Equinor

Annual Report • Mar 23, 2023

Integrert 2022 årsrapport

Vi er Equinor

Vi er Equinor

Vår ambisjon er å være et ledende selskap i energiomstillingen. Vi vil skape verdier gjennom mulighetene som det grønne skiftet gir, og bryte industrielle barrierer ved å bygge på 50 års erfaring.

Vi skaffer energi til 170 millioner mennesker.

Hver dag.

Nøkkeltall for 2022

Equinor er et energiselskap, den største olje- og gassoperatøren i Norge, en av verdens største offshore-operatører, og en stadig viktigere pådriver innen fornybar energi og lavkarbonløsninger. Vi er til stede i om lag 30 land og har rundt 22.000 ansatte. Vi forsyner samfunnet med pålitelige energileveranser over hele verden og vil være et ledende selskap i energiomstillingen, med en ambisjon om å bli et klimanøytralt selskap innen 2050.

(i millioner USD)	2022	2021
Sum inntekter	150.806	90.924
Driftsresultat	78.811	33.663
Årets resultat	28.744	8.576
Effektiv skattesats	63,4 %	72,8 %
Justert driftsresultat*	74.940	33.486
Justert driftsresultat etter skatt*	22.691	10.042

Fri kontantstrøm før kapital distribusjon (i milliarder USD)*	32,1	27,1
Justert avkasting på gjennomsnittlig sysselsatt kapital*	55,2 %	22,7 %

* For alle begreper i denne rapporten markert med stjerne, se seksjon 5.8 Bruk og avstemming av non-GAAP måltall for mer informasjon.

21.936

ansatte i rundt 30 land

0,4

alvorlige hendelser per million arbeidstimer (SIF)

2,5

personskader per million arbeidstimer (TRIF)

USD 52,2 mrd betalbar skatt USD 13,7 mrd

1,649 TWh

fornybar kraftproduksjon, Equinor andel

Sikker drift,

høy verdiskaping,

lave karbonutslipp

Kapitaldistribusjon inklusive

utbetalt utbytte og tilbakekjøp av aksjer

2,661 TWh

samlet kraftproduksjon, Equinor andel

+8% gassproduksjon fra norsk sokkel

Gassproduksjonen ble utvidet for å styrke forsyningssikkerheten i Europa

2,039

millioner foe per dag olje og gass, egenproduksjon

6,9

CO₂-intensitet på oppstrøms olje- og gassportefølje (100 % egenoperert, kg CO₂ per foe)

Nøkkeltall for segmentene

		Leting og produksjon Norge		Leting og produksjon internasjonalt		Leting og produksjon USA			Markedsføring, midtstrøm og prosessering		Fornybar
Finansiell informasjon	2022	2021	2022	2021	2022	2021	Finansiell informasjon	2022	2021	2022	2021
Sum inntekter	75.930	39.386	7.431	5.566	5.523	4.149	Sum inntekter	148.105	87.393	185	1.411
Sum driftskostnader	8.315	8.915	4.183	5.237	1.501	2.998	Sum driftskostnader	144.493	86.230	269	166
Driftsresultat	67.614	30.471	3.248	329	4.022	1.150	Driftsresultat	3.612	1.163	(84)	1.245
Justert driftsresultat*	66.260	29.099	3.806	2.028	2.957	1.297	Justert driftsresultat*	2.253	1.424	(184)	(136)
Tilgang til varige driftsmidler, immaterielle eiendeler og egenkapitalkonsoliderte investeringer	4.922	4.943	2.623	1.834	764	690	Tilgang til varige driftsmidler, immaterielle eiendeler og egenkapitalkonsoliderte investeringer	1.212	517	298	458
Operasjonell informasjon	2022	2021	2022	2021	2022	2021	Operasjonell informasjon	2022	2021	2022	2021
E&P egenproduksjon av væske og gass (tusen foe/dag)	1.387	1.364	328	342	324	373	Salgsvolumer væske (mill. fat)	740,1	758,4
E&P produksjon av væske og gass (tusen foe/dag)	1.387	1.364	235	246	279	321	Salgsvolumer gass (bcm) totalt	63,3	61,0
Gjennomsnittlig pris på væsker (USD per fat)	97,5	67,6	92,0	67,6	81,0	58,3	Salgsvolumer gass (bcm) Equinorandel	56,1	54,0
Gjennomsnittlig internpris gass (USD/mmbtu)	31,22	14,43			5,55	2,89	Kraftproduksjon (GWh) Equinorandel	1.012		1.641	1.562

Hywind Scotland flytende havvindpark, Storbritannia.

Melding fra styrelederen og konsernsjefen

Formålet til Equinor er å omdanne naturressurser til energi for mennesker og framgang for samfunnet. I 2022 ble det tydelig hvor viktig og dyrebar energi er for samfunnet. Russlands invasjon av Ukraina og bruk av energi som våpen sendte et system som allerede var i ubalanse, ut i en dyp krise. Det ble åpenbart at forsyningssikkerheten i Europa er avhengig av sikker tilgang på naturgass. Krigen preger fortsatt samfunnet og livene våre. Som en del av et koordinert svar på invasjonen, besluttet Equinor 27. februar 2022 å trekke seg ut av Russland.

I løpet av fjoråret viste konsekvensene av globale klimaendringer at det er tvingende nødvendig å ta grep som fører oss nærmere målet i Parisavtalen. Energinæringen må tenke nytt for å kutte utslipp og utvikle lavkarbon energisystemer. Vi må øke takten i investeringene i fornybar energi, energieffektivisering og lavkarbonløsninger for å avkarbonisere industrien og samfunnet. For å trygge en rettferdig og inkluderende endring av energisystemet, må vi dessuten ivareta sikker tilgang på energi til en overkommelig pris. Her er Equinor godt posisjonert, med fokus på å levere den energien verden trenger, og samtidig redusere utslippene fra egen drift og investere i den systemendringen som må til på veien til klimanøytralitet.

Den geopolitiske situasjonen fordrer at energiomstillingen foregår balansert. Det vil kreves mer investeringer i energiproduksjon og infrastruktur for å få ned enhetskostnadene for energi, og

forsyningssikkerheten og avkarboniseringen av næringen vil stå sentralt. En slik omstilling forutsetter langsiktige og stabile rammevilkår. Selv med de mest ambisiøse målene i Parisavtalen og scenariet med netto nullutslipp til det internasjonale energibyrået vil det fremdeles være behov for olje og gass i energimiksen i 2050. En stor del av behovet i framtiden vil være knyttet til innsatsfaktorer til industrien og forbruksvarer til en befolkning i verden på rundt 10 milliarder. Lavkarbonhydrogen produsert fra gass har potensial til å bli en viktig energikilde i framtiden. Equinors plan for energiomstilling, som 97,5 prosent av aksjonærene på generalforsamlingen i mai 2022 ga sin tilslutning til, beskriver hvordan Equinor vil søke å levere på ambisjonen om å bli klimanøytralt innen 2050.

I 2022, da det gjaldt mer noen gang, sto folkene som arbeider for Equinor på for å levere en sikker, trygg og stabil produksjon med lave utslipp. I 2022 var frekvensen av alvorlige hendelser for selskapet 0,4 per million arbeidstimer, en liten forbedring fra året før, og den laveste frekvensen vi noensinne har registrert. Vi arbeidet videre med å redusere utslipp (scope 1 og 2), og nedgangen på 31 prosent siden 2015 tar oss nærmere ambisjonen om en nettoreduksjon på 50 prosent innen 2030. I 2022 inngikk vi også, sammen med joint venture-partnerne i Northern Lightsprosjektet, verdens første kommersielle avtale om transport og lagring av CO₂ over landegrenser.

En sterk prosjektgjennomføring gjorde at vi i løpet av året nådde viktige milepæler i tråd med strategien

vår. Johan Sverdrup fase 2 på norsk sokkel kom i produksjon og bidro med flere fat til et oljefelt helt på verdenstoppen, og det gjorde porteføljen enda mer robust. Peregrino fase 2 i Brasil kom i produksjon i oktober og bidro med 250–300 millioner fat, samtidig som CO₂-utslippene per fat i feltets gjenværende levetid ble halvert. Vi startet produksjonen på Hywind Tampen, verdens første flytende vindpark som leverer kraft til olje- og gassplattformer til havs. Vi modnet fornybarporteføljen videre og ble tildelt nye havvindlisenser. Vi tar sikte på å bli en ledende aktør i utvalgte internasjonale energimarkeder.

Sammen med partnere, leverandører og myndigheter klarte vi å levere 8 prosent mer gass til Europa sammenlignet med 2021. Til sammen produserte vi rundt 2 millioner foe om dagen, og 2,7 terrawattimer kraft. CO₂-intensiteten på produksjonen var på 6,9 kg CO₂ per foe, langt under verdenssnittet. Enhetskostnadene for olje og gass på 6 USD fatet viser en fortsatt god kostnadsstyring. Med kostnadsinflasjon og vedvarende forstyrrelser i forsyningskjeden konsentrerer vi oss om å beholde konkurransekraften gjennom konjunkturene.

Med energikrisen i Europa som bakteppe nådde prisen på naturgass nye høyder. Vi la vekt på høy produksjon og stabil leveranse av olje og gass gjennom året, og det ga et driftsresultat på 79 milliarder USD. Det gjør at vi kan videreføre en konkurransedyktig avkastning til aksjonærene, og øke utbyttet og tilbakekjøpet av aksjer gjennom året. På kapitalmarkedsdagen i februar 2023 varslet vi en opptrapping av kapitaldistribusjonen. Vi foreslo å øke det ordinære kontantutbyttet med 50 prosent for fjerde kvartal, til 30 cent per aksje.

Kombinert med ekstraordinært utbytte og tilbakekjøp av aksjer venter vi en samlet kapitaldistribusjon i 2023 på 17 milliarder USD. I 2022 bidro Equinor også med 42,8 milliarder USD i innbetalt skatt knyttet til virksomheten på norsk sokkel. Etter kostnader, skatter og kapitaldistribusjon utgjorde den frie kontantstrømmen* 23,4 milliarder USD.

Equinors sterke resultater gir selskapet en robust finansiell stilling. Vi fortsetter å optimalisere olje- og gassporteføljen, øke takten i fornybarsatsingen, og utvikle lavkarbonløsninger for å levere på strategien vår. Den sterke kontantstrømmen fra olje- og gassvirksomheten og en solid balanse gjør at vi kan fortsette med investeringer og innovasjon. Vi ønsker å utvikle og knytte sammen energitjenester og produkter, bygge opp nye verdikjeder, og investere i infrastruktur samtidig som vi leverer en sunn og konkurransedyktig avkastning til aksjonærene. Gassreservene og infrastrukturen setter oss i en unik posisjon for å utvikle lavkarbon verdikjeder. I samarbeid med myndigheter, industri og kunder ønsker vi å utvikle markeder for hydrogen og karbonfangst og -lagring for å komme opp i en nødvendig skala. Strategien og porteføljen med eiendeler i produksjon og prosjekter gjør oss godt plassert for å være et ledende selskap i energiomstillingen.

Equinor er i en sterk posisjon for å skape verdier i energiomstillingen, ved å sørge for sikker forsyning av lavkarbonenergi til en overkommelig pris. I 2030 tar vi sikte på å produsere rundt 2 millioner fat olje og gass om dagen, og 35-60 terrawattimer fornybar kraft i året. Vi utvikler også kapasitet for lagring av energi i batterier og grønt hydrogen, i tillegg til blått hydrogen og transport og lagring av CO₂.

Vi vil gjerne takke våre ansatte for sterke prestasjoner under de ekstraordinære forholdene i 2022. Vi vil også takke Equinors aksjonærer for deres fortsatte investeringer, og våre interessenter for et sterkt engasjement.

Jon Erik Reinhardsen, styreleder Anders Opedal, konsernsjef

Innhold

INTRODUKSJON		OM EQUINOR OG VÅR STRATEGI		KONSERN		RAPPORTERINGS SEGMENT		REGNSKAP		TILLEGGS INFORMASJON
Vi er Equinor	2	1.1 Dette er Equinor	14	Resultater for 2022	39	Introduksjon til		Konsernregnskap Equinor	132	5.1 Styrets redegjørelse for
Nøkkeltall for 2022	3	1.2 Vår historie	15	2.1 Alltid sikker	43	segmentrapportering	94	Konsernresultatregnskap	133	eierstyring og selskapsledelse	236
Melding fra styrelederen og		1.3 Vår virksomhet	16	2.1.1 Sikker drift	44	3.1 En optimalisert olje- og		Konsolidert oppstilling over		5.2 Risikofaktorer	245
konsernsjefen	5	1.4 Equinors markedsperspektiv	19	2.1.2 Verne naturen	49	gassportefølje	95	totalresultat	134	5.3 Aksjonærinformasjon	250
Om rapporten	8	1.5 Equinors strategi	21	2.1.3 Håndtere ulikhet –		3.1.1 Leting og produksjon		Konsernbalanse	135	5.4 EUs taksonomi for
Equinor i 2022	9	1.6 Kapital- og likviditetsstyring	25	menneskerettigheter	53	Norge (E&P Norway)	100	Konsolidert oppstilling over		bærekraftig aktivitet	253
Equinors energiomstillingsplan	10	1.7 Bærekraft i Equinor	27	2.1.4 Håndtere ulikhet –		3.1.2 Leting og produksjon		endringer i egenkapital	136	5.5 Produksjon per felt	263
		1.8 Eierstyring,		mangfold og inkludering	56	internasjonalt (E&P		Konsolidert		5.6 Tilleggsinformasjon om
		selskapsledelse og risikostyring	28	2.2 Høy verdiskaping	61	International)	109	kontantstrømoppstilling	137	bærekraftsrapportering	269
		1.9 Våre medarbeidere – To		Resultatanalyse konsern	61	3.1.3 Leting og produksjon		Noter til konsernregnskapet	138	5.7 Erklæringer inkl.
		get there. Together.	35	2.2.1 Effektiv og forutsigbar drift70		USA (E&P USA)	116	Selskapsregnskap Equinor ASA	205	uavhengig revisors beretning	273
		1.10 Eksterne relasjoner	37	2.2.2 Lønnsom portefølje	73	3.2 Lønnsom fornybarvekst		Resultatregnskap Equinor ASA206		5.8 Bruk og avstemming av
				2.2.3 Verdiskaping for		(REN)	119	Oppstilling over		non-GAAP måltall	285
				samfunnet	79	3.3 Markedsføring,		totalresultat Equinor ASA	207	5.9 Begrep og forkortelser	295
				2.2.4 Integritet og		midtstrøm og prosessering		Balanse Equinor ASA	208	5.10 Utsagn om framtiden	301
				antikorrupsjon	82	(MMP), inkludert nye		Kontantstrømoppstilling
				2.3 Lave karbonutslipp	84	markedsmuligheter innen		Equinor ASA	209
				2.3.1 Veien til netto null	86	lavkarbonløsninger	123	Noter til
				2.3.2 Utslippsreduksjoner	89	3.4 Annen virksomhet (Andre)	130	selskapsregnskapet for
								Equinor ASA	210

2022 Artbox Report Template All rights reserved © Artbox AS 2022

Introduksjon

Om rapporten

Equinor legger fram en integrert årsrapport for 2022

For rapporteringsåret 2022 har Equinor lagt fram en integrert årsrapport som forener finansiell rapportering og bærekraftsrapporting i ett dokument. Sammenslåingen er en erkjennelse av den økende betydningen bærekraft har for selskapets driftsmessige og økonomiske resultat og samsvarer med forventningene fra interessentene våre. Formatet er videre i tråd med eksterne standarder som rammeverket om rapportering av klimarisiko fra Taskforce on Climate-related Financial Disclosure (TCFD) og rapporteringskrav som er på trappene under EUs regler om bedrifters rapportering . bærekraft, Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD).

Denne rapporten inneholder

• Styrets årsberetning (kapitlene 0-3 og kapittel 5 ekskludert seksjonene 5.4, 5.6, 5.9, 5.10)
• Konsernregnskapet for Equinor (seksjon 4.1)
• Selskapsregnskapet for Equinor ASA (seksjon 4.2) i henhold til Lov om årsregnskap
• Styrets erklæring om eierstyring og selskapsledelse i samsvar med den norske anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse (seksjon 5.1)
• Selskapets bærekraftsrapportering i henhold til standardene til Global Reporting Initiative (GRI)
• Kommunikasjon om fremdriften på bærekraftsområdet (Communication on Progress) i henhold til FNs Global Compact (avansert rapporteringsnivå)

Annen rapportering for 2022 publisert på equinor.com/reports

• Årsrapporten på Form 20-F
• Rapport om godtgjørelse til ledende personer, inkl. 2021 Retningslinjer for godtgjørelse til ledende personer
• Betalinger til myndigheter
• Olje og gass reserverapport
• Human rights statement
• GRI og WEF indeks
• UK modern slavery statement
• Equinor datahub (ESG reporting centre)

Dette dokumentet utgjør Equinor ASAs årsrapport i henhold til norske opplysningskrav i relevante lover, forskrifter og standarder for regnskapsåret 2022. Årsrapporten sendes og registreres ved Regnskapsregisteret i Brønnøysund. Ytterligere informasjon om avgrensinger for bærekraftsinformasjon finnes i seksjon 5.6 Tilleggsinformasjon for bærekraftsrapportering.

Dette dokumentet bør leses i sammenheng med Utsagn om framtiden i seksjon 5.10.

Equinors årsrapport kan lastes ned fra Equinors nettsted på www.equinor.com/reports. Referanser til dette dokumentet, eller andre dokumenter på Equinors nettsted, er tatt med som støtte der og inngår ikke i dette dokumentet.

Equinor i 2022

JANUAR

Equinor ble tildelt 26 nye utvinningstillatelser på norsk sokkel, hvorav 12 som operatør.

FEBRUAR

Som en reaksjon på sikkerhetssituasjonen i Europa stanset Equinor investeringer i Russland, og begynte prosessen med å trekke seg ut av russiske joint venture-prosjekter.

MARS

Vi gjorde det mulig å øke gasseksporten til Europa med justerte tillatelser og utsatt revisjonsstans på Oseberg, slik at vi beholdt høy produksjon gjennom sommermånedene så lagrene kunne fylles opp.

Sammen med bp undertegnet vi en avtale om å gjøre om South Brooklyn Marine Terminal i New York til et knutepunkt for havvindindustrien i regionen.

APRIL

Vi ble tildelt operatørskapet for utviklingen av et nytt CO₂,-lager, Smeaheia i Nordsjøen, med en kapasitet på 20 millioner tonn CO₂ per år.

MAI

På generalforsamlingen fikk Equinors energiomstillingsplan tilslutning fra 97,5 % av stemmeberettigede aksjonærer.

Vi fortsetter å optimalisere porteføljen. På norsk sokkel solgte Equinor sin andel i Ekofiskfeltet og en andel i Martin Linge-feltet.

Sammen med partnerne overleverte vi planen for utbygging og drift (PUD) av Halten Øst gass- og kondensatfelt, som skal bygges ut i en havbunnsløsning knyttet opp mot Åsgardfeltet i Norskehavet.

JUNI

Etter omfattende reparasjoner og utbedringer kom Hammerfest LNG tilbake i drift.

Sammen med SSE Thermal kjøpte Equinor Triton Power i Storbritannia. Den største eiendelen, Saltend kraftverk, vil etter planen bli bygget om til å gå på hydrogen i framtiden.

JULI

For å utvide energitilbudet vårt i USA kjøpte vi East Point Energy LLC, et selskap innen batterilagring.

Peregrinofeltet i Brasil gjenopptok produksjonen etter å ha vært nedstengt siden 2020.

Sammen med lisenspartnerne på Troll og Oseberg begynte vi arbeidet med Trollvindkonseptet, en flytende havvindpark på 1 GW for levering av kraft til felt på sokkelen via et knutepunkt på land.

AUGUST

Joint venture-selskapet Northern Lights, som eies av Equinor, Shell og TotalEnergies, signerte verdens første kommersielle avtale over landegrenser om CO₂-transport og -lagring.

SEPTEMBER

Equinor feiret sitt 50-årsjubileum, og det ble utgitt to bøker om selskapets historie.

Equinors uttreden av russiske joint venture-prosjekter var fullført da vi hadde trukket oss ut av Kharyagaprosjektet

OKTOBER

I Brasil kom Peregrino fase 2 i produksjon, med den nye C- plattformen. Den vil forlenge feltets levetid og redusere CO₂ utslipp per fat.

Endelig investeringsbeslutning ble tatt i Equinors første batteriprosjekt, Blandford batterilagring i Storbritannia.

NOVEMBER

Vi kjøpte den danske utvikleren av solkraft, BeGreen, som et neste steg mot å bli en markedsdrevet kraftprodusent.

Kraftproduksjonen startet på Hywind Tampen, verdens største flytende havvindpark. Den første kraften ble levert til plattformen på Gullfaks A i Nordsjøen.

Sammen med partnerne overleverte vi PUD for Irpa i Norskehavet. Feltet vil forlenge levetiden på Aasta Hansteen-feltet og gjør at vi kan levere mer gass til Europa.

Vi utsatte å levere PUD for prosjektet Wisting til 2026, basert på en generell vurdering av blant annet flaskehalser i globale leverandørkjeder.

DESEMBER

Equinor sikret seg en lisens for utbygging av en flytende havvindpark i kommersiell skala med en kapasitet på ~2 GW i Morro Bay i California.

Sammen med AkerBP overleverte vi PUD for Krafla (nå Munin) som skal bygges ut med en ubemannet plattform, rundt 35 km sør for oljefeltet Oseberg sentralt i Nordsjøen.

Vi overleverte også PUD for Verdande, en havbunnsutbygging som sikrer viktige oljevolumer til produksjonsskipet Norne i Norskehavet.

Johan Sverdrup fase 2 kom

i produksjon og vil øke platåproduksjonen fra hele feltet til 755.000 fat per dag.

Produksjonen fra Njordfeltet ble gjenopptatt etter en oppgradering som forlenger feltets levetid med 20 år.

Vi overleverte PUD for Snøhvit future, som skal bidra til å opprettholde høy gasseksport fra Hammerfest LNG etter 2030 og redusere utslippene fra driften.

STATUS 2022 Equinors energiomstillingsplan

Framdriften i energiomstillingsplanen i 2022

Equinor har framdrift i energiomstillingsplanen som ble lansert i mai 2022. Vi beveget oss i en positiv retning i de tre hoveddimensjonene i planen: redusere utslipp fra egenoperert virksomhet, investere i fornybar energi og lavkarbonløsninger (bruttoinvesteringer*), og redusere karbonintensiteten i den energien vi leverer. Vi tok også noen skritt videre for å operasjonalisere satsingen på en rettferdig og inkluderende omstilling, og håndteringen av innvirkning på biologisk mangfold.

Redusere utslipp fra egenoperert virksomhet

Ambisjonen vår er å redusere utslipp fra egen drift med netto 50 % innen 2030, sammenlignet med 2015-nivåer. Vi tar sikte på at minst 90 % av denne ambisjonen skal realiseres gjennom absolutte reduksjoner. I 2022 hadde vi betydelig framdrift i arbeidet med å nå denne ambisjonen. De samlede utslippene våre av klimagasser fra egenoperert virksomhet i scope 1 og 2 for 2022 var 11,4 millioner tonn CO₂e, sammenlignet med 12,1 millioner tonn CO₂e i 2021. De samlede utslippene våre fra egenoperert virksomhet er nå 31 % lavere enn i referanseåret 2015.

Vi videreførte de industriledende resultatene våre fra CO₂-intensitet og metan. Equinors oppstrøms CO₂-intensitet var 6,9 kg CO₂/foe i 2022. Det er en forbedring fra 7,0kg CO₂/foe i 2021, godt under målet på 8,0 kg CO₂/foe i 2025, og følger planen for å nå

Framdriften i planen for energiomstillingen

Framdriften i planen for energiomstillingen

1 Referanseår 2015 ²Referanseår 2019

ambisjonen om 6 kg CO₂/foe i 2030. Gjennomsnittlig metanintensitet i de egenopererte eiendelene våre i 2022 holdt seg uendret fra 2021-nivået på 0,02 % - om lag en tidel av gjennomsnittet blant medlemmene i Oil and Gas Climate Initiative (OGCI) på 0,2 %.

Andel av bruttoinvesteringer i omstillingsaktiviteter

Equinors ambisjon er å sette minst 50 % av de årlige bruttoinvesteringene* i fornybar energi og lavkarbonløsninger innen 2030, og minst 30 % i 2025. I 2022 satte vi 14 % av bruttoinvesteringene i disse områdene, som er en økning på 3 % sammenlignet med 2021.

Framdrift mot netto null utslipp

Ambisjonen vår er å redusere netto karbonintensitet i den energien vi leverer med 20 % innen 2030. Denne ambisjonen omfatter utslipp i scope 3 fra bruken av produktene våre. I 2022 så vi en liten nedgang i netto karbonintensitet på grunn av to faktorer: en økning i gass i forhold til olje i produksjonsporteføljen, og en liten nedgang i den samlede olje- og gassproduksjonen. Netto karbonintensitet i den energien vi produserte i 2022 var 66,5 kg CO₂i/MJ, som er 1 % lavere enn i 2021, og en nedgang på 2 % fra referanseåret 2019. Reduksjonen i netto karbonintensitet på 2 % fra referanseåret 2019 er i tråd med forventningene. Etter hvert som takten øker de neste årene på innføring av fornybar energi og lavkarbonløsninger, venter vi større framgang i reduksjon av netto karbonintensitet, der mesteparten av framgangen mot ambisjonen om en 20% reduksjon innen 2030 er ventet i andre halvdel av dette tiåret. Lavere samlet olje- og gassproduksjon førte til en nedgang fra året før i absolutte utslipp i scope 3, fra 249 millioner tonn i 2021 til 243 millioner tonn i 2022.

Status og resultater i 2022

STATUS 2022

RESULTATER 2022

AMBISJONER PÅ

MELLOMLANG SIKT

OLJE OG GASS	FORNYBAR ENERGI	LAVKARBONLØSNINGER
• Produksjon: 2,039 millioner foe/dag • Utslipp i scope 1 og 2: 11,4 millioner tonn CO₂ • Oppstrøms karbonintensitet: 6,9 kg CO₂/foe • Metanintensitet: 0,02 % • Tiltak for å redusere utslipp: 0,6 millioner tonn	• Installert kapasitet, Equinors andel: 0,6 GW • Kraftproduksjon: 1,649 TWh	• Lagring av CO₂: 0,5 millioner tonn
		14 % av årlige bruttoinvesteringer* til fornybar energi og lavkarbonløsninger
• Produksjonen startet på Johan Sverdrup fase 2 og Peregrino fase 2 • Startet gassimport for å redusere utslippene fra Peregrino • Hywind Tampen flytende havvindpark leverte den første kraften til Gullfaks A • Installerte modul for varmegjenvinning på Statfjord B • Leverte utbyggingsplaner for en havbunnssatellitt på gassfeltet Irpa, og for Muninfeltet med kraft fra land • Gjenopptok driften ved Hammerfest LNG • Leverte plan for elektrifisering av plattformen på Njord A og lagerskipet Njord Bravo • Leverte plan for Snøhvit future med elektrifisering av Hammerfest LNG og Snøhvit landkompresjon • Gikk ut av russiske joint ventures	• Produserte den første kraften på Hywind Tampen flytende havvindpark • Kjøpte East Point Energy, et selskap innen batterilagring i USA • De første fundamentene ble installert på Dogger Bank, verdens største havvindpark • Ferdigstilte utbyggingen av Stępień, et solkraftverk på 58 MW i Polen • Avtalte å kjøpe BeGreen, en ledende utvikler innen solkraft • Fikk tilslaget på første auksjon for flytende havvind i California • Begynte utbyggingen av Mendubim, et solkraftverk prosjektert med 531 MW i Brasil	• Tildelt operatørskapet i lisensen for CO₂ lager på Smeaheia • Tildelt lisenser av britiske myndigheter til å lagre CO₂ under britisk sektor av Nordsjøen • Avtalte med Fluxys og Wintershall å utvikle større infrastrukturprosjekter for transport av CO₂ • Signerte verdens første kommersielle avtale om transport av CO₂ over landegrenser • Hydrogen to Humber (H2H) Saltend utpekt av britiske myndigheter til å gå videre til neste runde • Avtalte med Centrica å vurdere utviklingen av et knutepunkt for hydrogen i østlige del av Storbritannia • Inngikk intensjonsavtale med Verdane om verdikjede med bioenergi og karbonfangst og - lagring • Lanserte prosjekt med VNG om samarbeid innen hydrogen, ammoniakk og karbonfangst og - lagring
• Netto 50 % klimagassutslipp i scope 1 og 2 innen 2030 • Oppstrøms karbonintensitet: • < 8kg CO₂/boe innen 2025 • ~6 kg CO₂/boe innen 2030	• 12-16 GW installert kapasitet innen 2030	• Kapasitet for transport og lagring av CO₂: • 5-10 millioner tonn i året innen 2030 • 15-30 millioner tonn i året innen 2035 • Redusere maritime utslipp med 50 % i Norge innen 2030 • Forsyne 3-5 større industriklynger med hydrogen innen 2035
		>30 % årlige bruttoinvesteringer, >40 % F&U kostnader, >50 % av investeringer i vekstselskaper til fornybar energi og lavkarbonløsninger innen 2025 >50 % av årlige bruttoinvesteringer til fornybar energi og lavkarbonløsninger innen 2030

Den endrede forsyningssikkerheten i Europa har hatt både positive og negative konsekvenser for energiomstillingen til Equinor. Høyere etterspørsel etter olje, og særlig etter gass, understreker behovet for å fortsette å produsere og investere i hydrokarboner. Samtidig vil økt politisk støtte til fornybar energi og lavkarbonløsninger trolig øke takten i innføringen av disse i både Europa og USA. Equinors evne til å levere på ambisjonene sine om omstilling og netto null utslipp i 2050 vil fortsatt avhenge av tilrettelagt politikk og rammevilkår.

Rettferdig omstilling for mennesker og netto positiv påvirkning på naturen

Vi innser at en vellykket energiomstilling må ta hensyn til innvirkningen på mennesker og natur. I 2022 lanserte vi satsingen på en rettferdig omstilling, som inneholder fem grunnprinsipper for at vi kan medvirke positivt i samfunnet der vi har virksomhet, deriblant respekt for menneskerettighetene, transparens i finansiell rapportering og påvirkningsarbeid, gjøre arbeidsstyrken rustet for framtiden, legge til rette for bærekraftige forsyningskjeder og bidra til motstandsdyktige lokalsamfunn. Eksempler fra satsingen vår på en rettferdig energiomstilling er lagt ut på equinor.com. I tillegg fortsatte vi arbeidet med å håndtere innvirkningen på biologisk mangfold, der vi går lenger enn prinsippet om å ikke skade for å bidra til en netto positiv påvirkning, og fremme og involvere oss i biologisk mangfold og natur gjennom interne og eksterne initiativ.

Olje og gass

Equinors olje- og gassproduksjon var 2,039 millioner fat oljeekvivalenter (foe) per dag i 2022, en liten nedgang fra 2,079 millioner foe/d i 2021. Hovedårsaken til reduksjonen på 6 % i utslipp fra egenoperert

virksomhet i scope 1 og 2 var en kombinasjon av tiltak i driften og porteføljen, deriblant salg av raffineriet vårt i Kalundborg og eierandelen i Bakkenfeltet, modifikasjoner og tiltak for å redusere utslippene fra landanleggene våre på Mongstad og Kårstø samt en endring i strategien fra gassinjeksjon til gasseksport på flere av feltene våre på norsk sokkel for å maksimere forsyningen til Europa.

Gjenoppstartet produksjon på Peregrinofeltet bidro til høyere utslipp fra den egenopererte porteføljen i 2022 i forhold til 2021, mens innføringen av en gassimportløsning for Peregrino i september 2022 vil halvere oppstrøms karbonintensitet på feltet og redusere CO₂-utslippene med rundt 100.000 tonn i året. Samtidig utgjør Hywind Tampen en teknologisk nyvinning, som verdens første flytende havvindpark som forsyner olje- og gassplattformer til havs. Når havvindparken kommer i full drift i 2023, skal den redusere CO₂-utslippene med 200.000 tonn i året.

I 2022 overleverte Equinor også utbyggingsplaner for flere store avkarboniseringsprosjekter, deriblant Snøhvit future, som omfatter elektrifisering av LNGanlegget i Hammerfest og installasjon av elektriske kompressorer for Snøhvit gass- og kondensatfelt, som vil redusere CO₂-utslippene med anslagsvis 850.000 tonn i året, og Njord A elektrifisering, som vil redusere CO₂-utslippene med 130.000 tonn i året. Som beskrevet i energiomstillingsplanen, vil hurtige reduksjoner i utslipp fra egenoperert olje- og gassvirksomhet i Norge avhenge av tilgjengelig lavkarbon elektrisitet, og tilgang på denne, og tilrettelagte regulerings- og skatteregimer.

Fornybar energi

I 2022 var Equinors installerte kapasitet av fornybar

energi 0,6 GW (egen andel), og fornybar kraftproduksjon var 1.649 GWh, en økning i begge måleparametere fra 0,5 GW og 1.562 GWh i 2021. De første fundamentene ble installert på Dogger Bank havvindpark i Storbritannia, og Stępień solkraftanlegg i Polen ble ferdigstilt. I tillegg vant Equinor auksjonen om et lisensområde på amerikansk sokkel utenfor California, et av verdens mest attraktive vekstområder for havvind, og vi kjøpte BeGreen, en dansk utvikler av solkraft med en sterk utviklingsportefølje.

Lavkarbonløsninger

I 2022 lagret Equinor 0,5 millioner tonn CO₂, en økning fra 0,3 millioner tonn i 2021. Til sammen har Equinor lagret 26,3 millioner tonn CO₂ fra 1996 frem til i dag.

For virksomheten vår innen lavkarbonløsninger var 2022 et år med fortsatt framgang i utviklingen av verdikjeder som vil gjøre hydrogen og karbonfangst og -lagring helt sentrale i omstillingen. Vi meldte om verdens første kommersielle avtale om CO₂-transport og -lagring over landegrenser mellom samarbeidspartnerne Northern Lights og gjødselselskapet Yara. Vi ble også tildelt nytt operatøransvar for utvikling av CO₂-lageret Smeaheia i norsk del av Nordsjøen, lisenser for CO₂-lagring i Storbritannia, og fortsatt støtte av britiske myndigheter til vårt nyskapende hydrogenprosjekt H2H Saltend.

INNHOLD

OG VÅR STRATEGI KONSERN 13 INTRODUKSJON INFORMASJON

OM EQUINOR

RAPPORTERINGS-SEGMENT REGNSKAP TILLEGGS-

Om Equinor og 1 vår strategi

1.1 Dette er Equinor	14
1.2 Vår historie	15
1.3 Vår virksomhet	16
1.4 Equinors markedsperspektiv	19
1.5 Equinors strategi	21
1.6 Kapital- og likviditetsstyring	25
1.7 Bærekraft i Equinor	27
1.8 Eierstyring, selskapsledelse og risikostyring	28
1.9 Våre medarbeidere – To get there. Together.	35
1.10 Eksterne relasjoner	37

Prosessanlegget på Kårstø, Rogaland.

1.1 Dette er Equinor

Vi er et internasjonalt energiselskap med hovedkontor i Norge og rundt 22.000 ansatte i om lag 30 land. I 50 år har formålet vårt vært å omdanne naturressurser til energi for mennesker og framgang for samfunnet. Verdiene våre – åpen, modig, samarbeid og omtenksom – viser vei i beslutninger og samhandling med hverandre, samarbeidspartnere og samfunnet der vi har virksomhet.

Vi er den største leverandøren av energi til Europa, en verdensledende offshoreoperatør, den største olje- og gassoperatøren i Norge og en internasjonal pioner i fornybar energi og lavkarbonløsninger. I en stadig mer uforutsigbar verden utgjør leveransene våre av olje, gass og vindkraft i dag et vesentlig og stabiliserende bidrag til energisikkerheten i Europa, både på kort og lang sikt.

Vi bifaller FNs bærekraftsmål og viktigheten av å bidra til å løse verdens tre energiutfordringer: energisikkerhet, energi til en overkommelig pris og klimaendringer. Vi støtter Parisavtalen og ønsker å bli et klimanøytralt selskap innen 2050. Vi kombinerer industrielle muskler med nytenkning, faglig tyngde og samarbeid, slik at vi kan spille en ledende rolle i den globale energiomstillingen.

Energiomstillingsplanen vår ble godkjent av generalforsamlingen i mai 2022. Den setter retningen mot ambisjonen om å bli et klimanøytralt selskap gjennom tiltak på kort sikt og ambisjoner på mellomlang sikt, og viser at vi har strategien, ambisjonen, evnene og erfaringen til å nå dem.

Vi legger fram den første integrerte årsrapporten vår, som kombinerer rapportering av finansielle resultater og bærekraftresultater (rapportering innenfor miljø, samfunnsforhold og selskapsstyring). Generalforsamlingen godkjente også en endring i formålsparagrafen for å gjenspeile retningen som et bredt energiselskap.

I tillegg til ambisjonen om netto nullutslipp, vil vi fortsatt være en pålitelig energileverandør og sørge for langsiktig verdiskaping for aksjonærene. Vi har tilgang til viktige leverandører, markeder, systemer, teknologier og politiske beslutningstakere. I mange tiår har vi hatt en unik rolle i utformingen av energisystemer i Europa gjennom partnersamarbeid med myndigheter, samfunnet og bedrifter.

Visjonen vår – vi former energiframtiden – setter en tydelig retning. Framtidens energisystemer må avvike vesentlig fra dagens systemer, og energinæringen har den faglige kompetansen og ressursene til å endre dem.

Utslippene våre fra olje- og gassproduksjonen er allerede blant de laveste i næringen. Ambisjonen vår er, innen 2030, å redusere CO₂-utslippene fra egen oljeog gassvirksomhet med 50 % fra referanseåret 2015, og sette minst 50 % av våre årlige bruttoinvesteringer* i fornybar energi og lavkarbonløsninger.

For å endre energisystemet må vi gjøre betydelige investeringer – og raskt – i nye løsninger. Vi har definert fire hovedområder der vi har et godt grunnlag for å lykkes, og vi har satt tydelige ambisjoner:

• Olje og gass: avkarbonisere og opprettholde verdiskapingen
• Havvind: industrialisere og øke
• Karbonfangst og -lagring: industrialisere og kommersialisere
• Hydrogen: øke produksjonen og utvikle nye verdikjeder

Det er tydelige synergier mellom ekspertisen vår fra dagens virksomhet på land og en framtidig portefølje av karbonfangst og -lagring og hydrogen. Den ledende rollen i Northern Lights, Norway energy hub, Clean Hydrogen to Europe (CHE), H2H Saltend, Hywind Tampen og Snøhvit future viser omfanget av engasjementet vårt.

Selv i de mest optimistiske framtidsscenariene for energiomstillingen vil verden fortsatt være avhengig av olje og gass for energi og petrokjemiske produkter i mange tiår til. Det er derfor viktig at de hydrokarbonene som produseres har lavest mulig karbonavtrykk.

I årene framover skal vi utvikle nye verdikjeder sammen med leverandører, kunder og myndigheter. Vi mener at industriell målestokk, nyskaping og teknologiutvikling er nøkkelen til energiomstillingen. Men omfanget på oppgaven tilsier at løsningen avhenger av framsynet og klokskapen til ledere, politiske beslutningstakere, vitenskapen og industrien, samlet sett.

1.2 Vår historie

8. SEPTEMBER 1972

Equinor, tidligere Statoil, ble opprettet ved et enstemmig stortingsvedtak, og stiftet som aksjeselskap under navnet Den norske stats oljeselskap AS. Som et heleid statlig selskap på den tiden var Equinors rolle i utgangspunktet å fungere som regjeringens kommersielle instrument i utviklingen av norsk olje- og gassindustri. Equinors virksomhet, som har vokst parallelt med norsk olje- og gassindustri, var i hovedsak konsentrert om leting, utvikling og produksjon av olje og gass på norsk sokkel.

1979 – 1981

Statfjordfeltet ble funnet i Nordsjøen og ble satt i produksjon. I 1981 ble Equinor, som da het Statoil, det første norske selskapet som fikk operatøransvar for et felt, på Gullfaks i Nordsjøen.

1980- OG 1990-ÅRENE

Equinor vokste kraftig gjennom utbyggingen på norsk sokkel (Statfjord, Gullfaks, Oseberg, Troll og andre felt). På 1990-tallet utvidet Equinor virksomheten internasjonalt, og ble en viktig aktør i det europeiske gassmarkedet ved å inngå store salgskontrakter for utvikling og drift av gasstransportsystemer og terminaler. I disse tiårene var Equinor også involvert i raffinering og markedsføring i Skandinavia, og etablerte et omfattende nett av bensinstasjoner. Selskapet solgte seg helt ut av denne bransjen i 2012.

2001

Equinor ble notert ved børsene i Oslo og New York, og ble et allmennaksjeselskap under navnet Statoil ASA, nå Equinor ASA, der en majoritet på 67 % av aksjene er eid av den norske stat.

2007 - 2017

Equinors evne til å realisere potensialet på norsk sokkel fullt ut og vokse internasjonalt ble styrket gjennom fusjonen med Norsk Hydros olje- og gassdivisjon 1. oktober 2007. Equinors virksomhet vokste som følge av betydelige investeringer på norsk sokkel og internasjonalt. Equinor leverte verdens lengste flerfaserørledninger på gassfeltene Ormen Lange og Snøhvit, og den enorme Ormen Lange-utbyggingen ble fullført i 2007.

Innen 2007 hadde Equinor utvidet virksomheten til blant annet Algerie, Angola, Aserbajd-sjan, Brasil, Nigeria, Storbritannia og den amerikanske delen av Mexicogolfen.

2017 – 2019

Statoil ASA skiftet navn til Equinor ASA, etter at navneskiftet ble godkjent av generalfor-samlingen 15. mai 2018. Navnet støtter opp under selskapets strategi og

utvikling som et bredt energiselskap, i tillegg til å gjenspeile Equinors gradvise forandring og identitet som et selskap for kommende generasjoner.

Produksjonen fra Johan Sverdrupfeltet startet i oktober 2019. Med strøm fra land er det et av de mest karboneffektive feltene i verden.

2020 - 2021

Equinor satte seg en ambisjon om å bli et ledende selskap i energiomstillingen og bli et klimanøytralt selskap innen 2050, inkludert utslipp fra produksjon og bruk av energi.

Equinor kunngjorde endringer i selskapets rapporteringssegmenter, konsernstruktur og konsernledelse for å styrke gjennomføringen av selskapets strategi for sikker drift, høy verdiskaping og lave karbonutslipp. Endringene skal bidra til økt verdiskaping fra selskapets olje- og gassprosjekter i verdensklasse, lønnsom vekst innenfor fornybar energi og utvikling av lavkarbonløsninger.

I januar 2021 begynte arbeidet med Northern Lights, en utbygging av infrastruktur for karbontransport og -lagring. I juni 2021 ble det tatt en endelig investeringsbeslutning for første fase i utbyggingen av feltet Bacalhau. Martin Lingefeltet ble satt i produksjon i juni 2021, og får kraft fra land. Tredje fase i utbyggingen av Trollfeltet kom i drift i august 2021, og produserer fra gasskappen i Troll Vest. Elektrifiseringen av Troll Vest er godt i gang. I november 2021 ble det besluttet å bygge ut tredje fase av Dogger Bank havvindpark. For å møte det økende behovet for gass, trappet Equinor opp gassproduksjonen fra norsk sokkel i 2021.

Vi former energiframtiden			Integrerer fem tiår med nyvinninger
50	25	20	15	5	2030	2040	2050
år med erfaring fra oshore olje og gass	år med erfaring fra karbonfangst og -lagring (CCS)	år med Hywind-konseptet for flytende havvind	år med H₂ hydrogen konseptet	år med økt takt i digitaliseringen	Har ambisjoner om 50 % reduksjon i klimagassutslipp (S1+2) og minst 50 % av årlige bruttoinvesteringer til fornybar energi og lavkarbon	Har ambisjon om å bli ledende innen hydrogen og CCS for å styrke konkurranse	Tar sikte på å bli et karbonnøytralt selskap

fortrinnet for framtiden

1.3 Vår virksomhet

Et bredt energiselskap

Vi er et internasjonalt energiselskap som har forpliktet seg til langsiktig verdiskaping i en lavkarbonframtid. Vår prosjektportefølje omfatter olje og gass, fornybar energi, hydrogen og lavkarbonløsninger, og selskapet har ambisjoner om å bli et klimanøytralt energiselskap innen 2050.

Olje og gass

Equinor produserer om lag to millioner fat oljeekvivalenter hver dag, og har ansvaret for rundt 70 % av hele olje- og gassproduksjonen i Norge. I 2022 utgjorde Equinors virksomhet utenfor Norge rundt en tredel av selskapets samlede olje- og gassproduksjon, og dette ventes å øke. Peregrinofeltet i Brasil og Marinerfeltet i Storbritannia er de største feltene vi har operatøransvar for utenfor Norge.

Raffinering, prosessering og markedsføring

Raffineriet, prosessanleggene og terminalene våre omdanner råolje og naturgass til varer vi behøver i hverdagen, som for eksempel bensin, diesel, fyringsolje og naturgass til sluttbrukere. Transport, markedsføring og handel av produktene gir maksimal verdiskaping. De fleste produktene våre blir eksportert fra Norge til det europeiske kontinentet, men vi eksporterer også til Storbritannia, Nord-Amerika og Asia.

Equinor markedsfører og selger den norske stats andel av naturgass og råolje fra norsk sokkel.

Hvor vi er

Fornybar energi

Equinor forsyner over én million europeiske hjem med fornybar kraft fra havvindparker i Storbritannia og Tyskland. Vi utvikler noen av verdens største havvindparker i Europa og USA, og vi er i ferd med å bygge opp en portefølje av solkraftanlegg gjennom partnersamarbeid i energiparker i Argentina og Brasil samt heleide datterselskaper i Danmark og Polen. Vi tar sikte på å øke vår installerte fornybarkapasitet (Equinor andel) fra 0,6 GW i 2022 til 12-16 GW innen 2030, og å produsere 35-60 TWh per år.

Karbonfangst og -lagring

Equinor forfølger nye forretningsmodeller for å gjøre karbonfangst og -lagring lønnsomt. Vi har 25 års driftserfaring fra karbonfangst og -lagring og over 15 års erfaring med utvikling av teknologier til storskala verdikjeder for hydrogen, og transport, fangst og lagring av CO₂. Sammen med partnerne våre i joint venture-selskapet Northern Lights etablerer vi infrastruktur til transport og lagring av CO₂. Northern Lights inngår i norske myndigheters prosjekt for fullskala fangst, transport og lagring av CO₂ i Norge.

Teknologiutvikling

Equinors sterke evne til å utvikle og ta i bruk ny teknologi og digitale løsninger utgjør et konkurransefortrinn. Digital teknologi er et viktig bidrag for at vi skal kunne utvikle oss til å bli et ledende selskap i energiomstillingen. Vår ambisjon er å bruke 40 % av vår forsknings- og utviklingskapital på fornybar energi og lavkarbonløsninger innen 2025.

Equinors konkurranseposisjon

Vi er en pioner i energinæringen, med en målrettet strategi som bygger på vår offshore-erfaring og ledende posisjon i teknologiutvikling. Equinors historie og erfaring med å bygge ut olje- og gassindustrien i Norge fra 1970-tallet er fortsatt en av selskapets tydeligste konkurransefordeler 50 år senere. Som en pioner på sokkelen og i utvikling av teknologi i Norge, som omfatter for eksempel en infrastruktur for gassrørledninger, som begynte med Statpipe, og en revolusjonerende utvikling av undervannsteknologi, som for eksempel verdens første anlegg for gasskompresjon på havbunnen på Åsgardfeltet.

Erfaringer og lærdommer fra industri- og teknologiutvikling i Norge og på norsk sokkel er blitt brukt som en katalysator for våre eiendeler og aktiviteter utenfor Norge, for å gjøre dem tryggere, mer verdifulle og ha lavere utslipp internasjonalt. I tillegg til vår industrielle og teknologiske historie, som startet på 1970-tallet, skaper vi verdi ved å være tidlig ute og forme industrien. Eksempler som karbonfangst og -lagring på Sleipnerfeltet på 1990-tallet og utprøvingen av konseptet for flytende havvind i pilotprosjektet Hywind sent på 2000-tallet har bidratt til utvikling av vår nyeste teknologi for Northern Lights og Hywind Tampen.

Ilandføringsanlegget på Kalstø, Rogaland.

Hvordan vi er organisert

Equinors virksomhet styres gjennom følgende forretningsområder:

Utforskning og produksjon Norge (EPN) leter etter og utvinner råolje, naturgass og NGL i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. EPN skal sørge for sikker og effektiv drift,

og endre norsk sokkel for å levere bærekraftige verdier i mange tiår framover. EPN former framtiden på norsk sokkel med en digital omlegging og løsninger for å oppnå lavere karbonavtrykk og høy utvinningsgrad.

Leting og produksjon

oppstrømsvirksomhet i alle land utenom Norge. EPI har virksomhet på fem kontinenter og leter etter og utvinner råolje, naturgass og NGL på land og til havs,

internasjonalt (EPI) styrer Equinors

og innfører strenge sikkerhetsstandarder, teknologiske nyskapinger og miljøvern. EPI har som mål å bygge opp en konkurransedyktig internasjonal portefølje, som omfatter partneropererte aktiviteter.

Fornybar (REN) gjenspeiler Equinors langsiktige mål om å supplere selskapets olje- og gassportefølje med lønnsom fornybar energi. REN har ansvaret for vindparker,

solkraftanlegg og andre former for fornybar energi og energilagring. REN tar sikte på å gjøre dette ved å kombinere Equinors olje- og gasskompetanse, kapasitet innen prosjektleveranser og evne til å integrere teknologiske løsninger.

Markedsføring, midtstrøm og prosessering (MMP) arbeider

for å maksimere verdiskapingen i Equinors globale midtstrøms- og markedsføringsposisjoner. MMP har

ansvaret for den globale markedsføringen og handelen av råolje, petroleumsprodukter, naturgass, elektrisk kraft og grønne sertifikater, deriblant markedsføring av den norske stats naturgass- og råoljeressurser fra norsk sokkel. MMP har ansvaret for landanlegg og transport, i tillegg til utvikling av verdikjedene for å sikre leveranse av Equinors oppstrømsproduksjon til markedet og maksimal verdiskaping. MMP har også ansvaret for lavkarbonløsninger, som for eksempel karbonfangst og -lagring og lignende lavkarbonløsninger.

Prosjekter, boring og anskaffelser

(PDP) har ansvaret for utvikling av olje- og gassfelt, som omfatter brønnleveranser, utvikling av vindkraft, prosjekter for karbonfangst og

-lagring og hydrogen samt anskaffelser i Equinor. PDP har som mål å levere trygg, sikker og effektiv prosjektutvikling og brønnkonstruksjon, som er basert på prosjektgjennomføring og teknologi i verdensklasse. PDP benytter innovative teknologityper, digitale løsninger og karboneffektive konsepter for å forme en konkurransedyktig prosjektportefølje som er en pådriver i omleggingen av energinæringen. Bærekraftige verdier skapes sammen med leverandørene våre gjennom en forenklet, standardisert og formålstilpasset tilnærming.

Teknologi, digital og innovasjon

(TDI) har ansvaret for forsknings- og teknologiutvikling i Equinor for å støtte forretningsvirksomheten ytterligere. Det

omfatter å finne mulige nye forretningsaktiviteter og verdikjeder for Equinor.

1.4 Equinors markedsperspektiv

Markedsoversikt

I begynnelsen av 2022 la covid-19 fortsatt en demper på verdensøkonomien, og energimarkedene var allerede stramme da Russlands invasjon av Ukraina rammet de globale energisystemene og sikkerhetssituasjonen i Europa hardt. Opphøret i innførselen av energi fra Russland til Europa, og økt fokus på forsyningssikkerhet og overkommelige priser på energi, førte til at Equinor ble den største leverandøren av gass til Europa i 2022.

Selv om Russland og Ukraina utgjorde en liten del av verdensøkonomien, hadde de stor innflytelse på energiog råvaremarkedene. Mange europeiske land var avhengige av russiske energi- og handelsforbindelser, og stigende priser la en demper på den økonomiske aktiviteten selv om det ble innført støtteordninger. Den amerikanske økonomien var mer skjermet mot bortfallet av russisk gass, men påvirkes stadig mer av høy inflasjon, stigende renter og en svakere global etterspørsel. Kinas nulltoleranse mot covid varte mesteparten av året og hemmet veksten i innenlands aktivitet.

Ved inngangen til 2023 står verden og vipper på randen av økonomisk tilbakegang, og flere regioner kan stå foran perioder med negativ vekst.1 Dyrtiden blir en realitet, med høyere energipriser og inflasjon som møtes med flere finanspolitiske innstramminger og økte renter. De økonomiske framtidsutsiktene har fortsatt nedsiderisiko, med en mulig forverring av sikkerhetssituasjonen i Europa, en stadig dypere energikrise, en inflasjon vi kanskje ikke får bukt med og usikkerhet forbundet med kinesisk vekst.

Oljepriser

Referanseprisen for olje i Europa, datert Brent Blend, var i begynnelsen av 2022 på litt under 80 USD/fat, og steg mot 100 USD/fat i et stramt marked før invasjonen av Ukraina. Den toppet seg på 137 USD/fat 8. mars, da flere land og selskaper innførte frivillige kutt i innkjøp av russisk råolje.

Da medlemslandene i det internasjonale energibyrået (IEA) ble enige om å frigi olje fra strategiske lagre og USA fulgte etter, falt prisene til rundt 100 USD/fat. Da USA og EU innførte forbud mot russiske oljeprodukter, førte det til en ny prisoppgang, og 14. juni var oljeprisen like oppunder 133 USD/fat.

Deretter svekket prisene seg gradvis og nådde 77 USD/ fat tidlig i desember, grunnet frykt for lavere aktivitet i industrien som følge av knapphet på gass, inflasjon og

¹ Veksten i 2022 var på 3,1 % fra året før, og ventes å bli på 2,4 % i 2023. Alle BNP-vekstrater er fra IMF World Economic i januar 2023.

høyere renter. Markedsaktører var opptatt av risikoen for at etterspørselen etter olje ville falle til nivåer som var lavere enn oljeleveransene, som var under press. Denne diskusjonen pågikk fortsatt ved utgangen av året, siden effekten av de finanspolitiske tiltakene først vil merkes i første kvartal 2023. Prisfallet var påvirket av verdipapirmarkedet, siden større prissvingninger drev marginene opp. Sanksjoner mot russisk eksport av raffinerte produkter førte til usedvanlig høye raffineringsmarginer, slik at standardmarginen vår ved et oppgradert raffineri i Europa i snitt var på 21,2 USD/ fat i 2022, sammenlignet med 4,6 USD/fat i 2021.

Gasspriser og europeiske kraft- og CO₂-priser

Gasspriser – Europa

Europeiske gasspriser steg i 2022 med rundt 135 % fra året før, og nådde nye høyder med rundt 90 USD/ MMBtu i august, da gasstrømmen fra Russland gikk ned med rundt 75 milliarder kubikkmeter (bcm) fra året før. Import av flytende naturgass (LNG) var svært viktig for å erstatte bortfallet av russisk gass, og økte med nærmere 70 % fra året før. Tiltak for å styrke forsyningssikkerheten var tilbake på dagsordenen, og landene arbeidet med å få i gang ny import av LNG og fylle opp lagrene før vinteren. Tilførselen gjennom rørledninger fra Norge og Aserbajdsjan ble utvidet. Høye priser og mildvær i fjerde kvartal 2022 førte til en rask nedgang i etterspørselen fra husholdninger og industrien. Europakommisjonen foreslo også en rekke hastetiltak gjennom året for å begrense effekten av høye energipriser, som økt skatt på fortjeneste, felles innkjøp av gass og en markedskorrigerende mekanisme for å sette et tak på snittprisen på gass (nederlandsk TTF-pris).

Gasspriser – Nord-Amerika

Årssnittet for spotprisen på Henry Hub var 6,4 USD/ MMBtu, et hopp fra 3,9 USD/MMBtu i 2021. Stor etterspørsel innenlands og sterk LNG-eksport var høyere enn produksjonsveksten for året. Produsentene fortsatte å prioritere kapitaldisiplin framfor ukontrollert produksjonsvekst. Aktiviteten for gassrigger kom endelig tilbake på samme nivå som før pandemien i andre halvdel av 2022, og vi så en viktig produksjonsvekst mot slutten av året. På etterspørselssiden førte intense hetebølger over hele landet til et stort behov for kraft gjennom sommeren. Eksporten av LNG fra USA økte med ~15 % fra året før, fra 110 til 127 bcm, til tross for at terminalen Freeport var ute av drift i et halvt år. Svært høye internasjonale gasspriser førte til høyere utnyttelse av terminalen og rekordhøy eksport.

Globale priser på flytende naturgass (LNG)

Det var store bevegelser i globale spotpriser for LNG i 2022, med en asiatisk LNG-pris som varierte mellom 18,9 USD/mmBtu og 84,8 USD/mmBtu. Den gjennomsnittlige spotprisen for asiatisk LNG økte fra 18,4 USD/mmBtu i 2021 til 34 USD/mmBtu i 2022, og var drevet av et byks i etterspørselen etter LNG i Europa. Det oppsto flaskehalser på europeiske anlegg for regassifisering av LNG og i rørledningsnettet som binder sammen sluttbrukermarkedene. Dette begrenset tilførselen av gass til områder med høy etterspørsel, som for eksempel Tyskland, og førte til store prisforskjeller mellom LNG som ble levert til Nordvest-Europa og prisen på den nederlandske handelsplassen

TTF hub, som satte ny rekord med 29,6 USD/mmBtu tidlig i oktober. Disse flaskehalsene ble mindre ved inngangen til 2023, da flere flytende LNG-terminaler raskt ble satt i drift på det europeiske kontinentet og rørledningsnettet var utbedret. Etterspørselen etter gass gikk ned i Asia på grunn av høye LNG-priser, og også i Kina på grunn av covid-19-nedstengninger, og dette frigjorde LNG-volumer til Europa.

Europeiske kraft- og CO₂-priser

Kraftprisene i de største markedene i Vest-Europa (Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Belgia, Nederland, Spania og Italia) var i snitt på 245 EUR/MWh i 2022, en økning på 117 % fra året før. Selv om vi ventet å se en etterlengtet slutt på pandemien i 2022, med en oppgang i produksjon og etterspørsel, overskygget den europeiske sikkerhetssituasjonen alt annet. Det var ekstreme svingninger i kraftprisen, og myndigheter i Europa grep inn i regionale markeder for å bekjempe de stadig stigende prisene.

Mens prisen på EUs utslippskvoter klatret jevnt oppover i 2021, svingte prisen mer i 2022 på grunn av kriselovgivning som ble innført i energimarkedet og usikkerhet rundt Fit for 55-pakken og RePowerEU. Prisen viste uansett en stigende tendens, med en snittpris på EUR 81/tCO₂ og en rekordhøy pris på EUR 98/tCO₂ i august. I tiden framover venter vi at prisen på EUs utslippskvoter vil drives av at gass fortsatt byttes ut med kull på grunn av et stramt gassmarked og RePowerEU.

Etter at europeiske priser på kraft og naturgass nådde nye høyder i august 2022, vedtok EU midlertidige, men forlengbare, tiltak som griper inn i markedet, deriblant

et pålegg om å forbruke mindre strøm i timene med høyest konsum og en målsetting om å minske det samlede kraftbehovet med 10%. Det ble også avtalt et inntektstak for kraftprodusenter med lave kostnader, i tillegg til en solidarisk skatt som ilegges olje-, gass- , kull- og raffinerinæring med virksomhet på EUs territorium. Ulike industriaktører forfølger juridiske utfordringer forbundet med disse bestemmelsene. For naturgass ble det vedtatt en midlertidig mekanisme for et dynamisk pristak som gjelder for den nederlandske handelsplassen TTF hub og kan utvides til andre handelsplasser dersom Europakommisjonen foreslår det.

EUs energibyrå for samarbeid mellom reguleringsmyndigheter (ACER) og EUs myndighet som fører tilsyn med verdipapirer og markeder (ESMA) fastslo i en nylig framlagt rapport at ingen vesentlig effekt (positiv eller negativ) på prisene entydig og direkte kan tilskrives innføringen av denne mekanismen. Begge reguleringsmyndighetene antyder at situasjonen kan endre seg dersom prisene stiger og utsiktene til å utløse pristaket kommer til syne. Europakommisjonen har også begynt å forberede en målrettet reform av kraftmarkedet, og et forslag skal legges fram i midten av mars 2023. Medlemslandene har delte meninger om både innholdet i og tidspunktet for et slikt reformarbeid.

1.5 Equinors strategi

2022 har vært et krevende og ekstraordinært år for olje- og gassindustrien. Det har vært preget av den russiske invasjonen av Ukraina og de konsekvensene den har hatt for energisikkerheten i Europa, svakere økonomisk vekst og inflasjon, men også høyere lønnsomhet enn noen gang i energiindustrien. På bakgrunn av dette står Equinors strategiske overbevisninger fast, med klimaendringene som en grunnleggende utfordring. Det skjer nå en omstilling i de globale energisystemene for å løse denne utfordringen.

Etter hvert som Equinor endrer seg, jobber vi med å finne den rette balansen mellom å støtte kjernevirksomheten, skape tilstrekkelig kontantstrøm til å gjennomføre energiomstillingen, utvide virksomheten innenfor nye energiområder og fortsatt være en attraktiv investering for våre aksjonærer.

Et ledende selskap i energiomstillingen

Equinor har som mål å bli en ledende leverandør av fornybar energi og lavkarbonløsninger innen 2030, samtidig som vi fortsetter å optimalisere olje- og gassporteføljen. Vi vil fortsatt være Norges største energiselskap og i økende grad ta rollen som ledende energiaktør i utvalgte internasjonale markeder.

Vi har utarbeidet en omfattende energiomstillingsplan for å bli et klimanøytralt selskap innen 2050, inkludert utslipp fra produksjon og bruk av energi. Ambisjonen

er å redusere netto karbonintensitet med 20 % innen 2030, og med 40 % innen 2035. Planen er å oppnå denne reduksjonen ved å bruke mer enn 50 % av brutto investeringer på fornybar energi og lavkarbonløsninger innen 2030, samtidig som vi fortsetter arbeidet for å redusere egne utslipp fra produksjonen av olje og gass.

I løpet av de neste ti årene vil Equinor skape betydelig kontantstrøm fra olje og gass, ettersom vår virksomhet på norsk sokkel ventes å fortsatt levere positiv kontantstrøm med lave priser, rask nedbetaling, balansepriser i verdensklasse og produksjonskostnader i øverste kvartil, i tillegg til en karbonintensitet per fat olje som er blant de laveste i verden. Den internasjonale olje- og gassporteføljen vil bidra vesentlig til kontantstrøm etter skatt, etter hvert som lønnsomme utbyggingsprosjekter blir satt i drift fra midten av 2020-tallet. Kontantstrømmen vil brukes til å utvide porteføljen, investere i omstillingen og skape verdier for aksjonærer og samfunnet.

Equinor vil skape lønnsom vekst i havvindsektoren basert på en solid industriposisjon, og bli blant de største globale aktørene på området. Vi vil også satse på lavkarbonløsninger, og utvikle industrielle verdikjeder for karbonfangst og -lagring (CCS) og hydrogen, med sikte på å bli det ledende selskapet innenfor CCS i Europa.

Overordnet strategisk rammeverk

Skape verdier gjennom energiomstillingen

Ambisjonen om netto nullutslipp gir nye industrimuligheter

Høy teknologikompetanse og nyskaping definerer vinnere

Optimalisert olje- og gassportefølje

• utnytte en gunstig portefølje med sterke økonomiske muskler til å finansiere avkarbonisering og omstilling.

Vi forventer at vår olje- og gassportefølje skal fortsette å levere en sterk fri kontantstrøm de neste årene, basert på våre nåværende prisforutsetninger. Vår hovedprioritet vil fortsatt være å redusere utslipp fra virksomheten. Vi skal forfølge aktiviteter der vi har kompetanse, erfaring, kapasitet og en generell konkurransefordel til å sikre oss en ledende posisjon. Dette vil foregå på norsk sokkel og i utvalgte internasjonale områder der vi kan tilføre verdi ved å kombinere bruk av dagens infrastruktur, økt oljeutvinning og streng kostnadskontroll i produksjonen, slik at vi kan oppnå raskere avkastning på investeringer.

Equinor selger eiendeler som viser svakere resultater eller ligger utenfor våre kjerneområder. Effektivisering vil fortsatt være en prioritet, og er drevet av teknologi i stor skala, digitalisering og automatisering. Når vi går inn på nye områder og utforsker i framtiden, vil vi satse på områder der vi allerede har virksomhet og infrastruktur, slik at tidsrommet fra funn til produksjon blir kortere og vi kan utnytte tidligere investeringer. Leting i uutforskede områder blir begrenset.

Sikker drift Sikker og trygg drift Verne naturen Håndtere ulikhet

Strategien

Strategiske grunntanker

Lønnsom vekst innen fornybar energi - øke utbyggingstakten for å etablere en solid industriell posisjon for verdidrevet vekst.

Equinor tar sikte på å være blant de beste globale aktørene innenfor havvind, og oppnå en installert kapasitet av fornybar energi på 12- 16 gigawatt innen 2030. Vi skal satse på vekst i fornybar energi med høy verdiskaping, både på land og til havs. Equinors portefølje av fornybarprosjekter vil også bidra til betydelig verdiskaping. Equinor utvikler en lønnsom fornybarvirksomhet, og vil øke avkastningen gjennom regionale synergier, prosjektfinansiering, strategiske nedsalg og uorganisk vekst. Vi ønsker å gjennomføre prosjekter i stor skala, oppnå tekniske forbedringer og øke fortjenesten fra energihandel. Equinor har en fordelaktig posisjon innenfor flytende havvind, og ønsker å redusere kostnader gjennom prosjekter i industriell skala, som Hywind Tampen. Ved tidlig tilgang til mindre modne markeder, der både risiko og mulig avkastning er høyere, kan Equinor oppnå ledende posisjoner. Equinor leter hele tiden etter forretningsmuligheter i utvalgte fornybarmarkeder på land.

Strategiske pilarer og vesentlige tema

Høy verdiskaping

Effektiv og forutsigbar drift Lønnsom portefølje Verdiskaping for samfunnet Integritet og antikorrupsjon

Nye markedsmuligheter knyttet til lavkarbonløsninger - bli et ledende selskap innen karbonhåndtering og hydrogen.

Verdikjeder for lavkarbonløsninger vil være avgjørende for avkarbonisering av verdensøkonomien. Equinor er i en unik posisjon til å bli et ledende selskap på karbonfangst og -lagring og hydrogen i Europa. Equinor bidrar aktivt til å modne disse markedene, og tar sikte på å oppnå en ledende posisjon i det europeiske markedet for karbonfangst og -lagring med en markedsandel på over 25 %. Vi venter at subsidier fra myndighetene skal spille en nøkkelrolle de neste tiårene, med politiske rammevilkår som støtter industrien i utviklingen av markeder for karbonfangst og -lagring og hydrogen. Equinor har et godt utgangspunkt på norsk sokkel og i Storbritannia. Selskapet drar nytte av 25 års driftserfaring fra karbonfangst og -lagring på Sleipner- og Snøhvitfeltene, og flere tiår med partnersamarbeid med viktige industrikunder i Europa. Equinor deltar allerede i ledende prosjekter for å industrialisere karbonfangst og -lagring og hydrogen, som Northern Lights, Smeaheialisensen og hydrogenklynger i Storbritannia. Equinor er forberedt på å trappe opp investeringer og teknologi etter hvert som markedene blir mer modne.

Lave karbonutslipp Utviklingsbane mot klimanøytralitet Redusere utslipp

23 1.5 Equinors strategi	INTRODUKSJON	INNHOLD	OM EQUINOR OG VÅR STRATEGI	KONSERN	RAPPORTERINGS SEGMENT	REGNSKAP	TILLEGGS INFORMASJON

Høy verdiskaping

Økt konkurranseevne og effektivitet er fortsatt prioriterte satsingsområder. Porteføljen er robust mot lave priser, gir rask avkastning på investeringer og har balansepriser i verdensklasse. Kontantstrømmen fra Equinor internasjonale portefølje øker, og gjør den mer robust mot lavere priser. Gjennom våre ledende posisjoner innen havvind og lavkarbonløsninger, vil vi bygge opp en portefølje av framtidige prosjekter innen fornybar energi, både til havs og på land, karbonfangst- og lagring og hydrogen. Vi utnytter handels- og midtstrømskompetansen til å optimalisere porteføljen av råvarer som vi leverer til kundene, sammen med nye produkter og tjenester innen lavkarbonløsninger.

karbonintensitet på veien mot klimanøytralitet i 2050.

Høy verdiskaping innebærer også å skape verdier for de lokalsamfunnene vi har virksomhet i, gjennom lokal sysselsetting, anskaffelser og betaling av skatt, og ved en etisk, korrupsjonsfri praksis.

Vesentlige tema

Formålet vårt er å omdanne naturressurser til energi for mennesker og framskritt for samfunnet. Dette krever forståelse av samspillet mellom Equinors forretningsaktiviteter og samfunnet og økosystemene der vi har virksomhet. Figuren til høyre oppsummerer Equinors vesentlige temaer for 2022 i tråd med våre stategiske pilarer, og hvorfor disse er valgt.

Vi har definert ni tema vi mener er avgjørende for å gjennomføre strategien vår. I tråd med konseptet om "dobbel vesentlighet" er dette tema som kan ha vesentlig innvirkning på selskapets økonomiske resultat eller driften, eller som kan ha vesentlig innvirkning på samfunnet og økosystemer der vi har virksomhet.

Forskning og utvikling

Teknologi og innovasjon gjør oss i stand til å sette strategien ut i livet. Vi viderefører en sterk teknologihistorie, og utnytter teknologiske nyvinninger og tar i bruk innovative løsninger, for å øke verdien på og skape muligheter for nåværende og framtidige eiendeler. Vi trekker veksler på ekstern innovasjon og egne ferdigheter og endres gjennom teknologi, og utvikler stadig teknologiretningen, med sikte på å

• Levere teknologi som forbedrer forretningen i dag
• Utvikle teknologier for å bygge morgendagens selskap
• Transformere til et datadrevet selskap

Arbeidet med teknologi er tuftet på prinsipper om innføring av data og digitale løsninger i virksomheten, oppskalering for å oppnå konkurransefortrinn, integrering av forskjellige teknologier for å hente ut synergier, utvikling av særegne ferdigheter, strategiske partnerskap mellom forretningen og teknologiutviklere, og saminnovasjon med industripartnere.

Vi benytter en rekke ulike verktøy, fra egen forskning og utvikling, og samarbeid med akademiske institusjoner, forskningsinstitusjoner og leverandører, til investering i oppstart og utvidelser av teknologiselskaper og invitasjon til åpne innovasjonskonkurranser.

Equinors vesentlige temaer 2022

Trygg og sikker drift: Ivareta helse, sikkerhet og sikring knyttet til personell, miljø og eiendeler. Som en internasjonal operatør av utforskningsaktiviteter, prosjektutvikling, olje- og gassproduksjon, raffinerier, gassanlegg, solkraftverk og vindparker, står Equinor overfor en rekke mulige risikofaktorer med hensyn til sikkerhet og sikring.

Verne naturen: Forhindre tap av biologisk mangfold og øke mangfoldet i økosystemer der Equinor har virksomhet og gjøre dem mer robuste. Equinor er til stede i om lag 30 land og selskapets driftsaktiviteter på land og til havs har faktisk eller potensiell påvirkning på naturen.

Håndtere forskjellsbehandling: Respektere og ivareta menneskerettigheter i Equinors egen virksomhet og forsyningskjede. Skape en mangfoldig og inkluderende arbeidsplass med like muligheter og medarbeiderutvikling, og som ikke tolererer noen form for diskriminering. Equinor har en stor og mangfoldig arbeidsstyrke, med virksomhet og forsyningskjeder på steder med høy risiko for brudd på menneskerettigheter.

Effektiv og forutsigbar drift: Optimalisere og styre drift, planlagt vedlikehold og teknologisk nyskaping. Equinors kjernevirksomhet er å forsyne samfunnet med energi, noe som krever optimale driftsresultater. Dette er spesielt viktig i dagens økonomiske klima, med stram energiforsyning og høy etterspørsel. Høy verdiskaping

Lønnsom portefølje: Utvikle og sette sammen porteføljen for å opprettholde lønnsomhet med risikovurdering og styring av våre eiendeler. Equinor har en stor global portefølje av eiendeler på tvers av flere energiressurser. Sammensetningen og utviklingen av denne porteføljen påvirker vår evne til å opprettholde en lønnsom forretningsvirksomhet og skape langsiktig verdi for aksjonærer.

Verdiskaping for samfunnet: Skape inntekter, jobbmuligheter og økonomisk velferd gjennom lokal sysselsetting, anskaffelser og skatter. Å skape verdier for samfunnet og ikke minst for lokalsamfunnene, er grunnleggende for at vi skal lykkes med forretningsaktivitetene og energiomstillingen.

Integritet og antikorrupsjon: Forhindre korrupsjon og opprettholde en etisk forretningskultur i hele selskapet. Equinor er et globalt selskap med en rekke forretningsforbindelser og tilstedeværelse i deler av verden der det er høy korrupsjonsrisiko.

Veien til netto null: Oppnå netto null utslipp av klimagasser innen 2050, inkludert utslipp fra bruken av produktene våre. Equinor mener at veien til netto null skaper nye forretningsmuligheter, og er i samsvar med vårt formål om å omdanne naturressurser til energi for mennesker og framskritt for samfunnet.

Utslippsreduksjoner: Redusere utslippene av klimagasser fra egen produksjon og fra bruken av produktene våre. Equinor har betydelige utslipp av klimagasser, og det haster med å redusere utslippene i dette tiåret for å være i tråd med Parisavtalen.

1.6 Kapital- og likviditetsstyring

Kapitaldistribusjon

Equinor har som ambisjon å øke det årlige kontantutbyttet i takt med den langsiktige, underliggende inntjeningen, i tillegg til tilbakekjøp av aksjer.

Når styret bestemmer de foreløpige utbytteutbetalingene og anbefaler samlet utbyttenivå for året, skal det tas hensyn til en rekke faktorer, blant annet makroøkonomiske forhold, forventet kontantstrøm, investeringsplaner, finansieringsbehov og nødvendig finansiell fleksibilitet. Utbytte fastsettes i USD. Se seksjon 5.1 for mer detaljer om Equinors utbyttepolicy.

Som en del av kapitaldistribusjonen til aksjonærene gjennomfører Equinor også tilbakekjøp av aksjer. Formålet med tilbakekjøpsprogrammet er å redusere utstedt aksjekapital for selskapet. Alle aksjer som kjøpes som en del av tilbakekjøpsprogrammet vil bli slettet. I henhold til en separat avtale mellom Equinor og den norske stat vil en proporsjonal andel av statens aksjer løses inn og slettes på generalforsamlingen, slik at statens eierandel på i Equinor forblir uendret på 67 %. Gjennomføring av tilbakekjøp etter generalforsamlingen i 2023 er gjenstand for fornyet fullmakt, inkludert en fornyelse av avtalen med staten. Tilbakekjøp av aksjer vil gjennomføres innenfor rammene av de gjeldende «safe harbour»-reglene.

Gjennom året har vi økt vårt kontantutbytte fra 0,20 USD i ordinært utbytte per aksje og 0,20 USD i ekstraordinært utbytte per aksje i første kvartal. Det ekstraordinære utbyttet økte til 0,50 USD per aksje i andre kvartal, og til 0,70 USD per aksje i tredje kvartal. For fjerde kvartal av året foreslår styret for generalforsamlingen et ordinært kontantutbytte på 0,30 USD per aksje, og et ekstraordinært utbytte på 0,60 USD per aksje for kvartalet.

For 2022 startet Equinor et program for tilbakekjøp av aksjer på 5 milliarder USD, som ble økt til 6 milliarder USD senere på året. Tilbakekjøpsprogrammet for 2022 begynte med første transje i februar 2022, og endte med fjerde transje som ble fullført i januar 2023. Den norske stats andel knyttet til andre, tredje og fjerde transje i tilbakekjøpsprogrammet for 2022 og første transje i programmet for tilbakekjøp av aksjer for 2023, som utgjorde 4,02 milliarder USD, vil bli innløst i 2023. Innløsingen forutsetter godkjenning fra generalforsamlingen i mai 2023.

Gjelds- og kredittvurdering

Equinor søker vanligvis å etablere finansiering på konsernnivå (morselskap). Lån og egenkapital allokeres deretter til datterselskaper for å finansiere deres kapitalbehov. Prosjektfinansiering kan bli benyttet ved etablering av samarbeidsselskaper med andre

selskaper. Målet er at Equinor alltid skal ha tilgang til flere finansieringskilder på tvers av markeder og instrumenter, og i tillegg sikre en god relasjon til en liten gruppe internasjonale banker som leverer et bredt utvalg av banktjenester.

Når det gjelder kredittvurdering, er målet at Equinor skal ligge i A-kategorien på frittstående basis. Denne vurderingen sikrer tilgang til relevante kapitalmarkeder til gunstige vilkår.

Konsernets lånebehov dekkes vanligvis gjennom utstedelse av verdipapirer med kort, mellomlang og lang horisont, blant annet gjennom bruk av et US Commercial Paper Programme (grensen for programmet er 5,0 milliarder USD), og utstedelser gjennom et Shelf Registration Statement som er registrert hos SEC i USA, og et Euro Medium Term Note (EMTN) Programme (grensen for programmet er 20 milliarder EUR) som er notert ved børsen i London. Equinor har i tillegg en rullerende kredittfasilitet, i flere valutaer, på 6,0 milliarder USD, deriblant en alternativ anfordringslåneramme på 3 milliarder USD (verdi samme dag). Kredittfasiliteten benyttes som kredittilsagn for konsernets US Commercial Paper Programme, og har et bærekraftrelatert finansieringselement inkludert i låneavtalen som er knyttet til Equinors mål for CO₂-intensitet

i oppstrømsvirksomheten. Med nåværende likviditetsreserver, blant annet en fast rullerende kredittfasilitet på 6,0 milliarder USD og tilgang til globale kapitalmarkeder, mener Equinor at selskapet vil ha tilstrekkelig kapital tilgjengelig til å dekke sine likviditetsbehov og krav til arbeidskapital.

Equinor utstedte ingen nye obligasjoner i 2022 og 2021. Innløsningsprofilen for tidligere utstedte obligasjoner per valuta vises nedenfor. Det omfatter obligasjoner som er utstedt i obligasjonsmarkeder i USA og Europa. Alle obligasjoner er ubetinget garantert av Equinor Energy AS. Vår langsiktige gjeldsportefølje er delvis byttet til flytende rentesats i USD. Equinor styrer renterisiko på obligasjonsgjeld basert på risiko- og avkastningshensyn fra et helhetlig risikostyringsperspektiv. Dette betyr at

Forfallsprofil for langsiktig gjeld

andelen fast/flytende renteeksponering kan variere over tid. . Etter effekten av valutabytter er hoveddelen av Equinors lån i USD.

Forvaltningen av finansielle eiendeler og forpliktelser tar hensyn til finansieringskilder, forfallsprofilen på langsiktige lån, renterisiko, valutarisiko og tilgjengelige likvide midler. I tillegg benyttes rentederivater, spesielt rentebytteavtaler, for å styre renterisikoen for vår langsiktige gjeldsportefølje.

Per 31. desember 2022 var Equinors langsiktige kredittvurdering Aa2 (Moody's Investors Service) og AA- (Standard & Poor's Global Ratings), inkludert oppjustering på grunn av statlig eierskap (to hakk opp hos Moody's Investors Service og ett hakk opp hos Standard & Poor's Global Ratings, sammenlignet med kredittvurderingen av Equinor på frittstående basis). Denne kredittvurderingen ligger godt over målet vårt, og sikrer tilstrekkelig forutsigbarhet når det gjelder tilgang på finansiering til attraktive vilkår.

Likviditetsstyring:

Equinor har spredt likvide midler over en rekke finansielle instrumenter og motparter for å unngå å samle all risiko i bare en type investeringer eller i ett enkelt land. Per 31. desember 2022 var ca. 25 % av Equinors likvide midler plassert i eiendeler i USD, 26 % i NOK, 36 % i EUR, 7 % i SEK, 3 % i DKK og 3 % i GBP, før valutabytteavtaler og terminkontrakter. Omtrent 31 % av Equinors likvide midler var plassert i termininnskudd, 37 % i statsobligasjoner og lånesertifikater, 11 % i foretaksobligasjoner, 7 % i pengemarkedsfond og 0 % i driftsregnskapet. Per 31. desember 2022 var om lag 14 % av Equinors likvide midler klassifisert som bundne midler (inkludert sikkerhetsinnskudd).

1.7 Bærekraft i Equinor

Bærekraft, både med tanke på energiomstillingen og økonomisk levedyktighet, krever at vi leverer energi med lavere utslipp samtidig som vi også tar hensyn til et ekstraordinært tap av natur og biologisk mangfold, og behovet for en rettferdig, inkluderende og åpen omstilling. Videre krever sammenhengen og den gjensidige avhengigheten mellom disse temaene at både statlige myndigheter, det sivile samfunn og enheter i privat sektor, som Equinor, har en integrert og helhetlig tilnærming til dette. Måten Equinor håndterer disse utfordringene på er grunnleggende for strategien til selskapet og for å oppfylle formålet vårt.

I 2022 tok Equinor en strategisk beslutning om å integrere bærekraftprioriteringer i enda større grad i selskapets strategi og ledelse. Vi definerte ni tema knyttet til økonomi, drift og bærekraft som er kritiske for at strategien skal lykkes, og vi satte oss ambisjoner for hvert av temaene for å måle og rapportere på framdriften til styret og våre interessegrupper (se kapittel 2 for flere detaljer) på en konsekvent måte. I et bærekraftsperspektiv har Equinor tre overordnede prioriteringer: (i) Bli et klimanøytralt selskap innen 2050, (ii) Gå fra prinsippet om «ingen skade» til å skape en positiv innvirkning på naturen, og (iii) Sikre rettferdig omstilling. God styring og åpenhet er sentrale elementer.

Vi jobber for å integrere disse prioriteringene i relevante styringsstrukturer, risikostyrings- og beslutningsprosesser, både på strategisk og operasjonelt nivå. Samtidig som vi jobber med disse "Equinor vil støtte en bærekraftig utvikling gjennom å bidra til energiomstillingen, samtidig som vi tar hensyn til tap av biologisk mangfold og behovet for en rettferdig omstilling." Anders Opedal, konsernsjef i Equinor.

prioriteringene i egne virksomheter og prosjekter, forsøker vi å påvirke samarbeidspartnerne våre, og vi ser at det blir stadig viktigere å forstå og håndtere disse temaene i hele leverandørkjeden. Vi ser også at ekstern dialog og samarbeid er viktig for å forstå og sikre et relevant og langsiktig bidrag.

Vi evaluerer jevnlig effektiviteten i bærekraftsarbeidet gjennom resultatgjennomganger på flere nivåer, blant annet i styret og styrets utvalg for sikkerhet, bærekraft og etikk, i konsernledelsen og i stabsfunksjoner og forretningsområder. Interne og eksterne revisjoner, verifikasjoner og egenevalueringer er viktige elementer i arbeidet. Vi gjennomfører intern og ekstern benchmarking og deltar i eksterne resultatmålinger med samme formål.

Equinor støtter FNs bærekraftsmål, og deler synet om at næringslivet har en viktig rolle å spille når det gjelder å oppnå og bidra til disse målene. Equinor støtter alle de 17 bærekraftsmålene, og bidrar særlig til følgende seks mål: god utdanning, ren energi til en overkommelig pris, anstendig arbeid og økonomisk vekst, klimatiltak, livet i havet og samarbeid for å nå målene.

Equinors bærekraftrapportering er utarbeidet i samsvar med standardene fra Global Reporting Initiative (GRI)

(2021). Informasjonen som er oppgitt følger også kravene for rapportering fra World Economic Forum Stakeholder Capitalism Metrics. Rapporten, sammen med den informasjonen det er henvist til, danner Equinors framdriftsrapport (Communication on Progress, CoP) til FNs Global Compact (UNGC).

I tråd med praksis i næingen og lovpålagte krav, rapporterer vi data knyttet til sikkerhet og miljø for enheter vi har under operasjonell kontroll (100 % basis), inkludert virksomhet Equinor er teknisk tjenesteyter for. Data om klimagassutslipp rapporteres både for egen virksomhet og enheter vi har under operasjonell kontroll. Økonomiske data rapporteres basert på selskapets eierandel, og data knyttet til våre medarbeidere gjelder de som er direkte ansatt i selskapet. Data knyttet til menneskerettigheter samles inn fra både opererte og ikke-opererte anlegg. Equinors rapportering i henhold til åpenhetsloven er tilgjengelig på equinor.com/reports (ESG reporting centre). For mer informasjon om avgrensninger i rapporteringen, se seksjon 5.6 Tilleggsinformasjon om bærekraftsrapportering. For flere grunnlagsdata for rapporten, vises det til Equinors bærekraftsdata («sustainability data hub») på equinor.com.

I kapittel 2 gis det mer detaljert informasjon om vesentlige tema knyttet til bærekraft, tilnærming og resultater i 2022. Mer informasjon om uavhengig attestasjon for disse temaene er oppgitt i seksjonene 5.6 Tilleggsinformasjon om bærekraftsrapportering og 5.7 Erklæringer inkl. uavhengig revisors beretninger.

1.8 Eierstyring, selskapsledelse og risikostyring

Eierstyring og selskapsledelse

Eierstyring og selskapsledelse er veiledende for arbeidet i Equinors styrende organer og ledergrupper, og for de enkelte medarbeidere, og ivaretar aksjonærers og andre interessegruppers langsiktige tillit til selskapet. Equinors rammeverk og prosesser for eierstyring og selskapsledelse er utformet for å sikre åpenhet og ansvarlighet i beslutningstaking og daglig drift.

Som allmennaksjeselskap børsnotert i Oslo og New York følger Equinor relevante forskrifter og gjeldende regelverk for eierstyring og selskapsledelse, inkludert Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse (Anbefalingen). En nærmere beskrivelse av hvordan Equinor følger denne anbefalingen og eventuelle avvik er gitt i seksjon 5.1 Styrets redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse.

Styrende organer

Styret er opptatt av å sikre høy standard for eierstyring og selskapsledelse. God eierstyring og selskapsledelse er en forutsetning for et solid og bærekraftig selskap, og vår eierstyring og selskapsledelse er basert på åpenhet og likebehandling av aksjonærer. Selskapets styringssystem og kontrollrutiner bidrar til å sikre at virksomheten drives på en forsvarlig og lønnsom måte til fordel for ansatte, aksjonærer, samarbeidspartnere, kunder og samfunnet generelt.

Styret har det overordnede ansvaret for å føre tilsyn med Equinors ledelse og virksomhet, og for å etablere kontrollsystemer. Styrets arbeid baseres på en instruks for styret og gjeldende lovgivning som beskriver styrets ansvar, oppgaver og saksbehandling. Styret har tre underutvalg som fungerer som saksforberedende organer:

• • Revisjonsutvalget (BAC) bistår styret i utøvelsen av dets tilsynsansvar knyttet til risikostyring, internkontroll og finansiell rapportering.
• • Utvalget for sikkerhet, bærekraft og etikk (SSEC) bistår styret med vurdering av selskapets praksis og resultater med hensyn til sikkerhet, etikk, bærekraft og klima. VALG NOMINASJON RAPPORTERING
• • Utvalget for kompensasjon og lederutvikling (BCC) bistår styret saker som gjelder lederlønn og lederutvikling, inkludert konsernsjefens ansettelsesvilkår og prinsipper og strategi for lønn og godtgjørelse til ledende ansatte i Equinor.

Equinors bedriftsforsamling består av 18 medlemmer, hvorav 12 medlemmer innstilles av valgkomiteen og velges av generalforsamlingen. De representerer et bredt tverrsnitt av selskapets aksjonærer og interessegrupper. Seks medlemmer og tre observatører velges av og blant de ansatte i Equinor ASA, eller et datterselskap i Norge. En av bedriftsforsamlingens viktigste oppgaver er å velge selskapets styre. Flere detaljer om Equinors styrende organer er oppgitt i seksjon 5.1 Styrets redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse.

INNHOLD

OM EQUINOR OG VÅR STRATEGI KONSERN

RAPPORTERINGS-

SEGMENT REGNSKAP

TILLEGGS-

Styret

Equinors styre består av elleve medlemmer. Styremedlemmene har erfaring fra olje, gass, fornybar energi, skipsfart, telekommunikasjon, forsvaret og arbeid med klima og bærekraft. Styrets arbeid er beskrevet i seksjon 5.1 Styrets redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse.

Jon Erik Reinhardsen - CV

Anne Drinkwater Nestleder i styret, leder av styrets revisjonsutvalg og medlem av styrets utvalg for sikkerhet, bærekraft og etikk.

Anne Drinkwater - CV

Styremedlem, medlem av styrets revisjonsutvalg og styrets kompensasjons- og lederutviklingsutvalg.

Rebekka Glasser Herlofsen - CV

Jonathan (Jon) Lewis Styremedlem, leder av styrets utvalg for sikkerhet, bærekraft og etikk og medlem av styrets revisjonsutvalg.

Jonathan (Jon) Lewis - CV

Haakon

Styremedlem, medlem av revisjonsutvalget og medlem av kompensasjons- og lederutviklingsutvalget.

Finn Bjørn Ruyter - CV

Tove Andersen Styremedlem og medlem av styrets utvalg for sikkerhet, bærekraft og etikk.

Per Martin Labråthen

Tove Andersen - CV

Michael D. Lewis2) Styremedlem og medlem av styrets kompensasjonsog lederutviklingsutvalg.

Michael D. Lewis - CV

Hilde Møllerstad Ansattvalgt styremedlem og medlem av styrets revisjonsutvalg.

Styremedlem og medlem av kompensasjons- og lederutviklingsutvalget samt medlem av utvalget for sikkerhet, bærekraft

Haakon Bruun-Hanssen - CV

Stig Lægreid Ansattvalgt styremedlem samt medlem av utvalget for sikkerhet, bærekraft og etikk.

Stig Lægreid - CV

2) Trådte ut av styret i Equinor ASA med virkning fra 16. mars 2023. Per Martin Labråthen - CV

Ansattvalgt styremedlem, medlem av utvalget for sikkerhet, bærekraft og etikk og medlem av kompensasjons- og lederutviklingsutvalget.

Hilde Møllerstad - CV

30 1.8 Eierstyring, selskapsledelse og risikostyring	INTRODUKSJON	INNHOLD	OG VÅR STRATEGI	KONSERN	SEGMENT	REGNSKAP	INFORMASJON
---------------------------------------------------------	--------------	---------	--------------------	---------	---------	----------	-------------

INNHOLD OM EQUINOR OG VÅR STRATEGI KONSERN

RAPPORTERINGS-

SEGMENT REGNSKAP

TILLEGGS-

Konsernledelsen

Konsernsjefen har det overordnede ansvaret for daglig drift i Equinor. Konsernsjefen utnevner også medlemmene av konsernledelsen, som vurderer forslag til strategi, mål, regnskap og viktige investeringer før disse legges frem for styret.

Anders Opedal Konsernsjef Equinor ASA Anders Opedal - CV

Torgrim Reitan Konserndirektør Økonomi og finans

Torgrim Reitan - CV

Geir Tungesvik

Konserndirektør Prosjekter, boring og anskaffelser

Jannicke Nilsson Konserndirektør Sikkerhet, sikring og bærekraft

Norge

Kjetil Hove Konserndirektør Utforskning og produksjon

Kjetil Hove - CV

Philippe François Mathieu - CV

Geir Tungesvik - CV

Irene Rummelhoff Konserndirektør Markedsføring, midtstrøm & prosessering

Pål Eitrheim Konserndirektør Fornybar

Pål Eitrheim - CV

Siv Helen Rygh Torstensen Konserndirektør Juridisk og etterlevelse

Irene Rummelhoff - CV

Aksel Stenerud Konserndirektør Mennesker og organisasjon

Jannik Lindbæk - CV Aksel Stenerud - CV

Konserndirektør Teknologi, digitalisering og innovasjon

Hege Skryseth - CV

INNHOLD OM EQUINOR OG VÅR STRATEGI KONSERN RAPPORTERINGS-SEGMENT REGNSKAP TILLEGGS-31 INTRODUKSJON INFORMASJON

Se seksjon 5.1 Styrets redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse for en omfattende redegjørelse for vårt rammeverk for eierstyring og selskapsledelse, funksjoner og prosesser, med referanse til Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse.

Godtgjørelse til styret

Godtgjørelsen til medlemmer av styret fastsettes av bedriftsforsamlingen hvert år basert på en anbefaling fra valgkomiteen. Godtgjørelsen til medlemmer av styret er ikke avhengig av styremedlemmets prestasjon, og ikke knyttet til aksjer eller lignende ordninger. Styremedlemmer mottar en fast årlig godtgjørelse. Varamedlemmer, som velges bare for de ansattvalgte i styret, mottar honorar for hvert møte de deltar på. De ansattvalgte medlemmene av styret mottar samme godtgjørelse som de aksjonærvalgte medlemmene.

Godtgjørelse til konsernledelsen

Styret er ansvarlig for å utarbeide og innføre en godtgjørelsespolitikk for medlemmer av konsernledelsen. Retningslinjene gjelder for en periode på fire år, og forutsetter godkjenning av generalforsamlingen ved enhver vesentlig endring, og minst hvert fjerde år.

Retningslinjene skal bidra til å tiltrekke og beholde ledende ansatte og motivere dem til å fremme selskapets suksess. Et nøkkelprinsipp i Equinors godtgjørelsespolitikk er moderasjon. Godtgjørelsen skal være konkurransedyktig, men ikke markedsledende,

og i tråd med markeder som selskapet rekrutterer fra, samtidig som vi opprettholder et bærekraftig kostnadsnivå. Equinor legger stor vekt på å oppnå balanse mellom interessene til ledende ansatte og til våre eiere og andre interessenter. Variabel lønn har som mål å styrke resultater i tråd med selskapets strategi, og sikre langsiktig forpliktelse og arbeid for selskapet. Mottak av variabel lønn er avhengig av enkeltpersoners og selskapets resultater, og innebærer krav til en bindingsperiode med hensyn til noen elementer. Det er satt et tak på prestasjonsbasert variabel lønnskompensasjon, i henhold til relevante retningslinjer fra norske myndigheter.

Retningslinjene ble godkjent av generalforsamlingen i 2021. Reviderte retningslinjer vil bli presentert for bindende avstemming på generalforsamlingen i 2023. De godkjente retningslinjene vil være tilgjengelige på Equinors hjemmeside.

Retningslinjer for godtgjørelse til ledende personer

Retningslinjer for godtgjørelse til ledende personer, som ble godkjent av generalforsamlingen i 2021, og fungerer som grunnlag for rapporten for godtgjørelse til ledende personer for 2022, inkludert informasjon med hensyn til styret og bedriftsforsamlingen, finnes i vedlegget til godtgjørelsesrapporten for 2022 på equinor.com/reports.

Risikostyring

Equinor styrer risiko knyttet til valg av strategi og arbeidet med å nå våre strategiske ambisjoner. De viktigste risikofaktorene er beskrevet i seksjon 5.2 Risikofaktorer.

Equinors rammeverk for styring av forretningsrisiko (Enterprise Risk Management, ERM) er integrert i all forretningsvirksomhet i Equinor, med vekt på å skape verdier og unngå ulykker. Vi vurderer risiko knyttet til kortsiktige utfall, i tillegg til ny og tiltagende risiko som kan påvirke våre forretningsambisjoner og konsernets risikoprofil. Styret i Equinor fører tilsyn med ERMrammeverket og selskapets resultater.

ERM bidrar til beslutninger basert på informasjon om risiko og optimale løsninger, med vekt på følgende punkter:

• verdieffekt for Equinor, inkludert oppside- og nedsiderisiko, og
• etterlevelse av Equinors krav, med stor vekt på å unngå hendelser knyttet til HMS, menneskerettigheter og forretningsintegritet (som ulykker, misligheter og korrupsjon).

Generelt skjer risikostyring i forretningslinjen, som en integrert del av arbeidsoppgavene til alle ansatte og ledere. Forretningsområdene og konsernfunksjonene kartlegger og vurderer risiko gjennom etablerte prosedyrer, anslår behovet for risikojusterende tiltak og vurderer overordnet risikostyring. Noen risikofaktorer, som risiko knyttet til priser på olje og gass og rente- og valutarisiko,

styres på selskapsnivå for å sikre optimale løsninger. Risiko vurderes også på selskapsnivå i forbindelse med strategiutvikling, porteføljeprioriteringer og diskusjoner om kapitalstruktur. Equinors risikoteam analyserer konsernets risikoprofil og holder oversikt over ERM. Konsernsjefen og styret fører tilsyn med risikorammeverk og -prosesser, de viktigste risikofaktorene og det overordnede risikobildet gjennom hele året. Risikofaktorer vi fører særlig tilsyn med for øyeblikket er IT og sikring mot dataangrep, framdrift mot klimanøytralitet, framdriften på verdiforslag relatert til netto null og lavkarbon, politiske og regulatoriske rammebetingelser, menneskerettigheter og begrensninger knyttet til kapasitet og kompetanse.

Equinors prosess for risikostyring er basert på ISO 31000 Risk management, og skal sikre at risikofaktorer blir identifisert, analysert evaluert og forsvarlig håndtert. En standardisert prosess gjennom hele Equinor bidrar til større konsistens i vurdering av risiko og mer effektive beslutninger. Risiko er integrert i selskapets målstyringssystem (IT-verktøy), hvor den holdes opp mot Equinors formål, visjon og strategi, og tilhørende strategiske mål og måltall (KPI-er). Dette verktøyet brukes til å fange opp risikofaktorer og følge opp risikojusterende tiltak og tilhørende kontrollaktiviteter, og bidrar til en risikobasert tilnærming innenfor rammene av trelinjemodellen (Equinor-boken).

En oppsummering av Equinors risikostyring og viktigste risikofaktorer følger under. Flere detaljer knyttet til konkrete tema blir oppgitt i relevante seksjoner om vesentlige temaer i denne rapporten.

Strategisk og kommersiell risiko:

Equinor må håndtere usikkerhet og styre risiko for å sikre en robust økonomi mens energiindustrien endrer seg. Klimarelaterte spørsmål påvirker mange aspekter ved strategivalg og -gjennomføring. Politisk utvikling, både globalt, regional og nasjonalt, kan påvirke rammevilkår for virksomheten og selskapets økonomiske resultater. Markedsforhold knyttet til tilbud og etterspørsel, teknologiske endringer, kundepreferanser og forholdene i verdensøkonomien kan ha vesentlig effekt på selskapets økonomiske resultater. Evnen til å skape verdier gjennom prosjekter og drift kan påvirkes av faktorer knyttet til partnere, kontraktører, globale forsyningskjeder og regulatoriske rammevilkår. Trusselbildet knyttet til digital sikkerhet og dataangrep endrer seg stadig og kan forårsake betydelige forstyrrelser på tvers av verdikjedene våre.

Strategiske og kommersielle risikofaktorer:

• Priser og markeder
• Internasjonal politikk og geopolitiske endringer
• Ressursgrunnlag for hydrokarboner og muligheter knyttet til lavkarbonløsninger
• Digital sikkerhet og sikring mot dataangrep
• Klimaendringer og overgang til en økonomi med lavere karbonbruk
• Prosjektgjennomføring og drift
• Felleskontrollerte ordninger og kontraktører
• Konkurranse og teknologisk innovasjon
• Den norske stats eierskap og føringer
• Politiske forhold og lovgivning
• Finansiell risiko
• Handels- og kommersiell forsyningsvirksomhet
• Medarbeidere og organisasjon
• Krisehåndtering, kontinuerlig forretningsdrift og forsikringsdekning

Strategisk og kommersiell risikostyring:

Equinors risikostyring ivaretas generelt gjennom en diversifisert portefølje, et robust økonomisk rammeverk, stresstesting og prosesser for forretningsplanlegging, investering og evaluering. Selskapet er eksponert for prisnivået på olje og gass i markedet. Det kan inngås sikringsmekanismer på konsernnivå for å redusere eller eliminere variasjonen i kontantstrøm som følge av prisri-siko. Equinor bruker en forsikringsbasert sikringsmekanisme, der vi kun sikrer nedsiden, mens oppsiden knyttet til prisekspone-ringen er åpen. I handelsvirksomheten styres derivatrisiko gjennom et kontrollrammeverk, inkludert «Value at Risk» og trader-mandater, systemer for begrensning av tap og daglig overvåking av resultater fra handelen. Equinors rammeverk for likviditet er basert på en framtidsrettet

risikostyring, som skal sikre at Equinors strategiske likviditetsreserve kan dekke både ventede og uventede utbetalinger de nærmeste seks månedene, inkludert en potensiell krise og behov for betydelige sikkerhetsstillelser.

Risikofaktorer forbundet med lavkarbonløsninger, klimaendring og omstilling til et lavkarbonsamfunn, medarbeidere og organisa-sjon, digital sikkerhet og føringer fra staten er blant de viktigste forretningsrisikoene, og følges opp direkte på ledernivå. De viktigste forretningsrisikoene vurderes opp mot definert risikoappetitt og risikotoleranse som representerer selskapets vilje til å ta risiko. Tiltak for å styre risikoeksponeringen settes inn og vurderes basert på effektivitet. Risikofaktorene vurderes av førstelin-je

(risikoeier) og andrelinje (selskapsrisiko) med hensyn til risikostyring, og følges opp av konsernledelsen og styret.

For å sikre en robust portefølje i flere energisektorer, har vi et rammeverk for finansiering som ivaretar klimarelatert risiko, vi stresstester porteføljen i flere ulike energiscenarioer, og vi vurderer klimarelatert, fysisk risiko. Risiko knyttet til politiske forhold og juridiske rammeverk, internasjonal politikk og geopolitiske endringer, i tillegg til konkurranse og teknologisk innovasjon, blir vurdert, overvåket og håndtert jevnlig for å bedre selskapets resultater som del av Equinors risikooppdatering.

Risikofaktorer knyttet til prosjekter og drift styres på mange nivåer, blant annet gjennom kvalitetssikringsprosesser (vurdering av risiko på kompetanseområder f.eks. knyttet til anlegg, sikkerhet og sikring, miljø, kommersiell og landbasert risiko) i investerings-fasen, styring av kvalitetsrisiko i prosjektgjennomføringsfasen og forbedringsprogrammer i driftsfasen. Krisehåndtering, kontinu-erlig forretningsdrift og forsikringsdekning er inkludert i vurderingen av tiltak som kan redusere konsekvensene av uønskede hendelser. Det legges stor vekt på digital sikkerhet og sikring mot dataangrep gjennom et forbedringsprogram for cybersikring som skal opprettholde og styrke kompetansen på området og redusere cyberrisikoen.

34 1.8 Eierstyring, selskapsledelse og risikostyring	INTRODUKSJON	INNHOLD	OM EQUINOR OG VÅR STRATEGI	KONSERN	RAPPORTERINGS SEGMENT	REGNSKAP	TILLEGGS INFORMASJON

Sikkerhets- og miljørisiko:

Vi driver en global forretningsvirksomhet som gir eksponering for en lang rekke faktorer som kan påvirke helse og sikkerhet, anleggsintegritet og det eksterne miljø. Eksempler på hendelser som kan inntreffe er utslipp av helsefarlige stoffer, branner, eksplosjoner og miljøforurensing. Equinor kan også bli gjenstand for fiendtlige handlinger som kan skade eller forstyrre virksomheten.

Risikofaktorer knyttet til sikkerhet og miljø:

• Sikring

• Helse, sikkerhet og miljø

Risikostyring knyttet til sikkerhets- og miljørisiko:

Vi vurderer resultatene jevnlig gjennom indikatorer, evalueringer og attestasjonsaktiviteter, og iverksetter forbedringstiltak der det er nødvendig. I dagens forretningskontekst legger vi særlig vekt på viktige forretningsrisikoer knyttet til storulykker, sikkerhetshendelser og brudd på menneskerettigheter, i tillegg til at vi følger opp aspekter i arbeidet på vei mot klimanøytralitet (under strategisk og kommersiell risiko). Vi reduserer risikoen for storulykker gjennom videre arbeid med veikartet "Jeg er sikkerhet" og opplæring knyttet til forebygging av ulykker i hele selskapet. Risikoeksponering forbundet

med menneskerettigheter ivaretas gjennom en egen handlingsplan, som prioriterer tiltak som skal forhindre tvangsarbeid i forsyningskjeden og etablere nye krav til undersøkelser av menneskerettigheter. Sikkerhetssituasjonen i Europa påvirker fortsatt arbeidet med styring av sikringsrisiko, og vi har jobbet for å redusere trusselen fra statlige aktører gjennom arbeid med fysisk sikring, blant annet på anlegg og rørledninger til havs og på land, for å sikre mot bruk av droner og styrke cybersikkerheten.

Risiko knyttet til etterlevelse og kontroll:

Brudd på lover, forskrifter eller retningslinjer eller uetisk atferd kan føre til reaksjoner fra allmennheten eller offentlige myndigheter som kan påvirke omdømme, driftsresultater, aksjonærverdier eller selskapets legitimitet og tillit i samfunnet. Manglende risikostyring knyttet til kontroll av handelsprosesser og -transaksjoner kan føre til direkte tap og potensielt påvirke Equinors handelstillatelse.

Risikofaktorer knyttet til etterlevelse og kontroll:

• Forretningsintegritet og etisk atferd
• Tilsyn, regulatorisk kontroll og rapportering

Risikostyring knyttet til etterlevelse og kontroll:

Equinors etiske retningslinjer (Code of Conduct) beskriver våre forpliktelser og krav til måten vi driver virksomhet på i Equinor. Vi gir opplæring til våre ansatte i hvordan de skal bruke de etiske retningslinjene i sitt daglige arbeid og krever en årlig bekreftelse på at alle ansatte forstår og vil følge kravene. Vi krever at leverandørene opptrer i samsvar med våre etiske retningslinjer og involverer dem for å hjelpe dem med å forstå våre etiske krav og måten vi driver virksomhet på. Equinor har et Compliance Program som skal sikre at risiko for bestikkelser og korrupsjon blir avdekket, rapportert og redusert, og selskapet har også et nettverk av compliance officers, som støtter forretningsområdene globalt.

1.9 Våre medarbeidere – To get there. Together.

Hvordan vi arbeider

Vår suksess avhenger av tusenvis av individer som jobber sammen. Hver og en av oss har en viktig rolle når vi sammen jobber for å forme energiframtiden.

Equinors rolle som pålitelig energileverandør er viktigere enn noen gang. Samtidig som vi også jobber for å sikre bærekraftig energiproduksjon i dag bidrar vil til framtidens energiomstilling. Dette har ført til høyt aktivitetsnivå, og vi er stolte av alle våre medarbeidere som gjør en enorm innsats for å sikre høy og sikker energiproduksjon. I 2022 har vi styrket arbeidsstyrken vår både i Norge og rundt om i verden, med vekt på kompetanseutvikling, rekruttering og bruk av selskapets driftsmodell. I Equinor har vi rundt 22.000 ansatte over hele verden. Vi jobber systematisk med mangfold og inkludering i alle personalprosesser, fra rekruttering og talentutvikling til lederskap. I 2022 hadde vi 31 % kvinnelige ansatte, og 21 % av våre ansatte hadde internasjonal opprinnelse (ikke norske). Vi har i løpet av året tatt imot nesten 2.000 nye ansatte i selskapet. Vi har lagt vekt på å styrke kompetanseutvikling, rekruttering og introduksjon av nyansatte, samtidig som vi ivaretar

helse og trivsel for våre medarbeidere, og bygger på en inkluderende kultur der alle føler seg respekterte og trygge, med fullt eierskap til vårt felles mål.

Utvikling av våre medarbeidere

I 2022 har vi gjort flere forbedringer i prosessen for personellplanlegging for å sikre at vi har en enda sterkere forbindelse mellom strategien, forretningsplanen og den fagkompetansen vi utvikler for Equinor. I prosessen for personellplanlegging blir ledere og tillitsvalgte involvert når vi skal definere behovet for kompetanse og kapasitet for å gjennomføre framtidige planer. Dette gjelder også når vi skal legge planer for å lukke kompetansegap, for eksempel gjennom kompetanseheving og rekruttering.

Utvikling og bruk av vår kollektive kompetanse

Vår kollektive kompetanse er et viktig verktøy for at Equinor skal kunne nå sine nåværende og framtidige ambisjoner. Vi støtter derfor utvikling av fremtidsrettet kompetanse hos våre ansatte, og oppdaterer hele tiden selskapets opplæringstilbud. Vi følger med på all formell opplæring for å sikre lederfokus, og for å forbedre kursporteføljen ytterligere.

	Grense	Enhet	2022	2021	2020	2019	2018
Samlet antall fast ansatte	Equinor-konsernet	Antall	21.936	21.126	21.245	21.412	20.525
Samlet antall nyansatte	Equinor-konsernet	Antall	1.988	886	774	1.568	905

Equinor Fornebu.

I 2021 justerte vi selskapets driftsmodell, som blant annet innebærer utvidet bruk av kompetansesenter for å styrke kompetanseutviklingen og fleksibiliteten i fordelingen av medarbeidere på tvers av aktiviteter og verdikjeder. I 2022 har vi gjort flere forbedringer for å sikre at prosesser og verktøy er tilpasset dette formålet, inkludert en gjennomgang av ulike IT-løsninger.

Flere ansatte

For å bidra til de ambisjonene vi har for framtiden, har vi i 2022 rekruttert nesten 2.000 nye ansatte for å styrke og utvide arbeidsstyrken. Et høyt aktivitetsnivå i eksisterende virksomhet, høye vekstambisjoner og et økende antall ansatte som går av med pensjon krever et større inntak av både nyutdannede og erfarne fagfolk.

En god arbeidsplass

I Equinor involverer vi hele tiden våre medarbeidere i utviklingen av selskapet, blant annet gjennom internt, tverrfaglig samarbeid og kontakt med tillitsvalgte og verneombud i henhold til lokal lovgivning og praksis. I 2022 utgjorde dette en viktig del av arbeidet med å innføre den nye driftsmodellen, fleksibelt arbeid, humanitær bistand i forbindelse med krigen i Ukraina, og en stadig mer komplisert sikkerhetssituasjon. Vi respekterer de ansattes organisasjonsrett og mulighet til å si sin mening, og ha de samme klare forventningene til våre leverandører og partnere.

Hvert år gjennomfører vi en global medarbeiderundersøkelse (Global People Survey, GPS) for å evaluere og forbedre viktige områder som påvirker sikkerhet, arbeidsmiljø, engasjement og motivasjon til å skape kontinuerlig forbedring og endring i Equinor. I 2022 viste en positiv utvikling i engasjement, motivasjon og HMS sammenlignet med 2021, men også negativ utvikling på noen viktige områder, som kontinuerlig forbedring, rask gjennomføring av gode ideer og videre utvikling av driftsmodellen. Vi er opptatt av å utvikle våre medarbeidere, og vil bruke deres tid og innsats på prioriterte oppgaver og på mer fleksible måter. Vi fortsetter å tilpasse oss de nye måtene å arbeide på, og satsingen på fleksibilitet og samarbeid. I Equinor har vi etablert et sett med prinsipper for fleksibelt arbeid som beskriver hvordan vi organiserer arbeidet, bruker våre fasiliteter og samarbeider. I 2022 har vi konsentrert oss om å gjennomføre og operasjonalisere disse prinsippene.

Rammeverk for prestasjon og godtgjørelse

Equinors rammeverk for prestasjon og godtgjørelse måler framdrift og resultater på en helhetlig måte langs to dimensjoner, både hva vi leverer, og hvordan vi leverer. Forretningsresultater og atferd vektes likt når individuelle prestasjoner skal anerkjennes og belønnes. Konsernsjefen, hans direkte underordnede og Equinors ledelse for øvrig vurderes basert på prestasjoner på en lang rekke temaer knyttet til økonomi, drift og bærekraft. Årlig bonus for ansatte baseres på samme helhetlige vurdering av resultatene i selskapet. Et stort antall prestasjonsindikatorer (KPI-er) og overvåkingsrapporter gjøres tilgjengelig for alle ansatte i Equinors målstyringssystem (management information system, MIS). Det rapporteres regelmessig på KPI-ene fra operasjonelt nivå og opp til styrende organer for å sikre åpenhet i risiko- og resultatstyring – slik holder vi

1.10 Eksterne relasjoner

Involvering av interessegrupper

I tråd med Equinors verdier om åpenhet og samarbeid, jobber vi aktivt og jevnlig med involvering av interne og eksterne interessegrupper for å diskutere strategi, tilnærming og resultater. Involvering er viktig for å utvikle og utfordre våre prioriteringer og posisjoner, slik at vi hele tiden kan bli bedre og tilpasse selskapets strategiske retning.

I 2022 har vi vært i kontakt med et stort antall interessegrupper, blant annet investorer, statlige organer, tilsynsmyndigheter, forretningspartnere og leverandører, kunder, lokalsamfunn, akademiske institusjoner og frivillige og ikke-statlige organisasjoner. Equinor jobber systematisk for å involvere et bredt utvalg av interessegrupper som er relevante for virksomheten og de lokalsamfunnene vi har virksomhet i

Et konkret eksempel på involvering av interessegrupper er selskapets energiomstillingsplan. I mai 2022 ble Equinors energiomstillingsplan lagt fram for rådgivende avstemming blant aksjonærene på generalforsamlingen. Planen gir en oversikt over selskapets framdrift i arbeidet med ambisjonen om netto nullutslipp fram mot 2050, gjennom tiltak på kort sikt og ambisjoner på mellomlang sikt. Dette gir alle investorer en mulighet til å involvere seg aktivt i selskapets ambisjoner og resultater. 97,5 % av aksjonærene som var til stede på generalforsamlingen stemte for å godkjenne forslaget til beslutning. I tillegg til staten, som største aksjonær, var det nesten tre av fire investorer som stemte for.

Styrets leder, konsernsjefen og selskapets øvrige ledelse deltar jevnlig i dialog med interessegrupper. Vi rådfører oss med interessegrupper både direkte og indirekte, og jobber for å redusere eventuelle barrierer knyttet til språk, sosiale forskjeller og geografiske avstander.

Organisasjoner og bransjetiltak

Equinor deltar i en lang rekke relevante organisasjoner og bransjetiltak for å delta i debatt, utveksle kunnskap og lære av hverandre. Dette er noen organisasjoner vi samarbeider tett med: CCSA, G+ Global offshore wind health and safety organisation og Global Wind Offshore (GWO), Hydrogen UK, International Emissions Trading Association (IETA), International assosication of Oil and Gas Producers (IOGP), Ipieca (International Petroleum Industry Environmental Conservation Association), Methane Guiding Principles, Offshore Norge, Oil and Gas Climate Initiative (OGCI), Oil and Gas Methane partnership, Renewable UK, Sustainability Hub Norway, arbeidsgruppen for klimarelatert finansiell rapportering (TCFD), arbeidsgruppen for naturrelatert finansiell rapportering (TNFD), FNs Global Compact, WindEurope og Verdensrådet for bærekraftig utvikling (WBCSD).

Se seksjon 2.3 Lave karbonutslipp for mer informasjon om Equinors klimaengasjement.

Samarbeid med partnere og leverandører

Equinor har eierandeler i mange felt og anlegg som drives av andre selskaper. På samme måte har andre

selskaper eierandeler i felt og anlegg som drives av oss. Måten vi jobber med og følger opp partner-opererte eiendeler sikrer at ledelse, risiko- og resultatstyring er i overensstemmelse med våre egne krav og praksis. Gjennom utvalgsstrukturen i partnerskapene følger vi opp og bidrar til risiko- og resultatstyring knyttet til sikkerhet, sikring, etikk, integritet og bærekraft, inkludert klima, miljø, menneskerettigheter og samfunnsansvar.

En betydelig del av våre forretningsaktiviteter utføres av leverandører som jobber på kontrakt for Equinor. Vi foretar en kvalifisering av leverandørenes styringssystemer med hensyn til sikkerhet og bærekraft, for å sikre at de holder en akseptabel standard

før vi inngår kontrakt. Kvalifiseringen er basert på en revisjon av leverandørenes styringssystem i henhold til hovedprinsippene i ISO 9001 (kvalitet), 14001 (miljø), 27001 (informasjonssikring) og 45001 (helse og sikkerhet på arbeidsplassen), i henhold til FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter. Vi jobber tett med leverandørene og foretar jevnlige kontroller av leveranser for å sikre at avtalte tiltak er gjennomført.

Vi utfører integritetsundersøkelser (IDD) for å finne eventuelle problemstillinger knyttet til integritet, og sikrer at den nødvendige IDD-prosessen er fullført før vi etablerer ny avtale med en motpart.

INNHOLD OM EQUINOR OG VÅR STRATEGI KONSERN RAPPORTERINGS-SEGMENT REGNSKAP TILLEGGS-38 INTRODUKSJON INFORMASJON

Resultater for 2022	39
2.1 Alltid sikker	43
2.1.1 Sikker drift	44
2.1.2 Verne naturen	49
2.1.3 Håndtere ulikhet – menneskerettigheter	53
2.1.4 Håndtere ulikhet – mangfold og inkludering	56
2.2 Høy verdiskaping	61
Resultatanalyse konsern	61
2.2.1 Effektiv og forutsigbar drift	70
2.2.2 Lønnsom portefølje	73
2.2.3 Verdiskaping for samfunnet	79
2.2.4 Integritet og antikorrupsjon	82
2.3 Lave karbonutslipp	84
2.3.1 Veien til netto null	86
2.3.2 Utslippsreduksjoner	89

Resultater for 2022

Som et stort, internasjonalt energikonsern har Equinor påvirkning på, og blir påvirket av, en rekke faktorer. Vi skaper verdier ved å forsyne samfunnet med energi – olje og gass tilsvarende 2,039 millioner foe per dag og totalt 2,653 terrawattimer elektrisk kraft i 2022. Gjennom effektiv drift av porteføljen oppnår vi lønnsomhet og avkastning til aksjonærene. Den finansielle styrken, kombinert med våre tekniske fagkunnskaper, gjør at vi kan bidra til at fornybar energi og lavkarbonløsninger raskt tas i bruk. Vi bidrar også til samfunnsøkonomisk utvikling gjennom arbeidsplasser til rundt 22.000 ansatte og 8.000 leverandører, og vi betaler inn betydelige skattebeløp til samfunnet der vi har virksomhet.

Samtidig fører virksomheten til betydelige utslipp av klimagasser – i 2022 var utslippene på 11,4 millioner tonn karbondioksid-ekvivalenter (CO₂e) fra egen virksomhet. Vi påvirker også det biologiske mangfoldet og økosystemene gjennom for eksempel utslipp til sjø, land eller luft, samt bruk av land- og havområder og naturressurser. Næringen har høy risikoeksponering tilknyttet helse og sikkerhet. Aktivitetene som vi og leverandørene utfører har også en iboende risiko tilknyttet menneskerettigheter, integritet og sikring. Lønnsom vekst og verdiskaping for aksjonærene er vesentlig i all virksomhet, og vi må skape langsiktig vekst og varige verdier på en bærekraftig måte.

På grunn av det sammensatte samspillet mellom virksomheten, naturen og samfunnet, bruker vi prinsippet om dobbel vesentlighet for å støtte forretningsbeslutningene: Vi gjør en systematisk

analyse av påvirkninger ut ifra to perspektiver – påvirkninger som Equinor har på samfunnet og naturen, og påvirkninger som samfunnet og naturen har på Equinor. Dette todelte perspektivet gir en bredere forståelse av de vesentlige temaene vi må styre for å levere på den langsiktige strategien og i den daglige driften. Identifisering og prioritering av vesentlige temaer er basert på forståelsen vår av aktuelle risikofaktorer, rådføring med interne og eksterne fageksperter på området, uavhengige analyser og jevnlig kontakt med interessegrupper, som oppsummert i kapittel 1. Konsernsjefen og, i siste instans, styret har ansvaret for å godkjenne årsrapporten, inkludert vesentlige temaer, nøkkelog måleindikatorer og ambisjoner.

De vesentlige temaene er gruppert under de tre strategiske grunnpilarene våre: Alltid sikker, høy verdiskaping og lave karbonutslipp. For hvert av de vesentlige temaene er det satt opp nøkkel- og måleindikatorer og klare ambisjoner for Equinors resultater. Tabellen nedenfor oppsummerer rammeverket vårt og gir en overordnet oversikt over framdriften i 2022. De neste seksjonene i dette kapitlet gir mer informasjon om ambisjonene våre, de viktigste risikofaktorene, vår tilnærming, prestasjonsdata og vurdering av framdriften for hvert av de ni temaene. For hvert vesentlige tema gir vi en oppsummering av Equinors største påvirkning på naturen og samfunnet og, gjennom en kryssreferanse av aktuelle risikofaktorer for selskapet som er beskrevet i kapittel 1, en vurdering av den påvirkning som naturen og samfunnet har på Equinor.

RESULTAT 2022 2021

6 av 12 2 av 12

1 av 12 2 av 12

Vesentlige temaer og resultater for 2022

ALLTID SIKKER

NØKKELINDIKATOR/ MÅLEINDIKATOR	2022 AMBISJON (AMBISJONSÅR)	STATUS	2022	RESULTAT 2021	NØKKELINDIKATOR/ MÅLEINDIKATOR	2022 AMBISJON (AMBISJONSÅR)	STATUS	2022	RESULTAT 2021
SIKKER DRIFT					EFFEKTIV OG FORUTSIGBAR DRIFT
Frekvens av alvorlige hendelser (SIF) (antall	≤0,4 (2022)		0,4	0,4	Egenproduksjon av væsker og gass (mfoe per dag)	Fremtidsutsikter i 2022 ˜2 % over 2021¹, ³		Vekst 0% (2039)	2079
per million arbeidstimer) Frekvens av personskader					Produksjonskostnad for egenproduserte volumer (USD/foe)	<5 USD/fat (2021-2026)¹, ²		5,6²	5,4
(TRIF) (antall per million arbeidstimer)	≤2,2 (2022)		2,5	2,4	LØNNSOM PORTEFØLJE
Fullføring av cyber sikringskurs for ansatte	95 % (2022)		97,7	n/r	Avkastning på gjennomsnittlig sysselsatt kapital* (ROACE) (%)	>14 % årlig (2022-2030)¹,4		55,2	22,7
siden starten i juni 2021 (%) VERNE NATUREN					Relativ totalavkastning til aksjonærene (Relative TSR)	Over gjennomsnitt blant sammenliknbare		6 av 12	2 av 12
Eiendeler og lisenser inne i, eller som grenser til, vernede områder (antall)	Fra 2023: Utarbeide planer for å oppnå netto positiv effekt for alle nye utbyggingsprosjekter i vernede områder eller		35	19	(kvartil) Relative avkastning på gjennomsnittlig sysselsatt kapital (ROACE, blant sammenliknbare selskaper) Organiske investeringer	selskaper¹ Første kvartil blant sammenliknbare selskaper¹ Fremtidsutsikter i		1 av 12	2 av 12
	områder med høyt biologisk mangfold.				(milliarder USD)	2022 USD 10¹		8,35	7,9
					VERDISKAPING FOR SAMFUNNET
Alvorlige utilsiktede utslipp til sjø (antall)	0 (2022)		0	0	Betalte skatter (milliarder USD)	Ikke relevant		49,2	11,8
HÅNDTERE ULIKHET					Andel brukt på anskaffelser lokalt (%)	Ikke relevant		88,7	91,4
	Teste indikatorer for				INTEGRITET OG ANTIKORRUPSJON
Etablere egnet indikator for menneskerettigheter	menneskerettigheter (2022)			Fullført	Bekreftede korrupsjonssaker (antall)	0 (2022)		0	0
Inkluderingsindeks (%)	I: ≥80 (2025)		77	77	Ansatte som har signert de etiske retningslinjene (%)	≥95 % (2022)		95	84

LAVE KARBONUTSLIPP

2022 AMBISJON (AMBISJONSÅR)

-20 % (2019 -> 2030)

12-16 installert

30 % (2025)

Netto 50 % utslippsreduksjon

<8 kg/fat (2025)

STATUS

-40 % (2019 -> 2035) 66,5 67,1

(2030) 0,6 0,5

50 % (2030) ^{14 11}

(2015 -> 2030) 11,4 12,1

<6 kg/fat (2030) 6,9 7,0

RESULTAT 2022 2021

NØKKELINDIKATOR/ MÅLEINDIKATOR

VEIEN TIL NETTO NULL

Netto karbonintensitet

Installert kapasitet fornybar energi (GW, andel)

Bruttoinvesteringer* i fornybar energi og lavkarbonløsninger

UTSLIPPSREDUKSJONER

Absolutte klimagassutslipp (scope 1 og 2) (millioner tonn CO₂e)

Oppstrøms CO₂ -intensitet, Scope 1 (kg CO₂/fat)

(gCO₂e/MJ)

(%)

Tekst i fet skrift: Nøkkelindikator. ¹ Fremtidsutsikter og ambisjoner presentert på kapitalmarkedsdagen (CMU) 2022 eller i årsrapport 2021. ² USD 2021 reelle termer. ³ Rebasert for porteføljetiltak. 4 Basert på 2022 CMU prisscenario (65 USD/bbl). 5 Justert til USD/NOK-valutakursforutsetningene i Fremtidsutsiktene lagt frem på kapitalmarkedsdagen i 2022.

HØY VERDISKAPING

Ambisjon møtt i 2022. Ambisjon ikke møtt i 2022. Plan etablert, i rute for å nå langtidsambisjon. Plan etablert, ikke i rute for å nå langtidsambisjon.

Oppsummering av resultater for vesentlige temaer på konsernnivå for 2022

Alltid sikker Bedre sikkerhets- og sikringsresultater

I 2022 hadde vi ingen dødsulykker, og ingen storulykker eller tilløp til slike, og samlet antall alvorlige hendelser er det laveste som noen gang er registrert. Equinor registrerte også det laveste antallet alvorlige olje- og gasslekkasjer noensinne, og det var ingen vesentlig skade på mennesker, eiendeler eller drift forårsaket av sikringshendelser. Selskapet opplevde imidlertid for mange personskader og nådde ikke målet for 2022. Selv om det var en nedgang i arbeidsrelatert sykdom, har det samlede fraværsnivået økt enda mer siden 2021. Basert på resultatene våre for 2022 ser vi behov for å fortsette å forbedre resultatene innen helse, sikkerhet og sikring. Vi anser de tiltakene som ble styrket i 2022 for å være tilstrekkelige, og målsettingene våre for helse, sikkerhet og sikring er fortsatt hovedprioritet for ledelsen i Equinor.

Tilfredsstillende resultater på de fleste temaer knyttet til natur

Equinors resultater knyttet til andre utslipp enn klimagasser til luft og ordinære utslipp til sjø anses for å være tilfredsstillende. Selv om volumene av utilsiktede utslipp er lavere enn i 2021, er vi ikke fornøyde med den svake økningen i antall ukontrollerte utslipp til sjø og brudd på utslippstillatelser i driften vår i Norge, og vi arbeider hele tiden med forbedringer for å følge relevante miljøkrav. De pågående forbedringsaktivitetene knyttet til innvirkning på det biologiske mangfoldet, for eksempel nye rapporteringsparametere og utarbeiding av planer for netto positiv påvirkning og anleggsspesifikke fortegnelser over de viktigste elementene i det biologiske mangfoldet, anses å være en tilstrekkelig respons på behovet for handling mot tap av biologisk mangfold.

Videreutvikling av arbeidet vårt med menneskerettigheter

Equinor har fortsatt å utvikle praksis for håndtering av menneskerettigheter og ulikheter, og to viktige milepæler i 2022 var utformingen av rammeverket for en rettferdig omstilling, og en egen erklæring om menneskerettigheter. Vi fortsatte innsatsen for å integrere respekt for menneskerettighetene enda mer i måten vi arbeider på, med spesiell vekt på tegn til tvangsarbeid og uakseptable arbeidsforhold i forsyningskjedene våre. Vi anser tilnærmingen vår som tilstrekkelig til å ta tak i fremtredende risikofaktorer, men vi ser behovet for en mer systematisk innsats og et bredere samarbeid for å håndtere systemiske problemer. Vi vil også fortsette arbeidet med å definere meningsfulle indikatorer for måloppnåelsen på arbeid med sosiale forhold og menneskerettigheter, for en mer kvantitativ rapportering i fremtiden.

Mangfolds- og inkluderingsresultater er tilfredsstillende

I 2022 har arbeidet vært rettet mot å oppdatere ambisjonen, strategien og måleparameterne våre for mangfold og inkludering for å støtte forretningsstrategien vår på en bedre måte, og for å gjenspeile våre eksterne omgivelser, forventninger fra samfunnet og internasjonale rapporteringsstandarder. Mens målene for mangfold var satt på vent i 2022

på grunn av intern omorganisering, fortsatte vi å måle inkluderingsindeksen vår, og bruker denne informasjonen til å identifisere tiltak som bidrar til en inkluderende kultur. Resultatene fra inkluderingsindeksen er uendret sammenlignet med et treårssnitt, og vi ser at vi har et forbedringspotensial. Planene for 2023 er rettet mot videre operasjonalisering av mangfold og inkludering, fastsetting av mål og tiltak lokalt og systematisk måling av framgang både innen mangfold og inkludering.

Høy verdiskaping Effektiv og forutsigbar drift

Equinor leverte stabil egenproduksjon av væsker og gass gjennom 2022, og økte produksjonen på norsk sokkel for å styrke forsyningssikkerheten i Europa. Produksjonen endte på 2,039 millioner foe per dag, sammenlignet med 2,079 millioner foe per dag i 2021, hovedsakelig grunnet porteføljeendringer, blant annet Equinors uttreden av Russland. Salg og naturlig nedgang ble motvirket av at Snøhvit, Peregrino og Njord gjenopptok produksjonen, og at Johan Sverdrup fase 2 og Peregrino fase 2 kom i produksjon i fjerde kvartal 2022. Samlet produksjon av fornybar kraft økte med 5,6 % i 2022 til 1,649 TWh, hovedsakelig grunnet bidraget fra et helt års produksjon på solkraftverket Guañizuil IIA i Argentina.

Med en effektiv og stabil produksjon leverte Equinor en produksjonsenhetskostnad for 2022 på 6,1 USD/foe (5,6 USD/foe realverdi i 2021). Resultatene endte over prognosene, og gjenspeilte de krevende økonomiske forholdene som utviklet seg siden målet ble satt i begynnelsen av året. Økte energikostnader, høyere miljøkostnader og endringer i porteføljen førte til høyere produksjonsenhetskostnad i 2022.

Lønnsom portefølje

Equinors sterke økonomiske resultat har ført til at selskapet er i en solid økonomisk stilling. Vi endte på førsteplass blant sammenlignbare selskaper for justert avkastning på gjennomsnittlig sysselsatt kapital* for året med 55 %, og vår relative totalavkastning til aksjonærene* var over snittet.

Equinors olje- og gassportefølje er godt posisjonert til å levere energi i den pågående energikrisen. Sterk likviditetstilførsel gjør at Equinor kan fortsette å reinvestere i en optimalisert olje- og gassportefølje, og sørge for verdifull vekst i fornybar energi og lavkarbonløsninger, med organiske investeringer* på

8,3 milliarder USD (justert til USD/NOK-valutakursforutsetningene i Fremtidsutsiktene lagt frem på kapitalmarkedsdagen i 2022) i 2022. Equinor fortsetter å optimalisere og omprioritere prosjekter som ennå ikke er besluttet for å sikre høy verdiskaping gjennom konjunkturene.

Skaper betydelige verdier for samfunnet

For at vi skal lykkes med forretningsvirksomheten og energiomstillingen, er det helt grunnleggende at vi skaper verdier for samfunnet og, ikke minst, for lokalsamfunnene der vi har virksomhet. Arbeidet i 2022 var rettet mot å sikre kritisk produksjon og leveranse av energi, og bidra med betydelige skatteinnbetalinger,

sysselsetting og anskaffelsesbeløp. I 2022 betalte Equinor over 45 milliarder USD i skatt og brukte rundt 17,1 milliarder USD på anskaffelser.

TILLEGGS-

Integritets- og antikorrupsjonsmål som ble nådd

Antall bekreftede korrupsjonssaker var null, som er i tråd med målet. 95 % av alle ansatte bekreftet at de hadde lest og forstått selskapets etiske retningslinjer. Det lukket også gapet som ble identifisert i 2021.

