DNB Bank ASA

Annual Report (ESEF) • Mar 10, 2022

549300GKFG0RYRRQ14142021-01-012021-12-31iso4217:NOK549300GKFG0RYRRQ14142020-01-012020-12-31iso4217:NOKxbrli:shares549300GKFG0RYRRQ14142021-12-31549300GKFG0RYRRQ14142020-12-31549300GKFG0RYRRQ14142019-12-31ifrs-full:NoncontrollingInterestsMember549300GKFG0RYRRQ14142019-12-31dnbbankasa:ShareCapitalMember549300GKFG0RYRRQ14142019-12-31ifrs-full:SharePremiumMember549300GKFG0RYRRQ14142019-12-31dnbbankasa:AdditionalTier1CapitalMember549300GKFG0RYRRQ14142019-12-31dnbbankasa:NetCurrencyTranslationReserveMember549300GKFG0RYRRQ14142019-12-31ifrs-full:ReserveOfChangeInFairValueOfFinancialLiabilityAttributableToChangeInCreditRiskOfLiabilityMember549300GKFG0RYRRQ14142019-12-31ifrs-full:RetainedEarningsMember549300GKFG0RYRRQ14142019-12-31549300GKFG0RYRRQ14142020-01-012020-12-31ifrs-full:NoncontrollingInterestsMember549300GKFG0RYRRQ14142020-01-012020-12-31dnbbankasa:AdditionalTier1CapitalMember549300GKFG0RYRRQ14142020-01-012020-12-31ifrs-full:RetainedEarningsMember549300GKFG0RYRRQ14142020-01-012020-12-31ifrs-full:ReserveOfChangeInFairValueOfFinancialLiabilityAttributableToChangeInCreditRiskOfLiabilityMember549300GKFG0RYRRQ14142020-01-012020-12-31dnbbankasa:NetCurrencyTranslationReserveMember549300GKFG0RYRRQ14142020-01-012020-12-31dnbbankasa:ShareCapitalMember549300GKFG0RYRRQ14142020-12-31ifrs-full:NoncontrollingInterestsMember549300GKFG0RYRRQ14142020-12-31dnbbankasa:ShareCapitalMember549300GKFG0RYRRQ14142020-12-31ifrs-full:SharePremiumMember549300GKFG0RYRRQ14142020-12-31dnbbankasa:AdditionalTier1CapitalMember549300GKFG0RYRRQ14142020-12-31dnbbankasa:NetCurrencyTranslationReserveMember549300GKFG0RYRRQ14142020-12-31ifrs-full:ReserveOfChangeInFairValueOfFinancialLiabilityAttributableToChangeInCreditRiskOfLiabilityMember549300GKFG0RYRRQ14142020-12-31ifrs-full:RetainedEarningsMember549300GKFG0RYRRQ14142021-01-012021-12-31ifrs-full:NoncontrollingInterestsMember549300GKFG0RYRRQ14142021-01-012021-12-31dnbbankasa:AdditionalTier1CapitalMember549300GKFG0RYRRQ14142021-01-012021-12-31ifrs-full:RetainedEarningsMember549300GKFG0RYRRQ14142021-01-012021-12-31ifrs-full:ReserveOfChangeInFairValueOfFinancialLiabilityAttributableToChangeInCreditRiskOfLiabilityMember549300GKFG0RYRRQ14142021-01-012021-12-31dnbbankasa:NetCurrencyTranslationReserveMember549300GKFG0RYRRQ14142021-01-012021-12-31dnbbankasa:ShareCapitalMember549300GKFG0RYRRQ14142021-01-012021-12-31ifrs-full:SharePremiumMember549300GKFG0RYRRQ14142021-12-31ifrs-full:NoncontrollingInterestsMember549300GKFG0RYRRQ14142021-12-31dnbbankasa:ShareCapitalMember549300GKFG0RYRRQ14142021-12-31ifrs-full:SharePremiumMember549300GKFG0RYRRQ14142021-12-31dnbbankasa:AdditionalTier1CapitalMember549300GKFG0RYRRQ14142021-12-31dnbbankasa:NetCurrencyTranslationReserveMember549300GKFG0RYRRQ14142021-12-31ifrs-full:ReserveOfChangeInFairValueOfFinancialLiabilityAttributableToChangeInCreditRiskOfLiabilityMember549300GKFG0RYRRQ14142021-12-31ifrs-full:RetainedEarningsMember Dette er oss Hovedtall Konsernsjefen har ordet Styreleder har ordet Kort om vår virksomhet Høydepunkter fra året som gikk DNB-aksjen Dette er vår strategi Verden omkring oss Overordnede mål og strategiske ambisjoner Interessentdialog og vesentlighetsanalyse Vårt arbeid med FNs bærekraftsmål Temasak: Prinsipper for ansvarlig bankdrift Slik skaper vi bærekraftige verdier Skape de beste kundeopplevelsene Innovative og brukervennlige produkter og tjenester Ansvarlig kunderådgivning og markedsføring Ansvarlige utlån til personkunder DNB finansierer klimaomstillingen og er en pådriver for bærekraftig verdiskaping ESG-vurderinger i kredittanalyser og kapitalforvaltning Temasak: Måling av karbonavtrykket til fond Finansiere klimaomstillingen gjennom bærekraftige produkter Naturmangfold Rapportering av klimarelaterte risikoer og muligheter Temasak: EUs taksonomi for bærekraftige aktiviteter DNB er en pådriver for mangfold og inkludering Mangfold og inkludering Temasak: #huninvesterer DNB bekjemper økonomisk kriminalitet og bidrar til en trygg digital økonomi Informasjonssikkerhet og stabile IT-systemer Personvern Forebygge økonomisk kriminalitet og hvitvasking Temasak: Ansvarlig skattepraksis og vårt skattebidrag DNB skal være en attraktiv arbeidsplass DNB skal være en attraktiv arbeidsplass Virksomhetsstyring Styret i DNB Bank ASA Organisering Konsernledelsen Styrets rapport om eierstyring og selskapsledelse Ansvarlige innkjøp Redegjørelse og resultater Styrets årsberetning Årsregnskap DNB-konsernet Resultatregnskap Totalresultat Balanser Endring i egenkapital Kontantstrømoppstilling Noter til regnskapet Innledende noter Note K1 Regnskapsprinsipper Note K2 Endring i konsernstruktur Note K3 Segmenter Note K4 Kapitalstyring og kapitaldekning Kredittrisiko Note K5 Styring av kredittrisiko Note K6 Måling av forventet kredittap Note K7 Kreditteksponering og sikkerheter Note K8 Kreditteksponering per risikoklasse Note K9 Nedskrivninger på finansielle instrumenter Note K10 Utvikling i brutto balanseført verdi og maksimal eksponering Note K11 Utvikling i akkumulerte nedskrivninger av finansielle instrumenter Note K12 Utlån og finansielle garantier og utrukne rammer til kunder etter næringssegment Markedsrisiko Note K13 Markedsrisiko Note K14 Rentefølsomhet Note K15 Valutaposisjoner Note K16 Finansielle derivater og sikringsbokføring Likviditetsrisiko Note K17 Likviditetsrisiko Forsikringsrisiko Note K18 Forsikringsrisiko Resultatregnskap Note K19 Netto renteinntekter Note K20 Netto provisjonsinntekter Note K21 Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi Note K22 Lønn og andre personalkostnader Note K23 Andre kostnader Note K24 Avskrivninger og nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler Note K25 Pensjoner Note K26 Skatt Balanse Note K27 Klassifikasjon av finansielle instrumenter Note K28 Virkelig verdi av finansielle instrumenter til amortisert kost Note K29 Finansielle instrumenter til virkelig verdi Note K30 Motregning Note K31 Aksjer Note K32 Overførte eiendeler eller eiendeler med andre restriksjoner Note K33 Mottatte verdipapirer som kan selges eller pantsettes Note K34 Finansielle eiendeler og forsikringsforpliktelser, kunder bærer risikoen Note K35 Investeringseiendommer Note K36 Investeringer etter egenkapitalmetoden Note K37 Immaterielle eiendeler Note K38 Varige driftsmidler Note K39 Leieavtaler Note K40 Andre eiendeler Note K41 Innskudd fra kunder fordelt på næringssegment Note K42 Verdipapirgjeld Note K43 Etterstilte seniorobligasjoner Note K44 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån Note K45 Annen gjeld Note K46 Egenkapital Øvrige opplysninger Note K47 Godtgjørelser og liknende Note K48 Opplysninger om nærstående parter Note K49 Resultat per aksje Note K50 Betingede utfall Årsregnskap DNB Bank ASA Resultatregnskap Totalresultat Balanser Endring i egenkapital Kontantstrømoppstilling Noter til regnskapet Innledende noter Note M1 Regnskapsprinsipper Note M2 Fusjon mellom DNB ASA og DNB Bank ASA Note M3 Kapitalstyring og kapitaldekning Kredittrisiko Note M4 Styring av kredittrisiko Note M5 Måling av forventet kredittap Note M6 Kreditteksponering og sikkerheter Note M7 Kreditteksponering per risikoklasse Note M8 Nedskrivninger på finansielle instrumenter Note M9 Utvikling i brutto balanseført verdi og maksimal eksponering Note M10 Utvikling i akkumulerte nedskrivninger av finansielle instrumenter Note M11 Utlån og finansielle garantier og utrukne rammer til kunder etter næringssegment Markedsrisiko Note M12 Markedsrisiko Note M13 Rentefølsomhet Note M14 Valutaposisjoner Note M15 Finansielle derivater og sikringsbokføring Likviditetsrisiko Note M16 Likviditetsrisiko Resultatregnskap Note M17 Netto renteinntekter Note M18 Netto provisjonsinntekter Note M19 Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi Note M20 Lønn og andre personalkostnader Note M21 Andre kostnader Note M22 Avskrivninger og nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler Note M23 Pensjoner Note M24 Skatt Balanse Note M25 Klassifikasjon av finansielle instrumenter Note M26 Virkelig verdi av finansielle instrumenter til amortisert kost Note M27 Finansielle instrumenter til virkelig verdi Note M28 Motregning Note M29 Overførte eiendeler eller eiendeler med andre restriksjoner Note M30 Mottatte verdipapirer som kan selges eller pantsettes Note M31 Investeringer i tilknyttede selskaper Note M32 Investeringer i datterselskaper Note M33 Immaterielle eiendeler Note M34 Varige driftsmidler Note M35 Leieavtaler Note M36 Andre eiendeler Note M37 Innskudd fra kunder fordelt på næringssegment Note M38 Verdipapirgjeld Note M39 Etterstilte seniorobligasjoner Note M40 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån Note M41 Annen gjeld Note M42 Egenkapital Øvrige opplysninger Note M43 Godtgjørelser og liknende Note M44 Opplysninger om nærstående parter Note M45 Største aksjeeiere Note M46 Aksjer i DNB Bank ASA eid av ledende personer Note M47 Betingede utfall Revisors beretning Revisors uttalelse vedrørende samfunnsansvar DNB Faktabok bærekraft 2021.pdf Om faktabok bærekraft Finansielle ambisjoner Bærekraftsambisjoner Oppdrag og verdier Vårt arbeid med FNs bærekraftsmål ESG-vurderinger i kredittanalyser og kapitalforvaltning Ansvarlig utlån til bedriftskunder Ansvarlige investeringer Redusere klimagassutslipp Finansiere klimaomstillingen gjennom bærekraftige produkter Naturmangfold Mangfold og inkludering Forebygge økonomisk kriminalitet og hvitvasking Informasjonssikkerhet og stabile IT-systemer Personvern Ansvarlig kunderådgivning og markedsføring Innovative produkter og brukervennlige tjenester Attraktiv arbeidsplass Kompetanse- og medarbeiderutvikling Ansvarlige innkjøp DNB-konsernet Årsrapport 2021 DNB skal være en pådriver for bærekraftig omstilling Innhold Dette er oss Hovedtall 4 Konsernsjefen har ordet 8 Styreleder har ordet 11 Kort om vår virksomhet 14 Høydepunkter fra året som gikk 16 DNB-aksjen 18 Dette er vår strategi Verden omkring oss 24 Overordnede mål og strategiske ambisjoner 25 Interessentdialog og vesentlighetsanalyse 30 Vårt arbeid med FNs bærekraftsmål 34 Temasak: Prinsipper for ansvarlig bankdrift 35 Slik skaper vi bærekraftige verdier Skape de beste kundeopplevelsene Innovative og brukervennlige produkter og tjenester 39 Ansvarlig kunderådgivning og markedsføring 44 Ansvarlige utlån til personkunder 49 DNB finansierer klimaomstillingen og er en pådriver for bærekraftig verdiskaping ESG-vurderinger i kredittanalyser og kapitalforvaltning 54 Temasak: Måling av karbonavtrykket til fond 60 Finansiere klimaomstillingen gjennom bærekraftige produkter 62 Naturmangfold 74 Rapportering av klimarelaterte risikoer og muligheter 76 Temasak: EUs taksonomi for bærekraftige aktiviteter 84 DNB er en pådriver for mangfold og inkludering Mangfold og inkludering 92 Temasak: #huninvesterer 96 DNB bekjemper økonomisk kriminalitet og bidrar til en trygg digital økonomi Informasjonssikkerhet og stabile IT-systemer 102 Personvern 105 Forebygge økonomisk kriminalitet og hvitvasking 108 Temasak: Ansvarlig skattepraksis og vårt skattebidrag 112 DNB skal være en attraktiv arbeidsplass DNB skal være en attraktiv arbeidsplass 116 DNB-konsernet – Årsrapport 2021 Virksomhetsstyring Styret i DNB Bank ASA 124 Organisering 127 Konsernledelsen 129 Styrets rapport om eierstyring og selskapsledelse 132 Ansvarlige innkjøp 137 Redegjørelse og resultater Styrets årsberetning 142 Årsregnskap DNB-konsernet 155 Årsregnskap DNB Bank ASA 239 Revisors beretning 288 Revisors uttalelse vedrørende samfunnsansvar 295 Vedlegg Faktabok bærekraft Om rapporten I denne integrerte årsrapporten for 2021 viser vi hvordan vi arbeider for å skape verdier på kort og lang sikt for ansatte, aksjonærer og samfunnet som helhet. Vi bruker rammeverket fra IIRC (International Integrated Reporting Council) og oppfyller kravene i standarden forrapportering av bærekraftsdata som er utarbeidet av GRI (GlobalReporting Initiative). Bærekraftsdataene er verifisert av ekstern revisor. Bakerst i rapporten finnes Faktabok bærekraft, som inneholder en oversikt over relevante nøkkeltall for alle temaene som er identifisert i vesentlighetsanalysen. Indikatorene som er brukt i faktaboken, er hentet fra GRI-standarden der det er relevant, og i tillegg er det fastsatt egne DNB-indikatorer. Under «Om oss» på våre nettsider dnb.no finner du flere aktuelle nyheter, og på dnb.no/bærekraftsrapporter ligger rapporter og resultater, nøkkeltall og andre nyttige dokumenter. Årsrapporten finnes på engelsk og norsk og kan lastes nedsom PDF fra våre investorsider ir.dnb.no. Her ligger også vår pilar 3-rapport, som inneholder mer informasjon om risiko- og kapitalstyring, samt årsrapporten i maskinlesbart format i henhold til ESEF. Hovedtall Utvikling i DNB-konsernets markedsverdi og egenkapital Milliarder kroner, ved utgangen av året 80 60 40 20 0 2017 2018 2019 2020 2021 Mål 12 9 6 3 0 75 % 62 %72 %73 %73 % 9,00 9,758,408,257,10 3,092,432,34 Utbytte (kroner) Tilbakekjøp (kroner) Total utdelingsgrad (prosent) 1) Tilbakekjøp av aksjer godkjent av både generalforsamlingene og Finanstilsynet basert på regnskapet for året før. >50 % Kroner per aksje Prosent 350 300 250 200 150 100 50 0 Markedsverdi Egenkapital 244 313 2017 2018 2019 2020 2021 Resultat per aksje: 15,74 kroner Kundetilfredshet (KTI) personkunder: 73,3 poeng Aksjeutbytte og utdelingsgrad 80 60 40 20 0 2017 2018 2019 2020 2021 Mål 12 9 6 3 0 75 % 62 %72 %73 %73 % 9,00 9,75 8,408,257,10 3,092,432,34 Utbytte (kroner) Tilbakekjøp (kroner) Total utdelingsgrad (prosent) 1) Tilbakekjøp av aksjer godkjent av både generalforsamlingene og Finanstilsynet basert på regnskapet for året før. >50 % Kroner per aksje Prosent 350 300 250 200 150 100 50 0 Markedsverdi Egenkapital 244 313 2017 2018 2019 2020 2021 DNB-konsernet – Årsrapport 20214 Aksjeutbytte og utdelingsgrad 80 60 40 20 0 2017 2018 2019 2020 2021 Mål 12 9 6 3 0 75 % 62 %72 %73 %73 % 9,00 9,758,408,257,10 3,092,432,34 Utbytte (kroner) Tilbakekjøp (kroner) Total utdelingsgrad (prosent) 1) Tilbakekjøp av aksjer godkjent av både generalforsamlingene og Finanstilsynet basert på regnskapet for året før. >50 % Kroner per aksje Prosent 350 300 250 200 150 100 50 0 Markedsverdi Egenkapital 244 313 2017 2018 2019 2020 2021 Resultatregnskap DNB-konsernet Beløp i millioner kroner Resultatregnskap 2021 2020 2019 2018 2017 Netto renteinntekter 38 690 38 623 39 202 36 822 35 422 → Netto provisjoner og gebyrer 11 011 9 500 9 716 9 310 8 448 →  Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi 3 621 5 902 3 183 1 342 4 548 → Netto finans- og risikoresultat, livsforsikring 790 659 1 129 969 1 295 → Netto forsikringsresultat, skadeforsikring 622 683 → Andre driftsinntekter 1 803 1 714 1 628 1 302 744 Netto andre driftsinntekter, totalt 17 225 17 776 15 655 13 546 15 718 Sum inntekter 55 915 56 399 54 857 50 368 51 140 Driftskostnader (23 834) (22 759) (22 608) (21 490) (21 429) Restruktureringskostnader og engangseffekter (200) (643) (525) (567) (1 165) Driftsresultat før nedskrivninger og skatt 31 881 32 998 31 724 28 311 28 547 Netto gevinster varige og immaterielle eiendeler (82) 767 1 703 529 738 Nedskrivninger på finansielle instrumenter 868 (9 918) (2 191) 139 (2 428) Driftsresultat før skatt 32 667 23 847 31 235 28 979 26 858 Skattekostnad (7 462) (4 229) (5 465) (4 493) (5 054) Resultat virksomhet holdt for salg, etter skatt 150 221 (49) (204) (1) Resultat for regnskapsåret 25 355 19 840 25 721 24 282 21 803 Balanser DNB-konsernet Beløp i millioner kroner, ved utgangen av året Balanser 2021 2020 2019 2018 2017 Sum eiendeler 2 919 244 2 918 943 2 793 294 2 634 903 2 698 268 Utlån til kunder 1 744 922 1 693 811 1 667 189 1 597 758 1 545 415 Innskudd fra kunder 1 247 719 1 105 574 969 557 927 092 971 137 Egenkapital 243 912 248 396 242 255 223 966 216 897 Gjennomsnittlige totale eiendeler 3 404 104 3 230 354 2 906 775 2 771 998 2 856 988 Totale forvaltede midler 3 463 482 3 363 166 3 176 655 2 950 748 3 026 065 Dette er oss Hovedtall 5 Egenkapitalavkastning Prosent 8 7 6 5 4 · · · 0 2017 2018 2019 2020 2021 Krav 6,07,3 20 18 16 14 12 · · · 0 2017 2018 2019 2020 2021 Mål >17,619,4 1) Forventning fra tilsynsmyndighetene per 31. desember 2021, inkludert motsyklisk bufferkrav på samme nivå som før pandemien. 45 40 35 30 25 20 · · · 0 2017 2018 2019 2020 2021 Mål <40,043,0 14 12 10 8 6 · · · 0 >12,010,7 2017 2018 2019 2020 2021 Mål 71,0 2017 2018 2019 2020 2021 8040 60200 Kostnadsgrad Prosent 8 7 6 5 4 · · · 0 2017 2018 2019 2020 2021 Krav 6,07,3 20 18 16 14 12 · · · 0 2017 2018 2019 2020 2021 Mål >17,619,4 1) Forventning fra tilsynsmyndighetene per 31. desember 2021, inkludert motsyklisk bufferkrav på samme nivå som før pandemien. 45 40 35 30 25 20 · · · 0 2017 2018 2019 2020 2021 Mål <40,043,0 14 12 10 8 6 · · · 0 >12,010,7 2017 2018 2019 2020 2021 Mål 71,0 2017 2018 2019 2020 2021 8040 60200 Ren kjernekapitaldekning Prosent, ved utgangen av året 8 7 6 5 4 · · · 0 2017 2018 2019 2020 2021 Krav 6,07,3 20 18 16 14 12 · · · 0 2017 2018 2019 2020 2021 Mål >17,619,4 1) Forventning fra tilsynsmyndighetene per 31. desember 2021, inkludert motsyklisk bufferkrav på samme nivå som før pandemien. 45 40 35 30 25 20 · · · 0 2017 2018 2019 2020 2021 Mål <40,043,0 14 12 10 8 6 · · · 0 >12,010,7 2017 2018 2019 2020 2021 Mål 71,0 2017 2018 2019 2020 2021 8040 60200 Uvektet kjernekapitaldekning Prosent, ved utgangen av året 8 7 6 5 4 · · · 0 2017 2018 2019 2020 2021 Krav 6,07,3 20 18 16 14 12 · · · 0 2017 2018 2019 2020 2021 Mål >17,619,4 1) Forventning fra tilsynsmyndighetene per 31. desember 2021, inkludert motsyklisk bufferkrav på samme nivå som før pandemien. 45 40 35 30 25 20 · · · 0 2017 2018 2019 2020 2021 Mål <40,043,0 14 12 10 8 6 · · · 0 >12,010,7 2017 2018 2019 2020 2021 Mål 71,0 2017 2018 2019 2020 2021 8040 60200 Omdømme1) Poeng 1)  Score fra RepTraks omdømmemåling i Norge i fjerde kvartal. 8 7 6 5 4 · · · 0 2017 2018 2019 2020 2021 Krav 6,07,3 20 18 16 14 12 · · · 0 2017 2018 2019 2020 2021 Mål >17,619,4 1) Forventning fra tilsynsmyndighetene per 31. desember 2021, inkludert motsyklisk bufferkrav på samme nivå som før pandemien. 45 40 35 30 25 20 · · · 0 2017 2018 2019 2020 2021 Mål <40,043,0 14 12 10 8 6 · · · 0 >12,010,7 2017 2018 2019 2020 2021 Mål 71,0 2017 2018 2019 2020 2021 8040 60200 DNB-konsernet – Årsrapport 20216 Nøkkeltall og alternative resultatmål DNB-konsernet Nøkkeltall og alternative resultatmål 2021 2020 2019 2018 2017 Egenkapitalavkastning (%)1) 10,7 8,4 11,7 11,7 10,8 Resultat per aksje (kroner) 15,74 12,04 15,54 14,56 12,84 Sum gjennomsnittlige rentemarginer, volumvektet (%)1) 1,17 1,27 1,33 1,30 1,30 Gjennomsnittlig rentemargin på ordinære utlån til kunder (%)1) 1,94 2,04 1,84 1,94 2,07 Gjennomsnittlig rentemargin på innskudd fra kunder (%)1) 0,14 0,12 0,51 0,29 0,17 Kostnadsgrad (%)1) 43,0 41,5 42,2 43,8 44,2 Innskuddsdekning ved utgangen av perioden, justert (%)1) 74,2 67,3 57,5 57,4 60,5 Netto gruppe 2-lån målt til amortisert kost og finansielle garantier ogutrukne rammer, iprosent av netto utlån målt til amortisert kost1) 8,30 10,51 6,88 7,14 Netto gruppe 3-lån målt til amortisert kost og finansielle garantier ogutrukne rammer, iprosent av netto utlån målt til amortisert kost1) 1,55 1,55 1,13 1,51 1,12 Nedskrivninger i prosent av gjennomsnittlige netto utlån til kunder målttil amortisert kost1) 0,05 (0,60) (0,14) 0,01 (0,15) Ren kjernekapitaldekning (%) 19,4 18,7 18,6 17,2 16,7 Uvektet kjernekapitaldekning (%) 7,3 7,1 7,4 7,5 7,2 Aksjekurs ved utgangen av perioden (kroner) 202,00 168,00 164,00 138,15 152,10 P/B (pris/bokført verdi)1) 1,38 1,13 1,20 1,06 1,23 Utbytte per aksje (kroner) 9,75 9,00 8,40 8,25 7,10 Score fra RepTraks omdømmemåling i fjerde kvartal (poeng) 71,0 76,7 72,5 72,5 66,3 Dialoger med selskaper hvor ulike temaer knyttet til ESG har vært diskutert (antall) 241 229 209 176 176 Kundetilfredshetsindeks for personkunder, KTI (poeng) 73,3 73,6 72,8 74,7 69,5 Antall årsverk 9 410 9 050 9 020 9 225 9 144 Andel kvinner på ledernivå 1–4 (%) 39,8 39,5 38,0 38,1 37,0 For flere nøkkeltall og definisjoner, se Factbook på ir.dnb.no. 1)  Definert som alternative resultatmål (APM). APMer er beskrevet på ir.dnb.no. Dette er oss Hovedtall 7 Konsernsjefen har ordet «Trendene vi har sett komme de siste årene skyter nå fart» 2021 ble året hvor unntakstilstand ble rutine, og hvor vi utforsket en ny normal. I sum gikk det langt bedre enn mange fryktet. Og DNB er bedre rustet enn noen gang. 2021 ble det andre året preget av pandemi. Avslutningen av året ble preget av nye nedstenginger og økt smitte, men året inneholdt også flere lyspunkter. I Norge er hele den voksne befolkningen tilbudt vaksine, sysselsettingen er tilbake på nivået før pandemien, og den økonomiske aktiviteten har tatt seg opp. Idet årsrapporten går i trykken er alle tiltak opphevet, og vi er på vei tilbake. Om enn til en ny normal, hvor også geopolitiske forhold vil spille inn. Det er mange grunner til at vi har klart oss bra her til lands. Resolutte handlinger fra ansvarlige myndigheter, rask vaksinasjon av store deler av befolkningen og høy grad av tillit gjorde at tiltakene fikk sin tiltenkte effekt. Stor handlingsfrihet i finans- og pengepolitikken og høy digital modenhet er også medvirkende faktorer. En annen avgjørende årsak er omstillingsevnen i norsk næringsliv. Gjennom det siste året har DNB fått anledning til å bistå mange kunder. Kunder som har måttet håndtere usikkerhet og dystre framtidsutsikter, og kunder som har utforsket nye muligheter. Det er inspirerende å se hvordan norsk næringsliv evner å finne løsninger i møte med nye utfordringer. Det gjør meg trygg på at vi også vil takle framtidige utfordringer, og ikke minst gripe demange mulighetene vi vet vil komme. Både DNB og samfunnet for øvrig står godt rustet for å møte 2022 og årene som kommer. DNB-konsernet – Årsrapport 20218 DNB et særlig ansvar for å bidra. Både ved å hjelpe etablerte kunder med å kutte utslipp i eksisterende virksomhet, og som rådgiver for selskaper i vekst som utvikler framtidens bærekraftige produkter og løsninger. I tillegg til konkrete finansieringsmål for bærekraftige aktiviteter, har vi egne mål om å redusere utslippsintensiteten i deler av vår eksisterende portefølje fram mot 2030. Bærekraft omfatter også arbeidet med mangfold, inkludering og etterlevelse. DNB har jobbet aktivt med mangfold i flere år, og arbeidet har gitt resultater. Ved utgangen av 2021 var 39,8 prosent av lederne på de fire øverste nivåene i konsernet kvinner. Financial Times rangerer DNB som nummer 7 av Europas 850 mest inkluderende selskaper, og på topp innen bank og finans. Likevel er vi ikke i mål. Framover skal DNB jobbe for å få enda mer bredde i mangfoldet. Det gir et større tilfang av talenter og flere perspektiver DNBs resultater vitner om en økonomi som går godt og gode prestasjoner fra mange. Vifortsetter å levere på utbyttepolitikken vår, og gode resultater gir handlingsrom til å fortsette å vokse og skape gode løsninger sammen med kundene våre. DNB var rangert som den 18. største banken iEuropa målt i markedsverdi ved pandemiens start. I dag er vi den 11. største. At en bank i et av Europas minste land banker på topp 10-døren blant kontinentets største banker, er motiverende, og et uttrykk for den utrettelige innsatsen de ansatte har lagt ned mens pandemien har herjet. Flere av trendene vi har sett de siste årene har skutt ytterligere fart under pandemien og har nå virkelig fått fotfeste: fokus på bærekraft, økt digitalisering og sterkere konkurranse om talentene. Bærekraft har lenge vært høyt på dags- ordenen i DNB, og i 2021 lanserte vi en opp- datert bærekraftig strategi. DNB skal være en pådriver og bistå kundene med over- gangen til en mer bærekraftig framtid. Først og fremst ved å finansiere og tilrettelegge for bære kraftige aktiviteter til en verdi av 1 500 milliarder kroner fram mot 2030. Det tilsvarer nesten hele dagens utlån, eller Norges stats- budsjett for 2022. Vi vet at næringslivet og finansnæringen vil spille en avgjørende rolle i en grønn omstilling. Som banken for hver tredje norske bedrift har «Det er inspirerende å se hvordan norsk næringsliv evner å finne løsninger i møte med nye utfordringer.» Dette er oss Konsernsjefen har ordet 9 i beslutningsprosesser. Vi skal også jobbe videre for å ta ut det verdiskapingspotensialet som ligger i mangfold, til glede for kundene. Kampen mot økonomisk kriminalitet er et viktig samfunnsoppdrag. I 2021 fikk vi et administrativt overtredelsesgebyr på 400 millioner kroner fra Finanstilsynet. Ikke for hvitvasking, men fordi rutiner og prosesser ikke var gode nok. Arbeidet mot økonomisk kriminalitet er omfattende og komplekst. Det er en oppgave uten en definert sluttdato som fortsetter å være en av våre viktigste prioriteringer framover. Digitaliseringen fortsetter å skyte fart. I Norge har vi en velutviklet digital infrastruktur og svært høy digital kompetanse i befolkningen. Denne kompetansen har gjort at Norge kunnet utvikle og ta i bruk løsninger få andre land har vært i stand til, og den har vært avgjørende for hvordan Norge har håndtert pandemien. I løpet av det siste året har DNB styrket sin digitale posisjon og videreutviklet tilbudet til det beste for kundene. Vi har Norges mest brukte mobilbank. Den er skybasert, som betyr at kundene får nye og bedre løsninger raskere. Antallet kunder som bruker Spare- appen økte med over 62 prosent i 2021. Vi har vært vitne til en betydelig vekst i kontaktløs betaling og handel på nett, som har gitt en enorm vekst for Vipps. Vipps går nå utenfor Norges grenser og slår seg sammen med Mobilpay og Pivo for å skape Europas største digitale lommebok. Fremover kan den tøffeste konkurransen fort komme fra andre enn de tradisjonelle bankene. Store internasjonale og heldigitale aktører beveger seg inn i markedet og utfordrer bankers posisjon i deler av verdi- kjeden. For å møte denne konkurransen, må også vi utvikle vår kompetanse og infrastruktur, og drive enda raskere innovasjon. Kampen om talentene blir tøffere. I DNB arbeider vi hardt for å tiltrekke oss og utvikle de beste hodene. I 2021 ble vi i Universums undersøkelser kåret til Norges mest attraktive arbeidsplass blant både yrkesaktive og studenter med økonomibakgrunn. Den høye endringstakten vi ser i samfunnet krever at vi fortsetter å utvikle vår kompetanse hele tiden. Ansatte med høy økonomi- kompetanse vil alltid være viktig i en bank som DNB, men i møtet med internasjonal konkurranse og nye aktører, og i kampen mot hvitvasking, øker behovet for andre fag som teknologi og jus. At flere med slik bakgrunn skal ønske å jobbe i DNB er viktig for oss, og noe vi fokuserer mye på. Til syvende og sist er det kundene det handler om. Bærekraft, digitalisering og kompetanse handler om å hjelpe kundene. Om å kunne utvikle og tilby våre produkter og tjenester. Om å gi gode råd. Og om å finne løsninger sammen. Vi er fortsatt her. For at du skal være i forkant. Både i år og i tiden som kommer. Kjerstin R. Braathen Konsernsjef DNB-konsernet – Årsrapport 202110 Styreleder har ordet «En solid bank må bygge kapital og holde passelig fart, både i medvind og i motvind» 2021 ble i likhet med 2020 et spesielt år, både for DNB og samfunnet for øvrig. Det er, og har vært, viktig for styret at konsernet evner å levere også i nedgangstider: at DNB utøver sin samfunnsrolle, hjelper kundene gjennom krevende tider og gir utbytte til eierne i tråd med sin langsiktige utbyttepolitikk. Den umiddelbare lammelsen av næringslivet og økonomien som oppsto i 2020 er heldigvis forbi. Og i sum gikk det bedre enn mange fryktet. Kriseberedskap og defensive egenskaper, både i DNB og i samfunnet ellers, har kommet godt med. Både konsernet og samfunnet har bestått testen så langt og tar med seg verdifull erfaring. Vi står godt rustet for framtidig krisehåndtering. DNB har en samfunnskritisk rolle både i gode og dårlige tider. I oppgangstider kan de fleste levere gode resultater. Men det er også da grunnlaget for robust og motstandsdyktig verdiskaping må legges. En solid bank må bygge kapital og holde passelig fart, både i medvind og i motvind. Året 2021 viste at kunder, eiere, ansatte og samfunnet alle er tjent med en tidshorisont som går ut over kvartals- og årsresultatene. Det er ingen motsetning mellom utbytte og samfunnsansvar, verken når pilene peker opp eller når de peker ned. Å levere et stabilt utbytte gir tillit i aksjemarkedet og gunstigere tilgang på kapital. Noe som i sin tur gir økt handlingsrom både for innovasjon og utøvelse av samfunnsansvar. Å holde tilbake utbytte vil kunne forrykke dette kretsløpet og få konse- kvenser for handlingsrommet på lengre sikt. Dette er oss Styreleder har ordet 11 I 2008 var finansbransjen årsaken til det som fikk navnet «finanskrisen». Under koronapan- demien har finansbransjen kunnet bidra og være en del av løsningen på samfunnets utfor- dringer. Over tid har finansbransjen både fått og tatt samfunnsoppgaver som ligger uten- for den tradisjonelle kjernevirksomheten. Et utvidet samfunnsoppdrag vitner om tillit til at bransjen er i stand til å bidra med mer enn kre- ditt og finanstjenester, for eksempel i kampen mot organisert kriminalitet og hvitvasking. Arbeidet mot hvitvasking må være en integrert og grunnleggende del av vår virksomhet. Implementering av nye rutiner og grunnleggende endringer i bankhåndverket – som DNB har utøvd i snart 200 år – krever mye i form av tid, ressurser og kompetanse. Særlig når konsernet skal bygge løsninger for framtiden og håndtere stadig mer sofistikerte kriminelle metoder. Også her kreves både langsiktig horisont og daglig framdrift. Vårt stadig mer digitale samfunn gir både muligheter og et endret trusselbilde. Heldigvis omfatter mulighetsrommet også bekjempelse av organisert kriminalitet. Å utnytte dette rommet blir en viktig del av konsernets samfunnsoppdrag i årene som kommer. Det samme gjelder blant annet klima- og miljøspørsmål, sosiale forhold og virksomhetsstyring, kjent som ESG. Sett med bankøyne utgjør klimautfordringene en risiko i tradisjonell forstand. De er en trussel mot verdiskaping og stabilitet. Men klimautfordringene er selvsagt mye mer enn det. De angår alt og alle, på tvers av landegrenser, bransjer og generasjoner. Samhandling på tvers er derfor viktigere enn noen gang. Framover er vårt mål at vi sammen med kundene skal kunne påvirke samfunnet i positiv retning, når det gjelder ESG. Digitaliseringen av samfunnet akselererte under pandemien. Verden har aldri før endret seg så fort som nå, med dertil høye forventninger til innovasjon, også knyttet til konsernets tjenester. Vi må bevege oss raskt og holde et langsiktig perspektiv. Men det handler ikke alltid om å være først. Det må saneres, ryddes og lages gode fundamenter DNB-konsernet – Årsrapport 202112 for framtidens løsninger. Ellers kan utvikling i dag fort bli til opprydning i morgen. Å forbli i forkant av den teknologiske utviklingen krever stødig tilførsel av god kompetanse. Målet er at så mange som mulig ønsker å jobbe, og bli værende, i DNB. Vi trenger gode søkere med mangfold i bakgrunn og perspektiver når løsningene på morgendagens utfordringer skal utformes. Nytten av mangfold gjelder også for oss som har oppdrag i konsernets styre. Den norske modellen, med ansatte i virksomhetens styre, tilfører en dynamikk og en nærhet som øker konsernets evne til omstilling. DNB er summen av kapital, teknologi, kunder og ansatte. Også i 2021 har menneskene vært den viktigste faktoren. På høsten begynte kontorene endelig å fylles igjen og det kontorbaserte arbeidsmiljøet ble reetablert. Alle de over 9000 ansatte som har stått på for å hjelpe kundene, fortjener både en stor takk for innsatsen i 2021 og en attraktiv arbeidsplass i årene som kommer. Kundene våre skal også ha honnør for innsat- sen gjennom 2021. Vi kan være stolte av det omstillingsdyktige næringslivet vi har i Norge. Samhandlingen gjennom pandemien har vært en nøkkel for å komme dit vi er i dag. Tilsva- rende samhandling vil kreves for å nå de klima- målene som myndigheter, næringsliv og DNB har satt for årene som kommer. Selv om konsernets oppgaver øker i omfang, vil det viktigste alltid være å drive lønnsomt og sikre en langsiktig sunn utvikling for kunder og aksjonærer. Lønnsom drift gir rom for å bekjempe kriminalitet, bidra i klimakampen, fremme innovasjon og produktutvikling, sikre kapitaltilgang, skape et attraktivt arbeids- miljø og ikke minst levere gode tjenester til kundene. Alt vi gjør begynner og slutter med kundene og aksjonærene våre. På vegne av konsernet vil jeg takke for den tilliten kunder, aksjonærer og samfunnet har vist oss gjennom krevende tider. Uansett hva framtiden måtte bringe, er DNB beredt til å bistå kunder og levere til aksjonærer både på kort og på lang sikt, i medgang og i motgang. «DNB er summen av kapital, teknologi, kunder og ansatte. Også i 2021 har menneskene vært den viktigste faktoren.» Olaug Svarva Styreleder Dette er oss Styreleder har ordet 13 Kort om vår virksomhet Som Skandinavias største finanskonsern, tilbyr vi et komplett utvalgav finansielle tjenester gjennom mobil, nettbank, kundesenter, eiendoms megling, bankkontorer og internasjonale kontorer. Gjennomvår sterke posisjon har vi en unik mulighet og et særlig ansvar for å bidra positivt til samfunnet. Vi er Norges ledende finans foretak med 231000 bedriftskunder og 2,1 millioner person kunder. Nesten 1,5millioner person- kunder bruker nett banken vår og 1,4millioner bruker mobilbanken. Det ble gjennomført 266 millioner betalings- transaksjoner i 2021, og daglig passerte summer tilsvarende over 2 ganger stats- budsjettet gjennom våre systemer. I alt ble 24216 boligersolgtgjennom DNB Eiendom i 2021, noe som tilsvarer en gjennomsnittlig markedsandel på 17 prosent. Spare er den største spare- appen i Norge, og ved utgangen av 2021 var over 11,4 milliarder kroner plassert i fond via appen. Totalt 5659 oppstarts- og vekstselskaper fikk i 2021 hjelp og råd fra DNBs oppstartsloser. Ideer møtte kapital gjennom 7 små og store digitale arrangementer i regi av DNB NXT. I 2021 bidro vi med 217 milliarder kroner til finansiering og tilrettelegging av bærekraftige aktiviteter, en økning på 126prosent fra året før. DNB Markets deltok i tilrettelegging av obligasjons- og sertifikatlån til kunder for 904 milliarder kroner i 2021. Av dette utgjorde 83milliarder kroner bærekraftige obligasjoner, en økning på nær 130 prosent fra året før. DNB Asset Management forvaltet fond og aksjer for 865 milliarder kroner ved utgangen av 2021, og hadde en markeds- andel på 37,7 prosent i det norske personmarkedet. Ved utgangen av 2021 hadde DNB Livsforsikring rundt 1,2 millioner person- kunder med individuelle og kollektive avtaler og omtrent 33000 avtaler med bedrifter. DNB-konsernet – Årsrapport 202114 Utenlandsandel Andel inntekter fra DNBs internasjonale enheter: 19 % Andel utlån i DNBs internasjonaleenheter: 12 % Kundesentrene Antall telefoner mottatt: Personkunder: 2813 tusen Bedriftskunder: 338 tusen Antall samtaler på chat: Personkunder: 370 tusen Bedriftskunder: 86 tusen Besvart av chatbot: Personkunder: 947 tusen Bedriftskunder: 89 tusen Markedsandeler i Norge Personmarkedet per 31. desember 2021 Utlån fra finansinstitusjoner: 22 % Innskudd: 29 % Boliglån: 25 % Bedriftsmarkedet per 31. desember 2021 Utlån fra finansinstitusjoner: 21 % Innskudd: 37 % Kilde: Statistisk Sentralbyrå Dette er oss Kort om vår virksomhet 15 Høydepunkter fra året som gikk Q1 Alle kunder får tilgang til Egen pensjonskonto (EPK) via Spare- appen og dnb.no, og DNB vinner Forbruker rådets kåring av Norges beste løsning for EPK. DNB kunngjør plan om å avvikle virksomheten i Polen ved gradvis å redusere aktivitetene der. Prosessen ventes å ta flere år. Kapital kårer DNB Markets til Norges beste investeringsbank. DNB rangeres av Equileap som beste selskap iverden innen likestilling, iundersøkelse som tar for seg nærmere 4000 selskaper. Q2 DNB presenterer en oppdatert bære- kraftig strategi med forsterket fokus på å være en pådriver for bærekraftig omstilling og nå netto nullutslipp innen 2050. DNB legger inn bud på Sbanken og 81,3 prosent av aksjonærene gir sin aksept. Oppkjøpet godkjennes av Finansdepartementet, men stoppes av Konkurransetilsynet. DNB sender inn klage og saken behandles i Konkurranse klagenemda. Endelig svar på klagen ventes i mars 2022, med siste frist for oppkjøp senest 18. mai 2022. Vipps inngår avtale med danske Mobile Pay og finske Pivo om å slå selskapene sammen til én felles digital lommebok. DNB-konsernet – Årsrapport 202116 Q3 Fusjonen mellom DNB ASA og DNB Bank ASA gjen- nomføres 1. juli 2021. Aksjene i DNB Bank ASA noteres fra samme tidspunkt på Oslo Børs. DNB og Aprila Bank inngår avtale for å teste distribu- sjon av Aprilas automati- serte finansieringsløsning for små bedrifter gjennom DNBs kanaler. Oppkjøpet av økonomi system- leverandøren Uni Micro sammen med SpareBank 1 fullføres. DNB NXT lanseres digitalt for andre gang, med rekord- høy deltakelse – over 50000 registrerte, unike brukere. DNB blir størst på innskuddspen- sjon i Norge, med en markedsandel på mer enn 29 prosent. Q4 En omfattende #huninvesterer-turné gjennomføres, med 21 stoppe steder over hele landet. Over 6000 kvinner deltar og får ytterligere kunnskap om sparing og investering. DNB rangeres som landets mest attraktive arbeids- giver innen økonomi i Uni- versum-undersøkelsen for yrkesaktive. DNB Markets kåres til best innen finansiell rådgivning knyttet til fusjoner og oppkjøp i Prospera-kåring. Dette er oss Høydepunkter fra året som gikk 17 DNB-aksjen Totalavkastningen, inkludert reinvestert utbytte, ble 31,8 prosent i 2021. I DNB har vi som overordnet mål å skape langsiktige verdier for våre eiere, dels gjennom en positiv aksjekursutvikling og dels gjennom en forutsigbar utbyttepolitikk. Ved utgangen av 2021 var DNB det nest største primærnoterte selskapet ved Oslo Børs og det største finanskonsernet i Skandinavia, med en markedsverdi på 313 milliarder kroner. For utfyllende informasjon om DNB-aksjen se ir.dnb.no. 1)  Definert som alternative resultatmål (APM). APMer er beskrevet på ir.dnb.no. 2)  Nordiske finanskonsern: uvektet gjennomsnitt i lokal valuta av nordiske bankaksjer (Danske bank, Nordea, SEB, Svenska Handelsbanken og Swedbank). 3)  Oslo Børs Hovedindeks (Oslo Stock Exchange Benchmark Index). 4)  Oslo Børs Fondsindeks (Oslo Stock Exchange Mutual Fund Index). Nøkkeltall 2021 2020 Totalavkastning DNB-aksjen inkludert utbytte (prosent) 31,8 2,4 DNBs aksjekurs ved utgangen av året (kroner) 202,00 168,00 Høyeste sluttkurs (kroner) 215,60 178,10 Laveste sluttkurs (kroner) 157,85 94,26 P/B (pris/bokført verdi)1) 1,4 1,1 Gjennomsnittlig totalavkastning for de andre nordiske finanskonsernene2) (prosent) 43,5 (6,6) OSEBX3) (prosent) 23,4 4,6 OSEFX4) (prosent) 21,1 7,3 Kilde: DNB, Bloomberg, Oslo Børs Årlig totalavkastning per 31. desember 2021 Prosent Siste år Siste tre år Siste fem år Siste seks år Siste ti år DNB Nordiske fi nanskonsern OSEFX 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Kilde: Bloomberg DNB-konsernet – Årsrapport 202118 Utvikling i DNBs aksjekurs Kroner 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 250 200 150 100 50 0 Kilde: Oslo Børs OMSETNING Verdien av alle omsatte DNB-aksjer i 2021 137 milliarder kroner Andre markedsplasser Åpne markedsplasser som f.eks Oslo Børs 42 % 58 % Gjennomsnittlig omsetningsverdi per dag: 568 millioner kroner DNB-aksjens vekting på sentrale indekser: OSEBX 11,3 % OSEFX 9,6 % Dette er oss DNB-aksjen 19 UTBYTTE Vår utbyttepolitikk er å ha en utdelings- grad på mer enn 50 prosent av over- skuddet som kontantutbytte, forutsatt at konsernets kapitaldekning er på et tilfredsstillende nivå. Vi har som ambisjon å øke nominelt utbytte per aksje hvert år. Overskuddskapital utbetales til eierne som en kombinasjon av kontantutbytte og tilbakekjøp av aksjer. På grunn av koronapandemien og usikre økonomiske utsikter ble utbytte for 2019 og 2020 utbetalt i henholdsvis mars og november i 2021. Aksjeutbytte og utdelingsgrad 3,092,43 1) Tilbakekjøp av aksjer godkjent av både generalforsamlingene og Finanstilsynet basert på regnskapet for året før. 80 60 40 20 0 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 12 9 6 3 0 75 % 62 % 72 % 73 %73 % 50 % 25 % 2,70 3,80 Utbytte (kroner) Tilbakekjøp (kroner) Total utdelingsgrad (prosent) 30 % 30 % 4,50 5,70 7,10 8,25 8,40 9,00 9,75 2,34 Kroner per aksje Prosent AKSJEKAPITAL OG AKSJONÆRSAMMENSETNING Ved utgangen av 2021 var DNBs aksje- kapital 19 379 millioner kroner fordelt på1550365 021 aksjer pålydende 12,50kroner. De to størsteaksjonæreneer staten v/Nærings- og fiskeridepartementet og Sparebankstiftelsen DNB. For nærmere omtale av statens eierskap, seRedegjørelse for eierstyring og selskapsledelse påir.dnb.no. DNB-konsernet – Årsrapport 202120 Største aksjonærer Per 31. desember 20211) Største aksjonærer Antall aksjer i tusen Andel i prosent Staten v/Nærings- og fiskeridepartementet 527 124 34,00 Sparebanstiftelsen DNB 130 001 8,39 The Capital Group Companies 112 196 7,24 Folketrygdfondet 96 732 6,24 BlackRock 51 974 3,35 The Vanguard Group 34 822 2,25 Deutsche Bank 29 760 1,92 State Street Corporation 21 334 1,38 T. Rowe Price Group 20 536 1,32 DNB Asset Management 19 782 1,28 Totalt største aksjonærer 1 044 261 67,36 Andre aksjonærer 506 104 32,64 Totalt 1 550 365 100,00 Kilde: DNB, Nasdaq 1)  Det reelle eierskapet bak nominee-kontoer er beregnet basert på analyser gjort av en tredjepart. Se note M45 for oversikt over de 20 største aksjonærene. Antall aksjonærer 57988 RATING DNB Bank ASA og obligasjoner med fortrinnsrett utstedt av DNB Boligkreditt AS blir kredittvurdert av ratingselskapene Moody’sogS&P Global. Per 9. mars 2022 hadde DNB følgende kredittvurderinger: DNB-selskap Ratingselskap Kredittvurdering Outlook DNB Bank ASA Moody’s Aa2 Negative S&P Global AA- Stable DNB Boligkreditt AS Moody’s AAA Stable S&P Global Aaa Stable Dette er oss DNB-aksjen 21 DNB-konsernet – Årsrapport 2021 Dette er vår strategi Verden omkring oss 24 Overordnede mål og strategiske ambisjoner 25 Interessentdialog og vesentlighetsanalyse 30 Vårt arbeid med FNs bærekraftsmål 34 Temasak: Prinsipper for ansvarlig bankdrift 35 Dette er vår strategi To år etter at pandemien gjorde sin inntreden har norsk økonomi igjen skutt fart. Samtidig er det stor usikkerhet knyttet til videre utvikling og stadig skiftende ramme betingelser for oss somfinanskonsern. Vårstrategi reflekterer itillegg detøkende fokusetpåklimaogbærekraft. Verden omkring oss Som finanskonsern påvirkes vi av verden rundt oss, og især av den økonomiske utviklingen i Norge. DNBs aktiviteter og resultater gjen- speiler på mange måter norsk økonomi. Sam- tidig er endringer i kundenes forventninger, digital og teknologisk utvikling samt regu- latoriske endringer globale utviklingstrekk som også sterkt påvirker vår virksomhet. Det samme gjør fokuset på klima og bærekraft, som i kjølvannet av toppmøtet i Glasgow fikk ytterligere oppmerksomhet gjennom 2021. Pandemien har endret rammebetingelsene og omgivelsene rundt oss. Gjennom 2021 beve- get verden seg i stor grad mot den nye norma- len. Men pandemien er ikke over, og usikker- het rundt vaksinasjonseffekt, vaksinasjons grad og mutasjoner vil bidra til enda mer skiftende rammebetingelser enn ved starten av pande- mien. Samtidig opplever vi ved tidspunktet for publisering av årsrapporten, en dramatisk situasjon i Ukraina. Dette understreker viktig- heten av DNBs evne til å håndtere risiko og se muligheter i et langsiktig perspektiv. «Vi er her. For at du skal være iforkant.» DNB-konsernet – Årsrapport 202124 Overordnede målog strategiske ambisjoner Vår forretningsmodell er basert på at vi skal drive langsiktig og ha en bærekraftig finansi- ell verdiskaping. Langsiktig lønnsom drift er en forutsetning for alt vi gjør. For oss handler det om å bevare og øke eksisterende inn- tektsstrømmer, samtidig som vi skal finne nye kilder til lønnsom vekst. I styringen og driften av konsernet må vi ta hensyn til endringene rundt oss og de langsiktige utfordringene og mulighetene. Endrede forventninger fra kunder, eiere og samfunnet generelt, sterkere konkurranse fra eksisterende og nye aktører, ny tekno- logi, endrede rammevilkår og reguleringer og klimarelatert risiko er bare noe av det som påvirker oss. Det siste året har DNB og finans- bransjen sett en betydelig økt interesse for bankenes rolle i den bærekraftige omstillin- gen. Etterspørselen etter ESG-informasjon, -produkter og -rådgivning øker i markedet, samtidig som finansnæringen står overfor en rekke nye reguleringer knyttet til bærekraftig finans. Dette må gjenspeiles i strategien vår slik at vi over tid sikrer verdiskaping gjennom oppdraget vårt: Vi er her. For at du skal være i forkant. Tillit fra våre omgivelser er avgjørende for at vi skal lykkes med oppdraget vårt, og noe vi kontinuerlig jobber for å fortjene. For å kunne levere på verdiene og oppnå målene må alle i DNB opptre på en måte som ivaretar interes- sene til kunder, eiere, ansatte og andre inter- essenter, nå og i framtiden. For oss handler tillit om at våre kunder kan stole på oss som tilbyder av finansielle tjenester, at vi leverer på deres forventninger, og at vi er en aktør som bidrar positivt i samfunnsutviklingen. DNBs evne til å sikre langsiktig verdiskaping tar utgangspunkt ikonsernets verdigrunnlag. Vi skal være nysgjerrige med ønske om å forstå mer, slik at vi kan forbedre hverdagen til kunder og kollegaer. Vi skal være modige ved å gå foran og drive endring. Vi skal være ansvarlige ved å skape verdier på en bærekraftig måte, slik at vi opprettholder tillit og bidrar positivt tilsamfunnsutviklingen. Dette er vår strategi Overordnede mål og strategiske ambisjoner 25 I løpet av året har vi hevet ambisjonsnivået med en oppdatert bærekraftig strategi. DNB skal ta en proaktiv rolle og være en pådriver for bærekraftig omstilling. Bærekraft skal være en integrert del i alt vi gjør i DNB, og vi skal fokusere vår innsats der vi kan utgjøre størst forskjell. Det er mange muligheter for våre kunder til å ta del i overgangen til et lav- utslippssamfunn. Vi vil bidra til å identifisere mulighetene, og være en proaktiv rådgiver og støttespiller for våre kunder. Den bærekraftige strategien understøtter konsernets overord- nede mål, og konkretiserer hvordan bærekraft er integrert i forretningen og bidrar til å sikre langsiktig verdiskaping. SKAPE DE BESTE KUNDEOPPLEVELSENE I et marked med stadig mer transparente og åpne verdikjeder er sterke kunderelasjoner avgjørende for å holde på kundene våre og sikre fortsatt lønnsomhet. Vi eier ikke kunde- relasjonen. I stedet skal vi gjøre oss fortjent til den. Gjennom kontinuerlig fokus på gode digi- tale løsninger, sterke kompetansemiljøer og dyktige ansatte vil vi skape de beste kunde- opplevelsene for at kundene skal velge DNB. SIKRE ETTERLEVELSE Den langsiktige trenden mot mer omfattende regulering av finansbransjen, strengere krav til etterlevelse og mer alvorlige konsekven- ser ved manglende etterlevelse ventes å fortsette. Samtidig øker forventningene fra kunder og eiere. Å sikre etterlevelse gjennom å rette oss etter lover og forskrifter og opptre etisk og ansvarlig er noe vi jobber med hver dag, i alt vi gjør. Høy etterlevelseskompetanse i kombinasjon med grundig og systematisk arbeid innenfor styring og kontroll bidrar til langsiktig verdiskaping og ansvarlig virksom- het. Alle våre ansatte og alle som jobber på våre vegne skal forstå sitt handlingsrom og bidra til en sterk etterlevelseskultur. Gjennom å jobbe for å sikre etterlevelse bygger og opprettholder vi tilliten kunder, eiere og sam- funnet har til oss. LEVERE PÅ FINANSIELLE MÅL Å drive lønnsomt og levere på finansielle mål vil også framover være viktig for å posisjo- nere DNB for framtiden. Mål som blant annet gir rom til å drive innovasjon til det beste for kunden, til å være en pådriver for bærekraftig omstilling og til å fortsette å være en attrak- tiv arbeidsgiver. Dette gjør vi gjennom å ha fokus på inntjening, et forsvarlig kostnadsnivå, effektiv kapitalbruk, sikker og stabil drift og en endringsdyktig, effektiv organisasjon. En egenkapitalavkastning på over 12 prosent er fortsatt vårt viktigste mål. Vi skal klare ålevere mer for mindre og bli mer treffsikre i det vi utvikler. Både for å kunne levere den avkastningen eierne forventer, og for åvære konkurransedyktige i møte med nye konkurrenter. BÆREKRAFTIG STRATEGI Som Norges største finanskonsern har DNB en betydelig påvirkningskraft på den bære- kraftige omstillingen. Vår påvirkning på ulike bærekrafts temaer konkretiseres gjennom de ulike rollene vi har som långiver, investor, tilrettelegger og leverandør av finansiell infrastruktur, og som arbeidsgiver. Samtidig påvirker ulike bærekraftstemaer vår evne til å levere på de overordnende målene. Vår bære- kraftige strategi tar utgangs punkt i de mest vesentlige ESG-risikoene og -mulighetene som er identifisert i vesentlighets analysen (lesmer om vesentlighets analysen under ogom DNBs mest vesentlige ESG-temaer fraside 36). Finansielle ambisjoner Ambisjoner Oppnådd 2021 Egenkapital avkastning (ROE) (Overordnet mål) > 12,0 % 10,7 % Kostnadsgrad (Key performance indicator) < 40,0 % 43,0 % Ren kjernekapitaldekning (Kapitaliseringsnivå) > 17,6 % 19,4 % Utdelingsgrad (Utbyttepolicy) > 50,0 % 61,9 % 1) Forventning fra tilsynsmyndighetene per 31. desember 2021, inkludert motsyklisk bufferkrav på samme nivå som før pandemien. Bærekraftsambisjoner Ambisjoner Oppnådd per 31. des. 2021 Finansiere og tilrettelegge for bære- kraftige aktiviteter fram mot 2030 1 500 milliarder kroner 313 milliarder kroner Redusere porteføljenes utslipps intensitet fram mot 2030 Olje og gass: 25 % Shipping: 1/3 Næringseiendom: 25–35 % Se fra side 68 Øke forvaltningskapitalen i fond med bære kraftstema i 2025 100 milliarder kroner 27 milliarder kroner – og redusere utslippsintensiteten i DNB Livsforsikrings portefølje innen 2030 inntil 55 % Se side 72 DNB er en pådriver for mangfold og inkludering DNB bekjemper økonomisk kriminalitet og bidrar til en trygg digital økonomi DNB fi nansierer klima omstillingen og er en pådriver for bærekraftig verdiskaping Finansielle ambisjoner Ambisjoner Oppnådd 2021 Egenkapital avkastning (ROE) (Overordnet mål) > 12,0 % 10,7 % Kostnadsgrad (Key performance indicator) < 40,0 % 43,0 % Ren kjernekapitaldekning (Kapitaliseringsnivå) > 17,6 % 19,4 % Utdelingsgrad (Utbyttepolicy) > 50,0 % 61,9 % 1) Forventning fra tilsynsmyndighetene per 31. desember 2021, inkludert motsyklisk bufferkrav på samme nivå som før pandemien. Bærekraftsambisjoner Ambisjoner Oppnådd per 31. des. 2021 Finansiere og tilrettelegge for bære- kraftige aktiviteter fram mot 2030 1 500 milliarder kroner 313 milliarder kroner Redusere porteføljenes utslipps intensitet fram mot 2030 Olje og gass: 25 % Shipping: 1/3 Næringseiendom: 25–35 % Se fra side 68 Øke forvaltningskapitalen i fond med bære kraftstema i 2025 100 milliarder kroner 27 milliarder kroner – og redusere utslippsintensiteten i DNB Livsforsikrings portefølje innen 2030 inntil 55 % Se side 72 DNB er en pådriver for mangfold og inkludering DNB bekjemper økonomisk kriminalitet og bidrar til en trygg digital økonomi DNB fi nansierer klima omstillingen og er en pådriver for bærekraftig verdiskaping DNB-konsernet – Årsrapport 202126 LEVERE PÅ FINANSIELLE MÅL Å drive lønnsomt og levere på finansielle mål vil også framover være viktig for å posisjo- nere DNB for framtiden. Mål som blant annet gir rom til å drive innovasjon til det beste for kunden, til å være en pådriver for bærekraftig omstilling og til å fortsette å være en attrak- tiv arbeidsgiver. Dette gjør vi gjennom å ha fokus på inntjening, et forsvarlig kostnadsnivå, effektiv kapitalbruk, sikker og stabil drift og en endringsdyktig, effektiv organisasjon. En egenkapitalavkastning på over 12 prosent er fortsatt vårt viktigste mål. Vi skal klare ålevere mer for mindre og bli mer treffsikre i det vi utvikler. Både for å kunne levere den avkastningen eierne forventer, og for åvære konkurransedyktige i møte med nye konkurrenter. BÆREKRAFTIG STRATEGI Som Norges største finanskonsern har DNB en betydelig påvirkningskraft på den bære- kraftige omstillingen. Vår påvirkning på ulike bærekrafts temaer konkretiseres gjennom de ulike rollene vi har som långiver, investor, tilrettelegger og leverandør av finansiell infrastruktur, og som arbeidsgiver. Samtidig påvirker ulike bærekraftstemaer vår evne til å levere på de overordnende målene. Vår bære- kraftige strategi tar utgangs punkt i de mest vesentlige ESG-risikoene og -mulighetene som er identifisert i vesentlighets analysen (lesmer om vesentlighets analysen under ogom DNBs mest vesentlige ESG-temaer fraside 36). Finansielle ambisjoner Ambisjoner Oppnådd 2021 Egenkapital avkastning (ROE) (Overordnet mål) > 12,0 % 10,7 % Kostnadsgrad (Key performance indicator) < 40,0 % 43,0 % Ren kjernekapitaldekning (Kapitaliseringsnivå) > 17,6 % 19,4 % Utdelingsgrad (Utbyttepolicy) > 50,0 % 61,9 % 1) Forventning fra tilsynsmyndighetene per 31. desember 2021, inkludert motsyklisk bufferkrav på samme nivå som før pandemien. Bærekraftsambisjoner Ambisjoner Oppnådd per 31. des. 2021 Finansiere og tilrettelegge for bære- kraftige aktiviteter fram mot 2030 1 500 milliarder kroner 313 milliarder kroner Redusere porteføljenes utslipps intensitet fram mot 2030 Olje og gass: 25 % Shipping: 1/3 Næringseiendom: 25–35 % Se fra side 68 Øke forvaltningskapitalen i fond med bære kraftstema i 2025 100 milliarder kroner 27 milliarder kroner – og redusere utslippsintensiteten i DNB Livsforsikrings portefølje innen 2030 inntil 55 % Se side 72 DNB er en pådriver for mangfold og inkludering DNB bekjemper økonomisk kriminalitet og bidrar til en trygg digital økonomi DNB fi nansierer klima omstillingen og er en pådriver for bærekraftig verdiskaping Finansielle ambisjoner Ambisjoner Oppnådd 2021 Egenkapital avkastning (ROE) (Overordnet mål) > 12,0 % 10,7 % Kostnadsgrad (Key performance indicator) < 40,0 % 43,0 % Ren kjernekapitaldekning (Kapitaliseringsnivå) > 17,6 % 19,4 % Utdelingsgrad (Utbyttepolicy) > 50,0 % 61,9 % 1) Forventning fra tilsynsmyndighetene per 31. desember 2021, inkludert motsyklisk bufferkrav på samme nivå som før pandemien. Bærekraftsambisjoner Ambisjoner Oppnådd per 31. des. 2021 Finansiere og tilrettelegge for bære- kraftige aktiviteter fram mot 2030 1 500 milliarder kroner 313 milliarder kroner Redusere porteføljenes utslipps intensitet fram mot 2030 Olje og gass: 25 % Shipping: 1/3 Næringseiendom: 25–35 % Se fra side 68 Øke forvaltningskapitalen i fond med bære kraftstema i 2025 100 milliarder kroner 27 milliarder kroner – og redusere utslippsintensiteten i DNB Livsforsikrings portefølje innen 2030 inntil 55 % Se side 72 DNB er en pådriver for mangfold og inkludering DNB bekjemper økonomisk kriminalitet og bidrar til en trygg digital økonomi DNB fi nansierer klima omstillingen og er en pådriver for bærekraftig verdiskaping Dette er vår strategi Overordnede mål og strategiske ambisjoner 27 DNB skal være en pådriver for en bærekraftig omstilling, og vi skal bruke vår posisjon og kompetanse til å aktivt hjelpe kundene i en mer bærekraftig retning gjennom rådgivning, finansiering og tydelige krav. Vi har et overordnet mål om å nå netto nullutslipp fra våre utlåns- og investeringsporteføljer samt egen drift innen 2050. Vi skal primært bruke positiv påvirkning, men kan også velge å ikke finansiere, eller investere i, enkelte selskaper eller næringer som ikke er i tråd med vår strategi. Samtidig skal DNB ha orden i eget hus og arbeide aktivt med bærekraft i egen drift, både som arbeidsgiver og som innkjøper. Strategien fokuserer på tre prioriterte områ- der hvor vi har størst mulighet til å påvirke og som reflekterer konsernets største risiko- og mulighetsområder: DNB finansierer klimaomstillingen og er en pådriver for bærekraftig verdiskaping Bærekraftig finansiering, tilrettelegging og rådgivning blir i stadig større grad en forutset- ning for å skape de beste kundeopplevelsene. Kundene forventer mer av vår rådgivning og kompetanse på bærekraft. ESG-risiko gene- relt, og klimarisiko spesielt, kan påvirke vår evne til å levere på finansielle mål. Vi skal bruke vår kompetanse og yte bank- tjenester for å hjelpe kundene i en bærekraftig retning. For å understøtte målet om å være en netto nullutslippsbank i 2050 har vi satt tallfestede mål for utslipp fra vår kreditt- og investeringsvirksomhet, samt for bærekraftig finansiering på porteføljenivå. Vi vil arbeide for at forvaltningskapitalen styres mot mer bærekraftige alternativ. Målene skal bidra til å redusere DNBs ESG- relaterte risiko i kredittporteføljen og drive kundene mot en bærekraftig omstilling. Slik styrker vi også vår framtidige konkurransekraft og sikrer at vi utnytter mulighetene som ligger i overgangen til en mer bærekraftig økonomi. Les mer fra side 52. DNB-konsernet – Årsrapport 202128 DNB er en pådriver for mangfold og inkludering Vi viderefører og videreutvikler vår sterke posisjon innen mangfold og inkludering. Like- stilling og mangfold lønner seg, er avgjørende for å tiltrekke og beholde riktig kompetanse, og er i tråd med vårt etiske fundament. Det at de ansatte i DNB er forskjellige, og speiler samfunnet vi er en del av, gjør DNB til et bedre selskap og skaper bedre kundeopplevelser. Som en stor arbeidsgiver har vi betydelig påvirkningskraft i egen virksomhet, men vi ønsker også å fremme likestilling og mangfold blant våre kunder og leverandører. Les mer fra side 90. DNB bekjemper økonomisk kriminalitet og bidrar til en trygg digital økonomi Arbeidet mot økonomisk kriminalitet er avgjørende for å opprettholde tilliten til DNB og for vårt overordnede mål om å sikre etter- levelse. Som et stort finanskonsern har vi et stort ansvar og en betydelig påvirknings kraft. Derfor arbeider vi systematisk for å redusere økonomiske tap for samfunnet, våre kunder ogfor DNB. DNB er en leverandør av samfunns kritisk infrastruktur og digitale banktjenester i dagens moderne økonomi med stadig større grad av digitalisering. Målet vårt er å være aktøren kundene har størst tillit til når det gjelder å levere trygge digitale bank- tjenesterog ivareta kundedata og person- vern.Dette bidrar til målet om å skape de beste kundeopplevelsene. Les mer fra side 100. Dette er vår strategi Overordnede mål og strategiske ambisjoner 29 Interessentdialog og vesentlighetsanalyse Bærekraft handler grunnleggende sett om langsiktig verdiskaping, men som begrep kan det oppleves som generelt og lite konkret, spesielt i mangel av felles definisjoner. Det er også krevende å sammenlikne selskapers faktiske resultater, og hvorvidt et selskap arbeider godt med bærekraft. Det er ikke slik at alle bærekraftsutfordringer er like relevante for alle selskaper. Hvert enkelt selskap må prioritere hvilke bærekraftstemaer som er viktigst for sin virksomhet. Det vil si temaene virksomheten har størst innvirkning på, enten det gjelder å redusere negativ påvirkning eller bidra positivt ved å levere løsninger på verdens utfordringer. Disse kaller vi ofte «vesentlige temaer». En vesentlighetsanalyse er et etablert verktøy for å identifisere bærekraftstemaer av betydning for et selskaps langsiktige verdiskaping, interessenter og påvirkning på samfunn og miljø. Prinsippet om vesentlighet er sentralt i de viktigste internasjonale rapporterings standardene, som GRI (Global Reporting Initiative) og SASB (Sustainability Accounting Standards Board), og utgjør en etablert del av beste praksis innenfor bære kraft. Det er også et stadig mer etablert prinsipp i lovverk knyttet til bærekraftsrapportering. DNBs VESENTLIGHETSANALYSE For å sikre at vi prioriterer de temaene som er mest vesentlige for vår virksomhet, og at vi er rigget for å møte ESG-risikoer og -muligheter, oppdaterte vi DNBs vesentlighetsanalyse i løpet av vinteren 2021. Dette ble gjort i forbin- delse med oppdateringen av bankens bære- kraftige strategi, og danner grunnlaget for DNBs tre prioriterte fokusområder: → DNB finansierer klimaomstillingen og er enpådriver for bærekraftig verdiskaping → DNB er en pådriver for mangfold og inkludering → DNB skal bekjempe økonomisk kriminalitet og bidra til en trygg digital økonomi Vi har analysert både hvilke bærekraftstemaer som påvirker konsernets utvikling, finansielle posisjon og resultater (såkalt finansiell vesent- lighet) og hvilke bærekraftstemaer konsernet påvirker eksternt gjennom sin virksomhet, enten negativt eller positivt (såkalt sosial og miljømessig/samfunnsmessig vesentlighet). Figuren illustrerer «dobbel vesentlighets»-prinsippet som beskrevet i NFRD, direktivet om ikke-fi nansiell rapportering TCFD-anbefalingene Finansiell betydning I den grad informasjonen er nødvendig for å forstå DNBs utvikling, resultater og posisjon … Primært relevant for: Investorer og eiere Primært relevant for: Kunder, ansatte, investorer, eiere og samfunnet for øvrig … og påvirkningen på miljøet av våre aktiviteter. Miljømessig betydning Klima Klima- endringenes påvirkning på DNB DNB Klima DNBs påvirkning på klimaet DNB DNBs klima- påvirkning kan ha fi nansiell betydning 1) Dobbel vesentlighetsperspektivet i forbindelse med rapportering av klimarelaterte risikoer og muligheter, som anbefalt av TCFD, se side 76. DNB-konsernet – Årsrapport 202130 En vesentlighetsanalyse er et etablert verktøy for å identifisere bærekraftstemaer av betydning for et selskaps langsiktige verdiskaping, interessenter og påvirkning på samfunn og miljø. Prinsippet om vesentlighet er sentralt i de viktigste internasjonale rapporterings standardene, som GRI (Global Reporting Initiative) og SASB (Sustainability Accounting Standards Board), og utgjør en etablert del av beste praksis innenfor bære kraft. Det er også et stadig mer etablert prinsipp i lovverk knyttet til bærekraftsrapportering. DNBs VESENTLIGHETSANALYSE For å sikre at vi prioriterer de temaene som er mest vesentlige for vår virksomhet, og at vi er rigget for å møte ESG-risikoer og -muligheter, oppdaterte vi DNBs vesentlighetsanalyse i løpet av vinteren 2021. Dette ble gjort i forbin- delse med oppdateringen av bankens bære- kraftige strategi, og danner grunnlaget for DNBs tre prioriterte fokusområder: → DNB finansierer klimaomstillingen og er enpådriver for bærekraftig verdiskaping → DNB er en pådriver for mangfold og inkludering → DNB skal bekjempe økonomisk kriminalitet og bidra til en trygg digital økonomi Vi har analysert både hvilke bærekraftstemaer som påvirker konsernets utvikling, finansielle posisjon og resultater (såkalt finansiell vesent- lighet) og hvilke bærekraftstemaer konsernet påvirker eksternt gjennom sin virksomhet, enten negativt eller positivt (såkalt sosial og miljømessig/samfunnsmessig vesentlighet). Figuren illustrerer «dobbel vesentlighets»-prinsippet som beskrevet i NFRD, direktivet om ikke-fi nansiell rapportering TCFD-anbefalingene Finansiell betydning I den grad informasjonen er nødvendig for å forstå DNBs utvikling, resultater og posisjon … Primært relevant for: Investorer og eiere Primært relevant for: Kunder, ansatte, investorer, eiere og samfunnet for øvrig … og påvirkningen på miljøet av våre aktiviteter. Miljømessig betydning Klima Klima- endringenes påvirkning på DNB DNB Klima DNBs påvirkning på klimaet DNB DNBs klima- påvirkning kan ha fi nansiell betydning 1) Dobbel vesentlighetsperspektivet i forbindelse med rapportering av klimarelaterte risikoer og muligheter, som anbefalt av TCFD, se side 76. Oppdateringen av vesentlighetsanalysen involverte et bredt spekter av våre viktigste interessenter, herunder eiere, kunder, ansatte, myndigheter og samfunnet for øvrig. Nærmere 1 200 interessenter vurderte viktigheten av ulike bærekraftstemaer og delte sine forventninger til DNBs arbeid med bærekraft gjennom spørreundersøkelser. Vi gjennomførte også dybdesamtaler med representanter fra hver interessentgruppe for å få en dypere forståelse av hvorfor de er opptatt av gitte temaer. I tillegg gjennomførte interne strategi- og fagmiljøer, og styret, en vurdering og prioritering av hvilke bærekraftstemaer som har størst betydning for konsernets langsiktige verdiskaping, og på hvilke områder DNB har størst påvirkningskraft. VESENTLIGE TEMAER I DNB Vesentlighetsanalysen resulterte i en oversikt over hvilke temaer som er vesentlige for DNB. Disse reflekterer både hva interessentene våre er opptatt av og hva som har finansiell, sosial og miljømessig vesentlighet for DNB. Samtlige av de vesentlige temaene er svært viktige for DNBs interessenter og sier noe om hvor DNB har påvirkningskraft, enten direkte i egen drift eller indirekte overfor kundene. Temaene kan også ha stor innvirkning på konsernets langsiktige verdiskaping, finansielle posisjon og resultater. Særlig de vesentlige temaene knyttet til økonomisk kriminalitet og trygg digital økonomi kan sees på som «grunnleggende verdidrivere», da de enten innebærer en klar forventning fra interessentene om at DNB leverer godt på området, eller er et spørsmål om etterlevelse. Noen av temaene skiller seg ut ved at de i tillegg viser potensielle strategiske fortrinn og mulighetsrom for konsernet, særlig innen- for det prioriterte området «DNB finansierer klima omstillingen og er en pådriver for bære- kraftig verdiskaping». De siste par årene har det vært en betydelig økning i etter spørselen etter bærekraftig finansiering. Bedrifts- kundene etterspør i økende grad råd givning knyttet til sin egen omstilling og relevant regelverk, og ser etter muligheter til å mobi- lisere kapital til å finansiere denne omstillin- gen. Etterspørselen etter bære kraftig sparing øker på samme måte blant personkundene. Dette er vår strategi Interessentdialog og vesentlighetsanalyse 31 Detemaene som gir DNB muligheter, har det til felles at de gjelder våre kunder. Listen på neste side gir en oversikt over bærekrafts temaene som er mest vesentlige for DNB, og angir hvor de er beskrevet i årsrapporten. Faktabok bærekraft inneholder en kortfattet beskrivelse av alle temaene. Ekstern revisor har verifisert det innholdet i faktaboken som det refereres til i DNBs GRI Indeks 2021. (se bakerst i rapporten og i GRI Indeks 2021 på dnb.no/bærekraftsrapporter. PÅVIRKNINGSANALYSE I 2021 supplerte vi for første gang funnene fra interessentdialogen og de interne vurderin- gene med en avgrenset påvirkningsanalyse. Påvirkningsanalyser hjelper oss å oppfylle forventningene om å identifisere sosial og miljømessig vesentlighet, samt forpliktelsene vi har tatt på oss ved å signere prinsippene for ansvarlig bankdrift (Principles for Respon- sible Banking, PRB, se lengre ned). Analysen vi gjennomførte kartla DNBs indirekte påvirk- ning gjennom utlånsporteføljen til bankens bedriftskundeområde, Corporate Banking. Vi tok utgangspunkt DNBs sektorekspone- ring og identifiserte hvilke bærekraftstemaer som er mest vesentlige i sektorene Corporate Banking har høyest eksponering mot. Vi la til grunn flere datakilder for å identifisere bære- kraftstemaer i sektorene, bl.a. SASB Mate- riality Map, Sustainalytics Sector Reports, GRIs bransjestandardveiledning og Corpo- rate Bankings Corporate Responsibility Risk Assessment. DNB har indirekte påvirkning på følgende bærekraftstemaer: → Produktdesign og livssyklusstyring (sirkulærøkonomi) → Helse, miljø og sikkerhet for ansatte → Økologisk påvirkning/naturmangfold → Energieffektivitet → Vann og avløpsvann → Etikk → Klimagassutslipp → Produktsikkerhet og -kvalitet Etter at disse temaene ble identifisert, ble de vektet opp i vesentlighetsanalysen. Framover vil vi arbeide for å gjøre påvirknings- analysen mer presis, i takt med at metodik- ken utvikler seg og datatilgjengeligheten blir bedre. Vi vil også kunne utvide påvirknings- analysen til å inkludere vår påvirkning gjennom utlånsporteføljen i personkundesegmentet. Investeringsporteføljen til kapitalforvaltnings- selskapet vårt (DNB Asset Management) er foreløpig ikke inkludert i påvirkningsanaly- sen, da den er så stor og sammensatt at en analyse basert på sektoreksponering er lite hensiktsmessig. «Nærmere 1 200 interessenter vurderte viktigheten av ulike bærekraftstemaer og delte sine forventninger til DNBs arbeid med bærekraft.» DNB-konsernet – Årsrapport 202132 Vesentlige temaer DNB finansierer klima omstillingen og er en pådriver for bærekraftig verdiskaping → Finansiere grønn omstilling og redusere klimagassutslipp Les mer side 63 → Bærekraftige produkter Les mer side 63 → Sirkulærøkonomi Les mer side 73 → Naturmangfold Les mer side 74 → ESG-vurderinger i kredittanalyser og kapitalforvaltning Les mer side 54 DNB er en pådriver for mangfold og inkludering → Mangfold og inkludering Les mer side 92 → Attraktiv arbeidsplass Les mer side 116 → Kompetanse- og medarbeiderutvikling Les mer side 116 DNB bekjemper økonomisk kriminalitet og bidrar til en trygg digital økonomi → Forebygge økonomisk kriminalitet og hvitvasking Les mer side 108 → Informasjonssikkerhet Les mer side 102 → Stabile IT-systemer Les mer side 102 → Personvern Les mer side 105 Skape de beste kundeopplevelsene → Ansvarlig kunderådgivning og markedsføring Les mer side 44 → Ansvarlige utlån til personkunder Les mer side 49 → Innovative og brukervennlige produkter og tjenester Les mer side 39 Dette er vår strategi Interessentdialog og vesentlighetsanalyse 33 Vårt arbeid med FNs bærekraftsmål FNs bærekraftsmål ble vedtatt i 2015 og er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og begrense klimaendringer innen 2030. Planen består av 17 mål, som igjen er inndelt i flere delmål som adresserer de viktigste områdene som må håndteres på en god måte for å oppnå de overordnede målene. For oss i DNB er bærekraftsmålene en inspirasjonskilde for eget arbeid med bærekraft, samt et godt rammeverk å ha med seg i dialog med våre bedriftskunder om hvordan de velger å integrere bærekraft i sin strategi. DNB støtter alle 17 av FNs bærekraftsmål, samtidig som vi har identifisert spesifikke mål som er spesielt relevante for vår virksomhet i henhold til vesentlighetsanalysen og DNBs bærekraftige strategi. Vi har identifisert tre hovedmål som reflekterer strategiens tre prioriterte områder, og er områder hvor vi mener at vi har særlig stor mulighet til å bidra positivt: → Mål 5: Oppnå likestilling og styrke jenters og kvinners stilling i samfunnet. → Mål 8: Fremme varig, inkluder ende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle. → Mål 13: Handle umiddelbart for å bekjempeklimaendringene og konsekvensene av dem. Ytterligere mål vi har fokus på, og som reflekterer vår vesentlighetsanalyse, er mål 7, 9, 10, 12, 14, 15 og 16. Vi arbeider med å bidra positivt til og redusere negativ innvirkning på disse målene gjennom vår rolle som arbeidsgiver, investor, långiver, tilrettelegger og leverandør av finansiell infrastruktur. I vår faktabok om bærekraft og på nett sidene våre kan du lese mer om hvordan vi jobber med bærekraftsmålene. FNs bærekraftsmål DNBs hovedmål LIKESTILLING MELLOM KJØNNENE   ANSTENDIG ARBEID OG ØKONOMISK VEKST   STOPPE KLIMAENDRINGENE Andre prioriterte mål REN ENERGI TIL ALLE   INDUSTRI, INNOVASJON OG INFRASTRUKTUR   MINDRE ULIKHET   ANSVARLIG FORBRUK OG PRODUKSJON   LIVET I HAVET   LIVET PÅ LAND   FRED, RETTFERDIGHET OG VELFUNGERENDE INSTITUSJONER FNs øvrige bærekraftsmål UTRYDDE FATTIGDOM   UTRYDDE SULT   GOD HELSE OG LIVSKVALITET   GOD UTDANNING   RENT VANN OG GODE SANITÆRFORHOLD   BÆREKRAFTIGE BYER OG LOKALSAMFUNN   SAMARBEID FOR Å NÅ MÅLENE DNB-konsernet – Årsrapport 202134 Prinsipper for ansvarlig bankdrift DNB signerte prinsippene for ansvarlig bank- drift (Principles for Responsible Banking, PRB) ved lansering i 2019. PRB ble lansert av FNs miljøprogram for finanssektoren (UNEP FI), og ble startet for at banksektoren skal arbeide for oppfyllelsen av FNs bærekraftsmål og Paris avtalens forpliktelser. Derfor har DNB forpliktet seg til de seks grunnleggende prinsippene som ligger til grunn for initiativet: → Tilpasning: Bankene skal ha forretnings- strategier som er i samsvar med enkelt- menneskers og samfunnets behov slik de er uttrykt i FNs bærekraftsmål, Parisavtalen og andre nasjonale og lokale rammeverk. → Påvirkning og målsetting: Bankene må øke sin positive påvirkning og redusere sin negative påvirkning på mennesker, klima og miljø, og sette mål for de områdene der de har størst påvirkningskraft. → Kunder: Bankene skal ha et ansvarlig samarbeid med kunder og oppmuntre til en bærekraftig praksis og drift, samt legge til rette for økonomisk aktivitet som skaper velstand for nålevende og framtidige generasjoner. → Interessenter: Bankene skal ha et proaktivt samarbeid med interessenter for å oppnå samfunnets målsetninger knyttet til FNs bærekraftsmål og Parisavtalen. → Styring og kultur: Bankene skal bruke effektiv styring og kulturbygging rundt ansvarlig bankdrift for å innfri prinsippenes forpliktelser. → Åpenhet og ansvarlighet: Bankene skal jevnlig revidere implementeringen av prinsippene og rapportere åpent om deres positive og negative påvirkning og bidrag til å nå samfunnets målsettinger. I 2021 lanserte vi DNBs oppdaterte bære- kraftige strategi, og retningen for denne strategien er satt gjennom vår nye vesentlig- hets analyse supplert av påvirknings analysen som beskrevet over. I strategien er det blant annet satt mål om at DNB skal nå netto nullutslipp gjennom finansiering og investering i 2050, og mål for utslippsreduksjon for sentrale bransjer vier eksponert mot. Dermed har vi satt en klar kurs for å bidra til at målene i Parisavtalen ogsentrale bærekraftsmål nås. I 2022 vil vi fortsette vårt arbeid som deltaker i arbeidsgrupper i PRB, og vi vil også rette fokuset mot DNBs påvirkning på områdene sosiale forhold og virksomhetsstyring. Vi har hatt solide ambisjoner innen disse områdene fram til nå, men arbeidet med ytterligere forbedring fortsetter. Dette er vår strategi Prinsipper for ansvarlig bankdrift 35 DNB-konsernet – Årsrapport 2021 Slik skaper vi bærekraftige verdier Skape de beste kundeopplevelsene 38 DNB finansierer klimaomstillingen og er en pådriver for bærekraftig verdiskaping 52 DNB er en pådriver for mangfold og inkludering 90 DNB bekjemper økonomisk kriminalitet og bidrar til en trygg digital økonomi 100 DNB skal være en attraktiv arbeidsplass 116 Slik skaper vi bærekraftige verdier D N B M o b ilb a n k Skape de beste kundeopplevelsene Vi har i en periode kanalisert skaperkraften og energien organisasjonen besitter til noen tydelige prioriteringer for konsernet. Vi balanserer knappe ressurser som kapital og mennesker, samtidig som vi øker innovasjonstakten og sikrer gjennomføringskraft. De siste par årene har vært spesielle, hvor rammevilkårene har endret seg drastisk. Ut av pandemien ser vi at kundene forventer mer av oss. De søker bedre rådgivning, trygghet og sikkerhet. De tar i bruk digitale tjenester i et akselererende tempo, og forventer å enkelt få løst sine behov der de trenger det, når de trenger det. Hele finansbransjen er i endring. Grensen mellom teknologi og bankvirksomhet viskes ut, med større forventninger til effektiv og stabil drift, kostnadseffektivitet og gode, sømløse tjenester. Selv om tradisjonelle aktører fortsatt er våre største konkurrenter, fortsetter bransjeglidningen, og vi forventer økt konkurranse framover. Mindre finansielle teknologiselskaper søker samarbeid med tradisjonelle finansaktører, og de større globale teknologiselskapene ersterke konkurrenter. 