Equinor

Pre-Annual General Meeting Information • Apr 22, 2025

Til aksjeeierne i Equinor ASA

INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING

14. MAI 2025 KL. 15.00 CEST

Equinor Business Center, Forusbeen 50, 4035 Stavanger

Lumi AGM for digital deltakelse

DAGSORDEN

• 1. Åpning av generalforsamlingen ved bedriftsforsamlingens leder (ingen avstemning)
• 2. Opprettelse av fortegnelse over representerte aksjeeiere og fullmakter (ingen avstemning)

3. Valg av møteleder

Styret foreslår at generalforsamlingen velger bedriftsforsamlingens leder, Nils Morten Huseby, som møteleder.

• 4. Godkjennelse av innkalling og dagsorden
• 5. Valg av to personer til å undertegne protokollen sammen med møteleder
• 6. Godkjennelse av årsregnskap og årsberetning for Equinor ASA og konsernet for 2024, herunder styrets forslag om utdeling av utbytte for fjerde kvartal 2024

Styret foreslår at det for fjerde kvartal 2024 utdeles et utbytte på amerikanske dollar (USD) 0,37 per aksje. Utbyttet for fjerde kvartal 2024 tilfaller aksjonærer som er registrert i Equinors aksjeeierregister i verdipapirsentralen (VPS) per utløpet av 16. mai 2025. Forutsatt ordinært oppgjør i VPS innebærer dette at man må være aksjeeier per 14. mai 2025 for å ha rett til utbytte. Aksjene vil bli handlet eksklusiv utbytte på Oslo Børs fra og med 15. mai 2025. Utbyttet til rettighetshavere under ADR-programmet (American Depository Receipts) i USA tilfaller rettighetshavere per 14. mai 2025, og rettighetene vil bli handlet eksklusiv utbytte fra og med 16. mai 2025.

Aksjonærer med aksjer som handles på Oslo Børs vil motta sitt utbytte i norske kroner (NOK). NOK-utbyttet vil bli kommunisert 22. mai 2025. Utbetaling av utbyttet forventes å skje 28. mai 2025.

Forslag til vedtak:

«Årsregnskap og årsberetning for Equinor ASA og konsernet for regnskapsåret 2024 godkjennes, inkludert konsernbidrag fra Equinor ASA til datterselskaper slik det er beskrevet i årsregnskapet. For fjerde kvartal 2024 godkjennes og utdeles et utbytte på USD 0,37 per aksje.»

7. Styrefullmakt til å utdele utbytte basert på godkjent årsregnskap for 2024

Styret foreslår at generalforsamlingen gir fullmakt til styret for å kunne vedta kvartalsvis utbytte for andre og tredje kvartal 2025 og første kvartal 2026, jf. allmennaksjeloven § 8-2 annet ledd. Slike utbyttevedtak vil formelt basere seg på selskapets godkjente årsregnskap for 2024. Equinor ASA vil kunngjøre utbytte samtidig med fremleggelse av det enkelte kvartalsresultat. Utbetaling av kvartalsutbytte er forventet å skje omkring fire måneder etter fremleggelse av hvert kvartalsresultat.

Forslag til vedtak:

«Equinor ASAs generalforsamling gir styret fullmakt til å vedta utbytteutbetalinger basert på selskapets årsregnskap for 2024, jf. allmennaksjeloven § 8-2 annet ledd.

Ved bruk av fullmakten skal styret sikre at beslutningen er i tråd med selskapets vedtatte utbyttepolitikk. Styret skal før hver beslutning om godkjenning av utbetaling av utbytte vurdere om selskapet, etter utbytteutbetalingen, vil ha forsvarlig egenkapital og likviditet jf. allmennaksjeloven § 8-1 fjerde ledd jf. § 3-4.

Fullmakten gjelder frem til neste ordinære generalforsamling, men ikke lengre enn til 30. juni 2026.»

8. Plan for energiomstilling 2025

Styret har presentert selskapets energiomstillingsplan for aksjonærene og denne er tilgjengelig på www.equinor.com/generalforsamling. Planen beskriver strategien for selskapets energiomstilling, herunder aksjoner og klimaambisjoner, dets støtte til Parisavtalen samt hvordan det planlegger å levere energi med lavere utslipp over tid og samtidig beskytte langsiktig aksjonærverdi og konkurranseevne.

Styret og konsernsjefen er ansvarlig for Equinors strategi. Generalforsamlingen skal avholde en rådgivende avstemning over energiomstillingsplanen, og styret anbefaler at generalforsamlingen gir sin støtte til planen.

Forslag til vedtak:

«Generalforsamlingen støtter selskapets energiomstillingsplan.»

9. Forslag fra aksjonær om at Equinor skal legge ned vindkraftsatsningen og avvikle alle vindkraftanlegg Aksjonær Roald Skjoldheim har fremmet følgende forslag til beslutning:

«Equinor skal umiddelbart legge ned vindkraftsatsningen. Avvikle alle vindkraftanlegg så fort som overhodet mulig.»

Aksjonærens begrunnelse for forslaget og styrets respons er tilgjengelig på www.equinor.com/generalforsamling.

Styret anbefaler at generalforsamlingen stemmer mot forslaget.

• 10. Forslag fra aksjonær om at Equinor skal trekke seg ut av alle havvindkraftprosjekt og at alle bonusordninger og lønnspålegg i 2025 for styremedlemmene og konsernledelsen i Equinor skal utgå Aksjonær Tom Jacob Dybwad har fremmet følgende forslag til beslutning:
  • «1. Equinor trekker seg ut av alle havvindkraftprosjekt i USA og ellers i verden.
  • 2. I lys av økonomiske feilvurderinger når det gjelder vindkraft, utgår alle bonusordninger og lønnspålegg i 2025 for styremedlemmene og konsernledelsen i Equinor.»

Aksjonærens begrunnelse for forslaget og styrets respons er tilgjengelig på www.equinor.com/generalforsamling.

Styret anbefaler at generalforsamlingen stemmer mot forslaget.

11. Forslag fra aksjonær om at Equinor skal kartlegge arbeidsplasser og arbeidsoperasjoner for å avdekke potensielle helseskadelige forhold

Aksjonær Idar Herland har fremmet følgende forslag til beslutning:

• «1. Arbeidsplassene og arbeidsoperasjoner må kartlegges, slik at potensielle helseskadelige forhold avdekkes, og ansatte må informeres både om risiko, men også om hvordan de kan beskytte seg mot helseskadelig eksponering.
• 2. Eksponering må registreres på person, og være tilgjengelig for både den enkelte, men også for verneombudstjenesten og andre som trenger tilgang til disse opplysningene.
• 3. Når ansatte blir eksponert for helseskadelig eksponering, må de tilbys helseoppfølging.
• 4. Når ansatte blir syke, må Bedriftshelsetjenesten gjøre en vurdering om sykdom kan ha sammenheng med arbeidet, og i så fall varsle om dette.»

Aksjonærens begrunnelse for forslaget og styrets respons er tilgjengelig på www.equinor.com/generalforsamling.

Styret anbefaler at generalforsamlingen stemmer mot forslaget.

• 12. Forslag fra aksjonærer om at Equinor skal legge frem en plan for hvordan selskapet skal nå målene i Parisavtalen og netto-null-utslipp i 2050 og avvikle alle utenlandske olje- og gassprosjekter Aksjonærene Bente Marie Bakke, Gro Nylander, Guttorm Grundt og Even Bakke har fremmet følgende forslag til beslutning:
  • «1. Equinor skal legge frem en detaljert plan for hvordan selskapet skal kunne nå målene i Parisavtalen og netto-null-utslipp i 2050.
  • 2. Equinor skal avvikle alle utenlandske olje- og gassprosjekter så raskt som mulig, da de fører til finansielle tap og alvorlig forurensning.»

Aksjonærenes begrunnelse for forslaget og styrets respons er tilgjengelig på www.equinor.com/generalforsamling.

Styret anbefaler at generalforsamlingen stemmer mot forslaget.

• 13. Forslag fra aksjonærer om at Equinor skal skille ut den fornybare energidelen i selskapet og investere minst 5 milliarder kroner årlig i reparasjon og fornyelse av Ukrainas energiinfrastruktur Aksjonærene Even Bakke og Guttorm Grundt har fremmet følgende forslag til beslutning:
  • «1. Equinor skal skille ut den fornybare energidelen i selskapet til et nytt aksjeselskap med en revidert eierstruktur som kan møte, øke og innfri målene for fornybare energi.
  • 2. Equinor skal Investere minst 5 milliarder kroner årlig i reparasjon og fornyelse av Ukrainas energiinfrastruktur i samarbeid med Ukrainas energimyndigheter og -selskaper.»

Aksjonærenes begrunnelse for forslaget og styrets respons er tilgjengelig på www.equinor.com/generalforsamling.

Styret anbefaler at generalforsamlingen stemmer mot forslaget.

14. Forslag fra aksjonær om at Equinor skal returnere til sine grønne mål, unngå internasjonal olje- og gassinvestering og donere milliarder til Ukraina

Aksjonær Gro Nylander har fremmet følgende forslag til beslutning:

«Equinor bør:

• 1. returnere til sine grønne mål, erklært for få år siden: å bli «et bredt energiselskap som skal drive med mer enn olje/gass, nemlig vind og sol.» Selskapet planla å «øke sin investering i fornybar energi til fire prosent av sin totale energiinvestering innen 2026.»
• 2. unngå internasjonal olje/gassinvestering, fordi slike har medført enorme tap for selskapet og staten, og dermed for alle nordmenn. Det saboterer Paris-avtalen.
• 3. donere milliarder til Ukraina, øremerket gjenoppbygging av landets energi-infrastruktur.»

Aksjonærens begrunnelse for forslaget og styrets respons er tilgjengelig på www.equinor.com/generalforsamling.

Styret anbefaler at generalforsamlingen stemmer mot forslaget.

15. Forslag fra aksjonær om at Equinor skal gradvis selge seg ut av all internasjonal virksomhet Aksjonær Ivar Sætre har fremmet følgende forslag til beslutning:

«Generalforsamlingen pålegger selskapets administrasjon om å gradvis selge seg ut av all internasjonal virksomhet, først innen fornybar energi, dernest innen utvinning av petroleum.»

Aksjonærens begrunnelse for forslaget og styrets respons er tilgjengelig på www.equinor.com/generalforsamling.

Styret anbefaler at generalforsamlingen stemmer mot forslaget.

16. Forslag fra aksjonær om at Equinor skal gjennomgå sine retningslinjer og prosedyrer for aktsomhetsvurderinger for menneskerettigheter

Aksjonær Greenpeace har fremmet følgende forslag til beslutning:

«For å sikre at Equinor overholder FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter, OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper og den norske åpenhetsloven, og for å oppfylle forventningene i stortingsmeldingen om eierskapspolitikk, ber generalforsamlingen selskapet om å gjennomgå sine retningslinjer og prosedyrer for aktsomhetsvurderinger for menneskerettigheter (HRDD-prosedyrer) for å sikre tilstrekkelig aktsomhetsvurdering av vesentlige forretningsforhold, spesielt forretningssamarbeid med tilknyttede selskaper som tjener til å opprettholde Israels ulovlige tilstedeværelse i Palestina.

Der HRDD-prosedyrer identifiserer et forretningsforhold med en aktør som forårsaker, bidrar til, eller er direkte knyttet til alvorlige menneskerettighetsbrudd, eller brudd på folkeretten, eller som strider mot norsk politikk, ber aksjonærene om at selskapet gjør tiltak for å trekke seg ut av dette forretningsforholdet på ansvarlig vis.»

Aksjonærens begrunnelse for forslaget og styrets respons er tilgjengelig på www.equinor.com/generalforsamling.

Styret anbefaler at generalforsamlingen stemmer mot forslaget.

17. Forslag fra aksjonær om at Equinor skal identifisere og håndtere risiko og muligheter knyttet til klima og integrere dette i selskapets strategier

Aksjonær WWF har fremmet følgende forslag til beslutning:

«Equinor identifiserer og håndterer risiko og muligheter knyttet til klima og integrerer dette i selskapets strategier. Selskapet setter mål og iverksetter tiltak for reduksjon i klimagassutslipp på kort og lang sikt i tråd med å begrense global oppvarming til 1,5 grader, og rapporterer til aksjonærene om måloppnåelse. Målene og tiltakene inkluderer hele verdikjeden (scope 1, 2 og 3) og innebærer en absolutt reduksjon i klimagassutslipp.»

Aksjonærens begrunnelse for forslaget og styrets respons er tilgjengelig på www.equinor.com/generalforsamling.

Styret anbefaler at generalforsamlingen stemmer mot forslaget.

18. Forslag fra aksjonærer om at Equinors styre skal vurdere om selskapets planlagt økning av olje- og gassproduksjon er i samsvar med majoritetsaksjonærens forventninger

Aksjonærene ACCR, Sampension og Folksam har fremmet følgende forslag til beslutning:

«Styret må legge frem:

• 1. sin vurdering av samsvar mellom selskapets planlagte økning av olje- og gassproduksjon som angitt i energiomstillingsplanen for 2025 og majoritetsaksjonærens forventninger, og å bemerke vesentlige uoverensstemmelser,
• 2. sin vurdering av samsvar mellom vekststrategien i det internasjonale segmentet på oppstrøms-siden av olje- og gassvirksomheten og majoritetsaksjonærens forventninger, og å bemerke vesentlige uoverensstemmelser, og
• 3. forutsetningene om gjenværende karbonbudsjett som ble lagt til grunn for å gjøre disse vurderingene. Disse opplysningene skal gis senest på publiseringsdatoen for årsrapporten for 2025.»

Aksjonærenes begrunnelse for forslaget og styrets respons er tilgjengelig på www.equinor.com/generalforsamling.

Styret anbefaler at generalforsamlingen stemmer mot forslaget.

19. Styrets redegjørelse om eierstyring og selskapsledelse

I samsvar med allmennaksjeloven § 5-6 femte ledd skal generalforsamlingen behandle styrets redegjørelse om eierstyring og selskapsledelse som er avgitt i henhold til regnskapsloven § 3-3b. Styrets redegjørelse om eierstyring og selskapsledelse presenteres som en egen rapport og er publisert på www.equinor.com/generalforsamling.

Styret foreslår at generalforsamlingen i en rådgivende avstemning gir sin tilslutning til styrets redegjørelse om eierstyring og selskapsledelse.

Forslag til vedtak:

«Generalforsamlingen gir sin tilslutning til styrets redegjørelse om eierstyring og selskapsledelse for 2024.»

20. Styrets rapport om lønn og annen godtgjørelse til ledende personer

I henhold til allmennaksjeloven § 6-16b skal styret utarbeide en rapport om godtgjørelse til ledende personer. Lønnsrapporten presenteres som en egen rapport og er publisert på www.equinor.com/generalforsamling. De samlede godtgjørelsestallene er også inkludert i note 4 i Equinor ASAs regnskap.

I henhold til allmennaksjeloven § 5-6 fjerde ledd, med referanse til § 6-16b andre ledd, skal det holdes en rådgivende avstemning over styrets rapport om lønn og annen godtgjørelse til ledende personer.

Styret foreslår at generalforsamlingen i en rådgivende avstemning gir sin tilslutning til styrets lønnsrapport.

Forslag til vedtak: «Generalforsamlingen gir sin tilslutning til styrets 2024 Rapport om godtgjørelse til ledende personer.»

21. Godkjennelse av godtgjørelse til selskapets eksterne revisor for 2024

Forslag til vedtak: «Revisors godtgjørelse for 2024 på NOK 55.611.228 for Equinor ASA godkjennes.»

22. Valg av medlem til bedriftsforsamlingen

Valgkomiteen foreslår at generalforsamlingen treffer følgende vedtak om valg av nytt medlem til bedriftsforsamlingen:

«Berit L. Henriksen velges som medlem av bedriftsforsamlingen i Equinor ASA med virkning fra 1. juni 2025 og frem til ordinær generalforsamling i 2026.»

For nærmere informasjon om kandidaten, se innstilling fra valgkomiteen på www.equinor.com/generalforsamling.