Lave karbonutslipp Tilfredsstillende framgang i klimaresultater

Equinors samlede klimagassutslipp i scope 1 og 2 var 11,4 millioner tonn CO₂e i 2022, som er en nedgang sammenlignet med et treårssnitt. CO₂-intensiteten var 6,9 kg CO₂ per fat oljeekvivalenter, som er under halvparten av dagens industrisnitt på verdensbasis på 16 kg CO₂/foe. Equinor opprettholdt også sine gode resultater på 0,02 % metanintensitet, sammenlignet med gjennomsnittet i Oil and Gas Climate Initiative (OGCI) på 0,17 %. Equinors scope 3 klimagassutslipp (bruk av solgte produkter) var 243 millioner tonn CO₂e, som er en liten nedgang sammenlignet med et treårssnitt. Equinor venter å opprettholde olje- og gassproduksjonen på samme nivå fram til 2030, og det kan føre til økte utslipp fra bruken av solgte produkter.

Selskapet er i rute for å nå ambisjonen om å sette av 30 % av bruttoinvesteringene* til fornybar energi og lavkarbonløsninger innen 2025, og investeringene økte til 14 % i 2022, sammenlignet med 11 % i 2021.

For å måle både utslipp og produsert energi bruker Equinor netto karbonintensitet, som måler utslipp i scope 1, 2 og 3. Equinors netto karbonintensitet var 66,5 g CO₂e/MJ i 2022, litt forbedret fra 67,1 g CO₂e/MJ i 2021.

2.1 Alltid sikker

Følger våre verdier

Sikkerhet er Equinors hovedprioritet og grunnleggende for vår tillatelse til å drive virksomhet. For oss betyr det sikkerhet for våre medarbeidere, miljøet og samfunnet der vi har virksomhet. Våre verdier åpen, modig, samarbeid og omtenksom veileder oss i det kontinuerlige arbeidet med å ta vare på mennesker, miljø og materiell. Vi driver virksomhet i en næring med høy risiko, både med hensyn til sikkerhet og sikring. Som et internasjonalt energiselskap er vi svært avhengige av et sterkt samarbeid med leverandørene, som utfører to tredeler av aktivitetene våre.

Vesentlige temaer

Det vesentlige temaet «Alltid sikker» er sterkt knyttet til hvordan Equinor påvirker naturen og samfunnet. Vår vurdering av dobbel vesentlighet understreker videre at flere av konsernets risikofaktorer (krisehåndtering og kontinuerlig forretningsdrift, påvirkning på sikkerhet og miljø samt sikringstrusler) kan ha en vesentlig påvirkning på Equinor.

"Sikker drift" gjelder vår forpliktelse til å ivareta helsen og sikkerheten til våre medarbeidere og integritet i våre operasjoner. Selskapets nøkkelindikatorer «frekvens av alvorlige hendelser» (SIF) og «personskadefrekvens» (TRIF) er de viktigste måtene å måle våre prestasjoner på i så henseende, og SIF er også en del av rammeverket for lederlønn.

"Verne naturen" dekker vårt ansvar for naturen i forhold til akutte utslipp, ordinære utslipp til luft og til sjø samt vår tilstedeværelse i eller nær vernede områder.

"Håndtere forskjellsbehandling" angir at vi må være aktive i håndtering av forskjellsbehandling som vi oppdager i virksomheten, både internt og når vi samhandler med leverandører, forretningspartnere og samfunnet for øvrig. Blant våre egne ansatte arbeider vi systematisk med å styrke mangfold og inkludering samt å redusere lønnsgapet mellom kjønn, inkludert bruk av kvantitative målinger og ambisjoner. Ambisjonen vår er at alle skal ha like muligheter, uavhengig av kjønn, alder, nasjonalitet, etnisitet, seksuell legning, religion og funksjonsnedsettelse. Gjennom arbeidet med menneskerettssaker utvider vi eierskapet vårt til sikkerhet til samfunnet der vi har virksomhet.

2.1.1 Sikker drift

BESKRIVELSE AV TEMA	PÅVIRKNING PÅ NATUR OG SAMFUNN	STØRSTE RISIKO FAKTORER/PÅVIRKNING PÅ EQUINOR	NØKKEL- / MÅLEINDIKATORER	AMBISJON OG STATUS
Sørge for at helse, sikkerhet og sikring knyttet til	Equinors virksomhet har faktisk og potensiell	• Krisehåndtering, kontinuerlig forretningsdrift og sikkerhetsdekning	Frekvens av alvorlige hendelser (SIF) (antall per million arbeidstimer)	≤0,4 (2022)
mennesker, miljø og materiell ivaretas	påvirkning på mennesker, miljø og materiell. Det inkluderer	• Digital- og cybersikkerhet • Helse-, miljø- og sikkerhetsfaktorer	Frekvens av personskader (TRIF) (antall per million arbeidstimer)	≤2,2 (2022)
	potensial for personskade, arbeidsrelatert • sykdom og storulykker.	• Internasjonal politikk og geopolitiske endringer Felles ordninger og kontraktører	Fullføring av cybersikringskurs for ansatte siden starten i juni 2021 (%)	95 % (2022)
		• Sikring	Ambisjon møtt i 2022 Ambisjon ikke møtt i 2022 Plan etablert, i rute for å nå langtidsambisjon

Bakgrunn

I løpet av 2022 utviklet de geopolitiske forholdene seg med invasjonen av Ukraina og påfølgende endringer i sikringstrusler. Equinors hovedprioritet var å opprettholde sikker, effektiv og forutsigbar drift, for å fortsette å være en pålitelig leverandør av energi til markedene i Europa i en svært utfordrende situasjon. Equinor samarbeidet tett med norske myndigheter for å håndtere sikkerhetssituasjonen i 2022, og fikk støtte til å styrke den fysiske sikringen både på sokkelen og på land.

Vi er et bredt internasjonalt energiselskap, og står overfor en rekke mulige risikofaktorer knyttet til sikkerhet og sikring, deriblant brønnutblåsninger, antente hydrokarbonlekkasjer, sammenbrudd av konstruksjoner, utslipp og lekkasjer av olje og gass, kriminelle handlinger, yrkesskader og arbeidsrelatert sykdom. Cybersikring utgjorde fortsatt en vesentlig risikofaktor gjennom hele 2022.

Plan etablert, ikke i rute for å nå langtidsambisjon

Tekst i fet skrift: Nøkkelindikator

To tredeler av våre aktiviteter utføres av leverandører. Vi er fullt ut forpliktet til et sterkt samarbeid med våre leverandører for å ivareta mennesker, miljø og materiell.

Vår tilnærming

Vår visjon er null skade, noe som støttes av vår strategiske pilar Alltid Sikker. Vi mener at alle ulykker knyttet til mennesker, miljø og materiell kan forebygges. For å veilede oss i vår reise mot vår visjon og strategi, har vi valgt Frekvens av alvorlige hendelser (SIF) og Personskadefrekvens (TRIF) som våre nøkkelindikatorer. SIF omfatter hendelser med storulykkesfare og andre alvorlige sikkerhetshendelser og tilløp. Tilløp er hendelser uten faktiske konsekvenser, men med alvorlig potensial.

1. juli 2022 vedtok Olje- og energidepartementet at virksomheten Equinor ASA skulle underlegges deler av Lov om nasjonal sikkerhet (sikkerhetsloven). I senere varsler pekes det på at Equinor driver aktivitet som har avgjørende betydning for grunnleggende nasjonale funksjoner. Equinor ASA arbeider for å møte kravene i sikkerhetsloven og oppnå etterlevelse

Styringssystem

Vårt styringssystem for sikkerhet og sikring benytter den samlede kunnskapen, samt god praksis som vi har opparbeidet gjennom mange år. Dette er grunnleggende for å oppnå sikker og effektiv gjennomføring av aktiviteter, og tydelige roller og ansvar. Basert på læring fra hendelser ble det i 2021 utviklet et rammeverk for å forebygge storulykker. Rammeverket fastsatte en struktur som bygger på anerkjent bransjepraksis for høyrisikonæringer. Rammeverket for forebygging av storulykker er avhengig av lederskap, kultur og organisatoriske rammebetingelser, sikker design og praksis, samt sikkerhetsbarrierer. Prinsipper innen «Human and organisational performance» (Proaktiv ledelse og sikkerhet) er integrert i rammeverket. I løpet av 2022 ble rammeverket for å forebygge storulykker innført globalt.

Rammeverk for forebygging av storulykke

Lederskap, kultur og organisatoriske rammebetingelser

• Sikkerhetsledelse og kultur
• Organisatorisk kapasitet og kompetanse
• Styringssystem
• Læring fra hendelser
• Bekreftelse, indikatorer og forbedring

Sikker praksis og design

• Styr risikoen
• Godkjenn og styr endringer
• Anvend prosedyrer, respekter operasjonsbegrensninger og bruk "Stopp-arbeid" mandat
• Demonstrer teknisk integritet fra design til operasjoner
• Vedlikehold Sikkerhetsstrategien for anlegget
• Vedlikehold teknisk dokumentasjon
• Arbeid sikkert med eksterne
• Vær forberedt på en beredskapssituasjon

Sikkerhetsbarrierer

• Tekniske og operasjonelle barrierer

• Styring av barrierer

- Alltid sikker

INNHOLD OM EQUINOR OG VÅR STRATEGI KONSERN RAPPORTERINGS-SEGMENT REGNSKAP 46 INTRODUKSJON INFORMASJON

Veikart for sikkerhet

2.1.1 Sikker drift

Veikartet for «Jeg er sikkerhet» setter retningen for Equinors sikkerhetsforbedring. Det veileder sikkerhetsarbeidet, og skisserer prioriterte aktiviteter i hele selskapet innen fire kategorier: synlig sikkerhet, ledelse og atferd, læring og oppfølging, samt sikkerhetsindikatorer.

«Human and organisational performance» (HOP) underbygger måten vi utvikler en mer proaktiv og synlig sikkerhetskultur. HOP-tilnærmingen gir veiledning om hvordan mennesker, teknologi, organisasjoner og prosesser samhandler som et system, og hvordan disse forholdene kan påvirke årsakene til menneskelige feilhandlinger. HOP er integrert i lederopplæring på tvers av selskapet, og HOP-fokalpunkt ble etablert og trent i 2022 for å støtte utrulling og opplæring.

Equinor samarbeider med leverandører og kontraktører for å oppnå en standardisert og felles tilnærming til agendaen for forbedring av sikkerheten. Det er inngått et formalisert samarbeid basert på livreddende regler, årshjul og felles sikkerhetsindikatorer, som alle parter har forpliktet seg til ved å undertegne samarbeidsavtale. Det ble holdt fellesmøter på tvers av etablerte samarbeidsavtaler i 2022, og samordning av felles mål og prioriteringer ble oppnådd. Alle disse arenaene er åpne og transparente møteplasser for å dele læring begge veier.

Nært samarbeid med andre operatører er nødvendig for at arbeidet skal lykkes. Equinor engasjerer seg proaktivt på tvers av bransjeorganisasjoner, deriblant International Association of Oil & Gas Producers (IOGP), Oil Companies International Marine Forum

(OCIMF) og G+ Global Offshore Wind Health & Safety Organisation.

Equinor arbeider kontinuerlig med å forbedre og utvikle nye ledende indikatorer for å proaktivt veilede vår tilnærming innen sikkerhet på tvers av selskapet.

Krise- og kontinuitetshåndtering

For å sikre at vi er forberedt, arbeider vi kontinuerlig med å ha på plass hensiktsmessig beredskapskapasitet for å både forebygge og begrense konsekvensene av hendelser, om de skulle oppstå. Vår kapabilitet innen oljevernberedskap er i tråd med god internasjonal praksis, og bygger på ekspertise og ressurser som er gjort tilgjengelige gjennom vårt medlemskap i lokale og internasjonale oljevernorganisasjoner. Equinor-personell deltar regelmessig i opplæring, trening og øvelser for å være tilstrekkelig forberedt dersom og når, hendelser inntreffer. Fellesøvelser med samhandling mellom interne og eksterne aktører på ulike nivå ble gjennomført i 2022.

Som svar på sikkerhetssituasjonen i Europa ble det opprettet et strategisk prosjektteam som rapporterte til konsernsjefen og konsernledelsen fra februar til desember, for å sikre at risiko og utfordringer ble styrt på en helhetlig måte i hele selskapet. Formålet var å opprettholde sikker og effektiv drift og forberede selskapet på konsekvenser på kort og lang sikt. Det strategiske prosjektteamet la også til rette for tett samhandling og samarbeid med våre viktigste interessegrupper, partnere og norske myndigheter. Equinor økte sikringsnivået for virksomheten i Norge og for deler av den internasjonale virksomheten i september. Vi styrket vårt arbeid med personellsikring for å øke bevisstheten og håndtere innsiderisiko, både for våre egne ansatte og i samarbeid med leverandører. I løpet av året fortsatte Equinor å styrke

barrierer for cybersikring og kompetanse på respons og gjenoppretting i selskapet.

For å beskytte landanlegg og offshore-installasjoner, gikk Equinor gjennom den fysiske sikringen på alle anlegg på sokkelen og på land og styrket sikringsbarrierene, i tråd med Equinors krav til sikringsnivå og med veiledning fra norske myndigheter.

Helse og arbeidsmiljø

Helse og arbeidsmiljø er en integrert del av vår innsats for å ivareta mennesker. Vi legger vekt på risikostyring og systematisk overvåking av arbeidsrelatert sykdom knyttet til faktorer som kjemikalier, støy, ergonomisk arbeidsplass og psykososiale forhold. I tillegg til

Alvorlige hendelser

per million arbeidstimer (SIF)

månedlige gjennomganger av registrerte saker, innhenter vi informasjon fra ansatte gjennom vår årlige medarbeiderundersøkelse som inkluderer spørsmål knyttet til psykososiale og psykiske risikofaktorer.

Resultatrapportering

Alvorlige hendelser I 2022 hadde vi ingen faktiske eller potensielle storulykker, og ingen dødsfall.

Frekvensen av alvorlige hendelser (SIF), som også omfatter tilløp, endte på målet på 0,4 hendelser per million arbeidstimer. Dette er en forbedring i femårsperioden 2018–2022 fra 0,5 til 0,4. Antall faktiske hendelser ble halvert i samme periode.

Alvorlige olje- og gasslekkasjer antall per år

Prosessikkerhet

I 2022 var det åtte alvorlige olje- og gasslekkasjer (med en lekkasjerate på ≥ 0,1 kg per sekund). Det er det laveste antallet lekkasjer som noen gang er registrert, og vi var i nærheten av å nå vårt ambisiøse 2022-mål på maksimalt syv lekkasjer. Det ble ikke registret noen alvorlige brønnkontrollhendelser.

Det var en økning i prosessikkerhetshendelser på nivå 1 som inkluderte tap av primærbarriere. Totalt 14 hendelser ble klassifisert som nivå 1 i 2022, mens det totale antallet var 8 for 2021. Summen av nivå 1 og de mindre alvorlige nivå 2-hendelsene ble imidlertid redusert.

Den positive utviklingen i etterslep av sikkerhetskritisk vedlikehold fortsatte i 2022. Å redusere dette etterslepet er viktig i arbeidet med å forhindre storulykker.

Helse og sikkerhet for personell

Den samlede frekvensen av personskader (TRIF) økte til 2,5, opp fra 2,4 i 2021, og 2022-målet på 2,2 ble ikke nådd. En mer detaljert analyse viser imidlertid at det i henhold til Equinors interne alvorlighetsklassifisering var en nedgang i de alvorligste skadene.

Helse og arbeidsmiljø

Indikatorer Grense Enhet 2022 2021 2020 2019 2018 Arbeidsrelatert sykdom Equinor-konsernet Antall per år 132 161 161 135 82 Sykdomsfravær Ansatte i Equinor ASA Prosentdel av planlagte Alvorlige olje- og gasslekkasjer Mål arbeidstimer 5,1 4,6 4,2 4,4 4,6

Det var en nedgang i antall arbeidsrelaterte sykdommer, med 132 registrerte tilfeller i 2022. Det totale sykdomsfraværet har økt siden 2020 til 5,1 (prosentandel av planlagte arbeidstimer) i 2022.

Personskader

Sikringshendelser

Sikringstrusler blir fulgt nøye og rapportert jevnlig, og risiko blir styrt helhetlig på tvers av fysiske, cyber- og personellområder. Equinor opplevde noen cyberrelaterte hendelser gjennom året, som for eksempel et tjenestenektangrep (distributed denial of service, DDoS) mot en Equinor-server, som hadde begrenset innvirkning og ble håndtert raskt.

Det var økt aktivisme rettet mot Equinors virksomhet fra miljøgrupper i 2022. Ingen av sikringshendelsene førte til noen betydelig skade på mennesker, materiell eller drift.

Prestasjonsvurdering

Ingen dødsfall og ingen faktiske eller potensielle storulykker ble i registrert i 2022, og det totale antallet faktiske alvorlige hendelser er det laveste som noen gang er registrert.

Frekvensen av personskader er høyere i Equinor enn referansemåling i bransjen. I tillegg har sykefraværet i selskapet økt de to siste årene. Disse områdene representerer en utfordring for oss, og vi arbeider med å forstå årsakene og redusere risiko.

Basert på våre resultater i 2022 anerkjenner vi behovet for å fortsette å forbedre våre sikkerhetsresultater. På bakgrunn av tiltak som ble styrket i 2022, vurderer vi vår tilnærming som tilstrekkelig for å forbedre våre resultater og lukke gap mot våre helse-, sikringsog sikkerhetsmål. Disse målsetningene har fortsatt hovedprioritet i Equinors ledelse.

Equinor Fornebu.

Sikring

			2022	2021	2020	2019	2018
Prosent av sikkerhets-personell som har fått formell opplæring i organisasjonens menneskerettighets-policy
– Sør-Amerika og Afrika¹	Equinor-konsernet	Prosentdel	100	91	85	n/r	n/r
		Antall
E-læring om sikring blant ansatte og kontraktører	Equinor-konsernet	deltakere	19.580	15.694	n/r	n/r	n/r
Fullføring av cyber-sikringskurs for ansatte siden
starten i juni 2021	Equinor-konsernet	Prosentdel	97,7	n/r	n/r	n/r	n/r

¹ Equinor har underskrevet på å følge de frivillige prinsippene om sikring og menneskerettigheter (Voluntary Principles on Security and Human Rights, VPSHR), og bruker derfor ikke bevæpnede vakter, med mindre det er helt nødvendig. På visse steder er trusselen av en slik art at det er nødvendig med bevæpnede vakter, mens det på andre steder ikke er mulig å kjøpe sikringstjenester uten at det innebærer bevæpning.

2.1.2 Verne naturen

BESKRIVELSE AV TEMA	PÅVIRKNING PÅ NATUR OG SAMFUNN	STØRSTE RISIKO FAKTORER/PÅVIRKNING PÅ EQUINOR	NØKKEL- / MÅLEINDIKATORER	AMBISJON OG STATUS
Forhindre tap av biologisk mangfold og øke mangfoldet og robusthet i økosystemene der Equinor har virksomhet.	Equinors opererte aktiviteter har faktisk og potensiell påvirkning på naturen. Det omfatter potensialet for alvorlige	• Helse-, miljø- og sikkerhetsfaktorer • Politikk og lovgivning • Tilsyn, gjennom ganger av myndigheter og rapportering	Eiendeler og lisenser inne i, eller som grenser til, vernede områder (antall)	Fra 2023: Utarbeide planer for å oppnå netto positiv effekt for alle nye utbyggingsprosjekter i vernede områder eller områder med høyt biologisk mangfold.
	ukontrollerte utslipp, og aktiviteter i eller		Alvorlige utilsiktede utslipp til sjø (antall)	0 (2022)
	nær vernede		Ambisjon møtt i 2022
	områder.		Ambisjon ikke møtt i 2022
			Plan etablert, i rute for å nå langtidsambisjon
			Plan etablert, ikke i rute for å nå langtidsambisjon

Bakgrunn

For Equinor, som er en stor operatør av olje- og gassfelt til havs med en voksende havvindportefølje, vil styringen av vår virksomhet og dens mulige påvirkning på det marine miljøet fortsatt være en prioritet. Tidligere var vår egenopererte virksomhet på land begrenset til olje og gass, deriblant boring og oppsprekking av brønner i USA. De nylige investeringene i, og våre ambisjoner for, prosjekter for karbonfangst og -lagring, solenergi, hydrogen og batterilagring understreker at det blir stadig viktigere for oss å ta hensyn til miljøet på land.

Vår virksomhet har faktisk eller potensiell påvirkning på naturen gjennom forurensing og klimaendringer, inkludert planlagte og utilsiktede utslipp til sjø, land eller luft. Vår bruk av land- og havområder og forstyrrelser på grunn av dette, inkludert støy fra vår virksomhet og risiko for sammenstøt med dyr, samt innføring av invaderende fremmedarter fra fartøyer kan også ha en negativ påvirkning på biologisk mangfold og økosystemer. Dette er spesielt viktig dersom vår virksomhet er i eller nær vernede områder med høyt biologisk mangfold. Gjennom våre partnere og leverandører kan vi også indirekte bidra til påvirkning

Tekst i fet skrift: Nøkkelindikator

på naturen, for eksempel i virksomhet der det brukes store mengder materialer som metall, sement og kjemikalier.

Det er økende forventninger fra blant annet politikere, akademia, sivilsamfunnet og lokalsamfunn for rask handling for å reversere tapet av biologisk mangfold dette tiåret. Global og regional politikk for biologisk mangfold og risikostyring og rammer som tillater innsyn er under utarbeiding og styrkes i tråd med Kunming-Montreal Global Biodiversity Framework. Disse utgjør et nytt sett med detaljerte forventninger til selskaper om påvirkning på og avhengighet av naturen, og har direkte relevans til Equinors virksomhet og selskapets omfattende forsyningskjede. Equinor har til hensikt å gå utover prinsippet om null skade, og iverksetter relevante tiltak for å redusere eventuell negativ påvirkning og bidra til positiv påvirkning.

Overgangen til en mer ressurseffektiv sirkulærøkonomi er et nøkkelområde som i stadig større grad gjenspeiles i forventninger fra interessegrupper og i forretningsavtaler, for eksempel i sammenheng med EUs taksonomi og for utbygging av nye vindparker. En annen viktig utvikling er økt fokus på avhengigheten av naturen og tjenester fra økosystemene. Avhengigheter som er aktuelle for Equinor er blant annet uttak av naturressurser i vår forsyningskjede og den biologiske rensingen som skjer i sunne hav når vi slipper ut produsert vann som inneholder mindre fraksjoner av olje og kjemikalier til sjø ved noen av våre offshoreplattformer.

Vår tilnærming

For å styre vår påvirkning på naturen, i tillegg til å følge gjeldende lover og regler, retter vi oss mot å bruke anerkjent miljøstyringspraksis. Det omfatter bruk av føre-var-prinsippet, best tilgjengelige teknikker, tiltakshierarkiet og prinsippene for miljøstyring i ISO 14001.

For å støtte den globale ambisjonen om å reversere tap av natur innen 2030, kunngjorde vi i vår erklæring om biologisk mangfold i 2021 våre ambisjoner om å gå lenger enn prinsippet om "ingen skade på miljøet" ved å utvikle en metode for å oppnå en netto positiv effekt. I 2022 fullførte vi det første settet med metoder for å lage planer for å oppnå netto positiv effekt og anleggsspesifikke fortegnelser over viktige elementer i naturmangfoldet, og begynte å lage slike fortegnelser. Fra 2023 vil vi utarbeide planer for å oppnå netto positiv effekt for alle nye utbyggingsprosjekter i vernede områder eller områder med høyt biologisk mangfold. Metodene ble utviklet på forsøksbasis i investeringsprosjekter (inkludert samarbeid med bp om vår felles havvindutbygging på østkysten av USA) og anlegg i drift, og det er planlagt en videreføring av dette. Det står mer om dette på våre sider om bærekraft på equinor.com.

Gjennom 2022 fulgte vi også arbeidet til Taskforce on Nature-related Financial Disclosures (TNFD) som medlem av TNFD Forum. For å forberede innføring av et rammeverk for nye risikofaktorer og rapporteringer

som er knyttet til naturen, begynte vi med interne vesentlighetsvurderinger og vurderinger av aktuelle målemetoder og indikatorer.

Vårt rammeverk for styring, risiko og prestasjoner gir oss mulighet til å systematisk styre våre miljøaspekter. Vår førsteprioritet er å unngå eventuelle negative effekter. Hvis dette ikke lar seg gjøre, har vi til hensikt å redusere dem til et minimum. Under planleggingen av alle våre anlegg, før bygging eller drift kan starte, er utredninger av påvirkning og risiko relatert til miljø og samfunn, der vi involverer interessenter, en viktig del av vår styringsmetode. Arbeidet omfatter også grunnlagsundersøkelser, kartlegginger, overvåkningsprogrammer og samarbeidsprosjekter innenfor forskning for å bygge kunnskap og utvikle verktøy. Vår oljevernberedskap er beskrevet i seksjon 2.1.1 Trygg og sikker drift. Vi offentliggjør dokumentasjon fra prosjektspesifikke konsekvensutredninger på vår egen hjemmeside, og gjør data om biologisk mangfold tilgjengelig gjennom løsninger som eies av andre, som for eksempel norske og britiske myndigheter.

I 2022 fokuserte vi mer på samsvar med miljølovgivning, deriblant konkrete forbedringstiltak for våre olje- og gassinstallasjoner i Norge. Det omfattet bedre styring og samarbeid, opplærings- og bevisstgjøringstiltak, økt oppfølging og tiltak i våre operasjoner.

Vårt kontinuerlige forbedringsarbeid omfatter blant annet å erstatte miljøfarlige kjemikalier med noen som er mindre miljøfarlige. Som et eksempel fullførte vi i 2022 en kampanje for å erstatte brannslokkingsskum som inneholdt perfluorerte stoffer med fluorfritt skum i hele virksomheten vår i Norge.

Vi tester også ut en framgangsmåte for å dele mer data om biologisk mangfold via data.equinor.com. Equinor er medlem av Ocean Decade Corporate Data Group som ledes av Unescos Intergovernmental Oceanographic Commission (IOC) og Fugro. Målet med dette initiativet er å gjøre privateide havdata tilgjengelige for vitenskapelig forskning og når beslutninger skal tas, for å møte utfordringene som er identifisert gjennom FNs havforskningstiår for bærekraftig utvikling.

Vekst i fornybar energi er kjernen i vår Energiomstillingsplan, og vi må forstå hvordan vi kan nå denne ambisjonen på den mest naturvennlige måten. Vi bruker aktivt Hywind Scotland, verdens første flytende havvindpark, som et testsenter for å øke våre kunnskaper om eventuell effekt av slike anlegg på miljøet, og vi har til hensikt å fortsette dette arbeidet i den nye havvindparken Hywind Tampen på norsk sokkel. Det forskes blant annet på støy fra vindturbiner, og vi bruker fjernstyrt teknologi for å måle og vurdere eventuelle rev-effekter. Vi forsker også på mulig effekt på fugler og hvordan vi kan redusere den.

Samarbeid med eksterne interessegrupper er grunnleggende for vårt arbeid, noe som bidrar til å øke våre kunnskaper og utvikle nyskapende løsninger for å ivareta biologisk mangfold. I 2022 utvidet vi vår deltakelse i en rekke forskningsprogrammer og industrisamarbeid, som for eksempel Proteus Partnership i FNs Environment World Conservation Monitoring Centre (UNEP-WCMC). Vi gikk også inn i et prosjekt ledet av International Union for Conservation of Nature (IUCN), som har som mål å finne god praksis for utvikling av fornybar energi.

Vi arbeider også med å øke vår forståelse av muligheter innen sirkulærøkonomi. Det omfatter vår tilnærming til avfallshåndtering generelt og konkrete muligheter for resirkulering, for eksempel av vindturbinblader og materiale fra nedstenging og fjerning av offshore-installasjoner. Gjennom forsyningskjedene for vår virksomhet innen olje og gass samt fornybar energi kjøper vi store mengder stål, andre metaller, sement og ulike materialer som brukes i boring og komplettering av brønner.

Hver enkelt forsyningskjede kan påvirke naturen på forskjellige måter og ha spesifikke behov og rutiner for avfallshåndtering. Vi bruker avfallshierarkiet for i hovedsak å unngå å lage avfall og følge viktige prinsipper for sirkulærøkonomi, som gjenbruk, resirkulering og materialgjenvinning. De største avfallsvolumene fra våre egne aktiviteter er oljeholdig spillvann fra olje- og gassbehandling samt oljet borekaks.

Resultatrapportering

Utslipp av andre gasser enn klimagasser til luft, utslipp til sjø og avfall

Utvalgte miljøresultater for 2022 er vist i tabellen. Det ligger et fullstendig sett med resultater på våre bærekraftsider på equinor.com.

Det var ingen alvorlige, utilsiktede utslipp i 2022, og samlet volum av utilsiktede oljeutslipp og andre utslipp ble betydelig redusert fra 2021 til 2022. Imidlertid økte det samlede antallet utslipp. Et utslipp på 581.000 m3 behandlet prosessavløpsvann fra vannrenseanlegget på Mongstad-raffineriet er rapportert som brudd på tillatelsen. Årsaken er at utslippet skjedde nærmere land enn tillatt, og volumet var større og perioden lengre enn det som opprinnelig ble kommunisert til Miljødirektoratet.

De siste fire-fem årene har utviklingen i utslipp av andre gasser enn CO₂ til luft og regulære, tillatte utslipp av olje med vann til sjø vært noe nedadgående, eller holdt seg på samme nivå. Økningen i SOx-utslipp fra 2021 til 2022 skyldtes hovedsakelig at produksjonen på Peregrino-skipet ble gjenopptatt i juli 2022. SOxutslipp fra feltet er imidlertid lavere enn i tidligere år på grunn av et kontinuerlig arbeid med å endre drivstoff fra diesel til naturgass. Mengden av farlig avfall økte fra 2021, hovedsakelig som følge av høyere volumer av vann som ble sendt fra Mongstad til viderebehandling. Dette vannet kommer opprinnelig fra opprensing av brønner på offshore-plattformer. En økning i mengden av borekaks på grunn av høyere boreaktivitet i Norge bidro også til en økning i mengden av farlig avfall.

Enheter	2022	2021	2020	2019	2018
					1,8
					42
					46
Antall	111	120	136	219	239
m³	33	40	154	8.913	138
Antall	122	98	117	204	199
m³	302	3.335	3.997	57	934
Antall	0	0	2	3	1
ktonn	1,1	1,1	1,3	1,2	1,1
ktonn	304	280	318	313	244
ktonn	37	33	29	40	31
ktonn	1,2	0	17	84	55
millioner m³	0,1	2	5	7	6
	ktonn ktonn ktonn	1,1 32 23	0,9 34 26	1,3 36 35	2,2 41 40

Mengden av avfall unntatt fra regulering for farlig avfall i USA , er på et lavt nivå, siden det bare ble boret tre brønner for hydraulisk frakturering (fracking) i 2022 på en lokasjon i USA.

Biologisk mangfold og natur

I 2022 utvidet vi omfanget av vår rapportering i forhold til hvor vi har virksomhet i vernede områder og områder med høyt biologisk mangfold. Nå tar vi med lineær infrastruktur (f.eks. rørledninger og kabler) som Equinor er teknisk driftsansvarlig for på vegne av andre operatører. Det førte til at vi inkluderte rørledningene Europipe I og II, som begge krysser Vadehavet, som står på Unescos verdensarvliste. Vadehavet ble oppført på verdensarvlisten i 2009, mens legging av rørledningene ble fullført i henholdsvis 1995 og 1999. Vi hadde ingen annen virksomhet i områder som er på verdensarvlisten eller steder som omfattes av Verdens naturvernunion, kategori 1a ("Naturreservat med strengt vern") eller kategori 1b ("Villmarksområde").

Antall eiendeler og lisenser inne i, eller som grenser til, vernede områder økte fra 19 i 2021 til 35 i 2022. Dette skyldes delvis økningen i fornybar-aktiviteter og ovennevnte utvidelse av rapporteringsomfang. En oppsummering av vår tilstedeværelse i tilknytning til vernede områder og områder med høyt biologisk mangfold er vist nedenfor, og det finnes en fullstendig oversikt i vår bærekraftrapportering på equinor.com.

Det arbeides med planer for netto positiv påvirkning for flere anlegg, der Empire Wind-prosjektet i USA og Rosebank i Storbritannia blir de første.

I nærheten av (5 – 20 km)3 - vernede områder - områder med høyt biologisk mangfold	18 17	1 1
Nær (1 – 5 km)3 - vernede områder - områder med høyt biologisk mangfold	10 2	0 0
Grenser til (< 1 km)3 - vernede områder - områder med høyt biologisk mangfold	20 7	0 0
På innsiden av3 - vernede områder - områder med høyt biologisk mangfold	15 32	0 0

• av ferskvann som tilfredsstillende. 1. "Anlegg" betyr offshore-plattformer, inkludert tilkoplede havbunnsfelt, landanlegg, rørledninger og annen lineær infrastruktur i drift eller under bygging.
• 1. "Lisenser" omfatter bare de lisenser der det har vært andre driftsaktiviteter enn 1) ovenfor, f.eks. innsamling av seismiske data, leteboring, undersøkelser av nye anleggs-steder.
• 1. Dersom det finnes flere vernede områder eller områder med høyt biologisk mangfold innenfor en nærhetskategori rundt et gitt anlegg eller aktivitet, blir de regnet som ett område. Dersom det finnes et slikt område innenfor en nærhetskategori som dekker flere anlegg eller aktiviteter, blir det telt med for hvert av disse anleggene eller aktivitetene. Havbunnsinstallasjoner innenfor et felt regnes sammen med plattformen de er koplet til. Når det gjelder eksisterende lineær infrastruktur, som f.eks. rørledninger, hjelpeledninger og kabler, anvendes kun kategoriene "Innenfor" og "Tilgrensende". I tilfeller der lineær infrastruktur er installert i løpet av et gitt rapporteringsår anvendes alle nærhetskategorier. Informasjon om geografisk beliggenhet i saker som er presentert i tabellen over finnes i vår bærekraftrapportering på Equinor.com.

Anlegg¹ Lisenser² Uttak og forbruk av ferskvann i 2022 var på 6 millioner m³, som er en nedgang fra 8 millioner m³ i 2021. Vi hadde ingen produksjon av olje, gass eller fornybar energi i, eller uttak av vann fra, områder med høyt eller svært høyt press på tilgang til ferskvann, ifølge definisjonen for «baseline water stress» fra World Resources Institute sitt Aqueduct® tool.

Prestasjonsvurdering

Utslipp av andre gasser enn klimagasser til luft, utslipp til sjø og avfall

Utslipp av andre gasser enn klimagasser til luft og mengden utslipp til sjø viser i hovedsak en nedadgående utviklingstendens eller holder seg på et lavt nivå. Vi har også iverksatt tiltak for å redusere SOx-utslipp på Peregrino-feltet. Derfor mener vi at vår tilnærming til utslipp av andre gasser enn klimagasser er effektiv og gir ønskede resultater.

Mengden av avfall holder seg på samme nivåer som årene før og er i hovedsak avhengig av aktivitetsnivåene innenfor boring, brønnrensing og vedlikehold. Vi har iverksatt en forbedringsaktivitet for å opprette et rammeverk for sirkulærøkonomi, med mål om bedre håndtering av bruk, gjenbruk og resirkulering av ressurser, deriblant avfall.

Selv om mengden utilsiktede utslipp er lavere i 2022 sammenlignet med året før, er vi ikke tilfreds med at antall slike utslipp har økt noe siden 2021. Et tema, som også er tatt opp av Miljødirektoratet, er at vi fortsatt har utfordringer med etterlevelse av

myndighetstillatelser på grunn av antallet utilsiktede utslipp og brudd på utslippstillatelser i vår virksomhet i Norge. Forbedringsarbeidet fortsetter, og dekker selskapsstyring, kompetanse, bevissthet og prestasjoner på dette området.

Biologisk mangfold og natur

Vi anser vår tilnærming og våre kontinuerlige forbedringsaktiviteter knyttet til vår påvirkning på biologisk mangfold for å være en tilstrekkelig respons på de globale forventningene og behovet for handling mot tap av biologisk mangfold. Det høyere tallet som viser vår tilstedeværelse i, eller som grenser til, vernede områder er et resultat av økt rapportering som omfatter lineær infrastruktur der vi er teknisk driftsansvarlig samt vår voksende portefølje av fornybar-aktiviteter. Vi fortsetter å implementere vår tilnærming for å oppnå netto positiv effekt, som beskrevet i vår posisjon vedrørende biologisk mangfold, inkludert relevante rapporteringsparametere og utarbeiding av planer for netto positiv påvirkning. I lys av det lavere nivået av uttak og forbruk av ferskvann vurderer vi vår tilnærming og resultater knyttet til bruk

2.1.3 Håndtere ulikhet – menneskerettigheter

BESKRIVELSE AV TEMA	PÅVIRKNING PÅ NATUR OG SAMFUNN	STØRSTE RISIKO FAKTORER/PÅVIRKNING PÅ EQUINOR	NØKKEL- / MÅLEINDIKATORER	AMBISJON OG STATUS
Respektere menneske rettigheter i Equinors egen virksomhet og forsyningskjede.	Equinor har virksomhet og forsyningskjeder på steder med risiko for brudd på menneske og arbeidstaker rettigheter. Med 8.000 leverandører som arbeider direkte for oss kan vår virksomhet påvirke tusenvis av mennesker.	• Forretningsintegritet og brudd på etiske retningslinjer • Felles ordninger og kontraktører • Politikk og lovgivning • Arbeidsstyrke og organisasjon	Etablere egnet indikator for menneskerettigheter Ambisjon møtt i 2022 Ambisjon ikke møtt i 2022 Plan etablert, i rute for å nå langtidsambisjon Plan etablert, ikke i rute for å nå langtidsambisjon Tekst i fet skrift: Nøkkelindikator	Teste indikatorer for menneskerettigheter (2022)

Vår tilnærming

Equinors menneskerettighetspolicy gjelder all vår virksomhet. I henhold til selskapets risikostyringssystem identifiserer vi risiko som har negative konsekvenser for menneskerettigheter, og arbeider for å forebygge, redusere eller bøte på dette, alt etter hva som er relevant i den aktuelle situasjonen. I 2022 fortsatte vi arbeidet med å innarbeide god praksis for å respektere menneskerettigheter i måten vi arbeider på, med jevnlig involvering av toppledelsen.

Retten til anstendig arbeid og levelønn er en av hovedprioriteringene i vår plan for en rettferdig energiomstilling, der respekt for menneskerettigheter er grunnleggende.

Styringskomiteen for arbeidet med menneskerettigheter på konsernnivå fortsetter å være en rådgivende gruppe som fokuserer på læring og erfaringsoverføring, tiltak for å adressere de største risikofaktorene, nye krav og retningslinjer samt rapportering til konsernledelsen, styret og eksternt. Temaer som ble diskutert i 2022 var blant annet risikoreduserende tiltak i prosjektutvikling, risiko og risikoreduserende tiltak på selskapsnivå og nye rapporteringstiltak for økt åpenhet.

I Equinor er det risikoeiers ansvar å avgjøre når aktsomhetsvurderinger skal gjennomføres. Slike prioriteringer er basert på jevnlige risiko- og

porteføljevurderinger, og støttes av en gruppe menneskerettighetseksperter på konsernnivå som bidrar til å sørge for samsvar i tilnærming på tvers av selskapet. I 2022 fortsatte vi å se etter tegn på tvangsarbeid og uakseptable arbeidsforhold i våre forsyningskjeder, spesielt i byggevirksomhet i Asia og i våre kjerneområder, som Brasil. I forhold til tidligere år ble risikovurderinger i tidlige faser av prosjektplanlegging prioritert, for å sikre bedre beslutningsgrunnlag og mer effektive tiltak. For å forstå risiko knyttet til vår virksomhet gjennomfører vi konsekvensutredninger av miljø- og samfunnsforhold. De er en viktig del av vår prosjektutviklingsprosess, og gir mulighet til proaktiv dialog med interessenter for å forbedre forstå eventuelle negative konsekvenser for lokalsamfunn. Det gjelder også eventuelle konsekvenser for urbefolkning, noe som har høy prioritet. For visse høyrisikoaktiviteter kan vi gjøre flere og spesifikke risikovurderinger spesifikt knyttet til menneskerettigheter, ofte med støtte av eksterne eksperter. Under prosjektgjennomføring er en måte å få forståelse for eventuelle utfordringer å kontakte grupper som kan være berørt, for eksempel gjennom dialog med arbeidere, slik at vi kan svare med nødvendige tiltak der det er nødvendig. Vi følger opp leverandører basert på identifisert risiko, deriblant verifikasjoner, sporing av tiltak og løpende dialog. Vi forventer at alle våre nåværende og framtidige leverandører er kjent med og møter våre generelle forventninger til menneskerettigheter. Vi har egne klausuler som gjelder menneskerettigheter i alle våre

Bakgrunn

Med et urolig globalt bakteppe, er etisk og åpen atferd avgjørende i møte med ulikhetsutfordringen. Krigen mellom Russland og Ukraina og dens ringvirkninger, blant annet når det gjelder tilgang til mat og energi, i tillegg til levekostnadskrisen, kan ha store konsekvenser for enkeltpersoner som allerede står i store utfordringer også hva gjelder grunnleggende menneskerettigheter. Det å forstå og håndtere risiko for negative konsekvenser for menneskerettigheter knyttet til vår virksomhet står fortsatt i sentrum for de forpliktelsene vi har på dette området. Dette er i samsvar med FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGPs), de ti prinsippene i

FNs Global Compact og de frivillige prinsippene om sikring og menneskerettigheter (Voluntary Principles on Security and Human Rights). Vi erkjenner at vår virksomhet kan forårsake, bidra eller knyttes til negative konsekvenser for menneskerettigheter eller andre samfunnsforhold, særlig i jurisdiksjoner med utilstrekkelig regulering og lovgivning, eller håndheving, og der våre aktiviteter innebærer risiko. Vi fortsetter å fokusere på den mest framtredende utfordringen relatert til vår virksomhet, etterlevelse av internasjonale standarder for anstendig arbeid i leverandørskjeden. Vi er spesielt oppmerksomme på mulige indikasjoner på tvangsarbeid, en situasjon som har forverret seg på grunn av global ustabilitet, økt ulikhet og vedvarende effekter av covid-19-pandemien.

kontrakter, basert på leveransens omfang og type, noe som vanligvis definerer risikonivået.

Når vi nå går inn i 2023, arbeider vi med å styrke vårt styringssystem ytterligere, deriblant tydeliggjøre krav til gjennomføring av aktsomhetsvurderinger og nye krav til internrapportering. Vi fortsetter å bygge kompetanse og kapasitet, både gjennom rekruttering av spesialister og ved å forbedre arbeidsprosesser.

Innføringen av en frittstående redegjørelse over vårt arbeid med menneskerettigheter (Human rights statement) er et direkte svar på den norske Åpenhetsloven. Dette gir oss mulighet til å utvide vår eksterne rapportering og kommunikasjon om vår tilnærming, identifiserte risiko og vår innsats med å håndtere disse. For å sikre at vi følger informasjonsplikten i Åpenhetsloven har Equinor utarbeidet en intern prosedyre for å innhente og behandle forespørsler om informasjon.

Resultatrapportering

Arbeidstakeres rettigheter og anstendig arbeid Alle nye leverandører skal undersøkes etter sosiale krav. I tråd med vår tilnærming til gjennomføring av risikovurderinger i de tidlige fasene av våre prosjekter, vurderte vi 283 leverandører med tanke på potensiell sosial risiko i 2022. Av disse ble det identifisert betydelige gap hos 154 leverandører. 84 % av disse leverandørene er blitt kvalifisert etter å ha lukket gap, mens resten av leverandørene har ikke gjennomført sine forbedringsplaner ennå. Dersom vi ser at en leverandør ikke gjennomfører nødvendige forbedringer, vil ikke leverandøren bli tildelt en kontrakt. Det var ingen tilfeller der leverandører ikke var villige til å forbedre

seg for å bli kvalifisert, og ingen tilfeller der funnene eller mangel på samarbeid førte til at det ble behov for å avslutte et forhold.

I tråd med selskapets prioriteringer undersøkte vi arbeidsforholdene i konkrete byggeprosjekter i Malaysia, Singapore, Thailand og Kina. Det er identifisert indikatorer på tvangsarbeid, i henhold til Den internasjonale arbeidsorganisasjonens (ILO) definisjon, i én kontrakt som vi har tilknytning til, i forbindelse med betaling av rekrutteringsavgifter, tilbakeholdelse av identitetspapirer og begrenset bevegelsesfrihet. Det vil si at i 2022 identifiserte vi 61 enkeltpersoner som har vært utsatt for minst én indikator på tvangsarbeid i våre forsyningskjeder. Vi fortsetter å arbeide med våre partnere for å rette opp disse tilfellene, blant annet ved å understøtte at det blir gitt kompensasjon for urimelige betalinger. I 2022 ble det gjort tilbakebetaling til 1791 arbeidere, som tidligere var identifisert å ha betalt rekrutteringsgebyrer, til en verdi av over 2 millioner USD. Antall leverandørverifikasjoner og undersøkelser varierer med aktivitetstype og -nivå og er ikke nødvendigvis sammenlignbare fra år til år. Ved å arbeide mer målrettet mot steder og leverandører med høy risiko og fokusere på anleggsbesøk og intervju av arbeidere, i motsetning til mer tradisjonelle revisjoner, har denne tilnærmingen ført til en gradvis nedgang i antall verifikasjoner og undersøkelser. Vi mener at det ikke er aktuelt å sette et mål for antall slike undersøkelser.

På grunn av offentlig rapporterte bekymringer knyttet til alvorlig utnyttelse av arbeidere i forsyningskjeden for solenergi, videreførte vi arbeidsgruppen som arbeidet med tiltak for å redusere risiko på kort og mellomlang sikt. Disse tiltakene omfatter å søke å øke og etterspørre sporbarhet gjennom hele forsyningskjeden, søke å få på plass kontraktskrav, deltakelse i industriinitiativ og undersøke muligheter for alternative innkjøpskilder.

Verifikasjoner og undersøkelser 2022

Styringssystem

• Sikre rettferdig behandling og ikke-diskriminering
• Legge til rette for et sikkert, sunt og trygt arbeidsog bosted
• Sørge for rettferdige lønninger og rimelig arbeidstid
• Respektere forsamlingsfrihet, organisasjonsfrihet og retten til å delta i kollektive forhandlinger
• Forhindre moderne slaveri
• Forhindre barnearbeid og beskytte unge arbeidere
• Respektere medlemmer av berørte lokalsamfunn
• Gi tilgang til oppreisning
• Underleverandører

Arbeidsrett og arbeidsforhold i forsyningskjeden

Indikatorer	Grense	Enhet	2022	2021	2020	2019	2018
Undersøkelser av leverandører mht menneskerettigheter gjennomført	Equinor-konsernet	Antall	24	30	37	50	75
Arbeidere intervjuet	Equinor-konsernet	Antall	808	974	343	650	1.000
Land der det er gjennomført undersøkelser av leverandører mht menneskerettigheter	Equinor-konsernet	Antall	11	10	9	16	20
Leverandøransatte som har fullført opplæring (klasseromskurs)	Equinor-konsernet	Antall	264	128	190	409	514

Opptrapping av arbeidet med menneskerettigheter knyttet til skipsvirksomhet og olje- og gasslagring

I løpet av 2022 utviklet en arbeidsgruppe, som bestod av representanter fra relevante forretningsområder og eksperter på menneskerettigheter, konkrete aktsomhetskrav og verktøy for å ivareta menneskerettigheter i vår skips- og lagringsvirksomhet. I forbindelse med dette arbeidet ble det gitt spesialtilpasset heldags klasseromsundervisning til om lag 70 fagpersoner.

Arbeidsforhold og menneskerettigheter var også et viktig tema på vår 'Working Safely With Suppliers' konferanse . Der kom skips- og lagringsleverandører sammen i Stavanger, og på dagsorden stod blant annet lederforventninger, paneldiskusjoner og fagdebatter for å utforske felles utfordringer og veien videre hva gjelder arbeidsforhold innenfor denne virksomheten.

Dialog med leverandører og undersøkelser av arbeidsforhold ble gjennomført på to verft der nye fartøy er under bygging.

Risiko og påvirkning på samfunn

Det ble ikke oppdaget noen potensielle eller faktiske negative påvirkninger på urfolks rettigheter i 2022. I vår egenopererte virksomhet mottok ikke Equinor noen klager vedrørende faktiske eller potensielle negative

konsekvenser på menneskerettigheter via etablerte kanaler for dette. Vi mottok imidlertid en rekke andre forespørsler herunder forespørsler om donasjon, sponsormidler, jobber og forespørsler som gjelder informasjon om samarbeid eller partnerskap med Equinor i forskjellige prosjekter.

Sammen med Shell fortsatte vi aktivt å håndtere gjenværende risiko og påvirkninger i forbindelse med flytting av 29 husholdninger og avvikling av jordbruksvirksomhet som berører 446 husholdninger i området som er pekt ut som et mulig sted for å bygge et LNG-anlegg i Lindi, Tanzania. Det var spesielt viktig å sørge for gode løsninger som også fungerer på lang sikt for husholdninger som er berørt. Tiltak omfatter inngåelse av en avtale om landområde og planer for å forberede et gjenoppbyggingsprogram basert på jordbruk som næringsvei som skal innføres i 2023.

Som en del av vårt fellesprosjekt for å utvikle et solenergianlegg sammen med Scatec i det nordlige Brasil, flyttet vi to familier som tidligere hadde bodd og arbeidet på et sted uten rettigheter til landområdet eller formelle arbeidskontrakter. Ved involvering av berørte parter, ledet av Equinor, og i henhold til International Finance Corporations (IFC) standarder og vår menneskerettighetspolicy, har begge familier fått et juridisk eierforhold til sine nye eiendommer, inkludert et landområde som ble tildelt en av familiene som ønsket å fortsette med jordbruk.

Styring og bygging av kapasitet

I tillegg til å delta i styringskomiteen for menneskerettigheter, var toppledelsen også involvert i ekstern dialog, deriblant ved deltakelse i Business Commission to Tackle Inequality, og som styremedlem i WBCSD Energy Pathway Board, med fokus på menneskerettigheter og rettferdig omstilling. Det har også vært jevnlig kontakt med industriledere, akademia og fageksperter for å dele erfaring og bidra til å utvikle god praksis. Generelle og spesifikke kompetanseutviklingstiltak fortsatte gjennom 2022, med vekt på ny lovgivning, spesielt den norske Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven).

Vi fortsatte å holde kurs for fagpersoner i forsyningskjeden og selskapets representanter for tredjeparter om menneskerettigheter i praksis, med fokus på anstendig arbeidarbeidsrett, etikk, antikorrupsjon og menneskerettigheter.

Forespørsler om informasjon i henhold til Åpenhetsloven

I 2022 mottok Equinor tre forespørsler om informasjon, og alle ble besvart innen fristen. I tillegg mottok vi 12 spørsmål og forespørsler om tiltak eller informasjon, men disse ble ikke vurdert som berettigede i henhold til åpenhetsloven. Disse ble behandlet sak for sak.

Vi fortsatte vår aktive deltakelse i forhandlinger knyttet til en tragisk kranulykke på et verft i Sør-Korea i 2017. Prosessen tilrettelegges av det norske Kontaktpunktet, etter at det er levert en klage som hevder at flere selskaper, deriblant Equinor, ikke har fulgt OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper.

Prestasjonsvurdering

Vi fortsetter, som mange andre, arbeidet med å finne meningsfulle og objektive vurderinger av prestasjoner på området forretningsvirksomhet og menneskerettigheter. Som et første steg mot å utvikle et bredere rammeverk for prestasjonsmåling, prøvde vi i 2022 ut et sett med interne måleindikatorer som er aktuelle for våre største risikofaktorer. Vi vil fortsette å bygge på lærdom fra denne testen med mål om å rapportere på en mer kvantitativ måte i framtiden.

TILLEGGS-

Når vi fortsetter å følge vår risikobaserte tilnærming til aktsomhetsvurderinger i våre forsyningskjeder over hele verden, ser vi en betydelig risiko for negativ påvirkning på menneskerettigheter, spesielt knyttet til anstendig arbeid og mulig tvangsarbeid.

Det er aldri tilfredsstillende å avdekke arbeidsforhold som ikke følger internasjonale standarder eller våre egne forventninger. Likevel anser vi at arbeidet vårt med å identifisere og forstå risiko for menneskerettighetsbrudd tidligere i prosjekt- og anskaffelsesprosessen som et videre steg mot mer skadeforebygging og effektiv redusering av risiko.

Vårt arbeid i 2022 var rettet mot å videreføre konkrete tiltak mot verft, blant annet ved å tilnærme oss andre selskaper i bransjen og partnere, og det ble arbeidet spesielt med vår midtstrømsvirksomhet, deriblant skipsvirksomheten og olje- og gasslagring. Ved å styrke våre interne arbeidsprosesser ytterligere vil vi kunne få en mer systematisk måte å gjennomføre og dokumentere de ulike stegene i aktsomhetsvurderinger i hele porteføljen.

2.1.4 Håndtere ulikhet – mangfold og inkludering

BESKRIVELSE AV TEMA	PÅVIRKNING PÅ NATUR OG SAMFUNN	STØRSTE RISIKO FAKTORER/PÅVIRKNING PÅ EQUINOR	NØKKEL- / MÅLEINDIKATORER	AMBISJON OG STATUS
Skape en mangfoldig og inkluderende arbeidsplass som fremmer like muligheter og medarbeiderutvikling, og ikke tolererer noen form for diskriminering.	Equinor har en stor og mangfoldig arbeidsstyrke på rundt 22.000 ansatte, med virksomhet og verdikjeder i om lag 30 land.	• Forretningsintegritet og brudd på etiske retningslinjer • Politikk og lovgivning • Arbeidsstyrke og organisasjon	Inkluderingsindeks (%) Ambisjon møtt i 2022 Ambisjon ikke møtt i 2022 Plan etablert, i rute for å nå langtidsambisjon Plan etablert, ikke i rute for å nå langtidsambisjon Tekst i fet skrift: Nøkkelindikator	I: ≥80 (2025)

Bakgrunn

Equinor har arbeidet systematisk med mangfold og inkludering siden 2019. Generelt mener vi at våre resultater i 2022 har vært tilfredsstillende, og arbeidet har vært konsentrert om å oppdatere strategien, ambisjonen og måleparametrene for mangfold og inkludering, som vil gjøre oss i stand til å styrke våre resultater i framtiden. Målet er å operasjonalisere mangfold og inkludering videre inn i vår virksomhet, og innarbeide i hvordan vi utvikler våre medarbeidere og involverer oss i samfunn der vi har virksomhet.

I løpet av de siste årene har vi sett endringer i forventningene fra myndigheter, reguleringsorganer, samfunnet og ansatte når det gjelder selskaper sitt samfunnsansvar og rollen de har i å ivareta mangfold og inkludering. For oss i Equinor er mangfold og inkludering i tråd med våre verdier, vårt fokus på sikkerhet og vårt formål som selskap. Som beskrevet i

våre etiske retningslinjer tolererer vi ikke noen form for diskriminering eller trakassering av kolleger eller andre som er berørt av våre aktiviteter, og krever at alle blir behandlet rettferdig og med respekt og verdighet. Likestillingsavtalen mellom selskapet og fagforeningen Industri Energi gjelder alle ansatte i Equinor ASA, og sier at vi som arbeidsgiver skal arbeide for å sikre at alle ansatte behandles likt med tanke på rekruttering, godtgjørelse og arbeidsforhold, opplæring, karriereveier og faglig utvikling. Equinor har forpliktet seg til å være åpen om selskapets framgang, og vi deltar i eksterne indekser og nettverk, inkludert SHE-indeksen og Bloomberg Gender Equality Index, der vi har forpliktet oss til å innarbeide mangfold og inkludering i vår forretningsstrategi og dele erfaringer og læring.

Vår oppdaterte ambisjon for mangfold og inkludering sier: «Vi er en mangfoldig og inkluderende organisasjon, der alle føler tilhørighet og at de blir verdsatt.» Vår strategi for mangfold og inkludering går ut på å stadig

forbedre et sikkert og inkluderende arbeidsmiljø for alle, og sørge for rettferdige og like muligheter. Strategien styrker Equinors samfunnsansvar for å sikre en rettferdig energiomstilling, og bygger på forpliktelsene vi har gjort som en del av våre nye verdikjeder.

Vår tilnærming

Vår mangfold- og inkluderingsstrategi er basert på å gi organisasjonen ansvar og myndighet til å fremme mangfold og inkludering lokalt, i tråd med nasjonale rapporteringskrav og lokale lovverk. Strategien ble utviklet gjennom involvering av eksterne og interne interessenter, og tilbakemeldingen gikk i hovedsak ut på behovet for lokale tiltak, mangfold i toppledelsen og åpenhet til å snakke om mangfold utover kjønn. Styret ble igjennom året informert om framgangen gjennom formelle rapporeringskanaler og møter. I løpet av 2022 var konsernledelsen involvert i utforming av strategien, og ansatte, fagforeningsrepresentanter og medlemmer av ansattes ressursgrupper (employee resource groups, ERGs) var involvert i utarbeiding av strategien. Det ble opprettet en egen arbeidsgruppe med norske fagforeningsrepresentanter, som møttes fire ganger gjennom året for å diskutere tiltak og framgangen. Strategien for mangfold og inkludering eies av POgruppen. Gjennom året samarbeidet Equinor også med det norske likestillings- og diskrimineringsombudet for å dele beste praksis for innarbeiding av norske juridiske krav i forretningsstrategien.

I Equinor arbeider vi hele tiden med å øke forståelsen av mangfold, og vi bruker tilgjengelig informasjon om mangfold for å måle progresjon. Det omfatter kjønnsbalanse, alder og nasjonalitet. Vi vet at inkludering er grunnlaget for å sikre et psykososialt trygt arbeidsmiljø, der alle føler seg verdsatt og respektert, og at de kan bidra og si sin mening. For å følge framgangen i inkluderingsarbeidet opprettet vi Inkluderingsindeksen i 2019, og bruker denne til å arbeide systematisk med tiltak som vil styrke inkludering. I tillegg til utarbeiding av strategien omfattet våre hovedtiltak i 2022 aksjoner som styrker inkludering og likeverd for alle våre ansatte.

ERG-grupper (ansattes ressursgrupper) styres frivillig av ansatte med mål om å skape en mangfoldig og inkluderende arbeidsplass, med vekt på et felles formål eller ambisjon. Opprettelsen av og støtten til slike grupper er viktig for at Equinor skal lære om muligheter og utfordringer knyttet til rettferdighet og likeverd, og sørge for at vi iverksetter tiltak som fjerner barrierer for ansatte som identifiserer seg som en del av underrepresenterte grupper. I 2022 fokuserte vi på toppledelsens støtte til ERG-grupper og formaliserte bevisstgjøringsdager knyttet til mangfold og inkludering. Det ble utviklet en styringsstruktur for ERG-grupper som vil bli innført i 2023.

Vi arbeider kontinuerlig med risiko knyttet til diskriminering og trakassering. I 2022 hadde vi en liten økning i antall tilfeller av seksuell trakassering.

Denne økningen ble tatt svært alvorlig, og det ble innført omfattende tiltak og initiativ, som for eksempel bevisstgjøringskurs for ledere, sikkerhetsøyeblikk for generell bruk og det ble et tema i sikkerhetshjulet i fjerde kvartal. Resultatene av den årlige medarbeiderundersøkelsen ble analysert for å fastsette målrettede tiltak. Disse tiltakene fokuserte på økt bevisstgjøring om hva seksuell trakassering innebærer, og å sørge for at medarbeidere føler seg trygge nok til å si ifra om og rapportere upassende handlinger og atferd. I 2023 vil vi fortsette å bruke måleparametere for å oppdage signaler på noe som kan være diskriminering og trakassering. Et av måleparameterne, som vi overvåker jevnlig, er spørsmålet om «nulltoleranse for diskriminering og trakassering» i vår årlige medarbeiderundersøkelse.

Vi fokuserer på inkludering av ansatte som identifiserer seg som en del av LHBT+-samfunnet. I 2022 tilbød vi inkluderende språkopplæring (rosa kompetanse) gjennom Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold (FRI) til avdelingen PO, kommunikasjon og rekruttering, og vi vil finne måter å gi denne opplæringen til andre i 2023. Vårt fokus på trygghet og inkludering av våre LHBT+ kolleger ble styrket i tråd med lokale Pridearrangementer i 2022, og aktiviteter igjennom året. Dette inkluderte kommunikasjon fra toppledere, initiativer fokusert på sikkerhet og involvering av medarbeidere. ERG-gruppen Pride Makers utvidet sine aktiviteter, både internt og eksternt, og fikk flere medlemmer.

Som en del av vår verdikjede for fornybar energi har Equinor inngått forpliktelser om mangfold og inkludering som omfatter fokus på etnisitet. Dette arbeidet vil fortsette i 2023. I 2022 støttet vi ERG-gruppen Black

in Equinor som både økte sin aktivitet og antallet medlemmer, noe som førte til mer kunnskap om etnisitet og diskriminering, med mål om økt inkludering. Vi ser et behov for å styrke arbeidet med bredere mangfold og på tvers av diskrimineringsgrunnlag. I vårt veikart har vi satt fokus på inkludering av personer med funksjonsnedsettelse, religion, omsorgsansvar og graviditet/barselpermisjon. Vår oppdaterte strategi vil bidra til at vi kan arbeide mer systematisk med inkludering av mangfold.

Mangfold i talentutvikling

I vårt arbeid med å sikre mangfold blant unge talenter, engasjerer vi oss på arenaer med studenter og unge mennesker der vi har virksomhet. Gjennom våre sponsorprogrammer, partnersamarbeid og nettverk ønsker vi å bidra til å sikre mangfold blant fremtidige talenter. Dette arbeidet er også i tråd med vårt ansvar for å sikre en rettferdig energiomstilling. Vi arbeider med å involvere ungdommer og studenter gjennom programmer og arrangementer som er knyttet til

fagene vitenskap, teknologi, ingeniørfag og matematikk (STEM). Det omfatter også initiativ som er rettet mot jenter og kvinner.

Vi arbeider systematisk og målrettet for å sikre mangfold blant våre ansatte. Mangfold og inkludering er innarbeidet i våre medarbeiderprosesser, fra hvordan vi rekrutterer, som en del av århjulet for hvordan vi utvikler ansatte, til ledervurdering og innplassering. Det å ivareta mangfold diskuteres når vi setter sammen team, identifiserer talenter og planlegger etterfølgelse. Vi tar også hensyn til mangfold når vi gjør våre ledervurderinger og når vi velger ansatte til våre lederutviklingskurs.

I 2022 ansatte vi nærmere 2.000 personer, og sammen med vår rekrutteringspartner valgte vi en mangfoldig gruppe kandidater, med vekt på kjønn og nasjonalitet. Vi ga rekrutteringsledere opplæring med mål om å oppnå en rettferdig og fordomsfri vurdering av alle søknader. Vi arbeider systematisk for å bli en attraktiv arbeidsgiver, og i 2022 ble Equinor rangert som den mest attraktive arbeidsgiveren for ingeniørstudenter i Norge i Universum undersøkelsen. Dette var knyttet til en økning blant kvinnelige studenter som rangerte Equinor høyt. Vi har en global ambisjon om en 50-50-fordeling mellom kjønn og nasjonalitet (norske og ikke-norske) i programmene våre for nyutdannede, og en ambisjon om å øke andelen kvinner til en tredel i vårt lærlingeprogram i Norge. Vi skal innføre et nytt IT-system for HR i løpet av 2023-2024, som vil gi oss muligheten til å styrke våre rekrutteringsprosesser videre og begrense fordommer. Vi ser på mulige endringer i vår rekrutteringsstrategi for framtiden, og dette arbeidet starter i 2023.

Resultatrapportering Mangfold og kjønnsbalanse

Indikatorer	Grense	Enhet	2022	2021	2020	2019	2018
Inkluderingsindeks	Equinor-konsernet	Antall	77	77	78	77	76
Mangfold og kjønnsbalanse
Indikatorer	Grense	Enhet	2022	2021	2020	2019	2018
Kjønnsbalanse ASA (prosentdel kvinner)	Equinor ASA	%	31	31	31	31	n/r
Kjønnsbalanse totalt kvinner (prosentdel kvinner)	Equinor-konsernet	%	31	31	31	30	31
Kjønnsbalanse blant ledelsen (prosentdel kvinner)
• Konsernledelsen (KL)	Equinor-konsernet	%	36	60	30	30	30
• Ledere som rapporterer til KL	Equinor-konsernet	%	51	49	45	41	n/r
• Resultatenhet	Equinor-konsernet	%	37	38	35	36	35
• Sektor	Equinor-konsernet	%	36	37	34	35	34
• Avdeling	Equinor-konsernet	%	32	32	27	24	24
Nasjonalitetsfordeling alle ansatte	Equinor-konsernet
• Ikke-norske i konsernledelsen (KL)	Equinor-konsernet	%	9	40	10	20	20
• Ikke-norske som rapporterer til KL	Equinor-konsernet	%	16	n/r	n/r	n/r	n/r
• Ikke-norske i lederstillinger i resultatenheter	Equinor-konsernet	%	28	29	35	31	27
• Ikke-norske i lederstillinger i sektorer	Equinor-konsernet	%	27	29	29	28	29
• Ikke-norske i lederstillinger i avdelinger	Equinor-konsernet	%	16	18	18	22	20
Lønnsforhold - grunnlønn (kvinner/menn)	Equinor ASA	%	100	99	98	98	97
Lønnsforhold – samlet kompensasjon (kvinner/menn)	Equinor ASA	%	87	86	n/r	n/r	n/r

Indikatorer	Grense	Enhet	2022	2021	2020	2019	2018
Ansatte per kategori i Norge (prosentdel kvinner)	Equinor-konsernet
Drift og støtte	Equinor-konsernet	%	23	24	n/r	n/r	n/r
Associate	Equinor-konsernet	%	46	49	n/r	n/r	n/r
Professional	Equinor-konsernet	%	45	46	n/r	n/r	n/r
Principal and Support	Equinor-konsernet	%	34	33	n/r	n/r	n/r
Leading	Equinor-konsernet	%	29	29	n/r	n/r	n/r
Manager and Executive	Equinor-konsernet	%	32	31	n/r	n/r	n/r

Mangfold i talentprogrammer

	Kjønnsbalanse (kvinner/menn)		Nasjonalitetsbalanse (ikke-norske/norske)
Program	Ansatt	Mål	Ansatt	Mål
Nyutdannede 2022	42:58	50:50	48:52	50:50
Lærlinger 2022	36:64	30/701	N/A	N/A

1 Målene for lærlingeprogrammet er satt i forhold til andelen per kjønn som studerer tekniske fag på videregående skole i Norge.

Ansettelse

Indikatorer	Grense	Enhet	2022	2021	2020	2019	2018
Deltidsansatte (andel kvinner)	Equinor ASA	%	73	n/r	n/r	n/r	n/r
Midlertidig ansatte (andel kvinner)	Equinor ASA	%	34	n/r	n/r	n/r	n/r
Ufrivillig deltidsansatte (antall ansatte)	Equinor ASA	Antall	0	n/r	n/r	n/r	n/r
Ufrivillig deltidsansatte (andel kvinner)	Equinor ASA	%	0	n/r	n/r	n/r	n/r

Equinor fortsatte å ansette midlertidig ansatte i 2022. Antall sommerstudenter og lærlinger, som omfattes av denne kategorien, var ikke høyt (under 2 %).

Fast ansatte i Equinor-konsernet

per 31. desember 2022

	Antall ansatte
Geografisk område	2022	2021	2020
Norge	19.082	18.237	18.238
Resten av Europa	1.243	1.427	1.381
Afrika	64	63	73
Asia	96	80	68
Nord-Amerika	697	667	882
Sør-Amerika	754	652	603
Totalt	21.936	21.126	21.245

Norsk lovpålagt foreldrepermisjon, Equinor ASA 2022

	Antall ansatte	Gjennomsnittlig antall uker	Median antall uker
Kvinner	133	18	16
Menn	465	12	13

Tallene ovenfor omfatter både lovpålagt lønnet permisjon og ulønnet permisjon forespurt av den ansatte.

Samlet bemanning etter region og ansettelsesforhold i Equinor-konsernet i 2022

per 31. desember 2022

Geografisk område	Fast ansatte	Konsulenter	Samlet bemanning1	Konsulenter (%)
Norge	19.082	1.292	20.374	6
Resten av Europa	1.243	28	1.271	2
Afrika	64	2	66	3
Asia	96	19	115	17
Nord-Amerika	697	52	749	7
Sør-Amerika	754	29	783	4
Totalt	21.936	1.422	23.358	6
Ikke-OECD	932	49	981	0

1) Leverandøransatte, definert som personell fra tredjepart som yter tjenester i vår virksomhet på land og til havs, er ikke medregnet.

Prestasjonsvurdering

1. Inkluderingsindeks

For å utnytte mangfoldet vi har i Equinor, ønsker vi å ha en trygg og inkluderende kultur for alle. Siden opprettelsen av inkluderingsindeksen i 2019, har Equinor brukt denne informasjonen til å identifisere muligheter og beslutte tiltak for å styrke vår kultur. I 2022 holdt inkluderingsindeksen seg på 77. Det vil bli gjennomført en systematisk oppfølging av disse resultatene tidlig i 2023 for å beslutte tiltak for økt inkludering.

2. Mangfold i lederskap

Equinor arbeider systematisk med å bygge en bærekraftig, robust og mangfoldig gruppe ledere som går videre til ulike lederstillinger i selskapet. Vi har fokus på kjønnsbalanse og nasjonalitet, mens vi hele tiden arbeider med å etablere team som sammen representer mangfold utover disse to dimensjonene. Vårt systematiske arbeid med å utvikle kvinnelige ledere viser igjen i den stadige økningen av kvinnelige ledere gjennom årene, og i 2022 var det 51 % kvinner blant ledere som rapporterer til konsernledelsen. Vi fortsetter arbeidet med å styrke andelen av andre nasjonaliteter enn norske blant våre ledere, for å sørge for at vi representerer vår globale virksomhet. For å styrke vårt langsiktige og systematiske arbeid med mangfold blant ledere, blir det innført en ny nøkkelindikator for mangfold og inkludering i 2023, som skal måle kjønnsbalansen og andel av nasjonaliteter på de øverste ledernivåene. Nøkkelindikatoren vil innebære forventninger til ledere i hele Equinor om å legge vekt på mangfold i sin planlegging med hensyn til talenter og

etterfølgere. Vi arbeider også systematisk videre med kjønnsbalansen i hele organisasjonen, og ser at det er behov for å sette mål og ambisjoner for kjønnsbalanse mer lokalt i vår organisasjon. Denne tilnærmingen er en del av den praktiske gjennomføringen av strategien for mangfold og inkludering i 2023.

3. Mangfold i talentprogrammer

Equinor fortsetter å investere i våre nye talenter gjennom programmene for nyutdannede og lærlinger. Vi fokuserer på mangfold i våre talentprogrammer, og har satt oss mål for kjønn og nasjonalitet. I 2022 tok vi imot 130 nyutdannede, som representerte 32 nasjonaliteter. I Norge ønsket vi 169 lærlinger velkommen. I år så vi en økning i kvinnelige lærlinger til 36 %, noe som var over målet om en kvinnelig andel på 30 %. Vi planlegger å heve målet for kjønnsbalanse neste år, slik at vi kan fortsette denne utviklingen i framtiden. Vi tilbød også et sommerstudentprogram til 172 studenter, som representerte 20 nasjonaliteter.

4. Lønnsgap mellom kvinner og menn Equinor offentliggjorde lønnsforholdet mellom

kvinner og menn, både i samlet kompensasjon og i grunnlønn. Norske myndigheter krever en detaljert rapportering annethvert år av lønnsforhold på Equinors største lokasjoner, inndelt etter selskapets jobbstruktur. Equinor vil rapportere denne informasjonen hvert år for økt åpenhet om lønnsgapet mellom kvinner og menn. Vi er glade for å se at i 2022 var lønnsgapet i grunnlønn mellom kvinner og menn

0 for Equinor ASA. Det gjenspeiler det arbeidet vi gjør for å sikre kjønnsnøytrale lønnsbeslutninger. I Equinor ASA ser vi fortsatt en forskjell i samlet kompensasjon. Vår analyse viser at hovedårsaken til denne forskjellen er at det er høyere andel av menn i fagarbeiderstillinger offshore og i andre driftsstillinger. Disse rollene blir vanligvis kompensert med en rekke tilleggselementer utover grunnlønn, som for eksempel offshore-godtgjørelser eller skiftgodtgjørelser samt overtidsbetaling. Slike godtgjørelser er direkte knyttet til en bestemt jobb som en person utfører, uansett kjønn. Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn i disse stillingene sammenlignet med landbaserte stillinger utenfor drift fører til et større lønnsgap i samlet

kompensasjon enn i grunnlønn. Vi ser at det er behov for en grundigere analyse av lønnsgapet på våre globale lokasjoner, der lønnsgapet er større enn i Equinor ASA. Det ligger mer informasjon om vår rapportering av lønnsgap mellom kvinner og menn på Equinor data hub.

Equinor har arbeidet systematisk med mangfold og inkludering siden 2019. Generelt mener vi at resultatene for 2022 har vært tilfredsstillende. Vi konsentrerte oss om oppdatering av strategien for mangfold og inkludering, ambisjoner og måleparametere som er relevante for å innarbeide mangfold og inkludering ytterligere i vår virksomhet og styrke våre resultater i framtiden.

2.2 Høy verdiskaping

Resultatanalyse konsern

I 2022 opplevde Europa en energikrise verden aldri hadde sett maken til, og som ble forverret av Russlands invasjon av Ukraina og førte til ytterligere uro i energimarkedet. Urolige energimarkeder, kombinert med økt etterspørsel, har ført til vedvarende svært høye råvarepriser, spesielt på gass, som nådde en topp på rundt 90 USD/MMBtu i august 2022.

Som en reaksjon på konflikten som startet i februar 2022 besluttet Equinor å gå ut av det russiske markedet og trekke seg ut av alle forpliktelser i landet. Det førte til en bokført nedskrivning av eiendeler i Russland på 1.083 millioner USD. All aktivitet forbundet med uttredenen ble fullført i løpet av året, og Equinor har ikke planlagt noen nye investeringer i landet som en del av sin framtidige strategi.

I 2022 nådde Equinor noen viktige milepæler i driften, deriblant ny oppstart av Snøhvit og Peregrino i midten av året og produksjonsstart på Peregrino fase 2 i fjerde kvartal. Alle disse bidro sterkt til å motvirke bortfallet av produksjon etter at vi trakk oss ut av Russland.

Som en reaksjon på energikrisen i Europa ble gassproduksjonen trappet opp på noen felt på norsk sokkel, ved å endre fra gassinjeksjon til gasseksport. Dette påvirket i stor grad gassproduksjonen for året fra E&P Norway, som økte med 8 %, og bidro også til en global økning i gassproduksjonen på 2 % for 2022, sammenlignet med 2021.

Til tross for utvidet gassproduksjon, gjenopptatt aktivitet og nye installasjoner som kom i drift, ble den samlede produksjonen av væsker og gass redusert i forhold til 2021. Equinors uttreden av Russland meddelt tidlig i 2022 samt planlagt vedlikehold i USA i løpet av året, kombinert med salget av Bakkenfeltet året før, førte til reduserte produksjonsnivåer for hele 2022, sammenlignet med året før.

Resultater

Betydelig høyere realiserte priser og optimal produktfordeling har balansert de reduserte produksjonsnivåene, og er årsaken til den store økningen i driftsresultat for året 2022 i forhold til 2021.

Equinor oppnådde gode resultater gjennom optimalisering og handel med gass og elektrisk kraft i Europa, i tillegg til høye raffineringsmarginer og høy clean spark spread (strømpris – (gasspris + kvotepris)). Dette bidro positivt til det generelle resultatet i 2022 i forhold til samme perioder året før.

Samtidig som prisrealisering har ført til en økning i marginer, har Equinor også sett at inflasjonspress har ført til høyere driftskostnader. Kostnader knyttet til strøm, brønnvedlikehold og miljøavgifter bidro mest til denne økningen. Økningen i driftsutgifter er delvis kamuflert av styrkingen av USD mot NOK.

I løpet av 2022 ble avskrivninger, amortiseringer og netto nedskrivninger redusert med 5.328 millioner USD til 6.391 millioner USD. Denne endringen omfattet en

		For regnskapsåret
Konsernets sammendratte resultatregnskap
(i millioner USD)	2022	2021	Endring
Salgsinntekter	149.004	88.744	68%
Resultatandel investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden	620	259	>100%
Andre inntekter	1.182	1.921	(38%)
Sum inntekter	150.806	90.924	66%
Varekostnad	(53.806)	(35.160)	53%
Salgs- og administrasjonskostnader og andre driftskostnader	(10.593)	(9.378)	13%
Avskrivninger, amortiseringer og netto nedskrivninger	(6.391)	(11.719)	(45%)
Letekostnader	(1.205)	(1.004)	20%
Driftsresultat	78.811	33.663	>100%
Netto finansposter	(207)	(2.080)	90%
Resultat før skattekostnad	78.604	31.583	>100%
Skattekostnad	(49.861)	(23.007)	>100%
Årets resultat	28.744	8.576	>100%

bokført reversering av nedskrivninger i året på 3.339 millioner USD, som hovedsakelig skyldtes oppdaterte beregninger av bruksverdi av eiendommer, anlegg og utstyr, og var påvirket av interne prognoser for kostnader, produksjonsprofiler og råvarepriser. Nedskrivningen, som var regnskapsført i segmentet E&P International og knyttet til Equinors beslutning om uttrekning fra Russland, ble mer enn motregnet av en reversering av nedskrivninger, som hovedsakelig var knyttet til prisendringer og gasseksportstrategi i E&P Norway, E&P USAs eiendeler i Mexicogolfen, produksjonsoptimalisering på Mariner i E&P International og antatte raffineringsmarginer i MMPsegmentet. Det finnes mer informasjon om dette i note 14 til konsernregnskapet.

Styrkingen av USD mot NOK påvirket i stor grad netto finansposter i året. Den positive utviklingen av 1.873 millioner USD skyldtes hovedsakelig en netto valutagevinst på 2.088 millioner USD i 2022, som var påvirket av at USD var styrket mot NOK, sammenlignet med en gevinst på 47 millioner USD i 2021. I 2022 var renteinntekter og andre finansposter 1.070 millioner USD høyere enn i 2021 på grunn av en økning i kortsiktige rentesatser. Dette ble motregnet av en økning i tap på finansielle derivater på 1.037 millioner USD, som skyldtes en økning i langsiktige rentesatser.

Skattekostnaden økte fra 23.007 millioner USD i 2021 til 49.861 millioner USD i 2022. Det tilsvarer en positiv skattesats på 63,4 % for 2022, en reduksjon fra 72,8 % i 2021.

Etter en historie med betydelige tap bokfører Equinor nå overskudd i USA. Estimert framtidig skattbar inntekt viser at det er sannsynlig at det gjenværende framførbare skattemessige underskuddet kan anvendes i nær framtid. Skatteverdien av alle framførbare skattemessige underskudd er regnskapsført som en utsatt skattefordel på 2,7 milliarder USD, med en tilsvarende nedgang i skattekostnad på 2,8 milliarder USD, noe som førte til rapportering av en lav effektiv skattesats sammenlignet med året før. Mer informasjon finnes i note 11 Skatter til konsernregnskapet.

Det ble bokført et sterkt resultat på 28.744 millioner USD for 2022, sammenlignet med 8.576 millioner USD for 2021, og et netto tap på 5.496 millioner USD i 2020.

Kapitaldistribusjon

De sterke finansielle resultatene for 2022 førte til at Equinor kunne øke sitt kvartalsvise utbytte til totalt 2.814 millioner USD i ordinært utbytte for året, og 6.247 millioner USD i ekstraordinært utbytte (2021: 2.939 millioner USD i årlig ordinært utbytte).

Regnskapsår	Ordinært utbytte per aksje (i USD)				Ekstraordinært utbytte per aksje (i USD)
	1.kv	2.kv	3.kv	4.kv	Sum	1.kv	2.kv	3.kv	4.kv	Sum
2020	0,09	0,09	0,11	0,12	0,41	-	-	-	-	-
2021	0,15	0,18	0,18	0,20	0,71	-	-	-	0,20	0,20
2022	0,20	0,20	0,20	0,30	0,90	0,20	0,50	0,70	0,60	2,00

For fjerde kvartal 2022 foreslår styret for generalforsamlingen et kontantutbytte på 0,30 USD per aksje, og et ekstraordinært utbytte på 0,60 USD per aksje for fjerde kvartal 2022. Basert på det foreslåtte utbyttet, vil 18.485 millioner USD bli overført til annen egenkapital i morselskapet.

I februar 2022 lanserte Equinor et program for tilbakekjøp av aksjer på 5 milliarder USD, som ble økt til 6 milliarder USD i løpet av året. Tilbakekjøpsprogrammet for 2022 begynte med første transje i februar 2022, og endte med fjerde transje som ble fullført i januar 2023. Den norske stats andel knyttet til andre, tredje og fjerde transje i tilbakekjøpsprogrammet for 2022 og første transje i programmet for tilbakekjøp av aksjer for 2023, som utgjorde 4,02 milliarder USD, vil bli innløst i 2023. Innløsingen forutsetter godkjenning fra generalforsamlingen i mai 2023.

Mer informasjon finnes i note 20 Aksjonærers egenkapital og utbytte til konsernregnskapet.

Gjennomgang av kontantstrøm

Konsolidert kontantstrømoppstilling

(i millioner USD)		For regnskapsåret
	2022	2021
Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter	35.136	28.816
Kontantstrøm benyttet til investeringsaktiviteter	(15.863)	(16.211)
Kontantstrøm fra/(benyttet til) finansieringsaktiviteter	(15.414)	(4.836)
Netto økning/(reduksjon) i betalingsmidler	3.860	7.768

Kontantstrøm tilført fra operasjonelle aktiviteter

Samlet kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter har økt fra 28.816 millioner USD i 2021 til 35.136 millioner USD i 2022. Økningen skyldes sterke finansielle resultater, som hovedsakelig var drevet av høye råvarepriser gjennom året, kombinert med stabil produksjon, som er delvis motvirket av en tilsvarende økning i skattebetalinger på 35.268 millioner USD.

Kontantstrøm benyttet til investeringsaktiviteter

Kontantstrøm benyttet til investeringsaktiviteter har holdt seg relativt stabil fra året før. For ytterligere informasjon se note 11 "Income taxes to the Consolidated financial statements".

Kontantstrøm benyttet til finansieringsaktiviteter

Det var en kraftig økning i kapitaldistribusjonen til aksjonærer som bidro til at kontantstrøm benyttet til finansieringsaktiviteter økte med 10.577 millioner USD fra 4.836 millioner USD i 2021 til 15.414 millioner USD i 2022. I tillegg økte Equinor tilbakebetalingen av kortsiktig gjeld, og opplevde høyere betaling av garantivederlag i forhold til året før på grunn av høyere marginkrav til derivater som handles på børsen.

Balanse og finansielle indikatorer

Øvrige anleggsmidler

Summen av egenkapitalkonsoliderte investeringer og segmentets øvrige anleggsmidler var 64.414 millioner USD for året som avsluttet 31. desember 2022, sammenlignet med 71.213 millioner USD for året som avsluttet 31. desember 2021. Nedgangen i øvrige anleggsmidler skyldes i hovedsak høyere diskonteringsrenter og en styrking av USD mot NOK.

Brutto rentebærende gjeld

Brutto rentebærende gjeld var 32,2 milliarder USD og 36,2 milliarder USD per 31. desember i henholdsvis 2022 og 2021. Nettoreduksjonen på 4,1 milliarder USD fra 2021 til 2022 skyldtes en nedgang i kortsiktig og langsiktig finansiell gjeld og leieforpliktelser. Nedgangen i kortsiktig finansiell gjeld og leieforpliktelser var på 768 millioner USD, hovedsakelig på grunn av en nedgang i bruk av US Commercial Paper Programme, og ble motvirket av en økning i den kortsiktige delen av langsiktig gjeld fordi fire obligasjoner vil bli tilbakebetalt i 2023. Langsiktig finansiell gjeld viste en nedgang på 3,3 milliarder USD på grunn av omklassifisering av langsiktig gjeld til kortsiktig gjeld, valutaeffekter og en tilbakebetalt obligasjon på 0,3 milliarder USD i 2022. Den vektede gjennomsnittlige årlige rentesatsen på finansiell gjeld var 3,29 % og 3,33 % per 31. desember i henholdsvis 2022 og 2021. Equinors vektede gjennomsnittlige løpetid på den finansielle gjelden var ni år per 31. desember 2022, og ti år per 31. desember 2021.

Netto rentebærende gjeld

Netto rentebærende gjeld før justeringer var negative 13,3 milliarder USD og positive 0,9 milliarder USD per

1. desember i henholdsvis 2022 og 2021. Nedgangen på 14,2 milliarder USD fra 2021 til 2022 var hovedsakelig knyttet til en økning i kontanter og kontantekvivalenter på 1,4 milliarder USD, en økning på 8,6 milliarder USD i kortsiktige finansielle investeringer og en nedgang i brutto rentebærende gjeld på 4,1 milliarder USD.

Netto gjeldsgrad*

Netto gjeldsgrad* før justeringer var -32,6 % og 2,2 % i henholdsvis 2022 og 2021.

Justert netto gjeldsgrad* var -23,9 % og -0,8 % i henholdsvis 2022 og 2021.

Nedgangen på 34,8 prosentpoeng i netto gjeldsgrad* før justeringer fra 2021 til 2022 var hovedsakelig knyttet til en reduksjon i netto rentebærende gjeld på 14,2 milliarder USD.

Nedgangen på 23,1 prosentpoeng i justert netto gjeldsgrad* fra 2021 til 2022 var knyttet til nedgangen i justert netto rentebærende gjeld på 10,1 milliarder USD, som ble motvirket av en økning i justert sysselsatt kapital* på 4,9 milliarder USD.

Relativ avkastning på gjennomsnittlig sysselsatt kapital (ROACE)*

Relativ avkastning på gjennomsnittlig sysselsatt kapital (ROACE)* var 55,2 % i 2022, sammenlignet med 22,7 % i 2021. Endringen fra 2021 skyldes hovedsakelig økningen i justert driftsresultat* etter skatt.

Kontanter, kontantekvivalenter og kortsiktige investeringer

Kontanter og kontantekvivalenter var 15,6 milliarder USD og 14,1 milliarder USD per 31. desember i

henholdsvis 2022 og 2021. Se note 19 Kontanter og kontantekvivalenter i konsernregnskapet for informasjon om bundne midler. Kortsiktige finansielle investeringer, som er en del av Equinors likviditetsstyring, utgjorde 29,9 milliarder USD og 21,2 milliarder USD per 31. desember i henholdsvis 2022 og 2021.

Fortsatt drift

Styret bekrefter, i samsvar med regnskapslovens §3-3a, at forutsetningene for fortsatt drift er til stede, og at årsregnskapet er utarbeidet på grunnlag av dette.

TILLEGGS-

Finansielle indikatorer		For regnskapsåret
(i millioner USD)	2022	2021
Brutto rentebærende gjeld1)	32.168	36.239
Netto rentebærende gjeld før justeringer	(13.288)	867
Netto gjeld på sysselsatt kapital2)	(32,6%)	2,2%
Netto gjeld på sysselsatt kapital justert, inkludert leasingforpliktelser3)	(14,3%)	7,7%
Netto gjeld på sysselsatt kapital justert3)	(23,9%)	(0,8%)
Betalingsmidler	15.579	14.126
Kortsiktige finansielle investeringer	29.876	21.246

1) Definert som langsiktig og kortsiktig finansiell gjeld

2) Beregnet i henhold til IFRS balanser. Netto gjeld over sysselsatt kapital er netto gjeld delt på sysselsatt kapital. Netto gjeld er rentebærende gjeld minus betalingsmidler og kortsiktige finansielle investeringer. Sysselsatt kapital er netto gjeld, aksjonærers kapital og minoritetsandeler.

3) For å beregne justert netto gjeld over sysselsatt kapital gjør Equinor justeringer for sysselsatt kapital som det ville blitt rapport i henhold til IFRS. Midler som holdes som finansielle investeringer i Equinor Insurance AS og innskudd det er tatt pant i, anses ikke som umiddelbart tilgjengelige og har blitt lagt til netto gjeld, mens leasingforpliktelser er blitt trukket ut av netto gjeld.

Framtidsutsikter

• • Organiske investeringer* anslås til 10-11 milliarder USD for 2023, og om lag 13 milliarder USD i årlig gjennomsnitt for 2024-20263.
• • Produksjonen i 2023 ventes å være om lag 3 % over 2022-nivået.
• Equinors ambisjon er at produksjonsenhetskostnaden skal ligge i beste kvartil blant sammenlignbare selskaper.
• • Planlagt vedlikeholdsaktivitet forventes å redusere egenproduksjonen med om lag 45 tusen foe per dag for hele året 2023.

Overnevnte informasjon om framtidige forhold er basert på nåværende oppfatninger om framtidige hendelser, og er i sin natur gjenstand for betydelig risiko og usikkerhet ettersom den gjelder begivenheter og avhenger av forhold som ligger fram i tid. Utsatt produksjon som følge av verdioptimalisering, gassavtak, tidspunkt for når ny kapasitet settes i drift, driftsregularitet, og nivåer av industriproduktforsyning, etterspørsel og prising er de viktigste risikoforholdene knyttet til nevnte produksjonsprognoser. Våre framtidige finansielle resultater, inkludert kontantstrøm og likviditet, vil bli påvirket av omfanget og varigheten av dagens markedsforhold, utviklingen i realiserte priser, inkludert prisforskjeller og andre faktorer diskutert på andre steder i rapporten. Mer informasjon finnes i seksjon 5.10 Utsagn om framtiden.

³ Forutsatt en vekslingskurs for USD/NOK på 10.

Operasjonelle data

	31. desember
	2022	2021	2020	22-21 endring	21-20 endring
Priser
Gjennomsnittlig Brent blend oljepris (USD per fat)	101,2	70,7	41,7	43%	70%
E&P Norway gjennomsnittlig pris på væsker (USD per fat)	97,5	67,6	37,4	44%	81%
E&P International gjennomsnittlig pris på væsker (USD per fat)	92,0	67,6	38,1	36%	77%
E&P USA gjennomsnittlig pris på væsker (USD per fat)	81,0	58,3	31,3	39%	86%
Gjennomsnittlig pris på væsker (USD per fat)	94,1	66,3	36,5	42%	82%
Gjennomsnittlig pris på væsker (NOK per fat)	906	570	343	59%	66%
E&P Norway gjennomsnittlig internpris gass (USD/mmbtu)	31,2	14,43	2,26	>100%	>100%
E&P USA gjennomsnittlig internpris gass (USD/mmbtu)	5,6	2,89	1,32	92%	>100%
Gjennomsnittlig fakturert gasspris - Europa (USD/mmbtu)	33,4	14,60	3,58	>100%	>100%
Gjennomsnittlig fakturert gasspris - USA (USD/mmbtu)	5,9	3,22	1,72	83%	87%
Referanseraffineringsmargin (USD per fat)	14,5	4,0	1,5	>100%	>100%
Produksjon (tusen foe/dag)
E&P Norway bokført produksjon av væsker	605	643	630	(6%)	2%
E&P International bokført produksjon av væsker	203	207	236	(2%)	(12%)
E&P USA bokført produksjon av væsker	114	128	163	(11%)	(22%)
Bokført produksjon av væsker	922	978	1.029	(6%)	(5%)
E&P Norway bokført gassproduksjon	782	721	685	8%	5%
E&P International bokført gassproduksjon	32	40	42	(19%)	(6%)
E&P USA bokført gassproduksjon	165	193	181	(14%)	6%
Bokført gassproduksjon	980	954	908	3%	5%
Sum bokført produksjon	1.901	1.931	1.938	(2%)	(0%)

		31. desember
				22-21	21-20
	2022	2021	2020	endring	endring
Egenproduksjon (tusen foe/dag)
E&P Norway egenproduksjon av væsker	605	643	630	(6%)	2%
E&P International egenproduksjon av væsker	281	291	303	(4%)	(4%)
E&P USA egenproduksjon av væsker	127	142	187	(11%)	(24%)
Egenproduksjon av væsker	1.013	1.076	1.120	(6%)	(4%)
E&P Norway egenproduksjon av gass	782	721	685	8%	5%
E&P International egenproduksjon av gass	47	51	49	(7%)	5%
E&P USA egenproduksjon av gass	197	231	216	(15%)	7%
Egenproduksjon av gass	1.026	1.003	950	2%	6%
Sum egenproduksjon av væsker og gass	2.039	2.079	2.070	(2%)	0%
Løfting (tusen foe/dag)
Løfting av væsker	914	980	1.050	(7%)	(7%)
Løfting av gass	1.009	989	941	2%	5%
Sum løfting av væsker og gass	1.923	1.969	1.991	(2%)	(1%)
Produksjonsenhetskostnad (USD per foe)
Produksjonsenhetskostnad bokførte volumer	6,5	5,8	5,1	12%	14%
Produksjonsenhetskostnad egenproduserte volumer	6,1	5,4	4,8	13%	13%
Kraftproduksjon
Samlet kraftproduksjon (GWh), Equinorandel	2.661	1.562	1.662	70%	(6%)
Fornybar kraftproduksjon (GWh), Equinorandel	1.649	1.562	1.662	6%	(6%)

Salgsvolumer

Salgsvolumer inkluderer løftede bokførte volumer, salg av SDØEs volumer og markedsføring av tredjepartsvolumer. I tillegg til Equinors egne volumer, markedsfører og selger vi olje og gass som eies av den norske staten gjennom statens andel i utvinningstillatelser. Dette er kjent som Statens direkte økonomiske engasjement, eller SDØE. For mer informasjon, se seksjon 5.1 Styrets redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse – underseksjon 4. Likebehandling av aksjeeiere og transaksjoner med nærstående, og note 7 Inntekter til konsernregnskapet.

Tabellen viser informasjon om SDØEs og Equinors salgsvolumer av råolje og naturgass for periodene som er angitt.

		For regnskapsåret
Salgsvolumer	2022	2021	2020
Equinor1)
Olje (mill. fat)2)	334	358	384
Gass (bcm)	58,6	57,4	54,8
Kombinert olje og gass (mfoe)	702	719	729
Tredjepartsvolumer3)
Olje (mill. fat)2)	284	286	318
Gass (bcm)	7,2	7,0	8,1
Kombinert olje og gass (mfoe)	330	330	369
SDØE eiendeler eid av den norske stat4)
Olje (mill. fat)2)	132	143	132
Gass (bcm)	42,9	41,7	38,4
Kombinert olje og gass (mfoe)	402	406	374
Totalt
Olje (mill. fat)2)	750	787	835
Gass (bcm)	108,7	106,2	101,3
Kombinert olje og gass (mfoe)	1.434	1.455	1.472

• 1) Equinors volumer inkludert i tabellen over er basert på antagelsene om at de solgte volumene tilsvarte de løftede volumene i det respektive året. Volumer løftet av E&P International, men som ikke ble solgt av MMP, og volumer løftet av E&P Norway eller E&P International og som fortsatt ligger på lager eller er under transport vil gjøre at disse volumene er forskjellig fra salgsvolumene som er rapportert av MMP ellers i denne årsrapporten.
• 2) Salgsvolumer av råolje inkluderer flytende naturgass og kondensat. Alle salgsvolumer rapportert i tabellen over inkluderer levering til våre produksjonsanlegg.
• 3) Tredjepartsvolumer av råolje inkluderer både volumer kjøpt fra partnere i vår oppstrømsvirksomhet og andre laster kjøpt i markedet. Tredjepartsvolumene er kjøpt enten for salg til tredjeparter eller for egen bruk. Tredjepartsvolumer av naturgass inkluderer tredjeparts LNG volumer.
• 4) Linjen i tabellen med SDØE eiendeler eid av den norske stat, inkluderer salg av både egenproduksjon og tredjepartsgass.

			OM EQUINOR		RAPPORTERINGS		TILLEGGS
68 2.2 Høy verdiskaping	INTRODUKSJON	INNHOLD	OG VÅR STRATEGI	KONSERN	SEGMENT	REGNSKAP	INFORMASJON

Salgspriser

Tabellen nedenfor presenterer realiserte salgspriser.

		Eurasia
Realiserte salgspriser	Norge	uten Norge	Afrika	Amerika
For regnskapsåret 2022
Gjennomsnittlig salgspris olje og kondensat i USD per fat	102,0	89,7	100,9	90,0
Gjennomsnittlig salgspris flytende naturgass i USD per fat	64,2	NA	59,7	34,9
Gjennomsnittlig salgspris gass i USD per mmBtu	33,4	25,8	8,4	5,9
For regnskapsåret 2021
Gjennomsnittlig salgspris olje og kondensat i USD per fat	70,0	67,0	71,0	65,7
Gjennomsnittlig salgspris flytende naturgass i USD per fat	52,5	51,8	48,9	29,5
Gjennomsnittlig salgspris gass i USD per mmBtu	14,6	15,4	6,9	3,2
For regnskapsåret 2020
Gjennomsnittlig salgspris olje og kondensat i USD per fat	39,7	37,4	41,1	36,1
Gjennomsnittlig salgspris flytende naturgass i USD per fat	25,6	30,3	23,3	11,8
Gjennomsnittlig salgspris gass i USD per mmBtu	3,6	3,2	3,9	1,7

Høy verdiskaping – oversikt over vesentlige temaer HØY VERDISKAPING

Vår strategiske grunnpilar for høy verdiskaping viser hvordan Equinor prioriterer verdi først i alt vi gjør. Det innebærer å skape verdier for kundene, aksjonærene og også for storsamfunnet. Verdi kan måles gjennom hvordan vi presterer og driver vår virksomhet, i tillegg til hva vi produserer og oppnår.

I dette kapitlet dekkes den strategiske grunnpilaren for høy verdiskaping av følgende vesentlige temaer: Effektiv og forutsigbar drift, lønnsom portefølje, verdiskaping for samfunnet samt integritet og antikorrupsjon. Indikatorene i tabellen under er viktige for å følge med på Equinors verdiresultater.

Effektiv og forutsigbar drift

Kjernen i virksomheten vår er energiforsyning til kundene våre. Optimale driftsresultater for å styrke produksjonen og måten vi får energien fram til kundene på er til syvende og sist drivkraften i virksomheten og kommer flest til gode. Effektiv og forutsigbar drift er spesielt viktig i dagens økonomiske krise og stramme energiforsyning med høy etterspørsel. Egenproduksjonen gjenspeiler evnen vår til å produsere på høyt nivå over tid, og gjennom ulike aktivitetsfaser. Produksjonskostnaden for egenproduserte volumer angir hvor kostnadseffektiv produksjonen vår er, og fastsetter dermed verdien på volumene våre.

Lønnsom portefølje

For at virksomheten vår skal være framtidsrettet, robust og attraktiv for aksjonærene i dag og gjennom energiomstillingen, må porteføljen vår, og utviklingen av den, forvaltes og vurderes grundig for å opprettholde

lønnsomhet framover. Organiske investeringer* følger investeringen inn i porteføljen, og brukes med omhu i henhold til målrettede investeringskrav. Avkastning på gjennomsnittlig sysselsatt kapital* og relativ avkastning til aksjonærene er viktige mål på verdiene som skapes fra porteføljen og evnen vår til å gi en konkurransedyktig avkastning til aksjonærene.

Verdiskaping for samfunnet

Equinor kan påvirke den samfunnsøkonomiske utviklingen ved å skape jobbmuligheter, lokalt forbruk og skatter. Gevinsten for storsamfunnet kan verdsettes gjennom innbetalt skatt; her bidrar Equinor med betydelige beløp på grunn av den høye inntjeningen på norsk sokkel og andelen av anskaffelser som gjøres lokalt.

Integritet og antikorrupsjon

Integritet og antikorrupsjon viser hvor stor vekt Equinor legger på hvordan vi leverer på en kvalitativ måte. Det er svært viktig å følge en etisk forretningspraksis i hele selskapets globale virksomhet, noe som måles gjennom bekreftede korrupsjonssaker. For at Equinor skal tale med én stemme i alt vi gjør, må vi sørge for at alle følger verdiene våre, noe som følges opp ved at alle signerer på at de har gått gjennom våre etiske retningslinjer.

Equinors strategi inneholder en bærekraftig strategisk grunnpilar for høy verdiskaping som oppnås gjennom strategiske prioriteringer som vektlegger optimalisering av olje- og gasstiltak, samtidig som den søker høyere verdiskaping i fornybar energi og nye markedsmuligheter innen lavkarbonløsninger.

NØKKELINDIKATOR/ MÅLEINDIKATOR	2022 AMBISJON (AMBISJONSÅR)	STATUS	2022	RESULTAT 2021
EFFEKTIV OG FORUTSIGBAR DRIFT
Egenproduksjon av væsker og gass (mfoe per dag)	Fremtidsutsikter i 2022 ˜2 % over 2021¹, ³		Vekst 0 % (2039)	2079
Produksjonskostnad for egenproduserte volumer (USD/foe)	<5 USD/fat (2021-2026)¹, ²		5,6²	5,4
LØNNSOM PORTEFØLJE
Avkastning på gjennomsnittlig sysselsatt kapital* (ROACE) (%)	>14 % årlig (2022-2030)¹,4		55,2	22,7
Relativ totalavkastning til aksjonærene (Relative TSR) (kvartil)	Over gjennomsnitt blant sammenliknbare selskaper¹		6 av 12	2 av 12
Relative avkastning på gjennomsnittlig sysselsatt kapital* (ROACE, blant sammenliknbare selskaper)	Første kvartil blant sammenliknbare selskaper¹		1 av 12	2 av 12
Organiske investeringer* (milliarder USD)	Fremtidsutsikter i 2022 USD 10¹		8,35	7,9
VERDISKAPING FOR SAMFUNNET
Betalte skatter (milliarder USD)	Ikke relevant		49,2	11,8
Andel brukt på anskaffelser lokalt (%)	Ikke relevant		88,7	91,4
INTEGRITET OG ANTIKORRUPSJON
Bekreftede korrupsjonssaker (antall)	0 (2022)		0	0
Ansatte som har signert de etiske retningslinjene (%)	≥95 % (2022)		95	84

Tekst i fet skrift: Nøkkelindikator

¹ Fremtidsutsikter og ambisjoner presentert på kapitalmarkedsdagen (CMU) 2022 eller i årsrapport 2021.

² USD 2021 reelle termer.

³ Rebasert for porteføljetiltak. 4 Basert på 2022 CMU prisscenario (65 USD/bbl).

• 5 Justert til USD/NOK-valutakursforutsetningene i Fremtidsutsiktene lagt frem på kapitalmarkedsdagen i 2022.
• Ambisjon møtt i 2022
• Ambisjon ikke møtt i 2022
• Plan etablert, i rute for å nå langtidsambisjon
• Plan etablert, ikke i rute for å nå langtidsambisjon

2.2.1 Effektiv og forutsigbar drift

BESKRIVELSE AV TEMA	PÅVIRKNING PÅ NATUR OG SAMFUNN	STØRSTE RISIKO FAKTORER/PÅVIRKNING PÅ EQUINOR	NØKKEL- / MÅLEINDIKATORER	AMBISJON OG STATUS
Optimalisere Europa er avhengig • Prosjektleveranse og drift • Felles ordninger og og styre drift, av selskaper som planlagt mer enn noen kontraktører vedlikehold gang kan påta • Konkurranse og teknologisk og teknologisk seg rollen som en nyskaping nyskaping. pålitelig og solid • Digital- og cybersikkerhet energiprodusent. • Krisehåndtering, kontinuerlig Equinor kan påvirke forretningsdrift og energisikkerhet og forsikringsdekning bærekraft i Europa, • Helse-, miljø- og både på kort og sikkerhetsfaktorer mellomlang sikt.	Egenproduksjon av væsker og gass (mfoe per dag)	Fremtidsutsikter i 2022 ˜2% over 2021
	Produksjonskostnad for egenproduserte volumer (USD/foe)	<5 USD/fat (2021-2026)
			Ambisjon møtt i 2022 Ambisjon ikke møtt i 2022 Plan etablert, i rute for å nå langtidsambisjon Plan etablert, ikke i rute for å nå langtidsambisjon

Bakgrunn

Equinor arbeider for å ivareta en effektiv og pålitelig drift med et redusert karbonavtrykk per fat, fra utforskning til prosjektutvikling og produksjon, sammen med partnere og leverandører. Vi fokuserer på å utvikle prospekter med lav karbonintensitet nær eksisterende felt og infrastruktur, for å oppnå maksimal verdiskaping og forlenge levetiden på felt. Sikkerhet og sikring har alltid øverste prioritet når vi leverer konkurransedyktige prosjekter og boreresultater på verdenstoppen. Med vår teknologibakgrunn skaper vi betydelige verdier i utviklingen av prosjekter. Vår utvikling og anvendelse av teknologi vil være viktig for kostnadseffektiv drift og avkarbonisering framover.

For å avhjelpe energikrisen gikk Equinor sammen med partnere og norske myndigheter om å utvide gasseksporten til Europa gjennom justerte produksjonstillatelser og redusert gassinjeksjon. En sikker og pålitelig drift sammen med denne innsatsen gjorde det mulig å øke gassproduksjonen fra norsk sokkel kraftig gjennom 2022.

Tekst i fet skrift: Nøkkelindikator

Equinor har en betydelig portefølje med prosjekter i gjennomføring og skaper verdier gjennom en fortsatt effektiv og forutsigbar drift. Det oppnås solide driftsresultater med en høy gassproduksjon fra norsk sokkel som styrker energisikkerheten i Europa. Peregrino i Brasil og Hammerfest LNG er trygt tilbake i drift, og produksjonen er gjenopptatt på Njord A og B.

Nye viktige prosjekter som har kommet i produksjon er Johan Sverdrup fase 2 på norsk sokkel og Peregrino fase 2 i Brasil. Kraftproduksjonen fra havvindparken Hywind Tampen begynte i fjerde kvartal.

Vår tilnærming

Leting

En videre leting etter hydrokarboner er viktig for å opprettholde langsiktige energileveranser. På norsk sokkel utforsker vi i økende grad modne områder der funn kan knyttes opp mot etablert infrastruktur. En utnyttelse av tidligere investeringer bidrar til økt verdiskaping og lavere utslipp. Internasjonalt prioriterer vi kvalitetsbrønner i vekstområder og uutforskede bassenger.

Equinor ble tildelt 26 nye lisenser i modne områder på norsk sokkel i januar 2022, og 26 lisenser i januar 2023. Vi borer brønner med vekt på høy lønnsomhet, kort nedbetalingstid og lav karbonintensitet. I tillegg må vi lete etter nye gassvolumer for å møte det økende behovet for gass i Europa, deriblant som innsatsfaktor i for eksempel produksjon av blått hydrogen.

Flere utbygginger som er knyttet opp mot etablert infrastruktur har kommet i produksjon de siste årene, blant annet Snøhvitsatellitten Askeladd i 2022 og Troll fase 3 i 2021. Utbygginger på havbunnen som Kristin Sør, Halten Øst, Irpa og Verdande er underveis for å skape verdier og forlenge levetiden på felt.

Prosjektutvikling

Equinor har ansvaret for en portefølje med 28 prosjekter i gjennomføring. Porteføljen omfatter olje- og gassprosjekter kombinert med elektrifiseringsprosjekter som bidrar til energiomstillingen.

Vi skal reinvestere i olje- og gassvirksomheten vår i en attraktiv prosjektportefølje med en gjennomsnittlig balansepris på 35 USD fatet og kort nedbetalingstid. Vi vil også fortsette å investere i og styrke porteføljen innen fornybar energi og lavkarbonløsninger. En milepæl nås når kraftproduksjonen etter planen starter i 2023 på Dogger Bank, verdens største havvindpark.

For å levere konkurransedyktige prosjekter med langsiktig verdiskaping bruker vi standardiserte og digitaliserte løsninger og legger stor vekt på kvalitet og kostnader. En streben etter 'den perfekte brønnen', moderne riggflåte og utnyttelse av stordriftsfordeler plasserer brønnleveransene våre på verdenstoppen. I eksterne målinger rangeres Equinor høyt på indeksen for anleggskostnad på ferdigstilte prosjekter og for borekostnad per meter.

Vi modner lovende prospekter fram mot en investeringsbeslutning og legger vekt på økonomisk levedyktige prosjekter med robuste tekniske løsninger og lavest mulige utslipp.

Vi utfører forbedringsarbeid for å sikre at prosjektleveransene beholder konkurransekraften

inn i en digital og karbonnøytral framtid. Investeringsprosjektene utvikles i prosjektutviklingssentre, som styrker bruken av standardiserte produkter og oppgaver. Dette legger til rette for en konsekvent bruk av beste praksis og bidrar til kontinuerlig læring og forbedring i prosjektutvikling, sammen med en god kapasitetsutnyttelse. Formålstilpassede digitale løsninger, som bidrar til effektive og gjennomsiktige avgjørelser og samarbeid, innføres i prosjekter med opplæring og utrulling i prosjektutviklingssentrene.

Vi arbeider med å ta i bruk standard spesifikasjoner for anskaffelser og standardiserte løsninger i prosjekter for å redusere kostnader og øke effektiviteten, med sikte på å hente ut synergier i porteføljen og skape verdier gjennom forenkling, standardisering og industrialisering. Vi innfører digitale brønnleveranser og automatisert brønnkontroll, som innebærer nye måter å arbeide på for å øke sikkerheten, redusere karbonavtrykket og standardisere den beste utførelsen. Vi jobber også tett sammen med leverandørene i et strategisk samarbeid for å lykkes med prosjektleveransene.

Teknologi setter oss i stand til å gjøre prosjektene kostnadseffektive og lønnsomme. For å bidra til effektiv og pålitelig drift med lavere CO₂-utslipp, søker vi å anvende nyskapende teknologi i utbygginger, både innen olje og gass til havs, fornybar energi og lavkarbonløsninger. Nylige eksempler er bruken av digitale tvillinger på Johan Sverdrup-feltet og den nyskapende Hywindteknologien som er utviklet av Equinor og anvendes i utbygginger av flytende havvind, som for eksempel Hywind Scotland og Hywind Tampen, som er den første flytende havvindparken som skal levere kraft til olje- og gassinstallasjoner i drift.

2022 Artbox Report Template All rights reserved © Artbox AS 2022

Equinor 2022 Integrert årsrapport

Drift

Vi søker å ivareta en sikker og effektiv drift og maksimere verdipotensialet i eiendelene våre over hele verden. Vi foretar en omlegging på norsk sokkel ved å bruke digitale og karboneffektive løsninger med elektrifisering på installasjoner.

Driften av feltene på norsk sokkel støttes av tre integrerte operasjonssentre (IOC) på land, som bidrar til optimalisering og økt produksjonseffektivitet. Digitale verktøy gir raskere og bedre beslutninger med tett samhandling mellom drift på sokkelen og støttesenteret på land. I tillegg styrker sentrene samarbeidet med leverandører og partnere, øker kunnskapsoverføringen i hele organisasjonen og utnytter stordriftsfordeler. De integrerte operasjonssentrene bidrar til sikker og optimal drift av installasjonene ved å avdekke utfordringer og avverge nedstenginger.

En egen enhet i Equinor arbeider med verdiskaping på senfasefelt. Nyskapende metoder, som å bruke ambulerende team, har gitt økt effektivitet og fjernet etterslep på kritisk vedlikehold.

Vi skaper verdier ved å øke utvinningen fra og forlenge levetiden til de produserende eiendelene våre, og utnytte etablert infrastruktur. Prosjekter som startet produksjonen og var knyttet opp mot etablert infrastruktur i 2022 var den femte Johan Sverdrupplattformen, den oppgraderte Njord A-plattformen og lagerskipet, den tredje brønnhodeplattformen på Peregrinofeltet og et prosjekt for økt oljeutvinning på Roncadorfeltet i Brasil. Peregrinofeltet i Brasil og Snøhvit i Barentshavet kom trygt tilbake i produksjon, og det oppgraderte LNG-anlegget i Hammerfest gjenopptok driften etter at det hadde vært nedstengt siden brannen på Melkøya i september 2020. Vito dypvannsplattform, der Shell er operatør, kom i produksjon tidlig i 2023.

Vi arbeidet med partnere og myndigheter gjennom hele 2022 for å øke gasseksporten til Europa gjennom utvidede produksjonstillatelser, redusert gassinjeksjon og optimalisering av våtgassen (NGL) for å øke brennverdien. Fleksibiliteten i gassporteføljen gjorde at vi kunne transportere og selge gass der den trengtes mest.

For å berede grunnen for en kostnadseffektiv og bærekraftig drift i framtiden, elektrifiserer vi installasjoner på sokkelen og på land. Elektrisk kraft leveres via kabler fra land eller med havvindturbiner, og dette gjøres på flere felt på norsk sokkel. Johan

Resultatrapportering

NØKKELINDIKATOR/ MÅLEINDIKATOR	2022 AMBISJON (AMBISJONSÅR)	STATUS	2022	RESULTAT 2021
EFFEKTIV OG FORUTSIGBAR DRIFT
Egenproduksjon av væsker og gass (mfoe per dag)	Fremtidsutsikter i 2022 ˜2% over 2021¹, ³		Vekst 0% (2039)	2079
Produksjonskostnad for egenproduserte volumer (USD/foe)	<5 USD/fat (2021-2026)¹, ²		5,6²	5,4
Tekst i fet skrift: Nøkkelindikator
¹ Fremtidsutsikter og ambisjoner presentert på kapitalmarkedsdagen
(CMU) 2022 eller i årsrapport 2021.	Ambisjon møtt i 2022
² USD 2021 reelle termer.		Ambisjon ikke møtt i 2022
³ Rebasert for porteføljetiltak.			Plan etablert, i rute for å nå langtidsambisjon

4 Basert på 2022 CMU prisscenario (65 USD/bbl).

5 Justert til USD/NOK-valutakursforutsetningene i Fremtidsutsiktene lagt frem på kapitalmarkedsdagen i 2022

Sverdrup-feltet, som kom i produksjon i 2019, slipper ut bare 0,67 kg CO₂ per fat, sammenlignet med det globale snittet på 15 kg per fat, hovedsakelig grunnet kraftforsyning fra land. Hywind Tampen, den flytende havvindparken som skal forsyne Gullfaks og Snorre med kraft, startet produksjonen i 2022. Det pågår arbeid med å elektrifisere andre felt på norsk sokkel.

TILLEGGS-

Vi bygger videre på 25 års driftserfaring og teknologi for karbonfangst og -lagring på norsk sokkel, og arbeider med å utvikle løsninger for karbonfangst og -lagring, som ventes å bli en viktig del av den norske klimaløsningen. Infrastrukturprosjektet Northern Lights for transport og lagring av CO₂ er godt i gang, og utviklingen av et CO₂-lager på Smeaheia er under vurdering.

Plan etablert, ikke i rute for å nå langtidsambisjon

Prestasjonsvurdering

Olje- og gassproduksjon

Samlet egenproduksjon av væsker og gass var henholdsvis 2,039 millioner foe og 2,079 millioner foe per dag i 2022 og 2021. Salg av eiendeler, inklusive uttredenen fra eiendeler i Russland, og naturlig nedgang bidro til reduksjonen. Feltene Snøhvit, Peregrino og Njord gjenopptok produksjonen i 2022, og Johan Sverdrup fase 2 og Peregrino fase 2 kom i produksjon i fjerde kvartal 2022. En lavere væskeproduksjon ble delvis motvirket av økt gassproduksjon siden Equinor tok grep for å utvide leveransene av naturgass til Europa.

Justert for porteføljetiltak var egenproduksjonen uendret fra 2021 til 2022. Resultatet er under ambisjonen om en produksjonsøkning på 2 %, hovedsakelig på grunn av senere oppstart av nye felt enn antatt i den første prognosen, og driften.

Samlet bokført produksjon av væsker og gass var 1,901 millioner foe per dag i 2022, sammenlignet med 1,931 millioner foe i 2021. Produksjonen ble hovedsakelig påvirket av faktorene som er nevnt over.

Over tid vil de løftende og solgte volumene være lik bokført produksjon, men de kan være høyere eller lavere i visse perioder på grunn av forskjeller mellom kapasitet og tidspunkt for når fartøyene løfter våre volumer og den faktiske bokførte produksjonen i disse periodene.

Produksjonsenhetskostnad (UPC)

Produksjonsenhetskostnaden (UPC) for egen produksjon i 2022 endte på 6,1 USD/fat (sammenlignet med de grunnleggende forutsetningene for 2021 (USD, realverdi) endte UPC på 5,6 USD/fat i 2022). Økningen i produksjonsenhetskostnaden fra 2021 til 2022 er hovedsakelig knyttet til en økning i energikostnaden og CO₂-kostnaden. I tillegg har det vært justeringer i porteføljen som førte til økt egenandel i Statfjord-lisensen, som er et senfasefelt med høy produksjonsenhetskostnad.

Ambisjonen for produksjonsenhetskostnaden som ble kommunisert på kapitalmarkedsdagen i februar 2023 er å holde den under 6.0 USD/fat (i reell 2022-verdi i USD) i perioden 2023-2026.

Produksjon av fornybar kraft

Fra 2021 til 2022 økte samlet produksjon av fornybar kraft med 5,6 % (fra 1,562 TWh til 1,649 TWh). Økningen skyldes hovedsakelig bidraget fra et helt års produksjon ved solkraftverket Guañizuil IIA i Argentina.

2.2.2 Lønnsom portefølje

BESKRIVELSE AV TEMA	PÅVIRKNING PÅ NATUR OG SAMFUNN	STØRSTE RISIKO FAKTORER/PÅVIRKNING PÅ EQUINOR	NØKKEL- / MÅLEINDIKATORER	AMBISJON OG STATUS
Utvikle og sette sammen porteføljen for å opprettholde lønnsomhet med	Med en solid og lønnsom portefølje er Equinor i stand	• Priser og markeder • Ressursgrunnlag av hydrokarboner og	Avkastning på gjennom snittlig sysselsatt kapital* (ROACE) (%)	>14% årlig (2022-2030)
lavkarbonmuligheter risikovurdering og til å skape • Kapitalstruktur, finans styring av våre langsiktig og likviditet eiendeler. økonomisk verdi • Handel og gjennom nye forsyningsvirksomhet arbeidsplasser, • Politikk og lovgivning • Klimaendringer skattebidrag og energiforsyning. og omstilling til et lavutslippssamfunn		Relativ totalavkastning til aksjonærene (Relative TSR) (kvartil)	Over gjennomsnitt blant sammenlikn bare selskaper
	Relative avkastning på gjennomsnittlig sysselsatt kapital* (ROACE, blant sammenliknbare selskaper)	Første kvartil blant sammenliknbare selskaper
			Organiske investeringer* (milliarder USD)	Fremtidsutsikter i 2022 USD 10

Bakgrunn

Equinors portefølje oppnådde en høy fortjeneste basert på vår evne til å opprettholde stabile forsyninger av olje og gass gjennom en energikrise i Europa.

Kostnadsinflasjon og innskrenkninger i kapasitet i det opphetede leverandørmarkedet vil sannsynligvis gjøre det mer utfordrende å godkjenne og

gjennomføre nye prosjekter i tiden framover. Den generelle kostnadsutviklingen var stabil for godkjente prosjektutbygginger i 2022, på grunn av prisvilkårene i inngåtte kontrakter. Men porteføljen av ikke-godkjente prosjekter vil antagelig bli utsatt for store markedseffekter i tiden som følger. De fleste kostnadsøkningene ventes å komme fra kostnader til utstyr og råmateriale, noe som gjenspeiler høyere råvarepriser og et stadig mer

Plan etablert, i rute for å nå langtidsambisjon Plan etablert, ikke i rute for å nå langtidsambisjon

Ambisjon møtt i 2022 Ambisjon ikke møtt i 2022

Tekst i fet skrift: Nøkkelindikator

opphetet leverandørmarked. Etter svingningene og uforutsigbarheten i markedet legger leverandørene inn høyere risiko for å oppnå lønnsomhet i kontraktstilbudene.

For å opprettholde en lønnsom portefølje og en pålitelig energiforsyning gjennom omstillingen, endrer Equinor sin portefølje for å bli et bredt energiselskap. Equinor mener at ved å være et ledende selskap i energiomstillingen kan vi ikke bare redusere vårt eget karbonavtrykk, men også skape høyest mulig verdi for både samfunnet og våre aksjonærer. Det vil være svært viktig å bygge opp en portefølje med en robust lønnsomhet gjennom framtidige konjunktursvingninger for at vi skal kunne levere i henhold til vår energiomstillingsplan og skape verdi for aksjonærene.

Vår tilnærming

Sammensetning av porteføljen

Vår ambisjon er å bygge opp en målrettet, karboneffektiv olje- og gassportefølje som tilføres fornybar energi og lavkarbonløsninger for å skape langsiktig verdi, samtidig som vi er en pålitelig leverandør av energi med stadig lavere utslipp. Framtidige olje- og gasspriser er usikre, og Equinor mener at selskapet er i en god posisjon til å utnytte positive og motstå negative prisbevegelser.

Som vist i figuren økte andelen bruttoinvesteringer* i fornybar energi og lavkarbonløsninger fra 11 % i 2021 til 14 % i 2022. Prognosene for vår portefølje i dag viser at vi er i rute for å nå våre ambisjoner om at over 30 % av våre årlige bruttoinvesteringer* skal

Andel av fornybar og lavkarbonløsninger i årlige bruttoinvesteringer*

avsettes til fornybar energi og lavkarbonløsninger i 2025. Denne økningen vil være avhengig av tilgang og lønnsomhet.

Investeringer i energiprosjekter har en lang tidshorisont, og det ventes at den stigende andelen av fornybarprosjekter i investeringene våre i økende grad vil påvirke fordelingen mellom olje, gass og fornybar energi i den samlede produksjonsprofilen etter hvert som prosjektene kommer i drift. I 2022 produserte Equinor i alt 4,3 millioner TJ energi, hvorav 16.000 TJ kom fra fornybar energi. Vi tar sikte på å nå en installert netto kapasitet på 12-16 GW fornybar energi innen 2030, med potensial til å produsere mellom 35 og 60 TWh årlig, samtidig som vi opprettholder vår energiproduksjon fra olje og gass på omtrent samme nivå som i dag.

Investeringskriterier og robust portefølje

Equinors strategi er å fortsette å skape langsiktig

Energiproduksjon

(Equinors andel, uttrykt som fossile brennsto ekvivalenter)

[1] Energi levert til nett fra gasskraftverk, basert på tredjepartsgass.

[2] Primærenergien til fossilbasert elektrisitet tilsvarer energiinnholdet til det forbrukte brennsto et. Faktisk gassforbruk ligger til grunn for dette tallet.

[3] Primærenergien til fornybar elektrisitet beregnes basert på tilsvarende mengde fossilt brennsto som ville kreves for å generere samme mengde elektrisitet i et standard termisk gasskraftverk med en e ektivitet på 36,8%. Det betyr at fornybar energi levert til nett (uttrykt som TJ) multipliseres med en faktor 1/0,368=2,7.

vekst av høy verdi ved å utvikle en bred portefølje av prosjektmuligheter og følge strenge krav til robuste investeringsprosjekter. For å opprettholde en verdifull portefølje i mulige utviklingsbaner for energiomstillingen, har Equinor utarbeidet et finansielt rammeverk for å vurdere klimarelatert risiko og hvor robuste investeringsforslagene er.

Investeringskriterier

Når et prosjekt blir godkjent, er det vurdert i henhold til flere måleparametere:

• Netto nåverdi: for å skape verdi for selskapet og våre aksjonærer.
• Prissensitiviteter: for å vurdere effekten av ulike priser på investeringen.
• Andre vurderinger omfatter: sikkerhet, sikring og bærekraft, valgmulighet, effektiv bruk av ressurser og alternativ kostnad, strategisk verdi, risiko i et land, driftskapasitet og -evne. Vi gjennomfører konsekvensanalyser for miljø og samfunn i alle nye prosjekter, som omfatter vurderinger av mulige konsekvenser for menneskerettigheter.

I tillegg gjøres det følgende vurderinger for olje- og gassprosjekter:

• Balansepris: for å være robuste i lavpris-scenarier bruker vi et mål for balanseprisen i alle olje- og gassprosjekter.
• CO₂-intensitet: alle olje- og gassprosjekter måles i henhold til CO₂-intensitet (oppstrøms) i scope 1.
• Karbonprising: en CO₂-kostnad fungerer som et tilleggselement for å sikre at et prosjekt er lønnsomt, og omfatter bruk av Equinors interne karbonpris.

Equinor erkjenner at planlagte investeringer som ikke er godkjent kan ha negative økonomiske konsekvenser for tilknyttede leverandører, partnere og sluttbrukere av energi. Derfor arbeider vi tett med alle interessenter, deriblant lokale myndigheter, for å finne løsninger som gjør det mulig for Equinor å fortsette investeringen, eller finne nye utviklere eller eiere.

Robust portefølje

Equinor opprettholder en betydelig investeringsfleksibilitet i porteføljen, der vi bare har forpliktet oss til prosjekter som er godkjent, noe som utgjør mindre enn 50 % av samlede investeringer mellom 2024 og 2026. Det vil gjøre oss i stand til å optimalisere og omprioritere de prosjektene som ikke er godkjent, slik at vi kan fortsette å skape høy verdi gjennom konjunktursvingninger. Den volumvektede balanseprisen for våre oppstrømsprosjekter som kommer i drift i løpet av de neste ti årene er om lag 35 USD/fat. Egenopererte prosjekter som allerede er godkjent har en vektet gjennomsnittlig balansepris på under 30 USD/fat (beregnet fra godkjenningsdato). Til tross for økt konkurranse, forventer vi likevel en realavkastning for prosjekter på 4-8 % for fornybar energi, eksklusive effektene av nedsalg og prosjektfinansiering.

Stresstest av porteføljen

Siden 2016 har Equinor testet motstandskraften i porteføljen vår mot scenariene som er beskrevet i rapporten World Energy Outlook (WEO) fra Det internasjonale energibyrået (IEA). WEO-scenariene endrer seg fra år til år, og i WEO-rapporten for 2022 var de:

• Stated Policies Scenario (STEPS).
• Announced Pledges Scenario (APS).
• Net Zero Emissions by 2050 Scenario (NZE).

Scenariene i WEO-rapporten for 2022 viser det brede spekteret av muligheter når det gjelder etterspørsel etter ulike energikilder, inkludert fossile brensler,

kjernekraft og fornybar energi. Scenariene viser at, i forhold til 2021, kan etterspørselen etter olje og gass i 2050 være 10 % høyere (STEPS) eller 40 % lavere (APS). NZE-scenariet viser en betydelig reduksjon på 70 % i etterspørselen etter olje og gass, og er avhengig av rask vekst i alternative energikilder.

Vi tester porteføljen vår ved å bruke forutsetninger om priser på olje, gass og CO₂-avgift i hvert av disse scenariene, og sammenligner effekten med verdien som er brukt i våre forutsetninger om råvarepriser4. Equinors forutsetninger om råvarepriser er basert på ledelsens beste estimat i utvikling av relevante omstendigheter, og den sannsynlige framtidige utviklingen i slike omstendigheter. Dette pris-settet er foreløpig ikke likt et pris-sett som kreves for å nå målene i Parisavtalen, som beskrevet i WEO-scenariet for en bærekraftig utvikling, eller scenariet for netto null utslipp innen 2050.

Stresstest av porteføljen i 2022

4 Se note 14 Nedskrivninger til konsernregnskapet for en oversikt over Equinors langsiktige forutsetninger om råvarepriser.

Scenariene Stated Policies og Announced Pledges har en median forventet global temperaturstigning på henholdsvis om lag 1,95ºC og om lag 1,65ºC innen 2050.

Scenariet Net Zero Emissions svarer til en begrensning i global temperaturstigning til 1,5ºC med en sannsynlighet på 50 %.

Illustrasjonen viser netto nåverdi etter skatt i WEOscenariene i forhold til en verdi som er basert på Equinors forutsetninger om råvarepriser. -20 %

Sammenlignet med fjorårets rapport har effekten av scenariet Stated Policies økt fra 30 % til 41 %, og effekten av scenariet Announced Pledges har økt fra 12 % til 17 %. Scenariet Net Zero Emissions reduserte vår nåverdi med 22 %, 12 % lavere enn i fjor. Vår langsiktige strategi ligger fast, men endringen fra i fjor er i hovedsak påvirket av å koble dagens høye råvarepriser til det opprinnelige prispunktet i WEO-scenariet fram mot 2030. Vår robuste olje- og gassportefølje, sammen med vårt kontinuerlige arbeid for å opprettholde fleksibilitet, setter oss i en god posisjon i forhold til ulike framtidsscenarier og et vedvarende lavprismiljø.

Nåverdi beregnes med et framtidsrettet syn fra 2023. Vi antar en lineær kobling mellom 2022-priser og det første prispunktet som ble gitt av IEA i 2030. Denne koblingen er i henhold til metoden som er brukt i tidligere år. Men på grunn av de høye råvareprisene vi har sett i 2022, fører denne metoden til at noen av IEAs scenarier har høyere råvarepriser enn

Stresstest av porteføljen 2022

Equinors forutsetninger om råvarepriser i noen år fram til 2030. Vi antar også en lineær interpolasjon mellom IEAs pris fra 2030 til 2050, og at 2050-priser deretter holder seg stabile i realverdi. Det legges til en transportkostnad på 2 USD per fat for oljeproduksjon for å sammenligne med Brent Blend. Letevirksomhet er ikke inkludert på grunn av usikkerheten knyttet til mulige funn og utbyggingsløsninger. WEO-scenariene anser noen volumer for å være ulønnsomme, noe som kan ha innvirkning på godkjenning av nye prosjekter. Equinors fornybarprosjekter blir ikke påvirket fullt ut av prisforutsetningene i de ulike scenariene på grunn av salgsavtaler. Videre legger scenariene mest vekt på olje- og gasspriser, de gjenspeiler ikke en mulig effekt av våre prosjekter for fornybar energi og lavkarbonløsninger i et scenario med raskere omstilling. Fleksibiliteten i porteføljen vår kan bidra til å redusere de negative effektene vi ser i lavpris-scenarier gjennom reduserende tiltak, som for eksempel ny optimalisering av den ikke-godkjente prosjektporteføljen.

Karbonprising og karbonkostnader

I portefølje- og beslutningsanalyser bruker vi grunnleggende forutsetninger, som blant annet omfatter en karbonkostnad for alle eiendeler og prosjekter. I land der det ikke finnes slike kostnader bruker vi en generisk kostnad som begynner i 2023. Vi bruker en standard minimumskostnad på 68 USD per tonn (realpris 2022), som øker til 108 USD per tonn innen 2030, og ligger flatt etter det. I land med høyere karbonkostnader bruker vi kostnadsforventninger som gjelder for det aktuelle landet. Denne karbonkostnaden tas med i investeringsbeslutninger, og inngår i analyser av balansepris ved vurdering av lønnsomhet. De faktiske CO₂-kostnadene for Equinor-opererte eiendeler utgjorde 1.019 millioner USD i 20225.

Karbonkostnad relativt til grunnforutsetningene

Equinor			100 %
NZE			93 %
APS		82 %
STEPS	72 %

Illustrasjonen over viser samlet karbonkostnad i WEOscenariene, i forhold til samlet kostnad ved bruk av Equinors forutsetninger om råvarepriser, basert på samme volumgrunnlag. Alle WEO-scenariene forutsier lavere absolutte karbonkostnader, sammenlignet

med Equinors antatte CO₂-kostnader. Med Equinors ambisjon om å redusere egenopererte utslipp i scope 1 og 2 med 50 % innen 2030 i forhold til 2015, støtter dette tilpasningen til en lavkarbonframtid.

Fysisk klimarisiko

Equinors portefølje omfatter eiendeler på land og til havs, på tvers av mange ulike regioner rundt omkring i verden. Mens selskapets kjernevirksomhet er konsentrert om norsk sokkel, har internasjonaliseringen av oljeog gassporteføljen, og utviklingen mot å bli et bredt energiselskap, utvidet selskapets geografiske fotavtrykk. I den sjette spesialrapporten fra FNs klimapanel står det at «klimaendringer fører til mange ulike endringer i ulike regioner – og alle disse vil øke med ytterligere oppvarming». Det omfatter endringer i fuktighet og tørrhet, vind, snø og is, kystområder og hav. For å vurdere eksponeringen av våre eiendeler for mulige klimarelaterte farer, modellerte vi porteføljen for ulike klimascenarier ved bruk av dataanalyse. Modellen vurderte eksponeringen av 118 eiendeler som Equinor har eierandel i for seks klimarelaterte farer: vind, varme, brann, oversvømmelse, hagl og nedbør, og ga detaljert informasjon om både dagens eksponering og forventet endring i eksponering mellom 2020 og 2050.

Resultatene av vurderingen kan sees i figuren over, som også viser relativ bokført verdi av ulike grupper av eiendeler per rapporteringssegment. Resultatene viser

Porteføljens eksponering mot fysisk klimarisiko i henhold til RCP 8,5² klimascenario

¹ Boblestørrelsen er basert på relativ størrelse av eiendelens bokførte verdi.

