Equinor — Annual Report 2025

Mar 19, 2026

Kapitteloversikt

En introduksjon til hvem vi er, vår virksomhet og vår strategi.

Våre resultater

Gjennomgang av drift, finansielle resultater og bærekraftsresultater, inkludert oppdateringer om strategisk framdrift og teknologisk innovasjon.

Bærekraftsrapport

Resultater på vesentlige bærekraftstema, rapportert i samsvar med ESRS.

Regnskap

Konsernregnskapet for Equinor og selskapsregnskapet for Equinor ASA.

Tilleggsinformasjon

Ytterligere informasjon som underbygger rapporten.

Innhold

INTRODUKSJON

Kapitteloversikt	2
Nøkkeltall	4
Nøkkeltall per segment	5
Brev fra styreleder ogkonsernsjef	6
Viktige hendelser i 2025	8
Om rapporten	9

OM OSS

1.1 Vi er Equinor	11
1.2 Vår historie: femti år med	13
framskritt
1.3 Verden rundt oss	14
1.4 Strategi og ambisjoner i	15
omstillingen
1.5 Vår virksomhet	17
1.6 Våre medarbeidere	24
1.7 Eierstyring, selskapsledelse	25
og risikostyring

VÅRE RESULTATER

Resultater for 2025	35
2.1 Drift	36
Vår oppstrøms olje- oggassportefølje	38
Fornybarportefølje og fleksibelkraft	44
2.2 Økonomiske resultater	51
Økonomisk rammeverk	54
Vårt markedsperspektiv	56
Olje- og gassreserver	71
2.3 Bærekraftsresultater	72
Framdrift på	73
energiomstillingsplanen
Natur	75
Menneskerettigheter	76
Helse og sikkerhet	77
Sikring	78
2.4 Fremme innovasjon	79

BÆREKRAFTSRAPPORT
3.1 Generelle opplysninger	83

3.2 Miljøforhold	99
E1 - Klimaendringer	100
E2 - Forurensning	119
E4 - Biologisk mangfold og	123
økosystemer
E5 - Ressursbruk og sirkulær økonomi	128
3.3 Sosiale forhold	132
S1 - Egen arbeidsstyrke	133
S2 - Arbeidstakere i verdikjeden	144
S3 - Berørte lokalsamfunn	151
EQN - Helse og sikkerhet	155
3.4 Styringsmessige forhold	163
G1 - God forretningsskikk	164
EQN - Sikring	169
3.5 ESRS-indeks	171

REGNSKAP
4.1 Konsernregnskap Equinor	176
Konsernresultatregnskap	177
Konsolidert oppstilling overtotalresultat	178
Konsernbalanse	179
Konsolidert oppstilling over endringer iegenkapital	180
Konsolidert kontantstrømoppstilling	181
Noter til konsernregnskapet	182
4.2 Selskapsregnskap Equinor ASA	251
Resultatregnskap Equinor ASA	252
Oppstilling over totalresultat EquinorASA	253
Balanse Equinor ASA	254
Kontantstrømoppstilling Equinor ASA	255
Noter til selskapsregnskapet forEquinor ASA	256

TILLEGGSINFORMASJON

5.1 Aksjonærinformasjon	282
5.2 Risikofaktorer	285
5.3 Tilleggsinformasjon ombærekraft	293
5.4 Erklæringer inkl. uavhengigrevisors beretninger	296
5.5 Bruk og avstemming av nonGAAP finansielle måltall	308
5.6 Andre definisjoner ogforkortelser	318
5.7 Utsagn om framtiden	321

VÅRE RESULTATER BÆREKRAFTS-

RAPPORT REGNSKAP

TILLEGGS-INFORMASJON

Nøkkeltall

Drift

2,137 MILLIONER FOE/DAG

Egenproduksjon av olje og gass per dag i 2025

48 % RRR

Reserveerstatningsrate for olje og gass i 2025

5,65

TWt Egenproduksjon av kraft, 2025

3,67 TWt Egenproduksjon av fornybar kraft i 2025

Flere nøkkeltall i 2.1 Drift

Finans

27,6 MILLIARDER USD

Justert driftsresultat*

18,0 MILLIARDER USD

Kontantstrøm fra drift etter skatt* (CFFO)

9 MILLIARDER USD Kapitaldistribusjon

14,5 % ROACE

Justert avkastning på gjennomsnittlig sysselsatt kapital*

Flere nøkkeltall i 2.2 Økonomiske resultater

Bærekraft

0,21 SIF

Alvorlige hendelser (per million arbeidstimer)

6,3 KG/FOE CO2-intensitet i oppstrømsvirksomheten

34 % REDUKSJON i scope 1+2 CO2-utslipp, 100 % egenoperert, siden 2015

4 % REDUKSJON i netto karbonintensitet siden 2019

* For begreper i denne rapporten som er markert med stjerne, se mer informasjon i seksjon 5.5 Bruk og avstemming av alternative måltall (non-GAAP).

					VÅRE	BÆREKRAFTS		TILLEGGS
5	Nøkkeltall	INTRODUKSJON	INNHOLD	OM OSS	RESULTATER	RAPPORT	REGNSKAP	INFORMASJON

Nøkkeltall per segment

Justert driftresultat*(milliarder USD)	E&P Norway	E&P International	E&P USA	MMP	REN	Andre	Konsern
2025	23,8	1,57	1,09	1,56	(0,21)	(0,22)	27,6
2024	24,6	2,03	1,03	2,61	(0,38)	(0,06)	29,8
Driftresultat(milliarder USD)
2025	24,1	0,47	0,67	1,70	(1,61)	0,01	25,4
2024	24,6	2,75	1,03	3,33	(0,68)	(0,06)	30,9

Equinor 2025 Årsrapport

Brev fra styreleder og konsernsjef:

Trygg og pålitelig energileverandør i ustabile tider

2025 var et år med solide resultater og rekordproduksjon for Equinor, samtidig som omgivelsene rundt oss har vært preget av økt geopolitisk spenning og usikkerhet i markedet. Tross ustabile omgivelser har vi fortsatt et tydelig fokus: Vi skal trygt og pålitelig levere energi til våre kunder og skape langsiktige verdier for våre aksjonærer.

Den globale etterspørselen etter energi fortsetter å øke. Som den største leverandøren av olje og gass til Europa med økende produksjon i internasjonale markeder, har Equinor et godt utgangspunkt for å bidra til forsyningssikkerhet og langsiktig verdiskaping.

Sikkerheten først

Sikkerhet er vår førsteprioritet. I 2025 oppnådde vi en frekvens for alvorlige hendelser per million arbeidstimer (SIF) på 0,21, som er det laveste noensinne. Dette reflekterer mange års iherdig innsats gjennom hele organisasjonen. Det tragiske dødsfallet til en kollega fra en av våre leverandører under en løfteoperasjon på Mongstad i september

minner oss likevel om at vi fortsatt må bli bedre. Vi fortsetter å jobbe med forbedringer innen sikkerhet, sikring og arbeidsmiljø gjennom samarbeid med våre leverandører og ved å lære av erfaring. Alle som jobber for Equinor skal komme trygt hjem, hver dag.

Solid drift og gode finansielle resultater

Equinor hadde en rekordhøy egenproduksjon på 2,137 millioner foe per dag i 2025. Nye utbygginger som Johan Castberg og Halten Øst bidro til de gode resultatene på norsk sokkel, som fortsatt er bærebjelken i vår portefølje. Den internasjonale porteføljen bidro også, der oppstarten av Bacalhau i Brasil tilførte viktig, ny kapasitet.

Kraftvirksomheten fortsatte å vokse, og leverte en produksjon på 5,65 TWh, inkludert en økning på 25 % i produksjon av fornybar kraft.

Til tross for lavere råvarepriser enn forventet, kan vi rapportere solid kontantstrøm, en bransjeledende avkastning på gjennomsnittlig sysselsatt kapital* på 14,5 % og 9 milliarder USD i kapitaldistribusjon.

Strategiske framskritt i porteføljen

Vi fortsatte å allokere kapital til de områdene hvor Equinor kan skape størst verdi: norsk sokkel, fokusert vekst i internasjonal olje og gass, og oppbygging av en integrert kraftvirksomhet.

På norsk sokkel jobber vi for å øke effektiviteten og bygge ut nye ressurser i et raskere tempo. Ambisjonen er at vår produksjon i Norge skal være på samme nivå i 2035 som i 2020. For å bidra til dette innfører vi en ny driftsmodell som skal tas i bruk før sommeren 2026. Slik skal vi lete mer, bygge ut funn raskere og samlet sett bli mer effektive, og dermed skape mer verdi på en stadig modnere sokkel.

Internasjonalt fortsatte vi å heve kvaliteten på porteføljen i 2025. Vi solgte en egenoperert eierandel i Peregrino i Brasil, og etablerte det nye joint ventureselskapet Adura i Storbritannia sammen med Shell. Disse grepene ventes å føre til økt kontantstrøm og reduserte kostnader, og posisjonerer den internasjonale porteføljen for langsiktig verdiskapning. Vi vil fortsette å utvikle vår internasjonale portefølje, med vekt på

nøkkelprosjekter som vil bidra med økt kontantstrøm og økt levetid i reservegrunnlaget vårt.

For kraftvirksomheten var 2025 et år med fokus på gjennomføring og omstilling. Det var fortsatt framdrift i større prosjekter, som Empire Wind, Dogger Bank og Bałtyk 2 og 3. Ved å etablere Kraft som nytt forretningsområde, har vi samlet fornybar energi, fleksibel kraftproduksjon, energilagring og krafthandel i én integrert portefølje. De neste to årene vil handle om å gjennomføre prosjekter som allerede er under utbygging, og bevise at den integrerte forretningsmodellen er konkurransedyktig.

Den globale etterspørselen etter energi fortsetter å øke. Som den største leverandøren av olje og gass til Europa med økende produksjon i internasjonale markeder, har Equinor et godt utgangspunkt for å bidra til forsyningssikkerhet og langsiktig verdiskaping.

Jon Erik Reinhardsen, styreleder

Vi har styrket vår rolle som leverandør av energi til Europa gjennom å signere langsiktige gassavtaler med Centrica i Storbritannia, BASF i Tyskland og Pražská plynárenská i Tsjekkia. I tillegg har Northern Lights nådd viktige milepæler, med investeringsbeslutning for fase to og lagring av de første CO2-volumene.

Robust i ustabile tider

Geopolitisk ustabilitet, svingninger i råvareprisene og et ujevnt tempo i energiomstillingen, blant annet med motgang for havvind og hydrogen, fortsetter å prege landskapet vi opererer i. Som svar på dette har vi tatt grep for å gjøre selskapet mer robust og opprettholde høy kontantstrøm. Disse inkluderer kostnadsforbedringer og et revidert investeringsprogram for 2026-2027, med reduserte planer for kapitalallokering til lavkarbon og fornybar, noe som reflekterer færre attraktive muligheter på dette stadiet i markedet. Ved å bygge en robust virksomhet kan Equinor opprettholde god drift gjennom konjunktursvingningene.

Som følge av dette har vi justert ambisjonen for netto karbonintensitet til 5-15 % innen 2030 (tidligere 15-20 %) og 15-30 % innen 2035 (tidligere 30-40 %), samtidig som vi holder fast ved målet om å redusere utslippene fra scope 1 og 2 med 50 % innen 2030.

Politisk og regulatorisk usikkerhet påvirker også enkelte prosjekter. Empire Wind fikk to stansordrer fra myndighetene i 2025, først i april, og deretter i desember. Stabile og forutsigbare rammebetingelser er avgjørende for langsiktige investeringer. Til tross

Vi vil gjerne takke alle for viktig innsats i 2025. Til våre aksjonærer – takk for fortsatt tillit og støtte.

Anders Opedal, konsernsjef

for disse utfordringene er prosjektet fortsatt i rute, og er nå 60 % fullført.

Energi til folk. Framskritt for samfunn. Søker etter bedre.

Strategien vår er bygget på disiplinert kapitalfordeling, optimalisering av porteføljen og god avkastning. Vi vil fortsette å prioritere en konkurransedyktig kapitaldistribusjon til aksjonærene, basert på langsiktig verdiskaping.

Alle som går på jobb for Equinor hver dag, enten som ansatte eller leverandører, spiller en viktig rolle i å produsere den energien verden trenger, og kundene vil ha, på en trygg måte. Vi kan være stolte av alt vi har oppnådd sammen i 2025, og vi vil gjerne takke alle for viktige bidrag.

Til våre aksjonærer – takk for fortsatt tillit og støtte.

Jon Erik Reinhardsen, styreleder Anders Opedal, konsernsjef

Viktige hendelser i 2025

I 2025 opprettholdt vi høy produksjon gjennom solid drift, ved å proaktivt forvalte våre porteføljer innen fornybar energi og olje og gass, og dermed legge grunnlaget for fortsatt verdiskaping og avkastning til aksjonærene.

Q1

Johan Castberg ble satt i drift, og forventes å produsere i 30 år.

Vi har startet produksjon på tilknytningsfeltet Halten Øst

Sammen med våre partnere Shell og TotalEnergies kunngjorde vi den endelige investeringsbeslutningen for Northern Lights fase 2.

Vi ferdigstilte avgrensningsbrønnene for karbonlagring på Smeaheia.

Vi kjøpte det produserende vindkraftverket Lyngsåsa i Sverige, som har en kapasitet på 95 megawatt (MW).

Vi fikk tildelt 27 nye utvinningstillatelser på norsk sokkel .

Q2

Vi leverte en plan for utbygging og drift for Fram Sør, og tok en endelig investeringsbeslutning for Johan Sverdrup fase tre.

Johan Castberg nådde platåproduksjon etter mindre enn tre måneder i drift.

Vi kunngjorde salget av Peregrinofeltet i Brasil for 3,5 milliarder USD. Vi fikk tildelt nytt leteareal i Santosbassenget.

Vi signerte en tiårig gassavtale med Centrica i Storbritannia.

Etter å ha mottatt en stansordre i april, ble ordren for havvindparken Empire Wind i New York opphevet i mai, og arbeidet med utbyggingen ble gjenopptatt.

Q3

En kollega mistet livet i en arbeidsulykke i forbindelse med en løfteoperasjon ved raffineriet på Mongstad.

Produksjonen startet på Bacalhaufeltet i Brasil, det største internasjonale feltet som noen gang er bygget ut av Equinor.

Vi gjorde sju drivverdige funn gjennom feltnær leting på norsk sokkel. Produksjonen startet på feltet Askeladd Vest.

Vi signerte en tiårig gassavtale med det tyske kjemikalieselskapet BASF. Vi deltok i Ørsteds emisjon med fortrinnsrett.

Northern Lights kom i drift med lagring av de første CO2-volumene.

Q4

Vi etablerte det nye forretningsområdet, Kraft, med integrering av fornybar og anlegg knyttet til fleksibel kraft.

I Storbritannia ble etableringen av joint venture-selskapet Adura sluttført sammen med Shell. Vi signerte en tiårig gassavtale med det tsjekkiske gass- og elektrisitetsselskapet Pražská plynárenská.

Vi gjorde to nye funn av gass og kondensat i Sleipner-området i Nordsjøen**.**

Salget av en 40 % eierandel i Peregrino-feltet i Brasil ble fullført.

Sunset Ridge Energy Center, som er det første batterilagringsanlegget vårt i USA, ble satt i kommersiell drift. Vi mottok en ny stansordre for Empire Wind i New York.

Om rapporten

Årsrapporten for 2025 inneholder:

• Styrets årsberetning: Introduksjon, kapittel 1,2, 3 og 5 (unntatt seksjon 5.3 Norsk åpenhetslov og fysisk klimarisiko, 5.4, 5.6, 5.7)
• Selskapets konsoliderte bærekraftsrapport (kapittel 3)
• Konsernregnskapet for Equinor (seksjon 4.1)
• Selskapsregnskapet for Equinor ASA (seksjon 4.2)
• Åpenhetsloven Redegjørelse for aktsomhetsvurderinger (seksjon 2.3)

Annen rapportering for 2025 publisert på

<www.equinor.com/reports>

• Rapport om godtgjørelse til ledende personer
• Rapport om olje- og gassreserver
• Betalinger til myndigheter
• Styrets erklæring om eierstyring og selskapsledelse
• Redegjørelse om likestilling og antidiskriminering
• Årsrapporten på Form 20-F
• Årsrapport norsk (XBRL data ESEF)
• ESRS-indeks
• Erklæring i henhold til britisk lov om moderne slaveri (UK modern slavery statement)

Denne publiseringen utgjør Equinor ASAs årsrapport i henhold til norske opplysningskrav i relevante lover, forskrifter og standarder for regnskapsåret 2025.

Årsrapporten innleveres til Regnskapsregisteret. Versjonen som er utarbeidet i henhold til European Single Electronic Format («ESEF») og innlevert til Oslo Børs, er selskapets offisielle årsrapport. Det er ESEF-versjonen som gjelder ved eventuelle spørsmål eller uoverensstemmelser med andre versjoner.

Denne rapporten bør leses i sammenheng med Utsagn om framtiden i seksjon 5.7.

Årsrapporten kan lastes ned fra Equinors nettsted, <www.equinor.com/reports>. Henvisninger i dette dokumentet eller andre dokumenter til vår nettside er kun inkludert for navigasjonsformål, med mindre annet er angitt.

Bærekraftsrelaterte uttalelser

Vesentlighet, slik det brukes i en bærekraftskontekst, er forskjellig fra og må ikke forveksles med begrepet slik det er definert for rapporteringsformål til U.S. Securities and Exchange Commission (SEC). Eventuelle temaer eller spørsmål som er identifisert som vesentlige for bærekraft i dette dokumentet, inkludert vesentlighetsvurderingen utført av Equinor basert på European Sustainability Reporting Standards, er derfor ikke nødvendigvis vesentlige slik begrepet er definert for SEC-rapportering.

1.1 Vi er Equinor	11
1.2 Vår historie: femti år med framskritt	13
1.3 Verden rundt oss	14
1.4 Strategi og ambisjoner i omstillingen	15
1.5 Vår virksomhet	17
1.6 Våre medarbeidere	24
1.7 Eierstyring, selskapsledelse og risikostyring	25

1.1 Vi er Equinor

Vi er et internasjonalt energiselskap, grunnlagt i 1972, med hovedkontor i Stavanger. Vår portefølje består av olje og gass, fornybar energi og lavkarbonløsninger.

En betydelig leverandør	En verdidrevet utvikler av fornybar
av energi til Europa.	energi og lavkarbonløsninger.
En ledende offshore	Kontorer i mer enn 20 land
olje- og gassoperatør.	og rundt 24.600 ansatte.

Formål

Energi til folk. Framskritt for samfunn. Søker etter bedre.

Ambisjon

Å være et ledende selskap i energiomstillingen

Verdier

Åpen. Samarbeid. Omtenksom. Modig.

Dette leverer vi

Olje og gass

Vi produserer om lag to millioner fat oljeekvivalenter daglig, hvorav to tredjedeler av vår egenproduksjon kommer fra norsk sokkel. Produksjonen av olje og gass på norsk sokkel spiller en avgjørende rolle når det gjelder å dekke det nødvendige energibehovet i Europa. Vi forventer betydelig verdiskaping for norsk sokkel i årene som kommer.

Utenfor Norge produserer vi olje og gass i bl.a. USA, Storbritannia, Angola, Algerie og Brasil. Samtidig bygger vi en framtidig portefølje med fokus på større kontantstrøm, økt levetid og reduserte utslipp fra produksjonen.

Raffinering, prosessering og markedsføring

Vi raffinerer og selger råolje og naturgass, inkludert den norske stats andel på norsk sokkel, for eksport av produkter som bensin, diesel, gass og fyringsolje til kontinentale Europa, Storbritannia, Nord-Amerika, Asia og Afrika.

Danske Commodities er et ledende, teknologidrevet energihandelsselskap, heleid av Equinor. Selskapet handler med kraft, gass og sertifikater på tvers av 40 markeder globalt og fungerer som et effektivt bindeledd mellom produsenter og storkunder i eksportmarkedene.

Fornybar energi

Vi er en verdidrevet utvikler og produsent av fornybar energi, og har et langsiktig perspektiv på betydningen av og konkurranseevnen til fornybar i energimiksen.

Vi utvikler noen av verdens største havvindparker, lokalisert i Europa og USA, og har en fornybar kraftproduksjon som tilsvarer strøm til over én million husholdninger. Vi har utvidet vår satsing på landbasert fornybar energi og energilagring i utvalgte markeder, inkludert Polen, Danmark, Storbritannia, USA og Brasil.

Karbonfangst og -lagring (CCS)

Vi er en ledende utvikler av CCS og drifter verdens første kommersielle, internasjonale transport- og lagringsanlegg for CO2.

VI har nær 30 års erfaring med CCS i Norge, og har godkjent fire større prosjekter de siste fem årene. Vi er godt posisjonert til å utvikle CCS-løsninger og fortsette å forfølge kommersielle muligheter innen CCS.

En sterk konkurransestilling

Vi har vært en nøkkelaktør i utviklingen av Norges offshoreindustri siden 1972. I dag, i en stadig mer uforutsigbar verden, bidrar våre leveranser av olje, gass og fornybar energi med et viktig og stabiliserende bidrag til Europas energisikkerhet.

Med 50 års erfaring fra utviklingen av olje- og gassindustrien i Norge har vi i dag en global konkurransefordel, og vi fortsetter kontinuerlig å skape verdi som en pioner og bransjeutvikler.

Vi er en av verdens ledende offshoreprodusenter av olje og gass, og en global aktør innen offshore vindkraft. Vi leder an innen flytende havvind, og vi har opparbeidet en betydelig portefølje innen landbasert fornybar energi. Vi har lagret CO2 på Sleipner-feltet siden 1990-tallet, og er leverandør av tekniske tjenester for verdens første kommersielle anlegg for transport og lagring av CO2, Northern Lights.

Vi har en sterk og dokumentert evne til å utvikle og ta i bruk ny teknologi og digitale løsninger. Når vi forfølger vår ambisjon om å være et ledende selskap i energiomstillingen, vil teknologilederskap være en nøkkelfaktor. Vi har som mål å bli et klimanøytralt energiselskap innen 2050, og vi tror på langsiktig verdiskaping i en lavkarbonframtid.

1.2 Vår historie: femti år med framskritt

1970-tallet Et grunnlag basert på en visjon

Vi ble grunnlagt som Statoil, den norske stats oljeselskap, i september 1972. Statoils rolle var å være myndighetenes kommersielle instrument i utviklingen av olje- og gassindustrien i Norge. I de tidlige årene bestod virksomheten av utforsking, utvikling og produksjon av olje og gass på norsk sokkel. I 1974 ble Statfjord-feltet oppdaget i Nordsjøen, og produksjonen på feltet startet i 1979.

1980-tallet Sterk vekst i Norge og internasjonalt

1980-tallet var en periode med sterk vekst for oss, både i Norge og internasjonalt, med funn og utbygging av store olje- og gassfelt, teknologiske framskritt og betydelig produksjonsvekst. I 1981 ble vi det første norske operatørselskapet i Nordsjøen, med Gullfaks, og i 1987 tok vi over operatøransvaret for Statfjord. Vi hadde gode økonomiske resultater, og la grunnlaget for en bærekraftig virksomhet i olje- og gassproduksjon.

1990-tallet Et globalt energiselskap

På 1990-tallet befestet vi vår posisjon som et globalt energiselskap, med virksomhet i regioner som Midtøsten, Asia, Nord- og Sør-Amerika. Utviklingen var drevet av strategisk ekspansjon, innovasjon og bærekraftig vekst. Vi ble en betydelig aktør i det europeiske gassmarkedet, og i 1992 gikk vi inn i en allianse med British Petroleum (bp) for å skape internasjonal vekst. Vi la større vekt på en bærekraftig praksis, ved å utvikle renere teknologi og sette høyere miljøstandarder i virksomheten.

2000-tallet Strategisk omstilling

I 2001 ble vi børsnotert både på Oslo Børs og New York Stock Exchange, og ble med dette et allmennaksjeselskap med den norske stat som hovedaksjonær med en eierandel på 67 %. Fusjonen med Norsk Hydros olje- og gassdivisjon styrket vår evne til å utnytte det fulle potensialet på norsk sokkel, og satse internasjonalt. Selskapet hadde internasjonal utforsking og samarbeid, blant annet i land som Angola, Algerie, Brasil, Canada og Tanzania, i tillegg til aktiviteter både på land og til havs i USA. Vi begynte også å investere i fornybar energi, særlig havvind.

2010-tallet Bredere satsing ga grunnlag for nytt navn

2010-tallet var preget av vekst i fornybar energi, satsing på digitalisering og endring av navn til Equinor. Vi hadde internasjonal vekst, med oppkjøp av landbasert virksomhet i USA og oppstart av Peregrino-feltet i 2011, som gjorde selskapet til operatør i Brasil. I 2017 annonserte vi en strategi om å bli et bredere energiselskap, og i 2018 endret vi navn til Equinor for å reflektere denne strategiske retningen. Johan Sverdrup ble satt i produksjon i 2019, som et av verdens mest karboneffektive felt, med fornybar kraftforsyning fra land.

2020-tallet Ambisjoner i energiomstillingen

I 2020 satte vi oss en ambisjon om å bli et klimanøytralt energiselskap innen 2050. Energiomstillingsplanen, som ble publisert i 2022 og oppdatert i 2025, beskriver selskapets strategi og veien mot netto nullutslipp. Vi fokuserer fortsatt på å være en sikker og pålitelig produsent av den energien verden trenger i dag, samtidig som vi også utvikler framtidens energiløsninger. Til tross for globale utfordringer og skiftende markeder, har vi opprettholdt gode produksjonstall og økonomisk soliditet.

1.3 Verden rundt oss

Equinor er en betrodd energileverandør i et krevende marked og en usikker verden. Vi står fast ved vårt mål til langsiktig verdiskaping, samtidig som vi er en trygg og pålitelig energileverandør.

Vi opererer i en verden hvor geopolitisk usikkerhet og skiftende prioriteringer påvirker energiindustrien. Samtidig som globalisering og proteksjonisme former verdenshandelen og landene balanserer forsyningssikkerhet, energipriser og klimamål, forblir vi fokusert på å være en pålitelig energileverandør og tilpasse oss et landskap i endring.

Etter at halvparten av verdens befolkning deltok i nasjonale valg i 2024, har flere nye regjeringskonstellasjoner kommet til makten i 2025. Det globale lederskapet er i endring, og risikoen øker for at kortsiktige nasjonale interesser kan bremse global framdrift, til tross for ambisjoner om felles strategiske prioriteringer og avtaler.

Teknologien utvikler seg i høyt tempo, drevet av framskritt innen kunstig intelligens og digitale løsninger. Utviklingen gir betydelige muligheter, men innebærer også ny risiko, blant annet innen sikkerhet og mangelfull regulering. Dette kan gjøre det mer krevende å opprettholde fokus på viktige, langsiktige prioriteringer, som bærekraftig utvikling og velfungerende energimarkeder.

En krevende geopolitisk situasjon

Geopolitisk ustabilitet ble ytterligere forsterket i 2025. Pågående konflikter, raske endringer i handelspolitikken og økt konkurranse mellom stormaktene, har forstyrret globale handels- og energistrømmer. Rivaliseringen mellom USA og Kina og mindre internasjonalt samarbeid har bidratt til økt diversifisering i forsyningskjedene og svekkede globale normer.

I Europa har press på offentlige midler, politisk fragmentering og lav økonomisk vekst redusert myndighetenes handlingsrom. Forsyningssikkerhet og energipriser gis fortsatt høyest prioritet.

Etterspørselen etter olje og gass er fortsatt robust. Globale politiske spenninger og kostnadsutfordringer har bremset energiomstillingen og flyttet myndighetenes fokus fra avkarbonisering til forsyningssikkerhet.

Sikring

Som energiselskap står Equinor overfor et økende trusselbilde, både digitalt og fysisk. Vår rolle som ledende energileverandør til Europa gjør oss særlig utsatt for aktører som kan søke å forstyrre driften, skade omdømmet eller få tilgang til økonomiske midler og sensitiv informasjon.

Equinor har svart på dette med økt årvåkenhet og samarbeid på tvers av anlegg, kommuner og statlige myndigheter. Vi erkjenner at energisikkerhet og nasjonal sikkerhet henger tett sammen, særlig gitt selskapets rolle som leverandør av gass og elektrisitet til Europa og Storbritannia.

Utslipp

Ti år etter Parisavtalen øker de globale energirelaterte CO2-utslippene fortsatt, drevet av økonomisk og demografisk vekst, særlig i framvoksende økonomier. Utslipp per innbygger har lenge vist en nedadgående trend i industrialiserte regioner. På global basis blir dette utlignet av vekst i energietterspørselen og økte utslipp i Kina og andre framvoksende økonomier. Sammen med skiftende politiske prioriteringer, innebærer dette at ambisjonen om en betydelig reduksjon i globale utslipp ennå ikke er oppnådd.

Fortsatt behov for en stabil klimapolitikk og kommersielle rammeverk

Det er behov for politiske incentiver og forutsigbare rammeverk som kan bidra til å fremme store investeringer. Selv om det har vært en gunstig politisk utvikling, som støtte til industriell avkarbonisering i Europa, kreves det mer som kan oppmuntre til industrielle investeringer. Beslutninger om hvor man skal investere og hvor raskt energiomstillingen skal skje, innebærer betydelig strategisk og økonomisk risiko. Dette må veies opp mot behovet for økonomisk stabilitet, robusthet og aksjonærverdier.

Energitrilemmaet

Energitrilemmaet er utfordringen med å balansere tre kjerneområder innen bærekraftig energi: forsyningssikkerhet, rettferdig energi (overkommelige priser og tilgang for alle) og miljømessig bærekraft (avkarbonisering). Kilde: World Energy Council.

1.4 Strategi og ambisjoner i omstillingen

Energisystemer over hele verden er i omstilling, i en tid preget av geopolitisk uro. Etter hvert som Equinor omstiller seg, jobber vi for å fortsatt være en trygg og pålitelig leverandør av energi med lavere utslipp, samtidig som vi skaper verdier for våre aksjonærer og de lokalsamfunnene vi har virksomhet i. Strategien vår er utformet for å gi oss fleksibilitet i måten vi gjennomfører den på, når forholdene endrer seg. Vi har mål om å opprettholde en sterk finansiell posisjon og en solid balanse slik at vi fortsatt kan sikre en robust virksomhet i usikre markeder og gripe muligheter som energiomstillingen gir.

Våre strategiske grunnpilarer – innarbeidet i alt vi gjør

Sikker drift Sikkerhet for våre medarbeidere og vern av miljø og eiendeler Høy verdiskaping Satsing på verdi foran volum Lave karbonutslipp Karboneffektiv drift

Strategiske prioriteringer som setter retning for kapitalallokering

Utvikling av norsk sokkel for maksimal verdiskaping

Vi jobber for å levere robust produksjon i dag og i tiårene framover

Fokusert vekst i internasjonal olje og gass

Vi tilfører nye volumer og muligheter for å sikre langsiktig virksomhet i nøkkelmarkeder

Oppbygging av en integrert kraftvirksomhet

Vi styrker konkurranseevnen ved å kombinere fornybarporteføljen med fleksibel kraft

Vi skaper merverdi ved å knytte virksomheten sammen gjennom markedsføring og trading

16 1.4 Strategi og ambisjoner i omstillingen INTRODUKSJON INNHOLD OM OSS VÅRE RESULTATER BÆREKRAFTS-RAPPORT REGNSKAP TILLEGGS-INFORMASJON

Ambisjoner og tilnærming i energiomstillingen

Våre omstillingsambisjoner gjenspeiler vår strategiske retning og verdidrevne gjennomføringsplan. Vi fokuserer på verdiskapning, utslippsreduksjoner og utvikling av energiløsninger.

Utslippsreduksjoner

Ambisjonen vår er å redusere nettoutslippene i scope 1 og 2 med 50 % innen 20301 .

Integrert kraftvirksomhet

En portefølje som kombinerer fornybar energi, batterilagring, fleksibel kraft og trading. Vi gjennomfører eksisterende fornybarprosjekter, og satser på vekst, forutsatt at det er muligheter for verdiskaping og egnede politiske rammebetingelser.

Lavkarbonløsninger

Satsing på kommersielle muligheter i verdikjeder for lavkarbonløsninger. Vi utvikler en portefølje av muligheter vi vil satse på, under forutsetning av politiske insentiver, markedsutvikling og kundeetterspørsel.

Netto null

Ambisjonen vår er å redusere netto karbonintensitet3 i energien vi leverer med 5–15 % innen 2030, og med 15-30 % innen 2035, sammenlignet med nivået i 2019. Målet er å oppnå netto null innen 2050.

Equinors energiomstillingsplan for 2025 er tilgjengelig på vår hjemmeside, www.equinor.com

En oppdatering på framdriften i energiomstillingsplanen er gitt i seksjon 2.3 Bærekraftsresultater i denne rapporten, og det er også mer informasjon om planen og våre ambisjoner i seksjon 3.2.

1. Basisår 2015: Equinor-opererte (100 % basis). 90 % skal dekkes gjennom absolutte reduksjoner. 2) Equinors andel. 3) Omfatter scope 3-utslipp fra bruk av energiprodukter som vi produserer.

1.5 Vår virksomhet

Equinor har rundt 24.600 medarbeidere i mer enn 20 land.

HOVEDVIRKSOMHET

• E&P = Leting og produksjon
• REN = Fornybar
• M&T = Markedsføring og handel
• R&P = Raffinering og prosessering
• LC = Lave karbonutslipp

OPERATØR

hvor vi er en operatør.

Brasil	E&P	REN	M&T
Norge	E&P	REN	M&T	R&P	LC
Polen	REN
Storbritannia	E&P	REN	M&T	LC
USA	E&P	REN	M&T
Oversikten inkluderer partnerskap og virksomhet i land

PARTNERSKAP OG TILSTEDEVÆRELSE

Algerie	E&P		Kina	M&T			Nederland	REN	LC
Angola	E&P		Danmark	REN	M&T	LC	Singapore	M&T
Argentina	E&P		Tyskland	REN	M&T		Sør-Korea	REN
Australia	REN		India	M&T			Sverige	REN
Belgia	M&T	LC	Japan	REN			Tanzania	E&P
Canada	E&P	M&T	Libya	E&P			Oversikten inkluderer land med
							heleide datterselskaper av Equinor.

1.5 Vår virksomhet, ESRS-referanse: ESRS 2 SBM-1 40 a-i), a-ii)

Våre forretningsområder

Virksomheten er organisert i seks forretningsområder. Resultatene følges opp gjennom rapporteringssegmenter for å sikre enhetlig strategisk tilnærming og retning.

FORRETNINGSOMRÅDE	Utforskning ogproduksjonNorge (UPN)	Leting og produksjoninternasjonalt (EPI)		Markedsføring,midtstrøm ogprosessering (MMP)4	Kraft(PWR)4		Prosjekter, boringog anskaffelser(PDP)	Teknologi,digitalisering oginnovasjon (TDI)
RAPPORTERINGSSEGMENT	Leting og produksjonNorge	Leting og produksjoninternasjonalt	Leting ogproduksjon USA	Markedsføring, midtstrøm og prosessering5		Fornybar5	Annen virksomhet

1. I fjerde kvartal 2025 etablerte Equinor forretningsområdet Kraft (PWR), som består av forretningsområdet Fornybar (REN), sammen med anlegg knyttet til fleksibel kraft og trading, som tidligere lå under Markedsføring, midtstrøm og prosessering (MMP). 5) Med virkning fra første kvartal 2026 vil Kraft vil ha ansvar for alle kraftaktiviteter og presenteres som et rapporteringssegment.

Kort om UPN

Utforskning og produksjon Norge (UPN) er selve ryggraden i selskapets portefølje. Forretningsområdet står for om lag to tredjedeler av egenproduksjonen, og spiller en svært viktig rolle for forsyningssikkerheten i Europa, med stabil og lønnsom produksjon med lave utslipp.

Gjennom mer enn 50 års virksomhet på norsk sokkel, og med ansvar for 70 % av all olje- og gassproduksjon i Norge, har vi utviklet solid kompetanse og gjort norsk sokkel til selve hjørnesteinen i vår verdiskaping. I 2025 startet vi produksjon på Johan Castberg-feltet, i tillegg til flere satellittfelt, som har tilført nye volumer til vår solide portefølje. Ambisjonen er å sikre omstilling på norsk sokkel for å opprettholde verdiskapingen de neste tiårene, etter hvert som regionen modnes.

Vi forventer høy aktivitet på norsk sokkel fram mot 2035, og vi vil ta i bruk en ny driftsmodell i 2026 som skal bidra til dette. Økt utvinning fra feltene, aktiv letevirksomhet og raskere utbygging er avgjørende for å opprettholde produksjonen på sokkelen, ivareta forsyningssikkerheten og sikre kontantstrøm.

Informasjon om rapporteringssegmentet Leting og produksjon Norge finnes i følgende seksjoner: 2.1 Drift 2.2 Økonomiske resultater

Driftsresultat 24,1

milliarder USD

Egenproduksjon i 2025

millioner foe/dag

Produksjonslisenser og lisensutvidelser tildelt i 2025 27

Egenopererte felt 47

CO2-intensitet

5,6 kg CO2/foe

Antall ansatte

8.542

Kort om EPI

Forretningsområdet Leting og produksjon internasjonalt (EPI) har virksomhet i åtte land. EPI består av to rapporteringssegmenter: Leting og produksjon USA og Leting og produksjon internasjonalt.

Med fire egenopererte og 27 partneropererte felt, i tillegg til feltene i joint venture-selskapet Adura, sto EPI for rundt 34 % av selskapets samlede egenproduksjon av olje og gass i 2025. Equinors portefølje i USA står for den høyeste produksjonen utenfor Norge, og vi er den femte største produsenten av olje og gass i Amerikagolfen.

EPI gjennomfører strategien ved å omstille porteføljen for høyere kontantstrøm og lavere utslipp. I 2025 ble det Equinor-opererte Bacalhau-feltet satt i drift, og sammen med Shell etablerte vi Adura, en av de største uavhengige olje- og gassprodusentene i den britiske delen av Nordsjøen. Vi fortsetter å modne alternative valgmuligheter i porteføljen.

De investeringene vi gjør internasjonalt bidrar til lokalsamfunnet gjennom sysselsetting, overføring av teknologi og utvikling av infrastruktur, samtidig som det styrker vår globale virksomhet og langsiktige posisjon.

Informasjon om rapporteringssegmentene Leting og produksjon internasjonalt og Leting og produksjon USA finnes i følgende seksjoner: 2.1 Drift 2.2 Økonomiske resultater

Driftsresultat 1,14

Samlet egenproduksjon i 2025

milliarder USD

727

tusen foe/dag

Egenproduksjon i 2025 i Leting og produksjon int.

293

tusen foe/dag

Egenproduksjon i 2025 i Leting og produksjon USA

434

tusen foe/dag

CO 2-intensitet 22,6 kg

CO 2/foe

Antall ansatte 1.112

Kort om MMP

Markedsføring, midtstrøm og prosessering (MMP) knytter sammen produsenter og kunder, og er ansvarlig for global markedsføring og handel, i tillegg til raffinering og prosessering av råolje, kondensater, naturgass og væsker. Forretningsområdet er inndelt i resultatområder for blant annet gass og kraft, råolje, produkter og væsker, og landanlegg. Disse er utformet for å maksimere verdiskapingen vår innenfor midt- og nedstrømsaktiviteter gjennom strømningssikring, premium markedsadgang og aktivastøttet handel.

MMP er også en pioner innen lavkarbonløsninger, med ansvar for driften av CO2-anlegget Northern Lights (NL), som leverandør av tekniske tjenester på vegne av joint venture-selskapet NL, og med utvikling av lavkarbonprosjekter som Northern Endurance Partnership og Net Zero Teesside Power1 , som kan bidra til industriell avkarbonisering.

Danske Commodities, en del av MMP-segmentet, er et ledende teknologidrevet energihandelshus som er heleid av Equinor og handler med kraft, gass og sertifikater i 40 markeder globalt.

Informasjon om rapporteringssegmentet Markedsføring, midtstrøm og prosessering finnes i følgende seksjoner: 2.1 Drift 2.2 Økonomiske resultater

Gass og kraft (G&P)

Lavkarbonløsninger (LCS)

Råolje, produkter og væsker (CPL)

Kort om PWR

Det er etablert et nytt forretningsområde for Kraft, som vil bli rapporteringssegment fra første kvartal 2026. Kraft kombinerer forretningsområdet REN og anlegg knyttet til fleksibel kraft fra MMP i en enkelt portefølje, som integrerer kompetanse på fornybar, lagring, fleksibel kraftproduksjon og trading. Gjennom denne integrasjonen satser vi på å optimalisere på tvers av teknologi, markeder og eierstrukturer, og skape verdier gjennom markeds- og prissvingninger og -volatilitet.

I løpet av de siste tjue årene har vi utviklet en betydelig fornybarvirksomhet, som består av havvind, vindkraft på land, solkraft og batterilagring. I 2025 foretok Equinor rekordhøye investeringer i bygging av anlegg for fornybar kraft. Vi utvikler også prosjekter og anlegg knyttet til fleksibel kraftproduksjon. For å lykkes med kraft, kreves det mer enn fornybar energi. Uregelmessig sol- og vindkraft krever fleksibel produksjon, lagring, trading og en integrert tilnærming for å levere pålitelig kraft og styrke forsyningssikkerheten.

Markedsføring og trading med kraft skjer gjennom Equinors datterselskap Danske Commodities.

Informasjon om rapporteringssegmentet Fornybar (REN) for 2025 finnes i følgende seksjoner: 2.1 Drift 2.2 Økonomiske resultater

1. Inkluderer ikke finansielle posisjoner, som Ørsted

og Scatec.

Equinor 2025 Årsrapport

TILLEGGS-INFORMASJON

Kort om PDP

Forretningsområdet Prosjekter, boring og anskaffelser (PDP) utvikler og gjennomfører prosjekter, står for brønnleveranser og er ansvarlig for anskaffelser i Equinor. Sammen med leverandørene jobber vi for bærekraftig verdiskaping gjennom en forenklet og standardisert tilnærming.

I 2025 startet produksjonen på Johan Castberg og Askeladd Vest i Barentshavet, og satellittfeltet Halten Øst og Verdandefeltet i Norskehavet kom i drift. Videre ble det besluttet å bygge ut andre fase på Northern Lights.

Olje- og gassfeltet Bacalhau utenfor kysten av São Paulo kom i produksjon i fjerde kvartal i 2025, og vi venter at gassfeltet Raia i Camposbassenget kommer i produksjon i 2028.

Brønner boret, samlet antall

99

Brønner boret, norsk sokkel

89

Prosjekter i gjennomføring 17

Prosjekter satt i drift i 2025

6 Antall ansatte 3.552

Kort om TDI

Forretningsområdet Teknologi, digitalisering og innovasjon (TDI) jobber med digitale løsninger, forskning, innovasjon og teknologiforbedringer for å styrke virksomheten og skape flere muligheter. TDI har to strategiske porteføljeområder: Technology & Improvements (T&I) og New Business & Investments (NBI).

T&I støtter olje-, gass-, fornybar- og lavkarbonvirksomheten i tråd med teknologistrategien for å styrke selskapet i dag og i framtiden. T&I er delt inn i resultatområdene bedriftsdigitalisering, olje og gass, fornybar energi og lavkarbon, teknologistrategi og portefølje, samt partnerskap.

NBIs mandat er å bygge ny bærekraftig, lønnsom virksomhet i industriell skala for Equinor utenfor dagens kjernevirksomhet, og å støtte kjernevirksomheten gjennom ventureinvesteringer som bidrar til energiomstillingen.

Omtrentlig verdiskaping fra KI

130

millioner USD

Investeringer i FoU og digitalisering i 2025

730 millioner USD

Antall ansatte 2.129

1.6 Våre medarbeidere

I Equinor er våre ansatte vår mest verdsatte ressurs. Hvert individ gjør en forskjell ved å bidra med sine ferdigheter, erfaringer, ideer og perspektiver for å nå vårt felles mål om å være en pålitelig leverandør av energi og redusere utslipp.

Equinor-boken setter standarder for vår atferd, våre leveranser og vårt lederskap. Den beskriver "hvem vi er" og "hvordan vi arbeider".

"Hvem vi er" beskriver det som forener oss på tvers av virksomheten. Vi kaller det selskapets kjerne. Denne delen består av følgende:

• Formålet vårt
• Sikkerhet, for å ivareta medarbeidernes sikkerhet
• Verdiene våre, som veileder oss i vår atferd
• Etikk og etterlevelse, som rettleder oss slik at vi alltid gjør det som er riktig
• Selskapets verdibaserte prestasjonskultur og prinsipper for ledelse

"Hvordan vi arbeider" beskriver hvordan vi fremmer prestasjoner og legger til rette for sikre, lønnsomme og bærekraftige resultater. Den gjenspeiler samarbeidskulturen vår, og sikrer at vi styrer risiko og utfører oppgaver sikkert og nøyaktig, samtidig som vi hele tiden forbedrer oss.

En god arbeidsplass

Vi tilbyr en meningsfull jobb, personlig og faglig utvikling og en inkluderende kultur. I Equinor har våre ansatte mulighet til å bidra til egen utvikling og felles framskritt for selskapet og den enkelte. Dette oppnår vi gjennom personlige utviklingsplaner som blir laget i samråd mellom den ansatte og organisasjonen. Vi følger med på de ansattes engasjement gjennom resultatene fra

den årlige globale medarbeiderundersøkelsen Global People Survey (GPS), og ved å samarbeide med fagforeningsrepresentanter og verneombud.

Vi bruker mangfoldet av tanker for å skape bedre resultater og verdsetter ulike ideer og perspektiver, for å utfordre det etablerte og oppmuntre til kreativitet. I Equinor er alle ansvarlige for å skape et åpent, trygt og inkluderende miljø for å oppnå dette.

Vi tilbyr fleksibilitet med hensyn til hybridarbeid, avhengig av oppgaver, team, individuelle preferanser, arbeidsmiljø og lokale krav. Målet er å gjøre det mulig for våre ansatte å yte sitt beste ved å støtte deres ulike behov i hverdagen.

Medarbeiderutvikling

I Equinor tror vi på en dynamisk, fleksibel og individuelt tilpasset karriere, samtidig som vi bidrar til å skape forretningsverdi og løse forretningsbehov.

For å støtte selskapets forretningsbehov og gi rom for medarbeidernes ambisjoner, legger vi til rette for karriereutvikling i flere retninger. Karrieremodellen vår viser hvordan medarbeidere kan utvikle seg i selskapet gjennom faglige og lederettede løp, tydelige, karrierebåndnivåer og relevante utviklingsmuligheter. Vi ønsker å gi utfordrende og engasjerende muligheter som kan bygge kompetanse og styrke karriereutviklingen for våre medarbeidere.

Selskapets bemannings planlegging søker å sikre en tydelig sammenheng mellom strategi, forretningsplaner og utvikling av medarbeideres ferdigheter. Vi arbeider hele tiden med å

kartlegge og dekke forskjeller mellom nåværende og fremtidige behov for personell ved hjelp av relevante IT-plattformer og systemer.

Energiomstillingen vil kreve ulike ferdigheter, tankesett og perspektiver. Læring og kontinuerlig utvikling er viktige investeringer for å bygge og beholde ferdighetene som trengs for å gjennomføre strategien vår.

Utvikling skjer gjennom å ta på seg ulike muligheter, som jobber, oppgaver, roller og prosjekter. Vi har også et stort tilbud av formell og uformell opplæring, blant annet et bredt utvalg av kurs i regi av Equinor University. Vår løpende prosess for prestasjonsutvikling er basert på kontinuerlig tilbakemelding. Dette gjør det mulig for ledere og ansatte å diskutere, prioritere og tilpasse sine forventninger gjennom året.

Rammeverk for prestasjon og godtgjørelse

I henhold til Equinors rammeverk for prestasjon og godtgjørelse, er måten vi leverer på like viktig som hva vi leverer. Vi måler framgang og resultater helhetlig på tvers av atferd, økonomiske resultater, drift og bærekraft.

Vår globale belønningsfilosofi er utformet for å være konkurransedyktig, bærekraftig og tilpasningsdyktig, og sikrer at den møter behovene til en robust arbeidsstyrke samtidig som den samsvarer med selskapets strategiske mål. Ved å fokusere på resultater, åpenhet og lokal relevans, ønsker vi å skape et motiverende miljø som fremmer ansattes engasjement.

1.7 Eierstyring, selskapsledelse og risikostyring

Eierstyring og selskapsledelse

Equinors rammeverk for eierstyring og selskapsledelse er utformet for å sikre åpenhet og ansvarlighet både i beslutningstaking og i daglig drift. God eierstyring og selskapsledelse er avgjørende for å bygge et solid og bærekraftig selskap, og for å sikre at virksomheten drives på en forsvarlig og lønnsom måte til fordel for ansatte, aksjonærer, samarbeidspartnere, kunder og samfunnet generelt.

Som et allmennaksjeselskap som er børsnotert i Oslo og New York, følger Equinor relevante forskrifter og gjeldende regelverk for eierstyring og selskapsledelse, inkludert Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse.

For en mer utfyllende oversikt av vårt rammeverk for eierstyring og selskapsledelse, vises det til styrets redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse.

Styrende organer

Generalforsamlingen er Equinors øverste styrende organ. Den fungerer som et demokratisk forum for samvirke mellom aksjonærene, styret og selskapets ledelse. På Equinors generalforsamling 14. mai 2025 var 85,39 % av aksjekapitalen representert.

Bedriftsforsamlingen fører tilsyn med styret og selskapets ledelse. De representerer et bredt tverrsnitt av selskapets aksjonærer og interessegrupper, og en av deres viktigste oppgaver er å velge selskapets styre.

Bedriftsforsamlingen består av 18 medlemmer og 3 observatører, der 12 medlemmer innstilles av valgkomiteen og velges av generalforsamlingen, mens 6 medlemmer og observatørene velges av og blant de ansatte i Equinor ASA, eller i datterselskaper i Norge. Mer informasjon om bedriftsforsamlingen finnes i styrets redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse.

Styret har det overordnede ansvaret for å føre tilsyn med Equinors ledelse og virksomhet, og for å etablere kontrollsystemer. Styrets arbeid baseres på en instruks for styret og gjeldende lovgivning, som beskriver styrets ansvar, oppgaver og saksbehandling. Dette omfatter plikt til å bestemme selskapets strategi, sørge for tilfredsstillende kontroll over selskapets overordnede risikostyring og utnevne konsernsjef. For en nærmere beskrivelse vises det til instruksen, som er tilgjengelig på www.equinor.com/ no/om-oss/styret.

Styret skal bestå av ni til elleve styremedlemmer, og per 31. desember 2025 hadde styret elleve medlemmer, hvorav åtte var aksjonærrepresentanter (73 %) og tre var ansatterepresentanter (27 %). Blant styremedlemmene er det syv menn og fire kvinner, og styret består dermed av 36 % kvinner og 64 % menn. Fire medlemmer har en annen nasjonalitet enn norsk, og fire medlemmer har en annen nasjonalitet enn norsk, og tre av disse. Valgkomiteen innstiller aksjonærrepresentantene, og alle styremedlemmer velges av bedriftsforsamlingen. Etter styrets skjønn anses samtlige aksjonærrepresentanter som uavhengige i henhold til norsk lov.

Styret har vedtatt en årsplan for styrearbeidet som blir revidert med jevne mellomrom. Faste saker på styrets årsplan inkluderer sikkerhet sikring, selskapets strategi, forretningsplaner og mål, kvartals- og årsresultater, årsrapportering, etikk og etterlevelse, bærekraft, ledelsens resultatrapportering, godtgjørelse til ledende ansatte, ledervurderinger,

planlegging av etterfølgere, gjennomgang av status for prosjekter, strategi og prioriteringer knyttet til mennesker og organisasjon og en årlig gjennomgang av styrets styrende dokumentasjon. Styret har strategisamlinger sammen med konsernledelsen to ganger i året, der de diskuterer fremdrift på strategien og planer for framtiden. I tillegg har de dedikerte sesjoner minst to ganger i året hvor de gjennomgår risikobildet. Styret drøftet energiomstillingen på alle ordinære styremøter, enten som en integrert del av diskusjonene om strategi og investeringer, eller som egne tema.

Styret har åtte ordinære møter i året, og ekstraordinære møter ved behov. I 2025 hadde styret 13 møter til sammen.

Styrets arbeid er beskrevet mer utfyllende i styrets redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse.

1.7 Eierstyring, selskapsledelse og risikostyring, ESRS-referanse: ESRS 2 GOV-1 21 a-e), 22 a-c)ii, 23 a-b), AR. 3, GOV-3 29 a-e) og SMB-3 48f).

Styrets tre underutvalg fungerer som saksforberedende organer:

Revisjonsutvalget fungerer som saksforberedende organ for styret i forbindelse med risikostyring, internkontroll, finansiell rapportering og bærekraftsrapportering. Revisjonsutvalget skal særlig bistå styret i utøvelsen av dets tilsynsansvar knyttet til:

• Den finansielle rapporteringsprosessen og
• integriteten i regnskapene ▪ Prosessen for bærekraftsrapporteringen og integriteten i
• bærekraftsrapportene
• Selskapets internkontroll, internrevisjon og risikostyringssystemer og -praksis, inkludert rammeverket for styring av forretningsrisiko
• Valg av ekstern revisor, vurdering av ekstern revisors kvalifikasjoner og uavhengighet og tilsyn med ekstern revisors arbeid
• Forretningsintegritet, inkludert håndtering av klager og varsler

Revisjonsutvalget hadde seks ordinære møter i 2025, i tillegg til en kompetansedag med dypdykk.

For en nærmere beskrivelse av utvalgets formål og oppgaver, vises det til instruksen på våre nettsider www.equinor.com/no/om-oss/styret

Utvalget for sikkerhet, bærekraft og etikk fungerer som

saksforberedende organ for styret i forbindelse med vurdering av selskapets praksis og resultater, hovedsakelig knyttet til sikkerhet, etikk og bærekraft. Dette omfatter en gjennomgang av selskapets policyer, risikofaktorer, praksis og resultater med hensyn til:

• Sikkerhet
• Sikring, inkludert cyber- og informasjonssikring, fysisk sikring og personellsikring
• Klima og andre bærekraftsspørsmål, inkludert menneskerettigheter, samfunnsansvar og miljø
• Etiske retningslinjer
• Etikk- og antikorrupsjonsprogram
• Resultater av revisjoner, verifikasjoner og granskninger som har relevans for utvalget for sikkerhet, bærekraft og etikk
• Effektiviteten i internkontrollen i saker som gjelder sikkerhet, sikring og bærekraft

Utvalget for sikkerhet, bærekraft og etikk hadde fire ordinære møter i 2025.

For en nærmere beskrivelse av utvalgets formål og oppgaver, vises det til instruksen på våre nettsider www.equinor.com/no/om-oss/styret

Kompensasjons- og

lederutviklingsutvalget fungerer som saksforberedende organ for styret, og bistår i saker knyttet til lederlønn og lederutvikling. Utvalget fører tilsyn med og gir råd til selskapets ledelse i arbeidet med Equinors kompensasjonsstrategier og -policyer for ledende ansatte. Utvalget gir innstilling til styret i saker som gjelder prinsipper og rammeverk for:

• Lederlønn
• Kompensasjonsstrategier og konsepter
• Konsernsjefens kontrakt og ansettelsesvilkår
• Lederutvikling, ledervurdering og planlegging av etterfølgere

Kompensasjons- og lederutviklingsutvalget hadde seks ordinære møter i 2025.

For en nærmere beskrivelse av utvalgets formål og oppgaver, vises det til instruksen på våre nettsider www.equinor.com/no/om-oss/styret

Styret vurderer seg selv som et kompetent styringsorgan med hensyn til ekspertise, kapasitet og mangfold som er hensiktsmessig for å ivareta selskapets strategi, mål, økonomi, bærekraft og viktigste utfordringer samt alle aksjonærenes felles interesser. Styret anser også at det består av personer som har vilje og evne til å samarbeide som et team, som resulterer i et effektivt og kollegialt organ.

Styret legger vekt på kontinuerlig kunnskaps- og kompetanseutvikling, og hadde blant annet samlinger knyttet til følgende tema i 2025:

• Perspektiver på USAs energipolitikk med den nye administrasjonen
• Perspektiver på EUs og USAs energipolitikk
• Equinors geopolitiske posisjon, politiske endringer i USA og konsekvenser for Equinor
• Dypdykk i olje- og gassteknologi
• Geopolitisk kontekst og energiperspektiver 2025
• Strategigjennomføring fram mot 2035
• Energiomstillingsplanen

I tillegg har styret tilgang på kompetanse fra forretningsområdene og støttefunksjoner gjennom administrasjonen.

Utvalgene avgir rapport på hvert styremøte for å oppdatere styret om saker de har behandlet. Styrets revisjonsutvalg hadde en kompetansedag med dypdykk i Equinors skattefunksjon, styringsstrukturer og erfaringer fra nylige interne og eksterne undersøkelser. Styrets utvalg for sikkerhet, bærekraft og etikk hadde dypdykk i temaer innen menneskerettigheter, natur og bærekraft, sikkerhet, datastyring og planen for energiomstillingen.

TILLEGGS-INFORMASJON

Styret foretar en årlig egenevaluering av eget arbeid og kompetanse, vanligvis eksternt tilrettelagt. Evalueringsrapporten diskuteres på et styremøte, og gjøres tilgjengelig for valgkomiteen.

Styrets medlemmer har erfaring og bakgrunn fra blant annet olje og gass, fornybar energi, kjemisk industri, finans, teknologi, bærekraft, krisehåndtering, sikkerhet og driftsledelse, endringsledelse, energiomstillingstiltak og det norske forsvaret.

Equinor ASA har en

styreansvarsforsikring som gjelder for medlemmene av styret og konsernsjefen. Forsikringen dekker også ansatte som pådrar seg et selvstendig ledelsesansvar, og inkluderer kontrollerte datterselskaper. Forsikringspolisen er utstedt av en anerkjent forsikringsgiver med god kredittvurdering.

Mer informasjon om styret finnes i styrets redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse.

VÅRE RESULTATER

BÆREKRAFTS-RAPPORT REGNSKAP TILLEGGS-INFORMASJON

Styret

Jon Erik Reinhardsen

Styreleder og leder av styretskompensasjons- og lederutviklingsutvalg .

Les Jon Eriks CV

Anne Drinkwater

Nestleder i styret, leder av styrets revisjonsutvalg og medlem av styrets utvalg for sikkerhet, bærekraft og etikk.

Styremedlem og leder for styrers utvalg for sikkerhet,

Les Finn Bjørns CV

Haakon Bruun-Hanssen

Styremedlem, medlem av styrets revisjonsutvalg og medlem av styrets utvalg for sikkerhet, bærekraft og etikk.

Les Haakons CV

Mikael Karlsson

Styremedlem, medlem av styrets kompensasjons- og lederutviklingsutvalg og medlem av styrets utvalg for sikkerhet, bærekraft og etikk.

Les Mikaels CV

Fernanda Lopes Larsen

Styremedlem og medlem av styrets revisjonsutvalg.

Les Fernandas CV

Dawn Summers

Styremedlem, medlem av styrets revisjonsutvalg og medlem av styrets utvalg for sikkerhet, bærekraft og etikk.

Les Dawns CV

Jarle Roth

Styremedlem og medlem av styrets kompensasjonsog lederutviklingsutvalg.

Les Jarles CV

Equinor 2025 Årsrapport

Hilde Møllerstad

Ansattrepresentant i styret og medlem av styrets revisjonsutvalg.

Les Hildes CV

Frank Indreland Gundersen

Ansattrepresentant i styret samt medlem av styrets utvalg for sikkerhet, bærekraft og etikk og medlem av styrets kompensasjonsog lederutviklingsutvalg.

Les Franks CV

Geir Leon Vadheim

Ansattrepresentant i styret og medlem av styretsutvalg for sikkerhet, bærekraft og etikk.

Les Geir Leons CV

TILLEGGS-INFORMASJON

Konsernledelsen

Konsernsjefen har det overordnede ansvaret for den daglige driften i Equinor. Konsernsjefen utnevner medlemmene av konsernledelsen, som vurderer forslag til strategi, risiko, mål, regnskap og viktige investeringer før disse legges fram for styret. Konsernledelsen har som oppgave å sette retning, sørge for prioritering og gjennomføring, bygge kompetanse og sikre etterlevelse. Konsernledelsen jobber for å ivareta og fremme selskapets interesser gjennom utvikling av styringssystemet og ved å sørge for tilfredsstillende risikostyring og kontrollsystemer. Equinor-boken ligger i selve kjernen av selskapets styringssystem, og er utformet for å gjøre konsernledelsen i stand til å gjennomføre selskapets strategi, inkludert håndtering av temaer knyttet til bærekraft.

Konsernledelsen består av konsernsjefen, konserndirektøren for økonomi og finans, konserndirektørene for sikkerhet, sikring og bærekraft, juridisk og etterlevelse, mennesker og organisasjon og kommunikasjon og konserndirektørene for de seks forretningsområdene: Utforskning og produksjon Norge, Leting og

produksjon internasjonalt, Markedsføring, midtstrøm og prosessering, Kraft (erstattet Fornybar) med virkning fra 1. november 2025, Prosjekter, boring og anskaffelser, Teknologi, digitalisering og innovasjon.

Konsernledelsen består av tolv medlemmer, hvorav åtte er menn og fire er kvinner, og konsernledelsen består dermed av 33 % kvinner og 67 % menn. Ett medlem har en annen nasjonalitet enn norsk, men er bosatt i Norge.

Konsernledelsen utvikler hele tiden sin kompetanse på sentrale temaer som strategi, risikostyring og bærekraft gjennom dypdykk på møter og samlinger. I tillegg har konsernledelsen tilgang på relevant kompetanse fra forretningsområdene.

Revisjonsplaner, betydelige funn fra revisjoner og granskninger og andre spørsmål som er relevante for konsernledelsen for å ivareta sitt kontrollansvar behandles i konsernledelsens revisjonsutvalg. Konsernledelsens revisjonsutvalg ledes av konsernsjefen, og møtes etter behov, men minst fire ganger i året.

Tema knyttet til etikk og omdømme, som for eksempel anti-korrupsjon, blir fulgt opp og håndtert i konsernledelsens etikkutvalg. Etikkutvalget møtes etter behov, og minst tre ganger i året.

I tillegg vurderer konsernets risikoutvalg utvikling og tiltak relatert til Equinors overordnede risikoeksponering av vesentlige bærekraftstemaer. Konsernets risikoutvalg gir råd om risikostyring og støtter konsernsjefen og konserndirektøren for økonomi og finans,

Konsernledelsen

Anders Opedal

Konsernsjef, Equinor ASA

Les Anders' CV

Torgrim Reitan

Konserndirektør for økonomi og finans

Les Torgrims CV

Camilla Salthe6

Konserndirektør for sikkerhet,

sikring og bærekraft Les Camillas CV

BÆREKRAFTS-

Konserndirektør, Utforskning og produksjon Norge

Les Kjetils CV

Philippe François Mathieu

Konserndirektør, Leting og produksjon internasjonalt

Les Philippes CV

Geir Tungesvik

Konserndirektør, Prosjekter, boring og anskaffelser

Irene Rummelhoff

Konserndirektør, Markedsføring, midtstrøm og prosessering

Les Irenes CV

Helge Haugane

Konserndirektør, Kraft

Les Helges CV

Hege Skryseth

Konserndirektør, Teknologi, digitalisering og innovasjon

Les Heges CV

Siv Helen Rygh Torstensen

Konserndirektør for juridisk og etterlevelse

Les Siv Helens CV

Jannik Lindbæk

Konserndirektør for kommunikasjon

Les Janniks CV

Konserndirektør for

Les Aksels CV

1. Camilla Salthe begynte i stillingen som konserndirektør for sikkerhet, sikring og bærekraft 1. januar 2026. Jannicke Nilsson hadde denne stillingen gjennom hele 2025.

Godtgjørelse til styret

Godtgjørelsen til styret fastsettes av bedriftsforsamlingen hvert år, basert på en anbefaling fra valgkomiteen. Godtgjørelsen til medlemmer av styret er ikke avhengig av styremedlemmenes prestasjon, og gis ikke i form av aksjer eller lignende ordninger. Styremedlemmer mottar en fast årlig godtgjørelse. Varamedlemmer, som bare velges for ansattrepresentanter i styret, mottar honorar for hvert møte de deltar på.

Godtgjørelse til konsernledelsen

Equinor 2025 Årsrapport

Styret er ansvarlig for å utarbeide og innføre retningslinjer for godtgjørelse til medlemmer av konsernledelsen.

Retningslinjene godkjennes av generalforsamlingen, og gjelder for en periode på fire år. Eventuelle vesentlige endringer som foreslås av styret, krever imidlertid godkjenning av generalforsamlingen før fireårsperioden utløper.

Retningslinjene er utformet for å tiltrekke og beholde ledende ansatte og motivere dem til å bidra til selskapets måloppnåelse. Et hovedprinsipp i Equinors godtgjørelsespolitikk er moderasjon. Godtgjørelsen skal være konkurransedyktig, men ikke markedsledende, og i tråd med nivået i markedet det rekrutteres fra, samtidig som et bærekraftig kostnadsnivå opprettholdes. Equinor legger stor vekt på å oppnå balanse mellom interessene til ledende ansatte og til våre eiere og andre interessenter. Variabel lønn har som mål å styrke resultater i tråd med selskapets strategi, og sikre langsiktig forpliktelse og arbeid for selskapet.

Utbetaling av variabel lønn er avhengig av enkeltpersoners og selskapets resultater og innebærer krav til en bindingsperiode med hensyn til noen elementer. Det er satt et tak på resultatbasert godtgjørelse, i henhold til relevante retningslinjer fra norske myndigheter.

I Equinor er «hvordan vi leverer» like viktig som «hva vi leverer.» Atferdsmål og KPI-er som gjelder for en leder vektes derfor likt når det individuelle bonusnivået skal fastsettes. Prestasjon knyttet til bestemte bærekraftrelaterte måleparametere vurderes også når variabel lønn fastsettes. For eksempel er ett av atferdsmålene som påvirker den årlige variable lønnskomponenten (bonus) for alle ledere et felles mål om å «omstille egen organisasjon for å realisere formålet vårt om å bli et ledende selskap i energiomstillingen». Tilsvarende er en vanlig KPI «oppstrøms CO2-intensitet: <= 7 kg/foe."

Retningslinjer for godtgjørelse til ledende ansatte

Retningslinjene for godtgjørelse til ledende personer, som ble godkjent av generalforsamlingen i 2023, utgjør grunnlaget for å fastsette godtgjørelsesnivåer, ligger til grunn for utarbeidelsen av rapport om godtgjørelse til ledende personer for 2025, og er tilgjengelige på Equinors nettsider: Retningslinjer for godtgjørelse til ledende ansatte — Equinor.

TILLEGGS-INFORMASJON

Risikostyring

Equinor er eksponert for risiko som følge av våre aktiviteter, og erkjenner at det å ta risiko er en integrert del av vår virksomhet. Risikostyringen er basert på de strategiske grunnpilarene sikker drift, høy verdiskaping og lave karbonutslipp, og og bygger på helhetlig risikostyringsmetodikk (ERM: Enterprise Risk Managemen). Denne metoden styrer risiko på en helhetlig måte for å bidra til verdiskaping, forhindre beslutningstaking basert på silotankegang og unngå uønskede hendelser. Den fokuserer på risikostyring som en integrert del av både det å realisere selskapets formål og å skape verdier gjennom strategiutvikling og -gjennomføring. I prosessen for gjennomføring av strategien, ambisjon til handling, blir selskapets formål og strategi brutt ned til strategiske mål, risikoer, prestasjonsindikatorer og handlinger

som beskriver hva vi ønsker å oppnå. Fleksibilitet i vår strategi, kombinert med effektiv risikostyringspraksis, gjør det mulig for oss å tilpasse oss endrede rammebetingelser og nye muligheter for omstilling.

Hovedelementene i rammeverket for ERM er risikokultur, risikoforvaltning og risikokommunikasjon, i tillegg til risikometoder og IT-verktøy. Sammen er komponentene i ERM-rammeverket, når de anvendes konsekvent, utformet for at vi skal få god risikostyring og bidra til verdiskaping gjennom usikre konjunkturer.

På vegne av styret fører revisjonsutvalget tilsyn med og vurderer effektiviteten av selskapets ERMrammeverk.

Vår standardiserte tilnærming og metode

Risikostyringsprosessen er basert på standarden ISO 31000 Risk Management, og har som mål å sikre at risiko blir identifisert, analysert, vurdert og håndtert på en hensiktsmessig måte. Vår standardiserte tilnærming legger til rette for en konsekvent, risikobasert beslutningsprosess og risikohåndtering. Dette betyr at vi vurderer risikoenes samlede oppside- og nedsideeffekt på verdiskapingen i Equinor, samtidig som vi sikrer at vi lever opp til våre kjerneverdier gjennom å ivareta sikkerhet, sikring og bærekraft og forretningsintegritet knyttet til våre aktiviteter.

Risiko, som omfatter både nedsider og oppsider (trusler og muligheter) ses som negative eller positive avvik fra prognoser eller mål. Risiko måles etter konsekvenser, sannsynlighet og kunnskapsstyrke. For å få et konsekvent grunnlag for å vurdere konsekvens og sannsynlighet, blir risikoer vurdert i henhold til en rekke kriterier, der vi ser på økonomiske konsekvenser i tillegg til konsekvenser for mennesker, miljø og lokalsamfunnet vi har virksomhet i. Økonomiske konsekvenser måles typisk i penger (som for eksempel nåverdi), mens risiko knyttet til sikkerhet, sikring og bærekraft og forretningsintegritet typisk måles i henhold til forhåndsdefinerte parametre. Vi skiller mellom risiko og risikofaktorer, der sistnevnte er årsaken eller kilden til risikoen (f.eks. markedsforhold, geopolitikk og regulatoriske endringer osv.). De viktigste risikoene og risikofaktorene er beskrevet nærmere i seksjon 5.2 Risikofaktorer.

Vi vurderer risiko på kort, mellomlang og lang sikt, inkludert strategiske og nye risikoer som kan påvirke oppnåelsen av våre forretningsambisjoner. Kortsiktig risiko presenteres på risikokart som viser konsekvenser og tilhørende sannsynligheter. For risiko knyttet til sikkerhet, sikring og bærekraft og forretningsintegritet, er det etablert kriterier for risikotoleranse basert på risikonivå for å fastsette

nødvendige risikoreduserende tiltak. Langsiktig risiko er typisk forbundet med høy usikkerhet og er ofte vanskelig å tallfeste, og blir ofte illustrert på en risikoradar.

Risikoer fra hele selskapet innarbeides i selskapets ledelsesinformasjonssystem (MIS), hvor de integreres med våre strategiske mål, tiltak og prestasjonsindikatorer. Dette verktøyet brukes til å registrere risikoer og følge opp risikojusterende tiltak og tilhørende kontrollaktiviteter, og bidrar til en risikobasert tilnærming innenfor rammene av trelinjemodellen, som er nærmere beskrevet i Equinor-boken.

De viktigste risikoene for konsernledelsen er knyttet til måloppnåelse av selskapets mål og omfatter strategiske, operative og finansielle perspektiver. For hver av disse har en utpekt et medlem av konsernledelsen til å ha ansvar for oppfølging, inkludert implementering og effektivitet av risikoreduserende tiltak.

Risikoappetitt er et uttrykk for vår vilje til å ta risiko for å utnytte muligheter til verdiskaping i en risiko/ avkastnings-kontekst. Definerte triggernivåer for utvalgte, viktige risikoer overvåkes og brukes i operasjonaliseringen av vårt rammeverk for risikoappetitt.

Overordnet risikostyring og praksis

Alle har et ansvar for risikostyring, enten det gjelder toppledere, linjeledere eller medarbeidere, eller i samarbeid med interessenter og leverandører. Som et generelt prinsipp skjer risikostyringen i forretningslinjen, som en integrert del av arbeidsoppgavene til ansatte og ledere på alle nivåer. Forretningsområdene og konsernfunksjonene følger opp risiko jevnlig gjennom etablerte prosedyrer, og vurderer om det bør iverksettes risikoreduserende tiltak. Risikoene vurderes både av

førstelinje og andrelinje med hensyn til risikostyring, og konsernets risikoutvalg drøfter og vurderer risikoer med jevne mellomrom. Risikostyringen i selskapet inkluderer også kontrollaktiviteter som egenevalueringer, verifikasjoner og internrevisjon.

Vi ønsker å dyrke fram en robust risikokultur gjennom sterkt lederskap, en klar holdning hos toppledelsen, en effektiv organisasjonsstruktur, kontinuerlig kompetansebygging og effektivt samarbeid på tvers av funksjonsområder. Effektiv risikostyring avhenger av etablerte policyer og prosedyrer, og av god kommunikasjon og formidling av risikorelatert informasjon gjennom hele organisasjonen.

Konsernledelsen og styrets revisjonsutvalg fører tilsyn med risikorammeverk og -prosesser, de viktigste risikoene og utviklingen i disse gjennom året. To ganger i året mottar styret en vurdering av de viktigste risikoene og problemstillingene på dette området, og diskuterer selskapets risikoprofil. Denne vurderingen er basert på en strukturert prosess gjennom hele organisasjonen.

Våre hovedrisikoer

Equinors risikostyring kan i store trekk ses på tvers av følgende kategorier, med forbehold om at mer detaljert informasjon om enkelte temaer finnes i relevante deler av denne rapporten.

Verdikjederisiko

Equinor må håndtere usikkerhet og styre risiko for å sikre robust økonomi og skape verdier, samtidig som vi omstiller oss til en portefølje med lavere karbonavtrykk. Markedseffekter knyttet til blant annet energiforsyning og -etterspørsel, teknologiske endringer, kundepreferanser og gjeldende økonomiske forhold kan ha vesentlig effekt på selskapets strategi og økonomiske resultater. Global, regional og nasjonal politisk utvikling kan endre rammebetingelsene og de økonomiske utfallene for våre investeringer. Vår evne til å skape verdi fra

prosjekter og drift kan påvirkes av faktorer knyttet til partnere, leverandører, globale forsyningskjeder samt offentlige interessenter og regulatoriske rammeverk. Trusselbildet knyttet til digital sikkerhet og cyberangrep endrer seg stadig, og kan forårsake betydelige forstyrrelser i verdikjedene våre.

Risikofaktorer inkluderer (se seksjon 5.2 Risikofaktorer)

• Priser og markeder
• Internasjonal politikk og geopolitiske endringer
• Ressursgrunnlag for hydrokarboner og muligheter innen fornybar energi og lavkarbonløsninger
• Politiske forhold og lovgivning
• Klimaendringer og overgang til en økonomi med lavere karbonbruk
• Digital sikkerhet og sikring mot dataangrep
• Prosjektgjennomføring og drift
• Den norske stats eierskap og handlinger
• Felleskontrollerte ordninger og kontraktører
• Konkurranse og teknologisk innovasjon
• Finansiell risiko, likviditet og kapitalstyring
• Handels- og kommersiell forsyningsvirksomhet
• Medarbeidere, kompetanse og
• organisasjonsendringer • Krisehåndtering, kontinuerlig forretningsdrift og forsikringsdekning

Styring av verdikjederisiko

Equinors styring av langsiktig verdikjederisiko ivaretas generelt gjennom porteføljevalg, et robust økonomisk rammeverk og stresstesting gjennom helhetlige forretningsplanleggings-, investerings- og evalueringsprosesser. Vi jobber for å sikre at forretningsmuligheter og tilsvarende risikoer beskrives godt og formidles tydelig til beslutningstakerne, og at de oppfyller våre krav. Klima og andre vesentlige bærekraftsrelaterte faktorer er integrerte aspekter av vår strategi og våre planleggingsbeslutninger. Vi søker å være åpne om vår tilnærming gjennom vår plan for energiomstilling og bruk av anerkjente rapporteringsmetoder.

Vi har et langsiktig perspektiv på tilbud og etterspørsel etter energi, og sørger for en robust olje- og gassportefølje, samtidig som vi investerer i lavkarbonvirksomhet og søker å sikre avkastning og aksjonærverdier. Vi vurderer eksponeringen mot energi- og CO2-priser i ulike scenarier og opprettholder porteføljefleksibilitet for å tilpasse oss endrede markedsforhold (se note 3 Klimaendringer og energiomstilling i konsernregnskapet).

På kortere sikt kan vi inngå sikringsmekanismer for å redusere nedsiderisikoen knyttet til priser. Derivatrisiko styres gjennom "Value at Risk" (VAR) og trader-mandater, systemer for begrensning av tap og daglig overvåking av handelsresultatene. Equinors strategiske likviditetsreserve kan dekke både ventede og uventede utbetalinger de nærmeste seks månedene, inkludert en potensiell krise og behov for betydelige sikkerhetsstillelser.

Vi vurderer risiko knyttet til aktuelle land i alle større beslutninger og på tvers av porteføljen. Risiko knyttet til politiske forhold og juridiske rammeverk, internasjonal politikk og geopolitiske endringer, i tillegg til konkurranse og teknologisk innovasjon, blir også vurdert, overvåket og fulgt opp jevnlig for å forbedre selskapets resultater som en del av Equinors risikooppdatering. Vi har også testet eksisterende eiendeler for mulig framtidig eksponering for effekter av fysiske klimaendringer.

Risikofaktorer knyttet til prosjekter og drift styres på mange nivåer, blant annet gjennom kvalitetssikringsprosesser (f.eks. vurdering av risiko på kompetanseområder) i investeringsfasen, kvalitets- og risikostyring i prosjektgjennomføringsfasen og forbedringsprogrammer i driftsfasen. Krisehåndtering, kontinuerlig forretningsdrift og forsikringsdekning er inkludert i vurderingen av tiltak som kan redusere konsekvensene av uønskede hendelser.

Det legges stor vekt på digital sikkerhet og sikring mot dataangrep gjennom et forbedringsprogram for cybersikring, som skal opprettholde og styrke kompetansen og redusere cyberrisiko (se også risikofaktorer knyttet til sikring, sikkerhet og bærekraft). Risikofaktorer knyttet til medarbeidere og organisasjon følges opp gjennom taktisk planlegging og fleksibel utplassering og en løpende vurdering av medarbeidertilfredshet og -engasjement, resultater av rekruttering og Equinors status som attraktiv arbeidsgiver.

Sikkerhets-, sikrings og bærekraftsrisiko

Vi driver en global forretningsvirksomhet som eksponerer Equinor for et bredt spekter av faktorer som kan påvirke helse og sikkerhet, anleggsintegritet og natur. Aktivitetene våre kan bli eksponert for miljørisiko, blant annet fysiske effekter av klimaendring, og Equinor kan også bli utsatt for feilaktige eller fiendtlige handlinger som kan skade eller forstyrre virksomheten. Eksempler på hendelser er utslipp av helsefarlige substanser, branner, eksplosjoner og miljøforurensning som forårsaker tap eller skade.

Risikofaktorer inkluderer (se seksjon 5.2 Risikofaktorer)

• Helse, miljø og sikkerhet
• Sikkerhetstrusler

Styring av sikkerhets-, sikrings- og bærekraftsrisiko

Det å sikre et lavt og akseptabelt nivå på sikring-, sikkerhets- og bærekraftsrisiko er et sentralt tema i all strategisk planlegging, og i alle investeringsbeslutninger og virksomhetsprosesser. Vi vurderer resultater og risiko jevnlig gjennom indikatorer, evalueringer og kontrollaktiviteter, og iverksetter forbedringstiltak der det er nødvendig. Vi vurderer effekter på eiendeler og portefølje knyttet til

nye strategiske lokasjoner, verdikjedeaktiviteter og motparter.

Vi reduserer risikoen for storulykker gjennom videre arbeid med risikostyringsprosessene, veikartet "Jeg er sikkerhet" og opplæring knyttet til forebygging av ulykker i hele selskapet. Vi vurderer det siste innen vitenskapelig forskning og miljødata som informasjonsgrunnlag for risikostyring i planlegging og gjennomføring av prosjekter, og jobber videre med å få større kunnskap om håndtering av vesentlig risiko knyttet til fysiske klimaendringer og den effekten de kan ha på våre forretningsaktiviteter.

Risikoeksponering forbundet med menneskerettigheter ivaretas gjennom risikobaserte aktsomhetsvurderinger av menneskerettigheter, som beskrevet i FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter. Dette inkluderer prioriterte tiltak basert på våre viktigste menneskerettighetsområder (salient issues).

Vi legger fortsatt stor vekt på styring av sikringsrisiko i lys av den uforutsigbare globale sikkerhetssituasjonen og stadig mer sofistikerte angrep. Vi jobber for å redusere sikringsrisiko gjennom fysiske sikringstiltak, blant annet på anlegg til havs og på land, og kontinuerlig styrke selskapets digitale systemer og personellsikring. Trusler forbundet med tredjeparter vurderes kontinuerlig, og håndteres som en integrert del av styringen av cyberrisiko. Tjenester knyttet til vurdering av sikringsrisiko og risikohåndtering ivaretas av fagfolk i selskapet, som støtter seg til et stort eksternt nettverk av eksperter. Det engasjeres eksterne rådgivere til å følge med på om selskapet har et tilfredsstillende sikringsnivå.

Risiko knyttet til etterlevelse og forretningsintegritet

Brudd på lover, forskrifter, reguleringer eller retningslinjer eller uetisk atferd kan føre til reaksjoner fra allmennheten eller offentlige myndigheter som kan påvirke Equinors omdømme, driftsresultater, aksjonærverdier eller selskapets legitimitet og tillit i samfunnet. Manglende styring av data knyttet til ekstern rapportering og risiko knyttet til handelsprosesser og -transaksjoner kan føre til tap av omdømme, bøter og økonomiske tap, og potensielt påvirke Equinors navn, omdømme og markedstilgang.

Risikofaktorer inkluderer (se seksjon 5.2 Risikofaktorer)

• Tilsyn, regulatorisk kontroll og rapportering
• Forretningsintegritet og etisk atferd

Styring av risiko knyttet til etterlevelse og forretningsintegritet

Equinors etiske retningslinjer (Code of Conduct) beskriver våre forpliktelser og krav til måten vi driver virksomhet på i Equinor, inkludert forventninger til etisk atferd og etterlevelse. Vi gir opplæring til våre ansatte i hvordan de skal bruke de etiske retningslinjene i sitt daglige arbeid og krever en årlig bekreftelse på at alle ansatte forstår og vil følge kravene. Vi stiller krav om at våre leverandører skal opptre i samsvar med våre etiske retningslinjer og involverer oss for å hjelpe dem med å forstå våre etiske krav og måten vi driver virksomhet på. Vi har et compliance-program som skal sikre at risiko for bestikkelser og korrupsjon blir avdekket, rapportert og redusert, og selskapet har også et nettverk av compliance officers, som støtter forretningsområdene globalt.

Equinor håndterer risiko knyttet til obligatorisk og annen vesentlig ekstern rapportering ved å vurdere framtidige rapporteringskrav i forkant, tverrfunksjonelt samarbeid og implementering av etablerte internkontrollsystemer med angitte roller, ansvarsforhold og evaluering av tredjeparter.

34 INTRODUKSJON INNHOLD OM OSS VÅRE RESULTATER BÆREKRAFTS-RAPPORT REGNSKAP TILLEGGS-INFORMASJON

2 Våre resultater

Resultater for 2025

2.1 Drift

Equinor presenterer resultater fra driften i 2025, og gir en beskrivelse av framtidig porteføljeutvikling.

2.2 Økonomiske resultater

Vi presenterer våre økonomiske resultater, strategier for kapitalog likviditetsstyring, framtidsutsikter og en oppdatering om våre olje- og gassreserver for 2025.

2.3 Bærekraftsresultater

Vi presenterer framdriften mot ambisjonene i energiomstillingsplanen, i tillegg til utvikling i arbeidet med natur, menneskerettigheter, sikkerhet og sikring i 2025.

2.4 Fremme innovasjon

Les mer om våre aktiviteter innen forskning og innovasjon, og om teknologiske framskritt som kan forbedre våre resultater og styrke konkurranseevnen.

2.1 Drift

Nye olje- og gassfelt i produksjon og solid drift gjorde at Equinor oppnådde rekordhøy produksjon i 2025, som bidro til god avkastning og kontantstrøm. Equinors produksjon av fornybar kraft fortsatte å øke, og var 25 % høyere enn i 2024. Equinor har gjort flere framskritt innen karbonfangst og -lagring.

Gjennomføring av vår strategi

Noen milepæler har preget året 2025, og bidratt til strategien om bedre drift.

produksjon

Olje-og gassproduksjonen var rekordhøy med 2,137 millioner fat per dag.

2025 var et godt leteår med 14 drivverdige funn på norsk sokkel. Dette ga tilførsel av volumer som bidrar til ambisjonen om å opprettholde produksjonsnivået fra 2020 fram mot 2035.

Norsk sokkel 2035

En ny organisasjonsstruktur for UPN og PDP skal opprettholde konkurranseevnen på norsk sokkel.

Internasjonal

Fortsatt optimalisering av

portefølje

den internasjonale porteføljen gjennom målrettede salg og etablering av Adura i

Storbritannia.

Integrering av kraft

Det er etablert et nytt forretningsområde som samler forretningsområdet REN og anlegg knyttet til fleksibel kraft fra MMP for å integrere kompetansen på fornybar, lagring, fleksibel kraftproduksjon og trading.

Equinor 2025 Årsrapport

Vår oppstrøms olje- og gassportefølje

Equinor vil fortsette å utvikle eksisterende felt og en attraktiv prosjektportefølje både på norsk sokkel og internasjonalt. Økt utvinning og leting i nærheten av infrastruktur på norsk sokkel ventes å tilføre lønnsomme volumer med kort ledetid, lave kostnader og lave utslipp fra produksjonen. Flere større egenopererte felt startet produksjon i løpet av året, blant annet Johan Castberg, Halten Øst og Verdande i Norge og Bacalhau i Brasil.

Styring av olje- og gassanlegg i drift

Leting og produksjon

Equinor er den største produsenten av olje og gass på norsk sokkel, og en betydelig leverandør av naturgass i Europa. Daglig olje- og gassproduksjon lå på et rekordhøyt nivå, med 2,137 millioner foe per dag i 2025. Effektiv drift og miljøbevissthet er viktige prioriteringer for Equinor. Vi er opptatt av høy driftssikkerhet og ressurseffektivitet i produksjonen, som er basert på strenge standarder for sikkerhet, strategisk samarbeid og innovative, teknologiske og digitale løsninger.

Gjennom et optimalt program for revisjonsstanser og stadig forbedring av porteføljen, satser Equinor videre på lønnsomme feltutbygginger med lave utslipp og effektiv drift. God prosjektutvikling og strategiske oppkjøp styrker vår posisjon ytterligere i det globale olje- og gassmarkedet, i tråd med vår satsing på en bærekraftig energivirksomhet.

På norsk sokkel fortsatte Johan Sverdrup å levere over forventning, med svært gode resultater. I tillegg ble nye felt som Johan Castberg og flere satellittfelt satt i produksjon. Mange av våre modne felt hadde også høy regularitet i driften. Til sammen bidro dette til den høyeste årlige produksjonen på norsk sokkel på over 15 år.

Dette året fortsatte vi optimaliseringen av porteføljen gjennom oppkjøp og nedsalg. I desember 2025 fullførte vi avhendelsen av feltene våre på britisk sokkel, inklusive eierandeler i Rosebank, Mariner og Buzzard, og fikk en 50 % eierandel i Adura, et joint venture-selskap med Shell. Vi avsluttet også salget av en egenoperert eierandel på 40 % i Peregrino i november 2025.

Vi leter etter olje og gass for å dekke den globale etterspørselen etter energi. I tiden som kommer

venter vi at vi vil fortsette å bore brønner i vekstområder og i mer umodne områder, selv om vi først og fremst vil konsentrere oss om modne områder hvor vi allerede har aktivitet og eksisterende infrastruktur. Dette vil legge til rette for kortere tid fra funn til produksjon, og bidra til ytterligere verdiskaping fra tidligere investeringer.

Midtstrøm, markedsføring og prosessering

Equinors midtstrøms- markedsførings- og prosesseringsaktiviteter utføres og rapporteres gjennom rapporteringssegmentet MMP. Equinors tradingvirksomhet med gass og kraft utføres fra Norge og fra kontorer i Belgia, Storbritannia, Danmark, Tyskland og USA. De største eksportmarkedene for naturgass som produseres på norsk sokkel er Nordvest-Europa og Storbritannia. LNG fra Snøhvit-feltet, kombinert med LNG fra

tredjeparter, gjør at Equinor når de globale gassmarkedene. Equinors andel av gass produsert i USA selges på det innenlandske markedet og i Canada. MMP er aktiv i både de fysiske og finansielle markedene, og optimaliserer verdien av gassvolumene gjennom en blanding av bilaterale avtaler, tradingaktiviteter og selskapets produksjonsog infrastrukturkapasitet. MMP mottar et honorar fra E&P Norway for markedsføringen av den norske gassen som selges på vegne av selskapet. I tillegg eier gass og kraft (G&P) Danske Commodities (DC), et selskap som handler med kraft og gass og har hovedkontor i Århus i Danmark. DC har trading kontor i Europa, USA, Brasil, Singapore og Australia, og driver handel i mer enn 40 land. Råolje, produkter og væsker (CPL) har ansvaret for salg av råolje og våtgass som er produsert på norsk sokkel, og markedsfører egne volumer fra Equinors felt i USA,

Brasil, Canada, Argentina, Angola, Algerie og Storbritannia, i tillegg til volumer fra tredjeparter. Verdiene maksimeres gjennom markedsføring og fysisk og finansiell handel, og gjennom optimalisering av egen og leid kapasitet, som for eksempel raffinerier, prosessanlegg, terminaler, lagre, rørledninger jernbanevogner og skip. Denne virksomheten har hovedkontor i Norge, med kontorer i Storbritannia, Singapore, USA og Canada. I tillegg til Equinors egne volumer, markedsfører og selger MMP olje og gass som eies av den norske staten (Statens direkte økonomiske engasjement, SDØE).

Aktivitetene ved de landbaserte anleggene i Norge inkluderer mottak av råolje, prosessering av gass, raffinering av råolje og metanolproduksjon. Vi har også driftsansvaret for verdens mest omfattende rørledningssystem under vann for transport av gass.

MMPs viktigste anlegg i drift

Tabellen under viser MMPs viktigste anlegg, i tillegg til eierandel og operatøransvar.

Anlegg	Type	Land	Kapasitet/størrelse	Eierandel	Operatør
Mongstad	Raffineri	Norge	226.000 fat/dag	100 %	J
Tjeldbergodden	Metanolanlegg	Norge	2.600 tonn/dag	82 %	J
Kårstø	Prosessanlegg for gass	Norge	97 MSm3/dag	— %	TSP
Kollsnes	Prosessanlegg for gass	Norge	156 MSm3/dag	— %	TSP
Nyhamna	Prosessanlegg for gass	Norge	84 MSm3/dag	5 %	N
Aldbrough Gas Storage	Gasslager	Storbritannia	260 MSm3/dag lager	33,3 %	N
Etzel Gas Lager	Gasslager	Tyskland	1.200 MSm3/dag lager	24,8 %	J
Mongstad terminal	Råoljeterminal	Norge	9,4 tusen fat lager	65 %	J
Sture terminal	Råoljeterminal	Norge	6,7 tusen fat lager	36 %	J
Hammerfest LNG	LNG-anlegg	Norge	6,5 BCM/år	37 %	J
Gassled	Rørledninger	N.W.E		— %	TSP/N

Kårstø og Kollsnes er del av Gassled. Equinor solgte sin andel i Gassled og reduserte sine eierandeler i Nyhamna JV i 2024. TSP = Leverandør av tekniske tjenester

Drift - olje og gass

Konsern

Equinor hadde rekordhøy produksjon i 2025, med solid drift i hele porteføljen. Det samlede volumet økte med mer enn 3 %, sammenlignet med 2024, med høyere produksjon på norsk sokkel etter oppstarten på Johan Castberg og Halten Øst og fortsatt god produksjon på Johan Sverdrup. Utviklingen i den internasjonale oppstrømsvirksomheten påvirket også produksjonsnivået i løpet av året.

Segmentet Leting og produksjon internasjonalt solgte sine eiendeler i Storbritannia og fikk en 50 % eierandel i Adura, et joint venture-selskap med Shell. I Brasil solgte segmentet en egenoperert eierandel på 40 % i Peregrino, mens den gjenværende eierandelen på 20 % fortsatt er klassifisert som holdt for salg.

Høyere produksjon av naturgass fra de landbaserte anleggene i Appalachian-området i Leting og produksjon USA bidro til produksjonsnivået for året, og reflekterer oppkjøpet av ytterligere eierandeler fra EQT sent i 2024, og økt drift i regionen gjennom 2025.

Leting og produksjon Norge leverte solid produksjon i 2025, og fortsatte å være en pålitelig leverandør av energi til Europa. Samlet produksjon fra norsk sokkel var noe høyere i 2025 enn i 2024, i

høyere andel væsker i produksjonssammensetningen.

hovedsak på grunn av oppstart på Johan Castberg og Halten Øst, nye brønner, fortsatt god produksjon på Johan Sverdrup og lavere planlagt vedlikehold. Driften i 2025 ble også påvirket av naturlig nedgang på flere felt. Den samlede produksjonen av væsker økte med 7 %, mens gassproduksjonen gikk ned med 2 % i 2025. Økningen i væskeproduksjonen skyldtes at nye felt ble satt i produksjon, med en

Leting og produksjon Norge

1.386 340 1.410 293 2025 Konsern 2.137 tusen foe/dag VS Konsern 2.067 tusen foe/dag 2024

E&P egenproduksjon av væsker og gass

Leting og produksjon internasjonalt

Gjennomsnittlig daglig produksjon av væsker og gass gikk ned med 14 % i 2025 i Leting og produksjon internasjonalt, sammenlignet med 2024. Nedgangen skyldtes i hovedsak salget av felt i Aserbajdsjan og Nigeria sent i 2024, i tillegg til produksjonsstansen på Peregrino fra august til oktober 2025 og naturlig nedgang på enkelte felt. Salget av eierandelen på 40 % i Peregrino med overføring av operatøransvar til PRIO i midten av november 2025 bidro ytterligere til den samlede nedgangen i produksjonen. Nedgangen ble delvis motvirket av bidrag fra nye brønner, hovedsakelig i Argentina og Angola, i tillegg til etableringen av Adura i desember 2025 og produksjonsstarten på Bacalhau i midten av oktober 2025. Væskevolumene gikk ned med 17 %, mens gassvolumene økte med 10 %, sammenlignet med året før. Effekten av produksjonsdelingsavtaler (PSA) ble redusert med 26 % i 2025, noe som hovedsakelig reflekterer flere avhendelser og lavere priser.

Leting og produksjon USA

Gjennomsnittlig daglig produksjon av væsker og gass økte med 27 %, sammenlignet med 2024. Økningen skyldes hovedsakelig ytterligere eierandeler som ble kjøpt mot slutten av 2024, og høyere aktivitet i Appalachian-området. Produksjonen utenfor kysten av USA var stabil, sammenlignet med 2024, grunnet flere produksjonbrønner, som igjen ble motvirket av naturlig nedgang på flere felt.

Equinor 2025 Årsrapport

Produksjon av væsker og gass

Leting og produksjon Norge Leting og produksjon internasjonalt Leting og produksjon USA

Rekordhøy produksjon i 2025

Produksjonen på norsk sokkel økte, sammenlignet med 2024, ettersom nye felt og nye brønner mer enn motvirket naturlig nedgang.

Johan Sverdrup leverte også over forventning i 2025, som følge av produksjonsoptimalisering og gode resultater fra nye tilleggs- og flergrensbrønner.

Om lag 44 % av årlig produksjon i Leting og produksjon internasjonalt besto av gass i 2025, og 88 % av dette kom fra USA.

60 % av Equinors samlede internasjonale produksjon kom fra USA i 2025, som var rekordhøy med mer enn 158 millioner fat oljeekvivalenter.

Omsatte volumer i MMP

MMP markedsfører, selger og transporterer til sammen rundt 70 % av all norsk gasseksport, og 60 % av all væsketransport. Dette omfatter Equinors egne produkter, egenproduksjonen fra Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) og volumer fra tredjeparter. For flere detaljer om salgsvolumer for hele Equinor, se slutten av seksjon 2.1 Drift.

De samlede salgsvolumene av gass var 67,4 bcm i 2025, en økning på 6 %, sammenlignet med 2024. Økningen skyldes i hovedsak en økning i egenproduserte volumer fra EPI.

Omsatt naturgass

Gjennomsnittlig salg av råolje, kondensat og våtgass var 3 millioner fat per dag i 2025, 10 % høyere enn i 2024, på grunn av økt salg av egenproduserte volumer og tredjepartsvolumer.

MMP fortsetter å være en pålitelig leverandør av energi i Europa, og bruker sine prosessanlegg for gass til å sikre leveranser og fleksibilitet i porteføljen. MMP utnyttet sine transportsystemer og shippingporteføljen til å optimalisere leveransene av råolje, LNG og produkter.

I 2025 var den gjennomsnittlige, realiserte prisen på rørgass i Europa 12,20 USD per millioner British thermal units (MMBtu), som er en økning fra

11,03 USD per MMBtu i 2024. De europeiske gassprisene økte, sammenlignet med 2024, på grunn av høyere forbruk av gass og økt import av LNG.

I 2025 var den gjennomsnittlige, realiserte prisen på rørgass i Nord-Amerika 3,07 USD per MMBtu, som er en økning fra 2,00 USD per MMBtu i 2024. Økningen i de nordamerikanske gassprisene skyldtes høyere etterspørsel i kraftproduksjon og økt eksport av LNG.

All gass som Equinor produserer på norsk sokkel selges av MMP, og kjøpes fra E&P Norway på feltenes løftepunkt til en markedsbasert internpris, med fradrag for kostnaden ved å føre gassen fra feltet til markedet og et honorar for markedsføring av gassen. Prisen for overføring av gass på norsk sokkel var 10,7 USD per MMBtu i 2025, som er en økning fra 9,47 USD perMMBtu i 2024, i samsvar med utviklingen i markedsprisen.

	For regnskapsåret
Operasjonell informasjon MMP	2025	2024	Endring
Salgsvolumer væske (mill. fat)	1.106,3	1.008,8	10 %
Salgsvolumer gass (bcm) Equinors andel	67,4	63,6	6 %
Salgsvolumer gass (bcm) unntatt Tredjeparts	56,6	53,2	6 %
Realisert pris på rørgass i Europa (USD/MMBtu)	12,20	11,03	11 %
Realisert pris på rørgass i USA (USD/MMBtu)	3,07	2,00	54 %

Vår framtidige olje- og gassportefølje

Leting

Fortsatt leting etter hydrokarboner er viktig for å opprettholde våre energileveranser på lang sikt. På norsk sokkel har vi som mål å maksimere verdiskapingen rundt eksisterende infrastruktur gjennom feltnær leting. Samtidig vil vi fortsette å utforske nye områder og nye ideer som har et potensial for større volumer. Internasjonalt satser vi på leting i nærheten av infrastruktur, og prioriterer betydelige muligheter i andre regioner.

Letevirksomheten i Leting og produksjon Norge resulterte i 14 kommersielle funn i 2025, som alle ble gjort i nærheten av eksisterende infrastruktur. I 2025 var det utforskingsaktiviteter i 36 brønner, inkludert 6 avgrensningsbrønner, sammenlignet med 30 brønner i 2024. Det ble ferdigstilt 32 brønner i 2025, sammenlignet med 26 i 2024, som også inkluderte 6 avgrensningsbrønner.

Letevirksomheten i Leting og produksjon internasjonalt resulterte i to funn i 2025. Ett ligger på land i Argentina, i Bajo del Toro, hvor YPF er operatør. Evaluering av testproduksjon pågår. Det andre ligger i Angola på blokk 1/14 Gajajeira. Azule er operatør, og evaluering pågår. Sammen med partnere har Equinor boret og komplettert til sammen fire brønner i 2025, hvorav to brønner var i Angola, en på land i Argentina og en i Libya.

Letevirksomheten innen leting og produksjon i USA i 2025 omfattet innkjøp av seismiske data samt evaluering av potensielle boremål offshore i USA.

Prosjektporteføljen

Prosjekter, boring og anskaffelser (PDP) har ansvaret for utvikling av olje- og gassfelt, brønnleveranser og lavkarbonløsninger i Equinor. I 2025 hadde PDP 23 prosjekter (inkludert tredjepartsprosjekter) i

Letebrønner boret1	For regnskapsåret
	2025	2024	2023
Norge
Equinor-opererte	14	16	15
Partneropererte	18	10	11
Amerika (utenom USA), Afrika og andre regioner
Equinor-opererte	0	4	0
Partneropererte	0	6	4
USA
Equinor-opererte	0	0	0
Partneropererte	0	2	4
Totalt (brutto)	32	38	34

1. Ferdigstilte brønner gjennom året, inkludert avgrensing av tidligere funn.

gjennomføring, hvorav 6 ble satt i drift i løpet av året. Det ble levert 99 brønner, hvorav 89 befant seg på norsk sokkel. I løpet av 2025 bidro PDP

til Equinors strategi ved å gjennomføre og utvikle prosjekter, blant annet de som er beskrevet under.

Leting og produksjon Norge har mer enn 20 prosjekter under utvikling. De største er:

• Munin (Equinor 50 %, partneroperert) og Fulla (Equinor 40 %, partneroperert), en del av utbyggingen av Yggdrasilfeltet, med planlagt oppstart i 2027.
• Irpa (Equinor 51 %, operatør), et satellittprosjekt som skal knyttes opp mot Aasta Hansteen, med planlagt oppstart i 2026.
• Oseberg gass fase 2 og kraft fra land (Equinor 49,3 %, operatør), som omfatter et prosjekt for økt gasskapasitet på Oseberg feltsenter og delvis elektrifisering av Oseberg feltsenter og Oseberg Sør, med planlagt oppstart i 2027.
• Johan Sverdrup fase 3 (Equinor 42,6 %, operatør), der to nye brønnrammer vil kobles til eksisterende infrastruktur via nye rørledninger, med forventet produksjonsstart i 2027.
• Fram Sør (Equinor 45 %, operatør), en ny havbunnsutbygging knyttet opp mot Troll C, med planlagt oppstart i 2029.

Leting og produksjon internasjonalt har jobbet med utvikling av to større prosjekter i 2025.

Brasil

• Raia (Equinor 35 %, operatør) består av både olje- og gassfunn, og skal etter planen bygges ut med et nytt produksjonsskip. Planlagt oppstart av feltet er i 2028. Raia er et av de viktigste gassprosjektene i landet, og spiller en betydelig rolle i den videre utviklingen av det brasilianske gassmarkedet.

Storbritannia

• Utbyggingen av Rosebankfeltet består av brønner på havbunnen som knyttes opp mot et produksjonsskip. Rosebank var et Equinoroperert felt fram til slutten av 2025, da det ble overført til joint venture-selskapet Adura, hvor Equinor har en eierandel på 50 %.

Leting og produksjon USA har jobbet videre med utvikling av porteføljen:

• Utbyggingen av Sparta (Equinor 49 %, partneroperert) ble besluttet på slutten av 2023, og omfatter i øyeblikket åtte produksjonsbrønner koblet til en halvt nedsenkbar, flytende produksjonsenhet. Oppstart er planlagt i 2028.
• Vanninjeksjonsprosjektet på Vito (Equinor 36,89 %, partneroperert) ble sanksjonert i 2024. Dette prosjektet utgjør andre fase på Vito-feltet utenfor kysten av USA. Feltets første fase startet produksjon i 2023. Oppstart er planlagt i 2027.

Fornybarportefølje og fleksibel kraft

I 2025 har Equinor jobbet videre med fornybarporteføljen for å optimalisere verdiskapingen og oppnå disiplinert og avkastningsdrevet vekst.

I 2025 har lavkarbon porteføljen blitt omprioritert og tilpasset tempoet i energiomstillingen. Vi startet drift av Northern Lights fase 1 og besluttet investering i Northern Lights fase 2, i tillegg ble vi tildelt en ny lisens for lagring av CO2.

Fornybarportefølje, anlegg for fleksibel kraftproduksjon og lavkarbonanlegg i drift

Styring av fornybaranlegg i drift

I 2025 fortsatte vi å tilpasse oss de dynamiske forholdene i sektoren. Porteføljen vår er nå mer fokusert, med færre markeder og færre aktiviteter i en tidlig fase, og vi har fortsatt å redusere kostnadsgrunnlaget. Anlegg i drift er mindre berørt, og vi konsentrerer oss om å drive disse trygt og effektivt, samtidig som vi setter nye anlegg i drift på en god måte.

Vedlikehold planlegges hovedsakelig i perioder med lite eller ingen vind, for å gjøre disse anleggene mest mulig tilgjengelig for produksjon. Equinors egenopererte havvindparker hadde høyere tilgjengelighet i 2025, enn i 2024.

Equinors strategi for landbasert fornybar energi er markedsdrevet, og våre aktiviteter er konsentrert om utvalgte markeder i Europa og Amerika. Virksomheten innen landbasert fornybar energi krever lokalkunnskap og tilpasningsevne. For å ta høyde for dette har vi utviklet en forretningsmodell basert på oppkjøp av lokale fornybarselskaper i utvalgte markeder, som vi utvikler til kraftprodusenter på tvers av ulike teknologier, støttet av Equinors eierskap og tradingkompetansen til Danske Commodities (DC). DC, som er del av rapporteringssegmentet MMP, har ansvar for å balansere flere av Equinors fornybaranlegg, og for å optimalisere batterianleggene.

Siden 2021 har Equinor kjøpt flere selskaper som utvikler fornybar energi og løsninger for batterilagring, som for eksempel Wento i Polen, BeGreen og vindparken Lyngsåsa i Nord-Europa, East Point Energy i USA og Rio Energy i Brasil. Antall landbaserte anlegg i drift har økt betydelig de siste årene, og kraftproduksjonen økte med 25 % sammenlignet med 2024. Økningen kommer fra nye anlegg i Brasil, Polen og Skandinavia.

Styring av lavkarbonanlegg i drift

MMP er operatør for Northern Lights, det første anlegget i sitt slag for lagring av CO2 i Øygarden, på vegne av et joint venture-selskap hvor Equinor har en eierandel på 33 %. Northern Lights har i øyeblikket en lagringskapasitet på 1,5 millioner tonn CO2, og startet drift sommeren 2025.

Havvind

Equinor har bygget opp en fornybarportefølje i GW-skala, og en utviklingsportefølje som fokuserer på vekst i utvalgte markeder. Tabellen under viser RENs havvindparker i drift, i tillegg til eierandel og operatøransvar. RENs havvindportefølje omfatter fem vindkraftprosjekter som er i drift, med en samlet produksjonskapasitet eid av Equinor på 426 MW.

Anlegg1)	Type	Land	ProduksjonskapasitetEquinor (MW)	Eierandel	Operatør
Sheringham Shoal	Bunnfast	Storbritannia	127	40 %	Equinor
Dudgeon Offshore Wind Farm	Bunnfast	Storbritannia	141	35 %	Equinor
Hywind Scotland	Flytende	Storbritannia	23	75 %	Equinor
Arkona	Bunnfast	Tyskland	96	25 %	RWE
Hywind Tampen	Flytende	Norge	39	41 %	Equinor

1. Hywind Tampen eies av segmentet E&P Norway og drives av segmentet REN.

Landbasert fornybar energi og løsninger for energilagring

Tabellen under viser RENs landbaserte anlegg i drift, i tillegg til eierandel og operatøransvar. RENs portefølje av landbasert fornybar energi og løsninger for energilagring omfatter sju solkraftprosjekter, tre vindparker på land og tre prosjekter for batterilagring som er i drift, med en samlet produksjonskapasitet eid av Equinor på 1020 MW.

Anlegg	Type	Land	ProduksjonskapasitetEquinor (MW)	Lagringskapasitet(MW/MWh)	Eierandel	Operatør
Apodi Complex	Solkraft	Brasil	71		44 %	Scatec
Wilko	Vindkraft på land	Polen	26		100 %	Wento
Stępień	Solkraft	Polen	58		100 %	Wento
Zagórzyca	Solkraft	Polen	60		100 %	Wento
Mendubim Complex of solar plants	Solkraft	Brasil	159		30 %	Scatec
Serra da Babilônia 1 Wind Complex	Vindkraft på land	Brasil	223		100 %	Rio Energy
Lipno	Solkraft	Polen	53		100 %	Wento
Blandford Road	Batterilagring	Storbritannia		25/50	100 %	Equinor
Welkin Mill	Batterilagring	Storbritannia		35/70	100 %	Equinor
Lyngsåsa	Vindkraft på land	Sverige	95		100 %	BayWa r.e
Ingerslev Å	Solkraft	Danmark	65		100 %	BeGreen
Serra da Babilônia Solar Complex	Solkraft	Brasil	140		100 %	Rio Energy
Sunset Ridge	Batterilagring	USA		10/20	100 %	East Point Energy

Drift av fornybar, fleksibel kraft og lavkarbonløsninger

Konsern

Veksten i porteføljen av fornybar energi førte til en økning i Equinors samlede kraftproduksjon, sammenlignet med 2024. Opptrappingen av produksjonen på Dogger Bank A og tilgangen av nye landbaserte kraftverk i Skandinavia og Brasil i 2025 bidro til en økning på 25 % i fornybar kraftproduksjon, mens gasskraftproduksjonen var stabil sammenlignet med året før.

REN

I 2025 var Equinors egenproduksjon av kraft 3,67 TWh, som er en økning fra 2,93 TWh i 2024. Havvindparkene bidro med 2,06 TWh, for det meste fra Dogger Bank A, Dudgeon og Sheringham Shoal. Fornybar kraftproduksjon på land bidro med ytterligere 1,61 TWh, hovedsakelig fra Serra da Babilônia 1 Wind Complex i Brasil. Tilgangen av nye landbaserte kraftverk i Skandinavia og Brasil ga en betydelig økning i kraftproduksjonen for året 2025 som helhet, sammenlignet med 2024.

I 2026 vil Dogger Bank A nå full produksjon, og produksjonen på Dogger Bank B ventes å starte opp.

MMP

Kraftproduksjonen fra gassturbiner lå omtrent på samme nivå som året før.

Utviklingsportefølje av fornybarprosjekter

Equinor jobber med utvikling av flere havvindprosjekter.

• I det heleide Empire Wind-prosjektet ble det tatt en endelig investeringsbeslutning og sikret en finansieringspakke på 3 milliarder USD i 2024. I 2025 var framdriften i prosjektet som planlagt, til tross for krevende politiske forhold i USA. Alle monopæler og overgangsstykker er installert i 2025. Transformatorstasjonen til havs ble installert i januar 2026. Kraftproduksjonen er ventet å starte sent i 2026. Prosjektet fikk en ny ordre om å stanse arbeidet fra BOEM den 22. desember, der hensyn til nasjonal sikkerhet ble oppgitt som årsak. Det ble innvilget en midlertidig forføyning den 15. januar 2026, slik at arbeidet kunne gjenopptas mens saken er til behandling i rettsvesenet.
• Havvindparkene MFW Bałtyk II og MFW Bałtyk III bygges i Østersjøen i et 50-50-samarbeid mellom Equinor og Polenergia. Endelig investeringsbeslutning for de to prosjektene ble tatt i første halvdel av 2025, og de første kraftleveransene ventes i 2027. Det er sikret en finansieringspakke på over 6 milliarder EUR for prosjektene.
• På Dogger Bank A jobbes det med å fullføre idriftsettelsen. Byggearbeidene fortsetter på Dogger Bank B og C, og det ventes at hver av fasene vil ferdigstilles 12 måneder etter den forrige. Det er også ferdigstilt en avtale om leie av havbunn for en potensiell fjerde fase av prosjektet - Dogger Bank D.

Vi jobber med utvikling av en diversifisert portefølje for landbasert fornybar kraft og batterilagring i utvalgte markeder i Europa og Amerika. I øyeblikket har vi 19 anlegg i drift eller under utbygging, som til sammen har en kapasitet på over 1,3 GW egenproduksjon. Disse omfatter anlegg i Polen (Wento), Skandinavia (Lyngsåsa og BeGreen), USA (East Point Energy) og Brasil (Rio Energy og Scatec).

I tillegg utvikler vi muligheter i utvalgte kraftmarkeder for å styrke vår tilstedeværelse i disse regionene. Gjennom integrasjonen av anlegg knyttet til fleksibel kraft fra MMP, kan vi optimalisere på tvers av teknologi, markeder og eierstrukturer, og skape verdier gjennom markeds- og prissvingninger og -volatilitet.

Utviklingsportefølje av lavkarbonprosjekter

Equinor mener karbonfangst og -lagring er avgjørende for å oppnå netto nullutslipp. Med nesten tretti års erfaring fra karbonfangst og lagring på norsk sokkel, kunnskap om reservoarer og erfaring med utvikling av verdikjeder, satser MMP på å etablere lønnsomme løsninger for avkarbonisering i stor skala. Følgende prosjekter tilbyr tjenester for transport og lagring av CO2:

• Northern Lights: Sammen med Shell og TotalEnergies utvikler Equinor infrastruktur for transport og lagring av CO2 på norsk sokkel. Fase 1 startet drift i 2025, og har en samlet kapasitet på 1,5 millioner tonn CO2 i året. Andre fase av prosjektet er under bygging, og vil øke injeksjonskapasiteten til 5,8 millioner tonn CO2 i året.
• Northern Endurance Partnership og Net Zero Teesside Power: Equinor er partner sammen med bp og TotalEnergies i det britiske Northern Endurance Partnership (NEP)-prosjektet for transport og lagring av CO2. NEP vil fungere som lager for CO2-fangst, og ha en årlig lagringskapasitet på 4 millioner tonn. Net Zero Teesside Power (NZT), som utvikles sammen med bp, vil bli det første gasskraftverket av sitt slag, det vil ha karbonfangst, og ha en kapasitet på om lag 750 MW. NZT er tilknyttet NEP. Den endelige investeringsbeslutningen for de to prosjektene ble tatt i desember 2024, og det ventes at driften vil starte i 2029.
• Smeaheia: I 2025 ferdigstilte Equinor boring av to brønner i Smeaheia for å påvise gunstige forhold for injeksjon. CO2 Highwayprosjektet bygges ut for transport av CO2 fra karbonfangstprosjekter i Nordvest-Europa til Smeaheia og andre lagringsanlegg på norsk sokkel.
• Bayou Bend CCS: Sammen med Chevron og TotalEnergies utvikler Equinor Bayou Bend CCS, utenfor kysten av Sørøst-Texas. Dette er et CCS-prosjekt som inkluderer lagring offshore, og forventes å bli blant de største i USA.
• Kalundborg CO2-lager: Sammen med Ørsted og Nordsøfonden jobber Equinor med å modne et landbasert transport- og lagringsprosjekt for CO2 i Kalundborg-området i Danmark. Prosjektet ferdigstilte en seismisk undersøkelse i 2025.

Strategisk framdrift basert på våre driftsaktiviteter

Under følger en strategisk oppdatering for hvert av Equinors rapporteringssegmenter. For en introduksjon til hvert av forretningsområdene, vises det til seksjon 1.5 Vår virksomhet.

Leting og produksjon Norge

• Det ble lansert flere nye prosjekter og tilknyttede felt i 2025, som viser framdrift i feltutviklingen. Det har vært framdrift i porteføljen av satellittprosjekter, som blant annet består av Linnorm, Peon og Atlantis og om lag 50 andre definerte prosjekter. Prosjektet NCS 2035 er den største organisasjonsendringen på norsk sokkel siden 2007, og har om mål å opprettholde selskapets konkurranseevne.
• I 2025 har Equinor godkjent 59 brønner for økt utvinning, fullført 286 brønnintervensjoner og gjennomført to lavtrykksprosjekter (LPP), som styrker vår langsiktige posisjon på norsk sokkel.
• Det har vært høy leteaktivitet, og Equinor har vært delaktig i to tredjedeler av alle drivverdige volumer som er funnet, noe som resulterte i 14 drivverdige funn.
• Equinor fortsetter arbeidet for å nå ambisjonen om netto nullutslipp innen 2050, med videre utvikling av prosjekter for økt energieffektivitet, som Grane og Balder, noe som vil bidra til videre framgang.

MMP

• Equinor har to prosjekter for karbonfangst og -lagring (CCS) under bygging: Northern Lights fase 2 og Northern Endurance Partnership (i Storbritannia). I tillegg er Northern Lights fase 1 satt i drift.
• Markedet for lavkarbonalternativer har utviklet seg senere enn først antatt. Utviklingen innen CCS går imidlertid fortere enn for lavkarbondrivstoff, som følge av lavere tiltakskostnader og premier på salg av kreditter for karbonfjerning (CDR).
• Den globale handelen med råvarer er blitt mer konkurransepreget, og krever sofistikert infrastruktur for IT, digital kompetanse og økt fokus på hvor man kan skape verdier. Equinors norske og europeiske posisjoner utgjør bærebjelken for handelsvirksomheten og for bilateralt salg, men USA er også et attraktivt marked for G&P og CPL. I tillegg ventes det at etterspørselen etter våre råvarer i Asia vil fortsette å øke.

Annen virksomhet

PDP

Prosjekter, boring og anskaffelser (PDP) har ansvaret for utvikling og gjennomføring av av olje- og gassprosjekter og for brønnleveranser i Equinor. PDP har også tilsyn med anskaffelser i Equinor, og med utviklingen av lavkarbonløsninger. I 2025 har PDP bidratt til Equinors strategi gjennom å gjennomføre og utvikle prosjekter.

TDI

Equinor prioriterer innovasjon. I 2025 hadde vi et stabilt nivå på investeringene i FoU og digital teknologi i energisektoren, med mål om å bidra til omstilling gjennom teknologi.

Leting og produksjon internasjonalt og Leting og produksjon USA

• Vi gjorde framskritt i vår betydelige prosjektportefølje, og nådde en viktig milepæl i Brasil med produksjonsstart på Bacalhau-feltet.
• Vi fortsatte arbeidet med optimalisering, og gjennomførte salget av vår egenopererte eierandel på 40 % i Peregrino-feltet. Vi fullførte også etableringen av Adura, for å bidra til maksimal langsiktig verdiskaping fra den britiske delen av Nordsjøen.
• Vi jobber fortsatt for å modne alternative valgmuligheter i porteføljen for å sikre langsiktighet. Vi fikk tildelt fire letelisenser i Brasil, noe som styrker landets strategiske betydning på lang sikt.

REN

• Vi etablerte Kraft-organisasjonen, som samler fornybar, batterilagring, fleksibel kraftproduksjon og krafthandel i ett forretningsområde, samtidig som vi fortsetter å tilpasse prosjektporteføljen og forbedre forretningscaser.
• Havvind: Gjennomføring av tre havvindprosjekter. Framdriften på Empire Wind gikk som planlagt til tross for stoppordrer. Framdrift med hensyn til framtidige muligheter med tildeling av en differansekontrakt (CfD) for Baltyk 1 og av områder i Utsira Nord og Keltersjøen.
• Landbasert: Det er tilført 300MW i produksjonskapasitet og 45MW i lagringskapasitet gjennom oppkjøp i Sverige og nye anlegg i Polen, Danmark og USA. Vi ser mer på hybride muligheter, samtidig som vi jobber videre med gjennomføring av prosjekter i Polen, Danmark og USA.

Operasjonelle data

	For regnskapsåret								For regnskapsåret
	2025	2024	2023	25-24endring	24-23endring		2025	2024	2023	25-24endring	24-23endring
Priser						Egenproduksjon (tusen foe/dag)1)
Gjennomsnittlig Brent blend oljepris (USD per fat)	69,1	80,8	82,6	(14) %	(2) %	E&P Norway egenproduksjon av væsker	671	628	645	7 %	(3) %
E&P Norway gjennomsnittlig pris på væsker (USD per fat)	66,8	77,1	78,6	(13) %	(2) %	E&P International egenproduksjon av væsker	255	306	304	(17) %	— %
E&P International gjennomsnittlig pris på væsker (USD per fat)	62,0	72,0	72,6	(14) %	(1) %	E&P USA egenproduksjon av væsker	150	148	162	1 %	(9) %
E&P USA gjennomsnittlig pris på væsker (USD per fat)	55,7	64,5	64,4	(14) %	— %	Egenproduksjon av væsker	1.075	1.082	1.112	(1) %	(3) %
Gjennomsnittlig pris på væsker (USD per fat)	64,2	74,1	75,0	(13) %	(1) %	E&P Norway egenproduksjon av gass	739	758	729	(2) %	4 %
Gjennomsnittlig pris på væsker (NOK per fat)	667	796	792	(16) %	— %	E&P International egenproduksjon av gass	38	34	41	10 %	(16) %
E&P Norway gjennomsnittlig internpris gass (USD/MMBtu)	10,70	9,47	12,20	13 %	(22) %	E&P USA egenproduksjon av gass	285	193	200	48 %	(4) %
E&P USA gjennomsnittlig internpris gass (USD/MMBtu)	2,60	1,70	1,77	53 %	(4) %	Egenproduksjon av gass	1.062	985	970	8 %	2 %
Realisert gass pris Europa (USD/MMBtu)	12,20	11,03	13,86	11 %	(20) %	Sum egenproduksjon av væsker og gass	2.137	2.067	2.082	3 %	(1) %
Realisert gass pris US (USD/MMBtu)	3,07	2,00	2,09	54 %	(4) %
						Løfting (tusen foe/dag)
Produksjon (tusen foe/dag)1)						Løfting av væsker	1.025	1.009	1.048	2 %	(4) %
E&P Norway bokført produksjon av væsker	671	628	645	7 %	(3) %	Løfting av gass	1.045	973	956	7 %	2 %
E&P International bokført produksjon av væsker	211	239	240	(12) %	— %	Sum løfting av væsker og gass	2.070	1.981	2.003	4 %	(1) %
E&P USA bokført produksjon av væsker	134	133	145	1 %	(9) %
Bokført produksjon av væsker	1.015	1.000	1.030	2 %	(3) %	Produksjonsenhetskostnad (USD per foe)
E&P Norway bokført gassproduksjon	739	758	729	(2) %	4 %	Produksjonsenhetskostnad bokførte volumer	7,0	6,9	6,6	2 %	4 %
E&P International bokført gassproduksjon	23	22	26	7 %	(17) %	Produksjonsenhetskostnad egenproduserte volumer	6,6	6,4	6,2	3 %	4 %
E&P USA bokført gassproduksjon	242	163	168	49 %	(3) %
Bokført gassproduksjon	1.004	942	924	7 %	2 %	Kraftproduksjon
Sum bokført produksjon	2.019	1.942	1.954	4 %	(1) %	Samlet kraftproduksjon (TWh), Equinorandel	5,65	4,92	4,24	15 %	16 %
1) Se definisjoner av bokført produksjon og egenproduksjon i seksjonen "Andre definisjoner og forkortelser" i kapittelet Tilleggsinformasjon.						Fornybar kraftproduksjon (TWh), Equinorandel²⁾	3,67	2,93	1,94	25 %	51 %

1. Omfatter produksjon av fornybar kraft fra Hywind Tampen.

		For regnskapsåret
Salgsvolumer	2025	2024	2023
Equinor¹⁾
Olje (mill. fat)2)	424	419	421
Gass (bcm)	60,6	56,6	55,5
Kombinert olje og gass (mfoe)	806	775	770
Tredjepartsvolumer3)
Olje (mill. fat)2)	572	485	413
Gass (bcm)	10,0	9,2	5,7
Kombinert olje og gass (mfoe)	634	543	450
SDØE eiendeler eid av den norske stat4)
Olje (mill. fat)2)	137	129	146
Gass (bcm)	39,4	38,0	38,9
Kombinert olje og gass (mfoe)	385	368	391
Totalt
Olje (mill. fat)2)	1.133	1.033	980
Gass (bcm)	110,0	103,8	100,1
Kombinert olje og gass (mfoe)	1.825	1.685	1.610

1. Equinors volumer inkluderer volumer solgt av MMP, E&P International og E&P USA. Volumer løftet av E&P Norway, E&P International eller E&P USA som fortsatt ligger på lager eller er under transport vil gjøre at disse volumene er forskjellig fra salgsvolumene som er rapportert av MMP ellers i denne årsrapporten. 2) Salgsvolumer av væsker inkluderer våtgass (NGL), kondensat og raffinerte produkter. Alle salgsvolumer rapportert i tabellen over inkluderer interne leveranser til våre produksjonsanlegg. 3) Tredjepartsvolumer av råolje inkluderer både volumer kjøpt fra partnere i vår oppstrømsvirksomhet og andre laster kjøpt i markedet. Tredjepartsvolumene er kjøpt enten for salg til tredjeparter eller for egen bruk. Tredjepartsvolumer av naturgass inkluderer tredjeparts LNG-volumer. 4) Linjen i tabellen med SDØE-eiendeler eid av den norske stat, inkluderer salg av både egenproduksjon og tredjepartsgass.

Salgsvolumer

Salgsvolumer inkluderer løftede bokførte volumer, salg av SDØEs volumer og markedsføring av tredjepartsvolumer. I tillegg til Equinors egne volumer, markedsfører og selger vi olje og gass som eies av den norske staten gjennom statens andel i utvinningstillatelser. Dette er kjent som Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) som står for 21 % av det samlede salgsvolumet. For mer informasjon, se rapporten Styrets redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse, og note 7 Inntekter til konsernregnskapet.

E&P Norway produserer olje og naturgass, inkludert flytende naturgass (LNG), som selges internt til MMP. En stor andel av oljen og naturgassen som produseres av Leting og produksjon USA og oljen fra Leting og produksjon internasjonalt

selges også gjennom MMP, mens resterende olje og gass selges direkte i markedet..

Tabellen til venstre viser informasjon om SDØEs og Equinors salgsvolumer av råolje og naturgass for periodene som er angitt.

Salgspriser

Tabellen nedenfor presenterer realiserte salgspriser i de ulike markedene. Når det gjelder olje og gass som selges fra E&P-segmentene til MMP, har Equinor etablert en markedsbasert metode for internprising, der internprisen som brukes er gjeldende markedsbasert pris minus en kostnadsdekningsrate.

		Eurasia uten
Realiserte salgspriser	Norge	Norge	Afrika	Amerika
For regnskapsåret 2025
Gjennomsnittlig salgspris olje og kondensat i USD per fat	69,0	64,1	68,0	62,6
Gjennomsnittlig salgspris flytende naturgass i USD per fat	44,8	47,8	41,0	20,7
Gjennomsnittlig salgspris gass i USD per MMBtu	12,2	11,0	9,9	3,1
For regnskapsåret 2024
Gjennomsnittlig salgspris olje og kondensat i USD per fat	80,5	73,9	79,2	72,0
Gjennomsnittlig salgspris flytende naturgass i USD per fat	50,1	48,7	46,5	22,2
Gjennomsnittlig salgspris gass i USD per MMBtu	11,0	10,5	8,4	2,0
For regnskapsåret 2023
Gjennomsnittlig salgspris olje og kondensat i USD per fat	82,4	77,1	79,9	72,2
Gjennomsnittlig salgspris flytende naturgass i USD per fat	48,8	—	43,7	20,4
Gjennomsnittlig salgspris gass i USD per MMBtu	13,9	14,6	8,2	2,1

2.2 Økonomiske resultater

Vår strategiske retning ligger fast, og vi har gjort tiltak for å styrke kontantstrøm og avkastning. Basert på en lønnsom prosjektportefølje og streng kapitaldisiplin, forventer vi å levere lønnsom produksjonsvekst i utvalgte markeder, og skape verdier for aksjonærene.

Solide resultater

I 2025 leverte vi rekordhøy produksjon, videreutviklet en svært konkurransedyktig prosjektportefølje og opprettholdt streng kostnads- og kapitaldisiplin, noe som ga solide finansielle resultater.

14,5 18 9

Avkastning på gjennomsnittlig sysselsatt kapital* Justert (ROACE)

Kontantstrøm fra drift etter skatt*

PROSENT MILLIARDER USD MILLIARDER USD

Kapitaldistribusjon

VÅRE RESULTATER TILLEGGS-INFORMASJON

"Vi er forberedt på lavere priser, med solid balanse, økt kostnads- og kapitaldisiplin og en attraktiv prosjektportefølje.

Vi har levert bransjeledende avkastning på sysselsatt kapital i over ti år. I perioden 2026-2027 forventer vi å levere rundt 13 % avkastning på gjennomsnittlig sysselsatt kapital*7 ."

Torgrim Reitan, konserndirektør for økonomi og finans

1. Basert på referansecasen med USD 65/fat, en USD/NOK-valutakurs på 10 og følgende prisforutsetninger: Brent Blend USD 65/fat, Henry Hub USD 3,5 USD/ MMBtu og en europeisk gasspris på USD 9 USD/MMBtu, både for 2026 og 2027.

Økonomisk rammeverk

Equinors økonomiske rammeverk består av viktige prinsipper som bidrar til verdiskaping for aksjonærene.

Konkurransedyktig, stigende ordinært kontantutbytte gjennom konjunkturene

Investeringer i lønnsomme prosjekter gjør at Equinor kan ventes å opprettholde en konkurransedyktig kapitaldistribusjon. Equinor har en ambisjon om å øke det årlige ordinære kontantutbyttet i tråd med langsiktig underliggende inntjening, med et minimumsnivå på rundt 2 cent per aksje per år.

Verdiskapende investeringer

I 2026 og 2027 vil vi fortsette å investere i en attraktiv og lønnsom prosjektportefølje. Planen er å fordele organiske investeringer* som følger: rundt 60 % til norsk sokkel, 30 % til internasjonale olje- og gassprosjekter og 10 %8 til vår integrerte kraftvirksomhet. I 2025 var våre organiske investeringer* 13,1 milliarder USD.

Solid balanse

Det er viktig å sikre en sterk balanse og nødvendig økonomisk fleksibilitet for å støtte en dynamisk strategi gjennom økonomiske og markedsmessige svingninger. Det er også et mål å opprettholde en kredittvurdering i A-kategorien på frittstående grunnlag9 . Equinor forventer at en langsiktig netto gjeld på sysselsatt kapital* på 15-30 % (20-35 % inkludert IFRS® Accounting Standards - IFRS 16 Leieavtaler) er i tråd med dette.

Tilbakekjøp av aksjer som et fleksibelt verktøy for kapitaldistribusjon

Som en del av kapitaldistribusjonen til aksjonærene, foretar Equinor også tilbakekjøp av aksjer. Tilbakekjøpsprogrammet er et fleksibelt verktøy for økt kapitaldistribusjon, for å maksimere aksjonærverdier på lang sikt.

1. Organiske investeringer* inkludert skattefradrag for investeringer i Empire Wind. 9) Uten oppjustert vurdering på grunn av statlig eierskap (1-2 hakk).

Sammensetning av porteføljen

I 2026 og 2027 vil vi fortsette å fordele kapital for videre utvikling og maksimal verdiskaping fra norsk sokkel. Samtidig vil vi fortsatt jobbe med å levere fokusert vekst i vår internasjonale olje- og gassportefølje, og bygger en integrert kraftvirksomhet som skal konsentrere seg om gjennomføring av allerede sanksjonerte prosjekter. Framtidige råvarepriser er usikre, men Equinor mener at selskapet er i en god posisjon til å utnytte positive og tåle negative prisbevegelser

Equinors portefølje består hovedsakelig av olje og gass, som også står for størsteparten av selskapets inntekter. Vi gjennomførte flere oppkjøp og nedsalg av eiendeler i løpet av året, som bidro til ytterligere optimalisering av porteføljen.

Joint venture-selskapet Adura ble også etablert dette året, og selskapet ventes å spille en viktig rolle i Storbritannias energisystem. På norsk sokkel ble oljefeltet Johan Castberg i Barentshavet satt i drift. Feltet er ventet å produsere i minst 30 år, og vil styrke Norges rolle som en pålitelig og langsiktig energileverandør.

Kapitalfordelingen er avhengig av tilgang på ressurser og lønnsomhet, i samsvar med ambisjonen om rundt 13 %10 i avkastning på gjennomsnittlig sysselsatt kapital* i løpet av de neste to årene. I 2025 hadde Equinor en avkastning på gjennomsnittlig sysselsatt kapital* på 14,5 % Det ventes rundt 3 % vekst i produksjonen av olje og gass i 2026.

1. Basert på referansecasen med en USD/NOK-valutakurs på 10 og følgende prisforutsetninger: Brent Blend USD 65/fat, Henry Hub USD 3,5 USD/MMBtu og en europeisk gasspris på USD 9 USD/MMBtu. Tabellen under viser Equinors energiproduksjon i 2025, uttrykt som fossile brenstoffekvivalenter.

Equinors energiproduksjon

Fossile brennstoffekvivalenter (TJ)
Oljeproduksjon	2.237.435
Gassproduksjon	2.229.018
Energi fra gasskraftverk levert til nett ¹	13.737
Fornybar ²	34.279
Investeringer i fornybar2,3	37.303

1. Primærenergien til fossilbasert elektrisitet tilsvarer energiinnholdet til det forbrukte brennstoffet. 2) Fornybar elektrisitet beregnes som den fossile brennstoffekvivalent som ville kreves for å generere elektrisiteten i et gasskraftverk med en effektivitet på 36,8 %. Det betyr at energi levert til nett (uttrykt som TJ) multipliseres med 2,7. 3) Produksjon, Equinors andel, for Ørsted og Scatec.

Investeringskriterier

Equinors strategi er å fortsette å skape langsiktig, lønnsom vekst gjennom å utvikle en bred portefølje og følge strenge krav til robusthet i investeringsprosjekter. For å opprettholde en lønnsom portefølje i ulike utviklingsscenarioer i energiomstillingen, har Equinor utarbeidet et økonomisk rammeverk for å vurdere klimarisiko knyttet til foreslåtte investeringer.

Når et prosjekt blir sanksjonert, er det vurdert i henhold til flere måltall:

• Nåverdi: verdiskaping for selskapet og våre aksjonærer
• Prissensitivitet: vurdering av effekten ulike priser har på investeringen
• Andre vurderinger: sikkerhet, sikring og bærekraft, fleksibilitet, effektiv bruk av ressurser, alternativkostnad, strategisk verdi, landrisiko, driftskapasitet og -evne. Vi gjennomfører

konsekvensutredninger for miljø og samfunn i alle nye prosjekter. Dette omfatter vurdering av mulige konsekvenser for menneskerettigheter.

I tillegg gjøres følgende vurderinger for olje- og gassprosjekter:

• Balansepris: For å vurdere robusthet i lavprisscenarioer bruker vi et mål for balanseprisen i alle olje- og gassprosjekter.
• CO2-intensitet: Alle olje- og gassprosjekter måles på CO2-intensitet (oppstrøms) for scope 1.
• Karbonprising: En kostnad for CO2 fungerer som et ekstra element for vurdering av robusthet, og Equinor bruker en intern karbonpris som inkluderes i beregningen av økonomiske måltall.

Investeringer

I 2025 utgjorde organiske investeringer 13,1 milliarder USD. I 2024 og 2023 utgjorde organiske investeringer* henholdsvis 12,1 milliarder USD, og 10,2 milliarder USD. Økningen i organiske investeringer* sammenlignet med 2024 skyldtes hovedsakelig investeringer i et havvindprosjekt i USA og økte organiske investeringer* i Leting og produksjon Norge. Hovedårsaken til nedgangen i organiske investeringer* i Leting og produksjon internasjonalt fra 2024 til 2025 var avhendelsen av eiendeler i Storbritannia.

I Norge vil vi bruke en betydelig del av investeringene i 2026 på prosjekter som er under utbygging, inkludert Yggdrasil og Irpa. I tillegg vil investeringene brukes på ulike utvidelser, modifikasjoner og forbedringer på felt i drift og letemuligheter.

Internasjonalt anslås det at en betydelig andel av våre investeringer i 2026 vil brukes på olje- og gassprosjekter til havs, som Raia og Sparta, og partneroperert virksomhet på land i USA.

Innenfor fornybar energi ventes det at investeringene i 2026 hovedsakelig vil brukes på havvindprosjektene som er under utbygging.

Equinor finansierer sine investeringer både internt og eksternt. Se seksjon 2.2 Økonomiske resultaterfor mer informasjon om gjeld og likviditetsstyring. Equinor har forpliktet seg til visse investeringer i framtiden. En stor andel av investeringene i 2026 er forpliktede investeringer. Jo lenger fram i tid, jo høyere fleksibilitet vil vi ha når det gjelder å endre investeringene. Denne fleksibiliteten er delvis avhengig av hvilke investeringer våre partnere i joint venture-selskapene forplikter seg til. For mer informasjon om dette, se note 26 Andre forpliktelser, betingede forpliktelser og betingede eiendeler til konsernregnskapet.

56 2.2 Økonomiske resultater INTRODUKSJON INNHOLD OM OSS VÅRE RESULTATER BÆREKRAFTS-RAPPORT REGNSKAP TILLEGGS-INFORMASJON

Vårt markedsperspektiv

2025 markerte en periode med økende global splittelse. Geopolitiske spenninger tiltok som følge av at flere land fokuserte på egne nasjonale interesser. Selv om klimaambisjoner ble opprettholdt i enkelte regioner, ble de is stor grad overskygget av kortsiktige prioriteringer knyttet til forsyningssikkerhet og energipriser. Dette bidro til å forsinke framdriften mot målene i Parisavtalen.

Til tross for utstrakt bekymring for en kraftig økonomisk nedgang som følge av økende tollsatser, nye handelsbarrierer og tiltagende geopolitiske spenninger, viste verdensøkonomien seg å være mer robust enn forventet. Støttende økonomisk politikk som bidro til gunstigere rammebetingelser, sammen med betydelige investeringer knyttet til kunstig intelligens, dempet effektene av den politiske usikkerheten. Den global handelen holdt seg solid, delvis drevet av fremskyndig av aktivitet i forkant av forventede tolløkninger.

Samlet sett var 2025 preget av geopolitisk rivalisering, økonomisk nasjonalisme og variable klimatiltak. Dette medførte til økt usikkerhet og dempet framdriften i energiomstillingen.

Globale oljepriser

Oljemarkedet var preget av betydelig volatilitet i 2025, selv om den overordnede pristrenden var nedadgående. Prisen på Brent Blend var i gjennomsnitt 69,1 USD per fat for året. Ved inngangen til 2025 var markedet relativt balansert, støttet av at Opec+ videreførte sine produksjonskutt. Dette holdt prisene mellom 70 og 80 USD per fat. Utover året oppsto det økende bekymring til overskuddstilbud, drevet av svakere kinesisk etterspørsel, økt produksjon utenfor

Opec+ og forventninger om at Opec+ gradvis ville øke produksjonen..

USAs presidentordre om nye tollsatser, signert 2. april, førte til nedjustering av globale vekstprognoser og et fall i oljeprisen. Samtidig begynte Opec+ å fase ut produksjonskutt, noe som presset Brent prisen mot 60 USD per fat innen mai. Innen september hadde kartellet faset ut produksjonskutt tilsvarende 2,2 millioner fat per dag. På bakgrunn av økende tegn til overskuddstilbud besluttet Opec+ og ikke øke produksjonen ytterligere fra november 2025.

Den geopolitiske situasjonen bidro til økt kompleksitet i 2025. Sanksjoner mot Russland og Venezuela, sammen med nye trusler mot Iran, ga midlertidig støtte til oljeprisene. Brent steg for en kort periode over 80 USD per fat som følge av den økende spenningen i Midtøsten i juni.

Kina økte sine strategiske lager betydelig i periodene med lavere priser, mens høyere innenlandsk forbruk i viktige Opec-land reduserte deres eksport. Som følge av dette kom ikke det forventede overskuddstilbudet til uttrykk før sent på året. Markedet for raffinerte produkter holdt seg sterkt, støttet av høyere etterspørsel enn forventet og produksjonsavbrudd ved raffineriene. Dette bidro til gode raffineringsmarginer gjennom hele 2025.

57 2.2 Økonomiske resultater INTRODUKSJON INNHOLD OM OSS VÅRE RESULTATER BÆREKRAFTS-RAPPORT REGNSKAP TILLEGGS-INFORMASJON

Globale gasspriser

De europeiske gassprisene (TTF) økte med 9 % i 2025, sammenlignet med året før, til et gjennomsnitt på 12,0 USD/MMBtu. De asiatiske LNG-prisene (JKM) steg med 2 %, sammenlignet med året før, til et gjennomsnitt på 12,2 USD/MMBtu. Tidlig på året økte prisene som følge av hard konkurranse om LNG, etter at Europa måtte erstatte bortfall av russiske gassleveranser.

Senere på året falt prisene, drevet av svakere etterspørsel – særlig i Nordøst -Asia – samtidig som tilbudet var godt. Rikelig med -leveranser fra USA, høyere gassflyt fra norsk sokkel og økt økonomisk usikkerhet knyttet til toll og handel bidro også. Etterspørselen i Nordøst -Asia avtok hovedsakelig fordi Kinas -import falt, som følge av høyere innenlandsk produksjon og økte russiske rørleveranser gjennom Power of Siberia 1. Samtidig -tilførselen fra USA høyere enn ventet, ettersom Plaquemines -terminalen kom raskere i drift enn planlagt. Dette bidro til å balansere det globale gassmarkedet.

Prisene på Henry Hub i USA lå i gjennomsnitt på 3,5 USD/MMBtu i 2025, en økning på 60 % fra året før, Oppgangen var drevet av høyere LNG-eksport og kaldere vær, både i første og fjerde kvartal. Høyere etterspørsel ga en strammere markedsbalanse, men produktiviteten i skifergassvirksomheten fortsatte å overgå forventningene, og høy produksjon av assosiert gass førte til at forsyningskostnadene holdt seg på et relativt lavt nivå.

Framover kan prisene i USA fortsette å øke som følge av strukturelle utvidelser i markedet, med økt LNG kapasitet og økende etterspørsel etter gasskraft, blant annet basert på framveksten av kunstig intelligens og datasentre.

Europeiske kraft- og CO 2-priser

Den europeiske etterspørselen etter elektrisitet var i hovedsak uendret i 2025 og utgjorde 2.770 TWh, en økning på kun 0,5 %, sammenlignet med året før. Det samme bildet gjorde seg gjeldende i Europas fem største markeder - Tyskland, Frankrike, Spania, Italia og Storbritannia - der samlet etterspørsel utgjorde 1.698 TWh, ifølge foreløpige data fra systemoperatørene. Ettespørselen ligger fortsatt under nivåene fra 2020.

Til tross for en flat utvikling i etterspørselen, økte de gjennomsnittlige prisene på elektrisitet i Europa med 8 % i 2025, til 83 EUR per megawattime. Prisoppgangen var drevet av høye gasspriser tidlig på året, hetebølger om sommeren, og perioder med kaldt vær kombinert med lite vind. Økt innfasing av fornybar-kapasitet har bidratt til økt prisvolatiliteten, med hyppigere perioder med høye priser når fornybarproduksjonen er lav.