38 DNB-konsernet – Årsrapport 2021 Innovative og brukervennlige produkter og tjenester Markedet for finansielle tjenester er i konstant endring, og vi forventer høy utviklingstakt ifinansbransjen framover. Koronapandemien har satt ytterligere fart på det digitale skiftet, og kundene ønsker og forventer sømløse tje- nester. Omfanget av selvbetjening har tiltatt og den digitale reisen vil kreve mer av ban- kene enn hva den har gjort til nå. Konkurransen er hard fra både eksisterende og nye aktører, og vi ser framvekst og bruk av nye teknologier og forretningsmodeller. Nye aktører utfordrer attraktive deler av bankenes verdikjede på helt nye måter. Spesielt innenfor betalingstjenester har konkurransen tilspisset seg de siste årene. Store globale teknologi- selskaper posisjonerer seg i det internasjonale betalingsmarkedet. Det er i tillegg gjort flere store oppkjøp på infrastruktursiden. For å lykkes i dette markedet og for å skape de beste kundeopplevelsene, må vi hele tiden forbedre og fornye oss. I et konsern som DNB er det et stort behov for både å forbedre det eksisterende, og å skape nye løsninger. De siste årene er det blitt stadig viktigere å samle, analysere, bruke, og ikke minst ivareta, data på en sikker måte. Vår evne til å trekke ut innsikt fra data brukes til å skape bedre og mer relevante kundeopplevelser. Ny teknologi og nye forretningsmodeller innebærer ikke bare utfordringer, men også muligheter for økt verdiskaping og bedre kundeopplevelser. Vår evne til å trekke ut innsikt fra data brukes til å skape bedre og mer relevante kunde- opplevelser. Slik skaper vi bærekraftige verdier Skape de beste kundeopplevelsene 39 «DNB er flere ganger kåret som en av Norgesmest innovative bedrifter av Innomag.» Visjonen for våre digitale flater er å skape kunde- opplevelser i verdens- klasse. HVA BLE GJORT I 2021? I 2021 tok vi i bruk nye skybaserte løsninger og innsiktsverktøy for å utnytte framskritt innen maskinlæring og kunstig intelligens. Automa- tisering av kreditt har gitt raskere og bedre kundeopplevelser. Flere og bedre chatboter svarer på kundehenvendelser mer effektivt. Visjonen for våre digitale flater er å skape kunde opplevelser i verdensklasse. I dette ligger en kraftig satsing på modernisering, effektivisering, universell utforming og pro- duksjon av relevant innhold. Dette arbeidet ga i 2021 gode resultater i form av flere og mer fornøyde kunder. De viktigste endringene listes under: → Nye dnb.no er det digitale flaggskipet som møter besøkende og kunder. I dette «kjøpesenteret» skal kundene finne hele bredden av DNBs tjenester og produkter. Teknologien bak nettsidene gjør det mulig å holde høyere fart på oppdateringer. Vi har for eksempel kommet med nye kalkula- torer knyttet til bolig, bil, valuta og finansi- ering, og egne sider med innhold tilpasset ulike kundesegmenter. Nye og bedre nett- sider har gitt gode resultater som høyere plasseringer i søkemotorer, flere klikk og mer trafikk. Vi ser en kraftig økning i antall besøk på Markets’ sider, godt frammøte på digitale arrangementer og topp skår i Mar- kedsrapport Bank SMB fra Cicero. → Vår aller største kundefront, nettbanken, har mer enn 1,5 millioner brukere. Høsten 2021 lanserte vi første testversjon av helt ny, skybasert nettbank både for personkun- der og for bedrifter. Kunder skal være med å teste og gi tilbakemeldinger, slik at utvik- lingen er basert på data og innsikt fra våre aller viktigste oppdragsgivere – kundene. → Mobilbanken for privatkunder passerte ved inngangen til 2021 over 1 million aktive brukere og har en AppStore-rating på 4,7av 5. I mobilbanken har 600000 kunder tatt i bruk Pengebruk-funksjonen – som gir personkundene innsikt i eget forbruk og gir dem muligheten for å ta smartere valg i hverdagen. Forbedring av mobilban- ken er et kontinuerlig arbeid, og nytt fra 2021 er blant annet at personkundene kan melde skade og se sine skadeforsikringer imobilbanken. → Appen Spare ogmobilbankener i ferd med å integreres tettere og samles på en felles plattform, noe som gir bedre sam- spill mellom appene, og dermed bedre kundeopplevelser. → Alle som har innskuddspensjon, fikk i 2021 en egen pensjonskonto (EPK). Innskudd og pensjonskapitalbevis samles da på ett sted. Svært komplekse og til dels fragmen- terte verdikjeder samarbeidet på tvers av nesten hele banken for å komme i mål med dette nye produktet. I Spare-appen kan kundene se pensjonen sin og utvikling i egen portefølje. I tillegg kan de se hvor mye arbeidsgiver sparer for dem og endre pensjonsprofil. Gjennom pandemien har nordmenn spart som aldri før. Godt hjulpet av nedstenging, reiserestriksjoner, gode tider på børsen og kampanjen#huninves- terer plasserte personkunder 27 milliarder kroner ifondi løpet av 2021, noe som er en økning på hele 87 prosent fra året før. DNB har lenge vært en ledende aktør i markedet for innskuddspensjon. Vi har sett en kraftig økning i pensjonsområdet, og i løpet av 2021 ble vi den største aktøren på innskuddspensjon. → Vår nye aksjehandelsløsning ble lansert for 450 000 kunder i september. Den nye, tekniske plattformen vi har bygget er langt mer avansert enn den gamle og har alle- rede gitt kundene det viktigste de trenger for å ta gode investeringsvalg. Eksempler på nytt innhold er visualisering av aksje- informasjon og detaljert informasjon om DNB-konsernet – Årsrapport 202140 selskapene på de 16 markedsplassene der vi tilbyr handel. Aksjehandel er tilgjengelig fra nettbank, mobilbank og appen Spare. I løpet av 2021 doblet vi antall brukere, og siden mange av disse er nye i aksjemar- kedet er det laget innhold for opplæring og hjelp til å komme i gang med aksjespa- ring. Alle aktive kunder får i tillegg tilgang tilvåre selskapsanalyser. → Bedriftsappen Puls gikk fra å være en app for de minste selskapene, til å bli en mobil- bank for alle norske bedriftskunder i 2021. Veksten var på 35,8 prosent i løpet av året, og ved utgangen av 2021 hadde mer enn 38 000 bedrifter lastet ned appen som hjelper dem med å få bedre kontroll og oversikt over egen økonomi. Omdømmemålinger viser at DNB var på et stabilt høyt nivå i 2021 når det gjelder verdi- ene Innovativ og Moderne bank. DNB er også flere ganger kåret som en av Norges mest innovative bedrifter av Innomag. Omdømme- undersøkelsen RepTrak (se også side 7) tar for seg syv underliggende dimensjoner, deriblant innovasjon. Her fikk DNB henholdsvis 76, 77, 79 og 75 poeng gjennom kvartalene i 2021 –alle svært gode tall. SAMARBEID MED ANDRE Norske banker har lange tradisjoner når det gjelder å samarbeide om infrastruktur, noe som har bidratt til at vi har gode kundeløsnin- ger på mange områder. Eierskap i og samar- beid med Vipps, BankID, Fremtind Forsikring, Uni Micro og Invidem er eksempler på dette. Ettersom kundenes forventninger øker, blir det viktigere å velge ut hvor vi tror vi kan skape gode resultater alene, og hvor det lønner seg åsamarbeide med andre. Betalingstjenester For å ytterligere styrke sin posisjon innen betaling inngikk i 2021 Vipps, danske Mobile- Pay og finske Pivo en avtale om å slå selska- pene sammen til én, felles digital lommebok. Den nye lommeboken vil samlet ha 11 millioner brukere, over 700 millioner årlige transak- sjoner og 330 000 bedriftskunder. Sammen- slåingen vil åpne for mobilbetaling på tvers av landegrensene og bidra til en enda bedre løsning for brukere og bedrifter i Danmark, Finland og Norge. Sammenslåingen fordrer godkjennelse fra relevante myndigheter. Inntil da vil virksomheten i Vipps fortsette som før. DNB er største eier i Vipps med en eierandel på om lag 45 prosent. Oppstart Over flere år har vi utviklet et godt samarbeid med StartupLab, Norges største teknologi-in- kubator. Sammen arrangerte vi i 2021 den ledende FinTech-akseleratoren i Norge, DNB NXT Accelerator, for femte gang. Eiendomsteknologi I 2021 inngikk vi også samarbeid med Prop- tech Norway for bedre å forstå relevante tren- der innen eiendomsteknologi og identifisere muligheter for banken. Et eksempel er pro- sjektet Smarte Bygg, et innovasjonssamarbeid med Telenor som gir oss uvurderlig innsikt i arealutnyttelse. Samtidig gir det oss mulig- heten til å utvikle løsninger som bidrar til å gjøre hverdagen enklere for de ansatte. Slik skaper vi bærekraftige verdier Skape de beste kundeopplevelsene 41 Vi leter hele tiden etter løsninger som kan gjøre det enklere å drive bedrift. Digitalisering Sammen med Telenor, Equinor og SINTEF samarbeider vi med NTNU om ulike temaer, blant annet kunstig intelligens (AI). Vi er deleier i, og samarbeider med DigitalNorway for å få fart på digitaliseringen av Norge og sikre sam arbeid og læring mellom små og store bedrifter. DNB har et høyt ambisjonsnivå idigitale fellesprosjekter mellom finansnærin- gen og offentlig sektor, for eksempel gjennom DSOP(Digital Samhandling Offentlig Privat). Open Banking Open Banking legger til rette for at DNB på en standardisert, skalerbar og sikker måte kan gi tredjeparter tilgang tilvårinfrastruktur og våre tjenester samsvar med betalingsdirekti- vet PSD2. Samtidig utnytter vi muligheten til å hente kontoinformasjon fra andre banker for å gi våre kunder bedre totaloversikt i DNBs egne løsninger. Venture-investeringer Venture-investeringer i for eksempel Aiia, Fun- ding Partner og Unite Living har ført til innsikt i nye markeder og gitt nye måter å samarbeide på. DNB har vært med å bygge og skalere Aiia til å bli en kvalitetsdrevet Open Banking-platt- form som støtter finansinstitusjoner og fin- tech- og betalingsselskaper. Aiia ble solgt til MasterCard i 2021 og er den første vellykkede «exiten» til DNB Ventures, det vil si en Ventu- re-investering der DNB har solgt seg ut med gevinst. Nye tjenester lansert Følgende nye tjenester er lansert i markedet i samarbeid med andre aktører: → DNB Regnskap er en viktig satsing i bedriftsmarkedet. Sammen med Spare- Bank 1 inngikk DNB i 2020 en avtale om å kjøpe majoriteten av aksjene i Uni Micro, som er en av Norges ledende aktører innen økonomisystemer og systemleverandør for DNB Regnskap. Oppkjøpet ble godkjent i 2021. Dette har gitt oss kontroll på en svært fleksibel regnskapsløsning som er aktuell for store deler av SMB-markedet i Norge, og har satt fart på visjonen om at bank- og regnskapstjenester skal smelte sammen – enkelt og rimelig for kundene. → Etter flere års arbeid har Invidem, hvor DNB samarbeider med fem andre nor- diske banker, endelig lansert sine tjenester i kampen mot økonomisk kriminalitet. Invidem vil forenkle hverdagen for de store kundene som har kundeforhold i flere nordiske banker. Enklere prosess og økt datakvalitet har stor verdi, både for kun- dene og for oss. Også for personkunder har vi brukt ny teknologi for å automatisere og effektivisere legitimering av kunder (BankID-appen sammen med Vipps og BankID). → DNB Finans vokser i Norden, og samarbeid med Bassadone Automotive Nordic Oy iFinland og Deutsche Leasing i Tyskland er eksempler på hvordan samarbeid og part- nerskap fremmer god vekst innen bil- og investeringsfinansiering. → Vi leter hele tiden etter løsninger som kan gjøre det enklere å drive bedrift. I juni 2021 inngikk DNB et samarbeid med opp- startsselskapet Lexolve (Lawbotics AS) om et pilotprosjekt som omfatter en juridisk «helsesjekk» for bedrifter. Vi innledet også et ettårig pilotprosjekt som innebærer et distribusjonssamarbeid med Aprila Bank om å hjelpe SME-bedrifter med usikret kreditt. → DNB har inngått et samarbeid med opp- startsselskapetBreviosom gjør at revisorer nå kan bestille, følge status på bestilling og motta revisjonsoppgaver digitalt. DNB-konsernet – Årsrapport 202142 Veien videre Modernisering er høyt prioritert i DNB. Mange tror at «modernisering» er stort prosjekt der vi skal bytte ut DNBs kjerne- og produkt- systemer. Det er det ikke. Modernisering omfatter et sett av aktiviteter som vi samler under en merkelapp, men som drives fra for- skjellige steder i konsernet. Aktivitetene har til felles at de skal effektivisere systemparken så vi lettere kan nå målet om å skape de beste brukeropplevelsene og levere på finansielle mål. Et eksempel er det pågående arbeidet med betydelig modernisering av betalingssys- temene våre for bedriftsmarkedet. Vi jobber med å utvikle en ny plattform som er grunn- muren – eller hjertet – i betalingsformidlin- gen. En robust grunnmur sikrer stabil drift og god datakvalitet, samtidig som det muliggjør raskere utvikling, økt digitalisering og større grad av standardisering. Kundene vil få bedre og mer utfyllende kontoinformasjon, noe som reduserer behovet for manuell oppfølging. I DNB dreier vi mer mot smidig og fleksibel forretningsutvikling som gjør oss bedre i stand å øke farten i innovasjonsarbeidet ved å teste nye løsninger og raskt gjøre endringer. Gjen- nom en tilnærming med sterkt brukerfokus og tverrfaglige team bestående av designere, teknologer og forretningsutviklere skapes bedre tjenester som løser brukerens behov, utnytter teknologiske muligheter og skaper forretningsmessig verdi. «Gjennom en tilnærming med sterkt brukerfokus og tverrfaglige team bestående av designere, teknologer og forretningsutviklere skapes bedre tjenester.» Slik skaper vi bærekraftige verdier Skape de beste kundeopplevelsene 43 To år med pandemi har endret kundenes opplevelse av det å være digital. Ansvarlig kunderådgivning og markedsføring Kundenes behov skal alltid være utgangspunk- tet for de produkter og tjenester vi leverer, og kundene skal ha tillit til at vi vil dem vel. Våre etiske prinsipper beskriver hva som kreves av oss i profesjonell så vel som privat sammen- heng for å opprettholde denne standarden, og våre styringsprinsipper for samfunnsansvar er retningsgivende for all produktutvikling. Det innebærer å ivareta kundens interesser i forbindelse med salg og rådgivning gjennom åpen, tydelig og sannferdig kommunikasjon, og å ivareta kundenes informasjon på en god og trygg måte. HVA BLE GJORT I 2021? Kundetilfredshet DNB følger løpende med på kundetilfredshe- ten blant egne kunder og i markedet gjennom hele året. Tilfredsheten i det norske bankmar- kedet er god, tilliten til bankene er høy. Marke- det fungerer godt og framstår som svært sta- bilt. Antall bankforbindelser per person holdt seg stort sett uendret fra året før, og de fleste kundene hadde kun én foretrukket bank. Ved slutten av året uttalte det store flertallet av våre personkunder at deres tilfredshet var uendret sammenliknet med tidligere, ifølge undersøkelser gjort av Opinion og Norstat på vegne av DNB. Likevel var det i 2021 totalt sett et fall i tilfredshet, og ved utgangen av 2021 fikk vi en score på 72,7 poeng, sammenliknet med 73,6 poeng ved utgangen av 2020. Blant kundene var 61 prosent veldig godt fornøyd med DNB, mens 14 prosent var lite fornøyde. Gjennom 2021 har vi jobbet strukturert og kontinuerlig med å forstå kundene våre og deres forventeringer til oss som bank bedre. To år med pandemi har endret kundenes opp- levelse av det å være digital, og deres forvent- ninger til bankens digitale løsninger har økt. Tilfredsheten med DNBs kontaktpunkter er god. Nettbanken, som fortsatt er den kanalen som brukes og foretrekkes av flest, fikk høyest score på tilfredshet. Men også andre kanaler, som kundeservice på telefon, rådgivning og mobilbanken, hadde jevnt over god kundetil- fredshet. I løpet av året nådde mobilbanken og Spare-appen nye rekorder både i antall brukere og i tilfredshet. Prisoppfattelsen er også noe vi følger tett. Denne er viktig fordi den er tett knyttet til oppfattelsen av banken og ønsket om å bli og forbli kunde i DNB. Den er også tett knyttet til anbefaling og kundetilfredshet. DNB-konsernet – Årsrapport 202144 Ditt økonomiske DNA Våre egne undersøkelser viser at det er store forskjeller i hvor mye tid nordmenn bruker på sin egen økonomi. Over 40 prosent av oss bruker mindre enn én time i måneden. Å utjevne økonomiske forskjeller er et av DNBs utvalgte bærekraftsmål. Som Norges største finanskonsern tar vi den rollen på alvor. Når folk investerer tid i egen økonomi, får de bedre kunnskap om og forståelse av egen situ- asjon, og kan lettere gjøre lønnsomme valg for seg og sine. DNB gir hver dag økonomisk rådgivning i tusenvis av kundemøter, men for å nå ut enda bredere, måtte de gode rådene digitaliseres. Vi utviklet derfor et helt nytt kartleggings- og rådgivningsverktøy: Ditt økonomiske DNA. Dette verktøyet består av en test som gjør at folk må dykke inn i det som gjør dem – og øko- nomien deres – unik. For å finne ut av sitt eget personlige økonomiske DNA, må man bruke litt tid, men belønningen er større innsikt og mer kunnskap. Produktsjekken For å sikre god kvalitet på vår produkt- og tjenesteportefølje har vi en standard for godkjenning av produkter og tjenester, kalt «produktsjekken». Produktsjekken er et viktig verktøy for å sikre at vi tilbyr produkter og tje- nester som er bra for kundene, for samfunnet og for DNB. Systematisk gjennomgang av våre produkter og tjenester gjennom produktsjek- Slik skaper vi bærekraftige verdier Skape de beste kundeopplevelsene 45 ken bidrar til økt konkurransekraft og kunde- tilfredshet, styrket omdømme og ivaretakelse av konsernets samfunnsansvar. Vi gjennomgår regelmessig produkter og tjenester for våre personkunder, basert på en risikobasert til- nærming. De produktene og tjenestene som har høyest risiko, gjennomgås hyppigst (hvert kvartal). Saker behandlet i Finansklagenemda Finansklagenemnda Bank behandler tvister som gjelder privatpersoners kontraktsforhold med banker, finansieringsselskaper, kreditt- foretak og fondsforvaltningsselskaper. Antall saker i Finansklagenemnda er en indikator på om DNB klarer å levere produkter og tjenester i tråd med kundenes forventninger og behov. I 2021 registrerte Finansklagenemnda totalt 224 saker som gjaldt DNB. Av disse var kun 47 saker gjenstand for nemndsbehandling, hvor 37 gikk i vår favør og 5 i kundens favør, mens 5 ble avvist fra behandling. Sett i lys av DNBs store antall personkunder, antall saker i Finansklagenemnda tidligere år og antall saker hos andre finanskonsern, var antallet saker i Finansklagenemnda i 2021 som forventet. Også resultatet i sakene var som forventet – med få saker i bankens disfavør. Dette bekref- ter at vi leverer produkter og tjenester av god kvalitet og i tråd med kundenes forventninger. Etterlevelse innen markedsføring og kommunikasjon Å skape de beste kundeopplevelsene er et av våre overordnede mål. Hver dag jobber vi for å gjøre kommunikasjon og rådgivning til kunden mer relevant, mer personlig og mer hendel- sesbasert. For alle nye markedsføringsaktivi- teter gjennomføres det en aktivitetssjekk, og for alle løpende aktiviteter gjennomføres det en årlig revurdering av eksisterende aktivi- tetsjekk. Aktivitetssjekkens formål er å belyse eventuelle risikoer knyttet til en markedsak- tivitet, og å sikre at andre relevante spesialis- tenheter i DNB får uttalt seg og belyst risiko- bildet. Vi har tydelige standarder og prosesser for alle ansatte som jobber med markeds- føring. I 2021 ble arbeidet med å risikovur- dere alle tredjeparter vi har avtale med satt i system. Kvartalsvis utføres det stikkprøver og evalueringer for å sikre at vi har kontroll på våre prosesser og rutiner, og eventuelle brudd eller avvik rapporteres og loggføres. For å sikre enda bedre oppfølging og kontroll med etterlevelse, identifisering av risiko og kompetanseheving knyttet til området mar- kedsføring og kommunikasjon, ble det i 2021 ansatt en person som kun skal jobbe med dette. «Hver dag jobber vi for å gjøre kommunikasjon og rådgivning til kunden mer relevant, mer personlig og mer hendelsesbasert.» Produktsjekken er et viktig verktøy for å sikre at vi tilbyr produkter og tjenester som er bra for kundene, for samfunnet og for DNB. DNB-konsernet – Årsrapport 202146 Etterlevelse innen markedsføring og kommunikasjon Å skape de beste kundeopplevelsene er et av våre overordnede mål. Hver dag jobber vi for å gjøre kommunikasjon og rådgivning til kunden mer relevant, mer personlig og mer hendel- sesbasert. For alle nye markedsføringsaktivi- teter gjennomføres det en aktivitetssjekk, og for alle løpende aktiviteter gjennomføres det en årlig revurdering av eksisterende aktivi- tetsjekk. Aktivitetssjekkens formål er å belyse eventuelle risikoer knyttet til en markedsak- tivitet, og å sikre at andre relevante spesialis- tenheter i DNB får uttalt seg og belyst risiko- bildet. Vi har tydelige standarder og prosesser for alle ansatte som jobber med markeds- føring. I 2021 ble arbeidet med å risikovur- dere alle tredjeparter vi har avtale med satt i system. Kvartalsvis utføres det stikkprøver og evalueringer for å sikre at vi har kontroll på våre prosesser og rutiner, og eventuelle brudd eller avvik rapporteres og loggføres. For å sikre enda bedre oppfølging og kontroll med etterlevelse, identifisering av risiko og kompetanseheving knyttet til området mar- kedsføring og kommunikasjon, ble det i 2021 ansatt en person som kun skal jobbe med dette. I løpet av 2021 mottok vi noen få reaksjoner fra myndighetene: → DNB publiserte høsten 2021 en artikkel på DNB Nyheter om at DNB besluttet å øke renten på boliglån etter at Norges Bank økte styringsrenten. Forbrukertilsynet tok kontakt med DNB i etterkant av publi- seringen fordi de mente deler av et sitat utgjorde villedende markedsføring. DNB var ikke enig i Forbrukertilsynets forståelse av sitatet, men etterkom Forbrukertilsynets anmodning om justering av ordlyden. → Forbrukertilsynet mener at flere aktørers markedsføring av billån er i strid med mar- kedsføringsloven. Som en av flere aktører mottok DNB et orienteringsbrev rett før jul hvor tilsynet ber om at markedsførin- gen gjennomgås og innrettes etter lovens regler. → DNB er pålagt å lenke til Finansportalen.no på alle sider der vi omtaler priser på våre produkter og tjenester. I forbindelse med endringer som ble gjort på DNBs gamle nettsider falt disse lenkene ved en feiltakelse ut fra blant annet forsiden. Dette resulterte i at nødvendige lenker til Finansportalen.no heller ikke ble med under migrering fra de gamle nettsidene til en del av de nye. DNB fikk en klage fra Forbrukerombudet for dette. Vi fikk raskt ordnet opp i problemet og korrekt lenke ligger nå i bunnteksten på nye dnb.no (og dermed på alle sider) samt på mer syn- lige og relevante steder på de sidene hvor priser er nevnt. Slik skaper vi bærekraftige verdier Skape de beste kundeopplevelsene 47 VEIEN VIDERE I 2022 skal vi gjennom innovasjon og produk- tutvikling fortsette å levere gode kundeopp- levelser for kundene våre, både i betjente og ubetjente digitale kanaler. Vi skal fortsette med produktsjekken, som sikrer at vi har pro- dukter og tjenester som er bra for kundene, for samfunnet og for DNB. Konseptet «Ditt økonomiske DNA» er et lang- siktig arbeid. Også i 2022 skal vi motivere kun- dene til å bruke litt mer tid på økonomien sin. Ved hjelp av digitale verktøy og med de beste rådgiverne skal vi hjelpe kundene til å oppleve økonomisk mestring og vise at vi er den beste banken for dem som trenger økonomiske tips, veiledning og rådgivning. I 2022 forventes implementeringen av den nye finansavtaleloven. Vi har gjennom 2021 jobbet mye med forberedelser og nødven- dige justeringer som følge av dette. Vi er godt forberedt for etterlevelse av den nye loven når ikrafttredelsesdatoen er klar. Etterlevelse innen markedsføring og kommuni- kasjon skal styrkes ytterligere i 2022 gjennom kompetanseheving, økt forståelse og imple- mentering av nye lover og lovendringer. Vi vil ha et særlig fokus på bilfinansiering, forbruks- lån og grønne produkter. «Ved hjelp av digitale verktøy og med de beste rådgiverne skal vi hjelpe kundene til å oppleve økonomisk mestring.» DNB-konsernet – Årsrapport 202148 Ansvarlige utlån til personkunder DNB er en ansvarlig tilbyder av usikret kreditt til personkunder. Med usikret kreditt mener vi kredittkortgjeld og forbrukslån som dekker kundens midlertidige behov for likviditet. For oss handler ansvarlighet om å dekke kundens behov framfor å skape behovet. Utlån til personkunder omfattes av flere styr- ende dokumenter: konsernpolicy for risiko- styring i DNB, konsernstandard for kredittvirk- somhet, konsernstandard for samfunnsansvar i DNB-konsernets kredittvirksomhet, kon- sernstandard for antihvitvasking og antiter- rorfinansiering og DNBs kredittregelverk for personkunder. Den viktigste vurderingspara- meteren i kredittvurderinger av personkunder er betjeningsevne, og kredittvurderingen skal være basert på utfyllende informasjon om kundens inntekt og samlede gjeld og verdien på panteobjektet som stilles som sikkerhet, samt alle løpende utgifter til livsopphold inklu- dert renter og avdrag på lån. Enhver kredittbeslutning skal baseres på et forsvarlig beslutningsgrunnlag, som skal doku- menteres og registreres i henhold til gjeldende retningslinjer. De bærende prinsippene er vur- dering av betjeningsevne, betalingsvilje, sikker- het og at banken vet hvor midlene kommer fra. HVA BLE GJORT I 2021? Konkurransen i kredittkortmarkedet er i stor grad drevet av fordeler. For å styrke konkur- ransekraften til våre kredittkort lanserte vi i 2021 fast rabatt på lading av elbil. Vi har i til- legg opprettholdt fast rabatt på bensinstasjo- ner fordi vi erfarer at stadig flere bensinstasjo- ner også tilbyr lading i takt med at bilparken i Norge blir mer elektrisk. For forbrukslån har vi endret prisingen fra fast, lik pris til alle kunder til en individuell, risiko- basert prising. Rådgivningstjenestene våre er i hovedsak rettet mot egne kunder som har behov for å rydde opp i smålån, og vi har styrket kundesenteret for å kunne gi god øko- nomisk rådgivning i forbindelse med dette. Vi er trygge på at kunder som får lån hos oss kan betjene dem, og har gjennom hele 2021 sett en markant nedgang i andel misligholdte lån. Vi hadde tilsyn på personkundeområdet i 2021, med fokus på usikret og sikret kreditt. Dette temaet inngikk i Finanstilsynets risiko- baserte tilsynsvirksomhet og omfattet risiko- eksponering på kredittområdet, styring og kontroll av kredittrisiko, samt forbruksfinansi- ering (kredittkortlån og usikrede forbrukslån). Enkelte forhold knyttet til virksomhetsstyring og operasjonell risiko ble også behandlet. Personkundeområdet i DNB har en forsvar- lig utlånsvirksomhet, noe som blant annet en svært lav misligholdsrate er et uttrykk for. VEIEN VIDERE Strategien om å tilby forbruksfinansiering på en ansvarlig måte står fast. Vi vil fortsette å rette rådgivningstjenestene mot egne kunder for å oppfordre dem til å samle lån fra andre banker i DNB, slik at de får bedre oversikt over økonomien sin med alt på ett sted. Vi har utarbeidet en handlingsplan for å gjen- nomføre forbedringstiltak basert på Finanstil- synets tilbakemeldinger. DNB vil fortsette å tilby finansiering av grønne formål som solcellepanel gjennom utvalgte samarbeidspartnere. Vi skal fortsette å inn- overe på boliglånsområdet og digitalisere boliglånsprosessen med fokus på å skape de beste kundeopplevelsene. Vi har gjennom hele 2021 sett en markant nedgang i andel misligholdte lån Slik skaper vi bærekraftige verdier Skape de beste kundeopplevelsene 49 D N B s k a l v æ r e e n p å d r i v e r f o r b æ r e k r a f t i g o m s t i l l i n g ANSATTE OM BÆREKRAFT Martin Haug Andersen Leder for Risk Appetite and Recovery Plan Jeg er ansvarlig for risikoappetitt i DNB, det vil si hvilken vilje banken har til å ta risiko i sin virksomhet. Det å drive bank handler mye om å ta risiko, og det er ingen tvil om at det grønne skiftet medfører en hel del risiko for konsernet. Men også store muligheter. En av mine viktigste oppgaver framover er å innhente klima- og bærekrafts- data, og omsette dette til noe vi kan bruke i banken. Det kan for eksempel være informasjon om kvikkleireområder eller energimerking av boliger. Vijobber med å bygge opp en database som kobler denne informasjonen med interne og eksterne datakilder, slik at vi kan drive risikostyring, møte rapporteringskrav, gjennomføre nødvendige stresstester og så videre. Dette er en helt ny måte å jobbe på. Dataene finnes, men de er spredt rundt i ulike formater og databaser. En annen utfordring er at mye av dataene vi trenger, både knyttet til rapporteringskrav og risikostyring, rett og slett ikke finnes. De dataene som finnes er ofte estimerte, og selv med omfattende kvalitetskontroll kan vi ikke være helt sikre på at de er gode tilnærminger avdataene vi trenger. DNBs oppdaterte bærekraftige strategi er robust, den setter retning og klare mål. Samtidig er nok dette bare en start. Vårt mål om å bidra med 1500 milliarder kroner for å tilrettelegge for bærekraftige aktiviteter er ambisiøst. Likevel skal du ikke se bort fra at vi trenger et enda større tall på sikt. Jeg tror nok strategien vil endre seg en rekke ganger i årene som kommer, men underveis må vi ha noen milepæler å navigere etter. Det er også viktig at overgangen til nullutslippssamfunnet blir minst mulig turbulent, og DNB har jo en ambisjon om å være «omstillingsbanken», så det er viktig at vi bidrar til å bevare verdiskaping og arbeidsplasser gjennom omstillingen. Derfor må vi arbeide planmessig og strukturert mot 2050 – og vi må begynne nå. Vi har vært gjennom både IT-bobla og finanskrisen, men det grønne skiftet er en omveltning på linje med den industrielle revolusjon. Karbon er jo overalt, og utslippene skal bort. Det er viktig at vi som bank tar dette innover oss på alle nivåer i organisasjonen. Og det gjør vi. Det kjennes også bra å kunne stå med rak rygg og si at man har bidratt. DNB-konsernet – Årsrapport 202150 «Vi må arbeide planmessig og strukturert mot 2050 – og vi må begynne nå.» Martin Haug Andersen, leder for Risk Appetite and Recovery Plan Slik skaper vi bærekraftige verdier Skape de beste kundeopplevelsene 51 DNB finansierer klima- omstillingen og er en pådriver for bærekraftig verdiskaping DNB skal være en pådriver for bærekraftig omstilling. Vi skal bruke vår kompetanse og yte banktjenester for å hjelpe kundene i en bærekraftig retning. DNB har som Norges største finanskonsern betydelig påvirkningskraft på den bærekraftige omstillingen, både i Norge og internasjonalt. Gjennom rådgivning, finansiering, kompetansedeling og tydelige krav skal vi bidra til å hjelpe framtidsrettede selskaperå vinne fram med bærekraftige løsninger. Finansiere og tilrettelegge KR 1 500 MRD. til bærekraftige aktiviteter fram mot 2030 DNB-konsernet – Årsrapport 202152 Netto nullutslipp i 2050 fra vår finansierings- og investeringsvirksomhet Øke forvaltningskapitalen ifond med bærekraftstema til KR 100 MRD. i 2025 og redusere utslipps intensiteten iDNB Livsforsikrings portefølje med 55 % innen 2030 Redusere utslippene vifinansierer fram mot 2030 OLJE OG GASS redusere utslipps- intensiteten i porteføljenmed 25% SHIPPING redusere utslipps- intensiteten i porteføljenmed 1/3 NÆRINGSEIENDOM redusere utslipps- intensiteten i porteføljen med 25–35% 53Slik skaper vi bærekraftige verdier DNB finansierer klimaomstillingen og er en pådriver for bærekraftig verdiskaping ESG-vurderinger i kreditt analyser og kapitalforvaltning Investeringer Ansvarlige og bærekraftige investeringer inne- bærer å ivareta ESG-faktorer (miljø og klima, sosiale forhold og eierstyring) i forvaltningen av investeringene, samt å bidra til bærekraftig utvikling. DNB forvalter betydelige verdier på vegne av sine kunder gjennom DNB Livsforsik- ring, gjennom forvaltning av verdipapirfond og aktive porteføljer i vårt kapitalforvaltnings- selskap DNB Asset Management (DAM) og gjennom konsernets egenkapitalinvesteringer. Hovedformålet med arbeidet er å oppnå god langsiktig avkastning med et akseptabelt risiko- nivå, å påvirke og bidra til bærekraftig utvikling og å unngå å bidra til brudd på grunnleggende rettigheter og standarder. Arbeidet gjennom- føres i samsvar med vår konsernstandard for ansvarlige investeringer, publisert på dnb.no/ bærekraftsrapporter. Virkemidlene i arbeidet er i hovedsak: → Standardsetting → Aktivt eierskap → Eksklusjoner → ESG-integrering I tillegg tilbyr vi flere rente- og aksjefond med bærekraftstema. Les mer i DAMs årsrapport (Annual Report Responsible Investments) på dnb.no/bærekraftsrapporter. HVA BLE GJORT I 2021? Vurderinger av ESG-faktorer er en del av investeringsanalyser og -beslutninger, og i DNB er all forvaltning underlagt konsern- standarden for ansvarlige investeringer. Ut over dette kan kunder som ønsker utvidede eksklusjonskriterier velge fond som utelukker konvensjonelle våpen, alkohol og kommer- siell spillvirksomhet. I tillegg tilbyr vi fond med bærekraftstema hvor tilleggskriterier er benyttet. Et eksempel på dette er DNB Grønt Norden, som ekskluderer selskaper basert på «fossilfri»-kriterier, i tillegg til å aktivt velge inn selskaper basert på syv grønne temaer. Videre har vi DNBMiljø invest, et globalt aksje- fond som investerer i selskaper som bidrar til åredusere klimagassutslipp. Utvikling av fond med bærekraftstema i DAM er et viktig bidrag for å nå DNBs ambisjon om å øke forvaltningskapitalen i fond med bære- kraftstema til 100 milliarder kroner i 2025. Ved årsslutt 2021 utgjorde denne forvaltnings- kapitalen 26,9 milliarder kroner. I tillegg er målet at halvparten av nettoflyt i 2025 skal gå til slike fond. Dette skal bidra til at mer kapital kanaliseres til den grønne omstillingen og til selskaper med virksomhet som støtter opp under FNs bærekraftsmål. Eksklusjoner Aktivt eierskap Standard- setting ESG- integrering DNB-konsernet – Årsrapport 202154 Flere fond med bærekraftstema ble introdusert i 2021: → DNB Klima Indeks ble lansert i mai. DNB Klima Indeks er et indeksnært globalt aksjefond, hvor referanseindeksen er satt sammen for å være i tråd med Parisavtalen. → DNB Future Waves, tidligere DNB Global ESG,ble relansert i juni. Dette er et globalt aksjefond som benytter FNs bærekraftsmål som rammeverk. → DNB Fund Emerging Markets Equities har fått innført «fossilfri»-kriterier. Dette inne- bærer at fondet unngår investeringer i fossil energi, samt at det gjennomsnittlige karbonavtrykket skal være under 100 tonn CO₂-ekvivalenter per million US dollar i inntekter. I 2021 hadde vi ni fokusområder. Ambisjoner og måloppnåelse innenfor hvert av områdene er beskrevet i DAMs årsrapport for ansvarlige investeringer på dnb.no/bærekraftsrapporter. De ni fokusområdene var delt inn i tre lang- siktige og seks tematiske. Langsiktige fokusområder: → menneskerettigheter → klimaendringer → vann Tematiske fokusområder: → produktsikkerhet og -kvalitet → bærekraftig hav → leverandørkjeder i utviklingsland → helse og bærekraftige matsystemer → avskoging og arealbruk → naturmangfold Naturmangfold er et eksempel på et tema- tisk fokusområde som har vært viktig for oss i 2021. På lik linje med klimaendringer inne- bærer naturmangfold både risikoer og mulig- heter for selskaper og porteføljer vi forvalter på vegne av våre kunder, og de kan ha en betydelig finansiell effekt. Les mer om arbei- det vi har gjort på området naturmangfold i2021 på side 74. Som aktiv eier har vi mål om å påvirke sel- skaper i en positiv retning gjennom dialog og stemmegivning. Vi gjennomfører reaktive dialoger når noe har skjedd, mens proaktive dialoger gjennomføres for å avdekke og hånd- tere ESG-risikoer og -muligheter. I 2021 hadde vi 241 dialoger med 177 selskaper for å disku- tere ulike temaer innen ESG, og dialogene har i stadig større grad blitt proaktive. Dialogene er strukturerte prosesser med tydelige mål om ønsket utfall, og med vurdering av mile- pæloppnåelse. I dette arbeidet benytter vi forventningsdokumenter som formidler krav og forventninger vi har til selskapene vi inves- terer i. Selskapsdialog innebærer flere utfordringer, for eksempel dialoger knyttet til menneskerettig- heter. I 2021 fortsatte vi blant annet dialogene med selskaper som opererer i Vest- Sahara. Disse dialogene har vært krevende både med tanke på progresjon og når det gjelder fortolk- ning av folkerett. Videre hadde vi oppmerk- somhet på moderne slaveri, et tema hvor det er vanskelig å få verifisert fakta og identifisert hvor i verdikjeden problemet er. Andre utfor- dringer er knyttet til dialog om naturmangfold, hvor vi arbeider med å finne meningsfulle mål og måleindikatorer, samt å konkretisere hva det innebærer for et selskap å oppnå netto positivt bidrag til naturmangfold. Slik skaper vi bærekraftige verdier 55DNB finansierer klimaomstillingen og er en pådriver for bærekraftig verdiskaping «Som aktiv eier har vi mål om å påvirke selskaper i en positiv retning gjennom dialog og stemmegivning.» En annen viktig del av påvirkningsarbeidet er deltakelse i globale investorsamarbeid. Vi fortsatte vårt investorsamarbeid innen «Cli- mate Action 100+», der målet er å få verdens største bidragsytere av klimagassutslipp til å redusere sitt karbonavtrykk. Investorgrup- pen har oppnådd svært gode resultater med selskapene. «The Access to Medicine Founda- tion» er et annet eksempel på et initiativ som har vært sentralt i 2021. Målet er å fremme tilgangen til medisin i lav- og mellominn- tektsland ved å veilede legemiddel industrien. Som en del av initiativet hadde vi flere påvirk- ningsdialoger med globale legemiddelselska- per i samarbeid med andre store investorer. DAM tar beslutninger om stemmegivning basert på våre retningslinjer for stemmegiv- ning og vurderinger sett i sammenheng med selskapsdialogene. Vi har løpende dialog med selskapenes styre, ledelse og valgkomiteer for å medvirke til at sakene som fremmes på generalforsamlingene er i samsvar med god virksomhetsstyring og ivaretakelse av hensyn til miljø, klima og sosiale forhold. I 2021 hadde vi i tillegg en mer omfattende tilnærming til aksjonærforslag. Se tabell for en oversikt over vår stemmegivning i 2021 under. Selskaper som bryter med vår standard for ansvarlige investeringer, og som ikke viser vilje til endring, kan bli ekskludert fra investerings- universet. Ved årsslutt 2021 var totalt 198 selskaper ekskludert fra vårt investerings- univers. Se fullstendig oversikt på dnb.no/ bærekraftsrapporter. I 2021 fortsatte vi arbeidet med å utvikle ana- lyseverktøy og metoder for kartlegging av klimarelaterte risikoer og muligheter på sel- skaps- og porteføljenivå. Vi jobbet med UNEP FI for å identifisere beste praksis, og videre- utviklet scenarioanalysene våre. Les mer om dette arbeidet under Rapportering av klima- relaterte risikoer og muligheter på side 76. Videre gjennomførte vi i 2021 en videreut- vikling av integreringen av ESG-faktorer i informasjons- og porteføljesystemer og inves- teringsbeslutninger. Anvendelse av ESG-data irenteforvaltningen er vesentlig for å avdekke risikofaktorer som kan påvirke utvikling i utstedernes kredittverdighet og kredittmargi- ner. De siste årene har DAM fulgt opp norske utstedere for å kunne gjøre egne vurderinger i tilfeller med dårlig dekning fra datatilbydere eller der datatilbydernes rammeverk er dårlig tilpasset norske, lokale forhold. Stemmegivninger i 2021 Norge Internasjonalt Totalt Antall generalforsamlinger hvor vi stemte for alle selskapets anbefalinger 122 70 192 Antall generalforsamlinger hvor vi stemte mot selskapets anbefaling på minst ett punkt 33 99 132 Totalt 155 169 324 DNB-konsernet – Årsrapport 202156 Den årlige evalueringen av resultatene av arbeidet med ansvarlige og bærekraftige investeringer viser god framgang. I dette arbeidet evalueres både retningslinjer og resultater av aktiv eierskapsutøvelse ved dialog og stemmegivning. Evalueringen pre- senteres i DAMs årsrapport for ansvarlige investeringer som legges fram for Rådet for ansvarlige investeringer iDNB, samt styret og ledelsen i DAM. Rapporten er tilgjengelig på dnb.no/bærekraftsrapporter. VEIEN VIDERE Vi vil fortsette å jobbe med aktiv eierskaps- utøvelse gjennom stemmegivning og dialog, med økt innsats på proaktive dialoger og investorsamarbeid. Videre vil vi intensivere arbeidet med å systematisk integrere vesent- lige ESG-risikoer og -muligheter i investe- ringsbeslutninger, blant annet ved å tilgjen- geliggjøre gode ESG-data i systemene våre. Vi vil også fortsette arbeidet med å utvikle eksisterende fond, samt mulige nye fond med bærekraftstema. Klima, vann og menneskerettigheter vil forbli langsiktige fokusområder for DAM. I 2022 vil vi fortsette å prioritere bærekraftig hav, natur mangfold, produktsikkerhet og -kvali- tet og helse og bærekraftige matsystemer som tematiske fokusområder. Avskoging og arealbruk vurderes å være godt dekket under arbeidet med naturmangfold. Leve- randørkjeder i utviklingsland er tematikk som får stadig større plass i alle fokusområder, og det vil derfor ikke lenger være et separat fokusområde. Viktige temaer i arbeidet vårt er Parisavta- len og Net Zero 2050-mål, både for DAM og med hensyn til selskapene vi investerer i på vegne av våre kunder. Videre jobber vi med FNs bærekraftsmål, både som utgangspunkt for dialog og som rammeverk for investe- ringsbeslutninger i fond. I forbindelse med at norsk gjennomføring av EUs offentliggjø- ringsforordning (SFDR) iverksettes i 2022 vil vi offentliggjøre mer bærekraftsinformasjon på vår hjemmeside og på porteføljenivå. EUs taksonomiforordning (se egen sak på side84) vil også ha stor betydning for arbeidet med ansvarlige og bærekraftige investeringer framover Les mer om ansvarlige og bærekraftige inves- teringer og selskapsdialoger på dnb.no/ bærekraftsrapporter. Slik skaper vi bærekraftige verdier 57DNB finansierer klimaomstillingen og er en pådriver for bærekraftig verdiskaping ESG-vurderinger i kredittanalyser og kapitalforvaltning Utlån til bedriftskunder Som en stor långiver har vi i DNB reell påvirk- ningskraft på kundene våre. Ved å stille krav til ansvarlighet kan vi både påvirke til en positiv samfunnsutvikling og redusere kundenes og vår egen risiko. DNBs langsiktige lønnsomhet er avhengig av at kundene tar valg som gjør dem i stand til å redusere risikoene og gripe mulighetene som ligger i bærekraftig omstil- ling. Det handler i økende grad om konkurran- sekraft – kundenes og vår egen. HVA BLE GJORT I 2021? DNB møter stadig økende krav og forvent- ninger fra eget styre, investorer, samfunnet og myndighetene når det gjelder hva ban- kene skal vurdere, måle og ta hensyn til i et ESG-perspektiv. Disse kravene og forventnin- gene danner et viktig grunnlag for kundedia- loger rundt temaet bærekraft. I løpet av året har DNB utarbeidet bransjespesifikke ESG- retningslinjer som definerer bankens krav og forventninger til kunder i ulike bransjer. Oppdatert ESG-risikovurderingsverktøy I 2021 ble DNBs oppdaterte ESG-risikovurde- ringsverktøy for bedriftskunder tatt i bruk. Mer enn 1500 kredittkunder ble risikovurdert ved hjelp av verktøyet i løpet av året. I tillegg til de generelle modulene for store og små bedriftskunder har vi utviklet bransjespesi- fikke moduler for bygg og anlegg, shipping, næringseiendom, olje og gass og Private Equity. Våre egne ESG-vurderinger suppleres med ESG-analyser levert av tredjeparter. DNB abonnerer på tjenester fra RepRisk, Sustaina- lytics og MSCI ESG Ratings. Bærekraftsrelaterte temaer var en viktig del av de mange tusen kundedialogene vi gjen- nomførte i 2021. Vi erfarer at engasjement og modenhet blant våre bedriftskunder på dette området fortsetter å øke. Gjennom kunde- dialogen bidrar vi til høyere bevissthet rundt risikoer og muligheter knyttet til bærekraft, og er en konstruktiv samtalepartner for våre kunder rundt temaer som ESG-strategi og bærekraftsrapportering. 18 nye prosjekter finansiert etter ekvatorprinsippene I 2021 ble 18 prosjekter finansiert i samsvar med ekvatorprinsippene. 17 av prosjektene var innen fornybar kraftproduksjon, herav DNBs første finansering av et prosjekt for batterilagring av solkraft. Ett prosjekt var innen olje og gass. Prosjektene fordelte seg geografisk på henholdsvis USA, Chile, Storbri- tannia, Polen og Australia. Ekvatorprinsippene er et globalt samarbeid mellom banker for å vurdere og styre risiko relatert til miljø og sosiale forhold gjennom prosjektfinansiering og prosjektrelaterte selskapslån. Les mer om dette på dnb.no/bærekraftsrapporter. Opplæring av ansatte I forbindelse med utrulling av oppdaterte moduler av ESG-risikovurderingsverktøyet ble det gjennomført opplæring av samtlige kredittanalytikere, kundeansvarlige og kreditt- sjefer, samt utvalgte ledere i bankens bedrifts- DNB-konsernet – Årsrapport 202158 FORTSATT STERKT FOKUS PÅ VÅRE KUNDERS HÅNDTERING AV ESG-FAKTORER ESG-faktorer (miljø og klima, sosiale forhold og virksomhetsstyring) har blitt en godt integrert del av vår risikostyring. For alle kunder med et samlet kredittengasjement på over 8 millioner kroner skal ESG- risiko kommenteres i kredittsaken. Er kredittengasjementet på over 50 millioner kroner, skal et eget ESG-risikovurderingsverktøy benyttes. Diskusjoner og vurderinger av hvordan våre kunder håndterer ESG-relaterte risikofaktorer blir stadig viktigere i våre kredittkomiteer. Målsettingen med risikovurderin- gene er å avdekke om våre kunder: → er forberedt på ESG-risikobildet de møter og har satt seg mål og planer for å redusere risiko ogutnytte muligheter → overholder relevante lover og regler, tilpasser seg nye som kommer og tilfredsstiller DNBs ESG-retningslinjer → har kompetanse og kapasitet til å følge opp egne bærekraftsrelaterte mål → har etablert relevante måleparametere og viser en positiv utvikling på disse kundeområde. Det er også utviklet interne støtte- og veiledningsdokumenter til bruk idialogen med kundene. VEIEN VIDERE Vi vil fortsette å utvikle og tilpasse vårt risikovurderingsverktøy. Dette inkluderer å lage flere bransjespesifikke moduler, samt å tilpasse verktøyet ytterligere for bruk på små og mellomstore bedrifter. Vi vil se nærmere på hvordan risikovurderingen i større grad kan ta hensyn til spesifikke prestasjonskriterier og forpliktende ESG-relaterte mål og planer kundene våre har etablert. Vi ønsker også å utvikle bedre støtte for ESG-risikovurderinger i transaksjoner, samt å styrke og systematisere ESG-vurderingene som gjøres i Kjenn-din- kunde-prosessen for alle kunder. Det er fortsatt utfordringer knyttet til kvalite- ten på og tilgjengeligheten til ESG-relaterte data vi kan benytte i risikovurderingene våre. Med større klarhet i regulatoriske rapporte- ringskrav forventer vi at både målemetoder og relevante måleparametere i ulike bransjer vil standardiseres over tid. Det vil gi høyere kvalitet og konsistens i risikovurderingene og muliggjøre bedre sammenlikning av risiko mellom segmenter. På grunnlag av ESG-risikovurderingene som er gjort av våre kredittkunder ønsker vi å eta- blere relevante måleparametere for ESG-risiko i kredittporteføljen. Vi vil videreutvikle vår plattform for overvåking og rapportering av ESG-risiko og tilgjengeliggjøre dette som et porteføljerisikostyringsverktøy for ledere. Opplæring i naturmangfold, forurensing og sirkulær økonomi ble ikke gjennomført som planlagt i 2021, men vil gjennomføres i 2022. Vi vil også sikre at våre medarbeidere har en god forståelse av åpenhetsloven, som trer ikraft 1. juli 2022, og kan ha samtaler med kundene våre om dens konsekvenser. I tillegg vil vi sikre at vi selv gjennomfører aktsomhets- vurderinger i tråd med loven. Slik skaper vi bærekraftige verdier 59DNB finansierer klimaomstillingen og er en pådriver for bærekraftig verdiskaping Måling av karbonavtrykket til fond MÅLING Som en del av arbeidet med å måle og redusere eksponering mot selska- per med høy klimarisiko, måler vårt kapitalforvaltningsselskap DNB Asset Management (DAM) karbonavtrykket til alle aksjefond. I tillegg rapporterer vi karbonavtrykket på rentefond der det er tilstrekkelig data tilgjengelig. Karbonavtrykket, målt ved karbon- intensiteten, viser hvor høye klimag- assutslipp et selskap har i forhold til omsetning. Dette er en av flere fak- torer som kan si noe om et selskaps klimarisiko og -påvirkning. Å identi- fisere karbonintensiteten til inves- teringsporteføljene er blant annet viktig for å vurdere klimarisiko knyttet opp mot økte karbonpriser, samt for å sette utslippsreduksjonsmål. Selv om høy karbonintensitet vil medføre overgangsrisiko, så tar dagens måling av utslipp i kategoriene Scope 1 og 2 (se under) ikke hensyn til framover- skuende vurderinger og hvordan selskaper bidrar til reduserte utslipp gjennom sine produkter og tjenester. Det er derfor viktig å ha god kunn- skap om selskapene og en individu- ell vurdering av om virksomheten deres bidrar til det grønne skiftet. En måte vi jobber med dette på er å beregne potensielle unngåtte utslipp fra selskaper i fondet DNB Miljø- invest. Se rapporten vår om poten- sielle unngåtte utslipp på dnb.no/ bærekraftsrapporter. INNSAMLING AV DATA DAM bruker data fra MSCI ESG Rese- arch om selskapers klimagassutslipp. I tillegg har vi videreført arbeidet fra 2020 med å samle inn klima- gass utslippsdata for nordiske ren- teinvesteringer. I 2021 samlet vi inn data fra sektorene bank, eiendom, kraft, kjemikalier, transport og logis- tikk, samt mat og matproduksjon. Flertallet av de spurte selskapene rapporterte på sine karbonutslipp. For selskapene som ikke måler eller rapporterer offentlig på sine utslipp har vi, basert på et sektorgjennom- snitt, estimert egne utslippstall for å øke dekningsgraden for norske og nordiske rentefond. Selskapenes kar- bonintensitet vektes i samsvar med markedsverdiandelen i porteføljene, samtidig som tilsvarende gjøres for indeksen. I beregningene har even- tuelle kontanter i porteføljene blitt fordelt forholdsmessig på selskapene. Utslippsdata er enten data rapportert av selskaper eller estimater utarbei- det av MSCI ESG Research, eventuelt estimater utarbeidet av DAM internt der det ikke finnes andre tilgjengelige data. For selskaper det ikke finnes data for, er porteføljesnittet for sel- skaper som har utslippstall blitt brukt i beregningen. RAPPORTERING DNB rapporterer på CO₂-ekvivalen- ter, som definert av Greenhouse Gas Protocol, den mest brukte standarden for rapportering av klimagassutslipp. Scope 1 omfatter direkte utslipp fra selskapet, og Scope 2 omfatter indi- rekte utslipp knyttet til innkjøpt og brukt energi. Indirekte utslipp knyttet til innkjøpte varer og tjenester, samt bruk og avhending av produkter, faller inn under Scope 3. Disse er ikke inkludert da det mangler rappor- terte data fra selskapene. Potensielle unngåtte utslipp, som sier noe om hvordan selskapets produkter eller tjenester bidrar til reduserte utslipp, er heller ikke inkludert, ettersom det er metode- og datarelaterte utfor- dringer knyttet til dette. Metoden for klimagassutslippsmåling er under utvikling og vil kunne bli endret. Grafene under viser 39 aksjefond og deres respektive referanseindekser, samt 15 rentefond. De 39 aksjefon- dene utgjør mer enn 99 prosent av den totale markedsverdien av alle DNBs aksjefond. De 15 rentefondene vi rapporterer på utgjør mer enn 40 prosent av den totale markedsverdien av alle DNBs rentefond. Deknings- graden for referanseindeksene til det norske og det nordiske rentefondet er svært lav, og det er grunnen til at vi ikke oppgir karbonintensiteten for disse indeksene. KARBONAVTRYKK FOR RENTEFOND Vi benytter i hovedsak samme metode for å måle karbonavtrykk for rentefond som for aksjefond, nemlig Weighted Average Carbon Intensity, metoden som anbefales av Task Force on Climate-related Financial Disclosu- res (TCFD). En viktig forskjell er at «grønne obligasjoner» ikke er tatt med i beregningen av karbonavtryk- ket til rentefond. Selv om vi mener at grønne obligasjoner kan bidra til utslippsreduksjoner, eller bidra til «unngåtte» utslipp, inkluderes ikke disse i beregningen, grunnet mangler i dagens metodikk. Denne tilnærmin- gen er i tråd med beste praksis i mar- kedet i dag. DATA FOR KLIMAGASSUTSLIPP Det er betydelig usikkerhet knyttet til data for klimagassutslipp. Dette skyldes ikke bare at det benyttes estimerte data der selskaper ikke rapporterer, men også regionale forskjeller i praksis for rapportering, som har vist seg å variere betydelig etter geografi og selskapsstørrelse. Klimagassutslipp i DNBs fond sammenliknet med referanseindekser Tonn CO₂-ekvivalenter per million amerikanske dollar i omsetning 700 600 500 400 300 200 100 0 DNB Finans DNB Fund Private Equity DNB Telecom DNB Klima Indeks DNB Fund Health Care DNB Health Care DNB Fund Technology DNB Teknologi DNB Bioteknologi DNB Global Lavkarbon A DNB Fund Nordic Equities DNB Grønt Norden DNB Fund Nordic Small Cap DNB Barnefond DNB Miljøinvest DNB Fund Emerging Markets Equities DNB Renewable Energy DNB Fund Asian Mid Cap DNB Norge Indeks DNB Norden Indeks A DNB OBX DNB Global Emerging Markets DNB AM Norske Aksjer DNB Global DNB Norge DNB USA Indeks DNB Global Emerging Markets Indeks A DNB Europa Indeks DNB Norge Pensjon DNB Global Core A DNB Norge Selektiv DNB Global Indeks DNB Fund India DNB Global Marked Valutasikret DNB Global Materialsektor Indeks DNB Global Industrisektor Indeks DNB Norden DNB Fund Future Waves DNB Fund Low Volatility Equities DNB-fond Referanseindekser Certain Information ©2022 MSCI ESG Research LLC. Reproduced by permission Although DNB Asset Management’s information providers, including without limitation, MSCI ESG Research LLC and its affi liates (the “ESG Parties”), obtain information (the “Information”) from sources they consider reliable, none of the ESG Parties warrants or guarantees the originality, accuracy and/or completeness, of any data herein and expressly disclaim all express or implied warranties, including those of merchantability and fi tness for a particular purpose. The Information may only be used for your internal use, may not be reproduced or redisseminated in any form and may not be used as a basis for, or a component of, any fi nancial instruments or products or indices. Further, none of the Information can in and of itself be used to deter- mine which securities to buy or sell or when to buy or sell them. None of the ESG Parties shall have any liability for any errors or omissions in connection with any data herein, or any liability for any direct, indirect, special, punitive, consequential or any other damages (including lost profi ts) even if notifi ed of the possibility of such damages. 700 600 500 400 300 200 100 0 DNB Obligasjon 20 DNB FRN 20 DNB Fund Norway Investment Grade DNB Fund Nordic Investment Grade DNB European Covered Bonds DNB Obligasjon Norden DNB Low Carbon Credit DNB Global Credit DNB Nordic Investment Grade DNB Likviditet DNB Obligasjon DNB Aktiv Rente DNB Aktiv Rente (II) DNB Kredittobligasjon DNB Global Credit Short DNB-konsernet – Årsrapport 202160 Til tross for dette mener vi at det er viktig å inkludere utslippsdata som én av flere faktorer i analysen av selska- pers klimarisiko og -påvirkning. I arbeidet med å øke kvaliteten på og dekningen av rapporterte utslipp støtter vi TCFD, CDP (tidligere Carbon Disclosure Project) og Science Based Targets Initiative. Som en del av vårt arbeid med TCFD, benytter vi scena- rioanalyser for å vurdere de finan- sielle effektene for våre fond under ulike klimascenarier, se egen sak om TCFD på side 76 for mer informasjon. Scenarioanalyser gir et mer dynamisk og framoverskuende bilde av selska- pene og porteføljene. Klimagassutslipp i DNBs fond sammenliknet med referanseindekser Tonn CO₂-ekvivalenter per million amerikanske dollar i omsetning 700 600 500 400 300 200 100 0 DNB Finans DNB Fund Private Equity DNB Telecom DNB Klima Indeks DNB Fund Health Care DNB Health Care DNB Fund Technology DNB Teknologi DNB Bioteknologi DNB Global Lavkarbon A DNB Fund Nordic Equities DNB Grønt Norden DNB Fund Nordic Small Cap DNB Barnefond DNB Miljøinvest DNB Fund Emerging Markets Equities DNB Renewable Energy DNB Fund Asian Mid Cap DNB Norge Indeks DNB Norden Indeks A DNB OBX DNB Global Emerging Markets DNB AM Norske Aksjer DNB Global DNB Norge DNB USA Indeks DNB Global Emerging Markets Indeks A DNB Europa Indeks DNB Norge Pensjon DNB Global Core A DNB Norge Selektiv DNB Global Indeks DNB Fund India DNB Global Marked Valutasikret DNB Global Materialsektor Indeks DNB Global Industrisektor Indeks DNB Norden DNB Fund Future Waves DNB Fund Low Volatility Equities DNB-fond Referanseindekser Certain Information ©2022 MSCI ESG Research LLC. Reproduced by permission Although DNB Asset Management’s information providers, including without limitation, MSCI ESG Research LLC and its affi liates (the “ESG Parties”), obtain information (the “Information”) from sources they consider reliable, none of the ESG Parties warrants or guarantees the originality, accuracy and/or completeness, of any data herein and expressly disclaim all express or implied warranties, including those of merchantability and fi tness for a particular purpose. The Information may only be used for your internal use, may not be reproduced or redisseminated in any form and may not be used as a basis for, or a component of, any fi nancial instruments or products or indices. Further, none of the Information can in and of itself be used to deter- mine which securities to buy or sell or when to buy or sell them. None of the ESG Parties shall have any liability for any errors or omissions in connection with any data herein, or any liability for any direct, indirect, special, punitive, consequential or any other damages (including lost profi ts) even if notifi ed of the possibility of such damages. 700 600 500 400 300 200 100 0 DNB Obligasjon 20 DNB FRN 20 DNB Fund Norway Investment Grade DNB Fund Nordic Investment Grade DNB European Covered Bonds DNB Obligasjon Norden DNB Low Carbon Credit DNB Global Credit DNB Nordic Investment Grade DNB Likviditet DNB Obligasjon DNB Aktiv Rente DNB Aktiv Rente (II) DNB Kredittobligasjon DNB Global Credit Short 700 600 500 400 300 200 100 0 DNB Finans DNB Fund Private Equity DNB Telecom DNB Klima Indeks DNB Fund Health Care DNB Health Care DNB Fund Technology DNB Teknologi DNB Bioteknologi DNB Global Lavkarbon A DNB Fund Nordic Equities DNB Grønt Norden DNB Fund Nordic Small Cap DNB Barnefond DNB Miljøinvest DNB Fund Emerging Markets Equities DNB Renewable Energy DNB Fund Asian Mid Cap DNB Norge Indeks DNB Norden Indeks A DNB OBX DNB Global Emerging Markets DNB AM Norske Aksjer DNB Global DNB Norge DNB USA Indeks DNB Global Emerging Markets Indeks A DNB Europa Indeks DNB Norge Pensjon DNB Global Core A DNB Norge Selektiv DNB Global Indeks DNB Fund India DNB Global Marked Valutasikret DNB Global Materialsektor Indeks DNB Global Industrisektor Indeks DNB Norden DNB Fund Future Waves DNB Fund Low Volatility Equities DNB-fond Referanseindekser Certain Information ©2022 MSCI ESG Research LLC. Reproduced by permission Although DNB Asset Management’s information providers, including without limitation, MSCI ESG Research LLC and its affi liates (the “ESG Parties”), obtain information (the “Information”) from sources they consider reliable, none of the ESG Parties warrants or guarantees the originality, accuracy and/or completeness, of any data herein and expressly disclaim all express or implied warranties, including those of merchantability and fi tness for a particular purpose. The Information may only be used for your internal use, may not be reproduced or redisseminated in any form and may not be used as a basis for, or a component of, any fi nancial instruments or products or indices. Further, none of the Information can in and of itself be used to deter- mine which securities to buy or sell or when to buy or sell them. None of the ESG Parties shall have any liability for any errors or omissions in connection with any data herein, or any liability for any direct, indirect, special, punitive, consequential or any other damages (including lost profi ts) even if notifi ed of the possibility of such damages. 