² RCP 8,5 er et høyutslipps-scenario som representerer en fremtid med høye utslipp uten eektive tiltak for å bekjempe klimaendringene.

at de fleste av Equinors eiendeler, vurdert etter bokført verdi, er utsatt for relativt lav klimarelatert eksponering, både i dag og i framtiden. De eiendelene som er utsatt for høyest eksponering i dag er offshore-installasjoner i Mexicogolfen, mens de med størst endringer i eksponering fram mot 2050 er fornybarinstallasjoner

i Sør-Amerika. Det ble funnet lignende resultater for oppvarmingsscenariene RCP 4.5 og RCP 8.5. Mens vurderingen ga detaljer om eiendelenes eksponering, er det ikke en direkte indikasjon på fysisk eller finansiell risiko, siden alle Equinors installasjoner er utformet med marginer for å tåle en rekke ulike værforhold. Det kreves derfor risikovurdering per installasjon for å vurdere klimarisiko og innføre reduserende tiltak (ved behov). Vi vil fortsette å vurdere eksisterende og framtidig eksponering av vår portefølje for fysiske klimaendringer, og innføre forebyggende og reduserende tiltak.

Lønnsom portefølje

Ved en nøye vurdering av investeringskrav for utvikling av vår framtidige portefølje og vurdering av vår eksisterende portefølje for eksponering mot fysisk klimarisiko, kan vi sørge for å ha robuste verdiskapende eiendeler som vil være lønnsomme gjennom utfordrende markedsforhold og klimascenarier. Det gir oss også kunnskap til å iverksette eventuelle tiltak for å sørge for at vi er lønnsomme i framtiden og klarer å skape verdi for aksjonærene gjennom kapitalallokering og -fordeling.

⁵ Kostnader rapporteres på en 100 %-basis, før skatt (fradragsberettiget) og rapporteres kun for eiendeler der Equinor er operatør.

Resultatrapportering

NØKKELINDIKATOR/ MÅLEINDIKATOR	2022 AMBISJON (AMBISJONSÅR)	STATUS	2022	RESULTAT 2021
LØNNSOM PORTEFØLJE
Avkastning på gjennomsnittlig sysselsatt kapital* (ROACE) (%)	>14% årlig (2022-2030)¹,4		55,2	22,7
Relativ totalavkastning til aksjonærene (Relative TSR) (kvartil)	Over gjennomsnitt blant sammenliknbare selskaper¹		6 av 12	2 av 12
Relative avkastning på gjennomsnittlig sysselsatt kapital* (ROACE, blant sammenliknbare selskaper)	Første kvartil blant sammenliknbare selskaper¹		1 av 12	2 av 12
Organiske investeringer* (milliarder USD)	Fremtidsutsikter i 2022 USD 10¹		8,35	7,9

Tekst i fet skrift: Nøkkelindikator

¹ Fremtidsutsikter og ambisjoner presentert på kapitalmarkedsdagen (CMU) 2022 eller i årsrapport 2021.

² USD 2021 reelle termer.

• ³ Rebasert for porteføljetiltak.
• 4 Basert på 2022 CMU prisscenario (65 USD/bbl).
• 5 Justert til USD/NOK-valutakursforutsetningene i Fremtidsutsiktene

lagt frem på kapitalmarkedsdagen i 2022

Prestasjonsvurdering

Investeringer

Investeringskostnadene i 2022, som defineres som tilgang varige driftsmidler, immaterielle eiendeler og investeringer i egenkapitalkonsoliderte selskaper i note 5 Segmentinformasjon i konsernregnskapet, utgjorde 10,0 milliarder USD, hvorav 8,1 milliarder USD var organiske investeringer* (justert til USD/NOK-

Ambisjon møtt i 2022

• Ambisjon ikke møtt i 2022
• Plan etablert, i rute for å nå langtidsambisjon Plan etablert, ikke i rute for å nå langtidsambisjon

valutakursforutsetningene i Fremtidsutsiktene lagt frem på kapitalmarkedsdagen i 2022 var organiske investeringer* 8,3 milliarder USD).

I 2021 var investeringskostnadene 8,5 milliarder USD, hvorav organiske investeringer* utgjorde 8,1 milliarder USD. Se note 5 Segmentinformasjon i konsernregnskapet.

I Norge vil en betydelig del av investeringene i 2023 brukes på prosjekter som er under utbygging, som Johan Castberg og Breidablikk samt felt som det er tatt en endelig investeringsbeslutning om og planer for utbygging og drift (PUD) er levert, som for eksempel Munin (tidligere Krafla), Halten Øst og Irpa. I tillegg vil investeringene brukes på ulike utvidelser, modifikasjoner og forbedringer på felt i drift.

Internasjonalt anslås det at en betydelig andel av våre investeringer i 2023 vil brukes på prosjekter som er under utbygging eller planlegging, som Bacalhaufeltet i Brasil og offshorevirksomhet og partneroperert landbasert virksomhet i USA.

Innenfor fornybar energi ventes det at investeringene i 2023 hovedsakelig vil brukes på havvindprosjekter og kjøpet av solenergiselskapet BeGreen som ble kunngjort i november.

Equinor finansierer sine investeringskostnader både internt og eksternt. For mer informasjon om dette, se Finansielle eiendeler og gjeld tidligere i seksjon 2.2 Høy verdiskaping.

Equinor har forpliktet seg til visse investeringer i framtiden. En stor andel av investeringene i 2023 er forpliktende investeringer. Jo lenger fram i tid, jo høyere fleksibilitet vil vi ha når det gjelder å

endre investeringene. Denne fleksibiliteten er delvis avhengig av hvilke investeringer våre partnere i joint venture-selskapene forplikter seg til. For mer informasjon om dette, se note 26 Andre forpliktelser, betingede forpliktelser og betingede eiendeler i konsernregnskapet.

Equinor kan endre beløpet, tidspunktet eller fordelingen på segment eller prosjekt for sine investeringer, i påvente av utviklingen i, eller som et resultat av, en rekke faktorer som selskapet ikke kan påvirke.

Avkastning på gjennomsnittlig sysselsatt kapital (ROACE)*

Avkastningen på gjennomsnittlig sysselsatt kapital (ROACE)* var 55,2 % i 2022, sammenlignet med 22,7 % i 2021. Endringen fra 2021 skyldtes hovedsakelig økningen i justert driftsresultat* etter skatt.

Relativ ROACE* (i forhold til sammenlignbare selskaper)

Når det gjelder relativ ROACE ble Equinor rangert på førsteplass blant sammenlignbare selskaper, det vil si i øverste kvartil.

	For regnskapsåret
(i millioner USD med mindre annet er opplyst)	2022	2021	2020	2019	2018
Aksjeinformasjon1)
Utvannet resultat per aksje (i USD)	9,03	2,63	(1,69)	0,55	2,27
Aksjekurs på OSE (Norge) 31. desember (i NOK)2)	351,80	235,90	144,95	175,50	183,75
Aksjekurs på NYSE (USA) 31. desember (i USD)	35,52	26,33	16,42	19,91	21,17
Utbetalt utbytte per aksje (i USD)3)	1,68	0,56	0,71	1,01	0,91
Vektet gjennomsnittlig antall ordinære aksjer utestående (i millioner)	3.174	3.254	3.269	3.326	3.326

1) Se seksjon 5.3 Aksjonærinformasjon for en beskrivelse av hvordan utbytte fastsettes og informasjon om tilbakekjøp av egne aksjer.

2) Siste handelsdag på Oslo Børs var 30. desember i 2022 og 2021.

3) For mer informasjon, se note 20 Egenkapital og utbytte i Konsernregnskapet.

Relativ totalavkastning til aksjonærene (TSR)

Equinor vurderer sine resultater mot en gruppe på 11 europeiske og amerikanske sammenlignbare selskaper etter relativ totalavkastning til aksjonærene (TSR). TSR er summen av prisutviklingen på en aksje og utbytter for samme periode, dividert på aksjeprisen i begynnelsen av perioden. Tjenesten leveres av en tredjepart.

Grafen over viser TSR for 2022. Equinor er nummer seks med en TSR på 40 % (målt i USD).

2022 var et svakt år for globale aksjemarkeder, men et sterkt år for olje- og gassaksjer. Den ekstraordinære utviklingen i energimarkedene i 2022 skyldtes

hovedsakelig Russlands invasjon av Ukraina, som førte til en svikt i europeisk forsyning, og dette hadde en kraftig innvirkning på europeiske gass- og strømpriser. Det førte til høyere inntjening, kontantstrøm og aksjekurs i selskaper med eksponering mot europeiske gassmarkeder. Equinor skilte seg ut med et svært sterkt resultat sammenlignet med andre selskaper fram til tidlig i september. I de siste månedene av 2022 hadde Equinor et svakere resultat sammenlignet med andre selskaper på grunn av et fall i europeiske gasspriser. Dette skyldtes at været i Europa var varmere enn forventet, og at europeisk lagerfylling ikke lenger skapte en stor bekymring for vinteren 2022-2023, siden landene i Europa klarte å finne alternativ forsyning og til slutt fikk fylt opp gasslagrene igjen.

Total aksjonæravkastning* i % (1. jan 2018 – 31. des 2022)

Grafen viser Equinors relative resultater i femårsperioden fra 2018 til 2022. I denne perioden rangeres Equinor som nummer 2 med en TSR på 105 %.

Gruppen av selskaper som Equinor sammenligner seg med består av: Aker BP, BP, Chevron, ConocoPhillips, Eni, ExxonMobil, Galp, Ørsted, Repsol, Shell og TotalEnergies.

2.2.3 Verdiskaping for samfunnet energiomstilling som er rettferdig og inkluderende,

BESKRIVELSE AV TEMA	PÅVIRKNING PÅ NATUR OG SAMFUNN	STØRSTE RISIKO FAKTORER/PÅVIRKNING PÅ EQUINOR	NØKKEL- / MÅLEINDIKATORER	AMBISJON OG STATUS
Verdiskaping for samfunnet, inkludert å skape inntekter, jobbmuligheter og	Equinor foretar betydelige betalinger til myndigheter og kan sterkt påvirke den	• Forretningsintegritet og brudd på de etiske retningslinjene • Internasjonal politikk og	Betalte skatter (milliarder USD)	Ikke relevant
økonomisk velferd gjennom anskaffelser og skatter.	samfunnsøkonomiske utviklingen der selskapet har virksomhet.	geopolitiske endringer • Felles ordninger og kontraktører • Eierskap og tiltak av den norske stat	Andel brukt på anskaffelser lokalt (%)	Ikke relevant

Bakgrunn

For at vi skal lykkes med våre forretningsaktiviteter og med energiomstillingen er det svært viktig at vi skaper verdi for samfunnet generelt og våre vertsamfunn spesielt. De urolige tidene i 2022 styrket vår tro på vårt langvarige formål, og betydningen av verdien vi skaper for mennesker og samfunn ved å være en pålitelig leverandør av energi for våre kunder, samtidig som vi fortsetter å ta nødvendige steg i vår omstilling.

Tilgang til energi er en premiss for all økonomisk virksomhet, og er en grunnleggende del av menneskers trivsel og utvikling. Gjennom vår virksomhet betaler vi skatt, skaper og opprettholder vi arbeidsplasser og bidrar til andre økonomiske og samfunnsmessige muligheter både lokalt og nasjonalt.

Hovedsakelig er det gjennom skattebetaling at vi bidrar til samfunnet, men vi skaper også betydelig verdi gjennom anskaffelse av varer og tjenester fra om lag 7.500 direkte leverandører og deres underleverandører. Bærekraftige forsyningskjeder innenlands er viktige for økonomisk utvikling i lokalt og for Equinor, siden vi leverer nye prosjekter og investerer i langsiktig infrastruktur som skal være i drift i mange tiår. Det er like viktig for oss å bidra til utvikling av nye forsyningskjeder som å sørge for at våre nåværende leverandører omstiller seg sammen med oss, for å skape balanse mellom å etablere nye arbeidsplasser og begrense til et minimum eventuelle tap av arbeidsplasser i verdikjeden og utenfor vår bransje.

Sentralt i vårt arbeid med å skape verdi for samfunnet er åpenhet og samarbeid med våre interessegrupper

og samarbeidspartnere, for å forstå deres behov og forventninger og bidra til å finne gjensidige fordeler og varige løsninger på felles utfordringer.

Vår tilnærming

Innspill fra og dialog med vertssamfunn og samarbeidspartnere er viktig når vi skal identifisere muligheter og realisere verdiskapning til samfunnet.

Identifisering av muligheter begynner i de tidlige fasene av forretnings- og prosjektutvikling. Lokale myndigheter, interessenter og frivillige organisasjoner hjelper oss med å forstå behov og forventninger i våre vertssamfunn. De gir viktige bidrag til utvikling av forretningsmodeller og prosjektstrategier som kan skape varig verdi for lokalsamfunnet, og sikre nødvendig støtte til våre aktiviteter.

I tillegg til skattebidrag og det vi bruker på anskaffelser, gjør vi sosiale investeringer, frivillig eller myndighetspålagte, i tillegg til sponsorater og donasjoner. I 2022 prioriterte vi disse investeringene på arbeid med utdanning og yrkesopplæring, kunnskapsbygging, kulturmangfold og støtte til humanitært arbeid. Alle sosiale investeringer må gjennomføres i henhold til interne retningslinjer og krav samt lokal lovgivning.

Vi måler våre resultater mot skattebidrag og det vi bruker på anskaffelser, samfunnsinvesteringer, sponsorater og donasjoner.

I slutten av 2022 publiserte vi vår plan for en rettferdig omstilling, og med den forpliktet vi oss til å bidra til en

og om kan gi langvarige sosiale og økonomiske fordeler. På equinor.com ligger det mer informasjon om vår tilnærming og prioriteringer, samt casestudier som er eksempler på hvordan vi skaper verdi for samfunnet. Når vi begynner innføringen av denne planen, vil vi jobbe for å utvikle relevante indikatorer innenfor vesentlige tema og også definere tilhørende ambisjoner.

Faktiske og mulige negative konsekvenser av vår forretningsvirksomhet omhandles videre i andre deler av rapporten, nærmere bestemt i Utslippsreduksjoner, Integritet og antikorrupsjon, Trygg og sikker drift,Vernenaturen og Håndtere ulikhet Menneskerettigheter.

Resultatrapportering

I tillegg til å være en pålitelig leverandør av energi, fortsetter vi å skape økonomisk verdi og bidra til framgang for samfunnet på ulike måter:

• Inntekter for land gjennom våre skattebidrag
• Økonomiske muligheter for leverandører og underleverandører som leverer direkte til oss, og flere inntekter til land gjennom våre kjøp av varer og tjenester
• Arbeidsplasser, opplæring, kompetanseheving og investeringer i utdanning samt øke mulighetene i og utenfor vår egen arbeidsstyrke
• Nyskaping, forskning og utvikling av teknologi til nytte utover egen virksomhet

			OM EQUINOR		RAPPORTERINGS		TILLEGGS
80 2.2.3 Verdiskaping for samfunnet	INTRODUKSJON	INNHOLD	OG VÅR STRATEGI	KONSERN	SEGMENT	REGNSKAP	INFORMASJON

Våre nøkkeltall

Økonomisk verdi som er skapt og fordelt

Indikatorer	Grense	Måleenhet	2022	2021	2020	2019	2018
Skattebidrag	Equinor-konsernet	milliarder USD	45,2	9,0	3,1	8,8	9,6
Betalinger til myndigheter (Samlede økonomiske bidrag til myndigheter)	Equinor-konsernet	milliarder USD	49,2	11,8	4,5	11,6	13,4
Kjøp av varer og tjenester (Brukt på anskaffelser totalt)	Equinor-konsernet	milliarder USD	17,1	15,7	16,1	18,4	17,4
Samlet andel brukt lokalt	Equinor-konsernet	%	89	91	89	85	-
Donasjoner	Equinor ASA	milliarder USD	7,6	1,6	1,8	0,2	0,8
Samlede sosiale investeringer (utenom Norge og Danmark)	Equinor-konsernet	milliarder USD	6,3	1,9	1,4	3,1	2,1
Frivillige sosiale bidrag	Equinor-konsernet	milliarder USD	0,6	0,4	0,6	2,2	1,1
Pålagte sosiale bidrag	Equinor-konsernet	milliarder USD	5,7	1,4	0,8	0,9	1,0

Det ligger data og informasjon om ansatte, lærlinger og nyutdannede i seksjon 1.9 Våre medarbeidere – To get there. Together.

Framgang for samfunnet gjennom skattebetalinger

Equinor har forpliktet seg til å skape framskritt for samfunnene det drives virksomhet i. Å betale riktig skatt der verdiene skapes er en viktig del av dette. I 2022 betalte Equinor-konsernet 45 milliarder USD i inntektsskatt og 4 milliarder USD i produksjonsavgift og andre avgifter til lokale og nasjonale myndigheter, inklusive produksjonsdeling med vertslandet. 44 milliarder USD ble betalt i Norge, der Equinor har det meste av sin virksomhet og inntjening.

Hele rapporten om betalinger til myndigheter for 2022, som er i henhold til den norske regnskapsloven, paragraf 3-3d og lov om verdipapirhandel, paragraf 5-5a, finnes på vår hjemmeside: equinor.com/reports. Vi publiserte vår andre rapport om skattebetaling i oktober 2022, som gir mer informasjon om vår tilnærming til skatt, og forklarer hvorfor og hvor vi betaler de skattene vi gjør.

Anskaffelser og ringvirkninger

Muligheter for lokal verdiskaping hensyntas når vi planlegger og driver vår virksomhet, i alle deler av strategien vår. Vi bidrar i stor grad til samfunnet i form av pengeverdi gjennom våre kjøp av varer og tjenester, som utgjorde om lag 17,1 milliarder USD totalt i 2022.

Ved at vi fortsetter å bruke våre hovedleverandører kan de forberede langsiktige planer og investeringer for å sikre og skape arbeidsplasser, utvikle ny kompetanse og teknologi samt investere i sine egne forsyningskjeder.

En rapport fra Kunnskapsparken Bodø viste at i 2021 kjøpte vi varer og tjenester for i alt 77 milliarder NOK til vår virksomhet i Norge, fra over 1.800 leverandører i 152 norske kommuner. 90 % av alle leveranser kom fra norske leverandører, noe som bekrefter deres kapasitet, kompetanse og konkurransekraft.

I Storbritannia anslås det at vårt kommende prosjekt, Rosebank, ifølge en samfunnsøkonomisk studie av Wood Mackenzie og Vår Energi, vil føre til direkte

investeringer på 8,1 milliarder GBP dersom det blir godkjent, hvorav 6,3 milliarder GBP trolig vil bli investert i britisk baserte selskaper. Gjennom feltets levetid på 25 år anslås det at Rosebank vil skape i alt 24,1 milliarder GBP i tilført bruttoverdi, som består av direkte, indirekte og relaterte økonomiske påvirkninger.

Lokale muligheter i havvindprosjekter

Innen flytende vind har Equinor utviklet et sett med designprinsipper og en verktøykasse for å bidra til å velge løsninger som er både kostnadseffektive og gir muligheter for den lokale forsyningskjeden. Havdyp, muligheter i lokale havner samt kompetanse og kapasitet i den lokale forsyningskjeden er noen av hovedfaktorene når vi vurderer hvilken teknologi vi skal velge.

I Norge har lokale leverandører fått tildelt kontrakter for over 50 % av de totale kontraktsverdiene i Hywind Tampen-prosjektet ved å være konkurransedyktig i de teknologityper som ble valgt. Det bidrar til å skape arbeidsplasser og lokal økonomisk verdi, og det bygger kompetanse for framtidige industriprosjekter.

I Storbritannia har havvindparken Dogger Bank, som blir verdens største bunnfaste havvindpark, ført til lokale investeringer, lokale arbeidsplasser, kontraktører og kompetanseutvikling. I 2022 avholdt Equinor seks leverandørsamlinger, for å forberede lokale leverandører for framtidige anbud og samarbeide om kompetanse og nyskaping. Equinor inngikk i 2022 en rekke strategiske samarbeid nordøst i England, deriblant med Offshore Renewable Energy Catapult, som er et britisk initiativ for nyskaping i fornybar energi.

Sosiale investeringer

I 2022 brukte vi om lag 6,3 millioner USD på sosiale investeringer internasjonalt, hvorav hoveddelen var i henhold til kontraktsmessige forpliktelser. Investeringene var typisk rettet mot underprivilegerte grupper, med vekt på STEM-utdannelse, yrkesopplæring og utvikling av kompetanse for å øke jobbmuligheter, i tillegg til helsetiltak og økonomiske muligheter for kvinner. De største bidragene i 2022 inkluderte støtte til utvikling av infrastruktur i Argentina, og støtte til lokal kapasitetsbygging og nyskaping gjennom våre havvindprosjekter Empire Wind og Beacon Wind i USA. Det ligger en oversikt over Equinors sosiale investeringer i 2022 i vår datahub for bærekraftrapportering, på equinor.com.

Støtte til humanitært arbeid i et urolig år

I et år som var preget av Russlands invasjon av Ukraina og en påfølgende voksende humanitær krise, donerte Equinor i alt 5 millioner USD til humanitære organisasjoner som bistår både folk internt i Ukraina og flyktninger fra landet, og organisasjoner som arbeider med å begrense sultkatastrofen på Afrikas Horn, som ble kraftig forverret som en følge av krigen i Ukraina.

I Polen støttet vi et bransjeinitiativ som ga teknisk støtte og utstyr til ukrainske organisasjoner. Vi ga også økonomisk støtte for å hjelpe flyktninger som vil være i landet i en lengre periode gjennom et partnersamarbeid med lokale uavhengige organisasjoner, deriblant de som samarbeider med FNorganer, som Polish Centre for International Aid og FNs UNGC (United Nations Global Compact) Poland.

Prestasjonsvurdering

Generelt var vårt fokus med hensyn på verdiskaping for samfunnet rettet mot å sikre nødvendig energiproduksjon og -forsyning samt å bidra med betydelige skattebetalinger, sysselsetting og anskaffelser. I tillegg til dette bidro vi med donasjoner til støtte for direkte og indirekte ofre for krigen i Ukraina, og vi fortsatte vårt engasjement i lokalsamfunn i land der vi har virksomhet.

Når vi ser framover, vil vi forfølge muligheter til å styrke våre aktiviteter, resultater og rapporteringer ytterligere, især som en del av vår plan for en rettferdig omstilling.

2.2.4 Integritet og antikorrupsjon

BESKRIVELSE AV TEMA	PÅVIRKNING PÅ NATUR OG SAMFUNN	STØRSTE RISIKO FAKTORER/PÅVIRKNING PÅ EQUINOR	NØKKEL- / MÅLEINDIKATORER	AMBISJON OG STATUS
Hele selskapet er opptatt av å forhindre korrupsjon og sikre en etisk forretningskultur	Korrupsjon undergraver lovlig forretnings virksomhet, skader	• Forretningsintegritet og brudd på de etiske retningslinjene • Politikk og lovgivning • Felles ordninger og kontraktører • Tilsyn, gjennomgang av myndigheter og rapportering	Bekreftede korrupsjonssaker (antall)	0 (2022)
basert på våre verdier, våre etiske retningslinjer og våre programmer for	konkurransen, ødelegger omdømme og utsetter selskaper og enkeltpersoner		Ansatte som har signert de etiske retningslinjene (%)	≥95% (2022)
etterlevelse	for sivilrettslig og strafferettslig forfølgelse.		Ambisjon møtt i 2022 Ambisjon ikke møtt i 2022 Plan etablert, i rute for å nå langtidsambisjon Plan etablert, ikke i rute for å nå langtidsambisjon

Bakgrunn

Equinor er et globalt selskap, og vi er til stede i deler av verden der det er høy korrupsjonsrisiko. Vi mener at en etisk forretningskultur er hjørnesteinen i et bærekraftig selskap, og vi fortsatte vårt arbeid med etikk og etterlevelse i hele 2022. Vår forpliktelse om å utføre vår forretningsvirksomhet på en etisk, samfunnsansvarlig og åpen måte er uendret, uavhengig av innvirkningen av sikkerhetssituasjonen i Europa.

Equinor har nulltoleranse for alle former for korrupsjon. Dette er innarbeidet i hele selskapet gjennom våre verdier, våre etiske retningslinjer og vårt antikorrupsjonsprogram.

Vår tilnærming

Tekst i fet skrift: Nøkkelindikator

Etiske retningslinjer

De etiske retningslinjene beskriver Equinors forpliktelse og krav til forretningspraksis. De gjelder våre ansatte, våre styremedlemmer og innleid personell, som hvert år må bekrefte elektronisk at de forstår og vil følge de etiske retningslinjene, og bestå en digital prøve for å bevise dette. Vi forventer at våre leverandører opptrer på en måte som er i samsvar med våre etiske retningslinjer, og vi tar kontakt for å hjelpe dem med å forstå våre etiske krav og vår forretningspraksis. Dersom våre forventninger ikke blir innfridd, iverksetter vi nødvendige tiltak.

Anti-korrupsjon

Våre etiske retningslinjer angir tydelig at det er forbudt å involvere seg i bestikkelser og korrupsjon av noe slag. Equinors antikorrupsjonsprogram oppsummerer de standarder, krav og prosedyrer som er innført for å følge gjeldende lover og forskrifter, og opprettholde våre høye etiske standarder. Programmet danner grunnlaget for å sikre at risiko for bestikkelse og korrupsjon blir identifisert, bekymringer blir rapportert og tiltak blir iverksatt for å redusere risiko i alle deler av organisasjonen. Vi har et globalt nettverk av compliance officers, som hjelper forretningsvirksomheten med å identifisere og håndtere risiko knyttet til forretningsintegritet, og sørge for at etikk- og antikorrupsjonshensyn er integrert i vår virksomhet, uansett hvor den finner sted. Equinor gir jevnlig opplæring på tvers av organisasjonen for å styrke bevisstheten om og forståelsen av antikorrupsjonsprogrammet.

Følge konkurranse- og antitrustlovgivning

Equinors etiske retningslinjer omfatter også kravet om å følge gjeldende konkurranse- og antitrustlovgivning. Vårt konkurranse- og antitrustprogram består av styrende dokumentasjon og håndbøker, opplæring av ansatte i utsatte stillinger, risikovurderinger og attestasjonsaktiviteter.

Rapportering og håndtering av bekymringer

De etiske retningslinjene krever også at man må melde fra om eventuelle brudd på retningslinjene eller annen

uetisk atferd. Vi krever at ledere tar sitt kontrollansvar på alvor for å forhindre, oppdage og reagere på etiske problemstillinger. Ansatte oppmuntres til å diskutere problemstillinger med sin linjeleder eller linjelederens overordnede, eller bruke tilgjengelige interne kanaler. Bekymringer kan også rapporteres gjennom selskapets etikkhjelpelinje, som gir mulighet for anonym rapportering, og er åpen for ansatte, forretningspartnere og publikum generelt. Equinor har strenge regler for å beskytte varslere mot gjengjeldelse.

Roller og ansvar

Funksjonen legal business ethics and compliance ledes av chief ethics and compliance officer (CECO), som rapporterer til konserndirektør for Juridisk og etterlevelse. CECO kan også rapportere saker direkte til konsernsjefen, styret, styrets revisjonsutvalg og styrets utvalg for sikkerhet, bærekraft og etikk.

Samarbeid og kontakt med interessegrupper

I Equinor tror vi på verdien av felles innsats for å fremme antikorrupsjon og åpenhet om inntekter på en aktiv måte. Vi har i en årrekke vært tilsluttet FNs Global Compact, World Economic Forums «Partnering Against Corruption Initiative» (PACI) og Transparency International (TI). Som mangeårig støttespiller for Extractive Industries Transparency Initiative (EITI), har Equinor også gjennom hele 2022 deltatt aktivt i EITIs interessegruppeprosess med en klar målsetting om styrket åpenhet om inntekter og god styring i sektoren.

Operasjonelt mål

Ansatte som har bekreftet at de har gjennomgått de etiske retningslinjene: 95 %

Vi har et mål om 0 bekreftede tilfeller av korrupsjon som kan lede til foretaksstraff.

Hovedtiltak i nøkkelindikatorer/måleindikatorer for overvåking og ambisjoner for 2022

De etiske retningslinjene ble oppdatert i 2022. Flere kapitler ble oppdatert, og spesielt de som gjaldt lokalsamfunn og miljø.

Våre opplæringstiltak omfattet generell og målrettet opplæring og bevisstgjøringskurs, og vi leverte et høyere antall opplæringsaktiviteter. Det ble mulighet for å sette prestasjonsmål for ledere knyttet til etikk og integritet i 2022, og generelle lederopplæringsprogrammer ble oppdatert for å dekke spesielt etikk og integritet.

Pålagte og frivillige samfunnsinvesteringer er et av våre verktøy for å bidra til å møte samfunnsutfordringer. Men hvis det ikke gjøres på riktig måte, kan samfunnsinvesteringer utsette Equinor for stor risiko

knyttet til forretningsintegritet og omdømme. For å redusere slik risiko, ble våre krav og veiledninger om styring av samfunnsinvesteringer styrket som svar på endrede forretningsbehov og identifiserte utfordringer.

Prestasjonsvurdering

Antall saker som ble mottatt gjennom Etikkhjelpelinjen var 192 i 2022, hvorav 126 av dem var bekymringssaker. Dette var en økning fra 2021. Sakene omfattet 60 rapporterte bekymringer knyttet til trakassering,

diskriminering og annen atferd som påvirket arbeidsmiljøet. Vi opplevde en nedgang i antall saker knyttet til våre leverandører.

Det settes et kompetansekrav til alle ansatte i selskapet om at de hvert år må bekrefte at de har forstått og vil følge våre etiske retningslinjer. Ved å følge opp antallet som bekrefter dette i hvert forretningsområde, klarte vi å følge nøye med på utviklingstendenser, og vi så en stor bedring fra 2021.

Vi vil også i tiden framover følge vår forpliktelse om å utøve vår forretningspraksis på en etisk, samfunnsansvarlig og åpen måte. Vi skal fortsette å styrke vårt risikobaserte etterlevelsesprogram, og overvåke hvor effektivt det er.

Etikkhjelpelinjen
Indikator	Grense	Enhet	2022	2021	2020	2019	2018
Saker og forespørsler som
er sendt til Etikkhjelpelinjen	Offentlig	Antall	192	160	183	194	182
Bekreftede korrupsjonssaker	Offentlig	Antall	0	0	-	-	-

Opplæring i etikk og etterlevelse

Resultatrapportering

Indikator	Grense	Enhet	2022	2021	2020	2019	2018
Personer som har bekreftet at de har fullført kurs i våre
etiske retningslinjer (ansatte)	Equinor-konsernet	%	95	84	87	93	83

Saker i Etikkhjelpelinjen 20221)

Våre medarbeidere og arbeidsmiljø Partnere og leverandørkjeden Forretningsintegritet Tester, spørsmål og annet Miljø og samfunn

Sikkerhet og sikring

1) Saker som er rapport til interne kanaler utenom Etikkhjelpelinjen er ikke inkludert.

2.3 Lave karbonutslipp

Behov for raske utslippsreduksjoner og systemendring for å bli et klimanøytralt selskap

Klimautfordringer krever rask handling

Parisavtalen krever at utslippene reduseres raskt i tråd med best tilgjengelig vitenskap, for å oppnå en balanse mellom menneskeskapte utslipp og naturlige karbonlagre i andre halvdel av dette århundret. Etter at avtalen ble undertegnet, er de vitenskapelige og fysiske tegnene på klimaendring blitt enda tydeligere. For å nå målene i Parisavtalen, må verdens energisystemer gå gjennom en endring de kommende årene for å avkarbonisere. I den sjette hovedrapporten fra FNs klimapanel (IPCC) står det: «For å redusere utslipp av klimagasser i hele energisektoren kreves det store omstillinger, inkludert en betydelig reduksjon i generell bruk av fossile brennstoffer, bruk av energikilder med lave utslipp, overgang til alternative energibærere samt energieffektivitet og -økonomisering».

Det internasjonale energibyrået (IEA) anslår at investeringer i ren energi må øke til over 4 billioner USD innen 2030 for at verden skal være i rute for å nå målene i scenariet om netto nullutslipp innen 20306. Selskaper, kunder, myndigheter og samfunnet i sin helhet må samarbeide, tenke nytt og tilpasse seg på nye måter for å sikre en bærekraftig framtid. Det vil kreve utvikling av ny teknologi, nye verdikjeder og nye

måter å arbeide på, og i tillegg et stødig lederskap fra beslutningstakere. Det vil også kreve kontinuitet og stabil og pålitelig energiforsyning til en overkommelig pris, som verdensøkonomien er avhengig av.

Vår tilnærming

Equinor har forpliktet seg til langsiktig verdiskaping i tråd med målene i Parisavtalen. Vi ønsker å være et ledende selskap i energiomstillingen, og har satt en klar ambisjon om å nå netto null utslipp innen 2050. Vi er klar over at dette vil bli en reise som vil kreve en utvikling av måten energi produseres og forbrukes på globalt.

Siden vi er et industriselskap som produserer og leverer olje, gass, elektrisitet og lavkarbonprodukter og -tjenester, har vår virksomhet både direkte og indirekte negativ påvirkning. Våre aktiviteter fører til betydelige utslipp av klimagasser (i 2022, for eksempel, slapp vi ut 11,4 millioner tonn CO₂-ekvivalenter [CO₂e] fra våre aktiviteter). Utslipp som er knyttet til bruk av produktene vi selger er selvfølgelig mange ganger høyere enn de som kommer direkte fra våre aktiviteter, og tilsvarer 243 millioner tonn CO₂e i 2022.

Vi har allerede utviklet en oppstrømsportefølje som er en av de mest karboneffektive i bransjen. Vår ambisjon om å redusere selskapets nettoutslipp fra egenproduksjon i scope 1 og 2 med 50 % innen 2030

viser at vi legger vekt på tiltak på mellomlang sikt, som er i tråd med målene i Parisavtalen, og ambisjonen om å begrense global oppvarming til 1,5 grader.

Rask reduksjon av egne utslipp er nødvendig, men ikke nok. For å være en ledende aktør i energiomstillingen, må vi bidra til avkarbonisering av samfunnet ved å forsyne våre kunder og sluttbrukere med energi som gir lavere, og til slutt netto null, utslipp. Vi har derfor en klar strategi om å benytte vår erfaring og kompetanse fra olje og gass i nye sektorer av energisystemet. Vi har utviklet en robust havvindportefølje, og har til hensikt å ytterligere styrke vår ledende posisjon innen flytende havvind. Vi former lavkarbonindustrien ved å benytte vår industrielle kompetanse fra norsk sokkel og kjennskapen til det europeiske markedet.

Equinors 2022 Energiomstillingsplan beskriver strategien for å nå vår ambisjon om å bli et klimanøytralt selskap innen 2050, som omfatter utslipp fra produksjon og endelig forbruk av energien vi produserer. I tillegg til selskapets største ambisjoner om avkarbonisering og omstilling, omfatter planen et sett med kortsiktige milepæler for industriprosjekter som viser vår konkrete forpliktelse om å levere i henhold til vår omstillingsstrategi. Det står en oppsummering av framdriften på energiomstillingsplanen i introduksjonen til denne rapporten, og flere detaljer om vår vei mot netto null utslipp og utslippsreduksjoner er gitt nedenfor.

Risikostyring

For å gjennomføre omstillingsstrategien har vi etablert et rammeverk for klimarelatert risikostyring, som er understøttet av konseptet med dobbel vesentlighet.

Equinor vurderer klimarisiko fra to perspektiver: omstillingsrisiko, som vurderer den finansielle styrken i selskapets forretningsmodell og portefølje i ulike avkarboniseringsscenarier; og fysisk klimarisiko, som vurderer sårbarheten i våre eiendeler mot klimarelaterte farer i ulike scenarier for global oppvarming. I seksjon 2.2.2 Lønnsom portefølje står det en full beskrivelse av hvordan vi integrerer

klimavurderinger i våre investeringer og kriterier for verdsetting samt detaljer om våre prognoser for karbonpriser. For å vurdere og styre klimarelatert risiko bruker vi også scenario- og sensitivitetsanalyser, inkludert stresstester av nåverdi mot alle aktuelle scenarier som er utgitt av IEA. Det står mer om vår stresstesting og scenarioanalyse i seksjon 2.2.2 Lønnsom portefølje. Når det gjelder fysisk klimarisiko

kartlegger vi eksponeringen av vår globale portefølje mot en rekke klimarelaterte farer og scenarier, deriblant hete, oversvømmelse, brann og vind. Resultatene av kartleggingen i 2022 står i seksjon 2.2.2 Lønnsom portefølje.

Equinor rapporterer om klimarelatert risiko i tråd med anbefalinger fra Task Force on Climate Related Disclosures (TCFD), og vi refererer spesielt til TCFDs anbefalinger i seksjon 5.6.

Bruke vår stemme

Vårt engasjement med utforming av politikk gjennomføres også i tråd med målene i Parisavtalen. Equinor fremmer politikk som støtter målene i Parisavtalen, og kraftfulle tiltak som får fart på energiomstillingen. Vi arbeider også aktivt med å sørge for at bransjeforeninger vi er medlem av, følger en politikk og tilnærming som støtter og samsvarer med målene i Parisavtalen. For å sikre åpenhet foretar vi en årlig gjennomgang av bransjeforeninger og medlemsorganisasjoner som viser områder med mulige avvik. Vår klimapolitikk og våre forventninger til våre medlemsorganisasjoner er beskrevet på equinor. com. Vi har kontakt med en rekke eksterne uavhengige benchmark- og vurderingsorganisasjoner, deriblant Climate Action 100+, CDP, InfluenceMap og andre, for å prøve å være en proaktiv deltaker i utviklingen av effektive rammeverk for vurdering av selskapers prestasjoner i energiomstillingen.

2.3.1 Veien til netto null

BESKRIVELSE AV TEMA	PÅVIRKNING PÅ NATUR OG SAMFUNN	STØRSTE RISIKO FAKTORER/PÅVIRKNING PÅ EQUINOR	NØKKEL- / MÅLEINDIKATORER	AMBISJON OG STATUS
Oppnå en berettiget posisjon med netto null utslipp av klimagasser innenfor en tidsramme som gir et meningsfullt bidrag til å nå målene i Parisavtalen.	Equinor har • Klimaendringer og betydelige utslipp omstilling til et samfunn av klimagasser med lavere utslipp • Konkurranse og		Netto karbonintensitet -20 % (2019 -> 2030) (gCO₂e/MJ) -40 % (2019 -> 2035)
	i scope 1, 2 og 3 (11.4 + 243 millioner tonn CO₂e).	teknologisk nyskaping Installert kapasitet • Internasjonal politikk og fornybar energi geopolitiske endringer (GW) • Politikk og lovgivning • Priser og markeder • Eierskap og tiltak fra den norske stat • Arbeidsstyrke og (%) organisasjon Ambisjon møtt i 2022 Ambisjon ikke møtt i 2022		12-16 installed (2030)
			Bruttoinvesteringer* i fornybar energi og lavkarbonløsninger	>30 % (2025) >50 % (2030)
			Plan etablert, i rute for å nå langtidsambisjon

Investerer i en bred energiportefølje for å trappe opp en gjennomgripende omstilling

For å møte klimautfordringen samtidig som vi møter behovet for energi, har Equinor utviklet en målemetode som viser vår framgang i arbeidet med å nå vår egen ambisjon om netto null utslipp, samtidig som vi investerer i en omstilling av energisystemet som vil

være nødvendig for å nå målene i Parisavtalen. Med netto karbonintensitet måler vi våre netto utslipp, inkludert scope 3-utslipp fra bruk av våre produkter, i forhold til vår samlede energiproduksjon fra olje, gass, strøm og hydrogen. Ved å bruke en kombinasjon av alle tilgjengelige alternativer vi har som et bredt energiselskap, viser vår målemetode hvordan vi skal levere energi med lavere utslipp over tid, og hjelpe

Plan etablert, ikke i rute for å nå langtidsambisjon

Tekst i fet skrift: Nøkkelindikator

våre kunder i deres arbeid med å redusere utslipp. Vår ambisjon er å redusere vår netto karbonintensitet på 67,8g CO₂e/MJ i 2019 med 20 % innen 2030 og med 40 % innen 2035. Vårt mål er å redusere vår netto karbonintensitet med 100 % – til netto null – innen 2050. Equinors foreløpige ambisjoner for netto karbonintensitet viser en reduksjon innen 2030 og 2035 som er større enn de som ligger i IEAs Announced Pledges Scenario (APS). APS forutsetter at alle klimaforpliktelser som myndigheter over hele verden har forpliktet seg til per COP26, inkludert nasjonalt fastsatte bidrag (Nationally Determined Contributions, NDC) og mer langsiktige mål om netto null utslipp, vil oppfylles i sin helhet og innen fastsatt tid.

Vår strategi for å oppnå netto null utslipp er blant annet understøttet av kommunikasjon med et bredt spekter av interessenter, deriblant aksjonærer og aksjonærgrupper, myndigheter, uavhengige organisasjoner, akademia og sivilsamfunnet.

I tillegg til produktene og tjenestene vi leverer til våre kunder, erkjenner vi at vi har potensial til å ha en mulig positiv påvirkning på globale utslippsreduksjoner gjennom kommunikasjonen med våre leverandører. Som en stor forbruker av varer og tjenester har Equinor mulighet til å være en pådriver for utslippsreduksjoner blant sine leverandører og underleverandører. I vår Energiomstillingsplan har vi

forpliktet oss til å «samarbeide med våre leverandører og kunder, myndigheter og sivilsamfunn for å utvikle forretningsmodeller, rammebetingelser og politikkutforming for å sette verden i stand til å oppnå netto null utslipp innen 2050».

Vår tilnærming

Equinor bruker sin konkurransefordel til å skape verdi på nye områder i energisystemet og levere i henhold til våre ambisjoner om netto null utslipp. Vi har en ambisjon om å bruke over 50 % av våre brutto investeringer* på fornybar energi og lavkarbonløsninger innen 2030. Et sentralt element i dette arbeidet er vår ambisjon om å bli en ledende global aktør innen havvind. Vi skal trappe opp veksten i fornybar energi for å styrke vår konkurranseposisjon og oppnå de stordriftsfordeler som er nødvendige for å øke avkastningen. For å bygge en konkurransedyktig portefølje av vindprosjekter bruker vi vår erfaring fra teknologi, nyskaping og prosjektleveranse, og utvikler ny kompetanse og kapasitet for å bidra i omstillingen. Vi har en ambisjon om å oppnå en installert netto kapasitet7 av fornybar energi på i alt 12-16 GW innen 2030.

For å fullføre vår utvikling som et bredt energiselskap, danner vi grunnlaget for vekst innen lavkarbonløsninger

⁷ Installert kapasitet, inkludert kapasitet fra finansinvestering

med hovedvekt på hydrogen og karbonfangst og -lagring. Dette er et naturlig neste steg for Equinor: en måte for oss til å avkarbonisere våre energiforsyninger, og bidra til at industrielle sluttbrukere kan realisere sine klimaambisjoner. Ved å bygge på vår sterke posisjon i industrielle verdikjeder i Europa, bruker vi vår tekniske og ingeniørfaglige kompetanse til å føre lavkarbonprodukter og -tjenester til markedet. Vi utvikler flere muligheter vi kan velge mellom for å være fremst i utviklingen av disse avkarboniseringsmarkedene i løpet av de neste ti årene. Vi har etablert oss tidlig i lisenser for karbonfangst og -lagring samt hydrogenprosjekter med stort potensial i Nordvest-Europa, der vi samarbeider med kommersielle partnere og med myndigheter for å skape nye verdikjeder. Vi har en ambisjon om å utvikle en kapasitet for transport og lagring av CO₂ på 5-10 millioner tonn innen 2030, og 15-30 millioner tonn innen 2035.

For at vi skal lykkes med å nå vår ambisjon om netto null utslipp, må vi samarbeide med partnere, kunder, leverandører og myndigheter i vertsland om nødvendige tiltak for å framskynde energiomstillingen. Et slikt samarbeid innebærer kommunikasjon om og støtte til politiske saker, strategisk partnersamarbeid med selskaper i hele verdikjeden for energibransjen, dialog og forretningsavtaler med kunder, rådføring med og investeringer i vertsamfunn, kommunikasjon med leverandører og underleverandører samt deltakelse i tiltak sammen med akademia, uavhengige organisasjoner og andre interessegrupper.

For å lykkes kreves det også et internt rammeverk for styring og prestasjoner hvor våre ambisjoner for energiomstillingen er hensyntatt. Equinors rammeverk for godtgjørelse bidrar til selskapets forretningsstrategi, langsiktige interesser og bærekraft. For å gjenspeile Equinors strategi og energiomstillingen på en bedre måte, ble instruksene til styrets kompensasjons- og lederutviklingsutvalg oppdatert i 2020, slik at de nå omfatter mål knyttet til klima og energiomstillingen som en del av godtgjørelsespolitikken. Konsernsjefen, de som rapporterer direkte til han og Equinors utvidede konsernledelse vurderes etter resultater på en rekke ulike områder, deriblant sikkerhet, sikring og bærekraft. Evnen til medlemmer av konsernledelsen til å være rollemodeller og pådrivere i energiomstillingen er en del av den helhetlige prestasjonsvurderingen.

Investerer i framtidens energisystem

For å nå våre ambisjoner om netto null utslipp på mellomlang sikt, posisjonerer vi oss gjennom prosjektgjennomføring, organiske forretningsmuligheter, strategisk forretningsutvikling samt opprettelse av handelsavtaler og investeringer i verdikjeder for lavkarbonløsninger. I 2022 økte vi vår andel av bruttoinvesteringer* i fornybar energi og lavkarbonløsninger til 14 %, en økning fra 11 % i 2021. I vår fornybarvirksomhet viste vi reell framgang i 2022 i både prosjektgjennomføring og bygging av utviklingsporteføljen. I tillegg til å installere de første fundamentene på havvindparken Dogger Bank i Storbritannia og fullføre solenergiprosjektet Stępień i Polen, fikk vi lagt flere byggesteiner for vår fornybarstrategi. Da Equinor vant auksjonen om et lisensområde for flytende havvindkraft på kontinentalsokkelen utenfor kysten av California, ga det oss et grunnlag for å levere i henhold til vårt mål om å bli et stort havvindselskap i et av verdens mest attraktive vekstområder for flytende havvind. Kjøpet av BeGreen, en dansk utvikler av solenergiprosjekter

Resultatrapportering

Indikatorer	Grense	Enhet	2022	2021	2020	2019	2018	2017	2016
Olje- og gassproduksjon	Driftskontroll	Millioner fat olje ekvivalenter (mmfoe)	1.129	1.115	1.106	1.055	1.077	1.099	1.030
Olje- og gassproduksjon	Egen kapasitet	Millioner fat olje ekvivalenter (mmfoe)	744	759	758	757	770	759	723
Gass til kraft	Egen kapasitet	GWh	1.012	0	0	0	0	0	0
Fornybar energi levert til strømnettet	Egen kapasitet	GWh	1.641	1.562	1.662	1.754	1.251	830	423
Fornybar energi produsert til bruk av Equinor	Egen kapasitet	GWh	8	0	0	0	0	0	0
SUM fornybar energi produsert	Egen kapasitet	GWh	1.649	1.562	1.662	1.754	1.251	830	423
Installert fornybarkapasitet	Driftskontroll	GW	0,9	0,7	0,7	0,7	0,8	0,8	0,3
Installert fornybarkapasitet	Egen kapasitet	GW	0,6	0,5	0,5	0,5	0,6	0,3	0,1
Netto karbonintensitet	Driftskontroll/ Egen kapasitet	g CO2e per MJ energi produsert	66,5	67,1	67,8	67,8	-	-	-
Utslipp av klimagasser i scope 3 (kat. 11 i Klimagassprotokollen, bruk av solgte produkter)	Egen kapasitet	millioner tonn CO2e	243	249	250	247	252	250	239
CO2-utslipp som er fanget og lagret per år	Driftskontroll	millioner tonn	0,5	0,3	0,9	1,2	1,3	1,2	1,4
Samlede CO2-utslipp som er fanget og lagret	Driftskontroll	millioner tonn	26,3	25,8	25,6	24,6	23,4	22,2	20,9
Bruttoinvesteringer* i fornybar energi og lavkarbonløsninger, andel av samlede investeringer	Equinor konsernet	%	14	11	4	2	4	-	-
Toppleverandører med kortsiktige mål for utslippsreduksjoner, basert på absolutte utslipp eller CO2-intensitet, innen 2030	Equinor konsernet	%	65	-	-	-	-	-	-

med en sterk utviklingsportefølje, vil gjøre oss i stand til å levere i henhold til vårt mål om å bli en markedsdrevet kraftprodusent. Når det gjelder arbeidet med lavkarbonløsninger var 2022 et år med fortsatt framgang i utviklingen av verdikjeder som vil gjøre hydrogen og karbonfangst og -lagring til viktige bidrag i energiomstillingen. Handelsavtaler og partnersamarbeid med viktige sammenlignbare selskaper og motparter i Europa – spesielt verdens første transport av CO₂ over landegrenser som gjennomføres av samarbeidsprosjektet Northern Lights og kunstgjødselselskapet Yara – viser at vi utvikler våre forretningsmodeller for å drive porteføljen av lavkarbonløsninger framover. Tildeling av nye lisenser for lagring av CO₂ i Norge og i Storbritannia samt støtte fra myndighetene til nye klyngeprosjekter, som for eksempel H2H Saltend, var viktige bidrag for å kunne levere i henhold til våre ambisjoner for karbonfangst og -lagring og hydrogen innen 2030 og 2035.

Netto karbonintensitet

Vår reduksjon på 1 % i netto karbonintensitet i 2022, sammenlignet med 2021 (66,5, ned fra 67,1), var hovedsakelig drevet av den relative økningen i andelen av gass til oljeproduksjon i vår produksjonsportefølje. Til tross for økningen i andelen av investeringer i fornybar energi og lavkarbonløsninger, var bidraget av fornybar energi i vår portefølje relativt uendret fra 2021, noe som gjenspeiler den lange perioden med bundet kapital. Det er høyere enn i 2021, men lavere enn det historiske femårssnittet. Hovedårsaken til de lave nivåene av transport og lagring av CO₂ er nedstengingen av Hammerfest LNG-terminal på grunn av reparasjoner fram til juni 2022 og redusert CO₂-injeksjon på Sleipner-feltet. Både produksjon av fornybar energi og CO₂-volumer til lagring og transport vil øke de kommende årene etter hvert som prosjekter blir modne. Reduksjonen i våre utslipp i scope 3 fra bruk av solgte produkter var i hovedsak et resultat av en reduksjon i vår samlede egenproduksjon. Tillegget av produksjon fra Triton CCGT kraftstasjon påvirket ikke i vesentlig grad netto karbonintensitet i porteføljen.

Avkarbonisering av forsyningskjeden

For første gang gjorde vi i 2022 en systematisk vurdering av vår strategiske leverandørbase, for å vurdere deres planer og strategier for utslippsreduksjoner. Blant de leverandørene som står for hoveddelen av Equinors anskaffelsesutgifter har 65 % satt et mål om utslippsreduksjoner basert på absolutte utslipp eller netto karbonintensitet innen 2030. Vi vil fortsette å arbeide med våre leverandører og underleverandører for å øke denne andelen, og undersøke verktøy og arbeidsmåter som kan føre til økt åpenhet og lavere utslipp i hele forsyningskjeden vår.

Prestasjonsvurdering

Våre resultater i 2022 viser at Equinor danner nå grunnlaget for å nå sine ambisjoner om å bli et klimanøytralt selskap. Som en ledende indikator er kapitalavsetning den måleparameteren som viste mest framgang i 2022, da vi økte andelen av bruttoinvesteringer* i lavkarbonløsninger og nullutslippsaktiviteter. På grunn av den lange fullføringstiden som kreves for å få fornybar- og lavkarbonprosjekter i produksjon, så vi relativt liten framgang i produksjonen fra fornybare energikilder eller CO₂-volumer som ble lagret og transportert i 2022. Av den grunn var det relativt liten endring i selskapets generelle netto karbonintensitet. Reduksjonen på 2 % i netto karbonintensitet i forhold

til 2019 er i tråd med forventningene. Etter hvert som bruken av fornybar energi og karbonfangst og -lagring vil bli trappet opp de neste årene, forventer vi større framgang i reduksjoner av netto karbonintensitet, der det ventes at den største framgangen for å nå ambisjonen om en reduksjon på 20 % i 2030 vil skje i andre halvdel av dette tiåret. Ved å nå ambisjonene om reduksjoner i netto karbonintensitet i 2030 og 2035 vil vi være godt foran samfunnets framgang mot klimanøytralitet i 2050, som beskrevet i Equinors energiomstillingsplan. Equinors evne til å levere i henhold til sine omstillingsambisjoner og ambisjonen om netto null utslipp i 2050, vil fortsatt være avhengig

av tilpassede politiske retningslinjer og rammevilkår. Den endrede energisikkerhetssituasjonen i Europa har hatt både positive og negative konsekvenser for Equinors energiomstilling. Økt etterspørsel etter olje og, i særdeleshet, gass øker forventningene til fortsatt produksjon av hydrokarboner, mens økt politisk støtte til fornybar energi og lavkarbonløsninger vil sannsynligvis øke både i Europa og i USA. En kartlegging av avkarboniseringsmålene hos våre strategiske leverandører i 2022 var det første steget i et viktig arbeid for økt åpenhet og fokus på utslipp i scope 3 i oppstrømsvirksomheten. Dette vil fortsatt være et satsings- og forbedringsområde i 2023.

2.3.2 Utslippsreduksjoner

BESKRIVELSE AV TEMA	PÅVIRKNING PÅ NATUR OG SAMFUNN	STØRSTE RISIKO FAKTORER/PÅVIRKNING PÅ EQUINOR	NØKKEL- / MÅLEINDIKATORER	AMBISJON OG STATUS
Reduserer utslipp av klimagasser fra egen produksjon	Equinor har • Klimaendringer og betydelige utslipp omstilling til et samfunn av klimagasser med lavere utslipp • Konkurranse og i scope 1, 2 og 3. Det er stor teknologisk nyskaping interesse blant • Helse-, miljø- og sikkerhetsfaktorer interessenter for en åpen og nøyaktig • Felles ordninger og rapportering av teknologisk nyskaping karbonintensiteten • i selskapets norske stat energiprodukter og operasjoner.	Absolutte klimagass utslipp (scope 1 og 2) (millioner tonn CO₂e)	Netto 50% utslippsreduksjon (2015 -> 2030)
og fra bruken av våre produkter.		Eierskap og tiltak fra den	Oppstrøms CO₂ -intensitet, Scope 1 (kg CO₂/fat)	<8 kg/fat (2025) <6 kg/fat (2030)
			Ambisjon møtt i 2022 Ambisjon ikke møtt i 2022 Plan etablert, i rute for å nå langtidsambisjon Plan etablert, ikke i rute for å nå langtidsambisjon Tekst i fet skrift: Nøkkelindikator

En pålitelig produsent av olje- og gass, samtidig som vi halverer utslipp fra egen produksjon innen 2030

Equinor har en stolt historie som en trygg og pålitelig produsent av olje og gass. Disse energikildene trenges for å forsyne den globale økonomien med energi i mange år framover, noe som også belyses i alle uavhengige scenarier for hva som vil kreves i et

utviklingsløp i tråd med Parisavtalen. I tillegg til å være primærkilder til energi, vil det også være behov for olje og gass som innsatsfaktorer til lavkarbondrivstoff, slik som blått hydrogen i sektorer som er vanskelige å avkarbonisere, og som råstoff til andre produkter enn energi, slik som kjemikalier. Analysen som er utgitt av Det internasjonale energibyrået (IEA) i oktober 2022 viser at den globale etterspørselen etter olje antas å øke i 2023 med 1,7 millioner fat per dag til over 101 millioner fat per dag. IEAs scenario om netto null utslipp (net zero emissions, NZE) i 2050, som er basert på etterspørselsnivåer som er i tråd med et 1,5-graders mål, viser en global etterspørsel etter olje som antas å

gå ned med 2,5 % per år fra 2021 til om lag 72 millioner fat per dag i 2030, og 24 millioner fat per dag i 2050. IEA ser også en økende etterspørsel etter gass på kort sikt, inkludert i scenarioet om netto null utslipp i 2050, som ble utviklet før dagens energikrise og forsøk på å redusere behovet for russisk eksport av energi. For å imøtekomme samfunnets behov, vil Equinor fortsette å produsere olje og gass i framtiden. Vi ønsker å være ledende på håndtering av utslipp fra egne operasjoner gjennom størst mulig effektivitet i infrastrukturen på norsk sokkel, og optimalisering av vår internasjonale portefølje. For å være fortjent til å forsyne verden med den energien den trenger, arbeider vi hele tiden for å forbedre karboneffektiviteten i produksjonen, som allerede er på et ledende nivå.

Vår ambisjon om å redusere selskapets netto utslipp fra egen produksjon med 50 % innen 2030 viser at vi legger vekt på å redusere våre direkte utslipp fra egen produksjon i tråd med de reduksjoner som er nødvendige for et utviklingsløp mot et 1,5-graders mål. Ved å ha et basisår som tilsvarer året for Parisavtalen, kan vi vise vårt raske tiltak for utslippskutt og bygge på vår ledende posisjon gjennom dette tiåret. Ambisjonen, som ble kunngjort på vår Kapitalmarkedsdag i 2022, ble understøttet av vår kommunikasjon med en rekke myndigheter og andre interessegrupper, og vil gjøre oss i stand til å bidra til nasjonale avkarboniseringsplaner i våre største lokale jurisdiksjoner, for eksempel Norges ambisjoner om å redusere sine utslipp med 55 % innen 2030 i forhold til basisåret 1990.

Vår tilnærming

Ambisjonen om å redusere utslipp i scope 1 og 2 fra egenopererte felt og anlegg med 50 % vil kreve målrettet og koordinert innsats på tvers av selskapet, med gjennomføring av en portefølje av prosjekter for utslippskutt, forbedring av energieffektivitet på installasjoner på land og til havs, utvikling av nye teknologier og en mer robust portefølje, blant annet gjennom konsolidering. Prosjektene for utslippskutt omfatter først og fremst elektrifisering av offshoreinstallasjoner i Norge, hovedsakelig gjennom forsyning av kraft fra land, men også nyskapinger som Hywind Tampen. Våre prosjekter for utslippskutt blir valgt, utviklet og gjennomført i tett dialog med myndigheter og partnere, og koordinert gjennom vårt tiltak Norway Energy Hub. I tillegg til CO₂-utslipp ser vi igjen på hvordan vi kan forbedre våre industriledende resultater innen metanutslipp, med økt vekt på måling på anleggsnivå for bedre kvantifisering og rapportering. Bruk av klimakreditter vil ha liten betydning når det gjelder å nå denne ambisjonen, ved at minst 90 % av reduksjonen blir oppnådd gjennom absolutte utslippsreduksjoner. Vi ser at løsninger for negative utslipp og klimakreditter kan være et viktig bidrag når det gjelder å løse klimautfordringen på lengre sikt. Vi vil kun bruke klimakreditter som er av god kvalitet og holder en høy standard. Vi vil være åpne om hvilken type klimakreditter som blir benyttet. For å sikre kvaliteten på klimakredittene vi vil bruke, har vi etablert et sett kriterier og prinsipper basert på Oxford Principles for Net Zero Aligned Carbon Offsetting.

For å følge og styrke selskapets resultater innen avkarbonisering, har vi etablert en prestasjonsindikator som viser framgangen i arbeidet med å nå ambisjonen om avkarbonisering innen 2030. Indikatoren er den første i sitt slag i Equinor der man bruker en prognosebasert metode. Indikatoren følger den interne prognosen for Equinors utslipp av klimagasser fra egenopererte felt og anlegg i 2030 i forhold til det reduksjonsnivået som kreves for å nå ambisjonen om avkarbonisering, og framgangen i porteføljen av prosjekter for utslippskutt. Indikatoren ble innført som en intern konserndekkende KPI i 2023.

I tillegg til vårt arbeid med absolutte utslippskutt, fortsetter vi å forbedre våre industriledende resultater innen CO₂- og metaneffektivitet i vår lønnsomme oppstrømportefølje, slik at vi kan være en robust og ansvarlig produsent av den oljen og gassen som verden etterspør. Resultater for CO₂-intensitet for vår oppstrøms olje- og gassportefølje er integrert som en KPI for styret og konsernledelsen, og er knyttet til godtgjørelse. Den samme KPIen blir også tatt hensyn til i godtgjørelse av ledere i resultatenheter og som innspill til den generelle bonusen som gis til alle ansatte.

Utslipp fra egenoperert virksomhet

I 2022 var Equinor i rute med tanke på å nå sine ambisjoner om å halvere utslipp fra egenoperert virksomhet i scope 1 og 2 innen 2030. Våre samlede utslipp av klimagasser fra egenoperert virksomhet i scope 1 og 2 for 2022 var 11,4 millioner tonn – en nedgang på 6 % fra året før. Equinor har nå oppnådd en reduksjon i absolutte utslipp fra egenoperert virksomhet i scope 1 og 2 på om lag 30 % i forhold til 2015.

Resultatrapportering

Indikatorer	Grense	Enhet	2022	2021	2020	2019	2018	2017	2016
Klimagassutslipp i scope 1	Driftskontroll	millioner tonn CO2e	11,4	12,0	13,3	14,7	14,9	15,4	15,4
Klimagassutslipp i scope 1+2 Norge	Driftskontroll	millioner tonn CO2e	11,0	11,1	11,9	12,4	13,0	13,4	13,4
Klimagassutslipp i scope 1+2	Driftskontroll	millioner tonn CO2e	11,4	12,1	13,5	14,9	15,1	15,6	15,7
Klimagassutslipp i scope 2 (per lokasjon)	Driftskontroll	millioner tonn CO2e	0,1	0,1	0,3	0,2	0,2	0,2	0,3
Klimagassutslipp i scope 2 (markedsbasert)	Driftskontroll	millioner tonn CO2e	2,5	2,7	2,5	2,9	3,0	2,8	2,6
Klimagassutslipp i scope 3 (kat. 11 i Klimagassprotokollen, bruk av solgte produkter)	Egen kapasitet	millioner tonn CO2e	243	249	250	247	252	250	239
Klimagassutslipp i scope 3 (kat. 6 i Klimagassprotokollen, forretningsreiser)	Driftskontroll	millioner tonn CO2e	0,05	0,01	0,02	0,1	0,1	0,1	0,1
CO2-utslipp	Driftskontroll	millioner tonn	11,1	11,6	12,9	14,2	14,4	14,9	14,8
CO2-utslipp eksklusive fakling	Driftskontroll	millioner tonn	10,4	11,0	11,9	13,0	13,3	13,6	13,4
CO2-utslipp fra fakling	Driftskontroll	millioner tonn	0,6	0,7	1,0	1,2	1,2	1,3	1,4
CO2-utslipp fra oppstrømsvirksomhet	Driftskontroll	millioner tonn	7,6	7,8	8,7	9,6	9,3	9,2	9,7
CO2-utslipp fra midtstrømsvirksomhet	Driftskontroll	millioner tonn	3,5	3,8	4,2	4,6	5,1	5,6	5,0
CO2-utslipp fra annen virksomhet	Driftskontroll	millioner tonn	0,02	0,01	0,01	0,01	0,11	0,11	0,04
CO2-utslipp	Egen kapasitet	millioner tonn	9,1	9,9	10,1	11,5	11,6	12,0	12,7
CO2-intensitet i oppstrømsvirksomheten	Driftskontroll	kg CO2 per fat oljeekvivalenter (foe)	6,9	7,0	8,0	9,5	9,0	8,8	9,8
CO2 -intensitet i oppstrømsvirksomheten	Egen kapasitet	kg CO2 per fat oljeekvivalenter (foe)	8,5	8,8	9,2	10,7	10,3	10,4	13,0
CO2-utslipp fra maritim virksomhet	Driftskontroll	millioner tonn CO2e	3,8	3,8	4,9	n/r	n/r	n/r	n/r
CH4-utslipp	Driftskontroll	Tusen tonn	11,2	14,5	17,7	19,0	20,0	19,3	24,2
CH4-intensitet	Driftskontroll	% (m³ CH4 utslipp per m³ omsatt gass)	0,02	0,02	0,03	0,03	0,03	0,03	0,04
Hydrokarboner faklet	Driftskontroll	Tusen tonn	203	201	339	414	396	406	443
Faklingsintensitet i oppstrømsvirksomheten	Driftskontroll	Tonn hydrokarboner faklet per 1000 tonn hydrokarboner produsert	0,7	0,9	1,7	2,5	2,4	2,1	2,5
Produksjonsfakling (andel av samlet fakling)	Driftskontroll	%	3	14	31	27	21	10	14

Hovedgrunnene til våre reduserte utslipp i scope 1 og 2 var en kombinasjon av drifts- og porteføljetiltak, som for eksempel: salg av raffineriet vårt i Kalundborg og eierandelen i Bakken-feltet; modifikasjoner og reduksjonstiltak på våre landanlegg på Mongstad og Kårstø; og en endring i strategi på flere av våre installasjoner på norsk sokkel, fra gassinjeksjon til gasseksport, for maksimal forsyning til Europa.

I 2022 var det framgang i flere prosjekter for utslippskutt, blant annet oppstart av produksjon fra den flytende havvindparken Hywind Tampen til våre olje- og gassproduserende felt på norsk sokkel,

2021 [a] Endringer i portefølje [b] Endringer i aktivitets-/produksjonsnivå og metodikk [c] Utslippsreduserende tiltak 2022

Klimagassutslipp Prognose for klimagassutslipp

og godkjenning av elektrifisering av Hammerfest LNG-anlegget og Njord-feltet. Vi opplevde også positive bidrag til vårt arbeid med å redusere utslipp fra energieffektiviseringsprosjekter i Norge, der reduksjonen var på 200.000 tonn, og fra vår internasjonale portefølje, deriblant gassimportløsningen på Peregrino-feltet, som ventes å redusere CO₂-utslipp fra egenoperert virksomhet med 100.000 tonn per år.

Equinors andel av utslipp

Equinors samlede utslipp av CO₂ i 2022 var på 9,1 millioner tonn, en nedgang fra 9,9 i 2021. I 2021 rapporterte vi utslipp per felt fra egenoperert virksomhet og fra partneropererte norske anlegg. I år oppga vi for første gang også utslipp per felt fra våre internasjonale partneropererte felt i USA, Canada og i andre jurisdiksjoner der vi har fått godkjenning fra partnere. Vi fortsetter å arbeide med våre partnere for å oppmuntre dem til økt rapportering av utslipp per felt, og har bedt om tillatelse til å offentliggjøre utslippsdata fra alle partnere der det er et krav.

Oppstrømsintensitet

I 2022 var Equinor i rute for å nå sine ambisjoner om CO₂-intensitet i oppstrømsvirksomheten. CO₂-intensiteten i Equinors egenopererte oppstrømsportefølje gikk ned fra 7,0 til 6,9 kg CO₂/foe, noe som er godt under ambisjonen om 8 kg CO₂/foe i 2025. Hovedgrunnen til denne endringen var reduserte CO₂-nivåer fra egne felt på norsk sokkel, som endret sin strategi fra gassinjeksjon til gasseksport i løpet av 2022. Det ble også innført betydelige tiltak for å redusere utslipp i vår oppstrømsportefølje i 2022 (202.000 tonn CO₂), i tillegg til nedstenging av Veslefrikk-feltet og salg av vår andel i Bakken-feltet i USA, som begge hadde en CO₂-intensitet i oppstrømsvirksomheten som var over gjennomsnittet. Høyere produksjonsnivåer fra det elektrifiserte Martin Linge-feltet hadde også en positiv effekt på intensiteten.

Oppstrøms CO₂ intensitet

(kg CO₂ pr. fat oljeekvivalenter, 100% operert basis)

Oppstrøms: Alle operasjoner fra leting til produksjon, unntatt gassprosessering på land og LNG anlegg.

INNHOLD OM EQUINOR OG VÅR STRATEGI KONSERN RAPPORTERINGS-SEGMENT REGNSKAP TILLEGGS-92 INTRODUKSJON INFORMASJON

Metan

2.3.2 Utslippsreduksjoner

Equinors metanintensitet for 2022 i egenoperert oppstrøms- og midtstrømsvirksomhet var fortsatt lav med om lag 0,02 %. Det er det beste resultatet i bransjen, siden Equinors metanintensitet er rundt 12 % av gjennomsnittet i gruppen av selskaper som er medlemmer i Oil and Gas Climate Initiative. Equinor fortsetter å arbeide mot målet om en metanintensitet på nær null innen 2030.

Equinor metan-intensitet sammenlignet med industrigjennomsnitt (OGCI) (% m³ CH4-utslipp pr. m³ markedsført gass)

Equinor

OGCI industrigjennomsnitt OGCI Progress Report 2021.

Resultatene rapporteres ett år på etterskudd.

Fakling

Vår faklingsintensitet for 2022 var 0,7 tonn/1.000 tonn produserte hydrokarboner, sammenlignet med 0,9 i 2021. Dette er mye lavere enn gjennomsnittet

i bransjen, som er på 9 tonn/1.000 (IOGP 2021). Equinors lave faklingsnivåer skyldes kontinuerlig arbeid med driftseffektivitet og utnyttelse av det veletablerte gasstransportsystemet i Norge. Hovedgrunnen til de reduserte faklingsnivåene i 2022 var lavere fakling fra Martin Linge (som begynte fakling i 2021), nedstenging av Veslefrikk B, planlagt vedlikeholdsstans på Statfjord A, salg av andelen i Bakken-feltet, og innføring av flere tiltak for å redusere utslipp.

Prestasjonsvurdering

I 2022 var det en positiv framgang i Equinors arbeid med å redusere sine absolutte utslipp fra egenoperert virksomhet, i tillegg til fortsatt fokus på å videreføre sine industriledende resultater fra CO₂- og metanintensitet i sin oppstrøms olje- og gassportefølje. Samtidig som porteføljeendringer og produksjonsstrategi bidro i stor grad til reduksjonen i utslipp og utslippsintensitet i egenoperert virksomhet i 2022, gjorde Equinor

framskritt gjennom året i videreutvikling av avkarboniseringsprosjekter for å redusere utslipp i tråd med ambisjonen for 2030. Den nylig utviklede prognoseindikatoren viser at den egenopererte porteføljen er i rute med å nå selskapets ambisjon om en utslippsreduksjon på 50 % innen 2030, til tross for en antatt økning i utslipp i 2025 på grunn av at nye produksjonsprosjekter kommer i produksjon.

INNHOLD OM EQUINOR OG VÅR STRATEGI KONSERN 93 INTRODUKSJON INFORMASJON

RAPPORTERINGS-SEGMENT REGNSKAP

TILLEGGS-

Rapporterings- 3 segment

3.1 En optimalisert olje- og gassportefølje 95 3.1.1 Leting og produksjon Norge (E&P Norway) 100 3.1.2 Leting og produksjon internasjonalt (E&P International) 109 3.1.3 Leting og produksjon USA (E&P USA) 116 3.2 Lønnsom fornybarvekst (REN) 119 3.3 Markedsføring, midtstrøm og prosessering (MMP), inkludert nye markedsmuligheter innen lavkarbonløsninger 123 3.4 Annen virksomhet (Andre) 130	Introduksjon til segmentrapportering	94

Introduksjon til segmentrapportering

Equinors forretningsstrategi er basert på tre pilarer: sikker drift, høy verdiskaping og lave karbonutslipp:

Dette betyr at vi, for å skape verdier som en leder i energiomstillingen, satser på lønnsom fornybarvekst og nye markedsmuligheter innen lavkarbonløsninger, samtidig som vi optimaliserer olje- og gassporteføljen.

For effektiv styring og gjennomføring av strategien, inkludert muligheten til å måle framdrift i virksomheten opp mot selskapets strategiske mål, er Equinors virksomhet organisert i forretningsområder og fulgt opp gjennom driftssegmenter. Driftssegmentene tilsvarer rapporteringssegmentene under – med unntak av driftssegmentene Prosjekter, boring og anskaffelser (PDP), Teknologi, digital og innovasjon (TDI), og

OM EQUINOR

OG VÅR STRATEGI KONSERN

RAPPORTERINGS-

SEGMENT REGNSKAP

TILLEGGS-

INNHOLD

Konsernstaber og støttefunksjoner, som er slått sammen til rapporteringssegmentet Annen virksomhet.

Rapporteringssegmentene for leting og produksjon (E&P) har ansvaret for letevirksomhet og kommersiell utvikling av olje- og gassporteføljen innenfor sine respektive geografiske områder: E&P Norway på norsk sokkel, E&P USA i USA og E&P International for alle områder utenom Norge og USA.

Markedsføring, midtstrøm og prosessering (MMP) jobber for få størst mulig verdiskaping i Equinors globale midt- og nedstrømsposisjoner. Rapporteringssegmentet har ansvaret for global markedsføring, handel, foredling og transport av råolje, petroleumsprodukter og naturgass, i tillegg til kraft og kvotehandel. MMP leder også Equinors satsing på lavkarbonløsninger som karbonfangst og -lagring og andre lavkarbon energiløsninger.

Rapporteringssegmentet Fornybar (REN) har ansvaret for å utvikle og utforske ulike områder innen fornybar energi, som havvind, grønt hydrogen, løsninger for energilagring og solkraft.

Transaksjoner mellom segmentene

Interne transaksjoner i olje- og gassvolumer skjer mellom rapporteringssegmentene før volumene selges på markedet. For konserninterne transaksjoner i olje og gass har Equinor etablert en markedsbasert metode for prissetting som er i samsvar med kravene i gjeldende lover og forskrifter. Ytterligere informasjon finnes i seksjon 2.2 Høy verdiskaping om produksjonsvolumer og priser.

E&P Norway produserer olje og naturgass, inkludert flytende naturgass (LNG), som selges internt til MMP. En stor andel av oljen og naturgassen som produseres av E&P USA og oljen fra E&P International selges

også gjennom MMP. Resterende olje og gass fra E&P International og E&P USA selges direkte i markedet. I 2022 var gjennomsnittlig internpris for naturgass for E&P Norway 31,22 USD per mmbtu (sammenlignet med 14,43 USD per MMBtu i 2021). For oljen som er solgt fra E&P Norway til MMP brukes gjeldende markedsbasert pris minus en kostnadsdekningsrate som internpris.

Equinor eliminerer internsalg ved fastsetting av de samlede resultatene for rapporteringssegmentene. Internsalg omfatter transaksjoner som er registrert i forbindelse med olje- og gassproduksjonen i E&Psegmentene, og i forbindelse med salg, transport eller raffinering av olje- og gassproduksjonen i rapporteringssegmentet MMP. Visse typer transportkostnader rapporteres både i segmentene MMP, E&P USA og E&P International.

3.1 En optimalisert olje- og gassportefølje

Norsk sokkel bidrar med store verdier i mange tiår til

Etter mer enn 50 års drift er Equinors produksjon på norsk sokkel fremdeles høy. I 2022 var egenproduksjonen på rundt 1,387 millioner foe per dag, og driftsresultatet fra sokkelen utgjorde 67,6 milliarder USD. Sammen med lisenspartnere og norske myndigheter tok Equinor gjennom året flere nye grep for å møte det økende behovet for naturgass i Europa, og utvidet gassproduksjonen med rundt 8 % i 2022.

I tiden framover vil Equinor fortsette å styrke porteføljen med lønnsomme fat gjennom letevirksomhet og økt utvinning. En særlig vekt vil legges på gass. Det ventes derfor høy kontantstrøm og verdiskaping på norsk sokkel også etter 2030. I 2022 ble Equinor tildelt 26 nye letelisenser, og gjorde flere lønnsomme funn i nærheten av eksisterende infrastruktur. Det ble i 2022 besluttet å investere i fire satellittprosjekter; disse tilfører verdier og øker levetiden på eksisterende infrastruktur. Det ble også besluttet å investere i prosjektet Munin. Prosjektporteføljen på norsk sokkel er svært motstandsdyktig mot potensielt lave priser på olje og gass.

Prosjektene for avkarbonisering hadde framdrift mot ambisjonen om 50 % reduksjon i utslippene fra virksomheten i Norge innen 2030. Det ble tatt investeringsbeslutninger i elektrifiseringsprosjektene for Njord og Snøhvit future. Planen for utvidet prosesskapasitet for gass og kraftforsyning fra

land til Oseberg ble godkjent i fjerde kvartal 2022. I november begynte kraftproduksjonen på den flytende havvindparken Hywind Tampen, som skal forsyne plattformene på Snorre og Gullfaks.

Norway energy hub, planen for å gjøre norsk sokkel om til en bred energiprovins, gjorde gode framskritt. Equinor og lisenspartnerne på Oseberg og Troll er i en tidlig fase i utviklingen av en havvindpark som skal levere elektrisk kraft til Kollsnes og til feltene Troll og Oseberg via et tilknytningspunkt på land. Prosjekter for blått hydrogen og karbonfangst og -lagring ble betydelig styrket gjennom tildelingen av lisensen til CO₂-lager på Smeaheia og avtaler om samarbeid over landegrenser.

Transformerer og skaper verdier i internasjonal olje og gass

Equinor har bygget opp sin internasjonale olje- og gassportefølje gjennom de siste 30 årene, med en egenproduksjon på rundt 0,652 millioner foe per dag i 2022. I løpet av de siste årene har Equinor gjort betydelige framskritt i arbeidet med å rendyrke og optimalisere den internasjonale olje- og gassporteføljen gjennom avhendelser og avvikling av virksomhet i flere land. I porteføljen som er i produksjon legges det vekt på sikker og effektiv drift, inkludert tiltak for å redusere karbonutslipp. Equinor jobber videre med å videreutvikle og optimalisere en portefølje med store utbyggingsprosjekter.

Equinor trakk seg ut av Russland i 2022. I Brasil ble Peregrinofeltet og utvidelsen Peregrino fase 2 satt i produksjon. Feltet Roncador fikk nye volumer i produksjon etter et prosjekt for økt utvinning, og den store utbyggingen av Bacalhau fortsatte. I USA har en optimalisering av porteføljen på land (nordøstlige USA) og til havs (Mexicogolfen) gitt gode resultater. I Mexicogolfen fortsetter Equinor å styrke posisjonen med utbyggingen av Vito, der Shell er

operatør. Betydelige posisjoner innen lavkarbon gass i Appalachianbassenget genererer fortsatt en sterk kontantstrøm i den landbaserte virksomheten. Gjennom tilstedeværelsen i denne regionen har Equinor kunnet ta initiativ som kan åpne for nye muligheter innen karbonfangst og -lagring og hydrogen sammen med andre sentrale aktører i industrien.

Sikre olje- og gassreserver

Sikre olje- og gassreserver var estimert til 5.191 millioner fat oljeekvivalenter (foe) ved utgangen av 2022, sammenlignet med 5.356 millioner foe ved utgangen av 2021.

Sikre reserver

(millioner fat oljeekvivalenter)

Endringer i sikre reserver er vanligvis et resultat av revisjoner som følge av produksjonserfaring, endringer i priser eller kostnader, utvidelser av sikre områder gjennom boring av nye brønner eller tilførsel av sikre reserver fra nye funn som følge av at nye utbyggingsprosjekter blir godkjent. Disse endringene er et resultat av kontinuerlige forretningsprosesser, og kan forventes fortsatt å tilføre nye sikre reserver i framtiden.

Sikre reserver kan også øke eller avta som følge av kjøp eller salg av petroleumsressurser, eller på grunn av andre faktorer som ledelsen ikke kan påvirke.

Endringer i olje- og gasspriser kan påvirke mengden olje og gass som utvinnes. Høyere olje- og gasspriser vil vanligvis føre til at det utvinnes mer olje og gass, mens lavere priser normalt vil føre til en reduksjon. På felt som er underlagt avtaler om produksjonsdeling (PSA) kan imidlertid høyere priser medføre rettighet til mindre volumer, mens lavere priser kan medføre rettighet til økte volumer. Slike endringer er vist i kategorien revisjoner og økt utvinning i tabellene i denne rapporten.

Prinsippene for bokføring av sikre gassreserver er begrenset til kontraktsfestede gassalg eller gass med tilgang til et robust gassmarked.

Equinor forbereder sin rapportering av olje- og gassreserver og tilleggsrapportering av visse andre olje- og gassreserver per geografisk område, i henhold til krav fra det amerikanske tilsynet Securities and Exchange Commission (SEC). De geografiske områdene er definert per land og kontinent, og er Norge, Eurasia unntatt Norge, Afrika, USA og Amerika unntatt USA.

I Norge og i andre land der det er rimelig sikkert at myndighetene vil godkjenne plan for utbygging og drift (PUD) anser Equinor reserver som sikre ikke-utbygde reserver når PUD er levert til myndighetene. Ellers blir reserver vanligvis bokført som sikre ikke-utbygde reserver når godkjenning fra myndighetene er mottatt, eller når en slik godkjenning forventes i nær framtid. Framtidige borelokasjoner på landbaserte felt i USA bokføres vanligvis som sikre ikke-utbygde reserver når det er tilknyttet en godkjent boreplan, og brønnene er planlagt boret innen fem år.

Om lag 87 % av Equinors sikre reserver ligger i Organisasjon for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) land. Norge er helt klart den viktigste bidragsyteren i denne kategorien, etterfulgt av USA. Av Equinors samlede sikre reserver er 5 % knyttet til avtaler om produksjonsdeling i land utenfor OECD, som for eksempel Angola, Brasil, Aserbajdsjan, Algerie, Nigeria og Libya. Andre sikre reserver utenfor OECD er knyttet til konsesjonsfelt i Argentina og Brasil, som til sammen utgjør 7 % av Equinors samlede sikre reserver.

Fordeling av sikre reserver

Afrika

Eurasia uten Norge

Endringer i sikre reserver i 2022

Samlet volum av sikre reserver gikk ned med 165 millioner foe i 2022.

Endringer i sikre reserver

millioner fat oljeekvivalenter

Økning Reduksjon Totalt

Revisjoner og økt utvinning (IOR)

Revisjoner av tidligere bokførte reserver, inkludert effekten av økt utvinning, førte til en økning i sikre reserver på netto 344 millioner fat oljeekvivalenter (foe) i 2022. Økningen er et resultat av 433 millioner foe i positive revisjoner og økt utvinning, som delvis ble motvirket av 89 millioner foe i negative revisjoner. Mange produserende felt hadde positive revisjoner som følge av økt produksjonseffektivitet, nye boremål og tiltak for økt utvinning, i tillegg til lavere usikkerhet på grunn av utvidet bore- og produksjonserfaring.

De positive revisjonene inkluderte også en direkte effekt av høyere råvarepriser, som økte de sikre reservene med om lag 63 millioner foe på grunn av lengre økonomisk levetid på flere felt. De negative revisjonene var hovedsakelig knyttet til uforutsette hendelser og tekniske utfordringer, som førte til redusert produksjonspotensial på noen felt, i tillegg til lavere bokførte volumer fra flere felt med produksjonsdelingsavtaler.

Utvidelser og funn

Utvidelser av områder hvor det tidligere er bokført sikre reserver og nye funn, tilførte nye sikre reserver på netto 278 millioner foe. Kontinuerlig boring i Appalachian-bassenget, sammen med et rekordhøyt antall overleverte planer for utbygging og drift (PUD) i Norge, hvorav Munin og Halten Øst var de største, bidro mest i denne kategorien. I tillegg omfatter denne kategorien utvidelser av områder med sikre reserver ved boring av nye brønner i tidligere uborede områder på andre felt i Norge og i Argentina.

Kjøp og salg av reserver

I alt 36 millioner foe i nye sikre reserver i Statfjordområdet, som ligger på både norsk og britisk sokkel, ble kjøpt i 2022.

Salget av totalt 128 millioner foe i reserver er knyttet til vår uttrekning fra fellesprosjekter i Russland, i tillegg til salg av Ekofisk-området og en minoritetsandel i

Martin Linge-feltet på norsk sokkel. Equinor har ingen gjenværende sikre reserver i Russland ved utgangen av 2022.

I fjerde kvartal 2021 inngikk Equinor en avtale om salg av våre eierandeler i Corrib-feltet i Irland. Avtalen er avhengig av godkjenning fra myndighetene, og ventes å bli fullført i første kvartal 2023. Salget vil gi en anslått reduksjon i sikre reserver på om lag 11 millioner foe.

Produksjon

Bokført produksjon i 2022 var på 695 millioner foe, en nedgang fra 710 millioner foe i 2021 på grunn av salg, naturlig nedgang og tekniske utfordringer.

Utvikling av reserver

I 2022 ble 241 millioner foe modnet fra sikre ikkeutbygde reserver til sikre utbygde reserver. Fortsatt boring i Appalachian-bassenget i USA og på store offshore-felt, i tillegg til start av produksjonen fra

Askeladd (Snøhvit), Johan Sverdrup fase 2 og Peregrino fase 2, bidro til dette. Mindre volumer er knyttet til enkeltstående felt over hele verden. Positiv revisjon i tillegg til økt utvinning av sikre utbygde reserver på 322 millioner foe er knyttet til forlenget

Sikre utbygde og ikke-utbygde reserver

Per 31. desember 2022	Olje og kondensat (mill. fat oe)	NGL (mill. fat oe)	Naturgass (mrd. cf)	Sum olje og gass (mill. fat oe)
Utbygde
Norge	731	149	10.294	2.714
Eurasia uten Norge	35	3	89	53
Afrika	107	8	91	131
USA	161	51	1.921	554
Amerika uten USA	216	-	25	220
Sum utbygde sikre reserver	1.249	210	12.420	3.672
Ikke utbygde
Norge	562	60	2.087	994
Eurasia uten Norge	48	0	5	50
Afrika	17	0	-	17
USA	56	9	423	140
Amerika uten USA	316	-	11	318
Sum ikke-utbygde sikre reserver	999	70	2.526	1.519
Sum sikre reserver	2.248	280	14.946	5.191

økonomisk levetid på noen felt, høyere aktivitetsnivå, høyere råvarepriser og gjennomføring av prosjekter for økt utvinning. Det ble også tilført 256 millioner foe i sikre ikke-utbygde reserver gjennom utvidelser og funn, hvorav de største er Munin og Halten Øst, i tillegg til videre utbygging i Appalachian-bassenget i USA.

Per 31. desember 2022 utgjorde sikre, ikke-utbygde reserver 1.519 millioner fat oljeekvivalenter, hvorav 65 % er knyttet til felt i Norge. Johan Sverdrup-feltet, Snøhvit-feltet og Oseberg-området, som alle har kontinuerlige utviklingsaktiviteter, samt noen felt som ikke har startet produksjon ennå, som for eksempel Johan Castberg og Munin, er de feltene som har størst andel av sikre, ikke-utbygde reserver i Norge. Utenfor Norge er det Bacalhau, Peregrino og Roncador i Brasil, Appalachian-bassenget, Vito og Caesar-Tonga i USA, Mariner i Storbritannia og ACG i Aserbajdsjan som er de største feltene med sikre, ikke-utbygde reserver. Alle disse feltene er enten i produksjon, eller skal starte produksjonen innen de neste fem årene.

For felt med sikre reserver der produksjonen ikke har startet ennå, er investeringsbeslutningene allerede tatt og investeringer i infrastruktur og anlegg har startet. Ingen større utbyggingsprosjekter som krever en separat framtidig investeringsbeslutning av ledelsen, er inkludert i våre sikre reserver. Noen utbyggingsaktiviteter til havs vil ta mer enn fem år å gjennomføre på mange felt, men disse er hovedsakelig knyttet til trinnvise investeringer, som for eksempel boring av flere brønner fra eksisterende anlegg for å sikre fortsatt produksjon.

Når det gjelder prosjekter under utbygging har covid-19-pandemien påvirket framdriften på grunn av personellbegrensninger på anlegg og verft på land og til havs. Dette har forsinket produksjonsstarten på Johan Castberg i Norge. Feltet skulle i henhold til opprinnelig plan starte produksjonen i 2022, fire år etter at feltutbyggingen ble godkjent. Produksjonsstarten er nå utsatt til 2024.

Når det gjelder landbaserte felt, er alle sikre, ikkeutbygde reserver begrenset til brønner som skal bores innen fem år.

I 2022 utgjorde påløpte utbyggingskostnader knyttet til sikre reserver 6,9 milliarder USD, hvorav 5,8 milliarder USD var knyttet til sikre, ikke-utbygde reserver.

Reserveerstatning

Reserveerstatningsraten er definert som netto tilførsel av sikre reserver dividert med produserte volumer i en gitt periode.

Reserveerstatningsraten for 2022 var 76 %, mens tilsvarende treårssnitt var 62 %.

Den organiske reserveerstatningsraten, ikke medregnet kjøp og salg, var 89 % i 2022, sammenlignet med 127 % i 2021. Tre års gjennomsnittlig organisk reserveerstatningsrate var 70 % ved utgangen av 2022, sammenlignet med 68 % ved utgangen av 2021.

Reserveerstatningsrate

		31. desember
	2022	2021	2020
Årlig	76%	113%	(5%)
Treårsnitt	62%	61%	95%

Referanse til rapporten om reserver

En egen rapport om reserver er inkludert som vedlegg nummer 15.5 til årsrapporten på Form 20-F for 2022. Denne rapporten dekker sikre reserver i henhold til kravene fra Securities and Exchange Commission (SEC). Rapporten kan også lastes ned fra Equinors hjemmeside: www.equinor.com/reports.

3.1.1 Leting og produksjon Norge (E&P Norway)

Segmentet Leting og produksjon Norge (E&P Norway) dekker leting, feltutvikling og drift på norsk sokkel, som omfatter Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. E&P Norway skal sørge for sikker og effektiv drift, med en maksimal utnyttelse av verdipotensialet på norsk sokkel. E&P Norway foretar en omlegging på norsk sokkel med digitale og karboneffektive løsninger, og vurderer elektrifisering av flere av installasjonene.

For 2022 rapporterer Equinor produksjon på norsk sokkel fra 45 Equinor-opererte og 9 partneropererte felt.

Høydepunkter

• Gassproduksjonen ble utvidet med 8 % gjennom 2022 for å avhjelpe energikrisen i Europa.
• Snøhvitfeltet i Barentshavet gjenopptok gassproduksjonen 2. juni, da det oppgraderte prosessanlegget på Hammerfest LNG var trygt tilbake i drift etter brannen 28. september 2020.
• Equinor og lisenspartnerne i Troll og Oseberg meddelte 17. juni at de vurderer å bygge ut Trollvind, en flytende havvindpark i Trollområdet i Nordsjøen.
• Den flytende havvindparken Hywind Tampen leverte kraft fra den første turbinen 13. november, og i midten av februar 2023 var sju turbiner kommet i drift. Hywind Tampens elleve flytende vindturbiner skal levere kraft til de fem plattformene på Snorre og Gullfaks i Nordsjøen.
• Gassfeltet Askeladd i Barentshavet kom i produksjon 1. desember. Feltet er knyttet opp mot Snøhvit og vil bidra til å forlenge platåproduksjonen.
• Den femte plattformen på olje- og gassfeltet Johan Sverdrup i Nordsjøen kom i drift 15. desember. Oljeog energiministeren foretok den offisielle åpningen av den nye prosessplattformen 13. februar 2023. • Olje- og gassfeltet Njord i Norskehavet gjenopptok produksjonen 27. desember, da den oppgraderte A-plattformen og lagerskipet Bravo var tilbake i drift. Feltet hadde vært nedstengt siden 2016, mens ombyggingen av plattformen og lagerskipet pågikk.
• Equinor inngikk 10. mai en avtale om salg av eierandelene sine i Ekofisk og en 19 % eierandel i Martin Linge til Sval Energi. Etter inngåelsen av avtalen har Equinor en eierandel på 51 % som operatør av Martin Linge-feltet. Transaksjonen ble sluttført 30. september og gjelder fra 1. januar 2022.
• Equinor sluttførte 31. mai transaksjonen knyttet til kjøpet av alle produksjonslisensene til Spirit Energy i Statfjordområdet på norsk og britisk sokkel. Etter inngåelsen av avtalen har Equinor økt eierandelen i Statfjord på norsk sokkel, og har en andel på 14,53 % i Statfjord unit UK. Equinor har planer om å forlenge Statfjordfeltets levetid til 2040.
• Equinor inngikk 1. mars 2023 en avtale om å kjøpe eierandeler i fem olje- og gassfunn i områdene ved Troll, Fram og Kvitebjørn i Nordsjøen fra Wellesley Petroleum AS. Med denne avtalen øker Equinor eierandelen sin i funnene Grosbeak, Toppand, Atlantis, Røver Nord og Røver Sør. Transaksjonen ventes å sluttføres i første halvår av 2023 og vil gjelde fra 1. januar 2023.

I forbindelse med Tildeling i forhåndsdefinerte områder på norsk sokkel ble Equinor tildelt 26 lisenser (12 av dem som operatør) 18. januar for 2021, og 26 lisenser (18 av dem som operatør) den 10. januar 2023 for 2022.

Olje- og energidepartementet (OED) godkjente planer for utbygging og drift for:

• Olje- og gassfeltet Kristin Sør på Haltenbanken i Norskehavet, som skal knyttes opp mot Kristinplattformen - 2 februar.
• Partneropererte Ormen Lange 3, som er tredje fase i utbyggingen av gassfeltet i Norskehavet - 8. juli.
• Oseberg gass fase 2 og kraft fra land, som er planen for en videre utvikling av Osebergfeltet i Nordsjøen - 1. desember.
• Gina Krog alternativ oljeeksport, der en ny rørledning skal legges fra plattformen på Gina Krog til Sleipner A i Nordsjøen - 15. desember.
• Gassfeltet Halten Øst i Nordsjøen, som skal knyttes opp mot Åsgardfeltet - 13. februar 2023.

Sammen med lisenspartnerne overleverte Equinor planer til OED for utbygging og drift av:

• Gassfeltet Smørbukk Nord på Haltenbanken in Norskehavet, som er en satellitt til Åsgardfeltet– 9. november.
• Gassfeltet Irpa i Norskehavet, som skal knyttes opp mot plattformen på Aasta Hansteen - 22. november.
• Oljefeltet Verdande i Norskehavet, som skal knyttes opp mot produksjonsskipet Norne - 6. desember.
• En delvis elektrifisering av olje- og gassfeltet Njord i Norskehavet, som skal elektrifiseres sammen med Draugen - 15. desember.
• Olje- og gassfeltet Munin (tidligere Krafla) i den sentrale delen av Nordsjøen, som skal bygges ut i samarbeid med Hugin (tidligere Nord for Alvheim) med en ubemannet produksjonsplattform, et banebrytende konsept utviklet av Equinor - 16. desember.
• Partneropererte Fulla gassfelt i den sentrale delen av Nordsjøen, som skal knyttes opp mot plattformen som er planlagt på Hugin A - 16. desember
• De partneropererte gassfeltene Idun North og Ørn i Norskehavet, som skal knyttes opp mot produksjonsskipet - 16. desember.
• Partneropererte Symra olje- og gassfelt i den sentrale delen av Nordsjøen, som skal knyttes opp mot plattformen på Ivar Aasen - 16. desember.
• Snøhvit future, et prosjekt som skal øke prosesseringskapasiteten for gass og kutte karbonutslippene, gjennom bygging av en ny elektrisk kompressormodul på land, og helelektrifisering av driften på Hammerfest LNG. Utbyggingen vil danne grunnlaget for drift på Snøhvitfeltet i Barentshavet fram mot 2050. Planen ble overlevert 20. desember.
• Partneropererte Berling gassfelt i Norskehavet, som skal knyttes opp mot plattformen på Åsgard B - 21. desember.

Viktigste produserende felt, utbygginger og lisenser for karbonlager, Equinor-opererte og partneropererte

Drift

For å utvide gasseksporten til Europa og avhjelpe energikrisen gikk Equinor sammen med partnere og norske myndigheter om justerte produksjonstillatelser, redusert gassinjeksjon og økt energiinnhold i NGL. Sikker og pålitelig drift og en endring fra injeksjon til eksport av gassen på noen felt bidro til at naturgassproduksjonen økte 8% gjennom 2022.

Equinor valgte å beholde en høy gassproduksjon på Troll, Oseberg og Heidrun gjennom sommeren, og utsatte revisjonsstansene på Oseberg fra mai til september etter en grundig vurdering av anleggenes tekniske integritet. Det medvirket til å fylle opp gasslagrene i Europa før vinteren og bedre forsyningssikkerheten. Equinor samarbeidet tett med norske myndigheter for å håndtere sikkerhetssituasjonen i 2022, og fikk bistand til å styrke den fysiske sikringen av anlegg til havs og på land.

Økningen i produksjonen på 1,7 % fra 2021 til 2022 var primært drevet av at Martin Linge og Troll fase 3 bidro med et helt års produksjon, at Snøhvit kom tilbake i produksjon i juni, og at Gina Krog, Troll og partneropererte Skarv skalerte opp gassproduksjonen. Dette ble delvis motvirket av naturlig nedgang. Mens gassvolumene økte med 8 %, gikk væskevolumene ned med 6 % sammenlignet med 2021. Se seksjon 5.5 Produksjon per felt for mer informasjon om produksjonen på norsk sokkel. Over tid vil løftede og solgte volumer være lik bokført produksjon, men de kan være høyere eller lavere i perioder på grunn av forskjeller mellom kapasitet og tidspunkt for når fartøyene løfter volumene og den faktiske bokførte produksjonen i disse periodene.

Satellittfeltet Askeladd på Snøhvit, den oppgraderte plattformen og lagerskipet på Njord og den femte plattformen på Johan Sverdrup kom i produksjon i desember, og bidro med volumer og forlenget levetid på feltene. Den flytende havvindparken Hywind Tampen startet kraftproduksjonen i november og vil komme i full drift i løpet av 2023. Vi leverer konkurransedyktige prosjekter og skaper langsiktige verdier, med bruk av standardiserte og digitale løsninger og en stor vekt på kvalitet og kostnader. En streben etter 'den perfekte brønnen,' en moderne riggflåte og stordriftsfordeler plasserer boreoperasjonene våre på verdenstoppen.

For å fylle på porteføljen med dyrebare gassvolumer til Europa, ble det gjennomført utforskingsaktiviteter nær eksisterende infrastruktur gjennom 2022, og det ga fire drivverdige funn. I 2022 var det utforskingsaktiviteter i 22 brønner, sammenlignet med 21 brønner i 2021. Det ble ferdigstilt 19 brønner med 4 drivverdige funn i 2022, mens det i 2021 ble ferdigstilt 18 brønner med 6 drivverdige funn.

Økonomi

Kombinasjonen av økt gassproduksjon og høye realiserte gasspriser førte til de uvanlig høye inntektene i 2022. Høyere internpriser på gass og væskepriser førte til en økning i driftsresultat og salgsinntekter fra 2021 til 2022. Økning i salgsinntekter ble delvis utliknet av valutakursutviklingen mellom NOK og USD. En gevinst på avhendelsen av Ekofisk og en eierandel på 19 % i Martin Linge ga en økning i andre inntekter fra 2021 til 2022. I 2021 ble andre inntekter hovedsakelig påvirket av et forsikringsoppgjør knyttet til brannen på Melkøya i 2020.

En økning i vedlikehold og driftsaktiviteter og høyere miljøavgifter og strømpriser bidro til en økning i salgsog administrasjonskostnader og andre driftskostnader fra 2021 til 2022. Nye felt bidro også til økningen, som delvis ble motvirket av valutakursutviklingen mellom NOK og USD.

En økning i sikre reserver på flere felt, lavere avskrivning av avsetning til nedstengings- og fjerningsforpliktelser (ARO) og valutakursutviklingen mellom NOK og USD førte til en reduksjon i avskrivninger, amortiseringer og nedskrivninger fra 2021 til 2022. Reduksjonen ble delvis motvirket av oppstart av nye felt.

TILLEGGS-

Resultatanalyse

E&P Norway - sammendratt resultatregnskap

	For regnskapsåret
(i millioner USD)	2022	2021	Endring
Salgsinntekter	74.774	38.841	93%
Andre inntekter	1.155	546	>100%
Sum inntekter	75.930	39.386	93%
Salgs- og administrasjonskostnader og andre driftskostnader	(3.782)	(3.652)	4%
Avskrivninger, amortiseringer og netto nedskrivninger	(4.167)	(4.900)	(15%)
Letekostnader	(366)	(363)	1%
Driftsresultat	67.614	30.471	>100%

		For regnskapsåret
Operasjonell informasjon	2022	2021	Endring
Bokført produksjon av væsker og gass (tusen foe/dag)	1.387	1.364	2%
Gjennomsnittlig pris på væsker (USD per fat)	97,5	67,6	44%
Gjennomsnittlig internpris gass (USD/MMBtu)	31,22	14,43	>100%

TILLEGGS-

Høyere borekostnader knyttet til utgiftsførte brønner og en nedgang i balanseføring av tidligere utgiftsførte brønner bidro til en mindre økning i letekostnadene fra 2021 til 2022. Dette ble delvis motvirket av lavere feltutviklingskostnader.

Balanseinformasjon: Sum egenkapitalkonsoliderte investeringer og segmentets øvrige anleggsmidler var 28.513 millioner USD for året avsluttet 31. desember 2022, sammenlignet med 36.506 millioner USD for året avsluttet 31. desember 2021.

Felt i produksjon på norsk sokkel

Tabellen nedenfor viser E&P Norways gjennomsnittlige bokførte produksjon per dag fram til 31. desember for årene 2022, 2021 og 2020. Produksjonen økte i 2022 med bidrag fra et helt års produksjon på Martin Linge, gjenopptatt produksjon på Snøhvit i juli og utvidet gassproduksjon på Gina Krog, Troll og Skarv. Dette ble delvis motvirket av naturlig nedgang.

Produksjon per havområde i 2022 mfoe/dag

Største felt i produksjon på norsk sokkel

Felt med Equinor som operatør

Johan Sverdrup (Equinor 42,63 %) er et stort oljefelt med assosiert gass i Nordsjøen som er bygget ut med fem plattformer: To prosessplattformer, en boreplattform, en stigerørsplattform og en boligplattform. Råolje sendes til Mongstad gjennom en egen 283 kilometer lang rørledning, og gass sendes til prosessanlegget på Kårstø gjennom en 156 kilometer lang rørledning via en undersjøisk oppkobling til rørledningen Statpipe. Feltet kom i produksjon i oktober 2019. Den femte plattformen på Johan Sverdrup, en prosessplattform som er koblet opp mot feltsenteret, kom i drift 15. desember 2022.

Trollfeltet (Equinor 30,58 %) i Nordsjøen er det største gassfeltet på norsk sokkel, og et stort oljefelt. Feltet er knyttet opp mot plattformene Troll A, B og C. Trollgassen blir hovedsakelig produsert på Troll A, og oljen hovedsakelig på Troll B og C. Fram, Fram H Nord og Byrding er knyttet opp mot Troll C.

I løpet av de siste årene har nye kompressorer økt prosesseringskapasiteten for gass: En kompressor kom i drift på Troll B i september 2018, og én på Troll C i januar 2020. Tredje fase av Trollfeltet kom i produksjon i august 2021, og produserer fra gasskappen på Troll Vest.

Arbeidet med en delvis elektrifisering av Troll B og en helelektrifisering av Troll C er i gang. Plattformen på Troll A, som kom i drift i 1996, var den første elektrifiserte installasjonen på norsk sokkel.

Gullfaksfeltet (Equinor 51,00 %) i Nordsjøen produserer olje og gass og er bygget ut med tre plattformer. Etter at Gullfaks kom i produksjon i 1986, er det bygget ut flere satellittfelt med undervannsbrønner som fjernstyres fra Gullfaks A- og C-plattformene. Gullfaks A mottok den første kraftleveransen fra Hywind Tampen flytende havvindpark i november 2022.

Gjennomsnittlig daglig bokført produksjon		For regnskapsåret
	2022			2021			2020
Produksjonsområde	Olje og NGL tusen fat/dag	Naturgass mill. m3/dag	tusen foe/dag	Olje og NGL tusen fat/dag	Naturgass mill. m3/dag	tusen foe/dag	Olje og NGL tusen fat/dag	Naturgass mill. m3/dag	tusen foe/dag
Equinor-opererte felt	557	110	1.251	585	101	1.223	570	96	1.173
Partneropererte felt	48	14	136	58	13	141	60	13	143
Totalt	605	124	1.387	643	115	1.364	630	109	1.315

Felt i produksjon på norsk sokkel i 2022 mfoe/dag

Osebergområdet (Equinor 49,30 %) i Nordsjøen produserer olje og gass. Utbyggingen består av Oseberg feltsenter og produksjonsplattformene Oseberg C, Oseberg Øst og Oseberg Sør. Olje og gass fra satellittfeltene blir transportert til Oseberg feltsenter for prosessering og videre transport. Oseberg Vestflanken 2 kom i produksjon i oktober 2018. Brønnhodeplattformen var Norges første ubemannede plattform og fjernstyres fra Oseberg feltsenter. For å øke utvinningen og kutte utslippene pågår det nå installasjon av to nye kompressorer. En kabel skal etter planen føres fram til Kollsnes og knyttes til kraftnettet for en delvis elektrifisering.

Åsgard (Equinor 34,57 %) gass- og kondensatfelt i Norskehavet er bygget ut med et produksjonsskip for olje på Åsgard A, en halvt nedsenkbar, flytende produksjonsplattform for gass og kondensat på Åsgard B, og et lagerskip for olje og kondensat på Åsgard C. Lagerskipet på Åsgard C mottar også olje som produseres på feltene Kristin og Tyrihans. I 2015 satte Equinor i drift verdens første anlegg for gasskompresjon på havbunnen på Åsgard. Produksjonen fra Trestakkfeltet er knyttet opp mot Åsgard A. Gassfeltet Halten Øst blir bygget ut i en undervannsløsning knyttet opp mot Åsgard.

Martin Linge (Equinor 51,00 %) er et olje- og gassfelt i Nordsjøen som kom i produksjon i juni 2021. Feltet er bygget ut med en integrert brønnhode-, produksjonsog boligplattform og et fast oppankret lagerskip for olje. Gassen føres i rørledning til St Fergus i Skottland, mens oljen behandles på lagerskipet og sendes videre med skytteltankere. Feltet styres fra land. I 2018 ble utbyggingen elektrifisert med kraftforsyning fra land.

Toppmøte på Troll A-plattformen i Nordsjøen 17. mars 2023 – besøk av konsernsjefen i Equinor, Anders Opedal, generalsekretæren i NATO, Jens Stoltenberg, presidenten i Europakommisjonen, Ursula von der Leyen, og Norges statsminister, Jonas Gahr Støre.

TILLEGGS-

Visund (Equinor 53,20 %, operatør) er et olje- og gassfelt i Nordsjøen som er bygget ut med en flytende, integrert bolig-, bore- og prosessplattform på Visund A, samt en havbunnsinstallasjon i den nordlige delen av feltet. Utbyggingen Visund Nord for økt oljeutvinning kom i produksjon i september 2018. Det er en havbunnsutbygging med to nye brønner i en ny brønnramme.

Aasta Hansteen (Equinor 51,00 %, operatør) er et gass- og kondensatfelt i Norskehavet som er bygget ut med en flytende sparplattform og to brønnrammer. Med brønnen Snefrid Nord, som er boret fra havbunnen på 1309 meters dyp, er dette den dypeste feltutbyggingen på norsk sokkel noensinne. Gassfeltet Irpa blir bygget ut i en undervannsløsning knyttet opp mot Aasta Hansteen.

Tyrihans (Equinor 58,84 %, operatør) er et olje- og gassfelt i Norskehavet som er bygget ut med fem brønnrammer knyttet opp mot Kristinplattformen.

Snøhvit (Equinor 36,79 %, operatør) er et gass- og kondensatfelt som er bygget ut med flere brønnrammer. Snøhvit var den første utbyggingen i Barentshavet, og er koblet til prosessanlegget for LNG på Melkøya ved Hammerfest gjennom en rørledning på 160 kilometer. Gassfeltet Askeladd kom i produksjon 1. desember 2022. Askeladd er neste trinn i utviklingen av Snøhvit, og utbyggingen består av to brønnrammer, en 42 kilometer lang rørledning som er koblet opp mot Snøhvit, og boring av tre produksjonsbrønner. Det oppgraderte LNG-anlegget i Hammerfest gjenopptok driften i juni 2022 etter å ha vært nedstengt siden brannen på Melkøya i september 2020. Askeladd Vest, et satellittfelt til Snøhvit, er under utbygging.

2022 Artbox Report Template All rights reserved © Artbox AS 2022

Equinor 2022 Integrert årsrapport

Felt der lisenspartnere er operatør

Ormen Lange (Equinor 25,35 %, A/S Norske Shell er operatør) er et gassfelt på dypt vann i Norskehavet. Brønnstrømmen går til et landanlegg på Nyhamna for prosessering og eksport. Gassco ble operatør av Nyhamna 1. oktober 2017, med Shell som teknisk tjenesteyter. Det pågår arbeid for å installere to nye kompressorstasjoner på havbunnen, som skal knyttes opp mot den eksisterende rørledningen på Ormen Lange.

Skarv (Equinor 36,17 %, Aker BP ASA er operatør) er et olje- og gassfelt i Norskehavet. Feltet er bygd ut med et produksjons- og lagerskip (FPSO) og fem bunnrammer med flere brønnslisser i hver ramme.

Ærfugl (Equinor 30,00 %, Aker BP ASA er operatør) er en havbunnsutbygging av gass- og kondensatfunnene Ærfugl og Snadd Outer i Norskehavet, nær Skarv-feltet, og ligger rundt 200 km vest for Sandnessjøen. Feltet er knyttet opp til det flytende produksjons- og lagerskipet (FPSO) på Skarv for behandling og lagring.

Ivar Aasen (Equinor 41,47 %, Aker BP ASA er operatør) er et olje- og gassfelt i Nordsjøen. Feltet er bygd ut med en plattform med stålunderstell, boligkvarter og prosessanlegg. Feltet er knyttet opp mot Edvard Griegfeltet, som tar imot delvis prosessert olje og gass fra Ivar Aasen for videre prosessering og eksport.

Goliat (Equinor 35,00 %, Vår Energi ASA er operatør) var det første oljefeltet som ble utbygd i Barentshavet. Utbyggingen omfatter undervannsbrønner som er knyttet opp mot en sirkulær, flytende installasjon med produksjons- og lagersystemer. Oljen blir lastet over til skytteltankskip.

Marulk (Equinor 33,00 %, Vår Energi ASA er operatør) er et gass- og kondensatfelt som er koblet til Norneskipet.

For informasjon om produksjonen på norsk sokkel, se seksjon 5.5 Produksjon per felt.

Leting på norsk sokkel

Equinor har leteareal og leter aktivt etter nye ressurser i alle tre havområder på norsk sokkel: Norskehavet, Nordsjøen og Barentshavet. Nordsjøen og Norskehavet er fortsatt de viktigste områdene for leting, mens

Letebrønner boret1)

For regnskapsåret 2022 2021 2020 Nordsjøen Equinor-operert 6 10 10 Partneroperert 3 2 2 Norskehavet Equinor-operert 4 2 4 Partneroperert 4 0 6 Barentshavet Equinor-operert 2 2 4 Partneroperert 0 2 0 Totalt (brutto) 19 18 26

1) Ferdigstilte brønner gjennom året, inkludert avgrensing av tidligere funn.

letevirksomheten i Barentshavet ventes å gå ned og bli mer konsentrert rundt eksisterende infrastruktur.

I Tildelingen i forhåndsdefinerte områder (TFO) på 
norsk sokkel Equinor ble tildelt 26 utvinningstillatelser 
(12 av dem som operatør) den 18. januar 2022, og 26
lisenser (18 av dem som operatør) den 10, januar 2023.

I 2022 fullførte Equinor og partnerne 19 letebrønner, og gjorde fire drivverdige funn.

			OM EQUINOR		RAPPORTERINGS		TILLEGGS
106 3.1.1 Leting og produksjon Norge (E&P Norway)	INTRODUKSJON	INNHOLD	OG VÅR STRATEGI	KONSERN	SEGMENT	REGNSKAP	INFORMASJON

Prosjekter under utbygging

Askeladd Vest (Equinor 36,79 %, operatør) er et planlagt satellittfelt til gassfeltet Snøhvit i Barentshavet. Prosjektet ble vedtatt i april 2021. Den planlagte undervannsutbyggingen er 195 kilometer fra anlegget på Melkøya, og vil bestå av en havbunnsramme knyttet opp mot Askeladd. Prosjektet ventes å være klart til å produsere gass i fjerde kvartal 2025.

Breidablikk (Equinor 39,00 %, operatør) er et oljefelt i Nordsjøen. Olje- og energidepartementet godkjente plan for utbygging og drift av feltet 29. juni 2021. Feltet bygges ut med en undervannsløsning knyttet opp mot plattformen på Grane. Etter prosessering på Graneplattformen skal den produserte oljen transporteres til Sture-terminalen. Modifiseringsarbeid på feltet begynte i mars 2021, og den første

oljeproduserende brønnen ble ferdigstilt i tredje kvartal 2022. Oljeproduksjonen ventes å starte i første halvdel av 2024.

Gina Krog alternativ oljeeksport (Equinor 58,70 %, operatør) består av en ny rørledning som skal legges fra Gina Krog-plattformen til Sleipner A i Nordsjøen som erstatning for dagens eksportordning, som består av en flytende lager- og lasteenhet (FSO) og tankskip. Olje- og energidepartementet godkjente endret PUD for Gina Krog 15. desember, og det ventes at den nye 23 kilometer lange rørledningen vil settes i drift i fjerde kvartal 2024.

Halten Øst (Equinor 57,70%, operatør) består av gassfelt som ligger på Haltenbanken i Norskehavet, og blir en havbunnsutbygging som skal knyttes opp mot Åsgard B-plattformen. Plan for utbygging og drift ble godkjent 13. februar 2023. Utbyggingen skal etter planen settes i drift tidlig i 2025.

Hywind Tampen (Equinor 33,28 % i Snorre og 51,00 % i Gullfaks, operatør) er en flytende havvindpilot på 94,6 MW som skal forsyne Snorreog Gullfaks-installasjonene i Tampen-området i Nordsjøen med kraft fra elleve vindturbiner. Olje- og energidepartementet godkjente planen for utbygging og drift 8. april 2020. De elleve turbinene som er under installasjon er basert på Equinors egenutviklede Hywind-teknologi, og ventes å dekke om lag 35 % av det årlige kraftbehovet til de fem plattformene Snorre A, B og C og Gullfaks A og B. Byggearbeidet startet i oktober 2020. Vindparken startet kraftproduksjon fra den første turbinen i november 2022, og det ventes at alle turbinene blir satt i drift i 2023.

Johan Castberg (Equinor 50,00 %, operatør) bygger ut de tre oljefunnene Skrugard, Havis og Drivis, som ligger i Barentshavet, rundt 240 km nordvest for Hammerfest. Olje- og energidepartementet godkjente planen for utbygging og drift av feltet 28. juni 2018. Utbyggingen omfatter et produksjonsskip og en undervannsutbygging med 30 brønner, ti bunnrammer og to satellittstrukturer. Skroget til det nye produksjonsog lagerskipet forlot Singapore i februar 2022 med kurs for verftet på Stord. I august 2022 installerte kranfartøyet Sleipnir de siste to modulene – dreieskive og kran – på produksjonsskipet. Forebyggende tiltak mot covid-19, som bemanningsbegrensninger og

karantene, har virket inn på framdriften, og start av oljeproduksjonen er omberammet til fjerde kvartal 2024.

Kristin Sør (Equinor 54,82 %, operatør) er en utbygging av Kristin Q-segmentet og Lavransfunnet i Norskehavet. Olje- og energidepartementet godkjente plan for utbygging og drift av olje- og gassfeltet Kristin Sør 2. februar 2022. Feltet blir bygd ut som en undervannsløsning med to havbunnsrammer knyttet opp mot Kristin-plattformen. Produksjonen skal etter planen starte i 2024.

Ormen Lange fase 3 (Equinor 25,35 %, A/S Norske Shell er operatør) er den tredje utbyggingsfasen av gassfeltet i Norskehavet. Utbyggingen består av to nye kompressorstasjoner på havbunnen som skal knyttes opp mot den eksisterende rørledningen på Ormen Lange for å øke utvinningen fra feltet. Olje- og energidepartementet godkjente Plan for utbygging og drift 8. juli 2022.

Oseberg gass fase 2 og kraft fra land (Equinor 49,30 %, operatør) er en utbygging som skal øke gassproduksjonen og redusere karbonutslippene fra Oseberg-feltet i Nordsjøen. Utbyggingen består av installasjon av to nye kompressorer som skal øke utvinningen med lavtrykksproduksjon, og legging av en 118 lang kabel til Kollsnes for tilknytning til kraftnettet på land for en delvis elektrifisering av Oseberg feltsenter og plattformen Oseberg Sør. Olje- og energidepartementet godkjente planen for utbygging og drift 1. desember 2022. Prosjektet ventes fullført i 2026.

Troll Vest elektrifisering (Equinor 30,60 %, operatør) er en utbygging som skal gi Troll B og C elektrisk kraft via en ny høyspent sjøkabel fra Kollsnes i Øygarden. Olje- og energidepartementet godkjente planen for utbygging og drift av Troll Vest elektrifisering 17. desember 2021. I 2022 ble det utført modifiseringer på plattformdekket på plattformene Troll B og C, og den statiske kabelen fra Kollsnes til Troll B ble lagt i tredje kvartal 2022. Byggingen av transformatorstasjonen på Stord ble også påbegynt i tredje kvartal. Troll B skal etter planen være delvis elektrifisert innen 2024, og Troll C ventes å være helelektrifisert innen 2026.

Fjerning av installasjoner fra norsk sokkel

I Petroleumsloven pålegger norske myndigheter strenge prosedyrer for fjerning og avhending av olje- og gassinstallasjoner til havs. Konvensjonen om beskyttelse av det marine miljøet i det nordøstlige Atlanterhavet (OSPAR), som Norge har forpliktet seg til, stiller krav til hvordan utrangerte olje- og gassinstallasjoner skal avhendes.

Heimdal (Equinor 29,40 %, operatør) skal etter planen avvikle produksjonen i 2023. Hovedplattformen på Heimdal og Gassco/Gassleds stigerørsplattform er

planlagt fjernet mellom 2025 og 2027. Plattformene skal ilandføres på Eldøyane på Stord for opphugging og gjenvinning.

Veslefrikk (Equinor 18,00 %, operatør) avviklet produksjonen 17. februar 2022. Nedstengingen av brønner startet tidlig i 2021, og ble fullført i løpet av første kvartal 2022. Veslefrikk B ble tauet til land for opphugging og gjenvinning på MARS i Frederikshavn i Danmark sommeren 2022, og planen er å fjerne Veslefrikk A i 2025/2026. Veslefrikk A skal ilandføres på Eldøyane på Stord for opphugging og gjenvinning.

Mer informasjon om fjerningsaktiviteter finnes i note 23 Avsetninger og andre forpliktelser til konsernregnskapet.

Klimatiltak

Elektrifisering av installasjoner til havs og på land er en forutsetning for at Norge skal nå de nasjonale klimamålene som står i Parisavtalen. Det pågår arbeid for å elektrifisere Snorre og Gullfaks med fornybar kraft fra den flytende havvindparken Hywind Tampen, og for å elektrifisere Sleipner, Gina Krog, Oseberg feltsenter, Oseberg Sør, Troll B og Troll C (helt) med kraft fra land. Planer for å elektrifisere Snøhvit, Hammerfest LNG og Njord ble overlevert til myndighetene i desember. Den flytende havvindparken Trollvind vurderes utbygd.

• Kraftproduksjonen på den flytende havvindparken Hywind Tampen kom i gang i november. Når alle de 11 turbinene er kommet i drift i 2023, ventes det at Hywind Tampen vil dekke rundt 35 % av kraftbehovet til de fem plattformene på Snorre og Gullfaks. Dette ventes å kutte CO₂-utslippene fra feltene med

rundt 200.000 tonn i året. For mer informasjon om fornybarvirksomheten og flytende vindparker som anvender Hywind-teknologien vår, se seksjon 3.2 Lønnsom fornybarvekst (REN).

• Den pågående elektrifiseringen av installasjoner til havs med kraft fra land ventes å kutte CO₂ utslippene fra feltene: Sleipner 150.000 tonn i året, Gina Krog 320.000 tonn i året, Oseberg 320.000 tonn i året og Troll 450.000 tonn i året. I planen som er overlevert for Njord, anslås det at elektrifiseringen vil kutte CO₂-utslippene med 130.000 tonn i året.
• På Melkøya har Equinor planer om å installere elektriske kompressorer til Snøhvit, og elektrifisere driften på Hammerfest LNG. Utbyggingen vil øke kapasiteten for gasskompresjon, og kutte CO₂-utslippene med rundt 850.000 tonn i året. For mer informasjon om virksomheten innen markedsføring, transport og prosessering av gass og væsker, se seksjon 3.3 Markedsføring, midtstrøm og prosessering (MMP), inkludert nye markedsmuligheter innen lavkarbonløsninger. • Equinor og lisenspartnerne på Troll og Oseberg vurderer en utbygging av Trollvind, en flytende havvindpark i Troll-området. Dersom den blir realisert, vil Trollvind kunne forsyne installasjonene på Troll og Oseberg og det landbaserte prosessanlegget på Kollnes med fornybar kraft via et knutepunkt på land. For mer informasjon om fornybarvirksomheten og flytende vindparker som anvender Hywind-teknologien vår, se seksjon 3.2 Lønnsom fornybarvekst (REN).

Karbonfangst og -lagring kommer til å være en viktig del av den norske klimaløsningen. Northern Lights ble i 2019 tildelt den første lisensen for lagring av CO₂ på norsk sokkel, og utviklingen av infrastrukturen er

godt i gang. I 2022 ble Equinor tildelt operatørskapet i lisensen for lagring av CO₂ på Smeaheia på norsk sokkel.

• Sammen med Shell og TotalEnergies bygger Equinor ut Northern Lights, der det utvikles infrastruktur for transport og lagring av CO₂ i den nordlige delen av Nordsjøen. Den første brønnen ble boret i 2020, og bekrefter at reservoarbergartene egner seg til lagring av CO₂. En ny injeksjonsbrønn ble ferdigstilt i november 2022, og Northern Lights ventes å komme i drift i 2024. Prosjektet inngår i Langskip, som er norske myndigheters prosjekt for fullskala fangst, transport og lagring av CO₂ i Norge.

• I april 2022 ble Equinor tildelt operatørskapet i lisensen for utvikling av CO₂-lager på Smeaheia i Nordsjøen. For mer informasjon om Equinors utvikling av CO₂-lagre og lavkarbonløsninger, se seksjon 3.3. Markedsføring, midtstrøm og prosessering (MMP), inkludert nye markedsmuligheter innen lavkarbonløsninger.

3.1.2 Leting og produksjon internasjonalt (E&P International)

internasjonalt (E&P International) dekker leting, utvikling og produksjon av olje og gass utenfor norsk sokkel og USA.

E&P International var til stede i 13 land, og hadde produksjon i 11 land i 2022. E&P International stod for 16 % av Equinors samlede egenproduksjon i 2022, som er på samme nivå som i 2021.

Equinor fortsetter å utvikle den internasjonale oljeog gassporteføljen med fokus på områder med høyt verdipotensial, og fortsetter å optimalisere den solide prosjektporteføljen.

I 2022 arbeidet Equinor videre med tiltak som fører oss nærmere klimaambisjonene, og samarbeidet tett med partnerne våre for å få til en reduksjon i utslippene av CO₂ og metan, både i egenoperert og partneroperert virksomhet.

Produserende felt og felt under utbygging der Equinor eller en av Equinors lisenspartnere er operatør Rapporteringssegmentet Leting og produksjon

Høydepunkter

• 1. februar besluttet Equinor å stanse nye investeringer i Russland, og å starte prosessen med å tre ut av Equinors russiske fellesforetak. Den 25. mai hadde Equinor gått ut av alle fellesforetak i samsvar med sanksjoner i Norge og EU, og prosessen for selskapets uttreden av Kharyaga ble fullført 2. september. Etter at Equinor gikk ut av Kharyaga, har selskapet ingen gjenværende eiendeler eller forpliktelser knyttet til prosjekter i Russland.
• 1. mai fullførte Equinor kjøpet av alle produksjonslisensene til Spirit Energy i Statfjordområdet. Etter inngåelsen av avtalen har Equinor UK Limited fått en eierandel på 14,53 % i Statfjord Unit, og økt eierandelen i Barnacle i Storbritannia fra 65,70 % til 100 %.
• 1. juli gjenopptok Equinor produksjonen på Peregrinofeltet i Brasil, som hadde vært nedstengt siden april 2020.
• 1. august signerte Equinor og samarbeidspartnere avtaler som vil forlenge kontrakten om produksjonsdeling og lisensen for OML 128 i Agbamilisensen i Nigeria med 20 år.
• 1. oktober kom den nye plattformen Peregrino C i Brasil i drift. Den ventes å forlenge feltets levetid og redusere utslippene av CO₂ per fat.
• 1. mars 2023 meldte Equinor UK Limited at selskapet har inngått en avtale om å kjøpe Suncor Energy UK Limited. Den innebærer at Equinor kjøper en ikke-operert eierandel på 29,89 % i det produserende oljefeltet Buzzard, og øker eierandelen fra 40 % til 80 % i den framtidige utbyggingen av oljefeltet Rosebank, der Equinor er operatør. Transaksjonen forutsetter myndighetsgodkjenning og ventes fullført i midten av 2023.

Se note 6 Oppkjøp og nedsalg til konsernregnskapet for ytterligere informasjon om transaksjonene som er beskrevet ovenfor.

Peregrino C, den tredje brønnhodeplattformen på feltet, Brasil.

Resultatanalyse

E&P International - sammendratt resultatregnskap

		For regnskapsåret
(i millioner USD)	2022	2021	22-21 endring
Salgsinntekter	7.224	5.346	35%
Resultatandel investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden	172	214	(20%)
Andre inntekter	35	5	>100%
Sum inntekter	7.431	5.566	34%
Varekostnad	(116)	(58)	>100%
Salgs- og administrasjonskostnader og andre driftskostnader	(1.698)	(1.406)	21%
Avskrivninger, amortiseringer og netto nedskrivninger	(1.731)	(3.321)	(48%)
Letekostnader	(638)	(451)	41%
Driftsresultat	3.248	329	>100%

	For regnskapsåret
Operasjonell informasjon	2022	2021	22-21 endring
Egenproduksjon av væsker og gass (tusen foe/dag)	328	342	(4%)
Bokført produksjon av væsker og gass (tusen foe/dag)	235	246	(5%)
Effekter av produksjonsdelingsavtaler (PSA)	94	96	(3%)
Gjennomsnittlig pris på væsker (USD per fat)	92,0	67,6	36%

Drift

Equinors prosess for å trekke seg ut av Russland og en naturlig nedgang på flere modne felt var de viktigste årsakene til produksjonsnedgangen i 2022, sammenlignet med 2021. Denne nedgangen ble delvis motvirket av at produksjonen ble gjenopptatt på Peregrino-feltet i Brasil i juli 2022, og oppstarten av Peregrino fase 2 i oktober. Den reduserte effekten av produksjonsdelingsavtaler (PSA) i 2022, sammenlignet med 2021, skyldtes hovedsakelig lavere produksjon fra flere felt med slike avtaler, som ble delvis motvirket av effekten av økte priser på væsker og gass.

Økonomi

Høyere realiserte priser på væsker og gass var de viktigste årsakene til inntektsøkningen i 2022, sammenlignet med 2021. Dette ble delvis motvirket av lavere bokført produksjon. Nedgangen i resultatandel fra egenkapitalkonsoliderte investeringer skyldtes hovedsakelig at Equinor gikk ut av all virksomhet i Russland, noe som delvis ble motvirket av økt resultatandel fra Argentina.

Drifts- og vedlikeholdskostnadene økte, hovedsakelig på grunn av at produksjonen på Peregrino-feltet ble gjenopptatt. Produksjonsavgiftene økte som følge av høyere priser og feltspesifikke volumer.

Avskrivningene gikk ned i 2022 sammenlignet med 2021, hovedsakelig på grunn av effektene av en nedskrivning i 2021, lavere produksjon fra felt i nedgang og porteføljeendringer. Dette ble delvis motvirket av nye investeringer, og avskrivninger på Peregrino-feltet etter at produksjonen ble gjenopptatt i 2022.

Netto nedskrivninger knyttet til varige driftsmidler gikk ned fra 1.587 millioner USD i 2021 til 286 millioner USD i 2022. I 2022 var det nedskrivninger knyttet til Equinors utgang fra Russland som bidro mest til denne posten. Dette ble delvis motvirket av reversert nedskrivning på en eiendel i området Europa og Asia, som hovedsakelig skyldes optimalisering av produksjonsprofilen og høyere priser, i tillegg til en liten økning i reserveestimatene. I 2021 var det nedskrivning av eiendeler i området Europa og Asia, forårsaket av reduserte reserveestimater, som bidro mest.

TILLEGGS-

Utgiftsføring av tidligere balanseførte brønnkostnader og høyere utgiftsførte borekostnader var de viktigste årsakene til økningen i letekostnadene i 2022, sammenlignet med 2021.

Balanseinformasjon: Summen av egenkapitalkonsoliderte investeringer og segmentets øvrige anleggsmidler var 16.418 millioner USD for året avsluttet 31. desember 2022, sammenlignet med 16.839 millioner USD for året avsluttet 31. desember 2021.

Internasjonal produksjon

I produksjonsdelingsavtaler (PSA) og produksjonsdelingskontrakter (PSC) skiller bokført produksjon seg fra egenproduksjon. Egenproduksjon i produksjonsdelingsavtaler og -kontrakter representerer Equinors prosentvise eierandel i et spesifikt felt, mens bokført produksjon representerer Equinors andel av volumer som er fordelt på partnerne i feltet, noe som innebærer flere fradrag, inkludert, men ikke begrenset til, produksjonsavgifter og myndighetenes andel av «profit oil» i vertslandet (se seksjon 5.9 Begrep og forkortelser).

TILLEGGS-

Produksjon per land i 2022 mfoe/dag

For mer utfyllende produksjonsdata vises det til seksjon 5.5 Produksjon per felt.

Equinors bokførte produksjon utenfor Norge og USA var på 12 % av selskapets samlede bokførte produksjon i 2022.

Amerika (unntatt USA)

Argentina

Bandurria Sur er en blokk på land i Neuquén-provinsen i Argentina i den sentrale delen av den rike Vaca Muertaformasjonen. Equinor gikk inn i lisensen i 2020.

Brasil

Peregrino er et tungoljefelt i Campos-bassenget. Equinor er operatør for feltet. Oljen produseres fra tre brønnhodeplattformer med boreanlegg, prosesseres på produksjons- og lagerskipet på Peregrino (FPSO), og lastes over på skytteltankskip.

Produksjonen fra Peregrino startet i 2011, men ble stengt i april 2020 for ikke-planlagt vedlikehold av havbunnsutstyret. Produksjonen ble gjenopptatt i juli 2022 etter omfattende vedlikehold, oppgraderinger og reparasjoner på produksjons- og lagerskipet for å sikre en trygg oppstart.

I fase 2 av utbyggingen av feltet, ble en tredje brønnhodeplattform, Peregrino C, satt i drift i oktober 2022. Denne plattformen vil forlenge feltets levetid. Peregrino C vil importere gass som vil gå til brenselbytte på FPSO, noe som vil føre til en betydelig reduksjon i dieselforbruket, og redusert utslipp på 100.000 tonn CO₂ i året.

Roncador-feltet ligger i Campos-bassenget, og har Petrobras som operatør. Feltet har vært i produksjon siden 1999. Hydrokarbonene produseres fra to halvt nedsenkbare plattformer og to produksjons- og lagerskip. Oljen lastes over på skytteltankskip, og gassen sendes gjennom rørledninger til land.

Canada

Equinor har eierandeler i Jeanne d'Arc-bassenget til havs utenfor provinsen Newfoundland and Labrador i de partneropererte, produserende oljefeltene Hebron, Hibernia og Hibernia Southern Extension.

Afrika

Algerie

In Salah er et gassfelt på land i den sentrale delen av Sahara-området, og består av syv ulike felt. De nordlige feltene har vært i drift siden 2004. De sørlige feltene har vært i drift siden 2016, og er knyttet opp mot anlegg på de nordlige feltene.

In Amenas er et gassfelt på land som inneholder betydelige væskevolumer. Infrastrukturen omfatter et gassbehandlingsanlegg som er koblet til distribusjonssystemet til Sonatrach. I 2022 ble to gassturbingeneratorer redusert til en, for å optimalisere kraftbruk og redusere utslipp.

Gjennomsnittlig daglig bokført produksjon	For regnskapsåret
Produksjonsområde	2022			2021			2020
	Olje og NGL tusen fat/dag	Naturgass mill. m3/dag	tusen foe/dag	Olje og NGL tusen fat/dag	Naturgass mill. m3/dag	tusen foe/dag	Olje og NGL tusen fat/dag	Naturgass mill. m3/dag	tusen foe/dag
Amerika (unntatt USA)	66	1	69	52	1	56	67	1	72
Afrika	95	2	111	94	3	115	115	3	136
Eurasia	30	2	42	42	2	54	47	2	63
Egenkapitalkonsolidert produksjon	12	0	13	19	0	21	6	0	7
Totalt	203	5	235	207	6	246	236	7	278

Equinor 2022 Integrert årsrapport

Sonatrach, Equinor og Eni har felles operatøransvar for lisensene på In Amenas og In Salah. Egne produksjonsdelingsavtaler, med mekanismer for inntektsfordeling, regulerer rettigheter og forpliktelser mellom partene.