På tilbudssiden falt kullkraftproduksjonen med 5 %, sammenlignet med året før, mens gasskraftproduksjonen økte med 11 %. Fornybarproduksjonen i de fem største markedene var om lag 565 TWh, en økning på 6 % fra 2024. Den økende andelen fornybar energi, særlig innen solkraft, har bidratt til høyerer volatilitet i kraftmarkedene og en økning i antall timer med negative priser på tvers av Europa. I Norden gikk imidlertid antall timer med negative strømpriser betydelig ned i 2025, som følge av lavere solkraft produksjon. Antall timer med negativ strømpris i Norden var rundt 3.400 i 2025, ned fra rundt 4.900 året før.

EUs kvotehandelssystem (EU ETS) opplevde moderat prisvolatilitet i 2025. Prisene lå rundt 75 euro/tonn ved inngangen til året og steg til nær 85 euro per tonn mot slutten av året. I april falt prisene midlertidig til rundt 60 EUR per tonn, etter at USA kunngjorde 20 % toll på varer fra EU. Dette førte til bekymring for redusert aktivitet i industrien og lavere etterspørsel etter utslippskvoter. Markedsentimentet bedret seg rundt midten av året etter inngåelsen av en ny handelsavtale mellom EU og USA. Samtidig bidro lavere inflasjon, framdrift i samtalene om våpenhvile mellom Russland og Ukraina, samt et bedre markedssentiment i eurosonen til å støtte høyere EU ETS-priser mot årslutt..

Utslipp fra produksjon av elektrisitet var fortsatt den neste største kilden til etterspørsel etter utslippskvoter. Dette skyldtes en kaldere vinter, lav fornybarproduksjon og perioder med lønnsom kullkraft som følge av høye gasspriser. Sommerens hetebølger og svak vindkraftproduksjon bidro også til å opprettholde bruken av fossilt brensel. Det europeiske råd og Europaparlamentet inngikk en foreløpig avtale om å redusere klimagassutslippene med 90 % innen 2040, inkludert mulig kjøp av internasjonale kvoter fra og med 2036. Det ventes imidlertid ikke klarhet i hvordan dette vil påvirke utformingen av EU ETS etter 2031 før tidligst i tredje kvartal 2026.

Resultatanalyse

Konsern

Høyere gasspriser og høyere produksjon av naturgass bidro til økning i inntektene i 2025, sammenlignet med 2024, til tross for lavere væskepriser og stabil væskeproduksjon. Resultatet for Markedsføring, midtstrøm og prosessering var drevet av Gass og kraft, hovedsakelig gjennom optimalisert trading av rørgass i Europa, trading med LNG og et gunstig utfall av en prisrevisjon. Råolje, produkter og væsker bidro også positivt til konsernets resultater gjennom trading av råolje og produkter.

Drifts- og administrasjonskostnadene økte i 2025, hovedsakelig på grunn av høyere transportkostnader, drevet av markedsforhold og endringer estimater på nedstengings- og fjerningsforpliktelser i USA.

Avskrivninger, amortiseringer og netto nedskrivninger økte med 26 % i 2025, noe som reflekterer høyere nedskrivninger. Netto nedskrivninger på til sammen 2.481 millioner USD for året ble hovedsakelig påvirket av reduserte forventede synergieffekter i framtidige havvindprosjekter i USA og oppdaterte prisforutsetninger. Oppstart av nye felt på norsk sokkel og feltspesifikke investeringer på tvers av porteføljen bidro ytterligere til økningen.

Høy letevirksomhet på norsk sokkel ble motvirket av lavere borevirksomhet internasjonalt, noe som førte til reduserte letekostnader sammenlignet med året før.

Netto finansposter utgjorde et negativt beløp på 265 millioner USD for året som helhet, sammenlignet med et positivt beløp på 58 millioner USD i 2024. I 2025 var renteinntektene lavere som følge av reduserte likvide midler, og det var reduserte tap på finansielle investeringer sammenlignet med 2024.

2,47 3,24

Justert resultat per aksje* 2025

Justert resultat per aksje* 2024

Justert driftsresultat*

Equinor 2025 Årsrapport

592.2 Økonomiske resultater	INTRODUKSJON	INNHOLD	OM OSS	VÅRERESULTATER	BÆREKRAFTSRAPPORT	REGNSKAP	TILLEGGSINFORMASJON

Leting og produksjon Norge

Inntektene i Leting og produksjon Norge (E&P Norway) lå fortsatt på et høyt nivå i 2025. Produksjonen var høyere sammenlignet med 2024, mens høyere gasspriser ble motvirket av lavere væskepriser. Andre inntekter ble positivt påvirket av 491 millioner USD i gevinst på salget av eierandeler i bytteavtalen med Petoro i 2025.

Endringen i eierandeler etter bytteavtalen med Petoro, nye felt i drift, kostnader forbundet med stans av prosjektet for elektrifisering av Halten-området og en engangskostnad knyttet til transport var de viktigste årsakene til økningen i salgs- og administrasjonskostnader og andre kostnader fra 2024 til 2025. Svekkelsen av USD i forhold til norske kroner hadde også negativ innvirkning. Kostnadene til drift var stabile, som er et resultat av fortsatt kostnadsfokus gjennom hele organisasjonen. I tillegg ble det bokført en betydelig endring i fjerningsforpliktelsene for Gassled i 2025, noe som ga en reduksjon i transportkostnadene.

Oppstart av nye felt, feltspesifikke investeringer og utviklingen i valutakursen USD/NOK førte til en økning i avskrivninger, amortiseringer og netto nedskrivninger i 2025. I tillegg var det en negativ effekt som følge av 173 millioner USD i nedskrivninger dette året, sammenlignet med en mindre nedskrivning i 2024. Disse effektene ble delvis motvirket av en økning i sikre reserver på flere felt.

Letekostnadene økte i 2025, sammenliknet med året før, noe som hovedsakelig skyldes høyere utgiftsføring av tidligere balanseførte brønnkostnader og økte feltutbyggingskostnader. Aktivitetsnivået i letevirksomheten var høyere, med 32 ferdigstilte brønner sammenlignet med 26 brønner i 2024. Et mer vellykket resultat førte til høyere balanseføring, som delvis motvirket kostnadsøkningen.

I 2025 var organiske investeringer* 6 milliarder USD, en økning fra 2024, som hovedsakelig skyldtes utviklingen i valutakursen USD/NOK. I 2025 var tilgang varige driftsmidler, immaterielle eiendeler og egenkapitalkonsoliderte investeringer påvirket av eiendelene på 1.086 millioner USD som ble anskaffet gjennom bytteavtalen.

Se sammendratt resultatregnskap i seksjon 2.2 Økonomiske resultater og note 5 Segment-informasjon til konsernregnskapet for mer informasjon.

Leting og produksjon internasjonalt

Inntektene og driftsresultatet gikk ned i 2025, sammenlignet med 2024. Nedgangen skyldes hovedsakelig lavere volumer og en nedgang i råvareprisene på væsker i 2025, i tillegg til gevinsten på salget av virksomheten i Nigeria i 2024. Disse faktorene bidro også til nedgangen i justerte resultater fra 2024 til 2025.

Driftsresultatet ble også påvirket av netto nedskrivninger på 851 millioner USD i 2025, sammenlignet med ingen nedskrivninger i 2024. Nedskrivningene i 2025 var hovedsakelig knyttet til eiendeler holdt for salg i Storbritannia på 650 millioner USD, og gjenværende eiendeler holdt for salg i Brasil på 201 millioner USD.

Salget av eiendelene i Aserbajdsjan og Nigeria sent i 2024, i tillegg til salget av den opererte eierandelen på 40 % i Peregrinofeltet i midten av november 2025 og endringer i justeringer for over-/underløft førte til en nedgang i driftskostnadene sammenlignet med året før.

Opphør av avskrivningene på eiendeler holdt for salg i Storbritannia fra sent i 2024 og i Brasil fra andre kvartal 2025 er hovedårsaken til nedgangen i avskrivninger i 2025, sammenlignet med 2024.

Nedgangen i letekostnader i 2025, sammenlignet med 2024, inkluderer effekten av høyere utgiftsførte brønnkostnader i tilknytning til Brasil, Canada og Argentina i 2024.

Hovedårsaken til nedgangen i organiske investeringer* fra 2024 til 2025 er salget av eiendeler i Storbritannia sent i 2024, hovedsakelig Rosebank, Mariner og Buzzard, i tillegg til salget av Peregrino i andre kvartal 2025. Dette ble delvis motvirket av økt aktivitet på Bacalhau og Raia i Brasil. Oppkjøpet av aksjer i Adura i desember 2025 er hovedårsaken til økningen i tilgang varige driftsmidler, immaterielle eiendeler og egenkapitalkonsoliderte investeringer i 2025, sammenlignet med 2024.

Se sammendratt resultatregnskap i seksjon 2.2 Økonomiske resultater og note 5 Segment-informasjon til konsernregnskapet for mer informasjon.

Leting og produksjon USA

Bokført produksjon økte i Leting og produksjon USA, som følge av høyere produksjon fra Appalachian-regionen. Dette skyldes ytterligere eierandeler som ble kjøpt mot slutten av 2024, i tillegg til høyere aktivitetsnivå. Produksjonen utenfor kysten av USA var relativt stabil i 2025, sammenlignet med 2024. Høyere naturgassproduksjon og høyere gasspriser førte til en økning i inntektene, som ble delvis motvirket av lavere væskepriser i 2025.

Salgs- og administrasjonskostnader og andre driftskostnader økte, som følge av høyere nedstengnings- og fjerningsforpliktelser. Økningen i forpliktelsene skyldes oppdatert kostnadsestimat for et senfasefelt til havs som stanset produksjon i tredje kvartal 2025. Høyere produksjonsrelaterte kostnader etter kjøpet av en ytterligere eierandel i Appalachianbassenget bidro også til økningen i salgs- og administrasjonskostnader og andre driftskostnader.

Avskrivnings- og amortiseringskostnadene økte i 2025, sammenlignet med 2024, på grunn av endret kostnadsestimat på nedstenging og fjerning av et senfasefelt til havs og høyere produksjon fra økt eierandel i Applachian-bassenget. Disse økningene ble delvis motvirket av positiv justering av reserver ved utgangen av 2024.

Nedskrivninger knyttet til varige driftsmidler utgjorde 385 millioner USD i 2025.

De reduserte letekostnadene skyldtes mindre leteboring i offshorevirksomheten. I 2025 var det ingen boring av leteprospekter, mens det var ett leteprospekt i 2024. Prospektet i 2024 viste seg å være ulønnsomt, og ble derfor utgiftsført.

Investeringene i 2025 var drevet av fortsatt utvikling av Spartaprosjektet, flere brønner på flere offshorefelt i USA og ytterligere investeringer i Appalachian-regionen.

Se sammendratt resultatregnskap i seksjon 2.2 Økonomiske resultater og note 5 Segment-informasjon til konsernregnskapet for mer informasjon.

TILLEGGS-INFORMASJON

MMP

Årets resultat er drevet av Gass og kraft, og kan i hovedsak forklares med optimalisering av trading med rørgass i Europa, trading med LNG og gunstig utfall av en prisrevisjon. Råolje, produkter og væsker (CPL) bidro hovedsakelig gjennom trading med råolje og produkter. Driftsresultatet inkluderer nettoeffekten av endringer i virkelig verdi på derivater og lager, endringer i tapsavsetninger og verdi på driftslager og netto nedskrivninger. I 2025 inkluderte driftsresultatet tap knyttet til endringer i virkelig verdi på råvarederivater på 49 millioner USD, sammenlignet med en gevinst på 421 millioner USD året før.

Justert driftsresultat* for året 2025 var lavere enn året før. I Gass og kraft var nedgangen hovedsakelig forårsaket av svakere LNG-trading, som følge av operasjonelle problemer og lavere gevinster på trading av kraft. I Råolje, produkter og væsker hadde tradingvirksomheten et lavere resultat, sammenlignet med 2024, ettersom markedet var drevet mer av politiske hendelser enn av grunnleggende markedsforhold. Disse faktorene ble delvis motvirket av høyere raffineringsmarginer.

Salgsinntekter og andre inntekter økte noe fra 2024 til 2025, som følge av høyere salg av gass og væsker, kombinert med høyere gasspriser i Europa og Nord-Amerika, som delvis ble motvirket av lavere råoljepriser.

Varekostnaden økte fra 2024 til 2025, hovedsakelig forklart av økt salg av væsker og gass.

Økningen i salgs- og administrasjonskostnader og andre driftskostnader fra 2024 til 2025 skyldtes hovedsakelig høyere transportkostnader, noe ble delvis utlignet av lavere kostnader knyttet til drift av anleggene og redusert aktivitet i lavkarbonprosjekter.

Hovedårsaken til økningen i organiske investeringer* fra 2024 til 2025 er høyere investeringer i prosjekter knyttet til landbaserte anlegg, delvis motvirket av økt bruk av prosjektfinansiering i selskapets portefølje av lavkarbonprosjekter.

Justerte avskrivninger, amortiseringer og netto nedskrivninger* gikk noe ned sammenlignet med året før, hovedsakelig på grunn av salg av infrastruktur for gass.

Se sammendratt resultatregnskap i seksjon 2.2 Økonomiske resultater og note 5 Segment-informasjon til konsernregnskapet for mer informasjon.

BÆREKRAFTS-

REN

REN - Finansiell informasjon	For regnskapsåret
(i millioner USD)	2025	2024	Endring
Eksterne salgsinntekter og andre inntekter	93	216	(57) %
Resultatandel investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden	99	100	(2) %
Sum inntekter	192	317	(39) %

Nedgangen i inntektene for året 2025 som helhet skyldtes en justering i virkelig verdi knyttet til betingede vederlag, som påvirket resultatet i 2024. Inntektene fra egenopererte aktiviteter, inkludert resultatandel investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden, var i hovedsak stabile.

Driftskostnadene gikk ned for året 2025 som helhet, sammenlignet med året før, noe som gjenspeiler et lavere aktivitetsnivå i prosjekter som er under utbygging og reduserte utgifter til forretningsutvikling. Nedgangen reflekterer disiplinert fokus på prioriterte områder i driften og tiltak for kostnadsreduksjon i samsvar med våre strategiske mål og aktuelle markedsforhold.

Driftsresultatet for året 2025 som helhet utgjorde et tap på 1,6 milliarder USD, som inkluderer effekten av 1,4 milliarder USD i nedskrivninger, hovedsakelig knyttet til Empire Wind/SMBT og rettigheter til prosjekter i tidlig fase i landbaserte markeder.

Det negative driftsresultatet for året 2024 som helhet omfattet effekten av en nedskrivning på 400 millioner USD, hovedsakelig knyttet til rettigheter til prosjekter i tidlig fase i landbaserte markeder og knyttet til Equinors havvindprosjekter i USA.

I 2025 ble det allokert 2.507 millioner USD i organiske investeringer*, som i hovedsak var knyttet til havvindprosjekter og investeringer i USA. I 2024 var

de samlede organiske investeringene* 1.405 millioner USD, også knyttet til havvindprosjekter og investeringer i prosjekter i USA.

Havvind i USA

Det er økt risiko forbundet med havvindprosjekter i USA, inkludert utbyggingen av Empire Windprosjektet. Bureau of Ocean Energy Management (BOEM) utstedte nok en stoppordre den 22. desember 2025, med påbud om å stanse det pågående arbeidet på ytre kontinentalsokkel av hensyn til nasjonal sikkerhet. Empire Offshore Wind LLC har gått til søksmål hvor de bestrider stoppordren. 15. januar innvilget distriktsdomstolen for District of Columbia en midlertidig forføyning, som gjorde det mulig å gjenoppta installasjonsarbeidet mens det underliggende søksmålet er under behandling. Forføyningen gjør at arbeidet kan fortsette uten betydelige forsinkelser eller negative finansielle konsekvenser for prosjektet. Saken er fortsatt under behandling.

Per 31. desember 2025 var brutto bokført verdi på Equinors eiendeler knyttet til Empire Windprosjektet rundt 3,7 milliarder USD, inkludert South Brooklyn Marine Terminal. I tillegg var totalt 2,7 milliarder USD tatt ut under prosjektfinansieringslånet per 31. desember 2025.

Annen virksomhet

I 2025 utgjorde driftsresultatet for rapporteringssegmentet Andre et tap på 219 millioner USD, sammenlignet med et tap på 60 millioner USD i 2024. Det økte tapet skyldtes hovedsakelig lavere inntekter basert på forsikringskrav, høyere kostnader knyttet til kursoppgjør i aksjespareprogrammet, større tap fra tilknyttede selskaper og høyere avskrivningskostnader på leide anlegg, relativt til 2024.

Summen av egenkapitalkonsoliderte investeringer og segmentets øvrige anleggsmidler var relativt uendret i forhold til året før, med 1.074 millioner USD for regnskapsåret 2025, sammenlignet med 1.138 millioner USD for regnskapsåret 2024.

Se sammendratt resultatregnskap i seksjon 2.2 Økonomiske resultater og note 5 Segmentinformasjon til konsernregnskapet for mer informasjon.

64 2.2 Økonomiske resultater INTRODUKSJON INNHOLD OM OSS VÅRE RESULTATER BÆREKRAFTS-RAPPORT REGNSKAP TILLEGGS-INFORMASJON

Sammendratt resultatregnskap	Sum Equinor		Leting og produksjonNorge		Leting og produksjoninternasjonalt		Leting og produksjonUSA		MMP		REN		Andre		Elimineringer
(i millioner USD)	2025	2024	2025	2024	2025	2024	2025	2024	2025	2024	2025	2024	2025	2024	2025	2024
Sum inntekter	106.462	103.774	34.392	33.643	5.102	7.343	4.296	3.957	104.769	101.792	192	317	132	133	(42.421)	(43.410)
Sum driftskostnader	(81.109)	(72.846)	(10.271)	(9.078)	(4.633)	(4.597)	(3.628)		(2.925) (103.069)	(98.466)	(1.806)	(993)	(351)	(193)	42.648	43.406
Driftsresultat	25.352	30.927	24.121	24.564	470	2.746	668	1.031	1.700	3.326	(1.614)	(676)	(219)	(60)	227	(4)
Netto finansposter	(265)	58
Skattekostnad	(20.030)	(22.157)
Årets resultat	5.058	8.829
Justerte driftsinntekter*	106.036	102.262	33.901	33.643	5.062	6.538	4.296	3.957	104.845	101.209	221	193	132	133	(42.421)	(43.410)
Justert varekostnad*	(55.326)	(50.024)	—	—	(25)	85	—	—	(97.178)	(92.777)	(8)	—	(1)	—	41.885	42.668
Justerte drifts-, salgs- ogadministrasjonskostnader*	(12.469)	(11.491)	(3.834)	(3.612)	(1.928)	(2.038)	(1.477)	(1.142)	(5.184)	(4.871)	(382)	(524)	(199)	(44)	536	742
Justerte avskrivninger, amortiseringer og nettonedskrivninger*	(9.837)	(9.765)	(5.697)	(4.954)	(1.318)	(2.064)	(1.705)	(1.607)	(919)	(949)	(46)	(44)	(151)	(148)	—	—
Justerte letekostnader*	(813)	(1.185)	(567)	(513)	(222)	(496)	(24)	(176)	—	—	—	—	—	—	—	—
Justerte driftsresultat*	27.591	29.798	23.803	24.564	1.569	2.025	1.089	1.031	1.563	2.612	(214)	(375)	(219)	(60)	—	—
Justerte netto finansposter*	(798)	192
Skattekostnad minus skatt på justeringer	(20.360)	(20.813)
Justert resultat for året*	6.434	9.177
Investeringer i varige driftsmidler og andrebalanseførte eiendeler	13.994	12.177
Organiske investeringer*	13.120	12.101	6.034	5.698	2.695	3.220	1.199	1.270	583	387	2.507	1.405	102	121
Tilgang varige driftsmidler, immaterielle eiendelerog investeringer regnskapsført etteregenkapitalmetoden	20.892	16.695	7.366	6.285	8.224	3.191	1.199	3.862	1.142	953	2.837	2.153	124	250

1. Equinor eliminerer internsalg i rapporteringssegmentenes resultater. Internsalg omfatter transaksjoner som er registrert i forbindelse med olje- og gassproduksjonen i E&P-segmentene, og i forbindelse med salg, transport eller raffinering av olje- og gassproduksjonen i rapporteringssegmentet MMP. Visse typer transportkostnader rapporteres i segmentene MMP, Leting og produksjon USA og Leting og produksjon internasjonalt. Se seksjon 2.1 Drift for mer informasjon om produksjonsvolumer og priser..

Kapitaldistribusjon

Equinors ambisjon er å øke det årlige kontantutbyttet, målt i USD per aksje, i takt med den langsiktige underliggende inntjeningen. I tillegg til kontantutbytte kan Equinor også gjennomføre tilbakekjøp av egne aksjer som en del av selskapets strategi for samlet kapitaldistribusjon.

Equinor har som mål å levere konkurransedyktig kapitaldistribusjon gjennom markedssyklusene, der kontantutbytte er den faste og jevnt økende komponenten og tilbakekjøp av egne aksjer gir fleksibilitet. Denne balanserte tilnærmingen gjør at samlet kapitaldistribusjon vurderes innenfor en helhetlig kapitalallokeringskontekst, samtidig som det tas hensyn til Equinors balanse og soliditet.

Som kommunisert på Equinors kapitalmarkedsdag i februar 2025, har Equinor i løpet av året gjennomført den planlagte kapitaldistribusjonen, som består av et kvartalsvis kontantutbytte på 37 amerikanske cent per aksje og et tilbakekjøpsprogram på 5 milliarder USD, tilsvarende en samlet kapitaldistribusjon på 9 milliarder USD for 2025.

Basert på den sterke finansielle utviklingen i 2025 og forventningene fremover, annonserte Equinor 4. februar 2026 en økning i kontantutbyttet for fjerde kvartal 2025 på 2 cent til 39 cent per aksje. I tillegg fastsatte vi et tilbakekjøpsprogram for 2026 på 1,5 milliarder USD.

Det annonserte kontantutbyttet for fjerde kvartal 2025 er betinget av godkjenning fra generalforsamlingen, og påfølgende kontantutbytter for første, andre og tredje kvartal 2026 vil være basert på fullmakter gitt av generalforsamlingen.

Ved fastsettelse av interimutbytter og gjennomføring av tilbakekjøp av egne aksjer, samt ved anbefaling av samlet årlig kontantutbytte, legger styret til grunn en rekke faktorer. Disse inkluderer blant annet makroøkonomiske forhold, forventet kontantstrøm, investeringsplaner (capex), finansieringsbehov og behovet for hensiktsmessig finansiell fleksibilitet.

Basert på det foreslåtte utbyttet og tilbakekjøp av aksjer vil 3.817 millioner USD bli overført fra annen egenkapital i morselskapet. Se note 20 Egenkapital, kapitaldistribusjon og resultat per aksje til konsernregnskapet for mer informasjon.

Gjennomgang av kontantstrøm

Konsolidert kontantstrømoppstilling

	For regnskapsåret
(i millioner USD)	2025	2024
Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter	19.971	19.465
Kontantstrøm benyttet til investeringsaktiviteter	(9.596)	(3.532)
Kontantstrøm fra/(benyttet til) finansieringsaktiviteter	(11.526)	(17.741)
Netto økning/(reduksjon) i betalingsmidler	(1.150)	(1.808)

Gode økonomiske resultater fra virksomheten i 2025 som følge av solid drift ga en kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter før betalte skatter og arbeidskapital på 38.439 millioner USD. Dette representerer en liten økning på 601 millioner USD i forhold til året før, til tross for lavere væskepriser i 2025.

Betalte skatter på 20.460 millioner USD lå på et stabilt nivå, sammenlignet med 20.592 millioner USD året før. Betalingene reflekterer i hovedsak norsk selskapsskatt som er betalt avdragsvis for seks måneder i 2024, og de første seks månedene i 2025. Etter en endring i betalingsstrukturen for norsk selskapsskatt, betalte Equinor fem avdrag i andre halvdel av året for selskapets inntjening i 2025.

Det var en økning i investeringer i 2025, sammenlignet med 2024. Strategiske investeringer i anleggsmidler gikk ned i løpet av året, der tegning av ytterligere aksjer i Ørsted A/S sto for en utbetaling på 0,9 milliarder USD.

Økt inngående kontantstrøm fra salg av virksomhet i 2025, hovedsakelig knyttet til salget av en 40 % eierandel i Peregrino, bidro positivt med 5.587 millioner USD til netto kontantstrøm før kapitaldistribusjon*.

Det ble utbetalt et betydelig utbytte på 10.707 millioner USD i løpet av året, sammenlignet med 14.591 millioner USD i 2024. Reduksjonen reflekterer den ekstraordinære utbytteutbetalingen året før. Dette førte til en negativ netto kontantstrøm* på 5.120 millioner USD, en økning fra negativ netto kontantstrøm* på 12.206 millioner USD i 2024.

Equinors rapport om betalinger til myndigheter for 2025 i henhold til lov om årsregnskap, paragraf 2-10 og lov om verdipapirhandel, paragraf 5-5a finnes på våre hjemmesider www.equinor.com/sustainability/ governance-and-transparency. Vi publiserte vår fjerde rapport om skattebetalinger i 2025, som gir mer informasjon om vår tilnærming til skatt, og forklarer hvorfor og hvor vi betaler de skattene vi gjør.

Gjelds- og likviditetsstyring

Gjelds- og kredittvurdering

Equinor søker vanligvis å etablere finansiering på konsernnivå (morselskap). Lån og egenkapital allokeres deretter til datterselskaper for å finansiere deres kapitalbehov. Prosjektfinansiering brukes for å redusere risiko, få tilgang til prosjekter og fasilitere nedsalg. Målet er at Equinor alltid skal ha tilgang til flere finansieringskilder på tvers av markeder og instrumenter, og i tillegg sikre en god relasjon til en utvalgt gruppe internasjonale banker som leverer et bredt utvalg av banktjenester.

Når det gjelder kredittvurdering, er målet at Equinor skal ligge i A-kategorien på frittstående basis. Denne vurderingen sikrer tilgang til relevante kapitalmarkeder til gunstige vilkår.

Konsernets lånebehov dekkes vanligvis gjennom utstedelse av verdipapirer med kort, mellomlang og lang horisont, blant annet gjennom bruk av et US Commercial Paper Programme (grensen for programmet er 5,0 milliarder USD), og utstedelser gjennom et Shelf Registration Statement som er registrert hos SEC i USA, og et Euro Medium-Term Note (EMTN) Programme (grensen for programmet er 20 milliarder euro) som er notert ved London Stock Exchange. Equinor har i tillegg en rullerende kredittfasilitet i flere valutaer på 5 milliarder USD, deriblant en alternativ anfordringsramme på 3 milliarder USD (verdi samme dag). Kredittfasiliteten benyttes som kredittilsagn for konsernets US Commercial Paper Programme.

Med nåværende likviditetsreserver, blant annet den faste rullerende kredittfasiliteten på 5 milliarder USD og tilgang til globale kapitalmarkeder, mener Equinor at selskapet vil ha tilstrekkelig kapital tilgjengelig til å dekke sine likviditetsbehov og krav til arbeidskapital.

Forfallsprofil for langsiktig gjeld milliarder USD

I 2025 utstedte Equinor obligasjoner for 1,75 milliarder USD i mai og 1,5 milliarder USD i november. Det ble ikke utstedt nye obligasjoner i 2024. Innløsningsprofilen for alle utstedte obligasjoner per valuta vises over. Dette omfatter obligasjoner som er utstedt i obligasjonsmarkeder i USA og Europa. Alle obligasjoner er ubetinget garantert av Equinor Energy AS. Selskapets langsiktige gjeldsportefølje er delvis byttet til flytende rentesats i USD. Equinor styrer renterisiko på obligasjonsgjeld basert på risikoog avkastningshensyn i et helhetlig risikostyringsperspektiv. Dette betyr at andelen fast/ flytende renteeksponering kan variere over tid. Etter effekten av valutabytteavtaler er hoveddelen av Equinors lån i USD.

Forvaltningen av finansielle eiendeler og gjeld tar hensyn til finansieringskilder, forfallsprofilen på langsiktige lån, renterisiko, valutarisiko og tilgjengelige likvide midler. I tillegg benyttes rentederivater, spesielt rentebytteavtaler, for å styre renterisikoen knyttet til vår langsiktige gjeldsportefølje.

Per 31. desember 2025 var Equinors langsiktige kredittvurdering Aa2 (Moody's Investors Service) og AA- (Standard & Poor's Global Ratings), inkludert oppjustering på grunn av statlig eierskap (to hakk opp hos Moody's Investors Service og ett hakk opp hos Standard & Poor's Global Ratings, sammenlignet med kredittvurderingen av Equinor på frittstående basis). Denne kredittvurderingen ligger over målet vårt, og sikrer tilstrekkelig forutsigbarhet når det gjelder tilgang på finansiering til attraktive vilkår.

Likviditetsstyring

Equinor har spredt likvide midler over en rekke finansielle instrumenter og motparter for å unngå å samle all risiko i bare en type investeringer eller i ett enkelt land. Grafen under representerer fordelingen per 31. desember 2025. Valutafordelingen er presentert før effekten av valutabytteavtaler og terminkontrakter.

Fordeling av likvide midler på valuta (%)

Investeringer av likvide midler

Termininnskudd Foretaksobligasjoner Statsobligasjoner og lånesertifikater Pengemarkedsfond Bankkonto

Balanse og finansielle indikatorer

Anleggsmidler

Summen av egenkapitalkonsoliderte investeringer og langsiktige eiendeler var 75.695 millioner USD for året som ble avsluttet 31. desember 2025, sammenlignet med 63.686 millioner USD for året som ble avsluttet 31. desember 2024. Økningen skyldes i hovedsak innregningen av 5.574 millioner USD knyttet til vår eierandel i joint venture-selskapet Adura.

Effekten av en svakere USD i forhold til norske kroner bidro ytterligere til økningen, som ble delvis motvirket av salget av den egenopererte eierandelen på 40 % i Peregrino i november 2025.

Finansielle indikatorer

	For regnskapsåret
(i millioner USD)	2025	2024
Brutto rentebærende gjeld 1)	31.222	30.094
Netto rentebærende gjeld før justeringer* 2)	11.888	8.856
Netto gjeld på sysselsatt kapital* 2)	22,7 %	17,3 %
Netto gjeld på sysselsatt kapital justert, inkludert leasing forpliktelser* 3)	23,1 %	17,9 %
Netto gjeld på sysselsatt kapital justert* 3)	17,8 %	11,9 %
Betalingsmidler	5.036	5.903
Kortsiktige finansielle investeringer	14.297	15.335

1. Definert som langsiktig og kortsiktig finansiell gjeld.

2. Beregnet i henhold til IFRS Accounting Standards balanser. Netto rentebærende gjeld er rentebærende gjeld minus betalingsmidler og kortsiktige finansielle investeringer. Netto gjeld på sysselsatt kapital* er netto rentebærende gjeld delt på sysselsatt kapital. Sysselsatt kapital er netto gjeld, aksjonærkapital og minoritetsinteresser.

3. For å beregne justert netto gjeld over sysselsatt kapital* gjør Equinor justeringer for sysselsatt kapital som det ville blitt rapportert i henhold til IFRS Accounting Standards. Følgende justeringer er gjort for å beregne justert netto gjeld over sysselsatt kapital*, inkludert leasing-forpliktelser* og netto gjeld over sysselsatt kapital justert*: Finansielle investeringer i Equinor Insurance AS (klassifisert som kortsiktige finansielle investeringer i konsernets balanse) er ikke ansett som likvide midler, og dermed ekskludert i beregningene av disse non-GAAP måltallene. Finansielle investeringer i Equinor Insurance utelates ettersom disse midlene ikke er lett tilgjengelig for konsernet for å oppfylle kortsiktige forpliktelser. Denne justeringen medfører en høyere netto gjeldsgrad, og Equinor mener at dette gir et mer riktig måltall for netto gjeld over sysselsatt kapital* enn uten denne ekskluderingen. Se seksjon 5.5 Bruk og avstemming av non-GAAP finansielle måltall for mer informasjon.

Brutto rentebærende gjeld

Brutto rentebærende gjeld var 31,2 milliarder USD og 30,1 milliarder USD per 31. desember i henholdsvis 2025 og 2024. Nettoøkningen på 1,1 milliarder USD fra 2024 til 2025 skyldtes hovedsakelig nedgangen i betalingsmidler og finansielle investeringer. Kortsiktig finansiell gjeld og leieforpliktelser gikk ned med 3,2 milliarder USD, hovedsakelig på grunn av en reduksjon i trekket på US Commercial Paper Programme. Langsiktig finansiell gjeld økte med 4,4 milliarder USD etter utstedelse av obligasjoner til 3,3 milliarder USD, og et prosjektfinansieringslån på 2,7 milliarder USD, som ble delvis motvirket av omklassifisering av langsiktig gjeld til kortsiktig gjeld. Den vektede gjennomsnittlige årlige rentesatsen på finansiell gjeld var 3,54 % og 3,44 % per 31. desember i henholdsvis 2025 og 2024. Equinors vektede gjennomsnittlige løpetid på finansiell gjeld var åtte år per 31. desember 2025, og ni år per 31. desember 2024.

Netto rentebærende gjeld før justeringer

Netto rentebærende gjeld før justeringer var 11,9 milliarder USD og 8,9 milliarder USD per 31. desember i henholdsvis 2025 og 2024. Økningen på 3 milliarder USD fra 2024 til 2025 var hovedsakelig knyttet til en nedgang i betalingsmidler på 0,9 milliarder USD, en nedgang på 1,0 milliarder USD i kortsiktige finansielle investeringer og en økning i brutto rentebærende gjeld på 1,1 milliarder USD.

Netto gjeld på sysselsatt kapital*

Netto gjeld på sysselsatt kapital* før justeringer var 22,7 % og 17,3 % i henholdsvis 2025 og 2024. Justert netto gjeld på sysselsatt kapital* var 17,8 % og 11,9 % i henholdsvis 2025 og 2024.

Økningen på 5,4 prosentpoeng i netto gjeld på sysselsatt kapital* før justeringer fra 2024 til 2025 var hovedsakelig knyttet til økningen i netto rentebærende gjeld på 3 milliarder USD. Økningen i netto rentebærende gjeld var i hovedsak knyttet til en nedgang i betalingsmidler og finansielle investeringer på 1,9 milliarder USD.

Økningen på 5,9 prosentpoeng i justert netto gjeld på sysselsatt kapital* fra 2024 til 2025 var knyttet til økningen i justert netto rentebærende gjeld* på 33,1 milliarder USD, hovedsakelig som følge av en nedgang i betalingsmidler og finansielle investeringer på 1,9 milliarder USD, og en økning i justert sysselsatt kapital* på 1,2 milliarder USD.

Betalingsmidler og kortsiktige finansielle investeringer

Betalingsmidler var 5,0 milliarder USD og 5,9 milliarder USD per 31. desember i henholdsvis 2025 og 2024. Se note 19 Betalingsmidler til konsernregnskapet for informasjon om bundne betalingsmidler. Kortsiktige finansielle investeringer, som er en del av Equinors likviditetsstyring, utgjorde 14,3 milliarder USD og 15,3 milliarder USD per 31. desember i henholdsvis 2025 og 2024.

Fortsatt drift

Styret bekrefter, i samsvar med regnskapslovens §3-3a, at forutsetningene for fortsatt drift er til stede, og at årsregnskapet er utarbeidet på grunnlag av dette.

Avkastning på gjennomsnittlig sysselsatt kapital (ROACE)*

Avkastning på gjennomsnittlig sysselsatt kapital (ROACE)* var 14,5 % i 2025, sammenlignet med 20,6 % i 2024. Endringen fra 2024 skyldtes en økning i gjennomsnittlig sysselsatt kapital* (justert) og nedgangen i justert driftsresultat* etter skatt.

Relativ ROACE* (i forhold til sammenlignbare selskaper)

Når det gjelder relativ ROACE* ble Equinor rangert på andreplass blant sammenlignbare selskaper, det vil si i første kvartil.

	For regnskapsåret
Aksjeinformasjon1)	2025	2024
Utvannet resultat per aksje (i USD)	1,94	3,11
Aksjekurs på OSE (Norge) 31. desember (i NOK)2)	237,0	265,4
Aksjekurs på NYSE (USA) 31. desember (i USD)	23,63	23,69
Utbetalt utbytte per aksje (i USD)3)	1,81	3,00
Vektet gjennomsnittlig antall ordinære aksjer utestående (i millioner)	2.593	2.821

1. Se seksjon 5.1 Aksjonærinformasjon for en beskrivelse av hvordan utbytte fastsettes og informasjon tilbakekjøp av egne aksjer. 2) Siste handelsdag på Oslo Børs var 30. desember 2025, 30. desember 2024.

2. Se note 20 Egenkapital, kapitaldistribusjon og resultat per aksje til konsernregnskapet.

Relativ totalavkastning til aksjonærene - TSR

Equinor foretar en vurdering av sine resultater mot en referansegruppe bestående av elleve europeiske og amerikanske sammenlignbare selskaper, basert på relativ totalavkastning til aksjonærene (TSR). TSR er summen av kursutviklingen på en aksje og utbyttet i samme periode, delt på aksjekursen i begynnelsen av perioden.

Grafen under viser TSR for 2025. Equinor er rangert som nummer ni med en TSR på 9 % (målt i USD).

Total aksjonæravkastning* i % (1. jan. 2025 - 31. des. 2025)

2025 var preget av volatilitet etter innføring av toll i USA, men de fleste markedene holdt seg oppe i andre halvdel av året. Prisene på olje og gass gikk ned som følge av overskuddstilbud og en varm vinter. Equinor presterte bedre enn råvareprisene.

Grafen nedenfor viser Equinors relative resultater i femårsperioden fra 2021 til 2025. I denne perioden rangeres Equinor som nummer ni med en TSR på 104 %.

Total aksjonæravkastning* i % (1. jan 2021 - 21. des 2025)

257

Referansegruppen til Equinor består av følgende selskaper: Aker BP, bp, Chevron, ConocoPhillips, Eni, Exxon Mobil, Galp, Repsol, Shell, TotalEnergies og Ørsted.

Framtidsutsikter

• Organiske investeringer* er anslått til rundt 13 milliarder USD for 202611 .
• Olje- og gassproduksjon for 2026 anslås å vokse med rundt 3 % sammenlignet med nivået i 2025.
• Equinor har som ambisjon at produksjonsenhetskostnaden skal ligge i øverste kvartil i referansegruppen.
• • Planlagt vedlikeholdsaktivitet er anslått å redusere egenproduksjonen med rundt 35 tusen foe per dag for året 2026 som helhet.

Ovennevnte informasjon om framtidige forhold er basert på nåværende oppfatninger om framtidige hendelser, og er i sin natur

gjenstand for betydelig risiko og usikkerhet, ettersom den gjelder begivenheter og avhenger av forhold som ligger fram i tid. Utsatt produksjon som følge av verdioptimalisering, gassavtak, tidspunkt for når ny kapasitet settes i drift, driftsregularitet, nivå på forsyninger av industriprodukter, etterspørsel og prising er de viktigste risikoforholdene knyttet til nevnte produksjonsprognoser. Våre framtidige økonomiske resultater, inkludert kontantstrøm og likviditet, vil bli påvirket av geopolitiske og makroøkonomiske forhold, endringer i politisk og regulatorisk utvikling og utviklingen i realiserte priser, inkludert prisforskjeller, toll og andre faktorer som er diskutert andre steder i rapporten.

Se seksjon 5.7. Utsagn om framtiden for mer informasjon.

1. Forutsatt en valutakurs for USD/NOK på 10

Olje- og gassreserver

Introduksjon

I dette avsnittet presenter vi Equinors olje- og gassreserver per 31. desember 2025. Equinor klassifiserer både reserver og ressurser i henhold til Sokkeldirektoratets ressursklassifikasjonssystem av 2016. Estimater for både forventede og sikre reserver er utarbeidet for alle produserende felt og sanksjonerte prosjekter. Alle reserveestimater er et resultat av interne arbeidsprosesser og krav som følger etablerte bransjestandarder.

Forventede reserver presenteres separat for volumer i produksjon (RK 1) og volumer som enten er godkjent for utvinning (RK 2) eller besluttet for utvinning, men ennå ikke godkjent (RK 3).

Estimater for både forventede og sikre reserver presenteres per kontinent, eller per land der reservene utgjør mer enn 15 % av de samlede reserver.

Forventede olje- og gassreserver

Equinors forventede olje- og gassreserver er estimert framtidig produksjon, der framtidige økninger og reduksjoner er like sannsynlige. Volumene er lønnsomme å produsere på bakgrunn av Equinors interne økonomiske planforutsetninger (EPA), der produktpriser varierer over tid. Resultatene presenteres som egenproduserte volumer.

Forventede olje- og gassreserver var estimert til 8.35312 millioner fat oljeekvivalenter (foe) ved utgangen av 2025, sammenlignet med 8.857 millioner foe ved utgangen av 2024. Dette tilsvarer en netto reduksjon på 504 millioner foe. Samlet egenproduksjon i 2025 var 780 millioner foe, sammenlignet med 757 millioner foe i 2024.

Av de samlede forventede reserver ved utgangen av 2025, var 5.322 millioner foe, eller 64 %, i produksjon.

Forventede reserver (millioner fat oljeekvivalenter)

Sikre reserver (millioner fat oljeekvivalenter)

Sikre olje- og gassreserver

Equinors sikre olje- og gassreserver er estimert i henhold til de definisjonene på reserver som skal brukes i våre rapporter til US Securities and Exchange Commission (SEC), som det framgår av Rule 4-10(a) (1)-(32) i SEC Regulation S-X. Den økonomiske produserbarheten til de sikre reserveestimatene er basert på gjennomsnittlige priser for første dag i måneden for rapporterings-året, brukt flatt for alle fremtidige år i samsvar med lovpålagte krav. Sikre reserver presenteres som bokførte volumer.

Sikre olje- og gassreserver var estimert til 5.18312 millioner fat oljeekvivalenter (foe) ved utgangen av 2025, sammenlignet med 5.571 millioner foe ved utgangen av 2024. Dette tilsvarer en netto reduksjon på 388 millioner foe. Samlet bokført produksjon i 2025 var 741 millioner foe, sammenlignet med 699 millioner foe i 2024.

Av de samlede sikre reserver ved utgangen av 2025 var 3.569 millioner foe sikre utbygde reserver, mens 1.614 millioner foe var sikre ikke-utbygde reserver.

Reserveerstatning

Reserveerstatningsraten er definert som netto tilførsel av sikre reserver for en gitt periode dividert med produserte volumer i samme periode.

Reserveerstatningsraten for 2025 var 48 %, mens tilsvarende treårssnitt var 100 %, sammenlignet med henholdsvis 151 % og 110 % ved utgangen av 2024.

Den organiske reserveerstatningsraten, ikke medregnet kjøp og salg, var 61 % i 2025, sammenlignet med 111 % i 2024. Tre års gjennomsnittlig organisk reserveerstatningsrate var 91 % ved utgangen av 2025, sammenlignet med 101 % ved utgangen av 2024.

Referanse til rapporten om reserver

Flere detaljer finnes i rapporten om olje- og gassreserver som kan lastes ned fra Equinors hjemmeside: www.equinor.com/reports.

1. Volumer relatert til salget av vår landbaserte posisjon i Argentina er inkludert i olje- og gassreservene ved utgangen av 2025.

Equinor 2025 Årsrapport

2.3 Bærekraftsresultater

Sikkerhetsresultatene våre bedret seg i 2025. Dødsulykken på Mongstad gir oss imidlertid en påminnelse om at sikkerheten alltid må komme først. I en kontekst som fortsatt har vært både krevende og uforutsigbar, har vi hatt økt bevissthet rundt sikring og beredskap. Vi har opprettholdt bransjeledende karboneffektivitet oppstrøms og justert noen av ambisjonene i energiomstillingen for å reflektere utviklingen i markedet og politisk usikkerhet.

Framdrift på energiomstillingsplanen

1. Operasjonell kontroll, på konsernnivå. Ambisjonen inkluderer et mål om 50 % reduksjon av utslipp under operasjonelll kontroll innen 2030. 90 % av denne ambisjonen vil realiseres med absolutte reduksjoner. 2) Scope 1+2 klimagassutslipp (eierandel basis). Scope 3 kategoriene 11 og 15. 3) Inkluderer Equinors eierandeler i Ørsted and Scatec

BÆREKRAFTS-RAPPORT REGNSKAP

TILLEGGS-INFORMASJON

Equinors energiomstillingsplan ble første gang publisert i 2022, og presenterer våre viktigste omstillingsambisjoner. Dette kapittelet gir en oversikt over fremdriften så langt.

Fortsatt ledende innen oppstrøms karboneffektivitet

I 2025 var absolutte utslipp av klimagasser (scope 1+2) fra egenoperert virksomhet på samme nivå som i 2024, med totalt 10,1 millioner tonn CO2e. Dette tilsvarer en reduksjon på 34 % fra vårt 2015 basisår13 , og viser fremdrift mot vårt mål om 50 % netto reduksjon innen 2030. Utslippene ble redusert gjennom elektrifiseringsprosjekter og energieffektiviseringstiltak på norsk kontinentalsokkel. Denne reduksjonen ble motvirket av høyere utslipp knyttet til oppstart av nye felt, inkludert Johan Castberg og Bacalhau.

Oppstrøms CO2-intensitet økte til 6,3 kg CO2/foe i 2025 fra 6,2 kg CO2/foe i 2024, men er fortsatt lavere enn halvparten av bransjesnittet (se figur til høyre). Vi oppnådde vårt 2025-mål for oppstrøms CO2-intensitet på <7 kg CO2/foe.

Metanintensiteten var på 0,01 % av solgt gass, på samme nivå som i 2024. Faklingsintensiteten er fortsatt på rundt en tidel av bransjegjennomsnittet, til tross for en økning fra 2024 som følge av oppstart av nye olje- og gassfelt.

Reduksjon av netto karbonintensitet

Når det gjelder fremdrift mot netto-null, så vi en positiv utvikling i vår indikator for netto karbonintensitet (NCI), som inkluderer vår andel scope 1+2-utslipp, samt scope 3-utslipp fra produktene vi produserer. I 2025 var vår ambisjon å redusere NCI med 15-20 % innen 2030 og med 30-40 % innen 2035 sammenlignet med 2019. NCI for Equinors portefølje ble redusert med 2 prosentpoeng i 2025 til 4 % under 2019-nivået (fra 67,4 g CO2e/MJ i 2019- til 64,9 g CO2e/MJ i 2025). Denne reduksjonen var forårsaket av økt gassproduksjon relativt til olje,

og økt produksjon av fornybar energi fra 2,9 TWh til 3,7 TWh, med et ytterligere bidrag på 5,1 TWh fra eierandeler i Ørsted og Scatec.

Byggearbeid ble videreført på flere store havvindprosjekter, inkludert Dogger Bank A–C (Storbritannia), Empire Wind 1 (USA) og Bałtyk 2 og 3 (Polen). Med oppstart av Sunset Ridge-anlegget (USA) og Welkin Mill (Storbritannia) økte vi også vår portefølje innen energilagring.

Vi fortsatte utbygging av ny kapasitet innen lavkarbonløsninger. Northern Lights JV, som er verdens første kommersielle anlegg for transport av CO2 over landegrenser og lagring av CO2, startet i august lagring av CO2 på vegne av den første kunden. I mars ble det tatt endelig investeringsbeslutning for Northern Lights (fase 2), som vil øke transport- og lagringskapasiteten til minimum 5 millioner tonn CO2 per år. I Storbritannia startet vi bygging av infrastruktur for transport og lagring av CO2 i forbindelse med Northern Endurance Partnership, samt Net Zero Teesside Power, verdens første gasskraftverk med karbonfangst og lagring. Dette øker den samlede CO2-transport- og lagringskapasiteten (installert og under utvikling) til 3,7 millioner tonn CO2 per år (Equinor eierandel).

Investeringer (capex14) i fornybarprosjekter og lavkarbonløsninger var 2,9 milliarder USD i 2025. sammenlignet med 2,2 milliarder USD i 2024. Hovedbidraget til dette kom fra Empire Wind, med ytterligere investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden inkludert Dogger Bank, Bałtyk 2 og 3 og vår landbaserte fornybare portefølje. Tar vi med finansielle investeringer i Ørsted, var totale investeringer i fornybar energi og lavkarbonløsninger i 2025 på 3,8 milliarder USD.

Tilpasning til ekstern kontekst

Det var fortsatt utfordringer innenfor deler av vår fornybar- og lavkarbonvirksomhet i 2025. For å reflektere gjeldende markedsforhold,

fremtidsusikkerhet, og vår mer integrerte tilnærming til kraftinvesteringer, har vi revidert intervallene for reduksjon av NCI til 5-15 % i 2030 og 15-30 % i 2035, sammenlignet med 2019.

Innen havvind er det fremdeles begrensninger i forsyningskjeden, kostnadsinflasjon og forsinkelser i regulatoriske prosesser. Bygging av Empire Wind 1 ble avbrutt av to stoppordre fra US Bureau of Ocean Energy Management. Markedene for karbonfangst og -lagring og for lavkarbonprodukter som ammoniakk og hydrogen utvikler seg også langsommere enn forventet. Geopolitiske spenninger, økende proteksjonisme og handelskonflikter bidro ytterligere til økende usikkerhet rundt hvordan politikk og tiltak som støtter energiomstillingen vil utvikle seg, både lokalt og globalt.

Veien mot å bli et netto null-selskap er ikke lineær. Det tar tid å utvikle lønnsomme prosjekter innen fornybar energi og lavkarbonløsninger. Store kapitalinvesteringer, stabile rammebetingelser over tid, regulatorisk støtte, nye forretningsmodeller og partnerskap i lavkarbonverdikjeder, samt bred offentlig støtte, vil være nødvendig for at omstillingen skal lykkes. Vi vil fortsette å gjennomføre strategien vår, og med ferdigstillelse av pågående prosjekter innen fornybar energi og CO2-transport og -lagring, forventer vi videre fremgang i reduksjonen av vår NCI.

Ytterligere informasjon om Equinors håndtering av klimarelaterte spørsmål finnes i bærekraftsrapporten i avsnitt 3.2 E1 - Klimaendringer.

1. Det er en endring i hvilke anlegg som inngår i rapporteringsgrensene for operasjonell kontroll fra 2025, knyttet til ordninger for teknisk tjenesteleverandør (TSP). Se seksjon 3.1 BP-2 for detaljer. Equinor har justert mål og basisår- og -verdier tilsvarende.

2. Capex omfatter tilgang på varige driftsmidler, immaterielle eiendeler og investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden, se seksjon 4.1 note 3 Klimaendring og energiomstilling

Faklingsintensitet (oppstrøms) [tonn gass faklet per tusen tonn produserte hydrokarboner, 100 % operasjonell kontroll]

2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025

Equinor IOGP industrigjennomsnitt

Natur

I tillegg til klimautfordringen står verdenssamfunnet overfor et økende tap av natur og biologisk mangfold. Vi støtter den globale ambisjonen om å reversere tap av natur innen 2030. Vi bruker føre-var-prinsippet i alle våre aktiviteter, både på land og til havs, og jobber for å forbedre miljøarbeidet og styrke vår sirkulære praksis. I nye prosjekter i områder med høyt biologisk mangfold tar vi sikte på å iverksette målrettede tiltak som kan gi positiv påvirkning. Under følger en oppsummering av våre resultater i 2025.

Redusert forurensing

Equinor har forbedret sine styrings- og rapporteringsprosesser knyttet til forurensing, med bedre datakvalitet, klargjøring av roller og ansvar og styrket internkontroll for miljørapportering. Selskapet fortsetter arbeidet med bedre styring av forurensing gjennom systematiske vedlikeholdsprogrammer, styrkede tekniske og prosedyremessige barrierer og bedre praksis for håndtering av kjemikalier. Noen viktige resultater vi har oppnådd er blant annet kvalifisering av undervannsdroner for lekkasjesøk under vann, innføring av verktøy for å vise barriereintegritet i sanntid, og fortsatt jevn framdrift mot ISO 14001- og ISO 50001-sertifisering for å styrke miljøarbeidet ved våre landanlegg. Dette året, er NOx-utslipp til luft redusert med 6 % for alle Equinor opererte anlegg, mens SOx-utslipp til luft er redusert med 6 % for våre offshorefelt, sammenlignet med 2024.

Risiko for forurensing er en naturlig del av olje- og gassvirksomhet, og komplekse regelverk i ulike jurisdiksjoner krever at vi har gode systemer for etterlevelse. Vi fortsetter å styrke prestasjonsrammeverket vårt og samarbeide med forskningsinstitusjoner for å styrke oljevernberedskapen og modelleringskompetansen. Samtidig er det slik at uhell fortsatt skjer, som for eksempel med det utilsiktede utslippet av 77 m3 olje

fra Njord A sent i 2024, som framhever behovet for kontinuerlig forbedring i forebygging, gjennomføring og beredskap.

Biologisk mangfold og økosystemer

Equinor fortsetter å investere i forskning, innovasjon og samarbeid for å få bedre forståelse for hvilke effekter virksomheten har på natur, og finne ut hvordan vi kan unngå og redusere disse og styrke det biologiske mangfoldet. Selskapet har utvidet bruken av avanserte overvåkingsverktøy, blant annet undersøkelser av miljø-DNA, KI-baserte analyser av havbunnen og akustisk teknologi for sjøpattedyr. I løpet av året fikk vi ny innsikt i utvikling av kunstige rev i Nord-Norge, og begynte utforskning av agroskogbruk for gjenoppretting av natur i Brasil. Alle driftsanlegg har nå etablert register over viktige naturverdier for å vurdere hvilke av disse som er under press, og ansatte på tvers av selskapet har deltatt i nye opplæringsprogrammer om natur og biologisk mangfold. I nye prosjekter som geografisk overlapper med verneområder eller områder med høyt biologisk mangfold, jobber Equinor med å lage planer for netto positiv påvirkning på natur (NPI). I løpet av 2025 har Empire Wind-prosjektet i New York ferdigstilt selskapets første NPI-plan, som blant annet går ut på å bedre forholdene i havet gjennom gjenoppretting av østersbanker og langsiktig overvåking av hval.

Med utgangspunkt i kompleksiteten og den økende forståelsen av konsekvenser for biologisk mangfold, vil vi fortsette å utvikle rammeverket vårt, styrke prosessene og bidra til forskning og innovasjon for å unngå og minimere konsekvenser og identifisere aktuelle tiltak.

Ressurser og sirkulær økonomi

Equinor har jobbet videre med ressurseffektivitet og prinsipper for sirkulær økonomi i 2025. Vi har utforsket hvordan vi kan redusere bruken av nye råmaterialer og minimere avfall, og sett nærmere på

samarbeid med leverandører og forskningsaktiviteter på dette området.

Vi gjorde framskritt med flere ulike tiltak for økt sirkularitet i løpet av året. Prosjektet for integrert avfallshåndtering er utviklet videre, og bidrar til mer systematisk forebygging, behandling og håndtering av avfall både til havs og på land. Bruken av additiv produksjon ble trappet ytterligere opp, og det ble produsert og tatt i bruk mer 3.000 3D-printede metalldeler som bidrar til å forlenge levetiden på utstyr og redusere behovet for nye komponenter. I prosjekter har vi redusert bruken av nye råvarer gjennom prioritert bruk av reservedeler og oppgradering av utstyr (for eksempel har vi oppnådd en reduksjon på 100 tonn på Åsgård havbunnskompresjon fase 2). I 2025 sendte vi også mer enn 20.000 tonn stål som er brukt til bore- og brønnoperasjoner til resirkulering eller gjenbruk. I

tiden framover vil utviklingen på norsk sokkel gå mer bort fra store, nye utbygginger mot mindre tilknyttede felt, noe som vil redusere behovet for nye råvarer ytterligere.

Det gjenstår fortsatt flere utfordringer, særlig med hensyn til å måle sirkularitet i komplekse forsyningskjeder, hvor tilgangen på data er begrenset. Vi fortsetter å utvikle vår forståelse av konsekvenser og vesentlige varestrømmer med leverandører/i samarbeid med leverandører som en del av arbeidet for å bidra til en sirkulær økonomi.

Mer informasjon om vår håndtering av naturrelaterte spørsmål finnes i bærekraftsrapporten i seksjon 3.2 E2-Forurensning, 3.2 E4-Biologisk mangfold og økosystemer, og 3.2 E5-Ressursbruk og sirkulær økonomi.

Menneskerettigheter

Å identifisere, forstå og håndtere risikoen for negativ påvirkning på menneskerettighetene i forbindelse med våre forretningsaktiviteter står sentralt i vårt menneskerettighetsarbeid. Vi erkjenner at vår virksomhet kan forårsake, bidra til eller være knyttet til negative konsekvenser for menneskerettigheter, særlig i jurisdiksjoner med svake regulatoriske rammer eller håndheving. Vi har en risikobasert tilnærming til vårt arbeid med menneskerettigheter – fra den innledende forretningsutviklingsfasen gjennom prosjektplanlegging, gjennomføring, drift, nedstengning og avvikling. Vårt mål er å arbeide i tråd med FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter, og rapportere åpent og presist om dette (inkludert i henhold til kravene i Åpenhetsloven, se tabellen nedenfor).

I 2025 fortsatte vi å gjennomføre risikobaserte aktsomhetsvurderinger på tvers av våre forretningsaktiviteter, samtidig som vi fortsatte å forbedre vårt overordnede rammeverk for hvordan vi jobber med menneskerettigheter.

Hovedpunkter fra 2025:

• Utrulling av målrettede gjennomføringsplaner for våre fire prioriterte områder – inkludert opplæringssesjoner ledet av interne fagpersoner
• Gjennomgang av vår tilnærming til menneskerettigheter i leverandørkjeden
• Modenhetsvurdering av våre systemer og praksis for aktsomhetsvurderinger for menneskerettigheter, gjennomført av eksterne spesialister.

I løpet av de siste årene (2024/25) har internasjonale domstoler og tribunaler avsagt dommer og avgitt rådgivende uttalelser som omhandler forholdet mellom menneskerettigheter og klimaendringer, inkludert Den europeiske

menneskerettighetsdomstolen og Den internasjonale domstolen. Disse dommene og uttalelsene gjelder staters ansvar. Equinor anerkjenner dette som del av et rettslig og politisk landskap i utvikling. Se E1-1 for vår energiomstillingsplan, som beskriver hvordan vi arbeider for en optimalisert olje- og gassportefølje, lønnsom vekst innen fornybar energi, og utvikling av lavkarbonløsninger.

Prioriterte områder

Vårt arbeid med menneskerettigheter er veiledet av våre prioriterte områder; risikoene som anses å ha størst mulig konsekvens for mennesker og med høyest relevans for vår virksomhet.

Mer informasjon om våre prioriterte områder finnes i vår Policy for menneskerettigheter.

• Utrygge arbeidsforhold
• Uetisk rekruttering av migrantarbeidere i forsyningskjeden
• Lønnstyveri og for lang arbeidstid i forsyningskjeden
• Negativ innvirkning på lokalsamfunn og urfolk som følge av bruk av land

Den norske åpenhetsloven - Redegjørelse for aktsomhetsvurderinger for 2025

Equinors redegjørelse for aktsomhetsvurderinger i henhold til Åpenhetsloven er integrert i vår årsrapport. En detaljert oversikt over hvordan dette er gjort er gitt nedenfor. Informasjonsforespørsler i tråd med loven kan rettes til humanrightsproj@equinor.com. I løpet av 2025 mottok og behandlet vi 5 informasjonsforespørsler relevante for Åpenhetsloven.

Åpenhetslovens krav	Relevante opplysningner i årsrapporten for 2025
Generell beskrivelse av virksomhetensorganisering	•1.5 – Vår virksomhet
Driftsområde	•1.5 – Vår virksomhet
Retningslinjer og rutiner for å håndterefaktiske og potensielle negativekonsekvenser for grunnleggendemenneskerettigheter og anstendigearbeidsforhold	•1.7 – Eierstyring, selskapsledelse og risikostying•2.3 – Bærekraftsresultater – menneskerettigheter•3 – Generelle opplysninger (Gov1, Gov2, Gov3, Gov5)•3 – S1 «Egen arbeidsstyrke» (S1-1, S1-2, S1-3)•3 – S2 «Arbeidstakere i verdikjeden» (S2-1, S2-2, S2-3)•3 – S3 «Berørte lokalsamfunn» (S3-1, S3-2, S3-3)•3 – EQN «Helse og sikkerhet» (H&S-1, H&S-2, H&S-3)
Opplysninger om faktiske negativekonsekvenser og vesentlig risiko fornegative konsekvenser somvirksomheten har avdekket gjennom sineaktsomhetsvurderinger	•2.3 – Bærekraftsresultater – menneskerettigheter•3 – S1 «Egen arbeidsstyrke» (S1-SBM-3, S1-17)•3 – S2 «Arbeidstakere i verdikjeden» (S2-SBM-3, S2-4, S2-5)•3 – S3 «Berørte lokalsamfunn» (S3-SBM-3, S3-4, S3-5)•3 – EQN «Helse og sikkerhet» (H&S-SBM-3)
Opplysninger om tiltak som virksomhetenhar iverksatt eller planlegger åiverksette for å stanse faktiske negativekonsekvenser eller begrense vesentligrisiko for negative konsekvenser, ogresultatet eller forventede resultater avdisse tiltakene	•3 – Generelle opplysninger (SBM-2)•3 – S1 «Egen arbeidsstyrke» (S1-2, S1-3, S1-4, S1-5//17)•3 – S2 «Arbeidstakere i verdikjeden» (S2-2, S3-3, S2-4, S2-5)•3 – S3 «Berørte lokalsamfunn» (S3-2, S3-3, S3-4, S3-5)•3 – EQN «Helse og sikkerhet» (H&S-2, H&S-3, H&S-4, H&S-5, H&SS1-14)
Informasjon om hvor denneredegjørelsen er tilgjengelig	•2.3 – Bærekraftsresultater – menneskerettigheter (denne tabellen)

Anklager rettet mot Equinor: I desember 2024 ble det overfor Forbrukertilsynet hevdet at Equinor hadde brutt Åpenhetsloven. Gjennom 2025 deltok vi i en aktiv dialog med Forbrukertilsynet som del av tilsynets vurdering av saken. I september 2025 konkluderte Forbrukertilsynet med at Equinor ikke hadde brutt Åpenhetsloven. Parten som opprinnelig brakte saken inn for Forbrukertilsynet, har i etterkant tatt skritt for å få en fornyet vurdering av Forbrukertilsynets konklusjon.

Helse og sikkerhet

Våre sikkerhetsprioriteringer er definert i veikartet "Jeg er sikkerhet." De fire pilarene, proaktiv ledelse og kultur, sikkerhet i design, læring fra normalt arbeid og hendelser og samarbeid og partnerskap setter retning for arbeidet med helse og sikkerhet. Hovedfundamentet i dette veikartet er forebygging av storulykker. Rammeverket for forebygging av storulykker ble oppdatert i 2025, til også å omfatte forebygging av sikringshendelser. Som angitt i veikartet, har vi en langsiktig ambisjon om null skader, og dette gjelder både arbeidsrelaterte skader og sykdom. Vi tror at den helhetlige tilnærmingen vi har hatt til helse og sikkerhet gjennom veikartet "Jeg er sikkerhet" har bidratt til en positiv utvikling i våre sikkerhetsresultater.

Vi erkjenner at et godt arbeidsmiljø er en forutsetning for trygg og effektiv drift og for å bygge en proaktiv sikkerhetskultur. Det er etablert rapportering av flere faktorer for arbeidsrelatert sykdom, i tillegg til at det er integrert en egne psykososial risikoindikator (PRI) i den årlige medarbeiderundersøkelsen Global People Survey. Denne indikatoren har vist en positiv utvikling de siste årene.

Sikkerhetsresultatene våre bedret seg i 2025, til tross for at året ble preget av den tragiske ulykken der en person mistet livet i forbindelse med en løfteoperasjon i september. Frekvensen av alvorlige hendelser per million arbeidstimer (SIF) var 0,21, noe som er en nedgang fra 0,3 ved utgangen av 2024. Det er registrert til sammen seks alvorlige olje- og gasslekkasjer i 2025, som er en nedgang fra sju ved utgangen av 2024.

Skadetrenden er stabil. I 2025 var personskadefrekvensen per million arbeidstimer (TRIF) 2,3, det samme som i 2024.

Forbedringene er oppnådd gjennom godt samarbeid i bransjen og en felles satsing sammen med leverandører og partnere. Et systematisk arbeid sammen med bransjen vil fortsatt være høyt prioritert i arbeidet for å forbedre helse og sikkerhet i Equinor.

Ytterligere informasjon om Equinors arbeid med helse og sikkerhet finnes i bærekraftsrapporten i seksjon EQN - Helse og sikkerhet.

Frekvens av alvorlige hendelser (SIF) Alvorlige hendelser og tilløp per million arbeidstimer 12-måneders gjennomsnitt¹

Frekvens av personskader (TRIF) Personskader per million arbeidstimer 12-måneders gjennomsnitt

Alvorlige lekkasjer av olje, gass eller andre brannfarlige væsker. Antall lekkasjer med lekkasjerate over 0,1 kg/sekund¹

1. I 2026 ble det identifisert en hendelse som hadde skjedd i 2025. I påvente av en formell granskningsrapport indikerer foreløpige vurderinger at hendelsen mest sannsynlig vil klassifiseres som et alvorlig tilfelle av hydrokarbonlekkasje i gassform, som vil ha innvirkning på relevante sikkerhetsindikatorer. På grunn av tidspunktet dette ble oppdaget på, vil hendelsen registreres og rapporteres som en del av resultatene for 2026.

Sikring

Sikringsledelse

Ambisjonen vår er null skader som følge av sikringshendelser. Vi har en helhetlig tilnærming til sikringsrisiko, og jobber kontinuerlig med å trygge Equinors medarbeidere, eiendeler og virksomhet. I løpet av 2025 fortsatte vi å operere innenfor rammene av sikkerhetsloven. Som en virksomhet utpekt til å håndtere sikkerhetsgradert informasjon og kritisk infrastruktur, har vi ytterligere integrert beskyttende sikkerhetstiltak på tvers av vår virksomhet. Denne kontinuerlige forpliktelsen sikrer at vår beredskap, styring og risikostyringspraksis forblir i tråd med endrede nasjonale sikkerhetskrav. Vi vurderer fortløpende konsekvensene av å være underlagt sikkerhetsloven. Våre krav og veiledninger er tilpasset internasjonale standarder og beste praksis for sikring, og følger alle gjeldende lover og forskrifter. Vi mener det er viktig å ha en felles situasjonsbevissthet og prioritering på tvers av ulike forretningsområder gjennom bruk av operasjonelle og tekniske barrierer for styring av risiko knyttet til fysisk sikring, cybersikring og personellsikring. Dette bidrar til å styrke vår samlede sikringsmotstandskraft – vår evne til å forutse, motstå og komme oss etter hendelser, samtidig som vi opprettholder kontinuitet i kritiske operasjoner. I tillegg til å vurdere egen beredskap, evaluerer vi også sikringsrisiko knyttet til bruk av eksterne tjenesteleverandører. Vi måler og overvåker våre sikringsresultater, og rapporterer jevnlig til styret.

Krisehåndtering og kontinuerlig forretningsdrift

Selv om vi kan redusere faren for en alvorlig hendelse, kan vi ikke fjerne den helt. Derfor jobber vi hele tiden for å forstå verden rundt oss, slik at vi kan identifisere nye risikofaktorer. Vi opprettholder en hensiktsmessig beredskapsevne for å forebygge og begrense konsekvenser av hendelser, dersom de skulle oppstå. For at nøkkelpersonell skal være forberedt, gjennomfører vi rutinemessig treninger og simuleringsøvelser som involverer beredskapsorganisasjonen og nasjonale myndigheter. Det ble gjennomført flere slike treninger og øvelser i 2025. Vi er opptatt av å lære av hendelser, og gjør en granskning når ulykker eller hendelser inntreffer.

Mer informasjon om vår håndtering av sikring finnes i bærekraftsrapportens seksjon 3.4 EQN – Sikring.

79 2.4 Fremme innovasjon INTRODUKSJON INNHOLD OM OSS VÅRE RESULTATER BÆREKRAFTS-RAPPORT REGNSKAP TILLEGGS-INFORMASJON

2.4 Fremme innovasjon

Basert på våre sterke sider og ledende teknologiske posisjon, utvikler vi teknologi for å sikre pålitelig energiforsyning og for å realisere våre ambisjoner i energiomstillingsplanen om å oppnå netto nullutslipp innen 2050.

Equinor har en sterk teknologisk posisjon og kompetanse, og innovasjon vil fortsatt være viktig for å ivareta selskapets framtidige konkurranseevne.

I 2025 hadde vi et stabilt nivå på investeringene i FoU og digitalisering på 730 millioner USD. Vi implementerte ny teknologi i prosjekter og virksomheter på tvers av selskapet. Teknologiporteføljen retter seg mot de utfordringene Equinor står overfor i gjennomføring av strategien "sikker drift, høy verdiskaping og lave karbonutslipp". Det er avgjørende for å sikre en langsiktig olje- og gassvirksomhet og øke konkurranseevnen i alle forretningssegmenter, og handler blant annet om å finne og utvikle nye forretningsmuligheter i energiomstillingen.

For å oppnå maksimal verdiskaping gjennom innovasjon, har vi et utstrakt samarbeid med partnere, som for eksempel forskningsinstitusjoner og leverandører. På grunn av den rivende teknologiske utviklingen, særlig på det digitale området, samarbeider Equinor med andre aktører i bransjen og oppstartsselskaper for å finne og utvikle lovende løsninger på betydelige utfordringer i energiomstillingen.

Sikkerhet og sikring har førsteprioritet i alle våre aktiviteter. Ny teknologi bidrar til en sterkere digital og fysisk infrastruktur og bedre beskyttelsestiltak. For eksempel er det brukt kompetanse og teknologi til å reparere kritiske skader på rørledninger.

I de følgende avsnittene oppsummerer vi de viktigste teknologiene Equinor utvikler for å sikre pålitelig energiforsyning og oppnå våre ambisjoner.

Kunstig intelligens

Vi tror at kunstig intelligens (KI) vil spille en viktig rolle i arbeidet med å nå selskapets ambisjoner om en trygg, pålitelig og lønnsom virksomhet. Vi jobber med å bruke KI i hele verdikjeden, fra leting og undergrunn til drift, trading og administrative funksjoner, for å

bidra til energiomstillingen for Equinor, løse komplekse forretningsmessige problemstillinger på en effektiv måte og skape betydelig verdi. I 2025 har vi hatt økende bruk av industriell KI med konkrete resultater og verdiskaping på tvers av verdikjeder.

Flere tiår med erfaring og omfattende datagrunnlag gjør at Equinor kan bruke KI til å endre virksomheten gjennom optimalisering av prosesser og drift i en industriell kontekst. Bruken av KI gjør at Equinor kan tolke store mengder seismiske data i løpet av timer i stedet for måneder. Teknologien er også til hjelp ved konseptutforming ved valg av optimal brønndesign, og bidrar til å overvåke forhold som påvirker kritisk utstyr ved alle våre anlegg.

I tillegg spiller KI en viktig rolle når det gjelder å sikre optimal logistikk og driftsplanlegging ved å bruke analyser til å optimalisere bruken av skipskapasitet og transportruter på norsk sokkel.

Vi bruker også generativ KI til å løse problemstillinger på industrielle bruksområder, og tar sikte på å utvikle slett innovative løsninger på flere ulike områder, blant annet innen drift og vedlikehold, forsyningskjede og trading. Det er ventet at denne helhetlige tilnærmingen vil styrke våre nåværende evner, men også åpne for framtidige muligheter.

Equinor har en risikobasert tilnærming til KI. Vi legger vekt på trygg og ansvarlig bruk av teknologi, og jobber for å holde ansatte aktivt involvert gjennom målrettede kompetansehevingsprogrammer. Denne holdningen til ansvarlig bruk av KI er i samsvar med selskapets visjon om å utnytte teknologi til bærekraftig vekst og effektiv drift.

Olje og gass

I 2025 skapte vi verdier i hele Equinors olje- og gassportefølje gjennom strategisk bruk av data, teknologi og teknisk kompetanse på tvers av verdikjeden for olje og gass. Bruk av prioriterte teknologiske løsninger og dyp fagkunnskap har

resultert i dokumentert verdiskaping, og vi utvikler og tar i bruk teknologi for olje og gass som er direkte tilpasset de nye behovene på norsk sokkel og internasjonalt. Dette viser at vi teknologi gir et viktig grunnlag for raskere gjennomføring, bedre samarbeid og varig effekt på tvers av selskapet og bransjen.

På bakgrunn av dette har vi utnyttet nye framskritt på KI-området i hele verdikjeden, i alt fra porteføljebasert brønnplanlegging til prediktivt vedlikehold og effektiv drift. Innføring av avansert maskinlæring og analyser har bidratt til økende bruk av industriell KI i 2025, som har resultert i effektivitetsgevinster og konkret forretningsverdi.

Bruk av teknologi og intern kompetanse står fortsatt sentralt når det gjelder å opprettholde Equinors solide produksjonseffektivitet på rundt 92 % på norsk sokkel. Med datadrevne vedlikeholdsstrategier, avanserte analyser og modne optimaliseringsteknologier har vi kunnet oppdage utstyrsproblemer tidligere, redusere uplanlagt nedetid og styrke resultatene på våre opererte felt. Stabiliteten i produksjonskritisk utstyr bedret seg, som for eksempel gjennom tiltak som optimalisering av kompressoreffektivitet og nettbasert kompressorvasking. Et annet eksempel er teknologi knyttet til teknisk integritet, som logging av slitasje som kan føre til kollaps av foringsrør. Dette bidro til sikker, uavbrutt drift og forhindret større produksjonstap.

Det ble oppnådd særlig gode resultater på Åsgård, hvor rask innføring av neste generasjons vedlikeholdsverktøy, inkludert DBB-SAVER, additiv produksjon av komponenter og nettbasert overhaling av ventiler gjorde det mulig å opprettholde kompressordrift uten reparasjoner. Dette gjorde at betydelige produksjonstap ble unngått, og viser hvordan rask teknologisk intervensjon bidrar direkte til robust drift.

Disse eksemplene og resultatene visert hvordan teknologi opprettholder produksjon, reduserer forsinkelser og bidrar til ambisjonen om å holde uplanlagte tap under 3,5 %, samtidig som det sikrer en mer robust drift i hele porteføljen.

I 2026 vil vi fortsette å utvikle teknologiske løsninger som kan oppfylle framtidige krav og bidra til den langsiktige utviklingen på norsk sokkel. Vi tar i bruk innovative løsninger for bedre boring, økt ressursutvinning, optimal brønnplanlegging og reduserte kostnader knyttet til havbunnstilknytninger. Vi har også et mål å utvide bruken av skylagring og dataplattformer for å utvikle kompetanse som bidrar til effektiv drift og gjennomføring av energiomstillingen.

Havvind

I 2025 har teknologi bidratt til forbedring av verdikjeder for fornybar energi gjennom strategisk bruk av teknologi, data og kompetanse. TDI bidro til å bygge formålstjenlige prosesser, styrke digital og teknisk kompetanse og utvikle løsninger som bidrar til verdiskaping i fornybar – inkludert forbedringer i levetidsvurderinger, optimalisering av design, økt operabilitet og effektivitetsgevinster.

Bruken av KI-løsninger for tilstandsbasert vedlikehold har gitt konkrete resultater, redusert uplanlagt nedetid gjennom optimaliserte vedlikeholdsplaner og bedre innsikt i tilstanden til ulike komponenter i en vindpark.

I 2026 vil vi fortsette å utvikle og ta i bruk tekniske løsninger for å løse de utfordringene havvindindustrien står overfor.

Hydrogen og drivstoff med lave karbonutslipp Equinor har en bred portefølje av

forskningsaktiviteter innen hydrogen og drivstoff med lave karbonutslipp. Det fokuseres spesielt på å bygge kompetanse og teknologi som kan styrke konkurranseevnen innen produksjon av rent

hydrogen, ammoniakk, metanol og bærekraftig flydrivstoff. Når det gjelder biodrivstoff og biogass har vi trappet opp forskningsaktiviteter knyttet til bærekraftige råstoffer og gassifiseringsteknologi, særlig med hensyn til raffineriet på Mongstad. Sikkerhet og bærekraft er hovedfokus i verdikjedene for hydrogen og ammoniakk.

Karbonfangst og -lagring

På området karbonfangst og -lagring jobber vi med konsepter og teknologier som kan bidra til utvikling i stor skala, og tar for seg hele verdikjeden fra fangst, transport og lagring av CO2 under bakken. De framskrittene vi har gjort med forskningen har vært viktige for de gode resultatene vi har oppnådd på dette området, og er avgjørende for at vi skal oppnå ambisjonene våre fram mot 2035. Vi vil fortsette å dra fordel av den kompetansen vi har opparbeidet gjennom vår operasjonelle erfaring med karbonfangst og -lagring og olje og gass, og kombinere dette med framskritt innen forskning og ny teknologi for fortsatt å ha en ledende posisjon på området.

New Business and Investments (NBI)

Mandatet er å bygge ny bærekraftig, lønnsom virksomhet i industriell skala for Equinor utenfor dagens kjernevirksomhet, og å støtte kjernevirksomheten gjennom ventureinvesteringer som bidrar til energiomstillingen.

Direkte litiumutvinning fra saltvann

Equinor gikk inn i litiumbransjen i 2024 gjennom et samarbeid med Standard Lithium Ltd, der vi har kjøpt 45 % i to litiumprosjekter i Sørvest-Arkansas og Øst-Texas. Produksjon av litium fra underjordiske reservoarer med direct lithium extraction (DLE) teknologi er en ny produksjonsmetode med et lavere miljøavtrykk enn tradisjonelle metoder.

I prosjektet i Sørvest-Arkansas (SWA) er teknisk risiko redusert gjennom vellykket komplettering av en avgrensningsbrønn og innlevering av endelig

mulighetsstudie (definitive feasibility study). I tillegg har myndighetene gitt nødvendige godkjenninger til at prosjektet kan utvikles videre mot en endelig investeringsbeslutning. Prosjektet i Øst-Texas er i en tidligere utviklingsfase, men positive undergrunnsdata og oppkjøp av land har ført til innlevering av en foreløpig økonomisk vurdering.

Equinor Ventures

Gjennom Equinor Ventures investerer vi i ambisiøse selskaper som er i en tidlig fase eller i vekst. Equinor Ventures gir støtte til selskapene i porteføljen i prosessen med å utvikle teknologi og forretningsmodell til industriell skala og kommersialisering. I 2025 hevet vi kvaliteten på porteføljen med hensyn til verdiskaping gjennom å foreta selektive nye investeringer og oppfølgingsinvesteringer og ved å trekke oss ut av selskaper.

Immaterielle rettigheter til direkte fangst av CO2 fra luft

Equinor kjøpte i 2024 en portefølje av IP rettigheter knyttet til fangst av karbon fra luft fra Rolls-Royce utvikle dette videre. I samarbeid med britiske myndigheter vedDepartment of Energy Security og Net Zero (DESNZ), har Equinor lykkes med å demonstrere direkte fangst fra luft i et pilotprosjekt i 2025.

3 Bærekraftsrapport

83
83
86
92
99
100
119
123
128
132
133
144
151
155
163
164
169
171

3.1 Generelle opplysninger Grunnlag for utarbeidelse av bærekraftsrapporten

I bærekraftsrapporten gir vi opplysninger om vesentlige bærekraftsforhold under kategoriene miljøforhold, sosiale forhold og selskapsstyring (ESG). Vi har også inkludert to vesentlige emner som er enhetsspesifikke for Equinor (EQN).

For å finne spesifikke opplysninger vises det til ESRS indeksen på slutten av dette kapittelet. Hver seksjon inkluderer referanser til relevante ESRS-opplysninger, og er merket BP-1, GOV-1, E1-1, S2-3, og så videre.

Hver seksjon med et vesentlig tema starter med en kort beskrivelse av de vesentlige påvirkningene, risikoene og mulighetene (IRO-er) som er identifisert gjennom vår doble vesentlighetsvurdering. I alle seksjonene beskriver vi hvordan vi håndterer disse IRO-ene, inkludert retningslinjer og tiltak, samt relevante mål og beregninger. Der det er relevant inneholder seksjonene opplysninger om regnskapsprinsipper, inkludert hvilke metoder som brukes, forutsetninger som er gjort, rapporteringsgrenser, bruk av estimater, usikkerhetsmomenter og så videre.

BP-1

Generelt grunnlag for utarbeidelse av bærekraftsrapporten

Bærekraftsrapporten utarbeides i samsvar med regnskapsloven [§ 2-3 jf. 2-5] som implementerer artikkel [19(a)][29(a)] i EU-direktiv 2013/34/EU, herunder overholdelse av:

• Europeiske standarder for bærekraftsrapportering (ESRS)
• Artikkel 8 i EU-forordning 2020/852 («taksonomiforordningen») og tilhørende delegerte rettsakter med virkning fra 1. januar 2026

Bærekraftsrapporten, som dekker perioden 1. januar 2025 til 31. desember 2025, utarbeides på konsolidert basis på samme grunnlag som Equinors konsernregnskap. Enkelte rapporterings- eller opplysningskrav kan følge andre rapporteringsgrenser når det kreves av en tematisk ESRS, eller når ambisjoner/mål rapporteres basert på andre rapporteringsgrenser. Når det er vesentlig, vil vår rapportering av påvirkninger, risikoer og muligheter (IRO-er) utvides til å vurdere de som oppstår gjennom opp- og nedstrømsaktivitetene i verdikjeden. Rapporteringsgrenser for måleindikatorer følger i hovedsak Equinors egen virksomhet bestående av morselskap, datterselskaper samt egenopererte og partneropererte felleskontrollerte ordninger med mindre annet er påkrevd i de aktuelle standardene. Denne rapporteringsgrensen blir vanligvis omtalt som «finansiell kontroll» i tabeller.

Følgende datterselskaper er unntatt fra kravene til bærekraftsrapportering i regnskapsloven fordi de omfattes av Equinors konsoliderte bærekraftsrapportering:

• Danske Commodities A/S
• Equinor Angola Block 15 AS
• Equinor Angola Block 17 AS
• Equinor Angola Block 31 AS
• Equinor Dezassete AS
• Equinor Energy AS
• Equinor In Amenas AS
• Equinor In Salah AS
• Equinor Metanol ANS
• Equinor Murzuq AS
• Equinor Refining Norway AS
• Mongstad Refining DA

Vi ser på bærekraftsrapporten som vår kommunikasjon om fremdrift til FNs Global Compact, og som bevis på at vi fortsatt forplikter oss til de ti prinsippene om menneskerettigheter, arbeidsliv, miljø og antikorrupsjon. Se mer informasjon på equinor.com. Vår tilnærming er basert på mer enn 20 års erfaring med bærekraftsrapportering.

Som nevnt i seksjon 1.7 Eierstyring, selskapsledelse og

risikostyring, definerer styringssystemet vårt risiko som både nedsiderisiko (trusler) og oppsiderisiko (muligheter), i tråd med prinsippene i ISO 31000. I forbindelse med bærekraftsrapporten vil begrepene «risiko» og «mulighet» spesifikt bli brukt for å gjenspeile begreper som brukes i ESRS. Ingen informasjon knyttet til immaterielle rettigheter, kunnskap eller resultater av innovasjon har blitt utelatt fra bærekraftsrapporten.

BP-2

Opplysninger i forbindelse med særlige omstendigheter

Tidshorisont

Tidshorisonten som brukes for identifiserte vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter inkluderer: kort (0-1 år), middels (2026-2030) eller lang (2030-2050).

Anvendt skjønn og hovedkilde til estimeringsusikkerhet

Utarbeidelsen av den konsoliderte bærekraftsrapporten krever at ledelsen anvender skjønnsmessige vurderinger, estimater og forutsetninger. Informasjon om vurderinger som er gjort ved bruk av retningslinjer for rapportering som har vesentlig innvirkning på mengder og målemetoder, er beskrevet i de påfølgende avsnittene.

Begreper og definisjoner

Når ledelsen skal fastsette hvilke opplysninger som skal inkluderes i bærekraftsrapporten, må de tolke udefinerte juridiske og andre begreper. Udefinerte juridiske og andre begreper kan tolkes forskjellig av ulike selskaper, inkludert den juridiske overensstemmelsen av tolkningen, og er dermed gjenstand for usikkerhet.

Definisjon av inntekter

For opplysningsformål vurderes inntekter som kontrakter med kunder i henhold til IFRS 15, med mindre en alternativ definisjon av inntekter er spesifisert i det relevante opplysningskravet.

Operasjonell kontroll

Med mindre annet er oppgitt, defineres «operasjonell kontroll» som full operasjonell kontroll (100 %) gjennom hele bærekraftsrapporten.

Rapporteringsgrenser

Partneroperert felleskontrollert virksomhet, som regnskapsføres som felleskontrollert virksomhet og innregnes i regnskapet (Equinors andel), er inkludert som del av «egen virksomhet» for rapporteringen av de miljøtematiske ESRS-standardene, basert på tolkning av EFRAGs publiserte implementeringsveiledning om verdikjeden.

Det er anvendt skjønn ved fastsettelsen av hvilke partneropererte eiendeler som skal inkluderes i rapporteringen. På grunn av begrenset tilgjengelighet av og begrenset praksis med tidligere innsamling av nødvendig informasjon, er vurderingen basert på historiske data der dette var tilgjengelig, eller bruk av produksjonsvolumer som en proxy. Partneropererte eiendeler som er inkludert i rapporteringen er vurdert basert på forventet innvirkning på konsoliderte måleindikatorer.

For partneropererte eiendeler har Equinor mottatt data fra partnere eller utarbeidet estimater. Det er antatt at data mottatt fra partnere er samlet inn og beregnet ved bruk av metoder som er sammenlignbare med de Equinor bruker, basert på vanlig bransjepraksis. De faktiske metodene som er anvendt kan variere.

Etter den nylige nasjonaliseringen av deler av olje- og gassinfrastrukturen i Norge, har Equinor ikke lenger eierskap til anlegg hvor vi opptrer som leverandør av tekniske tjenester (TSP). Dette gjelder Kollsnes, Kårstø og Draupner (KKD), som Gassco er operatør for og som eies av Petoro. Denne endringen har ført til en revurdering av om Equinor har operasjonell kontroll over disse anleggene med hensyn til miljørapportering. Konklusjonen er at Equinor ikke har operasjonell kontroll over KKD med hensyn til miljørapportering.

Faktorene som er inkludert i vurderingen av om Equinor har operasjonell kontroll over et TSP-anlegg med hensyn til miljørapportering er:

• Formelt utpekt operatør i henhold til relevant lovgivning
• Innehavere av utslippstillatelser
• Enhetenes ansvar for rapportering til nasjonale myndigheter
• Parter med daglig kontroll over utslippskilder og andre miljøaspekter
• Rettigheter til å fastsette operative retningslinjer
• Innflytelse over investeringsbeslutninger

Som et resultat av denne endringen er KDDanleggene ikke lenger inkludert innenfor grensene av operasjonell kontroll for relevante miljømålinger. Denne endringen påvirker miljøseksjonene i rapporten og fører til en forskjell i rapporteringsgrenser mellom tallene for 2024 og 2025. For de seksjonene som er påvirket er dette beskrevet i en note ved siden av relevante målinger.

For å sikre en konsekvent rapporteringspraksis, ble denne vurderingen utvidet til å omfatte alle eiendeler som Equinor er TSP for, samt eiendeler hvor det er en annen aktør som opptrer på Equinors vegne, som Etzel gasslager i Tyskland. Justeringene som er gjort etter den utvidede vurderingen hadde ingen vesentlig innvirkning på de rapporterte miljøtallene.

Estimater

Estimater brukt i bærekraftsrapporten er utarbeidet basert på tilpassede modeller. Forutsetningene som estimatene bygger på, er basert på historisk erfaring, eksterne informasjonskilder og andre faktorer som ledelsen vurderer som rimelige under nåværende forhold og omstendigheter. Disse estimatene og forutsetningene danner grunnlaget for vurderinger av mengder og målinger der disse ikke umiddelbart kan hentes fra andre kilder. Faktiske resultater kan avvike fra disse estimatene.

Ytterligere informasjon om viktige kilder til estimeringsusikkerhet er gitt i hver av de følgende delene (områder hvor de mest vesentlige estimatene er benyttet, eller der det er høyest estimeringsusikkerhet):

• E1 Klimaendringer inkludert grenser og metode for beregning av Scope 3 klimagassutslipp i verdikjeden, les mer i tabellen Metode for beregning av klimagassutslipp.
• E2 Forurensing rapporterte tall fra noen av våre internasjonale og partneropererte eiendeler er basert på estimater.
• E5 Sirkulær økonomi visse data knyttet til inngående ressurser er basert på estimater.

Alle partneropererte eiendeler har rapportert data for CO2 og CH4, og sammen med offentlig tilgjengelig informasjon om anlegget (type installasjon, type produksjon, alder osv. ), er de rapporterte CO2 utslippene brukt som utgangspunkt for å estimere energiforbruk og utslipp til luft, om dette ikke var rapportert av anlegget. Utslipp til vann og avfall er estimert ved bruk av historiske data der de har vært tilgjengelige, eller ved å bruke produksjonsvolumer som en proxy, og sammenligne og justere i forhold til tilgjengelig informasjon fra relevante og sammenlignbare egenopererte eller partneropererte anlegg.

Ekstern verifisering av data

Dersom målinger er verifisert av andre eksterne instanser, i tillegg til revisor for bærekraftsrapporten, framgår dette i de relevante tematiske underkapitlene.

Endring i utarbeidelse eller presentasjon av bærekraftsinformasjon

Datapunkter i tverrgående og tematiske standarder som stammer fra annen Eu-lovgivning er inkludert i seksjon 5.3 Tilleggsinformasjon om bærekraftsrapportering.

Innlemming av opplysninger ved henvisning
ESRS	Formål	Innlemming av opplysninger ved henvisning
ESRS 2 BP-1 15	Liste over datapunkter i tverrgående og aktuelle standarder som stammer fra andre EU-forskrifter	Seksjon 5.3 Annen EU-lovgivning
ESRS 2 GOV-1 21 a-e), 22 a-c)ii, 23 a-b), AR. 3	Forvaltnings-, ledelses- og tilsynsorganenes rolle	Seksjon 1.7 Eierstyring, selskapsledelse og risikostyring
ESRS 2 GOV-3 29 a-e)	Integrering av bærekraftsrelaterte prestasjoner i insentivordninger	Seksjon 1.7 Eierstyring, selskapsledelse og risikostyring,samt Retningslinjenefor godtgjørelse til ledende personer
ESRS 2 SBM-1 40 e)	Bærekraftsrelaterte mål når det gjelder betydelige grupper av produkter og tjenester, kundekategorier, geografiskeområder og relasjoner med interessenter	Seksjon 1.4 Strategi og ambisjoner for omstillingen
ESRS 2 SBM-1 40 f)	Vurdering av nåværende vesentlige produkter og/eller tjenester, og vesentlige markeder og kundegrupper, i forhold tilbærekraftsrelaterte mål	Seksjon 1.4 Strategi og ambisjoner for omstillingen
ESRS 2 SBM-1 40 g)	Elementer i strategien som er relatert til eller påvirker bærekraftssaker, inkludert de viktigste utfordringene fremover,kritiske løsninger eller prosjekter som skal iverksettes, når det er relevant for bærekraftsrapportering	Seksjon 1.4 Strategi og ambisjoner for omstillingen
ESRS 2 SBM-1 40 a-i)	Vesentlige grupper av produkter og/eller tjenester som tilbys	Seksjon 1.5 Vår virksomhet
ESRS 2 SBM-1 40 a-ii)	Vesentlige markeder eller kundegrupper betjent	Seksjon 1.5 Vår virksomhet
ESRS 2 SBM-1 40 d-i)	Strategi, forretningsmodell og verdikjede	Seksjon 4.1 note 5 Segment, Seksjon 4.1 note 7 Inntekter
ESRS 2 SBM-3 48 d)	Nåværende finansielle effekter av vesentlige risikoer og muligheter på vår finansielle stilling, finansielle ytelse ogkontantstrømmer, samt vesentlige risikoer og muligheter der det foreligger en betydelig risiko for vesentlige justeringerinnenfor neste års rapporteringsperiode til de bokførte verdiene av eiendeler og forpliktelser rapportert i detilhørende finansregnskapene	Seksjon 4.1 note 3 Klimaendringer og energiomstillingen
ESRS 2 SBM-3 48e)	Forventede finansielle effekter av vesentlige risikoer og muligheter på vår finansielle stilling, finansielle ytelse ogkontantstrømmer over kort-, middels- og lang sikt, inkludert rimelig forventede tidshorisonter for disse effektene.	Seksjon 4.1 note 3 Klimaendringer og energiomstillingen
ESRS 2 SBM-3 48 f)	Informasjon om robustheten til vår strategi og forretningsmodell når det gjelder vår evne til å håndtere våre vesentligepåvirkninger og risikoer samt dra nytte av våre vesentlige muligheter	Seksjon 1.7 Eierstyring, selskapsledelse og risikostyring,Seksjon 5.2 Risikofaktorer
ESRS 2 IRO-2	Opplysningskrav i ESRS som dekkes av vår bærekraftsrapportering	Seksjon 3.5 ESRS Indeks
ESRS E1 1-3 29 c)	Aksjoner og ressurser relatert til klima endring	Seksjon 4.1 note 5 Segment
EU taxonomy KPI tables	Policyer og KPI-er	Seksjon 3.2 EU taksonomi for bærekraftige aktiviteter

Styring

GOV-1

Administrasjonens, ledelsens og tilsynsorganenes rolle

En redegjørelse for administrasjonens, ledelsens og tilsynsorganenes rolle knyttet til tilsyn med og styring av bærekraftssaker er oppgitt i seksjon 1.7 Eierstyring og selskapsledelse og risikostyring og i den frittstående rapporten "Styrets redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse for 2025".

GOV-2

Opplysninger som gis til foretakets administrasjon, ledelse og tilsynsorganer og bærekraftssaker som behandles

av disse organene

Equinors rammeverk for eierstyring og selskapsledelse er nærmere beskrevet i seksjon 1.7 Eierstyring, selskapsledelse og risikostyring, og har som mål å sikre at bærekraftshensyn er integrert i selskapets tilsyn og beslutningstaking. Konsernledelsen, styret og dets underkomiteer blir årlig informert om vesentlige bærekraftsrelaterte påvirkninger, risikoer og muligheter (IRO-er) på tvers av Equinors aktiviteter. Dette sikrer at problemstillinger prioriteres og håndteres effektivt som en del av strategi, ambisjoner, risiko- og prestasjonsstyring i hele selskapet.

Konsernledelsen

Konsernsjefen er ansvarlig for den daglige driften og for utnevnelsen av konsernledelsen. Som beskrevet i seksjon 1.7 Eierstyring, selskapsledelse og risikostyring består konsernledelsen av seks forretningsområder og fem stabs- og støttefunksjoner. Medlemmene av konsernledelsen jobber innenfor sine angitte ansvarsområder for å levere strategisk fremgang, støttet av risiko- og prestasjonsstyring på tvers av funksjoner. Vurdering av bærekraftsrelaterte påvirkninger, risikoer og muligheter er integrert i større beslutninger. Konsernsjefen har utnevnt en konserndirektør for sikkerhet, sikring og bærekraft (SSU).

Konsernsjefen sikrer at relevant informasjon om Equinors bærekraftsarbeid blir inkludert i operasjonelle, finansielle og strategiske diskusjoner med styret.

Styret og styrets underutvalg

• Revisjonsutvalget (BAC)
• Utvalget for sikkerhet, bærekraft og etikk (SSEC)
• Kompensasjons- og lederutviklingsutvalget (BCC)

Styret har det overordnede ansvaret for å lede og føre tilsyn med Equinor-konsernet. Sammen med styrets utvalg (BAC, SSEC og BCC) arbeider styret for å sikre at bærekraftssaker behandles i tråd med aksjonærenes forventninger. Dette arbeidet inkluderer oppfølging av bærekraftsvurderinger og relevante prestasjonsindikatorer, samt gjennomføring av egne strategisamlinger med konsernledelsen to ganger i året (se seksjon 1.7 Eierstyring og selskapsledelse og risikostyring).

Bærekraftsrelaterte saker, og Equinors håndtering av disse, inkludert energiomstillingsplanen, diskuteres ofte som del av større strategi- og planleggingsbeslutninger, og i forbindelse med risikostyring. I løpet av 2025 behandlet styret blant annet følgende bærekraftssaker:

Klimaendringer og energiomstillingen

Styret godkjente energiomstillingsplanen for 2025, inkludert oppdaterte ambisjoner for omstillingen. Styret gikk gjennom ambisjoner, risiko og resultater med hensyn til framdriften i den oppdaterte omstillingsplanen.

Helse og sikkerhet

Sikkerhetsmålinger, inkludert frekvens for alvorlige hendelser (SIF) og personskadefrekvens (TRIF), ble vurdert for å styrke sikkerheten på arbeidsplassen og forsterke Equinors «sikkerheten først»-kultur. Større ulykker og læring fra disse ble lagt fram for styret eller gjennom styrets utvalg for sikkerhet, bærekraft og etikk (SSEC).

Arbeidsmiljø og spørsmål knyttet til bedriftshelse ble lagt fram for styret, med vekt på betydningen av et godt arbeidsmiljø som grunnlag for sikkerhet og effektiv drift.

Menneskerettigheter

Risiko knyttet til menneskerettigheter er identifisert som en del av Equinors løpende, risikobaserte aktsomhetsvurderinger av menneskerettigheter, og blir tatt opp som del av jevnlige oppdateringer av bærekraftsrisiko til styret, gjennom SSEC. I tillegg har SSEC hatt et dypdykk i utvalgte

menneskerettighetstema, blant annet med eksempler på god praksis for aktsomhetsvurderinger i selskapet og samarbeid i bransjen for å håndtere tvangsarbeid i forsyningskjeden.

Datasikring, personellsikring og fysisk sikring

Styrets utvalg for sikkerhet, bærekraft og etikk gjennomgikk Equinors veikart for sikring og viktige tiltak på dette området i årene framover. De hadde også et dypdykk i Equinors sikringstiltak for å øke

motstandsdyktigheten mot dataangrep og innsidetrusler, og sikre fysisk infrastruktur. Tiltakene er basert på etterlevelse av lov om nasjonal sikkerhet. Det er gjort forbedringer i Equinors program for personellsikring.

Politisk engasjement

Det er gjort et arbeid for å sikre tilpasning av konsernets retningslinjer til myndighetenes standarder og forventningene i ulike interessegrupper.

Korrupsjon og bestikkelser

Styret har ført tilsyn med Equinors antikorrupsjonspolitikk og -tiltak.

Basert på konsernledelsens oversikt over virksomheten og oppfølging i styrets underutvalg, jobber styret for å styrke Equinors robusthet og operasjonelle integritet og opprettholde høye standarder innen sikkerhet, sikring og bærekraft.

GOV-3

Integrering av bærekraftsrelaterte resultater i insentivordninger

Opplysninger om insentivordninger og godtgjørelsesprinsipper knyttet til bærekraftsforhold for medlemmer av selskapets administrasjon, ledelse og tilsynsorganer er inkludert i seksjon 1.7 Eierstyring og selskapsledelse og risikostyring – Godtgjørelse.

GOV–4

Erklæring om aktsomhetsvurdering

Følgende tabell inneholder en kartlegging av informasjonen gitt i denne bærekraftsrapporten angående aktsomhetsvurderingsprosessen: For Equinors erklæring om aktsomhetsvurdering i samsvar med den norske åpenhetsloven, se i stedet seksjon 2.3 Menneskerettigheter.

	Mennesker	Miljø
Integrering avaktsomhetsvurdering istyring og organisasjon	•Gov-1;2;3;4•S1-1•S2-1•S3-1•EQN-H&S-1	•Gov-1;2;3;5•SBM-3•E2-1•E4=1:2•E5-1
Dialog med interessenter/samarbeid om utbedring	•SBM-2•S1-2;3•S2-2;3•S3-2;3•EQN-H&S-23	•SBM-2
Identifisere og vurderenegative påvirkninger	•IRO-1•S1-SBM-3 (Vesentlige IROs)•S2-SBM-3 (Vesentlige IROs)•S3-SBM-3 (Vesentlige IROs)•EQN-H&S-SBM-3 (Vesentlige IROs)	•IRO-1•E1-SBM-3 (Vesentlige IROs)•E2-SBM-3 (Vesentlige IROs)•E4-SBM-3 (Vesentlige IROs)•E5-SBM-3 (Vesentlige IROs)
Iverksette tiltak	•S1-4•S2-4•S3-4•EQN-H&S-4	•E1-1;3•E2-2•E4-3•E5-2
Sporing av effektivitet	•S1-5//17•S2-5•S3-5•EQN-H&S-5	•E1-4//9•E2-3;4•E4-4;5•E5-3//5

GOV–5

Risikostyring og internkontroll over bærekraftsrapportering

Vi er i ferd med å utvikle et mer formalisert rammeverk for konsernet når det gjelder internkontroll over bærekraftsrapportering (ICOSR). Rammeverket er utformet i samsvar med prinsippene i rammeverket COSO 2013 Internal Control Framework, samt tilleggsveiledningen for internkontroll over bærekraftsrapportering (ICSR), som begge er utgitt av Committee of Sponsoring Organizations of the Treadway Commission (COSO).

Vårt rammeverk for ICOSR bygger på eksisterende kompetanse, systemer, prosesser og kontrollaktiviteter, som har blitt utviklet over tid både for bærekrafts- og finansielle rapporteringsprosesser. De styrende dokumentene i vårt styringssystem danner grunnlaget for vårt internkontrollmiljø, inkludert policyer, krav og retningslinjer, prosesser og dokumenter som beskriver organisasjon, ledelse og styring. ICOSRrammeverket drar også nytte av Equinors internkontroll over finansiell rapportering (ICOFR), hvor relevante prosesser tilpasses og gjenbrukes. Eksempler på dette er metoder for risikovurderinger, prosedyrer for oppfølging, samt kontroller på selskaps- og prosessnivå og generelle IT-kontroller.

Den globale ICOFR-funksjonen, som er ansvarlig for å styre Equinors internkontroll over finansiell rapportering på vegne av konserndirektøren for økonomi og finans, har det overordnede ansvaret for å utvikle, forvalte og følge opp det formaliserte ICOSR-rammeverket i tett samarbeid med bærekrafts- og økonomi

funksjonene. I 2025 har dette arbeidet vært rettet mot å fortsette å styrke fundamentet for rammeverket, og formalisere utvalgte kontroller.

Vi har vurdert risiko for feilinformasjon i bærekraftsrapporteringen, og evaluert både sannsynlighet og effekt. De viktigste identifiserte risikoene er knyttet til:

• Nøyaktighet og fullstendighet på rådata og manuelt overførte data
• Prosedyrer for beregninger og estimater
• Fremoverskuende og kvalitativ informasjon

Vi har integrert risikoreduserende tiltak i organisasjon, prosesser og krav gjennom de styrende dokumentene som inngår i Equinors styringssystem. Viktige kontrollaktiviteter inkluderer kvartalsvise gjennomganger av data på forretningsområde- og konsernnivå og prosedyrer for årlig gjennomgang og bekreftelse av rapporterte data. I tillegg er det gjort følgende forbedringer i 2025:

• Ytterligere styrking og formalisering av kontroller på enhetsnivå
• Implementering av formaliserte kontroller på prosessnivå for områder med høy risiko.
• Utforming og implementering av kontroller knyttet til kritiske systemer som brukes til bærekraftsrapportering, inkludert generelle ITkontroller.

ICOFR-funksjonen rapporterer om planer, status og forbedringstiltak knyttet til rammeverket for ICOSR til styrets revisjonsutvalg.

Policyer og retningslinjer for bærekraft

Vi har styrende dokumenter på plass for å håndtere våre vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter knyttet til bærekraft.

Øverste blant de styrende dokumentene er Equinorboken, som oppsummerer viktige sider ved vår identitet, basert på all kunnskap vi har bygget opp siden selskapets spede begynnelse. Equinor-boken er kjernen i vårt styringssystem, og beskriver de viktigste kravene for hele selskapet. Equinor-boken støttes av fire overordnede konsernpolicyer, som er obligatoriske for hele selskapet. Equinor-boken og konsernpolicyene er tilgjengelig på nett for eksterne interessenter.

Equinor-boken og policyene blir videre operasjonalisert gjennom selskapets styringssystem, i form av styrende dokumenter og arbeidsprosesser knyttet til konkrete tema. Blant disse dokumentene gir funksjonskrav obligatoriske krav, mens underliggende arbeidskrav velges ut av forretningslinjen basert på relevans. Eierne av de styrende dokumentene er ansvarlige for innholdet. Som risikoeiere, er det forretningsområdene som har ansvaret for implementering av relevante styrende dokumenter.

Equinors mest relevante styrende dokumenter er inkludert i tabellen under, og er også henvist til i bærekraftsrapporten der det er relevant for vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter på hvert enkelt tema i de ulike underavsnittene.

				VÅRE	BÆREKRAFTS		TILLEGGS
893.1 Generelle opplysninger	INTRODUKSJON	INNHOLD	OM OSS	RESULTATER	RAPPORT	REGNSKAP	INFORMASJON

Policy	Hovedinnhold	Eier
Equinor-boken	Equinor-boken er kjernedokumentet i vårt styringssystem, og beskriver hvem vi er og hvordan vi arbeider. «Hvem vi er» beskriver det som forener oss på tvers av virksomheten:Equinors formål, våre forpliktelser knyttet til sikkerhet, våre verdier, etikk og etterlevelse, vår verdibaserte prestasjonskultur og våre lederprinsipper. «Hvordan vi arbeider» beskriverhvordan vi fremmer prestasjon og tilrettelegger for lønnsomme, sikre og bærekraftige resultater. Den gjenspeiler vår samarbeidskultur og sikrer at vi håndterer risiko og utføreroppgaver trygt og presist, samtidig som vi hele tiden forbedrer oss.	Konserndirektør forsikkerhet, sikring ogbærekraft
Etiske retningslinjer(Konsernretningslinjer)	Equinors etiske retningslinjer er det overordnede dokumentet for håndtering av vesentlige påvirkninger relatert til vår forretningsatferd. Retningslinjene beskriver standarder, kravog prosedyrer som er etablert for å sikre etterlevelse av gjeldende lover og regler, og er vår veileder for etisk forretningspraksis. Den gjenspeiler våre verdier og troen på at det ådrive forretningsvirksomhet på en etisk og transparent måte ikke bare er den riktige måten å jobbe på, men den eneste måten å arbeide på. De etiske retningslinjene stiller krav innensentrale områder som som rapportering av bekymringer, likestilling, mangfold og inkludering, helse, miljø, sikkerhet og sikring, personvern og databeskyttelse samt håndtering avinnsideinformasjon. De etiske retningslinjene omfatter også krav til forretningsintegritet (anti-korrupsjon, anti-hvitvasking, handelsrestriksjoner og konkurranse), offentligeanliggender og krav til leverandører og forretningspartnere. Equinors etiske retningslinjer gjelder på tvers av alle våre lokasjoner for Equinors styremedlemmer, ansatte og innleidpersonell, som hvert år. må bekrefte at de forstår og vil følge de etiske retningslinjene. Våre mellommenn, inkludert agenter, konsulenter og lobbyister, forventes å følge Equinorsetiske retningslinjer og vi forventer at leverandører handler på en måte som er i samsvar med retningslinjene. Vi samhandler med, overvåker og følger opp våre forretningspartnerefor å sikre etterlevelse av våre forventninger.	Leder for etikk ogetterlevelse
Policy om respekt formenneskerettigheter(Konsernretningslinjer)	Vår menneskerettighetspolicy bekrefter vår forpliktelse til kontinuerlig å strebe etter å drive virksomheten i tråd med FNs veiledende prinsipper for næringsliv ogmenneskerettigheter (UNGP) og uttrykker vår respekt for internasjonalt anerkjente menneskerettigheter, inkludert de som er nedfelt i FNs menneskerettighetserklæring og ILOserklæring om grunnleggende prinsipper og rettigheter i arbeidslivet. Policyen beskriver våre fire prioriterte områder knyttet til menneskerettigheter (salient issues). Den inneholdervåre forpliktelser overfor egne ansatte, som å sikre trygge, sunne og sikre arbeidsforhold, rettferdig behandling, ikke-diskriminering og respekt for retten til organisasjonsfrihet ogkollektive forhandlinger. Policyen inkluderer også våre forventninger til leverandører og partnere, samt våre forpliktelser overfor lokalsamfunnene vi opererer i. Den har eksplisittebestemmelser om menneskehandel, tvangsarbeid og barnearbeid, og beskriver vår tilnærming til klageordninger og tilgang til oppretting ved faktiske påvirkninger.	Konserndirektør forsikkerhet, sikring ogbærekraft
Retningslinjer for sikring(Konsernretningslinjer)	Våre retningslinjer for sikring sørger for en helhetlig tilnærming til håndtering av sikringsrisiko ved å definere hva vi forplikter oss til og hvordan vi arbeider med sikring. Ambisjonenom å unngå skader fra sikkerhetshendelser, vektlegging av situasjonsforståelse og samarbeid med interne og eksterne ekspertmiljøer er eksempler på hvordan policyen bidrar til åbeskytte Equinors medarbeidere, verdier og virksomhet mot sikringsrisiko. Retningslinjene følges opp mot prestasjonsindikatorer knyttet til barrierestyring og sikringsplaner.	Konserndirektør forsikkerhet, sikring ogbærekraft
Miljøpolicy(Konsernretningslinjer)	Vår miljøpolicy beskriver vår tilnærming til miljø og natur. Den gjelder for alle egenopererte enheter og selskaper vi kontrollerer i alle aktiviteter og faser av verdikjeden. Policyenfastsetter hvordan vi søker å redusere potensielle direkte negative konsekvenser av vår virksomhet og støtte koordinerte tiltak som gagner naturen i tråd med relevanteinternasjonale konvensjoner og avtaler, inkludert Parisavtalen og Kunming–Montreal Global Biodiversity Framework. Den forklarer også hvordan vi integrerer miljømessig aktsomhet ivåre styrings-, risiko- og prestasjonsrammeverk. I tilfeller hvor potensielle konsekvenser strekker seg utover egenopererte enheter og selskaper vi kontrollerer, angir policyenhvordan vi skal forsøke å påvirke, involvere oss og samarbeide med relevante aktører. I klimarelaterte saker inkluderer policyen kartlegging av faktiske og potensielle konsekvenser,risikoer og muligheter knyttet til klimagasser og andre utslipp til luft som en del av vår aktsomhetsprosess.	Konserndirektør forsikkerhet, sikring ogbærekraft

				VÅRE	BÆREKRAFTS		TILLEGGS
903.1 Generelle opplysninger	INTRODUKSJON	INNHOLD	OM OSS	RESULTATER	RAPPORT	REGNSKAP	INFORMASJON

Policy	Hovedinnhold	Eier
Bærekraft (Funksjonskrav)	Vårt funksjonskrav for bærekraft har som hovedformål å regulere natur-, klima-, sosiale- og åpenhetsaspekter knyttet til Equinor og vår verdikjede. Det styrer hvordan vi tilnærmer ossbærekraftsarbeidet, inkludert integrering av bærekraft i vårt styringssystem, krav til risikobaserte akstomhetsvurderinger knyttet til bærekraft, håndtering av påvirkninger og risiko itråd med relevante avbøtingshierarkier, samt våre krav til rapportering.	Konserndirektør forsikkerhet, sikring ogbærekraft
Sikkerhet og sikring(Funksjonskrav)	Vårt funksjonskrav for sikkerhet og sikring definerer formålet med området for sikkerhet og sikring: å regulere sikkerhet, sikring, helse og arbeidsmiljø samt forebygging av storulykker.Bestemmelsene knyttet til sikkerhetsstyring omfatter kapabiliteter innen risikostyring, teknisk og operasjonell barrierestyring, tekniske og faglige standarder for design og drift,Konserndirektør for sikkerhet, sikring og bærekraft. Forutsetninger for en proaktiv sikkerhetskultur, styring av storulykkesrisiko, styring av personskaderisiko ogarbeidstillatelsessystemer. Bestemmelsene knyttet til helse og arbeidsmiljø omfatter styring av helse- og arbeidsmiljørisikoer, samt tilgang til medisinske fasiliteter og helsekompetansesom står i forhold til risikoeksponeringen.	Konserndirektør forsikkerhet, sikring ogbærekraft
Mennesker og organisasjon(Funksjonskrav)	Vårt funksjonskrav for mennesker og organisasjon fastsetter formålet med funksjonsområdet. Formålet er å regulere og standardisere prosesser for medarbeidere, lederutvikling,organisasjonsstruktur og endringsprosesser i hele selskapet.	Konserndirektør forMennesker og organisasjon
Forretningsutvikling(Funksjonskrav)	Vårt funksjonskrav for forretningsutvikling fastsetter formålet med funksjonsområdet. Dette inkluderer krav om at verdivurderinger i forretningsutvikling skal innarbeiderisikovurderinger, inkludert hensyn til sikkerhet, sikring og bærekraft.	Konserndirektør forøkonomi og finans
Ledelse av forsyningskjeder(Funksjonskrav)	Vårt funksjonskrav for forsyningskjede regulerer innkjøp av og logistikk knyttet til materialer, varer og tjenester. Det er inkludert i kravetat innkjøpsaktiviteter skal sikre at leverandøreretterlever standarder knyttet til helse, sikkerhet, etikk og samfunnsansvar. I tillegg fastsetter det at viktige leverandører skal styres ved bruk av risikobaserte modeller.	Konserndirektør forProsjekter, boring oganskaffelser
Juridisk og etterlevelse(Funksjonskrav)	Vårt funksjonskrav for juridisk og etterlevelse regulerer styringen av forhold knyttet til jus, etikk og etterlevelse, inkludert Equinors etikk- og etterlevelsesprogrammer.	Konserndirektør for juridiskog etterlevelse
ESG-data for prestasjonsstyringog rapportering (Arbeidskrav)	Vårt arbeidskrav for bærekraftsdata angir i detalj hvilke typer data bærekraftsfunksjonen forventer å få om miljø, samfunnsansvar og selskapsstyring (ESG) fra relevanteforretningsområder, for å sikre konsistent rapportering, risikostyring og prestasjonsoppfølging.	Direktør for klima ogbærekraft
Posisjon på biologisk mangfold	Vår posisjon på biologisk mangfold inkluderer ambisjoner om å oppnå en netto positiv påvirkning i områder med høyt biologisk mangfold, i tråd med globale ambisjoner om å reverseretap av natur. Den inkluderer en netto positiv tilnærming, frivillige eksklusjonssoner, forskningsdeltakelse, bransjesamarbeid og investeringer i naturbaserte løsninger.	Konserndirektør forsikkerhet, sikring ogbærekraft
Aktsomhetsvurderinger mhtmenneskerettigheter(Arbeidskrav)	Våre arbeidskrav for aktsomhetsvurderinger knyttet til menneskerettigheter fastsetter krav til gjennomføring av risikobasert aktsomhetsvurderinger for menneskerettigheter på tversav våre aktiviteter, i tråd med menneskerettighetspolicyen og relevante lovkrav. De beskriver spesifikke forventninger til prosessene for identifisering, vurdering, håndtering, oppfølgingog kommunikasjon av menneskerettighetsrisiko og -påvirkninger. Det er modellert etter de etablerte trinnene for aktsomhetsvurderinger i FNs veiledende prinsipper.	Direktør for klima ogbærekraft
Forventninger til leverandørerom respekt formenneskerettigheter	Våre menneskerettighetsforventninger til leverandører fastsetter våre forventninger om at leverandører respekterer menneskerettigheter. Dette inkluderer forventninger om atleverandører utvikler og implementerer en tilnærming i tråd med målene i FNs veiledende prinsipper, deler ånden og intensjonen i Equinors egen menneskerettighetsforpliktelse, eråpne om hendelser, utfordringer og tiltak, engasjerer sin egen forsyningskjede og er innstilt på kontinuerlig forbedring.	Direktør for anskaffelserog leverandørrelasjoner

				VÅRE	BÆREKRAFTS		TILLEGGS
913.1 Generelle opplysninger	INTRODUKSJON	INNHOLD	OM OSS	RESULTATER	RAPPORT	REGNSKAP	INFORMASJON

Policy	Hovedinnhold	Eier
Klageordninger forlokalsamfunn(Arbeidskrav)	Våre arbeidskrav for klageordninger for lokalsamfunn (CGMs) fastsetter kravene til etablering og drift av effektive klageordninger på operasjonelt nivå der dette er relevant. Detbeskriver grunnleggende prinsipper, omfang, prosesser og nødvendige egenskaper for å etablere effektive klageordninger, understreker betydningen av hensiktsmessigeklageordninger som en del av god interessentdialog, beskriver prosedyrer for håndtering av klager som fremmes gjennom slike ordninger, og fastsetter kriterier for effektivitet.	Direktør for klima ogbærekraft
Rettigheter for urfolk ogstammefolk (Arbeidskrav)	Våre arbeidskrav om rettigheter for urfolk og stammefolk fastsetter krav og prinsipper for å sikre respekt for rettighetene til urfolk som berøres av våre aktiviteter der dette errelevant. Det beskriver grunnleggende prinsipper som selvidentifikasjon, anerkjennelse av særskilte rettigheter, vern av urfolks landområder og forpliktelse til dialog. Det beskriverogså forventede praksiser for risikostyring i relasjon til urfolk og stammefolk, inkludert konsultasjon og deltakelse.	Direktør formenneskerettigheter ogsamfunnsansvar
Rammeverk forforebygging avstorulykker (Arbeidskrav)	Vårt arbeidskrav Rammeverk for forebygging av storulykker beskriver vårt rammeverk for forebygging av storulykker. Forebygging av storulykker handler om å beskytte menneskerog miljø, samt å unngå alvorlig økonomisk og omdømmemessig skade for Equinor. Rammeverket definerer en struktur basert på anerkjent industripraksis for høyrisikoindustrier oggjelder for alle deler av virksomheten som påvirker storulykkesrisiko. Det er bygget på de tre pilarene som understøtter «Alltid sikker»: Ledelse, kultur og organisatoriskerammebetingelser, Forsvarlig sikkerhets- og sikringspraksis og design, og Sikkerhets- og sikringsbarrierer.	Direktør for sikkerhet
Kvalifisering avleverandører medhensyn til sikkerhet,sikring og bærekraft(Arbeidskrav)	Vårt arbeidskrav om kvalifisering av leverandører med hensyn til sikkerhet, sikring og bærekraft har som hovedformål å sikre kvalifisering av leverandører basert på våre strengekriterier for sikkerhet, sikring, sosiale forhold og miljø. Dette inkluderer kvalifisering av leverandørens eget styringssystem for å sikre at leverandøren har implementert ogopprettholder et effektivt system for å styre sin virksomhet og levere varer og/eller tjenester som konsekvent oppfyller våre standarder i samsvar med relevante regelverk oginternasjonale industristandarder.	Sjefskonsulentforsyningskjede
Styring av helse- ogarbeidsmiljørisiko(Arbeidskrav)	Vårt arbeidskrav for styring av helse- og arbeidsmiljørisiko beskriver standardene for håndtering av helse- og arbeidsmiljørisiko med mål om å oppnå lav helserisiko for ansatte ogleverandører, ingen tilfeller av arbeidsrelatert sykdom eller skade, samt sikre trygge og effektive operasjoner. Risikostyring omfatter både vurdering av individuelle faktorer somfarer, eksponering, helseeffekter og tidsperspektiv, samt en helhetlig evaluering.	Direktør for bedriftshelseog arbeidsmiljø
Global standard formedisinske tjenester(Arbeidskrav)	Vårt arbeidskrav om global standard for medisinske tjenester beskriver den globale standarden for medisinske tjenester og metodikken for vurdering av medisinsk risiko,identifisering av tiltak for å redusere medisinsk risiko, og fastsetter minimumskrav for styring og ledelse.	Sjeflege
Rammeverk forsikringsstyring(Arbeidskrav)	Vårt arbeidskrav om rammeverk for sikringsstyring beskriver våre mål og krav knyttet til helhetlig sikring på tvers av personellsikring, cybersikkerhet og fysisk sikring. Dette inkludereretablering av en felles og systematisk tilnærming til sikringsstyring og tilpasning til internasjonale sikringsstandarder og beste praksis.	Direktør for sikkerhet ogkrisehåndtering
Personellsikring(Arbeidskrav)	Vårt arbeidskrav om personellsikring fastsetter standarder for håndtering av innsiderisiko gjennom hele ansettelsesforholdet. Det definerer hvordan kravene skal anvendes, klargjørarbeidsgivers og arbeidstakers ansvar, og støtter ledere i å beskytte Equinors medarbeidere og verdier.	Direktør for menneskerog organisasjon
Styring av cyberrisiko(Arbeidskrav)	Vårt arbeidskrav om styring av cyberrisiko etablerer en standardisert tilnærming til håndtering av cyberrelaterte virksomhetsrisikoer på tvers av Equinor. Det beskriver hvordankravene til cyberrisiko gjelder i hele organisasjonen, særlig for risikoeiere hvis aktiviteter er avhengige av informasjonsteknologi og operasjonelle teknologisystemer.	Direktør for sikkerhet ogsikring

Strategi

SBM-1

Strategi, forretningsmodell og verdikjede

Vår forpliktelse til bærekraft er basert på formålet vårt: Energi til folk. Framskritt for samfunn. Søker etter bedre. Bærekraft er integrert i strategien og reflekteres i de strategiske grunnpilarene: sikker drift, høy verdiskaping og lave karbonutslipp. Disse pilarene veileder oss i vår tilnærming til energiproduksjon, miljøforvaltning og samfunnpåvirkning. Vi integrerer bærekraftsvurderinger i våre forretningsbeslutninger for effektiv styring av vesentlige tema og tilhørende påvirkninger, risikoer og muligheter. Gjennom våre aktiviteter leverer vi energi til samfunnet, og skaper ringvirkninger som gir flere økonomiske muligheter gjennom hele verdikjeden.

Mer informasjon om konsernstrategien vår er tilgjengelig under seksjon 1.4 Strategi og ambisjoner for omstillingen.

Inntekter knyttet til olje- og gassaktiviteter er oppgitt i seksjon 4.1 Note 7 Inntekter. For mer informasjon om våre aktiviteter i hovedmarkedene, se informasjon om drift per forretningssegment i seksjon 1.5 Vår virksomhet. Informasjon om våre ansatte globalt er oppgitt i S1-6.

SBM-3

Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell Verdikjeden vår gir opphav til påvirkninger, risikoer og muligheter (IRO) knyttet til miljøforhold, sosiale forhold og styringsmessige forhold. En oversikt over våre 37 IRO-er er oppgitt i tabellen Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter i 2025. Disse IROene krever strategiske tiltak for å forhindre negative påvirkninger, fremme positive påvirkninger, håndtere økonomiske risikoer og dra nytte av nåværende og fremtidige muligheter.

I vår tilnærming integreres bærekraftshensyn i strategi og forretningsmodell for å sikre at IRO-ene våre styres på en robust og effektiv måte. Denne tilnærmingen er bygget på et veletablert rammeverk for styring av forretningsrisiko (enterprise risk management, ERM), som er beskrevet i seksjon 1.7 Eierstyring og selskapsledelse og risikostyring. En oversikt over våre risikofaktorer finnes i seksjon 5.2 Risikofaktorer.

Informasjon om finansielle effekter knyttet til klimaendringer i 2025 er inkludert i seksjon 4.1 Note 3 Klimaendring og energiomstilling. Basert på aktuell informasjon ventes det ikke at de vesentlige risikoene vil medføre vesentlige justeringer i bokførte beløp i konsernregnskapet for neste års

rapporteringsperiode.

Verdikjeden vår

Vi er en ledende leverandør av energi til Europa, med virksomhet i mer 20 land og rundt 24.000 ansatte. Hver dag produserer vi rundt to millioner fat oljeekvivalenter, noe som tilsvarer pålitelige energileveranser til rundt 170 millioner mennesker, og vår produksjon av fornybar energi tilsvarer strømforsyning til over en million husholdninger med fornybar energi. Gjennom olje- og gassaktiviteter og havvindutbygginger i stor skala, gir vi et avgjørende og stabiliserende bidrag til Europas forsyningssikkerhet. Verdikjeden dekker alt fra utvinning av råmaterialer til leveranser av energi, og omfatter oppstrømsvirksomhet (letevirksomhet, utvinning og forsyning) og egne aktiviteter (egenopererte anlegg, joint venture-selskaper og investeringer på tvers av olje og gass, fornybar, lavkarbonløsninger og midtstrøms/prosessering) til nedstrømsvirksomhet (salg, distribusjon og håndtering av eiendeler etter endt levetid). Godt samarbeid med interessenter bidrar til verdiskaping gjennom hele verdikjeden. Dette er en ikke-uttømmende illustrasjon av Equinors nåværende og framtidige verdikjeder. For mer detaljert informasjon, se seksjon 1.1 Vi er Equinor og 1.5 Vår virksomhet.

Equinor 2025 Årsrapport

SBM-2

Interessenter og deres synspunkter og interesser

I tråd med våre verdier om åpenhet og samarbeid har vi kontakt med interessenter for å informere om og styrke vår bærekraftstrategi og våre bærekraftsresultater. Regelmessig dialog mellom våre interessenter og styrets leder, konsernsjefen, ledere og kjernefunksjoner sikrer at et mangfold av perspektiver blir reflektert i våre prioriteringer, aktsomhetsvurderinger og vesentlighetsvurderinger. Disse innspillene hjelper oss å bygge en forretningsmodell som er robust, dynamisk og rustet for globale endringer.

Interessenter	Hvordan engasjement blir gjennomført	Formål med engasjement	Utfall av engasjement
Egenarbeidsstyrke	•Vår årlige globale medarbeiderundersøkelse(GPS)•Samarbeidsutvalg•Helse- og arbeidsmiljøkomitéer•Dialog med fagforeninger•Mer informasjon finnes i S1-2	•Sikre at ansatte blir hørt og respektert•Fremme et trygt og inkluderende arbeidsmiljø	•En styrket konsernkultur•Bedre helse- og arbeidsmiljø•Sikre at ansatte kan kommme med innspill til arbeidsmetoder ogutvikling av arbeidsplassen•Oppfølging av resultater fra medarbeiderundersøkelsen (GPS)•Mer informasjon finnes i S1-2
Fagforeninger	•Regelmessisge møter, arbeidsssesjoner ogkonsultasjoner med fagforeninger.•Formelt samabeid i henhold til overordnet avtale(Basic Agreement) og lokale avtaler.•Dialog mellom ledelse og ansattesfagforeningsrepresentanter•Mer informasjon finnes i S1-2	•Sikre konstruktiv dialog mellom ledelse ogfagforeningsrepresentanter for ansatte.•Sikre at ansattes rettigheter til å organisere seg i fagoreningerblir respektert, og gi en platform for ansatte å uttrykke meninger	•Kontinuerlig, konstruktiv dialog•Flere nylige avtaler med relevante fagforeninger•Pågående diskusjon rundt endringer i lovverk, endringsprosesser,arbeidstid, rotasjoner og skiftarbeid, samt karriereutvikling.•Mer informasjon finnes i S1-2
Arbeidere iverdikjeden	•Risikobaserte leverandørvurderinger på stedet,inkludert intervju av arbeidere•Mer informasjon finnes i S2-2	•Å sikre at berørte interessenter, som arbeidere i verdikjenden,blir hørt er grunnleggende for det pågående arbeidet vårt medrisikobaserte aktsomhetsvurderinger.	•Inspill fra arbeidere brukes i risikovurderinger for pågående ognye prosjekter.•Mer informasjon finnes i S2-2.
Berørtelokalsamfunn	•Konsekvensutredning som en del avprosjektplanleggingen•Regelmessig dialog mellom interessenter ogledelse for prosjekter i drift•Liasionoffiserer for lokalsamfunn ogprojektansatte•Mer informasjon kan finnes iS3-2	•Å sikre at berørte interessenter, som berørte lokalsamunn, blirhørt er grunnleggende for det pågående arbeidet vårt medrisikobaserte aktsomhetsvurderinger.	•Innspill fra lokalsamfunn brukes i prosjektplanlegging og-gjennomføring.•Mer informasjon kan finnes iS3-2

95 3.1 Generelle opplysninger INTRODUKSJON INNHOLD OM OSS VÅRE RESULTATER BÆREKRAFTS-RAPPORT REGNSKAP TILLEGGS-INFORMASJON

Interessenter	Hvordan engasjement blir gjennomført	Formål med engasjement	Utfall av engasjement
Leverandører	•Årlige møter med nøkkelleverandører•Risikobaserte leverandørevurderinger som en delav kontinuerlige aktsomhetsvurderinger•Formelle møter med leverandører•Screening av leverandørers prestasjon innensosiale og miljømessige aspekter.•Mer informasjon finnes iS2-5ogG1-2	•Anvarlig samarbeid med leverandører•Bygge partnerskap•Sikre etterlevelse av våre etiske retningslinjer for atferd, og avkriteriene våre for sosiale og miljømessige aspekter.•Risikostyring i verdikjeden•Avkarbonisere verdikjeden	•Utvikle nye markeder•Styrke arbeidet med å bygge bærekraftige leverandørkjeder.•Samarbeid med leverandører rundt viktige bærekraftsaspekter.
Investorer	•Regelmessige investormøter•Investoroppfatningsstudie•Periodiske investoroppdateringer•Kapitalmarkedsdag•Generalforsamling	•Bedre forståelse av eksterne forventninger•Fremme åpenhet om strategi og resultater•Fremme bærekraftige investeringer•Navigere lovverk og motvirke risikoer•Svare på spørsmål fra investorer	•Imøtekomme markedsforventninger•Forbedret integrering av ESG i strategi, bærekraft ogrisikohåndtering•Bedre kommunkasjon og fremming av åpenhet•Kapitalallokering•En energiomstillingsplan der fremgang blir rapportert årlig
Nasjonalemyndigheter,regulatorer oginternasjonaleorganisasjoner	•Dialog med hovedsakelig, men ikke utelukkende,beslutningstakere i land der vi har virksomhet ellerdriver forretning.•Deltakelse på EU-konferanser og diskusjoner ombærekraft	•Utrykke posisjonen vår om ulike industrirelaterte temaer.•Dele fakta og insikt om konkurransedyktige, stabile ogforutsigbare rammebetingelser som industrien trenger for å sikrestabile energileveranser over tid.•Gi innspill til bransjerelatert politikk når det etterspørres.	•Kontinuerlig engasjement og konstruktiv dialog•Fremheving av bærekraftig energipolitikk•Støtte miljømessig og samfunssmessig velvære i tråd medstrategien vår•Styring av investeringsrisiko•Utvikling av nye markeder og legge grunnlag for fremtidigverdiskaping
Industriorganisasjoner	•Deltakelse i ulike industriorganisasjoner sompromoterer god bransjepraksis, teknologiskutvikling og bærekraftig virksomhet	•Deling av kunnskap og beste praksis•Dele innsikter om industrireleevante standarder og politikk•Policy påvirkningsarbeid	•Risikostyring•Bygge partnerskap•Samkjøring rundt industrispesifikke temaer•Navigering av regelverk
Ikke-statligeorganisasjoner(NGOs)	•Deltagelse i organiserte arrangementer meddebatter og paneldiskusjoner.•Dialog gjennom mer formelle en-til-en møter•Uformell dialog gjennom elektroniskkommunikasjon	•Sikre bedre forståelse av eksterne forventninger og perspektiver•Fremme åpenhet•Sikre god styring	•Bygge tillit gjennom å være et åpent og samtalevillig selskap•Styrket forhold med interessenter rundt ansvarlig selskapspraksis.•Innspill som kan brukes i utforming av interne retningslinjer

SBM-3

Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter i 2025

Under følger en oversikt over våre 37 vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter (IRO-er). En mer detaljert beskrivelse av hver IRO og tilknytningen til vår virksomhet finnes i de relevante underavsnittene.

Bærekraftsemne	ESRS emne	Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter (IRO)	Kategori	Oppstrøms	Egneaktiviteter	Nedstrøms	Kortsikt	Mellomlang sikt	Langsikt
MILJØFORHOLD
		Klimagassutslipp	Negativ faktisk påvirkning	x	x	x	x	x	x
	Klimaendringer	Metanutslipp	Negativ faktisk påvirkning		x	x	x	x	x
		Utvikling av fornybar energi	Positiv faktisk påvirkning	x	x	x		x	x
	Begrensning av klimaendringer	Utvikling av CO2-transport og -lagring	Positiv potensiell påvirkning	x		x		x	x
	Energi	Energiproduksjon	Positiv faktisk påvirkning	x	x	x	x	x	x
E1		Markedseffekter av tiltak for å begrense klimaendringer	Finansiell risiko		x				x
Klimaendringer		påvirker verdien av vår olje- og gassaktivitet	Finansiell mulighet		x				x
		Høyere karbonpriser	Finansiell risiko		x			x	x
	Begrensning av klimaendringer	Endrede forventninger fra interessenter eller klimarelaterte rettstvister kan påvirke vår driftstillatelse ogredusere porteføljeverdien.	Finansiell risiko	x			x
			Finansiell risiko		x				x
		Verdi knyttet til fornybar- og lavkarbon verdikjeder	Finansiell mulighet		x				x
		Planlagt forurensning av luft og vann	Negativ faktisk påvirkning	x	x	x	x	x	x
E2 Forurensning	Luft- og vannforurensning	Forurensning av luft og vann som følge av storulykker	Negativ potensiell påvirkning		x		x	x	x
E4 Biologisk	Direkte påvirkningsfaktorer for tap av biologisk mangfold	Arealbruksendringer	Negativ faktisk påvirkning	x	x		x	x	x
mangfold og	Påvirkning av arters tilstand	Påvirkning på sårbare arter	Negativ potensiell påvirkning		x		x	x	x
økosystemer	Påvirkning på økosystemers omfang og tilstand	Påvirkning på økosystemers omfang og tilstand	Negativ faktisk påvirkning	x	x	x	x	x	x
E5 Sirkulær	Inngående ressurser	Bruk av jomfruelige ressurser	Negativ faktisk påvirkning	x	x		x	x	x
økonomi	Avfall	Forurenset vann og boreavfall	Negativ faktisk påvirkning		x		x	x	x

97 3.1 Generelle opplysninger INTRODUKSJON INNHOLD OM OSS VÅRE RESULTATER BÆREKRAFTS-RAPPORT REGNSKAP TILLEGGS-INFORMASJON

Bærekraftsemne	ESRS emne	Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter (IRO)	Kategori	Oppstrøms	Egneaktiviteter	Nedstrøms	Kortsikt	Mellomlang sikt	Langsikt
	SOSIALE FORHOLD
	Balanse mellom arbeid og fritid, og arbeidstid	Balanse mellom arbeid og fritid, og arbeidstid	Negativ faktisk påvirkning		x		x	x	x
S1 Egen	Mangfold og inkludering	Mangfold og inkludering	Negativ faktisk påvirkning		x		x	x	x
arbeidsstyrke	Trakassering på arbeids-plassen	Trakassering på arbeids-plassen	Negativ faktisk påvirkning		x		x	x	x
	Opplæring og kompetanseutvikling	Opplæring og kompetanseutvikling	Positiv faktisk påvirkning		x		x	x	x
S2 Arbeidere i	Arbeidsforhold og ulikheter i verdikjeden	Arbeidsforhold og ulikheter i forsyningskjeden	Negativ faktisk påvirkning	x			x	x	x
verdikjeden	Andre arbeidsrelaterte rettigheter	Indikatorer på tvangsarbeid i forsyningskjeden	Negativ faktisk påvirkning	x			x	x	x
S3 Berørte	Samfunnenes økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter	Påvirkning på lokalsamfunn	Negativ faktisk påvirkning		x		x	x	x
lokalsamfunn	Urbefolkningens rettigheter	Urfolk og stammefolks rettigheter	Negativ potensiell påvirkning		x		x	x	x
	EQUINOR ENHETSSPESIFIKKE FORHOLD
	Helse og sikkerhet	Storulykke	Negativ potensiell påvirkning		x		x	x	x
		Arbeidsrelatert sykdom	Negativ faktisk påvirkning		x		x	x	x
EQN Helse ogsikkerhet		Arbeidsrelatert personskade	Negativ faktisk påvirkning		x		x	x	x
		Helse og sikkerhet i forsyningskjeden	Negativ faktisk påvirkning	x			x	x	x
		Effekt av helse og sikkerhet på verdiskaping	Finansiell risiko	x	x		x	x	x
	EQUINOR ENHETSSPESIFIKKE FORHOLD
	Bedriftskultur	Bedriftskultur	Positiv faktisk påvirkning	x	x	x	x	x	x
	Vern av varslere	Vern av varslere	Negativ potensiell påvirkning	x	x	x	x	x	x
G1Forretningsskikk	Korrupsjon og bestikkelser	Korrupsjon og bestikkelser	Negativ potensiell påvirkning	x	x	x	x	x	x
	Politisk engasjement	Politisk engasjement	Positiv faktisk påvirkning		x		x	x	x
	Forvaltning av forbindelser med leverandører	Ansvarlig leverandørstyring	Negativ potensiell påvirkning	x			x	x	x
	EQUINOR ENHETSSPESIFIKKE FORHOLD
		Fysisk sikring	Negativ potensiell påvirkning	x	x	x	x	x	x
EQN Sikring	Sikring	Digital- og cybersikring	Negativ potensiell påvirkning	x	x	x	x	x	x
		Sikringshendelser	Finansiell riskio		x		x	x

IRO-1

Beskrivelse av prosesser for å identifisere og vurdere vesentlige

påvirkninger, risikoer og muligheter I 2025 gjennomførte vi en dobbel vesentlighetsanalysen (DMA) for tredje gang. Equinor bruker en moden og robust prosess for å identifisere og vurdere vesentlige bærekraftsrelaterte påvirkninger, risikoer og muligheter, som danner grunnlaget for selskapets bærekraftsrapport.

Equinors doble vesentlighetsvurdering ble gjennomført i følgende trinn:

Steg 1: Forstå konteksten

Steg 2:

Identifisering og vurdering av vesentlige påvirkninger risikoer og muligheter

Steg 3: Validering og forankring av resultatene

Steg 4: Implementering og innarbeidelse i årsrapport og bærekraftsrapport

Steg 1: Forstå konteksten

Etter en grundig analyse av Equinors forretningskontekst, inkludert selskapets strategi og forretningsmodell, konsernvirksomhet, datterselskaper og verdikjeder, kombinert med aktsomhetsvurderinger og interessentdialog, ble det identifisert åtte relevante ESRS-temaer og to Equinors spesifikke temaer, i den doble vesentlighetsanalysen, '2025 DMA'.

Kartlegging av verdikjeden

Med verdikjedens kompleksitet i betraktning, har vurderingen for 2025 fokusert på nivå 1 oppstrøms (som omfatter omtrent 7.500 leverandører). Vi har også vurdert utvalgte påvirkninger lenger ned i verdikjeden der det har vært tilstrekkelig grunnlag for vurdering. En detaljert beskrivelse av verdikjeden finnes under Generelle opplysninger SBM-1.

Involvering av interessenter

I forbindelse med vår '2025 DMA' ble relevante interne fageksperter (SME) valgt basert på fagekspertise og løpende dialog med eksterne interessenter, og fungerte som kanal for innspill fra berørte interessenter og primære brukere. Tilbakemeldinger gjennom bredere, løpende involvering av interessenter bidro med ytterligere kontekst, for å sikre at vurderingen fortsatt var relevant. For mer informasjon om vår løpende involvering av interessenter, vises det til Generelle opplysninger SBM-2.

Steg 2: Identifisering og vurdering av vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter

Vesentlige påvirkninger

Påvirkninger på mennesker eller miljø ble identifisert gjennom en rekke interaktive workshops med interne fageksperter på tvers av alle relevante bærekraftsemner. Forhåndsvurderte påvirkninger ble gjennomgått, validert og justert ved behov. Påvirkningene ble kartlagt gjennom hele verdikjeden, inkludert spesifikke aktiviteter, forretningsforbindelser og interessenter, og klassifisert etter hovedaktiviteter for å reflektere ulike forretningsmodeller. Det ble kartlagt operasjonelle "hotspots", dvs. spesielt aktuelle områder med hensyn til vesentlig påvirkning, som ble klassifisert etter geografisk beliggenhet og type anlegg eller eiendel. Alle påvirkninger ble vurdert som positive eller negative, faktiske eller potensielle, og analysert i de tre tidshorisontene kort, mellomlang og lang sikt, i tillegg til at det ble brukt en kombinasjon av tidshorisontene for en mer presis vurdering av kontinuerlige påvirkninger. Påvirkningene ble bare vurdert som positive dersom de hadde effekt utover det å kun redusere eller gjenopprette negative effekter. De er vurdert på bruttobasis, der etterlevelse av lovkrav anses som et minimumskrav, snarere enn

noe som krever avbøtende tiltak. Rangeringsmetoden er basert på alvorlighetsgrad (skala, omfang og eventuell uopprettelig karakter) og sannsynlighet, og bruker kvalitative og kvantitative terskelverdier for hvert bærekraftstema. Dette har gitt en score for samlet vesentlighetsgrad, slik at vi har kunnet rangere temaer og sikre konsistent vurdering på tvers av konsernet.

Finansiell vesentlighet

Finansiell vesentlighet ble vurdert sammen med våre eksperter på styring av selskapsrisiko, med utgangspunkt i påvirkningenes vesentlighet og risikovurderinger på tvers av selskapet. Vurderingen ble i hovedsak gjennomført i samsvar med konsernets rammeverk for risikostyring (ERM) og tilhørende terskelverdier. Visse risikoer eller muligheter, spesielt de med høy usikkerhet, men potensielt høy vesentlig strategisk påvirkning, ble vurdert kvalitativt. Vesentligheten ble fastsatt med tanke på potensiell finansiell effekt for Equinor (absolutte finansielle terskelverdier) og sannsynligheten for at det inntreffer i løpet av den angitte tidshorisonten, med vurdering av risikoer og muligheter knyttet til identifiserte påvirkninger eller avhengigheter.

Steg 3: Validering og forankring av resultatene

Kalibrering av resultatene sikret konsistens på tvers av emner og testet de forhåndsdefinerte terskelverdiene. De foreløpige resultatene fra vesentlighetsanalysen ble lagt fram for relevant ledelse for innspill, og de endelige resultatene ble evaluert og godkjent av ledergrupper i øvre ledelse, slik som ledergruppen for bærekraft og ledergruppen for økonomi og finans (CFO), i tillegg til konsernledelsen og styrets revisjonsutvalg.

Steg 4: Implementering og innarbeidelse i årsrapport og bærekraftsrapport

'2025 DMA'-resultatene la grunnlaget for strukturen og innholdet i vår bærekraftsrapport og er førende for våre bærekraftstiltak. Vesentlighetsanalysen vil bli revidert jevnlig for å ta hensyn til eventuelle endringer i våre aktiviteter, forretningsomgivelser eller strategi. Ved betydelige endringer vil Equinors konsernledelse delta i oppdateringen av vesentlighetsanalysen.