700 600 500 400 300 200 100 0 DNB Obligasjon 20 DNB FRN 20 DNB Fund Norway Investment Grade DNB Fund Nordic Investment Grade DNB European Covered Bonds DNB Obligasjon Norden DNB Low Carbon Credit DNB Global Credit DNB Nordic Investment Grade DNB Likviditet DNB Obligasjon DNB Aktiv Rente DNB Aktiv Rente (II) DNB Kredittobligasjon DNB Global Credit Short RENTEFOND AKSJEFOND Slik skaper vi bærekraftige verdier 61DNB finansierer klimaomstillingen og er en pådriver for bærekraftig verdiskaping Finansiere klimaomstillingen gjennom bærekraftige produkter Som Norges største finanskonsern har DNB betydelig påvirkningskraft på den bærekraf- tige omstillingen i Norge og internasjonalt. IDNB identifiserte vi fokusområder og ambi- sjoner for vårt bærekraftsarbeid allerede i2019. I 2021 ønsket vi å heve ambisjonsnivået ytterligere og lanserte derfor en oppdatert bærekraftig strategi for konsernet. Et prioritert område i strategien er at DNB skal finansiere klimaomstillingen og være en pådriver for bærekraftig verdiskaping. I tillegg har vi et overordnet mål om å nå netto nullutslipp fra vår finansierings- og investeringsvirksomhet innen 2050. For å klare dette har vi satt delmål om å redusere utslippene vi finansierer fram mot 2030, samt finansieringsmål for bære- kraftige aktiviteter. Målene innenfor området «DNB finansierer klimaomstillingen og er en pådriver for bære- kraftig verdiskaping» reflekterer at klima- endringene ikke bare kan utgjøre en risiko for banken, men også representerer en rekke muligheter for oss og kundene våre. Vi har stor indirekte påvirkning på klima og miljø gjennom selskapene vi finansierer. Dermed er DNB også eksponert mot risiko gjennom disse selska- penes evne til å tilpasse seg klimaendringer og overgangen til et lavutslippssamfunn. DNB er primært eksponert mot klima- og naturri- siko gjennom finansiering. Samtidig har vi en betydelig mulighet til å være med å støtte og finansiere kundenes omstilling. Målene skal bidra til å redusere DNBs risiko i kredittporte- føljen og drive kundene mot en bærekraftig Netto nullutslipp i 2050 på tvers av våre finansierings- og investerings aktiviteter og i egen drift Finansiere og fasilitere KR 1 500 MRD. for bærekraftige aktiviteter innen 2030 Redusere utslipps- intensiteten i våreutlåns- og investeringsporteføljer innen 2030 Olje oggass: 25% Shipping: 1/3 Næringseiendom: 25–35% DNB Livsforsikring: 55% DNB-konsernet – Årsrapport 202162 omstilling, samtidig som vi sikrer konser- nets konkurransekraft i en mer bærekraftig økonomi. HVA BLE GJORT I 2021? Bærekraftig finansiering For å nå målet om å finansiere og tilrettelegge 1 500 milliarder kroner til bærekraftige aktivi- teter fram mot 2030, må vi ha gode bærekraf- tige produkter å tilby kundene våre. Dette har vært en viktig prioritet i 2021, og vi har gjen- nomført flere tiltak på tvers av bankens forret- ningsområder. Nedenfor følger en beskrivelse av disse. Grønn Eiendom Våren 2021 lanserte vi Grønn Eiendom- kampanjen, med mål om å påvirke bransjen i en grønnere retning. Eiendoms-, bygg- og anleggssektoren bruker 40 prosent av all energi og 40 prosent av alle materialressur- ser, produserer 25 prosent av alt avfall og står samlet (direkte og indirekte) for 15 prosent av CO₂-utslippene i Norge. DNB har som mål å styre eiendomsbransjen i en grønnere ret- ning. Vi stimulerer til grønne nybygg og reha- bilitering/forbedring av eksisterende bygg med grønne lån. I tillegg stiller vi en rekke krav og forventninger til bransjen gjennom ESG-retningslinjene for næringseiendom og bygg og anlegg. En mer detaljert beskrivelse av våre krav til grønne lån til eiendom finnes i vårt rammeverk for bærekraftige produkter (Sustainable Product Framework) på dnb.no/ bærekraftsrapporter. «Vi har stor indirekte påvirkning på klima og miljø gjennom selskapene vi finansierer.» Slik skaper vi bærekraftige verdier 63DNB finansierer klimaomstillingen og er en pådriver for bærekraftig verdiskaping Grønne finansieringer verifiseres av en tredjepart, og kundene oppnår gunstigere betingelser Oppdatert rammeverk for bærekraftige produkter Rammeverket for bærekraftige produkter med tilhørende kriterier viser hvilke aktiviteter som kan få grønn finansiering av DNB. Grønne finansieringer verifiseres av en tredjepart, og kundene oppnår gunstigere betingelser. Det første rammeverket ble lansert i 2019, og det oppdateres årlig. Senest høsten 2021 opp- daterte vi rammeverket for å sikre at det er i samsvar med beste markedspraksis. Oppda- teringen ble gjennomført i samarbeid med ratingbyrået Sustainalytics. Ioppdateringen er nye aktiviteter tatt inn for å ta høyde for den seneste teknologi- og markedsutviklin- gen. Den regulatoriske utviklingen har også vært omfattende gjennom publiseringen av de første klimamålene i EU-taksonomien (les mer på side 84). Rammeverket er i stor grad harmonisert med taksonomiens kriterier for vesentlige bidrag til de to første miljø- målene, men en full harmonisering er på dette tidspunktet utfordrende av flere grunner. Taksonomien ekskluderer foreløpig en rekke næringer (eksempelvis sjømat og landbruk) og aktiviteter (innen blant annet shipping), som vi mener er høyst vesentlige for å lykkes med den grønne omstillingen. Det mangler også klare definisjoner i nasjonal kontekst innen enkelte kriterier, eksempelvis tilknyttet nullutslippsbygg (net-zero energy buildings, NZEB). Videre mener vi at taksonomiens dokumentasjonskrav til «ikke påføre vesentlig skade»-prinsippene vil være for krevende for en del mindre bedrifter per i dag, og en full harmonisering med taksonomien vil kunne frata dem muligheten for bærekraftig finan- siering. Vi vil etterstrebe ytterligere harmo- nisering med EU-taksonomien i framtidige oppdateringer. DNB-konsernet – Årsrapport 202164 RAMMEVERKET FOR BÆREKRAFTIGE PRODUKTER Omfatter kategorier med definerte, bærekraftige aktiviteter og kriterier: → Grønne bygg: Kommersielle og offentlige bygg, samt boliger – eksisterende eller under oppføring – der spesifikke sertifise- ringskrav og kriterier for energiytelse er oppfylt. → Energieffektivitet: Aktiviteter og inves- teringer som gir en betydelig forbedring i energiytelsen til bygg, industrielle proses- ser og utstyr, på tvers av sektorer. → Fornybar energi: Produksjon av fornybar kraft og varme, samt utvikling og produk- sjon av teknologi og utstyr til bruk innen fornybar energi. → Ren transport: Utvikling og finansiering av bilflåter og kjøretøy for persontransport, kjøretøy for godstransport og urbane trans- portsystemer og infrastruktur, alle med null direkte utslipp. Kategorien omfatter også shipping: nybygging og ombygging av skip for å møte definerte utslippskriterier, FoU rettet mot løsninger innen lavkarbontek- nologi og aktiviteter knyttet til fartøy for person- og godstransport som oppfyller definerte utslippskriterier → Bærekraftig mat, landbruk og skogbruk: Utvikling av nye eller eksisterende anlegg til sjømat- og fiskerinæringen i samsvar med godkjente sertifiseringsordninger. For- bedring av landbruksprosesser, herunder reduksjon av klimagassutslipp og energief- fektivisering. I tillegg vil konkrete prosjek- ter for å redusere negativ miljøpåvirkning falle inn under dette punktet. Undertemaet skogbruk omfatter nyplanting og gjenplan- ting av skog og skogforvaltningsaktiviteter. → Avfallshåndtering: Prosjekter, prosesser og utstyr som forenkler eller effektiviserer prosessene for å redusere, resirkulere og gjenbruke avfall og avløpsvann. → Reduksjon av klimagassutslipp: Forbe- dring av prosesser på tvers av sektorer for å bidra til en betydelig reduksjon av klima- gassutslipp. Dette omfatter utvikling av systemer og prosesser for fangst og/eller lagring av karbon og metan, samt utskifting av teknologi basert på fossilt brensel med teknologi som gir nær null utslipp. → Aktiviteter på tvers av sektorer: Utvikling av policyer, regelverk og utdanning/opp- læring rettet mot ordninger som muliggjør begrensning av klimaendringer og klimatil- pasning, og utvikling av bærekraftig energi. Kategorien omfatter også karbonfinansier- ing som er i tråd med visse kriterier. Under- kategorien bærekraftig vannforvaltning dekker produkter, tjenester og prosjekter som bidrar til å forbedre kvaliteten på og tilgangen til vann, sikre mer effektiv bruk av vann og utvikle teknologier for avsalting. Finansiering av aktiviteter knyttet til klima- tilpasning er også inkludert som et eget undertema. Slik skaper vi bærekraftige verdier 65DNB finansierer klimaomstillingen og er en pådriver for bærekraftig verdiskaping «Bærekraftslinkede lån er et sentralt virkemiddel i vårt arbeid med å være en pådriver for bærekraftig omstilling.» DNB Markets er ledende i det norske markedet for bærekraftige obligasjoner. Oppdatert prosess for bærekraftslinkede lån Bærekraftslinkede lån er et produkt der lånets betingelser knyttes til kundens leveranse på en eller flere avtalte bærekraftsindikatorer. Indikatorene må være vesentlige for selska- pet og sektoren det opererer i, og kan være innenfor både E-, S- og G-dimensjonen. Pro- duktet er forholdsvis nytt i markedet, men har hatt sterk vekst globalt, spesielt i 2021. Vi ser i økende grad på dette produktet som et sen- tralt virkemiddel i vårt arbeid med å være en pådriver for bærekraftig omstilling. En opp- datert, kvalitetssikret prosess skal bidra til å ytterligere redusere risiko for grønnvasking og sikre produktets integritet som virkemiddel i omstillingen til lavkarbonsamfunnet. Bærekraftig finans- og rådgivningstjenester DNB Markets tilbyr rådgivning til bedrifter og institusjoner om grønne, sosiale og bære- kraftslinkede obligasjoner og lån, samt råd- givning knyttet til egenkapital og oppkjøp og fusjoner (M&A), for å finansiere og fremme overgangen til en bærekraftig framtid. Det blir stadig viktigere for kundene våre å iva- reta ESG-faktorer for å sikre fortsatt tilgang til kapital, og i 2021 nådde ESG-aktiviteten nye høyder. DNB Markets er ledende i det norske markedet for bærekraftige obligasjoner, og har også en ledende posisjon i Norden når det gjelder fusjoner og oppkjøpstransaksjoner innen fornybar energi og infrastruktur med fokus på å muliggjøre energiomstillingen. ESG-analyse DNB Markets er ledende i Norden innen aksjeanalysetjenester og tilbyr disse tjenes- tene til nordiske og internasjonale investorer. ESG-faktorer er integrert i alle våre selskaps- og sektorrelaterte aksjeanalyserapporter. Alle rapportene inneholder et kapittel som spesi- fikt omhandler innvirkningen av ESG-faktorer, samt overgangsrisikoer og -muligheter og fysiske risikoer og muligheter. DNB Markets’ ESG-analyse ble i 2021 kåret som nummer én i Prosperas undersøkelse av norske aksjeana- lysetilbydere. I 2021 ble DNB Markets’ Equity Research-team ytterligere styrket med en egen ESG-analytiker. Bærekraftig pensjonssparing Pensjonsprofilen Neste Generasjon gir per- sonkundene mulighet til selv å styre kapital mot fossilfrie og tematiske klima- og miljøin- vesteringer. Neste Generasjon ble utvidet til å omfatte et fullt sett med pensjonsprofiler i2021, og innholdet utvikles kontinuerlig. Solceller til personkunder Vi har opprettholdt tilbudet om grønn finansi- ering av solceller til kunder som bestiller gjen- nom Fjordkraft, til ekstra gode betingelser. Iløpet av andre halvår utvidet vi denne sat- singen og inngikk tilsvarende avtaler med Ishavskraft og Bodø Energi. Vi vil fortsette å forbedre og videreutvikle dette produktet framover. Interessen var stor gjennom hele året, og vi forventer at høyere strømpriser og søkelys på klima og fornybar energi fortsatt vil skape god etterspørsel iårene som kommer. FAKTA OM FINANSIERINGSMÅLET Finansieringsmålet omfatter produktene som er beskrevet på neste side. For at en finansi- ering skal telle med i målet, må den oppfylle definerte kriterier. Målet er dynamisk og vil kunne justeres løpende for å reflektere til enhver tid gjeldende markedspraksis. De tidli- gere kommuniserte målene for grønn eiendom (130 milliarder kroner) og fornybar energi og infrastruktur (450 milliarder kroner) inngår i den overordnede ambisjonen på 1 500 milliar- der kroner. I tillegg gjelder følgende: → Målperioden er fra 1. januar 2020 til 31. desember 2029. → Målet gjelder det akkumulerte volumet av finansieringer gjennom perioden, ikke utlå- nene ved periodens utløp. → Refinansieringer er inkludert. → For lån vil DNBs kommitterte andel av lånet telle med i måltallet, i tillegg til relevant andel av syndikerte lån/klubblån. → For egenkapitaltransaksjoner og obliga- sjonslån vil transaksjonenes totale rammer DNB-konsernet – Årsrapport 202166 Produkt Beskrivelse Kriterier1) Grønne, sosiale, bærekraftige og bærekraftslinkede obligasjoner Obligasjoner som er i tråd med ICMAs prinsipper for grønne, sosiale, bære kraftige og bærekraftslinkede obligasjoner (Interna- tional Capital Market Association’s Green, Social, Sustainability and Sustainability- Linked Bond Principles), der finansierings- inntektene øremerkes investeringer med miljø messige og/eller sosiale fordeler Obligasjoner som er merket grønne, sosiale, bærekraftige og/eller bærekraftslinkede i samsvar med ICMA-prinsippene og som har en ekstern verifisering som bekrefter en slik tilpasning. Ordinære obligasjo- ner til finansiering av bærekraftig virksomhet Obligasjoner til finansiering av fornybar energi og tilhørende infrastruktur. Kan utvides til å omfatte flere bærekraftige aktiviteter i framtiden. Obligasjoner utstedt av selskaper som primært driver med fornybar energi og/eller tilhørende infrastruktur og tjenester, eller der finansieringsinntektene er spesielt øremerket slike aktiviteter. Underlagt en intern vurderingsprosess for å sikre konsistens og integritet. Grønne lån Lån der inntektene er øremerket investeringer som gir miljøgevinster itrådmed DNBs rammeverk for bære- kraftige produkter Grønne lån som er i tråd med DNBs rammeverk for bære- kraftige produkter med en tredjepartsvurdering. Bærekraftslinkede lån Generelle bedriftslån som er i tråd med LMAs prinsipper for bærekraftslinkede lån (Loan Market Association Sustainability- Linked Loan Principles) og har låne marginer knyttet til mål for resultater innen bærekraft Underlagt en intern vurderingsprosess for å sikre konsistens og integritet. Ordinære lån til finansiering av bære- kraftige aktiviteter Lån til finansiering av fornybar energi ogtilhørende infrastruktur. Kan utvides tilå omfatte flere bærekraftige aktiviteter i framtiden. Lån utstedt til selskaper som primært driver med fornybar energi og/eller tilhørende infrastruktur og tjenester, eller der finansieringsinntektene er spesielt øremerket slike aktiviteter. Underlagt en intern vurderingsprosess for å sikre konsistens og integritet. Egenkapital- finansiering til bære- kraftige aktiviteter/ selskaper Egenkapitalfinansiering (både i børs- noterteegenkapitalmarkeder og unoterte rettede emisjoner eller alternativ kapital- innhenting via salg av rettigheter til fornybare prosjekter) av fornybar energi ogtilhørende infrastruktur.2) Finansiering til selskaper som primært driver med fornybar energi og/eller tilhørende infrastruktur og tjenester, eller der finansieringsinntektene er spesielt øremerket slike aktiviteter. Underlagt en intern vurderingsprosess for å sikre konsistens og integritet. Rådgivning knyttet til bærekraftig gjeld og rådgivning knyttet til ordinær gjeld til bære kraftige aktiviteter Transaksjoner der DNB leverer gjelds- rådgivning til kunder, men der DNB ikke erlångiver Lån som er i tråd med prinsippene for grønne lån fra LMA/ LSTA (Loan Market Association/Loan Syndications & Tra- ding Association Green Loan Principles), prinsippene for bærekraftslinkede lån fra LMA/LSTA eller lån som oppfyller kriteriene angitt ovenfor for «ordinære lån til finansiering avbærekraftige aktiviteter». Finansiering av ren transport Finansiering levert av DNB Finans til person-,transport- og anleggskjøretøy Elektriske eller hydrogendrevne personbiler, eller andre typer personbiler som har null direkte utslipp. Transport- og anleggskjøretøy som har null direkte utslipp. Kjøretøy som brukes til transport av fossilt brensel er ikke inkludert. Framtidige bære- kraftige finansierings- produkter I samsvar med markedsutvikling og utvikling i beste praksis over tid Under utvikling 1)  Transaksjoner som oppfyller kriteriene, kan fortsatt utelukkes fra beregningen på grunnlag av en intern vurderingsprosess. 2)  Kan utvides til å omfatte flere bærekraftige aktiviteter i framtiden. FINANSIERINGSMÅLET Slik skaper vi bærekraftige verdier 67DNB finansierer klimaomstillingen og er en pådriver for bærekraftig verdiskaping telle med i måltallet, ikke justert for antall deltakende banker. Måloppnåelse i 2021 2021 ble nok et rekordår for bærekraftig finans. Globalt ble volumene doblet fra 2020. Veksten var spesielt sterk innen bærekraftige obligasjoner og bærekraftslinkede lånefasili- teter, og mer moderat innenfor grønne lån. Også i DNB var utviklingen sterk, og i 2021 bidro vi med 217 milliarder kroner til finan- siering og tilrettelegging av bærekraftige aktiviteter. Dette er en økning på 126 prosent fra 2020, da volumet var 96 milliarder kroner. Akkumulert over de to årene er volumet 313 milliarder kroner, og det viser at vi er godt på vei mot målet vårt om å finansiere og tilrette- legge 1 500 milliarder kroner til bærekraftige aktiviteter innen 2030. Bærekraftig finansier- ing har stort fokus i konsernet og er en viktig volumdriver for mange områder: → DNB Finans bidro med 14,5 milliarder kroner i låne- og leasingfinansiering av elektriske kjøretøy i de fire nordiske lan- dene der DNB Finans er representert. Det norske og svenske markedet sto for ca. 95 prosent av volumene. Samarbeid med ledende elbilprodusenter bidrar sterkt til DNB Finans’ grønne volum. → DNB Markets var med og tilrettela for 47 bærekraftige obligasjoner med et totalt volum på 83 milliarder kroner. Dette repre- senterte en økning på nær 130 prosent fra 2020. I tillegg kom egenkapitaltransak- sjoner og rådgivningstjenester. Volumet for bærekraftslinkede lån ble mer enn tre- doblet fra året før, spesielt drevet fram av vekst innenfor Ocean Industries (sjømat og shipping) og Retail & Manufacturing. Vi doblet volumet av grønne lån sammen- liknet med 2020, og veksten innen grønn eiendom var den viktigste driveren. 3) Scope 1: Direkte utslipp (driftsmidler virksomheten har operasjonell kontroll over, f.eks. bruk av fossilt brensel). Scope2:Indirekte utslipp fra innkjøpt energi (f.eks. elektrisitet og fjernvarme/-kjøling). 4)  Se «DNB climate target explanations» på dnb.no/bærekraftsrapporter. → Ordinære lån til fornybar- og infrastruktur- selskaper utgjorde mer enn 30 milliarder kroner. Det ble gitt finansiering til forny- barselskaper innen sol, vind og vann, i tillegg til blant annet batteriteknologi og nettkapasitet. Redusere klimagassutslipp DNB har satt mål om netto nullutslipp fra finansierings- og investeringsporteføljen innen 2050. På veien dit har vi som mål å redusere utslippsintensiteten både på porteføljenivå og i vesentlige sektorer innen 2030 (sammenlik- net med 2019-nivåene). Olje og gass, shipping og eiendom er sektorene hvor vi har størst mulighet til å påvirke, og der datatilgjengelig- heten er best og utslippsintensiteten størst. Målene omfatter kundenes Scope 1- og Scope 2-utslipp3) der det er mulig å måle disse og dataene er tilgjengelige. Olje og gass DNB har som mål å redusere CO₂-utslipps- intensitet4) relatert til oppstrømsselskaper i olje- og gassporteføljen med 25 prosent i perioden fra 2019 til 2030. Utslippsintensi- teten beregnes basert på CO₂-utslippsdata per selskap (CO₂-utslippsdata i Scope 1 levert av konsulentselskapet Rystad Energy) og DNBs eksponering mot respektive selskap/ portefølje, og ble indeksert til 100 i 2019. CO₂-data baseres på selskapenes og opera- tørenes rapporterte utslipp for foregående rapporteringsår (2020), samt et estimat for inneværende år (2021). Merk likevel at det er mangelfull tilgang på rapporterte data for enkelte geografiske områder, og at utslipps- data i disse tilfellene er basert på estimater. For å jevne ut kortsiktige endringer benyttes et glidende snitt over tre år. Mens vi legger til grunn en langsiktig, positiv trend i utslippsintensitet, må vi forvente at indeksen i det korte bildet vil kunne bevege Måloppnåelse i 2021: Bærekraftig finansiering fordelt på produkt Milliarder kroner 250 200 150 100 50 0 2020 2021 Bærekraftslinkede lån Grønne lån Finansiering av fornybar energi og andre bærekraftige aktiviteter Miljøvennlig transport Obligasjoner Rådgivning 217 96 Måloppnåelse i 2021: Finansieringsmålet for bærekraftig aktivitet Milliarder kroner Akkumulert volum Mål 2030 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 313 1 500 DNB Finans bidro med 14,5 milliarder kroner i låne- og leasing- finansiering av elektriske kjøretøy. DNB-konsernet – Årsrapport 202168 telle med i måltallet, ikke justert for antall deltakende banker. Måloppnåelse i 2021 2021 ble nok et rekordår for bærekraftig finans. Globalt ble volumene doblet fra 2020. Veksten var spesielt sterk innen bærekraftige obligasjoner og bærekraftslinkede lånefasili- teter, og mer moderat innenfor grønne lån. Også i DNB var utviklingen sterk, og i 2021 bidro vi med 217 milliarder kroner til finan- siering og tilrettelegging av bærekraftige aktiviteter. Dette er en økning på 126 prosent fra 2020, da volumet var 96 milliarder kroner. Akkumulert over de to årene er volumet 313 milliarder kroner, og det viser at vi er godt på vei mot målet vårt om å finansiere og tilrette- legge 1 500 milliarder kroner til bærekraftige aktiviteter innen 2030. Bærekraftig finansier- ing har stort fokus i konsernet og er en viktig volumdriver for mange områder: → DNB Finans bidro med 14,5 milliarder kroner i låne- og leasingfinansiering av elektriske kjøretøy i de fire nordiske lan- dene der DNB Finans er representert. Det norske og svenske markedet sto for ca. 95 prosent av volumene. Samarbeid med ledende elbilprodusenter bidrar sterkt til DNB Finans’ grønne volum. → DNB Markets var med og tilrettela for 47 bærekraftige obligasjoner med et totalt volum på 83 milliarder kroner. Dette repre- senterte en økning på nær 130 prosent fra 2020. I tillegg kom egenkapitaltransak- sjoner og rådgivningstjenester. Volumet for bærekraftslinkede lån ble mer enn tre- doblet fra året før, spesielt drevet fram av vekst innenfor Ocean Industries (sjømat og shipping) og Retail & Manufacturing. Vi doblet volumet av grønne lån sammen- liknet med 2020, og veksten innen grønn eiendom var den viktigste driveren. 3) Scope 1: Direkte utslipp (driftsmidler virksomheten har operasjonell kontroll over, f.eks. bruk av fossilt brensel). Scope2:Indirekte utslipp fra innkjøpt energi (f.eks. elektrisitet og fjernvarme/-kjøling). 4)  Se «DNB climate target explanations» på dnb.no/bærekraftsrapporter. Måloppnåelse i 2021: Bærekraftig finansiering fordelt på produkt Milliarder kroner 250 200 150 100 50 0 2020 2021 Bærekraftslinkede lån Grønne lån Finansiering av fornybar energi og andre bærekraftige aktiviteter Miljøvennlig transport Obligasjoner Rådgivning 217 96 Måloppnåelse i 2021: Finansieringsmålet for bærekraftig aktivitet Milliarder kroner Akkumulert volum Mål 2030 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 313 1 500 Slik skaper vi bærekraftige verdier 69DNB finansierer klimaomstillingen og er en pådriver for bærekraftig verdiskaping seg i både positiv og negativ retning, forårsa- ket av kortsiktige og midlertidige endringer. Videre forventer vi at kunders annonserte initi- ativer for å redusere utslipp først vil reflekte- res i faktiske utslipp om noen år. For 2020 gikk indeksen betydelig ned fra indeksstart på 100 til 88,9, en reduksjon på 11,1prosent. Reduksjonen skyldes en klar ned- gang i porteføljens underliggende vektede utslipp av CO₂ per fat oljeekvivalent fra 2019 til 2020, men er også påvirket av det nevnte glidende snittet over tre år, som gjenspeiler en reduksjon fra høyere utslipp i 2017. Det foreløpige estimatet for 2021 viser at indeksen gikk opp fra 88,9 til 96,9. Hoved- årsaken til økningen ligger i økt eksponering knyttet til enkeltkunders råvaresikring av naturgasspriser, hvor man det seneste året har sett historisk høy volatilitet. Dette er naturlig avtagende, og risikoreduserende råvaresik- ringer inngått av bankens kunder vil midlerti- dig framstå som økt eksponering for banken. Ettersom vi anser at eksponeringen i 2021 var kunstig høy, har vi illustrert et alternativt indeksestimat for 2021 basert på en norma- lisert eksponering knyttet til råvareprissik- ring. Ved å legge til grunn en slik normalisert eksponering, ser vi en marginal reduksjon fra 2020, med en indeksverdi for 2021 på 88,7 –som er på nivå med 2020. DNB er en pådriver for reduksjon i utslipp fra oppstrøms olje- og gassaktiviteter, og vi har sett en sterkt økende bevissthet fra opp- strømsselskapene de seneste årene når det gjelder klimarisiko og energitransisjonen. Selskapene utarbeider nå detaljerte planer for utslippskutt og klimakompenserende tiltak. DNB ønsker å støtte kundene gjennom energitransisjonen både i forbindelse med olje- og gassaktiviteter, og i forbindelse med nye næringer som karbonfangst- og lagring, hydrogenproduksjon, havbunnsmineraler og havvind. DNB har som mål at minst 75 prosent av alle syndikerte lån i olje- og gassporteføljen skal ha en klausul knyttet til bærekraft innen 2025. Dette målet ble lansert i 2021, og gjennom året ble bærekraftstemaer i økende grad en sentral del av de fleste finansieringsdiskusjo- ner. Dette skjedde i takt med at energitran- sisjon og bærekraft ble en stadig mer sentral del av strategien til både olje- og gasselskaper og banker. Noen av våre største kunder i olje- og gassbransjen har allerede inngått lån med bærekraftsklausuler. Gjennom 2021 styrket vi arbeidet med bærekraftsklausuler i lånedo- kumentasjon og samarbeidet mellom invol- verte avdelinger på tvers av DNB. Ettersom porteføljen refinansieres, forventer vi videre økning i bruken av bærekraftsklausuler. Bære- kraftklausuler kan for eksempel relatere seg til selskapenes egne utslipp, ekvatorprinsippene (for prosjektfinansiering), klimaomstillings- relatert forskning, utvikling og investeringer, bærekraftsrelaterte rapporteringskrav med mer. Vi legger opp til å begynne å rapportere på dette fra 2022. Mål for utslippsintensitet, olje og gass Prosent. Indeks, 2019 = 100. 2019 2020 2021E 105,0 100,0 95,0 90,0 85,0 0 88,9 88,7 96,9 100,0 Olje og gass Olje og gass, justert 1) Eksponering knyttet til råvaresikring normalisert. DNB-konsernet – Årsrapport 202170 «Olje og gass, shippingog eiendom er sektorene hvor vi har størst mulighet til å påvirke.» Shipping DNB har som mål å redusere utslippsinten- siteten i shippingporteføljen med 1/3 fra 2019 til 2030. Utslippsintensiteten bereg- nes per skip basert på data rapportert til den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) i 2021 for foregående år (2020) og ble indeksert til 100 i 2019. For 2020 gikk den lånevektede gjennomsnittlige karbon- intensiteten opp med 2,9 prosent. Årsaken til oppgangen var den samme som for Poseidon-målingen (se faktaboks): den spesielle situasjonen innen cruisenærin- gen. For den øvrige delen av porteføljen var det en nedgang på 2,7 prosent, som vi anser som positivt. Hoveddriverne bak nedgangen var en kombinasjon av flåte- fornyelse og operasjonelle effektivi- seringstiltak hos kundene, samt eksis- terende og kommende reguleringer fra IMO og EU. Vi prioriterer i økende grad kunder med strategier og målsettinger for utslippsreduksjon, samt langsiktige planer for flåtefornyelse og avkarbonisering av flåten. Gamle og ofte mindre effektive skip blir gradvis tatt ut av porteføljen og erstattet av nyere og mer drivstoffeffek- tive skip. IMO-reguleringer krever gradvis forbedret effektivitet og reduserte utslipp fra alle nybygg – minst 10 prosent reduk- sjon hvert femte år – og fra 2023 vil tilsva- rende krav gjelde for alle skip i drift. POSEIDON PRINCIPLES Med Poseidon Principles måler vi klimatilpasningen i shippingporteføljen i forhold til den internasjonale sjøfartsorganisasjonens (IMO) mål for reduksjon av kli- mautslipp framover. Vi samler inn utslippsdata for hvert enkelt skip, beregner karbonintensitet for skipet, sam- menlikner med relevant måltall for aktuell undersektor, og finner ut om intensiteten er på, innenfor eller utenfor målet for undersektoren. Dette gir oss et avvik i prosent (en «delta», negativ eller positiv) for hvert skip. Det er 57 ulike kategorier basert på skipstype og størrelse, med hver sine referansebaner. Den relevante enheten for karbonintensitet i shipping er antall gram CO₂-utslipp per enhet transportarbeid, uttrykt i tonn-mil. I IMO og Poseidon Principles er denne oppgitt som AER, Annual Efficiency Ratio, i samsvar med IMOs definisjon. Utslipps- dataene som brukes i beregningen er verifiserte data som selskapene også har rapportert til IMO etter årets slutt. Utregningene for 2020 er gjort av DNV. For å måle porteføljetilpasningen, aggregerer vi deltaen for alle skipenes og beregner en lånevektet delta for hele porteføljen basert på låneporteføljen per 31. desember 2021. Denne portefølje-deltaen («portfolio alignment») rapporteres til sekretariatet for Poseidon Principles innen 30. november hvert år, for det foregående året. For 2020 var DNBs portefølje-delta («alignment») 9,5 prosent, det vil si over målet, opp fra 2,5 prosent for 2019. Årsaken til økningen (økt avvik) kan utelukkende tilskrives cruiseporteføljen, og spesielt den krevende situasjonen i denne næringen i 2020. Mens de totale utslippene fra bankens cruiseportefølje gikk kraftig ned i 2020, så gikk de relative utslippene (karbonintensiteten, dvs. utslipp i forhold til distanse og vekt) dramatisk opp. Hovedårsaken er ganske enkelt at verdens cruiseflåte var ute av drift i store deler av året, med mange skip i såkalt «varmt opplag». Det vil si at de forbrenner noe drivstoff også mens de ligger i havn av hensyn til beredskap og vedlikehold. Størstedelen av verdens cruiseskipflåte har ennå ikke tilgang til landstrøm. Noe av endringen skyldes også en liten endring i beregningsmetoden for karbonin- tensitet for passasjerfartøyer som også slo negativt ut i forhold til året før. For resten av shippingporteføljen, i hovedsak laste- skip, gikk utviklingen i motsatt retning, med en relativ forbedring på om lag fem prosentpoeng i forhold til Poseidon-målene. Slik skaper vi bærekraftige verdier 71DNB finansierer klimaomstillingen og er en pådriver for bærekraftig verdiskaping Vi har også satt et mål om at minst 80 prosent av alle syndikerte låne- og kredittfasiliteter skal inkludere en klausul tilknyttet bærekraft innen 2025. Vi har allerede arbeidet i flere år med å få inn klausuler om ansvarlig resirkulering av skip. Det tar en viss tid å fornye en hel portefølje og erstatte gamle avtaler med nye, men vi er på god vei, og i 2021 inneholdt alle nye låneavtaler en klausul om ansvarlig resirkulering. I tillegg ønsker vi i økende grad å knytte betingelsene i låne avtalene til konkrete bærekraftsmål, slik at prisen på lånet (marginen) avhenger av måloppnåelse på forhåndsbestemte bære- krafts mål ihenhold til avtalte KPI-er. Bære- krafts linkede lån og obligasjoner er et relativt nytt produkt innen shipping, men vi gjorde et økende antall transaksjoner i løpet av 2021. Ettersom klima og utslipp anses å være den største bærekraftsutfordringen i bransjen, er det vanligst å knytte finansieringene til mål for utslippsreduksjon, som for eksempel reduksjons baner for karbonintensitet. Vanlig- vis brukes reduksjonsbanene (trajec tories) fra Poseidon Principles som er velkjent og i tråd med den internasjonale sjøfarts organisasjonens strategiske mål, men i enkelte tilfeller avtales egne reduksjonsmål basert på selskaps- spesifikke forhold. Utviklingen drives fram både av bankene og deres kunder, og er med på å fremme transparens, strategier og konkrete mål rundt bransjens største utfordring. Fra 2022 vil vi rapportere på denne KPI-en årlig. Næringseiendom For å kunne rapportere på målet om utslipps- reduksjon i næringseiendomsporteføljen er vi avhengig av å både ha en målemetode og tilgang på tilstrekkelig data av høy nok kvali- tet. Det er igangsatt en pilot for å vurdere om målemetoden kjent som PCAF (Partnership for Carbon Accounting Financials) kan benyttes til dette formålet. I tillegg er vi i dialog med bransjeorganisasjoner og andre relevante eksterne parter for å se på hvordan vi kan benytte dagens tilgjengelige data til å måle utslippsintensitet. Vi vil rapportere framdrift på næringseiendomsmålet fra 2022, og da inkludere historikk. Livsforsikring Vi har som mål å redusere utslippsintensiteten i livsforsikringsporteføljen med 55 prosent innen 2030, sammenliknet med 2019-nivå. I2020 ble utslippsintensiteten redusert med 45 prosent. Reduksjonen var unormalt stor, noe som særlig skyldtes at andelen investerin- ger i energi i underliggende fond gikk mye ned gjennom året. I 2021 økte utslippsintensite- ten med 21,2 prosent, i stor grad drevet av at andelen investeringer i energi i underliggende fond økte igjen. Det forventes volatilitet fram- over, noe disse store svingningene fra år til år viser. Fra utgangspunktet i 2019 var utslipps- intensiteten 20,6 prosent lavere i 2021. Dette viser en positiv utvikling mot å oppnå målset- tingen om 55 prosent reduksjon innen 2030. VEIEN VIDERE Produkter Et relevant utvalg av produkter og tjenester er vårt viktigste verktøy for å være en pådriver for bærekraftig omstilling, og dette området prioriteres videre i 2022. Et suksesskriterium her er breddekompetanse innen våre eksis- Mål for utslippsintensitet, shipping Prosent. Indeks, 2019 = 100. Shipping Shipping, eks. cruise Mål 2030 2019 2020 120 100 80 60 … 0 DNB-konsernet – Årsrapport 202172 terende bærekraftsprodukter, og vi jobber målrettet med å styrke denne for å sikre at vi kan gi gode råd til kundene og ta mulig- hetsrommet det grønne skiftet gir. Parallelt vil vi utvide produktbredden og jobber med ulike konkrete initiativer for nyutvikling. Ett eksempel er grønne innskudd. Et annet kon- kret produktinitiativ er rettet mot transisjons- selskapene, de som har begynt på reisen mot lavutslippsamfunnet, men fortsatt har en vei å gå. Samtidig som vi er klar over viktigheten av nye produkter, er vi også opptatt av å ha gode prosesser og rutiner for å sikre kvaliteten og integriteten i vår bærekraftige finansierings- portefølje. Vi er opptatt av at de bærekraftige produktene vi tilbyr skal ha en målbar bære- kraftseffekt. Dette er viktig i både prisings- og risikosammenheng, og vil være høyt prioritert framover. For å minimere operasjonell risiko iprosessene knyttet til bærekraftig finansier- ing vil vi jobbe kontinuerlig med å automati- sere istørst mulig grad. Vi arbeider med kompetansebygging og kvali- tetssikring av prosessen for bærekraftslinkede lån i DNB for å sikre at beste praksis følges. KPI-ene som benyttes skal være relevante ibransjer selskapet opererer i, og kunne knyt- tes til kundens overordnede bærekraftstra- tegi. Vi ønsker at flere KPI-er benyttes, og at disse treffer flere av dimensjonene i ESG. For de ulike KPI-ene skal målene som settes være ambisiøse og strekke seg ut over «business as usual» og bransjestandard. Målene bør være kvantifiserbare, skal kunne måles mot en bench mark og må kunne dokumenteres. Vi oppfordrer også til størst mulig åpenhet ikommunikasjonen rundt bærekraftselemen- tet islike transaksjoner. Oppdatering av strategien De bærekraftige målene i strategien skal utvides i løpet av 2022. De sektorspesifikke utslippsmålene skal komplementeres av flere industrier, som for eksempel transport, pro- sessindustri og varehandel. I tillegg skal vi istørre grad spesifisere hvordan vi skal jobbe med de prioriterte bærekraftstemaene, som naturmangfold og sirkulærøkonomi. Kompetanse Vi fortsetter arbeidet med å styrke vår kom- petanse innen bærekraft og holde den konti- nuerlig oppdatert, for å sikre langsiktig verdi- skaping og ivareta vår rolle som pådriver for bærekraftig omstilling. Mot slutten av 2021 ble det gjennomført introduksjonsopplæ- ring i bærekraft for alle nyansatte. I løpet av 2022 vil det bli gjennomført e-læringskurs ibærekraft og ESG for alle ansatte som jobber ibedriftsområdet. I tillegg vil det gjennom- føres workshops for alle ansatte som jobber direkte med bedriftskunder, der fokuset vil være på rådgivning, bærekraftig produktpor- tefølje og ESG-risikoforståelse. Det er utarbei- det en kompetanseplan for bærekraft og ESG innenfor bedriftsområdet, som vil gjennomfø- res i2022. «Vi har allerede arbeidet i flere år med å få inn klausuler om ansvarlig resirkulering av skip.» Slik skaper vi bærekraftige verdier 73DNB finansierer klimaomstillingen og er en pådriver for bærekraftig verdiskaping Håndtering av naturmangfolds- risiko er en viktig del av vårt arbeid med ansvarlige investeringer. Naturmangfold Naturmangfold ble i 2020 definert som et tematisk fokusområde for DNB Asset Manage- ment (DAM), vårt kapitalforvaltningsselskap. Tap av naturmangfold og klimaendringer er tett sammenkoblet. Naturen absorberer store mengder klimagasser og demper de skade- lige effektene av klimaendringer.1) Å fremme naturmangfold er derfor en viktig del av løs- ningen på klimautfordringene, og en forutset- ning for å oppnå FNs bærekraftsmål. Tap av naturmangfold skyldes blant annet menneskelig aktivitet, gjennom påsatte bran- ner i regnskogene, landbruk som tar stadig større plass i alle verdensdeler og byer som vokser i takt med befolkningsveksten. WWF peker på matproduksjon som den største dri- veren av avskoging, overforbruk av vann, tap av naturmangfold og jordforringelse.2) Ifølge World Economic Forum er tap av naturmangfold en av de mest alvorlige risiko- ene verdensøkonomien står overfor de neste ti årene.3) EU har estimert at halvparten av verdens totale bruttonasjonale produkt er utsatt på grunn av næringslivets avhengighet av naturen og dens tjenester.4) 1)  Lenke til rapporten «IPBES-IPCC Co-Sponsored Workshop Report on Biodiversity and Climate Change»: https://ipbes.net/events/launch-ipbes-ipcc-co-sponsored-workshop-report-biodiversity-and-climate-change 2)  Lenke til rapporten «Bringing It Down To Earth: Nature Risk & Agriculture» fra WWF: https://wwf.panda.org/wwf_news/?2660466/nature-finance-risk-and-agriculture 3)  Lenke til rapporten «The Global Risks Report 2022» fra World Economic Forum: https://www.weforum.org/reports/global-risks-report-2022/digest 4)  Lenke til rapporten «Half of world’s GDP moderately or highly dependent on nature» fra EU: https://ec.europa.eu/environment/biodiversity/business/news/news-186_en.htm På grunnlag av dette har DAM jobbet med relatert tematikk som hav, avskoging og areal- bruk i lengre tid. Arbeidet har blant annet vært rettet mot palmeolje, kjøttproduksjon, soya, verdens arvsteder (UNESCO World Heritage Sites) og bærekraftig hav. HVA BLE GJORT I 2021? Håndtering av naturmangfoldsrisiko er en viktig del av vårt arbeid med ansvarlige inves- teringer. DAM signerte i 2021 Finance for Bio- diversity Pledge, et opprop for beskyttelse av naturmangfold. Initiativet støttes av 84 aktø- rer med mer enn 12,6 billioner euro i samlet forvaltningskapital. DAM lanserte også et forventningsdokument for naturmangfold. Dokumentet beskriver våre forventninger til selskaper når det gjelder naturmangfold, inkludert avskoging. Vi forven- ter høy grad av åpenhet om hvordan selskaper identifiserer, vurderer og håndterer risikoer og muligheter knyttet til naturmangfold, både i forbindelse med selskapets egen praksis, og deres leverandørers praksis. DNB-konsernet – Årsrapport 202174 Basert på forventningsdokumentet førte vi i 2021 23 dialoger med naturmangfold og avskoging som tema. Dialogene førte vi både individuelt og i ulike investorsamarbeid og ini- tiativer, inkludert FAIRR-initiativet5). I møtene ba vi om tilbakemelding på forventningsdo- kumentets relevans, samt eventuelle avvik i selskapenes praksis. Tilbakemeldingene på dokumentet har vært gode, og flere selskaper har uttrykt at de vurderer å forbedre praksis på bakgrunn av det. Overordnet har vi i 2021 lagt et godt funda- ment for videre arbeid med naturmangfold. Finance for Biodiversity Pledge gir et solid utgangs punkt for å etablere målsettinger og rapportering, og forventningsdokumentet fun- gerer som en veileder for dialog og påvirkning. Se forventningsdokumentet på dnb.no/ bærekraftsrapporter. VEIEN VIDERE Signering av Finance for Biodiversity Pledge innebærer forpliktelser innenfor følgende områder, som vi vil jobbe med i 2022 og årene framover: → kunnskapsdeling og samarbeid → dialog og påvirkning av selskaper → vurdering av selskapers innvirkning pånatur mangfoldet, inkludert utvikling avmåleindikatorer → målsetting for arbeidet → rapportering av arbeidet 5)  FAIRR-initiativet er et globalt nettverk av investorer som samarbeider om problematikk knyttet til intensiv dyreproduk- sjon, og generelt om muligheter og risikoer knyttet til matvaresystemer. FAIRR er en ikke-statlig, frivillig organisasjon som hjelper investorer med å utøve sin innflytelse som ansvarlige kapitalforvaltere, samtidig som den langsiktige verdien av investeringsporteføljer ivaretas. Dette arbeidet bidrar til konsernets over- ordnede mål om å løfte naturrisiko gjennom kunde dialog, forventninger og bransje- retnings linjer for relevante sektorer. Naturmangfold vil også være et fokusområde for utlånssiden. Slik skaper vi bærekraftige verdier 75DNB finansierer klimaomstillingen og er en pådriver for bærekraftig verdiskaping Rapportering av klimarelaterte risikoer og muligheter Konsernledelsen har besluttet å etablere en konsern- overgripende bærekrafts- komité. Med utgangspunkt i anbefalingene fra Task Force on Climate-related Financial Disclosures (TCFD)1) gir vi her en kort oppsummering av DNBs framdrift når det gjelder å forstå og tilpasse virksomheten til risikoer og muligheter som følger av klimaendringene og overgangen til et lavutslippssamfunn. 1)  Lenke til anbefalingene fra TCFD: https://assets.bbhub.io/company/sites/60/2021/07/2021-TCFD-Implementing_ Guidance.pdf TCFD-anbefalingene har siden introduksjonen i 2017 utviklet seg til å bli globalt anerkjente retningslinjer for hvordan selskaper bør infor- mere om klimarelaterte risikoer og muligheter. For noen av temaene som omtales i denne delen viser vi til andre steder i rapporten der disse er beskrevet i mer detalj. Per i dag finnes det ikke en universelt aner- kjent rapporteringsstandard for bærekraft på samme måte som for finansiell rapportering, men det er en økende grad av harmonisering på området. I november 2021 ble etablerin- gen av International Sustainability Standards Board (ISSB) presentert. Dette er et initia- tiv fra IFRS Foundation og en rekke globalt ledende standardsettere, med formål om å samordne selskapenes rapporteringsstan- darder og gjøre bærekraftsrapportering mer standardisert og sammenliknbar på tvers av bransjer og geografiske områder, og mer foku- sert på vesentlighet. Det er forventet at EU og ISSB vil koordinere sitt arbeid med nye stan- darder, noe som vil forenkle sammenlikning og samarbeid på tvers av regioner. Arbeidet med standardisering og utvikling av kvantitative måleparametere vil bedre tilgan- gen til og kvaliteten på data og gi mer presis, kvantitativ og sammenliknbar informasjon om kunders klimagassutslipp, samt tiltak for å redusere disse. Dette vil være viktig for å få en mer nøyaktig vurdering av DNBs klima risiko, hvor risiko knyttet til utlånsporteføljen for bedrifter er den mest vesentlige, og hvordan vi skal bidra til et bærekraftig samfunn både gjennom oppfølging av kunder og i vår egen virksomhet. De viktigste leveransene i 2021, som er beskrevet i større detalj i de påfølgende avsnittene, er: → etablering av en konsernovergripende bærekraftskomité og en egen ESG-enhet ibedriftskundeområdet → oppdatering av konsernets bærekraftige konsernstrategi med blant annet konkrete mål for reduksjon av klimagassutslipp og mål for bærekraftig finansiering → gjennomføring av to pilotprosjekter for testing av risiko-/scenarioanalyser for å vurdere klimarisiko på porteføljenivå DNB-konsernet – Årsrapport 202176 Rapportering av klimarelaterte risikoer og muligheter VIRKSOMHETSSTYRING Våre styringsprinsipper for samfunnsansvar, som også danner grunnlaget for hvordan vi arbeider med og følger opp klimarisiko, er øverst i hierarkiet for virksomhetsstyring. Styret har det overordnede ansvaret for disse prinsippene. I 2021 vedtok konsernledelsen og styret konsernets oppdaterte bærekraftige strategi med ambisiøse mål og delmål (se side 25). I 2020 ble Climate Task Force opprettet, et konsernprosjekt rettet mot å øke innsikten i og koordinere arbeidet med klimarisiko, med spesielt fokus på utlånsporteføljen. Konsern- prosjektet ble ferdigstilt i 2021, og funn og anbefalinger ble lagt fram for og diskutert i styret og konsernledelsen som en del av grunnlaget for utarbeidelsen av konsernets oppdaterte bærekraftige strategi. Det er stor aktivitet innen bærekraft flere steder i konsernet. For å sikre en koordinert innsats og tett oppfølging av konsernets stra- tegiske bærekraftsmål har konsernledelsen besluttet å etablere en konsernovergripende bærekraftskomité ledet av konserndirektør for Kommunikasjon og bærekraft. Hovedansvaret vil være å sikre framdrift og måloppnåelse i bærekraftsarbeidet, og å vurdere konsernets ambisjonsnivå og langsiktige konkurransekraft i lys av markedsutviklingen. Komiteen skal i tillegg følge opp konsernets implementering av lover og regelverk på ESG-området. Det er også etablert en ESG-enhet i bedrifts- kundeområdet for å styrke og legge til rette for arbeidet som gjøres innen blant annet kompetanseheving, risikovurdering, rapporte- ring og utvikling av produkter for bærekraftig finansiering. For mer informasjon om konsernets virksomhets styring se Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse på dnb.no/ bærekraftsrapporter. Slik skaper vi bærekraftige verdier 77DNB finansierer klimaomstillingen og er en pådriver for bærekraftig verdiskaping STRATEGI Den bærekraftige strategien, som er beskrevet i kapittelet Overordnede mål og strategiske ambisjoner, setter en tydelig retning for hvordan vi skal nå vårt langsiktige mål om å ha både utlåns- og forvaltningsporteføljer med netto null utslipp av klimagasser innen 2050. DNB skal være en pådriver for bære- kraftig omstilling, noe som innebærer at vi arbeider aktivt for å hjelpe kundene med klima omstilling og har satt konkrete vekst- mål for å finansiere og tilrettelegge for bære kraftige aktiviteter. Les mer om dette i kapitelet Finansiere klimaomstillingen gjennom bære kraftige produkter. Strategien skal sikre at DNB bidrar til at kunder reduserer sin medvirkning til klimaendringene og sin klima relaterte risiko. DNBs mål om å redusere utslipps intensitet i utlånsporteføljen fokuserer derfor på de sektorene som er mest eksponert mot klima risiko og samtidig er vesentlige for DNB og norsk næringsliv: nærings eiendom, olje og gass og shipping. KVALITATIV ANALYSE AV UTLÅNS- PORTEFØLJEN FOR BEDRIFTER I ovennevnte Climate Task Force ble det fore- tatt en kvalitativ vurdering av store deler av utlånsporteføljen for større bedriftskunder sammen med en kvantitativ vurdering av sek- torene som både forventes å bli sterkt påvir- ket av det grønne skiftet, og som er viktige for DNB. Utlånsporteføljen har desidert størst eksponering i Norden, med om lag 75 prosent, etterfulgt av resten av Europa med om lag 4 prosent. For de geografiske områdene som er relevante for DNB, ble overgangs risiko gene- relt vurdert til å være større enn fysisk risiko. Overgangsrisikoen ble vurdert sett i lys av markedsrisiko, regulatorisk risiko og teknolo- giutvikling. Vurderingen viste at klimarisikoen varierte mellom ulike sektorer. I tillegg så vi i flere av sektorene stor variasjon mellom ulike undersegmenter og hvordan risikoen traff de ulike aktørene, noe som synliggjør behovet for å følge opp klimarisiko på bedriftsnivå. De viktigste risikofaktorene for de ulike sektorene er beskrevet i tabellen ovenfor. Sektor Klimarisiko – viktigste risikofaktorer Andel av bedrifts- utlånsporteføljen målt i eksponering ved mislighold (EAD, prosent) Nærings- og boligeiendom 1. Markedsrisiko (mest framtredende for næringseiendom), f.eks. energistandard og -effektivitet,oppgraderingsbehov 2. Regulatoriske endringer (mest framtredende for boligeiendom), f.eks. endring i krav tilbyggestandard, krav om avfallshåndtering/resirkulering 32,1 Olje, gass og offshore 1. Regulatoriske endringer, f.eks. knyttet til CO₂-utslipp, skatt og rammebetingelser 2. Markedsrisiko, f.eks. reduksjon i tilgang til kreditt og lavere interesse fra egenkapitalinvestorer 3. Fysisk risiko, f.eks. ekstremvær 8,7 Shipping 1. Regulatoriske endringer, f.eks. utslippskrav 2. Teknologi, f.eks. reduksjon av CO₂ i drivstoff, myndighetsstøtte 3. Markedsrisiko (varierer i ulike undersektorer), f.eks. etterspørselsvridning mot skip med lavereutslipp, transport av varer med høyt CO₂-innhold 4,2 Fornybar energi 1. Markedsrisiko (stor variasjon mellom risikodriverne innen solkraft, vindkraft, vannkraft og kraft- distribusjon), f.eks. utviklingstakt nasjonalt og globalt, infrastruktur, eksportkapasitet 2. Regulatoriske endringer, f.eks. stabilitet i rammebetingelser, myndighetsstøtte 5,7 Bygg og anlegg 1. Markedsrisiko (mest framtredende innen næringseiendom), f.eks. skjerpede krav til reduserte utslipp på byggeplass, oppgradering av maskinpark 2. Regulatoriske endringer, f.eks. økte tekniske krav, utslipps- og rapporteringskrav for verdi- kjeden med påfølgende kostnadsøkninger 2,4 DNB-konsernet – Årsrapport 202178 KVANTITATIV ANALYSE AV UTLÅNS- OG FORVALTNINGSPORTEFØLJEN Både utlåns- og kapitalforvaltningsvirksom- heten deltar i TCFD-pilotprosjektene ledet av finansinitiativet under FNs miljøprogram (UNEP FI). Tredje fase knyttet til scenarioana- lyser ble ferdigstilt i 2021. Vi fant at metodikk og verktøy utviklet av UNEP FI/Oliver Wyman fungerer godt, og arbeidet ga god innsikt i hvordan klimarisikoen kan utvikle seg i ulike framtidsscenarioer. Dette gir et godt grunnlag for den videre innlemmingen av klimarisiko i vår risikostyring og finansielle planlegging. I 2021 inviterte Finansdepartementet og Klima- og miljødepartementet norske finans- foretak til å teste verktøyet Paris Agreement Capital Transition Assessment (PACTA). Verk- tøyet er utviklet av 2° Investing Initiative og skal hjelpe finansforetak å vurdere i hvilken grad deres porteføljer er eksponert mot kli- marisiko. Pilotprosjektet besto av to deler, en for investorer og en for banker, og DNB deltok i begge. Under trekker vi fram noen av erfaringene fra arbeidet med pilotprosjektene. Scenarioanalyse av utlånsporteføljen for bedrifter ved bruk av UNEP FIs verktøy Transition Check I 2021 ble arbeidet med UNEP FIs TCFD-pilot- prosjekt videreført med testing av det nyut- viklede verktøyet Transition Check. Metoden gir mulighet for framskrivninger av sannsynlig- het for mislighold justert for klimarisiko. Dette er basert på kundenes gjeldende risikoprofil, sektortilhørighet og individuelle ESG-data, sett i kombinasjon med ulike scenarier for å nå temperaturmålet i Parisavtalen. Funnene ble brukt i kombinasjon med DNBs eget ramme- verk for beregning av forventet tap på utlån (under IFRS). Resultatene gir en indikasjon på den finansielle risikoen knyttet til overgangs- risiko i ulike scenarier for overgangen til et lavutslippssamfunn. Metoden gir viktig innsikt til bruk i videre arbeid med klimarisiko, samtidig som den har klare begrensninger. Ettersom den kun foku- serer på overgangsrisiko, er viktige aspekter ved fysisk risiko enn så lenge utelatt. På kort og mellomlang sikt betrakter DNB imidlertid overgangsrisiko å være den mest vesentlige klimarisikokilden. Datagrunnlag og -kvalitet «DNBs mål om å redusere utslipps intensitet i utlånsporteføljen fokuserer derfor på de sektorene som er mest eksponert mot klimarisiko og samtidig er vesentlige for DNB og norsk næringsliv: nærings- eiendom, oljeoggass og shipping. » Slik skaper vi bærekraftige verdier 79DNB finansierer klimaomstillingen og er en pådriver for bærekraftig verdiskaping «På kort og mellomlang sikt betrakter DNB imidlertid overgangsrisiko å være den mest vesentlige klimarisikokilden.» varierer fra bransje til bransje, og spesielt der utlånsporteføljen har mange mindre og lokale kunder har det vært nødvendig å bruke gene- relle gjennomsnittsdata som estimat i vurde- ringene. Videre er analysens forutsetning om å opprettholde uendret portefølje fram til 2040 urealistisk, men resultater med en slik statisk begrensning gir likevel en viktig indikasjon på behov og retning for framtidig kredittalloke- ring. Til tross for begrensninger og betydelig usikkerhet gir analysen likevel nyttig innsikt og bevissthet rundt arbeidet med klimarisiko som vi vil bygge videre på. Les mer om DNBs arbeid med Transition Check- verktøyet og klimarisikostyring i pilar 3-rapporten på ir.dnb.no. Scenarioanalyse av utlånsporteføljen for bedrifter ved bruk av PACTA Hensikten med pilotprosjektet var å teste hvor godt verktøyet dekker DNBs utlånsportefølje for bedrifter, og om det gir verdifull og nyttig innsikt som vi ønsker å bygge videre på. Målet var å få en bedre oversikt over klimarisikoen knyttet til porteføljen, samt antakelser om framtidig utvikling for å kunne sammenlikne oss mot en benchmark2) og målene satt i 2)  Paris Agreement Capital Transition Assessment (transitionmonitor.com) – benchmark brukt i pilotprosjektet besto avalleselskaper som dekkes i Asset Resolutions datasett for banker. 3)  https://www.transitionmonitor.com/wp-content/uploads/2020/09/PACTA-for-Banks-Methodology-Document.pdf 4)  Anvendte scenarioer: 1,5°C: AIM-CGE, 2°C: AIM-CGE, GCAM, IMAGE, REMIND, 3°C: AIM-CGE. Parisavtalen. Verktøyet dekker et begrenset utvalg sektorer, vist i figuren nedenfor, som til sammen står for rundt 75 prosent av de glo- bale klimagassutslippene3). Samlet sett anser vi tilnærmingen som interessant, og den har gitt god læring for framtidig arbeid med kli- marisiko. Vi fant imidlertid også svakheter som tilsier at verktøyet bør videreutvikles og kom- bineres med andre verktøy før det eventuelt brukes som grunnlag for strategisk handling. Scenarioanalyse av forvaltningsporteføljen Innen kapitalforvaltning fortsatte vi i 2021 arbeidet med å kartlegge og måle klima- relaterte risikoer og muligheter på sel- skaps- og porteføljenivå. I tråd med TCFD brukte vi scenarioanalyser for å identifisere mulige utfall av klimarelaterte risiko- og mulighetsfaktorer. Som oppfølging av deltakelsen i UNEP FIs TCFD-pilotprosjekt for investorer, som star- tet i 2018, deltok vi i 2021 i andre fase. Vi har allerede vært med på å utvikle en metode for måling av finansiell effekt i ulike klima- scenario analyser på selskaper og porteføljer, sammen med 19 internasjonale investorer og konsulentselskapet Carbon Delta. Carbon Delta ble kjøpt opp av MSCI ESG, og deretter ble metodikkene utvidet og forbedret basert på innspill fra investorer, inkludert DNB. Fon- dene ble evaluert i klimascenarier med tem- peraturstigninger på henholdsvis 1,5°, 2° og 3° Celsius4). Innsikten fra analysene brukes både iutvikling av retningslinjer og i aktiv eierskaps- utøvelse ved dialog og stemmegivning. Potensiell finansiell påvirkning på selskaper under ulike klimascenarier benyttes i økende grad av forvalterteamene i deres vurderinger. Vi benytter en rekke tilnærminger for å vur- dere klimarisiko i fondene vi forvalter. I 2021 inkluderte dette deltakelse i initiativet fra Sektorer dekket av PACTA-pilotprosjektet (markert grønt): Kilde: PACTA Oppstrøms- aktivitet Utvinning Leverandører, entreprenører Utvinning av kalkstein Produksjon Utvinning av jernmalm Deleleverandører Midtstrøms- aktivitet Separasjon og foredling Bilprodusenter Produksjon Omdanning Produksjon Flyprodusenter Nedstrøms- aktivitet Lagring Deleleverandører og forhandlere Betong Overføring Sluttprodukter Eiere Handel Verksteder Bygg og anlegg Distribusjon Operatører Olje og gass Kull Bilindustri Person- og varebilder Sement Kraft Stål Luftfart DNB-konsernet – Årsrapport 202180 Parisavtalen. Verktøyet dekker et begrenset utvalg sektorer, vist i figuren nedenfor, som til sammen står for rundt 75 prosent av de glo- bale klimagassutslippene3). Samlet sett anser vi tilnærmingen som interessant, og den har gitt god læring for framtidig arbeid med kli- marisiko. Vi fant imidlertid også svakheter som tilsier at verktøyet bør videreutvikles og kom- bineres med andre verktøy før det eventuelt brukes som grunnlag for strategisk handling. Scenarioanalyse av forvaltningsporteføljen Innen kapitalforvaltning fortsatte vi i 2021 arbeidet med å kartlegge og måle klima- relaterte risikoer og muligheter på sel- skaps- og porteføljenivå. I tråd med TCFD brukte vi scenarioanalyser for å identifisere mulige utfall av klimarelaterte risiko- og mulighetsfaktorer. Som oppfølging av deltakelsen i UNEP FIs TCFD-pilotprosjekt for investorer, som star- tet i 2018, deltok vi i 2021 i andre fase. Vi har allerede vært med på å utvikle en metode for måling av finansiell effekt i ulike klima- scenario analyser på selskaper og porteføljer, sammen med 19 internasjonale investorer og konsulentselskapet Carbon Delta. Carbon Delta ble kjøpt opp av MSCI ESG, og deretter ble metodikkene utvidet og forbedret basert på innspill fra investorer, inkludert DNB. Fon- dene ble evaluert i klimascenarier med tem- peraturstigninger på henholdsvis 1,5°, 2° og 3° Celsius4). Innsikten fra analysene brukes både iutvikling av retningslinjer og i aktiv eierskaps- utøvelse ved dialog og stemmegivning. Potensiell finansiell påvirkning på selskaper under ulike klimascenarier benyttes i økende grad av forvalterteamene i deres vurderinger. Vi benytter en rekke tilnærminger for å vur- dere klimarisiko i fondene vi forvalter. I 2021 inkluderte dette deltakelse i initiativet fra Sektorer dekket av PACTA-pilotprosjektet (markert grønt): Kilde: PACTA Oppstrøms- aktivitet Utvinning Leverandører, entreprenører Utvinning av kalkstein Produksjon Utvinning av jernmalm Deleleverandører Midtstrøms- aktivitet Separasjon og foredling Bilprodusenter Produksjon Omdanning Produksjon Flyprodusenter Nedstrøms- aktivitet Lagring Deleleverandører og forhandlere Betong Overføring Sluttprodukter Eiere Handel Verksteder Bygg og anlegg Distribusjon Operatører Olje og gass Kull Bilindustri Person- og varebilder Sement Kraft Stål Luftfart Finansdepartementet og Klima- og miljøde- partementet hvor flere norske kapitalforval- tere var med i et PACTA-koordinert prosjekt om analyse av klimatilpasning for norske finansinstitusjoner. Pilotprosjektet ble gjen- nomført av 2° Investing Inititave (2DII), som også har utarbeidet en rapport hvor de sam- menstiller resultatet for Norge og sammen- likner det med de andre landene som har gjennomført liknende kartlegging (Østerrike, Sveits og Liechtenstein). For DNBs del dekket PACTA-vurderingen 9,6 prosent av aksjebe- holdningen og 8,4 prosent av obligasjonsbe- holdningen, og representerte henholdsvis 46 prosent av aksjeutslippene og 32 prosent av obligasjonsutslippene.  I 2021 fortsatte vi påvirkningsarbeidet rettet mot norske selskaper på området klimarisikoer og -muligheter. Dialogene som har vært holdt med de fleste større, børsnoterte selskapene, har styrket gjensidig klimarisikoforståelse og fremmet overgang til lavutslippssamfunnet. For mer informasjon om vår TCFD- rapportering i kapitalforvaltningen, se DNB Asset Management Annual Report på dnb.no/ bærekraftsrapporter. RISIKOSTYRING Vi arbeider kontinuerlig for å bedre integrere klimarisiko i risikostyringen vår. For utlånspor- teføljen, som er området som har størst effekt Slik skaper vi bærekraftige verdier 81DNB finansierer klimaomstillingen og er en pådriver for bærekraftig verdiskaping på vår klimarisiko, har vi jobbet med systema- tisering, både internt og ut mot kundene. For alle kunder med et kredittengasjement på over 8 millioner kroner skal ESG-risiko vurde- res og kommenteres i kredittsaken. Er kreditt- engasjementet på over 50 millioner kroner, skal en ESG-risikoklassifisering tildeles ved bruk av eget ESG-risikovurderingsverktøy. En oppdatert versjon av verktøyet ble implemen- tert i 2021, og erfaringen med verktøyet er god. I løpet av året tok vi også i bruk bransje- spesifikke moduler for næringseiendom, olje og gass, shipping og bygg og anlegg, samt en ny modul for Private Equity. ESG-vurderin- ger er en integrert del av kredittbeslutnings- prosessen ved etablering av nye bedriftslån. ESG-risiko blir vurdert på lik linje med andre risikofaktorer. ESG-vurderingene på transaksjonsnivå gir et godt grunnlag for dialog med kundene om hvordan de utnytter muligheter og håndterer iboende ESG-risiko i bransjen de er virksomme i, og hvordan dette kan påvirke selskapets finansielle styrke over tid. Det er også utviklet et ESG-kundedialogskjema for å sikre at kun- dene har en god forståelse av hvilke ESG- områder DNB oppfatter som vesentlige i sin risikostyring. 5)  Delmålene inkluderer kunders Scope 1- og 2-utslipp. Det er usikkerhet knyttet til datagrunnlaget, men data- kvaliteten er forventet å forbedres over måleperioden. Utgangspunktet for målene er 2019, men ved store svingninger fra år til år benyttes et vektet snitt for perioden 2017–2019. Les mer om beregningsmetodikk for målene her: https://www.dnb.no/portalfront/nedlast/en/about-us/corporate-responsibility/2021/DNB_climate_targets_explanations.pdf For mer informasjon om konsernets risiko- styring se pilar 3-rapporten på ir.dnb.no. MÅL OG TILTAK I DNB støtter vi målene for klimagassutslipp i Parisavtalen, og vi har en målsetting om å nå netto nullutslipp fra våre utlåns- og investe- ringsporteføljer, samt egen drift, innen 2050. Vi har satt delmål om å redusere utslippsin- tensiteten i utlånsporteføljene for de sekto- rene hvor DNB har størst mulighet til å påvirke (næringseiendom, oppstrøms olje og gass og shipping) med mellom 25 og 35 prosent fram mot 20305). For å sikre god framdrift skal vi være en pådriver for omstilling. Dette forplikter oss til å sette klima og bærekraft på dagsorde- nen i dialoger med kundene våre. Idisse dialo- gene skal vi gjøre dem kjent med våre målset- ninger og tydeliggjøre våre forventninger om at utslippene fra prosjektene og kundene vi finansierer reduseres over tid. Vi vil også styre forvaltningskapitalen mot mer bærekraftige alternativer og har et delmål om å redusere utslippsintensiteten i DNB Livsforsikrings por- tefølje med 55 prosent fram mot 2030. Målene skal bidra til å redusere DNBs risiko og drive kundene mot en bærekraftig omstilling. «Dialogene som har vært holdt med de fleste større, børsnoterte selskapene, har styrket gjensidig klimarisikoforståelse og fremmet overgang til lavutslippssamfunnet.» DNB-konsernet – Årsrapport 202182 Det krever betydelige investeringer å bygge nye næringer og omstille eksisterende. Derfor har vi satt følgende mål for å kanalisere kapital til bærekraftige aktiviteter: → DNB skal finansiere og tilrettelegge for bærekraftige aktiviteter til en verdi av 1500 milliarder kroner fram mot 2030. Dette inkluderer de tidligere målene på 450 milliarder kroner til finansiering av fornybar energi og infrastruktur, og 130mil- liarder til finansiering av grønn eiendom fram mot 2025. → DNB skal øke forvaltningskapital i fond med bærekraftstema til 100 milliarder kroner fram mot 2025. Mer informasjon om utslipps- og finansierings- målene, inkludert beskrivelser av måloppnå- else, er beskrevet tidligere i rapporten, under Finansiere klimaomstillingen gjennom bære- kraftige produkter. Våre egne utslipp er relativt små sett i forhold til utslippene knyttet til utlåns- og forvalt- ningsporteføljene, men vi har også her satt konkrete delmål fram mot 2030 og jobber med å redusere utslippene. Les mer om dette iFaktabok Bærekraft bakerst i rapporten. Vi vil i takt med forbedringer i datagrunnlaget gjennom blant annet kunders bærekraftsrap- portering videreutvikle våre måleparametere og oppfølging av disse i samsvar med anbefa- lingene fra TCFD. VEIEN VIDERE Kombinasjonen av ambisiøse bærekrafts- mål, økte rapporteringskrav og et marked for bærekraftig finansiering av vekst gjør at bære- kraftsarbeidet holder god fart inn 2022. Vi vil blant annet: → Bygge videre på arbeidet med klimarisiko i både utlåns- og forvaltningsporteføljen, blant annet ved å videreutvikle rammever- ket for sektorspesifikke klimarisikoer og -muligheter. I forbindelse med dette vil vi også fortsette arbeidet med å vurdere til- gjengelige metoder, sammen med interna- sjonale partnere innen finans og bærekraft. → Starte opp arbeidet med DNBs ESG Data- hub med mål om å effektivisere og øke kva- liteten på innhenting, validering og lagring av ESG-data. Hovedformålet er å konver- tere ustrukturerte interne og eksterne ESG- data til strukturerte data, som kan brukes som grunnlag for vår framtidige rapporte- ring, risikovurdering og kundeoppfølging. → Videreutvikle rutiner og rammeverk for oppfølging og rapportering av bærekraftsrisiko. → Utvide arbeidet med påvirkningsdialog med selskaper om deres omstilling og målsettinger for å bidra til et samfunn med netto nullutslipp innen 2050. Vi forplikter oss til å sette klima og bærekraft på dagsordenen i dialoger med kundene våre. Slik skaper vi bærekraftige verdier 83DNB finansierer klimaomstillingen og er en pådriver for bærekraftig verdiskaping EUs taksonomi for bærekraftige aktiviteter Med sin strategi Europas grønne giv (European Green Deal) har EU satt ambisiøse mål for overgangen til lav- utslippssamfunnet og et klimanøytralt Europa i 2050. For å nå disse målene er EU helt avhengig av privat kapital til å investere i den grønne omstillingen. EU har derfor lansert en rekke regel- verksforslag innen bærekraftig finans, og EUs taksonomi er selve grunnmu- ren i dette arbeidet. EU-taksonomien for bærekraftig aktivitet (taksonomi- forordningen) er et klassifiserings- system som definerer krav til hvilke økonomiske aktiviteter som er miljø- messig bærekraftige for investerings- formål. Hensikten er at kapitalen skal styres mot grønne investeringer, og at investorer og banker lettere skal finne de reelt grønne og bærekraftige investeringsmulighetene. Tilhørende standarder og merkeordninger for finansielle produkter er under utvik- ling og vil sette kriterier for hva som er grønt, noe som vil redusere risikoen for grønnvasking i finans. HVORDAN TREFFES DNB AV EU-TAKSONOMIEN? Taksonomien skal være et verktøy for å klassifisere miljømessig bærekraf- tige økonomiske aktiviteter i forbin- delse med investeringer og finansielle produkter. Regelverket inneholder rapporteringskrav for store børs- noterte selskaper og finansinstitu- sjoner. DNB er i dag underlagt krav til offentliggjøring av ikke-finansiell informasjon etter regnskapsloven. Ihenhold til regjeringens forslag til ny lov om offentliggjøring av bærekrafts- informasjon i finanssektoren vil DNB måtte rapportere i samsvar med tak- sonomiforordningen fra det tidspunk- tet loven trer i kraft i Norge. Norske myndigheter har gitt signaler om at regelverket trolig vil bli innlemmet iEØS-avtalen i løpet av første halvår 2022. I påvente av de kommende lovkravene har DNB igangsatt en rekke initiativer knyttet til blant annet innhenting av data og kartlegging av ESG-risiko på både transaksjons- og kundenivå. Ut over kravene som er definert i tak- sonomiforordningen forventes det at våre rapporteringsplikter etter for- skriften om kapitalkrav og nasjonal til- pasning av CRR/CRD IV vil bli utvidet til å omfatte både taksonomirelatert rapportering og inngående rapporte- ringskrav knyttet til overgangsrisiko og fysisk klimarisiko. Disse pliktene blir ofte omtalt som pilar 3-rapporte- ringsplikter, og risikorapporteringen omfatter eksponering mot kroniske og akutte klimahendelser. Dersom vi klarer å identifisere kate- gorier av grønne utlån hvor vi har tilstrekkelig data til å konkludere om utlånene oppfyller kravene i taksono- mien, helt eller delvis, kan utlånene også benyttes i forbindelse med vår eksterne finansiering. Det betyr at det kan utstedes flere grønne obliga- sjoner som møter grønne investorers krav og forventninger til slike obliga- sjoner, og som også tilfredsstiller kra- vene i EUs Green Bond rammeverk for grønne obligasjoner (European Green Bond Standard). Taksonomien vil videreutvikles og utvides betydelig i årene framover og har foreløpig noe begrenset omfang. Det er derfor viktig å være oppmerk- som på at dagens taksonomi ikke er DNB-konsernet – Årsrapport 202184 fasiten på hva som kan bidra positivt til omstillingen, men heller et viktig første steg i retning av en meningsfull, felles forståelse av hvilke aktiviteter som kan klassifiseres som miljømessig bære- kraftige. Gjennom våre bærekraftige produkter bidrar vi i DNB til å kana- lisere kapital inn i bærekraftige akti- viteter. Les mer om vårt rammeverk for bærekraftige produkter, herunder grønne utlån under Finansiere klima- omstillingen gjennom bærekraftige produkter på side 63. Rammeverket er nylig oppdatert for sikre at våre krite- rier for grønne lån er mer harmonisert med taksonomiens betingelser. SLIK ARBEIDER DNB MED EUs TAKSONOMI Taksonomien inneholder rapporte- ringskrav, nøkkelindikatorer og maler både for finansinstitusjoner og andre typer selskaper. For oss som finans- institusjon, blir «den grønne brøken» (Green Asset Ratio, GAR) den mest sentrale nøkkelindikatoren. Kort for- talt skal denne vise hvor stor andel av bankens utlån med videre som er gitt til aktiviteter som defineres som grønne etter taksonomien. Tak- sonomien legger opp til en stegvis utvidelse av rapporteringskravene knyttet til GAR. Detaljgraden, og dermed omfanget av plikten til å innhente informasjon, vil gradvis øke fram mot 2025, gitt EUs nåværende implementeringstidslinje: 1. I første fase skal bankers takso- nomirapportering kun inneholde opplysninger om hvor stor andel av bankens utlån med videre som er gitt til aktiviteter som er omfattet av taksonomiregelverket (Taxo- nomy Eligible). 