Angola

Dypvannsblokkene 17, 15 og 31 bidro med 34 % av Equinors egenproduksjon av væsker utenfor norsk sokkel og USA i 2022. Hver enkelt blokk styres gjennom en produksjonsdelingsavtale, som angir rettigheter og forpliktelser for deltakerne, deriblant mekanismer for deling av produksjonen med det statseide oljeselskapet i Angola, Sonangol.

Blokk 17 har produksjon fra fire produksjons- og lagerskip: CLOV, Dalia, Girassol og Pazflor. Nye prosjekter på feltene Dalia, CLOV og Pazflor er under utbygging for å motvirke en naturlig produksjonsnedgang.

Blokk 15 har produksjon fra fire produksjons- og lagerskip: Kizomba A, Kizomba B, Kizomba C-Mondo og Kizomba C-Saxi Batuque.

I 2022 ble det gjort et nytt oljefunn i Bavuca South (Kizomba B-området) som planlegges utbygd.

Blokk 31 har produksjon fra ett produksjons- og lagerskip, fra PSVM-feltene.

Produksjons– og lagerskipene fungerer som produksjonsknutepunkt, som mottar olje fra mer enn ett felt gjennom flere brønner.

Operatørene i Angola jobber for å bli bedre på å avdekke metanlekkasjer ved hjelp av undersøkelser på anleggsnivå og felles overflyvning. En strengere policy for fakling har redusert utslippene på blokk 17. I tillegg har bedre driftssikkerhet for utstyr og endringer i reservoarstyring redusert utslippene på blokk 17 og 31.

Libya

Equinor har en eierandel i to oljefelt på land i Libya, Murzuq og Mabruk. Mabruk-feltet ble skadet under konfliktene i Libya i 2015. Det pågår nå et prosjekt for gjenoppbygging av feltet.

Nigeria

Agbami er et dypvannsfelt som ligger utenfor kysten av det sentrale Nigerdeltaet. Feltet strekker seg over to lisenser, OML 127 og OML 128, som Chevron er operatør for gjennom en samordningsavtale. Agbamifeltet styres gjennom en produksjonsdelingskontrakt.

For informasjon om Agbami redetermineringsprosess, se note 26 Andre forpliktelser, betingede forpliktelser og betingede eiendeler til konsernregnskapet.

Eurasia

Aserbajdsjan

Azeri-Chirag-Gunashli (ACG) er et oljefelt som ligger utenfor kysten av Aserbajdsjan. Råoljen sendes til prosessering på Sangachal-terminalen før den eksporteres. Rørledningen Baku-Tbilisi-Ceyhan (BTC), hvor Equinor har en eierandel på 8,71 %, er den viktigste eksportruten. Byggingen av plattformen Azeri Central East (ACE) pågår, og all prosjektering, anskaffelser og konstruksjonsarbeid på land ventes fullført i 2023. Mariner A, Nordsjøen,

TILLEGGS-

Irland

I november 2021 inngikk Equinor en avtale med Vermilion Energy Inc. om salg av sin partneropererte eierandel i gassfeltet Corrib utenfor kysten av Irland, med virkning fra 1. januar 2022. Avtalen forventes sluttført i løpet av første kvartal 2023.

Se note 6 Oppkjøp og nedsalg til konsernregnskapet for ytterligere informasjon om transaksjonen.

Storbritannia

Mariner er et tungoljefelt som ligger i Nordsjøen, øst for Shetlandsøyene. Equinor er operatør. Feltet har en kombinert produksjons-, bore- og boligplattform. Olje eksporteres ved omlasting fra en flytende lagerenhet på feltet. Produksjonen fra feltet startet i august 2019.

Statfjord hovedfelt (Statfjord Unit) er et av feltene Equinor er operatør for i Statfjord-området, som strekker seg over grensen mellom norsk og britisk sokkel. Utbyggingen av Statfjord hovedfelt omfatter plattformene Statfjord A, B og C.

Internasjonal leting

I 2022 har Equinor og de andre rettighetshaverne boret og komplettert to brønner i Angola, en brønn i Brasil og tre brønner i Canada. På land i Argentina fullførte Equinor og de andre rettighetshaverne boringen av seks avgrensningsbrønner i Bajo del Toro-lisensen i Vaca Muerta, og startet testproduksjon i juli. I Algerie har Equinor besluttet å tre ut av Timmisit-lisensen.

Letebrønner boret1)

	For regnskapsåret
	2022	2021	2020
Amerika
Equinor-opererte	3	0	3
Partneropererte	7	2	3
Afrika
Equinor-opererte	0	0	0
Partneropererte	2	0	1
Andre regioner
Equinor-opererte	0	1	0
Partneropererte	0	0	4
Totalt (brutto)	12	3	11

1) Ferdigstilte brønner gjennom året, inkludert avgrensing av tidligere funn.

Felt under utbygging internasjonalt

Amerika (unntatt USA)

Brasil

Bacalhau (Equinor 40 %, operatør) er et olje- og gassfunn som strekker seg over BM-S-8 og Bacalhau North i Santosbassenget, utenfor kysten av delstaten São Paulo.

Investeringsbeslutning for Bacalhau fase 1 ble gjort i juni 2021. Feltet blir bygd ut med havbunnsbrønner som er koblet til et produksjons- og lagerskip. Oljeproduksjonen skal etter planen starte i 2025. Den første produksjonsbrønnen ble påbegynt i november 2022.

Utbygging av en andre fase av Bacalhau vurderes for å utnytte verdipotensialet fullt ut.

Funn med muligheter for utbygging

Amerika (unntatt USA)

Brasil

BM-C-33 (Equinor 35 %, operatør) omfatter olje- og gassfunnene Pão de Açúcar, Gávea og Séat i den sørvestlige delen av Camposbassenget utenfor kysten av delstaten Rio de Janeiro i Brasil. Prosjektet modnes fram mot en beslutning. En løsning for gasseksport er til vurdering.

TILLEGGS-

Canada

Bay du Nord (Equinor 65 % nå, antatt 58,5 % ved en investeringsbeslutning, operatør) er et oljefelt i Flemish Pass-bassenget, som ble funnet av Equinor i 2013. Feltet ligger rundt 500 km nordøst for St. John's i Newfoundland and Labrador i Canada. En utvikling av Bay du Nord og nærliggende funn gjennom en undervannsløsning knyttet opp mot et produksjons- og lagerskip er til vurdering. De føderale myndighetene i Canada godkjente konsekvensutredningen i april 2022, og det er startet reforhandlinger av en rammeavtale med myndighetene i Newfoundland and Labrador.

Afrika

Tanzania

Blokk 2 (Equinor 65 %, operatør). Equinor gjorde flere store gassfunn i blokk 2 i Det indiske hav utenfor den sørlige delen av Tanzania i perioden 2012-2015. Partnerne i blokk 2 (Equinor, operatør) og blokk 1 og 4 (Shell, operatør) samarbeider om en framtidig utbygging av funnene, og har hatt felles

forhandlinger med myndighetene i Tanzania. Den 11. juni 2022 undertegnet partnerne en rammeavtale med myndighetene i Tanzania, som regulerer en del grunnleggende elementer for utbygging av et LNGprosjekt.

Eurasia

Aserbajdsjan

Karabagh (Equinor 50 %, operatør er Karabagh Joint Operating Company) er et felt som ligger utenfor kysten av Aserbajdsjan. I 2018 undertegnet Equinor en avtale med det statseide oljeselskapet i Aserbajdsjan, SOCAR, om å gå inn i Karabagh-funnet og i letelisenser i området Ashrafi-Dan Ulduzu-Aypara (ADUA) med en andel på 50 % i hver.

I 2020 ble det dannet et felles driftsselskap som har begynt å arbeide med en feltutviklingsløsning.

Rosebank (Equinor 40 %, operatør) er et olje- og gassfelt som ligger nordvest for Shetlandsøyene på britisk sokkel. Equinor og lisenspartnerne fortsetter å modne og forbedre prosjektet for utbygging. Equinors eierandel i Rosebank vil øke til 80 % med kjøpet av Suncor Energy UK Limited, som ble kunngjort 3. mars 2023. Transaksjonen forutsetter myndighetsgodkjenning og ventes fullført i midten av 2023.

3.1.3 Leting og produksjon USA (E&P USA)

Rapporteringssegmentet Leting og produksjon USA (E&P USA) dekker leting, utvikling og produksjon av olje og gass i USA

E&P USA stod for om lag 16 % av Equinors samlede egenproduksjon av olje og gass i 2022, sammenlignet med 18 % i 2021.

Equinor fortsetter å utvikle den internasjonale oljeog gassporteføljen med fokus på områder med høyt verdipotensial, og fortsetter å optimalisere den solide prosjektporteføljen.

I 2022 inngikk Equinor en samarbeidsavtale med Shell og US Steel for å fremme et samarbeid for ren energi i regionen Ohio, West Virginia og Pennsylvania. Samarbeidet vil fokusere på avkarboniseringsmuligheter som fangst, utnyttelse og lagring av karbon, i tillegg til produksjon og bruk av blått hydrogen. I 2022 undertegnet Equinor også en intensjonsavtale (MOU) med Battelle, som er verdens største uavhengige forsknings- og utviklingsselskap,

• 5. mai overtok Equinor en eierandel på 60 % og operatørskapet for dypvannsprosjektet North

prosjektet. • 29. juni overførte Equinor 51 % av eierandelene i North Platte-prosjektet. Equinor beholder en eierandel på 49 % i prosjektet, og Shell blir ny operatør for feltet. Navnet på utbyggingsprosjektet ble endret til Sparta for å gjenspeile denne

for et samarbeid om å vurdere muligheter for

karbonlagring i regionen.

Viktige hendelser:

endringen. • 16. februar 2023 begynte produksjonen på Vitofeltet i den amerikanske delen av Mexicogolfen. Den nye plattformen kan produsere 100.000 fat olje om dagen. Equinor har en eierandel på 36,89 % i feltet, og Shell Offshore Inc. er operatør.

Platte i Mexicogolfen, som følge av TotalEnergies' beslutning i februar 2022 om å trekke seg ut av

Sparte (ex-North Platte). Beholdt 49 % andel i prosjektet

Resultatanalyse

E&P USA - sammendratt resultatregnskap

For regnskapsåret
2022	2021	22-21 endring
5.523	4.149	33%
5.523	4.149	33%
(938)	(1.074)	13%
(361)	(1.734)	79%
(201)	(190)	(6%)
4.022	1.150	>100%

		For regnskapsåret
Operasjonell informasjon	2022	2021	22-21 endring
Egenproduksjon av væsker og gass (tusen foe/dag)	324	373	(13%)
Bokført produksjon av væsker og gass (tusen foe/dag)	279	321	(13%)
Produksjonsavgifter (tusen foe/dag)	44	52	(14%)
Gjennomsnittlig pris på væsker (USD per fat)	81,0	58,3	39%
Gjennomsnittlig internpris gass (USD/MMBtu)	5,55	2,89	92%

Drift

Gjennomsnittlig daglig produksjon av væsker og gass gikk ned med 13 %, hovedsakelig som følge av avhendelsen av Bakken i 2021, i tillegg til naturlig nedgang på opererte og ikke-opererte landbaserte felt i Appalachian-bassenget. Videre ble Caesar Tonga påvirket av mer uventet nedetid og planlagte revisjonsstanser i 2022, noe som førte til en produksjonsnedgang på 3 % i Mexicogolfen.

Økonomi

Høyere realiserte priser på væsker og gass var hovedårsaken til de økte salgsinntektene i 2022, sammenlignet med 2021. Dette ble delvis motvirket av lavere bokført produksjon.

Driftskostnadene gikk ned på grunn av lavere transportrelaterte kostnader som følge av lavere produksjon og avhendelsen av Bakken, noe som ble delvis motvirket av høyere kostnader relatert til drift og vedlikehold.

Avskrivningene gikk ned grunnet lavere produksjon og økte reserver, noe som ble delvis motvirket av reversering av nedskrivninger og nye investeringer i løpet av 2022. Netto reversering av nedskrivninger knyttet til varige driftsmidler utgjorde 1.060 millioner USD i 2022, og skyldtes hovedsakelig bedre kortsiktige prisforutsetninger for råvarer, sammenlignet med netto nedskrivninger på 69 millioner USD i 2021.

Utgiftsføring av et ikke drivverdig funn i Mexicogolfen var hovedårsaken til økningen i letekostnadene i 2022 sammenlignet med 2021.

Balanseinformasjon: Summen av egenkapitalkonsoliderte investeringer og segmentets øvrige anleggsmidler var 11.311 millioner USD for året avsluttet 31. desember 2022, sammenlignet med 11.406 millioner USD for året avsluttet 31. desember 2021.

Produksjon i USA

Bokført produksjon skiller seg fra egenproduksjon i USA der bokført produksjon er angitt uten produksjonsavgift (royalty). Egenproduksjon representerer volumer tilsvarende Equinors prosentvise eierandel i et spesifikt felt, og er høyere enn Equinors bokførte produksjon der produksjonsavgiften ikke er medregnet i den bokførte produksjonen.

Se seksjon 5.5 Produksjon per felt for mer utfyllende produksjonsdata.

Felt i produksjon i USA i 2022 mfoe/dag

Equinors bokførte produksjon i USA var 15 % av Equinors samlede bokførte produksjon i 2022.

USA − Mexicogolfen

Oljefeltet Titan er et Equinor-operert felt i Mississippi Canyon som produserer gjennom en flytende sparplattform.

Oljefeltene Tahiti, Heidelberg, Caesar Tonga og

Stampede er partneropererte felt i Green Canyonområdet. Tahiti og Heidelberg produserer gjennom flytende spar-plattformer. Caesar Tonga-feltet er knyttet opp mot den Anadarko-opererte spar-plattformen Constitution. Stampede produserer gjennom en strekkstagplattform med gassløft nede i brønnen.

Oljefeltene Jack, St. Malo, Julia og Big Foot er partneropererte felt som ligger i Walker Ridgeområdet. Jack, St. Malo og Julia er havbunnsløsninger som er knyttet opp mot den regionale, Chevronopererte vertsplattformen Walker Ridge. Big Foot produserer gjennom en strekkstagplattform med borerigg.

Gjennomsnittlig daglig bokført produksjon	For regnskapsåret
Produksjonsområde	2022			2021			2020
	Olje og NGL tusen fat/dag	Naturgass mill. m3/dag	tusen foe/dag	Olje og NGL tusen fat/dag	Naturgass mill. m3/dag	tusen foe/dag	Olje og NGL tusen fat/dag	Naturgass mill. m3/dag	tusen foe/dag
USA	114	26	279	128	31	321	163	29	344

TILLEGGS-

Landbasert portefølje

Siden Equinor gikk inn i amerikansk skifervirksomhet i 2008, har selskapet fortsatt å optimalisere porteføljen gjennom kjøp og salg av areal. Equinor har en eierandel i skifergassfeltet Marcellus, som ligger i Appalachianregionen i nordøstlige USA. Andelen er hovedsakelig partneroperert. Siden 2012 har Equinor også vært operatør i Appalachian-området i Ohio, og utvikler der formasjonene Marcellus og Utica.

I tillegg er Equinor medeier i transportsystemer for gass og anlegg for behandling og prosessering av gass fra Appalachian-området for å sikre at Equinors oppstrømsproduksjon når markedene.

For mer utfyllende produksjonsdata vises det til seksjon 5.5 Produksjon per felt.

Letevirksomhet i USA

Gjennom 2022 har Equinor fortsatt sin virksomhet i den amerikanske delen av Mexicogolfen, som er et av våre kjerneområder for leting.

Equinor fullførte boring av en egenoperert avgrensningsbrønn i Walker Ridge-området i den amerikanske delen av Mexicogolfen i 2022, som ble vurdert å ikke være drivverdig. I tillegg ble Equinor tildelt en lisens i 2022.

Felt under utbygging i USA

Mexicogolfen

Vito (Equinor 36,89 %, Shell er operatør) er en utbygging av et oljefunn fra miocen-tiden i Mississippi Canyon-området. Utbyggingsprosjektet omfatter en

lett, halvt nedsenkbar plattform og en brønnramme med åtte brønnslisser. Prosjektet ble besluttet utbygd i april 2018. Det ble startet produksjon på Vitoplattformen 16. februar 2023. Plattformen har en produksjonskapasitet på 100.000 fat per dag.

St. Malo vanninjeksjon (Equinor 21,50 %, Chevron er operatør) er et prosjekt for økt utvinning som ble besluttet i 2019. Begge produksjonsbrønnene i drift, og det er boret to injeksjonsbrønner. Begge injeksjonsbrønnene ble fullført og den tredje brønnen ferdig ombygd til en injeksjonsbrønn i andre halvår 2022.

Funn med muligheter for utbygging

Mexicogolfen

Sparta (tidligere North Platte) (Equinor 49 %, Shell er operatør) er et paleogent oljefunn i Garden Banksområdet. Feltet er ferdig utforsket med tre borede brønner og tre sidesteg. Operatøren meddelte i februar 2022 Equinor og relevante myndigheter om sin beslutning om å trekke seg ut av North Platteprosjektet. I mai 2022 mottok Equinor en eierandel på 60 % og rollen som operatør fra TotalEnergies. I juni 2022 overdro Equinor deretter en eierandel på 51 % og rollen som operatør til Shell. Prosjektet ble også omdøpt til Sparta.

3.2 Lønnsom fornybarvekst (REN)

Utvikling av en lønnsom virksomhet innenfor fornybar energi

Equinor gjør stadige framskritt mot det strategiske målet om lønnsom vekst innenfor fornybare energikilder.

Vi tar sikte på å installere 12-16 GW fornybar kapasitet og produsere 35-60 TWh årlig innen 2030. Dette vil vi oppnå gjennom å bli en ledende global aktør på havvind og etablere oss som en markedsdrevet kraftprodusent i utvalgte markeder, ved å utnytte muligheter i landbasert fornybar energi og akseptere større eksponering for markedsrisiko.

I 2022 startet kraftproduksjonen på Hywind Tampen (Equinors første flytende havvindpark i kommersiell skala, som leverer fornybar kraft til olje- og gassplattformene Gullfaks og Snorre i Nordsjøen), og på Stępień (det første polske solenergianlegget som ble en del av porteføljen gjennom oppkjøpet av Wento i 2021). Vi har også styrket posisjonen som ledende aktør på havvind gjennom tildeling av en lisens på ~2GW i Morro Bay i California. Videre har vi kjøpt to mellomstore landbaserte virksomheter: East Point Energy (batterilagringsselskap) og BeGreen (en dansk utvikler av solenergi).

Vi skal fortsette å være et verdibasert selskap, og bruke ulike verdiskapende elementer fra prosjektutvikling og -gjennomføring i handel og risikostyring på

kraftmarkedet. Vi foretar også utvalgte avhendelser for å påvirke og utvikle forretningsmodeller for ulike markeder. Fornybarindustrien utvikler seg raskt, med økende kostnader, høye kraftpriser og en stadig strammere forsyningskjede. Vi er nøkterne i kostbare havvindauksjoner, og har trappet opp arbeidet for å bli mer markedsdrevet.

Equinor er i ferd med å utvikle seg til en integrert kraftprodusent med en diversifisert kraftportefølje. Etter hvert som kraftmarkedene utvikler seg, går de strategiske pilarene over i hverandre og dekker flere markeder og teknologityper. Vi ser at det vil komme muligheter i form av et bredt energitilbud, styring av markedsrisiko, vekst innenfor havvind og styrking av vår ledende posisjon innenfor flytende havvind.

Oversikt

Havvind

Vi utvikler oss til en av verdens ledende aktører innenfor havvind. Vi leverer fornybar elektrisitet til europeiske husholdninger fra havvindparker i Storbritannia og Tyskland, og bygger opp store klynger i Nordsjøen, Østersjøen og USA. Parallelt med dette posisjonerer vi oss for å få tilgang til nye markeder over hele verden. Equinor ser et potensial for flytende havvind i Norge, Europa, USA og Asia, og jobber aktivt med utvikling av denne teknologien for å styrke selskapets ledende posisjon i bransjen. Flytende havvind er fortsatt i en tidlig utviklingsfase sammenlignet med andre fornybare energikilder.

Equinor har lang erfaring med havvind i Storbritannia. Vi har bygd og startet drift på Sheringham Shoal (Equinor 40%, operatør), Dudgeon (Equinor 35%, operatør) og Hywind Scotland (Equinor 75 %, operatør). Sammen med de andre partnerne utvikler vi også prosjektene Dudgeon extension og Sheringham Shoal extension. Sammen med partnerne SSE Renewables og Vårgrønn utvikler vi Dogger Bank, som er verdens største havvindpark (Equinor 40 %, SSE Renewables er operatør i utbyggingsfasen, mens Equinor overtar operatørskapet når vindparkene settes i drift). Noen av investeringene finansieres med prosjektfinansiering. Ved utgangen av 2022 utgjorde Equinors andel av prosjektfinansieringen for Dudgeon-prosjektet 0,4 milliarder USD, og 1,9 milliarder USD for Dogger Bank-prosjektene.

Equinor satser på utbygging av havvindprosjekter utenfor øst- og vestkysten av USA. Sammen med partner bp jobber Equinor med utbygging av havvindprosjektene Empire Wind og Beacon Wind (Equinor 50 %, operatør). Prosjektene Empire Wind 1 & 2 og Beacon Wind 1 er valgt som leverandør av vindkraft til staten New York, og vil levere til sammen 3,3 gigawatt (GW).

Som vinner av et nytt lisensområde på kontinentalsokkelen utenfor California, fortsetter Equinor å føre an i utviklingen av havvindsektoren i USA. Med et bud på 130 millioner USD for et område på 324 kvadratkilometer i Moro Bay-området i Stillehavet, sikret Equinor seg et areal med potensial på rundt 2 GW, som tilsvarer nok energi til å forsyne rundt 750.000 amerikanske husholdninger med strøm.

I Polen har Equinor en eierandel (50 %, operatør) i de tre Baltyk-prosjektene for utbygging av havvind (MFW Baltyk III, MFW Baltyk II og MFW Baltyk I). På grunnlag av denne posisjonen kan vi bygge opp større virksomhet og verdiskaping i det vi ser på som en viktig energiregion.

Norge og Nordsjøen har noen av de beste vindforholdene i verden, og store havvindparker kan skape nye industrimuligheter for Norge. Vi har bygget ut den første flytende havvindparken som leverer fornybar kraft til olje- og gassinstallasjoner i Norge. Olje- og gassplattformene på Snorre og Gullfaks er de første noen gang som forsynes med kraft fra en flytende havvindpark

I tillegg til havvindvirksomheten i Storbritannia, USA, Polen og Norge, har vi aktiviteter i Tyskland, Japan, Sør-Korea, Frankrike, Spania og Vietnam.

Vi er en av partnerne (25 %) i havvindparken Arkona i Tyskland, som ligger i Østersjøen. Denne havvindparken startet produksjon i 2019.

Sammen med partnerne våre, Korea National Oil Corporation og Korea East-West Power CO, har vi en ambisjon om å bygge ut en flytende havvindpark i Sør-Korea (Donghae 1). Vi har også startet med de vindmålingene som er nødvendige for å vurdere potensialet i et annet flytende havvindprosjekt (Firefly).

Landbasert fornybar energi

Solkraft

Basert på stadig økende etterspørsel etter sol- og vindkraft og lagringsløsninger som integrert del av energisystemet, driver Equinor en gradvis utvikling av virksomheten innenfor landbasert fornybar energi i utvalgte kraftmarkeder.

I Brasil har Equinor en eierandel i Apodi (Equinor 43,75 %, Scatec er operatør), og dette anlegget startet produksjon i 2018. I solkraftprosjektet Mendubim i Brasil (Equinor 33,3 %, Scatec er operatør) ble det tatt en endelig investeringsbeslutning i fjerde kvartal 2022. Prosjektet har en kapasitet på 531 MW, og prosjektfinansieringen ble også ferdigstilt i fjerde kvartal 2022.

Equinor har en eierandel i det produserende solkraftverket Guañizuil II A i Argentina (Equinor 50 %, Scatec er operatør), som har en kapasitet på 117 MW.

I 2021 kjøpte Equinor det polske solkraftselskapet Wento (Equinor 100 %). Selskapets første solkraftverk, Stępień, var klart for drift i oktober 2022. Det er også tatt en endelig investeringsbeslutning for to verk til, som ventes å starte produksjon i 2023/2024.

I november undertegnet Equinor en avtale om å kjøpe 100 % av aksjene i danske BeGreen, en ledende utvikler av solenergiprosjekter i Nordvest-Europa. Transaksjonen ble sluttført 26. januar 2023, etter nødvendig godkjenning fra myndighetene.

Equinor har en eierandel på 13,1 % i den integrerte og uavhengige solkraftprodusenten Scatec. Denne finansielle investeringen er inkludert under rapporteringssegmentet Annen virksomhet.

Lagringssystemer og andre aktiviteter

Equinor ser store muligheter for utvikling av en lønnsom virksomhet i bruk av batterier og annen energilagring som kan dekke det økende behovet for stabilisering av kraftmarkedet. Disse energilagringsenhetene kan enten være del av fornybaranlegg på land eller til havs, eller frittstående enheter som leverer tjenester til nettet. I 2022 signerte Equinor en avtale om å kjøpe 100 % av energilagringsselskapet East Point Energy LLC i USA. Oppkjøpet gir et utgangspunkt for å utvide Equinors tilbud av energitjenester i USA.

I 2022 tok Equinor den endelige beslutningen om å investere i batterilagringsprosjektet Blandford Road i

Fornybarporteføljen ble styrket gjennom 2022 og tidlig i 2023 gjennom disse milepælene

Storbritannia. Dette er det første kommersielle anlegget for batterilagring for Equinor, og det første prosjektet som realiseres gjennom det strategiske samarbeidet mellom Equinor og Noriker Power. Prosjektet vil begynne byggingen i januar 2023, og ventes å komme i drift sent i 2023.

Equinor utforsker også muligheter og samarbeid i sektoren for grønt hydrogen. Hydrogen ventes å bli en integrert del av framtidens energisystemer, og Equinor posisjonerer seg ved å bruke rent hydrogen som virkemiddel i transport og lagring av ren energi produsert med fornybare energikilder.

Fornybarporteføljen er styrket i 2022 og tidlig i 2023 som illustrert ved følgende milepæler:

Havvind

• 1. februar valgte Equinor og partneren Polenergia Siemens Gamesa som foretrukket leverandør av vinturbingeneratorer til prosjektene MFW Bałtyk II og MFW Bałtyk III, to av de største og mest avanserte havvindparkene under utbygging i Polen, med en samlet installert kapasitet på 1.440 MW.
• 1. mars inngikk Equinor og bp en avtale

om å oppgradere South Brooklyn Marine Terminal (SBMT) i Brooklyn i New York til en havvindhavn i verdensklasse med kapasitet for mellomlagring og sammenstilling, og til et driftsog vedlikeholdssenter (O&M) både for Empire Wind og Beacon Wind, og for den voksende offshoreindustrien på østkysten av USA.

• 1. april gikk Equinor og Naturgy sammen om en utviklingsavtale i forkant av Spanias første havvindsauksjon utenfor Kanariøyene i 2023.
• 1. april kunngjorde havvindparken Dogger Bank oppstart av byggearbeidet for installasjon av en eksportkabel utenfor kysten av Yorkshire.
• 1. november startet Equinor produksjonen på Hywind Tampen, Norges første og verdens største flytende vindpark. Strømmen vil leveres til plattformene Gullfaks og Snorre i Nordsjøen.
• 1. desember vant Equinor et lisensområde i California, som befester selskapets ledende posisjon innen flytende havvind.

Landbasert fornybar energi

• 12. juli signerte Equinor en avtale om å kjøpe 100 % av energilagringsselskapet East Point Energy LLC i USA.

• 1. oktober tok Equinor den endelige beslutningen om å investere i batterilagringsprosjektet Blandford Road i den sørlige delen av Storbritannia. Dette er det første kommersielle anlegget for batterilagring for Equinor, og det første prosjektet som realiseres gjennom det strategiske samarbeidet mellom Equinor og Noriker Power. Prosjektet vil begynne byggingen i januar 2023, og ventes å komme i drift i tredje kvartal i 2023.
• 1. oktober var Equinors første solenergianlegg i Polen (Stępień med kapasitet på 58 MW) ferdig og klart til å settes i drift. Stępień ble bygd ut av Wento, Equinors heleide datterselskap, som også vil være operatør for anlegget.
• 1. november signerte Equinor en avtale om å kjøpe BeGreen, en ledende utvikler av solenergiprosjekter i Nordvest-Europa, som et heleid datterselskap av Equinor.
• 1. desember tok Equinor den endelige investeringsbeslutningen for solkraftprosjektet Mendubim i Brasil. Prosjektet har en kapasitet på 531 MW. De første byggearbeidene i prosjektet startet sommeren 2022, og realiseres i samarbeid med Scatec og Hydro Rein. Equinor har en eierandel på 33,3 % i prosjektet.

Resultatanalyse

REN - sammendratt resultatregnskap

	For regnskapsåret
(i millioner USD)	2022	2021	Endring
Salgsinntekter	16	8	94%
Resultatandel investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden	58	16	>100%
Andre inntekter	111	1.386	(92%)
Sum inntekter	185	1.411	(87%)
Salgs- og administrasjonskostnader og andre driftskostnader	(265)	(163)	(63%)
Avskrivninger, amortiseringer og netto nedskrivninger	(4)	(3)	(11%)
Driftsresultat	(84)	1.245	N/A

	For regnskapsåret
(i millioner USD)	2022	2021	Endring
Fornybar kraftproduksjon (GWh) Equinor andel	1.641	1.562	5%

Drift

Kraftproduksjonen (Equinors andel) var 1.641 GWh (gigawatt-timer) for hele året i 2022, sammenlignet med 1.562 gigawatt-timer for hele året i 2021. Økningen skyldtes hovedsakelig oppstart av produksjon fra solkraftverket Guañizuil IIA i tredje kvartal 2021.

I 2022 var vår installerte fornybarkapasitet (Equinors andel) 0,6 GW. Innen 2026 forventer Equinor en betydelig økning i installert kapasitet gjennom fornybarprosjekter under utbygging, hovedsakelig basert på dagens prosjektportefølje. Fram mot 2030 tar vi sikte på en ytterligere økning i installert fornybarkapasitet til mellom 12 og 16 GW og produsere 35-60 TWh (terrawatt-timer) i året, og vi er i rute for å nå dette målet.

I 2022 utgjorde tilgang varige driftsmidler, immaterielle eiendeler og investeringer i egenkapitalkonsoliderte selskaper 298 millioner USD, mens brutto investeringer* i fornybarvirksomheten utgjorde 1,3 milliarder USD. Equinor har en ambisjon om at mer enn 50 % av våre brutto investeringer* skal gå til fornybar energi og lavkarbonløsninger i 2030, og vi er i rute for å nå dette målet.

Vi har gjort store framskritt i fornybarvirksomheten i 2022, både i prosjektgjennomføring og oppbygging av porteføljen. I tillegg til legging av de første fundamentene på havvindparken Dogger Bank i Storbritannia og ferdigstilling av solkraftprosjektet Stępień i Polen, har vi fått på plass flere byggesteiner for gjennomføring av vår fornybarstrategi.

Økonomi

Driftsresultatet var et tap på 84 millioner USD i 2022, sammenlignet med et overskudd på 1.245 millioner USD i 2021. Nedgangen skyldtes hovedsakelig betydelige gevinster på avhendelser i 2021 på rundt 1,4 milliarder USD.

I 2022 var andre inntekter påvirket av en gevinst på 87 millioner USD knyttet til avhendelsen av en eierandel på 10 % i vindparkprosjektet Dogger Bank C i Storbritannia. I 2021 var andre inntekter påvirket av en gevinst på 1.386 millioner USD knyttet til salget av en eierandel på 50 % i vindparkene Empire Wind og Beacon Wind i USA.

Resultatandel fra egenkapitalkonsoliderte investeringer ble positivt påvirket av resultater fra produserende anlegg i begge perioder, og delvis motvirket av tap fra prosjekter under utbygging som følge av utgiftsføring av prosjektutviklingskostnader. Økningen i resultatandel fra egenkapitalkonsoliderte investeringer i 2022 skyldtes hovedsakelig at en lavere andel av prosjektkostnadene ble utgiftsført, fordi Empire Wind-prosjektet i USA startet balanseføring av prosjektkostnader i første kvartal 2022.

Salgs- og administrasjonskostnader og andre driftskostnader økte som følge av høyere kostnader til forretningsutvikling på bakgrunn av høyere aktivitetsnivå i USA, Storbritannia og Asia.

Balanseinformasjon: Summen av egenkapitalkonsoliderte investeringer og segmentets øvrige anleggsmidler var 1.768 millioner USD for året avsluttet 31. desember 2022, sammenlignet med 1.265 millioner USD for året avsluttet 31. desember 2021.

INNHOLD OM EQUINOR OG VÅR STRATEGI KONSERN TILLEGGS-

3.3 Markedsføring, midtstrøm og prosessering (MMP), inkludert nye markedsmuligheter innen lavkarbonløsninger

Sikre tilgang til attraktive markeder, øke verdiskapingen gjennom konjunktursvingninger og bygge opp en lavkarbonvirksomhet

MMP arbeider for å oppnå størst mulig verdiskaping fra Equinors egenproduksjon av olje og gass fra produksjonsenhetene, og sikre verdiskaping fra Equinors midt- og nedstrømsposisjoner gjennom markedsføring, handel og optimalisering. Driftssegmentet har også ansvar for markedsføring av statens gass og råolje på norsk sokkel, og for utvikling av verdikjeder for å sikre at produksjonen fra oppstrømsvirksomheten når ut til markedene og for å oppnå maksimal verdiskaping.

Et av Europas største selskap innen krafthandel, Danske Commodities (DC), er en del av Equinor-konsernet, og støtter opp under Equinors strategi om å bygge opp en lønnsom kraft- og fornybarvirksomhet. En viktig drivkraft bak oppkjøpet av DC var å sikre verdiskaping fra stadig mer volatile gass- og kraftmarkeder, og bidra til å redusere volatiliteten gjennom å flytte energi fra der det er mer enn nok til der etterspørselen er høyest, gjennom å respondere på prissignaler og utnytte kapasitet. I tillegg har MMP ansvaret for å utvikle verdikjeder for lavkarbonprosjekter for Equinor, med vekt på å omdanne naturgass til rent hydrogen og for å utvikle prosjekter for fangst, bruk og lagring av CO₂ (CCUS).

MMPs globale handelsvirksomhet har et godt utgangspunkt for å skape verdier fra markedsføring og handel, både basert på absolutte priser og i det som fortsatt ventes å bli volatile energimarkeder.

Oversikt

MMP har ansvaret for markedsføring, handel, prosessering og transport av råolje og kondensat, naturgass, våtgass (NGL) og raffinerte produkter, i tillegg til drift av et raffineri, terminaler og prosessanlegg.

MMP har også ansvaret for handel med kraft og utslippskvoter, og for å utvikle løsninger for transport av naturgass, væsker og råolje fra Equinors anlegg, som omfatter rørledninger, skip, tankbiler og jernbane. I tillegg har MMP ansvaret for Equinors lavkarbonløsninger. Forretningsaktivitetene i MMP er organisert i følgende resultatområder: råolje, produkter og væsker (CPL), gass og kraft (G&P), anlegg i drift (OPL), lavkarbonløsninger (LCS), dataforbedringer, shipping og kommersiell drift (DISC) og nye verdikjeder (NVC).

MMP markedsfører, selger og transporterer om lag 60 % av all norsk eksport av væske, som omfatter Equinors egne volumer, råolje og flytende naturgass fra eierandelene til Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) og volumer fra tredjepart. MMP har også ansvaret for markedsføring, handel og transport av Equinors og SDØEs tørrgass og flytende naturgass (LNG), sammen med gass fra tredjeparter. Dette utgjør om lag 70 % av all norsk gasseksport.

For mer informasjon, se note 7 Inntekter til konsernregnskapet for Transaksjoner med den norske stat, og seksjon 5.1 Styrets redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse – underseksjon 4. Likebehandling av aksjeeiere og transaksjoner med nærstående for statens deltakelse og markedsføring og salg av SDØEs olje og gass.

Høydepunkter

Russlands invasjon av Ukraina hadde betydelig innvirkning på europeiske energimarkeder i 2022, og førte til høye priser og volatilitet for gass, kraft og olje. For å utvide gasseksporten til Europa og avhjelpe energikrisen, gikk MMP og E&P Norway sammen med partnere og myndigheter om utvidede produksjonstillatelser, redusert gassinjeksjon og optimalisering for økt energiinnhold i NGL. Equinor besluttet å trekke seg ut av Russland og stanse trading i russisk olje og gass fra mars 2022.

• 1. april fikk Equinor tildelt operatørskapet for utbyggingen av CO₂-lageret Smeaheia CO₂ i Nordsjøen. Smeaheia er viktig for å utvikle norsk sokkel til en ledende region for CO₂-lagring i Europa.
• I mai 2022 fikk Equinor og bp sammen tildelt to

lisenser for karbonlagring i den sørlige delen av Nordsjøen (britisk sektor) fra North Sea Transition Authority (NSTA).

• LPG-terminalen i Port Klang i Malaysia mottok sin første kommersielle leveranse av LPG (flytende petroleumsgass) sent i mai 2022. Equinor har en 7-årig leieavtale som eneste bruker av terminalen. Dette er en viktig milepæl i Equinors LPG-strategi.
• Etter et omfattende reparasjons- og forbedringsarbeid er produksjonen gjenopptatt ved LNG-anlegget i Hammerfest, og den første nedkjølte, flytende naturgassen (LNG) ble levert på Melkøya 2. juni 2022.
• 1. Juni kunngjorde Equinor og Cheniere en 15-årig avtale om kjøp av rundt 1,75 millioner tonn LNG per år fra og med 2026. Den nye avtalen (SPA) vil tilføre nye volumer til Equinors allerede betydelige gassportefølje med rørgass og LNG.
• Equinor ble med i Mærsk Mc-Kinney Møller Centre for Zero Carbon Shipping i juni 2022, som partner i et langsiktig strategisk samarbeid for utvikling av nullutslippsteknologi for havgående maritim industri.
• I juni kunngjorde Equinor og SSE Thermal oppkjøpet av kraftselskapet Triton Power fra Energy Capital

Partners (ECP). De to selskapene vil starte forberedelser til å bruke hydrogen i Saltend Power Station. Oppkjøpe ble gjennomført 1. september 2022.

• I juli lanserte Fluxys og Equinor en løsning for storskala avkarbonisering i Nordvest-Europa. De to selskapene er blitt enige om å utvikle et stort infrastrukturprosjekt for transport av fanget CO₂ fra utslippskilder til sikre lagringsanlegg i Nordsjøen, noe som innebærer en forbindelse mellom Belgia og Norge. Prosjektet er I en forstudiefase, og en investeringsbeslutning er ventet innen 2025.
• 1. august kunngjorde det britiske nærings-, energi- og industridepartementet (Business, Energy, and Industrial Strategy, BEIS) at Equinors anlegg for hydrogenproduksjon, Hydrogen to Humber Saltend (H2H Saltend), og nye gasskraftverk med karbonfangst i Keadby (utviklet i samarbeid med SSE Thermal) og i Teesside (med bp) er blitt valgt til å delta videre i den andre fasen av britiske myndigheters konkurranse for avkarbonisering av industriklynger.
• Northern Lights, et fellesforetak eid av Equinor, Shell og TotalEnergies, signerte i august verdens første

kommersielle avtale med Yara om CO₂-transport og lagring på tvers av landegrenser.

• 1. august avtalte Equinor og Wintershall Dea å utvikle en verdikjede for karbonfangst og -lagring som knytter aktører som slipper ut CO₂ på kontinentet sammen med lagringsanlegg på norsk sokkel (Smeaheia). Planen er å bygge en 900 km lang rørledning med åpen tilgang, som skal knyttet et oppsamlingssenter for CO₂ i Nord-Tyskland sammen med lagringsanleggene i Norge før 2032.
• I september kunngjorde Equinor at de har inngått en langsiktig avtale om salg av gass med det ledende selskapet på det polske naturgassmarkedet, PGNiG. Avtalen gjelder for ti år, med et volum på om lag 2,4 milliarder kubikkmeter (bcm) gass per år, som skal eksporteres gjennom den nye rørledningen Baltic Pipe.

• I oktober, etter flere hendelser knyttet til sikkerhetssituasjonen i Europa og Norge, og observasjoner av uidentifiserte droner og mistanke om sabotasje på rørledninger i Østersjøen, fortsatte det strategiske prosjektteamet for den europeiske sikkerhetssituasjonen å styrke sikkerhetstiltakene for landbaserte anlegg og rørledninger.

• I januar 2023 tildelte Equinor en forprosjekteringskontrakt (Front-End Engineering Design, FEED) for H2H Saltend, et prosjekt for produksjon av 600 megawatt lavkarbonhydrogen med karbonfangst, til Linde Engineering, og en drifts- og vedlikeholdskontrakt til BOC. Linde Engineering og BOC deltok i en designkonkurranse for å komme med forslag til FEED med opsjoner på prosjektering, innkjøp og bygging (EPC) og drift og vedlikehold de fem første årene.

• I januar 2023 signerte Equinor og RWE en intensjonsavtale (MoU) om felles utvikling av storskala verdikjeder for energi, som bygger på partnerskapet mellom Norge og Tyskland og det langvarige forholdet mellom Equinor og RWE. Partnerne har til hensikt å erstatte kullkraftverk med hydrogen-klare gasskraftverk i Tyskland, og bygge opp produksjon av lavkarbonhydrogen og hydrogen produsert med fornybar kraft i Norge som skal eksporteres via rørledning til Tyskland.

Markedsføring og handel av naturgass, flytende naturgass (LNG) og kraft

MMP har ansvaret for salg av tørrgass og LNG fra Equinor og SDØE. Equinors virksomhet for markedsføring og handel med naturgass utføres fra Norge og fra kontorer i Belgia, Storbritannia, Tyskland og USA. Gjennom oppkjøpet av Danske Commodities (DC), et selskap som handler med kraft og gass, har MMP også styrket Equinors virksomhet innen energihandel, og investeringene i fornybar energi. DC har mesteparten av sin virksomhet i Europa, men har også aktiviteter i USA.

Europa

De største eksportmarkedene for naturgass som produseres på norsk sokkel er Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Nederland og Belgia. LNG fra Snøhvitfeltet8, kombinert med LNG-tankere fra tredjeparter, gjør

at Equinor når de globale gassmarkedene. Gassen selges gjennom bilaterale salgsavtaler, og gjennom tradingaktivitet. Enkelte av Equinors langsiktige gassavtaler inneholder prisrevisjonsklausuler som kan utløses av partene.

I forbindelse med prisrevisjonene som pågår, tar Equinor i sitt årsregnskap høyde for mulige forpliktelser basert på Equinors beste skjønn. For ytterligere informasjon, se note 26 Andre forpliktelser, betingede forpliktelser og betingede eiendeler til årsregnskapet.

Equinor er aktiv i både de fysiske markedene og på råvarebørser, som for eksempel Intercontinental Exchange (ICE) og Trayport. Equinor vil fortsette å optimalisere verdien på gassvolumene gjennom en blanding av bilaterale avtaler og tradingaktivitet via selskapets produksjon og infrastruktur for transport og foredling. MMP mottar en markedsføringsavgift fra E&P Norway for den norske gassen som selges på vegne av selskapet.

DC er aktiv både i de fysiske markedene og på råvarebørsene, både for gass og kraft, som en egen enhet. DC tar seg av all krafthandel og -optimalisering i Equinor.

Fra 1. september 2022 har Equinor hatt en eierandel på 50 % i Triton Power gjennom et samarbeidsselskap med SSE Thermal.

USA

Equinor Natural Gas LLC (ENG) er et heleid datterselskap i Stamford i Connecticut, som står for markedsføring og handel med gass til lokale distribusjonsselskaper, industrikunder, kraftprodusenter og andre aktører som handler med gass. ENG markedsfører også egenproduserte volumer fra Mexicogolfen og Appalachene, og transporterer en del

8 Det var midlertidig stans i gassproduksjonen fra Snøhvit-feltet etter brannen på LNG-anlegget i Hammerfest sent i september 2020. Produksjonen ble gjenopptatt tidlig i juni 2022.

av produksjonen fra Appalachene til New York City og inn i Canada til området rundt Toronto. I tillegg har ENG avtaler om kapasitet ved anlegget for regassifisering på Cove Point-terminalen.

Markedsføring og handel av væsker

MMP har ansvaret for salg av selskapets og SDØEs råolje og våtgass produsert på norsk sokkel, i tillegg til drift og kommersiell optimalisering av Equinors raffineri og terminaler. MMP markedsfører også egne volumer fra selskapets produserende felt i USA, Brasil, Canada, Angola, Nigeria, Algerie, Aserbajdsjan og Storbritannia, i tillegg til volumer fra tredjeparter. Verdiene maksimeres gjennom markedsføring og fysisk og finansiell handel, og gjennom optimalisering av egen og leid kapasitet, som for eksempel raffinerier, prosessanlegg, terminaler, lagre, rørledninger, jernbanevogner og skip.

Markedsføring og trading av væsker utføres fra Norge, Storbritannia, Singapore, USA og Canada. Hovedmarkedet for Equinors råolje er Nordvest-Europa.

Foredling

Equinor eier og er operatør for raffineriet på Mongstad, som også omfatter et kraftvarmeverk. Det er et mellomstort raffineri, som ble bygget i 1975, med kapasitet til å destillere 226.000 fat råolje og

kondensat per dag. Raffineriet får forsyninger via råoljeterminalen Mongstad Terminal DA, som er knyttet til felt på sokkelen gjennom tre oljerørledninger og en gassrørledning for våtgass (NGL) til Kollsnes og Sture (Vestprosess-rørledningen), og en gassrørledning til Kollsnes. Kraftvarmeverket ble erstattet med en ny varmeløsing i tredje kvartal 2022, noe som har ført til en antatt netto utslippsreduksjon på 250,000 tonn CO₂ per år.

Equinor har en eierandel i metanolanlegget på Tjeldbergodden (82 %). Anlegget mottar naturgass fra felt i Norskehavet gjennom rørledningen Haltenpipe. I tillegg har Equinor en eierandel i Tjeldbergodden Luftgassfabrikk DA (50,9 %).

Tabellen viser destillerings-/produksjonskapasitet og gjennomstrømming for raffineriet på Mongstad og metanolanlegget på Tjeldbergodden. Raffinerimarginene fortsatte å øke i 2022 som følge av et stramt produktmarked og restriksjoner på kjøp av russiske produkter. Den lavere gjennomstrømmingen ved Mongstad og Tjeldbergodden i 2022 skyldtes hovedsakelig flere planlagte og ikke planlagte produksjonsstanser.

Equinor er teknisk driftsansvarlig (TSP) for prosessanleggene for gass på Kårstø og Kollsnes, i henhold til avtalen om teknisk driftsansvar mellom Equinor og Gassco AS. Equinor har en eierandel i Vestprosess (34 %), som transporterer og behandler

Raffineri	Gjennomstrømming1)	Destilleringskapasitet2)
	2022	2021	2020	2022	2021	2020
Mongstad	9,9	11,1	9,7	9,3	9,3	9,3
Tjeldbergodden	0,6	0,6	0,9	1,0	1,0	1,0

1) Faktisk gjennomstrømming av olje, kondensat, våtgass, føde og blandingsråstoffer målt i millioner tonn.

Gjennomstrømming kan være høyere enn destilleringskapasiteten ved anleggene på grunn av volumer av fyringsolje, parafin, nafta, diesel, biodiesel-tilsetningsstoffer og våtgass som ikke går gjennom råolje/kondensat destilleringsenhetene. 2) Nominell destilleringskapasitet for olje og kondensat, og produksjonskapasitet for metanol, målt i millioner tonn.

våtgass og kondensat. Gassco har også driftsansvar for Vestprosess, med Equinor som TSP.

Equinor har en eierandel på 30,1 % i gassanlegget på Nyhamna. Gassco er operatør for anlegget.

Terminaler, lagre og rørledninger

Equinor er operatør for Mongstad råoljeterminal (Equinor 65 %). Råolje transporteres til Mongstad gjennom rørledninger fra norsk sokkel og med tankskip fra markedet. Terminalen på Mongstad har en lagerkapasitet på 9,4 millioner fat råolje.

Equinor er operatør for Sture råoljeterminal. Sture mottar råolje gjennom rørledninger fra Nordsjøen. Terminalen er en del av Oseberg transportsystem (Equinor 36,2 %). Prosessanlegget på Sture stabiliserer råoljen, og skiller ut våtgasskomponenter (LPG-mix propan og butan) og nafta.

Equinor er operatør for South Riding Point-terminalen (SRP) på Bahamas. Terminalen har ikke vært i drift siden 2019 på grunn av skader etter en orkan. Equinor inngikk 21. februar 2023 en avtale om å selge terminalen til Liwathon.

Equinor UK har en eierandel i Aldbrough Gas Storage (Equinor 33,3 %) i Storbritannia, der SSE Hornsea Ltd er operatør.

Equinor Deutschland Storage GmbH har en eierandel i Etzel Gas Lager (Equinor 28,7 %) i den nordlige delen av Tyskland. Lageret har i alt 19 kaverner og sikrer regularitet i gassleveransene fra norsk sokkel.

RAPPORTERINGS-SEGMENT REGNSKAP TILLEGGS-

Equinor har eierandel i en lang rekke olje- og gassrørledninger i den norske infrastrukturen for oppstrøms olje og gass, blant annet i det største samarbeidsselskapet, Gassled (Equinor 5 %).

Lavkarbonløsninger

Enheten for lavkarbonløsninger (LCS) i MMP har ansvaret for å utvikle en lønnsom virksomhet basert på omdanning av naturgass til hydrogen med karbonfangst og -lagring (CCS), og å utvikle og tilby tjenester for transport og lagring av CO₂ til industrien. Avkarbonisering ved hjelp CCS er avgjørende for å oppnå netto null utslipp, og Equinor tar sikte på å kombinere sin lange erfaring med CCS på norsk sokkel, reservoarkompetanse og erfaring med å utvikle verdikjeder sammen med konkurrenter, leverandører og kunder til å utvikle storskala løsninger for avkarbonisering som er kommersielt levedyktige. Innen 2030 er det intensjonen at mer enn 50 % av Equinors brutto investeringer* skal være knyttet til fornybare energi og lavkarbonløsninger. Under følger en liste over viktige CCS- og hydrogenprosjekter.

Viktige prosjekter

H2BE Sammen med ENGIE utvikler Equinor prosjektet H2BE i Belgia, der målet er å produsere hydrogen fra norsk naturgass med lavt karboninnhold og bruke karbonfangst og -lagring (CCS). Konseptet i prosjektet er å bruke teknologi som gir en avkarbonisering på over 95 %, og som vil produsere hydrogen i stor skala (gigawatt) på et konkurransedyktig kostnadsnivå. Fanget CO₂ skal etter planen transporteres med skip eller rørledning for permanent og trygg lagring på et sted under havbunnen i Nordsjøen.

H2H Saltend Equinor utvikler et foreslått anlegg for produksjon av 600 MW hydrogen, som etter planen skal settes i drift innen 2027. Anlegget skal ligge i Saltend Chemicals Park i Storbritannia, og bidra til å kutte industriparkens utslipp med opptil en tredjedel (890.000 tonn). For å oppnå dette vil man bruke lavkarbonhydrogen som direkte erstatning for naturgass ved flere industrianlegg, noe som vil redusere karbonintensiteten i produktene deres, og det vil også blandes inn i naturgassen ved Equinor og SSE Thermals kraftverk Triton. H2H Saltend er det første prosjektet i den bredere planen Zero Carbon Humber. Målet i denne planen er at Humber-området, som i dag er den mest karbonintensive industriregionen i Storbritannia, skal bli klimanøytralt innen 2040.

Northern Lights Sammen med Shell og TotalEnergies utvikler Equinor infrastruktur for transport og lagring på norsk sokkel av CO₂ fra ulike typer landbasert industri. Den godkjente utbyggingen vil først ha en lagringskapasitet på om lag 1,5 millioner tonn CO₂ i året og kan skaleres opp til om lag 5 millioner tonn CO₂ i året. Infrastrukturen i Northern Lights-prosjektet vil gi mulighet for transport av CO₂ fra steder med industriell fangst til en terminal i Øygarden for mellomlagring, før den sendes gjennom rørledning til permanent lagring i et reservoar 2.600 meter under havbunnen. I august 2022 signerte Northern Lights og Yara verdens første kommersielle avtale om CO₂-transport og -lagring på tvers av landegrensene. Som en del av avtalen vil Northern Lights transportere og lagre CO₂ som fanges av Yara Sluiskil, et ammoniakk- og gjødselanlegg i Nederland. Prosjektet er en del av Langskip, som er norske myndigheters prosjekt for fullskala fangst, transport og lagring av CO₂ i Norge, og ventes satt i drift i 2024.

Smeaheia Olje- og energidepartementet har tildelt Equinor operatørskapet for utvikling av CO₂-lageret Smeaheia i Nordsjøen. Her planlegger Equinor å bygge ut nok kapasitet til å lagre 20 millioner tonn CO₂ i året, noes om innebærer en kraftig økning i lagringskapasiteten for CO₂ på norsk sokkel. Smeaheia ventes å spille en viktig rolle i utviklingen av kommersielle CO₂-løsninger til industrikunder, slik som stål-., sement og annen tungindustri. Equinor har også ambisjoner om å utvikle flere lagringslisenser i Nordsjøen I årene framover, med mål om å bygge en felles infrastruktur basert på rørledninger som kan bidra til betydelig kostnadsreduksjoner i verdikjedene for karbonfangst og -lagring.

Resultatanalyse

Drift

Salg av olje og gass. De samlede gassalgsvolumene var på 63 milliarder kubikkmeter (bcm) i 2022, en økning på 2 bcm sammenlignet med de samlede volumene i 2021. Egenproduksjonen på norsk sokkel økte som følge av at produksjonen ble gjenopptatt ved Hammerfest LNG, og på grunn av felles innsats fra UPN, MMP og myndighetene om å utvide gasseksporten til Europa. Dette ble oppnådd ved hjelp av utvidede produksjonstillatelser, redusert gassinjeksjon og optimalisering for økt energiinnhold i våtgass (NGL). Økningen ble motvirket av en nedgang i internasjonal egenproduksjon av gass.

Gjennomsnittlig salg av råolje, kondensat og våtgass var 2,0 millioner fat per dag i 2022. Dette var litt lavere enn i 2021, hovedsakelig som følge av en nedgang i

Omsatt olje per dag millioner fat per dag

volumer fra norsk sokkel, som delvis ble motvirket av en økning i salg av egenproduserte volumer internasjonalt.

Høy regularitet ved de landbaserte prosessanleggene for gass og i transportsystemene sørget for pålitelige gassleveranser, og fleksibilitet i porteføljen gjorde at MMP kunne transportere og selge naturgass og olje der det var størst behov, noe som bidro til økt verdiskaping.

I 2022 var den gjennomsnittlige fakturerte prisen på salg av naturgass i Europa 33,44 USD per mmBtu, som er en økning på mer enn 100 % fra 14,60 USD per mmBtu i 2021. De europeiske gassprisene var vesentlig høyere sammenlignet med 2021, hovedsakelig på grunn av høy etterspørsel og en stram tilbudssituasjon som følge av redusert gassimport fra Russland.

I 2022 var den gjennomsnittlige fakturerte prisen på salg av naturgass i Nord-Amerika 5,89 USD per mmBtu, som er en økning på 83 % fra 3,22 USD per mmBtu i 2021. Økningen i gassprisen i Nord-Amerika var drevet av lav produksjonsvekst, lave lagernivåer og høy etterspørsel, hovedsakelig fra kraftproduksjon.

All gass som Equinor produserer på norsk sokkel selges av MMP, og kjøpes fra E&P Norge på feltenes løftepunkt til en markedsbasert internpris, med fradrag for kostnaden ved å føre gass fra feltet til markedet og en markedsføringsavgift. Vår pris for overføring av gass fra norsk sokkel var 31,22 USD per mmBtu i 2022, som er en økning på 116 %, sammenlignet med 14,43 USD per mmBtu i 2021.

Gjennomstrømmingen på Mongstad og Tjeldbergodden var lavere i 2022, sammenlignet med

2021, hovedsakelig som følge av flere planlagte og ikke-planlagte produksjonsstanser. MMPs raffineringsmarginer var høyere for Mongstad i 2022, sammenlignet med 2021. Equinors referanseraffineringsmargin var 14,5 USD per fat i 2022, sammenlignet med 4,0 USD per fat i 2021, noe som er en økning på mer enn 100 % på grunn av stramme produktmarkeder og restriksjoner som ble lagt på kjøp av russiske produkter.

Økonomi

Driftsresultatet var 3.612 millioner USD i 2022, sammenlignet med 1.163 millioner USD i 2021, noe som tilsvarer en økning på mer enn 100 %.

Økningen skyldes bedre resultater fra handelsvirksomheten med gass, LNG og kraftsalg, høy «clean spark spread» (marginal nettoinntekt for gasskraft inklusive CO₂-kostnader) og høy raffineringsmargin. Økningen ble delvis motvirket av en negativ endring i derivater som brukes til å styre risiko knyttet til bilaterale gassalgskontrakter og fra metanolproduksjon basert på naturgass.

Driftsresultatet ble positivt påvirket av en reversering av nedskrivninger knyttet til et raffineri og justeringer for urealisert markedsverdi på gasslager. Dette ble motvirket av avsetninger, hovedsakelig for tapsbringende kontrakter.

Salgsinntekter og andre inntekter var 148.105 millioner USD i 2022, sammenlignet med 87.393 millioner USD i 2021, som er en økning på 69 %.

MMP - sammendratt resultatregnskap

For regnskapsåret
2022	2021	Endring
147.691	87.204	69%
406	22	>100%
9	168	(95%)
148.105	87.393	69%
(139.916)	(80.873)	73%
(4.591)	(3.753)	22%
14	(1.604)	N/A
3,612	1,163	>100%

		For regnskapsåret
Operasjonell informasjon	2022	2021	Endring
Salgsvolumer væske (mill. fat)	740,1	758,4	(2%)
Salgsvolumer gass (bcm) Equinorandel	63,3	61,0	4%
Salgsvolumer gass (bcm) totalt	56,1	54,0	4%
Kraftproduksjon (GWh) Equinorandel	1.012	0	N/A
Gjennomsnittlig fakturert gasspris - Europa (USD/MMBtu)	33,44	14,60	>100%
Gjennomsnittlig fakturert gasspris - USA (USD/MMBtu)	5,89	3,22	83%

Økningen i salgsinntekter fra 2022 til 2021 skyldtes hovedsakelig vesentlig høyere salgspriser på gass og olje, både i Europa og i Nord-Amerika, i tillegg til høyere gassvolumer. Dette ble delvis motvirket av den negative effekten av bilaterale derivater knyttet til gassalgsavtaler, og noe lavere salg av væsker.

Varekostnader utgjorde 139.916 millioner USD i 2022, sammenlignet med 80.873 millioner USD i 2021. Økningen fra 2021 til 2022 skyldtes hovedsakelig høyere priser både på gass og væsker,

Salgs- og administrasjonskostnader og andre driftskostnader var 4.591 millioner USD i 2022, sammenlignet med 3.753 millioner USD i 2021. Økningen fra 2021 til 2022 skyldtes hovedsakelig vesentlig høyere transportkostnader for væsker, og høyere priser på gass og elektrisitet, som påvirket driften av anleggene. Dette ble delvis motvirket av lavere kostnader grunnet salg av et raffineri. Salgs- og administrasjonskostnader økte hovedsakelig som følge av økt aktivitet innenfor lavkarbonløsninger og handelsvirksomheten.

Avskrivninger, amortiseringer og nedskrivninger utgjorde et positivt beløp på 14 millioner USD i 2022, sammenlignet med et negativt beløp på 1.604 millioner USD i 2021. Endringen i avskrivninger, amortiseringer og nedskrivninger fra 2021 til 2022 skyldtes hovedsakelig nedskrivning av raffinerier i 2021 og reverseringer i 2022.

Balanseinformasjon: Summen av egenkapitalkonsoliderte investeringer og segmentets øvrige anleggsmidler var 5.307 millioner USD for året avsluttet. 31. desember 2022, sammenlignet med 4.119 millioner USD for året avsluttet 31. desember 2021.

3.4 Annen virksomhet (Andre)

I rapporteringssegmentet Annen virksomhet (Andre) inngår Prosjekter, boring og anskaffelser (PDP), segmentet Teknologi, digital og innovasjon (TDI) og konsernstaber og støttefunksjoner.

Oversikt

Teknologi, digital og innovasjon (TDI)

For å styrke utviklingen av teknologi, digitale løsninger og innovasjon, har Equinor samlet disse aktivitetene i ett forretningsområde, Teknologi, digital og innovasjon (TDI).

TDI samler forskning, teknologiutvikling, spesialrådgivning, digitalisering, IT, forbedringer, innovasjon, venture-selskaper og framtidig virksomhet i ett teknologisk kraftsenter. TDI har ansvaret for sikker og effektiv utvikling og drift av sine eiendeler, og for å levere ekspertise, prosjekter og produkter til hele selskapet.

Konsernstaber og støttefunksjoner

Konsernstaber og støttefunksjoner består av ikkedriftsrelaterte aktiviteter som støtter opp under Equinors virksomhet. Dette omfatter hovedkontor og sentrale funksjoner som leverer forretningsstøtte, blant annet finans og kontroll, konsernkommunikasjon, sikkerhet og bærekraft, konsernrevisjon, juridiske tjenester, og mennesker og organisasjon.

Prosjekter, boring og anskaffelser (PDP)

Prosjekter, boring og anskaffelser (PDP) har ansvaret for utvikling av olje- og gassfelt og brønnleveranser, utvikling av prosjekter innenfor vindkraft, karbonfangstog lagring og hydrogen, og anskaffelser i Equinor. PDP har som mål å levere sikker og effektiv prosjektutvikling, inkludert brønnkonstruksjon, basert på prosjektgjennomføring og teknologi i verdensklasse. PDP gjør bruk av innovativ teknologi, digitale løsninger og karboneffektive konsepter for å utvikle en konkurransedyktig og ledende prosjektportefølje i omleggingen av energisektoren. Bærekraftige verdier skapes sammen med leverandørene gjennom en forenklet, standardisert og formålstjenlig prosess.

Prosjektutvikling har ansvaret for planlegging, utvikling og gjennomføring av store olje- og gassfeltutbygginger, modifikasjoner og feltavvikling og utvikling og gjennomføring av prosjekter innenfor vindkraft, karbonfangst og -lagring og hydrogen der Equinor er operatør.

Boring og brønn har ansvaret for å designe brønner og for globale bore- og brønnoperasjoner på land og til havs (unntatt landbasert virksomhet i USA).

Anskaffelser og leverandørrelasjoner har ansvaret for våre globale anskaffelsesaktiviteter og for styring av leverandørforhold med vår omfattende portefølje av leverandører.

Resultatanalyse

I 2022 var driftsresultatet for rapporteringssegmentet Andre et tap på 178 millioner USD, sammenlignet med et tap på 234 millioner USD i 2021. Forbedringen skyldtes hovedsakelig reduserte forsikringskostnader gjennom året knyttet til brannen ved LNG-anlegget på Melkøya i 2020.

Etter innføringen av IFRS 16 som ny standard for leieavtaler i 2019, har alle leieavtaler vært presentert som en del av segmentet Andre, og leiekostnadene er allokert til driftssegmentene basert på underliggende leieutbetalinger med en tilsvarende kreditt i Andre-segmentet. Med virkning fra 2022, bokføres alle leiekontrakter i henhold til IFRS16 i alle segmenter. Denne endringen påvirker ikke Equinors konsernregnskap. Sammenlignbare tall i segmentene er omarbeidet.

Balanseinformasjon: Summen av egenkapitalkonsoliderte investeringer og segmentets øvrige anleggsmidler var 1.096 millioner USD for året avsluttet 31. desember 2022, sammenlignet med 1.077 millioner USD for året avsluttet 31. desember 2021.

Digital tvilling i bruk i driften på Marinerfeltet, Nordsjøen, Storbritannia.

INNHOLD OM EQUINOR OG VÅR STRATEGI KONSERN RAPPORTERINGS-SEGMENT REGNSKAP TILLEGGS-131 INTRODUKSJON INFORMASJON

4 Regnskap

Konsernregnskap Equinor
Konsernresultatregnskap	133
Konsolidert oppstilling over totalresultat	134
Konsernbalanse	135
Konsolidert oppstilling over endringer i egenkapital	136
Konsolidert kontantstrømoppstilling	137
Noter til konsernregnskapet	138
Selskapsregnskap Equinor ASA
Resultatregnskap Equinor ASA	206
Oppstilling over totalresultat Equinor ASA	207
Balanse Equinor ASA	208
Kontantstrømoppstilling Equinor ASA	209
Noter til selskapsregnskapet for Equinor ASA	210

Konsernregnskap Equinor

Konsernresultatregnskap	133
Konsolidert oppstilling over totalresultat	134
Konsernbalanse	135
Konsolidert oppstilling over endringer i egenkapital	136
Konsolidert kontantstrømoppstilling	137

	Noter til konsernregnskapet	138
Note 1.	Organisasjon	138
Note 2.	Regnskapsprinsipper	138
Note 3.	Konsekvenser av initiativ for å begrense klimaendringer	140
Note 4.	Finansiell risiko- og kapitalstyring	144
Note 5.	Segmentinformasjon	149
Note 6.	Oppkjøp og nedsalg	153
Note 7.	Inntekter	156
Note 8.	Lønn og personell kostnader	158
Note 9.	Revisjonshonorar og forsknings- og utviklingskostnader	159
Note 10.	Finansposter	159
Note 11.	Skatter	160
Note 12.	Varige driftsmidler	164
Note 13.	Immaterielle eiendeler	168
Note 14.	Nedskrivninger	171

Note 15.	Felleskontrollerte ordninger og tilknyttede foretak	176
	Note 16. Finansielle eiendeler og finansielle fordringer	177
Note 17.	Varelager	178
Note 18.	Kundefordringer og andre fordringer	179
Note 19.	Betalingsmidler	179
Note 20.	Egenkapital og utbytte	180
Note 21.	Finansiell gjeld	182
Note 22.	Pensjoner	186
Note 23.	Avsetninger og andre forpliktelser	190
Note 24.	Leverandørgjeld, annen kortsiktig gjeld og avsetninger	192
Note 25.	Leieavtaler	193
Note 26.	Andre forpliktelser, betingede forpliktelser og betingede
	eiendeler	195
Note 27.	Nærstående parter	198
Note 28.	Finansielle instrumenter og virkelig verdimåling	199
Note 29.	Hendelser etter balansedagens utløp	204

KONSERNRESULTATREGNSKAP

		For regnskapsåret
(i millioner USD)	Note	2022	2021	2020
Salgsinntekter	7	149.004	88.744	45.753
Resultatandel investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden	15	620	259	53
Andre inntekter	6	1.182	1.921	12
Sum inntekter	7	150.806	90.924	45.818
Varekostnad		(53.806)	(35.160)	(20.986)
Driftskostnader		(9.608)	(8.598)	(8.831)
Salgs- og administrasjonskostnader		(986)	(780)	(706)
Avskrivninger, amortiseringer og netto nedskrivninger	12, 13	(6.391)	(11.719)	(15.235)
Letekostnader	13	(1.205)	(1.004)	(3.483)
Sum driftskostnader	9	(71.995)	(57.261)	(49.241)
Driftsresultat	5	78.811	33.663	(3.423)

			For regnskapsåret
(i millioner USD)	Note	2022	2021	2020
Renter og andre finanskostnader		(1.379)	(1.223)	(1.392)
Andre finansposter		1.172	(857)	556
Netto finansposter	10	(207)	(2.080)	(836)
Resultat før skattekostnad		78.604	31.583	(4.259)
Skattekostnad	11	(49.861)	(23.007)	(1.237)
Årets resultat		28.744	8.576	(5.496)
Tilordnet aksjonærer i morselskapet		28.746	8.563	(5.510)
Tilordnet ikke-kontrollerende eierinteresser		(3)	14	14
Ordinært resultat per aksje (i USD)		9,06	2,64	(1,69)
Utvannet resultat per aksje (i USD)		9,03	2,63	(1,69)
Vektet gjennomsnittlig antall ordinære aksjer utestående ( i millioner)		3.174	3.245	3.269
Vektet gjennomsnittlig antall ordinære aksjer utestående, utvannet (i millioner)		3.183	3.254	3.277

KONSOLIDERT OPPSTILLING OVER TOTALRESULTAT

		For regnskapsåret
(i millioner USD)	Note	2022	2021	2020
Årets resultat		28.744	8.576	(5.496)
Aktuarmessige gevinster/(tap) på ytelsesbaserte pensjonsordninger		461	147	(106)
Skatt på andre inntekter og kostnader		(105)	(35)	19
Inntekter og kostnader som ikke vil bli reklassifisert til Konsernresultatregnskapet	22	356	111	(87)
Omregningsdifferanser		(3.609)	(1.052)	1.064
Andel innregnede inntekter og kostnader fra investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden		424	0	0
Inntekter og kostnader som kan bli reklassifisert til Konsernresultatregnskapet		(3.186)	(1.052)	1.064
Andre inntekter og kostnader		(2.829)	(940)	977
Totalresultat		25.914	7.636	(4.519)
Tilordnet aksjonærer i morselskapet		25.917	7.622	(4.533)
Tilordnet ikke-kontrollerende eierinteresser		(3)	14	14

KONSERNBALANSE

		31. desember
(i millioner USD)	Note	2022	2021
EIENDELER
Varige driftsmidler	12	56.498	62.075
Immaterielle eiendeler	13	5.158	6.452
Investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden	15	2.758	2.686
Utsatt skattefordel	11	8.732	6.259
Pensjonsmidler	22	1.219	1.449
Finansielle derivater	28	691	1.265
Finansielle investeringer	16	2.733	3.346
Forskuddsbetalinger og finansielle fordringer	16	2.063	1.087
Sum anleggsmidler		79.851	84.618
Varelager	17	5.205	3.395
Kundefordringer og andre fordringer1)	18	22.452	17.927
Finansielle derivater	28	4.039	5.131
Finansielle investeringer	16	29.876	21.246
Betalingsmidler2)	19	15.579	14.126
Sum omløpsmidler		77.152	61.826
Eiendeler klassifisert som holdt for salg	6	1.018	676
Sum eiendeler		158.021	147.120

1) Herav Kundefordringer på 17.334 millioner USD i 2022 og 15.237 millioner USD i 2021.

2) Inkluderer sikkerhetsdepositum på 6.128 millioner USD for 2022 i forbindelse med visse krav fastsatt av børser hvor Equinor deltar. Tilsvarende tall for 2021 er 2.069 millioner USD.

		31. desember
(i millioner USD) EGENKAPITAL OG GJELD Aksjonærers egenkapital Ikke-kontrollerende eierinteresser Sum egenkapital Finansiell gjeld Langsiktige leieavtaler Utsatt skatt Pensjonsforpliktelser Avsetninger og annen gjeld Finansielle derivater Sum langsiktig gjeld Leverandørgjeld, annen kortsiktig gjeld og avsetninger Betalbar skatt Finansiell gjeld Kortsiktige leieavtaler Skyldig utbytte Finansielle derivater	Note	2022	2021
		53.988	39.010
		1	14
	20	53.989	39.024
	21	24.141	27.404
	25	2.409	2.449
	11	11.996	14.037
	22	3.671	4.403
	23	15.633	19.899
	28	2.376	767
		60.226	68.959
	24	13.352	14.310
		17.655	13.119
	21	4.359	5.273
	25	1.258	1.113
	20	2.808	582
	28	4.106	4.609
Sum kortsiktig gjeld		43.539	39.005
Forpliktelser knyttet til eiendeler holdt for salg	6	268	132
Sum gjeld		104.032	108.096
Sum egenkapital og gjeld		158.021	147.120

KONSOLIDERT OPPSTILLING OVER ENDRINGER I EGENKAPITAL

					Innregnede inntekter og kostnader fra egenkapital
(i millioner USD)	Aksjekapital	Annen innskutt egenkapital	Opptjent egenkapital	Omregnings differanser	konsoliderte investeringer1)	Aksjonærers egenkapital	Ikke-kontrollerende eierinteresser	Sum egenkapital
1. januar 2020	1.185	7.732	37.481	(5.258)	0	41.139	20	41.159
Årets resultat			(5.510)			(5.510)	14	(5.496)
Andre inntekter og kostnader			(87)	1.064		977		977
Totalresultat								(4.519)
Utbytte			(1.833)			(1.833)		(1.833)
Tilbakekjøp av aksjer	(21)	(869)				(890)		(890)
Andre egenkapitaltransaksjoner		(11)				(11)	(15)	(25)
31. desember 2020	1.164	6.852	30.050	(4.194)	0	33.873	19	33.892
Årets resultat			8.563			8.563	14	8.576
Andre inntekter og kostnader			111	(1.052)		(940)		(940)
Totalresultat								7.636
Utbytte			(2.041)			(2.041)		(2.041)
Tilbakekjøp av aksjer Andre egenkapitaltransaksjoner		(429) (15)				(429) (15)	(18)	(429) (33)
31. desember 2021	1.164	6.408	36.683	(5.245)	0	39.010	14	39.024
Årets resultat			28.746			28.746	(3)	28.744
Andre inntekter og kostnader			356	(3.609)	424	(2.829)		(2.829)
Totalresultat								25.914
Utbytte			(7.549)			(7.549)		(7.549)
Tilbakekjøp av aksjer	(22)	(3.358)				(3.380)		(3.380)
Andre egenkapitaltransaksjoner		(10)				(10)	(10)	(20)
31. desember 2022	1.142	3.041	58.236	(8.855)	424	53.988	1	53.989

1) Andre inntekter og kostnader fra investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden som kan bli reklassifisert til Konsernresultatregnskapet er presentert som del av innregnede inntekter og kostnader fra investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden. Andre inntekter og kostnader som ikke vil bli reklassifisert til Konsernresultatregnskapet vil bli inkludert i opptjent egenkapital.

Se note 20 Egenkapital og utbytte for ytterligere informasjon.

KONSOLIDERT KONTANTSTRØMOPPSTILLING

		For regnskapsåret					For regnskapsåret
(i millioner USD)	Note	2022	2021	2020	(i millioner USD)	Note	2022	2021	2020
Resultat før skattekostnad		78.604	31.583	(4.259)	Ny finansiell gjeld	21	0	0	8.347
					Nedbetaling finansiell gjeld	21	(250)	(2.675)	(2.055)
Avskrivninger, amortiseringer og netto nedskrivninger	12, 13	6.391	11.719	15.235	Nedbetaling gjeld vedrørende leieavtaler	25	(1.366)	(1.238)	(1.277)
Kostnadsføring av tidligere års balanseførte letekostnader	13	342	171	2.506	Betalt utbytte	20	(5.380)	(1.797)	(2.330)
(Gevinst)/tap på valutatransaksjoner		(2.088)	(47)	646	Tilbakekjøp av aksjer	20	(3.315)	(321)	(1.059)
(Gevinst)/tap fra salg av eiendeler og virksomheter	6	(823)	(1.519)	18	Netto kortsiktige lån og andre finansielle aktiviteter		(5.102)	1.195	1.365
(Økning)/reduksjon i andre poster knyttet til operasjonelle aktiviteter1)		468	106	918
(Økning)/reduksjon i netto kortsiktige finansielle derivater	28	1.062	539	(451)	Kontantstrøm fra/(benyttet til) finansieringsaktiviteter	21	(15.414)	(4.836)	2.991
Mottatte renter		399	96	162
Betalte renter		(747)	(698)	(730)	Netto økning/(reduksjon) i betalingsmidler		3.860	7.768	1.285
Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter før betalte skatter og arbeidskapital		83.608	41.950	14.045	Effekt av valutakursendringer på betalingsmidler Betalingsmidler ved årets begynnelse (netto etter kassakredittrekk)	19	(2.268) 13.987	(538) 6.757	294 5.177
Betalte skatter		(43.856)	(8.588)	(3.134)
(Økning)/reduksjon i arbeidskapital		(4.616)	(4.546)	(524)	Betalingsmidler ved årets utgang (netto etter kassakredittrekk)2)	19	15.579	13.987	6.757
Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter		35.136	28.816	10.386	1) Linjen består i hovedsak av avsetninger, urealiserte gevinster og tap og inntekts- eller kostnadsposter hvor kontanteffektene inngår i økning/(reduksjon) i arbeidskapital innenfor operasjonelle aktiviteter og investeringsaktiviteter.
Investeringer i varige driftsmidler og andre balanseførte eiendeler	6	(8.611)	(8.151)	(8.476)	Linjen inkluderer per 31. desember 2022 et tap på 672 millioner USD knyttet til virkelig verdi justering av varelager. Regnskapsåret 2021 inkluderer (822) millioner USD redeterminerings oppgjør knyttet til Agbami feltet.
(Økning)/reduksjon i finansielle investeringer		(10.089)	(9.951)	(3.703)	2) Betalingsmidler inkluderer kassakredittrekk på 0 millioner USD per 31. desember 2022, 140 millioner USD per 31. desember
(Økning)/reduksjon i derivater finansielle instrumenter		1.894	(1)	(620)	2021 og 0 millioner USD per 31 desember 2020.
(Økning)/reduksjon i andre rentebærende poster		(23)	28	202
Salg av eiendeler og virksomheter	6	966	1.864	505	Betalte renter i Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter er eksklusive aktiverte renter på 382 millioner USD per 31. desember 2022, 334 millioner USD per 31. desember 2021 og 308 millioner USD per 31. desember 2020. Aktiverte renter er inkludert
					i linjen Investeringer i varige driftsmidler og andre balanseførte eiendeler i Kontantstrøm benyttet til investeringsaktiviteter.
Kontantstrøm fra/(benyttet til) investeringsaktiviteter		(15.863)	(16.211)	(12.092)	Totalt betalte renter utgjør 1.129 millioner USD for 2022, 1.032 millioner USD for 2021, og 1.038 millioner USD for 2020.

NOTER TIL KONSERNREGNSKAPET

Note 1. Organisasjon

Equinor konsern (Equinor) består av Equinor ASA og dets døtre. Equinor ASA er registrert og hjemmehørende i Norge. Equinor ASAs aksjer er notert på Oslo Børs (Norge) og New York Stock Exchange (USA). Selskapet har forretningsadresse Forusbeen 50, 4035 Stavanger, Norge.

Equinor-konsernets virksomhet er å utvikle, produsere og markedsføre ulike former for energi, avledede produkter og tjenester, samt annen virksomhet. Virksomheten kan også drives gjennom deltakelse i eller i samarbeid med andre selskaper. Equinor Energy AS er heleid av Equinor ASA og eier alle Equinor's olje- og gass aktiviteter på norsk sokkel. Equinor Energy AS er samskyldner eller garantist for enkelte av Equinor ASAs gjeldsforpliktelser.

Equinors Konsernregnskap for 2022 ble godkjent for utstedelse av styret i henhold til vedtak av 14. mars 2023, og er betinget av godkjenning på selskapets generalforsamling den 10. mai 2023.

Note 2. Regnskapsprinsipper

Overensstemmelseserklæring

Det konsoliderte regnskapet for Equinor ASA og dets datterselskaper (Equinor) er avlagt i samsvar med Internasjonale Regnskapsstandarder (IFRS-er) som fastsatt av Den europeiske unionen (EU), og med IFRSer utgitt av International Accounting Standards Board (IASB), fortolkninger utgitt av IASB og tilleggskrav som følger av Norsk Regnskapslov, gjeldende per 31. desember 2022.

Grunnlag for utarbeidelse av årsregnskapet

I Konsernregnskapet er historisk kost-prinsippet lagt til grunn, med enkelte unntak der virkelig verdimåling er benyttet. Disse unntakene er særskilt nevnt i avsnittene med regnskapsprinsipper der dette er aktuelt. Regnskapsprinsippene som beskrives i dette Konsernregnskapet er anvendt konsistent for alle perioder som presenteres, bortsett fra i tilfeller som nevnt i relevante noter, basert på implementeringen av nye regnskapsstandarder og frivillige prinsippendringer i 2022.

Enkelte sammenligningstall er omarbeidet eller reklassifisert for å stemme overens med presentasjonen i inneværende år. Alle beløp i Konsernregnskapet er presentert i millioner Amerikanske dollar (USD), unntatt der noe annet er spesifisert. På grunn av avrunding, kan summer og delsummer i enkelte av tabellene i notene avvike fra totalene i Konsernresultatregnskapet og Konsernbalansen.

Driftsrelaterte kostnader i Konsernresultatregnskapet er presentert som en kombinasjon av funksjon og art i samsvar med bransjepraksis. Varekostnad, samt avskrivninger, amortiseringer og netto nedskrivninger er presentert på egne linjer basert på art, mens driftskostnader, salgs- og administrasjonskostnader og letekostnader er presentert basert på funksjon. Betydelige kostnader som lønn, pensjoner, osv. er presentert basert på art i notene til Konsernregnskapet.

Konsolidering

Konsernregnskapet omfatter regnskapet til morselskapet Equinor ASA og datterselskaper samt Equinors eierinteresser i felleskontrollert virksomhet og tilknyttede foretak. Konserninterne transaksjoner og konsernmellomværende, inkludert urealiserte interne gevinster og tap, er eliminert.

Konsernregnskapet inkluderer alle foretak kontrollert av Equinor. Foretak vurderes å være kontrollert av Equinor når Equinor har makt over foretaket, er eksponert for eller har rettigheter til variabel avkastning fra sitt engasjement i foretaket, og har mulighet til å påvirke denne avkastningen gjennom sin makt over foretaket. Datterselskapene inkluderes i Konsernregnskapet fra det tidspunktet kontroll oppnås frem til det tidspunktet kontroll opphører.

Ikke-kontrollerende eierinteresser presenteres på egen linje innenfor egenkapitalen i Konsernbalansen.

Omregning av utenlandsk valuta

Ved utarbeidelse av regnskapene til de enkelte selskapene i Equinor blir transaksjoner i andre valutaer enn selskapets funksjonelle valuta omregnet til funksjonell valuta ved å benytte kursen på transaksjonsdagen. Eiendeler og gjeld som er pengeposter omregnes til funksjonell valuta ved å benytte valutakurser på balansedagen. Omregningsdifferanser som oppstår, inngår i Konsernresultatregnskapet som gevinst eller tap på utenlandsk valuta under Netto finansposter. Differanser som oppstår ved omregning av estimatbaserte avsetninger reflekteres imidlertid generelt som del av endringen i det underliggende estimatet, og kan således inngå i Konsernresultatregnskapets driftskostnader eller skattekostnader, avhengig av den enkelte avsetningens art. Poster som ikke er pengeposter, og som måles basert på historisk kost i utenlandsk valuta, omregnes ved å bruke kursen på transaksjonstidspunktet.

Ved utarbeidelse av Konsernregnskapet omregnes eiendeler og gjeld i selskapene med annen funksjonell valuta enn konsernets presentasjonsvaluta til konsernets presentasjonsvaluta, USD, til kursen på balansedagen. Disse selskapenes inntekter og kostnader omregnes basert på kursen på transaksjonstidspunktet. Differanser ved omregning fra funksjonell valuta til USD føres separat i Totalresultatet. Ved salg av en virksomhet blir det akkumulerte omregningsbeløpet som tidligere

er innregnet i Totalresultatet reklassifisert til Konsernresultatregnskapet og inkludert som en del av salgsgevinst eller –tap.

Lån fra Equinor ASA til datterselskap og investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden med annen funksjonell valuta enn morselskapets, og der oppgjør verken er planlagt eller sannsynlig i overskuelig framtid, anses som del av morselskapets nettoinvestering i datterselskapet. Omregningsdifferanser som oppstår på slike lån innregnes mot Andre inntekter og kostnader i Konsolidert oppstilling over totalresultat.

Kontantstrømoppstillingen

I kontantstrømoppstillingen er kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter presentert ved bruk av den indirekte metode. Dette innebærer at resultat før skattekostnad justeres for endringer i varelager, driftsrelaterte fordringer og gjeld, effekten av resultatposter uten kontanteffekt som avskrivninger, nedskrivninger, avsetninger, urealiserte gevinster og tap og ikke-utdelte resultater fra tilknyttede selskaper, samt resultatposter der kontanteffekten er klassifisert som investeringsaktivitet eller finansieringsaktivitet. Økning/reduksjon i finansielle investeringer, økning/ reduksjon i derivater finansielle instrumenter og økning/reduksjon i andre rentebærende poster, er alle presentert netto som en del av investeringsaktiviteter, enten som følge av at transaksjonene er finansielle med høy omløpshastighet, involverer store beløp og har kort løpetid, eller som følge av vesentlighet.

Hovedkilder til estimeringsusikkerhet

Utarbeidelse av Konsernregnskapet krever at ledelsen benytter regnskapsskjønn og estimater som bygger på forutsetninger som påvirker rapporterte beløp for eiendeler og gjeld, inntekter og kostnader.

De viktigste områdene der Equinor har benyttet skjønn ved anvendelsen av regnskapsprinsipper og som forventes å ha størst virkning på beløpene som er innregnet i Konsernregnskapet er beskrevet i følgende noter:

• 6 Oppkjøp og nedsalg
• 7 Inntekter
• 25 Leieavtaler

Estimater benyttet ved utarbeidelse av Konsernregnskapet er utarbeidet basert på tilpassede modeller, mens de relaterte forutsetningene er basert på historisk erfaring, eksterne informasjonskilder og ulike andre faktorer som antas å være rimelige ut fra de gitte omstendigheter. Disse estimatene og forutsetningene danner grunnlaget for å foreta vurderinger av balanseførte verdier på eiendeler og gjeldsposter når disse ikke er lett tilgjengelige basert på andre kilder. Faktiske resultater kan avvike fra disse estimatene. Estimatene og de underliggende forutsetningene evalueres løpende med hensyn til dagens og forventede framtidige markedsforhold.

Equinor er eksponert for endringer i en rekke underliggende økonomiske faktorer som påvirker totalresultatet, slik som råvarepriser, utenlandske valutakurser, markedets risikopremie og rentesatser samt finansielle instrumenter hvor virkelig verdi utledes fra endringer i disse faktorene. Effektene av initiativene for å begrense klimaendringene og den mulige effekten av det grønne skiftet er relevant for flere av de økonomiske forutsetningene benyttet i våre estimater. I tillegg påvirkes Equinors resultater av produksjonsnivået, som på kort sikt påvirkes av for eksempel vedlikeholdsarbeid. På lang sikt påvirkes resultatene av suksessraten for leteaktivitet, feltutbygging og driftsaktiviteter.

De mest sentrale forholdene knyttet til å forstå hovedkildene til estimeringsusikkerhet er beskrevet i følgende noter: 3 - Konsekvenser av initiativ for å begrense klimaendringene 11 – Skatter 12 – Varige driftsmidler 13 – Immaterielle eiendeler 14 – Nedskrivninger 23 – Avsetninger og andre forpliktelser 26 - Andre forpliktelser, betingede forpliktelser og betingede eiendeler

Endring i regnskapsprinsipper i rapporteringsperioden Endring av IAS 1 og IFRS Practice statement 2: Ordlyden i bestemmelsen endres fra å kreve opplysninger om viktige regnskapsprinsipper til at foretak skal opplyse om vesentlig informasjon om regnskapsprinsipper

IASB har publisert en endring til IAS 1 Presentasjon av finansregnskap og IFRS Practice statement 2. Disse endringene er ment å hjelpe foretak til å utarbeide mer verdifull noteinformasjon om regnskapsprinsipper og inneholder både rettledning og praktiske eksempler. Endringene trer i kraft for regnskapsår påbegynt 1. januar 2023 eller senere. Tidligere implementering er tillatt og Equinor har tatt i bruk endringene med virkning for dette Konsernregnskapet.

Informasjon om bruk av regnskapsprinsipper skal anses som vesentlig dersom opplysningene med rimelighet kan forventes å påvirke brukernes beslutninger og således er nødvendig for å forstå annen informasjon som er gitt om vesentlige transaksjoner, hendelser eller forhold i Konsernregnskapet. IASB har erkjent at generell informasjon eller informasjon som er ren avskrift eller bare oppsummerer kravene i IFRS regnskapsstandardene er mindre relevant enn selskapsspesifikk informasjon om bruk av regnskapsprinsipper. Selv om slik informasjon kan være vesentlig i enkelte tilfeller, har Equinor fokusert på å opplyse om Equinor-spesifikke prinsippvalg, og opplyser bare om de regnskapsprinsippene som er ansett nødvendig for å forstå annen vesentlig informasjon i Equinors Konsernregnskap.

Andre standarder, endringer i standarder og fortolkninger av standarder som har trådt i kraft 1. januar 2022

Andre endringer i standarder eller fortolkninger av standarder trådt i kraft med virkning fra 1. januar 2022 og implementert av Equinor, har ikke hatt vesentlig innvirkning på Equinors Konsernregnskap ved implementering.

Øvrige standarder, endringer i standarder og fortolkninger av standarder som er utgitt, men ikke trådt i kraft, forventes ikke å være vesentlige for Equinors Konsernregnskap, eller forventes ikke å være relevante for Equinor på implementeringstidspunktet.

Note 3. Konsekvenser av initiativ for å begrense klimaendringer

Regnskapsprinsipper - Kostnader for CO₂ kvoter

Kjøpte CO₂ kvoter i EUs kvotemarked (EU ETS – Emissions Trading System) er regnskapsført til kostpris som del av Driftskostnader etter hvert som de påløper som følge av utslipp. Avsetninger for nødvendige CO₂-kvoter som skal dekke gjennomførte utslipp måles til markedsverdi og innregnes som kortsiktige forpliktelser som en del av Leverandørgjeld, annen kortsiktig gjeld og avsetninger. Eide kvoter som overstiger gjennomførte utslipp balanseføres til kostpris som en del av Andre kortsiktige fordringer så lenge slike kjøpte kvoter er anskaffet for å dekke egne utslipp og kan benyttes til å dekke utslipp i kommende år. Kvoter som er kjøpt og holdes med formål om gevinst ved videresalg (trading), er balanseført til virkelig verdi. Endringer i virkelig verdi innregnes i Konsernresultatregnskapet som Andre salgsinntekter.

Forpliktelser som skyldes inneværende års utslipp og verdien av de tilhørende kvotene som er kjøpt, betalt og resultatført, men som foreløpig ikke er levert i oppgjøret til relevante myndigheter, presenteres netto i Konsernbalansen.

Equinors ambisjoner og strategi

Equinors ambisjon er å fortsette å levere energi til samfunnet med fallende utslipp over tid, å være et ledende selskap i energiomstillingen og bli et klimanøytralt selskap innen 2050, inkludert utslipp fra produksjon til endelig energiforbruk. Equinors strategi er å skape verdier som et ledende selskap i det grønne skiftet ved å fokusere på lønnsom vekst innen fornybar energi og nye markedsmuligheter innen lavkarbonløsninger samtidig som Equinor optimaliserer olje- og gassporteføljen. I Equinors strategi inngår tre strategisk viktige og integrerte områder:

• Olje og gass. Equinors hovedfokus er å optimalisere våre aktiviteter, kutte utslipp i produksjonen, samt identifisere nye arbeidsmetoder som gjør oss i stand til å fortsette å levere energi verden trenger med et lite fotavtrykk.
• Fornybart. Det er en tydelig global etterspørsel etter mer fornybar energi, og Equinors investeringer i havbasert vind og solenergi vokser eksponentielt for å møte denne etterspørselen.
• Lavkarbonløsninger. Equinor vil fortsette å investere i ny teknologi og verdikjeder for lavere utslipp, enten ved å erstatte bruken av karbon ved produksjon av ny energi, eller ved å fange og lagre drivhusgassene før de når atmosfæren. Selv om karbonfangst og lagring (Carbon Capture and Storage, CCS) har eksistert som teknologi i flere tiår, tar det tid å utvikle nye verdikjeder og CCS er fremdeles ikke en markedsbasert inntektsskapende tjeneste i full skala.

Risikoer som følge av klimaendringer og overgangen til en økonomi med lavere karbonbruk

Utvikling i politikk, lover og forskrifter, marked og teknologi, og også interessentenes holdninger når det gjelder klimaendringer som tema, kan påvirke våre forretningsplaner og økonomiske resultater. Skiftende vektlegging av energisikkerhet, energi til en overkommelig pris og bærekraft blant interessentene skaper ytterligere usikkerhet når det gjelder gjennomføring og resultater forbundet med Equinors strategi. Equinors langsiktige planer må hensynta hvordan det globale energimarkedet kan utvikle seg på lang sikt. Flere mulige scenarioer for fremtidige endringer i etterspørselen etter våre produkter (olje, gass og elektrisitet i nøkkelmarkeder) analyseres, inkludert scenariene presentert av IEA i World Energy Outlook 2022, som illustrerer et vidt spekter av mulighetsrom knyttet til etterspørsel etter forskjellige energikilder, herunder fossilt brennstoff, kjernekraft og fornybart. Sensitivitet for råvarer er presentert i en tabell nedenfor, samt i note 14 Nedskrivninger.

Equinor vurderer klimarisiko fra to perspektiver: omstillingsrisiko, som gjelder den finansielle styrken i selskapets forretningsmodell og portefølje i ulike avkarboniseringsscenarier; og fysisk klimarisiko, som gjelder sårbarheten i våre eiendeler mot klimarelaterte farer i ulike scenarier for global oppvarming. Equinors vei mot netto null og alle våre ambisjoner er etablert som respons på utfordringer og risikoer knyttet til klimaendringer.

• En strengere klimalovgivning og -politikk, i tillegg til negative utfall av rettsprosesser, vil kunne påvirke Equinors økonomiske resultater og utsikter negativt, inkludert verdien av selskapets eiendeler. Dette kan skje direkte ved regulatoriske endringer rettet mot energisystemer uten fossilt brensel, endringer i beskatning, økte kostnader og tilgang til muligheter, eller indirekte gjennom endringer i forbrukeradferd eller teknologisk utvikling.
• Endringer i etterspørselen etter fornybar energi og lavkarbonteknologi, og innovasjon og teknologiske endringer som fører til en kostnadsmessig konkurransedyktig utvikling, utgjør både trusler og muligheter for Equinor. Vi vurderer og håndterer klimarelaterte risikoer knyttet til teknologi og implementering på tvers i vår portefølje og er i tillegg godt kjent med risikoen forbundet med andre konkurrerende eller nye teknologier. Eksempler på relevant teknologi innen vår portefølje er karbonfangst og -lagring (CCS), blått og grønt hydrogen, fornybar energi fra sol og vindkraft, fusjonsenergi, løsninger med lav CO2-intensitet, forbedrede metan-utslipp og implementering av fornybar energi innen olje- og gassproduksjon.
• Utviklingen i markedet og vår evne til å redusere kostnader og utnytte teknologiske forbedringer er viktige, men uforutsigbare risikofaktorer. Flere faktorer innen det grønne skiftet bidrar til usikkerhet i framtidige prisforutsetninger for energi, og endringer i holdninger blant investorer og i samfunnet ellers kan påvirke vår tilgang til kapitalmarkedet og hvor attraktive vi er for investorene, og potensielt begrense vår tilgang på finansiering eller øke finansieringskostnadene.
• Sterk konkurranse om aktiva, endret politisk støtte og ulike kommersielle/kontraktsmessige modeller kan føre til lavere avkastning i fornybarog lavkarbonindustrien, og være til hinder for gjennomføring av Equinors ambisjoner. Disse investeringene kan være eksponert for rente- og inflasjonsrisiko.
• Endringer i fysiske klimaparametere kan påvirke Equinor gjennom økte kostnader eller hendelser som berører Equinors aktiviteter. Eksempler på akutte fysiske parametere som kan påvirke Equinors anleggsdesign og aktiviteter omfatter hyppigere frekvens og økt alvorsgrad av ekstremvær som sterk vind, større bølgehøyder eller oversvømmelser. Eksempler på kroniske fysiske parametere omfatter redusert tilgang på ferskvann, et mønster med generelt høyere vindstyrke, og ettersom Equinors fleste anlegg er lokalisert til havs kan en kronisk nøkkelparameter være høyere vannstand kombinert med større bølgehøyder. Etter hvert som vi utvikler vår portefølje innen fornybar energi kan uventede endringer i meteorologiske parametere, som gjennomsnittlig vindstyrke, endringer i vindretningsmønstre eller skydekke som påvirker produksjonen av fornybar energi også være viktige forhold å vurdere. Fysiske risikofaktorer håndteres av ingeniører gjennom teknisk design, daglig drift og vedlikehold, der endringer i de fysiske omgivelsene vurderes grundig. Det er imidlertid usikkerhet knyttet til omfang av konsekvenser og tidshorisont for fysiske hendelser knyttet til klimaendringer, som igjen fører til at den mulige effekten for Equinor er usikker.

Konsekvenser for Equinors årsregnskap CO₂-kostnader og EU ETS utslippskvoter

Equinors olje- og gass aktiviteter i Europa er omfattet av EUs regelverk for kvotehandel, Emission Trading Scheme (EU ETS). Equinor kjøper EU ETS kvoter for utslipp knyttet til vår utvinning av olje og gass samt prosessering. For tiden mottar vi en andel frikvoter i samsvar med EU ETS regelverket, men andelen tildelte frikvoter forventes å reduseres betydelig i fremtiden.

Totalt kostnadsført CO₂-avgift knyttet til utslipp og kjøp av CO₂-kvoter for Equinor knyttet til aktiviteter som resulterer i utslipp av drivhusgasser (Equinors andel av lisensene i tillegg til våre landbaserte anlegg) beløper seg til 510 millioner USD i 2022, 428 millioner USD i 2021, og 268 millioner USD i 2020. En stor andel av disse kostnadene er knyttet til kjøp av EU ETS kvoter. Tabellen nedenfor viser en analyse av antall kvoter relatert til lisenser der Equinor har operatøransvar samt landbaserte anlegg omfattet av EUs regelverk for kvotehandel:

Antall EU ETS kvoter	2022	2021
Inngående balanse 1. januar	11.026.286	11.027.242
Tildelte frikvoter	3.697.089	3.560.286
Kvoter kjøpt på markedsplass	5.985.000	7.605.265
Kvoter solgt på markedsplass	0	(135.177)
Innløste kvoter (avregnet mot utslipp)	(9.925.999)	(11.031.330)
Utgående balanse 31. desember	10.782.376	11.026.286

Det grønne skiftet skaper mange nye forretningsmuligheter, særlig knyttet til videreutvikling av Equinors fornybarvirksomhet og innen karbonfangst og -lagring (CCS). Det grønne skiftet og det økende behovet for elektrisitet fra fornybare energikilder driver Equinors fortsatte utvikling og oppbygging av fornybarvirksomhet videre. Vi fokuserer på sjøbasert vindkraft og forfølger også muligheter innen landbasert fornybart og integrerte kraftmarkedsløsninger. Equinors nåværende portefølje strekker seg over flere kontinenter og teknologier – på land og til havs – og ved flere forskjellige eierskapsløsninger:

Investeringer innen fornybarvirksomheten

• I drift: Primært vindkraft til havs i Storbritannia og Tyskland, samt solenergi i Brasil og Argentina
• Under utvikling: De viktigste prosjektene er utviklingen av Doggerbank i Storbritannia (SSE er operatør) og Hywind Tampen i Norge, i tillegg til byggingen av solcelleanlegg i Polen
• Ytterligere kapasitetsprosjekter er sikret finansiering, hovedsakelig havvindprosjekter i USA og i Polen
• Flere kapasitetsprosjekter er prosjektert (foreløpig uten finansiering). Disse inkluderer vindprosjekter til havs i USA og Sør-Korea, solcelleanlegg og vindkraft til lands i Brasil og i Polen.
• Equinor eier dessuten 13,1% i Scatec ASA, en ledende produsent av fornybar energi som leverer ren energi til en overkommelig pris globalt.

Equinors investeringer innen fornybart og lavkarbonløsninger er medtatt som Tilgang varige driftsmidler, immaterielle eiendeler og egenkapitalkonsoliderte investeringer i REN-segmentet i note 5 Segmentinformasjon, og utgjør 298 millioner USD i 2022 og 457 millioner USD i 2021. Equinors ambisjoner er å bli en global stormakt innen vindkraft

til havs, markedsledende innen flytende vindkraft, og drive bransjen fremover ved å utnytte vår omfattende erfaring til havs. I tillegg undersøker Equinor mulighetene for fornybart til lands.

Investeringer innen karbonfangst og -lagring (CCS) Gjennom våre aktiviteter innen CCS bygger vi kompetanse og en konkurranseposisjon for fremtidige forretningsmuligheter og en ny inntektsstrøm knyttet til fjerning av CO₂ for kunder som driver forbrenningsanlegg for søppel eller sementproduksjon. Dette kan også være grunnlaget for løsninger innen dekarbonisert hydrogen som en energibærer, en fleksibel backup-løsning for fornybar energi som bare produserer periodevis. Equinor gjør store fremskritt for å industrialisere CCS og vi er allerede involvert i Northern Lights i Norge, som vil tilby en løsning for transport og lagring av CO₂ (i partnerskap med Shell og TotalEnergies). Prosjektet representerer starten på kommersiell CCS i Europa og er i rute for å demonstrere at CCS er en reell løsning for avkarbonisering innen viktige industrisektorer. Equinor har i løpet av i 2022 skutt inn 36 millioner USD i selskapet som kapitalforhøyelser (21 millioner USD i 2021).

Forskning og utviklingsaktiviteter (F&U)

I tillegg til de vesentlige finansielle effektene nevnt ovenfor er Equinor involvert i en rekke aktiviteter innen forskning og utvikling (F&U). Flere av disse aktivitetene gjelder forbedringer av vår olje- og gassproduksjon, reduksjon av utslipp fra våre aktiviteter, samt utvikling av nye forretningsmuligheter innen fornybart og lavkarbonløsninger. De finansielle effektene av Equinors F&U-aktiviteter kan finnes i note 9 Revisjonshonorar og forsknings- og utviklingskostnader (kostnadsført F&U) og i note 12 Varige driftsmidler (aktivert F&U).

Virkning på estimatusikkerhet

Effektene av initiativene for å begrense klimaendringer og den potensielle effekten av det grønne skiftet er relevante for noen av de økonomiske forutsetningene i våre estimater av fremtidige kontantstrømmer. Konsekvensene av utviklingen i slike initiativ, og i hvilken grad Equinors drift vil bli påvirket av dem, er kilder til usikkerhet. Å estimere global energietterspørsel og råvarepriser frem mot 2050 er en utfordrende oppgave, som innebærer å vurdere fremtidig utvikling i tilbud og etterspørsel, teknologiendring, beskatning, avgifter på utslipp, produksjonsbegrensninger og andre viktige faktorer. Forutsetningene kan endres over tid, noe som kan resultere i andre utfall enn de nåværende anslåtte scenariene. Dette kan resultere i betydelige endringer i regnskapsestimater, som økonomisk utnyttbar levetid (påvirker avskrivningsperiode og tidspunkt for utrangering av eiendeler), bruksverdiberegninger (påvirker vurderinger av verdifall) , og verdsettelse av utsatt skattefordel.

Råvarepriser

Equinors forutsetninger om råvarepriser brukt i beregningen av bruksverdi for nedskrivningstesting, er satt i samsvar med krav fastsatt i IFRS og er basert på ledelsens beste estimat på utviklingen av relevante omstendigheter og den sannsynlige fremtidige utviklingen i slike omstendigheter. Dette prissettet er foreløpig ikke likt et prissett som kreves for å nå målene i Netto Nullutslipp innen 2050-scenarioet, og ikke et prissett i samsvar med Kunngjorte Myndighetsløfter Scenarioet (Announced Pledges Scenario) som definert av Det internasjonale energibyrået (IEA). En fremtidig endring i banen for hvordan verden handler med hensyn til å gjennomføre handlinger i samsvar med målene i Paris-avtalen kan, avhengig av

de detaljerte karakteristikkene til en slik bane, ha en negativ innvirkning på verdsettelsen av Equinors varige driftsmidler. En beregning av en mulig effekt av å bruke prisene (inkludert CO₂-priser) i et 1.5ºC-kompatibelt Netto Nullutslipp innen 2050-scenario som estimert av IEA kan for Equinor resultere i et verdifall på våre oppstrømseiendeler og immaterielle eiendeler på rundt 4 milliarder USD før skatt, se tabell nedenfor.

På tilsvarende måte har vi beregnet den mulige effekten av å bruke prisene i samsvar med et scenario kalt Kunngjorte Myndighetsløfter (Announced Pledges Scenario), et scenario basert på alle klimarelaterte forpliktelser innrømmet av myndigheter verden rundt. Om dette scenarioet følges, forventes verden å nå 1.8ºC temperaturøkning innen år 2100, og dette kan for Equinor resultere i et verdifall på under 0,5 milliarder USD før skatt ved bruk av den samme forenklede modellen, se tabell nedenfor.

Disse illustrative beregningene av sensitivitet på nedskrivninger er basert på en forenklet modell og begrensninger beskrevet i note 14 Nedskrivninger. Imidlertid, når vi har beregnet illustrerende sensitivitet på scenarioene, har vi lineært interpolert mellom dagens priser og prisene presentert i tabellen nedenfor, både for Netto Nullutslipp innen 2050-scenarioet og Kunngjorte Myndighetsløfter Scenarioet. Ved bruk av denne forenklede metoden fremkommer illustrerende og mulige nedskrivninger som er betydelig lavere enn det beløpet som er presentert i note 14 Nedskrivninger, der vi benytter et 30% umiddelbart fall i råvarepriser. Andre årsaker er til en viss grad en fallende produksjonskurve konsentrert i perioden før år 2030 for våre produserende og godkjente utviklingsprosjekter samt effekten av diskontering.

CO₂-relaterte kostnader

EU ETS-prisen har økt betydelig fra 25 EUR/tonn i 2020. Gjennomsnittsprisen på EU ETS kvoter utgjorde 81 EUR/tonn i 2022 (54 EUR/tonn i 2021). Prisen forventes å forbli høy, rundt 80 EUR/tonn i de nærmeste årene. Deretter forventes prisen å ligge på 105 EUR/tonn i 2040 og deretter øke til 130 EUR/ tonn i 2050. Equinor forventer således at kostnader for utslipp av drivhusgasser vil øke fra dagens nivåer og vil trolig også få et videre geografisk omfang enn i dag. En global avgift på utslipp av CO₂ vil ha negative konsekvenser for verdsettelsen av Equinors olje- og gasseiendeler. Equinor betaler for tiden CO₂-skatter i Norge, Storbritannia, Tyskland og Nigeria. Norges klimaplan for 2021-2030 (St. Meld. 13 (2020-2021)) som legger til grunn en gradvis økt CO₂-skatt (summen av EU ETS + norsk CO₂-avgift) i Norge til 2000 NOK/ tonn i 2030 er benyttet til nedskrivningsberegninger for norske oppstrømseiendeler.

For å håndtere denne risikoen måler Equinor karbonintensiteten både på prosjekt og porteføljenivå i alle våre investerings- og nedsalgsbeslutninger. Vi har også innført en intern karbonpris som benyttes på alle potensielle nye prosjekter og investeringer, for tiden satt til 58 USD/tonn og økende mot 100 USD/ tonn innen år 2030, for deretter å ligge flatt (i land som har høyere avgifter på bruk av karbon benyttes disse land-spesifikke avgiftene). Det er usikkerhet knyttet til et slikt kostnadsscenario, men denne ekstra kostnaden representerer en buffer for mulig fremtidig CO₂-prising og sørger for at våre eiendeler er finansielt sterke i et slikt scenario. Som sådan er klimahensyn en del av

investeringsbeslutningene i samsvar med Equinor's strategi og forpliktelser knyttet til det grønne skiftet.

Klimahensyn inngår dessuten i nedskrivningsberegningene direkte ved å estimere CO₂ avgiftene i kontantstrømmene. Indirekte er forventet effekt av klimaendringer inkludert i de estimerte råvareprisene der tilbud og etterspørsel vurderes. CO₂-prisene har også effekt på estimerte produksjonsprofiler og økonomisk levetid på prosjektene. Nedskrivningsberegninger er basert på beste estimatforutsetninger. For å reflektere at karbon vil ha en kostnad for alle våre eiendeler, anses det nåværende beste estimatet å være EU ETS for land utenfor EU der karbon ikke allerede er underlagt beskatning eller hvor Equinor ikke har etablert spesifikke estimater.

Sensitivitetstabell

I denne tabellen har vi inkludert noen relevante priser og variabler og forventet fremtidig utvikling i disse sammenlignet med ledelsens beste estimat, samt en illustrerende mulig nedskrivning i disse scenarioene. Scenario prissettene er hentet fra IEAs rapport, World Energy Outlook 2022. Prisene er justert for inflasjon og presenteres som reelle 2022-priser. 2 USD per fat er lagt til på oljeprisene for å hensynta fraktkostnader slik at prisene i scenarioene skal være sammenlignbare med vårt beste estimat:

Styrken til vår oppstrøms olje- og gassportefølje og risiko for strandede eiendeler

Overgangen til fornybar energi, teknologisk utvikling

	Ledelsens prisforutsetninger1)		NZE i 2050 scenario		Kunngjorte Myndighetsløfter Scenario
Brent blend, 2030	75 USD/fat	40	USD/fat	71	USD/fat
Brent blend, 2040	70 USD/fat	34	USD/fat	69	USD/fat
Brent blend, 2050	65 USD/fat	28	USD/fat	67	USD/fat
TTF, 2030	9,5 USD/MMBtu	5,0	USD/MMBtu	8,5	USD/MMBtu
TTF, 2040	9,0 USD/MMBtu	4,5	USD/MMBtu	7,7	USD/MMBtu
TTF, 2050	9,0 USD/MMBtu	4,1	USD/MMBtu	6,8	USD/MMBtu
EU ETS 2), 3), 2030	94 USD/tCO2	152	USD/tCO2	146	USD/tCO2
EU ETS 2), 3), 2040	124 USD/tCO2	222	USD/tCO2	189	USD/tCO2
EU ETS 2), 3), 2050	153 USD/tCO2	271	USD/tCO2	216	USD/tCO2
Illustrerende mulig verdifall (USD)		~ 4,0	milliarder	< 0,5	milliarder

1) Ledelsens forutsetninger om fremtidige råvarepriser, benyttet ved beregning av bruksverdi, se note 14 Nedskrivninger

2) Scenarioer: Prisen på CO₂-kvoter i avanserte økonomier med netto-null forpliktelser, ikke inkludert eventuelle andre CO₂-kostnader

3) EU ETS prisforutsetninger er omregnet fra EUR til USD ved å bruke Equinors prisforutsetninger for valutakurser, EUR/USD = 1,176

og forventet reduksjon i global etterspørsel etter karbonbasert energi, kan ha en negativ innvirkning på fremtidig lønnsomhet av investeringer i oppstrøms olje- og gassaktiva, spesielt eiendeler med lang estimert brukstid, prosjekter i en tidlig utviklingsfase og ikke-utviklede eiendeler kontrollert av Equinor. Equinor benytter scenarioanalyser for å skissere mulige fremtidigsutsikter for energi og flere av disse innebærer lavere olje- og gasspriser. Dersom prisene faller, vil også inntekter fra salg av olje og gass reduseres og potensielt redusere den økonomiske levetiden til noen av våre eiendeler. Equinor søker å

redusere denne risikoen ved å fokusere på å forbedre den eksisterende oppstrømsporteføljen, maksimere effektiviteten til infrastrukturen på norsk sokkel og ved å optimalisere den internasjonale høykvalitetsporteføljen. Equinor vil fortsette å legge fat med høy verdi til porteføljen gjennom leteaktiviteter og økt utvinning og vi forventer at kontantstrømmen og verdiskapningen fra den norske kontinentalsokkelen vil forbli høy også etter år 2030. Prosjektporteføljen på kontinentalsokkelen er svært motstandsdyktig mot lave olje- og gasspriser og vi har iverksatt handlingsplaner for både å opprettholde kostnadsfokus på tvers i selskapet samt

å påse soliditet i olje- og gass utviklingsprosjekter som enda ikke er godkjente.

Equinor vil også fortsette å selektivt lete etter nye muligheter med fokus på modne områder med eksisterende infrastruktur for å minimere utslipp og maksimere verdi. Under omstillingen forventer Equinor å allokere en mindre andel av investeringene til olje og gass de påfølgende årene og produksjonsvolumet forventes å reduseres over tid. Å nå vår ambisjon om 50% kutt i operatørutslipp fra produksjon (scope 1 og 2) vil kreve fokusert og koordinert innsats på tvers i selskapet når vi gjennomfører og modner utslippsreduksjonsprosjekter, når vi forbedrer energieffektiviteten på landbaserte og sjøbaserte eiendeler, når vi utvikler ny teknologi og når vi forsterker vår portefølje. Utslippsreduksjonsprosjekter omfatter primært elektrifisering av eiendeler på sokkelen, hovedsakelig med landbasert elektrisitet, men også gjennom innovative løsninger som Hywind Tampen, vår flytende vindpark som gir strøm til olje- og gassplattformer. Kombinert med innsats innen fornybaraktiviteter og karbonfangst (CCS) forventes disse utslippsreduksjonsprosjektene å redusere Equinors utslipp tilstrekkelig til å oppfylle våre ambisjoner på mellomlang sikt. Equinors planer om å bli et netto-null-selskap innen 2050 har derfor så langt ikke resultert i identifisering av ytterligere eiendeler med verdifall eller tidligere produksjonsstans.

Eventuell fremtidig leting kan bli begrenset av reguleringer, markedsmessige og strategiske hensyn. Forutsatt at de økonomiske forutsetningene vil forringes i en slik grad at uutviklede eiendeler kontrollert av Equinor ikke skulle materialiseres, omfatter de utsatte eiendelene hovedsakelig de immaterielle eiendelene Anskaffelseskost, leterettigheter olje og gass og Balanseførte leteutgifter, med en samlet balanseført verdi på 3.634 millioner USD. Se note 13 Immaterielle eiendeler for mer informasjon om Equinor's immaterielle eiendeler.

Tidspunkt for nedstengnings- og fjerningsforpliktelser Som nevnt ovenfor har Equinors planer om å bli et netto-null-selskap innen 2050 så langt ikke resultert i identifisering av eiendeler med tidligere produksjonsstans. Men, hvis lønnsomheten til Equinors olje- og gassproduserende eiendeler endres vesentlig som følge av statlige initiativer for å begrense klimaendringer, kan dette påvirke tidspunktet for våre nedstengnings- og fjerningsforpliktelser. En kortere produksjonsperiode, som fremskynder tiden for når eiendeler må fjernes etter avsluttet produksjon, vil øke den bokførte verdien av forpliktelsen. For å illustrere den mulige effekten av tidligere fjerning, har vi beregnet effekten av å utføre fjerning fem år tidligere enn planlagt til en økt forpliktelse med rundt én milliard USD. Se note 23 Avsetninger og andre forpliktelser for mer informasjon om Equinors nedstengnings- og fjerningsforpliktelser.

Note 4. Finansiell risiko- og kapitalstyring

Generell informasjon relevant for finansiell risiko Equinors forretningsaktiviteter medfører eksponering for finansiell risiko som markedsrisiko (inkludert råvareprisrisiko, valutarisiko, renterisiko og aksjeprisrisiko), likviditetsrisiko og kredittrisiko. Equinor benytter en helhetlig tilnærming til vurdering og styring av risiko, ved å ta hensyn til relevante korrelasjoner på porteføljenivå mellom de viktigste markedsrisikoene og de naturlige sikringene i Equinors portefølje. Denne tilnærmingen gir Equinor mulighet til å redusere antallet sikringstransaksjoner og dermed redusere transaksjonskostnader og unngå sub-optimalisering.

Konsernrisikokomiteen som ledes av konserndirektør for økonomi og finans (CFO), er ansvarlig for Equinors overordnede risikostyring og å foreslå passende risikoutjevnende tiltak på konsernnivå. Dette omfatter også å evaluere Equinors retningslinjer for finansiell risiko.

Markedsrisiko

Equinor opererer i verdensmarkedene for råolje, raffinerte produkter, naturgass og kraft, og er eksponert for markedsrisikoer knyttet til endringer i prisene på hydrokarboner, valutakurser, rentesatser og kraftpriser som kan påvirke inntekter og kostnader ved drift, investeringer og finansiering. Risikoene styres hovedsakelig på kortsiktig basis, med fokus på hvordan Equinor best kan oppnå optimal risikojustert avkastning innenfor gitte fullmakter. Langsiktige eksponeringer styres på konsernnivå, mens kortsiktige eksponeringer generelt styres ut fra handelsstrategier og mandater. Fullmakter i handelsorganisasjoner innen råolje, raffinerte produkter, naturgass og kraft er relativt begrenset sammenlignet med Equinors totale markedsrisiko.

Råvareprisrisiko

Equinors mest betydelige langsiktige råvarerisiko (olje og naturgass) er relatert til framtidige markedspriser hvor Equinors risikopolicy er å være eksponert for både positive og negative prisbevegelser. På lengre sikt er det forventet at også kraftpris vil påvirke Equinors risikoportefølje. For å styre kortsiktig råvareprisrisiko blir det inngått råvarebaserte derivatkontrakter som inkluderer futures, opsjoner, ikke-børsnoterte (overthe-counter - OTC) terminkontrakter, og ulike typer bytteavtaler knyttet til råolje, petroleumsprodukter, naturgass, kraft og utslipp. Equinors bilaterale gassalgsportefølje er eksponert mot ulike prisindekser og mot en kombinasjon av lange og kortsiktige prispunkter.

Derivater knyttet til råolje og raffinerte petroleumsprodukter har normalt løpetid på under ett år, og handles hovedsakelig på Inter Continental Exchange (ICE) i London, på New York Mercantile Exchange (NYMEX), i det ikke-børsnoterte (OTC) Brent-markedet og i markeder for bytteavtaler knyttet til råolje og raffinerte produkter. Derivater knyttet til naturgass. kraft og utslipp har normalt løpetid på under tre år, og er hovedsakelig OTC fysiske terminkontrakter og opsjoner, NASDAQ OMX Oslo terminkontrakter, samt European Energy Exchange (EEX), NYMEX og ICE futures.

Tabellen nedenfor inneholder sensitiviteter for råvareprisrisiko på Equinors råvarebaserte derivatkontrakter. Equinors eiendeler og forpliktelser til virkelig verdi er knyttet til derivater handlet både på og utenom børs, inkludert innebygde derivater som har blitt skilt ut og innregnet til virkelig verdi i balansen.

Sensitivitet knyttet til prisrisiko ved utgangen av 2022 og 2021 på 30 % anses rimelig basert på løpetiden til derivatkontraktene. Endringer i virkelig verdi innregnes i Konsernresultatregnskapet siden ingen av de finansielle instrumentene i tabellen under er en del av et sikringsforhold.

Valutarisiko

Equinors kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter relatert til olje- og gassalg, driftsutgifter og investeringer er hovedsakelig i USD, mens skatt og utbytte til aksjonærer på Oslo Børs, samt en andel av driftsutgifter og investeringer er i norske kroner. Equinors valutastyring er derfor hovedsakelig knyttet til å sikre betalinger i norske kroner. Dette betyr at Equinor regelmessig kjøper norske kroner, hovedsakelig i spotmarkedet, men også ved bruk av konvensjonelle derivatinstrumenter med levering på et framtidig tidspunkt.

Ved utgangen av 2022 har den påfølgende valutarisikosensitiviteten for finansielle instrumenter blitt beregnet ved å forutsette et rimelig mulighetsområde for endringer på 12 % for de valutakursene som påvirker konsernets finansielle posisjon. Ved utgangen av 2021 var en endring på 10 % vurdert som et rimelig mulighetsområde for endring. Med referanse til tabellen nedenfor, betyr en økning av valutakursen at den valutaen som presenteres har styrket seg mot alle andre valutaer. De estimerte gevinstene og tapene som følge av en endring i valutakursene vil påvirke Konsernresultatregnskapet.

Sensitivitet for råvarepriser	31. desember
	2022	2021
(i millioner USD)	- 30%	+ 30%	- 30%	+ 30%
Råolje og raffinerte produkter netto gevinst/(tap)	666	(666)	735	(735)
Naturgass, elektrisitet og CO₂ netto gevinst/(tap)	(3)	140	227	(141)

Sensitivitet for valutarisiko	31. desember
	2022	2021
(i millioner USD)	- 12%	+ 12%	- 10%	+ 10%
USD netto gevinst/(tap)	(1.497)	1.497	(1.789)	1.789
NOK netto gevinst/(tap)	1.583	(1.583)	2.144	(2.144)

TILLEGGS-

Renterisiko

Obligasjonslånene er vanligvis utstedt med fast rente i ulike lokale valutaer (blant annet USD, EUR og GBP) og en andel av disse obligasjonslånene blir konvertert til flytende USD-obligasjonslån ved å benytte renteog valutabytteavtaler. Equinor styrer renterisiko på obligasjonsgjeld basert på risiko- og avkastningshensyn fra et helhetlig risikostyringsperspektiv. Dette betyr at andelen fast/flytende renteeksponering kan variere over tid. For mer detaljert informasjon om Equinors langsiktige gjeldsportefølje se note 21 Finansiell gjeld.

For sensitiviteten knyttet til renterisiko er det forutsatt en endring på 1,2 prosentpoeng som et rimelig mulighetsområde for endringer ved utgangen av 2022. Ved utgangen av 2021 var en endring på 0,8 prosentpoeng vurdert som rimelig mulighetsområde for endringer. En rentenedgang har en estimert positiv innvirkning på netto finansposter i Konsernresultatregnskapet, mens en renteøkning har en estimert negativ innvirkning på netto finansposter i Konsernresultatregnskapet.

Aksjeprisrisiko

Equinors forsikringsselskap (captive) eier børsnoterte aksjer som en del av sin portefølje. I tillegg har Equinor noen andre noterte og ikke noterte aksjer som hovedsakelig eies for langsiktige strategiske formål. Ved å eie disse eiendelene er konsernet eksponert for aksjeprisrisiko, definert som risikoen for reduksjon i aksjeprisen, som kan medføre en reduksjon i den bokførte verdien av Equinors eiendeler innregnet i balansen. Risikoen i porteføljen eid av Equinors forsikringsselskap er styrt og har som må å opprettholde en moderat risikoprofil,

gjennom geografisk diversifisering og bruk av brede referanseindekser.

Den påfølgende sensitiviteten for aksjeprisrisiko er kalkulert på bakgrunn av en forutsatt rimelig mulig endring på 35 % i aksjepriser basert på balanseførte verdier per 31. desember 2022. Også per 31. desember 2021 var en endring på 35 % sett på som en rimelig mulig endring i aksjepriser. De estimerte gevinstene fra en økning i aksjepriser og de estimerte tapene fra en nedgang i aksjepriser ville påvirket Konsernresultatregnskapet.

	Sensitivitet for aksjeprisrisiko		31. desember
			2022		2021
	(i millioner USD)	- 35%	+ 35%	- 35%	+ 35%
	Gevinst/(tap)	(450)	450	(534)	534

Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko er risikoen for at Equinor ikke er i stand til å gjøre opp sine finansielle forpliktelser når de forfaller. Formålet med likviditetsstyring er å sikre at Equinor til enhver tid har tilstrekkelige midler tilgjengelig for å dekke sine finansielle forpliktelser.

Equinors største utbetalinger inkluderer kvartalsvise utbyttebetalinger og seks årlige betalinger av norsk petroleumsskatt. I tillegg vil handel av varer med sikkerhet og finansielle kontrakter eksponere Equinor for likviditetsrisiko relatert til potensielle innkallinger av sikkerhetsstillelse.

Hvis prognosen for likviditetsutvikling viser at likvide eiendeler er under definerte minimumsnivåer, vil opptak av langsiktig finansiering bli vurdert. For langsiktig finansiering bruker Equinor alle de største kapitalmarkedene (USA, Europa og Asia). Equinors policy er å ha en forfallsstruktur der nedbetaling ikke overstiger 5 % av sysselsatt kapital i hvert av de nærmeste fem år. Equinors langsiktige gjeld har en vektet gjennomsnittlig løpetid på cirka ni år. For mer informasjon om Equinors langsiktige gjeld, se note 21 Finansiell gjeld.

Sensitivitet for renterisiko	31. desember
		2022	2021
(i millioner USD)	- 1,2 prosentpoeng	+ 1,2 prosentpoeng	- 0,8 prosentpoeng	+ 0,8 prosentpoeng
Positiv/(negativ) innvirkning på netto finansposter	369	(366)	448	(448)

Kortsiktige finansieringsbehov blir vanligvis dekket av 5,0 milliarder USD via US Commercial Paper Programme (CP) som er dekket av en rullerende kredittfasilitet på 6,0 milliarder USD, støttet av Equinors 19 viktigste kjernebanker, med forfall i 2025. Kredittfasiliteten er ubrukt per 31. desember 2022 og gir sikker tilgang til finansiering, understøttet av beste mulige kortsiktige kredittvurdering.

Tabellen nedenfor viser forfallsprofilen til Equinors finansielle forpliktelser basert på udiskonterte kontraktsmessige kontantstrømmer.

Kredittrisiko

Kredittrisiko er risikoen for at Equinors kunder eller motparter kan påføre Equinor finansielle tap ved ikke å overholde sine forpliktelser. Kredittrisiko oppstår gjennom kreditteksponering knyttet til kundefordringer samt fra finansielle investeringer, finansielle derivater og innskudd i finansinstitusjoner. Equinor bruker risikobegrensende instrumenter for å redusere og kontrollere kredittrisiko, både per motpart og på porteføljenivå. De viktigste instrumentene er bankog morselskapsgarantier, forskuddsbetalinger og depositum.

Før transaksjoner inngås med nye motparter, krever Equinors kredittpolitikk at motpartene er formelt identifisert og er tildelt en intern kredittrating. Den

	31. desember
		2022		2021
(i millioner USD)	Finansielle for pliktelser	Leieavtaler	Finansielle derivater	Finansielle forpliktelser	Leieavtaler	Finansielle derivater
År 1	20.172	1.325	1.065	18.841	1.183	175
År 2 og 3	6.292	1.421	752	6.684	1.262	211
År 4 og 5	5.785	504	486	6.140	656	318
År 6 til 10	8.749	465	1.202	10.636	642	588
Etter 10 år	11.204	120	706	12.849	158	187
Totalt spesifisert	52.202	3.835	4.211	55.150	3.901	1.479

interne kredittratingen reflekterer Equinors vurdering av motpartens kredittrisiko, og er basert på kvantitative og kvalitative analyser av finansiell og annen relevant forretningsinformasjon. Alle etablerte motparter revurderes jevnlig.

Equinor har forhåndsdefinerte grenser for porteføljens løpende absolutte kredittrisiko samt for maksimal kreditteksponering for den enkelte motpart. Porteføljen overvåkes regelmessig, og den enkelte motparts eksponering kontrolleres daglig i forhold til etablert kredittgrense. Equinors totale kredittportefølje er geografisk diversifisert på en rekke motparter innen olje- og energisektoren, i tillegg til større olje- og

gassbrukere samt finansielle motparter. Størstedelen av Equinors eksponering er med selskaper med "investment grade"-rating.

Tabellen nedenfor viser Equinors balanseførte verdi av finansielle eiendeler og finansielle derivater inndelt etter Equinors vurdering av motpartens kredittrisiko. 1 % av kundefordringer og andre fordringer har forfalt med mer enn 30 dager. Det er gjort avsetninger basert på forventet kredittapsmodell for å dekke forventede tap. Kun ikke-børsnoterte instrumenter er inkludert i finansielle derivater.

	Langsiktige	Kunde fordringer	Langsiktige	Kortsiktige
(i millioner USD)	finansielle fordringer	og andre fordringer	finansielle derivater	finansielle derivater
31. desember 2022
Investment grade med klassifisering A eller høyere	1.633	6.125	390	1.715
Annen investment grade	12	8.725	41	1.393
Lavere kredittvurdering eller ikke klassifisert	14	6.761	259	931
Sum finansielle eiendeler	1.659	21.611	690	4.039
31. desember 2021
Investment grade med klassifisering A eller høyere	452	3.637	1.103	2.902
Annen investmentgrade	18	8.930	0	1.524
Lavere kredittvurdering eller ikke klassifisert	238	4.624	162	705
Sum finansielle eiendeler	708	17.191	1.265	5.131

For mer informasjon vedrørende Kundefordringer og andre fordringer, se note 18 Kundefordringer og andre fordringer.

			OM EQUINOR		RAPPORTERINGS		TILLEGGS
148 Konsernregnskap Equinor	INTRODUKSJON	INNHOLD	OG VÅR STRATEGI	KONSERN	SEGMENT	REGNSKAP	INFORMASJON

Tabellen nedenfor viser beløpene som er motregnet i henhold til vilkårene i ulike motregningsavtaler for finansielle eiendeler og forpliktelser. Beløp som ikke kvalifiserer for motregning består av sikkerhetseiendeler eller forpliktelser som vanligvis gjøres opp brutto. Normalt vil disse beløpene motregnes i en potensiell misligholdssituasjon. Det finnes ingen restriksjoner på mottatte betalingsmidler som følge av sikkerhetstillelse fra motpart.

(i millioner USD)	Brutto beløp på innregnede finansielle eiendeler/ forpliktelser	Bruttobeløp motregnet i balansen	Netto beløp presentert i balansen	Beløp på gjenværende rettigheter til motregning som ikke kvalifiserer for motregning	Nettobeløp	(i millioner USD)	Brutto beløp på innregnede finansielle eiendeler/ forpliktelser	Bruttobeløp motregnet i balansen	Netto beløp presentert i balansen	Beløp på gjenværende rettigheter til motregning som ikke kvalifiserer for motregning	Nettobeløp
31. desember 2022						31. desember 2021
Finansielle eiendeler						Finansielle eiendeler
Kundefordringer	25.607	7.464	18.143	0	18.143	Kundefordringer	20.061	4.445	15.616	0	15.616
Sikkerhetsfordringer	19.043	15.575	3.468	3.468	(0)	Sikkerhetsfordringer1)	9.902	8.327	1.576	1.576	0
Finansielle derivater	30.078	25.348	4.730	1.708	3.022	Finansielle derivater1)	32.493	26.097	6.396	2.771	3.625
											0
Sum finansielle eiendeler	74.727	48.387	26.341	5.176	21.164	Sum finansielle eiendeler1)	62.456	38.869	23.587	4.347	19.241
											0
Finansielle forpliktelser						Finansielle forpliktelser					0
Leverandørgjeld	19.913	7.464	12.449	0	12.449	Leverandørgjeld	16.795	4.445	12.350	0	12.350
Sikkerhetsforpliktelser	15.479	13.907	1.571	1.571	0	Sikkerhetsforpliktelser1)	9.851	7.580	2.271	2.271	0
Finansielle derivater	33.497	27.015	6.482	3.605	2.877	Finansielle derivater1)	32.218	26.844	5.375	2.076	3.299
Sum finansielle forpliktelser	68.889	48.387	20.502	5.176	15.326	Sum finansielle forpliktelser1)	58.864	38.869	19.996	4.347	15.649

1) Bruttobeløp er omarbeidet på grunn av revurdering av visse børshandlede derivater og tilhørende sikkerheter som tidligere ikke er balanseført, uten innvirkning på nettobeløpene som presenteres.

Kapitalstyring

Hovedmålene med Equinors kapitalstyringspolitikk er å opprettholde en sterk finansiell posisjon og sikre tilstrekkelig økonomisk fleksibilitet. Equinors fokus er å opprettholde kredittvurderingen i A-kategorien på frittstående basis (unntatt løft for eierskap av den norske stat). Equinors nåværende langsiktige kredittvurdering er AA- med stabile utsikter (inkludert ett punkt løft) fra S&P, og Aa2 med stabile utsikter (inkludert to punkter løft) fra Moody's. For å kunne overvåke Equinors finansielle robusthet fra dag til dag brukes non-GAAP-måltallet netto justert rentebærende gjeld (ND) over sysselsatt kapital* (CE).

ND1 er definert som selskapets kortsiktige og langsiktige finansielle forpliktelser fratrukket kontantbeholdning og kortsiktige finansielle plasseringer, justert for innkalt margin og for likviditetsposisjoner fra konsernets forsikringsselskap (henholdsvis 6.538 millioner USD og 2.369 millioner USD i 2022 og 2021). Sysselsatt kapital (CE1) er definert som selskapets totale egenkapital (inkludert Ikkekontrollerende eierinteresser) og ND1. ND2 er definert som ND1 justert for leieforpliktelser (henholdsvis 3.668 millioner USD og 3.562 millioner USD i 2022 og 2021). Sysselsatt kapital (CE2) er definert som selskapets totale egenkapital (inkludert Ikke-kontrollerende eierinteresser) og ND2.