Viktige beslutninger og internkontroll

Viktige beslutninger i prosessen omfattet identifisering av relevante interessenter, avgrensning av bærekraftsforhold, identifisering og vurdering av påvirkninger, risikoer og muligheter (IRO), og den endelige justeringen av alle vurderte bærekraftsforhold. Internkontrolltiltak sikret samsvar med ESRS-kravene og konsekvent dokumentasjon av begrunnelsen for hver IROs score.

Resultater

Funnene fra vår 2025 DMA er oppsummert i en tabell i seksjon 3.1 Generelle opplysninger SBM-3. Detaljerte beskrivelser av IRO-ene finnes i de tilsvarende aktuelle underseksjonene i bærekraftsrapporten. Prosessen for årets '2025 DMA' var i samsvar med tidligere rapporteringsperiode, og i tillegg har det vært lagt større vekt på naturtema (forurensing, biologisk mangfold og økosystemer, ressursbruk og sirkulær økonomi) gjennom en nedenfra-opp-vurdering for å styrke grunnlaget for rapporteringen i 2025. Alle vesentlige tema var uendret fra 2024, men det er gjort målrettede justeringer på undernivå innenfor naturtemaene for å støtte en mer nøyaktig miljørapportering, aggregering og dekning av påvirkninger.

IRO-2

Opplysningskrav i ESRS som er omfattet av foretakets bærekraftsrapport

Opplysningskrav og opplysningskrav for innfasing som er dekket i Equinors bærekraftsrapport er oppgitt i seksjon 3.5 ESRS-indeksen.

3.2 Miljøforhold

E1 - Klimaendringer

Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter

E1.IRO-1

Beskrivelse av prosesser for å identifisere og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter

En utfyllende beskrivelse av vår doble vesentlighetsvurdering for 2025 finnes under generelle opplysninger.

Hvordan vesentlige klimarelaterte påvirkninger, risikoer og muligheter (IROer) er knyttet opp mot vår strategi og forretningsmodell er beskrevet i E1-1. Som en konsekvens av flere overlappende vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter (IRO) relatert til klima, er en konsolidert oversikt som inkluderer en beskrivelse av de ulike IROene og hvordan vi håndterer disse gitt i en felles tabell for bedre oversikt. Forventede tidshorisonter og konsekvenser i verdikjeden for de ulike klimarelaterte IROene er beskrevet under generelle opplysninger - SBM 3 IRO tabell. For ytterligere informasjon vedrørende klimarelaterte risikofaktorer, se seksjon 5.2 Risikofaktorer.

Vår evne til å håndtere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter er vurdert i seksjonen om klimarelatert omstillingsrisiko nedenfor.

Vesentlige påvirkninger,risikoer og muligheter(IRO)	Kategori	Beskrivelse	Vår tilnærming
Klimagassutslipp	Negativfaktiskpåvirkning	Klimagassutslipp bidrar til høyere CO2-nivåer i atmosfæren og klimaendringer. Vi harbetydelige direkte utslipp av klimagasser fra våre oppstrøms- og midtstrømsaktiviteter(scope 1) og indirekte klimagassutslipp fra vår verdikjede (scope 2 og 3).	Som en konsekvens av vår negative vesentlige påvirkningrelatert til klimagassutslipp har vi etablert ambisjoner inkludertutslippsreduksjoner som del av vår strategi, se seksjon E1-1. For
Metanutslipp	Negativfaktiskpåvirkning	Olje- og gassindustrien er en betydelig kilde til metanutslipp. På grunn av høyere globaltoppvarmingspotensial og kortere atmosfærisk levetid for metan sammenlignet med CO2, vilreduksjon av metanutslipp resultere i effektive og umiddelbare klimagevinster.	ytterligere detaljer relatert til ambisjoner, aksjoner og ressurser,se seksjonene E1-4 og E1-3. Aksjoner inkluderer elektrifiseringav installasjoner på norsk sokkel, energieffektiviseringstiltak ogjusteringer i porteføljen
Utvikling av fornybar energi	Positivfaktiskpåvirkning	Utbygging av fornybar energi er nødvendig for å avkarbonisere globale energisystemer.Equinor bidrar i dag med fornybar energi til mer enn én million europeiske hjem og utviklernoen av verdens største havvindparker i Europa og i USA.	Våre omstillingsjonsambisjoner er beskrevet i E1-1. Vi har sattambisjoner for fornybar energi- og CO2-transport oglagringskapasitet i perioden 2030-2035, som avhenger av
Utvikling av CO2-transportog -lagring	Positivpotensiellpåvirkning	Sikker og permanent lagring av CO2 fanget fra industrier som er vanskelig å avkarbonisereer essensielt for å redusere klimagassutslipp. Equinor er engasjert i transport og lagring avCO2 fra kilder utenfor egen virksomhet.	tilgangen på attraktive forretningsmuligheter. Aksjoner ogressurser på kort og mellomlang sikt inkludert prosjekter underutvikling og fremtidige muligheter, er beskrevet i seksjon E1-3.
Energiproduksjon	Positivfaktiskpåvirkning	Vi er en pållitelig leverandør av energi til millioner av mennesker hver dag. Equinor er førstog fremst involvert i produksjon av energi i regionene hvor vi opererer.	Energi til mennesker er en del av vårt formål. Energiproduksjoner sentralt i vår selskapsstrategi (kapittel 1).
Markedseffekter av tiltak forå begrense klimaendringerpåvirker verdien av vår oljeog gassaktivitet	FinansiellrisikoFinansiell	Endringer i hvordan verdenssamfunnet agerer for å redusere klimaendringene, foreksempel gjennom klimalover, - forskrifter og -politikk, teknologiutvikling ogforbrukerpreferanser, kan direkte eller indirekte påvirke markedsrepons og prissetting avvåre produkter. Hydrokarbonpriser som ligger over eller under våre prisforutsetninger kan	Vi integrerer klimabetraktninger i strategi, investerings- ogforretningsplansprosesser (kapittel 1), og stresstester vårportefølje for fremtidige prisutviklinger (note 3 til konsernregnskapet). Vår energiomstillingsplan (seksjon 1.4) presenterer
	mulighet	påvirke både vår finansielle posisjon og investorperspektiv på en kompleks måte, noe somtilfører usikkerhet knyttet til hastigheten for omstilling og verdiskapning.	vår tilnærming til langsiktig håndtering av klimautfordringersamtidig som vi leverer verdiskapning for aksjonærene.
Høyere karbonpriser	Finansiellrisiko	Høyere karbonpriser, herunder gjennom mekanismer som skatter og kvotehandelsystem,kan medføre økte kostnader og redusert kontantstrøm fra vår virksomhet. Høyerekostnader kan redusere verdien av porteføljen vår og kan påvirke levetiden til nåværendeog fremtidige eiendeler.	I tillegg til utslippsreduksjoner (E1-3) tilstreber vi finansiellrobusthet i forhold til fremtidig CO2-prising ved å inkludereskyggeprising i våre investeringsbeslutninger, samtopprettholde fleksibilitet til å justere porteføljen basert påvurderinger av utviklingen av karbonskatt (E1-8).
Endrede forventninger frainteressenter eller klimarelaterte rettstvister kanpåvirke vår driftstillatelse ogredusere porteføljeverdien.	Finansiellrisiko	Endringer i hvordan interessenter vektlegger forsyningssikkerhet, energipriser og klima kanpåvirke driftstillatelsene våre og økonomiske resultater på tvers av de ulike delene avverdikjeden. Manglende evne til å innrette seg og innfri forventningene kan påvirke verdigjennom faktorer som aksjonæraktivisme, redusert tilgang til forretningsmuligheter,negative utfall av rettssaker, samt manglende evne til å tiltrekke og beholde ansatte.	Vi fokuserer på å forstå og adressere interessentersforvetninger gjennom transparent kommunikasjon medrelevante interessenter (SBM-2), publikasjoner somenergiomstillingsplanen vår, og ved å rapportere framdrift iforhold til våre omstillingambisjoner (seksjon 2.3).
Verdi knyttet til fornybar- oglavkarbon verdikjeder	Finansiellrisiko	Flere usikre faktorer påvirker vår evne til å få tilgang til og utvikle attraktive muligheterinnenfor fornybar energi og lavkarbonløsninger med en solid kontantstrøm og lønnsomvekst gjennom omstillingen. Finansielle muligheter er knyttet til støttende politikk og	Gjennom strategien vår fokuserer vi på tilgang til ogoptimalilsering av verdifulle omstillingsprosjekt (seksjon 1.4 og1.5), risikostyring (seksjon 1.7), engasjement i utvikling av politisk
	Finansiellmulighet	rammeverk, økt forbrukeretterspørsel, teknologiutvikling, samt utbygging av infrastrukturog styrket leverandørkjede. Hvis mulighetene ikke utvikler seg som forventet, utgjør dette enrisiko for kontantstrøm og strategigjennomføringen.	rammeverk som støtter disse markedene (SBM-2),kosntadsdisiplin, samt en årlig strategiskforretningsplanleggingsprosess tilpasset ekstern kontekst.

Strategi E1-1

Omstillingsplan for begrensning av klimaendringer

Equinors energiomstillingsplan

Klimarelaterte påvirkninger, risikoer og muligheter adresseres i vår energiomstillingsplan (Energy Transition Plan). Denne planen gir ytterligere informasjon om vår strategi, våre planer, og hvordan vi håndterer klimarelatert risiko for å sikre langsiktig robusthet og verdiskapning. Planen beskriver ambisjoner og aksjoner på kort og mellomlang sikt som støtter vår ambisjon om å oppnå netto null i 2050.

Energiomstillingsplanen understreker at oppnåelse av våre omstillingsambisjoner avhenger av hensiktsmessige rammebetingelser, politisk støtte, samfunnsmessige endringer i forbrukeretterspørsel og teknologisk innovasjon. Siden publisering av planen i mars 2025 har markedsutviklingen og den politiske konteksten blitt stadig mer utfordrende for fornybar energi og lavkarbonløsninger.

Vi vil fortsette å lete etter olje og gass for å møte det globale behovet for stabil og sikker energi ettersom produksjonen fra eksisterende felt avtar. Vår letevirksomhet er hovedsakelig fokusert i områder der vi allerede har aktivitet, noe som gjør det mulig å redusere tid fra funn til produksjon ved å bruke eksisterende fasiliteter, samt forbedre det økonomiske grunnlaget for fremtidig produksjon.

Energiomstillingsplanen er en sentral del av den årlige forretningsplanprosessen. For eksempel bidrar prognoser for klimagassutslipp og netto karbonintensitet, samt den doble vesentlighetsanalysen, til strategidiskusjoner og finansiell planlegging.

Energiomstillingsplanen er utarbeidet basert på dialog med aksjonærer og andre interessenter, inkludert

forretningsområdene og konsernfunksjoner. Ansvaret for strategien og godkjenning av energiomstillingsplanen ligger hos styret og konsernsjefen.

En oppdatering på fremdrift for energiomstillingsplanen er gitt i seksjon 2.3 Bærekraftsresultater.

Utslippsreduksjoner fra egenoperert virksomhet

Vår ambisjon er å redusere netto klimagassutslipp (scope 1+2, 100 % basis) med 50 % fra 2015 til 2030. Vi tar sikte på å oppnå 90 % av 2030-ambisjonen gjennom absolutte utslippsreduksjoner, og å bruke karbonkreditter av høy kvalitet til å dekke gjenværende utslipp. Dette tilsvarer en bruttoambisjon på 45 % reduksjon i absolutte klimagassutslipp.

Vi har et oppstrøms intensitetsmål for 2030 på 6 kg CO2 per fat oljeekvivalenter for egenoperert virksomhet (scope 1). Å oppnå lav CO2 utslippsintensitet benyttes som indikator på felt- og prosjektnivå.

Vi har ikke satt noen ambisjon for reduksjon av scope 1+2 utslipp på konsernnivå etter 2030.

Investering i avkarbonisering og omstilling av energisystemet

Rask reduksjon av våre egne utslipp er nødvendig, men ikke tilstrekkelig. For å sikre langsiktig verdiskaping, investerer vi i løsninger som vil gjøre oss i stand til å levere energi med lavere - og til slutt netto null utslipp. Over tid har vi som mål å øke våre investeringer i fornybar energi og lavkarbonløsninger, forutsatt at vi får tilgang til attraktive muligheter. Vi har en robust prosjektportefølje med høy fokus på gjennomføring og lønnsomhet.

I 2025 annonserte vi etablering av forretningsområdet Kraft (PWR), for å kombinere fornybar energi med fleksible produksjonsenheter, lagring og handel, for å

1. Equinor operert, 100 % basis. 2) Inkluderer scope 3 utslipp fra bruk av produkter som Equinor produserer.

styrke konkurranseevnen og posisjonere oss for videre vekst i kraftmarkedene.

For å håndtere både avkarbonisering og behovet for energi, har vi utviklet en netto

karbonintensitetsindikator (NCI) for å måle fremdriften for våre strategiske ambisjoner mot netto null. NCI måler netto utslipp, inkludert scope 3 (kategori 11 og 15) i forhold til energien vi produserer. NCI omfatter også CO2-lagring som vi tilbyr som en tjeneste, bruk av karbonkreditter for å kompensere for restutslipp, samt tiltak som våre kunder gjennomfører for å redusere sine utslipp.

Som beskrevet i 2026-oppdateringen av vår energiomstillingsplan har vi justert ambisjonsområdene for NCI i 2030 og 2035 for å reflektere dagens markedsforhold og politiske ustabilitet, samt vår mer integrerte tilnærming til kraftinvesteringer:

• 2030: 5-15 % reduksjon vs. 2019 basis (tidligere 15-20 %)

• 2035: 15-30 % reduksjon vs. 2019 basis (tidligere 30-40 %

Etter 2035

Vi tror at den langsiktige utviklingen av energisystemet vil gå mot fortsatt avkarbonisering og omstilling mot netto null.

Utvikling og prognose for fremdrift mot netto nullutslipp etter 2035 er høyst usikre og avhengige av markedsog politisk utvikling utenfor Equinors kontroll. Innenfor fornybar energi har vi bevist vår evne til å utvikle og levere prosjekter i stor skala, og vi vil fortsette å forfølge muligheter som kan møte våre forventninger til verdiskapning i regioner med stabile rammebetingelser. Basert på tidlige investeringer, teknologiutvikling og markedsposisjonering, er Equinor godt posisjonert til å bygge ut lavkarbon verdikjeder, inkludert transport og lagring av CO2 for industrielle utslippskilder hos tredjepart. Realisering av slike muligheter i stor skala vil avhenge av etablering av

støttende politikk, markedssignaler og etterspørsel fra kunder. Vi mener det er viktig å fortsatt signalisere vår ambisjon om å nå netto nullutslipp innen 2050. Dette vil imidlertid være avhengig av en akselerasjon i omstillingstakten med tilhørende økning i støtte til og etterspørsel etter lavkarbonprodukter og -tjenester.

Vi vil fortsette å produsere olje og gass etter 2035. Samtidig forventer vi at global etterspørsel etter fossile brensler uten tilhørende avbøtende tiltak vil falle over tid. Vi tror at behovet for fornybar energi vil vokse betydelig i denne perioden, hovedsakelig drevet av en skiftende samfunnstrend i retning av elektrifisering.

Videre forventer vi økt etterspørsel innen karbonfangst og lagring, hydrogen og andre lavkarbon produkter, fra industrielle sektorer som er utfordrende å avkarbonisere. Vi opprettholder fleksibilitet til å flytte investeringer mellom våre strategiske fokusområder når mulighetene byr seg.

Støtte til målene i Parisavtalen

Equinor støtter målene i Parisavtalen. Å nå disse målene vil kreve store systemiske endringer på tvers av flere sektorer, noe som ikke kan oppnås uten kollektiv handling eller uten å ta hensyn til etterspørselssiden.

Vår 2030 ambisjon for reduksjon av egenopererte utslipp er vitenskapsbasert og forenlig med 1,5 ˚Cutviklingsbaner. Dette er vist i figuren til høyre som viser vår utslippsreduksjon og våre ambisjoner sammenliknet med utslippsbaner fra FNs klimapanel (IPCC).

Partene i Parisavtalen er nasjoner som utarbeider planer for reduksjon av egne direkte utslipp, som nasjonalt fastsatte bidrag (NDC). Selskapene er ikke direkte parter i avtalen.

For energiselskap som har betydelig høyere indirekte utslipp (scope 3) enn direkte utslipp, er det spesielt utfordrende å vurdere hvordan selskapets strategi

forholder seg til Parisavtalen. NCI-indikatoren og tilhørende milepæler for netto null-ambisjonen er ikke utformet for å være i samsvar med utslippsbaner for ulike klimascenarioer. Videre er det ikke mulig å definere om en intensitetsbasert tilnærming som inkluderer reduksjoner av indirekte utslipp i det tempoet som er skissert i vår NCI ambisjon er forenlig med en overgang til en bærekraftig økonomi i tråd med Parisavtalen.

Ved å hensynta både klimavitenskap og forretningsrealiteter når vi utvikler strategien vår, har vi som mål å bidra til energiomstillingen samtidig som vi opprettholder konkurranseevne og robusthet. Dette innebærer tilpasning til et raskt skiftende energilandskap, inkludert hensynet til forsyningssikkerhet. Equinor bidrar til global innsats for å forhindre klimaendringer samtidig som vi også vurderer omstillingsrisiko forbundet med en rask avkarbonisering av samfunnet til en bærekraftig økonomi.

Equinor er ekskludert fra EU-referanseverdiene for tilpasning til Parisavtalen, da 10 % eller mer av inntektene kommer fra leting, utvinning, distribusjon eller raffinering av oljebrensel.

Innelåste klimagassutslipp

Innelåste klimagassutslipp er anslag over fremtidige klimagassutslipp (scope 1 og 2) over levetiden fra våre anlegg og installasjoner som enten er i drift eller er besluttet satt i drift, samt akkumulerte klimagassutslipp fra bruk (scope 3) av produkter som vi produserer.

Klimagassutslipp fra Equinors egenopererte anlegg og installasjoner (scope 1+2) er inkludert i våre prognoser, omfattet av våre omstillingsambisjoner og følges opp gjennom handlingsplaner. Både direkte klimagassutslipp og anslag for indirekte utslipp fra bruk av produkter som Equinor produserer (begge basert på eierandel) er inkludert i vår netto karbonintensitetsindikator (NCI) og i våre netto null ambisjoner.

1.5 ˚C median og variasjonsbredde i kvartiler basert på 97 scenarier fra klimakategori C1: "Begrense global oppvarming til 1.5 ˚C (>50 %), med ingen eller begrenset overskridelse", fra IPCCs sjette hovedrapport (AR6).

Håndtering av påvirkninger, risikoer og muligheter E1.IRO-1

Klimarelatert risiko og scenarioanalyse

Vår strategi er basert på kontinuerlig intern og ekstern analyse, interaksjon med interessenter og robuste risikostyringsprosesser. Vi vurderer virksomhetens robusthet med hensyn på både omstillingssrisiko og fysisk klimarisiko for våre anlegg og installasjoner.

Omstillingsrisiko

Vårt rammeverk for risikostyring er integrert på tvers av alle våre aktiviteter som beskrevet i seksjon 1.7. Risikostyringsprosessen inkluderer identifikasjon av omstillingsrelaterte usikkerheter som kan påvirke verdiskapningen fra porteføljen vår eller åpne for nye finansielle muligheter i verdikjeden.

Vi bruker våre egne energiscenarioer (publisert i Energy Perspectives) i tillegg til scenarioer fra IEA's WEO i vår interne strategi- og planleggingsprosess. Klimascenarioer gjør det mulig å vurdere omstillingsrelaterte usikkerheter relatert til politikk og reguleringer, endringer i forhold til tilbud og etterspørsel av energi, teknologiutvikling, og til å optimalisere virksomheten vår i henhold til utviklingen av energimarkedene.

Robusthet overfor langsiktige usikkerheter relatert til energi og CO2-kostnader samt vurdering av politiske, regulatoriske og omdømmemessige risikoer er integrert i alle investeringsbeslutninger og i selskapets virksomhetsplanlegging. I tillegg opprettholder vi likviditetsreserver og fleksibilitet i porteføljen slik at vi kan reagere på betydelige markedsendringer på kort til mellomlang sikt. Denne tilnærmingen gjelder for våre investeringer innen olje, gass, fornybar energi og

lavkarbon som kan påvirkes både positivt og negativt som følge av omstillingshendelser.

Robusthet i forhold til klimaendringer

For å vurdere vår omstillingssrisiko og samsvar med scenarioer for globale utslippsreduksjoner som er forenlige med Parisavtalen, gjennomfører vi årlige robusthetstester av porteføljen ved å benytte IEAs WEO scenarier. I 2025 har vi fortsatt å inkludere IEAs STEPS og NZE scenarioer i analysen, i tillegg til det reintroduserte Current Policies Scenario (CPS).

Vi vurderer porteføljens omstillingsrisiko ved å teste netto nåverdi etter skatt (NPV) med å anvende prisforutsetninger for olje, naturgass og karbonkostnader for hvert av WEO-scenariene. Denne analysen sammenliknes deretter med resultater basert på våre interne antakelser om råvarepriser, som representerer ledelsens beste vurdering av dagens relevante forhold og forventet fremtidig utvikling av slike forhold. Vi anvender ledelsens prisantakelser frem til det første offentliggjorte IEA-prispunktet, som nå er i år 2035. Fra 2035 og fremover benytter vi lineær interpolasjon mellom IEAs priser.

Vår portefølje- og investeringsfleksibilitet kan bidra til å redusere den negative effekten som observeres i lavpris-scenarioene ved å iverksette avbøtende tiltak, som for eksempel reoptimalisering av den ikkesanksjonerte porteføljen. Det er viktig å merke seg at i scenarioene varierer kun priser på olje, naturgass og CO2, og at de ikke reflekterer den potensielle effekten på vår portefølje av fornybar og lavkarbonløsninger i et scenario med akselerert omstilling.

Leteaktiviteter er ikke inkludert på grunn av usikkerhet knyttet til potensielle funn og utviklingsmuligheter.

Testhorisonten dekker årene 2025 til 2100. Robusthetsanalysen ble gjennomført i januar 2026 og resultatene av analysen er vist i illustrasjonen på denne siden.

Vår kapitalallokering gir fleksibilitet til å optimalisere og justere porteføljen vår, slik at vi sikrer at vi kan fortsette å skape høy verdi gjennom økonomiske sykluser. Vi gjør inngående analyser av klimarelaterte risikoer og robusthet i alle investeringsbeslutninger, og dette omfatter også karbonkostnader og evaluering av CO2 intensiteter.

Innenfor vår prosjektutviklingsportefølje for olje- og gass, har prosjektene som vil starte opp i løpet av de neste 10 årene en tilbakebetalingstid på rundt 2,51 år og en gjennomsnittlig volumvektet balansepris på rundt 401 USD per fat. Det forventes dermed at vår olje- og gassportefølje forblir robust selv i et tilfelle med en kraftig nedgang i prisene.

Fysisk klimarisiko

Endringer i fysiske klimarelaterte farer, som akutt ekstremvær, eller kroniske langsiktige virkninger av endret klima, som for eksempel stigende havnivå og økte temperaturer, kan ha betydning for våre anlegg og installasjoner, og resultere i driftsforstyrrelser, økte kostnader eller akutte hendelser. Ved å vurdere vår portefølje opp mot eksponering for fysisk klimarisiko og å iverksette avbøtende tiltak etter behov, har vi som mål å sikre at porteføljen er robust i møte med ulike klimascenarioer.

Vi har vurdert fysisk klimarisiko for våre anlegg og installasjoner i flere år, og utviklet vår forståelse av relevante eksponeringsfaktorer og tilhørende usikkerheter. Basert på vurdering av porteføljen har vi foreløpig ikke identifisert fysisk klimarisiko som en vesentlig påvirkning. Dette kan imidlertid endre seg i fremtiden ettersom porteføljen og risikometoden utvikles. Vi vil fortsette å vurdere fysisk klimarisiko relatert til anlegg og installasjoner i vår portefølje, med utgangspunkt i relevante rammeverk, reguleringer og våre interessenters forventninger.

For mere detaljer rundt vårt arbeid med fysisk klimarisiko, se seksjon 5.3 Tilleggsinformasjon om bærekraft.

Scenario for robusthetsanalyse

IEAs WEO scenarier	Current Policies Scenario(CPS)	Stated Policies Scenario(STEPS)	Net-zero Emissions by 2050Scenario (NZE)
Beskrivelse	CPS er et scenario sombaserer seg på gjeldendepolitikk og reguleringer, ogtar et forsiktig perspektiv iforhold til hastigheten forimplementering av nyteknologi i energisystemet.	STEPS er et scenario sombaserer seg politiske tiltaksom har blitt lagt frem, menenda ikke implementert, itillegg til andre offisiellestrategidokumenter somindikerer den politiskeretningen.	NZE beregner en mulig veimot målet om å begrenseglobal oppvarming til 1,5 °C iforhold til førindustrielt nivå.
Temperaturøkning fremmot 2100(fra førindustrielt nivå)	2,9 °C	2,5 °C	1,5 °C

Porteføljens robusthet - oljepris per WEO-scenario² (USD/fat)

1. Ved å benytte følgende prisantakelser: Brent 65 USD/fat, europeisk gass 9,0 USD/MMBtu, Henry Hub 3,5 USD/MMBtu, USD/NOK 10. 2) For å sammenlikne med Equinors prisforutsetninger har WEO sine oljepriser blitt konverterte til reelle 2025-priser og justert for transportkostnader.

E1-8

Intern karbonprising

Vi er underlagt CO2-kostnader for vår olje- og gassproduksjon samt for prosessering. I tillegg til CO2 skatt i Norge, er vi underlagt EU ETS i Norge og Tyskland og kvotehandelsystemer i Storbritannia og i Canada. Faktiske CO2-kostnader for Equinors egenopererte anlegg og installasjoner var 1.062 millioner USD i 2025.

Karbonkostnader inngår i våre grunnforutsetninger for portefølje- og beslutningsanalyser. Dette er også inkludert i investeringsbeslutninger og er en del av balanseprisberegninger når vi vurderer robusthet med tanke på lønnsomhet.

Til interne karbonprisingsformål benytter vi prognoser for EU ETS, UK ETS og norsk CO2-avgift. Prognosene er basert på vurderinger av bevegelser i markedet på kort sikt og analyser av langsiktig utvikling, inkludert politiske rammebetingelser og reguleringer. I land uten karbonprisingssystemer, bruker vi en intern global karbonpris. Denne prisen er basert på en vurdering av antatt utvikling av karbonkostnadene i relevante markeder. For ytterligere detaljer knyttet til prognosering av intern karbonpris, se note 3 til konsernregnskapet.

Vi benytter intern karbonprising for 100 % av våre scope 1 utslipp, tilsvarende 9,7 millioner tonn CO2 for egenopererte utslipp i 2025. Vi benytter ingen intern karbonprising for våre scope 2 og 3 utslipp.

Figuren viser karbonkostnader for ulike IEA scenarioer relativt til våre basisforutsetninger.

E1-9

Forventede finansielle virkninger av vesentlige fysiske risikoer og overgangsrisikoer samt potensielle klimarelaterte muligheter

For inneværende periode benytter Equinor ESRS "quick-fix"-unntaket for å utelate rapportering om forventede økonomiske effekter fra vesentlige fysiske og omstillingsrelaterte risikoer, samt potensielle klimarelaterte muligheter. Relatert identifisering og vurdering av klimarisiko rapporteres andre steder der dette er relevant.

E1-2

Policyer for klimaendringer

En oversikt over hovedinnholdet i hver retningslinje finnes i Generelle opplysninger – Bærekraftsretningslinjer.

Equinor-boken

Etiske retningslinjer (konsernretningslinjer)

Miljøpolicy (konsernretningslinjer)

Bærekraft (funksjonskrav)

Forretningsutvikling (funksjonskrav)

ESG-data for prestasjonsstyring og rapportering (arbeidskrav)

105E1 - Klimaendringer	INTRODUKSJON	INNHOLD	OM OSS	VÅRERESULTATER	BÆREKRAFTSRAPPORT	REGNSKAP	TILLEGGSINFORMASJON

Ambisjoner knyttet til klimaendringer Vi har etablert klimaambisjoner for å kunne redusere våre negative påvirkninger, se oversikt til høyre. Klimagassutslipp fra installasjoner og anlegg der vi har operasjonell kontroll (scope 1 og 2) utgjør omtrent 3 % av våre totale klimagassutslipp. Våre metanutslipp bidrar med omtrent 3 % av våre egenopererte klimagassutslipp (scope 1). Indirekte utslipp fra innkjøpt energi inkludert elektrisitet, varme og kjøling (scope 2-utslipp), utgjør mellom 0,03 %-0,4 % av våre totale klimagassutslipp, avhengig av rapporteringsmetode (lokasjons- versus markedsbasert metode). Indirekte verdikjedeutslipp (scope 3) utgjør 97 % av våre totale klimagassutslipp. Våre ambisjoner har ikke blitt vurdert av Science-Based Targets Initiative (SBTi), som ikke har en sektorspesifikk standard for olje- og gassindustrien.

E1-4

Oppstrøms CO2-intensitet er en sentral ambisjon for Equinor som gjør oss i stand til å følge karboneffektiviteten knyttet til vår olje- og gassproduksjon. Som hovedindikator innenfor utslipp på konsernnivå, overvåkes den av styret og er knyttet til ledelsens godtgjørelse. Siden alle tiltak for å redusere egenopererte scope 1-utslipp vil ha en positiv effekt på oppstrøms CO2-intensitet, benyttes ambisjonen for egenopererte scope 1+2 klimagassutslipp for å følge absolutte reduksjoner i scope 1+2-klimagassutslipp.

Figuren på neste side viser klimagassutslipp fra verdikjeden vår med ESRS rapporteringsgrenser. Våre ambisjoner dekker et større omfang enn utslipp tilknyttet egen virksomhet og inkluderer alle egenopererte klimgassutslipp. Ambisjonene dekker 92 % av våre verdikjedeutslipp, inkludert vår høyeste utslippskategori "Bruk av solgte produkter" (inkludert investeringer) i tillegg til maritime utslipp. Vi fortsetter å samarbeide med leverandører, kunder, partnere og andre interessenter for å forbedre datakvalitet og for å styrke rapporteringsmetodikken på tvers av våre verdikjeder.

1. Ambisjonen dekker 100 % av våre egenopererte CO2 og CH4 utslipp for anlegg og installasjoner hvor vi har operasjonell kontroll. Vår ambisjon om 50 % reduksjon i 2030 inkluderer en brutto ambisjon tilsvarende 45 % utslippsreduksjon og bruk av høykvalitets karbonkreditter for å dekke gjenværende utslipp. Den dekker utslipp under finansiell kontroll (inkludert i ESRS E1 50a) og våre partneres utslipp (inkludert i ESRS E1 50b) fra anlegg og installasjoner driftet av Equinor. Scope 2 utslipp er beregnet ved å benytte lokasjonsbaserte utslippsfaktorer.

2. Rapporteringsgrensen for vår oppstrøms CO2-intensitet er operasjonell kontroll. Oppstrøms CO2-intensitet beregnes som totale scope 1 CO2-utslipp (kg CO2) fra leting og produksjon delt på total produksjon (fat oljeekvivalenter)

3. Rapporteringsgrensen for vår metanintensitetsambisjon er operasjonell kontroll. Metanintensitet beregnes som totale utslipp av metan (Sm3 ) per totalt volum (Sm3 ) av gass solgt.

4. Med hensyn til ESRS rapportering utgjør denne ambisjonen Equinors verdikjedemål, og inkluderer scope 1, 2 og 3-utslipp relatert til egen virksomhet.

5. 2025 ambisjonen for reduksjon av maritime klimagassutslipp på innkjøpssiden inkluderer maritime utslipp (scope 3, på well-to-wake basis) fra tankskip som transporterer Equinors og Petoros olje samt tredjeparts volum, i tillegg til utslipp fra skip som understøtter våre aktiviteter relatert til offshore olje og gass samt fornybar.

Energiproduksjon og utslipp i verdikjeden i 2025

VÅRE AKTIVITETER

OPPSTRØMS

(finansiell kontroll)

		(finansiell kontroll)
	Energiproduksjon	Energiforbruk	Klimagassutslipp
Olje- og gassproduksjon	Fornybarenergiproduksjonlevert til nett1	Totaltenergiforbruk	Scope 1 + 2utslipp
1.231	3,5	34,2	7,9
TWh	TWh	TWh	millioner tonn CO2e

FELLESFORETAK OG FINANSIELLE INVESTERINGER

NEDSTRØMS

(finansiell kontroll)

produkter Investeringer 6,4 2,8

millioner tonn CO2e millioner tonn CO2e

kasserte solgte

Ikke inkludert: Nedstrøms leasede eiendeler, nedstrøms transport og franchise

Ikke inkludert: Oppstrøms leasede eiendeler, pendling for ansatte, avfall generert under drift, forretningsreiser, og brensel og energirelaterte aktiviteter 1) Inkluderer fellesforetak

Equinor 2025 Årsrapport

Egenopererte klimagassutslipp (scope 1+2)

For å inkludere betydelige investeringer og innsats som er lagt ned i å redusere utslipp over det siste tiåret, måler vi resultat mot 2015 som basisår. Det er en endring i anlegg og installasjoner for operasjonelt kontrollerte rapportertingsgrenser fra 2025 relatert til teknisk tjenesteleverandør (TSP), se seksjon BP-2 for detaljer. Equinor har justert ambisjon og basisverdi i henhold til dette. Rapporteringsgrensene for vår ambisjon om reduksjon av klimagasser fra egenoperert virksomhet er ikke fullt i samsvar med de som ESRS har fastsatt. Rapporteringsgrensene for denne ambisjonen er i samsvar med krav fra myndigheter, GHG-protokollen15 og industripraksis, og omfatter utslipp der vi har størst mulighet til å påvirke utslippsreduksjoner.

Metanutslipp

Vi er bransjeledende når det gjelder metanintensitet, og har ambisjon om å holde våre egenopererte metanutslipp nær null eller <0.02 % av solgt gass.

Netto karbonintensitet

Rapporteringsgrensene for netto karbonintensitet (NCI) samsvarer ikke fullt ut med ESRS-definisjonen. For scope 3 kategori 11 «Bruk av solgte produkter» anser vi en intensitetsbasert ambisjon som et hensiktsmessig verktøy for å underbygge strategien vår. Dette bidrar til å unngå uheldige insentiver knyttet til absolutte scope 3 mål, slik som tidlig nedleggelse av relativt effektive anlegg eller flytting av utslipp til mindre transparente energileverandører, samtidig som det anerkjenner tiltak for å avkarbonisere energisystemet. Vi erkjenner at det kan være mulig å observere reduksjoner i en intensitetsbasert scope 3-relatert indikator samtidig som absolutte scope 3-utslipp øker, avhengig av etterspørsel og produktmiks. Inkludering av indirekte utslipp i vår NCI-ambisjon overfører ikke det juridiske ansvaret for sluttbrukers utslipp til Equinor.

NCI-indikatoren måler progresjon i å levere energi til samfunnet med gradvis lavere utslipp, og dermed

hvordan vi bidrar til forsyningssikkerhet og avkarbonisering av energisystemene. Den muliggjør også videre utvikling og produksjon av olje og gass, som vil være nødvendig selv i klimascenarioer som er forenlig med begrensningen av den globale oppvarmingen til 1,5 °C. I vårt Bridges-scenario16, som vi vurderer til å være i samsvar med en 1,5 °Cutslippsbane, er det fremdeles behov for olje- og gassproduksjon utover det som kan utvinnes fra felt i drift i dag. Om ny tilførsel av olje og gass vil skje gjennom avanserte utvinningsmetoder fra eksisterende felt eller via leting, vil sannsynligvis avgjøres av hva som er konkurransedyktig i markedet. Equinors tilnærming til optimalisert olje og gass fokuserer på lav produksjonskostnad med tilhørende lav karbonintensitet, som posisjonerer oss for robusthet ovenfor en rekke globale etterspørselsscenarioer.

Absolutte scope 3-utslipp som inngår i NCI anslås å være rundt 255 og 230 millioner tonn i henholdsvis 2030 og 2035. Anslag for brutto scope 3-utslipp i 2050 er ikke tilgjengelige, da dette faller utenfor rammen for selskapets planleggingshorisont.

Maritim avkarbonisering

I 2025 etablerte vi nye ambisjoner for maritim avkarbonisering for perioden 2025-2050. Våre ambisjoner er i tråd med regional og nasjonal politikk og regelverk i EU og i Norge, i tillegg til International Maritime Organisation (IMO) sin oppdaterte globale klimagass strategi. IMOs klimagass strategi setter 2008 som basisår og bidrar til regional og global innsats for å redusere utslipp, herunder Parisavtalen og dens målsettinger17. Ambisjonene adresserer vår doble rolle som både befrakter og leverandør av drivstoff til maritim sektor. Ambisjonene vil bidra til å redusere utslipp relatert til vår skipningsvirksomhet og samtidig ha positiv innvirkning på NCI-ambisjonen gjennom at vi tilbyr lavkarbon drivstoff produsert av Equinor til markedet.

Netto karbonintensitetsindikator

Netto klimagassutslipp (telleren)

Netto karbonintensitetsindikatoren inkluderer Equinors eierandel av utslipp i følgende kategorier:

• Scope 1: Direkte klimagassutslipp.
• Scope 2: Indirekte utslipp fra innkjøpt og forbrukt elektrisitet, damp, varme eller kjøling.
• Scope 3, kategori 11: Utslipp fra sluttbruk av energiprodukter produsert av Equinor.
• Scope 3, kategori 15: Utslipp tilknyttet Equinors investeringer (begrenset til investeringsobjekts scope 1, scope 2 og scope 3 kategori 11 fra sluttbruk av produkter produsert av investeringsobjektet).
• Reduksjon og fjerning av utslipp: Verifiserte utslippsreduksjoner og -fjerning, i tillegg til CO2 reduksjoner oppnådd gjennom CO2-lagring (som en tjeneste), trekkes fra de totale utslippene.

Energiproduksjon (nevneren)

Nevneren i netto karbonintensitetsindikatoren inkluderer Equinors eierandel av all energi og alle energiprodukter produsert, inkludert produksjon fra våre investeringer:

• Olje, naturgass, hydrogen, biodrivstoff, og elektrisitet fra fornybare kilder og kraftverk.
• For å representere ulike typer energiprodukter på en konsistent måte, er energien i nevneren basert på energiinnholdet i det opprinnelige råstoffet brukt for å produsere drivstoff eller elektrisitet, eller den tilsvarende mengden fossil energi nødvendig for å produsere en tilsvarende mengde energi.

Ytterligere detaljer rundt beregning av netto karbonintensitetsindikatoren er gitt i metodebeskrivelsen på equinor.com.

Netto utslipp

Netto karbonintensitet (g CO2e/MJ)

E1-3

Tiltak og ressurser i forbindelse med strategier for klimaendringer

Ressurser

Nedenfor er en oversikt over relevante investeringskostnader (capex) for ambisjonene knyttet til egenopererte klimagassutslipp og netto karbonintensitet.

For ambisjonen knyttet til egenopererte klimagassutslipp inkluderes kun capex for elektrifiseringsprosjekter og ett større energieffektiviseringsprosjekt, basert på vesentlighet. For ambisjonen om netto karbonintensitet inkluderes capex investeringer både innen fornybar energi og lavkarbonløsninger.

I 2025 utgjorde capex1 til fornybar og lavkarbonløsninger 2,9 milliarder USD, sammenliknet med 2,2 milliarder USD i 2024. Hovedandelen var knyttet til Empire Wind prosjektet med ytterligere investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden inkludert Dogger Bank, Bałtyk 2 og 3, og vår landbaserte fornybarportefølje. Andelen taksonomiomfattet og taksonomiforenlige investeringer er gitt i EU Taxonomy seksjonen.

I 2025 investerte Equinor 17,9 milliarder USD i olje- og gassrelaterte aktiviteter, se seksjon 4.1 note 5 Segmentinformasjon i konsernregnskapet for de konsoliderte regnskapene for E&P Norway, E&P International, E&P USA, og MMP, eksklusiv investeringer i lavkarbonløsninger. Investeringene i E&P International inkluderte Adura som en investering regnskapsført etter egenkapitalmetoden (5,6 milliarder USD). Equinor har ingen investeringer i kullrelaterte økonomiske aktiviteter.

Tiltak relatert til egenopererte klimagassutslipp (scope 1 og 2)

Våre tiltak for å redusere klimagassutslipp fra vår egenopererte virksomhet inkluderer en kombinasjon av ulike initiativ, inkludert elektrifisering av installasjoner med lang levetid, energieffektiviseringstiltak og justeringer i porteføljen.

Elektrifisering er et effektivt og kostnadseffektivt tiltak for å redusere utslipp fra egenoperert virksomhet. Bruk av gass til kraftproduksjon på offshoreinstallasjoner resulterer vanligvis i en energieffektivitet på rundt 25-35 %. Til sammenligning oppnår landbaserte gasskraftverk i Europa med kombinert syklus gassturbiner (CCGT) omtrent 60 % energieffektivitet. Når gass brukes direkte til oppvarming eller industrielle prosesser, er

		Capex (milliard USD)
	20251	2026-2030Sanksjonerte prosjekter2	Prosjekter
Avkarbonisering(s1+2 ambisjon)	0,2	~0,5	•Elektrifisering av Troll B and C, Oseberg South,Oseberg Field Centre, Njord, Hammerfest LNG•Ombygging av kraftsystemet på Statfjord C
Fornybar oglavkarbonløsninger(NCI ambisjon)	2,9	~4,0	•Empire Wind, Dogger Bank, Bałtyk 2 og 3•Landbasert fornybar portefølje•Northern Lights phase 2, Northern EndurancePartnership

1. Capex er tilgang varige driftsmidler, immatrielle eiendeler og investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden, se seksjon 4.1 note 3 Klimaendring og energiomstilling

2. Eksluderer leasing og skattekreditt fra Empire Wind investeringen.

energiutnyttelsen nær 100 %. Å erstatte gassturbiner offshore, enten helt eller delvis, med elektrisk kraft gir derfor økt energieffektivitet og reduserte klimagassutslipp globalt.

Energieffektivisering og redusert fakling er viktige tiltak for å redusere utslipp. Som en del av energiledelsesprosessen vår gjennomfører alle våre anlegg og installasjoner energigjennomganger og har handlingsplaner med prioriterte energieffektiviseringstiltak. Siden 2015 har vi kuttet utslipp gjennom implementering av organisatoriske og tekniske energieffektiviseringstiltak, og vi har rundt hundre tiltak under gjennomføring eller planlegging.

Egenopererte klimagassutslipp: Tiltak 2025

Siden 2015 har vi redusert våre egenopererte klimagassutslipp med 34 %. I 2025 var utslippene på 10,1 millioner tonn CO2-ekvivalenter, på samme nivå som i 2024. Disse tallene inkluderer en endring i rapporteringsgrenser for anlegg og installasjoner der Equinor er teknisk tjenesteleverandør. Elektrifiseringsprosjekter på norsk kontinentalsokkel og energieffektiviseringstiltak bidro til lavere utslipp, i tillegg til midlertidige reduksjoner som følge av vedlikeholdsstanser på Mongstad og Hammerfest LNG. Disse reduksjonene ble motvirket av høyere utslipp knyttet til oppstart av nye felt, inkludert Johan Castberg og Bacalhau.

I oktober besluttet Equinor å stanse to tidligfase elektrifiseringsprosjekter i Norge (Tampen og Halten) på grunn av høy tiltakskost og mangel på politisk støtte. Vi har styrket fokuset på kostnadseffektive tiltak for å redusere utslipp, inkludert energieffektivisering og redusert fakling.

Vår oppstrøms CO2-intensitet i 2025 var 6,3 kg CO2/ foe. Dette er en liten økning fra 6,2 kg CO2/foe i 2024, men under 2025 ambisjonen på 7 kg CO2e/foe. I 2025 var vår oppstrøms CO2-intensitet mindre enn halvparten av bransjegjennomsnittet, med metan- og faklingsintensiteter nær null.

Egenopererte klimagassutslipp: Tiltak 2025-2030

I tillegg til energieffektiviseringstiltak og tiltak for å redusere fakling, er det flere prosjekter som vil bidra til å redusere utslipp frem mot 2030. Disse prosjektene inkluderer:

• Fullelektrifisering av Troll C (sanksjonert)
• Fullelektrifisering av Hammerfest LNG (sanksjonert)
• Delelektrifisering av Oseberg Sør, Oseberg feltsenter, og Njord (sanksjonert)
• Ombygging av kraftsystemet på Statfjord C til kombinert syklus (sanksjonert)
• Mongstad krakker optimaliseringsprosjekt (ikke sanksjonert)
• Konsolidering av Statfjord A og nedstengning av Oseberg Øst (sanksjonert)

Vi har god fremdrift i forhold til å møte vår 2030 ambisjon om å redusere brutto egenopererte scope 1+2 utslipp med minimum 45 % sammenliknet med 2015 nivå. De viktigste kildene til både økte utslipp og tiltak for å redusere utslipp frem mot 2030 er vist i figuren på neste side, hvor scope 2-utslipp er beregnet ved å bruke lokasjonsbasert faktor.

Egenopererte klimagassutslipp: Tiltak 2030 til 2050

Full elektrifisering av Grane vil modnes frem som en del av tidligfase for Grane-Balder energiprosjektet, med tidligste oppstart i 2031-2032. Ytterligere reduksjoner i våre egenopererte utslipp vil i hovedsak komme som følge av energieffektiviseringstiltak, ytterligere reduksjon i fakling, konsolidering og nedstengninger. Avbøtende tiltak ved bruk av CCS kan også bli vurdert.

Tiltak relatert til metanutslipp

Vi jobber aktivt med å overvåke, styre og redusere metanutslipp fra våre operasjoner, og bidrar til at våre partnere gjør det samme. Vi støtter også bransjens innsats for å redusere metanutslipp i oljeog gassverdikjeden, øke kvaliteten av og åpenhet i

rapporteringen, og vi jobber for utvikling av gode retningslinjer og reguleringer for metan.

Equinor er en av grunnleggerene av Oil and Gas Climate Initiative (OGCI), Oil and Gas Decarbonisation Charter (OGDC), Oil and Gas Methane Partnership (OGMP 2.0) og Methane Guiding Principles (MGP). Equinor har signert Verdensbankens partnerskap «Zero routine flaring by 2030» og er en bidragsyter til Global Flaring and Methane Reduction (GFMR) fondet, som finansierer metanreduserende tiltak i utviklingsland.

Vi deler ikke-sensitiv kunnskap og erfaring med bransjen gjennom OGCI, OGDC, OGMP 2.0 og GFMR, og gjennom deltakelse i bilaterale møter og konferanser, som for eksempel Methane Mitigation Summit i 2025. Vi har også inngått intensjonsavtaler (MoUs) med flere nasjonale oljeselskap for å støtte deres initiativer for å redusere karbonutslipp, inkludert Petrobras, Sonangol, Sonatrach og YPF.

For alle prosjekter gjennomføres en økonomisk analyse knyttet til muligheter for metanreduksjon. I Norge betaler vi en avgift på om lag 2.700 USD per tonn metan i uforbrent naturgass. I våre prosjekter bruker vi en sensitivitet på 7.700 USD per tonn metan når vi vurderer tiltak for utslippsreduksjoner. I tråd med kravene i OGMP 2 rapporterer vi metanutslipp for alle våre anlegg og installasjoner årlig, basert på både operasjonell kontroll og eierandel. Rapportering for egenopererte anlegg og installasjoner samsvarer med krav i OGMP 2.0 nivå 4, og vi jobber videre for å oppnå nivå 5.

Metanutslipp: Tiltak 2025

Vi gjennomfører kildebasert kvantifisering av metanutslipp for egenopererte installasjoner, og i 2024 startet vi utrulling av målinger på anleggs- og installasjonsnivå. I 2025 gjennomførte vi 39 målekampanjer på anleggsnivå. I tillegg gjennomførte vi lekkasjedeteksjon og -reparasjon (LDAR) ved alle egenopererte installasjoner, og anmodet

partneropererte installasjoner om å utføre LDAR og målinger på anleggsnivå.

I 2025 var det elekrifisering av offshore installasjoner som bidro til de største reduksjonene i metanutslipp. Når turbiner elektrifiseres, reduseres metanutslippene knyttet til bruk av brenngass. Kostnadene knyttet til klimagassreduksjon er i stor grad drevet av CO2-reduksjonspotensialet og i mindre grad av metanreduksjonen.

Metanutslipp: Tiltak 2026-2030

Å begrense metanutslipp er en viktig prioritet for Equinor. Flere av de typiske utslippskildene er allerede redusert eller rutes til salgsgass eller fakkel.

Fakler kan ha varierende forbrenningseffektivitet, og vil få økt fokus de kommende årene. Elektrifisering av installasjoner offshore vil bidra til å redusere metanutslipp, og endringer i porteføljen vil redusere våre egenopererte utslipp. Tiltak med potensiale for å redusere metanutslipp med omtrent 700 tonn i de kommende årene er enten i gang eller under vurdering for implementering.

Metanutslipp: Tiltak 2030-2050

Fra 2030 og fremover vil vi fortsette å redusere utslipp av metan i tråd med vår ambisjon om å holde metanintensiteten nær null.

Tiltak relatert til netto karbonintensitet

Å redusere vår netto karbonintensitet (NCI) vil kreve en rekke løsninger, inkludert utslippsreduksjoner fra vår olje- og gassproduksjon, utvikling av økt CO2 transport og lagringskapasitet, økt produksjon av fornybar energi, og å vurdere muligheter for produksjon av lavutslippshydrogen og biodrivstoff.

Tiltak og ambisjoner for reduksjon av netto karbonintensitet er beskrevet som en del av omstillingsplanen for begrensning av klimaendringer i E1-1.

Netto karbonintensitet: Tiltak 2025

I 2025 ble NCI forbedret med 2 % sammenlignet med 2024, og med 4 % sammenlignet med basisåret 2019. Hovedårsaken til denne reduksjonen var en økt andel gass relativt til olje. Vekst i produksjon av fornybar energi var også en viktig bidragsyter til reduksjonen.

I 2025 økte elektrisitetsproduksjonen fra fornybare kilder fra 2,9 TWh til 3,7 TWh. Denne økningen var først og fremst drevet av opptrapping i eksisterende produksjon samt nye anlegg som ble satt i drift. I tillegg bidro eierandelene i Ørsted og Scatec med energiproduksjon tilsvarende 5,1 TWh fra våre fornybarinvesteringer.

Produksjonsøkningen fra fornybare kilder i 2025 skyldtes økt produksjon fra Dogger Bank A, oppkjøp av den operative landbaserte vindparken Lyngsåsa i Sverige, produksjonsstart ved Ingerslev Å i Danmark (solenergi), og produksjonsstart ved Serra da

Babilônia Sol i Brasil, vårt første hybride kraftkompleks. To batteriprosjekter ble også startet opp: Sunset Ridge (USA) og Welkin Mill (Storbritannia). Batterier er viktige for å muliggjøre omstilling, men har ingen betydelig innvirkning på vår netto karbonintensitetsindikator.

Endelig investeringsbeslutning ble tatt for flere landbaserte prosjekter og for havvindparkene Bałtyk 2 og Bałtyk 3. Vi sikret også posisjoner i britisk havvind (Celtic Sea og Dogger Bank D) og ble tildelt arealer for Utsira Nord i Norge.

I 2025 startet vi injeksjon av CO2 ved Northern Lights-anlegget, med lagring av 0,013 millioner tonn CO2 (eierandel basis). Dette har ingen vesentlig påvirkning på NCI, men vi forventer en økende effekt i årene som kommer. Vi startet også byggingen av Northern Lights fase 2 som vil øke den totale lagringskapasiteten fra 1,5 til over 5 millioner tonn per

år. Northern Lights er en åpen og fleksibel infrastruktur for skipstransport av CO2 fra fangstanlegg til en mottaksterminal på Vestlandet. Derfra transporteres CO2 via rørledning til sikker og permanent lagring i et reservoar 2600 meter under havbunnen.

I 2025 startet vi også byggingen av de to første CCSprosjektene i Storbritannia, Northern Endurance Partnership (NEP) og Net Zero Teesside (NZT). NEP er leverandør av CO2-transport og -lagring for East Coast Cluster, en av de første CCS-klyngene valgt ut av den britiske regjeringen. NZT er det første gasskraftverket med karbonfangst knyttet til NEP. Begge prosjektene har en målsetning om oppstart i 2028.

Netto karbonintensitet: Tiltak 2026-2030

Illustrasjonen viser hvordan våre aktiviteter påvirker netto karbonintensitet over tid. Kategorien "Andre" inkluderer en økende andel olje og gass til ikke-energi formål, gass-til-kraft uten karbonfangst, og bruk av karbonkreditter.

I løpet av perioden forventes produksjonen å starte opp for våre strategiske havvindprosjekter, Dogger Bank (UK), Empire Wind 1 (USA) og Bałtyk 2 og 3 (Polen), noe som vil gi en samlet produksjonskapasitet på nærmere 6 GW fra vår godkjente prosjektportefølje.

Vi forventer også økt produksjonskapasitet fra landbasert virksomhet i løpet av denne perioden. En oversikt over fornybare anlegg i drift og under bygging er gitt i seksjon 1.5 Vår virksomhet.

I 2025 etablerte vi forretningsområdet Kraft som kombinerer vår fornybare portefølje med fleksibel produksjon, energilagring og handel. En integrert tilnærming til kraft øker verdiskapingsmuligheter, fleksibilitet og robusthet i kraftsektoren.

Northern Lights fase 2 og Northern Endurance Partnership vil starte drift i denne perioden med injeksjonskapasitet basert på eierandel tilsvarende henholdsvis 1,2 og 1,8 millioner tonn CO2 per år. Bekreftede kunder for Northern Lights er Heidelberg Materials (sementfabrikk), Ørsted Kalundborg hub (biogen CO2), Stockholm Exergi (biogen CO2), Yara (gjødselfabrikk) og Celsios avfallsbehandlingsanlegg på Klemetsrud.

I tillegg til NEP og Northern Lights fase 2 har vi en portefølje av lavkarbonløsninger som vil modnes videre i Norge og internasjonalt.

Netto karbonintensitet: Tiltak 2030-2050

På lengre sikt, mot 2050, forventer vi at en nedgang i olje- og gassproduksjonen vil bidra til reduksjoner i NCI. Vi vil fortsatt produsere og levere olje og gass de kommende tiårene, men vi forventer at olje og gass over tid vil utgjøre en mindre andel av vår portefølje, både på grunn av synkende etterspørsel og forventet nedgang i reserver på norsk kontinentalsokkel.

Vi mener at behovet for fornybar energi vil øke betydelig i denne perioden, hovedsakelig drevet av et bredt samfunnskift mot elektrifisering og fordi fornybare teknologier vil kunne levere elektrisitet til laveste kostnad. Denne veksten vil bli understøttet av lagring og fleksibel produksjon for å sikre et pålitelig energisystem og balanse etter hvert som andelen av ikke-kontinuerlig fornybar energi øker. Fleksibilitet på etterspørselssiden og energieffektiviseringstiltak vil også spille en sentral rolle.

Videre forventer vi en økning i etterspørselen etter CCS, hydrogen og andre lavkarbonprodukter i sektorer som er vanskelige å avkarbonisere.

Vi vil fortsette å utvikle CO2 transport- og lagringsløsninger basert både på skip og rørledninger for å knytte europeiske industrielle utslipp til CO2-lagringssteder på norsk kontinentalsokkel. I tillegg har vi som ambisjon å

videreutvikle CCS-prosjekter i Norge, Storbritannia, Danmark og USA.

Equinor har også tro på et langsiktig behov for rene molekyler, men det er usikkerhet knyttet til tempoet i markedsutviklingen. Derfor opprettholder vi en lavkost portefølje av muligheter knyttet til hydrogen, samtidig som vi arbeider med utvikling av biodrivstoff, lavkarbon ammoniakk og andre fremtidsrettede drivstoff. Med et mangfold av alternativer som bidrar til å redusere vår netto karbonintensitet, opprettholder vi fleksibilitet, noe som muliggjør verdiskaping over tid.

Tiltak relatert til maritim avkarbonisering

Med om lag 200 innleide fartøy i drift til en hver tid, vil vi benytte vår posisjon som kjøper, produsent og leverandør av marint drivstoff. Ved å bruke drivstoff med lavere karbonutslipp og investere i "dual-fuel" teknologi for vår innleide fartøysflåte, og samtidig utvide vårt drivstoffstilbud med lavere karbonutslipp, kan vi støtte både tilbuds- og etterspørselssiden i markedsoppbyggingen.

Maritim avkarbonisering: Tiltak 2025

Vi har en ambisjon om å diversifisere vårt tilbud av drivstoff i markedet. I dag produserer vi konvensjonelle og bio-blandede drivstoff, metanol og biosertifisert metanol, LNG og LPG som vi tilbyr til den maritime sektoren.

For vår innleide flåte iverksatte vi rapportering av klimagassutslipp fra "well-to-wake" (wtw) i 2025, og etablerte dermed grunnlaget for etterlevelse av FuelEU Maritime som trådte i kraft dette året. Våre globale maritime klimagassutslipp var om lag 4,0 millioner tonn CO2e i 2025, en 9 % reduksjon i forhold til basisåret 2008.

De viktigste tiltakene for å oppnå denne reduksjonen over tid har vært gjennomføring av energieffektiviseringstiltak, samt bruk av "dual-fuel" fartøy som legger til rette for innfasing av LNG og

LPG som drivstoff, i tillegg til fartøy med batterihybrid for fremdrift. I 2025 var 40 % av tankfartøy på kontrakt i over tre måneder "dual-fuel". For øvrige fartøy på kontrakt i over tre måneder var 5 % "dualfuel" og 49 % batterihybrid.

I 2025 påløp det regulatoriske kostnader på grunn av EU ETS Maritim og FuelEU Maritim for klimagassutslipp fra fartøy innenfor regelverkets rammer (dvs. lasteskip >5000 bruttotonn). Disse finansielle virkemidlene skal bidra til å stimulere bruk av drivstoff med lavere karbonutslipp og innføring av energieffektivitetstiltak.

Maritim avkarbonisering: Tiltak 2026-2030

Vi har utarbeidet et teknologinøytralt veikart for 2025-2050 for å kunne tilby marint drivstoff med lavere karbonutslipp og anskaffelse av maritime tjenester med lavere karbonutslipp.

Vi vil bygge på vår posisjon som produsent, leverandør og kjøper av marint drivstoff for å utvikle markedskapasitet for drivstoff med lavere karbonutslipp.

På kjøpersiden vil vi videreføre bruken og støtte utviklingen av energieffektiviseringstiltak i vår innleide flåte, videreføre og inngå nye kontrakter for "dualfuel" LNG-, LPG- og metanolfartøy, samt batterihybride fartøy og fartøy med mulighet for landstrømstilkobling.

Vi erkjenner at drivstoff som LNG og LPG vil fungere som omstillingsdrivstoff, og bidra til avkarbonisering av maritim sektor på kort til mellomlang sikt. Opptak av biodrivstoff og metanol vil også være et virkemiddel for å realisere 2030 ambisjonen.

På kjøpersiden vil de samlede kostnadene knyttet til å levere på ambisjon for maritim avkarbonisering innen 2030 omfatte drivstoffkostnader, etterlevelse av regelverk, "dual-fuel" skipsteknologi, energieffektiviseringstiltak integrert i

befraktningskostnader, samt felles finansiering av teknologiutvikling og pilotering gjennom strategiske partnerskap.

Den mest betydelige kostnaden for maritim avkarbonisering vil være knyttet til drivstoffvalg og drivstofforbruk. Vi anser at de finansielle virkemidlene som er innbakt i EU ETS for maritim sektor og FuelEU Maritime, samt andre jurisdiksjonelle virkemidler og eventuelle globale finansielle virkemidler utviklet av IMO, vil bidra til å stimulere til en kostnadseffektiv innfasing av avkarboniseringsteknologier, herunder drivstoff med lavere karbonutslipp.

Maritim avkarbonisering: Tiltak 2030-2050

Vi vil videre benytte vår posisjon som produsent, leverandør og kjøper av marint drivstoff til å ytterligere støtte oppbyggingen av produksjonskapasitet og tilbud på drivstoff med lavere

karbonutslipp, og vi vil leie inn fartøy med den nødvendige skipsteknologien for å muliggjøre innfasing.

Vi vil beholde og leie inn nye batterihybride fartøy og landstrømteknologier der disse løsningene vil være foretrukket, for eksempel offshorefartøy som betjener olje- og gass- og havvindssektoren.

Vi vil videreføre bruk og støtte utviklingen av energieffektiviseringstiltak (herunder vindassistert fremdrift) i vår innleide fartøysflåte.

Det antas at regulatoriske finansielle mekanismer vil fortsette å fungere som insentiver for kostnadseffektiv implementering av avkarboniseringsteknologier, herunder drivstoff med lavere karbonutslipp.

E1-5 Energiforbruk og energimiks

			Finansiell kontroll
	Enhet	2025	2024	% endring
Brenselforbruk fra kull og kullprodukter	GWh	—	—	— %
Brenselforbruk fra råolje og petroleumsprodukter	GWh	7.445	7.848	-5 %
Brenselforbruk fra naturgass	GWh	21.814	21.733	— %
Brenselforbruk fra andre fossile kilder	GWh	2.128	2.615	-19 %
Forbruk av kjøpt eller ervervet elektrisitet, varme, damp ogkjøling fra fossile kilder	GWh	1.951	2.504	-22 %
Samlet fossilt energiforbruk	GWh	33.338	34.700	-4 %
Fossile kilders andel av samlet energiforbruk	%	97,6	98,3	-1 %
Samlet forbruk fra kjernefysiske kilder	GWh	389	268	45 %
Kjernefysiske kilders andel av samlet energiforbruk	%	1,1	0,8	45 %
Brenselforbruk for fornybare kilder, herunder biomasse (somogså omfatter industriavfall og kommunalt avfall av biologiskopprinnelse, biogass, fornybart hydrogen osv.)	GWh	45	48	-8 %
Forbruk av kjøpt eller ervervet elektrisitet, varme, damp ogkjøling fra fornybare kilder	GWh	213	166	28 %
Forbruk av egenprodusert fornybar energi som ikke er etbrensel	GWh	168	132	27 %
Samlet forbruk av fornybar energi	GWh	425	347	23 %
Fornybare energikilders andel av samlet energiforbruk	%	1,2	1,0	27 %
Samlet energiforbruk1	GWh	34.152	35.315	-3 %
Total energiintensitet fra aktiviteter i sektorer med høyklimapåvirkning	MWh/millioner USD325		349	-7 %

1. Totalt energiforbruk for 2024 har blitt oppdatert fra 37.518 GWh som følge av en korreksjon relatert til brenselsforbruk fra naturgass. I 2024 ble brenselsforbruk fra naturgass rapportert til å være 23.936 GWh.

Metode: Energiforbruk fra brensler forbrukt i egenoperert virksomhet beregnes utfra brenselforbruk multiplisert med brenselets nedre brennverdi (Lower Heating Value, LHV). Aktivitetsdata for elektrisitet, varme og kjøling er hentet fra målte eller fakturerte verdier fra våre installasjoner og anlegg, samt kontorbygninger som utelukkende benyttes av Equinor. Rapportert forbruk er brutto energibruk, der det er justert for netto energitap i strømnettet og termisk effektivitet ved kraftvarmeverk (CHP). Energimiksen bestemmes ved å sammenstille data om energiforbruk og brenseltyper brukt i våre operasjoner, med elektrisitet, varme og kjøling kjøpt fra tredjepart og markedsbaserte data for strømmiks innhentet fra nasjonale myndigheter eller Association of Issuing Bodies (AIB).

Vårt energiforbruk er hovedsakelig relatert til lokal kraft- og varmeproduksjon. I tillegg kjøper vi elektrisitet fra strømnettet.

I 2025 var det totale energiforbruket fra egen virksomhet 34,2 TWh, en endring på -3 % sammenliknet med 2024. Energiforbruk fra fossile-, kjernekraft-, og fornybare kilder bidro til henholdsvis 98 %, 1 % og 1 % av det totale energiforbruket. Reduksjon i elektrisitetsforbruk fra fossile kilder og økning i elektrisitetsforbruk fra fornybare kilder skyldes en endring i den norske residuale kraftmiksen, med en høyere andel fornybar elektrisitet og en lavere andel fossilbasert elektrisitet sammenlignet med foregående år.

Vår totale olje- og gassproduksjon var 1.235 TWh, en endring tilsvarende +3 % fra 2024. Energi levert til strømnettet var 2,0 TWh og 8,7 TWh for henholdsvis ikke-fornybar og fornybar energi. Se tabell nedenfor for ytterligere detaljer.

Energiproduksjon

			Equinor eierandel
	Enhet	2025	2024	% endring
Oljeproduksjon	GWh	621.515	627.046	-1 %
Gassproduksjon	GWh	613.506	570.711	7 %
Olje- og gassproduksjon	GWh	1.235.021	1.197.757	3 %
Gass til strøm	GWh	1.980	1.981	— %
Ikke-fornybar energiproduksjon (Finansielle investeringer)	GWh	45	14	231 %
Ikke-fornybar energi levert til strømnettet	GWh	2.025	1.995	2 %
Fornybar energiproduksjon	GWh	3.504	2.802	25 %
Fornybar energiproduksjon (Finansielle investeringer)	GWh	5.147	2.043	152 %
Fornybar energi levert til strømnettet	GWh	8.652	4.845	79 %

Metode: Energiproduksjon rapporteres basert på eierandel og omfatter eiendeler under finansiell kontroll samt egenkapitalkonsoliderte investeringer. Finansielle investeringer inkluderer Equinors eierandeler i Scatec og Ørsted.

Energiintensitet fra våre aktiviteter18 var 325 MWh/millioner USD i 2025. Nettoinntektene tilsvarer den rapporterte inntekten for kundekontrakter som inkludert i kapittel 4, note 7 Inntekter til konsernregnskapet.

1. Equinor har inntekter fra virksomheter innen sektorer med høy klimapåvirkning; Utvinning av råolje og naturgass (Division 06), Produksjon av kull og raffinerte petroleumsprodukter (Division 19), Produksjon av kjemikalier og kjemiske produkter (Division 20) og Elektrisitet, gass, damp og luftkondisjonert forsyning (Division 35).

				VÅRE	BÆREKRAFTS		TILLEGGS
113E1 - Klimaendringer	INTRODUKSJON	INNHOLD	OM OSS	RESULTATER	RAPPORT	REGNSKAP	INFORMASJON

E1-6

Brutto scope 1, 2 og 3 klimagassutslipp

Basert på vesentlighet inkluderer rapportering av klimagassutslipp utslipp av CO2, CH4 (scope 1, 2 og 3) og N2O (scope 1 og 2).

Tabellen over klimagassutslipp følger ikke nøyaktig samme struktur som tabellen oppgitt i ESRS E1. Basisår, milepæler og målår for ambisjonen som dekker egenopererte klimagassutslipp er dekket i ambisjonstabellen i E1-4.

Vår ambisjon om reduksjon av utslipp fra vår egenopererte virksomhet rapporteres på operasjonell kontroll basis. Oppfyllelse av vår ambisjon om 45 % absolutt reduksjon i scope 1 og 2 utslipp i 2030 innebærer en gjennomsnittlig årlig utslippsreduksjon på 3 % i forhold til 2015.

Det er en endring i anlegg og installasjoner inkludert i operasjonelt kontrollerte rapporteringsgrenser fra 2025 relatert til teknisk tjenesteleverandør (TSP), se seksjon BP-2 for detaljer. For egenopererte klimagassutslipp var utslippene på samme nivå som i 2024. Reduksjonen fra 2024 til 2025 som vist i tabellen skyldtes endring i de operasjonelt kontrollerte rapporteringsgrensene. Hvis 2025 rapporteringsgrenser ble benyttet for 2024 tall ville totale scope 1 klimagassutslipp ha vært 10,1 millioner tonn CO2e. Scope 2 (lokasjonsbasert) utslipp ville ha vært 0,07 millioner tonn CO2e og scope 2 (markedsbasert) utslipp ville ha vært 2,7 millioner tonn CO2e.

Klimagassutslipp er ikke disaggregert for eksempel på forretningsområdenivå, fordi dette ikke er direkte relevant for våre ambisjoner. Utslippsdata for egenopererte anlegg, partneropererte lisenser (basert på eierandel) og de ulike forretningsområdene er tilgjengelig på Equinor Sustainability Data Hub (ESG reporting centre).

	Klimagassutslipp
--	------------------	--	--

	Enhet	2025	2024	% endring
Klimagassutslipp innenfor scope 11	millioner tCO2e	7,8	8,3	-5 %
Prosenandel av klimagassutslipp innenfor regulerte ordninger for handel medutslippskvoter	%	64	65	-1 %
Klimagassutslipp innenfor scope 2 (lokasjonsbasert)1	millioner tCO2e	0,08	0,08	-1 %
Klimagassutslipp innenfor scope 2 (markedsbasert)1	millioner tCO2e	1,2	1,5	-19 %
Vesentlige klimagassutslipp innenfor scope 31	millioner tCO2e	287,6	278,9	3 %
1 Innkjøpte varer og tjenester	millioner tCO2e	2,6	2,3	11 %
2 Investeringsvarer	millioner tCO2e	0,5	0,9	-40 %
4 Oppstrøms transport og distribusjon	millioner tCO2e	3,8	3,5	8 %
10 Bearbeiding av solgte produkter	millioner tCO2e	13,7	12,9	6 %
11 Bruk av solgte produkter	millioner tCO2e	257,8	251,4	3 %
12 Behandling av kasserte solgte produkter7	millioner tCO2e	6,4	6,5	— %
15 Investeringer	millioner tCO2e	2,8	1,3	117 %
Samlede klimagassutslipp (lokasjonsbasert)1	millioner tCO2e	295,6	287,2	3 %
Samlede klimagassutslipp (markedsbasert)1	millioner tCO2e	296,7	288,7	3 %
Samlede klimagassutslipp (lokasjonsbasert) per nettoinntekt1,5	tCO2e / millioner USD	2.808	2.836	-1 %
Samlede klimagassutslipp (markedsbasert) per nettoinntekt1,5	tCO2e / millioner USD	2.819	2.850	-1 %
Klimagassutslipp som ikke er omfattet av det konsoliderte konsernregnskapet2
Klimagassutslipp innenfor scope 1	millioner tCO2e	4,7	5,5	-14 %
Klimagassutslipp innenfor scope 2 (lokasjonsbasert)	millioner tCO2e	0,03	0,08	-65 %
Klimagassutslipp innenfor scope 2 (markedsbasert)	millioner tCO2e	1,2	3,1	-61 %
Klimagassutslipp operasjonell kontroll3,6			—
Klimagassutslipp innenfor scope 1	millioner tCO2e	10,0	10,9	-8 %
Klimagassutslipp innenfor scope 2 (lokasjonsbasert)	millioner tCO2e	0,05	0,11	-52 %
Klimagassutslipp innenfor scope 2 (markedsbasert)	millioner tCO2e	2,4	4,5	-47 %
Biogene utslipp ikke inkludert i scope 1-3			—
Biogene scope 1 CO2-utslipp1	millioner tCO2e	0,02	0,01	58 %
Biogene scope 2 og 3 CO2-utslipp4	millioner tCO2e	0,4	0,1	275 %

1. I samsvar med ESRS E1 50a. 2) I samsvar med ESRS E1 50b. 3) 100 % operasjonell kontroll tilnærming. 4) Fra finansielle investeringer. 5) Nettoinntektene tilsvarer den rapporterte inntekten for kundekontrakter som inkludert i kapittel 4, note 7 Inntekter til konsernregnskapet. 6) 2025 tall inkluderer en endring i anlegg og installasjoner inkludert i operasjonelt kontrollert grensesnittet relatert til teknisk tjenestestøtte arrangement, se seksjon BP-2 for detaljer. Reduksjonen fra 2024 til 2025 forklares med endringer i anlegg og installasjoner som følge av endret regnskapspraksis. 7) 2024 tall oppdatert fra 5,7 millioner tonn CO2e i 2024 rapporten.

Metode: Metode for beregning av klimagassutslipp er beskrevet under.

Scope 1

Kraft- og varmeproduksjon representerer den største kilden til klimagassutslipp (scope 1) fra vår egen virksomhet. I 2025 utgjorde våre totale scope 1 klimagassutslipp basert på egen virksomhet 7,8 millioner tonn CO2-ekvivalenter, ned -5 % fra 2024. Denne reduksjonen er hovedsakelig et resultat av nedsalg i den internasjonale porteføljen.

Equinor mottar en andel frikvoter i henhold til EU Emission Trading System (EU ETS). Andel frikvoter forventes å bli betydelig redusert i fremtiden, delvis på grunn av utfasing av frikvoter for gassproduksjon innen 2030. I 2025 var 64 % av CO2-utslipp (scope 1) fra egen virksomhet regulert gjennom kvotehandel. For CO2-utslipp under operasjonell kontroll var 89 % av utslippene regulert gjennom kvotehandel.

Scope 2

Hovedkilden til scope 2-utslipp er elektrisitet som kjøpes fra strømnettet til våre landanlegg og offshore installasjoner i Norge. Scope 2-utslipp fra egen virksomhet i 2025 var på 0,08 millioner tonn CO2e (lokasjonsbasert) og 1,2 millioner tonn CO2e (markedsbasert). Endringen i scope 2-utslipp er hovedsakelig relatert til oppdaterte utslippsfaktorer som har en positiv innvirkning på både lokasjons- og markedsbaserte scope 2-utslipp.

Scope 3

Nedstrøms scope 3-utslipp utgjorde 97,6 % av totale scope 3-utslipp i 2025. Scope 3-utslipp i kategori 11, bruk av solgte produkter, var 257,8 millioner tonn CO2e i 2025, opp 3 % fra 2024. Økningen er hovedsakelig relatert til økt produksjon i USA porteføljen.

Scope 3 kategoriene 3 (Brensel og energirelaterte aktiviteter), 5 (Avfall generert under drift), 6 (Forretningsreiser) og 7 (Pendling for ansatte) er ikke inkludert i rapporteringen basert på en vesentlighetsvurdering (<0,2 % av totale scope 3-utslipp). Kategori 13 (nedstrøms leasede eiendeler) og 14 (franchise) er ekskludert, da de ikke er relevante for Equinors virksomhet. Utslipp fra kategori 8 (oppstrøms leasede eiendeler) dekkes for øyeblikket av kategori 1 (innkjøpte varer og tjenester). I tillegg rapporteres kategori 9 (nedstrøms transport) for øyeblikket ikke, men vi forventer økt tilgang på data etter hvert som samarbeid om datadeling mellom partnerne videreutvikles.

Estimatene for kategoriene 1-2 og 10-12 er basert enten på forbruk eller produksjonsvolumer, som betraktes som sekundære data. De gjenværende kategoriene (2 % av totale scope 3-utslipp) er basert på primærdata. Equinor forventer økt innsamling og bruk av primærdata i fremtiden etter hvert som prosesser for datadeling mellom partnerne etableres.

En oversikt over inkluderte scope 3 kategorier, sammen med en beskrivelse av rapporteringsgrenser og metoder, er angitt under Metode for beregning av klimagassutslipp nedenfor.

Bruk av kontraktsinstrumenter

Equinor genererte kontraktsinstrumenter gjennom produksjon av fornybar energi fra europeiske

Generering av kontraktsinstrumenter

eiendeler i 2025. En oversikt over volumer for ulike kontraktsinstrumenter generert er oppgitt i tabellen under. Ingen salg av elektrisitet ble koblet sammen med attributter knyttet til disse kontraktsinstrumentene. Equinor kjøpte ikke elektrisitet koblet sammen med kontraktsinstrumenter til eget forbruk.

E1-7

Prosjekter for fjerning av klimagasser og begrensning av klimagassutslipp finansiert ved hjelp av karbonkreditter

Håndtering av CO2 for tre av fem bekreftede kunder til Northern Lights vil resultere i CO2-fjerning. I første fase vil Northern Lights transportere og lagre biogent CO2 fjernet fra Celsios energigjenvinningsanlegg i Oslo og fra Ørsteds biomassekraftverk Asnæs og Avedøre i Danmark. Fra og med 2028, som del av den annonserte fase 2 utvidelsen, vil Northern Lights transportere og lagre opp til 900,000 tonn biogen CO2 årlig fra Stockholm Exergis bioenergi med karbonfangst- og lagringsanlegg (BECCS).

Equinor har kjøpt og kansellert karbonkreditter utenfor vår egen verdikjede for utslipp tilknyttet våre ansattes forretningsflyreiser utenfor Europa (oppstrøms scope 3 kategori 6). Innenfor rapporteringsperioden i 2025 brukte Equinor 41.385 tonn CO2e karbonkreditter som var verifisert mot en anerkjent kvalitetsstandard. I 2025 har Equinor kun benyttet Verra's Verified Carbon Standard (VCS) og 100 % karbonkreditter fra reduksjonsprosjekter. Ingen av karbonkredittene var utstedt fra europeiske prosjekter, og de kan ikke anses som en tilsvarende justering i henhold til artikkel 6 i Parisavtalen.

Equinor planlegger å bruke karbonkreditter utenfor sin verdikjede i fremtiden, inkludert fra eksisterende kontraktsavtaler. Kun kreditter som er tilstrekkelig dokumentert og verifisert i samsvar med relevante bransjestandarder vil bli vurdert som akseptable negative utslipp i metoden for å beregne netto karbonintensitet. Equinor har ikke fremmet offentlige påstander om klimanøytralitet som involverer bruk av karbonkreditter.

	2025	2024	2025	2025
Kontraktsinstrumenter	Kontraktsinstrumenter(MWh)	Kontraktsinstrumenter(MWh)	Andel av generertekontraktsinstrumenter (%)	Elektrisitetssalg koblet medattributter relatert tilkontraktsinstrumenter (%)
Guarantees of Origin (GOs)1	217.073	227.688	7 %	–
Renewable Obligation Certificates (ROCs)2	1.110.942	1.068.444	38 %	–
Renewable Energy Guarantees of Origin (REGOs)3	1.611.309	1.073.290	55 %	–

1. Stępień, Zagórzyca, Lipno, Strzałkowo & Wilko (Poland), 2) Hywind & Sheringham Shoal (UK), 3) Sheringham Shoal, Dogger Bank A, Dudgeon & Hywind (UK)

Metode: Generering av kontraktsinstrumenter er beregnet basert på eierandel produksjon fra de respektive anleggene.

Metode for beregning av klimagassutslipp

Equinor følger regnskapsprinsippene som er beskrevet i Greenhouse Gas Protocol for rapportering av klimagassutslipp (GHG). Rapporteringen dekker karbondioksid (CO2), metan (CH4) og lystgass (N2O). Globale oppvarmingspotensialer (GWP) for konvertering til CO2-ekvivalenter er basert på AR6. Beskrivelsene av metoder for beregning av klimagassutslipp og energi gjelder for Equinors egenopererte virksomhet. Vi samler per i dag ikke inn tilsvarende beskrivelser fra våre partnere. Rapporterte tall er en kombinasjon av egne data og innhentede data/estimater fra våre partnere. Innhentingen av data fra våre partnere og vår tilnærming til estimater er ytterligere beskrevet i generelle opplysninger BP-2 .

Direkteklimagassutslipp(scope 1)	Hovedkildene til Equinors CO2-utslipp fra installasjoner og anlegg under operasjonell kontroll er forbrenning av gass i turbiner, ovner og kjeler brukt til kraft- og varmeproduksjon, og fakling. Utslippene beregnes ved at måltevolum av brenngass og fakkelgass forbrukt multipliseres med spesifikke CO2-utslippsfaktorer (tier 2). Mengdene brenngass og fakkelgass bestemmes ved kontinuerlig måling, og utslippsfaktorene bestemmes ved prøvetakingog analyse av gassammensetningen (brenngass) eller simulering (fakkelgass). For raffinerier måles CO2-konsentrasjoner vanligvis på utslippspunktene (for eksempel skorsteiner), og klimagassutslippene beregnes ved åmultiplisere målt konsentrasjon med avgassvolum (tier 3). CO2-utslipp fra forbrenning av diesel beregnes ut fra forbruk av diesel og en land- eller sektorspesifikk utslippsfaktor (tier 1). N2O-utslipp er forbundet med forbrenningav diesel og beregnes på samme måte (tier 1).
	Metanutslipp er forbundet med ventilering, ufullstendig forbrenning, lasting og lagring av råolje, samt diffuse- og utstyrslekkasjer. Metanutslipp assosiert med ventilering eller ufullstendig forbrenning kvantifiseres ved bruk aventen generiske utslippsfaktorer, målebaserte utslippsfaktorer, detaljerte beregninger, simuleringsverktøy eller kontinuerlig måling avhengig av type kilde. Metanutslipp fra lasting og lagring av olje estimeres fra lastede oglagrede volumer og målte utslippsfaktorer. Diffuse utslipp estimeres basert på data fra periodiske målekampanjer i kombinasjon med erfaringsbaserte lekkasjefaktorer. Vi benytter metoder for kvantifisering av metanutslipp påkildenivå som grunnlag for rapportering. Etter hvert som teknologien har utviklet seg, foretar vi i økende grad måling av metan på anleggsnivå for å komplementere utslippstallene. Ved avvik mellom utslipp kvantifisert påkildenivå og målinger gjennomført på anleggsnivå, undersøker vi årsakene til dette og foretar nødvendig korrigering av den kildebaserte kvantifiseringen.
Indirekteklimagassutslipp(scope 2)	Scope 2-utslipp fra egenoperert virksomhet beregnes ut fra kjøpt elektrisitet, varme og kjøling, kombinert med landspesifikke utslippsfaktorer. Utslipp basert på lokasjonsbasert metode beregnes ved å bruke gjennomsnittligeutslippsfaktorer for hvert land. Markedsbaserte utslippsberegninger er basert på den gjenværende strømmiksen i det respektive landet eller regionen når handel med kontraktsinstrumenter er tatt i betraktning.
Indirekteklimagassutslipp(scope 3)	Scope 3-kategorier med tilhørende metodebeskrivelser er beskrevet nedenfor. Alle scope 3-kategorier er rapportert basert på en finansiell kontroll tilnærming:•Kategori 1 - Innkjøpte varer og tjenester: De fleste beregningene bygger på en utgiftsbasert tilnærming, ved å bruke kategoriserte utgifter for 2025 multiplisert med utslippsfaktorer. Gjenværende utslipp kvantifiseres vedbruk av en gjennomsnittsbasert metode med relevante utslippsfaktorer. Utslippsfaktorer er hentet fra anerkjente og offentlig tilgjengelige databaser og referanser, valgt basert på relevans, geografisk anvendbarhet ogden mest oppdaterte metodikken tilgjengelig på rapporteringstidspunktet.•Kategori 2 – Investeringsvarer: "Cradle-to-gate" utslipp fra et bredt spekter av komponenter brukt i våre prosjekter og operasjoner, som rør, kapsling, fundamenter og utstyr. De fleste utslippene baserer seg påleverandørspesifikke data eller utslipp på komponentnivå, mens noen er estimert utfra råvarer ved bruk av relevante utslippsfaktorer. Produksjonen av lav- og høylegert stål er de viktigste bidragsyterne.•Kategori 4 – Oppstrøms transport og distribusjon: Utslipp i denne kategorien omfatter maritim transport inkludert tankskip og offshorefartøy (som forsynings-, prosjekt- og seismikkfartøy), landbasert transport av varer ogavfall, og helikopteroperasjoner. Utslippene beregnes ved bruk av relevante utslippsfaktorer basert på drivstofforbruk eller tilbakelagt distanse. Maritim transport utgjør hoveddelen av utslippene. Utslipp fra offshorefartøyrapporteres basert på Equinors eierandel i produksjonen, i tråd med prinsippet for finansiell konsolidering, mens utslipp fra tankskip rapporteres på 100 % basis, ettersom de reflekterer transport av produkter solgt avEquinor. Dette inkluderer Equinors produksjon på norsks kontinentalsokkel (NCS) og internasjonalt, i tillegg til SDFI og tredjepartsvolumer.•Kategori 10 – Bearbeiding av solgte produkter: Utslippene fra behandling av Equinors olje- og gassprodukter ved tredjepartsfasiliteter beregnes ved å kombinere eierandelsvolumer med utslippsfaktorer for etgjennomsnittlig europeisk raffineri (Concawe-rapport 15/22: Anslå CO2-intensitet i EU-raffineriprodukter). Denne metoden ekstrapolerer utslipp fra prosessering av våre produkter (basert på eierandel) for hele porteføljenvår. For å anslå typene og volumene av raffinerte sluttprodukt som bensin, diesel og flydrivstoff, brukes regionale statistikker fra IEA.•Kategori 11 - Bruk av solgte produkter: Utslipp er estimert basert på eierandel av Equinors olje- og gassvolumer. Distribusjonen av raffinerte sluttprodukter bestemmes ved å bruke statistikk fra IEA. Utslipp fra bruksfasen avsluttprodukter beregnes ved bruk av utslippsfaktorer fra FNs klimapanel (IPCC). Utslipp relatert til ikke-energirelaterte produkter er ekskludert fra denne kategorien og rapporteres under kategori 12.•Kategori 12 – Behandling av kasserte solgte produkter: Inkluderer utslipp relatert til sluttbruk av ikke-energi produkter identifisert under kategori 11. Antatte muligheter for sluttbruk (som f.eks forbrenning eller bruk sombrensel) anvendes på relevante produktandeler. Utslipp beregnes ved å bruke utslippsfaktorer fra IPCC for andelen av produktene som antas å forbrennes eller som blandes inn/brukes som brensel ved enden avlivssyklusen.•Kategori 15 – Investeringer: Scope 1-, scope 2- og scope 3-utslipp fra investeringer basert på eierandel, som inkluderer tilknyttede selskaper og felleskontrollerte selskaper der vi ikke har operasjonell kontroll.

EU taksonomi for bærekraftige aktiviteter

Equinor utarbeider rapportering i henhold til EUs taksonomien i samsvar med taksonomiforordningen (EU) 2020/852 og alle tilhørende delegerte rettsakter som er gjeldende per 1. januar 2026 (taksonomiforordningen).

Den 8. januar 2026 kunngjorde Finansdepartementet at norske foretak kan anvende delegert rettsakt (EU) 2026/73 ved utarbeidelsen av EU-taksonomirapporteringen for regnskapsåret 2025, til tross for at den delegerte rettsakten ennå ikke er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett. Equinors EU-taksonomirapportering for 2025 er utarbeidet i samsvar med delegert rettsakt (EU) 2026/73.

Taksonomiforordningen fastsetter hvilke økonomiske aktiviteter som anses som miljømessig bærekraftige, fordelt på seks miljømål, og definerer kvantitative nøkkeltall (KPI-er) som foretak skal rapportere for aktiviteter som omfattes av taksonomien og som oppfyller de tekniske vurderingskriteriene definert i taksonomiforordringen. Hvilke aktiviteter som omfattes av taksonomien, forventes å utvikle seg over tid.

Som ledd i ambisjonen om å bli et netto nullutslippsselskap innen 2050, gjennomfører Equinor utslippsreduserende tiltak som støtter videre drift av olje- og gassproduksjon. Selv om disse tiltakene bidrar til Equinor's ambisjon, er enkelte av dem – særlig landbasert elektrifisering av offshore-installasjoner – ikke kvalifisert etter taksonomiforordningen og er derfor utelatt fra EU-taksonomirapporteringen.

Bidrag fra tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter regnskapsført etter egenkapitalmetoden er også utelatt fra EU-taksonomirapporteringen i samsvar med taksonomiforordningen. Equinor har tidligere inkludert frivillig rapportering av KPI for investeringer knyttet til slike investeringer, blant annet innen vindkraft og CO2-transport og -lagring. Denne frivillige rapporteringen er ikke videreført for 2025. Endringen skyldes ny vurdering av Equinors tilnærming til EU-taksonomirapporteringen, som følge av publiseringen av delegert rettsakt (EU) 2026/73 i løpet av året. For informasjon om bærekraftige aktiviteter, herunder aktiviteter gjennom tilknyttede selskaper og

felleskontrollerte virksomheter, vises det til kapittel 2.1 Drift av fornybar, fleksibel kraft og lavkarbonløsninger.

Equinor's taksonomi-aktiviteter som oppfyller de tekniske vurderingskriteriene kan i hovedsak tilskrives Empire Wind-prosjektet i USA (økonomisk aktivitet: produksjon av elektrisitet fra vindkraft), som forventes å starte produksjon i slutten av 2026. Equinor's øvrige vindkraftprosjekter bidrar ikke vesentlig til taksonomi-KPI-ene og er derfor ikke vurdert for i henhold til de tekniske vurderingskriteriene i 2025. Equinor har aktiviteter innen solkraft og energilagring som omfattes av taxonomien, men disse er under vesentlighetsgrensene i taksonomiforordningen og er derfor ikke vurdert i henhold til de tekniske vurderingskriteriene i 2025.

KPI for investeringer for aktiviteter som oppfyller de tekniske vurderingskriteriene økte med 4,5 prosentpoeng i 2025 sammenlignet med 2024. Økningen skyldes hovedsakelig to forhold: videre utvikling av Empire Wind-prosjektet, som bidro med USD 2 118 millioner i investering i 2025 (en økning på USD 500 millioner fra året før), samt en reduksjon i samlede investeringer på om lag USD 1 580 millioner, som reflekterer lavere samlet investeringsnivå i året.

Ikke omfattet av taksonomien

2025 KPI Tabell

		Andel				Taksonomiforenlige aktiviteter spesifisert etter miljømål (%)									TaksonomiforenligeAndel taksonomi
KPI	Sum(i millionerUSD)	aktiviteter somer omfattet avtaksonomien(%)	Taksonomiforenlige aktiviteter(i millionerUSD)	Andeltaksonomiforenlige aktiviteter(%)	Begrensningav klimaendringer	Tilpasning tilklimaendringer	Vann	Sirkulærøkonomi	Forurensning	Biologiskmangfold	Andelmuliggjørendeaktiviteter (%)	Andelomstillingsaktiviteter (%)	Ikke-vurderteaktiviteter som ansessom ikke-vesentlige(%) 1)	aktiviteter i detforegåenderegnskapsåret 2024(i millioner USD)	forenlige aktiviteter idet foregåenderegnskapsåret 2024(%)
Omsetning2)	105.242	0,1 %	—	—	—	—	—	—	—	—	—	—	0,1 %	2	0,0 %
Investeringsutgifter	14.440	17,2 %	2.118	14,7 %	14,7 %	—	—	—	—	—	—	—	1,1 %	1.634	10,2 %
Driftsutgifter3)	1.916	0,6 %	—	—	—	—	—	—	—	—	—	—	0,6 %	0	0,0 %

1. Aktiviteter som anses som ikke vesentlige er taksonomi berettigede etter taksonomiforordningen, men vurderes ikke i henhold til de tekniske vurderingskriteriene ettersom de på aktivitetsnivå utgjør mindre enn 10 % av samlet KPI. Ikke vesentlige aktiviteter for 2025 omfatter produksjon av elektrisitet ved bruk av solcelleteknologi og lagring av elektrisitet. KPI for omsetning og driftsutgifter fra vindkraft er ikke vesentlig for 2025.

2. Samlede inntekter fra kontrakter med kunder, jf. note 7. Driftsinntekter og andre inntekter i konsernregnskapet.

3. Samlet Driftsutgifter omfatter direkte ikkebalanseførte kostnader knyttet til forskning og utvikling, samt direkte kostnader som påløper ved daglig drift og vedlikehold av eiendeler. Driftsutgifter utgjør en delmengde av posten Driftskostnader i Equinors konsoliderte resultatregnskap.

Omfattet av taksonomien og oppfyller krav for bærekraftig aktivitet

Omfattet av taksonomien, men ikke-vesentlige for vurdering

Equinor's miljømessig bærekraftige økonomiske aktiviteter i henhold til EU taksonomien

Vesentlige taksonomi berettigede aktiviteter

Produksjon av elektrisitet fra vindkraft: Equinors havvindaktiviteter består av utviklingen av Empire Wind prosjektet i USA, som konsolideres i Equinors konsernregnskap.

Ikke vesentlige taksonomi berettigede aktiviteter

Produksjon av elektrisitet ved bruk av solcelleteknologi: Equinor har landbaserte solkraftprosjekter i Polen, Danmark og Brasil som omfatter bygging eller drift av anlegg for produksjon av elektrisitet basert på solcelleanlegg (PV).

Lagring av elektrisitet: Aktiviteten består av lagring av elektrisitet fra fornybare kilder for senere tilbakeføring til strømnettet, og omfatter utviklingsprosjekter innen batterilagring i USA og Storbritannia.

Equinor vurderer årlig sine virksomhetsaktiviteter for å identifisere hvilke omfattes av taksonomien, basert på aktivitetsdefinisjonene i taksonomiforordningen. For rapporteringsåret 2025 er Equinor's aktiviteter som omfattes av taksonomien utelukkende knyttet til miljømålet om begrensning av klimaendringer.

Tekniske vurderingskriterier

Aktiviteter som omfattes av taksonomien som er vesentlige for året, vurderes i henhold til de tekniske vurderingskriteriene. En aktivitet oppfyller de tekniske vurderingskriteriene dersom den bidrar vesentlig til ett eller flere miljømål, ikke gjør betydelig skade på de øvrige miljømålene (DNSH), og oppfyller kravene til minstekrav til sosiale forhold og styring (minimum safeguards).

Equinor utfører vurderingen som følger:

Vurdering av vesentlig bidrag

Oppfyllelse av kriteriene for vesentlig bidrag er vurdert for Equinors aktivitet innen produksjon av elektrisitet fra vindkraft. Equinors havvindprosjekter oppfyller kriteriet ettersom de produserer – eller vil produsere når de settes i drift – elektrisitet fra vindkraft.

Vurdering av "ikke gjøre betydelig skade" (DNSH)

"Ingen betydelig skade"-vurderingen skal sikre at taksonomi-tilpassede aktiviteter ikke samtidig er skadelige for andre miljømål. Vurderingen reflekterer i hovedsak krav etter EUs miljøregelverk. Der det er påkrevd, er det gjennomført konsekvensutredninger, og aktivitetene som er vurdert, ligger innenfor gjeldende lovlige rammer.

Der "Ingen betydelig skade" vurderinger er utført i tidligere år, består årets vurdering hovedsakelig av gjennomgang og oppdatering basert på prosjektutviklingen.

For aktiviteten produksjon av elektrisitet fra vindkraft er følgende miljømål vurdert i henhold til "Ingen betydelig skade"-kriteriene:

Klimatilpasning

Equinor har gjennomført kartlegging av klimarisiko og sårbarhet for sine vesentlige kvalifiserte eiendeler, basert på klimascenarioene RCP 2.6, RCP 4.5 og RCP 8.5, med klimafremskrivninger på 10, 30 og 50 år. Installasjonene er prosjektert med sikkerhetsmarginer for å tåle et bredt spekter av meteorologiske forhold. Det er ikke identifisert vesentlig fysisk klimarisiko for de vurderte aktivitetene.

Sirkulær økonomi

Tilgjengelighet av – og der det er mulig, bruk av – utstyr og komponenter med høy holdbarhet og gjenvinnbarhet, som er enkle å demontere og rehabilitere, er vurdert.

Vann- og havressurser / biologisk mangfold

For aktiviteter lokalisert i eller nær vannforekomster eller områder med sårbart biologisk mangfold, gjennomfører Equinor vurderinger og iverksetter tiltak i samsvar med relevante EU-direktiver. For havvindprosjekter omfatter dette særlig forebygging og begrensning av støy- og energipåvirkning på marine miljøer, samt beskyttelse av biologisk mangfold og havbunnens integritet.

Vurdering av minstekrav (minimum safeguards)

Equinor er forpliktet til å respektere internasjonalt anerkjente menneskerettigheter og tilstreber å drive virksomheten i samsvar med FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP), herunder gjennom risikobasert aktsomhetsvurdering knyttet til menneskerettigheter. Denne forpliktelsen er forankret i interne retningslinjer og prosedyrer.

TILLEGGS-INFORMASJON

Vurderingen av minstekrav er basert på UNGP og omfatter gjennomgang av retningslinjer og indikasjoner på manglende etterlevelse innen områdene menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter, anti-korrupsjon og bestikkelser, rettferdig beskatning og rettferdig konkurranse, både på konsernnivå og prosjektnivå.

Konklusjon på tekniske vurderinger

Basert på de beskrevne vurderingene har Equinor konkludert med at Empire Wind-prosjektet oppfyller de tekniske vurderingskriteriene for 2025 (økonomisk aktivitet: produksjon av elektrisitet fra vindkraft). Øvrige vindkraftprosjekter bidrarikke vesentlig til taksonomi-KPI-ene og er derfor ikke vurdert for tilpasning i året.

KPI-beregninger og dataintegritet

Ved fastsettelse av KPI-innganger samles finansiell informasjon fra rapporterende enheter innenfor Equinors konsoliderte konsern. Dataene allokeres deretter til ulike prosjekter innenfor de økonomiske aktivitetene som omfattes av taksonomien og aggregeres til KPI-detaljer på aktivitets- og enhetsnivå. Ettersom Equinors aktiviteter som omfattes av taksonomien styres gjennom prosjekter, overvåkes finansiell informasjon for hver aktivitet separat og holdes adskilt fra andre aktiviteter. Denne tilnærmingen reduserer risikoen for dobbeltelling i beregningen av taksonomi-KPI-ene.

Andel av KPI for investeringsaktiviteter knyttet til aktiviteter som omfattes av taksonomien og aktiviteter som oppfyller de tekniske vurderingskriteriene (KPI forenelige aktiviteter).

Investeringsutgifter KPI 2025

			Taksonomi		Miljømål for taksonomiforenlige aktiviteter (%)							Taksonomi-forenlig
Økonomiske aktiviteter	Kode	KPI som eromfattet avtaksonomien (%)	kvalifiserende KPI forinvesteringsutgifter(i millioner USD)	TaksonomiforenligKPI (%)	Begrensningav klimaendringer	Tilpasning tilklimaendringer	Vann	Sirkulærøkonomi	Forurensning	Biologiskmangfold	Mulig-gjørendeaktivitet	Omstillingsaktivitet	andel i andel som eromfattet avtaksonomien (%) 1)
Produksjon av elektrisitet fra vindkraft	CCM 4.3.	16,1 %	2.118	14,7 %	14,7 %	—	—	—	—	—	—	—	91,1 %
Sumlet KPI Investeringsutgifter		16,1 %	*	14,7 %	14,7 %	—	—	—	—	—	—	—	91,1 %

1. Taksonomi berettiget, men ikke taksonomi tilpasset Investeringer knytter seg til vindkraftprosjekter med uvesentlig bidrag til taksonomi KPI ene. Disse prosjektene er derfor ikke vurdert for taksonomitilpasning i 2025.

Definisjon av KPI for investeringer

Samlede investeringer omfatter tilganger av varige driftsmidler, inkludert driftsmidler, som spesifisert i note 12 Varige driftsmidler, samt tilganger av immaterielle eiendeler, som spesifisert i note 13 Immaterielle eiendeler i konsernregnskapet. Tilgangene omfatter ikke forpliktelser knyttet til fjerning og nedstengning av eiendeler, basert på Equinors fortolkning av den delegerte rettsakten.

Lete- og oppkjøpskostnader

Balanserførte lete- og oppkjøpskostnader knyttet til olje- og gassprospekter innen letevirksomhet regnskapsføres som immaterielle eiendeler og anses, basert på en fortolkning av taksonomiforordningen, å inngå i nevneren i KPI for investeringer,, ettersom dette utgjør en del av Equinors løpende virksomhet. Goodwill som oppstår ved virksomhetssammenslutninger er ikke inkludert i KPI for investeringer.

Definisjonen av KPI for investeringer inkluderer immaterielle eiendeler i samsvar med IAS 38. Goodwill som oppstår ved virksomhetssammenslutninger og aktiverte kostnader etter successful efforts-metoden (IFRS 6) faller utenfor virkeområdet til IAS 38. Bakgrunnen for å utelate eiendeler som regnskapsføres i henhold til IFRS 6 fra KPI for investeringer er ikke klart angitt i taksonomiforordningen. Equinor anser leteaktiviteter som en del av den løpende kjernevirksomheten, og har inkludert balanseførte letekostnader i nevneren for investeringer. Balanseførte letekostnader har ikke vesentlig effekt på rapportert KPI for investeringer ved utgangen av 2025.

Avstemming av KPI for investeringer-nevner mot konsernregnskapet

Note	2025
12	805
	13.167
13	468
	14.440

1. Tilganger, eksklusive overføringer, fra posten "Tilganger og overføringer" rapportert i note 12 Varige driftsmidler til konsernregnskapet.

E2 - Forurensning

Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter

Vesentlige påvirkninger, risikoer ogmuligheter (IRO)	Kategori	Oppstrøms	Egneaktiviteter	Nedstrøms	Kortsikt	Mellomlang sikt	Langsikt
Planlagt forurensning av luft og vann	Negativ faktiskpåvirkning	x	x	x	x	x	x
Forurensning av luft og vann som følgeav storulykker	Negativ potensiellpåvirkning		x		x	x	x

IRO-1

Beskrivelse av prosessene for å identifisere og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter

I 2025 gjennomførte vi en dobbel vesentlighetsanalyse for å identifisere vesentlige forurensningsrelaterte påvirkninger, risikoer og muligheter i verdikjeden, basert på LEAP-tilnærmingen (Locate, Evaluate, Assess, Prepare). Lokasjoner og forretningsaktiviteter ble screenet med utgangspunkt i miljøovervåkingsdata innsamlet i tråd med relevante krav. En omfattende beskrivelse av vesentlighetsanalysen finnes i generelle opplysninger.

SBM-3

Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell

Vesentlige påvirkninger

Vesentlig påvirkning: Planlagt forurensning av luft og vann

Vår olje- og gassvirksomhet har en iboende miljømessig risiko for forurensning i hele verdikjeden, fra operasjonelle utslipp til luft og utslipp til vann. Forurensning i verdikjeden er i hovedsak knyttet til produksjon eller prosessering ved våre anlegg, mens nedstrømsaktiviteter er forbundet med avfallshåndtering og forbruk av produkter.

Utslipp til luft omfatter luftforurensende stoffer som CO, SOx, NOx, PCB, nmVOC, partikler og metaller. Utslipp til vann består primært av produsert- og prosessvann, drenasjevann samt borevæsker og borekaks. Disse utslippene kan påvirke lokal luftkvalitet og bidra til forurensning av biota og sedimenter i det marine miljøet. Vi overvåker og vurderer kontinuerlig vår miljøprestasjon, forplikter oss til å etterleve relevante regelverk og jobber for kontinuerlig forbedring. Våre styringssystem og

rammeverk er utformet for å systematisk håndtere miljømessige risikofaktorer, med prioritet på å unngå eller minimere negative konsekvenser og å sikre kontinuerlig forbedring.

Vesentlig påvirkning: Forurensning av luft og vann som følge av storulykker

Olje- og gassvirksomhet innebærer en potensiell risiko for større ulykker som kan ha betydelig påvirkning på naturen. Større utilsiktet forurensning til luft kan forringe luftkvaliteten, skade økosystemer eller påvirke dyreliv og vegetasjon gjennom kontaminering. Større utilsiktet forurensning til vann, som et oljeutslipp, kan forurense kystlinjer og skade naturlige habitater, noe som kan medføre tap av flora og fauna og påfølgende reduksjon i biologisk mangfold.

Avhengig av hvilke stoffer som er involvert, (f.eks. lette eller tunge hydrokarboner), kan omfanget av en forurensningshendelse føre til betydelige miljøkonsekvenser og langvarig forurensning. Håndtering av disse risikoene er integrert i vår forretning – fra vurdering av forretningsmuligheter til leveranse av produkter og avvikling av felt. Vi følger opp leverandørenes etterlevelse gjennom verifikasjoner, kontraktskrav og miljøstyring, og vi identifiserer og håndterer både tekniske og ikketekniske barrierer. Dersom en større utilsiktet forurensning skulle oppstå, sikrer etablerte beredskapsplaner en umiddelbar respons, og nødvendige tiltak vil bli iverksatt for å gjenopprette negativ miljøpåvirkning i berørte områder.

Håndtering av påvirkninger, risikoer og muligheter E2-1 Policyer i forbindelse med forurensning En oversikt over hovedinnholdet i hver retningslinje finnes i Generelle opplysninger – Bærekraftsretningslinjer.

Etiske retningslinjer (Konsernretningslinjer)

Miljøpolicy (Konsernretningslinjer)

Bærekraft (Funksjonskrav)

Forretningsutvikling (Funksjonskrav)

Ledelse av forsyningskjeder (Funksjonskrav)

ESG-data for prestasjonsstyring og rapportering (Arbeidskrav)

Rammeverk for forebygging av storulykker (Arbeidskrav)

Posisjon på biologisk mangfold

E2-2

Tiltak og ressurser i forbindelse med forurensning

Utslippskontroll og miljøstyring

Utslippskontroll er en integrert del av våre vedlikeholdsprogrammer, styring av teknisk integritet og prosessoptimalisering på tvers av våre operasjoner. For å redusere risikoen for lekkasjer og utilsiktet utslipp blir utstyr vurdert og merket basert på dets kritikalitet innen helse, miljø og sikkerhet (HMS). Vedlikeholdsaktiviteter prioriteres deretter. Vi har både tekniske (f.eks. ventiler, tanker, pumper) og ikke-tekniske (f.eks. organisatoriske, prosedyrer) barrierestyringssystemer på plass for å støtte risikoreduksjon.

Vi jobber kontinuerlig med å forbedre tidlig deteksjon av lekkasjer fra vår infrastruktur, og har kvalifisert bruk av undervannsdroner til innsamling av data fra subsea-lekkasjedeteksjon. Overvåking av våre utslipp bidrar til å sikre minimal miljøpåvirkning fra våre operasjoner og at eventuelle avvik håndteres umiddelbart. I 2025 viste målinger en reduksjon på 3% i NOx-utslipp og 6% i SOx-utslipp sammenlignet med nivåene i 2024 for våre offshore-aktiviteter.

Vi overvåker jevnlig miljøprestasjonen knyttet til etterlevelse gjennom relevante indikatorer, og verifiserer dette gjennom interne revisjoner, verifikasjoner og inspeksjoner. Omfang og hyppighet av interne inspeksjoner og verifikasjoner er risikobasert. I tillegg har vi flere interne nettverk som bidrar til effektiv miljøstyring i våre operasjoner ved å integrere standarder, utvikle beste praksis og arbeidsprosesser, samt legge til rette for erfaringsdeling på tvers av enheter.

Kontinuerlig forbedring knyttet til kjemikalieoptimalisering og substitusjon av farlige kjemikalier har vært en strategisk prioritet over flere år og er integrert i vår kjemikaliehåndteringsprosess. Vi arrangerer årlige møter med våre

kjemikalieleverandører for å diskutere sentrale temaer som substitusjon av farlige kjemikalier, testing og kvalifisering av nye alternativer, samt oppgradering av utstyr og prosesser for å redusere kjemikaliebruk og utslipp. Dette samarbeidet er avgjørende for å nå vår ambisjon om å erstatte eller betydelig redusere utslipp av miljøfarlige kjemikalier.

ISO14001- og ISO50001 sertifisering av landanlegg

I 2025 fortsatte våre landanlegg i Norge arbeidet med å sertifisere sitt energi- og miljøstyringssystem i henhold til ISO 14001 og ISO 50001. Selv om de formelle sertifiseringsrevisjonene er planlagt gjennomført i 2026, er det oppnådd betydelig fremgang innen standardisering av beste praksis,

styrking av vår vurdering av miljøaspekter og etterlevelse, samt økt generelle bevissthet i organisasjonen.

Forebygging av storulykke og styrking av oljevernberedskap

Veiledet av vår miljøpolicy jobber vi kontinuerlig med å forbedre oljevernberedskap og respons ved oljesøl, og forebygging av storulykke. Miljørisiko- og oljevernberedskapsanalyser, samt beredskapsplaner, oppdateres jevnlig basert på beste tilgjengelige metoder, risikomodeller og forretningsaktivitet. Utvikling og implementering av metodikk koordineres tett gjennom nasjonale og internasjonale bransjeorganisasjoner, industripartnere og akademiske samarbeidspartnere.

Vi deltar i flere forsknings- og utviklingsprosjekter knyttet til miljørisiko og oljevernberedskap. Vi har støttet eksperimentelle studier hos SINTEF, en uavhengig forskningsorganisasjon, som dokumenterer effekt av subsea dispergeringsinjeksjon også på grunnere dyp, relevant for norsk sokkel. Disse studiene er ferdigstilt, og en modul i Oil Spill Contingency and Response (OSCAR) er nå tilgjengelig for realistisk modellering av subsea dispergeringsinjeksjon.

Vi er en del av et konsortium av industripartnere som samarbeider om å utvikle en ny subsea mekanisk dispergeringsteknologi som kan brukes enten som erstatning eller i kombinasjon med subsea dispergeringsinjeksjon. Tilførsel av mekanisk dispergering til selskapets verktøykasse kan eliminere kompleks og kostbar logistikk knyttet til forsyning av dispergeringsmidler og fartøy. Byggingen av en fullskala prototype er startet og forventes ferdigstilt i 2026.

Gjennomføring av trening og øvelser er sentralt for å utvikle og opprettholde en robust oljevernberedskap. Dette omfatter både regelmessig trening av beredskapsorganisasjonen og feltøvelser med utstyr og personell nær kyst og offshore. Aktiviteten inngår i den årlige treningssyklusen for fartøy og mannskap, samt dedikerte øvelser. Som tidligere år har vi i 2025 lagt vekt på fartøytrening og øvelser under realistiske og utfordrende forhold med hensyn til vind, bølger og lave temperaturer.

Måleindikatorer og mål

Gjennomgang av miljøaspekter utføres i henhold til våre interne retningslinjer. Ledelsen er ansvarlig for å identifisere og iverksette relevante tiltak for å redusere og håndtere identifiserte miljøaspekter, -påvirkninger og -risikoer. Vi følger opp effekten av våre styringssystemer og tiltak knyttet til utslipp til luft og utslipp til sjø gjennom tett oppfølging av rammer gitt i våre tillatelser.

E2-3

Mål knyttet til forurensning

Frekvens av oljeutslipp og gasslekasjer

Vi opprettholder et eget mål for frekvensen av oljeutslipp og gasslekkasjer på tvers av alle Equinor-opererte anlegg. Målet er etablert i dialog med interne interessenter og med referanse til industristandarder. Det reflekterer vår forpliktelse til å identifisere og håndtere både tekniske og ikke-tekniske barrierer.

Målet vurderes i Management Information System (MIS) på ulike ledernivåer for å sikre at nødvendige tiltak blir inverksatt og bidrar til måloppnåelse.

Målet er 0,5 hendelser per måned. Det årlige gjennomsnittet for 2025 var 0,58 hendelser per måned, som overskred målsettingen og var uendret sammenlignet med 2024. Dette resultatet understreker behovet for kontinuerlig fokus på styrking av barrierestyringen og generell bevissthet i organisasjonen.

Mål: 0,5 hendelser per måned

Hyppighet av oljeutslipp og gasslekkasjer	Enhet	2025	2024	2023
Forekomster per måned	Antall	0,58	0,58	0,83

Metode: Målet omfatter hendelser som klassifiseres som røde eller gule i henhold til Equinors risikomatrise (f. eks. > 0,1 kg/ sek eller kortvarige lekkasjer > 1kg). Målet er et løpende styringsmål, uten et spesifikt basisår eller verdi. Måloppnåelse evalueres i MIS på relevante ledernivåer for å sikre at nødvendige tiltak iversettes og understøtter fremdrift.

E2-4

Forurensning av luft og vann

Våre utslipp til sjø og utslipp til luft overvåkes, kvantifiseres og rapporteres i samsvar med nasjonale regulatoriske krav. Målinger og beregninger utføres ved bruk av anerkjente bransjestandarder der disse er tilgjengelig.

Regelverk og prosesser for rapportering av utslipp til luft og sjø er styrt gjennom Equinors styringssystem.

Data fra et bredt spekter av kilder importeres systematisk til vårt miljøregnskapssystem på konsernivå og er underlagt kvalitetssikring på flere nivåer. Denne prosessen sikrer sporbarhet, ivaretar datakvalitet og støtter presis resultatstyring. Datagrunnlaget omfatter et bredt spekter av våre aktiviteter, herunder boring, produksjon, transport og andre operative prosesser, for å sikre konsistent rapportering og resultatoppfølging.

Årlig rapporterte miljødata for våre norske anlegg, inkludert utslipp til luft og sjø, offentliggjøres av Miljødirektoratet på norskeutslipp.no. Resultater fra miljøovervåkning publiseres også i nasjonale miljødata plattformer der dette er relevant. Utvalgte miljødata er underlagt ekstern verifisering i tillegg til den som utføres av uavhengig tredjepart for bærekraftsrapporten. Analyser for utslipp til sjø og miljøovervåkning gjennomføres av akkrediterte eller uavhengige tredjepartslaboratorier. Miljødata som rapporteres gjennom nasjonale ordninger for norske anlegg underlegges ytterligere ekstern kvalitetssikring. For våre egenopererte anlegg presenteres utslipp til luft og sjø som overstiger terskelverdiene i vedlegg II til European Pollutant Release and Transfer Register (E-PRTR) i tabellene nedenfor. Mengdene representerer den totale mengden av hvert forurensende stoff over terskelverdi for hvert enkelt anlegg.

Samlet sett rapporterer vi en nedadgående trend i NOx-utslipp til luft sammenlignet med 2024. Reduksjonen på 6% reflekterer fravær av mobil boreaktivitet på Johan Sverdrup, videre elektrifiseringstiltak på Troll C samt revisjonsstanser ved Hammerfest LNG og Mongstad. Rapporterte SOx-utslipp til luft har økt sammenlignet med 2024. Økningen kan tilskrives 2,5 måneder med revisjonsstans ved Mongstad-anlegget. Våre offshoreanlegg viser imidlertid en samlet nedadgående trend i SOx-utslipp. Reduksjonen på 6% for offshoreanlegg er knyttet til overføring av operatørskapet for Peregrino-feltet i november 2025.

Sammenlignet med 2024 har rapporterte utslipp av HFK-gasser til luft fra våre opererte anlegg økt. Økningen skyldes i hovedak utilsiktede utslipp ved Gullfaks-feltet samt revisjonsstans ved Mongstad-anlegget. Disse hendelsene har bidratt vesentlig til det samlede årlige utslippsnivået. Oppfølgingsaktiviteter og korrigerende tiltak er igangsatt i samsvar med gjeldende operative og miljørelaterte styringskrav.

I 2025 fremkommer det en økning i rapporterte utslipp til sjø av benzen (som BTEX), fenoler og PAH sammenlignet med 2024. Økningen skyldes i hovedsak endringer i beregningsmetodikk samt forbedret datakvalitet og datainnsamling. Dette gir mer nøyaktige og konservative estimater av utslippene. Endringen reflekterer derfor ikke en reell svekkelse av miljøprestasjonen, men en metodisk justering som sikrer mer presis rapportering i tråd med gjeldende krav og kvalitetsstandarder.

I november 2025 ble Equinor Refining Norway AS ("Equinor Mongstad") siktet for brudd på forurensningsloven. Saken gjelder historiske utslipp som selskapet selv har avdekket, undersøkt og forbedret. Økokrim har varslet et forelegg bestående av en bot på 220 millioner kroner og et inndragningskrav på 500 millioner kroner. Equinor har bestridt forelegget fra Økokrim og vil bringe saken til domstolene.

Den 31. desember 2023 ble ca. 77 m3 råolje utilsiktet sluppet ut fra Njord A-plattformen som følge av svikt i anlegget for behandling av produsertvann. Equinors interne granskning er gjennomført og bekrefter at hendelsen ikke kunne ha utviklet seg til en storulykke. Det er ikke dokumentert oljeskadd vilt eller annen miljøskade som følge av utslippet. Kartlegging og innsamling av oljeklumper ble gjennomført i 2025, og Equinor planlegger inspeksjons- og verikfikasjonsaktiviteter i 2026. Granskningen peker på flere forbedringsområder for å styrke forebygging av storulykke og oljevernberedskap. Hovedfunnene omfatter årsaken til utslippet, samt vurdering av beredskap og respons, og vil bli fulgt opp som læringspunkter gjennom risikoreduserende tiltak. To forsknings- og utviklingsprosjekter som vil bli fulgt opp gjelder forbedring av modeller for oljedrift for voksrike oljer, og videre kunnskap om skjebnen til strandet voksrik olje.

122 E2 - Forurensning INTRODUKSJON INNHOLD OM OSS VÅRE RESULTATER BÆREKRAFTS-RAPPORT REGNSKAP TILLEGGS-INFORMASJON

Utslipp til luft	2025		2024
Utslipp	Enhet	Operasjonellkontroll	Finansiellkontroll	Operasjonellkontroll	Finansiellkontroll
Benzen 1	kg/år	7.973	6.607	7.514	376
Karbonmonoksid (CO)	kg/år	1.879.275	2.424.552	1.727.252	2.994.753
Hydrofluorkarboner (HFK)	kg/år	1.031	796	214	52
Nikkel og forbindelser (som NI)	kg/år	51	51	–	–
Nitrogenoksider (NOₓ/NO₂)	kg/år	27.094.096	15.766.798	28.760.543	18.461.758
Ikke-metan flyktige organiske forbindelser (NMVOC)	kg/år	24.328.589	16.633.773	24.282.556	17.590.041
Partikler (PM₁₀)	kg/år	71.746	79.220	83.100	115.856
PCDD + PCDF (dioksiner + furaner) (som Teq) 1	kg/år	0,0250	0,0092	0,0206	0,0206
Polyklorerte bifenyler (PCB) 2	kg/år	–	–	0,1174	0,1174
Sink og forbindelser (som Zn) 1	kg/år	432	432	434	434
Svoveloksider (SOₓ/SO₂)	kg/år	1.524.984	1.316.353	1.006.704	717.372

"-" Ikke over grenseverdi

1. Kun olje- og gassprosseseringsfasiliteter på land

2. Kun Mongstad Raffineri

Metode: De rapporterte mengdene av forurensende stoffer til luft, med unntak av karbonmonoksid (CO) og partikler (PM), er basert på målinger fra 2025. CO- og PM-utslipp beregnes ved bruk av tilhørende CO₂-tall og kjent bransjestandard. For partneropererte anlegg rapporteres forurensning basert på eierandel og informasjon fra operatøren. Konsolideringen inkluderer alle anlegg i Equinors finansielle rapportering som er operert av Equinor. Dersom et anlegg består av flere fasiliteter, grupperes disse i henhold til reguleringene i miljøtillatelsen utstedt av nasjonal myndighet. Forurensning fra partneropererte anlegg med mindre enn 1,5 % av Equinors produksjonsvolum er ekskludert.

Mengden karbondioksid (CO₂), metan (CH₄) og lystgass (N₂O) er utelatt fra tabellen, ettersom disse tallene rapporteres i E1 Klimaendringer.

Det er en endring i hvilke anlegg som inngåri grensene for operasjonell kontroll fra 2025, knyttet til Technical Service Provider-avtaler. Se seksjon BP-2 for detaljer.

Utslipp til vann	2025		2024
Utslipp	Enhet	Operasjonellkontroll	Finansiellkontroll	Operasjonellkontroll	Finansiellkontroll
Arsen og forbindelser (som As)	kg/år	512	195	526	192
Benzen (som BTEX)	kg/år	1.246.077	532.778	509.248	230.933
Benzen	kg/år	621.244	257.492	–	–
Toluen	kg/år	412.707	176.458	–	–
Etylbenzen	kg/år	32.942	13.566	–	–
Xylen	kg/år	177.448	73.911	–	–
Benzo (g,h,i) pyrelene	kg/år	3	1	–	–
Kadmium og forbindelser (som Cd)	kg/år	–	22	–	11
Krom og forbindelser (som Cr)	kg/år	59	38	81	41
Kobber og forbindelser (som Cu)	kg/år	–	22	–	25
Cyanider (som total CN) 1	kg/år	61	61	64	64
Bly og forbindelser (som Pb)	kg/år	–	–	28	17
Kvikksølv og forbindelser (som Hg)	kg/år	–	–	–	0,412
Naftalen	kg/år	28.652	12.847	26.900	17.132
Nikkel og forbindelser (som Ni)	kg/år	121	75	36	36
Fenoler 2	kg/år	244.477	108.716	111.170	54.273
Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) 3	kg/år	68.520	29.402	10	176
Nitrogen 1	kg/år	57.710	57.710	51.083	51.083
Organisk karbon (TOC) (som total C eller KOF/3) 1	kg/år	64.121	64.121	73.583	73.583
Fosfor 1	kg/år	8.028	8.028	8.474	8.474
Sink og forbindelser (som Zn)	kg/år	535	567	396	172

"-" Ikke over grenseverdi

1. Kun olje- og gassprosesseserings fasiliteter på land. 2) Fenoler rapporteres som total mengde fenoler, inkludert C1-C9 Alkylfeloner. 3) PAH rapporteres som PAH16 EPA

Metode: De rapporterte mengdene av forurensende stoffer til sjø er basert på målinger fra 2025, med unntak av anlegg i land der måling av utslipp til vann ikke er pålagt. For disse anleggene, i Brasil og USA, rapporteres estimerte verdier. For partneropererte anlegg rapporteres forurensning basert på eierandel og informasjon fra operatøren. Konsolideringen inkluderer alle anlegg i Equinors finansielle rapportering som er operert av Equinor. Dersom et anlegg består av flere fasiliteter, grupperes disse i henhold til reguleringene i miljøtillatelsen utstedt av nasjonal myndighet. Forurensning fra partneropererte anlegg med mindre enn 1,5 % av Equinors produksjonsvolum er ekskludert. Det er en endring i hvilke anlegg som inngåri grensene for operasjonell kontroll fra 2025, knyttet til Technical Service Provider-avtaler. Se seksjon BP-2 for detaljer.

E4 - Biologisk mangfold og økosystemer

Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter

Vesentlige påvirkninger, risikoer ogmuligheter (IRO)	Kategori	Oppstrøms	Egneaktiviteter	Nedstrøms	Kortsikt	Mellomlang sikt	Langsikt
Arealbruksendringer	Negativ faktiskpåvirkning	x	x		x	x	x
Påvirkning på sårbare arter	Negativ potensiellpåvirkning		x		x	x	x
Påvirkning på økosystemers omfangog tilstand	Negativ faktiskpåvirkning	x	x	x	x	x	x

IRO-1

Beskrivelse av prosessene for å identifisere og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter

I 2025 gjennomførte vi en målrettet, nedenfra-ogopp dobbel vesentlighetsanalyse. Interne eksperter vurderte biodiversitet og økosystempåvirkninger, risikoer og muligheter gjennom hele verdikjeden, basert på LEAP-tilnærmingen (Lokaliser, Evaluer, Vurder, Forbered). Vurderingen bygde på sitescreeninger konsekvensvurderinger, data om biologisk mangfold, risikostyringsprosedyrer og tidlig involvering av interessenter. Områder i eller nær områder som er viktige for biologisk mangfold ble prioritert, basert på antakelsen om at nærhet øker potensielle konsekvenser. Vår vesentlighetsanalyse fokuserte på bidrag til direkte påvirkningsdrivere på tap av biologisk mangfold. Konsekvenser som følge av klimaendringer eller forurensning, inkludert potensielle storulykker, dekkes i sine respektive seksjoner (E1 og E2) for å sikre klarhet og unngå overlapp. En omfattende beskrivelse av vesentlighetsanalysen finnes i generelle opplysninger.

SBM-3

Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter, og deres samspill med strategi og forretningsmodell

Vesentlige påvirkninger

Vesentlig påvirkning: Arealbruksendringer Våre aktiviteter og infrastruktur kan påvirke både terrestriske og marine økosystemer. På land kan energiutbygginger, inkludert fornybar energi på land, føre til tap av natur, fragmentering og endringer i økosystem, noe som potensielt kan påvirke artspopulasjoner og -samfunn. Olje og gass, havvind og lavkarbonaktiviteter kan forstyrre eksisterende habitater, danne nye habitater og fortrenge arter, noe som påvirker det marine biologiske mangfoldet. Disse effektene kan oppstå under hele levetiden til prosjektene, både under planlegging, bygging, drift og avslutning, noe som gjenspeiler både direkte påvirkninger fra våre aktiviteter og indirekte effekter gjennom verdikjeden vår.

Vesentlig påvirkning: Påvirkning på sårbare arter

Alle våre aktiviteter kan påvirke arter direkte eller bidra til samlet belastning på arters tilstand på tvers av økosystemer. Eksempler på effekter for arter kan være skade fra kollisjon med turbiner, atferdsendringer forårsaket av støy eller forstyrrelser i habitatet på grunn av sedimentasjon under bygging. Effektene er vanligvis konsentrert nær driftssteder, men kan utvides på grunn av artsmigrasjon og avhengigheter i næringsnettet. De kan oppstå direkte fra våre aktiviteter og i noen tilfeller gjennom forretningsforbindelser. Påvirkningene kan både skje under bygging og gjennom hele anleggets levetid. Artenes mulighet for gjenoppretting avhenger av artens motstandskraft og reproduksjonsrate.

Vesentlig påvirkning: Påvirkning på økosystemers omfang og tilstand

Det er hovedsakelig produksjonsanleggene våre og vår avhengighet av internasjonal transport, spesifikt skipstransport, som påvirker omfanget av og tilstanden til økosystemene vi opererer i. Disse aktivitetene kan direkte og indirekte bidra til spredning av fremmede arter, noe som kan føre til at lokale arter fortrenges, forstyrrelse av næringsnett og langsiktig tap av biologisk mangfold. Denne påvirkningen anses som systemisk da den knyttes til flere verdikjeder og både direkte og indirekte påvirkning på natur. Selv om effektene kan utvikle seg gradvis, håndterer vi risikoene kontinuerlig. Vi håndterer og reduserer vår påvirkning på biologisk mangfold og økosystemer gjennom konsekvensutredninger og kontinuerlig overvåking. Vi følger tiltakshierarkiet og bruker beste tilgjengelige teknikker (Best Available Techniques -BAT) som utvikles gjennom samarbeid med forskningsinstitutter og industripartnere. Dette arbeidet omfatter alle stadier av vår virksomhet og utføres i nært samarbeid med myndigheter og lokale interessenter for å sikre samsvar med regelverket (2025 spesifikke tilfeller).

E4-1

Omstillingsplan og vurdering av biologisk mangfold og økosystemer i strategi og forretningsmodell

Vi erkjenner viktigheten av et velfungerende naturmiljø, og at det trengs tiltak for å møte utfordringene med tap av biologisk mangfold. Vi integrerer hensyn til biologisk mangfold i planlegging, utvikling og drift (E4-2) i erkjennelse av behovet for å stanse og reversere naturtap slik det er fastsatt i relevante internasjonale rammeverk som Kunming Montreal Global Biodiversity Framework og EUs biodiversitetsstrategi for 2030. Våre forretningsbeslutninger er derfor basert på grundige risikobaserte undersøkelser og konsekvensutredninger, for å unngå og minimere skade i så stor grad som mulig (se 'Vår tilnærmingsgrafikk i E4-3). Dette vurderes ved planlegging og overvåkes gjennom driften og gjennom prosjektets levetid. Vi samarbeider tett med eksterne interessenter, som lokale myndigheter og lokalsamfunn, og konsulterer eksterne eksperter.

Håndtering av påvirkning, risiko og muligheter E4-2 Policyer for biologisk mangfold og økosystemer

En oversikt over hovedinnholdet i hver retningslinje finnes i Generelle opplysninger – Bærekraftsretningslinjer.

Etiske retningslinjer (Konsernretningslinjer)

Miljøpolicy (Konsernretningslinjer)

Bærekraft (Funksjonskrav)

Forretningsutvikling (Funksjonskrav)

Ledelse av forsyningskjeder (Funksjonskrav)

ESG-data for prestasjonsstyring og rapportering (Arbeidskrav)

Posisjon på biologisk mangfold

E4-3

Tiltak og ressurser knyttet til biologisk mangfold og økosystemer

Tiltak vi gjennomfører støtter opp om vår Miljøpolicy og Posisjon på biologisk mangfold og implementeres basert på krav og funn fra aktiviteter som konsekvensutredninger og aktsomhetsvurderinger. Disse kortsiktige tiltakene fokuserer på vår egen drift, hovedsakelig for å forstå, unngå og minimere potensielle påvirkninger, samtidig som vi identifiserer relevante muligheter for ytterligere positive tiltak med fokus på biologisk mangfold. Ingen prosjekter benyttet kompensasjonstiltak for biologisk mangfold i 2025.

Forskning og innovasjon

Vi deltar i flere samarbeidsprosjekter knyttet til biologisk mangfold og natur ledet av universiteter, forskningsinstitutter og andre organisasjoner i Norge og internasjonalt. Vi opprettholder forskningsporteføljer som bygger forståelse av vår påvirkning på naturen, relevante måleparametere og tiltak for å unngå og minimere skade. I år startet vi også et stort nytt forskningsprosjekt om kombinert landrestaurering og bærekraftig biodrivstoffproduksjon i Brasil, for å utforske hvordan nye drivstoffprosjekter kan igangsettes på bærekraftig grunnlag. Dette prosjektet markerer et nytt forskningsområde for selskapet. Vår forskning inkluderer utvikling og modning av potensielle tiltak som er relevante for våre operasjonsområder. Et pilotprosjekt ble fullført i 2025, som støtter tarerestaurering i Nord-Norge gjennom utvikling av kunstige tarerev i Melkøysundet sammen med Institutt for marin forskning og kommunen. Prosjektet har utviklet ny teknologi og er nå utvidet til også å omfatte forskning på gjeninnføring av steinbit (Anarhichas lupus) for å støtte økosystemregenerering i regionen.

Miljøovervåking

Forskning og innovasjon på overvåking av biologi og økosystemer er noe vi jobber med for alle våre

aktiviteter og prosjektfaser. De siste årene har vi prøvd ut nye teknologier der flere har blitt testet blant annet i våre flytende havvindparker, Hywind Tampen og Hywind Scotland. Flere av disse teknologiene er videre i bruk til miljøovervåking ved andre anlegg. I år er følgende teknologier verdt å nevne:

Miljø-DNA (eDNA)

• Brukt til tidlig påvisning av den fremmede arten havnespy (Didemnum vexillum) i Norge
• Pilotprosjekt med en automatisk undervanns eDNA-prøvetaker
• Prøvetaking av vannsøylen for å overvåke mulige påvirkninger på fiskespopulasjoner fra vindparker KI og maskinlæring
• Brukes til automatisert kartlegging av naturtyper på havbunnen fra video tatt av undervannsdroner
• Deteksjon av fugler på havvindinstallasjoner for å overvåke og redusere kollisjonsrisiko, samt overvåke bestander på og i nærheten av våre O&G-anlegg

Undervannsakustikk

• Overvåking og karakterisering av lydkilder fra flytende vindparker
• Lydfeltmålinger for å overvåke støynivåer som kan påvirke gyteområder for viktige fiskepopulasjoner
• Lydovervåking av undervannskompressorer for å forstå mulige risikoer for fiskerier og marine pattedyr

Frivillige eksklusjonssoner

Som en del av vårt arbeid med å unngå skade, har vi forpliktet oss til å ikke utføre noen industriell aktivitet i i) UNESCOs verdensarvsteder, eller ii) områder klassifisert under 2021 International Union for Conservation of Nature (IUCN) kategorier 1a «Strengt naturreservat» eller 1b «Villmarksområde».

Netto positiv tilnærming

I 2024 rapporterte vi om tidligere utvikling av vår netto positive tilnærming. I år har vi begynt å

FORSTÅ	Forstå: Miljørisiko- og konsekvensutredning; Miljøovervåking; Forskning, innovasjon og samarbeid
UNNGÅ	Unngå: f.eks. frivillige eksklusjonssoner; Planlegging av byggeaktiviteter for å unngåfiskegyting eller hvalmigrasjonssesonger	FORBEDIf.eks. plan
MINIMERE	Minimere: f.eks. redusere risiko for spredning av fremmede arter; redusereundervannsstøy; håndtering av sedimentasjon	netto pospåvirkninplan(NPI)stedsspes
RESTAURERE	Restaurering: f.eks. vegetasjonsrestaurering i landbaserte prosjekter somen del av miljøforvaltningsplaner	register cviktig natverdier (SFrivillige b
OFFSET	Kompensasjon for gjenstående påvirkning. Ingen tiltak for 2025
	Eksempelhandlinger er ikke uttømmende eller gjelder for alle operative o

gjennomgå prestasjoner og effektivitet som følge av denne metodikken. Dette inkluderer gjennomgang av vår styring, metoder og ambisjoner knyttet til biologisk mangfold, samt testing av motstandskraften til dagens tilnærming til forventede regulatoriske, økonomiske og miljømessige press i ulike områder av virksomheten. Resultatene av denne gjennomgangen vil bli benyttet til å revidere vår tilnærming fremover. Å måle netto positive resultater, spesielt i marine miljøer, er fortsatt utfordrende ettersom bransjestandarder utvikler seg, og vi samarbeider aktivt med kolleger om dette temaet (se Samarbeid).

Netto positive påvirkningsplaner

Fra 2023 er Equinor-drevne prosjekter som geografisk overlapper med et verneområde eller et område med høy verdi for biologisk mangfold pålagt å utvikle en netto positiv påvirkningstplan (NPI) (se E4-5). I 2025 ble vår første NPI-plan fullført av Empire Wind i New York, USA. Dette havvindprosjektet har vært en veiviser for andre prosjekt som jobber med en NPIprosess, og lærdommene vil bli delt på tvers av vår virksomhet og bransjen for øvrig. Tiltak for å beskytte miljøet og unngå skader iverksettes i henhold til tiltakshierarkiet (2025 spesifikke tilfeller), og prosjektet bidrar deretter til positive tiltak for miljøet gjennom restaurering av østersbanker og ytterligere langsiktige overvåkingsprogrammer som bidrar til bedre forståelse av hvilke tiltak som kan ha en positiv effekt.

Stedsspesifikke registre over viktige naturverdier

Våre operative anlegg, og nye prosjekter som ikke er omfattet av NPI, kan identifisere muligheter for frivillig forbedring gjennom metodikken for stedsspesifikke registre over viktige naturverdier ('Site specific inventories' SSI) (se E4-5). Dette gir en oversikt over sårbare arter og habitater i påvirkningssområde til anleggene våre og hvilken påvirkning anleggets aktivitet har på disse naturverdiene. I 2025 kan vi rapportere at alle anlegg Equinor er operatør for har identifisert viktige naturverdier og påvirkning på disse, og vi jobber videre med å vurdere mulighetene for å redusere påvirkning og støtte positive tiltak for

biologisk mangfold. Blant de viktige naturverdiene som er registrert er sjøfugl en gruppe som går igjen for mange anlegg, og herunder særlig krykkje (Rissa tridactyla), og lundefugl (Fratercula arctica). Et SSIdashboard og en naturkatalog (NatCat) er utviklet for å hjelpe prosjekter med å identifisere tiltak for å forbedre naturen. NatCat inkluderer for eksempel forskningsprosjekter på naturpositive tiltak, eksempler på implementerte tiltak og omtrentlige kostnader.

Engasjement blant ansatte og forbedring av biologisk mangfold på våre kontorer

I 2025 styrket vi vår interne forståelse av naturkrisen og vår rolle i å håndtere den. En intern kommunikasjonskampanje, selskapsomfattende arrangementer, ledersesjoner og et nytt digitalt kurs om biologisk mangfold og tap av natur økte bevisstheten om kunnskapsmangel, muligheter og tilgjengelige ressurser i hele Equinor. Biologisk mangfold er en del av bærekraftsplanen vi har utviklet sammen med vår leverandør av kontorforvaltning, for å forbedre fotavtrykket til våre norske kontorer og støtte samordnede tiltak som vil gagne biologisk mangfold. Tiltak er iverksatt for å forbedre levesteder for pollinatorer, skape ly for fugler og insekter, i tillegg til eksisterende sjøfuglovervåkingsarbeid ved hovedkvarteret vårt i Stavanger. Arbeidet med å identifisere muligheter for større tiltak startet i 2025.

Samarbeid

Tverrfaglig samarbeid er sentralt for å utvikle effektive tilnærminger, og vi fortsetter å samarbeide med sentrale bransjeorganisasjoner, inkludert World Business Council for Sustainable Development, Offshore Norge og Ipieca. I 2025 var vi med og ledet arbeidsgruppen i Ipieca bak rapporten «Marine net positive impact concepts and approaches». Vi samarbeider også med naturvernorganisasjoner som International Union for Conservation of Nature, UNESCOs mellomstatlige oseanografiske kommisjon og UNEPs World Conservation Monitoring Centre.

I tillegg til våre løpende prosesser og handlinger, har vi som mål å aktivt ta tak i faktiske negative konsekvenser og redusere betydelige risikoer for negative konsekvenser når de blir identifisert. Følgende tabell viser en oversikt over utvalgte eksempler fra 2025 som viser hvordan vi håndterte disse vesentlige påvirkningene

Vesentligpåvirkning	2025spesifikketilfeller	Oversikt	Resultat
Arealbruksendringer	Å minimerebruk avhavbunnen ogunngå skadepå habitater	Våre aktiviteter på den norskekontinentalsokkelen krever bruk avhavbunnen gjennom ankeroperasjoner, plassering av infrastruktur, boring og grøftegraving.	For å unngå unødvendig skade og bruk avhavbunnen, kartlegger vi havbunnsfaunaenved hjelp av visuelle og akustiske teknikker.Dataene gjøres deretter tilgjengelige forplanleggings-formål og visualiseres i vårtkorallkart.
Påvirkningpå sårbarearter	Unngå ogreduseredriftseffekterfra vindparker	Vår konsekvensutredningidentifiserte at Baltyk II og IIIområdet lå innenfor trekkruter forfugl, noe som utgjorde enuakseptabel risiko for kollisjoner	Prosjektets endelige posisjon ble justert ogtrekkorridorer opprettet. Et frivilligfugleovervåkingssystem med døgnkontinuerligautomatisk overvåking er installert for åminimere fuglekollisjoner gjennom driften.
	Å redusereatferdsendring pågrunn av støy	Bygging av havvindprosjekter kanskape undervannsstøy som kanpåvirke adferden til marine arter.Dette er spesielt bekymringsfullt vedEmpire Wind, for å unngå å påvirkeden truede hvalarten nordkaper(nordatlantisk retthval,Eubalaenaglacialis).	Tiltakene inkluderer tidsmessigebegrensninger på pæledrift for å unngåbygging i trekksesongene; rydding ognedstengningssoner når marine pattedyrobserveres gjennom visuell eller akustiskovervåking; og bruk av teknologier som'dobbel stor boble'-gardiner.
	Minimering avforstyrrelserfrasedimentasjon	Aktiviteter på havbunnen kanutgjøre en risiko for sårbare arterog områder med høybiodiversitetsverdi, som svamper ogsjøfjær, mens suspensjon elleravsetning av fine sedimenter, som eren iboende del av vår virksomhet,kan forverre denne påvirkningen.	Risiko forstås og håndteres ved å modelleresedimentspredning i tråd med bransjensretningslinjer. Større masser transporteresbort fra området/arten. Vi gir også veiledningtil våre eksterne entreprenører for å minimerepåvirkningen.
Påvirkningpå økosystemersomfang ogtilstand	Å begrensespredningenav fremmedearter	Den fremmede arten Tubastraeacoccinea påvirker marineøkosystemer i Brasil negativt. Dennearten er ofte assosiert med kunstigestrukturer knyttet til olje- oggassaktiviteter, hvor den kanetablere seg og spre seg raskt.	Foreløpige risikovurderinger utføres for hvertfartøy, borerigg eller FPSO som starter driftmed Equinor. Biologer utførerskroginspeksjoner og rengjøring for å sikre atfartøy som returnerer fra offshore-felt ikketransporterer fremmede arter til kysten.

Måleindikatorer og mål

E4-4

Mål knyttet til biologisk mangfold og økosystemer

Vi følger med på effekten av tiltakene vi iverksetter for å håndtere vesentlig påvirkning, og vi måler fremdriften i arbeidet mot målene i selskapets miljøpolicy, som beskrevet ovenfor. Bedriftsmål knyttet til biologisk mangfold og økosystemer er ennå ikke satt. Vår mellomlangsiktige til langsiktige ambisjon er å sette mål som bygger videre på tiltakshierarkiet. Årets gjennomgang og pågående forskning vil informere fremtidige målsettingsmetoder.

SBM-3

Anlegg som påvirker områder med viktig biologisk mangfold

Anlegg med vesentlig påvirkning defineres som anlegg hvor unngåelses- og minimeringstiltakene, slik de er definert av tiltakshierarkiet, ikke anses tilstrekkelige til å fullt ut redusere miljøpåvirkningen. I disse tilfellene vil restaurering og/eller kompensasjon/ kompensasjonstiltak være nødvendige. Gjenværende påvirkninger kan være direkte eller kumulative. Fem anlegg ble identifisert som anlegg med vesentlig påvirkning i år.

E4-5

Måling av påvirkning på biologisk mangfold og økosystemer

Områder som ligger i eller nær områder med viktig biologisk mangfold

Tabellene nedenfor viser antall Equinor-anlegg, eid, leid eller forvaltet, som ligger i eller nær områder med sårbare naturverdier (ESRS 2 IRO-1) og har potensielle negative påvirkninger på disse områdene (se E4-SBM-3). Omfanget av påvirkningen vil variere fra betydelig til ubetydelig, avhengig av type anlegg, type aktiviteter og tid siden anlegget ble installert/ble operativ.

Sted	1	Påvirkning2	3	Aktivitet som påvirker biologisk mangfold negativt	Type	Følsomt område
Sheringham Shoal		x		Produksjon av vindenergi medfører kollisjonsrisiko forviktige sjøfuglarter	Kumulativt	Tilstøtende til Greater Wash (Emerald Network og OSPARMPA) - havfuglkolonier og arter av lokal bevaringsbetydning
Dudgeon		x	x	Produksjon av vindenergi medfører kollisjonsrisiko forviktige sjøfuglarter, og fysiske strukturer kan økerisikoen for innføring av invasive arter	Kumulativt	Tilstøtende til North Norfolk Sandbanks & Saturn Reef(Emerald Network) og Greater Wash (Emerald Network ogOSPAR MPA) - havfuglkolonier og arter av lokalbevaringsbetydning
Serra da Babilonia	x			Utvikling av solcelleanlegg brukt land med påvirkningpå truede arters habitat. Restaurering ogkompensasjon iverksatt	Direkt	I kritisk habitat & tilstøtende til Parque Estadual Do Morro DoChapéu (Bahia State Park)
Raia	x			Rørledningen lander på land ved bruk av terrestriskområde med påvirkning på vegetasjonen som kreverkompensasjon	Direkt	Grenser Parque Nacional Restinga De Jurubatiba (BrazilianNational Park) og påvirker habitat med flere endemiske ellertruede arter
Empire Wind		x		Utvikling av vindparker øker undervannsstøy, noe somkan påvirke atferden til marine pattedyr.	Direkt	Ingen verneområder, men krysser migrasjonsruten til truedemarine pattedyrarter (Eubalaena glacialis).