2. I andre fase skal bankers takso- nomirapportering omfatte den grønne brøken, altså GAR. Denne vil gi opplysninger om hvor stor andel av bankens utlån med videre som er gitt til aktiviteter som til- fredsstiller taksonomiens kriterier for miljømessig bærekraftige akti- viteter (Taxonomy Aligned). Disse kriteriene er: a. kundens økonomiske aktivitet bidrar vesentlig til minst ett av taksonomiens seks miljømål (Substantial Contribution) b. kundens økonomiske aktivi- tet har ikke vesentlig nega- tiv påvirkning på noen av de resterende fem miljømålene (Do No Significant Harm, DNSH) c. kundens økonomiske aktivitet oppfyller minstekravene til sosi- ale og styringsmessige forhold (Minimum Safeguards) Taksonomiens seks miljømål: Reduksjon av klimagass- utslipp Klima- tilpasning Bærekraftig bruk av vann og marine ressurser Overgang til sirkulær- økonomi Reduksjon av forurensning Beskyttelse av økosystemer Behovet for kundedata er betydelig, og mye av dataene en finansinstitu- sjon er avhengig av, er ikke tilgjenge- lig. For å tette dette datagapet har vi igangsatt en rekke initiativer. I tillegg til taksonomirapportering, har vi jobbet spesifikt med datainnsamling knyttet til klimarisiko i vår utlånspor- tefølje. Her er det behov for ytterli- gere datainnsamling og -analyse for å kunne etablere en effektiv risiko- styring framover. Les mer om arbeidet vårt med klimarisiko under Rappor- tering av klimarelaterte risikoer og muligheter på side 76. FORELØPIGE RESULTATER AV ARBEIDET I løpet av 2021 jobbet vi med å kart- legge både interne og eksterne data- kilder for å estimere hvor stor andel av våre totale utlån som er omfattet av taksonomiregelverket, for dermed å kunne beregne DNBs grønne brøk. Boliglån utgjorde om lag 44 prosent ved utgangen av 2021 (se figur på side 87). Langt det meste av dette vil være omfattet av takso nomi- regelverket (Taxonomy Eligible). Datagrunnlaget knyttet til boliglån og lån til elbiler er relativt pålitelig. I henhold til taksonomien er boliger Slik skaper vi bærekraftige verdier 85DNB finansierer klimaomstillingen og er en pådriver for bærekraftig verdiskaping bygget før 2021 som er pantsatt som sikkerhet for et boliglån og er blant de 15 prosent mest energieffektive boligene i Norge, definert som bære kraftige (Taxonomy Aligned). Foreløpige beregninger viser at våre utlån til slike boliger er anslått til rundt 100 milliarder kroner, noe som tilsvarer noe i overkant av 11 prosent av porteføljen. For bedriftskundesegmentet (kunder utenfor finanssektoren) er det vanskeligere å gjøre vurderinger fordi data grunnlaget er svakere. Dette skyldes at kundene ikke er pålagt å rapportere disse dataene ennå. Våre foreløpige anslag er at i underkant av 2 prosent av eksponeringen mot selskaper i utlånsporteføljen har rapporterings krav etter direktivet for ikke-finansiell rapportering (Non- Financial Reporting Directive, NFRD), og innenfor disse er om lag 19 prosent innenfor aktiviteter som er omfattet av taksonomien. Ettersom en veldig lav andel av DNBs utlåns eksponering er mot selskaper med NFRD-forpliktelser, 1)  Totalporteføljen er estimert til om lag 2 000 milliarder kroner, i henhold til artikkel 8 i taksonomiforordningen (Total Covered Assets). Tallene for hva som er miljømessig bærekraftig i henhold til taksonomien er estimert til om lag 127milliarder kroner og er hentet fra en analyse fra Sustainalytics. Les mer om denne tredjepartsanalysen og vårt rammeverk for grønn finansiering på ir.dnb.no/funding-and-rating/green-bond-framework. er DNBs taksonomi potensiale for selskaper uten NFRD-forpliktelser vesentlig større. Dette skyldes hovedsakelig at veldig få norske selskaper er store nok til å kvalifisere i henhold til NFRD-kravene. Dermed utelukkes alle små- og mellomstore norske selskaper, og til og med mange store selskaper, som både utgjør en stor del av vår utlånsporte følje og er en viktig del av den bære kraftige omstillingen i norsk næringsliv. På grunn av mangelfull datakvalitet, spesielt tilknyttet næringskoder på selskaper utenfor Norden, er estimatet for eksponering mot selskaper omfattet av taksonomien et konservativt estimat som potensielt kan stige betydelig. Data- grunnlaget for å kvantifisere DNBs eksponering mot selskaper som både har aktiviteter som er omfattet av taksonomien (Taxonomy Eligible) og som samtidig tilfredsstiller taksonomiens kriterier (Taxonomy Aligned) er også veldig mangelfullt. Kommende rapporteringskrav for ikke-finansielle kunder vil imidlertid bedre datagrunnlaget betydelig. Vi jobber videre med datainnhenting og analyse for å kunne vurdere sam- svar med taksonomien (Alignment) for en større andel av porteføljen. Foreløpige tallestimater er vist i figuren på neste side. Av total- porteføljen1) er om lag 45–46 prosent omfattet av taksonomien (Taxonomy Eligible). Avdette er om lag 14–15 prosent definert som bærekraftig, tilsvarende 6–7prosent av totalen, som da blir DNBs grønne brøk, GAR. «EU-taksonomien er et klassifiseringssystem som setter kriteriene for hvilke økonomiske aktiviteter som kan anses å være bærekraftige for investeringsformål.» DNB-konsernet – Årsrapport 202186 Beregnet grønn brøk (GAR) Vurdering av miljømessig bære- kraftige eiendeler i henhold til taksonomien (taxonomy alignment) Andel av omfattede aktiviteter Boliglån – miljømessig bærekraftig Leasingavtaler (biler etc.) – miljømessig bærekraftig Ikke miljømessig bærekraftig Vurdering av eiendeler omfattet av taksonomien (taxonomy eligibility) Andel av totalporteføljen Omfattet av taksonomien Boliglån Leasingavtaler (biler etc.) Ikke-fi nansielle foretak underlagt NFRD Ikke omfattet av taksonomien Ikke-fi nansielle foretak underlagt NFRD SMB-er og ikke-fi nansielle foretak ikke underlagt NFRD Foretak utenfor EU ~6–7 % av totalporteføljen (GAR) Bærekraftige eiendeler: ~45 % av totalporteføljen Omfattede eiendeler: Beregnet grønn brøk (GAR) Slik skaper vi bærekraftige verdier 87DNB finansierer klimaomstillingen og er en pådriver for bærekraftig verdiskaping D N B s k a l v æ r e e n p å d r i v e r f o r b æ r e k r a f t i g o m s t i l l i n g ANSATTE OM BÆREKRAFT Laura Natumi McTavish Analytiker, DNB Asset Management Bærekraftig omstilling er nok ikke det første folk tenker når jeg sier jeg er analytiker i DNB Asset Management. Men investorer har en veldig viktig rolle å spille gjennom å fordele kapital til selskaper som utvikler løsninger for å begrense de mest alvorlige klimaeffektene. Å forstå disse mulighetene er nettopp det min jobb som analytiker i DNB Miljøinvest-teamet går ut på. DNB Miljøinvest er et globalt aksjefond som investerer i bærekraftige selskaper som gjennom sine produkter og tjenester bidrar til å redusere klima gassutslipp for sine kunder og langs deres verdikjeder. Teamet benytter analyser, modeller, diskusjoner, data og dialoger med selskapene for å utvikle en forståelse av hvordan selskaper som leverer bærekraftige produkter og tjenester, og som har en solid bærekraftsstrategi, også kan skape aksjonærverdi over tid. Det er veldig givende å vite at det er mulig åvære med å pushe utviklingen i en positiv retning. For meg er det viktig at bærekraft er en så sentral del av DNBs strategi. Detteer et tema jeg er personlig interessert i, og som jeg mener er både viktig og nødvendig. En selskapsstrategi og -kultur som fremmer bærekraft, er jo dessuten noe vi i Miljøinvest-teamet legger vekt på i våre selskapsanalyser. Dette er faktorer som vi mener kan gi selskaper et varig konkurransefortrinn, og det er naturlig at vi forventer det samme av egen arbeidsgiver. Jeg er også veldig glad for at DNB har et så tydelig fokus på mangfold og inkludering i sin strategi. Jeg har selv vokst opp i et internasjonalt miljø. Jeg er sikker på at mangfold bidrar positivt til DNBs kultur, og at vi gjennom bred inkludering også får tilgang på den beste kompetansen og nye perspektiver. DNB-konsernet – Årsrapport 202188 «Det er veldig givende å vite at det er mulig å være med å pushe utviklingen i en positiv retning.» Laura Natumi McTavish, analytiker i DNB Asset Management Slik skaper vi bærekraftige verdier 89DNB finansierer klimaomstillingen og er en pådriver for bærekraftig verdiskaping DNB er en pådriver for mangfold og inkludering Det at folk er forskjellige, gjør DNB bedre. Ulikhet i kjønn, alder, bakgrunn, erfaring, funksjonsevne, religiøs tro og preferanser blant ledere og ansatte, vil gjøre oss mer innovative og sterkere rustet til å betjene og skape verdier for kundene våre. Vi jobber også for å være en pådriver utenfor konsernet, for som Norges største bank, er vi bevisst atvi har både en mulighet og et ansvar til å påvirke positivt ut over egen virksomhet. DNB skal ha kjønnsbalanse (40/60) i lederstillinger på alle nivå. DNB skal være mangfoldig og inkluderende. DNB skal gjennom produkter, tjenester og dialog bidra til å fremme likestilling blant våre kunder. DNBs største leverandører innen IT-tjenester, konsulentvirksomhet ogjuridiske tjenester skal arbeide systematisk med likestilling og mangfold iegenorganisasjon. DNB-konsernet – Årsrapport 202190 Slik skaper vi bærekraftige verdier DNB er en pådriver for mangfold og inkludering 91 Mangfold og inkludering Det er null- toleranse for mobbing og trakassering i DNB. For oss betyr mangfold alt som gjør mennes- ker og grupper unike og forskjellige fra hver- andre. Det kan være synlige trekk som alder, kjønn, funksjonsnedsettelse og etnisitet, eller usynlige trekk som seksuell orientering, kom- petanse, religiøs tro, livserfaringer, personlig- het og interesser. Inkludering omfatter initiativ og praksis for å gi alle samme mulighet til å bidra i organisasjo- nen og til å være seg selv uansett bakgrunn. Mangfold og inkludering lønner seg og er itråd med vårt etiske fundament. Det at våre ansatte er forskjellige gjør DNB til et bedre selskap. Dersom vi skal nå våre mål om langsiktig verdiskaping, fornøyde kunder og å være en attraktiv arbeidsplass, må vi speile samfunnet vi er en del av. Variasjon i perspektiv og bakgrunn bidrar til å skape verdier for kundene våre. Det vil gi oss et stort fortrinn framover. For oss i DNB går mangfolds- og likestillings- arbeidet lenger enn til egne ansatte. Vi ønsker å bidra til økt likestilling blant våre kunder gjennom våre produkter og tjenester, og hos våre leverandører. HVA BLE GJORT I 2021? Mangfold og inkludering følges opp i alle deler av virksomheten, og diskriminering aksepteres ikke. De senere årene har vi løftet likestilling både internt og gjennom produkter, tjenester og innkjøp, og DNB anerkjennes for sitt arbeid og resultater i flere undersøkelser. Gjennom handlingsplan for mangfold og inkludering viderefører vi dette arbeidet og vi har etablert flere mål på området. Målet om kjønnsbalanse (40/60) på alle leder- nivåer står fast, og på to av fem ledernivåer nådde vi målet i 2021. Se graf nedenfor. Kjønnsbalanse på ledernivåene Prosent 37 63 35 65 40 60 37 63 45 55Nivå 1–2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5 Nivå 6 Kvinner Menn Mål 1) Konsernledelsen 0 20 40 60 80 100 DNB har som mål å være mangfoldig og inklu- derende. Inkludering måles og følges opp basert på opplevd inkludering i konsernets medarbeiderundersøkelse (PULS). Målet er å ha et resultat på minst 5 (skala 1–6), og ved utgangen av 2021 var resultatet 5,3. Dette viser at ansatte i DNB i stor grad opplever at de blir inkludert, at de blir respektert og verd- satt for den de er og at de trygt kan uttrykke egne meninger. DNB-konsernet – Årsrapport 202192 I løpet av 2021 har konsernledelsen vedtatt en oppdatert handlingsplan for mangfold. Hand- lingsplanen følger tre akser: → sikre at mål, regelverk og policyer ivaretar like rettigheter og muligheter → sørge for at vi har og bruker verktøy og pro- sesser for å rekruttere, utvikle og beholde mangfold → videreutvikle kompetanse, kultur og ledelse knyttet til mangfold og inkludering i konsernet Det er stor grad av mangfold i den interna- sjonale delen av virksomheten, og vi jobber aktivt og langsiktig for å øke mangfoldet iden norske delen av konsernet. Flere stillings- annonser utlyses på engelsk for å treffe en bredere målgruppe, og alle annonser under- streker ønsket om økt mangfold. Vi bruker objektive tester og seleksjonskriterier i rekrut- teringsprosessen og jobber aktivt med å til- trekke oss medarbeidere fra et bredt utvalg av utdannelsesinstitusjoner og fagområder. For å styrke mangfoldskompetansen i organi- sasjonen er det spesielt viktig å forstå hvordan man leder en mangfoldig organisasjon. Dette er et langsiktig arbeid. I 2021 gjennomførte konsernledelsen og flere av konserndirektøre- nes ledergrupper sam linger med mangfolds- ledelse som tema, og det ble lagt til rette for å ta dette videre i ledergrupper på alle nivåer i konsernet. I tillegg blir mangfoldsledelse nå inkludert i flere av våre lederutviklingspro- grammer. Videre etablerte vi et mangfolds- og inkluderingsforum på tvers av alle forretnings- områder og internasjonale kontorer. Forumet har som mål å dele kompetanse og beste praksis, og å diskutere og foreslå løsninger på felles problemstillinger. Likestillings- ogdiskrimineringsloven stiller krav til arbeidsgiver om å arbeide aktivt, mål- rettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering. Aktivitets- og rede- gjørelsesplikten ble styrket i 2020, og i 2021 videreførte vi samarbeidet med Likestillings- og diskrimineringsombudet om hvordan vi kan oppfylle denne todelte plikten. For å sikre etterlevelse av lovpålagte krav og forankring ikonsernledelsen og styret etablerte vi en styrings struktur for oppfølging og rapportering på området. I tillegg oppdaterte vi våre styrende dokumenter slik at disse reflekterer nye lovkrav. Vi samarbeider også med fag foreningene i oppfølgingen av vår ambisjon om å være på driver for mangfold og inkludering, og i hvordan vi kan følge opp de forsterkede lovkravene. Vi har fulgt opp kravet til forsterket syste- matisk arbeid med risiko for diskriminering eller andre hindre for likestilling ved å starte et arbeid for å integrere dette i konsernets eksisterende prosesser for risikovurderinger. Vi gjennomførte vurderinger for utvalgte HR-prosesser i 2021, og arbeidet vil viderefø- res i 2022. Det er nulltoleranse for mobbing og trakas- sering i DNB. HMS-undersøkelsen viser at 217 ansatte har svart «ja» på spørsmålet «Har du blitt utsatt for mobbing eller trakassering fra kunde eller kollega i løpet av de siste tolv månedene». Det tilsvarer tre prosent av de som har svart, og i underkant av 50 prosent «Det at våre ansatte er forskjellige gjør DNB til etbedre selskap.» Slik skaper vi bærekraftige verdier 93DNB er en pådriver for mangfold og inkludering av tilfellene har skjedd i forbindelse med kun- dekontakt. Andelen er lav sammenliknet med andre liknende selskaper, men vi jobber likevel systematisk og målrettet for å forebygge og håndtere uønskede hendelser. Som en del av de forsterkede kravene til kart- legging av den faktiske tilstanden for kjønnsli- kestilling i DNB, rapporterer vi for første gang resultatene av en kartlegging av lønnsforskjel- ler mellom kvinner og menn i likeverdige stil- linger. Kartleggingen ble gjennomført høsten 2021. Hva som er å betrakte som likeverdige stillinger er vurdert i samsvar med anerkjente metoder og med ekstern bistand, og tillits- valgte har vært involvert i prosessen. Videre kvalitetssikring av stillingsinnhold og roller, samt tilordning av ansatte til disse vil skje som en del av arbeidet med å identifisere reelle gap og nødvendige tiltak. Tillitsvalgte vil være tett involvert også i denne fasen. Rapporten ertilgjengelig i form av en likelønnstabell på dnb.no/bærekraftsrapporter. Gjennom kartleggingen er den tidligere generelle lønnsforskjellen mellom kjønnene betydelig redusert ved at lønnsforskjeller nå vurderes for ulike nivåer av likeverdige stillin- ger. Vi ser likevel fortsatt at det er forskjeller i lønnsnivå innenfor de ulike stillingsnivåene. Noen av disse kan forklares ved at ulike grup- per av stillinger krever ulike kompetanser og har ulikt jobbinnhold, noe som fører til varierende konkurranseforhold og markeds- praksis for lønnsfastsettelse. Et viktig bidrag til å redusere forskjellen mellom kjønnene vil derfor være å identifisere tiltak som kan bidra til at karrierevalgene og mulighetene blir likere. DNB har arbeidet aktivt med dette over tid, men kartlegging av stillinger og likelønn har gitt viktig innsikt som gjør at arbeidet nå kan målrettes ytterligere. Vi har flere tiltak for å sikre kjønns balanse og tilstrekkelig tilgang på kvinnelige ledertalenter: → minimum 50 prosent kvinneandel på interne lederutviklings- og talentprogrammer → minimum 40 prosent kvinnelige kandidater på lister for etterfølgerplanlegging → identifisering av best kvalifiserte kvinne og mann i rekrutteringsprosesser til leder- stillinger før endelig valg av kandidat tas → balansert kjønnsfordeling som et av inn- plasseringskriteriene i omstillingsprosesser → særskilt vektlegging av forbedring av kjønnsbalansen ved endringer i sammen- setning av ledergrupper DNB ble i 2021 rangert som det 7. beste sel- skapet i Europa når det gjelder mangfold, en rangering gjennomført på vegne av Financial Times blant 850 selskaper fra 24 ulike næringer i 16 europeiske land. I kategorien Banking and Financial Services ble vi rangert øverst. I mars 2022 rangerte Equileap igjen DNB som et av verdens beste selskap når det gjelder likestil- ling. DNB er nr. 2 i deres globale rangering som tar for seg 4 000 selskaper, og nr. 1 i Norge. Som stor samfunnsaktør har vi mulighet til å påvirke mangfold og likestilling hos våre leverandører. Ved anskaffelser der likestilling vurderes som et vesentlig bærekraftstema, jobber vi for å integrere spørsmål om likestil- ling i anbudsforespørsler som et tema i kon- trakter og i oppfølgingsmøter. DNB ønsker også å fremme likestilling blant våre kunder gjennom produkter, tjenester og dialog. DNB-konsernet – Årsrapport 202194 Gjennom #huninvesterer-kampanjen jobbet vi også i 2021 med å bevisstgjøre kvinner om kapitalgapet mellom kvinner og menn, som fortsatt er enormt. Ambisjonen for #huninvesterer har vært å synliggjøre at alle kan investere og eie en større del av sin verden, uavhengig av økonomisk utgangs- punkt. Vi har hatt fokus på å engasjere, inspi- rere og gi kunnskap om hvordan man kommer i gang, og Spare-appen har vært løftet fram som det mest naturlige verktøyet for å inves- tere og holde oversikt. Les mer om #huninves- terer i egen sak på side 96. Som en del av arbeidet vårt med å bidra til en bærekraftig utvikling, stiller vi krav om mang- fold og inkludering til selskaper gjennom for- ventningsdokumentet vårt for dette temaet. Mangfold og inkludering er et viktig tema i dia- loger med selskaper i både rente- og aksjefor- valtningen. Forventningsdokumentet brukes som utgangspunkt for disse dialogene. For aksjeporteføljene stemte vi på flere aksjonær- forslag som gjelder mangfolds- og likestillings- problematikk i 2021. Vi tok også opp kjønns- balanse i styret med flere selskaper. Vi fortsatte arbeidet med den systematiske tilnærmingen for å integrere vesentlige risiko- faktorer innen miljø og klima, sosiale forhold og eierstyring (ESG-faktorer) i kredittanalyser og investeringsbeslutninger, også på rente- siden. Et viktig formål med spørreskjemaene som er utviklet i denne sammenhengen er å forstå hvordan selskapene jobber med mang- fold og inkludering, samt å belyse hva som vurderes som beste praksis. Vi hadde i løpet av året oppfølgingsdialoger med flere rente- papirutstedere og oppfordret der til økt åpen- het. Målet er å påvirke selskapene i en positiv retning og å måle framgang over tid. VEIEN VIDERE Innsiktsbasert og systematisk arbeid med mangfold og inkludering gir resultater, og vi er stolte av det vi har oppnådd i DNB. Imidlertid er det mye som gjenstår, og arbeidet må være både kontinuerlig og langsiktig. I 2022 vil vi videreføre arbeidet med likestil- ling. Vi har fortsatt en vei å gå for å få bedre kjønnsbalanse på noen av ledernivåene og for å redusere variasjonen mellom de ulike områdene i konsernet. Noen områder må jobbe med å øke andelen kvinnelige ledere, mens andre områder har motsatt utfordring. Sammen med tillitsvalgte vil vi også jobbe med å identifisere uønskede systematiske lønnsforskjeller basert på kjønn eller andre forhold og finne målrettede tiltak for å rette opp i disse. Samtidig ønsker vi å jobbe målrettet innen- for flere dimensjoner av mangfold. I løpet av første kvartal vil vi oppdatere strategien vår for mangfold og inkludering. Vi vil tydeliggjøre hva vi skal oppnå både i egen organisasjon, hos våre kunder og leverandører og i samfun- net ellers i årene framover. I 2022 vil vi også investere i å bygge kompe- tanse på mangfoldsledelse. Å ha mangfoldige team er verdiskapende, men bare hvis man har gode ledere som evner å hente ut fordelene med mangfoldet. «Mangfold og inkludering lønner seg og er i tråd med vårt etiske fundament.» Slik skaper vi bærekraftige verdier 95DNB er en pådriver for mangfold og inkludering #huninvesterer – møt de nye investorene #huninvesterer har bidratt til at kvinner har fått øynene opp for å investere. Siden 2019 har antallet nye kvinnelige investorer økt med 160 prosent. KAPITALGAPET MELLOM KVINNEROGMENN I 2019 gjorde vi en urovekkende oppdagelse. Vi så et mønster i våre egne tall som viste at kvinner konsekvent kom dårligere ut enn menn på alle økonomiske parametere. Noen ganger var forskjellen liten, andre ganger stor, men den var aldri i kvinners favør. Dette sam- svarte også med offentlige tall fra SSB, og her ønsket vi som bank å utgjøre en positiv for- skjell. Siden 2019 har vi jobbet med å bevisst- gjøre kvinner om kapitalgapet, og vi har delt kompetanse og verktøy med mål om at flere kvinner skal være med og eie verden. Med kampanjen #huninvesterer har tusenvis av flere kvinner – og menn – kommet i gang med sparing og investering. KRAFTIG VEKST I ANTALL KVINNER SOMINVESTERER Kapitalgapet mellom kvinner og menn er fortsatt enormt, og det er fremdeles primært menn som eier verden. Men, med #huninves- terer fikk vi på kort tid en kraftig økning i antall kvinnelige aksje- og fondseiere i Norge. Siden lanseringen i 2019 har DNB fått like mange nye kvinnelige investorer som vi tidligere brukte 20 år på å få, en økning på 160 prosent. I dag har DNB flere kvinnelige enn mannlige fondskunder i personmarkedet. DNB-konsernet – Årsrapport 202196 MØT DE NYE INVESTORENE De som har investert er mange, og utgjør et bredt spekter av norske kvinner. Ved å inves- tere i egen økonomi tar de nye investorene ansvar for egen framtid. I 2021-utgaven av #huninvesterer-kampanjen presenterte vi de nye, kvinnelige investorene gjennom bilder, filmer og artikler, samtidig som vi inviterte kjente og ukjente kvinner til å fortelle sine historier om hvorfor og hvordan de valgte åinvestere, i serien #minportefølje. «Mitt navn er Christine Dancke, jeg er 37 år og jeg har elska å jobbe og spare penger i hele mitt liv. Påsparekonto.» Slik begynner serien Hvordan bli hun som investerer, som DNB har utviklet sammen med Christine Dancke. Serien forklarer hvorfor det er viktig å bli hun som inves- terer, og hvordan man går fram. Og ikke minst: Vi avdekket hva programleder Danckes 23 år med sparing kunne gitt av avkastning, hvis pengene hadde blitt plas- sert et annet sted enn på sparekontoen. Vi gjennomførte også en omfattende #hun- investerer-turné i løpet av 2021, med 21 stoppe steder over hele landet. Totalt deltok over 6000 kvinner for å få ytterligere kunn- skap ogbevissthet om sparing og investering. ENGASJERE, INSPIRERE OG GI KUNNSKAP Ambisjonen for #huninvesterer er å synlig- gjøre at alle kan investere og eie en større del av sin verden, uavhengig av økonomisk utgangspunkt. Vi har hatt fokus på å enga- sjere, inspirere og gi kunnskap om hvordan man kommer i gang, og Spare-appen har vært løftet fram som det mest naturlige verktøyet for å investere og holde oversikt. Da vi i 2019 lanserte #huninvesterer, var vi tydelige på at dette var noe vi skulle snakke om lenge, og her skal vi fortsette å tilgjengeliggjøre vår kompe- tanse og ekspertise. Slik skaper vi bærekraftige verdier 97DNB er en pådriver for mangfold og inkludering «Det er viktig for meg personlig at min arbeidsgiver tar sitt samfunnsansvar på alvor.» Ulrik Hallén Øen, rådgiver i Samfunn og bærekraft DNB-konsernet – Årsrapport 202198 D N B s k a l v æ r e e n p å d r i v e r f o r b æ r e k r a f t i g o m s t i l l i n g ANSATTE OM BÆREKRAFT Ulrik Hallén Øen Rådgiver i Samfunn og bærekraft Som rådgiver i det sentrale fagmiljøet for bærekraft i DNB, har jeg vært så heldig å være involvert i arbeidet med den oppdaterte strategien fra start til slutt. Det har preget arbeidshverdagen min i over et år, og jeg mener at vi nå oppfyller vårt overordnede mål om å være en pådriver for bærekraftig omstilling. I DNB har vi jobbet godt med bærekraft lenge, men nå har vi definert mer konkrete prioriteringer og mål. Når vi for eksempel sier at DNB skal finansiere og tilrettelegge for bærekraftige aktiviteter til en verdi av 1500 milliarder kroner frem mot 2030, så er det klart det forplikter! Åfølge opp et slikt langsiktig mål krever både kompetanse, prioritering, kapasitet, systemer og strukturer. Det grønne skiftet krever store mengder kapital, og mye av den må hentes fra privat sektor. DNB er en stor bank som finansierer store deler av næringslivet i Norge, i tillegg til næringslivsaktører utenfor landegrensene. Dette gir oss en betydelig påvirkningskraft, og vi har flere virkemidler. Vi kan finansiere løsninger, innovasjon og investeringer kundene våre må gjøre for å gjennomføre sin egen omstilling. Vi kan stille krav og forventninger, men enda viktigere kan vi være en rådgiver og støttespiller. Hele vår verktøykasse må tas i bruk for å hjelpe kundene i denne overgangen. Det er viktig for meg personlig at min arbeidsgiver tar sitt samfunns- ansvar på alvor. Da jeg begynte i DNB, var ikke strategien like fullendt som i dag, men den oppriktige viljen til å bli stadig bedre, har alltid vært der. Det er avgjørende. Og dette er noe av det som gjør det så gøy å jobbe i DNB. Slik skaper vi bærekraftige verdier 99DNB er en pådriver for mangfold og inkludering DNB bekjemper økonomisk kriminalitet og bidrar til entrygg digital økonomi Økonomisk kriminalitet, som omfatter arbeidslivskriminalitet og hvitvasking, er et alvorlig samfunnsproblem og en trussel mot velferdssamfunnet, samtidig som det undergraver et sunt næringsliv. Vi arbeider systematisk for å forhindre at våre produkter og tjenester benyttes til kriminell aktivitet. Vårt mål er å være den aktøren kundene har størst tillit til når det gjelder å levere trygge digitale banktjenester i en moderne økonomi med stadig større grad av digitalisering. DNB melder alle mistenkelige transaksjoner. DNB skal være aktøren med størst tillit til å levere banktjenester i en moderne, digital økonomi. DNB er forpliktet til å behandle og benytte data og KI (kunstig intelligens) på en måte som sikrer et rettferdig, demokratisk og inkluderende samfunn. DNB-konsernet – Årsrapport 2021100 Slik skaper vi bærekraftige verdier DNB bekjemper økonomisk kriminalitet og bidrar til en trygg digital økonomi 101 Informasjonssikkerhet ogstabileIT-systemer DNB er en viktig samfunnsaktør, og det betyr at vi må levere sikre, stabile og brukervenn- lige løsninger til våre kunder og samfunnet. Den raske utviklingen i både teknologi og trusselbilde gjør det stadig viktigere å jobbe systematisk og målrettet for å forhindre cyber- angrep og andre sikkerhetshendelser. Godt sikkerhetsarbeid er avgjørende for å bevare kundenes og samfunnets tillit til oss, og for å opprettholde vår konkurranseevne og innova- sjonskraft over tid. HVA BLE GJORT I 2021? Stabil og sikker drift er et av våre viktigste fokusområder, og velfungerende IT-tjenester er avgjørende for fornøyde kunder. Systematisk jobbing over flere år har gitt gode resultater når det gjelder driftsstabilitet, og har redusert nedetiden betraktelig. I løpet av 2021 hadde vi 13 dager med alvorlige IT-driftshendelser. Dette er en nedgang fra 17 dager i 2020 og 27dager i 2019. I lys av koronapandemien som fortsatte gjennom 2021, og at vi gjennom året har implementert omfattende endringer i orga- nisasjonen, vurderer vi dette til å være svært bra. De alvorligste hendelsene i år har oppstått på forskjellige områder. I hvert tilfelle har vi identifisert årsak og gjennomført tekniske og prosessuelle forbedringer. I 2021 innførte vi nesten 19 000 store og små endringer i IT-systemene våre – det høyeste antallet endringer registrert på ett år. Samti- dig økte vi bruken av verktøy for overvåking og automatisering av endringer, uten at dette gikk ut over kvaliteten på arbeidet.Økt bruk av verktøy er viktig fordi det muliggjør mer effek- tiv iverksetting av proaktive forbedringer, slik DNB-konsernet – Årsrapport 2021102 at vi kan opprettholde og bedre driftsstabi- liteten samtidig som vi reduserer risikoen for manuelle feil. Selv om vi har hatt god driftssta- bilitet over lengre tid, er det viktig at vi fort- setter å kontinuerlig forbedre våre IT-tjenester og tilhørende prosesser. Vi vil fortsette dette gode arbeidet i 2022. I 2021 videreførte vi viktige lærdommer fra året før til en ny og mer fleksibel arbeidshver- dag. Mens vi i 2020 gjorde nødvendige tilpas- ninger i våre IT-systemer for bruk på hjemme- kontor under koronapandemien, samtidig som vi tok i bruk nye arbeidsformer, rettet vi i 2021 fokus mot mennesker og prosesser. I etterkant av pandemien ser vi et sterkt ønske blant våre ansatte om å fortsette utstrakt bruk av fleksi- ble arbeidsordninger. Det stiller større krav til DNB som arbeidsgiver og til bankens medar- beidere når det gjelder å ivareta informasjons- sikkerheten. Basert på risikovurderinger har vi identifisert hvilke arbeidsoppgaver som ikke egner seg til å utføre utenfor DNBs lokasjoner. Samtidig har vi etablert flere kompetansehe- vende tiltak som skal sette de ansatte i stand til å ivareta DNBs, kundenes og de ansattes sikkerhet, både på kontorene og på hjemme- kontorene i en mer fleksibel arbeidshverdag. I siste halvdel av 2020 ble DNBs to sikkerhets- miljøer samlet til ett, med formål om å skape et slagkraftig miljø og etablere en tydeligere sammenheng på tvers av ulike sikkerhets- disipliner. Samtidig ble det etablert ny leve- ransemodell for IT. Gjennom 2021 fortsatte operasjonaliseringen av den nye organiserin- gen, og vi ser nå tydelige effekter som klarere fordeling av ansvarsområder, standardisering og effektivisering av arbeidsprosesser, og mer brukervennlige løsninger. I den nye IT-le- veransemodellen har konsernets IT-team økt ansvar og eierskap. Når teamene selv eier og forvalter sine tjenester, får de også et aktivt forhold til og ansvar for sikkerhet, samtidig som de får sentral støtte. Dette er en svært positiv endring fordi det bidrar til å plassere sikkerhetskompetansen tett på konsernets ulike fagmiljøer, og lar oss tilpasse oss lokale krav og behov i større grad enn tidligere. Med tanke på de raske teknologiske endringene og det stadig skjerpede trusselbildet, ser vi på dette som en forutsetning for at sikkerhet skal inngå som en naturlig del av vår virksomhet også framover. Vi har et sterkt fokus på å vedlikeholde og øke de ansattes sikkerhetskompetanse i DNB, og i 2021 utvidet vi kurstilbudet med nye opplæ- ringsprogrammer for ulike målgrupper. I til- legg til målrettet opplæring tilbys det et bredt spekter av kurs for alle ansatte. Alle i DNB er viktige for å øke sikkerheten og gjøre det trygt å være kunde og ansatt hos oss. Det kreves derfor at alle nyansatte gjennomfører et opp- læringsprogram, og at alle ansatte gjennomfø- rer obligatorisk e-læring hvert år. I likhet med tidligere år var gjennomføringsgraden svært god også i 2021. Ved utgangen av desember hadde 96 prosent av alle ansatte gjennomført grunnopplæringen, og 82 prosent hadde tatt de obligatoriske kursene for 2021. Gjennom året fortsatte vi å styrke vårt bevisstgjørings- arbeid både internt og eksternt. En rekke aktiviteter ble gjennomført internt, deriblant Sikkerhetsmåneden, og vi publiserte nok en gang vår årlige trusselvurdering eksternt. «Bruk av fleksi ble arbeids ordninger stiller større krav til DNB som arbeidsgiver og til bankens med ar beidere når det gjelder å ivaretainformasjons sikkerheten.» Alle i DNB er viktige for å øke sikkerheten og gjøre det trygt å være kunde og ansatt hos oss Slik skaper vi bærekraftige verdier 103DNB bekjemper økonomisk kriminalitet og bidrar til en trygg digital økonomi I likhet med andre finansinstitusjoner blir DNB utsatt for cyberangrep, og hver eneste dag ser vi at aktører fortsetter å forsøke å bryte seg inn i vår digitale infrastruktur eller mani- pulere ansatte til å gi fra seg informasjon. Trusselaktørene blir stadig mer sofistikerte og innovative, og angrepene utfordrer etablerte sikkerhetsmekanismer. Den globale risikoen for løsepengevirusangrep regnes som den viktig- ste cybertrusselen i 2020 og 2021 ifølge EUs cybersikkerhetsbyrå ENISA. Dette er noe DNB også følger nøye med på. I 2021 registrerte vi 14 470 cyberangrep og IT-sikkerhetshendel- ser, noe som er en reduksjon fra 16967 i 2020. Reduksjonen er knyttet til økt monitorering som risikoreduserende tiltak de første månedene av pandemien, som medførte en ekstraordinær økning i antall registrerte hendelser i 2020. Sikkerhetsmonitoreringen var tilbake til normal- nivå i 2021, og dermed ble det registrert et noe lavere antall hendelser dette året. Ingen av de registrerte hendelsene har hatt alvorlige konse- kvenser for kunder eller konsernet. Antall registrerte cyber angrep og IT-sikkerhets hendelser VEIEN VIDERE I en verden med kontinuerlig digitalisering og et dynamisk trusselbilde er endrings- og til- pasningsevne viktige egenskaper for å under- støtte sikker og stabil drift. Gjennom flere år har vi sett kontinuerlig forbedring i IT-driften, noe vi vil videreføre ved å innføre automatise- ringer, der prediktiv analyse og kunstig intelli- gens tas i bruk. Samtidig forventer vi innføring av nye regu- leringer innenfor cybersikkerhetsområdet. For at DNB skal opprettholde sikre og stabile løsninger, og samtidig etterleve lovkrav, er det derfor avgjørende at vi hver eneste dag fort- setter å jobbe med å integrere sikkerhet og lovkrav som en naturlig del av våre prosesser, produkter og løsninger. Framover vil vi fortsette å ha et sterkt fokus på kompetanseheving blant ulike målgrup- per i konsernet, spesielt innenfor IT. Det er en global mangel på sikkerhetskompetanse, og vi satser derfor stort på utvikling av egne med- arbeidere innenfor fagfeltet. Trusselaktørene blir stadig mer sofistikerte og innovative, og angrepene utfordrer etablerte sikkerhets- mekanismer 20 000 15 000 10 000 5 000 0 2018 2019 2020 2021 DNB-konsernet – Årsrapport 2021104 Personvern Å skape de beste kundeopplevelsene er et overordnet mål for DNB. → Fornøyde kunder forventer gode tekniske løsninger som forenkler bruken av finansi- elle tjenester. → Fornøyde kunder forventer at vi behandler deres personopplysninger på en forståelig måte og stoler på at vi følger personvernre- gelverket og ikke misbruker opplysningene. Skulle det oppstå avvik, er det viktig at disse håndteres raskt og effektivt. → Fornøyde kunder har tillit til oss. Denne tilli- ten må forvaltes og vedlikeholdes. Det betyr at vi må være åpne om hvordan vi behandler personopplysninger, og at person- vern må bygges inn i alle prosesser og løsnin- ger i DNB. HVA BLE GJORT I 2021? God etterlevelse av personvernregelverket innebærer en kontinuerlig forbedring og vide- reutvikling av styring, prosesser og rutiner. I 2021 forbedret vi flere prosesser og utviklet nye konserninstrukser. Samtidig oppdaterte vi styrende dokumenter for data og personvern, noe som har bidratt til ytterligere avklaring av personvernrelaterte roller og ansvar i DNB. I tråd med konsernets styringsmodell ble det i 2021 besluttet en ny organisering av personvern relaterte oppgaver og ansvarsom- råder. Det ble også besluttet å sentralisere ansvaret for utvalgte konsernfelles prosesser og verktøy, samt ansvaret for koordinering av arbeid med konsernfelles problemstillinger og hendelser. Slik skaper vi bærekraftige verdier 105DNB bekjemper økonomisk kriminalitet og bidrar til en trygg digital økonomi «Fornøyde kunder forventer at vi behandler deres personopplysninger på en forståelig måte og stoler på at vi følger personvernregelverket og ikke misbruker opplysningene.» Vi fortsatte i 2021 arbeidet med å bygge et av Norges ledende kompetansemiljøer innen personvern med flere nye stillinger, både i forretningsområdene og sentralt, samt i per- sonvernombudsfunksjonen. Slik kompetanse er avgjørende for at DNB skal kunne ivareta personvernet i den raske digitale utviklingen. Opplæring innen personvern er obligato- risk for alle ansatte, og i 2021 utviklet vi nye moduler med etterfølgende gruppeunder- visning. Avanserte kurs er obligatoriske for utvalgte grupper av ansatte som jobber med personvern. I tillegg tar mange utenom disse gruppene kursene frivillig, noe som vitner om at personvern tas på alvor av de ansatte. Vi inviterte i 2021 også Datatilsynet til å holde et foredrag om innebygget personvern (Data Protection by Design), der mange ansatte fra både Norge og utlandet deltok. For å styrke personvernkompetansen i konsernet arran- gerte personvernombudet en «personvernmå- ned» i februar 2021, med ulike opplæringsak- tiviteter. Totalt 97 prosent av de fast ansatte i DNB har gjennomført det grunnleggende opplæringskurset innen personvern. Når uønskede hendelser skjer, må de hånd- teres raskt og effektivt. En ny og oppdatert avviksprosess ble implementert i 2021. Vi har fortsatt en lav terskel for å melde brudd på personopplysningssikkerheten, og sendte 76 1)  «De registrerte» er et samlebegrep for alle fysiske personer som den behandlingsansvarlige (her DNB) har registrert opplysninger om. Det kan være ansatte, personkunder eller andre som er registrert i forbindelse med et kundeforhold (kausjonister, kontaktpersoner, ektefeller osv.). avviksmeldinger til Datatilsynet i 2021. DNB ble ikke ilagt overtredelsesgebyr eller pålegg fra Datatilsynet i 2021. Det er viktig å ivareta de registrertes1) ret- tigheter på en god måte. I 2021 mottok DNB totalt 1 079 innsynsforespørsler. Vi mottok også 306 anmodninger om overføring av data i et maskinlesbart format (dataportabilitet) og 401 anmodninger om sletting av personopp- lysninger. Dette vitner om at kundene er opp- tatt av personvern og bruker muligheten til å benytte seg av sine rettigheter gjennom de løsningene DNB har utviklet. I DNB er vi opptatt av risikoen behandling av personopplysninger utgjør for kundene, og i 2021 fullførte vi en rekke såkalte «person- vernkonsekvensvurderinger» (Data Protection Impact Assessment – DPIA) for å forhindre at behandlinger medførte uønskede konsekven- ser for kundene. Det ble i 2021 også gjort for- bedringer i instrukser og prosesser for DPIA. DNB utviklet i 2021 en ny tjeneste som skal kartlegge hva som gjør hver enkelt kundes økonomi unik, kalt «Ditt økonomiske DNA». Her kombineres kundens økonomi med kundens personlighet. For denne tjenesten ble det avgjørende å vurdere personvernet grundig og bygge det inn i løsningen fra start. Det var viktig å sikre at den enkelte har kontroll over DNB-konsernet – Årsrapport 2021106 egne opplysninger, og selv kan velge om hen ønsker å bruke tjenesten. En personvernvenn- lig løsning medførte at en mulig utfordrende tjeneste likevel ble godt mottatt. VEIEN VIDERE Den raske digitale utviklingen innebærer en stadig økende og mer avansert behandling av personopplysninger. Det er derfor utfor- drende å sikre at vår behandling av person- opplysninger er gjennomsiktig og forståelig for våre kunder. Det er likevel avgjørende at DNB lykkes med dette hvis vi skal beholde tilliten som våre kunder, eiere og omgivelser har til oss. I 2021 bøtela europeiske datatilsyn en rekke virksomheter på grunn av manglende informasjon til kundene. DNB har et klart mål om å gi dekkende og forståelig informasjon til rett tid, og det pågår et arbeid på tvers i konsernet for å sikre nettopp dette. Vi fortset- ter også arbeidet med å sikre at personopp- lysninger som overføres til land utenfor EØS, eksempelvis USA, får samme vern som i EØS. Dette i tråd med EU-domstolens avgjørelse i Schrems II-saken, og i samsvar med veiledning fra person vern myndigheter i Norge og andre land i Europa. Et nytt regelverk for etisk bruk av kunstig intel- ligens er foreslått i EU. Forslaget innebærer spesielt strenge krav til bruk av kunstig intel- ligens i høyrisikosystemer som treffer finans- sektoren. Datatilsynet spisser sin kompetanse på tilsyn av algoritmer, teknologi og kunstig intelligens, mens Finanstilsynet setter søkelys på etikk og data. DNB arbeider med en stra- tegi for etisk bruk av data basert på et globalt samarbeid med Stanford University, hvor bruk av kunstig intelligens danner utgangspunkt for arbeidet. Personvernkultur og personvern vil fortsatt stå høyt på agendaen til konsernets ledergrupper og styrer. Et tillitvekkende personvern er en forutsetning for at DNB skal nå sine finansielle mål og skape de beste kundeopplevelsene. Vi vil derfor fortsette det gode og kontinu- erlige arbeidet for å sikre at DNB etterlever personvernregelverket. Slik skaper vi bærekraftige verdier 107DNB bekjemper økonomisk kriminalitet og bidrar til en trygg digital økonomi Forebygge økonomisk kriminalitet og hvitvasking I DNB prioriterer vi arbeidet med å forebygge og avdekke økonomisk kriminalitet, hvitvas- king og terrorfinansiering høyt. Slik kriminali- tet er et alvorlig samfunnsproblem og en trus- sel mot velferdssamfunnet og næringslivet. Et overordnet mål med arbeidet er å redusere økonomisk tap for samfunnet, kundene og DNB, og å opprettholde tilliten til våre produk- ter og tjenester. Arbeidet er en viktig del av vårt samfunnsansvar. Profittmotivert kriminalitet rammer DNB og kundene direkte, og vi bruker store ressur- ser på å hindre for eksempel bedragerier. I tillegg kan kriminelle misbruke våre tje- nester og produkter til å hvitvaske utbytte fra kriminelle handlinger og til å finansiere terror. Hvitvasking kan knyttes til mange typer kriminalitet, eksempelvis menneske- handel, overgrep og narkotikaforbrytelser. Vi jobber kontinuerlig for å forebygge og avdekkehvitvasking og sikre god etterlevelse av hvitvaskingsregelverket. Trusselbildet endrer seg stadig, og vi må tilpasse arbeidet i takt med utviklingen. Arbeidet er utfordrende, ressurskrevende ogkrever høy tverrfaglig kompetanse. Vi deler vår kunnskap med andre finansinstitu- sjoner og det offentlige, og vi hjelper kundene med å bli mer årvåkne, slik at de unngår å bli lurt. I 2021 så vi også bedragerier knyttet til stats- garanterte lån som var en del av regjeringens tiltakspakke. Flere saker ble politianmeldt, og vi samarbeidet tett med Økokrim. Vi anmeldte også kunder som har stilt kontoer til disposi- sjon for hvitvasking (pengemuldyr),og krimi- nelle i Norge er i økende grad mottaksledd for avanserte bedragerier gjennomført i utlandet. Digitale bedragerier Finanstilsynet vedtok 3. mai 2021 et overtre- delsesgebyr på 400 millioner kroner mot DNB. Konsernet var ikke mistenkt for hvitvasking, men Finanstilsynet kritiserte oss for mangler i etterlevelsen av hvitvaskingsregelverket. Digitale bedragerier 2021 2020 Antall saker mot kunder 5 169 3 889 Antall kunder som ble rammet 3 464 2 052 Antall saker vi håndterte 8 369 5 043 Antall saker vi anmeldte 73 72 Totalverdi av bedragerier mot kundene og konsernet som ble stoppet (millioner kroner) 734 1 180 DNB-konsernet – Årsrapport 2021108 Forebygge økonomisk kriminalitet og hvitvasking HVA BLE GJORT I 2021? Digitalisering og globalisering påvirker kriminalitetsutviklingen, og det har blant annet blitt enklere å begå masse bedragerier. Korona krisen medførte også en økning i digitale bedragerier. Vi har sett en spesielt stor økningi phishing-saker, der målet er å få tilgang til sensitiv informasjon som kan misbrukes.Bedrageriene har i tillegg blitt mer sofistikerte. Nytt i 2021 var graden av automa- tiserte, målrettede, angrep, samt misbruken av meldings tjenester som Messenger ogWhats App.Vi ser også en økende bruk av sosiale medier til å spre eksempelvis falske investerings sider og -produkter. I 2021 så vi også bedragerier knyttet til stats- garanterte lån som var en del av regjeringens tiltakspakke. Flere saker ble politianmeldt, og vi samarbeidet tett med Økokrim. Vi anmeldte også kunder som har stilt kontoer til disposi- sjon for hvitvasking (pengemuldyr),og krimi- nelle i Norge er i økende grad mottaksledd for avanserte bedragerier gjennomført i utlandet. Digitale bedragerier Finanstilsynet vedtok 3. mai 2021 et overtre- delsesgebyr på 400 millioner kroner mot DNB. Konsernet var ikke mistenkt for hvitvasking, men Finanstilsynet kritiserte oss for mangler i etterlevelsen av hvitvaskingsregelverket. Digitale bedragerier 2021 2020 Antall saker mot kunder 5 169 3 889 Antall kunder som ble rammet 3 464 2 052 Antall saker vi håndterte 8 369 5 043 Antall saker vi anmeldte 73 72 Totalverdi av bedragerier mot kundene og konsernet som ble stoppet (millioner kroner) 734 1 180 Slik skaper vi bærekraftige verdier 109DNB bekjemper økonomisk kriminalitet og bidrar til en trygg digital økonomi Finanstilsynet publiserte også en rapport tilknyttet det islandske fiskerikonsernet Sam- herji, som er beskyldt for hvitvasking og kor- rupsjon. I rapporten pekes det på mangler ved DNBs kundetiltak i seks selskaper tilknyttet Samherji. Vi bruker store ressurser på anti- hvitvaskingsarbeid i DNB, men vi erkjente at arbeidet ikke hadde gitt tilstrekkelige resulta- ter på tilsynstidspunktet og aksepterte derfor gebyret. Vi har gjort forbedringer de siste årene, og i 2021 jobbet vi med å styrke etterle- velsen av hvitvaskingsregelverket ytterligere. Vi gjennomgikk i 2021 kundeporteføljen for å sikre bedre kunnskap om kundene og bedre forståelse av hvitvaskingsrisikoen. Vi utarbei- det også flere konsernrutiner og -prosesser, blant annet for løpende oppfølging og virtu- ell valuta. I tillegg begynte vi å utarbeide en veileder for informasjonsdeling på tvers av konsernet om konsernfelles kunder. Høsten 2021 etablerte DNB et eget program som skal styrke mandatet og sikre framdriften i anti- hvitvaskingsarbeidet, blant annet ved etable- ring av et styrende og sentralisert fagmiljø. Vi startet en oppgradering av hovedsystemet for elektronisk overvåking høsten 2018. Siste fase ble satt i produksjon i november 2021, og vi har nå fått en ny modell for risikoscoring. Vi har også utviklet flere hvitvaskingsscenarioer, samt maskinlæringsmodeller. Vi vurderer fortløpende nye teknologiske løsninger, og har tatt i bruk avanserte nettverksanalyser for lettere å avdekke blant annet organisert kriminalitet og korrupsjon. Vi jobber dessuten kontinuerlig med å monitorere nye betalings- og identifikasjonsløsninger. DNB sendte i 2021 totalt1689 rapporter til Enheten for finansiell etterretning (EFE) i Øko- krim grunnet mistanke om hvitvasking eller terrorfinansiering. En enkeltsak kan omfatte flere kundeforhold og transaksjoner, og totalt utredet vi 6 110 forhold. I2021 avviklet vi2069kundeforhold. Av- vikling av kundeforhold kan være inngripende for kundene, og vi avvikler bare dersom vi har saklige og legitime grunner til det. Vi har blant annet plikt til å avvikle kunde forhold når vi ikke får gjennomført tilfreds stillende kundetiltak i samsvar med hvitvaskingsloven. Bevisstgjøring og kompetanseheving i samfunnet er viktig for å forhindre kriminalitet. IDNB bidrar vi til dette gjennom å holde presentasjoner i ulike fora, og vi holder web- inarerfor kundene om sikkerhetskultur og gode betalingsrutiner. Vi har også publisert råd og anbefalinger, DNBs trusselvurdering og andre rapporter påDNBsnettsider slik at de er tilgjengelige for alle. Samarbeid og kunnskapsdeling mellom banker og med det offentlige er viktig i kampen mot kriminalitet. Vi har videreført samarbeidet i Nordic Financial CERT ogInvidem. DNB har også sammen med andre finansinstitusjoner, Bits og Finans Norge, vært med på å etablere «Samarbeid og kunnskapsdeling mellom banker og med det offentlige er viktig ikampen mot kriminalitet. » Vi hjelper kundene med å bli mer årvåkne, slik at de unngår å bli lurt. DNB-konsernet – Årsrapport 2021110 møteplassenOffentlig Privat Samarbeid – anti-hvitvasking og terrorfinansiering (OPS AT). DNB styrker kontinuerlig kompetansen innen antihvitvaskings- og antikorrupsjonsregelverk og jobber med å bygge en sterk etterlevelses- kultur. Totalt har 98,2 prosent av de ansatte per 31. desember 2021 fullført grunnkurset i antihvitvasking og -terrorfinansiering, og 98,3 prosent av de ansatte har gjennomført grunnkurset i antikorrupsjon. 97,6 prosent av de ansatte har også gjennomført kurs i avslørings forbudet. Utover grunnkurs er opp- læringen basert på den enkeltes ansvar, roller og funksjon. DNB har definert tre kompetanse- nivåer – grunnleggende, påbygning og avan- sert – med tilhørende ulike kompetansekrav. VEIEN VIDERE Kampen mot økonomisk kriminalitet, hvit- vasking og terrorfinansiering fortsetter med full styrke også i 2022. Programmet vi etablerte i 2021 for å sikre framdrift i antihvitvaskingsarbeidet vil prege 2022. Vi skal blant annet jobbe videre med å etablere et styrende og sentralisert fagmiljø. Her skal vi etablere en sentral enhet for risiko- klassifisering og et miljø for sanksjoner. Videre vil vi utarbeide nye og justere eksisterende konsernrutiner med mål om mer operasjonelle rutiner. Herunder vil vi justere rutiner til nye risikoklassifiseringer i tråd med ny risikomodell i systemet for elektronisk overvåkning. Det vil også jobbes med en AML- kompetansestrategi for konsernet. Fra og med 2022 skal alle ansatte og alle styremedlemmer i DNB-selskaper årlig ta kurs i antihvitvasking og -terrorfinansiering, antikorrupsjon, inter- nasjonale sanksjoner og avsløringsforbudet. Vil vi fortsette å forbedre det elektroniske overvåkingssystemet. Vi har også flere prosjekter der vi vurderer ny teknologi til å forbedre og forenkle arbeidet med åbekjempe kriminalitet. Slik skaper vi bærekraftige verdier 111DNB bekjemper økonomisk kriminalitet og bidrar til en trygg digital økonomi Ansvarlig skattepraksis og vårt skattebidrag I DNB har vi en tilnærming til skatt som er forankret i våre overordnede verdier og etiske prinsipper (Code of conduct). Hensynet til skatt er en inte- grert del av vårt arbeid med bære- kraft, og gjennom å ha en ansvarlig skattepraksis ivaretar og balanserer vi konsernets interesser med beho- vene til kunder, aksjonærer, ansatte og samfunnet for øvrig. Skatterisiko oppstår som følge av vår komplekse forretningsmodell og fordi vi har virk- somhet i mange land, og styres på samme måte som annen type risiko konsernet er utsatt for (les mer om risikostyring i eierstyringskapitlet side 132). I 2021 godkjente styret en ny og oppdatert global skatte strategi, les om denne og vårt skattebidrag i dokumentet Tax footprint på dnb.no/ bærekraftsrapporter. DNB bidrar til samfunnet på mange måter i de landene der konsernet er representert. Skatt er et av områ- dene hvor vi bidrar vesentlig til sam- funnet, og i land-for-land-rapporten vises betalt skatt i de landene der konsernet har virksomhet (se over- sikten i dokumentet Tax footprint). I oversikten nedenfor presenteres også andre bidrag på skatteområdet ut over betalt skatt. Skattebidraget utgjorde i 2021 totalt 15 574 millioner kroner, hvorav 10 255 millioner var skatt betalt til myndighetene og 5 319 millioner var skatt innkrevd på vegne av myndighetene. «Skatt er et av områdene hvor vi bidrar vesentlig til samfunnet.» DNB-konsernet – Årsrapport 2021112 HVOR MYE SKATT BETALTE DNB-KONSERNET I 2021? 10 255 millioner kroner Inntektsskatt: 6 507 Ikke fradragsberettiget merverdiavgift: 1 226 Arbeidsgiveravgift: 1 553 Finansskatt1): 928 Annen skatt: 40 Betalt skatt utgjør en kostnad for konsernet og inkluderer følgende: Inntektsskatt Konsernet betaler skatt på inntekt generert i de enkelte land basert på interne skatteregler i landet hvor de respek- tive enhetene er skattemessig hjemmehørende eller driver virksomhet. Betalt inntektskatt er faktisk betalt skatt i løpet av året uavhengig av hvilket inntektsår skatten gjelder. Ikke fradragsberettiget merverdiavgift DNB betaler merverdiavgift på kjøp av varer og tjenester. Konsernet får bare delvis fradrag for inngående merverdi- avgift, slik at store deler av avgiften er en kostnad for kon- sernet. Beløpet omfatter all inngående merverdiavgift på kjøp av varer og tjenester som det ikke gis fradrag for. Arbeidsgiveravgift Som arbeidsgiver er DNB pålagt å betale arbeidsgiver- avgift og andre sosiale avgifter basert på lønn og andre ytelser til de ansatte. Finansskatt Finansskatt er en tilleggsskatt som pålegges selskaper innen finanssektoren. Skatten består av to elementer: for- høyet inntektsbeskatning av finansforetak (3 prosentpo- eng) og en ekstraskatt for arbeidsgivere i finansbransjen basert på lønnsgrunnlaget (5 prosentpoeng). Annen skatt Dette kan for eksempel være kildeskatt på renter og utbytte betalt til land hvor konsernets kunder eller inves- torer er hjemmehørende, og som DNB ikke kan trekke fra iannen skatt. 1)  Består av forhøyet inntektsskatt på 534 millioner kroner og ekstra arbeidsgiveravgift på 394 millioner. HVOR MYE SKATT KREVDE DNB-KONSERNET INN PÅVEGNE AV MYNDIGHETENE I 2021? 5 319 millioner kroner Skattetrekk ansatte: 3 337 Merverdiavgift innbetalt tilmyndighetene: 322 Annen skatt: 1 660 I tillegg til skatt betalt av konsernet selv krever DNB gjennom sin forretningsvirksomhet inn følgende skatt på vegne av myndighetene: Skattetrekk ansatte I mange land er det påkrevd at arbeidsgiver tilbakeholder skatt og andre sosiale avgifter ved utbetaling av lønn til ansatte. Merverdiavgift innbetalt til myndighetene DNB skal innberette og kreve inn merverdiavgift på omsetning av avgiftspliktige varer og tjenester. I tillegg beregner og betaler DNB merverdiavgift på kjøp av varer og tjenester fra utlandet. Netto oppkrevd avgift etter fradrag for avgift på konsernets kjøp av varer og tjenester innberettes og innbetales til lokale skattemyndigheter ide enkelte land. Annen skatt Dette kan for eksempel være kildeskatt trukket på rente- utbetalinger og utbytte som kreves inn på vegne av myndighetene. Slik skaper vi bærekraftige verdier 113DNB bekjemper økonomisk kriminalitet og bidrar til en trygg digital økonomi «Koblingen mellom kapitalmarkedet og det grønne skiftet er utrolig spennende.» Nina Ahlstrand, ansvarlig for bærekraftig finans i DNB Markets DNB-konsernet – Årsrapport 2021114 D N B s k a l v æ r e e n p å d r i v e r f o r b æ r e k r a f t i g o m s t i l l i n g ANSATTE OM BÆREKRAFT Nina Ahlstrand Ansvarlig for bærekraftig finans, DNB Markets Jeg har jobbet med kapitalmarkedet siden jeg startet i DNB i 2012, meni 2017 penset jeg meg inn på bærekraftssporet. Koblingen mellom kapitalmarkedet og det grønne skiftet er utrolig spennende og gir dessuten jobben min ekstra mening. Jeg tror ikke jeg vil kunne jobbe med «vanlig» finans igjen. Men uansett er det nok bærekraftig finans som blir normalen på sikt. Det er veldig positivt at DNB har oppdatert sin bærekraftige strategi og fått på plass en solid og ambisiøs plan for omstillingsarbeidet. DNB har jo lenge hatt fokus på ESG, men kanskje aller mest på dimensjonene likestilling, mangfold og inkludering. Jeg er glad for at vi nå har en strategi som gir oss en tydelig retning og en verktøykasse til å hjelpe våre kunder gjennom det grønne skiftet. For å nå målene i Parisavtalen og FNs bærekraftsmål kreves store mengder kapital. Som bank har vi både muligheten og en forpliktelse til å sørge for at kapitalen kanaliseres i en bærekraftig retning, for eksempel gjennom å tilby grønne obligasjoner og lån. «Alle» må gjennom et skifte, og DNBs uttalte mål om å være en pådriver for dette skiftet, er en sterk ambisjon. Mange har gjerne et bilde av DNB som en aktør som er tungt inne i sektorer med store utfordringer, men vi er nok mer diversifisert enn det kan se ut til ved første øyekast. Og så har vi tatt et strategisk valg om å ikke ekskludere alle selskaper med store fotavtrykk, men heller hjelpe dem med å nå sine mål gjennom aktivt eierskap. Vi må jo få med oss alle – også de mer utfordrende sektorene – i omstillingen. Den oppdaterte bærekraftige strategien har fått ringvirkninger overalt ibanken. Det er blitt et tettere samarbeid mellom enheter som tidligere ikke hadde så mye dialog. Det er ikke lenger bare vi som har ordet bærekraft på visittkortet, som diskuterer disse temaene. Det har vært en jevn utvikling i retning av økt bærekraftsfokus gjennom flere år, men med den oppdaterte strategien er dette blitt enda tydeligere. Slik skaper vi bærekraftige verdier 115DNB bekjemper økonomisk kriminalitet og bidrar til en trygg digital økonomi DNB skal være en attraktivarbeidsplass Våre ansatte er hjertet iorganisasjonen og vår viktigste ressurs og konkurransefortrinn. Vi tror på kontinuerlig læring, en god tilbakemeldingskultur og en mangfoldig og inkluderende organisasjon. DNB-konsernet – Årsrapport 2021116 DNB skal være en attraktivarbeidsplass Våre ansatte er hjertet iorganisasjonen og vår viktigste ressurs og konkurransefortrinn. Vi tror på kontinuerlig læring, en god tilbakemeldingskultur og en mangfoldig og inkluderende organisasjon. Det siste året har organisasjonen vist en solid evne til endring og til å tilpasse seg de nye rammebetingelsene en pandemi medfører. Disse styrkene og erfaringene skal vi bygge videre på framover. HVA BLE GJORT I 2021? Fra å være en organisasjon der de ansatte primært jobbet kun fra kontoret, har vi erfart at det er mulig å løse mye også utenfor kon- toret. Framover ønsker DNB å ta med seg det beste fra to verdener og legge til rette for både fysisk og digital samhandling. Utnyttelse av potensialet i det DNB har kalt «den fleksible arbeidshverdagen» skal skape gode ansatt- opplevelser og samtidig fungere til det beste for både kunder og eiere. For å støtte ledere og medarbeidere i over- gangen til den fleksible arbeidshverdagen holdt vi i 2021 ulike praktiske kurs innen kri- tiske kompetanseområder som selv ledelse, sikkerhet i en hybrid arbeidshverdag og bruk av digitale samhandlingsverktøy for ledelse – totalt 111 kurs med over 50 000 deltakere. Viga også våre ansatte tilbud om økonomisk støtte til kjøp av utstyr til bruk på hjemme- kontor. Samtidig tilpasset vi våre lokaler, for eksempel med ny møteromsteknologi. I siste del av 2021 kom vi godt i gang med å teste ut den nye arbeidshverdagen, og våre ansatte har gjennom medarbeiderundersøkelser vist høy tilfredshet med ordningene som har blitt iverksatt. Utnyttelse av potensialet i «den fleksible arbeidshverdagen» skal skape gode ansattopplevelser og samtidig fungere til det beste for både kunder og eiere. Slik skaper vi bærekraftige verdier 117DNB skal være en attraktiv arbeidsplass «Målrettet innsats gjør at vi opprettholder en sterk posisjon som attraktiv arbeidsgiver på tvers av fagområder som for eksempel økonomi, IT og jus.» Vi skal sørge for at den enkelte DNB-medar- beiders læring er framtidsrettet, attraktiv og relevant i lys av våre strategiske mål. Det for- utsetter en tydelig strategisk og behovsdrevet tilnærming til kompetanse basert på rett inn- sikt, og med rett tiltak til rett tid. Vi skal legge til rette for og motivere til livslang læring for åholde seg relevant nå og i framtiden gjen- nom upskill- og reskill-initiativer. I løpet av 2021 utviklet vi blant annet et reskill-løp innen software engineering, hvor en utvalgt gruppe medarbeidere fikk ny utdannelse og ble inn- plassert i nye roller ikonsernet. Dette har gitt oss verdifull, kritisk og etterspurt kompetanse hos ansatte som allerede kjenner konsernet. Alle fast ansatte har tilgang til, og over 98 prosent er aktive brukere av, vår digitale læringsplattform Motimate. Her finner de mer enn 900 internt produserte kurs. I tillegg til dette har våre ansatte tilgang til over 16000 læringsressurser via LinkedIn Learning. Gjennom mål- og utviklingssamtaler har leder og medarbeider en løpende dialog om den enkeltes mål og prestasjoner. I en verden med stadig økende krav og kontinuerlige endringer er utviklingsmål viktige for å sikre at alle ansatte utnytter sitt potensial, er rustet for framtiden og kan levere på selskapets strate- giske prioriteringer. Dialogen mellom leder og medarbeider er dermed verdifull for organisa- sjonen. I undersøkelser svarer 89 prosent av de ansatte at de har gjennomført en slik sam- tale, og 88 prosent svarer at dette er nyttig. DNB har et mål om et godt arbeidsmiljø og høyt engasjement. En arbeidsmiljøkartleg- ging gjennomføres årlig i fjerde kvartal, der vi måler en indeks for «engasjement». Det er et mål at indeksen skal ligge over 5, og resultatet for 2021 var 5,1. Denne indeksen ligger stabilt høyt. Det samme gjelder utsagnet «jeg vil anbefale DNB som arbeidsgiver», noe 86 pro- sent sa seg enig i. Det var en positiv utvikling for faktorer som påvirker arbeidsmiljøet, ikke minst for spørsmål om hvordan ansatte opple- ver ordningen med fleksibel arbeidshverdag. Sykefraværet for DNB i Norge var i gjennom- snitt på 3,4 prosent, det samme som for 2020. Sykefraværet har vært uvanlig lavt under pandemien, men vi så en viss økning i fjerde kvartal 2021, i takt med at samfunnet åpnet. Vi forventer at bruk av hjemmekontor som en del av den fleksible arbeidshverdagen fortsatt vil gi lavere sykefravær framover, sammenlik- net med før pandemien. Turnover i konsernet var på 7,4 prosent, som er noe høyere enn i 2020 (6,8 prosent), men likevel lavere enn de to foregående årene. Dette er i tråd med forventningene på veien mot en normalisering. I tråd med arbeidsmiljøloven har våre ansatte rett til å varsle om kritikkverdige forhold, og vi skal ha en åpenhetskultur der det er lav terskel for å si fra. Dersom varsel til leder, HR eller tillitsvalgte ikke fører fram, eller en ansatt ikke er komfortabel med å ta opp saker DNB-konsernet – Årsrapport 2021118 i noen av disse kanalene, er det mulig å varsle via DNBs varslingskanal. Varslingskanalen er konfidensiell og tilrettelagt for anonym varsling. Den er også tilgjengelig for innleide arbeidstakere og konsulenter. I 2021 ble det innrapportert 16 intern varslings- saker i DNBs varslingskanal, mot 8 i 2020. Som tidligere år var det i hovedsak problem- stillinger knyttet til arbeidsmiljø som ble innrapportert. I flere av sakene valgte varsler åvære anonym. Målrettet innsats gjør at vi opprettholder en sterk posisjon som attraktiv arbeidsgiver på tvers av fagområder som for eksempel øko- nomi, IT og jus. Dette viser blant annet Uni- versums kåringer av Norges mest attraktive arbeidsgivere for studenter og yrkesaktive. Her kåres DNB også til «bransjens beste» innenfor kategorien bank og finans. Attraktiv arbeidsgiver blant studenter (vår2021) → Nr. 1 blant økonomistudentene → Nr. 4 blant IT-studentene → Nr. 12 blant jusstudentene Attraktiv arbeidsgiver blant yrkesaktive (høst 2021) → Nr. 1 innen økonomi → Nr. 6 innen IT → Nr. 5 blant jurister VEIEN VIDERE Fram mot sommeren 2022 vil vi fortsatt jobbe for å lykkes med overgangen fra pandemi til en fleksibel arbeidshverdag. For å oppnå dette må vi fortsette å trene på å jobbe annerledes enn vi gjorde før og opprettholde et tverrfaglig samarbeid. Dette vil vi gjøre ved å sørge for at utviklingen av og arbeidet med mennesker, teknologi og fysiske lokaler henger godt sammen. Vi må også innhente kvantitativ og kvalitativ innsikt for å kunne teste, evaluere og justere underveis. Videre vil vi jobbe systematisk med våre kri- tiske kompetanseområder og legge til rette for og motivere til livslang læring for å holde seg relevant nå og i framtiden. Slik skaper vi bærekraftige verdier 119DNB skal være en attraktiv arbeidsplass «Det er kjempespennende å forsøke å forstå hvordan energiomstillingen påvirker DNBs risiko.» Andreas Fasting Østern, seksjonsleder for Energy Transition Solutions iCB Ocean Industries DNB-konsernet – Årsrapport 2021120 D N B s k a l v æ r e e n p å d r i v e r f o r b æ r e k r a f t i g o m s t i l l i n g ANSATTE OM BÆREKRAFT Andreas Fasting Østern Seksjonsleder for Energy Transition Solutions iCB Ocean Industries Vårt team ble opprettet i 2021 og er en innovasjon i seg selv. Hav- næringene skal gjennom en energiomstilling, og det var behov for et team som kan hjelpe DNBs kunder i denne omstillingen. Det er flere temaer som er viktige for alle de ulike bransjene innen havnæringene, blant annet havvind, hydrogen, karbonfangst og bærekraftig finansiering. I tillegg til å gi kundene våre gode råd og støtte gjennom omstillingen, bidrar vi med kompetansedeling internt i banken. Du kan gjerne si at vi hele tiden lærer noe nytt, samtidig som vi lærer bort. Det er gøy og utfordrende – målet er at alle skal kunne ta del i energiomstillingen! Vi skal selvsagt bidra til at utslipp hos eksisterende kunder går ned, men vi skal også støtte grønn og fornybar forretningsaktivitet. Det er viktig. Norge trenger nye, grønne arbeidsplasser, og disse næringene besitter store muligheter. Det er kjempespennende å forsøke å forstå hvordan energiomstillingen påvirker DNBs risiko, men det er like interessant å se de utrolige forretningsmulighetene omstillingen kan medføre. Selv om DNB er en relativt liten bank i internasjonal sammenheng, er vi store og innflytelsesrike i enkelte sektorer. Det gjelder særlig innenfor de næringene der Norge historisk sett har konkurransefortrinn, som shipping og sjømat, samt offshore, olje og gass. Her bidrar vi både med kompetanse og kapital, og det fører til konkrete, positive endringer. Deter vi stolte av. Jeg mener målene i DNBs bærekraftige strategi gir oss en veldig tydelig retning. Nå gjelder det å fylle målene med konkret innhold og skape rele- vante finansieringsløsninger og produkter for våre kunder, som støtter omstillingen. Det er konkrete mål vi har satt oss, og vi skal nå dem! Slik skaper vi bærekraftige verdier 121DNB skal være en attraktiv arbeidsplass DNB-konsernet – Årsrapport 2021 Virksomhets- styring Styret i DNB Bank ASA 124 Organisering 127 Konsernledelsen 129 Styrets rapport om eierstyring og selskapsledelse 132 Ansvarlige innkjøp 137 Virksomhetsstyring Styret i DNB Bank ASA Per 9. mars 2022 Styret er konsernets øverste ansvarlige organ og skal gjennom konsernsjefen sørge for forsvarlig organisering av virksomheten. Styret har tre underutvalg: risikoutvalget, revisjonsutvalget og kompensasjons- og organisasjonsutvalget. 1)  Antall aksjer i DNB per 31. desember 2021. Det er også tatt med aksjer tilhørende den nærmeste familie og selskaper der vedkommende har avgjørende innflytelse. Olaug Svarva (født 1957) Rolle i styret: Styreleder i DNB siden 2018. Leder av kompensasjons- og organisasjonsutvalget. Bakgrunn: Bachelor- og mastergrad fra University of Denver, høgskolekandidat fra Trondheim Økonomiske høgskole. Administrerende direktør i Folketrygdfondet fra 2006 til 2018. Har tidligere også vært administrerende direktør i SpareBank 1 Aktiv Forvaltning og investeringsdi- rektør i SpareBank 1 Livsforsik- ring. Har vært finansanalytiker i Carnegie og DNB. Tidligere styremedlem i arbeidsgiver- foreningen Spekter, Oslo Børs og Norsk Institutt for Styre- medlemmer. Har også vært leder av valgkomiteen i Equi- nor og medlem av valgkomite- ene i Telenor, Veidekke, Store- brand og Yara. Har erfaring fra bedriftsforsamlinger i Telenor, Equinor og Orkla. Andre sentrale verv: Styrele- der i Norfund og styremedlem i Investinor AS, Institute of International Finance (IIF) og Freyr Battery. Antall styremøter: 13 av 13 Antall aksjer: 14 5001) Svein Richard Brandtzæg (født 1957) Rolle i styret: Nestleder av styret i DNB siden 2020. Medlem av revisjonsutvalget og risikoutvalget. Bakgrunn: Sivilingeniør og doktorgrad i kjemi fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU. Bedrifts- økonom fra Handelshøyskolen BI. Tidligere konsernsjef i Norsk Hydro fra 2009 til 2019, leder av ulike forretningsom- råder i Norsk Hydro og andre stillinger i selskapet fra 1985. Har vært leder av energi- og klimautvalget i European Round Table for Industry. Leder av regjeringens Dis- triktsnæringsutvalg fra 2019 til 2020. Styreleder ved NTNU fra 2014 til 2020. Andre sentrale verv: Styrele- der i Veidekke, styremedlem i Swiss Steel i Sveits, Eramet Norge og Mondi plc. Nest- leder i Etikkrådet for Statens pensjonsfond utland. Antall styremøter: 13 av 13 Antall aksjer: 5561) DNB-konsernet – Årsrapport 2021124 Gro Bakstad (født 1966) Rolle i styret: Styremedlem i DNB siden 2017. Leder av revisjonsutvalget og medlem av risikoutvalget. Bakgrunn: Siviløkonom og statsautorisert revisor fra Norges Handelshøyskole. Bred erfaring innenfor øko- nomi, finans og strategiarbeid. Konsernsjef i Vygruppen AS siden 2020. Tidligere kon- serndirektør for divisjon Nett- verk Norge og divisjon Post i Posten Norge AS, finans- direktør i Posten Norge AS, finansiell rådgiver i Procorp og økonomidirektør i Ocean Rig. Tidligere styremedlem i Far- stad Shipping ASA og Arbeids- giverforeningen Spekter. Andre sentrale verv: Styre- medlem i Veidekke ASA. Antall styremøter: 12 av 13 Antall aksjer: 4 0001) Julie Galbo (født 1971) Rolle i styret: Styremed- lem i DNB siden 2020. Medlem av risikoutvalget og revisjonsutvalget. Bakgrunn: Juridisk embed- seksamen fra universitetet i København og Executive Management Programme fra Insead. Tidligere medlem av konsernledelsen i Nordea, blant annet som Head of Group Business Risk Manage- ment, Chief Risk Officer og med ansvar for Legal Stru- cture Programme. Har vært medlem av Senior Executive Management i Nordea Asset Management. Har i tillegg vært visedirektør i det danske Finanstilsynet og leder for statlige kapitalinnskudd. Andre sentrale verv: Styre- leder i Trifork Holding AG, styremedlem Velliv, Pension & Livsforsikring A/S og Common wealth Bank of Australia. Antall styremøter: 13 av 13 Antall aksjer: 7551) Lillian Hattrem (født 1972) Rolle i styret: Ansattvalgt styremedlem i DNB siden 2016. Medlem av revisjons- utvalget, risikoutvalget og kompensasjons- og organisasjonsutvalget. Bakgrunn: Økonomiutdan- nelse fra Handelshøyskolen BI. Ansatt i DNB i 1999. Har inne- hatt flere roller og verv, blant annet i det tidligere represen- tantskapet i DNB. Andre sentrale verv: Kon- sernhovedtillitsvalgt i Finans- forbundet DNB. Medlem av forbundsstyret i Finansforbun- det sentralt. Antall styremøter: 13 av 13 Antall aksjer: 1 5781) Jens Petter Olsen (født 1961) Rolle i styret: Styremedlem i DNB siden 2019. Leder av risikoutvalget og medlem i revisjonsutvalget. Bakgrunn: Siviløkonom og høyere avdeling fra Norges Handelshøyskole, samt Master of Philosophy i Finans og deltakelse på PhD-pro- gram ved London Business School. Ansatt i Norges Bank og Norges Bank Investment Management (NBIM) fra 1997 til 2008, og ledet kontoret i New York fra 2000 til 2008. Fra 2008 til 2018 ansatt i Danske Bank, blant annet som leder av Markets Norge fra 2011 til 2014 og Capital Markets fra 2014 til 2018. Antall styremøter: 13 av 13 Antall aksjer: 6 0001) Virksomhetsstyring Styret i DNB Bank ASA 125 Stian Tegler Samuelsen (født 1964) Rolle i styret: Ansattvalgt styremedlem i DNB siden 2020 (tidligere ansattvalgt varamedlem). Bakgrunn: Har innehatt flere roller og verv, blant annet sty- remedlem i Sparebanken NOR Buskerud. Andre sentrale verv: Kon- sernhovedtillitsvalgt i Finans- forbundet DNB. Leder av geografisk avdeling Buskerud i Finansforbundet. Styre- medlem/kasserer i Svelvik museumsforening. Antall styremøter: 12 av 13 Antall aksjer: 1 0671) Jaan Ivar Semlitsch (født 1971) Rolle i styret: Styremedlem i DNB siden 2014. Medlem av kompensasjons- og organisasjonsutvalget. Bakgrunn: Siviløkonom fra Norges Handelshøyskole. Konsernsjef i Orkla. Tidligere Konsernsjef i Dixons Carphone International og Elkjøp Nordic AS, Chief Operating Officer for Statoil Retail Europe, admi- nistrerende direktør for Rema Industrier AS og Associate Partner i McKinsey. Tidligere styreleder i Elkjøp Norge AS og Statoil Norge AS, samt styreleder eller -medlem i en rekke andre norske bedrifter. Antall styremøter: 12 av 13 Antall aksjer: 2001) Eli Solhaug (født 1963) Rolle i styret: Ansattvalgt styremedlem i DNB siden 2020 (tidligere ansattvalgt observatør). Bakgrunn: Utdannelse innen coaching, relasjonsledelse og prosjektledelse fra Høgskolen i Akershus og Handelshøysko- len BI. Ble ansatt i DNB i 1982. Har tidligere hatt andre sen- trale verv som konsernhoved- verneombud i DNB og medlem av tidligere representantska- pet i DNB. Andre sentrale verv: Nestle- der i Finansforbundet DNB og leder i Finansforbundet region Oslo Akershus. Antall styremøter: 12 av 13 Antall aksjer: 3 1271) Kim Wahl (født 1960) Rolle i styret: Styre- medlem i DNB siden 2013 (tidligere nestleder). Medlem av kompensasjons- og organisasjons utvalget. Bakgrunn: MBA fra Harvard University. Styreleder og eier av det private investerings- selskapet Strømstangen AS. Var en av grunnleggerne til og var i 20 år partner og nest- leder i det europeiske Private Equity-selskapet IKInvest- ment Partners. Har også erfaring fra den amerikanske investeringsbanken Goldman Sachs i London og New York. Har tidligere hatt en rekke norske og europeiske styre- verv innen ulike bransjer. Andre sentrale verv: Styre- leder og en av grunnleggerne av stiftelsen Voxtra. Styre- medlem i UPM Kymmene Corporation og i European Advisory Board samt Board of Dean’s Advisors ved Harvard Business School. Antall styremøter: 12 av 13 Antall aksjer: 12 0001) 1)  Antall aksjer i DNB per 31. desember 2021. Det er også tatt med aksjer tilhørende den nærmeste familie og selskaper der vedkommende har avgjørende innflytelse. DNB-konsernet – Årsrapport 2021126 Organisering Operasjonell struktur Vår organisering og operasjonelle struktur skal sikre at vi raskt og effektivt tilpasser oss endringer i kundeatferd og utvikler produkter og tjenester som møter kundenes behov. KUNDEOMRÅDER Personmarked (PM) PM betjener personkundene. Vi er markedsleder i det norske person- markedet og har 2,1millioner per- sonkunder i Norge. Kundene tilbys et bredt tjenestespekter gjennom et moderne distribusjonsnett, som omfatter mobile løsninger, kunde- senter og nettbank, bankkontorer og eiendomsmegling. Vår ambisjon er at flertallet av norske personkunder skal bruke DNB som inngang til hverdags- banken, og vi skal utnytte vår sterke digitale plattform for å øke inntek- tene. Med vår posisjon i boligmarke- det skal vi få boliglånskundene til å velge DNB for å dekke flere behov. Kundene skal betjenes raskt, enkelt, trygt og personlig. Corporate Banking (CB) CB betjener bedriftskundene i DNB og omfatter konsernets norske næringslivskunder, offentlig sektor, alle internasjonale kunder samt finan- sielle institusjoner. Vår ambisjon er å opprettholde vår nummer én-posi- sjon i Norge og å styrke vår ledende stilling innenfor utvalgte bransjer internasjonalt for de største kundene, samtidig som vi fortsetter å styrke satsingen på små og mellomstore bedriftskunder og oppstartsbedrifter. Bedriftskundeområdet kjennetegnes av sterke kunderelasjoner og solid bank- og bransjekompetanse. God betjening av kundene sikres gjennom vår finansielle styrke, et bredt inter- nasjonalt nettverk, konkurransedyk- tige tjenester og en evne til å snu oss rundt når nye kundebehov oppstår. PRODUKTOMRÅDER Markets Markets er Norges ledende verdi- papirforetak og tilbyr våre kunder investeringsbanktjenester, herunder risikostyrings-, investerings- og finan- sieringsprodukter i kapitalmarkedene. Gjennom samarbeid i kundeteam og gode digitale tjenester gir medarbei- derne råd og utvikler skreddersydde løsninger for de ulike kundesegmen- tene. Markets’ egenhandelsvirksom- het støtter opp om den øvrige kunde- betjeningen med produkter og priser. Wealth Management (WM) WM betjener velstående privat- personer og investeringsselskaper gjennom Private Banking-satsingen. DNB er ledende på pensjon, og WM er ansvarlig (gjennom datterselska- pene DNB Asset Management og DNB Livsforsikring) for konsernets spare-, investerings- og pensjons- produkter. I tillegg leverer området innskuddspensjonsordninger til våre kunder i nært samarbeid med kun- deområdene. WM har også ansvaret for alle fondsproduktene i konsernet samt videreutvikling av spare-, inves- terings- og pensjonsproduktene. Payments & Innovation (P&I) P&I fokuserer spesielt på strategisk forretningsutvikling som skaper økt konkurransekraft og langsiktig lønn- som vekst. Forretningsområdet er ansvarlig for tre konsernfunksjoner: innovasjon, betalinger med tilhø- rende infrastruktur og Open Banking som jobber med åpning av bankens infrastruktur. STABS- OG STØTTEOMRÅDER Konsernets stabs- og støtteområder er ansvarlige for operasjonelle opp- gaver og konserntjenester og sørger for infrastruktur og kostnadseffektive tjenester for virksomheten. Segmentrapportering Rapporteringsstrukturen er tilpasset kundesegmentene, og alle konser- nets kunder er knyttet til et kunde- segment. Kundesegmentene er personkunder og bedriftskunder, og rapporteringen omfatter totale inn- tekter, kostnader, balanseposter og kapitalbehov knyttet til betjening av kundene. Tall for segmentene gjen- speiler dermed konsernets totale salg av produkter og tjenester. Segment- rapporteringen er grunnleggende iden finansielle styringen. Oppføl- ging av totale kundeforhold og lønn- somhet i kundesegmentene er viktige dimensjoner ved strategiske priori- teringer og fordeling av konsernets ressurser. Segmentrapporteringen er nærmere presentert i note K3 til årsregnskapet. Juridisk struktur Fusjonen mellom DNB ASA og DNB Bank ASA ble godkjent av Finans- departementet 25. mai 2021, og fra 2.juli 2021 ble DNB Bank ASA notert på Oslo Børs. Det nye morselska- pet DNB Bank ASA eier blant annet datterselskapene DNB Livsforsik- ring AS og DNB Asset Management Holding AS, med underliggende selskaper. Hvert av datterselska- pene har egne styrer. For mer infor- masjon om fusjonen, se note M2 til årsregnskapet, og for en oversikt over konsernets juridiske struktur, sednb.no/om-oss/om-dnb.html. Virksomhetsstyring Organisering 127 Operasjonell struktur Per 9. mars 2022 Technology & Services Maria Ervik Løvold Konsernfi nans Ida Lerner People Anne Sigrun Moen Group Compliance Mirella E. Grant Kommunikasjon og bærekraft Thomas Midteide Risikostyring Konsern Sverre Krog Wealth Management Håkon Hansen Markets Alexander Opstad Payments & Innovation Benjamin Golding Corporate Banking Harald Serck-Hanssen Personmarked Ingjerd Blekeli Spiten DNB-konsernet Kjerstin R. Braathen Corporate Center Fredrik Berger Stabs- og støtteområder Produktområder Kundeområder Forretningsområder Bedriftskunder ElimineringerØvrig virksomhetPersonkunder DNB Segmentrapportering Per 31. desember 2021 Technology & Services Maria Ervik Løvold Konsernfi nans Ida Lerner People Anne Sigrun Moen Group Compliance Mirella E. Grant Kommunikasjon og bærekraft Thomas Midteide Risikostyring Konsern Sverre Krog Wealth Management Håkon Hansen Markets Alexander Opstad Payments & Innovation Benjamin Golding Corporate Banking Harald Serck-Hanssen Personmarked Ingjerd Blekeli Spiten DNB-konsernet Kjerstin R. Braathen Corporate Center Fredrik Berger Stabs- og støtteområder Produktområder Kundeområder Forretningsområder Bedriftskunder ElimineringerØvrig virksomhetPersonkunder DNB DNB-konsernet – Årsrapport 2021128 Konsernledelsen Per 9. mars 2022 Konsernledelsen er konsernsjefens kollegium for overordnet ledelse i DNB. Alle vesentlige beslutninger fattes i samråd med konsernledelsen. Kjerstin R. Braathen (født 1970) Konsernsjef (CEO) siden 2019. Bakgrunn: Master i Manage- ment fra Ecole Supérieure de Commerce de Nice-Sophia Antipolis. Erfaring fra Norsk Hydro ASA og Hydro Agri International. Kom til DNB i 1999 og har hatt følgende roller i konsernet: konsern- direktør for Konsernfinans og for Bedriftsmarked Norge. Mange års erfaring fra Shipping, Offshore og Logistics (SOL) i Oslo. Sentrale verv: Styre leder i Vipps, styremedlem i