	31. desember
(i millioner USD)	2022	2021
Netto justert rentebærende gjeld, inkludert gjeld tilknyttet leieavtaler (ND1)	(6.750)	3.236
Netto justert rentebærende gjeld (ND2)	(10.417)	(326)
Sysselsatt kapital, inkludert gjeld tilknyttet leieavtaler (CE1)	47.239	42.259
Sysselsatt kapital (CE2)	43.571	38.697
Netto gjeld på sysselsatt kapital justert*, inkludert gjeld tilknyttet leieavtaler (ND1/CE1)	(14,3%)	7,7%
Netto gjeld på sysselsatt kapital justert* (ND2/CE2)	(23,9%)	(0,8%)

Note 5. Segmentinformasjon

Regnskapsprinsipper

Equinors aktiviteter er styrt gjennom driftssegmenter identifisert basert på den inndelingen av konsernet slik den regelmessig gjennomgås av øverste beslutningstaker, konsernledelsen. Rapporteringssegmentene Leting og produksjon Norge (E&P Norway), Leting og produksjon internasjonalt (E&P International), Leting og produksjon USA (E&P USA), Markedsføring, midtstrøm og prosessering (MMP) og Fornybar (REN) korresponderer til sine respektive driftssegmenter. Driftssegmentene Prosjekter, boring og anskaffelser (PDP), Teknologi, digital og innovasjon (TDI) og konsernstaber og funksjoner er sammenslått i rapporteringssegmentet "Annet" på grunn av uvesentligheten til disse driftssegmentene. Mesteparten av kostnadene innenfor driftssegmentene PDP og TDI er allokert til rapporteringssegmentene E&P Norway, E&P International, E&P USA, MMP og REN.

Regnskapsprinsippene benyttet for rapporteringssegmentene er identiske med de som er beskrevet i Konsernregnskapet, unntatt linjen Tilgang varige driftsmidler, immaterielle eiendeler og investeringer regnskapsført etter

egenkapitalmetoden, hvor bevegelser knyttet til endring i fjerningsforpliktelser er holdt utenom, samt avsetninger for tapskontrakter, som kun reflekterer forpliktelser mot eksterne parter. Segmentresultat måles ved Resultat før finansposter og skattekostnad. Utsatte skattefordeler, pensjonsmidler, langsiktige finansielle investeringer, omløpsmidler og gjeld allokeres ikke til segmenter. Salgstransaksjoner mellom segmenter, hovedsakelig fra salg av råolje, gass og relaterte produkter, er basert på definerte internpriser som er utledet av markedspriser. Transaksjonene er eliminert ved konsolidering.

Med effekt fra 2022 har Equinor endret målingen av segmentene knyttet til behandlingen av leieavtaler. Frem til og med 2021 ble alle IFRS 16 Leieavtaler presentert i segmentet Andre og leiekostnader ble belastet de ulike driftssegmentene basert på de underliggende leiebetalingene med en tilsvarende kreditering i segmentet Andre. Med effekt fra 2022 blir leieavtaler regnskapsført i samsvar med IFRS 16 Leieavtaler i alle segmenter. Endringen har ingen effekt for Equinors Konsernregnskap unntatt for segmentrapporteringen i denne noten. Sammenlignbare tall i segmentene er omarbeidet.

Driftssegmentene Leting og produksjon er ansvarlige for letevirksomhet og den kommersielle utviklingen og sikker og effektiv drift av olje- og gassporteføljen og innenfor sine respektive geografiske områder: UPN på norsk sokkel, EPUSA i USA og EPI for alle områder utenom UPN og EPUSA.

Forretningsområdet PDP er ansvarlig for utvikling av felt og brønner samt anskaffelser i Equinor.

Forretningsområdet TDI omfatter forskning, teknologisk utvikling, spesialiserte rådgivningstjenester, digitalisering, IT, forbedring, innovasjon, ventures og fremtidig virksomhet.

Forretningsområdet MMP er ansvarlig for markedsføring, handel, prosessering og transport av olje og kondensat, tørrgass, våtgass (NGL) og raffinerte produkter inkludert drift av raffineri, terminaler og prosesseringsanlegg. MMP driver også trading av kraft og utslippskvoter og utbygging av transportløsninger for naturgass, væsker og råolje inkludert rørledninger, shipping, trailertransport og tog. I tillegg er MMP ansvarlig for lavkarbonløsninger i Equinor.

REN utforsker, leter, investerer i og drifter områder innenfor fornybare energiløsninger som offshore vind, grønt hydrogen, lagringsløsninger og solenergi.

Segmentdata for årene som ble avsluttet 31. desember 2022, 2021 og 2020 er presentert nedenfor. For inntekter per geografisk område se note 7 Inntekter. For ytterligere informasjon som har betydning for segmentene se note 6 Oppkjøp og nedsalg, note 14 Nedskrivninger og note 26 Andre forpliktelser, betingede forpliktelser og betingede eiendeler.

For regnskapsåret 2022 (i millioner USD)	E&P Norway	E&P International	E&P USA	MMP	REN	Andre	Elimineringer	Sum
Eksterne salgsinntekter og andre inntekter	1.299	1.134	305	147.173	127	149	0	150.186
Salgsinntekter mellom segmenter	74.631	6.124	5.217	527	0	55	(86.554)	0
Resultatandel fra investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden	0	172	0	406	58	(16)	0	620
Sum inntekter	75.930	7.431	5.523	148.105	185	187	(86.554)	150.806
Varekostnad	0	(116)	0	(139.916)	0	0	86.227	(53.806)
Andre kostnader og salgs- og administrasjonskostnader	(3.782)	(1.698)	(938)	(4.591)	(265)	(223)	904	(10.595)
Avskrivninger og amortiseringer	(4.986)	(1.445)	(1.422)	(881)	(4)	(142)	0	(8.878)
Netto nedskrivninger	819	(286)	1.060	895	0	0	0	2.487
Letekostnader	(366)	(638)	(201)	0	0	0	0	(1.205)
Sum driftskostnader	(8.315)	(4.183)	(1.501)	(144.493)	(269)	(365)	87.131	(71.995)
Resultat før finansposter og skattekostnad	67.614	3.248	4.022	3.612	(84)	(178)	577	78.811
Tilgang varige driftsmidler, immaterielle eiendeler og investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden	4.922	2.623	764	1.212	298	176	0	9.994
Balanseinformasjon
Investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden	3	550	0	688	1.452	65	0	2.758
Segmentets øvrige anleggsmidler	28.510	15.868	11.311	4.619	316	1.031	0	61.656
Anleggsmidler som ikke er allokert til segmentene								15.437
Totale anleggsmidler								79.851
Eiendeler klassifisert som holdt for salg	0	1.018	0	0	0	0	0	1.018

For regnskapsåret 2021		E&P
(i millioner USD)	E&P Norway1)	International1)	E&P USA1)	MMP1)	REN1)		Andre1) Elimineringer1)	Sum
Eksterne salgsinntekter og andre inntekter1)	414	1.121	377	87.050	1.394	307	0	90.665
Salgsinntekter mellom segmenter1)	38.972	4.230	3.771	321	0	41	(47.335)	0
Resultatandel fra investeringer regnskapsført etter
egenkapitalmetoden	0	214	0	22	16	7	0	259
Sum inntekter1)	39.386	5.566	4.149	87.393	1.411	355	(47.335)	90.924
Varekostnad	0	(58)	0	(80.873)	0	(1)	45.772	(35.160)
Andre kostnader og salgs- og administrasjonskostnader1)	(3.653)	(1.405)	(1.074)	(3.753)	(163)	(432)	1.102	(9.378)
Avskrivninger og amortiseringer 1)	(6.002)	(1.734)	(1.665)	(869)	(3)	(158)	0	(10.432)
Netto nedskrivninger1)	1.102	(1.587)	(69)	(735)	0	2	0	(1.287)
Letekostnader	(363)	(451)	(190)	0	0	0	0	(1.004)
Sum driftskostnader1)	(8.915)	(5.237)	(2.998)	(86.230)	(166)	(590)	46.873	(57.261)
Resultat før finansposter og skattekostnad1)	30.471	329	1.150	1.163	1.245	(234)	(461)	33.663
Tilgang varige driftsmidler, immaterielle eiendeler og investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden1)	4.943	1.834	690	517	457	64	0	8.506
Balanseinformasjon
Investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden	3	1.417	0	113	1.108	45	0	2.686
Segmentets øvrige anleggsmidler1)	36.502	15.422	11.406	4.006	157	1.032	0	68.527
Anleggsmidler som ikke er allokert til segmentene								13.406
Totale anleggsmidler								84.618
Eiendeler klassifisert som holdt for salg	0	676	0	0	0	0	0	676

1) Omklassifisert på grunn av implementering av IFRS 16 i segmentene. Omklassifiseringen påvirker hovedsakelig regnskapslinjene Andre kostnader og salgs- og administrasjonskostnader i MMP (reduksjon 523 millioner USD), E&P Norway (reduksjon 77 millioner USD) og Andre (økning 696 millioner USD), Avskrivninger og amortiseringer i MMP (økning 509 millioner USD), E&P Norway (økning 222 millioner USD) og Andre (reduksjon 799 millioner USD) og Segmentets øvrige anleggsmidler i MMP (økning 987 millioner USD), E&P Norway (økning 1.201 millioner USD) og Andre (reduksjon 2.255 millioner USD).

For regnskapsåret 2020		E&P
(i millioner USD)	E&P Norway	International	E&P USA1)	MMP	REN		Andre1) Elimineringer	Sum
Eksterne salgsinntekter og andre inntekter1)	215	452	368	44.623	18	88	0	45.765
Salgsinntekter mellom segmenter	11.804	3.183	2.247	309	0	39	(17.581)	0
Resultatandel fra investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden	0	(146)	0	31	163	5	0	53
Sum inntekter1)	12.019	3.489	2.615	44.963	181	132	(17.581)	45.818
Varekostnad	0	(72)	0	(38.072)	0	1	17.157	(20.986)
Andre kostnader og salgs- og administrasjonskostnader1)	(2.736)	(1.374)	(1.310)	(4.564)	(214)	(59)	722	(9.537)
Avskrivninger og amortiseringer1)	(4.466)	(2.105)	(1.889)	(875)	(1)	(178)	(1)	(9.515)
Netto nedskrivninger1)	(1.260)	(1.426)	(1.938)	(1.076)	0	(19)	(1)	(5.720)
Letekostnader	(423)	(2.071)	(990)	0	0	1	(1)	(3.483)
Sum driftskostnader1)	(8.886)	(7.048)	(6.127)	(44.587)	(216)	(254)	17.877	(49.241)
Resultat før finansposter og skattekostnad1)	3.133	(3.559)	(3.512)	376	(35)	(122)	295	(3.423)
Tilgang varige driftsmidler, immaterielle eiendeler og investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden1)	5.004	2.588	1.067	1.048	33	22	0	9.762
Balanseinformasjon
Investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden	3	1.125	0	95	1.017	25	0	2.262
Segmentets øvrige anleggsmidler1)	39.355	17.960	12.588	5.605	4	1.144	0	76.657
Anleggsmidler som ikke er allokert til segmentene								13.704
Totale anleggsmidler								92.623
Eiendeler klassifisert som holdt for salg	0	0	1.159	0	203	0	0	1.362

1) Omklassifisert på grunn av implementering av IFRS 16 i segmentene. Omklassifiseringen påvirker hovedsakelig regnskapslinjene Andre kostnader og salgs- og administrasjonskostnader i MMP (reduksjon 494 millioner USD), E&P Norway (reduksjon 93 millioner USD) og Andre (økning 693 millioner USD), Avskrivninger og amortiseringer i MMP (økning 481 millioner USD), E&P Norway (økning 181 millioner USD) og Andre (reduksjon 718 millioner USD) og Segmentets øvrige anleggsmidler i MMP (økning 1.238 millioner USD), E&P Norway (økning 1.623 millioner USD) og Andre (reduksjon 2.987 millioner USD).

Anleggsmidler per land

(i millioner USD)		31. desember
	2022	2021
Norge	33.242	40.564
USA	12.343	12.323
Brasil	9.400	8.751
Storbritannia	3.688	2.096
Aserbajdsjan	1.401	1.654
Canada	1.171	1.403
Angola	895	948
Algerie	622	708
Argentina	615	474
Danmark	497	536
Andre	541	1.757
Sum anleggsmidler1)	64.414	71.213

1) Eksklusiv utsatt skattefordel, pensjonsmidler og langsiktige finansielle eiendeler.

Equinors anleggsmidler i Norge er redusert med 7.322 millioner USD til 33.242 millioner USD pr 31. desember 2022 sammenlignet mot årsslutt 2021, hovedsakelig på grunn av økt diskonteringsrente og styrkelse av USD versus NOK. Nedgangen har hovedsakelig påvirket Varige driftsmidler, se note 12.

Note 6. Oppkjøp og nedsalg

Regnskapsprinsipper

Virksomhetssammenslutninger

Virksomhetssammenslutninger, med unntak av transaksjoner mellom selskap under felles kontroll, regnskapsføres etter oppkjøpsmetoden. Anskaffelseskostnaden inkluderer det samlede vederlaget som er betalt for å anskaffe selskapets eiendeler og forpliktelser, samt betingede vederlag målt til virkelig verdi. Identifiserbare eiendeler, gjeld og betingede forpliktelser måles til virkelig verdi på overtakelsestidspunktet. Påløpte oppkjøpskostnader kostnadsføres under Salgs- og administrasjonskostnader. Endringer i virkelig verdi på betingede vederlag som skyldes hendelser etter anskaffelsestidspunktet innregnes i Konsernresultatregnskapet under Andre inntekter.

Equinor innregner gevinst/tap ved salg av datterselskap når kontroll opphører. Eventuelle gjenværende eierandeler i det tidligere datterselskapet måles til virkelig verdi. Ved delvis nedsalg i datterselskaper som ikke utgjør en virksomhet, og der den gjenværende investeringen i det tidligere datterselskapet er et tilknyttet selskap eller en felleskontrollert investering, innregner Equinor bare gevinsten eller tapet på den fraregnede delen under henholdsvis Andre inntekter eller Driftskostnader. Den gjenværende investeringen i det tidligere datterselskapet er ikke gjenstand for ny verdimåling ved reklassifiseringen, og deretter måles investeringen ved bruk av egenkapitalmetoden.

Etter-skatt avhendelser

På norsk sokkel gjennomføres alle avhendelser av eiendeler på etter-skatt basis. Gevinstberegning inkluderer tilbakeføring av tidligere regnskapsførte utsatte skatteforpliktelser knyttet til disse eiendelene. Etter-skatt-gevinsten føres deretter i sin helhet under Andre inntekter i Konsernresultatregnskapet.

Eiendeler klassifisert som holdt for salg

Anleggsmidler klassifiseres separat som holdt for salg i Konsernbalansen når et salg er svært sannsynlig. Denne betingelsen anses oppfylt når eiendelen er tilgjengelig for umiddelbart salg i sin nåværende tilstand, Equinors ledelse har forpliktet seg til salget, og salget forventes fullført innen ett år fra tidspunktet for klassifisering. I Equinor er disse betingelsene normalt oppfylt når ledelsen har godkjent en fremforhandlet intensjonsavtale med motpartene. Forpliktelser direkte knyttet til eiendelene klassifisert som holdt for salg og som forventes å inngå i salgstransaksjonen blir også klassifisert separat. Netto eiendeler og gjeld som inngår i en avhendingsgruppe klassifisert som holdt for salg vurderes til det laveste av balanseført verdi og virkelig verdi fratrukket salgsutgifter.

Bruk av skjønn knyttet til regnskapsføring av oppkjøp Vurderingen av om et oppkjøp inngår under definisjonen av an virksomhetssammenslutning krever skjønnsanvendelse fra sak til sak. Oppkjøp evalueres for å avgjøre om transaksjonen representerer en virksomhetssammenslutning

eller kjøp av en eiendel, og konklusjonen kan påvirke Konsernregnskapet vesentlig både i transaksjonsperioden og i påfølgende perioder. Tilsvarende vurderinger gjennomføres ved oppkjøp av interesser i felleskontrollerte driftsordninger. På bakgrunn av foreliggende fakta har kjøp av lete- og evalueringslisenser hvor utbygging ikke er besluttet hovedsakelig blitt konkludert å gjelde kjøp av eiendeler, mens kjøp av produserende eiendeler hovedsakelig har blitt konkludert å representere virksomhet.

Bruk av skjønn knyttet til delvis nedsalg i datterselskaper

Regnskapsprinsippet for delvis nedsalg i datterselskaper er basert på grundige vurderinger av kravene i og virkeområdet til IFRS 10 Konsernregnskap og IAS 28 Investeringer i tilknyttede foretak og felleskontrollert virksomhet. Konklusjon krever bruk av skjønn i hvert enkelt tilfelle, hvor substansen i transaksjonene må vurderes. Ved vurderingen av kravene i standardene, har Equinor også sett hen til flere relevante og lignende problemstillinger som er vurdert, men utsatt og dermed ikke fullført av IASB, da disse skal vurderes sammen med andre relevante forhold på et senere tidspunkt. Når eiendeler overføres til separate juridiske enheter rett i forkant av at deler av aksjene i disse enhetene selges til tredjepart, nedsalget fører til at Equinor mister kontrollen over disse eiendelsbesittende enhetene, og en felleskontrollert virksomhet samtidig etableres, har Equinor konkludert med kun å innregne gevinst på den solgte andelen.

2022

Oppkjøp

Oppkjøp av BeGreen

Den 26. Januar 2023 gjennomførte Equinor en transaksjon med Bregentved-konsernet og medlemmer av styret i BeGreen Solar Aps. I transaksjonen ervervet Equinor 100 % av BeGreen Solar Aps for at kontantvederlag på 277 millioner USD (260 millioner EUR) og et betinget vederlag som avhenger av vellykkede leveranser av fremtidige solkraftprosjekter over en avtalt MW-terskel. BeGreen Aps er en dansk solkraft-utvikler. Ved gjennomføringen ble 226 millioner USD (213 millioner EUR) av kontantvederlaget betalt og innregnet i segmentet REN.

Oppkjøp av Triton Power

Den 1. September 2022 gjennomførte Equinor og SSE Thermal Generation Holdings Limited (SSE Thermal) et oppkjøp av det britiske kraftselskapet Triton Power Holdings Ltd (Triton Power) fra Triton Power Partners LP, eiet av Energy Capital Partners (ECP). Equinors andel av vederlaget var 141 millioner USD (120 millioner GBP), etter justeringer som vesentlig var knyttet til netto gjeld og arbeidskapital. Det viktigste anlegget som inngår i oppkjøpet er Saltend Power Station med en installert kapasitet på 1,2 GW. Equinor og SSE Thermal eier hver 50 % av Triton Power, og Equinor regnskapsfører investeringen i henhold til egenkapitalmetoden som en felleskontrollert virksomhet i segmentet MMP.

Kjøp av lisensandeler I Statfjord

Den 31. mai 2022 gjennomførte Equinor en transaksjon med overtakelse av alle Spirit Energys eierinteresser i produserende lisenser i Statfjord-området, som

omfatter både norsk og britisk sokkel og består av tre integrerte produksjonsplattformer og omkringliggende undervanns-installasjoner. Equinor er operatør på alle lisensene. Spirit Energys eierandeler i lisensene som omfattes av oppkjøpet var mellom 11,56 % til 48,78 %. Mottatt kontantvederlag var 193 millioner USD. I dette inngikk 25 millioner USD knyttet til Spirit Energys løfting av volumer på Equinors vegne i juni 2022. Oppkjøpte eiendeler og forpliktelser er innregnet i tråd med prinsippene i IFRS 3 Virksomhetssammenslutninger. Transaksjonen er innregnet i segmentene E&P Norway og E&P Internatiomal med kontantvederlag på henholdsvis 96 millioner USD og 72 millioner USD.

I segmentet E&P Norway medførte oppkjøpet en økning i varige driftsmidler på 98 millioner USD, en økning i fjerningsforpliktelse på 390 millioner USD, en reduksjon av utsatt skatt på 298 millioner USD og en økning i betalbar skatt på 98 millioner USD. I segmentet E&P International førte oppkjøpet til en økning på 98 millioner USD i varige driftsmidler, en økning i fjerningsforpliktelse på 241 millioner USD og en økning i utsatt skatteforpliktelse på 86 millioner USD.

Nedsalg

Ekofisk og Martin Linge på norsk sokkel

Den 30. September 2022 gjennomførte Equinor en avhendelse til Sval Energi AS av hele Equinors eierandel i Ekofisk-området, inkludert eierandel i Norpipe Oil AS, samt en 19 % eierandel i Martin Linge-feltet. Kontantvederlaget ved gjennomføring av transaksjonen var 293 millioner USD etter oppgjør for mellomperioden. I tillegg ble et betinget vederlag på 169 millioner USD innregnet, knyttet til faktisk oppnådde olje- og gasspriser i 2022 og 2023.

Equinor beholder en 51 % eierandel i Martin Linge og fortsetter som operatør på feltet. Nedsalget medførte en reduksjon av driftsmidler på 1.493 millioner USD, en reduksjon i fjerningsforpliktelse på 376 millioner USD, en reduksjon i utsatt skatteforpliktelse på 597 millioner USD og en reduksjon i betalbar skatt på 686 millioner USD. Etter-skatt gevinsten på 655 millioner USD inngår i regnskapslinjen Andre inntekter i Konsernresultatregnskapet i segmentet E&P Norway.

Equinor forlater Russland

Etter Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022 opplyste Equinor at det var bestemt å stoppe nye investeringer i Russland og å starte prosessen med å tre ut av Equinors felleskontrollerte virksomheter der. På grunnlag av denne beslutningen vurderte Equinor sine eiendeler i Russland og innregnet netto nedskrivninger på 1.083 millioner USD i første kvartal. Av dette var 251 millioner USD knyttet til varige driftsmidler og immaterielle eiendeler, og 832 millioner USD knyttet til investeringer innregnet i henhold til egenkapitametoden. Nedskrivningene var nettoført mot betingede vederlag fra tiden da eiendelene ble ervervet. Basert på type nedskrivningseiendeler ble nedskrivningene innregnet i regnskapslinjene Avskrivninger, amortiseringer og netto nedskrivninger og Letekostnader i Konsernresultatregnskapet i segmentet E&P International. I andre kvartal overførte Equinor sine eierinteresser i fire russiske enheter til Rosneft og ble fritatt for alle fremtidige forpliktelser, uten at dette hadde vesentlig innvirkning på Konsernresultatregnskapet. Eierinteressene i Kharyaga ble overført til operatøren på feltet.

Equinor har stoppet handel med russisk olje Dette medfører at Equinor ikke vil inngå nye handler eller utføre transport av olje eller oljeprodukter fra Russland. Equinor har gjennomgått regnskapskonsekvensene av enkelte forpliktelser knyttet til slike avtaler som var inngått før invasjonen, og har vurdert disse til å være uvesentlige.

10 % eierinteresse i Dogger Bank C

Den 10. februar 2022 gjennomførte Equinor et nedsalg av 10 % eierinteresse i Dogger Bank C prosjektet i Storbritannia til ENI. Totalt vederlag var 91 millioner USD (68 millioner GBP), som medførte en gevinst på 87 millioner USD (65 millioner GBP). Etter nedsalget er Equinors eierandel 40 %. Equinor egenkapitalkonsoliderer fortsatt den gjenværende investeringen som en felleskontrollert virksomhet. Gevinsten ble innregnet i Andre inntekter i Konsernresultatregnskapet i segmentet REN.

Holdt for salg

Equinor Energy Ireland Limited

I fjerde kvartal 2021 inngikk Equinor en avtale med Vermillion Energy Inc (Vermillion) om nedsalg av Equinors ikke-opererte eierandel i gassfeltet Corrib i Irland. Nedsalget gjelder 100 % av aksjene i Equinor Energy Ireland Limiited (EEIL). EEIL eier 36,5 % av Corrib-feltet sammen med operator Vermillion (20 %) og Nephin Energy (43,5 %). Equinor og Vermillion er enige om et vederlag på 434 millioner USD før justeringer på gjennomføringstidspunktet og et betinget vederlag basert på produksjonsnivå og

gasspriser for 2022. Gjennomføring av nedsalget avhenger av myndighetsgodkjennelse og er forventet i første kvartal 2023.

2021

Oppkjøp

Wento Den 5. mai 2021 gjennomførte Equinor et kjøp av 100 % av aksjene i Wento, et polsk utviklingsselskap av fornybar på land, fra investeringsselskapet (private equity) Enterprise Investors for et kontantvederlag på 117 millioner USD (98 millioner EUR) etter justeringer. Eiendeler og gjeld knyttet til den oppkjøpte virksomheten har blitt regnskapsført etter oppkjøpsmetoden. Oppkjøpet medførte en økning i Equinors immaterielle eiendeler på 46 millioner USD og goodwill på 59 millioner USD. Goodwill reflekterer forventede synergier, kompetanse og tilgang til det polske fornybare markedet som ble oppnådd gjennom oppkjøpet. Transaksjonen har blitt regnskapsført i segmentet REN.

Nedsalg

Equinor Refining Denmark A/S

Den 31. desember 2021 gjennomførte Equinor Danmark A/S nedsalget til Klesch-gruppen av 100 % av aksjene i Equinor Refining Denmark A/S (ERD). Ved gjennomføring av transaksjonen betalte Klesch 48 millioner USD av det totalt estimerte vederlaget. ERD består av Kalundborgraffineriet og tilhørende terminaler og infrastruktur. Det er bokført en nedskrivning av eiendelen i 2021 og for

øvrig er tapet av nedsalget uvesentlig. Før nedsalget ble gjennomført mottok Equinor 335 millioner USD i ekstraordinært utbytte og tilbakebetaling av tidligere innbetalt kapital fra ERD. En gevinst på 167 millioner USD har blitt resirkulert fra Andre inntekter og kostnader til Annen inntekt i Konsernresultatregnskapet og er reflektert i segmentet MMP.

Terra Nova

Den 8. september 2021 gjennomførte Equinor et nedsalg av 100 % av eierinteressene, inkludert overføring av fremtidig fjerningsforpliktelse, i Terra Nova-feltet utenfor Canada til Cenovus og Murphy. Nedsalget har blitt regnskapsført i segmentet E&P International. Betalt vederlag, regnskapsført verdi og effekten på Konsernresultatregnskapet er uvesentlig.

Bakken landbasert skiferoljefelt

Den 26. april 2021 gjennomførte Equinor nedsalget av eierinteressene i Bakken-feltet i Nord-Dakota og Montana i USA til Grayson Mill Energy (støttet av EnCap Investment) for et estimert totalt vederlag på 819 millioner USD, inkludert oppgjør for interimperioden hvor oppgjør ble mottatt i første halvår av 2021. Eiendelen var nedskrevet i 2021 forut for transaksjonen. Etter transaksjonen ble det regnskapsført uvesentlige tap under regnskapsposten Driftskostnader i Konsernresultatregnskapet i segmentet E&P USA.

10 % eierinteresse i Dogger Bank A og B

Den 26. februar 2021 gjennomførte Equinor nedsalget av 10 % eierinteresse Dogger Bank A og B i Storbritannia for et totalt vederlag på 285 millioner USD (206 millioner GBP) noe som medførte en gevinst på 280 millioner USD (203 millioner GBP). Etter nedsalget har Equinor 40 % eierinteresse i Dogger Bank A og B. Equinor vil fortsette med egenkapitalkonsolidering for gjenværende eierandel som en felleskontrollert virksomhet. Gevinsten er presentert som Andre inntekter i Konsernresultatregnskapet i segmentet REN.

Avhendelse av ikke-operert andel i Empire Wind og Beacon Wind-eiendelene i USA

Den 29. januar 2021 gjennomførte Equinor nedsalget til BP av 50 % av de ikke-opererte eierinteressene i Empire Wind og Beacon Wind eiendelene for et foreløpig totalt vederlag etter justeringer på 1,2 milliarder USD noe som medførte en gevinst på 1,1 milliarder USD for de solgte eierandelene. 500 millioner USD var forskuddsbetalt ved utgangen av 2020. Gjennom denne transaksjonen har de to selskapene etablert et strategisk samarbeid for havvind i USA. Etter transaksjonen fortsetter Equinor som operatør med en eierinteresse på 50 %. Equinor konsoliderte eiendelene frem til gjennomføringen av nedsalget og etterpå er investeringen klassifisert som felleskontrollert virksomhet og regnskapsført etter egenkapitalmetoden. Gevinsten er inkludert i regnskapslinjen Annen inntekt i Konsernresultatregnskapet i segmentet REN.

Note 7. Inntekter

Regnskapsprinsipper

Prinsipper for inntektsføring

Equinor presenterer Inntekter fra kundekontrakter og Andre salgsinntekter på en enkelt linje i Konsernresultatregnskapet, Salgsinntekter.

Inntekter fra kundekontrakter

Inntekter fra salg av råolje, naturgass og petroleumsprodukter samt andre varer blir regnskapsført når kunden oppnår kontroll over varene, normalt når eiendomsretten overføres ved varenes leveringstidspunkt basert på de kontraktsfestede vilkårene i avtalen. Hvert slikt salg representerer normalt en enkelt leveringsforpliktelse. Når det gjelder naturgass, som leveres løpende gjennom rørledninger, gjennomføres leveringsforpliktelsene over tid i henhold til levering av de fysiske kvantum.

Salg og kjøp av råvarer vises brutto i Konsernresultatregnskapet som henholdsvis Inntekter fra kundekontrakter og Varekostnad. Når disse kontraktene er vurdert å være finansielle instrumenter eller inngår i en separat handelsstrategi, blir de gjort opp og presentert netto som Andre salgsinntekter. Se også note 28 Finansielle instrumenter

og virkelig verdimåling for en beskrivelse av regnskapsprinsippene for derivater. Salg av Equinors egenproduserte olje- og gassvolumer vises alltid brutto som Salgsinntekter fra kundekontrakter.

Inntekter knyttet til olje- og gassproduksjon fra felt hvor Equinor har eierandel sammen med andre selskaper, regnskapsføres basert på Equinors løftede og solgte volumer i perioden (salgsmetoden). Dersom det er løftet og solgt et større volum enn det Equinors eierandel tilsier, blir det avsatt for kostnadene knyttet til overløftet. Dersom det er løftet og solgt mindre enn det Equinors eierandel tilsier, utsettes kostnadsføringen knyttet til underløftet.

Andre salgsinntekter

Poster som representerer en form for salgsinntekt, eller som er nært knyttet til inntekter fra kundekontrakter, presenteres som Andre salgsinntekter hvis de ikke kvalifiserer som inntekter fra kundekontrakter. Disse postene inkluderer skatt betalt i form av fysisk leveranse ('in kind') i henhold til visse produksjonsdelingsavtaler (PSA-er), og nettoeffekten av råvaretrading og råvarebaserte derivater knyttet til salgskontrakter eller til inntektsrelatert risikostyring.

Transaksjoner med Den norske stat

Equinor markedsfører og selger Den norske statens andel av olje- og gassproduksjon fra den norske kontinentalsokkelen. Den norske stats deltakelse i petroleumsvirksomhet er organisert gjennom SDØE (Statens Direkte Økonomiske Engasjement). Kjøp og salg av SDØEs oljeproduksjon er regnskapsført som henholdsvis Varekostnad og Salgsinntekter fra kundekontrakter.

Equinor selger, i eget navn, men for SDØEs regning og risiko, SDØEs produksjon av naturgass. Disse salgene, og de relaterte utgifter refundert av SDØE, er regnskapsført netto i Konsernregnskapet. Salg av naturgass i navnet til et av Equinors datterselskaper vises også netto (uten SDØEs andel) i Konsernresultatregnskapet, men slik aktivitet vises brutto i Konsernbalansen.

Bruk av skjønn knyttet til transaksjoner med Den norske stat

Hvorvidt slike transaksjoner skal regnskapsføres brutto eller netto forutsetter bruk av vesentlig regnskapsmessig skjønn. Equinor har i vurderingen av brutto eller netto presentasjon vurdert om kontroll over de statsgenererte volumene overføres til Equinor før videresalg til tredjeparter. Equinor styrer bruken

av volumene, og selv om visse fordeler fra salgene i ettertid tilflyter SDØE, kjøper Equinor volumene fra SDØE og oppnår det alt vesentlige av gjenværende fordeler. På dette grunnlaget er det konkludert med at Equinor opptrer som prinsipal i disse salgene.

Equinor selger også SDØEs produksjon av naturgass i eget navn, men for SDØEs regning og risiko. Dette gassalget og relaterte utgifter som refunderes fra SDØE regnskapsføres netto i Equinors regnskap. I denne vurderingen har Equinor konkludert med at eierskap til gassen ikke blir overført fra SDØE til Equinor. Selv om Equinor er gitt rett til å styre bruken av volumene, tilflyter alle fordeler fra salget av disse volumene SDØE, og Equinor anses derfor ikke å være prinsipal i salgene av SDØEs naturgassvolumer.

Se også note 27 Nærstående parter for detaljert finansiell informasjon om transaksjoner mellom Equinor og SDØE.

Konsernregnskap Equinor

Geografisk inndeling av inntekter fra kundekontrakter

Equinor har aktivitet i om lag 30 land. Ved geografisk inndeling av Inntekter fra kundekontrakter for 2022, basert på landet hvor det juridiske selskapet som står for salget er hjemmehørende, henføres 84 % til norske selskaper og 13 % til selskaper i USA. For 2021 var tilsvarende fordeling 81 % til norske selskaper og 13 % til selskaper i USA og for 2020 henholdsvis 80 % og 14 %.

Inntekter fra kundekontrakter og andre driftsinntekter
(in USD million)	Note	2022	2021	2020
Råolje		58.524	38.307	24.509
Naturgass		65.232	28.050	7.213
- Europeisk gass		58.239	24.900	5.839
- Nordamerikansk gass		2.884	1.783	1.010
- Annet inkludert LNG		4.109	1.368	363
Raffinerte produkter		11.093	11.473	6.534
Flytende naturgass		9.240	8.490	5.069
Transport		1.470	921	1.083
Annet salg		4.702	1.006	681
Sum salgsinntekter fra kundekontrakter		150.262	88.247	45.088
Skatt betalt i form av produserte mengder		412	345	93
Råvarederivater oppgjort med fysisk leveranse		(2.534)	(1.075)	209
Gevinst/(tap) på råvarederivater		739	951	108
Endring i virkelig verdi for varelager holdt for trading		(194)	0	0
Andre salgsinntekter		319	276	256
Sum andre salgsinntekter		(1.258)	497	665
Salgsinntekter		149.004	88.744	45.753
Resultatandel investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden	15	620	259	53
Andre inntekter	6	1.182	1.921	12
Sum inntekter		150.806	90.924	45.818

Note 8. Lønn og personell kostnader

(i millioner USD, unntatt gjennomsnittlig antall ansatte)	2022	2021	2020
Lønnskostnader1)	2.875	2.962	2.625
Pensjonskostnader2)	458	488	432
Arbeidsgiveravgift	433	414	368
Andre lønnskostnader og sosiale kostnader	324	288	283
Sum lønnsrelaterte kostnader	4.090	4.152	3.707
Gjennomsnittlig antall ansatte3)	21.500	21.400	21.700

1) Lønnskostnader inneholder bonuser, sluttpakker og kostnader i forbindelse med utstasjonering i tillegg til grunnlønn.

2) Se note 22 Pensjoner.

3) Deltidsansatte utgjør 3 % for 2022 og 2021 og 2 % for 2020.

Lønnsrelaterte kostnader er akkumulert i kostnadspooler og delvis viderebelastet partnerne i Equinor-opererte lisenser basert på påløpte timer.

Kompensasjon til styret og konsernledelsen

	For regnskapsåret
(i millioner USD)1)	2022	2021	2020
Kortsiktige ytelser	12,9	12,2	9,0
Pensjonsytelser	0,4	0,4	0,6
Andre langsiktige ytelser	0,0	0,0	0,0
Aksjebasert avlønning	0,2	0,1	0,1
Sum ytelser	13,5	12,7	9,7

1) Alle beløp i tabellen er presentert basert på opptjening i perioden.

Per 31. desember 2022, 2021 og 2020 var det ikke gitt lån til medlemmer av styret eller konsernledelsen.

Aksjebasert avlønning

Equinors aksjespareprogram gir de ansatte muligheten til å kjøpe aksjer i Equinor gjennom månedlige lønnstrekk og tilskudd fra Equinor. Dersom aksjene beholdes i kjøpsåret samt i de to påfølgende hele kalenderår med sammenhengende ansettelse i Equinor, vil de ansatte bli tildelt en bonusaksje for hver aksje de har kjøpt.

Beregnet kostnad for Equinor i 2022-, 2021- og 2020-programmene, inkludert tilskudd fra Equinor og arbeidsgiveravgift, utgjør henholdsvis 85 millioner USD, 79 millioner USD og 74 millioner USD. Beregnet kostnad for Equinor for 2023-programmet (avtaler inngått i 2022) utgjør 78 millioner USD. Gjenstående beløp per 31. desember 2022, som skal kostnadsføres over programmenes resterende opptjeningsperiode, utgjør 174 millioner USD.

Se note 20 Egenkapital og utbytte for mer informasjon om aksjebasert avlønning.

Note 9. Revisjonshonorar og forsknings- og utviklingskostnader

Godtgjørelse til revisor

		For regnskapsåret
(i millioner USD, ekskl. mva)	2022	2021	2020
Revisjonshonorar	11,4	14,4	10,7
Revisjonsrelaterte tjenester	1,8	1,1	1,0
Skattehonorar	-	-	-
Andre tjenester	-	-	-
Sum godtgjørelse til revisor	13,2	15,5	11,7

I tillegg til tallene i tabellen over er det betalt revisjonshonorar og revisjonsrelatert honorar knyttet til Equinor-opererte lisenser på 0,6 millioner USD, 0,5 millioner USD og 0,5 millioner USD i henholdsvis 2022, 2021 og 2020.

Utgifter til forskning og utvikling

Equinor har forsknings- og utviklingsaktiviteter (FoU) innen leting, undergrunn, boring og brønn, anlegg, lav-karbon og fornybar energi. Vår FoU bidrar til å

maksimere og utvikle langsiktige verdier fra Equinors eiendeler. Utgiftene er delvis finansiert av partnerne på Equinor-opererte lisenser.

Utgifter til forskning og utvikling utgjorde 308 millioner USD, 291 millioner USD og 254 millioner USD i henholdsvis 2022, 2021 og 2020. Equinors andel av utgiftene har blitt kostnadsført i linjen Sum driftskostnader i Konsernresultatregnskapet.

Note 10. Finansposter

		For regnskapsåret
(i millioner USD)	2022	2021	2020
Valutagevinst/(tap) finansielle derivater	797	870	(1.288)
Annen valutagevinst/(tap)	1.291	(823)	642
Netto gevinst/(tap) utenlandsk valuta	2.088	47	(646)
Mottatt utbytte	93	39	44
Renteinntekter finansielle investeringer og betalingsmidler	398	38	108
Renteinntekter langsiktige finansielle eiendeler	30	26	34
Renteinntekter andre kortsiktige finansielle eiendeler og andre finansinntekter	701	48	113
Renteinntekter og andre finansielle poster	1.222	151	298
Verdipapirgevinst/(tap) finansielle investeringer	(394)	(348)	456
Gevinst/(tap) andre finansielle derivater	(1.745)	(708)	448
Rentekostnader langsiktige obligasjoner, banklån og netto renter på tilknyttede derivater	(1.029)	(896)	(951)
Rentekostnader finansielle leieavtaler	(90)	(93)	(104)
Balanseførte lånekostnader	382	334	308
Rentekostnader fjerningsforpliktelse	(449)	(453)	(412)
Rentekostnader kortsiktige finansielle forpliktelser og andre finanskostnader	(192)	(114)	(232)
Rentekostnader og andre finanskostnader	(1.379)	(1.223)	(1.392)
Netto finansposter	(207)	(2.080)	(836)

Equinors største finansposter relaterer seg til eiendeler og gjeld kategorisert som virkelig verdi over resultatet samt amortisert kost. For mer informasjon om kategorisering av finansielle instrumenter, se note 28 Finansielle instrumenter og virkelig verdimåling.

Valutagevinst/(tap) finansielle derivater inkluderer endringer i virkelig verdi på valutaderivater knyttet til likviditets- og valutarisiko. Linjen Annen valutagevinst/ (tap) inkluderer et netto tap i virkelig verdi fra derivater knyttet til langsiktig gjeld på 691 millioner USD i 2022, et tap på 702 millioner USD i 2021 og en gevinst på 796 millioner USD i 2020.

Linjen Gevinst/(tap) andre finansielle derivater inkluderer hovedsakelig endringer i virkelig verdi på derivater knyttet til renterisiko med et tap på 1.760 millioner USD og 724 millioner USD for 2022 og 2021 og en gevinst på 432 millioner USD for 2020.

Linjen Rentekostnader langsiktige obligasjoner, banklån og netto renter på tilknyttede derivater, inneholder rentekostnader på 918 millioner USD, 990 millioner USD og 1.031 millioner USD for henholdsvis 2022, 2021 og 2020 fra kategorien finansielle forpliktelser til amortisert kost. Linjen inneholder også netto renter på tilknyttede derivater inkludert i kategorien virkelig verdi over resultatet, med netto rentekostnad på 111 millioner USD i 2022 og netto renteinntekt på 94 millioner USD og 79 millioner USD for henholdsvis 2021 og 2020.

Note 11. Skatter

Regnskapsprinsipper

Inntektsskatt

Skattekostnad i Konsernresultatregnskapet består av summen av betalbar skatt og utsatt skatt. Skattekostnad innregnes i Konsernresultatregnskapet med unntak av skatteeffekten knyttet til poster som er innregnet i Totalresultatet.

Betalbar skatt er beløpet som skal betales basert på skattepliktig inntekt i regnskapsperioden, inklusive justeringer av betalbar skatt for tidligere år. Usikre skatteposisjoner og mulige skattekrav vurderes individuelt. Ettersom skattedisputter i all hovedsak har binært utfallsrom, inngår sannsynlige framtidige utbetalinger (inkludert straffeskatt) eller framtidig forventet tilbakebetaling av allerede innbetalt skatt (knyttet til omstridte skattekrav) med mest sannsynlige utfall i Betalbar skatt og/eller Utsatt skatt. Friinntekten på norsk sokkel innregnes i det året den kommer til fradrag i selskapets skattemelding og påvirker betalbar skatt.

Utsatt skatt beregnes som utsatte skattefordeler og utsatt skattegjeld på skattereduserende og skatteøkende midlertidige forskjeller mellom balanseførte verdier av eiendeler og gjeldsposter og tilhørende skattemessige verdier, samt

på gjenværende framførbare skattemessige underskudd og skattekreditter, med enkelte unntak for førstegangsinnregning. Utsatte skattefordeler balanseføres kun i den utstrekning det er sannsynlig at selskapet vil ha framtidig skattepliktig inntekt slik at fordelen kan utnyttes. For å balanseføre utsatte skattefordeler basert på forventning om framtidige skattepliktige inntekter kreves derfor en høy grad av sikkerhet, underbygget av eksisterende kontrakter, framtidig produksjon av forventede olje- og gassreserver, observerbare markedspriser i aktive markeder, forventet volatilitet i handelsmarginer, forventede valutakursendringer og lignende forhold.

Ved førstegangsinnregning av en fjerningsforpliktelse eller en leieavtale i regnskapet, innregnes samtidig en utsatt skatteforpliktelse og en tilsvarende utsatt skattefordel, og disse regnskapsføres i tråd med annen utsatt skatt. Dette prinsippet er i samsvar med en endring til IAS 12 Inntektsskatt som reduserer omfanget av regelen om unntak fra førstegangsinnregning som har virkning fra 1. januar 2023.

Estimatusikkerhet knyttet til inntektsskatt

Equinor betaler betydelige beløp i skatt i ulike skattejurisdiksjoner og regnskapsfører betydelige endringer i utsatt skattefordel og utsatt skattegjeld. Det kan være usikkerhet knyttet til tolkning av gjeldende lover og forskrifter som angår tall i Equinors skattemeldinger, som rapporteres i et stort antall skatteregimer. I usikre skattesaker kan det ta flere år å fullføre diskusjonene med relevante skattemyndigheter eller å nå fram til en rettslig løsning for de aktuelle skatteposisjonene.

Bokførte beløp for inntektsskattebaserte eiendeler og forpliktelser er basert på Equinors fortolkning av gjeldende lover, forskrifter og relevante rettsavgjørelser. Kvaliteten på estimatene, inkludert det mest sannsynlige utfallet av usikre skattesaker, avhenger av korrekt anvendelse av til tider meget kompliserte regelverk, identifisering og implementering av endringer i regelverket, samt når det gjelder utsatte skattefordeler, ledelsens evne til å forutse framtidig inntjening fra aktiviteter der framførbare underskudd vil kunne redusere framtidig inntektsskatt. Klimarelaterte forhold og det grønne skiftet har økt usikkerheten knyttet til å fastsette viktige forretningsmessige forutsetninger benyttet for å vurdere gjenvinnbarheten av utsatte skattefordeler gjennom tilstrekkelig fremtidig skattepliktig inntekt før retten til å benytte fremførbare underskudd utløper.

Spesifikasjon av skattekostnad

	For regnskapsåret
(i millioner USD)	2022	2021	2020
Årets betalbare skatt	(52.124)	(21.271)	(1.115)
Korreksjon av tidligere års skatter	(112)	(28)	313
Betalbar skatt	(52.236)	(21.299)	(802)
Årets endring i midlertidige forskjeller	(2.136)	(1.778)	(648)
Innregning av tidligere ikke innregnet utsatt skattefordel	4.401	126	130
Endring i skattelovgivning	0	4	(12)
Korreksjon av tidligere års skatter	110	(60)	94
Utsatt skatt	2.375	(1.708)	(435)
Skattekostnad	(49.861)	(23.007)	(1.237)

Endringer i skatteregimer

Norge

Som et ledd i å opprettholde aktiviteten innen oljeog gassindustrien under covid-19-pandemien satte den norske regjeringen i verk målrettede midlertidige endringer i Norges petroleumsskattesystem. Disse gjaldt investeringer foretatt i 2020 og 2021 og nye prosjekter med planer for utbygging og drift (PUD-er) eller planer for anlegg og drift (PAD-er) oversendt til Olje- og energidepartementet innen utgangen av 2022 og godkjent før 1. januar 2024. Endringene trådte i kraft 1. januar 2020 og gav selskapene mulighet for direkte utgiftsføring av investeringen mot særskattegrunnlaget i stedet for skattemessige avskrivninger over seks år. I tillegg kunne friinntekten fradragsføres over ett år i stedet for fire år. Skattemessige avskrivninger i den ordinære selskapsskatten ble beholdt med seks års avskrivningsprofil.

Stortinget vedtok 17. juni 2022 endringer i Petroleumsskatteloven for å endre særskatten til en kontantstrømskatt. Endringene trådte i kraft 1. januar 2022 og viderefører marginalskatten for særskatt og selskapsskatt på henholdsvis 56% og 22%. Endringene medfører at investeringer foretatt fra og med 2022 kan direkte utgiftsføres, samt at beregnet selskapsskatt kommer til fradrag i grunnlaget for særskatt. Det ble også vedtatt at friinntekten på investeringer opphører fra og med 2022 og at friinntekt på investeringer som kommer inn under det midlertidige skatteregimet reduseres til 17,69% for 2022 og ytterligere reduseres til 12,4% fra og med 2023.

Storbritannia

Storbritannia introduserte 23. mai 2022 en ny skatt kalt Energy (Oil & Gas) Profits Levy Act 2022 (EPL). Loven har som formål å skattlegge ekstraordinær fortjeneste fra olje- og gassproduksjon fra Storbritannias kontinentalsokkel.

EPL ble introdusert som en midlertidig skatt med en skattesats på 25% frem til 31. desember 2022. For perioden 1. januar 2022 til 31. mars 2028 øker skattesatsen til 35%. I grunnlaget for beregning av EPL gis det ikke fradrag for kostnader eller fremførbart underskudd for perioden forut for 26. mai 2022. Det gis heller ikke fradrag for rentekostnader eller kostnader til fjerning. Det gis et ekstra fradrag (friinntekt) på kvalifiserende investeringer foretatt fra og med 26. mai 2022. Frem til 31 desember 2022 er friinntekten på 80%. Med unntak for kostnader til avkarbonisering, så reduseres satsen til 29% fra og med 2023. Fremføringsadgangen for underskudd er ubegrenset og underskudd kan også tilbakeføres ett år.

USA

Inflation Reduction Act (IRA) ble 16. august vedtatt i USA. Fra og med 2023 er det en minimumskatt på 15% på justert regnskapsmessig resultat. Den nye lovgivningen har ingen effekt for 2022.

Avstemming mellom nominell skattesats og effektiv skattesats

	For regnskapsåret
(i millioner USD)	2022	2021	2020
Resultat før skattekostnad	78.604	31.583	(4.259)
Beregnet skatt etter nominell sats1)	(18.168)	(7.053)	1.445
Beregnet norsk særskatt2)	(36.952)	(17.619)	(2.126)
Skatteeffekt av friinntektsfradrag3)	259	914	1.006
Skatteeffekt av permanent forskjell knyttet til nedsalg	417	90	(9)
Skatteeffekt av permanent forskjell som skyldes forskjellig funksjonell valuta og skattevaluta	145	150	(198)
Skatteeffekt av øvrige permanente forskjeller	403	228	450
Innregning av tidligere ikke-innregnet utsatt skattefordel4)	4.401	126	130
Endring i ikke-innregnet utsatt skattefordel	(34)	619	(1.685)
Endring i skattelovgivning	0	4	(12)
Korreksjon av tidligere års skatter	(3)	(88)	408
Annet inkludert kurseffekter	(327)	(378)	(647)
Skattekostnad	(49.861)	(23.007)	(1.237)
Effektiv skattesats	63,4%	72,8%	(29,0%)

• 1) Vektet gjennomsnitt av nominelle skattesatser var 23,1 % i 2022, 22,3 % i 2021 og 33,9 % i 2020. Satsene er påvirket av inntektsfordelingen mellom skatteregimer med lavere nominell skattesats og skatteregimer med høyere nominell skattesats.
• 2) Satsen for norsk særskatt etter petroleumsskatteloven er 71,8% etter at det er gjort fradrag for 22% på særskattepliktig alminnelig inntekt
• 3) Ved beregning av 71,8% særskatt på resultat fra norsk kontinentalsokkel ble det tidligere gitt en friinntekt basert på investeringer i offshore produksjonsinstallasjoner.

Tidligere kom friinntekten normal til fradrag med 5,2% over 4 år fra og med året investeringen ble foretatt. Stortinget vedtok 17. juni 2022 endringer i Petroleumsskatteloven for å endre særskatten til en kontantstrømskatt. Endringene trådte i kraft fra 1. januar 2022. Friinntekt på investeringer foretatt etter denne datoen opphører. Per 31. desember 2022 er ikkeinnregnet friinntekt null, tilsvarende tall for 2021 var 272 millioner USD.

For investeringer i 2020 og 2021 er det midlertidige regler som tillater direkte fradragsføring av hele friinntektsbeløpet på 24% i det året investeringer foretas. For investeringer som kommer inn under de midlertidige reglene er friinntekten redusert til 17,69% for 2022 og ytterligere redusert til 12,4% fra og med 2023.

4) Det ble i 2022 totalt innregnet 4.401 millioner USD i ikke tidligere innregnet utsatt skattefordel. Dette medførte en lavere effektiv skatterate i 2022 sammenlignet med 2021. Mer enn 90% av det innregnede beløpet gjelder USA, som etter flere år med underskudd, nå har overskudd. Forventet fremtidig skattepliktig inntekt viser at det er sannsynlig at ubenyttede fremførbare underskudd vil bli utnyttet i nærmeste fremtid. Skatteverdien av ubenyttede fremførbare underskudd innregnet som utsatt skattefordel i USA beløper seg til 2.738 millioner USD per 31. desember 2022. En potensiell nedgang på 30 % i råvareprisene, som representerer en rimelig mulig endring, vil ha en uvesentlig effekt på innregnet beløp.

			OM EQUINOR		RAPPORTERINGS		TILLEGGS
163 Konsernregnskap Equinor	INTRODUKSJON	INNHOLD	OG VÅR STRATEGI	KONSERN	SEGMENT	REGNSKAP	INFORMASJON

Spesifikasjon av utsatt skattefordel og utsatt skatt

(i millioner USD)	Fremførbare skattemessige underskudd	Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler	Fjernings forpliktelser	Leie forpliktelser	Pensjoner	Derivater	Annet	Sum
Utsatt skattefordel	8.105	694	7.356	1.306	694	1.131	1.348	20.634
Utsatt skatt	(28)	(23.356)	0	(3)	(12)	(3)	(411)	(23.813)
Netto fordel/(forpliktelse) 31. desember 2022	8.077	(22.662)	7.356	1.303	682	1.128	937	(3.179)
Utsatt skattefordel	5.162	719	11.256	1.506	804	21	2.015	21.484
Utsatt skatt	0	(27.136)	0	0	(21)	(1.453)	(530)	(29.140)
Netto fordel/(forpliktelse) 31. desember 2021	5.162	(26.417)	11.256	1.506	783	(1.432)	1.485	(7.655)

Årets endring i netto utsatt skatt var:
(i millioner USD)	2022	2021	2020
Netto utsatt skatt 1. januar	7.655	6.250	5.530
Innregnet i Konsernresultatregnskapet	(2.375)	1.708	435
Innregnet mot Totalresultatet	105	35	(19)
Oppkjøp og nedsalg	(968)	36	0
Omregningsdifferanser og annet	(1.239)	(374)	304
Netto utsatt skatt 31. desember	3.179	7.655	6.250

Utsatt skattefordel og utsatt skatt motregnes når de relaterer seg til det samme skattesystemet og det foreligger juridisk grunnlag for motregning. Etter motregning av utsatt skattefordel og utsatt skatt

per skattesystem og reklassifisering til Eiendeler klassifisert som holdt for salg, presenteres disse slik i Konsernbalansen:

	31. desember
(i millioner USD)	2022	2021
Utsatt skattefordel	8.732	6.259
Utsatt skatt	11.996	14.037
Utsatt skattefordel rapportert i Eiendeler klassifisert som holdt for salg	85	122

Utsatt skattefordel er innregnet basert på forventning om tilstrekkelig skattemessig overskudd gjennom reversering av skatteøkende midlertidige forskjeller eller framtidig skattbar inntekt. Per 31. desember 2022 var utsatt skattefordel på 8.817 millioner USD hovedsakelig regnskapsført i USA, Storbritannia, Norge, Angola, Canada og Brasil. Herav er 1.953 millioner USD regnskapsført i enheter som har hatt skattemessig tap

i inneværende eller foregående periode. Tilsvarende beløp for 2021 var henholdsvis 6.381 millioner USD og 4.636 millioner USD. Tapene vil bli utnyttet gjennom reversering av skatteøkende midlertidige forskjeller og annen skattbar inntekt fra hovedsakelig olje- og gassproduksjon. Tilstrekkelig skattbar inntekt er sannsynliggjort gjennom forretningsplaner og/eller en historie med skattepliktig inntekt.

Ikke innregnet utsatt skattefordel

		31. desember
		2022		2021
(i millioner USD)	Grunnlag	Skatt	Grunnlag	Skatt
Skattereduserende midlertidige forskjeller	2.558	968	2.900	1.203
Ikke benyttet kreditfradrag	0	129	0	264
Fremførbare skattemessige underskudd	3.458	930	20.552	5.047
Sum	6.016	2.027	23.452	6.514

Rundt 90 % av framførbare skattemessige underskudd, som det ikke er innregnet utsatt skattefordel på i balansen, har ubegrenset framføringsadgang. Majoriteten av de resterende ikke innregnede skattemessige underskuddene utløper i perioden etter 2027. Ikke innregnet utsatt skattefordel knyttet til ikke benyttet kreditfradrag utløper fra 2030, mens ikke innregnet utsatt skattefordel knyttet til de skattereduserende midlertidige forskjellene ikke utløper under eksisterende skatteregler. Utsatt skattefordel er ikke innregnet for disse skatteposisjonene da det ikke finnes sterke nok holdepunkter for å underbygge

at framtidige skattemessige resultater vil medføre at fordelen vil kunne benyttes.

Ved årsslutt 2022 utgjorde ikke-innregnet utsatte skattefordeler i USA og Angola henholdsvis 636 millioner USD og 346 millioner USD av totalt ikke innregnet utsatte skattefordeler på 2.027 millioner USD. Tilsvarende tall for 2021 var 4.206 millioner USD i USA og 749 millioner USD i Angola av en total på 6.514 millioner USD. Gjenværende ikke innregnet utsatte skattefordeler har sin opprinnelse i flere ulike skattejurisdiksjoner.

Note 12. Varige driftsmidler

Regnskapsprinsipper

Varige driftsmidler

Varige driftsmidler regnskapsføres til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Opprinnelig anskaffelseskost inkluderer kjøpesum eller utbyggingskostnad, eventuelle utgifter for å sette eiendelen i drift, et eventuelt estimat på utgifter til å stenge ned og fjerne eiendelen, letekostnader overført fra immaterielle eiendeler, og eventuelle lånekostnader henført til eiendeler som kvalifiserer for slik balanseføring. Salgsvederlag som oppstår fra produksjon før et prosjekt er endelig ferdigstilt regnes som 'tidligproduksjon' og er innregnet som salgsinntekter og ikke som redusert kostpris på det varige driftsmiddelet. Betinget vederlag som inngår i anskaffelsen av en eiendel eller gruppe av like eiendeler måles ved førstegangsinnregning til virkelig verdi. Senere endringer i virkelig verdi som ikke kun skyldes tidsforløp, reflekteres i bokført verdi av eiendelen eller gruppen av eiendeler, med mindre eiendelen har falt i verdi. Varige driftsmidler omfatter også kostnader pådratt i henhold til betingelsene i PSA-er (avtaler om produksjonsdeling) i enkelte land, og som kvalifiserer for innregning som eiendeler i Konsernbalansen. Statseide virksomheter i de enkelte land besitter imidlertid normalt de formelle eierrettighetene til slike PSA-baserte varige driftsmidler.

Utgifter ved større vedlikeholdsprogrammer og reparasjoner inkluderer utgifter for å erstatte eiendeler eller deler av eiendeler samt utgifter ved inspeksjoner og ettersyn. Utgifter ved inspeksjoner og ettersyn i tilknytning til større vedlikeholdsprogrammer som planlegges og gjennomføres med mer enn ett års jevnlig mellomrom, balanseføres og avskrives over perioden fram til neste planlagte inspeksjon og vedlikeholdsarbeid. Alle andre utgifter til vedlikehold kostnadsføres i den perioden de påløper.

Balanseførte leteutgifter, utgifter knyttet til å bygge, installere eller ferdigstille infrastruktur i form av plattformer, rørledninger og produksjonsbrønner, samt feltspesifikke transportsystemer for olje og gass balanseføres som Produksjonsanlegg for olje og gass innenfor Varige driftsmidler. Når slike balanseførte utgifter er beregnet for vesentlig større volumer enn reservene knyttet til allerede utbygde og produserende brønner, avskrives de etter produksjonsenhetsmetoden basert på totale sikre reserver som forventes utvunnet fra området i løpet av konsesjons- eller avtaleperioden. Produksjonsbrønner avskrives etter produksjonsenhetsmetoden basert på sikre utbygde reserver, og balanseført kjøpesum for sikre reserver avskrives i henhold til produksjonsenhetsmetoden basert på totale sikre reserver. I sjeldne tilfeller der bruken av sikre reserver som avskrivningsgrunnlag ikke reflekterer mønsteret for hvordan eiendelenes framtidige økonomiske fordeler forventes å bli forbrukt, anvendes mer hensiktsmessige reserveestimater. Øvrige eiendeler og transportsystemer som brukes av flere felt avskrives normalt lineært på grunnlag av forventet økonomisk levetid. Komponenter av varige driftsmidler med en kostpris som er

betydelig i forhold til det totale driftsmiddelet avskrives separat. For oppstrømsrelaterte driftsmidler er det etablert separate avskrivningskategorier. Disse skiller som et minimum mellom plattformer, rørledninger og brønner.

Forventet økonomisk levetid for varige driftsmidler gjennomgås årlig, og endringer i forventet levetid blir regnskapsført prospektivt. En komponent av et varig driftsmiddel blir fraregnet dersom den avhendes. Gevinst eller tap ved fraregning inkluderes i Andre inntekter eller Driftskostnader i den perioden eiendelen fraregnes.

Monetære og ikke-monetære tilskudd fra offentlige myndigheter som er knyttet til eiendeler og som anses som rimelig sikkert at vil bli mottatt, innregnes i Konsernbalansen som en reduksjon av balanseført verdi av eiendelen og blir i etterfølgende perioder innregnet i Konsernresultatregnskapet over levetiden til den avskrivbare eiendelen som reduserte avskrivninger.

Forskning og utvikling

Equinor driver forskning og utvikling både gjennom prosjekter finansiert av deltakerne i lisensvirksomhet og for egen regning og risiko, hvor det utvikles innovative teknologier for å skape muligheter og øke verdien av nåværende og fremtidige eiendeler. Utgiftene er knyttet til både bruken av egne ressurser og ved bruk av underleverandører. Equinors egen andel av lisensfinansiert forskning og utvikling og de totale utgiftene ved egne prosjekter vurderes med hensyn på balanseføring i tråd med de relevante IFRS-reglene. I etterfølgende perioder er eventuelle balanseførte utviklingskostnader regnskapsført på samme måte som Varige driftsmidler. Utgifter som ikke kvalifiserer for balanseføring kostnadsføres etter hvert som de

påløper, se note 9 Revisjonshonorar og forsknings- og utviklingskostnader for flere detaljer.

Estimatusikkerhet knyttet til fastsettelse av olje- og gassreserver

Reservemengder er per definisjon oppdaget, gjenværende, utvinnbare og økonomiske. Utvinnbare mengder olje og gass er alltid usikre. Å estimere reserver er komplisert og basert på høy grad av faglige vurderinger som involverer geologiske og tekniske vurderinger av stedlig mengde hydrokarbonvolumer, produksjon, historisk utvinningsog prosesseringsutbyttefaktorer samt kapasitet på installerte anlegg. Påliteligheten av disse estimatene avhenger av både kvaliteten og tilgjengeligheten av de tekniske og økonomiske dataene og effektiviteten i utvinning og prosessering av hydrokarboner.

Estimatusikkerhet knyttet til sikre olje- og gassreserver Sikre olje- og gassreserver kan ha vesentlig innvirkning på bokført verdi av produserende olje- og gasseiendeler, ettersom endringer i sikre reserver, kan ha en vesentlig virkning på beregningen av produksjonsenhetsavskrivninger. Sikre olje- og gassreserver representerer beregnede mengder olje og gass som, basert på analyser av geologiske og tekniske data, med rimelig grad av sikkerhet kan utvinnes fra kjente reservoarer under gjeldende økonomiske, driftstekniske og regulatoriske forhold på det tidspunktet reserveestimatet blir utarbeidet. Estimatene for økonomisk utvinnbare reserver inkluderer kun produksjon av volumer i perioden som omfattes av gjeldende produksjonstillatelse, med mindre forlengelse påviselig kan forventes med rimelig grad av sikkerhet. Når det gjelder fremtidige utvinningsprosjekter, er slike kun inkludert i estimatet på sikre reserver dersom det

foreligger en betydelig forpliktelse til prosjektfinansiering og -gjennomføring og kun dersom relevante godkjenninger fra myndigheter foreligger eller er tilstrekkelig sikre.

Sikre reserver deles inn i sikre utbygde og sikre ikke utbygde reserver. Sikre utbygde reserver utvinnes fra eksisterende brønner med eksisterende utstyr og driftsmetoder, eller der kostnaden knyttet til nødvendig utstyr er relativt liten sammenlignet med kostnadene for en ny brønn. Sikre, ikke utbygde reserver utvinnes fra nye brønner eller områder der boring ennå ikke er foretatt, eller fra eksisterende brønner når en relativt stor del av kapitalutgifter er påkrevd. Brønnlokasjoner der boring ikke er gjennomført kan klassifiseres som sikre ikke utbygde reserver når det er utarbeidet en utbyggingsplan som indikerer at boring etter planen vil skje innen fem år, med mindre særlige omstendigheter forsvarer en lengre tidshorisont. Slike særlige omstendigheter vil for eksempel omfatte felt som krever store innledende investeringer i offshore infrastruktur, slik som for mange felt på norsk sokkel, hvor boring av brønner er planlagt å fortsette over en mye lengre periode enn fem år. For ukonvensjonelle reservoarer, der løpende boring av nye brønner utgjør en betydelig del av investeringene, som for eksempel for landeiendeler i USA, er sikre reserver alltid begrenset til sikre brønnlokasjoner som etter planen skal bores i løpet av fem år.

Equinors eksperter har estimert Equinors sikre olje- og gassreserver på basis av bransjestandarder og regler og kriterier for tilleggsopplysninger regulert av det amerikanske kredittilsynet (Securities and Exchange Commission – SEC, regulations S-K og S-X), samt kravene stilt av det amerikanske Financial Accounting Standards Board (FASB) til tilleggsopplysninger

om produksjonsvirksomheten for olje og gass. Reserveestimatene baseres på anvendelsen av et 12 måneders prisgjennomsnitt, samt på eksisterende økonomiske forhold og driftsmetoder, og med en stor grad av sikkerhet (minst 90 % sannsynlighet) for at reservene vil bli utvunnet. Equinors reserver er vurdert av en uavhengig tredjepart, og resultatet av denne vurderingen er ikke vesentlig forskjellig fra Equinors egne estimater.

Estimatusikkerhet knyttet til forventede olje- og gassreserver

Endringer i de forventede reservene, kan vesentlig påvirke nedstengnings- og fjerningsforpliktelsesbeløp, som en følge av endret tidspunkt for fjerningsaktivitetene, samt bruksverdiberegninger for oppstrømseiendeler som kan ha konsekvenser for testing for tap ved verdifall og også balanseføring av utsatte skattefordeler. Forventede olje- og gassreserver er estimerte gjenværende kommersielt utvinnbare volumer fra produserende felt eller fra prosjekter besluttet for utbygging, basert på Equinors vurdering av framtidige økonomiske forhold. I henhold til Equinors interne retningslinjer er forventede reserver definert som 'fremtidsrettede middelreserver' når de er basert på en stokastisk prediksjonstilnærming. I noen tilfeller brukes en deterministisk prediksjonsmetode, der forventede reserver er det deterministiske 'base case' eller beste estimat. Forventede reserver er derfor normalt større enn sikre reserver som er i tråd med SECs regelverk, og som representerer estimater med høy konfidens, og minst 90 % sannsynlighet for utvinning når sannsynlighetsberegninger benyttes. Forventede olje- og gassreserver estimeres av Equinors eksperter på basis av bransjestandarder og er klassifisert i henhold til det norske Oljedirektoratets ressursklassifikasjonssystem.

INNHOLD OM EQUINOR OG VÅR STRATEGI KONSERN RAPPORTERINGS-SEGMENT REGNSKAP TILLEGGS-166 INTRODUKSJON INFORMASJON Konsernregnskap Equinor

(i millioner USD)	Maskiner, inventar og transportmidler	Produksjons anlegg og olje- og gasseiendeler	Foredlings- og produksjons anlegg på land	Bygninger og tomter	Anlegg under utbygging	Bruksretts eiendel4)	Sum
Anskaffelseskost 1. januar 2022	1.335	183.358	8.481	596	12.614	5.850	212.234
Tilganger og overføringer6)	52	9.390	378	6	(813)	1.319	10.332
Endring i fjerningsforpliktelser	0	(4.756)	0	0	(48)	0	(4.805)
Avgang til anskaffelseskost	(9)	(3.487)	2	(20)	(5)	(347)	(3.865)
Omregningsdifferanser	(36)	(12.557)	(576)	(19)	(934)	(188)	(14.310)
Anskaffelseskost 31. desember 2022	1.343	171.948	8.285	562	10.815	6.633	199.586
Akkumulerte av- og nedskrivninger 1. januar 2022	(1.188)	(137.763)	(7.926)	(320)	(344)	(2.619)	(150.159)
Avskrivning	(52)	(7.643)	(160)	(33)	0	(969)	(8.856)
Nedskrivning	(8)	(187)	(39)	0	(49)	(4)	(286)
Reversering av nedskrivning	4	2.585	802	0	207	0	3.599
Overføringer6)	(2)	(20)	2	0	20	(8)	(8)
Akkumulerte av- og nedskrivninger på årets avgang	8	2.002	(4)	5	0	347	2.359
Omregningsdifferanser	34	9.571	562	9	30	59	10.264
Akkumulerte av- og nedskrivninger 31. desember 20225)	(1.203)	(131.455)	(6.763)	(338)	(135)	(3.194)	(143.088)
Bokført verdi 31. desember 2022	140	40.493	1.522	224	10.679	3.439	56.498
Estimert levetid (år)	3 - 20	PEM1)	15 - 20	10 - 332)		1 - 203)

INNHOLD OM EQUINOR OG VÅR STRATEGI KONSERN RAPPORTERINGS-SEGMENT REGNSKAP TILLEGGS-167 INTRODUKSJON INFORMASJON Konsernregnskap Equinor

(i millioner USD)	Maskiner, inventar og transportmidler	Produksjons anlegg og olje- og gasseiendeler	Foredlings- og produksjons anlegg på land	Bygninger og tomter	Anlegg under utbygging	Bruksretts eiendel	Sum
Anskaffelseskost 1. januar 2021	2.806	183.082	9.238	929	13.163	6.370	215.587
Tilganger og overføringer6)	39	9.439	95	27	(355)	148	9.393
Endring i fjerningsforpliktelser	0	(2.125)	0	0	(40)	0	(2.165)
Avgang til anskaffelseskost	(1.496)	(1.975)	(70)	(353)	(25)	(501)	(4.420)
Eiendeler reklassifisert til holdt for salg	0	(1.010)	(563)	0	0	(91)	(1.664)
Omregningsdifferanser	(13)	(4.052)	(220)	(6)	(130)	(77)	(4.497)
Anskaffelseskost 31. desember 2021	1.335	183.358	8.481	596	12.614	5.850	212.234
Akkumulerte av- og nedskrivninger 1. januar 2021	(2.596)	(132.427)	(8.005)	(524)	(1.275)	(2.251)	(147.079)
Avskrivning	(68)	(9.136)	(232)	(42)	0	(930)	(10.408)
Nedskrivning	(42)	(2.092)	(401)	(21)	(390)	(17)	(2.962)
Reversering av nedskrivning	0	1.675	0	0	0	2	1.677
Overføringer6)	61	(1.319)	0	(61)	1.319	(11)	(11)
Akkumulerte av- og nedskrivninger på årets avgang	1.448	1.785	59	326	21	480	4.118
Akkumulerte av- og nedskrivninger, eiende-ler klassifisert som holdt for salg	0	825	461	0	0	82	1.367
Omregningsdifferanser	9	2.926	192	2	(18)	27	3.138
Akkumulerte av- og nedskrivninger 31. desember 20215)	(1.188)	(137.763)	(7.926)	(320)	(344)	(2.619)	(150.159)
Bokført verdi 31. desember 2021	147	45.595	555	276	12.270	3.231	62.075
Estimert levetid (år)	3 - 20	PEM1)	15 - 20	10 - 332)		1 - 203)

1) Avskrivninger etter produksjonsenhetsmetoden.

2) Tomter avskrives ikke. Bygninger inkluderer forbedringer leide bygg.

3) Lineær avskrivning over kontraktsperioden.

4) Bruksrettseiendeler per 31. desember 2022 består hovedsakelig av tomter og bygninger 1.013 millioner USD, skip 1.557 millioner USD og rigger 595 millioner USD.

5) Se note 14 Nedskrivninger.

6) Bokført verdi av eiendeler overført til Varige driftsmidler fra Immaterielle eiendeler utgjorde 982 millioner USD og 1.730 millioner USD i henholdsvis 2022 og 2021.

Note 13. Immaterielle eiendeler

Regnskapsprinsipper

Immaterielle eiendeler inkludert goodwill

Immaterielle eiendeler balanseføres til kostpris med fradrag for akkumulerte av- og nedskrivninger. Immaterielle eiendeler inkluderer anskaffelseskost for leterettigheter, utgifter til leting etter og evaluering av olje- og gassressurser, goodwill og andre immaterielle eiendeler. Immaterielle eiendeler knyttet til leting etter og evaluering av olje- og gassressurser avskrives ikke. Eiendelene omklassifiseres til varige driftsmidler når utbyggingsbeslutning foreligger.

Goodwill ved oppkjøp allokeres til hver kontantgenererende enhet (KGE) eller gruppe av kontantgenererende enheter som forventes å dra nytte av synergieffektene av sammenslutningen. Etter førstegangsinnregning måles goodwill til kostpris med fradrag for eventuelle akkumulerte nedskrivningsbeløp. Ved oppkjøp gjennomført på et etter skatt-grunnlag i tråd med reglene på norsk sokkel innregnes en utsatt skatteforpliktelse i regnskapet basert på forskjellen mellom anskaffelseskost og grunnlaget for skattemessige avskrivninger overført fra selger. Motposten til slike utsatt skatt-beløp vises som goodwill, som allokeres til den KGE eller gruppe av KGE-er hvis skattemessige avskrivningsgrunnlag den utsatte skatten er beregnet på grunnlag av.

Andre immaterielle eiendeler med begrenset økonomisk levetid avskrives lineært over deres økonomiske levetid.

Lete- og utbyggingsutgifter

Equinor benytter 'successful efforts'-metoden for å regnskapsføre leteutgifter innenfor olje- og gassvirksomheten. Utgifter knyttet til å erverve mineralinteresser i olje- og gassområder, inkludert signaturbonuser, utgifter medgått til å bore og utstyre letebrønner og utgifter til å analysere/ evaluere resultatene balanseføres som Lete- og evalueringskostnader under Immaterielle eiendeler. Geologiske og geofysiske utgifter, samt andre lete- og evalueringsutgifter, kostnadsføres løpende.

Utgifter knyttet til leteboring som har påvist potensielt sikre olje- og gassreserver balanseføres som immaterielle eiendeler i evalueringsfasen for funnet. Denne evalueringen blir normalt ferdigstilt innen ett år etter boreslutt. Hvis evaluering viser at en letebrønn ikke har påvist sikre reserver, blir de balanseførte kostnadene vurdert for fraregning eller testet for nedskrivning. Fraregning og nedskrivning klassifiseres som Letekostnader i Konsernresultatregnskapet.

Balanseførte leteutgifter knyttet til letebrønner offshore som påviser sikre reserveroverføres til Varige driftsmidler på tidspunktet for sanksjonering av

utbyggingsprosjektet. Det kan ta flere år fra et funn er evaluert til et prosjekt er sanksjonert, avhengig av plassering og modenhet, inkludert eksisterende infrastruktur for oppdagelsesområdet, hvorvidt en vertsmyndighetsavtale er på plass og hvor komplekst og økonomisk robust prosjektet er. Når ingen sanksjonering er påkrevd for landbaserte brønner, skjer overføring til Varige driftsmidler når hver brønn er produksjonsklar.

Ved kjøp av andeler i letelisenser ('farm-in'-avtaler) hvor Equinor har avtalt å dekke en andel av selgerens lete- og/eller framtidige utbyggingsutgifter ('carried interests'), blir disse utgiftene regnskapsført på samme måte som egne lete- og utbyggingsutgifter etter hvert som lete- og utbyggingsarbeidet gjennomføres.

Når kjøper tilsvarende påtar seg å dekke framtidige lete- og utbyggingsutgifter som en del av vederlaget, regnskapsfører Equinor nedsalg i eierandeler i letelisenser ('farm-out'-avtaler) med kontinuitet, uten regnskapsføring av gevinster og tap. Vederlag fra salget av en ikke-utbygd del av en eiendel reduserer eiendelens bokførte beløp. Den del av salgsvederlaget som overstiger eiendelens bokførte beløp bokføres under Andre inntekter i Konsernresultatregnskapet. Rene bytter av eierandeler i letelisenser og lisenser under vurdering med svært begrenset kontantvederlag regnskapsføres ved at balanseført

verdi på eiendelen som byttes bort videreføres på eiendelen som mottas i bytte, uten regnskapsføring av gevinst eller tap.

Estimatusikkerhet knyttet til letekostnader og kjøpte leterettigheter

Letebrønner som har påvist reserver, men hvor klassifisering som sikre reserver avhenger av om betydelige investeringer kan forsvares, eller der økonomisk lønnsomhet for større investeringer vil avhenge av vellykket gjennomføring av ytterligere leteboring, forblir balanseført i evalueringsperioden for funnet. Deretter vil det foretas en nedskrivningsvurdering hvis ingen utbyggingsbeslutninger er planlagt i nær framtid, og det heller ikke er konkrete planer for framtidig boring i lisensen. Vurderinger knyttet til hvorvidt disse utgiftene skal forbli balanseførte, bli fraregnet eller nedskrevet i perioden kan i betydelig grad påvirke bokført verdi av disse eiendelene og dermed også periodens driftsresultat.

		Anskaffelseskost
(i millioner USD)	Balanseførte leteutgifter	leterettigheter olje og gass	Goodwill	Andre imma terielle eiendeler	Sum
Anskaffelseskost 1. januar 2022	1.958	2.670	1.467	722	6.816
Tilganger	227	4	36	57	324
Avgang til anskaffelseskost	(10)	(50)	0	1	(58)
Overføringer	(227)	(516)	0	(239)	(982)
Kostnadsføring av tidligere balanseførte leteutgifter	(283)	(59)	0	0	(342)
Nedskrivning av goodwill	0	0	(3)	0	(3)
Omregningsdifferanser	(65)	(14)	(121)	(13)	(213)
Anskaffelseskost 31. desember 2022	1.599	2.035	1.380	528	5.542
Akkumulerte av- og nedskrivninger 31. desember 20221)				(384)	(384)
Bokført verdi 31. desember 2022	1.599	2.035	1.380	144	5.158

		Anskaffelseskost
(i millioner USD)	Balanseførte leteutgifter	leterettigheter olje og gass	Goodwill	Andre imma terielle eiendeler	Sum
Anskaffelseskost 1. januar 2021	2.261	3.932	1.481	831	8.505
Tilganger	191	36	61	90	378
Avgang til anskaffelseskost	(22)	1	(3)	(29)	(53)
Overføringer	(432)	(1.137)	0	(161)	(1.730)
Kostnadsføring av tidligere balanseførte leteutgifter	(19)	(152)	0	0	(171)
Nedskrivning av goodwill	0	0	(1)	0	(1)
Omregningsdifferanser	(21)	(10)	(70)	(10)	(111)
Anskaffelseskost 31. desember 2021	1.958	2.670	1.467	722	6.816
Akkumulerte av- og nedskrivninger 31. desember 20211)				(364)	(364)
Bokført verdi 31. desember 2021	1.958	2.670	1.467	358	6.452

1) Se note 14 Nedskrivninger.

Goodwill på 1.380 millioner USD per 31. desember 2022 består hovedsakelig av teknisk goodwill relatert til virksomheter anskaffet i 2019, 550 millioner USD i segmentet Leting og produksjon Norge og 410 millioner USD i segmentet Markedsføring, midtstrøm og prosessering.

Tabellen under viser aldersfordeling av balanseførte letekostnader.

(i millioner USD)	2022	2021
Mindre enn 1 år	250	234
1-5 år	340	692
Mer enn 5 år	1.009	1.033
Sum	1.599	1.958

Tabellen under viser spesifikasjon av årets letekostnader.

		For regnskapsåret
(i millioner USD)	2022	2021	2020
Leteutgifter	1.087	1.027	1.371
Kostnadsførte leteutgifter balanseført tidligere år	342	171	2.506
Balanseførte leteutgifter	(224)	(194)	(394)
Letekostnader	1.205	1.004	3.483

Note 14. Nedskrivninger

Regnskapsprinsipper Nedskrivning av varige driftsmidler,

bruksrettseiendeler og immaterielle eiendeler inkludert goodwill

Individuelle eiendeler eller grupper av eiendeler testes for nedskrivning dersom hendelser eller endrede forhold indikerer at den balanseførte verdien kan overstige gjenvinnbart beløp. Eiendeler grupperes som kontantgenererende enheter (KGE-er), som er den minste identifiserbare gruppen av eiendeler som genererer inngående kontantstrømmer som i all vesentlighet er uavhengige av inngående kontantstrømmer fra andre grupper av eiendeler. Olje- og gassfelt eller installasjoner anses normalt som separate KGE-er. Hvert ukonvensjonelle skiferområde vurderes som en KGE når det ikke er mulig å pålitelig identifisere uavhengige inngående kontantstrømmer fra andre deler av området Ved nedskrivningsvurderinger blir bokført verdi av KGE-er bestemt på samme grunnlag som det gjenvinnbare beløpet.

Balanseførte leteutgifter og anskaffelseskost for leterettigheter for olje og gass, eller balanseført verdi for KGE-en som slike tilhører, vurderes for nedskrivning når forhold eller hendelser tilsier at balanseført beløp kan overstige gjenvinnbart beløp, og minimum en gang i året. Letebrønner som har påvist reserver, men hvor klassifisering som sikre reserver avhenger av om betydelige investeringer kan forsvares, eller der økonomisk lønnsomhet for større investeringer vil avhenge av vellykket gjennomføring av ytterligere leteboring, forblir balanseført i evalueringsperioden for funnet. Dersom evalueringen konkluderer med at det ikke er funnet sikre reserver i letebrønnen skal de balanseførte leteutgiftene testes for nedskrivning. Etter gjennomført evalueringsfase foretas det en nedskrivningsvurdering hvis ingen utbyggingsbeslutninger er planlagt i nær framtid, og det heller ikke er konkrete planer for framtidig boring i lisensen.

Goodwill testes årlig for tap knyttet til verdifall, eller oftere dersom det foreligger hendelser eller endrede forhold som indikerer mulig verdifall. Eventuelt verdifall identifiseres ved å vurdere gjenvinnbart beløp for den KGE-en, eller den gruppen av enheter, som goodwillen er tilordnet. Ved testing for nedskrivning av goodwill som opprinnelig ble regnskapsført som motpost til en beregnet avsetning for utsatt skatt i en etter skatt-transaksjon på norsk sokkel, vil det gjenværende utsatt skattebeløpet bli hensyntatt i nedskrivningsvurderingen.

Tap ved verdifall og reversering av slike tap klassifiseres i Konsernresultatregnskapet som Letekostnader eller Avskrivninger, amortiseringer og netto nedskrivninger, på bakgrunn av den nedskrevne eiendelens art som henholdsvis balanseførte leteutgifter (immaterielle leteeiendeler) eller anlegg under utbygging og produksjonsanlegg (varige driftsmidler og andre immaterielle eiendeler).

Måling

Gjenvinnbart beløp benyttet i Equinors nedskrivningsvurderinger er vanligvis eiendelens estimerte bruksverdi. Equinor kan også benytte eiendelens virkelige verdi fratrukket salgsutgifter som gjenvinnbart beløp når en slik verdi er tilgjengelig, pålitelig og basert på en nylig gjennomført sammenlignbar transaksjon.

Bruksverdi beregnes ved bruk av diskonterte kontantstrømmer. De estimerte framtidige kontantstrømmene blir basert på rimelige og dokumenterbare forutsetninger og representerer ledelsens beste estimat på de ulike økonomiske forhold som vil foreligge i eiendelenes gjenværende utnyttbare levetid, slik disse framgår av Equinors nyeste godkjente prognoser. I utarbeidelsen av prognosene anvender Equinor en metode for jevnlige oppdateringer av forutsetninger og økonomiske forhold som gjennomgås av ledelsen og oppdateres minst en gang i året. For eiendeler og KGE-er med forventet levetid eller produksjon av forventede olje- og gassreserver ut over en periode på fem år, inkludert planlagt produksjon fra landbaserte skifereiendeler med lang utbyggings- og produksjonshorisont, inkluderer estimatene forventet produksjon, og de tilhørende kontantstrømmene inkluderer prosjekt- eller eiendelsspesifikke estimater for den relevante perioden. Slike estimater utarbeides på grunnlag av konsistent anvendte konsernprinsipper og -forutsetninger.

De framtidige forventede kontantstrømmene blir risikojustert for det aktuelle driftsmiddelet eller KGE-en og neddiskontert ved bruk av real diskonteringsrente etter skatt, basert på Equinors gjennomsnittlige kapitalkostnad (WACC) etter skatt. Landrisiko som er spesifikk for et prosjekt er hensyntatt gjennom en justering av prosjektenes kontantstrøm. Equinor anser landspesifikk risiko først og fremst som en usystematisk risiko. Kontantstrømmen justeres for risiko som påvirker forventet kontantstrøm i et prosjekt og som ikke er en del av selve prosjektet. Bruken av diskonteringsrente etter skatt for å beregne gjenvinnbart beløp fører ikke til en vesentlig forskjellig vurdering av behovet for, eller beløpet knyttet til, nedskrivning, i forhold til hva som ville framkommet ved bruk av en diskonteringsrente før skatt.

Reverseringer av nedskrivninger

Nedskrivninger reverseres bare i den grad det har skjedd endringer i estimatet som legges til grunn for å bestemme en eiendels gjenvinnbare beløp siden forrige nedskrivning ble regnskapsført. En reversering kan ikke overstige det beløpet som ville vært bokført for eiendelen eller KGE-en, etter avskrivninger, hvis det ikke hadde vært gjennomført nedskrivninger i tidligere år. Nedskrivning av mislykkede brønner gjøres kun i den utstrekning vilkårene for nedskrivning ikke lenger er til stede. Nedskrivning av goodwill blir ikke reversert.

Estimatusikkerhet knyttet til nedskrivning og reversering av nedskrivning

Vurderingen av hvorvidt en eiendel må nedskrives, eller om en nedskrivning skal reverseres, bygger i stor grad på skjønnsmessige vurderinger og vesentlige etablerte forutsetninger om framtiden. I Equinors virksomhet kreves det skjønn for å vurdere hva som utgjør en KGE. Utvikling i produksjon, infrastrukturløsninger, markeder, produktprising, ledelsesbeslutninger og andre faktorer kan over tid føre til endringer i KGE-er, som for eksempel oppdeling av en opprinnelig KGE i flere.

Den iboende volatile karakteren til makroøkonomiske faktorer som fremtidige råvarepriser og diskonteringsrente, usikkerhet i eiendelsspesifikke faktorer som reserveestimater samt driftsbeslutninger som påvirker produksjonsprofilen eller aktivitetsnivået for våre olje- og naturgasseiendeler medfører risiko for endring i de viktigste forutsetningene som benyttes. Endringer i utenlandske valutakurser påvirker også bruksverdien, spesielt for eiendeler på norsk kontinentalsokkel, hvor den funksjonelle valutaen er NOK. Ved estimering av gjenvinnbart beløp brukes den forventede kontantstrømmetoden for å gjenspeile usikkerhet i timing og beløp. For eksempel er klimarelaterte forhold (se også note 3 Konsekvenser av initiativ for å begrense klimaendringer) forventet å ha omfattende effekter på energinæringen, og påvirker ikke bare tilbud, etterspørsel og råvarepriser, men også teknologiendringer, økte utslippsrelaterte

avgifter og andre forhold med virkning hovedsakelig på middels lang og lang sikt. Disse effektene er tatt med i prisantagelsene som brukes til å estimere fremtidige kontantstrømmer ved hjelp av sannsynlighetsveide scenarioanalyser.

De estimerte fremtidige kontantstrømmene som gjenspeiler Equinors, markedsaktørers og andre eksterne kilders antagelser om fremtiden er komplekse. Nedskrivningstesting krever langsiktige forutsetninger om en rekke økonomiske faktorer som fremtidige markedspriser, raffineringsmarginer, utenlandsk valutakurs, fremtidig produksjon, diskonteringsrenter, hvordan tidspunktet for skatteinsentivregulering påvirker, samt politisk og nasjonal risiko blant annet for å etablere relevante fremtidige kontantstrømmer. Langsiktige forutsetninger for viktige økonomiske faktorer blir gitt på konsernnivå, og det er en høy grad av begrunnet skjønn involvert i å etablere disse forutsetningene, å bestemme andre relevante faktorer, som for eksempel priskurver, å estimere produksjonen og å bestemme terminalverdien på en eiendel.

			OM EQUINOR		RAPPORTERINGS		TILLEGGS
173 Konsernregnskap Equinor	INTRODUKSJON	INNHOLD	OG VÅR STRATEGI	KONSERN	SEGMENT	REGNSKAP	INFORMASJON

Netto nedskrivninger/(reversering av nedskrivninger)

For året	Varige driftsmidler			Immaterielle eiendeler			Sum
(i millioner USD)	2022	2021	2020	2022	2021	2020	2022	2021	2020
Produksjonsanlegg og anlegg under utbygging1)	(3.313)	1.285	5.671	(26)	(2)	680	(3.339)	1.283	6.351
Goodwill1)				3	1	42	3	1	42
Andre immaterielle eiendeler1)				0	0	8	0	0	8
Anskaffelseskost relatert til leterettigheter olje og gass2)				85	154	657	85	154	657
Netto nedskrivning/(reversering)	(3.313)	1.285	5.671	62	154	1.386	(3.251)	1.439	7.057

1) I tillegg er det nedskrivninger av eierandeler i tilknyttede selskaper på 832 millioner USD, se note 6 Oppkjøp og nedsalg vedrørende effekten av beslutningen om å trekke all virksomhet ut av Russland. Total netto nedskrivning av eiendeler i henhold til IAS36 i 2022 er 2.504 millioner USD.

2) Anskaffelseskostnader knyttet til leteaktiviteter som er gjenstand for nedskrivningsvurdering etter «successful efforts»-metoden (IFRS 6).

Ved vurdering av behov for nedskrivning blir eiendelens		31. desember 2022		31. desember 2021
balanseførte verdi sammenliknet med eiendelens gjenvinnbare verdi.	(i millioner USD)	Bokført beløp etter nedskrivninger	Netto nedskrivning/ (reversering)	Bokført beløp etter nedskrivninger	Netto nedskrivning/ (reversering)
Tabellen nedenfor viser de eiendelene som er nedskrevet / (reversert) per område, netto	Leting og produksjon Norge	3.201	(819)	5.379	(1.102)
nedskrivning/(reversering) og bokført verdi etter nedskrivning.	Leting og produksjon USA - onshore	546	(204)	1.979	48
	Leting og produksjon USA - offshore Mexicogulfen	2.691	(882)	798	18
	Europa og Asia	1.551	295	1.566	1.609
	Markedsføring, midtstrøm & prosessering	1.416	(895)	868	716
	Annet	30	0	20	(7)
	Sum	9.435	(2.505)	10.611	1.283

Leting og produksjon Norge

I 2022 var hovedårsakene til reversering av nedskrivninger økte prisforutsetninger og endring i strategi for gasseksport. I 2021 var årsakene økte fremtidige prisestimater og oppjustering av reserver.

Leting og produksjon USA – onshore

I 2022 var reversering av nedskrivninger grunnet forutsetning om økte gasspriser mens i 2021 var netto nedskrivninger forårsaket av negative reservejusteringer og salg av en eiendel.

Leting og produksjon USA – offshore Mexicogulfen

I 2022 var økte prisforutsetninger og høyere reserveestimater årsaken til reversering av nedskrivninger, i 2021 var nedskrivningene grunnet nedjustering av reserver.

Leting og produksjon internasjonalt - Europa og Asia I 2022 var netto nedskrivning påvirket av beslutningen om å trekke virksomhet ut av Russland (se note 6 Oppkjøp og nedsalg). Dette ble i stor grad motvirket av reversering av nedskrivning knyttet til Mariner i UK på grunn av optimalisering av produksjonsprofil og økte prisforutsetninger i tillegg til en liten økning i reserveestimater. I 2021 var netto nedskrivninger i hovedsak knyttet til nedjustering av reserver delvis motvirket av høyere priser.

Markedsføring, midtstrøm & prosessering (MMP) I 2022 var reversering av nedskrivninger forårsaket av høyere marginforutsetninger og i 2021 var nedskrivninger i hovedsak knyttet til høyere CO2 avgifter og kvotepriser for et raffineri og endring av vurderingsprinsipp til markedsverdi i forbindelse med omklassifisering til holdt for salg.

Regnskapsestimater

Ledelsens forutsetninger om fremtidige råvarepriser og valutakurser benyttes i nedskrivningsberegninger til bruksverdi. Da det er iboende usikkerhet knyttet til forutsetningene, reflekterer forutsetninger om råvarepriser og valutakurser ledelsens beste estimat på pris - og valutautvikling over eiendelenes levetid. Dette er basert på ledelsens syn på relevante forhold i dag og sannsynlig utvikling av slike forhold som etterspørsel etter energi, endringer i energi- og klimapolitikk så vel som tempo for omstilling til andre energiløsninger, befolknings- og økonomisk vekst, geopolitisk risiko, teknologi- og kostnadsutvikling og andre faktorer. Ledelsens forutsetninger tar også hensyn til framskrivninger hos eksterne kilder.

Equinor har utført en grundig og bred analyse av forventet utvikling av drivere innen ulike råvaremarkeder og valutakurser. Vesentlig usikkerhet er fortsatt til stede rundt fremtidig utvikling i råvarepriser grunnet omstilling til lav-karbon økonomier, fremtidige tiltak fra OPEC+ og andre faktorer. Ledelsens analyse av forventet utvikling av driverne for råvarepriser og valutakurser resulterte i at det ble gjort endringer i de langsiktige prisforutsetningene med virkning fra tredje kvartal 2022. Tabellen nedenfor viser prispunkter i priskurver som ligger til grunn for nedskrivningsberegninger. Prisene som gjaldt fra tredje kvartal 2021 og til og med andre kvartal 2022 er vist i parentes.

År
Priser i relle termer 1)		2025		2030		2040		2050
Brent Blend (USD/fat)	75	(70)	75	(75)	70	(69)	65	(64)
Europeisk gass (USD/MMBtu) - TTF 2)	20,0	(7,3)	9,5	(6,8)	9,0	(8,2)	9,0	(7,5)
Henry Hub (USD/MMBtu)	4,0	(3,3)	3,7	(3,4)	3,7	(3,6)	3,7	(3,6)
Elektrisitet Tyskland (EUR/MWt)	115	(65)	70	(62)	57	(64)	57	(64)
EU ETS (EUR/tonn)	80	(61)	80	(70)	105	(89)	130	(108)

1) Basis år 2022. Prisene i tabellen er prispunkter på priskurver

2) Fra tredje kvartal 2022 er TTF brukt som hoved referansepris for europeisk gass. Oppdaterte prispunkter for den tidligere brukte NBP tilsva-rer de oppgitte, oppdaterte prispunkter for TTF. Tidligere brukte sammenligningspriser for NBP er 7,4, 6,9, 8,3, og 7,6 for henholdsvis 2025, 2030, 2040 og 2050

Klima er hensyntatt i nedskrivningsberegningene direkte ved å estimere CO₂ avgifter i kontantstrømmene. Indirekte, vil effekten av klimaendringer være inkludert i estimerte råvarepriser der tilbud og etterspørsel er vurdert. Prisene har også effekt på estimerte produksjonsprofiler og økonomisk sluttdato for prosjektene. Videre så er klimahensyn del av investeringsbeslutningene som følger av Equinors strategi og forpliktelser i overgangen til andre energiløsninger.

Norsk klimaplan for perioden 2021-2030 (Meld. St. 13 (2020-2021)) som forutsetter gradvis økt CO₂ skatt (totalt EU ETS + Norsk CO₂ skatt) i Norge på 2000 kroner / tonn i 2030 er benyttet for nedskrivningsvurderinger av norske oppstrøms eiendeler.

For å reflektere at karbon vil ha en kostnad for alle våre eiendeler, er EU ETS benyttet for land utenfor EU hvis karbon ikke allerede er beskattet eller hvis Equinor ikke har etablert spesifikke estimater.

Langsiktige valutakurser mot NOK forventes ikke å endre seg. NOK / USD valutakurs fra 2025 og videre er beholdt på 8,5 NOK / EUR på 10,0 og USD / GBP på 1,35.

Diskonteringsrenten som er benyttet for å estimere bruksverdi er 5 % etter skatt. Denne raten er utledet fra Equinors vektede gjennomsnittlige kapitalkostnad. For prosjekter, hovedsakelig innenfor REN segmentet i perioder med fast inntekt med lav risiko vil en lavere diskonteringsrente bli vurdert. En utledet før skatt diskonteringsrate vil ligge i spennet 42 - 102 % for E&P Norway, 8-9 % for E&P International, 6-9 % for E&P

USA og 7% for MMP avhengig av eiendelsspesifikke karakterisktika som for eksempel skattemessig behandling, kontantstrøms profil, og økonomisk levetid. Før skatt ratene for 2021 var henholdsvis 18-32 %, 5-9 %, 6-7 % og 7 %.

Sensitiviteter

Råvareprisene har historisk sett vært volatile. Vesentlig ytterligere nedjustering av Equinors forutsetninger om råvarepriser ville resultert i nedskrivninger av enkelte produksjonseiendeler og anlegg under utbygging i Equinors portefølje, inkludert immaterielle eiendeler som er gjenstand for nedskrivningsvurderinger. En motsatt justering kan medføre reversering av nedskrivninger. Ved en ytterligere nedjustering av priser over eiendelenes fulle levetid på 30 %, noe som vurderes til å være en rimelig mulig endring, vil nedskrivningsbeløpet kunne ligge i området rundt 14 milliarder USD før skatt. Se note 3 Konsekvenser av initiativ for å begrense klimaendringer om en mulig effekt ved å bruke prisene i et 1,5ºC – forenlig, null utslipp i 2050 scenario (Net Zero Emission by 2050 scenario) og Announced Pledges Scenario estimert av det Internasjonale energibyrået (IEA)

Sensitivitetene som er laget for illustrasjonsformål, begge basert på en forenklet metode, forutsetter at det ikke er endringer i andre faktorer enn priser. En prisreduksjon på 30 % eller de prisene som reflekterer IEAs null utslipps scenario og Announced Pledges scenario vil imidlertid sannsynligvis resultere i endrede forretningsplaner så vel som endring i andre estimater som inngår i beregningen av gjenvinnbart beløp. Endringer i disse faktorene reduserer effekten knyttet til råvareprisens sensitivitet. Endringer som kunne forventes, ville være redusert kostnadsnivå i olje- og

gassindustrien så vel som motvirkende valutaeffekter, hvilket historisk har vist seg å være tilfelle ved vesentlige endringer i råvareprisene. De illustrerte sensitivitetene kan derfor verken anses for å representere beste estimat for en forventet nedskrivning eller et estimat for effekten på driftsinntekter eller driftsresultat i et slikt scenario. En vesentlig og langvarig reduksjon i olje- og gasspriser ville også resultert i motvirkende tiltak fra Equinor og lisenspartnere da reduserte olje- og gasspriser vil påvirke boreplaner og produksjonsprofiler for nye og eksisterende anlegg. Å kvantifisere effekten av dette er vurdert til ikke å være praktisk gjennomførbart fordi det krever detaljerte tekniske, geologiske og økonomiske vurderinger basert på hypotetiske scenarier og ikke basert på eksisterende forretningsplaner eller utbyggingsplaner.

Note 15. Felleskontrollerte ordninger og tilknyttede foretak

Regnskapsprinsipper

Felleskontrollerte driftsordninger og lignende ordninger, felleskontrollert virksomhet og tilknyttede foretak

Felleskontrollerte ordninger er en kontraktsmessig avtale der Equinor og én eller flere andre parter igangsetter en aktivitet underlagt felles kontroll, det vil si når beslutninger om relevante aktiviteter krever enstemmighet mellom partene som deler kontrollen. Slike felleskontrollerte ordninger klassifiseres enten som felleskontrollerte driftsordninger eller felleskontrollert virksomhet. I vurderingen av klassifiseringen vurderer Equinor særlig karakteristika ved produktene og markedene til ordningen, og om substansen i avtalene medfører at partene har rettigheter til det alt vesentlige av ordningens brutto eiendeler og forpliktelser, eller om partene har rettigheter til ordningens netto eiendeler. Equinor innregner sin andel av eiendeler, forpliktelser, inntekter og kostnader i felleskontrollerte driftsordninger i samsvar med prinsippene som gjelder for slike eiendeler, forpliktelser, inntekter og kostnader.

De av Equinors lete- og utvinningslisenser som faller inn under virkeområdet til IFRS 11 Felleskontrollerte ordninger er klassifisert som felleskontrollerte driftsordninger. En betydelig andel av Equinors felles lete- og produksjonsaktivitet i enheter uten begrenset ansvar drives i ordninger som ikke er felleskontrollerte, enten fordi det ikke er krav om enstemmighet mellom de involverte partene, eller fordi ingen enkeltstående gruppe deltakere har felles kontroll over virksomheten. Lisensbasert aktivitet hvor kontroll kan oppnås gjennom avtaler mellom flere enn en kombinasjon av involverte parter anses å ligge utenfor virkeområdet til IFRS 11, og slike aktiviteter innregnes linje for linje i tråd med Equinors eierandel. For tiden benytter Equinor IFRS 11 analogt for alle slike lisensaktiviteter i enheter uten begrenset ansvar, enten de ligger innenfor eller utenfor virkeområdet til IFRS 11. Se note 5 Segmentinformasjon for finansiell informasjon knyttet til Equinors deltakelse i felleskontrollerte ordninger innen oppstrømsaktivitet.

Felleskontrollerte virksomheter hvor Equinor har rettigheter knyttet til ordningens netto eiendeler, regnskapsføres etter egenkapitalmetoden. For tiden omfatter dette flertallet av Equinors investeringer i segmentet Fornybar (REN). Investeringer i foretak hvor Equinor ikke har kontroll eller felles kontroll, men har mulighet til å utøve betydelig innflytelse over operasjonelle og finansielle prinsippavgjørelser, samt Equinors deltakelse i felleskontrollerte virksomheter, klassifiseres som tilknyttede foretak og regnskapsføres etter egenkapitalmetoden.

Egenkapitalmetoden innebærer at investeringer blir ført i Konsernbalansen til kostpris med tillegg av Equinors andel av endringer i enhetens netto eiendeler etter oppkjøpet, med fratrekk for mottatte kapitalutdelinger og eventuelle nedskrivninger av investeringen. Den delen av utdelt utbytte fra en egenkapitalkonsolidert investering som overstiger investeringens bokførte verdi i Konsernbalansen, inngår som Resultatandel investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden i Konsernresultatregnskapet. I påfølgende regnskapsperioder vil Equinor bare innregne den andelen av netto resultat fra investeringen som overstiger det allerede resultatførte utbyttet. Konsernresultatregnskapet reflekterer Equinors andel av resultat etter skatt for en egenkapitalkonsolidert investering, med justering for avskrivning, amortisering og eventuell nedskrivning av enhetens eiendeler basert på deres markedsverdi på oppkjøpstidspunktet. Resultatandel investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden presenteres som en del av Sum inntekter ettersom investeringer i og deltakelse med betydelig innflytelse i andre selskaper som driver energirelatert virksomhet anses å være en del av Equinors primære aktiviteter.

Anskaffelse av aksjer i felleskontrollert virksomhet og andre investeringer som regnskapsføres etter

egenkapitalmetoden, hvor aktiviteten er klassifisert som virksomhet, regnskapsføres i samsvar med reglene for virksomhetssammenslutninger. Se note 6 Oppkjøp og nedsalg for flere detaljer om oppkjøp.

Equinor som operatør for felleskontrollerte driftsordninger og lignende ordninger

Indirekte kostnader som personalkostnader akkumuleres i kostnadspooler. Slike kostnader blir allokert med utgangspunkt i påløpte timer til forretningsområder og Equinor-opererte felleskontrollerte driftsordninger under IFRS 11 og lignende ordninger (lisenser) utenfor virkeområdet til IFRS 11. Kostnader allokert til de andre partnernes andeler i felleskontrollerte driftsordninger og lignende ordninger blir refundert og kun Equinors andel av resultat- og balanseposter relatert til Equinor-opererte felleskontrollerte driftsordninger og lignende ordninger er reflektert i Equinors Konsernresultatregnskap og Konsernbalanse.

Joint ventures og andre investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden

(i millioner USD)	2022	2021
Netto investeringer 1. januar	2.686	2.270
Resultatandel fra investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden	620	259
Nedskrivning1)	(832)	0
Oppkjøp og endring innbetalt kapital	337	475
Utbetalinger fra selskapene	(210)	(230)
Andre inntekter og kostnader	384	(58)
Nedsalg, nedskriving og reduksjon av innbetalt kapital	(22)	(31)
Annet	(205)	1

Netto investeringer 31. desember 2.758 2.686

1) Gjelder investeringer i Russland, se også note 6 Oppkjøp og nedsalg.

Investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden består av flere investeringer, ingen over 0,6 milliarder USD. Ingen av investeringene er vesentlige på individuell basis. Stemmeberettiget andel korresponderer med eierandelen for de tilknyttede selskapene.

Note 16. Finansielle eiendeler og finansielle fordringer

Langsiktige finansielle investeringer

(i millioner USD)		31. desember
	2022	2021
Obligasjoner	1.448	1.822
Børsnoterte aksjer	794	1.131
Unoterte aksjer	491	393
Finansielle investeringer	2.733	3.346

Obligasjoner og børsnoterte aksjer knytter seg i hovedsak til investeringsporteføljer i konsernets forsikringsselskap og andre noterte og ikke noterte aksjer eiet for langsiktige strategiske formål, og i hovedsak regnskapsført til virkelig verdi over resultatet.

Langsiktige forskuddsbetalinger og finansielle fordringer

		31. desember
(i millioner USD)	2022	2021
Rentebærende finansielle fordringer	1.658	707
Andre rentebærende fordringer	66	276
Forskuddsbetalinger og andre ikke-rentebærende fordringer	339	104
Forskuddsbetalinger og finansielle fordringer	2.063	1.087
Rentebærende fordringer knytter seg hovedsakelig	Andre rentebærende fordringer gjelder hovedsakelig

til fordringer mot nærstående parter, se note 27 Nærstående parter.

fordringer knyttet til finansiell framleie og skattefordringer.

Kortsiktige finansielle investeringer

(i millioner USD)		31. desember
	2022	2021
Tidsinnskudd	12.373	7.060
Rentebærende verdipapirer	17.504	14.186
Finansielle investeringer	29.876	21.246

Per 31. desember 2022 inkluderer kortsiktige finansielle investeringer 410 millioner USD knyttet til investeringsporteføljer i konsernets forsikringsselskap som i hovedsak er regnskapsført til virkelig verdi over resultat. Regnskapsført beløp per 31. desember 2021 var på 300 millioner USD.

For informasjon om finansielle instrumenter per kategori, se note 28 Finansielle instrumenter og virkelig verdimåling.

Note 17. Varelager

Regnskapsprinsipper

Varelager

Varelager som ikke er holdt for handelsformål vurderes til det laveste av kostpris og netto realisasjonsverdi. Kostpris beregnes med utgangspunkt i sist innkjøpte mengder (FIFO-prinsippet) og inkluderer direkte anskaffelseskostnader, produksjonskostnader,

frakt og andre tilvirkningskostnader. Som en følge av den økte handelsvirksomheten i Konsernet, verdsetter Equinor med virkning fra 2022 varelager holdt for handelsformål til virkelig verdi fratrukket salgsutgifter. Etterfølgende verdiendringer innregnes i Konsernresultatregnskapet under Andre salgsinntekter. Slikt varelager er kategorisert på nivå 2 i virkelig verdi hierarkiet. Sammenlignbare tall er ikke omregnet som følge av vesentlighet.

31. desember
2022	2021
2.115	2.014
451	315
127	642
2.693	2.971
1.994	0
517	424
5.205	3.395

Nedskrivning av varelager fra anskaffelseskost til virkelig verdi medførte en kostnad på 143 millioner USD i 2022 og 77 millioner USD i 2021. Varelager holdt for trading består hovedsakelig av gasslager i Danske Commodities.

Note 18. Kundefordringer og andre fordringer

	31. desember
(i millioner USD)	2022	2021
Kundefordringer fra kundekontrakter1)	15.213	13.266
Andre kortsiktige fordringer	992	1.436
Sikkerhetsfordringer2)	3.468	1.576
Fordringer fra deltakelse i felleskontrollerte virksomheter og lignende ordninger	661	491
Fordringer egenkapitalkonsoliderte tilknyttede selskap og andre nærstående parter	1.276	423
Sum finansielle kundefordringer og andre fordringer	21.611	17.192
Ikke finansielle kundefordringer og andre fordringer	841	736
Kundefordringer og andre fordringer	22.452	17.927

1) Kundefordringer fra kundekontrakter er presentert netto, fratrukket en uvesentlig avsetning for forventet tap. 2) Består primært av betalinger gjort for å stille sikkerhet for deler av Equinor`s gjeldseksponering.

For mer informasjon vedrørende kredittkvaliteten på Equinors motparter, se note 4 Finansiell risiko- og kapitalstyring. For informasjon om valutasensitivitet, se note 28 Finansielle instrumenter og virkelig verdimåling.

Note 19. Betalingsmidler

Regnskapsprinsipper

Kontanter og kontantekvivalenter

Betalingsmidler omfatter kontanter, innskudd i banker og tilsvarende institusjoner, og kortsiktige særlig likvide investeringer som kan konverteres til fastsatte kontantbeløp, er eksponert for uvesentlig risiko for endringer i virkelig verdi, og med løpetid

på tre måneder eller kortere fra ervervstidspunktet. Kontraktsmessig obligatoriske innskudd på sperrede bankkontoer er inkludert som bundne midler hvis innskuddene blir gjort som en del av konsernets driftsaktivitet og derfor anses å være holdt for å oppfylle kortsiktige betalingsforpliktelser og innskuddene kan frigjøres fra den sperrede kontoen uten unødige utgifter.

(i millioner USD)	31. desember
	2022	2021
Bankinnskudd	2.220	2.673
Tidsinnskudd	836	1.906
Pengemarkedsfond	3.106	2.714
Rentebærende verdipapirer	3.276	4.740
Bundne midler, inklusiv margininnskudd	6.140	2.093
Betalingsmidler	15.579	14.126

Bundne midler per 31. desember 2022 inkluderer margininnskudd på 6.128 millioner USD, relatert til pålagt sikkerhet knyttet til handelsaktiviteter på børser der konsernet deltar. Tilsvarende margininnskudd per 31. desember 2021 var på 2.069 millioner USD. Betingelser og vilkår relatert til margininnskudd er fastsatt av den enkelte børs.

Note 20. Egenkapital og utbytte

	Antall aksjer	NOK per verdi	NOK	USD
Aksjekapital 1 Januar 2022	3.257.687.707	2,50	8.144.219.267,50	1.163.987.792
Kapitalnedsettelse	(82.217.548)	2,50	(205.543.870,00)	(21.951.527)
Aksjekapital 31 Desember 2022	3.175.470.159	2,50	7.938.675.397,50	1.142.036.265
	Antall aksjer	NOK per verdi	Aksjekapital i kroner
Registrerte og utstedte aksjer	3.175.470.159	2,50	7.938.675.397,50
Egne aksjer
Tilbakekjøpsprogrammet	(42.619.172)	2,50	(106.547.930,00)
Aksjespareprogrammet	(10.908.717)	2,50	(27.271.792,50)
Sum utestående aksjer	3.121.942.270	2,50	7.804.855.675,00

Equinor ASA har én aksjeklasse og alle aksjer har stemmerett. Aksjeeiere har rett til å motta det til enhver tid foreslåtte utbyttet og har én stemmerett per aksje på selskapets generalforsamling.

Utbytte

I løpet av 2022 er det utbetalt utbytte for tredje og fjerde kvartal 2021 og for første og andre kvartal 2022. Vedtatt, men ikke utbetalt utbytte, er presentert som skyldig utbytte i Konsernbalansen. Konsolidert oppstilling over endringer i egenkapital viser vedtatt utbytte i perioden (opptjent egenkapital). Vedtatt

utbytte i 2022 relaterer seg til fjerde kvartal 2021 og de tre første kvartalene i 2022.

Den 7. februar 2023 foreslo styret et utbytte for fjerde kvartal 2022 på 0,30 USD per aksje, samt et ekstraordinært utbytte på 0,60 USD per aksje (betinget av generalforsamlingens godkjennelse). Equinor-aksjen vil handles ex utbytte den 11. mai 2023 på OSE og for eiere av American Depositary Receipts (ADRs) på NYSE. Record date (eierregisterdato) vil være 12. mai 2023 på OSE og NYSE. Forventet utbetalingsdato er den 25. mai 2023.

(i millioner USD)	31. desember
	2022	2021
Vedtatt utbytte	7.549	2.041
USD per aksje eller ADS	2,4000	0,6300
Betalt utbytte	5.380	1.797
USD per aksje eller ADS	1,6800	0,5600
NOK per aksje	16,4837	4,8078

Regnskapsprinsipper

Tilbakekjøp av aksjer

Når Equinor enten har kjøpt egne aksjer under et aksjetilbakekjøpsprogram, eller har gitt en tredjepart en ugjenkallelig ordre om å anskaffe Equinor-aksjer i markedet, innregnes slike aksjer som reduksjon av

egenkapitalen som egne aksjer. Egne aksjer er ikke inkludert i Vektet gjennomsnittlig antall ordinære aksjer utestående ved beregning av Resultat per aksje. Den gjenværende utestående delen av en ugjenkallelig kjøpsordre for slike aksjer avsettes i regnskapet og klassifiseres som Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld.

Program for tilbakekjøp av aksjer

Formålet med tilbakekjøpsprogrammet er å redusere den utstedte aksjekapitalen i selskapet. Alle aksjer som blir tilbakekjøpt som en del av programmet vil bli slettet. I henhold til en avtale mellom Equinor og den norske stat, vil en forholdsmessig andel av statens aksjer bli innløst for å opprettholde eierandelen på 67% i Equinor.

Den 7. februar 2023 foreslo styret et årlig tilbakekjøpsprogram for 2023 på inntil 6.000 millioner USD, inkludert aksjer som skal innløses fra den norske stat, under forutsetning av

godkjenning fra generalforsamlingen. Det årlige tilbakekjøpsprogrammet forventes utført når Brent Blend er over eller i området mellom 50-60 USD/bbl, Equinors netto gjeld over sysselsatt kapital justert* er innenfor den kommuniserte ambisjonen på 15-30 % samt at dette støttes av råvareprisene

Den 7. februar 2023 besluttet styret å iverksette første transje av tilbakekjøpsprogrammet for 2023 på totalt 1.000 millioner USD, inkludert aksjer som skal innløses fra den norske stat. Første transje vil ferdigstilles senest 24. mars 2023.

Antall aksjer	2022	2021
Aksjer i tilbakekjøpsprogrammet 1. januar	13.460.292	-
Tilbakekjøp aksjer	56.290.671	13.460.292
Kansellering	(27.131.791)	-
Aksjer i tilbakekjøpsprogrammet 31. desember	42.619.172	13.460.292

Egenkapitaleffekter av tilbakekjøpsprogrammer

(i millioner USD)	2022	2021
Første transje	330	99
Andre transje	440	330
Tredje transje	605	-
Fjerde transje	605	-
Den norske stats andel1)	1.399	-

Total 3.380 429

1) Relatert til 2021 programmet og første transje i 2022 programmet.

I februar 2022 startet Equinor et program for tilbakekjøp av aksjer for 2022 på inntil 5.000 millioner USD, hvor den første transjen på om lag 1.000 millioner USD ble sluttført i mars 2022. Aksjer for 330 millioner USD av den første transjen ble kjøpt opp i det åpne markedet. Innløsningen av den forholdsmessige andelen på 67% fra den norske stat ble godkjent av generalforsamlingen 11. mai 2022 og gjort opp i juli 2022 som beskrevet nedenfor.

I mai 2022 startet Equinor den andre transjen på 1.333 millioner USD av tilbakekjøpsprogrammet for 2022, hvorav aksjer for 440 millioner USD ble kjøpt i det åpne markedet. Oppkjøpet av aksjer i den andre transjen i det åpne markedet ble sluttført i juli 2022.

I juli 2022 økte Equinor målet for tilbakekjøp av aksjer for 2022 fra 5.000 millioner USD opp til 6.000 millioner USD og startet den tredje transjen på 1.833 millioner

USD. Aksjer for 605 millioner dollar ble kjøpt i det åpne markedet. Oppkjøpet av aksjer i det åpne markedet for tredje transje ble sluttført i oktober 2022.

I oktober 2022 startet Equinor den fjerde og siste transjen av tilbakekjøpsprogrammet for 2022 på 1.833 millioner USD. For den fjerde transjen er 605 millioner USD (både ervervet og gjenværende ordre) bokført som en reduksjon av egenkapitalen som egne aksjer på grunn av en ugjenkallelig avtale med en tredjepart. Per 31. desember 2022 er det kjøpt aksjer for 495 millioner USD av den fjerde transjen i det åpne markedet, hvorav USD 475 millioner er gjort opp. Det resterende beløpet av den fjerde transjen er avsatt og bokført som annen kortsiktig gjeld. Oppkjøpet av den fjerde transjen i det åpne markedet ble sluttført i januar 2023.

Etter å ha fullført tilbakekjøpsprogrammet for 2021 samt den første transjen av tilbakekjøpsprogrammet for 2022 i markedet i perioden 28. juli 2021 til 25. mars 2022, ble en forholdsmessig andel på 67% fra den norske stat innløst i henhold til avtale med Nærings- og fiskeridepartementet om at staten skal opprettholde eierandelen sin i Equinor. Innløsningen ble godkjent av ordinær generalforsamling avholdt 11. mai 2022. Aksjene ble slettet 29. juni 2022 og gjelden på 1.399 millioner USD (NOK 13.496 millioner) overfor den norske stat ble gjort opp 20. juli 2022.

For den andre, tredje og fjerde transjen av tilbakekjøpsprogrammet for 2022 vil aksjer for 3.350 millioner USD fra den norske stat, i henhold til avtale med Nærings- og fiskeridepartementet, innløses på generalforsamlingen i mai 2023, slik at den norske stat opprettholder sin eierandel på 67% i Equinor.

Ansattes aksjespareprogram

Antall aksjer	2022	2021
Aksjespareprogrammet 1. januar	12.111.104	11.442.491
Ervervet	2.127.172	3.412.994
Tildelt ansatte	(3.329.559)	(2.744.381)
Aksjespareprogrammet 31. desember	10.908.717	12.111.104

Det ble det ervervet og allokert aksjer til egne ansatte gjennom deltakelse i aksjespareprogrammet for 72 millioner USD i 2022 og 75 millioner USD i 2021. For

ytterliggere informasjon, se note 8 Lønn og personell kostnader.

Note 21. Finansiell gjeld

Langsiktig finansiell gjeld

Finansiell gjeld til amortisert kost

		Vektet gjennomsnittlig rentesats i %1)		Bokført verdi i millioner USD per 31. desember		Virkelig verdi i millioner USD per 31. desember2)
	2022	2021	2022	2021	2022	2021
Usikrede obligasjonslån
Amerikanske dollar (USD)	3,82	3,88	17.190	17.451	16.167	19.655
Euro (EUR)	1,42	1,42	7.465	7.925	6.782	8.529
Britiske pund (GBP)	6,08	6,08	1.652	1.852	1.836	2.674
Norske kroner (NOK)	4,18	4,18	304	340	311	380
Sum usikrede obligasjonslån			26.612	27.568	25.097	31.237
Usikrede lån
Japanske yen (JPY)	4,30	4,30	76	87	90	106
Sum			76	87	90	106
Sum			26.688	27.655	25.187	31.343
Langsiktig finansiell gjeld med forfall innen ett år			2.547	250	2.597	268
Langsiktig finansiell gjeld			24.141	27.404	22.590	31.075

1) Vektet gjennomsnittlig rentesats er beregnet for lån per valuta per 31. desember, og reflekterer ikke rentebytteavtaler.

2) Virkelig verdi er kalkulert i eksterne modeller som baserer seg på markedsobservasjoner fra ulike kilder klassifisert som nivå 2 i virkelig verdi-hierarkiet. For mer informasjon om virkelig verdihierarkiet, se note 28 Finansielle instrumenter og virkelig verdimåling.

Usikrede obligasjonslån på 17.190 millioner USD er utstedt i USD og usikrede obligasjonslån utstedt i andre valutaer på 8.624 millioner USD er konvertert til USD. Ett lån på 797 millioner USD er utstedt i EUR og ikke konvertert. Tabellen reflekterer ikke den økonomiske effekten av valutabytteavtaler for forskjellige valutaer til USD. Se note 28 Finansielle instrumenter og virkelig verdimåling for ytterligere informasjon.

I all vesentlighet inneholder avtaler knyttet til usikrede obligasjonslån og usikrede banklån bestemmelser som begrenser pantsettelse av eiendeler for å sikre framtidige låneopptak, med mindre eksisterende obligasjonsinnehavere og långivere samtidig gis en tilsvarende status.

Ingen nye obligasjonslån ble utstedt i 2022.

Av konsernets totale utestående usikrede obligasjonslån inneholder 38 obligasjonslån bestemmelser som gir konsernet rett til å kjøpe tilbake gjelden til pålydende eller til en forhåndsavtalt kurs, hvis det blir foretatt endringer i norsk skattelovgivning. Balanseført verdi av disse lånene utgjør 26.302 millioner USD til vekslingskurs per 31. desember 2022.

Mer informasjon om rullerende kredittfasilitet, forfallsprofil for udiskontert kontantstrøm og styring av renterisiko er gitt i note 4 Finansiell risiko- og kapitalstyring.

Tilbakebetalingsprofil for langsiktig finansiell gjeld

		31. desember
(i millioner USD)	2022	2021
År 2 og 3	4.794	5.015
År 4 og 5	4.510	4.731
Etter 5 år	14.837	17.659
Sum tilbakebetaling av langsiktig finansiell gjeld	24.141	27.404
Vektet gjennomsnittlig tilbakebetalingstid (år - inklusiv kortsiktig andel)	9	10
Vektet gjennomsnittlig rentesats (% - inklusiv kortsiktig andel)	3,29	3,33

Kortsiktig finansiell gjeld

	31. desember
(i millioner USD)	2022	2021
Innkalt margin	1.571	2.271
Langsiktig finansiell gjeld med forfall innen 1 år	2.547	250
Annet inklusiv US Commercial paper program og kassekreditt	241	2.752
Kortsiktig finansiell gjeld	4.359	5.273
Vektet gjennomsnittlig rentesats	2,22	0,51

Innkalt margin og annen kortsiktig gjeld er hovedsakelig kontanter mottatt for å sikre en andel av konsernets kreditteksponering og utestående beløp knyttet til US Commercial paper (CP) program. Utstedelse under CP-programmet utgjorde 227 millioner USD per 31. desember 2022 og 2.600 millioner USD per 31. desember 2021.

			OM EQUINOR		RAPPORTERINGS		TILLEGGS
184 Konsernregnskap Equinor	INTRODUKSJON	INNHOLD	OG VÅR STRATEGI	KONSERN	SEGMENT	REGNSKAP	INFORMASJON

Avstemming av kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter mot finansielle poster i balanseoppstillingen

(i millioner USD)	Langsiktig finansiell gjeld	Kortsiktig finansiell gjeld	Finansielle fordringer Innkalt margin1)	Annen inn-skutt egen-kapital / Egne aksjer	Ikke kontrollerende eierinteresser	Skyldig utbytte	Leieavtaler2)	Sum
1. januar 2022	27.404	5.273	(1.577)	(2.027)	14	582	3.562
Ny finansiell gjeld								-
Nedbetaling finansiell gjeld	(250)							(250)
Nedbetaling på leieforpliktelser							(1.366)	(1.366)
Betalt utbytte						(5.380)		(5.380)
Tilbakekjøp av aksjer				(3.315)				(3.315)
Netto kortsiktige lån og andre finansielle aktiviteter		(2.982)	(2.038)	(73)	(8)			(5.102)
Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter	(250)	(2.982)	(2.038)	(3.388)	(8)	(5.380)	(1.366)	(15.414)
Overføring til kortsiktig andel	(2.297)	2.297
Effekt av valutakursendringer	(710)	(78)	145		(3)		(149)
Vedtatt utbytte						7.549
Nye leieavtaler							1.644
Andre endringer	(7)	(151)		30	(2)	57	(24)
Netto andre endringer	(3.014)	2.068	145	30	(5)	7.606	1.471
31. desember 2022	24.141	4.359	(3.468)	(5.385)	1	2.808	3.667

			OM EQUINOR		RAPPORTERINGS		TILLEGGS
185 Konsernregnskap Equinor	INTRODUKSJON	INNHOLD	OG VÅR STRATEGI	KONSERN	SEGMENT	REGNSKAP	INFORMASJON

	Langsiktig	Kortsiktig	Finansielle fordringer Innkalt	Annen inn-skutt egen-kapital /	Ikke kontrollerende
(i millioner USD)	finansiell gjeld	finansiell gjeld	margin1)	Egne aksjer	eierinteresser	Skyldig utbytte	Leieavtaler2)	Sum
1. januar 2021	29.118	4.591	(967)	(1.588)	19	357	4.406
Ny finansiell gjeld								-
Nedbetaling finansiell gjeld	(2.675)							(2.675)
Nedbetaling på leieforpliktelser							(1.238)	(1.238)
Betalt utbytte						(1.797)		(1.797)
Tilbakekjøp av aksjer				(321)				(321)
Netto kortsiktige lån og andre finansielle aktiviteter	(335)	2.273	(651)	(75)	(18)			1.195
Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter	(3.010)	2.273	(651)	(396)	(18)	(1.797)	(1.238)	(4.836)
Overføring til kortsiktig andel	1.724	(1.724)
Effekt av valutakursendringer	(422)	(8)	41		(1)		(61)
Vedtatt utbytte						2.041
Nye leieavtaler							476
Andre endringer	(6)	141	-	(43)	14	(19)	(21)
Netto andre endringer	1.296	(1.591)	41	(43)	13	2.022	394
31. desember 2021	27.404	5.273	(1.577)	(2.027)	14	582	3.562

1) Finansielle fordringer knyttet til innkalt margin er inkludert i Kundefordringer og andre fordringer i balanseoppstillingen. Se note 18 Kundefordringer og andre fordringer for ytterligere informasjon. 2) Se note 25 Leieavtaler for ytterligere informasjon.

Note 22. Pensjoner

Regnskapsprinsipper

Pensjonsforpliktelser

Equinor har pensjonsplaner for ansatte som enten gir den ansatte rett til et nærmere definert beløp fra pensjonstidspunktet (ytelsesplaner), eller til en innskuddsbasert pensjon, der en del av innskuddene er innskudd over drift. Forpliktelsen øker med en lovet avkastning som skal godtgjøres over driften, og settes lik den faktiske avkastning på midler investert i den ordinære innskuddsplanen. For ytelsesplaner er det beløpet den ansatte vil motta avhengig av mange faktorer, herunder opptjeningstid, pensjonsår og framtidig lønnsnivå.

Equinors forholdsmessige andel av flerforetaksytelsesplaner innregnes som forpliktelse i Konsernbalansen da tilstrekkelig informasjon er ansett tilgjengelig og forpliktelsen kan estimeres pålitelig.

Kostnadene ved pensjonsplanene utgiftsføres over perioden der ansatte utfører tjenester og opparbeider rett til å motta ytelser. Beregningene blir utført av en ekstern aktuar. Equinors netto pensjonsforpliktelse knyttet til ytelsesplaner beregnes separat for hver plan ved å estimere det framtidige

beløpet som den ansatte har opptjent basert på ytelse i inneværende og tidligere perioder. Dette beløpet neddiskonteres for å beregne nåverdien av forpliktelsen, og virkelig verdi av eventuelle pensjonsmidler trekkes fra. Diskonteringsrenten som benyttes fastsettes med henvisning til markedsrenten på balansedagen og reflekterer tilnærmet løpetid for Equinors forpliktelser. Diskonteringsrenten per 31. desember 2022 for ytelsesbaserte ordninger i Norge er basert på en 7-årig OMF-rente (obligasjon med fortrinnsrett) ekstrapolert til en rente som tilsvarer varigheten av forfallstid for opptjente rettigheter, beregnet til 13,5 år ved utgangen av 2022. Nåverdien av forpliktelsen relatert til ytelsesplanen, årets og tidligere års opptjening er beregnet ved å bruke Påløpte ytelsers metode. De benyttede forutsetningene for gjennomsnittlig lønnsvekst, pensjonsregulering og regulering av folketrygdens grunnbeløp er underbygget med gjeldende avtaler, historiske observasjoner, fremtidsutsikter og forholdet mellom disse forutsetningene. For planer i Norge er dødelighetstabell K2013, utarbeidet av Finanstilsynet, brukt som beste estimat på dødelighet. Arbeidsgiveravgift er beregnet på grunnlag av pensjonsplanenes netto finansiering og inkluderes i brutto pensjonsforpliktelse.

Balanseføringen av en netto overdekning i den fonderte pensjonsplanen er basert på den forutsetning at den representerer en verdi for Equinor, enten ved en mulig overføring til premiefondet, som kan finansiere fremtidig premiebetaling, eller ved utbetaling av egenkapital fra pensjonskassen.

Netto renteelement for ytelsesplaner beregnes ved å anvende fastsatt diskonteringsrente på forpliktelsens og pensjonsmidlenes nåverdi, og innregnes i Konsernresultatregnskapet som en del av Netto finansposter. Forskjellen mellom estimert renteinntekt og faktisk avkastning innregnes som aktuarmessige gevinster/tap i Andre inntekter og kostnader i Konsolidert oppstilling over totalresultat.

Aktuarmessige gevinster og tap innregnes i Andre inntekter og kostnader i Konsolidert oppstilling over totalresultat i den perioden gevinsten eller tapet oppstår. Aktuarmessige gevinster og tap knyttet til sluttvederlagsavsetning innregnes i Konsernresultatregnskapet i perioden de oppstår. Da morselskapet Equinor ASAs funksjonelle valuta er amerikanske dollar, vil den vesentligste delen av Equinors pensjonsforpliktelser være betalbar i utenlandsk valuta (dvs. norske kroner). Aktuarmessige gevinster og tap knyttet til morselskapets pensjonsforpliktelser inkluderer følgelig effekten av valutaomregning.

Innskudd til pensjonsplaner som er innskuddsplaner kostnadsføres som pensjonskostnader etter hvert som tilskuddsbeløpene opptjenes av de ansatte.

Innskuddsplaner over driften hos morselskapet Equinor ASA innregnes som Pensjonsforpliktelser med faktisk verdi av de driftsbaserte innskuddene og lovet avkastning på rapporteringstidspunktet. Innskudd over driften innregnes i Konsernresultatregnskapet som periodisk pensjonskostnad, mens endringer i virkelig verdi av innskuddsplaner over driften innregnes i Konsernresultatregnskapet under Netto finansposter.

Periodiske pensjonskostnader blir akkumulert i kostnadspooler og allokert til forretningsområder og felleskontrollerte driftsordninger (lisenser) der Equinor er operatør med utgangspunkt i påløpte timer, og innregnet i Konsernresultatregnskapet basert på funksjon.

Pensjonsplaner i Equinor

Equinor ASA og konsernets mest sentrale datterselskaper har innskuddsbasert pensjonsordning som hovedordning. De innskuddsbaserte ordningene inneholder enkelte ufonderte elementer. I tillegg er flere ansatte og tidligere ansatte i konsernet medlem av forskjellige ytelsesbaserte ordninger. Den ytelsesbaserte ordningen ble lukket i 2015 for nyansatte og for ansatte med mer enn 15 år igjen til ordinær pensjonsalder. Equinors ytelsesbaserte pensjonsordning er generelt basert på minst 30 års tjenestetid med opptil 66 % av sluttlønn, inkludert en antatt offentlig støtte som skal gis fra den norske folketrygden. De norske selskapene i konsernet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon, og Equinors pensjonsordninger tilfredsstiller kravene i denne loven.

Ytelsesbaserte pensjonsordninger i Norge administreres og finansieres gjennom Equinors pensjonskasse (Equinor Pensjon). Equinor Pensjon er en selveiende stiftelse hvor ansatte i Equinors norske selskaper er dekket. Equinor Pensjons midler holdes atskilt fra foretakets og konsernforetakenes midler. Equinor Pensjon står under tilsyn av Finanstilsynet og har konsesjon til å drive virksomhet som pensjonskasse.

Equinor har mer enn én ytelsesplan, men noteinformasjon er gitt samlet for alle planer da de ikke har vesentlige risikoforskjeller. Planer utenfor Norge er uvesentlige og er derfor ikke opplyst om separat. Tabellene i denne noten viser brutto pensjonskostnader før allokering til lisenspartnerne. Konsernresultatregnskapet viser netto pensjonskostnader etter allokering til lisenspartnerne.

Equinor er også medlem av den offentlige Avtalefestede Førtidspensjonsavtalen (AFP), hvor premien beregnes på basis av de ansattes inntekter opptil 7,1 G (grunnbeløp i Folketrygden). Premien må betales for alle ansatte fram til fylte 62 år. Pensjonsutbetaling fra administrator av AFP-ordningen er livsvarig.