23. Fastsettelse av godtgjørelse til bedriftsforsamlingens medlemmer

Valgkomiteen foreslår at generalforsamlingen treffer følgende vedtak om endringer i godtgjørelse til bedriftsforsamlingen:

«Bedriftsforsamlingens godtgjørelse justeres med virkning fra 15. mai 2025 som følger:

	Fra		Til
Leder		NOK 151.200/år	NOK	160.000/år
Nestleder	NOK	79.750/år	NOK	84.300/år
Medlemmer	NOK	56.000/år	NOK	59.200/år
Varamedlemmer	NOK	8.070/møte	NOK	8.530/møte»

24. Valg av medlem til valgkomiteen

Valgkomiteen foreslår at generalforsamlingen treffer følgende vedtak om valg av nytt medlem til valgkomiteen:

«Karl C. W. Mathisen velges som medlem av valgkomiteen i Equinor ASA med virkning fra 1. juni 2025 og frem til ordinær generalforsamling i 2026.»

For nærmere informasjon om kandidaten, se innstilling fra valgkomiteen på www.equinor.com/generalforsamling.

25. Fastsettelse av godtgjørelse til valgkomiteens medlemmer

Valgkomiteen foreslår at generalforsamlingen treffer følgende vedtak om endringer i godtgjørelse til valgkomiteen:

«Valgkomiteens godtgjørelse justeres med virkning fra 15. mai 2025 som følger:

	Fra		Til
Leder	NOK	15.000/møte	NOK	15.900/møte
Medlemmer	NOK	11.130/møte	NOK	11.800/møte»

26. Fullmakt til erverv av Equinor-aksjer i markedet for gjennomføring av selskapets aksjebaserte insentivprogrammer

Selskapet har siden 2004 tilbudt en aksjespareordning for ansatte i konsernet. Formålet med dette tiltaket er å forsterke en god forretningskultur og lojalitet ved at de ansatte blir deleiere i selskapet. Langtidsinsentivprogrammet ble etablert i 2007 med en hensikt å styrke det langsiktige interessefellesskapet mellom selskapets øverste ledere og aksjonærer og selskapets bærekraft, samt beholde ansatte i nøkkelstillinger. På den ordinære generalforsamling i 2024 ble det vedtatt å gi styret fullmakt til å erverve aksjer i markedet. Denne fullmakten gjelder til 30. juni 2025. Det foreslås at generalforsamlingen gir styret en ny fullmakt til å erverve aksjer i markedet for derved å kunne fortsette selskapets aksjebaserte insentivprogrammer. Den nye fullmakten skal erstatte fullmakten gitt 14. mai 2024 fra det tidspunkt den er registrert i Foretaksregisteret.

Forslag til vedtak:

«Styret gis fullmakt til på vegne av selskapet å erverve Equinor-aksjer i markedet. Fullmakten kan benyttes til å erverve egne aksjer med samlet pålydende verdi på inntil NOK 36.000.000.

Aksjer ervervet i henhold til fullmakten kan bare benyttes til salg og overdragelse til ansatte i Equinorkonsernet som ledd i konsernets aksjeinsentivprogrammer, herunder langtidsinsentivprogrammet, som godkjent av styret.

Minste og høyeste beløp som kan betales per aksje skal være henholdsvis NOK 50 og NOK 1.000. Innen denne ramme avgjør styret selv til hvilke priser og på hvilket tidspunkt erverv finner sted.

Fullmakten gjelder til 30. juni 2026. Denne fullmakten erstatter, fra det tidspunkt den er registrert i Foretaksregisteret, tidligere fullmakt til erverv av egne aksjer for selskapets aksjeinsentivprogrammer for ansatte, gitt i ordinær generalforsamling 14. mai 2024.»

27. Kapitalnedsettelse ved sletting av egne aksjer og innløsning av aksjer tilhørende den norske stat Generalforsamlingen vedtok 14. mai 2024 å gi styret i Equinor ASA fullmakt til å kjøpe tilbake Equinor-aksjer i markedet med pålydende verdi inntil NOK 230.000.000. Fullmakten er gyldig frem til neste ordinære generalforsamling, men ikke lenger enn til 30. juni 2025.

Egne aksjer ervervet i henhold til fullmakten kan bare disponeres til sletting gjennom kapitalnedsettelse, jf. allmennaksjeloven § 12-1.

Styret i Equinor ASA vedtok i juni 2021 å introdusere et indikativt årlig tilbakekjøpsprogram for aksjer på inntil USD 1,2 milliarder (inkludert aksjer som skal innløses fra den norske stat) med start fra 2022, betinget av styrets godkjennelse før igangsettelsen av hver transje. I februar 2024 vedtok styret videre å annonsere et toårig tilbakekjøpsprogram for aksjer på totalt USD 10-12 milliarder for 2024-2025, med inntil USD 6 milliarder i 2024 og, som annonsert i februar 2025, inntil USD 5 milliarder i 2025 (inkludert aksjer som skal innløses fra den norske stat). Tilbakekjøpsprogrammet vil være betinget av markedsutsiktene og selskapets balanse og være oppdelt i transjer der selskapet vil kjøpe tilbake aksjer for et bestemt USD-beløp over en definert periode. Igangsettelse av nye transjer vil avgjøres av selskapets styre på kvartalsvis basis i tråd med selskapets utbyttepolitikk og være betinget av styrefullmakt for tilbakekjøp fra selskapets ordinære generalforsamling og avtale med den norske stat om tilbakekjøp av aksjer (som nærmere beskrevet nedenfor).

I henhold til tilbakekjøpsprogrammet og styrefullmakten vedtatt i generalforsmalingen 14. mai 2024, har styret i Equinor ASA vedtatt og gjennomført følgende transjer:

Transje Styrevedtak		Startdato	Sluttdato for tilbakekjøp i markedet	Total verdi (inkludert aksjer som skal innløses fra den norske stat)
Andre transje 2024	24. april 2024	16. mai 2024	22. juli 2024	USD 1,6 milliarder
Tredje transje 2024	23. juli 2024	25. juli 2024	22. oktober 2024	USD 1,6 milliarder
Fjerde transje 2024	23. oktober 2024	25. oktober 2024	31. januar 2025	USD 1,6 milliarder
Første transje 2025	4. februar 2025	6. februar 2025	2. april 2025	USD 1,2 milliard

Styret i Equinor ASA har i henhold til tilbakekjøpsprogrammet og styrefullmakten, vedtatt i generalforsamlingen 14. mai 2024, ervervet 77.871.327 egne aksjer i markedet til en gjennomsnittskurs på NOK 276,2670.

Equinor ASA inngikk 10. mai 2024 en avtale med den norske stat ved Nærings- og fiskeridepartementet vedrørende tilbakekjøp av egne aksjer. Det er en gjensidig forutsetning i avtalen at tilbakekjøp og sletting av egne aksjer ikke skal endre statens prosentvise eierandel i selskapet. Når Equinor ASA sletter egne aksjer som er kjøpt i markedet, skal en forholdsmessig andel av statens aksjer derfor innløses og slettes slik at statens eierandel på 67 % opprettholdes.

Kompensasjonen til staten for de innløste aksjene utgjør det volumveide gjennomsnitt av den kurs Equinor ASA har betalt for egne aksjer i markedet, tillagt en rentekompensasjon og med fradrag for utbetalt utbytte (og tilhørende rentekompensasjon). Renten tilsvarer seks måneders NIBOR + 1 % p.a. beregnet fra oppgjørstidspunktet for hvert enkelt aksjekjøp. Betaling av kompensasjonen skjer mot innløsing og sletting av 158.102.391 aksjer eiet av den norske stat.

Kompensasjonen til staten er beregnet til NOK 40.868.032.356,61 basert på avtalt oppgjørstidspunkt og etter fradrag for rentekompensert utbytte for første til tredje kvartal 2024. I tillegg skal det gjøres fradrag for utbyttet for fjerde kvartal 2024 på USD 0,37 per aksje (se vedtak i sak 6 ovenfor) og tilhørende rentekompensasjon (beregnet som beskrevet ovenfor). Utbyttet i NOK per aksje for fjerde kvartal 2024 vil bli kommunisert 22. mai 2025.

Den delen av beløpet som foreslås utbetalt til staten og som overstiger aksjenes pålydende verdi, belastes regnskapsmessig «annen egenkapital».

Revisors bekreftelse på at det etter nedsettelsen av aksjekapitalen og reduksjon av annen egenkapital er dekning for selskapets gjenværende aksjekapital og bundet egenkapital for øvrig er tilgjengelig på www.equinor.com/generalforsamling. Nedsettelsen er betinget av kreditorvarsel.

Forslag til vedtak:

«Som ledd i gjennomføringen av selskapets tilbakekjøpsprogram, skal selskapets aksjekapital nedsettes med NOK 589.934.295 fra NOK 6.981.953.075,00 til NOK 6.392.018.780,00. Av det totale nedsettelsesbeløpet skal:

• (i) NOK 194.678.317,50 benyttes til sletting av 77.871.327 egne aksjer, og
• (ii) NOK 395.255.977,50 benyttes til utdeling ved innløsning og sletting av 158.102.391 aksjer eiet av den norske stat v/ Nærings- og fiskeridepartementet.

I tillegg til nedsettelsesbeløpet beskrevet i punkt (ii) over, skal den norske stat v/ Nærings- og fiskeridepartementet motta NOK 42.938.907.775,65, fratrukket utbytte for fjerde kvartal 2024 på USD 0,37 per aksje og tilhørende rentekompensasjon. Den delen av beløpet som skal utbetales til staten og som overstiger aksjenes pålydende verdi, skal belastes annen egenkapital.

Med virkning fra ikrafttredelsen av kapitalnedsettelsen endres § 3 i selskapets vedtekter til å lyde:

«Selskapets aksjekapital er NOK 6.392.018.780,00 fordelt på 2.556.807.512 aksjer, hver pålydende NOK 2,50.»»

28. Styrefullmakt til erverv av aksjer i Equinor ASA i markedet for etterfølgende sletting

Styret foreslår at generalforsamlingen gir styret fullmakt til tilbakekjøp av inntil 84.000.000 egne aksjer i markedet (om lag 3,3 % av selskapets aksjekapital), jf. allmennaksjeloven § 9-4.

Bakgrunnen for at det bes om en slik fullmakt er å gi styret mulighet til å utnytte de mekanismer som allmennaksjeloven gir anledning til når det gjelder distribusjon av kapital til selskapets aksjonærer. Tilbakekjøp av egne aksjer vil også være et viktig virkemiddel for en løpende tilpasning til en hensiktsmessig kapitalstruktur. Tilbakekjøp av egne aksjer gjør at gjenværende aksjer får en høyere eierandel i selskapet.

Det er en forutsetning at tilbakekjøpte aksjer skal slettes gjennom beslutning om kapitalnedsettelse i en senere generalforsamling. Det er også en forutsetning for kjøpet og slettingen av egne aksjer at statens eierandel i Equinor ASA ikke endres som følge av tilbakekjøpene. For å oppnå dette vil det i generalforsamling som skal beslutte sletting av de tilbakekjøpte aksjer, også bli fremmet forslag om innløsning av en forholdsmessig andel av statens aksjer, slik at statens eierandel i selskapet opprettholdes. Staten har i dag en eierandel på 67 %, og samlet sletting av egne aksjer og innløsning av statens aksjer som følge av den foreslåtte fullmakten vil da kunne omfatte totalt inntil 254.545.455 aksjer (om lag 10 % av Equinor ASAs aksjekapital).

Styrets anmodning om fullmakt til tilbakekjøp av egne aksjer forutsetter at Equinor ASA og staten representert ved Nærings- og fiskeridepartementet har inngått en avtale der departementet forplikter seg til å stemme for både fullmakten til å erverve egne aksjer, senere sletting av disse samt innløsning av et forholdsmessig antall av statens aksjer. Ved innløsning av statens aksjer, skal Equinor ASA betale en kompensasjon til staten tilsvarende det volumveide gjennomsnitt av den kurs Equinor ASA har betalt for egne aksjer kjøpt i markedet, tillagt en rentekompensasjon beregnet fra tidspunktet for det enkelte tilbakekjøp og med fradrag for eventuelt utbetalt utbytte (og tilhørende rentekompensasjon).

Forslag til vedtak:

«Equinor ASAs generalforsamling gir herved styret fullmakt til på vegne av selskapet å erverve Equinoraksjer i markedet med samlet pålydende verdi inntil NOK 210.000.000.

Minste og høyeste beløp som kan betales per aksje skal være henholdsvis NOK 50 og NOK 1.000. Innen denne ramme avgjør styret selv til hvilke priser og på hvilket tidspunkt erverv finner sted.

Egne aksjer ervervet i henhold til denne fullmakt skal bare kunne disponeres til sletting gjennom kapitalnedsettelse, jf. allmennaksjeloven § 12-1.

Fullmakten gjelder frem til neste ordinære generalforsamling, men ikke lenger enn 30. juni 2026.»

Deltakelse

Generalforsamlingen avholdes i Equinor Business Center for de som deltar fysisk og via Lumi AGM for de som deltar digitalt.

Avstemning vil foregå elektronisk via Lumi AGM for alle aksjonærer. Det er mulig å forhåndsstemme i henhold til vedtektenes § 9. Dersom aksjonæren ønsker å stemme under generalforsamlingen må smarttelefon eller nettbrett medbringes. Veiledning vil bli gitt ved oppmøte.

I henhold til allmennaksjeloven § 5-2 har bare den som er aksjeeier i selskapet fem virkedager før generalforsamlingen, dvs. 7. mai 2025 (Registreringsdatoen), rett til å delta og stemme på generalforsamlingen. En aksjeeier som ønsker å delta og stemme på generalforsamlingen, må være innført i VPS på Registreringsdatoen eller ha meldt og godtgjort erverv per Registreringsdatoen. Det vil si at om aksjer er kjøpt etter 7. mai 2025 vil det ikke være lov å delta eller stemme med disse aksjene på generalforsamlingen 14. mai 2025.

Dersom aksjer er registrert i VPS på en forvalter, inkludert American Depositary Shares (ADS) som eies via ADR-programmet, blir denne innkallingen sendt til forvalteren, som deretter skal videreformidle til aksjonærer de holder aksjer for, jf. allmennaksjeloven §§ 4-10 og 1-8, samt forskrift om formidlere omfattet av verdipapirsentralloven § 4-5 og tilhørende gjennomføringsforordninger. Aksjeeier skal kommunisere med sin forvalter, som har ansvar for å formidle stemmer, fullmakt eller påmelding. Hvis aksjeeier ønsker å delta og stemme på generalforsamlingen, må forvalter gi selskapet melding om dette senest to virkedager før avholdelse av generalforsamlingen, dvs. 12. mai 2025 kl. 12.00 CEST, jf. allmennaksjeloven § 5-3. Det er ikke et krav at aksjer må flyttes til en verdipapirkonto i eget navn for å ha stemmerett på generalforsamlingen.

Fysisk deltakelse på generalforsamlingen, enten personlig eller ved fullmakt, bør meldes til selskapet innen 12. mai 2025 kl. 12.00 CEST. Påmelding kan foretas elektronisk via www.equinor.com/generalforsamling eller via VPS Investortjenester. Påmeldingsskjema kan også sendes per e-post til genf@dnb.no eller per post til DNB Bank ASA, Verdipapirservice, Postboks 1600 Sentrum, 0021 Oslo. Påmeldingsskjema er distribuert til aksjonærene som vedlegg til innkallingen. Gyldig legitimasjon (pass, ID-kort eller førerkort) må medbringes ved fysisk oppmøte på generalforsamlingen.

Vi gjør oppmerksom på at det kun vil være enkel servering i forbindelse med generalforsamlingen.

Digital deltakelse gjennomføres via Lumi AGM på https://dnb.lumiagm.com/182088616 via smarttelefon, nettbrett eller stasjonær enhet. Møte-ID for Equinor ASA vil være: 182-088-616. Ved å delta digitalt via Lumi AGM kan aksjonærene avgi stemme på hver enkelt sak, stille skriftlige spørsmål, samt følge direktesendt webcast som også simultanoversettes til engelsk. Ingen forutgående påmelding er nødvendig for aksjonærer som vil delta digitalt, men for å ha mulighet til å stemme på sakene må man være logget på før generalforsamlingen starter. Vi anmoder derfor aksjonærene om å logge seg på i god tid. Pålogging vil være mulig én time før oppstart. Sikker identifisering av aksjonærene blir gjort ved å bruke pinkode og referansenummer som står oppført på vedlagte skjema eller på aksjonærens konto i VPS Investortjenester.