Finans Norges hovedstyre og medlem i bedrifts- forsamlingen i Equinor. Antall aksjer: 60 0621) 1)  Antall aksjer i DNB per 31. desember 2021. Det er også tatt med aksjer tilhørende den nærmeste familie og selskaper der vedkommende har avgjørende innflytelse. Ida Lerner (født 1975) Finansdirektør (CFO) siden 2021. Bakgrunn: Bachelor i sam- funnsvitenskap med vekt på samfunnsøkonomi fra Universitetet i Stockholm. Global Relationship Manager hos HSBC, kunderådgiver og aksje megler hos Nordea. Komtil DNB i 2007 og har hatt følgende roller i konsernet: konsern direktør for Risiko- styring, leder for DNB CEMEA (kontoret for Sentral-Europa, Midtøsten og Afrika) i London og sjef for kundeanalyse i Nord-Europa, Midtøsten og Afrika. Antall aksjer: 7 0721) Anne Sigrun Moen (født 1964) Konserndirektør for People siden 2021. Bakgrunn: Cand.mag. fra Oslo Lærerhøyskole. Hovedfag i pedagogikk fra Universitetet iOslo. Enkeltfag innen ledelse og administrasjon ved Univer- sity of California. HR-direktør i Skatteetaten, personalsjef i DNV Maritime, konsulent i DNV Learning, pedagogisk rådgiver i DNV Veritas-skolen. Kom til DNB i 2007, med et avbrekk fra 2018–2021, og har hatt følgende roller i konser- net: seniorrådgiver og ulike stillinger som divisjonsdirektør innen HR. Antall aksjer: 7441) Benjamin Golding (født 1980) Konserndirektør for Payments & Innovation siden 2021. Bakgrunn: Master of Tech- nology innen kybernetikk fra Norges teknisk-naturviten- skapelige universitet (NTNU). Ulike stillinger i McKinsey & Company, Orkla, Aker Soluti- ons og Akastor. Kom til DNB i 2016 og har hatt følgende roller i konsernet: divisjons- direktør for Payments, Open banking og Identitet og leder for Konsernstrategi. Sentrale verv: Styreleder iBits AS og styremedlem iVipps AS. Antall aksjer: 01) Operasjonell struktur Per 9. mars 2022 Technology & Services Maria Ervik Løvold Konsernfi nans Ida Lerner People Anne Sigrun Moen Group Compliance Mirella E. Grant Kommunikasjon og bærekraft Thomas Midteide Risikostyring Konsern Sverre Krog Wealth Management Håkon Hansen Markets Alexander Opstad Payments & Innovation Benjamin Golding Corporate Banking Harald Serck-Hanssen Personmarked Ingjerd Blekeli Spiten DNB-konsernet Kjerstin R. Braathen Corporate Center Fredrik Berger Stabs- og støtteområder Produktområder Kundeområder Forretningsområder Bedriftskunder ElimineringerØvrig virksomhetPersonkunder DNB Virksomhetsstyring Konsernledelsen 129 Mirella E. Grant (født 1969) Konserndirektør for Group Compliance siden 2018. Bakgrunn: Samfunnsøkonom fra Universitetet i Køln. Master of Science fra London School of Economics and Political Science. Avdelingsdirektør i Finansmarkedsavdelingen i Finansdepartementet. Erfa- ring fra Bayerische Landes- bank (München), Verdipapir- sentralen og Universitetet i Køln (Institute of Economic and Social Statistics). Antall aksjer: 1 8751) Håkon Hansen (født 1966) Konserndirektør for Wealth Management siden 2019. Bakgrunn: Diplomøkonom fra Handelshøyskolen BI. Har også Management Program i Financial Investments (Master of Management) fra samme sted. Banksjef i Gjensidige Bank, Parat24 og DNB, assis- terende banksjef i Spareban- ken Øst og distriktssjef i Fore- nede Forsikring. Kom til DNB i 1987 og har hatt følgende roller i konsernet: konserndi- rektør for Wealth Management and Insurance, leder for Pri- vate Banking og leder for DNB Luxembourg gjennom ti år. Sentrale verv: Styreleder i DNB Livsforsikring og DNB Luxembourg. Styremedlem i Fremtind Forsikring. Antall aksjer: 22 6031) Sverre Krog (født 1976) Konserndirektør for Risikosty- ring Konsern siden 2021. Bakgrunn: Siviløkonom fra Handelshøyskolen BI. Kom til DNB i 1999 og har hatt føl- gende roller i konsernet: divi- sjonsdirektør for Strategic Risk Intelligence, seksjonsleder for henholdsvis aktiv portefølje- forvaltning og kundeanalyse i bedriftssegmentet og ulike roller i Corporate Finance. Antall aksjer: 2 4211) Maria Ervik Løvold (født 1979) Konserndirektør for Techno- logy & Services siden 2019. Bakgrunn: Cand. jur. fra Uni- versitetet i Oslo. Advokat hos Brækhus Advokatfirma. Kom til DNB i 2010 og har hatt følgende roller i konsernet: divisjonsdirektør for produkt, pris og kvalitet i Personmar- ked og seksjonsleder og assis- terende juridisk direktør hos DNB-advokatene. Antall aksjer: 7 3831) 1)  Antall aksjer i DNB per 31. desember 2021. Det er også tatt med aksjer tilhørende den nærmeste familie og selskaper der vedkommende har avgjørende innflytelse. DNB-konsernet – Årsrapport 2021130 Thomas Midteide (født 1974) Konserndirektør for Kommu- nikasjon og bærekraft siden 2019. Bakgrunn: Journalist fra Høgskolen i Oslo. Mellomfag i statsvitenskap og krimino- logi fra Universitetet i Oslo. Kommunikasjonsdirektør i SAS, informasjonssjef i VISA Norge og journalist i NRK. Kom til DNB i 2009 og har hatt følgende roller i konsernet: konserndirektør for Commu- nications, Media & Marketing og Kommunikasjon og Marked, og informasjonsdirektør. Antall aksjer: 29 8721) Alexander Opstad (født 1981) Konserndirektør for Markets siden 2019. Bakgrunn: Siviløkonom fra Handelshøyskolen BI. Kom til DNB i 2005 og har hatt føl- gende roller i konsernet: ulike stillinger innenfor Markets, herunder leder for aksjedes- ken i London og global leder for aksjedivisjonen. Sentrale verv: Styreleder DNB Markets Inc. og styremedlem i Verdipapirforetakenes For- bund (VPFF). Antall aksjer: 38 6391) Harald Serck-Hanssen (født 1965) Konserndirektør for Corporate Banking siden 2019. Bakgrunn: Siviløkonom fra University of Stirling. Advan- ced management-program fra INSEAD Fontainebleau. Erfa- ring fra Stolt-Nielsen Shipping og Odfjell Group. Kom til DNB i 1998 og har hatt følgende roller i konsernet: konsern- direktør for Storkunder og internasjonal fra 2013 til 2019, samt divisjonsdirektør for og seksjonsleder i Shipping, Offs- hore og Logistics (SOL). Sentrale verv: Styremedlem i DigitalNorway og medlem av rådet og nominasjonskomi- teen i DNV GL. Antall aksjer: 50 3821) Ingjerd Blekeli Spiten (født 1971) Konserndirektør for Person- marked siden 2018. Bakgrunn: Siviløkonom fra Handelshøyskolen BI. SVP Global Products i Telenor, viseadministrerende direktør i Microsoft og diverse leder- stillinger i Ericsson. Flere års erfaring fra styrearbeid i ulike bransjer. Ansatt i DNB fra 2007 til 2015, kom tilbake i 2018 og har hatt følgende roller i konsernet: leder for mobil- og kontofontjenester, seksjonsleder for mobil- og nettbank og divisjonsdirektør for eBusiness. Sentrale verv: Styreleder i DNB Eiendom og styremed- lem i Fremtind Forsikring. Antall aksjer: 14 0601) Virksomhetsstyring Konsernledelsen 131 Styrets rapport om eierstyring og selskapsledelse DNBs viktigste strategiske ambisjoner er å skape de beste kundeopplevelsene, sikre etterlevelse og levere på finansielle mål. God eierstyring og selskapsledelse bidrar til at vi når ambisjonene og er vår «licence to operate». Eierstyring og selskapsledelse handler om hvordan styret, ledelsen og ansatte i DNB utøver sine roller for å forvalte konsernets verdier på en bærekraftig måte til beste for kundene, eierne, de ansatte og øvrige interessenter. God eierstyring og selskapsledelse bidrar til å styrke tilliten til DNB. Styret har følgende struktur for sin samlede rapportering av eierstyring og selskapsledelse: → Dette kapitlet beskriver styrets hovedprioriteringer og vesentlige endringer i eller avvik fra den norske anbefalingenfor eierstyring og selskapsledelse (NUES-anbefalingen). → Dokumentet «Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse» beskriver og redegjør for DNBs eierstyring og selskapsledelse og er utarbeidet i samsvar med regnskapslovens paragraf 3-3b, annet ledd og NUES-anbefalingen. Redegjørelsen er tilgjengelig på ir.dnb.no. STYRETS OVERORDNEDE VURDERING AV EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE DNB følger i hovedsak NUES-an- befalingen for eierstyring og sel- skapsledelse. Styret har vurdert at det er følgende avvik i punkt 6 Generalforsamling og punkt 14 Selskapsovertakelse: Punkt 6 Generalforsamling: → Aksjeeierne bør kunne stemme i hver enkelt sak, herunder stemme på enkeltkandidater ved valg: Det er så langt ikke åpnet for å stemme på enkeltkandidater ved valg, ettersom hensynet til samlet kom- petansesammensetning har vært tillagt størst vekt. Punkt 14 Selskapsovertakelse: → Styret bør ha utarbeidet hoved- prinsipper for hvordan det vil opptre ved eventuelle overtakel- sestilbud: Styret har valgt å ikke utarbeide eksplisitte hovedprin- sipper for håndtering av overta- kelsestilbud. Bakgrunnen for dette unntaket er at den norske stat eier 34 prosent. Statens formål med eierskapet i DNB er blant annet å sikre et norsk hovedkontor, noe som gjør det lite relevant å ha slike hovedprinsipper. Det ble ikke identifisert tilfeller av betydelig kontrollsvikt i 2021. Etter styrets vurdering har DNB tilstrek- kelige systemer, rutiner og tiltak for å sikre god selskapsledelse og internkontroll. STYRETS HOVEDPRIORITERINGER – VIRKSOMHETSSTYRING OG ETTERLEVELSE Arbeidet med strategiske prioriterin- ger og konsernets finansielle ambi- sjoner var blant styrets viktigste opp- gaver også i 2021. Sentralt sto også arbeidet med å få kontinuerlig god risikoforståelse, inkludert oppfølging av de regulatoriske rammevilkårene, og å sikre god etterlevelse. Blant styrets hovedprioriteringer knyttet til virksomhetsstyring og etterlevelse var: → oppfølging av antihvitvaskings- arbeidet, og å støtte myndighe- tene i kampen mot økonomisk kriminalitet → oppfølging av sikkerhet, herunder tiltak for å redusere cyberrisiko → godkjenning av DNBs bærekraftige strategi → godkjenning av DNBs skattestrategi → oppfølging av implementering og etterlevelse av eksterne og interne krav i organisasjonen → godkjenning av reviderte prinsip- per for virksomhetsstyring, her- under styrket fokus på internkon- troll og etterlevelse → vurdering av tiltak for organisasjon og ansatte, blant annet gjennom tiltak for en fleksibel arbeids- hverdag, sykefraværsoppfølging DNB-konsernet – Årsrapport 2021132 DNBs viktigste strategiske ambisjoner er å skape de beste kundeopplevelsene, sikre etterlevelse og levere på finansielle mål. God eierstyring og selskapsledelse bidrar til at vi når ambisjonene og er vår «licence to operate». Eierstyring og selskapsledelse handler om hvordan styret, ledelsen og ansatte i DNB utøver sine roller for å forvalte konsernets verdier på en bærekraftig måte til beste for kundene, eierne, de ansatte og øvrige interessenter. God eierstyring og selskapsledelse bidrar til å styrke tilliten til DNB. og etterfølgerplanlegging for konsernledelsen Nedenfor utdypes styrets oppfølging av antihvitvaskingsarbeidet, vei- kart for cybersikkerhet, bærekraftig strategi, skattestrategi og fleksibel arbeidshverdag. OPPFØLGING AV ANTIHVITVASKINGSARBEIDET Styret hadde også i 2021 sterkt fokus på antihvitvaskingsarbeidet, med blant annet oppfølging av status og tiltak for å redusere etterlevel- sesrisiko. Kampen mot økonomisk kriminalitet er blant DNBs viktigste områder og har høyeste prioritet hos både styret og administrasjonen. DNB bruker betydelige ressurser på å følge opp dette arbeidet som utføres av om lag 600 fulltidsansatte. Kriminelle aktører bruker stadig mer sofistikerte metoder, noe som betyr at DNB hele tiden må jobbe for å forbedre rutiner, kompetanse og systemer på dette området. Det eta- bleres flere digitale valutaer og platt- former samtidig som både regulato- riske krav og kundenes forventninger øker. Med dette bakteppet ble anti- hvitvaskingsarbeidet ytterligere styr- ket i 2021 gjennom følgende tiltak: → Oppdatering av den konsernover- gripende vurderingen av hvitvas- kings- og terrorfinansieringsrisiko og de enkelte forretningsområde- nes risikovurderinger → Ytterligere styrking av det omfat- tende arbeidet for oppdatering av kundeinformasjon og risikoklassifi- sering av kundeforhold i DNB → Etablering av det konsernovergri- pende programmet AML (anti-mo- ney laundering) Acceleration. Programmet skal bidra til økt etterlevelse av antihvitvaskingsre- gelverket og mer effektiv håndte- ring av hvitvaskingsrisikoen ved å forsterke pågående tiltak og sam- ordne arbeidet på tvers i konsernet → Styrking av det sentrale anti- hvitvaskingsmiljøet, et spesia- listmiljø ledet av hvitvaskings- ansvarlig konsern. Miljøet gir konsernfelles føringer for hvordan hvitvaskingsregelverket skal ope- rasjonaliseres i DNB, og støtter kundeområdene i å fange opp indikasjoner på hvitvasking eller terrorfinansiering eller mulige brudd på internasjonalt sanksjons- regelverk. I tillegg arbeides det kontinuerlig med å videreutvikle prosesser og systemer for elektro- nisk overvåking, risikoklassifisering og screening. → Flytting av antihvitvaskingsres- surser i forretningsområdene for person- og bedriftskunder til de operative kundemiljøene. Formålet er å sikre eierskap til kundeinfor- masjon i kundemiljøene, å skape bedre samhandling mellom kunde- front og sentrale antihvitvaskings- miljøer og å bidra til økt kvalitet i kundeinformasjon. Virksomhetsstyring Styrets rapport om eierstyring og selskapsledelse 133 → Fullføring av vellykket system- implementering av ny løsning for risikoklassifisering av kunder, noe som vil bidra til at DNB har bedre forutsetninger for å arbeide risiko- basert og kan bruke mest ressur- ser på kunder som innebærer høy risiko for hvitvasking. Les mer om dette temaet på side 108. Styret følger antihvitvaskingsarbeidet tett og vurderer løpende behov for ytterligere tiltak. BEHANDLET VEIKART FOR CYBERSIKKERHET DNB har et målrettet arbeid rundt cyberrisiko. Styret fulgte i 2021 opp tiltak for å redusere cyberrisiko gjen- nom å behandle DNBs ‘Veikart for cybersikkerhet’. Veikartet er utar- beidet i tråd med et internasjonalt rammeverk for cybersikkerhet, og definerer en rekke aktiviteter som skal bidra til redusert cyberrisiko og økt modenhet innen området. Aktiviteter definert i veikartet løper fra 2021 til 2023. GODKJENNING AV DNBS BÆREKRAFTIGE STRATEGI Styret godkjente i 2021 DNBs bære- kraftige strategi. Bærekraft skal være integrert i alle deler av strategien og understøtter DNBs strategiske ambi- sjoner om å skape de beste kunde- opplevelsene, sikre etterlevelse og levere på finansielle mål. Strategien presiserer at DNB skal være en pådriver for en bærekraftig omstilling og bruke posisjon og kom- petanse til å aktivt hjelpe kundene i en mer bærekraftig retning, gjennom rådgivning, finansiering, kompetan- sedeling og tydelige krav. Les mer om den nye strategien fra side 22. Styret følger det videre arbeidet med implementering av den bærekraftige strategien og forberedelser til økte rapporteringskrav som følge av EUs handlingsplan for bærekraftig finans. GODKJENNING AV DNBS SKATTESTRATEGI DNBs håndtering av konsernets skatteforhold ble godkjent av styret gjennom dokumentet DNBs skattestrategi. I tråd med forvent- ninger fra eiere og investorer er dokumentet publisert på dnb.no/ sustainability-reports. Skattestrategien beskriver DNBs skatte forhold og særlig: → strategiske skattemål → virksomhetsstyring knyttet til skatt → tilnærming til skatteplanlegging og skatterisikostyring → måten DNB samhandler med skatte myndighetene på Skattestrategien gjelder for alle former for skatt som betales av DNB, inkludert direkte skatter, indirekte skatter, lønnsavgifter og andre former for beskatning. Strategien gjelder også for alle forpliktelser DNB har til å samle inn eller på annen måte rap- portere tredjepartsskatter relatert til noen av DNBs interessenter. Styret vil følge opp planen for imple- mentering av skattestrategien. FLEKSIBEL ARBEIDSHVERDAG Pandemien førte til at mange med- arbeidere måtte jobbe hjemmefra store deler av 2021. Styret har gjen- nom året fulgt arbeidet med tiltak og prosess som skal sette ledere og medarbeidere i stand til å kombi- nere utførelsen av arbeidsoppgaver både på og utenfor kontoret. Det ble blant annet jobbet med retningslinjer, støtteordning, kompetanse, ledelse, kontortilpasninger og kontinuerlig kommunikasjon rundt endringene og mulighetene den fleksible arbeids- hverdagen gir. Alt dette ble løpende tilpasset basert på testing og evalu- ering. Arbeidet involverte enheter på tvers av DNB, og ansattes tillitsvalgte og verneombud var tett involvert i arbeidet. Styret er tilfreds med den tilpasnings- evnen ledere og medarbeidere i DNB har vist, og at DNB klarte å ivareta både drift og kultur i en unntakstil- stand. Det er derfor ønskelig å ta disse erfaringene med over i en ny, fleksibel arbeidshverdag i DNB, som tilrettelegger for både fysisk og digi- tal samhandling. Les mer om attraktiv arbeidsplass på side 116. DNB-konsernet – Årsrapport 2021134 Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. Q1 Q2 Q3 Q4 Styrets aktiviteter i 2021 Oppfølging av strategi Oppfølging av AML-tiltak Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse1) Bærekraftsstrategi Fastsettelse av retningslinjer for kompensasjon til ledende ansatte Utkontraktering av IKT-virksomhet Årlig gjennomgang av risikoappetitt og gjenopprettelsesplan Oppdatering av konsernets styrende dokumenter inkl. reviderte prinsipper for virksomhetsstyring Foreløpig årsregnskap og årsrapport for 2020 Kvartalsregnskap, kapitaliserings- og risikorapporter Pilar 3-rapport Årlig ICAAP GDPR – status tiltaksplaner Veikart for cybersikkerhet Kompetanseløft for styret Fusjon mellom DNB ASA og DNB Bank ASA Vurdering av tiltak for organisasjon og ansatte Strategisamling Target process Sikkerhet/informasjonsikkerhet Styreevaluering, inkl evaluering av konsernsjef Vurdering av tiltak for å sikre etterlevelse av eksterne og interne krav Oppfølging av rapporter fra tilsynsmyndigheter og Konsernrevisjonen Månedlig status – økonomisk resultat 1)  Behandlingen fant sted i desember 2020. Virksomhetsstyring Styrets rapport om eierstyring og selskapsledelse 135 Styrende organer i DNB Bank ASA Per 31. desember 2021 Antall aksjer eid i DNB Bank ASA inklusive aksjer tilhørende den nærmeste familie og selskaper der vedkommende har avgjørende innflytelse. Jf. regnskapslovens paragraf 7-26. Styre Medlemmer 31.12.21 31.12.20 Olaug Svarva, Oslo (leder) 14 500 14 500 Svein Richard Brandtzæg, Oslo (nestleder) 556 556 Gro Bakstad, Oslo 4 000 4 000 Julie Galbo, Danmark 755 755 Lillian Hattrem, Langhus1) 1 578 1 178 Jens Petter Olsen, Oslo 6 000 3 070 Stian Tegler Samuelsen, Svelvik1) 1 067 791 Jaan Ivar Semlitsch, Stabekk 200 25 200 Eli Solhaug, Oslo1) 3 127 2 851 Kim Wahl, Oslo 12 000 12 000 Varamedlemmer for de ansattes representanter 31.12.21 31.12.20 Sigmund Hollerud, Oslo1) 1 114 838 Ann-Mari Sæterlid, Horten1) 343 177 Tore Müller Andrésen, Bergen1) 259 214 Valgkomité Medlemmer 31.12.21 31.12.20 Camilla Grieg, Bergen (leder) 0 0 Jan Tore Føsund, Oslo 0 0 Ingebret Hisdal, Oslo 0 0 André Støylen, Oslo 16 750 16 750 Styrets risikoutvalg Medlemmer 31.12.21 31.12.20 Jens Petter Olsen, Oslo (leder) 6 000 3 070 Gro Bakstad, Oslo 4 000 4 000 Svein Richard Brandtzæg, Oslo 556 556 Julie Galbo, Danmark 755 755 Lillian Hattrem, Langhus1) 1 578 1 178 Styrets revisjonsutvalg Medlemmer 31.12.21 31.12.20 Gro Bakstad, Oslo (leder) 4 000 4 000 Svein Richard Brandtzæg, Oslo 556 556 Julie Galbo, Danmark 755 755 Lillian Hattrem, Langhus1) 1 578 1 178 Jens Petter Olsen, Oslo 6 000 3 070 1)  Ikke uavhengig. Styrets kompensasjons- og organisasjonsutvalg Medlemmer 31.12.21 31.12.20 Olaug Svarva, Oslo (leder) 14 500 14 500 Lillian Hattrem, Langhus1) 1 578 1 178 Jaan Ivar Semlitsch, Stabekk 200 25 200 Kim Wahl, Oslo 12 000 12 000 Konsernledelse Medlemmer 31.12.21 31.12.20 Konsernsjef (CEO) Kjerstin R. Braathen 60 062 48 076 Finansdirektør (CFO) Ida Lerner 7 072 6 672 Konserndirektør Personmarked Ingjerd Blekeli Spiten 14 060 10 957 Konserndirektør Corporate Banking Harald Serck-Hanssen 50 382 46 667 Konserndirektør Wealth Management Håkon Hansen 22 603 19 602 Konserndirektør Markets Alexander Opstad 38 639 27 812 Konserndirektør Payments & Innovation Benjamin Golding 0 0 Konserndirektør People Anne Sigrun Moen 744 0 Konserndirektør Risikostyring Konsern Sverre Krog 2 421 2 021 Konserndirektør Technology & Services Maria Ervik Løvold 7 383 4 450 Konserndirektør Group Compliance Mirella E. Grant 1 875 1 475 Konserndirektør Kommunikasjon og bærekraft Thomas Midteide 29 872 27 177 Konsernrevisjon Medlemmer 31.12.21 31.12.20 Tor Steenfeldt-Foss 0 0 Ekstern revisor Medlemmer 31.12.21 31.12.20 Ernst & Young AS (EY) 0 0 DNB-konsernet – Årsrapport 2021136 Ansvarlige innkjøp I 2021 kjøpte DNB i Norge varer og tjenester for ca. 9,2 milliarder kroner. Av rundt 4520 leverandører sto 122 for 80 prosent av innkjøps kostnadene. Viktige innkjøps- kategorier er utvikling og drift av IT-løsninger, markedsførings- og konsulent tjenester samt varer og tjenester relatert til eiendommer og kontorutstyr. De fleste leverandørene er fra Norden, Vest-Europa eller Nord-Amerika. Gode leverandører gjør DNB bedre. Arbeidet med ansvarlige innkjøp er viktig for å hjelpe oss å velge de rette leverandørene, som opererer i henhold til DNBs forventninger og krav. Det handler om å redusere risiko, men også om å bidra til forbedringer. I tillegg handler ansvarlige innkjøp i økende grad om etter levelse av regelverk. 1)  F.eks. FNs Global Compact, OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper, FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og ILOs kjernekonvensjoner. HVA BLE GJORT I 2021? Vi har en rekke retningslinjer, rutiner og verktøy som støtter oss i arbeidet med ansvarlige innkjøp. Krav og forventninger → Forpliktelsen til å hensynta ansvarlighet iinnkjøp er integrert i relevante styrende dokumenter, som DNBs prinsipper for samfunnsansvar og konsernpolicy for leverandørhåndtering. → DNBs etiske retningslinjer for forretnings- partnere inngår som en del av leverandør- kontraktene. Retningslinjene er basert på internasjonale rammeverk1) og stiller tydelige krav når det gjelder menneske- rettig heter og arbeidsstandarder, miljø styring og etisk utøvelse av egen Virksomhetsstyring Ansvarlige innkjøp 137 virksomhet. De inneholder også krav om videreformidling av tilsvarende prinsipper i leverandørens egen leverandørkjede. Avnye kontrakter inngått i 2021 inneholdt 83 prosent disse retningslinjene. Vårt mål er at dokumentet skal være en del av alle kontrakter, men i noen tilfeller lykkes vi ikke med dette. Da vurderer vi i hvilken grad unntak er akseptabelt, og hvordan temaet best mulig kan dekkes i kontrakten, for eksempel ved å innlemme leverandørens egne etiske retningslinjer. → I tillegg til kravene i de etiske retnings- linjene, kan DNB stille krav som er spesifikke for tjenesten eller varen som kjøpes inn. Eksempelvis har vi spesifikke miljø krav i avtalen med vår leverandør av kantine- og renholdstjenester. Like- stilling og mangfold var også inkludert i oppfølgingsmøter i 2021, og er ett av temaene som dekkes i EcoVadis-analysen (mer om dette under). Risikovurdering Leverandører skal, på lik linje med alle tredje- parter (utenom kunder, som følges opp i eget system), risikovurderes i DNBs TPRM-system (Third Party Risk Management) før kontrakts- inngåelse. Bærekraft er ett av temaene i dette systemet. Tredjeparter fra bransjer eller land med høyere risiko for brudd på DNBs etiske retningslinjer for forretningspartnere, eller som av andre grunner vurderes å ha høyere risiko, må gjennom en grundigere vurdering før de kan godkjennes som leverandør. Denne vurderingen kan omfatte for eksempel inn henting av mer informasjon og intern eskalering. I 2021 ble det gjennomført 1453 leverandør vurderinger, både av eksisterende og nye leverandører. Av disse ble 9 prosent vurdert å ha en høyere iboende risiko og måtte gjennom en grundigere vurdering før endelig beslutning ble tatt. Forbedringstiltak i leverandørkjeden Med et stort antall leverandører må vi prioritere hvilke vi skal ha mest fokus på. Her tar vi hensyn til vurderingen fra TPRM, men også innkjøpskostnad eller leverandørens strategiske betydning kan være avgjørende. Bærekraftsanalyse Vi bruker EcoVadis-plattformen for å analysere og følge våre leverandørers arbeid med bære kraft over tid. I plattformen får både leverandørene og kundene tilbakemelding på hva som er bra og hva som kan bli bedre. Ved utgangen av 2021 hadde leverandører som til sammen representerer 61 prosent av DNBs relevante leverandørutgifter, gjennomgått denne analysen, sammenliknet med 57 prosent året før. Gjennomsnitts scoren for DNBs leverandører var 62/100, noe som er bedre enn snittet ellers på plattformen og er en positiv utvikling siden sist. Gjennomsnittsscoren vil likevel alltid variere noe, avhengig av hvilke leverandører som på målingstidspunktet har en gyldig vurdering. DNB oppmuntrer til og forventer at leverandørene oppnår en minimum score som tilsvarer at selskapet jobber proaktivt og strukturert med bærekraft, og at de jobber for å forbedre seg ytterligere. Revisjoner og tilsyn Vi utfører stedlige tilsyn, enten i form av større revisjoner der vi vurderer etterlevelse av DNBs etiske retningslinjer for forretningspartnere, eller mer tematiske tilsyn der dette er spesielt påkrevd, eksempelvis som en del av påse- plikten eller HMS-tilsyn. I 2021 utførte DNB på konsernnivå tre stedlige leverandørrevisjoner i samarbeid med en ekstern revisor. Vi reviderte én av våre større IT-partnere, vår leverandør av renhold og kantinetjenester, samt vår leverandør av løsninger for fysisk sikkerhet. Vi har dialog med leverandørene etter gjennomført revisjon, noen ganger over lenger tid, for å følge opp at eventuelle avvik og forbedrings forslag blir håndtert på en tilfredsstillende måte. Av rundt 4520 leverandører sto 122 for 80 prosent av innkjøps- kostnadene. DNB-konsernet – Årsrapport 2021138 Dialog Bærekraft er i økende grad et tema i leverandør møtene. Dette kan være i form av en gjennom gang av EcoVadis-resultatene, en opp datering på KPI-er som status på like stilling eller energiforbruk, en proaktiv gjennom gang av leverandørens bærekrafts- strategi eller en mer reaktiv dialog i forbindelse med hendelser eller utfordringer vi er blitt kjent med og ønsker å vite mer om. VEIEN VIDERE Arbeidet med ansvarlige innkjøp i 2022 vil i stor grad være en fortsettelse av arbeidet i 2021, med fokus på kontinuerlig forbedring av krav, prosesser og systemer for best mulig resultat. Den nye åpenhetsloven vil prege dette arbeidet. Høsten 2021 utførte vi en gap- analyse for å identifisere forbedrings områder med tanke på det nye regel verket. Resultatet fra analysen vil bli gjennom gått og forbedringer implementert i første halvdel av 2022. Loven vil også påvirke vårt rapporterings- og informasjons arbeid. Vi er videre i ferd med å implementere nye IT-løsninger for innkjøps- prosessen. Løsningene skal forenkle innkjøps- prosessene og bidra til mer og bedre data som etter hvert også vil styrke arbeidet med ansvarlige innkjøp. «DNB oppmuntrer til og forventer at leverandørene jobber proaktivt og strukturert med bærekraft, og at de jobber for å forbedre seg ytterligere.» Virksomhetsstyring Ansvarlige innkjøp 139 DNB-konsernet – Årsrapport 2021 Redegjørelse og resultater Styrets årsberetning 142 Årsregnskap DNB-konsernet 155 Årsregnskap DNB Bank ASA 239 Revisors beretning 288 Revisors uttalelse vedrørende samfunnsansvar 295 Redegjørelse og resultater Styrets årsberetning Året 2021 startet med høyt smittetrykk og innstramminger i smitteverntiltak som førte til en nedgang i den økono- miske aktiviteten i Norge. Aktivitetsnivået i norsk økonomi tok seg opp igjen i takt med utrullingen av vaksinasjons- programmet i første halvår 2021, noe som etter hvert førte til full gjenåpning av samfunnet og en markant oppgang i økonomien, med et høyere aktivitetsnivå enn før pande- mien. Oppgangen i norsk økonomi fortsatte det meste av fjerde kvartal, selv om aktivitetsnivået falt noe i desember på grunn av utbruddet av omikronvarianten av viruset og de påfølgende smitteverntiltakene. Til tross for en verdens- omspennende pandemi, de mest inngripende tiltakene innført i Norge i fredstid, nullrente med påfølgende rente- økning og en større omstilling av norsk økonomi, har DNB levert solide resultater. Det har vært motiverende for hele DNB-konsernet å være en del av løsningen gjennom krisen, hvor det å ivareta kundene har vært viktigste prioritet. De positive makroøkonomiske utsiktene for norsk økonomi kombinert med en sterk kapitalposisjon ved utgangen av 2021 gjør DNB godt posisjonert for videre vekst og for å levere på utbyttepolitikken. Strategi og mål DNBs overordnede mål er å skape de beste kundeopp- levelsene, sikre etterlevelse og levere på finansielle mål. Strategien bygger på utviklingen og forventede endringer i eksterne, strategiske drivere, og er utformet innenfor ram- mene av konsernets virksomhetsstyring, herunder rammer knyttet til etterlevelse og risikoappetitt, samt gjeldende finansielle rammebetingelser. Flere strategiske prioriterin- ger og ambisjoner er fastsatt for å sikre måloppnåelse og at konsernet er konkurransedyktig både i dag og i et lang- siktig perspektiv. Les mer om strategien fra side 22. Bærekraft Som Norges største finansinstitusjon har DNB et stort ansvar og mulighet for å bidra positivt til samfunnsutviklin- gen. DNBs størrelse gir i tillegg konsernet stor innflytelse. Bærekraft og samfunnsansvar handler i DNB om hvordan konsernet skaper verdier for alle sine interessenter gjen- nom å vurdere både risiko og muligheter i et langsiktig perspektiv. Miljø og klima, sosiale forhold og virksomhets- styring (ESG-faktorer) er integrert i strategien og virk- somhetsstyringen, og gjennom en integrert årsrapport og rapportering i henhold til GRI (Global Reporting Initiative), tilfredsstiller DNB myndighetenes krav til rapportering av bærekraft. Les mer om DNBs oppdaterte bærekraftige strategi og målene i den fra side 22, og om hvordan bærekraft er ivare- tatt i all vår virksomhet fra side 36. Mer utfyllende informa- sjon finnes i Faktabok Bærekraft bakerst i rapporten. Virksomheten i 2021 Konsernet har i stor grad levert stabil drift på alle tjenes- ter og vært tilgjengelig både i filial, på nett og per telefon. Gjennom pandemien har DNB i samarbeid med skatte- myndighetene, det offentlige og finansnæringen utviklet og opprettholdt betalingssystemer for finansiell støtte til selskaper fra det offentlige. Løsningen har vist seg å være et viktig bidrag for stabiliteten i norsk økonomi. Resultatet for året var på 25 355 millioner kroner i 2021, opp 5 515 millioner, eller 27,8 prosent, fra 2020. Den solide økningen skyldtes i hovedsak de høye nedskrivningene året før på grunn av pandemisituasjonen. Egenkapitalav- kastningen var på 10,7 prosent, sammenliknet med 8,4 pro- sent året før, og resultatet per aksje endte på 15,74 kroner, opp 30,8 prosent fra 12,04 kroner i 2020. Ren kjernekapitaldekning var 19,4 prosent, opp fra 18,7 prosent i 2020, og 3,1 prosentpoeng over tilsynsmyndighe- tenes gjeldende kapitalforventning. Som følge av konser- nets solide resultater og kapitalposisjon har styret foreslått å utbetale et utbytte på 9,75 kroner per aksje. Netto renteinntekter økte med 67 millioner kroner sam- menliknet med 2020. Økte volumer og reduserte kostna- der fra lang finansiering bidro positivt, men ble motvirket av negative valutakurseffekter, lavere rente på egenka- pital og reduserte marginer etter reprisingen som følge av at styringsrenten ble satt til null i 2020. Netto andre driftsinntekter var 552 millioner kroner lavere enn i 2020. Svingningene i markedet forårsaket av pandemien i 2020 ga høye inntekter fra andre finansielle instrumenter, samt valutakurseffekter på hybridkapital og basisswapper, mens markedene var på et mer normalisert nivå i 2021. Netto provisjoner og gebyrer viste imidlertid en sterk utvikling i løpet av året og økte med 1 511 millioner kroner, eller 15,9 prosent, påvirket av solide resultater på tvers av produktområder, særlig innen investeringsbank- og kapitalforvaltningstjenester. DNB-konsernet – Årsrapport 2021142 De totale driftskostnadene gikk opp med 633 millioner kroner fra 2020 grunnet høyere aktivitet, noe som ga en økning i lønn og andre personalkostnader. Netto tilbakeføringer av nedskrivninger på finansielle instrumenter utgjorde 868 millioner kroner i 2021. Dette var en forbedring på 10 786 millioner kroner fra året før, som var sterkt påvirket av pandemien. I 2021 avtok den negative effekten av pandemien på økonomien i takt med vaksineutrullingen og gjenåpningen av samfunnet. Samlet sett var det også en bedring i både den underliggende kre- dittkvaliteten og makroprognosene for porteføljen i løpet av året, noe som kunne ses i form av store netto tilbakefø- ringer i gruppe 1 og 2. Redegjørelse for årsregnskapet I samsvar med krav i norsk regnskapslovgivning bekrefter styret at betingelsene for å avlegge regnskapet ut fra for- utsetningen om fortsatt drift er til stede. DNB avlegger, i samsvar med regnskapslovens paragraf 3-9, årsregnskap for konsernet i overensstemmelse med IFRS, International Financial Reporting Standards, godkjent av EU. DNB Bank ASAs selskapsregnskap avlegges etter årsregnskapsforskriften for banker. NETTO RENTEINNTEKTER Beløp i millioner kroner Netto renteinntekter 2021 2020 Utlånsmargin, kundesegmenter 31 208 32 326 Innskuddsmargin, kundesegmenter 1 690 1 267 Amortiseringseffekter og gebyrer 1 642 3 622 Operasjonell leasing 2 192 2 042 Bidrag til innskuddsgaranti- og krisetiltaksfondene (1 091) (1 064) Andre netto renteinntekter 3 049 429 Netto renteinntekter 38 690 38 623 Netto renteinntekter steg med 67 millioner kroner fra 2020. Økte volumer og reduserte kostnader fra lang finansiering bidro positivt, men ble motvirket av negative valutakursef- fekter, lavere rente på egenkapital og reduserte marginer etter reprisingen som følge av at styringsrenten ble satt til null i 2020. Den friske utlånsporteføljen økte i gjennomsnitt med 11,2 milliarder kroner, eller 0,7 prosent, samtidig som gjennom- snittlig innskuddsvolum økte med 132,0 milliarder kroner, eller 12,4 prosent, fra 2020. Den volumvektede marginen falt med 10 basispunkter. Gjennomsnittlig utlånsmargin for kundesegmentene falt med 10 basispunkter, mens gjen- nomsnittlig innskuddsmargin steg med 2 basispunkter. NETTO ANDRE DRIFTSINNTEKTER Beløp i millioner kroner Netto andre driftsinntekter 2021 2020 Netto provisjoner og gebyrer 11 011 9 500 Basisswapper (310) 526 Valutakurseffekter på hybridkapital 487 855 Netto gevinster på andre finansielle instrumenter til virkelig verdi 3 444 4 521 Netto finans- og risikoresultat, livsforsikring 790 659 Netto overskudd fra tilknyttede selskaper 524 402 Andre driftsinntekter 1 279 1 312 Netto andre driftsinntekter 17 225 17 776 Netto provisjoner og gebyrer viste en sterk utvikling i løpet av året og økte med 1 511 millioner kroner, eller 15,9 prosent, påvirket av solide resultater på tvers av produkt- områder, særlig innen investeringsbank- og kapitalfor- valtningstjenester. Nedgangen i inntektene fra finansielle instrumenter kan tilskrives de store markedssvingningene som følge av utbruddet av pandemien i 2020. DRIFTSKOSTNADER Beløp i millioner kroner Driftskostnader 2021 2020 Lønn og andre personalkostnader (13 684) (12 793) Omstillingskostnader (142) (81) Andre kostnader (6 845) (7 208) Avskrivning av varige og immaterielle eiendeler (3 361) (3 327) Nedskrivning av varige og immaterielle eiendeler (3) 7 Driftskostnader (24 034) (23 401) De samlede driftskostnadene gikk opp 633 millioner kroner, på grunn av økt aktivitet og rekruttering av flere heltidsansatte, noe som førte til en økning i lønn og andre personalkostnader. Kostnadsgraden endte på 43,0 prosent i 2021, opp fra 41,5 prosent i 2020. NEDSKRIVNINGER PÅ FINANSIELLE INSTRUMENTER Beløp i millioner kroner Nedskrivninger på finansielle instrumenter 2021 2020 Personkunder (75) (65) Næringseiendom 81 (146) Shipping 402 (351) Olje, gass og offshore 323 (6 845) Andre næringssegmenter 138 (2 511) Totale nedskrivninger på finansielle instrumenter 868 (9 918) Redegjørelse og resultater Styrets årsberetning 143 Det var en betydelig bedring i nedskrivninger på finansielle instrumenter i 2021. Mens 2020 i stor grad var påvirket av utbruddet av koronapandemien, var 2021 preget av vaksi- neutrulling og gjenåpning av samfunnet. I 2021 endte netto tilbakeføringer på 868 millioner kroner, mot nedskrivninger på 9 918 millioner kroner i 2020. Porteføljen i personkundesegmentet er gjennomgående robust, og hadde totale nedskrivinger på 75 millioner kroner gjennom året. Innen næringseiendomssegmen- tet var det netto tilbakeføringer på 81 millioner kroner for året, en forbedring fra 146 millioner kroner i nedskrivnin- ger i 2020. Totalt for året var det tilbakeføringer av ned- skrivninger på finansielle instrumenter i alle gruppene. Shippingsegmentet hadde også tilbakeføringer i alle tre grupper på totalt 402 millioner kroner i 2021. I 2020 utgjorde nedskrivningene i segmentet 351 millioner kroner. Tilbakeføringene i 2021 for gruppe 1 og 2 skyldtes bedre makroøkonomiske utsikter og forbedret underliggende kredittkvalitet, mens gruppe 3 hadde forbedret kreditt- kvalitet for spesifikke kunder. Næringssegmentet olje, gass og offshore hadde netto tilbakeføringer av nedskrivninger på finansielle instrumenter på totalt 323 millioner kroner i 2021. Dette er en nedgang i nedskrivninger på 7 169 mil- lioner kroner sammenliknet med 2020. Tilbakeføringene i 2021 innen gruppe 1 og 2 skyldtes i hovedsak redusert underliggende risiko. Innen gruppe 3 var det netto tilbake- føringer på 49 millioner kroner knyttet til spesifikke kunder innen olje- og gassindustrien, motvirket av økte nedskriv- ninger innen offshorenæringene. Andre næringssegmenter hadde netto tilbakeføringer på finansielle instrumenter på 138 millioner kroner for hele året, noe som var en nedgang på 2 649 millioner kroner sammenliknet med 2020. Tilba- keføringene i 2021 var innenfor gruppe 1 og 2, hovedsake- lig på grunn av bedre underliggende kredittkvalitet. Dette ble motvirket av økte nedskrivninger i gruppe 3, forårsa- ket av en negativ utvikling for spesifikke kunder i enkelte næringssegmenter. Netto gruppe 3 lån, finansielle garantier og utrukne rammer utgjorde 26 milliarder kroner ved utgangen av desember 2021, noe som er en økning på 1 milliard fra utgangen av 2020. SKATT DNB-konsernets skattekostnad for året 2021 er anslått til 7462 millioner kroner, eller 22,8 prosent av driftsresultatet før skatt. Finansiering, likviditet og balanse Tilgang til kortsiktig finansiering gjennom bankens innlåns- programmer var veldig god gjennom hele året, og det var gjennomgående det amerikanske markedet som ga de beste rentenivåene. Et lavt rentenivå og god tilgang på likviditet som følge av myndighetenes stimulanser bidro til høy aktivitet i bankens USD sertifikatprogram, US Commer- cial Paper (USCP). Dette forventes å avta noe framover, ettersom den amerikanske sentralbanken, Federal Reserve, nærmer seg en reversering av sine kvantitative lettelser. Itredje kvartal kom første utstedelse under USCP med den nye referanserenten SOFR (Secured Overnight Financing Rate), og utstedelsene fortsatte i fjerde kvartal. Fra årsslutt avviklet banken utstedelser med flytende rente knyttet til LIBOR (London Inter-bank Offered Rate). Mot slutten av året var det noe økende interesse for de europeiske finan- sieringsprogrammene, først og fremst i GBP, men også gode volum i korte EURO-papirer. Markedene for lang finansiering var gode gjennom hele året. Prisene har holdt seg stabile, men med svak økning i kredittspreader i de usikrede gjeldsklassene mot slutten av året. DNB får svært konkurransedyktige priser og avrundet året med utstedelser av seniorobligasjoner i GBP-marke- det, samt ansvarlige lån i Norge og Sverige. I andre halvår oppdaterte banken sitt rammeverk for grønne obligasjoner. Etter det nye rammeverket kan DNB utstede obligasjoner som brukes til å finansiere lån til fornybar energi, ren trans- port og grønne boliger. Ved inngangen til året utstedte banken sin første grønne seniorobligasjon, som ble svært godt mottatt i markedet. Finansdepartementet og Finanstilsynet kom i tredje kvartal med avklaringer tilknyttet minstekravet til ansvarlig kapital og konvertibel gjeld (MREL, Minimum Requirement for own funds and Eligible Liabilities) og tak på subordinert gjeld. For DNB medførte dette taket rundt en halvering av det opprinnelige behovet for etterstilte seniorobligasjoner for å oppfylle MREL-kravet. I stedet vil ordinære seniorobliga- sjoner bli brukt til å oppfylle deler av det totale kravet. DNB har så langt utstedt ca. 38 milliarder kroner i etterstilte seniorobligasjoner. Behovet for lang finansiering kom- mende år er i all hovedsak knyttet til oppfyllelsen av dette kravet. DNB-konsernet – Årsrapport 2021144 Konsernets samlede langsiktige verdipapirgjeld hadde en nominell verdi på 560 milliarder kroner ved utgangen av desember 2021, sammenliknet med 618 milliarder ett år tidligere. Gjennomsnittlig restløpetid på langsiktig verdipa- pirgjeld var 3,5 år ved utgangen av 2021, uendret fra ett år tidligere. Det kortsiktige likviditetsrisikomålet, LCR (Liqu- idity Coverage Ratio), holdt seg stabilt på over 100 prosent gjennom året og utgjorde 135 prosent ved utgangen av desember 2021. DNB-konsernet forvaltet totalt 3 463 mil- liarder kroner ved utgangen av 2021, en økning fra 3 363 milliarder ett år tidligere. Eiendelene i konsernets balanse utgjorde 2 919 milliarder kroner ved utgangen av året, på samme nivå som ett år tidligere. Utlån til kunder økte med 51,1 milliarder kroner eller 3,0 prosent fra utgangen av 2020 til utgangen av 2021. Innskudd fra kunder økte med 142,1 milliarder kroner, eller 12,9 prosent, i samme periode. Innskuddsdekningen, målt som kundeinnskudd i prosent av netto utlån til kunder, utgjorde 74,2 prosent ved utgangen av året, en oppgang fra 67,3 prosent ett år tidligere. Kapital DNBs kapitalposisjon holdt seg sterk og var godt over de regulatoriske forventninger og krav gjennom hele 2021. Ren kjernekapitaldekning for DNB var 19,4 prosent og kapitaldekningen 24,0 prosent ved utgangen av året, mot henholdsvis 18,7 og 22,1 prosent ett år tidligere. Den rene kjernekapitalen økte med 8,2 milliarder kroner til 189,3 mil- liarder. Opptjent egenkapital bidro til en økning i den rene kjernekapitalen på om lag 8,8 milliarder kroner. DNBs sterke kapitalposisjon gir et solid grunnlag for å fort- sette å levere på konsernets utbyttepolitikk, og styret har foreslått et utbytte på 9,75 kroner per aksje for 2021, for utbetaling etter 5. mai. Kapitalkravet for DNB var 14,8 prosent ved utgangen av 2021, mens tilsynsmyndighetenes forventning til ren kjer- nekapitaldekning var på 16,3 prosent, inkludert en kapital- kravsmargin (Pillar 2 Guidance). Konsernet rene kjernekapi- taldekning lå 3,1 prosentpoeng over tilsynsmyndighetenes gjeldende kapitalforventning ved utgangen av 2021. Risikovektet beregningsgrunnlag (REA) økte med 6,3 milliarder kroner i løpet av året og utgjorde 973 milliar- der kroner ved utgangen av 2021. Risikovektet bereg- ningsgrunnlag for kredittrisiko, herunder motpartsrisiko og markedsrisiko, var om lag uendret, mens risikovektet beregningsgrunnlag for operasjonell risiko økte med 3,3milliarder kroner, grunnet økt gjennomsnittlig inntekt over siste tre år. Uvektet kjernekapitalandel var på 7,3 prosent ved utgan- gen av året, opp fra 7,1 prosent året før. DNB oppfyller min- stekravet på 6 prosent med god margin. KAPITALKRAV Kapitalkravsregelverket angir et minstekrav til ansvarlig kapital basert på risikovektet beregningsgrunnlag som inkluderer kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko. I tillegg til å oppfylle minstekravet må DNB tilfreds- stille diverse bufferkrav (pilar 1- og pilar 2-krav). Kapitalkrav 2021 2020 Ren kjernekapitaldekning, prosent 19,4 18,7 Kjernekapitaldekning, prosent 21,0 20,1 Kapitaldekning, prosent 24,0 22,1 Risikovektet beregningsgrunnlag, milliarder kroner 973 967 Uvektet kjernekapitalandel, prosent 7,3 7,1 Ettersom DNB-konsernet består av både en kredittinstitu- sjon og et forsikringsselskap, må DNB tilfredsstille en tverr- sektoriell beregningstest for å vise at konsernet overholder sektorkravene: kapitaldekningskravene i henhold til CRR/ CRD IV og Solvens II-kravet. Ved utgangen av desember 2021 overholdt DNB disse kravene med god margin, med overskytende kapital på 63,0 milliarder kroner. Les mer om kapitalisering i konsernets pilar 3-rapport på ir.dnb.no. Segmenter Rapporteringsstrukturen er tilpasset de ulike kundeseg- mentene og alle konsernets kunder er knyttet til ett kunde- segment. Kundesegmentene er personkunder og bedrifts- kunder og segmentrapporteringen er grunnleggende i den finansielle styringen. Oppfølging av totale kundeforhold og lønnsomhet i kundesegmentene er viktige dimensjoner ved strategiske prioriteringer og fordeling av konsernets ressurser. Tall for segmentene gjenspeiler konsernets sam- lede salg av produkter og tjenester. Redegjørelse og resultater Styrets årsberetning 145 Driftsresultat før skatt Millioner kroner 20 000 15 000 10 000 5 000 0 Før nedskrivninger Personkunder Bedriftskunder Øvrig virksomhet 2020 2021 2020 2021 2020 2021 9 107 8 630 20 10719 536 3 1434 355 21 14710 338 2 7534 876 8 7668 633 Totale engasjementer Sammensetning av porteføljen1) 1)  Sammensetning av eksponering ved mislighold (EAD), basert på interne modeller for oppfølging. Tallene er netto etter nedskrivninger. DNB-konsernet 2 098 milliarder kroner Personkunder 1 049 milliarder kroner Bedriftskunder 1 049 milliarder kroner Næringseiendom Shipping Olje, gass og offshore Kraft og fornybar energi Helsetjenester Offentlig sektor Fiske, fi skeoppdrett og jordbruk Varehandel Industri Teknologi, media og telekom Tjenesteyting Boligeiendom Privatpersoner Andre bedriftskunder Bank, forsikring og portefølje- forvaltning Boliglån Øvrige engasjementer DNB-konsernet – Årsrapport 2021146 PERSONKUNDER Segmentet omfatter konsernets 2,1 millioner personkun- der i Norge. Personkundesegmentet viste god lønnsomhet i 2021 med et resultat før skatt på 8 766 millioner kroner og en avkastning på allokert kapital på 13,7 prosent. Inn- skuddsdekningen økte med hele 1,4 prosentpoeng til 57,9 prosent i perioden. Resultatregnskap i millioner kroner 2021 2020 Netto renteinntekter 12 444 13 395 Netto andre driftsinntekter 5 235 4 604 Sum inntekter 17 680 17 999 Driftskostnader (9 050) (8 892) Driftsresultat før nedskrivninger og skatt 8 630 9 107 Netto gevinst på varige og immaterielle eiendeler 1 Nedskrivninger på finansielle instrumenter 135 (473) Driftsresultat før skatt 8 766 8 633 Resultat for regnskapsåret 6 575 6 475 Gjennomsnittlige balanseposter i milliarder kroner Netto utlån til kunder 829,8 802,3 Innskudd fra kunder 480,8 453,6 Nøkkeltall i prosent Avkastning på allokert kapital 13,7 13,2 Utvikling i utlån, innskudd og netto renteinntekter Milliarder kroner Netto utlån til kunder (gjennomsnitt per år) Innskudd fra kunder (gjennomsnitt per år) Netto renteinntekter 2020 2021 13,4 12,4 481454 830802 Netto renteinntekter ble redusert med 951 millioner kroner fra 2020. Dette skyldtes i hovedsak en negativ effekt på utlånsmarginen grunnet en stigende norsk pengemarkeds- rente. Den volumvektede marginen falt med 10 basis- punkter sammenliknet med året før. Gjennomsnittlige utlånsmarginer falt med 18 basispunkter, mens innskudds- marginene steg med 8 basispunkter. Veksten i netto utlån var i gjennomsnitt 3,4 prosent sammenliknet med året før, mens boliglånsporteføljen vokste med 3,8 prosent. Inn- skuddene fra kunder økte betydelig i perioden, med 6,0 prosent i gjennomsnitt, og innskuddsdekningen økte med 1,4 prosentpoeng. Netto andre driftsinntekter økte med 13,7 prosent fra 2020, hovedsakelig drevet av positiv utvikling i langsiktig sparing og forsikringer. Inntektene fra eiendomsmegling falt med 3,4 prosent, fra et høyt nivå i 2020. Det var en moderat økning i driftskostnader på 1,8 prosent sammenliknet med 2020. Økte kostnader knyttet til investeringer i etterlevel- seskompetanse, kombinert med høy aktivitet på spare- området, ble i stor grad motvirket av to faktorer: den fulle effekten av oppsigelsen av avtalen med Posten Norge AS og en nedgang i aktiviteten innen eiendomsmegling. Netto tilbakeføringer av nedskrivninger på finansielle instrumen- ter utgjorde 135 millioner kroner i 2021. Tilbakeføringene var i hovedsak knyttet til Private Banking-segmentet. Ned- skrivningene i 2020 var på 473 millioner kroner. Markedsandelen av kreditt til husholdninger var 22,5 pro- sent ved utgangen av desember 2021, som var en nedgang fra 23,0 prosent på samme tidspunkt året før. Markedsan- delen av husholdningenes samlede sparing utgjorde 28,6 prosent, en økning på 0,1 prosentpoeng fra samme periode i året før. Markedsandelen for verdipapirfond var 37,7 pro- sent. Gjennomsnittlig markedsandel for DNB Eiendom i 2021 var 16,5 prosent, en nedgang fra 18,3 prosent året før. DNB opplever en økning i bruken av – og etterspørselen etter – digitale tjenester og flater. Kampanjer som #hunin- vesterer i fremtiden og Ditt økonomiske DNA har bidratt til å øke bevisstheten rundt sparing og pensjon. DNB har en ambisjon om fortsatt lønnsom vekst i personkundeseg- mentet og fortsetter arbeidet med å tilpasse produkter, løsninger, kundebetjening og kostnadsnivå til framtidens konkurransesituasjon. Redegjørelse og resultater Styrets årsberetning 147 BEDRIFTSKUNDER Segmentet omfatter alle konsernets næringslivskunder både i Norge og i utlandet. Til tross for utfordringene koronapandemien har medført, var det høy kundeaktivitet i bedriftskundesegmentet, mye grunnet bedre makro- økonomiske utsikter for norsk økonomi. Bedriftskunde- segmentet hadde et solid overskudd og en avkastning på allokert kapital på 16,1 prosent, opp fra 7,5 prosent i 2020. Lønnsomheten var i hovedsak drevet av økte netto rente- inntekter fra både utlån og innskudd, en betydelig økning i inntektene fra Markets-aktiviteter, netto gevinster på finan- sielle instrumenter til virkelig verdi og netto tilbakeføringer av nedskrivninger på finansielle instrumenter. Resultatregnskap i millioner kroner 2021 2020 Netto renteinntekter 24 344 23 878 Netto andre driftsinntekter 9 147 7 983 Sum inntekter 33 491 31 861 Driftskostnader (13 384) (12 325) Driftsresultat før nedskrivninger og skatt 20 107 19 536 Netto gevinst på varige og immaterielle eiendeler 0 (1) Nedskrivninger på finansielle instrumenter 730 (9 438) Resultat overtatt virksomhet 309 241 Driftsresultat før skatt 21 147 10 338 Resultat for regnskapsåret 15 860 7 754 Gjennomsnittlige balanseposter i milliarder kroner Netto utlån til kunder 781,6 798,3 Innskudd fra kunder 714,0 610,5 Nøkkeltall i prosent Avkastning på allokert kapital 16,1 7,5 Utvikling i utlån, innskudd og netto renteinntekter Milliarder kroner Netto utlån til kunder (gjennomsnitt per år) Innskudd fra kunder (gjennomsnitt per år) Netto renteinntekter 2020 2021 23,9 24,3 714611 782798 Netto utlån til kunder hadde en nedgang på 2,1 prosent fra året før. Den underliggende volumveksten, justert for styrket kronekurs i 2021 og prosessen med å nedskalere virksomheten i Polen, var på 3,6 prosent. De gjennomsnitt- lige utlånsmarginene har vært stabile de siste to årene. Innskudd fra kunder økte med 16,9 prosent i 2021 og førte til en rekordhøy innskuddsdekning på 91,4 prosent ved utgangen av 2021. De lave norske pengemarkedsrentene påvirket innskuddsmarginen negativt gjennom årets tre første kvartaler, før de økte i fjerde kvartal. Netto andre driftsinntekter økte med hele 14,6 prosent sammenliknet med året før og utgjorde 9 147 millioner kroner i 2021. Økningen skyldes i hovedsak høye nivåer i Markets-aktiviteter, særlig knyttet til investeringsbanktje- nester. Totalt 520 millioner kroner i netto gevinst på finan- sielle instrumenter til virkelig verdi økte inntektene ytter- ligere, og det samme gjorde høy aktivitet i DNB Finans og innenfor Private Banking. Driftskostnadene økte med 8,6 prosent fra 2020, hovedsa- kelig på grunn av økte personalkostnader, utgifter knyttet til høyere aktivitetsnivå i Markets, IT-utgifter og avskrivnin- ger på faste og immaterielle eiendeler knyttet til økt volum av operasjonell leasing i DNB Finans. DNB-konsernet – Årsrapport 2021148 I 2021 var det netto tilbakeføringer på finansielle instru- menter 730 millioner kroner, sammenliknet med ned- skrivninger på totalt 9 438 millioner kroner året før. Ned- skrivningene i 2020 var hovedsakelig tilknyttet olje- og offshore-relaterte bransjer. Økende olje- og gasspriser, kombinert med bedre makroøkonomiske utsikter gjennom hele 2021, medførte muligheten for restrukturering for kunder og tilbakeføring av nedskrivningene. Framover vil DNB fortsette å fokusere på effektiv bruk av kapital og en ytterligere styrking av bankens posisjon i storbedriftskundesegmentet, samt å sikre fortsatt lønnsom vekst innenfor segmentet for små og mellomstore bedrifter (SMB). DNBs oppdaterte bærekraftige strategi ble lansert i 2021. Konsernets rammeverk for bærekraftige produkter ble også oppdatert, og de fleste kriteriene ble harmonisert med EUs taksonomi for bærekraftige aktiviteter. Rådgiv- ning til kunder om det grønne skiftet vil fortsatt være høyt prioritert i DNB, samtidig som konsernet vil fortsette å utvikle og utvide utvalget av bærekraftige produkter som kan bidra til å finansiere det grønne skiftet. DNB har som mål å være en pådriver for bærekraftig verdiskaping. ØVRIG VIRKSOMHET Segmentet omfatter forretningsaktivitetene i risiko- styringsvirksomheten i Markets og tradisjonelle pensjons- produkter i DNB Livsforsikring, i tillegg til resultatposter som ikke er allokert ut til segmentene. Resultatregnskap i millioner kroner 2021 2020 Netto renteinntekter 1 901 1 350 Netto andre driftsinntekter 6 282 7 953 Sum inntekter 8 183 9 302 Driftskostnader (5 040) (4 947) Driftsresultat før nedskrivninger og skatt 3 143 4 355 Netto gevinst på varige og immaterielle eiendeler (83) 769 Nedskrivninger på finansielle instrumenter 2 (7) Resultat overtatt virksomhet (309) (241) Driftsresultat før skatt 2 753 4 876 Skattekostnad 16 514 Resultat virksomhet holdt for salg, etter skatt 150 221 Resultat for regnskapsåret 2 920 5 611 Gjennomsnittlige balanseposter i milliarder kroner Netto utlån til kunder 119,9 134,2 Innskudd fra kunder 106,7 64,3 Resultatet i segmentet øvrig virksomhet påvirkes av flere konsernposter som varierer sterkt fra år til år. Driftsresultatet før skatt var på 2 753 millioner kroner i 2021. Netto andre driftsinntekter ble påvirket av sving- ninger i markedet forårsaket av utbruddet av pandemien i 2020, noe som ga høye inntekter fra andre finansielle instrumenter, samt valutakurseffekter på hybridkapital og basisswapper. I 2021, derimot, var markedene på et mer normalisert nivå. Inntektene fra risikostyringsvirksomhe- ten falt fra 793 millioner kroner til 556 millioner kroner. Reduksjonen skyldtes i hovedsak lavere inntekter fra ren- tehandel. Motpartsrisiko (XVA) hadde en positiv effekt i 2021 på grunn av lavere risikoeksponering enn i 2020. For tradisjonelle pensjonsprodukter med garantert avkastning ble netto andre driftsinntekter 1 597 millioner kroner i 2021, opp 276 millioner fra 2020, hovedsakelig grunnet bedre resultat både i selskapsporteføljen og i kollektivporteføljen. Resultatøkningen gjenspeilet også et høyere risikoresultat. Solvensmarginen med overgangsregler var på 191 prosent per 31. desember 2021. Uten overgangsreglene var sol- vensmarginen 155 prosent per 31. desember 2021. DNBs andel av overskuddet i tilknyttede selskaper (pri- mært Luminor, Vipps, og Fremtind) er også inkludert i dette segmentet. Bidrag fra tilknyttede selskaper hadde en positiv utvikling i 2021, primært drevet av bedrede resultater i Fremtind. Forbedringen skyldtes lav skade- prosent, god porteføljeutvikling og høye finansinntekter. Eierstyring og selskapsledelse Styringen av DNB bygger blant annet på regnskapsloven og Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse (NUES-anbefalingen). God selskapsledelse og virksom- hetsstyring er DNBs «licence to operate» og en forutset- ning for å skape langsiktige verdier for aksjonærene, og for å sikre at virksomheten er bærekraftig over tid. Les mer om dette i Styrets rapport om eierstyring og sel- skapsledelse på side 132 og i dokumentet Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse på ir.dnb.no. Det er tegnet styreansvarsforsikring som dekker det retts- lige erstatningsansvaret som styremedlemmer og ledende ansatte kan komme i. Forsikringen omfatter personlig ansvar som styremedlemmer, varamedlemmer og ansatte i DNB Bank ASA inkludert alle datterselskaper kan komme i. Forsikringen dekker i tillegg kostnader knyttet til å hånd- tere skadekravet/dokumentere fakta knyttet til krav som gjøres gjeldende. Redegjørelse og resultater Styrets årsberetning 149 Risikostyring Risikostyringen i DNB har som hovedmål å optimalisere for- holdet mellom risiko og inntjening i et langsiktig perspek- tiv. Gjennom god risikostyring skal konsernet til enhver tid være i stand til å identifisere, håndtere, overvåke og rap- portere risiko som er relevant for DNBs måloppnåelse. Risikobildet utviklet seg positivt i 2021 selv om pandemien fortsatte med flere smittebølger med tilhørende tiltak og nedstengninger. Analyser og stresstester som er gjort gjennom året, både av spesifikke porteføljer og konsernet som helhet, har vist at DNB har god soliditet og evne til å tåle blant annet langt større tap enn det tapsprognosene tilsier. Les mer om utviklingen i 2021 og om hvordan DNB styrer, måler og rapporterer risiko i konsernets rapport om risiko- og kapitalstyring (pilar 3-rapporten) samt i Styrets rapport om eierstyring og selskapsledelse på side 132 og i doku- mentet Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse på ir.dnb.no. Etterlevelse Å sikre etterlevelse er et av DNBs strategiske mål, og kampen mot hvitvasking og økonomisk kriminalitet er blant konsernets viktigste samfunnsoppgaver. Les mer om hva konsernet gjorde på dette området i 2021 i kapittelet DNB bekjemper økonomisk kriminalitet og bidrar til en trygg digital økonomi fra side 100, i Styrets rapport om eierstyring og selskapsledelse på side 132 og i doku- mentet Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse på ir.dnb.no. Medarbeidere og kompetanse Det siste året har organisasjonen vist en solid evne til endring og til å tilpasse seg de nye rammebetingelsene en pandemi medfører. Disse styrkene og erfaringene skal DNB bygge videre på framover. Digitale løsninger for kundebehandling og -rådgivning samt hjemmebasert arbeid var viktige prioriteringer i 2021 for å sikre en rask tilpasning av organisasjonen. Samtidig ble det jobbet videre for å sikre at konsernet har den rette kompetansen og for å fremme endringsevne, tilpasningskapasitet og medarbeiderengasjement. Sykefraværet i den norske delen av virksomheten var i gjennomsnitt 3,4 prosent i 2021. Les mer om medarbeidere og kompetanse i kapittelet om attraktiv arbeidsplass på side 116, og i kapittelet om mang- fold og inkludering på side 90. Mer detaljert informasjon om personalkostnader finnes i notene K22 og M20. Lønn og andre personalkostnader i årsregnskapet. Nye rammebetingelser BANKPAKKEN VIL IKKE TRE I KRAFT I NORGE FØR I2022 EUs bankpakke består av endringer i kapitalkravsforordnin- gen og -direktivet (CRR II og CRD V) og endringer i krise- håndteringsdirektivet (BRRD II). Stortinget har vedtatt et lovforslag om gjennomføring av EUs bankpakke i norsk rett. Det er imidlertid usikkerhet rundt når disse regelverkene vil bli tatt inn i EØS-avtalen og gjort gjeldende i Norge. Ikrafttredelse i EØS-avtalen avhenger av når konstitusjo- nelle forbehold for de enkelte rettsaktene kan løftes i alle de tre EØS/EFTA-statene. Dette er ikke ventet å skje før tidligst i første halvår 2022. DNB vil derfor rapportere etter gjeldende regelverk (CRR/CRD IV) frem til nye regler trer i kraft. EUs bankpakke forventes å tre i kraft i 2022, og det forventes kun mindre effekter på kjernekapitaldekningen. NYE REGLER OM MARKEDSMISBRUK Markedsmisbruksforordningen (MAR) ble innført i EU i 2016 og inneholder sentrale regler om markedsatferd på verdipapirmarkedet. Dette omfatter blant annet forbud mot innsidehandel og markedsmanipulasjon samt regler om behandling av innsideinformasjon. Hovedformålet med reguleringen er å bidra til velfungerende og trygge mar- keder med økt investorbeskyttelse. Forordningen ble inn- lemmet i EØS-avtalen høsten 2019, og trådte i kraft i Norge 1. mars 2021. Norsk gjennomføring bygger på forslagene fra Verdipapirlovutvalgets utredning NOU 2017:14. REGELENDRINGER PÅ ANTIHVITVASKINGSOMRÅDET Finansdepartementet har fastsatt endringer i hvitvaskings- forskriften og forskrift om systemer for betalingstjenester. Endringene omfatter blant annet tilbydere av tjenester innen virtuell valuta, utstedelse av e-penger, avvikling og sperring av kundeforhold, minimumskrav til elektroniske overvåkningssystemer og regler om høyrisikoland. De er delvis basert på endringer i internasjonale standarder (FATF) og EUs femte hvitvaskingsdirektiv. De nye forskrifts- bestemmelsene trådte i hovedsak i kraft 1. juli 2021. NYE REGLER OM OBLIGASJONER MED FORTRINNSRETT Finansdepartementet la 17. desember 2021 fram et forslag til nye lovregler om obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) for gjennomføring av Direktiv (EU) 2019/2162 (OMF-direk- tivet) i norsk lov. EUs OMF-direktiv bygger på de samme prinsippene som dagens norske rammeverk for obligasjo- DNB-konsernet – Årsrapport 2021150 ner med fortrinnsrett. Det er derfor ikke nødvendig å gjøre store endringer. Felles regler og definisjoner vil gjøre det enklere for norske og internasjonale investorer å vurdere kvaliteten på og risikoen ved obligasjoner med fortrinns- rett, og det er mulig at de vil framheve den høye kvaliteten på norske obligasjoner med fortrinnsrett. En stor del av DNBs utlånsvirksomhet finansieres ved utstedelser av obli- gasjoner med fortrinnsrett. EUs OMF-direktiv er ennå ikke innlemmet i EØS-avtalen. Finansdepartementet har imid- lertid lagt vekt på at de nye reglene bør tre i kraft i Norge parallelt med datoen for ikrafttredelse i EU, som er 8. juli 2022, siden markedet for obligasjoner med fortrinnsrett hovedsakelig er europeisk. ØKT MOTSYKLISK KAPITALBUFFER OG STYRINGSRENTE Norges Bank fastsetter nivået på motsyklisk kapitalbuffer, som er et tidsvarierende kapitalkrav til bankene. Norges Bank besluttet 16. september 2021 å øke kravet til 2,0 pro- sent med virkning fra 31. desember 2022, i tråd med tidli- gere signaler. Norges Bank peker på at kredittverdige fore- tak og husholdninger ser ut til å ha god tilgang på kreditt, og at en relativt liten andel av bankenes eksponeringer er mot de næringene som er mest direkte rammet av smitte- verntiltak. Det framheves at norske banker er lønnsomme og har lave utlånstap, men at tapene kan øke dersom det blir behov for mer langvarige smitteverntiltak. Slik Norges Bank vurderer den økonomiske utviklingen og bankenes utsikter til tap og utlånskapasitet, vil buffer kravet økes til 2,5 prosent i løpet av første halvår 2022, med virkning ett år fram i tid. Norges Bank besluttet samtidig å heve styringsrenten fra 0,25 til 0,5 prosent med virkning fra 17.desember 2021. NY LOV OM BÆREKRAFTSINFORMASJON VEDTATT AVSTORTINGET Stortinget vedtok i desember 2021 en ny lov som gjennom- fører EUs forordning om offentliggjøring av bærekraftsin- formasjon i finanssektoren (Sustainable Finance Disclosure Regulation, SFDR) og taksonomien for bærekraftig øko- nomisk aktivitet (Taxonomy Regulation) i norsk lov. Blant annet pålegger loven banker, forsikringsforetak og børsno- terte foretak med over 500 ansatte å inkludere informasjon om i hvilken grad deres aktiviteter kan klassifiseres som bærekraftige etter EU-taksonomien i sine årsrapporter. Loven vil først kunne settes i kraft når de to forordnin- gene er innlemmet i EØS-avtalen og har trådt i kraft i EØS. Finansdepartementet forventer at EØS-prosessen kan sluttføres i løpet av første halvår 2022. For at alle relevante norske aktører skal kunne rapportere i tråd med taksono- mien, er det behov for avklaringer knyttet til klassifiserin- gen av enkelte økonomiske aktiviteter, herunder aktiviteter i bygg- og eiendomssektoren. Regjeringen arbeider med å avklare relevante definisjoner med videre, slik at norske aktører kan klassifisere sine aktiviteter i tråd med regel- verket. Les om hvordan DNB arbeider med EU-taksonomien på side 84. NESTE GENERASJONS KAPITALKRAVSREGLER ER PÅ TRAPPENE EU-kommisjonen la 27. oktober 2021 fram et regelverksfor- slag som innfører den siste delen av de internasjonale Basel III-anbefalingene i EU, i form av et forslag til forordning (CRR III) og direktiv (CRD VI), også kjent som EUs bank- pakke fra 2021. De nye reglene omfatter blant annet en ny standardmetode for å beregne kapitalkrav for kredittrisiko, som er mer finmasket og risikosensitive. Det innføres også et nytt gulv («output floor») for IRB-banker, som setter en nedre grense på kapitalkravene bankene beregner ved hjelp av interne modeller. Etter den nye gulvregelen skal verdien av det risikovektede beregningsgrunnlaget ikke settes lavere enn 72,5 prosent av hva det ville ha blitt beregnet til etter den nye standardmetoden. EU-kommisjonen foreslår innføring av de nye reglene fra 1.januar 2025. Det nye kapitalkravgulvet for IRB-banker skal innføres gradvis fra 1. januar 2025 over en periode på 5 år. Det er forventet at behandlingen i EU-parlamentet og Det europeiske råd vil ta et par år. ENDRINGER I PENSJONSLOVGIVNINGEN Stortinget har vedtatt et lovforslag om endringer i regel- verket for garanterte pensjonsprodukter, som omfatter ytelsesbaserte pensjonsordninger, fripoliser og individu- elle pensjonsprodukter med garantier. Regelendringene trådte i kraft 1. januar 2022, og innebærer blant annet at det åpnes for at pensjonsleverandører kan tilby en kom- pensasjon for verdien av rentegarantien dersom fripolise- innehavere ønsker å konvertere ordinære fripoliser til fripo- liser med investeringsvalg. Grensene for å kunne redusere utbetalingstiden for lave pensjonsytelser utvides noe, og det blir økt adgang til å overføre små pensjonsopptjenin- ger fra ytelsesordninger til individuelle pensjonsordnin- ger, i stedet for å få utstedt fripolise. Endringene er ment å gi økt valgfrihet og fleksibilitet både for kunder og for pensjonsleverandører. Stortinget har også vedtatt å innføre obligatorisk opptje- ning av tjenestepensjon fra første krone, samt å redusere maksimalt fradrag for skattefavorisert individuell sparing til pensjon fra 40 000 til 15 000 kroner. Redegjørelse og resultater Styrets årsberetning 151 Makroøkonomisk utvikling Økt smittetrykk og tilstramming i smitteverntiltak bidro til en nedgang i den økonomiske aktiviteten i Norge i star- ten av 2021. Næringene som ble særlig hardt rammet var tjenestenæringene innenfor transport, med unntak av utenriks sjøfart, i tillegg til overnattings- og serverings- virksomhet, samt kultur, underholdning og annen tjeneste- yting. Fastlands-BNP gikk ned 0,7 prosent fra fjerde kvartal 2020 til første kvartal 2021. I mai kom omslaget, og fast- lands-BNP steg med til sammen 2,3 prosent fra april til juni. Oppgangen i den økonomiske aktiviteten ga også tydelig utslag i arbeidsmarkedene. Antall registrerte arbeidsledige regnet i prosent av arbeidsstyrken gikk ned fra 3,8 prosent i desember 2020 til 2,2 prosent i desember 2021. Mot slut- ten av året steg smittetallene på ny, og omikronvarianten begynte å spre seg. I finanspolitikken ble det vedtatt et statsbudsjett som innebar en tydelig finanspolitisk innstramming etter mange støttetiltak i 2021. Oljepengebruken ble anslått å utgjøre 2,6 prosent av Statens pensjonsfond utland, også kjent som oljefondet. Nasjonale smitteverntiltak ble igjen innført 12. desember, men ikke i samme omfang som ved inngan- gen til året. Mot slutten av året foreslo regjeringen en ord- ning for lønnsstøtte til dem som rammes av tiltakene. I andre halvår av 2021 steg strømprisene markert. Pris- oppgangen kunne knyttes til økte strømpriser i Europa og økt overføringskapasitet fra Norge. De økte strømpri- sene førte til en konsumprisvekst på 3,5 prosent for året 2020–2021, og en konsumprisvekst på 5,3 fra desember 2020 til desember 2021. Justert for avgifter og energipri- ser, var inflasjonen år/år på 1,8 prosent i desember 2021. I boligmarkedet fortsatte den sterke prisveksten gjennom første kvartal, men den ble deretter vesentlig dempet. Den månedlige prisveksten var i gjennomsnitt 0,2 prosent de siste ni månedene av året. Norges Bank hevet styringsrenten fra 0 til 0,25 prosent i september og videre til 0,50 prosent i desember. Bakgrun- nen var at den økonomiske veksten hadde ført til økt – og etter hvert normal – utnyttelse av kapasiteten, samtidig som det var utsikter til at inflasjonen ville bli liggende rundt målet. Dermed var det etter sentralbankens mening ikke lenger nødvendig å opprettholde de sterke pengepolitiske stimulansene. Norges Bank varslet videre oppgang i ren- tene gjennom 2022. Utsiktene framover DNB skal være en bærebjelke i samfunnet, og konsernet skal fortsette å skape verdi for eiere, kunder og samfunnet, og være en trygg og stabil finansinstitusjon. Samtidig skal DNB være den banken som er best på å utnytte mulighe- tene som ligger i ny teknologi, nye reguleringer og endrede kundebehov. Og DNB skal være den banken som er best på endring. Konsernets finansielle mål om en egenkapitalavkastning (ROE) på over 12 prosent står fast, og DNB er i rute for å levere på denne ambisjonen innen utgangen av 2023. Føl- gende faktorer vil bidra til at DNB når ROE-målet i løpet av målperioden: økte netto renteinntekter som følge av økende rente og vekst i utlån og innskudd, og vekst i provi- sjoner og gebyrer fra kapitallette produkter i kombinasjon med kostnadskontrolltiltak. Utbetalingen av utbyttet for 2021 vil også bidra til høyere ROE, og det samme vil effek- ten av DNBs mulige oppkjøp av Sbanken. I perioden 2022 til 2023 forventes den årlige økningen i utlånsvolum å være mellom 3 og 4 prosent, samtidig som det opprettholdes en god innskuddsgrad. Norges Banks egne prognoser tilsier at styringsrenten ventes å øke med 0,25 prosent i mars. Ytterligere to økninger på 0,25 prosent er også forventet, slik at styringsrenten ventes å nå 1,25 prosent innen utgangen av 2022. Deretter anslås ytterligere to økninger innen andre halvår 2024, som vil øke styringsrenten til 1,75 prosent. I samme periode har DNB en ambisjon om å øke netto provisjoner og gebyrer med 4 til 5 prosent årlig, og å oppnå en kostnadsgrad på under 40 prosent. Skattesatsen forventes å være 23 pro- sent framover. Tilsynsmyndighetenes forventning til ren kjernekapital- dekning for DNB var 16,3 prosent ved utgangen av 2021, inkludert en kapitalkravsmargin (Pillar 2 Guidance) på 1,5 prosent, mens den faktisk oppnådde verdien var 19,4 pro- sent. Finansdepartementet har varslet en økning i kravet til motsyklisk buffer fra 1 til 1,5 prosent med virkning fra juni 2022, og en ytterligere økning til 2 prosent fra desember 2022. I sin kapitalplanlegging har DNB tatt hensyn til fullt motsyklisk bufferkrav på 2,5 prosent i Norge, som ventes å tre i kraft i 2023, og som vil øke myndighetenes forvent- ning til ren kjernekapitaldekning til 17,6 prosent. Denne