Produksjonssteder og aktiviteter i eller nær sårbare områder (operasjonell kontroll)1

	2025				20244,6
	Operasjonell kontroll		Partneroperert1,2		Operasjonell kontroll		Partneroperert1
	Antallproduksjonssteder	Overlappendeareal (ha)	Antallproduksjonssteder3	Overlappendeareal (ha)	Antallproduksjonssteder	Overlappendeareal (ha)	Antallproduksjonssteder3	Overlappendeareal (ha)
Produksjonssteder i verneområder	9	11.604	2	179.614	25	1.421	2	153.437
Produksjonssteder i KBA/SVO2	11	103.643	2	1.364	36	71.923	1	30
Produksjonssteder nærverneområder	9	4.661	7	24.580	18	2.057	1	24.394
Produksjonssteder nær KBA/SVO2	7	11.670	2	2.182	20	78.846	1	1.514

1. 100 % av eiendelen er inkludert som vurderingsgrunnlag, 2) Gjennomsnittlig eierskap 37%; 3) En landbasert partnerressurs står for 820 ha 'inn' og også 2410 ha 'nær' en PA, men mesteparten av kryssaktiviteten foregår under overflaten; 4) I tillegg til endringer i metodikk/data fra 2024, er det en endring i eiendelene som inngår i driftskontrollgrensene for 2025 knyttet til 'Technical Service Provider' ordninger se seksjon BP-2 for detaljer; 5) Key Biodiversity Area (KBA) og særlig verdifulle og sårbare områder (SVO) 6) Data for 2024 er justert for å reflektere korrigeringer i eiendelsklassifisering og konsolidering av datagrunnlag.

Metode for anlegg med vesentlig påvirkning

Anlegg med vesentlig påvirkning ble identifisert gjennom GIS-analyse som kartlegger alle Equinorressurser innenfor 20 km fra områder som er viktige for biologisk mangfold. Fageksperter vurderte deretter biodiversitetspåvirkninger—særlig på sårbare arter og habitater—ved hjelp av prosjektspesifikke konsekvensutredninger, overvåkingsrapporter, vurderinger av lokalsamfunn og generell prosjektkunnskap.

Metode for vurdering av anlegg som ligger i eller nær områder som er viktige for biologisk mangfold

I år fokuserte vi på kvaliteten på vår underliggende eiendels- og aktivitetsdatabase, og forbedret dekningen sammenlignet med 2024. Vi har gruppert mindre infrastruktur med tilhørende hovedanlegg, og forbedret vår løsning på partnersteder, inkludert subsidiære steder, kontorer og potensielt midlertidige aktiviteter som seismiske undersøkelser eller leteboring. Screening for verneområder gjøres blant annet ved bruk av World Database on Protected Areas (WDPA). Et område med høy naturverdi defineres av IUCN KBA-partnerskapet eller særlig verdifulle og sårbare områder (SVO) på den norske kontinentalsokkelen. Vi har lagt til MAREM-datasett for Brasil for å forbedre oppløsningen av regional KBA. En konsekvens av økt datakvalitet er en endring i rapporterte anlegg og aktiviteter i 2025. En buffer på 1 km brukes til alle aktiviteter, med unntak av rørledninger og kabler som bruker en buffer på 5 m. For å beskytte mot dobbelttelling der WDPA- og KBA-databaser overlapper, anvendes et føre-varprinsipp og det større beskyttede området krysses.

Metode for netto positiv påvirkningsplan (NPI-plan)

En NPI-plan vil følge trinnene som vist nedenfor, og utvikles i samarbeid med interne eksperter på biologisk mangfold i samarbeid med relevante eksterne eksperter og interessenter etter behov. Gjennomføringen av tiltakene i NPI-planen bør også inkludere løpende overvåking. Erfaringsoverføring skjer gjennom vårt interne NatCat-verktøy (E4-3) for å vise eksempler på tiltak vurdert og implementert i prosjekter. I jurisdiksjoner hvor tilsvarende rammeverk implementeres (f.eks. Biodiversity Net Gain i Storbritannia) følger vi dette rammeverket og vurderer om dette oppfyller det interne NPI-kravet.

Metode for stedsspesifikke registre over viktige naturverdier (SSI)

Alle eksisterende anlegg er internt pålagt å etablere en SSI. En kartlegging av naturverdier i nærheten av anlegget er nødvendig enten med en radius på 1 km (for lineær infrastruktur, undervannsmaler og kontorer) eller 20 km (for alle andre anlegg). Retningslinjene gir rom for en bredere økosystemtilnærming som kan gagne spesifikke naturverdier, samt målrettede tiltak. En forventet tidsplan for gjennomføring av tiltak er ennå ikke fastsatt.

Trinnvise metoder til vår netto positive tilnærming

Netto positiv påvirkningsplan

Stedsspesifikke registre over viktige naturverdier

Trinn 1Steg 2DefinerIdentifiser viktigeinteressebiodiversitetsområdetrekk	Trinn 3Trinn 4VurderIdentifisertrykketrelevantforvaltningsplan	Trinn 5IdentifiserforbedringMuligheter
-------------------------------------------------------------------------------------------------------	--------------------------------------------------------------------------------------------	----------------------------------------------------

E5 - Ressursbruk og sirkulær økonomi

Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter

Vesentlige påvirkninger, risikoer ogmuligheter (IRO)	Kategori	Oppstrøms	Egneaktiviteter	Nedstrøms	Kortsikt	Mellomlang sikt	Langsikt
Bruk av jomfruelige ressurser	Negativ faktiskpåvirkning	x	x		x	x	x
Forurenset vann og boreavfall	Negativ faktiskpåvirkning		x		x	x	x

IRO-1

Beskrivelse av prosessene for å identifisere og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter

I 2025 gjennomførte vi en dobbel vesentlighetsanalyse for å identifisere vesentlige påvirkninger knyttet til ressursbruk og sirkulær økonomi i hele verdikjeden. Interne fageksperter screenet anlegg og aktiviteter basert på materialstrømsanalyse og LEAP-tilnærmingen (Lokaliser, Evaluer, Vurder, Forbered). En omfattende beskrivelse av vesentlighetsanalysen kan leses i generelle opplysninger.

SBM-3

Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell

Vesentlige påvirkninger Vesentlig påvirkning: Bruk av jomfruelige ressurser

Et grunnleggende prinsipp i sirkulær økonomi er å bevare ressursverdi og minimere bruk av jomfruelige materialer. Våre viktigste vesentlige påvirkninger oppstår ved verditap knyttet til bruk av kjemikalier og stål. Kjemikalier har generelt en kort levetid, som resulteter i relativt raskt verditap. Stål, selv om det teknisk sett er resirkulerbart, blir ofte nedgradert til en lavere kvalitet, hvilket begrenser sirkulær gjenvinning. For kjemikalier forlenger vi levetiden gjennom regenerering, for eksempel ved å utvinne komponenter, optimalisere sammensetningen eller finne nye bruksområder. For stål arbeider vi med å styrke våre styringsprosesser ved å forbedre intern sporing av stålbruk og destinasjon etter bruk, og dermed støtte ressursoptimalisering.

Vesentlig påvirkning: Forurenset vann og boreavfall

I tråd med prinsippet om å bevare ressursverdi er et sentralt mål i sirkulær økonomi å redusere avfall. Våre aktiviteter genererer betydelige mengder avfall, hvor avløpsvann og boreavfall er de to største avfallsstrømmene. Vi arbeider for å minimere

avfallsgenerering og søker kontinuerlig nye måter å redusere avfallsvolumer ved kilden og maksimere gjenbruk og resirkulering av materialer. Til tross for viktigheten av å anerkjenne den overordnede miljøpåvirkningen fra våre sluttprodukter, ble produktene våre ikke vurdert som relevante for sirkulær økonomiseksjonen, gitt deres lineære natur.

Håndtering av påvirkninger, risikoer og muligheter E5-1

Policyer for ressursbruk og sirkulær økonomi En oversikt over hovedinnholdet i hver retningslinje finnes i Generelle opplysninger – Bærekraftsretningslinjer.

Etiske retningslinjer (Konsernretningslinjer)

Miljøpolicy (Konsernretningslinjer)

Bærekraft (Funksjonskrav)

Forretningsutvikling (Funksjonskrav)

Ledelse av forsyningskjeder (Funksjonskrav)

ESG-data for prestasjonsstyring og rapportering (Arbeidskrav)

E5-2

Tiltak og ressurser i forbindelse med ressursbruk og sirkulær økonomi

I 2025 bygget vi videre på eksisterende initiativer, samt lanserte nye, for å styrke våre miljøambisjoner og redusere våre påvirkninger gjennom en mer robust tilnærming til sirkulær økonomi. Tiltakene våre er planlagt med gjennomføring på kort og lang sikt.

Redusere verditap fra ressursbruk

I 2025 fortsatte 3D-printing å øke i anvendelse i virksomheten vår. 3D-printing muliggjør lokal produksjon etter behov, og bedre ressursoptimalisering gjennom forlenget levetid på utstyr som følge av tilgang på reservedeler og nye reparasjonsløsninger. I 2025 skalerte vi bruken av 3D-printing sammen med våre leverandører, og om lag 3,000 3D-printede metallkomponenter ble produsert og installert.

De siste årene har vi innen prosjektutvikling arbeidet for å etablere en kultur for marginaltankegang, som gir fordeler innen sirkulær økonomi. På norsk sokkel forventer vi fremover et skifte fra store nye feltutbygginger til mindre tilknytningsprosjekter, som vil redusere behovet for jomfruelige materialer (se 2025-caset «Sirkulært tankesett i prosjekter» nedenfor).

I 2025 styrket vi denne tilnærmingen gjennom et strategisk initiativ innen prosjekter og boring, rettet mot å gjøre marginale forretningsmuligheter om til verdifulle utfall. Satsingen legger vekt på standardisering og forenkling av krav, som legger til rette for mer effektiv og forutsigbar ressursstyring. Ved å prioritere enklere tekniske løsninger og fokusere på mindre tilknytningsprosjekter, forventer vi redusert materialforbruk og økt gjenbruk av utstyr. Vi arbeider også på tvers av bransjen for å harmonisere produktkrav, legge til rette for fremtidig gjenbruk og styrke lagerstyringspraksis. Disse initiativene skal redusere overskuddslagre og forbedre treffsikkerheten i etterspørselsprognoser. Vi utforsker kontinuerlig muligheter for å redusere karbonavtrykket knyttet til fabrikasjon av infrastruktur i fornybarprosjekter, som krever jomfruelige materialer, for å støtte våre fornybare aktiviteters netto null-ambisjon. I 2025 innarbeidet vi ambisjoner i prosjektplaner om bruk av resirkulert stål i et fremtidig havvindprosjekt.

Kritiske råmaterialer er av økende strategisk betydning for Equinor. Selv om de ikke er vesentlige for rapporteringen i 2025, igangsatte vi dette året et arbeid for å styrke vår forståelse av deres rolle og tilstedeværelse i våre aktiviteter. Målet er å identifisere de kritiske råmaterialene vi bruker mest av, og estimere mengder for disse. Dette vil gi oss et bedre grunnlag for å overvåke avhengigheter og påvirkninger, og bidra til å identifisere fremtidige fokusområder.

Minimere avfall

Vår prosedyre for avfallshåndtering fokuserer på korrekt lagring, håndtering, merking og deklarering. Vi benytter en risikobasert tilnærming som prioriterer avfallsreduksjon gjennom forebygging og minimering, samtidig som vi utforsker muligheter for gjenbruk, gjenvinning og verdiskaping. Hver installasjon skal ha en avfallsplan som er i samsvar med nasjonal lovgivning. Avfallshåndtering utføres av våre leverandører, og relevante prosedyrer etableres i

kontraktsfasen. Tett samarbeid med leverandørene er avgjørende for å sikre forsvarlig behandling ved livssyklusens slutt, i tråd med prinsippene for sirkulærøkonomi.

Boreavfall utgjør fremdeles en stor del av vårt totale avfall. I 2025 videreførte vi arbeidet med å redusere mengden avfall fra olje- og vannbasert borevæske. Dette innebærer justering av materialspesifikasjoner for å muliggjøre gjenbruk i våre operasjoner. Våre kontrakter inkluderer systemer som kompenserer for bruk av væsker, som gir leverandørene, som eier væskene, et økonomisk insentiv til gjenbruk. Vi utforsker også muligheter for å bringe borekaks tilbake inn i kretsløpet igjen, for eksempel ved bruk i sement, som reduserer mengden som sendes til deponi (se 2025-caset «Gjenbruk av borekjemikalier»). Våre tiltak for å redusere boreavfall er planlagt videreført på lang sikt.

I 2024 startet vi prosjektet Integrated Waste Management for å sikre en helhetlig tilnærming til avfallshåndtering på tvers av våre aktiviteter. I 2025 gikk prosjektet videre mot lansering og implementering gjennom tre strategiske arbeidsstrømmer: utvikling av innovative løsninger for å møte utfordringer knyttet til behandling og lagringskapasitet, styrking av industrisamarbeid og reduksjon av avfall ved kilden.

For å ytterligere styrke arbeidet med avfallshåndtering er Equinor også en del av Offshore Norway Working Group, som har som mål å optimalisere avfallshåndtering på norsk sokkel og fremme samarbeid for å oppnå dette.

I tillegg til våre løpende prosesser og tiltak, har vi som mål å aktivt adressere faktiske negative påvirkninger og redusere betydelige risikoer for negative konsekvenser når disse identifiseres. Nedenfor følger utvalgte eksempler fra 2025 som illustrerer hvordan vi har håndtert slike påvirkninger.

2025 case	Oversikt	Resultat
Gjenbruk avborekjemikalier	For oljebaserte borevæsker legger vitil rette for gjenbruk av baseoljen ogoppsirkulering av de gjenværendematerialene – som hovedsakeligbestår av borekaks – til ingredienser ivåre sementkjemikalier.	Denne tilnærmingen bidrar både til åredusere behovet for jomfrueligematerialer og til å minimere mengdenborekaks som sendes til deponi, ved atmaterialet brukes videre isementproduksjon. Selv om initiativetfremdeles er i en tidlig fase ogforeløpig av begrenset omfang, hardet potensial for videre skalering.
Sirkulært tankesett iprosjekter	Et eksempel på hvordan en marginalog gjenbrukstankegang har styrketsirkulariteten i 2025, er prosjektetÅsgard Subsea Compression 2. Herble en sirkulær tilnærming tatt i brukved at reservedeler fra eksisterendelagre ble brukt i én av modulene, ogoppusset utstyr ble brukt i en annen.	Dette førte til en reduksjon i brukenav jomfruelig stål på om lag 100tonn.
Reduksjon av verditappå stål gjennomombruk og gjenvinning	En betydelig del av vårt stålkonsum erknyttet til oil country tubular goodsbrukt i boreoperasjoner. For åredusere verditapet forbundet medstålet som tas ut av våre brønner,følger vi nøye med på hvordanmaterialet håndteres etter vår bruk.	I 2025 ble 1,500 tonn stål resirkulert,og omtrent 20,000 tonn ombrukt,hovedsakelig somfundamenteringspeler.

Måleindikatorer og mål

E5-3

Mål knyttet til ressursbruk og sirkulær økonomi

Vi har ikke fastsatt formelle konsernmål knyttet til flyt av ressurser. I 2025 fokuserte vi på å forbedre rapporteringen vår av inngående ressursflyt for å etablere et grunnlag som gjør det mulig å sette tidsbestemte og målbare mål på mellomlang sikt. Vi planlegger å etablere konsernmål som adresserer vesentlige påvirkninger knyttet til ressursbruk og sirkulær økonomi, med mål om å redusere bruken av jomfruelige materialer, øke gjenbruk og gjenvinning, og minimere avfallsgenerering.

Vi anerkjenner viktigheten av å sette tidsbestemte og målbare mål som er i tråd med vår overordnede strategi for å styrke ressurseffektivitet. Fremdriften vil bli fulgt opp og rapportert i kommende bærekraftsrapportering.

E5-4

Inngående ressurser

Vi er avhengige av et bredt spekter av materialer og ressurser for å opprettholde virksomheten, inkludert stål og kjemikalier, som er essensielle både for daglige aktiviteter og for utviklingen av ny infrastruktur. Utvinning og prosessering av disse materialene kan belaste naturressurser, og materialene er ofte ikke egnet for samme anvendelse etter vår bruk, hvilket resulterer i tap av materialverdi. For å håndtere disse påvirkningene har vi arbeidet med å styrke sirkulariteten i vår verdikjede.

I 2025 konsentrerte vi vår rapportering om stål og kjemikalier som er identifisert som vesentlige i vår doble vesentlighetsanalyse. Hovedårsakene til at disse to ressursstrømmene er valgt, er de betydelige volumene og verdiforringelsen knyttet til bruken av dem.

Vårt rapporterte stål inkluderer både lav- og høylegert stål, og i 2025 ble mesteparten av dette benyttet i boreoperasjoner - i produkter som fóringsrør og produksjonsrør (casing og tubing) - eller i store prosjekter som startet opp i 2025, som Johan Castberg og Bacalhau. Våre kjemikaliedata inkluderer kjemikalier brukt i produksjonsog boreaktiviteter offshore, samt alt kjemikaliebruk ved våre landanlegg. Majoriteten av vårt kjemikalieforbruk er knyttet til produksjons- og boreoperasjoner. Produksjons- og prosesseringskjemikalier er nødvendige for separasjon, korrosjonskontroll og strømningssikring for å ivareta effektivitet og sikkerhet, mens borevæsker brukes til å stabilisere brønnen, kontrollere trykk og sikre fjerning av borekaks.

Skrapstål er en standardkomponent i stålproduksjon, med andel som varierer regionalt i tråd med bransjepraksis. For 2025 anslår vi at 31 % av vårt stålforbruk kom fra sekundære materialer. Dette anslaget er primært basert på data fra World Steel Association om gjennomsnittlig bruk av skrap i ulike produktkategorier. Der det er relevant, er Environmental Product Declarations (EPD-er) benyttet for å forbedre produktspesifikke antakelser.

Kjemikalier har varierende grad av resirkulerbarhet. For 2025 anslår vi at 24% av våre kjemikalier er sekundære materialer, hovedsakelig som følge av våre låneordninger for borevæsker, som legger til rette for gjenbruk av disse materialene. Siden vi kun har data for gjenvinningsrater etter bruk, legger vi til grunn at innholdet av resirkulerte materialer som kommer inn i systemet, tilsvarer gjenvinningsgraden i den utgående strømmen. Dette estimatet er

basert på tilgjengelige data per i dag. For kjemikalier der vi mangler pålitelig informasjon, har vi lagt til grunn 0% resirkulert innhold. Vi har også etablerte regenererings-prosesser for ulike typer kjemikalier. Denne formen for gjenvinning reflekteres imidlertid ikke i andelen sekundære materialer i vår ressurstilførsel, ettersom regenereringen skjer under bruk i vårt system, og ikke ved innløpet.

Materialbruk

Type materiale	Enhet	2025	2024
Stål	Tonn	177.826	N/A
Stål 100% operasjonell kontroll	Tonn	364.822	308.306
Kjemikalier	Tonn	210.002	N/A
Ombrukte eller materialgjenvunne materialer
Stål	Tonn	55.028	0
Kjemikalier	Tonn	50.239	N/A
Ombrukte eller materialgjenvunne materialer
Stål	%	31 %	N/A
Kjemikalier	%	24 %	N/A

Metode: Data for 2025 om bruk av stålprodukter og kjemikalier rapporteres basert på finansiell kontroll (med mindre annet er spesifisert) og beregnes ved hjelp av en kombinasjon av direkte målinger og estimater. Ståldata er basert på arbeidsordre for lisenser, erfaring- og vektkontroll-data, mens kjemikaliedata er hentet fra direkte målinger, leverandørrapportering og anskaffelsesdokumentasjon. Data for partneropererte felt er en kombinasjon av informasjon mottatt fra partnere og egne estimater. Ståldata for 2024 og 2025 er ikke direkte sammenlignbare. I 2024 ble stålforbruk fra større prosjekter fordelt over flere år basert på kostnadsprofiler. Fra og med 2025 registreres stålforbruk samlet i det året et prosjekt ferdigstilles. Denne metodikkendringen forventes å styrke både påliteligheten og nøyaktigheten i fremtidig datarapportering. Kjemikalier ble vurdert som vesentlige i 2025, og det rapporteres derfor ikke data for 2024. Dobbeltrapportering unngås gjennom dialog mellom dataleverandører for å sikre koordinering på tvers.

VÅRE

E5-5

Utgående ressurser

Selv om vi produserer en rekke ulike utgående ressursstrømmer, er våre produkter i hovedsak utviklet for forbruk og er derfor lineære av natur. Våre produkter inngår dermed ikke i vurderingen av ressursutstrømmer. Likevel har vi som mål å ta i bruk prinsipper for sirkulær økonomi for øvrige ressursutstrømmer der dette er mulig. Vi erkjenner for eksempel at våre aktiviteter genererer avfall som må håndteres på en ansvarlig måte. Vår strategi for avfallsreduksjon er forankret i sentrale prinsipper for sirkulær økonomi, med særlig vekt på å minimere avfall og å hindre deponering ved å øke gjenvinning gjennom tiltak som forberedelse til ombruk eller materialgjenvinning.

Vår rapportering for 2025 fremhever de mest vesentlige ressursutstrømmene identifisert gjennom vår doble vesentlighetsvurdering, som er avfall fra våre operasjoner. Vi har identifisert boreavfall og forurenset vann som de to største avfallsstrømmene. Boreavfall består av både faste og flytende fraksjoner, inkludert borekaks og olje- eller vannemulsjoner, mens produsert vann er oljeholdig vann fra produksjonsprosessen. De resterende prosentandelene dekker øvrige typer avfall, som blant annet sand fra overflatebehandling, kjemikalieavfall og prosessavfall med oljeinnhold. For avfallsdata fra tidligere år viser vi til Sustainability data hub.

			2025		2024
Indikator	Behandlingstype	Enhet	Operasjonell kontroll	Finansiell kontroll1	Operasjonell kontroll	Finansiell kontroll
Samlet avfallsmengde		Tonn	314.448	1.004.399	330.707	746.480
Farlig avfall		Tonn	239.304	959.015	279.042	707.580
Ikke-farlig avfall		Tonn	75.143	45.384	51.666	38.900
Avfall utledet fra sluttbehandling		Tonn	23.048	313.511	22.221	336.552
Farlig avfall utledet fra sluttbehandling		Tonn	7.532	302.676	7.892	327.361
	Forberedelse til ombruk	Tonn	950	543	5.341	2.902
	Materialgjenvinning	Tonn	6.581	302.086	2.551	324.395
	Annen gjenvinning	Tonn	—	48	—	64
Ikke-farlig avfall utledet fra sluttbehandling		Tonn	15.516	10.834	14.329	9.191
	Forberedelse til ombruk	Tonn	2.386	2.374	103	149
	Materialgjenvinning	Tonn	13.130	8.460	14.226	8.989
	Annen gjenvinning	Tonn	—	—	—	53
Avfall rettet mot sluttbehandling		Tonn	291.400	690.888	308.486	409.928
Farlig avfall rettet mot sluttbehandling		Tonn	231.773	656.339	271.149	380.219
	Forbrenning	Tonn	39.806	22.846	33.096	19.754
	Deponi	Tonn	57.462	30.651	52.957	30.270
	Annen sluttbehandling	Tonn	134.505	602.842	185.096	330.195
	Ikke-farlig avfall rettet mot sluttbehandling	Tonn	59.627	34.550	37.337	29.709
	Forbrenning	Tonn	44.211	20.394	14.056	7.852
	Deponi	Tonn	14.559	13.795	22.990	21.657
	Annen sluttbehandling	Tonn	858	361	291	200
Ikke-gjenvunnet avfall		Tonn	156.037	87.733	123.099	79.651
Prosent ikke-gjenvunnet avfall		%	87 %	22 %	85 %	19 %
Radioaktivt avfall		Tonn	41	20	192	98

1. Fritatt avfall fra aktiviteter i USA er inkludert i figuren og rapportert her som farlig avfall

Total mengde avfall

Metode: For 2025 reflekterer vår avfallsrapportering en korrigering av klassifiseringen av avløpsvann behandlet av tredjepart, basert på oppdatert tolkning av EUs rammedirektiv for avfall. Fraksjonen remediert avfall (avfall renset og sluppet til sjø) er omklassifisert fra avfall omdirigert fra deponering gjennom gjenvinningsoperasjon til avfall sendt til deponi. For å sikre sammenlignbarhet er 2024-tallene oppdatert ved bruk av samme klassifisering og beregningsmetode. De rapporterte avfallstallene er basert på en kombinasjon av direkte målinger og estimater. Vi har direkte målinger for egenopererte anlegg, der våre avfallsleverandører leverer månedlige rapporter med fordeling av generert avfall i henhold til konsernkravene for avfallskategorier og deponeringsrute. For partneropererte anlegg er tallene en kombinasjon av data rapportert av leverandører og interne estimater. Det er en endring i hvilke anlegg som inngår i operasjonell kontroll-avgrensningen fra 2025 knyttet til Technical Service Provider-ordninger. Se seksjon BP-2 for nærmere detaljer.

3.3 Sosiale forhold

S1 - Egen arbeidsstyrke

Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter

Vesentlige påvirkninger, risikoer ogmuligheter (IRO)	Kategori	OppEgnestrømsaktiviteter	Nedstrøms	Kortsikt	Mellomlang sikt	Langsikt
Balanse mellom arbeid og fritid, ogarbeidstid	Negativ faktiskpåvirkning	x		x	x	x
Mangfold og inkludering	Negativ faktiskpåvirkning	x		x	x	x
Trakassering på arbeids-plassen	Negativ faktiskpåvirkning	x		x	x	x
Opplæring og kompetanseutvikling	Positiv faktiskpåvirkning	x		x	x	x

SBM-3

Vesentlig påvirkning, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell

Våre ansatte er Equinors mest verdifulle ressurs. Hver enkelt gjør en forskjell ved å bidra med sine ferdigheter, erfaringer, ideer og perspektiver til vårt felles mål om å være en pålitelig energileverandør og nå netto null utslipp innen 2050.

Informasjon om helse- og sikkerhetspåvirkninger og risikoer finnes i den enhetsspesifikke seksjonen EQN-Helse og sikkerhet.

Vesentlige påvirkninger

Vesentlig påvirkning: Balanse mellom arbeid og fritid, og arbeidstid

Vi anerkjenner at stor arbeidsmengde og utilstrekkelig balanse mellom arbeid og fritid kan føre til en rekke negative helseeffekter for våre folk, både fysisk og mentalt, samt negativ sosial påvirkning på deres personlige liv. Vi anerkjenner betydningen av god balanse mellom arbeid og andre aspekter av livet. Våre ansatte er fortsatt vår mest verdsatte ressurs, og bedriftskulturen vår er solid forankret i en felles forståelse av at sikkerhet er vår høyeste prioritet.

Vi overvåker aktivt risikoer knyttet til fysisk og mental sikkerhet på arbeidsplassen, overtid, reise til og fra jobb, og hybridarbeid. Potensielle negative konsekvenser knyttet til arbeidstid håndteres av våre ledere og overvåkes av verneombudene. Reiser til og fra arbeidsstedet reguleres av ulike HMS-

reisepolicyer for luft-, land- og sjøreiser, samt fysiske sikkerhetsregler og retningslinjer.

Mer informasjon om våre tiltak for å dempe denne påvirkningen finnes i S1-4. Denne påvirkningen skjer i innenfor vår egne virksomhet, både på land og offshore. Vårt arbeid er avhengig av at våre ansatte ofte opererer i krevende miljøer og med stramme tidsfrister. På grunn av sin natur anses denne påvirkningen som systemisk.

Vesentlig påvirkning: Mangfold og inkludering (D&I)

Vår D&I-ambisjon er: "Vi er en mangfoldig og inkluderende organisasjon der alle føler seg verdsatt og at de hører til". For å levere på vår overordnede bedriftsstrategi, er vi avhengige av mangfold av erfaringer og perspektiver for å finne de beste løsningene og ta gode beslutninger. Vi tror en reell konsekvens av manglende respekt for D&I kan føre til at enkeltpersoner føler mangel på sikkerhet på arbeidsplassen, og at dette kan ha en potensiell negativ innvirkning på deres mulig bredere innvirkning på deres generelle velvære. Vi forplikter oss til å integrere D&I i vår kort- og langsiktige forretningsstrategi, måle fremgang og være transparente om våre resultater.

Vi erkjenner at noen personer i organisasjonen vår, både ansatte og andre, kan ha større risiko for diskriminering, trakassering og ekskludering enn andre. Dette gjenspeiles i samfunnet generelt, og gjelder ofte individer som representerer minoritetsgrupper når det gjelder kjønn, etnisitet, kjønnsidentitet og seksuell legning, og funksjonsvariasjoner. Risikoen varierer på tvers av

våre lokasjoner på grunn av forskjeller i historiske og sosiale kontekster.

Vi verdsetter mangfold og arbeider for å skape et inkluderende og psykologisk trygt arbeidsmiljø, og sikre rettferdige og like muligheter for alle. For å nå ambisjonen vår er vi avhengige av tre nøkkelfaktorer: global ambisjon med en lokal tilnærming, åpenhet i data og prosesser, og lederskap og kultur. Vår D&I strategi gir organisasjonen mulighet til å drive virkningsfulle initiativer i tråd med lokal kontekst og lovkrav. Initiativer for å bygge kompetanse og forberede våre ansatte på fremtiden skal være like tilgjengelige for alle ansatte i Equinor. Mer informasjon om våre tiltak finner du i S1-4.

Vi rapporterer lønnsforholdet mellom kvinner og menn, både i samlet kompensasjon og i grunnlønn. Norske myndigheter krever en detaljert rapportering annethvert år av lønnsforhold på Equinors største lokasjoner, inndelt etter selskapets jobbstruktur. Vi rapporterer denne informasjonen hvert år for økt åpenhet om lønnsgapet mellom kvinner og menn. D&I måleindikatorer finner du i S1-9.

Vår årlige erklæring om likestilling og antidiskriminering finnes på equinor.com.

Vesentlig påvirkning: Trakassering på arbeidsplassen

Vi erkjenner at hendelser med trakassering på arbeidsplassen forekommer, og vi tar alle slike hendelser svært alvorlig. Trakassering i enhver form, enten det er fysisk, verbal eller seksuell trakassering, kan ha dype og langvarige negative fysiske og psykiske helseeffekter på de berørte personene, samtidig som det påvirker arbeidsmiljøet generelt.

Hendelser med trakassering på arbeidsplassen kan skje hvor som helst i organisasjonen og gjelder dermed vår globale arbeidsstyrke.

Som det fremgår av våre etiske retningslinjer, har vi en klar nulltoleranse for trakassering. Vi tolererer ikke noen form for trakassering eller annen upassende, skremmende eller støtende oppførsel, inkludert enhver form for uønsket og plagsom oppmerksomhet av seksuell karakter. Vi har iverksatt tiltak for å forhindre trakassering på arbeidsplassen, inkludert klagemekanismer, sanksjoner mot vold og trakassering, samt spesifikk lederopplæring for forebygging. Mer informasjon om våre tiltak for å håndtere denne påvirkningen finnes i S1-3 og S1-4. Målinger av trakassering på arbeidsplassen finnes i S1-17. Vi er fortsatt avhengige av en global arbeidsstyrke hvor enkeltpersoner respekterer hverandre og føler seg trygge på jobb.

Vesentlig påvirkning: Opplæring og kompetanseutvikling

Opplæring og ferdighetsutvikling ansees som et viktig strategisk redskap i Equinor. Vi søker å bygge en sterk læringskultur preget av nysgjerrighet, kontinuerlig tilbakemelding og støtte fra kollegaer og psykologisk trygghet. Opplæring og ferdighetsutvikling har en positiv innvirkning på alle nivå i organisasjonen og er viktig for selskapet.

Vi tror på en mangfoldig tilnærming til læring- og ferdighetsutvikling og tar ansvar for å tilby et godt rammeverk for læring og utvikling.

Vårt strategiske rammeverk for opplæring og ferdighetsutvikling er bygget på den såkalte «70-20-10»-modellen, hvor vi søker å bygge en læringskultur rundt i) læring på arbeidsplassen, ii) sosial/nettverksbasert læring og iii) formell opplæring. Den formelle og strukturerte opplæringen tilbys via Equinor University. Opplærings- og ferdighetsutvikling statistikk finnes i S1-13. Kurs og

opplæring som tilbys er basert på forretningsbehov, risikokart og individuelle ferdighetsbehov.

Hoveddelen av vår formelle opplæring er forbundet med vår "license to operate", med fokus på kritiske ferdigheter innen sikkerhet, sikring, etterlevelse og operasjonell ytelse. Dette bidrar til en sterk kompetansesikringsbarriere for selskapet.

Virksomhet med vesentlig risiko for tilfeller med tvangsarbeid eller annet påtvunget arbeid eller barnearbeid

Ingen deler av selskapet virksomhet anses å innebære en vesentlig risiko for tvangsarbeid eller barnearbeid.

Håndtering av påvirkning, risiko og muligheter

S1-1 Policyer for egen arbeidsstyrke En oversikt over hovedinnholdet i hver retningslinje finnes i Generelle opplysninger – Bærekraftsretningslinjer.

Etiske retningslinjer (Konsernretningslinjer)

Policy om respekt for menneskerettigheter (Konsernretningslinjer)

Mennesker og organisasjon (Funksjonskrav)

Bærekraft (Funksjonskrav)

ESG-data for prestasjonsstyring og rapportering (Arbeidskrav)

Aktsomhetsvurderinger mht menneskerettigheter (Arbeidskrav)

Ytterligere retningslinjer knyttet til balanse mellom arbeid og fritid

Vi har flere andre tiltak på plass for å gjøre det mulig for våre ansatte å ha en sunn balanse mellom arbeid og privatliv mens de jobber for Equinor. For eksempel gir vår globale policy for betalt foreldrepermisjon alle våre ansatte rett til minimum 16 ukers betalt permisjon etter fødselen.

Videre har vi landsspesifikke ordninger for å imøtekomme balanse mellom arbeid og privatliv, for eksempel permisjon med lønn under spesifikke omstendigheter. I tillegg har vi implementert fleksible arbeidsprinsipper for fjernarbeid for å støtte de ulike behovene til våre ansatte.

S1-2

Rutiner for kontakt med egen arbeidsstyrke og arbeidstakerrepresentanter om påvirkninger

Å lytte til våre ansatte og ta hensyn til deres tilbakemeldinger er avgjørende for å sikre en arbeidsplass som oppfyller behovene og kravene til arbeidsstyrken vår og skaper et trygt og inkluderende arbeidsmiljø. Våre ansattes perspektiver vurderes når vi tar beslutninger og utvikler retningslinjer, handlinger, måleindikatorer og mål. Vi har ulike formelle prosesser og arenaer for å engasjere med våre ansatte

Global People Survey (GPS)

GPS-en er den årlige medarbeiderundersøkelsen som sendes til alle faste ansatte globalt. Formålet er å evaluere og forbedre nøkkeltemaer som påvirker medarbeiderengasjement, sikkerhet, arbeidsmiljø, prosjektsuksess og drivkraften for kontinuerlig forbedring og endring. GPS leveres av en ekstern leverandør som behandler informasjonen på vegne av selskapet. Functional Center of Excellence administrerer GPS-dataene som overvåkes av VP PO Strategy and Capabilities. Alle svar på undersøkelsen er konfidensielle, og ingen i selskapet har tilgang til individuelle svar. GPS-en er en viktig kanal for ansatte til å gi sine innspill om temaer som er viktige for selskapet. Vi vurderer effektiviteten til GPS-en gjennom de ansattes har høye svarprosent.

Resultater rapportert med fem eller flere respondenter er tilgjengelige for alle enheter på tvers av ulike forretningsområder, land og lokasjoner. Alle ledere som mottar en GPS-resultatrapport, er ansvarlige for å følge opp resultatene og handlingene sammen med sitt team. Temaene for diskusjon og hvordan man følger opp effektivt kan variere innen organisasjonen. I alle førstelinjerapportene finnes det sentrale forslag om hvilke temaer som bør arbeides med, og hvordan man kan følge opp med de respektive teamene.

Arbeidsmengden til våre ansatte overvåkes årlig gjennom vår GPS-undersøkelse. Dette følges opp av våre ledere og, når det er nødvendig, støttes av People and Organisation (PO) og Health and Working Environment (HWE). Enheter som trenger oppfølging og støtte identifiseres gjennom en risikobasert tilnærming. Videre følger HWE spesifikt opp psykososiale risikoer. I tillegg diskuteres arbeidsmengden jevnlig mellom ledere og ansatte på daglig basis. Resultatene fra GPS-en for 2025 er detaljert i S1-9.

Vårt engasjement med fagforeninger

Vi respekterer våre ansattes rett til å organisere seg og uttrykke sine meninger, og vi har de samme klare forventningene til våre leverandører og partnere. Vi samarbeider med arbeidstakerrepresentanter om arbeidsforhold gjennom ulike kanaler, inkludert møter med fagforeninger på alle nivåer i organisasjonen, bedriftsråd og helse- og arbeidsmiljøutvalg. Tillitsvalgte inviteres til å samarbeide i forbindelse med endringsinitiativer og som del av utvalg som etableres for å videreutvikle selskapet i tråd med konsernstrategien.

I 2025 ble det forhandlet frem flere tariffavtaler med relevante fagforeninger. De fleste av disse var

mellomoppgjør som hovedsakelig dekket den årlige lønnsøkningen. Disse ble innført på ulike steder og for ulike typer personell i hele organisasjonen.

I løpet av 2025 har vi hatt kontinuerlig dialog og samarbeid med tillitsvalgte og verneombud om en rekke temaer. Dette inkluderer diskusjoner om endringer i lovverket, endringsprosesser, arbeidstid, rotasjoner og skiftarbeid, karriereutvikling og pensjonsalder.

Employee Relations har tilsyn med fagforeningsforhandlingene, og visepresidenten for ansattrelasjoner er ansvarlig for dette samarbeidet.

Avtaler om likestilling, likeverd og mangfold i Equinor ASA

Vi har inngått avtaler om likestilling, likeverd og mangfold i Equinor ASA med følgende fagforeninger: Styrke, Lederne, NITO, Tekna og YS. Formålet med avtalene er å sikre at alle ansatte i Equinor ASA behandles likt når det gjelder rekruttering, lønn og arbeidsforhold, opplæring, karriereveier og faglig utvikling.

Disse avtalene gjelder for vår egen arbeidsstyrke i Equinor ASA. De eies i fellesskap av lederen for ansattrelasjoner og de respektive fagforeningene.

Ressursgrupper for ansatte

Våre ressursgrupper for ansatte (ERGer) er frivillige, medarbeiderledede grupper. Målet er å skape en inkluderende arbeidsplass, der ansatte kan komme sammen med et spesielt fokus, årsak eller mål. ERG-er har mandat til å bygge bevissthet, dele kunnskap og engasjere seg i temaer gjennom arrangementer og kommunikasjon. ERG-medlemmer kan også engasjere seg i temaene på eksterne arenaer. Etableringen og støtten til ERGer er viktig for at selskapet skal lære om muligheter og utfordringer knyttet til likestilling og likeverd, og for å sikre at vi setter tiltak som fjerner barrierer.

Vi har for øyeblikket seks aktive grupper som fokuserer på temaene: kjønn, etnisitet. LHBTQ, mental helse, funksjonsvariasjoner og nevromangfold. ERGer er åpne for alle ansatte og hver gruppe oppfordres til å delta på en av fem årlige bevissthetsdager. Engasjement gjennom våre ERGer måles i forhold til lokale arrangementer, internt engasjement i sosiale medier og kommunikasjon

S1-3

Rutiner for å avhjelpe negative påvirkninger og kanaler der egen arbeidsstyrke kan gi uttrykk for bekymringer:

Som beskrevet i Etiske retningslinjer tolererer vi ikke diskriminering eller trakassering av kolleger eller andre som berøres av vår virksomhet, og krever at alle behandles med rettferdighet, respekt og verdighet.

Ledere forventes å være tilgjengelige for samtaler med teamet gjennom regelmessige én-til-énsamtaler som en del av prestasjonsrammeverket. Ledere forventes også å skape et trygt og åpent rom hvor ansatte kan dele sine behov for å kunne prestere og levere. Hvis ansatte føler seg ukomfortable med å snakke med sin nærmeste leder, kan de bruke andre kanaler for å ta opp bekymringer.

Umiddelbare sikkerhetsproblemer som trusler mot liv eller eiendom forventes å bli rapportert direkte til lokale myndigheter.

Detaljer om prosesser og kanaler for å fremme bekymringer er beskrevet i G1-1.

Vår forpliktelse til å avhjelpe

Selv om vi ikke tolererer diskriminering og trakassering, skjer det hendelser. I slike tilfeller er utbedring avgjørende for å sikre at de som har blitt berørt eller fortsatt er berørt av negative konsekvenser får passende støtte og for å forhindre lignende hendelser i fremtiden. Vi tolererer ingen form for gjengjeldelse mot dem som i god tro tar opp en bekymring med oss, slik det er beskrevet i G1-1.

Håndtering av tilfeller av trakassering

Vi har klare retningslinjer for håndtering av trakassering og mobbing. Denne beskriver prosesser og forventninger for korrekt håndtering av trakasseringsrelaterte saker, sikrer at enkeltpersoner blir respektert og hørt, interessekonflikter unngås og riktig dokumentasjon sikres, og at vi opererer i samsvar med gjeldende krav og lover. Retningslinjene krever også at passende tiltak iverksettes. I 2025 oppdaterte vi Etiske retningslinjer for å styrke forventningen til ledere og ansatte om å bidra til et arbeidsmiljø fritt for trakassering og diskriminering gjennom forbedrede retningslinjer for å forhindre slike saker.

Håndtering av tilfeller av seksuell trakassering

Gjennom 2024 og 2025 iverksatte vi tiltak for å øke bevisstheten, forståelsen og forebygge tilfeller av seksuell trakassering. Vi holdt sikkerhetsøyeblikk og læringsøkter for å oppmuntre til åpen diskusjon om hva som utgjør seksuell trakassering på arbeidsplassen. Disse var tilgjengelige for hele organisasjonen globalt. Vi har også integrert temaet i våre lederutviklingsprogrammer. Organisasjonen har oppnådd økt bevissthet og dypere forståelse for alvoret i temaet på tvers av organisasjonen. Vi har etablert en arbeidsgruppe ledet av People and Organisation, for å gjennomgå implementerte forebyggende tiltak globalt, identifisere læring og gi anbefalinger for veien videre.

Antall saker om seksuell trakassering er presentert i tabell S1-17

Gjennom videreføring av arbeidet som startet i 2024, har vi i 2025 tatt opp temaet med de mest sårbare gruppene, som blant annet de som er nyutdannede og lærlinger, for å sikre at de forstår hvordan klager håndteres og at klager ikke vil påvirke deres fremtid i selskapet. GPS-resultatene fra spørsmålene om ansatte føler seg trygge til å si ifra uten frykt for gjengjeldelse fra ledere eller kolleger, brukes til å spore effektiviteten i våre tiltak for å håndtere saker

og arbeide systematisk for å forhindre seksuell trakassering eller lignende upassende handlinger og atferd. Vi vil fortsette å ha temaet høyt på agendaen ved aktivt å fremme eksisterende initiativer.

S1-4

Tiltak knyttet til vesentlige påvirkninger på egen arbeidsstyrke og strategier for å håndtere vesentlige risikoer og utnytte vesentlige muligheter i forbindelse med egen arbeidsstyrke, og effektiviteten av disse tiltakene

Vi jobber aktivt på tvers av hele virksomheten og våre ulike lokasjoner for å implementere både generelle og spesifikke tiltak som adresserer vesentlig påvirkning på arbeidsstyrken. Tiltakene kan variere knyttet til spesifikke påvirkninger eller spesifikke hendelser. Noe som sikre at enkeltpersoner blir respektert og hørt, interessekonflikter unngås og forsvarlig dokumentasjon sikres, og at vi opererer i samsvar med gjeldende krav og lover. Retningslinjene krever også at det iverksettes hensiktsmessige avhjelpende tiltak. Handlingene nedenfor støtter retningslinjene beskrevet i S1-1.

Dashbord for linjeleder

Vi jobber for å sikre en sunn balanse mellom arbeid og fritid for våre ansatte, slik at ansatte ikke blir utsatt for arbeidsmessige overbelastning og tilhørende negative konsekvenser. For å gjøre det mulig for våre ledere å forhindre for mange arbeidstimer for ansatte, har vi implementert et rapporteringsverktøy, Line Manager Dashboard, for å sikre at arbeidstiden holdes innenfor gjeldende lovverk. Verktøyet dekker alle ansatte som er pålagt å registrere timene sine.

Operasjonalisering av D&I-strategien

For å håndtere negative konsekvenser knyttet til mangfold og inkludering, baserer vi oss på vår D&Iambisjon, som er «Vi er en mangfoldig og inkluderende organisasjon hvor alle føler seg verdsatt og at de hører til». For å nå ambisjonen vår er vi avhengige av tre nøkkelfaktorer: global ambisjon med

en lokal tilnærming, åpenhet i data og prosesser, og fokus på lederskap og kultur.

D&I-strategien gjelder i hele vår globale virksomhet, og operasjonaliseringen drives av Corporate People and Organisation (PO)-funksjonen. Den bredere POfunksjonen har fokusert på implementeringen av det nye HR-systemet Workday gjennom hele 2025. . Global People Survey (GPS), vår hjelpelinje for etikk, lederskap og medarbeiderengasjement ble brukt til å identifisere risiko for diskriminering på arbeidsplassen. Vi vil sørge for tiltak der enkeltpersoner opplever negative konsekvenser knyttet til mangfold og inkludering, inkludert diskriminering og trakassering. Disse er beskrevet i S1-3.

Vi jobber systematisk for å bygge en bærekraftig, robust og mangfoldig gruppe ledere som går videre til ulike lederstillinger i selskapet. Vårt fokus er å tilby et inkluderende miljø anerkjent for likestilling og mangfold, og vi vil behandle alle med rettferdighet, respekt og verdighet. Alle ansettelses- og forfremmelsesbeslutninger baseres på kompetanse. Vi overvåker kjønn og nasjonaliteter representert i selskapet, samtidig som vi kontinuerlig jobber med å sette sammen team som sammen representerer mangfold utover det som er målbart. Vårt systematiske fokus på å utvikle kvinnelige ledere gjenspeiles i den fortsatte økningen i kvinnelig lederskap gjennom årene, slik vi ser i S1-9 Vi har som mål å være transparente om dette arbeidet og rapporterer på kjønnsbalanse på tvers av selskapet. Vi fortsetter å fokusere på representasjon av andre nasjonaliteter enn norske i ledelsen for å sikre at vi representerer våre globale operasjoner.

Som en del av D&I strategien markerte vi fem internasjonale bevissthetsdager. Dagene er basert på FN- eller globale dager, og fokuserer på kjønn, etnisitet, LHBT, mental helse og funksjonsvariasjoner. Dagene merkes globalt, på tvers av hele selskapet, og er en nøkkelleveranse for å engasjere våre ansatte direkte i D&I.

D&I lokal tilnærming

I 2025 er det gjort arbeid for å sikre at D&I-tiltak drives lokalt i samsvar med lokale lover og forskrifter. Våre operasjoner i Brasil har et lokalt veikart for initiativer og ambisjoner i tråd med lokal kontekst og lovkrav. Operasjonaliseringen av D&I har fokusert på å etablere en systematisk tilnærming for å styrke inkluderingen av personer med funksjonsvariasjoner.

I 2025 lanserte forretningsområdet Boring og Brønn et lokal D&I-veikart, basert på data som viste betydelig færre kvinner i operative lederroller på enkelte steder, sammenlignet med forretningsområdet. Utfordringer og risikoer ble identifisert gjennom en ansattundersøkelse, og målrettede tiltak ble integrert i veikart. Initiativene fokuserer på temaene lederskap og kultur. En evaluering av initiativer og fremdrift er planlagt for 2026.

USA er ekskludert fra dette veikartet og dets initiativer.

Styrking av inkludering av personer med funksjonsvariasjoner

I 2025 har toppledelsen satt en ambisjon og retning for å styrke inkluderingen av personer med funksjonsvariasjoner. Et veikart skisserer initiativer som fokuserer på våre egne ansatte, samt hvordan vi kan engasjere oss eksternt. Vi har sikret eierskap til arbeidet i hele organisasjonen og fått på plass konkrete handlingsplaner. Fokuset i 2025 har vært på interne strukturer og prosesser. Dette inkluderer utvikling av retningslinjer og kommunikasjon av eksisterende tjenester for ledere og ansatte. I Norge har vi samarbeidet med Norges Handikapforbund for å kartlegge forbedringsmuligheter for tilgjengelighet på våre kontorlokaler. I 2026 vil mer konkrete tiltak bli iverksatt på våre lokasjoner over hele Norge, samt internasjonalt. Arbeidet med å kartlegge muligheter

for å styrke universell design i våre teknologier, systemer og applikasjoner har startet. Målet er at dette skal implementeres i 2026-2027. Veikartet skisserer også initiativer som fokuserer på læring, kultur og engasjement. Arbeidet er integrert i eksisterende kanaler, samt bruk av forskjellige arrangementer for å skape bevissthet og kunnskap.

I Norge har vi startet et samarbeid med Kreftkompasset, en organisasjon som har som mål å hjelpe folk komme tilbake i arbeid etter en kreftsykdom. Våre ledere er en del av Kreftkompasset sitt mentorprogram. Vi samarbeider også med lokale VTA (varig tilrettelagt arbeid) bedrifter som ansetter personer med funksjonsvariasjoner, med mål om å etablere langsiktige partnerskap som gjør det mulig for flere å bli med i arbeidsstyrken. I 2026 vil vi se på muligheter for datainnsamling som sikrer målrettede tiltak som fjerner barrierer for ansatte med funksjonsvariasjoner.

Rettferdig og objektiv rekruttering

I henhold til vår D&I-ambisjon sikrer vi at rettferdighet og inkludering er innebygd i prosessene våre. Vi rekrutterer nye medarbeidere på tvers av våre lokasjoner, inkludert nyutdannede, lærlinger og erfarne arbeidere. Vi er opptatt av å være transparent og utlyse interne stillinger for å sikre like muligheter for alle.

Vi ansetter alltid basert på evner og kvalifikasjoner. Vi fortsetter å monitorere kjønn og nasjonalitet (norsk og ikke-norsk) når vi ansetter til vårt globale graduateprogram og lærlingprogrammet i Norge. Målet er å sikre at vi bygger en mangfoldig og robust gruppe talenter som skal utgjøre fremtidens arbeidsstyrke.

Som forberedelse til rekrutteringsprosesser engasjerer vi ledere med rekrutteringsopplæring for å sikre rettferdig og objektiv vurdering av alle søkere. Vi bruker kjønnsnøytrale og inkluderende

rollebeskrivelser. Alle våre stillingsannonser er tilgjengelige på internett.

Vi erkjenner at rekrutteringsprosessene våre kanskje ikke er fullt tilgjengelige for personer med funksjonsvariasjoner. I 2025 innførte vi en ny prosess for å håndtere tilretteleggingsforespørsler i rekrutteringsprosessen. Denne prosessen er basert på forbedret funksjonalitet i vårt nye HR-system Workday, og har som mål å skape en raskere og mer effektiv prosess for rekrutteringsteamene og interne prosesseiere, samtidig som kandidatopplevelsen forbedres for dem som trenger det mest. Vi ser flere muligheter til å sikre styrket tilgjengelighet i rekrutteringsprosessen vår i 2026.

Styrket styring av ressursgrupper for ansatte (Employee Resource Groups)

Vi støtter ansatte i å danne frivillige ressursgrupper (ERGs) for å styrke forståelsen av mangfold og inkludering. Vi har grupper i Norge, Brasil, Storbritannia, USA og Canada, som er åpne for alle ansatte og entreprenører i alle avdelinger. Disse gruppene styres av selskapsretningslinjer. I 2025 startet arbeidet med å styrke styring av ERGene, og sikre samarbeidet mellom gruppene, næringslivet og selskapet.

I 2025 så vi høyt engasjement i forhold til to nye ERGer innen kvinnehelse og nevromangfold, noe som viser at dette er temaer våre ansatte bryr seg om. Vi har et mål om å til å generere enda mer verdi fra våre ERGer i 2026.

Verneklær for kvinner offshore

Vi har forbedret vårt tilbud av verneklær til kvinner som jobber offshore i Equinor ASA. Design av verneklær med elastisk stoff er utviklet for å passe bedre til kvinner og personer som trenger ikkestandard vernedresser. I 2025 ble designet ytterligere forbedret og utrullingen startet på installasjoner på land og offshore, med 4000 drakter. Utrullingen vil fortsette inn i 2026.

Kjønnsnøytrale toaletter

Våre ansatte utfører jobben sin på ulike steder, inkludert offshore-installasjoner, landinstallasjoner og i kontorlandskap. Arbeidet med å sikre tilgang til kjønnsnøytrale toaletter støtter inkludering og sikkerhet for våre ansatte, samt sikrer effektivitet og produktivitet ettersom alle ansatte har tilgang til fasiliteter når det trengs. I 2025 gjennomførte vi en kartleggingsøvelse på kontorsteder i Norge for å få oversikt over distribusjonen av toaletter. Det er planer om å sikre tilgang til kjønnsnøytrale toaletter på våre kontorlokaler. Kartlegging av muligheter for kjønnsnøytrale toaletter globalt, samt ved våre offshore- og landinstallasjoner, er planlagt i fremtiden.

Oppfølging av lønnsforskjeller mellom kjønn

Vi er forpliktet til å sikre kjønnsnøytralitet i lønn på tvers av våre globale operasjoner, for tilsvarende ytelse og leveranser. Vi har iverksatt flere initiativer for å støtte dette engasjementet, inkludert det nye HR-systemet – Workday, som forbedrer vår evne til å analysere data og kontinuerlig forbedre kvaliteten. Vi forbedrer kontinuerlig vår jobbarkitektur for å være kjønnsnøytral i lønn. Disse innsatsene fokuserer på alle ansatte i alle regioner hvor vi er etablert. Vi følger nøye med på global lovgivning om lønnstransparens for å sikre at våre praksiser er i samsvar med disse og bidrar til å redusere lønnsgap mellom kjønnene.

Opplæring og kompetanseutvikling i Equinor Corporate University

Vi investerer betydelig i opplæring og Vårt interne Equinor University har mandat til å levere all formell opplæring globalt. Formell trening og opplæring bidrar til bedre sikkerhet, operasjonelt gode resultater og kommersielle leveranser. Vi tilpasser kontinuerlig opplæringsprogramporteføljen for å reflektere nåværende og fremvoksende behov for opplæring og ferdigheter i tråd med vår strategi. Flere initiativer pågår for å utvikle viktige ferdigheter som gjør det mulig for våre ansatte å drive energiomstillingen.

Vår totale investering i formell opplæring og ferdighetsutvikling forblir stabil i løpet av 2025. Ansattes opptak av formell opplæring forblir generelt stabilt.

Se ytterligere opplærings- og ferdighetsutviklingsmålinger i S1-13.

Forbedring av lederutviklingsporteføljen

Lederutvikling er avgjørende for å levere på vår strategi og langsiktige ambisjoner. For å være et ledende selskap i energiomstillingen, erkjenner vi behovet for å muliggjøre nye perspektiver og utvikle fremtidige lederegenskaper og tankesett. I 2024 introduserte vi nye leder- og teamutviklingsprogrammer for ledere på tvers av vår globale virksomhet – et initiativ vi har fortsatt å levere på i 2025. Vår portefølje for lederutvikling integrerer eksisterende initiativer. Porteføljen inkluderer programmer for alle ledernivåer og er relevant for både oppgave- og ressursledere. Vårt okus på operative ledere fortsetter, noe som ytterligere styrker vårt sikkerhetslederskap. Basert på våre forventninger om at ledere skal forme fremtiden, støtte våre ansatte og levere resultater, vil programmene utruste ledere til å navigere i en stadig mer komplekst og raskt utviklende ekstern kontekst.

Måleindikatorer og mål

S1-5

Mål for hvordan vesentlige negative påvirkninger skal håndteres, positive påvirkninger styrkes og vesentlige risikoer og muligheter håndteres

Vi har som mål å kontinuerlig følge med på effektiviteten av våre retningslinjer som en del av mange av de spesifiserte tiltakene som er beskrevet i denne delen. Vi legger vekt på kontinuerlig læring og bevissthet i forbindelse med våre kjerneverdier for å forhindre faktiske tilfeller av negative konsekvenser. Hvis slike konsekvenser oppstår, har vi tiltak på plass for å håndtere sakene innenfor relevante juridiske rammeverk. I tillegg sporer og kommuniserer vi åpent en rekke måleparametere på egenhånd

arbeidsstyrke, som kan brukes til fremtidige beslutninger. Visse mål knyttet til våre mangfolds- og inkluderingsmål finnes i S1-9.

S1-6

Kjennetegn ved foretakets ansatte

Equinor sin arbeidsstyrke består av over 24 000 ansatte i 20 land på fem kontinenter. Arbeidsstedet varierer fra offshore- og landbaserte fasiliteter og kontorer. Antall ansatte i 2025 inkluderer ansatte fra Danske Commodities, og representerer faste og deltidsansatte. Seksjon 4.1 Note 8.

Antall Equinor Group ansatte etter avtaletype

2025	Menn	Kvinner	N/A	Totalt
Antall alle ansatte (antall personer)	16.552	7.996	72	24.620
Antall fast ansatte (antall personer)	16.270	7.798	72	24.140
Antall midlertidig ansatte (antall personer)	282	198	0	480
Antall ansatte uten garantert arbeidstid (antall personer)	0	0	0	0
Antall fullltids ansatte (antall personer)	16.064	7.409	72	23.545
Antall deltids ansatte (antall personer)	206	389	0	595

2024	Menn	Kvinner	N/A	Totalt
Antall alle ansatte (antall personer)	17.085	8.070	0	25.155
Antall fast ansatte (antall personer)	16.776	7.865	0	24.641
Antall midlertidig ansatte (antall personer)	309	205	0	514
Antall ansatte uten garantert arbeidstid (antall personer)	0	0	0	0
Antall fulltids ansatte (antall personer)	16.603	7.523	0	24.126
Antall deltids ansatte (antall personer)	173	342	0	515

Metode: Hentet fra SAP HR. «Ikke oppgitt» refererer til antall ansatte som ikke har oppgitt kjønnsinformasjon. Fast ansatte har en arbeidsavtale med startdato og ingen sluttdato, og jobber 100 % av tiden som er avsatt for stillingen. Deltidsansatte har en arbeidsavtale med startdato, ingen sluttdato, men jobber mindre enn 100 % av tiden som er avsatt for stillingen.

Midlertidig ansatte har en arbeidsavtale med start- og sluttdato, og jobber opptil 100 % av tiden som er avsatt for stillingen. Midlertidig ansatte ansettes på grunnlag av midlertidig behov for ekspertise, dekning for sykefravær, prosjektarbeid osv., i samsvar med arbeidsretten.

Antall Equinor Group ansatte fordelt etter kjønn

	Antall ansatte (antall personer)
Kjønn	2025	2024
Mann	16.552	17.085
Kvinne	7.996	8.070
Ikke rapportert	72	0
Samlet antall ansatte	24.620	25.155

Metode: Denne verdien representerer Equinor-konsernets antall fast ansatte, deltidsansatte og midlertidig ansatte, fordelt på kjønn. SAP HR er det primære kildesystemet.

Ansatte i land med minst 10% av foretakets samlede antall ansatte

	Antall ansatte (antall personer)
Land	2025	2024
Norge	21.161	21.426

Metode: Denne verdien inkluderer totalt antall fast ansatte. Hentet fra SAP HR.

Antall fast ansatte per land

Land	Enhet	2025	20242
Brasil	Antall personer	734	1.034
Norge	Antall personer	21.161	21.426
UK	Antall personer	629	934
USA	Antall personer	576	660
Andre land1	Antall personer	1.040	1.101
Samlet antall ansatte	Antall fast ansatte	24.140	25.155

Metode: Hentet fra SAP HR.

1. Andre land inkluderer Algeria, Angola, Argentina, Australia, Belgia, Canada, Danmark, Tyskland, India, Japan, Libya, Nederland, Polen, Russland, Singapore, Sør-Korea, Tanzania.

2. Tall for 2024 inkluderer fast ansatte og midlertidig ansatte.

S1-7

Kjennetegn ved ikke-ansatte i foretakets egen arbeidsstyrke

Ikke ansatte arbeidere i egen arbeidsstyrke for Equinor Group

Gruppe	Enhet	2025	2024
Ikke ansatte arbeidere i egen
arbeidsstyrke	Antall personer	44.848	47.220

Metode: Ikke-ansatte i Equinors arbeidsstyrke består hovedsakelig av personer ansatt av tredjeparter/selvstendig næringsdrivende som utfører arbeid i ulike kapasiteter for Equinor eller våre datterselskaper. Tallet representerer entreprenører og konsulenter.

Personalgjennomtrekk for Equinor Group

	Enhet	2025	2024
Antall ansatte som har sluttet i foretaket (antall personer)	Antall	1.575	827
Personalgjennomtrekk prosent	%	6,4 %	3,3 %

Metode: Hentet fra SAP HR. Inkluderer antall ansatte som har sluttet frivillig på grunn av oppsigelse, pensjonering eller dødsfall. Ansattturnover er % av totalt antall ansatte fra tabell S1-6**.**

S1-8

Kollektiv forhandlingsdekning og sosial dialog

I Norge har våre ansatte kollektiv forhandlingsdekning. Vi oppfordrer alle våre ansatte til å delta i sosial dialog med Equinor via GPS og ERGs.

Kollektivavtalers dekning og dialog mellom partene i arbeidslivet i 2024 / 2025

	Kollektivavtalers dekning	Dialog mellom partene i arbeidslivet
	Ansatte(EØS)	Representasjon på arbeidsplassen(kun EØS)
Dekningsgrad	(for land med >50 ansatte somrepresenterer >10 % av samlet antallansatte)	(for land med >50 ansatte somrepresenterer >10 % av samlet antallansatte)
60-79%	Norge
80-100%		Norge

Metode: Prosentandel av arbeidsstyrken kun for EØS.

S1-9

Mangfoldsmålinger

Aldersfordeling blant for Equinor Group faste ansatte

	2025		2024
Aldersgruppe	Antall personerAntall personer(nummer)(%)		Antall personer(nummer)	Antall personer(%)
Under 30 år	2.270	9 %	2.341	10 %
30-50 år	11.615	48 %	12.073	49 %
Over 50 år	10.193	42 %	10.227	42 %
Ikke rapportert	62	0,26 %	0	0 %
Totalt	24.140	100 %	24.641	100 %

Metode: Hentet fra SAP HR.

KPI for mangfold og inkludering (D&I KPI)

Konsernsjefen måles på vår Corporate D&I KPI, som består av to indekser. Mangfoldsindeksen måler mangfold når det gjelder representasjon av kjønn og nasjonalitet på de to øverste ledernivåene i konsernledelsen (CEC) og lederne som rapporterer til CEC (L2-lederteamet). Inkluderingsindeksen består av ni spørsmål i medarbeiderundersøkelsen (GPS). Begge indeksene vektes likt.

Mangfoldsindeksen bygger på vårt syn om at mangfold gagner team. Målet er en kjønnsbalanse på 40 %, og nasjonalitetsbalanse på 80 % norsk. I 2025 var kjønnsbalansen i CEC 36 % kvinner og i L2-ledergruppen var 46 % kvinner. Nationalitetsbalansen i CEC var 91 % norske og i L2-ledergruppen var 83 % norske.

Ansvarsfraskrivelse: Ansatte og borgere fra USA er unntatt disse dataene i samsvar med regulatorisk etterlevelse.

Inkluderingsindeksen har vært stabil siden 2019. I 2025 holdt vår inkluderingsindeks seg på 78, mot det kortsiktige målet på 80 og det langsiktige målet på 85. Disse målene er satt for å være tydelige på vår forventning om å skape et trygt og inkluderende arbeidsmiljø. Ambisjonen er å øke med ett poeng per år.

	2025			2024
Kjønnsfordeling i ledelsen	Antall personer(nummer)		Antall personer(%)		Antall personer(nummer)		Antall personer(%)
	Menn	Kvinner	Menn	Kvinner	Menn	Kvinner	Menn	Kvinner
Konsernledelsen (CEC)	7	4	64 %	36 %	7	4	64 %	36 %
Ledere som rapporterer til CEC	56	47	54 %	46 %	46	44	51 %	49 %
Forretningsenhet	186	129	59 %	41 %	202	140	59 %	41 %
Forretningssektor	348	208	63 %	37 %	370	210	64 %	36 %
Forretningsavdeling	760	380	67 %	33 %	748	359	68 %	32 %

Metode: Hentet fra SAP HR.

Nasjonalitetsbalansen		2025	2024
Konsernledelsen (CEC)	Norsk	91 %	91 %
	Ikke norsk	9 %	9 %
Ledere som rapporterer til konsernledelsen	Norsk	83 %	84 %
(L2 ledergruppe)	Ikke norsk	17 %	16 %

Metode: Hentet fra SAP HR.

Inkluderings indeks	2025
Inkluderings indeks tall	78	78

Metode: Inkluderingsindeksen består av ni spørsmål i Global People Survey (GPS). GPS samles inn via en undersøkelsesportal som håndteres av et tredjepartsselskap.

Lederskaps- og tidlige talentprogrammer

Vårt systematiske fokus på å utvikle kvinnelige ledere gjenspeiles i den fortsatte økningen i kvinnelig lederskap gjennom årene. I 2025 tok vi imot 162 graduates som representerte 37 nasjonaliteter, hvorav 49 % var kvinner. I Norge tok vi imot 154 lærlinger, hvorav 40 % av lærlingene våre er kvinner, som overstiger vårt kjønnsmål på 33 % kvinner. Vi tilbød også et sommerpraksisprogram til 168 studenter, som representerte 17 nasjonaliteter og 34 % kvinner.

Forbehold: Ansatte og borgere fra USA er unntatt fra disse dataene i samsvar med regulatorisk etterlevelse.

Kvinnelige ledere	2025	2024
Kvinnelige ledere	37 %	36 %

Metode: Hentet fra SAP HR. Tallet representerer prosentandelen kvinner på enhets-, sektor- og avdelingsnivå.

GPS-resultater 2025-kommentar

Vår medarbeiderundersøkelse GPS-en er et nøkkelverktøy for kontinuerlig forbedring på tvers av alle team i Equinor, på alle nivåer. På konsernnivå vil Equinor fokusere på å forbedre ansattes tillit til selskapets strategi, dets evne til å levere på ambisjoner, og på å ytterligere styrke driftsmodellen, samt kompetanseutvikling og utnyttelse.

GPS 2025-resultatene fremhever sterke langsiktige trender der ansatte rapporterer høye nivåer av tillit, åpenhet og inkludering, støttet av en tydelig speak-up-kultur og veldefinerte ansvarsområder. Det er imidlertid en negativ trend i poeng knyttet til strategisk retning og tillit til toppledelsen. Jobbinnhold, arbeidsmengde og utviklingsmuligheter får også høye karakterer, noe som reflekterer det fortsatte engasjementet og engasjementet til kolleger i Equinor.

Global People Survey	2025
Responsrate	88 %	89 %

Metode: GPS samles inn via en undersøkelsesportal som håndteres av et tredjepartsselskap.

S1-10

Tilstrekkelig lønn

Vi er forpliktet til å tilby rimelig og konkurransedyktig lønn og fordeler til våre ansatte på alle steder. I 2025 inkluderte vår analyse av levelønn (se metode nedenfor) også våre midlertidige lærlinger og praktikanter for første gang. Denne metodologiske oppdateringen resulterte i at noen individer i Norge, Storbritannia og Brasil falt under eller innenfor 10 % av vår definerte levelønnsgrense. Disse sakene gjelder utelukkende midlertidige lærlinger eller praktikanter hvis lønn reflekterer deres roller som inkluderer et betydelig element av opplæring og ferdighetsutvikling. Vår analyse fant ingen andre ansatte globalt under gjeldende minstelønn eller innenfor 10 % av terskelen for levelønn.

Levelønn i egen arbeidsstyrke	2025	2024
Prosent ansatte under levelønn (globalt)	0,79 %	0%
Prosent ansatte under levelønn (Norge)	0,68 %	0%
Prosent ansatte under levelønn (UK)	0,32 %	0%
Prosent ansatte under levelønn (Brasil)	5,29 %	0%

Metode: Vår årlige analyse gjennomføres ved bruk av Anker-metodikken. Denne viser antallet medarbeidere globalt som ligger under gjeldende minstelønn eller innenfor 10 % av terskelen for levelønn. Anker-metodikken består av to komponenter. Den første komponenten beregner kostnaden for en grunnleggende, men anstendig levestandard for en arbeidstaker og hans eller hennes familie på et gitt sted. Den andre komponenten vurderer om den estimerte levelønnverdien faktisk blir utbetalt til arbeidstakere. Analysen ble gjennomført basert på grunnlønn alene, og inkluderte derfor ikke andre ytelser som variabel lønn, tillegg eller andre goder.

S1-12

Personer med funksjonsnedsettelser

Equinor samler ingen data om personer med funksjonsnedsettelser. Kartlegging av muligheter til innhenting av data er planlagt for 2026, med en langsiktig plan om å samle inn flere datapunkter med en ny implementering av personalsystemet i 2026 i tråd med relevante juridiske begrensninger.

S1-13

Opplærings- og ferdighetsutviklingsmålinger

Ansattes deltakelse i opplæring og kompetanseutvikling

Kjønn	karriereutvikling1	Prosentdelen av ansatte som deltok iregelmessige evalueringer av resultater og	Gjennomsnittlig antall opplæringstimer peransatt
	2025	2024	2025	2024
Menn	89%	86%	28,7	27,2
Kvinner	96%	96%	22,6	21,1

Metode: Data som representerer «Deltakelse i % regelmessige ytelses- og transportørvurderinger» er et estimat på grunn av endringen i HR-systemet. Prosentandelen av deltakelse er basert på endring i antall ansatte**.**

Formell læring

Equinor tror på en mangfoldig tilnærming til læring, som kombinerer læring på arbeidsplassen, uformell/sosial læring og formell/strukturert opplæring.

	Enhet	2025	2024
Gjennomsnittlig fullført formell læring per ansatt	Timer	26,7	27,0
Full formell opplæring av Equinor-ansatte og ikke-ansatte via Equinorsformelle kurskatalog.	Timer	760.000	800.000
Total % av formelle opplæringstimer gitt til Equinor-ansatte	%	86,7 %	N/A
Total % av formelle opplæringstimer gitt til ikke-Equinor-ansatte	%	13 %	N/A

Metode: Dataene er hentet direkte fra Equinors interne konsernuniversitet.

S1-14

Helse og sikkerheitsmålinger

Equinors helse- og sikkerhetsmålinger (S1-14 og enhetsspesifikke) finnes i EQN-Health and safety-5.

S1-15

Målinger av balanse mellom arbeid og fritid

Familierelatert fravær

		2025
	Menn	Kvinner	Sum
Prosentandel av ansatte som har rett til familierelatert fravær1	100%	100%	100%
Prosentandel av ansatte som tok familierelatert fravær2	25%	30%	27%
		2024
	Menn	Kvinner	Sum
Prosentandel av ansatte som har rett til familierelatert fravær1	100%	100%	100%
Prosentandel av ansatte som tok familierelatert fravær2	20%	26%	22%

1. I henhold til lov eller selskapspolicy

2. Dekker ansatte i Norge, som utgjør mer enn 85 % av det totale antallet ansatte

Metode: Familiepermisjon inkluderer fødselspermisjon, fedrepermisjon, foreldrepermisjon og omsorgspermisjon fra jobb. Målinger av familiepermisjon er tilgjengelige i SAP HR-systemet basert på spesifikke permisjonskoder.

EQN Sykefravær

Denne tabellen viser en oversikt over sykefravær, presentert i henhold til kravet i Norsk regnskapslov § 2-2,- 10.

Indikatorer	Omfang	Enhet	2025	2024
Sykefravær	Ansatte i Equinor ASA	Prosent av planlagte arbeidstimer	4,7 %	4,8 %

Metode: Hentet fra SAP HR. Dette tallet er en samling av faste og midlertidige ansatte i Equinor ASA.

S1-16

Kompensasjonsmålinger (lønnsgap og total godtgjørelse)

Samlet årlig godtgjørelsesgrad for for Norge er 1620%.

Lønnsgap mellom kjønn per land

	2025		2024
	% av totalt% kvinner vsantall ansattemenn		% av totaltantall ansatte	% kvinner vsmenn
Totalt1	100 %	18 %	100 %	21 %
Brasil	3 %	28 %	4 %	26 %
Norge	88 %	13 %	85 %	13 %
UK	3 %	13 %	4 %	19 %

Lønnsforskjell basert på total kompensasjon for kvinner kontra menn. 1) Kjønnsforskjellen for 6 % av organisasjonen er basert på et estimat.

Metode: Lønnsmålinger er tilgjengelige i SAP Analytics Cloud for Norge og i landsspesifikke lønnssystemer for Storbritannia og Brasil.

Samlet årlig godtgjørelsesgrad beregnes ved å dele den høyest betalte personen på medianen av fast ansattes årlige totale lønn (unntatt den høyest betalte personen). Lønnsforskjeller mellom kjønn per land er oppgitt for Norge, Brasil og Storbritannia. Lønnsforskjeller mellom kjønn beregnes ved å ta gjennomsnittlig mannlig totallønn minus gjennomsnittlig kvinnelig totallønn delt på gjennomsnittlig mannlig totallønn ganger 100. Lønnsforskjeller mellom kjønn uttrykkes som en prosentandel av gjennomsnittlig lønnsnivå for mannlige ansatte. Grunnlønns- og variable lønnskomponenter ble inkludert ved beregning av lønnsgraden. Lønnsforskjeller mellom kjønn i USA er ekskludert i samsvar med regelverk.

S1-17

Hendelser, klager og alvorlige menneskerettighskonsekvenser

Måleparametere for diskriminering og trakassering

2025	2024
14	11

Metode: Data om diskriminering og trakassering samles inn på et konfidensielt internt nettsted innenfor Corporate Audit and Investigation Misconduct. En liste over saker presenteres kvartalsvis for styrets revisjonskomité.

Egne arbeidsstyrkeindikatorer for alvorlige menneskerettighetskonsekvenser

	Enhet	2025	2024
Klager som er inngitt via kanaler for personer i foretakets egen arbeidsstyrke til denasjonale kontaktpunktene for OECDs flernasjonale foretak	Nummer	0	0
Bøter, sanksjoner og skadeserstatning relatert til klager	NOK	0	0
Alvorlige hendelser knyttet til menneskerettigheter (tvangsarbeid, barnearbeid,menneskehandel) i egen arbeidsstyrke	Nummer	0	0
Bøter, sanksjoner og skadeserstatning for de hendelsene som er beskrevet ovenfor	NOK	0	0

Metode: I henhold til vårt risikorammeverk omfatter hendelser med alvorlige menneskerettighetskonsekvenser knyttet til egen arbeidsstyrke tilfeller av tvangsarbeid, barnearbeid eller menneskehandel innenfor Equinors egen arbeidsstyrke. Eventuelle mulige saker vil bli registrert i risikostyringssystemet.

S2 - Arbeidstakere i verdikjeden

Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter

Vesentlige påvirkninger, risikoer ogmuligheter (IRO)	Kategori	Oppstrøms	Egneaktiviteter	Nedstrøms	Kortsikt	Mellomlang sikt	Langsikt
Arbeidsforhold og ulikheter iforsyningskjeden	Negativ faktiskpåvirkning	x			x	x	x
Indikatorer på tvangsarbeid iforsyningskjeden	Negativ faktiskpåvirkning	x			x	x	x

SBM-3

Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell

Vi er avhengige av et stort antall leverandører, på flere nivåer og i mange geografiske områder for å opprettholde produksjonen og nå våre strategiske ambisjoner. Dette leverandøruniverset sysselsetter et betydelig antall arbeidere, som alle anses å være innenfor vårt menneskerettighetsansvar. Ringvirkningene av vår virksomhet skaper arbeidsplasser og gir inntektsmuligheter på tvers av vårt omfattende nettverk av leverandører og underleverandører.

Vi er oppmerksomme på forekomsten av negative påvirkninger på menneskerettighetene til de som arbeider i verdikjedene våre. Derfor er vi forpliktet til å gjennomføre risikobaserte aktsomhetsvurderinger for menneskerettigheter for å forebygge slike påvirkninger der det er mulig, og til å legge til rette for eller, der det er relevant, delta i gjenopprettingsprosesser, når de oppstår. Dette er i tråd med vårt ansvar for menneskerettigheter slik det er beskrevet i FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP). Vi anser høyere risikoområder i vår forsyningskjede å omfatte leverandører i Sørøst-Asia, Øst-Asia, Midtøsten og Øst-Europa. Næringer med høyere risiki i vår forsyningskjede inkluderer shipping, produksjon av komponenter til fornybar energi og bygg- og anleggsvirksomhet.

Disse negative påvirkningene forekommer hovedsakelig i vår oppstrøms forsyningskjede. Vår forretningsmodell innebærer storskala byggeprosjekter, bruk av internasjonal maritim transport og globaliserte forsyningskjeder. Derfor anses disse påvirkningene delvis som systemiske og krever kontinuerlig aktsomhetsvurderinger og samarbeid i bransjen.

Informasjon om påvirkninger på helse- og arbeidsmiljø finnes i seksjon EQN-Helse og sikkerhet.

Vesentlige påvirkninger

Vesentlig påvirkning: Arbeidsforhold og ulikheter i forsyningskjeden

Våre forsyningskjeder omfatter leverandører i land og regioner hvor arbeidstakeres rettigheter kan være dårlig ivaretatt og innenfor bransjer som er kjent for utilfredsstillende arbeidsforhold. Dårlige arbeidsforhold og ulik behandling av arbeidere kan føre til konsekvenser for sikkerhet, fysisk og psykisk helse samt generell livskvalitet. Derfor er håndtering av risiko knyttet til dårlige arbeidsforhold i våre forsyningskjeder en prioritet for å bevege oss mot pålitelige forsyningskjeder hvor menneskerettigheter respekteres.

Påvirkninger relatert til dårlige arbeidsforhold kan omfatte overdreven arbeidstid, manglende balanse mellom arbeid og fritid, begrensninger i organisasjonsfrihet og kollektive forhandlinger, utilstrekkelig lønn, mangelfull boligstandard, usikre ansettelsesforhold, urettferdig behandling og diskriminerende praksis. Vi vurderer at våre tiltak og prestasjoner har forbedret seg over tid, særlig innen områder der vi har omfattende erfaring, som store byggeprosjekter. Samtidig erkjenner vi at vi har mindre innsikt i de videre leddene i forsyningskjeden og i verdikjeder hvor vi har mindre erfaring, for eksempel knyttet til fornybarprosjekter.

Vi gjennomfører risikobaserte leverandørvurderinger fortløpende. En oversikt over funn fra leverandørbesøk i 2025 finnes i S2-5. Vårt arbeid er i stor grad styrt av våre fire prioriterte områder (salient issues), som har som mål å styre våre aktsomhetsvurderinger. Innenfor denne vesentlige påvirkningen er det identifiserte

temaet «lønnstyveri og for lang arbeidstid i forsyningskjeden» et prioritert område.

Vesentlig påvirkning: Indikatorer på tvangsarbeid i forsyningskjeden

Vi legger særlig vekt på å identifisere og håndtere kjente indikatorer på tvangsarbeid, som betaling av rekrutteringsgebyrer, tilbakeholdelse av personlige dokumenter, fysiske begrensninger på bevegelsesfrihet og utilstrekkelige boforhold. Disse forholdene kan ha alvorlige konsekvenser for en persons sikkerhet, fysisk og psykisk helse og livskvalitet, og kan føre til situasjoner der arbeidstakere er fysisk og/eller økonomisk ute av stand til frivillig å forlate arbeidsplassen.Vi benytter oss av ILOs 11 indikatorer på tvangsarbeid som rammeverk for vårt bredere aktsomhetsarbeid knyttet til tvangsarbeid.

Segmenter av vår forsyningskjede, som bygg- og anleggsvirksomhet og maritim transport, kan være avhengige av bruk av migrantarbeidere. Dette kan inkludere tilfeller der arbeidstakere blir pålagt av leverandører eller andre aktører å betale rekrutteringsgebyrer for å sikre ansettelse. I verste fall kan slike gebyrer føre til gjeldsslaveri. Derfor anses migrantarbeidere som særlig sårbare i vår forsyningskjede. I tillegg har enkelte forsyningskjeder, spesielt relatert til produksjon av solenergianlegg, kjente systemiske risikoer for tvangsarbeid, og vi har implementert sporbarhetsprosesser for disse.

Innenfor denne vesentlige påvirkningen er de identifiserte temaene «uetisk rekruttering av migrantarbeidere i forsyningskjeden» og «lønnstyveri og for lang arbeidstid i forsyningskjeden» prioriterte.

Håndtering av påvirkning, risiko og muligheter

S2-1

Policyer for arbeidere i verdikjeden En oversikt over hovedinnholdet i hver retningslinje finnes i Generelle opplysninger – Bærekraftsretningslinjer.

Etiske retningslinjer (Konsernretningslinjer)

Policy om respekt for menneskerettigheter (Konsernretningslinjer)

Bærekraft (Funksjonskrav)

Forretningsutvikling (Funksjonskrav)

Ledelse av forsyningskjeder (Funksjonskrav)

ESG-data for prestasjonsstyring og rapportering (Arbeidskrav)

Aktsomhetsvurderinger mht menneskerettigheter (Arbeidskrav)

Forventninger til leverandører om respekt for menneskerettigheter

S2-2

Rutiner for involvering av arbeidere i verdikjeden om påvirkninger

Vi gjennomfører ulike former for

aktsomhetsvurderinger i leverandørkjeden gjennom prosjektets livssyklus, inkludert å ha dialog med arbeidere der det er hensiktsmessig. Basert på den fastsatte risikovurderingen av leverandøren kan vi benytte tredjepartseksperter til å besøke en arbeidsplass, som for eksempel et verft, for å gjennomføre interessentdialog med et representattivt utvalg av arbeidere på stedet, på lokale språk. Dette gir oss førstehånds innsikt og danner et utgangspunkt

for å sette i verk tiltak, samt at det etablerer en kanal for tilbakemelding og kontinuerlig oppfølging. Innsikten og arbeidernes erfaringer brukes i videre risikovurderinger for både pågående og nye prosjekter. Operasjonelt ansvar for interessentdialog og oppfølging ligger hos forretningsområdene. Vi rapporterer totalt antall arbeidere som er intervjuet som en del av de stedlige vurderingene i indikator S2-5.

S2-3

Rutiner for å avhjelpe negative påvirkninger og kanaler der arbeidere i verdikjeden kan gi uttrykk for bekymringer

Gjenoppretting

Selv om vi søker å unngå negative påvirkninger for menneskerettigheter, oppstår det enkelte tilfeller der slike påvirkninger skjer til tross for vår beste innsats. I slike situasjoner er gjenopprettingstiltak viktig – både for å sikre at de som har blitt utsatt for eller fortsatt opplever negative konsekvenser får gjenoppretting på passende måte, og for å forebygge tilsvarende negative påvirkninger i fremtiden. Der det er relevant, søker vi samarbeid med andre rettslige og ikkerettslige mekanismer. Våre retningslinjer tydeliggjør at vi ikke tolererer noen form for gjengjeldelse eller represalier mot personer, inkludert menneskerettighetsforkjempere, som i god tro tar opp en bekymring med oss. Gjenopprettende tiltak varierer fra sak til sak, avhengig av påvirkningen. Vår tilnærming til gjenoppretting er forankret i vår menneskerettighetspolicy og interne arbeidskrav knyttet til aktsomhetsvurderinger for menneskerettigheter.

Equinors rolle i negative påvirkninger på arbeideres rettigheter i leverandørkjeden er primært begrenset til å være 'direkte tilknyttet'. Derfor fokuserer våre tiltak på å påvirke direkte leverandører og/eller deres underleverandører til å sørge for passende gjenoppretting av negative påvirkninger hos deres arbeidere.

Leverandørspesifikke klagemekanismer

Som beskrevet i våre forventninger til leverandører om menneskerettigheter, forventer vi at leverandørene våre tilbyr hensiktsmessige mekanismer for å formidle klager og, der det er nødvendig, sørger for gjenoppretting. Denne forventningen støttes av spesifikke krav til etterlevelse knyttet til gjenopprettende tiltak og klagemekanismer i våre standard leverandørkontrakter. I praksis, og ofte som respons på stedlige besøk, har vi sett behov for å øke bevisstheten blant arbeidere om deres rettigheter samt mekanismene som er tilgjengelige for å ta opp bekymringer. I enkelte tilfeller kan vi etablere en klagekanal på anleggsnivå, administrert av en tredjepartspesialist. I slike tilfeller blir arbeiderne vanligvis informert av operatøren om hvordan kanalen brukes og dens formål, og de kan kontakte operatøren via for eksempel SMS eller telefon, der de kan bruke sitt morsmål.

Informasjon fra arbeidere som kommer gjennom klagemekanismen skal behandles konfidensielt og anonymt, med mindre arbeideren ønsker at identiteten skal deles med leverandørens ledelse. Arbeiderne informeres via mekanismeoperatøren om tiltakene som leverandøren har iverksatt. Hvis arbeiderne anser saken som løst, avsluttes saken. Dersom tiltakene som er iverksatt av leverandøren ikke anses som tilfredsstillende av arbeiderne, kan ytterligere tiltak foreslås av operatøren. Gjenopprettende tiltak som leverandøren har gjennomført formidles typisk til arbeiderne via operatøren av klagemekanismen for å innhente deres vurdering av effekten av slike tiltak.

Equinors Etikkhjelpelinje

Enhver ekstern interessent, inkludert arbeidere i verdikjeden, har tilgang til Equinors egen Etikkhjelpelinje. Mer informasjon om systemet for Etikkhjelpelinje finnes i G1-1.

S2-4

Tiltak knyttet til vesentlige påvirkninger på arbeidere i verdikjeden og strategier for å håndtere vesentlige risikoer og utnytte vesentlige muligheter i forbindelse med arbeidere i verdikjeden, og effektiviteten av disse tiltakene

Tiltakene kan variere avhengig av påvirkningen, gjelde på kort til mellomlang sikt, være basert på interessentdialog og kan inkludere justering av forretningspraksis. Som en del av vår prosess for aktsomhetsvurderinger fortsetter vi å vurdere effekten av tiltakene vi iverksetter og forbedrer dem ved behov. Tiltakene nedenfor støtter retningslinjene om arbeidere i verdikjeden beskrevet i S2-1.

Sikkerhets- og bærekraftsrelaterte kvalifiseringsrevisjoner av leverandører

Vi har som mål å samarbeide tett med leverandører i håndtering av bærekraftspåvirkninger. Vi forventer at våre leverandører opprettholder høye standarder for sikkerhet, sikring og bærekraft gjennom hele verdikjeden når de utfører arbeid for oss. Prinsipper knyttet til sikkerhet, arbeidsmiljø, sikring, miljø og menneskerettigheter er derfor integrert i våre anskaffelsesprosesser. Dette inkluderer kvalifisering av leverandørenes styringssystemer, risikobaserte revisjoner og krav om etterlevelse av relevante ISOstandarder. De fleste av våre leverandører, basert på oppfyllelse av visse kriterier, må bekrefte at de vil overholde våre minimumsstandarder for helse, sikkerhet, sikring og bærekraft. Resultater fra kvalifiseringsrevisjonene av leverandører i 2025 er offentliggjort i S2-5.

Risikobaserte stedlige vurderinger støttet av eksterne menneskerettighetseksperter

Der leverandører identifiseres som høyere risiko eller der vi har begrenset tidligere erfaring, engasjerer vi ofte tredjeparts menneskerettighetseksperter til å gjennomføre stedlige leverandørvurderinger. Disse vurderingene består vanligvis av intervjuer med

ledelsen, intervjuer med arbeidere på lokale språk, samt en gjennomgang av systemer og prosesser. Det legges særlig vekt på å identifisere mulige indikatorer på tvangsarbeid. I tillegg til de stedlige vurderingene som er bestilt av Equinor, utfører flere av våre direkte leverandører egne vurderinger. Vi har per i dag ikke rapporteringsprosedyrer på plass for systematisk å fange og følge opp funn og resultater fra disse uavhengige leverandørutførte vurderingene. Vi søker imidlertid å engasjere oss fra sak til sak med leverandørene for å adressere funn og følge opp slik at hensiktsmessige tiltak iverksettes. Funn fra de stedlige leverandørvurderingene i 2025 finnes i S2-5.

Krav til etterlevelse av forventninger til menneskerettigheter i anskaffelsesprosessen

Vår sentrale anskaffelsesprosess krever at kommersielle elementene ved håndtering av menneskerettighetsrisiko i en anbudsprosess skal vurderes. Kravene inkluderer bekreftelse på at tilbudene tar høyde for kostnader knyttet til å oppfylle forventningene til menneskerettigheter, for eksempel relatert til Equinors oppfølging av tiltak og risiko, inngår i den kommersielle evalueringen.

Intern opplæring

Intern opplæring om menneskerettigheter fokuserer på å bygge bevissthet om vårt ansvar, våre retningslinjer og prosedyrer, og for å gjøre ansatte i stand til å anvende disse på en hensiktsmessig måte i sitt arbeid. I tillegg søker vi å sikre at ansatte som er særlig eksponert for håndtering av menneskerettighetsrisiko får målrettet tilleggsopplæring.

Leverandøropplæring

Vi gjennomfører ulike opplærings- og bevisstgjøringsaktiviteter med nøkkelleverandører om relevante menneskerettighetstemaer for å bygge kompetanse i hele verdikjeden og for å sette leverandørene bedre i stand til å håndtere sine menneskerettighetsrisikoer og -påvirkninger på en selvstendig måte.

Systemiske utfordringer i forsyningskjeden

I enkelte tilfeller er spesifikke påvirkninger ikke unike for våre forynsingskjeder alene. Snarere kan de anses som mer systemiske av natur, og utgjøre en integrert del av en økonomi, sektor eller industri. Systemiske utfordringer er ofte for omfattende til at ett selskap alene kan håndtere dem, og krever at vi utforsker et bredere sett med verktøy og virkemidler inkludert gjennom felles innsats fra både myndigheter og selskaper.

Vi arbeider aktivt for å identifisere muligheter for samarbeid. Et eksempel på dette er vårt engasjement i Ipieca, den globale olje- og gassforeningen som arbeider for å fremme bærekraft i bransjen. I tillegg søker vi målrettede samarbeid med partnere og bransjeorganisasjoner der det er hensiktsmessig for å utøve felles påvirkningskraft.

Aktsomhetsvurderinger i risikostyringssystemet

Elementene i aktsomhetsvurderinger er i stor grad integrert i vårt risikostyringssystem (Enterprise Risk Management – ERM), som er et obligatorisk verktøy for risikostyring på tvers av alle forretningsaktiviteter. Ved å bruke verktøyet vurderer, dokumenterer, rapporterer og følger vi opp risikoen for negativ påvirkning på menneskerettighetene til personer som berøres av vår virksomhet, inkludert gjennom relevante aktiviteter hos våre leverandører og partnere. Risikoer over en definert terskel skal reduseres så snart som mulig og rapporteres oppover i organisasjonen som en del av de regelmessige risikorapporteringene. I 2025 oppdaterte vi risikofaktorene og metodikken for aktsomhetsvurderinger i risikostyringssystemet for å forbedre risikovurderingene og styrke oppfølgingen av risiko knyttet til våre prioriterte områder (salient issues).

Aktsomhetsvurderinger i forretningsutvikling

Som en del av den overordnede prosessen for forretningsutvikling, er det etablert en egen "verktøykasse" for aktsomhetsvurderinger. Denne inkluderer målrettede spørreskjemaer, maler for kontraktsklausuler, retningslinjer for vurdering av potensielle "røde flagg", eksempler på beste praksis og anbefalinger for tiltak ved hvert beslutningssteg i forretningsutviklingsprosessen. Verktøyene skal sørge for tidlig identifisering av risiko og legge til rette for beslutninger basert på all tilgjengelig informasjon, inkludert i hvilken grad risiko kan forebygges eller håndteres på en akseptabel måte. Dette gir også mulighet for tidlig identifisering av tiltak og nødvendig ressursallokering. Kravene til aktsomhetsvurderinger gjelder også når selskapet skal avvikle en del av virksomheten eller trekke seg ut av et land eller en forretningsforbindelse.

Implementering av handlingsplaner for prioriterte områder (salient issues)

I 2024 gjennomførte vi en gjennomgang av våre prioriterte områder knyttet til menneskerettigheter på selskapsnivå, noe som resulterte i identifiseringen av fire oppdaterte prioriterte områder. I 2025 har vi fokusert på å utvikle og rulle ut handlingsplaner for hver av disse. Planene har som mål å identifisere og dele beste praksis på tvers av selskapet. Som en del av planene er det utviklet verktøy som skal støtte forretningsområdene i bedre håndtering av disse problemstillingene.

Gjennomgang av rammeverk for arbeid med menneskerettigheter i forsyningskjeden

I 2025 gjennomgikk vi vårt rammeverk for leverandørstyring med mål om å styrke prioriteringen av menneskerettigheter i leverandørkjeden.. Nøkkelpersoner ble konsultert som en del av prosessen. Vi vurderte vår nåværende tilnærming og justerte prioriteringene for å gjøre dem mer proporsjonale og hensiktsmessige. Dette skal bidra til en mer strategisk tilnærming til våre ulike typer leverandører, og støtte dem i å bygge økt kapasitet for sitt eget arbeid med aktosmhetsvurderinger.

Modenhetsvurdering av vårt arbeid med menneskerettigheter

Vårt formelle rammeverk for aktsomhetsvurderinger knyttet til menneskerettigheter har gradvis blitt utviklet etter innføringen av vår første Policy for menneskerettigheter i 2015. Policyen fastsetter en forpliktelse til jevnlig å vurdere fremdrift og prestasjon. I tråd med dette engasjerte vi i 2025 Shift, det ledende kompetansemiljøet for FNs veiledende prinsipper, for å gjennomgå modenheten i vårt menneskerettighetsarbeid. Gjennomgangen fremhevet styrker i vårt arbeid, inkludert vår policyforpliktelse, styrets oppfølging, ledelsesengasjement og offentlig rapportering. Forbedringsområder som ble identifisert i gjennomgangen omfattet kompetansebygging utover opplæring, systematisering av aktsomhetsprosesser og tydelig forankring av roller og ansvar.

Som del av våre løpende aktsomhetsvurderinger, har vi som mål å aktivt håndtere faktiske negative konsekvenser og redusere vesentlige risikoer hvor disse identifiseres. Nedenfor følger tiltakene som ble gjennomført i 2025 knyttet til spesifikke negative konsekvenser eller vesentlige risikoer for negative konsekvenser for arbeidere i verdikjeden.

	Oversikt	Tiltak og resultater
Negative funn ved verft –Havvind (i)	Tidligere aktsomhetsvurderinger har identifisert negative funn ved et verft i Asia, knyttet tilrekrutteringsgebyrer, arbeids- og boforhold.	Vi har i 2025 videreført arbeidet, og har blant annet gjort nye undersøkelser på verftet, samt en spesifikkundersøkelse hos et rekrutteringssenter i et land som en større andel av verftets migrantarbeidere errekruttert fra. Vi har også definert nye forbedringstiltak, gjennomført opplæring av formenn på verftet og fulgtopp leverandøren i arbeidet med gjenoppretting, inkludert gjennom tett dialog med toppledelsen.
Negative funn ved verft –Havvind (ii)	En tidligere aktsomhetsvurdering identifiserte negative funn ved et verft i Europa, knyttet tilmigrantarbeidere.	Vi har fortsatt vår oppfølging av leverandøren for å adressere funnene. Det har resultert i en rekkeforbedringer, som reviderte arbeidskontrakter for å styrke arbeidernes rettigheter, innføring av krav overforunderleverandører om ansvarlig rekruttering og planlegging for tilbakebetaling av rekrutteringsgebyrer tilarbeidere i 2026. Leverandøren har også engasjert et eksternt firma for å bistå med å gjennomføre løpendeovervåking og kontroll av etterlevelse.
Negative funn ved verft –Olje- og gassinstallasjoner(i)	Tidligere aktsomhetsvurderinger ved et verft i Asia identifiserte negative konsekvenser iunderleverandørkjeden. Funnene var knyttet til rekrutteringsgebyrer, tilbakeholdelse av pass,lønnstrekk og for lange arbeidsdager.	Over tid har vi bistått hovedleverandøren med å innføre et system for ansvarlig rekruttering og bedre kontrollav underleverandører. Andre forbedringer omfatter tiltak knyttet til helse, miljø og sikkerhet. En oppfølgendeverifikasjon bekreftet at gjenoppretting var utført i henhold til planen, inkludert tilbakebetaling avrekrutteringsgebyrer og retur av ID-dokumenter.
Negative funn ved verft –Olje- og gassinstallasjoner(ii)	Tidligere aktsomhetsvurderinger ved et fabrikasjonssted i Asia identifiserte negativekonsekvenser hos underleverandører. Funnene var knyttet til rekrutteringsgebyrer, for langearbeidsdager, lønnstrekk, manglende hviledager og dårlige boforhold.	Gjennom vår oppfølging overfor hovedleverandøren har mindre og moderate funn blitt lukket. Når det gjelderfunn knyttet til mer systemiske utfordringer har det imidlertid vist seg krevende å oppnå ønskede forbedringer.
Negative funn ved verft –Olje- og gassinstallasjoner(iii)	Aktsomhetsvurderinger ved et verft i Asia viste manglende etterlevelse av lokalearbeidsmiljølover, inkludert ulovlige lønnstrekk, for lange arbeidsdager og utilstrekkeligehvileperioder.	Vi har fulgt opp funnene overfor leverandøren, og flere tiltak har blitt iverksatt. Blant annet har leverandørenetablert en klagemekanisme, systemer for å håndtere lange arbeidsdager og avviklet praksis med lønnstrekksom sanksjon.
Negative funn vedfabrikasjonssted – Olje- oggassmoduler	Undersøkelser ved et fabrikasjonssted i Asia viste brudd på lokal arbeidsrett, inkludert forlange arbeidsdager, underbetaling, og lønnstrekk som sanksjon.	Sammen med vår leverandør har vi utviklet en handlingsplan som skal sikre arbeidere tilgang til gjenopprettingsamt legge til rette for at nye utfordringer som avdekkes fremover håndteres på en god måte. Vi har ogsåsørget for opplæring knyttet til hva våre forventninger med hensyn til menneskerettigheter innebærer, oghvordan negative konsekvenser kan forebygges.

	Oversikt	Tiltak og resultater
Negative funn ved verft –Skipsverft	Undersøkelser ved et skipsverft i Asia identifiserte negative konsekvenser, primært gjeldendemigrantarbeidere. Funnene inkluderte bruk av rekrutteringsgebyr, trakassering, dårligtilrettelegging av arbeid i varmen og manglende aktsomhetsarbeid vis á visunderleverandører.	For å følge opp funnene har vi hatt tett dialog med vår kontraktsmotpart, som jobber for at verftet skal gjøreforbedringer knyttet til rekruttering, involvering av arbeidere, klagemekanismer, opplæring, tilrettelegging avarbeid i varmen og tettere oppfølging av underleverandører.
Bransjesamarbeid – Verft	På grunn av ofte systemiske utfordringer ved verft i vår sektor, søker vi å samarbeide medandre i bransjen for å få til forbedringer på sikt.	I 2025 fortsatte Equinor, BP, Ørsted, Shell, TenneT og Petrobras samarbeidet i ' Worker Welfare Group', medfokus på velferd og rettigheter for migrantarbeidere ved verft i Singapore. Gruppen har utviklet prinsipper ogretningslinjer for å støtte aktørene med å leve opp til internasjonale standarder for arbeidstakerrettigheter,med særlig fokus på ansvarlig rekruttering, boforhold, trygg transport og fungerende klagemekanismer.Gruppen har også fortsatt dialogen med lokale aktører for å søke å motivere systemendringer, herundertilrettelegging for at gjenoppretting kan finne sted mer generelt.
Negative funn ileverandørkjeden forundervannsutstyr (i)	En leverandørs egen undersøkelse i sin leverandørkjede knyttet til et av våre prosjekteravdekket negative konsekvenser for arbeideres rettigheter. Funnene inkluderterekrutteringsgebyr, lange arbeidsdager, utilstrekkelig hvile og dårlige boforhold.	Vi har støttet leverandøren i deres arbeid med å adressere funnene, blant annet gjennom å undersøkeomfanget av betaling av rekrutteringsgebyrer. Vi samarbeider med leverandøren og deres underleverandørom gjenoppretting, og bidrar også med å styrke deres overordnede aktsomhetsprogram.
Negative funn ileverandørkjeden forundervannsutstyr (ii)	Løpende leverandørdialog og undersøkelser hos en subsea-leverandør og deresunderleverandører avdekket ulike negative konsekvenser og forbedringsområder. Hosleverandøren omfattet dette vesentlige policy-mangler. Hos utvalgte underleverandørerinkluderte funnene mangelfulle utbetalinger til arbeidere, manglende policyer ogklagemekanismer, ufullstendige kontrakter og risiko for uforholdsmessig lange arbeidsdager.	Vi har hatt tett oppfølging av vår leverandør, inkludert ved å gi innspill til deres aksjoner for å utbedre funnene.Leverandøren oppdaterer sin menneskerettighetspolicy og utvikler en håndbok for underleverandører for åharmonisere praksis. Det er etablert månedlige fora med underleverandørene for å følge opp forbedringstiltak,herunder knyttet til gjenoppretting og forebyggende tiltak som forbedrede systemer for tidsregistrering,opplæring og fungerende klagemekanismer. Vi bistår også vår leverandør med å utvikle planer for videreundersøkelser i deres leverandørkjede for 2026.
Perioder med høy aktivitet– norske landanlegg	I forbindelse med gjennomganger av alvorlige hendelser som har funnet sted i perioder medhøy aktivitet ved våre landanlegg i Norge er det identifisert risiko knyttet til arbeidsforholdenefor arbeidere hos leverandører og underleverandører. Det er iverksatt tiltak sammen medleverandørene for å sikre trygge arbeidsforhold, forbedre varslingskulturen og sikrehensiktsmessige kontrakter for leverandørpersonell.	Bekymringsmeldinger knyttet til arbeidsforhold tas jevnlig opp med våre leverandører gjennom etablertearenaer for oppfølging på prosjekt-, anleggs- og konsernnivå. I tillegg er det, i forbindelse med de nevntehendelsene, iverksatt en rekke ekstra tiltak for å klargjøre faktagrunnlaget og, der det er mulig, identifisere nyeog bedre måter å jobbe på. Disse initiativene har inkludert deltakelse fra fagforeningsrepresentanter samtekstern ekspertise der det har vært relevant. Det er også etablert en egen arbeidsgruppe for styrketleverandøroppfølging og samarbeid innenfor dette området. Det forventes at disse initiativene vil munne ut ianbefalinger til hvordan vi kan forbedre og styrke arbeidet med HMS og arbeidsforhold – særlig i periodermed høy aktivitet. En mer endelig konklusjon vil imidlertid først foreligge senere i 2026.
Nedstengning og fjerningav anlegg til havs –offshore USA	Det er ofte menneskerettighetsrisiko knyttet til nedstengning, fjerning og spesielt opphugging(i sum kalt dekommisjonering) av en installasjon. I et pågående dekommisjoneringsprosjektomfatter potensielle negative konsekvenser dårlige arbeids- og boforhold spesielt forufaglærte arbeidere, manglende oversikt over underleverandører og manglende erfaring.Alternativene for hvor opphugging kan foregå er generelt begrenset, noe som øker risikoen.	Vi har vurdert disse risikoene som en del av den prosjektplanleggingen, og iverksatt tiltak. Dette inkluderer åkontraktsfeste at aktsomhetsvurderinger skal gjennomføres for potensielle underleveranser. Risiko for negativekonsekvenser for menneskerettigheter inngår som en del av vurderingen av mulige verft og det er planlagtoppfølgingstiltak etter kontraktsinngåelse for å håndtere gjenværende risiko.

	Oversikt	Tiltak og resultater
Negativekonsekvenser forarbeidere påstøttefartøy	Vår risikobaserte tilnærming harmedført at vi har gjennomført flereaktsomhetsvurderinger, inkludertbesøk og inspeksjoner, på ulike fartøysom brukes til å støtte våreoperasjoner i Brasil. Identifisertenegative konsekvenser inkludereruforholdsmessig lange arbeidsdager,ubetalt overtid, manglende mulighet tilhvile, dårlige boforhold, usikrearbeidsforhold, trakassering ogmangel på velfungerendeklagemekanismer.	For å adressere identifiserte negativekonsekvenser har vi iverksatt en rekke tiltakoverfor de ansvarlige leverandørene. Disseinkluderer å håndheve avtalte skiftplaner,forbedre registrering av overtid, gjennomførekontroller før mannskapsmobilisering ogopplæring i arbeidsrettigheter og etiskrekruttering.
Systemisk risiko ileverandørkjeden forsolceller	Det er allment kjent at det ileverandørkjeden for solceller er eniboende risiko for tvangsarbeid, særligknyttet til produksjon avsolcellemoduler (PV-moduler). I 2025ble innkjøp av PV-moduler gjennomførtfor tre prosjekter utviklet av våreplattformselskaper.	Vi har gitt opplæring og innførtaktsomhetskrav for våre plattformselskapersom driver med solenergi. Kravene inkludererbruk av spesifikke kontraktsklausuler,sporbarhetskrav og kontroller før kontrakt treri kraft, og at det skal tilrettelegges forrevisjoner. I tillegg har vi deltatt ibransjeinitiativer. Til tross for disse tiltakeneerkjenner vi at det vil fortsatt være engjenværende risiko for negative konsekvenserfor menneskerettigheter.
Systemisk risiko ileverandørkjeden forbatteriproduksjon	I leverandørkjeden forbatteriproduksjon er det kjenteutfordringer knyttet til innkjøp ogprosessering av innsatsfaktorer,inkludert risiko for tvangsarbeid.	Vi har gjort en egen vurdering av risikoene idisse leverandørkjedene. For våreplattformselskaper er det etablert krav tilaktsomhetsvurderinger. Disse inkluderer at detskal gjøres en kartlegging avleverandørkjeden, tilrettelegges forsporbarhet på komponentnivå og gjøresverifikasjoner. I tillegg har vi styrket vårekontraktsklausuler og leverandøroppfølging.Til tross for disse tiltakene erkjenner vi at det

vil fortsatt være gjenværende risiko i denne

verdikjeden.

Måleindikatorer og mål

S2-5

Mål for hvordan vesentlige negative påvirkninger skal håndteres, positive påvirkninger styrkes og vesenlige risikoer og muligheter håndteres

Som en del av vår overordnede risikobaserte aktsomhetsvurderinger mht menneskerettigheter har vi som mål å kontinuerlig monitorere effektiviteten av våre retningslinjer og tiltak, slik det er beskrevet i dette kapitlet. Vi har ennå ikke fastsatt tidsangitte mål knyttet til indikatorene omtalt her..

Intern gjennomgang av indikatorer for menneskerettighetsarbeidet

Vi har to interne indikatorer for monitorering av menneskerettigheter som fokuserer på:

• Monitorering av gjenoppretting av identifiserte prioriterte indikatorer på tvangsarbeid
• Monitorering av gjennomføring av aktsomhetsvurderinger for menneskerettigheter i anskaffelsesprosesser

I andre halvdel av 2025 gjennomførte vi en gjennomgang av effektiviteten til indikatoren for gjenoppretting, noe som resulterte i et sett med forbedringer som skal testes fremover. Pilotindikatoren for anskaffelser er midlertidig satt på pause i påvente av endringer i interne systemer.

Å etablere relevante, kvantitative målsetninger knyttet til menneskerettigheter er ofte utfordrende. Likevel fortsetter vi å arbeide mot aksjonsorienterte indikatorer for våre priotiterte områder knyttet til menneskerettigheter.

Se 2025 datapunkter nedenfor.

Ledelsesengasjement for menneskerettigheter

	Enhet	2025	2024
Møter i styringskomiteen for menneskerettigheter	Nummer	5	5
Menneskerettighetssaker i styret/styrets SSEC	Nummer	1	5

Metode: Teamet for bærekraft – menneskerettigheter og samfunnsansvar har ansvar for å fasilitere møter i styringskomiteen for menneskerettigheter, presentere menneskerettighetssaker for styret / styrets SSEC, samt å levere endelig oversikt over antall gjennomførte møter eller saker til styret.

SSU-kvalifikasjonsrevisjoner av leverandører

	Enhet	2025	2024
Leverandører vurdert ift. SSU kvalifikasjonsrevisjoner	Nummer	292	291
Leverandører med betydelige mangler	Nummer	205	94
Kvalifiserte leverandører etter utbedring av mangler	Prosent	39%	83%
Leverandører som ennå ikke har fullført forbedringsplaner	Prosent	61%	17%
Leverandører avsluttet på grunn av manglende forbedring	Nummer	0	0

Metode: Alle nye anskaffelser skal gjennomgå en innledende screening av risiko knyttet til sikkerhet og bærekraft (SSU) basert på arbeidets art og somfang. Denne vurderingen brukes deretter til å avgjøre behovet for en ytterligere SSUkvalifiseringsrevisjon av leverandøren. Basert på SSU-kvalifiseringsrevisjonen vurderes leverandørene som kvalifisert, med behov for lukking av identifiserte gap gjennom en forbedringsplan, eller terminert på grunn av manglende forbedring. Leverandører som mottar en SSU-kvalifiseringsrevisjon er inkludert i tallene ovenfor. Les mer om disse kvalifiseringene i S2-4.

Leverandørvurderinger på stedet (overordnet)

	Enhet	2025	2024
Totalt antall rapporterte menneskerettighetsvurderinger av leverandører	Nummer	9	9
Totalt antall arbeidere intervjuet	Nummer	483	212
Land der menneskerettighetsvurderinger av leverandører har funnet sted	Nummer	5	5

Metode: Tredjeparts stedlige leverandørvurderinger kan anses som nødvendige som en del av en prioriteringsprosess innen hvert forretningsområde, basert på risikovurderingskriteriene beskrevet i arbeidskravet for aktsomhetsvurderinger for menneskerettigheter, inkludert: i) alvorlighetsgrad av menneskerettighetsrisiko og -påvirkning , ii) tilstedeværelse av særlig sårbare grupper , iii) antall potensielt berørte personer , iv) sannsynlighet for risiko , v) Equinors nærhet til aktiviteten. Data leveres til Equinor direkte fra tredjeparts vurderingsaktør. Når rapportene er kvalitetssikret av vårt team, blir de deretter rapportert i dataene ovenfor. Les mer om disse vurderingene i S2-4.

Leverandørvurdering på stedet (kategori)

	Enhet	2025	2024
Styringssystem	Nummer	40	47
Sikre rettferdig behandling og ikke-diskriminering	Nummer	21	5
Legge til rette for et sikkert, sunt og trygt arbeids- og bosted	Nummer	39	23
Sørge for rettferdige lønninger og rimelig arbeidstid	Nummer	104	63
Respektere forsamlingsfrihet, organisasjonsfrihet og retten til å delta i kollektiveforhandlinger	Nummer	15	7
Forhindre moderne slaveri	Nummer	43	20
Forebygge barnearbeid	Nummer	2	0
Respektere medlemmer av berørte lokalsamfunn	Nummer	0	0
Gi tilgang til oppreisning	Nummer	19	21
Underleverandører	Nummer	9	11

Metode: Equinors tredjepartsleverandør for stedlige vurderinger presenterer funn basert på de ovennevnte kategoriene. Les mer om disse vurderingene i S2-4.

S3 - Berørte lokalsamfunn

Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter

Vesentlige påvirkninger, risikoer ogmuligheter (IRO)	Kategori	Oppstrøms	Egneaktiviteter	Nedstrøms	Kortsikt	Mellomlang sikt	Langsikt
Påvirkning på lokalsamfunn	Negativ faktiskpåvirkning		x		x	x	x
Urfolk og stammefolks rettigheter	Negativ potensiellpåvirkning		x		x	x	x

SBM-3

Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell

Vi er til stede i mer enn 20 land globalt, og dialog med lokalsamfunn er en naturlig del av denne tilstedeværelsen. Å skape verdier for samfunnet utover produkter og tjenester er grunnleggende for enhver virksomhet, og ringvirkningene av våre aktiviteter gir bredere økonomiske muligheter i lokalsamfunnene.

Samtidig er håndtering av potensielle negative påvirkninger for medlemmer av lokalsamfunn en fortsatt prioritet i våre prosjekter og anses som en del av omfanget av vårt arbeid med aktsomhetsvurderinger. Vi er forpliktet til å gjennomføre risikobaserte aktsomhetsvurderinger mht menneskerettigheter for å forebygge slike påvirkninger der det er mulig, og til å legge til rette for eller delta i gjenopprettingsprosesser når disse oppstår. Disse forpliktelsene er i tråd med FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP).

Vesentlige påvirkninger Vesentlig påvirkning: Påvirkning på lokalsamfunn

Prosjekter som krever betydelig arealbruk og prosjekter i umiddelbar fysisk nærhet til lokalsamfunn anses typisk som mer sannsynlige til å ha potensielle negative påvirkninger for lokalsamfunn.

Våre offshoreprosjekter, inkludert offshore olje og gass samt havvind, deler havområder med andre aktører, som fiskeri, skipsfart og turisme. Vi erkjenner den økende etterspørselen etter havområder fra en rekke maritime næringer.

Noen landbaserte operasjoner ligger i umiddelbar nærhet til lokalsamfunn. Som sådan kan behov for landareal og lokal forurensning være mulige utfordringer. Fornybarprosjekter kan kreve større areal enn tradisjonelle olje- og gassprosjekter. I tillegg, selv om det ikke er utbredt i vår nåværende portefølje, kan fysisk forflytning av lokalsamfunn forekomme.

Vårt arbeid er i stor grad styrt av våre fire prioriterte områder knyttet til menneskerettigheter, som har som mål å prioritere våre aktsomhetsvurderinger.

Innenfor denne vesentlige påvirkningen anses problemstillingen «negative konsekvenser for lokalsamfunn og urfolk som følge av arealbruk» som et prioritert område.

Vesentlig påvirkning: Urfolk og stammefolks rettigheter

Noen få av våre prosjekter berører urfolk og stammebaserte samfunn. Urfolk og stammefolk har et sett med særskilte rettigheter som stammer fra deres historiske tilknytning til bestemte landområder, kultursteder og kulturelle praksiser. Enkelte offshoreprosjekter krever dialog og sameksistens med urfolk på grunn av overlapp med tradisjonelle fiskeriområder, mens enkelte landbaserte operasjoner omfatter infrastruktur som ligger på eller i nærheten av tradisjonelle urfolks- og stammeområder. I våre prosjekter legger vi særlig vekt på potensielt sårbare individer eller grupper, inkludert urfolk. Å respektere rettighetene til urfolk og stammefolk under prosjektplanlegging og gjennomføring er derfor en prioritert oppgave.

Innenfor denne vesentlige påvirkningen anses problemstillingen «negative konsekvenser for lokalsamfunn og urfolk som følge av arealbruk» som et prioritert område.

Håndtering av påvirkning, risiko og muligheter

S3-1

Policyer for berørte lokalsamfunn En oversikt over hovedinnholdet i hver policy finnes under Generelle opplysninger – Bærekraftspolicyer.

Etiske retningslinjer (Konsernretningslinjer)

Policy om respekt for menneskerettigheter (Konsernretningslinjer)

Bærekraft (Funksjonskrav)

Forretningsutvikling (Funksjonskrav)

ESG-data for prestasjonsstyring og rapportering (Arbeidskrav)

Aktsomhetsvurderinger mht menneskerettigheter (Arbeidskrav)

Klageordninger for lokalsamfunn (Arbeidskrav)

Rettigheter for urfolk og stammefolk (Arbeidskrav)

S3-2

Rutiner for kontakt med berørte lokalsamfunn om påvirkninger

Konsekvensutredninger

Dialog med potensielt berørte personer er en integrert del av vår modell for prosjektplanlegging og -gjennomføring, ofte initiert gjennom vår konsekvensutredningsprosess (KU), der vi kartlegger

interessenter og innhenter deres innspill. Gitt våre ulike forretningsaktiviteter kan dialog med potensielt berørte interessenter finne sted før vi har inngått endelige avtaler med relevante myndigheter. Gjennomføring av interessentdialog i slike situasjoner kan være utfordrende, og vi benytter ofte betrodde tredjepartsaktører med kunnskap om lokale forhold og internasjonale standarder for å støtte oss. Informasjonsdeling og åpen dialog med lokalsamfunn og andre interessenter er sentrale komponenter i KUprosessen.

Dialogen kan omfatte offentlige høringer, spørreundersøkelser, intervjuer, én-til-én-møter, folkemøter, bransjearrangementer og samfunnspaneler for å få bedre forståelse av utfordringer. Konsekvensutredninger utført for Equinor-opererte prosjekter publiseres rutinemessig og er tilgjengelige på Equinor.com. Det etableres vanligvis prosedyrer for å dokumentere, følge opp og evaluere fremdriften av oppfølgingstiltak etter avslutningen av KU-prosessen for å muliggjøre effektiv håndtering av faktiske konsekvenser. Dette gjøres ofte gjennom etablering av plan for styring og oppfølging av påvirkning på miljø og sosiale aspekter, som vanligvis er et vilkår for godkjenning.

Løpende interessentdialog

Når prosjektene våre er i drift, fortsetter interessentdialogen typisk via vår driftsorganisasjon. Det operative ansvaret for slik dialog ligger hos forretningsområdene. Dette kan omfatte kontaktpersoner som jobber i lokalsamfunn (community liaison officers) som arbeider lokalt i samfunnene, samt kontaktpunkter tilknyttet lokalsamfunn eller kommuner. Vi søker å ha flere kontaktmetoder tilpasset situasjonen, som sentraliserte lokale fasttelefonnumre, meldingstjenester, dedikerte e-postadresser og klagemekanismer på operasjonelt nivå.

I tilfeller der prosjekter har grensesnitt mot potensielt berørte urfolks- og stammefolkgrupper, spesifiserer

interne arbeidskrav om urfolk og stammefolk ytterligere krav om involvering.

S3-3

Rutiner for å avhjelpe negative påvirkninger og kanaler der berørte lokalsamfunn kan gi uttrykk for bekymringer

Gjenoppretting

Selv om vi søker å unngå negative påvirkninger for menneskerettigheter, oppstår det enkelte tilfeller der slike påvirkninger skjer til tross for våre beste anstrengelser. I slike situasjoner er gjenoppretting viktig – både for å sikre at de som har blitt utsatt for eller fortsatt opplever negativ påvirkning får en hensiktsmessig oppfølging, og for å forebygge tilsvarende fremtidige negative påvirkninger. Der det er relevant, søker vi samarbeid med andre rettslige og ikke-rettslige gjenopprettingsprosesser. Våre retningslinjer tydeliggjør at vi ikke tolererer noen form for gjengjeldelse eller represalier mot personer, inkludert menneskerettighetsforkjempere, som i god tro tar opp en bekymring med oss. Gjenopprettende tiltak varierer naturlig fra sak til sak, avhengig av påvirkningen. Vår tilnærming til gjenoppretting er forankret i vår menneskerettighetspolicy og arbeidskrav knyttet til aktsomhetsvurderinger for menneskerettigheter.

På grunn av karakteren av problemstillinger i lokalsamfunn, som ofte er mer direkte knyttet til vår egen virksomhet, forventer vi rutinemessig å spille en mer direkte rolle i å bidra til gjenoppretting.

Klagemekanismer for lokalsamfunn

Når det er relevant, etableres klagemekanismer for lokalsamfunn (CGM) for enkeltprosjekter for å imøtekomme spesifikke behov. Krav til CGM, inkludert kriterier for kvalitet og hensiktsmessighet, er spesifisert i vårt arbeidskrav om klagemekanismer for lokalsamfunn.

Vi har som mål at våre CGM-er skal være:

• Effektive, konsisente og respektfulle
• Enkle og kulturelt tilpasset
• Gratis, synlige og uten represalier
• Utformet og drevet i samsvar med høyeste gjeldende standarder og lover
• Uten hinder for rettslige eller administrative klagemekanismer
• Tilgjengelig og forutsigbar for dem som benytter den

Equinors Etikkhjelpelinje

Enhver ekstern interessent, inkludert medlemmer av lokalsamfunn, har tilgang til Equinors Etikkhjelpelinje. Mer informasjon om Etikkhjelpelinjen finnes i G1-1.

S3-4

Tiltak knyttet til vesentlige påvirkninger på berørte lokalsamfunn og strategier for å håndtere vesentlige risikoer og utnytte vesentlige muligheter i forbindelse med berørte lokalsamfunn, og effektiviteten av disse tiltakene Tiltakene kan variere avhengig av påvirkningen, gjelde på kort til mellomlang sikt, være basert på interessentdialog og kan inkludere justering av forretningspraksis. Som en del av vår prosess med aktsomhetsvurderinger fortsetter vi å vurdere effekten av tiltakene vi iverksetter og forbedrer dem ved behov. Tiltakene nedenfor støtter retningslinjene om berørte lokalsamfunn beskrevet i S3-1.

Aktsomhetsvurderinger i forretningsutvikling og risikostyring

Informasjon om hvordan vi integrerer aktsomhetsvurderinger for menneskerettigheter i vår forretningsutvikling og virksomhetsrisikostyring finnes i S2-4 og gjelder også for vårt arbeid knyttet til berørte lokalsamfunn.

Implementering av handlingsplaner for våre prioriterte områder

Informasjon om implementeringen av våre oppdaterte prioriterte områder knyttet til

menneskerettigheter finnes i S2-4 og gjelder også vårt arbeid knyttet til påvirkning på lokalsamfunn.

Implementering av spesialisert verktøy for interessentdialog

Våre prosjekter benytter i dag ulike verktøy som støtter interessentdialog. I 2024 ble programvare pilotert på utvalgte lokasjoner for å følge opp interessentdialog, klager og sosiale investeringer. I 2025 ble verktøyets hensiktsmessighet og kvalitet gjennomgått, og enkelte prosjekter har startet implementering på bakgrunn av dette.

Gjennomgang av rutiner og prosesser for dialog med interessenter i lokalsamfunn

En gjennomgang av interne rutiner og prosesser for dialog med lokalsamfunn ble gjort i 2025 med tanke på å sikre at interne prosedyrer er i tråd med kravene til aktsomhetsvurderinger. Gjennomgangen resulterte i interne tiltak for å ytterligere heve kompetansen og samarbeidet mellom ulike team som arbeider med samfunnsdialog.

Aktsomhetsvurderinger i forbindelse med områder påvirket av konflikt

Som en del av vårt arbeid med å regelmessig vurdere vårt bredere arbeid med aktsomhetsvurderinger, foretok vi i 2025 en gjennomgang og vurdering på tvers av virksomheten hva gjelder aktsomhetsvurderinger i forbindelse med områder påvirket av konflikt. Dette førte til økt bevissthet om hvor vi har grenseflater mot slike områder, samt utvikling av ytterligere veiledning.

Modenhetsvurdering av vårt arbeid med menneskerettigheter

I 2025 engasjerte vi Shift, det ledende kompetansemiljøet for FNs veiledende prinsipper, for å gjennomgå modenheten i vårt menneskerettighetsarbeid. Mer informasjon om denne gjennomgangen finnes i S2–4.

Som del av våre løpende aktsomhetsvurderinger, har vi som mål å aktivt håndtere faktiske negative konsekvenser og redusere vesentlige risikoer hvor disse identifiseres. Nedenfor følger tiltakene som ble gjennomført i 2025 knyttet til spesifikke negative konsekvenser eller vesentlige risikoer for negative konsekvenser for berørte lokalsamfunn.

2025 sak	Oversikt	Tiltak og resultater
Havvind USA –påvirkning pålokalsamfunn ogurfolk	Det er risiko for negative konsekvenser for lokalsamfunn, inkludert fiskerisamfunn og urfolksgrupper (TribalNations), relatert til Equinors havvindprosjekt i USA. Potensielle konsekvenser for fiskerisamfunn relateres tilbegrensninger på tilgang på havområder i forbindelse med offshore installasjonsarbeider. Potensiellekonsekvenser for urfolksgrupper er primært relatert til undersjøiske kulturminner.	Vi har fortsatt den tette dialogen med fiskerisamfunn via dedikerte kontaktpersoner. Vi har igangsatt kompensasjons-programmer,fortsatt med å gi løpende informasjon om prosjektet og tiltak vi har iverksatt, samt deltatt i ulike arbeidsgrupper og komiteer hva angårfiskerinæringen. Fiskefartøy er også engasjert på kommersiell basis som støttefartøy i forbindelse med installasjonsarbeid offshore. Somtiltak for å adressere de potensielle konsekvensene for urfolksgrupper har vi gitt finansiering til etnografiske studier og annenkompetansebygging, gjennomført dialogverksteder og avtalt tiltak for å beskytte kulturelt betydningsfulle undersjøiske landformer iforbindelse med installasjonsaktiviteter og fremtidig operasjon av anlegget.
Bay du Nord –juridiskeprosesser iCanada	Equinor Canada Ltd., sammen med Minister of Environment and Climate Change Canada, er part i en pågåendesak for 'Federal Court of Appeal of Canada' knyttet til godkjenningen av Bay du Nord-prosjektet, anlagt avinteressorganisasjonene Ecojustice på vegne av 'Sierra Club Canada Foundation' og 'Mi'gmawe'l Tplu'taqnnIncorporated'. Interesseorganisasjonene hevder at godkjenningsprosessen er beheftet med feil fordi det ikke blegjennomført tilstrekkelig konsultasjon med enkelte urfolksgrupper. En avgjørelse fra ankedomstolen forventes inær fremtid.	Gjennom 2025 har vi hatt dialog med organisasjoner for næringsutvikling tilknyttet fire urfolksgrupper i Newfoundland ogLabrador. Denne dialogen har gjort det mulig å oppdatere vår plan for mulige bidrag til lokalsamfunn basert på deres innspill. Itillegg har vi i løpet av 2025 gitt varsler til 41 urfolksgrupper om vår havbunnsundersøkelse.
Vedvarendeustabilitet –Libya	Equinor har en lang historie som partner for landbasert leting og oljeproduksjon i Libya hvor det fortsatt errisiko knyttet til vedvarende politisk ustabilitet. Risiko relatert til de partneropererte anleggene og aktivitetene ilandet er knyttet til mangel på menneskerettighetsopplæring for sikkerhetsvakter og svakearbeidstakerrettigheter spesielt for migrantarbeidere. Vi har ikke mottatt noen rapporter om faktiske funn avnegative konsekvenser for menneskerettigheter relatert til de partneropererte aktivitetene, og det foreliggeringen indikasjoner på slike tilfeller ut fra informasjonen vi har tilgang på.	Vi søker løpende å oppdatere vår forståelse av risiko primært ved hjelp av ekstern tilgjengelig informasjon. Vi har fortsatt åprioritere viktigheten av respekt for menneskerettigheter i dialog med våre operatører, og under et feltbesøk i landet delte viinformasjon om mulige leverandører av menneskerettighetsopplæring med operatøren. Vi har foretatt en intern gjennomgangav effekten av våre nåværende risikoreduserende tiltak og justert dem for bedre å reflektere endringer i den geopolitiskesituasjonen.
Kompensasjonsprogram somfølge avgjenbosettingavsluttet –Tanzania	I 2021 signerte Equinor og Shell en intensjonsavtale for å samarbeide om et LNG-anlegg som skal utvikles iTanzania. Før dette, i 2020, ble en myndighetsledet prosess med å gjenbosette berørte familier fra detplanlagte prosjektområdet avsluttet. Etter at kompensasjonen knyttet til prosessen var fullført, har Shell ogEquinor hver for seg engasjert en tredjepart for å bistå de berørte med å reetablere seg på nytt sted, herunderå sikre inntektsgrunnlag for aktuelle familier. Programmet ble avsluttet i 2025. Ingen nye klager fra berørteindivider ble rapportert i 2025.	Programmet, kalt 'Land Access Titling', har gitt støtte til 99 % av berørte husholdninger. Programmet, som tok utgangspunkt igeologisk data, feltbesøk og arealvurderinger, fokuserte på å sikre jordbruksarealer for 316 husholdninger som måtte flytte somfølge av den opprinnelige arealervervelsen. Det omfattet også planlegging for å muliggjøre fremtidig formelt eierskap til landom det skulle være interesse for dette. Mot slutten av 2025 har vi sett en økt ustabilitet i Tanzania, og vi fortsetter å overvåkesituasjonen og tilpasse våre aktiviteter deretter.
Håndtering avklager fralokalsamfunn –Brasil	Prosjektaktivitet knyttet til en rørledningstrase har medført støy og vibrasjoner, som har fått konsekvenser forlokalsamfunnet, inkludert sårbare grupper som familier med barn. Beboere har påpekt den kumulative effektenav flere infrastrukturprosjekter i samme område og bedt om prioritering i en pågående prosess forgjenbosetting for deler av lokalsamfunnet (ledet av en annen industriaktør), for å oppfylle myndighetenesmiljøkrav.	Vi har gjennomført en konkret risikovurdering knyttet til våre aktiviteter, inkludert kartlegging av sårbare grupper, og utarbeideten handlingsplan på denne bakgrunn. Vi har hatt møter med familier berørt av våre aktiviteter og delt ut utstyr for å reduserestøy og ulike former for forbruksmateriell som familiene har behov for. Vi har også drevet informasjonsvirksomhet og tilrettelagtfor et folkemøte. Vi har dessuten hatt løpende dialog med industriaktøren som leder gjenbosettingsprosessen, noe som harresultert i at det har blitt gitt prioritet til de mest berørte husholdningene i tråd med internasjonalemenneskerettighetsstandarder.
Dialog medurfolk - Norge	Vi erkjenner at våre landbaserte aktiviteter kan påvirke lokalsamfunn i områdene de finner sted. I enkelte delerav Norge betyr dette også at vi kan påvirke urfolk (samer) og deres tradisjonelle reindrift. Valget av denforetrukne lokasjonen for landanleggene til Halten-elektrifiseringsprosjektet ble, blant annet, basert på hensyn tilsamiske interesser og rettigheter og dialog med aktører som kunne bli påvirket av lokasjonsvalget. Av de firemulige lokasjonene ble den valgte lokasjonen antatt å ha lavest negativ påvirkning for reindriftsnæringen.	Gjennom arbeidet med konsekvensutredningen for prosjektet ble reinbeitedistriktene invitert til å dele sitt syn på det planlagteprosjektet. Da prosjektet ble stanset hadde Equinor lagt planer for videre dialog med reindriftsnæringen med mål om åutarbeide et prosjekt med så liten påvirkning på reindriften som mulig. Vår forpliktelse til interessentdialog i våre prosjekterbestår.

Måleindikatorer og mål

S3-5

Mål for hvordan vesentlige negative påvirkninger skal håndteres, positive påvirkninger styrkes og vesentlige risikoer og muligheter håndteres

Vi har som mål å kontinuerlig følge opp effektiviteten av våre retningslinjer og tiltak som en del av vårt overordnede arbeid med aktsomhetsvurderinger for menneskerettigheter, slik det er beskrevet i denne delen. Vi har ennå ikke fastsatt tidsbundne mål knyttet til påvirkningene omtalt her.

I 2025 fortsatte vi å utforske hvilke typer måleindikatorer og mål som er best egnet for å håndtere våre potensielle menneskerettighetspåvirkninger. Dette evalueringsprosjektet er beskrevet i S2-5.

Indikatorer

Indikatorer knyttet til ledelsesengasjement om menneskerettighetstemaer finnes i S2-5 og anses som relevante for denne delen.

EQN - Helse og sikkerhet

Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter

Vesentlige påvirkninger, risikoer ogmuligheter (IRO)	Kategori	Oppstrøms	Egneaktiviteter	Nedstrøms	Kortsikt	Mellomlang sikt	Langsikt
Storulykke	Negativ potensiellpåvirkning		x		x	x	x
Arbeidsrelatert sykdom	Negativ faktiskpåvirkning		x		x	x	x
Arbeidsrelatert personskade	Negativ faktiskpåvirkning		x		x	x	x
Helse og sikkerhet i forsyningskjeden	Negativ faktiskpåvirkning	x			x	x	x
Effekt av helse og sikkerhet påverdiskaping	Finansiell risiko	x	x		x	x	x

SBM-3

Helse og sikkerhet er vår høyeste prioritet. Derfor har vi dedikert et eget enhetsspesifikt kapittel for å rapportere på dette temaet ("EQN-Helse og Sikkerhet"). Dette kapittelet, inkluderert opplysninger om helse og sikkerhet gitt i ESRS S1 og S2, opplyser om relevante datapunkter i samsvar med ESRS. I tillegg inkluderer kapittelet våre konsernindikatorer knyttet til helse og sikkerhet og andre relevante resultater og måltall knyttet til temaet. Denne strukturen gjør det mulig å rapportere helse- og sikkerhetsdata på en måte som reflekterer hvordan temaet håndteres i Equinor.

Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell

Som vår viktigste prioritet, er sikkerhet forankret i ''Alltid Sikker'', en av våre strategiske grunnpilarer, og ligger til grunn for vår forpliktelse om null skade —å forebygge storulykker, alvorlige personskader og alvorlig arbeidsrelatert sykdom. Vi arbeider målrettet for å oppfylle denne forpliktelsen i alle deler av organisasjonen. Vi erkjenner samtidig at bransjen vår innebærer en iboende risiko for helse- og sikkerhetshendelser, og at slike hendelser kan påvirke både mennesker og miljø – i ytterste konsekvens med tap av liv.

Den 17. september mistet en person livet i en tragisk arbeidsulykke under en kran- og løfteoperasjon ved Equinors raffineri på Mongstad. Den omkomne var en mann ansatt hos en leverandør som utførte kran- og løftetjenester ved anlegget i forbindelse med

revisjonsstans. Vi er dypt berørt av hendelsen og arbeider systematisk for å lære av den og iverksette nødvendige tiltak for å hindre tilsvarende hendelser i fremtiden. Hendelsen forsterker vår forpliktelse om kontinuerlig forbedring og vårt ansvar for å sikre at alle som arbeider for Equinor kommer trygt hjem hver dag.

Vesentlige påvirkninger Vesentlig påvirkning: Storulykke

Selv om alle HMS-hendelser (Helse, Miljø og Sikkerhet) tas på alvor og følges opp systematisk, kan enkelte hendelser i vår industri innebære et omfang og en konsekvens så stor at de vil klassifiseres som storulykker. Våre operasjoner omfatter aktiviteter med iboende risiko og potensiale for storulykke.

Equinor definerer storulykke som en HMS-hendelse eller sikringshendelse som fører til:

• fire eller flere dødsfall eller skade-/sykdomstilfeller med vesentlig livsavkortende virkning og/eller
• store miljøkonsekvenser, herunder på artsbestand, økosystemer og sårbare områder og/eller
• materielle skader og/eller produksjonsstans som fører til store økonomiske konsekvenser for Equinor

I bransjen er storulykker ofte knyttet til tap av brønnkontroll, tap av integritet i sikkerhetsbarrierer (f.eks. for å hindre lekkasje eller tap av strukturell integritet), personelltransport, transport av produkter, ekstremvær, geohazarder og operasjoner i høyrisiko miljøer.

Vår visjon om null skader ligger til grunn for vårt arbeid med å forebygge ulykker og hendelser. Derfor er vi forpliktet til å redusere risikoen for storulykker, som vi anerkjenner som en av våre største selskapsrisikoer. I vår daglige drift arbeider vi systematisk for å implementere og opprettholde sikkerhetstiltak av høyeste standard.

Disse påvirkningene gjelder for vår globale arbeidsstyrke (inkludert egne ansatte, ikke-ansatte og kontraktører), og anses som systemiske.

Om lag to tredjedeler av våre aktiviteter utføres av kontraktører, og vi samarbeider tett med dem for å beskytte mennesker, miljø, eiendeler og lokalsamfunnene der vi opererer.

Vesentlig påvirkning: Arbeidsrelatert sykdom

På grunn av ulike faktorer knyttet til arbeidsmiljø og/ eller utførelse av arbeid, står vår arbeidsstyrke overfor risiko for arbeidsrelatert sykdom. Arbeidsstyrken i Equinor er delt inn i ulike eksponeringsgrupper med tilhørende risiko. For eksempel er arbeidere i industrielle jobber eksponert for støy, ergonomiske utfordringer, kjemiske og psykososiale risikoer bl.a., og kan stå overfor økt risiko for arbeidsrelaterte sykdommer hvis disse risikoene ikke mitigeres. For å håndtere disse påvirkningene fokuserer vi på et godt arbeidsmiljø og reduserer risiko proaktivt gjennom forbedringer i design og teknologi. Gjenværende helse- og arbeidsmiljørisiko i våre operasjoner overvåkes og håndteres systematisk. Vi sørger også for relevant kompetanse og opplæring tilpasset ulike arbeidssituasjoner – i tråd med vår visjon om null skader.

Arbeidsrelaterte sykdommer kategoriseres i henhold til følgende definerte arbeidsmiljøfaktorer: psykososialt, ergonomi, støy, kjemisk, biologisk, vibrasjon, stråling, klima og belysning.

Vi har retningslinjer og rutiner for påvisning og oppfølging av arbeidsrelatert sykdom.

Disse påvirkningene gjelder for vår globale arbeidsstyrke (inkludert egne ansatte, ikke-ansatte og kontraktører), og anses som systemiske.

Vesentlig påvirkning: Arbeidsrelatert personskade

Som følge av vår globale tilstedeværelse og brede spekter av operasjoner, utsettes vår arbeidsstyrke for en rekke risikoer, inkludert risiko for arbeidsrelatert skade og, i de mest alvorlige tilfellene, dødsfall. Disse risikoene kan ha sammenheng med arbeidets art, arbeidsmiljøet, transport til og fra arbeidsstedet, eller eksponering for forhold som tungt maskineri, trykksatte systemer samt giftige eller brannfarlige stoffer.

Vi håndterer denne påvirkningen ved å etterleve våre forpliktelser under Alltid Sikker og vår ambisjon om null skader, og derav arbeide systematisk og kontinuerlig for å redusere risiko samt forebygge hendelser og personskader. Sikkerhet er en grunnleggende del av vår forretningsmodell, og vi er dedikerte til å identifisere, styre og redusere disse risikoene gjennom robuste sikkerhetsprosedyrer og -systemer, støttet av en sterk sikkerhetskultur på alle nivåer i organisasjonen.

Arbeidsprosesser er integrert i styringssystemet vårt for å sikre systematisk og enhetlig oppfølging av arbeidsrelaterte skader, dersom de oppstår til tross for forebyggende tiltak.

Disse påvirkningene gjelder for vår globale arbeidsstyrke (inkludert egne ansatte, ikke-ansatte og kontraktører), og anses som systemiske.

Vesentlig påvirkning: Helse og sikkerhet i verdikjeden

Arbeidstakere i vår leverandørkjede arbeider ofte under krevende forhold, med iboende HMS-risiko knyttet til blant annet håndtering av produkter med høyt energipotensial, tungt maskineri, farlige og/eller brannfarlige stoffer og transport til og fra arbeidssted. Helse- og sikkerhetspåvirkninger i leverandørkjeden kan derfor omfatte storulykker, arbeidsrelaterte skader og arbeidsrelatert sykdom.

Vår forretningsmodell forutsetter storskala bygge- og anleggsprosjekter og internasjonal maritim transport —to bransjer med forhøyet sikkerhetsrisiko for arbeidstakere. I tillegg er enkelte deler av leverandørkjeden lokalisert i geografier med mindre avanserte helse- og sikkerhetsstandarder og reguleringer. Leverandører som benytter mange underleverandører anses som spesielt risikoutsatte.

For å håndtere disse påvirkningene, fremmer vi trygge og sikre arbeidsforhold i hele leverandørkjeden. Utrygge arbeidsforhold, både i egen virksomhet og i leverandørkjeden, anses som et viktig risikoområde som veileder våre aktsomhetsvurderinger for menneskerettigheter.

Disse påvirkningene gjelder for arbeidsstyrken i vår verdikjede og anses som systemiske.

Vesentlige risikoer

Vesentlig finansiell risiko: Effekt av helse og sikkerhet på verdiskaping

Manglede opprettholdelse av forhold knyttet til helse og sikkerhet i forbindelse med våre egne aktiviteter og oppstrøms i verdikjeden, kan ha innvirkning på våre operasjoner, tillatelse til å drive virksomhet, kontantstrøm og fremtidig verdiskaping.

Flere risikofaktorer kan bidra til helse- og sikkerhetshendelser, som for eksempel operasjonell svikt, eksponering for farlige stoffer, naturkatastrofer, epidemier eller pandemier eller andre uforutsette hendelser (se helse-, sikkerhets og miljøforhold i avsnitt 5.2 Risikofaktorer for mer informasjon).

Alvorlige hendelser kan medføre forstyrrelser i operasjoner og prosjekter, medføre sivil- og/eller strafferettslig ansvar, eller føre til betydelige kostnader, inkludert utgifter knyttet til miljøsanering. Mindre hendelser kan føre til kortere nedetid eller begrensede bøter. Helse- og sikkerhetshendelser kan i tillegg resultere i tap av omdømme, redusere samfunnets aksept for virksomheten, tap av forretningsmuligheter, og føre til strengere myndighetskrav.

Risiko knyttet til helse, sikkerhet og sikring er integrert i Equinors strategiske planlegging, investeringsbeslutninger og driftsprosesser. En sterk sikkerhetskultur, der risikostyring er en viktig del, ligger til grunn for styringsrammeverket vårt og forsterkes gjennom regelmessig overvåking, rapportering og kontinuerlig forbedring, med tydelig ansvar og overordnet oppfølging hos konsernledelsen og styret. Disse styrings- og ledelsesprosessene styrker robustheten i Equinors strategi og forretningsmodell, og sikrer organisasjonens evne til å forutse, reagere på og tilpasse seg vesentlige helse- og sikkerhetsrisikoer etter behov.

Håndtering av påvirkninger, risikoer og muligheter

EQN-H&S-1

Policyer for helse og sikkerhet

En oversikt over hovedinnholdet i hver policy knyttet til helse og sikkerhet finnes i Generelle opplysninger – Policyer og retningslinjer for bærekraft.