Informasjon og veiledning vedrørende digital deltakelse og avstemning via Lumi AGM er tilgjengelig på www.equinor.com/generalforsamling.

Aksjonærer kan også følge generalforsamlingen uten pålogging via webcast på www.equinor.com/generalforsamling, som også simultanoversettes til engelsk.

Aksjonærer kan avgi forhåndsstemme for hver enkelt sak på dagsorden via www.equinor.com/generalforsamling eller via VPS Investortjenester (dette krever pinkode og referansenummer som står oppført på vedlagte skjema eller på aksjonærens konto i VPS Investortjenester). Slik forhåndsstemme må avgis senest 13. mai 2025 kl. 12.00 CEST.

Aksjonærer som ønsker å stemme på generalforsamlingen ved bruk av fullmektig kan sende inn fullmaktsskjema per e-post til genf@dnb.no eller til DNB Bank ASA, Verdipapirservice, Postboks 1600 Sentrum, 0021 Oslo innen 13. mai 2025 kl. 12.00 CEST. Fullmakter uten stemmeinstruks kan også sendes inn elektronisk via selskapets hjemmeside www.equinor.com/generalforsamling eller via VPS Investortjenester. Fullmektigen kan også fremvise skriftlig signert og datert fullmakt på generalforsamlingen. Skjema for tildeling av fullmakt, med nærmere instruksjoner for bruken av fullmaktsskjemaet, er vedlagt denne innkallingen. Innsendt fullmaktsskjema må være datert og signert for å være gyldig.

Aksjonærer som har forhåndsstemt, gitt en åpen fullmakt eller fullmakt med stemmeinstruks, og som ønsker å delta digitalt via Lumi AGM eller fysisk, vil ikke få sakene til avstemning, men har fortsatt talerett eller kan stille spørsmål via Lumi AGM.

Equinor ASA er et norsk allmennaksjeselskap underlagt norsk lovgivning, herunder allmennaksjeloven og verdipapirhandelloven. Selskapet har per dato for denne innkallingen utstedt 2.792.781.230 aksjer og hver aksje har én stemme. Aksjene har også for øvrig like rettigheter. Selskapet har en beholdning på 86.149.757 egne aksjer det ikke kan avgis stemmer for, hvorav 8.278.430 aksjer er kjøpt som en del av aksjespareprogrammet.

En aksjonær har rett til å få behandlet spørsmål på generalforsamlingen som vedkommende melder skriftlig til styret sammen med et forslag til beslutning eller en begrunnelse for at spørsmålet settes på dagsordenen, innen 28 dager før generalforsamlingen skal avholdes. Aksjonærer har rett til å ta med rådgiver på generalforsamlingen, og kan gi talerett til én rådgiver. Rådgiver bør også meldes på generalforsamlingen på forhånd.

En aksjonær har rett til å fremsette forslag til beslutninger i saker på dagsordenen og til å kreve at styremedlemmer, herunder styrets leder, og daglig leder på generalforsamlingen gir tilgjengelige opplysninger om forhold som kan innvirke på bedømmelsen av (i) godkjennelsen av årsregnskapet og årsberetningen; (ii) saker som er forelagt aksjonærene til avgjørelse; og (iii) selskapets økonomiske stilling, herunder virksomheten i andre selskaper som selskapet deltar i, og andre saker som generalforsamlingen skal behandle, med mindre de opplysninger som kreves, ikke kan gis uten uforholdsmessig skade for selskapet.

Denne innkallingen samt saksdokumenter og gjeldende vedtekter er tilgjengelige på www.equinor.com/generalforsamling.

Aksjonærene kan få tilsendt de aktuelle dokumentene ved henvendelse til: Equinor ASA, att: Investor Relations, Postboks 3, 1330 Fornebu (e-post: irpost@equinor.com).

Følgende personer fra Investor Relations kan også kontaktes direkte: Erik Gonder, telefon: +47 995 62 611, e-post: ergon@equinor.com Anne Sofie Dahle, telefon: +47 908 87 554, e-post: asda@equinor.com

16. april 2025 Styret i Equinor ASA

Equinor oppfordrer alle aksjonærer til å registrere seg for elektronisk mottak av innkalling til generalforsamling.

Dette kan gjøres via VPS Investortjenester enten gjennom nettbank eller www.vps.no. En praktisk veiledning for hvordan endre til elektronisk mottak finnes på www.equinor.com/generalforsamling.

Elektronisk mottak bidrar til å spare miljøet og redusere selskapets kostnader, i tillegg er det en forenkling for aksjonærene.

Generalforsamling Equinor ASA

Forslag fra aksjonærer og respons fra styret

Forslag fra aksjonær om at Equinor skal legge ned vindkraftsatsningen og avvikle alle vindkraftanlegg

Aksjonær Roald Skjoldheim har fremmet følgende forslag til beslutning: «Equinor skal umiddelbart legge ned vindkraftsatsningen. Avvikle alle vindkraftanlegg så fort som overhodet mulig.»

Aksjonærens begrunnelse

• 1. Det er så langt ikke vært tjent en eneste krone på strømkraftproduksjon i fra vindkraftanlegg
• 1. En vindmølle inneholder 300 liter olje. Og det er kun hydraulisk olje som kan brukes til å smøre en vindturbin. Og hydraulisk olje er en av de giftigste væskene vi kjenner til. Kreftfremkallende er det og. Pluss at det er glykol i turbinene og.
• 1. Vindmøller dreper store mengder insekter og fugler. Selv om vi er øverst på næringskjeden, så betyr ikke det at vi ikke er avhengig av alle de andre dyrene som er under oss. Vi står i fare for å utslette oss selv gjennom en planiterial hungersnød. Dette kommer til å påvirke oss på måter som vi ikke har muligheter til å forutse.
• 1. Vindmøller krever mye fysisk plass. De kommer og til å gjøre permanent skade på naturen der de settes opp. Og å trekke vindmøller ut på havet er heller ingen god ide.
• 1. Rotorbladene er laget av glassfiber. Disse har en viss avsetning hver dag. Så vi sprer større mengder mikroplast ute i naturen. Dette vil komme tilbake til oss gjennom maten vi spiser. Man kan ikke gjemme seg for mikroplasten, den finnes overalt.
• 1. Om oljen lekker ut, så vil vindturbinen ta fyr. Brannvesenet kan kun stå og se på at det brenner, de når ikke opp til brannen. Det beste man kan håpe på er at brannen ikke sprer seg videre til andre vindmøller i området.
• 1. Når det blåser for mye, så knekker rotorbladene.
• 1. Når det blåser for lite, så produseres det ikke strøm. Vindkraft er en upålitelig kraftkilde.
• 1. Redusert psykisk og fysisk helse hos mennesker og dyr som får vindmøller plassert på steder der ikke skulle ha vært noen vindmøller

Oppsummering: Ut med vindkraft, inn med vannkraft. Vi har hatt vannkraft mye lenger enn vindkraft. Dersom Equinor ønsker å miljøvaske seg, så er det vannkraft som er den rette veien å gå. Vannkraft er også den beste energikilden når det kommer til fornybar energi.

Styrets respons

Forslagsstiller foreslår å legge ned vindkraftsatsingen og umiddelbart avvikle alle vindkraftanlegg. Forslaget er begrunnet i økonomi og miljø og omtaler vindturbiner både til lands og til havs.

I en lavkarbonfremtid vil havvind være viktig i energimiksen, blant annet fordi prosjektene er av en størrelse som gir betydelig kraftproduksjon, og havvind vil også være et av få alternativer for storskala fornybar energi for enkelte befolkningstette områder. Equinor mener derfor det vil være et marked for kraftproduksjon fra havvind fremover, og at selskapet har konkurransefortrinn innen havvind på grunn av erfaring fra store industrielle prosjekter til havs.

Våre eksisterende havvindparker i produksjon er lønnsomme. Samtidig er lønnsomheten i nye havvindprosjekter under press, blant annet grunnet høy inflasjon, rentekostnader og flaskehalser i leverandørkjeden i en industri i vekst. Sykluser i energiindustrien er ikke unormalt. Equinor har en uttalt ambisjon om å opptre motsyklisk med fokus på å skape aksjonærverdier og gjennom 2024 tok selskapet også flere grep for å sikre verdiskapende vekst innen fornybarsektoren generelt og havvind spesielt. Som beskrevet på kapitalmarkedsdagen i år forventer Equinor over 10% avkastning på egenkapitalen fra porteføljen innen fornybar og lavkarbonløsninger, og dette reflekterer selskapets tro på muligheten for langsiktig verdiskaping i disse segmentene.

Utbygging av fornybar energi som vindkraft er et viktig bidrag for å redusere verdens klimagassutslipp. Samtidig har alle menneskelige aktiviteter potensiale for å forårsake negative konsekvenser for mennesker og miljø. Dette kan være i form av ulike typer forurensning, påvirkning på fugle- og dyreliv samt avfallsproblematikk. Det kan også være ulike typer negativ påvirkning av slike prosjekter der hvor mennesker bor og oppholder seg.

Equinor jobber kontinuerlig for å styrke kunnskapen om hvordan man kan utvikle vindkraftprosjekter på en bærekraftig måte. Sammen med våre samarbeidspartnere arbeider vi for eksempel for å oppnå 100 % resirkulering av vindturbinblader ved å utvikle en fullstendig sirkulær verdikjede.

Equinors styre vedtok nylig en miljøpolicy som uttrykker selskapets forventninger til oss selv og våre underleverandører. Denne, samt annen relevant miljøinformasjon knyttet til havvind og andre aktiviteter, kan finnes på www.equinor.com.

Basert på ovennevnte, anbefaler styret generalforsamlingen å stemme mot forslaget.

Forslag fra aksjonær om at Equinor skal trekke seg ut av alle havvindkraftprosjekt og at alle bonusordninger og lønnspålegg i 2025 for styremedlemmene og konsernledelsen i Equinor skal utgå

Aksjonær Tom Jacob Dybwad har fremmet følgende forslag til beslutning:

• «1. Equinor trekker seg ut av alle havvindkraftprosjekt i USA og ellers i verden.
• 2. I lys av økonomiske feilvurderinger når det gjelder vindkraft, utgår alle bonusordninger og lønnspålegg i 2025 for styremedlemmene og konsernledelsen i Equinor.»

Aksjonærens begrunnelse

Bakgrunnen er de alarmerende opplysningene om at Equinor kan tape milliarder på slike prosjekt, jf oppslag i E24 som var 21. januar i år: https://e24.no/boers-og-finans/i/zAe6Xr/mener-equinor-risikerer-milliardnedskrivning-paa-havvind Som forslagstiller vil jeg også påpeke av vindturbiner til havs er til skade for fuglelivet og medfører skade på havnaturen pga erosjon på vindturbinene av bl.a. mikroplast med PFAS og Bisfenol A som blir tatt opp av alger og fisk som lever i havet, og som vil skade havnaturen uten at en kjenner konsekvensene av dette.

Styrets respons

Forslagstiller foreslår at Equinor trekker seg ut av alle havvindprosjekter i USA og ellers i verden. Forslaget begrunnes med medieoppslag fra januar 2025 om potensielle finansielle tap (https://e24.no/boers-og-finans/i/zAe6Xr/mener-equinorrisikerer-milliardnedskrivning-paa-havvind). Medieoppslaget forslagsstiller viser til angår havvindprosjektet Empire Wind 1 i USA. Equinor redegjorde for den industrielle og finansielle situasjonen for prosjektet på selskapets kapitalmarkedsdag i februar 2025.

I en lavkarbonfremtid vil havvind være viktig i energimiksen, blant annet fordi prosjektene er av en størrelse som gir betydelig kraftproduksjon, og havvind vil også være et av få alternativer for storskala fornybar energi for enkelte befolkningstette områder. Equinor mener derfor det vil være et marked for kraftproduksjon fra havvind fremover, og at selskapet har konkurransefortrinn med erfaring fra store industrielle prosjekter til havs.

Våre eksisterende havvindparker i produksjon er lønnsomme. Samtidig er lønnsomheten i nye havvindprosjekter under press, blant annet grunnet høy inflasjon, rentekostnader og flaskehalser i leverandørkjeden i en industri i vekst. Sykluser i energiindustrien er ikke unormalt. Equinor har en uttalt ambisjon om å opptre motsyklisk med fokus på å skape aksjonærverdier og gjennom 2024 tok selskapet flere grep for å sikre verdiskapende vekst innen fornybarsektoren generelt og havvind spesielt. Som beskrevet på kapitalmarkedsdagen i år forventer Equinor over 10% avkastning på egenkapitalen fra porteføljen innen fornybar og lavkarbonløsninger, og dette reflekterer selskapets tro på muligheten for langsiktig verdiskaping i disse segmentene.

Forslagstiller foreslår at bonus og lønnspålegg til styremedlemmene og konsernledelsen i Equinor skal utgå i 2025. Forslaget begrunnes med det forslagstiller mener er økonomiske feilvurderinger når det gjelder vindkraft.

Godtgjørelse til Equinors konsernledelse er regulert i Retningslinjer for godtgjørelse til ledende personer vedtatt av generalforsamlingen i 2023, og tilgjengelig på www.equinor.com. I henhold til retningslinjene skal konsernsjefens godtgjørelse fastsettes av styret og konserndirektørenes godtgjørelser fastsettes av konsernsjefen. Fastsettelse av godtgjørelser til konsernledelsen for det enkelte år ligger med andre ord utenfor generalforsamlingens mandat.

Styret mottar årlig honorar for sitt verv og mottar ingen bonuser. I tråd med allmennaksjeloven fastsettes honorar til styremedlemmene av bedriftsforsamlingen og ligger utenfor generalforsamlingens mandat.

Basert på ovennevnte, anbefaler styret generalforsamlingen å stemme mot forslaget.

Forslag fra aksjonær om at Equinor skal kartlegge arbeidsplasser og arbeidsoperasjoner for å avdekke potensielle helseskadelige forhold

Aksjonær Idar Herland har fremmet følgende forslag til beslutning:

• «1. Arbeidsplassene og arbeidsoperasjoner må kartlegges, slik at potensielle helseskadelige forhold avdekkes, og ansatte må informeres både om risiko, men også om hvordan de kan beskytte seg mot helseskadelig eksponering.
• 2. Eksponering må registreres på person, og være tilgjengelig for både den enkelte, men også for verneombudstjenesten og andre som trenger tilgang til disse opplysningene.
• 3. Når ansatte blir eksponert for helseskadelig eksponering, må de tilbys helseoppfølging.
• 4. Når ansatte blir syke, må Bedriftshelsetjenesten gjøre en vurdering om sykdom kan ha sammenheng med arbeidet, og i så fall varsle om dette.»

Aksjonærens begrunnelse

Equinor må etterleve sine egne etiske retningslinjer og standarder i forhold til arbeidsmiljø og helseskadelig eksponering. Man må også etterleve krav til arbeidsmiljøarbeid i lov og forskrift. Både for egne ansatte, men også som hovedbedrift for sine underleverandører. I praksis må hovedbedrift sørge for at underleverandører settes i stand til å etterleve sitt arbeidsgiveransvar, da det enkelt selskap ikke har mulighet til å kartlegge de arbeidsplassene de sender sine ansatte til. Pr i dag er det mye som ikke er på plass, og mange avvik er avdekket i tilsyn fra eksempelvis Havindustritilsynet, over mange år. Det er ukjent og udokumentert hvilken helseskadelig eksponering egne og andres ansatte er utsatt for i arbeid for selskapet, og man følger heller ikke opp dem som blir syke, i tilstrekkelig grad.

Konkret handler dette om:

• 1. Arbeidsplassene og arbeidsoperasjoner må kartlegges, slik at potensielle helseskadelige forhold avdekkes, og ansatte må informeres både om risiko, men også om hvordan de kan beskytte seg mot helseskadelig eksponering. Pr i dag er ikke dette praksis. Her brytes Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 7-1 blant annet.
• 1. Eksponering må registreres på person, og være tilgjengelig for både den enkelte, men også for verneombudstjenesten og andre som trenger tilgang til disse opplysningene. Pr i dag er ikke dette etablert praksis. Her brytes Forskrift om utførelse av arbeidet, § 31- 3 blant annet.
• 1. Når ansatte blir eksponert for helseskadelig eksponering, må de tilbys helseoppfølging. Pr i dag er ikke dette etablert praksis. Dette er et brudd på Aktivitetsforskriften § 6 blant annet.
• 1. Når ansatte blir syke, må Bedriftshelsetjenesten gjøre en vurdering om sykdom kan ha sammenheng med arbeidet, og i så fall varsle om dette. Pr i dag er ikke dette den etablerte praksis. Her brytes Arbeidsmiljøloven § 5-3 blant annet.