for- ventede verdien med en margin vil utgjøre målet for DNBs kapitaldekning. Marginen skal gjenspeile antatt framtidige kapitalbehov, inkludert forventede framtidige endringer i regulatorisk kapital og markedsdrevne svingninger i den rene kjernekapitaldekningen. DNB-konsernet – Årsrapport 2021152 Det mulige oppkjøpet av Sbanken vil i første omgang ha en umiddelbar effekt på kjernekapitaldekningen på rundt 120 basispunkter fra forventet gjennomføring, forutsatt at Konkurransetilsynet gir sin godkjenning etter at Konkur- ranseklagenemda har behandlet DNBs klage på tilsynets beslutning om å stoppe oppkjøpet. EUs bankpakke, CRR II/CRD V, forventes å tre i kraft i 2022, og det forventes kun mindre effekter på kjernekapitaldekningen. På tidspunktet for publisering av årsrapporten har Russland invadert Ukraina og det er iverksatt strenge sanksjoner mot Russland og Hviterussland. Konsekvensene av krigshandlingene er uvisse. DNB har ubetydelig aktivitet i og eksponering mot disse landene, men følger utviklingen nøye for å fange opp økt cyberrisiko samt andre indirekte følger som kan utløses av konflikten. Utbytte og disponeringer DNBs styre har vedtatt en utbyttepolitikk som skal gi en attraktiv og konkurransedyktig avkastning for aksjonærene gjennom en kombinasjon av verdistigning på aksjen og utbetaling av utbytte. Konsernet skal ha en utbyttegrad på over 50 prosent i kontantutbytte og har en ambisjon om økende nominelt utbytte per aksje hvert år. I tillegg til utbetaling av utbytte vil tilbakekjøp av egne aksjer bli brukt som et fleksibelt verktøy for å allokere overskuddskapital til DNBs eiere. Konsernet er godt kapitalisert og har en margin på 3,1 pro- sentpoeng over tilsynsmyndighetenes gjeldende kapital- forventning. Styret har derfor foreslått et utbytte på 9,75 kroner per aksje for 2021, for utbetaling etter 5. mai 2022. Det foreslåtte utbyttet for 2021 gir en direkteavkastning på 4,8 prosent basert på en børskurs per 31. desember 2021 på 202,00 kroner og innebærer at DNB Bank ASA vil utbe- tale til sammen 15 116 millioner kroner i utbytte for 2021. Dette tilsvarer et utdelingsforhold på 62 prosent av konser- nets resultat. DISPONERINGER DNB Bank ASA hadde et overskudd på 22 342 millioner kroner i 2021, mot et overskudd på 21 054 millioner kroner i 2020. Styret foreslår et konsernbidrag til DNB Boligkreditt AS på 10 500 millioner kroner, og samtidig vil DNB Boligkreditt AS betale 13 343 millioner kroner (etter skatt) i konsernbidrag til DNB Bank ASA. Beløp i millioner kroner 2021 Resultat for regnskapsåret 22 342 Andel tilordnet aksjonærer 21 420 Andel tilordnet hybridkapitalinvestorer 922 Utbytteforslag per aksje (kroner) 9,75 Aksjeutbytte 15 116 Overføring til annen egenkapital 6 304 Totalt disponert 22 342 Det er styrets vurdering at DNB-konsernet, etter utbetaling av utbytte på 9,75 kroner per aksje for 2021, har tilfreds- stillende finansiell styrke og fleksibilitet til å støtte opp om virksomheten i datterselskap og møte konsernets behov for vekst og endringer i rammebetingelser på en god måte. Redegjørelse og resultater Styrets årsberetning 153 Oslo, 9. mars 2022 I styret for DNB Bank ASA Olaug Svarva (styreleder) Svein Richard Brandtzæg (nestleder) Gro Bakstad Julie Galbo Lillian Hattrem Jens Petter Olsen Stian Tegler Samuelsen Jaan Ivar Semlitsch Eli Solhaug Kim Wahl Kjerstin R. Braathen (konsernsjef, CEO) DNB-konsernet – Årsrapport 2021154 Årsregnskap DNB-konsernet DNB-konsernet Resultatregnskap 156 Totalresultat 157 Balanser 158 Endring i egenkapital 159 Kontantstrømoppstilling 160 NOTER TIL REGNSKAPET Innledende noter Note K1 Regnskapsprinsipper 161 Note K2 Endring i konsernstruktur 173 Note K3 Segmenter 173 Note K4 Kapitalstyring og kapitaldekning 175 Kredittrisiko Note K5 Styring av kredittrisiko 178 Note K6 Måling av forventet kredittap 181 Note K7 Kreditteksponering og sikkerheter 187 Note K8 Kreditteksponering per risikoklasse 189 Note K9 Nedskrivninger på finansielle instrumenter 190 Note K10 Utvikling i brutto balanseført verdi og maksimal eksponering 191 Note K11 Utvikling i akkumulerte nedskrivninger av finansielle instrumenter 192 Note K12 Utlån og finansielle garantier og utrukne rammer til kunder etter næringssegment 194 Markedsrisiko Note K13 Markedsrisiko 196 Note K14 Rentefølsomhet 196 Note K15 Valutaposisjoner 197 Note K16 Finansielle derivater og sikringsbokføring 198 Likviditetsrisiko Note K17 Likviditetsrisiko 201 Forsikringsrisiko Note K18 Forsikringsrisiko 203 Resultatregnskap Note K19 Netto renteinntekter 208 Note K20 Netto provisjonsinntekter 208 Note K21 Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi 209 Note K22 Lønn og andre personalkostnader 209 Note K23 Andre kostnader 210 Note K24 Avskrivninger og nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler 210 Note K25 Pensjoner 211 Note K26 Skatt 213 Balanse Note K27 Klassifikasjon av finansielle instrumenter 215 Note K28 Virkelig verdi av finansielle instrumenter til amortisert kost 216 Note K29 Finansielle instrumenter til virkelig verdi 218 Note K30 Motregning 221 Note K31 Aksjer 221 Note K32 Overførte eiendeler eller eiendeler med andre restriksjoner 222 Note K33 Mottatte verdipapirer som kan selges eller pantsettes 223 Note K34 Finansielle eiendeler og forsikringsforpliktelser, kunder bærer risikoen 223 Note K35 Investeringseiendommer 223 Note K36 Investeringer etter egenkapitalmetoden 225 Note K37 Immaterielle eiendeler 226 Note K38 Varige driftsmidler 228 Note K39 Leieavtaler 229 Note K40 Andre eiendeler 230 Note K41 Innskudd fra kunder fordelt på næringssegment 230 Note K42 Verdipapirgjeld 231 Note K43 Etterstilte seniorobligasjoner 232 Note K44 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån 233 Note K45 Annen gjeld 233 Note K46 Egenkapital 234 Øvrige opplysninger Note K47 Godtgjørelser og liknende 235 Note K48 Opplysninger om nærstående parter 237 Note K49 Resultat per aksje 237 Note K50 Betingede utfall 238 Redegjørelse og resultater Årsregnskap DNB-konsernet 155 K – Resultatregnskap DNB-konsernet Beløp i millioner kroner Note 2021 2020 Renteinntekter, amortisert kost K19 43 997 50 660 Andre renteinntekter K19 2 890 4 636 Rentekostnader, amortisert kost K19 (4 693) (11 511) Andre rentekostnader K19 (3 504) (5 161) Netto renteinntekter K19 38 690 38 623 Provisjonsinntekter m.v. K20 14 992 13 289 Provisjonskostnader m.v. K20 (3 981) (3 789) Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi K21 3 621 5 902 Netto finansresultat, livsforsikring 581 418 Netto risikoresultat, livsforsikring 210 241 Resultat investeringer etter egenkapitalmetoden K36 524 402 Netto gevinster på investeringseiendommer K35 91 (61) Andre inntekter 1 188 1 373 Netto andre driftsinntekter 17 225 17 776 Sum inntekter 55 915 56 399 Lønn og andre personalkostnader K22 (13 826) (12 873) Andre kostnader K23 (6 845) (7 208) Avskrivninger og nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler K24 (3 363) (3 320) Sum driftskostnader (24 034) (23 401) Driftsresultat før nedskrivninger og skatt 31 881 32 998 Netto gevinster varige og immaterielle eiendeler (82) 767 Nedskrivninger på finansielle instrumenter K9 868 (9 918) Driftsresultat før skatt 32 667 23 847 Skattekostnad K26 (7 462) (4 229) Resultat virksomhet holdt for salg, etter skatt 150 221 Resultat for regnskapsåret 25 355 19 840 Andel tilordnet aksjonærer 24 407 18 712 Andel tilordnet minoritetsinteresser 26 (15) Andel tilordnet hybridkapitalinvestorer 922 1 143 Resultat for regnskapsåret 25 355 19 840 Resultat/utvannet resultat per aksje (kroner) K49 15,74 12,04 Resultat for regnskapsåret i prosent av forvaltningskapitalen (totale eiendeler) 0,74 0,61 DNB-konsernet – Årsrapport 2021156 K – Totalresultat DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 2021 2020 Resultat for regnskapsåret 25 355 19 840 Aktuarielle gevinster og tap (183) (324) Verdiregulering eiendom 212 578 Totalresultat allokert til kunder (livsforsikring) (193) (578) Finansielle forpliktelser bestemt regnskapsført til virkelig verdi over resultatet, endringer i kredittrisiko 29 33 Skatt 41 72 Øvrige resultatelementer som ikke vil bli reklassifisert til resultatregnskapet (93) (218) Valutakurseffekt ved omregning av utenlandsk virksomhet (1 018) 3 519 Sikring av nettoinvestering 680 (3 246) Finansielle eiendeler regnskapsført til virkelig verdi gjennom øvrige resultatelementer (101) 103 Skatt (148) 786 Øvrige resultatelementer som senere kan bli reklassifisert til resultatregnskapet (587) 1 161 Øvrige resultatelementer for regnskapsåret (681) 943 Totalresultat for regnskapsåret 24 674 20 783 Redegjørelse og resultater Årsregnskap DNB-konsernet 157 K – Balanser DNB-konsernet Beløp i millioner kroner Note 31.12.21 31.12.20 Eiendeler Kontanter og fordringer på sentralbanker 296 727 283 526 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 44 959 78 466 Utlån til kunder K10, K11, K12 1 744 922 1 693 811 Sertifikater og obligasjoner til virkelig verdi 425 267 439 231 Aksjer K31 35 297 29 360 Finansielle eiendeler, kunder bærer risikoen K34 138 747 116 729 Finansielle derivater K16 135 400 186 740 Investeringseiendommer K35 17 823 18 087 Investeringer etter egenkapitalmetoden K36 19 549 18 389 Immaterielle eiendeler K37 5 804 5 498 Utsatt skattefordel K26 649 4 377 Varige driftsmidler K38 21 430 20 474 Eiendeler holdt for salg 2 245 2 402 Andre eiendeler K40 30 423 21 852 Sum eiendeler 2 919 244 2 918 943 Gjeld og egenkapital Gjeld til kredittinstitusjoner 149 611 207 457 Innskudd fra kunder K41 1 247 719 1 105 574 Finansielle derivater K16 114 348 174 979 Verdipapirgjeld K42 702 759 777 829 Forsikringsforpliktelser, kunder bærer risikoen K18, K34 138 747 116 729 Forpliktelser til livsforsikringstakere K18 199 379 200 422 Betalbar skatt K26 3 054 7 556 Utsatt skatt K26 1 571 48 Annen gjeld K45 39 718 31 522 Forpliktelser holdt for salg 896 1 016 Avsetninger 1 642 2 096 Pensjonsforpliktelser K25 5 073 4 476 Etterstilte seniorobligasjoner K43 37 769 8 523 Ansvarlig lånekapital K44 33 047 32 319 Sum gjeld 2 675 332 2 670 547 Hybridkapital 16 974 18 362 Minoritetsinteresser 266 11 9 Aksjekapital 19 379 15 503 Overkurs 18 733 22 609 Annen egenkapital 188 559 191 804 Sum egenkapital K46 243 912 248 396 Sum gjeld og egenkapital 2 919 244 2 918 943 DNB-konsernet – Årsrapport 2021158 K – Endring i egenkapital DNB-konsernet Beløp i millioner kroner Minoritets- interesser Aksje kapital Overkurs Hybrid kapital Netto valuta omregnings- reserve Kredittrisiko- reserve finansielle forpliktelser Opptjent egen kapital Sum egen kapital Balanse per 31. desember 2019 45 15 706 22 609 26 729 4 872 (2) 172 297 242 255 Resultat for regnskapsåret (15) 1 143 18 712 19 840 Aktuarielle gevinster og tap (324) (324) Finansielle eiendeler regnskapsført til virkelig verdi gjennom øvrige resultatelementer 103 103 Finansielle forpliktelser bestemt regnskapsført til virkelig verdi, endring i kredittrisiko 33 33 Valutaomregning av utenlandsk virksomhet 4 3 515 3 519 Sikring av nettoinvesteringer (3 246) (3 246) Skatt på øvrige resultatelementer 812 (8) 55 858 Totalresultat for regnskapsåret (1 1) 1 143 1 081 25 18 545 20 783 Utbetalte renter hybridkapital (1 578) (1 578) Innfridd hybridkapital (10 024) (10 024) Valutakurseffekter utbetalte renter og innfrielse av hybridkapital 2 092 (1 971) 122 Minoritetsinteresser 86 86 Aksjer kjøpt som del av tilbakekjøpsprogrammet (202) (3 036) (3 238) Endring i beholdning av egne aksjer (1) (8) (9) Balanse per 31. desember 2020 11 9 15 503 22 609 18 362 5 952 23 185 829 248 396 Resultat for regnskapsåret 26 922 24 407 25 355 Aktuarielle gevinster og tap (183) (183) Verdiregulering eiendom 19 19 Finansielle eiendeler regnskapsført til virkelig verdi gjennom øvrige resultatelementer (101) (101) Finansielle forpliktelser bestemt regnskapsført til virkelig verdi, endring i kredittrisiko 29 29 Valutaomregning av utenlandsk virksomhet 1 (1 018) (1 018) Sikring av nettoinvesteringer 680 680 Skatt på øvrige resultatelementer (170) (7) 70 (107) Totalresultat for regnskapsåret 27 922 (509) 22 24 212 24 674 Utbetalte renter hybridkapital (926) (926) Valutakurseffekter utbetalte renter av hybridkapital 17 (1 1) 6 Innfridd hybridkapital (1 400) (1 400) Minoritetsinteresser 120 (3) 11 7 Endring i beholdning av egne aksjer 1 19 20 Fusjon DNB ASA 3 876 (3 876) Utbetalt utbytte for 2019 (8,40 kr per aksje) (13 023) (13 023) Utbetalt utbytte for 2020 (9,00 kr per aksje) (13 953) (13 953) Balanse per 31. desember 2021 266 19 379 18 733 16 974 5 444 45 183 071 243 912 Redegjørelse og resultater Årsregnskap DNB-konsernet 159 K – Kontantstrømoppstilling DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 2021 2020 Operasjonelle aktiviteter Netto utbetaling av lån til kunder (58 083) (26 092) Innbetaling av renter fra kunder 42 060 48 628 Netto innbetaling av innskudd fra kunder 143 754 133 573 Utbetaling av renter til kunder (3 475) (6 597) Netto inn/utbetaling av lån til og fra kredittinstitusjoner (25 144) 32 784 Netto utbetaling av renter til kredittinstitusjoner (1 023) (1 154) Netto utbetaling ved salg av finansielle eiendeler til investerings eller tradingformål (42 985) (70 650) Innbetaling av renteinntekter, verdipapirer 2 832 3 280 Netto innbetaling av provisjonsinntekter 10 974 9 523 Utbetaling til drift (19 807) (20 291) Betalt skatt (7 119) (9 211) Innbetaling av premier 15 761 14 313 Netto inn/utbetaling ved flytting av premiereserver 444 (4 204) Utbetaling av erstatninger (14 278) (13 704) Annen utbetaling (2 326) (5 626) Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 41 585 84 573 Investeringsaktiviteter Netto utbetaling ved kjøp av varige driftsmidler (4 486) (3 835) Netto innbetaling, investeringseiendommer 375 54 Netto utbetaling ved kjøp av langsiktige investeringer i aksjer (627) (1 370) Utbytte fra langsiktige investeringer i aksjer 344 428 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter (4 393) (4 723) Finansieringsaktiviteter Innbetaling ved utstedelse av obligasjons og sertifikatgjeld (se note K42) 3 205 879 1 142 592 Utbetaling ved forfall av obligasjons og sertifikatgjeld (se note K42) (3 213 010) (1 225 085) Utbetaling av renter på obligasjons og sertifikatgjeld (9 446) (13 191) Innbetaling ved utstedelse av etterstilte seniorobligasjoner (se note K43) 29 421 9 462 Utbetaling av renter på etterstilte seniorobligasjoner (184) (2) Innbetaling ved opptak av ansvarlig lånekapital (se note K44) 4 845 4 056 Tilbakebetaling av ansvarlig lånekapital (se note K44) (2 947) (4 207) Utbetaling av renter på ansvarlig lånekapital (440) (504) Netto utbetaling ved forløsning av hybridkapital (1 400) (10 024) Utbetaling av renter på hybridkapital (926) (1 578) Leiebetalinger (580) (502) Tilbakekjøp av egne aksjer 20 (3 247) Utbetaling av utbytte (26 976) 0 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter (15 744) (102 232) Valutakurseffekt på kontanter og kontantekvivalenter (2 805) 3 723 Sum kontantstrøm 18 643 (18 659) Kontanter per 1. januar 289 092 307 751 Netto inn/utbetaling av kontanter 18 643 (18 659) Kontanter per 31. desember ) 307 735 289 092 ) Herav: Kontanter og fordringer på sentralbanker 296 727 283 526 Fordringer på kredittinstitusjoner uten oppsigelsesfrist 1) 11 008 5 566 1) Balanseført som «Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner». DNB-konsernet – Årsrapport 2021160 NOTE K1 Regnskapsprinsipper DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 / 161 Note K1 Regnskapsprinsipper 1. Selskapsinformasjon 2. Grunnlag for utarbeidelse av regnskapet 3. Endringer i regnskapsprinsipper 4. Konsolidering 5. Segmentinformasjon 6. Inntektsføring i resultatregnskapet og i totalresultatet 7. Finansielle instrumenter 8. Investeringseiendommer og varige driftsmidler 9. Immaterielle eiendeler 10. Nedskrivning av materielle og immaterielle eiendeler 11. Forpliktelser til forsikringstakere 12. Pensjoner 13. Inntektsskatt 14. Avsetninger 15. Leieavtaler 16. Kontantstrømoppstilling 17. Utbytte 18. Vedtatte, ikke ikrafttrådte standarder og fortolkninger 19. Viktige regnskapsestimater, skjønn og forutsetninger 1. Selskapsinformasjon DNB Bank ASA er et norsk allmennaksjeselskap notert på Oslo Børs. Konsernregnskapet for 2021 ble godkjent av styret 9. mars 2022. DNB-konsernet tilbyr banktjenester, verdipapir- og investe- ringstjenester, eiendomsmegler tjenester og forsikrings- og for- valtningstjenester for person- og bedriftsmarkedet i Norge og internasjonalt. Konsernets hovedkontor har besøksadresse Dronning Eufemias gate 30, Bjørvika, Oslo, Norge. 2. Grunnlag for utarbeidelse av regnskapet DNB har avlagt konsernregnskapet for 2021 i samsvar med Inter- national Financial Reporting Standards (IFRSs), som er utgitt av International Accounting Standards Board (IASB) og godkjent av den europeiske unionen (EU). Konsernregnskapet er basert på historisk kost-prinsippet med unntak av finansielle eiendeler og forpliktelser målt til virkelig verdi og investeringseiendommer. Konsernregnskapet er presentert i norske kroner. Om ikke annet er angitt, avrundes verdiene til nær- meste million. Konsernets balanseoppstilling er i hovedsak basert på en vur- dering av balansepostenes likviditet. 3. Endringer i regnskapsprinsipper Med effekt fra 1. januar 2021 har konsernet implementert endringer som er gjort i IFRS 9, IAS 39, IFRS 7, IFRS 4 og IFRS 16 i forbindelse med den pågående Interest Rate Benchmark Reform Phase 2, se avsnitt 7 for mer informasjon. 4. Konsolidering I konsernregnskapet for DNB Bank («DNB» eller «konsernet») inngår DNB Livsforsikring AS og DNB Asset Management Holding AS, alle med underliggende datterselskaper. Regnskapsprinsippene anvendes konsistent ved innarbeiding av eierinteresser i datterselskaper og er basert på de samme rapporteringsperiodene som for morselskapet. Ved utarbeidelse av konsernregnskapet elimineres konsern- interne transaksjoner, balanser og gevinster og tap på transak- sjoner mellom enheter i konsernet. Datterselskaper Datterselskaper defineres som selskaper hvor DNB, direkte eller indirekte, har kontroll. Kontroll over et selskap påvises gjennom konsernets evne til å utøve sin makt for å påvirke den variable avkastningen som konsernet er eksponert for gjennom sin invol- vering. Konsernets vurdering av hvorvidt et selskap skal konsoli- deres er basert på en rekke forhold, inkludert:  formålet ved og utformingen av selskapet  relevante aktiviteter og hvordan disse besluttes  hvorvidt konsernets rettigheter gir mulighet til å styre de relevante aktivitetene  hvorvidt konsernet er eksponert mot eller har rett til variabel avkastning, og  hvorvidt konsernet har mulighet til å bruke sin makt til å påvirke sin avkastning Når stemmerettigheter er relevante antas DNB å ha kontroll når konsernet direkte eller indirekte har mer enn halvparten av eier- interessene i et annet selskap, med mindre DNB gjennom avtaler ikke har tilsvarende stemmerett i relevante besluttende organer. For selskaper hvor konsernet har mindre enn halvparten av eier- Redegjørelse og resultater Årsregnskap DNB-konsernet 161 162 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 andelen gjør DNB en vurdering av om andre forhold tilsier at det foreligger faktisk kontroll. Datterselskaper konsolideres fra det tidspunkt kontroll oppnås og inntil kontroll opphører. Ikke-kontrollerende eierinteresser som ikke tilfredsstiller defini- sjonen av egenkapital, klassifiseres som finansiell gjeld i balansen (Annen gjeld). Konsolidering av strukturerte enheter Konsernet er involvert i variert forretningsaktivitet med bruk av strukturerte enheter som er utformet for å oppnå et spesifikt for- retningsmessig formål. En strukturert enhet er et selskap utformet slik at stemmerettigheter eller liknende rettigheter ikke er den dominerende faktoren for å avgjøre hvem som kontrollerer sel- skapet. Et eksempel på dette er når stemmerettigheter kun gjelder administrative oppgaver og de relevante aktivitetene avgjøres gjennom kontraktsmessige avtaler. DNB (representert ved DNB Livsforsikring) investerer både i investeringsfond der DNB Asset Management er fondsforvalter og i fond som forvaltes av uavhengige forvaltere. Strukturerte enheter brukes hovedsakelig for å skaffe kunder tilgang til spesifikke porte- føljer av eiendeler, spesielt innen forsikringsbransjen. Fondsfor- valtere anvender ulike investeringsstrategier for å oppnå sine respektive mål. De fleste investeringsfondene finansierer sin drift ved å utstede innløselige aksjer, som kan innløses etter inne- havers valg og som gir innehaveren rett til en forholdsmessig andel av netto eiendeler i det aktuelle fondet. DNBs investerings- strategi medfører regelmessig handel i fond der målet er å oppnå langsiktig kapitalvekst. Strukturerte enheter konsolideres når relasjonen mellom konsernet og den strukturerte enheten i substans indikerer at den strukturerte enheten er kontrollert av konsernet som følge av kon- traktsmessige avtaler. Virksomhetssammenslutninger Overtakelsesmetoden anvendes ved oppkjøp av selskaper. Utgifter ved overtakelsen blir regnskapsført som kostnad og inkludert i konsernets driftskostnader. De identifiserbare anskaffede eiendelene, de overtatte for- pliktelsene og de betingede forpliktelsene måles ved førstegangs- innregning til deres virkelig verdi på overtakelsestidspunktet. Se avsnitt 9 Immaterielle eiendeler for måling av goodwill ved opp- kjøp. Tilknyttede selskaper og felleskontrollerte ordninger Tilknyttede selskaper er selskaper der DNB har betydelig inn- flytelse, dvs. kan påvirke finansielle og operasjonelle beslutninger i selskapet, men uten å ha kontroll, alene eller sammen med andre, over selskapet. DNB har som utgangspunkt at man har betydelig innflytelse i selskaper hvor konsernet har en investering med eierandel på mellom 20 og 50 prosent. Tilknyttede selskaper innregnes etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet. Felleskontrollerte ordninger klassifiseres enten som felles- kontrollert virksomhet eller felleskontrollert driftsordning. For regn- skapsføring av felleskontrollert virksomhet anvendes egenkapital- metoden. Ved regnskapsføring av felleskontrollert driftsordning skal partene innregne sine rettigheter til eiendeler og gjeld i balan- sen og innregne i sitt resultatregnskap sin andel av inntekter og kostnader pådratt i felleskap. DNB sine felleskontrollerte ordninger er vurdert til å være felleskontrollerte virksomheter. Ved bruk av egenkapitalmetoden innregnes investeringen til anskaffelseskost på kjøpstidspunktet. Eventuell goodwill inngår i anskaffelseskost. Konsernets andel av over- eller underskudd, netto etter skatter, tillegges anskaffelseskostnad av investeringene sammen med egenkapitalendringer som ikke er resultatført. Inve- steringen blir også justert for amortisering og eventuell nedskriv- ning av konsernets bokførte verdi, basert på kostnaden på over- takelsestidspunktet. Konsernets andel av underskudd resultatføres ikke hvis balanseført verdi av investeringen blir negativ, med mindre konsernet har pådratt seg forpliktelser eller avgitt garantier for det tilknyttede selskapets og den felleskontrollerte ordningens forpliktelser. Konsernet vurderer på hvert rapporteringstidspunkt om det foreligger objektive indikasjoner på verdifall. Hvis det foreligger slike indikasjoner, testes investeringen for nedskrivning. Inve- steringens balanseførte verdi blir sammenliknet med gjenvinnbart beløp (det høyeste av virkelige verdi med fratrekk av salgskost- nader og bruksverdi) og om nødvendig vil den balanseførte verdi nedskrives til gjenvinnbart beløp. Konsernets andel av urealisert fortjeneste på transaksjoner mellom konsernet og dets tilknyttede selskaper eller felleskontrol- lerte virksomheter elimineres. Det samme gjelder for urealiserte tap med mindre transaksjonen tilsier en nedskrivning av den over- førte eiendelen. Omregning av transaksjoner i utenlandsk valuta Presentasjonsvaluta for konsernets konsoliderte regnskap er norske kroner. Morselskapet i konsernet, DNB Bank ASA, har norske kroner som sin funksjonelle valuta. Utenlandske filialers og datterselskapers balanser i annen funksjonell valuta omregnes til presentasjonsvalutaen norske kroner etter valutakurs på balanse- dagen. Resultatene omregnes etter valutakurser på transak- sjonstidspunktene. Endringer i netto eiendeler som følge av valuta- kursendringer regnskapsføres som øvrige resultatelementer i total- resultatet. Pengeposter i utenlandsk valuta omregnes til selskapenes funksjonelle valuta til kurs på balansedagen. Verdiendringer for slike poster som følge av endret kurs mellom transaksjons- og balansedag, resultatføres under «Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi» i resultatregnskapet. 5. Segmentinformasjon Finansiell styring i DNB er orientert mot de ulike kundesegment- ene. Oppfølging av det totale kundeforholdet og lønnsomhet i kundesegmentene er viktige dimensjoner ved strategiske priori- teringer og allokering av ressursene. Rapporterte tall for de ulike segmentene reflekterer konsernets samlede salg av produkter og tjenester til de relevante kundesegmentene. Segmentinformasjon er basert på den interne finansielle rap- porteringen til konsernledelsen (øverste beslutningsorgan) for å vurdere utvikling og allokere ressurser. Rapporteringen av drifts- segmentene baseres på DNBs styringsmodell og konsernets regn- skapsprinsipper. Tallene bygger på en rekke forutsetninger, esti- mater og skjønnsmessige fordelinger. I henhold til styringsmodellen for DNB har driftssegmentene fullstendig resultatansvar etter skatt og for oppnåelse av mål for avkastning i forhold til allokert kapital. Alle konsernets kunde- rettede aktiviteter er fordelt til driftssegmentene med tilhørende balanseposter, inntekter og kostnader. Over- eller underskuddslikviditet fra driftssegmentene plas- seres i eller lånes fra konsernets likviditetsfunksjon til markeds- betingelser, hvor rentevilkårene er tilpasset bindingstiden og konsernets finansieringssituasjon. Når driftssegmentene samarbeider om levering av finansielle tjenester til kunder, prises de interne leveransene til markedsvilkår. Tjenester levert fra fellesfunksjoner og staber belastes drifts- segmentene basert på leveranseavtaler. Felleskostnader som er indirekte knyttet til driftssegmentenes virksomhet, belastes de ulike driftssegmentene på bakgrunn av fordelingsnøkler. En del sentrale funksjoner og resultat av virksomhet som ikke er knyttet til driftssegmentene strategiske oppgaver, er regnskaps- messig samlet i Øvrig virksomhet. Dette omfatter inntekter og DNB-konsernet – Årsrapport 2021162 162 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 andelen gjør DNB en vurdering av om andre forhold tilsier at det foreligger faktisk kontroll. Datterselskaper konsolideres fra det tidspunkt kontroll oppnås og inntil kontroll opphører. Ikke-kontrollerende eierinteresser som ikke tilfredsstiller defini- sjonen av egenkapital, klassifiseres som finansiell gjeld i balansen (Annen gjeld). Konsolidering av strukturerte enheter Konsernet er involvert i variert forretningsaktivitet med bruk av strukturerte enheter som er utformet for å oppnå et spesifikt for- retningsmessig formål. En strukturert enhet er et selskap utformet slik at stemmerettigheter eller liknende rettigheter ikke er den dominerende faktoren for å avgjøre hvem som kontrollerer sel- skapet. Et eksempel på dette er når stemmerettigheter kun gjelder administrative oppgaver og de relevante aktivitetene avgjøres gjennom kontraktsmessige avtaler. DNB (representert ved DNB Livsforsikring) investerer både i investeringsfond der DNB Asset Management er fondsforvalter og i fond som forvaltes av uavhengige forvaltere. Strukturerte enheter brukes hovedsakelig for å skaffe kunder tilgang til spesifikke porte- føljer av eiendeler, spesielt innen forsikringsbransjen. Fondsfor- valtere anvender ulike investeringsstrategier for å oppnå sine respektive mål. De fleste investeringsfondene finansierer sin drift ved å utstede innløselige aksjer, som kan innløses etter inne- havers valg og som gir innehaveren rett til en forholdsmessig andel av netto eiendeler i det aktuelle fondet. DNBs investerings- strategi medfører regelmessig handel i fond der målet er å oppnå langsiktig kapitalvekst. Strukturerte enheter konsolideres når relasjonen mellom konsernet og den strukturerte enheten i substans indikerer at den strukturerte enheten er kontrollert av konsernet som følge av kon- traktsmessige avtaler. Virksomhetssammenslutninger Overtakelsesmetoden anvendes ved oppkjøp av selskaper. Utgifter ved overtakelsen blir regnskapsført som kostnad og inkludert i konsernets driftskostnader. De identifiserbare anskaffede eiendelene, de overtatte for- pliktelsene og de betingede forpliktelsene måles ved førstegangs- innregning til deres virkelig verdi på overtakelsestidspunktet. Se avsnitt 9 Immaterielle eiendeler for måling av goodwill ved opp- kjøp. Tilknyttede selskaper og felleskontrollerte ordninger Tilknyttede selskaper er selskaper der DNB har betydelig inn- flytelse, dvs. kan påvirke finansielle og operasjonelle beslutninger i selskapet, men uten å ha kontroll, alene eller sammen med andre, over selskapet. DNB har som utgangspunkt at man har betydelig innflytelse i selskaper hvor konsernet har en investering med eierandel på mellom 20 og 50 prosent. Tilknyttede selskaper innregnes etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet. Felleskontrollerte ordninger klassifiseres enten som felles- kontrollert virksomhet eller felleskontrollert driftsordning. For regn- skapsføring av felleskontrollert virksomhet anvendes egenkapital- metoden. Ved regnskapsføring av felleskontrollert driftsordning skal partene innregne sine rettigheter til eiendeler og gjeld i balan- sen og innregne i sitt resultatregnskap sin andel av inntekter og kostnader pådratt i felleskap. DNB sine felleskontrollerte ordninger er vurdert til å være felleskontrollerte virksomheter. Ved bruk av egenkapitalmetoden innregnes investeringen til anskaffelseskost på kjøpstidspunktet. Eventuell goodwill inngår i anskaffelseskost. Konsernets andel av over- eller underskudd, netto etter skatter, tillegges anskaffelseskostnad av investeringene sammen med egenkapitalendringer som ikke er resultatført. Inve- steringen blir også justert for amortisering og eventuell nedskriv- ning av konsernets bokførte verdi, basert på kostnaden på over- takelsestidspunktet. Konsernets andel av underskudd resultatføres ikke hvis balanseført verdi av investeringen blir negativ, med mindre konsernet har pådratt seg forpliktelser eller avgitt garantier for det tilknyttede selskapets og den felleskontrollerte ordningens forpliktelser. Konsernet vurderer på hvert rapporteringstidspunkt om det foreligger objektive indikasjoner på verdifall. Hvis det foreligger slike indikasjoner, testes investeringen for nedskrivning. Inve- steringens balanseførte verdi blir sammenliknet med gjenvinnbart beløp (det høyeste av virkelige verdi med fratrekk av salgskost- nader og bruksverdi) og om nødvendig vil den balanseførte verdi nedskrives til gjenvinnbart beløp. Konsernets andel av urealisert fortjeneste på transaksjoner mellom konsernet og dets tilknyttede selskaper eller felleskontrol- lerte virksomheter elimineres. Det samme gjelder for urealiserte tap med mindre transaksjonen tilsier en nedskrivning av den over- førte eiendelen. Omregning av transaksjoner i utenlandsk valuta Presentasjonsvaluta for konsernets konsoliderte regnskap er norske kroner. Morselskapet i konsernet, DNB Bank ASA, har norske kroner som sin funksjonelle valuta. Utenlandske filialers og datterselskapers balanser i annen funksjonell valuta omregnes til presentasjonsvalutaen norske kroner etter valutakurs på balanse- dagen. Resultatene omregnes etter valutakurser på transak- sjonstidspunktene. Endringer i netto eiendeler som følge av valuta- kursendringer regnskapsføres som øvrige resultatelementer i total- resultatet. Pengeposter i utenlandsk valuta omregnes til selskapenes funksjonelle valuta til kurs på balansedagen. Verdiendringer for slike poster som følge av endret kurs mellom transaksjons- og balansedag, resultatføres under «Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi» i resultatregnskapet. 5. Segmentinformasjon Finansiell styring i DNB er orientert mot de ulike kundesegment- ene. Oppfølging av det totale kundeforholdet og lønnsomhet i kundesegmentene er viktige dimensjoner ved strategiske priori- teringer og allokering av ressursene. Rapporterte tall for de ulike segmentene reflekterer konsernets samlede salg av produkter og tjenester til de relevante kundesegmentene. Segmentinformasjon er basert på den interne finansielle rap- porteringen til konsernledelsen (øverste beslutningsorgan) for å vurdere utvikling og allokere ressurser. Rapporteringen av drifts- segmentene baseres på DNBs styringsmodell og konsernets regn- skapsprinsipper. Tallene bygger på en rekke forutsetninger, esti- mater og skjønnsmessige fordelinger. I henhold til styringsmodellen for DNB har driftssegmentene fullstendig resultatansvar etter skatt og for oppnåelse av mål for avkastning i forhold til allokert kapital. Alle konsernets kunde- rettede aktiviteter er fordelt til driftssegmentene med tilhørende balanseposter, inntekter og kostnader. Over- eller underskuddslikviditet fra driftssegmentene plas- seres i eller lånes fra konsernets likviditetsfunksjon til markeds- betingelser, hvor rentevilkårene er tilpasset bindingstiden og konsernets finansieringssituasjon. Når driftssegmentene samarbeider om levering av finansielle tjenester til kunder, prises de interne leveransene til markedsvilkår. Tjenester levert fra fellesfunksjoner og staber belastes drifts- segmentene basert på leveranseavtaler. Felleskostnader som er indirekte knyttet til driftssegmentenes virksomhet, belastes de ulike driftssegmentene på bakgrunn av fordelingsnøkler. En del sentrale funksjoner og resultat av virksomhet som ikke er knyttet til driftssegmentene strategiske oppgaver, er regnskaps- messig samlet i Øvrig virksomhet. Dette omfatter inntekter og DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 / 163 kostnader ved konsernets likviditetsstyring, inntekter fra posisjo- nering i egenkapitalinstrumenter utenom handelsporteføljen og renteinntekter tilordnet konsernets uallokerte kapital, eierrelaterte kostnader og forvaltningsresultatet fra bankens eiendomsporte- følje. Resultat fra overtatt virksomhet som er fullt konsolidert i DNB- konsernet, er presentert netto på linjen «Resultat overtatt virksom- het» i den interne rapporteringen av segmentene. Effekten av kon- solideringen av overtatt virksomhet er presentert i Øvrig virksom- het. Kapitalavkastning estimeres på grunnlag av intern måling av risikojustert kapitalbehov. Se note K3 Segmenter for en nærmere beskrivelse av prinsipper for allokering av kapital. 6. Inntektsføring i resultatregnskapet og i totalresultatet Renteinntekter inntektsføres ved bruk av effektiv rentemetode. Dette innebærer løpende inntektsføring av renter med tillegg av amortisering av etableringsgebyrer og eventuelt andre gebyrer som er å anse som en integrert del av den effektive renten. Den effektive renten fastsettes ved diskontering av kontrakts- festede kontantstrømmer innenfor forventet løpetid. Kontantstrøm- mene inkluderer etableringsgebyrer og direkte transaksjons- kostnader som ikke betales direkte av kunden. Inntektsføring av renter etter effektiv rentemetode benyttes både for balanseposter som måles til amortisert kost, og balanse- poster som måles til virkelig verdi over resultatet, med unntak av etableringsgebyrer på utlån til virkelig verdi, som inntektsføres når de opptjenes. Renteinntekter på nedskrevne engasjementer («gruppe 3») beregnes som effektiv rente av netto nedskrevet verdi. I «Netto andre driftsinntekter» inngår blant annet gebyrer og provisjoner knyttet til betalingsformidling, finansielle garantier, kapitalforvaltningstjenester inklusive suksesshonorarer, kreditt- formidling, eiendomsmegling, corporate finance, verdipapir- tjenester og salg av forsikringsprodukter. Kredittformidlingsinn- tekter omfatter syndikeringsinntekter i form av gebyrer og provi- sjoner fra transaksjoner hvor DNB arrangerer lånene uten selv å beholde noen del av lånet eller deltar i lånesyndikatet og mottar en kompensasjon utover den effektive renten som tilfaller øvrige del- takere. Gebyrer som ikke inngår i effektiv renteberegning samt provisjoner, inntektsføres over tid etter hvert som tjenesten leveres eller på det tidspunktet når oppdraget er fullført. Variable suksesshonorarer resultatføres kun i den grad det er svært sannsynlig at en betydelig reversering av kumulative inn- tekter ikke finner sted. Honorarer knyttet til kredittformidling, eiendomsmegling og corporate finance-tjenester inklusive emisjonstjenester, resultat- føres når transaksjonene er fullført. Utbytte fra investeringer resultatføres på det tidspunktet utbyttet er vedtatt på generalforsamlingen. Inntekter fra finansielle instrumenter målt til virkelig verdi over resultatet er beskrevet under 7. Finansielle instrumenter og netto inntekter fra investeringseiendom under 8. Investeringseiendom- mer og varige driftsmidler. Elementer som presenteres i oppstillingen over øvrige resultat- elementer i totalresultatet, grupperes med utgangspunkt i om postene kan reklassifiseres til resultatregnskapet på et framtidig tidspunkt eller ikke. 7. Finansielle instrumenter Innregning og fraregning Førstegangsinnregning Finansielle eiendeler balanseføres enten på avtaletidspunktet eller på oppgjørstidspunktet. Avtaletidspunktet brukes for finansielle eiendeler balanseført til virkelig verdi over resultatet, mens opp- gjørstidspunktet brukes for finansielle eiendeler balanseført til amortisert kost. Finansielle forpliktelser balanseføres på det tidspunktet når konsernet blir part i instrumentenes kontraktsmessige betingelser. Fraregning av finansielle eiendeler Finansielle eiendeler fraregnes når retten til å motta og beholde kontantstrømmene fra den finansielle eiendelen har utløpt eller er overført, samt hvis endringer fører til fraregning. Konsernet inngår transaksjoner som innebærer at balanseførte eiendeler overføres til motpart, men hvor deler av eller all risiko og avkastning knyttet til eierskapet av den overførte eiendelen beholdes av konsernet. Hvis det vesentligste av risiko og avkastning er beholdt, fraregnes ikke den finansielle eiendelen. Fraregning av finansielle forpliktelser Finansielle forpliktelser fraregnes når de kontraktsmessige betingelsene er innfridd, kansellert eller utløpt. Endringer Vurderingen av om endringer av en finansiell eiendel fører til fra- regning og innregning av en ny eiendel er basert på følgende over- veielser:  Skille mellom endringer i kontantstrømmene eller andre vesentlige betingelser i henhold til vilkårene i den gjeldende kontrakten og endringer som ikke dekkes av kontrakten.  Vurderingen av om endringen er vesentlig eller ikke. En vesentlig endring er definert som en full kredittprosess, beslutning av ny pris og signering av ny kontrakt.  Vurderingen av om endringen skyldes finansielle vanskelig- heter eller er gjort på forretningsmessige vilkår.  Vurderingen av om nåverdien av kontantstrømmene etter endring, diskontert med den originale effektive renten, er endret mer enn 10 prosent sammenliknet med den diskonterte verdien av kontraktens opprinnelige kontantstrømmer. En endring som knytter seg til restrukturering av en kunde i finan- sielle problemer vil i de fleste tilfeller ikke resultere i fraregning og innregning av et nytt finansielt instrument ettersom de endrede kontantstrømmene normalt reflekterer de forventede kontant- strømmene før restrukturering. Gjenkjøps- og salgsavtaler Verdipapirer som er kjøpt basert på en avtale om tilbakesalg, er som hovedregel ikke innregnet i regnskapet, siden konsernet ikke har tatt over risiko og avkastning. Dette er gjort uavhengig av hvor- vidt konsernet har rett til å selge eller pantsette verdipapiret. Ved salg av mottatte verdipapirer regnskapsfører konsernet en for- pliktelse i balansen. For mer informasjon se note K33 Mottatte verdipapirer som kan selges eller pantsettes. Verdipapirer som er solgt basert på en avtale om tilbakekjøp, er som hovedregel ikke fraregnet i regnskapet, siden risiko og avkastning normalt ikke er overført. Dette er gjort uavhengig av hvorvidt mottakeren har rett til å selge eller pantsette verdi- papirene. Disse verdipapirene er presentert som verdipapirer i konsernets balanse og spesifisert i note K32 Overførte eiendeler eller eiendeler med andre restriksjoner. Verdipapirinnlån og -utlån Transaksjonene omfatter i hovedsak innlån eller utlån av aksjer. Avtaler om verdipapirinnlån og -utlån inngås som regel med sik- kerhet i kontanter eller verdipapirer. Aksjer som er mottatt eller overført i slike transaksjoner, inn- regnes eller fraregnes i hovedsak ikke, da risiko og avkastning for- Redegjørelse og resultater Årsregnskap DNB-konsernet 163 164 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 bundet med eierskapet til eiendelen normalt ikke er overtatt eller overført. Mottatte aksjer, inkludert sikkerhetsstillelse, registreres utenfor balansen uavhengig av om konsernet har lov til å selge eller pant- sette verdipapirene på nytt. Ved salg av mottatte verdipapirer vil konsernet regnskapsføre en forpliktelse i balansen. For mer infor- masjon se note K33 Mottatte verdipapirer som kan selges eller pantsettes. Overførte aksjer og sikkerhetsstillelser som mottaker har rett til å selge eller pantsette, presenteres som aksjer eller verdipapirer i konsernets balanse og er spesifisert i note K32 Overførte eien- deler eller eiendeler med andre restriksjoner. Klassifisering og presentasjon Finansielle eiendeler klassifiseres i en av følgende målekategorier:  amortisert kost  virkelig verdi over totalresultatet  virkelig verdi over resultatet Klassifiseringen av finansielle eiendeler er avhengig av to faktorer:  virksomhetsmodellen for porteføljen som den finansielle eiendelen hører til  kjennetegnene til den finansielle eiendelens kontraktsregulerte kontantstrømmer Når virksomhetsmodellen utarbeides, vurderer konsernet for hver portefølje hvordan virksomheten styres, salgsaktiviteter, risiko- styring samt hvordan informasjon formidles til ledelsen. Virksom- hetsmodellen er blitt vurdert for hvert forretningsområde. Porte- føljene som tilhører kundeområdene har en virksomhetsmodell der formålet er å holde eiendelene for å motta de kontraktsregulerte kontantstrømmene, mens det er flere ulike virksomhetsmodeller for porteføljene som hører til produktområdet Markets og støtteom- rådet konserntreasury. Ved førstegangsinnregning av finansielle eiendeler blir det utført en test av kjennetegnene til de kontraktsregulerte kontant- strømmene. Finansielle eiendeler med kontantstrømmer som bare er betaling av hovedstol og rente, består testen hvis renten kun er kompensasjon for tidsverdien av penger, kredittrisiko, likviditets- risiko, vedlikehold og administrative kostnader samt en fortjeneste- margin. Finansielle forpliktelser klassifiseres til amortisert kost med unntak av finansielle forpliktelser som må måles til virkelig verdi over resultatet eller er bestemt regnskapsført til virkelig verdi over resultatet. Finansielle eiendeler kan ugjenkallelig bli bestemt regnskaps- ført til virkelig verdi over resultatet ved førstegangsinnregning hvis følgende kriterium er oppfylt:  Klassifiseringen eliminerer eller i vesentlig grad reduserer en uoverensstemmelse i måling eller innregning som ellers ville ha oppstått ved måling av eiendeler eller ved regnskapsføring av tilhørende gevinster eller tap på ulikt grunnlag. Finansielle forpliktelser kan også ugjenkallelig bli bestemt regn- skapsført til virkelig verdi over resultatet ved førstegangsinn- regning hvis kriteriet ovenfor eller en av følgende er oppfylt:  De finansielle instrumentene er en del av en portefølje som styres og vurderes på bakgrunn av virkelig verdi i samsvar med en dokumentert risikohåndterings- eller investerings- strategi.  Vertskontrakten inneholder et eller flere innebygde derivater. Finansielle eiendeler balanseført til amortisert kost Investeringer i finansielle eiendeler, som ikke er bestemt regn- skapsført til virkelig verdi over resultatet, er balanseført til amortisert kost hvis begge følgende kriterier er oppfylt:  Eiendelene omfattes av en virksomhetsmodell der formålet er å holde eiendelene for å motta de kontraktsregulerte kontant- strømmene  De kontraktsregulerte kontantstrømmene består kun av betaling av hovedstol og renter. Finansielle eiendeler balanseført til amortisert kost regnskapsføres ved førstegangsinnregning til virkelig verdi pluss direkte henfør- bare transaksjonskostnader. Etterfølgende verdimåling følger effektiv rente-metode, redusert med eventuelle nedskrivninger. Nedskrivninger og tilbakeføringer av nedskrivninger blir målt basert på en modell hvor forventede kredittap fordeles på tre grupper. Denne modellen er beskrevet under Måling av forventede kredittap. En endring i avsetning til forventede kredittap for gjelds- instrumenter balanseført til amortisert kost på balansedagen blir presentert under «Nedskrivninger på finansielle instrumenter» i resultatregnskapet. Renteinntekter fra finansielle instrumenter klassifisert i denne kategorien presenteres under «Renteinntekt, amortisert kost» ved bruk av effektiv rente-metoden. Denne kategorien består i hovedsak av utlån til kunder, kon- tanter og innskudd, fordringer, gjensalgsavtaler og obligasjons- investeringer. Finansielle forpliktelser balanseført til amortisert kost Finansielle forpliktelser balanseført til amortisert kost er ved første- gangsinnregning regnskapsført til virkelig verdi minus eventuelle direkte henførbare transaksjonskostnader. Tilhørende rentekost- nader presenteres som «Rentekostnad, amortisert kost» ved bruk av effektiv rentemetoden. Denne kategorien omfatter innskudd fra kunder og kreditt- institusjoner, gjenkjøpsavtaler, utstedte sertifikater og obligasjoner, ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån. Finansielle eiendeler målt til virkelig verdi over totalresultatet Investeringer i finansielle eiendeler, som ikke er bestemt regn- skapsført til virkelig verdi over resultatet eller amortisert kost, måles til virkelig verdi over totalresultatet hvis begge følgende kriterier er oppfylt:  Eiendelene omfattes av en virksomhetsmodell der formålet både er å holde eiendelene for å motta de kontraktsregulerte kontantstrømmene samt å selge eiendelen.  De kontraktsregulerte kontantstrømmene består kun av betaling av hovedstol og renter. Finansielle eiendeler målt til virkelig verdi over totalresultatet regn- skapsføres ved førstegangsinnregning til virkelig verdi pluss direkte henførbare transaksjonskostnader. Etterfølgende verdi- måling er virkelig verdi over totalresultatet. Endringer i virkelig verdi regnskapsføres i totalresultatet og akkumuleres i en separat komponent i egenkapitalen. Nedskrivninger og tilbakeføringer av nedskrivninger, renteinntekter samt gevinster eller tap som følge av valutaomregning regnskapsføres i resultatet. Ved fraregning av den finansielle eiendelen resirkuleres gevinsten eller tapet, som er akkumulert i totalresultatet, i resultatet og presenteres på linjen «Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi». Ned- skrivninger og tilbakeføringer av nedskrivninger blir målt basert på en modell hvor forventede kredittap fordeles på tre grupper. Denne modellen er beskrevet under Måling av forventede kredittap. DNB-konsernet – Årsrapport 2021164 164 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 bundet med eierskapet til eiendelen normalt ikke er overtatt eller overført. Mottatte aksjer, inkludert sikkerhetsstillelse, registreres utenfor balansen uavhengig av om konsernet har lov til å selge eller pant- sette verdipapirene på nytt. Ved salg av mottatte verdipapirer vil konsernet regnskapsføre en forpliktelse i balansen. For mer infor- masjon se note K33 Mottatte verdipapirer som kan selges eller pantsettes. Overførte aksjer og sikkerhetsstillelser som mottaker har rett til å selge eller pantsette, presenteres som aksjer eller verdipapirer i konsernets balanse og er spesifisert i note K32 Overførte eien- deler eller eiendeler med andre restriksjoner. Klassifisering og presentasjon Finansielle eiendeler klassifiseres i en av følgende målekategorier:  amortisert kost  virkelig verdi over totalresultatet  virkelig verdi over resultatet Klassifiseringen av finansielle eiendeler er avhengig av to faktorer:  virksomhetsmodellen for porteføljen som den finansielle eiendelen hører til  kjennetegnene til den finansielle eiendelens kontraktsregulerte kontantstrømmer Når virksomhetsmodellen utarbeides, vurderer konsernet for hver portefølje hvordan virksomheten styres, salgsaktiviteter, risiko- styring samt hvordan informasjon formidles til ledelsen. Virksom- hetsmodellen er blitt vurdert for hvert forretningsområde. Porte- føljene som tilhører kundeområdene har en virksomhetsmodell der formålet er å holde eiendelene for å motta de kontraktsregulerte kontantstrømmene, mens det er flere ulike virksomhetsmodeller for porteføljene som hører til produktområdet Markets og støtteom- rådet konserntreasury. Ved førstegangsinnregning av finansielle eiendeler blir det utført en test av kjennetegnene til de kontraktsregulerte kontant- strømmene. Finansielle eiendeler med kontantstrømmer som bare er betaling av hovedstol og rente, består testen hvis renten kun er kompensasjon for tidsverdien av penger, kredittrisiko, likviditets- risiko, vedlikehold og administrative kostnader samt en fortjeneste- margin. Finansielle forpliktelser klassifiseres til amortisert kost med unntak av finansielle forpliktelser som må måles til virkelig verdi over resultatet eller er bestemt regnskapsført til virkelig verdi over resultatet. Finansielle eiendeler kan ugjenkallelig bli bestemt regnskaps- ført til virkelig verdi over resultatet ved førstegangsinnregning hvis følgende kriterium er oppfylt:  Klassifiseringen eliminerer eller i vesentlig grad reduserer en uoverensstemmelse i måling eller innregning som ellers ville ha oppstått ved måling av eiendeler eller ved regnskapsføring av tilhørende gevinster eller tap på ulikt grunnlag. Finansielle forpliktelser kan også ugjenkallelig bli bestemt regn- skapsført til virkelig verdi over resultatet ved førstegangsinn- regning hvis kriteriet ovenfor eller en av følgende er oppfylt:  De finansielle instrumentene er en del av en portefølje som styres og vurderes på bakgrunn av virkelig verdi i samsvar med en dokumentert risikohåndterings- eller investerings- strategi.  Vertskontrakten inneholder et eller flere innebygde derivater. Finansielle eiendeler balanseført til amortisert kost Investeringer i finansielle eiendeler, som ikke er bestemt regn- skapsført til virkelig verdi over resultatet, er balanseført til amortisert kost hvis begge følgende kriterier er oppfylt:  Eiendelene omfattes av en virksomhetsmodell der formålet er å holde eiendelene for å motta de kontraktsregulerte kontant- strømmene  De kontraktsregulerte kontantstrømmene består kun av betaling av hovedstol og renter. Finansielle eiendeler balanseført til amortisert kost regnskapsføres ved førstegangsinnregning til virkelig verdi pluss direkte henfør- bare transaksjonskostnader. Etterfølgende verdimåling følger effektiv rente-metode, redusert med eventuelle nedskrivninger. Nedskrivninger og tilbakeføringer av nedskrivninger blir målt basert på en modell hvor forventede kredittap fordeles på tre grupper. Denne modellen er beskrevet under Måling av forventede kredittap. En endring i avsetning til forventede kredittap for gjelds- instrumenter balanseført til amortisert kost på balansedagen blir presentert under «Nedskrivninger på finansielle instrumenter» i resultatregnskapet. Renteinntekter fra finansielle instrumenter klassifisert i denne kategorien presenteres under «Renteinntekt, amortisert kost» ved bruk av effektiv rente-metoden. Denne kategorien består i hovedsak av utlån til kunder, kon- tanter og innskudd, fordringer, gjensalgsavtaler og obligasjons- investeringer. Finansielle forpliktelser balanseført til amortisert kost Finansielle forpliktelser balanseført til amortisert kost er ved første- gangsinnregning regnskapsført til virkelig verdi minus eventuelle direkte henførbare transaksjonskostnader. Tilhørende rentekost- nader presenteres som «Rentekostnad, amortisert kost» ved bruk av effektiv rentemetoden. Denne kategorien omfatter innskudd fra kunder og kreditt- institusjoner, gjenkjøpsavtaler, utstedte sertifikater og obligasjoner, ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån. Finansielle eiendeler målt til virkelig verdi over totalresultatet Investeringer i finansielle eiendeler, som ikke er bestemt regn- skapsført til virkelig verdi over resultatet eller amortisert kost, måles til virkelig verdi over totalresultatet hvis begge følgende kriterier er oppfylt:  Eiendelene omfattes av en virksomhetsmodell der formålet både er å holde eiendelene for å motta de kontraktsregulerte kontantstrømmene samt å selge eiendelen.  De kontraktsregulerte kontantstrømmene består kun av betaling av hovedstol og renter. Finansielle eiendeler målt til virkelig verdi over totalresultatet regn- skapsføres ved førstegangsinnregning til virkelig verdi pluss direkte henførbare transaksjonskostnader. Etterfølgende verdi- måling er virkelig verdi over totalresultatet. Endringer i virkelig verdi regnskapsføres i totalresultatet og akkumuleres i en separat komponent i egenkapitalen. Nedskrivninger og tilbakeføringer av nedskrivninger, renteinntekter samt gevinster eller tap som følge av valutaomregning regnskapsføres i resultatet. Ved fraregning av den finansielle eiendelen resirkuleres gevinsten eller tapet, som er akkumulert i totalresultatet, i resultatet og presenteres på linjen «Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi». Ned- skrivninger og tilbakeføringer av nedskrivninger blir målt basert på en modell hvor forventede kredittap fordeles på tre grupper. Denne modellen er beskrevet under Måling av forventede kredittap. DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 / 165 Denne kategorien omfatter en portefølje med obligasjons- investeringer. Finansielle instrumenter balanseført til virkelig verdi over resultatet Følgende instrumenter hører til denne kategorien:  derivater  egenkapitalinstrumenter  finansielle trading instrumenter  finansielle instrumenter som styres til virkelig verdi  finansielle instrumenter bestemt regnskapsført til virkelig verdi over resultatet ved førstegangsinnregning  finansielle eiendeler med kontraktsregulerte kontantstrømmer som ikke kun representerer hovedstol og rente Instrumenter i denne kategorien regnskapsføres ved førstegangs- innregning til virkelig verdi. Tilhørende transaksjonskostnader inn- regnes i resultatregnskapet når de oppstår. Etterfølgende måling er virkelig verdi med gevinster og tap regnskapsført i resultat- regnskapet. Endringer i virkelig verdi på de finansielle instrumentene inngår i «Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi» i resultatregnskapet. Endringer i virkelig verdi på finansielle instru- menter innenfor livsforsikring inngår i «Netto finansresultat, livs- forsikring». Finansielle derivater presenteres som en eiendel når virkelig verdi er positiv og som en forpliktelse når virkelig verdi er negativ. Renteinntekter og -kostnader for rentebærende instrumenter inklusive finansielle derivater inngår i «Netto renteinntekter», med unntak av renteinntekter og-kostnader fra finansielle instrumenter som hører til tradingporteføljen. Tradingporteføljen omfatter instrumenter, som i hovedsak er anskaffet for å selges eller kjøpes tilbake på kort sikt. Dette om- fatter finansielle derivater, aksjer og obligasjonsporteføljer. Rente- inntekter og -kostnader for finansielle instrumenter i tradingporte- føljen inngår i «Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi». Finansielle eiendeler bestemt regnskapsført til virkelig verdi over resultatet ved førstegangsinnregning, omfatter i hovedsak obligasjoner og boliglån med fast rente i norske kroner. Finansielle forpliktelser bestemt regnskapsført til virkelig verdi over resultatet ved førstegangsinnregning, omfatter i hovedsak innlån med rentebinding i norske kroner. Endringen i virkelig verdi som kan henføres til konsernets kredittrisiko er beregnet gjennom å bruke kredittspreadkurver fra Nordic Bond Pricing. Endringen i virkelig verdi som kan henføres til kredittrisiko på øvrige finansielle forpliktelser er begrenset på grunn av instrumentenes kortsiktige natur. Endringer i kredittrisiko på konsernets langsiktige innlån i norske kroner som er bestemt regnskapsført til virkelig verdi over resultatet verken skaper eller forverrer et regnskapsmessig mis- forhold og er derfor skilt ut og regnskapsført i totalresultatet. Se endring i egenkapital for en presentasjon av effektene. Omklassifiseringer Finansielle eiendeler omklassifiseres kun hvis det er en vesentlig endring i virksomhetsmodell for eiendelene. Det er forventet at slike endringer er svært sjeldne. Finansielle forpliktelser omklas- sifiseres ikke. Utstedte finansielle garantier Kontrakter som medfører at konsernet må godtgjøre innehaveren for et tap som følge av at en spesifikk debitor unnlater å betale i samsvar med betingelsene, klassifiseres som utstedte finansielle garantier. Ved førstegangsinnregning av utstedte finansielle garantier balanseføres garantiene til mottatt vederlag for garantien. Ved etterfølgende måling vurderes utstedte finansielle garantier til det høyeste beløp av størrelsen på tapsavsetningen og beløpet som ble regnskapsført ved førstegangsinnregning med fradrag for eventuelle kumulative inntekter som er innregnet i resultatregn- skapet. Ved utstedelse av finansielle garantier balanseføres veder- laget for garantien under «Avsetninger» i balansen. Inntekter fra utstedte finansielle garantier og kostnader knyttet til kjøpte finan- sielle garantier amortiseres over durasjonen til instrumentet og presenteres som «Provisjonsinntekter» eller «Provisjonskost- nader». Endring i forventet kredittap inngår i linjen «Nedskrivninger på finansielle instrumenter» i resultatregnskapet. Lånetilsagn Forventede kredittap beregnes for lånetilsagn og presenteres som «Avsetninger» i balansen. Endringer i avsetningen til forventet tap presenteres på linjen «Nedskrivninger på finansielle instrumenter» i resultatet. For instrumenter som har både en trukket del og en ubenyttet ramme blir forventede kredittap fordelt pro rata mellom avsetning til tap på utlån og avsetninger i balansen basert på den relative andelen av eksponeringen. Finansielle instrumenter med egenskaper som egenkapital Utstedte hybridkapitalinstrumenter i konsernet er instrumenter der DNB har en ensidig rett til ikke å betale tilbake renter eller hoved- stolen til investorene. Som følge av disse vilkårene tilfredsstiller ikke instrumentene kravene til forpliktelse og innregnes i kon- sernets egenkapital på linjen «Hybridkapital». Transaksjonskost- nader og påløpte renter presenteres som en reduksjon i «Annen egenkapital», mens fordelen av skattefradrag for rentene gir en økning i «Annen egenkapital». Egenkapital i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner med kursen fra transaksjonsdatoen og er ikke gjenstand for senere revaluering. Motregning Finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser motregnes og presenteres med et nettobeløp i balansen når konsernet har en juridisk håndhevbar rett til å motregne, samt har til hensikt å gjøre opp eiendeler og forpliktelser på nettogrunnlag eller å realisere eiendelen og gjøre opp forpliktelsen under ett. Masternetting- avtaler eller tilsvarende avtaler gir rett til motregning ved mislig- hold. En slik avtale reduserer konsernets eksponering ved mislig- hold, men er ikke på egen hånd tilstrekkelig for å tilfredsstille kravene etter IFRS for motregning i balansen, siden det også er et krav om at man løpende har til hensikt å gjøre opp kontrakts- messige kontantstrømmer netto. Se note K30 Motregning for detaljer om finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser om- fattet av motregning. Fastsettelse av virkelig verdi Virkelig verdi er den pris som ville blitt oppnådd ved salg av en eiendel eller betalt for å overføre en forpliktelse i en velordnet transaksjon mellom markedsdeltakere på måletidspunktet. Finan- sielle eiendeler og forpliktelser i aktive markeder verdsettes til den prisen som er innenfor kjøpskurs-salgskurs-marginen, og som er mest representativ for virkelig verdi på måletidspunktet. I de fleste tilfeller utgjør kjøps- og salgskurser for disse instrumentene den mest representative prisen for henholdsvis eiendeler og forplikt- elser. Derivater som vurderes netto, verdsettes til midtkurser på balansedagen. Redegjørelse og resultater Årsregnskap DNB-konsernet 165 166 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Finansielle instrumenter som måles til virkelig verdi, verdsettes på daglig basis med unntak av noen finansielle instrumenter som verdsettes på måneds- eller kvartalsbasis. Direkte observerbare priser i markedet brukes i så stor utstrekning som mulig. Verd- settelsene for de ulike typene finansielle instrumenter er basert på anerkjente metoder og modeller. Prisene og inputparameterne som benyttes, kontrolleres og vurderes basert på etablerte rutiner og kontrollprosedyrer. Kontrollmiljøet knyttet til virkelig verdimåling av finansielle instrumenter er en integrert del av selskapets regnskapsrappor- tering. Det utføres en rekke kontroller på daglig basis, herunder kontroll av dag en-resultat på handlede posisjoner samt kontroll av inputparameter som er sentrale i verdsettelsen. Ved måneds og kvartalsslutt blir det utført utvidede kontroller for å sikre at verd- settelsene er i tråd med prinsippene for måling av virkelig verdi inklusive endringsanalyser. Det gis spesiell oppmerksomhet til verdsettelser i nivå 3 i verdsettelseshierarkiet der effektene kan være vesentlige eller særlig utfordrende. Instrumenter som omsettes i et aktivt marked For instrumenter som handles i et aktivt marked, benyttes den noterte prisen innhentet fra enten en børs, en megler eller et pris- settingsbyrå. Markedet er aktivt dersom det er mulig å framskaffe eksterne observerbare priser, kurser eller renter og disse prisene represen- terer faktiske og hyppige markedstransaksjoner. Enkelte investeringer i aksjer, sertifikater og obligasjoner handles i aktive markeder. Instrumenter som ikke omsettes i et aktivt marked Finansielle instrumenter som ikke omsettes i aktive markeder, verdsettes basert på ulike verdsettelsesteknikker og deles inn i to kategorier: Verdsettelse basert på observerbare markedsdata:  nylig observerte transaksjoner i det aktuelle instrumentet mellom informerte, villige og uavhengige parter  instrumenter handlet i et aktivt marked som substansielt er likt det instrumentet som verdsettes  andre verdsettelsesteknikker hvor de vesentligste para- metrene er basert på observerbare markedsdata Verdsettelse basert på annet enn observerbare markedsdata:  estimerte kontantstrømmer  vurdering av eiendeler og gjeld i selskaper  modeller hvor vesentlige parameter ikke er basert på observerbare markedsdata  eventuelle bransjestandarder I verdsettelsen av OTC derivater er det en justering av virkelig verdi for motpartens kredittrisiko (CVA) og for konsernets egen kredittrisiko (DVA). I tillegg er det en justering for den forventede finansieringskostnaden (FVA). Justeringer er foretatt basert på nettoeksponeringen mot hver motpart for CVA og DVA, samt mot finansieringsgrupper for FVA. Konsernet estimerer CVA som en funksjon av en simulert forventet positiv eksponering, sannsynligheten for motpartens mislighold (PD) og tapsgrad gitt mislighold (LGD). De fleste av konsernets derivatmotparter har ingen markedsbasert kreditt- spread og ingen ekstern rating. Intern rating er derfor kombinert med historiske spreader fra credit default-swapper (CDS), samt gjeldende CDS-indekspriser for å estimere motpartens CDS- spread. Dette betyr at konsernet utnytter sine egne kredittmodeller og deres rangeringsevne, men kalibrerer mot prisnivåer for tilsvar- ende kredittrisiko i markedet. For kunder klassifisert i gruppe 3 på grunn av forventet kredittap, er CVA beregnet som om derivatene var gjenstand for nedskrivning som følge av kredittap. DVA er basert på samme tilnærming som CVA, der en vurdering av DNBs kredittspread er brukt. FVA gjenspeiler nåverdien av forventet framtidig finansierings- kostnad knyttet til eksponeringen for usikrede derivater. Den beregnes ved å anvende en finansieringsmargin over den for- ventede eksponeringen. Det beregnes ikke finansieringsfordel for de posisjoner det er beregnet DVA for. For finansielle instrumenter som måles ved bruk av en verd- settelsesteknikk, kan en gevinst eller et tap fra tid til annen oppstå når den estimerte virkelige verdien er forskjellig fra transaksjons- prisen. Når målingen er basert på ikke-observerbare inputpara- meter (nivå 3), er gevinsten eller tapet utsatt og derfor ikke inn- regnet på dag én. Endringer i virkelig verdi på et senere tidspunkt er kun innregnet i den grad dette skyldes forhold som markeds- aktører ville tatt i betraktning. Forventet kredittap (expected credit loss, ECL) ECL modellen beregner nedskrivninger på følgende instrumenter som ikke er balanseført til virkelig verdi over resultatet:  finansielle eiendeler som er gjeldsinstrumenter  leasingfordringer  utstedte finansielle garantier  utstedte lånetilsagn Konsernet måler ECL på hver rapporteringsdato for disse instru- mentene på en måte som reflekterer:  et objektivt og sannsynlighetsveid beløp som fastsettes ved å vurdere en rekke mulige utfall  tidsverdien av penger  rimelige og dokumenterbare opplysninger som er tilgjengelige uten urimelige kostnader eller overdreven innsats på rappor- teringstidspunktet om tidligere hendelser, aktuelle forhold og prognoser om framtidige økonomiske forhold I konsernet måles tapsavsetningen som ECL over levetiden for alle instrumenter som har opplevd vesentlig endring i kredittrisiko siden førstegangsinnregning. For instrumenter som ikke har opplevd vesentlig endring i kredittrisiko innregnes 12-måneders forventet tap. Se note K6 Måling av forventet kredittap, for mer informasjon vedrørende metoden for å estimere forventede kredittap. Overtagelse av eiendeler Eiendeler som overtas i forbindelse med oppfølging av mislig- holdte engasjementer, verdsettes ved overtagelsen til virkelig verdi. Slike eiendeler klassifiseres i balansen etter sin art. Eventu- elle differanser mellom balanseført verdi på engasjementet og virkelig verdi av eiendelen resultatføres under «Nedskrivninger på utlån og garantier». Etterfølgende verdivurdering og klassifisering av resultateffekter følger prinsippene for den aktuelle balanse- posten. Sikringsbokføring Konsernet anvender sikringsbokføring i henhold til IFRS 9 Finan- sielle instrumenter. I DNB-konsernet brukes både derivater og ikke-derivative instrumenter til å håndtere eksponeringen for renterisiko og valuta- risiko. Sikringsbokføring brukes på økonomiske sikringsforhold for å minske eller eliminere en uoverensstemmelse i måling. Virkelig verdi-sikring brukes til sikring av renterisiko på utstedt gjeld i valuta og en portefølje med obligasjonsinvesteringer. Nettoinvesterings- sikring brukes til sikring av valutaomregning av investeringer i DNB-konsernet – Årsrapport 2021166 166 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Finansielle instrumenter som måles til virkelig verdi, verdsettes på daglig basis med unntak av noen finansielle instrumenter som verdsettes på måneds- eller kvartalsbasis. Direkte observerbare priser i markedet brukes i så stor utstrekning som mulig. Verd- settelsene for de ulike typene finansielle instrumenter er basert på anerkjente metoder og modeller. Prisene og inputparameterne som benyttes, kontrolleres og vurderes basert på etablerte rutiner og kontrollprosedyrer. Kontrollmiljøet knyttet til virkelig verdimåling av finansielle instrumenter er en integrert del av selskapets regnskapsrappor- tering. Det utføres en rekke kontroller på daglig basis, herunder kontroll av dag en-resultat på handlede posisjoner samt kontroll av inputparameter som er sentrale i verdsettelsen. Ved måneds og kvartalsslutt blir det utført utvidede kontroller for å sikre at verd- settelsene er i tråd med prinsippene for måling av virkelig verdi inklusive endringsanalyser. Det gis spesiell oppmerksomhet til verdsettelser i nivå 3 i verdsettelseshierarkiet der effektene kan være vesentlige eller særlig utfordrende. Instrumenter som omsettes i et aktivt marked For instrumenter som handles i et aktivt marked, benyttes den noterte prisen innhentet fra enten en børs, en megler eller et pris- settingsbyrå. Markedet er aktivt dersom det er mulig å framskaffe eksterne observerbare priser, kurser eller renter og disse prisene represen- terer faktiske og hyppige markedstransaksjoner. Enkelte investeringer i aksjer, sertifikater og obligasjoner handles i aktive markeder. Instrumenter som ikke omsettes i et aktivt marked Finansielle instrumenter som ikke omsettes i aktive markeder, verdsettes basert på ulike verdsettelsesteknikker og deles inn i to kategorier: Verdsettelse basert på observerbare markedsdata:  nylig observerte transaksjoner i det aktuelle instrumentet mellom informerte, villige og uavhengige parter  instrumenter handlet i et aktivt marked som substansielt er likt det instrumentet som verdsettes  andre verdsettelsesteknikker hvor de vesentligste para- metrene er basert på observerbare markedsdata Verdsettelse basert på annet enn observerbare markedsdata:  estimerte kontantstrømmer  vurdering av eiendeler og gjeld i selskaper  modeller hvor vesentlige parameter ikke er basert på observerbare markedsdata  eventuelle bransjestandarder I verdsettelsen av OTC derivater er det en justering av virkelig verdi for motpartens kredittrisiko (CVA) og for konsernets egen kredittrisiko (DVA). I tillegg er det en justering for den forventede finansieringskostnaden (FVA). Justeringer er foretatt basert på nettoeksponeringen mot hver motpart for CVA og DVA, samt mot finansieringsgrupper for FVA. Konsernet estimerer CVA som en funksjon av en simulert forventet positiv eksponering, sannsynligheten for motpartens mislighold (PD) og tapsgrad gitt mislighold (LGD). De fleste av konsernets derivatmotparter har ingen markedsbasert kreditt- spread og ingen ekstern rating. Intern rating er derfor kombinert med historiske spreader fra credit default-swapper (CDS), samt gjeldende CDS-indekspriser for å estimere motpartens CDS- spread. Dette betyr at konsernet utnytter sine egne kredittmodeller og deres rangeringsevne, men kalibrerer mot prisnivåer for tilsvar- ende kredittrisiko i markedet. For kunder klassifisert i gruppe 3 på grunn av forventet kredittap, er CVA beregnet som om derivatene var gjenstand for nedskrivning som følge av kredittap. DVA er basert på samme tilnærming som CVA, der en vurdering av DNBs kredittspread er brukt. FVA gjenspeiler nåverdien av forventet framtidig finansierings- kostnad knyttet til eksponeringen for usikrede derivater. Den beregnes ved å anvende en finansieringsmargin over den for- ventede eksponeringen. Det beregnes ikke finansieringsfordel for de posisjoner det er beregnet DVA for. For finansielle instrumenter som måles ved bruk av en verd- settelsesteknikk, kan en gevinst eller et tap fra tid til annen oppstå når den estimerte virkelige verdien er forskjellig fra transaksjons- prisen. Når målingen er basert på ikke-observerbare inputpara- meter (nivå 3), er gevinsten eller tapet utsatt og derfor ikke inn- regnet på dag én. Endringer i virkelig verdi på et senere tidspunkt er kun innregnet i den grad dette skyldes forhold som markeds- aktører ville tatt i betraktning. Forventet kredittap (expected credit loss, ECL) ECL modellen beregner nedskrivninger på følgende instrumenter som ikke er balanseført til virkelig verdi over resultatet:  finansielle eiendeler som er gjeldsinstrumenter  leasingfordringer  utstedte finansielle garantier  utstedte lånetilsagn Konsernet måler ECL på hver rapporteringsdato for disse instru- mentene på en måte som reflekterer:  et objektivt og sannsynlighetsveid beløp som fastsettes ved å vurdere en rekke mulige utfall  tidsverdien av penger  rimelige og dokumenterbare opplysninger som er tilgjengelige uten urimelige kostnader eller overdreven innsats på rappor- teringstidspunktet om tidligere hendelser, aktuelle forhold og prognoser om framtidige økonomiske forhold I konsernet måles tapsavsetningen som ECL over levetiden for alle instrumenter som har opplevd vesentlig endring i kredittrisiko siden førstegangsinnregning. For instrumenter som ikke har opplevd vesentlig endring i kredittrisiko innregnes 12-måneders forventet tap. Se note K6 Måling av forventet kredittap, for mer informasjon vedrørende metoden for å estimere forventede kredittap. Overtagelse av eiendeler Eiendeler som overtas i forbindelse med oppfølging av mislig- holdte engasjementer, verdsettes ved overtagelsen til virkelig verdi. Slike eiendeler klassifiseres i balansen etter sin art. Eventu- elle differanser mellom balanseført verdi på engasjementet og virkelig verdi av eiendelen resultatføres under «Nedskrivninger på utlån og garantier». Etterfølgende verdivurdering og klassifisering av resultateffekter følger prinsippene for den aktuelle balanse- posten. Sikringsbokføring Konsernet anvender sikringsbokføring i henhold til IFRS 9 Finan- sielle instrumenter. I DNB-konsernet brukes både derivater og ikke-derivative instrumenter til å håndtere eksponeringen for renterisiko og valuta- risiko. Sikringsbokføring brukes på økonomiske sikringsforhold for å minske eller eliminere en uoverensstemmelse i måling. Virkelig verdi-sikring brukes til sikring av renterisiko på utstedt gjeld i valuta og en portefølje med obligasjonsinvesteringer. Nettoinvesterings- sikring brukes til sikring av valutaomregning av investeringer i DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 / 167 utenlandske datterselskaper. Se note K16 Finansielle derivater og sikringsbokføring for mer informasjon. Virkelig verdi-sikring av renterisiko DNB bruker renteswapper til å sikre endringer i virkelig verdi knyttet til bevegelser i markedsrente på utstedte obligasjoner og ansvarlig lån med fast rente notert i utenlandsk valuta, samt en portefølje med obligasjonsinvesteringer. Sikringen blir inngått på samme tidspunkt som gjelden blir utstedt for å oppnå samsvar i kontraktbetingelsene for derivatet og gjeldsinstrumentet. For obligasjonsinvesteringer inngås også sikringen på samme tids- punkt som investeringen skjer. Virkelig verdi-sikring brukes på økonomiske sikringsforhold som kvalifiserer til sikringsbokføring. Når sikringsbokføring brukes, foretas det en kvalitativ vurdering av det økonomiske sikringsfor- holdet mellom gjeldsinstrumentet eller obligasjonsinvesteringen og derivatet, hvilket dokumenteres ved inngåelsen av sikringsfor- holdet. Det blir deretter vurdert periodisk hvorvidt derivater, øre- merket som sikringsinstrument, har vært effektive til å utlikne endringene i virkelig verdi på sikringsobjektet. Kumulativ endring i virkelig verdi knyttet til renterisiko på gjeldsinstrumentet sammen- liknes med kumulativ endring i virkelig verdi på renteswappen. DNBs virkelig verdi-sikringer av renterisiko på utstedt gjeld og obligasjonsinvesteringer forventes å være svært effektive. Sik- ringsineffektivitet kan dog oppstå hvis vilkårene for derivatet og gjeldsinstrumentet ikke samsvarer fullt ut. Sikringsinstrumentene måles til virkelig verdi i regnskapet og endringene i virkelig verdi presenteres under «Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi» i resultatregnskapet. Renteinntekter og -kostnader fra finansielle instrumenter som er øremerket som sikringsinstrumenter presenteres under «Netto renteinntekter». Endringene i virkelig verdi på sikringsobjektet knyttet til sikret risiko regnskapsføres som et tillegg til eller fradrag i balanseført verdi av finansiell gjeld og presenteres under «Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi» i resultatregnskapet. Dersom sikringsforholdet avbrytes eller tilstrekkelig sikrings- effektivitet ikke kan verifiseres, amortiseres den kumulative verdi- endringen tilknyttet sikringsobjektet over den gjenværende løpe- tiden. Referanserentereform (IBOR-reform) Den pågående Interest Rate Benchmark Reform (kalt IBOR- reformen) vil erstatte eksisterende interbankrenter (IBOR) med alternative risikofrie renter. IASB har gjort endringer i IFRS 9, IAS 39, IFRS 7, IFRS 4 og IFRS 16 som følge av den pågående reformen. Endringene er gjort for å oppveie potensielle effekter av usikkerheten forårsaket av IBOR reformen for spesifikke sikrings- bokføringskrav. Det er krav om at selskapene gir tilleggsinfor- masjon til investorene om berørte sikringsforhold og effektene på finansregnskapene når gamle referanserenter erstattes av en alternativ referanserente som følge av reformen. DNB har betydelige volum av utlån, innskudd og derivater knyttet til referanserenter i flere valutaer som vil bli påvirket av IBOR reformen. Fase 2-endringene ble innført med virkning fra 1. januar 2021, og omhandler virkningene på regnskapet når eksisterende referanserenter erstattes med alternative referanserenter grunnet reformen. Fase 2-endringene introduserer en praktisk løsning for å redegjøre for endring i grunnlaget for fastsettelse av kontant- strømmer når referanserentene endres. For å kunne benytte denne løsningen må den aktuelle endringen i grunnlaget oppfylle to betingelser: (a) endringen er nødvendig som en direkte konsekvens av IBOR-reformen, og (b) det nye grunnlaget for fastsettelse av kontantstrømmer skjer på tilsvarende økonomiske vilkår som før endringen. Med denne praktiske løsningen blir endringer som oppfyller disse betingelsene behandlet som endringer i den flytende renten, og vil således ikke resultere i en modifikasjon av lånet med effekter i resultatregnskapet. Endringene introduserer ytterligere lempelser knyttet til sikringsbokføring, som tillater videreføring av sikringsforhold, under samme betingelser som listet opp over. DNB anvender sikringsbokføring for fastrenteinnlån i uten- landsk valuta og investeringer i utenlandsk valuta med fast rente klassifisert som investeringer til virkelig verdi over totalresultatet. Referanserentereformen er ikke ventet å ha vesentlig effekt på sikringseffektivitet, markedsverdi av sikringsinstrumentene eller virkelig verdi av sikret renterisiko i sikringsobjektene. De fleste sikringsforholdene forventes å videreføres. Fase 2-endringene blir relevante og obligatoriske for DNB når kontrakter oppdateres med nye referanserenter. Nettoinvesteringssikring av investeringer i utenlandske datter- selskaper DNB foretar sikring av investeringer i utenlandske datterselskaper for å eliminere valutarisikoen som oppstår når et datterselskap har en annen funksjonell valuta enn konsernet. Størrelsen på inve- steringen varierer som følge av svingninger i spot valutakurs mellom datterselskapets funksjonelle valuta og konsernets funksjo- nelle valuta. Denne risikoen sikres ettersom den kan ha en vesent- lig økonomisk innvirkning på konsernregnskapet. Innlån i utenlandsk valuta blir brukt som sikringsinstrument. Ved inngåelse av sikringen foretas det en kvalitativ vurdering av sikringseffektiviteten. Utpeking av sikringsforhold vurderes på nytt på kvartalsvis basis. Sikringseffektiviteten blir vurdert periodisk ved å sammenlikne endringer i balanseført verdi på innlån i utenlandsk valuta knyttet til endringer i spot valutakurs, med endringer i inve- steringer i datterselskapet knyttet til endringer i spot valutakurs. Sikringene forventes å være svært effektive ettersom invester- ingene normalt sikres med instrumenter i samme valuta og med et beløp tilsvarende størrelsen på investeringen. Gevinst eller tap etter skatt på sikringsinstrumentene blir regnskapsført direkte i konsernets egenkapital og presenteres i endring i egenkapital som «Nettoinvesteringssikringsreserve» og i totalresultatet som «Sikring av nettoinvestering». Hvis et utenlandsk datterselskap blir solgt eller nedlagt, om- klassifiseres sikringsinstrumentenes kumulative gevinster eller tap fra egenkapitalen til resultatregnskapet. 