Etiske retningslinjer (Konsernretningslinjer)

Policy om respekt for menneskerettigheter (Konsernretningslinjer)

Sikkerhet og sikring (Funksjonskrav)

Bærekraft (Funksjonskrav)

Forretningsutvikling (Funksjonskrav)

Ledelse av forsyningskjeder (Funksjonskrav)

Rammeverk for forebygging av storulykker (Arbeidskrav)

ESG-data for prestasjonsstyring og rapportering (Arbeidskrav)

Aktsomhetsvurderinger mht menneskerettigheter (Arbeidskrav)

Forventninger til leverandører om respekt for menneskerettigheter

Styring av helse- og arbeidsmiljørisiko (Arbeidskrav)

Global standard for medisinske tjenester (Arbeidskrav)

EQN-H&S-2

Rutiner for kontakt med interessenter om helseog sikkerhetspåvirkninger

En fullstendig oversikt over våre prosesser for hvordan vi samhandler med vår arbeidsstyrke og arbeidstakerrepresentanter, inkludert i saker knyttet til helse og sikkerhet, finnes i S1-2. Dette inkluderer også fagforeningsengasjement, vår globale medarbeiderundersøkelse (GPS) og medarbeiderressursgrupper

Å lytte til våre ansatte og handle i henhold til deres tilbakemeldinger er avgjørende for å sikre en arbeidsplass som møter behovene og kravene til vår arbeidsstyrke, samtidig som vi skaper et trygt og inkluderende arbeidsmiljø. Vi samhandler direkte med våre ansatte i helse- og sikkerhetsrelaterte saker, og tar hensyn til deres perspektiver når vi tar beslutninger og utvikler policyer, tiltak, prestasjonsindikatorer og mål.

Verneombudstjenesten i Equinor dekker våre anlegg både offshore og onshore, samt kontorlokasjoner, gjennom et nettverk av hovedsakelig frivillige, hvorav noen heltidsansatte (seniorverneombud) som er valgt til å representere ansatte i saker som angår sikkerhet, helse og arbeidsmiljø. Verneombudene er viktige partnere for ledelsen i å adressere bekymringer og gi forslag til forbedringer av arbeidsforholdene.

Vi har ulike formelle prosesser, arenaer og verktøy for å samhandle direkte med egne ansatte eller via arbeidstakerrepresentanter i saker relatert til helse og sikkerhet, som:

• Arbeidsprosess for håndtering av sikkerhets- og sikringshendelser. Arbeidsprosessen sikrer involvering av egne ansatte og vernetjenesten (når det er aktuelt).
• Arbeidsprosess for håndtering av arbeidsrelatert sykdom. Arbeidsprosessen sikrer involvering av egne ansatte og vernetjenesten (når det er aktuelt)
• Prosess for utforming av styrende dokumenter inkluderer krav om å inkludere verneombud og/ eller fagforeningsrepresentanter. Arbeidsprosessen sikrer involvering av egne ansatte og vernetjenesten.

Ytterligere informasjon om våre prosesser for å samhandle med arbeidstakere i verdikjeden om påvirkninger finnes i S2-2.

EQN-H&S-3

Rutiner for å avhjelpe negative påvirkninger og

kanaler der arbeidsstyrken kan gi uttrykk for bekymringer

Fullstendig oversikt over rutiner for å avhjelpe negative påvirkninger og kanaler for å gi uttrykk for bekymringer, inkludert de som kan relateres til helse og sikkerhet, finnes i S1-3.

Gitt den strategiske betydningen av helse- og sikkerhetsspørsmål for selskapet, bruker vi GPSundersøkelsen til å stille ansatte konkrete spørsmål relatert til deres sikkerhet og trivsel på jobb.

Den psykosiale risikindikatoren (PRI), som er integrert i den årlige GPS-undersøkelsen, utfyller andre datakilder og gir innsikt i hvordan ansatte opplever sitt psykososiale arbeidsmiljø.

Vi følger opp arbeidsstyrkens kjennskap og tillit til etablerte prosesser relatert til helse og sikkerhet gjennom den årlige GPS-undersøkelsen og de kvartalsvise "PULSE"-undersøkelsene. GPS omfatter alle ansatte, mens PULSE inkluderer tilfeldig utvalgte grupper av ansatte.

Hvert år, etter publisering av GPS/PRI-resultatene, identifiserer funksjonen for helse og arbeidsmiljø enheter eller avdelinger som scorer under en definert PRI-terskel. Deretter tilbyr funksjonen proaktivt obligatorisk støtte og veiledning, og gjennomfører en detaljert risikovurdering av det psykososiale arbeidsmiljøet.

HMS-hendelser rapporteres og følges opp i et uavhengig elektronisk system som er tilgjengelig for alle ansatte. De siste årene har vi forbedret systemene våre for rapportering av observasjoner, og vi har satt tydelige forventninger til arbeidsstyrken om å rapportere observasjoner relatert til både positiv og negativ atferd, samt tekniske forhold eller andre forhold som potensielt kan føre til en hendelse. Dette rapporteringsregimet bidrar til en åpen, ærlig og konstruktiv dialog rundt sikkerhet, og fremhever

det kollektive ansvaret Equinors ansatte har for å bidra til en sterk sikkerhetskultur.

Vi har flere prosesser på plass for å avhjelpe faktiske negative påvirkninger relatert til arbeidsrelatert sykdom og skade, hvilket omfatter implementering av korrigerende tiltak og tilbud om medisinsk støtte og oppfølging av sykefravær.

Ytterligere informasjon om våre rutiner for å håndtere negative påvirkninger, samt om kanaler der arbeidere i verdikjeden kan uttrykke bekymringer, finnes S2-3.

EQN-H&S-4

Tiltak knyttet til vesentlige helse og sikkerhetspåvirkninger og strategier for å håndtere vesentlige risikoer og utnytte vesentlige muligheter, og effektiviteten av disse tiltakene

Vårt styringssystem tilrettelegger for ivaretagelse av de ansattes helse og sikkerhet gjennom etablerte arbeidsprosesser, regelmessige risikovurderinger, kontinuerlig opplæring, omfattende rapportering og gransking av hendelser, kontinuerlig overvåking og evaluering, samt aktiv ansattinvolvering. Sammen bidrar disse elementene til å opprettholde et sikkert og helsefremmende arbeidsmiljø for vår arbeidsstyrke. Alle tiltak for å hindre vesentlige helseog sikkerhetspåvirkninger reduserer finansiell risiko knyttet til helse og sikkerhet.

Regelmessige vurderinger av våre sikkerhetsresultater gjennomføres på flere nivåer, inkludert i styret, komiteen for sikkerhet, bærekraft og etikk, samt i konsernets ledergruppe. Vi benytter ulike mekanismer for å vurdere vår etterlevelse, inkludert interne og eksterne revisjoner, verifiseringer, egenevalueringer, benchmarking og deltakelse i eksterne rangeringer av sikkerhetsresultater, for å evaluere vår utvikling og drive kontinuerlig forbedring. Vi identifiserer helse- og sikkerhetstiltak

ved å analysere våre prestasjoner, ta ut læring fra revisjoner, granskinger og andre verifikasjoner, og ved å implementere beste praksiser i bransjen. Helseog sikkerhetstiltak på overordnet nivå i selskapet er forankret hos konserndirektøren for sikkerhet, sikring og bærekraft, mens gjennomføring og oppfølging ofte skjer på anleggsnivå. Identifiserte tiltak knyttet til helse og sikkerhet kommuniseres gjennom Jeg er sikkerhet-veikarte og relevante kommunikasjonskanaler for å sikre at vi leverer på vår strategi om alltid sikker.

De beskrevne tiltakene nedenfor bygger opp under Equinors policyer knyttet til helse og sikkerhet beskrevet i EQN-H&S-1.

Jeg er sikkerhet-veikartet

I 2025 lanserte vi vårt oppdaterte Jeg er sikkerhetveikart, som gjelder fra 2025 og fremover.

Jeg er sikkerhet-veikartet er etablert for å styrke våre sikkerhetsprestasjoner på tvers av selskapet og sikre en konsekvent og proaktiv sikkerhetskultur. Veikartet angir retningen for hvordan vi videreutvikler sikkerhetsarbeidet for å levere på strategien og nå målet om null skade. Det fungerer som veiledning for de initiativene og aktivitetene vi gjennomfører for å skape forbedring, og det danner også grunnlaget for samarbeid med interessenter, leverandører og partnere. Vår helihetlige tilnærming til sikkerhet innebærer at vi integrerer helse og arbeidsmiljø, sikkerhet, sikring samt beredskaps- og kontinuitetsstyring i måten vi utfører vårt sikkerhetsarbeid.

Hovedpilarene i Jeg er sikkerhet-veikartet for 2025 er:

• Proaktivt lederskap og kultur: Styrke sikkerhetskulturen gjennom proaktiv ledelse som skaper tydelighet, tillit, åpenhet og engasjement.

• Sikkerhet i design: Forbedre helse og sikkerhet gjennom måten anlegg, organisasjon og prosesser utformes på.

• Læring fra normalt arbeid og hendelser: Forbedre beslutningstaking og arbeidspraksis gjennom læring fra hvordan vi jobber og fra interne og eksterne hendelser.

• • Samarbeid og partnerskap: Samhandle med interne og eksterne interessenter, leverandører og partnere, og fokusere på industristandardisering.

Jeg er Sikkerhet-veikartet er bygget på Rammeverk for Forebygging av Storulykke og Jeg er Sikkerhet Forventninger – et sett med prinsipper som bygger på det personlige ansvaret knyttet til sikkerhet. I likhet med all styrende dokumentasjon, blir Rammeverk for Forebygging av Storulykke kontinuerlig revidert og forbedret for å hensynta endrede behov og innlemme ny kunnskap. Siden den opprinnelige lanseringen er rammeverket videreutviklet og omfatter nå en tydelig anerkjennelse av betydningen av et godt psykososialt arbeidsmiljø som en forutsetning for en proaktiv sikkerhetskultur. Et sunt og støttende arbeidsmiljø fremmer åpenhet, tillit og risikobevissthet – faktorer som er viktige for å identifisere og håndtere potensielle helse- og sikkerhetsfarer og potensiell eskalering av disse.

I 2025 har vi bygget videre på og ytterligere styrket arbeidet med å utvikle en proaktiv sikkerhetskultur, basert på prinsippene for Human and Organisational Performance (HOP). Disse prinsippene er også integrert i Rammeverk for Forebygging av Storulykke og utgjør et sentralt fundament for utviklingen av en proaktiv sikkerhetskultur. HOP-tilnærmingen gir veiledning i hvordan mennesker, teknologi, organisasjoner og prosesser samspiller som et system, og hvordan dette samspillet kan påvirke årsaker til menneskelige feil.

De følgende fire delavsnittene gir supplerende informasjon knyttet til veikartets fire hovedpilarer.

Proaktivt lederskap og kultur

Operasjonelle ledere i Equinor skal kjennetegnes av en felles lederatferd og én kultur som støtter forebygging av storulykker, sikrer arbeidsmiljø og sikker drift, og bidrar til operasjonell effektivitet. For å støtte denne ambisjonen lanserte vi Step-up Operational Leadership-programmet (SUOL) i 2023 — og vi har videreført dette viktige initiativet i 2025. SUOL omfatter en bred portefølje av tiltak som inkluderer en struktur for regelmessig opplæring innen operasjonell sikkerhet for både nye og erfarne operasjonelle ledere. HOP er implementert i lederopplæringen på tvers av selskapet.

Bred bevissthet er er essensielt for både håndtering og forebygging av farer knyttet til helse, sikkerhet og sikring. I 2025 har vi ytterligere styrket vår obligatoriske sikkerhetsopplæring for forebygging av storulykker ved å lansere et repetisjonskurs til det obligatoriske basiskurset "Forebygging av storulykker". Kurset utfyller basiskurset og sørger for at sentrale prinsipper blir repetert, forsterket og fastholdt i hele organisasjonen.

Sikkerhet i design

Risikobildet vårt varierer i ulike verdikjeder. Det er vårt ansvar å sikre helse og sikkerhet gjennom designbeslutninger som gir de nødvendige rammebetingelsene for å jobbe trygt i ulike kontekster, og vi arbeider for å utforme anlegg, organisasjon og prosesser slik at man kan arbeide trygt, uten helseskadelig eksponering.

Sikkerhet i design krever kunnskap om risikoene som er involvert, aktivitetene som skal utføres, og hva som må være på plass for at arbeidet skal kunne gjennomføres på en trygg måte. Denne kunnskapen skal bygge på involvering av medarbeidere, bransjestandarder og læring fra erfaring. Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø utgjør en sentral del av beslutningsgrunnlaget ved design av anlegg, organisasjon og prosesser.

Læring fra normalt arbeid og hendelser

Vår evne til å forbedre oss avhenger av vår evne til å lære. Vi lærer av hendelser for å forstå forhold og praksiser som må forbedres. Læring skjer også i forbindelse med normalt arbeid, når vi utfører våre daglige oppgaver. Et vellykket resultat trenger ikke å bety at det ikke er noe som kan forbedres. Ved å undersøke hvordan vi vanligvis jobber, kan vi få bedre innsikt i hvilke forhold som kan gjøre det vanskelig å arbeide sikkert, og hva som kan bidra til å forbedre måten å utføre oppgaver på.

I 2025 utviklet og lanserte vi et rammeverk for organisatorisk læring. Rammeverket er integrert i vårt styringssystem som arbeidskrav, og beskriver hvordan vi arbeider med organisatorisk læring for kontinuerlig å forbedre sikkerhet og sikring.

Læring fanges opp på flere nivåer – individuelt, i team og på organisasjonsnivå. Den viktigste arenaen for å sikre denne læringen er likevel styringssystemet vårt, hvor vi definerer tekniske og operasjonelle krav og arbeidspraksiser.

Vi gjennomfører regelmessige interne og eksterne revisjoner av våre helse- og sikkerhetspraksiser for å beskytte våre medarbeidere og sikre at vi oppfyller de høyeste sikkerhetsstandardene. Dersom hendelser likevel inntreffer, ser vi på hvet tilfelle som en mulighet for læring. Vi vurderer behovet for gransking for å identifisere rotårsaker, og har etablert konkrete krav til gransking av alvorlige hendelser. Korrigerende tiltak blir gjennomført, og læringspunkter fra granskninger deles på tvers av selskapet når de vurderes som relevante for andre enheter, slik at vi kan forhindre at lignende hendelser skjer igjen.

Samarbeid og partnerskap

Samarbeid og partnerskap er avgjørende for å bygge kapasitet og kompetanse innen sikkerhet, og er dermed sentralt for å styrke sikkerhet, helse og arbeidsmiljø både internt og eksternt. Ved aktiv involvering av arbeidstakerrepresentanter,

verneombud og arbeidsmiljøutvalg, fremmer vi en kultur preget av delt ansvar og kontinuerlig forbedring.

Formålet med samarbeid er å styrke sikkerhetskulturen i bransjen og arbeide sammen mot null skade: forebygge storulykker, personskader og arbeidsrelatert sykdom. Vi bidrar til å omsette innsikt – både intern og ekstern – til beste praksis og felles bransjestandarder.

I løpet av 2025 gjennomførte vi felles møter med våre leverandører og entreprenører, etablerte omforente prioriteringer og mål, og signerte samarbeidsavtaler for å formalisere våre respektive forpliktelser. Viktige løpende aktiviteter i 2025 inkluderer:

• Etterlevelse av Livreddende Regler: Et sett grunnleggende sikkerhetsprinsipper utformet for å forebygge alvorlige skader og dødsulykker i høyrisikoarbeid.
• Gjennomføring av Årshjul for Sikkerhet: Kvartalsvise sikkerhetsinitiativer utviklet i samarbeid med industrien. Hensikten er å styrke sikkerhetskulturen og fremme riktig sikkerhetsatferd ved å tilby kvartalsvise læringspakker med fokus på sentrale sikkerhetstema. Dette stimulerer til teamengasjement, lokal handling og kontinuerlig forbedring for å forebygge storulykker og oppnå null skade.
• Safety Charters: Etablert sikkerhetssamarbeid med våre hovedleverandører innen prosjekter, boring og brønn, landanlegg og offshoreoperasjoner.

Styrke sikkerheten gjennom ledende indikatorer

I 2024 lanserte vi Ledende Sikkerhetsindikatorer som en del av Jeg er Sikkerhet-veikartet, sammen med et eget dashboard for visualisering av indikatorene. Dashboardet er strukturert i tråd med vårt rammeverk for forebygging av storulykke, og omfatter indikatorer som reflekterer status for menneskelige, organisatoriske og tekniske barrierer.

Disse indikatorene gir verdifull innsikt som støtter arbeidet med å forebygge storulykker.

Med erfaringene og innsikten fra implementeringsåret, har arbeidet vårt i 2025 vært rettet mot å videreutvikle bruken av dashboardet og

datakvaliteten. Vi overvåker og følger opp de ledende sikkerhetsindikatorene fortløpende i vårt kontinuerlige forbedringsarbeid.

De ledende sikkerhetsindikatorene gir viktige perspektiver på hvordan vi presterer innenfor de fire pilarene i Jeg er Sikkerhet-veikartet.

Beredskap og opplæring

Selv om risikoen for alvorlige hendelser kan reduseres, vil den aldri elimineres fullstendig. Derfor opprettholder vi kontinuerlig robuste og hensiktsmessige beredskapskapsevner for å begrense konsekvensene av hendelser, dersom de skulle oppstå. Eksempelvis følger vår oljevernberedskap internasjonal praksis, og gjennom medlemskap i både nasjonale og internasjonale oljevernorganisasjoner har vi tilgang til eksterne eksperter og ressurser ved behov.

For at nøkkelpersonell skal være forberedt, gjennomfører vi rutinemessig treninger og simuleringsøvelser som involverer beredskapsorganisasjonen. Det ble gjennomført flere slike treninger og øvelser i løpet av 2025.

Sikringsstyring i tilknytning til personellsikkerhet og helse

I 2025 fortsatte vi å styrke våre cybersikkerhetsbarrierer og forbedre våre responsog gjenopprettingsevner for å håndtere potensielle konsekvenser av en storulykke som følge av cybersikkerhetstrusler, med tilhørende påvirkninger på personellsikkerhet og helse. Ytterligere opplysninger relatert til sikring finnes i EQN-Sikring.

Tiltak knyttet helse og arbeidsmiljø

Arbeidsmiljøet er en sentral del av vår oppgave med å beskytte arbeidsstyrken. Vi fokuserer på systematisk og proaktiv risikostyring, og risikoeiere og enheter bistås av HMS-fagpersoner for å sikre relevante oversikter over helse- og arbeidsmiljørisikoer. Vi overvåker rutinemessig og rapporterer arbeidsrelaterte sykdommer knyttet til både fysiske og psykososiale faktorer. Resultatene rapporteres månedlig til toppledelsen og visualiseres i et dynamisk dashboard som er tilgjengelig for hele organisasjonen.

HMS-fagpersoner samarbeider tett med konsernfunksjonen Mennesker og Organisasjon i spørsmål som omhandler mental helse, trivsel samt mangfold og inkludering.

Når det gjelder fysiske arbeidsmiljørisikofaktorer (ergonomi, støy, kjemikalier, vibrasjon, biologiske forhold, klima, belysning og stråling), gjennomfører vi regelmessige kartlegginger og målinger. Hver sak med arbeidsrelatert sykdom blir kartlagt mot de aktuelle helse- og arbeidsmiljørisikofaktorene. Læring fra hver enkelt sak er avgjørende for å hindre gjentakelser knyttet til tilsvarende risikofaktorer.

Risikobasert aktsomhetsvurdering for menneskerettigheter i verdikjeden

Vi styrer aktivt menneskerettighetspåvirkningene i vår verdikjede som en del av vår risikobaserte aktsomhetsvurdering for menneskerettigheter, der helse og sikkerhet er en viktig faktor. Mer informasjon om tiltakene som er gjennomført ifm. håndtering av spørsmål knyttet til menneskerettigheter i vår verdikjede finnes i S2-4.

Måleindikatorer og måltall

EQN-H&S-5

Mål for hvordan vesentlige negative påvirkninger skal håndteres, positive påvirkninger styrkes og vesentlige risikoer og muligheter håndteres

I Equinor er nøkkelindikatorer (KPI-er) og monitoreringsindikatorer essensielle verktøy for å måle og styre helse- og sikkerhetsresultater. KPI-er er spesifikke, kvantifiserbare måleverdier som brukes for å evaluere i hvilken grad vi oppnår våre strategiske mål. Monitoreringsindikatorer brukes til å kontinuerlig følge opp resultater innen spesifikke områder. Vi fastsetter mål for alle våre KPI-er, samt for utvalgte monitoreringsindikatorer der dette er hensiktsmessig.

Våre sikkerhetsindikatorer

For å støtte arbeidet vårt mot null skade, har vi på

konsernnivå valgt frekvens av alorlige hendelser (Serious Incident Frequency - SIF) som en nøkkelindikator, og personskadefrekvens (Total Recordable Injury Frequency -TRIF) som monitoreringsindikator, sammen med vår indikator for alvorlige lekkasjer av olje, gass og andre brennbare væsker.

Nærmere om våre konsernindikatorer:

• SIF måler frekvens av antall faktiske og potensielle alvorlige hendelser, og er derfor en viktig indikator for å vurdere våre samlede sikkerhetsprestasjoner
• TRIF er et mål på personskadefrekvens og er en anerkjent sikkerhetsindikator på tvers av bransjer. Indikatoren gjør det mulig for oss å følge skadeutviklingen over tid og sammenligne prestasjoner mot andre aktører i bransjen.

• Indikatoren for alvorlige olje-, gass- eller andre brennbare væskelekkasjer måler antall alvorlige lekkasjer med en lekkasjerate over 0,1 kg per sekund. Denne indikatoren er særlig relevant innen olje- og gassdelen av vår virksomhet, gitt risikoen for alvorlige følgekonsekvenser.

I tillegg til sikkerhetsindikatorene som er definert på konsernnivå, har vi også en etablert indikator for å overvåke alvorlige prosess-sikkerhetshendelser (Tier 1) med tap av primærbarriere.

For å lære og forbedre sikkerhetsprestasjonene våre, evaluerer vi også uønskede tilløp og tilstander opp mot potensialet for storulykke. Det ble ikke registrert noen hendelser klassifisert som storulykke i 2025, og

heller ingen hendelser med potensiale til å utvikle seg til en storulykke.

Samlet vurdering av sikkerhetsresultatene våre

Våre samlede resultater for selskapets sikkerhetsindikatorer forbedret seg i 2025. Den positive utviklingen reflekterer effekten av systematiske tiltak over tid. Vi anerkjenner fremgangen, samtidig som vi ser et vedvarende behov for ytterligere forbedringer i våre sikkerhetsresultater. Å opprettholde de høyeste sikkerhetsstandardene forblir en topprioritet for Equinors ledelse. Den tragiske ulykken 17. september, der en kollega mistet livet, understreker behovet for å styrke og videreutvikle vårt sikkerhetsarbeid SBM 3 H&S.

1. I 2026 ble det identifisert en hendelse som hadde funnet sted i 2025. I påvente av formell granskningsrapport, indikerer foreløpige vurderinger at hendelsen vil bli klassifisert som en alvorlig gasslekkasje, med tilhørende påvirkning på relevante sikkerhetsindikatorer. På grunn av tidspunktet hendelsen ble avdekket, vil denne bli registrert og rapportert som en del av våre resultater for 2026..

Helse- og arbeidsmiljøindikator

Vår ambisjon om null skader inkluderer arbeidsrelaterte sykdommer. Følgelig rapporterer vi antall tilfeller av arbeidsrelatert sykdom (ARS). Vi har ikke satt selskapsmål for antall registrerte ARS. I stedet har vi en ambisjon om å øke tidlig rapportering av ARS før sykefravær oppstår, og mener at fastsatte mål for antall registreringer vil være kontraproduktivt for denne ambisjonen.

Rapportering av ARS har i mange år vært et viktig fokusområde, noe som har bidratt til økt rapportering, bedre datakvalitet og styrket oppfølging. Vi skiller ikke mellom ansatte, ikke-ansatte eller kontraktører i vår ARS-indikator, dermed inkluderer vår Equinor-enhetsspesifikke ARS-indikator, rapportert under EQN-H&S-5, også ARS-tilfeller som gjelder ikke-ansatte og/eller kontraktører. Dersom Equinors bedriftsleger mottar informasjon om et arbeidsrelatert sykdomstilfelle som gjelder en ikke-ansatt eller kontraktør, og dette er klassifisert som ARS av den aktuelle bedriftshelsetjenesten, inkluderes tilfellene i vår rapportering (forutsatt at våre leger mottar tilstrekkelig informasjon til å registrere saken i tråd med våre rutiner). I 2025 ble det registrert 254 ARS-tilfeller, hvorav 233 gjaldt egne ansatte.

Rapporteringsgrenser

Vi rapporterer helse- og sikkerhetsdata for våre opererte felt, anlegg, og fartøy, inkludert datterselskaper og operasjoner der vi fungerer som teknisk tjenesteleverandør. I tillegg inkluderer vi innleide borerigger, floteller og fartøy, prosjekter og modifikasjoner, samt aktiviteter knyttet til transport av personell og produkter – i tråd med etablerte styrende arbeidskrav. På denne måten utvides området vi kan påvirke og våre rapporteringsgrenser utover det som anses å ligge innenfor vår operasjonelle kontroll.

Rapporteringsgrensene for helse og sikkerhet gjelder for alle sikkerhetsindikatorer under EQN-H&S. Våre enhetsspesifikke helse- og sikkerhetsindikatorer

inkluderer imidlertid hendelser som involverer ikke-ansatte og kontraktører i tillegg til egne ansatte.

Resultater for 2025 og måloppnåelse

• Alvorlige hendelser: I 2025 endte vår alvorlige hendelsesfrekvens (SIF), som inkluderer tilløp, på 0,21 hendelser per million arbeidstimer (rapportert med to desimaler fra 2025). Resultatene representerer en forbedring fra 2024, som endte på 0,3, og selskapet oppnådde sitt måltall. SIF-resultatene har vist en forbedring over flere år, og resultatet i 2025 markerer vår laveste SIF rapportert for selskapet. Samtidig erkjenner vi at sikkerhetsarbeidet er en kontinuerlig prosess, og at det fortsatt er nødvendig med ytterligere forbedring.
• Prosessikkerhet: I 2025 ble det registrert 6 alvorlige lekkasjer (det vil si alvorlige lekkasjer med rate ≥ 0,1 kg olje, gass eller annen brennbar væske per sekund). Dette er det laveste antallet sett i et tiårsperspektiv, og vi nådde dermed målet om maksimalt 6 hendelser. Antallet mer alvorlige prosess-sikkerhetshendelser (Tier 1), med tap av primærbarriere, ble også forbedret, med 4 hendelser i 2025, sammenlignet med 10 i 2024. Arbeidet med sikkerhetskritisk vedlikehold ved våre anlegg og installasjoner fortsatte gjennom 2025.
• • Arbeidsrelaterte personskader: I 2025 endte personskadefrekvensen (TRIF) på 2,3 hendelser per million arbeidstimer, det samme som i 2024. Dermed ble målet på 2,2 for 2025, ikke nådd. TRIF

domineres fortsatt av mindre alvorlige skader, mens alvorlige personskader forblir på et relativt lavt nivå. Selv om trenden over tid har blitt bedre, regnes dette fortsatt som et utfordrende område, og vi fortsetter å jobbe med å forstå årsaker og hvordan vi kan redusere arbeidsrelaterte skader.

Leverandørfunn fra

menneskerettighetsvurderinger

Antallet leverandørfunn knyttet til tilretteleggelse av et trygt, helsefremmende og sikkert arbeidsmiljø, identifisert gjennom risikobaserte vurderinger støttet av eksterne eksperter på menneskerettigheter, er rapportert i S2-5.

Selskapsspesifikke indikatorer og mål

	2025	Ytelse
Indikator/ datapunkt	Mål	2025	2024
Frekvens av alvorlige hendelser (SIF)	≤0,30	0,21	0,3
Frekvens av personskader (TRIF)	≤2,2	2,3	2,3
Alvorlige olje-,gass- eller andre brennbare væskerlekkasjer	≤6	6	7
Alvorlige (Tier 1) prosessikkerhetshendelser med tap av primærbarriere1	n/a	4	10
Arbeidsrelatert sykdom (ARS)(antall per år)1	n/a	254	252

1. Monitoreringsindikator uten fastsatt måltall

Metode:

• Frekvens av alvorlige hendelser (SIF): Antall alvorlige HMS-hendelser (inkludert nestenulykker) per million arbeidstimer.

• Frekvens av personskader (TRIF): Antall dødsulykker, fraværsskader, skader som medfører tilrettelagt arbeid og skader som krever medisinsk behandling per million arbeidstimer.

• Alvorlige lekkasjer av olje, gass eller andre brennbare væsker: Antall alvorlige lekkasjer av olje, gass eller andre brennbare væsker med en utslippsrate på 0,1 kg per sekund eller mer.

• Tier1 prosessikkerhetshendelser med tap av primærbarriere: Antall uplanlagte eller ukontrollerte utslipp av hvilket som helst materiale/stoff fra en primærbeholder som overstiger definerte terskelverdier eller utløser konsekvenser som definert av IOGP Rapport 456 og API RP 754. Terskelverdiene bestemmes av iboende fare, brennbarhet, toksisitet og utslippspunkt.

Relevante typer konsekvenser inkluderer brann/eksplosjon, personskade eller dødsfall, samt evakuering av lokalsamfunn eller anlegg.

• Arbeidsrelatert sykdom (ARS): Antall rapporterte tilfeller av arbeidsrelatert sykdom. Omfatter alle rapporterte ARS-tilfeller uavhengig av alvorlighetsgrad, både for Equinors ansatte og kontraktører.

Signifikante hendelser knyttet til kjemisk eksponering

S1-14

Medieoppmerksomhet, spesielt rettet mot Mongstad og Hammerfest LNG (HLNG) i løpet av 2025, har ført til særlig fokus på rapporterte hendelser der personell har vært utsatt for betydelig kjemisk eksponering. Alle alvorlige hendelser følges opp for å hente ut og dele læring på tvers av selskapet, samt med leverandører og entreprenører. I tillegg rapporterer vi våre viktigste sikkerhetsresultater kvartalsvis gjennom en pressemelding, hvor informasjon om alle alvorlige hendelser deles for å sikre åpenhet. De alvorlige eksponeringshendelsene som inntraff på Mongstad og HLNG i 2025, har alle relevante læringspunkter, og det er definert både interne og eksterne tiltak for å lukke identifiserte gap.

2025-resultater for egne ansatte

Tabell S1-14: ''Arbeidsrelaterte skader og sykdom'', viser rapporteringen av ESRS S1-14-datapunkter som gjelder for rapporteringsåret 2025. Andelen av våre egne ansatte som er dekket av et helse- og sikkerhetsstyringssystem er fortsatt 100 %. Antall og frekvens knyttet til arbeidsrelaterte personskader har økt sammenlignet med 2024, men ligger fortsatt innenfor Equinors overordnede TRIF-mål, som vist i tabellen: ''Selskapsspesifikke indikatorer og mål'' Antallet rapporterte tilfeller av arbeidsrelatert sykdom er på samme nivå som i forrige rapporteringsår.

Arbeidsrelaterte dødsfall (i henhold til ESRS S1-14)

			2025			2024
	Enhet	Egneansatte	Ikkeansattearbeidere	Andre arbeideresom arbeider påforetaketsproduksjonssteder	Egneansatte	Ikkeansattearbeidere	Andre arbeideresom arbeider påforetaketsproduksjonssteder
Antall dødsfall som følge avarbeidsrelaterte skader	Antallper år	—	1	—	1	—	—
Antall dødsfall som følge avarbeidsrelatert sykdom/dårlig helse	Antallper år	—	—	—	—	—	—

Arbeidsrelaterte skader og sykdom (i henhold til ESRS S1-14)

		Egne ansatte
	Enhet	2025	2024
Prosentandel av egen arbeidsstyrke som er omfattetav foretakets arbeidsmiljøsystem	%	100	100
Antall registrerte arbeidsrelaterte personskader	Antall pr år	89	79
Frekvens for arbeidsrelaterte personskader1	Antall pr million arbeidet time	2,0	1,8
Antall tilfeller av arbeidsrelatert sykdom	Antall pr år	233	235

1. Tilsvarer Equinors TRIF-indikator ved presentasjon av resultater eksklusivt for egne ansatte

3.4 Styringsmessige forhold

G1 - God forretningsskikk

Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter

Vesentlige påvirkninger, risikoer ogmuligheter (IRO)	Kategori	Oppstrøms	Egneaktiviteter	Nedstrøms	Kortsikt	Mellomlang sikt	Langsikt
Bedriftskultur	Positiv faktiskpåvirkning	x	x	x	x	x	x
Vern av varslere	Negativ potensiellpåvirkning	x	x	x	x	x	x
Korrupsjon og bestikkelser	Negativ potensiellpåvirkning	x	x	x	x	x	x
Politisk engasjement	Positiv faktiskpåvirkning		x		x	x	x
Ansvarlig leverandørstyring	Negativ potensiellpåvirkning	x			x	x	x

SBM-3

Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell

Vesentlig påvirkning

Vesentlig påvirkning: Bedriftskultur

Vår evne til å skape verdi er avhengig av å anvende høye etiske standarder for å skape tillitsbaserte relasjoner til våre ansatte, eiere, forretningspartnere og samfunnet generelt. Dette anses som en del av vår strategiske pilar 'Høy Verdi'. I våre forretningsaktiviteter vil vi overholde gjeldende lover, handle etisk, bærekraftig og samfunnsansvarlig og praktisere god selskapsstyring. Dette engasjementet gjenspeiles i vårt formål og verdier. Vår etiske forretningskultur er sentral for, og påvirker, alle våre

forretningsaktiviteter gjennom hele verdikjeden. Den har en positiv innvirkning på våre ansatte, forretningspartnere og samfunnet fordi vi forventer at våre leverandører og forretningspartnere overholder gjeldende lover, respekterer internasjonalt anerkjente menneskerettigheter og forholder seg til etiske standarder som er i samsvar med våre etiske krav, når de arbeider for eller sammen med oss. Vi søker å arbeide med andre som deler vårt engasjement for etikk og etterlevelse, og vi håndterer risiko gjennom nødvendig kunnskap om våre leverandører, forretningspartnere og markeder. I tillegg gjelder vår etiske forretningskultur uavhengig av jurisdiksjon og lokale lovpålagte krav. Eksempler på dette inkluderer vår policy om ikke å motta gaver, forbud mot tilretteleggingsbetalinger og at vi ikke frivillig vil inngå partnerskap med selskaper som har skjult eierskap.

Vesentlig påvirkning: Vern av varslere

Ett av prinsippene i våre etiske retningslinjer er at vi sier ifra «Speak up». Ansatte oppfordres, og pålegges, å rapportere om mistenkte eller potensielle brudd på lov, Equinors etiske retningslinjer eller annen uetisk oppførsel. Det å ikke klare å beskytte de som varsler om bekymringer kan potensielt ha en negativ påvirkning på den personlige, arbeidsmessige og økonomiske situasjonen til individer som tar opp bekymringer, og ha en negativ innvirkning på vår etiske forretningskultur. Vi har etablert en varslingskanal som tillater anonym rapportering. Varslingskanalen er åpen for ansatte og eksterne tredjeparter, og kan brukes til å rapportere bekymringer angående vår egen forretningsskikk eller forretningsskikken til våre partnere som arbeider for, eller sammen med, oss. Vi vil ikke tolerere noen form for gjengjeldelse mot noen som i god tro har uttrykt en bekymring knyttet til etiske eller juridiske forhold i vår virksomhet.

Vesentlig påvirkning: Korrupsjon og bestikkelser

Vi er et internasjonalt energiselskap, med inntekt fra vår virksomhet i mer enn 20 land rundt om i verden, inkludert land i Latin-Amerika, Afrika og andre steder med høy risiko for korrupsjon. Våre aktiviteter krever samhandling med offentlige tjenestemenn, og vår involvering med nye forsyningskjeder relatert til energiomstillingen kan øke risikoen for manglende overholdelse av anti-korrupsjonslover og lover mot hvitvasking av penger. Manglende overholdelse av disse lovene, enten direkte eller gjennom våre forretningspartnere, kan negativt påvirke samfunnene der vi opererer. Våre Etiske retningslinjer, etiske forretningskultur og etikk- og etterlevelsesprogram sikrer at vi tar relevante skritt

for å bidra til å håndtere risikoen for slike negative innvirkninger.

Vesentlig påvirkning: Politisk engasjement

Vi engasjerer oss med politiske beslutningstakere og andre interessenter for å uttrykke våre posisjoner og fremme politikk som er i tråd med vår strategi for olje og gass, fornybar energi og lavkarbonløsninger (som hydrogen og CCS), samt vår energiomstillingsplan. Vi bidrar med innspill som fremmer bærekraftig energipolitikk og støtter miljø- og samfunnsmessig utvikling i samsvar med vår strategi. Vårt mål er å bidra positivt ved å gi beslutningstakere relevant informasjon om rammevilkår som kan sikre stabil energiforsyning over tid.

Vi støtter utviklingen av regulatoriske rammeverk som bidrar til avkarbonisering og til utvikling av fornybar energiproduksjon. Våre prosjekter har ofte lang gjennomføringstid og er derfor avhengige av stabile og forutsigbare rammevilkår over tid.

Vi engasjerer oss primært — men ikke utelukkende med beslutningstakere i land der vi har betydelig virksomhet, som Norge, Brasil, Storbritannia, Angola og USA, samt med Den europeiske union. Dialog med interessenter styrker og utfordrer våre prioriteringer og posisjoner, og bidrar samtidig til kontinuerlig forbedring av vår ytelse og strategiske retning.

Vesentlig påvirkning: Ansvarlig leverandørstyring

I kraft av å være en betydelig kunde i energisektoren bruker vi vår innflytelse til å stille krav om at våre leverandører handler i samsvar med våre sosiale og miljømessige krav. Vi samarbeider med

leverandørene for å sikre at de forstår våre etiske standarder og hvordan vi driver vår virksomhet. Dersom våre forventninger ikke innfris, kan vi iverksette nødvendige tiltak – inkludert å avslutte samarbeidet. Dette kan medføre negative konsekvenser for leverandørene, som for eksempel driftsavbrudd.

Videre kan våre kvalitets- og etterlevelseskrav innebære økonomiske og operasjonelle utfordringer for leverandørene.

For å sikre et rettferdig samarbeid adresserer vi slike utfordringer og fremmer kontinuerlig forbedring gjennom aktiv dialog. Vi oppmuntrer til ansvarlige praksiser, setter tydelige forventninger til atferd, overvåker resultater og gjennomfører regelmessige revisjoner for å sikre etterlevelse.

Håndtering av påvirkning, risiko og muligheter G1-1 Policyer for god forretningsskikk og bedriftskultur

Bedriftskultur

Vår bedriftskultur er fast forankret i våre verdier. Våre etiske retningslinjer reflekterer disse verdiene og fastsetter våre forventninger, forpliktelser og krav til etisk forretningsvirksomhet. Etikk- og etterlevelsesfunksjonen er ansvarlig for å overvåke Equinors etikk- og etterlevelsesaktiviteter og gi veiledning om de etiske retningslinjene.

Konsernledelsen utgjør Equinors etikkomité. Regelmessige etikkomitémøter blir gjennomført i konsernledelsen samt i forretningsområder og konsernfunksjoner for å sikre fokus på etiske spørsmål og for å sikre en felles forståelse og praksis på tvers av Equinor-gruppen.

På konsernledelsesnivå dekker etikkomitéene emner som tolkning og utvikling av de etiske retningslinjene opplæring/beslutninger om etiske dilemmaer, etterlevelsesmonitorering informasjon om utvikling i relevant anti-korrupsjonslovgivning og andre saker av viktighet rapportert av forretningsområdet eller internrevisjonen.

Risiko knyttet til etterlevelse og kontroll vurderes to ganger hvert år som en del av vår prosess for risikostyring, hvor risikoer og risikoreduserende tiltak registreres i vårt system for risikostyring. Den årlige medarbeiderundersøkelsen inkluderer emner som også gjør det mulig for oss å evaluere forretningsadferd og bedriftskultur.

Gjennom denne systematiske tilnærmingen arbeider vi for å sikre etterlevelse av våre etiske retningslinjer, gjeldende lover og høye etiske standarder for å skape et tillitsbasert forhold til våre ansatte, eiere, forretningspartnere og samfunnet vi opererer i.

Policyer for god forretningsskikk

En oversikt over hovedinnholdet i hver retningslinje finnes i Generelle opplysninger – Bærekraftsretningslinjer.

Etiske retningslinjer (Konsernretningslinjer)

Policy om respekt for menneskerettigheter (Konsernretningslinjer)

Ledelse av forsyningskjeder (Funksjonskrav)

Juridisk og etterlevelse (Funksjonskrav)

Rapportering og håndtering av bekymringer og beskyttelse av varslere

Alle ansatte har en plikt til å rapportere mistenkte brudd på våre etiske retningslinjer eller annen ulovlig eller uetisk oppførsel. Vi forventer at våre ledere

arbeider systematisk og proaktivt for å identifisere og følge opp mulige brudd på retningslinjene og andre etiske forhold. Ansatte oppfordres til å rapportere/ diskutere bekymringer med sin leder eller leders leder, eller bruke tilgjengelige interne kanaler etablert for å gi støtte. Bekymringer kan også rapporteres gjennom vår Etikkhjelpelinje som er åpen for ansatte, forretningspartnere og allmennheten.

Equinor bruker EQS Groups sakshåndteringsapplikasjon for administrasjonen av Etikkhjelpelinjen. Den nettbaserte rapporteringskanalen kan nås fra en lenke på vår eksterne nettside og via informasjonssider på vårt intranett.

Etikkhjelpelinjen sikrer konfidensialitet og beskytter rettighetene til både innmelder og omvarslede. Den muliggjør toveiskommunikasjon mellom innmelder og organisasjonen, og innmelder har muligheten til å forbli anonym.

Alle rapporter til etikkhjelpelinjen sendes til Equinor for vurdering og oppfølging. Saksbehandlingen vil være basert på våre varslingsrutiner. Informasjon om Etikkhjelpelinjen er gitt i en FAQ på den offentlig tilgjengelige rapporteringssiden, og på informasjonssider på vårt intranett med lenker til relevante styringsdokumenter. Rapportering av bekymringer er inkludert i relevant opplæringsmateriale, referert til under seksjonen "Opplæring og bevisstgjøring" nedenfor.

Ikke-gjengeldelsespolicy / Sikkerhetstiltak for rapportering av uregelmessigheter

Vi har en ikke-gjengjeldelsespolicy i våre etiske retningslinjer og tolererer ingen form for gjengjeldelse mot noen som i god tro har uttrykt en etisk eller juridisk bekymring, inkludert vitner eller andre personer som bidrar i undersøkelse av en rapportert bekymring. Ikke-gjengjeldelsespolicyen gjelder selv om det rapporterte forholdet ikke viser seg å være et faktisk regelbrudd. Ikkegjengjeldelsespolicyen er i tråd med EU direktiv

2019/1937 («Varslerbeskyttelsesdirektivet») og dekker enhver ugunstig handling, praksis eller unnlatelse som er en konsekvens av, eller en reaksjon på, at innmelder har rapportert en bekymring.

Forpliktelse til å undersøke hendelser knyttet til forretningsskikk

Vi er forpliktet til å undersøke hendelser knyttet til forretningsskikk raskt, uavhengig og objektivt. Potensielle misligheter kan enten undersøkes av bedriftens internrevisjon og granskning, eller andre relevante interne eller eksterne ressurser. Vi vil iverksette korrigerende tiltak eller annen oppfølging av personell hvis brudd blir bekreftet. Det samme gjelder for ledere som overser eller tolererer slike brudd, enten gjennom uaktsomhet eller faktisk kunnskap. De korrigerende tiltakene kan inkludere terminering av arbeidskontrakt og rapportering til relevante myndigheter. Brudd på de etiske retningslinjene skal registreres og rapporteres i samsvar med våre styrende dokumenter. En oversikt over etikkhjelpelinjesaker kan finnes i måleindikatorer og mål delen nedenfor.

Opplæring og bevisstgjøring

Opplæring og bevisstgjøring er sentrale elementer i Equinors etterlevelsesprogram og understøtter vår forpliktelse til høye etiske standarder og styrking av vår bedriftskultur. Disse tiltakene er utformet for å redusere risikoen for vesentlige negative konsekvenser og sikre at ansatte på alle nivåer er rustet til å gjenkjenne og håndtere etiske utfordringer i sitt daglige arbeid.

Alle ansatte skal årlig gjennomføre e-læringskurset knyttet til våre etiske retningslinjer og bekrefte at de etterlever retningslinjene. Opplæringen inkluderer relevante eksempler og dilemmaer for å sikre forståelse av de sentrale bestemmelsene i våre etiske retningslinjer.

Opplæring i forretningsintegritet – som omfatter antikorrupsjon og antihvitvasking, konkurranserett samt sanksjoner og eksport kontroll – er tilgjengelig for alle ansatte som e-læringskurs. Enkelte ansatte har disse kursene som obligatorisk opplæring basert på en kontinuerlig kartleggingsprosess som tar hensyn til stilling og rolle. Kartleggingen omfatter ansatte, innleid personell og medlemmer av konsernledelsen.

Implementering av kompetansekrav sikrer at ansatte fullfører grunnleggende opplæring i forretningsintegritet (e-læring) hvert annet år og avansert opplæring (Instruktørledet virtuelt kurs) hvert tredje år. Ansatte i land med høy korrupsjonsrisiko må fullføre både grunnleggende og avansert opplæring i antikorrupsjon og antihvitvasking.

Opplæringen i våre etiske retningslinjer gir en kort introduksjon til antikorrupsjon, mens de grunnleggende og avanserte kursene om antikorrupsjon og antihvitvasking gir mer omfattende dekning. De avanserte kursene inkluderer interaktive elementer som casestudier og etiske dilemmaer for å utdype forståelsen. Temaene som dekkes omfatter gaver og gjestfrihet, sosiale bidrag, håndtering av tredjepartsrisiko, interessekonflikter og bekymringsmeldinger, i tillegg til antikorrupsjon og antihvitvasking. Enheten for etikk og etterlevelse leverer også ad hoc-opplæring om forretningsintegritet, tilpasset behovene til ledergrupper og forretningsenheter i organisasjonen.

Gjennomføring av obligatorisk opplæring registreres internt, overvåkes av både Enheten for etikk og etterlevelse og forretningsområdene, og diskuteres der det er relevant som en del av etikkomiteer. Se gjennomføringsgrad i avsnittet «måleparameter og mål» nedenfor og mål» nedenfor.

Avdelinger i foretaket som er mest utsatt for korrupsjon og bestikkelser

Vår vurdering av forretningsmessig integritetsrisiko inkludert i vår risikostyringsprosess, er en sentral del av vårt etikk- og etterlevelsesprogram og har til formål å sikre etterlevelse med blant annet antikorrupsjonslovgivningen som vi er underlagt. Vurderingene av forretningsmessig integritetsrisiko som gjennomføres i første og tredje kvartal hvert år, vurderer risikoen for bestikkelser og korrupsjon samt hvitvasking, konkurranse, eksportkontroller og ansattesvindel på forskjellige nivåer i organisasjonen. Den risikobaserte vurderingsprosessen tar hensyn til den geografiske lokasjonen av anlegg og enheter i vurderingen.

Leting og produksjon internasjonalt, Fornybar, og Prosjekter, boring og anskaffelser ble identifisert som forretningsområdene med størst risiko for bestikkelser, korrupsjon og hvitvasking. Dette skyldes den iboende karakteren i aktivitetene som inkluderer partneropererte lisenser og samhandling med offentlige tjenestemenn og tredjeparter (inkludert mellommenn og avtalepartnere) og potensialet for å motta eller behandle utbytte fra kriminalitet i forhold til leverandører, underleverandører, partnere og enheter.

Vårt etikk- og etterlevelsesprogram har som mål å redusere de identifiserte risikoene, og i 2025 ble det lagt særlig vekt på å gjennomgå styringen knyttet til oppfølging av etterlevelsesrisiko i partneropererte lisenser.

G1-2

Håndtering av forbindelser med leverandører

Vår oppfølging av leverandører er nedfelt i et styringssystem som inkluderer direktiver, retningslinjer og styrende dokumentasjon. Disse gjelder for alle våre leverandører. Vår prosess for betaling er utformet for å sikre at leverandørene, uavhengig av størrelse, får betalt rett beløp til rett tid, i samsvar med selskapets standard betalingsvilkår på 30 dager etter mottatt faktura.

Sosiale og miljømessige utvalgskriterier

Vi har innarbeidet sosiale og miljømessige kriterier i prosessene for valg av våre leverandører og for styring av kontrakter. Disse kriteriene inngår i den overordnede risikovurderingen og gjenspeiles i kontraktsmaler. En metode for kategoristyring som brukes globalt muliggjør en strukturert og systematisk forvaltning av vår portefølje av kontrakter, herunder regelmessige møter på alle kontrakt- og styringsnivåer. For gjennom dette å sikre samhandling med de viktigste leverandørene og adressere risikoer og muligheter relatert til bærekraft.

Betalingsvilkår - prosedyre

Formålet med prosedyren er å sikre at betalinger fra Equinor til alle leverandører skjer på forfallsdato, i henhold til våre strenge finansielle krav og krav om etterlevelse av gjeldende lover og regler. Gjennom regelmessig overvåking av vår betalingspresisjon, sikrer vi at våre retningslinjer etterleves både i forsyningskjeden og i forretningsområdene. Relevante interne og eksterne standarder samt krav er innarbeidet i prosessen. Betalingsprosessen er en del av Equinor sitt styringssystem.

G1-3

Forebygging og avdekking av korrupsjon og bestikkelser

Equinor og vårt personell over hele verden er underlagt ulike lover mot korrupsjon og bestikkelser, inkludert den norske straffeloven, U.K. Bribery Act, U.S. Foreign Corrupt Practices Act og andre antikorrupsjonslover som er i kraft i landene hvor vi driver virksomhet.

Våre etiske retningslinjer forbyr eksplisitt enhver form for bestikkelser og korrupsjon. Vårt etikk- og etterlevelsesprogram mot korrupsjon, som er forankret i våre etiske retningslinjer, inkluderer standarder, krav og prosedyrer for å overholde gjeldende lover og forskrifter og opprettholde våre høye etiske standarder. Programmet legger

grunnlaget for å sikre at risiko for bestikkelser og korrupsjon identifiseres, bekymringer rapporteres, og tiltak iverksettes for å redusere risiko i alle deler av organisasjonen. Sentrale elementer i programmet inkluderer vurdering av forretningsmessig integritetsrisiko, rapportering av bekymringer og opplæring, som referert til i G1-1, og intern revisjon og granskning, som referert til i Intern granskning og rapportering nedenfor.

I tillegg har vi et globalt nettverk av compliance officerer som støtter virksomheten i å identifisere og håndtere forretningsmessig integritetsrisiko og sikre at etiske og anti-korrupsjonshensyn er integrert i våre aktiviteter uansett hvor de finner sted. Compliance officerene støtter organisasjonen ved å avholde regelmessige etikkomitémøter, støtte risikovurderinger foreta kartlegging av relevant obligatorisk opplæring og være et sentralt kontaktpunkt for å diskutere spørsmål relatert til våre etiske retningslinjer.

Vi kommuniserer våre forventninger med hensyn til vårt etikk- og etterlevelsesprogram mot bestikkelser og korrupsjon som en del av kommunikasjonen av våre forventninger med hensyn til våre etiske retningslinjer og gjennom opplæring, som angitt i G1-1 og Opplæringsseksjonen nedenfor. I tillegg blir Equinors forventninger kommunisert gjennom integritets due diligence-prosesser med tredjeparter og gjennom våre standard etterlevelseskrav som er inkludert i relevante kontrakter med tredjeparter.

Intern gransking og rapportering

Vi har en uavhengig granskningsenhet, konsernrevisjon og gransking (CAI), som er Equinorgruppens tredje forsvarslinje og den uavhengige kontrollinstansen hvis ansvar er å overvåke virksomheten for å sikre at den er underlagt tilstrekkelig styring og kontroll. CAIs rolle er å tilby uavhengige, objektive verifikasjon- og rådgivningstjenester med formål om å beskytte, tilføre verdi og forbedre organisasjonens virksomhet. CAI hjelper organisasjonen med å oppnå sine mål ved å bringe en systematisk, strukturert tilnærming til evaluering og forbedring av effektiviteten av styrings-, risikostyrings- og kontrollprosesser. CAIs ansvar inkluderer å utføre interne revisjoner på tvers av Equinor og utføre granskning av uønskede hendelser og uetisk adferd, inkludert korrupsjon og bestikkelser.

Lederen for CAI har et formelt mandat godkjent av styrets revisjonsutvalg (BAC) og rapporterer administrativt til presidenten og CEO, og funksjonelt til lederen av BAC. CAIs interne revisjonsaktiviteter er organisert og utført i samsvar med kravene fra Institute of Internal Auditors' (IIA) internasjonale profesjonelle praksisrammeverk (IPPF).

Etterlevelsesfunksjonen ledes av chief ethics compliance officer (CECO), som rapporterer til konserndirektøren for juridisk avdeling CECO har også mulighet til å rapportere saker direkte til CEO, styret, BAC og styrets utvalg for sikkerhet, bærekraft og etikk (SSEC).

Alle revisjoner og granskinger utført av CAI rapporteres kvartalsvis til konsernledelsen og BAC. SSEC gjennomgår regelmessig resultatene av særlig viktige revisjoner og granskninger innen områdene sikkerhet, trygghet, bærekraft og etikk.

Måleindikatorer og mål

Vi har som mål å kontinuerlig overvåke og evaluere effektiviteten av vårt etterlevelsesprogram som en del av vår overordnede risikobaserte tilnærming beskrevet i denne seksjonen. Det benyttes måleparametere for å gi innsikt i graden av etterlevelse og støtte pågående forbedringer.

Saker og henvendelser til Etikkhjelpelinjen

	Enhet	2025	2024
Totalt antall innkomne saker	Antall	310	323
Bekymringsmeldinger	Antall	237	256
Spørsmål om våre Etiske Retningslinjer	Antall	40	47
Test saker	Antall	33	20
Bekymringsmeldinger relatert til trakassering, diskriminering og annenoppførsel som påvirker arbeidsmiljøet	Antall	110	138
Bekymringsmeldinger relatert til leverandører og samarbeidspartnere	Antall	51	38
Bekymringsmeldinger relatert til eiendeler og forretningsmessig integritet	Antall	31	42
Bekymringsmeldinger relatert til sikkerhet og sikring	Antall	26	31
Bekymringsmeldinger relatert til miljø og samfunn	Antall	19	7
Bekymringsmeldinger avsluttet innen årets slutt	Prosent	75	71
Bekymringsmeldinger som ble bekreftet som reelle	Prosent	16	14

Metode: Etikkhjelpelinjesaker omfatter alle varsler mottatt gjennom Equinors Etikkhjelpelinje i 2025.

Opplæring i antikorrupsjon og anti-bestikkelser

Kurs	Krav	% fullført i2025	% fullført i2024	% mål
Etiske retningslinjer (Code of Conduct)1	Alt personell	98	96	95
Antikorrupsjon og hvitvasking - Grunnleggende2	Kartlagt personell	98	98	n/a
Antikorrupsjon og hvitvasking - Avansert2	Kartlagt personell	95	92	n/a

1. Opplæringen er tilgjengelig for alt personell, inkludert ansatte og innleid personell. Andel gjennomført (%) viser ansatte som har fullført opplæringen.

2. Gjelder utvalgte ansatte, basert på en omfattende kartlegging av målgrupper knyttet til risikoeksponering innen antikorrupsjon og antihvitvasking.

Metode: Code of Conduct-bekreftelse samt opplæring innen antikorrupsjon og antihvitvasking angir andelen av pålagt personell som per 31. desember 2025 har gjennomført gjeldende opplæring innenfor kravstilt tidsramme.

G1-4

Tilfeller av korrupsjon eller bestikkelser

I 2025 mottok Equinor ingen bøter eller dommer for brudd på anti-korrupsjons- og anti-bestikkelseslover og var ikke involvert i noen offentlige rettsprosesser relatert til korrupsjon eller bestikkelser

Hendelser knyttet til korrupsjon eller bestikkelser omfatter bøter og domfellelser for brudd på anti-korrupsjons- eller anti-bestikkelseslovgivning, samt pågående rettsprosesser relatert til korrupsjon eller bestikkelser i 2025.

G1-5 Politisk innflytelse og lobbyvirksomhet

Tilsyn og styring

Politisk engasjement og lobbyvirksomhet ivaretas av konserndirektøren for kommunikasjon gjennom funksjonen for samfunns- og myndighetskontakt. Denne styringsstrukturen sikrer at politiske aktiviteter er i tråd med Equinors bredere strategi og bærekraftagenda, og at de opprettholder de strenge standardene for åpenhet og integritet.

Politiske bidrag

I 2025, i henhold til selskapets retningslinjer som forbyr direkte finansielle donasjoner til politiske aktører, ga Equinor ingen slike bidrag til politiske partier, deres valgte representanter eller personer som søker politisk embete. Det er tilfeller hvor Equinor indirekte støtter politiske prosesser gjennom bidrag til tredjeparter som bransjeforeninger og handelsgrupper, som kan engasjere seg i politiske aktiviteter. Vi engasjerer oss også aktivt med beslutningstakere, ikke-statlige organisasjoner (NGOer) og bransjeforeninger ved å tilby vår bransjeekspertise og delta i ulike fora, inkludert bransjepaneler, konferanser og politiske workshops. Disse bidragene har som mål å styrke dialogen om klima og energiomstilling, industriell konkurranseevne og energisikkerhet.

Hovedtemaer og posisjoner i politisk engasjement

Equinors politiske aktiviteter fokuserte i 2025 på flere prioriterte områder som er sentrale for vår bærekraftstrategi, og som reflekterer våre vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter identifisert i vesentlighetsvurderingen. Vi engasjerer oss for å forme politikk i tråd med vår strategi for olje og gass, fornybar energi og lavkarbonløsninger, og for vår energiomstillingsplan.

1. Energiomstillingspolitikk

Hovedposisjon: Vi engasjerer oss i dialog med beslutningstakere om energiomstillingen. Dette engasjementet inkluderer å argumentere for stabile rammevilkår som støtter tiltak for å redusere utslipp, lavkarbonteknologier og utvikling av havvind, og sikrer at den politiske utviklingen forblir praktisk og økonomisk levedyktig for industrien.

Samsvar med våre vesentlige påvirkninger, risikoer

og muligheter: Samsvar med våre vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter: Equinors lobbyvirksomhet støtter Equinors ambisjoner knyttet til å redusere klimagassutslipp og fremme renere energi, som beskrevet i E1 Klimaendringer. Gjennom å arbeide for elektrifisering av norsk kontinentalsokkel, utvikling av fornybar energi, karbonfangst og -lagring (CCS) og lavkarbonhydrogen, jobber Equinor for å forme rammevilkår som oppfordrer til en balansert omstilling. Dette engasjementet er i samsvar med våre vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter identifisert i E1-Klimaendringer.

2. Energisikkerhet og beskyttelse av kritisk infrastruktur

Hovedposisjon: Med anerkjennelse av sikkerhetens kritiske betydning i energisektoren, samarbeider Equinor med myndigheter og industripartnere for å styrke motstandsdyktigheten av essensiell infrastruktur og sikkerheten i forsyningskjeden.

Samsvar med våre vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter: Vår involvering i sikkerhetspolitiske diskusjoner, rundt digital og cybersikkerhet, fysisk sikring og forebygging av hendelser, er i samsvar med våre vesentlige påvirkninger og risikoer knyttet til sikkerhet (For detaljer om sikkerhetspåvirkninger, risikoer og muligheter, vennligst se EQN - Sikring) Dette engasjementet lar Equinor bidra med bransjeinnsikt om kapasitetsbygging, med fokus på å sikre kritisk infrastruktur og fremme sikkerhetsstrategier som beskytter samfunnsinteresser. Gjennom målrettede initiativer og samarbeid, søker Equinor å forbedre beredskapsog responsprotokoller, som igjen reduserer sårbarheten for sikkerhetshendelser som kan påvirke kontinuiteten i driften, miljøhelsen og den bredere samfunnssikkerheten.

3. Prosjektgjennomføring

Hovedposisjon: Tilgang til energi og løsninger for energiomstillingen er avhengig av at offentlige myndigheter støtter utviklingen av nøkkelprosjekter. Vi engasjerer seg aktivt med myndigheter i prosesser og dialog for realiseringen av slike prosjekter på deres territorier.

Samsvar med våre vesentlige påvirkninger, risikoer

og muligheter: Vi spiller en nøkkelrolle i produksjon av energi på tvers av ulike verdikjeder, samt i å tilby løsninger for energiomstillingen. Underbygget av vår strategi, engasjerer Equinor seg aktivt i å fremme tilgjengeligheten av nye arealer og prosjekter for å sikre trygg energi, rimelig energi og løsninger for energiomstillingen.

Våre lobbyaktiviteter reflekterer Equinors forpliktelse til løpende dialog og engasjement med nøkkelaktører på tvers av flere regulatoriske domener. Equinors tilnærming er kalibrert for å sikre at vår stemme bidrar konstruktivt til sektoromfattende diskusjoner, i tråd med utviklende standarder samtidig som den støtter våre operative mål innenfor det bredere energilandskapet.

EU-transparensregisteret

Equinor er registrert i EU-transparensregisteret under registreringsnummer 4447605981-76. Denne registreringen har vært på plass siden 19. januar 2009. Registeret gir åpenhet om bruk av ressurser til politisk påvirkning.

Medlemmer med bakgrunn fra offentlig administrasjon

I 2025 har Equinor ikke utnevnt noen medlemmer i sine administrative, ledende og tilsynsorganer, Konsernledelsen og Styret, som har hatt en sammenlignbar stilling i offentlig administrasjon (inkludert regulatorer) i de 2 årene forut for en slik utnevnelse.

EQN - Sikring

Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter

Vesentlige påvirkninger, risikoer ogmuligheter (IRO)	Kategori	Oppstrøms	Egneaktiviteter	Nedstrøms	Kortsikt	Mellomlang sikt	Langsikt
Fysisk sikring	Negativ potensiellpåvirkning	x	x	x	x	x	x
Digital- og cybersikring	Negativ potensiellpåvirkning	x	x	x	x	x	x
Sikringshendelser	Finansiell riskio		x		x	x

Selv om sikring ikke er inkludert som et ESRS-tema, anses det som et selskaps-spesifikt tema for Equinor. Derfor har vi valgt å redegjøre for disse vesentlige påvirkningene, risikoene og mulighetene i en egen, selskaps-spesifikk seksjon: "EQN-Sikring".

SBM-3

Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell

Vesentlige påvirkninger

Vesentlige påvirkninger: Fysisk sikring

På grunn av vår globale tilstedeværelse og brede spekter av operasjoner står vi overfor et variert sett av fysiske sikringsrisikoer. Våre ansatte, eiendeler, infrastruktur og operasjoner kan være utsatt for fiendtlige eller ondsinnede handlinger som forstyrrer driften og kan medføre skade på mennesker, eiendeler eller miljøet. Slike hendelser kan resultere i en større sikringshendelse, slik det er beskrevet i EQN – Helse og sikkerhet.

Fysiske sikringstrusler kan oppstå som følge av terrorisme, kriminalitet, sabotasje, væpnede konflikter, sivil uro, maritim kriminalitet, innsidetrusler, sosial manipulasjon eller ulovlig og utrygg aktivisme. Et stadig skiftende geopolitisk, politisk, teknologisk og sosialt landskap gjør disse faktorene stadig mer uforutsigbare. Equinor opprettholdt derfor forhøyet oppmerksomhet rundt sikring og beredskap i 2025, både i Norge og i våre internasjonale operasjoner.

Dette omfattet økte beredskapsnivåer, styrkede tekniske og operative sikringsbarrierer, testing og kvalitetssikring. I tillegg ble det gjennomført sikringsopplæring av ansatte, bevissthetskampanjer, oppdateringer av styringsdokumenter for fysisk sikring og forbedret overvåking av sikring, krisehåndtering og forretningskontinuitetsplaner.

For operative strategier og beslutningsprosesser blir sikringsrisikoer vurdert for å sikre at risikoeksponeringen er tilstrekkelig identifisert og håndtert.

Vesentlige påvirkninger: Digital- og cybersikring

Økende digitalisering og avhengighet av informasjonsteknologi (IT) og operasjonsteknologi (OT) innebærer at et angrep på systemer og nettverk kan forårsake driftsforstyrrelser og føre til utilgjengelige sikringsbarrierer, noe som kan skade mennesker, eiendeler eller miljøet. Slike forstyrrelser kan også påvirke vår evne til å fortsette leveransen av energi til kunder og sluttbrukere globalt. Sikringsrisikoer blir vurdert slik at risikoeksponeringen er r tilstrekkelig identifisert og håndtert i våre operative strategier og beslutningsprosesser.

For å redusere disse mulige negative påvirkningene har vi opprettholdt forhøyet beredskap for IT- og OTsikring, opprettholdt sikringsopplæring og ledertrening inkludert innsidetrusler – både internt blant våre egne ansatte og i samarbeid med leverandører. Vi fortsetter også å styrke digitale og cybersikringsbarrierer og forbedre evnen til respons og gjenoppretting. For å identifisere, vurdere og håndtere risikoer knyttet til digitale og cybersikringstrusler, benytter vi en rekke verktøy og prosesser. Målet vårt er å sikre felles situasjonsforståelse og enhetlig prioritering på tvers av forretningsområder for å håndtere risikoer knyttet

Vesentlige risikoer

Vesentlig økonomisk risiko: Sikringshendelser

Et angrep på Equinor, enten det utføres i det fysiske, digitale eller cyberrelaterte domenet, eller i flere domener, kan ha betydelig innvirkning på vår drift og økonomiske situasjon.

En alvorlig sikringshendelse kan forstyrre driften vår og føre til tap, misbruk eller manipulering av data. I tillegg kan det skade våre ansatte, eiendeler eller miljøet, og påvirke vårt omdømme og fremtidige virksomhet. Alle disse faktorene kan påvirke vår økonomiske ytelse. Vi kan bli pålagt å bruke betydelige ressurser for å unngå, begrense eller utbedre skaden forårsaket av en sikringshendelse, noe som igjen kan påvirke vår operative og økonomiske ytelse negativt. I 2025 var det ingen sikringshendelser som forårsaket betydelige økonomiske konsekvenser.

Sikringstiltak iverksettes for kontinuerlig å styrke barrierer innen fysisk, cyber- og personellsikring. I løpet av 2025 har vi fortsatt å forbedre våre strategier for forretningskontinuitet for å styrke motstandskraften ved en forstyrrende hendelse.

Håndtering av påvirkning, risiko og muligheter

EQN-Sikring-1

Policyer for sikring En oversikt over hovedinnholdet i hver retningslinje finnes i Generelle opplysninger – Bærekraftsretningslinjer.

Etiske retningslinjer (Konsernretningslinjer)

Policy om respekt for menneskerettigheter (Konsernretningslinjer)

Retningslinjer for sikring (Konsernretningslinjer)

Sikkerhet og sikring (Funksjonskrav)

Mennesker og organisasjon (Funksjonskrav)

Forretningsutvikling (Funksjonskrav)

Rammeverk for forebygging av storulykker (Arbeidskrav)

Rammeverk for sikringsstyring (Arbeidskrav)

Personellsikring (Arbeidskrav)

String av cyberrisiko (Arbeidskrav)

EQN-Sikring-2

Tiltak knyttet til vesentlige risikoer og utnytte vesentlige muligheter i forbindelse med sikring, og effektiviteten av disse tiltakene.

Krise- og kontinuitetsstyring

Selv om vi kan redusere risikoen for en alvorlig hendelse, kan vi ikke eliminere den helt. Vi opprettholder derfor en tilpasset

beredskapskapasitet for å begrense konsekvensene av hendelser dersom de skulle oppstå. På denne måten sikrer vi at målene i Sikringspolicyen oppfylles.

Vår digitale og cybersikringsberedskap er i samsvar med internasjonale standarder, og vi deltar i både lokale og internasjonale organisasjoner for å få tilgang til bransjeekspertise. Dette gjelder for alle våre operasjoner. For å sikre at nøkkelpersonell er godt forberedt, gjennomfører vi jevnlig opplæring og simuleringsøvelser. Flere slike øvelser ble gjennomført i 2025, og ytterligere er planlagt for 2026. Disse øvelsene gir verdifulle muligheter til å teste og forbedre våre responsstrategier, øke bevisstheten om potensielle digitale og cybertrusler og sårbarheter, samt styrke vår samlede motstandsdyktighet mot digitale og cyberrisikoer. Dette bidrar til å beskytte våre ansatte, eiendeler og operasjoner.

Opplæring og bevisstgjøring innen sikkerhet og sikring

Bevissthet på tvers av selskapet er essensielt for håndtering og forebygging av sikringsrisiko. I 2025 fortsatte vi å styrke vår obligatoriske sikringsopplæring for alle ansatte og innleid personell ved å inkludere e-læringskurs om grunnleggende sikring, reisesikring og cybersikring.

Måleindikatorer og mål

EQN-Sikring-3

Mål for hvordan vesentlige negative påvirkninger skal håndteres, positive påvirkninger styrkes og vesentlige risikoer og muligheter håndteres.

Vi har som mål å kontinuerlig overvåke effektiviteten av våre retningslinjer og tiltak som en del av vår overordnede risikobaserte tilnærming, slik det er beskrevet i denne seksjonen. Vi benytter følgende måltall for å følge opp vår sikringsrelaterte ytelse på årlig basis. Vi har foreløpig ikke fastsatt tidsavgrensede mål for de måltallene som er beskrevet i denne seksjonen (se nedenfor).

Indikatorer

Sikkerhetshendelser

	2025	2024
Antall fysiske sikkerhetshendelser med vesentlig innvikrning på Equinor	0	0
Antall digitale eller cyber hendelser med vesentlig innvirkning på Equinor	0	0

Metode: Når vi registrerer antall fysiske, digitale eller cyberrelaterte sikringshendelser med vesentlig påvirkning på Equinor, refererer vi til hendelser som anses som betydelige for den aktuelle enheten eller for Equinor-konsernet som helhet. Slike påvirkninger inkluderer, men er ikke begrenset til: fire eller flere dødsfall eller skader/sykdomstilfeller med betydelig livsforkortende effekt, og/eller vesentlige miljøkonsekvenser, inkludert påvirkning på bestander av arter, økosystemer og sårbare områder, og/eller skade på materielle eiendeler og/eller produksjonsstans, som fører til store økonomiske konsekvenser for Equinor.

Sikkerhetsopplæring

	2025	2024
Gjennomføring av cybersikkerhets opplæring	98,7	97
E-læring i sikkerhetsopplæring (antall deltagere)	23.693	19.069

Metode: Trening innen cybersikring inkluderer andelen av påkrevd personell som per 31. desember 2025 har fullført den obligatoriske treningen innenfor fastsatt tidsramme. Sikringstrening via e-læring viser til antall påkrevd personell som har fullført treningen per 31. desember 2025. Fullføring av denne treningen måles i antall fordi treningen er påkrevd for tilgang til alle Equinor-fasiliteter og har derfor 100 % fullføringsgrad. Begge treningene gjelder for alt personell, inkludert ansatte, innleid personell, konsernledelsen og styret.

3.5 ESRS-indeks

ESRS	OK	Navn på opplysningskrav (OK)	Side
	Generell informasjon
ESRS 2	BP-1	Generelt grunnlag for utarbeiding av bærekraftsrapporter	83
	BP-2	Opplysninger i forbindelse med særlige omstendigheter	84
	GOV-1	Administrasjons-, ledelses- og kontrollorganenes rolle	86
	GOV-2	Opplysninger som gis til foretakets administrasjons-, ledelses- og kontrollorganer, ogbærekraftsforhold som behandles av disse organene	86
	GOV-3	Integrering av bærekraftsrelaterte resultater i insentivordninger	86
	GOV-4	Erklæring om aktsomhetsvurdering	87
	GOV-5	Risikostyring og internkontroll med bærekraftsrapportering	87
	SBM-1	Strategi, forretningsmodell og verdikjede	92
	SBM-2	Interessenters synspunkter og interesser	94
	SBM-3	Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi ogforretningsmodell	92
	IRO-1	Beskrivelse av prosessen for å fastsette og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer ogmuligheter	98
	IRO-2	Opplysningskrav i ESRS-standarder som er omfattet av foretakets bærekraftsrapport	98
	Miljørelatert informasjon
ESRS E1	E1 SBM-3	Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi ogforretningsmodell	100
	E1 IRO-1	Beskrivelse av prosessen for å fastsette og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer ogmuligheter	100
	E1-1	Omstillingsplan for begrensning av klimaendringer	101
	E1-2	Policyer for begrensning av og tilpasning til klimaendringer	104
	E1-3	Tiltak og ressurser i forbindelse med policyer for klimaendringer	108
	E1-4	Mål knyttet til begrensning av og tilpasning til klimaendringer	105
	E1-5	Energiforbruk og energimiks	112

	E1-6	Brutto klimagassutslipp innenfor scope 1, 2, 3 og samlede klimagassutslipp	113
	E1-7	Prosjekter med hensyn til fjerning av klimagasser og begrensning av klimagassutslippfinansiert ved hjelp av karbonkreditter	114
	E1-8	Intern karbonprising	104
	E1-9	Forventede finansielle virkninger av vesentlige fysiske risikoer og overgangsrisikoersamt potensielle klimarelaterte muligheter	104
ESRS E	N/A	Opplysninger i henhold til artikkel 8 i forordning (EU) 2020/852 (taksonomiforordningen)	116
ESRS E2	E2 SBM-3	Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi ogforretningsmodell	119
	E2 IRO-1	Beskrivelse av prosessen for å fastsette og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer ogmuligheter	119
	E2-1	Policyer i forbindelse med forurensning	119
	E2-2	Tiltak og ressurser i forbindelse med forurensning	120
	E2-3	Mål knyttet til forurensning	121
	E2-4	Forurensning av luft, vann og jord	121
ESRS E4	E4 SBM-3	Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi ogforretningsmodell	123
	E4 IRO-1	Beskrivelse av prosessen for å fastsette og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer ogmuligheter	123
	E4-1	Omstillingsplan og ivaretakelse av biologisk mangfold og økosystemer i strategi ogforretningsmodell	123
	E4-2	Policyer for biologisk mangfold og økosystemer	124
	E4-3	Tiltak og ressurser i forbindelse med biologisk mangfold og økosystemer	124
	E4-4	Mål knyttet til biologisk mangfold og økosystemer	126
	E4-5	Måleindikatorer for påvirkning knyttet til endringer i biologisk mangfold og økosystemer 126
ESRS E5	E5 SBM-3	Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi ogforretningsmodell	128

				VÅRE	BÆREKRAFTS		TILLEGGS
1723.5 ESRS-indeks	INTRODUKSJON	INNHOLD	OM OSS	RESULTATER	RAPPORT	REGNSKAP	INFORMASJON

	E5 IRO-1	Beskrivelse av prosessen for å fastsette og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer ogmuligheter	128
	E5-1	Policyer for ressursbruk og sirkulær økonomi	128
	E5-2	Tiltak og ressurser i forbindelse med ressursbruk og sirkulær økonomi	128
	E5-3	Mål knyttet til ressursbruk og sirkulær økonomi	130
	E5-4	Inngående ressurser	130
	E5-5	Utgående ressurser	131
	Informasjon relatert til sosiale forhold
ESRS S1	S1 SBM-2	Interessenters synspunkter og interesser	94
	S1 SBM-3	Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi ogforretningsmodell	133
	IRO-1	Beskrivelse av prosessen for å fastsette og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer ogmuligheter	98
	S1-1	Policyer i forbindelse med egen arbeidsstyrke	134
	S1-2	Rutiner for kontakt med egen arbeidsstyrke og arbeidstakerrepresentanter ompåvirkninger	134
	S1-3	Rutiner for å avhjelpe negative påvirkninger og kanaler der egen arbeidsstyrke kan giuttrykk for bekymringer	135
	S1-4	Tiltak knyttet til vesentlige påvirkninger på egen arbeidsstyrke og strategier for åhåndtere vesentlige risikoer og utnytte vesentlige muligheter i forbindelse med egenarbeidsstyrke, og effektiviteten av disse tiltakene	135
	S1-5	Mål for hvordan vesentlige negative påvirkninger skal håndteres, positive påvirkningerstyrkes og vesentlige risikoer og muligheter håndteres	138
	S1-6	Kjennetegn ved foretakets ansatte	138
	S1-7	Opplysninger om ikke ansatte arbeidere i foretakets egen arbeidsstyrke	139
	S1-8	Kollektivavtalers dekning og dialog mellom partene i arbeidslivet	139
	S1-9	Mangfoldsindikatorer	140
	S1-10	Tilstrekkelig lønn	141
	S1-12	Personer med funksjonsnedsettelse	141
	S1-13	Måleindikatorer for opplæring og kompetanseutvikling	142
	S1-14	Måleindikatorer for arbeidsmiljø	162
	S1-15	Målinger av balanse mellom arbeid og fritid	142

	S1-16	Måleindikatorer for godtgjøring (lønnsforskjell og samlet godtgjøring)143
	S1-17	Hendelser, klager og alvorlige menneskerettighetsbrudd	143
ESRS S2	S2 SBM-2	Interessenters synspunkter og interesser	94
	S2 SBM-3	Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi ogforretningsmodell	144
	IRO-1	Beskrivelse av prosessen for å fastsette og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer ogmuligheter	98
	S2-1	Policyer for arbeidere i verdikjeden	145
	S2-2	Rutiner for kontakt med arbeidere i verdikjeden om påvirkninger	145
S2-3Rutiner for å avhjelpe negative påvirkninger og kanaler der arbeidere i verdikjeden kangi uttrykk for bekymringer
S2-4arbeidere i verdikjeden, og effektiviteten av disse tiltakene		Tiltak knyttet til vesentlige påvirkninger på arbeidere i verdikjeden og strategier for åhåndtere vesentlige risikoer og utnytte vesentlige muligheter i forbindelse med	145
S2-5Mål for hvordan vesentlige negative påvirkninger skal håndteres, positive påvirkningerstyrkes og vesenlige risikoer og muligheter håndteres		149
ESRS S3	S3 SBM-2	Interessenters synspunkter og interesser	94
	S3 SBM-3	Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi ogforretningsmodell	151
	IRO-1	Beskrivelse av prosessen for å fastsette og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer ogmuligheter	98
	S3-1	Policyer for berørte lokalsamfunn	151
	S3-2	Rutiner for kontakt med berørte lokalsamfunn om påvirkninger	151
	S3-3	Rutiner for å avhjelpe negative påvirkninger og kanaler der berørte lokalsamfunn kan giuttrykk for bekymringer	152
	S3-4Tiltak knyttet til vesentlige påvirkninger på berørte lokalsamfunn og strategier for åhåndtere vesentlige risikoer og utnytte vesentlige muligheter i forbindelse med berørtelokalsamfunn, og effektiviteten av disse tiltakene		152
	S3-5	Mål for hvordan vesentlige negative påvirkninger skal håndteres, positive påvirkningerstyrkes og vesentlige risikoer og muligheter håndteres	154
EQNHelse og	EQN-H&SSBM-3	Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi ogforretningsmodell	155
sikkerhet	EQN-H&SIRO-1	Beskrivelse av prosessen for å fastsette og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer ogmuligheter	98

	EQN-H&S-1	Policyer knyttet til helse og sikkerhet	156
	EQN-H&S-2	Rutiner for kontakt med interessenter om helse- og sikkerhetspåvirkninger	156
	EQN-H&S-3	Rutiner for å avhjelpe negative påvirkninger og kanaler der arbeidsstyrken kan giuttrykk for bekymringer	157
	EQN-H&S-4	Tiltak knyttet til vesentlige helse og sikkerhetspåvirkninger og strategier for å håndterevesentlige risikoer og utnytte vesentlige muligheter, og effektiviteten av disse tiltakene	157
	EQN-H&S-5	Mål for hvordan vesentlige negative påvirkninger skal håndteres, positive påvirkningerstyrkes og vesentlige risikoer og muligheter håndteres	160
	Styringsrelatert informasjon
ESRS G1	G1 SBM-3	Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi ogforretningsmodell	164
	G1 IRO-1	Beskrivelse av prosessen for å fastsette og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer ogmuligheter	98
	G1-1	Policyer for god forretningsskikk og bedriftskultur	165
	G1-2	Håndtering av forbindelser med leverandører	166
	G1-3	Forebygging og avdekking av korrupsjon og bestikkelser	166
	G1-4	Tilfeller av korrupsjon eller bestikkelser	168
	G1-5	Politisk innflytelse og lobbyvirksomhet	168
EQNSikring	EQN-SikringSBM-3	Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi ogforretningsmodell	169
	EQN-SikringIRO-1	Beskrivelse av prosessen for å fastsette og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer ogmuligheter	98
	EQN-Sikring-1	Policyer knyttet til sikring	170
	EQN-Sikring-2	Tiltak knyttet til vesentlige risikoer og utnytte vesentlige muligheter i forbindelse medsikring, og effektiviteten av disse tiltakene	170
	EQN-Sikring-3	Targets related to managing material negative impacts, advancing positive impacts,and managing material risks and opportunities	170

Bruk av innfasing av opplysningskrav

Denne tabellen inkluderer innfasing av opplysningskrav i samsvar med ESRS, anvendt for 2025, og i henhold til med innfasingskrav som er inkludert "Quick fix" delegerte forordningen.

	Opplysningskrav for innfasing relevante for Equinor
ESRS 2 SBM-348 e)	Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter - forventede finansielle effekter
E1-9, E2-6,E4-6, E5-6	Forventede finansielle effekter
E4-3 28 b ii	Forventede finansielle effekter (direkte og indirekte kostnader) av kompenserende tiltak
S1-7 55 a	Antall ikke ansatte i egen arbeidsstyrke – selvstendig næringsdrivende
S1-7 55 a	Antall ikke ansatte i egen arbeidsstyrke - personell levert av bedrifter hovedsakelig engasjert iansettelsesaktiviteter
S1-7 55 b	Beskrivelse av metoder og forutsetninger som brukes til å samle data (ikke ansatte)
S1-7 55 b (i)	Antall ikke ansatte rapporteres i antall personer/årsverk
S1-7 55 b (ii)	Antall ikke ansatte rapporteres ved utgangen av rapporteringsperioden/i gjennomsnitt/ved brukav andre metoder.
S1-7 55c	Offentliggjøring av kontekstuell informasjon som er nødvendig for å forstå dataene (ikke ansattearbeidere)
S1-7 57	Beskrivelse av hvordan estimatet for antall ikke ansatte er utarbeidet.
S1-8 60 c	Prosentandel egne ansatte dekket av tariffavtaler (utenfor EØS) etter region
S1-8 63 b	Offentliggjøring av eksistensen av eventuelle avtaler med ansatte om representasjon gjennomEuropean Works Council (EWC), Societas Europaea (SE) Works Council, eller SocietasCooperativa Europaea (SCE) Works Council
S1-8 AR 70	Egen arbeidsstyrke i regionen (utenfor EØS) omfattet av tariffavtaler og avtaler om sosial dialog,sortert etter dekningsgrad og region
S1-11 74 a	Alle ansatte i egen arbeidsstyrke er dekket av sosial beskyttelse, gjennom offentlige programmereller gjennom tilbudte ytelser, mot tap av inntekt på grunn av sykdom.
S1-11 74 b	Alle ansatte i egen arbeidsstyrke er dekket av sosial beskyttelse, enten gjennom offentligeprogrammer eller gjennom tilbudte fordeler, mot inntektstap på grunn av arbeidsledighet fra dettidspunkt arbeidstaker begynner å arbeide for foretaket.

S1-11 74 c	Alle ansatte i vår arbeidsstyrke er sikret sosial beskyttelse, enten gjennom offentlige programmereller gjennom tilbudte fordeler, mot inntektstap som følge av arbeidsskade og ervervet nedsattfunksjonsevne
S1-11 74 d	Alle ansatte i vår arbeidsstyrke er sikret sosial beskyttelse, enten gjennom offentlige programmereller gjennom tilbudte fordeler, mot inntektstap som følge av foreldrepermisjon.
S1-11 74 e	Alle ansatte i vår arbeidsstyrke er sikret sosial beskyttelse, enten gjennom offentlige programmereller gjennom tilbudte fordeler, mot inntektstap ved pensjonering.
S1-11 75, 76	Sosial beskyttelse for ansatte etter land [tabell] etter typer hendelser og type ansatte [inkludertikke ansatte]
S1-11 75	Offentliggjøring av typer ansatte som ikke er dekket av sosial beskyttelse, verken gjennomoffentlige programmer eller gjennom tilbudte fordeler, mot inntektstap på grunn av sykdom.
S1-11 75	Offentliggjøring av hvilke typer ansatte som ikke er omfattet av sosial beskyttelse, hverkengjennom offentlige programmer eller tilbudte fordeler, mot tap av inntekt på grunn avarbeidsledighet fra det tidspunktet den ansatte begynner i virksomheten.
S1-11 75	Offentliggjøring av hvilke typer ansatte som ikke er dekket av sosial beskyttelse, verken gjennomoffentlige programmer eller gjennom tilbudte fordeler, mot inntektstap som følge av arbeidsskadeog ervervetnedsatt funksjonsevne.
S1-11 75	Offentliggjøring av hvilke typer ansatte som ikke er dekket av sosial beskyttelse, verken gjennomoffentlige programmer eller gjennom tilbudte fordeler, mot inntektstap som følge avforeldrepermisjon.
S1-11 75	Offentliggjøring av hvilke typer ansatte som ikke er dekket av sosial beskyttelse, verken gjennomoffentlige programmer eller gjennom tilbudte fordeler, mot inntektstap ved pensjonering.
S1-13 83 a	Prosentandel av ansatte som deltok i regelmessige vurderinger av prestasjon og karriereutvikling
S1-13 83 b	Gjennomsnittlig antall opplæringstimer per ansatt
S1-14 88 e	Antall tapte arbeidsdager på grunn av arbeidsrelaterte skader og dødsfall fra arbeidsulykker,arbeidsrelatert sykdom og dødsfall som følge av helseproblemer hos ansatte.

175 INTRODUKSJON INNHOLD OM OSS VÅRE RESULTATER BÆREKRAFTS-RAPPORT REGNSKAP TILLEGGS-INFORMASJON

4 Regnskap

4.1 Konsernregnskap Equinor	176
Konsernresultatregnskap	177
Konsolidert oppstilling over totalresultat	178
Konsernbalanse	179
Konsolidert oppstilling over endringer i egenkapital	180
Konsolidert kontantstrømoppstilling	181
Noter til konsernregnskapet	182
4.2 Selskapsregnskap Equinor ASA	251
Resultatregnskap Equinor ASA	252
Oppstilling over totalresultat Equinor ASA	253
Balanse Equinor ASA	254
Kontantstrømoppstilling Equinor ASA	255
Noter til selskapsregnskapet for Equinor ASA	256

4.1 Konsernregnskap Equinor

Konsernresultatregnskap	177
Konsolidert oppstilling over totalresultat	178
Konsernbalanse	179
Konsolidert oppstilling over endringer i egenkapital	180
Konsolidert kontantstrømoppstilling	181
Noter til konsernregnskapet	182

Noter til konsernregnskapet	182
Note 1 Organisasjon	182
Note 2 Regnskapsprinsipper	182
Note 3 Klimaendring og energiomstilling	185
Note 4 Finansiell risiko- og kapitalstyring	189
Note 5 Segmentinformasjon	194
Note 6 Oppkjøp og nedsalg	198
Note 7 Inntekter	201
Note 8 Lønn- og personalkostnader	203
Note 9 Revisjonshonorar og forsknings- og utviklingskostnader	204
Note 10 Finansposter	204
Note 11 Skatter	205
Note 12 Varige driftsmidler	209
Note 13 Immaterielle eiendeler	213
Note 14 Nedskrivninger	216

Note 15 Felleskontrollerte ordninger og tilknyttede foretak	221
Note 16 Finansielle eiendeler og finansielle fordringer	223
Note 17 Varelager	224
Note 18 Kundefordringer og andre fordringer	225
Note 19 Betalingsmidler	225
Note 20 Egenkapital, kapitaldistribusjon og resultat per aksje	226
Note 21 Finansiell gjeld	229
Note 22 Pensjoner	233
Note 23 Avsetninger og andre forpliktelser	236
Note 24 Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld	239
Note 25 Leieavtaler	240
Note 26 Andre forpliktelser, betingede forpliktelser og betingedeeiendeler	242
Note 27 Nærstående parter	244
Note 28 Finansielle instrumenter og virkelig verdimåling	246
Note 29 Hendelser etter balansedagens utløp	250

Utvannet resultat per aksje (i USD) 20 1,94 3,11 3,93

Konsernresultatregnskap

		For regnskapsåret						For regnskapsåret
(i millioner USD)	Note	2025	2024	2023	(i millioner USD)	Note	2025	2024	2023
Salgsinntekter	7	105.828	102.502	106.848	Renteinntekter og andre finansielle inntekter	10	1.175	1.951	2.449
Resultatandel investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden	15	18	49	(1)	Renter og andre finansielle kostnader	10	(1.436)	(1.582)	(1.660)
Andre inntekter	6	616	1.223	327	Andre finansposter	10	(3)	(311)	1.325
Sum inntekter	7	106.462	103.774	107.174	Netto finansposter		(265)	58	2.114
Varekostnad		(55.164)	(50.040)	(48.175)	Resultat før skattekostnad		25.088	30.986	37.884
Driftskostnader		(11.571)	(10.531)	(10.582)
Salgs- og administrasjonskostnader		(1.207)	(1.255)	(1.218)	Skattekostnad	11	(20.030)	(22.157)	(25.980)
Avskrivninger, amortiseringer og netto nedskrivninger	12, 13, 14	(12.318)	(9.835)	(10.634)
Letekostnader	13	(849)	(1.185)	(795)	Årets resultat		5.058	8.829	11.904
Sum driftskostnader		(81.109)	(72.846)	(71.404)	Tilordnet aksjonærer i morselskapet	20	5.043	8.806	11.885
					Tilordnet ikke-kontrollerende eierinteresser		15	23	19
Driftsresultat	5	25.352	30.927	35.770
					Ordinært resultat per aksje (i USD)	20	1,94	3,12	3,93

Konsolidert oppstilling over totalresultat

			For regnskapsåret
(i millioner USD)	Note	2025	2024	2023
Årets resultat		5.058	8.829	11.904
Aktuarmessige gevinster/(tap) på ytelsesbaserte pensjonsordninger		162	1.028	(276)
Skatt på andre inntekter og kostnader		(29)	(239)	66
Inntekter og kostnader som ikke vil bli omklassifisert til Konsernresultatregnskapet		133	790	(211)
Omregningsdifferanser		2.466	(1.943)	(587)
Andel innregnede inntekter og kostnader fra investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden		51	(42)	(113)
Inntekter og kostnader som kan bli omklassifisert til Konsernresultatregnskapet		2.517	(1.985)	(701)
Sum andre inntekter og kostnader		2.650	(1.196)	(911)
Totalresultat		7.708	7.633	10.992
Tilordnet aksjonærer i morselskapet		7.693	7.611	10.974
Tilordnet ikke-kontrollerende eierinteresser		15	23	19

Konsernbalanse

		31. desember		1. januar
(i millioner USD)	Note	2025	2024	2024
EIENDELER
Varige driftsmidler	12	61.241	55.560	58.822
Immaterielle eiendeler	13	5.950	5.654	5.709
Investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden	15	8.504	2.471	2.508
Utsatt skattefordel	11	5.053	4.900	7.936
Pensjonsmidler	22	2.107	1.717	1.260
Finansielle derivater	28	1.020	648	559
Finansielle investeringer	16	6.839	5.616	3.441
Forskuddsbetalinger og finansielle fordringer	16	2.073	1.379	1.291
Sum anleggsmidler		92.787	77.946	81.525
Varelager	17	3.330	4.031	3.814
Kundefordringer og andre fordringer	18	10.819	13.590	13.204
Forskuddsbetalinger og finansielle fordringer1)	16	3.885	6.084	5.300
Finansielle derivater	28	667	1.024	1.378
Finansielle investeringer	16	14.297	15.335	29.224
Betalingsmidler1)	19	5.036	5.903	8.070
Sum omløpsmidler		38.034	45.967	60.990
Eiendeler klassifisert som holdt for salg	6	906	7.227	1.064
Sum eiendeler		131.727	131.141	143.580

1. Beløp per 1. januar 2024 og 31. desember 2024 er omarbeidet på grunn av en endring i klassifiseringen av kontantsikkerhet for råvarederivattransaksjoner. For mer informasjon, se note 2 Regnskapsprinsipper.

		31. desember	1. januar
(i millioner USD)	Note	2025	2024	2024
EGENKAPITAL OG GJELD
Aksjonærers egenkapital		40.424	42.342	48.490
Ikke-kontrollerende eierinteresser		74	38	10
Sum egenkapital	20	40.497	42.380	48.500
Finansiell gjeld	21	23.763	19.361	22.230
Langsiktige leieavtaler	25	2.221	2.261	2.290
Utsatt skatt	11	14.524	12.726	13.345
Pensjonsforpliktelser	22	4.076	3.482	3.925
Avsetninger og annen gjeld	23	14.715	12.927	15.304
Finansielle derivater	28	1.150	1.958	1.795
Sum langsiktig gjeld		60.450	52.715	58.890
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld	24	9.700	11.110	9.556
Avsetninger og annen gjeld	23	3.299	2.384	2.314
Betalbar skatt		10.994	10.319	12.306
Finansiell gjeld	21	4.047	7.223	5.996
Kortsiktige leieavtaler	25	1.190	1.249	1.279
Skyldig utbytte	20	923	1.906	2.649
Finansielle derivater	28	448	833	1.619
Sum kortsiktig gjeld		30.601	35.023	35.719
Forpliktelser knyttet til eiendeler holdt for salg	6	179	1.023	471
Sum gjeld		91.230	88.761	95.080
Sum egenkapital og gjeld		131.727	131.141	143.580

Konsolidert oppstilling over endringer i egenkapital

(i millioner USD)	Aksjekapital	Annen innskuttegenkapital	Opptjentegenkapital	Omregningsdifferanser	Innregnede inntekterog kostnaderfra egenkapitalkonsoliderteinvesteringer1)	Aksjonærersegenkapital	Ikkekontrollerendeeierinteresser	Sum egenkapital
1. januar 2023	1.142	3.041	58.236	(8.855)	424	53.988	1	53.989
Årets resultat			11.885			11.885	19	11.904
Andre inntekter og kostnader			(211)	(587)	(113)	(911)		(911)
Totalresultat			11.674	(587)	(113)	10.974	19	10.992
Utbytte			(10.783)			(10.783)		(10.783)
Tilbakekjøp av aksjer	(42)	(3.037)	(2.606)			(5.685)		(5.685)
Andre egenkapitaltransaksjoner		(3)	—			(3)	(10)	(13)
31. desember 2023	1.101	—	56.521	(9.442)	310	48.490	10	48.500
Årets resultat			8.806			8.806	23	8.829
Andre inntekter og kostnader			790	(1.943)	(42)	(1.196)		(1.196)
Totalresultat			9.596	(1.943)	(42)	7.611	23	7.633
Utbytte			(7.802)			(7.802)		(7.802)
Tilbakekjøp av aksjer	(49)	—	(5.887)			(5.936)		(5.936)
Andre egenkapitaltransaksjoner		—	(20)			(20)	5	(15)
31. desember 2024	1.052	—	52.407	(11.385)	268	42.342	38	42.380
Årets resultat			5.043			5.043	15	5.058
Andre inntekter og kostnader			133	2.466	51	2.650		2.650
Totalresultat			5.176	2.466	51	7.693	15	7.708
Utbytte			(3.787)			(3.787)		(3.787)
Tilbakekjøp av aksjer	(56)	—	(5.735)			(5.791)		(5.791)
Andre egenkapitaltransaksjoner		—	(34)			(34)	21	(13)
31. desember 2025	995	—	48.028	(8.919)	319	40.424	74	40.497

1. Andre inntekter og kostnader fra investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden som kan bli reklassifisert til Konsernresultatregnskapet er presentert som del av innregnede inntekter og kostnader fra investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden. Andre inntekter og kostnader som ikke vil bli reklassifisert til Konsernresultatregnskapet vil bli inkludert i opptjent egenkapital.

Se note 20 Egenkapital, kapitaldistribusjon og resultat per aksje for ytterligere informasjon.

Konsolidert kontantstrømoppstilling

			For regnskapsåret
(i millioner USD)	Note	2025	2024	2023
Resultat før skattekostnad		25.088	30.986	37.884
Avskrivninger, amortiseringer og netto nedskrivninger, inkludertkostnadsføring av tidligere års balanseførte letekostnader	12, 13, 14	12.473	9.906	10.581
(Gevinst)/tap på valutatransaksjoner		135	(166)	(852)
(Gevinst)/tap fra salg av eiendeler og virksomheter	6	(287)	(772)	8
(Økning)/reduksjon i andre poster knyttet til operasjonelleaktiviteter		(58)	(2.335)	(1.313)
(Økning)/reduksjon i netto kortsiktige finansielle derivater	28	(429)	(86)	1.041
Kontantsikkerhet for råvarederivattransaksjoner1)		962	(645)	4.556
Mottatte renter		1.221	1.841	1.710
Betalte renter3)		(665)	(891)	(1.042)
Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter før betalte skatter ogarbeidskapital		38.439	37.838	52.572
Betalte skatter			(20.460) (20.592) (28.276)
(Økning)/reduksjon i arbeidskapital		1.992	2.218	4.960
Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter		19.971	19.465	29.257
Kjøp av virksomheter	6	(26)	(1.710)	(1.195)
Investeringer i varige driftsmidler og andre balanseførte eiendeler3)	6	(13.994)		(12.177) (10.575)
(Økning)/reduksjon i finansielle investeringer2)		1.571	9.364	443
(Økning)/reduksjon i finansielle derivater		283	143	(1.266)
(Økning)/reduksjon i andre rentebærende poster		114	(623)	(87)
Salg av eiendeler og virksomheter	6	2.456	1.470	272
Kontantstrøm fra/(benyttet til) investeringsaktiviteter		(9.596)		(3.532) (12.409)

		For regnskapsåret
(i millioner USD)	Note	2025	2024	2023
Ny langsiktig gjeld	21	5.915	—	—
Nedbetaling langsiktig gjeld	21	(2.400)	(2.592)	(2.818)
Nedbetaling gjeld vedrørende leieavtaler	25	(1.459)	(1.491)	(1.422)
Betalt utbytte	20	(4.791)		(8.578) (10.906)
Tilbakekjøp av aksjer	20	(5.916)	(6.013)	(5.589)
Netto kortsiktige lån og andre finansielle aktiviteter		(2.875)	933	2.593
Kontantstrøm fra/(benyttet til) finansieringsaktiviteter	21	(11.526) (17.741) (18.142)
Netto økning/(reduksjon) i betalingsmidler		(1.150)	(1.808)	(1.294)
Effekt av valutakursendringer på betalingsmidler		284	(359)	(87)
Betalingsmidler ved årets begynnelse
(netto etter kassakredittrekk)1)	19	5.903	8.070	9.451
Betalingsmidler ved årets utgang(netto etter kassakredittrekk)1)	19	5.036	5.903	8.070

1. Fra 2025 blir kontantstrøm relatert til kontantsikkerhet for råvarederivattransaksjoner presentert på egen linje under operasjonelle aktiviteter, Kontantsikkerhet for råvarederivattransaksjoner. I tidligere perioder har dette vært inkludert som en del av Betalingsmidler. Se tabell for omarbeidelse i note 2 Regnskapsprinsipper.

2. Linjen inkluderer kjøp av 10% av aksjene i Ørsted A/S for 2,5 milliarder USD i 2024 samt en ytterligere investering på 0,9 milliarder USD i 2025.

3. Betalte renter under Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter er eksklusive aktiverte renter på 798 millioner USD, 662 millioner USD, og 468 millioner USD per henholdsvis 31. desember 2025, 2024 og 2023. Aktiverte renter er inkludert i linjen Investeringer i varige driftsmidler og andre balanseførte eiendeler i Kontantstrøm fra/(benyttet til) investeringsaktiviteter. Totalt betalte renter utgjør 1.463 millioner USD for 2025 USD, 1.553 millioner for 2024 og 1.510 millioner USD for 2023.

Noter til konsernregnskapet

Note 1 Organisasjon

Equinor-konsernet (Equinor) består av Equinor ASA og selskapets døtre. Equinor ASA er registrert og hjemmehørende i Norge. Equinor ASAs aksjer er notert på Oslo Børs (Norge) og New York Stock Exchange (USA). Selskapet har forretningsadresse Forusbeen 50, 4035 Stavanger, Norge.

Equinor-konsernets virksomhet er å utvikle, produsere og markedsføre ulike former for energi, avledede produkter og tjenester, samt annen virksomhet. Virksomheten kan også drives gjennom deltakelse i eller i samarbeid med andre selskaper. Equinor Energy AS er heleid av Equinor ASA og eier alle Equinors olje- og gass aktiviteter på norsk sokkel. Equinor Energy AS er samskyldner eller garantist for enkelte av Equinor ASAs gjeldsforpliktelser.

Equinors konsernregnskap for 2025 ble godkjent for utstedelse av styret i henhold til vedtak av 9. mars 2026, og er betinget av godkjenning på selskapets generalforsamling den 12. mai 2026.

Note 2 Regnskapsprinsipper

Overensstemmelseserklæring

Det konsoliderte regnskapet for Equinor ASA og dets datterselskaper (Equinor) er avlagt i samsvar med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU, og med IFRS Accounting Standards som er utgitt av International Accounting Standards Board (IASB), IFRIC® Interpretations utgitt av IASB og tilleggskrav som følger av Norsk Regnskapslov, gjeldende per 31. desember 2025.

Grunnlag for utarbeidelse av årsregnskapet

I konsernregnskapet er historisk kost-prinsippet lagt til grunn, med enkelte unntak der måling til virkelig verdi er benyttet. Disse unntakene er særskilt nevnt i avsnittene med regnskapsprinsipper der dette er aktuelt. Regnskapsprinsippene som beskrives i dette Konsernregnskapet er anvendt konsistent for alle perioder som presenteres.

Enkelte sammenligningstall er reklassifisert eller representert for å stemme overens med presentasjonen i inneværende år. Alle beløp i Konsernregnskapet er presentert i millioner Amerikanske dollar (USD), unntatt der noe annet er spesifisert. På grunn av avrunding, kan summer og delsummer i enkelte av tabellene i notene avvike fra totalene i Konsernresultatregnskapet og Konsernbalansen .

Regnskapslinjer inkludert i Sum driftskostnader i Konsernresultatregnskapet er presentert som en kombinasjon av funksjon og art i samsvar med bransjepraksis. Varekostnad, samt avskrivninger, amortiseringer og netto nedskrivninger er presentert på egne linjer basert på art, mens driftskostnader, salgs- og administrasjonskostnader og letekostnader er presentert basert på funksjon. Betydelige

kostnader som lønn, pensjoner, osv. er presentert basert på art i notene til Konsernregnskapet.

Konsolidering

Konsernregnskapet omfatter regnskapet til morselskapet Equinor ASA og datterselskaper samt Equinors eierinteresser i felleskontrollerte driftsordninger og egenkapitalkonsoliderte selskap. Konserninterne transaksjoner og konsernmellomværende, inkludert urealiserte interne gevinster og tap, er eliminert.

Omregning av utenlandsk valuta

Valutakursdifferanser som oppstår ved omregning av transaksjoner, eiendeler og gjeld til funksjonsvalutaen til de enkelte selskapene i Equinor, inngår i Konsernresultatregnskapet som gevinst eller tap på utenlandsk valuta under Netto finansposter. Differanser som oppstår ved omregning av estimatbaserte avsetninger reflekteres imidlertid generelt som del av endringen i det underliggende estimatet.

Ved utarbeidelse av Konsernregnskapet omregnes selskapsregnskap med annen funksjonell valuta enn konsernets presentasjonsvaluta til konsernets presentasjonsvaluta, USD, og disse omregningsdifferanser føres separat i Totalresultatet. Ved salg av en virksomhet blir det akkumulerte omregningsbeløpet som tidligere er innregnet i Totalresultatet reklassifisert til Konsernresultatregnskapet og inkludert som en del av salgsgevinst eller tap.

Lån fra Equinor ASA til datterselskap og investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden med annen funksjonell valuta enn morselskapets, og der oppgjør verken er planlagt eller sannsynlig i overskuelig framtid, anses som del av morselskapets nettoinvestering i datterselskapet. Omregningsdifferanser som oppstår på slike lån innregnes mot Andre inntekter og kostnader i Konsolidert oppstilling over totalresultat.

Kontantstrømoppstillingen

I kontantstrømoppstillingen er kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter presentert ved bruk av den indirekte metode. Dette innebærer at resultat før skattekostnad justeres for endringer i varelager, driftsrelaterte fordringer og gjeld, effekten av resultatposter uten kontanteffekt som avskrivninger, nedskrivninger, avsetninger, urealiserte gevinster og tap og ikke-utdelte resultater fra tilknyttede selskaper, samt resultatposter der kontanteffekten er klassifisert som investeringsaktivitet eller finansieringsaktivitet. Økning/ reduksjon i finansielle investeringer, finansielle derivater og i andre rentebærende poster, er presentert netto som en del av investeringsaktiviteter. Denne presentasjonen skyldes normalt som følge av transaksjonenes natur, som ofte involverer store beløp, høy omløpshastighet og kort løpetid, eller som følge av vurdering av vesentlighet .

Implementering av nye IFRS Accounting Standards, endringer i IFRS Accounting Standards og IFRIC Interpretations

Ingen nye IFRS Accounting Standards, endringer i IFRS Accounting Standards eller IFRIC Interpretations trådt i kraft og implementert av Equinor fra januar 2025, har hatt vesentlig innvirkning på Equinors Konsernregnskap.

IFRS Accounting Standards, endringer i IFRS Accounting Standards og IFRIC Interpretations som er utgitt, men ikke trådt i kraft:

Det er ingen nye IFRS Accounting Standards, endringer i IFRS Accounting Standards eller IFRIC Interpretations som er utstedt, men ennå ikke trådt i kraft, som forventes å ha en vesentlig effekt på Equinors Konsernregnskap, med unntak av IFRS 18 Presentasjon og opplysninger i finansregnskapet.

Equinor har ikke tidlig implementert noen IFRS Accounting Standards, endringer i IFRS Accounting Standards, eller IFRIC Interpretations som er utstedt, men ennå ikke trådt i kraft.

IFRS 18 Presentasjon og opplysninger i finansregnskapet

I april 2024 utstedte IASB IFRS 18 som vil erstatte IAS 1 med virkning fra 1 januar 2027. Den nye standarden innfører flere viktige nye krav:

• Resultatoppstilling skal deles i fem adskilte kategorier: drift, investering, finansiering, resultatskatt og avviklet virksomhet.
• Krav om at definerte summelinjer presenteres i resultatregnskapet.
• Krav om at ledelsesdefinerte resultatmål ("Management-defined performance measures" eller "MPM") opplyses i egen note i regnskapet.
• Tydeligere og mer utfyllende veiledning for aggregering og disaggregering av regnskapsinformasjon i regnskapet.

Videre skal selskapene bruke driftsresultat som utgangspunkt for den konsoliderte kontantstrømoppstillingen når selskapene presenterer kontantstrømmer fra driftsaktiviteter etter den indirekte metoden.

IFRS 18 skal anvendes med tilbakevirkende kraft. Tidliganvendelse av standarden er tillatt.

Equinor kartlegger fortløpende effektene av IFRS 18 på Equinors regnskaper. Reglene for innregning og måling av regnskapsposter forventes ikke å endres som følge av IFRS 18, men presentasjonen og opplysningene i konsernresultatregnskapet og de tilhørende notene vil bli påvirket. Dette inkluderer blant annet at resultatandel fra tilknyttede selskaper (TS) og felleskontrollerte virksomheter (FKV), samt gevinst eller tap ved avhendelse av interesser i slike selskaper, vil bli ekskludert fra den nye driftsresultat summelinjen og klassifisert under investeringskategorien. Valutagevinster og -tap som ikke er relatert til finansieringskategorien reklassifiseres til drifts- og investeringskategoriene. Renteinntekter, annen finansinntekt, og gevinster eller tap på finansielle investeringer vil bli klassifisert i investeringskategorien.

Kontantstrømoppstilling vil også bli påvirket. Den nye driftsresultat summelinjen vil være utgangspunktet for den konsoliderte kontantstrømoppstillingen. Betalte renter reklassifiseres fra kontantstrømmer fra driftsaktiviteter til kontantstrømmer brukt i finansieringsaktiviteter. Mottatte renter og mottatt utbytte vil bli inkludert i kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter.

Equinor har ikke til hensikt å tidlig implementere IFRS 18. Ved implementering vil Equinor anvende de nye presentasjons- og opplysningskravene retrospektivt og gi nødvendig avstemming mellom tidligere og ny resultatoppstilling for sammenligningsperioder.

Equinor vil sørge for at de nye kravene blir implementert innen ikrafttredelsesdatoen, inkludert å omarbeide sammenlignbar informasjon og å forberede for nye opplysninger

Endring i regnskapsprinsipp

Med virkning fra 2025 har Equinor endret klassifisering av kontantsikkerheter knyttet til råvarederivattransaksjoner i Konsernbalansen fra Betalingsmidler til Forskuddsbetalinger og finansielle fordringer (kortsiktig), uten effekt på Sum omløpsmidler. Disse sikkerhetsinnskuddene er relatert til visse krav fra børsene hvor Equinor deltar, og har tidligere vært omtalt som bundne kontanter og kontantekvivalenter. Omklassifiseringen er gjort for bedre å gjenspeile sikkerhetsinnskuddenes karakter og formål, og å gi mer relevant informasjon til interessenter.

Endring i regnskapsprinsipp

Endringen påvirker også presentasjonen i konsernets kontantstrømoppstilling. Med virkning fra 2025 er kontantstrømmene knyttet til disse sikkerhetsinnskuddene inkludert i Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter på en ny linje med betegnelse Kontantsikkerhet for råvarederivattransaksjoner.

Endringen er anvendt retrospektivt for sammenlignbare perioder for konsistens og sammenlignbarhet. Omarbeidede sammenligningstall er presentert i tabellene nedenfor.

Konsolidert balanse	31. desember 2024		31. desember 2023/ 1.januar 2024
(i millioner USD)	Rapportert	Omarbeidet	Rapportert	Omarbeidet
Betalingsmidler	8.120	5.903	9.641	8.070
Forskuddsbetalinger og finansielle fordringer	3.867	6.084	3.729	5.300
Sum	11.987	11.987	13.370	13.370

Konsolidert kontantstrømoppstilling	For regnskapsåret 2024		For regnskapsåret 2023
(i millioner USD)	Rapportert	Omarbeidet	Rapportert	Omarbeidet
Kontantsikkerhet for råvarederivattransaksjoner	—	(645)	—	4.556
Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter før betalte skatter ogarbeidskapital	38.483	37.838	48.016	52.572
Kontantstrøm fra/(benyttet til) operasjonelle aktiviteter	20.110	19.465	24.701	29.257
Betalingsmidler ved årets begynnelse	9.641	8.070	15.579	9.451
Betalingsmidler ved årets utgang	8.120	5.903	9.641	8.070

Regnskapsmessig skjønn og hovedkilder til estimeringsusikkerhet

Utarbeidelse av Konsernregnskapet krever at ledelsen benytter regnskapsskjønn, estimater og forutsetninger.

Opplysninger om benyttet skjønn ved anvendelsen av regnskapsprinsipper som har størst virkning på beløpene innregnet i Konsernregnskapet er beskrevet i følgende noter: Note 6 – Oppkjøp og nedsalg Note 7 – Inntekter Note 15 - Felleskontrollerte ordninger og tilknyttede selskaper Note 25 – Leieavtaler

Estimater benyttet ved utarbeidelse av Konsernregnskapet er utarbeidet basert på tilpassede modeller. De relaterte forutsetningene er basert på historisk erfaring, eksterne informasjonskilder og ulike andre faktorer som antas å være rimelige ut fra de gitte omstendigheter. Disse estimatene og forutsetningene danner grunnlaget for å foreta vurderinger av balanseførte verdier på eiendeler og gjeldsposter når disse ikke er lett tilgjengelige basert på andre kilder. Faktiske resultater kan avvike fra disse estimatene. Estimatene og de underliggende forutsetningene evalueres løpende med hensyn til dagens og forventede framtidige markedsforhold.

Equinor er eksponert for endringer i en rekke underliggende økonomiske faktorer som påvirker totalresultatet, slik som råvarepriser, utenlandske valutakurser, markedets risikopremie og rentesatser samt finansielle instrumenter hvor virkelig verdi utledes fra endringer i disse faktorene. Effektene av initiativene for å begrense klimaendringene og overgangen til en lavkarbonøkonomi er relevant for flere av de økonomiske forutsetningene benyttet i våre estimater. I tillegg, påvirkes Equinors resultater av produksjonsnivået, som på kort sikt påvirkes av for eksempel vedlikeholdsarbeid. På lang sikt påvirkes resultatene av suksessraten for leteaktiviteter, feltutbygging og driftsaktiviteter.

De mest sentrale forholdene knyttet til å forstå hovedkildene til estimeringsusikkerhet er beskrevet i følgende noter: Note 3 – Klimaendring og energiomstilling

Note 11 – Skatter Note 12 – Varige driftsmidler Note 13 – Immaterielle eiendeler Note 14 – Nedskrivninger Note 23 – Avsetninger og andre forpliktelser Note 26 – Andre forpliktelser, betingede forpliktelser og betingede eiendeler

Note 3 Klimaendring og energiomstilling

Risikoer som følge av klimaendring og overgangen til en økonomi med lavere karbonintensitet

Utviklingen i lover og forskrifter, politikk, teknologi og markeder – inkludert interessenters holdning til klimaendringer – kan påvirke Equinors finansielle resultater og forretningsplaner. Samtidig gir endringer i interessentenes fokus mellom energisikkerhet, energitilgjengelighet og bærekraft utfordringer for energisektoren.

Equinors prosess for risikovurdering og risikostyring omfatter kortsiktige, mellomlange og langsiktige perspektiver. Klimarelaterte risikoer klassifiseres enten som omstillingsrisiko, som gjelder den finansielle robustheten i selskapets forretningsmodell og portefølje under ulike dekarboniseringsscenarier, eller som fysiske klimarisikoer, som omhandler eksponeringen og potensiell sårbarhet for Equinors eiendeler overfor klimarelaterte farer.

Equinors dobbel vesentlighetsvurdering for 2025 har identifisert omstillingsrisiko som et vesentlig bærekraftsemne. Tabellen til høyre oppsummerer relevante klimarelaterte risikoer med potensielle finansielle konsekvenser.

Equinors energiomstillingsplan og klimarelaterte ambisjoner er svar på utfordringene og mulighetene som følger av klimaendringene og energiomstillingen.

Omstillingsrisikoer	Virkning	Beskrivelse	Risikoreduserende tiltak
Utvikling innenpolitikk, lovgivningog regulering	Nedside	Strengere klimarelaterte lover og forskrifter, samt negative utfall irettslige prosesser, kan ha en negativ innvirkning på Equinorsfinansielle resultater og fremtidsutsikter, inkludert verdien avselskapets eiendeler. Disse påvirkningene kan være direkte, ellerindirekte gjennom endringer i forbrukeratferd eller teknologiskutvikling.	Equinor overvåker utviklingen innen relevante lover og forskrifter,og håndterer regulatoriske og politiske risikoer ikapitalinvesteringsprosesser samt gjennom virksomhetensrisikostyring i forretningslinjen.
Markedsutviklingog interessentforventninger	Oppside /Nedside	Flere faktorer i energiomstillingen bidrar til usikkerhet rundtfremtidige forutsetninger for energipriser, og endringer i investor- ogsamfunnsforventninger kan påvirke Equinors tilgang tilkapitalmarkedet og finansieringskostnader.Sterk konkurranse om eiendeler, ulike kommersielle og kontraktsmessigemodeller, samt varierende grad av politisk støtte kan føre til reduserteavkastningsnivåer innenfor fornybar- og lavkarbonindustriene, og kanhemme Equinors ambisjoner. Disse investeringene kan også væreeksponert for renterisiko og inflasjonsrisiko.	Equinor inkluderer faktisk eller standard minimumsprising av karboni sine investeringer, benytter kriterier for prisrobusthet, oggjennomfører jevnlig stresstesting av porteføljen mot ulike fremtidigeråvareprisscenarier mot netto null. Minimum avkastningskrav ogandre finansielle sensitivitetstester inngår i beslutningsprosessen.Equinor har utviklet selskapets konsernstrategi for energiomstilling(Energy Transition Plan, ETP) for å demonstrere forpliktelse tilovergang til lavkarbon virksomhet som balanserer både investorog samfunnsforventninger. Dette inkluderer en ambisiøs tiltqksplanfor å redusere både absolutte utslipp og utslippsintensitet fraEquinors aktiviteter.
Teknologiskeutviklingstrekk	Oppside /Nedside	Endringer i etterspørselen og mer kostnadseffektive løsninger forfornybar energi og lavkarbonteknologier utgjør både trusler ogmuligheter for Equinors fremtidige verdiskaping og verdien avselskapets eiendeler.Equinor ser muligheter for verdiskaping i energiomstillingen gjennomoptimalisering av olje- og gassvirksomheten, samt ved å utnytte sinekonkurransefortrinn på nye områder innen energisystemet. I enverden i avkarbonisering med en bred energimiks kan myndigheterog interessenter legge økt vekt på olje og gass som produseres på enansvarlig måte og med stadig lavere karbonintensitet.	Equinor vurderer klimarelaterte risikoer knyttet til eksterneteknologiske utviklingstrender og investerer i forskning, innovasjonog teknologiprosjekter som støtter positiv verdiskaping forselskapets portefølje. Eksempler på relevante teknologier innenEquinors portefølje omfatter karbonfangst og -lagring (CCS),batteriteknologi, sol- og vindbasert fornybar energi, løsninger medlav CO₂-intensitet, forbedringer av metanutslipp samt anvendelseav fornybare energikilder i olje- og gassproduksjon.

Fysiske klimarisikoer: Endringer i fysiske klimaparametre kan påvirke Equinors virksomhet, noe som kan føre til driftsforstyrrelser, økte kostnader eller hendelser. Med bistand fra ledende fagkonsulenter og klimascenariomodeller fortsetter Equinor å vurdere den potensielle sårbarheten til sine eiendeler for modellerte klimarelaterte endringer. Det er imidlertid iboende usikkerhet knyttet til omfanget og tidspunktet for slike fysiske klimaendringer, som kan få potensiell effekt for Equinor. Basert på gjennomført vurdering av fysisk klimarisiko i regioner der Equinor har virksomhet er det ikke identifisert noen vesentlige fysiske klimarisikoer i inneværende år.

Konsekvenser for Equinors årsregnskap

Ved utarbeidelsen av årsregnskapet for 2025 har Equinor gjennomført en rekke sensitivitetsanalyser og andre vurderinger knyttet til klimarelaterte forhold, som beskrevet i denne noten. Under gis ytterligere informasjon om de spesifikke klimarelaterte risikoene og sensitivitetene som er vurdert, samt hvordan disse ervurdert i vår finansielle rapportering. Basert på disse vurderingene er det ikke identifisert noen klimarelaterte effekter som vil ha vesentlig innvirkning på årsregnskapet for 2025.

CO₂-kostnader og EU ETS utslippskvoter

Equinors olje- og gass aktiviteter i Europa er omfattet av EUs regelverk for kvotehandel, Emissions Trading System (EU ETS). For tiden mottar Equinor en andel gratiskvoter i henhold til EU ETS-regelverket. Andelen gratiskvoter forventes å bli betydelig redusert i fremtiden. Equinor kjøper ytterligere EU ETS tillatelser (kvoter eller karbonkreditter) når utslipp fra olje- og gassproduksjon og prosessering overstiger tildelte gratiskvoter.

Totale kostnader for CO₂, som knyttet til Equinors andel av opererte lisenser og landbaserte anlegg, utgjorde USD 478 millioner i 2025, USD 465 millioner i 2024 og USD 486 millioner i 2023.

Tabellen under viser antall og tilhørende verdi for EU ETS- og UK ETS-kvoter som Equinor har mottatt, kjøpt og benyttet relatert til lisenser der Equinor har operatør ansvar. Tildelte frikvoter består av faktiske frikvoter mottatt under kvotesystemet i løpet av kalenderåret. I 2024 mottok Equinor tildelte frikvoter for både 2024 og 2023, grunnet forsinkelse i tildelingsplanen. Utgående balansen for antall kvoter består hovedsakelig av frikvoter og kjøpte kvoter som gjenstår etter oppgjør av kvoter for utslipp i inneværende og tidligere år. Utgående balansen i USD består hovedsakelig av verdien av gjenværende kvoter etter den foreløpige tildelingen av kvoter for inneværende år.

	Antall EU ETS kvoter i tusen		Verdien av EU ETS-kvoter(i millioner USD)
	2025	2024	2025	2024
Inngående balanse	10.147	8.576	19	93
Tildelte frikvoter	2.991	5.940
Kvoter kjøpt på markedsplass	5.815	5.641	499	392
Kvoter solgt på markedsplass	—	—
Tilbakelevering eller overførte overtildelte kvoter	(171)	(203)
Innløste kvoter (avregnet mot utslipp)	(9.103)	(9.807)	(499)	(467)
Utgående balanse 31. desember	9.679	10.147	19	19

Alle tall i tabellen er presentert brutto (100 %) for Equinors opererte lisenser, og inkluderer både EU ETS og UK ETS-kvoter, som mottatt eller innløst i løpet av kalenderåret.

Regnskapsprinsipper Kostnader for CO₂-kvoter

Kjøpte CO₂-kvoter under EUs system for handel med utslippskvoter (EU ETS) kostnadsføres i takt med påløpte utslipp. Avsetninger for CO₂-kvoter som er nødvendige for å dekke utslipp hittil i perioden, verdsettes til markedspris og innregnes som kortsiktig gjeld under Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld. Kvoter som eies, men som overstiger utslipp påløpt hittil i perioden, balanseføres til anskaffelseskost og klassifiseres som Andre kortsiktige fordringer, forutsatt at slike kjøpte kvoter er anskaffet for å dekke egne utslipp og kan beholdes for å dekke utslipp i påfølgende år.

Forpliktelser som følge av inneværende års utslipp og tilsvarende beløp for kvoter som er kjøpt, betalt og kostnadsført, men som ennå ikke er overlevert til relevante myndigheter, presenteres netto i balansen.

Investeringer innen fornybarvirksomheten og lavkarbonløsninger

Equinors ambisjon er å bygge en fokusert, karbon-effektiv olje- og gassportefølje, supplert med en integrert kraft portefølje og kommersielle muligheter innenfor lavkarbonløsninger. Denne diversifiserte tilnærmingen har som mål å opprettholde langsiktig verdiskaping og samtidig leverer pålitelig energi med gradvis lavere utslipp til våre kunder.

Equinors investeringer innen fornybart er medtatt som Tilgang varige driftsmidler, immaterielle eiendeler og investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden i REN-segmentet i note 5 Segmentinformasjon, se tabellen nedenfor for detaljer. I løpet av 2025 investerte REN-segmentet USD 2,1 milliarder i Empire Wind-prosjektet, USD 195 millioner i den landbaserte Lyngsåsa vindparken i Sverige, samt USD 258 millioneri egenkapitalbaserte investeringer i Bałtyk 2 & 3.

(i millioner USD)	2025	2024
Havvind, REN	2.479	1.983
Landbasert fornybar energi, REN	358	170
Tilgang varige driftsmidler, immaterielle eiendeler og investeringer regnskapsført etteregenkapitalmetoden - REN	2.837	2.153
Lavkarbonløsninger (innen MMP)	16	76
Tilgang varige driftsmidler, immaterielle eiendeler og investeringer regnskapsført etteregenkapitalmetoden - REN og LCS	2.853	2.229

Tilgang varige driftsmidler, immaterielle eiendeler og investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden ekskluderer endringer i fjerningsforpliktelser (ARO), i samsvar med note 5 Segmenter.

Equinor fortsetter arbeidet med å industrialisere karbonfangst og -lagring (CCS). I løpet av 2025 startet Northern Lights-prosjektet sin første CO₂ lagring og endelig investeringsbeslutning ble tatt for å starte prosjektets andre fase. I tillegg utvikler Equinor Net Zero Teesside- og Northern Endurance Partnership-prosjektene som skal tilby termisk kraft med CCS til lokale industrier i Storbritannia. Equinor bidro med USD 16 millioner til egenkapitalkonsoliderte investeringer i CCS-prosjekter i 2025 (76 millioner USD i 2024).

Investeringer i elektrifisering av olje- og gassanlegg I 2025 investerte Equinor USD 168 millioner i elektrifisering (USD 180 millioner i 2024). Equinors utslippsreduserende prosjekter omfatter hovedsakelig full og delvis elektrifisering av offshoreinstallasjoner i Norge og omfatter Troll, Oseberg, Njord og Hammerfest LNG-anlegg, i hovedsak ved kraft fra land.

Forskning og utviklingsaktiviteter (F&U)

Equinor er involvert i flere prosjekter som har som mål å optimalisere olje- og gassvirksomheten, redusere utslipp og utvikle nye forretningsmuligheter innen fornybar energiproduksjon og lavkarbonløsninger. Equinors FoU-kostnader fremgår i note 9 Revisjonshonorar og forsknings- og utviklingskostnader (kostnadsført F&U). Regnskapsprinsipper for FoU er beskrevet i note 12 Varige driftsmidler (balanseført F&U).

Kraftkjøpsavtaler (PPA)

Equinor har ulike langsiktige kraftkjøpsavtaler for kraft fra vind- og solparker, med utløpsdatoer frem til 2040. Avtalene innebærer balanseringsaktiviteter, hvor Equinor påtar seg den langsiktige balanseringsrisikoen knyttet til produksjonen. De fleste av disse avtalene avregnes til gjeldende markedspris fratrukket en balanseringsavgift, og utløper innen utgangen av 2027. Avtalene inkluderer betal somprodusert elementer, men siden flertallet av kraftkjøpsavtalene er knyttet til gjeldende

markedspriser, og kraften som kjøpes i hovedsak selges på kraftbørser til markedspris, har Equinor kun en begrenset langsiktig prisrisiko knyttet til disse avtalene. For regnskapsprinsipper knyttet til kraftsalg og tilhørende kjøp, se note 7 Inntekter.

Virkning på estimatusikkerhet

Tiltak for å begrense klimaendringer, samt den potensielle virkningen av energiomstillingen, er relevante for enkelte økonomiske forutsetninger og fremtidige kontantstrømsestimater. Konsekvensene av utvikling i slike initiativ, og i hvilken grad Equinors drift vil bli påvirket av dem, er kilde til usikkerhet. Å estimere global energietterspørsel og råvarepriser frem mot 2050 er utfordrende på grunn av flere komplekse faktorer, inkludert teknologiske muligheter, regulatoriske retningslinjer, beskatning og produksjonsbegrensninger, som alle utvikler seg over tid. Disse usikkerhetsfaktorene kan føre til vesentlige endringer i regnskapsestimater over tid. Relevante regnskapsestimater inkluderer avskrivninger og forpliktelser knyttet til nedstengning (tidspunkt for utrangering av eiendeler), nedskrivningsvurderinger og utsatt skattefordel (se note 11 Skatter for forventet utnyttelsesperiode av fremførbart skattemessig underskudd og balanseført utsatt skattefordel).

Råvarepriser

Betydelige endringer i olje- og gasspriser utenfor planleggingsforutsetningene kan påvirke våre økonomiske resultater. Equinors forutsetninger om råvarepriser brukt i beregningen av bruksverdi for nedskrivningstesting, er basert på ledelsens beste estimat av fremtidige markedstrender.

Disse prisforutsetningene tilsvarer ikke det prissettet som kreves for å oppnå netto nullutslipp innen 2050, og begrense global oppvarming til 1,5 °C i tråd med Parisavtalen som beskrevet i Det internasjonale energibyråets (IEA) World Energy Outlook (WEO) Net Zero Emissions (NZE)-scenario.

Endringer i hvordan verden handler for for å nå målene i Parisavtalen kan ha negativ innvirkning på verdsettelsen av Equinors eiendeler. En illustrativ nedskrivningseffekt for Equinors oppstrømseiendeler og visse immaterielle eiendeler, ved bruk av publiserte prisforutsetninger fra NZE-scenarioet, er presentert i sensitivitetstabellen.

Ved beregning av denne illustrative nedskrivningen benyttes ledelsens prisforutsetninger frem til 2035. En lineær interpolasjon benyttes mellom de publiserte NZE-scenarioprisene (2035–2050), deretter holdes prisene uendret på 2050-nivå. Denne tilnærmingen er i samsvar med tidligere år, hvor ledelsens prisforutsetninger ble anvendt frem til det første publiserte prispunktet i relevant IEA WEO-scenario (i 2024 var dette 2030) og deretter lineær interpolasjon. For å være sammenlignbare med Equinors ledelsesprisforutsetninger, justeres råoljeprisene i NZE-scenarioet for transportkostnader, og alle priser justeres for inflasjon i 2025. Den illustrative sensitivitetsberegningen for nedskrivning er basert på en forenklet modell med begrensninger, som beskrevet i note 14 Nedskrivninger.

CO₂-relaterte kostnader

Klimahensyn inngår i nedskrivningsberegningene ved å estimere CO₂-avgiftene i kontantstrømmene og indirekte gjennom estimerte råvarepriser som er relatert til tilbud og etterspørsel. CO₂-prisene påvirker også de estimerte produksjonsprofilene og økonomisk levetid for eiendelene.

Karbonprisforutsetninger anvendes på alle Equinors eiendeler, inkludert eiendeler i land utenfor EU der CO₂ ikke allerede er underlagt beskatning eller hvor Equinor ikke har etablert spesifikke estimater. Vår standardforutsetning, i reelle 2025-priser, er 100 USD/tonn fra 2027, som øker til 122 USD/tonn innen 2030 og forblir uendret derfra.

EU ETS-prisen har økt over tid og hadde en gjennomsnittlig pris på 74 EUR/tonn i 2025 (66 EUR/ tonn i 2024). I sine antagelser om råvarepriser inkluderer Equinor en EU ETS pris på 81 EUR/tonn for de neste to årene og forutsetter deretter en økning i EU ETS-priser over tid. Se note 14 Nedskrivninger for ledelsens prognose for EU ETS-priser for årene 2030, 2040 og 2050.

Equinor forventer at kostnadene for klimagassutslipp vil øke fra dagens nivåer og få et bredere geografisk omfang enn i dag. Equinor betaler CO₂-skatter i Norge, Storbritannia og Tyskland for egenopererte, og i Canada for partneropererte eierandeler.

CO₂-avgiftsforutsetningene benyttet for nedskrivningsvurderinger for norske oppstrømseiendeler er basert på Norges Klimaplan for perioden 2021–2030 (Meld. St. 13 (2020–2021)), som forutsetter en gradvis økning av CO₂-relaterte kostnader i Norge til 2.000 NOK/tonn (reelle 2020 tall) i 2030 (summen av EU ETS + norsk CO₂-avgift).

Sensitivitetstabell

Tabellen under sammenligner ledelsens prisforutsetninger med prisene i NZE-scenarioet og viser estimert illustrert nedskrivning ved å anvende NZE-scenarioprisene på Equinors portefølje. Se seksjon 3.2 E1 Klimaendringer i årsrapporten for mer informasjon om scenarioene presentert i IEA WEO 2025.

Økning i systemisk klimarisiko kan medføre høyere diskonteringsrenter anvendt i nedskrivningsberegninger. Se note 14 Nedskrivninger for generell sensitivitetsanalyse på diskonteringsrenter og råvarepriser.

	Ledelsens prisforutsetninger1)		Netto Nullutslipp i 2050Scenario (NZE)4)
Brent blend, 2035	75 USD/fat		33 USD/fat
Brent blend, 2050	72 USD/fat		25 USD/fat
TTF, 2035	9,4 USD/MMBtu		4,3 USD/MMBtu
TTF, 2050	10,5 USD/MMBtu		4,1 USD/MMBtu
EU ETS2), 3), 2035	140 USD/tCO2		185 USD/tCO2
EU ETS2), 3), 2050	191 USD/tCO2		257 USD/tCO2
Illustrerende mulig verdifall (USD)		~1	milliarder

1. Ledelsens forutsetninger om fremtidige råvarepriser, benyttet ved beregning av bruksverdi, se note 14 Nedskrivninger.

2. Scenarioer: Prisen på CO₂-kvoter i avanserte økonomier med netto-null forpliktelser, ikke inkludert eventuelle andre CO₂-kostnader

3. EU ETS prisforutsetninger er omregnet fra EUR til USD ved å bruke Equinors prisforutsetninger for valutakurser, EUR/ USD = 1,15

4. Et scenario hvor verden følger en mulig utviklingsbane mot å begrense global oppvaring til 1,5 °C i forhold til førindustrielt nivå.

Sensitivitetsberegningen basert på NZE-scenarioets prisforutsetninger inkluderer ikke MMPs handels- og raffineringsaktiviteter, samt Equinors fornybare eiendeler og lavkarbonprosjekter. Dette skyldes at IEAs WEOscenarier hovedsaklig legger vekt på olje- og gasspriser, med begrenset hensyn til den potensielle påvirkningen på handels- og raffinerimarginer. For de fleste MMP-eiendeler er marginbevegelser ikke direkte korrelert med svingninger i olje- og gasspriser, og for mange av Equinors fornybare eiendeler er prisene fastsatt i leveringskontrakter, og er dermed ikke direkte sensitive for strømpriser. Videre utgjør MMP- og REN-segmentene bare rundt 15 % av totale bokførte verdi av langsiktige eiendeler og egenkapitalregnskapsførte investeringer, som beskrevet i note 5 Segmentinformasjon.

Styrken til Equinor's portefølje og risiko for strandede eiendeler

Overgangen til fornybar energi, teknologisk utvikling og forventet reduksjon i global etterspørsel etter karbonbasert energi kan påvirke fremtidig lønnsomhet for enkelte oppstrøms olje- og gasseiendeler. Equinor benytter scenarioanalyse for å skissere ulike mulige fremtidsutsikter for energi, hvor noen innebærer lavere olje- og naturgasspriser og høyere CO₂-kostnader. Hvis dette blir tilfellet, kan det føre til en nedgang i kontantstrømmen fra olje og gass, og potensielt redusere den økonomiske levetiden til noen av Equinors eiendeler. Equinor søker å redusere denne risikoen ved å forbedre den eksisterende oppstrømsporteføljen, maksimere effektiviteten til infrastrukturen på norsk sokkel og optimalisere den internasjonale porteføljen av høy kvalitet. Equinors prosjektportefølje forventes å forbli motstandsdyktig mot lavere olje- og gasspriser og det er iverksatt handlingsplaner for å opprettholde kostnadsfokus på tvers i selskapet. Equinor fortsetter å legge volumer med høy verdi til porteføljen gjennom leteaktiviteter, økt utvinning og fusjoner og oppkjøp, med en forventning om å opprettholde en sterk olje- og gasskontantstrøm fra driften. Equinor har som mål å opprettholde betydelig investeringsfleksibilitet i den nåværende porteføljen, der ikke-sanksjonerte prosjekter utgjør en betydelig del av forventet kapitalutgifter for perioden 2027 og senere. Dette forventes å tilrettelegge for at Equinor kan optimalisere og prioritere ikke sanksjonerte prosjekter for å sikre fortsatt generering av høy verdi gjennom sykluser. Denne tilnærmingen muliggjør optimalisering og omprioritering av investeringer i fremtidige perioder, og sikrer vedvarende, langsiktig verdiskaping.

Basert på nåværende produksjonsprofiler planlegges omtrent 78 % av Equinors påviste olje- og gassreserver, som definert av SEC, å bli produsert i perioden 2026-2035, og mer enn 99 % i perioden 2026-2050. I tillegg planlegges omtrent 69 % av Equinors forventede olje- og gassreserver å bli produsert i perioden 2026-2035 og rundt 96 % i perioden 2026-2050. Begge tilfeller tilsier lav eksponering for verditap på Equinors reserver ved tidlig avslutning, særlig etter 2035, og gir fleksibilitet til å tilpasse seg endrede markedsforhold eller et skifte i global energietterspørsel. Se note 12 Varige driftsmidler for definisjonen av sikre og forventede olje- og gassreserver.

Kontinuerlig leting etter hydrokarboner er viktig for å opprettholde langsiktig energileveranse. Equinor vil fortsette å levere olje og gass etter 2035, men forventer at dette vil utgjøre en stadig mindre andel av porteføljen over tid. For å nå Equinors ambisjon om 50 % netto reduksjon av operatørstyrte utslipp (scope 1 og 2) innen 2030, vil det kreves en samlet innsats i hele selskapet for å forbedre energieffektiviteten og gjennomføre og modne utslippsreduserende tiltak. Equinor har som mål å oppnå 5-15 % reduksjon i netto karbonintensitet innen 2030 og 15-30 % reduksjon innen 2035, inkludert scope 1, 2 og 3-utslipp (kategori 11 & 15). Equinors klimarelaterte ambisjoner har ikke medført indikasjoner på verdifall i 2025.

Fremtidig leting kan bli begrenset av politikk, regelverk, markedsforhold og strategiske vurderinger som ennå ikke har inntruffet. Dersom de økonomiske forutsetningene forverres i så stor grad at ikke-utviklede eiendeler kontrollert av Equinor ikke realiseres, er det i hovedsak de immaterielle eiendelene, leterettigheter på olje og gass, og Balanseførte leteutgifter, som er eksponert, med en samlet balanseført verdi på USD 3,8 milliarder i 2025, hvorav USD 1,5 milliarder er i Leting og produksjon Norge og USD 2,3 milliarder i Leting og produksjon internasjonalt (3,6 milliarder USD i 2024, 1,1 milliarder USD i Leting og produksjon Norge og 2,5 miliarder USD i Leting og produksjon internasjonalt. Se note 13 Immaterielle eiendeler ytterligere informasjon om Equinors immaterielle eiendeler.

Tidspunkt for nedstengnings- og fjerningsforpliktelser Equinors ambisjoner i Energiomstillingsplanen har så langt ikke ført til i identifisering av eiendeler med tidligere produksjonsstans. Hvis lønnsomheten til Equinors olje- og gassproduserende eiendeler endres vesentlig, kan imidlertid dette påvirke tidspunktet for nedstengnings- og fjerningsforpliktelser. En kortere produksjonsperiode vil øke den bokførte verdien av forpliktelsen. Å utføre fjerning fem år tidligere enn planlagt vil føre til en økt forpliktelse på rundt 1,5 milliarder USD før skatt og eksludert eiendeler klassifisert som holdt for salg (rundt 1,1 milliarder USD i 2024), som hovedsaklig knyttet til Leting og produksjon Norge (E&P Norway). Se note 23 Avsetninger og andre forpliktelser for mer informasjon om Equinors nedstengnings- og fjerningsforpliktelser, inkludert forventet tidspunkt for utbetalinger knyttet til balanseførte forpliktelser til fjerning av eiendeler.

Note 4 Finansiell risiko- og kapitalstyring

Generell informasjon relevant for finansiell risiko Equinors forretningsaktiviteter medfører eksponering for finansiell risiko som markedsrisiko (inkludert råvareprisrisiko, valutarisiko, renterisiko og aksjeprisrisiko), likviditetsrisiko og kredittrisiko. Equinor benytter en helhetlig tilnærming til vurdering og styring av risiko, ved å ta hensyn til relevante korrelasjoner på porteføljenivå mellom de viktigste markedsrisikoene og de naturlige sikringene i Equinors portefølje. Denne tilnærmingen gir Equinor mulighet til å redusere antallet sikringstransaksjoner og dermed redusere transaksjonskostnader og unngå sub-optimalisering.

Konsernrisikokomiteen, som er ett rådgivende organ for konsernrisikostyring, er ansvarlig for å foreslå passende risikoutjevnende tiltak på konsernnivå. Dette omfatter også å evaluere Equinors retningslinjer for finansiell risiko.

Markedsrisiko

Equinor opererer i verdensmarkedene for råolje, raffinerte produkter, naturgass og kraft, og er eksponert for markedsrisikoer knyttet til endringer i prisene på hydrokarboner, valutakurser, rentesatser og kraftpriser som kan påvirke inntekter og kostnader ved drift, investeringer og finansiering. Langsiktige eksponeringer håndteres på konsernnivå, mens kortsiktige eksponeringer håndteres gjennom handelsstrategier og mandater som fokuserer på å oppnå høyest mulig risikojustert avkastning for Equinor innenfor det definerte mandatet. Fullmakter i handelsorganisasjoner innen råolje, raffinerte produkter, naturgass og kraft er relativt begrenset sammenlignet med Equinors totale markedsrisiko.

Råvareprisrisiko

Equinors mest betydelige langsiktige råvarerisiko (olje og naturgass) er relatert til framtidige markedspriser hvor Equinor generelt sett skal være eksponert for både positive og negative prisbevegelser. På lengre sikt er det forventet at også kraftpris vil påvirke Equinors risikoportefølje. For å styre kortsiktig råvareprisrisiko blir det inngått råvarebaserte derivatkontrakter som inkluderer futures, opsjoner, ikke-børsnoterte (over-the-counter - OTC) terminkontrakter, og ulike typer bytteavtaler knyttet til råolje, petroleumsprodukter, naturgass, kraft og utslipp. Equinors bilaterale gassalgsportefølje er eksponert mot ulike prisindekser og mot en kombinasjon av lange og kortsiktige prispunkter.

Derivater knyttet til råolje og raffinerte petroleumsprodukter har normalt løpetid på under ett år, og handles hovedsakelig på Inter Continental Exchange (ICE), på CME gruppen, i det ikkebørsnoterte (OTC) Brent-markedet og i markeder for bytteavtaler knyttet til råolje og raffinerte produkter.

Derivater knyttet til naturgass. kraft og utslipp har normalt løpetid på under tre år, og er hovedsakelig OTC fysiske terminkontrakter og opsjoner, NASDAQ OMX Oslo terminkontrakter, samt European Energy Exchange (EEX), NYMEX og ICE futures.

Tabellen nedenfor inneholder sensitiviteter for råvareprisrisiko på Equinors råvarebaserte derivatkontrakter. Equinors eiendeler og forpliktelser til virkelig verdi er knyttet til derivater handlet både på og utenom børs, inkludert innebygde derivater som har blitt skilt ut og innregnet til virkelig verdi i balansen.

Sensitivitet knyttet til prisrisiko ved utgangen av 2025 og 2024 på 30 % anses rimelig basert på løpetiden til derivatkontraktene. Endringer i virkelig verdi innregnes i Konsernresultatregnskapet siden ingen av de finansielle instrumentene i tabellen under er en del av et sikringsforhold

Sensitivitet for råvarepriser	31. desember 2025
	2025		2024
(i millioner USD)	-30%	+30%	-30%	+30%
Råolje og raffinerte produkter netto gevinst/(tap)	474	(474)	881	(882)
Naturgass, elektrisitet og CO₂ netto gevinst/(tap)	(174)	188	(122)	210

Valutarisiko

Equinors kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter relatert hovedsakelig til olje- og gassalg, driftsutgifter og investeringer er for det meste i USD, mens skatt og utbytte til aksjonærer på Oslo Børs, samt en andel av driftsutgifter og investeringer er i norske kroner. Equinors valutastyring er derfor hovedsakelig knyttet til å sikre betalinger i norske kroner. Dette betyr at Equinor regelmessig kjøper norske kroner, hovedsakelig i spotmarkedet, men også ved bruk av konvensjonelle derivatinstrumenter med levering på et fremtidig tidspunkt.