Disse påviste avvikene er en stor omdømmerisiko for selskapet, og de økonomiske konsekvensene kan bli enorme. Både for selskapet, men også for alle aksjonærene.

Styrets respons

Forslagsstiller ønsker at generalforsamlingen skal gjøre vedtak knyttet til arbeidsmiljøarbeidet i selskapet. Administrasjonen jobber systematisk med å påse et fullt forsvarlig og godt arbeidsmiljø. Risikostyring av alle risikofaktorene på helse og arbeidsmiljø er definert i internt styringssystem, og kjemisk eksponering omhandles av dette rammeverket. Det er et tett og systematisk samarbeid mellom selskapets forretningsområder og bedriftshelsetjenesten, først og fremst innenfor forebyggende virksomhet, men også med oppfølging og forbedring i tilfeller hvor skade har oppstått. Det eksisterer i tillegg formelle samarbeidsarenaer med verneombudstjenesten og tillitsvalgte, hvor helse og arbeidsmiljø diskuteres regelmessig. Risiko, resultater og indikatorer på arbeidsmiljø er også faste innslag i Konsern AMU møter. Mer detaljerte problemstillinger knyttet til anlegg/installasjoner diskuteres normalt i lokale arbeidsmiljøutvalg (AMU). Et viktig prinsipp i arbeidsmiljøarbeidet er at eventuelle utfordringer skal søkes løst på laveste mulig nivå først.

Med dette systematiske arbeidet knyttet til fysisk, kjemisk og psykososialt arbeidsmiljø er det vår vurdering at selskapet opererer i samsvar med relevante lover og forskrifter, samt interne verdier og krav.

Styret mener den etablerte praksis for involvering og diskusjon gjennom samarbeidsarenaer hvor både ansattrepresentanter og ledelse jobber sammen for å sikre et godt og forsvarlig arbeidsmiljø på tvers i selskapet fortsatt bør være den foretrukne måten å drive dette arbeidet i selskapet fremfor gjennom vedtak av generalforsamlingen.

Basert på ovennevnte, anbefaler styret generalforsamlingen å stemme mot forslaget.

Forslag fra aksjonærer om at Equinor skal legge frem en plan for hvordan selskapet skal nå målene i Parisavtalen og netto-null-utslipp i 2050 og avvikle alle utenlandske olje- og gassprosjekter

Aksjonærene Bente Marie Bakke, Gro Nylander, Guttorm Grundt og Even Bakke har fremmet følgende forslag til beslutning:

• «1. Equinor skal legge frem en detaljert plan for hvordan selskapet skal kunne nå målene i Parisavtalen og netto-null-utslipp i 2050.
• 2. Equinor skal avvikle alle utenlandske olje- og gassprosjekter så raskt som mulig, da de fører til finansielle tap og alvorlig forurensning.»

Aksjonærenes begrunnelse

Under Equinors generalforsamlingen i mai 2023 ble det lest opp en redegjørelse fra Nærings- og fiskeridepartementet som klargjør hva Staten krever av Equinor: «Staten forventer jf. Mel. St.6 (2022-2023): Et grønnere og mer aktivt statlig eierskap (Eierskapsmeldingen) at:

i) Selskapet identifiserer og håndterer risiko og muligheter knyttet til klima og integrerer dette i sine strategier ii) Selskapet setter mål og iverksetter tiltak for reduksjon i klimagassutslipp på kort og lang sikt i tråd med Parisavtalen, og rapporterer om måloppnåelse. Målene er vitenskapbasert der dette er tilgjengelig.

iii) Selskapet rapporterer på direkte og indirekte klimagassutslipp og klimarisiko, og benytter anerkjente standarder for rapportering på klimautslipp og klimarisiko.

Equinor har ikke rapportert slik Nærings- og fiskeridepartementet har pålagt selskapet. Tvert imot viser Equinors nåværende planer at selskapet- og dermed Norge- ikke vil kunne holde det som har blitt lovet i Paris-avtalen med 55% reduksjon innen 2030 og netto-null-utslipp innen 2050.

Australasian Center for Corporate Responsibility eller ACCR har gjort en grundig analyse av Equinors publiserte internasjonale planer for "explorations and productions", altså utvikling og produksjon av olje- og gass ressurser utenfor den norske sektor. Rapporten «Equinor's challenge: which way to Paris?» datert 9. april 2024, ble sendt til Equinor før Generalforsamlingen i mai 2024. Equinor påstår de ikke kjenner igjen tallene, men har ikke dokumentert at rapporten har feil. Denne ACCR-analysen ble også brukt av fire institusjonelle investorer og aksjeeiere: Sarasin & Partners LLP (Britisk fondsforvalter), Sampension (Dansk pensjonsfond), West Yorkshire Pension Fund (Britisk pensjonsfond), og Achema Investment Management (Hollandsk fondsforvalter) til et forslag under generalforsamlingen i mai 2024: «Equinor oppdaterer sin strategi og investeringsplan i følge med hva som er lovet i Parisavtalen». Dette forslaget ble nedstemt av Næringsdepartementets representanter, tilsynelatende imot egne instrukser.

En ny ACCR analyse «The road not taken: Equinor's alternative to internasjonal oil and gas growth» viser at Equinor har investert internasjonalt \$103 milliarder i olje- og gass utvikling og produksjon mellom 2001 og 2023 med en fortjeneste på bare \$2 milliarder i denne perioden. Videre planlegger Equinor å investere internasjonalt ca. \$3 milliarder pr. år fra 2024 til 2030, sannsynligvis med tap i følge ACCR reporten. Dette demonstrerer dårlig kapitaldisiplin.

Equinors internasjonale olje- og gass prosjekter resulterer i et årlig utslipp som er fem ganger Norges utslipp. Konklusjonen fra ACCR-rapporten er at Equinor må stoppe all utvikling og produksjon av olje og gass utenlands, dersom Equinor skal ha sjanse til å nå Paris-målene og nå netto-null-utslipp innen 2050.

Equinors analyser for internasjonal utviklings- og produksjonsprosjekter er basert på sterk optimisme mht. antatte olje- og gass priser og prosjektene får dermed høy finansiell risiko. Europa trenger olje og gass fra Norge i noen år fremover. Equinor må derfor prioritere produksjon i den norske sektor som også gir meget høy fortjeneste (gassprisen til EU er 5,5 ganger høyere enn prisen i USA) og avvikle de internasjonale aktivitetene så fort som mulig, som har forårsaket store finansielle tap. ACCR analysen viser at hvis Equinor hadde unnlatt å investere disse \$103 milliarder i utlandet fra 2001 til 2023 så kunne oljefondet ha øket med ca. 400 milliarder kroner i perioden. I tillegg ville aksjeverdien også øke pga. høyere utbytte til aksjeeierne.

Equinor har tapt over \$33 milliarder (ca. 375 milliarder kroner, det største tap noen gang rapportert av et norsk aksjeselskap) på sine aktiviteter i Nord-Amerika. Dette er et resultat av dårlige risikoanalyser og investeringsdisiplin. Ingen i styret eller toppledelsen tok ansvar for disse kolossale tapene. Som vist over har Equinors øvrige prosjekter i utlandet gitt meget lav inntjening eller tap. Equinor har møtt kraftig protest fra lokalbefolkningen, bl.a. i Skottland og England, Canada, Brasil, Argentina og Australia. Disse protestene er hovedsakelig grunnet lokal klimarisiko i sårbare områder. Dette øker Equinors prosjektrisiko og skader Norges renommé som et foregangsland i internasjonale klimasaker.

Vi spør derfor hvorfor Equinors styre uhindret har tillatt og tillater topp ledelsen i å starte kostbare internasjonale prosjekter med høy økonomisk og korrupsjon risiko, som også resulterer i sterke lokale klimaprotester. Dette ødelegger Equinors aksjeverdi og klimarenomme´ og gjør det umulig for Norge og Equinor å møte utslippsreduksjonene i henhold til Paris-avtalen.

Forslagsstillerne er medlemmer av Besteforeldrenes Klimaaksjon.

Styrets respons

Energiomstillingen er en global, felles, systemisk utfordring. Den vil kreve utvikling av ny teknologi, nye verdikjeder og nye måter å arbeide på, samt tydelig lederskap fra beslutningstakere. Den vil også kreve kontinuitet og tilgang på stabil, pålitelig og rimelig energi som verdensøkonomien er avhengig av.

Vår energiomstillingsplan, som opprinnelig ble publisert i 2022 og nå oppdatert i 2025, gir informasjon om vår strategi, våre tiltak og hvordan vi håndterer klimarelaterte risikoer for å sikre robusthet og verdiskaping. Den reflekterer våre langsiktige forretningsmuligheter i omstillingen og skisserer vår vei mot netto nullutslipp i 2050, samt våre ambisjoner på kort, mellomlang og lang sikt. Planen beskriver hvordan vi gjennomfører strategien vår for å optimalisere olje- og gassporteføljen, lønnsom vekst innen fornybar energi, og utvikle nye markedsmuligheter innen lavkarbonløsninger.

Som beskrevet i Energiomstillingsplanen anser vi vår strategi og forretningsmodell som forenlig med overgangen til en bærekraftig økonomi i tråd med målene i Parisavtalen. I denne vurderingen benytter vi en tredelt tilnærming: 1. Vi jobber med utslippsreduserende tiltak i vår egen drift, illustrert ved våre reduserte utslipp i scope 1+2 fra egenopererte aktiviteter og vår ambisjon for 2030, i samsvar med vitenskapsbaserte utviklingsbaner for 1,5°C. 2. Vi investerer i og iverksetter tiltak for å fremme avkarbonisering og omstilling av energisystemet og industrien. Dette reflekteres i vår netto karbonintensitets- og netto null-ambisjon, som inkluderer utslipp i scope 3 fra bruken av energiproduktene vi produserer. 3. Vi stresstester robustheten i våre investeringer og vår portefølje, inkludert mot scenarier som oppfyller de globale temperaturmålene beskrevet i Parisavtalen.

Energiomstillingsplanen er fremlagt av styret for rådgivende votering under punkt 8.

Energiomstillingsplanen og årsrapporten (gjennom rapportering i henhold til EUs direktiv om bærekraftsrapportering for selskaper) gir den etterspurte detaljerte informasjonen om selskapets utslippsreduksjons- og omstillingsambisjoner og tiltak – inkludert opp mot Parisavtalen.

Både styret og administrasjonen vurderer jevnlig porteføljesammensetningen i forhold til selskapets overordnede strategi, eiendelenes økonomiske utvikling og andre relevante forhold. Dette gjelder hele selskapets portefølje.

Vi har endret vår internasjonale portefølje de siste årene ved å fokusere og styrke vår virksomhet i færre land der vi tror vi kan skape mer verdi. Siden 2018 har vi gått ut av mer enn tjue land, samtidig som vi har ekspandert og styrket våre posisjoner i viktige land som Storbritannia, USA og Brasil. Denne optimaliseringen har forbedret kvaliteten på porteføljen og dens motstandsdyktighet med sterkere kontantstrøm og lavere utslippsintensitet. I 2024 leverte den internasjonale virksomheten rundt 33% av konsernets produksjon og en kontantstrøm fra driften på nærmere seks milliarder dollar – rundt 60 milliarder kroner.

Styret setter pris på interessen for Equinors virksomhet, og understreker viktigheten av å etterleve prinsippene for god eierstyring og selskapsledelse, herunder at selskapets strategi skal fastsettes av styret.

På bakgrunn av ovennevnte, anbefaler styret at generalforsamlingen stemmer mot forslaget.

Forslag fra aksjonærer om at Equinor skal skille ut den fornybare energidelen i selskapet og investere minst 5 milliarder kroner årlig i reparasjon og fornyelse av Ukrainas energiinfrastruktur

Aksjonærene Even Bakke og Guttorm Grundt har fremmet følgende forslag til beslutning:

• «1. Equinor skal skille ut den fornybare energidelen i selskapet til et nytt aksjeselskap med en revidert eierstruktur som kan møte, øke og innfri målene for fornybare energi.
• 2. Equinor skal Investere minst 5 milliarder kroner årlig i reparasjon og fornyelse av Ukrainas energiinfrastruktur i samarbeid med Ukrainas energimyndigheter og -selskaper»

Aksjonærenes begrunnelse

Equinors etiske fordringer må tas på alvor.

Vi var mange aksjonærer som applauderte da Statoil for syv år siden foretok et kostbart navneskifte til Equinor. Navnebyttetsignaliserte selskapets ambisjon om bedre balanse (ekvilibrium) mellom fossil og fornybar energi i selskapets energiproduksjon, i samsvar med Paris-avtalen. Omstillingen har imidlertid gått tregt, og investeringene og produksjonen av fornybar utgjør i dag bare en minimal brøkdel av selskapers samlete energiproduksjon.

Stor var derfor vår skuffelse da styret med konsernledelsen, i stedet for å trappe opp fornybarandelen, vedtok å redusere den ytterligere:

• Fjerne målet om at minst halvparten av investeringene skal gå til fornybar energi og lavkarbonisering innen 2030.
• Redusere målet for produksjon av fornybar energi og nedskalere målene om å redusere netto karbonintensitet.

Dermed kunne skeptikerne få delvis rett i sine antagelser om navnebyttets preg av grønnvasking, og selskapet rygger raskt på vei tilbake til start: Statoil olje og gass. Men hva tjener det selskapet og samfunnet om fossil energi vinner energikappløpet, men skader kloden og kommende generasjoner, irreversibelt? Våre etterkommere vil neppe takke oss for det.

Staten kan ikke som hovedaksjonær akseptere at Equinor i praksis saboterer Norges forpliktelser etter Parisavtalen. Arven fra Statoilstrukturen og -kulturen er tydeligvis for sterk til at fornybar energi vil kunne få nødvendige fokus og prioritet i Equinor. Fornybardelen av virksomheten bør derfor skilles ut fra Equinor og etableres som et eget aksjeselskap og oppfinansiert for storproduksjon av energi basert på bærekraftig fornybar energi.

Equinor har de siste årene hatt enorme inntekter fra salg av gass til Europa. Mens Ukrainas energiproduksjon og infrastruktur systematisk ødelegges av Russland, har Equinor hatt en krigsstimulert inntekt på 1270 milliarder kroner bare i 2023/23 (NRK), uten å gi Ukraina noe tilbake. Selv om Equinor ikke skulle være noen krigsprofitør, har saken også en etisk side. I 2024 opplevde Ukraina tusenvis av målrettede angrep fra russiske styrker, inklusive bombe- og missilangrep samt droneangrep på landets byer og energiinfrastruktur. Bare en liten brøkdel av Norges Ukrainastøtte i Nansenprogrammet går til støtte til investeringer til reparasjon og sikring av landets energiproduksjon og -infrastruktur. Behovet er enormt.

Equinor bør derfor dele litt av sitt store overskudd med Ukraina ved å investere en liten, men viktig, del i nødvendig reparasjon og fornyelse av energiinfrastrukturen i landet i samarbeid med Ukrainske myndigheter og energiselskaper.

Forslagsstillerne er medlemmer av Besteforeldrenes Klimaaksjon.

Styrets respons

Equinors strategi tar sikte på en balansert energiomstilling, der hensyn til energisikkerhet, rimelig energi og utslippskutt avveies. Det er styrets oppfatning at Equinors strategi støtter opp om målene i Parisavtalen. Selskapets oppdaterte energiomstillingsplan, som er lagt frem for generalforsamlingen viser hvordan selskapet på kort, mellomlang og lang sikt jobber for å oppnå ambisjonen om å være et klimanøytralt selskap i 2050.