8. Investeringseiendommer og varige driftsmidler Eiendommer som eies for å oppnå avkastning gjennom leie- inntekter og verdistigning, presenteres som investeringseien- dommer i balansen. Eiendom som i hovedsak benyttes til egen virksomhet, presenteres som eierbenyttet eiendom. Øvrige materielle eiendeler klassifiseres som varige drifts- midler. Investeringseiendommer og eierbenyttet eiendom måles ved førstegangs balanseføring til kostpris inkludert anskaffelsesutgifter. I etterfølgende perioder måles investeringseiendommer til virkelig verdi ved å diskontere forventede fremtidige netto kontant- strømmer til nåverdi. Det foretas derfor ikke årlige avskrivninger av investeringseiendommer. Det benyttes intern og ekstern eien- domsekspertise til verdivurderingene. Det innhentes et utvalg av eksterne takster som sammenholdes med interne verdivurderinger for kontrollformål. Det gjøres i tillegg analyser av endringer fra forrige periode, samt sensitivitetsvurderinger for ulike anslag på parameterverdier som inngår i en totalvurdering av virkelig verdi- målingen. Verdsettelsesleverandører følges også opp løpende gjennom dialog og forespørsler knyttet til verdsettelsene av enkelt- eiendommer. Verdiendring for investeringseiendommer innen livsforsikring resultatføres under «Netto finansresultat, livsfor- Redegjørelse og resultater Årsregnskap DNB-konsernet 167 168 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 sikring». Verdiendring for øvrige investeringseiendommer i kon- sernet framkommer på linjen «Netto gevinster på investerings- eiendom» i resultatet. Bygninger som eies av DNB Livsforsikring i kollektivporte- føljen, og som benyttes til egen virksomhet av konsernet, vurderes etter verdireguleringsmodellen. Øvrige materielle eiendeler måles til anskaffelseskost fra- trukket akkumulerte lineære avskrivninger og nedskrivninger. Anskaffelseskost inkluderer utgifter direkte relatert til anskaffelsen av eiendelen. Etterfølgende utgifter balanseføres på relevante eiendeler når det er sannsynlig at det er knyttet framtidige øko- nomiske fordeler til utgiften som tilfaller konsernet og disse kan måles pålitelig. Reparasjoner og vedlikehold kostnadsføres løpende i resultatregnskapet. Eiendelenes restverdier og bruks- tider revurderes årlig og justeres om nødvendig. Gevinst og tap ved salg av varige driftsmidler inngår i «Netto gevinster på varige og immaterielle eiendeler». 9. Immaterielle eiendeler Goodwill Goodwill innregnes første gang på oppkjøpstidspunktet, med det beløpet som summen av overført vederlag og innregnet beløp knyttet til ikke-kontrollerende eierinteresser overstiger virkelig verdi av oppkjøpte identifiserbare eiendeler og forpliktelser overtatt i en virksomhetssammenslutning. Goodwill ved oppkjøp allokeres til hver kontantgenererende enhet eller gruppe av kontantgenerer- ende enheter som forventes å dra nytte av synergieffektene av sammenslutningen. Etter førstegangsinnregning måles goodwill til kostpris med fradrag for eventuelle akkumulerte nedskrivninger. Utvikling av IT-systemer og programvare Kjøpt programvare balanseføres til anskaffelseskost med tillegg av utgifter for å gjøre programvaren klar til bruk. Identifiserbare utgifter til egenutviklet programvare, som kontrolleres av konsernet og der det er sannsynlig at økonomiske fordeler dekker utviklings- utgiftene på balansetidspunktet, balanseføres som immaterielle eiendeler. Ved vurdering av balanseføring evalueres de økono- miske fordelene på bakgrunn av lønnsomhetsanalyser. Utviklings- utgifter inkluderer utgifter til ansatte som er direkte involvert i programutviklingen, materiell og en andel av direkte henførbare fellesutgifter. Utgifter knyttet til vedlikehold av programvare og IT-systemer kostnadsføres løpende over resultatregnskapet. Balanseførte programvareutgifter avskrives lineært over forventet økonomisk levetid, som normalt er fem år. Vurdering av hvorvidt det foreligger en indikasjon for nedskrivninger følger de prinsipper som beskrevet nedenfor. 10. Nedskrivning av materielle og immaterielle eiendeler Dersom det foreligger indikasjoner på verdifall for materielle eller immaterielle eiendeler, vil eiendelenes gjenvinnbare beløp esti- meres for å beregne eventuell nedskrivning. Goodwill og imma- terielle eiendeler med ubestemt levetid testes for verdifall minimum årlig. DNB har valgt å gjennomføre den årlige testen i fjerde kvartal. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av eiendelens virkelige verdi med fratrekk av salgskostnader og dens bruksverdi. Eien- delenes balanseførte verdi nedskrives til gjenvinnbart beløp dersom balanseført verdi er høyere enn estimert gjenvinnbart beløp. Se note K37 Immaterielle eiendeler, for en beskrivelse av nedskrivningstest. Konsernet benytter blant annet følgende relevante kriterier for å vurdere om det foreligger indikasjoner på at en eiendel har falt i verdi:  fall i eiendelens markedsverdi  endringer i langsiktig avkastningskrav som kan påvirke dis- konteringsrenten som benyttes ved beregning av eiendelens bruksverdi  planer om restrukturering eller avvikling  eiendelens inntjening er lavere enn forventet Ved beregning av bruksverdi tar man utgangspunkt i historiske resultater samt plantall som er godkjent av ledelsen. Med basis i plantall for vurderingsenhetene beregnes en framtidig kontant- strøm, definert som mulig utbytte til eier. Mulig utbytte består av resultat fra vurderingsenhetene korrigert for behov for å bygge tilstrekkelig kapital for å dekke forventede kapitalkrav. Økt kapital- behov som følge av vekst i vurderingsenhetene kan medføre behov for å holde tilbake deler av resultatet, eller eventuelt tilføre mer kapital fra eier dersom resultatet i vurderingsenhetene ikke er tilstrekkelig til å bygge nødvendig kapital. Utover planperioden, som er tre år, er det lagt til grunn en utvikling i kontantstrøm i samsvar med markedsforventninger for den type virksomhet som inngår i vurderingsenheten. Det etableres framtidige kontant- strømmer for en periode på til sammen ti år, mens det for den etterfølgende perioden benyttes Gordons vekstformel for bereg- ning av terminalverdien som inngår. Avkastningskravet er basert på en vurdering av hva som er markedets avkastningskrav til den type virksomhet som inngår i vurderingsenheten. Avkastningskravet reflekterer risikoen i virk- somheten. 11. Forpliktelser til forsikringstakere DNB Livsforsikrings produkter består av kollektiv pensjonsforsik- ring, kollektiv foreningsforsikring, individuell kapitalforsikring, individuell rente- og pensjonsforsikring, produkter med inve- steringsvalg, gruppelivsforsikring og skadeforsikring knyttet til liv og helse. DNB Livsforsikring tilbyr også skadeforsikring innenfor personrisiko, hovedsakelig bestående av lovbestemt yrkesskade og tilhørende dekninger. Forsikringstekniske avsetninger i livsforsikring Forsikringstekniske avsetninger i henhold til Forsikringsvirksom- hetsloven består av premiereserve, tilleggsavsetninger, kurs- reguleringsfond, erstatningsavsetning, risikoutjevningsfond og andre tekniske avsetninger. I tillegg inngår premiefond, innskudds- fond og pensjonistenes overskuddsfond i de forsikringsmessige avsetningene. Foruten risikoutjevningsfondet, som klassifiseres som egenkapital, er samtlige av de forsikringsmessige avset- ningene klassifisert som kundeforpliktelse. Premiereserve er avsetning for å sikre framtidige forsikrings- messige forpliktelser overfor forsikringstakere og forsikrede. Premiereserven er beregnet som forsikringsteknisk kontantverdi, det vil si nåverdien av selskapets totale forsikringsforpliktelser inklusive kostnader, med fradrag av kontantverdien av framtidig avtalt premie. Tilleggsavsetningene er en betinget kundetildelt avsetning hvor årets endring føres i resultatregnskapet. Forsikringsvirksom- hetsloven gir bestemmelser om anvendelse av og størrelse på tilleggsavsetningene. Den maksimale avsetningen per kontrakt kan etter de nevnte bestemmelser ikke utgjøre mer enn 12 prosent av premiereserven for kontrakten. Den faktiske avsetningen for det enkelte år vurderes i forbindelse med årsoppgjørsdisposisjonene. Tilleggsavsetninger kan anvendes til dekning av renteunderskudd når årets avkastning er lavere enn den garanterte renten. Kursreguleringsfondet tilsvarer summen av urealiserte gevinster på finansielle omløpsmidler som inngår i kollektivporte- føljen. Dersom porteføljen av finansielle omløpsmidler viser et netto urealisert tap, settes kursreguleringsfondet til null. Urealiserte gevinster og tap knyttet til valutakursendringer på derivater brukt til DNB-konsernet – Årsrapport 2021168 168 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 sikring». Verdiendring for øvrige investeringseiendommer i kon- sernet framkommer på linjen «Netto gevinster på investerings- eiendom» i resultatet. Bygninger som eies av DNB Livsforsikring i kollektivporte- føljen, og som benyttes til egen virksomhet av konsernet, vurderes etter verdireguleringsmodellen. Øvrige materielle eiendeler måles til anskaffelseskost fra- trukket akkumulerte lineære avskrivninger og nedskrivninger. Anskaffelseskost inkluderer utgifter direkte relatert til anskaffelsen av eiendelen. Etterfølgende utgifter balanseføres på relevante eiendeler når det er sannsynlig at det er knyttet framtidige øko- nomiske fordeler til utgiften som tilfaller konsernet og disse kan måles pålitelig. Reparasjoner og vedlikehold kostnadsføres løpende i resultatregnskapet. Eiendelenes restverdier og bruks- tider revurderes årlig og justeres om nødvendig. Gevinst og tap ved salg av varige driftsmidler inngår i «Netto gevinster på varige og immaterielle eiendeler». 9. Immaterielle eiendeler Goodwill Goodwill innregnes første gang på oppkjøpstidspunktet, med det beløpet som summen av overført vederlag og innregnet beløp knyttet til ikke-kontrollerende eierinteresser overstiger virkelig verdi av oppkjøpte identifiserbare eiendeler og forpliktelser overtatt i en virksomhetssammenslutning. Goodwill ved oppkjøp allokeres til hver kontantgenererende enhet eller gruppe av kontantgenerer- ende enheter som forventes å dra nytte av synergieffektene av sammenslutningen. Etter førstegangsinnregning måles goodwill til kostpris med fradrag for eventuelle akkumulerte nedskrivninger. Utvikling av IT-systemer og programvare Kjøpt programvare balanseføres til anskaffelseskost med tillegg av utgifter for å gjøre programvaren klar til bruk. Identifiserbare utgifter til egenutviklet programvare, som kontrolleres av konsernet og der det er sannsynlig at økonomiske fordeler dekker utviklings- utgiftene på balansetidspunktet, balanseføres som immaterielle eiendeler. Ved vurdering av balanseføring evalueres de økono- miske fordelene på bakgrunn av lønnsomhetsanalyser. Utviklings- utgifter inkluderer utgifter til ansatte som er direkte involvert i programutviklingen, materiell og en andel av direkte henførbare fellesutgifter. Utgifter knyttet til vedlikehold av programvare og IT-systemer kostnadsføres løpende over resultatregnskapet. Balanseførte programvareutgifter avskrives lineært over forventet økonomisk levetid, som normalt er fem år. Vurdering av hvorvidt det foreligger en indikasjon for nedskrivninger følger de prinsipper som beskrevet nedenfor. 10. Nedskrivning av materielle og immaterielle eiendeler Dersom det foreligger indikasjoner på verdifall for materielle eller immaterielle eiendeler, vil eiendelenes gjenvinnbare beløp esti- meres for å beregne eventuell nedskrivning. Goodwill og imma- terielle eiendeler med ubestemt levetid testes for verdifall minimum årlig. DNB har valgt å gjennomføre den årlige testen i fjerde kvartal. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av eiendelens virkelige verdi med fratrekk av salgskostnader og dens bruksverdi. Eien- delenes balanseførte verdi nedskrives til gjenvinnbart beløp dersom balanseført verdi er høyere enn estimert gjenvinnbart beløp. Se note K37 Immaterielle eiendeler, for en beskrivelse av nedskrivningstest. Konsernet benytter blant annet følgende relevante kriterier for å vurdere om det foreligger indikasjoner på at en eiendel har falt i verdi:  fall i eiendelens markedsverdi  endringer i langsiktig avkastningskrav som kan påvirke dis- konteringsrenten som benyttes ved beregning av eiendelens bruksverdi  planer om restrukturering eller avvikling  eiendelens inntjening er lavere enn forventet Ved beregning av bruksverdi tar man utgangspunkt i historiske resultater samt plantall som er godkjent av ledelsen. Med basis i plantall for vurderingsenhetene beregnes en framtidig kontant- strøm, definert som mulig utbytte til eier. Mulig utbytte består av resultat fra vurderingsenhetene korrigert for behov for å bygge tilstrekkelig kapital for å dekke forventede kapitalkrav. Økt kapital- behov som følge av vekst i vurderingsenhetene kan medføre behov for å holde tilbake deler av resultatet, eller eventuelt tilføre mer kapital fra eier dersom resultatet i vurderingsenhetene ikke er tilstrekkelig til å bygge nødvendig kapital. Utover planperioden, som er tre år, er det lagt til grunn en utvikling i kontantstrøm i samsvar med markedsforventninger for den type virksomhet som inngår i vurderingsenheten. Det etableres framtidige kontant- strømmer for en periode på til sammen ti år, mens det for den etterfølgende perioden benyttes Gordons vekstformel for bereg- ning av terminalverdien som inngår. Avkastningskravet er basert på en vurdering av hva som er markedets avkastningskrav til den type virksomhet som inngår i vurderingsenheten. Avkastningskravet reflekterer risikoen i virk- somheten. 11. Forpliktelser til forsikringstakere DNB Livsforsikrings produkter består av kollektiv pensjonsforsik- ring, kollektiv foreningsforsikring, individuell kapitalforsikring, individuell rente- og pensjonsforsikring, produkter med inve- steringsvalg, gruppelivsforsikring og skadeforsikring knyttet til liv og helse. DNB Livsforsikring tilbyr også skadeforsikring innenfor personrisiko, hovedsakelig bestående av lovbestemt yrkesskade og tilhørende dekninger. Forsikringstekniske avsetninger i livsforsikring Forsikringstekniske avsetninger i henhold til Forsikringsvirksom- hetsloven består av premiereserve, tilleggsavsetninger, kurs- reguleringsfond, erstatningsavsetning, risikoutjevningsfond og andre tekniske avsetninger. I tillegg inngår premiefond, innskudds- fond og pensjonistenes overskuddsfond i de forsikringsmessige avsetningene. Foruten risikoutjevningsfondet, som klassifiseres som egenkapital, er samtlige av de forsikringsmessige avset- ningene klassifisert som kundeforpliktelse. Premiereserve er avsetning for å sikre framtidige forsikrings- messige forpliktelser overfor forsikringstakere og forsikrede. Premiereserven er beregnet som forsikringsteknisk kontantverdi, det vil si nåverdien av selskapets totale forsikringsforpliktelser inklusive kostnader, med fradrag av kontantverdien av framtidig avtalt premie. Tilleggsavsetningene er en betinget kundetildelt avsetning hvor årets endring føres i resultatregnskapet. Forsikringsvirksom- hetsloven gir bestemmelser om anvendelse av og størrelse på tilleggsavsetningene. Den maksimale avsetningen per kontrakt kan etter de nevnte bestemmelser ikke utgjøre mer enn 12 prosent av premiereserven for kontrakten. Den faktiske avsetningen for det enkelte år vurderes i forbindelse med årsoppgjørsdisposisjonene. Tilleggsavsetninger kan anvendes til dekning av renteunderskudd når årets avkastning er lavere enn den garanterte renten. Kursreguleringsfondet tilsvarer summen av urealiserte gevinster på finansielle omløpsmidler som inngår i kollektivporte- føljen. Dersom porteføljen av finansielle omløpsmidler viser et netto urealisert tap, settes kursreguleringsfondet til null. Urealiserte gevinster og tap knyttet til valutakursendringer på derivater brukt til DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 / 169 valutasikring av eiendommer, utlån og obligasjoner i utenlandsk valuta, inngår ikke i kursreguleringsfondet. Erstatningsavsetningen skal dekke selskapets forventede erstatningsutbetalinger for forsikringstilfeller som ved regnskaps- årets utgang ikke er oppgjort av eller meldt til selskapet. Erstat- ningsavsetningen tilsvarer bare midler som ville ha kommet til utbetaling i regnskapsåret dersom erstatningstilfellet var ferdig- behandlet. Risikoutjevningsfond kan benyttes til å dekke underskudd på risikoresultatet og styrking av premiereserver ved endring av demografiske forutsetninger i beregningsgrunnlaget. Hvert år kan det avsettes inntil 50 prosent av selskapets samlede risikoresultat for produktene kollektiv pensjon og fripoliser til risikoutjevnings- fondet. Den årlige avsetningen vurderes i forbindelse med års- oppgjørsdisposisjonene. Risikoutjevningsfondet klassifiseres som egenkapital i balansen. Premiefondet inneholder forskuddsbetalte premier fra for- sikringstakere i individuell og kollektiv pensjonsforsikring. Pensjo- nistenes overskuddsfond tilføres andel av årets overskudd og benyttes til styrking av premiereserven for pensjonister i for- bindelse med regulering av pensjonsutbetalinger. Forpliktelser, kunder bærer risikoen Avsetninger knyttet til forsikringsforpliktelser der kunden bærer risikoen, representerer markedsverdien av investerte kundemidler til enhver tid. Avsetningen dekker andelen av overskudd på risiko- resultatet og dekning av avkastningsgaranti for særskilt invester- ingsvalgportefølje og skal tilsvare faktisk underdekning på balansetidspunktet, det vil si når verdien av innskudd er høyere enn saldo. Vurdering av forpliktelser til forsikringstakere Forpliktelsene skal stå i rimelig forhold til den risiko som overtas. Dette sikres gjennom kontinuerlig oppfølging og overvåking av eksisterende bestand. Videre skal alle tariffer som selskapet ut- arbeider, meldes til Finanstilsynet, som har overordnet kontroll- ansvar for å påse at premiene som benyttes, er tilstrekkelige. Det gjøres en løpende vurdering av beregningsgrunnlagene som benyttes. Grunnlagene for beregning av uførerisiko er av nyere dato og tar hensyn til økningen av uførhet som er observert i samfunnet generelt. Grunnlagsrenten brukes til beregning av nåverdien av framtidige premier, ytelser og forsikringsmessige avsetninger. Finanstilsynet setter til enhver tid høyeste nivå på grunnlagsrenten vurdert med basis i langsiktige statsobligasjonsrenter. Høyeste grunnlagsrente for ny opptjening innen pensjonsprodukter er 2,0 prosent. Tilstrekkelighetstest Konsernet gjennomfører en kvartalsvis tilstrekkelighetstest for å kontrollere at nivået på premiereservene står i forhold til for- pliktelsene overfor kundene. Testen er nærmere beskrevet i note K18 Forsikringsrisiko. Resultatføring av endring i forpliktelser til forsikringstakere Forsikringspremier og erstatninger regnskapsføres med de beløp som opptjenes og påløper i året. Periodisering av opptjent premie ivaretas ved avsetning til premiereserve i forsikringsfondet. Regnskapsføring ved flytting av forsikringskontrakter skjer på det tidspunktet forsikringsrisikoen overføres. Ved overføring av risiko per 31. desember regnskapsføres dette i påfølgende år. Flyttebeløpene inkluderer kontraktenes andel av tilleggsav- setninger, kursreguleringsfond og årets resultat. Resultatføring i livsforsikring I «Netto finansresultat, livsforsikring» inngår avkastning og gevinster, fratrukket alle tap og justert for avsetning til eller oppløsning av kursreguleringsfond. I tillegg inngår selskapets garanterte rente til kundene samt kundenes andel av overskudd inklusive endringer i tilleggsavsetninger. I den grad det under øvrige resultatelementer i totalresultatet er ført verdiendringer på eierbenyttet eiendom i konsernet, eid av DNB Livsforsikring i kollektivporteføljen, regnskapsføres tilsvarende andel av endring i forpliktelsen til forsikringstakere i totalresultatet. I «Netto risikoresultat, livsforsikring» inngår risikopremier og erstatningskostnader for egen regning, samt skadebehandlings- kostnader. Erstatningskostnadene består av utbetalte brutto- erstatninger og endring i brutto erstatningsavsetninger, fratrukket gjenforsikringsandel. Kundene belastes administrasjonskostnader gjennom premie- innbetaling, avkastning og frigjøring av reserver, og inngår i «Provisjonsinntekter m.v.». Driftskostnader og provisjonskostnader inngår etter art i konsernets resultat. 12. Pensjoner DNB har landspesifikke pensjonsordninger for sine ansatte. I Norge har DNB innskuddspensjon. Se note K25 Pensjoner for mer informasjon. Innskuddsbasert ordning Innskuddsbasert pensjonsordning innebærer at konsernet ikke gir løfte om framtidig pensjon av en gitt størrelse, men betaler et årlig innskudd til de ansattes pensjonssparing. Den framtidige pen- sjonen vil avhenge av størrelsen på innskuddet og den årlige avkastningen på pensjonssparingen. Konsernet har ingen ytter- ligere forpliktelse knyttet til levert arbeidsinnsats etter at det årlige innskuddet er betalt. Kostnaden knyttet til innskuddsbaserte pensjonsordninger blir innregnet i resultatregnskapet. Ytelsesbasert ordning Pensjonskostnader beregnes etter en lineær fordeling av pen- sjonsopptjening mot sannsynlig akkumulert forpliktelse ved pensjoneringstidspunktet. Pensjonsforpliktelser vurderes mot pensjonsmidler i ordningen. Pensjonsforpliktelsene beregnes som nåverdien av de estimerte framtidige pensjonsytelsene som regn- skapsmessig anses opptjent på balansedagen. Ved beregning av pensjonsforpliktelsene benyttes aktuarmessige og økonomiske forutsetninger om blant annet levealder, lønnsvekst og førtids- pensjonering. Diskonteringsrenten er fastsatt ut fra renten på obligasjoner med fortrinnsrett på balansedagen med et tillegg for å reflektere løpetid for forpliktelsene. 13. Inntektsskatt Årets skattekostnad omfatter betalbar skatt for inntektsåret, eventuell betalbar skatt for tidligere år samt endring i utsatt skatt på midlertidige forskjeller. Midlertidige forskjeller er forskjeller mellom balanseført verdi av en eiendel eller en forpliktelse og eiendelens eller forpliktelsens skattemessige verdi. De vesentligste midlertidige forskjellene er knyttet til verdiendringer på finansielle eiendeler og gjeld, verdiendringer på investeringseiendom, pensjoner, avskrivninger på driftsmidler og eiendommer og nedskrivning på goodwill. Utsatt skatt på investeringseiendommer er basert på en forventning om at eiendomsverdier vil gjenvinnes ved salg av eiendommen. Utsatt skatt fastsettes ved bruk av skattesatser og skatteregler som gjelder på balansedagen, eller som med overveiende sannsynlighet ventes vedtatt, og som antas å være gjeldende når den utsatte skattefordelen realiseres eller når den utsatte skatten skal gjøres opp. Redegjørelse og resultater Årsregnskap DNB-konsernet 169 170 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Konsernet innregner skatteforpliktelser knyttet til framtidige avgjørelser i skattesaker basert på estimater for endret inntekts- skatt. Ved vurdering av innregning av usikre skatteforpliktelser gjøres en vurdering av hvorvidt forpliktelsen er sannsynlig. Utsatt skattefordel blir balanseført i den utstrekning det er sannsynlig at den vil kunne utnyttes mot framtidig skattepliktig inntekt. Utsatt skatt og utsatt skattefordel i samme skattekonsern blir presentert netto i balansen. Betalbar og utsatt skatt knyttet til øvrige resultatelementer blir presentert netto sammen med tilhørende inntekt eller kostnad i totalresultatet. 14. Avsetninger Avsetninger innregnes når det er sannsynlig at banken må gjøre opp en eksisterende plikt, som er et resultat av en tidligere hendelse, og forpliktelsen kan estimeres pålitelig. Dersom det vedtas og kommuniseres planer til berørte ansatte for restrukturering som endrer omfanget av bankens virksomhet eller måten bankens virksomhet drives på, vurderes behov for av- setninger til omstillingstiltak. Dette inkluderer avsetninger for avtale om sluttpakker med ansatte når dette er virkemiddel som benyttes i restruktureringen. Avsetningene vurderes på hvert rapporterings- tidspunkt og tilbakeføres etter hvert som utgiftene påløper. Avsetninger innregnes til beste estimat. Estimatet gjennomgås ved hver rapportering og justeres ved behov. 15. Leieavtaler DNB som utleier En leieavtale klassifiseres som finansiell leieavtale dersom den i det vesentlige overfører risiko og avkastning forbundet med eier- skap. Øvrige leieavtaler klassifiseres som operasjonelle leie- avtaler. Operasjonelle leieavtaler Operasjonelle leieavtaler er leieavtaler hvor en ikke uvesentlig andel av risiko og avkastning ved investering i leieobjektet tilfaller DNB ved utløpet av leieperioden. Driftsmidlene balanseføres som varige driftsmidler. Leieinntekt fra operasjonelle leieavtaler inn- regnes i inntekten på lineært grunnlag i leieperioden og presen- teres på regnskapslinjen «netto renteinntekter» i resultatregn- skapet. Regnskapsmessige avskrivninger av de varige drifts- midlene klassifiseres som ordinære avskrivninger. Finansielle leieavtaler Finansielle leieavtaler presenteres som utlån og verdien på opp- startstidspunktet settes lik nettoinvesteringen i leieavtalen. Netto- investeringen tilsvarer minimumsleie, ikke-garantert restverdi og utleiers eventuelle direkte utgifter til avtaleinngåelse neddiskontert med internrenten. Leieinntekter inntektsføres etter et annuitets- prinsipp, hvor renteelementet inngår i «Netto renteinntekter», mens avdrag reduserer balanseverdien av utlån. DNB som leietaker Ved inngåelse av en kontrakt vurderes det om kontrakten inne- holder en leieavtale. En leieavtale medfører at DNB får kontroll over en identifiserbar eiendel i en gitt periode mot vederlag og mottar det aller vesentligste av de økonomiske fordelene fra eiendelen i denne perioden. Ved inngåelse av kontrakten gjøres det også en vurdering av hvilke deler av kontrakten som gjelder ikke-leiekomponenter. For DNB vil dette primært være felles- kostnader og skatter knyttet til leie av næringseiendom. Videre har DNB valgt ikke å innregne leieavtaler med lav verdi. Dette gjelder i hovedsak kontorutstyr. På leiekontraktens iverksettelsestidspunkt innregnes en rett til å bruke eiendelen og en leieforpliktelse. Rett til å bruke eiendelen innregnes ved førstegangsinnregning til kost. Kost tilsvarer leie- forpliktelsen ved førstegangsinnregning justert for betalinger gjort før leieavtalens starttidspunkt, direkte kostnader knyttet til avtale- inngåelse, mottatte insentiver knyttet til leieavtalen og eventuelle kostnader knyttet til å tilbakeføre eiendelen til sin opprinnelige stand. Etter førstegangsinnregning avskrives rett til å bruke eiendelen lineært over den korteste perioden av leieperioden og estimert økonomisk levetid. Det gjøres også periodevise vurderinger av indikatorer på verdifall for rett til å bruke eiendelen. Rett til å bruke eiendelen vil også bli justert for enkelte endringer i leieforpliktelsen og primært ved årlig indeksjusteringen av leiebetalinger. Ved førstegangsinnregning måles leieforpliktelsen til nåverdien av framtidige leiebetalinger i leieperioden diskontert med den marginale lånerenten. Leiebetalinger består av faste betalinger og variable betalinger som knytter seg til indeksjustering av leien. Ved fastsettelse av leieperioden vurderes det om det med rimelig sik- kerhet vurderes at eventuelle forlengelses- eller terminerings- opsjoner i kontrakten vil bli utøvd. Den marginale lånerenten tar hensyn til leiebetalingenes valuta og lengden på kontrakten. DNB har valgt å bruke den samme marginale lånerenten for leiekon- trakter med like egenskaper som for eksempel lik eiendelstype, lik leieperiode og i samme økonomiske miljø. Etter førstegangsinnregning måles leieforpliktelsen til amorti- sert kost ved hjelp av effektiv rente-metode. Leieforpliktelsen måles på nytt ved endringer i leiebetalinger som følge av indeks- justeringer, eller hvis DNB endrer vurderingen av sannsynligheten for å utøve en forlengelses- eller termineringsopsjon. Justeringer i leieforpliktelsen som følge av ny måling vil også justeres rett til å bruke eiendelen. Dersom rett til å bruke eiendelens bokførte verdi er null, føres justeringen mot resultatet. Rett til å bruke eiendelen presenteres som en del av varige driftsmidler i balanseoppstillingen, mens leieforpliktelsen presen- teres som en del av andre forpliktelser. I resultatregnskapet presenteres avskrivninger fra bruksrettseiendelen på linjen «Avskrivninger og nedskrivninger varige og immaterielle eien- deler». Rentekostnaden fra leieforpliktelsen er inkludert i linjen «Rentekostnader, amortisert kost». Framleide bruksrettseiendeler klassifisert som operasjonelle leieavtaler er klassifisert og målt som investeringseiendom i balansen med endringer i virkelig verdi inkludert i linjen «Netto gevinster på investeringseiendom i resul- tatet». 16. Kontantstrømoppstilling Kontantstrømoppstillingene viser kontantstrømmene gruppert etter kilder og anvendelsesområder. Kontantstrømmene er presentert som operasjonelle aktiviteter, investeringsaktiviteter eller finansi- eringsaktiviteter. Kontanter er definert som kontanter, fordringer på sentralbanker og fordringer på kredittinstitusjoner uten opp- sigelsesfrist. Kontantstrømoppstillingen utarbeides etter direkte- metoden. 17. Utbytte Foreslått utbytte inngår som en del av egenkapitalen inntil det er besluttet på generalforsamlingen, fra det tidspunktet presenteres utbytte som gjeld i regnskapet. Foreslått utbytte inngår ikke i beregningen av kapitaldekningen. 18. Vedtatte, ikke ikrafttrådte standarder og fortolkninger IASB hadde ved utgangen av 2021 publisert en rekke endringer til dagens regler som ikke er trådt i kraft. I det følgende vil vi omtale de endringer som kan påvirke konsernets framtidige rapportering. IFRS 17 Forsikringskontrakter I mai 2017 publiserte IASB den nye standarden IFRS 17 Forsikringskontrakter, som erstatter IFRS 4 Forsikringskontrakter DNB-konsernet – Årsrapport 2021170 170 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Konsernet innregner skatteforpliktelser knyttet til framtidige avgjørelser i skattesaker basert på estimater for endret inntekts- skatt. Ved vurdering av innregning av usikre skatteforpliktelser gjøres en vurdering av hvorvidt forpliktelsen er sannsynlig. Utsatt skattefordel blir balanseført i den utstrekning det er sannsynlig at den vil kunne utnyttes mot framtidig skattepliktig inntekt. Utsatt skatt og utsatt skattefordel i samme skattekonsern blir presentert netto i balansen. Betalbar og utsatt skatt knyttet til øvrige resultatelementer blir presentert netto sammen med tilhørende inntekt eller kostnad i totalresultatet. 14. Avsetninger Avsetninger innregnes når det er sannsynlig at banken må gjøre opp en eksisterende plikt, som er et resultat av en tidligere hendelse, og forpliktelsen kan estimeres pålitelig. Dersom det vedtas og kommuniseres planer til berørte ansatte for restrukturering som endrer omfanget av bankens virksomhet eller måten bankens virksomhet drives på, vurderes behov for av- setninger til omstillingstiltak. Dette inkluderer avsetninger for avtale om sluttpakker med ansatte når dette er virkemiddel som benyttes i restruktureringen. Avsetningene vurderes på hvert rapporterings- tidspunkt og tilbakeføres etter hvert som utgiftene påløper. Avsetninger innregnes til beste estimat. Estimatet gjennomgås ved hver rapportering og justeres ved behov. 15. Leieavtaler DNB som utleier En leieavtale klassifiseres som finansiell leieavtale dersom den i det vesentlige overfører risiko og avkastning forbundet med eier- skap. Øvrige leieavtaler klassifiseres som operasjonelle leie- avtaler. Operasjonelle leieavtaler Operasjonelle leieavtaler er leieavtaler hvor en ikke uvesentlig andel av risiko og avkastning ved investering i leieobjektet tilfaller DNB ved utløpet av leieperioden. Driftsmidlene balanseføres som varige driftsmidler. Leieinntekt fra operasjonelle leieavtaler inn- regnes i inntekten på lineært grunnlag i leieperioden og presen- teres på regnskapslinjen «netto renteinntekter» i resultatregn- skapet. Regnskapsmessige avskrivninger av de varige drifts- midlene klassifiseres som ordinære avskrivninger. Finansielle leieavtaler Finansielle leieavtaler presenteres som utlån og verdien på opp- startstidspunktet settes lik nettoinvesteringen i leieavtalen. Netto- investeringen tilsvarer minimumsleie, ikke-garantert restverdi og utleiers eventuelle direkte utgifter til avtaleinngåelse neddiskontert med internrenten. Leieinntekter inntektsføres etter et annuitets- prinsipp, hvor renteelementet inngår i «Netto renteinntekter», mens avdrag reduserer balanseverdien av utlån. DNB som leietaker Ved inngåelse av en kontrakt vurderes det om kontrakten inne- holder en leieavtale. En leieavtale medfører at DNB får kontroll over en identifiserbar eiendel i en gitt periode mot vederlag og mottar det aller vesentligste av de økonomiske fordelene fra eiendelen i denne perioden. Ved inngåelse av kontrakten gjøres det også en vurdering av hvilke deler av kontrakten som gjelder ikke-leiekomponenter. For DNB vil dette primært være felles- kostnader og skatter knyttet til leie av næringseiendom. Videre har DNB valgt ikke å innregne leieavtaler med lav verdi. Dette gjelder i hovedsak kontorutstyr. På leiekontraktens iverksettelsestidspunkt innregnes en rett til å bruke eiendelen og en leieforpliktelse. Rett til å bruke eiendelen innregnes ved førstegangsinnregning til kost. Kost tilsvarer leie- forpliktelsen ved førstegangsinnregning justert for betalinger gjort før leieavtalens starttidspunkt, direkte kostnader knyttet til avtale- inngåelse, mottatte insentiver knyttet til leieavtalen og eventuelle kostnader knyttet til å tilbakeføre eiendelen til sin opprinnelige stand. Etter førstegangsinnregning avskrives rett til å bruke eiendelen lineært over den korteste perioden av leieperioden og estimert økonomisk levetid. Det gjøres også periodevise vurderinger av indikatorer på verdifall for rett til å bruke eiendelen. Rett til å bruke eiendelen vil også bli justert for enkelte endringer i leieforpliktelsen og primært ved årlig indeksjusteringen av leiebetalinger. Ved førstegangsinnregning måles leieforpliktelsen til nåverdien av framtidige leiebetalinger i leieperioden diskontert med den marginale lånerenten. Leiebetalinger består av faste betalinger og variable betalinger som knytter seg til indeksjustering av leien. Ved fastsettelse av leieperioden vurderes det om det med rimelig sik- kerhet vurderes at eventuelle forlengelses- eller terminerings- opsjoner i kontrakten vil bli utøvd. Den marginale lånerenten tar hensyn til leiebetalingenes valuta og lengden på kontrakten. DNB har valgt å bruke den samme marginale lånerenten for leiekon- trakter med like egenskaper som for eksempel lik eiendelstype, lik leieperiode og i samme økonomiske miljø. Etter førstegangsinnregning måles leieforpliktelsen til amorti- sert kost ved hjelp av effektiv rente-metode. Leieforpliktelsen måles på nytt ved endringer i leiebetalinger som følge av indeks- justeringer, eller hvis DNB endrer vurderingen av sannsynligheten for å utøve en forlengelses- eller termineringsopsjon. Justeringer i leieforpliktelsen som følge av ny måling vil også justeres rett til å bruke eiendelen. Dersom rett til å bruke eiendelens bokførte verdi er null, føres justeringen mot resultatet. Rett til å bruke eiendelen presenteres som en del av varige driftsmidler i balanseoppstillingen, mens leieforpliktelsen presen- teres som en del av andre forpliktelser. I resultatregnskapet presenteres avskrivninger fra bruksrettseiendelen på linjen «Avskrivninger og nedskrivninger varige og immaterielle eien- deler». Rentekostnaden fra leieforpliktelsen er inkludert i linjen «Rentekostnader, amortisert kost». Framleide bruksrettseiendeler klassifisert som operasjonelle leieavtaler er klassifisert og målt som investeringseiendom i balansen med endringer i virkelig verdi inkludert i linjen «Netto gevinster på investeringseiendom i resul- tatet». 16. Kontantstrømoppstilling Kontantstrømoppstillingene viser kontantstrømmene gruppert etter kilder og anvendelsesområder. Kontantstrømmene er presentert som operasjonelle aktiviteter, investeringsaktiviteter eller finansi- eringsaktiviteter. Kontanter er definert som kontanter, fordringer på sentralbanker og fordringer på kredittinstitusjoner uten opp- sigelsesfrist. Kontantstrømoppstillingen utarbeides etter direkte- metoden. 17. Utbytte Foreslått utbytte inngår som en del av egenkapitalen inntil det er besluttet på generalforsamlingen, fra det tidspunktet presenteres utbytte som gjeld i regnskapet. Foreslått utbytte inngår ikke i beregningen av kapitaldekningen. 18. Vedtatte, ikke ikrafttrådte standarder og fortolkninger IASB hadde ved utgangen av 2021 publisert en rekke endringer til dagens regler som ikke er trådt i kraft. I det følgende vil vi omtale de endringer som kan påvirke konsernets framtidige rapportering. IFRS 17 Forsikringskontrakter I mai 2017 publiserte IASB den nye standarden IFRS 17 Forsikringskontrakter, som erstatter IFRS 4 Forsikringskontrakter DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 / 171 og angir nye prinsipper for innregning, måling, presentasjon og opplysninger om forsikringskontrakter. I juni 2020 vedtok IASB enkelte endringer i standarden. Standarden ble godkjent av EU i november 2021, men med et valgfritt unntak for kravet om årlige kohorter («carve-out») for livsforsikringskontrakter som innehar visse egenskaper. Standarden er gjeldende for rapporteringsperioder som starter 1. januar 2023 eller senere, med krav om sammenliknbare tall. Formål med ny standard er å eliminere uensartet praksis i regnskapsføring av forsikringskontrakter mellom selskaper i ulike land. IFRS 4 er en midlertidig standard uten spesifikke regler for måling og regnskapsføring av forsikringskontrakter, som gir selskaper tillatelse til å videreføre regnskapsføring av forsikrings- kontrakter basert på lokale regler i hvert enkelt land. Hovedtrekkene i den nye generelle modellen for måling av forsikringskontrakter er:  Forsikringsforpliktelsen måles som en estimert nåverdi av framtidige kontantstrømmer. Beregningene gjøres for grupper av forsikringskontrakter. Framtidige kontantstrømmer omfatter forventede premieinnbetalinger og utbetalinger av forsikringsoppgjør, erstatninger og andre utbetalinger til forsikringstaker. Estimatene skal ta hensyn til en eksplisitt justering for risiko og skal være basert på forholdene på balansedagen.  Forpliktelsen inkluderer et estimert tillegg for kontraktsmessig servicemargin, CSM, som utgjør et uopptjent fortjenesteelement i forsikringskontraktene. CSM skal innregnes i resultatet over dekningsperioden til forsikringskontraktene.  Visse endringer i estimatet for nåverdien av framtidige kontantstrømmer justeres mot CSM og innregnes i resultatet over gjenværende periode de aktuelle kontraktene dekker.  Effekten av endring i diskonteringsrente og andre finansielle effekter skal, som et valg av regnskapsprinsipp, presenteres enten i det ordinære resultatet eller i andre inntekter og kostnader. Standarden innfører også to andre modeller for måling av forsikringskontrakter. «Variable fee»-tilnærmingen (VFA) er en variant av generell metode, som er pliktig å anvende på forsikringskontrakter med direkte deltakende egenskaper (kontrakter med et betydelig element av investeringsrelaterte tjenester knyttet til avkastningen på en underliggende portefølje). Under VFA vil også estimert framtidig «variable fee», som inkluderer endringer i diskonteringsrente og noen andre finansielle effekter, justeres mot CSM. Premieallokeringstilnærmingen (PAA) er en valgfri forenklet måletilnærming for i hovedsak kortsiktige kontrakter med dekningsperiode på inntil 12 måneder, og har fellestrekk med eksisterende praksis for skadeforsikrings- kontrakter. Tapsbringende kontrakter skal innregnes og resultatføres umiddelbart, uavhengig av målemetode. IFRS 17 skal som et utgangspunkt anvendes retrospektivt. Det er åpnet for en modifisert retrospektiv anvendelse eller anvendelse basert på virkelig verdi-måling på overgangstidspunktet dersom retrospektiv anvendelse ikke er praktisk mulig. Betydning for DNB De nye reglene vil ha effekt for DNBs konsernregnskap, og reglene vil i all hovedsak påvirke måling og presentasjon av konsernets forsikringskontrakter i det heleide datterselskapet DNB Livsforsikring. I 2018 etablerte DNB en egen prosjektorganisasjon med tett samarbeid mellom ulike deler av DNB-konsernet. De senere årene har prosjektet vært delt i 3 arbeidsstrømmer, hhv. (1) faglige krav, (2) prosess og kontroll og (3) data og system. Prosjektet rapporterer til egen styringsgruppe som ledes av Chief Risk Officer (CRO) i DNB Livsforsikring. De nye reglene krever betydelig utvikling og endring av dagens modeller, prosesser og systemer. Prosjektet startet tidlig å analysere og kartlegge behovet for disse endringene, og i 2021 ble det startet implementering av et nytt programvaresystem for støtte til beregning og rapportering av forsikringsforpliktelser iht. IFRS 17. I 2022 vil det være mer fokus på å implementere og ferdigstille de valgte løsningene. Det vil gjennomføres flere parallellrapporteringer, der det etter hvert tas inn flere og flere produkter, og rapporteringene til slutt vil omfatte hele prosessen, inkludert konsernrapportering. Prosjektet arbeider med å vurdere implementeringseffekter av IFRS 17, men det er på nåværende tidspunkt for tidlig å gi et pålitelig estimat på forventet implementeringseffekt i konsernets regnskap. Det forventes en negativ effekt mot egenkapitalen på overgangstidspunktet som følge av overgang til ny modell for måling av konsernets forsikringsforpliktelse, med tilhørende overgangsmetoder. Det forventes også at framtidige regnskapsmessige resultater vil bli mer volatile enn i dag. Finansdepartementet sendte i juli 2021 ut et høringsnotat som foreslår at IFRS 17 ikke skal gjelde i selskapsregnskapet for livselskaper. Det forventes at forslaget vedtas, dvs. at selskapsregnskapet og konsernregnskapet til DNB Livsforsikring fortsetter dagens regnskapsføring av forsikringskontrakter. Det forventes derfor at IFRS 17 ikke vil påvirke DNB Livsforsikrings skattegrunnlag eller utbyttekapasitet. Innføring av standarden forventes på nåværende tidspunkt ikke å påvirke kapitaldekningen for DNB-konsernet vesentlig. Målemetode Prosjektets vurdering så langt innebærer at VFA vil være målemetoden for de fleste livsforsikringsprodukter, men det vil også være aktuelt med generell metode eller PAA for enkelte produkter. Overgangsmetode For tradisjonelle produkter i DNB Livsforsikring er den foreløpige vurderingen å anvende virkelig verdi-måling av disse kontraktene på overgangstidspunktet. Dette gjelder i hovedsak eldre garanterte produkter, blant annet ytelsespensjon og fripoliser. Øvrige (nyere) produkter forventes å følge hovedregel om retrospektiv anvendelse. Gruppering IFRS 17 krever at kontrakter skal inndeles i grupper. Kontrakter som har samme type risiko og er behandlet sammen inngår i samme portefølje. Porteføljen skal ytterligere deles opp i lønnsomhetsgrupper og årganger (årlige kohorter). Det er prosjektets foreløpige vurdering at flere av produktgruppene vil kunne benytte seg av unntaksbestemmelsene («carve-out») vedtatt av EU knyttet til kravet om årganger under VFA- målemetode. Presentasjon i resultatregnskapet IFRS 17 inneholder spesifikke regler for presentasjon av inntekter og kostnader tilknyttet forsikringskontraktene og vil medføre en vesentlig endring fra dagens presentasjon i resultatregnskapet. Blant annet vil driftskostnader knyttet til forsikringskontrakter etter de nye reglene inngå under netto driftsinntekter i resultatregnskapet, mot dagens presentasjon under driftskostnader. Sammenheng mellom IFRS 9 og IFRS 17 Prosjektet vurderer sammenhenger mellom IFRS 9 og IFRS 17. Det forventes økt bruk av virkelig verdi for eiendeler i DNB- Redegjørelse og resultater Årsregnskap DNB-konsernet 171 172 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 konsernet som i dag måles til amortisert kost, med tilhørende forsikringsforpliktelse med måling etter IFRS 17. Dette vil få effekt ved implementering av IFRS 17 fra 1. januar 2023 og det forventes retrospektiv anvendelse av virkelig verdi-måling for disse eien- delene, med sammenliknbare tall. 19. Viktige regnskapsestimater, skjønn og forutsetninger Utarbeidelse av konsernregnskapet medfører at ledelsen ut- arbeider estimater, gjør skjønnsmessige vurderinger og tar forut- setninger som påvirker anvendelsen av regnskapsprinsipper, her- under regnskapsførte beløp for eiendeler, forpliktelser, inntekter, kostnader og informasjon om potensielle forpliktelser. Estimater og forutsetninger evalueres løpende og er basert på historisk erfaring og andre faktorer, inklusive forventninger om framtidige hendelser som anses å være sannsynlige på balansetidspunktet. Nedskrivninger på finansielle instrumenter Se note K5 Styring av kredittrisiko for informasjon om styring og oppføling av kredittrisiko og note K6 Måling av forventet kredittap for informasjon om metodikk for å estimere nedskrivninger inkludert en vurdering av estimatusikkerhet. Virkelig verdi på finansielle derivater og andre finansielle instrumenter Virkelig verdi på finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked fastsettes ved å benytte ulike verdsettelsesteknikker. Konsernet vurderer og velger metoder og forutsetninger som så langt som mulig er basert på observerbare markedsdata som representerer markedsforholdene på balansedagen. Ved måling av finansielle instrumenter hvor observerbare markedsdata ikke er tilgjengelig, gjør konsernet antagelser om hva markedsaktører vil legge til grunn ved verdsettelse av tilsvarende finansielle instru- menter. I verdsettelsene kreves det utstrakt bruk av skjønn blant annet ved beregning av likviditetsrisiko, kredittrisiko og volatilitet. En endring i de nevnte faktorene vil påvirke fastsatt virkelig verdi på konsernets finansielle instrumenter. For mer informasjon se note K29 Finansielle instrumenter til virkelig verdi. Måling av forpliktelser fra forsikringskontrakter i DNB Livsforsikring For forsikringsmessige avsetninger i DNB Livsforsikring er de vesentligste risikoer og usikkerheter knyttet til hendelser som dødsfall, uførhet og varierende rentenivå. For mer informasjon, se note K18 Forsikringsrisiko. Verdivurdering av eiendommer i DNB Livsforsikring Investeringseiendom måles til virkelig verdi ved å diskontere framtidige forventede netto kontantstrømmer til sin nåverdi. Fastsettelse av de framtidige kontantstrømmene krever anven- delse av betydelig skjønn og de virkelige verdiene avhenger i betydelig grad av forutsetninger om framtiden, eksempelvis avkastningskrav og nivå på framtidig markedsleie. Se note K35 Investeringseiendommer for forutsetninger som er lagt til grunn ved beregning av virkelig verdi av eiendomsporteføljen i DNB Livsforsikring. Inntektsskatt, herunder utsatt skattefordel og usikre skatteforpliktelser Konsernet skattlegges for inntekt innenfor mange jurisdiksjoner. Betydelig bruk av skjønn er påkrevd for å fastsette inntektsskatten i konsernregnskapet, herunder vurderinger av innregning av utsatt skattefordel og usikre skatteforpliktelser. Konsernet innregner utsatt skattefordel med det beløp som sannsynlig vil kunne benyttes mot framtidig skattepliktig inntekt. Omfattende vurderinger må gjøres for å fastsette beløpet som kan innregnes, herunder forventet tidspunkt for utnyttelse, nivået på skattemessig positivt resultat så vel som strategier for skatteplan- legging og eksistensen av skattepliktige midlertidige forskjeller. For mange transaksjoner og beregninger vil det være usikker- het knyttet til den endelige skatteforpliktelsen. Konsernet innregner skatteforpliktelser knyttet til framtidige avgjørelser i skattesaker basert på estimater for endret inntektsskatt. Ved vurdering av innregning av usikre skatteforpliktelser gjøres en vurdering av hvorvidt forpliktelsen er sannsynlig. Hvis det endelige utfall av sakene avviker fra opprinnelig avsatt beløp innregnet i balansen, vil avviket påvirke regnskapsført skattekostnad i resultatregn- skapet den perioden avviket fastslås. For mer informasjon se note K26 Skatt. Avsetninger Det anvendes skjønn når det skal avgjøres hvorvidt en eksi- sterende plikt er identifisert, og når sannsynlighet, oppgjørs- tidspunkt og beløp for strømmen av økonomiske fordeler ut av konsernet skal estimeres. Avsetninger for krav i rettsaker og i regulatoriske forhold vil typisk kreve et høyere nivå av skjønns- anvendelse enn andre typer avsetninger. For mer informasjon se note K50 Betingede utfall. DNB-konsernet – Årsrapport 2021172 172 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 konsernet som i dag måles til amortisert kost, med tilhørende forsikringsforpliktelse med måling etter IFRS 17. Dette vil få effekt ved implementering av IFRS 17 fra 1. januar 2023 og det forventes retrospektiv anvendelse av virkelig verdi-måling for disse eien- delene, med sammenliknbare tall. 19. Viktige regnskapsestimater, skjønn og forutsetninger Utarbeidelse av konsernregnskapet medfører at ledelsen ut- arbeider estimater, gjør skjønnsmessige vurderinger og tar forut- setninger som påvirker anvendelsen av regnskapsprinsipper, her- under regnskapsførte beløp for eiendeler, forpliktelser, inntekter, kostnader og informasjon om potensielle forpliktelser. Estimater og forutsetninger evalueres løpende og er basert på historisk erfaring og andre faktorer, inklusive forventninger om framtidige hendelser som anses å være sannsynlige på balansetidspunktet. Nedskrivninger på finansielle instrumenter Se note K5 Styring av kredittrisiko for informasjon om styring og oppføling av kredittrisiko og note K6 Måling av forventet kredittap for informasjon om metodikk for å estimere nedskrivninger inkludert en vurdering av estimatusikkerhet. Virkelig verdi på finansielle derivater og andre finansielle instrumenter Virkelig verdi på finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked fastsettes ved å benytte ulike verdsettelsesteknikker. Konsernet vurderer og velger metoder og forutsetninger som så langt som mulig er basert på observerbare markedsdata som representerer markedsforholdene på balansedagen. Ved måling av finansielle instrumenter hvor observerbare markedsdata ikke er tilgjengelig, gjør konsernet antagelser om hva markedsaktører vil legge til grunn ved verdsettelse av tilsvarende finansielle instru- menter. I verdsettelsene kreves det utstrakt bruk av skjønn blant annet ved beregning av likviditetsrisiko, kredittrisiko og volatilitet. En endring i de nevnte faktorene vil påvirke fastsatt virkelig verdi på konsernets finansielle instrumenter. For mer informasjon se note K29 Finansielle instrumenter til virkelig verdi. Måling av forpliktelser fra forsikringskontrakter i DNB Livsforsikring For forsikringsmessige avsetninger i DNB Livsforsikring er de vesentligste risikoer og usikkerheter knyttet til hendelser som dødsfall, uførhet og varierende rentenivå. For mer informasjon, se note K18 Forsikringsrisiko. Verdivurdering av eiendommer i DNB Livsforsikring Investeringseiendom måles til virkelig verdi ved å diskontere framtidige forventede netto kontantstrømmer til sin nåverdi. Fastsettelse av de framtidige kontantstrømmene krever anven- delse av betydelig skjønn og de virkelige verdiene avhenger i betydelig grad av forutsetninger om framtiden, eksempelvis avkastningskrav og nivå på framtidig markedsleie. Se note K35 Investeringseiendommer for forutsetninger som er lagt til grunn ved beregning av virkelig verdi av eiendomsporteføljen i DNB Livsforsikring. Inntektsskatt, herunder utsatt skattefordel og usikre skatteforpliktelser Konsernet skattlegges for inntekt innenfor mange jurisdiksjoner. Betydelig bruk av skjønn er påkrevd for å fastsette inntektsskatten i konsernregnskapet, herunder vurderinger av innregning av utsatt skattefordel og usikre skatteforpliktelser. Konsernet innregner utsatt skattefordel med det beløp som sannsynlig vil kunne benyttes mot framtidig skattepliktig inntekt. Omfattende vurderinger må gjøres for å fastsette beløpet som kan innregnes, herunder forventet tidspunkt for utnyttelse, nivået på skattemessig positivt resultat så vel som strategier for skatteplan- legging og eksistensen av skattepliktige midlertidige forskjeller. For mange transaksjoner og beregninger vil det være usikker- het knyttet til den endelige skatteforpliktelsen. Konsernet innregner skatteforpliktelser knyttet til framtidige avgjørelser i skattesaker basert på estimater for endret inntektsskatt. Ved vurdering av innregning av usikre skatteforpliktelser gjøres en vurdering av hvorvidt forpliktelsen er sannsynlig. Hvis det endelige utfall av sakene avviker fra opprinnelig avsatt beløp innregnet i balansen, vil avviket påvirke regnskapsført skattekostnad i resultatregn- skapet den perioden avviket fastslås. For mer informasjon se note K26 Skatt. Avsetninger Det anvendes skjønn når det skal avgjøres hvorvidt en eksi- sterende plikt er identifisert, og når sannsynlighet, oppgjørs- tidspunkt og beløp for strømmen av økonomiske fordeler ut av konsernet skal estimeres. Avsetninger for krav i rettsaker og i regulatoriske forhold vil typisk kreve et høyere nivå av skjønns- anvendelse enn andre typer avsetninger. For mer informasjon se note K50 Betingede utfall. NOTE K2 Endring i konsernstruktur DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 / 173 Note K2 Endring i konsernstruktur Konsernintern fusjon Fusjonen mellom DNB ASA og DNB Bank ASA, med DNB Bank ASA som overtakende selskap, ble gjennomført 1. juli 2021. Fusjonen ble gjennomført med regnskapsmessig og skattemessig kontinuitet. DNB Bank ASA-aksjene som var eid av DNB ASA ble utstedt som fusjonsvederlag til aksjonærene i DNB ASA, og det ble derfor ingen kapitalforhøyelse i DNB Bank ASA som følge av fusjonen. Det er ikke betalt tilleggsvederlag. Som ledd i fusjonen ble DNB ASAs eierskap i de heleide datterselskapene DNB Livsforsikring AS og DNB Asset Management AS, samt dets 35 prosent eierandel i Fremtind Forsikring AS, overført til DNB Bank ASA basert på selskapskontinuitet i morselskapets regnskap. Etter gjennomføring av fusjonen utarbeider DNB-konsernet, med DNB Bank ASA som morselskap, kun ett konsernregnskap. Sammenliknings- tall for DNB-konsernet etter fusjonen er basert på kontinuitetsprinsippet, og samsvarer dermed med tidligere tall for DNB-konsernet. Note K3 Segmenter I henhold til DNBs styringsmodell er driftssegmentene selvstendige resultatenheter som har fullstendig ansvar for resultat etter skatt og for oppnåelse av mål for avkastning på allokert kapital. DNB har følgende driftssegmenter: Personkunder, Bedriftskunder, Risk management og Tradisjonelle pensjonsprodukter. Segmentene Risk management og Tradisjonelle pensjonsprodukter er inkludert i Øvrig virksomhet. DNBs andel av overskuddet i tilknyttede selskaper (primært Luminor, Vipps og Fremtind) er også inkludert i Øvrig virksomhet. Personkunder - omfatter konsernets samlede tilbud av produkter og tjenester til personmarkedet i alle kanaler, både elektroniske og fysiske med unntak av boliglån i Tradisjonelle pensjonsprodukter hvor avkastningen tilfaller forsikringstakerne. DNB tilbyr et bredt spekter av produkter gjennom Norges største distribusjonsnett, som omfatter mobilbank, nettbank, bankkontorer, kundesentre og eiendomsmegling. I tillegg inngår ekstern distribusjon av kredittkort og bilfinansiering i Sverige i forretningsområdet. Bedriftskunder - omfatter alle konsernets næringslivskunder både i Norge og i utlandet. Kunder i segmentet inkluderer alt fra småbedrifter og nystartede selskaper til store norske og internasjonale konsernkunder. Produkttilbudet er tilpasset kundenes ulike behov. DNBs betjening av kunder i segmentet er basert på solid bransjekunnskap og langsiktige kunderelasjoner. Kundene betjenes gjennom kontorer i både Norge og utlandet. I tillegg tilbys kundene nettbank, mobilbank og andre digitale tjenester. Resultatregnskap og balanseoppstilling for segmentene er basert på en sammenstilling av intern finansiell rapportering for den funksjonelle organiseringen av DNB-konsernet i segmenter, slik den rapporteres til konsernledelsen (øverste beslutningstaker), for å vurdere utvikling og allokere ressurser. Tallene for segmentene er basert på konsernets regnskapsprinsipper og DNBs styringsmodell. Allokering av kostnader og kapital mellom områdene bygger på en rekke forutsetninger, estimater og skjønnsmessige fordelinger. DNB allokerer kapital til virksomheten beregnet på basis av konsernets rene kjernekapital og langsiktige kapitaliseringsambisjon. Forsikrings- virksomheten er underlagt særskilte kapitaldekningsregler, og allokert kapital tilsvarer regnskapsført egenkapital i selskapene. Grunnlaget for allokering av kapital til øvrig virksomhet i konsernet er en tilnærming til Basel III, med kapitalkrav relatert til kredittrisiko, markedsrisiko, operasjonell risiko og goodwill. For allokering av kredittrisiko er konsernets interne måling av risikojustert kapitalbehov for kreditt benyttet. Kapitalbehov for markedsrisiko er fordelt direkte i henhold til risikovektet beregningsgrunnlag, og operasjonell risiko er fordelt i forhold til områdenes totale inntekter. NOTE K3 Segmenter DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 / 173 Note K2 Endring i konsernstruktur Konsernintern fusjon Fusjonen mellom DNB ASA og DNB Bank ASA, med DNB Bank ASA som overtakende selskap, ble gjennomført 1. juli 2021. Fusjonen ble gjennomført med regnskapsmessig og skattemessig kontinuitet. DNB Bank ASA-aksjene som var eid av DNB ASA ble utstedt som fusjonsvederlag til aksjonærene i DNB ASA, og det ble derfor ingen kapitalforhøyelse i DNB Bank ASA som følge av fusjonen. Det er ikke betalt tilleggsvederlag. Som ledd i fusjonen ble DNB ASAs eierskap i de heleide datterselskapene DNB Livsforsikring AS og DNB Asset Management AS, samt dets 35 prosent eierandel i Fremtind Forsikring AS, overført til DNB Bank ASA basert på selskapskontinuitet i morselskapets regnskap. Etter gjennomføring av fusjonen utarbeider DNB-konsernet, med DNB Bank ASA som morselskap, kun ett konsernregnskap. Sammenliknings- tall for DNB-konsernet etter fusjonen er basert på kontinuitetsprinsippet, og samsvarer dermed med tidligere tall for DNB-konsernet. Note K3 Segmenter I henhold til DNBs styringsmodell er driftssegmentene selvstendige resultatenheter som har fullstendig ansvar for resultat etter skatt og for oppnåelse av mål for avkastning på allokert kapital. DNB har følgende driftssegmenter: Personkunder, Bedriftskunder, Risk management og Tradisjonelle pensjonsprodukter. Segmentene Risk management og Tradisjonelle pensjonsprodukter er inkludert i Øvrig virksomhet. DNBs andel av overskuddet i tilknyttede selskaper (primært Luminor, Vipps og Fremtind) er også inkludert i Øvrig virksomhet. Personkunder - omfatter konsernets samlede tilbud av produkter og tjenester til personmarkedet i alle kanaler, både elektroniske og fysiske med unntak av boliglån i Tradisjonelle pensjonsprodukter hvor avkastningen tilfaller forsikringstakerne. DNB tilbyr et bredt spekter av produkter gjennom Norges største distribusjonsnett, som omfatter mobilbank, nettbank, bankkontorer, kundesentre og eiendomsmegling. I tillegg inngår ekstern distribusjon av kredittkort og bilfinansiering i Sverige i forretningsområdet. Bedriftskunder - omfatter alle konsernets næringslivskunder både i Norge og i utlandet. Kunder i segmentet inkluderer alt fra småbedrifter og nystartede selskaper til store norske og internasjonale konsernkunder. Produkttilbudet er tilpasset kundenes ulike behov. DNBs betjening av kunder i segmentet er basert på solid bransjekunnskap og langsiktige kunderelasjoner. Kundene betjenes gjennom kontorer i både Norge og utlandet. I tillegg tilbys kundene nettbank, mobilbank og andre digitale tjenester. Resultatregnskap og balanseoppstilling for segmentene er basert på en sammenstilling av intern finansiell rapportering for den funksjonelle organiseringen av DNB-konsernet i segmenter, slik den rapporteres til konsernledelsen (øverste beslutningstaker), for å vurdere utvikling og allokere ressurser. Tallene for segmentene er basert på konsernets regnskapsprinsipper og DNBs styringsmodell. Allokering av kostnader og kapital mellom områdene bygger på en rekke forutsetninger, estimater og skjønnsmessige fordelinger. DNB allokerer kapital til virksomheten beregnet på basis av konsernets rene kjernekapital og langsiktige kapitaliseringsambisjon. Forsikrings- virksomheten er underlagt særskilte kapitaldekningsregler, og allokert kapital tilsvarer regnskapsført egenkapital i selskapene. Grunnlaget for allokering av kapital til øvrig virksomhet i konsernet er en tilnærming til Basel III, med kapitalkrav relatert til kredittrisiko, markedsrisiko, operasjonell risiko og goodwill. For allokering av kredittrisiko er konsernets interne måling av risikojustert kapitalbehov for kreditt benyttet. Kapitalbehov for markedsrisiko er fordelt direkte i henhold til risikovektet beregningsgrunnlag, og operasjonell risiko er fordelt i forhold til områdenes totale inntekter. Redegjørelse og resultater Årsregnskap DNB-konsernet 173 NOTE K3 Segmenter (forts.) 