Ved utgangen av 2025 har den påfølgende valutarisikosensitiviteten blitt beregnet ved å forutsette en rimelig mulig endring på 10% for de mest relevante valutakursene som påvirker konsernets finansielle posisjon. Også for 31. desember 2024 ble en endring på 10% i de mest relevante valutakursene vurdert som en rimelig mulig endring. Sensitivitetene nedenfor er beregnet med utgangspunkt i balanseførte verdier av eiendeler og forpliktelser per 31. desember. Effekten på egenkapitalen via resultatregnskapet oppstår fra monetære balanseposter denominert i andre valutaer enn enhetenes funksjonelle valuta, mens effekten på egenkapitalen via andre inntekter og kostnader i hovedsak oppstår fra omregning av eiendeler og forpliktelser i enheter med en annen funksjonell valuta enn USD. Et negativt tall representerer en reduksjon i egenkapital / tap, mens et positivt tall betyr en økt egenkapital / gevinst.

Sensitivitet for valutarisiko		31. desember 2025
(i millioner USD)	NOK	EUR	GBP
Innvirkning fra en 10% styrking av gitt valuta mot USD på:
Aksjonærers egenkapital via Andre inntekter og kostnader	970	348	266
Aksjonærers egenkapital via Årets resultat	(54)	(314)	(129)
Innvirkning fra en 10% svekkelse av gitt valuta mot USD på:
Aksjonærers egenkapital via Andre inntekter og kostnader	(970)	(348)	(266)
Aksjonærers egenkapital via Årets resultat	54	314	129
Sensitivitet for valutarisiko		31. desember 2024
(i millioner USD)	NOK	EUR	GBP
Innvirkning fra en 10% styrking av gitt valuta mot USD på:
Aksjonærers egenkapital via Andre inntekter og kostnader	888	309	925
Aksjonærers egenkapital via Årets resultat	84	(167)	(167)
Innvirkning fra en 10% svekkelse av gitt valuta mot USD på:
Aksjonærers egenkapital via Andre inntekter og kostnader	(888)	(309)	(925)
Aksjonærers egenkapital via Årets resultat	(84)	167	167

Renterisiko

Obligasjonslånene er vanligvis utstedt med fast rente i ulike lokale valutaer (blant annet USD, EUR og GBP) og en andel av disse obligasjonslånene blir konvertert til flytende USD-obligasjonslån ved å benytte rente- og valutabytteavtaler. Equinor styrer renterisiko på obligasjonsgjeld basert på risiko- og avkastnings-hensyn fra et helhetlig risikostyringsperspektiv. Dette betyr at andelen fast/flytende renteeksponering kan variere over tid. For mer detaljert informasjon om Equinors langsiktige gjeldsportefølje se note 21 Finansiell gjeld.

For sensitiviteten knyttet til renterisiko er det forutsatt en endring på 100 basispunkter som et rimelig mulighetsområde for endringer ved utgangen av 2025 og 2024. En rentenedgang har en estimert positiv innvirkning på netto finansposter i Konsernresultatregnskapet, mens en renteøkning har en estimert negativ innvirkning på netto finansposter i Konsernresultatregnskapet.

Sensitivitet for renterisiko	31. desember
	2025		2024
(i millioner USD)	- 100basispoeng	+ 100basispoeng	- 100basispoeng	+ 100basispoeng
Positiv/(negativ) innvirkning på netto finansposter	308	(306)	262	(250)

Aksjeprisrisiko

Equinors eget forsikringsselskap (captive) eier børsnoterte aksjer som en del av sin portefølje. I tillegg har Equinor noen andre noterte og ikke noterte aksjer som hovedsakelig eies for langsiktige strategiske formål. Ved å eie disse eiendelene er konsernet eksponert for aksjeprisrisiko, definert som risikoen for reduksjon i aksjeprisen, som kan medføre en reduksjon i den bokførte verdien av Equinors eiendeler innregnet i balansen. Risikoen i porteføljen eid av Equinors eget forsikringsselskap er styrt og har som mål å opprettholde en moderat risikoprofil, gjennom geografisk diversifisering og bruk av brede referanseindekser.

Den påfølgende sensitiviteten for aksjeprisrisiko er kalkulert på bakgrunn av en forutsatt rimelig mulig endring på 25% i aksjepriser basert på balanseførte verdier per 31. desember 2025. Per 31. desember 2024, var en endring på 35% sett på som en rimelig mulig endring i aksjepriser. De estimerte gevinstene fra en økning i aksjepriser og de estimerte tapene fra en nedgang i aksjepriser ville påvirket Konsernresultatregnskapet.

Sensitivitet for aksjeprisrisiko		31. desember
(i millioner USD)	2025		2024
	-25%	25%	-35%	35%
Gevinst/(tap)	(1.115)	1.115	(1.234)	1.234

Likviditetsrisiko

Likviditetsrisiko er risikoen for at Equinor ikke er i stand til å gjøre opp sine finansielle forpliktelser når de forfaller. Formålet med likviditetsstyring er å sikre at Equinor til enhver tid har tilstrekkelige midler tilgjengelig for å dekke sine finansielle forpliktelser.

Equinors største utbetalinger inkluderer kvartalsvise utbyttebetalinger og ti årlige betalinger av norsk petroleumsskatt. I tillegg vil handel av varer med sikkerhet og finansielle kontrakter eksponere Equinor for likviditetsrisiko relatert til potensielle innkallinger av sikkerhetsstillelse.

Hvis prognosen for likviditetsutvikling viser at likvide eiendeler er under definerte minimumsnivåer, vil opptak av langsiktig finansiering bli vurdert. For langsiktig finansiering bruker Equinor alle de største kapitalmarkedene (USA, Europa og Asia). Equinors strategi er å ha en forfallsstruktur der nedbetaling ikke overstiger 5% av sysselsatt kapital i hvert av de nærmester fem år. Equinors langsiktige gjeld har en vektet gjennomsnittlig løpetid på cirka åtte år. For mer informasjon om Equinors langsiktige gjeld, se note 21 Finansiell gjeld.

Kortsiktige finansieringsbehov blir vanligvis dekket av Equinors US Commercial paper programme (CP) på 5,0 milliarder USD, som igjen er dekket av en rullerende kredittfasilitet på 5,0 milliarder USD, støttet av Equinors 19 viktigste kjernebanker. med forfall i 2030. Kredittfasiliteten er ubrukt per 31. desember 2025 og gir sikker tilgang til finansiering, understøttet av beste mulige kortsiktige kredittvurdering.

Tabellen nedenfor viser forfallsprofilen til Equinors finansielle forpliktelser basert på udiskonterte kontraktsmessige kontantstrømmer.

	31. desember
		2025			2024
(i millioner USD)	Finansielleforpliktelser	Leieavtaler	Finansiellederivater	Finansielleforpliktelser	Leieavtaler	Finansiellederivater
År 1	17.445	1.285	248	22.266	1.363	673
År 2 og 3	7.222	1.161	307	5.723	1.299	643
År 4 og 5	4.847	447	305	3.415	494	480
År 6 til 10	10.119	546	749	6.174	488	1.156
Etter 10 år	9.176	594	215	10.355	315	425
Totalt spesifisert	48.809	4.033	1.823	47.933	3.959	3.377

Kredittrisiko

Kredittrisiko er risikoen for at Equinors kunder eller motparter kan påføre Equinor finansielle tap ved ikke å overholde sine forpliktelser. Kredittrisiko oppstår gjennom kreditteksponering knyttet til kundefordringer samt fra finansielle investeringer, finansielle derivater og innskudd i finansinstitusjoner. Equinor bruker risikobegrensende instrumenter for å redusere og kontrollere kredittrisiko, både per motpart og på porteføljenivå. De viktigste instrumentene er bank- og morselskapsgarantier, forskuddsbetalinger og garantier.

Før transaksjoner inngås med nye motparter, krever Equinors kredittpolitikk, at alle motparter hvor Equinor har en materiell kreditteksponering, er formelt identifisert og er tildelt en intern kredittrating. Den interne kredittratingen reflekterer Equinors vurdering av motpartens kredittrisiko, og er basert på kvantitative og kvalitative analyser av finansiell og annen relevant forretningsinformasjon. Alle etablerte motparter revurderes jevnlig.

Equinor har forhåndsdefinerte grenser for porteføljens løpende absolutte kredittrisiko samt for maksimal kreditteksponering for den enkelte motpart. Porteføljen overvåkes regelmessig, og materielle individuelle motpartseksponeringer kontrolleres daglig i forhold til etablert kredittgrense. Equinors totale kredittportefølje er geografisk diversifisert på en rekke motparter innen olje- og energisektoren, i tillegg til større olje- og gassbrukere samt finansielle motparter. Størstedelen av Equinors eksponering er med selskaper med "investment grade"-rating.

Tabellen nedenfor viser Equinors balanseførte verdi av finansielle eiendeler og finansielle derivater inndelt etter Equinors vurdering av motpartens kredittrisiko. Mindre enn 1% av kundefordringer og andre fordringer har forfalt med mer enn 30 dager. Det er gjort avsetninger basert på forventet kredittapsmodell for å dekke forventede tap. Kun ikke-børsnoterte instrumenter er inkludert i finansielle derivater.

	Langsiktigefinansielle	Kortsiktigefinansielle	Kundefordringer og andre	Langsiktigefinansielle	Kortsiktigefinansielle
(i millioner USD)	fordringer	fordringer1)	fordringer2)	derivater	derivater
31. desember 2025
Investment grade med klassifisering Aeller høyere	260	2.547	2.169	550	318
Annen investment grade	—	9	4.663	50	163
Lavere kredittvurdering eller ikkeklassifisert	458	170	3.987	419	186
Sum finansielle eiendeler	718	2.726	10.819	1.020	667
31. desember 2024
Investment grade med klassifisering Aeller høyere	208	4.448	3.764	308	640
Annen investment grade	3	17	5.286	—	223
Lavere kredittvurdering eller ikkeklassifisert	531	404	4.541	340	161
Sum finansielle eiendeler	743	4.868	13.591	648	1.024

1. Tidligere rapportert tall for 2024 er omarbeidet som følge av en endring i klassifisering av kontantsikkerheter knyttet til råvarederivattransaksjoner. Det vises til note 2 Regnskapsprinsipper for mer informasjon.

2. For mer informasjon vedrørende Kundefordringer og andre fordringer, se note 18 Kundefordringer og andre fordringer.

Tabellen nedenfor viser beløpene motregnet under vilkårene i ulike motregningsavtaler for finansielle eiendeler og gjeld. Disse avtalene er i hovedsak inngått for å håndtere kredittrisiko knyttet til over-the-counter råvarehandel samt regelmessige kjøp og salg av råvarer, og avtalene gjør det mulig for Equinor og deres motparter å motregne finansielle forpliktelser mot finansielle eiendeler ved ordinær forretningsvirksomhet, så vel som ved mislighold. I tillegg motregnes børshandlede råvarederivater mot sikkerheter/utbetalinger som følge av daglige kontantoppgjør basert på endring i virkelig verdi av åpne derivatposisjoner. Beløp som ikke kvalifiserer for motregning består av sikkerheter eller betalinger som vanligvis gjøres opp på bruttobasis. Normalt vil disse beløpene utlignes i en potensiell misligholdssituasjon. Det finnes ingen begrensninger på mottatt sikkerhet.

(i millioner USD)	Bruttobeløp påinnregnedefinansielleeiendeler/forpliktelser	Bruttobeløpmotregnet ibalansen	Netto beløppresentert ibalansen	Beløp pågjenværenderettigheter tilmotregning somikke kvalifisererfor motregning	Nettobeløp	(i millioner USD)	Bruttobeløp påinnregnedefinansielleeiendeler/forpliktelser	Bruttobeløpmotregnet ibalansen	Netto beløppresentert ibalansen	Beløp pågjenværenderettigheter tilmotregning somikke kvalifisererfor motregning	Nettobeløp
31. desember 2025						31. desember 2024
Finansielle eiendeler						Finansielle eiendeler
Kundefordringer og andrefordringer	12.690	1.870	10.819	—	10.819	Kundefordringer og andrefordringer	15.900	2.310	13.590	—	13.590
Kortsiktige rentebærendefinansielle fordringer og opptjenterenter	256	—	256	—	256	Kortsiktige rentebærendefinansielle fordringer og opptjenterenter	755	141	614	—	614
Sikkerhetsfordringer	4.392	1.922	2.470	1.127	1.343	Sikkerhetsfordringer1)	7.770	3.515	4.254	2.037	2.217
Finansielle derivater	4.817	3.130	1.687	1.481	206	Finansielle derivater	6.946	5.273	1.673	758	914
Sum finansielle eiendeler	22.154	6.922	15.232	2.608	12.624	Sum finansielle eiendeler	31.370	11.239	20.131	2.795	17.336
Finansielle forpliktelser						Finansielle forpliktelser
Leverandørgjeld	11.570	1.870	9.700	—	9.700	Leverandørgjeld	13.420	2.310	11.110	—	11.110
Påløpte kostnader og andrekortsiktige finansielleforpliktelser	1.807	—	1.807	—	1.807	Påløpte kostnader og andrekortsiktige finansielleforpliktelser	1.526	141	1.385	—	1.385
Sikkerhetsfordringer	3.197	1.898	1.298	1.298	—	Sikkerhetsfordringer	4.071	3.686	385	385	—
Finansielle derivater	4.752	3.154	1.598	1.310	288	Finansielle derivater	7.893	5.102	2.791	2.411	380
Sum finansielle forpliktelser	21.325	6.922	14.403	2.608	11.795	Sum finansielle forpliktelser	26.910	11.239	15.671	2.795	12.875

1. Tidligere rapportert tall for 2024 er omarbeidet som følge av en endring i klassifisering av kontantsikkerheter knyttet til råvarederivattransaksjoner. Det vises til note 2 Regnskapsprinsipper for mer informasjon.

Kapitalstyring

Hovedmålene med Equinors kapitalstyringspolitikk er å opprettholde en sterk finansiell posisjon og sikre tilstrekkelig økonomisk fleksibilitet. Equinors fokus er å opprettholde kredittvurderingen i A-kategorien på frittstående basis (unntatt løft for eierskap av den norske stat). Equinors nåværende langsiktige kredittvurdering er AA- med stabile utsikter (inkludert ett punkt løft) fra S&P, og Aa2 med stabile utsikter (inkludert to punkter løft) fra Moody's. For å kunne overvåke Equinors finansielle robusthet fra dag til dag brukes non-GAAP måltallet netto justert rentebærende gjeld (ND2) over sysselsatt kapital (CE2).

ND1 er definert som selskapets kortsiktige og langsiktige finansielle forpliktelser fratrukket kontantbeholdning og kortsiktige finansielle plasseringer, justert for likviditetsposisjoner fra konsernets forsikringsselskap (henholdsvis 288 millioner USD og 366 millioner USD for 2025 og 2024). Sysselsatt kapital (CE1) er definert som selskapets totale egenkapital (inkludert Ikke-kontrollerende eierinteresser) og ND1. ND2 er definert som ND1 justert for leieforpliktelser (henholdsvis 3.412 millioner USD og 3.510 millioner USD for 2025 og 2024). Sysselsatt kapital (CE2) er definert som selskapets totale egenkapital (inkludert Ikke-kontrollerende eierinteresser) og ND2.

	31. desember
(i millioner USD)	2025	2024
Netto justert rentebærende gjeld, inkludert gjeld tilknyttet leieavtaler (ND1)	12.176	9.221
Netto justert rentebærende gjeld (ND2)	8.765	5.711
Sysselsatt kapital, inkludert gjeld tilknyttet leieavtaler (CE1)	52.674	51.601
Sysselsatt kapital (CE2)	49.262	48.091
Netto gjeld på sysselsatt kapital justert, inkludert gjeld tilknyttet leieavtaler (ND1/CE1)	23,1 %	17,9 %
Netto gjeld på sysselsatt kapital justert (ND2/CE2)	17,8 %	11,9 %

Note 5 Segmentinformasjon

Regnskapsprinsipper

Equinors virksomhet er delt inn i forretningsområder som følges opp gjennom driftssegmenter for å sikre effektiv styring og implementering av selskapets strategi. Dette omfatter evnen til å måle virksomhetens fremdrift mot de strategiske målene. Driftssegmentene er definert basert på komponentene i Equinor som regelmessig blir vurdert av den øverste beslutningstakeren, konsernsjefen i Equinor (CEO). De følgende rapporteringssegmenter tilsvarer deres respektive driftssegmenter: Leting og produksjon Norge (E&P Norway), Leting og produksjon internasjonalt (E&P International), Leting og produksjon USA (E&P USA), Markedsføring, midtstrøm og prosessering (MMP) og Fornybar (REN). Basert på vesentlighetsvurderinger er de gjenværende forretningsområder Prosjekter, boring og anskaffelser (PDP), Teknologi, digital og innovasjon (TDI) samt konsernstaber og funksjoner, sammenslått i rapporteringssegmentet Annet.

Driftssegmentene Leting og produksjon er ansvarlige for oppdagelse og vurdering av nye ressurser, kommersiell utvikling og sikker og effektiv drift av olje- og gassporteføljene innenfor sine respektive geografiske områder: E&P Norway på norsk kontinentalsokkel, E&P USA i USA og E&P International over hele verden utenfor E&P Norway og E&P USA. PDP er ansvarlig for olje- og gassfeltutbygging, brønnleveranser og sourcing på tvers Equinor.

Leting og produksjon-segmentene er ansvarlige for å finne og vurdere nye ressurser, den kommersielle utviklingen av prosjektene, samt sikker og effektiv drift av olje- og gassporteføljene innenfor sine respektive geografiske områder: E&P Norway på den norske kontinentalsokkelen, E&P USA i USA og E&P International globalt utenfor E&P Norway og E&P USA.

PDP har ansvar for utvikling av olje- og gassfelt, brønnleveranser og anskaffelser på tvers av Equinor.

TDI omfatter forskning, teknologiutvikling, spesialistrådgivning, digitalisering, IT, forbedringsarbeid, innovasjon samt ventures og fremtidig virksomhet.

MMP er ansvarlig for markedsføring, handel, prosessering og transport av råolje og kondensat, naturgass, NGL og raffinerte produkter. Segmentet inkluderer også drift av raffinerier, terminaler og prosessanlegg. I tillegg har MMPansvar for kraft- og utslippshandel samt utvikling av transportløsninger for naturgass, væsker og råolje, inkludert rørledninger, shipping, lastebiltransport og jernbane. MMP har også ansvar for lavkarbonløsninger i Equinor. REN utvikler, utforsker, investerer i og driver områder innen fornybar energi, inkludert havvind, grønt hydrogen, lagringsløsninger og solkraft.

I fjerde kvartal 2025 gjorde Equinor endringer i sin organisasjonsstruktur ved å etablere et nytt forretningsområde, Power (PWR). Fra og med 1. januar 2026 vil driftsresultatene til PWR inngå i den regelmessige gjennomgangen utført av selskapets øverste beslutningstaker for ressursallokering, og PWR vil bli presentert som et rapporterbart segment i Equinors finansielle rapportering fra og med første kvartal 2026. Sammenlignbar segmentinformasjon vil bli omarbeidet. Forretningsområdet PWR er ansvarlig for all virksomhet innen kraft, inkludert Renewables (REN) og fleksible kraftaktiva overført fra forretningsområdet Markedsføring, midtstrøm og prosessering (MMP), i tillegg til Danske Commodities' krafttradingvirksomhet.

Segmentinformasjon for årene 2025, 2024 og 2023 presenteres nedenfor. For inntekter per geografisk område, se note 7 Inntekter. For ytterligere informasjon om elementer som påvirker segmentene, se note 6 Oppkjøp og nedsalg, note 14 Nedskrivninger og note 26 Andre forpliktelser, betingede forpliktelser og betingede eiendeler.

For regnskapsåret 2025(i millioner USD)	E&P Norway	E&PInternational	E&P USA	MMP	REN	Andre	Elimineringer	Sum
Eksterne salgsinntekter	307	579	235	104.540	73	94	—	105.828
Salgsinntekter og andre inntekter mellom segmenter	33.561	4.456	4.053	288	31	33	(42.421)	—
Resultatandel fra investeringer regnskapsført etteregenkapitalmetoden	—	—	—	(61)	99	(19)	—	18
Andre inntekter	524	67	8	2	(10)	25	—	616
Sum inntekter	34.392	5.102	4.296	104.769	192	132	(42.421)	106.462
Varekostnader	—	(25)	—	(97.243)	(8)	(1)	42.112	(55.164)
Andre kostnader og salgs- og administrasjonskostnader	(3.834)	(2.217)	(1.477)	(5.190)	(396)	(199)	536	(12.778)
Avskrivninger og amortiseringer	(5.697)	(1.318)	(1.705)	(919)	(47)	(151)	—	(9.838)
Netto nedskrivninger	(173)	(851)	(385)	283	(1.355)	—	—	(2.481)
Letekostnader	(567)	(222)	(60)	—	—	—	—	(849)
Sum driftskostnader	(10.271)	(4.633)	(3.628)	(103.069)	(1.806)	(351)	42.648	(81.109)
Resultat før finansposter og skattekostnad	24.121	470	668	1.700	(1.614)	(219)	227	25.352
Tilgang varige driftsmidler, immaterielle eiendeler og investeringer
regnskapsført etter egenkapitalmetoden	7.366	8.224	1.199	1.142	2.837	124	—	20.892
Balanseinformasjon
Investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden	4	5.574	—	693	2.039	193	—	8.504
Segmentets øvrige anleggsmidler	32.170	13.644	11.825	3.899	4.772	881	—	67.192
Anleggsmidler som ikke er allokert til segmentene								17.092

VÅRE RESULTATER BÆREKRAFTS-

RAPPORT REGNSKAP

TILLEGGS-INFORMASJON

TILLEGGS-INFORMASJON

For regnskapsåret 2024(i millioner USD)	E&P Norway	E&PInternational	E&P USA	MMP	REN	Andre	Elimineringer	Sum
Eksterne salgsinntekter	239	635	263	101.208	72	86	(1)	102.502
Salgsinntekter og andre inntekter mellom segmenter	33.296	5.891	3.664	507	20	32	(43.409)	-
Resultatandel fra investeringer regnskapsført etteregenkapitalmetoden	-	13	-	(59)	100	(6)	-	49
Andre inntekter	108	804	30	136	124	21	-	1.223
Sum inntekter	33.643	7.343	3.957	101.792	317	133	(43.410)	103.774
Varekostnader	-	85	-	(92.789)	-	-	42.664	(50.040)
Andre kostnader og salgs- og administrasjonskostnader	(3.612)	(2.123)	(1.142)	(4.919)	(687)	(44)	742	(11.786)
Avskrivninger og amortiseringer	(4.890)	(2.064)	(1.607)	(949)	(34)	(140)	-	(9.684)
Netto nedskrivninger	(64)	-	-	191	(271)	(7)	-	(151)
Letekostnader	(513)	(496)	(176)	-	-	-	-	(1.185)
Sum driftskostnader	(9.078)	(4.597)	(2.925)	(98.466)	(993)	(193)	43.406	(72.846)
Resultat før finansposter og skattekostnad	24.564	2.746	1.031	3.326	(676)	(60)	(4)	30.927
Tilgang varige driftsmidler, immaterielle eiendeler og investeringerregnskapsført etter egenkapitalmetoden	6.285	3.191	3.862	953	2.153	250	—	16.695
Balanseinformasjon
Investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden	4	-	-	768	1.530	168	2	2.471
Segmentets øvrige anleggsmidler	26.695	14.662	12.490	3.259	3.138	971	-	61.214
Anleggsmidler som ikke er allokert til segmentene								14.261
Totale anleggsmidler								77.946

For regnskapsåret 2023(i millioner USD)	E&P Norway	E&PInternational	E&P USA	MMP	REN	Andre	Elimineringer	Sum
Eksterne salgsinntekter	230	993	277	105.242	20	85	—	106.848
Salgsinntekter og andre inntekter mellom segmenter	37.999	6.009	4.009	633	12	33	(48.695)	—
Resultatandel fra investeringer regnskapsført etteregenkapitalmetoden	—	28	—	12	(33)	(8)	—	(1)
Andre inntekter	111	1	32	23	18	142	—	327
Sum inntekter	38.340	7.032	4.319	105.908	17	253	(48.695)	107.174
Varekostnader	—	(70)	—	(95.769)	—	(1)	47.665	(48.175)
Andre kostnader og salgs- og administrasjonskostnader	(3.759)	(2.176)	(1.178)	(4.916)	(462)	(201)	893	(11.800)
Avskrivninger og amortiseringer	(4.429)	(2.123)	(1.779)	(897)	(12)	(133)	—	(9.373)
Netto nedskrivninger	(588)	(310)	290	(343)	(300)	(10)	—	(1.260)
Letekostnader	(476)	(20)	(299)	—	—	—	—	(795)
Sum driftskostnader	(9.253)	(4.700)	(2.966)	(101.925)	(774)	(345)	48.558	(71.404)
Resultat før finansposter og skattekostnad	29.087	2.332	1.353	3.984	(757)	(92)	(137)	35.770
Tilgang varige driftsmidler, immaterielle eiendeler og investeringerregnskapsført etter egenkapitalmetoden	5.939	4.376	1.206	844	2.007	128	—	14.500
Balanseinformasjon
Investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden	3	—	—	783	1.665	57	—	2.508
Segmentets øvrige anleggsmidler	28.915	17.977	11.049	3.997	1.575	1.018	—	64.530
Anleggsmidler som ikke er allokert til segmentene								14.487
Totale anleggsmidler								81.525

Anleggsmidler per land

		31. desember20252024
(i millioner USD)
Norge1)	35.932	30.017
USA	16.472	15.638
Brasil	10.234	11.487
Storbritannia2)	7.349	1.641
Angola	1.248	1.159
Polen	1.088	644
Canada	1.015	1.019
Argentina	985	822
Danmark	768	770
Tyskland	301	287
Andre	303	202
Sum anleggsmidler3)	75.695	63.686

1. Økningen skyldes hovedsakelig svekkelse av USD mot NOK.

2. Økningen er i hovedsak relatert til Adura transaksjonen. Se note 6 Oppkjøp og nedsalg for mer informasjon. 3) Eksklusive utsatt skattefordel, pensjonsmidler og finansielle anleggsmidler (anleggsmidler som ikke er allokert til

segmenter). Anleggsmidler henføres til virksomhetsland, og inkluderer ikke eiendeler klassifisert som holdt for salg.

Note 6 Oppkjøp og nedsalg

Regnskapsprinsipper

Virksomhetssammenslutninger og avhendelser

Virksomhetssammenslutninger, med unntak av transaksjoner mellom selskaper under felles kontroll, regnskapsføres etter oppkjøpsmetoden når kontrollen er overtatt av konsernet. Identifiserbare eiendeler, gjeld og betingede forpliktelser måles til virkelig verdi på overtakelsestidspunktet. Påløpte oppkjøpskostnader kostnadsføres under Salgs- og administrasjonskostnader. Det samlede vederlaget inkluderer betingede vederlag målt til virkelig verdi, og endringer i virkelig verdi på betingede vederlag som skyldes hendelser etter anskaffelsestidspunktet innregnes i Konsernresultatregnskapet under Andre inntekter.

Når Equinor mister kontroll over et datterselskap, fraregnes eiendelene og forpliktelsene til datterselskapet, sammen med ikke-kontrollerende interesser (NCI) og andre komponenter av egenkapital. Eventuelle gjenværende eierandeler i det tidligere datterselskapet måles til virkelig verdi på tidspunktet når kontrollen opphører, og gevinst eller tap innregnes i Konsernresultatregnskap under Andre inntekter eller Driftskostnader, henholdsvis. Delvis avhendelser er nærmere beskrevet i detalj i avsnittet om bruk av skjønn knyttet til delvis nedsalg i datterselskap nedenfor.

På norsk sokkel gjennomføres alle avhendelser av eiendeler på etter-skatt basis. Gevinstberegning inkluderer tilbakeføring av tidligere regnskapsførte utsatte skatteforpliktelser knyttet til disse eiendelene. Etter-skattgevinsten føres deretter i sin helhet under Andre inntekter i Konsernresultatregnskapet.

Eiendeler klassifisert som holdt for salg

Anleggsmidler eller avhendingsgrupper klassifiseres separat som holdt for salg i Konsernbalansen når det er svært sannsynlig at verdien i hovedsak vil bli gjenvunnet ved en salgstransaksjon heller enn ved fortsatt bruk. Denne betingelsen anses oppfylt når eiendelen eller avhendingsgruppen er tilgjengelig for umiddelbart salg i sin nåværende tilstand, Equinors ledelse har forpliktet seg til salget, og salget forventes fullført innen ett år fra tidspunktet for klassifisering som holdt for salg. I Equinor er disse betingelsene normalt oppfylt når ledelsen har godkjent en fremforhandlet intensjonsavtale med motpartene. Forpliktelser direkte knyttet til eiendelene klassifisert som holdt for salg og som forventes å inngå i salgstransaksjonen blir også klassifisert separat.

Bruk av skjønn knyttet til regnskapsføring av oppkjøp

Vurderingen av om et oppkjøp inngår under definisjonen av en virksomhetssammenslutning eller kjøp av en eiendel krever skjønnsanvendelse fra sak til sak. Konklusjonen kan påvirke Konsernregnskapet vesentlig både i transaksjonsperioden og i kommende perioder. Tilsvarende vurderinger gjennomføres ved oppkjøp av interesser i felleskontrollerte driftsordninger. På bakgrunn av foreliggende fakta har kjøp av lete- og evalueringslisenser av olje og gass, hvor utbygging ikke er besluttet, hovedsakelig blitt konkludert å gjelde kjøp av eiendeler, mens kjøp av produserende eiendeler hovedsakelig har blitt konkludert å representere virksomhet.

Bruk av skjønn knyttet til delvis nedsalg i

datterselskaper

Regnskapsprinsippet for delvis nedsalg i datterselskap er basert på grundige vurderinger av kravene i og virkeområdet til IFRS 10 Konsernregnskap og IAS 28 Investeringer i tilknyttede foretak og felleskontrollert virksomhet. Vurderingen krever bruk av skjønn i hvert enkelt tilfelle, hvor substansen i transaksjonene og arten av den gjenværende eierinteressen må vurderes. I vurderingen av kravene i IFRS Accounting Standards, har Equinor også sett hen til flere relevante og lignende problemstillinger som er under vurdering av IASB. Som et overordnet prinsipp, når Equinor mister kontroll over et datterselskap som ikke utgjør en virksomhet, innregner Equinor kun gevinst eller tap som kan henføres til den avhendede andelen. Når datterselskap utgjør en virksomhet innregner Equinor hele gevinsten eller tapet. Siden IFRS ikke eksplisitt regulerer regnskapsføring av delvis avhendelse av datterselskap som ikke utgjør en virksomhet, anses prinsippet å gi mer relevant og pålitelig informasjon ved at det reflekterer den økonomiske substansen i transaksjonene. Denne tilnærmingen anvendes konsekvent på tilsvarende transaksjoner og vil bli vurdert på nytt i lys av eventuelle fremtidige utviklinger fra IASB.

2025 Oppkjøp og nedsalg Bytte med Petoro i Haltenbanken området

1. januar 2025 gjennomførte Equinor en transaksjon med Petoro og byttet eierinteresser i Haltenbanken området. Equinor økte eierinteressene hovedsakelig i Heidrunfeltet (fra 13,0% til 34,4%) og reduserte hovedsakelig sine eierinteresser i Tyrihansfeltet (fra 58,8% til 36,3%) og i Johan Castberg-feltet (fra 50,0% til 46,3%) Det ble ikke foretatt noe kontantoppgjør. Formålet med transaksjonen var å få like eierinteresser i lisensene for å maksimere ressursutnyttelsen. De ervervede eiendelene og pådratte forpliktelser ble regnskapsført etter prinsippene i IFRS 3 Virksomhetssammenslutninger i segmentet E&P Norway, hovedsakelig som varige driftsmidler (610 millioner USD), goodwill (476 millioner USD) og utsatte skatteforpliktelser (381 millioner USD). Byttet medførte en gevinst på 491 millioner USD klassifisert som Andre inntekter i Konsernresultatregnskapet.

Joint venture avtale med Shell in the UK

Den 1. desember 2025 gjennomførte Equinor en transaksjon med Shell hvor oppstrømsvirksomhetene i UK slås sammen for å etablerte et fellesforetak, Adura. Partene har en 50% eierandel hver. Utvalgte oppstrømsfelt på britisk sektor av Nordsjøen med tilhørende lisenser og infrastruktur har blitt overført til Adura av begge parter, inkludert Equinors eierandeler i Rosebank, Mariner og Buzzard. Fellesselskapet er regnskapsført etter

egenkapitalmetoden fra fullføringen av transaksjonen.

Adura er regnskapsført til virkelig verdi på 5.574 millioner USD. Estimert ytelsesbasert betinget vederlag og oppgjør for interimperioden er inkludert i tapet på 174 millioner USD som er regnskapsført i segmentet E&P International og presentert på linjen Driftskostnader i Konsernresultatregnskapet. I tredje kvartal 2025 ble det regnskapsført en nedskrivning på 650 millioner USD presentert på linjen Avskrivninger, amortiseringer og netto nedskrivninger i Konsernresultatregnskapet. Verdsettelsen av den underliggende oppkjøpsanalyse og endelig oppgjør for interimperioden har ikke blitt ferdigstilt innen datoen hvor Årsrapporten ble godkjent for utgivelse av styret.

Nedsalg av 40 % i Peregrinofeltet i Brasil

Den 11. november 2025 gjennomførte Equinor en transaksjon med Prio Tigris Ltda, et datterselskap av PRIO SA, hvor Equinor solgte 40% opererte eierinteresser i Peregrinofeltet i Brasil. Gjennomføringen er en del av den pågående optimaliseringen av Equinor sin internasjonale oppstrømsportefølje. Etter transaksjonen ble Prio operatør for feltet. Kontantvederlaget, etter interimoppgjøret, utgjorde 1.795 millioner USD, hvorav 1.555 millioner ble mottatt ved gjennomføringen. Et tap på 75 millioner USD ble regnskapsført i fjerde kvartal i segmentet E&P International som driftskostnader i Konsernresultatregnskapet.

Holdt for salg Salg av gjenværende eierinteresser i Peregrinofelt i Brasil

Equinor har også avtalt å selge de gjenværende 20% eierinteressene i Peregrinofeltet. Salget er forventet å bli gjennomført i løpet av 2026 og er avhengig av regulatoriske og juridiske godkjenninger. Netto eiendeler klassifisert som holdt for salg er regnskapsført til virkelig verdi ved slutten av fjerde kvartal noe som medførte en nedskrivning på 200 millioner USD. Nedskrivningen skyldes hovedsakelig at inntjening i en lenger enn forventet interimsperiode skal trekkes fra det avtalte vederlaget ved gjennomføringen av transaksjonen. Per 31. desember 2025 utgjorde eiendeler holdt for salg 906 millioner USD og tilhørende gjeld utgjorde 179 millioner USD. Peregrino er en del av segmentet E&P International.

2024

Oppkjøp Bytte av landbaserte olje- og gasseiendeler i USA

Den 31. mai 2024 gjennomførte Equinor og EQT Corporation en bytteavtale der Equinor solgte 100 % av sine eierandeler i Marcellus- og Uticaskiferformasjonene i Appalachian-bassenget, lokalisert i sørøstlige Ohio, og overførte operatøransvaret til EQT. Som motytelse ervervet Equinor 40 % av EQT's ikke-opererte eierandeler i den nordlige Marcellus skiferdannelsen i Pennsylvania. Gjennom transaksjonen økte Equinor sin gjennomsnittlige arbeidsinteresse fra 15,7 % til 25,7 % i visse Northern Marcellus gassenheter operert av Expand Energy. Equinor betalte et kontantvederlag på 467 millioner USD (netto etter oppgjør for interimsperioden) til EQT for å balansere den samlede transaksjonen. Gjennom denne transaksjonen viderefører Equinor arbeidet med å optimalisere sin portefølje i USA og styrke lønnsomheten i sin landbaserte gassvirksomhet i Appalachian bassenget. De ervervede eiendelene og pådratte forpliktelsene ble regnskapsført i samsvar med prinsippene i IFRS 3

Virksomhetssammenslutninger innenfor segmentet E&P USA, hovedsakelig som varige driftsmidler (750 millioner USD) og immaterielle eiendeler (505 millioner USD).

Oppkjøp av ytterligere arbeidsinteresser i oljeog gasseiendeler på land i USA

Den 31. desember 2024 gjennomførte Equinor en transaksjon for å erverve ytterligere eierandeler uten operatøransvar i den nordlige Marcellus skiferdannelsen i Pennsylvania, USA, fra EQT Corporation (EQT).

Gjennom transaksjonen økte Equinor sin gjennomsnittlige arbeidsinteresse fra 25,7 % til 40,7 % i visse Expand Energy opererte nordlige Marcellus gassenheter, og optimaliserte derved USAporteføljen ytterligere. Equinor betalte et kontantvederlag på 1.242 millioner USD til EQT. De ervervede eiendelene og pådratte forpliktelsene ble regnskapsført i samsvar med prinsippene i IFRS 3 Virksomhetssammenslutninger innenfor segmentet E&P USA, hovedsakelig som varige driftsmidler (1.365 millioner USD).

Bytte av amerikanske offshore vindeiendeler

Den 24. januar 2024 inngikk Equinor en bytteavtale med bp for å erverve bp's 50 % eierandel i, og ta fullt eierskap over, Empire Offshore Wind Holdings LLC inkludert Empire Wind lisensen og prosjektene (Empire Wind). Som motytelse ga Equinor sin 50 % eierandel i Beacon Wind Holdings LLC, inkludert Beacon Wind lisensen og prosjektene (Beacon Wind). Equinor ervervet også bp's 50 % andel i leieavtalen for South Brooklyn Marine Terminal (SBMT). Som følge av avtalen har Equinor kontroll og har konsolidert Empire Wind og SBMT fra første kvartal 2024, og har avhendet sin 50 % andel i Beacon Wind.

Byttet av Empire Wind og Beacon Wind ble formelt gjennomført 4. april, mens SBMT ble formelt gjennomført 30. desember. Ervervelsene ble behandlet som eiendelskjøp, og tidligere eierinteresser ble ikke revaluert. Byttet resulterte i et samlet tap på 147 millioner USD i første kvartal 2024, regnskapsført i segmentet REN og presentert som driftskostnader i det konsoliderte resultatregnskapet.

Nedsalg

Avhendelse av eiendeler i Nigeria

Den 6. desember 2024 gjennomførte Equinor en transaksjon med Chappal Energies for salget av Equinor Nigeria Energy Company (ENEC), som eier 53,85 % av olje- og gasslisensen OML 128, inkludert en unitisert 20,21 % eierandel i Agbami oljefeltet. Totalt vederlag mottatt utgjør 682 millioner USD, inkludert 482 millioner USD i kontanter. I tillegg er den estimerte virkelige verdien av utsatt og betinget vederlag inkludert i gevinsten på 795 millioner USD regnskapsført i fjerde kvartal innenfor segmentet E&P International, og rapportert som Andre inntekter i det konsoliderte resultatregnskapet. Før gjennomføring av transaksjonen mottok Equinor ekstraordinære utbytter på 300 millioner USD.

Avhendelse av eiendeler i Aserbajdsjan

Den 29. november 2024 gjennomførte Equinor en transaksjon med State Oil Company of the Republic of Azerbaijan (SOCAR) og ONGC Videsh Limited (ONGC) for å selge sine eiendeler i Aserbajdsjan. Eiendelene omfattet en 7,27 % eierandel uten operatøransvar i Azeri Chirag Gunashli (ACG) oljefeltene i den aserbajdsjanske sektoren av Kaspihavet og 8,71 % eierandel i Baku-Tbilisi-Ceyhan (BTC) rørledningen.

Totalt vederlag for Equinors aserbajdsjanske eiendeler utgjorde 713 millioner USD i kontanter. Et tap på 84 millioner USD er regnskapsført innenfor segmentet E&P International i fjerde kvartal 2024 og presentert som driftskostnader i det konsoliderte resultatregnskapet. En nedskrivning på 310 millioner USD ble regnskapsført i fjerde kvartal 2023, ved klassifisering som holdt for salg, presentert innenfor linjen avskrivninger, amortiseringer og netto nedskrivninger i det konsoliderte resultatregnskapet.

Note 7 Inntekter

Regnskapsprinsipper Prinsipper for inntektsføring

Equinor presenterer Inntekter fra kundekontrakter og Andre salgsinntekter på en enkelt linje i Konsernresultatregnskapet, Salgsinntekter.

Inntekter fra kundekontrakter

Inntekter fra salg av råolje, naturgass, petroleumsprodukter, strøm samt andre varer blir regnskapsført når kunden oppnår kontroll over varene, normalt når eiendomsretten overføres ved varenes leveringstidspunkt basert på de kontraktsfestede vilkårene i avtalen. Hvert slikt salg representerer normalt en enkelt leveringsforpliktelse. Når det gjelder naturgass og strøm, som leveres løpende gjennom rørledninger og strømnett, gjennomføres leveringsforpliktelsene over tid i henhold til levering av de fysiske kvantum.

Salg og kjøp av råvarer og strøm vises brutto i Konsernresultatregnskapet som henholdsvis Inntekter fra kundekontrakter og Varekostnad. Når disse kontraktene er vurdert å være finansielle instrumenter eller inngår i en separat handelsstrategi, blir de gjort opp og presentert netto som Andre salgsinntekter.

Se også note 28 Finansielle instrumenter og virkelig verdimåling for en beskrivelse av regnskapsprinsippene for derivater. Salg av Equinors egenproduserte olje- og gassvolumer vises alltid brutto som Salgsinntekter fra kundekontrakter.

Inntekter knyttet til olje- og gassproduksjon fra felt hvor Equinor har eierandel sammen med andre selskaper, regnskapsføres basert på Equinors løftede og solgte volumer i perioden (salgsmetoden). Dersom det er løftet og solgt et større volum enn det Equinors eierandel tilsier, blir det avsatt for kostnadene knyttet til overløftet. Dersom det er løftet og solgt mindre enn det Equinors eierandel tilsier, utsettes kostnadsføringen knyttet til underløftet.

Andre salgsinntekter

Poster som representerer en form for salgsinntekt, eller som er nært knyttet til inntekter fra kundekontrakter, presenteres som Andre salgsinntekter hvis de ikke kvalifiserer som inntekter fra kundekontrakter. Disse postene inkluderer skatt betalt i form av fysisk leveranse ('in kind') i henhold til visse produksjonsdelingsavtaler (PSA-er), og nettoeffekten av råvaretrading og råvarebaserte derivater knyttet til salgskontrakter eller til inntektsrelatert risikostyring.

Transaksjoner med Den norske stat

Equinor markedsfører og selger Den norske statens andel av olje- og gassproduksjon fra den norske kontinentalsokkelen. Den norske stats deltakelse i petroleumsvirksomhet er organisert gjennom SDØE (Statens Direkte Økonomiske Engasjement). Kjøp og salg av SDØEs andel av produksjon av råolje, våtgass (NGL), og mesteparten av SDØEs andel av produksjon av flytende naturgass (LNG) er presentert som henholdsvis Varekostnad og Salgsinntekter fra kundekontrakter.

Equinor selger, i eget navn, men for SDØEs regning og risiko, SDØEs andel av naturgassvolumer. Disse salgene, og de relaterte utgifter som refunderes av SDØE, presenteres netto i Konsernregnskapet. Når tilsvarende salg gjøres i navnet til et av Equinors datterselskaper, vises de relevante balansepostene brutto i Konsernbalansen.

Bruk av skjønn knyttet til transaksjoner med Den norske stat

Hvorvidt slike transaksjoner skal regnskapsføres brutto eller netto forutsetter bruk av vesentlig regnskapsmessig skjønn. Equinor har, i vurderingen av brutto eller netto presentasjon, vurdert om kontroll over de statsgenererte volumene overføres til Equinor, før videresalg til tredjeparter. I denne vurderingen er det også tatt hensyn til prisingsmekanismer og økonomiske fordeler som tilflyter Equinor og SDØE. Vurderingen påvirkes også av det geografiske salgsområdet.

Når det gjelder salg av råolje, våtgass (NGL), og en stor del av flytende naturgass (LNG), styrer Equinor bruken av volumene. Selv om visse fordeler fra salgene i ettertid tilflyter SDØE, kjøper Equinor volumene fra SDØE og oppnår det alt vesentlige av gjenværende fordeler. På dette grunnlaget er det konkludert med at Equinor opptrer som prinsipal i disse salgene.

Når det gjelder salg av naturgass, har Equinor konkludert med at kontroll av volumene ikke blir overført fra SDØE til Equinor. Selv om Equinor er gitt rett til å styre bruken av volumene, tilflyter alle fordeler fra salget av disse volumene SDØE, og Equinor anses derfor ikke å være prinsipal i disse salgene.

Det vises til note 27 Nærstående parter for flere detaljer angående transaksjoner gjennomført mellom Equinor og SDØE.

				VÅRE	BÆREKRAFTS		TILLEGGS
2024.1 Konsernregnskap Equinor	INTRODUKSJON	INNHOLD	OM OSS	RESULTATER	RAPPORT	REGNSKAP	INFORMASJON

Geografisk inndeling av inntekter fra kundekontrakter

Equinor har aktivitet i over 20 land. Ved geografisk inndeling av inntekter fra kundekontrakter for 2025, basert på landet hvor det juridiske selskapet som står for salget er hjemmehørende, henføres 77% til norske selskaper og 19% til selskaper i USA. For 2024 var tilsvarende fordeling 79% til norske selskaper og 18% til selskaper i USA og for 2023 henholdsvis 79% og 18%. Inntekter fra kundekontrakter reflekterer hovedsakelig slike inntekter fra rapporteringssegmentet MMP.

Inntekter fra kundekontrakter og andre driftsinntekter

(i millioner USD)	Note	2025	2024	2023
Råolje		58.396	58.249	56.861
Naturgass		25.288	22.192	26.386
- Europeisk gass		21.220	18.133	23.174
- Nordamerikansk gass		2.067	1.044	1.111
- Annet inkludert LNG		2.001	3.015	2.102
Raffinerte produkter		10.380	9.242	10.083
Flytende naturgass		7.035	7.751	8.345
Strøm		2.103	1.882	2.223
Transport		1.262	1.334	1.425
Annet salg		778	649	809
Sum salgsinntekter fra kundekontrakter		105.242	101.298	106.132
Skatt betalt i form av produserte mengder		231	300	342
Råvarederivater oppgjort med fysisk leveranse		(131)	284	1.331
Gevinst/(tap) på råvarederivater		247	180	(1.041)
Endring i virkelig verdi for varelager holdt for trading		(57)	148	(334)
Andre salgsinntekter		296	292	418
Sum andre salgsinntekter		586	1.204	716
Salgsinntekter		105.828	102.502	106.848
Resultatandel investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden	15	18	49	(1)
Andre inntekter	6	616	1.223	327
Sum inntekter		106.462	103.774	107.174

Note 8 Lønn- og personalkostnader

(i millioner USD, unntatt gjennomsnittlig antall ansatte)	2025	2024	2023
Lønnskostnader1)	3.590	3.197	2.876
Pensjonskostnader2)	487	495	441
Arbeidsgiveravgift	497	538	511
Andre lønnskostnader og sosiale kostnader	381	381	375
Sum lønnsrelaterte kostnader	4.955	4.610	4.203
Gjennomsnittlig antall ansatte3)	24.700	24.400	23.000

1. Lønnskostnader inneholder bonuser og kostnader i forbindelse med utstasjonering i tillegg til grunnlønn.

2. Se note 22 Pensjoner.

3. Deltidsansatte utgjør 2 % for 2025, 2% for 2024 og 2 % for 2023.

Lønnsrelaterte kostnader er akkumulert i kostnadspooler og delvis viderebelastet partnerne i Equinor-opererte lisenser basert på påløpte timer.

Kompensasjon til styret og konsernledelsen

		For regnskapsåret
(i millioner USD)1)	2025	2024	2023
Kortsiktige ytelser	12,4	11,1	10,7
Pensjonsytelser	0,4	0,3	0,3
Andre langsiktige ytelser	0,02	0,0	0,0
Aksjebasert avlønning	—	0,2	0,3
Sum ytelser	12,8	11,6	11,3

1. Alle beløp i tabellen er presentert basert på opptjening i perioden.

Per 31. desember 2025 , 2024 og 2023 var det ikke gitt lån til medlemmer av styret eller konsernledelsen.

Aksjebasert avlønning

Equinor's aksjespareprogram gir de ansatte muligheten til å kjøpe aksjer i Equinor gjennom månedlige lønnstrekk og tilskudd fra Equinor. Dersom aksjene beholdes i kjøpsåret samt i de to påfølgende hele kalenderår med sammenhengende ansettelse i Equinor, vil de ansatte bli tildelt en bonusaksje for hver aksje de har kjøpt.

Beregnet kostnad for Equinor relatert til 2025-, 2024- og 2023-programmene, inkludert tilskudd fra Equinor og arbeidsgiveravgift, utgjør henholdsvis 82 millioner USD, 83 millioner USD, og 78 millioner USD. Beregnet kostnad for Equinor for 2026-programmet (avtaler inngått i 2025), utgjør 94 millioner USD. Gjenstående beløp per

1. desember 2025, som skal kostnadsføres over programmenes resterende opptjeningsperiode, utgjør 190 millioner USD.

Se note 20 Egenkapital, kapitaldistribusjon og resultat per aksje for mer informasjon om aksjebasert avlønning.

Note 9 Revisjonshonorar og forsknings- og utviklingskostnader

Godtgjørelse til revisor

		For regnskapsåret
(i millioner USD, ekskl. mva)	2025	2024	2023
Revisjonshonorar	14,1	15,5	14,9
Revisjonsrelaterte tjenester	1,8	1,7	1,2
SkattehonorarAndre tjenester	—0,3	—0,4	——
Sum godtgjørelse til revisor	16,2	17,6	16,1

I tillegg til tallene i tabellen over er det kostnadsført revisjonshonorar og revisjonsrelatert honorar til Equinor opererte lisenser på 0,6 millioner USD , 0,5 millioner USD og 0,5 millioner USD i henholdsvis 2025, 2024 og 2023.

Utgifter til forskning og utvikling

Equinor har forsknings- og utviklingsaktiviteter (FoU) innen leting, undergrunn, boring og brønn, anlegg, lav-karbon og fornybar energi. Equinors FoU bidrar til å maksimere og utvikle langsiktige verdier fra konsernets eiendeler. Utgiftene er delvis finansiert av partnerne på Equinor-opererte lisenser.

Utgifter til forskning og utvikling utgjorde 352 millioner USD, 348 millioner USD og 311 millioner USD i henholdsvis 2025, 2024 og 2023. Equinors andel av utgiftene har blitt kostnadsført i linjen Sum driftskostnader i Konsernresultatregnskapet.

Note 10 Finansposter

	For regnskapsåret
(i millioner USD)	2025	2024	2023
Mottatt utbytte	139	149	218
Renteinntekter finansielle investeringer og betalingsmidler	776	1.217	1.468
Renteinntekter langsiktige finansielle eiendeler	56	33	31
Renteinntekter andre kortsiktige finansielle eiendeler og andre finansinntekter	203	551	732
Renteinntekter og andre finansielle inntekter	1.175	1.951	2.449
Rentekostnader langsiktige obligasjoner, banklån og netto renter på tilknyttedederivater	(1.223)	(1.211)	(1.263)
Rentekostnader finansielle leieavtaler	(120)	(131)	(132)
Balanseførte lånekostnader	798	662	468
Rentekostnader fjerningsforpliktelse	(605)	(525)	(538)
Rentekostnader kortsiktige finansielle forpliktelser og andre finanskostnader	(287)	(377)	(195)
Rentekostnader og andre finansielle kostnader	(1.436)	(1.582)	(1.660)
Valutagevinst/(tap) finansielle derivater	104	586	(1.476)
Annen valutagevinst/(tap)	(239)	(420)	2.327
Netto gevinst/(tap) utenlandsk valuta	(135)	166	852
Verdipapirgevinst/(tap) finansielle investeringer	(112)	(522)	123
Gevinst/(tap) andre finansielle derivater	245	46	351
Netto finansposter	(265)	58	2.114

Equinors største finansposter relaterer seg til eiendeler og gjeld kategorisert som virkelig verdi over resultatet samt amortisert kost. For mer informasjon om kategorisering av finansielle instrumenter, se note 28 Finansielle instrumenter og virkelig verdimåling.

Renteinntekter finansielle investeringer og betalingsmidler inkluderer renteinntekter fra balanser bokført til amortisert kost på 671 millioner USD, 1.132 millioner USD og 1.410 millioner USD for henholdsvis 2025, 2024 and 2023.

Rentekostnader langsiktige obligasjoner, banklån og netto renter på tilknyttede derivater inneholder rentekostnader på 917 millioner USD, 787 millioner USD og 857 millioner USD for henholdsvis 2025, 2024 og 2023 fra kategorien finansielle forpliktelser til amortisert kost. Linjen inneholder også netto renter på tilknyttede derivater inkludert i kategorien virkelig verdi over resultatet, med netto rentekostnad på 306 millioner USD , 425 millioner USD og 405 millioner USD for henholdsvis 2025, 2024 og 2023.

Valutagevinst/(tap) finansielle derivater inkluderer endringer i virkelig verdi på valutaderivater knyttet til likviditets- og valutarisiko. Annen valutagevinst/(tap) inkluderer en netto gevinst i virkelig verdi fra derivater knyttet til langsiktig gjeld på 883 millioner USD i 2025, et tap på 412 millioner USD i 2024 og en gevinst på 292 millioner USD i 2023.

Verdipapirgevinst/(tap) finansielle investeringer inkluderer hovedsakelig endringer i virkelig verdi på aksjer i andre selskaper, med et tap på 99 millioner USD i 2025, et tap på 496 millioner USD i 2024 og en gevinst på 124 millioner USD i 2023.

Gevinst/(tap) andre finansielle derivater inkluderer hovedsakelig endringer i virkelig verdi på derivater knyttet til renterisiko med en gevinst på 232 millioner USD, 33 millioner USD og 332 millioner USD i henholdsvis 2025, 2024 og 2023.

Note 11 Skatter

Regnskapsprinsipper Inntektsskatt

Skattekostnad i Konsernresultatregnskapet består av summen av betalbar skatt og utsatt skatt. Skattekostnad innregnes i Konsernresultatregnskapet med unntak av skatteeffekten knyttet til poster som er innregnet i Totalresultatet.

Betalbar skatt er beløpet som skal betales basert på skattepliktig inntekt i regnskapsperioden, inklusive justeringer av betalbar skatt for tidligere år. Usikre skatteposisjoner og mulige skattekrav vurderes individuelt. Ettersom skattedisputter i all hovedsak har binært utfallsrom, inngår sannsynlige framtidige utbetalinger (inkludert straffeskatt) eller framtidig forventet tilbakebetaling av allerede innbetalt skatt (knyttet til omstridte skattekrav) med mest sannsynlige utfall i Betalbar skatt og/ eller Utsatt skatt.

Utsatt skatt beregnes som utsatte skattefordeler og utsatt skattegjeld på skattereduserende og skatteøkende midlertidige forskjeller mellom balanseførte verdier av eiendeler og gjeldsposter og tilhørende skattemessige verdier, samt på gjenværende framførbare skattemessige underskudd og skattekreditter, med enkelte unntak for førstegangsinnregning. Utsatte skattefordeler balanseføres kun i den utstrekning det er sannsynlig at selskapet vil ha framtidig skattepliktig inntekt slik at fordelen kan utnyttes. For å

balanseføre utsatte skattefordeler basert på forventning om framtidige skattepliktige inntekter kreves derfor en høy grad av sikkerhet, underbygget av eksisterende kontrakter, framtidig produksjon av sikre olje- og gassreserver, observerbare markedspriser i aktive markeder, forventet volatilitet i handelsmarginer, forventede valutakursendringer og lignende forhold.

Ved førstegangsinnregning av en fjerningsforpliktelse eller en leieavtale i regnskapet, innregnes samtidig en utsatt skatteforpliktelse og en tilsvarende utsatt skattefordel, og disse regnskapsføres i tråd med annen utsatt skatt.

Estimatusikkerhet knyttet til inntektsskatt Equinor betaler betydelige beløp i skatt i ulike skattejurisdiksjoner og regnskapsfører betydelige endringer i utsatt skattefordel og utsatt skattegjeld. Det kan være usikkerhet knyttet til tolkning av gjeldende lover og forskrifter som angår tall i Equinors skattemeldinger, som rapporteres i et stort antall skatteregimer. I usikre skattesaker kan det ta flere år å fullføre diskusjonene med relevante skattemyndigheter eller å nå fram til en rettslig løsning for de aktuelle skatteposisjonene.

Bokførte beløp for inntektsskattebaserte eiendeler og forpliktelser er basert på Equinors fortolkning av gjeldende lover, forskrifter og relevante rettsavgjørelser. Kvaliteten på estimatene, inkludert

det mest sannsynlige utfallet av usikre skattesaker, avhenger av korrekt anvendelse av til tider meget kompliserte regelverk, identifisering og implementering av endringer i regelverket, samt når det gjelder utsatte skattefordeler, ledelsens evne til å forutse framtidig inntjening fra aktiviteter der framførbare underskudd vil kunne redusere framtidig inntektsskatt.

Klimarelaterte forhold og det grønne skiftet har økt usikkerheten knyttet til å fastsette viktige forretningsmessige forutsetninger benyttet for å vurdere gjenvinnbarheten av utsatte skattefordeler gjennom tilstrekkelig fremtidig skattepliktig inntekt før retten til å benytte fremførbare underskudd utløper.

Spesifikasjon av skattekostnad

	For regnskapsåret
(i millioner USD)	2025	2024	2023
Årets betalbare skatt	(19.930)	(20.063)	(24.028)
Korreksjon av tidligere års skatter	(105)	76	(121)
Betalbar skatt	(20.035)	(19.987)	(24.149)
Årets endring i midlertidige forskjeller	580	(1.931)	(1.529)
Innregning av tidligere ikke-balanseført utsatt skattefordel	(454)	60	(137)
Endring i skattelovgivning	(276)	(34)	4
Korreksjon av tidligere års skatter	155	(264)	(169)
Utsatt skatt	5	(2.169)	(1.831)
Skattekostnad	(20.030)	(22.157)	(25.980)

Endringer i skatteregimer

Storbritannia

I mai 2022 innførte Storbritannia Energy Profits Levy (EPL) med en skattesats på 25 % gjeldende for overskudd fra olje- og gassvirksomhet i Storbritannia og på britisk kontinentalsokkel, i tillegg til eksisterende overskuddsbaserte skatter. Skattesatsen ble i januar 2023 økt til 35%, slik at samlet skattesats for olje-og gasselskaper var 75%.

Etter det britiske parlamentsvalget ble EPL-satsen ytterligere økt til 38 % fra 1. november 2024 og forlenget til 31. mars 2030. Investeringsfradraget på 29 % ble avviklet fra samme dato.

Den 26. november 2025 kunngjorde britiske myndigheter Oil and Gas Price Mechanism (OGPM), som vil erstatte EPL fra 2030. OGPM innebærer en skatt på 35 % på inntekter som overstiger referansepriser på USD 90 per fat olje og 90 pence per therm gass, med årlige justeringer fra april 2027. Nærmere detaljer forventes avklart i 2026.

Avstemming mellom nominell skattesats og effektiv skattesats

	For regnskapsåret
(i millioner USD)	2025	2024	2023
Resultat før skattekostnad	25.088	30.986	37.884
Beregnet skatt etter nominell sats1)	(5.456)	(7.673)	(8.833)
Beregnet norsk særskatt2)	(13.942)	(14.611)	(17.226)
Skatteeffekt av friinntektsfradrag3)	194	216	160
Skatteeffekt av permanent forskjell knyttet til nedsalg4)	(241)	426	82
Skatteeffekt av permanent forskjell som skyldes forskjellig funksjonell valuta ogskattevaluta	(524)	374	5
Skatteeffekt av øvrige permanente forskjeller	(184)	81	453
Innregning av tidligere ikke-balanseført utsatt skattefordel5)	(454)	60	(137)
Endring i ikke-balanseført utsatt skattefordel	(10)	(132)	(29)
Endring i skattelovgivning	(276)	(34)	4
Korreksjon av tidligere års skatter	50	(188)	(290)
Annet inkludert kurseffekter	813	(677)	(169)
Skattekostnad	(20.030)	(22.157)	(25.980)
Effektiv skattesats	79,8 %	71,5 %	68,6 %

• 1. Vektet gjennomsnitt av nominelle skattesatser var 21,7% i 2025, 24,8% i 2024 og 23,3% i 2023. Satsene var påvirket av inntektsfordelingen mellom skatteregimer med lavere nominell skattesats og skatteregimer med høyere nominell skattesats.
• 1. Satsen for norsk særskatt etter petroleumsskatteloven er 71,8% etter at det er gjort fradrag for en kalkulert særskattepliktig alminnelig inntekt på 22%.
• 1. Fra og med 2023 er friinntekstsfradraget for investeringer på norsk sokkel opphevet, med unntak av investeringer som faller inn under de midlertidige reglene som ble vedtatt under Covid-19-pandemien. For investeringer med PUD levert til myndighetene før 31.desember 2022, gir reglene direkte fradragsføring for hele friinntektsbeløpet i samme året som investeringene foretas. I 2024 var satsen 12,4% og forble uendret i 2025.
• 1. Beløpet inkluderer en nedskrivning på 650 millioner USD.
• 1. Equinor baserer sin vurdering av balanseføring av utsatt skattefordel på ulike kilder av inntjening, som for eksempel reverseringsmønsteret for skattereduserende midlertidige forskjeller og prognoser for fremtidig skattepliktige resultater. Utsatte skattefordeler innregnes kun dersom det kan underbygges at framtidige skattemessige resultater vil medføre at fordelen vil kunne benyttes. I 2025 ble det avregnet 454 millioner USD, hovedsakelig relatert til Storbritannia, sammenlignet med en innregning på 60 millioner USD i 2024, hovedsakelig som følge av oppdaterte kontantstrømprognoser for Angola.

Spesifikasjon av utsatt skattefordel og utsatt skatt

(i millioner USD)	Fremførbareskattemessigeunderskudd	Varige driftsmidlerog immaterielleeiendeler	Fjerningsforpliktelser	Leieforpliktelser	Pensjoner	Derivater	Annet	Sum
Utsatt skattefordel	4.283	478	8.338	1.178	575	258	1.511	16.621
Utsatt skatt	(4)	(25.574)	—	(2)	(6)	(157)	(349)	(26.092)
Netto fordel/(forpliktelse) 31. desember 2025	4.279	(25.096)	8.338	1.176	569	101	1.162	(9.471)
Utsatt skattefordel	7.936	520	6.928	1.180	535	406	1.235	18.741
Utsatt skatt	—	(23.724)	—	(2)	(5)	(313)	(805)	(24.849)
Netto fordel/(forpliktelse) 31. desember 2024	7.936	(23.204)	6.928	1.178	530	93	430	(6.108)

Årets endring i netto utsatt skatt var:

(i millioner USD)	2025	2024	2023
Netto utsatt skatt 1. januar	6.108	5.485	3.179
Innregnet i konsernresultatregnskapet	(5)	2.169	1.831
Innregnet mot totalresultatet	29	239	(66)
Oppkjøp og nedsalg1)	1.868	(423)	981
Omregningsdifferanser og annet	1.471	(1.362)	(440)
Netto utsatt skatt 31. desember	9.471	6.108	5.485

Utsatt skattefordel og utsatt skatt motregnes når de relaterer seg til det samme skattesystemet og det foreligger juridisk grunnlag for motregning

Etter motregning av utsatt skattefordel og utsatt skatt per skattesystem og reklassifisering til Eiendeler klassifisert som holdt for salg, presenteres disse slik i Konsernbalansen:

	31. desember
(i millioner USD)	2025	2024
Utsatt skattefordel	5.053	4.900
Utsatt skatt	14.524	12.726
Netto utsatt skatteeiendel/(gjeld) rapportert i Eiendeler klassifisert som holdt forsalg	—	1.717

1. Beløpet er hovedsaklig relatert til joint venture avtalen med Shell i UK.

Utsatt skattefordel er innregnet basert på forventning om tilstrekkelig skattemessig overskudd gjennom reversering av skatteøkende midlertidige forskjeller eller framtidig skattbar inntekt. Per 31. desember 2025 var utsatt skattefordel på 5.053 millioner USD hovedsakelig regnskapsført i USA, Norge, Angola, Canada og Brasil. Herav var 1.833 millioner USD regnskapsført i selskaper som har hatt skattemessig tap i inneværende eller foregående periode. Tilsvarende beløp for 2024 var henholdsvis 6.850 og 3.553 millioner USD.

Tapene vil bli utnyttet gjennom reversering av skatteøkende midlertidige forskjeller og annen skattbar inntekt fra hovedsakelig olje- og gassproduksjon. Tilstrekkelig skattbar inntekt er sannsynliggjort gjennom forretningsplaner og/ eller en historie med skattepliktig inntekt. Om lag 90% av fremførbare skattemessige underskudd balanseført som utsatte skattefordeler, forventes å være fullt utnyttet innen 10 år.

Ikke-balanseført utsatt skattefordel

		31. desember
	2025
(i millioner USD)	Grunnlag	Skatt	Grunnlag	Skatt
Skattereduserende midlertidige forskjeller	4.889	1.207	2.267	924
Kreditfradrag ikke benyttet	—	234	—	189
Fremførbare skattemessige underskudd	5.696	1.382	4.456	1.051
Sum	10.585	2.823	6.723	2.164

Rundt 93% av framførbare skattemessige underskudd, som ikke er balanseført som utsatt skattefordel, har ubegrenset framføringsadgang. Majoriteten av de resterende ikke-balanseførte skattemessige underskuddene utløper i perioden etter 2027. Ikke-balanseført utsatt skattefordel knyttet til ubenyttede kreditfradrag utløper hovedsakelig fra 2030, mens ikke-balanseført utsatt skattefordel knyttet til skattereduserende midlertidige forskjeller, vil ikke utløpe under eksisterende skatteregler. Utsatt skattefordel er ikke balanseført for disse skatteposisjonene da det ikke finnes sterke nok holdepunkter for å underbygge at fremtidige skattemessige resultater vil medføre at fordelene vil kunne benyttes.

Ved årsslutt 2025 utgjorde ikke-balanseførte utsatte skattefordeler i Angola, Storbritania og Canada henholdsvis 681 millioner USD, 526 millioner USD og 456 millioner USD, av totalt ikke-balanseførte utsatte skattefordeler på 2.823 millioner USD. Tilsvarende tall for 2024 var 650 millioner USD i Angola, 117 millioner USD i Storbritania og 401 millioner USD i Canada, av totalt 2.164 millioner USD. Øvrige ikke-balanseførte utsatte skattefordeler har sin opprinnelse i flere ulike skattejurisdiksjoner.

Note 12 Varige driftsmidler

Regnskapsprinsipper Varige driftsmidler

Varige driftsmidler regnskapsføres til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Opprinnelig anskaffelseskost inkluderer kjøpesum eller utbyggingskostnad, eventuelle utgifter for å sette eiendelen i drift, et eventuelt estimat på utgifter til å stenge ned og fjerne eiendelen, letekostnader overført fra immaterielle eiendeler, og eventuelle lånekostnader henført til eiendeler som kvalifiserer for slik balanseføring. Betinget vederlag som inngår i anskaffelsen av en eiendel eller gruppe av like eiendeler måles ved førstegangsinnregning til virkelig verdi. Senere endringer i virkelig verdi som ikke kun skyldes tidsforløp, reflekteres i bokført verdi av eiendelen eller gruppen av eiendeler, med mindre eiendelen har falt i verdi. Varige driftsmidler omfatter også kostnader pådratt i henhold til betingelsene i PSA-er (avtaler om produksjonsdeling) i enkelte land, og som kvalifiserer for innregning som eiendeler i Konsernbalansen. Statseide virksomheter i de enkelte land besitter imidlertid normalt de formelle eierrettighetene til slike PSA-baserte varige driftsmidler.

Utgifter ved større vedlikeholdsprogrammer og reparasjoner inkluderer utgifter for å erstatte eiendeler eller deler av eiendeler samt utgifter ved inspeksjoner og ettersyn. Utgifter ved inspeksjoner og ettersyn i tilknytning til større vedlikeholdsprogrammer som planlegges og gjennomføres med mer enn ett års jevnlig mellomrom, balanseføres og avskrives over perioden fram til neste planlagte inspeksjon og vedlikeholdsarbeid. Alle andre utgifter til vedlikehold kostnadsføres i den perioden de påløper.

Balanseførte leteutgifter, utgifter knyttet til å bygge, installere eller ferdigstille infrastruktur i form av plattformer, rørledninger og produksjonsbrønner, samt feltspesifikke transportsystemer for olje og gass balanseføres som Produksjonsanlegg for olje og gass innenfor Varige driftsmidler. Når slike balanseførte utgifter er beregnet for vesentlig større volumer enn reservene knyttet til allerede utbygde og produserende brønner, avskrives de etter produksjonsenhetsmetoden basert på totale sikre reserver som forventes utvunnet fra området i løpet av konsesjons- eller avtaleperioden. Produksjonsbrønner avskrives etter produksjonsenhetsmetoden basert på sikre utbygde reserver, og balanseført kjøpesum for sikre reserver avskrives i henhold til produksjonsenhetsmetoden basert på totale sikre reserver. I sjeldne tilfeller der bruken av sikre reserver som avskrivningsgrunnlag ikke reflekterer mønsteret for hvordan eiendelenes framtidige økonomiske fordeler forventes å bli forbrukt, anvendes mer hensiktsmessige reserve-estimater. Øvrige eiendeler og transportsystemer som brukes av flere felt avskrives normalt lineært på grunnlag av forventet økonomisk levetid. Komponenter av varige driftsmidler med en kostpris som er betydelig i forhold til det totale driftsmiddelet avskrives separat. For oppstrømsrelaterte driftsmidler er det etablert separate avskrivningskategorier. Disse skiller som et minimum mellom plattformer, rørledninger og brønner.

Forventet økonomisk levetid for varige driftsmidler gjennomgås årlig, og endringer i forventet levetid blir regnskapsført prospektivt. En komponent av et varig driftsmiddel blir fraregnet dersom den avhendes.

Gevinst eller tap ved fraregning inkluderes i Andre inntekter eller Driftskostnader i den perioden eiendelen fraregnes. .

Monetære og ikke-monetære tilskudd fra offentlige myndigheter som er knyttet til eiendeler og som anses som rimelig sikkert at vil bli mottatt, innregnes i Konsernbalansen som en reduksjon av balanseført verdi av eiendelen og blir i etterfølgende perioder innregnet i Konsernresultatregnskapet over levetiden til den avskrivbare eiendelen som reduserte avskrivninger.

Forskning og utvikling

Equinor driver forskning og utvikling både gjennom prosjekter finansiert av deltakerne i lisensvirksomhet og for egen regning og risiko, hvor det utvikles innovative teknologier for å skape muligheter og øke verdien av nåværende og fremtidige eiendeler. Utgiftene er knyttet til både bruken av egne ressurser og ved bruk av underleverandører. Equinor's egen andel av lisensfinansiert forskning og utvikling og de totale utgiftene ved egne prosjekter vurderes med hensyn på balanseføring i tråd med de relevante IFRS Accounting Standards. I etterfølgende perioder er eventuelle balanseførte utviklingskostnader regnskapsført på samme måte som Varige driftsmidler. Utgifter som ikke kvalifiserer for balanseføring kostnadsføres etter hvert som de påløper, se note 9 Revisjonshonorar og utgifter til forskning og utvikling for flere detaljer.

Estimatusikkerhet knyttet til fastsettelse av olje- og gassreserver

Reservemengder er per definisjon oppdaget, gjenværende, utvinnbare og økonomiske. Utvinnbare mengder olje og gass er alltid usikre. Å estimere reserver er komplisert og basert på høy grad av faglige vurderinger som involverer geologiske og tekniske vurderinger av stedlig mengde hydrokarbonvolumer, produksjon, historisk utvinningsog prosesseringsutbyttefaktorer samt kapasitet på installerte anlegg. Påliteligheten av disse estimatene avhenger av både kvaliteten og tilgjengeligheten av de tekniske og økonomiske dataene og effektiviteten i utvinning og prosessering av hydrokarboner.

Estimatusikkerhet knyttet til sikre olje- og gassreserver

Sikre olje- og gassreserver kan ha vesentlig innvirkning på bokført verdi av produserende olje- og gasseiendeler, ettersom endringer i sikre reserver, kan ha en vesentlig virkning på beregningen av produksjonsenhetsavskrivninger. Sikre olje- og gassreserver representerer beregnede mengder olje og gass som, basert på analyser av geologiske og tekniske data, med rimelig grad av sikkerhet kan utvinnes fra kjente reservoarer under gjeldende økonomiske, driftstekniske og regulatoriske forhold på det tidspunktet reserveestimatet blir utarbeidet. Estimatene for økonomisk utvinnbare reserver inkluderer kun produksjon av volumer i perioden som omfattes av gjeldende produksjonstillatelse, med mindre forlengelse påviselig kan forventes med rimelig grad av sikkerhet. Når det gjelder fremtidige utvinningsprosjekter, er slike kun inkludert i estimatet på sikre reserver dersom det foreligger en betydelig forpliktelse til prosjektfinansiering og -gjennomføring og kun dersom relevante godkjenninger fra myndigheter foreligger eller er tilstrekkelig sikre .

Sikre reserver deles inn i sikre utbygde og sikre ikke utbygde reserver. Sikre utbygde reserver utvinnes fra eksisterende brønner med eksisterende utstyr og

driftsmetoder, eller der kostnaden knyttet til nødvendig utstyr er relativt liten sammenlignet med kostnadene for en ny brønn. Sikre, ikke utbygde reserver utvinnes fra nye brønner eller områder der boring ennå ikke er foretatt, eller fra eksisterende brønner når en relativt stor del av kapitalutgifter er påkrevd. Brønnlokasjoner der boring ikke er gjennomført kan klassifiseres som sikre ikke utbygde reserver når det er utarbeidet en utbyggingsplan som indikerer at boring etter planen vil skje innen fem år, med mindre særlige omstendigheter forsvarer en lengre tidshorisont. Slike særlige omstendigheter vil for eksempel omfatte felt som krever store innledende investeringer i offshore infrastruktur, slik som for mange felt på norsk sokkel, hvor boring av brønner er planlagt å fortsette over en mye lengre periode enn fem år. For ukonvensjonelle reservoarer, der løpende boring av nye brønner utgjør en betydelig del av investeringene, som for eksempel for landeiendeler i USA, er sikre reserver alltid begrenset til sikre brønnlokasjoner som etter planen skal bores i løpet av fem år.

Equinors eksperter har estimert Equinors sikre oljeog gassreserver på basis av bransjestandarder og regler og kriterier for tilleggsopplysninger regulert av det amerikanske kredittilsynet (Securities and Exchange Commission – SEC, regulations S-K og S-X), samt kravene stilt av det amerikanske Financial Accounting Standards Board (FASB) til tilleggsopplysninger om produksjonsvirksomheten for olje og gass. Reserveestimatene baseres på anvendelsen av et 12 måneders prisgjennomsnitt, samt på eksisterende økonomiske forhold og driftsmetoder, og med en stor grad av sikkerhet (minst 90 % sannsynlighet) for at reservene vil bli utvunnet.

Equinors reserver er vurdert av en uavhengig tredjepart, og resultatet av denne vurderingen er ikke vesentlig forskjellig fra Equinors egne estimater.

Estimatusikkerhet knyttet til forventede olje- og gassreserver

Endringer i de forventede reservene, kan vesentlig påvirke nedstengnings- og fjerningsforpliktelsesbeløp, som en følge av endret tidspunkt for fjerningsaktivitetene, samt bruksverdiberegninger for oppstrømseiendeler som kan ha konsekvenser for testing for tap ved verdifall og også balanseføring av utsatte skattefordeler. Forventede olje- og gassreserver er estimerte gjenværende kommersielt utvinnbare volumer fra produserende felt eller fra prosjekter besluttet for utbygging, basert på Equinors vurdering av framtidige økonomiske forhold. I henhold til Equinors interne retningslinjer er forventede reserver definert som 'fremtidsrettede middelreserver' når de er basert på en stokastisk prediksjonstilnærming. I noen tilfeller brukes en deterministisk prediksjonsmetode, der forventede reserver er det deterministiske 'base case' eller beste estimat. Forventede reserver er derfor normalt større enn sikre reserver som er i tråd med SECs regelverk, og som representerer estimater med høy konfidens, og minst 90 % sannsynlighet for utvinning når sannsynlighetsberegninger benyttes. Forventede olje- og gassreserver estimeres av Equinors eksperter på basis av bransjestandarder og er klassifisert i henhold til det norske Oljedirektoratets ressursklassifikasjonssystem.

				VÅRE	BÆREKRAFTS		TILLEGGS
2114.1 Konsernregnskap Equinor	INTRODUKSJON	INNHOLD	OM OSS	RESULTATER	RAPPORT	REGNSKAP	INFORMASJON

(i millioner USD)	Maskiner, inventarogtransportmidler	Produksjonsanleggog olje- oggasseiendeler	Foredlings- ogproduksjonsanleggpå land	Bygningerog tomter	Anlegg underutbygging	Bruksrettseiendel4)	Sum
Anskaffelseskost 1. januar 2025	1.446	154.917	7.486	660	17.354	7.514	189.377
Tilgang ved virksomhetssammenslutning7)	—	610	195	—	—	—	805
Tilganger og overføringer6)	74	15.212	548	34	(3.351)	1.023	13.540
Endring i fjerningsforpliktelser	—	1.243	—	—	153	—	1.397
Avgang til anskaffelseskost	(1)	(5.870)	—	(14)	(16)	(914)	(6.815)
Eiendeler reklassifisert til holdt for salg7)	—	(2.744)	—	—	—	4	(2.739)
Omregningsdifferanser	60	12.025	632	26	728	215	13.685
Anskaffelseskost 31. desember 2025	1.578	175.393	8.860	707	14.869	7.843	209.249
Akkumulerte av- og nedskrivninger 1. januar 2025	(1.175)	(121.661)	(6.470)	(349)	(76)	(4.087)	(133.817)
Avskrivning	(53)	(8.361)	(253)	(28)	—	(1.118)	(9.813)
Nedskrivning5)	—	(362)	—	(17)	(428)	(220)	(1.027)
Reversering av nedskrivning5)	2	—	278	—	18	—	299
Overføringer6)	(1)	(7)	—	(1)	—	(134)	(143)
Akkumulerte av- og nedskrivninger på årets avgang	1	3.885	—	14	—	911	4.811
Akkumulerte av- og nedskrivninger på eiendeler klassifisert som holdt for salg7)	1	1.749	—	—	—	(4)	1.745
Omregningsdifferanser	(32)	(9.408)	(491)	(11)	(10)	(112)	(10.063)
Akkumulerte av- og nedskrivninger 31. desember 2025	(1.258)	(134.165)	(6.935)	(391)	(495)	(4.764)	(148.008)
Bokført verdi 31. desember 2025	320	41.227	1.925	315	14.374	3.079	61.241
Estimert levetid (år)	3 - 20	PEM1)	15 - 30	10 - 33²⁾		1 - 33³⁾

				VÅRE	BÆREKRAFTS		TILLEGGS
2124.1 Konsernregnskap Equinor	INTRODUKSJON	INNHOLD	OM OSS	RESULTATER	RAPPORT	REGNSKAP	INFORMASJON

(i millioner USD)	Maskiner, inventarogtransportmidler	Produksjonsanleggog olje- oggasseiendeler	Foredlings- ogproduksjonsanleggpå land	Bygningerog tomter	Anlegg underutbygging	Bruksrettseiendel4)	Sum
Anskaffelseskost 1. januar 2024	1.438	170.911	8.105	591	14.097	7.050	202.191
Tilgang ved virksomhetssammenslutning7)	—	2.062	—	—	157	—	2.219
Tilganger og overføringer6)	79	5.817	55	99	5.866	1.239	13.155
Endring i fjerningsforpliktelser	—	(183)	—	—	110	—	(73)
Avgang til anskaffelseskost	(30)	(6.538)	(88)	(5)	(188)	(537)	(7.385)
Eiendeler reklassifisert til holdt for salg7)	(1)	(6.679)	—	(8)	(1.831)	(66)	(8.585)
Omregningsdifferanser	(40)	(10.473)	(585)	(17)	(857)	(172)	(12.145)
Anskaffelseskost 31. desember 2024	1.446	154.917	7.486	660	17.354	7.514	189.377
Akkumulerte av- og nedskrivninger 1. januar 2024	(1.188)	(131.325)	(6.780)	(337)	(117)	(3.623)	(143.369)
Avskrivning	(48)	(8.272)	(202)	(29)	—	(1.105)	(9.656)
Nedskrivning5)	—	(64)	—	—	—	(7)	(71)
Reversering av nedskrivning5)	2	158	7	—	25	—	191
Overføringer6)	—	(2)	—	—	2	—	—
Akkumulerte av- og nedskrivninger på årets avgang	29	5.154	70	3	3	544	5.804
Akkumulerte av- og nedskrivninger på eiendeler klassifisert som holdt for salg7)	—	4.318	—	4	—	23	4.346
Omregningsdifferanser	30	8.372	435	9	10	82	8.939
Akkumulerte av- og nedskrivninger 31. desember 2024	(1.175)	(121.661)	(6.470)	(349)	(76)	(4.087)	(133.817)
Bokført verdi 31. desember 2024	271	33.255	1.016	312	17.278	3.428	55.560
Estimert levetid (år)	3 - 20	PEM1)	15 - 30	10 - 33²⁾		1 - 20³⁾

1. Avskrivninger etter produksjonsenhetsmetoden.

2. Tomter avskrives ikke. Bygninger inkluderer forbedringer leide bygg.

3. For avskrivningsmetode, se note 25 Leieavtaler.

4. Bruksrettseiendeler per 31. desember 2025 består hovedsakelig av tomter og bygninger 1.083 millioner USD, skip 1.170 millioner USD og rigger 458 millioner USD.

5. Se note 14 Nedskrivninger.

6. Bokført verdi av eiendeler overført til Varige driftsmidler fra Immaterielle eiendeler utgjorde 230 millioner USD og 240 millioner USD i henholdsvis 2025 og 2024.

7. Se note 6 Oppkjøp og nedsalg vedrørende tilgang ved virksomhetssammenslutning og eiendeler reklassifisert til holdt for salg.

Note 13 Immaterielle eiendeler

Regnskapsprinsipper Immaterielle eiendeler inkludert goodwill

Immaterielle eiendeler balanseføres til kostpris med fradrag for akkumulerte av- og nedskrivninger. Immaterielle eiendeler inkluderer anskaffelseskost for leterettigheter, utgifter til leting etter og evaluering av olje- og gassressurser, goodwill og andre immaterielle eiendeler. Immaterielle eiendeler knyttet til leting etter og evaluering av olje- og gassressurser avskrives ikke. Eiendelen omklassifiseres til varige driftsmidler når utbyggingsbeslutning foreligger.

Goodwill ved oppkjøp allokeres til hver kontantgenererende enhet (KGE) eller gruppe av kontantgenererende enheter som forventes å dra nytte av synergieffektene av sammenslutningen. Etter førstegangsinnregning måles goodwill til kostpris med fradrag for eventuelle akkumulerte nedskrivningsbeløp. Ved oppkjøp gjennomført på et etter skatt-grunnlag i tråd med reglene på norsk sokkel innregnes en utsatt skatteforpliktelse i regnskapet basert på forskjellen mellom anskaffelseskost og grunnlaget for skattemessige avskrivninger overført fra selger. Motposten til slike utsatt skatt-beløp føres som goodwill, som allokeres til den KGE eller gruppe av KGE-er hvis skattemessige avskrivningsgrunnlag den utsatte skatten er beregnet på grunnlag av.

Andre immaterielle eiendeler med begrenset økonomisk levetid avskrives lineært over deres økonomiske levetid.

Lete- og utbyggingsutgifter

Equinor benytter 'successful efforts'-metoden for å regnskapsføre leteutgifter innenfor olje- og gassvirksomheten. Utgifter knyttet til å erverve mineralinteresser i olje- og gassområder, inkludert signaturbonuser, utgifter medgått til å bore og utstyre letebrønner og utgifter til å analysere/evaluere resultatene balanseføres som Leteutgifter og anskaffelseskost leterettigheter - olje og gass under Immaterielle eiendeler. Geologiske og geofysiske utgifter, samt andre lete- og evalueringsutgifter, kostnadsføres løpende .

Utgifter knyttet til leteboring som har påvist potensielt sikre olje- og gassreserver balanseføres som immaterielle eiendeler i evalueringsfasen for funnet. Denne evalueringen blir normalt ferdigstilt innen ett år etter boreslutt. Hvis evalueringen viser at en letebrønn ikke har påvist sikre reserver, blir de balanseførte kostnadene vurdert for fraregning eller testet for nedskrivning. Fraregning og nedskrivning klassifiseres som Letekostnader i Konsernresultatregnskapet.

Balanserførte leteutgifter knyttet til letebrønner offshore som påviser hydrokarbonressurser overføres til Varige driftsmidler på tidspunktet for sanksjonering av utbyggingsprosjektet. Det kan ta flere år fra et funn er evaluert til et prosjekt er sanksjonert, avhengig av plassering og modenhet, inkludert eksisterende infrastruktur for oppdagelsesområdet, hvorvidt en vertsmyndighetsavtale er på plass og hvor komplekst og økonomisk robust prosjektet er. Når ingen sanksjonering er påkrevd for landbaserte brønner, skjer overføring til Varige driftsmidler når hver brønn er produksjonsklar.

Ved kjøp av andeler i letelisenser ('farm-in'-avtaler) hvor Equinor har avtalt å dekke en andel av selgerens lete- og/eller framtidige utbyggingsutgifter ('carried interests'), blir disse utgiftene regnskapsført på samme måte som egne lete- og utbyggingsutgifter etter hvert som lete- og utbyggingsarbeidet gjennomføres.

Når kjøper tilsvarende påtar seg å dekke framtidige lete- og utbyggingsutgifter som en del av vederlaget, regnskapsfører Equinor nedsalg i eierandeler i letelisenser ('farm-out'-avtaler) med kontinuitet, uten regnskapsføring av gevinster og tap. Vederlag fra salget av en ikke-utbygd del av en eiendel reduserer eiendelens bokførte beløp. Den del av salgsvederlaget som overstiger eiendelens bokførte beløp bokføres under Andre inntekter i Konsernresultatregnskapet.

Rene bytter av eierandeler i letelisenser og lisenser under vurdering med svært begrenset kontantvederlag regnskapsføres ved at balanseført verdi på eiendelen som byttes bort videreføres på eiendelen som mottas i bytte, uten regnskapsføring av gevinst eller tap.

Estimatusikkerhet knyttet til letekostnader og kjøpte leterettighete

Letebrønner som har påvist hydrokarbonressurser, men hvor klassifisering av disse ressursene som reserver avhenger av om betydelige investeringer kan forsvares, eller der økonomisk lønnsomhet for større investeringer vil avhenge av vellykket gjennomføring av ytterligere leteboring, forblir balanseført i evalueringsperioden for funnet. Deretter vil det foretas en nedskrivningsvurdering hvis ingen utbyggingsbeslutninger er planlagt i nær framtid, og det heller ikke er konkrete planer for framtidig boring i lisensen. Vurderinger knyttet til hvorvidt disse utgiftene skal forbli balanseførte, bli fraregnet eller nedskrevet i perioden kan i betydelig grad påvirke bokført verdi av disse eiendelene og dermed også periodens driftsresultat.

	Balanseførte	Anskaffelseskostleterettigheter		Andreimmaterielle
(i millioner USD)	leteutgifter	olje og gass	Goodwill2)	eiendeler	Sum
Anskaffelseskost 1. januar 2025	1.147	2.438	1.443	1.206	6.234
Tilgang ved virksomhetssammenslutning3)	—	—	475	—	475
Tilganger	431	7	—	30	468
Avgang til anskaffelseskost	(4)	(13)	(5)	(46)	(69)
Overføringer	(52)	(178)	—	22	(208)
Eiendeler reklassifisert til holdt for salg3)	—	—	(3)	—	(3)
Kostnadsføring av tidligere balanseførte leteutgifter	(119)	(36)	—	—	(155)
Nedskrivning av goodwill	—	—	(288)	—	(288)
Omregningsdifferanser	104	65	215	53	438
Anskaffelseskost 31. desember 2025	1.508	2.283	1.838	1.265	6.893
Akkumulerte av- og nedskrivninger 31. desember 2025¹⁾				(942)	(942)
Bokført verdi 31. desember 2025	1.508	2.283	1.838	322	5.950

(i millioner USD)	Balanseførteleteutgifter	Anskaffelseskostleterettigheterolje og gass	Goodwill	Andreimmaterielleeiendeler	Sum
Anskaffelseskost 1. januar 2024	1.169	2.036	1.733	1.072	6.010
Tilgang ved virksomhetssammenslutning3)	0	504	71	0	574
Tilganger	299	151	29	202	681
Avgang til anskaffelseskost	(6)	(103)	—	(4)	(113)
Overføringer	(145)	(94)	(1)	—	(240)
Eiendeler reklassifisert til holdt for salg3)	—	(7)	(276)	—	(282)
Kostnadsføring av tidligere balanseførte leteutgifter	(76)	5	—	—	(71)
Omregningsdifferanser	(94)	(54)	(113)	(64)	(326)
Anskaffelseskost 31. desember 2024	1.147	2.438	1.443	1.206	6.234
Akkumulerte av- og nedskrivninger 31. desember 2024¹⁾				(580)	(580)
Bokført verdi 31. desember 2024	1.147	2.438	1.443	626	5.654

1. Økning fra 2024 til 2025 skyldes i hovedsak nedskrivninger, se note 14 Nedskrivninger.

2. Goodwill per 31. desember 2025 består hovedsakelig av teknisk goodwill relatert til virksomheter anskaffet i 2019, herav 538 millioner USD i segmentet Leting og produksjon Norge og 468 millioner USD i segmentet Markedsføring, midtstrøm og prosessering. Bokført verdi inneholder også goodwill på 383 millioner USD knyttet til virksomhet anskaffet i 2025 i segmentet Leting og produksjon Norge. 3) Se note 6 Oppkjøp og nedsalg vedrørende tilgang ved virksomhetssammenslutning og eiendeler reklassifisert til holdt for salg.

Tabellen under viser aldersfordeling av balanseførte letekostnader.

(i millioner USD)	2025	2024
Mindre enn 1 år	480	366
1-5 år	541	443
Mer enn 5 år	487	338
Sum	1.508	1.147

Tabellen under viser spesifikasjon av årets letekostnader.

	For regnskapsåret
(i millioner USD)	2025	2024	2023
Leteutgifter	1.126	1.402	1.275
Kostnadsførte leteutgifter balanseført tidligere år	155	71	(53)
Balanseførte leteutgifter	(432)	(288)	(427)
Letekostnader	849	1.185	795

Note 14 Nedskrivninger

Regnskapsprinsipper

Nedskrivning av varige driftsmidler, bruksrettseiendeler og immaterielle eiendeler inkludert goodwill og investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden

Individuelle eiendeler eller grupper av eiendeler testes for nedskrivning dersom hendelser eller endrede forhold indikerer at den balanseførte verdien kan overstige gjenvinnbart beløp. Eiendeler grupperes i kontantgenererende enheter (KGE-er). Olje- og gassfelt eller investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden anses normalt som separate KGE-er. Hvert ukonvensjonelle ressursutvinningsområde vurderes som en KGE når det ikke er mulig å identifisere uavhengige inngående kontantstrømmer fra andre deler av området. Ved nedskrivningsvurderinger blir bokført verdi av KGE-er bestemt på samme grunnlag som det gjenvinnbare beløpet.

Balanseførte leteutgifter og anskaffelseskost for leterettigheter for olje og gass, eller balanseført verdi for KGE-en som slike tilhører, vurderes for nedskrivning når forhold eller hendelser tilsier at balanseført beløp kan overstige gjenvinnbart beløp, og minimum en gang i året. Letebrønner som har påvist hydrokarbonressurser, men hvor klassifisering av slike ressursene som reserver avhenger av om betydelige investeringer kan forsvares, eller der økonomisk lønnsomhet for større investeringer vil avhenge av vellykket gjennomføring av ytterligere leteboring, forblir balanseført i evalueringsperioden for funnet.

Dersom evalueringen konkluderer med at det ikke er funnet hydrokarbonressurser i letebrønnen skal de balanseførte leteutgiftene testes for nedskrivning. Etter gjennomført evalueringsfase foretas det en nedskrivningsvurdering hvis ingen utbyggingsbeslutninger er planlagt i nær framtid, og det heller ikke er konkrete planer for framtidig boring i lisensen.

Goodwill testes årlig for tap knyttet til verdifall, eller oftere dersom det foreligger hendelser eller endrede forhold som indikerer mulig verdifall. Eventuelt verdifall identifiseres ved å vurdere gjenvinnbart beløp for den KGE-en, eller den gruppen av enheter, som goodwillen er tilordnet. Ved testing for nedskrivning av goodwill som opprinnelig ble regnskapsført som motpost til en beregnet avsetning for utsatt skatt i en etter skatt-transaksjon på norsk sokkel, vil det gjenværende utsatt skattebeløpet bli hensyntatt i nedskrivningsvurderingen.

Tap ved verdifall og reversering av slike tap klassifiseres i Konsernresultatregnskap som Letekostnader eller Avskrivninger, amortiseringer og netto nedskrivninger, på bakgrunn av den nedskrevne eiendelens art som henholdsvis balanseførte leteutgifter (immaterielle leteeiendeler) eller anlegg under utbygging og produksjonsanlegg (varige driftsmidler og andre immaterielle eiendeler).

Måling

Gjenvinnbart beløp benyttet i Equinors nedskrivningsvurderinger er vanligvis eiendelens estimerte bruksverdi. Equinor kan også benytte eiendelens virkelige verdi fratrukket salgsutgifter som gjenvinnbart beløp når en slik verdi er tilgjengelig, pålitelig og basert på en nylig gjennomført sammenlignbar transaksjon.

Bruksverdi beregnes ved bruk av diskonterte kontantstrømmer. De estimerte framtidige kontantstrømmene blir basert på rimelige og dokumenterbare forutsetninger og representerer ledelsens beste estimat på de ulike økonomiske forhold som vil foreligge i eiendelenes gjenværende utnyttbare levetid, slik disse framgår av Equinors nyeste godkjente prognoser. I utarbeidelsen av prognosene anvender Equinor en metode for jevnlige oppdateringer av forutsetninger og økonomiske forhold som gjennomgås av ledelsen og oppdateres minst en gang i året. For eiendeler og KGE-er med forventet levetid eller produksjon av forventede olje- og gassreserver ut over en periode på fem år, inkludert planlagt produksjon fra landbaserte skifereiendeler med lang utbyggings- og produksjonshorisont, inkluderer estimatene forventet produksjon, og de tilhørende kontantstrømmene inkluderer prosjekt- eller eiendelsspesifikke estimater for den relevante perioden. Slike estimater utarbeides på grunnlag av konsistent anvendte konsernprinsipper og forutsetninger.

De framtidige forventede kontantstrømmene blir risikojustert for det aktuelle driftsmiddelet eller KGE-en og neddiskontert ved bruk av real diskonteringsrente etter skatt, basert på Equinors vektede gjennomsnittlige kapitalkostnad (WACC) etter skatt. Landrisiko som er spesifikk for et prosjekt er hensyntatt gjennom en justering av prosjektenes kontantstrøm. Equinor anser landspesifikk risiko først og fremst som en usystematisk risiko. Kontantstrømmen justeres for risiko som påvirker forventet kontantstrøm i et prosjekt og som ikke er en del av selve prosjektet. Bruken av diskonteringsrente etter skatt for å beregne gjenvinnbart beløp fører ikke til en vesentlig forskjellig vurdering av behovet for, eller beløpet knyttet til, nedskrivning, i forhold til hva som ville framkommet ved bruk av en diskonteringsrente før skatt.

Reversering av nedskrivninger

Nedskrivninger reverseres bare i den grad det har skjedd endringer i estimatet som legges til grunn for å bestemme en eiendels gjenvinnbare beløp siden forrige nedskrivning ble regnskapsført. Nedskrivning av goodwill blir ikke reversert.

Estimatusikkerhet knyttet til nedskrivning og reversering av nedskrivning

Vurderingen av hvorvidt en eiendel må nedskrives, eller om en nedskrivning skal reverseres, bygger i stor grad på skjønnsmessige vurderinger og vesentlige etablerte forutsetninger om framtiden. I Equinors virksomhet

kreves det skjønn for å vurdere hva som utgjør en KGE. Utvikling i produksjon, infrastrukturløsninger, markeder, produktprising, ledelsesbeslutninger og andre faktorer kan over tid føre til endringer i KGE-er, som for eksempel oppdeling av en opprinnelig KGE i flere.

Den iboende volatile karakteren til makroøkonomiske faktorer som fremtidige råvarepriser og diskonteringsrente, usikkerhet i eiendelsspesifikke faktorer som reserveestimater samt driftsbeslutninger som påvirker produksjonsprofilen eller aktivitetsnivået for våre olje- og naturgasseiendeler medfører risiko for endring i de viktigste forutsetningene som benyttes. Endringer i utenlandske valutakurser påvirker også bruksverdien, spesielt for eiendeler på norsk kontinentalsokkel, hvor den funksjonelle valutaen er NOK. Ved estimering av gjenvinnbart beløp brukes den forventede kontantstrømmetoden for å gjenspeile usikkerhet i timing og beløp. For eksempel er klimarelaterte forhold (se også note 3 Konsekvenser av initiativ for å begrense klimaendringer) forventet å ha omfattende effekter på energinæringen, og påvirker ikke bare tilbud, etterspørsel og råvarepriser, men også teknologiendringer, økte utslippsrelaterte avgifter og andre forhold med virkning hovedsakelig på middels lang og lang sikt. Disse effektene er tatt med i prisantagelsene som brukes til å estimere fremtidige kontantstrømmer ved hjelp av sannsynlighetsveide scenarioanalyser.

De estimerte fremtidige kontantstrømmene som gjenspeiler Equinors, markedsaktørers og andre eksterne kilders antagelser om fremtiden er komplekse. Nedskrivningstesting krever langsiktige forutsetninger om en rekke økonomiske faktorer som fremtidige markedspriser, raffineringsmarginer, utenlandsk valutakurs, fremtidig produksjon, diskonteringsrenter, hvordan tidspunktet for skatteinsentivregulering påvirker, samt politisk og nasjonal risiko blant annet for å etablere relevante fremtidige kontantstrømmer. Langsiktige forutsetninger for viktige økonomiske faktorer blir gitt på konsernnivå, og det er en høy grad av begrunnet skjønn involvert i å etablere disse forutsetningene, å bestemme andre relevante faktorer, som for eksempel priskurver, å estimere produksjonen og å bestemme terminalverdien på en eiendel.

Netto nedskrivninger/(reversering av nedskrivninger)

		For året
(i millioner USD)	2025	2024	2023
Varige driftsmidler	728	(120)	641
Immaterielle eiendeler	603	265	—
Eiendeler klassifisert som holdt for salg	850	—	310
Investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden	2	6	309
Annet	298	—	—
Netto nedskrivning/(reversering) eksklusive letekostnader	2.481	151	1.260

Linjen immaterielle eiendeler inkluderer Goodwill, avskrivbare immaterielle eiendeler og visse anskaffelseskostnader knyttet til leteaktiviteter. Nedskrivninger klassifisert som letekostnader i konsolidert oppstilling over resultatregnskapet er ekskludert.

Ved vurdering av behov for nedskrivning blir eiendelens bokførte verdi sammenlignet med eiendelens gjenvinnbare beløp. Gjenvinnbart beløp fastsettes basert på bruksverdi, med mindre noe annet er angitt under tabellen. Tabellen nedenfor viser de eiendelene som er nedskrevet/(reversert) per område, netto nedskrivning/(reversering) og bokført verdi etter nedskrivning.

		31. desember 2025		31. desember 2024		31. desember 2023
(i millioner USD)	Bokførtbeløp etternedskrivninger	Nettonedskrivning/(reversering)	Bokførtbeløp etternedskrivninger	Nettonedskrivning/(reversering)	Bokførtbeløp etternedskrivninger	Nettonedskrivning/(reversering)
Leting og produksjon Norge	1.505	173	117	64	886	588
Leting og produksjon Brasil	—	200	—	—	—	—
Leting og produksjon USA - offshore	1.315	385	—	—	1.165	(290)
Europa og Asia	—	651	—	—	—	310
Markedsføring, midtstrøm & prosessering	1.591	(283)	95	(158)	949	343
Fornybar USA - offshore	3.337	1.101	82	50	134	300
Fornybar - annet	552	254	821	221	—	—
Annet	—	—	23	(26)	112	10
Sum	8.300	2.481	1.138	151	3.245	1.261

Leting og produksjon Norge

I 2023 var hovedårsakene til nedskrivninger nedjusteringer av reserver knyttet til en produserende enhet på norsk kontinentalsokkel.

Leting og produksjon USA - offshore

I 2025 var nedskrivingene relatert til reduserte produksjonsestimater for produserende enheter i Gulf of America, økning i kostnadsestimater og lavere forventning om fremtidige råvarepriser. I 2023 var reversering av nedskrivninger relatert til oppjustering av reserver for en produserende enhet.

Leting og produksjon internasjonalt - Europa og Asia

I 2025 var nedskrivingen relatert til eiendeler i UK klassifisert som holdt for salg og målt til virkelig verdi. Dette som en følge av en oppdatert forventning om fremtidige råvarepriser. Se note 6 Oppkjøp og nedsalg. I 2023 var nedskrivningene relatert til holdt for salg reklassifisering av Aserbajdsjan eiendeler.

Markedsføring, midtstrøm & prosessering (MMP)

I 2025 var reverseringen av tidligere nedskriving relatert til høyere forventede raffinerimarginer, kombinert med en forlenget økonomisk levetid for de aktuelle eiendelene. I 2023 var nedskrivningene knyttet til lavere forventede raffinerimarginer.

Fornybar USA – offshore

I 2025 var nedskrivingene hovedsakelig relatert til Equinors offshore vindprosjekter på nordøstkysten av USA. Regulatoriske endringer førte til reduserte forventede synergier fra fremtidige offshore vindprosjekter, samt en økt eksponering mot toll. Dette påvirket prosjektøkonomien negativt for den kontantgenererende enheten som omfatter både Empire Wind 1 (EW1) og South Brooklyn Marine Terminal (SBMT). Det påvirket også Empire Wind 2 prosjektet, som ikke er utviklet. En reell diskonteringsrente etter skatt på 3 % ble benyttet.

Det er en økt risiko tilknyttet offshore vindprosjekter i USA, utviklingen av Empire Wind prosjektet inkludert. The Bureau of Ocean Energy Management utstedte en andre stoppordre 22. desember 2025 (the Order), der det ble beordret stans av pågående aktiviteter på kontinentalsokkelen med henvisning til nasjonale sikkerhetshensyn. Empire Offshore Wind LLC har anlagt søksmål som bestrider gyldigheten i pålegget (the Order). Videre ga U.S. District Court for the District of Columbia den 15. januar 2026 en midlertidig forføyning som tillater at byggearbeidene gjennopptas mens den underliggende hovedsaken behandles. Denne forføyningen gjør det mulig å fortsette arbeidet uten betydelige forsinkelser eller negative økonomiske konsekvenser for prosjektet. Saken er fortsatt under behandling. 31. desember 2025 var den bokførte bruttoverdien av Equinors eiendeler knyttet til Empire Wind prosjektet rundt 3,7 milliarder USD, SBMT inkludert. I tillegg utgjør beløpet som er trukket under prosjektfinansieringen på 2,7 milliarder USD per 31. desember 2025.

I 2023 stod Equinors offshore vindprosjekter på nordøstkysten av USA overfor kostnadsøkninger, og i oktober 2023 avviste New York State Public Service Commission (PSC) en prisøkningsbegjæring knyttet til avtalen om kjøp av produksjon fra Equinors fellesforetak regnskapsført etter egenkapitalmetoden. Som en konsekvens av dette, ble en nedskrivning på USD 300 millioner bokført som følge av måling til virkelig verdi.

Regnskapsestimater

Det er iboende usikkerhet knyttet til forutsetningene, men forutsetningene om råvarepriser og valutakurser reflekterer ledelsens beste estimat på pris- og valutautvikling over eiendelenes levetid. Dette er basert på ledelsens syn på relevante forhold i dag og sannsynlig utvikling av slike forhold som etterspørsel etter energi, energi- og klimapolitikk så vel som tempo for omstilling til andre energiløsninger, befolknings- og økonomisk vekst, geopolitisk risiko, teknologi- og kostnadsutvikling samt andre faktorer. Ledelsens forutsetninger tar også hensyn til framskrivninger hos eksterne kilder.

Equinor har utført en grundig og bred analyse av forventet utvikling av drivere innen ulike råvaremarkeder og valutakurser. Vesentlig usikkerhet er fortsatt til stede rundt fremtidig utvikling i råvarepriser grunnet omstilling til lavkarbon økonomier, fremtidige tiltak fra OPEC+ og andre faktorer. Ledelsens analyse resulterte i at det ble gjort endringer i de langsiktige prisforutsetningene med virkning fra tredje kvartal 2025. De vesentligste prisforutsetningene som er lagt til grunn for nedskrivningsvurderinger er vist i tabellen nedenfor som viser prispunkter på priskurver. Prisene som gjaldt fra andre kvartal 2024 og til og med andre kvartal 2025 er vist i parentes.

År

Priser i reelle termer1)	2030		2040		2050
Brent Blend (USD/fat)	75	(80)	75	(75)	72	(70)
Europeisk gass (USD/MMBtu) - TTF	7,8	(8,3)	9,4	(9,5)	10,5	(9,5)
Henry Hub (USD/MMBtu)	4,3	(4,3)	4,3	(4,5)	5,3	(4,5)
Elektrisitet Tyskland (EUR/MWt)	72	(71)	76	(74)	76	(74)
EU ETS (EUR/tonn)	103	(101)	139	(136)	169	(165)

1. Basis år 2025. Prisene i tabellen er prispunkter på priskurver.

De langsiktige valutakursene for NOK forventes å forbli uendret sammenlignet med tidligere langsiktige prognoser. Fra og med 2028 er NOK/USD holdt på 10,0, NOK/EUR på 11,5, og USD/GBP på 1,30.

Klima er hensyntatt i nedskrivningsberegningene direkte ved å estimere CO2 avgifter i kontantstrømmene. Indirekte, vil effekten av klimaendringer være inkludert i estimerte råvarepriser der tilbud og etterspørsel er vurdert. Prisene har også effekt på estimerte produksjonsprofiler og økonomisk sluttdato for prosjektene. Videre så er klimahensyn del av investeringsbeslutningene som følger av Equinors strategi og forpliktelser i overgangen til andre energiløsninger.

Norsk klimaplan for perioden 2021-2030 (Meld. St. 13 (2020-2021)) som forutsetter gradvis økt CO2 skatt (totalt EU ETS + Norsk CO2 skatt) i Norge til 2000 kroner / tonn (reell 2025) i 2030 er benyttet for nedskrivningsvurderinger av norske oppstrømseiendeler.

Vi benytter karbonprisforutsetninger for alle Equinor's eiendeler, også for eiendeler i land utenfor EU der CO2 ikke allerede skattelegges eller der Equinor ikke har etablerte spesifikke estimater.

Diskonteringsrenten som benyttes for å estimere bruksverdi er 5,5 % etter skatt. Denne renten er utledet fra Equinors vektede gjennomsnittlige kapitalkostnad. For prosjekter, hovedsakelig innenfor REN segmentet i perioder med fast inntekt med lav risiko vil en lavere diskonteringsrente bli vurdert. En diskonteringsrente før skatt utledes basert eiendelsspesifikke karakteristika som for eksempel skattemessig behandling, kontantstrømsprofil og økonomisk levetid. Diskonteringsrentene før skatt for 2025 lå på 6 % for E&P USA, 4 % for Renewables USA - Offshore og 7 % for MMP.

Sensitivitet

Vesentlig nedjustering av Equinors forutsetninger om råvarepriser ville resultert i nedskrivninger av enkelte produksjonseiendeler, inkludert immaterielle eiendeler som er gjenstand for nedskrivningsvurderinger. En motsatt justering kan medføre reversering av nedskrivninger. Ved en ytterligere nedjustering av priser over eiendelenes fulle levetid på 30 %, noe som vurderes til å være en rimelig mulig endring, vil nedskrivningsbeløpet kunne ligge i området rundt 6 milliarder USD før skatt. Se note 3 Klimaendring og energiomstilling om en mulig effekt ved å bruke prisene i et 1,5oC – forenlig, nullutslipp i 2050 scenario (Net Zero Emission by 2050 scenario).

Tilsvarende, for illustrasjonsformål, har Equinor vurdert sensitivitet knyttet til diskonteringsrenten benyttet i bruksverdiberegninger for produserende oppstrømseiendeler og visse relaterte immaterielle eiendeler. En økning i diskonteringsrenten fra 5,5 % til 6,5 % reell rente etter skatt ville, isolert sett, ikke hatt noen vesentlig effekt på det bokførte nedskrivningsbeløpet før skatt.

Sensitivitetene som er laget for illustrasjonsformål, begge basert på en forenklet metode, forutsetter at det ikke er endringer i andre faktorer. En prisreduksjon på 30 % eller de prisene som reflekterer Net Zero Emission vil imidlertid sannsynligvis resultere i endrede forretningsplaner så vel som endring i andre estimater som inngår i beregningen av gjenvinnbart beløp. De korrelerte endringene reduserer «stand-alone» effekten av prissensitivitetene. Endringer i andre faktorer vil sannsynligvis inkludere en reduksjon i kostnadsnivået i olje- og gassindustrien og valutaeffekter, som historisk har oppstått som følge av signifikante endringer i råvareprisene.

Note 15 Felleskontrollerte ordninger og tilknyttede foretak

Regnskapsprinsipper

Felleskontrollert driftsordninger og lignende ordninger, felleskontrollert virksomhet og tilknyttede foretak

Felleskontrollerte ordninger er en kontraktsmessig avtale der Equinor og én eller flere andre parter igangsetter en aktivitet underlagt felles kontroll, det vil si når beslutninger om relevante aktiviteter krever enstemmighet mellom partene som deler kontrollen. Slike felleskontrollerte ordninger klassifiseres enten som felleskontrollerte driftsordninger eller felleskontrollert virksomhet.

I vurderingen av klassifiseringen vurderer Equinor særlig karakteristika ved produktene og markedene til ordningen, og om substansen i avtalene medfører at partene har rettigheter til det alt vesentlige av ordningens brutto eiendeler og forpliktelser, eller om partene har rettigheter til ordningens netto eiendeler. Equinor innregner sin andel av eiendeler, forpliktelser, inntekter og kostnader i felleskontrollerte driftsordninger i samsvar med prinsippene som gjelder for slike eiendeler, forpliktelser, inntekter og kostnader.

De av Equinors lete- og utvinningslisenser som faller inn under virkeområdet til IFRS 11 Felleskontrollert ordninger er klassifisert som felleskontrollerte driftsordninger. En betydelig andel av Equinors felles lete- og produksjonsaktivitet i enheter under begrenset ansvar drives i ordninger som ikke er felleskontrollerte, enten fordi det ikke er krav om enstemmighet mellom de involverte partene, eller fordi ingen enkeltstående gruppe deltakere har felles kontroll over virksomheten. Lisensbasert aktivitet hvor kontroll kan oppnås gjennom avtaler mellom flere enn en kombinasjon av involverte parter anses å ligge utenfor virkeområdet til

IFRS 11, og slike aktiviteter innregnes linje for linje i tråd med Equinors eierandel. For tiden benytter Equinor IFRS 11 analogt for alle slike lisensaktiviteter i enheter uten begrenset ansvar, enten de ligger innenfor eller utenfor virkeområdet til IFRS 11. Se note 5 Segmentinformasjon for finansiell informasjon knyttet til Equinors deltakelse i felleskontrollerte ordninger innen oppstrømsaktivitet.

Felleskontrollerte virksomheter hvor Equinor har rettigheter knyttet til ordningens netto eiendeler, for tiden omfatter flertallet av Equinors investeringer i segmentet Fornybar (REN). Investeringer i foretak hvor Equinor ikke har kontroll eller felles kontroll, men har mulighet til å utøve betydelig innflytelse over operasjonelle og finansielle prinsippavgjørelser, samt Equinors deltakelse i felleskontrollerte virksomheter, klassifiseres som tilknyttede foretak og innregnes etter egenkapitalmetoden.

Egenkapitalmetoden innebærer at investeringer blir ført i Konsernbalansen til kostpris med tillegg av Equinors andel av endringer i enhetens netto eiendeler etter oppkjøpet, med fratrekk for mottatt kapitalutdelinger og eventuelle nedskrivninger av investeringen. Equinor innregner også sin andel av andre innregnede inntekter og kostnader (OCI) fra egenkapitalkonsolidert investeringer som er oppstått etter oppkjøpet. Dersom en utdeling av utbytte fra en investering regnskapsført etter egenkapitalmetoden overstiger investeringens balanseførte verdi, og Equinor ikke har noen forpliktelser til å tilføre ytterligere kapital til investeringen, innregnes det overskytende beløpet som inntekt fra investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden. Hvis Equinor har en forpliktelse til å tilføre kapital, innregner Equinor en avsetning for det overskytende beløpet i balansen. Konsernresultatregnskapet reflekterer Equinors andel av resultat etter skatt for

en egenkapitalkonsolidert investering, med justering for avskrivning, amortisering og eventuell nedskrivning av enhetens eiendeler basert på deres markedsverdi på oppkjøpstidspunktet. Hvis det er vesentlige forskjeller i regnskapsprinsipper, foretas det justeringer slik at det er i samsvar med Equinors regnskapsprinsipper. Resultatandel investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden presenteres i en separat linje som en del av Sum inntekter ettersom investeringer i og deltakelse med betydelig innflytelse i andre selskaper som driver energirelatert virksomhet anses å være en del av Equinors primære aktiviteter.

Anskaffelse av aksjer i felleskontrollert virksomhet og andre investeringer som regnskapsføres etter egenkapitalmetoden, hvor aktiviteten er klassifisert som virksomhet, regnskapsføres i samsvar med reglene for virksomhetssammenslutninger. Se note 6 Oppkjøp og nedsalg for flere detaljer om oppkjøp.

Equinor som operatør for felleskontrollerte driftsordninger og lignende ordninger

Indirekte kostnader som personalkostnader akkumuleres i kostnadspooler. Slike kostnader blir allokert med utgangspunkt i påløpte timer til forretningsområder og Equinor-opererte felleskontrollerte driftsordninger under IFRS 11 og lignende ordninger (lisenser) utenfor virkeområdet til IFRS 11. Kostnader allokert til de andre partnernes andeler i felleskontrollerte driftsordninger og lignende ordninger blir refundert og kun Equinors andel av resultat- og balanseposter relatert til Equinor-opererte felleskontrollerte driftsordninger og lignende ordninger er reflektert i Equinors Konsernresultatregnskap og Konsernbalanse.

Bruk av skjønn ved klassifisering av felleskontrollerte ordninger

Klassifisering av en felleskontrollerte ordning som enten en felleskontrollert driftsordning eller en felleskontrollerte virksomhet krever betydelig skjønn basert på de faktiske forholdene og omstendighetene i ordningen. Vurderingen fokuserer på hvilke rettigheter og forpliktelser som følger av de kontraktsmessige vilkårene og den juridiske formen for ordningen. Det er særlig behov for skjønn når ordningens output leveres til partnene, og når ordningenes forpliktelser i realiteten gjøres opp gjennom kontantstrømmer mottatt fra partnenes kjøp av output. Disse faktorene bidrar til å avgjøre om partene har rettigheter til eiendelene og forpliktelser for gjelden (felleskontrollert driftsordning), eller rettigheter til nettoeiendelene (felleskontrollert virksomhet).

Bruk av skjønn ved vurdering av om Equinor har betydelig innflytelse

Vurderingen av om Equinor har betydelig innflytelse over et investeringsobjekt innebærer bruk av skjønn, særlig når eierandelen er under 20% av stemmerettene. Selv om IAS 28 legger til grunn en presumsjon om at betydelig innflytelse normalt ikke foreligger under denne terskelen, kan kvalitative indikatorer - som styrerepresentasjon, deltakelse i prinsippfastsettelse, vesentlige transaksjoner mellom partene eller potensielle stemmeretter - støtte en annen konklusjon.

Equinor vurderer substansen i forholdet, herunder både kontraktsmessige rettigheter og styringsstruktur. Vurderingen foretas individuelt for hver enkelt investering.

Joint ventures og andre investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden

(i millioner USD)	2025	2024
Netto investeringer 1. januar	2.471	2.508
Resultatandel fra investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden	18	49
Nedskrivning	(2)	(6)
Oppkjøp og endring innbetalt kapital	5.977	573
Utbetalinger fra selskapene	(269)	(152)
Andre inntekter og kostnader	270	(109)
Nedsalg, fraregning og reduksjon av innbetalt kapital1)	(19)	(391)
Annet	57	—
Netto investeringer 31. desember	8.504	2.471
hvorav investering i Adura	5.574	—

1. For 2024 gjelder dette hovedsakelig byttehandel knyttet til eiendeler innen Fornybar vind energi i USA, se note 6 Oppkjøp og nedsalg.

Investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden består av flere investeringer. Adura er ansett å være en vesentlig investering på individuell basis. Ingen av de andre investeringene er over 0,9 milliarder USD og ingen av de andre investeringene er vesentlig på individuell basis. Stemmeberettiget andel korresponderer med eierandelen for de tilknyttede selskapene.

Vesentlige investeringer

Adura er et joint venture hvor Shell og Equinor har hver sin eierandel på 50 %. Transaksjonen ble gjennomført den 1. desember 2025 og omfatter Equinor og Shell sin oppstrømsvirkomhet i UK. Hovedkontoret er i Aberdeen, Skottland.

Adura innregner eiendeler og gjeld til virkelig verdi, bortsett fra utsatt skatt som innregnes til nominell verdi. I Equinors årsrapport er Equinors 50 % andel i Adura innregnet til virkelig verdi, inkludert virkelig verdi av utsatt skatt på innregnings tidspunktet. På grunn av at transaksjonen ble gjennomført for kort tid siden, er det ikke foretatt en allokering av kostpris. Virkelig verdi på 5.574 millioner USD består av nettoverdien av, Varige driftsmidler etter utsatt skatt og fjerningsforpliktelse på 3.728 millioner USD, virkelig verdi av skattemessig underskudd til fremføring på 1.515 millioner USD, synergieffekter og andre poster på 331 millioner USD. Resultatandelen fra Adura er ikke vesentlig og

den er inkludert i Resultatandel fra investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden. Se også note 6 Oppkjøp og nedsalg.

For informasjon om Netto investeringer per 1. januar og 31. desember og Resultatandel fra investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden per segment, se note 5 Segmentinformasjon. For informasjon relatert til kommitterte investeringer eller finansiering av investeringer innregnet etter egenkapitalmetoden, se note 26 Andre forpliktelser, betingede forpliktelser og betingede eiendeler. For transaksjoner med, fordringer og gjeld mot investeringer innregnet etter egenkapitalmetoden, se note 27 Nærstående parter.

Note 16 Finansielle eiendeler og finansielle fordringer

Langsiktige finansielle investeringer

	31. desember
(i millioner USD)	2025	2024
Obligasjoner	2.379	2.090
Børsnoterte aksjer	3.796	2.947
Unoterte aksjer	663	579
Finansielle investeringer	6.839	5.616

Obligasjoner og børsnoterte aksjer knytter seg til investeringsporteføljer i konsernets forsikringsselskap og andre noterte og unoterte aksjer eiet for langsiktige strategiske formål, i hovedsak regnskapsført til virkelig verdi over resultatet. Porteføljen av børsnoterte egenkapitalinstrumenter omfatter aksjer i Ørsted A/S med en verdi på 2,5 milliarder USD per 2025 og 1,9 milliarder USD per 2024. I oktober 2025 deltok Equinor ASA i Ørsteds rettet emisjon på 60 milliarder DKK for å opprettholde selskapets eierandel på 10 prosent. Tegningen av ytterligere aksjer, med et tegningsbeløp på 0,9 milliarder USD, ble gjennomført og oppgjort i oktober 2025.

Langsiktige forskuddsbetalinger og finansielle fordringer

	31. desember
(i millioner USD)	2025	2024
Rentebærende fordringer	748	919
Forskuddsbetalinger og andre ikke-rentebærende fordringer	1.326	1.261
Eiendeler holdt for salg	—	(801)
Forskuddsbetalinger og finansielle fordringer	2.073	1.379

For eiendeler holdt for salg, se note 6 oppkjøp og nedsalg.

Rentebærende fordringer knytter seg hovedsakelig til lån til egenkapitalkonsoliderte selskaper og ansatte. Forskuddsbetalinger og andre ikke-rentebærende fordringer knytter seg hovedsakelig til salg av lisenser og forskuddsbetalinger for leie.

Kortsiktige finansielle investeringer

	31. desember
(i millioner USD)	2025	2024
Tidsinnskudd	10.390	9.715
Rentebærende verdipapirer	3.907	5.620
Finansielle investeringer	14.297	15.335

Finansielle investeringer relaterer seg hovedsakelig til investeringer holdt av Equinor ASA som en del av likviditetsstyringen. Per 31. desember 2025 inkluderer kortsiktige finansielle investeringer 288 millioner USD knyttet til investeringsporteføljer i konsernets forsikringsselskap som i hovedsak er regnskapsført til virkelig verdi over resultat. Regnskapsført beløp per 31. desember 2024 var på 366 millioner USD. For informasjon om finansielle instrumenter per kategori, se note 28 Finansielle intrumenter og virkelig verdimåling.

Kortsiktige forskuddsbetalinger og finansielle fordringer

	31. desember
(i millioner USD)	2025	2024
Rentebærende finansielle fordringer og opptjente renter	256	614
Sikkerhetsfordringer1, 2)	2.470	4.254
Sum kortsiktige finansielle fordringer	2.726	4.868
Forskuddsbetalinger og andre ikke-finansielle fordringer	1.159	1.216
Forskuddsbetalinger og finansielle fordringer	3.885	6.084

1. Sikkerhetsfordringer er hovedsakelig relatert til pengebeløp betalt som sikkerhet for motparters kreditteksponering overfor Equinor.

2)Tidligere rapportert tall for 2024 er omarbeidet som følge av en endring i klassifisering av kontantsikkerheter knyttet til råvarederivattransaksjoner. Det vises til note 2 Regnskapsprinsipper for mer informasjon.

Note 17 Varelager

Regnskapsprinsipper

Varelager

Varelager som ikke er holdt for handelsformål måles til det laveste av kostpris og netto realisasjonsverdi. Kostpris beregnes med utgangspunkt i sist innkjøpte mengder (FIFO-prinsippet) og inkluderer direkte anskaffelseskostnader, produksjonskostnader, frakt og andre tilvirkningskostnader.

Varelager holdt for handelsformål måles til virkelig verdi fratrukket salgsutgifter. Etterfølgende verdiendringer innregnes i Konsernresultatregnskapet som en del av Salgsinntekter. Slikt varelager er kategorisert på nivå 2 i virkelig verdi hierarkiet.

	31. desember
(i millioner USD)	2025	2024
Råolje	2.028	2.696
Petroleumsprodukter	367	482
Naturgass	60	50
Råvarelager målt til lavest av kostpris og netto realiserbar verdi	2.454	3.227
Naturgass holdt for tradingformål vurdert til virkelig verdi	230	391
Reservedeler og driftsmateriell	624	402
Annet	21	11
Sum varelager	3.330	4.031

Varelager holdt for tradingformål består hovedsakelig av naturgasslager i Danske Commodities.

Note 18 Kundefordringer og andre fordringer

	31. desember
(i millioner USD)	2025	2024
Kundefordringer fra kundekontrakter1)	9.509	11.073
Andre kortsiktige kundefordringer	728	1.653
Fordringer fra deltakelse i felleskontrollerte virksomheter og lignende ordninger	380	529
Fordringer mot selskaper regnskapsført etter egenkapitalmetoden
og andre nærstående parter	203	335
Kundefordringer og andre fordringer	10.819	13.590

1. Kundefordringer fra kundekontrakter er presentert netto, fratrukket en uvesentlig avsetning for forventet tap.

For valutasensitiviteter og mer informasjon vedrørende kredittkvaliteten på Equinors motparter, se note 4 Finansiell risiko- og kapitalstyring. For ytterligere informasjon vedrørende fordringer mot selskaper regnskapsført etter egenkapitalmetoden og andre nærstående parter, se note 27 Nærstående parter.

Note 19 Betalingsmidler

Regnskapsprinsipper

Betalingsmidler omfatter kontanter, innskudd i banker og tilsvarende institusjoner, og kortsiktige særlig likvide investeringer som kan konverteres til fastsatte kontantbeløp, er eksponert for uvesentlig risiko for endringer i virkelig verdi, og med løpetid på tre måneder eller kortere fra ervervstidspunktet.

Kontanter og kontantekvivalenter innregnes hovedsakelig til amortisert kost, med unntak av pengemarkedsfond som innregnes til virkelig verdi.

	31. desember
(i millioner USD)	2025	2024
Bankinnskudd	1.402	3.524
Tidsinnskudd	428	244
Pengemarkedsfond	2.236	1.278
Rentebærende verdipapirer	970	857
Betalingsmidler	5.036	5.903

Tidligere rapporterte tall for 2024 er blitt omarbeidet på grunn av en endring i klassifiseringen av kontantsikkerhet for råvarederivattransaksjoner. Det vises til note 2 Regnskapsprinsipper for mer informasjon.

Note 20 Egenkapital, kapitaldistribusjon og resultat per aksje

	Antall aksjer	NOK per verdi	NOK	USD
Aksjekapital 1. januar 2025	2.792.781.230		2,5 6.981.953.075,00	1.051.693.005
Kapitalnedsettelse	(235.973.718)	2,5	(589.934.295,00)	(56.222.940)
Aksjekapital 31. desember 2025	2.556.807.512		2,5 6.392.018.780,00	995.470.065
	Antall aksjer	NOK per verdi	NOK
Registrerte og utstedte aksjer	2.556.807.512		2,5 6.392.018.780,00
Egne aksjer
Tilbakekjøpsprogrammet	(45.504.549)	2,5	(113.761.372,50)
Aksjespareprogrammet	(11.031.933)	2,5	(27.579.832,50)
Sum utestående aksjer	2.500.271.030	2,5	6.250.677.575,00

Equinor ASA har én aksjeklasse og alle aksjer har stemmerett. Aksjeeierne har rett til å motta det til enhver tid foreslåtte utbytte og har én stemmerett per aksje på selskapets generalforsamling.

Utbytte

I løpet av 2025, er det utbetalt utbytte for tredje og fjerde kvartal 2024 og for første og andre kvartal 2025. Vedtatt, men ikke utbetalt utbytte, er presentert som skyldig utbytte i Konsernbalansen. Konsolidert oppstilling over endringer i egenkapital viser vedtatt utbytte i perioden (opptjent egenkapital).

Vedtatt utbytte i 2025 relaterer seg til fjerde kvartal 2024 og de tre første kvartalene i 2025.

Den 3. februar 2026, foreslo styret for generalforsamlingen den 12. mai 2026, et utbytte for fjerde kvartal 2025 på 0,39 USD per aksje, Equinoraksjen vil handles ex utbytte 13. mai 2026 på OSE og 15. mai 2026 for eiere av American Depository Receipts (ADRs) på NYSE. Record date (eierregistreringsdato) vil være 15. mai 2026 og forventet utbetalingsdato er 27. mai 2026.

		31. desember
(i millioner USD)	2025	2024
Vedtatt utbytte	3.787	7.802
USD per aksje eller ADS	1,4800	2,8000
Betalt utbytte	4.791	8.578
USD per aksje eller ADS	1,8100	3,0000
NOK per aksje	19,1552	32,1645

TILLEGGS-INFORMASJON

Regnskapsprinsipper Tilbakekjøp av askjer

Når Equinor enten har kjøpt inn egne aksjer under et aksjetilbakekjøpsprogram, eller har gitt en tredjepart en ugjenkallelig ordre om å anskaffe Equinor-aksjer i markedet, innregnes slike aksjer som reduksjon av egenkapitalen som egne aksjer. Beløpet som overstiger pålydende aksjekapital regnskapsføres som en reduksjon i annen innskutt egenkapital inntil null, og deretter som en reduksjon i opptjent egenkapital. Egne aksjer er ikke inkludert i Vektet gjennomsnittlig antall ordinære aksjer utestående ved beregning av Resultat per aksje. Den gjenværende utestående delen av en ugjenkallelig kjøpsordre for slike aksjer avsettes i regnskapet og klassifiseres som Avsetninger og annen gjeld.

Program for tilbakekjøp av aksjer

Formålet med tilbakekjøpsprogrammet er å redusere den utstedte aksjekapitalen i selskapet. Alle aksjer som er tilbakekjøpt som en del av programmet vil bli kansellert. I henhold til en avtale mellom Equinor og den norske stat, vil en forholdsmessig andel av statens aksjer bli innløst og kansellert for å opprettholde eierandelen på 67% i Equinor.

Den 3. februar 2026, besluttet styret å kunngjøre tilbakekjøp av aksjer for 2026 på opptil 1,5 milliarder USD. Tilbakekjøpsprogrammet vil avhenge av markedsutsikter og selskapets balanse.

Den første transjen på opptil 375 millioner USD av tilbakekjøpsprogrammet for 2026 vil starte 5. februar og avsluttes senest 30. mars 2026. Denne transjen er basert på fullmakten fra generalforsamlingen i mai 2025, som er gjeldende til neste ordinære generalforsamling, men senest til 30. juni 2026. Igangsetting av nye transjer av tilbakekjøpsprogrammet etter første transje 2026 vil avgjøres kvartalsvis av styret, i tråd med selskapets utbyttepolitikk og underlagt styrefullmakter for tilbakekjøp av aksjer fra selskapets ordinære generalforsamling og avtale med den norske stat om tilbakekjøp av aksjer.

Antall aksjer	2025	2024
Aksjer i tilbakekjøpsprogrammet 1. januar	56.267.027 49.486.793
Tilbakekjøp aksjer	67.108.849 76.186.948
Kansellering		(77.871.327) (69.406.714)
Aksjer i tilbakekjøpsprogrammet 31. desember	45.504.549 56.267.027

Egenkapitaleffekter av tilbakekjøpsprogrammer

(i millioner USD)	2025	2024
Første transje	397	396
Andre transje	418	528
Tredje transje	418	528
Fjerde transje	418	528
Total andel i det åpne markedet	1.650	1.980
Den norske stats andel1)	4.141	3.956
Total	5.791	5.936

1. Gjelder andre til fjerde transje av forrige års program og første transje av inneværende års program.

Basert på fullmakt fra generalforsamlingen 14. mai 2025 har styret, på kvartalsvis basis, besluttet transjer for tilbakekjøp av aksjer. Tilbakekjøpsprogrammet for 2025 hadde en ramme på inntil 5 milliarder USD, inkludert aksjer som innløses fra den norske stat.

I løpet av 2025 ble fire transjer på totalt 5 milliarder USD lansert, inkludert aksjer som innløses fra den norske stat. Oppkjøpet av aksjer i den fjerde transjen ble sluttført i markedet i januar 2026. Per 31. desember 2025 er det kjøpt aksjer i markedet for 285 millioner USD av den fjerde transjen, hvorav 271 millioner USD er gjort opp.

Med bakgrunn i en ugjenkallelig avtale med en tredjepart, har den totale verdien i markedet av den fjerde transjen, 418 millioner USD, blitt regnskapsført som reduksjon i egenkapitalen.

For å opprettholde den norske stats eierandel i Equinor, ble en forholdsmessig andel av den andre, tredje og fjerde transjen av 2024 programmet, samt den første transjen av 2025 programmet innløst og kansellert gjennom en kapitalnedsettelse, etter godkjennelse fra generalforsamlingen den 14. mai 2025. Den norske stats andel på 4 millioner USD (42,7 milliarder NOK) ble gjort opp i juli 2025. En forholdsmessig andel av andre, tredje og fjerde transje av 2025 programmet, samt første transje av 2026 programmet vil bli innløst og kansellert ved generalforsamlingen i mai 2026

Ansattes aksjespareprogram

Antall aksjer	2025	2024
Aksjespareprogrammet 1. januar	8.987.375	8.884.668
Ervervet	4.131.744	3.237.233
Tildelt ansatte	(2.087.186)	(3.134.526)
Aksjespareprogrammet 31. desember	11.031.933	8.987.375

Det ble ervervet aksjer til egne ansatte gjennom deltakelse i aksjespareprogrammet for 99 millioner USD i 2025 og 85 millioner USD i 2024,. For ytterligere informasjon, se note 8 Lønn- og personalkostnader.

Resultat per aksje

(i millioner USD)	2025	2024
Ordinært resultat per aksje
Årets resultat tilordnet aksjonærer i morselskapet	5.043	8.806
Vektet gjennomsnittlig antall ordinære aksjer utestående	2.593	2.821
Ordinært resultat per aksje (i USD)	1,94	3,12
Utvannet resultat per aksje
Årets resultat tilordnet aksjonærer i morselskapet	5.043	8.806
Vektet gjennomsnittlig antall ordinære aksjer utestående, utvannet	2.601	2.827
Utvannet resultat per aksje (i USD)	1,94	3,11

Ordinært og utvannet resultat per aksje er beregnet ved å dividere Årets resultat tilordnet aksjonærer i morselskapet med Vektet gjennomsnittlig antall ordinære aksjer utestående. Aksjer ervervet til egne ansatte gjennom deltakelse i aksjespareprogrammet er eneste utvannende element.

Note 21 Finansiell gjeld

Usikrede obligasjonslån på 15.028 millioner USD er utstedt i USD og usikrede obligasjonslån utstedt i andre valutaer på 7.366 millioner USD er konvertert til USD. Ett lån på 881 millioner USD er utstedt i EUR og ikke konvertert. Tabellen reflekterer ikke den økonomiske effekten av valutabytteavtaler for forskjellige valutaer til USD. Se note 28 Finansielle instrumenter og virkelig verdimåling for ytterligere informasjon.

Equinors usikrede obligasjoner utstedt før 2019 inneholder bestemmelser som begrenser fremtidig pantsetting av eiendeler for å sikre lån (negativ pantsettelse), med mindre eksisterende obligasjonseiere og långivere får tilsvarende sikkerhet. Obligasjoner utstedt etter dette inneholder ikke slike begrensninger.

Langsiktig finansiell gjeld

Finansiell gjeld til amortisert kost

	Vektet gjennomsnittligrentesats i %1)		Bokført verdi i millioner USDper 31. desember		Virkelig verdi i millioner USDper 31. desember²⁾
	2025	2024	2025	2024	2025	2024
Usikrede obligasjonslån
Amerikanske dollar (USD)	4,12 %	3,93 %	15.028	13.288	14.264	12.169
Euro (EUR)	1,34 %	1,51 %	6.298	6.239	5.880	5.856
Britiske pund (GBP)	6,08 %	6,08 %	1.850	1.721	1.996	1.863
Norske kroner (NOK)	4,27 %	4,27 %	99	88	101	87
Sum usikrede obligasjonslån			23.274	21.336	22.241	19.975
Usikrede lån
Brasiliansk real (BRL)	12,74 %	10,05 %	27	136	27	136
Japanske yen (JPY)	4,30 %	4,30 %	64	64	69	72
Sum usikrede lån			91	200	96	208
Sikrede lån
Amerikanske dollar (USD)	3,66 %	—	2.667	—	2.667	—
Euro (EUR)	1,78 %	—	67	—	67	—
Sum sikrede lån			2.734	—	2.734	—
Sum			26.099	21.536	25.071	20.183
Langsiktig finansiell gjeld med forfall innen ett år			2.336	2.175	2.332	2.191
Langsiktig finansiell gjeld			23.763	19.361	22.739	17.992

1. Vektet gjennomsnittlig rentesats er beregnet for lån per valuta per 31. desember, og reflekterer ikke rentebytteavtaler.

2. Virkelig verdi er kalkulert i eksterne modeller som baserer seg på markdsobservasjoner fra ulike kilder klassifisert som nivå 2 i virkelig verdi-hierarkiet. For mer informasjon om virkelig verdi-hierarkiet, se note 28 Finansielle instrumenter og virkelig verdimåling.

I 2025 utstedte Equinor følgende obligasjoner

Utstedelsesdato	Valuta	Beløp i millioner	Rentesats i %	Forfallsdato
3 juni 2025	USD	550	0,04	juni 2028
3 juni 2025	USD	400	0,05	september 2030
3 juni 2025	USD	800	0,05	juni 2035
14 november 2025	USD	250	0,04	juni 2028
14 november 2025	USD	250	0,05	september 2030
14 november 2025	USD	1.000	0,05	november 2035

Obligasjonene med forfall i 2028 og obligasjonene med forfall i 2030 som ble utstedt 14. november 2025 utgjorde en ytterligere utstedelse av og er konsolidert med og danner en enkelt serie sammen med Equinors utestående 550 millioner USD 4,25% prosent obligasjoner med forfall 2. juni 2028 og 400 millioner USD 4,50% prosent obligasjoner med forfall 3. september 2030, som opprinnelig ble utstedt 3. juni 2025.

Av konsernets totale utestående usikrede obligasjonslån inneholder 32 obligasjonslån bestemmelser som gir konsernet rett til å kjøpe tilbake gjelden til pålydende eller til en forhåndsavtalt kurs, hvis det blir foretatt endringer i norsk skattelovgivning. Balanseført verdi av disse lånene utgjør 23.175 millioner USD til vekslingskurs per 31. desember 2025.

Av Equinors sikrede langsiktige lån, gjelder prosjektfinansiering på til sammen 2,7 milliarder USD finansiering av Empire Wind-prosjektet, som er under utbygging. Stoppordren mottatt 22. desember 2025, nærmere omtalt i note 14 Nedskrivninger, medførte at det oppstod et potensielt mislighold under finansieringsavtalene, med retteadgang for en avtalt periode. Den avtalte retteadgangen medførte at det ikke forelå mislighold under finansieringsavtalen per 31. desember 2025. Den midlertidige forføyningen innvilget 15. januar 2026 opphevet suspensjonsordren innenfor den avtalte retteperioden, og bekreftet ledelsens vurdering ved årsslutt. Saken pågår fortsatt og det foreligger usikkerhet knyttet til om videre utvikling i 2026 kan medføre at prosjektfinansieringen forfaller til betaling innen tolv måneder. Dersom dette skulle skje vil det medføre en endring i klassifisering av tilknyttede lån.

Mer informasjon om rullerende kredittfasilitet, forfallsdato for udiskontert kontantstrøm og styring av renterisiko er gitt i note 4 Finansiell risiko- og kapitalstyring.

Tilbakebetalingsprofil for langsiktig finansiell gjeld

	31. desember
(i millioner USD)År 2 og 3År 4 og 5Etter 5 årSum tilbakebetaling av langsiktig finansiell gjeld	2025	2024
	5.366	4.462
	3.275	2.463
	15.122	12.436
	23.763	19.361
Vektet gjennomsnittlig tilbakebetalingstid (år - inklusiv kortsiktig andel)	8	9
Vektet gjennomsnittlig rentesats (% - inklusiv kortsiktig andel)	3,54 %	3,44 %

Kortsiktig finansiell gjeld

	31. desember
(i millioner USD)	2025	2024
Innkalt margin	1.298	385
Langsiktig finansiell gjeld med forfall innen 1 år	2.336	2.175
Annet inklusiv US Commercial paper program og kassekreditt	412	4.664
Kortsiktig finansiell gjeld	4.047	7.223
Vektet gjennomsnittlig rentesats	1,50 %	3,60 %

Innkalt margin er hovedsakelig kontanter mottatt for å sikre en andel av konsernets kreditteksponering. Utestående beløp knyttet til US Commercial paper (CP) program utgjorde 224 millioner USD per 31. desember 2025 og 4.115 millioner USD per 31. desember 2024.

				VÅRE	BÆREKRAFTS		TILLEGGS
2314.1 Konsernregnskap Equinor	INTRODUKSJON	INNHOLD	OM OSS	RESULTATER	RAPPORT	REGNSKAP	INFORMASJON

Avstemming av kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter mot finansielle poster i balanseoppstillingen

					Påløpteleverandørkostnader
	Langsiktig	Kortsiktig	Skyldig		og annen kortsiktig		Andre
(i millioner USD)	finansiell gjeld	finansiell gjeld	utbytte	Leieavtaler1)		gjeld2) Sikkerhetsfordringer3)	balanseposter	Sum
1. januar 2025	19.361	7.223	1.906	3.510	866	(4.254)
Ny finansiell gjeld	5.915							5.915
Nedbetaling finansiell gjeld	(2.400)							(2.400)
Nedbetaling på leieforpliktelser				(1.459)				(1.459)
Betalt utbytte			(4.791)					(4.791)
Tilbakekjøp av aksjer		(4.260)			(1.656)			(5.916)
Netto kortsiktige lån og andre finansielle aktiviteter		(3.634)				843	(85)	(2.875)
Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter	3.515	(7.894)	(4.791)	(1.459)	(1.656)	843	(85)	(11.526)
Overføring til kortsiktig andel	(162)	162
Vedtatt utbytte			3.787
Forpliktelse vedrørende tilbakekjøpsprogram		4.141			1.650
Gjeld i andre foretak	65
Nye leieavtaler				1.229
Effekt av valutakursendringer	959	14		147	23	(21)
Andre endringer	26	401	20	(15)	(135)	962
Netto andre endringer	888	4.718	3.808	1.361	1.538	941
31. desember 2025	23.763	4.047	923	3.412	748	(2.470)

(i millioner USD)	Langsiktigfinansiell gjeld	Kortsiktigfinansiell gjeld	Skyldigutbytte	Leieavtaler1)	Påløpteleverandørkostnaderog annen kortsiktig	gjeld2) Sikkerhetsfordringer3)	Andre balanseposter	Sum
31. desember 2024	22.230	5.996	2.649	3.570	715	(3.758)
Nedbetaling finansiell gjeld	(2.592)							(2.592)
Nedbetaling på leieforpliktelser				(1.491)				(1.491)
Betalt utbytte			(8.578)					(8.578)
Tilbakekjøp av aksjer		(4.023)			(1.990)			(6.013)
Netto kortsiktige lån og andre finansielle aktiviteter		868				144	(79)	933
Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter	(2.592)	(3.155)	(8.578)	(1.491)	(1.990)	144	(79)	(17.741)
Overføring til kortsiktig andel	225	(225)
Vedtatt utbytte			7.802
Forpliktelse vedrørende tilbakekjøpsprogram		3.956			1.980
Gjeld i andre foretak	—
Nye leieavtaler				1.595
Effekt av valutakursendringer	(450)	(20)		(141)	(20)	11
Andre endringer	(52)	671	33	(23)	180	(652)
Netto andre endringer	(278)	4.382	7.835	1.432	2.140	(641)
31. desember 2024	19.361	7.223	1.906	3.510	866	(4.254)

1. Se note 25 Leieavtaler for ytterligere informasjon

2. Påløpte leverandørkostnader og annen kortsiktig gjeld er inkludert i Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld i Konsernbalansen . Se note 24 Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld.