Selskapets investeringer i fornybar og lavkarbonvirksomhet er drevet av forretningsmessige forhold. Equinor utvikler lønnsomme prosjekter og virksomheter innenfor områder som vil fortsette å vokse gjennom energiomstillingen. For å sikre at investeringene og de nye verdikjedene er økonomisk bærekraftige, må investeringstakten tilpasses markedsforhold og kommersielle muligheter. Inflasjon, høye renter og flaskehalser i leverandørkjeder har de siste årene ført til krevende forhold i enkelte markeder, som for eksempel havvind. Dette er begrunnelsen for justeringen av takten i fornybarsatsingen som ble presentert på selskapets kapitalmarkedsdag i 2025, og som forslagsstiller viser til. Ambisjonsnivået for 2030 ble justert fra 12-16 GW til 10-12 GW kapasitet installert eller under utvikling innen 2030.

Equinor har siden 2011 investert om lag 100 milliarder kroner i fornybar- og lavkarbonvirksomheten. Selskapets prioriterte områder baserer seg på selskapets konkurransemessige fortrinn, der blant annet bruk av kompetanse fra olje- og gassvirksomheten er viktig.

Å skille ut fornybarvirksomheten vil ikke endre markedsforholdene og et nytt fornybarselskap vil ha mindre konkurransefortrinn i enkelte markeder enn Equinor har per i dag. Styret anser dette som uhensiktsmessig.

Den norske regjeringens Nansen-program for militær og sivil støtte til Ukraina og Moldova har et samlet budsjett på 205 milliarder kroner for perioden 2023-2030. Norsk støtte kanaliseres hovedsakelig gjennom internasjonale og multilaterale organisasjoner som Verdensbanken og Den europeiske banken for gjenoppbygging og utvikling (EBRD). Som den største skattebetaleren bidrar selskapet indirekte til Norges støtte til Ukraina.

Internasjonal støtte til Ukraina er sentrert rundt militær støtte og sikre energisystemer og produksjon. Equinor har dialog med norske og ukrainske myndigheter, EU, og med ukrainske selskaper, næringsorganisasjoner og handelskamre. Equinor bidrar gjennom kunnskapsdeling, donasjoner (av utstyr og drivstoff) og i å støtte deres kommersielle utvikling. Siden Russlands invasjon har Equinor hatt regelmessige møter med Naftogaz og flere av datterselskapene.

Equinor har bidratt og vil fortsette å bidra til Ukrainas energisektor. Selskapet vurderer alle tiltak knyttet til sikring av energisystemer og produksjon i Ukraina, og vurderer om det er noe vi kan bidra med. Equinors største bidrag til Ukraina er å være en pålitelig leverandør av gass til kontinentet for å sikre industri og økonomi. Dette er forutsetninger for mange europeiske lands sosiale samhørighet og politiske stabilitet, som igjen er forutsetninger for bred folkelig støtte til Ukraina for omfattende økonomisk og militær støtte og bistand.

På bakgrunn av ovennevnte, anbefaler styret at generalforsamlingen stemmer mot forslaget.

Forslag fra aksjonær om at Equinor skal returnere til sine grønne mål, unngå internasjonal olje- og gassinvestering og donere milliarder til Ukraina

Aksjonær Gro Nylander har fremmet følgende forslag til beslutning: «Equinor bør:

• 1. returnere til sine grønne mål, erklært for få år siden: å bli «et bredt energiselskap som skal drive med mer enn olje/gass, nemlig vind og sol.» Selskapet planla å «øke sin investering i fornybar energi til fire prosent av sin totale energiinvestering innen 2026».
• 2. unngå internasjonal olje/gassinvestering, fordi slike har medført enorme tap for selskapet og staten, og dermed for alle nordmenn. Det saboterer Paris-avtalen.
• 3. donere milliarder til Ukraina, øremerket gjenoppbygging av landets energi-infrastruktur.»

Aksjonærens begrunnelse

Equinors fornybar-løfter er nokså nylig skrotet. I dag er fortsatt over 99 prosent av selskapets totale energiproduksjon fossil. Selskapets utslipp av klimagasser er fem ganger større enn Norges totale utslipp. Alt mens klimaendringene raskt øker. Equinors aktivitet utgjør alt i dag en fare for jordens beboere.

Equinor har gapt for høyt og villet for mye. Selskapet vil utvinne også andre lands fossile produkter. Ofte mot innbyggernes intense protester, med svære milliardtap for selskapet, og redusert internasjonalt omdømme for Norge.

Likevel, Equinor har tjent Norge godt økonomisk. Stort sett ved å pumpe opp nasjonens olje og gass. Dette er ikke bærekraftig! Hva gagner det Norge om Equinor vinner energikappløpet, men skader kloden irreversibelt for kommende generasjoner? Hva med å la noe ligge til dem som kommer etter oss? Kanskje har man innen den tid kontroll på utslipp?

Equinor opplever i 2025 blodrøde tall på New Yorks aksjebørs. For eksempel selger storaksjonær Sarasin & Partners seg nå ut, oppgitt over Equinors manglende klimapolitikk.

Styret og dagens konsernsjef i Equinor, Anders Opedal, har til dels utvist sviktende dømmekraft og bør vurdere sin stilling. Oljeselskapet har tradisjon for å avsette ledere etter langt lavere tap, kfr. Arvid Johnsen og Harald Norvik.

Størst ansvar for mangelfull styring ligger imidlertid hos hovedaksjonæren staten med dens 67 prosent av aksjene. Departementets representant stemmer hvert år konsekvent mot alle klimavennlige aksjonærforslag under Equinors generalforsamling. At de våger – på hele Norges vegne!

Krigen i Ukraina har gitt Equinor enorm fortjeneste. Kanskje kan en tiltrengt donasjon i milliardklassen til det krigsherjede landet bidra til å rette opp synet på Norge som krigsprofitør?

La ikke Equinors – og vårt – ettermæle tilsvare den drepende karakteristikken Stortingspresident Hambro kom med av London-regjeringen etter krigen: «De gjorde så godt de kunne. Deri ligger deres unnskyldning, og deri ligger deres dom».

Forslagsstilleren er medlem av Besteforeldrenes Klimaaksjon.

Styrets respons

Energiomstillingen er en felles, systemisk utfordring. Den vil kreve utvikling av ny teknologi, nye verdikjeder og nye måter å arbeide på, samt tydelig lederskap fra beslutningstakere. Den vil også kreve kontinuitet og tilgang på stabil, pålitelig og rimelig energi som verdensøkonomien er avhengig av.

Vår energiomstillingsplan, som opprinnelig ble publisert i 2022 og nå oppdatert i 2025, gir informasjon om vår strategi, våre tiltak og hvordan vi håndterer klimarelaterte risikoer for å sikre robusthet og verdiskaping. Den reflekterer våre langsiktige forretningsmuligheter i omstillingen og skisserer vår vei mot netto nullutslipp i 2050, samt våre ambisjoner på kort, mellomlang og lang sikt. Planen beskriver hvordan vi gjennomfører strategien vår for å optimalisere olje- og gassporteføljen, lønnsom vekst innen fornybar energi, og utvikle nye markedsmuligheter innen lavkarbonløsninger. Den tar også for seg investeringer i fornybar energi og lavkarbonløsninger. Vi har økt bruttoinvesteringene våre til fornybar energi og lavkarbonløsninger, fra 4% av totalen vår i 2020 til 27% i 2024, inkludert finansiell investering på 10% eierandel i Ørsted A/S. Vår ambisjon er å ha en installert fornybar energikapasitet på 10-12 GW innen 2030, og en transport- og lagringskapasitet på 30-50 millioner tonn CO₂ per år innen 2035.

Som beskrevet i Energiomstillingsplanen anser vi vår strategi og forretningsmodell som forenlig med overgangen til en bærekraftig økonomi i tråd med målene i Parisavtalen. I denne vurderingen benytter vi en tredelt tilnærming: 1. Vi jobber med utslippsreduserende tiltak i vår egen drift, illustrert ved våre reduserte utslipp i scope 1+2 fra egenopererte aktiviteter og vår ambisjon for 2030, i samsvar med vitenskapsbaserte utviklingsbaner for 1,5°C. 2. Vi investerer i og iverksetter tiltak for å fremme avkarbonisering og omstilling av energisystemet og industrien. Dette reflekteres i vår netto karbonintensitets- og netto null-ambisjon, som inkluderer utslipp i scope 3 fra bruken av energiproduktene vi produserer. 3. Vi stresstester robustheten i våre investeringer og vår portefølje, inkludert mot scenarier som oppfyller de globale temperaturmålene beskrevet i Parisavtalen.

Energiomstillingsplanen er fremlagt av styret for rådgivende votering under punkt 8. Ettersom energiomstillingsplanen gir den etterspurte detaljerte informasjonen om selskapets investeringer i fornybar energi og lavkarbonløsninger, anbefaler styret at generalforsamlingen stemmer imot dette forslaget.

Både styret og administrasjonen vurderer jevnlig porteføljesammensetningen i forhold til selskapets overordnede strategi, eiendelenes økonomiske utvikling og andre relevante forhold. Dette gjelder hele selskapets portefølje.

Vi har endret vår internasjonale portefølje de siste årene ved å fokusere og styrke vår virksomhet i færre land der vi tror vi kan skape mer verdi. Siden 2018 har vi gått ut av mer enn tjue land, samtidig som vi har ekspandert og styrket våre posisjoner i viktige land som Storbritannia, USA og Brasil. Denne optimaliseringen har forbedret kvaliteten på porteføljen og dens motstandsdyktighet med sterkere kontantstrøm og lavere utslippsintensitet. I 2024 leverte den internasjonale virksomheten rundt 33% av konsernets produksjon og en kontantstrøm fra driften på nærmere seks milliarder dollar – rundt 60 milliarder kroner.

Styret setter pris på interessen for Equinors virksomhet, og understreker viktigheten av å etterleve prinsippene for god eierstyring og selskapsledelse, herunder at selskapets strategi skal fastsettes av styret.

Den norske regjeringens Nansen-program for militær og sivil støtte til Ukraina og Moldova har et samlet budsjett på 205 milliarder kroner for perioden 2023-2030. Norsk støtte kanaliseres hovedsakelig gjennom internasjonale og multilaterale organisasjoner som Verdensbanken og Den europeiske banken for gjenoppbygging og utvikling (EBRD). Som den største skattebetaleren bidrar selskapet indirekte til Norges støtte til Ukraina.

Internasjonal støtte til Ukraina er sentrert rundt militær støtte og sikre energisystemer og produksjon. Equinor har dialog med norske og ukrainske myndigheter, EU, og med ukrainske selskaper, næringsorganisasjoner og handelskamre. Equinor bidrar gjennom kunnskapsdeling, donasjoner (av utstyr og drivstoff) og i å støtte deres kommersielle utvikling. Siden Russlands invasjon har Equinor hatt regelmessige møter med Naftogaz og flere av datterselskapene.

Equinor har bidratt og vil fortsette å bidra til Ukrainas energisektor. Selskapet vurderer alle tiltak knyttet til sikring av energisystemer og produksjon i Ukraina, og vurderer om det er noe vi kan bidra med. Equinors største bidrag til Ukraina er å være en pålitelig leverandør av gass til kontinentet for å sikre industri og økonomi. Dette er forutsetninger for mange europeiske lands sosiale samhørighet og politiske stabilitet, som igjen er forutsetninger for bred folkelig støtte til Ukraina for omfattende økonomisk og militær støtte og bistand.

På bakgrunn av ovennevnte anbefaler styret at generalforsamlingen stemmer mot forslaget.

Forslag fra aksjonær om at Equinor skal gradvis selge seg ut av all utenlandsvirksomhet

Aksjonær Ivar Sætre har fremmet følgende forslag til beslutning: «Generalforsamlingen pålegger selskapets administrasjon om å gradvis selge seg ut av all internasjonal virksomhet, først innen fornybar energi, dernest innen utvinning av petroleum.»

Aksjonærens begrunnelse

Argumenter for salg av internasjonal virksomhet

I ethvert kommersielt selskap er det normalt at selskapseierne er tett involvert i utviklingen av selskapets strategi og forretningsområder, og at de er godt kjent med risikoen knyttet til virksomheten.

Equinor (Statoil) ble etablert for å bygge, kontrollere og bidra til at petroleumsvirksomheten på norsk sokkel ble utført til beste for norske interesser.

Siden begynnelsen av 1990-tallet har virksomheten utenfor Norges grenser gradvis økt, først med deltakelse i internasjonal petroleumsvirksomhet, og de siste årene også med deltakelse i utvikling og produksjon av såkalt fornybar energi. Den internasjonale virksomheten har ikke vært uten betydelige tap, og er forbundet med betydelig risiko. Virksomheten innen fornybar energi har ikke hatt et årsoverskudd siden disse aktivitetene startet.

Om lag 70 prosent av Equinor eies av den norske stat. Eierskapet forvaltes av Nærings- og fiskeridepartementet på oppdrag fra Stortinget. Få i disse organene har inngående kjennskap til virksomheten Equinor driver, spesielt når det gjelder virksomhet utenfor Norge, og risikovurderinger utføres i hovedsak av personer med liten eller ingen eierandel i selskapet. Equinor bør derfor gradvis selge seg ut av all internasjonal virksomhet, først innen fornybar energi, deretter innen petroleumsproduksjon.

Styrets respons

Både styret og administrasjonen vurderer jevnlig porteføljesammensetningen i forhold til selskapets overordnede strategi, eiendelenes økonomiske utvikling og andre relevante forhold. Dette gjelder hele selskapets portefølje.

Ved vårt fokus på verdiskaping og vise kapitaldisiplin, har vi en ambisjon om å bygge en bærekraftig, langsiktig virksomhet innen fornybar energi som vil gi konkurransedyktig avkastning og langsiktig kontantstrøm. Innen 2030 er ambisjonen å øke vår installerte fornybarkapasitet til 10–12 GW.

Vi har endret vår internasjonale portefølje de siste årene ved å fokusere og styrke vår virksomhet i færre land der vi tror vi kan skape mer verdi. Siden 2018 har vi gått ut av mer enn tjue land, samtidig som vi har ekspandert og styrket våre posisjoner i viktige land som Storbritannia, USA og Brasil. Denne optimaliseringen har forbedret kvaliteten på porteføljen og dens motstandsdyktighet med sterkere kontantstrøm og lavere utslippsintensitet. I 2024 leverte den internasjonale virksomheten rundt 33% av konsernets produksjon og en kontantstrøm fra driften på nærmere seks milliarder dollar – rundt 60 milliarder kroner.

Styret setter pris på interessen for Equinors virksomhet, og understreker viktigheten av å etterleve prinsippene for god eierstyring og selskapsledelse, herunder at selskapets strategi skal fastsettes av styret.

På bakgrunn av ovennevnte anbefaler styret at generalforsamlingen stemmer mot forslaget.

Forslag fra aksjonær om at Equinor skal gjennomgå sine retningslinjer og prosedyrer for aktsomhetsvurderinger for menneskerettigheter

Aksjonær Greenpeace har fremmet følgende forslag til beslutning:

«For å sikre at Equinor overholder FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter, OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper og den norske åpenhetsloven, og for å oppfylle forventningene i stortingsmeldingen om eierskapspolitikk, ber generalforsamlingen selskapet om å gjennomgå sine retningslinjer og prosedyrer for aktsomhetsvurderinger for menneskerettigheter (HRDD-prosedyrer) for å sikre tilstrekkelig aktsomhetsvurdering av vesentlige forretningsforhold, spesielt forretningssamarbeid med tilknyttede selskaper som tjener til å opprettholde Israels ulovlige tilstedeværelse i Palestina.

Der HRDD-prosedyrer identifiserer et forretningsforhold med en aktør som forårsaker, bidrar til, eller er direkte knyttet til alvorlige menneskerettighetsbrudd, eller brudd på folkeretten, eller som strider mot norsk politikk, ber aksjonærene om at selskapet gjør tiltak for å trekke seg ut av dette forretningsforholdet på ansvarlig vis.»

Aksjonærens begrunnelse

Aksjonærene ønsker velkommen selskapets forpliktelse, med hensyn til dets menneskerettighetsarbeid, til å "søke kontinuerlig forbedring av våre prestasjoner og atferd." Vi støtter selskapets erkjennelse av at det å gjøre forretninger med aktører som er involvert i alvorlige brudd på menneskerettighetene og brudd på internasjonal lov utgjør en risiko for selskapet.

I en utfordrende tid, geopolitisk og sikkerhetsmessig, har aksjonærer interesse av å sikre at selskapets prosesser for å identifisere og håndtere slik risiko forblir troverdige. Dette omfatter tilpasning til FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter, OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper, og relevante lover, retningslinjer og anbefalinger fra majoritetsaksjonæren, den norske stat.