Netto pensjonskostnader

(i millioner USD)	2022	2021	2020
Innskuddsplaner over drift	57	60	55
Ytelsesplaner	188	216	184
Innskuddsplaner	213	213	192
Sum netto pensjonskostnader	458	488	432

I tillegg til pensjonskostnadene i tabellen ovenfor er finansposter fra ytelsesplaner innregnet i Konsernregnskapet som en del av Netto finansposter. Rentekostnader og endringer i virkelig verdi av innskuddsplaner over driften utgjorde 105 millioner USD i 2022, og 238 millioner USD i 2021. Renteinntekter er innregnet med 116 millioner USD i 2022, og 106 millioner USD i 2021.

Endringer i brutto pensjonsforpliktelse og pensjonsmidler i løpet av året

(i millioner USD)	2022	2021
Brutto pensjonsforpliktelse 1. januar	9.358	9.216
Nåverdi av årets opptjening	183	208
Rentekostnad på pensjonsforpliktelsen	105	238
Aktuarmessige (gevinster)/tap og omregningsdifferanser	(1.785)	(72)
Endring i forpliktelse på innskuddsplaner over drift og andre effekter	67	63
Utbetalte ytelser fra ordningene	(258)	(295)
Brutto pensjonsforpliktelse 31. desember	7.670	9.358
Virkelig verdi av pensjonsmidler 1. januar	6.404	6.234
Renteinntekt på pensjonsmidler	116	106
Avkastning på pensjonsmidler (unntatt renteinntekter)	(622)	291
Innbetalt av selskapet	104	114
Utbetalt ytelser fra ordningene	(121)	(137)
Andre effekter	6	-
Omregningsdifferanse	(669)	(204)
Virkelig verdi av pensjonsmidler 31. desember	5.218	6.404
Netto pensjonsforpliktelser 31. desember	2.452	2.954
Spesifikasjon:
Eiendel innregnet som langsiktige pensjonsmidler (fondert ordning)	1.219	1.449
Forpliktelse innregnet som langsiktige pensjonsforpliktelser (ufondert ordning)	3.671	4.403
Pensjonsforpliktelsen kan fordeles som følger	7.670	9.358
Fonderte pensjonsplaner	3.999	4.955
Ufonderte pensjonsplaner	3.671	4.403

Equinor innregnet en aktuarmessig gevinst som skyldtes endringer i økonomiske forutsetninger i 2022, i all hovedsak på grunn av en større økning i renten sammenliknet med de øvrige forutsetningene. Et aktuarmessig tap ble innregnet i 2021.

Aktuarmessige tap og gevinster innregnet i totalresultatet

(i millioner USD)	2022	2021	2020
Årets netto aktuarmessige (tap)/gevinster innregnet i totalresultatet gjennom
året	174	63	3
Omregningsdifferanser	287	84	(109)
Skatteeffekt på aktuarmessige (tap)/gevinster innregnet i totalresultatet	(105)	(35)	19
Innregnet i konsolidert totalresultat etter skatt	356	112	(87)

Aktuarmessige forutsetninger Avrundet til nærmeste kvartil	Økonomiske forutsetninger for resultatelementer i %		Økonomiske forutsetninger ved årets utgang for balanseelementer i %
	2022	2021	2022	2021
Diskonteringsrente	2,00	1,75	3,75	2,00
Forventet lønnsvekst	2,50	2,00	3,50	2,50
Forventet vekst i løpende pensjoner	1,75	1,25	2,75	1,75
Forventet regulering av folketrygdens grunnbeløp	2,25	2,00	3,25	2,25
Vektet gjennomsnittlig durasjon for pensjonsforpliktelsen			13,5	15,2

Forutsetningene presentert over gjelder konsernselskaper i Norge som er medlem av Equinors pensjonskasse. Andre datterselskaper har også ytelsesplaner, men disse utgjør uvesentlige beløp for konsernet.

			OM EQUINOR		RAPPORTERINGS		TILLEGGS
189 Konsernregnskap Equinor	INTRODUKSJON	INNHOLD	OG VÅR STRATEGI	KONSERN	SEGMENT	REGNSKAP	INFORMASJON

Sensitivitetsanalyse

Tabellen nedenfor viser estimater for effektene av endringer i vesentlige forutsetninger som inngår i beregning av ytelsesplanene. Estimatene er basert på relevante forhold per 31. desember 2022.

Sensitiviteten i de finansielle resultatene til hver av de vesentlige forutsetningene er estimert basert på antagelsen om at alle andre faktorer ville forbli uendret. Den estimerte økonomiske effekten vil avvike fra faktiske tall da regnskapet også gjenspeiler sammenhengen mellom disse forutsetningene.

						Forventet vekst i løpende
		Diskonteringsrente		Forventet lønnsvekst		pensjoner		Forventet levetid
(i millioner USD)	0,50 %	-0,50 %	0,50 %	-0,50 %	0,50 %	-0,50 %	+ 1 år	- 1 år
Endring i:
Pensjonsforpliktelse 31. desember 2022	(491)	553	109	(104)	462	(422)	285	(257)
Nåverdi av årets opptjening for 2023	(16)	18	8	(7)	12	(11)	6	(5)

Pensjonsmidler

Pensjonsmidlene knyttet til de ytelsesbaserte planene er målt til virkelig verdi. Equinor Pensjon investerer både i finansielle eiendeler og i eiendom.

Tabellen nedenfor viser vekting av porteføljen for finansporteføljen godkjent av styret i Equinor Pensjon for 2022. Porteføljevektingen i løpet av ett år er avhengig av risikokapasitet.

(i %)	2022	2021	Mål porte- føljevekt
Egenkapitalinstrumenter	32,9	34,1	29-38
Obligasjoner	53,1	50,2	46-59
Sertifikater	7,4	9,1	0-14
Eiendom	6,6	6,6	5-10

Sum 100,0 100,0

I 2022 hadde 44 % av egenkapitalinstrumentene og 3 % av obligasjonene noterte priser i et aktivt marked. 54 % av egenkapitalinstrumentene, 97 % av obligasjonene og 100 % av sertifikatene var basert på andre data enn de noterte prisene. I de tilfeller hvor noterte markedspriser ikke er tilgjengelig, er virkelig verdi kalkulert i eksterne modeller og basert på markedsobservasjoner fra ulike kilder.

I 2021 hadde 61 % av egenkapitalinstrumentene og 3 % av obligasjonene noterte priser i et aktivt marked. 37 % av egenkapitalinstrumentene, 97 % av obligasjonene og 100 % av sertifikatene var basert på andre data enn de noterte prisene.

For definisjon på de ulike nivåene, se note 28 Finansielle instrumenter og virkelig verdimåling.

Forventet premieinnbetaling til Equinor Pensjon er 108 millioner USD i 2023.

Note 23. Avsetninger og andre forpliktelser

Regnskapsprinsipper

Nedstengnings- og fjerningsforpliktelser

Avsetning for forpliktelser knyttet til nedstengning og fjerning regnskapsføres når Equinor har en (juridisk eller faktisk) forpliktelse til å demontere og fjerne et anlegg eller en del av et anlegg og bringe området tilbake til opprinnelig stand, og forpliktelsen kan estimeres med tilstrekkelig grad av pålitelighet. Forpliktelsen knyttet til en ny installasjon, som for eksempel en olje- og gassinstallasjon eller transportsystem, oppstår normalt når installasjonen bygges eller installeres. Forpliktelser kan også oppstå i løpet av driftsperioden gjennom endring i lovgivningen eller ved en beslutning om å opphøre med virksomheten, eller være knyttet til Equinors løpende bruk av rørledningssystemer der fjerningsforpliktelser påhviler skiperne.

Forpliktelsen innregnes med nåverdien av de estimerte framtidige utgiftene i henhold til lokale krav og betingelser. Estimatet baseres på gjeldende krav og teknologi, hensyntatt relevante risikofaktorer og usikkerhet. Diskonteringsrenten som anvendes ved beregning av fjerningsforpliktelser er en markedsbasert risikofri rente som hensyntar relevant valuta og tidshorisont for de underliggende kontantstrømmene. Forpliktelsene inngår i Avsetninger i Konsernbalansen.

Når forpliktelsen regnskapsføres, blir samme beløp balanseført som en del av kostprisen til den relaterte eiendelen, og avskrives deretter sammen med denne. Endring i nåverdien av et estimat for nedstengning og fjerning behandles som en justering av forpliktelsen med tilsvarende justering av eiendelen. Når en reduksjon i nedstengnings- og fjerningsforpliktelsene knyttet til en produserende eiendel overstiger eiendelens bokførte verdi, bokføres det overskytende beløpet som en reduksjon av Avskrivninger, amortiseringer og netto nedskrivninger i Konsernresultatregnskapet. Når en eiendel har nådd slutten av sin bruksperiode, blir alle påfølgende endringer i fjerningsforpliktelsene løpende regnskapsført som Driftskostnader i Konsernresultatregnskapet.

Avsetninger for fjerning knyttet til Equinors aktivitet som skiper av volumer gjennom tredjeparts transportsystemer utgiftsføres når kostnadene påløper.

Estimatusikkerhet knyttet til nedstengnings- og fjerningsforpliktelser

Det krever skjønnsutøvelse og innebærer en iboende risiko for vesentlige justeringer å fastsette passende estimater for slike forpliktelser. Estimatene baseres på historisk kunnskap kombinert med kunnskap om pågående teknologisk utvikling og forventninger

om fremtidig regulatorisk og teknologisk utvikling. Kostnadene knyttet til nedstengnings- og fjerningsaktivitetene krever oppdatering som følge av endringer i gjeldende regelverk og tilgjengelig teknologi, hensyntatt relevante risikofaktorer og usikkerhet. Mesteparten av fjerningsaktivitetene vil finne sted mange år inn i framtiden, og teknologi og fjerningsutgifter er i konstant forandring. Hastigheten på omstillingen til gjenvinnbare energikilder kan også påvirke varigheten på produksjonen og dermed også tidspunktet for fjerningsaktivitetene. Estimatene inkluderer forutsetninger om hvilke krav, priser og tidsbruk på fjerningsaktivitetene som eksisterer på fjerningstidspunktet, hvilket kan variere betydelig avhengig av kompleksiteten i fjerningsaktivitetene. I tillegg kan endringer i diskonteringsrente og valutakurser påvirke estimatene i vesentlig grad. Både ved førstegangsinnregning og etterfølgende justeringer av disse balansepostene, krever dermed betydelig bruk av skjønn.

	Nedstengnings- og fjernings- for	Andre avset ninger og forplik telser, inkludert avsetninger for
(i millioner USD)	pliktelser	krav og tvister	Sum
Langsiktig andel 31. desember 2021	17.279	2.620	19.899
Kortsiktig andel 31. desember 2021 klassifisert som Leverandørgjeld, annen kortsiktig gjeld og avsetninger	138	1.566	1.704
Avsetninger og andre forpliktelser 31. desember 2021	17.417	4.186	21.603
Nye eller økte avsetninger og andre forpliktelser	998	497	1.495
Endring i estimater	(255)	1.283	1.028
Beløp belastet mot avsetninger og andre forpliktelser	(204)	(1.830)	(2.034)
Effekt av endring i diskonteringsfaktor	(4.920)	(212)	(5.132)
Avgang ved salg	(361)	(181)	(542)
Rentekostnad på forpliktelser	387	62	449
Reklassifisering og overføring	(46)	841	795
Omregningsdifferanser	(1.282)	(88)	(1.370)
Avsetninger og andre forpliktelser 31. desember 2022	11.734	4.558	16.292
Langsiktig andel 31. desember 2022	11.569	4.064	15.633
Kortsiktig andel 31. desember 2022 rapportert som Leverandørgjeld, annen kortsiktig gjeld og avsetninger	165	494	659

Equinors estimerte andel av fjerningsforpliktelser har blitt redusert med 5.683 millioner USD sammenlignet med 31. desember 2021 til 11.734 millioner USD per 31. desember 2022. Årsakene er hovedsakelig økt diskonteringsrente og styrking av USD versus NOK. Endringer i fjerningsforpliktelser er reflektert i balansen under Varige driftsmidler og Avsetninger og annen gjeld.

I noen produksjonsdelingsavtaler (PSA) blir Equinors estimerte andel av fjerningsforpliktelser betalt til en depositumskonto over feltets gjenværende levetid. Disse betalingene anses å være nedbetalinger på forpliktelsen og er inkludert i linjen beløp belastet mot avsetninger og andre forpliktelser.

Avsetninger for krav og tvister er hovedsakelig relatert til avsetninger for forventede utbetalinger på uløste krav. Oppgjørstidspunktet og beløp for disse avsetningene er usikre og avhengige av ulike faktorer som er utenfor ledelsens kontroll. For mer informasjon om utviklingen samt andre betingede forpliktelser, se note 26 Andre forpliktelser, betingede forpliktelser og betingede eiendeler.

Linjen endring i estimater inkluderer 791 millioner USD relatert til SDØE-forpliktelser. Se note 27 Nærstående parter for detaljer.

Linjen beløp belastet mot avsetninger og andre forpliktelser inkluderer oppgjør av 1.050 millioner USD relatert til den brasilianske offshore-lisensen BM-S-8.

Tidspunktet for utbetalinger knyttet til fjerningsforpliktelser avhenger av forventet produksjonsstans ved de ulike anleggene.

Sensitivitet diskonteringsrente på fjerningsforpliktelser Diskonteringsrentesensitivitet er beregnet ved å anta en rimelig ending på prosentpoeng. En økning i diskonteringsrenten på 1,2 prosentpoeng vil isolert sett, redusere ARO forpliktelsen med 1.705 millioner USD. En tilsvarende reduksjon vil øke forpliktelsen med 2.190 millioner USD. For endringer i fjerningsåret, se note 3 Konsekvenser av initiativ for å begrense klimaendringer.

Note 24. Leverandørgjeld, annen kortsiktig gjeld og avsetninger

		31. desember
(i millioner USD)	2022	2021
Leverandørgjeld	6.207	6.249
Andre forpliktelser og påløpte kostnader	2.688	2.181
Forpliktelser til felleskontrollerte driftsordninger og lignende ordninger	2.074	1.876
Gjeld til tilknyttede selskap regnskapsført etter egenkapitalmetoden og andre nærstående parter	1.479	2.045
Sum finansiell leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld	12.449	12.350
Kortsiktig andel av avsetninger og annen ikke-finansiell kortsiktig gjeld	903	1.960
Leverandørgjeld, annen kortsiktig gjeld og avsetninger	13.352	14.310

Inkludert i kortsiktig andel av avsetninger og annen ikke-finansiell kortsiktig gjeld er enkelte avsetninger som er ytterligere omtalt i note 23 Avsetninger og andre forpliktelser og i note 26 Andre forpliktelser, betingede forpliktelser og betingede eiendeler. For informasjon

om valutasensitivitet se note 28 Finansielle instrumenter og virkelig verdimåling. For ytterligere informasjon vedrørende leverandørgjeld til egenkapitalkonsoliderte tilknyttede selskaper og andre nærstående parter, se note 27 Nærstående parter.

Forventet oppgjørstidspunkt

	Nedstengnings og fjernings	Andre avsetninger og forpliktelser, inkludert for krav
(i millioner USD)	forpliktelser	og tvister	Sum
2023 - 2027	1.201	3.664	4.865
2028 - 2032	1.239	198	1.437
2033 - 2037	4.058	158	4.216
2038 - 2042	3.429	24	3.453
Deretter	1.807	514	2.321
Avsetninger 31. desember 2022	11.734	4.558	16.292

.

Note 25. Leieavtaler

Regnskapsprinsipper

Leieavtaler

En leieavtale er definert som en kontrakt som overfører retten til kontroll over bruken av en identifisert eiendel i en periode i bytte mot et vederlag. Fra det tidspunktet den underliggende eiendelen er gjort tilgjengelig for Equinor blir nåverdien av fremtidige leiebetalinger (inkludert forlengelsesopsjoner dersom det anses rimelig sikkert at de vil bli utøvd) balanseført som en leieforpliktelse. Nåverdien beregnes ved bruk av Equinors marginale lånerente. En tilsvarende bruksrettseiendel blir balanseført, inklusive betalinger og andre direkte kostnader som er påløpt i forkant av kontraktens ikrafttredelse. Leiebetalinger bokføres som nedbetaling av leieforpliktelsen og rentekostnader. Bruksrettseiendelene avskrives over det korteste av kontraktsperioden og eiendelens brukstid.

Kortsiktige leieavtaler (12 måneder eller mindre) og leieavtaler som gjelder enkelteiendeler med lav verdi (vurdert slik dersom de totale nominelle leiebetalingene over leieperioden ikke overstiger 500.000 USD) kostnadsføres (hvis aktuelt) etter hvert som leien påløper, avhengig av aktiviteten den leide eiendelen benyttes i.

Mange av Equinors leiekontrakter, slik som kontrakter for leie av rigger og skip, inneholder en rekke tilleggstjenester og andre ikke-leiekomponenter som bruk av personell, borerelaterte aktiviteter og andre elementer. For en rekke av disse kontraktene representerer disse tilleggstjenestene en ikke ubetydelig del av den totale kontraktsverdien. Ikkeleiekomponenter inkludert i leiekontraktene skilles ut og regnskapsføres separat som del av sin relevante kostnadskategori eller (hvis aktuelt) aktiveres etter hvert som de påløper, avhengig av aktiviteten eiendelen benyttes i.

Bruk av skjønn knyttet til leieavtaler

I olje- og gassbransjen, hvor aktiviteten ofte drives gjennom felleskontrollerte driftsordninger eller tilsvarende samarbeidsformer, krever anvendelsen av IFRS 16 en evaluering av om deltakerne i fellesskap eller operatøren skal anses som leietaker i den enkelte avtale og følgelig hvorvidt disse kontraktene skal reflekteres brutto (100 %) i operatørens regnskaper, eller i samsvar med hver enkelt deltakers relative andel av leieavtalen.

I mange situasjoner hvor en operatør alene signerer en leiekontrakt for en eiendel som skal benyttes i en spesifikk felleskontrollert virksomhet, gjør operatøren dette implisitt eller eksplisitt på vegne av den felleskontrollerte virksomheten. I enkelte jurisdiksjoner, og for Equinor er det viktig ettersom dette inkluderer den norske kontinentalsokkelen, etablerer konsesjonene gitt av myndighetene både en plikt og rett for en operatør til å inngå nødvendige avtaler på vegne av en felleskontrollert driftsordning (lisens).

I tråd med vanlig praksis innen oppstrømsaktiviteter organisert som felleskontrollerte driftsordninger forvalter operatøren leieavtalen, foretar betalinger til utleier og viderebelaster deretter hver partner deres respektive andel av leiebetalinger. I hvert enkelt slikt tilfelle er det nødvendig å avgjøre hvorvidt operatør er eneleietaker i den eksterne leieavtalen, og i så fall hvorvidt viderebelastningene til lisenspartnerne vil kunne anses som framleie, eller hvorvidt det reelt sett er den felleskontrollerte driftsordningen som er leietaker, der hver av deltakerne regnskapsfører sin forholdsmessige andel av leieavtalen. I tilfeller der alle deltakere i en lisens er vurdert å dele primæransvaret for leiebetalinger under en leiekontrakt, innregner Equinor leieforpliktelser og bruksrettseiendeler netto, basert på Equinors eierinteresse i lisensen. Når Equinor vurderes å ha primæransvaret for de eksterne leiebetalingene, regnskapsfører Equinor leieforpliktelsene brutto (100 %). Dersom det

vurderes å eksistere en finansiell framleieavtale mellom Equinor og en lisens, vil Equinor fraregne en andel av bruksrettseiendelen tilsvarende ikkeoperatørenes andel av leieavtalen, og i stedet innregne en tilsvarende finansiell leieavtale-fordring. Finansiell framleie vil typisk eksistere i tilfeller hvor Equinor inngår en kontrakt i eget navn, hvor selskapet har primæransvaret for de eksterne leiebetalingene, den leide eiendelen kun skal benyttes på en spesifikk lisens og hvor kostnader og risiko knyttet til bruken av denne eiendelen bæres av den spesifikke lisensen. Konklusjonen på disse spørsmålene vil være avhengig av faktum og omstendigheter i hvert enkelt tilfelle, og kan variere mellom kontrakter og mellom legale jurisdiksjoner.

			OM EQUINOR		RAPPORTERINGS		TILLEGGS
194 Konsernregnskap Equinor	INTRODUKSJON	INNHOLD	OG VÅR STRATEGI	KONSERN	SEGMENT	REGNSKAP	INFORMASJON

Equinor leier diverse eiendeler, i hovedsak borerigger, transportskip, lagre og kontorbygninger til bruk i driften. Equinor er i hovedsak leietaker i disse avtalene, og bruken av leieavtaler er primært driftsmessig begrunnet, og ikke som en valgt finansieringsløsning.

Informasjon knyttet til leiebetalinger og leieforpliktelser

(i millioner USD)		2022		2021
Leieforpliktelser 1. januar		3.562		4.406
Nye leieavtaler, herunder endringer og kanselleringer		1.644		476
Brutto leiebetalinger	(1.484)		(1.350)
Renter	95		91
Nedbetalinger på leieforpliktelser	(1.389)	(1.389)	(1.259)	(1.259)
Omregningsdifferanser		(149)		(61)
Leieforpliktelser 31. desember		3,667		3,562
Kortsiktig leieforpliktelse		1,258		1,113
Langsiktig leieforpliktelse		2,409		2,449
Leiekostnader som ikke er inkludert i leieforpliktelsene
(i millioner USD)		2022		2021
Kostnader knyttet til kortsiktige leieavtaler		286		160

Betalinger knyttet til kortsiktige leieavtaler er i hovedsak knyttet til borerigger og transportskip. For disse leiekontraktene blir en betydelig del av leiekostnaden inkludert i kostprisen på et annet driftsmiddel, som for borerigger benyttet i lete- og utbyggingsaktiviteter. Leiebetalinger knyttet til variable leiekomponenter og leie av eiendeler med lav verdi er ikke vesentlige.

Equinor hadde inntekter på 319 millioner USD i 2022 og 272 millioner USD i 2021 knyttet til leiekostnader som er refundert fra lisenspartnere i tilfeller hvor Equinor har bokført leiekontraktene brutto.

Tilbakebetalingsprofil for langsiktig leieforpliktelse

	31. desember
2022	2021
1.360	1.164
483	586
566	699
	2.449
	2.409

Forpliktelser knyttet til leiekontrakter som ikke var påbegynt per 31. desember 2022 er inkludert i øvrige forpliktelser i note 26 Andre forpliktelser, betingede

Forfallsstruktur basert på udiskonterte kontraktsmessige leieforpliktelser er presentert i note 4 Finansiell

forpliktelser og betingede eiendeler.

risiko- og kapitalstyring.

Bruksrettseiendeler inngår i linjen Varige driftsmidler i Konsernbalansen. Se også note 12 Varige driftsmidler.

Note 26. Andre forpliktelser, betingede forpliktelser og betingede eiendeler

Estimatusikkerhet knyttet til avgifter og

myndighetsinnkreving

Equinors globale virksomhet er underlagt forskjellige indirekte skatter i ulike jurisdiksjoner over hele verden. I disse jurisdiksjonene kan myndighetene svare på global eller lokal utvikling, inkludert klimarelaterte forhold og den offentlige fiskalbalansen, ved å utstede nye lover eller andre forskrifter som fastsetter endringer i merverdiavgift, avgift på utslipp, toll eller andre avgifter som kan påvirke lønnsomheten og til og med levedyktigheten til Equinors virksomhet i den jurisdiksjonen. Equinor forsøker å begrense denne risikoen ved å bruke lokale juridiske representanter samt holde seg oppdatert med lovgivningen i jurisdiksjonene der aktiviteter utføres. Noen ganger oppstår juridiske tvister som følge av forskjell i tolkninger. Equinors juridiske avdeling, i samarbeid med lokale juridiske representanter, estimerer utfallet av slike tvister basert på førstehånds kunnskap. Estimatene kan avvike fra de faktiske resultatene.

Kontraktsmessige forpliktelser

Equinor hadde kontraktsmessige forpliktelser på 5.454 millioner USD per 31. desember 2022. Disse kontraktsmessige forpliktelsene reflekterer Equinors andel og består i hovedsak av konstruksjon og kjøp av varige driftsmidler samt forpliktede investeringer i egenkapitalkonsoliderte selskaper.

I forbindelse med tildeling av konsesjoner for leting og utvinning av olje og gass kan deltakerne måtte forplikte seg til å bore et visst antall brønner. Ved utløpet av 2022 var Equinor forpliktet til å delta i 40 brønner, med en gjennomsnittlig eierandel på cirka 42 %. Equinors andel av estimerte kostnader knyttet til å bore disse brønnene utgjør 566 millioner USD. Brønner som Equinor i tillegg kan bli forpliktet til å delta i boringen av, avhengig av framtidige funn i gitte lisenser, er ikke inkludert i disse tallene.

Andre langsiktige forpliktelser

Equinor har inngått forskjellige langsiktige avtaler om rørledningstransport i tillegg til andre former for transportkapasitet, samt terminal-, prosesserings-, lagrings- og inngangs- og utgangs- (entry/exit-) kapasitet i tillegg til andre spesifikke kjøpsavtaler. Disse avtalene gir rett til kapasitet, eller spesifikke volumer, men medfører også en plikt til å betale for den avtalte tjeneste eller råvare, uavhengig av faktisk bruk. Kontraktenes lengde varierer, med en løpetid opptil 2060.

Bruk eller betal (take-or-pay) kontrakter for kjøp av råvarer er bare inkludert i tabellen nedenfor hvis den kontraktmessig avtalte prisingen er av en art som kan eller vil avvike fra oppnåelige markedspriser for råvaren på leveransetidspunktet.

Equinors forpliktelser overfor selskaper regnskapsført etter egenkapitalmetoden er vist i tabellen under med Equinors forholdsmessige andel. Equinors forpliktelser knyttet til eiendeler (for eksempel rørledninger) som er inkludert i Equinors Konsernregnskap gjennom felleskontrollert virksomhet eller lignende ordninger, og hvor følgelig Equinors andel av eiendeler, forpliktelser, inntekter og utgifter (kapasitetskostnader) innregnes linje for linje i Konsernregnskapet, inkluderer beløpene i tabellen de netto forpliktelser som skal betales av Equinor (Equinors forholdsmessige andel av forpliktelsen fratrukket Equinors eierandel i den aktuelle enheten).

Tabellen under inkluderer 3.033 millioner USD relatert til ikke-leie-komponenter i leieavtaler reflektert i Konsernregnskapet i henhold til IFRS 16, samt leieavtaler som ennå ikke er påbegynt. Se note 25 Leieavtaler for flere detaljer om påbegynte leieavtaler.

Nominelle andre langsiktige minimumsforpliktelser per 31. desember 2022:

(i millioner USD)

2023	2.603
2024	2.103
2025	1.892
2026	1.260
2027	1.309
Deretter	5.733
Sum andre langsiktige forpliktelser	14.900

Garantier

Equinor har garantert for sin proporsjonale andel av enkelte egenkapitalkonsoliderte selskapers langsiktige bankgjeld, kontraktsmessige betalingsforpliktelser og noen tredjepartsforpliktelser på totalt 1.725 millioner USD per 31. desember 2022. Bokført verdi av garantiene er uvesentlig.

Betingede eiendeler og forpliktelser

Forliksavtale og lisensforlengelse på Agbamifeltet

I 2022 ble det etter tre års forhandlinger inngått en avtale mellom partene Nigerian National Petroleum Company Limited (NNPC), Chevron og Equinor. Partene har avtalt en forlengelse til 2042 av driftslisens-perioden og den tilhørende Produksjonsdelingskontrakten (PSC) for Oil Mining Lease (OML) 128 på det unitiserte Agbami-feltet. Samtidig avklarte partene gjenværende rettstvister knyttet til volumene for kostnadsolje, skatteolje og inntektsolje (cost oil, tax oil og profit oil.) Forliksavtalen gir Equinor en minnelig kompensasjon for overløftede volumer. Denne skal betales over lisensforlengelsen på 20 år. Beløpene og tidspunkt for betaling avhenger av en rekke faktorer knyttet til driften på feltet, i tillegg til fremtidige oljepriser og produksjonsvolumer. Equinor vil derfor bokføre betalingene når de mottas, og ingen beløp er innregnet i Konsernresultatregnskapet eller Konsernbalansen i 2022. Partene gjennomfører for tiden nødvendig juridiske aktivitet for å formelt avslutte rettstvistene.

Krav fra Petrofac angående flere endringsordreforespørsler utført i Algerie (In Salah)

Petrofac International (UAE) LLC (PIUL) ble tildelt EPCkontrakten for å gjennomføre ISSF-prosjektet (In Salah Southern Fields-prosjektet som ferdigstilte utbyggingen av fire gassfelt sentralt i Algerie). Etter at arbeidet ble stilt i bero som følge av terrorist-angrepet på et annet felt i Algerie (In Amenas) i 2013, utstedte PIUL en rekke endringsordre-forespørsler (VoRs) knyttet til stand-by og remobiliseringskostnader etter evakueringen av utenlandske ansatte. Flere VoRs er betalt, men det har ikke vært mulig å komme til enighet om oppgjør av de øvrige. I august 2020 igangsatte PIUL voldgift med krav om et estimert beløp på 533 millioner USD, der Equinor har en 31,85 % andel. Equinors maksimale eksponering utgjør 163 millioner USD, og Equinor har avsatt for beste estimat i saken.

Tvist om kildeskatt på utbetalinger fra Brasil til Norge

Utbetalinger for tjenester fra Brasil er vanligvis gjenstand for kildeskatt. Basert på den doble skatteavtalen Brasil har med Norge gikk Equinors datterselskaper i Brasil i 2012 til søksmål for å slippe å betale slik skatt på utbetalinger til Equinor ASA og Equinor Energy AS for tjenester uten overføring av teknologi. Saken har pågått gjennom flere rettsinstanser siden dommen i første rettsinstans i 2013 gikk i Equinors favør. Endelig dom er ennå ikke falt. Siden 2014 er det ikke betalt kildeskatt. Equinors maksimale eksponering er estimert til ca. 146 millioner USD. Equinor er av den oppfatning at alle relevante skatteregler er fulgt, og at Equinor står sterkt i saken. Det er derfor ikke foretatt avsetninger i Konsernregnskapet.

Krav om annullering av Petrobras' salg av eierandel i BM-S-8 til Equinor

I mars 2017 anla en person tilknyttet Union of Workers of Oil Tankers of Sergipe (Sindipetro) et gruppesøksmål mot Petrobras, Equinor og ANP (den relevante brasilianske regulatoriske myndighet) med krav om å annullere Petrobras' salg til Equinor av eierinteressen og operatørskapet i BM-S-8, som ble gjennomført i november 2016 etter partner- og myndighetsgodkjennelse. I februar 2022 avsa første rettsinstans dom i saken som gjelder annullering av salget, og Equinor vant på alle punkter. Saken ble anket av saksøker og Equinor har inngitt motsvar. Ved utløpet av 2022 inngår eierandelen i Equinors Konsernbalanse. Eiendelene knyttet til første fase er blitt reklassifisert til varige driftsmidler, mens eiendelen knyttet til andre fase inngår som immaterielle eiendeler, i begge tilfeller i segmentet Leting og produksjon internasjonalt.

Brasiliansk lov har skapt usikkerhet rundt visse skatteinsentiver

Equinor er for tiden part i to tvistesaker i delstaten Rio de Janeiro i Brasil knyttet til en lov som pålegger skatteytere som drar nytte av ICMS-skatteinsentiver (som Repetro) å innbetale 10 % av skattebesparelsene som følger av insentivordningene til et delstatsfond. (ICMS: Imposto sobre Circulacao de Mercadorias – skatt på omsetning av varer og visse tjenester.) Equinor er av den oppfatningen at spesifikke skatteinsentiver som hittil har vært relevant for feltene Roncador og Peregrino ikke omfattes av denne loven. Delstaten Rio de Janeiro stiller imidlertid krav om innbetalinger til fondet, i tillegg til bøter og renter. Både Equinors konkurrenter og samarbeidspartnere og også den

TILLEGGS-

Brasilianske bransjeorganisasjonen Brazilian Petroleum and Gas Institute (IBP) har på denne bakgrunn tatt initiativ til flere rettslige skritt. Ved årsslutt 2022 er Equinors maksimale eksponering i disse sakene estimert til 132 millioner USD. Equinor mener at loven er grunnlovsstridig, særlig knyttet til Repetro-insentiver, og at dette vil bli utfallet i fremtidige rettsprosesser. Equinor har derfor ikke foretatt noen avsetninger i Konsernregnskapet.

KKD oljesands-partnerskap

Kanadiske skattemyndigheter har utstedt endringsmelding knyttet til ligningen for 2014 for Equinors kanadiske datterselskap som var part i Equinors avhendelse av 40 % av KKD oljesandprosjektet det året. Endringsmeldingen, som har blitt anket, justerer allokeringen av partnerskapets salgsvederlag for visse kanadiske ressursrelaterte eiendeler. Maksimal eksponering er estimert til ca. 372 millioner USD. Ankeprosessen med kanadiske skattemyndigheter, samt eventuell påfølgende rettsbehandling som måtte bli nødvendig, kan ta flere år. Ingen skatt forfaller til betaling før saken er endelig avgjort. Equinor er av den oppfatning at alle relevante skatteregler er fulgt og at Equinor står sterkt i saken. Det er derfor ikke foretatt avsetninger i Konsernregnskapet.

Tvisteløsning i sak med norske skattemyndigheter knyttet til Equinor Service Center Belgium N.V

I fjerde kvartal 2020 mottok Equinor vedtak i en sak vedrørende kapitalstrukturen til det belgiske datterselskapet Equinor Service Center Belgium N.V. Vedtaket konkluderte med at kapitalstrukturen må baseres på prinsippet om armlengdes avstand og dekket årene 2012 til 2016. Equinor mottok et

skattekrav på 182 millioner USD som ble betalt i 2021. I 2022 omgjorde skattemyndighetene sin beslutning og aksepterte Equinors opprinnelige standpunkt. Skatteinnbetalingen er blitt refundert, justert for endringer i skattesatser. Justeringen er innregnet som skattekostnad i Konsernresultatregnskapet for 2022, og ansees som uvesentlig.

Tvist med norske skattemyndigheter angående forsknings- og utviklingskostnader allokert til særskattepliktig virksomhet

Equinor har en pågående tvist knyttet til størrelsen på forsknings- og utviklingskostnader som kan allokeres til selskapets særskattepliktige virksomhet. I 2022 informerte Oljeskattekontoret Equinor om at det hadde besluttet å akseptere Equinors standpunkt i noen av de omtvistede forholdene, noe som reduserte Equinors maksimale eksponering. I tillegg har Equinor akseptert en økning av skattbar inntekt i både landskatteregimet og for særskattepliktig virksomhet. En tidligere avsetning på 95 millioner USD er reklassifisert til betalbar skatt. Equinors skattekostnad ble ikke påvirket av denne utviklingen, og gjenværende forventet maksimal eksponering knyttet til forskningsog utviklingskostnader allokert til særskattepliktig virksomhet ansees å være uvesentlig.

Tvist med norske skattemyndigheter angående internpris på NGL-produkter (våtgass)

Oljeskattekontoret har utfordret internprisingen på visse NGL-produkter solgt fra Equinor Energy AS til Equinor ASA i årene 2011 – 2020. I løpet av 2022 har det vært utvikling i deler av sakskomplekset, der noe av eksponeringen er oppgjort eller ikke har ytterligere ankemuligheter, mens det for andre deler er levert anke. Etter denne utviklingen, som ikke har påvirket

Konsernresultatregnskapet vesentlig, er den totale maksimale eksponering relatert til prising av våtgass estimert til omkring 71 millioner USD. Equinor har avsatt for beste estimat i saken.

Andre krav

Equinor er gjennom sin ordinære virksomhet involvert i rettssaker, og det finnes for tiden flere andre uavklarte tvister. Det endelige omfanget av konsernets forpliktelser eller eiendeler knyttet til slike tvister og krav lar seg ikke beregne på dette tidspunktet. Equinor har gjort avsetninger i Konsernregnskapet for sannsynlige forpliktelser knyttet til slike uavklarte forhold basert på selskapets beste estimater. Equinor forventer ikke at konsernets økonomiske stilling, driftsresultat eller kontantstrøm vil bli vesentlig negativt påvirket av utfallet av rettssakene og tvistene. Equinor følger opp de ovennevnte tvistene aktivt med de kontraktsmessige og juridiske virkemidler som foreligger i hver sak, men endelig utfall av sakene og tidspunkt for eventuelle relaterte kontantstrømmer kan på nåværende tidspunkt ikke avgjøres med tilstrekkelig pålitelighet.

Når det gjelder informasjon om avsetninger knyttet til tvister og krav som ikke gjelder inntektsskatt, vises det til note 23 Avsetninger og andre forpliktelser. Usikre forpliktelser knyttet til inntektsskatt er reflektert som betalbar eller utsatt skatt i tråd med relevante definisjoner, mens usikre skatteeiendeler er reflektert som kortsiktige eller utsatte skattefordeler.

Note 27. Nærstående parter

Transaksjoner med Den norske stat

Den norske stat er hovedaksjonær i Equinor og eier betydelige eierandeler i andre norske selskaper. Per 31. desember 2022 hadde Den norske stat en eierandel i Equinor på 67,0 % (Folketrygdfondets andel i Equinor på 3,4 % er holdt utenfor). Eierskapsstrukturen medfører at Equinor deltar i transaksjoner med flere parter som er under en felles eierskapsstruktur, og derfor oppfyller definisjonen av nærstående parter. Ansvaret for statens eierandel i Equinor er overført fra departementet av olje og energi til Nærings- og handelsdepartementet 1. januar 2022.

Samlet kjøp av olje og våtgass fra staten beløp seg til 12.617 millioner USD, 9.572 millioner USD og 5.108 millioner USD i henholdsvis 2022, 2021 og 2020. Nevnte kjøp av olje og naturgass er bokført i Equinor ASA. Equinor ASA selger i tillegg, i sitt eget navn, men for statens regning og risiko, statens gassproduksjon. Disse transaksjonene er presentert netto. For mer informasjon se note 7 Inntekter. Den vesentligste delen av beløpet som er inkludert i linjen Gjeld til egenkapitalkonsoliderte selskaper og andre nærstående parter i note 24 Leverandørgjeld, annen kortsiktig gjeld og avsetninger, består av skyldig beløp til staten knyttet til disse kjøpene.

Linjeelementet Forskuddsbetalinger og finansielle fordringer inkluderer 1.461 millioner USD som presenterer en brutto fordring fra Den norske stat under Avsetningsinstruksen i relasjon til staten (SDØE) forventete deltagelse i gass aktivitetene til et utenlandsk datterselskap til Equinor. Ved årsslutt 2021 var dette beløpet på 435 millioner USD. Økningen skyldes hovedsakelig økning i volum og høyere kost pris på gass lagrene. En tilsvarende langsiktig gjeld på 1.461 millioner USD har blitt anerkjent, denne representerer SDØE`s estimerte interesser i gass salgs-aktivitetene i det utenlandske datterselskapet.

Andre transaksjoner

I forbindelse med den vanlige driften inngår Equinor kontrakter om transport, gasslagring og behandling av petroleumsprodukter med selskaper som Equinor har eierinteresser i. Slike transaksjoner er inkludert i de relevante regnskapslinjene i Konsernresultatregnskapet. Gassled og enkelte andre infrastruktureiendeler driftes av Gassco AS, som er en enhet under felles kontroll av Olje- og energidepartementet. Gasscos aktiviteter blir utført for rørlednings- og terminaleiernes regning og risiko. Kapasitetsbetalingene som blir håndtert av Gassco blir viderebetalt til de respektive eierne. Equinors betalinger som Gassco gjennomførte på vegne av eierne, utgjorde 1.210 millioner USD i

2022, 1.030 millioner USD i 2021 og 896 millioner USD i 2020. Disse betalingene blir i hovedsak bokført i Equinor ASA. Beløpene representerer Equinors totale kapasitetsbetalinger til Gassco, men i Konsernregnskapet vises kostnaden netto fratrukket den andelen som representerer Equinors egne eierinteresser i Gasscos infrastruktur. I tillegg håndterer Equinor ASA, i sitt eget navn, men for statens regning og risiko, statens andel av Gasscos kostnader. Disse transaksjonene er presentert netto. Equinor har hatt transaksjoner med andre tilknyttede selskaper og felleskontrollerte foretak i relasjon til sine vanlige forretningsoperasjoner, der beløpene ikke har blitt rapportert begrunn av vesentlighet. I tillegg har Equinor hatt transaksjoner med felleskontrollerte driftsordninger hvor Equinor er operatør. Indirekte driftskostnader påløpt som operatør er fakturert til de felleskontrollerte driftsordningene eller lignende ordninger basert på «no-gain/no-loss» prinsippet.

Transaksjoner som involverer ledende ansatte (medlemmer av styret og konsernledelsen) i løpet av året er presentert i note 8 Lønn og personell kostnader.

Note 28. Finansielle instrumenter og virkelig verdimåling

Regnskapsprinsipper

Finansielle eiendeler

Finansielle eiendeler innregnes første gang til virkelig verdi når Equinor blir part i kontrakten. Den etterfølgende målingen av de finansielle eiendelene avhenger av hvilken kategori de klassifiseres i ved førstegangs innregning: Finansielle investeringer til amortisert kost, til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet, og til virkelig verdi med verdiendringer over Andre inntekter og kostnader i Konsolidert oppstilling over totalresultat. Klassifiseringen er basert på en vurdering av kontraktsbetingelsene og den anvendte forretningsmodellen.

Kortsiktige særlig likvide investeringer med opprinnelig løpetid på mer enn tre måneder klassifiseres som kortsiktige finansielle investeringer. Kortsiktige finansielle investeringer innregnes hovedsakelig til amortisert kost, men også til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet, avhengig av klassifisering.

Kundefordringer bokføres til opprinnelig beløp med fradrag for avsetning for tap beregnet på grunnlag av forventningsverdi.

En del av Equinors finansielle investeringer styres samlet som en investeringsportefølje av Equinors forsikringsselskap (captive) og eies for å overholde særskilte kapitaldekningskrav. Investeringsporteføljen styres og vurderes på basis av virkelig verdi i samsvar med gjeldende investeringsstrategi. Porteføljen regnskapsføres til virkelig verdi med verdiendringer innregnet over Konsernresultatregnskapet.

Finansielle eiendeler klassifiseres som kortsiktige dersom deres gjenværende løpetid er mindre enn 12 måneder fra balansedagen eller de av andre årsaker forventes oppgjort innen dette, eller dersom de holdes for omsetningsformål. Finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser vises hver for seg i Konsernbalansen med mindre Equinor både juridisk har rett til og påviselig har til hensikt å gjøre opp fordringer på og forpliktelser til en og den samme motpart netto.

Finansielle eiendeler fraregnes når rettighetene til fremtidige kontantstrømmer og risiko og avkasting knyttet til eierskapet er overført gjennom en salgstransaksjon, eller de kontraktsmessige rettighetene til fremtidige kontantstrømmer utløper, blir oppfylt eller kansellert. Gevinster og tap som oppstår som følge av salg, oppgjør eller kansellering av finansielle eiendeler innregnes innenfor Netto finansposter.

Finansielle forpliktelser

Finansielle forpliktelser innregnes første gang til virkelig verdi når Equinor blir part i kontrakten. Den påfølgende målingen av finansielle forpliktelser er enten finansiell forpliktelse til virkelig verdi over resultatet eller finansiell forpliktelse målt til amortisert kost ved effektiv rente-metoden, avhengig av

klassifisering. Sistnevnte kategori omfatter Equinors langsiktige banklån og obligasjonslån.

Finansielle forpliktelser klassifiseres som kortsiktige dersom forpliktelsen forventes innfridd som del av Equinors normale driftsaktiviteter, gjenværende løpetid er mindre enn 12 måneder fra balansedagen, Equinor ikke har rett til å utsette innfrielsen av forpliktelsen mer enn 12 måneder etter balansedagen eller hvis de er holdt for omsetningsformål.

Finansielle forpliktelser fraregnes når den kontraktsmessige forpliktelsen utløper, blir oppfylt eller kansellert. Gevinster og tap som oppstår som følge av tilbakekjøp, oppgjør eller kansellering av forpliktelser innregnes innenfor Netto finansposter.

Finansielle derivater

Equinor benytter finansielle derivater for å styre eksponering som oppstår ved svingninger i valutakurser, renter og råvarepriser. Slike finansielle derivater innregnes til virkelig verdi ved kontraktsinngåelse og blir målt til virkelig verdi med verdiendring over resultatet i etterfølgende perioder. Resultateffekten av råvarebaserte finansielle derivater inngår i Konsernresultatregnskapet under Andre salgsinntekter, da det alt vesentlige av slike derivater er knyttet til salgskontrakter eller salgsinntektsrelatert risikostyring. Resultateffekten av andre finansielle derivater inngår i Netto finansposter.

Finansielle derivater presenteres som eiendeler

når virkelig verdi er positiv og som gjeld når virkelig verdi er negativ. Finansielle derivateiendeler eller -gjeld som forventes inndrevet eller som innebærer juridisk rett til oppgjør mer enn 12 måneder etter balansedagen er klassifisert som langsiktige. Finansielle derivater for omsetning (trading) klassifiseres alltid som kortsiktige.

Kontrakter om kjøp eller salg av en ikke-finansiell gjenstand som kan gjøres opp netto i kontanter regnskapsføres som finansielle instrumenter. Et unntak fra dette er imidlertid kontrakter som er inngått og som fortsatt innehas med det formål å motta eller levere en ikke-finansiell gjenstand i samsvar med Equinors forventede innkjøps-, salgs- eller bruksbehov (eget bruk). Disse regnskapsføres ikke som finansielle instrumenter. Slike salg og kjøp av fysiske volumer vises i Konsernresultatregnskapet som henholdsvis Inntekter fra kundekontrakter og Varekostnader. Dette gjelder et betydelig antall av Equinors kontrakter for kjøp og salg av råolje og naturgass, som innregnes ved levering.

For kontrakter om å selge en ikke-finansiell gjenstand som kan gjøres opp netto i kontanter, men som ender med fysisk leveranse selv om kontrakten ikke kvalifiserer som eget bruk før levering, inkluderes endringer i virkelig verdi i Gevinst/tap på råvarederivater (inngår i Andre salgsinntekter, se note 7 Inntekter). Når disse derivatene gjøres opp fysisk blir de tidligere innregnede urealiserte verdiendringene inkludert i Råvarederivater oppgjort med fysisk

leveranse (inngår også i Andre salgsinntekter). De fysiske leveransene som Equinor gjennomfører under slike kontrakter inkluderes til kontraktspris i Inntekter fra kundekontrakter.

Derivater innebygd i vertskontrakter som ikke er finansielle eiendeler som omfattes av IFRS 9, regnskapsføres som separate derivater, og innregnes til virkelig verdi med verdiendring over resultatet, når de økonomiske kjennetegnene og den økonomiske risikoen ved det innbygde derivatet ikke er nært relatert til de økonomiske kjennetegnene og den økonomiske risikoen til vertskontrakten, og vertskontrakten ikke er balanseført til virkelig verdi. Der det finnes et aktivt marked for en råvare eller en annen ikke-finansiell gjenstand som omfattes av en kjøps- eller salgskontrakt, vil for eksempel en prisformel bli vurdert å være nært relatert til vertskontrakten hvis den er indeksert til det relevante aktive markedet. En prisformel indeksert basert på andre markeder eller produkter vil imidlertid medføre innregning av et separat derivat i regnskapet. Hvis det ikke finnes noe aktivt marked for råvaren eller den ikke-finansielle gjenstanden som kontrakten omfatter, vurderer Equinor kjennetegnene til et slikt prisbasert innebygd derivat å være nært relatert til vertskontrakten hvis prisformelen er basert på relevante indekser som er vanlig i bruk blant andre markedsaktører. Dette gjelder noen av Equinors langsiktige gassalgskontrakter.

Finansielle instrumenter etter kategori

Tabellen nedenfor presenterer Equinors klasser av finansielle instrumenter med tilhørende bokførte verdier slik kategoriene er definert i IFRS 9 Finansielle instrumenter: innregning og måling. For finansielle investeringer er forskjellen mellom måling som definert av kategoriene i IFRS 9 og måling til virkelig verdi uvesentlig. For kundefordringer og andre fordringer, leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld, og betalingsmidler er bokført verdi vurdert til å være en rimelig vurdering av virkelig verdi. Se note 21 Finansiell gjeld for informasjon om virkelig verdi på langsiktige obligasjonslån og banklån.

31. desember 2022 (i millioner USD)	Note	Amortisert kost	Virkelig verdi over resultatet	Ikke finansielle eiendeler	Sum balanseført verdi
Eiendeler
Langsiktige finansielle derivater			691		691
Langsiktige finansielle investeringer	16	117	2.616		2.733
Forskuddsbetalinger og finansielle fordringer	16	1.658		404	2.063
Kundefordringer og andre fordringer	18	21.611		841	22.452
Kortsiktige finansielle derivater			4.039		4.039
Kortsiktige finansielle investeringer	16	29.577	300		29.876
Betalingsmidler	19	12.473	3.106		15.579
Sum		65.436	10.752	1.245	77.433

31. desember 2021			Virkelig verdi over	Ikke finansielle	Sum
(i millioner USD)	Note	Amortisert kost	resultatet	eiendeler	balanseført verdi
Eiendeler
Langsiktige finansielle derivater			1.265		1.265
Langsiktige finansielle investeringer	16	253	3.093		3.346
Forskuddsbetalinger og finansielle fordringer	16	707		380	1.087
Kundefordringer og andre fordringer	18	17.192		736	17.927
Kortsiktige finansielle derivater			5.131		5.131
Kortsiktige finansielle investeringer	16	20.946	300		21.246
Betalingsmidler	19	11.412	2.714		14.126
Sum		50.510	12.503	1.116	64.128

31. desember 2022			Virkelig verdi over	Ikke finansielle	Sum balanseført
(i millioner USD)	Note	Amortisert kost	resultatet	forpliktelser	verdi
Forpliktelser
Langsiktig finansiell gjeld	21	24.141			24.141
Langsiktige finansielle derivater			2.376		2.376
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld	24	12.449		903	13.352
Kortsiktig finansiell gjeld	21	4.359			4.359
Skyldig utbytte		2.808			2.808
Kortsiktige finansielle derivater			4.106		4.106
Sum		43.757	6.482	903	51.142

31. desember 2021 (i millioner USD)	Note	Amortisert kost	Virkelig verdi over resultatet	Ikke finansielle forpliktelser	Sum balanseført verdi
Forpliktelser
Langsiktig finansiell gjeld	21	27.404			27.404
Langsiktige finansielle derivater			767		767
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld	24	12.350		1.960	14.310
Kortsiktig finansiell gjeld	21	5.273			5.273
Skyldig utbytte		582			582
Kortsiktige finansielle derivater			4.609		4.609
Sum		45.609	5.376	1.960	52.945

Måling av virkelig verdi

Noterte priser i aktive markeder er det beste beviset for virkelig verdi, og Equinor anvender derfor slike priser i fastsettelsen av virkelig verdi så langt det lar seg gjøre. Finansielle instrumenter notert i aktive markeder omfatter normalt finansielle instrumenter med noterte markedspriser innhentet fra relevante børser eller oppgjørssentraler. Virkelig verdi av noterte finansielle eiendeler og forpliktelser og finansielle derivater fastsettes med referanse til midtkurs ved balansedagens utløp.

Når det ikke foreligger et aktivt marked, fastsettes virkelig verdi ved hjelp av verdsettingsmetoder. Disse omfatter bruk av nylig foretatte markedstransaksjoner på armlengdes avstand, henvisning til virkelig verdi for et annet instrument som i det vesentligste er det samme, diskonterte kontantstrømberegninger og prisingsmodeller med tilhørende interne forutsetninger. I verdsettingsmetodene tar Equinor også hensyn til motpartens og egen kredittrisiko. Dette gjøres enten via diskonteringsrenten som benyttes, eller ved direkte å justere de beregnede kontantstrømmene. Når Equinor bokfører elementer av langsiktige råvarebaserte kontrakter til virkelig verdi baseres dermed verdsettelsen så langt som mulig på noterte terminpriser og underliggende indekser i kontraktene, samt forventninger til terminpriser og marginer når det ikke foreligger tilgjengelige observerbare markedspriser. Virkelig verdi av rente- og valutabytteavtaler baseres på relevante noteringer fra aktive markeder, på tilsvarende noterte instrumenter og andre hensiktsmessige verdsettelsesmetoder.

Virkelig verdi-hierarki

Den etterfølgende tabellen oppsummerer hver klasse av finansielle instrumenter innregnet i Konsernbalansen til virkelig verdi fordelt på Equinors grunnlag for måling av virkelig verdi.

(i millioner USD)	Langsiktige finansielle investeringer	Langsiktige finansielle derivater - eiendeler	Kortsiktige finansielle investeringer	Kortsiktige finansielle derivater - eiendeler	Betalingsmidler	Langsiktige finansielle derivater - forpliktelser	Kortsiktige finansielle derivater - forpliktelser	Netto virkelig verdi
31. desember 2022
Nivå 1	903	0	-	25		0	(60)	868
Nivå 2	1.222	97	300	3.722	3.106	(2.352)	(3.952)	2.143
Nivå 3	491	594		292		(24)	(94)	1.259
Sum virkelig verdi	2.616	691	300	4.039	3.106	(2.376)	(4.106)	4.270
31. desember 2021
Nivå 1	860	-	-	949		-	(69)	1.740
Nivå 2	1.840	884	300	4.108	2.714	(762)	(4.539)	4.545
Nivå 3	393	380		74		(4)		843
Sum virkelig verdi	3.093	1.265	300	5.131	2.714	(767)	(4.609)	7.127

Nivå 1: Virkelig verdi basert på noterte priser i et aktivt marked for identiske eiendeler eller forpliktelser inkluderer finansielle instrumenter som omsettes aktivt, og der verdien innregnet i konsernets balanse er fastsatt basert på observerbare priser på identiske instrumenter. For konsernet vil denne kategorien i de fleste tilfellene bare være relevant for børsnoterte egenkapitalinstrumenter og statsobligasjoner.

Nivå 2: Virkelig verdi basert på andre data enn de noterte prisene som inngår i nivå 1, men som er utledet fra observerbare markedstransaksjoner, herunder

Equinors ikke-standardiserte kontrakter der virkelig verdi er fastsatt basert på prisinput fra observerbare markedstransaksjoner. Dette vil typisk være når konsernet bruker terminpriser på råolje, naturgass, renter og valutakurser som input i konsernets verdsettelsesmodeller for å fastsette virkelig verdi på sine finansielle derivater.

Nivå 3: Virkelig verdi basert på ikke-observerbare data, inkluderer finansielle instrumenter der virkelig verdi er fastsatt basert på input og forutsetninger som ikke er fra observerbare markedstransaksjoner. De virkelige verdiene presentert i denne kategorien er hovedsakelig basert på interne forutsetninger. De interne forutsetningene benyttes bare dersom det ikke eksisterer kvoterte priser fra et aktivt marked eller andre observerbare priskilder for de finansielle instrumentene som verdsettes.

Den virkelige verdien for enkelte "earn-out"-avtaler og innebygde derivater er fastsatt ved bruk av verdsettelsesmodeller med prisinput fra observerbare markedstransaksjoner i tillegg til internt genererte prisforutsetninger og volumprofiler. Diskonteringsrenten som er brukt i verdsettelsen, er en risikofri rente basert på den aktuelle valutaen og tidshorisonten til den underliggende kontantstrømmen. Kontantstrømmen er justert for en kredittpremie for å reflektere enten Equinors kredittpremie (dersom det er gjeld) eller en estimert motparts premie (dersom det er eiendel). I tillegg kan en risikopremie for risikoelementer som det ikke er justert for i kontantstrømmen inkluderes når dette er aktuelt. De virkelige verdiene for disse finansielle derivatene er i sin helhet blitt klassifisert i kategori tre innenfor kortsiktige og langsiktige finansielle derivat eiendeler i tabellen over.

			OM EQUINOR		RAPPORTERINGS		TILLEGGS
203 Konsernregnskap Equinor	INTRODUKSJON	INNHOLD	OG VÅR STRATEGI	KONSERN	SEGMENT	REGNSKAP	INFORMASJON

En annen alternativ forutsetning innenfor et rimelig mulighetsområde som kunne vært brukt ved beregning av virkelig verdi på disse kontraktene, er å ekstrapolere siste observerte terminpris med inflasjon. Bruk av denne forutsetningen ville gitt en økning av virkelig verdi for disse kontraktene på omtrent 0,5 milliard USD ved utgangen av 2022, mens effekten var omtrent 0,4 milliard USD ved utgangen av 2021.

Avstemming av endringer i virkelig verdi i løpet av 2022 og 2021 for alle finansielle eiendeler klassifisert i det tredje nivået i hierarkiet er presentert tabellen nedenfor.

	Langsiktige finansielle	Langsiktige finansielle derivater -	Kortsiktige finansielle derivater -	Langsiktige finansielle derivater -	Kortsiktige finansielle derivater -
(i millioner USD)	investeringer	eiendeler	eiendeler	gjeld	gjeld	Sum
Inngående balanse 1. januar 2022	393	380	74	(4)	0	843
Total gevinst og tap i resultatregnskapet	(50)	243	197	(20)	0	370
Kjøp	175		10		(120)	65
Salg	-	-	2	-	22	24
Oppgjør	(7)		(64)			(71)
Overføring til nivå 3	-		80		5	85
Omregningsdifferanser	(19)	(30)	(7)		(1)	(57)
Utgående balanse 31. desember 2022	492	593	292	(24)	(94)	1.259
Inngående balanse 1. januar 2021	308	330	24	(5)	-	657
Total gevinst og tap i resultatregnskapet	(23)	58	72	1	-	108
Kjøp	119					119
Oppgjør	(7)		(20)			(27)
Overføring ut fra nivå 3	-					-
Omregningsdifferanser	(3)	(8)	(2)			(13)
Utgående balanse 31. desember 2021	393	380	74	(4)	-	843

Eiendelene og forpliktelsene på nivå 3 har i løpet av 2022 hatt en netto økning i virkelig verdi på 416 millioner USD. De 370 millioner USD som er innregnet i Konsernregnskapet i 2022 er hovedsakelig påvirket av endringer i virkelig verdi på visse innebygde derivater og «earn-out» avtaler.

204 Konsernregnskap Equinor	INTRODUKSJON	INNHOLD	OM EQUINOR OG VÅR STRATEGI	KONSERN	RAPPORTERINGS SEGMENT	REGNSKAP	TILLEGGS INFORMASJON

Note 29. Hendelser etter balansedagens utløp

Avtale om å kjøpe Suncor Energy UK Limited

1. mars 2023 inngikk Equinor en avtale om å kjøpe 100 % av Suncor Energy UK Limited for et samlet vederlag på USD 850 millioner før justeringer for arbeidskapital og netto kontanter. USD 250 millioner er betinget av endelig investeringsbeslutning på Rosebank-feltet. Transaksjonen inkluderer en ikke-operert eierandel i det produserende Buzzard-oljefeltet (29,89 %) og en tilleggsandel i den opererte Rosebank-utbyggingen (40 %). Gjennomføring av transaksjonen forventes i første halvdel av 2023 med forbehold om relevante regulatoriske godkjenninger og vil bli innregnet i E&P International-segmentet.

Selskapsregnskap Equinor ASA

Resultatregnskap Equinor ASA	206
Oppstilling over totalresultat Equinor ASA	207
Balanse Equinor ASA	208
Kontantstrømoppstilling Equinor ASA	209

	Noter til selskapsregnskapet for Equinor ASA	210
Note 1.	Organisasjon og vesentlige regnskapsprinsipper	210
Note 2.	Finansiell risikostyring og verdimåling av finansielle
	instrumenter	211
Note 3.	Salgsinntekter	216
Note 4.	Lønn og personell kostnader	217
Note 5.	Aksjespareprogram	217
Note 6.	Godtgjørelse til revisor	218
Note 7.	Finansposter	218
Note 8.	Skatter	219
Note 9.	Varige driftsmidler	221
Note 10.	Investeringer i datterselskaper og andre investeringer
	regnskapsført etter egenkapitalmetoden	222
Note 11.	Finansielle eiendeler og gjeld	223

Note 12.	Varelager	224
Note 13.	Kundefordringer og andre fordringer	224
Note 14.	Betalingsmidler	225
Note 15.	Egenkapital og aksjonærer	225
Note 16.	Finansiell gjeld	227
Note 17.	Pensjoner	228
Note 18.	Avsetninger og andre forpliktelser	229
Note 19.	Leverandørgjeld, annen kortsiktig gjeld og avsetninger	230
Note 20.	Leieavtaler	230
Note 21.	Andre forpliktelser, betingede forpliktelser og betingede
	eiendeler	231
Note 22.	Nærstående parter	232
Note 23.	Hendelser etter balansedagens utløp	233

RESULTATREGNSKAP EQUINOR ASA

			For regnskapsåret
(i millioner USD)	Note	2022	2021
Salgsinntekter	3	68.154	50.088
Resultatandel fra datterselskaper og investeringer regnskapsført etter
egenkapitalmetoden	10	28.630	9.806
Andre inntekter		0	1
Sum driftsinntekter		96.784	59.894
Varekostnad		(64.932)	(47.742)
Driftskostnader		(2.499)	(1.493)
Salgs- og administrasjonskostnader		(342)	(280)
Avskrivninger, amortiseringer og netto nedskrivninger	9	(623)	(589)
Letekostnader		(23)	(47)
Sum driftskostnader		(68.419)	(50.151)
Driftsresultat		28.365	9.744
Renter og andre finanskostnader		(1.889)	(1.088)
Andre finansposter		1.002	(771)
Netto finansposter	7	(888)	(1.860)
Resultat før skattekostnad		27.477	7.884
Skattekostnad	8	68	278
Årets resultat		27.546	8.162

OPPSTILLING OVER TOTALRESULTAT EQUINOR ASA

(i millioner USD) Note		For regnskapsåret
		2022	2021
Årets resultat		27.546	8.162
Aktuarmessige gevinster/(tap) på ytelsesbaserte pensjonsordninger		461	147
Skatt på andre inntekter og kostnader		(105)	(35)
Inntekter og kostnader som ikke vil bli reklassifisert til resultatregnskapet	17	356	111
Omregningsdifferanser		(2.389)	(645)
Andel innregnede inntekter og kostnader fra investeringer regnskapsført etter
egenkapitalmetoden	10	424	0
Inntekter og kostnader som kan bli reklassifisert til resultatregnskapet		(1.965)	(645)
Andre inntekter og kostnader		(1.609)	(534)
Totalresultat		25.937	7.629
Tilordnet aksjonærer i morselskapet		25.937	7.629

BALANSE EQUINOR ASA

		31. desember
(i millioner USD)	Note	2022	2021
EIENDELER
Varige driftsmidler	9, 20	2.021	1.834
Immaterielle eiendeler		4	2
Investeringer i datterselskaper og andre investeringer regnskapsført etter
egenkapitalmetoden	10	50.548	36.316
Utsatt skattefordel	8	1.354	1.117
Pensjonsmidler	17	1.163	1.359
Finansielle derivater	2	95	900
Finansielle investeringer		166	363
Forskuddsbetalinger og finansielle fordringer		1.838	839
Finansielle fordringer datterselskaper og andre investeringer regnskapsført etter
egenkapitalmetoden	11	19.129	18.755
Sum anleggsmidler		76.319	61.485
Varelager	12	1.771	2.676
Kundefordringer og andre fordringer	13	14.190	13.464
Fordringer datterselskaper og andre investeringer regnskapsført etter
egenkapitalmetoden	11	26.413	19.841
Finansielle derivater	2	979	1.719
Finansielle investeringer	11	29.466	20.946
Betalingsmidler	14	10.204	10.850
Sum omløpsmidler		83.023	69.495
Sum eiendeler		159.342	130.980

		31. desember
(i millioner USD)	Note	2022	2021
EGENKAPITAL OG GJELD
Aksjekapital		1.142	1.164
Annen innskutt egenkapital		0	3.231
Fond for vurderingsforskjeller		8.705	29
Fond for urealiserte gevinster		131	906
Annen egenkapital		40.936	32.098
Sum egenkapital	15	50.914	37.428
Finansiell gjeld	16	24.141	27.404
Leieavtaler	20	1.269	1.209
Gjeld til datterselskaper og andre investeringer regnskapsført etter
egenkapitalmetoden		315	159
Pensjonsforpliktelser	17	3.656	4.378
Avsetninger og andre forpliktelser	18	1.841	674
Finansielle derivater	2	2.376	767
Sum langsiktig gjeld		33.598	34.591
Leverandørgjeld, annen kortsiktig gjeld og avsetninger	19	4.037	4.326
Betalbar skatt		255	1
Finansiell gjeld	16	2.786	3.743
Leieavtaler	20	528	487
Skyldig utbytte	15	5.608	1.870
Gjeld til datterselskaper og andre investeringer regnskapsført etter
egenkapitalmetoden	11	59.587	47.360
Finansielle derivater	2	2.029	1.176
Sum kortsiktig gjeld		74.830	58.961
Sum gjeld		108.428	93.552
Sum egenkapital og gjeld		159.342	130.980

KONTANTSTRØMOPPSTILLING EQUINOR ASA

		For regnskapsåret
(i millioner USD)	Note	2022	2021
Resultat før skattekostnad		27.477	7.884
Avskrivninger, amortiseringer og netto nedskrivninger	9	623	589
(Gevinst)/tap på valutatransaksjoner		(756)	389
Resultat fra investeringer i datterselskap og andre egenkonsoliderte selskaper uten kontant effekter		(20.758)	(5.276)
(Økning)/reduksjon i andre poster knyttet til operasjonelle aktiviteter		(321)	794
(Økning)/reduksjon i netto finansielle derivater	2	561	2.023
Mottatte renter		1.059	759
Betalte renter		(1.763)	(1.054)
Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter før betalte skatter og arbeidskapital		6.122	6.108
Betalte skatter		135	(216)
(Økning)/reduksjon i arbeidskapital		2.665	(2.974)
Kontantstrøm fra/(benyttet til) operasjonelle aktiviteter		8.923	2.918
Investeringer i varige driftsmidler og andre balanseførte eiendeler	9, 10	(5.823)	(815)
(Økning)/reduksjon i finansielle investeringer		(9.937)	(10.148)
(Økning)/reduksjon i derivater finansielle instrumenter		1.930	(45)
(Økning)/reduksjon i andre rentebærende poster		8	12
(Økning)/reduksjon i finansielle kundefordringer fra konsern selskaper1)		4.553	(4.336)
Salg av eiendeler og virksomheter og tilbakebetaling av kapitalinnskudd		202	340
Kontantstrøm fra/(benyttet til) investeringsaktiviteter		(9.069)	(14.992)

		For regnskapsåret
(i millioner USD)	Note	2022	2021
Nedbetaling langsiktig gjeld	16	(250)	(2.675)
Nedbetaling gjeld vedrørende leieavtaler	20	(588)	(517)
Betalt utbytte	15	(5.380)	(1.797)
Tilbakekjøp av aksjer	15	(3.315)	(321)
Netto kortsiktige lån og andre finansielle aktiviteter		(5.690)	915
Økning/(reduksjon) i finansielle kundefordringer/leverandørgjeld til/fra datterselskap2)		16.431	23.063
Kontantstrøm fra/(benyttet til) finansieringsaktiviteter		1.208	18.667
Netto økning/(reduksjon) i betalingsmidler		1.062	6.594
Effekt av valutakursendringer på betalingsmidler		(1.568)	(560)
Betalingsmidler ved årets begynnelse	14	10.710	4.676
Betalingsmidler ved årets utgang3)	14	10.204	10.710

1) (Økning)/reduksjon i finansielle kundefordringer fra konsern selskaper er skilt ut fra linjen (Økning)/reduksjon i andre rentebæ-rende poster og 2021 er blitt reklassifisert.

2) Hovedsakelig innskudd i Equinor-konsernets interne bankordning.

3) Betalingsmidler inkluderer kassakredittrekk på 0 USD per 31. desember 2022 og 140 millioner USD per 31. desember 2021.

NOTER TIL SELSKAPSREGNSKAPET FOR EQUINOR ASA

Note 1. Organisasjon og vesentlige regnskapsprinsipper

Equinor ASA er morselskap i Equinor-konsernet som består av Equinor ASA og dets datterselskaper. Equinor ASAs hovedaktiviteter omfatter eierskap til konsernselskaper, konsernledelse, konsernfunksjoner og konsernfinansiering. Equinor ASA driver også aktivitet knyttet til eksternt salg av olje- og gassprodukter, kjøpt eksternt eller fra konsernselskaper, herunder tilhørende raffinerings- og transporttjenester. Det henvises til note 1 Organisasjon i konsernregnskapet.

Årsregnskapet til Equinor ASA ("selskapet") er avlagt i samsvar med forenklet IFRS i henhold til regnskapsloven §3-9 og forskrift om bruk av forenklet IFRS utstedt av Finansdepartementet den 7. februar 2022. Equinor ASAs presentasjonsvaluta er amerikanske dollar (USD), som også er presentasjonsvalutaen i konsernregnskapet og selskapets funksjonelle valuta. USD er funksjonell valuta som følge av at det er den valutaen virksomheten i hovedsak er knyttet til. Valutaomregningskurser (NOK/USD) til bruk i perioden er som følger: 8,82 (31. desember 2021), 9,86 (31. desember 2022) og 9,62 (årsgjennomsnitt, 2022).

Regnskapet for Equinor ASA må leses i sammenheng med konsernregnskapet, som publiseres sammen med selskapsregnskapet. Med unntak av områder beskrevet nedenfor følger Equinor ASA konsernets regnskapsprinsipper, som beskrevet i Equinors konsernregnskap. Når selskapet benytter prinsipper som ikke er beskrevet i Equinors Konsernregnskap på grunn av vesentlighetsvurdering på konsernnivå, er slike prinsipper beskrevet nedenfor i den grad dette

er vurdert nødvendig for forståelsen av Equinor ASAs selskapsregnskap.

Datterselskaper, tilknyttede foretak og felleskontrollerte selskaper

Aksjer og andeler i datterselskaper, tilknyttede foretak (selskaper hvor Equinor ASA ikke har kontroll, eller felles kontroll, men har mulighet til å utøve betydelig innflytelse over operasjonelle og finansielle prinsipper; normalt ved eierandeler mellom 20 % og 50 %) og felleskontrollerte driftsordninger vurdert å være felleskontrollert virksomhet blir regnskapsført etter egenkapitalmetoden. Under egenkapitalmetoden blir investeringen bokført i Balansen til kost tillagt etterfølgende endringer i Equinors andel i netto eiendeler i enheten, fratrukket mottatt utbytte og eventuelle nedskrivninger av investeringen. Eventuell goodwill framkommer som forskjellen mellom investeringens kostpris og Equinor ASAs andel av virkelig verdi av identifiserte eiendeler og gjeld i datterselskapet, den felleskontrollerte virksomheten eller det tilknyttede selskapet. Goodwill inkludert i Balansen til datterselskap eller tilknyttet selskap testes for nedskrivning som del av tilhørende eiendeler i datterselskapet eller det tilknyttede selskapet. Resultatregnskapet viser Equinor ASAs andel av resultat etter skatt for det egenkapitalkonsoliderte selskapet justert for avskrivninger, amortiseringer og eventuelle nedskrivninger av den egenkapitalkonsoliderte enhetens eiendeler. Andelen er basert på virkelige verdier per oppkjøpsdato i de tilfellene hvor Equinor ikke har vært eier av

selskapet siden det ble etablert. Resultatandel fra datterselskaper og investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden presenteres som en del av sum driftsinntekter ettersom selskapets engasjement i andre selskaper som driver energirelatert virksomhet anses å være en del av Equinors primære aktiviteter.

Selskapets egenkapital inneholder en avsetning til fond for vurderingsforskjeller. Alle positive forskjeller mellom balanseført verdi av det enkelte egenkapitalkonsoliderte selskap og kostpris allokeres til dette fondet.

Kostnader knyttet til Equinor som operatør for felleskontrollerte driftsordninger og tilsvarende samarbeidsformer (lisenser)

Indirekte driftskostnader som personalkostnader pådratt av selskapet, blir akkumulert i kostnadspooler. Slike kostnader blir delvis allokert til Equinor Energy AS, til andre konsernselskaper, og til lisenser der Equinor Energy AS eller andre konsernselskaper er operatør, med utgangspunkt i påløpte timer. Kostnader allokert på denne måten reduserer kostnadene i selskapets Resultatregnskap, med unntak av operasjonell framleie og viderebelastede kostnader knyttet til brutto regnskapsførte leieforpliktelser som presenteres som inntekt i Equinor ASA.

Overføringer av eiendeler og gjeldsposter mellom selskapet og dets datterselskaper

Overføringer av eiendeler og gjeldsposter mellom selskapet og selskaper som det direkte eller indirekte kontrollerer, regnskapsføres til kontinuitet til bokførte verdier av eiendelene og gjeldspostene som overføres, når overføringen er en del av en reorganisering innenfor Equinor-konsernet.

Innebygde derivater

Innebygde derivater knyttet til salgs- eller kjøpskontrakter mellom Equinor ASA og andre selskaper i Equinor-konsernet er ikke skilt ut fra vertskontrakten.

Skyldig utbytte og konsernbidrag

Utbytte er presentert som Skyldig utbytte under kortsiktig gjeld. Årets konsernbidrag til andre selskaper innenfor Equinors norske skattekonsern, er vist i balansen som kortsiktig gjeld under Gjeld til datterselskaper. Skyldig utbytte og konsernbidrag under forenklet IFRS skiller seg fra presentasjon under IFRS ved at det også inkluderer utbytte og konsernbidrag som på balansetidspunktet krever en framtidig godkjennelse fra selskapets generalforsamling før utdeling.

Fond for urealiserte gevinster

Fond for urealiserte gevinster, som er en del av selskapets egenkapital, består av akkumulerte urealiserte gevinster på ikke børsnoterte finansielle instrumenter, samt akkumulerte positive endringer i virkelig verdi på innebygde derivater.

			OM EQUINOR		RAPPORTERINGS		TILLEGGS
211 Selskapsregnskap Equinor ASA	INTRODUKSJON	INNHOLD	OG VÅR STRATEGI	KONSERN	SEGMENT	REGNSKAP	INFORMASJON

Note 2. Finansiell risikostyring og verdimåling av finansielle instrumenter

Generell informasjon relevant for finansiell risiko

Equinor ASAs aktiviteter eksponerer selskapet for markedsrisiko, likviditetsrisiko og kredittrisiko. Styringen av slike risikoer vil i all vesentlighet ikke avvike fra konsernets risikostyring. Se note 4 Finansiell risiko- og kapitalstyring i konsernregnskapet.

Måling av finansielle instrumenter etter kategori

Tabellene nedenfor presenterer Equinor ASAs klasser av finansielle instrumenter med tilhørende bokførte verdier slik kategoriene er definert i IFRS 9 Finansielle instrumenter. For finansielle investeringer er forskjellen mellom måling som definert av kategoriene i IFRS 9 og måling til virkelig verdi uvesentlig. For kundefordringer og andre fordringer, leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld, og betalingsmidler er bokført verdi vurdert til å være en rimelig tilnærming av virkelig verdi.

Se note 21 Finansiell gjeld i konsernregnskapet for informasjon om virkelig verdi på langsiktige finansielle forpliktelser og note 28 Finansielle instrumenter og virkelig verdimåling i konsernregnskapet hvor måling av virkelig verdi er forklart i detalj.

(i millioner USD)	Note	Amortisert kost	Virkelig verdi over resultatet	Ikke- finansielle eiendeler	Sum balanseført verdi
31. desember 2022
Eiendeler
Langsiktige finansielle derivater			95		95
Langsiktige finansielle investeringer			166		166
Forskuddsbetalinger og finansielle fordringer		1.645		193	1.838
Fordringer mot datterselskaper og andre investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden	11	18.563		566	19.129
Kundefordringer og andre fordringer	13	13.963		227	14.190
Fordringer mot datterselskaper og andre investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden	11	26.363		50	26.413
Kortsiktige finansielle derivater			979		979
Kortsiktige finansielle investeringer	11	29.466			29.466
Betalingsmidler	14	7.098	3.106		10.204
Sum finansielle eiendeler		97.098	4.346	1.037	102.481

			Virkelig verdi over	Ikke- finansielle	Sum balanseført
(i millioner USD)	Note	Amortisert kost	resultatet	eiendeler	verdi
31. desember 2021
Eiendeler
Langsiktige finansielle derivater			900		900
Langsiktige finansielle investeringer			363		363
Forskuddsbetalinger og finansielle fordringer		645		194	839
Fordringer mot datterselskaper og andre investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden	11	18.631		124	18.755
Kundefordringer og andre fordringer	13	13.284		179	13.464
Fordringer mot datterselskaper og andre investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden	11	19.795		46	19.841
Kortsiktige finansielle derivater			1.719		1.719
Kortsiktige finansielle investeringer	11	20.946			20.946
Betalingsmidler	14	8.136	2.714		10.850
Sum finansielle eiendeler		81.437	5.697	543	87.677

			OM EQUINOR		RAPPORTERINGS		TILLEGGS
213 Selskapsregnskap Equinor ASA	INTRODUKSJON	INNHOLD	OG VÅR STRATEGI	KONSERN	SEGMENT	REGNSKAP	INFORMASJON

			Virkelig verdi over	Ikke- finansielle	Sum balanseført
(i millioner USD)	Note	Amortisert kost	resultatet	forpliktelser	verdi
31. desember 2022
Forpliktelser
Langsiktig finansiell gjeld	16	24.141			24.141
Gjeld til datterselskaper og andre investeringer regnskapsført etter egenkapital-metoden		25		291	315
Langsiktige finansielle derivater			2.376		2.376
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld	19	3.707		329	4.037
Kortsiktig finansiell gjeld	16	2.786			2.786
Skyldig utbytte		5.608			5.608
Gjeld til datterselskaper og andre investeringer regnskapsført etter egenkapital-metoden	11	59.587			59.587
Kortsiktige finansielle derivater			2.029		2.029
Sum finansielle forpliktelser		95.854	4.405	620	100.879

			OM EQUINOR		RAPPORTERINGS		TILLEGGS
214 Selskapsregnskap Equinor ASA	INTRODUKSJON	INNHOLD	OG VÅR STRATEGI	KONSERN	SEGMENT	REGNSKAP	INFORMASJON

			Virkelig verdi over	Ikke- finansielle	Sum balanseført
(i millioner USD)	Note	Amortisert kost	resultatet	forpliktelser	verdi
31. desember 2021
Forpliktelser
Langsiktig finansiell gjeld	16	27.404			27.404
Gjeld til datterselskaper og andre investeringer regnskapsført etter egenkapital-metoden		26		134	159
Langsiktige finansielle derivater			767		767
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld	19	4.142		184	4.326
Kortsiktig finansiell gjeld	16	3.743			3.743
Skyldig utbytte		1.870			1.870
Gjeld til datterselskaper og andre investeringer regnskapsført etter egenkapital-metoden	11	47.360			47.360
Kortsiktige finansielle derivater			1.176		1.176
Sum finansielle forpliktelser		84.545	1.943	317	86.804

Finansielle instrumenter bokført til virkelig verdi over resultatet, med en netto virkelig verdi på -59 millioner USD i 2022 og 3.754 millioner USD i 2021, er i hovedsak klassifisert innenfor nivå 1 og nivå 2 i virkelig verdihierarkiet.

Tabellen nedenfor viser de estimerte virkelige verdiene av Equinor ASAs finansielle derivativer fordelt per instrument og type.

(i millioner USD)	Virkelig verdi eiendeler	Virkelig verdi forpliktelser	Netto virkelig verdi
31. desember 2022
Valutainstrumenter	82	(595)	(514)
Renteinstrumenter	56	(2.418)	(2.362)
Råolje og raffinerte produkter	31	(12)	19
Naturgass og elektrisitet	905	(1.380)	(475)
Sum virkelig verdi	1.074	(4.405)	(3.331)
31. desember 2021
Valutainstrumenter	408	(98)	310
Renteinstrumenter	884	(762)	122
Råolje og raffinerte produkter	60	(34)	26
Naturgass og elektrisitet	1.267	(1.048)	219
Sum virkelig verdi	2.620	(1.943)	677

Sensitivitetsanalyse av markedsrisiko

Råvareprisrisiko

Equinor ASAs eiendeler og forpliktelser knyttet til råvarebaserte derivater består av instrumenter som omsettes både på og utenfor børs, hovedsakelig innenfor råolje, raffinerte produkter og naturgass.

Sensitivitet knyttet til prisrisiko ved utgangen av 2022 og 2021 på 30 % anses å gi uttrykk for rimelige sannsynlige endringer basert på løpetiden til derivatkontraktene.

(i millioner USD)	31. desember
	2022		2021
	- 30%	+ 30%	- 30%	+ 30%
Råolje og raffinerte produkter netto gevinst/(tap)	342	(342)	556	(556)
Naturgass og elektrisitet netto gevinst/(tap)	530	(530)	121	(121)

Valutarisiko

Sensitiviteten for valutarisiko vist nedenfor er beregnet ved å forutsette en rimelig mulig endring på 12 % for de viktigste valutakursene som påvirker selskapets finansielle posisjon, basert på balanseverdier per 31. desember 2022. Ved utgangen av 2021 var en endring på 10 % vurdert som en rimelig mulig endring for de viktigste valutakursene som påvirker selskapets finansielle posisjon. I henhold til tabellen nedenfor, betyr en økning av valutakursen at den valutaen som

presenteres, har styrket seg mot alle andre valutaer. De estimerte gevinstene og tapene som følge av endringer i valutakurser påvirker selskapets Resultatregnskap.

Sensitiviteten for valutarisiko for Equinor ASA avviker fra sensitiviteten for valutarisiko i konsernet, noe som hovedsakelig skyldes rentebærende fordringer og gjeldsposter fra/til datterselskaper. For mer detaljert informasjon om disse fordringene vises det til note 11 Finansielle eiendeler og gjeld.

Sensitivitet for valutarisiko		31. desember
(i millioner USD)	2022	2021
	- 12%	+ 12%	- 10%	+ 10%
NOK netto gevinst/(tap)	115	(115)	193	(193)
GBP netto gevinst/(tap)	69	(69)	394	(394)
EUR netto gevinst/(tap)	243	(243)	(177)	177
BRL netto gevinst/(tap)	(519)	519	(240)	240

			OM EQUINOR		RAPPORTERINGS		TILLEGGS
216 Selskapsregnskap Equinor ASA	INTRODUKSJON	INNHOLD	OG VÅR STRATEGI	KONSERN	SEGMENT	REGNSKAP	INFORMASJON

Renterisiko

Ved sensitivitetsberegning av renterisiko vist nedenfor, er det forutsatt en rimelig mulig endring i rentenivå på 1,2 prosentpoeng ved utgangen av 2022. Ved utgangen av 2021 var det forutsatt en rimelig mulig

endring i rentenivå på 0,8 prosentpoeng. De estimerte gevinstene som følger av en nedgang i rentenivå og de estimerte tapene som følger av økning i rentenivå vil påvirke selskapets Resultatregnskap.

Sensitivitet for renterisiko		31. desember
	2022		2021
(i millioner USD)	- 1,2 prosentpoeng sensitivitet	+ 1,2 prosentpoeng sensitivitet	- 0,8 prosentpoeng sensitivitet	+ 0,8 prosentpoeng sensitivitet
Positiv/(negativ) innvirkning på netto finansposter	795	(795)	581	(581)

Aksjeprisrisiko

Ved sensitivitetsberegning for aksjeprisrisiko vist nedenfor er det forutsatt en rimelig mulig endring på 35 % i aksjepriser basert på balanseførte verdier per 31. desember 2022. Også ved utgangen av 2021,

var 35 % vurdert som en rimelig mulig endring i aksjepriser. De estimerte tapene som følger av nedgang i aksjepriser og de estimerte gevinstene som følger av økning i aksjepriser vil påvirke selskapets Resultatregnskap.

Sensitivitet for aksjekursrisiko	31. desember
(i millioner USD)	2022	2021
	- 35%	+ 35%	- 35%	+ 35%
Netto gevinst/(tap)	(58)	58	(127)	127

Note 3. Salgsinntekter

(i millioner USD)		For regnskapsåret
	2022	2021
Eksterne salgsinntekter	65.386	45.251
Inntekter fra konsernselskaper	2.768	4.837
Salgsinntekter	68.154	50.088

Note 4. Lønn og personell kostnader

Equinor ASA lønnskostnader

2022	2021
2.428	2.493
416	446
357	348
266	229
3.467	3.516

Gjennomsnittlig antall ansatte3)	18.700	18.400

1) Lønnskostnader inneholder bonuser og kostnader i forbindelse med utstasjonering til utlandet i tillegg til grunnlønn. 2) Se note 17 Pensjoner.

3) Deltidsansatte utgjør 2 % for 2022 og 3 % for 2021.

Lønnsrelaterte kostnader akkumuleres i kostnadspooler og viderebelastes partnerne i Equinor-opererte lisenser og selskaper i konsernet med utgangspunkt i påløpte timer. For ytterligere informasjon, se note 22 Nærstående parter.

Aksjeeierskap og godtgjørelse til styret, konsernledelsen (KL) og bedriftsforsamlingen

Godtgjørelse til styret for 2022 var 0,8 millioner USD og totalt antall aksjer eid av styrets medlemmer ved utgangen av året var 18.106. Godtgjørelse til KL for 2022 var 12,7 millioner USD og totalt antall aksjer eid av medlemmer av KL ved utgangen av året var 247.535. Godtgjørelse til bedriftsforsamlingen for 2022 var 0,1 millioner USD og totalt antall aksjer eid av

medlemmer av bedriftsforsamlingen ved utgangen av året var 27.155.

Per 31. desember 2022 og 2021 er det ikke gitt lån til medlemmer av styret eller konsernledelsen.

Rapporten vedr godtgjørelse til styret og konsernledelsen for 2022 er tilgjengelig på Equinor.com/ Reports. Retningslinjene for godtgjørelse gjeldende for 2022 og 2023 og godtgjørelses rapporten for 2022 er ikke lenger inkludert i eierstyrings og selskapsledelses rapporten og blir i stedet presentert som et eget dokument på Equinor.com/Reports.

Sluttvederlagsordninger

Konsernsjefen og konserndirektørene har rett til sluttvederlag tilsvarende seks månedslønner, gjeldende etter oppsigelsestiden på seks måneder, dersom de anmodes av selskapet om å fratre sine stillinger. Tilsvarende sluttvederlag skal også betales dersom partene blir enige om at arbeidsforholdet skal opphøre og konserndirektøren leverer sin oppsigelse etter skriftlig avtale med selskapet. Annen inntekt opptjent av konserndirektøren i sluttvederlagsperioden skal trekkes fra i sin helhet. Dette gjelder inntekter fra alle arbeidsforhold eller fra næringsvirksomhet hvor konserndirektøren er aktiv eier.

Retten til sluttvederlag er betinget av at konsernsjefen eller konserndirektøren ikke gjør seg skyldig i grovt mislighold eller grov forsømmelse av sin arbeidsplikt, illojalitet eller annet vesentlig brudd på tjenesteplikter.

Ensidig oppsigelse initiert av konsernsjef/ konserndirektør gir ikke rett til sluttvederlag.

Note 5. Aksjespareprogram

Equinor ASAs aksjespareprogram gir de ansatte muligheten til å kjøpe aksjer i Equinor ASA gjennom månedlige lønnstrekk. Dersom aksjene beholdes i to hele kalenderår med sammenhengende ansettelse i Equinor ASA, får de ansatte tildelt en bonusaksje for hver aksje de har kjøpt.

Beregnet kostnad for Equinor ASA relatert til 2022- og 2021-programmene, inkludert tilskudd og arbeidsgiveravgift, utgjør henholdsvis 77 millioner USD for 2022 og 70 millioner USD for 2021. Beregnet kostnad for 2023 programmet (avtaler inngått i 2022) utgjør 69 millioner USD. Gjenstående beløp per 31. desember 2022, som skal kostnadsføres over programmenes resterende opptjeningsperiode, utgjør 156 millioner USD.

Note 6. Godtgjørelse til revisor

Godtgjørelse til revisor
(i millioner USD, ekskl. mva)	2022	2021
Revisjonshonorar	5,1	6,9
Revisjonsrelaterte tjenester	0,5	0,1
Sum godtgjørelse til revisor	5,6	7,1

Det er ikke påløpt honorar for skatterådgivning eller andre tjenester.

Note 7. Finansposter

(i millioner USD)	For regnskapsåret
	2022	2021
Valutagevinst/(tap) finansielle derivater	809	861
Annen valutagevinst/(tap)	(53)	(1.250)
Netto gevinst/(tap) valuta	756	(389)
Renteinntekter fra selskap i samme konsern	1.218	759
Renteinntekter andre kortsiktige finansielle eiendeler og andre finansinntekter	960	38
Renteinntekter og andre finansielle inntekter	2.178	797
Verdipapirgevinst/(tap) finansielle investeringer	(187)	(471)
Gevinst/(tap) andre finansielle derivater	(1.745)	(708)
Rentekostnader til selskap i samme konsern	(710)	(76)
Rentekostnader langsiktig finansiell gjeld og leieavtaler	(1.069)	(943)
Rentekostnader kortsiktige finansielle forpliktelser og andre finanskostnader	(110)	(69)
Renter og andre finanskostnader	(1.889)	(1.088)
Netto finansposter	(888)	(1.860)

Equinors største finansposter relaterer seg til eiendeler og gjeld kategorisert som virkelig verdi over resultatet samt amortisert kost. For mer informasjon om kategorisering av finansielle instrumenter, se note 2 Finansiell risikostyring og verdimåling av finansielle instrumenter.

Valutagevinst/(tap) finansielle derivater inkluderer endringer i virkelig verdi av valutaderivater knyttet til likviditets- og valutarisiko. Linjen Annen valutagevinst/ (tap) inkluderer et netto tap i virkelig verdi fra derivater knyttet til langsiktig gjeld på 691 millioner USD i 2022 og 702 millioner USD i 2021.

Linjen Verdipapirgevinst/(tap) finansielle investeringer inkluderer et netto tap på 194 millioner USD og 471 millioner USD i 2022 og 2021 fra langsiktige finansielle investeringer målt til virkelig verdi over resultat.

Linjen Gevinst/(tap) andre finansielle derivater inkluderer hovedsakelig endringer i virkelig verdi på derivater knyttet til renterisiko. For 2022 er det bokført et tap på 1.760 millioner USD, og for 2021 et tap på 724 millioner USD.

Linjen Rentekostnader langsiktig finansiell gjeld og leieavtaler omfatter primært to hovedposter; rentekostnader på 912 millioner USD og 992 millioner USD, fra finansielle forpliktelser målt til amortisert kost, for henholdsvis 2022 og 2021; og netto rentekostnader på 111 millioner USD og netto renteinntekter på 94 millioner USD fra relaterte derivater målt til virkelig verdi over resultat for henholdsvis 2022 og 2021.

Note 8. Skatter

Årets skatt fremkommer som følger:

(i millioner USD)		For regnskapsåret
	2022	2021
Betalbar skatt	(233)	17
Endring utsatt skatt	301	261
Skattekostnad	68	278

Avstemming av årets skattekostnad

(i millioner USD)	For regnskapsåret
	2022	2021
Resultat før skattekostnad	27.477	7.884
Beregnet skatt etter nominell skattesats1)	(6.045)	(1.735)
Skatteeffekt knyttet til:
Permanente forskjeller som følge av NOK som grunnlag for beregnet skatt	50	22
Skatteeffekt av permanente forskjeller relatert til investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden	6.289	2.183
Andre permanente forskjeller	(36)	(161)
Inntektsskatt tidligere år	(16)	14
Annet	(172)	(46)
Skattekostnad	68	278
Effektiv skattesats	(0,2%)	(3,5%)

1) Norsk selskapsskattesats er 22 % for 2022 og 2021.

Spesifikasjon av utsatt skatt

(i millioner USD)		31. desember
	2022	2021
Utsatt skatt - eiendeler
Fremførbart skattemessig underskudd	0	152
Pensjoner	588	709
Fremførbare rentekostnader	11	104
Derivater	623	21
Leieforpliktelser	380	353
Annet	146	121
Sum utsatt skattefordel	1.749	1.460
Utsatt skatt - forpliktelser
Varige driftsmidler	394	344
Sum utsatt skattegjeld	394	344
Netto utsatt skattefordel1)	1.355	1.117

1) Per 31. desember 2022 har Equinor ASA bokført 1,4 milliarder USD i netto utsatt skattefordel da det er sannsynlig at tilstrekkelig skattepliktig overskudd vil bli generert, slik at denne fordelen kan benyttes.

Utsatt skatt i Balansen fremkommer som følger:

(i millioner USD)	2022	2021
Utsatt skattefordel 1. januar	1.117	915
Endring årets resultat	301	261
Aktuarmessig tap pensjon	(98)	(25)
Konsernbidrag	0	(34)
Annet	34	0
Utsatt skattefordel 31. desember	1.355	1.117

Note 9. Varige driftsmidler

	Maskiner, inventar og	Bygninger		Bruksretts
(i millioner USD)	transportmidler	og tomter	Annet	eiendel3)	Sum
Anskaffelseskost 1. januar 2022	748	289	160	3.175	4.372
Tilganger og overføringer	23	3	0	783	809
Avgang til anskaffelseskost	(0)	0	0	(215)	(215)
Anskaffelseskost 31. desember 2022	771	292	160	3.743	4.966
Akkumulerte av- og nedskrivninger 1. januar 2022	(691)	(157)	(153)	(1.538)	(2.538)
Avskrivning	(31)	(14)	(1)	(576)	(622)
Akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger på årets avgang	0	0	0	215	215
Akkumulerte av- og nedskrivninger 31. desember 2022	(722)	(170)	(154)	(1.899)	(2.945)
Bokført verdi 31. desember 2022	49	121	6	1.844	2.021
Estimert levetid (år)	3 - 10	10 - 331)		1 - 192)

1) Tomter avskrives ikke. Bygninger inkluderer forbedringer av leide bygg.

2) Lineær avskrivning over kontraktsperioden.

3) Bruksrettseiendeler per 31. desember 2022 består av skip 1.032 millioner USD, tomter og bygninger 702 millioner USD og lager 111 millioner USD.

Note 10. Investeringer i datterselskaper og andre investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden

(i millioner USD)	2022	2021
Investeringer 1. januar	36.316	35.464
Resultatandel fra datterselskaper og andre investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden	28.630	9.806
Endring innbetalt egenkapital	5.794	417
Utbetalinger fra selskapene	(18.206)	(8.752)
Andel innregnede (andre) inntekter og kostnader fra investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden	423	28
Omregningsdifferanse	(2.388)	(645)
Avhending	(20)	(2)
Annet	(0)	0
Investeringer 31. desember	50.548	36.316

I fjerde kvartal 2021, inngikk Equinor ASA en avtale med Vermillion Energy Inc (Vermillion) om nedsalg av Equinor ASAs ikke-opererte eierandel i Corrib gassfeltet i Irland. Nedsalget gjelder 100 % av aksjene i Equinor Energy Ireland Limited (EEIL). EEIL eier 36,5 % av corrib-feltet sammen med operator Vermillion (20 %) og Nephin Energy (43,5 %). Equinor ASA og Vermillion er enige om et vederlag på 434 millioner USD før justeringer på gjennomføringstidspunktet og et betinget vederlag basert på produksjonsnivå og gasspriser i 2022. Gjennomføring av nedsalget er forventet i første kvartal 2023.

Den utgående balansen for investeringer per 31. desember 2022 er på 50.548 millioner USD, der 50.483 millioner USD består av investeringer i datterselskaper og 65 millioner USD i andre investeringer regnskapsført

etter egenkapitalmetoden. I 2021 var de respektive beløp henholdsvis 36.255 millioner USD og 60 millioner USD.

Omregningsdifferansen gjelder omregningseffekter fra datterselskaper med annen funksjonell valuta enn USD.

Resultatandel fra datterselskaper og andre investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden ble i 2022 påvirket av netto reversering av nedskrivninger på 1.241 millioner USD etter skatt hovedsakelig på grunn av økte prisforutsetninger. Dette ble delvis motvirket av effekter av beslutningen om å trekke all virksomhet ut av Russland som beløp seg til 994 millioner USD etter skatt.

I 2021 ble resultatandel fra datterselskaper og andre investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden påvirket av netto nedskrivninger på 1.369 millioner USD etter skatt hovedsakelig på grunn av negative endringer i reserveestimater og økte karbonkostnader, delvis motvirket av reverseringer grunnet positiv endring av gassprisestimater.

Endring innbetalt egenkapital i 2022 var hovedsakelig relatert til kapitaltilskudd fra Equinor ASA til Equinor Refining Norway AS på 4.145 millioner USD, Equnior New Energy AS på 974 millioner USD og Equinor UK Ltd på 629 millioner USD.

Endring innbetalt egenkapital i 2021 var hovedsakelig relatert til kapitaltilskudd fra Equinor ASA til Equinor Ventures AS på 216 millioner USD og effekten av salg av eierinteresser i Angara Oil LLC (Russland) på 166 millioner USD.

Utbetalinger fra selskapene i 2022 bestod av utbytte fra Equinor Energy på 17.550 millioner USD for 2022, endring i konsernbidrag fra konsernselskaper relatert til tidligere år på 451 millioner USD og utbytter relatert til 2021 fra datterselskaper på 1.107 millioner USD.

Utbetalinger fra selskapene i 2021 bestod av konsernbidrag fra Equinor Energy AS på 7.245 millioner USD og Equinor Insurance AS på 122 millioner USD relatert til 2021, endring i konsernbidrag fra konsernselskaper relatert til tidligere år på 327 millioner USD og utbytter relatert til 2020 fra datterselskaper på 1.007 millioner USD.

Kostpris for investeringer i datterselskaper og andre investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden er 41.843 millioner USD i 2022 og 36.287 millioner USD i 2021.

Aksjer og andeler i vesentlige datterselskap og andre investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden direkte eid av Equinor ASA per 31. desember 2022

Navn	Eierandel i %	Land	Navn	Eierandel i %	Land
Equinor Angola Block 15 AS	100	Norge	Equinor New Energy AS	100	Norge
Equinor Angola Block 17 AS	100	Norge	Equinor Nigeria AS	100	Norge
Equinor Angola Block 31 AS	100	Norge	Equinor Refining Norway AS	100	Norge
Equinor Apsheron AS	100	Norge	Equinor UK Ltd.	100	Storbritannia
Equinor BTC Finance AS	100	Norge	Equinor Ventures AS	100	Norge
Equinor Energy AS	100	Norge	Statholding AS	100	Norge
Equinor In Amenas AS	100	Norge	Equinor Metanol ANS	82	Norge
Equinor In Salah AS	100	Norge	Vestprosess DA	34	Norge
Equinor Insurance AS	100	Norge

For investeringer samsvarer stemmerett med eierandel.

Note 11. Finansielle eiendeler og gjeld

Selskapsregnskap Equinor ASA

Langsiktige fordringer datterselskap og andre investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden

	31. desember
(i millioner USD)	2022	2021
Rentebærende fordringer datterselskap og andre investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden	18.563	18.631
Ikke-rentebærende fordringer datterselskap	566	124
Finansielle fordringer datterselskap og andre investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden	19.129	18.755

Rentebærende fordringer mot datterselskaper og andre investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden gjelder primært Equinor Energy AS og Equinor US Holdings Inc. Øvrige rentebærende fordringer knytter seg hovedsakelig til langsiktig finansiering av andre datterselskaper.

Av rentebærende fordringer per 31. desember 2022 forfaller 7.329 millioner USD til betaling om mer enn fem år, 11.234 millioner USD forfaller til betaling innen fem år. Kortsiktige fordringer mot datterselskap og andre investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden inkluderer positive internbankbeholdninger på 332 millioner USD per 31. desember 2022. Tilsvarende beløp per 31. desember 2021 var 589 millioner USD.

Rentebærende verdipapirer per debitorkategori

(i millioner USD)		31. desember
	2022	2021
Offentlig sektor	2.982	4.029
Banker	9.280	4.581
Kredittforetak	1.048	3.911
Privat sektor - annet	3.806	1.416
Sum rentebærende verdipapirer	17.116	13.937

Kortsiktige finansielle investeringer er regnskapsført til amortisert kost. For ytterligere informasjon om kategorisering av finansielle instrumenter, se note 2 Finansiell risikostyring og verdimåling av finansielle instrumenter.

I 2022 var rentebærende instrumenter fordelt på følgende valutaer: EUR (32 %), USD (27 %), NOK (21 %), SEK (11 %), DKK (6 %), GBP (2 %) og AUD (1 %). Tidsinnskudd var i EUR (48 %), NOK (39 %) og USD (13 %). I 2021 var rentebærende instrumenter plassert i følgende valutaer: SEK (31 %), NOK (21 %), EUR (21 %), DKK (20 %), USD (5 %) GBP (1 %) og AUD (1 %), mens tidsinnskudd var plassert i EUR (36 %), NOK (26 %), USD (31 %) og SEK (7 %).

Kortsiktig gjeld til datterselskaper og andre investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden

Kortsiktig gjeld til datterselskaper og andre investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden på 59.587 millioner USD per 31. desember 2022 og 47.360 millioner USD per 31. desember 2021 inkluderer hovedsakelig gjeld knyttet til konsernets internbank.

Kortsiktige finansielle investeringer

		31. desember
(i millioner USD)	2022	2021
Tidsinnskudd	12.350	7.009
Rentebærende verdipapirer	17.116	13.937
Finansielle investeringer	29.466	20.946

			OM EQUINOR		RAPPORTERINGS		TILLEGGS
224 Selskapsregnskap Equinor ASA	INTRODUKSJON	INNHOLD	OG VÅR STRATEGI	KONSERN	SEGMENT	REGNSKAP	INFORMASJON

Note 12. Varelager

		31. desember
(i millioner USD)	2022	2021
Råolje	1.244	2.281
Petroleumsprodukter	505	379
Andre	22	16
Varelager	1.771	2.676

		31. desember
(i millioner USD)	2022	2021
Kundefordringer	10.624	12.017
Andre fordringer	3.566	1.447
Kundefordringer og andre fordringer	14.190	13.464

Andre fordringer består i hovedsak av sikkerhetsfordringer.

Note 13. Kundefordringer og andre fordringer

Nedskrivning av varelager fra anskaffelseskost til virkelig verdi medførte en kostnad på 50 millioner USD i 2022 og 22 millioner USD i 2021.

Note 14. Betalingsmidler

		31. desember
(i millioner USD)	2022	2021
Bankinnskudd	166	93
Tidsinnskudd	836	1.906
Pengemarkedsfond	3.106	2.714
Rentebærende verdipapirer	3.263	4.725
Margininnskudd	2.833	1.412
Betalingsmidler	10.204	10.850

Margininnskudd består av bundne midler relatert til pålagt sikkerhet knyttet til handelsaktiviteter på børser der konsernet deltar. Betingelser og vilkår relatert til marginnskudd er fastsatt av den enkelte børs.

Note 15. Egenkapital og aksjonærer

Endring i egenkapital
(i millioner USD)	2022	2021
Egenkapital 1. januar	37.428	33.183
Årets resultat	27.546	8.162
Aktuarmessige gevinster/(tap) på ytelsesbasert pensjonsordning	356	111
Omregningsdifferanser	(2.389)	(645)
Utbytte	(9.061)	(2.939)
Tilbakekjøp av aksjer	(3.380)	(429)
Andel av andre inntekter og kostnader fra investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden	424	0
Verdi av aksjespareprogrammet	(10)	(15)
Egenkapital 31. desember	50.914	37.428
Akkumulert omregningsdifferanse reduserte egenkapitalen per 31. desember 2022 med 3.453 millioner USD. Per 31. desember 2021 var tilsvarende	reduksjon 1.065 millioner USD. Omregningsdifferansen gjelder omregningseffekter fra datterselskaper med annen funksjonell valuta enn USD.

Aksjekapital	Pålydende i		31. desember 2022
	Antall aksjer	kroner	Aksjekapital i kroner
Registrerte og utstedte aksjer	3.175.470.159	2,50	7.938.675.397,50
Egne aksjer/Tilbakekjøpsprogram aksjer	(42.619.172)	2,50	(106.547.930,00)
Egne aksjer/Ansattes aksjespareprogram	(10.908.717)	2,50	(27.271.792,50)
Sum utestående aksjer	3.121.942.270	2,50	7.804.855.675,00

Det eksisterer kun én aksjeklasse og alle aksjene har lik stemmerett.

Program for tilbakekjøp av aksjer

I februar 2022 startet Equinor et program for tilbakekjøp av aksjer for 2022 på inntil 5.000 millioner USD, hvor den første transjen på om lag 1.000 millioner USD ble sluttført i mars 2022. Aksjer for 330 millioner USD av den første transjen ble kjøpt opp i det åpne markedet. Innløsningen av den forholdsmessige andelen på 67 % fra Den norske stat ble godkjent av generalforsamlingen 11. mai 2022 og gjort opp i juli 2022 som beskrevet nedenfor.

I mai 2022 startet Equinor den andre transjen på 1.333 millioner USD av tilbakekjøpsprogrammet for 2022, hvorav aksjer for 440 millioner USD ble kjøpt i det åpne markedet. Oppkjøpet av aksjer i den andre transjen i det åpne markedet ble sluttført i juli 2022.

I juli 2022 økte Equinor målet for tilbakekjøp av aksjer for 2022 fra 5.000 millioner USD opp til 6.000 millioner USD og startet den tredje transjen på 1.833 millioner USD. Aksjer for 605 millioner dollar ble kjøpt i det åpne markedet. Oppkjøpet av aksjer i det åpne markedet for tredje transje ble sluttført i oktober 2022.

I oktober 2022 startet Equinor den fjerde og siste transjen av tilbakekjøpsprogrammet for 2022 på 1.833 millioner USD. For den fjerde transjen er 605 millioner USD (både ervervet og gjenværende ordre) bokført

som en reduksjon av egenkapitalen som egne aksjer på grunn av en ugjenkallelig avtale med en tredjepart. Per 31. desember 2022 er det kjøpt aksjer for 495 millioner USD av den fjerde transjen i det åpne markedet, hvorav USD 475 millioner er gjort opp. Det resterende beløpet av den fjerde transjen er avsatt og bokført som annen kortsiktig gjeld. Oppkjøpet av den fjerde transjen i det åpne markedet ble sluttført i januar 2023.

Etter å ha fullført tilbakekjøpsprogrammet for 2021 samt den første transjen av tilbakekjøpsprogrammet for 2022 i markedet i perioden 28. juli 2021 til 25. mars 2022, ble en forholdsmessig andel på 67 % fra Den norske stat innløst i henhold til avtale med Nærings- og fiskeridepartementet om at staten skal opprettholde eierandelen sin i Equinor. Innløsningen ble godkjent av ordinær generalforsamling avholdt 11. mai 2022. Aksjene ble slettet 29. juni 2022 og gjelden på 1.399 millioner USD (NOK 13.496 millioner) overfor Den norske stat ble gjort opp 20. juli 2022.

For den andre, tredje og fjerde transjen av tilbakekjøpsprogrammet for 2022 vil aksjer for 3.350 millioner USD fra Den norske stat, i henhold til avtale med Nærings- og fiskeridepartementet, innløses på generalforsamlingen i mai 2023, slik at Den norske stat opprettholder sin eierandel på 67 % i Equinor.

Antall aksjer	2022	2021
Aksjer i tilbakekjøpsprogrammet 1. januar	13.460.292	-
Tilbakekjøp aksjer	56.290.671	13.460.292
Kansellering	(27.131.791)	-
Aksjer i tilbakekjøpsprogrammet 31. desember	42.619.172	13.460.292

Ansattes aksjespareprogram

Antall aksjer	2022	2021
Aksjespareprogrammet 1. januar	12.111.104	11.442.491
Ervervet	2.127.172	3.412.994
Tildelt ansatte	(3.329.559)	(2.744.381)
Aksjespareprogrammet 31. desember	10.908.717	12.111.104

Det ble ervervet og allokert aksjer til egne ansatte gjennom deltakelse i aksjespareprogrammet for 72 millioner USD i 2022 og 75 millioner USD i 2021. For ytterliggere informasjon, se note 5 Aksjespareprogram.

For informasjon vedrørende de 20 største aksjonærene i Equinor ASA, se seksjon 5.3 Aksjonærinformasjon, Største aksjonærer.

Note 16. Finansiell gjeld

Langsiktig finansiell gjeld

31. desember
2022	2021
	27.568
76	87
26.688	27.655
2.547	250
24.141	27.405
3,29	3,33
	26.612

Equinor ASA benytter valutabytteavtaler for å styre valutarisikoen på sin langsiktige gjeld. For informasjon om styring av renterisiko i Equinor ASA og i Equinorkonsernet, se note 4 Finansiell risiko- og kapitalstyring i konsernregnskapet og note 2 Finansiell risikostyring og verdimåling av finansielle instrumenter i dette selskapsregnskap.

Ingen nye obligasjonslån har blitt utstedt i 2022.

Så å si alle obligasjonslån og usikrede banklån har bestemmelser som begrenser pantsettelse av eiendeler for å sikre framtidige låneopptak, med mindre eksisterende obligasjonsinnehavere og långivere samtidig gis en tilsvarende status.

Av selskapets utestående usikrede obligasjonslån har 38 av obligasjonslånsavtalene bestemmelser som gir Equinor ASA rett til å kjøpe tilbake gjelden til pålydende, eller til en forhåndsavtalt kurs, hvis det blir foretatt endringer i norsk skattelovgivning. Netto balanseført verdi på disse obligasjonslånene utgjør 26.302 millioner USD til vekslingskurs per 31. desember 2022.

Kortsiktige finansieringsbehov blir vanligvis dekket via US Commercial Paper Programme (CP) på 5.000 millioner USD som er dekket av en rullerende kredittfasilitet på 6.000 millioner USD, støttet av Equinor ASAs 19 viktigste hovedbankforbindelser, med forfall i 2025. Kredittfasiliteten var ubrukt per 31. desember 2022 og gir sikker tilgang til finansiering, understøttet av beste mulige kortsiktige kredittvurderinger.

Tilbakebetalingsprofil for langsiktig finansiell gjeld

(i millioner USD)	Tilbakebetalinger
2024	2.399
2025	2.395
2026	2.183
2027	2.327
Deretter	14.837
Sum tilbakebetaling av langsiktig finansiell gjeld	24.141

Kortsiktig finansiell gjeld

(i millioner USD)	31. desember
	2022	2021
Innkalt margin og annen kortsiktig finansiell gjeld	239	3.493
Langsiktig finansiell gjeld med forfall innen 1 år	2.547	250
Kortsiktig finansiell gjeld	2.786	3.743
Vektet gjennomsnittlig rentesats (%)	2,13	0,68

Innkalt margin og annen kortsiktig finansiell gjeld er hovedsakelig kontanter mottatt for å sikre en andel av Equinor ASAs kreditteksponering og utestående beløp under US Commercial Paper Programme (CP).

Per 31. desember 2022 var 227 millioner USD utstedt under programmet. Tilsvarende var det per 31. desember 2021 utstedt 2.600 millioner USD.

Note 17. Pensjoner

Equinor ASA er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon, og selskapets pensjonsordninger tilfredsstiller kravene i denne loven.

Det henvises til note 22 Pensjoner i konsernregnskapet for en beskrivelse av pensjonsordningene i Equinor ASA.

Netto pensjonskostnader

(i millioner USD)	2022	2021
Innskuddsplaner over drift	57	59
Ytelsesplaner	186	214
Innskuddsplaner	173	173

Sum netto pensjonskostnader 416 446

Arbeidsgiveravgift er hensyntatt i beregning av pensjonsforpliktelsene og arbeidsgiveravgift på årets pensjonsopptjening er innregnet i pensjonskostnadene i tabellen ovenfor.

Finansposter fra ytelsesplaner er inkludert som Finansposter i Resultatregnskapet. Rentekostnader og endringer i virkelig verdi av innskuddsplaner over driften utgjorde 33 millioner USD i 2022 og 211 millioner USD i 2021. Renteinntekter er innregnet med 109 millioner USD i 2022, og 100 millioner USD i 2021.

Endringer i brutto pensjonsforpliktelse og pensjonsmidler i løpet av året

(i millioner USD)	2022	2021
Brutto pensjonsforpliktelse 1. januar	8.938	8.748
Nåverdi av årets opptjening	181	207
Rentekostnad på pensjonsforpliktelsen	98	232
Aktuarmessige (gevinster)/tap og omregningsdifferanser	(1.587)	(38)
Endring i forpliktelse på innskuddsplaner over drift og andre effekter	62	62
Utbetalte ytelser fra ordningene	(251)	(274)
Brutto pensjonsforpliktelse 31. desember	7.441	8.938
Virkelig verdi av pensjonsmidler 1. januar	5.919	5.731
Renteinntekt på pensjonsmidler	109	100
Avkastning på pensjonsmidler (unntatt renteinntekter)	(452)	287
Innbetalt av selskapet	100	112
Utbetalt ytelser fra ordningene	(115)	(115)
Omregningsdifferanse valuta	(615)	(196)
Virkelig verdi av pensjonsmidler 31. desember	4.946	5.919
Netto pensjonsforpliktelser 31. desember	2.495	3.019
Spesifikasjon:
Eiendeler innregnet som langsiktige pensjonsmidler (fondert ordning)	1.163	1.359
Forpliktelse innregnet som langsiktige pensjonsforpliktelser (ufondert ordning)	3.657	4.378
Pensjonsforpliktelsen kan fordeles som følger	7.441	8.938
Fonderte pensjonsplaner	3.784	4.560
Ufonderte pensjonsplaner	3.657	4.378

Aktuarmessige tap og gevinster innregnet i totalresultatet

(i millioner USD)	2022	2021
Netto aktuarmessige/(tap) gevinster innregnet i totalresultatet gjennom året	448	71
Omregningsdifferanser	261	75
Skatteeffekt på aktuarmessige/(tap) gevinster innregnet i totalresultatet	233	(35)
Innregnet i totalresultatet i løpet av året etter skatt	942	111

Pensjonsforutsetninger og sensitivitetsanalyse

Pensjonsforutsetninger, sensitivitetsanalyse, porteføljevekting og informasjon om pensjonsmidler i Equinor Pensjon er presentert i note 22 Pensjoner i Equinors konsernregnskap. Antall ansatte, inkludert pensjonister som er medlemmer av hovedytelsesplanen i Equinor ASA utgjør 8.697 per 31.12.2022 og 8.809 per 31.12.2021. I tillegg er alle ansatte medlemmer av AFPplanen, og ulike grupper av ansatte er medlemmer av andre ufonderte planer.

Forventet premieinnbetaling til Equinor Pensjon er 108 millioner USD i 2023.

Note 18. Avsetninger og andre forpliktelser

(i millioner USD)
Langsiktig andel 31. desember 2021	674
Kortsiktig andel 31. desember 2021	46
Avsetninger og andre forpliktelser 31. desember 2021	720
Nye eller økte avsetninger og andre forpliktelser	276
Endring i estimater	1
Beløp belastet avsetninger og andre forpliktelser	(1)
Reklassifiseringer og overføringer	1.027
Omregningsdifferanser	1
Avsetninger og andre forpliktelser 31. desember 2022	2.024
Langsiktig andel 31. desember 2022	1.841
Kortsiktig andel 31. desember 2022	183

Se også kommentarer om avsetninger i note 21 Andre forpliktelser, betingede forpliktelser og betingede eiendeler.

Note 19. Leverandørgjeld, annen kortsiktig gjeld og avsetninger

(i millioner USD)		31. desember
		2021
Leverandørgjeld	1.331	2.665
Andre forpliktelser og påløpte kostnader	1.665	1.488
Gjeld til tilknyttede selskap regnskapsført etter egenkapitalmetoden og andre nærstående parter	1.041	173
Leverandørgjeld, annen kortsiktig gjeld og avsetninger	4.037	4.326

Note 20. Leieavtaler

Equinor ASA leier diverse eiendeler, i hovedsak transportskip, lagre og kontorbygninger til bruk i driften. Equinor ASA står i hovedsak som leietaker i

disse avtalene og bruken av leieavtaler er primært driftsmessig begrunnet, og ikke som en valgt finansieringsløsning.

Informasjon om leiebetalinger og leieforpliktelser

(i millioner USD)		2022		2021
Leieforpliktelser 1. januar		1.696		1.982
Nye leiekontrakter, inkludert endringer og kanselleringer		783		278
Brutto leiebetalinger	(645)		(575)
Renter	36		38
Nedbetalinger på leieforpliktelser	(609)	(609)	(537)	(537)
Omregningsdifferanser		(74)		(27)
Leieforpliktelser 31. desember		1.797		1.696
Kortsiktig leieforpliktelse		528		487
Langsiktig leieforpliktelse		1.269		1.209
Leiekostnader som ikke er inkludert i leieforpliktelsene
(i millioner USD)		2022		2021
Kostnader knyttet til kortsiktige leieavtaler		82		11

Betalinger knyttet til kortsiktige leiekontrakter er i hovedsak knyttet til leie av transportskip. Variable leiekostnader og leiekostnader for leie av eiendeler med lav verdi representerer ubetydelige beløp.

Equinor innregnet inntekter på 199 millioner USD i 2022 og 149 millioner USD i 2021 innbetalt av andre selskaper i Equinor-konsernet for leiekostnader ført brutto hos Equinor ASA.

Forpliktelser knyttet til leiekontrakter som ikke er iverksatt per 31. desember 2022 er inkludert i andre forpliktelser presentert i note 21 Andre forpliktelser, betingede forpliktelser og betingede eiendeler.

Tilbakebetalingsprofil for langsiktig leieforpliktelse

		31. desember
(i millioner USD)	2022	2021
År 2 og 3	659	510
År 4 og 5	257	318
Etter 5 år	354	381

Sum tilbakebetaling av langsiktig leieforpliktelse 1.269 1.209

Udiskonterte kontraktsmessige leiebetalinger for Equinors leieforpliktelser er 573 millioner USD i 2023, 1.010 millioner USD innen to til fem år og 394 millioner USD etter fem år.

Bruksrettseiendeler inngår i linjen Varige driftsmidler i Balansen. Se også note 9 Varige driftsmidler.

Note 21. Andre forpliktelser, betingede forpliktelser og betingede eiendeler

Kontraktsmessige forpliktelser

Equinor ASA har ingen kontraktsmessige forpliktelser per 31. desember 2022 knyttet til leteaktiviteter.

Equinor ASA har inngått forskjellige langsiktige avtaler om rørledningstransport i tillegg til andre former for transportkapasitet, samt terminal-, prosesserings-, lagrings- og inngangs- og utgangs- ("entry/exit") kapasitet. Selskapet har også inngått forpliktelser knyttet til spesifikke kjøpsavtaler. Disse avtalene gir rett til kapasitet, eller spesifikke volumer, men medfører også en plikt til å betale for den avtalte tjeneste eller råvare, uavhengig av faktisk bruk. Kontraktene har varighet opp mot 2060.

Bruk eller betal (take-or-pay)-kontrakter for kjøp av råvarer er bare inkludert i tabellen nedenfor hvis den kontraktfestede prisingen er av en slik art at den kan eller vil avvike fra oppnåelige markedspriser for råvaren på leveransetidspunktet.

Nominelle minimumsforpliktelser per 31. desember 2022:

Equinor ASAs forpliktelser overfor investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden er vist brutto i tabellen nedenfor. Equinors forpliktelser knyttet til eiendeler (for eksempel rørledninger) som er inkludert i Equinors regnskap gjennom felleskontrollert virksomhet eller lignende ordninger, og hvor følgelig Equinors andel av eiendeler, forpliktelser, inntekter og utgifter (kapasitetskostnader) innregnes linje for linje i regnskapet, inkluderer beløpene i tabellen de netto forpliktelser som skal betales av Equinor (Equinors forholdsmessige andel av forpliktelsen fratrukket Equinors eierandel i den aktuelle enheten).

Tabellen under inkluderer 867 millioner USD som gjelder ikke-leie-komponenter av leieavtaler reflektert i regnskapet i henhold til IFRS 16, samt leieavtaler som ennå ikke er påbegynt. Se note 20 Leieavtaler for informasjon vedrørende leieavtale-relaterte forpliktelser.

(i millioner USD) 2023 1.230 2024 1.086 2025 1.126 2026 835 2027 729 Deretter 4.631

Sum andre langsiktige forpliktelser 9.637

Garantier

Equinor ASA har gitt morselskapsgaranti, og også kontragarantert særskilte bankgarantier som dekker datterselskapenes forpliktelser i land der de har virksomhet. Equinor ASA har garantert for sin proporsjonale andel av et egenkapitalkonsolidert selskaps langsiktige bankgjeld, kontraktsmessige betalingsforpliktelser og noen tredjepartsforpliktelser på 265 millioner USD. Virkelig verdi og bokført verdi av garantiene er uvesentlig.

Andre forpliktelser

Equinor ASA deltar i enkelte selskaper med delt ansvar (DA) der eierne har ubegrenset ansvar for sin del av enhetens eventuelle forpliktelser, og deltar også i enkelte ansvarlige selskaper (ANS) der eierne i tillegg har solidaransvar. For ytterligere informasjon vises det til note 10 Investeringer i datterselskaper og andre investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden.

Tvisteløsning i sak med norske skattemyndigheter knyttet til Equinor Service Center Belgium N.V

I fjerde kvartal 2020 mottok Equinor vedtak i en sak vedrørende kapitalstrukturen til det belgiske datterselskapet Equinor Service Center Belgium N.V. Vedtaket konkluderte med at kapitalstrukturen må baseres på prinsippet om armlengdes avstand og dekker årene 2012 til 2016. Equinor mottok et skattekrav på 182 millioner USD som ble betalt i 2021. I 2022 omgjorde skattemyndighetene sin beslutning og aksepterte Equinors opprinnelige standpunkt. Skatteinnbetalingen er blitt refundert, justert for endringer i skattesatser. Justeringen er innregnet som skattekostnad i Resultatregnskapet for 2022, og ansees som uvesentlig.

Andre krav

Equinor ASA er gjennom sin ordinære virksomhet involvert i rettssaker, og det finnes for tiden flere andre uavklarte tvister. Det endelige omfanget av selskapets forpliktelser eller eiendeler knyttet til slike tvister og krav lar seg ikke beregne på dette tidspunktet. Equinor ASA har gjort avsetninger i regnskapet for sannsynlige forpliktelser knyttet til slike uavklarte forhold basert på selskapets beste estimater. Det antas at verken selskapets økonomiske stilling, driftsresultat eller kontantstrøm vil bli vesentlig negativt påvirket av utfallet av rettssakene og tvistene.

Når det gjelder informasjon om avsetninger knyttet til tvister og krav vises det til note 18 Avsetninger og andre forpliktelser.

Note 22. Nærstående parter

Det henvises til note 27 Nærstående parter i konsernregnskapet for informasjon om Equinor ASAs nærstående parter. Noten inkluderer informasjon om nærstående parter som et resultat av Equinor ASAs eierskapsstruktur og også informasjon om transaksjoner med Den norske stat.

Transaksjoner med konsernselskaper

Inntektstransaksjoner med nærstående parter er presentert i note 3 Salgsinntekter. Totale inntekter fra konsernselskaper beløp seg til 2.768 millioner USD i 2022 og 4.837 millioner USD i 2021. Den største delen av inntekter fra konsernselskaper kan henføres til salg av råolje og salg av raffinerte produkter til Equinor Marketing and Trading Inc. med 2.541 millioner USD i 2022 og 1.708 millioner USD i 2021, og Equinor Refining Danmark A/S, med ingen transaksjoner i 2022 og 2.523 millioner USD i 2021.

Equinor ASA selger naturgass og rørledningstransport på en back-to-back-basis til Equinor Energy AS, og inngår også visse finansielle kontrakter med Equinor Energy AS på dette grunnlaget. All risiko knyttet til nevnte transaksjoner bæres av Equinor Energy

AS, og inntektene blir av den grunn ikke reflektert i Resultatregnskapet til Equinor ASA.

Equinor ASA kjøper volumer fra datterselskaper og selger dem til markedet. Totalt varekjøp fra datterselskaper beløp seg til 33.769 millioner USD i 2022 og 24.473 millioner USD i 2021. De største leverandørene er Equinor Energy AS, med 21.266 millioner USD i 2022 og 15.973 millioner USD i 2021 og Equinor US Holdings Inc. med 6.522 millioner USD i 2022 og 4.551 millioner USD i 2021.

I forbindelse med den ordinære virksomheten har Equinor ASA i tillegg transaksjoner med enkelte konsernselskaper der selskapet har eierinteresser. Equinor ASAs totale varekjøp fra konsernselskap beløp seg til 187 millioner USD i 2022 og 236 millioner USD i 2021.

Kostnader pådratt av selskapet, slik som personalkostnader, blir akkumulert i kostnadspooler. Slike kostnader blir delvis allokert på grunnlag av påløpte timer til Equinor Energy AS, til andre konsernselskaper og til lisenser der Equinor Energy

AS eller andre konsernselskaper er operatør. Kostnader allokert på denne måten innregnes ikke i Resultatregnskapet til Equinor ASA. Kostnader allokert til konsernselskaper beløp seg til henholdsvis 10.520 millioner USD og 7.990 millioner USD i 2022 og 2021. Den største delen av viderefaktureringen gjelder Equinor Energy AS med 9.554 millioner USD i 2022 og 6.608 millioner USD i 2021.

Andre transaksjoner

Det henvises til note 27 Nærstående parter i konsernregnskapet for informasjon om Equinor ASAs transaksjoner med nærstående parter basert på den vanlige ordinære driften.

Kortsiktige fordringer og kortsiktig gjeld fra datterselskaper og andre investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden er inkludert i note 11 Finansielle eiendeler og gjeld.

Transaksjoner med nærstående parter relatert til konsernledelsen og godtgjørelse til ledelsen for 2022 er inkludert i note 4 Lønn og personell kostnader.

Note 23. Hendelser etter balansedagens utløp

Avtale om å kjøpe Suncor Energy UK Limited

1. mars 2023 inngikk Equinor en avtale om å kjøpe 100 % av Suncor Energy UK Limited for et samlet vederlag på USD 850 millioner før justeringer for arbeidskapital og netto kontanter. USD 250 millioner er betinget av endelig investeringsbeslutning på Rosebank-feltet. Transaksjonen inkluderer en ikkeoperert eierandel i det produserende Buzzard-oljefeltet (29,89 %) og en tilleggsandel i den opererte Rosebankutbyggingen (40 %). Gjennomføring av transaksjonen forventes i første halvdel av 2023 med forbehold om relevante regulatoriske godkjenninger og vil bli innregnet i E&P International-segmentet.

234 Selskapsregnskap Equinor ASA	INTRODUKSJON	INNHOLD	OM EQUINOR OG VÅR STRATEGI	KONSERN	RAPPORTERINGS SEGMENT	REGNSKAP	TILLEGGS INFORMASJON
	14. mars 2023 I STYRET FOR EQUINOR ASA
	/s/ JON ERIK REINHARDSEN Leder
/s/ ANNE DRINKWATER Nestleder	/s/ REBEKKA GLASSER HERLOFSEN				/s/ JONATHAN LEWIS
/s/ FINN BJØRN RUYTER	/s/ TOVE ANDERSEN			/s/ MICHAEL LEWIS
/s/ HAAKON BRUUN-HANSSEN	/s/ STIG LÆGREID				/s/ PER MARTIN LABRÅTEN
/s/ HILDE MØLLERSTAD

/s/ ANDERS OPEDAL Konsernsjef

INNHOLD OM EQUINOR OG VÅR STRATEGI KONSERN SEGMENT REGNSKAP 235 INTRODUKSJON INFORMASJON

RAPPORTERINGS-

TILLEGGS-

Tilleggs- 5 informasjon

5.1 Styrets redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse 236
5.2 Risikofaktorer	245
5.3 Aksjonærinformasjon	250
5.4 EUs taksonomi for bærekraftig aktivitet	253
5.5 Produksjon per felt	263
5.6 Tilleggsinformasjon om bærekraftsrapportering	269
5.7 Erklæringer inkl. uavhengig revisors beretning	273
5.8 Bruk og avstemming av non-GAAP måltall	285
5.9 Begrep og forkortelser	295
5.10 Utsagn om framtiden	301

5.1 Styrets redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse

Dette kapittelet gir en detaljert oversikt over hvordan Equinor følger Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse (Anbefalingen). Anbefalingen er delt inn i 15 hovedtemaer, og denne redegjørelsen fra styret dekker hvert av disse og forklarer hvordan Equinor følger Anbefalingen. Informasjon Equinor er pålagt å opplyse om i henhold til regnskapsloven § 3-3b er også inkludert. Redegjørelsen beskriver grunnlaget og prinsippene for Equinors struktur for eierstyring og selskapsledelse. Redegjørelsen bør ses i sammenheng med informasjon om eierstyring og selskapsledelse i seksjon 1.8 Eierstyring, selskapsledelse og risikostyring. Det er også mer informasjon tilgjengelig på www.equinor.com.

Nedenfor følger avvikene fra anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse:

6. Generalforsamlingen

Ifølge Anbefalingen skal styret og lederen av valgkomiteen være til stede på generalforsamlinger. Equinor har ikke ansett det som nødvendig å kreve at alle medlemmene av styret er til stede. Styreleder, leder av valgkomiteen, leder av bedriftsforsamlingen, ekstern revisor, konsernsjef og andre medlemmer av ledelsen er imidlertid alltid til stede på generalforsamlinger.

14. Overtakelse

I henhold til Anbefalingen skal styret etablere retningslinjer for hvordan det vil opptre i tilfelle av et overtakelsestilbud. Styret har ikke etablert slike retningslinjer på grunn av selskapets eierstruktur. I tilfelle av et bud som drøftet i punkt 14 i Anbefalingen, vil styret, i tillegg til å følge relevant lovgivning, forsøke å følge henstillingene i Anbefalingen. Styret har ingen andre eksplisitte grunnprinsipper eller skriftlige retningslinjer for hvilke prosedyrer som skal følges i tilfelle av et overtakelsesbud. Styret er ellers enig i det som er uttrykt i Anbefalingen når det gjelder dette temaet.

1. Implementering og rapportering

Equinor ASA er et norsk børsnotert allmennaksjeselskap med hovednotering på Oslo Børs, og grunnlaget for Equinor-konsernets struktur for eierstyring og selskapsledelse er basert på norsk lov. Våre American Depositary Receipts (ADR), som representerer våre aksjer, er også notert på New York Stock Exchange (NYSE), og er underlagt kravene fra NYSE og gjeldende rapporteringskrav fra US Securities and Exchange Commission, SEC (det amerikanske finanstilsynet).

Følgende prinsipper ligger til grunn for Equinors tilnærming til eierstyring og selskapsledelse:

• Alle aksjonærer skal behandles likt.
• Equinor skal sørge for at alle aksjonærer har tilgang til oppdatert, pålitelig og relevant informasjon om selskapets virksomhet.
• Equinor skal ha et styre som er uavhengig (ifølge definisjonen i norske standarder) av konsernledelsen.

Styret legger vekt på å forebygge interessekonflikt mellom aksjonærene, styret og selskapets ledelse.

• Styret skal basere sitt arbeid på gjeldende prinsipper for god eierstyring og selskapsledelse. Selskapets system for eierstyring og selskapsledelse er nærmere beskrevet på nettsiden

www.equinor.com/eierstyring, hvor aksjonærer og interessegrupper kan lese mer om tema de har interesse for.

Samsvar med NYSEs børsregler

Equinors primære børsnotering er på Oslo Børs, og selskapets ADR er notert på NYSE. I tillegg er Equinor en utenlandsk privat utsteder som er underlagt rapporteringskravene til US Securities and Exchange Commission.

ADR representerer selskapets underliggende ordinære aksjer som er notert på NYSE. Equinors praksis for eierstyring og selskapsledelse følger kravene i norsk lov, men selskapet er også underlagt NYSEs børsregler.

Som utenlandsk privat utsteder er Equinor fritatt for de fleste NYSE-krav til eierstyring og selskapsledelse som amerikanske selskaper må følge. Equinor er imidlertid forpliktet til å opplyse om vesentlige avvik fra den praksis som gjelder for amerikanske selskaper etter NYSEs regler. Denne informasjonen er inkludert i årsrapporten rapportert til SEC på Form 20-F og publisert på www.equinor.com/reports.

2. Virksomhet

Equinor er et internasjonalt energiselskap med hovedkontor i Stavanger. Konsernet har virksomhet i rundt 30 land, og har ca. 22.000 ansatte over hele verden. Equinor ASA er et allmennaksjeselskap som er organisert i henhold til norsk lov og underlagt lov om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven). Staten er den største aksjonæren i Equinor ASA, med en direkte eierandel på 67 %.