3. Finansielle fordringer knyttet til sikkerhetsstillelser er inkludert i posten Kortsiktige forskuddsbetalinger og finansielle fordringer i konsernbalansen. Se note 16 Finansielle eiendeler og finansielle fordringer for mer informasjon. Tidligere rapportert tall for 2024 er omarbeidet som følge av en endret klassifisering av garantier knyttet til varederivattransaksjoner. Det vises til note 2 Regnskapsprinsipper for mer informasjon.

Note 22 Pensjoner

Regnskapsprinsipper

Equinor har pensjonsplaner for ansatte som enten gir den ansatte rett til et nærmere definert beløp fra pensjonstidspunktet (ytelsesplaner), eller til en innskuddsbasert pensjon, der en del av innskuddene er innskudd over drift. Forpliktelsen øker med en lovet avkastning som skal godtgjøres over driften, og settes lik den faktiske avkastning på midler investert i den ordinære innskuddsplanen. For ytelsesplaner vil det beløpet den ansatte mottar avhenge av mange faktorer, herunder opptjeningstid, pensjonsår og framtidig lønnsnivå.

Equinors forholdsmessige andel av flerforetaksytelsesplaner innregnes som forpliktelse i Konsernbalansen da tilstrekkelig informasjon er ansett tilgjengelig og forpliktelsen kan estimeres pålitelig.

Kostnadene ved pensjonsplanene utgiftsføres over perioden der ansatte utfører tjenester og opparbeider rett til å motta ytelser. Beregningene blir utført av en ekstern aktuar. Equinors netto pensjonsforpliktelse knyttet til ytelsesplaner beregnes separat for hver plan ved å estimere det framtidige beløpet som den ansatte har opptjent basert på ytelse i inneværende og tidligere perioder. Dette beløpet neddiskonteres for å beregne nåverdien av forpliktelsen, og virkelig verdi av eventuelle pensjonsmidler trekkes fra.

Balanseføringen av en netto overdekning i den fonderte pensjonsplanen er basert på den forutsetning at den representerer en verdi for Equinor, enten ved en mulig overføring til premiefondet, som kan finansiere fremtidig premiebetaling, eller ved utbetaling av egenkapital fra pensjonskassen.

Innskudd til pensjonsplaner som er innskuddsplaner kostnadsføres som pensjonskostnader etter hvert som tilskuddsbeløpene opptjenes av de ansatte.

Innskuddsplaner over driften hos morselskapet Equinor ASA innregnes som pensjonsforpliktelser med faktisk verdi av de driftsbaserte innskuddene og lovet avkastning på rapporteringstidspunktet. Innskudd over driften innregnes i Konsernresultatregnskapet som periodisk pensjonskostnad, mens endringer i virkelig verdi av innskuddsplaner over driften innregnes i Konsernresultatregnskapet under Netto finansposter.

Periodiske pensjonskostnader blir akkumulert i kostnadspooler og allokert til forretningsområder og felleskontrollerte driftsordninger (lisenser) der Equinor er operatør med utgangspunkt i påløpte timer, og innregnet i Konsernresultatregnskapet basert på funksjon.

Pensjonsplaner i Equinor

Equinor ASA og konsernets mest sentrale datterselskap har innskuddsbasert pensjonsordning som hovedordning. De innskuddsbaserte ordningene inneholder enkelte ufonderte elementer. I tillegg er flere ansatte og tidligere ansatte i konsernet medlem av forskjellige ytelsesbaserte ordninger. Den ytelsesbaserte ordningen ble lukket i 2015 for nyansatte og for ansatte med mer enn 15 år igjen til ordinær pensjonsalder. Equinors ytelsesbaserte pensjonsordning er generelt basert på minst 30 års tjenestetid med opptil 66 % av sluttlønn, inkludert en antatt offentlig støtte som skal gis fra den norske folketrygden. De norske selskapene i konsernet er pliktig til å ha tjenestpensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon, og Equinors pensjonsordninger tilfredsttiller kravene i denne loven.

Ytelsesbaserte pensjonsordninger i Norge administreres og finansieres gjennom Equinors pensjonskasse (Equinor Pensjon). Equinor Pensjon er en selveid stiftelse hvor ansatte i Equinors norske selskaper er dekket. Equinor Pensjons midler holdes atskilt fra foretakets og konsernforetakenes midler. Equinor Pensjon står under tilsyn av Finanstilsynet og har konsesjon til å drive virksomhet som pensjonskasse.

Equinor har mer enn én ytelsesplan, men noteinformasjon er gitt samlet for alle planer da de ikke har vesentlige risikoforskjeller. Planer utenfor Norge er uvensentlige og er derfor ikke opplyst om separat. I denne noten presenteres brutto pensjonskostnader før allokering til lisenspartnerne. Konsernresultatregnskapet viser netto pensjonskostnader etter allokering til lisenspartnerne.

Equinor er også medlem av den offentlige Avtalefestede Førtidspensjonsavtalen (AFP), hvor premien beregnes på basis av de ansattes inntekter opptil 7.1 G (grunnbeløp i Folketrygden). Premien må betales for allle ansatte fram til fylte 62 år. Pensjonsutbetaling fra administrator av AFPordningen er livsvarig.

Netto pensjonskostnader

Netto pensjonskostnader utgjør 487 millioner USD i 2025, 495 millioner USD i 2024 og 441 millioner USD i 2023. Rentekostnad og renteinntekt fra ytelsesplaner er innregnet i Konsernregnskapet som en del av Netto finansposter.

				VÅRE	BÆREKRAFTS		TILLEGGS
2344.1 Konsernregnskap Equinor	INTRODUKSJON	INNHOLD	OM OSS	RESULTATER	RAPPORT	REGNSKAP	INFORMASJON

Endringer i brutto pensjonsforpliktelse og pensjonsmidler i løpet av året

(i millioner USD)	2025	2024
Brutto pensjonsforpliktelse 1. januar	7.286	8.328
Nåverdi av årets opptjening	136	153
Rentekostnad på pensjonsforpliktelsen	415	376
Aktuarmessige (gevinster)/tap	(348)	(494)
Omregningsdifferanser valuta	915	(853)
Annen endring i forpliktelse på innskuddsplaner over drift og andre effekter	200	61
Utbetalte ytelser fra ordningene	(310)	(284)
Tap/(gevinst) ved avkorting, oppgjør eller planendring	(90)	—
Brutto pensjonsforpliktelse 31. desember	8.204	7.286
Virkelig verdi av pensjonsmidler 1. januar	5.522	5.664
Renteinntekt på pensjonsmidler	257	204
Avkastning på pensjonsmidler (unntatt renteinntekter)	170	259
Innbetalt av selskapet	66	129
Utbetalt ytelser fra ordningene	(158)	(148)
Andre effekter	(93)	—
Omregningsdifferanser valuta	676	(587)
Øvre grensen for eiendelen	(205)	—
Virkelig verdi av pensjonsmidler 31. desember	6.235	5.522
Netto pensjonsforpliktelse 31. desember	1.969	1.765
Spesifikasjon:
Eiendel innregnet som langsiktige pensjonsmidler (fondert ordning)	2.107	1.717
Forpliktelse innregnet som langsiktige pensjonsforpliktelser (ufondert ordning)	4.076	3.482
Pensjonsforpliktelsen kan fordeles som følger	8.204	7.286
Fonderte pensjonsplaner	4.132	3.808
Ufonderte pensjonsplaner	4.072	3.478

Equinor innregnet en aktuarmessig gevinst som skyldtes endringer økonomiske forutsetninger i 2025. Renten har økt med 25 basispoeng sammenlignet med 2024, En aktuarmessig gevinst ble innregnet i 2024.

Aktuarmessige forutsetninger

		Økonomiske forutsetningerved årets utgang forbalanseelementer i %
Avrundet til nærmeste kvartil	2025	2024
Diskonteringsrente	4,50	4,25
Forventet lønnsvekst	4,00	4,00
Forventet vekst i løpende pensjoner	3,25	3,25
Forventet regulering av folketrygdens grunnbeløp	3,75	3,75
Vektet gjennomsnittlig durasjon for pensjonsforpliktelsen	12,50	13,00

Forutsetningene presentert over gjelder konsenselskaper i Norge som er medlem av Equinors pensjonskasse. Andre datterselskap har også ytelsesplaner, men disse utgjør uvesentlige beløpet for konsernet.

Sensitivitetsanalyse

Tabellen nedenfor viser estimater for effektene av endring i diskonteringsrente og løpende pensjon som inngår i beregning av ytelsesplanene. Estimatene er basert på relevante forhold per 31. desember 2025.

		Diskonteringsrente	Forventet vekst iløpende pensjoner
(i millioner USD)	0,50 %	(0,50) %	0,50 %	(0,50) %
Endring i:
Pensjonsforpliktelse 31. desember 2025	(423)	472	418	(383)

Sensitiviteten i de finansielle resultatene til hver av de vesentlige forutsetningene er estimert basert på antagelsen om at alle andre faktorer ville forbli uendret. Den estimerte økonomiske effekten vil avvike fra faktiske tall da regnskapet også gjenspeiler sammenhengen mellom disse forutsetningene.

Pensjonsmidler

Pensjonsmidlene knyttet til de ytelsesbaserte planene er målt til virkelig verdi. Equinor Pensjon investerer både i finansielle eiendeler og i eiendom.

I 2025 hadde 98 % av egenkapitalinstrumentene og 21 % av obligasjonene noterte priser i et aktivt marked. 2 % av egenkapitalinstrumentene, 79 % av obligasjonene og 100 % av sertifikatene var basert på andre data enn de noterte prisene. I de tilfeller hvor noterte markedspriser ikke er tilgjengelig, er virkelig verdi kalkulert i eksterne modeller og basert på markedsobservasjoner fra ulike kilder.

I 2024 hadde 98 % av egenkapitalinstrumentene og 6 % av obligasjonene noterte priser i et aktivt marked. 94 % av obligasjonene og 100 % av sertifikatene var basert på andre data enn de noterte prisene.

For definisjon på de ulike nivåene, se note 28 Finansielle instrumenter og virkelig verdimåling.

Forventet premieinnbetaling til Equinor Pensjon er 85 millioner USD i 2026.

Tabellen nedenfor viser vekting av porteføljen godkjent av styret i Equinor Pensjon for 2025. Porteføljevektingen i løpet av ett år er avhengig av risikokapasitet.

			Mål porte
(i %)	2025	2024	føljevekt
Egenkapitalinstrumenter	35,2	34,1	30 - 38
Rentebærende investeringer	61,1	61,7	55 - 67
Eiendom	3,7	4,2	0 - 10
Sum	100,0	100,0

Note 23 Avsetninger og andre forpliktelser

Regnskapsprinsipper Nedstengings- og fjerningsforpliktelser

Avsetning for forpliktelser knyttet til nedstengning og fjerning regnskapsføres når Equinor har en (juridisk eller faktisk) forpliktelse til å demontere og fjerne et anlegg eller en del av et anlegg og bringe området tilbake til opprinnelig stand, og forpliktelsen kan estimeres med tilstrekkelig grad av pålitelighet. Forpliktelsen knyttet til en ny installasjon, som for eksempel en olje- og gassinstallasjon eller transportsystem, oppstår normalt når installasjonen bygges eller installeres. Forpliktelser kan også oppstå i løpet av driftsperioden gjennom endring i lovgivningen eller ved en beslutning om å opphøre med virksomheten, eller være knyttet til Equinors løpende bruk av rørledningssystemer der fjerningsforpliktelser påhviler skiperne.

Forpliktelsen innregnes med nåverdien av de estimerte framtidige utgiftene i henhold til lokale krav og betingelser. Estimatet baseres på gjeldende krav og teknologi, hensyntatt relevante risikofaktorer og usikkerhet. Diskonteringsrenten som anvendes ved beregning av fjerningsforpliktelser er en markedsbasert risikofri rente som hensyntar relevant valuta og tidshorisont for de underliggende kontantstrømmene. Forpliktelsene inngår i Avsetninger og annen gjeld i Konsernbalansen.

Når forpliktelsen regnskapsføres, blir samme beløp balanseført som en del av kostprisen til den relaterte eiendelen, og avskrives deretter sammen med denne. Endring i nåverdien av et estimat for nedstengning og fjerning behandles som en justering av forpliktelsen med tilsvarende justering av eiendelen. Når en reduksjon i nedstengnings- og fjerningsforpliktelsene knyttet til en produserende eiendel overstiger eiendelens bokførte verdi, bokføres det overskytende beløpet som en reduksjon av Avskrivninger, amortiseringer og netto nedskrivninger i Konsernresultatregnskapet. Når en eiendel har nådd slutten av sin bruksperiode, blir alle påfølgende endringer i fjerningsforpliktelsene løpende regnskapsført som Driftskostnader i Konsernresultatregnskapet. Avsetninger for fjerning knyttet til Equinors aktivitet som skiper av volumer gjennom tredjeparts transportsystemer utgiftsføres når kostnadene påløper.

Estimatusikkerhet knyttet til nedstengings- og fjerningsforpliktelser

Det krever skjønnsutøvelse og innebærer en iboende risiko for vesentlige justeringer å fastsette passende estimater for slike forpliktelser. Estimatene baseres på historisk kunnskap kombinert med kunnskap om pågående teknologisk utvikling og forventninger om fremtidig regulatorisk og teknologisk utvikling.

Kostnadene knyttet til nedstengnings- og fjerningsaktivitetene krever oppdatering som følge av endringer i gjeldende regelverk og tilgjengelig teknologi, hensyntatt relevante risikofaktorer og usikkerhet. Mesteparten av fjerningsaktivitetene vil finne sted mange år inn i framtiden, og teknologi og fjerningsutgifter er i konstant forandring. Hastigheten på omstillingen til gjenvinnbare energikilder kan også påvirke varigheten på produksjonen og dermed også tidspunktet for fjerningsaktivitetene. Estimatene inkluderer forutsetninger om hvilke krav, priser og tidsbruk på fjerningsaktivitetene som eksisterer på fjerningstidspunktet, hvilket kan variere betydelig avhengig av kompleksiteten i fjerningsaktivitetene. I tillegg kan endringer i diskonteringsrente og valutakurser påvirke estimatene i vesentlig grad. Både ved førstegangsinnregning og etterfølgende justeringer av disse balansepostene, krever dermed betydelig bruk av skjønn.

(i millioner USD)	Nedstengnings ogfjerningsforpliktelser	Andreavsetninger ogforpliktelser	Sum
Langsiktig andel 31. desember 2024	10.777	2.150	12.927
Kortsiktig andel 31. desember 2024¹⁾	151	554	706
Avsetninger og andre forpliktelser 31. desember 2024	10.928	2.704	13.632
Nye eller økte avsetninger og andre forpliktelser	780	186	966
Endring i estimater	1.159	(23)	1.136
Beløp belastet mot avsetninger og andre forpliktelser	(291)	(730)	(1.021)
Effekt av endring i diskonteringsfaktor	(157)	2	(155)
Avgang ved salg	(809)	(25)	(834)
Rentekostnad på forpliktelser	586	20	606
Reklassifisering, overføring og annet	332	(48)	284
Omregningsdifferanser	1.070	107	1.177
Avsetninger og andre forpliktelser 31. desember 2025	13.598	2.194	15.791
Langsiktig andel 31. desember 2025	13.084	1.631	14.715
Kortsiktig andel 31. desember 2025¹⁾	514	563	1.076

1. Inkludert i regnskapslinjen for kortsiktige avsetninger og annen gjeld i den konsoliderte balansen, ytterligere detaljer følger nedenfor.

Equinors estimerte andel av fjerningsforpliktelser (ARO) har blitt økt med 2.669 millioner USD til 13.598 millioner USD per 31. desember 2025 sammenlignet med årsslutt 2024.

I noen produksjonsdelingsavtaler (PSA) blir Equinors estimerte andel av fjerneingsforpliktelser betalt til en depositumskonto over feltets gjenværende levetid. Disse betalingene anses å være nedbetalinger på forpliktelsen og er inkludert i linjen avsetninger og andre forpliktelser.

Avsetninger for krav og tvister er hovedsakelig relatert til avsetninger for forventede utbetalinger på uløste krav. Oppgjørtidspunktet og beløp for disse avsetningene er usikre og avhengige av ulike faktorer some er utenfor ledelsens kontroll. For mer informasjon om utviklingen samt andre betingende forpliktelser se note 26 Andre forpliktelser, betingende forpliktelser og betingende eiendeler.

				VÅRE	BÆREKRAFTS		TILLEGGS
2384.1 Konsernregnskap Equinor	INTRODUKSJON	INNHOLD	OM OSS	RESULTATER	RAPPORT	REGNSKAP	INFORMASJON

Tidspunktet for utbetalinger knyttet til fjerningsforpliktelser avhenger av forventet produksjonsstans ved de ulike anleggene.

Den ikke-neddiskonterte verdien av totalt ARO beløper seg til 20.114 millioner USD ved årets slutt.

Sensitiviteter med hensyn til diskonteringsrente på den totale ARO porteføljen. Neddiskonteringsrentens sensitivitet har blitt regnet ved å anta en rimelig mulig endring på 1,0 prosentpoeng.

En økning i diskonteringsrenten med 1,0 prosentpoeng ville redusert fjerningsforpliktelsene med 1,4 milliarder USD. En tilsvarende reduksjon ville økt fjerningsforpliktelsene med 2,1 milliarder USD. Se note 3 Klimaendringer og energiomstilling for sensitiviteter med hensyn til endringer i fjerningsår.

Rentesatsene benyttet for å beregne nåverdien (NPV) av ARO er vist i tabellen "USD risiksofri rente".

Forventet oppgjørstidspunkt

(i millioner USD)	Nedstengnings ogfjerningsforpliktelser	Andreavsetninger ogforpliktelser	Sum
2026 - 2030	2.293	1.712	4.005
2031 - 2035	2.273	151	2.425
2036 - 2040	2.458	8	2.465
2041 - 2045	3.445	(10)	3.435
Deretter	3.128	334	3.462
Per 31. desember 2025	13.598	2.194	15.791

USD risikofri rente	31. desember 2025
2 år	3,5 %
5 år	3,7 %
10 år	4,2 %
20 år	4,8 %
30 år	4,8 %

Kortiktige avsetninger og annen gjeld

	31. desember
(i millioner USD)	2025	2024
Påløpte kostnader og andre finansielle forpliktelser	1.807	1.385
Avsetninger	1.076	706
Andre ikke-finansielle forpliktelser	416	293
Kortsiktige avsetninger og annen gjeld	3.299	2.384

Visse avsetninger er ytterligere beskrevet i note 26 Andre forpliktelser, betingede forpliktelser og betingede eiendeler.

Note 24 Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld

	31. desember
(i millioner USD)	2025	2024
Leverandørgjeld	4.832	6.838
Forpliktelser til felleskontrollerte driftsordninger og lignende ordninger	2.666	1.813
Gjeld til selskaper regnskapsført etter egenkapitalmetodenog andre nærstående parter	1.455	1.593
Påløpte leverandørkostnader og annen kortsiktig gjeld	748	866
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld	9.700	11.110

For informasjon om valutasensitivitet, se note 4 Finansiell risiko- og kapitalstyring. For ytterligere informasjon om gjeld til selskaper regnskapsført etter egenkapitalmetoden og andre nærstående parter, se note 27 Nærstående parter.

Note 25 Leieavtaler

Regnskapsprinsipper

Leieavtaler

En leieavtale er definert som en kontrakt som overfører retten til kontroll over bruken av en identifisert eiendel i en periode i bytte mot et vederlag. Fra det tidspunktet den underliggende eiendelen er gjort tilgjengelig for Equinor blir nåverdien av fremtidige leiebetalinger (inkludert forlengelsesopsjoner dersom det anses rimelig sikkert at de vil bli utøvd) balanseført som en leieforpliktelse. Nåverdien beregnes ved bruk av Equinors marginale lånerente. En tilsvarende bruksrettseiendel blir balanseført, inklusive betalinger og andre direkte kostnader som er påløpt i forkant av kontraktens ikrafttredelse. Leiebetalinger bokføres som nedbetaling av leieforpliktelsen og rentekostnader. Bruksrettseiendelene avskrives systematisk over det korteste av kontraktsperioden og eiendelens brukstid, og i samsvar med Equinors prinsipper for avskrivning av tilsvarende eller andre relevante underliggende eiendeler.

Kortsiktige leieavtaler (12 måneder eller mindre) og leieavtaler som gjelder enkelteiendeler med lav verdi kostnadsføres (hvis aktuelt) etter hvert som leien påløper, avhengig av aktiviteten den leide eiendelen benyttes i.

Mange av Equinors leiekontrakter, slik som kontrakter for leie av rigger og skip, inneholder en rekke tilleggstjenester og andre komponenter som ikke er leie, som bruk av personell, borerelaterte aktiviteter og andre elementer. For en rekke av

disse kontraktene representerer disse tilleggstjenestene en ikke ubetydelig del av den totale kontraktsverdien. Ikke-leierelaterte komponenter inkludert i leiekontraktene skilles ut og regnskapsføres separat som del av sin relevante kostnadskategori eller (hvis aktuelt) aktiveres etter hvert som de påløper, avhengig av aktiviteten eiendelen benyttes i.

Bruk av skjønn knyttet til leieavtaler

I olje- og gassbransjen, hvor aktiviteten ofte drives gjennom felleskontrollerte driftsordninger eller tilsvarende samarbeidsformer, krever anvendelsen av IFRS 16 en evaluering av om deltakerne i fellesskap eller operatøren skal anses som leietaker i den enkelte avtale og følgelig hvorvidt disse kontraktene skal reflekteres brutto (100 %) i operatørens regnskaper, eller i samsvar med hver enkelt deltakers relative andel av leieavtalen.

I mange situasjoner hvor en operatør alene signerer en leiekontrakt for en eiendel som skal benyttes i en spesifikk felleskontrollert virksomhet, gjør operatøren dette implisitt eller eksplisitt på vegne av den felleskontrollerte virksomheten. I enkelte jurisdiksjoner, og for Equinor er det viktig ettersom dette inkluderer den norske kontinentalsokkelen, etablerer konsesjonene gitt av myndighetene både en plikt og rett for en operatør til å inngå nødvendige avtaler på vegne av en felleskontrollert driftsordning (lisens).

I tråd med vanlig praksis innen oppstrømsaktiviteter organisert som felleskontrollerte driftsordninger forvalter operatøren leieavtalen, foretar betalinger til utleier og viderebelaster deretter hver partner deres respektive andel av leiebetalinger.

I hvert enkelt slikt tilfelle er det nødvendig å avgjøre hvorvidt operatør er eneleietaker i den eksterne leieavtalen, og i så fall hvorvidt viderebelastningene til lisenspartnerne vil kunne anses som framleie, eller hvorvidt det reelt sett er den felleskontrollerte driftsordningen som er leietaker, der hver av deltakerne regnskapsfører sin forholdsmessige andel av leieavtalen. I tilfeller der alle deltakere i en lisens er vurdert å dele primæransvaret for leiebetalinger under en leiekontrakt, innregner Equinor leieforpliktelser og bruksrettseiendeler netto, basert på Equinors eierinteresse i lisensen. Når Equinor vurderes å ha primæransvaret for de eksterne leiebetalingene, regnskapsfører Equinor leieforpliktelsene brutto (100 %).

				VÅRE	BÆREKRAFTS		TILLEGGS
2414.1 Konsernregnskap Equinor	INTRODUKSJON	INNHOLD	OM OSS	RESULTATER	RAPPORT	REGNSKAP	INFORMASJON

Equinor leier diverse eiendeler, i hovedsak borerigger, transportskip, lagre og kontorbygninger til bruk i driften. Equinor er i hovedsak leietaker i disse avtalene, og bruken av leieavtaler er primært driftsmessig begrunnet, og ikke som en valgt finansieringsløsning.

Equinor hadde inntekter på 294 millioner USD i 2025 og 269 millioner USD i 2024 knyttet til leiekostnader som er refundert fra lisenspartnere i tilfeller hvor Equinor har bokført leiekontraktene brutto.

Forpliktelser knyttet til leiekontrakter som ikke var påbegynt per 31. desember 2024 er inkludert i øvrige forpliktelser i note 26 Andre forpliktelser, betingede forpliktelser og betingede eiendeler.

Informasjon knyttet til leiebetalinger og leieforpliktelser

(i millioner USD)		2025		2024
Leieforpliktelser 1. januar		3.510		3.570
Nye leieavtaler, herunder endringer og kanselleringer		1.229		1.595
Brutto leiebetalinger	(1.638)		(1.682)
Renter	165		167
Nedbetalinger på leieforpliktelser	(1.474)	(1.474)	(1.515)	(1.515)
Omregningsdifferanser		147		(141)
Leieforpliktelser 31. desember		3.412		3.510
Kortsiktig leieforpliktelse		1.190		1.249
Langsiktig leieforpliktelse		2.221		2.261

Tilbakebetalingsprofil for langsiktig leieforpliktelse

	31. desember
(i millioner USD)	2025	2024
År 2 og 3	1.001	1.165
År 4 og 5	367	431
Etter 5 år	853	665
Sum tilbakebetaling av langsiktig leieforpliktelse	2.221	2.261

Bruksrettseiendeler inngår i linjen Varige driftsmidler i Konsernbalansen. Se også note 12 Varige driftsmidler.

Forfallsstruktur basert på udiskonterte kontraktsmessige leieforpliktelser er presentert i note 4 Finansiell risiko- og kapitalstyring.

Note 26 Andre forpliktelser, betingede forpliktelser og betingede eiendeler

Regnskapsprinsipper

Estimatusikkerhet knyttet til avgifter og myndighetsinnkreving

Equinors globale virksomhet er underlagt ulike former for indirekte skatter og avgifter i en rekke jurisdiksjoner over hele verden. I disse jurisdiksjonene kan myndighetene svare på global eller lokal utvikling, inkludert klimarelaterte forhold og den offentlige fiskalbalansen, ved å utstede nye lover eller andre forskrifter som fastsetter endringer i merverdiavgift, avgift på utslipp, toll eller andre avgifter som kan påvirke lønnsomheten og til og med levedyktigheten til Equinors virksomhet i den jurisdiksjonen. Equinor forsøker å begrense denne risikoen ved å bruke lokale juridiske representanter samt holde seg oppdatert med lovgivningen i jurisdiksjonene der aktiviteter utføres. Noen ganger oppstår juridiske tvister som følge av forskjell i tolkninger.Equinors juridiske avdeling, i samarbeid med lokale juridiske representanter, estimerer utfallet av slike tvister basert på førstehånds kunnskap. Estimatene kan avvike fra de faktiske resultatene.

Kontraktsmessige forpliktelser

Equinor hadde kontraktsmessige forpliktelser på 10.438 millioner USD per 31. desember 2025. Disse kontraktsmessige forpliktelsene reflekterer Equinors andel og består i hovedsak av konstruksjon og kjøp av varige driftsmidler samt forpliktede investeringer i eller finansiering av egenkapitalkonsoliderte selskaper på 1.540 millioner USD.

Leieforpliktelser

Equinor har inngått leieavtaler der leieperioden ikke var påbegynt ved årsslutt. Disse avtalene inkluderer fremtidige leieavtaler for transportskip, borerigger og andre eiendeler til bruk i driften. Totale nominelle minimumsleieforpliktelser for leieavtaler som ikke er påbegynt utgjorde 2.118 millioner USD per 31. desember 2025. Se note 25 Leieavtaler for flere detaljer om påbegynte leieavtaler.

Andre langsiktige forpliktelser

Som en del av normal drift, har Equinor inngått ulike langsiktige avtaler om rørledningstransport i tillegg til andre former for transportkapasitet, samt terminal-, prosesserings-, lagrings- og inngangs- og utgangs- (entry/exit-) kapasitet i tillegg til andre spesifikke kjøpsavtaler. Disse avtalene gir rett til kapasitet, eller spesifikke

volumer, men medfører også en plikt til å betale for den avtalte tjeneste eller råvare, uavhengig av faktisk bruk. Kontraktenes lengde varierer, med en løpetid opptil 2061. Totale nominelle langsiktige minimumsforpliktelser per 31. desember 2025 var 12.196 millioner USD.

Betingede eiendeler og forpliktelser

Krav fra Petrofac angående flere endringsordre-forespørsler utført i Algerie (In Salah)

Petrofac International (UAE) LLC ("PIUL") ble tildelt EPC-kontrakten for å gjennomføre ISSF-prosjektet (In Salah Southern Fields-prosjektet sentralt i Algerie). Etter at arbeidet ble stilt i bero i 2013 utstedte PIUL en rekke endringsordre-forespørsler (VoRs) knyttet til stand-by og remobiliseringskostnader. Flere VoRs er betalt, men det har ikke lyktes å komme til enighet om oppgjør av de øvrige. I august 2020 igangsatte PIUL voldgift med krav om et estimert beløp på 532 millioner USD, der Equinor har en 31,85 % andel. Voldgiftsprosessen pågikk gjennom 2024, og det er avsagt dom for fire av fem krav i 2025. Den endelige forpliktelsen knyttet til disse kravene, samt gjenværende eksponering, vurderes å være ikke vesentlig. Equinor har avsatt for beste estimat i saken.

Tvist om kildeskatt på utbetalinger fra Brasil til Norge

Utbetalinger fra Brasil for tjenester er normalt gjenstand for kildeskatt. Basert på den doble skatteavtalen Brasil hadde med Norge til 2024 gikk Equinors datterselskaper i Brasil i 2012 til søksmål for å slippe å betale slik skatt på utbetalinger til Equinor ASA og Equinor Energy AS for tjenester uten overføring av teknologi på felt der Equinor er operatør. Saken har pågått gjennom flere rettsinstanser, og endelig dom er ennå ikke avsagt. Kildeskatt er ikke betalt i perioden 2014 til 2025 basert på en rettsavgjørelse som i ettertid har blitt satt til side. Equinors maksimale eksponering ved årsslutt 2025 er estimert til ca. 134 millioner USD.Til tross for at Equinor fortsatt er av den oppfatning at alle relevante skatteregler er fulgt, har utvikling i tilsvarende rettstvister i Brasil ført til en oppdatert vurdering av sannsynligheten for tap i saken, og Equinor har avsatt for beste estimat som inntektsskatt. Rettsbehandlingen er satt på vent, og vil bli gjenopptatt når Høyesterett har avsagt dom i tre prinsippsaker som omhandler andre skattepliktige.

Krav om annullering av Petrobras' salg av eierandel i BM-S-8 til Equinor

I mars 2017 anla en person tilknyttet Union of Workers of Oil Tankers of Sergipe (Sindipetro) et gruppesøksmål mot Petrobras, Equinor og ANP (den relevante brasilianske regulatoriske myndighet) med krav om å annullere Petrobras' salg til Equinor av eierinteressen og operatørskapet i BM-S-8, som ble gjennomført i november 2016 etter partner- og myndighetsgodkjennelse. I løpet av de siste årene har første og andre rettsinstans avsagt dom i saken i Equinors favør. Motparten har fortsatt mulighet til en anke av mer begrenset omfang. Ved utløpet av 2025 inngår eierandelen i Equinors konsernbalanse. Eiendelene knyttet til første fase er blitt reklassifisert til varige driftsmidler, mens eiendelene knyttet til andre fase inngår som immaterielle eiendeler, i begge tilfeller i segmentet Leting og produksjon internasjonalt.

Brasiliansk lov har skapt usikkerhet rundt visse skatteinsentiver

Equinor er for tiden part i tvistesaker i delstaten Rio de Janeiro i Brasil knyttet til en lov som pålegger skatteytere som drar nytte av ICMS-skatteinsentiver (som Repetro) å innbetale 10 % av skattebesparelsene som følger av insentivordningene til et delstatsfond. Equinor er av den oppfatning at spesifikke skatteinsentiver som hittil har vært relevant for feltene Roncador og Peregrino ikke omfattes av denne loven. Delstaten Rio de Janeiro krever

imidlertid innbetalinger til fondet, i tillegg til bøter og renter. Rettslig utvikling i 2023 medførte en avklaring fra Høyesterett om at loven ikke er grunnlovsstridig, med endelig domsavleggelse i 2025. Equinors rettsforfølgelse av saken fortsetter, hovedsakelig knyttet til lovens innvirkning spesifikt for Repetro- og andre delstatsbaserte skatteinsentiver. Equinor mener at vårt syn på saken vil få medhold i domstolene, og det er følgelig ikke avsatt noen beløp i konsernregnskapet. Ved årsslutt 2025 er Equinors maksimale eksponering i disse sakene estimert til 88 millioner USD.

KKD oljesands-partnerskapet

Kanadiske skattemyndigheter har utstedt et varsel om ny ligning for 2014 for Equinors kanadiske datterselskap som var part i Equinors avhendelse av 40 % av KKD oljesand-prosjektet. Endringsmeldingen justerer allokeringen av partnerskapets salgsvederlag for visse kanadiske ressursrelaterte eiendeler. Maksimal eksponering er estimert til ca. 368 millioner USD. Etter en ankeprosess med kanadiske skattemyndigheter gikk Equinor i 2023 til rettsssak. Selv om rettsbehandlingen kan ta flere år, vil endringsmeldingen påvirke Equinors skatteposisjon mens saken pågår. Equinor er av den oppfatning at alle relevante skatteregler er fulgt og at Equinor står sterkt i saken. Det er av den grunn ikke foretatt avsetninger i Konsernregnskapet.

Andre krav

Equinor er gjennom sin ordinære virksomhet involvert i rettssaker, og det finnes for tiden flere andre uavklarte tvister. Det endelige omfanget av konsernets forpliktelser eller eiendeler knyttet til slike tvister og krav lar seg ikke beregne på dette tidspunktet. Equinor har gjort avsetninger i Konsernregnskapet for sannsynlige forpliktelser knyttet til slike uavklarte forhold basert på selskapets beste estimater. Equinor forventer ikke at konsernets økonomiske stilling, driftsresultat eller kontantstrøm vil bli vesentlig negativt påvirket av utfallet av rettssakene og tvistene. Equinor følger opp de ovennevnte tvistene aktivt med de kontraktsmessige og juridiske virkemidler som foreligger i hver sak. Endelig utfall av sakene og tidspunkt for eventuelle relaterte kontantstrømmer kan på nåværende tidspunkt ikke avgjøres med tilstrekkelig pålitelighet.

Når det gjelder informasjon om avsetninger knyttet til tvister og krav som ikke gjelder inntektsskatt, vises det til note 23 Avsetninger og andre forpliktelser. Usikre forpliktelser knyttet til inntektsskatt er reflektert som betalbar eller utsatt skatt i tråd med relevante definisjoner, mens usikre skatteeiendeler er reflektert som kortsiktige eller utsatte skattefordeler.

Note 27 Nærstående parter

Transaksjoner med Den norske stat

Den norske stat er hovedaksjonær i Equinor og eier betydelige eierandeler i andre norske selskaper. Per 31 Desember 2025, hadde Den norske stat en eierandel i Equinor på 67,0% (Folketrygdfondets andel i Equinor på 3,1% er holdt utenfor). Eierskapsstrukturen medfører at Equinor deltar i transaksjoner med flere parter som er under en felles eierskapsstruktur, og derfor oppfyller definisjonen av nærstående parter.

Equinor markedsfører og selger Den norske statens andel av olje- og gassproduksjon fra den norske kontinentalsokkelen. Den norske stats deltakelse i petroleumsvirksomhet er organisert gjennom SDØE (Statens Direkte Økonomiske Engasjement).

For regnskapsprinsipper og regnskapsmessige vurderinger knyttet til transaksjoner med SDØE, se note 7 Inntekter. Totalt kjøp av olje og våtgass fra den norske staten utgjorde 8,9 milliarder USD, 10,2 milliarder USD og 10,1 milliarder USD i henholdsvis 2025, 2024 og 2023. Kortsiktig gjeld til selskaper regnskapsført etter egenkapitalmetoden og andre nærstående parter spesifisert i note 24 Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld, er hovedsakelig knyttet til disse kjøpene og inkludert i nedenstående tabell.

I tillegg selger Equinor i sitt eget navn, men for SDØEs regning og risiko SDØEs gassproduksjon.

Transaksjoner med den norske stat knyttet til Equinors aksjetilbakekjøpsprogram er presentert i note 20 Egenkapital, kapitaldistribusjon og resultat per aksje.

Andre transaksjoner

I forbindelse med den vanlige driften inngår Equinor kontrakter om transport, gasslagring og behandling av petroleumsprodukter med selskaper som Equinor har eierinteresser i.

Gassled og enkelte andre infrastruktureiendeler driftes av Gassco AS, som er en enhet under felles kontroll av Energidepartementet. Gasscos aktiviteter blir utført for rørlednings- og terminaleiernes regning og risiko. Kapasitetsbetalingene som blir håndtert av Gassco blir viderebetalt til de respektive eierne. Equinors betalinger som Gassco gjennomførte på vegne av eierne, utgjorde 1,3 milliarder USD i 2025, 0,9 milliarder USD og 1,0 milliarder USD i 2024 og 2023. Beløpene representerer Equinors totale kapasitetsbetalinger til Gassco, netto etter fratrekket for den andelen som representerer Equinors egne eierinteresser i Gasscos operative infrastruktur. I tillegg håndterer Equinor ASA, i sitt eget navn, men for statens regning og risiko, statens andel av Gasscos kostnader. Disse transaksjonene er presentert netto.

Adura, som eies i fellesskap av Shell (50%) og Equinor (50%), ble en nærstående part fra 1. desember 2025. Equinor har inngått kommersielle avtaler med Adura, inkludert avtaler om kjøp og offtake av løftede volumer. Eierne vil markedsføre Aduras olje- og gassvolumer og også levere overgangstjenester under midlertidige tjenesteavtaler. Avtalene er inngått på markedsmessige vilkår. Ytterligere informasjon om den felleskontrollerte ordningen er gitt i note 15 Felleskontrollerte ordninger og tilknyttede selskap.

Equinor har hatt transaksjoner med andre tilknyttede selskaper og felleskontrollerte foretak i relasjon til sine vanlige forretningsoperasjoner, der beløpene ikke har blitt omtalt i denne noten på grunn av vesentlighet. I tillegg har Equinor hatt transaksjoner med felleskontrollerte virksomhet hvor Equinor er operatør. Indirekte driftskostnader påløpt som operatør er belastet de felleskontrollerte driftsordningene eller lignende ordninger basert på «no-gain/no-loss» prinsippet.

Transaksjoner som involverer ledende ansatte (medlemmer av styret og konsernledelsen) i løpet av året er presentert i note 8 Lønn- og personalkostnader. Transaksjoner med nærstående parter på grunn av Equinors tilbakekjøpsprogram for aksjer er presentert i note 20 Egenkapital, kapitaldistribusjon og resultat per aksje. Utestående balanser til nærstående parter fordelt på SDØE og andre nærstående parter presenteres i nedenstående tabell. Alle transaksjoner med nærstående parter gjennomføres til markedsbetingelser.

245 4.1 Konsernregnskap Equinor INTRODUKSJON INNHOLD OM OSS VÅRE RESULTATER BÆREKRAFTS-RAPPORT REGNSKAP TILLEGGS-INFORMASJON

31. desember 2025(i millioner USD)	Statensdirekteøkonomiskeengasjement	Selskaperregnskapsførtetteregenkapitalmetoden ogandrenærståendeparter	Tredjeparter	Sum beløp
Eiendeler
Langsiktige forskuddsbetalinger og finansielle fordringer	—	425	1.648	2.073
Kundefordringer og andre fordringer	123	80	10.616	10.819
Kortsiktige forskuddsbetalinger og finansielle fordringer		—	3.885	3.885
Gjeld
Langsiktige avsetninger og annen gjeld	170	—	14.544	14.715
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld	1.356	99	8.245	9.700
Kortsiktige avsetninger og annen gjeld			3.299	3.299
Kortsiktig finansiell gjeld	131	21	3.895	4.047

31. desember 2024(i millioner USD)	Statensdirekteøkonomiskeengasjement	Selskaperregnskapsførtetteregenkapitalmetoden ogandrenærståendeparter	Tredjeparter	Sum beløp
Eiendeler
Langsiktige forskuddsbetalinger og finansielle fordringer	—	294	1.085	1.379
Kundefordringer og andre fordringer	229	106	13.255	13.590
Kortsiktige forskuddsbetalinger og finansielle fordringer1)		5	6.079	6.084
Gjeld
Langsiktige avsetninger og annen gjeld	274	—	12.652	12.927
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld	1.547	46	9.517	11.110
Kortsiktige avsetninger og annen gjeld			2.384	2.384
Kortsiktig finansiell gjeld	257	—	6.966	7.223

1. Tidligere rapporterte tall for 2024 er omarbeidet som følge av endret klassifisering av sikkerhetsstillelser i form av kontanter knyttet til derivattransaksjoner. Ytterligere informasjon fremgår av note 2 Regnskapsprinsipper.

Note 28 Finansielle instrumenter og virkelig verdimåling

Regnskapsprinsipper

Finansielle eiendeler

Finansielle eiendeler innregnes første gang til virkelig verdi når Equinor blir part i kontrakten. Finansielle eiendeler klassifiseres som kortsiktige dersom deres gjenværende løpetid er mindre enn 12 måneder fra balansedagen eller de av andre årsaker forventes oppgjort innen dette, eller dersom de holdes for omsetningsformål.

Kortsiktige særlig likvide investeringer med opprinnelig løpetid på mer enn tre måneder klassifiseres som kortsiktige finansielle investeringer. Kortsiktige finansielle investeringer innregnes hovedsakelig til amortisert kost.

Kundefordringer bokføres til opprinnelig beløp med fradrag for avsetning for tap beregnet på en sannsynlighetsvektet basis.

En del av Equinors finansielle investeringer styres samlet som en investeringsportefølje av Equinors egenforsikringsselskap (captive) og eies for å overholde særskilte kapitaldekningskrav. Investeringsporteføljen styres og vurderes på basis av virkelig verdi i samsvar med gjeldende investeringsstrategi. Porteføljen regnskapsføres til virkelig verdi med verdiendringer innregnet over Konsernresultatregnskap. Finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser vises hver for seg i Konsernbalansen med mindre Equinor både juridisk har rett til og har til hensikt å gjøre opp fordringer på og forpliktelser til en og den samme motpart netto.

Gevinster og tap som oppstår som følge av salg, oppgjør eller kansellering av finansielle eiendeler innregnes innenfor Netto finansposter.

Finansielle forpliktelser

Finansielle forpliktelser innregnes første gang til virkelig verdi når Equinor blir part i kontrakten. Den påfølgende målingen av finansielle forpliktelser er enten finansiell forpliktelse til virkelig verdi over resultatet eller finansiell forpliktelse målt til amortisert kost ved effektiv rente-metoden, avhengig av klassifisering. Sistnevnte kategori omfatter Equinors langsiktige banklån og obligasjonslån.

Finansielle forpliktelser klassifiseres som kortsiktige dersom forpliktelsen forventes innfridd som del av Equinors normale driftsaktiviteter, gjenværende løpetid er mindre enn 12 måneder fra balansedagen, Equinor ikke har rett til å utsette innfrielsen av forpliktelsen mer enn 12 måneder etter balansedagen eller hvis de er holdt for omsetningsformål.

Gevinster og tap som oppstår som følge av salg, oppgjør eller kansellering av finansielle eiendeler innregnes innenfor Netto finansposter.

Finansielle derivater

Equinor benytter finansielle derivater for å styre eksponering som oppstår ved svingner i valutakurser, renter og råvarepriser. Slike finansielle derivater innregnes til virkeli verdi ved kontraktsinngåelse og blir målt til virkelig verdi med verdiregulering over resultatet i etterfølgende perioder.

Resultateffekten av råvarebaserte finansielle derivater inngår i Konsernresultatregnskapet som en del av Salgsinntekter, da det alt vesentlige av slike derivater er knyttet til salgskontrakter eller salgsinntektsrelatert risikostyring. Resultateffekten av andre finansielle derivater inngår i Netto finansposter.

Finansielle derivater presenteres som eiendeler når virkelig verdi er positiv og som gjeld når virkelig verdi er negativ. Finansielle derivateiendeler eller -gjeld som forventes inndrevet eller som innebærer juridisk rett til oppgjør mer enn 12 måneder etter balansedagen er klassifisert som langsiktige. Finansielle derivater for omsetning (trading) klassifiseres alltid som kortsiktige.

Kontrakter om kjøp eller salg av en ikke-finansiell gjenstand som kan gjøres opp netto i kontanter regnskapsføres som finansielle instrumenter. Med minder Equinor har praksis for nettooppgjør av tilsvarende kontrakter i porteføljen, regnskapsføres imidlertid ikke kontrakter som er inngått og som fortsatt innehas med det formål å motta eller levere en ikke-finansiell gjenstand i samsvar med Equinors forventede innkjøps-, salgs- eller bruksbehov (eget bruk). Disse regnskapsføres ikke som finansielle instrumenter. Slike salg og kjøp av fysiske volumer og strøm vises i Konsernresultatregnskapet som henholdsvis Salgsinntekter fra kundekontrakter og Varekostnader. Dette gjelder et betydelig antall av Equinors kontrakter for kjøp og salg av råolje og naturgass, og kjøp og salg av strøm.

For kontrakter om å selge en ikke-finansiell gjenstand som kan gjøres opp netto i kontanter, men som ender med fysisk leveranse selv om kontrakten ikke kvalifiserer som eget bruk før levering, inkluderes endringer i virkelig verdi i Gevinst/tap på råvarederivater(se note 7 Inntekter). Når disse derivatene gjøres opp fysisk, trekkes tidligere innregnede urealiserte gevinst/ tap fra på linjen for fysisk oppgjort råvarederivater. Begge delene inngår i Konsernresulatregnskapet som en del av Salgsinntekter. De fysiske leveransene som Equinor gjennomfører under slike kontrakter inkluderes til kontraktspris i Inntekter fra kundekontrakter.

Derivater innebygd i vertskontrakter som ikke er finansielle eiendeler som omfattes av IFRS 9, regnskapsføres som separate derivater, og innregnes til virkelig verdi med verdiendring over resultatet, når de økonomiske kjennetegnene og den økonomiske risikoen ved det innbygde derivatet ikke er nært relatert til de økonomiske kjennetegnene og den økonomiske risikoen til vertskontrakten, og vertskontrakten ikke er balanseført til virkelig verdi. Der det finnes et aktivt marked for en råvare eller en annen ikke-finansiell gjenstand som omfattes av en kjøps- eller salgskontrakt, vil for eksempel en prisformel basert på dette aktive markedet bli vurdert å være nært relatert til vertskontrakten hvis den er indeksert til det relevante aktive markedet. En prisformel indeksert basert på andre markeder eller produkter vil imidlertid medføre innregning av et separat derivat i regnskapet. I Equinor, gjelder dette hovedsakelig enkelte naturgass kontrakter hvor prisformel indeksert basert på strøm. Når det ikke finnes et aktivt marked for den relevante råvaren eller annen ikke-finansiell gjenstand, vurderer Equinor egenskapene til et prisrelatert innebygd derivat som nært knyttet til vertskontrakten hvis prisformelen er basert på relevante indekser som vanligvis brukes av andre markedsdeltakere.

Finansielle instrumenter etter kategori

Tabellen nedenfor presenterer Equinors klasser av finansielle instrumenter med tilhørende bokførte verdier slik kategoriene er definert i IFRS 9 Finansielle instrumenter. Informasjon om virkelig verdi av finansiell gjeld målt til amortisert kost er presentert i note 21. For andre finansielle kortsiktige og langsiktige balanseposter til amortisert kost, er differansen mellom amortisert kost og virkelig verdi uvesentlig.

31. desember 2025

			Virkelig verdi over	Ikke finansielle	Sum balanseført
(i millioner USD)	Note	Amortisert kost	resultatet	eiendeler	verdi
Eiendeler
Langsiktige finansielle derivater			1.020		1.020
Langsiktige finansielle investeringer	16	86	6.752		6.839
Langsiktige forskuddsbetalinger og finansielle fordringer	16	718		1.355	2.073
Kundefordringer og andre fordringer	18	10.819			10.819
Kortsiktige forskuddsbetalinger og finansielle fordringer	16	2.726		1.159	3.885
Kortsiktige finansielle derivater			667		667
Kortsiktige finansielle investeringer	16	12.884	1.413		14.297
Betalingsmidler	19	2.800	2.236		5.036
Sum		30.034	12.088	2.514	44.636

31. desember 2024

			Virkelig verdi over	Ikke finansielle	Sum balanseført
(i millioner USD)	Note	Amortisert kost	resultatet	eiendeler	verdi
Eiendeler
Langsiktige finansielle derivater			648		648
Langsiktige finansielle investeringer	16	98	5.519		5.616
Langsiktige forskuddsbetalinger og finansielle fordringer	16	743		636	1.379
Kundefordringer og andre fordringer	18	13.590			13.590
Kortsiktige forskuddsbetalinger og finansielle fordringer1)	16	4.868		1.216	6.084
Kortsiktige finansielle derivater			1.024		1.024
Kortsiktige finansielle investeringer	16	14.991	344		15.335
Betalingsmidler1)	19	4.625	1.278		5.903
Sum		38.915	8.813	1.852	49.580

1. Tidligere rapportert tall for 2024 er omarbeidet som følge av en endring i klassifisering av kontantsikkerheter knyttet til råvarederivattransaksjoner. Det vises til note 2 Regnskapsprinsipper for mer informasjon.

31. desember 2025

			Virkelig verdi over	Ikke finansielle
(i millioner USD)	Note	Amortisert kost	resultatet	eiendeler	Sum balanseført verdi
Forpliktelser
Langsiktig finansiell gjeld	21	23.763			23.763
Langsiktige finansielle derivater			1.150		1.150
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld	24	9.700			9.700
Kortsiktige avsetninger og annen gjeld	23	1.807		1.493	3.299
Kortsiktig finansiell gjeld	21	4.047			4.047
Skyldig utbytte		923			923
Kortsiktige finansielle derivater			448		448
Sum		40.240	1.598	1.493	43.330

31. desember 2024

			Virkelig verdi over	Ikke finansielle
(i millioner USD)	Note	Amortisert kost	resultatet	eiendeler	Sum balanseført verdi
Forpliktelser
Langsiktig finansiell gjeld	21	19.361			19.361
Langsiktige finansielle derivater			1.958		1.958
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld	24	11.110			11.110
Kortsiktige avsetninger og annen gjeld	23	1.385		999	2.384
Kortsiktig finansiell gjeld	21	7.223			7.223
Skyldig utbytte		1.906			1.906
Kortsiktige finansielle derivater			833		833
Sum		40.985	2.791	999	44.775

Måling av virkelig verdi

Noterte priser i aktive markeder er det beste beviset for virkelig verdi, og Equinor anvender derfor slike priser i fastsettelsen av virkelig verdi så langt det lar seg gjøre. Finansielle instrumenter notert i aktive markeder omfatter normalt finansielle instrumenter med noterte markedspriser innhentet fra relevante børser eller oppgjørssentraler. Virkelig verdi av noterte finansielle eiendeler og forpliktelser og finansielle derivater fastsettes med referanse til midtkurs ved balansedagens utløp.

Når det ikke foreligger et aktivt marked, fastsettes virkelig verdi ved hjelp av verdsettingsmetoder. Disse omfatter bruk av nylig foretatte markedstransaksjoner på armlengdes avstand, henvisning til virkelig verdi for et annet instrument som i det vesentligste er det samme, diskonterte kontantstrømberegninger og prisingsmodeller med tilhørende interne forutsetninger. I verdsettingsmetodene tar Equinor også hensyn til motpartens og egen kredittrisiko. Dette gjøres enten via diskonteringsrenten som benyttes, eller ved direkte å justere de beregnede kontantstrømmene. Når Equinor bokfører elementer av langsiktige råvarebaserte kontrakter til virkelig verdi baseres dermed verdsettelsen så langt som mulig på noterte terminpriser og underliggende indekser i kontraktene, samt forventninger til terminpriser og marginer når det ikke foreligger tilgjengelige observerbare markedspriser. Virkelig verdi av rente- og valutabytteavtaler baseres på relevante noteringer fra aktive markeder, på tilsvarende noterte instrumenter og andre hensiktsmessige verdsettelsesmetoder.

				VÅRE	BÆREKRAFTS		TILLEGGS
2494.1 Konsernregnskap Equinor	INTRODUKSJON	INNHOLD	OM OSS	RESULTATER	RAPPORT	REGNSKAP	INFORMASJON

Virkelig verdi-hierarki

Den etterfølgende tabellen oppsummerer hver klasse av finansielle instrumenter innregnet i Konsernbalansen til virkelig verdi fordelt på Equinors grunnlag for måling av virkelig verdi.

(i millioner USD)	Langsiktigefinansielleinvesteringer	Langsiktigefinansiellederivater -eiendeler	Kortsiktigefinansielleinvesteringer	Kortsiktigefinansiellederivater -eiendeler	Betalingsmidler	Langsiktigefinansiellederivater -forpliktelser	Kortsiktigefinansiellederivater -forpliktelser	Netto virkelig verdi
31. desember 2025
Nivå 1	4.105	—	1.149	13		—	(14)	5.253
Nivå 2	1.984	340	264	509	2.236	(1.150)	(400)	3.781
Nivå 3	663	680	—	145		—	(34)	1.455
Sum virkelig verdi	6.752	1.020	1.413	667	2.236	(1.150)	(448)	10.490
31. desember 2024
Nivå 1	3.178	—	—	2		—	—	3.180
Nivå 2	1.762	105	344	904	1.278	(1.942)	(775)	1.676
Nivå 3	579	543		118		(17)	(58)	1.167
Sum virkelig verdi	5.519	648	344	1.024	1.278	(1.958)	(833)	6.022

Nivå 1: Virkelig verdi basert på noterte priser i et aktivt marked for identiske eiendeler eller forpliktelser

inkluderer finansielle instrumenter som omsettes aktivt, og der verdien innregnet i konsernets balanse er fastsatt basert på observerbare priser på identiske instrumenter. For konsernet vil denne kategorien i de fleste tilfellene bare være relevant for børsnoterte egenkapitalinstrumenter og statsobligasjoner.

Nivå 2: Virkelig verdi basert på andre data enn de noterte prisene som inngår i nivå 1, men som er

utledet fra observerbare markedstransaksjoner, herunder Equinors ikke-standardiserte kontrakter der virkelig verdi er fastsatt basert på prisinput fra observerbare markedstransaksjoner. Dette vil typisk være når konsernet bruker terminpriser på råolje, naturgass, renter og valutakurser som input i konsernets verdsettelsesmodeller for å fastsette virkelig verdi på sine finansielle derivater.

Nivå 3: Virkelig verdi basert på ikke-observerbare data, inkluderer finansielle instrumenter der virkelig verdi er fastsatt basert på input og forutsetninger som ikke er fra observerbare markedstransaksjoner. De virkelige verdiene presentert i denne kategorien er hovedsakelig basert på interne forutsetninger. De interne forutsetningene benyttes bare dersom det ikke eksisterer kvoterte priser fra et aktivt marked eller andre observerbare priskilder for de finansielle instrumentene som verdsettes.

Den virkelige verdien for enkelte "earn-out"-avtaler og innebygde derivater er fastsatt ved bruk av verdsettelsesmodeller med prisinput fra observerbare markedstransaksjoner i tillegg til internt genererte prisforutsetninger og volumprofiler. Diskonteringsrenten som er brukt i verdsettelsen, er

en risikofri rente basert på den aktuelle valutaen og tidshorisonten til den underliggende kontantstrømmen. Kontantstrømmen er justert for en kredittpremie for å reflektere enten Equinors kredittpremie (dersom det er gjeld) eller en estimert motparts premie (dersom det er eiendel). I tillegg kan en risikopremie for risikoelementer som det ikke er justert for i kontantstrømmen inkluderes når dette er aktuelt. De virkelige verdiene for disse finansielle derivatene er i sin helhet blitt klassifisert i kategori tre innenfor kortsiktige og langsiktige finansielle derivateiendeler i tabellen over.

I løpet av 2025 har de finansielle instrumentene innenfor nivå 3 hatt en netto økning i virkelig verdi på 289 millioner USD, hvorav en gevinst på 282 millioner USD ble innregnet i Konsernresultatregnskapet, hovedsakelig på grunn av endringer i virkelig verdi av enkelte innebygde derivater. I løpet av 2024 hadde de finansielle instrumentene innenfor nivå 3 en netto økning i virkelig verdi på 75 millioner USD, hvorav en gevinst på 216 millioner USD ble innregnet i Konsernresultatregnskapet, hovedsaklig på grunn av endringer i virkelig verdi av enkelte innebygde derivater og "earn-out" avtaler.

Note 29 Hendelser etter balansedagens utløp

Avtale om å selge Equinor sin landbaserte virksomhet i Argentina

Den 2. februar 2026 annonserte Equinor at de har inngått en avtale med Vista Energy om å selge hele Equinor sin landbaserte oppstrømvirksomhet i Argentina sitt Vaca Muerta basseng. Eiendelene har tilfredsstilt kravene til Holdt for salg etter rapporteringsperioden. Transaksjonen inkluderer Equinor sin 30% ikke-opererte eierinteresser i Bandurria Sur og 50% ikke-opererte eierinteresser i Baja del Toro, inkludert i segmentet E&P International. Det totale vederlaget før interimperiodejusteringer utgjør 1.100 millioner USD, bestående av 550 millioner i kontanter ofg det restrende i Vista akjser og betinget vederlag som er linket til produksjon og oljepris i en femårsperiode. Equinor forventer en gevinst ved forventet fullføring. Gevinst ved fullføring avhenger av blant annet fullføringsdato, fremtidig utvikling av Vista akjser og oljepris og derfor er det ikke mulig å lage et pålitelig estimat. Transaksjonen har en effektiv dato på 1. juli 2025. Fullføring av transaksjonen er avhengig av relevante godkjennelser og er forventet i løpet av 2026.

4.2 Selskapsregnskap Equinor ASA

Resultatregnskap Equinor ASA	252
Oppstilling over totalresultat Equinor ASA	253
Balanse Equinor ASA	254
Kontantstrømoppstilling Equinor ASA	255
Noter til selskapsregnskapet for Equinor ASA	256

Noter til selskapsregnskapet for Equinor ASA	256
Note 1 Organisasjon og vesentlige regnskapsprinsipper	256
Note 2 Finansiell risikostyring og verdimåling av finansielleinstrumenter	257
Note 3 Salgsinntekter	261
Note 4 Lønn- og personalkostnader	261
Note 5 Aksjespareprogram	262
Note 6 Godtgjørelse til revisor	262
Note 7 Finansposter	263
Note 8 Skatter	264
Note 9 Varige driftsmidler	265
Note 10 Investeringer i datterselskaper og andre investeringerregnskapsført etter egenkapitalmetoden	266

Note 11 Finansielle eiendeler og gjeld	267
Note 12 Varelager	269
Note 13 Kundefordringer og andre fordringer	269
Note 14 Betalingsmidler	270
Note 15 Egenkapital og aksjonærer	270
Note 16 Finansiell gjeld	272
Note 17 Pensjoner	274
Note 18 Avsetninger og andre forpliktelser	275
Note 19 Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld	276
Note 20 Leieavtaler	277
Note 21 Andre forpliktelser, betingede forpliktelser og betingedeeiendeler	278
Note 22 Nærstående parter	279

Resultatregnskap Equinor ASA

		For regnskapsåret
(i millioner USD)	Note	2025	2024
Salgsinntekter	3	61.999	62.615
Resultatandel fra datterselskap og investeringer regnskapsført etter
egenkapitalmetoden	10	5.956	9.922
Andre inntekter		1	6
Sum driftsinntekter		67.955	72.542
Varekostnad		(58.833)	(59.096)
Driftskostnader		(2.367)	(1.967)
Salgs- og administrasjonskostnader		(466)	(420)
Avskrivninger, amortiseringer og netto nedskrivninger	9	(705)	(689)
Letekostnader		(21)	(23)
Sum driftskostnader		(62.393)	(62.196)
Driftsresultat		5.563	10.347
Renteinntekter og andre finansielle inntekter	7	2.088	2.777
Renter og andre finansielle kostnader	7	(2.259)	(2.695)
Andre finansposter	7	732	(2.261)
Netto finansposter		561	(2.178)
Resultat før skattekostnad		6.124	8.168
Skattekostnad	8	(393)	(27)
Årets resultat		5.731	8.141

Oppstilling over totalresultat Equinor ASA

	For regnskapsåret
(i millioner USD)Note	2025	2024
Årets resultat	5.731	8.141
Aktuarmessige gevinster/(tap) på ytelsesbaserte pensjonsordninger	162	1.028
Skatt på andre inntekter og kostnader	(29)	(239)
Inntekter og kostnader som ikke vil bli omklassifisert til resultatregnskapet	133	790
Omregningsdifferanser	1.759	(1.261)
Andel innregnede inntekter og kostnader fra investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden	51	(42)
Inntekter og kostnader som kan bli omklassifisert til resultatregnskapet	1.810	(1.303)
Sum andre inntekter og kostnader	1.943	(514)
Totalresultat	7.674	7.628
Tilordnet aksjonærer i morselskapet	7.674	7.628

Balanse Equinor ASA

		31. desember
(i millioner USD)	Note	2025	2024
EIENDELER
Varige driftsmidler	9, 20	1.376	1.656
Immaterielle eiendeler		8	11
Investeringer i datterselskap og andre investeringer
regnskapsført etter egenkapitalmetoden	10	49.841	45.939
Utsatt skattefordel	8	725	936
Pensjonsmidler	17	2.079	1.691
Finansielle derivater	2	240	158
Finansielle investeringer	2	2.815	2.079
Forskuddsbetalinger og finansielle fordringer		306	250
Finansielle fordringer datterselskap og andre investeringer
regnskapsført etter egenkapitalmetoden	11	13.517	11.350
Sum anleggsmidler		70.906	64.071
Varelager	12	1.350	1.926
Kundefordringer og andre fordringer	13	7.798	8.708
Forskuddsbetalinger og finansielle fordringer1)	11	2.030	3.364
Fordringer datterselskap og andre investeringer
regnskapsført etter egenkapitalmetoden	11	3.697	12.787
Finansielle derivater	2	164	524
Finansielle investeringer	11	13.960	14.734
Betalingsmidler1)	14	3.528	3.037
Sum omløpsmidler		32.526	45.080
Sum eiendeler		103.432	109.150

1. Tidligere rapporterte tall for 2024 er omarbeidet med 389 millioner USD på grunn av en endring i klassifiseringen av kontantsikkerhet for råvarederivattransaksjoner fra Betalingsmidler til Forskuddsbetalinger og finansielle fordringer (kortsiktige). Det vises til note 2 Regnskapsprinsipper i Equinors konsernregnskap.

		31. desember
(i millioner USD)	Note	2025	2024
EGENKAPITAL OG GJELD
Aksjekapital		995	1.052
Fond for vurderingsforskjeller		9.243	6.383
Fond for urealiserte gevinster		92	40
Annen egenkapital		28.852	33.615
Sum egenkapital	15	39.183	41.090
Finansiell gjeld	16	21.002	19.224
Leieavtaler	20	761	818
Gjeld til datterselskap og andre investeringerregnskapsført etter egenkapitalmetoden		129	127
Pensjonsforpliktelser	17	4.060	3.467
Avsetninger og andre forpliktelser	18	227	442
Finansielle derivater	2	1.146	1.958
Sum langsiktig gjeld		27.325	26.036
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld	19	3.830	4.155
Avsetninger og annen gjeld	18	1.524	1.191
Betalbar skatt		140	262
Finansiell gjeld	16	3.860	6.910
Leieavtaler	20	415	561
Skyldig utbytte	15	1.894	2.907
Gjeld til datterselskap og andre investeringer regnskapsført etter
egenkapitalmetoden	11	25.078	25.544
Finansielle derivater	2	183	494
Sum kortsiktig gjeld		36.924	42.024
Sum gjeld		64.249	68.060
Sum egenkapital og gjeld		103.432	109.150

Kontantstrømoppstilling Equinor ASA

		For regnskapsåret				For regnskapsåret
(i millioner USD)	Note	2025	2024	(i millioner USD)	Note	2025	2024
Resultat før skattekostnad		6.124	8.168	Ny langsiktig gjeld	16	3.248	—
				Nedbetaling langsiktig gjeld	16	(2.263)	(2.586)
Avskrivninger, amortiseringer og netto nedskrivninger	9	705	689	Nedbetaling gjeld vedrørende leieavtaler	20	(641)	(628)
(Gevinst)/tap på valutatransaksjoner		(963)	1.695	Betalt utbytte	15	(4.791)	(8.578)
(Gevinst)/tap fra salg av eiendeler og virksomheter	10	—	1	Tilbakekjøp av aksjer	15	(5.916)	(6.013)
Resultat fra investeringer i datterseselskap og andre egenkonsoliderteselskaper		836	(1.698)	Netto kortsiktige lån og andre finansielle aktiviteter		(2.770)	931
(Økning)/reduksjon i andre poster knyttet til operasjonelle aktiviteter		848	1.245	Økning/(reduksjon) i finansielle kundefordringer/leverandørgjeld til/fra			(12.317)
(Økning)/reduksjon i netto kortsiktige finansielle derivater	2	(307)	(126)	datterselskap		4.190
Mottatte renter		1.496	2.180
Betalte renter		(2.159)	(2.606)	Kontantstrøm fra/(benyttet til) finansieringsaktiviteter		(8.943)	(29.192)
Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter før betalte skatter og arbeidskapital		6.581	9.547	Netto økning/(reduksjon) i betalingsmidler		258	(2.534)
Betalte skatter		99	(172)	Effekt av valutakursendringer på betalingsmidler		233	(192)
				Betalingsmidler ved årets begynnelse2)	14	3.037	5.763
(Økning)/reduksjon i arbeidskapital		(325)	681
				Betalingsmidler ved årets utgang2)	14	3.528	3.037
Kontantstrøm fra/(benyttet til) operasjonelle aktiviteter		6.355	10.056
Investeringer i varige driftsmidler og andre balanseførte eiendeler	9, 10	(2.720)	(1.681)	1) Denne linjen inkluderer det opprinnelige kjøpet av 10% av aksjene i Ørsted A/S for 2,5 milliarder USD i 2024 samt enytterligere investering på 0,9 milliarder USD i 2025. Se note 11 Finansielle eiendeler og gjeld.
(Økning)/reduksjon i finansielle investeringer1)		1.324	9.833	2) Tidligere rapporterte tall for 2024 er omarbeidet med 423 millioner USD ved periodens begynnelse og 389 millioner USD
(Økning)/reduksjon i finansielle derivater		506	113	ved periodens slutt som følge av en endring i klassifiseringen av kontantsikkerheter for råvarederivattransaksjoner fraBetalingsmidler til Forskuddsbetalinger og finansielle fordringer (kortsiktige).
(Økning)/reduksjon i andre rentebærende poster		190	(308)
(Økning)/reduksjon i finansielle kundefordringer fra konsernselskaper		2.021	5.483
Salg av eiendeler og virksomheter og tilbakebetaling av kapitalinnskudd		1.525	3.162
Kontantstrøm fra/(benyttet til) investeringsaktiviteter		2.846	16.602

Noter til selskapsregnskapet for Equinor ASA

Note 1 Organisasjon og vesentlige regnskapsprinsipper

Equinor ASA er morselskap i Equinor-konsernet (Equinor), som består av Equinor ASA og dets datterselskaper. Equinor ASAs hovedaktiviteter omfatter eierskap til konsernselskaper, konsernledelse, konsernfunksjoner og konsernfinansiering. Equinor ASA driver også aktivitet knyttet til eksternt salg av olje- og gassprodukter, kjøpt eksternt eller fra konsernselskaper, herunder tilhørende raffinerings- og transporttjenester. Det henvises til note 1 Organisasjon i konsernregnskapet.

Årsregnskapet til Equinor ASA ("selskapet") er avlagt i samsvar med forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder etter regnskapsloven §3-9 og forskrift om bruk av forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder utstedt av Finansdepartementet den 7. februar 2022. Equinor ASAs presentasjonsvaluta er amerikanske dollar (USD), som også er presentasjonsvaluta i konsernregnskapet og selskapets funksjonelle valuta.

Regnskapet for Equinor ASA må leses i sammenheng med Konsernregnskapet, som publiseres sammen med selskapsregnskapet. Med unntak av områder beskrevet nedenfor følger Equinor ASA konsernets regnskapsprinsipper, som beskrevet i Equinors Konsernregnskap. Når selskapet benytter prinsipper som ikke er beskrevet i Equinors Konsernregnskap på grunn av vesentlighetsvurdering på konsernnivå, er slike prinsipper beskrevet nedenfor i den grad dette er vurdert nødvendig for forståelsen av Equinor ASAs selskapsregnskap.

Datterselskaper, tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet

Aksjer og andeler i datterselskaper, tilknyttede foretak (selskaper hvor Equinor ASA ikke har kontroll, eller felles kontroll, men har mulighet til å utøve betydelig innflytelse over operasjonelle og finansielle prinsipper; normalt ved eierandeler mellom 20 % og 50 %) og felleskontrollerte driftsordninger vurdert å være felleskontrollert virksomhet blir regnskapsført etter egenkapitalmetoden. Under egenkapitalmetoden blir investeringen bokført i Balansen til kost tillagt etterfølgende endringer i Equinors andel i netto eiendeler i enheten, fratrukket mottatt utbytte og eventuelle nedskrivninger av investeringen. Eventuell goodwill framkommer som forskjellen mellom investeringens kostpris og Equinor ASAs andel av virkelig verdi av identifiserte eiendeler og gjeld i datterselskapet, den felleskontrollerte virksomheten eller det tilknyttede selskapet. Goodwill inkludert i Balansen til datterselskap eller tilknyttet selskap testes for nedskrivning som del av tilhørende eiendeler i datterselskapet eller det tilknyttede selskapet. Equinor ASAs andel av urealiserte gevinster fra transaksjoner mellom foretaket og dets tilknyttede foretak eller felleskontrollerte selskaper elimineres. Resultatregnskapet viser Equinor ASAs andel av resultat etter skatt for det egenkapitalkonsoliderte selskapet justert for avskrivninger, amortiseringer og eventuelle nedskrivninger av den egenkapitalkonsoliderte enhetens eiendeler. Andelen er basert på virkelige verdier per oppkjøpsdato i de tilfellene hvor Equinor ikke har vært eier av selskapet siden det ble etablert. Equinor regnskapsfører også sin andel av innregnede inntekter og kostnader fra egenkapitalkonsoliderte investeringer som har oppstått etter oppkjøpstidspunktet. Resultatandel fra

datterselskaper og investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden presenteres som en del av sum driftsinntekter ettersom selskapets engasjement i andre selskaper som driver energirelatert virksomhet anses å være en del av Equinors primære aktiviteter.

Selskapets egenkapital inneholder en avsetning til fond for vurderingsforskjeller. Alle positive forskjeller mellom balanseført verdi av det enkelte egenkapitalkonsoliderte selskap og kostpris allokeres til dette fondet.

Kostnader knyttet til Equinor som operatør for felleskontrollerte driftsordninger og tilsvarende samarbeidsformer (lisenser)

Indirekte driftskostnader som personalkostnader pådratt av selskapet, blir akkumulert i kostnadspooler. Slike kostnader blir delvis allokert til Equinor Energy AS, til andre konsernselskaper, og til lisenser der Equinor Energy AS eller andre konsernselskaper er operatør, med utgangspunkt i påløpte timer. Kostnader allokert på denne måten reduserer kostnadene i selskapets resultatregnskap, med unntak av operasjonell framleie og viderebelastede kostnader knyttet til brutto regnskapsførte leieforpliktelser som presenteres som inntekt i Equinor ASA.

Overføring av eiendeler og gjeldsposter mellom selskapet og dets datterselskaper

Overføringer av eiendeler og gjeldsposter mellom selskapet og selskaper som det direkte eller indirekte kontrollerer, regnskapsføres til kontinuitet til bokførte verdier av eiendelene og gjeldspostene som overføres, når overføringen er en del av en reorganisering innenfor Equinor-konsernet.

Innebygde derivater

Innebygde derivater knyttet til salgs- eller kjøpskontrakter mellom Equinor ASA og andre selskaper i Equinor-konsernet er ikke skilt ut fra vertskontrakten.

Utbytte og konsernbidrag

Equinor ASA har valgt å inntektsføre utbytte og konsernbidrag, som både skal mottas og utbetales i året det er foreslått av styret, selv om styret foreslår dem i etterfølgende år som ledd i utarbeidelsen av årsregnskapet. Dette er betinget av godkjennelse fra selskapets generalforsamling før utdeling. Dette avviker fra inntektsføring under IFRS regnskapsstandarder.

Note 2 Finansiell risikostyring og verdimåling av finansielle instrumenter

Generell informasjon relevant for finansiell risiko

Equinor ASAs aktiviteter eksponerer selskapet for markedsrisiko, likviditetsrisiko og kredittrisiko. Styringen av slike risikoer vil i all vesentlighet ikke avvike fra konsernets risikostyring. Se note 4 Finansiell risiko- og kapitalstyring i konsernregnskapet.

Måling av finansielle instrumenter etter kategori

Tabellene nedenfor presenterer Equinor ASAs klasser av finansielle instrumenter med tilhørende bokførte verdier slik kategoriene er definert i IFRS 9 Finansielle instrumenter.

		Amortisert	Virkeligverdi over	Ikkefinansielle	Sumbalanseført
(i millioner USD)	Note	kost	resultatet	eiendeler	verdi
31. desember 2025
Eiendeler
Langsiktige finansielle derivater			240		240
Langsiktige finansielle investeringer	11		2.815		2.815
Langsiktige forskuddsbetalinger og finansielle fordringer		268		38	306
Fordringer mot datterselskaper og andre investeringerregnskapsført etter egenkapitalmetoden	11	12.828		688	13.517
Kundefordringer og andre fordringer	13	7.798			7.798
Kortsiktige forskuddsbetalinger og finansielle fordringer	11	1.746		284	2.030
Fordringer mot datterselskaper og andre investeringerregnskapsført etter egenkapitalmetoden	11	3.653		44	3.697
Kortsiktige finansielle derivater			164		164
Kortsiktige finansielle investeringer	11	12.811	1.149		13.960
Betalingsmidler	14	1.333	2.195		3.528
Sum finansielle eiendeler		40.436	6.562	1.054	48.053

Informasjon om virkelig verdi av finansiell gjeld målt til amortisert kost er presentert i note 21 Finansiell gjeld i Konsernregnskapet. For andre finansielle kortsiktige og langsiktige balanseposter til amortisert kost, er differansen mellom amortisert kost og virkelig verdi uvesentlig.

Se note 28 Finansielle instrumenter og virkelig verdimåling i Konsernregnskapet hvor måling av virkelig verdi er forklart i detalj.

(i millioner USD)	Note	Amortisertkost	Virkeligverdi overresultatet	Ikkefinansielleeiendeler	Sumbalanseførtverdi
31. desember 2024
Eiendeler
Langsiktige finansielle derivater			158		158
Langsiktige finansielle investeringer	11		2.079		2.079
Langsiktige forskuddbetalinger og finansielle fordringer		212		39	250
Fordringer mot datterselskaper og andre investeringerregnskapsført etter egenkapitalmetoden	11	10.838		513	11.350
Kundefordringer og andre fordringer	13	8.708			8.708
Kortsiktige forskuddsbetalinger og finansielle fordringer1)	11	2.947		417	3.364
Fordringer mot datterselskaper og andre investeringerregnskapsført etter egenkapitalmetoden	11	12.738		49	12.787
Kortsiktige finansielle derivater			524		524
Kortsiktige finansielle investeringer	11	14.734	—		14.734
Betalingsmidler1)	14	1.759	1.278		3.037
Sum finansielle eiendeler		51.936	4.039	1.017	56.991

1. Tidligere rapporterte tall for 2024 er omarbeidet med 389 millioner USD på grunn av en endring i klassifiseringen av kontantsikkerhet for råvarederivattransaksjoner fra Betalingsmidler til Forskuddsbetalinger og finansielle fordringer (kortsiktige). Det vises til note 2 Regnskapsprinsipper i Equinors konsernregnskap.

(i millioner USD)	Note	Amortisertkost	Virkeligverdi overresultatet	Ikkefinansielleeiendeler	Sumbalanseførtverdi
31. desember 2025
Forpliktelser
Langsiktig finansiell gjeld	16	21.002			21.002
Gjeld til datterselskaper og andre investeringer regnskapsførtetter egenkapitalmetoden		33		96	129
Langsiktige finansielle derivater			1.146		1.146
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld	19	3.830			3.830
Kortsiktige avsetninger og annen gjeld	18	1.331		193	1.524
Kortsiktig finansiell gjeld	16	3.860			3.860
Skyldig utbytte		1.894			1.894
Gjeld til datterselskaper og andre investeringer regnskapsførtetter egenkapitalmetoden	11	25.078			25.078
Kortsiktige finansielle derivater			183		183
Sum finansielle forpliktelser		57.029	1.329	289	58.647

(i millioner USD)	Note	Amortisertkost	Virkeligverdi overresultatet	Ikkefinansielleeiendeler	Sumbalanseførtverdi
31. desember 2024
Forpliktelser
Langsiktig finansiell gjeld	16	19.224			19.224
Gjeld til datterselskaper og andre investeringer regnskapsførtetter egenkapitalmetoden		27		100	127
Langsiktige finansielle derivater			1.958		1.958
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld	19	4.155			4.155
Kortsiktige avsetninger og annen gjeld	18	1.145		46	1.191
Kortsiktig finansiell gjeld	16	6.910			6.910
Skyldig utbytte		2.907			2.907
Gjeld til datterselskaper og andre investeringer regnskapsførtetter egenkapitalmetoden	11	25.544			25.544
Kortsiktige finansielle derivater			494		494
Sum finansielle forpliktelser		59.912	2.452	146	62.510

Finansielle instrumenter bokført til virkelig verdi over resultatet, med en netto positiv virkelig verdi på 5.233 millioner USD i 2025 og netto positiv virkelig verdi på 1.586 millioner USD i 2024, er i hovedsak klassifisert innenfor nivå 1 og nivå 2 i virkelig verdi-hierarkiet.

Tabellen nedenfor viser de estimerte virkelige verdiene av Equinor ASAs finansielle derivater fordelt per instrument og type.

(i millioner USD)	Virkelig verdieiendeler	Virkelig verdiforpliktelser	Netto virkeligverdi
31. desember 2025
Valutainstrumenter	20	(49)	(28)
Renteinstrumenter	169	(1.161)	(991)
Råolje og raffinerte produkter	21	(18)	3
Naturgass og elektrisitet	193	(102)	91
Sum virkelig verdi	404	(1.329)	(926)
31. desember 2024
Valutainstrumenter	382	(119)	263
Renteinstrumenter	114	(2.179)	(2.066)
Råolje og raffinerte produkter	11	(21)	(11)
Naturgass og elektrisitet	176	(132)	43
Sum virkelig verdi	682	(2.452)	(1.770)

Sensitivitetsanalyse av markedsrisiko

Råvareprisrisiko

Equinor ASAs eiendeler og forpliktelser knyttet til råvarebaserte derivater består av instrumenter som omsettes både på og utenfor børs, hovedsakelig innenfor råolje, raffinerte produkter og naturgass.

Sensitivitet knyttet til prisrisiko ved utgangen av 2025 og 2024 på 30 % anses å gi uttrykk for rimelig mulige endringer basert på løpetiden til derivatkontraktene.

	31. desember
	2025		2024
(i millioner USD)	-30%	+30%	-30%	+30%
Råolje og raffinerte produkter netto gevinst/(tap)	453	(453)	465	(465)
Naturgass og elektrisitet netto gevinst/(tap)	(23)	27	48	(47)

Valutarisiko

Ved utgangen av 2025 har den påfølgende valutarisikosensitiviteten blitt beregnet ved å forutsette en rimelig mulig endring på 10% for de mest relevante valutakursene som påvirker selskapets finansielle posisjon. Også for 31.desember 2024 ble en 10% endring i de mest relevante valutakursene vurdert som en rimelig mulig endring. Sensitivitetene nedenfor er beregnet med utgangspunkt i balanseførte verdier av eiendeler og forpliktelser per 31. desember. Effekten på egenkapitalen via resultatregnskapet oppstår fra monetære balanseposter denominert i andre valutaer enn enhetenes funksjonelle valuta, mens effekten på egenkapitalen via Andre inntekter og kostnader i hovedsak oppstår fra omregning av eiendeler og forpliktelser i enheter med en annen funksjonell valuta enn USD. Et negativt tall representerer en reduksjon i egenkapital / tap, mens et positivt tall betyr en økt egenkapital / gevinst.

Sensitiviteten for valutarisiko for Equinor ASA avviker fra sensitiviteten for valutarisiko i konsernet, noe som hovedsakelig skyldes rentebærende fordringer og gjeldsposter fra/til datterselskaper. For mer detaljert informasjon om disse fordringene vises det til note 11 Finansielle eiendeler og gjeld.

Sensitivitet for valutarisiko	31. desember 2025
(i millioner USD)	NOK	EUR	GBP	BRL
Innvirkning fra en 10% styrking av gitt valuta mot USD på:
Aksjonærers egenkapital via Andre inntekter og kostnader	573	348	266	41
Aksjonærers egenkapital via Årets resultat	374	(314)	(112)	516
Innvirkning fra en 10% svekkelse av gitt valuta mot USD på:
Aksjonærers egenkapital via Andre inntekter og kostnader	(573)	(348)	(266)	(41)
Aksjonærers egenkapital via Årets resultat	(374)	314	112	(516)

Sensitivitet for valutarisiko	31. desember 2024
(i millioner USD)	NOK	EUR	GBP	BRL
Innvirkning fra en 10% styrking av gitt valuta mot USD på:
Aksjonærers egenkapital via Andre inntekter og kostnader	316	309	925	29
Aksjonærers egenkapital via Årets resultat	745	(175)	(130)	473
Innvirkning fra en 10% svekkelse av gitt valuta mot USD på:
Aksjonærers egenkapital via Andre inntekter og kostnader	(316)	(309)	(925)	(29)
Aksjonærers egenkapital via Årets resultat	(745)	175	130	(473)

Renterisiko

Den påfølgende sensitivitetsberegningen for renterisiko er beregnet forutsatt en rimelig mulig endring i rentenivå på 100 basispunkter ved utgangen av 2025 og 2024. De estimerte gevinstene som følger av en nedgang i rentenivå og de estimerte tapene som følger av en økning i rentenivå vil påvirke selskapets Resultatregnskap.

Sensitivitet for renterisiko	31. desember
	2025			2024
(i millioner USD)	- 100 basispoeng	+ 100 basispoeng	- 100 basispoeng	+ 100 basispoeng
Positiv/(negativ) innvirkning på nettofinansposter	718	(718)	363	(363)

Aksjeprisrisiko

Den påfølgende sensitiviteten for aksjeprisrisiko er kalkulert på bakgrunn av en forutsatt rimelig mulig endring på 25 % i aksjepriser basert på balanseførte verdier per 31. desember 2025. Per 31. desember 2024 var en endring på 35 % sett på som en rimelig mulig endring i aksjepriser. De estimerte gevinstene og de estimerte tapene fra en endring i aksjepriser ville påvirket selskapets resultatregnskap.

Sensitivitet for aksjeprisrisiko	31. desember
	2025		2024
(i millioner USD)	-25%	25%	-35%	35%
Gevinst/(tap)	(704)	704	(728)	728

Note 3 Salgsinntekter

	For regnskapsåret
(i millioner USD)	2025	2024
Eksterne salgsinntekter	59.836	60.108
Inntekter fra konsernselskaper	2.163	2.506
Salgsinntekter	61.999	62.615

Note 4 Lønn- og personalkostnader

Equinor ASA lønnskostnader
(beløp i millioner USD )	2025	2024
Lønnskostnader1)	2.826	2.604
Pensjonskostnader2)	429	415
Arbeidsgiveravgift	411	437
Andre lønnskostnader	282	302
Sum lønnskostnader	3.948	3.758
Gjennomsnittlig antall ansatte3)	21.400	21.000

1. Lønnskostnader inneholder bonuser og kostnader i forbindelse med utstasjonering til utlandet i tillegg til grunnlønn. 2) Se note 17 Pensjoner.

2. Deltidsansatte utgjør 3 % 2025 og 2% 2024.

Lønnsrelaterte kostnader akkumuleres i kostnadspooler og viderebelastes partnerne i Equinor-opererte lisenser og selskaper i konsernet med utgangspunkt i påløpte timer. For ytterligere informasjon, se note 22 Nærstående parter.

Aksjeeierskap og godtgjørelse til styret, konsernledelsen (KL) og bedriftsforsamlingen

Godtgjørelse til styret for 2025 var 0,9 millioner USD og totalt antall aksjer eid av styrets medlemmer ved utgangen av året var 23.271 aksjer.

Godtgjørelse til KL for 2025 var 12,0 millioner USD og totalt antall aksjer eid av medlemmer av KL ved utgangen av året var 366.405 aksjer.

Godtgjørelse til bedriftsforsamlingen for 2025 var 0,1 millioner USD og totalt antall aksjer eid av medlemmer av bedriftsforsamlingen ved utgangen av året var 31.376 aksjer.

Per 31. desember 2025 og 2024 er det ikke gitt lån til medlemmer av styret eller konsernledelsen.

Rapporten vedrørende godtgjørelse til styret, konsernledelsen og bedriftsforsamlingen for 2025 er tilgjengelig på Equinor.com/Reports. Retningslinjene fra 2023 for godtgjørelse er gjeldende for 2025 og er inkludert som et vedlegg til rapporten for godtgjørelse for 2025.

Sluttvederlag

Konsernsjefen og konserndirektørene har rett til sluttvederlag tilsvarende seks månedslønner, gjeldende etter oppsigelsestiden på seks måneder, dersom de anmodes av selskapet om å fratre sine stillinger. Tilsvarende sluttvederlag skal også betales dersom partene blir enige om at arbeidsforholdet skal opphøre og enkeltpersonen leverer sin oppsigelse etter skriftlig avtale med selskapet. Annen inntekt ervervet av enkeltpersonen i sluttvederlagsperioden medfører en forholdsmessig reduksjon. Dette gjelder inntekter fra alle arbeidsforhold eller fra næringsvirksomhet hvor enkeltpersonen er aktiv eier.

Som forklart under «Langtidsinsentivordningen (LTI)» må verdien av de bundne aksjene tilbakebetales dersom arbeidsforholdet opphører. Dersom oppsigelsen er basert på en gjensidig avtale, kan selskapet, som del av et nødvendig økonomisk oppgjør, beslutte å frigjøre bundne LTI-aksjer uten krav om tilbakebetaling av verdien, samt tildele bonusaksjer som er opptjent i aksjespareprogrammet når arbeidsforholdet opphører. Dersom noen av disse alternativene blir realisert, vil en forklaring bli tatt inn i rapporten om godtgjørelse.

Bestemmelsene om sluttvederlag gjelder ikke dersom konsernsjefen eller konserndirektøren er skyldig i grovt mislighold eller grov forsømmelse av sin arbeidsplikt, illojalitet eller annet vesentlig brudd på tjenesteplikter.

Ensidig oppsigelse initiert av konsernsjef/ konserndirektør selv gir ikke rett til sluttvederlag.

Note 5 Aksjespareprogram

Equinor ASAs aksjespareprogram gir de ansatte muligheten til å kjøpe aksjer i Equinor ASA gjennom månedlige lønnstrekk og tilskudd fra Equinor ASA. Dersom aksjene beholdes i kjøpsåret samt i de to påfølgende hele kalenderår med sammenhengende ansettelse i Equinor, vil de ansatte bli tildelt en bonusaksje for hver aksje de har kjøpt.

Beregnet kostnad for Equinor ASA relatert til 2025 og 2024-programmene, inkludert tilskudd fra Equinor ASA og arbeidsgiveravgift, utgjør henholdsvis 72 millioner USD for 2025 og 74 millioner USD for 2024. Beregnet kostnad for 2026 programmet (avtaler inngått i 2025) utgjør 85 millioner USD. Gjenstående beløp per 31. desember 2025, som skal kostnadsføres over programmenes resterende opptjeningsperiode, utgjør 169 millioner USD.

Note 6 Godtgjørelse til revisor

Godtgjørelse til revisor

(i million , ekskl. mva)	2025	2024
Revisjonshonorar	5,1	5,0
Revisjonsrelaterte tjenester	1,0	0,6
Andre tjenester	0,3	0,3
Sum godtgjørelse til revisor	6,4	5,9

Det er ikke påløpt honorar for skatterådgivning.

Note 7 Finansposter

	For regnskapsåret
(i millioner USD)	2025	2024
Renteinntekter fra selskap i samme konsern	1.245	1.165
Renteinntekter andre kortsiktige finansielle eiendeler og andre finansinntekter	843	1.612
Renteinntekter og andre finansielle inntekter	2.088	2.777
Rentekostnader til selskap i samme konsern	(922)	(1.171)
Rentekostnader langsiktig finansiell gjeld og leieavtaler	(1.148)	(1.249)
Rentekostnader kortsiktige finansielle forpliktelser og andre finansielle kostnader	(189)	(275)
Renter og andre finansielle kostnader	(2.259)	(2.695)
Valutagevinst/(tap) finansielle derivater	127	572
Annen valutagevinst/(tap)	836	(2.266)
Netto gevinst/(tap) valuta	963	(1.695)
Verdipapirgevinst/(tap) finansielle investeringer	(292)	(612)
Gevinst/(tap) andre finansielle derivater	61	46
Netto finansposter	561	(2.178)

Equinors største finansposter relaterer seg til eiendeler og gjeld kategorisert som virkelig verdi over resultatet samt amortisert kost. For mer informasjon om kategorisering av finansielle instrumenter, se note 2 Finansiell risikostyring og verdimåling av finansielle instrumenter.

Renteinntekter andre kortsiktige finansielle eiendeler og andre finansinntekter inkluderer renteinntekter fra balanser bokført til amortisert kost på 792 millioner USD og 1,309 millioner USD for henholdsvis 2025 og 2024.

Rentekostnader langsiktig finansiell gjeld og leieavtaler omfatter primært to poster; rentekostnad fra finansielle forpliktelser målt til amortisert kost (791 millioner USD og 772 millioner USD for henholdsvis 2025 og 2024), og netto renter på relaterte derivater målt til virkelig verdi over resultat (netto rentekostnad på 306 millioner USD og 425 millioner USD for henholdsvis 2025 og 2024).

Valutagevinst/(tap) finansielle derivater inkluderer endringer i virkelig verdi av valutaderivater knyttet til likviditetsog valutarisiko. Linjen Annen valutagevinst/ (tap) inkluderer en netto gevinst i virkelig verdi fra derivater knyttet til langsiktig gjeld på 883 millioner USD i 2025 og et tap på 412 millioner USD i 2024.

Verdipapirgevinst/(tap) finansielle investeringer inkluderer et nettotap på 292 millioner USD og 612 millioner USD i henholdsvis 2025 og 2024, fra langsiktige finansielle investeringer målt til virkelig verdi over resultatet.

Gevinster/(tap) andre finansielle derivater inkluderer hovedsakelig endringer i virkelig verdi på derivater knyttet til renterisiko. For 2025 er det inkludert en gevinst på 49 millioner USD, sammenlignet med en gevinst på 33 millioner USD i 2024.

Note 8 Skatter

Årets skatt fremkommer som følger:

	For regnskapsåret
(i millioner USD)	2025	2024
Betalbar skatt	(63)	(259)
Endring utsatt skatt	(330)	232
Skattekostnad	(393)	(27)

Avstemming av årets skattekostnad

	For regnskapsåret
(i millioner USD)	2025	2024
Resultat før skattekostnad	6.124	8.168
Beregnet skatt etter nominell skattesats1)	(1.347)	(1.797)
Skatteeffekt knyttet til:
Skatteeffekt på permanente forskjeller knyttet til funksjonell valuta som er forskjelligfra skattevaluta	(254)	74
Investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden	1.301	2.172
Andre permanente forskjeller	(118)	(110)
Inntektsskatt tidligere år	(220)	(145)
Annet	245	(221)
Skattekostnad	(393)	(27)
Effektiv skattesats	6,4 %	0,3 %

1. Norsk selskapsskattesats er 22 % for 2025 og 2024.

Spesifikasjon av utsatt skatt

	31. desember
(i millioner USD)	2025	2024
Utsatt skatt - eiendeler
Fremførbart skattemessig underskudd	—	139
Pensjoner	420	408
Derivater	243	397
Leieforpliktelser	259	298
Annet	64	17
Sum utsatt skattefordel	986	1.259
Utsatt skatt - forpliktelser
Varige driftsmidler	261	322
Sum utsatt skattegjeld	261	322
Netto utsatt skattefordel1)	725	936

1. Per 31. desember 2025 har Equinor ASA bokført 0,7 milliarder USD i netto utsatt skattefordel da det er sannsynlig at tilstrekkelig skattepliktig overskudd vil bli generert, slik at denne fordelen benyttes.

Utsatt skatt i Balansen fremkommer som følger:

(i millioner USD)	2025	2024
Utsatt skattefordel 1. januar	936	1.144
Endring årets resultat	(330)	232
Aktuarmessig tap pensjon	(43)	(227)
Konsernbidrag	162	(213)
Utsatt skattefordel 31. desember	725	936

Note 9 Varige driftsmidler

	Maskiner, inventarog	Bygninger
(i millioner USD)	transportmidler	og tomter	Annet	Bruksrettseiendel3)	Sum
Anskaffelseskost 1. januar 2025	830	305	160	4.129	5.424
Tilganger og overføringer	28	3	—	392	423
Avgang til anskaffelseskost	—	—	—	(373)	(374)
Anskaffelseskost 31. desember 2025	857	308	161	4.148	5.474
Akkumulerte av- og nedskrivninger 1. januar 2025	(772)	(195)	(156)	(2.646)	(3.769)
Avskrivning	(27)	(13)	(1)	(661)	(702)
Akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger på årets avgang	—	—	—	373	374
Akkumulerte av- og nedskrivninger 31. desember 2025	(799)	(208)	(157)	(2.934)	(4.097)
Bokført verdi 31. desember 2025	59	100	4	1.214	1.376
Estimert levetid (år)	3 - 10	10 - 33¹⁾		1 - 19²⁾

1. Tomter avskrives ikke. Bygninger inkluderer forbedringer av leide bygg.

2. For avskrivningsmetode, se note 25 Leieavtaler i konsernregnskapet til Equinor.

3. Bruksrettseiendeler per 31. desember 2025 består av skip 485 millioner USD, tomter og bygninger 572 millioner USD og lager 156 millioner USD.

Note 10 Investeringer i datterselskaper og andre investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden

2025		Andreinvesteringer
(i millioner USD)	EquinorEnergy AS	etteregenkapitalmetoden	Total
Investeringer 1. januar	22.852	23.088	45.939
Resultatandel fra datterselskaper og andre investeringerregnskapsført etter egenkapitalmetoden	6.120	(164)	5.956
Endring innbetalt egenkapital	—	1.293	1.293
Utbetalinger fra selskapene	(2.402)	(2.738)	(5.140)
Andel innregnede (andre) inntekter og kostnader frainvesteringer	—	37	37
Omregningsdifferanse	513	1.246	1.759
Avhending	—	(4)	(4)
Investeringer 31. desember	27.081	22.759	49.841
2024		Andreinvesteringer
(i millioner USD)	Equinor
	Energy AS	etteregenkapitalmetoden	Total
Investeringer 1. januar	25.093	24.315	49.408
Resultatandel fra datterselskaper og andre investeringerregnskapsført etter egenkapitalmetoden	7.759	2.163	9.922
Endring innbetalt egenkapital	0	1.638	1.638
Utbetalinger fra selskapene	(9.374)	(4.322)	(13.696)
Andel innregnede (andre) inntekter og kostnader frainvesteringer	0	(36)	(36)
Omregningsdifferanse	(626)	(635)	(1.261)
Avhending	0	(34)	(34)

Den utgående balansen for investeringer per 31. desember 2025 er på 49.841 millioner USD, hvorav 49.787 millioner USD gjelder investeringer i datterselskaper og 54 millioner USD andre investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden. I 2024 var beløpene henholdsvis 45.882 millioner USD og 58 millioner USD.

Omregningsdifferansen gjelder omregningseffekter fra datterselskaper med annen funksjonell valuta enn USD.

I 2025 ble Resultatandel fra datterselskaper og andre investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden påvirket av nedskrivninger på 1.412 millioner USD etter skatt.

Endring innbetalt egenkapital i 2025 består av kapitalinnskudd fra Equinor ASA til Equinor New Energy AS på 790 millioner USD og Equinor Low Carbon Solutions AS på 458 millioner USD.

Endring innbetalt egenkapital i 2024 består av kapitalinnskudd fra Equinor ASA til Equinor New Energy AS på 806 millioner USD, Equinor Low Carbon Solutions AS på 740 millioner USD og Equinor Projects Holding AS på 40 millioner USD.

Kostpris for investeringer i datterselskaper og andre investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden var 40.595 millioner USD per 31. desember 2025 og 39.555 millioner USD per 31. desember 2024.

Aksjer i vesentlige datterselskap direkte eid av Equinor ASA per 31. desember 2025:

Navn	Eierandel i %	Land
Equinor Angola Block 17 AS	100	Norge
Equinor Energy AS	100	Norge
Equinor Insurance AS	100	Norge
Equinor Low Carbon Solutions AS	100	Norge
Equinor New Energy AS	100	Norge
Equinor Trading International AS	100	Norge
Equinor UK Ltd.	100	Storbritannia

For investeringer samsvarer stemmerett med eierandel.

Note 11 Finansielle eiendeler og gjeld

Langsiktige fordringer datterselskap og andre investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden

(i millioner USD)	31. desember
	2025	2024
Rentebærende fordringer datterselskap og andre investeringerregnskapsført etter egenkapitalmetoden	12.828	10.838
Ikke-rentebærende fordringer datterselskap	688	513
Finansielle fordringer datterselskap og andre investeringerregnskapsført etter egenkapitalmetoden	13.517	11.350

Rentebærende fordringer mot datterselskaper og andre investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden gjelder primært Equinor Energy AS, Equinor Brasil Energia Ltda og Equinor US Holdings Inc.

Av rentebærende fordringer per 31. desember 2025 forfaller 3.998 millioner USD til betaling om mer enn fem år. 8.830 millioner USD forfaller til betaling innen fem år.

Kortsiktige fordringer mot datterselskap og andre investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden

	31. desember
(i millioner USD)	2025	2024
Internbankbeholdninger	534	4.902
Andre rentebærende fordringer mot datterselskap og andreinvesteringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden	229	2.396
Ikke-rentebærende fordringer mot datterselskap og andreinvesteringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden	2.934	5.490
Fordringer mot datterselskap og andre investeringer
regnskapsført etter egenkapitalmetoden	3.697	12.787

Kortsiktige finansielle investeringer

		31. desember
(i millioner USD)	2025	2024
Tidsinnskudd	10.316	9.485
Rentebærende verdipapirer	3.644	5.249
Finansielle investeringer	13.960	14.734

Kortsiktige finansielle investeringer er regnskapsført til amortisert kost. For ytterligere informasjon om kategorisering av finansielle instrumenter, se note 2 Finansiell risikostyring og verdimåling av finansielle instrumenter.

Rentebærende verdipapirer per debitorkategori

(i millioner USD)	31. desember
	2025	2024
Offentlig sektor	1.168	1.107
Banker	820	2.104
Kredittforetak	517	925
Privat sektor - annet	1.138	1.113
Sum rentebærende verdipapirer	3.644	5.249

I 2025 var rentebærende instrumenter fordelt på følgende valutaer: NOK (53%), SEK (29%), USD (8%). DKK (6%) og AUD (4%). Tidsinnskudd var i NOK (34%), USD (30%), EUR (25%) og DKK (11%). I 2024 var rentebærende instrumenter plassert i følgende valutaer: NOK (51%), AUD (20%), SEK (19%), USD (7%), EUR (2%) og DKK (1%) mens tidsinnskudd var plassert i NOK (50%), EUR (31%) og USD (19%).

Langsiktige finansielle investeringer består hovedsakelig av børsnoterte aksjer holdt for langsiktige strategiske formål, regnskapsført til virkelig verdi over resultatet. I oktober 2025 deltok Equinor ASA i Ørsteds rettet emisjon på 60 milliarder DKK for å opprettholde selskapets eierandel på 10 %. Tegningen av ytterligere aksjer, med en samlet verdi på 0,9 milliarder USD, ble fullført og oppgjort i oktober 2025.

Kortsiktige forskuddsbetalinger og finansielle fordringer

	31. desember
(i millioner USD)	2025	2024
Rentebærende finansielle fordringer og opptjente renter	216	585
Sikkerhetsfordringer1)2)	1.529	2.363
Sum kortsiktige finansielle fordringer	1.746	2.947
Forskuddsbetalinger og andre ikke-finansielle fordringer	284	417
Forskuddsbetalinger og finansielle fordringer	2.030	3.364

1. Sikkerhetsfordringer er hovedsakelig relatert til pengebeløp betalt som sikkerhet for motparters kreditteksponering overfor Equinor.

2. Tidligere rapporterte tall for 2024 er omarbeidet med 389 millioner USD på grunn av en endring i klassifiseringen av kontantsikkerhet for råvarederivattransaksjoner fra Betalingsmidler til Forskuddsbetalinger og finansielle fordringer (kortsiktige). Det vises til note 2 Regnskapsprinsipper i Equinors konsernregnskap.

Kortsiktig gjeld til datterselskaper og andre investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden

Gjeld til datterselskaper og andre investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden på 25.078 millioner USD per 31. desember 2025 og 25.544 millioner USD per 31. desember 2024 er hovedsakelig knyttet til konsernets interne bankordninger.

Note 12 Varelager

Note 13 Kundefordringer og andre fordringer

	31. desember
(i millioner USD)	2025	2024
Råolje	923	1.438
Petroleumsprodukter	413	465
Naturgass	9	20
Annet	4	3
Varelager	1.350	1.926

	31. desember
(i millioner USD)	2025	2024
Kundefordringer	7.419	7.775
Andre fordringer	379	933
Kundefordringer og andre fordringer	7.798	8.708

Note 14 Betalingsmidler

	31. desember
(i millioner USD)	2025	2024
Bankinnskudd	121	722
Tidsinnskudd	263	198
Pengemarkedsfond	2.195	1.278
Rentebærende verdipapirer	949	839
Betalingsmidler	3.528	3.037

Tidligere rapporterte tall for 2024 er omarbeidet med 389 millioner USD på grunn av en endring i klassifiseringen av kontantsikkerhet for råvarederivattransaksjoner fra Betalingsmidler til Forskuddsbetalinger og finansielle fordringer (kortsiktig). Det vises til note 2 Regnskapsprinsipper i Equinors konsernregnskap.

Note 15 Egenkapital og aksjonærer

Endring i egenkapital
(i millioner USD)	2025	2024
Egenkapital 1. januar	41.090	46.173
Årets resultat	5.731	8.141
Aktuarmessige gevinster/(tap) på ytelsesbasert pensjonsordning	133	790
Omregningsdifferanser	1.759	(1.261)
Utbytte	(3.757)	(6.754)
Tilbakekjøp av aksjer	(5.791)	(5.936)
Andel av andre inntekter og kostnader fra investeringer	51	(42)
regnskapsført etter egenkapitalmetodenVerdi av aksjespareprogrammet	(34)	(20)
Egenkapital 31. desember	39.183	41.090

Akkumulert omregningsdifferanse reduserte egenkapitalen per 31. desember 2025 med 3.333 millioner USD. Per 31. desember 2024 var tilsvarende reduksjon 5.092 millioner USD. Omregningsdifferansen gjelder omregningseffekter fra datterselskaper med annen funksjonell valuta enn USD.

Linjen Utbytte inkluderer et foreslått kontantutbytte på 0,39 USD per aksje for fjerde kvartal 2025. Forslaget fra styret datert 3. februar 2026 er betinget av godkjenning på generalforsamlingen 12. mai 2026 før utbetaling.

Aksjekapital

	Antall aksjer	Pålydende ikroner	31. desember 2025Aksjekapital i kroner
Registrerte og utstedte aksjer	2.556.807.512	2,50	6.392.018.780,00
Egne aksjer/Tilbakekjøpsprogram aksjer	(45.504.549)	2,50	(113.761.372,50)
Egne aksjer/Ansattes aksjespareprogram	(11.031.933)	2,50	(27.579.832,50)
Sum utestående aksjer	2.500.271.030	2,50	6.250.677.575,00

Det eksisterer kun èn aksjeklasse og alle aksjer har lik stemmerett.

Program for tilbakekjøp av aksjer

Basert på fullmakt fra generalforsamlingen 14. mai 2025 har styret, på kvartalsvis basis, besluttet transjer for tilbakekjøp av aksjer. Tilbakekjøpsprogrammet for 2025 hadde en ramme på inntil 5 milliarder USD, inkludert aksjer som innløses fra den norske stat.

I løpet av 2025 ble fire transjer på totalt 5 milliarder USD lansert, inkludert aksjer som innløses fra den norske stat. Oppkjøpet av aksjer i den fjerde transjen ble sluttført i markedet i januar 2026. Per 31. desember 2025 er det kjøpt aksjer i markedet for 285 millioner USD av den fjerde transjen, hvorav 271 millioner USD er gjort opp. Med bakgrunn i en ugjenkallelig avtale med en tredjepart, har den totale verdien av transjen i markedet, 418 millioner USD, blitt regnskapsført som reduksjon i egenkapitalen.

For å opprettholde den norske stats eierandel i Equinor, ble en forholdsmessig andel av den andre, tredje og fjerde transjen av 2024 programmet, samt den første transjen av 2025 programmet innløst og kansellert gjennom en kapitalnedsettelse, etter godkjennelse fra generalforsamlingen den 14. mai 2025. Den norske stats andel på 4.141 millioner USD (42,7 milliarder NOK) ble gjort opp i juli 2025.

Antall aksjer	2025	2024
Aksjer i tilbakekjøpsprogrammet 1. januar	56.267.027	49.486.793
Tilbakekjøp aksjer	67.108.849	76.186.948
Kansellering	(77.871.327)	(69.406.714)
Aksjer i tilbakekjøpsprogrammet 31. desember	45.504.549	56.267.027
Ansattes aksjespareprogram
Antall aksjer	2025	2024
Aksjespareprogrammet 1. januar	8.987.375	8.884.668
Ervervet	4.131.744	3.237.233
Tildelt ansatte	(2.087.186)	(3.134.526)
Aksjespareprogrammet 31. desember	11.031.933	8.987.375

Det ble ervervet aksjer til egne ansatte gjennom deltakelse i aksjespareprogrammet for 99 millioner USD i 2025 og 85 millioner USD i 2024. For ytterligere informasjon, se note 5 Aksjespareprogram.

For informasjon vedrørende de 20 største aksjonærene i Equinor ASA, se seksjon 5.1 Aksjonærinformasjon.

Note 16 Finansiell gjeld

Langsiktig finansiell gjeld

	31. desember
(i millioner USD)	2025	2024
Usikrede obligasjonslån	23.274	21.336
Usikrede lån	64	64
Sum	23.338	21.399
Langsiktig finansiell gjeld med forfall innen 1 år	2.336	2.175
Langsiktig finansiell gjeld	21.002	19.224
Vektet gjennomsnittlig rentesats (%)	3,53	3,40

Equinor ASA benytter valutabytteavtaler for å styre valutarisikoen på sin langsiktige gjeld. For informasjon om styring av renterisiko i Equinor ASA og i Equinor-konsernet, se note 4 Finansiell risiko- og kapitalstyring i konsernregnskapet og note 2 Finansiell risikostyring og verdimåling av finansielle instrumenter i dette selskapsregnskapet.

Equinors usikrede obligasjoner utstedt før 2019 inneholder bestemmelser som begrenser fremtidig pantsetting av eiendeler for å sikre lån (negativ pantsettelse), med mindre eksisterende obligasjonseiere og långivere får tilsvarende sikkerhet. Obligasjoner utstedt etter dette inneholder ikke slike begrensninger.

Av selskapets utestående usikrede obligasjonslån har 32 av obligasjonslånsavtalene bestemmelser som gir Equinor ASA rett til å kjøpe tilbake gjelden til pålydende, eller til en forhåndsavtalt kurs, hvis det blir foretatt endringer i norsk skattelovgivning. Netto balanseført verdi på disse obligasjonslånene utgjør 23,175 millioner USD til vekslingskurs per 31. desember 2025.

Kortsiktige finansieringsbehov blir vanligvis dekket via US Commercial paper programme (CP) på 5.000 millioner USD som er dekket av rullerende kredittfasilitet på 5.000 millioner USD, støttet av Equinor ASAs 19 viktigste hovedbankforbindelser, med forfall i 2030. Kredittfasiliteten var ubrukt per 31. desember 2025 og gir sikker tilgang til finansiering, understøttet av beste mulige kortsiktige kredittvurderinger.

I 2025 utstedte Equinor følgende obligasjoner

Utstedelsesdato	Valuta	Beløp i millioner	Rentesats i %	Forfallsdato
3 juni 2025	USD	550	4,250	juni 2028
3 juni 2025	USD	400	4,500	september 2030
3 juni 2025	USD	800	5,125	juni 2035
14 november 2025	USD	250	4,250	juni 2028
14 november 2025	USD	250	4,500	september 2030
14 november 2025	USD	1.000	4,750	november 2035

Obligasjonene med forfall i 2028 og obligasjonene med forfall i 2030 som ble utstedt 14. november 2025 utgjorde en ytterligere utstedelse av og er konsolidert med og danner en enkelt serie sammen med Equinors utestående USD 550 millioner 4,25% prosent obligasjoner med forfall 2. juni 2028 og USD 400 millioner 4,50% prosent obligasjoner med forfall 3. september 2030, som opprinnelig ble utstedt 3. juni 2025.

				VÅRE	BÆREKRAFTS		TILLEGGS
2734.2 Selskapsregnskap Equinor ASA	INTRODUKSJON	INNHOLD	OM OSS	RESULTATER	RAPPORT	REGNSKAP	INFORMASJON

Tilbakebetalingsprofil for langsiktig finansiell gjeld

(i millioner USD)	Tilbakebetalinger
2027	2.464
2028	2.889
2029	362
2030	2.896
Deretter	12.390
Sum tilbakebetaling av langsiktig finansiell gjeld	21.002

Kortsiktig finansiell gjeld

	31. desember
(i millioner USD)	2025	2024
Innkalt margin og annen kortsiktig finansiell gjeld	1.524	4.735
Langsiktig finansiell gjeld med forfall innen 1 år	2.336	2.175
Kortsiktig finansiell gjeld	3.860	6.910
Vektet gjennomsnittlig rentesats (%)	1,47	3,60

Innkalt margin og annen kortsiktig finansiell gjeld er hovedsakelig kontanter mottatt for å sikre en andel av Equinor ASAs kreditteksponering og utestående beløp under US Commercial paper Programme (CP). 31. desember 2025 var 224 millioner USD utstedt under programmet. Tilsvarende var det per 31. desember 2024 utstedt 4.115 millioner USD.

Note 17 Pensjoner

Equinor ASA er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon, og selskapets pensjonsordninger tilfredsstiller kravene i denne loven. Det henvises til note 22 Pensjoner i konsernregnskapet for en beskrivelse av pensjonsordningene i Equinor ASA.

Netto pensjonskostnader

Totale pensjonskostnader består av nåverdi av årets opptjening for ytelsesplan samt innskudd til innskuddsplan. Netto pensjonskostnader utgjør 429 millioner USD i 2025, 415 millioner USD i 2024 og 374 millioner USD i 2023. Rentekostnad og renteinntekt fra ytelsesplaner er inkludert som Finansposter i Resultatregnskapet.

Pensjonsforutsetninger og sensitivitetsanalyse

Pensjonsforutsetninger, sensitivitetsanalyse, porteføljevekting og informasjon om pensjonsmidler i Equinor Pensjon er presentert i note 22 Pensjoner i Equinors konsernregnskap. Antall ansatte, inkludert pensjonister som er medlem av hovedytelsesplanen i Equinor ASA utgjør 8,400 per 31. desember 2025 og 8,531 per 31. desember 2024. I tillegg omfattes alle ansatte av AFP-ordningen, og enkelte ansattgrupper er omfattet av andre ufonderte planer.

Forventet premieinnbetaling til Equinor Pensjon er 85 millioner USD i 2026.

Endringer i brutto pensjonsforpliktelse og pensjonsmidler i løpet av året

(i millioner USD)	2025	2024
Brutto pensjonsforpliktelse 1. januar	6.983	7.977
Nåverdi av årets opptjening	134	150
Rentekostnad på pensjonsforpliktelsen	401	361
Aktuarmessige (gevinster)/tap	(339)	(452)
Omregningsdifferanser valuta	891	(847)
Annen endring i forpliktelse på innskuddsplaner over drift og andre effekter	200	60
Utbetalte ytelser fra ordningene	(299)	(267)
Brutto pensjonsforpliktelse 31. desember	7.970	6.983
Virkelig verdi av pensjonsmidler 1. januar	5.207	5.302
Renteinntekt på pensjonsmidler	241	189
Avkastning på pensjonsmidler (unntatt renteinntekter)	177	302
Innbetalt av selskapet	64	127
Utbetalt ytelser fra ordningene	(148)	(131)
Omregningsdifferanser valuta	651	(581)
Øvre grensen for eiendelen	(205)	—
Virkelig verdi av pensjonsmidler 31. desember	5.989	5.207
Netto pensjonsforpliktelser 31. desember	1.981	1.776
Spesifikasjon:
Eiendeler innregnet som langsiktige pensjonsmidler (fondert ordning)	2.079	1.691
Forpliktelse innregnet som langsiktige pensjonsforpliktelser (ufondert ordning)	4.060	3.467
Pensjonsforpliktelsen kan fordeles som følger	7.970	6.983
Fonderte pensjonsplaner	3.911	3.516
Ufonderte pensjonsplaner	4.060	3.467

				VÅRE	BÆREKRAFTS		TILLEGGS
2754.2 Selskapsregnskap Equinor ASA	INTRODUKSJON	INNHOLD	OM OSS	RESULTATER	RAPPORT	REGNSKAP	INFORMASJON

Note 18 Avsetninger og andre forpliktelser

(i millioner USD)
Langsiktig andel 31. desember 2024	442
Kortsiktig andel 31. desember 2024¹⁾	46
Avsetninger og andre forpliktelser 31. desember 2024	488
Nye eller økte avsetninger og andre forpliktelser	—
Endring i estimater	26
Beløp belastet avsetninger og andre forpliktelser	(111)
Reklassifisering, overføringer og annet	(128)
Omregningsdifferanser	(1)
Avsetninger og andre forpliktelser 31. desember 2025	273
Langsiktig andel 31. desember 2025	227
Kortsiktig andel 31. desember 2025¹⁾	46

1. Inkludert i regnskapslinjen for kortsiktige avsetninger og annen gjeld i balansen, ytterligere detaljer følger i tabellen til høyre.

Kortsiktige avsetninger og annen gjeld

	31. desember
(i millioner USD)	2025	2024
Påløpte kostnader og andre finansielle forpliktelser	1.478	1.145
Avsetninger og andre ikke-finansielle forpliktelser	46	46
Kortsiktige avsetninger og annen gjeld	1.524	1.191

Note 19 Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld

	31. desember
(i millioner USD)	2025	2024
Leverandørgjeld	2.559	2.716
Gjeld til selskaper regnskapsført etter egenkapitalmetoden
og andre nærstående parter	1.126	1.206
Påløpte leverandørkostnader og annen kortsiktig gjeld	145	233
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld	3.830	4.155

Note 20 Leieavtaler

Equinor ASA leier diverse eiendeler, i hovedsak transportskip, lagre og kontorbygninger til bruk i driften.

Equinor ASA står i hovedsak som leietaker i disse avtalene og bruken av leieavtaler er primært driftsmessig begrunnet, og ikke som en valgt finansieringsløsning.

Equinor ASA hadde inntekter på 118 millioner USD i 2025 og 130 millioner USD i 2024 innbetalt av andre selskaper i Equinor-konsernet for leiekostnader ført brutto hos Equinor ASA.

Forpliktelser knyttet til leiekontrakter som ikke er iverksatt per 31. desember 2025 er inkludert i andre forpliktelser presentert i note 21 Andre forpliktelser, betingede forpliktelser og betingede eiendeler.

Informasjon om leiebetalinger og leieforpliktelser

(i millioner USD)	2025		2024
Leieforpliktelser 1. januar		1.379		1.621
Nye leiekontrakter, inkludert endringer og kanselleringer		392		477
Brutto leiebetalinger	(714)		(712)
Renter	49		56
Nedbetalinger på leieforpliktelser	(665)	(665)	(656)	(656)
Omregningsdifferanser		70		(63)
Leieforpliktelser 31. desember		1.175		1.379
Kortsiktig leieforpliktelse		415		561
Langsiktig leieforpliktelse		761		818

Udiskonterte kontraktsmessige leiebetalinger for Equinors leieforpliktelser er 448 millioner USD i 2026, 580 millioner USD innen to til fem år og 270 millioner USD etter fem år.

Bruksrettseiendeler inngår i linjen Varige driftsmidler i Balansen. Se også note 9 Varige driftsmidler.

Tilbakebetalingsprofil for langsiktig leieforpliktelse

	31. desember
(i millioner USD)	2025	2024
År 2 og 3	350	426
År 4 og 5	168	183
Etter 5 år	244	209
Sum tilbakebetaling av langsiktig leieforpliktelse	761	818

Note 21 Andre forpliktelser, betingede forpliktelser og betingede eiendeler

Kontraktsmessige forpliktelser

Som en del av den normale driften har Equinor ASA inngått forskjellige langsiktige avtaler om rørledningstransport i tillegg til andre former for transportkapasitet, samt terminal-, prosesserings-, lagrings- og inngangs- og utgangs- ("entry/exit")- kapasitet. Selskapet har også inngått forpliktelser knyttet til spesifikke kjøpsavtaler. Disse avtalene gir rett til kapasitet, eller spesifikke volumer, men medfører også en plikt til å betale for den avtalte tjeneste eller råvare, uavhengig av faktisk bruk. Kontraktene er av ulik varighet, og kan ha en tidshorisont opp til 2061. Totale nominelle langsiktige minimumsforpliktelser per 31. desember 2025 var 8.506 millioner USD.

Equinor har inngått leieavtaler der leieperioden ikke var påbegynt ved årsslutt. Disse avtalene inkluderer fremtidige leieavtaler for transportskip og andre eiendeler til bruk i driften. Totale nominelle minimumsleieforpliktelser for leieavtaler som ikke er påbegynt utgjorde 723 millioner USD per 31. desember 2025. Se note 20 Leieavtaler for flere detaljer om påbegynte leieavtaler.

Andre forpliktelser

Equinor ASA deltar i enkelte selskaper med delt ansvar (DA) der eierne har ubegrenset ansvar for sin del av enhetens eventuelle forpliktelser, og deltar også i enkelte ansvarlige selskaper (ANS) der eierne i tillegg har solidaransvar. For ytterligere informasjon vises det til note 10 Investeringer i datterselskaper og andre investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden.

Andre krav

Equinor ASA er gjennom sin ordinære virksomhet involvert i rettssaker, og det finnes for tiden flere andre uavklarte tvister. Det endelige omfanget av selskapets forpliktelser eller eiendeler knyttet til slike tvister og krav lar seg ikke beregne på dette tidspunktet. Equinor ASA har gjort avsetninger i regnskapet for sannsynlige forpliktelser knyttet til slike uavklarte forhold basert på selskapets beste estimater. Det antas at verken selskapets økonomiske stilling, driftsresultat eller kontantstrøm vil bli vesentlig negativt påvirket av utfallet av rettssakene og tvistene.

Når det gjelder informasjon om avsetninger knyttet til tvister og krav vises det til note 18 Avsetninger og andre forpliktelser.

Note 22 Nærstående parter

Det henvises til note 27 Nærstående parter i konsernregnskapet for informasjon om Equinor ASAs nærstående parter. Noten inkluderer informasjon om nærstående parter som et resultat av Equinor ASAs eierskapsstruktur og informasjon om transaksjoner med Den norske stat.

Transaksjoner med konsernselskaper

Inntektstransaksjoner med nærstående parter er presentert i note 3 Salgsinntekter. Totale inntekter fra konsernselskaper beløp seg til 2,2 milliarder USD i 2025 og 2,5 milliarder USD i 2024. Den største delen av inntekter fra konsernselskaper kan henføres til salg av råolje og salg av raffinerte produkter til Equinor Marketing & Trading (US) Inc. på henholdsvis 1,6 milliarder USD og 2,1 milliarder USD i 2025 og 2024.

Equinor ASA selger naturgass og rørledningstransport på en back-to-back basis til Equinor Energy AS, og inngår også visse finansielle kontrakter med Equinor Energy AS på dette grunnlaget. All risiko knyttet til nevnte transaksjoner bæres av Equinor Energy AS, og inntektene blir av den grunn ikke reflektert i Resultatregnskapet til Equinor ASA.

Equinor ASA kjøper volumer fra datterselskaper og selger dem til markedet. Totalt varekjøp fra datterselskaper beløp seg til 28,6 milliarder USD i 2025 og 28,6 milliarder USD i 2024. De største konserninterne leverandørene er Equinor Energy AS, med 16,3 milliarder USD i 2025 og 17,6 milliarder USD i 2024, og Equinor US Holdings Inc. med 9,1 milliarder USD i 2025 og 7 milliarder USD i 2024.

Kostnader pådratt av selskapet, slik som personalkostnader, blir akkumulert i kostnadspooler. Slike kostnader blir delvis allokert på grunnlag av påløpte timer til Equinor Energy AS, til andre konsernselskaper og til lisenser der Equinor Energy AS eller et annet konsernselskap er operatør. Kostnader allokert på denne måten innregnes ikke i Resultatregnskapet til Equinor ASA. Kostnader allokert til konsernselskaper beløp seg til henholdsvis 6,8 milliarder USD og 7 milliarder USD i 2025 og 2024.

Den største delen av viderebelastningen gjelder Equinor Energy AS med 5,9 milliarder USD i 2025 og 5,3 milliarder USD i 2024.

Andre transaksjoner

Det henvises til note 27 Nærstående parter i konsernregnskapet for informasjon om Equinor ASAs transaksjoner med nærstående parter basert på den vanlige ordinære driften.

Kortsiktige fordringer og kortsiktig gjeld fra datterselskaper og andre investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden er inkludert i note 11 Finansielle eiendeler og gjeld.

Transaksjoner med nærstående parter relatert til konsernledelsen og godtgjørelse til ledelsen for 2025 er inkludert i note 4 Lønn- og personalkostnader.

280	4.2 Selskapsregnskap Equinor ASA		INTRODUKSJON	INNHOLD	OM OSS	VÅRERESULTATER	BÆREKRAFTSRAPPORT	REGNSKAP	TILLEGGSINFORMASJON
	Styret og konsernsjefen godkjenner det konsoliderteregnskapet for Equinor ASA og dets datterselskaper,årsregnskapet for Equinor ASA per 31. desember2025 og styrets årsberetning.				9. mars 2026I STYRET FOR EQUINOR ASA
					/s/ JON ERIK REINHARDSENLEDER
		/s/ ANNE DRINKWATERNESTLEDER			/s/FINN BJØRN RUYTER			/s/ HAAKON BRUUN-HANSSEN
		/s/ MIKAEL KARLSSON			/s/ FERNANDA LOPES LARSEN			/s/ DAWN SUMMERS
		/s/ JARLE ROTH			/s/ HILDE MØLLERSTAD			/s/ FRANK INDRELAND GUNDERSEN
		/s/ GEIR LEON VADHEIM						/s/ ANDERS OPEDALKONSERNSJEF

5 Tilleggsinformasjon

5.1 Aksjonærinformasjon	282
5.2 Risikofaktorer	285
5.3 Tilleggsinformasjon om bærekraft	293
5.4 Erklæringer inkl. uavhengig revisors beretninger	296
5.5 Bruk og avstemming av non-GAAP finansielle måltall	308
5.6 Andre definisjoner og forkortelser	318
5.7 Utsagn om framtiden	321

5.1 Aksjonærinformasjon

Største aksjonærer

Staten er Equinors største aksjonær. Staten har en direkte eierandel på 67 %, som forvaltes av Næringsog fiskeridepartementet, og en indirekte eierandel på 3 % gjennom Folketrygdfondet, til sammen 70 %. Equinor har én aksjeklasse, og hver aksje gir en stemme på generalforsamlingen. Staten har ikke andre stemmerettigheter enn andre ordinære aksjonærer.

I henhold til allmennaksjeloven kreves minst to tredjedels flertall av de avgitte stemmene på generalforsamlingen for å endre selskapets vedtekter. Så lenge staten eier mer enn en tredjedel av våre aksjer, kan den forhindre eventuelle endringer i selskapets vedtekter. Siden staten, representert ved Nærings- og fiskeridepartementet, har mer enn to tredjedeler av aksjene i selskapet, har den også alene makt til å endre våre vedtekter. I tillegg har staten som majoritetsaksjonær

makt til å kontrollere alle beslutninger på en generalforsamling som krever flertallsbeslutning, også godkjenning av utbyttet som foreslås av styret og valg av majoriteten i bedriftsforsamlingen, som igjen har makt til å velge styret.

Staten støtter prinsippene i Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse, og har erklært at den forventer at selskaper med statlig eierskap følger anbefalingen. Prinsippet om å sikre likebehandling av ulike grupper av aksjonærer er et nøkkelelement i statens egne retningslinjer. I selskaper hvor staten er en av aksjeeierne, er det statens intensjon å utøve de samme rettigheter og forpliktelser som alle andre aksjeeiere, og ikke opptre på en måte som har ugunstig effekt på andre aksjeeieres rettigheter eller økonomiske interesser. I tillegg til prinsippet om likebehandling av aksjonærer, legges det også vekt på åpenhet når det gjelder statens eierandel, og på at generalforsamlingene er riktig forum for eierbeslutninger og formelle vedtak.

	Aksjonærer per 31. desember 2025	Antall aksjer	Eierandel i %
1	Norske stat	1.713.061.033	67,0 %
2	Folketrygdfondet	78.939.206	3,1 %
3	The Vanguard Group, Inc. 1)	29.328.926	1,1 %
4	DNB Asset Management AS	26.376.207	1,0 %
5	BlackRock Institutional Trust Company, N.A. 1)	26.220.837	1,0 %
6	Silchester International Investors, L.L.P.	21.637.512	0,8 %
7	KLP Kapitalforvaltning AS	16.441.844	0,6 %
8	Wellington Management Company, LLP 1)	11.649.328	0,5 %
9	Pzena Investment Management, LLC 1)	11.502.026	0,4 %
10	State Street Investment Management (US) 1)	10.902.416	0,4 %
11	Geode Capital Management, L.L.C. 1)	10.058.569	0,4 %
12	Schroder Investment Management Ltd. (SIM)	7.990.781	0,3 %
13	ODIN Forvaltning AS	7.784.450	0,3 %
14	T. Rowe Price International Ltd	7.687.098	0,3 %
15	Nordea Funds Oy	7.304.616	0,3 %
16	SAFE Investment Company Limited	7.282.907	0,3 %
17	Employees Provident Fund Board	7.097.870	0,3 %
18	T. Rowe Price Associates, Inc. 1)	6.499.441	0,3 %
19	Arrowstreet Capital, Limited Partnership 1)	6.261.467	0,2 %
20	Alfred Berg Kapitalforvaltning AS	6.220.927	0,2 %

1. Aksjeeiere med registrert adresse i USA

Kilde: Data innhentet av tredjepart, godkjent av Equinor 31. desember 2025

Equinors aksjeinsentivprogrammer

Equinor har hatt aksjespareprogrammer for sine ansatte siden 2004. Formålet med disse programmene er å styrke bedriftskulturen og oppmuntre til lojalitet blant de ansatte ved at de blir medeiere i selskapet. Per 31.12.2025, var det 84 % av alle berettigede globalt som deltok i selskapets aksjeinsentivprogrammer.

Gjennom jevnlige lønnstrekk kan ansatte investere opptil fem prosent av grunnlønnen i Equinor-aksjer. I tillegg bidrar selskapet med et beløp på opptil 1.500 kroner (ca. USD 130) i året til den samlede aksjeinvesteringen som gjøres av ansatte i Norge. Etter en bindingsperiode på to kalenderår etter kjøpsåret19, blir det utdelt en bonusaksje for hver aksje som er kjøpt. I henhold til norsk skattelovgivning er bonusaksjer en skattepliktig fordel med en verdi som tilsvarer verdien på bonusaksjene, og beskattes på det tidspunktet bonusaksjene deles ut.

Equinor ASA har en aksjebasert langtidsinsentivplan (LTI) for om lag 100 ansatte (omfatter medlemmene av konsernledelsen, direktører på SVP-nivå og utpekte direktører på VP-nivå). Det tildeles et brutto LTI-beløp som tilsvarer en fast prosentandel av den ansattes grunnlønn. Equinor-aksjene tildeles på grunnlag av nettobeløpet etter skatt, og er bundet for en periode på tre år. Brutto LTI-beløp er en skattepliktig fordel.

På vegne av selskapet har styret fullmakt til å kjøpe Equinor-aksjer i det åpne markedet for å

kunne videreføre aksjeinsentivprogrammene. Denne fullmakten gjelder fram til 30. juni 2026, og skal fornyes på generalforsamlingen 12. mai 2026.

Stemmerett kan ikke utøves for aksjer i Equinor ASA som tilhører selskapet selv eller et datterselskap.

Program for tilbakekjøp av aksjer

For perioden 2013-2025 hadde styret fullmakt fra generalforsamlingen til å kjøpe tilbake Equinor-aksjer på det åpne markedet for påfølgende sletting. Equinor har til hensikt å fornye denne fullmakten på generalforsamlingen 12. mai 2026.

På generalforsamlingen 14. mai 2025 fikk styret fullmakt til å kjøpe egne aksjer på det åpne markedet. Fullmakten gjelder fram til enten 30. juni 2026 eller generalforsamlingen i 2026 (alt etter hva som kommer først). Til sammen ble det kjøpt 67.618.053 aksjer for 1,65 milliarder USD som del av dette tilbakekjøpsprogrammet for 2025. Av det annonserte tilbakekjøpsprogrammet på 5 milliarder USD for 2025, vil 67 % bli innløst fra den norske stat, slik at statens eierandel forblir uforandret. Statens andel av den første transjen av programmet for 2025 ble innløst i juni 2025, mens statens andel av den andre, tredje og fjerde transjen for 2025-programmet, og første transje av 2026 programmet, vil bli innløst i 2026, betinget av godkjenning fra generalforsamlingen 12. mai 2026.

1. For medlemmer av konsernledelsen er bindingsperioden tre kalenderår etter kjøpsåret.

Sammendrag av tilbakekjøpte aksjer

Alle tilbakekjøpte aksjer har blitt kjøpt i det åpne markedet, og i henhold til fullmaktene nevnt ovenfor.

Se også note 20 Egenkapital, kapitaldistribusjon og resultat per aksje til konsernregnskapet for mer informasjon.

	etterfølgende sletting	Tilbakekjøp av aksjer under generalforsamlingens mandat for			Tilbakekjøp av aksjer under generalforsamlingens mandat foraksjeinsentivprogrammer
Gjennomsnittligaksjepris iNOK4)	Maks. antallaksjer som kanbli tilbakekjøptundergeneralforsamlingensmandat3	Totalt antalltilbakekjøpteaksjer imarkedet	Gjennomsnittligaksjepris iNOK	Antalltilbakekjøpteaksjer2	Maksimum antallaksjer som kan blitilbakekjøpt underprogrammet	Totalt antalltilbakekjøptaksjer somdel avprogram	Gjennomsnittligaksjepris iNOK	Antalltilbakekjøpteaksjer1	Periodenaksjene bletilbakekjøpt
287,59	30.843.973	61.156.027	287,44	4.889.000	8.246.949	4.153.051	288,99	522.506	Jan-25
261,45	22.793.973	69.206.027	261,67	8.050.000	7.662.355	4.737.645	258,30	584.594	Feb-25
258,52	14.128.673	77.871.327	258,71	8.665.300	7.071.931	5.328.069	255,75	590.424	Mar-25
248,27	14.128.673	77.871.327			6.435.530	5.964.470	248,27	636.401	Apr-25
242,52	80.661.971	3.338.029	243,42	3.338.029	5.647.998	6.752.002	238,72	787.532	Mai-25
260,62	72.676.726	11.323.274	259,80	7.985.245	13.818.726	581.274	271,82	581.274	Jun-25
263,59	66.108.241	17.891.759	263,46	6.568.485	13.222.568	1.177.432	265,03	596.158	Jul-25
251,77	60.731.693	23.268.307	251,92	5.376.548	12.559.974	1.840.026	250,53	662.594	Aug-25
245,02	55.045.330	28.954.670	245,53	5.686.363	11.870.485	2.529.515	240,76	689.489	Sep-25
240,87	50.075.938	33.924.062	241,68	4.969.392	11.131.486	3.268.514	235,45	738.999	Okt-25
240,49	44.216.488	39.783.512	240,17	5.859.450	10.415.725	3.984.275	243,10	715.761	Nov-25
233,11	38.495.451	45.504.549	233,15	5.721.037	9.668.389	4.731.611	232,83	747.336	Des-25
245,64	33.097.247	50.902.753	245,36	5.398.204	8.966.121	5.433.879	247,77	702.268	Jan-26
252,26			253,61	72.507.053			250,49	8.555.336	Totalt4)

1. Aksjer tilbakekjøpt fra februar 2025 til januar 2026 er ervervet i markedet under tilbakekjøpsprogrammet for aksjer til selskapets aksjeinsentivprogram for ansatte, offentliggjort 5. februar 2025, med varighet fra 15. februar 2025 til 15. januar 2026.

2. Aksjene som har blitt tilbakekjøpt i markedet har blitt kjøpt under følgende transjer:

Transjer	Annonsert	Varighet	Maksimum totaltbeløp (mrd. USD)*
Fjerdetransje for2024	24 oktober 2024	31 januar 2025	1,60
Førstetransje for2025	5 februar 2025	2 april 2025	1,27
Andretransje for2025	30 april 2025	21 juli 2025	1,27
Tredjetransje for2025	23 juli 2025	27 oktober 2025	1,27
Fjerdetransje for2025	29 oktober 2025	2 februar 2026	1,27

*Inkludert statens andel

1. Det maksimale antall aksjer som fortsatt kan bli tilbakekjøpt i markedet i perioden januar 2026 til april 2026 er relatert til fullmakten gitt av generalforsamlingen 14. mai 2025.

2. Vektet gjennomsnittlig kurs per aksje.

5.2 Risikofaktorer

Risikoene og risikofaktorene som redegjort for nedenfor kan, enten hver for seg eller i kombinasjon, påvirke Equinors operasjonelle og finansielle ytelse, implementeringen av selskapets strategi, omdømme og verdien av våre verdipapirer.

Verdikjederisiko

Priser og markeder

Svingninger i prisene på olje og naturgass, valutakurser og generelle makroøkonomiske forhold påvirker våre økonomiske resultater. Generelt er det slik at Equinor ikke har kontroll over de faktorene som påvirker markedsutvikling og priser.

Usikkerhet knyttet til regional og global balanse mellom tilbud og etterspørsel betyr at Equinors strategi- og planleggingsprosesser omfatter vurdering av ulike utfall når det gjelder hvordan de globale energimarkedene kan utvikle seg.

Eksempler på faktorer som kan påvirke balansen mellom tilbud og etterspørsel, og dermed prisene på olje, naturgass, elektrisitet og andre energiprodukter, er globale og regionale økonomiske forhold, utvikling i politiske og regulatoriske forhold, geopolitiske spenninger eller ustabilitet, tiltak fra OPEC+ og andre store energileverandører, sosiale forhold og helsesituasjon i relevante land eller regioner, teknologiske framskritt, tilgang på energiressurser eller energirelaterte arealer og utvikling i forsyningskjeder og forbrukerpreferanser, inkludert de som gjelder klimaforhold.

Eksempler på hendelser som har utløst eller bidratt til ustabilitet i energiprisene den siste tiden er toll, ustabilitet i Midtøsten og Russlands invasjon av Ukraina.

Energiprisene, og først og fremst prisene på olje og naturgass, er det som har størst innvirkning på Equinors økonomiske resultater, likviditet og evne til å finansiere planlagte investeringer. En betydelig, eller vedvarende, periode med lave priser kan føre til endringer i produksjon, nedskrivning av eiendeler eller revurdering av lønnsomheten i prosjekter under utvikling og framtidige forretningsmuligheter.

Høyere priser kan føre til økte skatter, kostnadsinflasjon eller økte tilgangskostnader for Equinor.

Svingninger i valutakurser, spesielt mellom dollar (USD), euro (EUR), britiske pund (GBP) og norske kroner (NOK), kan ha vesentlig innvirkning på Equinors driftsmessige og økonomiske resultater. En stor andel av Equinors inntekter og innbetalinger er i, eller drevet av USD, mens salg av gass og raffinerte produkter i hovedsak er i EUR og GBP, og en stor andel av driftskostnader, investeringer, kapitaldistribusjon og inntektsskatt påløper i NOK. Majoriteten av Equinors langsiktige gjeld er eksponert mot USD.

Disse risikoene kan få vesentlig negativ innvirkning på Equinors virksomhet, økonomiske stilling og driftsresultat.

Internasjonal politikk og geopolitiske endringer

Politisk, økonomisk og samfunnsmessig utvikling eller ustabilitet i regioner hvor Equinor har eierinteresser, eller vil søke etter framtidige muligheter, kan ha negativ innvirkning på Equinors virksomhet og føre til økonomisk tap.

Politisk ustabilitet, opptøyer, sosial uro, opprør, terror- og krigshandlinger, sanksjoner, geopolitisk konkurranse, handelstvister, toll og andre endringer i handelspolitikk, reaksjoner på økonomisk press og folkehelsesituasjoner (inkludert pandemier), fiendtlige handlinger mot Equinors ansatte, anlegg eller infrastruktur (som transportsystemer eller digital infrastruktur) kan direkte eller indirekte forstyrre, begrense eller på annen måte påvirke Equinors virksomhet, prosjekter og forretningsmuligheter. Dette kan i sin tur føre til produksjonsnedgang og på annen måte virke negativt inn på Equinors drift, resultater og økonomiske stilling. På samme måte kan Equinors respons i slike situasjoner føre til krav fra partnere og relevante interessenter, og kostnader knyttet til rettslige prosesser.

Eksempler på aktuelle faktorer som kan påvirke Equinors virksomhet, prosjekter og anlegg er sikkerhetssituasjonen i Europa og Midtøsten, politisk ustabilitet knyttet til forsyningskorridorer og forverring av handelsrelasjoner (f.eks. sanksjoner og toll) mellom politiske stormakter.

Ressursgrunnlag for hydrokarboner, fornybar energi og lavkarbonmuligheter

Endringer i Equinors anslag på ressursgrunnlag for hydrokarboner, og tilgang til muligheter innen fornybar energi og lavkarbonløsninger, kan påvirke framtidig produksjon, inntekter og utgifter, og også gjennomføringen av vår strategi.

Anslag knyttet til eksisterende og framtidige energirelaterte ressurser avhenger av mange faktorer, variabler og forutsetninger som ligger utenfor Equinors kontroll, og som kan vise seg å være feil over tid. Hvor pålitelige estimatene er, avhenger av kvaliteten på, og omfanget av Equinors geologiske, tekniske og økonomiske data, i tillegg til omfattende tekniske vurderinger. Vesentlige opp- eller nedjusteringer i Equinors ressursutsikter kan bli nødvendige dersom ytterligere informasjon blir tilgjengelig etter at de første anslagene ble gjort. En vesentlig nedjustering kan potensielt føre til nedskrivninger.

Equinors framtidige ressursgrunnlag for olje og gass avhenger av at Equinor kan få tilgang til, anskaffe og utvikle attraktive muligheter til riktig tid. Hvis vi ikke lykkes med dette, vil framtidig produksjon gå ned, og framtidige inntekter reduseres. Equinors tilgang til ressurser påvirkes av valg som tas av myndighetene, og, i noen tilfeller, nasjonale olje- og gasselskaper. Endringer i skattevilkår og svingninger i olje- og gasspriser vil ha direkte innvirkning på Equinors ressursgrunnlag. Sikre olje- og gassreserver beregnes basert på krav som stilles av US Securities and Exchange Commission (SEC), og kan være vesentlig forskjellige fra Equinors oppfatning om forventede reserver og betingede ressurser.

Equinors evne til å bygge opp vesentlige forretningsporteføljer med kraft og lavkarbonløsninger avhenger av tilgang til attraktive muligheter, der riktige kommersielle vilkår er avgjørende. Framtidige forhold og risiko og usikkerhet knyttet til kraft, råvarer og karbonmarkeder, i tillegg til statlige myndigheters politikk, vil påvirke vår evne til å oppnå våre ambisjoner knyttet til fornybare energiressurser og lavkarbonvirksomhet. Disse risikofaktorene kan få vesentlig negativ innvirkning på Equinors virksomhet, økonomiske stilling og driftsresultat.

Politiske forhold og lovgivning

Equinors virksomhet er gjenstand for dynamiske, juridiske, regulatoriske og politiske faktorer i ulike land, som kan påvirke våre forretningsplaner og økonomiske resultater.

Equinor driver virksomhet i, og er gjenstand for, juridiske og regulatoriske rammevilkår i mange ulike land. Dersom et land der Equinor har virksomhet endrer lovgivning, reguleringer, politikk eller praksis knyttet til energi, for eksempel som følge av politiske hensyn, miljø- eller samfunnshensyn, eller statlig styring, kan dette påvirke Equinors letevirksomhet, utvikling av felt og prosjekter, produksjon og kraftgenerering, og dermed også våre driftsresultater. Eksempelvis inkluderer Equinors portefølje i USA aktiviteter som bruker hydraulisk frakturering, som er underlagt en rekke føderale, delstatlige og lokale lover. Endringer i regelverk eller økt tilsyn fra myndighetene når det gjelder hydraulisk frakturering kan ha negativ effekt på Equinors landbaserte eiendeler i USA.

I tillegg kan endringer i skattelovgivningen i land der Equinor driver virksomhet få stor negativ effekt på Equinors likviditet og driftsresultat.