Den norske regjeringen har tidligere frarådet selskaper fra å ha forretningssamarbeid som viderefører ulovlige israelske bosetninger, senest i regjeringens rådgivning om forretningsvirksomhet i Gaza, Øst-Jerusalem og på Vestbredden (2024). Stortingsmeldingen om statlig eierskap, Meld. St. 6 (2022–2023), stiller forventninger til at statlige selskaper respekterer menneskerettighetene i sin virksomhet og i hele leverandørkjeden.

Equinor samarbeider med Ithaca Energy på det britiske oljefeltet Rosebank. Ithaca Energy er majoritetseid av det israelske energiselskapet Delek Group, som er oppført av FNs høykommissær for menneskerettigheter som et selskap engasjert i forretningsaktiviteter i israelske okkupasjoner i Palestina som reiser «spesielle menneskerettighetsbekymringer». Både Oljefondet og Kommunal Landspensjonskasse (KLP) har av tilsvarende grunner utelukket Delek Group fra sin portefølje. Israelske bosetninger i Palestina er i strid med folkeretten, og i 2024 avgjorde Den internasjonale domstolen (ICJ) at Israels okkupasjon av Gaza, Vestbredden, medregnet Øst-Jerusalem, er ulovlig og må avsluttes umiddelbart.

Equinors samarbeid med Ithaca Energy innebærer at betydelige inntekter fra Rosebank-feltet vil tilfalle Delek Group – anslått til 3,5 milliarder kroner. Delek Group leverer også drivstoff til det israelske militæret. Samarbeidet med Ithaca Energy reiser også spørsmål om Equinors aktsomhetsvurderinger i henhold til åpenhetsloven. Loven forplikter Equinor til å gjennomføre aktsomhetsvurderinger for å forhindre menneskerettighetsbrudd knyttet til selskapets virksomhet og forretningsforbindelser. Forbrukertilsynet har iverksatt en gransking etter en klage fra Greenpeace, som

hevder at Equinor har brutt åpenhetsloven ved å unnlate å gjennomføre en slik aktsomhetsvurdering av sin samarbeidspartner på Rosebank-feltet.

Styrets respons

I våre globale operasjoner er vi avhengige av en rekke partnere, kontraktører og leverandører. Noen av disse er nøye utvalgt av oss, mens andre, som partnere innen offshore olje- og gassvirksomhet, i stor grad er godkjent av myndighetene gjennom lisensrunder eller transaksjoner uten at vi er involvert.

Vår eksisterende selskapsstyring for vurdering av motparter tar hensyn til disse omstendighetene, samtidig som den sikrer konsistens og effektivitet i et stadig mer komplekst klima for internasjonal næringsvirksomhet. Alt dette mens vi kontinuerlig søker å respektere menneskerettighetene.

Equinors oppdaterte policy for menneskerettigheter, godkjent av styret i november 2024, sammen med vår interne styring for aktsomhetsvurderinger for menneskerettigheter, er basert på FNs retningslinjer for næringsliv og menneskerettigheter (UNGPs) og OECDs retningslinjer for multinasjonale selskaper. Disse frivillige internasjonale standardene har også lagt grunnlaget for obligatorisk lovgivning om aktsomhetsvurderinger, som den norske åpenhetsloven.

Vi mener det for selskap som vårt er avgjørende å ha et felles og internasjonalt anerkjent grunnlag for å gjennomføre risikobaserte aktsomhetsvurderinger for menneskerettigheter. De nevnte internasjonale standardene hjelper oss med å strukturere arbeidet vårt, harmoniserer innsatsen fra selskaper på tvers av landegrenser, og bidrar til å identifisere hvilke menneskerettighetsrisikoer som bør prioriteres.

Også hensyntatt råd fra den norske regjeringen om at norske selskaper ikke bør delta i forretningsvirksomhet som bidrar til å opprettholde Israels tilstedeværelse i okkupert palestinsk område, anser vi vår nåværende interne styring for aktsomhetsvurderinger for menneskerettigheter som passende, hensiktsmessig og godt tilpasset de nevnte internasjonale standardene for menneskerettigheter og gjeldende lover.

Vi mener av den grunn at foreslåtte endringer av styringskravene for håndtering av menneskerettighetsrisiko, som går utover tidligere nevnte internasjonale standarder ved å kreve at Equinor ikke bare skal adressere risiko knyttet til våre egne aktiviteter, men også risiko knyttet til våre partneres, kontraktørers eller leverandørers aktiviteter urelatert til Equinor, kan redusere vår kapasitet til å håndtere menneskerettighetsrisiko i våre egne operasjoner. I tillegg vil det føre til økt byråkrati og kostnader, sannsynligvis uten en tilsvarende positiv virkning for menneskerettigheter.

Endelig ser vi ikke at relevante internasjonale standarder for næringsliv og menneskerettigheter eller gjeldende lover (inkludert sanksjoner og handelsrestriksjoner innført i de ulike jurisdiksjonene hvor vi opererer) tilsier en endring av Equinors prosedyrer for 'ansvarlig uttreden' i tråd med det fremsatte aksjonærforslaget.

På bakgrunn av ovennevnte anbefaler styret at generalforsamlingen stemmer mot forslaget.

Forslag fra aksjonær om at Equinor skal identifisere og håndtere risiko og muligheter knyttet til klima og integrere dette i selskapets strategier

Aksjonær WWF har fremmet følgende forslag til beslutning:

«Equinor identifiserer og håndterer risiko og muligheter knyttet til klima og integrerer dette i selskapets strategier. Selskapet setter mål og iverksetter tiltak for reduksjon i klimagassutslipp på kort og lang sikt i tråd med å begrense global oppvarming til 1,5 grader, og rapporterer til aksjonærene om måloppnåelse. Målene og tiltakene inkluderer hele verdikjeden (scope 1, 2 og 3) og innebærer en absolutt reduksjon i klimagassutslipp.»

Aksjonærens begrunnelse

Equinor presenterte denne våren en oppdatert energiomstillingsplan for selskapet. Flere aksjonærer har tidligere påpekt at den nåværende energiomstillingsplanen ikke setter mål, milepæler og ambisjoner som er tilstrekkelige til at selskapet kan regnes for å ha en strategi som er i tråd med 1,5-gradersmålet i Parisavtalen. I stedet for å øke ambisjonene i tråd med disse tilbakemeldingene, har Equinor nå senket sine mål for utslippskutt og ambisjoner for investering i, og produksjon av, fornybar energi. Samtidig har Equinor oppjustert sine estimat for fremtidig olje- og gassproduksjon.

Selskapet skriver i sin årsrapport for 2024 at de nå "justerer sine ambisjoner til virkeligheten". Denne anføringen er ikke en referanse til realitetene i at klimaendringene for alvor begynner å få konsekvenser for land, folk og verdier verden over. Det er ikke en referanse til Det internasjonale energibyrået (IEA) sine analyser som viser at det vil være et rekordstort overskudd av olje i 2030. Det er ikke en referanse til at det europeiske gassforbruket er forventet å bli kraftig redusert det kommende tiåret, og at etterspørselen dermed vil falle.

Equinor har flere ganger blitt kritisert for at deres energiomstillingsplan og investeringsplaner ikke er i tråd med Parisavtalen. Ikke bare fra miljøorganisasjoner, men også fra store finansaktører. Senest i mars begrunnet Sarasin & Partners sitt nedsalg i Equinor med at selskapet, slik de ser det, ikke har justert sine planer i tråd med Parisavtalens 1,5-gradersmål.

Den største svakheten med Equinors nåværende energiomstillingsplan er at den baserer seg på et karbonintensitetsmål, fremfor et mål for absolutte utslippskutt for hele verdikjeden. Et karbonintensitetsmål gir ingen garanti for lavere utslipp, siden det inkluderer en rekke andre parametere enn klimagassutslipp. Dette illustreres godt i Equinors årsrapport for 2024. Der fremhever Equinor at selskapets karbonintensitet gikk klart ned fra 2023 til 2024. Den samme utviklingen ser man ikke for absolutte utslipp fra Scope-3, som gikk opp med 0,7 prosent i samme tidsperiode. Den samme tendensen ser man i selskapets framskrivninger, hvor man anslår at absolutte utslipp fra Scope-3 vil ligge på dagens nivå frem til 2030, samtidig som karbonintensiteten skal reduseres med 15-20 prosent.

Høsten 2022 la næringsminister Jan Christian Vestre fram Meld. St. 6 Et grønnere og mer aktivt statlig eierskap (eierskapsmeldingen). Denne eierskapsmeldingen har tydeliggjort og forsterket hensynet til bærekraft i statens mål som eier. For selskaper som opererer i konkurranse med hverandre, det vil si Equinor, er statens mål endret til: «Høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer».

Videre står det i meldingen (kap. 12.2): Gjennom å stille tydelige forventninger til selskapene ønsker staten å bidra til å nå statens mål som eier på en bærekraftig måte. Dette forutsetter at selskapene balanserer økonomiske, sosiale og miljømessige forhold uten å redusere muligheten for at kommende generasjoner kan få dekket sine behov. Meldingen (boks 11.4) viser til Science Based Targets Initiative (SBTi) for definisjon av vitenskapsbaserte utslippsbaner: Et selskap vil først være klimanøytralt når dets totale klimagassutslipp er redusert i tråd med 1,5-gradersmålet, og deretter at resterende utslipp er nøytralisert ved permanent fjerning av tilsvarende volum fra atmosfæren.

I en protolltilførsel til Equinors generalforsamling i 2023 (Sak 9 til Equinor ASAs generalforsamling 10. mai 2023) uttalte den norske stat, ved Nærings- og fiskeridepartementet at "Staten forventer at styret og administrasjonen arbeider aktivt med statens forventninger og vurderer om og hvordan de bør hensyntas i selskapets energiomstillingsplan og tilhørende rapportering".

Disse aksjonærer kan ikke se at statens forventninger er hensyntatt i den oppdaterte energiomstillingsplanen, og mener det er tydelig at Equinor sine investeringsplaner ikke samsvarer med statens mål om høyest mulig avkastning over tid uten å redusere muligheten for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov. Dette er bakgrunnen for vårt forslag der vi ber Equinor om å innrette seg etter føringene som gis i eierskapsmeldingen og sørge for å kutte de absolutte utslippene fra egen drift og verdikjede i tråd med 1,5-gradersmålet.

Styrets respons

Energiomstillingen er en global, felles, systemisk utfordring. Den vil kreve utvikling av ny teknologi, nye verdikjeder og nye måter å arbeide på, samt tydelig lederskap fra beslutningstakere. Den vil også kreve kontinuitet og tilgang på stabil, pålitelig og rimelig energi som verdensøkonomien er avhengig av.

Vår energiomstillingsplan, som opprinnelig ble publisert i 2022 og nå oppdatert i 2025, gir informasjon om vår strategi, våre tiltak og hvordan vi håndterer klimarelaterte risikoer for å sikre robusthet og verdiskaping. Den reflekterer våre langsiktige forretningsmuligheter i omstillingen og skisserer vår vei mot netto nullutslipp i 2050, samt våre ambisjoner på kort, mellomlang og lang sikt. Planen beskriver hvordan vi gjennomfører strategien vår for å optimalisere olje- og gassporteføljen, lønnsom vekst innen fornybar energi, og utvikle nye markedsmuligheter innen lavkarbonløsninger.

Som beskrevet i Energiomstillingsplanen anser vi vår strategi og forretningsmodell som forenlig med overgangen til en bærekraftig økonomi i tråd med målene i Parisavtalen. I denne vurderingen benytter vi en tredelt tilnærming: 1. Vi jobber med utslippsreduserende tiltak i vår egen drift, illustrert ved våre reduserte utslipp i scope 1+2 fra egenopererte aktiviteter og vår ambisjon for 2030, i samsvar med vitenskapsbaserte utviklingsbaner for 1,5°C. 2. Vi investerer i og iverksetter tiltak for å fremme avkarbonisering og omstilling av energisystemet og industrien. Dette reflekteres i vår netto karbonintensitets- og netto null-ambisjon, som inkluderer utslipp i scope 3 fra bruken av energiproduktene vi produserer. 3. Vi stresstester robustheten i våre investeringer og vår portefølje, inkludert mot scenarier som oppfyller de globale temperaturmålene beskrevet i Parisavtalen.

Å utvikle en Paris-kompatibel strategi som dekker alle utslippsområder (scopes) er mer utfordrende for olje- og gasselskaper, fordi scope 3-utslipp – som utgjør en stor del av klimagassutslippene i verdikjeden deres – hovedsakelig stammer fra sluttbruk av produktene deres, for eksempel forbrenning av drivstoff hos forbrukere. Å redusere disse indirekte utslippene er derfor umulig uten en fundamental endring av forretningsmodellen eller produktsammensetningen deres. Til sammenligningen har selskaper i andre sektorer ofte mindre omfang av scope 3-utslipp, noe som gjør det lettere for dem å avkarbonisere hele verdikjeden. For olje- og gasselskaper krever en tilpasning til Paris-målene for indirekte scope 3-utslipp systemiske endringer, der sluttbruk gjennom forbrenning uten karbonfangst og -lagring (CCS) gradvis reduseres.

Når det gjelder utslipp i scope 3 fra bruk av energiprodukter, mener vi derfor at det er hensiktsmessig for et energiselskap som Equinor å måle karbonintensitet i utformingen vår strategi. En slik tilnærming unngår negative insentiver som kan følge av å sette et absolutt reduksjonsmål for utslipp i scope 3, inklusive verdireduserende nedstengninger av karboneffektive olje- og gassinstallasjoner og risikoen for å flytte utslipp til mindre transparente og ansvarlige energileverandører. Selv 1,5 °Ctilpassede scenarier forutsetter fortsatt utvikling og produksjon av olje og gass. Intensitetsbasert måling for scope 3-relaterte utslipp gir insentiver for Equinor til å bidra til avkarbonisering av industrien og energisystemet, i tillegg til å støtte en overgang til en bærekraftig økonomi – samtidig som man sikrer forsyningssikkerhet.

Energiomstillingsplanen er fremlagt av styret for rådgivende votering under punkt 8.

Ettersom energiomstillingsplanen og årsrapporten (gjennom rapportering i henhold til EUs direktiv om bærekraftsrapportering for selskaper) gir den etterspurte detaljerte informasjonen om selskapets utslippsreduksjons- og omstillingsambisjoner og tiltak – inkludert opp mot Parisavtalen – anbefaler styret at generalforsamlingen stemmer mot dette forslaget.

Forslag fra aksjonærer om at Equinors styre skal vurdere om selskapets planlagt økning av olje- og gassproduksjon er i samsvar med majoritetsaksjonærens forventninger

Aksjonærene ACCR, Sampension og Folksam har fremmet følgende forslag til beslutning: «Styret må legge frem:

• 1. sin vurdering av samsvar mellom selskapets planlagte økning av olje- og gassproduksjon som angitt i energiomstillingsplanen for 2025 og majoritetsaksjonærens forventninger, og å bemerke vesentlige uoverensstemmelser
• 2. sin vurdering av samsvar mellom vekststrategien i det internasjonale segmentet på oppstrøms-siden av olje- og gassvirksomheten og majoritetsaksjonærens forventninger, og å bemerke vesentlige uoverensstemmelser, og

3. forutsetningene om gjenværende karbonbudsjett som ble lagt til grunn for å gjøre disse vurderingene.

Disse opplysningene skal gis senest på publiseringsdatoen for årsrapporten for 2025.»

Aksjonærenes begrunnelse

1. Selskapets eierskap

Selskapet er ca. 71 % eid av den norske stat. Per 31. desember 2024 var den norske stat den største aksjonæren i selskapet, med 67 % av aksjene, og aksjeporteføljen forvaltes av Nærings- og fiskeridepartementet. Selskapets nest største aksjonær var Folketrygdfondet, den statlige kapitalforvalteren som forvalter fond på vegne av Statens pensjonsfond, med en eierandel på 4 prosent1 .