Formål, strategier og risikoprofiler

Equinors virksomhet er definert i paragraf 1 i selskapets vedtekter. Equinor skal utvikle, produsere og markedsføre ulike former for energi, avledede produkter og tjenester, samt annen virksomhet. Virksomheten kan også drives gjennom deltakelse i eller i samarbeid med, andre selskaper. Equinors gjeldende vedtekter ble godkjent på generalforsamlingen 11. mai 2022, og er tilgjengelige på www.equinor.com/vedtekter.

Equinors formål er å omdanne naturressurser til energi for mennesker og framgang for samfunnet. Styret har godkjent en konsernstrategi for å oppnå dette formålet. Den er omformulert til konkrete mål som skal sikre en samordnet gjennomføring av strategien.

I Equinor er måten vi leverer på like viktig som hva vi leverer. Equinorboken, som gjelder alle ansatte i

selskapet, fastsetter standarder for vår atferd, vår leveranse og vårt lederskap.

Våre etiske retningslinjer for adferd er nærmere beskrevet i delseksjon 10. Risikostyring og internkontroll i dette kapittelet.

Vi fokuserer også på å håndtere påvirkningen av virksomheten vår på mennesker, samfunn og miljø i tråd med konsernets retningslinjer for helse, sikkerhet, sikring, klima og bærekraft, inkludert menneskerettigheter, og etikk. Disse tiltakene og retningslinjene er nærmere beskrevet i seksjon 2.1 Alltid sikker, samt seksjon 2.3 Lave karbonutslipp.

3. Egenkapital og utbytte

Aksjonærers egenkapital og kapitalstruktur

Styret anser selskapets egenkapital og kapitalstruktur per 31. desember 2022 til å være hensiktsmessig ut fra selskapets behov for soliditet med hensyn til uttalte mål, strategi og risikoprofil. Mer informasjon om egenkapitalen og kapitalstrukturen kan finnes i seksjon 1.6 Kapital- og likviditetsstyring, seksjon 2.2 Høy verdi – Resultatanalyse konsern og konsernregnskapet.

En eventuell økning av selskapets aksjekapital må godkjennes av generalforsamlingen. Dersom styret skulle gis mandat for å øke selskapets aksjekapital, ville et slikt mandat være begrenset til et definert formål. Dersom generalforsamlingen skal vurdere styremandater med tanke på aksjeemisjon for forskjellige formål, må generalforsamlingen vurdere hvert mandat for seg.

Utbyttepolitikk

Det er Equinors ambisjon å øke det årlige kontantutbyttet, målt i USD per aksje, i takt med den langsiktige underliggende inntjeningen. Equinor kunngjør utbytte hvert kvartal. Styret godkjenner første til tredje kvartals utbytte på grunnlag av fullmakt fra generalforsamlingen, mens generalforsamlingen godkjenner utbyttet for fjerde kvartal (og for året under ett) på grunnlag av et forslag fra styret. Når styret bestemmer de foreløpige utbytteutbetalingene og anbefaler samlet utbyttenivå for året, skal det tas hensyn til forventet kontantstrøm, investeringsplaner, finansieringsbehov og nødvendig finansiell fleksibilitet. I tillegg til kontantutbytte vil Equinor også vurdere tilbakekjøp av aksjer som et middel for å øke aksjonærenes avkastning.

Aksjonærene kan under generalforsamlingen stemme for å redusere, men kan ikke stemme for å øke, utbyttet for fjerde kvartal som er foreslått av styret.

Equinor fastsetter utbyttet i USD. Utbytte per aksje i NOK vil bli beregnet og kommunisert fire virkedager etter oppgjørsdag for aksjonærer på Oslo Børs.

Styrets forslag til generalforsamlingen for utbetalt utbytte for fjerde kvartal er beskrevet i seksjon 2.2. Høy verdi – Resultatanalyse konsern.

Tilbakekjøp av egne aksjer for påfølgende sletting

I tillegg til å betale kontantutbytte, vil Equinor også vurdere tilbakekjøp av aksjer som et middel for å øke aksjonærenes totalavkastning. For å kunne kjøpe tilbake aksjer må styret få fullmakt fra generalforsamlingen. På generalforsamlingen 11. mai 2022 fikk styret fullmakt

til, på vegne av selskapet, å erverve aksjer i Equinor ASA i markedet med samlet pålydende verdi på inntil NOK 187.500.000. Laveste beløp som kan betales per aksje er NOK 50, mens høyeste beløp som kan betales per aksje er NOK 1.000. Innenfor disse grensene har styret fullmakt til å bestemme til hvilken pris og på hvilket tidspunkt et eventuelt kjøp skal finne sted. Aksjer ervervet i henhold til denne fullmakten kan bare disponeres til sletting gjennom en reduksjon av selskapets aksjekapital, i henhold til allmennaksjeloven § 12-1. Det er også en forutsetning for tilbakekjøp og sletting av aksjer at statens eierandel i Equinor ASA ikke endres.

Kjøp av egne aksjer til bruk i forbindelse med aksjespareprogrammet

Siden 2004 har Equinor hatt et aksjespareprogram for sine ansatte. Formålet med dette programmet er å styrke bedriftskulturen og oppmuntre til lojalitet ved at ansatte blir deleiere i selskapet. Generalforsamlingen i Equinor gir hvert år styret fullmakt til å kjøpe aksjer i Equinor ASA i markedet for å fortsette aksjespareprogrammet.

4. Likebehandling av aksjeeiere og transaksjoner med nærstående

Likebehandling av aksjeeiere er ett av kjerneprinsippene i Equinors styring og ledelse. Equinor har én aksjeklasse, og hver aksje gir én stemme på generalforsamlingen. Vedtektene inneholder ingen begrensninger i stemmeretten, og alle aksjer har de samme rettighetene.

Den norske stat som majoritetseier

Staten er majoritetsaksjonær i Equinor, og har også

store eierandeler i andre norske selskaper. Pr. 31. desember 2022 hadde staten en eierandel på 67 % (eksklusive Folketrygdfondets eierandel på 3,39 %). Staten er også majoritetseier i andre selskaper eller foretak som er under samme eierstruktur, og derfor oppfyller definisjonen på nærstående parter. Equinor kan delta i transaksjoner med slike selskaper eller foretak. Deltakelse i alle slike transaksjoner skjer alltid på uavhengige vilkår. Statens eierandel i Equinor forvaltes av Nærings-og fiskeridepartementet (NFD). Statens eierandel i nærstående parter kan forvaltes av NFD eller andre departementer i den norske regjeringen, avhengig av hvilken bransje slike nærstående parter er involvert i.

Kontakten mellom staten som eier og Equinor foregår i prinsippet på linje med det som gjelder for andre institusjonelle investorer, men med den forskjell at det er oftere møter med NFD. Blant tema som diskuteres er Equinors økonomiske og strategiske utvikling, bærekraft og statens forventninger til resultater og avkastning på investeringer. Slike møter er i henhold til norsk selskapsog verdipapirlovgivning, herunder likebehandling av aksjeeiere og begrensninger i diskusjoner om innsideinformasjon.

I alle saker hvor staten opptrer i egenskap av å være aksjonær, er dialogen med selskapet basert på informasjon som er tilgjengelig for alle aksjonærer. Dersom statens deltakelse er nødvendig, og regjeringen må innhente godkjenning fra Stortinget, kan det være nødvendig å gi departementet innsideinformasjon. Staten må følge generelle regler som gjelder behandling av slik informasjon. Equinor sikrer at det for all samhandling mellom staten og Equinor er et klart skille mellom de ulike rollene staten innehar.

Staten har ingen egne styremedlemmer eller medlemmer i bedriftsforsamlingen i Equinor. Som majoritetsaksjonær har staten utpekt ett medlem av Equinors valgkomité.

Salg av statens olje og gass

I henhold til selskapets vedtekter er det Equinors oppgave å markedsføre og selge statens andel av oljeog naturgassproduksjonen på norsk sokkel sammen med selskapets egen produksjon. Staten har en felles eierskapsstrategi for å maksimere den samlede verdien av sin eierandel i Equinor og egne olje- og gassandeler. Denne strategien er nedfelt i en eierinstruks som pålegger Equinor i sin virksomhet på norsk sokkel å legge vekt på disse samlede eierandelene ved beslutninger som kan ha betydning for gjennomføringen av salg. Den norske staten kan når som helst bruke sin stilling som majoritetsaksjonær i Equinor til å trekke tilbake eller endre eierinstruksen.

Det statseide selskapet Petoro AS ivaretar de forretningsmessige forhold knyttet til statens direkte engasjement i petroleumsvirksomheten på norsk sokkel og virksomhet i tilknytning til dette, og er ansvarlig for å påse at Equinor utfører sine oppgaver i henhold til eierinstruksen.

Andre transaksjoner

I forbindelse med ordinære forretningsaktiviteter som rørledningstransport, lagring av gass og prosessering av petroleumsprodukter, har Equinor også jevnlige transaksjoner med enheter som selskapet har eierandeler i. Disse transaksjonene utføres på uavhengige vilkår.

5. Fri omsettelighet

Equinors hovednotering er på Oslo Børs. Våre ADR omsettes på NYSE. Hver Equinor ADR representerer én underliggende ordinær aksje.

Equinors vedtekter inneholder ingen form for begrensninger når det gjelder eierskap, omsetning eller stemmegiving knyttet til aksjene og depotbevisene.

6. Generalforsamling

Generalforsamlingen er selskapets øverste styrende organ og er et demokratisk og velfungerende forum for samvirke mellom aksjeeierne, styret og selskapets ledelse.

Neste generalforsamling holdes 10. mai 2023. På Equinors generalforsamling 11. mai 2022 var 77,87 % av aksjekapitalen representert, enten ved personlig deltakelse, fullmakt eller forhåndsstemmer.

I henhold til selskapets vedtekter skal den ordinære generalforsamlingen holdes innen utgangen av juni hvert år. Innkalling til generalforsamling og saksdokumenter offentliggjøres på Equinors nettsider, og innkalling sendes til alle aksjonærer med kjent adresse minst 21 dager før møtet. Alle aksjonærer som er registrert i Verdipapirsentralen (VPS) vil motta innkalling til generalforsamlinger. Andre dokumenter til Equinors generalforsamlinger vil gjøres tilgjengelig på Equinors nettsider. Aksjonærene kan kreve å få disse dokumentene tilsendt.

Aksjonærene har rett til å få sine forslag behandlet av generalforsamlingen, forutsatt at forslaget er framsatt skriftlig til styret i tide til at det kan medtas i innkallingen til generalforsamlingen, dvs. senest 28 dager før møtet. Aksjonærer som ikke har anledning til å møte personlig, kan stemme ved fullmakt.

Som beskrevet i innkallingen til generalforsamling kan aksjonærene i en fastsatt periode før generalforsamlingen stemme skriftlig, også gjennom elektronisk kommunikasjon.

Generalforsamlingen åpnes og ledes vanligvis av bedriftsforsamlingens leder. Dersom det skulle være uenighet rundt enkeltsaker hvor bedriftsforsamlingens leder er nært knyttet til en av de involverte partene, eller av andre grunner ikke regnes som upartisk, vil det utpekes en annen møteleder for å sikre uavhengighet til sakene som behandles.

Følgende beslutninger vedtas på generalforsamlingen:

• Godkjenning av årsberetningen, regnskapet og eventuelt utbytte som er foreslått av styret og anbefalt av bedriftsforsamlingen
• Valg av representanter for aksjonærene til bedriftsforsamlingen og fastsettelse av bedriftsforsamlingens honorar
• Valg av medlemmer til valgkomiteen og fastsettelse av valgkomiteens honorar
• Valg av ekstern revisor og fastsettelse av revisors godtgjørelse
• Behandling av eventuelle andre saker som er satt opp på sakslisten i møteinnkallingen

Generalforsamlingen stemmer over hver kandidat som er på valg til selskapets bedriftsforsamling og valgkomite.

Alle aksjer har lik stemmerett på generalforsamlinger. Beslutninger på generalforsamlingene fattes vanligvis med simpelt flertall. Imidlertid kreves det, i henhold til norsk lov, kvalifisert flertall ved visse beslutninger, inkludert beslutninger om å fravike fortrinnsretter i forbindelse med en eventuell aksjeemisjon, godkjenning av en fusjon eller fisjon, endringer i vedtektene eller fullmakt til å øke eller redusere aksjekapitalen. For disse sakene kreves det godkjenning fra minst to tredjedeler av det samlede antall avgitte stemmer, i tillegg til to tredjedeler av aksjekapitalen som er representert på generalforsamlingen.

TILLEGGS-

Dersom aksjer er registrert av en mellommann i VPS, se § 4-10 i allmennaksjeloven, og den reelle eieren ønsker å stemme for slike aksjer, må den reelle eieren omregistrere aksjene i en egen VPS-konto i den reelle eierens eget navn før generalforsamlingen. Dersom innehaveren kan dokumentere at dette er gjort og at vedkommende har en faktisk aksjonærinteresse i selskapet, vil selskapet tillate aksjonæren å stemme for aksjene. Beslutninger om stemmeretter for aksjonærer og fullmektiger tas av den som åpner møtet, men beslutningene kan omgjøres av generalforsamlingen med simpelt flertall.

Møtereferat fra generalforsamlinger vil være tilgjengelig på Equinors nettsider rett etter møtet.

7. Valgkomiteen

I henhold til vedtektene skal valgkomiteen bestå av fire medlemmer som enten er aksjonærer eller representerer aksjonærene. Valgkomiteens oppgaver er angitt i vedtektene, og komiteens instruks er fastlagt av generalforsamlingen.

Valgkomiteen ønsker å sikre at det blir tatt hensyn til aksjonærenes synspunkter når det blir foreslått kandidater til de styrende organer i Equinor ASA. Valgkomiteen sender en oppfordring til Equinors største aksjonærer om å komme med forslag til aksjonærvalgte kandidater til styre og bedriftsforsamling, i tillegg til medlemmer til valgkomiteen. Aksjonærene oppfordres også til å komme med innspill til valgkomiteen angående sammensetningen og kompetansen i Equinors styrende organer med tanke på Equinors strategi og framtidige utfordringer og muligheter. Fristen for å komme med innspill fastsettes vanligvis til begynnelsen/midten av januar for at disse kan bli tatt med i vurderingen av de forestående nominasjoner. I tillegg har alle aksjonærer en mulighet til å sende inn forslag gjennom en elektronisk postkasse på Equinors nettsider. Resultatene fra en årlig styreevaluering gjøres tilgjengelig for valgkomiteen i forbindelse med valgprosessen for styret. Det holdes individuelle møter mellom valgkomiteen og hvert av styremedlemmene, inkludert de ansattvalgte i styret. Styrelederen og konsernsjefen inviteres til å delta på minst ett møte i valgkomiteen før komiteen gir sin endelige anbefaling, men uten å ha stemmerett. Valgkomiteen benytter jevnlig ekstern

ekspertise i sitt arbeid og begrunner sine anbefalinger av kandidater.

Når det gjelder temaet om mangfold og inkludering ved sammensetning av styre og bedriftsforsamling, er det inkludert i valgkomiteens instruks, pkt. 3.5 at "det skal også legges vekt på å sikre rimelig representasjon med hensyn til kjønn og bakgrunn, og på styremedlemmenes og bedriftsforsamlingens uavhengighet i forhold til selskapet." Selskapets retningslinjer med hensyn til mangfold og inkludering er beskrevet i seksjon 2.1.4 Håndtere ulikhet – mangfold og inkludering.

Medlemmene av valgkomiteen velges av generalforsamlingen. Leder av valgkomiteen og ett annet medlem velges blant de aksjonærvalgte medlemmene av bedriftsforsamlingen. Medlemmene av valgkomiteen velges vanligvis for to år av gangen.

Equinors valgkomité består av følgende medlemmer per 31. desember 2022, og er valgt for perioden fram til generalforsamlingen i 2024:

• Jarle Roth (leder), konsernsjef i Umoe9 (også leder av bedriftsforsamlingen i Equinor)
• Jan Tore Føsund, ekspedisjonssjef i Nærings- og fiskeridepartementet
• Merete Hverven, konsernsjef i Visma (også medlem av bedriftsforsamlingen i Equinor)
• Berit L. Henriksen, uavhengig rådgiver

Styret anser samtlige medlemmer av valgkomiteen for å være uavhengige av ledelsen og styret i Equinor.

Valgkomiteen hadde 16 ordinære møter i 2022.

Mer informasjon om valgkomiteen og dens mandat er tilgjengelig på www.equinor.com/valgkomiteen.

1. Bedriftsforsamlingen, styret og konsernledelsen

Bedriftsforsamlingen

Ifølge allmennaksjeloven skal selskaper med over 200 ansatte velge en bedriftsforsamling med mindre noe annet er avtalt mellom selskapet og flertallet av de ansatte.

Bedriftsforsamlingen består av 18 medlemmer og bedriftsforsamlingen velger sin egen leder og nestleder av og blant sine medlemmer.

Medlemmene av bedriftsforsamlingen velges vanligvis for to år av gangen. Medlemmer av styret og ledelsen i selskapet kan ikke være medlem av bedriftsforsamlingen, men har rett til å være til stede og å uttale seg på møter, med mindre bedriftsforsamlingen i enkeltsaker beslutter å avvike fra dette. Medlemmene av bedriftsforsamlingen har ikke tjenestekontrakter med selskapet eller dets datterselskaper som gir dem fordeler når de trer ut av sine verv.

Per 31. desember 2022 hadde bedriftsforsamlingen følgende medlemmer og observatører (se neste side).

En liste over alle medlemmer og varamedlemmer samt prosedyren for arbeidet i bedriftsforsamlingen er tilgjengelig på www.equinor.com/bedriftsforsamling.

Bedriftsforsamlingens oppgaver er definert i allmennaksjeloven § 6-37.

Bedriftsforsamlingen hadde fire ordinære møter i 2022. Styrelederen og konsernsjefen deltok på alle fire møter. Andre medlemmer av ledelsen var også representert på møtene.

Styret

I samsvar med våre vedtekter skal styret bestå av 9–11 medlemmer valgt av bedriftsforsamlingen. Styrets leder og nestleder velges også av bedriftsforsamlingen. For tiden består Equinors styre av 11 medlemmer. I henhold til norsk lov er selskapets ansatte representert med tre styremedlemmer.

De ansattvalgte styremedlemmene har, i motsetning til de aksjonærvalgte styremedlemmene, tre varamedlemmer som deltar på styremøtene dersom et ansattvalgt styremedlem ikke kan møte. Den daglige ledelsen er ikke representert i styret. Styremedlemmene velges for en periode på inntil to år, vanligvis for ett år av gangen. Det foreligger ingen tjenestekontrakter for styremedlemmer som gir dem fordeler når de trer ut av sine verv.

⁹ Roth var konsernsjef i Umoe fram til 31. desember 2022. Fra og med 1. januar 2023 er Roth uavhengig rådgiver.

					Familiære relasjoner til konsernledelsen, styret eller bedrifts forsamlingens	Aksjer for medlemmer	Aksjer for medlemmer	Første	Utløpsdato for gjeldende
Navn	Yrke per 31.12.2022	Bosted	Fødselsår	Stilling	medlemmer	per 31.12.2022	per 14.03.2023	gang valgt	periode
Jarle Roth	Konsernsjef, Umoe Gruppen	Bærum	1960	Leder, aksjonærvalgt	Nei	500	500	2016	2024
Nils Bastiansen	Direktør for aksjer i Folketrygdfondet	Oslo	1960	Nestleder, aksjonærvalgt	Nei	0	0	2016	2024
Finn Kinserdal	Førsteamanuensis og instituttleder på Norges Handelshøyskole (NHH)	Bergen	1960	Aksjonærvalgt	Nei	0	0	2018	2024
Kari Skeidsvoll Moe	Konserndirektør, vekst fornybar energi, Aneo AS	Trondheim	1975	Aksjonærvalgt	Nei	0	0	2018	2024
Kjerstin Fyllingen	Administrende direktør Haraldsplass Diakonale Sykehus AS	Paradis	1958	Aksjonærvalgt	Nei	0	0	2020	2024
Kjerstin Rasmussen Braathen	Kornsernsjef DNB Bank ASA	Oslo	1970	Aksjonærvalgt	Nei	353	353	2020	2024
Mari Rege	Professor i samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen ved Universitetet i Stavanger	Stavanger	1974	Aksjonærvalgt	Nei	0	0	2020	2024
Trond Straume	Administrerende direktør i Volue ASA	Sandnes	1977	Aksjonærvalgt	Nei	100	100	2020	2024
Martin Wien Fjell	President Kongsberg Sensors and Robotics, Kongsberg Gruppen	Asker	1980	Aksjonærvalgt	Nei	202	202	2022	2024
Merete Hverven	Konsernsjef i Visma	Oslo	1977	Aksjonærvalgt	Nei	0	0	2022	2024
Helge Aasen	Administrerende direktør i Elkem ASA	Kristiansand	1963	Aksjonærvalgt	Nei	0	0	2022	2024
Liv B. Ulriksen	Konsernsjef Sparebank 1 Nord-Norge	Tromsø	1960	Aksjonærvalgt	Nei	0	0	2022	2024
Peter B. Sabel	Tillitsvalgt, Tekna/Nito, Prosjektleder Geofysikk	Hafrsfjord	1968	Ansattvalgt	Nei	0	0	2019	2023
Oddvar Karlsen	Tillitsvalgt, Industri Energi, Foreningsleder	Brattholmen	1957	Ansattvalgt	Nei	418	618	2019	2023
Berit Søgnen Sandven	Tillitsvalgt, Tekna/Nito, overingeniør fiskalmåling	Kalandseidet	1962	Ansattvalgt	Nei	2.626	2.893	2019	2023
Terje Enes	Tillitsvalgt, SAFE. Fagansvarlig, mekanisk vedlikehold	Stavanger	1958	Ansattvalgt	Nei	3.096	3.341	2017	2023
Lars Olav Grøvik	Tillitsvalgt, Tekna, Rådgiver Petech	Bergen	1961	Ansattvalgt	Nei	8.716	9.111	2017	2023
Per Helge Ødegård	Tillitsvalgt, Lederne, fagansvarlig, driftsprosess	Porsgrunn	1963	Ansattvalgt, observatør	Nei	496	289	1994	2023
Ingvild Berg Martiniussen	Tillitsvalgt, Tekna/Nito, / Ledende forsker	Porsgrunn	1975	Ansattvalgt, observatør	Nei	2.662	2.823	2021	2023
Anne Kristi Horneland	Tillitsvalgt, Industri Energi	Hafrsfjord	1956	Ansattvalgt, observatør	Nei	8.188	8.532	2006	2023
Total						27.155	28.762

RAPPORTERINGS-SEGMENT REGNSKAP TILLEGGS-

Styret vurderer sin sammensetning med hensyn til kompetanse, kapasitet og mangfold som hensiktsmessig for å ivareta selskapets strategi, mål og viktigste utfordringer samt alle aksjonærenes felles interesser. Styret har erfaring og bakgrunn fra olje, gass, fornybar, skipsfart, telekommunikasjon, det norske forsvaret og miljø og bærekraft. Styret anser også at det består av personer som har vilje og evne til å arbeide som et team, slik at styret arbeider effektivt som et kollegialt organ. Minst ett av styremedlemmene er kvalifisert til å være "revisjonsutvalgets finansielle ekspert", som definert i kravene fra US Securities and Exchange Commission, SEC. Alle de aksjonærvalgte styremedlemmene anses som uavhengige. Når styret vurderer sin uavhengighet legger de vekt på blant annet at det ikke er noen interessekonflikt mellom aksjonærer, styret og selskapets ledelse. Syv styremedlemmer er menn, fire er kvinner og tre styremedlemmer har en annen nasjonalitet enn norsk og er bosatt utenfor Norge.

Det var endringer i styrets sammensetning etter at bedriftsforsamlingen i sitt møte i juni valgte Michael D. Lewis, som erstattet Jeroen van der Veer med virkning fra 1. juli 2022, og i møtet i november der bedriftsforsamlingen valgte Haakon Bruun-Hanssen til å erstatte Bjørn Tore Godal med virkning fra 12. desember 2022.

Equinor ASA har anskaffet en styreansvarsforsikring som gjelder for medlemmene av styret og konsernsjefen. Forsikringen dekker også ansatte som pådrar seg et selvstendig ledelsesansvar, og inkluderer kontrollerte datterselskaper. Forsikringspolisen er utstedt av en anerkjent forsikringsgiver med god kredittvurdering.

Styret avholdt åtte ordinære møter og tre ekstraordinære møter i 2022. med møtedeltakelse på 99,17 %.

Informasjon om styremedlemmene og styrets utvalg er inkludert i kapittel 1.8 Eierstyring, selskapsledelse og risikostyring, og tilgjengelig på www.equinor.com/styret.

9. Styrets arbeid

Styret er ansvarlig for den overordnede forvaltningen av Equinor-konsernet og for å føre tilsyn med den daglige ledelse og konsernets forretningsaktiviteter. Styret har etablert kontrollsystemer for å sikre at virksomheten drives i samsvar med gjeldende lover og regler, selskapets verdigrunnlag slik det er beskrevet i Equinor-boken og de etiske retningslinjene samt eiernes forventninger til god eierstyring og selskapsledelse.

Styret behandler saker av stor viktighet eller av ekstraordinær karakter, og kan be administrasjonen om å legge fram andre saker for behandling. En viktig oppgave for styret er å utnevne konsernsjef og fastsette hans/hennes arbeidsinstruks og ansettelsesvilkår.

Styret har vedtatt en generisk årlig saksliste for styrearbeidet som blir revidert med jevne mellomrom. Faste saker på styrets saksliste inkluderer sikring, sikkerhet, bærekraft og klima, selskapets strategi, forretningsplaner, mål, kvartals- og årsresultater, årsrapporter, etikk, ledelsens månedlige resultatrapportering, godtgjørelse til ledende ansatte, ledervurderinger og planlegging av etterfølgere når det gjelder konsernsjefen og toppledelsen, gjennomgang av status for prosjekter, personal- og

organisasjons-prioriteringer, de viktigste risikofaktorer og en årlig gjennomgang av styrets styrende dokumentasjon.

Styret diskuterer ofte klimarelatert oppside- og nedsiderisiko, og Equinors strategiske svar på disse. I 2022 diskuterte styret klimaendringer og energiomstillingen på alle sine ordinære styremøter, enten som en integrert del av diskusjonene om strategi og investeringer, eller som egne saker.

Nye styremedlemmer deltar på et innføringsprogram med sentrale personer i ledelsen. Her får de en innføring i Equinors virksomhet, og relevant informasjon om selskapet og styrets arbeid.

Styret foretar en årlig egenevaluering av eget arbeid og kompetanse, med ekstern tilrettelegging. I den årlige egenevalueringen for 2022 ble kompetanse og kunnskap knyttet til klimaendringer tatt inn som et viktig element. Evalueringsrapporten diskuteres i et styremøte og gjøres tilgjengelig for valgkomiteen, og blir også drøftet på et møte mellom styreleder og valgkomiteen som innspill til komiteens arbeid.

Krav til styremedlemmer

Styrets arbeid baseres på en instruks som beskriver styrets ansvar, oppgaver og saksbehandling. Instruksen beskriver også konsernsjefens plikter overfor styret.

Styrets instruks er tilgjengelig på våre nettsider www.equinor.com/styret.

Styreutvalg

Equinors styre har tre utvalg: revisjonsutvalget, kompensasjons- og lederutviklingsutvalget, og utvalget for sikkerhet, bærekraft og etikk. Utvalgene behandler saker som skal opp i styret, og deres fullmakt er begrenset til å gi anbefalinger.

Revisjonsutvalget

Revisjonsutvalget bistår styret i utøvelsen av dets tilsynsansvar, knyttet til:

• Den finansielle rapporteringsprosessen og integriteten i regnskapene.
• Selskapets internkontroll, internrevisjon og risikostyringssystemer og -praksis.
• Innstilling til valg av ekstern revisor, vurdering av ekstern revisors kvalifikasjoner og uavhengighet og tilsyn med ekstern revisors arbeid.
• Forretningsintegritet, inkludert håndtering av klager og varsler.
• Øvrige ansvarsoppgaver er beskrevet i lov om allmennaksjeselskaper § 6-43, Regulation 10A-3 i den amerikanske loven Securities and Exchange Act og gjeldende krav til børsnoterte selskaper.

Styret har besluttet at både Anne Drinkwater og Rebekka Glasser Herlofsen kvalifiserer som "revisjonsutvalgets finansielle ekspert" som definert i kravene fra SEC. Styret har også besluttet at utvalget har de kvalifikasjoner som kreves i henhold til allmennaksjeloven. I tillegg har styret konkludert med at Anne Drinkwater, Rebekka Glasser Herlofsen, Jonathan Lewis og Finn Bjørn Ruyter er uavhengige i henhold til kravene i allmennaksjeloven og Rule 10A-3 i Securities Exchange Act.

Utvalget hadde seks ordinære møter i 2022, i tillegg til to dypdykk og møtedeltakelsen var på 96,67 prosent.

For en nærmere beskrivelse av revisjonsutvalgets formål og oppgaver, vises det til instruksen på våre nettsider www.equinor.com/revisjonsutvalget.

Kompensasjons- og lederutviklingsutvalget

Kompensasjons- og lederutviklingsutvalgets viktigste ansvarsområder er å:

• Innstille overfor styret i alle saker som gjelder prinsipper og rammeverk for lederlønninger, kompensasjonsstrategier og -konsepter, konsernsjefens kontrakt og vilkår samt lederutvikling, ledervurdering og etterfølgerplanlegging.
• Holde seg informert om og gi råd til administrasjonen i arbeidet med videreutvikling av Equinors kompensasjonsstrategi for toppledere og utforming av formålstjenlige kompensasjonskonsepter for toppledere.
• Gjennomgå Equinors kompensasjonskonsepter for å ivareta eiernes langsiktige interesser.

Utvalget hadde seks møter i 2022, og møtedeltakelsen var på 88,89 prosent.

For en nærmere beskrivelse av kompensasjons- og lederutviklingsutvalgets formål og oppgaver, vises det til instruksen på våre nettsider www.equinor.com/kompensasjonsutvalget

Utvalget for sikkerhet, bærekraft og etikk

Utvalget for sikkerhet, bærekraft og etikk bistår styret med vurdering av selskapets praksis og resultater med hensyn til sikkerhet, sikring, etikk, bærekraft og klima. Dette inkluderer kvartalsvis gjennomgang av de av selskapets risikofaktorer som dekkes av utvalget, i tillegg til praksis og resultater, blant annet risiko og resultater knyttet til klima.

Utvalget hadde fire ordinære møter og ett ekstraordinært møte i 2022 og møtedeltakelsen var på 100 prosent.

For en nærmere beskrivelse av utvalgets formål og oppgaver, vises det til instruksen på våre nettsider www.equinor.com/sbeutvalget.

10. Risikostyring og internkontroll

Risikostyring

Styret fører tilsyn med selskapets internkontroll og generelle risikostyring og -kontroll, og gjennom revisjonsutvalget har styret også tilsyn med og drøfter effektiviteten i selskapets policyer og praksis på dette området. Styret og styrets revisjonsutvalg drøfter løpende selskapets rammeverk for risikostyring (ERM) og trelinjemodellen (three lines of control), og læringspunkter fra risikojusterende tiltak og kontrollaktiviteter. Styret, styrets revisjonsutvalg og styrets utvalg for sikkerhet, bærekraft og etikk fører sammen tilsyn med og vurderer risiko, blant annet knyttet til juridiske, regulatoriske og økonomiske forhold, til sikkerhet, sikring, bærekraft og klima, og de kontrolltiltakene som er etablert for å styre slik risiko. To ganger i året får styret forelagt og drøfter en vurdering av de viktigste risikofaktorene selskapet står overfor, vesentlige nye risikofaktorer og risikorelaterte forhold, og drøfter selskapets risikoprofil.

Equinor driver risikostyring for å sikre at driften og andre forretningsaktiviteter gjennomføres på en sikker måte, i samsvar med eksterne og interne standarder og krav, slik at uønskede hendelser unngås, og vi oppnår maksimal verdiskaping. Selskapets rammeverk for risikostyring skal sørge for at risikovurderinger gjøres til en integrert del av arbeidet for å realisere Equinors formål og visjon, og også står sentralt i det daglige arbeidet.

Gjennom trelinjemodellen blir selskapsdekkende ansvar for risikostyring og ansvarsforhold med hensyn til risikoanalyse, overvåking, rådgivning og kontroll definert på tvers av alle relevante risikokategorier. Kategoriene omfatter blant annet risiko knyttet til forretningsintegritet (svindel, sanksjoner, konkurranse, hvitvasking), sikkerhet, sikring og bærekraft, økonomisk/juridisk/regulatorisk risiko, og risiko knyttet til medarbeidere og politiske/ offentlige spørsmål. Det er etablert prosedyrer og systemer for å vurdere hvilke økonomiske konsekvenser ulike typer risiko kan ha for selskapets kontantstrøm, og også hvilke ikke-økonomiske konsekvenser de kan ha for medarbeidere, miljø, fysiske driftsmidler, og i siste instans, selskapets omdømme. Der det er nødvendig blir operasjonell risiko forsikret av selskapets eget forsikringsselskap, som opererer i både norske og internasjonale forsikringsmarkeder.

Det er oppgitt mer informasjon om risiko og risikofaktorer knyttet til selskapets økonomiske og operasjonelle resultater i seksjon 1.8 Eierstyring, selskapsledelse og risikostyring og seksjon 5.2 Risikofaktorer.

Internkontroll over finansiell rapportering

Equinors internkontroll over finansiell rapportering er en prosess som, under oppsyn av konsernsjefen og konserndirektøren for økonomi og finans, er utformet for å gi rimelig sikkerhet for påliteligheten i den finansielle rapporteringen og utarbeidelsen av Equinors regnskaper, i henhold til International Financial Reporting Standards (IFRS).

TILLEGGS-

Equinors rammeverk for internkontroll over finansiell rapportering er basert på rammeverket «COSO 2013 Internal Controls Integrated Framework». Rammeverket styres gjennom Equinors styringssystem og er iverksatt gjennom en risikobasert tilnærming på tvers av alle relevante funksjoner og forretningsområder i selskapet.

Equinor har etablert en global funksjon (ICoFRfunksjonen), som er ansvarlig for å styre Equinors internkontroll over finansiell rapportering på vegne av konserndirektøren for økonomi og finans. ICoFR-funksjonen har det overordnede ansvaret for Equinors årlige prosess for internkontroll over finansiell rapportering, og bidrar med støtte og faglig ekspertise til organisasjonen for å sikre et effektivt og kontinuerlig forbedret rammeverk for internkontroll. Den årlige prosessen består av formaliserte prosesser for vurdering av omfang og risikoer; forbedring og vedlikehold av kontroller; overvåking av effektiviteten i kontrollenes utforming og utførelse; utbedring og evaluering av mangler; samt kommunikasjon, opplæring og rapportering til interessenter. Viktige overvåkingsaktiviteter inkluderer uavhengig verifikasjonstesting av kontroller, kvartalsvise egenevalueringer og ledelsesbekreftelser, i tillegg til internrevisjoner som gjennomføres av Equinors konsernrevisjon.

Equinors utvalg for regnskapsfremlegging (disclosure committee) bistår konsernsjefen og konserndirektøren for økonomi og finans med å vurdere status for internkontroll over finansiell rapportering hvert

TILLEGGS-

kvartal og med å gjennomgå Equinors rapportering til offentlige instanser, inkludert konsernregnskapet og annen ikke-økonomisk rapportering, for å sikre at innholdet i Equinors resultatfremleggelser, Integrert årsrapport og Årsrapporten på Form 20-F gir et riktig bilde av selskapets ikke-økonomiske og økonomiske stilling og resultater.

Styret har delegert myndighet til styrets revisjonsutvalg å bistå med å føre tilsyn med effektiviteten i Equinors internkontroll over finansiell rapportering. Styrets revisjonsutvalg går gjennom og diskuterer kvartalsvise oppdateringer fra ledelsen om status på viktige risikoer knyttet til finansiell rapportering, kontrollovervåkingsaktiviteter og utbedring av identifiserte mangler, og tiltak for forbedring av internkontrollen. Styrets revisjonsutvalg går også gjennom ledelsens vurdering av effektiviteten i Equinors internkontroll over finansiell rapportering i henhold til kravet i paragraf 404 i Sarbanes-Oxley Act (inkludert i årsrapporten rapportert til SEC på Form 20-F og publisert på www.equinor.com/reports) og oppdaterer styret om status på etterlevelse og eventuelle vesentlige problemstillinger som krever styrets oppmerksomhet.

Etiske retningslinjer Etikk – Equinors tilnærming

Equinor er av den oppfatning at ansvarlig og etisk adferd er en forutsetning for en bærekraftig virksomhet. Equinors etiske retningslinjer er basert på selskapets verdier og viser at Equinor tilstreber høye etiske standarder i all sin virksomhet.

Våre etiske retningslinjer

De etiske retningslinjene beskriver Equinors krav til forretningspraksis og forventet atferd. De gjelder for Equinors styremedlemmer, ansatte og innleid personell. Retningslinjene er delt inn i fem hovedkategorier: Slik gjør vi det i Equinor, Våre medarbeidere, Regler for forretningspraksis, Leverandører og samarbeidspartnere og Samfunn og miljø.

De etiske retningslinjene er godkjent av styret.

Equinor tilstreber å samarbeide med andre som deler selskapets engasjement for etikk og etterlevelse. Risiko håndterer vi gjennom inngående kunnskap om leverandører, forretningspartnere og markeder. Equinor forventer at leverandører og forretningspartnere overholder gjeldende lov, respekterer internasjonalt aksepterte menneskerettigheter og lever opp til etiske standarder som er i overenstemmelse med Equinors etiske krav når de utfører arbeid for eller sammen med Equinor. I joint venture-selskaper og partnersamarbeid som ikke styres av Equinor, arbeider Equinor i god tro for å oppfordre til at retningslinjer og prosedyrer for etikk og antikorrupsjon som samsvarer med selskapets standarder, blir innført. Equinor vil ikke tolerere noen brudd på de etiske retningslinjene. Disiplinærtiltak kan innebære avskjed og rapportering til rette myndigheter.

Nærmere informasjon om Equinors regler og krav knyttet til de etiske retningslinjene og Equinors tilnærming til integritet og antikorrupsjon er tilgjengelig i seksjon 2.2.4 Integritet og antikorrupsjon og på vår hjemmeside: equinor.com/about-us/ethics-andcompliance.

11. Godtgjørelse til styret og bedriftsforsamlingen

Det vises til seksjon 1.8 Eierstyring, selskapsledelse og risikostyring.

12. Godtgjørelse til konsernledelsen

Det vises til seksjon 1.8 Eierstyring, selskapsledelse og risikostyring

13. Informasjon og kommunikasjon

Equinor har fastsatt retningslinjer for selskapets rapportering av finansiell og annen informasjon, og formålet med retningslinjene er å sikre at rask og korrekt informasjon om selskapet gjøres tilgjengelig for våre aksjonærer og samfunnet generelt.

En finansiell kalender og aksjonærinformasjon er tilgjengelig på nettsiden www.equinor.com/finansiellkalender.

Investor Relations har ansvaret for å formidle og registrere informasjon i henhold til de lover og forskrifter som gjelder der Equinors verdipapirer er notert. Investor Relations rapporterer direkte til konserndirektøren for økonomi og finans.

Selskapets kvartalspresentasjoner overføres direkte på vår nettside. Investor Relations kommuniserer med eksisterende og potensielle aksjonærer gjennom presentasjoner, møter på tomannshånd, konferanser, nettsider, finansielle medier, telefon, post og e-post. Relevante rapporter og annen relevant informasjon er tilgjengelig på selskapets nettside www.equinor.com/investor hvor all informasjon som sendes ut til selskapets aksjeeiere publiseres på selskapets nettside samtidig.

14. Overtakelse

Styret slutter seg til prinsippene om likebehandling av alle aksjonærer, og Equinors vedtekter setter ingen grenser for aksjeerverv. Equinor har ingen mekanismer som beskytter selskapet mot overtakelse i sine vedtekter, og har heller ikke iverksatt andre tiltak som begrenser muligheten til å kjøpe aksjer i selskapet. Staten eier 67 % av aksjene, og omsetteligheten av disse aksjene er gjenstand for beslutning i Stortinget.

15. Ekstern revisor

Vårt eksterne offentlig registrerte revisorfirma (ekstern revisor) er uavhengig av Equinor og er utnevnt av generalforsamlingen. Vårt eksterne offentlig registrerte revisorfirma Ernst & Young AS skal følge standardene til Public Company Accounting Oversight Board (USA). Ernst & Young AS skal også utarbeide en rapport i henhold til lover, forskrifter og revisjonsstandarder og -praksis etter god revisjonsskikk i Norge, inkludert International Standards on Auditing

TILLEGGS-

(ISA), som omfatter uttalelser om konsernregnskapet og selskapsregnskapet for Equinor ASA. Rapportene er beskrevet i seksjon 5.7 Erklæringer inkl. uavhengig revisors beretninger.

Godtgjørelsen til ekstern revisor godkjennes av generalforsamlingen.

I henhold til instruksen for revisjonsutvalget, som er godkjent av styret, er revisjonsutvalget ansvarlig for å påse at selskapet har en uavhengig og effektiv ekstern og intern revisjon. Hvert år legger ekstern revisor fram en plan for gjennomføring av revisjonsarbeidet for revisjonsutvalget. Ekstern revisor er til stede på styremøter som behandler utarbeidelsen av årsregnskapet.

Ekstern revisor deltar også på møter i revisjonsutvalget. Revisjonsutvalget behandler alle rapporter fra ekstern revisor før styrebehandling. Revisjonsutvalget har møter så ofte de anser det som nødvendig, og normalt fem til sju ganger i året. Både styret og revisjonsutvalget har regelmessige møter med intern og ekstern revisor uten at ledelsen er til stede.

Revisjonsutvalget vurderer og gir innstilling til styret, bedriftsforsamlingen og generalforsamlingen når det gjelder valg av ekstern revisor. Utvalget har ansvar for å sikre at ekstern revisor oppfyller de krav som stilles av myndigheter i Norge og i de landene Equinor er børsnotert. Ekstern revisor er underlagt amerikansk lovgivning, som krever at ansvarlig partner ikke kan inneha hovedansvaret for oppdraget i mer enn fem år på rad.

I evalueringen av ekstern revisor legges det vekt på firmaets kompetanse, ressurser, objektivitet og uavhengighet, i tillegg til honorarets størrelse, innenfor rammene av de standarder som må følges i henhold til gjeldende lovgivning og børsregler.

Retningslinjer og prosedyrer for forhåndsgodkjenning i revisjonsutvalget

I henhold til revisjonsutvalgets instruks har styret gitt revisjonsutvalget fullmakt til å forhåndsgodkjenne oppdrag som skal utføres av ekstern revisor. I forbindelse med denne forhåndsgodkjenningen har revisjonsutvalget gitt nærmere retningslinjer. Revisjonsutvalget har utarbeidet retningslinjer for ledelsen for forhåndsgodkjenning av oppdrag som skal utføres av ekstern revisor.

Alle revisjonsrelaterte og andre tjenester som utføres av ekstern revisor må forhåndsgodkjennes av revisjonsutvalget. Gitt at forslaget til tjenester er tillatt i henhold til retningslinjer fra SEC i USA og kravene i revisorloven, blir det vanligvis gitt forhåndsgodkjenning på ordinære møter i revisjonsutvalget. Lederen av revisjonsutvalget har fullmakt til å forhåndsgodkjenne tjenester som er i samsvar med retningslinjer gitt av revisjonsutvalget som angir nærmere hva slags tjenester som er godkjent. Det er en forutsetning at tjenester som forhåndsgodkjennes på denne måten, presenteres for det samlede revisjonsutvalget på utvalgets neste møte. Noen forhåndsgodkjenninger kan derfor gis på ad hoc-basis av lederen av revisjonsutvalget dersom det er ansett som nødvendig med et hurtig svar.

Godtgjørelse til ekstern revisor 2020 – 2022 I konsernregnskapet og i morselskapets årsregnskap er ekstern revisors godtgjørelse delt mellom revisjonshonorar og honorar for revisjonsrelaterte, skatterelaterte og andre tjenester. I presentasjonen for generalforsamlingen redegjøres det for fordelingen mellom revisjonshonorar og honorar for revisjonsrelaterte, skatterelaterte og andre tjenester.

Det vises til tabellen i note 9 Godtgjørelse til revisor og utgifter til forskning og utvikling til konsernregnskapet, som viser samlet godtgjørelse knyttet til profesjonelle tjenester levert av Equinors revisor Ernst & Young AS for regnskapsårene 2020, 2021 og 2022.

Alle honorarer i denne tabellen er godkjent av revisjonsutvalget.

Revisjonshonorar defineres som honorar for vanlig revisjonsarbeid som må utføres hvert år for å legge fram en revisjonsberetning om Equinors konsernregnskap, internkontroll over årlig rapportering og rapporter om årsregnskapet. Det omfatter også andre revisjonstjenester, som er tjenester som det bare er ekstern revisor som kan gi, for eksempel revisjon av engangstransaksjoner og anvendelse av nye regnskapsprinsipper, revisjon av vesentlige og nylig gjennomførte systemkontroller og begrenset vurdering av kvartalsregnskapene.

Revisjonsrelaterte tjenester omfatter andre kontrolltjenester og tilknyttede tjenester levert av revisor, men som ikke er begrenset til tjenester som bare kan utføres av ekstern revisor som

undertegner revisjonsberetningen, og som er relatert til gjennomføringen av revisjonen eller kontrollen av selskapets årsregnskap, for eksempel aktsomhetsvurdering i forbindelse med oppkjøp, revisjon av pensjons- og fordelsplaner, konsultasjoner vedrørende finansregnskaps- og rapporteringsstandarder.

Skatterelaterte og andre tjenester omfatter eventuelle tjenester levert av revisor innenfor rammen av Sarbanes-Oxley Act, dvs. visse avtalte prosedyrer.

5.2 Risikofaktorer

Strategisk og kommersiell risiko

Priser og markeder

Svingninger i prisene på olje og naturgass, valutakurser og generelle makroøkonomiske utsikter påvirker våre økonomiske resultater. Generelt er det slik at Equinor ikke har kontroll over de faktorene som påvirker markedsutviklingen og priser.

Usikkerhet knyttet til regional og global balanse mellom tilbud og etterspørsel etter energi betyr at Equinors langsiktige planer må ta høyde for et stort utfallsrom når det gjelder hvordan de globale energimarkedene kan utvikle seg. Eksempler på faktorer som kan påvirke tilbud og etterspørsel, og dermed prisene på olje, naturgass, elektrisitet og andre energiprodukter er: globale og regionale økonomiske forhold, politisk og juridisk utvikling, geopolitiske spenninger, tiltak fra OPEC+ og andre store energileverandører, sosiale forhold og helsesituasjonen i et hvert land eller region, teknologiske framskritt, tilgang på energiressurser eller energirelaterte arealer, utviklingen i forsyningskjeder og forbrukerpreferanser, inkludert de som gjelder klimaspørsmål.

De siste årene har det vært betydelige svingninger i energiprisene, utløst av tilbuds- og etterspørselseffekter på bakgrunn av covid-19 pandemien, opphentingen i markedet etter pandemien og sikkerhetssituasjonen i Europa, inkludert Russlands invasjon av Ukraina og effekten den har hatt på globale energistrømmer.

Energiprisene, og først og fremst prisene på olje og naturgass, er de viktigste drivkreftene for Equinors forretningsresultater, økonomiske stilling og likviditet, og for selskapets evne til å finansiere planlagte investeringer. En betydelig eller vedvarende periode med lave priser kan føre til endringer i produksjon, nedskrivning av eiendeler eller revurdering av lønnsomheten i prosjekter under utvikling og framtidige forretningsmuligheter.

Prisøkninger kan føre til økte skatter, kostnadsinflasjon eller høyere tilgangskostnader for Equinor.

Svingninger i valutakurser, spesielt mellom dollar (USD), euro (EUR), britiske pund (GBP) og norske kroner (NOK), kan ha vesentlig innvirkning på Equinors driftsmessige og økonomiske resultater. En stor andel av Equinors inntekter og innbetalinger er oppgitt i eller drevet av USD, mens salg av gass og raffinerte produkter i hovedsak er oppgitt i EUR og GBP og en stor andel av driftskostnader, investeringer og inntektsskatt påløper i NOK. Mesteparten av Equinors langsiktige gjeld er eksponert mot USD. Se også beskrivelsen av markedsrisiko (inkludert risiko knyttet til råvarepriser og valuta) i Note 4 Finansiell risiko- og kapitalstyring til konsernregnskapet.

Ressursgrunnlag for hydrokarboner og muligheter knyttet til lavkarbonløsninger

Endringer i Equinors anslag på ressursgrunnlag for hydrokarboner og tilgang til lavkarbonmuligheter kan påvirke framtidig produksjon, inntekter og utgifter, og også gjennomføringen av vår strategi.

Anslag knyttet til eksisterende og framtidige energiressurser avhenger av mange faktorer, variabler og forutsetninger som Equinor ikke kan styre, og som kan vise seg å være feil over tid. Hvor pålitelige estimatene er avhenger av kvalitet på og omfang av Equinors geologiske, tekniske og økonomiske data, i tillegg til omfattende tekniske vurderinger. Vesentlige opp- eller nedjusteringer i Equinors ressursutsikter kan bli nødvendig dersom ytterligere informasjon blir tilgjengelig etter at de første anslagene ble gjort. En vesentlig nedjustering kan potensielt føre til nedskrivninger.

Equinors framtidige ressursgrunnlag for olje og gass avhenger av at Equinor kan få tilgang til, anskaffe og utvikle attraktive muligheter til riktig tid. Hvis vi ikke lykkes med dette, vil framtidig produksjon gå ned og framtidige inntekter reduseres. Equinors tilgang til ressurser påvirkes av valg som tas av myndighetene, og, utenfor Norge, nasjonale olje- og gasselskaper. Endringer i skattevilkår og svingninger i olje- og gasspriser vil ha direkte innvirkning på Equinors ressursgrunnlag. Sikre olje- og gassreserver beregnes basert på krav som stilles av US Securities and Exchange Commission (SEC), og kan være vesentlig forskjellig fra Equinors oppfatning om forventede reserver og betingede ressurser.

Equinors evne til å bygge opp vesentlige forretningsporteføljer med lavkarbonløsninger (både fornybar energi og avkarbonisering) avhenger av tilgang til attraktive muligheter, der riktige kommersielle vilkår er avgjørende. Framtidige forhold og risiko og usikkerhet knyttet til kraft, hydrogen og karbonmarkeder, i tillegg til interne faktorer, vil påvirke vår evne til å oppnå våre ambisjoner knyttet til fornybare energiressurser og lavkarbonvirksomhet.

Klimaendringer og overgang til en økonomi med lavere karbonbruk

Utvikling i politikk, lover og forskrifter, marked og teknologi, og også interessentenes holdninger når det gjelder klimaendringene som tema, kan påvirke våre forretningsplaner og økonomiske resultater.

Interessentenes skiftende vektlegging av forsyningssikkerhet, energi til en overkommelig pris og bærekraft bidrar med usikkerhet for leveranser og resultater forbundet med Equinors strategi.

En strengere klimalovgivning og -politikk, i tillegg til negative utfall i rettsprosesser, vil kunne påvirke Equinors økonomiske resultater og utsikter negativt, inklusive verdien av selskapets eiendeler. Dette kan skje direkte ved regulatoriske endringer til fordel for energisystemer uten urenset fossilt brensel, endringer i beskatning, økte kostnader og tilgang til muligheter, eller indirekte gjennom endringer i forbrukeradferd eller teknologisk utvikling.

Equinor venter at kostnadene knyttet til klimagassutslipp vil øke fra dagens nivå og få større geografisk utbredelse enn i dag. Equinor anvender en standard minstepris på karbon i investeringsanalyser, som starter på 58 USD per tonn CO₂ i 2022 og øker opp mot 100 USD per tonn fram mot 2030. I land der faktisk eller anslått karbonpris er høyere enn vår standard minstepris til enhver tid, bruker Equinor faktisk eller forventet kostnad, som i Norge, der både CO₂-avgift og EUs kvotehandelsordning (EU ETS) anvendes. En høyere karbonpris gir insentiv til å redusere utslipp og øke investeringene i nye lavkarbonløsninger og -teknologi.

Endringer i etterspørselen etter fornybar energi og lavkarbonteknologi, og innovasjon og teknologiske endringer som bidrar til en kostnadsmessig konkurransedyktig utvikling, utgjør både trusler og muligheter for Equinor.

Utviklingen i markedet og vår evne til å redusere kostnader og utnytte teknologiske forbedringer er viktige, men uforutsigbare risikofaktorer. Flere aspekter i energiomstillingen bidrar til usikkerhet i framtidige prisforutsetninger for energi, og endringer i holdninger blant investorer og i samfunnet ellers kan påvirke vår tilgang til kapitalmarkedet og hvor attraktive vi er for investorene, og potensielt begrense vår tilgang på finansiering eller øke finansieringskostnadene.

Sterk konkurranse om aktiva, endret politisk støtte og ulike kommersielle/kontraktsmessige modeller kan føre til lavere avkastning i fornybar- og lavkarbonindustrien, og være til hinder for gjennomføring av Equinors ambisjoner. Disse investeringene kan være eksponert for rente- og inflasjonsrisiko.

Equinors netto null-strategi og klimaambisjoner er en respons på utfordringer og muligheter i energiomstillingen. Det finnes ingen sikkerhet for at disse ambisjonene vil bli nådd, eller for at metoden forbundet med ambisjonene vil bli akseptert av alle interessenter. En vellykket gjennomføring av strategien avhenger av utvikling av ny teknologi, nye verdikjeder, samfunnsmessige endringer i forbrukeretterspørsel, og fast politisk ledelse. Om etterspørselen i samfunnet, teknologiske endringer og politisk støtte fra myndighetene ikke endres i takt med Equinors innsats for å oppnå betydelige reduksjoner i klimagassutslippene og investere i energiomstillingen, vil Equinors evne til å nå sine klimaambisjoner svekkes.

Internasjonal politikk og geopolitiske endringer

Politisk, økonomisk og samfunnsmessig utvikling eller ustabilitet i regioner hvor Equinor har eierinteresser, eller vil søke etter framtidige muligheter, kan ha negativ innvirkning på Equinors virksomhet og føre til økonomisk tap.

Politisk ustabilitet, sivile konflikter, streik, opprør, terrorog krigshandlinger, sanksjoner og handelstvister, en folkehelsesituasjon (inkludert Covid-19) og negative og fiendtlige handlinger mot Equinors ansatte, anlegg, transportsystemer og digitale infrastruktur (dataangrep) kan forstyrre eller begrense Equinors virksomhet og forretningsmuligheter. Dette kan i sin tur føre til produksjonsnedgang og på annen måte virke negativt inn på Equinors virksomhet, drift, resultater og økonomiske stilling. På samme måte kan Equinors respons i slike situasjoner føre til krav fra partnere og relevante interessenter, rettslige prosesser og kostnader knyttet til slike prosesser.

Etter Russlands invasjon av Ukraina i 2022, trakk Equinor seg ut av alle prosjekter i Russland, og kunngjorde en nedskrivning på 1,08 milliarder USD i balansen per 31. mars 2022. Den europeiske sikkerhetssituasjonen vil fortsette å påvirke forretningsmiljøets ustabilitet, usikkerhet og kompleksitet i overskuelig framtid, inkludert gjennom innvirkning på tilbud og etterspørsel etter olje og gass, politiske reaksjoner, forsyningskjeder og sikkerhet.

Digital sikkerhet og sikring mot dataangrep

På grunn av økende digitalisering, og at vi blir stadig mer avhengige av informasjonsteknologi (IT) og driftsteknologi (OT), kan manglende styring av trusler mot digital sikkerhet og fare for dataangrep kan føre til betydelige forstyrrelser i Equinors virksomhet og økonomiske forhold.

Trusler mot digital sikkerhet og fare for dataangrep, som uautorisert tilgang eller angrep fra hackere, datavirus, brudd grunnet uautorisert bruk, feil eller misligheter utført av medarbeidere eller andre som har fått tilgang til Equinors nettverk og systemer, og innsidetrusler mot våre anlegg, kan føre til tap av produksjon og sensitiv eller personlig informasjon, og andre sikkerhets- eller miljømessige tap. Selskapet kan bli gjenstand for regulatoriske tiltak, rettslig ansvar, tap av omdømme og inntektstap hvis noen av disse truslene blir en realitet.

Equinor kan bli nødt til å bruke betydelige økonomiske eller andre ressurser for å rette opp skader som følge av sikkerhetsbrudd, eller reparere eller skifte ut nettverk og informasjonssystemer.

Se også seksjon 2.1.1 Sikker drift – Resultatrapportering – Sikringshendelser.

Prosjektgjennomføring og drift

Usikkerhet i utviklingsprosjekter og produksjonsvirksomhet i Equinors portefølje kan hindre Equinor i å oppnå overskudd og forårsake betydelige tap.

Olje- og gass-, fornybar-, lavkarbon- og andre prosjekter eller eiendeler kan bli innskrenket, forsinket eller kansellert av mange årsaker. Forhold som knapphet på utstyr eller utstyrssvikt, naturkatastrofer, uventede boreforhold eller reservoaregenskaper, uregelmessigheter i geologiske formasjoner, krevende grunnforhold, ulykker, mekaniske og tekniske problemer, kraftkostnad og tilgang på kraft, protestaksjoner, helsemessige utfordringer (inkludert covid-19) og implementering av ny teknologi og kvalitetsproblemer knyttet til dette kan ha betydelig innvirkning. Risikoen er høyere i nye og krevende områder som for eksempel på store havdyp eller i andre værharde omgivelser, og i nye verdikjeder.

Equinors portefølje av utbyggingsprosjekter består av et stort antall større utbygginger, i tillegg til "førstegangsprosjekter" (dvs. som involverer nye utbyggingskonsepter, regioner, gjennomføringsmodeller, partnere/kontraktører, verdikjeder og markeder) som øker kompleksiteten i porteføljen og mulig gjennomføringsrisiko.

Equinors evne til lønnsom utnyttelse av energiressurser og karbonprodukter avhenger blant annet av tilgang på tilstrekkelig transportkapasitet og/ eller transportinfrastruktur til markedene til en kommersiell pris. Det kan hende Equinor ikke lykkes i sine bestrebelser på å sikre kommersielt forsvarlig transport, overføring og marked for hele sin potensielle

produksjon på en kostnadseffektiv måte, eller i det hele tatt.

Felleskontrollerte ordninger og kontraktører

Handlinger utført av partnere, kontraktører og underleverandører kan føre til rettslig ansvar og økonomisk tap for Equinor.

Mange av Equinors aktiviteter gjennomføres i felleskontrollerte ordninger og sammen med kontraktører og underleverandører, noe som kan begrense Equinors innflytelse og kontroll over slike aktiviteter. Dersom operatører, partnere eller kontraktører unnlater å oppfylle sine forpliktelser, kan Equinor bli eksponert for finansiell risiko, drifts- og sikkerhetsrisiko og risiko for manglende etterlevelse, i tillegg til omdømmerisiko og risiko knyttet til etikk, integritet og bærekraft.

Equinor er også eksponert for håndhevelse av krav fra myndigheter eller fordringshavere ved eventuelle hendelser i aktivitet vi ikke har operasjonell kontroll over. Operatører, samarbeidspartnere og kontraktører kan være ute av stand eller uvillige til å kompensere Equinor for kostnader som er påløpt på deres vegne eller på vegne av den felleskontrollerte ordningen.

Konkurranse og teknologisk innovasjon

Hvis konkurrentene oppnår raskere framgang eller går i andre retninger når det gjelder utvikling og bruk av ny teknologi og nye produkter, kan dette ha negativ innvirkning på Equinors økonomiske resultater og evne til å gjennomføre selskapets strategi.

Equinor kan bli negativt påvirket dersom vi ikke ivaretar selskapets kommersielle og teknologiske konkurranseevne, slik at vi kan utvikle og drive en attraktiv portefølje, få tilgang på nye muligheter og holde tritt med utviklingen av ny teknologi og nye produkter som kan påvirke omstillingen til et bredt energiselskap.

Equinors økonomiske resultater kan bli negativt påvirket av konkurranse fra aktører som har større økonomiske ressurser eller er smidigere og mer fleksible, og fra et økende antall selskaper som anvender nye forretningsmodeller.

Den norske stats eierskap og føringer

Interessene til Equinors majoritetseier, den norske staten, er ikke alltid sammenfallende med Equinors øvrige aksjonærer, og dette kan påvirke Equinors strategi, ambisjoner og økonomiske resultater.

Dersom Equinor ikke lykkes med å oppfylle brede samfunnsmessige, statlige og politiske forventninger, kan dette påvirke hvordan staten utøver sitt eierskap av selskapet og beslutningene knyttet til norsk sokkel.

Per 31. desember 2022 var staten direkte eier av 67 % av Equinors ordinære aksjer, og staten har dermed makt til å påvirke utfallet av enhver aksjonæravstemming, herunder å endre vedtektene og velge samtlige medlemmer til bedriftsforsamlingen som ikke er ansattvalgt. De faktorene som påvirker statens stemmegivning kan avvike fra interessene til de andre aksjonærene i Equinor.

Ansvaret for å utøve statens eierskap i Equinor ligger hos Nærings- og fiskeridepartementet. Nærings- og fiskeridepartementets utøvelse av eierskapet kan bli gjenstand for granskning i Stortinget. I 2021 stilte Riksrevisjonen forventninger til departementets oppfølging av Equinors finansielle rapportering, risiko, lønnsomhet og avkastning i selskapets internasjonale portefølje.

Stortinget og staten har besluttet at statens aksjer i Equinor og SDØEs andel i lisenser på norsk sokkel skal forvaltes i henhold til en samordnet eierstrategi for statens olje- og gassinteresser. Ifølge denne strategien har staten pålagt Equinor å markedsføre statens olje og gass sammen med Equinors egen olje og gass som én enkelt økonomisk enhet, og ta hensyn til statens interesser i alle beslutninger som kan påvirke markedsføringen av disse ressursene. Dersom statens samordnede eierstrategi ikke gjennomføres i tilstrekkelig grad, kan Equinors mandat til å selge statens olje og gass sammen med egen olje og gass som én enkelt økonomisk enhet, komme i fare. Dette vil kunne ha en negativ effekt på Equinors posisjon i markedene hvor selskapet driver sin virksomhet10.

Politiske forhold og lovgivning

Equinors virksomhet er gjenstand for dynamiske, juridiske og regulatoriske faktorer i ulike land som kan påvirke våre forretningsplaner og økonomiske resultater.

Equinor har virksomhet i land som mangler velfungerende og pålitelige rettssystemer, der håndhevelse av kontraktsmessige rettigheter er uviss, og hvor forvaltning, skatteregime og regulatoriske rammevilkår kan endre seg over tid eller bli gjenstand for raske eller uventede endringer. Slike endringer kan legge begrensninger på våre planer, skape driftsforsinkelser, øke kostnader knyttet til etterlevelse av lover og regler, øke risikoen for rettssaker, påvirke salget av våre produkter, gjøre det nødvendig for oss å selge oss ut eller redusere driften, begrense tilgangen på nye muligheter og påvirke avsetninger til pensjon, skatt og juridisk ansvar.

Endringer i skattelovgivningen i land hvor Equinor driver virksomhet kan få stor negativ effekt på selskapets likviditet og driftsresultat.

Lete- og utvinningsvirksomhet som Equinor driver i samarbeid med nasjonale oljeselskaper er underlagt betydelig statlig styring. De siste årene har myndigheter og nasjonale oljeselskaper i enkelte regioner utøvd større myndighet og pålagt energiselskapene strengere betingelser. Myndighetenes inngrep kan anta mange former, som for eksempel nasjonalisering, ekspropriering, annullering, manglende fornyelse, begrensning eller reforhandling av våre interesser, eiendeler og tilhørende rettigheter. Equinor kan få pålegg om nye kontraktsforpliktelser, priser og valutareguleringer, økninger i skatt eller produksjonsavgift, forsinkede betalinger eller restriksjoner på valuta og overføringer.

Equinors virksomhet i USA bruker hydraulisk oppsprekking, som er underlagt en rekke føderale, delstatlige og lokale lover. Ulike delstatlige og

¹⁰ Se også seksjon 5.1 Styrets redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse for mer informasjon om statlig eierskap og likebehandling av aksjeeiere og transaksjoner med nærstående.

lokale myndigheter har innført, eller vurderer å innføre endringer i regelverket eller økt regulatorisk kontroll med hydraulisk oppsprekking, noe som kan virke negativt inn på Equinors landbaserte virksomhet i USA og etterspørselen etter selskapets oppsprekkingstjenester.

Utviklingen av regelverk og krav om tillatelser som pågår for nye verdikjeder for karbonløsninger i ulike land kan påvirke den økonomiske avkastningen på Equinors investeringer i relaterte teknologier, muligheter og prosjekter.

Equinor pådrar seg, og forventer å fortsette å pådra seg, vesentlige kapital-, drifts-, vedlikeholds- og opprettingskostnader knyttet til etterlevelse av stadig mer komplekse lover, forskrifter og forpliktelser for vern av miljø og menneskers helse og sikkerhet, også som reaksjon på bekymringer knyttet til klimaendringer. Slike hendelser kan ha betydelig negativ effekt på Equinors virksomhet og muligheter, likviditet og økonomiske resultater.

Finansiell risiko

Equinors virksomhet er eksponert for likviditets-, rente-, aksjekurs- og kredittrisiko som kan ha negativ effekt på Equinors driftsresultater, selskapets økonomiske stilling og evnen til å drive virksomhet, som beskrevet i Note 4 til konsernregnskapet.

Handels- og kommersiell forsyningsvirksomhet

Equinors handels- og kommersielle forsyningsvirksomhet i fysiske markeder kan føre til økonomiske tap.

Equinor benytter finansielle instrumenter som terminkontrakter, opsjoner, unoterte terminkontrakter, bytteavtaler og differansekontrakter knyttet til råolje, petroleumsprodukter, naturgass og elektrisk kraft for å håndtere prisvariasjoner og -volatilitet. Handelsvirksomhet har elementer av prognose i seg, og Equinor bærer risikoen for bevegelser i markedet, risikoen for tap dersom prisene utvikler seg i strid med forventningene og risikoen for at motparten ikke oppfyller sine forpliktelser.

Det er risiko for at individuelle eller grupper av tradere som opptrer for eller på vegne av Equinor kan handle utenfor sitt mandat, noe som kan føre til økonomiske tap, bøter eller svekket eksistensberettigelse, inkludert tap av handelstillatelser.

Medarbeidere og organisasjon

Equinor vil kanskje ikke klare å sikre ansatte med riktig kompetansenivå og kapasitet, eller utnytte driftsmodeller i organisasjonen til å gjennomføre strategi og virksomhet.

Equinor er avhengig av kapasitet og kompetanse blant sine medarbeidere for å gjennomføre selskapets strategi, inkludert omstillingen til et bredere energiselskap. Usikkerheten knyttet til olje- og gassindustriens framtid og framveksten av nye verdikjeder, behovet for ny kompetanse og økt konkurranse om de dyktigste medarbeiderne utgjør en risiko når det gjelder å sikre ansatte med riktig kompetansenivå og kapasitet gjennom konjunktursyklusen.

Videre kan det hende at omstruktureringen av selskapet og Equinors endringer i driftsmodell for å møte behovene både innenfor olje og gass og på fornybar- og lavkarbonområdet ikke oppfyller forventningene.

Krisehåndtering, kontinuerlig forretningsdrift og forsikringsdekning

Equinors systemer for krisehåndtering og kontinuerlig forretningsdrift kan vise seg å være utilstrekkelige og føre til driftsforstyrrelser og tap. Videre er det ikke sikkert at Equinors forsikringsdekning gir tilstrekkelig beskyttelse mot tap, noe som potensielt kan ha vesentlig innvirkning på Equinors økonomiske stilling.

Equinors virksomhet kan bli alvorlig påvirket dersom selskapet i en krisesituasjon eller ved en større hendelse ikke reagerer, eller oppfattes å ikke ha forberedt seg, forhindret, reagert eller gjenopprettet på en effektiv og hensiktsmessig måte. En krise eller et avbrudd kan oppstå som følge av en sikkerhetshendelse eller et dataangrep, eller dersom en risiko beskrevet under "Sikkerhets- og miljørisiko" blir en realitet.

Equinor har forsikringer som dekker fysisk skade på selskapets eiendeler, tredjepartsansvar, yrkesskade og arbeidsgiveransvar, generelt ansvar, akutt forurensing og annet. Equinors forsikringsdekning innbefatter egenandeler som må dekkes før forsikringen blir utbetalt, og er gjenstand for øvre grenser, unntak og begrensninger. Det er ikke sikkert at dekningen vil gi Equinor tilstrekkelig vern mot ansvar for alle mulige konsekvenser og skader, slik tilfellet var med brannen

på LNG-anlegget i Hammerfest i 2020, som førte til et økonomisk tap for konsernet.

Equinor forsikrer noe risiko gjennom konsernets eget, heleide forsikringsselskap, slik at forsikringsutbetalinger utenfor konsernet kan være begrenset.

Sikkerhets- og miljørisiko

Helse, sikkerhet og miljø

Equinor er eksponert for mange ulike risikofaktorer som kan føre til skade på mennesker, miljø og våre eiendeler, og forårsake betydelig tap gjennom driftsforstyrrelser, økte kostnader, regulatoriske tiltak, juridisk ansvar og svekket eksistensberettigelse.

Risikofaktorer som kan påvirke helse, sikkerhet og miljø inkluderer menneskelig svikt eller yteevne, driftsfeil, brudd på digital sikkerhet, skadelige stoffer, oppførsel i undergrunnen (inkludert forhold knyttet til hydraulisk oppsprekking), svikt i teknisk integritet, kollisjoner mellom fartøyer, naturkatastrofer, ugunstige vær- eller klimaforhold, fysiske effekter av klimaendringer (se seksjon 2.2.2 Lønnsom portefølje), epidemier og pandemier (inkludert covid-19), brudd på menneskerettigheter, strukturog organisasjonsendringer og andre hendelser. Fortsettelse, oppblussing eller framvekst av en pandemi vil kunne utløse eller forverre de andre risikofaktorene som er omtalt i denne rapporten, og ha vesentlig negativ innvirkning på Equinors virksomhet og økonomiske stilling.

Disse risikofaktorene kan føre til avbrudd i våre aktiviteter, og kan blant annet føre til utblåsninger, strukturelle kollapser, ukontrollerte utslipp av hydrokarboner eller andre farlige stoffer, branner, eksplosjoner og vannforurensing som kan føre til skade på mennesker, tap av liv eller miljøskade. Alle former for transport av hydrokarboner kan føre til ukontrollerte utslipp av hydrokarboner og andre farlige stoffer, og en betydelig risiko for mennesker og miljø. Equinor vil også kunne holdes sivilrettslig og/eller stratterettslig ansvarlig og påføres betydelige kostnader, herunder for oppretting, dersom slik helse-, sikkerhets- eller miljørisiko skulle bli en realitet.

Det er ikke mulig å garantere at styringssystemet eller andre policyer og prosedyrer vil kunne avdekke eller redusere alle aspekter av risiko knyttet til helse, miljø og sikkerhet, eller at alle aktiviteter vil bli utført i samsvar med disse systemene.

Sikring

Equinors personell, eiendeler og virksomhet kan bli gjenstand for fiendtlige handlinger som kan forstyrre vår virksomhet og forårsake skade på mennesker eller miljø.

Terrorisme, dataangrep, kriminalitet, væpnet konflikt, sivile uroligheter, maritim kriminalitet og ulovlig eller farlig aktivisme kan forstyrre Equinors virksomhet, og forårsake skade på mennesker, eiendeler eller miljøet.

Risiko knyttet til etterlevelse og kontroll

Tilsyn, regulatorisk kontroll og rapportering

Tilsyn, kontroll og sanksjoner ved brudd på lover og forskrifter på overnasjonalt, nasjonalt og lokalt nivå kan føre til juridisk ansvar, store bøter, erstatningssøksmål,

strafferettslige sanksjoner og andre sanksjoner for manglende etterlevelse, i tillegg til svekket omdømme.

Lover og forskrifter gjelder blant annet for finansiell rapportering, bestikkelser og korrupsjon, handel med verdipapirer og råvarer, misligheter, konkurranse og antritrust, sikkerhet og miljø, arbeids- og ansettelsesforhold og personvernregler. Innføring av eller endring i slike lover og forskrifter kan gjøre det krevende å etterleve kravene, og øke sannsynligheten for at det skjer brudd.

Equinor er underlagt tilsyn fra Petroleumstilsynet (Ptil). Tilsynets reguleringsmyndighet omfatter hele den norske sokkelen, inkludert havvindvirksomhet og petroleumsrelaterte anlegg på land i Norge. Equinor kan bli underlagt tilsyn fra eller krav om rapportering til andre reguleringsmyndigheter internasjonalt, og slikt tilsyn kan resultere i revisjonsrapporter, pålegg og granskninger.

Equinor er notert både på Oslo Børs og New York Stock Exchange (NYSE), og er et rapporteringsselskap i henhold til regler og forskrifter hos US Securities and Exchange Commission (SEC). Equinor må etterleve forpliktelsene fra reguleringsmyndighetene, og brudd på disse forpliktelsene kan medføre juridisk ansvar, bøter eller andre sanksjoner.

Equinor er også underlagt regnskapsmessig kontroll fra tilsynsmyndigheter som Finanstilsynet og US Securities and Exchange Commission (SEC). Kontroller som utføres av disse myndighetene kan medføre endringer i tidligere regnskap og framtidige regnskapsprinsipper. I tillegg vil feil i vår eksterne rapportering når det gjelder å rapportere data nøyaktig og i overenstemmelse med

gjeldende standarder kunne resultere i regulatoriske tiltak, juridisk ansvar og skade vårt omdømme.

Revisjon av regnskaper kan avdekke vesentlige svakheter eller mangler i Equinors internkontroll over finansiell rapportering, og forårsake tap av tillit blant investorene, noe som potensielt kan påvirke aksjekursen.

Forretningsintegritet og etisk atferd

Manglende etterlevelse av lover knyttet til korrupsjon og bestikkelser, hvitvasking, konkurranse- og antitrustlovgivning, sanksjoner og handelsrestriksjoner eller annen gjeldende lovgivning, eller manglende oppfyllelse av Equinors etiske krav, kan eksponere Equinor for juridisk ansvar, føre til tap av forretningsvirksomhet, svekke tilgangen til kapital og skade vår legitimitet.

Equinor er underlagt lovgivning knyttet til korrupsjon og bestikkelser og hvitvasking i flere jurisdiksjoner, herunder den norske straffeloven, Foreign Corrupt Practices Act i USA og Bribery Act i Storbritannia. Brudd på gjeldende lovgivning kan eksponere Equinor for granskning fra flere myndighetsorganer, og potensielt medføre strafferettslig og/eller sivilrettslig ansvar med betydelige bøter. Brudd på lover og forskrifter knyttet til korrupsjon og bestikkelser og på Equinors etiske retningslinjer kan skade selskapets omdømme, konkurranseevne og aksjonærverdi. På samme måte kan manglende overholdelse av vår menneskerettighetspolicy skade vårt omdømme og legitimitet.

Equinor har en mangfoldig portefølje av prosjekter over hele verden, med virksomhet i markeder

og sektorer som er underlagt sanksjoner og internasjonale handelsrestriksjoner. Sanksjoner og handelsrestriksjoner er komplekse, uforutsigbare og iverksettes ofte på kort varsel. Equinor er opptatt av å etterleve sanksjoner og handelsrestriksjoner, og treffer tiltak for å sikre at disse etterleves i den grad det er mulig, men det er ingen garanti for at et Equinor-selskap, leder, styremedlem, ansatt eller agent for Equinor ikke bryter slike sanksjoner og handelsrestriksjoner. Ethvert slikt brudd kan, selv om det er lite i økonomisk forstand, føre til betydelige sivilrettslige og/eller strafferettslige reaksjoner, og kan ha stor negativ innvirkning på Equinors virksomhet, driftsresultater og økonomiske stilling.

Equinor er underlagt konkurranse- og antitrustlovgivning i flere jurisdiksjoner, herunder den norske konkurranseloven, EUs Treaty of the Functioning of the European Union og Sherman Act, Clayton Act, HSR Act og Federal Trade Commission Act i USA. Brudd på slik lovgivning kan eksponere Equinor for granskninger fra flere myndighetsorganer, og potensielt medføre strafferettslig og/eller sivilrettslig ansvar med betydelige bøter. Brudd på gjeldende konkurranse- og antitrustlovgivning og på Equinors etiske retningslinjer kan skade selskapets omdømme, konkurranseevne og aksjonærverdi.

5.3 Aksjonærinformasjon

Equinors aksjespareprogram

Siden 2004 har Equinor hatt et aksjespareprogram for selskapets ansatte. Formålet med programmet er å styrke bedriftskulturen og oppmuntre til lojalitet blant de ansatte ved at de blir medeiere i selskapet.

Gjennom jevnlige lønnstrekk kan ansatte investere opptil fem prosent av grunnlønnen i Equinor-aksjer. I tillegg bidrar selskapet med 20 prosent av den samlede aksjeinvesteringen som gjøres av ansatte i Norge, opptil et maksimalt beløp på 1.500 kroner (ca. 150 USD) i året. Bidraget fra selskapet er en skattefri fordel for ansatte i henhold til norsk skattelovgivning i 2022. Etter en bindingstid på to kalenderår, vil det utdeles en bonusaksje for hver aksje som er kjøpt. I henhold til norsk skattelovgivning er bonusaksjen en skattepliktig fordel med en verdi som tilsvarer verdien på aksjene og som beskattes på det tidspunktet bonusaksjene deles ut.

Styret har fullmakt til å kjøpe Equinor-aksjer i markedet på vegne av selskapet. Fullmakten gjelder fram til 30. juni 2023. Denne fullmakten erstatter tidligere fullmakt til å kjøpe egne aksjer for gjennomføring av aksjespareprogrammet som ble godkjent av generalforsamlingen 11. mai 2022. Equinor har intensjon om å fornye denne fullmakten på generalforsamlingen 10. mai 2023.

Tilbakekjøpsprogram for aksjer

For perioden 2013-2022 hadde styret fullmakt fra generalforsamlingen til å kjøpe tilbake Equinor-aksjer i markedet for påfølgende sletting. Equinor har til hensikt å fornye denne fullmakten på generalforsamlingen i mai 2023.

På generalforsamlingen 11. mai 2022 fikk styret fullmakt til å kjøpe egne aksjer i markedet. Fullmakten gjelder fram til det som kommer først av 30. juni 2023 og datoen for generalforsamlingen i 2023. Det ble kjøpt 56.222.111 aksjer i markedet som en del av tilbakekjøpsprogrammet for 2022 til 1,98 milliarder USD. Tilbakekjøpsprogrammet forventes utført når oljeprisen Brent Blend er over eller i området mellom 50-60 USD/fat, Equinors netto gjeldsgrad* er innenfor det kommuniserte ambisjonsnivået på 15-30 %, og at dette støttes av råvareprisene.

Sammendrag av tilbakekjøpte aksjer

Alle tilbakekjøpte aksjer har blitt kjøpt i det åpne markedet og i henhold til fullmaktene nevnt ovenfor. Se også note 20 Egenkapital og utbytte til konsernregnskapet for mer informasjon.

			Tilbakekjøp av aksjer under generalforsamlingens mandat for aksjeinsentivprogrammer		Tilbakekjøp av aksjer under generalforsamlingens mandat for
Perioden aksjene ble tilbakekjøpt	Antall tilbakekjøpte aksjer1)	Gjennomsnittlig aksjepris i NOK	Totalt antall tilbakekjøpte aksjer som del av program	Maksimum antall aksjer som kan bli tilbakekjøpt under programmet	Antall tilbakekjøpte aksjer2)	Gjennomsnittlig aksjepris i NOK	Totalt antall tilbakekjøpte aksjer i markedet	Maks. antall aksjer som kan bli tilbakekjøpt under general forsamlingens mandat3)	Gjennomsnittlig aksjepris i NOK	Totalt antall tilbakekjøpte aksjer
Jan-22	439.542	254,69	4.139.087	11.060.913	3.503.518	247,38	16.963.810	58.036.190	248,19	3.943.060
Feb-22	428.573	263,67	4.567.660	10.632.340	4.810.535	273,28	21.774.345	53.225.655	272,49	5.239.108
Mar-22	398.956	283,24	4.966.616	10.233.384	5.357.446	301,86	27.131.791	47.868.209	300,57	5.756.402
Apr-22	338.293	339,94	5.304.909	9.895.091	-	-	27.131.791	47.868.209	339,94	338.293
Mai-22	415.910	331,80	5.720.819	9.479.181	3.168.552	343,88	3.168.552	71.831.448	342,48	3.584.462
Jun-22	328.377	350,21	6.049.196	9.150.804	6.325.381	346,09	9.493.933	65.506.067	346,30	6.653.758
Jul-22	359.665	325,30	6.408.861	8.791.139	3.656.554	344,28	13.150.487	61.849.513	342,58	4.016.219
Aug-22	330.247	354,28	6.739.108	8.460.892	6.708.904	372,88	19.859.391	55.140.609	372,01	7.039.151
Sep-22	318.297	367,58	7.057.405	8.142.595	6.992.116	360,29	26.851.507	48.148.493	360,61	7.310.413
Okt-22	312.406	374,51	7.369.811	7.830.189	2.573.222	373,03	29.424.729	45.575.271	373,19	2.885.628
Nov-22	329.765	354,80	7.699.576	7.500.424	6.877.867	368,21	36.302.596	38.697.404	367,60	7.207.632
Des-22	327.676	357,06	8.027.252	7.172.748	6.316.576	364,60	42.619.172	32.380.828	364,23	6.644.252
Jan-23	376.047	311,13	8.403.299	6.796.701	3.434.958	320,63	46.054.130	28.945.870	319,70	3.811.005
Totalt	4.703.754	304,87 4)			59.725.629	286,89 4)			334,61 4)	64.429.383

1) Aksjer tilbakekjøpt fra februar 2022 til januar 2023 er ervervet i markedet under tilbakekjøpsprogrammet for aksjer til selskapets aksjeinsentivprogrammer for ansatte, offentliggjort 9. februar 2022, med varighet fra 15. februar 2022 til 13. januar 2023.

2) Aksjene som har blitt tilbakekjøpt i markedet har blitt kjøpt under følgende transjer:

Varigheten på andre transje av tilbakekjøpsprogrammet for 2021, annonsert 27. oktober 2021: 27. oktober 2021 – 31. januar 2022 (ferdigstilt 31. januar 2022). Maksimum totalt USD beløp for andre transje 2021: 330.000.000 USD (inkludert statens andel).

Varigheten på første transje av tilbakekjøpsprogrammet for 2022, annonsert 9. februar 2022: 10. februar 2022 – 25. mars 2022 (ferdigstilt 25. mars 2022). Maksimum totalt USD beløp for første transje 2022: 330.000.000 USD (inkludert statens andel).

Varigheten på andre transje av tilbakekjøpsprogrammet for 2022, annonsert 4. mai 2022: 16. mai 2022 – 13. juli 2022 (ferdigstilt 13. juli 2022). Maksimum totalt USD beløp for andre transje 2022: 440.000.000 USD (inkludert statens andel).

Varigheten på tredje transje av tilbakekjøpsprogrammet for 2022, annonsert 27. juli 2022: 28. juli 2022 – 11. oktober 2022 (ferdigstilt 11. oktober 2022). Maksimum totalt USD beløp for tredje transje 2022: 604.890.000 USD (inkludert statens andel).

Varigheten på fjerde transje av tilbakekjøpsprogrammet for 2022, annonsert 28. oktober 2022: 31. juli 2022 – 17. januar 2023 (ferdigstilt 17. januar 2023). Maksimum totalt USD beløp for fjerde transje 2022: 604.890.000 USD (inkludert statens andel).

• 3) Det maksimale antallet aksjer som fortsatt kan bli tilbakekjøpt i markedet i perioden januar 2022 til april 2022 er relatert til autorisasjonen gitt av generalforsamlingen i mai 2021. Det maksimale antallet aksjer som fortsatt kan bli tilbakekjøpt i markedet i perioden mai 2022 til januar 2023 er relatert til autorisasjonen gitt av generalforsamlingen i mai 2022.
• 4) Vektet gjennomsnittlig pris per aksje.

Største aksjonærer

Staten er Equinors største aksjonær, med en direkte eierandel på 67 %. Eierandelen forvaltes av Næringsog fiskeridepartementet.

Per 31. desember 2022 hadde staten en direkte eierandel på 67 % i Equinor, og en indirekte eierandel på 3,39 % gjennom Folketrygdfondet, til sammen 70,4 %.

Equinor har en aksjeklasse, og hver aksje gir en stemme på generalforsamlingen. Staten har ikke andre stemmerettigheter enn andre ordinære aksjonærer. I henhold til Allmennaksjeloven kreves minst to tredjedels flertall av de avgitte stemmene og av de stemmene som er representert på

Eierfordeling

(ved utgangen av 2022, i %)

generalforsamlingen for å endre selskapets vedtekter. Så lenge staten eier mer enn en tredjedel av våre aksjer, vil den kunne forhindre eventuelle endringer i selskapets vedtekter. Siden staten, representert ved Nærings- og fiskeridepartementet, har mer enn to tredjedeler av aksjene i selskapet, har staten alene makt til å endre våre vedtekter. I tillegg har staten som majoritetsaksjonær makt til å kontrollere alle beslutninger på generalforsamlingen som krever en flertallsbeslutning, også valg av majoriteten i bedriftsforsamlingen, som har makt til å velge styret og godkjenne utbyttet som foreslås av styret.

Staten støtter prinsippene i "Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse," og har erklært at den

Eierfordeling ekskl. norske stat (%)

forventer at selskaper med statlig eierskap følger anbefalingen. Prinsippet om å sikre likebehandling av ulike grupper av aksjonærer er et nøkkelelement i statens egne retningslinjer. I selskaper hvor staten er aksjeeier sammen med andre, ønsker staten å utøve de samme rettigheter og forpliktelser som alle andre aksjeeiere, og ikke opptre på en måte som har ugunstig effekt på andre aksjeeieres rettigheter eller økonomiske interesser. I tillegg til prinsippet om likebehandling av aksjonærer, legges det også vekt på åpenhet når det gjelder statens eierandel og på at generalforsamlingen er riktig arena for eierbeslutninger og formelle vedtak.

	Aksjeeiere per desember 2022	Antall aksjer	Eierandel i %
1	Den Norske Stat	2.127.565.006	67,00 %
2	Folketrygdfondet	107.556.485	3,39 %
3	BlackRock Institutional Trust Company, N.A.1)	33.594.128	1,06 %
4	The Vanguard Group, Inc.1)	33.044.872	1,04 %
5	DNB Asset Management AS	20.502.622	0,65 %
6	T. Rowe Price Associates, Inc1)	20.088.971	0,63 %
7	Arrowstreet Capital, Limited Partnership1)	18.970.039	0,60 %
8	KLP Fondsforvaltning AS	18.021.894	0,57 %
9	Storebrand Kapitalforvaltning AS	17.981.425	0,57 %
10	Schroder Investment Management Ltd. (SIM)1)	16.093.884	0,51 %
11	RBC Global Asset Management (UK) Limited1)	15.220.382	0,48 %
12	Capital World Investors1)	14.876.437	0,47 %
13	Acadian Asset Management LLC1)	13.125.439	0,41 %
14	Fidelity Management & Research Company LLC1)	12.509.728	0,39 %
15	Nuveen LLC1)	12.472.468	0,39 %
16	State Street Global Advisors (US)1)	12.194.750	0,38 %
17	Marathon-London	11.455.171	0,36 %
18	BlackRock Advisors (UK) Limited1)	9.675.279	0,30 %
19	SAFE Investment Company Limited	9.575.483	0,30 %
20	Amundi Asset Management, SAS1)	8.982.794	0,28 %

1) Aksjonær med registrert adresse i USA Kilde: Data hentet fra tredjepart, autorisert av Equinor, desember 2022.

5.4 EUs taksonomi for bærekraftig aktivitet

Overholde minstekrav til sosiale rettigheter

Equinor har innført EUs taksonomirapportering i henhold til EU-forordning 2020/852 og de delegerte EU-rettsaktene knyttet til artikkel 8 (informasjon som skal rapporteres), 10 (begrensning av klimaendringer) og 11 (tilpasning til klimaendringer) som krever rapportering av bærekraftsresultatene for selskapets eiendeler og økonomiske virksomhet. Regelverket fastsetter kriterier som avgjør om en økonomisk aktivitet kvalifiserer som miljømessig bærekraftig, og oppgir økonomiske måltall som skal rapporteres og angi graden av bærekraft. De aktivitetene som omfattes av EUs taksonomiforordning er oppgitt i de delegerte rettsaktene og er fortsatt under utvikling. Regelverket er innlemmet i norsk lovgivning med virkning fra 2023, og Equinors rapportering er dermed selvpålagt.

En aktivitet er omfattet av taksonomien dersom den er beskrevet i forordningen, uavhengig av om den oppfyller de tekniske kriteriene for bærekraft. En aktivitet anses som bærekraftig i henhold til

taksonomien hvis den bidrar vesentlig til minst ett av miljømålene, ikke er til vesentlig skade for noen av de andre miljømålene, og oppfyller fastsatte minstekrav.

For at Equinor skal nå ambisjonen om å bli et klimanøytralt selskap innen 2050, jobber selskapet for å kutte utslipp som støtter opp om fortsatt oljeog gassproduksjon. Selv om de bidrar til Equinors ambisjon, er det noen av disse aktivitetene (gjelder særlig elektrifisering av installasjoner til havs med kraft fra land) som ikke kvalifiserer som aktivitet omfattet av taksonomien, og som dermed ikke vises i oversikten over hvilke aktiviteter som omfattes av taksonomien.

EUs taksonomiregelverk omfatter ikke bidrag til måltall (prestasjonsindikatorer, KPI-er) fra aktiviteter i egenkapitalkonsoliderte selskaper. En stor andel av Equinors miljømessig bærekraftige aktiviteter utføres i egenkapitalkonsoliderte selskaper, og blir derfor ikke vurdert i den obligatoriske rapporteringen av

måltall. For mer helhetlig informasjon om miljømessig bærekraftige aktiviteter i Equinor er det tatt inn en frivillig rapportering av måltall som inkluderer investeringer i egenkapitalkonsoliderte investeringer under avsnittet om frivillige måltall.

Equinor har utført vurderinger av bærekraft i henhold til taksonomien i 2022 for vesentlige aktiviteter i porteføljen av aktiviteter som omfattes av taksonomien. Testingen har omfattet både produserende anlegg og anlegg under utvikling.

Bærekrafttestingen i 2022 omfattet nåværende investeringer knyttet til produksjon av elektrisitet fra vindkraft og solcelleteknologi. Vi har også gjort oppkjøp av anlegg for lagring av elektrisitet i løpet av året som vi ennå ikke har fått testet fullt ut, men som vi forventer vil gi positive bidrag til måltallene for bærekraftig økonomisk aktiviteter i årene framover.

Alle testede aktiviteter omfattet av taksonomien oppfyller kriteriet om vesentlig bidrag til miljømålene. Når det gjelder kriteriet om ingen vesentlig skade er de gjort følgende fortolkninger og vurderinger:

• Klimatilpasning relevant klimarelatert parametere er vurdert basert på en risikovurdering.
• Sirkulær økonomi varighet og resirkulerbarhet er vurdert der det har vært mulig.
• For kriterier som reflekterer juridiske krav i henhold til EUs regelverk, anses de tekniske kravene som oppfylt dersom virksomheten utføres innenfor normale, legale kriterier, utslippstillatelser overholdes, konsekvensanalyser er utført, og nødvendige tiltak er iverksatt der det har vært nødvendig.

Basert på bærekrafttestingen som er utført, oppfyller alle testede anlegg og tilhørende aktiviteter de tekniske vurderingskriteriene ved utgangen av 2022.

Økonomisk aktivitet som omfattes av taksonomien

Oppfylle tekniske kriterier for bærekraft

Bærekraftig økonomisk aktivitet

Måltall med resultater	2022
(i millioner USD)	Omsetning	Investeringer	Driftskostnader
Miljømessige bærekraftige aktiviteter	0	157	0
Sum aktiviteter som er omfattet av taksonomien	0	245	0
Aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien	150.262 9.376		1.555
Sum	150.262	9.621	1.555
Miljømessige bærekraftige aktiviteter	0 %	2 %	0 %
Sum aktiviteter som er omfattet av taksonomien	0 %	3 %	0 %
Aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien	100 %	97 %	100 %

	2021
	Omsetning	Investeringer	Driftskostnader
Aktiviteter som er omfattet av taksonomien1)	0 %	2 %	0 %

1) Kriteriene for miljømessig bærekraft ble ikke vurdert i 2021.

Miljømessig bærekraftige aktiviteter

For at en økonomisk aktivitet skal anses som miljømessig bærekraftig i henhold til EUs taksonomi, kreves det at den bidrar vesentlig til minst ett av følgende miljømål:

Begrensning av klimaendringer (i)

Prosessen for å holde økningen i den globale gjennomsnittstemperaturen godt under 2°C og tiltak for å begrense temperaturøkningen til 1.5°C over førindustrielt nivå, i tråd med Parisavtalen.

Klimatilpasning (i)

Prosessen for tilpasning til faktiske og forventede klimaendringer og effektene av dette.

Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser (ii)

Oppnå god tilstand for vannressurser, inkludert overflatevann, grunnvann og hav, eller å hindre forringelse av vannområder som allerede er i god tilstand.,

Omstilling til en sirkulær økonomi (ii)

Et økonomisk system der verdien av produkter, materialer og andre ressurser i økonomien opprettholdes så lenge som mulig, og det legges større vekt på effektiv bruk i produksjon og forbruk, med minst mulig avfall og utslipp av farlige stoffer i alle faser av livsløpet.

Forebygging og bekjempelse av forurensing (ii) Aktiviteter som forebygger, eller der det ikke er praktisk mulig, reduserer utslipp av forurensende stoffer til luft, vann eller land, utenom klimagasser. Aktiviteter som forbedrer luft-, vann- eller jordkvalitet i områder der den økonomiske aktiviteten finner sted, samtidig som de minimerer eventuelle negative effekter, eller risiko for slike effekter, på menneskers helse og miljøet, og forebygger eller minimerer eventuelle negative effekter på menneskelig helse og miljøet som følge av produksjon, bruk eller fjerning av kjemikalier.

Beskyttelse og gjenopprettelse av biologisk mangfold og økosystemer (ii)

Aktiviteter som beskytter, bevarer eller gjenoppretter biologisk mangfold, oppnår god tilstand i økosystemer eller beskytter økosystemer som allerede er i god tilstand.

(i) Delegert EU-rettsakt publisert og inkludert i rapporteringen for 2022 (ii) Tilhørende delegert EU-rettsakt som ventes faset inn av EU fra 2023 og inkludert i rapporteringen fra 2024.

Vurdering av Equinors aktiviteter i henhold til EUs taksonomi

Dobbelttelling av omsetning og driftskostnader er unngått, ettersom aktivitetene som omfattes av taksonomien, er adskilte aktiviteter.

Obligatoriske måltall

Sammensetning av aktivitet som omfattes av taksonomien

Elektrisitet generert fra vindkraft Elektrisitet generert ved bruk av solcelleteknologi Lagring av elektrisitet

Grunnlag for utarbeidelse

Måltallene (KPI-ene) viser hvor stor andel de økonomiske aktivitetene som omfattes av taksonomien og de økonomiske aktivitetene som anses som bærekraftige utgjør av samlet omsetning, investeringer og driftskostnader, i samsvar med taksonomiforordningen.

De obligatoriske måltallene for 2022 viser hvor stor andel de aktivitetene som er omfattet av taksonomien og de aktivitetene som anses som bærekraftige utgjør av samlet omsetning, investeringer og driftskostnader slik det framgår i konsernregnskapet og konsernbalansen som er utarbeidet i samsvar med IFRS, og i samsvar med prinsippene som er beskrevet i vedlegget under.

Aktiviteter som omfattes av taksonomien

Aktiviteter som omfattes av taksonomien og er inkludert i de obligatoriske måltallene:

• 4.1 Produksjon av elektrisk kraft ved bruk av solcelleteknologi
• 4.3 Produksjon av vindkraft
• 4.10 Lagring av elektrisitet

4.1 Produksjon av elektrisitet ved bruk av solcelleteknologi

Aktiviteten omfatter utbygging eller drift av anlegg som produserer elektrisk kraft ved bruk av solcelleteknologi (PV). Aktiviteten består av utbygging av landbaserte solkraftanlegg i Polen.

4.3 Produksjon av vindkraft

Den viktigste vindkraftaktiviteten som er inkludert i de obligatoriske måltallene er utbyggingen av den flytende havvindparken Hywind/Tampen som skal forsyne plattformene på olje- og gassfeltene Snorre og Gullfaks med elektrisk kraft. Produksjon av vindkraft bidrar direkte til miljømålene, og er ikke en økonomisk aktivitet som bidrar til omstilling eller tilrettelegger for annen virksomhet som må vurderes for innlåsingseffekter, selv om det kan bidra til fortsatt drift av olje- og gassinstallasjoner.

Vurderingene rundt denne eiendelen og forholdet til taksonomien er videreutviklet og revurdert siden 2021, og basert på en klargjøring av definisjonen av økonomisk aktivitet fra regulerende myndighet, anses Hywind/Tampen-prosjektet å være omfattet av taksonomien i 2022.

4.10 Lagring av elektrisitet.

Aktiviteten omfatter lagring av elektrisitet fra fornybare kilder som kan overføres til nettet på et senere tidspunkt.

I tillegg er Equinor involvert i flere aktiviteter for utvikling av hydrogen og permanent geologisk lagring av CO² i undergrunnen, som er gjenstand for videre modning og utvikling. Disse aktivitetene har derfor ingen vesentlig effekt på måltallene for 2022.

Ved raffineriet på Mongstad blir det kjøpt råstoff til biodrivstoff som prosesseres sammen med andre fossile råstoffer. På bakgrunn av den lave andelen biodrivstoff i de endelige produktblandingene har Equinor ikke tatt dette med som en aktivitet omfattet av taksonomien.

Equinors vesentlige, økonomiske aktiviteter som er omfattet av taksonomien i 2022 er hovedsakelig relatert til miljømålet "begrensning av klimaendringer," og ikke miljømålet "klimatilpasning."

TILLEGGS-

Vurdering av tekniske kriterier

Equinor has gjennomført den tekniske vurderingsprosessen som beskrevet i vedlegget under. Vurderingen av de tekniske kriteriene er gjort basert på vesentlighet, og dekker aktivitetene produksjon av vindkraft og produksjon av elektrisitet ved bruk av solcelleteknologi. Aktivitetene knyttet til energilagring ble kjøpt opp sent i 2022, og vil bli gjenstand for en vurdering i forhold til de tekniske kriteriene i 2023. Basert på betingelsene for fortolking og oppfyllelse av kriteriene beskrevet over, er det ikke identifisert noen vesentlige forhold knyttet til vurderingen av tekniske kriterier ved utgangen av 2022.

Vurdering av betydelige bidrag

Per definisjon gir produksjon av vind- og solkraft et vesentlig bidrag til begrensning av klimaendringer i EUs taksonomi.

Vurdering av ingen betydelig skade (DNSH)

Produksjon av vindkraft bidrar vesentlig til et miljømål dersom den ikke er til vesentlig skade for klimatilpasning, vann- og havressurser, sirkulær økonomi og biologisk mangfold. Produksjon av elektrisk kraft ved bruk av solcelleteknologi bidrar vesentlig til et miljømål hvis den ikke er til vesentlig skade for klimatilpasning, sirkulær økonomi og biologisk mangfold.

Resultater og grunnlag for konklusjon Klimatilpasning

For 2022 har Equinor utført en kartlegging av risiko og sårbarhet knyttet til de eiendelene som omfattes av taksonomien. Kartleggingen dekker de klimarisikoene vi vurderer som mest relevante. Vurderingen er gjort med utgangspunkt i klimamodellen Representative Concentration Pathway (RCP) og scenarioene RCP 2.6, RCP 4.5 og RCP 8.5, inkludert klimaprognoser 10, 30 og 50 år fram i tid. Equinors installasjoner er utformet med marginer som skal tåle store variasjoner i meteorologiske forhold. Det er ikke avdekket noen vesentlige endringer i risiko basert på scenarioene for de eiendelene som er testet.

Vann -og havressurser

Når det gjelder utbygging av havvind, må aktiviteten ikke være til hinder for god miljøtilstand i samsvar ed EUs regelverk. Det kreves egnede tiltak i samsvar med relevante kriterier og metodestandarder for å forebygge eller redusere konsekvensene knyttet til støy og energi.

Det er gjennomført en konsekvensanalyse, og aktiviteten utføres innenfor normale, legale kriterier.

Sirkulær økonomi

For de testede eiendelene er tilgjengelighet og, der det er mulig, bruk av utstyr og komponenter med lang holdbarhet og resirkulerbarhet, som er lette å demontere og rehabilitere, blitt vurdert. Holdbarheten på komponentene anses å være i samsvar med kravene på investeringstidspunktet.

Det er i øyeblikket ikke mulig å resirkulere komponenter i vindturbinblader og solcellepaneler. Det ventes imidlertid at gjenbruk og rehabilitering av komponenter vil øke etter hvert som teknologien utvikler seg.

Basert på kravene på investeringstidspunktet og hva som er mulig i dag, anses det at de testede aktivitetene oppfyller de tekniske kriteriene.

Biologisk mangfold

For vindkraftproduksjon og produksjon av elektrisk kraft ved bruk av solcelleteknologi kreves det en konsekvensutredning eller kartlegging av om konsekvensutredning er nødvendig i henhold til EUs krav for å dokumentere at aktiviteten ikke er til vesentlig skade for noen av de andre miljømålene. Der det er utført konsekvensutredning må påkrevde risikoreduserende og avbøtende miljøverntiltak iverksettes.

For anlegg/virksomheter som ligger i eller i nærheten av områder som er sensitive med hensyn til biologisk mangfold, må det gjennomføres en forsvarlig vurdering i samsvar med aktuelle EU-direktiver der det er aktuelt, og basert på konklusjonene må det iverksettes nødvendige risikoreduserende tiltak.

Ved utbygging av havvind må det iverksettes egnede tiltak i samsvar med kriterier og metodestandarder i aktuelle EU-direktiver, for å forebygge eller redusere innvirkning på biologisk mangfold og havbunnen.

Konsekvensutredning er gjennomført, og aktivitetene utføres innenfor normale, legale kriterier.

Minimumskrav til sosiale standarder

For å fastslå om kravene er oppfylt er kriteriene vurdert på følgende fire områder:

• Menneskerettigheter, inkludert arbeidstakerrettigheter
• Bestikkelser/korrupsjon
• Skatt
• Rettferdig konkurranse

Equinors prosedyrer når det gjelder minstekravene er basert på FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP). Ved identifisert risiko iverksettes det risikoreduserende tiltak.

Frivillige måltall

For å gi mer informasjon om selskapets miljømessige bærekraftige aktiviteter har Equinor tatt med en frivillig rapportering av måltallet for investeringer i 2022, inkludert bidrag fra egenkapitalkonsoliderte investeringer. Disse aktivitetene utføres både gjennom opererte og partner-opererte fellesforetak, hovedsakelig utenfor EUs jurisdiksjon. De fleste av disse aktivitetene er knyttet til utbyggingsprosjekter. Basert på aktivitetenes natur, er begrensede utgifter til FoU og vedlikehold, og på grunn av dette er driftskostnader ikke inkludert i de frivillige måltallene i 2022. Det er gjort en forholdsmessig beregning av måltallene i samsvar med Equinors andel av investeringene i fellesforetakene. Telleren i måltallet omfatter aktivitetene som omfattes av taksonomien, mens nevneren inkluderer både de som omfattes og de som ikke omfattes av taksonomien.

Equinor har begrenset sitt frivillige måltall for investeringer til aktiviteter som omfattes av

taksonomien. Omfattende krav til dokumentasjon og begrenset tilgang på data, særlig knyttet til partneropererte fellesforetak utenfor EUs jurisdiksjon, har gjort det vanskelig å gjennomføre bærekraftstesting for flertallet av de egenkapitalkonsoliderte aktivitetene i 2022. Vurderingen av de tekniske kriteriene for partner-opererte eiendeler vil gjennomføres i samarbeid med operatøren for de egenkapitalkonsoliderte selskapene.

TILLEGGS-

Aktiviteter omfattet at taksonomien som er inkludert i frivillige måltall

Aktiviteter omfattet av taksonomien som er inkludert i de frivillige måltallene er:

• 4.1 Elektrisitet produsert ved bruk av solcelleteknologi
• 4.3 Produksjon av vindkraft
• 5.12 Permanent geologisk lagring av CO₂ i undergrunnen
• 4.29 Produksjon av elektrisitet fra fossilt gassbasert brensel

4.1 Elektrisitet produsert ved bruk av solcelleteknologi Aktiviteten omfatter bygging eller drift av anlegg som produserer elektrisk kraft ved bruk av solcelleteknologi. Aktiviteten består hovedsakelig av virksomhet i Brasil.

4.3 Produksjon av vindkraft

Aktiviteten omfatter utvikling av anlegg som produserer elektrisitet fra vindkraft. Equinor er involvert i havvindprosjekter gjennom egenkapitalkonsoliderte investeringer i Storbritannia, Tyskland, Polen og USA.

5.12 Permanent geologisk lagring av CO₂ i undergrunnen Aktiviteten består av Northern Lights-prosjektet.

4.29 Produksjon av kraft fra fossil gassformig brensel Aktiviteten består av kraftverket Triton, som ble kjøpt opp i tredje kvartal 2022. Dagens aktivitet består i å levere elektrisitet i perioder med lav sol- og vindkraftproduksjon ved hjelp av en gassturbin (CCGT) som drives med naturgass. Det er startet arbeid med å forberede anlegget på bruk av opptil 30 % hydrogen fra 2027, med en ambisjon om å øke til 100 % etter hvert.

Andel økonomiske aktiviteter omfattet av taksonomien av samlede investeringer, inkludert egenkapitalkonsoliderte investeringer:

Økonomiske aktiviteter som omfattes av taksonomien i henhold til EUs taksonomiregelverk	Måltall i henhold til taksonomien	Frivillig måltall for investeringer inkludert egenkapitalkonsoliderte investeringer
Produksjon av vindkraft	1 %	11 %
Produksjon av elektrisk kraft ved bruk av solcelleteknologi	1 %	1 %
Permanent geologisk lagring av CO2 i undergrunnen	0 %	1 %
Lagring av elektrisitet	1 %	0 %
Sum	3 %	13 %

Vedlegg 1 Måltall i henhold til taksonomien Måltall – i nevner

Omsetning

Samlet omsetning består av salgsinntekter fra kundekontrakter, som er inkludert i regnskapsposten salgsinntekter og presentert i note 5 Segmentinformasjon i konsernregnskapet. Salgsinntektene som var inkludert i teller og nevner i 2021 besto av salgsinntekter inkludert i konsernregnskapet. Equinor har gjort en ny vurdering i henhold til oppdaterte retningslinjer. Postene resultatandel fra egenkapitalkonsoliderte selskaper og andre inntekter (f.eks. gevinst ved salg av eiendeler) inngår ikke i definisjonen på det obligatoriske måltallet, og er ikke en del av nevneren for salgsinntekter. For Equinor vil måltallet for omsetning være betydelig påvirket av endringer i råvarepriser.

Måltallet for omsetning for 2021 er oppdatert for å inkludere salgsinntekter fra kundekontrakter, som beskrevet over. Samlet oppdatert måltall for omsetning i 2021 er 0 %, som er det samme som ble rapportert i 2021.

Investeringer

Samlede investeringer består av tilgang av varige driftsmidler, inkludert posten bruksrettseiendeler, som angitt i note 12 Varige driftsmidler, og posten tilgang av immaterielle eiendeler, som angitt i note 13 Immaterielle eiendeler i konsernregnskapet. Tilgang omfatter ikke tilgang og påfølgende endringer i beregnede nedstengnings- og fjerningsforpliktelser, basert på fortolkning av den delegerte rettsakten. Dette er en fortolkning som er gjort i samsvar med praksis i bransjen, og er oppdatert i forhold

(i millioner USD)	Note	2022
Tilgang varige driftsmidler, immaterielle eiendeler og egenkapitalkonsoliderte investeringer	5	9.994
Fratrukket:
Tilgang egenkapitalkonsoliderte investeringer	15	(337)
Tilgang goodwill	13	(36)
Investeringer i henhold til taksonomien		9.621

til fjorårets definisjon. Balanseførte letekostnader og oppkjøpskostnader knyttet til leting anses som immaterielle eiendeler, og basert på fortolkning av taksonomiregelverket er disse tatt inn nevneren for måltallet, ettersom dette er en del av Equinors løpende aktiviteter (se vurdering under). Goodwill som er ervervet gjennom oppkjøp av virksomheter er ikke inkludert i måltallet for investeringer.

Måltallet for investeringer for 2021 er oppdatert for å inkludere investeringer knyttet til Hywind/Tampenprosjektet i teller, og for å ekskludere nedstengningsog fjerningsforpliktelser i nevner. Samlet oppdatert måltall for investeringer i 2021 er 2 %, som er det samme som ble rapportert i 2021.

Driftskostnader

Samlede driftskostnader består i henhold til taksonomiregelverket av direkte, ikke-balanseførte kostnader som er knyttet til forskning og utvikling, renovasjon av bygninger, kortsiktige leieavtaler,

vedlikehold og reparasjoner og andre direkte utgifter knyttet til den daglige driften av varige driftsmidler som er nødvendig for å sikre at driftsmidlene fortsetter å fungere effektivt.

Driftskostnadene som inngikk i teller og nevner i 2021 ble vurdert representert ved postene driftskostnader og salgs- og administrasjonskostnader i konsernregnskapet. Equinor har revurdert definisjonen av driftskostnader i tråd med oppdateringer fra regulerende myndigheter og praksis i bransjen. Den ovennevnte beskrivelsen "andre direkte utgifter knyttet til den daglige driften av varige driftsmidler" er snevret inn til bare å inkludere direkte vedlikeholdsrelaterte kostnader. Dette betyr at driftskostnadene for 2022 består av en delmengde av driftskostnadene i resultatregnskapet, og ikke omfatter salgs- og administrasjonskostnader, avskrivninger, nedskrivninger og letekostnader.

Teller og nevner for driftskostnader er oppdatert i samsvar med den innsnevrede definisjonen som er beskrevet over. Det var ingen driftskostnader knyttet til aktivitetene omfattet av taksonomien i 2022, og oppdatert måltall for driftskostnader for 2021 er derfor endret fra 2 % til 0 %.

Anvendelse av måltallene

Definisjonen av måltallet for investeringer omfatter immaterielle eiendeler i samsvar med IAS 38. Ervervet goodwill og balanseførte kostnader etter "successful efforts"-metoden i henhold til IFRS 6 ligger utenfor definisjonsområdet for IAS 38. Bakgrunnen for å utelate eiendeler som regnskapsføres i henhold til IFRS 6 fra måltallet for investeringer er ikke klart angitt i taksonomiforordningen. Equinor anser leteaktiviteter som en del av de løpende kjerneaktivitetene, og har inkludert balanseførte letekostnader i nevneren i måltallet for investeringer. Letekostnader er ikke dekket av taksonomiens definisjon på driftskostnader, og er dermed ikke inkludert i måltallet for driftskostnader. Balanseførte letekostnader har ingen vesentlig effekt på rapportert måltall for investeringer ved utgangen av 2022.

Måltallene beregnes basert på IFRS-tallene i konsernregnskapet. Salget av statens andel av oljeproduksjonen på norsk sokkel (SDØE), som Equinor markedsfører og selger på statens vegne (se note 27 Nærstående parter til konsernregnskapet), og som rapporteres på bruttobasis og bokføres som salgsinntekter i resultatregnskapet, vil ha negativ effekt på det rapporterte måltallet for omsetning fra aktivitet som er omfattet av taksonomien. Samlet kjøp av olje og NGL fra staten utgjorde 13 milliarder USD i 2022 og 10 milliarder USD i 2021.

TILLEGGS-

Måltall - i teller

I telleren i måltallet inngår andelen av omsetningen, driftskostnadene og investeringene som er knyttet til bærekraftige økonomiske aktiviteter som er omfattet av taksonomien. I kartleggingen av bærekraftige økonomiske aktiviteter som er omfattet av taksonomien i Equinor-konsernet, har utgangspunktet vært rapporteringssegmentene og resultatenhetene som er inkludert i konsernregnskapet. For rapporteringsenheter med én økonomisk aktivitet omfattet av taksonomien er samlet omsetning, samlet tilgang investeringer og driftskostnader som definert over inkludert i utregningen av måltallene.

For rapporteringssegmenter med flere økonomiske aktiviteter som er omfattet av taksonomien, og der det er kartlagt både aktiviteter som er omfattet av taksonomien og aktiviteter som ikke er det, blir aktivitetene som omfattes av taksonomien kartlagt per resultatområde eller resultatenhet, eller på lavere nivåer avhengig av hvor kostnaden er bokført i Equinor.

Prosedyrer for de tekniske vurderingskriteriene

Equinor har vurdert tekniske kriterier for de miljømessige målene begrensning av klimaendringer og klimatilpasning i samsvar med delegert EUrettsakt knyttet til artikkel 8. I 2022 er Equinors aktiviteter primært knyttet til målet om begrensning av klimaendringer.

En økonomisk aktivitet bidrar vesentlig til å begrense klimaendringene dersom aktiviteten bidrar vesentlig til å stabilisere konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren på et nivå som avverger farlig menneskeskapt påvirkning av klimasystemet, i samsvar med det langsiktige temperaturmålet i Parisavtalen.

Dette kan oppnås gjennom å unngå eller redusere klimagassutslipp, eller fjerne klimagasser, blant annet gjennom prosess- eller produktinnovasjon.

Equinors vurderingsprosess har vært som følger:

Vurdering av betydelige bidrag

For å fastslå om de tekniske kriteriene er oppfylt blir det generelt utført individuelle tester for hver økonomisk aktivitet, med mindre kriteriene tilsier at vurderingen kan gjøres for den økonomiske aktiviteten som helhet, et driftssegment eller for konsernet som helhet.

Vurdering av "ingen betydelig skade (DNSH)" Formålet med vurderingen av "ingen vesentlig skade" er å forhindre investeringsprosesser som er rettet mot et bestemt miljø- eller samfunnsmål uten å ta tilstrekkelig hensyn til de andre fem miljømålene. Vurderingene reflekterer hovedsakelig juridiske krav i henhold til EUs regelverk.

Vurdering av minimumskrav for sosiale standarder Equinor har prosedyrer på konsernnivå for å sørge for at minstekravene er oppfylt. Equinor er opptatt av respekt for menneskerettighetene i alle forretningsprosesser. For å forhindre brudd på menneskerettighetene følger Equinor eksterne standarder og definerer sine egne prinsipper og policyer.

Vedlegg 2

Forskjellen mellom det obligatoriske måltallet for investeringer på 3 % som definert i EUs taksonomi og brutto investeringer på 14 % for REN / LCS* er hovedsakelig knyttet til aktivitet omfattet av taksonomien i egenkapitalkonsoliderte investeringer,

som er inkludert i det frivillige måltallet i taksonomien. I tillegg er tilgang leieavtaler tatt ut, mens tilgang goodwill er inkludert i brutto investeringer for REN / LCS* som behandles forskjellig i forhold til måltallet i EUs taksonomi.

			OM EQUINOR		RAPPORTERINGS		TILLEGGS
260 5.4 EUs taksonomi for bærekraftig aktivitet	INTRODUKSJON	INNHOLD	OG VÅR STRATEGI	KONSERN	SEGMENT	REGNSKAP	INFORMASJON

Vedlegg 3

2022 Omsetning

	Kriteriene for betydelige bidrag								Ingen betydelig skade
Økonomisk aktivitet	Koder	Omsetning i millioner dollar	Andel av omsetning (%)	Begrensning av klima endringer (%)	Klima tilpasning (%)	Begrensning av klima endringer	Klima tilpasning	Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser	Omstilling til en sirkulær økonomi	Forebygging og bekjempelse av forurensing	Beskyttelse og gjenopprettelse av biologisk mangfold og økosystemer	Minimumskrav for sosiale standarder	Andel av omsetning for aktiviteter som omfattes av taksonomien %
A. Aktiviteter som er omfattet av EU taksonomien
A.1. Miljømessig bærekraftige aktiviteter
Produksjon av vindkraft	D35.11	0	0 %	100 %	0 %	Y	Y	Y	Y	Y	Y	Y	0 %
Produksjon av elektrisk kraft ved bruk av solcelleteknologi	F42.22	0	0 %	100 %	0 %	Y	Y	Y	Y	Y	Y	Y	0 %
Omsetning fra miljømessig bærekraftige aktiviteter		0	0 %
A.2. Aktiviteter som er omfattet, men som ikke oppfyller kravene i taksonomien
Produksjon av vindkraft	D35.11	0	0 %
Produksjon av elektrisk kraft ved bruk av solcelleteknologi	F42.22	0	0 %
Lagring av elektrisitet		0	0 %
Omsetning fra aktiviteter som er omfattet, men som ikke oppfyller kravene i taksonomien		0	0 %
B. Aktiviteter omfattet av taksonomien
Omsetning fra aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien		(150.262)	100 %
Totalt (A+B)		(150.262)	100 %

			OM EQUINOR		RAPPORTERINGS		TILLEGGS
261 5.4 EUs taksonomi for bærekraftig aktivitet	INTRODUKSJON	INNHOLD	OG VÅR STRATEGI	KONSERN	SEGMENT	REGNSKAP	INFORMASJON

2022 Investeringer

	Kriteriene for betydelige bidrag						Ingen betydelig skade
Økonomisk aktivitet	Koder	Investering i millioner dollar	Andel av investeringer (%)	Begrensning av klimae endringer (%)	Klima tilpasning (%)	Begrensning av klimaendringer	Klima tilpasning	Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser	Omstilling til en sirkulær økonomi	Forebygging og bekjempelse av forurensing	Beskyttelse og gjenopprettelse av biologisk mangfold og økosystemer	Minimumskrav for sosiale standarder	Andel av investeringer for aktiviteter som omfattes av taksonomien %
A. Aktiviteter som er omfattet av EU taksonomien
A.1. Miljømessig bærekraftige aktiviteter
Produksjon av vindkraft	D35.11	92	1,0 %	100 %	0 %	Y	Y	Y	Y	Y	Y	Y	1,0 %
Produksjon av elektrisk kraft ved bruk av solcelleteknologi	F42.22	66	0,7 %	100 %	0 %	Y	Y	Y	Y	Y	Y	Y	0,7 %
Investering fra miljømessig bærekraftige aktiviteter		157	1,6 %
A.2. Aktiviteter som er omfattet, men som ikke oppfyller kravene i taksonomien
Produksjon av vindkraft	D35.11	35	0,4 %
Produksjon av elektrisk kraft ved bruk av solcelleteknologi	F42.22	0	0,0 %
Lagring av elektrisitet		52	0,5 %
Investering fra aktiviteter som er omfattet, men som ikke oppfyller kravene i taksonomien		87	0,9 %
B. Aktiviteter omfattet av taksonomien
Investering fra aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien		9.376	97,5 %
Totalt (A+B)		9.621	100,0 %

			OM EQUINOR		RAPPORTERINGS		TILLEGGS
262 5.4 EUs taksonomi for bærekraftig aktivitet	INTRODUKSJON	INNHOLD	OG VÅR STRATEGI	KONSERN	SEGMENT	REGNSKAP	INFORMASJON

2022 Driftskostnader				Kriteriene for betydelige bidrag			Ingen betydelig skade
Økonomisk aktivitet	Koder	Driftskostnader i millioner dollar	Andel av drifts kostnader (%)	Begrensning av klima endringer (%)	Klima tilpasning (%)	Begrensning av klimaendringer	Klima tilpasning	Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser	Omstilling til en sirkulær økonomi	Forebygging og bekjempelse av forurensing	Beskyttelse og gjenopprettelse av biologisk mangfold og økosystemer	Minimumskrav for sosiale standarder	Andel av driftskostnader for aktiviteter som omfattes av taksonomien %
B. Aktiviteter som er omfattet av EU taksonomien
A.1. Miljømessig bærekraftige aktiviteter
Produksjon av vindkraft	D35.11	0	0%	100%	0%	Y	Y	Y	Y	Y	Y	Y	0 %
Produksjon av elektrisk kraft ved bruk av solcelleteknologi	F42.22	0	0%	100%	0%	Y	Y	Y	Y	Y	Y	Y	0 %
Driftskostnader fra miljømessig bærekraftige aktiviteter
A.2. Aktiviteter som er omfattet, men som ikke oppfyller kravene i taksonomien
Produksjon av vindkraft	D35.11	0	0%
Produksjon av elektrisk kraft ved bruk av solcelleteknologi	F42.22	0	0%
Lagring av elektrisitet		0	0%
Driftskostnader fra aktiviteter som er omfattet, men som ikke oppfyller kravene i taksonomien		0	0%
B. Aktiviteter omfattet av taksonomien
Driftskostnader fra aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien		1.555	100%
Totalt (A+B)		1.555	100%

5.5 Produksjon per felt

Følgende tabeller viser produksjon per felt fordelt på region.

E&P Norway Equinor-opererte felt, gjennomsnittlig daglig bokført produksjon

Felt	Geografisk område	Equinors eierinteresse i %	Oppstart	Utløpsdato for lisens	Gjennomsnittlig daglig produksjon i 2022 tusen foe/dag
Johan Sverdrup	Nordsjøen	42,63	2019	2036-2037	227
Troll Fase 1 (Gass)	Nordsjøen	30,58	1996	2030	210
Oseberg	Nordsjøen	49,30	1988	2031	102
Gullfaks	Nordsjøen	51,00	1986	2036	83
Aasta Hansteen	Nordskehavet	51,00	2018	2041	74
Visund	Nordsjøen	53,20	1999	2034	67
Martin Linge	Nordsjøen	51,001)	2021	2027	56
Åsgard	Norskehavet	34,57	1999	2027	48
Tyrihans	Norskehavet	58,84	2009	2029	42
Gina Krog	Nordsjøen	58,70	2017	2032	37
Snorre	Nordsjøen	33,28	1992	2040	35
Snøhvit	Barentshavet	36,79	2007	2035	28
Kvitebjørn	Nordsjøen	39,55	2004	2031	24
Troll Fase 2 (Olje)	Nordsjøen	45,00	2003	2040	21
Sleipner Vest	Nordsjøen	30,58	1995	2030	19
Statfjord Unit	Nordsjøen	64,102) 3)	1979	2026	18
Gudrun	Nordsjøen	36,00	2014	2032	18
Grane	Nordsjøen	36,61	2003	2030	17
Sleipner West	Nordsjøen	58,35	1996	2028	15
Mikkel	Norskehavet	43,97	2003	2028	14
Heidrun	Norskehavet	13,04	1995	2024-2025	11

Felt	Geografisk område	Equinors eierinteresse i %	Oppstart	Utløpsdato for lisens	Gjennomsnittlig daglig produksjon i 2022 tusen foe/dag
Tordis area	Nordsjøen	41,50	1994	2040	11
Vigdis area	Nordsjøen	41,50	1997	2040	9
Norne	Norskehavet	39,10	1997	2026	9
Kristin	Norskehavet	54,82	2005	2027-2033	9
Trestakk	Norskehavet	59,10	2019	2029	8
Valemon	Nordsjøen	66,78	2015	2031	7
Alve	Norskehavet	53,00	2009	2029	7
Urd	Norskehavet	63,95	2005	2026	4
Sleipner Øst	Nordsjøen	45,002) 3)	1995	2026	4
Sleipner East	Nordsjøen	59,60	1993	2028	3
Morvin	Norskehavet	64,00	2010	2027	3
Statfjord Nord	Nordsjøen	38,443)	2019	2028	2
Statfjord Øst	Nordsjøen	43,252) 3)	1994	2026-2040	2
Gungne	Nordsjøen	62,00	1996	2028	2
Sigyn	Nordsjøen	60,00	2002	2035	2
Tune	Nordsjøen	50,00	2002	2025-2032	1
Sygna	Nordsjøen	43,432) 3)	2000	2026-2040	1
Byrding	Nordsjøen	70,00	2017	2024-2035	1
Fram H Nord	Nordsjøen	49,20	2014	2024-2035	0
Sindre	Nordsjøen	72,91	2017	2023-2034	0
Veslefrikk	Nordsjøen	18,00	1989	2025-2031	0
Njord	Nordsjøen	27,50	1997	2034	0
Gimle	Nordsjøen	75,81	2006	2023-2034	0
Heimdal	Nordsjøen	29,44	1985	2023	0
Totalt for Equinor-opererte felt					1.251

E&P Norway partneropererte felt, gjennomsnittlig daglig bokført produksjon

Geografisk område eierinteresse i % Norskehavet Norskehavet	36,17	Operator Aker BP ASA	Oppstart 2013	for lisens	i 2022 tusen foe/dag
				2029-2036	52
	25,35	A/S Norske Shell	2007	2040-2041	43
Nordsjøen		Aker BP ASA	2016	2029-2036	14
Barentshavet		Vår Energi AS	2016	2042	11
Nordsjøen		ConocoPhillips Skandinavia AS	1971	2048	7
Norskehavet		Aker BP ASA	2021	2033	4
Norskehavet		Vår Energi AS	2012	2025	4
Nordsjøen		ConocoPhillips Skandinavia AS	2020	2028-2048	1
Nordsjøen		Repsol Sinopec North Sea Ltd.	2007	2024	0
					136
		41,47 35,00 0,001) 30,00 33,00 0,001) 11,78

Totalt E&P Norway inkludert andel av egenkapitalkonsolidert produksjon 1.387

1) 30. september 2022, fullførte Equinor nedsalget av 7,60 % eierandel i Ekofisk og 6,64 % eierandel i Tor 2, og nedsalg av 19 % eierandel i Martin Linge til Sval Energi. Etter gjennomføring av salget har Equinor en eierandel på 51 % i Martin Linge og vil fortsette å være operatør. Transaksjonen var effektiv fra 1. januar 2022. Volumene for de tre første kvartalene av 2022 samsvarer med Equinors eierandeler i Ekofisk, Tor 2 og Martin Linge før transaksjonen.

2) 31. mai 2022 fullførte Equinor kjøpet av hele Spirit Energys produksjon I Statefjordområdet på norsk kontinentalsokkel og britisk kontinentalsokkel. Etter gjennomføring av kjøpet har Equinor økt sin eierandel i Statfjord på NCS og eier 14,53 % i Statfjord på britisk side. Equinor er operatør på feltet. Gjennom transaksjonen har Equinors følgende eierandeler i Statfjord på norsk sokkel: Statfjord unit fra 44,34 % til 64,10 %; Statfjord Nord fra 21,88 % to 45,00 %; Statfjord Øst fra 31,69 % til 43,25 %; Sygna fra 30,71 % til 43,43 %. Den kommersielle effektive datoen for transaksjonen var 1. juni 2022. Volumene for perioden før 1. juni 2022 samsvarer med Equinors eierandel i Statfjord før transaksjonen.

3) Statfjord- og Utgardfeltene i Nordsjøen spenner over grensen mellom den norske og den britiske kontinentalsokkelen. Volumene samsvarer med Equinors eierandeler i Statfjord og Utgard på norsk sokkel. For volumene knyttet til Equinors eierandel i Statfjord og Utgard på britisk sokkel, se seksjon 3.1.2 E&P International.

			OM EQUINOR		RAPPORTERINGS		TILLEGGS
266 5.5 Produksjon per felt	INTRODUKSJON	INNHOLD	OG VÅR STRATEGI	KONSERN	SEGMENT	REGNSKAP	INFORMASJON

E&P International gjennomsnittlig daglig egenproduksjon

Felt	Geografisk område	Equinors eierinteresse i %	Operatør	Oppstart	Utløpsdato for lisens	Gjennomsnittlig daglig egenproduksjon i 2022 tusen foe/dag
Amerika (unntatt USA)						69
Roncador	Brasil	25,00	Petróleo Brasileiro S.A.	1999	2052	34
Peregrino	Brasil	60,00	Equinor Brasil Energia Ltda.	2011	2040	17
Hebron	Canada	9,01	ExxonMobil Canada Properties	2017	HPB1)	12
Hibernia/Hibernia Southern Extension2)	Canada	Varierende	Hibernia Management and Development Corporation Ltd.	1997	HPB1)	5
Bajo del Toro	Argentina	50,00	Yacimientos Petrolíferos Fiscales S.A.	2022	2055	1
Afrika						183
Block 17	Angola	22,16	TotalEnergies E&P Angola S.A.	2001	2045	85
In Salah	Algerie	31,85	Sonatrach3)	2004	2027	31
			Eni In Salah Limited
			Equinor In Salah AS
Agbami	Nigeria	20,21	Star Deep Water Petroleum Limited (et datterselskap av Chevron i Nigeria)	2008	2042	21
Block 15	Angola	12,00	Esso Exploration Angola Block 15 Limited	2004	2032	17
In Amenas	Algerie	45,90	Sonatrach3)	2006	2027	15
			Eni In Amenas Limited
			Equinor In Amenas AS
Block 31	Angola	13,33	BP Exploration (Angola) Ltd	2012	2031	8
Murzuq	Libya	10,00	Akakus Oil Operations	2003	2037	7

			OM EQUINOR		RAPPORTERINGS		TILLEGGS
267 5.5 Produksjon per felt	INTRODUKSJON	INNHOLD	OG VÅR STRATEGI	KONSERN	SEGMENT	REGNSKAP	INFORMASJON

Gjennomsnittlig daglig egenproduksjon i 2022 tusen foe/dag	Utløpsdato for lisens	Oppstart	Operatør	Equinors eierinteresse i %	Geografisk område	Felt
63						Eurasia
30	2049	1997	BP Exploration (Caspian Sea) Limited	7,27	Aserbajdsjan	ACG
16	HBP1)	2019	Equinor UK Limited	65,11	Storbritannia	Mariner
9	2031	2015	Vermilion Exploration and Production Ireland Limited	36,50	Irland	Corrib
3	-4)	1999	Zarubezhneft-Production Kharyaga LLC	0.00	Russland	Kharyaga4)
2	HBP1)	2019	Equinor Energy AS	38,00	Storbritannia	Utgard5)
2	HBP1)	1979	Equinor Energy AS	14,53	Storbritannia	Statfjord Unit5)
0	HBP1)	2019	Equinor UK Limited	100,00	Storbritannia	Barnacle6)
315	13					Egenkapitalkonsolidert produksjon
10	2050	2015	Yacimientos Petrolíferos Fiscales S.A.	30,00	Argentina	Bandurria Sur
3	-4)	2020	AngaraOil LLC	0.00	Russland	North Danilovskoye4)
1	-4)	2018	SevKomNeftegaz LLC	0.00	Russland	North Komsomolskoye4)

Totalt E&P International inkludert andel av egenkapitalkonsolidert produksjon 328

1) Held by Production (HBP): En lisensavtale som forlenges utover den opprinnelige perioden så lenge det er produksjon i lønnsomme mengder fra brønnen(e) i lisensen(e) som omfattes.

2) Equinors eierandel er 5,0 % i Hibernia og 9,26 % i Hibernia Southern Extension.

3) Det fulle navnet til Sonatrach er Société nationale de transport et de commercialisation d'hydrocarbures.

4) I februar 2022 besluttet Equinor å stanse nye investeringer i Russland. Produksjonsrapportering stanset i april, og ved utgangen av 2022 hadde Equinor overført sin eierandel på 30 % i Kharyaga-feltet til operatøren og deltakerandeler på 49 % i North Danilovskoye og 33,33 % i North Komsomolskoye til Rosneft. Volumene for de første tre månedene av 2022 gjelder Equinors eierandeler i Kharyaga, North Danilovskoye og North Komsomolskoye før transaksjonen. For mer informasjon, se note 6 Oppkjøp og nedsalg til konsernregnskapet.

5) Utgardfeltet og Statfjord Unitfeltet strekker seg over skillelinjen mellom norsk og britisk sokkel. I denne tabellen rapporterer vi bare Equinors andel på britisk sokkel.