Videre har Equinor virksomhet i enkelte land som mangler velfungerende og pålitelige rettssystemer, der håndhevelse av kontraktsmessige rettigheter er uviss, og hvor forvaltning, skatteregime og regulatoriske rammevilkår kan endre seg over tid, eller bli gjenstand for raske eller uventede endringer. Slike endringer kan legge begrensninger på våre planer, skape driftsforsinkelser, øke kostnader knyttet til etterlevelse av lover og regler, øke risikoen for rettssaker, påvirke salget av våre produkter, gjøre det nødvendig for oss å selge oss ut eller redusere driften, begrense tilgangen på nye muligheter og påvirke avsetninger til pensjon, skatt og juridisk ansvar.

Havvindprosjekter og lete- og utvinningsvirksomhet som Equinor driver i samarbeid med nasjonale oljeselskaper er underlagt betydelig statlig styring og tilsyn. De siste årene har myndighetene i enkelte regioner utøvd større myndighet og pålagt energiselskapene strengere krav i slike prosjekter og aktiviteter. Myndighetenes inngrep kan anta mange former, som for eksempel nasjonalisering, ekspropriering, annullering, manglende fornyelse, begrensning eller reforhandling av våre interesser, eiendeler og tilhørende rettigheter.

Equinor kan få pålegg om nye kontraktsforpliktelser, priser og valutareguleringer, økninger i skatt eller produksjonsavgift, forsinkede betalinger eller restriksjoner på valuta og overføringer.

Utviklingen av regelverk, og krav om tillatelser som pågår for nye verdikjeder for karbonløsninger i ulike land, kan også påvirke den økonomiske avkastningen på Equinors investeringer i relaterte teknologier, muligheter og prosjekter.

Equinor pådrar seg, og forventer å fortsette å pådra seg, vesentlige kapital-, drifts-, vedlikeholds- og opprettingskostnader knyttet til etterlevelse av stadig mer komplekse lover, forskrifter, reguleringer og forpliktelser for vern av miljø og menneskers helse og sikkerhet, også som reaksjon på bekymringer knyttet til klimaendringer. Slike hendelser kan ha betydelig negativ effekt på Equinors virksomhet og muligheter, likviditet og økonomiske resultater.

Klimaendringer og overgang til en økonomi med lavere karbonbruk

Utvikling i politikk, lovgivning, reguleringer og regulatorisk rammeverk, marked og teknologi, og også interessentenes holdninger når det gjelder klimaendringer som tema, kan påvirke våre forretningsplaner og økonomiske resultater.

Interessentenes skiftende vektlegging av forsyningssikkerhet, energi til en overkommelig pris og bærekraft skaper usikkerhet med hensyn til selskapets evne og mulighet til å levere, og oppnå resultater, i henhold til Equinors strategi.

Endringer i klimalovgivning og -politikk, i tillegg til negative utfall i rettsprosesser, vil kunne påvirke Equinors økonomiske resultater og utsikter negativt, inklusive verdien av selskapets eiendeler. Dette kan skje direkte (gjennom f.eks. regulatoriske endringer til fordel for energisystemer uten fossilt brensel som ikke er avkarbonisert, endringer i beskatning, økte kostnader eller tilgang til muligheter), eller indirekte (gjennom f.eks. endringer i forbrukeratferd eller teknologisk utvikling).

Kostnadene knyttet til klimagassutslipp kan øke fra dagens nivå og få en annen geografisk utbredelse enn i dag. Equinor anvender en standard minstepris på karbon i investeringsanalyser, som starter på 100 USD per tonn CO2 i 2027, og øker opp mot 122 USD per tonn fram mot 2030 (reelle 2025-priser). I land der faktisk eller anslått karbonpris er høyere enn vår standard minstepris til enhver tid, bruker Equinor faktisk eller forventet kostnad, som i Norge, der både CO₂-avgift og EUs kvotehandelsordning (EU ETS) anvendes.

Endringer i etterspørselen etter fornybar energi og lavkarbonteknologi, og innovasjon og teknologiske endringer som bidrar til en kostnadseffektiv utvikling, utgjør både trusler og muligheter for Equinor.

Utviklingen i markedet og vår evne til å redusere kostnader og utnytte teknologiske forbedringer er viktige, men uforutsigbare, risikofaktorer. Flere aspekter i energiomstillingen bidrar til usikkerhet i framtidige prisforutsetninger for energi, og endringer i holdninger blant investorer og i samfunnet ellers, både "pro-ESG" og "anti-ESG" kan påvirke vår tilgang til kapitalmarkedet og hvor attraktive vi er for investorene, og potensielt begrense vår tilgang på finansiering eller øke finansieringskostnadene.

Sterk konkurranse om aktiva, endret politisk støtte og ulike kommersielle kontraktsmessige modeller kan føre til lavere avkastning i fornybar- og lavkarbonindustrien, og være til hinder for gjennomføring av Equinors ambisjoner. Disse investeringene kan være eksponert for rente- og inflasjonsrisiko.

Equinors energiomstillingsplan og klimaambisjoner er en respons på utfordringer og muligheter i energiomstillingen. Det finnes ingen sikkerhet for at disse ambisjonene vil bli nådd, eller for at alle interessenter vil akseptere vår tilnærming eller våre metoder for å fastsette, måle og nå våre ambisjoner. En vellykket gjennomføring av strategien avhenger av utvikling av ny teknologi, nye verdikjeder, samfunnsmessige endringer i forbrukeretterspørsel, fast ledelse og støtte fra politiske beslutningstakere. Om etterspørselen i samfunnet, teknologiske endringer og politisk støtte fra myndighetene ikke endres i takt med Equinors innsats for å oppnå betydelige reduksjoner i klimagassutslippene og investere i energiomstillingen, kan dette ha negativ innvirkning på våre prosjekter, forretningsplaner og økonomiske resultater og Equinors evne til å oppnå sine klimaambisjoner.

Digital sikkerhet og sikring mot dataangrep

Økende digitalisering og avhengighet av informasjonsteknologi (IT) og driftsteknologi (OT) gjør at digitale forstyrrelser og dataangrep kan få betydelig innvirkning på Equinors virksomhet og økonomiske forhold.

Skader, forstyrrelser eller driftsstans i digitale IT- og OT-systemer kan oppstå som følge av feil i forbindelse med drift og vedlikehold av program- og maskinvare, databaser eller komponenter, strøm- eller nettverksbrudd, feil på maskin- eller programvare, uaktsomhet, brukerfeil eller brudd på cybersikkerhet.

Risikoer for digitale forstyrrelser og dataangrep henger tett sammen, gjelder for hele selskapet, og kan være knyttet til personell, praksis, maskin- og programvare og infrastruktur hos tredjeparter. Digitale forstyrrelser og dataangrep kan oppstå av flere årsaker, for eksempel som følge av uautorisert tilgang eller bruk, angrep, datavirus, feil eller misligheter utført av medarbeidere eller andre som har fått tilgang til Equinors eller andre tilknyttede nettverk og systemer. Forstyrrelser kan også være knyttet til trusler mot vår virksomhet og eiendeler fra innsidere som utnytter, eller har til hensikt å utnytte, sin legitime tilgang til Equinors anlegg eller nettverk for uautoriserte formål. Risikoer knyttet til digitale forstyrrelser kan forsterkes gjennom utvikling av ny teknologi, som for eksempel kunstig intelligens.

Digitale forstyrrelser eller dataangrep, enten i Equinors systemer og nettverk eller hos tredjeparter som Equinor avhenger av, kan føre til forsinkelser, tap av produksjon og sensitiv eller personlig informasjon, misbruk av informasjon eller systemer og sikkerhets- eller miljømessige tap som følge av skade på fysiske anlegg forårsaket av slike forstyrrelser eller angrep, noe som kan føre til regulatoriske tiltak, rettslig ansvar, tap av omdømme og inntektstap for selskapet. Equinor kan bli nødt til å bruke betydelige økonomiske eller andre ressurser for å unngå, begrense eller rette opp skader som følge av sikringsbrudd, eller reparere eller skifte ut nettverk og informasjonssystemer, noe som igjen vil kunne påvirke våre økonomiske resultater.

Se også seksjon 3.4 - Sikring

Prosjektgjennomføring og drift

Usikkerhet i utviklingsprosjekter og produksjonsvirksomhet i Equinors portefølje kan hindre Equinor i å oppnå forventet overskudd og forårsake betydelige tap.

Olje- og gass-, fornybar-, lavkarbon- og andre prosjekter eller eiendeler kan bli innskrenket, forsinket eller kansellert av mange årsaker. Forhold som knapphet på utstyr eller utstyrssvikt, naturkatastrofer (inkludert fysiske effekter av klimaendringer), uventede boreforhold eller reservoaregenskaper, uregelmessigheter i geologiske formasjoner, krevende grunnforhold, ulykker, mekaniske og tekniske problemer, kraftkostnad og tilgang på kraft, protestaksjoner, helsemessige utfordringer (inkludert pandemier) og implementering av ny teknologi og kvalitetsproblemer knyttet til dette kan ha betydelig innvirkning på prosjektgjennomføring og drift. Risikoen er potensielt høyere i nye og krevende områder som for eksempel på store havdyp eller i værharde omgivelser, og i nye verdikjeder. Kostnadsinflasjon i investeringer og drift kan få negativ innvirkning på prosjektgjennomføring, driftsmessige resultater, og økonomiske resultater på lengre sikt.

Equinors portefølje av utbyggingsprosjekter består av et stort antall større utbygginger, i tillegg til "førstegangsprosjekter" (dvs. som involverer nye utbyggingskonsepter, regioner, gjennomføringsmodeller, partnere/kontraktører, verdikjeder og markeder) som øker kompleksiteten i porteføljen og mulig gjennomføringsrisiko.

Equinors evne til lønnsom utnyttelse av energiressurser og karbonprodukter avhenger blant annet av tilgang på tilstrekkelig transportkapasitet og/eller transportinfrastruktur til markedene til en kommersielt forsvarlig pris. Det kan hende Equinor ikke lykkes i sine bestrebelser på å sikre kommersielt forsvarlig transport, overføring og marked for hele sin potensielle produksjon på en kostnadseffektiv måte, noe som igjen vil kunne påvirke selskapets driftsmessige og økonomiske resultater.

Den norske stats eierskap og handlinger

Interessene til Equinors majoritetseier, den norske staten, vil kanskje ikke alltid være sammenfallende med interessene til Equinors øvrige aksjonærer. En endring i statens eierskapspolitikk, eller i måten staten utøver sitt eierskap på, kan påvirke Equinors evne til å gjennomføre sin strategi og nå sine ambisjoner, eller påvirke selskapets økonomiske resultater.

Som majoritetsaksjonær med 67 % av aksjene per 31. desember 2025, har staten makt til å påvirke utfallet av enhver aksjonæravstemming, herunder endringer i Equinors vedtekter (som krever tilslutning fra minst to tredjedeler av avgitte stemmer på generalforsamlingen) og valg av alle medlemmer av bedriftsforsamlingen som ikke er ansattvalgt (som krever et flertall av avgitte stemmer). Faktorer som påvirker statens stemmegivning, kan avvike fra de andre aksjonærenes interesser.

Stortinget og staten har besluttet at statens aksjer i Equinor og Statens direkte økonomiske engasjements (SDØE) i lisenser på norsk sokkel skal forvaltes i henhold til en samordnet eierstrategi for statens olje- og gassinteresser. Ifølge denne strategien har staten pålagt Equinor å markedsføre statens olje og gass sammen med Equinors egen olje og gass som én enkelt økonomisk enhet, og ta hensyn til statens interesser i alle beslutninger som kan påvirke markedsføringen av disse ressursene. Alle endringer i gjennomføringen av statens samordnede eierstrategi kan ha negativ effekt på Equinors posisjon i de markedene vi har virksomhet i, og kan derfor få negativ effekt på våre økonomiske resultater 20 .

1. Se også rapporten "Styrets redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse" som er publisert på equinor.com/reports for mer informasjon statlig eierskap og likebehandling av aksjeeiere og transaksjoner med nærstående.

Felleskontrollerte ordninger og kontraktører

Handlinger utført av partnere, kontraktører og underleverandører kan føre til rettslig ansvar og økonomisk tap for Equinor.

Mange av Equinors aktiviteter gjennomføres gjennom felleskontrollerte ordninger eller sammen med kontraktører og underleverandører, noe som kan begrense Equinors innflytelse og kontroll over slike aktiviteter. I 2025 etablerte Equinor joint ventureselskapet Adura sammen med Shell. Dersom operatører, partnere og kontraktører ikke oppfyller sine forpliktelser, kan Equinor bli eksponert for finansiell risiko, drifts- og sikkerhetsrisiko, bærekraftsrisiko, risiko for manglende etterlevelse og risiko knyttet til etikk og integritet, inkludert innvirkning på omdømme. Equinor er også eksponert for håndhevelse av krav fra myndigheter eller fordringshavere ved eventuelle hendelser i aktivitet vi ikke har operasjonell kontroll over. Operatører, samarbeidspartnere og kontraktører kan være ute av stand eller uvillige til å kompensere Equinor for kostnader som er påløpt på deres vegne eller på vegne av den aktuelle felleskontrollerte ordningen. Disse risikofaktorene kan påvirke Equinors driftsmessige og økonomiske resultater, gjennomføringen av vår strategi, vårt omdømme og verdien på våre verdipapirer.

Konkurranse og teknologisk innovasjon

Hvis konkurrenter oppnår raskere framgang, eller går i andre retninger når det gjelder utvikling og bruk av ny teknologi og nye produkter, kan dette ha negativ innvirkning på Equinors økonomiske resultater og evne til å gjennomføre selskapets strategi.

Equinor kan bli negativt påvirket dersom vi ikke ivaretar selskapets kommersielle og teknologiske konkurranseevne, slik at vi kan utvikle og drive en attraktiv portefølje, få tilgang på nye muligheter og holde tritt med utviklingen av ny teknologi og nye produkter som kan påvirke omstillingen til et bredt energiselskap. Videre er utviklingen av ny teknologi som kunstig intelligens kompleks og forbundet med usikkerhet, og byr på ulike risikoer, blant annet knyttet til dataangrep, personvern, unøyaktigheter, fordommer eller diskriminering og brudd på immaterielle rettigheter. Dersom vi ikke lykkes med å ta i bruk ny teknologi effektivt, eller bruker den feil, kan dette føre til rettslige og regulatoriske tiltak og skade på omdømmet. Equinors økonomiske resultater kan bli negativt påvirket av konkurranse fra aktører som har større økonomiske ressurser eller er smidigere og mer fleksible, og fra et økende antall selskaper som anvender nye forretningsmodeller.

Finansiell risiko, likviditet og kapitalstyring

Equinors virksomhet er eksponert for likviditets-, rente-, valuta-, aksjekurs- og kredittrisiko som kan ha negativ effekt på Equinors driftsresultater, selskapets økonomiske stilling og evnen til å drive virksomhet, som beskrevet i note 4 til konsernregnskapet.

Handels- og kommersiell forsyningsvirksomhet

Equinors handels- og kommersielle forsyningsvirksomhet i råvare- og produktmarkeder kan føre til økonomiske tap.

Equinor benytter finansielle instrumenter som terminkontrakter, opsjoner, unoterte terminkontrakter, bytteavtaler og differansekontrakter knyttet til råolje, petroleumsprodukter, naturgass og elektrisk kraft for å håndtere prisvariasjoner og-volatilitet. Handelsvirksomhet har elementer av prognose i seg, og Equinor bærer risiko for bevegelser i markedet, risiko for tap dersom prisene utvikler seg i strid med forventningene, og risiko for at motparter ikke oppfyller sine forpliktelser, noe som kan ha betydelig negativ effekt på Equinors virksomhet og økonomiske resultater. Risikoen for tap kan øke som følge av geopolitisk ustabilitet og usikkerhet.

Medarbeidere, kompetanse og organisasjonsendringer

Equinor kan oppleve utfordringer med å sikre at selskapet har ansatte med riktig kompetansenivå og kapasitet i organisasjonen, eller utnytte driftsmodeller i organisasjonen, til å gjennomføre selskapets strategi og virksomhet på en effektiv måte, noe som kan ha negativ innvirkning på Equinors nåværende og framtidige virksomhet og resultater.

Equinor er avhengig av kapasitet og kompetanse blant sine medarbeidere for å gjennomføre selskapets strategi, inkludert omstillingen til et bredere energiselskap. Usikkerhet knyttet til oljeog gassindustriens framtid og framveksten av nye verdikjeder, behovet for ny kompetanse og økt konkurranse om de dyktigste medarbeiderne, utgjør en risiko når det gjelder å sikre ansatte med riktig kompetansenivå og kapasitet gjennom konjunkturene. Vi kan videre foreta interne omstruktureringer eller endringer i driftsmodell for å møte behov innenfor olje og gass, eller på kraftlavkarbon- eller andre områder, men det kan imidlertid vise seg at at slike endringer ikke lykkes eller oppfyller forventningene.

Hvis vi ikke lykkes med å sikre riktig kompetanse og kapasitet og/ eller utnytte driftsmodeller i organisasjonen, kan dette ha negativ innvirkning på Equinors nåværende og framtidige virksomhet.

Krisehåndtering, kontinuerlig forretningsdrift og forsikringsdekning

Equinors systemer for krisehåndtering og kontinuerlig forretningsdrift kan vise seg å være utilstrekkelige for å begrense driftsforstyrrelser, og føre til tap. Videre kan det være at Equinors forsikringsdekning ikke gir tilstrekkelig beskyttelse mot tap, noe som potensielt kan ha vesentlig negativ innvirkning på Equinors økonomiske stilling.

Equinors virksomhet kan bli alvorlig påvirket dersom selskapet i en krisesituasjon, eller ved en større hendelse, ikke reagerer, eller oppfattes å ikke ha forberedt seg, forhindret, reagert eller gjenopprettet på en effektiv og hensiktsmessig måte. En krise eller et avbrudd kan oppstå som følge av en sikringshendelse eller et dataangrep, eller dersom en risiko beskrevet under avsnittet sikkerhets-, sikrings- og bærekraftsrisiko blir en realitet.

Equinor har forsikringer som dekker fysisk skade på selskapets eiendeler, tredjepartsansvar, yrkesskade og arbeidsgiveransvar, generelt ansvar, akutt forurensning og annet. Equinors forsikringsdekning innbefatter egenandeler som må dekkes før forsikringen blir utbetalt, og er gjenstand for øvre grenser, unntak og begrensninger. Det kan være at dekningen ikke vil gi Equinor tilstrekkelig vern mot ansvar for alle mulige konsekvenser og skader.

Equinor forsikrer deler av den risikoen som kan forsikres gjennom konsernets eget, heleide forsikringsselskap, noe som kan føre til at forsikringsutbetalinger utenfor konsernet blir begrenset.

Sikkerhets-, sikrings og bærekraftsrisiko

Helse, miljø og sikkerhet

Equinor er eksponert for mange ulike risikofaktorer som kan føre til skade på mennesker, miljø og våre eiendeler, og forårsake betydelig tap gjennom driftsforstyrrelser, økte kostnader, regulatoriske tiltak, juridisk ansvar og svekket omdømme og eksistensberettigelse.

Risikofaktorer som kan påvirke helse, miljø og sikkerhet inkluderer menneskelig yteevne, driftsfeil, skadelige stoffer, undergrunnsforhold (inkludert forhold relatert til hydraulisk frakturering), svikt i teknisk integritet, fartøyskollisjoner, naturkatastrofer, ugunstige vær- eller klimaforhold, fysiske effekter av klimaendringer (se seksjon 3.1, 3.2, 3.3, 3.4 og 5.3), epidemier og pandemier, brudd på menneskerettigheter, struktur- og organisasjonsendringer og andre hendelser. Fortsettelse, oppblussing eller framvekst av en pandemi vil kunne utløse eller forverre de andre risikofaktorene som er omtalt i denne rapporten, og ha vesentlig negativ innvirkning på Equinors virksomhet og økonomiske stilling.

Disse risikofaktorene kan føre til avbrudd i våre aktiviteter, og kan blant annet føre til utblåsninger, strukturelle kollapser, ukontrollerte utslipp av hydrokarboner eller andre farlige stoffer, branner, eksplosjoner og vannforurensning som kan føre til skade på mennesker, tap av liv eller miljøskade. Alle former for transport av hydrokarboner kan føre til ukontrollerte utslipp av hydrokarboner og andre farlige stoffer, og en betydelig risiko for mennesker og miljø. Equinor har tidligere vært, og vil også i framtiden kunne holdes sivilrettslig og/eller strafferettslig ansvarlig og påføres betydelige kostnader, herunder kostnader knyttet til oppretting, dersom slik helse-, miljø- eller sikkerhetsrisiko skulle bli en realitet.

Det er ikke mulig å garantere at styringssystemet eller andre policyer og prosedyrer vil kunne avdekke eller redusere alle aspekter av risiko knyttet til helse, miljø og sikkerhet, eller at alle aktiviteter vil bli utført i samsvar med disse systemene.

Sikkerhetstrusler

Equinors personell, eiendeler, infrastruktur og virksomhet kan bli gjenstand for fiendtlige eller ondsinnede handlinger som kan forstyrre vår virksomhet, føre til tap av data, forårsake skade på mennesker eller miljø, og påvirke Equinors økonomiske resultater.

Sikkerhetstrusler kan oppstå som følge av terrorisme, kriminalitet, sabotasje, militær konflikt, sosial uro, maritim kriminalitet, innsidere og sosial manipulering og ulovlig eller voldelig aktivisme. Endringer i geopolitisk, politisk, teknologisk og sosial kontekst gjør at disse faktorene blir stadig mer uforutsigbare.

Styring av sikkerhetsrisiko og utøvelse av nasjonale lover og regelverk på dette området kan medføre betydelige kostnader, innskrenke mulighetene til å drive virksomhet i visse jurisdiksjoner og legge begrensninger på virksomheten, inkludert i forsyningskjeden og ved levering av selskapets produkter. Hvis vi ikke lykkes med å unngå sikkerhetsbrudd, kan dette forstyrre Equinors virksomhet og føre til tap, misbruk eller manipulering av data, forårsake skade på mennesker, eiendeler eller miljø, resultere i bøter eller økonomisk ansvar eller påvirke vårt omdømme og framtidige virksomhet. Alt dette kan påvirke Equinors økonomiske resultater. Equinor kan bli nødt til å bruke betydelige økonomiske eller andre ressurser for å unngå, begrense eller rette opp skader som følge av sikkerhetsbrudd, noe som igjen kan få negativ innvirkning på våre driftsmessige og økonomiske resultater.

Risiko knyttet til etterlevelse og forretningsintegritet

Tilsyn, regulatorisk kontroll og rapportering

Tilsyn, kontroll og reaksjoner ved brudd på lover og forskrifter på overnasjonalt, nasjonalt og lokalt nivå kan føre til juridisk ansvar, store bøter, erstatningssøksmål, strafferettslige reaksjoner og andre negative konsekvenser for manglende etterlevelse, i tillegg til svekket omdømme.

Gjeldende lover og forskrifter gjelder blant annet for finansiell rapportering, bestikkelser og korrupsjon, handel med verdipapirer og råvarer, misligheter, konkurranse og antitrust, sikkerhet og miljø, arbeids- og ansettelsesforhold, maskinlæring og kunstig intelligens og personvernregler. Innføring av eller endring i slike lover og forskrifter, eller potensielt motstridende tilsynsdirektiver og prioriteringer, kan gjøre det krevende å etterleve kravene, og øke sannsynligheten for at det skjer et brudd.

Equinor er underlagt tilsyn fra en rekke statlige organer, både i Norge og internasjonalt, og kan bli underlagt tilsyn fra eller bli pålagt å rapportere til flere statlige myndigheter i tiden framover. Ethvert faktisk eller oppfattet brudd på gjeldende lover og regler kan føre til revisjoner, pålegg eller granskninger, og kan føre til håndhevelse av krav, økonomisk eksponering eller konsekvenser for drift eller omdømme. Equinor er for eksempel underlagt tilsyn fra Havtil, et statlig tilsyns- og forvaltningsorgan med myndighetsansvar for sikkerhet, arbeidsmiljø, beredskap og sikring.

Equinor-aksjen er notert på Oslo Børs (OSE) og New York Stock Exchange (NYSE). EMTN-programmet for gjeldsinstrumenter er notert på London Stock Exchange. Equinor er underlagt rapporteringsforpliktelser i henhold til regler og forskrifter hos US Securities and Exchange Commission (SEC).

Equinor må oppfylle forpliktelser fra reguleringsmyndighetene, og brudd på disse forpliktelsene kan medføre juridisk ansvar, bøter eller andre sanksjoner. Equinor er også underlagt kontroll fra tilsynsmyndigheter som Finanstilsynet og US Securities and Exchange Commission (SEC).

Kontroller som utføres av tilsynsmyndigheter kan medføre endringer i tidligere regnskap og framtidige regnskapsprinsipper. I tillegg vil feil i vår eksterne rapportering når det gjelder å rapportere data nøyaktig, og i overensstemmelse med gjeldende standarder, kunne resultere i regulatoriske tiltak, juridisk ansvar og skade på vårt omdømme.

Handelsaktiviteter er underlagt regulering, og faktisk eller oppfattet manglende etterlevelse av slike reguleringer kan ha en negativ innvirkning på konsernets finansielle resultater og prestasjon. Enkeltpersoner eller grupper av tradere som handler for eller på vegne av Equinor har tidligere, og kan i fremtiden, handle utenfor sine respektive mandater eller på en spekulativ måte som oppfattes som upassende av tilsynsmyndigheter. Dette kan medføre økonomisk tap, bøter, skade på omdømme eller tap av retten til å drive virksomhet, herunder tillatelse til å handle.

Revisjon av regnskaps- eller bærekraftsrapport kan avdekke mangler i Equinors internkontrollprosesser over finansiell rapportering, som kan medføre forbedringskostnader og tap av tillit blant investorene, noe som potensielt kan påvirke markedskursen på våre verdipapirer.

På samme måte kan feil, uoverensstemmelser, feiltolkninger, misbruk eller manglende informasjon i vår eksterne rapportering (f.eks. knyttet til miljøsaker) føre til tap av tillit hos investorene og eksponere oss for risiko knyttet til anklager om grønnvasking.

Forretningsintegritet og etisk atferd

Manglende etterlevelse av lover knyttet til korrupsjon og bestikkelser, hvitvasking, konkurranse- og antitrustlovgivning, sanksjoner og handelsrestriksjoner, lovgivning knyttet til menneskerettigheter eller annen gjeldende lovgivning, eller manglende oppfyllelse av Equinors etiske krav, kan eksponere Equinor for juridisk ansvar, føre til tap av forretningsvirksomhet, svekke tilgangen til kapital og skade vårt omdømme og legitimitet.

Equinor er underlagt lovgivning knyttet til korrupsjon og bestikkelser og hvitvasking i flere jurisdiksjoner, herunder den norske straffeloven, Foreign Corrupt Practices Act i USA og Bribery Act i Storbritannia. Brudd på gjeldende lovgivning kan eksponere Equinor for granskning fra flere myndighetsorganer, og potensielt medføre strafferettslig og/eller sivilrettslig ansvar med betydelige bøter. Brudd på gjeldende lovgivning og reguleringer knyttet til korrupsjon og bestikkelser, og på Equinors etiske retningslinjer, kan skade selskapets omdømme, konkurranseevne og aksjonærverdier. På samme måte kan brudd på lovgivning om menneskerettigheter, forpliktelser om å gjennomføre aktsomhetsvurderinger og rapportering, eller manglende overholdelse av vår menneskerettighetspolicy, føre til bøter eller skade vårt omdømme og legitimitet.

Equinor har en mangfoldig portefølje av prosjekter over hele verden, med virksomhet i markeder og sektorer som er underlagt sanksjoner og internasjonale handelsrestriksjoner. Sanksjoner og handelsrestriksjoner er komplekse og uforutsigbare, og iverksettes ofte på kort varsel. Ethvert brudd, selv om det er lite i økonomisk forstand, kan medføre betydelige sivilrettslige og/eller strafferettslige reaksjoner, og ha vesentlig negativ innvirkning på Equinors virksomhet, driftsresultater og økonomiske stilling.

Equinor er underlagt konkurranse- og antitrustlovgivning i flere jurisdiksjoner, herunder den norske konkurranseloven, EUs Treaty of the functioning of the European Union og Sherman Act, Clayton Act, HSR Act og Federal Trade Commission Act i USA. Brudd på slik lovgivning kan eksponere Equinor for granskninger fra flere myndighetsorganer, og potensielt medføre strafferettslig og/eller sivilrettslig ansvar med betydelige bøter. Brudd på gjeldende konkurranse- og antitrustlovgivning, og på Equinors etiske retningslinjer, kan skade selskapets omdømme, konkurranseevne og aksjonærverdier.

Det er ingen garanti for at Equinors policyer og prosedyrer vil forhindre brudd på gjeldende lovgivning eller regelverk av denne typen.

5.3 Tilleggsinformasjon om bærekraft

Fysisk klimarisiko

Klimaendringer, som ekstremvær eller langsiktige endringer i klima, kan påvirke Equinors virksomhet gjennom driftsforstyrrelser, redusert energiproduksjon, økte kostnader eller HMShendelser. For å sikre en robust portefølje når klimaet endres analyserer vi fysisk klimarisiko for våre eiendeler under ulike utslipps- og utviklingsbaner og iverksetter relevante risikoreduserende tiltak.

Equinor har analysert endringer i klimaeksponering for våre eiendeler i flere år og derigjennom forbedret vår kunnskap om relevante klimavariable og usikkerheter i analysene. Basert på dette arbeidet anser vi foreløpig ikke fysisk klimarisiko som finansielt vesentlig. Vi vil kontinuerlig revurdere denne konklusjonen basert på det pågående arbeidet med spesifikke risikoanalyser og ut fra endringer i porteføljen.

Equinors portefølje omfatter både eiendeler på land og til havs i ulike regioner i verden. Selskapets kjernevirksomhet er i dag anlegg til havs i Norge, Storbritannia, USA og Brasil, men omstillingen til et bredere energiselskap kan medføre endringer i hvor vi er lokalisert.

Equinor analyserer endringer i både akutte klimarelaterte farer, som ekstremværhendelser, og langvarige klimarelaterte farer, som endringer i havnivå og bølgeforhold, både for egenopererte eiendeler og for eiendeler som er regnskapsført etter egenkapitalmetoden. Vi analyserer klimaendringer over levetiden for de fysiske lokasjonene av våre eiendeler under aktuelle utslipps- og utviklingsbaner, Shared Socioeconomic Pathways (SSP)-scenarioer fra FNs klimapanel (IPCC). I tråd med «Statusrapport for Klima i Norge» (Norsk Klimaservicesenter, 2025)

har vi i år valgt å bruke SSP3-7.0 som høyt utslippsscenario i stedet for SSP5-8.5, som vi har benyttet i de foregående årsrapportene. Ifølge IPCC AR6, gir SSP3-7.0 en median global temperaturøkning på omtrent 3,6 °C innen 2100 sammenlignet med førindustrielt nivå, med et svært sannsynlig spenn mellom 3,1–4,2°C. Vi anser dette som et mer sannsynlig høyt utslippsscenario enn SSP5-8.5. For bølgeforhold bruker vi imidlertid resultater fra SSP5-8.5 som høyt utslippsscenario på grunn av manglende data for SSP3-7.0. Klimaananlysene gir informasjon om dagens eksponeringsnivå og forventede endringer i eksponering i 10-års intervaller mellom 2020 og 2100. For anleggsspesifikke risikoanalyser benytter vi i tillegg regionale og lokale datasett for å vurdere klimarelaterte farer som ikke belyses i globale eller regionale klimamodeller, som erosjon, jordskred og snøskred, der dette er relevant.

I 2025 analyserte vi eksponering for klimarelaterte farer for nesten 100 % av våre eiendeler (basert på bokførte verdier) på 130 ulike lokasjoner. Figuren til høyre viser dagens eksponeringsnivå og endringer i eksponeringsnivå under SSP3-7.0-scenarioet fra i dag til 2050 for våre eiendeler på land og til havs. For rapporteringsformål har alle eiendelene fått en poengscore basert på vekting av de mest relevante klimarelaterte farene for den relevante typen av energianlegg. For energianlegg på land inngår vindhastighet, nedbør, havnivåstigning, lufttemperatur og brannfare samt global horisontal solinnstråling (relevant for solenergianlegg) i poengscoren. For installasjoner til havs inngår vindhastighet, bølgehøyde, lufttemperatur, temperatur på sjøoverflaten og havnivåstigning i poengscoren. Metoden for vekting er utarbeidet av

Equinors fagmiljø innen miljødata og konstruksjon i samråd med leverandøren av klimaanalysedata.

I figuren er dagens eksponeringsnivå vist på x-aksen, og endringer i eksponering fra 2020 til 2050 er vist på y-aksen både for energianlegg på land og til havs. Størrelsen på boblene indikerer den bokførte verdien av det aktuelle forretningsområdet. En stor endring i poengscore for anlegg som allerede har en høy eksponering kan indikere en forhøyet risiko som følge av klimaendringer, men en anleggsspesifikk risikoanalyse vil være påkrevd for å gi et svar.

Resultatene viser at de fleste av Equinors eiendeler eksponeres for en relativt begrenset endring i klimarelaterte farer. For de fleste av våre energianlegg kan dette tilsi at endringene være innenfor de marginene som anlegget er designet for. Eiendelene med størst relativ endring i eksponering fram mot 2050 er litiumprosjektene i USA (TDI USA på land), landbaserte olje- og gassanlegg i Afrika (EPI Afrika) samt landbaserte olje- og gassanlegg i USA (EPI USA). Flere av disse anleggene er i designfasen, slik at endret eksponeringsnivå kan hensyntas i design. For eiendeler med relativt store endringer i eksponeringsnivå vil det være nødvendig med anleggsspesifikke risikovurderinger for å identifisere mulige risikoreduserende tiltak.

For å sikre en konsistent og koordinert tilnærming til fysisk klimarisikoanalyse, utarbeider Equinor en veiledning for gjennomføring av risikoanalysene. Equinor har allerede gjennomført en del anleggsspesifikke analyser, og vi vil intensivere dette arbeidet de kommende årene for å sikre mennesker, miljø og våre finansielle verdier i tråd med krav fra myndigheter og forventninger fra våre investorer.

Annen EU-lovgivning

Opplysningskrav	Datapunkt	SFDR-referanse	Henvisning til pilar 3	Henvisning til forordningen omreferanseverdier	EU henvisning tilklimaforordningen	Seksjon	Side
ESRS 2 GOV-1	21 (d)	x		x		Bærekraftsrapport	86
ESRS 2 GOV-1	21 (e)			x		Bærekraftsrapport	86
ESRS 2 GOV-4	30	x				Bærekraftsrapport	87
ESRS 2 SBM-1	40 (d) i	x	x	x		Bærekraftsrapport	92
ESRS 2 SBM-1	40 (d) ii	x		x		Bærekraftsrapport	92
ESRS 2 SBM-1	40 (d) iii	x		x		Bærekraftsrapport	92
ESRS 2 SBM-1	40 (d) iv			x		Bærekraftsrapport	92
ESRS E1-1	14				x	Bærekraftsrapport	101
ESRS E1-1	16 (q)		x	x		Bærekraftsrapport	101
ESRS E1-4	34	x	x	x		Bærekraftsrapport	105
ESRS E1-5	38	x				Bærekraftsrapport	112
ESRS E1-5	37	x				Bærekraftsrapport	112
ESRS E1-5	40-43	x				Bærekraftsrapport	112
ESRS E1-6	44	x	x	x		Bærekraftsrapport	113
ESRS E1-6	53-55	x	x	x		Bærekraftsrapport	113
ESRS E1-7	56				x	Bærekraftsrapport	114
ESRS E1-9	66			x		Bærekraftsrapport	104
ESRS E1-9	66 (a); 66 (c)		x			Bærekraftsrapport	104
ESRS E1-9	67 (c)		x			Bærekraftsrapport	104
ESRS E1-9	69			x		Bærekraftsrapport	104
ESRS E2-4	28	x				Bærekraftsrapport	121
ESRS E3-1	9	x				N/A
ESRS E3-1	13	x				N/A
ESRS E3-1	14	x				N/A
ESRS E3-4	28 (C)	x				N/A
ESRS E3-4	29	x				N/A
ESRS 2 - SBM 3 - E4	16 (a) i	x				Bærekraftsrapport	123
ESRS 2 - SBM 3 - E4	16 (b)	x				Bærekraftsrapport	123
ESRS 2 - SBM 3 - E4	16 (c)	x				Bærekraftsrapport	123
ESRS E4-2	24 (b)	x				Bærekraftsrapport	124
ESRS E4-2	24 (c)	x				Bærekraftsrapport	124
ESRS E4-2	24 (d)	x				Bærekraftsrapport	124

VÅRE RESULTATER BÆREKRAFTS-RAPPORT REGNSKAP TILLEGGS-INFORMASJON

				Henvisning til forordningen om	EU henvisning til
Opplysningskrav	Datapunkt	SFDR-referanse	Henvisning til pilar 3	referanseverdier	klimaforordningen	Seksjon	Side
ESRS E5-5	37 (d)	x				Bærekraftsrapport	131
ESRS E5-5	39	x				Bærekraftsrapport	131
ESRS 2 - SBM 3 - S1	14 (f)	x				Bærekraftsrapport	133
ESRS 2 - SBM 3 - S1	14 (q)	x				Bærekraftsrapport	133
ESRS S1-1	20	x				Bærekraftsrapport	134
ESRS S1-1	21			x		Bærekraftsrapport	134
ESRS S1-1	22	x				Bærekraftsrapport	134
ESRS S1-1	23	x				Bærekraftsrapport	134
ESRS S1-3	32 (c)	x				Bærekraftsrapport	135
ESRS S1-14	88 (b), 88 (c)	x		x		Bærekraftsrapport	142
ESRS S1-14	88 (e)	x				Bærekraftsrapport	142
ESRS S1-16	97 (a)	x		x		Bærekraftsrapport	143
ESRS S1-16	97 (b)	x				Bærekraftsrapport	143
ESRS S1-17	103 (a)	x				Bærekraftsrapport	143
ESRS S1-17	104 (a)	x		x		Bærekraftsrapport	143
ESRS 2 - SBM 3 - S2	11 (b)	x		x		Bærekraftsrapport	144
ESRS S2-1	17	x				Bærekraftsrapport	145
ESRS S2-1	18	x				Bærekraftsrapport	145
ESRS S2-1	19	x		x		Bærekraftsrapport	145
ESRS S2-1	19					Bærekraftsrapport	145
ESRS S2-4	36	x				Bærekraftsrapport	145
ESRS S3-1	16	x		x		Bærekraftsrapport	151
ESRS S3-1	17	x				Bærekraftsrapport	151
ESRS S3-4	36	x				Bærekraftsrapport	152
ESRS S4-1	16	x				N/A
ESRS S4-1	17	x		x		N/A
ESRS S4-4	35	x				N/A
ESRS G1-1	10 (b)	x				Bærekraftsrapport	165
ESRS G1-1	10 (d)	x				Bærekraftsrapport	165
ESRS G1-4	24 (a)	x		x		N/A
ESRS G1-4	24 (b)	x				N/A

5.4 Erklæringer inkl. uavhengig revisors beretninger

Erklæring om etterlevelse

Styret og konsernsjefen har i dag behandlet Equinors årsrapport for 2025, som inkluderer styrets årsberetning, årsregnskapet for konsernet og morselskapet Equinor ASA per 31. desember 2025 samt redegjørelsen for aktsomhetsvurderinger etter åpenhetsloven. Styrets årsberetning består av de delene av Equinors årsrapport for 2024 som er angitt under avsnittet «Om rapporten» i introduksjonen.

Vi bekrefter etter vår beste overbevisning at styrets beretning for konsernet og morselskapet er i samsvar med kravene i regnskapsloven og Norsk Regnskapsstandard nr. 16.

I henhold til verdipapirhandelloven § 5-5 med tilhørende forskrift bekrefter vi etter vår beste overbevisning at:

• konsernregnskapet for Equinor for 2025 er utarbeidet i samsvar med Internasjonale Regnskapsstandarder (IFRS Accounting Standards) som fastsatt av EU, IFRS Accounting Standards utgitt av IASB og tilleggskrav som følger av norsk regnskapslov, og at

• årsregnskapet for morselskapet Equinor ASA for 2025 er utarbeidet i samsvar med forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder etter regnskapslovens §3-9 og forskrift om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder utstedt av Finansdepartementet, og at

• opplysningene som er presentert i årsregnskapene gir et rettvisende bilde av konsernets og morselskapets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet, og at

• årsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet, den finansielle stillingen og de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer konsernet og morselskapet står overfor, og at • styrets beretning, der det er påkrevd, er utarbeidet i samsvar med standarder for bærekraftsrapportering fastsatt i medhold av regnskapsloven § 2-6, herunder implementering av Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD), samt European Sustainability Reporting Standards (ESRS), og artikkel 8 i Eu-forordning 2020/852 (taksonomiforordningen).

Vi bekrefter etter vår beste overbevisning at rapporten "Betalinger til myndigheter", som henvist til i denne årsrapporten, er utarbeidet i samsvar med kravene i verdipapirhandelloven §5-5a med tilhørende forskrift.

	9. mars 2026I STYRET FOR EQUINOR ASA
	/s/ JON ERIK REINHARDSENLEDER
/s/ ANNE DRINKWATERNESTLEDER	/s/ FINN BJØRN RUYTER	/s/ HAAKON BRUUN-HANSSEN
/s/ MIKAEL KARLSSON	/s/ FERNANDA LOPES LARSEN	/s/ DAWN SUMMERS
/s/ JARLE ROTH	/s/ HILDE MØLLERSTAD	/s/ FRANK INDRELAND GUNDERSEN
/s/ GEIR LEON VADHEIM
		/s/ ANDERS OPEDALKONSERNSJEF

Innstilling fra bedriftsforsamlingen

Vedtak:

I møtet 18. mars 2026 har bedriftsforsamlingen behandlet det konsoliderte årsregnskapet for Equinor ASA og dets datterselskaper, årsregnskapet for morselskapet Equinor ASA, samt styrets forslag til disponering av årets resultat i Equinor ASA.

Bedriftsforsamlingen gir sin tilslutning til styrets forslag til konsolidert årsregnskap, årsregnskap for morselskapet Equinor ASA og disponering av årets resultat.

Oslo, 18 mars 2026

/s/ NILS MORTEN HUSEBY

Bedriftsforsamlingens leder

Bedriftsforsamlingen

Nils Morten Huseby	Nils Bastiansen	Finn Kinserdal	Kari Skeidsvoll Moe	Kjerstin Fyllingen
Kjerstin R. Braathen	Mari Rege	Trond Straume	Martin Wien Fjell	Berit L. Henriksen
Helge Aasen	Liv B. Ulriksen	Leif Ove Skår	Ingvild Berg Martiniussen	Berit Søgnen Sandven
Per Helge Ødegård	Porfirio Alfredo Gonzalez Esquivel	Vidar Frøseth

				VÅRE	BÆREKRAFTS		TILLEGGS
2985.4 Erklæringer inkl. uavhengig revisors beretninger	INTRODUKSJON	INNHOLD	OM OSS	RESULTATER	RAPPORT	REGNSKAP	INFORMASJON

Til generalforsamlingen i Equinor ASA.

UAVHENGIG REVISORS BERETNING

Uttalelse om revisjonen av årsregnskapet

Konklusjon

Vi har revidert årsregnskapet for Equinor ASA som består av:

• selskapsregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2025, resultatregnskap, oppstilling over totalresultat og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper, og
• konsernregnskapet som består av balanse per 31. desember 2025, resultatregnskap, oppstilling over totalresultat, oppstilling over endringer i egenkapital og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder vesentlige opplysninger om regnskapsprinsipper.

Etter vår mening

• oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav,
• gir selskapsregnskapet et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling per 31. desember 2025 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder etter regnskapsloven § 3-9, og
• gir konsernregnskapet et rettvisende bilde av konsernets finansielle stilling per 31. desember 2025 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU.

Vår konklusjon er konsistent med vår tilleggsrapport til revisjonsutvalget.

Grunnlag for konklusjonen

Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet. Vi er uavhengige av selskapet og konsernet i samsvar med kravene i relevante lover og forskrifter i Norge og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene) som gjelder for revisjon av regnskaper til foretak av allmenn interesse, og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Innhentet revisjonsbevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.

Vi er ikke kjent med at vi har levert tjenester som er i strid med forbudet i revisjonsforordningen 537/2014 artikkel 5 nr. 1.

Vi har vært Equinor ASAs revisor sammenhengende i 7 år fra valget på generalforsamlingen den 15. mai 2019 for regnskapsåret 2019.

Sentrale forhold ved revisjonen

Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av størst betydning ved revisjonen av årsregnskapet for 2025. Disse forholdene ble håndtert ved revisjonens utførelse og da vi dannet oss vår mening om årsregnskapet som helhet, og vi konkluderer ikke særskilt på disse forholdene.

Påvirkning fra klimaendringer og energiomstillingen på regnskapet

Grunnlag for det sentrale forholdet

Som beskrevet i Note 3 til konsernregnskapet er virkningene av tiltakene for å begrense klimaendringene og de potensielle konsekvensene av energiomstillingen relevante for noen av de økonomiske forutsetningene i selskapets estimering av fremtidige kontantstrømmer. Klimahensyn inngår direkte i nedskrivningsvurderingene ved estimering av karbonkostnader i kontantstrømmene, og indirekte ved at forventede effekter av klimaendringene inngår i estimeringen av fremtidige råvarepriser. Som også beskrevet i Note 3, er forutsetninger for fremtidige råvarepriser anvendt i nedskrivningsvurderinger basert på bruksverdiberegninger i tråd med ledelsens beste estimat, som ikke er sammenfallende med prisene som kreves for å nå målene i Paris-avtalen som beskrevet av Det internasjonale energibyrået (IEA) i Netto Nullutslipp innen 2050 scenarioet.

Virkningen av energiomstillingen og potensielle restriksjoner fra tilsynsmyndigheter, markedsmessige og strategiske hensyn kan også påvirke de estimerte produksjonsprofilene og den økonomiske levetiden til selskapets eiendeler og prosjekter. Hvis forretningsplanene til selskapets olje- og gassproduserende eiendeler endres vesentlig som følge av myndighetsbaserte initiativer for å begrense klimaendringer, kan dette i tillegg påvirke tidspunktet for produksjonsstans og de estimerte nedstengnings- og fjerningsforpliktelser.

Revisjon av ledelsens estimering av virkningen av klimaendringer og energiomstillingen på regnskapet er komplekst og innebærer betydelig grad av skjønn. Sentrale forutsetninger som benyttes i estimeringen er råvarepriser og karbonkostnader.

Vi anser påvirkningen fra klimaendringer og energiomstillingen på regnskapet til å være et sentralt forhold i revisjonen som følge av betydningen av dette forholdet samt kompleksiteten og usikkerheten i estimatene og forutsetningene som ledelsen har anvendt.

Våre revisjonshandlinger

Vi har opparbeidet en forståelse av selskapets prosess for å evaluere virkningen av klimaendringer og energiomstillingen på regnskapet. Dette omfattet testing av kontroller knyttet til ledelsens gjennomgang av de sentrale forutsetningene for råvarepriser og karbonkostnader.

Med involvering av våre eksperter innenfor klimaendringer og bærekraft, evaluerte vi ledelsens vurdering av klimaendringer og energiomstillingen på regnskapet. Våre revisjonshandlinger inkluderte blant annet følgende:

• Vi vurderte ledelsens metodikk for å hensynta klimarelaterte forhold i deres estimering av fremtidige råvareprisforventninger og sammenlignet disse mot eksterne informasjonskilder
• Vi vurderte ledelsens metodikk for å estimere fremtidig karbonkostnader og sammenlignet disse mot gjeldende lovgivning i relevante jurisdiksjoner og disse jurisdiksjoners kunngjorte myndighetsløfter om eskalering av karbonkostnader
• Vi vurderte ledelsens sensitivitetsanalyser for fremtidige råvarepriser og karbonkostnader ved å ta hensyn til blant annet, Netto Nullutslipp innen 2050 scenarioet som estimert av Det internasjonale energibyrået (IEA)
• Vi vurderte ledelsens sensitivitetsanalyser for effekten av å gjennomføre fjerning fem år tidligere enn planlagt på grunn av potensielle statlige initiativer for å begrense klimaendringer
• Vi vurderte også ledelsens opplysninger knyttet til konsekvenser av tiltak for å begrense klimaendring inkludert effektene av selskapets klimaendringsstrategi på konsernregnskapet og effektene av energiomstilling på estimeringsusikkerhet, omtalt nærmere i Note 3, 14 og 23

Gjenvinnbart beløp av produksjonsanlegg og olje- og gasseiendeler, anlegg under utbygging, eiendeler klassifisert som holdt for salg og investeringer vurdert etter egenkapitalmetoden

Grunnlag for det sentrale forholdet

Pr. 31. desember 2025 har konsernet regnskapsført produksjonsanlegg og olje- og gasseiendeler og anlegg under utbygging, på henholdsvis 41 227 millioner USD og 14 374 millioner USD som varige driftsmidler, anleggsmidler holdt for salg på 906 millioner USD og investeringer vurdert etter egenkapitalmetoden på 8 504 millioner USD. Vi viser til note 14 i konsernregnskapet for relaterte noteopplysninger. Som beskrevet i note 14 innebærer fastsettelse av gjenvinnbart beløp av en eiendel at selskapet estimerer forventede kontantstrømmer, som er avhengig av ledelsens beste estimat av de økonomiske forhold som vil foreligge i de vurderte eiendelenes utnyttbare levetid. Eiendelens driftsmessige produktivitet og eksterne faktorer har betydelig innvirkning på de forventede fremtidige kontantstrømmene og dermed også gjenvinnbart beløp for eiendelen.

Revisjon av ledelsens estimering av gjenvinnbare beløp for disse eiendelene er kompleks og innebærer betydelig grad av skjønn. Sentrale forutsetninger som brukes i estimeringen av fremtidige kontantstrømmer omfatter fremtidige råvarepriser, valutakurser, forventede reserver, investeringer og diskonteringsrente.

Disse sentrale forutsetningene er fremtidsrettede og kan bli påvirket av fremtidige økonomiske og markedsmessige forhold, inkludert forhold relatert til klimaendringer og energiomstillingen. Vi viser til sentrale forhold for Påvirkning fra klimaendringer og energiomstillingen på regnskapet.

I tillegg er behandlingen av skatt i estimeringen av gjenvinnbart beløp utfordrende ettersom konsernet er underlagt forskjellige skatteregimer som er iboende komplekse, spesielt i Norge.

Vi anser fastsettingen av gjenvinnbart beløp av produksjonsanlegg og olje- og gasseiendeler, inkludert anlegg under utbygging til å være et sentralt forhold i revisjonen som følge av at det er vesentlige balanseførte beløp og som følge av kompleksiteten og usikkerheten i estimatene og forutsetningene som ledelsen har anvendt i kontantstrømmodellene.

Våre revisjonshandlinger

Vi har opparbeidet en forståelse, vurdert utformingen og testet utførelsen av kontrollene som konsernet har for prosessen for vurdering av gjenvinnbart beløp av produksjonsanlegg og olje- og gasseiendeler, anlegg under utbygging, anleggsmidler holdt for salg og investeringer vurdert etter egenkapitalmetoden. Dette omfattet testing av kontroller knyttet til ledelsens gjennomgang av forutsetninger og andre relevante data i vurderingene av nedskrivninger og reverseringer av tidligere nedskrivninger.

Våre revisjonshandlinger utført for de vesentlige forutsetningene og dataene inkluderte blant annet vurdering av metodene og modellene benyttet i beregningen av gjenvinnbart beløp. Vi evaluerte også relevante skatteeffekter basert på lokal lovgivning i relevante skatteregimer, spesielt i Norge, og vi testet matematisk nøyaktighet i modellene gjennom å gjøre en uavhengig etterregning av bruksverdien til eiendelene. Vi involverte verdsettelsesspesialister i utføringen av disse handlingene. I tillegg sammenlignet vi fremtidige investeringer mot godkjente driftsbudsjetter fra operatør eller ledelsesprognoser. For eiendeler som tidligere var nedskrevet, vurderte vi faktiske resultater mot prognosene som var anvendt i historiske nedskrivningsanalyser. Hvor det var relevant, og med involvering av våre reserveeksperter, sammenlignet vi forventede reservevolumer mot interne produksjonsprognoser og eksterne evalueringer av forventede reserver, og vi sammenlignet den historiske produksjonen og annen ekstern informasjon med ledelsens tidligere produksjonsprognoser eller forventede reservevolumer.

For å teste prisforutsetningene evaluerte vi blant annet ledelsens metodikk for å fastsette fremtidige råvarepriser og sammenlignet disse forutsetningene med eksterne informasjonskilder. Vi involverte verdsettelsesspesialister i vurderingen av rimeligheten av konsernets forutsetninger om valutakurser og diskonteringsrente ved å evaluere konsernets metoder og vesentlige forutsetninger benyttet til å beregne valutakursene og diskonteringsrenten og ved sammenligning av disse mot eksterne markedsdata.

Vi evaluerte også ledelsens metode for å hensynta klimarelaterte forhold i deres fastsettelse av fremtidige råvarepriser og karbonkostnader. For mer detaljer, se det sentrale forholdet for Påvirkning fra klimaendringer og energiomstillingen på regnskapet.

Estimerte nedstengnings- og fjerningsforpliktelser

Grunnlag for det sentrale forholdet

Pr. 31. desember 2025 har konsernet regnskapsført avsetning for nedstengnings- og fjerningsforpliktelser på 13 598 millioner USD presentert under Avsetninger og andre forpliktelser. Vi viser til note 23 i konsernregnskapet for relaterte noteopplysninger. Som beskrevet i note 23 baseres passende estimater for slike forpliktelser på historisk kunnskap kombinert med kunnskap om pågående teknologisk utvikling og forventninger om fremtidig regulatorisk og teknologisk utvikling. Fastsettelse av estimatene krever skjønnsutøvelse og innebærer en iboende risiko for vesentlige justeringer. Estimatene knyttet til nedstengnings- og fjerningsaktivitetene krever oppdatering som følge av endringer i gjeldende regelverk og tilgjengelig teknologi, hensyntatt relevante risikofaktorer og usikkerhet.

Revisjon av ledelsens estimering av kostnader knyttet til nedstengning og fjerning av offshore installasjoner ved utgangen av produksjonsperioden er kompleks og innebærer betydelig grad av skjønn. Å estimere avsetningen for slike forpliktelser involverer betydelig skjønn med hensyn til forutsetningene som er brukt i estimatet, den iboende kompleksitet og usikkerhet i estimering av fremtidige kostnader, i tillegg til begrenset historisk erfaring å sammenligne forventede fremtidige kostnader med. Betydelige forutsetninger brukt i estimatet er diskonteringsrenter og forventede fremtidige kostnader, som inkluderer underliggende forutsetninger som normer og rater og fjerningstid, som kan variere betydelig avhengig av forventet kompleksitet i fjerningen.

Disse vesentlige forutsetningene er fremtidsrettede og kan bli påvirket av fremtidige økonomiske og markedsmessige forhold, inkludert forhold relatert til klimaendringer og energiomstillingen. Vi viser til det sentrale forholdet for Påvirkning fra klimaendringer og energiomstillingen på regnskapet.

Vi anser estimerte nedstengnings- og fjerningsforpliktelser til å være et sentralt forhold i revisjonen som følge av at det er vesentlige balanseførte beløp og som følge av kompleksiteten og usikkerheten i forutsetningene som er brukt i estimatet.

Våre revisjonshandlinger

Vi har opparbeidet en forståelse, vurdert utformingen og testet utførelsen av kontrollene som konsernet har for prosessen for å estimere nåverdien av de fremtidige nedstengnings- og fjerningskostnadene i henhold til lokale forhold og regler. Dette omfattet testing av kontroller over ledelsens gjennomgang av forutsetninger brukt i beregningen av nedstengnings- og fjerningsforpliktelser.

Våre revisjonshandlinger for å teste ledelsens estimat for kostnader knyttet til nedstengnings- og fjerningsforpliktelser omfattet blant annet å vurdere fullstendigheten i avsetningen ved å sammenligne vesentlige tilganger i varige driftsmidler med ledelsens vurdering av nye nedstengnings- og fjerningsforpliktelser regnskapsført i perioden.

For å vurdere forventede fremtidige kostnader sammenlignet vi blant annet dagsrater for rigger, operasjoner til sjøs og tungløft fartøy mot ekstern markedsinformasjon eller eksisterende kontrakter. For estimert fjerningstid sammenlignet vi forutsetningene mot historisk informasjon. Vi sammenlignet diskonteringsrentene mot eksterne markedsdata. Med involvering av våre verdsettelseseksperter vurderte vi metoden og modellene brukt av ledelsen i estimeringen av nedstengnings- og fjerningsforpliktelser og gjennomførte sensitivitetsanalyser for vesentlige forutsetninger. I tillegg etterregnet vi formlene i modellene.

Vi vurderte også selskapets metoder for å hensynta klimarelaterte forhold i estimeringen av tidspunktet for fremtidig nedstengnings- og fjerningsforpliktelser. Se det sentrale forholdet for Påvirkning fra klimaendringer og energiomstillingen på regnskapet.

Øvrig informasjon

Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlige for informasjonen i årsberetningen og annen øvrig informasjon som er publisert sammen med årsregnskapet. Øvrig informasjon omfatter styrets årsberetning, erklæring om eierstyring og selskapsledelse, rapportering om betaling til myndigheter og redegjørelse for aktsomhetsvurderinger. Vår konklusjon om årsregnskapet ovenfor dekker verken informasjonen i årsberetningen eller annen øvrig informasjon.

I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese årsberetningen og annen øvrig informasjon. Formålet er å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom årsberetningen, annen øvrig informasjon og årsregnskapet og den kunnskap vi har opparbeidet oss under revisjonen av årsregnskapet, eller hvorvidt informasjon i årsberetningen og annen øvrig informasjon ellers fremstår som vesentlig feil. Vi har plikt til å rapportere dersom årsberetningen eller annen øvrig informasjon fremstår som vesentlig feil. Vi har ingenting å rapportere i så henseende.

Basert på kunnskapen vi har opparbeidet oss i revisjonen, mener vi at årsberetningen

• er konsistent med årsregnskapet og
• inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav.

Vår uttalelse om årsberetningen gjelder tilsvarende for redegjørelse om foretaksstyring, rapportering om betalinger til myndigheter og redegjørelse for aktsomhetsvurderinger.

Vår uttalelse om at årsberetningen inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav, dekker ikke bærekraftsrapporten, hvor det avgis en separat attestasjonsuttalelse.

Ledelsens ansvar for årsregnskapet

Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder etter regnskapsloven § 3-9 for selskapsregnskapet, og i samsvar med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU for konsernregnskapet. Ledelsen er også ansvarlig for slik intern kontroll som den finner nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil.

Ved utarbeidelsen av årsregnskapet må ledelsen ta standpunkt til selskapets og konsernets evne til fortsatt drift og opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for årsregnskapet med mindre ledelsen enten har til hensikt å avvikle selskapet, konsernet eller virksomheten, eller ikke har noe annet realistisk alternativ.

Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet

Vårt mål er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med ISAene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon.

Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon er å anse som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke de økonomiske beslutningene som brukerne foretar på grunnlag av årsregnskapet.

Som del av en revisjon i samsvar med ISA-ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell skepsis gjennom hele revisjonen. I tillegg:

• identifiserer og anslår vi risikoen for vesentlig feilinformasjon i årsregnskapet, enten det skyldes misligheter eller utilsiktede feil. Vi utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for å håndtere slike risikoer, og innhenter revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir avdekket, er høyere enn for feilinformasjon som skyldes utilsiktede feil, siden misligheter kan innebære samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av intern kontroll.

• opparbeider vi oss en forståelse av intern kontroll som er relevant for revisjonen, for å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av selskapets og konsernets interne kontroll.

• evaluerer vi om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene og tilhørende noteopplysninger utarbeidet av ledelsen er rimelige.

• konkluderer vi på om ledelsens bruk av fortsatt drift-forutsetningen er hensiktsmessig, og, basert på innhentede revisjonsbevis, hvorvidt det foreligger vesentlig usikkerhet knyttet til hendelser eller forhold som kan skape tvil av betydning om selskapets og konsernets evne til fortsatt drift. Dersom vi konkluderer med at det eksisterer vesentlig usikkerhet, kreves det at vi i revisjonsberetningen henleder oppmerksomheten på tilleggsopplysningene i årsregnskapet, eller, dersom slike tilleggsopplysninger ikke er tilstrekkelige, at vi modifiserer vår konklusjon. Våre konklusjoner er basert på revisjonsbevis innhentet frem til datoen for revisjonsberetningen. Etterfølgende hendelser eller forhold kan imidlertid medføre at selskapet og konsernet ikke kan fortsette driften.

• evaluerer vi den samlede presentasjonen, strukturen og innholdet i årsregnskapet, inkludert tilleggsopplysningene, og hvorvidt årsregnskapet gir uttrykk for de underliggende transaksjonene og hendelsene på en måte som gir et rettvisende bilde.

• innhenter vi tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis vedrørende den finansielle informasjonen til enhetene eller forretningsområdene i konsernet for å kunne gi uttrykk for en mening om konsernregnskapet. Vi er ansvarlige for å lede, følge opp og gjennomføre konsernrevisjonen. Vi har eneansvar for vår konklusjon om konsernregnskapet.

Vi kommuniserer med styret blant annet om det planlagte innholdet i og tidspunktet for revisjonsarbeidet og eventuelle vesentlige funn i revisjonen, herunder vesentlige svakheter i intern kontroll som vi avdekker gjennom revisjonen.

Vi avgir en uttalelse til revisjonsutvalget om at vi har etterlevd relevante etiske krav til uavhengighet, og kommuniserer med dem alle relasjoner og andre forhold som med rimelighet kan tenkes å kunne påvirke vår uavhengighet, og, der det er relevant, om tilhørende forholdsregler.

Av de forholdene vi har kommunisert med styret, tar vi standpunkt til hvilke som var av størst betydning for revisjonen av årsregnskapet for den aktuelle perioden, og som derfor er sentrale forhold ved revisjonen. Vi beskriver disse forholdene i revisjonsberetningen med mindre lov eller forskrift hindrer offentliggjøring av forholdet, eller dersom vi, i ekstremt sjeldne tilfeller, beslutter at forholdet ikke skal omtales i revisjonsberetningen siden de negative konsekvensene ved å gjøre dette med rimelighet må forventes å oppveie allmennhetens interesse av at forholdet blir omtalt.

Uttalelse om øvrige lovmessige krav

Uttalelse om etterlevelse av krav om felles elektronisk rapporteringsformat (ESEF)

Konklusjon

Som en del av revisjonen av årsregnskapet for Equinor ASA har vi utført et attestasjonsoppdrag for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som inngår i årsrapporten med filnavn eqnr-2025-12-31-1-nb.zip i det alt vesentlige er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i delegert kommisjonsforordning (EU) 2019/815 om et felles elektronisk rapporteringsformat (ESEF-regelverket) etter forskrift gitt med hjemmel i verdipapirhandelloven § 5-5, som inneholder krav til utarbeidelse av årsrapporten i XHTML-format og iXBRL-markering av konsernregnskapet.

Etter vår mening er årsregnskapet som inngår i årsrapporten i det alt vesentlige utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket.

Ledelsens ansvar

Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsrapporten i overensstemmelse med ESEF-regelverket. Ansvaret omfatter en hensiktsmessig prosess, og slik intern kontroll ledelsen finner nødvendig.

Revisors oppgaver og plikter

Vår oppgave er, på grunnlag av innhentet revisjonsbevis, å gi uttrykk for en mening om årsregnskapet, som inngår i årsrapporten, i det alt vesentlige er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket. Vi utfører vårt arbeid i samsvar med internasjonal attestasjonsstandard (ISAE) 3000 – «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon». Standarden krever at vi planlegger og utfører handlinger for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket.

Som et ledd i vårt arbeid utfører vi handlinger for å opparbeide forståelse for selskapets prosesser for å utarbeide årsregnskapet i overensstemmelse med ESEF-regelverket. Vi kontrollerer om årsregnskapet foreligger i XHTMLformat. Vi utfører kontroller av fullstendigheten og nøyaktigheten av iXBRL-markeringen av konsernregnskapet, og vurderer ledelsens anvendelse av skjønn. Vårt arbeid omfatter kontroll av samsvar mellom markeringene av data i iXBRL og det reviderte årsregnskapet i menneskelig lesbart format. Vi mener at innhentet bevis er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.

Stavanger, 9. mars 2026

ERNST & YOUNG AS

Tor Inge Skjellevik

statsautorisert revisor

Til generalforsamlingen i Equinor ASA

UAVHENGIG BÆREKRAFTSREVISORS ATTESTASJONSUTTALELSE MED MODERAT SIKKERHET

Vi har utført et attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet for den konsoliderte bærekraftsrapporten til Equinor ASA («konsernet») inkludert i seksjonen Bærekraftsrapport i årsberetningen («Bærekraftsrapporten»), per 31. desember 2025 og for året avsluttet per denne datoen.

Basert på handlingene vi har utført og bevis vi har innhentet, har vi ikke blitt oppmerksomme på forhold som gir oss grunn til å tro at Bærekraftsrapporten ikke i det alt vesentlige er utarbeidet i samsvar med § 2-3 i regnskapsloven, inkludert:

• samsvar med de europeiske standardene for bærekraftsrapportering (ESRS), herunder at prosessen som konsernet har gjennomført for å identifisere at den rapporterte informasjonen («Prosessen») er i samsvar med beskrivelsen i IRO-1 Beskrivelse av prosesser for å identifisere og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter, og
• at opplysningene i underseksjonen EU taksonomi for bærekraftige aktiviteter i avsnittet om miljø i Bærekraftsrapporten er i samsvar med kravene i artikkel 8 i EU-forordning 2020/852 («Taksonomiforordningen»).

Grunnlaget for konklusjonen

Vi har utført vårt attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet i samsvar med den internasjonale standarden for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 (revidert) – Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon («ISAE 3000 (revidert)») fra International Auditing and Assurance Standards Board.

Innhentede bevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessige som grunnlag for vår konklusjon. Våre oppgaver og plikter i henhold til denne standarden er beskrevet nedenfor under Bærekraftrevisors oppgaver og plikter.

Vår uavhengighet og kvalitetsstyring

Vi har overholdt kravene til uavhengighet og øvrige etiske forpliktelser i relevante lover og forskrifter i Norge og i International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), som er basert på grunnleggende prinsipper om integritet, objektivitet, profesjonell kompetanse og aktsomhet, konfidensialitet og profesjonell adferd.

Revisjonsforetaket anvender den internasjonale standarden for kvalitetsstyring (ISQM 1) som krever at revisjonsforetaket utformer, implementerer og drifter et system for kvalitetsstyring, inkludert retningslinjer og prosedyrer vedrørende etterlevelse av etiske krav, profesjonsstandarder og gjeldende lovmessige og regulatoriske krav.

Ansvar for Bærekraftsrapporten

Styret og daglig leder («ledelsen») er ansvarlige for å utforme og implementere en prosess for å identifisere informasjonen som er rapportert i Bærekraftsrapporten i samsvar med ESRS, og for å opplyse om denne Prosessen i IRO-1 Beskrivelse av prosesser for å identifisere og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter i Bærekraftsrapporten. Dette ansvaret inkluderer:

• å forstå konteksten der konsernets aktiviteter og forretningsmessige forbindelser finner sted, og å opparbeide en forståelse av dets berørte interessenter,
• å identifisere de faktiske og potensielle påvirkningene (både negative og positive) knyttet til bærekraftsforhold, så vel som risikoer og muligheter som påvirker, eller som med rimelighet kan forventes å påvirke, konsernets finansielle stilling, finansielle resultater, kontantstrømmer, tilgang til finansiering eller kapitalkostnad på kort, mellomlang eller lang sikt,
• å vurdere vesentligheten av de identifiserte påvirkningene, risikoene og mulighetene knyttet til bærekraftsforhold ved å velge og anvende hensiktsmessige terskler, og
• å ta forutsetninger som er rimelige etter omstendighetene

Ledelsen er også ansvarlig for å utarbeide Bærekraftsrapporten, i samsvar med regnskapsloven § 2-3, inkludert:

• samsvar med ESRS, og
• å utarbeide opplysningene i underavsnitt EU taksonomi for bærekraftige aktiviteter i avsnittet om miljø i Bærekraftsrapporten, i samsvar med Taksonomiforordningen,
• å utforme, gjennomføre og opprettholde slik intern kontroll som ledelsen finner nødvendig for å muliggjøre utarbeidelsen av en bærekraftsrapport som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og
• å velge og anvende hensiktsmessige metoder for bærekraftsrapportering, og ta forutsetninger og utarbeide estimater som er rimelige etter omstendighetene.

Iboende begrensninger ved utarbeidelse av Bærekraftsrapporten

Ved rapportering av fremtidsrettet informasjon i samsvar med ESRS, kreves det at ledelsen utarbeider den fremtidsrettede informasjonen på grunnlag av angitte forutsetninger om hendelser som kan oppstå i fremtiden og mulige fremtidige tiltak fra konsernet. Faktiske utfall vil sannsynligvis avvike ettersom fremtidige hendelser ofte ikke inntreffer som forventet.

Bærekraftrevisors oppgaver og plikter

Vårt ansvar er å planlegge og utføre attestasjonsoppdraget for å oppnå moderat sikkerhet for at Bærekraftsrapporten ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, enten det skyldes misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en uttalelse med moderat sikkerhet som inneholder vår konklusjon. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil og er å anse som vesentlig dersom den, enkeltvis eller samlet, med rimelighet kan forventes å påvirke beslutningene som treffes av brukere på grunnlag av Bærekraftsrapporten som helhet.

Som del av et oppdrag med moderat sikkerhet i samsvar med ISAE 3000 (revidert) utøver vi profesjonelt skjønn og opprettholder profesjonell skepsis under hele oppdraget.

Våre oppgaver og plikter med hensyn til Prosessen for Bærekraftsrapporten inkluderer:

• å oppnå forståelse av Prosessen, men ikke for å avgi en konklusjon om effektiviteten av Prosessen, inkludert utfallet av Prosessen,
• å vurdere om den identifiserte informasjonen adresserer de relevante opplysningskravene i ESRS, og
• å utforme og utføre handlinger for å evaluere om prosessen er i samsvar med konsernets beskrivelse av Prosessen, som opplyst om i IRO-1 Beskrivelse av prosessen for å fastsette og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter.

Våre andre oppgaver og plikter med hensyn til Bærekraftsrapporten inkluderer:

• å identifisere hvor vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter eller utilsiktede feil sannsynligvis kan forekomme, og
• å utforme og utføre handlinger rettet mot opplysninger i Bærekraftsrapporten der det er sannsynlig at vesentlig feilinformasjon kan forekomme. Risikoen for ikke å avdekke vesentlig feilinformasjon som skyldes misligheter er høyere enn risikoen for ikke å avdekke vesentlig feilinformasjon som skyldes utilsiktede feil, ettersom misligheter kan innebære fordekt samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av intern kontroll.

Sammendrag av utført arbeid

Et attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet innebærer å utføre handlinger for å innhente bevis om Bærekraftsrapporten. Handlingene ved et attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet varierer i type og tidspunkt fra handlingene ved et attestasjonsoppdrag med betryggende sikkerhet, og de er også av et mindre omfang enn handlingene ved et attestasjonsoppdrag med betryggende sikkerhet. Følgelig er graden av sikkerhet som er oppnådd ved et attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet, betydelig lavere enn sikkerheten som ville ha vært oppnådd ved et attestasjonsoppdrag med betryggende sikkerhet.

Typen, tidspunktet for og omfanget av valgte handlinger er gjenstand for profesjonelt skjønn, inkludert identifiseringen av opplysninger der det er sannsynlig at vesentlig feilinformasjon kan forekomme i Bærekraftsrapporten, enten det skyldes misligheter eller utilsiktede feil.

Ved gjennomføring av vårt attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet har vi, med hensyn til Prosessen,

• opparbeidet oss en forståelse av Prosessen ved
  • å foreta forespørsler for å forstå kildene til informasjonen som er brukt av ledelsen (f.eks. involvering av interessenter, forretningsplaner og strategidokumenter),
  • å gjennomgå konsernets interne dokumentasjon av Prosessen, og
• vurdert om bevis, innhentet gjennom våre handlinger rettet mot Prosessen implementert av konsernet, er i samsvar med beskrivelsen av Prosessen i IRO-1 Beskrivelse av prosesser for å identifisere og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter

Ved gjennomføring av vårt attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet har vi, med hensyn til Bærekraftsrapporten,

• opparbeidet oss en forståelse av konsernets rapporteringsprosesser som er relevante for utarbeidelsen av Bærekraftsrapporten, ved

  • å opparbeide en forståelse av konsernets kontrollmiljø, prosesser, kontrollaktiviteter og informasjonssystemer som er relevante for utarbeidelsen av Bærekraftsrapporten, men ikke med formål om å gi en konklusjon om effektiviteten av konsernets interne kontroll, og
  • å opparbeide oss en forståelse av konsernets risikovurderingsprosess,

• vurdert om informasjonen identifisert gjennom Prosessen er inkludert i Bærekraftsrapporten

• vurdert om strukturen og presentasjonen i Bærekraftsrapporten er i samsvar med ESRS,

• rettet forespørsler til relevante personer og utført analytiske handlinger på utvalgte opplysninger i Bærekraftsrapporten,

• utført substanshandlinger på utvalgte opplysninger i Bærekraftsrapporten

• sammenlignet opplysninger i Bærekraftsrapporten mot tilsvarende opplysninger i regnskapet og andre deler av årsberetningen, når det er aktuelt,

• vurdert metodene, forutsetningene og dataene for utarbeidelse av estimater og fremtidsrettet informasjon,

• opparbeidet oss en forståelse av konsernets prosess for å identifisere økonomiske aktiviteter som er omfattet av og forenlige med Taksonomiforordningen, og de tilhørende opplysningene i Bærekraftsrapporten,

• vurdert om informasjon om økonomiske aktiviteter som er omfattet av og forenlige med taksonomiforordningen, er inkludert i Bærekraftsrapporten,

• rettet forespørsler til relevante personer, utførte analytiske handlinger og substanshandlinger på utvalgte opplysninger etter taksonomien inkludert i Bærekraftsrapporten.

Stavanger, 9. mars 2026

ERNST & YOUNG AS

Tor Inge Skjellevik

statsautorisert revisor - bærekraftsrevisor

5.5 Bruk og avstemming av non-GAAP finansielle måltall

Non-GAAP finansielle måltall defineres som numeriske måltall som enten ekskluderer eller inkluderer beløp som ikke er ekskludert eller inkludert i sammenlignbare måltall som er beregnet og presentert i samsvar med generelt aksepterte regnskapsprinsipper (dvs. IFRS Accounting Standards i Equinors tilfelle). Følgende finansielle måltall kan anses som non-GAAP finansielle måltall:

• a) Netto gjeld over sysselsatt kapital, netto gjeld over sysselsatt kapital etter justeringer, inkludert leieforpliktelser, og netto gjeld over sysselsatt kapital etter justeringer
• b) Avkastning på gjennomsnittlig sysselsatt kapital (ROACE)
• c) Organiske investeringer
• d) Kontantstrøm fra drift etter skatt (CFFO etter skatt)
• e) Netto kontantstrøm før kapitaldistribusjon og netto kontantstrøm
• f) Justert driftsresultat og justert driftsresultat etter skatt
• g) Justert resultat
• h) Justert resultat per aksje (justert EPS)

a) Netto gjeld over sysselsatt kapital

Equinor mener at gjeldsgrad gir et bedre bilde av Equinors soliditet enn brutto rentebærende gjeld.

Her følger tre ulike beregninger av gjeldsgrad: 1) netto gjeld over sysselsatt kapital, 2) netto gjeld over sysselsatt kapital etter justeringer, inkludert leieforpliktelser, og 3) netto gjeld over sysselsatt kapital etter justeringer.

Disse beregningene er alle basert på 1) Equinors brutto rentebærende gjeld som bokført i konsernbalansen, 2) netto rentebærende gjeld før justeringer, hvor betalingsmidler og kortsiktige finansielle investeringer er utelatt fra brutto rentebærende gjeld, og 3) netto rentebærende gjeld etter justeringer, inkludert leieforpliktelser, som justerer måltallet over for andre rentebærende elementer.

Følgende justeringer er gjort ved beregning av netto gjeld over sysselsatt kapital etter justeringer, inkludert leieforpliktelser og netto gjeld over sysselsatt kapital etter justeringer: Finansielle investeringer i Equinor Insurance AS (klassifisert som kortsiktige finansielle investeringer i konsernbalansen)

er ikke ansett som likvide midler, og dermed ekskludert i beregningene av disse non-GAAP måltallene, ettersom disse midlene ikke er lett tilgjengelig for konsernet for å oppfylle kortsiktige forpliktelser. Disse justeringene fører til et høyere tall for netto gjeld, og gir etter Equinors oppfatning et mer forsiktig mål på netto gjeld over sysselsatt kapital enn om disse postene ikke hadde vært utelatt. I tillegg er leieforpliktelser også utelatt i beregningen av netto gjeld over sysselsatt kapital etter justeringer.

Fremtidsrettet netto gjeld over sysselsatt kapital etter justeringer, inkludert leieforpliktelser og netto gjeld over sysselsatt kapital etter justeringer inkludert i denne rapporten er ikke mulig å avstemme mot nærmeste sammenlignbare måltall i henhold til IFRS Accounting Standards uten urimelig innsats, fordi beløpene som er inkludert eller eksludert fra slike måltall (IFRS Accounting Standards) og som brukes for å fastslå netto gjeld over sysselsatt kapital etter justeringer, inkludert leieforpliktelser og netto gjeld over sysselsatt kapital etter justeringer, ikke kan spås med rimelig sikkerhet.

Tilhørende tabell viser beregningen av disse alternative (non-GAAP) måltallene, og avstemmer dem med de mest direkte sammenlignbare måltallene i henhold til IFRS Accounting Standards.

	VÅRE	BÆREKRAFTS		TILLEGGS
	RESULTATER	RAPPORT	REGNSKAP	INFORMASJON

Beregning av sysselsatt kapital og netto gjeld over sysselsatt kapital:		For regnskapsåret
(i millioner USD)		2025	2024
Aksjonærers egenkapital		40.424	42.342
Ikke-kontrollerende eierinteresser		74	38
Sum egenkapital	A	40.497	42.380
Kortsiktig finansiell gjeld og leasing forpliktelser		5.237	8.472
Langsiktig finansiell gjeld og leasing forpliktelser		25.984	21.622
Brutto rentebærende gjeld	B	31.222	30.094
Betalingsmidler1)		5.036	5.903
Kortsiktige finansielle investeringer		14.297	15.335
Betalingsmidler og kortsiktige finansielle investeringer1)	C	19.333	21.238
Netto rentebærende gjeld før justeringer1)	B1 = B-C	11.888	8.856
Andre rentebærende elementer 1)2)		288	366
Netto rentebærende gjeld inkludert leasing forpliktelser3)	B2	12.176	9.221
Leasing forpliktelser		3.412	3.510
Netto rentebærende gjeld justert3)	B3	8.765	5.711

Beregning av sysselsatt kapital og netto gjeld over sysselsatt kapital:		For regnskapsåret
(i millioner USD, foruten prosenter)		2025	2024
Beregning av sysselsatt kapital:
Sysselsatt kapital før justeringer av netto rentebærende gjeld1)	A+B1	52.386	51.235
Sysselsatt kapital justert, inkludert leasing forpliktelser	A+B2	52.674	51.601
Sysselsatt kapital justert	A+B3	49.262	48.091
Beregnet netto gjeld over sysselsatt kapital:
Netto gjeld over sysselsatt kapital før justeringer1)	(B1)/(A+B1)	22,7 %	17,3 %
Netto gjeld over sysselsatt kapital justert, inkludert leasing forpliktelser	(B2)/(A+B2)	23,1 %	17,9 %
Netto gjeld over sysselsatt kapital justert	(B3)/(A+B3)	17,8 %	11,9 %

1. Tidligere rapporterte tall for 2024 er omarbeidet grunnet endring av regnskapsprinsipp. Effekten av omarbeidingen av relevante regnskapslinjer er vist under. For mer informasjon, se Note 2. Regnskapsprinsipper

2. Andre rentebærende elementer er finansielle investeringer i Equinor Insurance AS, klassifisert som kortsiktige finansielle investeringer.

3. Med det nye regimet for skattebetaling i Norge, som trådte i kraft i august 2025, vil skattebetalingene bli mer jevnt fordelt over alle fire kvartaler. Derfor er tidligere justeringer for skattenormalisering tatt ut med virkning fra tredje kvartal 2025, uten omarbeiding av sammenlignbare perioder. Under forrige skatteregime ble det gjort justeringer i netto rentebærende gjeld etter justeringer, inkludert leieforpliktelser* og netto rentebærende gjeld etter justeringer* for å ekskludere 50 % av midlene som var bygget opp før skattebetalingen 1. april og 1. oktober.

Regnskapsposter påvirket av endring i regnskapsprinsipp	31. desember 2024
(i millioner USD, foruten prosenter)		Som rapportert	Omarbeidet	Påvirkning
Betalingsmidler		8.120	5.903	(2.217)
Betalingsmidler og kortsiktige finansielle investeringer	C	23.455	21.238	(2.217)
Netto rentebærende gjeld før justeringer	B1 = B - C	6.638	8.856	2.217
Andre rentebærende elementer		2.583	366	(2.217)
Sysselsatt kapital før justeringer av nettorentebærende gjeld	A + B1	49.018	51.235	2.217
Netto gjeld over sysselsatt kapital før justeringer	(B1) / (A+B1)	13,5 %	17,3 %	3,7 %

b) Avkastning på gjennomsnittlig sysselsatt kapital (ROACE)

Avkastning på gjennomsnittlig sysselsatt kapital (ROACE) er forholdet mellom justert driftsresultat etter skatt og justert gjennomsnittlig sysselsatt kapital. Avstemmingen av justert driftsresultat etter skatt er presentert i seksjon f). Justert gjennomsnittlig sysselsatt kapital beregnes som gjennomsnittet av justert sysselsatt kapital per 31. desember for både inneværende og foregående år, slik det er presentert under tittelen Beregning av sysselsatt kapital i seksjon a).

Equinor bruker ROACE for å vurdere resultater, ved å måle hvor effektivt selskapet sysselsetter sin kapital, enten den finansieres gjennom egenkapital eller gjeld.

Det som i henhold til IFRS Accounting Standards ville vært det nærmeste sammenlignbare måltallet med ROACE, ville blitt beregnet som årets resultat delt på gjennomsnittlig sysselsatt kapital, basert på Equinors brutto rentebærende

gjeld, slik det framgår av konsernbalansen, unntatt betalingsmidler og kortsiktige finansielle investeringer.

ROACE brukes som et supplerende måltall, og bør ikke brukes alene eller bli sett på som et alternativ til måltall som beregnes i henhold til IFRS Accounting Standards, inkludert inntekter før finansposter, skattekostnad og minoritetsinteresser, eller til årets resultat, eller forholdstall som er basert på disse tallene.

Framtidsrettet ROACE inkludert i denne rapporten er ikke mulig å avstemme mot nærmeste sammenlignbare måltall i henhold til IFRS Accounting Standards uten urimelig innsats, fordi beløpene som er inkludert eller ekskludert fra slike måltall (IFRS Accounting Standards) og som brukes for å fastslå ROACE, ikke kan spås med rimelig sikkerhet.

Beregnet ROACE basert på IFRS Accounting Standards		31. desember
(i millioner USD, foruten prosenter)		2025	2024
Årets resultat	A	5.058	8.829
Gjennomsnittlig sum egenkapital	1	41.439	45.440
Gjennomsnittlig kortsiktig finansiell gjeld og leieavtaler		6.855	7.874
Gjennomsnittlig langsiktig finansiell gjeld og leieavtaler		23.803	23.071
Gjennomsnittlig betalingsmidler1)-		(5.469)	(6.986)
-Gjennomsnittlig finansielle investeringer		(14.816)	(22.279)
Gjennomsnittlig netto rentebærende gjeld	2	10.372	1.679
Gjennomsnittlig sysselsatt kapital1)	B = 1+2	51.811	47.119
Beregnet ROACE basert på årets resultat og sysselsatt kapital	A/B	9,8 %	18,7 %

1. Tidligere rapporterte tall for 2024 er omarbeidet grunnet endring av regnskapsprinsipp. Effekten av omarbeidingen av relevante regnskapslinjer er vist under. For mer informasjon, se Note 2. Regnskapsprinsipper Beregnet ROACE basert på justert driftsresultat etter skatt og justert gjennomsnittlig

Regnskapsposter påvirket av endring i regnskapsprinsipp		31. desember 2024
	Som
(i millioner USD, foruten prosenter)	rapportert	Omarbeidet	Påvirkning
Gjennomsnittlig betalingsmidler	(8.881)	(6.986)	1.894
Gjennomsnittlig netto rentebærende gjeld	(215)	1.679	1.894
Gjennomsnittlig sysselsatt kapital	45.225	47.119	1.894
Beregnet ROACE basert på årets resultat og sysselsatt kapital	19,5 %	18,7 %	(0,8 %)

sysselsatt kapital 31. desember

	2025	2024
A	7.043	9.062
B	48.677	43.991
Beregnet ROACE basert på justert driftsresultat etter skatt og justert		20,6 %
	A/B	14,5 %

c) Organiske investeringer

Investeringer er definert som tilganger til varige driftsmidler, immaterielle eiendeler og investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden, og omfatter ikke eiendeler holdt for salg, slik det er presentert i note 5 Segmenter til det konsoliderte regnskapet. Organiske investeringer er investeringer eksklusive utgifter knyttet til oppkjøp, leide eiendeler, samt andre investeringer med vesentlig avvikende kontantstrømmer. Equinor mener at dette målet gir interessenter relevant informasjon for å forstå selskapets investeringer i å vedlikeholde og videreutvikle sine eiendeler.

Framtidsrettede organiske investeringer inkludert i denne rapporten er ikke mulig å avstemme mot nærmeste sammenlignbare måltall i henhold til IFRS Accounting Standards uten urimelig innsats, fordi beløpene ekskludert fra slike måltall (IFRS Accounting Standards), og som brukes for å fastslå organiske investeringer, ikke kan spås med rimelig sikkerhet.

Beregning av organiske investeringer		Sum Equinor
(i milliarder USD)		2024
Tilgang varige driftsmidler, immaterielle eiendeler og egenkapitalkonsoliderte investeringer	20,9	16,7
Med fradrag for:
Tilgang investeringer i oppkjøp1)	6,9	3,4
Tilgang bruksrettseiendeler	0,9	1,2
Organiske investeringer	13,1	12,1

1. Beløpet for 2025 inkluderer tilgangen av Adura som egenkapitalkonsolidert investering (5,6 milliarder USD).

d) Kontantstrøm fra drift etter skatt (CFFO etter skatt)

Kontantstrøm fra drift etter skatt representerer, og brukes av ledelsen til å evaluere, kontantstrøm tilført fra driften etter skatt, som er tilgjengelig for investeringsaktiviteter, betjening av gjeld og distribusjon til aksjonærer. Kontantstrøm fra drift etter skatt er ikke et mål på vår likviditet i henhold til IFRS Accounting Standard, og bør ikke brukes alene eller som erstatning for en analyse av våre resultater slik de framkommer i denne rapporten. Vår definisjon av kontantstrøm fra drift etter skatt er begrenset, og representerer ikke gjenværende kontantstrømmer tilgjengelig for skjønnsmessige utgifter.

Tabellen under gir en avstemming av kontantstrøm fra drift etter skatt mot det mest sammenlignbare måltallet i henhold til IFRS Accounting Standards, som er kontantstrøm fra drift før skatt og endringer i arbeidskapital, per de datoer som er angitt:

Kontantstrøm fra drift etter skatt

(i millioner USD)	2025	2024
Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter før betalte skatter og arbeidskapital1)	38.439	37.838
Betalte skatter	(20.460)	(20.592)
Kontantstrøm fra drift etter skatt1)	17.980	17.246

1. Tidligere rapporterte tall for 2024 er omarbeidet grunnet endring av regnskapsprinsipp. Effekten av omarbeidingen av relevante regnskapslinjer er vist under. For mer informasjon, se Note 2. Regnskapsprinsipper

Regnskapsposter påvirket av endring i regnskapsprinsipp	For regnskapsåret 2024
(i millioner USD)	Somrapportert	Omarbeidet	Påvirkning
Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter før betalte skatter og arbeidskapital	38.483	37.838	(645)
Kontantstrøm fra drift etter skatt	17.892	17.246	(645)

Framtidsrettet kontantstrøm fra drift etter skatt (CFFO) inkludert i denne rapporten er ikke mulig å avstemme mot nærmeste sammenlignbare måltall i henhold til IFRS Accounting Standards uten urimelig innsats, fordi beløpene som er inkludert eller ekskludert fra et slikt måltall (IFRS Accounting Standards), og som brukes for å fastslå kontantstrøm fra drift etter skatt, ikke kan spås med rimelig sikkerhet.

e) Netto kontantstrøm før kapitaldistribusjon og netto kontantstrøm

Netto kontantstrøm før kapitaldistribusjon omfatter, og brukes av ledelsen til å evaluere, kontantstrøm tilført fra drifts- og investeringsaktiviteter som er tilgjengelig for betjening av gjeld og distribusjon til aksjonærer. Netto kontantstrøm før kapitaldistribusjon er ikke et mål på vår likviditet i henhold til IFRS Accounting Standards, og bør ikke brukes alene eller som erstatning for en analyse av våre resultater slik de framkommer i denne rapporten. Vår definisjon av netto kontantstrøm før kapitaldistribusjon er begrenset, og omfatter ikke gjenværende kontantstrømmer tilgjengelig for skjønnsmessige utgifter. Tabellen under gir en avstemming av netto kontantstrøm før kapitaldistribusjon mot det mest sammenlignbare måltallet i henhold til IFRS Accounting Standards, kontantstrøm fra driften før skatt og endringer i arbeidskapital, per de datoer som er angitt.

Netto kontantstrøm omfatter, og brukes av ledelsen til å evaluere, kontantstrøm tilført fra drift- og investeringsaktiviteter som er tilgjengelig for betjening av gjeld. Netto kontantstrøm er ikke et mål på vår likviditet i henhold til IFRS Accounting Standards, og bør ikke brukes alene eller som erstatning for en analyse av våre resultater slik de framkommer i denne rapporten. Vår definisjon av netto kontantstrøm er begrenset, og omfatter ikke gjenværende kontantstrømmer tilgjengelig for skjønnsmessige utgifter.

Tabellen under gir en avstemming av netto kontantstrøm mot det mest sammenlignbare måltallet i henhold til IFRS Accounting Standards, som er kontantstrøm fra driften før skatt og endringer i arbeidskapital, per de datoer som er angitt:

Netto kontantstrøm før kapitaldistribusjon og netto kontantstrøm

(i millioner USD)	2025	2024
Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter før betalte skatter og arbeidskapital1)	38.439	37.838
Betalte skatter	(20.460)	(20.592)
Investering i virksomheter	(26)	(1.710)
Investering i varige driftsmidler og andre balanseførte eiendeler	(13.994)	(12.177)
Netto (økning)/reduksjon i strategiske langsiktige finansielle investeringer2)	(944)	(2.468)
(Økning)/reduksjon i andre rentebærende poster	114	(623)
Salg av eiendeler	2.456	1.470
Netto kontantstrøm før kapitaldistribusjon1)	5.587	1.739
Betalt utbytte	(4.791)	(8.578)
Tilbakekjøp av aksjer	(5.916)	(6.013)
Netto kontantstrøm1)	(5.120)	(12.851)

1. Tidligere rapporterte tall for 2024 er omarbeidet grunnet endring av regnskapsprinsipp. Effekten av omarbeidingen av relevante regnskapslinjer er vist under. For mer informasjon, se Note 2. Regnskapsprinsipper 2) Denne regnskapslinjen inkluderer det opprinnelige oppkjøpet av 10 % av aksjene i Ørsted A/S i fjerde kvartal 2024, i tillegg til deltakelsen i emisjonen med fortrinnsrett i fjerde kvartal 2025.

Regnskapsposter påvirket av endring i regnskapsprinsipp	For regnskapsåret 2024
(i millioner USD)	Somrapportert	Omarbeidet	Påvirkning
Netto kontantstrøm før kapitaldistribusjon	2.385	1.739	(645)
Netto kontantstrøm	(12.206)	(12.851)	(645)

f) Justert driftsresultat og justert driftsresultat etter skatt

Justert driftsresultat er basert på driftsresultatet, og justeres for visse poster som påvirket resultatene i perioden, for å skille ut effekter som ledelsen mener ikke gir et godt bilde av Equinors underliggende drift i den enkelte rapporteringsperioden. Ledelsen mener at justert driftsresultat gir en indikasjon på Equinors underliggende drift i perioden, og gjør det lettere å sammenligne driftstrender mellom periodene. En justering ble fjernet fra beregningen av måltallet, som beskrevet under i avsnittet om endrede prinsipper.

Justert driftsresultat etter skatt er lik justert driftsresultat minus skatt på justert driftsresultat. Skatt på justert driftsresultat beregnes ved å justere skattekostnaden for skatteeffekten av justeringene som er gjort ved beregning av justert driftsresultat. Skattesatsen som brukes er den skattesatsen som gjelder for hver justering og hvert skatteregime, justert for visse valutaeffekter, og effekter av visse endringer i utsatt skattefordel. Ledelsen mener at justert driftsresultat etter skatt gir en indikasjon på Equinors underliggende drift etter skatt og gjør det lettere å sammenligne driftstrender etter skatt mellom periodene, ettersom det gjenspeiler skattekostnaden forbundet med driften og ikke omfatter effekten av finansieringsforhold. Skatt på justert driftsresultat bør ikke anses som en indikasjon på periodens nåværende eller samlede skattekostnad (eller betalbar skatt).

Justert driftsresultat er justert for følgende poster:

• Endringer i virkelig verdi på derivater: I den ordinære forretningsvirksomheten inngår Equinor råvarederivatkontrakter for å styre prisrisikoeksponeringen knyttet til framtidige salgs- og kjøpskontrakter. Disse råvarederivatene vurderes til virkelig verdi på hver rapporteringsdato, og endringene i virkelig verdi innregnes i resultatregnskapet. TiI forskjell fra dette blir ikke de relaterte salgs- og kjøpskontraktene regnskapsført før transaksjonen skjer, noe som fører til tidsforskjeller. De urealiserte endringene i virkelig verdi på disse råvarederivatkontraktene ekskluderes derfor fra justert driftsresultat, og utsettes til tidspunktet for fysisk leveranse for å minimere effekten av disse tidsforskjellene. Videre blir innebygde derivater i visse gasskontrakter og betingede vederlag knyttet til tidligere avhendelser også regnskapsført til virkelig verdi. Alle regnskapsmessige effekter som følger av slike endringer i virkelig verdi ekskluderes også fra justert driftsresultat, ettersom disse svingningene ikke gjenspeiler de underliggende resultatene i virksomheten.
• Periodisering av prissikringseffekten for lager: Equinor inngår derivatkontrakter for å styre prisrisikoeksponeringen knyttet til sine kommersielle lager. Disse derivatkontraktene regnskapsføres til virkelig verdi, mens lagrene regnskapsføres til det laveste av kostpris eller markedspris. Det gjøres en justering for å få større samsvar mellom verdivurderingsprinsippene for lager og tilhørende derivatkontrakter. Den justerte verdivurderingen av lager er basert på

terminprisen på forventet realiseringsdato. Dette gjøres for å få ytterligere samsvar mellom verdivurderingsprinsippene for kommersielle lager og derivatkontrakter.

• Driftslageret er ikke sikret, og er ikke en del av trading-porteføljen. Kostnaden for solgte varer måles ved hjelp av FIFO-metoden (først inn, først ut), og inkluderer realiserte gevinster eller tap som følge av endringer i markedsprisene. Disse gevinstene eller tapene vil svinge fra en periode til en annen, og anses ikke som en del av den underliggende driften i perioden.
• Nedskrivninger og reversering av nedskrivninger er ikke medregnet i justert driftsresultat, siden de påvirker økonomien til en eiendel gjennom hele eiendelens levetid, og ikke bare i perioden den blir nedskrevet eller nedskrivningen blir reversert. Nedskrivninger og reversering av nedskrivninger kan påvirke regnskapspostene for både letekostnader og avskrivninger, amortiseringer og netto nedskrivninger.
• Gevinst eller tap ved salg av eiendeler fjernes fra måltallet, siden gevinsten eller tapet ikke gir noen indikasjon på framtidige resultater eller periodiske resultater. Slike gevinster eller tap er knyttet til den akkumulerte verdiskapingen fra eiendelen blir kjøpt og fram til den blir solgt.
• Elimineringer (konserninterne urealiserte gevinster på lagerverdier): Mengden av volumer som kommer fra lagre med egenprodusert olje varierer, avhengig av flere faktorer og lagerstrategier: mengden av råolje på lager, egenprodusert olje som brukes i raffineringsprosessen og nivået på oljelaster i transitt. Interne gevinster på volumer som er solgt mellom enheter i konsernet, og som fremdeles er på lager ved periodens slutt, er eliminert i henhold til IFRS Accounting Standards (nedskrives til produksjonskost). Andelen av realiserte i forhold til urealiserte gevinster svinger fra en periode til en annen på grunn av lagerstrategier, og påvirker derfor driftsresultatet. Nedskrivning til produksjonskost er ikke ansett som en del av den underliggende driften, og elimineringen av interne gevinster på egenproduserte volumer er ikke medregnet i justert driftsresultat.

• Andre inntekts- og utgiftsposter justeres når påvirkningen på inntekten i perioden ikke gjenspeiler Equinors underliggende driftsresultater i rapporteringsperioden. Slike poster kan være uvanlige eller sjeldne transaksjoner, men de kan også omfatte transaksjoner som er betydelige, men som ikke nødvendigvis kvalifiserer som enten uvanlige eller sjeldne. Andre poster som justeres er likevel ikke av en karakter som kan klassifiseres som normale, gjentagende inntekst- og utgiftsposter for selskapet. Andre poster er nøye vurdert, og kan omfatte transaksjoner som for eksempel avsetninger knyttet til omorganisering, tidligpensjon, osv.

TILLEGGS-INFORMASJON

• Endringer i regnskapsprinsipper justeres når påvirkningen på resultatet i perioden er uvanlig eller sjelden, og ikke gjenspeiler Equinors underliggende driftsresultat i rapporteringsperioden.

Justeringene som er foretatt for å komme fram til justert driftsresultat og justert resultat, som angitt nedenfor, anvendes tilsvarende på resultatandel fra investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden, når dette er relevant.

VÅRE RESULTATER BÆREKRAFTS-RAPPORT REGNSKAP TILLEGGS-INFORMASJON

Justeringer til driftsresultatet forregnskapsåret 2025 (i millioner USD)	Equinorkonsernet	Leting ogproduksjonNorge	Leting ogproduksjoninternasjonalt	Leting ogproduksjonUSA	MMP	Fornybar	Annenvirksomhet
Driftsresultat	25.352	24.121	470	668	1.700	(1.614)	8
Sum driftsinntekter	106.462	34.392	5.102		4.296 104.769		192 (42.290)
Justeringer	(426)	(491)	(40)	—	76	29	—
Endringer i virkelig verdi på derivater	49	—	—	—	49	—	—
Gevinst/tap ved salg av eiendeler	(465)	(491)	9	—	(1)	18	—
Andre justeringer	(8)	—	(49)	—	22	19	—
Periodisering av prissikringskontrakter forlager	6	—	—	—	6	—	—
Avsetninger	(8)	—	—	—	—	(8)	—
Justerte driftsinntekter	106.036	33.901	5.062		4.296 104.845		221 (42.290)
Varekostnad	(55.164)	—	(25)		— (97.243)		(8) 42.112
Justeringer	(162)	—	—	—	65	—	(227)
Elimineringer	(227)	—	—	—	—	—	(227)
Lagereffekter	65	—	—	—	65	—	—
Justert varekostnad	(55.326)	—	(25)		— (97.178)		(8) 41.885
Drifts-, salgs- og administrasjonskostnader (12.778)		(3.834)	(2.217)		(1.477) (5.190)	(396)	337
Justeringer	309	—	289	—	6	14	—
Gevinst/tap ved salg av eiendeler	297	—	289	—	—	9	—
Andre justeringer	6	—	—	—	—	6	—
Avsetninger	6	—	—	—	6	—	—
Justerte drifts-, salgs- ogadministrasjonskostnader	(12.469)	(3.834)	(1.928)		(1.477) (5.184)	(382)	337

Justeringer til driftsresultatet forregnskapsåret 2025 (i millioner USD)	Equinorkonsernet	Leting ogproduksjonNorge	Leting ogproduksjoninternasjonalt	Leting ogproduksjonUSA	MMP	Fornybar	Annenvirksomhet
Avskrivninger, amortiseringer og nettonedskrivninger	(12.318)	(5.870)	(2.169)	(2.090)		(636) (1.403)	(151)
Justeringer	2.482	173	851	385	(283)	1.356	—
Nedskrivninger	2.777	173	851	385	15	1.354	—
Andre justeringer	3	—	—	—	—	3	—
Reversering av nedskrivninger	(299)	—	—	—	(299)	—	—
Justerte avskrivninger, amortiseringer ognetto nedskrivninger	(9.837)	(5.697)	(1.318)	(1.705)	(919)	(46)	(151)
Letekostnader	(849)	(567)	(222)	(60)	—	—	—
Justeringer	36	—	—	36	—	—	—
Nedskrivninger	36	—	—	36	—	—	—
Justerte letekostnader	(813)	(567)	(222)	(24)	—	—	—
Sum justeringer	2.239	(318)	1.100	421		(137) 1.400	(227)
Justert driftsresultat	27.591	23.803	1.569	1.089	1.563	(214)	(219)
Skatt på justert driftsresultat	(20.549)	(18.522)	(821)		(292) (1.003)	51	38
Justert driftsresultat etter skatt	7.043	5.280	749	797	561	(163)	(181)

VÅRE RESULTATER BÆREKRAFTS-RAPPORT REGNSKAP TILLEGGS-INFORMASJON

Justeringer til driftsresultatet forregnskapsåret 2024 (i millioner USD)	Equinorkonsernet	Leting ogproduksjonNorge	Leting ogproduksjoninternasjonalt	Leting ogproduksjonUSA	MMP	Fornybar	Annenvirksomhet
Driftsresultat	30.927	24.564	2.746	1.031	3.326	(676)	(64)
Sum driftsinntekter	103.774	33.643	7.343		3.957 101.792		317 (43.277)
Justeringer	(1.512)	—	(805)	—	(583)	(124)	—
Endringer i virkelig verdi på derivater	(421)	—	—	—	(421)	—	—
Gevinst/tap ved salg av eiendeler	(941)	—	(805)	—	(135)	—	—
Periodisering av prissikringskontrakter for
lager	(26)	—	—	—	(26)	—	—
Avsetninger	(124)	—	—	—	—	(124)	—
Justerte driftsinntekter	102.262	33.643	6.538		3.957 101.209		193 (43.277)
Varekostnad	(50.040)	—	85		— (92.789)		— 42.664
Justeringer	16	—	—	—	12	—	4
Elimineringer	4	—	—	—	—	—	4
Lagereffekter	17	—	—	—	17	—	—
Avsetninger	(5)	—	—	—	(5)	—	—
	(50.024)	—	85		— (92.777)		— 42.668
Justert varekostnad
Drifts-, salgs- og administrasjonskostnader (11.786)		(3.612)	(2.123)		(1.142) (4.919)	(687)	697
Justeringer	296	—	84	—	48	163	—
Gevinst/tap ved salg av eiendeler	232	—	84	—	—	147	—
Andre justeringer	16	—	—	—	—	16	—
Avsetninger	48	—	—	—	48	—	—
Justerte drifts-, salgs- ogadministrasjonskostnader	(11.491)	(3.612)	(2.038)		(1.142) (4.871)	(524)	697

Justeringer til driftsresultatet forregnskapsåret 2024 (i millioner USD)	Equinorkonsernet	Leting ogproduksjonNorge	Leting ogproduksjoninternasjonalt	Leting ogproduksjonUSA	MMP	Fornybar	Annenvirksomhet
Avskrivninger, amortiseringer og nettonedskrivninger	(9.835)	(4.954)	(2.064)	(1.607)	(757)	(306)	(148)
Justeringer	70	—	—	—	(191)	261	—
Nedskrivninger	261	—	—	—	—	261	—
Reversering av nedskrivninger	(191)	—	—	—	(191)	—	—
Justerte avskrivninger, amortiseringer ognetto nedskrivninger	(9.765)	(4.954)	(2.064)	(1.607)	(949)	(44)	(148)
Letekostnader	(1.185)	(513)	(496)	(176)	—	—	—
Justeringer	—	—	—	—	—	—	—
Justerte letekostnader	(1.185)	(513)	(496)	(176)	—	—	—
Sum justeringer	(1.130)	—	(721)	—	(714)	301	4
Justert driftsresultat	29.798	24.564	2.025	1.031	2.612	(375)	(60)
Skatt på justert driftsresultat	(20.736)	(19.013)	(425)		(224) (1.174)	50	50
Justert driftsresultat etter skatt	9.062	5.551	1.600	807	1.438	(325)	(10)

g) Justert resultat

Justert resultat er basert på årets resultat og gir ytterligere informasjon om Equinors underliggende finansielle resultater ved at det også omfatter netto finansposter og tilhørende skatteeffekter. Dette måltallet omfatter justeringer som gjøres for å komme fram til justert driftsresultat etter skatt, i tillegg til spesifikke justeringer knyttet til finansposter og tilhørende skatteeffekter, samt visse justeringer av inntektsskatt, som beskrevet nedenfor. Ledelsen mener dette måltallet gir en indikasjon på Equinors underliggende økonomiske resultater, inkludert effekten av finansiering, og gjør det lettere å sammenligne trender mellom perioder.

Justert resultat omfatter justeringene i justert driftsresultat, i tillegg til følgende poster som påvirker netto finansposter og inntektsskatt/ skattesats:

• Endringer i virkelig verdi på finansielle derivater som brukes til sikring av rentebærende instrumenter. Equinor inngår finansielle derivatkontrakter for å styre renterisikoen på langsiktig rentebærende gjeld, inkludert obligasjoner og finansielle lån. De finansielle derivatkontraktene (sikringsinstrumentene) vurderes til virkelig verdi på hver rapporteringsdato, og endringene i virkelig verdi innregnes i resultatregnskapet. Langsiktig rentebærende gjeld vurderes til amortisert kost og blir ikke målt til virkelig verdi på hver rapporteringsdato.

Dette skaper vurderingsforskjeller og endringene i virkelig verdi på disse finansielle derivatkontraktene og tilhørende skatteeffekter blir derfor utelatt fra beregningen av justert resultat, og utsatt til det tidspunktet det underliggende instrumentet forfaller, utøves eller innfris. Ledelsen mener at dette gir et godt bilde av de økonomiske effektene av disse risikostyringsaktivitetene i hver periode, og gir en indikasjon på Equinors underliggende finansielle resultater.

• Valutagevinster/-tap på posisjoner som brukes til å styre valutarisikoeksponering knyttet til framtidige betalinger i norske kroner og valutagevinster/-tap på visse konserninterne banktransaksjoner. Valutagevinster/-tap på posisjoner som brukes til å styre valutarisikoeksponering (betalingsmidler / finansielle investeringer og relaterte valutaderivater der det er relevant), i tillegg til valutagevinster/-tap på visse konserninterne banktransaksjoner elimineres fra justert resultat. Valutaeffektene på konserninterne banktransaksjoner skyldes i hovedsak at en stor andel av Equinors virksomhet har norske kroner som funksjonell valuta, og effektene motregnes mot egenkapitalen under andre inntekter og kostnader som oppstår ved omregning fra funksjonell valuta til presentasjonsvaluta (USD). Disse valutaeffektene skaper volatilitet i de finansielle resultatene, noe som ikke reflekterer Equinors underliggende finansielle resultater. Ledelsen mener at disse justeringene fjerner periodiske svingninger i Equinors justerte resultat.

• • Fraregning av utsatt skattefordel eller innregning av tidligere ikke-balanseført utsatt skattefordel. Disse endringene er knyttet til skattbar inntekt i framtidige rapporteringsperioder, og reflekterer ikke resultatene i gjeldende rapporteringsperiode.
• • Skatteeffekter som kun oppstår ved beregning av skatt i funksjonell valuta (USD). Enkelte selskaper i konsernet har USD som funksjonell valuta, som er en annen valuta enn den skattbare inntekten måles i (skattevaluta). Det justeres for skatteeffekter som kun oppstår ved beregning av skatt i funksjonell valuta (USD), som ikke er en del av skatteberegningen i skattevalutaen. Ledelsen mener at dette gir et bedre samsvar mellom effektiv skattesats i funksjonell valuta og nominell skattesats i perioden.

h) Justert resultat per aksje (justert EPS)

Justert resultat per aksje beregnes ved å dele justert resultat på vektet gjennomsnittlig antall utestående aksjer i perioden. Resultat per aksje er et nøkkeltall som brukes mye av investorer, analytikere og andre aktører for å vurdere et selskaps lønnsomhet per aksje. Ledelsen mener dette måltallet gir en indikasjon på Equinors underliggende økonomiske resultater, inkludert effekten av finansiering, og gjør det lettere å sammenligne trender mellom perioder.

De alternative måltallene (non-GAAP) som er presentert i avsnittene g) til i) over er supplerende måltall, og bør ikke brukes alene eller som erstatning for driftsresultat, årets resultat og resultat per aksje, som er de nærmeste direkte sammenlignbare måltallene i henhold til IFRS Accounting Standards. Avstemmingstabellene som er oppgitt senere i denne rapporten viser en avstemming av de alternative måltallene over mot de(t) mest direkte sammenlignbare måltallet eller måltallene i henhold til IFRS Accounting Standards. Det er store begrensninger knyttet til måltallene over, sammenlignet med måltallene i henhold til IFRS Accounting Standards, siden disse alternative måltallene ikke omfatter alle postene for salgsinntekter/gevinster eller kostnader/tap i Equinors regnskap som kreves for å vurdere konsernets lønnsomhet på generelt grunnlag. Intensjonen med de alternative måltallene er kun at de skal gi en indikasjon på underliggende utvikling i trender i selskapets løpende virksomhet.

TILLEGGS-INFORMASJON

Avstemming av justert driftrsresultat etter skatt mot årets resultat

		For regnskapsåret
(i millioner USD)		2025	2024
Driftsresultat	A	25.352	30.927
Skattekostnad	B1	20.030	22.157
Skatt på netto finansposter	B2	(135)	(107)
Skattekostnad minus skatt på netto finansposter	B = B1 - B2	20.164	22.264
Driftsresultat etter skatt	C = A - B	5.188	8.663
Justeringer til driftsresultatet	D	2.239	(1.130)
Skatt på justeringer til driftsresultatet	E	(384)	1.529
Justert driftsresultat etter skatt	F = C+D+E	7.043	9.062
Netto finansposter	G	(265)	58
Skatt på netto finansposter	H	135	107
Årets resultat	I = C+G+H	5.058	8.829

Avstemming av justert resultat for året mot årets resultat, inkludert beregning av justert resultat per aksje

		For regnskapsåret
(i millioner USD)		2025	2024
Driftsresultat		25.352	30.927
Justeringer til driftsresultatet	A	2.239	(1.130)
Justert driftsresultat	B	27.591	29.798
Netto finansposter		(265)	58
Justeringer til netto finansposter	C	(533)	134
Endringer i virkelig verdi knyttet til finansielle derivater brukt for å sikrerentebærende instrumenter		(245)	(46)
(Gevinst)/tap på valuta knyttet til visse interne bank- ogkontantbeholdninger		(288)	179
Justerte netto finansposter	D	(798)	192
Skattekostnad	E	(20.030)	(22.157)
Skatteffekt på justeringer	F	(330)	1.344
Justert resultat for året	G = B + D + E + F	6.434	9.177
Minus:
Justeringer til årets resultat	H = A + C	1.706	(996)
Skatteffekt på justeringer		(330)	1.344
Årets resultat		5.058	8.829
Tilordnet aksjonærer i morselskapet	I	5.043	8.806
Tilordnet ikke-kontrollerende eierinteresser	J	15	23
Justert resultat for året tilordnet aksjonærer i morselskapet	K = G - J	6.418	9.154
Vektet gjennomsnittlig antall ordinære aksjerutestående (i millioner)	L	2.593	2.821
Ordinært resultat per aksje (i USD)	M = I/L	1,94	3,12
Justert resultat per aksje (i USD)	N = K/L	2,47	3,24

5.6 Andre definisjoner og forkortelser

Operasjonelle forkortelser

• API American Petroleum Institute
• CCS CO₂-fangst og -lagring
• EMTN Euro medium-term note (europeisk mellomlangsiktig obligasjonslån)
• FPSO Floating production, storage and offload vessel (produksjons- og lagerskip)
• GHG Klimagass
• IOR Improved oil recovery (økt oljeutvinning)
• LCS Lavkarbonløsninger
• LNG Liquefied natural gas (flytende naturgass)
• NCS Norwegian continental shelf (norsk kontinentalsokkel)
• NGL Natural gas liquids (kondenserbare hydrokarboner i våtgass)
• NOx Nitrogenoksid
• NZE Netto nullutslipp
• OTC Over-the-counter (utenom børs)
• PSA Produksjonsdelingsavtale
• PSC New York State Public Service Commission
• PUD Plan for development and operation (Plan for utbygging og drift)
• TSP Leverandør av tekniske tjenester

Organisasjonsforkortelser

• AFP Agreement-based early retirement plan (avtalefestet førtidspensjon)

• AGM Annual general meeting (generalforsamling)

• ARO Asset retirement obligation (nedstengnings- og fjerningsforpliktelser)

• BAC Board of directors' audit committee (styrets revisjonsutvalg)

• BCC Board of Directors' Compensation and Executive Development Committee (styrets kompensasjons- og lederutviklingsutvalg)

• BoD Board of Directors (styret i Equinor)

• CMU Capital Markets Update

• (kapitalmarkedsoppdatering)

• EEX European Energy Exchange (europeisk energibørs)

• EPA Economic Planning Assumptions (Equinors økonomiske planforutsetninger)

• E&P Leting og produksjon

• EPI Leting og produksjon internasjonalt

• EU ETS EU Emissions Trading System (det europeiske systemet for handel med kvoter for utslipp av klimagasser)

• ERM Enterprise Risk Management (konserndekkende risikostyring)

• GAAP Generally Accepted Accounting Principles (god regnskapsskikk)

• GPS Global People Survey (medarbeiderundersøkelse)

• HMS Helse, miljø og sikkerhet

• HOP Human and Organizational Performance (tilnærming for bedre sikkerhet ved å forstå og forbedre enkeltpersoners og organisasjoners prestasjoner i risikofylte situasjoner)

• IASB International Accounting Standards Board

• IEA International Energy Agency (Det internasjonale energibyrået)

• IFRS International Financial Reporting Standards (internasjonale regnskapsstandarder)

• IOGP International Association of Oil & Gas Producers (internasjonal organisasjon av olje- og gassprodusenter)

• KL Konsernledelsen

• MMP Markedsføring, midstrøm og prosessering

• MPE Norwegian Ministry of Energy (Norges energidepartement)

• OPEC+ Organisation of the Petroleum Exporting Countries incl. a number of non-OPEC member countries (Organisasjonen av oljeeksporterende land, inkludert en rekke ikke-OPEC medlemsland)

• PDP Prosjekter, boring og anskaffelser

• PWR Kraft

• REN Fornybar

• SEC Securities and Exchange Commission (tilsvarende USAs kredittilsyn)

• SDØE Statens direkte økonomiske engasjement

• SSEC Board of Directors' Safety, Sustainability and Ethics Committee (styrets utvalg for sikkerhet, bærekraft og etikk)

• TDI Teknologi, digitalisering og innovasjon

• UPN Utforskning og produksjon Norge

Finansielle forkortelser

• Capex Capital expenditure (investeringer)
• CE Capital employed (sysselsatt kapital)
• FoU Forskning og utvikling
• ICE Intercontinental Exchange • KPI – Key Performance Indicator
• (prestasjonsindikator)
• ND Netto rentebærende gjeld før justeringer
• NPV Nåverdi
• NYSE New York Stock Exchange (New Yorkbørsen (NYSE))
• NYMEX New York Mercantile Exchange
• OECD Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling
• OCI Other Comprehensive Income (andre inntekter og kostnader)
• Opex Operating expense (driftskostnader)
• OSE Oslo Børs
• PP&E Property, plant and equipment (varige anleggsmidler)
• ROACE Return on average capital employed (avkastning på gjennomsnittlig sysselsatt kapital)
• TSR Total shareholder return (samlet avkastning til aksjonærene)
• Vedtatt utbytte omfatter kontantutbytte og aksjeutbytte

• WACC – Weighted average cost of capital (gjennomsnittlig vektet kapitalkostnad)

Forkortelser av måleenheter osv.

• bbl fat
• mbbl tusen fat
• mmbbl millioner fat
• boe fat oljeekvivalenter
• mboe tusen fat oljeekvivalenter
• mmboe millioner fat oljeekvivalenter
• MMBtu million British thermal units
• bcm milliard kubikkmeter
• MW megawatt
• MWt megawattimer
• GW gigawatt
• GWt gigawattimer
• TW terawatt
• TWt terawattimer

Forkortelser innen bærekraft

• CCUS Carbon capture, utilisation and storage (karbonfangst, -utnyttelse og -lagring)

• CSRD EU Corporate Sustainability Reporting Directive (EUs direktiv om bedrifters rapportering om bærekraftsforhold)

• D&I Diversity and inclusion (mangfold og inkludering)

• ESG Henviser til de ikke-økonomiske rapporteringstemaene miljø, samfunn og selskapsstyring

• GRI Global Reporting Initiative, en uavhengig internasjonal organisasjon som leverer verdens mest brukte standarder for

• bærekraftsrapportering GRI-standarder • IPCC – Intergovernmental Panel on Climate Change (FNs klimapanel)

• IUCN International Union for Conservation of Nature (verdens naturvernunion)

• OGCI Oil and Gas Climate Initiative

• UNGP United Nations Guiding Principles on Business and Human Rights (FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter)

• WBCSD World Business Council for Sustainable Development

Bærekraftbegreper

• Område med høyt biologisk mangfold Omfatter "viktige områder med biologisk mangfold", som er inkludert i World Database on Key Biodiversity Areas og styres av Verdens naturvernunion (International Union for Conservation of Nature, IUCN) og "særlig verdifulle og sårbare områder" på norsk sokkel.

• Utslipp av karbondioksid (CO₂) CO₂ slippes ut til atmosfæren som følge av våre prosesser og aktiviteter, inklusive CO₂-utslipp fra energiproduksjon, varmeproduksjon, fakling (inkl. brønntesting/-vedlikehold), og resterende utslipp fra anlegg for karbonfangst og behandling. Det er sammenstilt egne data for Equinor-operert virksomhet og egen kapasitet.

• CO₂-ekvivalenter (CO₂e) CO₂-ekvivalenter er en mengde som beskriver, for en gitt blanding og mengde av klimagasser, det CO₂ -volumet som ville hatt samme potensial for global oppvarming.

• CDP Carbon Disclosure Project er en ideell organisasjon som driver et globalt rapporteringssystem for investorer, selskaper, byer, stater og regioner som rapporterer og gjør en referansemåling av sine miljøpåvirkninger.

• Energiforbruk Energi som brukes til kraft- og varmeproduksjon i forbrenningsprosesser, ubrukt energi fra fakling (inkludert brønntesting/ vedlikehold og avblåsing), energi som er solgt/ levert til tredjeparter og samlet energi (varme og elektrisitet) som er kjøpt.

• Faklede hydrokarboner Vekten av hydrokarboner som er brent i faklingssystemer i drift. Omfatter fakling knyttet til sikkerhet og produksjon. Gjelder Equinor-operert virksomhet.

• Faklingsintensitet Volum av faklede hydrokarboner fra oppstrømsvirksomheten (inkl. LNG) per tusen tonn produserte hydrokarboner.

• Farlig avfall Avfall regnes som farlig avfall i henhold til regelverket for aktiviteten som utføres, eller når avfallet kan utgjøre en betydelig fare for personers helse og/eller miljøet når det ikke håndteres riktig.

• Metanutslipp CH4 som slippes ut til atmosfæren, inkludert utslipp fra energi- og varmeproduksjon på egne anlegg, fakling (inkl. brønntesting/ vedlikehold), kaldavblåsining, diffuse utslipp samt lagring og lasting av råolje.

• Metanintensitet Samlede metanutslipp fra våre oppstrøms- og midtstrømsaktiviteter innen olje og gass dividert på omsatt gass, begge på 100 % egenoperert basis.

• Net carbon intensity (NCI) Netto karbonintensitet: Utslipp av klimagasser i forbindelse med produksjon og bruk av energi som produseres av Equinor, inkl.

• negative utslipp knyttet til karbontjenester og utslipp, dividert på mengden energi som selskapet har produsert (gCO₂e/MJ). Det ligger en mer detaljert beskrivelse av indikatoren for netto karbonintensitet på equinor.com.

• Ambisjon om netto nullutslipp Dekker utslipp av klimagasser i scope 1 og 2 der vi har full operasjonell kontroll (100 %) og i scope 3 (bruk av produkter, kategori 11, basert på egen andel).

• Ikke-farlig avfall Avfall som ikke er definert som farlig avfall. Det omfatter ikke borekaks, produsert vann og vann fra frakturering i landbasert virksomhet i USA, som er unntatt fra regulering og registrert separat som "avfall som er unntatt fra regulering for farlig avfall".

• nmVOC Utslipp av ikke-metanholdige flyktige organiske forbindelser som slippes ut til atmosfæren under kraft- og varmeproduksjon, fakling (inkl. brønntesting/-vedlikehold), prosess, kaldavblåsing og flyktige gasser.

• Produsert vann Vann som føres til overflaten under operasjoner for å utvinne hydrokarboner fra olje- og gassreservoarer

• Vernet område Et vernet område er et tydelig avgrenset geografisk område som er anerkjent, reservert og styrt gjennom juridiske eller andre effektive virkemidler for å oppnå langvarig bevaring av natur med tilhørende tjenester fra økosystemer og kulturverdier (IUCN-definisjon 2008).

• Regulære, tillatte utslipp av olje i vann til sjø Olje i regulerte eller kontrollerte utslipp til sjø fra Equinor-operert virksomhet. Det omfatter produsert vann, prosessavløpsvann, fortrengningsvann, ballastvann, spylevann, drensvann og vann som er sluppet ut fra renseanlegg.

• Klimagassutslipp i scope 1 Direkte utslipp av klimagasser fra drift som eies og/eller kontrolleres av organisasjonen (Kilde: Klimagassprotokollen). Potensialet for global oppvarming av CH4 (GWP), i henhold til den femte hovedrapporten (AR5) (2022) fra FNs klimapanel, regnes for å være 28 ganger GWP av CO₂.

• Klimagassutslipp i scope 2 Indirekte utslipp av klimagasser fra energi som er importert fra tredjeparter, oppvarming, nedkjøling og damp som brukes i organisasjonen. Vi bruker IEA/NVE/egrid (stedsbasert) og AIB (markedsbasert) som kilder til utslippsfaktor for scope 2, uttrykt som kg CO₂/kWh. Den stedsbaserte beregningsmetoden gjenspeiler utslippsintensitet i strømnett, og tar hensyn til justeringer for strømhandel. Den markedsbaserte beregningsmetoden gjenspeiler utslipp fra strøm som selskaper har valgt med hensikt (eller av mangel på valg). Den henter utslippsfaktorer fra kontrakter mellom to parter om salg og kjøp av energi som er bundet sammen med attributter om energiproduksjon, eller attributtkrav som ikke er bundet sammen. Kilde: Klimagassprotokollen). Når det ikke er inngått slike kontrakter, brukes utslippsfaktorer for restblandinger.

• Klimagassutslipp i scope 3 Alle klimagassutslipp som skjer som følge av virksomheten til en organisasjon, men som ikke er direkte kontrollert eller eid av selskapet, som bruk av solgte produkter (egen kapasitet). Utslipp fra bruk av solgte produkter beregnes fra FNs klimapanels utslippsfaktorer, kombinert med IEA-statistikk for regionalt energiforbruk.

• Serious incident frequency (SIF) Frekvens for alvorlige hendelser. Antall alvorlige hendelser (inklusive tilløp) per million arbeidstimer. En hendelse eller en kjede av hendelser som har ført til, eller kunne ha ført til, sykdom og/eller skade på / tap av eiendom, miljø eller tredjepart. Alle uønskede hendelser er kategorisert i henhold til alvorlighetsgrad, basert på etablerte kategoriseringsmatriser.

• Sulphur oxides (SOx emissions) Svoveloksid som slippes ut i forbindelse med kraft- og varmeproduksjon, fakling og prosess.

• Total recordable injury frequency (TRIF) Personskader per million arbeidstimer. Samlet antall dødsulykker, fraværsskader, skader som innebærer vikar og skader på arbeid som krever

medisinsk behandling, per million arbeidstimer, blant ansatte i Equinor og hos leverandører.

• CO₂-intensitet i oppstrømsvirksomheten – Samlede utslipp av CO₂ (kg CO₂) i scope 1 fra leting og produksjon, dividert på samlet produksjon (foe).

Diverse begrep

• Avgrensningsbrønn en brønn som bores for å fastslå størrelsen på et funn

• Råolje, olje inkluderer kondensater og naturgassvæsker

• Nedstrøms salg og distribusjon av produkter framstilt gjennom aktiviteter oppstrøms

• Væsker betyr olje, kondensater og NGL

• Midtstrøms prosessering, lagring og transport av råolje, naturgass, naturgassvæsker og svovel

• Naturgass petroleum som består primært av lette hydrokarboner. Kan inndeles i 1) mager gass, primært metan, men ofte med innhold av etan og mindre mengder tyngre hydrokarboner (salgsgass), og 2) våtgass, primært etan, propan og butan, samt mindre mengder tyngre hydrokarboner; delvis flytende under atmosfærisk trykk.

• Oljesand en blanding av bitumen, vann, sand og leire som forekommer naturlig. En tungt viskøs råolje

• Petroleum et samlebegrep for hydrokarboner, enten fast, flytende eller i gassform. Hydrokarboner er stoffer dannet av hydrogen (H) og karbon (C). Andelen av ulike stoffer, fra metan og etan til de tyngste komponentene, varierer fra funn til funn. Hvis et reservoar primært inneholder lette hydrokarboner, beskrives det som et gassfelt. Hvis det er mest av de tyngre

• hydrokarbonene, beskrives det som et oljefelt. Et oljefelt kan ha fri gass over oljen og inneholde lette hydrokarboner, også kalt tilhørende gass.

• Sikre reserver sikre olje- og gassreserver er de mengdene olje og gass, som ved analyse av geofaglige og tekniske data kan estimeres med rimelig grad av sikkerhet til å være økonomisk produserbare – fra en gitt dato, fra kjente reservoarer, og under eksisterende økonomiske forhold, tekniske metoder og offentlige myndigheters reguleringer – før kontraktene som

gir rett til å drive utløper, med mindre bevis indikerer at fornyelse er rimelig sikker, uavhengig av om deterministiske eller probabilistiske metoder brukes til estimeringen. Utvinningsprosjektet må ha startet, eller det må foreligge høy grad av sannsynlighet for at prosjektet vil starte innen rimelig tid.

• Referansemargin for raffinering en typisk gjennomsnittlig bruttomargin for raffineriet på Mongstad. Raffineringsmarginen vil avvike fra den faktiske marginen på grunn av variasjoner i type råolje og annet råstoff, produksjon, produktutbytte, fraktkostnader, lager, osv.
• Oppstrøms inkluderer leting etter potensielle olje- og gassfelt på land eller til sjøs, boring av letebrønner og drift av brønnene for å hente opp væsker eller naturgass til overflaten.
• KI Samtidig som Equinor erkjenner at vi må følge de definisjonene av KI som framgår av gjeldende regelverk i ulike regioner i verden, bruker Equinor definisjonen på KI fra EUs KI-forordning (EU AI Act): "Et KI-system et maskinbasert system som er konstruert for å operere med varierende grad av autonomi, og som kan vise tilpasningsdyktighet etter utplassering og som, for eksplisitte eller implisitte mål, ut fra inndataene det mottar, utleder hvordan man genererer utdata som prediksjoner, innhold og anbefalinger, eller beslutninger som kan påvirke fysiske eller virtuelle miljøer".
• Egenproduserte volumer Equinors proporsjonale andel av brutto produksjon basert på eierandel i en tillatelse eller enhet.
• Bokførte volumer avviker fra egenproduserte volumer der driften skjer i henhold til produksjonsdelingsavtaler (PSA) som regulerer Equinors rettigheter til volumer, og i USA, der bokført produksjon oppgis eksklusive produksjonsavgift.

5.7 Utsagn om framtiden

Denne årsrapporten inneholder enkelte framtidsrettede utsagn som involverer risiko og usikkerhet, spesielt i avsnittene «Verden rundt oss», «Strategi og ambisjoner i omstillingen», «Vår framtidige olje- og gassportefølje», «Utviklingsportefølje av fornybarprosjekter», «Utviklingsportefølje av lavkarbonprosjekter» og «Strategisk økonomisk rammeverk». I noen tilfeller bruker vi ord som «ta sikte på», «ambisjon», «forutse», «mene», «fortsette», «forplikte», «kunne», «anslå», «forvente», «ha til hensikt», «trolig», «målsetting», «utsikter», «kan komme til å», «planlegge», «plan», «søke», «burde», «strategi», «mål», «vil» og lignende uttrykk for å betegne framtidsrettede utsagn. Alle utsagn, med unntak av utsagn om historiske fakta, inkludert: forpliktelsen til å utvikle selskapet til å bli et bredt energiselskap og diversifisere energimiksen; ambisjonen om å være et ledende selskap i energiomstillingen; ambisjonen om å nå netto nullutslipp innen 2050, og forventninger og ambisjoner om framdriften i energiomstillingsplanen; ambisjonene om å redusere utslipp fra egenoperert virksomhet og netto karbonintensitet og avsetning av investeringer til fornybar energi og lavkarbonløsninger; ambisjonene og forventningene om avkarbonisering, ambisjonen om å utvikle norsk sokkel for å maksimere verdiskaping, levere fokusert vekst i vår internasjonale olje- og gassportefølje og bygge en integrert kraftvirksomhet; mål, forventninger og planer for kapasitet og produksjon av fornybar kraft, transport og lagring av CO2, allokering av investeringer på tvers av norsk sokkel, våre internasjonale olje- og gassprosjekter og vår integrerte kraftvirksomhet og balansen mellom produksjon av olje og gass og fornybar energi; våre forventninger og estimater angående fremtidig drift, inkludert olje- og gassproduksjon samt produksjon av fornybar energi,

netto karbonintensitet, utslipp fra egenoperert virksomhet, årlig lagring av CO2, oppstrøms karbonog metanintensitet og reduksjoner i fakling; vår interne karbonpris og andre økonomiske måltall for investeringsbeslutninger; vurderinger og mål knyttet til balansepris; robusthet og langsiktighet i porteføljen; bidrag til energiforsyningssikkerhet; mål og forventninger når det gjelder å bygge robusthet; framtidige nivåer av og forventet verdiskaping fra olje- og gassproduksjon, omfang og sammensetning av olje- og gassporteføljen og utvikling av virksomhet for karbonfangst og -lagring og hydrogen; planer for utvikling av felt; vår intensjon om å optimalisere og heve kvaliteten på porteføljen; ambisjonen om å skape langsiktige verdier for våre aksjonærer; framtidige verdensøkonomiske trender, markedsutsikter og framtidige økonomiske forventninger og forutsetninger, inklusive forutsetninger om råvarepriser og valutakurser; forventninger og planer med hensyn til investeringer; framtidige økonomiske resultater, inklusive inntjening, kontantstrøm, likviditet, netto gjeld over sysselsatt kapital* og avkastning på gjennomsnittlig sysselsatt kapital (ROACE)*; ambisjonen om å øke kontantstrøm og avkastning; forventninger til kontantstrøm og avkastning på olje- og gassporteføljen, CCSprosjekter og porteføljen av fornybar energi og lavkarbonløsninger; organiske investeringer for 2026; ambisjoner vedrørende ROACE*; forventninger, planer og estimater vedrørende kapasitet, produksjon, utvikling, prestasjoner og gjennomføring i prosjekter og virksomheter; forventninger og ambisjoner knyttet til kostnader, inkludert ambisjonen om å holde produksjonsenhetskostnaden i øverste kvartil i gruppen av sammenlignbare selskaper; planlagt vedlikeholdsarbeid og effekten av dette på egenproduksjonen; forretningsstrategi og konkurranseposisjon; salgs-, handels- og

markedsstrategier; forsknings- og utviklingstiltak og strategi, inkludert ambisjoner knyttet til allokering av forsknings- og utviklingsmidler til fornybar energi og lavkarbonløsninger; forventninger knyttet til produksjonsnivåer, produksjonsenhetskostnader, investeringer, leteaktiviteter, funn og utvikling i forbindelse med igangsatte transaksjoner og prosjekter; forventninger og planer for mangfold og inkludering og opplæring av medarbeidere; planlegging og forventninger vedrørende gjennomføring og resultater av oppkjøp, salg, felleskontrollerte ordninger, partnerskap og andre strategiske og kontraktsmessige ordninger og leveringsforpliktelser; forventninger knyttet til avkastning i felleskontrollerte selskaper; planer, ambisjoner og forventninger vedrørende utvinningsgrad og nivåer, framtidige marginer og framtidige nivåer eller utbygging av kapasitet, reserver eller ressurser; planlagte revisjonsstanser og annet vedlikeholdsarbeid; estimater knyttet til produksjon og utvikling, prognoser, rapporteringsnivåer og datoer; forventninger, anslag, tidsplaner og kostnader knyttet til drift; forventninger knyttet til lisenser og leieavtaler; priser på olje, gass, alternative drivstoff og energi, volatilitet, tilbud og etterspørsel; planer og forventninger vedrørende prosesser relatert til menneskerettslover, konsernstruktur, driftsmodeller og organisasjonspolicy; forventninger og ambisjoner knyttet til teknologisk innovasjon, inkludert rollen og bidraget fra KI; forventninger knyttet til styrets rolle og sammensetning og vår godtgjørelsespolitikk; vårt mål om sikker og effektiv drift; effektiviteten av våre interne retningslinjer og planer; vår evne til å håndtere risikoeksponering, likviditetsnivå og styring av likviditetsreserver; framtidige kredittvurderinger; anslått eller framtidig gjeld, forpliktelser eller utgifter; forventet effekt av valuta- og rentesvingninger;

forventet utfall, virkning av eller tidspunkt for HMSregelverk; HMS-mål og målsettinger for styring av framtidig virksomhet; ambisjoner og planer knyttet til vår miljøpolicy; våre ambisjoner og planer for biologisk mangfold (inkludert målet om å oppnå en netto positiv effekt i prosjekter), sirkulær økonomi og verdiskaping for samfunnet; forventninger og planer for utslippskontroll; forventninger knyttet til regulatoriske trender; virkningen av PSA-effekter; forventet virkning av eller tidspunkt for administrative eller statlige regler, standarder, beslutninger, vedtak eller lover (herunder skattelover); anslått virkning av rettslige krav mot oss; ambisjoner knyttet til kapitaldistribusjon og forventet størrelse og tidspunkt for betaling av utbytte og implementeringen av vårt tilbakekjøpsprogram.

Det bør ikke legges for stor vekt på disse framtidsrettede uttalelsene. Det er mange årsaker til at de faktiske resultatene våre kan avvike vesentlig fra det som er forventet i de framtidsrettede uttalelsene, blant annet risikofaktorene som er beskrevet ovenfor i «Risikofaktorer», og andre steder i denne årsrapporten.

Fremtidsrettede utsagn gir ingen garanti for framtidige resultater. De gjenspeiler nåværende oppfatninger om framtidige hendelser. De er basert på ledelsens nåværende forventninger og forutsetninger, og er i sin natur forbundet med betydelig risiko og usikkerhet, ettersom de omhandler hendelser og avhenger av forhold som vil finne sted i framtiden. Det finnes en rekke faktorer som vil kunne forårsake at faktiske resultater og utvikling kan avvike vesentlig fra de som er uttrykt eller antydet av disse framtidsrettede uttalelsene, inkludert nivåer av produktleveranse, etterspørsel og prissetting, spesielt i lys av de store svingningene i oljeprisen; ugunstige makroøkonomiske forhold og inflasjonspress; valutaog rentesvingninger; geopolitisk, sosial og/eller politisk ustabilitet, inkludert en forverring av handelsrelasjoner og tollpolitikk; reservenivåer og beregninger og vesentlige forskjeller fra reserveanslag; stabilt rammeverk og tilgang til ressurser, inklusive attraktive lavkarbonmuligheter; endringer i tilbud og etterspørsel i markedet og i politisk støtte fra myndigheter med hensyn til fornybar energi; effekten av klimaendringer og endringer i holdninger blant interessenter og myndighetskrav knyttet til klimaendringer; manglende evne til å nå strategiske mål; utvikling og bruk av ny teknologi; sosial og/eller politisk ustabilitet, blant annet forverring av handelsrelasjoner; manglende evne til å forhindre eller håndtere digitale forstyrrelser i og dataangrep mot våre informasjons- og driftsteknologiske systemer og tilsvarende systemer hos tredjeparter vi er avhengige av; driftsproblemer, inkludert kostnadsinflasjon i investeringer og driftsutgifter;

feilslått boring; tilgang på egnet infrastruktur til kommersielt overkommelige priser; handlingene til feltpartnere, kommersielle og strategiske partnere og andre tredjeparter; skade på omdømmet; handlingene til konkurrenter; manglende evne til effektiv bruk av nye teknologier eller mangler i implementeringen av disse; handlingene til den norske stat som hovedaksjonær og den norske stats utøvelse av sitt eierskap; endringer eller usikkerhet i eller manglende overholdelse av lover og offentlige forskrifter, betingelser eller krav; manglende evne til å innhente relevante godkjenninger fra myndigheter og andre aktører for aktiviteter og transaksjoner; ugunstige endringer i skatteregimer; den politiske og økonomiske politikken til Norge og andre oljeproduserende land; forskrifter om verdikjeder for lavkarbonløsninger; likviditets-, rente-, egenkapitalog kredittrisiko; risiko for tap knyttet til handel og kommersielle forsyningsaktiviteter; manglende evne til å tiltrekke seg og beholde personell; ineffektivitet i krisehåndteringssystemer; utilstrekkelig forsikringsdekning; risiko knyttet til helse, miljø og sikkerhet; fysisk sikkerhetsrisiko knyttet til personell, eiendeler, infrastruktur og drift som følge av fiendtlige eller ondsinnede handlinger; manglende evne til å overholde våre etiske og sosiale standarder; faktisk eller oppfattet manglende evne til å etterleve juridiske eller regulatoriske krav og andre faktorer som er diskutert andre steder i denne årsrapporten.

Om Equinor når klimaambisjonene avhenger delvis av større samfunnsmessige endringer i forbrukeretterspørsel og teknologiske framskritt, som begge er faktorer Equinor ikke kan styre. Dersom etterspørselen i samfunnet og den teknologiske utviklingen ikke endres i takt med Equinors innsats for å gjennomføre

energiomstillingsplanen, vil Equinors evne til å nå sine klimaambisjoner svekkes. Beregningen av Equinors netto karbonintensitet som er presentert i denne rapporten inkluderer et estimat på utslipp fra bruk av solgte produkter (kategori 11 i Klimagassprotokollen) som et middel for å få en mer nøyaktig vurdering av livssyklusen til utslippene fra det vi produserer, for å bidra til energiomstillingen og utnytte potensielle forretningsmuligheter som oppstår på bakgrunn av endringer i forbrukeretterspørsel. Det at disse utslippene er tatt inn i beregningene betyr ikke på noen måte at Equinor påtar seg ansvaret for utslippene som er forårsaket av slik bruk.

Referanser til gitte scenarioer i denne rapporten, inkludert eventuelle mulige netto null-scenarioer, innebærer ikke at Equinor ser det som sannsynlig at et gitt scenario vil inntreffe. Scenarioer fra tredjeparter som drøftes i denne rapporten reflekterer forutsetningene i modellene og resultatene til de som har utarbeidet dem, ikke Equinor, og det at Equinor bruker dem er ikke en bekreftelse på at Equinor godkjenner de underliggende forutsetningene i, eller sannsynligheten forbundet med de aktuelle scenarioene. Investeringsbeslutninger fattes på grunnlag av Equinors egen planleggingsprosess. Enhver bruk av modellering fra en tredjepartsorganisasjon i denne rapporten utgjør eller innebærer ikke at Equinor godkjenner noen av posisjonene eller aktivitetene til den aktuelle organisasjonen.

Vi bruker visse begrep i dette dokumentet, slik som «ressurs» og «ressurser», som SEC-reglene forbyr oss å bruke i årsrapporten som leveres til SEC. Vi ber amerikanske investorer om å vurdere nøye det som opplyses i vår årsrapport «Form 20-F, SEC File No. 1-15200, som er tilgjengelig på vår nettside, eller ved å ringe 1-800-SEC-0330 eller logge inn på www.sec.gov.

Selv om vi mener at forventningene som gjenspeiles i de framtidsrettede utsagnene er rimelige, kan vi ikke forsikre deg om at våre framtidige resultater, aktivitetsnivå, prestasjoner eller oppnåelser vil oppfylle disse forventningene. Videre tar verken vi eller noen annen person ansvar for nøyaktigheten og fullstendigheten av de framtidsrettede utsagnene. Alle framtidsrettede utsagn gjelder kun på den datoen utsagnene er gitt, og, med mindre det er pålagt ved lov, forplikter vi oss ikke til å oppdatere noen av disse utsagnene etter datoen for denne årsrapporten, enten for å få dem til å stemme overens med faktiske resultater eller med endringer i våre forventninger.

Foto:

Side 1, 3, 4, 6, 9, 10, 12, 23, 28, 30, 33, 34, 36, 41, 44, 47, 51, 53, 54, 57, 58, 59, 65, 70, 72, 77, 78, 80, 82, 88, 92, 99, 132, 137, 163, 175, 281, 289, 291 Ole Jørgen Bratland Side 1, 24, 127 Einar Aslaksen Side 5, 18, 62, 63, 66, 69, 79, 104, 120 Torstein Lund Eik Side 11 Øyvind Haug Side 39 Lars Morken Side 52 Arne Reidar Mortensen Side 56 Øyvind Gravås Side 61 Stuart Conway Side 71 Jonny Engelsvoll / Lizette Bertelsen, Woldcam Side 75 Braeden King Side 111 Unknown Side 154 Erika Kelland Side 159 Marit Hommedal Side 320 Øyvind Gravås, Woldcam

Equinor ASA

Postboks 8500 4035 Stavanger Norge Telefon: 51 99 00 00 www.equinor.com