2. Majoritetsaksjonærens forventninger

Gitt selskapets eierstruktur, er formelle offentlige uttalelser fra majoritetsaksjonæren svært relevante for minoritetsaksjonærer. På selskapets generalforsamling i 2023 leste møteleder opp en formell uttalelse fra Nærings- og fiskeridepartementet. Forslagsstillerne understreker følgende utdrag fra denne uttalelsen:

Staten forventer ... at:...ii) Selskapet setter mål og iverksetter tiltak for reduksjon i klimagassutslipp på kort og lang sikt i tråd med Parisavtalen.2 (Majoritetsaksjonærens forventninger).

Majoritetsaksjonærens forventninger er et kraftig signal til minoritetsaksjonærer som med rimelighet kan forventes å legges til grunn for selskapets strategiske retning. Ingen endring av denne formelle uttalelsen er siden blitt uttrykt av majoritetsaksjonæren.

3. Selskapets planer virker å avvike betydelig fra majoritetsaksjonærens forventninger

Forslagsstillerne har fremsatt forespørselen i vedtaket fordi selskapets planer, spesielt fokusert på olje- og gassleting og ekspansjon på oppstrømssiden, virker å være i vesentlig uoverensstemmelse med majoritetsaksjonærens forventning om at det "setter mål og iverksetter tiltak for reduksjon i klimagassutslipp på kort og lang sikt i tråd med Parisavtalen." Målene i Parisavtalen, som majoritetsaksjonæren har undertegnet, krever «å holde økningen i den globale gjennomsnittstemperaturen godt under 2 °C sammenlignet med førindustrielt nivå, og tilstrebe å begrense temperaturøkningen til 1,5 °C over førindustrielt nivå»3 .

Godkjente olje- og gassprosjekter, globalt, forventes å generere 465 Gt CO2-utslipp.4 Per januar 2025 var det gjenværende karbonbudsjettet (RCB) for å begrense den globale temperaturøkningen til 1,5 °C om lag 171 GtCO2 5 og

¹ Equinor website, accessed 2 April 2025

² Minutes of Annual General Meeting, 10 May 2023 at point 9, Statement of the Ministry of Trade, Industry and Fisheries read by the company's Chair at the company's 2023 AGM

https://cdn.equinor.com/files/h61q9gi9/global/8ec49409d8ac1bff4ba613604b3ffe36ee623d13.pdf?minutes-from-annualgeneral-meeting-in-equinor-asa-10-may-2023.pdf. 3 Paris Agreement, Article 2.1(a)

⁴ ACCR analysis of Rystad Energy data. Includes all oil and gas production from operating and approved projects, from 2025 to 2100, multiplied by CO2 combustion emission factors for crude oil and natural gas.

⁵ Lamboll, R.D., Nicholls, Z.R.J., Smith, C.J. et al. Assessing the size and uncertainty of remaining carbon budgets. Nat. Clim. Chang. 13, 1360–1367 (2023). https://doi.org/10.1038/s41558-023-01848-5. The remaining carbon budget (RCB) is adjusted to reflect the start of 2025, based on 2023 emissions data from the 2024 World Energy Outlook and estimated 2024 emissions from Carbon Brief analysis.

RCB for å «holde økningen i den globale gjennomsnittstemperaturen godt under 2 °C» var om lag 430 GtCO2.6 . Det er akseptert at utslipp fra andre sektorer som stål, elektrisitet, sement eller arealbruk vil bruke opp noe av det gjenværende budsjettet. Dermed er det ikke rom for nye olje- og gassutbygginger i gjenværende karbonbudsjetter «i tråd med Parisavtalen»7 .

Med tanke på selskapets vesentlige ekspansjonsplaner, søker forslagsstillerne derfor avklaring om hvordan selskapet vurderer samsvaret av disse planene med majoritetsaksjonærens forventninger, og karbonbudsjettforutsetningene som brukes som grunnlag for disse vurderingene.

4. Internasjonal vekst innen olje og gass på oppstrømssiden fremstår som uforenlig med majoritetsaksjonærens forventninger og skaper ikke akseptabel avkastning

De lange ledetidene knyttet til selskapets internasjonale olje- og gass-segment på oppstrømssiden peker på ytterligere uoverensstemmelser mellom vekststrategien i dette segmentet og majoritetsaksjonærens forventninger.

ACCRs analyse av Rystad-data viser at selskapet i det internasjonale segmentet historisk sett gjennomsnittlig har brukt 18 år på å nå produksjonsstart fra funntidspunktet for en olje- og gassressurs8 .

Det internasjonale energibyrået (IEA) konkluderte med at det ikke er behov for nye olje- og gassprosjekter på oppstrømssiden med lang ledetid under det eneste Paris-tilpassede scenariet, netto nullutslipp innen 20509 .

En sentral pilar i selskapets strategi har imidlertid vært den raske veksten i den internasjonale olje- og

gassvirksomheten. Dette ble bekreftet i kapitalmarkedsoppdateringen nylig med økte internasjonale produksjonsmål til >950 kfoe/d innen 2030, en økning på 40 % i forhold til produksjonsnivåene i 2024.

Figur 1: Selskapets internasjonale olje- og gassproduksjon har tidoblet seg siden børsnoteringen, med planer om ytterligere 40 % økning innen 2030

Disse vekstambisjonene omfatter en rekke store internasjonale prosjekter som forventes å komme i produksjon i løpet av de neste 10 årene, som Bacalhau, Rosebank fase 1, Flemish Pass BdN og Roncador10. Disse prosjektutvidelsene ser ut til å videreføre en strategi som er ikke er i samsvar med majoritetsaksjonærens forventninger.

Den internasjonale vekststrategien for olje og gass har også gitt utilstrekkelig avkastning til aksjonærene. Dette virker å være i strid med majoritetsaksjonærens mål, som eier, som er «høyest mulig avkastning over tid på en bærekraftig måte» 11

⁶ Schleussner, CF., Ganti, G., Rogelj, J. et al. An emission pathway classification reflecting the Paris Agreement climate objectives. Commun Earth Environ 3, 135 (2022). https://doi.org/10.1038/s43247-022-00467-w. The justification for using the 90th percentile stems from the interpretation of the Paris Agreement's "well below 2 °C" objective as a significant strengthening of the earlier "below 2 °C" goal, aligning it with the IPCC's calibrated uncertainty language where "very likely" corresponds to a ≥90% probability.

⁷ This assumes carbon removals are not available at an unprecedented scale. 8 ACCR analysis of Rystad Energy data. Calculated as the time taken to commence production from initial discovery, using a resources weighted average.

⁹ IEA (2023), Net Zero Roadmap: A Global Pathway to Keep the 1.5 °C Goal in Reach, IEA, Paris

https://www.iea.org/reports/net-zero-roadmap-a-global-pathway-to-keep-the-15-0c-goal-in-reach, Licence: CC BY 4.0 ¹⁰ Equinor Capital Markets Update 2025, pg53

¹¹ White paper [Meld. St. 6 (2022–2023)] 'Greener and more active state ownership" The State's direct ownership of companies"

Selskapets to lete- og produksjonssegmenter – norsk og internasjonalt – har levert radikalt forskjellig avkastning på eiendelsprofiler ut fra deres respektive base av eiendeler. Det norske lete- og produksjonssegmentet har levert sterk avkastning, med en gjennomsnittlig netto driftsinntekt på i gjennomsnitt 68 % av gjennomsnittlige eiendeler de siste tjue årene. Dette er 23 ganger avkastningen (på tilsvarende grunnlag) til det internasjonale E&P-segmentet, som i gjennomsnitt bare har vært 3 %12.

Figur 2: Avkastningen fra selskapets internasjonale eiendeler på driftsresultatet har gjort det betydelig dårligere enn selskapets norske eiendeler (2005-2024)

Når man ser på avkastningen fra selskapets godkjente internasjonale prosjekter, fant analyser produsert av Australasian Centre for Corporate Responsibility (ACCR) 13 at disse prosjektene:

• hadde 14,5 milliarder dollar (nominelt) i anskaffelse- og pre-FID-kostnader
• hadde 94 milliarder dollar (nominelt) i investeringskostnader knyttet til utvikling
• eroderte 3,6 milliarder dollar av netto nåverdi (NPV).

Figur 3: ACCRs analyse finner at ~100 milliarder dollar i internasjonale investeringer anslås å gi minus 3,6 milliarder dollar i netto nåverdi (NPV

Når man ser på det internasjonale segmentet (inkludert andre kostnader, som mislykket leting) siden selskapets børsnotering i 2001, fant ACCR14 at det internasjonale segmentet hadde:

• brukt 103 milliarder dollar (nominelt) av investeringskostnadene, og
• skapt 2 milliarder dollar (nominelt) i verdi

Forslagsstillerne bemerker derfor den tilsynelatende uoverensstemmelsen mellom selskapets internasjonale olje- og gassvekststrategi og majoritetsaksjonærens mål om «høyest mulig avkastning».

¹² Equinor financial statements from 2004 to 2023. When we refer to Equinor's international segment, we are referring to all of its international oil and gas activities – even though they are currently reported as two separate segments. ¹³ ACCR, Equinor's challenge: which way to Paris?

¹⁴ ACCR, The road not taken: Equinor's alternative to international oil and gas growth

5. Relevans for aksjonærer

a. Interessene til langsiktige, diversifiserte investorer

De fysiske og finansielle risikoene som klimaendringene utgjør, er systemiske, porteføljeomfattende og ikke diversifiserbare. Derfor utgjør handlingene til selskaper som direkte eller indirekte påvirker klimautfallene, risiko for det finansielle systemet, og for hele porteføljen av langsiktige, diversifiserte aksjonærer.

b. Verdigrunnlag

Forslagsstillerne har en god grunn for å prøve å forstå uoverensstemmelser mellom majoritetsaksjonærens forventninger og selskapets planer. Denne interessen er forankret i felles verdier om bærekraft, åpenhet, godt styresett og risikostyring.

Forslagsstillerne ber om støtte for dette forslaget.

Styrets respons

Både Energiomstillingsplan 2025 og 2024-årsrapporten gir allerede detaljert informasjon om selskapets utslippsreduksjons- og omstillingsambisjoner og inkluder informasjon om hvordan vi håndterer klimarelaterte risikoer for å sikre robusthet og verdiskaping. Strategien er basert på tre pilarer: optimalisere olje- og gassporteføljen – herunder å øke produksjonen på kort sikt, levere lønnsom vekst innen fornybar energi, og utvikle nye markedsmuligheter innen lavkarbonløsninger.

Som beskrevet i Energiomstillingsplanen anser vi vår strategi og forretningsmodell som forenlig med overgangen til en bærekraftig økonomi i tråd med målene i Parisavtalen. I denne vurderingen benytter vi en tredelt tilnærming: 1) Vi jobber med utslippsreduserende tiltak i vår egen drift, illustrert ved våre reduserte utslipp i scope 1+2 fra egenopererte aktiviteter og vår ambisjon for 2030, i samsvar med vitenskapsbaserte utviklingsbaner for 1,5°C; 2) Vi investerer i og iverksetter tiltak for å fremme avkarbonisering og omstilling av energisystemet og industrien. Dette reflekteres i vår netto karbonintensitets- og netto null-ambisjon, som inkluderer utslipp i scope 3 fra bruken av energiproduktene vi produserer. 3) Vi stresstester robustheten i våre investeringer og vår portefølje, inkludert mot scenarier som oppfyller de globale temperaturmålene beskrevet i Parisavtalen.

I forbindelse med arbeidet med Energiomstillingsplanen har vi hatt dialog med en rekke interessenter og aksjonærer, inkludert Nærings- og fiskeridepartementet. Energiomstillingsplanen er fremlagt av styret for rådgivende votering under punkt 8.

Den internasjonale olje og gassporteføljen: Både styret og administrasjonen vurderer jevnlig porteføljesammensetningen i forhold til selskapets overordnede strategi, eiendelenes økonomiske utvikling og andre relevante forhold som energietterspørsel og -sikkerhet samt klimarisiko. Dette gjelder hele selskapets portefølje. Scenarier for framtidige energibehov, inkludert de som er i tråd med begrensning av den globale oppvarmingen til 1,5 °C, viser at det er behov for olje og gass i flere tiår framover. For å møte etterspørselen i samfunnet ønsker Equinor å være en pålitelig leverandør i overskuelig framtid. Equinor har bygd opp en robust olje- og gassportefølje som vi mener vil fortsette å skape verdier etter hvert som tempoet for energiomstillingen øker. Vi har endret vår internasjonale portefølje de siste årene ved å fokusere og styrke vår virksomhet i færre land der vi tror vi kan skape mer verdi. Siden 2018 har vi gått ut av mer enn tjue land, samtidig som vi har ekspandert og styrket våre posisjoner i viktige land som Storbritannia, USA og Brasil. Denne optimaliseringen har forbedret kvaliteten på porteføljen og dens motstandsdyktighet med sterkere kontantstrøm og lavere utslippsintensitet. I 2024 leverte den internasjonale virksomheten rundt 33% av konsernets produksjon og en kontantstrøm fra driften på nærmere seks milliarder dollar – rundt 60 milliarder kroner. På kapitalmarkedsdagen 2025 viste vi hvordan den internasjonale olje- og gassporteføljen er godt posisjonert for å skape verdier, med tredobling av fri kontantstrøm etter skatt i perioden 2024 og 2027 og fortsette å øke den frem mot 2030, med en forventet økning på \$3 milliarder for perioden 2025-2030 sammenlignet med året før. Vi viste også frem porteføljens robusthet – som er forventet å være kontantstrømnøytral etter skatt ved rundt \$40 per fat i 2027 og rundt \$35 per fat i 2030 – samt de kontinuerlige forbedringene i karbonintensiteten til våre opererte anlegg.

Eksterne utslippsbaner, rammeverk og karbonbudsjetter: Som beskrevet i vår energiomstillingsplan, er ambisjonen å redusere våre netto opererte (scope 1+2) utslipp med 50 % fra 2015 til 2030 – en takt og skala som samsvarer med vitenskapsbaserte 1,5°C-baner, slik de er definert av IPCCs scenarioer. Energiselskaper som har betydelig høyere utslipp i verdikjeden (scope 3) enn fra direkte utslipp, står overfor en spesiell utfordring når det gjelder å vurdere hvordan strategiene deres forholder seg til eksterne utslippsbaner, rammeverk og karbonbudsjetter. Når det gjelder scope 3 utslipp fra bruk av energiprodukter, mener vi det er hensiktsmessig for et energiselskap som Equinor å benytte et intensitetsmål for å informere strategien. En slik tilnærming unngår uheldige insentiver som kan følge av å sette et absolutt mål for reduksjon av scope 3-utslipp, inkludert verdireduserende nedstenging av karboneffektive olje- og gassanlegg og risikoen for å forskyve utslipp til mindre transparente og ansvarlige energileverandører. En netto karbonintensitetsindikator for scope 3-relaterte utslipp gir insentiver for Equinor til å bidra til avkarbonisering av industrien og energisystemet, i tillegg til å støtte en overgang til en bærekraftig økonomi – samtidig som man sikrer forsyningssikkerhet. Å nå målene i Parisavtalen vil kreve omfattende systemiske endringer på tvers av flere sektorer, noe som ikke kan oppnås uten kollektiv innsats eller uten å ta hensyn til etterspørselssiden.

Ettersom energiomstillingsplanen, årsrapporten og kapitalmarkedsdagskommunikasjonen gir detaljert informasjon om ovennevnte, samt om selskapets strategi, portefølje og utslippstilnærming, anbefaler styret at generalforsamlingen stemmer mot dette forslaget.

INNSTILLING FRA VALGKOMITEEN TIL GENERALFORSAMLINGEN I EQUINOR ASA

VALG AV MEDLEMMER TIL BEDRIFTSFORSAMLINGEN OG VALGKOMITEEN I EQUINOR ASA

22. APRIL 2025

1. FORMÅL OG BAKGRUNN

I henhold til § 11 i selskapets vedtekter, er en av valgkomiteens oppgaver å avgi innstilling til generalforsamlingen om valg av medlemmer til bedriftsforsamlingen og valgkomiteen.

Valg av medlemmer til valgkomiteen og bedriftsforsamlingens aksjonærvalgte medlemmer foregår annethvert år og sist valg ble avholdt på generalforsamlingen i 2024. Imidlertid har Merete Hverven meddelt at hun finner det nødvendig å trekke seg som medlem både fra valgkomiteen og bedriftsforsamlingen fra og med 1. juni 2025.