6) Faktisk produksjon for Barnacle var 0,4 tusen foe/dag

			OM EQUINOR		RAPPORTERINGS		TILLEGGS
268 5.5 Produksjon per felt	INTRODUKSJON	INNHOLD	OG VÅR STRATEGI	KONSERN	SEGMENT	REGNSKAP	INFORMASJON

E&P USA gjennomsnittlig daglig egenproduksjon

Felt	Geografisk område	Equinors eierinteresse i %	Operatør	Oppstart	Utløpsdato for lisens	Gjennomsnittlig daglig egenproduksjon i 2022 tusen foe/dag
Appalachian (APB)1)	USA	Varierende2)	Equinor/andre3)	2008	HBP5)	216
Tahiti	USA	25,00	Chevron USA Inc.	2009	HBP5)	25
Caesar Tonga	USA	46,00	Anadarko U.S. Offshore LLC	2012	HBP5)	21
Julia	USA	50,00	ExxonMobil Corporation	2016	HBP5)	16
St. Malo	USA	21,50	Chevron USA Inc.	2014	HBP5)	15
Jack	USA	25,00	Chevron USA Inc.	2014	HBP5)	12
Big Foot	USA	27,50	Chevron USA Inc.	2018	HBP5)	9
Stampede	USA	25,00	Hess Corporation	2018	HBP5)	7
Titan	USA	100,00	Equinor USA E&P Inc.	2018	HBP5)	1
Heidelberg4)	USA	12,00	Anadarko U.S. Offshore LLC	2016	HBP5)	0

Total E&P USA 324

1) Appalachian-bassenget omfatter Marcellus- og Utica-formasjonene.

2) Equinors faktiske eierandel varierer etter brønner og område.

3) Operatørene er Equinor USA Onshore Properties Inc, Chesapeake Operating LLC, Southwestern Production Company, Chief Oil & Gas LLC med flere.

4) Faktisk produksjon for Heidelberg var 0,4 tusen foe/dag

5) Held by Production (HBP): En lisensavtale som forlenges utover den opprinnelige perioden så lenge det er produksjon i lønnsomme mengder fra brønnen(e) i lisensen(e) som omfattes.

5.6 Tilleggsinformasjon om bærekraftsrapportering

5.6.1 Om bærekraftsrapporteringen i årsrapporten

Rapporteringsstandarder

Denne rapporten er utarbeidet i samsvar med standardene til Global Reporting Initiative (GRI) (2016, rapporteringsnivå «core»). Bærekraftsrapporten bør leses i sammenheng med GRI-indeksen på equinor. com for å få oversikt over hele omfanget av rapporten. Rapporten viser vår fremdrift på bærekraftsområdet (Communication on Progress) i henhold til FNs Global Compact (avansert rapporteringsnivå). Vi bruker også rapporteringsveiledning fra IPIECA, den globale olje- og gassindustriens bransjeforening for miljø- og samfunnsspørsmål, og anbefalinger fra arbeidsgruppen for rapportering av klimarelatert risiko, TCFD (Task Force on Climate-related Financial Disclosures).

Attestasjon

Vi er innforstått med at kvaliteten på rapporterte bærekraftsdata kan påvirkes av iboende begrensninger, for eksempel nøyaktigheten på rådataene, metodene vi bruker for beregning og vurdering, inkludert forutsetningene som er brukt i disse metodene, og manuell overføring av data. Vi jobber for å sikre høyest mulig datakvalitet i tråd med forventningene som er beskrevet i GRI 101 "Rapporteringsprinsipper" og fortsetter arbeidet for å forbedre interne rapporterings- og kontrollprosesser i samsvar med COSO-rammeverket for internkontroll. Disse prosessene er beskrevet i vårt interne rammeverk for prestasjoner. Eksempler på kontrollmekanismer er uavhengige internrevisjoner og verifikasjoner, kvartalsvis gjennomgang av data på forretningsområde- og konsernnivå og en årlig prosess der alle rapporterte bærekraftsdata blir kvalitetssikret av utpekte enkeltpersoner, og deres ledere skriftlig bekrefter at slik kvalitetssikring er gjort. Denne rapporten er kontrollert eksternt av EY med betryggende sikkerhet for utvalgte klima-, miljø- og sikkerhetsindikatorer, og moderat sikkerhet for resten av rapporten, med unntak av fremtidsrettet informasjon og felt-spesifikk rapportering. Den uavhengige attestasjonen, som er oppgitt i vedlegg, konkluderer med at rapporten i alle vesentlige henseender er presentert i samsvar med GRI-standardene med rapporteringsnivå «core».

Avgrensninger i rapporteringen

En konsekvent avgrensning av

bærekraftsrapporteringen er krevende på grunn av kompleksiteten i eier- og driftsforhold, som for eksempel i forbindelse med samarbeidsavtaler. Vi gjør vårt beste for å være konsekvente og åpne om variasjoner i avgrensning, og legge fram en fullstendig rapport i samsvar med praksis i bransjen.

• Miljødata blir, dersom ikke annet er oppgitt, rapportert på 100 % grunnlag for alle opererte eiendeler, anlegg og fartøy, inkludert datterselskaper og virksomheter vi er teknisk tjenesteyter for, og for

borerigger og boligplattformer på kontrakt ("basert på operasjonell kontroll").

• CO₂-utslipp i scope 1 og oppstrøms CO₂-intensitet rapporteres både for egen virksomhet (økonomiske eierinteresser) og for virksomhet under operasjonell kontroll.
• Klimagassutslipp i scope 3 rapporteres på grunnlag av eierandel (solgte produkter). Maritime utslipp rapporteres fra maritime fartøy på kontrakt for Equinor, inkludert prosjekt- og forsyningsfartøy, borerigger og tankskip som transporterer volumer både for Equinor og tredjeparter.
• Utslipp i scope 3 knyttet til forretningsreiser gjelder kun for ansatte i Equinor.
• Data knyttet til helse- og sikkerhetshendelser rapporteres for våre opererte eiendeler, anlegg og fartøy, inkludert datterselskaper og virksomheter vi er teknisk tjenesteyter for. Disse inkluderer kontraherte borerigger, boligplattformer og fartøy, prosjekter og modifikasjoner og transport av personell og produkter, basert på en risikobasert tilnærming.
• Data knyttet til økonomi og energiproduksjon rapporteres for egeneid virksomhet, om ikke annet er oppgitt.
• Data om medarbeidere dekker kun personer som er direkte ansatt i selskapet. Midlertidig ansatte er ikke inkludert.
• Data om menneskerettigheter samles inn fra både opererte og ikke-opererte eiendeler.

Virksomhet som kjøpes eller avhendes i løpet av året blir inkludert for den perioden vi eier dem, om ikke annet er oppgitt. Enheter vi ikke kontrollerer, men har betydelig innflytelse over, er inkludert i form av rapportering om hvilken tilnærming som brukes. Rapporten inkluderer ikke data fra felt/prosjekter vi har eierandeler i, som for eksempel samarbeidsselskaper, som vi ikke er operatør for. Unntaket er klimadata, eller der annet er oppgitt.

Omarbeiding

Historiske tall blir noen ganger justert, for eksempel som følge av endringer i rapporteringsprinsipper, endringer i beregningsfaktorer som brukes av myndighetene, eller reklassifisering av hendelser etter granskninger. Vi omarbeider historiske tall og forklarer endringene dersom justeringen representerer en endring på minimum 5 % for indikatorer med betryggende sikkerhet, og 10 % for indikatorer med moderat sikkerhet.

5.6.2 Referanseindeks for TCFD (arbeidsgruppen for rapportering av klimarelatert risiko)

Equinor's rapportering er i samsvar med anbefalingene fra Task Force on Climate related Financial Disclosures (TCFD). Relevante sammenhenger og rapportering for hver av TCFDs anbefalinger kan finnes på flere steder i våre rapporterings-produkter:

• Equinors 2022 Integrerte årsrapport (IR)
• Sustainability performance data (datahub on Equinor.com) (SPD) (kun på engelsk)
• Equinors 2022 CDP rapport (CDP) (kun på engelsk)

TCFD anbefaling	Referanse til Equinors rapportering-produkter
Styring – Beskriv virksomhetens styring av klimarelaterte trusler og muligheter.
a) En beskrivelse av styrets oppsyn med klimarelaterte trusler og muligheter.	• IR 1.8 – Eierstyring, selskapsledelse og risikostyring • IR 5.1 – Styrets redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse, underkapittel 9 (Styrets arbeid) og underkapittel 10 (Risikostyring og internkontroll) • CDP C1 – Governance (kun på engelsk)
b) Beskriv ledelsens rolle i vurdering og styring av klimarelaterte trusler og muligheter.	• IR 1.8 – Eierstyring, selskapsledelse og risikostyring • CDP C1 – Governance (kun på engelsk) • CDP C2 – Risks and opportunities (kun på engelsk)
	Strategi – Beskriv aktuelle og potensielle virkninger av klimarelaterte trusler og muligheter på virksomhetens forretninger, strategi og finansielle planlegging.
a) Beskriv klimarelaterte trusler og muligheter virksomheten har identifisert på kort, mellomlang og lang sikt.	• IR 1.8 – Eierstyring, selskapsledelse og risikostyring • IR 2.3 – Lave karbonutslipp • IR 2.3.1 – Veien til netto null • IR 2.3.2 – Utslippsreduksjoner • IR 5.2 – Risikofaktorer • CDP C2 – Risks and opportunities (kun på engelsk)
b) Beskriv betydningen av klimarelaterte trusler og muligheter for virksomhetens forretninger, strategi og finansielle planlegging.	• IR 1.5 – Equinors strategi • IR 1.7 – Bærekraft i Equinor • IR 2 – Konsern – Resultater for 2022 • IR 2.2.2 – Lønnsom portefølje, Stress test av porteføljen, Fysisk klimarisiko • IR 2.3 – Lave karbonutslipp • IR 2.3.1 – Veien til netto null • IR 2.3.2 – Utslippsreduksjoner • IR 3.2 – Lønnsom fornybarvekst • IR 3.3 – Markedsføring, midtstrøm og prosessering (MMP), inkludert nye markedsmuligheter innen lavkarbonløsninger • IR 4.1 Konsernregnskap Equinor – Noter til konsernregnskapet - Note 3: Konsekvenser av initiativ for å begrense klimaendringer and Note 14: Nedskrivninger • CDP C2 – Risks and opportunities (kun på engelsk) • CDP C3 – Business strategy (kun på engelsk)
c) Beskriv den potensielle betydningen av ulike scenarioer, inkludert et 2-graders scenario, på virksomhetens forretninger, strategi og finansielle planlegging.	• IR 1.5 – Equinors strategi • IR 1.7 – Bærekraft i Equinor • IR 2 – Konsern – Resultater for 2022 • IR 2.2.2 – Lønnsom portefølje, Stress test av porteføljen, Fysisk klimarisiko • IR 4.1 Konsernregnskap Equinor – Noter til konsernregnskapet - Note 3: Konsekvenser av initiativ for å begrense klimaendringer and Note 14: Nedskrivninger • CDP C3 – Business strategy (kun på engelsk)

TCFD anbefaling	Referanse til Equinors rapportering-produkter
Risikostyring – Beskriv hvordan virksomheten identifiserer, vurderer og håndterer klimarelatert risiko.
a) Beskriv prosessene virksomheten benytter for å identifisere og vurdere klimarisiko.	• IR 1.8 – Eierstyring, selskapsledelse og risikostyring • IR 2.2.2 – Lønnsom portefølje, Stress test av porteføljen, Fysisk klimarisiko • CDP C2 – Risks and opportunities (kun på engelsk)
b) Beskriv virksomhetens prosesser for håndtering av klimarelatert risiko.	• IR 1.8 – Eierstyring, selskapsledelse og risikostyring • IR 2.2.2 – Lønnsom portefølje, Stress test av porteføljen, Fysisk klimarisiko • CDP C2 – Risks and opportunities (kun på engelsk)
c) Beskriv hvordan prosesser for å identifisere, vurdere og håndtere klimarelatert risiko er integrert i virksomhetens helhetlige risikostyring.	• IR 1.8 – Eierstyring, selskapsledelse og risikostyring • CDP C2 – Risks and opportunities (kun på engelsk)
	Mål og metoder – Rapporter på metoder, mål og parametre som brukes for å vurdere og håndtere relevante klimarelaterte trusler og muligheter.
a) Beskriv metodene virksomheten bruker for å vurdere klimarelaterte trusler og muligheter i lys av dens strategi og prosesser for risikostyring.	• IR Introduksjon – Framdrift på vår energiomstillingsplan • IR 2 – Konsern – Resultater for 2022 • IR 2.2.2 – Lønnsom portefølje, Stress test av porteføljen, Fysisk klimarisiko • IR 2.3.1 – Veien til netto null • IR 2.3.2 – Utslippsreduksjoner • CDP C4 – Targets and performance (kun på engelsk) • SPD Climate (kun på engelsk)
b) Virksomheten bør rapportere på Scope 1, Scope 2, og hvis hensiktsmessig, Scope 3-klimautslipp, og de relaterte risikofaktorene.	• IR Introduksjon – Framdrift på vår energiomstillingsplan • IR 2.3.1 – Veien til netto null • IR 2.3.2 – Utslippsreduksjoner • CDP C4 – Targets and performance (kun på engelsk) • SPD Climate (kun på engelsk)
c) Beskriv målene virksomheten bruker for å håndtere klimarelaterte trusler og muligheter og resultater i forhold til målene.	• IR Introduksjon – Framdrift på vår energiomstillingsplan • IR 2.3.1 – Veien til netto null • IR 2.3.2 – Utslippsreduksjoner • CDP C4 – Targets and performance (kun på engelsk)

			OM EQUINOR		RAPPORTERINGS		TILLEGGS
272 5.6 Tilleggsinformasjon om bærekraftsrapportering	INTRODUKSJON	INNHOLD	OG VÅR STRATEGI	KONSERN	SEGMENT	REGNSKAP	INFORMASJON

Oversikt over klimaambisjoner

Ambisjonsår	Ambisjoner	Virksomhet	Scope	Referanseår
	Oppstrøms karbonintensitet <8kg CO₂/boe	Operasjonell kontroll 100%, oppstrøms	Scope 1 CO₂	NA
2025	>30% av årlige bruttoinvesteringer* til fornybar energi og lavkarbonløsninger	Equinors bruttoinvesteringer*	NA	NA
	Netto 50% utslippsreduksjon	Operasjonell kontroll 100%	Scope 1 og 2 CO₂ og CH4	2015
	>50% av årlige bruttoinvesteringer* til fornybar energi og lavkarbonløsninger	Equinors bruttoinvesteringer*	NA	NA
	Minske netto karbonintensitet med 20%2)	Scope 1 og 2 klimagassutslipp (100% operator basis). Scope 3 klimagassutslipp fra bruken av omsatte produkter (Equinors andel av produksjonen), etter fradrag av negative utslipp. Kraftproduksjon (Equinors andel)	Scope 1, 2 og 3 CO₂ og CH4	2019
	Fornybarkapasitet på 12-16 GW1)	Equinors andel	Installert kapasitet (GW)	NA
2030	Oppstrøms karbonintensitet ~6kg CO₂/boe	Operasjonell kontroll 100%, oppstrøms	Scope 1 CO₂	NA
	Karbonfangst og -lagring: 5-10 millioner tonn CO₂ (geologisk) lagring per år	Equinors andel	NA	NA
	Avvikle rutinemessig fakling	Operasjonell kontroll 100% (metan)	Faklede hydrokarboner	NA
	Holde utslippsintensiteten på metan (CH4) nær null	Operasjonell kontroll 100%	CH4	2016
	Minske maritime utslipp med 50% i Norge	Scope 1 klimagassutslipp fra borerigger og floteller. Scope 3 klimagassutslipp fra alle fartøy kontrahert av Equinor.	Scope 1 og 3 CO₂ og CH4	2005
	Karbonfangst og -lagring: 15-30 millioner tonn CO₂ (geologisk) lagring per år	Equinors andel	NA	NA
	Etablere en 10% markedsandel for hydrogen i Europa	NA	NA	NA
2035	Redusere netto karbonintensitet med 40%2)	Scope 1 og 2 klimagassutslipp (100% operator basis). Scope 3 klimagassutslipp fra bruken av omsatte produkter (Equinors andel av produksjonen, etter fradrag av negative utslipp . Kraftproduksjon (Equinors andel)	Scope 1, 2 og 3 CO₂ og CH4	2019
2040	Redusere absolutte utslipp i Norge med 70%	Operasjonell kontorll 100%, Norge	Scope 1 og 2 CO₂ og CH4	2005
2050	Netto null utslipp og 100% netto reduksjon i karbonintensitet2)	Scope 1 og 2 klimagassutslipp (100% operatør basis). Scope 3 klimagassutslipp from bruken av omsatte produkter (Equinors andel av produksjonen), etter fradrag av negative utslipp . Kraftproduksjon (Equinors andel)	Scope 1, 2 og 3 CO₂ og CH4	2019
	Redusere absolutte utslipp i Norge til nær null	Operasjonell kontroll 100% Norge	Scope 1 og 2 CO₂ og CH4	2005
	Redusere globale maritime utslipp med 50%	Scope 1 klimagassutslipp fra borerigger og floteller. Scope 3 klimagassutslipp fra alle fartøy kontrahert av Equinor	Scope 1 og 3 CO₂ og CH4	2008

1) Medregnet Equinor's andel av Scatec ASA.

2) Se equinor.com. for mer informasjon om metoden for beregning av netto klimagassutslipp og netto karbonintensitet

Equinor 2022 Integrert årsrapport

5.7 Erklæringer inkl. uavhengig revisors beretning

Styrets og ledelsens erklæring	14. mars 2023
Styret, konsernsjefen og konserndirektør for økonomi og finans har i dag behandlet og godkjent Equinors integrerte årsrapport for 2022, som inkluderer styrets årsberetning, årsregnskapet for konsernet og morselskapet Equinor ASA, per 31. desember 2022, samt selskapets bærekraftsrapport.		I STYRET FOR EQUINOR ASA /s/ JON ERIK REINHARDSEN Leder
Etter vår beste overbevisning, bekrefter vi at: • konsernregnskapet for Equinor for 2022 er utarbeidet i samsvar med IFRS standarder godkjent av EU, IFRS-standarder utstedt av IASB i tillegg til supplerende norske opplysningskrav som følger av regnskapsloven, og at • årsregnskapet for morselskapet Equinor ASA for 2022 er utarbeidet i samsvar med regnskapsloven og forenklet IFRS i henhold til Regnskapslovens § 3-9 og forskrift om bruk av forenklet IFRS utstedt av	/s/ ANNE DRINKWATER Nestleder	/s/ REBEKKA GLASSER HERLOFSEN	/s/ JONATHAN LEWIS
Finansdepartementet, og at • årsberetningen for konsernet og morselskapet er i samsvar med regnskapslovens krav og norsk regnskapsstandard nr 16, og at • opplysningene som er presentert i årsregnskapene gir et rettvisende	/s/ FINN BJØRN RUYTER	/s/ TOVE ANDERSEN	/s/ MICHAEL LEWIS
bilde av konsernets og morselskapets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet for perioden, og at • årsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet, den finansielle stillingen og de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer	/s/ HAAKON BRUUN-HANSSEN	/s/ STIG LÆGREID	/s/ PER MARTIN LABRÅTEN
konsernet og morselskapet står overfor.	/s/ HILDE MØLLERSTAD
		/s/ TORGRIM REITAN Konserndirektør Økonomi og finans	/s/ ANDERS OPEDAL Konsernsjef

			OM EQUINOR		RAPPORTERINGS		TILLEGGS
274 5.7 Erklæringer inkl. uavhengig revisors beretning	INTRODUKSJON	INNHOLD	OG VÅR STRATEGI	KONSERN	SEGMENT	REGNSKAP	INFORMASJON

Innstilling fra bedriftsforsamlingen

Vedtak:

I møte 22. mars har bedriftsforsamlingen behandlet årsregnskapet og årsberetningen for 2022 for Equinor ASA og Equinor-konsernet, samt styrets forslag til disponering av årets resultat i Equinor ASA.

Bedriftsforsamlingen gir sin tilslutning til styrets forslag til årsregnskap, årsberetning og disponering av årets resultat.

Oslo, 22. mars 2023

/s/ JARLE ROTH Bedriftsforsamlingens leder

Bedriftsforsamlingen

Jarle Roth	Nils Bastiansen	Finn Kinserdal	Kari Skeidsvoll Moe	Kjerstin Fyllingen
Kjerstin R. Braathen	Mari Rege	Trond Straume	Martin Wien Fjell	Merete Hverven
Helge Aasen	Liv B. Ulriksen	Peter B. Sabel	Oddvar Karlsen	Berit Søgnen Sandven
Lars Olav Grøvik	Terje Enes	Per Helge Ødegård	Ingvild Berg Martiniussen	Anne Kristi Horneland

Uavhengig revisors beretning

Til generalforsamlingen i Equinor ASA

Uttalelse om revisjonen av årsregnskapet

Konklusjon

Vi har revidert årsregnskapet for Equinor ASA som består av selskapsregnskapet og konsernregnskapet. Selskapsregnskapet består av balanse per 31. desember 2022, resultatregnskap, oppstilling over totalresultat, oppstilling over endringer i egenkapital og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper. Konsernregnskapet består av balanse per 31. desember 2022, resultatregnskap, oppstilling over totalresultat, oppstilling over endringer i egenkapital og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper.

Etter vår mening

• oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav,
• gir selskapsregnskapet et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling per 31. desember 2022 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder etter regnskapsloven § 3-9,
• gir konsernregnskapet et rettvisende bilde av konsernets finansielle stilling per 31. desember 2022 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU.

Vår konklusjon er konsistent med vår tilleggsrapport til revisjonsutvalget.

Grunnlag for konklusjon

Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet. Vi er uavhengige av selskapet og konsernet i samsvar med kravene i relevante lover og forskrifter i Norge og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Innhentet revisjonsbevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.

Vi er ikke kjent med at vi har levert tjenester som er i strid med forbudet i revisjonsforordningen (EU) No 537/2014 artikkel 5 nr. 1.

Vi har vært Equinor ASAs revisor sammenhengende i 4 år fra valget på generalforsamlingen den 15. mai 2019 for regnskapsåret 2019.

INNHOLD OM EQUINOR OG VÅR STRATEGI KONSERN RAPPORTERINGS-SEGMENT REGNSKAP TILLEGGS-276 INTRODUKSJON INFORMASJON

Sentrale forhold ved revisjonen

Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av størst betydning ved revisjonen av årsregnskapet for 2022. Disse forholdene ble håndtert ved revisjonens utførelse og da vi dannet oss vår mening om årsregnskapet som helhet, og vi konkluderer ikke særskilt på disse forholdene. Vår beskrivelse av hvordan vi revisjonsmessig håndterte hvert forhold omtalt nedenfor, er gitt på den bakgrunnen.

Vi har også oppfylt våre forpliktelser beskrevet i avsnittet Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet når det gjelder disse forholdene. Vår revisjon omfattet følgelig handlinger utformet for å håndtere vår vurdering av risiko for vesentlige feil i årsregnskapet. Resultatet av våre revisjonshandlinger, inkludert handlingene rettet mot forholdene omtalt nedenfor, utgjør grunnlaget for vår konklusjon på revisjonen av årsregnskapet.

Påvirkning fra klimaendringer og energiomstillingen på regnskapet

Grunnlag for det sentrale forholdet

Som beskrevet i note 3 til konsernregnskapet er virkningene av tiltakene for å begrense klimaendringene og de potensielle konsekvensene av energiomstillingen relevante for noen av de økonomiske forutsetningene i selskapets estimering av fremtidige kontantstrømmer. Klimahensyn inngår direkte i nedskrivningsvurderingene og vurdering av utsatt skattefordel ved estimering av CO₂-kostnader i kontantstrømmene, og indirekte ved at forventede effekter av klimaendringene inngår i estimeringen av fremtidige råvarepriser. Forutsetninger for fremtidige råvarepriser anvendt i nedskrivningsvurderinger basert på bruksverdiberegninger og vurderinger av utsatt skattefordel er basert på ledelsens beste estimat, som ikke er sammenfallende med prisene som kreves for å nå målene i Paris-avtalen som beskrevet av Det internasjonale energibyrået (IEA) i det Kunngjorte Myndighetsløftet (Announced Pledges Scenario), eller i Netto Nullutslipp 2050-scenarioet.

Virkningen av energiomstillingen og potensielle restriksjoner fra tilsynsmyndigheter og markedsmessige og strategiske hensyn kan også påvirke de estimerte produksjonsprofilene og den økonomiske levetiden til selskapets eiendeler og prosjekter. Hvis forretningsplanene til selskapets olje- og gassproduserende eiendeler endres vesentlig som følge av myndighetsbaserte initiativer for å begrense klimaendringer, kan dette i tillegg påvirke tidspunktet for produksjonsstans og de estimerte nedstengnings- og fjerningsforpliktelsene.

Revisjon av ledelsens estimering av virkningen av klimaendringer og energiomstillingen på regnskapet er komplekst og innebærer betydelig grad av skjønn. Sentrale forutsetninger som benyttes i estimeringen er råvarepriser og CO₂ kostnader.

Vi anser påvirkningen fra klimaendringer og energiomstillingen på regnskapet å være et sentralt forhold i revisjonen som følge av betydningen av dette forholdet samt kompleksiteten og usikkerheten i estimatene og forutsetningene som ledelsen har anvendt.

Våre revisjonshandlinger

Vi har opparbeidet en forståelse av selskapets prosess for å evaluere virkningen av klimaendringer og energiomstillingen på regnskapet. Dette omfattet testing av kontroller knyttet til ledelsens gjennomgang av de sentrale forutsetningene for råvarepriser og CO₂-kostnader.

Med involvering av våre eksperter innenfor klimaendringer og energiomstilling, evaluerte vi vi ledelsens vurdering av klimaendringer og energiomstillingen på regnskapet. Våre revisjonshandlinger inkluderte blant annet følgende:

• Vi vurderte ledelsens metoder for å hensynta klimarelaterte forhold i estimeringen av fremtidige råvarepriser og sammenlignet disse mot eksterne informasjonskilder
• Vi analyserte karbonprisforutsetningene som inngår i kontantstrømmene for nedskrivningsvurderinger og beregning av utsatt skattefordel, blant annet ved å sammenligne karbonprisene mot gjeldende lovgivning i relevante jurisdiksjoner og disse jurisdiksjoners Kunngjorte Myndighetsløfter om eskalering av CO₂-kostnader
• Vi vurderte om ledelsens sensitivitetsanalyser for den mulige effekten av å bruke råvareprisene og karbonkostnadene i samsvar med Netto Nullutslipp scenarioet og det Kunngjorte Myndighetsløftet som estimert av det Det internasjonale energibyrået (IEA)
• Vi vurderte ledelsens sensitivitetsanalyser for fremtidig nedstengnings- og fjerningsforpliktelser, herunder effekten av å gjennomføre fjerning fem år tidligere enn planlagt

Innregning av utsatt skattefordel i den amerikanske jurisdiksjonen

Grunnlag for det sentrale forholdet

Per 31. desember 2022 har konsernet innregnet en tidligere ikke-regnskapsført utsatt skattefordel på 2 738 millioner USD i den amerikanske jurisdiksjonen, noe som krever overbevisende begrunnelse for at selskapet i fremtiden vil ha tilstrekkelig tilgjengelig skattepliktig overskudd til at den utsatte skattefordelen kan utnyttes mot historiske fremførbare skattemessige underskudd. Vi viser til note 11 til konsernregnskapet for relaterte noteopplysninger. Som beskrevet i note 11 innregnes utsatt skattefordel i den utstrekning selskapet vil ha tilstrekkelig fremtidig skattepliktig overskudd gjennom reversering av skattepliktige midlertidige forskjeller eller fremtidige skattepliktige inntekter. Sannsynligheten for fremtidige skattepliktige overskudd må vurderes basert på estimerte prognoser for lønnsomhet.

I tillegg til å avstemme de historiske tapene mot underliggende dokumentasjon, er revisjon av ledelsens estimat for innregning av utsatt skattefordel subjektiv fordi estimeringen av denne innebærer betydelig grad av skjønn, herunder tidspunktet for reversering av utsatt skatteforpliktelser og tilgjengeligheten til fremtidige overskudd som vil utligne skattefordelen. Revisjon av estimatet for innregnet beløp for utsatt skattefordel involverer i tillegg betydelig grad av skjønn med hensyn til forutsetningene som er brukt i estimatet for forventede fremtidige skattepliktige inntekter. De vesentligste forutsetningene som legges til grunn for fremtidig skattepliktig overskudd er råvarepriser, forventede oljeog gassreserver og investeringer.

Disse betydelige forutsetningene er fremtidsrettede og har økt kompleksitet på grunn av usikkerheten knyttet til fremtidig etterspørsel og priser som følge av klimaendringer og energiomstillingen. For mer detaljer, se det sentrale forholdet for Påvirkning fra klimaendringer og energiomstillingen på regnskapet.

Vi anser innregning av utsatt skattefordel i USA å være et sentralt forhold i revisjonen som følge av at det er vesentlige balanseført beløp og som følge av kompleksiteten og usikkerheten i estimatene og forutsetningene som ledelsen har anvendt i kontantstrømmodellene.

Våre revisjonshandlinger

Vi har opparbeidet en forståelse, vurdert utformingen og testet utførelsen av kontrollene som selskapet har implementert over prosessen for innregning av utsatt skattefordel knyttet til den amerikanske jurisdiksjonen. Dette omfatter kontroller for sporing av historiske fremførbare underskudd, ledelsens gjennomgang av forutsetningene og data brukt i beregningen av fremtidige skattepliktige overskudd og estimering av tidspunkt for reversering av utsatt skatteforpliktelser.

For å vurdere innregning og måling av utsatt skatt kontrollerte vi fullstendigheten og nøyaktigheten av beløpene som er innregnet som utsatt skattefordel ved å sammenligne fremførbart skattemessig underskudd mot historiske skattemeldinger. Vi vurderte ledelsens fastsettelse av forventet tidspunkt for utnyttelse av den utsatte skattefordelen, herunder anvendelse av relevante skattelover knyttet til bruk av skattemessige underskudd. Vi evaluerte også ledelsens forventede tidspunkt for reversering av skattepliktige midlertidige forskjeller ved å vurdere arten av de midlertidige forskjellene og relevant skattelovgivning. Vi involverte våre amerikanske skattespesialister for å bistå oss i disse revisjonshandlingene.

Våre revisjonshandlinger for å teste de vesentligste forutsetningene og de anvendte dataene inkluderte blant annet vurderingen av metodene og modellene benyttet i beregning av fremtidig skattepliktig overskudd. Vi sammenlignet fremtidige investeringer, hvorfra avskrivningskostnader er avledet, og forventede reserver benyttet i estimeringen av fremtidig skattepliktig inntekt med godkjente budsjetter fra operatør eller ledelsesanslag. Vi sammenlignet også forventede reserver mot eksterne evalueringer hvor disse var tilgjengelige. I tillegg sammenlignet vi de økonomiske estimatene med de som er brukt i andre vurderinger, for eksempel nedskrivningsvurderinger eller vurdering av reversering av verdifall.

For å teste prisforutsetninger evaluerte vi ledelsens metodikk for å fastsette fremtidige råvarepriser og sammenlignet disse blant annet med eksterne informasjonskilder. Vi evaluerte ledelsens metode for å hensynta klimarelaterte forhold i deres fastsettelse av fremtidige råvarepriser og forutsetninger for karbonkostnader. For mer detaljer, se det sentrale forholdet for Påvirkning fra klimaendringer og energiomstillingen på regnskapet.

Vi vurderte ledelsens sensitivitetsanalyse i note 11 knyttet til endringer som med rimelighet kan forventes i råvarepriser.

Gjenvinnbart beløp av produksjonsanlegg og olje- og gasseiendeler inkludert anlegg under utbygging

Grunnlag for det sentrale forholdet

Pr. 31. desember 2022 har konsernet regnskapsført produksjonsanlegg og olje- og gasseiendeler, inkludert anlegg under utbygging, på henholdsvis 40 493 millioner USD og 10 679 millioner USD som varige driftsmidler. Vi viser til note 14 i konsernregnskapet for relaterte noteopplysninger. Som beskrevet i note 14 innebærer fastsettelse av gjenvinnbart beløp av en eiendel at selskapet estimerer forventede kontantstrømmer, som er avhengig av ledelsens beste estimat av de økonomiske forhold som vil foreligge i eiendelens utnyttbare levetid. Eiendelens driftsmessige produktivitet og eksterne faktorer har betydelig innvirkning på de forventede fremtidige kontantstrømmene og dermed også gjenvinnbart beløp for eiendelen.

Revisjon av ledelsens estimering av gjenvinnbare beløp for produksjonsanlegg og olje- og gasseiendeler er kompleks og innebærer betydelig grad av skjønn. Sentrale forutsetninger som brukes i estimeringen av fremtidige kontantstrømmer omfatter fremtidige råvarepriser, valutakurser, forventede reserver, investeringer og diskonteringsrente.

Disse sentrale forutsetningene er fremtidsrettede og kan bli påvirket av fremtidige økonomiske og markedsmessige forhold, inkludert forhold relatert til klimaendringer og energiomstillingen. Vi viser til sentrale forhold for Påvirkning fra klimaendringer og energiomstillingen på regnskapet.

I tillegg er behandlingen av skatt i estimeringen av gjenvinnbart beløp utfordrende ettersom konsernet er underlagt forskjellige skatteregimer som er iboende komplekse, spesielt i Norge.

Vi anser fastsettingen av gjenvinnbart beløp av produksjonsanlegg og olje- og gasseiendeler, inkludert anlegg under utbygging, til å være et sentralt forhold i revisjonen som følge av at det er vesentlige balanseførte beløp og som følge av kompleksiteten og usikkerheten i estimatene og forutsetningene som ledelsen har anvendt i kontantstrømmodellene.

Våre revisjonshandlinger

Vi har opparbeidet en forståelse, vurdert utformingen og testet utførelsen av kontrollene som konsernet har implementert over prosessen for vurdering av gjenvinnbart beløp av produksjonsanlegg og olje- og gasseiendeler, inkludert anlegg under utbygging. Dette omfattet testing av kontroller knyttet til ledelsens gjennomgang av forutsetninger og andre relevante data i vurderingene av nedskrivninger og reverseringer av tidligere nedskrivninger.

Våre revisjonshandlinger utført for de vesentlige forutsetningene og dataene inkluderte blant annet vurdering av metodene og modellene benyttet i beregningen av gjenvinnbart beløp. Vi evaluerte også relevante skatteeffekter basert på lokal lovgivning i relevante skatteregimer, spesielt i Norge, og vi testet matematisk nøyaktighet i modellene gjennom å gjøre en uavhengig etterregning av bruksverdien til eiendelene. Vi involverte verdsettelsesspesialister i utføringen av disse handlingene. I tillegg sammenlignet vi fremtidige investeringer med godkjente driftsbudsjetter fra operatør eller ledelsesprognoser og forventede reserver med interne produksjonsanslag og eksterne vurderinger av forventede reserver i tråd med konsernets interne retningslinjer. For eiendeler som tidligere var nedskrevet, vurderte vi faktiske resultater mot prognosene som var anvendt i historiske nedskrivningsanalyser. Vi involverte reservespesialister i utføringen av disse handlingene.

For å teste prisforutsetningene evaluerte vi ledelsens metodikk for å fastsette fremtidige råvarepriser blant annet ved å sammenligne disse forutsetningene med eksterne informasjonskilder. Vi involverte verdsettelsesspesialister i vurderingen av rimeligheten av konsernets forutsetninger om valutakurser og diskonteringsrente ved å evaluere konsernets metoder og vesentlige forutsetninger benyttet til å beregne valutakursene og diskonteringsrenten og ved sammenligning av disse mot eksterne markedsdata.

Vi evaluerte også ledelsens metode for å hensynta klimarelaterte forhold i deres fastsettelse av fremtidige råvarepriser og forutsetninger for karbonkostnader. For mer detaljer, se det sentrale forholdet for Påvirkning fra klimaendringer og energiomstillingen på regnskapet.

Estimerte nedstengnings- og fjerningsforpliktelser

Grunnlag for det sentrale forholdet

Pr. 31. desember 2022 har konsernet regnskapsført avsetning for nedstengnings- og fjerningsforpliktelser på USD 11 734 millioner presentert under Avsetninger og andre forpliktelser. Vi viser til note 23 i konsernregnskapet for noteopplysninger. Som omtalt i note 23 baseres passende estimater for slike forpliktelser på historisk kunnskap kombinert med kunnskap om pågående teknologisk utvikling og forventninger om fremtidig regulatorisk og teknologisk utvikling. Fastsettelse av estimatene krever skjønnsutøvelse og innebærer en iboende risiko for vesentlige justeringer. Estimatene knyttet til nedstengnings- og fjerningsaktivitetene krever oppdatering som følge av endringer i gjeldende regelverk og tilgjengelig teknologi, hensyntatt relevante risikofaktorer og usikkerhet.

Revisjon av ledelsens estimering av kostnader knyttet til nedstengning og fjerning av offshore installasjoner ved utgangen av produksjonsperioden er kompleks og innebærer betydelig grad av skjønn. Å estimere avsetningen for slike forpliktelser involverer betydelig skjønn med hensyn til forutsetningene som er brukt i estimatet, den iboende kompleksitet og usikkerhet i estimering av fremtidige kostnader, i tillegg til begrenset historisk erfaring å sammenligne forventede fremtidige kostnader med. Betydelige forutsetninger brukt i estimatet er diskonteringsrenter og forventede fremtidige kostnader, som inkluderer underliggende forutsetninger som normer og rater og fjerningstid, som kan variere betydelig avhengig av forventet kompleksitet i fjerningen.

Disse vesentlige forutsetningene er fremtidsrettede og kan bli påvirket av fremtidige økonomiske og markedsmessige forhold. Vi viser til det sentrale forholdet for Påvirkning fra klimaendringer og energiomstillingen på regnskapet.

Vi anser estimerte nedstengnings- og fjerningsforpliktelser å være et sentralt forhold i revisjonen som følge av vesentlige beløp i regnskapet, og som følge av kompleksiteten og usikkerheten i forutsetningene som er brukt i estimatet.

Våre revisjonshandlinger

Vi har opparbeidet en forståelse, vurdert utformingen og testet utførelsen av kontrollene som konsernet har implementert over prosessen for å estimere nåverdien av de fremtidige nedstengnings- og fjerningskostnadene i henhold til lokale forhold og regler. Dette omfattet kontroller over ledelsens gjennomgang av forutsetninger brukt i beregningen av nedstengnings- og fjerningsforpliktelser.

Våre revisjonshandlinger for å teste ledelsens estimat for kostnader knyttet til nedstengnings- og fjerningsforpliktelser omfattet blant annet å vurdere fullstendigheten i avsetningen ved å sammenligne vesentlige tilganger i varige driftsmidler med ledelsens vurdering av nye nedstengnings- og fjerningsforpliktelser regnskapsført i perioden.

For å vurdere forventede fremtidige kostnader sammenlignet vi blant annet dagsrater for rigger, operasjoner til sjøs og tungløft fartøy mot ekstern markedsinformasjon eller eksisterende kontrakter. For estimert fjerningstid sammenlignet vi forutsetningene mot historisk informasjon på stikkprøvebasis. Vi sammenlignet diskonteringsrentene mot eksterne markedsdata. Med involvering av våre verdsettelseseksperter vurderte vi metoden og modellene brukt av ledelsen i estimeringen av nedstengnings- og fjerningsforpliktelser og gjennomførte sensitivitetsanalyser for vesentlige forutsetninger. I tillegg etterregnet vi formlene i modellene.

Vi vurderte også selskapets metoder for å hensynta klimarelaterte forhold i estimeringen av tidspunktet for fremtidig nedstengnings- og fjerningsforpliktelser. Se det sentrale forholdet for Påvirkning fra klimaendringer og energiomstillingen på regnskapet.

Øvrig informasjon

Øvrig informasjon omfatter informasjon i årsrapporten bortsett fra årsregnskapet og den tilhørende revisjonsberetningen. Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlig for den øvrige informasjonen. Vår konklusjon om revisjonen av årsregnskapet dekker ikke den øvrige informasjonen, og vi attesterer ikke den øvrige informasjonen.

I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese den øvrige informasjonen med det formål å vurdere om årsberetningen, redegjørelsen om foretaksstyring, redegjørelsen om samfunnsansvar og rapportering om betaling til myndigheter inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav og hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom den øvrige informasjonen og årsregnskapet eller kunnskap vi har opparbeidet oss under revisjonen, eller hvorvidt den tilsynelatende inneholder vesentlig feilinformasjon. Dersom vi konkluderer med at den øvrige informasjonen er vesentlig inkonsistent med årsregnskapet, inneholder vesentlig feilinformasjon eller at årsberetningen, redegjørelsen om foretaksstyring. redegjørelsen om samfunnsansvar eller rapportering om betaling til myndigheter ikke inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav, er vi pålagt å rapportere det.

Vi har ingenting å rapportere i så henseende, og vi mener at årsberetningen, redegjørelsen om foretaksstyring, redegjørelsen om samfunnsansvar og rapportering om betaling til myndigheter er konsistente med årsregnskapet og inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav.

Ledelsens ansvar for årsregnskapet

Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder etter regnskapsloven § 3-9 for selskapsregnskapet, og i samsvar med International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU for konsernregnskapet. Ledelsen er også ansvarlig for slik intern kontroll som den finner nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller feil.

Ved utarbeidelsen av årsregnskapet må ledelsen ta standpunkt til selskapets og konsernets evne til fortsatt drift og opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for årsregnskapet med mindre ledelsen enten har til hensikt å avvikle selskapet, konsernet eller virksomheten, eller ikke har noe annet realistisk alternativ.

Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet

Vårt mål er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller feil, og å avgi en revisjonsberetning som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med ISA-ene, alltid vil

avdekke vesentlig feilinformasjon. Feilinformasjon kan skyldes misligheter eller feil og er å anse som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke de økonomiske beslutningene som brukerne foretar på grunnlag av årsregnskapet.

Som del av en revisjon i samsvar med ISA-ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell skepsis gjennom hele revisjonen. I tillegg:

• identifiserer og vurderer vi risikoen for vesentlig feilinformasjon i årsregnskapet, enten det skyldes misligheter eller feil. Vi utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for å håndtere slike risikoer, og innhenter revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir avdekket, er høyere enn for feilinformasjon som skyldes feil, siden misligheter kan innebære samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av intern kontroll.
• opparbeider vi oss en forståelse av den interne kontrollen som er relevant for revisjonen, for å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av selskapets og konsernets interne kontroll.
• evaluerer vi om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene og tilhørende noteopplysninger utarbeidet av ledelsen er rimelige.
• konkluderer vi på om ledelsens bruk av fortsatt drift-forutsetningen er hensiktsmessig, og, basert på innhentede revisjonsbevis, hvorvidt det foreligger vesentlig usikkerhet knyttet til hendelser eller forhold som kan skape betydelig tvil om selskapets og konsernets evne til fortsatt drift. Dersom vi konkluderer med at det eksisterer vesentlig usikkerhet, kreves det at vi i revisjonsberetningen henleder oppmerksomheten på tilleggsopplysningene i årsregnskapet, eller, dersom slike tilleggsopplysninger ikke er tilstrekkelige, at vi modifiserer vår konklusjon. Våre konklusjoner er basert på revisjonsbevis innhentet frem til datoen for revisjonsberetningen. Etterfølgende hendelser eller forhold kan imidlertid medføre at selskapet og konsernet ikke kan fortsette driften.
• evaluerer vi den samlede presentasjonen, strukturen og innholdet i årsregnskapet, inkludert tilleggsopplysningene, og hvorvidt årsregnskapet gir uttrykk for de underliggende transaksjonene og hendelsene på en måte som gir et rettvisende bilde.
• innhenter vi tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis vedrørende den finansielle informasjonen til enhetene eller forretningsområdene i konsernet for å kunne gi uttrykk for en mening om konsernregnskapet. Vi er ansvarlige for å fastsette strategien for, samt å følge opp og gjennomføre konsernrevisjonen, og vi har et udelt ansvar for konklusjonen på revisjonen av konsernregnskapet.

Vi kommuniserer med styret blant annet om det planlagte omfanget av og tidspunktet for revisjonsarbeidet og eventuelle vesentlige funn i revisjonen, herunder vesentlige svakheter i den interne kontrollen som vi avdekker gjennom revisjonen.

Vi avgir en uttalelse til revisjonsutvalget om at vi har etterlevd relevante etiske krav til uavhengighet, og kommuniserer med dem alle relasjoner og andre forhold som med rimelighet kan tenkes å kunne påvirke vår uavhengighet, og der det er relevant, om tilhørende forholdsregler.

Av de forholdene vi har kommunisert med styret, tar vi standpunkt til hvilke som var av størst betydning for revisjonen av årsregnskapet for den aktuelle perioden, og som derfor er sentrale forhold ved revisjonen. Vi beskriver disse forholdene i revisjonsberetningen med mindre lov eller forskrift hindrer offentliggjøring av forholdet, eller dersom vi, i ekstremt sjeldne tilfeller, beslutter at forholdet ikke skal omtales i revisjonsberetningen siden de negative konsekvensene ved å gjøre dette med rimelighet må forventes å oppveie allmennhetens interesse av at forholdet blir omtalt.

Uttalelse om øvrige lovmessige krav

Uttalelse om etterlevelse av krav om felles elektronisk rapporteringsformat (ESEF)

Konklusjon

Som en del av revisjonen av årsregnskapet for Equinor ASA har vi utført et attestasjonsoppdrag for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som inngår i årsrapporten med filnavn eqnr20221231NO.zip i det alt vesentlige er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i delegert kommisjonsforordning (EU) 2019/815 om et felles elektronisk rapporteringsformat (ESEF-regelverket) etter forskrift gitt med hjemmel i verdipapirhandelloven § 5-5, som inneholder krav til utarbeidelse av årsrapporten i XHTML-format og iXBRL-markering av konsernregnskapet.

Etter vår mening er årsregnskapet som inngår i årsrapporten i det alt vesentlige utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket.

Ledelsens ansvar

Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsrapporten i overensstemmelse med ESEF-regelverket. Ansvaret omfatter en hensiktsmessig prosess, og slik intern kontroll ledelsen finner nødvendig.

Revisors oppgaver og plikter

Vår oppgave er, på grunnlag av innhentet revisjonsbevis, å gi uttrykk for en mening om årsregnskapet, som inngår i årsrapporten, i det alt vesentlige er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket. Vi utfører vårt arbeid i samsvar med internasjonal attestasjonsstandard (ISAE) 3000 – «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon». Standarden krever at vi planlegger og utfører handlinger for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket.

Som et ledd i vårt arbeid utfører vi handlinger for å opparbeide forståelse for selskapets prosesser for å utarbeide årsregnskapet i overensstemmelse med ESEF-regelverket. Vi kontrollerer om årsregnskapet foreligger i XHTML-format. Vi utfører kontroller av fullstendigheten og nøyaktigheten av iXBRL-markeringen av konsernregnskapet, og vurderer ledelsens anvendelse av skjønn. Vårt arbeid omfatter kontroll av samsvar mellom markeringene av data i iXBRL og det reviderte årsregnskapet i menneskelig lesbart format. Vi mener at innhentet bevis er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.

Stavanger, 14. mars 2023 ERNST & YOUNG AS

Tor Inge Skjellevik statsautorisert revisor

282 5.7 Erklæringer inkl. uavhengig revisors beretning	INTRODUKSJON	INNHOLD	OM EQUINOR OG VÅR STRATEGI	KONSERN	RAPPORTERINGS SEGMENT	REGNSKAP	TILLEGGS INFORMASJON

Uavhengig revisors attestasjonsuttalelse

Til generalforsamlingen i Equinor ASA

Omfang

Vi er engasjert av Equinor ASA for å utføre et attestasjonsoppdrag, som skal gi

• Moderat sikkerhet slik det er definert i de internasjonale standardene for attestasjonsoppdrag for å avgi en uttalelse om Equinor ASAs bærekraftsrapportering som definert og spesifisert i Equinor ASAs GRI-indeks (se dokumentet GRI Index 2022 på https://www.equinor.com/sustainability/reporting) ("Saksforholdet for moderat sikkerhet") pr. 31. desember 2022 for perioden fra 1. januar til 31. desember 2022.
• Betryggende sikkerhet slik det er definert i de internasjonale standardene for attestasjonsoppdrag for å avgi en uttalelse om Equinor ASAs bærekraftsrapportering som definert og spesifisert i Tabell 1, som Equinor ASA har definert i selskapets GRI-indeks (se dokumentet GRI Index 2022 på https://www.equinor.com/sustainability/reporting) ("Saksforholdet for betryggende sikkerhet") pr. 31. desember 2022 for perioden fra 1. januar til 31. desember 2022.

Tabell 1: Beskrivelse av indikatorer og rapporteringsavgrensninger som definert i GRI-indeksen:

Disclosure description:	Boundary:
Renewable energy production	Equity basis
Renewable installed capacity	Equity basis
Scope 1 GHG emissions	Operational control
CO₂ emissions (Scope 1)	Operational control
CH4 emissions	Operational control
Scope 2 GHG emissions (location based)	Operational control
Scope 2 GHG emissions (market based)	Operational control
Number of oil spills	Operational control
Volume of oil spills	Operational control
Oil and gas leakages with a leakage rate of 0.1kg per second or more [KPI]	Operational control
GRI 403-9 (This includes reporting on the KPIs "Total serious incident frequency (SIF) [KPI]", "Actual SIF", Total recordable injury frequency (TRIF) [KPI]", "Employee TRIF", "Contractor TRIF", "Total fatalities", "Employees' fatalities", "Contractors' fatalities")	Operational control

Vi har ikke utført revisjonshandlinger for seksjon 2.2.2 «Lønnsom portefølje» i Equinors 2022 Integrert årsrapport, eller på Equinor sin rapportering for klimagassutslipp per individuelle felt presentert i Equinor Sustainability Data hub.

Videre har vi ikke utført revisjonshandlinger for historisk informasjon presentert for årene 2016, 2017 og 2018 som referert til av Equinor ASA i Equinor 2022 Integrert årsrapport.

Vi har ikke utført andre attestasjonshandlinger enn det som er nevnt i første avsnitt og som beskriver omfanget av vårt oppdrag, og vi uttaler oss følgelig ikke om øvrig informasjon inkludert i Equinor 2022 Integrert årsrapport.

Kriterier brukt av Equinor ASA

I utarbeidelsen av Saksforholdet for moderat sikkerhet og Saksforholdet for betryggende sikkerhet («Saksforholdene») har Equinor ASA brukt relevante kriterier fra rapporteringsstandardene for bærekraft utgitt av Global Reporting Initiative (GRI) samt egendefinerte kriterier ("Kriteriene"). Kriteriene ligger på globalreporting.org og Equinor Sustainability Data Hub, og er offentlig tilgjengelige. Disse Kriteriene ble spesifikt utformet for selskaper og andre organisasjoner som ønsker å rapportere om sin bærekraft på en konsistent og troverdig måte. Følgelig kan denne informasjonen trolig ikke egne seg for andre formål.

Equinor ASAs ansvar

Styret og ledelsen er ansvarlig for valget av Kriteriene og for at Saksforholdene i det alt vesentlige er presentert i henhold til disse Kriteriene. Dette ansvaret omfatter å etablere og vedlikeholde intern kontroll, opprettholde tilstrekkelige journaler og lage estimater som er relevante for utarbeidelsen av Saksforholdene slik at de ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som resultat av misligheter eller feil.

EYs ansvar – attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet

Vårt ansvar er å avgi en uttalelse om Saksforholdet for moderat sikkerhet basert på de bevisene vi har innhentet.

Vi har utført vårt arbeid i samsvar med ISAE 3000 (Revidert) - "Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller begrenset revisjon av historisk finansiell informasjon". Standarden krever at vi planlegger og utfører handlinger for å oppnå moderat sikkerhet for at Saksforholdet for moderat sikkerhet i det alt vesentlige er presentert i henhold til Kriteriene, og utarbeider en rapport. Type, tidspunkt for og omfang av handlingene er valgt ut fra vårt skjønn, herunder en vurdering av risikoen for vesentlig feilinformasjon, enten som resultat av misligheter eller feil.

Etter vår oppfatning er innhentede bevis tilstrekkelige og hensiktsmessige som grunnlag for å kunne gi en uttalelse med moderat sikkerhet.

EYs ansvar – attestasjonsoppdrag med betryggende sikkerhet

Vårt ansvar er å avgi en uttalelse om Saksforholdet for betryggende sikkerhet basert på de bevisene vi har innhentet.

Vi har utført vårt arbeid i samsvar med ISAE 3000 (Revidert) - "Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller begrenset revisjon av historisk finansiell informasjon". Standarden krever at vi planlegger og utfører handlinger for å oppnå betryggende sikkerhet for at Saksforholdet for betryggende sikkerhet i alt det vesentlige er presentert i henhold til Kriteriene, og utarbeider en rapport. Type, tidspunkt for og omfang av handlingene er valgt ut fra vårt skjønn, herunder en vurdering av risikoen for vesentlig feilinformasjon, enten som resultat av misligheter eller feil.

Etter vår oppfatning er innhentede bevis tilstrekkelige og hensiktsmessige for å kunne gi en uttalelse med betryggende sikkerhet.

Vår uavhengighet og kvalitetskontroll

Vi er uavhengige av selskapet i samsvar med kravene i relevante lover og forskrifter i Norge og det etiske regelverket for revisorer utgitt av the International Ethics Standards Board for Accountants. EY følger også ISQC 1 Kvalitetskontroll for revisjonsfirmaer som utfører revisjon og forenklet revisorkontroll av regnskaper samt andre attestasjonsoppdrag og beslektede tjenester, og har følgelig et omfattende system av kvalitetskontroll inkludert dokumenterte retningslinjer og prosedyrer for å overholde etiske krav, profesjonelle standarder og relevante lover og regler.

Beskrivelse av utførte handlinger

Dette oppdraget har til hensikt å a) avgi en attestasjonsuttalelse med moderat sikkerhet for Saksforholdet for moderat sikkerhet og b) avgi en attestasjonsuttalelse med betryggende sikkerhet for Saksforholdet for betryggende sikkerhet.

I utarbeidelsen av Saksforholdene kvantifiseres klimagasser. Denne prosessen er tilknyttet vitenskapelig usikkerhet som oppstår på bakgrunn av ufullstendig kunnskap om nøyaktig måling av klimagasser, inkludert CO₂ og CH4. I tillegg er klimagassutslipp underlagt usikkerhet ved estimering og måling som følge av beregningsprosessen som brukes til å kvantifisere utslipp. Våre attestasjonshandlinger av disse datapunktene er gjort i henhold til kriteriene for estimering satt av lokale myndigheter.

a) Handlinger utført for å avgi en attestasjonsuttalelse med moderat sikkerhet:

Handlingene som utføres på et attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet varierer med hensyn til type og tidspunkt og er mindre omfattende enn for et tilsvarende oppdrag som skal gi betryggende sikkerhet. Sikkerheten i et attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet er derfor vesentlige lavere enn hva som ville ha vært oppnådd i et oppdrag med betryggende sikkerhet. Våre handlinger ble utformet for å gi moderat sikkerhet som vi baserer vår uttalelse på og gir ikke alle de bevisene som påkreves for å gi en betryggende grad av sikkerhet.

Selv om vi har vurdert effektiviteten i ledelsens interne kontroller når vi har bestemt type og omfang av våre handlinger, er vårt attestasjonsoppdrag ikke utformet for å avgi sikkerhet for interne kontroller. Våre handlinger omfattet ikke tester av kontroller eller prosedyrer for å kontrollere korrekte summer eller beregninger av data i IT-systemer.

Et attestasjonsoppdrag som skal gi moderat sikkerhet omfatter forespørsler, primært til personer som er ansvarlige for å utarbeide Saksforholdet for moderat sikkerhet og relatert informasjon, og å bruke analyser og andre relevante handlinger.

Våre handlinger inkluderte:

• Gjennomførte intervjuer med nøkkelpersoner for å forstå virksomheten og rapporteringsprosessen
• Gjennomførte intervjuer med nøkkelpersoner for å forstå selskapets prosess for å innhente informasjon, utarbeide og rapportere Saksforholdet for moderat sikkerhet i rapporteringsperioden
• Kontrollerte på stikkprøvebasis beregningskriteriene mot metodene skissert i Kriteriene
• Gjennomførte analytiske handlinger av dataene
• Identifiserte og testet forutsetningene som understøtter beregningene
• Testet, på stikkprøvebasis, underliggende kildedata
• Kontrollerte presentasjonskravene mot det som er skissert i Kriteriene

Etter vår mening gir våre handlinger tilstrekkelig grunnlag for vår uttalelse. Vi har også utført andre handlinger vi vurderte som nødvendige etter forholdene.

b) Handlinger utført for å avgi en attestasjonsuttalelse med betryggende sikkerhet: Handlinger utført for å avgi en attestasjonsuttalelse med betryggende sikkerhet inkluderer å undersøke, på utvalgsbasis, underliggende dokumentasjon for den kvantitative og kvalitative informasjonen.

Våre handlinger inkluderte:

• Gjennomførte intervjuer med nøkkelpersoner for å forstå virksomheten
• Gjennomførte intervjuer med nøkkelpersoner for å forstå selskapets prosess for å innhente informasjon, utarbeide og rapportere Saksforholdet for betryggende sikkerhet i rapporteringsperioden
• Kontrollerte på stikkprøvebasis beregningskriteriene mot metodene skissert i Kriteriene
• Foretok analytiske handlinger av dataene
• Identifiserte og testet forutsetningene som understøtter beregningene
• Testet, på stikkprøvebasis, underliggende kildedata
• Kontrollerte presentasjonskravene mot det som er skissert i Kriteriene
• Gjennomførte digitale anleggsbesøk og intervjuer med selskapets personell for et utvalg lokasjoner for å samle og vurdere data samt vurdere implementeringen av prosessene og kontrollene tilknyttet utarbeidelsen av de utvalgte sikkerhets- og miljøindikatorene
• Etterberegning av sikkerhets- og klimainformasjonen presentert i Tabell 1 som presentert ovenfor og vurdering av rimeligheten av Equinors estimater

Etter vår mening gir våre handlinger tilstrekkelig grunnlag for vår uttalelse. Vi har også utført andre handlinger vi vurderte som nødvendige etter forholdene.

Uttalelse for attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet

Basert på utførte handlinger og innhentet bevis er vi ikke blitt oppmerksomme på noe som gir oss grunn til å tro at Saksforholdet for moderat sikkerhet pr. 31. desember 2022 og for perioden fra 1. januar til 31. desember 2022 ikke er presentert i samsvar med Kriteriene.

Uttalelse for attestasjonsoppdrag med betryggende sikkerhet

Etter vår mening er Saksforholdet for betryggende sikkerhet pr. 31. desember 2022 og for perioden fra 1. januar til 31. desember 2022 i det alt vesentlige presentert i samsvar med Kriteriene.

Stavanger, 14. mars 2023 ERNST & YOUNG AS

Tor Inge Skjellevik statsautorisert revisor

5.8 Bruk og avstemming av non-GAAP måltall

Siden 2007 har Equinor utarbeidet sitt konsernregnskap i samsvar med internasjonale standarder for regnskapsrapportering (International Financial Reporting Standards, IFRS), som er fastsatt av EU og utgitt av International Accounting Standards Board. IFRS er benyttet konsekvent i alle perioder som er presentert i konsernregnskapet for 2021.

Non-GAAP finansielle måltall er definert som numeriske måltall som enten ekskluderer eller inkluderer beløp som ikke er ekskludert eller inkludert i sammenlignbare måltall som er beregnet og presentert i samsvar med generelt aksepterte regnskapsprinsipper (dvs. IFRS når det gjelder Equinor). Følgende finansielle måltall kan anses som non-GAAP finansielle måltall:

a) Netto gjeld over sysselsatt kapital, netto gjeld over sysselsatt kapital etter justeringer, inkludert leieforpliktelser, og netto gjeld over sysselsatt kapital etter justeringer

• b) Avkastning på gjennomsnittlig sysselsatt kapital (ROACE)
• c) Organiske investeringer
• d) Fri kontantstrøm og organisk fri kontantstrøm
• e) Justert driftsresultat og justert driftsresultat etter skatt
• f) Total aksjonæravkastning (TSR) g) Brutto investeringer

a) Netto gjeld over sysselsatt kapital

Equinor mener at netto gjeld gir et bedre bilde av Equinors finansielle styrke enn brutto rentebærende finansielle gjeld. Her følger tre ulike beregninger av netto gjeld: 1) netto gjeld over sysselsatt kapital, 2) netto gjeld over sysselsatt kapital etter justeringer, inkludert leieforpliktelser, og 3) netto gjeld over sysselsatt kapital etter justeringer.

Beregningen er basert på brutto rentebærende finansiell gjeld i balansen, og justert for betalingsmidler og kortsiktige finansielle investeringer. Det

foretas enkelte justeringer, som for eksempel margininnskudd som er klassifisert som betalingsmidler i konsernbalansen, som ikke er ansett som betalingsmidler i non-GAAP-beregningene. De finansielle investeringene i Equinor Insurance AS er ikke medregnet i non-GAAP-beregningene, siden de anses som bundne midler. Disse to justeringene øker netto gjeld, og gir en mer forsiktig definisjon av netto gjeld over sysselsatt kapital enn om den IFRS-baserte definisjonen skulle vært brukt. Etter innføringen av IFRS16 presenterer Equinor en «netto gjeld over sysselsatt kapital etter justeringer», eksklusive leieforpliktelser fra brutto rentebærende gjeld. Netto rentebærende gjeld justert for disse postene er inkludert i gjennomsnittlig sysselsatt kapital. Tabellen på neste side avstemmer netto rentebærende gjeld etter justeringer, sysselsatt kapital og netto gjeld over sysselsatt kapital etter justeringer med det/de mest direkte sammenlignbare finansielle måltall/måltallene som er beregnet i henhold til IFRS.

Beregning av sysselsatt kapital og netto gjeld over sysselsatt kapital:		For regnskapsåret
(i millioner USD, foruten prosenter)		2022	2021	2020
Aksjonærers egenkapital		53.988	39.010	33.873
Ikke-kontrollerende eierinteresser		1	14	19
Sum egenkapital	A	53.989	39.024	33.892
Kortsiktig finansiell gjeld og leasing forpliktelser		5.617	6.386	5.777
Langsiktig finansiell gjeld og leasing forpliktelser		26.551	29.854	32.338
Brutto rentebærende gjeld	B	32.168	36.239	38.115
Betalingsmidler		15.579	14.126	6.757
Kortsiktige finansielle investeringer		29.876	21.246	11.865
Betalingsmidler og kortsiktige finansielle investeringer	C	45.455	35.372	18.621
Netto rentebærende gjeld før justeringer	B1 = B-C	(13.288)	867	19.493
Andre rentebærende elementer 1)		6.538	2.369	627
Netto rentebærende gjeld inkludert leasing forpliktelser	B2	(6.750)	3.236	20.121
Leasing forpliktelser		3.668	3.562	4.405
Netto rentebærende gjeld justert	B3	(10.417)	(326)	15.716

Beregning av sysselsatt kapital og netto gjeld over sysselsatt kapital: (i millioner USD, foruten prosenter)		For regnskapsåret
		2022	2021	2020
Beregning av sysselsatt kapital:
Sysselsatt kapital før justeringer av netto rentebærende gjeld	A+B1	40.701	39.891	53.385
Sysselsatt kapital justert, inkludert leasing forpliktelser	A+B2	47.239	42.259	54.012
Sysselsatt kapital justert	A+B3	43.571	38.697	49.608
Beregnet netto gjeld over sysselsatt kapital:
Netto gjeld over sysselsatt kapital før justeringer	(B1)/(A+B1)	(32,6 %)	2,2 %	36,5 %
Netto gjeld over sysselsatt kapital justert, inkludert leasing forpliktelser	(B2)/(A+B2)	(14,3 %)	7,7 %	37,3 %
Netto gjeld over sysselsatt kapital justert	(B3)/(A+B3)	(23,9 %)	(0,8 %)	31,7 %

1) Andre rentebærende elementer er justeringer for betalingsmidler relatert til tilbakeholdsrett klassifisert som betalingsmidler i konsernregnskapet, men ikke ansett som kontanter i non-GAAP beregninger i tillegg finansielle investeringer i Equinor Insurance AS klassifisert som kortsikitge finansielle investeringer.

b) Avkastning på gjennomsnittlig sysselsatt kapital (ROACE)

ROACE er definert som Justert driftsresultat etter skatt delt på justert gjennomsnittlig sysselsatt kapital. Justert driftsresultat etter skatt er beskrevet under e) senere i denne seksjonen. Gjennomsnittlig sysselsatt kapital justert per 31. desember 2022 er beregnet som gjennomsnittet av sysselsatt kapital justert per 31. desember 2022 og per 31. desember 2021 slik det er presentert i tabellen Beregning av sysselsatt kapital og netto gjeld over sysselsatt kapital i seksjon a).

Equinor bruker ROACE for å måle justert avkastning på sysselsatt kapital, uavhengig av om finansieringen er gjennom egenkapital eller gjeld. Dette måltallet gir nyttig informasjon for både konsernet og investorer om resultatet i perioden som analyseres. Bruk av ROACE bør ikke ses på som et alternativ til inntekter før finansposter, skattekostnad og minoritetsinteresser, eller til årsresultatet, som er måltall som er beregnet i samsvar med IFRS eller forholdstall basert på disse tallene.

Fremtidsrettet ROACE inkludert i denne rapporten er ikke mulig å avstemme mot nærmeste sammenlignbare IFRS-mål uten urimelig innsats fordi beløpene ekskludert fra IFRS-målene brukt for å fastslå ROACE ikke kan spås med rimelig sikkerhet.

Beregnet ROACE basert på IFRS	31. desember
(i millioner USD, foruten prosenter)		2022	2021
Årets resultat	A	28.744	8.576
Gjennomsnittlig sum egenkapital	1	46.506	36.458
Gjennomsnittlig kortsiktig finansiell gjeld og leieavtaler		6.001	6.081
Gjennomsnittlig langsiktig finansiell gjeld og leieavtaler		28.202	31.096
- Gjennomsnittlig betalingsmidler		(14.853)	(10.442)
- Gjennomsnittlig finansielle investeringer		(25.561)	(16.555)
Gjennomsnittlig netto rentebærende gjeld	2	(6.210)	10.180
Gjennomsnittlig sysselsatt kapital	B = 1+2	40.296	46.638
Beregnet ROACE basert på årets resultat og sysselsatt kapital	A/B	71,3 %	18,4 %

Beregnet ROACE basert på justert driftsresultat etter skatt og justert gjennomsnittlig sysselsatt kapital		31. desember
(i millioner USD, foruten prosenter)		2022	2021
Justert driftsresultat etter skatt (A)	A	22.691	10.042
Justert gjennomsnittlig sysselsatt kapital (B)	B	41.134	44.153
Beregnet ROACE basert på justert driftsresultat etter skatt og justert sysselsatt kapital (A/B)	A/B	55,2 %	22,7 %

c) Organiske investeringer

Investeringer, definert som Tilgang varige driftsmidler, immaterielle eiendeler og egenkapitalkonsoliderte investeringer i note 5 Segmentinformasjon til konsernregnskapet, utgjorde 10,0 milliarder USD i 2022.

Organiske investeringer er investeringer som justeres for å ekskludere oppkjøp, balanseførte bruksrettseiendeler knyttet til leiekontrakter og andre investeringer med vesentlig forskjellig kontantstrømmønster. Organiske investeringer er et måltall som Equinor mener gir relevant informasjon om selskapets investeringer i vedlikehold og utvikling av selskapets eiendeler.

I 2022 ble det ekskludert totalt 1,9 milliarder USD i organiske investeringer. Blant ekskluderte elementer var tilganger av bruksrettseiendeler knyttet til leiekontrakter og oppkjøpet av Triton Power i Storbritannia, eierandeler i Statfjord-lisensen og det USA-baserte East Point Energy som utvikler batterilagringsløsninger. Dette resulterte i organiske investeringer på 8,1 milliarder USD.

I 2021 ble det ekskludert totalt 0,4 milliarder USD i organiske investeringer. Blant ekskluderte elementer var kjøpet av en 100% eierandel i det polske landbaserte fornybar-selskapet Wento og tilganger av bruksrettseiendeler knyttet til leiekontrakter. Dette resulterte i organiske investeringer på 8,1 milliarder USD.

d) Fri kontantstrøm

Fri kontantstrøm representerer, og er brukt av ledelsen til å evaluere, kontanter fra operasjonelle aktiviteter og fra investeringsaktiviteter som er tilgjengelig for å vedlikeholde gjeld samt til å distribuere til aksjonærer. Fri kontantstrøm er likevel ikke et mål på vår likviditet i henhold til IFRS og skal ikke vurderes i isolasjon eller som et substitutt for en analyse av våre resultater slik de fremkommer i denne rapporten. Vår definisjon på fri kontantstrøm er begrenset og representerer ikke gjenværende kontantstrømmer tilgjengelig for skjønnsmessige utgifter.

Følgende tabell gir en avstemming av fri kontantstrøm til kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter før betalte skatter og arbeidskapital, som er det mest sammenlignbare finansielle måltallet som presenteres i henholdt til IFRS, per de datoer som er indikert:

e) Justert driftsresultat og justert driftsresultat etter skatt

Ledelsen vurderer justert driftsresultat og justert driftsresultat etter skatt sammen med andre non-GAAP måltall som definert nedenfor, for å gi en indikasjon på den underliggende driften og det økonomiske resultatet i perioden (unntatt finansieringen) ved å justere poster som ikke samsvarer godt med Equinors drift, og dermed legge bedre til rette for en sammenligning mellom periodene.

Justert driftsresultat er driftsresultatet justert for visse poster som påvirket inntekten i perioden, for å skille ut effekter som ledelsen mener ikke samsvarer godt med Equinors underliggende drift i den enkelte rapporteringsperioden. Ledelsen anser justert driftsresultat som en supplerende måling til Equinors IFRS-målinger som gir en indikasjon på Equinors underliggende drift i perioden, og gir en

Justert driftsresultat omfatter justerte salgsinntekter og andre inntekter, justerte kjøp, justerte salgs- og administrasjonskostnader og andre driftskostnader, justerte avskrivningskostnader og justerte letekostnader. Justert driftsresultat er justert for følgende poster:

bedre forståelse av driftstrender mellom periodene.

• • Endringer i virkelig verdi på derivater: Visse gassalgsavtaler anses, på grunn av pris- eller leveringsvilkår, å inneholde innebygde derivater som må bokføres til virkelig verdi. Visse transaksjoner knyttet til historiske avhendelser, inklusive betingede faktorer, bokføres til virkelig verdi. Den regnskapsmessige effekten av endringer i virkelig verdi, som nevnt ovenfor, er ikke medregnet i justert driftsresultat. I tillegg er det også gjort justeringer for urealisert virkelig verdiendring av derivater knyttet til noen gassalgsavtaler. Utformingen av disse gassalgsavtalene gjør at de er klassifisert som finansielle derivater som skal måles til virkelig verdi på balansedagen. Urealiserte gevinster og tap knyttet til disse avtalene gjenspeiler verdien av forskjellen mellom dagens markedspriser og de faktiske prisene som skal realiseres i henhold til gassalgsavtalene. Kun realiserte gevinster og tap på disse avtalene gjenspeiles i justert driftsresultat. Denne presentasjonen gjenspeiler best de underliggende resultatene til virksomheten, siden den erstatter effekten av midlertidige målinger av derivatene til virkelig verdi på balansedagen, med faktisk realiserte gevinster og tap i perioden.
• • Periodisering av prissikringseffekten for lager: Kommersielle lager er sikret i verdipapirmarkedet og regnskapsføres ved å bruke den laveste av

kostpris eller markedspris. Dersom markedsprisen overstiger kostprisen, vil ikke lagerbeholdningen gjenspeile denne verdiøkningen. Det vil føre til tap i derivatsikringen av lagerbeholdningen, siden derivatene alltid gjenspeiler endringer i markedsprisen. Det er gjort en justering for å gjenspeile den urealiserte stigningen i markedsverdien av de kommersielle lagrene. Følgelig blir tap på derivater sammenlignet med en lignende justering for eksponeringen som blir styrt. Dersom markedsprisen synker under kostprisen, vil nedskrivningen av lagerbeholdningen og derivateffekten i IFRS-resultatregnskapet utligne hverandre og det gjøres ingen justeringer.

TILLEGGS-

• • Over-/underløft: Overløft-/underløftposisjoner er regnskapsført ved å bruke salgsmetoden, og salgsinntektene ble derfor regnskapsført i den perioden produktet ble solgt, i stedet for i perioden det ble produsert. Overløft-/underløftposisjonen avhenger av en rekke faktorer knyttet til vårt løfteprogram, og måten den stemte med vår bokførte andel av produksjonen. Påvirkningen på inntekten i perioden er derfor justert for å vise anslåtte salgsinntekter og tilhørende kostnader, basert på produksjonen i perioden, for å gjenspeile resultatet av driften og for å kunne sammenligne med tilsvarende selskaper.
• • Driftslageret er ikke sikret og er ikke en del av trading-porteføljen. Kostnaden for solgte varer måles ved hjelp av FIFO-metoden (først inn, først ut), og inkluderer realiserte gevinster eller tap som følge av endringer i markedsprisene. Disse gevinstene eller tapene vil svinge fra en periode til en annen, og anses ikke som en del av den underliggende driften i perioden.

Fri kontantstrøm

(i USD milliarder)	2022	2021
Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter før betalte skatter og arbeidskapital	83,6	42,0
Betalte skatter	(43,9)	(8,6)
Investering i varige driftsmidler og andre balanseførte eiendeler	(8,6)	(8,2)
Salg av eiendeler	1,0	1,9
Fri kontantstrøm før kapitaldistribusjon	32,1	27,1
Betalt utbytte	(5,4)	(1,8)
Tilbakekjøp av aksjer	(3,3)	(0,3)
Fri kontantstrøm	23,4	25,0

• • Nedskrivninger og reversering av nedskrivninger er ikke medregnet i justert driftsresultat, siden de påvirker økonomien til en eiendel gjennom hele eiendelens levetid, og ikke bare i perioden den blir nedskrevet eller nedskrivningen blir reversert. Nedskrivninger og reversering av nedskrivninger kan påvirke regnkapslinjene for både letekostnader og avskrivninger, amortiseringer og netto nedskrivninger.
• • Gevinst eller tap ved salg av eiendeler er fjernet fra målingen, siden gevinsten eller tapet ikke gir noen indikasjon på framtidige resultater eller periodiske resultater. Slike gevinster eller tap er knyttet til den akkumulerte verdiskapningen fra det tidspunktet eiendelen blir kjøpt og fram til den blir solgt.
• • Elimineringer (konserninterne urealiserte gevinster på lagerverdier): Mengden av volumer som kommer fra lagre med egenprodusert olje vil variere, avhengig av flere faktorer og lagerstrategier: mengden av råolje på lager, egenprodusert olje som brukes i raffineringsprosessen og nivået på oljelaster i transitt. Interne gevinster på volumer som er solgt mellom enheter i konsernet, og som fremdeles er på lager ved periodens slutt, er eliminert i henhold til IFRS (nedskrives til produksjonskost). Andelen av realiserte i forhold til urealiserte gevinster vil svinge fra en periode til en annen på grunn av lagerstrategier, og vil derfor påvirke driftsresultatet/ (tap). Nedskrivning til produksjonskost er ikke ansett som en del av den underliggende driften, og elimineringen av interne gevinster på egenproduserte volumer er ikke medregnet i justert driftsresultat.
• • Andre inntekts- og utgiftsposter er justert når påvirkningen på inntekten i perioden ikke gjenspeiler Equinors underliggende driftsresultater i rapporteringsperioden. Slike poster kan være uvanlige eller sjeldne transaksjoner, men de kan også omfatte transaksjoner som er betydelige, noe som ikke nødvendigvis ville kvalifisere dem til å være enten uvanlige eller sjeldne. Andre poster som justeres er likevel ikke av en karakterer som kan klassifiseres som normale, gjentagende inntekts- og utgiftsposter for selskapet. Andre poster er nøye vurdert og kan omfatte transaksjoner som for eksempel avsetninger knyttet til omorganisering, tidligpensjon, osv.
• • Endringer i regnskapsprinsipper er justert når påvirkningen på resultatet i perioden er uvanlig eller sjelden, og ikke gjenspeiler Equinors underliggende driftsresultat i rapporteringsperioden.

Justert driftsresultat etter skatt er lik det totale driftsresultatet/(tapet) minus skattekostnaden i forretningsområdene og justeringer i driftsresultatet når gjeldende marginalskatt tas i betraktning. Justert driftsresultat etter skatt er unntatt netto finansposter og tilhørende skatteeffekter på netto finansposter. Det er basert på justert driftsresultat minus skatteeffektene på alle elementer som er inkludert i justert driftsresultat (eller beregnet skatt på driftsresultatet og på hver av justeringspostene ved bruk av en anslått marginal skattesats). I tillegg er skatteeffekten knyttet til poster for skattekrav som ikke gjelder hver enkelt rapporteringsperiode ikke medregnet i justert driftsresultat etter skatt. Ledelsen anser justert driftsresultat etter skatt, som gjenspeiler en normalisert skattekostnad på justert driftsresultat hvor finansieringsforhold er holdt utenfor, for å være en supplerende måling av Equinors resultat. Visse netto finansielle posisjoner i USD er datterselskaper, som har en funksjonell valuta i USD som er forskjellig fra den valuta som den skattbare inntekten beregnes i. Siden valutakurser endrer seg mellom periodene, vil grunnlaget for måling av netto finansposter for IFRS endre seg ikke-proporsjonalt med skattbar inntekt, som inkluderer valutagevinster og -tap ved omregning av netto finansielle posisjoner i USD til den valuta som brukes i den aktuelle skattemeldingen. Den effektive skattesatsen kan derfor være betydelig høyere eller lavere enn den lovbestemte skattesatsen for enhver gitt periode. De justerte skattene som er inkludert i justert driftsresultat etter skatt, bør imidlertid ikke anses som en indikasjon på løpende eller samlet skattekostnad (eller skyldig skatt) i perioden.

Justert driftsresultat og justert driftsresultat etter skatt bør anses som tilleggsmålinger i stedet for en erstatning for driftsresultatet/(tapet) og årsresultatet/ (tapet), som er de mest direkte sammenlignbare IFRS-målingene. Det er store begrensninger knyttet til bruken av justert driftsresultat og justert driftsresultat etter skatt, sammenlignet med IFRS-målingene, siden slike non-GAAP måltall ikke omfatter alle postene for salgsinntekter/gevinster eller kostnader/tap i Equinors regnskap som er nødvendig for å vurdere konsernets lønnsomhet på generelt grunnlag. Justert driftsresultat og justert driftsresultat etter skatt er kun ment å være indikasjoner på den underliggende utviklingen i trender i vår løpende produksjon, framstilling og markedsføring av sine

produkter, og inkluderer ikke påvirkninger av netto finansposter før og etter skatt. Equinor viser denne underliggende utviklingen i driften ved å fjerne effektene av visse poster som ikke kan knyttes direkte til periodens løpende drift eller finansiering. Av den grunn er imidlertid ikke justert driftsresultat og justert driftsresultat etter skatt en fullstendig måling av lønnsomheten. Disse målingene bør derfor ikke brukes alene.

			OM EQUINOR		RAPPORTERINGS		TILLEGGS
290 5.8 Bruk og avstemming av non-GAAP måltall	INTRODUKSJON	INNHOLD	OG VÅR STRATEGI	KONSERN	SEGMENT	REGNSKAP	INFORMASJON

(i millioner USD)	Equinor konsern	E&P Norway	E&P International	E&P USA	MMP	Fornybar	Andre
Sum inntekter	150.806	75.930	7.431	5.523	148.105	185	(86.367)
Justeringer	(896)	(487)	185	-	(506)	(110)	22
Endringer i virkelig verdi av derivater	(207)	(263)	205	-	(149)	-	-
Periodisering av prissikringskontrakter for lager	(349)	-	-	-	(349)	-	-
Nedskrivning av egenkapitalkonsoliderte selskap	1	-	-	-	-	1	-
Over-/underløft	510	507	3	-	-	-	-
Andre justeringer1)	(0)	-	(22)	-	-	-	22
Gevinst/tap ved salg av eiendeler	(850)	(731)	-	-	(9)	(111)	(0)
Justerte inntekter	149.910	75.443	7.616	5.523	147.599	75	(86.345)
Varekostnad	(53.806)	0	(116)	(0)	(139.916)	-	86.227
Justeringer	(610)	-	-	-	(33)	-	(577)
Lagereffekter	(33)	-	-	-	(33)	-	-
Elimineringer	(577)	-	-	-	-	-	(577)
Justert varekostnad	(54.415)	0	(116)	(0)	(139.949)	-	85.650
Drifts-, salgs- og administrasjonskostnader	(10.594)	(3.782)	(1.698)	(938)	(4.591)	(265)	681
Justeringer	64	(54)	22	6	75	10	5
Over-/underløft	(41)	(54)	13	-	-	-	-
Andre justeringer	7	-	2	-	-	-	5
Gevinst/tap ved salg av eiendeler	23	-	7	6	-	10	-
Avsetninger	75	-	-	-	75	-	-
Justerte drifts-, salgs- og administrasjonskostnader	(10.530)	(3.836)	(1.675)	(933)	(4.516)	(255)	686

1) Justeringen i E&P International og Andre er relatert til resirkulering av valutaeffekter knyttet til uttreden av egenkapitalkonsoliderte selskaper.

			OM EQUINOR		RAPPORTERINGS		TILLEGGS
291 5.8 Bruk og avstemming av non-GAAP måltall	INTRODUKSJON	INNHOLD	OG VÅR STRATEGI	KONSERN	SEGMENT	REGNSKAP	INFORMASJON

(i millioner USD)	Equinor konsern	E&P Norway	E&P International	E&P USA	MMP	Fornybar	Andre
Avskrivninger, amortiseringer og netto nedskrivninger	(6.391)	(4.167)	(1.731)	(361)	14	(4)	(142)
Justeringer	(2.488)	(819)	286	(1.060)	(895)	-	-
Nedskrivninger	1.111	3	1.033	-	75	-	-
Reversering av nedskrivninger	(3.598)	(821)	(747)	(1.060)	(970)	-	-
Justerte avskrivninger, amortiseringer og netto nedskrivninger	(8.879)	(4.986)	(1.445)	(1.422)	(881)	(4)	(142)
Letekostnader	(1.205)	(366)	(638)	(201)	-	-	-
Justeringer	59	4	65	(11)	-	-	-
Nedskrivninger	85	4	65	15	-	-	-
Reversering av nedskrivninger	(26)	-	-	(26)	-	-	-
Justerte letekostnader	(1.146)	(361)	(573)	(212)	-	-	-
Driftsresulat	78.811	67.614	3.248	4.022	3.612	(84)	399
Sum justeringer	(3.871)	(1.355)	559	(1.065)	(1.360)	(100)	(550)
Justert driftsresultat	74.940	66.260	3.806	2.957	2.253	(184)	(151)
Skatt på justert driftsresultat	(52.250)	(51.373)	(1.248)	(79)	474	14	(38)
Justert driftsresultat etter skatt	22.691	14.887	2.558	2.878	2.727	(170)	(189)

			OM EQUINOR		RAPPORTERINGS		TILLEGGS
292 5.8 Bruk og avstemming av non-GAAP måltall	INTRODUKSJON	INNHOLD	OG VÅR STRATEGI	KONSERN	SEGMENT	REGNSKAP	INFORMASJON

(i millioner USD)	Equinor konsern	E&P Norway	E&P International	E&P USA	MMP	Fornybar	Andre
Sum inntekter1)	90.924	39.386	5.566	4.149	87.393	1.411	(46.980)
Justeringer	(1.836)	(339)	43	-	(155)	(1.381)	(4)
Endringer i virkelig verdi av derivater	(146)	(145)	36	-	(37)	-	-
Periodisering av prissikringskontrakter for lager	49	-	-	-	49	-	-
Nedskrivning av egenkapitalkonsoliderte selskap	4	-	-	-	-	4	-
Over-/underløft	(125)	(194)	69	-	-	-	-
Gevinst/tap ved salg av eiendeler	(1.561)	-	(5)	-	(167)	(1.385)	(4)
Avsetninger	(57)	-	(57)	-	-	-	-
Justerte inntekter1)	89.088	39.047	5.609	4.149	87.238	30	(46.984)
Varekostnad	(35.160)	(0)	(58)	(0)	(80.873)	(0)	45.771
Justeringer	230	-	-	-	(231)	-	461
Lagereffekter	(231)	-	-	-	(231)	-	-
Elimineringer	461	-	-	-	-	-	461
Justert varekostnad	(34.930)	(0)	(58)	(0)	(81.104)	(0)	46.232
Drifts-, salgs- og administrasjonskostnader1)	(9.378)	(3.652)	(1.406)	(1.074)	(3.753)	(163)	670
Justeringer	(11)	62	(32)	35	(87)	-	12
Over-/underløft	23	55	(32)	-	-	-	-
Andre justeringer2)	(43)	7	-	-	(50)	-	-
Gevinst/tap ved salg av eiendeler	47	-	-	35	-	-	12
Avsetninger	(37)	-	-	-	(37)	-	-
Justerte drifts-, salgs- og administrasjonskostnader1)	(9.389)	(3.590)	(1.438)	(1.039)	(3.841)	(163)	682

			OM EQUINOR		RAPPORTERINGS		TILLEGGS
293 5.8 Bruk og avstemming av non-GAAP måltall	INTRODUKSJON	INNHOLD	OG VÅR STRATEGI	KONSERN	SEGMENT	REGNSKAP	INFORMASJON

(i millioner USD)	Equinor konsern	E&P Norway	E&P International	E&P USA	MMP	Fornybar	Andre
Avskrivninger, amortiseringer og netto nedskrivninger1)	(11.719)	(4.900)	(3.321)	(1.734)	(1.604)	(3)	(156)
Justeringer	1.288	(1.102)	1.587	69	735	-	-
Nedskrivninger	2.963	276	1.836	116	735	-	-
Reversering av nedskrivninger	(1.675)	(1.379)	(250)	(47)	-	-	-
Justerte avskrivninger, amortiseringer og netto nedskrivninger1)	(10.431)	(6.002)	(1.734)	(1.665)	(869)	(3)	(156)
Letekostnader	(1.004)	(363)	(451)	(190)	-	-	0
Justeringer	152	7	101	44	-	-	-
Nedskrivninger	175	7	101	66	-	-	-
Reversering av nedskrivninger	(22)	-	-	(22)	-	-	-
Justerte letekostnader	(852)	(356)	(350)	(146)	-	-	0
Driftsresulat1)	33.663	30.471	329	1.150	1.163	1.245	(695)
Sum justeringer	(177)	(1.372)	1.698	147	262	(1.381)	469
Justert driftsresultat1)	33.486	29.099	2.028	1.297	1.424	(136)	(227)
Skatt på justert driftsresultat	(23.445)	(21.825)	(670)	(16)	(998)	23	40
Justert driftsresultat etter skatt1)	10.042	7.274	1.358	1.281	426	(112)	(187)

1) Segmentene: E&P Norway, E&P International, MMP and Other segments er omarbeidet på bakgrunn av implementering av IFRS 16 i segmentene.

2) Justeringen i MMP er relatert til et forsikringsoppgjør.

f) Total aksjonæravkastning (TSR)

Total aksjonæravkastning (TSR) er summen av prisutviklingen på en aksje og dividender for samme periode, dividert på aksjeprisen ved begynnelsen av perioden.

g) Bruttoinvesteringer

Investeringer, definert som Tilgang varige driftsmidler, immaterielle eiendeler og egenkapitalkonsoliderte investeringer beløp seg til 10,0 milliarder USD i 2022 og 8,5 milliarder USD i 2021 (som angitt i note 5 Segmentinformasjon i konsernregnskapet).

Bruttoinvesteringer er investeringer som justeres for å ekskludere oppkjøp, balanseførte bruksrettseiendeler knyttet til leiekontrakter (som angitt i note 12 Varige driftsmidler til konsernregnskapet) og for å inkludere Equinors forholdsmessige andel av investeringer i egenkapitalkonsoliderte investeringer som ikke er

med i tilgang egenkapitalkonsoliderte investeringer, hovedsakelig i REN-segmentet. Beregningen av brutto investeringer ekskluderer bruksrettseiendeler knyttet til leiekontrakter, fordi administrasjonen tror dette gir et bedre bilde av konsernets investeringer i virksomhet som bidrar til vekst.

I 2022 ble justeringen en netto ekskludering på 0,4 milliarder USD, noe som resulterte i brutto investeringer på 9,6 milliarder USD. I 2021 ble justeringen en netto inkludering på totalt 0,3 milliarder USD, noe som resulterte i brutto investeringer på 8,8 milliarder USD.

Fremtidsrettet bruttoinvesteringer inkludert i denne rapporten er ikke mulig å avstemme mot nærmeste sammenlignbare IFRS-mål uten urimelig innsats fordi beløpene ekskludert fra IFRS-målene brukt for å fastslå bruttoinvesteringer ikke kan spås med rimelig sikkerhet.

5.9 Begrep og forkortelser

Interne og andre forkortelser

• ACER Europeisk energiregulatorbyrå
• ADS American Depositary Share
• ADR American Depositary Receipt
• ACG– Azeri-Chirag-Gunashli
• AFP Agreement-based early retirement plan (avtalefestet førtidspensjon)
• AGM Annual general meeting (generalforsamling)
• APS Kunngjorte myndighetsløfter scenario
• ARO Asset retirement obligation (nedstengnings- og fjerningsforpliktelser)
• BNP Brutto nasjonalprodukt
• BTC Baku-Tbilisi-Ceyhan-rørledningen
• CEO Konsernsjef
• CMU Capital Markets Update (Kapitalmarkedsoppdatering)
• CCS CO2-fangst og -lagring
• CLOV Cravo, Lirio, Orquidea og Violeta
• CO₂ Karbondioksid
• CO₂e Karbondioksid ekvivalent
• CPL Råolje, produkter og væsker
• DKK Danske kroner
• D&W Drilling and Well (Boring & Brønn)
• DISC Dataforbedringer, shipping og kommersiell drift
• EEX European Energy Exchange
• EFTA Det europeiske frihandelsforbund
• EMTN Europeisk medium term note
• EPI Leting og produksjon internasjonalt
• EPUSA Leting og produksjon USA
• ESMA EUs myndighet som fører tilsyn med verdipapirer og markeder
• EU Den europeiske union
• EU ETS EU Emissions Trading System (Det euopeiske systemet for handel med kvoter for utslipp av klimagasser)
• EUR Euro
• EØS Det europeiske økonomiske samarbeidsområde
• EXP Exploration (Leting)
• FAE De forente arabiske emirater
• FPSO Floating production, storage and offload vessel (flytende produksjons-, lagrings-, og lossefartøy)
• FSO Floating storage and offload vessel (flytende lagrings- og lossefartøy)
• GAAP Generally accepted accounting principles (god regnkapssskikk)
• GBP Britisk pund
• GHG Drivhusgass
• GSB Global Strategy & Business Development (Global strategi & forretningsutvikling)
• G&P Gass og kraft
• HMS Helse, miljø og sikkerhet
• IASB International Accounting Standards Board
• ICE Intercontinental Exchange
• IFRS International Financial Reporting Standards (internasjonale regnskapsstandarder)
• IMF International Monetary Fund (internasjonale pengefond)
• IOGP The International Association of Oil & Gas Producers (Den internasjonale organisasjonen av olje- og gassprodusenter)
• IOR Improved oil recovery (økt oljeutvinning)
• LCOE Levelised Cost of Energy
• LCS Lavkarbonløsninger
• LNG Liquefied natural gas (kondensert naturgass)
• LPG Liquefied petroleum gas (kondensert petroleumsgass)
• MMP Markedsføring, midtstrøm og prosessering
• NES New Energy Solutions (nye energiløsninger)
• NGL Natural gas liquids (kondenserbare hydrokarboner i våtgass)
• NKS Norsk kontinentalsokkel
• NIOC National Iranian Oil Company
• NOK Norske kroner
• NOx Nitrogenoksid
• NVC Nye verdikjeder
• NZE Netto nullutslipp
• NYMEX New York Mercantile Exchange
• NYSE New York børsen (New York stock exchange)
• OCI Andre inntekter og kostnader
• OECD Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling
• OED Olje- og energidepartementet
• OML Oil mining lease (oljeutvinningskonsesjon)

• OPEC Organization of the Petroleum Exporting Countries (Organisasjonen av oljeeksporterende land)

• OPL Anlegg i drift

• OSE Oslo børsen (Oslo stock exchange)
• OTC Over-the-counter (utenom børs)
• OTS Oil trading and supply department (Oljetrading- og leveringsavdelingen)
• PUD Plan for utbygging og drift
• PP&E Varige anleggsmidler
• PDP Prosjekter, boring og anskaffelser
• PIO Plan for installasjon og drift
• PSA Produksjonsdelingsavtale
• PSVM Plutão, Saturno, Vênus og Marte
• FoU Forskning og utvikling
• REN Fornybar
• ROACE Avkastning på gjennomsnittlig sysselsatt kapital
• RRR Reserveerstatningsrate
• SDØE Statens direkte økonomiske engasjement
• SEC Securities and Exchange Commission
• SEK Svenske kroner
• SIF Frekvens for alvorlige hendelser
• TDI Teknologi, digital og innovasjon
• TRIF Personskadefrekvensen per million arbeidstimer
• TSP Leverandør av tekniske tjenester
• TSR Samlet aksjonæravkastning
• UCKS Britisk kontinentalsokkel
• UPN Utforsking og produksjon Norge
• UPC Enhetskostnad
• USA Amerikas forente stater
• USD Amerikanske dollar
• WACC Gjennomsnittlig vektet kapitalkostnad
• YPF Yacimientos Petrolíferos Fiscales S.A

Forkortelser av måleenheter, osv.

• bbl fat
• mbbl tusen fat
• mmbbl million fat
• boe fat oljeekvivalenter
• fat oe fat oljeekvivalenter
• foe fat oljeekvivalenter
• mboe –tusen fat oljeekvivalenter
• mmboe –million fat oljeekvivalenter
• mmmcf milliard kubikkfot
• mmbtu million british thermal unit
• mcm tusen kubikkmeter
• mmcm million kubikkmeter
• bcm milliard kubikkmeter
• km kilometer
• en milliard tusen millioner
• MJ megajoule
• MW megawatt
• MWt megawatt timer
• GW gigawatt
• GWt gigawatt timer
• TW terawatt
• TWt terrawatt timer

Tilsvarende mål er basert på

• 1 fat tilsvarer 0,134 tonn olje (33 grader API)
• 1 fat tilsvarer 42 US gallons
• 1 fat tilsvarer 0,159 standard kubikkmeter
• 1 fat oljeekvivalenter tilsvarer 1 fat råolje
• 1 fat oljeekvivalenter tilsvarer 159 standard kubikkmeter naturgass
• 1 fat oljeekvivalenter tilsvarer 5 612 kubikkfot naturgass
• 1 fat oljeekvivalenter tilsvarer 0,0837 tonn NGL
• 1 milliard standard kubikkmeter naturgass tilsvarer 1 million standard kubikkmeter oljeekvivalent
• 1 kubikkmeter tilsvarer 35,3 kubikkfot
• 1 kilometer tilsvarer 0,62 miles
• 1 kvadratkilometer tilsvarer 0,39 square mile
• 1 kvadratkilometer tilsvarer 247 105 acres
• 1 kubikkmeter naturgass tilsvarer 1 standard kubikkmeter naturgass
• 1000 standard kubikkmeter gass tilsvarer 1 standard kubikkmeter oljeekvivalent
• 1000 standard kubikkmeter naturgass tilsvarer 6,29 boe
• 1 standard kubikkfot tilsvarer 0,0283 standard kubikkmeter
• 1 standard kubikkfot tilsvarer 1000 british thermal units (btu)
• 1 tonn NGL tilsvarer 1,9 standard kubikkmeter oljeekvivalent
• 1 grad celsius tilsvarer minus 32 pluss 5/9 av antall grader fahrenheit

Diverse begrep

• Evalueringsbrønn: en brønn som bores for å fastslå størrelsen på et funn
• Biodrivstoff: et drivstoff i fast eller flytende form eller gassform utvunnet fra forholdsvis nytt biologisk materiale som skiller seg fra fossile brensler, som utvinnes fra gammelt biologisk materiale
• Foe/fat oe (fat oljeekvivalenter): et mengdemål på råolje, naturgass i væskeform og naturgass med samme grunnlag. Volum av naturgass omregnes til fat på grunnlag av energiinnhold
• Kondensat: de tyngre komponentene i naturgass, for eksempel pentan, heksan, iceptane, osv., som er flytende under atmosfærisk trykk – også kalt gasolin eller nafta
• Råolje, olje: inkluderer kondensater og naturgassvæsker
• Utvikling: boring, konstruksjon og relaterte aktiviteter etter funn som kreves for å starte produksjon på olje- og gassfelt
• Nedstrøms: salg og distribusjon av produkter framstilt gjennom aktiviteter oppstrøms
• Egenproduksjon og bokført produksjon av olje og gass: Egenproduksjonsvolum representerer volumer produsert under en produksjonsdelingsavtale (PSA) i henhold til Equinors prosentandel på et spesifikt felt. Bokført produksjon, på den andre siden, representerer Equinors andel av volumer fordelt til partnerne på feltet og er underlagt fratrekk av blant annet produksjonsavgift og vertslandets andel av fortjenesten. Under PSA-betingelsene vil fortjenesten fra olje utledet fra egenproduksjonsvolumet normalt øke med den kumulative investeringsavkastningen for partnerne og/eller produksjonen fra lisensen. Skillet mellom egenproduksjon og egenandel er relevant for de fleste PSA-regimer, men gjelder ikke i de fleste konsesjonsbaserte regimer, som Norge, Storbritannia, Canada og Brasil. Oversikten over egenproduksjonen gir leseren tilleggsopplysninger, da visse kostnader beskrevet i resultatanalysen var direkte tilknyttet egenproduksjonen i de rapporterte årene
• Tungolje: råolje med høy viskositet (vanligvis over 10 cp) og høy spesifikk vekt. API klassifiserer tungolje som råolje med en tyngde under 22,3° API. I tillegg til høy viskositet og høy spesifikk vekt har tungolje ofte lav hydrogen/karbonverdi, høyt innhold av asfalten, svovel, nitrogen og tungmetaller, samt høyere syreverdier
• Høy kvalitet: relatert til selektiv høsting av ressurser ved å ta det beste og etterlate resten. I forbindelse med utvinning og produksjon innebærer dette streng prioritering og sekvensering av boremål
• Hydro: henvisning til olje- og energiaktivitetene i Norsk Hydro ASA, som fusjonerte med Eauinor ASA
• IOR (økt oljeutvinning): faktiske tiltak som gir en høyere utvinningsfaktor fra et reservoar, sammenlignet med forventet verdi på et referansetidspunkt. IOR omfatter både tradisjonell og framvoksende teknologi
• Væsker: betyr olje, kondensater og NGL
• LNG (kondensert naturgass): mager gass primært metan omdannet til flytende form ved nedkjøling til minus 163 grader celsius under atmosfærisk trykk
• LPG (kondensert petroleumsgass): består primært av propan og butan, som omdannes til væske under et trykk på seks til syv atmosfærer. LPG fraktes i spesialskip
• Midtstrøms: prosessering, lagring og transport av råolje, naturgass, naturgassvæsker og svovel
• Nafta: lettantennelig olje framstilt ved tørrdestillasjon av petroleum
• Naturgass: petroleum som består primært av lette hydrokarboner. Kan inndeles i 1) mager gass, primært metan, men ofte med innhold av etan og mindre mengder tyngre hydrokarboner (salgsgass), og 2) våtgass, primært etan, propan og butan, samt mindre mengder tyngre hydrokarboner; delvis flytende under atmosfærisk trykk
• NGL (naturgassvæsker): lette hydrokarboner som primært består av etan, propan og butan, som er flytende under trykk ved normal temperatur
• Oljesand: en blanding av bitumen, vann, sand og leire som forekommer naturlig. En tungt viskøs råolje
• Verdikjeder for olje og gass: beskriver verdien som tilføres i hvert ledd, fra 1) leting, 2) utvikling, 3) produksjon, 4) transport og raffinering og 5) markedsføring og distribusjon
• Peer group: Gruppe av sammenlignbare selskaper: Equinor, bp, Chevron, ConocoPhillips, Eni, ExxonMobil, Galp, Lundin, Repsol, Shell, TotalEnergies og Ørsted.
• Petroleum: et samlebegrep for hydrokarboner, enten fast, flytende eller i gassform. Hydrokarboner er stoffer dannet av hydrogen (H) og karbon (C). Andelen av ulike stoffer, fra metan og etan til de tyngste komponentene, varierer fra funn til funn. Hvis et reservoar primært inneholder lette hydrokarboner, beskrives det som et gassfelt. Hvis det er mest av de tyngre hydrokarbonene, beskrives det som et oljefelt. Et oljefelt kan ha fri gass over oljen og inneholde lette hydrokarboner, også kalt tilhørende gass
• Sikre reserver: reserver som det hevdes at med rimelig sikkerhet (normalt minst 90% sikkerhet) skal kunne utvinnes under eksisterende økonomiske og politiske betingelser, ved bruk av eksisterende teknologi. Dette er den eneste typen reserver som oljeselskapene tillates å rapportere av Securities and Exchange Commission i USA
• Referansemargin for raffinering: en typisk gjennomsnittlig bruttomargin for de to raffineriene våre, Mongstad og Kalundborg. Referansemarginen vil avvike fra den faktiske marginen på grunn av variasjoner i type råolje og annet råstoff, produksjon, produktutbytte, fraktkostnader, lager, osv.
• Riggår: et mål på antall riggekvivalenter i drift i en gitt periode. Dette beregnes som antall dager riggene er i drift, delt på antall dager i perioden
• Scope 1 klimagassutslipp: Direkte klimagassutslipp fra anlegg som eies og/eller kontrolleres av organisasjonen (Kilde: Klimagassprotokollen). I henhold til FNs klimapanels femte hovedrapport (2022) anses potensiell global oppvarming av CH4 for å være 28 ganger GWP av CO₂.
• Oppstrøms: inkluderer leting etter potensielle olje- og gassfelt på land eller til sjøs, boring av letebrønner og drift av brønnene for å hente opp væsker eller naturgass til overflaten
• VOC (flyktige organiske stoffer): andre kjemiske forbindelser som har høyt nok damptrykk under normale betingelser til betydelig fordampning til jordens atmosfære (f.eks. gasser dannet under fylling og tømming av råolje)

	5.9 Begrep og forkortelser
--	----------------------------

Bærekraft		CSRD	EU Corporate Sustainability Reporting Directive (EUs direktiv om bedrifters rapportering om
Announced Pledges (APS)IEA-scenario som omfatter alle nylige betydelig kunngjøringer av mål for 2030 og mål på			bærekraftsforhold.)
	lengre sikt om netto null utslipp og andre forpliktelser, uavhengig av om disse er forankret i	Fastsatt utbytte	Omfatter kontantutbytte og aksjeutbytte.
	innføring av regelverk eller i oppdaterte nasjonalt fastsatte bidrag (Nationally Determined Contributions, NDCs).	D&I	Diversity and inclusion (Mangfold og inkludering)
Område med høyt	Omfatter "Viktige områder med biologisk mangfold", som er inkludert i World Database	Økonomisk verdi som er skapt	Samlede inntekter inklusive inntekter fra salg av væsker på vegne av statens direkte økonomiske engasjement (SDØE).
biologisk mangfold	on Key Biodiversity Areas og styres av Verdens naturvernunion (International Union for	EIA	Environmental Impact Assessment: vurdering av miljøkonsekvenser.
BECCS	Conservation of Nature, IUCN) og "Særlig verdifulle og sårbare områder" på norsk sokkel. Bioenergy with carbon capture and storage (bioenergi med karbonfangst og -lagring)	EITI	Extractives Industries Transparency Initiative: et britisk initiativ om økt åpenhet omkring
BoD	Board of directors: styret i Equinor		betalingsstrømmer innenfor petroleums- og gruveindustrien.
BoD SSEC	Board of directors' safety, sustainability and ethics committee: Styrets utvalg for sikkerhet, bærekraft og etikk	Ansattes lønn og godtgjørelser	Lønn, pensjoner, inntektsskatt og annen kompensasjon.
BAC	Board of Directors' Audit Committee (styets revisjonsutvalg)	Energiforbruk	Energi som brukes til kraft- og varmeproduksjon i forbrenningsprosesser, ubrukt energi fra fakling (inkludert brønntesting/-vedlikehold og avblåsing), energi som er solgt/levert til
BCC	Board of Directors' Compensation and Executive Development Committee (styrets		tredjeparter og samlet energi (varme og elektrisitet) som er kjøpt.
	kompensasjons- og lederutviklingsutvalg)	EPA	Equinor's Economic Planning Assumptions: Equinors økonomiske planforutsetninger.
Foe	Fat oljeekvivalenter	ERM	Enterprise risk management (konserndekkende risikostyring)
Capex	Capital expenditure: investeringer	ESG	Henviser til de ikke-økonomiske rapporteringstemaene "Miljø", "Samfunn" og "Selskapsstyring".
CCS	Carbon capture and storage: karbonfangst og -lagring	FEED	Front-end engineering design: Betyr grunnleggende ingeniøroppgaver som utføres etter at
CCUS	Carbon capture, utilisation and storage: karbonfangst, -utnyttelse og -lagring		konseptutforming eller mulighetsstudie er fullført.
CCSA	CCSA er handelsorganisasjonen som fremmer kommersiell bruk av karbonfangst, -utnyttelse og -lagring.	Faklede hydrokarboner	Vekten av hydrokarboner som er brent i faklingssystemer i drift. Omfatter fakling knyttet til sikkerhet og produksjon. Gjelder Equinor-operert virksomhet.
Utslipp av karbondioksid (CO₂)	CO₂ slippes ut til atmosfæren som følge av våre prosesser og aktiviteter, inklusive CO₂- utslipp fra energiproduksjon, varmeproduksjon, fakling (inkl. brønntesting/-vedlikehold), og	Faklingsintensitet	Volum av faklede hydrokarboner fra oppstrømsvirksomheten (inkl. LNG) per tusen tonn produserte hydrokarboner.
	resterende utslipp fra anlegg for karbonfangst og behandling. Det er sammenstilt egne data for Equinor-operert virksomhet og egen kapasitet.	Ferskvann	Vann som er en naturlig forekomst med lav konsentrasjon av salter, eller som generelt er godkjent som egnet til uttak og behandling for produksjon av drikkevann. Omfatter vann
Reduksjoner i utslipp av karbondioksid (CO₂)	Samlet anslått mengde CO₂ -utslipp som reduseres ved å iverksette et konkret tiltak, sammenlignet med forventede utslipp på en installasjon uten et slikt tiltak (eller best		fra offentlige anlegg, brønner (inkl. grunnvannsmagasiner), innsjøer, bekker, elver og kjøpt ferskvann. Ferskvann som er produsert av saltvann på anlegg/installasjoner er ikke inkludert.
	tilgjengelige teknologi for nye utbygginger).	GPS	Global people survey
CO₂-ekvivalenter (CO₂e)	CO₂-ekvivalenter er en mengde som beskriver, for en gitt blanding og mengde av klimagasser, det CO₂ -volumet som ville hatt samme potensial for global oppvarming.	GRI	Global Reporting Initiative: en uavhengig internasjonal organisasjon som leverer verdens mest brukte standarder for bærekraftrapportering – GRI-standarder.
CDP	CDP er en ideell organisasjon som driver et globalt rapporteringssystem for investorer,	H₂S	Hydrogensulfid: en svært giftig og brannfarlig gass.
	selskaper, byer, stater og regioner som rapporterer og gjør en referansemåling av sine miljøpåvirkninger.	Farlig avfall	Avfall regnes som farlig avfall i henhold til regelverket for aktiviteten som utføres, eller når avfallet kan utgjøre en betydelig fare for personers helse og/eller miljøet når det ikke
KL	Konsernledelsen		håndteres riktig.
COSO	The Committee of Sponsoring Organizations of the Treadway Commission: et fellesforetak som er etablert av fem bransjeorganisasjoner. Det gir råd om utvikling av tankeledelse som styrker internkontroll, risikostyring, selskapsstyring og forhindring av svindel.	HOP	Human and organisational performance: Personers og organisasjoners prestasjoner.

HRSC	Human rights steering committee: Equinors styringskomité med mandat fra konsernledelsen (KL) til å overvåke og gi råd om innføringen av Equinors retningslinjer for
	menneskerettigheter.
IDD	Integrity Due Diligence (IDD): gjennomføres for å finne kjente integritetsbekymringer før det inngås en ny avtale med en motpart.
IEA	International Energy Agency: Det internasjonale energibyrået
IETA	International Emissions Trading Association (internasjonale organisasjon for handel med klimakvoter)
IFC	International Finance Corporation (Det internasjonale finansieringsinstituttet)
ILO	International Labour Organization (Den internasjonale arbeidsorganisasjonen)
IOGP	The International association of Oil & Gas Producers: Den internasjonale organisasjonen av olje- og gassprodusenter.
IPCC	Intergovernmental Panel on Climate Change: FNs klimapanel.
IUCN	International Union for Conservation of Nature (Verdens naturvernunion)
KPI	Key Performance Indicator: nøkkelindikator
LNG	Liquefied natural gas: kondensert naturgass
LPG	Liquefied petroleum gas: kondensert petroleumsgass.
Utgifter til forskning og utvikling (FoU) av lavkarbonprosjekter	Andel av forskningsutgifter per år, i prosent av samlede FoU-utgifter, som brukes på nye energiløsninger og teknologi for energieffektivitet.
Metanutslipp	CH4 som slippes ut til atmosfæren, inkl. utslipp fra energi- og varmeproduksjon på egne anlegg, fakling (inkl. brønntesting/-vedlikehold), kaldavblåsing, diffuse utslipp samt lagring og lasting av råolje.
Metanintensitet	Samlede metanutslipp fra våre oppstrøms- og midtstrømsaktiviteter innen olje og gass dividert på omsatt gass, begge på 100 % egenoperert basis.
MoU	Memorandum of Understanding: Intensjonsavtale. En avtale mellom to eller flere parter som er beskrevet i et formelt dokument. Det er ikke juridisk bindende, men signaliserer begge parters vilje til å gå videre med avtalen. MoU kan ses på som et utgangspunkt for forhandlinger, siden den definerer samtalenes omfang og formål.
MSc	Master of Science degree: mastergrad i realfag
NCS	The Norwegian continental shelf: norsk sokkel.
NCI	Netto karbonintensitet: Utslipp av klimagasser i forbindelse med produksjon og bruk av energi som produseres av Equinor, inkl. negative utslipp knyttet til karbontjenester og -utslipp, dividert på mengden energi som selskapet har produsert (gCO₂e/MJ). Det ligger en mer detaljert beskrivelse av indikatoren for netto karbonintensitet på equinor.com.
Resultatandel	Netto resultat etter at alle salgsinntekter, inntektsposter og kostnader er regnskapsført.

Ambisjon om netto null utslipp	Dekker utslipp av klimagasser i scope 1 og 2 der vi har full operasjonell kontroll (100 %) og i scope 3 (bruk av produkter, kategori 11, basert på egen andel).
NGO	Non-governmental organisation: En ideell organisasjon som driver uavhengig av myndigheter, og har vanligvis som formål å engasjere seg i samfunnsmessige eller politiske saker.
NOX	Nitrogenoksider. Nitrogenholdige forbindelser i brennstoff som slippes ut ved kraft- og varmeproduksjon, fakling og prosess.
Ikke-farlig avfall	Avfall som ikke er definert som farlig avfall. Det omfatter ikke borekaks, produsert vann og vann fra frakturering i landbasert virksomhet i USA, som er unntatt fra regulering og registrert separat som "avfall som er unntatt fra regulering for farlig avfall".
nmVOC	Utslipp av ikke-metanholdige flyktige organiske forbindelser som slippes ut til atmosfæren under kraft- og varmeproduksjon, fakling (inkl. brønntesting/-vedlikehold), prosess, kaldavblåsing og flyktige gasser.
NPV	Net Present Value: netto nåverdi.
n/r	Not reported: ikke rapportert.
OGCI	Oil and Gas Climate Initiative
Oljeutslipp	Alle utilsiktede utslipp av hydrokarbonvæsker til naturmiljøet.
Operasjoner/Drift	Midlertidige eller permanente steder, aktiviteter og eiendeler som brukes til leting, utvinning, raffinering, transport, distribusjon og markedsføring av petroleumsprodukter.
Betalinger til myndigheter	Betalinger foretatt direkte av Equinor til myndigheter, som inntektsskatt, vertslandets andel av fortjenesten (verdi), bonuser, produksjonsavgifter og andre avgifter knyttet til lete- og produksjonsvirksomhet. Omfatter miljøavgifter. Betalinger som er gjort på vegne av andre lisenspartnere, som arealavgifter, er inkludert.
Produsert vann	Vann som føres til overflaten under operasjoner for å utvinne hydrokarboner fra olje- og gassreservoarer.
Vernet område	Et vernet område er et tydelig avgrenset geografisk område som er anerkjent, reservert og styrt gjennom juridiske eller andre effektive virkemidler for å oppnå langvarig bevaring av natur med tilhørende tjenester fra økosystemer og kulturverdier. (IUCN-definisjon 2008)
Kjøp av varer og tjenester	Del av kostnaden belastes partnerne i virksomhet som vi har operatøransvar for.
Gjenvunnet avfall	Avfall fra Equinor-operert virksomhet som er levert inn til gjenbruk, resirkulering eller forbrenning med varmegjenvinning.
Regulære, tillatte utslipp av olje i vann til sjø	Olje i regulerte eller kontrollerte utslipp til sjø fra Equinor-operert virksomhet. Det omfatter produsert vann, prosessavløpsvann, fortrengningsvann, ballastvann, spylevann, drensvann og vann som er sluppet ut fra renseanlegg.
RES	RES: verdens største uavhengige selskap innen fornybar energi.

5.9 Begrep og forkortelser

Klimagassutslipp i scope 1	Direkte utslipp av klimagasser fra drift som eies og/eller kontrolleres av organisasjonen (Kilde: Klimagassprotokollen). Potensialet for global oppvarming av CH4 (GWP), i henhold til den fjerde hovedrapporten (AR4) (2007) fra FNs klimapanel, regnes for å være 25 ganger	STEPS	Stated Policies: IEAs STEPS-scenario gir en konservativ referansemåling for framtiden, for den tar det ikke som en selvfølge at myndighetene vil nå alle kunngjorte mål. Omfatter det som faktisk er gjort for å nå disse og andre energirelaterte målsettinger.
	GWP av CO₂.	SOX	Svoveloksid som slippes ut i forbindelse med kraft- og varmeproduksjon, fakling og prosess.
Klimagassutslipp i scope 2	Indirekte utslipp av klimagasser fra energi som er importert fra tredjeparter, oppvarming, nedkjøling og damp som brukes i organisasjonen. Vi bruker IEA/NVE/e-grid (stedsbasert)	TCFD	Task Force on Climate-related Financial Disclosures: rådgivende organ som har utarbeidet et rammeverk for klimarisikorapportering.
	og AIB (markedsbasert) som kilder til utslippsfaktor for scope 2, uttrykt som kg CO₂/kWh. Den stedsbaserte beregningsmetoden gjenspeiler utslippsintensitet i strømnett, og tar hensyn til justeringer for strømhandel. Den markedsbaserte beregningsmetoden gjenspeiler utslipp fra strøm som selskaper har valgt med hensikt (eller av mangel på valg). Den henter utslippsfaktorer fra kontrakter mellom to parter om salg og kjøp av energi som er bundet sammen med attributter om energiproduksjon, eller attributtkrav som ikke er bundet sammen. (Kilde: Klimagassprotokollen). Når det ikke er inngått slike kontrakter, brukes	TNFD	Task Force on Nature-related Financial Disclosures (Rådgivende organ som utarbeider et rammeverk for natur-relatert risikorapportering)
		Paris-avtalen	En juridisk bindende internasjonal traktat om klimaendringer. Den ble vedtatt av de 196 landene som deltok på COP 21 i Paris 12. desember 2015, og trådte i kraft 4. november 2016. Målet med traktaten er å begrense global oppvarming til godt under 2, helst 1,5, grader Celsius, sammenlignet med førindustrielle nivåer.
	utslippsfaktorer for restblandinger.	TRIF	Total recordable injury frequency: Personskader per million arbeidstimer. Samlet antall
Klimagassutslipp i	Alle klimagassutslipp som skjer som følge av virksomheten til en organisasjon, men som ikke		dødsulykker, fraværsskader, skader som innebærer vikar og skader på arbeid som krever medisinsk behandling, per million arbeidstimer, blant ansatte i Equinor og hos leverandører.
scope 3	er direkte kontrollert eller eid av selskapet, som bruk av solgte produkter (egen kapasitet). Utslipp fra bruk av solgte produkter beregnes fra FNs klimapanels utslippsfaktorer, kombinert med IEA-statistikkk for regionalt energiforbruk.	SIF - totalt	Antall faktiske og potensielle sikkerhetshendelser som har alvorlighetsgrad i kategori 1 eller 2 per million arbeidstimer.
SDG	Sustainable Development Goals: FNs bærekraftmål.	UNGC	United Nations Global Compact. Et frivillig initiativ for å innføre universelle bærekraftprinsipper og iverksette tiltak for å støtte FNs mål.
SDS	Sustainable Development Scenario: Scenario som er utarbeidet av Det internasjonale energibyrået (IEA).	UNGP	United Nation's Guiding Principles on Business and Human Rights: FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter
SIF	Serious incident frequency: Frekvens for alvorlige hendelser. Antall alvorlige hendelser (inklusive tilløp) per million arbeidstimer. En hendelse eller en kjede av hendelser som har ført til, eller kunne ha ført til, sykdom og/eller skade på/tap av eiendom, miljø eller tredjepart. Alle uønskede hendelser er kategorisert i henhold til alvorlighetsgrad, basert på etablerte kategoriseringsmatriser.	CO₂-intensitet i oppstrømsvirksomheten	Samlede utslipp av CO₂ (kg CO₂) i scope 1 fra leting og produksjon, dividert på samlet produksjon (foe).
		VPSHR	Voluntary Principles on Security and Human Rights: Frivillige prinsipper om sikring og menneskerettigheter
SHE-indeksen	Indeks som viser status for selskapers arbeid med mangfold og inkludering. Den er utarbeidet av EY.	Vannbelastning	World Resources Institute's Aqueduct® sitt verktøy for å bestemme belastning på grunnvann, som er forholdet mellom samlet uttak av oppsamlet vann per år og
Shift	Fagsenter for FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter		gjennomsnittlig tilgjengelig vann per år i samme oppsamling. Aqueduct®-verktøyet
Sykefravær	Samlet antall timer med sykefravær som prosentdel av antall planlagte arbeidstimer (ansatte i Equinor ASA).		klassifiserer belastning i fem nivåer: lavt, lavt-medium, medium-høyt, høyt og svært høyt. (Aqueduct®-indikator: Baseline Water Stress).
Samfunnsinvesteringer, sponsorater og donasjoner	Omfatter frivillige og kontraktsfestede betalinger. En del av kostnaden belastes partnere i aktiviteter vi driver.	Avfall	Materialer som er definert som avfall når: de er klassifisert som avfall i henhold til regelverk som gjelder aktiviteten som utføres eller når materialet er i en beholder og skal transporeres for videre behandling og/eller gjenbruk eller fjerning av tredjepart. Restmateriale fra industriaktivitet, som er kastet, resirkulert, injisert eller gjenbrukt på produksjonsstedet som
STEM	Science, technology, engineering and mathematics: Vitenskap, teknologi, ingeniørfag og matematikk.		en del av godkjente operasjoner, er ikke inkludert.
		WBCSD	World Business Council for Sustainable Development
		WEF	Verdens økonomiske forum
		WRI	Arbeidsrelatert sykdom. Antall sykdommer blant ansatte i Equinor og hos leverandører som følge av arbeidsaktiviteter.

5.10 Utsagn om framtiden

Denne integrerte årsrapporten inneholder enkelte framtidsrettede utsagn som involverer risiko og usikkerhet, spesielt i delene ««Equinors strategi» og «Equinors markedsperspektiv». I noen tilfeller bruker vi ord som «ta sikte på», «ambisjon», «forutse», «mene», «fortsette», «kunne», «anslå», «forvente», «ha til hensikt», «trolig», «målsetting», «utsikter», «kan komme til å», «planlegge», «plan», «søke», «burde», «strategi», «mål», «vil» og lignende uttrykk for å betegne framtidsrettede utsagn. Alle utsagn, med unntak av utsagn om historiske fakta, inkludert: forpliktelsen til å utvikle selskapet til å bli et bredt energiselskap og ambisjonen om å være et ledende selskap i energiomstillingen; ambisjonen om å nå netto null utslipp innen 2050, og forventninger om framdriften i energiomstillingsplanen og planen for en rettferdig omstilling; ambisjonene om å redusere utslipp fra egenoperert virksomhet og netto karbonintensitet og avsetning av bruttoinvesteringer* til fornybar energi og lavkarbonløsninger; ambisjonene om å avkarbonisere og opprettholde verdien av olje- og gassvirksomheten, industrialisere og trappe opp havvindvirksomheten , industrialisere og kommersialisere karbonfangst og -lagring, og trappe opp og utvikle nye verdikjeder for hydrogen; ambisjonen om å oppnå en lederposisjon i det europeiske markedet for karbonfangst og -lagring; mål, forventninger og planer for kapasitet og produksjon av fornybar kraft, investeringer i fornybar energi og lavkarbonløsninger og balansen mellom produksjon av olje og fornybar energi; forventingene våre knyttet til netto karbonintensitet, utslipp fra egenoperert virksomhet, karbon- og metanintensitet og reduksjoner i fakling; vår interne karbonpris og andre økonomiske måltall for investeringsbeslutninger; vurderinger og mål knyttet til balansepris, mål og forventninger vedrørende Equinors robusthet i ulike klimascenarioer; framtidige nivåer av og forventet verdiskaping fra olje- og gassproduksjon, omfang og sammensetning av olje- og gassporteføljen og utvikling av virksomhet for karbonfangst og -lagring og hydrogen; bruk av effektive karbonsluk og mekanismer for å kompensere for karbonutslipp; planer for utvikling av felt; vår intensjon om å optimalisere og modne porteføljen; framtidige verdensøkonomiske trender, markedsutsikter og framtidige økonomiske forventninger og forutsetninger, inklusive forutsetninger om råvarepriser; forventninger og planer med hensyn til investeringer; framtidige økonomiske resultater, inklusive kontantstrøm, likviditet og avkastning på gjennomsnittlig sysselsatt kapital (ROACE)*; forventninger til kontantstrøm og avkastning på olje- og gassporteføljen og fornybarprosjekter; organiske investeringer ut 2026; forventninger og anslag knyttet til produksjon og gjennomføring av prosjekter; ambisjonen om å holde produksjonsenhetskostnaden i øverste kvartil i gruppen av sammenlignbare selskaper; planlagt vedlikeholdsarbeid og effekten av dette på egenproduksjonen ; forretningsstrategi og konkurranseposisjon; salgs-, handels- og markedsstrategier; forsknings- og utviklingstiltak og strategi, inkludert

ambisjoner knyttet til allokering av forsknings- og utviklingsmidler til fornybar energi og lavkarbonløsninger; forventninger knyttet til produksjonsnivåer, produksjonsenhetskostnader, investeringer, leteaktiviteter, funn og utvikling i forbindelse med igangsatte transaksjoner og prosjekter; ambisjoner, forventninger og planer for mangfold og inkludering og opplæring av medarbeidere; planlegging og forventninger vedrørende gjennomføring og resultater av oppkjøp, salg og andre kontraktsmessige ordninger og leveringsforpliktelser; planer, ambisjoner og forventninger vedrørende utvinningsgrad og nivåer, framtidige marginer og framtidige nivåer eller utbygging av kapasitet, reserver eller ressurser; planlagte revisjonsstanser og annet vedlikeholdsarbeid; forventninger vedrørende vekst i olje- og gassvolumer inklusive volumer som er løftet og solgt for å utligne bokført produksjon; estimater knyttet til produksjon og utvikling, prognoser, rapporteringsnivåer og datoer; driftsforventninger, anslag, tidsplaner og kostnader; forventninger knyttet til lisenser og leieavtaler; priser på olje, gass, alternative drivstoff og energi, volatilitet, tilbud og etterspørsel; planer og forventninger vedrørende prosesser relatert til menneskerettslover, konsernstruktur og organisasjonspolicy; teknologisk innovasjon, innføring, posisjon og forventninger; forventninger knyttet til styrets rolle og sammensetning og vår godtgjørelsespolitikk; vårt mål om sikker og effektiv drift; effektiviteten av våre interne retningslinjer og planer; evnen vår til å håndtere risikoeksponeringen vår; likviditetsnivået vårt og styring av likviditetsreserver; framtidige kredittvurderinger, anslått eller framtidig gjeld, forpliktelser eller utgifter; forventet effekt av valuta- og rentesvingninger; forventet utfall, virkning av eller tidspunkt for HMS-regelverk; HMS-mål og målsettinger for styring av framtidig virksomhet; våre ambisjoner og planer for biologisk mangfold (inkludert målet om å oppnå en netto positiv effekt i prosjekter) og verdiskaping for samfunnet; forventninger knyttet til regulatoriske trender; virkningen av PSAeffekter; forventet virkning av eller tidspunkt for administrative eller statlige regler, standarder, beslutninger, vedtak eller lover (herunder skattelover); anslått virkning av rettslige krav mot oss; planer for kapitaldistribusjon, tilbakekjøp av aksjer og størrelse og tidspunkt for betaling av utbytte er framtidsrettede utsagn.

Det bør ikke legges for stor vekt på disse framtidsrettede uttalelsene.

Det er mange årsaker til at de faktiske resultatene våre kan avvike vesentlig fra det som er forventet i de framtidsrettede uttalelsene, blant annet risikofaktorene som er beskrevet ovenfor i «Risikofaktorer», og andre steder i denne integrerte årsrapporten.

Disse fremtidsrettede utsagnene gjenspeiler nåværende oppfatninger om framtidige hendelser. De er basert på ledelsens nåværende forventninger og forutsetninger, og er i sin natur forbundet med betydelig risiko og usikkerhet, ettersom de omhandler hendelser og avhenger av forhold som vil finne sted i framtiden. Det finnes en rekke faktorer som vil kunne forårsake at faktiske resultater og utvikling kan avvike vesentlig fra de som er uttrykt eller antydet av disse framtidsrettede uttalelsene, inkludert nivåer av produktleveranse, etterspørsel og prissetting, spesielt i lys av de store svingningene i oljeprisen, og usikkerheten som følge av den Europeiske sikkerhetssituasjonen, inkludert Russlands invasjon av Ukraina; ugunstige makroøkonomiske forhold og inflasjonspress; valuta- og rentesvingninger,; reservenivåer og -beregninger og vesentlige forskjeller fra reserveanslag; stabilt rammeverk og tilgang til ressurser, inklusive attraktive lavkarbonmuligheter; effekten av klimaendringer og endringer i holdninger blant interessenter og myndighetskrav knyttet til klimaendringer; endringer i markedets etterspørsel etter og forsyning av fornybar energi; manglende evne til å nå strategiske mål, utvikling og bruk av ny teknologi, sosial og/eller politisk ustabilitet, blant annet som følge av Russlands invasjon av Ukraina; utilstrekkelig håndtering av digitale trusler og cybertrusler; driftsproblemer, feilslått boring; tilstrekkelig infrastruktur tilgjengelig; handlingene til feltpartnere og andre tredjeparter; skade på omdømmet; handlingene til konkurrenter; handlingene til den norske stat som hovedaksjonær og den norske stats utøvelse av sitt eierskap; endringer eller usikkerhet i eller manglende overholdelse av lover og offentlige forskrifter; ugunstige endringer i skatteregimer; den politiske og økonomiske politikken til Norge og andre oljeproduserende land; forskrifter om verdikjeder for hydraulisk frakturering og lavkarbonløsninger; likviditet, rentesats, egenkapitalog kredittrisiko; risiko knyttet til handel og kommersielle forsyningsaktiviteter; manglende evne til å tiltrekke seg og beholde personell; ineffektivitet i krisehåndteringssystemer; utilstrekkelig forsikringsdekning; risiko knyttet til helse, miljø og sikkerhet; fysisk sikkerhetsrisiko, manglende evne til å møte våre etiske og sosiale standarder; unnlate å etterleve internasjonale handelssanksjoner; og andre faktorer som er diskutert andre steder i denne integrerte årsrapporten.

Om Equinor når klimaambisjonene avhenger delvis av større samfunnsmessige endringer i forbrukeretterspørsel og teknologiske framskritt, som begge er faktorer Equinor ikke kan styre. Dersom etterspørselen i samfunnet og den teknologiske utviklingen ikke endres i takt med Equinors innsats for å gjennomføre energiomstillingsplanen, vil Equinors evne til å nå sine klimaambisjoner svekkes. Beregningen av Equinors netto karbonintensitet som er presentert i denne rapporten inkluderer et estimat på utslipp fra bruk av solgte produkter (kategori 11 i Klimagassprotokollen) som et middel for å få en mer nøyaktig vurdering av livssyklusen til utslippene fra det vi produserer, for å bidra til energiomstillingen og utnytte potensielle forretningsmuligheter som oppstår på bakgrunn av endringer forbrukeretterspørsel. Det at disse utslippene er tatt inn i beregningene betyr ikke på noen måte at Equinor påtar seg ansvaret for utslippene som er forårsaket av slik bruk.

Referanser til gitte scenarioer i denne rapporten, inkludert eventuelle mulige netto null-scenarioer, innebærer ikke at Equinor ser det som sannsynlig at et gitt scenario vil inntreffe. Scenarioer fra tredjeparter som drøftes i denne rapporten reflekterer forutsetningene i modellene og resultatene til de som har utarbeidet dem, ikke Equinor, og det at Equinor bruker dem er ikke en bekreftelse på at Equinor godkjenner de underliggende forutsetningene i, eller sannsynligheten forbundet med de aktuelle scenarioene. Investeringsbeslutninger fattes på grunnlag av Equinors egen planleggingsprosess. Enhver bruk av modellering fra en tredjepartsorganisasjon i denne rapporten utgjør eller innebærer ikke at Equinor godkjenner noen av posisjonene eller aktivitetene til den aktuelle organisasjonen.

Vi bruker visse begrep i dette dokumentet, slik som «ressurs» og «ressurser», som SEC-reglene forbyr oss å bruke i årsrapporten som leveres til SEC. Vi ber amerikanske investorer om å vurdere nøye det som opplyses i vår årsrapport «Form 20-F, SEC File No. 1-15200, som er tilgjengelig på vår nettside, eller ved å ringe 1-800-SEC-0330 eller logge inn på www.sec.gov.

Selv om vi mener at forventningene som gjenspeiles i de framtidsrettede utsagnene er rimelige, kan vi ikke forsikre deg om at våre framtidige resultater, aktivitetsnivå, prestasjoner eller oppnåelser vil møte disse forventningene. Videre tar verken vi eller noen annen person ansvar for nøyaktigheten og fullstendigheten av de framtidsrettede utsagnene. Med mindre vi er pålagt ved lov å oppdatere disse utsagnene, vil vi ikke nødvendigvis oppdatere noen av disse utsagnene etter datoen for denne integrerte årsrapporten, enten for å få dem til å stemme overens med faktiske resultater eller med endringer i våre forventninger.

Forside – Montering av tårnstrukturer til Hywind Tampen flytende havvindpark, på Wergeland base i Gulen, Sogn og Fjordane.

5.10 Utsagn om framtiden

Foto:

Forside, 259, Jan Arne Wold Sider 2, 5, 13, 14, 18, 26, 31, 32, 35, 37, 41, 43, 44, 57, 60, 62, 68, 81, 85, 92, 95, 104, 119, 120, 123, 131, 235, 250, 294, Ole Jørgen Bratland Sider 4, 48, Øivind Haug Sider 6, 8, 21, 38, 50, 97, 99, 257, Einar Aslaksen Sider 12, 19, Rino Engdal Sider 17, 65, Arne Reidar Mortensen Side 27, Signal2Noise Side 36, Woo-Kyoung Kim Side 39, Elisabeth Sahl/Roar Lindefjeld Side 42, Jakob Helbig Side 63, Olaf Nagelhus Side 72, Even Fløgstad Side 73, Thomas Priskorn Side 84, Jonny Engelsvoll Side 88, The Film Agency Oslo Side 93, Øyvind Gravås Side 106, Lizette Bertelsen/Jonny Engelsvoll Side 107, Jan Arne Wold/Roar Lindefjeld Side 108, Anne Lise Norheim Side 110, Rodrigo Abreu de Oliveira Santos/Roberto Antunes Kattan Sider 113, 130, Michal Wachucik Side 115, Dalian Side 118, Helge Hansen Side 129, Manfred Jarisch

INNHOLD

303 INTRODUKSJON INFORMASJON

OM EQUINOR

OG VÅR STRATEGI KONSERN

RAPPORTERINGS-

SEGMENT REGNSKAP

TILLEGGS-

Equinor ASA

Photos: Cover,

Postboks 8500 4035 Stavanger Norge Telefon: 51 99 00 00 www.equinor.com

2022 Artbox Report Template All rights reserved © Artbox AS 2022

INNHOLD

304 5.10 Utsagn om framtiden INTRODUKSJON INFORMASJON

OM EQUINOR

OG VÅR STRATEGI KONSERN

RAPPORTERINGS-

SEGMENT REGNSKAP

TILLEGGS-