Valgkomiteen i Equinor innstiller Berit L. Henriksen som nytt medlem til bedriftsforsamlingen og Karl C. W. Mathisen som nytt medlem til valgkomiteen. Valget vil bli avholdt på selskapets ordinære generalforsamling 14. mai 2025, hvor valgkomiteens leder vil redegjøre for valgkomiteens innstilling.

Øvrige medlemmer av bedriftsforsamlingen og valgkomiteen er ikke på valg før ordinært valg i 2026.

2. VALG AV MEDLEM TIL BEDRIFTSFORSAMLINGEN

Det følger av selskapets vedtekter § 7 at selskapet skal ha en bedriftsforsamling på 18 medlemmer samt varamedlemmer, der 12 medlemmer og fire varamedlemmer til disse, velges av generalforsamlingen.

Merete Hverven trer ut av bedriftsforsamlingen og Berit L. Henriksen, som er medlem av valgkomiteen, innstilles som nytt medlem.

Tjenestetiden for nyvalgt medlem vil vare frem til ordinær generalforsamling i 2026.

3. VALG AV MEDLEM TIL VALGKOMITEEN

Det følger av selskapets vedtekter § 11 at valgkomiteen skal bestå av fire medlemmer og at valgkomiteens leder og ett annet medlem skal velges blant bedriftsforsamlingens aksjonærvalgte medlemmer. Se ovenfor om valg til bedriftsforsamlingen. Valgkomiteens medlemmer skal være uavhengige av selskapets styre og den daglige ledelse.

Merete Hverven trer ut av valgkomiteen og Karl C. W. Mathisen innstilles som nytt medlem.

Tjenestetiden for nyvalgt medlem vil vare frem til ordinær generalforsamling i 2026.

4. FORSLAG TIL VEDTAK

Det foreslås at generalforsamlingen treffer følgende vedtak om valg av medlemmer til bedriftsforsamlingen og valgkomiteen:

«Berit L. Henriksen velges som medlem av bedriftsforsamlingen i Equinor ASA med virkning fra 1. juni 2025 og frem til ordinær generalforsamling i 2026.»

«Karl C. W. Mathisen velges som medlem av valgkomiteen i Equinor ASA med virkning fra 1. juni 2025 og frem til ordinær generalforsamling i 2026.»

Med vennlig hilsen Nils Morten Huseby Leder/på vegne av valgkomiteen i Equinor ASA

VEDLEGG A - INFORMASJON OM DE FORESLÅTTE NYE MEDLEMMER

For de foreslåtte nye medlemmer i bedriftsforsamlingen og valgkomiteen kan følgende opplyses:

Berit L. Henriksen (født 1953) Uavhengig rådgiver. Henriksen har tidligere hatt en rekke lederstillinger i DNB innenfor storkundeområdet, senest som leder av energidivisjonen (2011-2017). Videre har hun vært leder for DNB America, basert i New York. Henriksen er styremedlem i Ferd Holding AS, Scorpio Tankers Inc., Infranordic AS og A. Wilhelmsen Foundation. Hun var medlem av Norsk Hydro ASA bedriftsforsamling (2015-2022) og har vært medlem av og leder av valgkomiteen i Norsk Hydro ASA fra henholdsvis 2015 og 2022.. Henriksen har BSc fra Dalhousie University og MBA fra University of Western Ontario, Canada. Henriksen er kanadisk og norsk statsborger, bosatt i Norge.

Karl C. W. Mathisen (født 1978) Aksjedirektør i Folketrygdfondet siden 1. februar 2023. Mathisen kommer fra stillingen som porteføljeforvalter i Folketrygdfondets aksjeavdeling, og har tidligere blant annet arbeidet som seniorrådgiver i Nærings- og fiskeridepartementet og som porteføljeforvalter i Norges Bank Investment Management (NBIM) i London, New York og Oslo. Mathisen er utdannet siviløkonom fra Handelshøyskolen BI i 2024 med spesialisering innen finans og regnskap. Mathisen er norsk statsborger, bosatt i Norge.

De foreslåtte kandidatene er uavhengige av styret og den daglige ledelse i Equinor ASA.

REF.NR.: PINKODE:

INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING

Generalforsamling i Equinor ASA avholdes 14. mai 2025 kl. 15.00 CEST i Equinor Business Center, Forusbeen 50, 4035 Stavanger

Aksjonæren er registrert med følgende antall aksjer:, men kan avgi stemme for antall aksjer som er registrert per 7. mai 2025.

FORHÅNDSSTEMME

Du kan forhåndsstemme på denne generalforsamlingen. Frist for registrering av forhåndsstemmer er 13. mai 2025 kl. 12.00 CEST. Forhåndsstemmer kan kun foretas elektronisk via www.equinor.com/generalforsamling, eller via VPS Investortjenester.

AVSTEMNING

Avstemning vil foregå elektronisk via Lumi AGM både ved digital og fysisk deltakelse. Vennligst logg inn på https://dnb.lumiagm.com/182088616. Du må identifisere deg ved hjelp av pinkode og referansenummer som du finner i VPS Investortjenester (hendelser – generalforsamling – ISIN) eller tilsendt per post (for aksjonærer som ikke har registrert seg for elektronisk mottak). Aksjonærer kan også få pinkode og referansenummer ved å kontakte DNB Bank Verdipapirservice på telefon +47 23 26 80 20.

På selskapets hjemmeside www.equinor.com/generalforsamling, finner du en veiledning som beskriver hvordan du som aksjonær kan stemme elektronisk.

DIGITAL DELTAKELSE

Ingen forutgående påmelding er nødvendig for å delta digitalt, men aksjonærer må være pålogget før generalforsamlingen starter. Vi anmoder derfor om å logge seg på i god tid. Generalforsamlingen er åpen for pålogging en time før oppstart.

FYSISK DELTAKELSE

Påmelding for fysisk deltakelse foretas elektronisk via www.equinor.com/generalforsamling eller via VPS Investortjenester. For påmelding via selskapets hjemmeside, må ovennevnte pinkode og referansenummer oppgis.

REF.NR.: PINKODE:

Aksjonærer som har registrert seg for elektronisk mottak får ingen pinkode og referansenummer, og kan kun melde seg på via VPS Investortjenester. Alternativt kan du signere og sende inn denne blanketten til genf@dnb.no, eller per post til DNB Bank ASA, Verdipapirservice, Postboks 1600 Sentrum, 0021 Oslo. Påmelding bør være mottatt senest 12. mai 2025 kl. 12.00 CEST.

Dersom aksjeeier er et foretak, oppgi navn på personen som vil møte for foretaket:

Sted	Dato	Aksjeeiers underskrift
FULLMAKT UTEN STEMMEINSTRUKS FOR GENERALFORSAMLING I EQUINOR ASA

Fullmakt gis elektronisk via www.equinor.com/generalforsamling eller via VPS Investortjenester.

For fullmakt via selskapets hjemmeside, må ovennevnte pin og referansenummer oppgis. Aksjonærer som har registrert seg for elektronisk mottak får ingen pinkode og referansenummer, og kan kun gi fullmakt via VPS Investortjenester. Alternativt kan du signere og sende inn denne blanketten til genf@dnb.no, eller per post til DNB Bank ASA, Verdipapirservice, Postboks 1600 Sentrum, 0021 Oslo.

Om det ikke oppgis navn på fullmektigen, vil fullmakten anses gitt styrets leder, eller den han bemyndiger.

Fullmakten bør være mottatt senest 13. mai 2025 kl. 12.00 CEST.

Undertegnede:

gir herved (sett kryss på én)

Styrets leder (eller den han bemyndiger), eller

__________________________________

(fullmektigens navn med blokkbokstaver)

fullmakt til å møte og avgi stemme for mine/våre aksjer på generalforsamling i Equinor ASA 14. mai 2025.

FULLMAKT MED STEMMEINSTRUKS FOR GENERALFORSAMLING I EQUINOR ASA

Du kan benytte dette fullmaktsskjemaet for å gi stemmeinstruks til en fullmektig. Det er også mulig å avgi forhåndsstemmer elektronisk via selskapets hjemmeside www.equinor.com/generalforsamling, se eget punkt.

Fullmakter med stemmeinstruks kan kun registreres av DNB og må sendes til genf@dnb.no (skannet blankett) eller post til DNB Bank ASA, Verdipapirservice, Postboks 1600 Sentrum, 0021 Oslo. Blanketten bør være mottatt senest 13. mai 2025 kl. 12.00 CEST. Blanketten må være datert og signert.

Dersom det ikke oppgis navn på fullmektigen, vil fullmakten anses som gitt styrets leder, eller den han bemyndiger.

Undertegnede: REF.NR.:

gir herved (sett kryss på én)

Styrets leder (eller den han bemyndiger), eller

__________________________________ (Fullmektigens navn med blokkbokstaver)

fullmakt til å møte og avgi stemme for mine/våre aksjer på generalforsamling i Equinor ASA 14. mai 2025.

Stemmegivningen skal skje i henhold til instruksjonene nedenfor. Dersom det ikke krysses av i rubrikken, vil dette anses som en instruks om å stemme i tråd med styrets og valgkomiteens anbefalinger. Dersom det blir fremmet forslag i tillegg til, eller som erstatning for forslaget i innkallingen, avgjør fullmektigen stemmegivningen. Dersom det er tvil om forståelsen av instruksen, vil fullmektigen kunne avstå fra å stemme.

	EQUINOR ASA GENERALFORSAMLING 2025	For	Mot	Avstå
3.	Valg av møteleder
4.	Godkjennelse av innkalling og dagsorden
5.	Valg av to personer til å undertegne protokollen sammen med møteleder
6.	Godkjennelse av årsregnskap og årsberetning for Equinor ASA og konsernet for 2024, herunder styrets forslag om utdeling av utbytte for fjerde kvartal 2024
7.	Styrefullmakt til å utdele utbytte basert på godkjent årsregnskap for 2024
8.	Plan for energiomstilling 2025
9.	Forslag fra aksjonær om at Equinor skal legge ned vindkraftsatsningen og avvikle alle vindkraftanlegg
10.	Forslag fra aksjonær om at Equinor skal trekke seg ut av alle havvindkraftprosjekt og at alle bonusordninger og lønnspålegg i 2025 for styremedlemmene og konsernledelsen i Equinor skal utgå
11.	Forslag fra aksjonær om at Equinor skal kartlegge arbeidsplasser og arbeidsoperasjoner for å avdekke potensielle helseskadelige forhold
12.	Forslag fra aksjonærer om at Equinor skal legge frem en plan for hvordan selskapet skal kunne nå målene i Parisavtalen og netto-null-utslipp i 2050 og avvikle alle utenlandske olje- og gassprosjekter
13.	Forslag fra aksjonærer om at Equinor skal skille ut den fornybare energidelen i selskapet og investere minst 5 milliarder kroner årlig i reparasjon og fornyelse av Ukrainas energiinfrastruktur
14.	Forslag fra aksjonær om at Equinor skal returnere til sine grønne mål, unngå internasjonal olje- og gassinvestering og donere milliarder til Ukraina
15.	Forslag fra aksjonær om at Equinor skal gradvis selge seg ut av all internasjonal virksomhet
16.	Forslag fra aksjonær om at Equinor skal gjennomgå sine retningslinjer og prosedyrer for aktsomhetsvurderinger for menneskerettigheter
17.	Forslag fra aksjonær om at Equinor skal identifisere og håndtere risiko og muligheter knyttet til klima og integrere dette i selskapets strategier
18.	Forslag fra aksjonærer om at Equinors styre skal vurdere om selskapets planlagt økning av olje- og gassproduksjon er i samsvar med majoritetsaksjonærens forventninger
19.	Styrets redegjørelse om eierstyring og selskapsledelse
20.	Styrets rapport om lønn og annen godtgjørelse til ledende personer
21.	Godkjennelse av godtgjørelse til selskapets eksterne revisor for 2024
22.	Valg av medlem til bedriftsforsamlingen - Berit L. Henriksen (nyvalg)
23.	Fastsettelse av godtgjørelse til bedriftsforsamlingens medlemmer
24.	Valg av medlem til valgkomiteen - Karl C. W. Mathisen (nyvalg)
25.	Fastsettelse av godtgjørelse til valgkomiteens medlemmer
26.	Fullmakt til erverv av Equinor-aksjer i markedet for gjennomføring av selskapets aksjebaserte insentivprogrammer
27.	Kapitalnedsettelse ved sletting av egne aksjer og innløsning av aksjer tilhørende den norske stat
28.	Styrefullmakt til erverv av aksjer i Equinor ASA i markedet for etterfølgende sletting

Sted Dato Aksjeeiers underskrift (undertegnes kun ved fullmakt med stemmeinstruks)

Statsautoriserte revisorer Ernst & Young AS

Vassbotnen 11a Forus, 4313 Sandnes Postboks 8015, 4068 Stavanger

Foretaksregisteret: NO 976 389 387 MVA Tlf: +47 24 00 24 00

www.ey.no Medlemmer av Den norske Revisorforening

Til generalforsamlingen i Equinor ASA

UTTALELSE OM DEKNING FOR BUNDET EGENKAPITAL VED KAPITALNEDSETTING FOR EQUINOR ASA

Vi har kontrollert om det er dekning for den gjenværende aksjekapital og bundet egenkapital for øvrig i forbindelse med kapitalnedsetting i Equinor ASA.

Styrets ansvar for nedsettingen

Styret er ansvarlig for at nedsettingen ikke er større enn at det er full dekning for selskapets bundne egenkapital etter allmennaksjeloven § 12-2.

Revisors oppgaver og plikter

Vår oppgave er å uttale oss om det er full dekning for selskapets bundne egenkapital etter allmennaksjeloven § 12-2. Vi har utført vår kontroll og avgir vår uttalelse i samsvar med standard for attestasjonsoppdrag SA 3802-1 "Revisors attestasjoner etter aksjelovgivningen". Standarden krever at vi planlegger og utfører kontroller for å oppnå betryggende sikkerhet for at det er dekning for den gjenværende aksjekapital og bundet egenkapital for øvrig etter at det er tatt tilbørlig hensyn til hendelser etter balansedagen og tap som må forventes å inntreffe. Arbeidet omfatter kontroll av de beregninger som styret er ansvarlig for, samt å kontrollere om det er tatt hensyn til hendelser etter balansedagen som kan medføre at det ikke lenger vil være dekning.

Vi mener at innhentede bevis er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.

Konklusjon

Etter vår mening er det etter kapitalnedsettingen med NOK 589.934.295,00, fra NOK 6.981.953.075,00 til NOK 6.392.018.780,00, samt utdeling utover pålydende med NOK 42.938.907.775,65 fratrukket USD 58.835.775,00, dekning for den gjenværende aksjekapitalen og bundet egenkapital for øvrig i samsvar med allmennaksjeloven.

Stavanger, 14. april 2025 ERNST & YOUNG AS

Uttalelsen er signert elektronisk

Tor Inge Skjellevik statsautorisert revisor

Signaturene i dette dokumentet er juridisk bindende. Dokument signert med "Penneo™ - sikker digital signatur". De signerende parter sin identitet er registrert, og er listet nedenfor.

"Med min signatur bekrefter jeg alle datoer og innholdet i dette dokument."

Skjellevik, Tor Inge Statsautorisert revisor

På vegne av: Ernst & Young AS Serienummer: no_bankid:9578-5997-4-259359 IP: 147.161.xxx.xxx 2025-04-14 12:37:05 UTC

Dette dokumentet er signert digitalt via Penneo.com. De signerte dataene er validert ved hjelp av den matematiske hashverdien av det originale dokumentet. All kryptografisk bevisføring er innebygd i denne PDF-en for fremtidig validering.

Dette dokumentet er forseglet med et kvalifisert elektronisk segl ved bruk av et sertifikat og et tidsstempel fra en kvalifisert tillitstjenesteleverandør.

Slik kan du bekrefte at dokumentet er originalt

Når du åpner dokumentet i Adobe Reader, kan du se at det er sertifisert av Penneo A/S. Dette beviser at innholdet i dokumentet ikke har blitt endret siden tidspunktet for signeringen. Bevis for de individuelle signatørenes digitale signaturer er vedlagt dokumentet.

Du kan bekrefte de kryptografiske bevisene ved hjelp av Penneos validator, https://penneo.com/validator, eller andre valideringsverktøy for digitale signaturer.