174 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note K3 Segmenter (forts.) Resultatregnskap DNB-konsernet Øvrig DNB- Personkunder Bedriftskunder virksomhet Elimineringer konsernet Beløp i millioner kroner 2021 2020 2021 2020 2021 2020 2021 2020 2021 2020 Netto renteinntekter 12 444 13 395 24 344 23 878 1 901 1 350 38 690 38 623 Netto andre driftsinntekter 5 235 4 604 9 147 7 983 6 282 7 953 (3 439) (2 763) 17 225 17 776 Sum inntekter 17 680 17 999 33 491 31 861 8 183 9 302 (3 439) (2 763) 55 915 56 399 Driftskostnader (8 888) (8 765) (11 176) (10 367) (4 047) (3 712) 3 439 2 763 (20 671) (20 081) Avskrivninger og nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler (162) (127) (2 208) (1 958) (993) (1 235) (3 363) (3 320) Sum driftskostnader (9 050) (8 892) (13 384) (12 325) (5 040) (4 947) 3 439 2 763 (24 034) (23 401) Driftsresultat før nedskrivninger og skatt 8 630 9 107 20 107 19 536 3 143 4 355 31 881 32 998 Netto gevinster varige og immaterielle eiendeler 1 0 (1) (83) 769 (82) 767 Nedskrivninger på finansielle instrumenter 1) 135 (473) 730 (9 438) 2 (7) 868 (9 918) Resultat overtatt virksomhet 309 241 (309) (241) Driftsresultat før skatt 8 766 8 633 21 147 10 338 2 753 4 876 32 667 23 847 Skattekostnad (2 192) (2 158) (5 287) (2 585) 16 514 (7 462) (4 229) Resultat virksomhet holdt for salg, etter skatt 150 221 150 221 Resultat for regnskapsåret 6 575 6 475 15 860 7 754 2 920 5 611 25 355 19 840 1) Se note K11 Utvikling i akkumulerte nedskrivninger av finansielle instrumenter for analyse av bruttoendring i nedskrivningene for konsernet. Balanser DNB-konsernet Øvrig DNB- Personkunder Bedriftskunder virksomhet Elimineringer konsernet Beløp i milliarder kroner 31.12.21 31.12.20 31.12.21 31.12.20 31.12.21 31.12.20 31.12.21 31.12.20 31.12.21 31.12.20 Netto utlån til kunder 1) 839 817 804 775 110 133 (8) (32) 1 745 1 694 Eiendeler holdt for salg (0) 2 2 (0) 2 2 Andre eiendeler 46 51 302 243 1 775 1 812 (950) (884) 1 172 1 223 Sum eiendeler 885 869 1 106 1 018 1 886 1 948 (958) (916) 2 919 2 919 Midler til forvaltning 189 141 355 303 0 0 544 444 Sum forvaltede midler 1 074 1 010 1 461 1 321 1 886 1 948 (958) (916) 3 463 3 363 Innskudd fra kunder 1) 493 460 754 648 9 7 (7) (9) 1 248 1 106 Forpliktelser holdt for salg (0) 1 1 (0) 1 1 Annen gjeld 344 361 253 269 1 781 1 841 (951) (907) 1 427 1 564 Sum gjeld 837 820 1 006 916 1 790 1 849 (958) (916) 2 675 2 671 Allokert kapital 2) 48 48 100 102 96 98 244 248 Sum gjeld og egenkapital 885 869 1 106 1 018 1 886 1 948 (958) (916) 2 919 2 919 1) Utlån til kunder inkluderer påløpte renter, nedskrivninger og verdijusteringer. Tilsvarende inkluderer innskudd fra kunder påløpte renter. 2) Allokert kapital er for segmentene beregnet på grunnlag av eksternt kapitalkrav (Basel III/Solvency II) til virksomheten. Allokert kapital i 2021 og 2020 tilsvarer en ren kjernekapitaldekning på 17,6. Allokert kapital for konsernet er bokført egenkapital. Nøkkeltall DNB-konsernet Øvrig DNB- Personkunder Bedriftskunder virksomhet Elimineringer konsernet Prosent 2021 2020 2021 2020 2021 2020 2021 2020 2021 2020 Kostnadsgrad 1) 51,2 49,4 40,0 38,7 43,0 41,5 Innskuddsdekning per 31. desember 2) 58,7 56,2 93,7 83,5 71,5 65,3 Avkastning allokert kapital 3) 13,7 13,2 16,1 7,5 10,7 8,4 1) Sum driftskostnader dividert på sum inntekter. 2) Innskudd fra kunder dividert på netto utlån til kunder. 3) Allokert kapital er for segmentene beregnet på grunnlag av eksternt kapitalkrav (Basel III/Solvency II) til virksomheten. For konsernet er regnskapsført kapitalavkastning benyttet. DNB-konsernet – Årsrapport 2021174 174 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note K3 Segmenter (forts.) Resultatregnskap DNB-konsernet Øvrig DNB- Personkunder Bedriftskunder virksomhet Elimineringer konsernet Beløp i millioner kroner 2021 2020 2021 2020 2021 2020 2021 2020 2021 2020 Netto renteinntekter 12 444 13 395 24 344 23 878 1 901 1 350 38 690 38 623 Netto andre driftsinntekter 5 235 4 604 9 147 7 983 6 282 7 953 (3 439) (2 763) 17 225 17 776 Sum inntekter 17 680 17 999 33 491 31 861 8 183 9 302 (3 439) (2 763) 55 915 56 399 Driftskostnader (8 888) (8 765) (11 176) (10 367) (4 047) (3 712) 3 439 2 763 (20 671) (20 081) Avskrivninger og nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler (162) (127) (2 208) (1 958) (993) (1 235) (3 363) (3 320) Sum driftskostnader (9 050) (8 892) (13 384) (12 325) (5 040) (4 947) 3 439 2 763 (24 034) (23 401) Driftsresultat før nedskrivninger og skatt 8 630 9 107 20 107 19 536 3 143 4 355 31 881 32 998 Netto gevinster varige og immaterielle eiendeler 1 0 (1) (83) 769 (82) 767 Nedskrivninger på finansielle instrumenter 1) 135 (473) 730 (9 438) 2 (7) 868 (9 918) Resultat overtatt virksomhet 309 241 (309) (241) Driftsresultat før skatt 8 766 8 633 21 147 10 338 2 753 4 876 32 667 23 847 Skattekostnad (2 192) (2 158) (5 287) (2 585) 16 514 (7 462) (4 229) Resultat virksomhet holdt for salg, etter skatt 150 221 150 221 Resultat for regnskapsåret 6 575 6 475 15 860 7 754 2 920 5 611 25 355 19 840 1) Se note K11 Utvikling i akkumulerte nedskrivninger av finansielle instrumenter for analyse av bruttoendring i nedskrivningene for konsernet. Balanser DNB-konsernet Øvrig DNB- Personkunder Bedriftskunder virksomhet Elimineringer konsernet Beløp i milliarder kroner 31.12.21 31.12.20 31.12.21 31.12.20 31.12.21 31.12.20 31.12.21 31.12.20 31.12.21 31.12.20 Netto utlån til kunder 1) 839 817 804 775 110 133 (8) (32) 1 745 1 694 Eiendeler holdt for salg (0) 2 2 (0) 2 2 Andre eiendeler 46 51 302 243 1 775 1 812 (950) (884) 1 172 1 223 Sum eiendeler 885 869 1 106 1 018 1 886 1 948 (958) (916) 2 919 2 919 Midler til forvaltning 189 141 355 303 0 0 544 444 Sum forvaltede midler 1 074 1 010 1 461 1 321 1 886 1 948 (958) (916) 3 463 3 363 Innskudd fra kunder 1) 493 460 754 648 9 7 (7) (9) 1 248 1 106 Forpliktelser holdt for salg (0) 1 1 (0) 1 1 Annen gjeld 344 361 253 269 1 781 1 841 (951) (907) 1 427 1 564 Sum gjeld 837 820 1 006 916 1 790 1 849 (958) (916) 2 675 2 671 Allokert kapital 2) 48 48 100 102 96 98 244 248 Sum gjeld og egenkapital 885 869 1 106 1 018 1 886 1 948 (958) (916) 2 919 2 919 1) Utlån til kunder inkluderer påløpte renter, nedskrivninger og verdijusteringer. Tilsvarende inkluderer innskudd fra kunder påløpte renter. 2) Allokert kapital er for segmentene beregnet på grunnlag av eksternt kapitalkrav (Basel III/Solvency II) til virksomheten. Allokert kapital i 2021 og 2020 tilsvarer en ren kjernekapitaldekning på 17,6. Allokert kapital for konsernet er bokført egenkapital. Nøkkeltall DNB-konsernet Øvrig DNB- Personkunder Bedriftskunder virksomhet Elimineringer konsernet Prosent 2021 2020 2021 2020 2021 2020 2021 2020 2021 2020 Kostnadsgrad 1) 51,2 49,4 40,0 38,7 43,0 41,5 Innskuddsdekning per 31. desember 2) 58,7 56,2 93,7 83,5 71,5 65,3 Avkastning allokert kapital 3) 13,7 13,2 16,1 7,5 10,7 8,4 1) Sum driftskostnader dividert på sum inntekter. 2) Innskudd fra kunder dividert på netto utlån til kunder. 3) Allokert kapital er for segmentene beregnet på grunnlag av eksternt kapitalkrav (Basel III/Solvency II) til virksomheten. For konsernet er regnskapsført kapitalavkastning benyttet. NOTE K4 Kapitalstyring og kapitaldekning DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 / 175 Note K4 Kapitalstyring og kapitaldekning Finanstilsynets forventer at DNB holder en kapitalkravsmargin (Pillar 2 Guidance) i form av ren kjernekapital på 1,5 prosent av risikovektet beregningsgrunnlag. Ved utgangen av 2021 var det samlede regulatoriske kravet til ren kjernekapitaldekning på 14,8 prosent mens den regulatoriske forventningen til ren kjernekapitaldekning var på 16,3 prosent (inkludert kapitalkravsmarginen). Kravet vil variere på grunn av motsyklisk buffer og systemrisikobuffer som bestemmes ut fra engasjementsstørrelse per land og de gjeldende buffersatsene. Ved utgangen av 2021 hadde DNB-konsernet en ren kjernekapitaldekning på 19,4 prosent og en kapitaldekning på 24,0 prosent, mot hen- holdsvis 18,7 og 22,1 prosent ett år tidligere. Risikovektet beregningsgrunnlag var 973 milliarder kroner ved utgangen av 2021, mot 967 milli- arder kroner året før. DNB Bank ASA hadde en ren kjernekapitaldekning på 21,9 prosent ved slutten av 2021, mot 21,3 prosent i 2020. Kapitaldekningen utgjorde 28,1 prosent i 2021 mot 27,5 prosent i 2020. DNB Boligkreditt AS hadde ved utgangen av 2021, en ren kjernekapitaldekning på 18,7 prosent, og en kapitaldekning på 21,5 prosent. Uvektet kjernekapitalandel, eller «leverage ratio», ble etter den globale finanskrisen introdusert som et supplement til kapitaldekningsregelverket. Kapitalstørrelsen er kjernekapital (Tier 1), som i tillegg til ren kjernekapital inkluderer hybridkapital. Beregningsgrunnlaget består av eiendeler, med tillegg av poster utenom balansen, som omregnes med konverteringsfaktorene fra standardmetoden for ordinær kapitaldekning. I tillegg gjøres det noen særskilte justeringer for derivater og gjenkjøpsavtaler. Definisjonene av kapitalstørrelse og beregningsgrunnlag samsvarer med Europaparlaments- og rådsforordning 575/2013. Det norske kravet til uvektet kjernekapitalandel er bygget opp som et minstekrav på 3 prosent som gjelder for alle kredittinstitusjoner, et bufferkrav for banker på 2 prosent, og et ekstra bufferkrav på 1 prosent for systemviktige finansinstitusjoner. DNB er eneste bank i Norge med et krav til uvektet kjernekapitalandel på 6 prosent. Ved utgangen av 2021 var uvektet kjernekapitalandel for DNB-konsernet 7,3 prosent mot 7,1 prosent ett år tidligere. DNB oppfyller det samlede kravet på 6 prosent med god margin. Redegjørelse og resultater Årsregnskap DNB-konsernet 175 NOTE K4 Kapitalstyring og kapitaldekning (forts.) 176 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note K4 Kapitalstyring og kapitaldekning (forts.) Kapitaldekningen er beregnet i henhold til EUs kapitalkravs-regelverk for kredittinstitusjoner og verdipapirforetak (CRR/CRD IV). Den regula- toriske konsolideringen avviker fra den regnskapsmessige konsolideringen, og består av morsselskap, datterselskaper og tilknyttede selskaper innen finansiell sektor, unntatt forsikringsselskaper. Tilknyttede selskap er konsolidert pro rata. Ansvarlig kapital DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 31.12.21 31.12.20 Egenkapital 243 912 248 396 Effekt av regulatorisk konsolidering (6 605) (6 014) Hybridkapital inkludert i egenkapital (16 595) (17 995) Netto påløpte renter på kjernekapitalinstrumenter inkludert i egenkapital (285) (276) Egenkapital som inngår i ren kjernekapital 220 427 224 112 Fradrag Goodwill (4 794) (4 697) Utsatt skattefordel som ikke skyldes midlertidige forskjeller (439) (970) Andre immaterielle eiendeler (1 814) (1 583) Avsatt utbytte m.v. 1) (15 116) (26 976) Vesentlige investeringer i selskaper i finansiell sektor 2) (5 242) (6 018) Justert forventet tap, IRB-porteføljer (2 540) (1 781) Verdijustering som følge av krav om forsvarlig verdsettelse (AVA) (1 002) (855) Problemlån som ikke er tilstrekkelig nedskrevet (42) Justering for urealisert tap/(gevinst) på gjeld målt til virkelig verdi (45) (23) Justering for urealisert tap/(gevinst) på derivatforpliktelser målt til virkelig verdi (DVA) (88) (94) Ren kjernekapital 189 305 181 115 Hybridkapital 16 595 17 995 Fradrag for beholdning av hybridkapital i forsikring 3) (1 500) (1 500) Ikke-tellende kjernekapital, DNB-konsernet 4) (2 920) Hybridkapital instrumenter 15 095 13 575 Kjernekapital 204 400 194 689 Evigvarende ansvarlig lånekapital 5 752 5 640 Ordinær ansvarlig lånekapital 29 237 26 320 Fradrag for beholdning av ansvarlig kapital i forsikring 3) (5 588) (5 750) Ikke-tellende tilleggskapital, DNB-konsernet 4) (6 711) Tilleggskapital 29 401 19 499 Tellende ansvarlig kapital 233 801 214 188 Risikovektet beregningsgrunnlag 973 431 967 146 Minimumskrav ansvarlig kapital 77 875 77 372 Ren kjernekapitaldekning (%) 19,4 18,7 Kjernekapitaldekning (%) 21,0 20,1 Kapitaldekning (%) 24,0 22,1 1) Styret i DNB Bank ASA har foreslått et utbytte på 9,75 kroner for 2021 2) Fradrag for vesentlige investeringer i andre selskaper i finansiell sektor når sum engasjement overstiger 10 prosent av ren kjernekapital. Beløp som ikke kommer til fradrag i ren kjernekapital, risikovektes 250 prosent. 3) Investeringer i ansvarlig lånekapital i forsikring kommer til fradrag i konsernets kjerne- og tilleggskapital. 4) Fradrag i kjerne- og tilleggskapital i henhold til artiklene 85-88 i CRR er ikke aktuelt etter fusjonen mellom DNB Bank ASA og DNB ASA. DNB-konsernet – Årsrapport 2021176 176 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note K4 Kapitalstyring og kapitaldekning (forts.) Kapitaldekningen er beregnet i henhold til EUs kapitalkravs-regelverk for kredittinstitusjoner og verdipapirforetak (CRR/CRD IV). Den regula- toriske konsolideringen avviker fra den regnskapsmessige konsolideringen, og består av morsselskap, datterselskaper og tilknyttede selskaper innen finansiell sektor, unntatt forsikringsselskaper. Tilknyttede selskap er konsolidert pro rata. Ansvarlig kapital DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 31.12.21 31.12.20 Egenkapital 243 912 248 396 Effekt av regulatorisk konsolidering (6 605) (6 014) Hybridkapital inkludert i egenkapital (16 595) (17 995) Netto påløpte renter på kjernekapitalinstrumenter inkludert i egenkapital (285) (276) Egenkapital som inngår i ren kjernekapital 220 427 224 112 Fradrag Goodwill (4 794) (4 697) Utsatt skattefordel som ikke skyldes midlertidige forskjeller (439) (970) Andre immaterielle eiendeler (1 814) (1 583) Avsatt utbytte m.v. 1) (15 116) (26 976) Vesentlige investeringer i selskaper i finansiell sektor 2) (5 242) (6 018) Justert forventet tap, IRB-porteføljer (2 540) (1 781) Verdijustering som følge av krav om forsvarlig verdsettelse (AVA) (1 002) (855) Problemlån som ikke er tilstrekkelig nedskrevet (42) Justering for urealisert tap/(gevinst) på gjeld målt til virkelig verdi (45) (23) Justering for urealisert tap/(gevinst) på derivatforpliktelser målt til virkelig verdi (DVA) (88) (94) Ren kjernekapital 189 305 181 115 Hybridkapital 16 595 17 995 Fradrag for beholdning av hybridkapital i forsikring 3) (1 500) (1 500) Ikke-tellende kjernekapital, DNB-konsernet 4) (2 920) Hybridkapital instrumenter 15 095 13 575 Kjernekapital 204 400 194 689 Evigvarende ansvarlig lånekapital 5 752 5 640 Ordinær ansvarlig lånekapital 29 237 26 320 Fradrag for beholdning av ansvarlig kapital i forsikring 3) (5 588) (5 750) Ikke-tellende tilleggskapital, DNB-konsernet 4) (6 711) Tilleggskapital 29 401 19 499 Tellende ansvarlig kapital 233 801 214 188 Risikovektet beregningsgrunnlag 973 431 967 146 Minimumskrav ansvarlig kapital 77 875 77 372 Ren kjernekapitaldekning (%) 19,4 18,7 Kjernekapitaldekning (%) 21,0 20,1 Kapitaldekning (%) 24,0 22,1 1) Styret i DNB Bank ASA har foreslått et utbytte på 9,75 kroner for 2021 2) Fradrag for vesentlige investeringer i andre selskaper i finansiell sektor når sum engasjement overstiger 10 prosent av ren kjernekapital. Beløp som ikke kommer til fradrag i ren kjernekapital, risikovektes 250 prosent. 3) Investeringer i ansvarlig lånekapital i forsikring kommer til fradrag i konsernets kjerne- og tilleggskapital. 4) Fradrag i kjerne- og tilleggskapital i henhold til artiklene 85-88 i CRR er ikke aktuelt etter fusjonen mellom DNB Bank ASA og DNB ASA. NOTE K4 Kapitalstyring og kapitaldekning (forts.) DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 / 177 Note K4 Kapitalstyring og kapitaldekning (forts.) De fleste låneporteføljene rapporteres i henhold til IRB-metoden. Eksponeringer mot stater og sentralbanker, regionale myndigheter, institusjoner, egenkapitalposisjoner og øvrige eiendeler rapporteres etter standardmetoden. Spesifikasjon av risikovektet beregningsgrunnlag og kapitalkrav DNB-konsernet Gjennom- snittlige Risiko- Eksponering, risikovekter vektet nominelt EAD 1) i prosent volum Kapitalkrav Kapitalkrav Beløp i millioner kroner 31.12.21 31.12.21 31.12.21 31.12.21 31.12.21 31.12.20 IRB-metode Foretak 1 062 509 842 790 44,8 377 344 30 188 30 405 Herav spesialiserte foretak (SL) 9 803 9 396 37,0 3 478 278 516 Herav små og mellomstore foretak (SMB) 216 048 189 157 46,6 88 212 7 057 6 931 Herav øvrige foretak 836 658 644 237 44,3 285 654 22 852 22 958 Massemarked 990 539 973 533 22,2 216 169 17 294 16 371 Herav sikret med pant i fast eiendom 899 243 899 243 21,6 193 788 15 503 14 931 Herav massemarked, øvrige engasjementer 91 296 74 290 30,1 22 382 1 791 1 440 Sum kredittrisiko, IRB-metode 2 053 048 1 816 323 32,7 593 513 47 481 46 776 Standardmetode Stater og sentralbanker 346 499 345 786 0,2 614 49 19 Regionale og lokale myndigheter 49 442 43 389 2,7 1 157 93 88 Offentlige foretak 52 629 51 919 0,7 357 29 31 Multilaterale utviklingsbanker 29 504 30 249 Internasjonale organisasjoner 4 706 4 706 Institusjoner 94 872 68 090 31,2 21 262 1 701 1 469 Foretak 180 976 159 324 71,7 114 282 9 143 8 402 Massemarked, øvrige engasjementer 156 417 59 223 74,4 44 086 3 527 3 580 Massemarked, sikret med pant i fast eiendom 27 593 26 242 56,5 14 830 1 186 1 366 Misligholdte engasjementer 3 040 2 110 140,8 2 971 238 233 Høyrisiko 664 658 150,0 987 79 641 Obligasjoner med fortrinnsrett 33 475 33 475 10,0 3 347 268 348 Fond 958 958 23,1 221 18 41 Egenkapitalposisjoner 23 946 23 945 221,9 53 135 4 251 3 908 Andre eiendeler 17 225 17 224 52,6 9 052 724 1 579 Sum kredittrisiko, standardmetoden 1 021 946 867 298 30,7 266 302 21 304 21 706 Sum kredittrisiko 3 074 994 2 683 621 32,0 859 815 68 785 68 483 Markedsrisiko Posisjons- og generell risiko for gjeldsinstrumenter 7 767 621 748 Posisjons- og generell risiko for egenkapitalinstrumenter 661 53 52 Valutarisiko 31 2 4 Varerisiko 0 0 Sum markedsrisiko 8 459 677 803 Risiko for svekket kredittverdighet hos motpart, CVA-risiko 6 777 542 459 Operasjonell risiko 98 381 7 870 7 627 Sum risikovektet beregningsgrunnlag og kapitalkrav 973 431 77 875 77 372 1) Eksponering ved mislighold, exposure at default. Redegjørelse og resultater Årsregnskap DNB-konsernet 177 NOTE K5 Styring av kredittrisiko 178 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note K5 Styring av kredittrisiko Kredittrisiko eller motpartsrisiko er risiko for økonomisk tap som skyldes at konsernets kunder/motparter ikke oppfyller sine betalingsforpliktelser overfor DNB. Kredittrisiko vedrører alle fordringer på kunder/motparter, i hovedsak utlån, men også ansvar i henhold til andre utstedte kreditter, garantier, rentebærende verdipapirer, ubenyttede kreditter, derivathandel og interbankplasseringer. Kredittrisiko omfatter også restverdirisiko og konsentrasjonsrisiko. Restverdirisiko er risikoen for at verdien av å sikre en eksponering er lavere enn forventet. Konsentrasjonsrisiko er risiko knyttet til store engasjementer med samme kunde eller konsentrasjon innenfor geografiske områder, bransjer eller med likeartede grupper av kunder. Styring og måling av kredittrisiko er beskrevet i rapporten Risiko- og kapitalstyring (Pilar 3). Konsernstandarden for kredittvirksomhet er vedtatt av styret i DNB Bank ASA. Det overordnede målet for kredittvirksomheten er å ha en engasjementsportefølje med en kvalitet og sammensetning som sikrer konsernets lønnsomhet på kort og lang sikt. Porteføljen skal ha en kvalitet som er forenlig med DNBs mål om en lav risikoprofil. Styret i DNB Bank ASA setter langsiktige mål for risikoprofilen gjennom rammeverket for risikoappetitt. Formålet med rammeverket er å sikre at risikoen er styrt og integrert med konsernets prosess for virksomhetsstyring. Rammeverket for risikoappetitt skal danne et helhetlig og balansert syn på risikoen i virksomheten og definerer maksimale grenser for kreditteksponering. Det er satt grenser for årlig vekst i utlån, risiko-konsentra- sjon, total kredittrisikoeksponering og forventet kredittap. En øvre grense for vekst, målt gjennom eksponering ved mislighold (EAD), er fastsatt for hvert forretningsområde. For å begrense konsentrasjonsrisiko er det satt grenser for eksponering på individuelle kunder og visse bransjer. Grensen for forventede tap gjelder alle typer kredittrisiko og er målt ved hjelp av konsernets interne kredittmodeller. Rammeverket for risikoappetitt er operasjonalisert gjennom kredittstrategier for hvert kundesegment. I tillegg er det etablert risikoindikatorer som benyttes for å overvåke ledere på alle nivåer. Kreditteksponering Den maksimale kreditteksponeringen vil være balanseført beløp for de finansielle eiendeler samt ikke balanseført eksponering som i all hoved- sak omfatter garantier, udisponerte kredittrammer og lånetilbud. Konsernets maksimale eksponering for kredittrisiko og tilhørende sikkerheter ved årsslutt framgår av note K7 kreditteksponering og sikkerheter. Klassifisering DNBs interne modeller for risikoklassifisering av enkeltkunder er under kontinuerlig forbedring og etterprøving. Modellene er tilpasset bransjer og segmenter og oppdateres dersom etterkontroller viser at forklaringskraften har falt over tid. Internal ratings based advanced (IRBA)-modellen er benyttet for de fleste kunder i bedrifts- og kundeporteføljene hvor DNB har eksponering. IRBA innebærer at interne modeller for PD, LGD og EAD brukes til å beregne bankens kapitalbehov. Den standardiserte framgangsmåten benyttes for borettslag, nyetablerte virksomheter og eksponeringer i Polen. Alle bedriftskunder med kredittengasjement skal risikoklassifiseres ved hver kredittbevilgning av vesentlig størrelse og minst en gang årlig, med mindre annet er bestemt. Innenfor personmarkedet, hvor det er et stort antall kunder, blir de fleste sakene besluttet ved hjelp av automatiserte måle- og beslutningsstøttesystemer. Risikoklassifiseringen skal reflektere den langsiktige risikoen ved kunden og engasjementet. Risikoklassifiseringssystemene anvendes for beslutningsstøtte, overvåking og rapportering. Risikoparameterne fra klassifiseringssystemene inngår som en integrert del av kredittprosessen og i risikooppfølgingen, herunder oppfølging av kredittstrategiene. Sannsynlighet for mislighold (probability of default, PD), brukes som mål på kredittkvalitet. Konsernet deler porteføljen inn i ti risikoklasser. Risikoklasse tildeles, basert på IRB PD for hvert kredittengasjement. Dette er presentert i tabellen nedenfor. Kredittforringede engasjementer (gruppe 3) gis en PD på 100 prosent. Konsernets portefølje inndelt etter risikoklasser og IFRS 9-grupper er presentert i note K8 Kreditt- eksponering per risikoklasse. DNBs risikoklassifisering 1) Sannsynlighet for mislighold (prosent) Ekstern rating Risikoklasse Fra og med Til Moody's S&P Global 1 0,01 0,10 Aaa – A3 AAA – A- 2 0,10 0,25 Baa1 – Baa2 BBB+ – BBB 3 0,25 0,50 Baa3 BBB- 4 0,50 0,75 Ba1 BB+ 5 0,75 1,25 Ba2 BB 6 1,25 2,00 7 2,00 3,00 Ba3 BB- 8 3,00 5,00 B1 B+ 9 5,00 8,00 B2 B 10 8,00 misligholdt B3, Caa/C B-, CCC/C 1) Basert på DNBs risikoklassifiseringssystem, hvor 1 representerer lavest og 10 høyest risiko. DNB-konsernet – Årsrapport 2021178 178 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note K5 Styring av kredittrisiko Kredittrisiko eller motpartsrisiko er risiko for økonomisk tap som skyldes at konsernets kunder/motparter ikke oppfyller sine betalingsforpliktelser overfor DNB. Kredittrisiko vedrører alle fordringer på kunder/motparter, i hovedsak utlån, men også ansvar i henhold til andre utstedte kreditter, garantier, rentebærende verdipapirer, ubenyttede kreditter, derivathandel og interbankplasseringer. Kredittrisiko omfatter også restverdirisiko og konsentrasjonsrisiko. Restverdirisiko er risikoen for at verdien av å sikre en eksponering er lavere enn forventet. Konsentrasjonsrisiko er risiko knyttet til store engasjementer med samme kunde eller konsentrasjon innenfor geografiske områder, bransjer eller med likeartede grupper av kunder. Styring og måling av kredittrisiko er beskrevet i rapporten Risiko- og kapitalstyring (Pilar 3). Konsernstandarden for kredittvirksomhet er vedtatt av styret i DNB Bank ASA. Det overordnede målet for kredittvirksomheten er å ha en engasjementsportefølje med en kvalitet og sammensetning som sikrer konsernets lønnsomhet på kort og lang sikt. Porteføljen skal ha en kvalitet som er forenlig med DNBs mål om en lav risikoprofil. Styret i DNB Bank ASA setter langsiktige mål for risikoprofilen gjennom rammeverket for risikoappetitt. Formålet med rammeverket er å sikre at risikoen er styrt og integrert med konsernets prosess for virksomhetsstyring. Rammeverket for risikoappetitt skal danne et helhetlig og balansert syn på risikoen i virksomheten og definerer maksimale grenser for kreditteksponering. Det er satt grenser for årlig vekst i utlån, risiko-konsentra- sjon, total kredittrisikoeksponering og forventet kredittap. En øvre grense for vekst, målt gjennom eksponering ved mislighold (EAD), er fastsatt for hvert forretningsområde. For å begrense konsentrasjonsrisiko er det satt grenser for eksponering på individuelle kunder og visse bransjer. Grensen for forventede tap gjelder alle typer kredittrisiko og er målt ved hjelp av konsernets interne kredittmodeller. Rammeverket for risikoappetitt er operasjonalisert gjennom kredittstrategier for hvert kundesegment. I tillegg er det etablert risikoindikatorer som benyttes for å overvåke ledere på alle nivåer. Kreditteksponering Den maksimale kreditteksponeringen vil være balanseført beløp for de finansielle eiendeler samt ikke balanseført eksponering som i all hoved- sak omfatter garantier, udisponerte kredittrammer og lånetilbud. Konsernets maksimale eksponering for kredittrisiko og tilhørende sikkerheter ved årsslutt framgår av note K7 kreditteksponering og sikkerheter. Klassifisering DNBs interne modeller for risikoklassifisering av enkeltkunder er under kontinuerlig forbedring og etterprøving. Modellene er tilpasset bransjer og segmenter og oppdateres dersom etterkontroller viser at forklaringskraften har falt over tid. Internal ratings based advanced (IRBA)-modellen er benyttet for de fleste kunder i bedrifts- og kundeporteføljene hvor DNB har eksponering. IRBA innebærer at interne modeller for PD, LGD og EAD brukes til å beregne bankens kapitalbehov. Den standardiserte framgangsmåten benyttes for borettslag, nyetablerte virksomheter og eksponeringer i Polen. Alle bedriftskunder med kredittengasjement skal risikoklassifiseres ved hver kredittbevilgning av vesentlig størrelse og minst en gang årlig, med mindre annet er bestemt. Innenfor personmarkedet, hvor det er et stort antall kunder, blir de fleste sakene besluttet ved hjelp av automatiserte måle- og beslutningsstøttesystemer. Risikoklassifiseringen skal reflektere den langsiktige risikoen ved kunden og engasjementet. Risikoklassifiseringssystemene anvendes for beslutningsstøtte, overvåking og rapportering. Risikoparameterne fra klassifiseringssystemene inngår som en integrert del av kredittprosessen og i risikooppfølgingen, herunder oppfølging av kredittstrategiene. Sannsynlighet for mislighold (probability of default, PD), brukes som mål på kredittkvalitet. Konsernet deler porteføljen inn i ti risikoklasser. Risikoklasse tildeles, basert på IRB PD for hvert kredittengasjement. Dette er presentert i tabellen nedenfor. Kredittforringede engasjementer (gruppe 3) gis en PD på 100 prosent. Konsernets portefølje inndelt etter risikoklasser og IFRS 9-grupper er presentert i note K8 Kreditt- eksponering per risikoklasse. DNBs risikoklassifisering 1) Sannsynlighet for mislighold (prosent) Ekstern rating Risikoklasse Fra og med Til Moody's S&P Global 1 0,01 0,10 Aaa – A3 AAA – A- 2 0,10 0,25 Baa1 – Baa2 BBB+ – BBB 3 0,25 0,50 Baa3 BBB- 4 0,50 0,75 Ba1 BB+ 5 0,75 1,25 Ba2 BB 6 1,25 2,00 7 2,00 3,00 Ba3 BB- 8 3,00 5,00 B1 B+ 9 5,00 8,00 B2 B 10 8,00 misligholdt B3, Caa/C B-, CCC/C 1) Basert på DNBs risikoklassifiseringssystem, hvor 1 representerer lavest og 10 høyest risiko. NOTE K5 Styring av kredittrisiko (forts.) DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 / 179 Note K5 Styring av kredittrisiko (forts.) Retningslinjer for kredittvirksomhet DNBs retningslinjer og prosesser for kredittgivning er beskrevet i konsernstandarden for kredittvirksomhet. Retningslinjene fastsetter hvordan DNB skal yte og følge opp kreditt innenfor de ulike segmentene. Vurdering av nye kunder, oppfølging av friske kredittengasjementer, oppfølging av kunder i finansielle vanskeligheter og rutiner for håndtering av nedskrevne engasjementer er beskrevet i detalj. I standarden finnes det også veiledning for å sikre at all kredittgivning skal ta hensyn til og støtte opp om DNBs styringsprinsipper for samfunnsansvar for å sikre langsiktig og bærekraftig finansiell verdiskaping, og for å hindre at det finansielle systemet misbrukes til hvitvasking og terrorfinansiering. Kredittgivningen i DNB er basert på fullmakts- og godkjennelsesmatriser. Et grunnleggende prinsipp er at det alltid kreves både en innstiller og en beslutter. Matrisene er differensiert på volum, risiko og eventuelt næring. Der hvor en lavrisikoeksponering til boligfinansiering kan være begrenset til to involverte (innstiller og beslutter), vil innstillingen for større/kompliserte engasjementer også tiltredes av senior kredittsjef. I tillegg vil det søkes rådgivning fra kredittkomiteer med eventuelt krav om involvering av spesialister fra en spesifikk bransje. Utgangspunktet for kredittgivningen er basert på kundens gjeldsbetjeningsevne i form av innkommende framtidig kontantstrøm, for eksempel lønnsinntekter eller inntekter fra forretningsvirksomheten som finansieres. Bankens risiko for framtidig tap søkes ytterligere redusert igjennom krav om sikkerhetstillelse. Sikkerheter kan for eksempel være i form av fysisk sikkerhet (pant), garantier, kontantdepot eller avtaler om mot- regning. Fysisk sikkerhet skal som hovedregel være forsikret. Negativ pantsettelse, hvor kunden forplikter seg til å holde sine aktiva heftelsesfrie vis-à-vis andre långivere, benyttes også som risikoreduserende element. I tillegg til sikkerheter vil finansielle klausuler være inkludert i de fleste kredittavtaler for bedrifter. Disse klausulene er et ytterligere risiko- reduserende element som sikrer at DNB tidlig blir oppmerksom på og involvert i eventuelle finansielle utfordringer. Eksempler på finansielle klausuler er krav om minimum netto kontantstrøm og egenkapitalgrad. Oppfølging av kredittrisiko Friske kunder Den årlige oppdaterte risikoklassifiseringen av kunder er en fullstendig gjennomgang av alle de risikoer DNB avdekker knyttet til hver kunde. En ny verdivurdering av alle mottatte sikkerheter er en integrert del av denne vurderingen. Beslutnings- og fullmaktsmatrisene gjelder også ved alle fornyelser av eksisterende kreditter. Dette sikrer involvering av personell med riktig kompetanse på alle større og kompliserte engasjementer. Friske kunder inkluderer også kunder som har opplevd vesentlig øning i kredittrisiko. Personkunder følges opp i form av en systematisk porteføljeoppfølgning. For spesielt identifiserte engasjement med økt kredittrisiko gjøres det oppfølging på individuelt nivå. Watchlist Watchlist er konsernets viktigste verktøy for oppfølging av bedriftskunder hvor kredittrisiko har økt. Kunder som er i brudd med finansielle klausuler eller hvor det har oppstått en tapshendelse vurderes for oppføring på watchlist. Tapshendelser kan for eksempel være vesentlige finansielle problemer eller vesentlige endringer i markedsforhold. I tillegg er det en integrert del av kredittprosessen å vurdere hvorvidt høyrisiko- kunder (klasse 8-10) skal settes på watchlist. Watchlistkunder følges opp ekstra tett. Det stilles krav til en hyppigere, ofte kvartalsvis, risikovurdering med oppdatert verdivurdering av sikkerheter. I tillegg skal DNB utarbeide en handlingsplan for å håndtere den risikosituasjonen som har oppstått. Denne ekstra tette oppfølgingen av kunder med økte utfordringer er basert på bankens erfaring med at tett oppfølging både reduserer risikoen for at det oppstår tap og minimerer de tap som faktisk oppstår. Ved hver gjennomgang av engasjementer på watchlist vil det bli gjort en individuell vurdering av behovet for nedskrivning. Betalingslettelser Dersom en kunde kommer i finansielle vanskeligheter kan DNB i enkelte tilfeller innvilge lettelser i form av mindre strenge finansielle klausuler eller reduserte/utsatte rente- og avdragsbetalinger. Denne typen virkemidler ytes i samsvar med konsernets kredittretningslinjer. Hensikten er å bistå kunden gjennom økonomisk krevende perioder når man forventer at kunden vil kunne møte sine forpliktelser på et senere tidspunkt. Dette er en del av DNBs strategi for å begrense tap. Økningen i betalingslettelser i 2021 er hovedsakelig en konsekvens av lettelser knyttet til noen få spesifikke kunder. DNB-konsernets samlede eksponering med innvilgede betalingslettelser, i henhold til CRD IV-definisjon av «forbearance», er vist i tabellen under. Forbearance DNB-konsernet 31. desember 2021 31. desember 2020 Beløp i millioner kroner Gruppe 2 Gruppe 3 Total Gruppe 2 Gruppe 3 Total Brutto bokført verdi og uttrukne rammer 29 807 17 926 47 733 23 729 13 417 37 146 Forventet kredittap 309 5 263 5 534 430 5 770 6 200 Kredittforringet portefølje Ved kredittforringelse er det svært tett oppfølging av kundene og det er konsernets erfaring at oppfølging i denne fasen krever andre suppler- ende ressurser enn på friske kunder. Kundeengasjement som faller inn i denne kategorien vil enten i sin helhet bli overført til egen enhet med spisskompetanse eller kundeteamet vil bli utvidet med personer fra samme enhet. Redegjørelse og resultater Årsregnskap DNB-konsernet 179 NOTE K5 Styring av kredittrisiko (forts.) 180 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note K5 Styring av kredittrisiko (forts.) Overtatte selskaper og eiendeler I forbindelse med oppfølging av misligholdte engasjementer vil DNB i noen tilfeller overta eiendeler som er stilt som sikkerhet for lån og garan- tier. Alle overtatte eiendeler følges vanligvis opp av enheten Konserninvesteringer, som har som hovedmål å sikre/gjenvinne verdier for aksjo- nærene i DNB gjennom finansiell restrukturering ved overtakelse av selskaper og eiendeler som følge av mislighold. På overtakelsestidspunktet verdsettes slike eiendeler til antatt realisasjonsverdi. Avvik fra balanseført verdi av eksponeringene på oppkjøpstidspunktet blir klassifisert som nedskrivninger på utlån og garantier i resultatregnskapet. Overtatte eiendeler innregnes i balansen og måles etter førstegangsinnregning i hen- hold til reglene som gjelder for eiendelen som er overtatt. Motpartsrisiko for derivater DNB inngår derivathandler på bakgrunn av kundeetterspørsel og for å sikre posisjoner som oppstår ved slik aktivitet. I tillegg benyttes derivater til sikring av posisjoner i handelsporteføljen og til å ta posisjoner i rente-, valuta-, råvare-, og aksjemarkedet. Derivater benyttes også for å sikre valuta- og renterisiko som oppstår i forbindelse med inn- og utlån. Derivatkontrakter handles oftest «over the counter» (OTC), som innebærer at enkeltkontrakter er individuelt bestemt mellom partene. Kredittrisikoen som oppstår i forbindelse med handel i derivater inngår i målingen av kredittrisiko i DNB. Motregningsavtaler og bilaterale sikkerhetsavtaler benyttes som et virkemiddel for å minimere motpartsrisikoen ved enkeltmotparter. Slike avtaler gjør det mulig å motregne alle positive og negative markedsverdier knyttet til kontrakter med individuelle motparter. En annen type risikoreduserende tiltak er etablering av CSA-avtaler (Credit Support Annex). Slike avtaler er inngått med de fleste store bankmotpartene og andre finansielle motparter, samt et stadig økende antall ikke-finansielle motparter. En CSA-avtale innebærer at markedsverdien av alle deri- vatkontrakter inngått mellom DNB og motparten avregnes daglig eller ukentlig, noe som i stor grad eliminerer motpartsrisikoen. I all hovedsak er avregningen av disse transaksjonene i kontanter, men også statsobligasjoner og obligasjoner med fortrinnsrett blir benyttet. Avtalene er normalt ikke avhengig av motpartens kredittkvalitet, men noen avtaler stipulerer at nivået for maksimal eksponering før sikkerheter kreves (grense- verdien) skal reduseres hvis motparten blir nedgradert. Ulike renteprodukter (renteswapper og Forward Rate Agreements (FRAs) i ulike valutaer) motregnes via såkalte clearingsentraler, som for eksempel LCH Clearnet. På denne måten flyttes motpartsrisikoen for DNB fra en enkeltmotpart til clearingsentralen. Aksjeterminer, verdi- papirlån og valutatrading for privatkunder følges opp og verdiendringer avregnes daglig. DNB-konsernet – Årsrapport 2021180 180 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note K5 Styring av kredittrisiko (forts.) Overtatte selskaper og eiendeler I forbindelse med oppfølging av misligholdte engasjementer vil DNB i noen tilfeller overta eiendeler som er stilt som sikkerhet for lån og garan- tier. Alle overtatte eiendeler følges vanligvis opp av enheten Konserninvesteringer, som har som hovedmål å sikre/gjenvinne verdier for aksjo- nærene i DNB gjennom finansiell restrukturering ved overtakelse av selskaper og eiendeler som følge av mislighold. På overtakelsestidspunktet verdsettes slike eiendeler til antatt realisasjonsverdi. Avvik fra balanseført verdi av eksponeringene på oppkjøpstidspunktet blir klassifisert som nedskrivninger på utlån og garantier i resultatregnskapet. Overtatte eiendeler innregnes i balansen og måles etter førstegangsinnregning i hen- hold til reglene som gjelder for eiendelen som er overtatt. Motpartsrisiko for derivater DNB inngår derivathandler på bakgrunn av kundeetterspørsel og for å sikre posisjoner som oppstår ved slik aktivitet. I tillegg benyttes derivater til sikring av posisjoner i handelsporteføljen og til å ta posisjoner i rente-, valuta-, råvare-, og aksjemarkedet. Derivater benyttes også for å sikre valuta- og renterisiko som oppstår i forbindelse med inn- og utlån. Derivatkontrakter handles oftest «over the counter» (OTC), som innebærer at enkeltkontrakter er individuelt bestemt mellom partene. Kredittrisikoen som oppstår i forbindelse med handel i derivater inngår i målingen av kredittrisiko i DNB. Motregningsavtaler og bilaterale sikkerhetsavtaler benyttes som et virkemiddel for å minimere motpartsrisikoen ved enkeltmotparter. Slike avtaler gjør det mulig å motregne alle positive og negative markedsverdier knyttet til kontrakter med individuelle motparter. En annen type risikoreduserende tiltak er etablering av CSA-avtaler (Credit Support Annex). Slike avtaler er inngått med de fleste store bankmotpartene og andre finansielle motparter, samt et stadig økende antall ikke-finansielle motparter. En CSA-avtale innebærer at markedsverdien av alle deri- vatkontrakter inngått mellom DNB og motparten avregnes daglig eller ukentlig, noe som i stor grad eliminerer motpartsrisikoen. I all hovedsak er avregningen av disse transaksjonene i kontanter, men også statsobligasjoner og obligasjoner med fortrinnsrett blir benyttet. Avtalene er normalt ikke avhengig av motpartens kredittkvalitet, men noen avtaler stipulerer at nivået for maksimal eksponering før sikkerheter kreves (grense- verdien) skal reduseres hvis motparten blir nedgradert. Ulike renteprodukter (renteswapper og Forward Rate Agreements (FRAs) i ulike valutaer) motregnes via såkalte clearingsentraler, som for eksempel LCH Clearnet. På denne måten flyttes motpartsrisikoen for DNB fra en enkeltmotpart til clearingsentralen. Aksjeterminer, verdi- papirlån og valutatrading for privatkunder følges opp og verdiendringer avregnes daglig. NOTE K6 Måling av forventet kredittap DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 / 181 Note K6 Måling av forventet kredittap DNB har en modell for beregning av forventede kredittap hvor lån til kunder, lånetilsagn, finansielle garantikontrakter og andre finansielle instrumenter som er innenfor virkeområdet for nedskrivningsreglene i IFRS 9, fordeles i tre grupper:  Et finansielt instrument som ikke er kredittforringet ved førstegangsinnregning, er klassifisert i gruppe 1 med 12-måneders ECL.  Dersom det er vesentlig økning i kredittrisiko etter førstegangsinnregning, flyttes det finansielle instrumentet til gruppe 2 og måles til ECL i levetiden til instrumentet.  Endringer i kredittrisiko reflekterer både kundespesifikke omstendigheter og utvikling i relevante makrofaktorer for det segmentet kunden tilhører. Vurderingen av hva som utgjør vesentlig økning i risiko er basert på en kombinasjon av kvantitative og kvalitative indikatorer i tillegg til absolutte kriterier.  Dersom kredittrisikoen svekkes ytterligere, og det finansielle instrumentet er vurdert å være kredittforringet, blir instrumentet flyttet til gruppe 3, og ECL måles for instrumentets levetid. I motsetning til gruppe 1 og 2 beregnes effektiv rente på amortisert kost i stedet for brutto balanseført verdi. For definisjon av kredittforringet, se nærmere beskrivelse nedenfor. Måling av forventet kredittap bygger på følgende prinsipper:  12-måneders ECL måles som den delen av ECL som utgjør de forventede kredittap som kan oppstå som følge av mislighold i løpet av de neste 12 månedene.  Tapsavsetningen for finansielle instrumenter i gruppe 1 og 2 er beregnet som nåverdien av eksponering ved mislighold (eksponering ved mislighold, EAD) multiplisert med sannsynlighet for mislighold (probability of default, PD) multiplisert med tapsgrad ved mislighold (loss given default, LGD), og diskontert ved å anvende den effektive rente-metoden (effective interest rate, EIR). PD, LGD og EAD tar utgangspunkt i IRB-rammeverket, men er konvertert til å bli forventningsrett og fremadskuende, i motsetning til konservativ og konjunkturuavhengig.  Relevant og tilgjengelig historisk, aktuell og fremadskuende informasjon er brukt for å estimere ECL. Til dette formålet er DNBs portefølje delt inn i 20 segmenter basert på geografi og bransje. Alle kunder innenfor samme segment er eksponert mot de samme risikodriverne.  For finansielle instrumenter som er kredittforringet i gruppe 3, gjøres det individuelle vurderinger av ECL.  For gruppe 1 og 2 anvendes en modell for å beregne ECL. De viktigste komponentene for måling av forventet kredittap, oppsummert IFRS 9- gruppe Utvikling i kredittrisiko Kundestatus ECL-måling ECL-målemetode Effektiv renteberegning Gruppe 1 Ikke vesentlig økning Frisk 12 måneder ECL-modell Brutto balanseført verdi Gruppe 2 Vesentlig økning Frisk Levetid ECL-modell Brutto balanseført verdi Gruppe 3 Misligholdt Kredittforringet Levetid Individuell måling per kunde Amortisert kost Måling av forventet kredittap i gruppe 1 og 2 (ECL-modell) Modellen som benyttes i gruppe 1 og 2 følger fem steg: segmentering, bestemme makroscenarier, bestemme kredittsyklus, beregning av forventet tap og vesentlig endring i kredittrisiko. I det etterfølgende vil hvert enkelt steg bli beskrevet i mer detalj. Segmentering, makroscenarier og kredittsyklusindeks Vurderingen av vesentlig økning i kredittrisiko og beregning av ECL tar hensyn til tilgjengelig og relevant historisk, aktuell og fremadskuende informasjon. Usikkerheten relatert til vurderingen av fremadskuende informasjon har økt betydelig etter de økonomiske konsekvensene av koronapandemien. Til tross for gradvise lettelser i restriksjonene og mer stabile finansmarkeder, er det fortsatt usikkerhet knyttet til de langsiktige effektene av pandemien.. For å reflektere effekten av makrodrivere på en rimelig og dokumenterbar måte har DNB delt opp porteføljen med finansielle instrumenter i 20 segmenter med sammenfallende risikodrivere. Segmenteringen er gjort på grunnlag av kundens bransje og geografiske tilhørighet. Omtrent halvparten av bransjene opererer i et globalt marked hvor det påvirkes av globale risikofaktorer. På grunnlag av en statistisk regresjonsanalyse er viktige risikodrivere med påvirkning på PD identifisert for de ulike segmentene. Vurderingene som er benyttet til utvelgelsen av de ulike risikodriverne, baserer seg på flere kriterier: den statistiske modellens forklaringskraft, en kvalitativ rimelighetssjekk (for eksempel om det er fornuftig å inkludere risikodriveren) og et mål om ikke å ha for mange faktorer siden det vil øke kom- pleksiteten unødvendig. Relevante makrodrivere er vist i tabellen nedenfor. Deres påvirkning på ECL vil variere fra instrument til instrument. Prognoser for hver av de relevante risikodriverne (grunnleggende økonomisk scenario) blir primært utarbeidet kvartalsvis og utgjør beste estimat på utviklingen i risikodrivere i prognoseperioden. Prognoseperiodene som er innarbeidet i segmentene varierer mellom tre og fire år og prognosene utarbeides for hvert år i prognoseperioden. De makroøkonomiske prognosene for hvert segment er nøye vurdert i utvalget for skjønnsmessige vurderinger, for å sikre at de reflekterer de forventede innvirkningene av de økonomiske konsekvensene av koronapandemien på lang sikt. Makroprognosene innhentes vanligvis fra DNB Markets med interne kilder som supplement, og benchmarkes mot ulike eksterne kilder. Alle aspekter av situasjonen blir nøye evaluert når varigheten til og de finansielle og forretningsmessige konsekvenser av koronapandemien vurderes. Generelt sett ble de estimerte ugunstige økonomiske konsekvensene innberegnet i prognosene i det første året av perioden etter utbruddet av pandemien. De gjenværende prognoseperiodene er forventet å være betydelig mindre påvirket av de ugunstige økonomiske konsekvensene. Redegjørelse og resultater Årsregnskap DNB-konsernet 181 NOTE K6 Måling av forventet kredittap (forts.) 182 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note K6 Måling av forventet kredittap (forts.) Makroprognosene innarbeides i kredittsyklusindeksen (credit cycle index, CCI). CCI viser sammenhengen mellom historisk observerte mislig- hold og relevante makrofaktorer. Plasseringen på indeksen indikerer om den nåværende tilstanden i økonomien for et gitt segment er bedre eller verre enn normalt. Prognosene blir brukt til å framskrive utviklingen for indeksen i prognoseperioden. Etter prognoseperioden antas CCI å konvergere tilbake til det langsiktige gjennomsnittet. Dette innebærer at kredittsyklusen returnerer til en normal tilstand (det langsiktige gjennom- snittet). CCI blir videre brukt til å utlede en grunnlinje for PD-kurven for hvert instrument som følger utviklingen i CCI. Når CCI går mot bedre tider, vil PD alt annet like bli lavere og motsatt. Når de oppdaterte makroprognosene medfører at kredittsyklusindeksen ikke representerer ledelsens syn på de forventede forretningsmessige og finansielle utviklingene, vil det utøves profesjonelt skjønn for å sikre at ledelsens syn blir bedre reflektert i den benyttede kredittsyklus- indeksen. Skjønnsmessige ekspertvurderinger (expert credit judgement) Vurderingene av makroprognosene og effekten av de framskrevne kredittsyklusindeksene (credit cycle index, CCI) er viktige skjønnsmessige vurderinger, og DNB har etablert et rådgivende forum for konsernets finansdirektør som skal ta for seg disse vurderingene. Forumets oppgave er å vurdere om framskreven CCI for hvert segment gjenspeiler ledelsens syn på den forventede framtidige økonomiske utviklingen. Når framskrivningene for kredittsyklusen ikke gjenspeiler ledelsens syn på de forventede forretningsmessige og økonomiske effektene, har profesjonelt skjønn blitt anvendt for å sikre at ledelsens syn er bedre reflektert i CCI-en som brukes. Fra og med 31. desember 2021 ble det foretatt en modelljustering av enkelte segmenter. Segmentet rigger og offshore forsyningsskip (OSV) blir anslått basert på spotrater og utnyttelsesgrader for flytende halvt nedsenkbare borerigger og boreskip. Segmentet utfordres i dag av flere strukturelle endringer, og det er stor variasjon i prissetting og utnyttelse av ulike typer rigger og flytende halvt nedsenkbare borerigger og boreskip. Følgelig er modellprognosene basert på historisk statistisk analyse, kombinert med prognoser for framtidige rater for flytende halvt nedsenkbare borerigger og boreskip, ikke ansett å være representativ for den nåværende situasjonen i segmentet som helhet. Segmentets CCI er justert for effekten av en økning i ECL på 226 millioner kroner sammenliknet med ECL-nivået før justeringen. Grunnet positive makroprognoser kombinert med modellens antakelse om bevegelse tilbake til gjennomsnittet (mean reversion), beveger enkelte segmenter seg raskt mot normale nivåer, og visse segmenter mot nivåer over det normale. Ledelsens skjønnsmessige ekspertvurdering er at effektene av pandemien på de langsiktige utsiktene for bedrifter i noen av disse segmentene ikke vil bli normalisert like raskt som CCI tilsier. Følgelig ble CCI per 31. desember 2021 justert ved å utsette gjenvinningen. Effekten av justeringen var at ECL økte med 388 millioner kroner sammenliknet med ECL-nivået før justeringen. Flere scenarier For å reflektere det ikke-lineære forholdet mellom negativ utvikling i kredittrisiko og ECL inkluderes flere scenarier i vurderingen av vesentlig økning i kredittrisiko og i målingen av ECL. DNB bruker det grunnleggende scenariet for hver risikodriver som utgangspunkt, og derfra er CCI- og PD-kurver utledet som beskrevet over. Alternative scenarier modelleres som linjer i en sannsynlighetsfordeling rundt grunnlinjen. Denne metoden innebærer at hvert scenario representerer en persentil på sannsynlighetsfordelingen hvor hvert persentil representerer en mulig utvikling i kredittrisiko avhengig av den makroøkonomiske utviklingen. Sannsynlighetsfordelingens bredde for det enkelte segment avhenger av den historiske volatiliteten i sammenhengen mellom utviklingen i risiko- drivere og utviklingen i kredittrisiko og ECL. Dette resulterer i en sammenheng hvor høyere volatilitet i et segment, som følge av endring i rele- vante risikodrivere, gir et relativt sett større gap mellom grunnlinjen og de ytre persentilene i fordelingen. Sensitiviteter For å beregne forventet kredittap i gruppe 1 og 2 bruker DNB en rekke makroøkonomiske variabler hvor hver variabel blir tilordnet flere alternative sannsynlighetsscenarioer. Makroøkonomiske variabler påvirker hverandre i den forstand at endring i prognosene til en variabel sannsynligvis vil påvirke prognosene til de andre variablene. Videre vil en svekking av makroprognoser normalt medføre at flere kunder vil migrere fra gruppe 1 og 2 til gruppe 2 og 3. Komparative sensitivitetsanalyser for hver makroøkonomiske variabel, isolert sett, vil derfor ikke bidra med relevant sensitivitetsinformasjon. DNB har simulert et alternativt nedsidescenario for relevante makroprognoser. Scenarioet skal beskrive en mulig nedside i forhold til scenarioet som brukes for å beregne det forventete kredittapet som er innregnet i regnskapet. Hver makrovariabel blir tilordnet en alternativ lavere forventning for hver periode i prognoseperioden. Tabellen nedenfor viser den gjennomsnittlige endringen i makrovariablene i det alternative scenarioet, sammenliknet med basisscenarioet i prognoseperioden, uttrykt i prosent. I det simulerte alternative scenarioet vil forventet kredittap i gruppe 1 og 2 øke med om lag 30 prosent sammenliknet med kredittap i gruppe 1 og 2 som er innregnet i regnskapet per 31. desember 2021. DNB-konsernet – Årsrapport 2021182 182 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note K6 Måling av forventet kredittap (forts.) Makroprognosene innarbeides i kredittsyklusindeksen (credit cycle index, CCI). CCI viser sammenhengen mellom historisk observerte mislig- hold og relevante makrofaktorer. Plasseringen på indeksen indikerer om den nåværende tilstanden i økonomien for et gitt segment er bedre eller verre enn normalt. Prognosene blir brukt til å framskrive utviklingen for indeksen i prognoseperioden. Etter prognoseperioden antas CCI å konvergere tilbake til det langsiktige gjennomsnittet. Dette innebærer at kredittsyklusen returnerer til en normal tilstand (det langsiktige gjennom- snittet). CCI blir videre brukt til å utlede en grunnlinje for PD-kurven for hvert instrument som følger utviklingen i CCI. Når CCI går mot bedre tider, vil PD alt annet like bli lavere og motsatt. Når de oppdaterte makroprognosene medfører at kredittsyklusindeksen ikke representerer ledelsens syn på de forventede forretningsmessige og finansielle utviklingene, vil det utøves profesjonelt skjønn for å sikre at ledelsens syn blir bedre reflektert i den benyttede kredittsyklus- indeksen. Skjønnsmessige ekspertvurderinger (expert credit judgement) Vurderingene av makroprognosene og effekten av de framskrevne kredittsyklusindeksene (credit cycle index, CCI) er viktige skjønnsmessige vurderinger, og DNB har etablert et rådgivende forum for konsernets finansdirektør som skal ta for seg disse vurderingene. Forumets oppgave er å vurdere om framskreven CCI for hvert segment gjenspeiler ledelsens syn på den forventede framtidige økonomiske utviklingen. Når framskrivningene for kredittsyklusen ikke gjenspeiler ledelsens syn på de forventede forretningsmessige og økonomiske effektene, har profesjonelt skjønn blitt anvendt for å sikre at ledelsens syn er bedre reflektert i CCI-en som brukes. Fra og med 31. desember 2021 ble det foretatt en modelljustering av enkelte segmenter. Segmentet rigger og offshore forsyningsskip (OSV) blir anslått basert på spotrater og utnyttelsesgrader for flytende halvt nedsenkbare borerigger og boreskip. Segmentet utfordres i dag av flere strukturelle endringer, og det er stor variasjon i prissetting og utnyttelse av ulike typer rigger og flytende halvt nedsenkbare borerigger og boreskip. Følgelig er modellprognosene basert på historisk statistisk analyse, kombinert med prognoser for framtidige rater for flytende halvt nedsenkbare borerigger og boreskip, ikke ansett å være representativ for den nåværende situasjonen i segmentet som helhet. Segmentets CCI er justert for effekten av en økning i ECL på 226 millioner kroner sammenliknet med ECL-nivået før justeringen. Grunnet positive makroprognoser kombinert med modellens antakelse om bevegelse tilbake til gjennomsnittet (mean reversion), beveger enkelte segmenter seg raskt mot normale nivåer, og visse segmenter mot nivåer over det normale. Ledelsens skjønnsmessige ekspertvurdering er at effektene av pandemien på de langsiktige utsiktene for bedrifter i noen av disse segmentene ikke vil bli normalisert like raskt som CCI tilsier. Følgelig ble CCI per 31. desember 2021 justert ved å utsette gjenvinningen. Effekten av justeringen var at ECL økte med 388 millioner kroner sammenliknet med ECL-nivået før justeringen. Flere scenarier For å reflektere det ikke-lineære forholdet mellom negativ utvikling i kredittrisiko og ECL inkluderes flere scenarier i vurderingen av vesentlig økning i kredittrisiko og i målingen av ECL. DNB bruker det grunnleggende scenariet for hver risikodriver som utgangspunkt, og derfra er CCI- og PD-kurver utledet som beskrevet over. Alternative scenarier modelleres som linjer i en sannsynlighetsfordeling rundt grunnlinjen. Denne metoden innebærer at hvert scenario representerer en persentil på sannsynlighetsfordelingen hvor hvert persentil representerer en mulig utvikling i kredittrisiko avhengig av den makroøkonomiske utviklingen. Sannsynlighetsfordelingens bredde for det enkelte segment avhenger av den historiske volatiliteten i sammenhengen mellom utviklingen i risiko- drivere og utviklingen i kredittrisiko og ECL. Dette resulterer i en sammenheng hvor høyere volatilitet i et segment, som følge av endring i rele- vante risikodrivere, gir et relativt sett større gap mellom grunnlinjen og de ytre persentilene i fordelingen. Sensitiviteter For å beregne forventet kredittap i gruppe 1 og 2 bruker DNB en rekke makroøkonomiske variabler hvor hver variabel blir tilordnet flere alternative sannsynlighetsscenarioer. Makroøkonomiske variabler påvirker hverandre i den forstand at endring i prognosene til en variabel sannsynligvis vil påvirke prognosene til de andre variablene. Videre vil en svekking av makroprognoser normalt medføre at flere kunder vil migrere fra gruppe 1 og 2 til gruppe 2 og 3. Komparative sensitivitetsanalyser for hver makroøkonomiske variabel, isolert sett, vil derfor ikke bidra med relevant sensitivitetsinformasjon. DNB har simulert et alternativt nedsidescenario for relevante makroprognoser. Scenarioet skal beskrive en mulig nedside i forhold til scenarioet som brukes for å beregne det forventete kredittapet som er innregnet i regnskapet. Hver makrovariabel blir tilordnet en alternativ lavere forventning for hver periode i prognoseperioden. Tabellen nedenfor viser den gjennomsnittlige endringen i makrovariablene i det alternative scenarioet, sammenliknet med basisscenarioet i prognoseperioden, uttrykt i prosent. I det simulerte alternative scenarioet vil forventet kredittap i gruppe 1 og 2 øke med om lag 30 prosent sammenliknet med kredittap i gruppe 1 og 2 som er innregnet i regnskapet per 31. desember 2021. NOTE K6 Måling av forventet kredittap (forts.) DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 / 183 Note K6 Måling av forventet kredittap (forts.) Følgende tabell viser utvalgte makroøkonomiske variabler som utgjør basis-scenarioet for perioden 2021 til 2023 benyttet i DNBs modell for å beregne kredittapet som er innregnet i regnskapet, sammenliknet med basis-scenarioet i det alternative scenarioet. Alle variablene representerer et årlig estimat. Utvalgte makrovariabler benyttet for å beregne ECL innregnet i regnskapet og alternativt scenario Basis-scenario i det Basis-scenario i regnskapet alternative regnskapet 2021 2022 2023 2021 2022 2023 Global BNP, årlig vekst 5,5 4,3 3,6 5,5 2,8 1,2 Fremvoksende økonomier BNP, årlig vekst 6,2 5,1 4,8 6,2 3,3 1,6 Svensk BNP, årlig vekst 4,1 3,0 1,8 4,1 1,9 0,4 Oljepris per fat 72 73 75 72 70 60 Norske bruktboligpriser, årlig vekst 9,1 3,0 2,4 9,1 (0,1) (10,0) Norskregistrert arbeidsledighet, prosent 3,0 2,2 2,2 3,0 3,0 3,7 3-måneders NIBOR rente 0,5 1,3 1,6 0,5 1,6 3,8 Følgende tabell viser en oversikt over makroprognosene som er inkludert i tapsmodellen. Tabellen inkluderer den gjennomsnittlige nedsiden som er innarbeidet i hver makrovariabel i det alternative scenarioet. Endring fra gjennomsnittlig nivå på basis-scenario benyttet for å beregne kredittap innregnet i regnskap, til gjennomsnittlig nivå på basis-scenario benyttet i det alternative scenarioet Endring Global BNP (prosentpoeng) (1,2) Framvoksende økonomier BNP (prosentpoeng) (1,5) Oljepris (prosentpoeng) (13,0) BNP Fastlands-Norge (prosentpoeng) (0,7) Norsk konsumprisindeks (prosentpoeng) 0,8 Bruktboligpriser (prosentpoent (6,1) Norskregistrert arbeidsledighet (prosentpoeng) 0,9 3-måneders NIBOR rente (prosentpoeng) 1,1 Svensk BNP (prosentpoeng) (0,7) Leiepriser norske forretningsbygg (prosent) (8,1) Laksepriser (prosent) (6,2) Flytende halvt nedsenkbare borerigger og boreskip (prosent) (15,8) Total utnyttelsesgrad flytende halvt nedsenkbare borerigger (prosent) (10,4) VLCC spotrate (prosent) (17,4) Capesize spotrate (prosent) (24,6) VLCC spotrate (prosent) (7,4) En av de største eksponeringene i gruppe 1 og 2 er utlån til privatkunder. Dette omfatter boliglån, kredittkort og forbruksfinansiering. I tillegg til spesifikke kundeparameter er porteføljens ECL estimert basert på norsk boligprisindeks, norske renter til husholdninger, gjeldsgrad til hus- holdninger og arbeidsledighetsrate. I det simulerte alternative scenarioet, hvor alle disse parameterne har mindre gunstige prognoser, vil ECL i gruppe 1 og 2 øke med om lag 23 prosent for privatkundeporteføljen, sammenliknet med ECL målt per 31. desember 2021 på den samme porteføljen og grupper. DNB har videre undersøkt effekten av ikke-linearitet i ECL for gruppe 1 og 2. Hvis bare basisscenarioet blir benyttet til å beregne forventede kredittap, og man dermed ekskluderer sannsynlighetsfordelingens alternative scenarioer, vil ECL per 31. desember 2021 minske med 6 prosent. Beregning av forventet kredittap Vurderingen av en vesentlig endring i kredittrisiko og målingen av ECL baserer seg på parametere som allerede er i bruk i oppfølgingen av kredittrisiko og i målingen av kapitalbehov: PD, LGD og EAD. Parameterne er justert og brukt i beregningen av et forventningsrett ECL-estimat. Sannsynlighet for mislighold (PD) DNB anvender en rekke ulike modeller for å bestemme en kundes PD. Valg av modell avhenger av om det er en privat- eller bedriftskunde og hvilken bransje kunden opererer innenfor. Utviklingen i kundens PD er en nøkkelkomponent i DNBs overvåkning av kredittrisiko i porteføljen, se note K5 Styring av kredittrisiko, og en tilpasset IRB PD benyttes både i målingen av ECL og i vurderingen av om det har vært vesentlig økning i kredittrisiko etter førstegangsinnregning. For å fastsette PD i beregninger av kapitaldekning har DNB fått innvilget tillatelse til å benytte interne kredittmodeller (Internal Ratings Based, IRB). Disse modellene er konservative og reflekterer i liten grad konjunkturfølsomheten. For ECL- målingen er det behov for å generere en PD som er fremadskuende og tar hensyn til all tilgjengelig relevant informasjon. Redegjørelse og resultater Årsregnskap DNB-konsernet 183 NOTE K6 Måling av forventet kredittap (forts.) 184 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note K6 Måling av forventet kredittap (forts.) Dette er avgjørende for å kunne gi et forventningsrett og sannsynlighetsvektet estimat av ECL. For å kunne bruke PD i ECL-målingen er det gjort fire tilpasninger i PD:  makroøkonomiske scenarier er reflektert  konvertering til forventningsrett, fremadskuende PD  konvertering av 12-måneders PD til levetids-PD  fjerning av sikkerhetsmarginen for konservatisme i PD-estimatet Disse tilpasningene innebærer at PD-er som brukes i ECL-beregningene, reflekterer ledelsens syn på endringer i konjunkturene, og at alle PD- estimater er forventningsrette. To typer PD-er (IFRS modifisert) er generert og brukt i beregningen av ECL:  En 12-måneders PD er sannsynligheten for at mislighold inntreffer i løpet av de neste 12 månedene (eller over gjenstående levetid hvis denne er kortere enn 12 måneder). Denne er brukt til å beregne 12-måneders ECL.  En PD over instrumentets levetid er sannsynligheten for mislighold beregnet på årsbasis for den resterende levetiden til et finansielt instrument. Denne brukes til å vurdere om det har vært vesentlig økning i risiko siden førstegangsinnregning og til å beregne ECL over forventet levetid. Tapsgrad ved mislighold (LGD) LGD er den andel av EAD som forventes tapt dersom kunden misligholder sine forpliktelser. Beregningen tar blant annet hensyn til sikkerheter knyttet til engasjementet, framtidig kontantstrøm og andre relevante faktorer. På samme måte som for PD-er bruker DNB IRB LGD-er i kapitaldekningen. For å konvertere IRB LGD-er til IFRS LGD-er er det gjort fire justeringer:  makroøkonomiske scenarier er reflektert  effektiv rente er brukt til å diskontere estimerte framtidige kontantstrømmer  fjernet konservatisme for å generere nøytrale forventningsrette framskrivninger i stedet for nedgangskonjunktur og myndighetspålagte gulv  fjernet estimerte indirekte kostnader knyttet til realisasjon av sikkerheter Disse justeringene innebærer at LGD-ene som brukes for ECL-målingen, reflekterer ledelsens forventninger til endringer i konjunkturene og at alle LGD-estimater er forventningsrette. Eksponering ved mislighold (EAD) EAD angir andel av bevilget engasjement som forventes å være trukket ved et eventuelt framtidig mislighold. EAD er justert for å reflektere kontraktsfestede innbetalinger av hovedstol, rente og forventet førtidig innbetaling. Kredittkonverteringsfaktoren som brukes i EAD, gir et anslag på hvor stor andel av ubenyttet kredittbevilgning som forventes å ha blitt trukket på tidspunkt for mislighold. Vesentlig økning i kredittrisiko (gruppering) Vurderingen av en vesentlig økning i kredittrisiko er basert på en kombinasjon av kvantitative og kvalitative indikatorer og absolutte kriterier. En vesentlig økning i kredittrisiko har inntruffet når en eller flere av forutsetningene nedenfor er oppfylt. Kvantitative kriterier Fastsettelsen av en vesentlig økning i kredittrisiko blir gjort ved å sammenlikne det man på tidspunktet for første gangs innregning forventet at levetids-PD skulle være på rapporteringstidspunktet med det levetids PD faktisk er på rapporteringstidspunktet. Dersom faktisk levetids-PD på rapporteringstidspunktet er høyere enn det man forventet at den skulle være, vurderes det om økningen er vesentlig. En økning i levetids-PD med en faktor på 2,5 eller mer fra førstegangsinnregning er vurdert å være en vesentlig økning i kredittrisiko. Denne grensen er satt på grunnlag av hvor stor økning i kredittrisiko som vil medføre tettere oppfølging av kunden for å sikre at det tas hensikts- messige kreditt- og forretningsbeslutninger. I tillegg må endringen i PD utgjøre minimum 0,6 prosentpoeng for at økningen i kredittrisiko skal anses å være vesentlig. I den øvre enden av risikoskalaen kreves en endring på 7,5 prosentpoeng eller mer for at økningen i kredittrisiko skal være vesentlig selv om endringen er mindre enn 2,5 ganger levetids-PD. Disse grensene reflekterer den høyere sensitiviteten for økt kredittrisiko i den nedre enden av risikoskalaen og den lavere sensitiviteten i den øvre enden av risikoskalaen. Som en del av DNBs kredittrisikostyring bruker konsernet en risikoklassifisering hvor alle kunder er klassifisert på en koherent skala. Dette innebærer at en risikoklasse har samme forklaringskraft uavhengig av segment, geografi og produkt. DNB bruker derfor en felles grense for alle finansielle instrumenter på hva som utgjør en vesentlig økning i kredittrisiko. For ytterligere informasjon om DNBs risikoskala og -klassifisering henvises det til note K5 Styring av kredittrisiko. DNB-konsernet – Årsrapport 2021184 184 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note K6 Måling av forventet kredittap (forts.) Dette er avgjørende for å kunne gi et forventningsrett og sannsynlighetsvektet estimat av ECL. For å kunne bruke PD i ECL-målingen er det gjort fire tilpasninger i PD:  makroøkonomiske scenarier er reflektert  konvertering til forventningsrett, fremadskuende PD  konvertering av 12-måneders PD til levetids-PD  fjerning av sikkerhetsmarginen for konservatisme i PD-estimatet Disse tilpasningene innebærer at PD-er som brukes i ECL-beregningene, reflekterer ledelsens syn på endringer i konjunkturene, og at alle PD- estimater er forventningsrette. To typer PD-er (IFRS modifisert) er generert og brukt i beregningen av ECL:  En 12-måneders PD er sannsynligheten for at mislighold inntreffer i løpet av de neste 12 månedene (eller over gjenstående levetid hvis denne er kortere enn 12 måneder). Denne er brukt til å beregne 12-måneders ECL.  En PD over instrumentets levetid er sannsynligheten for mislighold beregnet på årsbasis for den resterende levetiden til et finansielt instrument. Denne brukes til å vurdere om det har vært vesentlig økning i risiko siden førstegangsinnregning og til å beregne ECL over forventet levetid. Tapsgrad ved mislighold (LGD) LGD er den andel av EAD som forventes tapt dersom kunden misligholder sine forpliktelser. Beregningen tar blant annet hensyn til sikkerheter knyttet til engasjementet, framtidig kontantstrøm og andre relevante faktorer. På samme måte som for PD-er bruker DNB IRB LGD-er i kapitaldekningen. For å konvertere IRB LGD-er til IFRS LGD-er er det gjort fire justeringer:  makroøkonomiske scenarier er reflektert  effektiv rente er brukt til å diskontere estimerte framtidige kontantstrømmer  fjernet konservatisme for å generere nøytrale forventningsrette framskrivninger i stedet for nedgangskonjunktur og myndighetspålagte gulv  fjernet estimerte indirekte kostnader knyttet til realisasjon av sikkerheter Disse justeringene innebærer at LGD-ene som brukes for ECL-målingen, reflekterer ledelsens forventninger til endringer i konjunkturene og at alle LGD-estimater er forventningsrette. Eksponering ved mislighold (EAD) EAD angir andel av bevilget engasjement som forventes å være trukket ved et eventuelt framtidig mislighold. EAD er justert for å reflektere kontraktsfestede innbetalinger av hovedstol, rente og forventet førtidig innbetaling. Kredittkonverteringsfaktoren som brukes i EAD, gir et anslag på hvor stor andel av ubenyttet kredittbevilgning som forventes å ha blitt trukket på tidspunkt for mislighold. Vesentlig økning i kredittrisiko (gruppering) Vurderingen av en vesentlig økning i kredittrisiko er basert på en kombinasjon av kvantitative og kvalitative indikatorer og absolutte kriterier. En vesentlig økning i kredittrisiko har inntruffet når en eller flere av forutsetningene nedenfor er oppfylt. Kvantitative kriterier Fastsettelsen av en vesentlig økning i kredittrisiko blir gjort ved å sammenlikne det man på tidspunktet for første gangs innregning forventet at levetids-PD skulle være på rapporteringstidspunktet med det levetids PD faktisk er på rapporteringstidspunktet. Dersom faktisk levetids-PD på rapporteringstidspunktet er høyere enn det man forventet at den skulle være, vurderes det om økningen er vesentlig. En økning i levetids-PD med en faktor på 2,5 eller mer fra førstegangsinnregning er vurdert å være en vesentlig økning i kredittrisiko. Denne grensen er satt på grunnlag av hvor stor økning i kredittrisiko som vil medføre tettere oppfølging av kunden for å sikre at det tas hensikts- messige kreditt- og forretningsbeslutninger. I tillegg må endringen i PD utgjøre minimum 0,6 prosentpoeng for at økningen i kredittrisiko skal anses å være vesentlig. I den øvre enden av risikoskalaen kreves en endring på 7,5 prosentpoeng eller mer for at økningen i kredittrisiko skal være vesentlig selv om endringen er mindre enn 2,5 ganger levetids-PD. Disse grensene reflekterer den høyere sensitiviteten for økt kredittrisiko i den nedre enden av risikoskalaen og den lavere sensitiviteten i den øvre enden av risikoskalaen. Som en del av DNBs kredittrisikostyring bruker konsernet en risikoklassifisering hvor alle kunder er klassifisert på en koherent skala. Dette innebærer at en risikoklasse har samme forklaringskraft uavhengig av segment, geografi og produkt. DNB bruker derfor en felles grense for alle finansielle instrumenter på hva som utgjør en vesentlig økning i kredittrisiko. For ytterligere informasjon om DNBs risikoskala og -klassifisering henvises det til note K5 Styring av kredittrisiko. NOTE K6 Måling av forventet kredittap (forts.) DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 / 185 Note K6 Måling av forventet kredittap (forts.) Det er ingen automatikk i at en låntaker som innvilges forlengelser eller utsettelse av innbetalinger blir ansett å ha en vesentlig økning i kreditt- risiko. Det blir nøye vurdert hvorvidt kredittrisikoen har økt vesentlig og det er usannsynlig at låntakeren vil gjenvinne sin kredittverdighet og dermed er innvilget betalingslettelse (forbearance), eller hvorvidt låntakeren bare opplever en midlertidig likviditetsbegrensning for eksempel som følge av nedstengningstiltak knyttet til koronasituasjonen. Som utgangspunkt vil en endring i de makroøkonomiske prognosene påvirke vurderingen av vesentlig økning i kundens kredittrisiko, da dette vil påvirke det overordnede synet på den økonomiske situasjonen for det relevante. Kvalitative kriterier Kvalitativ informasjon er normalt reflektert gjennom PD-modellene for de enkelte kundegruppene. Absolutte kriterier Absolutte kriterier blir brukt, og en vesentlig økning i kredittrisiko har inntruffet hvis:  kunden er 30 dager over forfall på kontraktens betalingsforpliktelser  det er gitt betalingslettelser (forbearance) til en kunde i finansielle vanskeligheter som ikke er alvorlig nok til at kunden er klassifisert som kredittforringet Sensitiviteter DNB har utført en sensitivitetsanalyse på terskelverdien til vesentlig økning i kredittrisiko som er benyttet til å måle ECL i gruppe 1 og 2. Hvis det brukes en terskelverdi på 1,5 ganger levetids-PD for å fastsette den vesentlige økning i kredittrisikoen, som alternativ til terskelverdien på 2,5, vil flere eksponeringer migrere fra gruppe 1 til gruppe 2 og ECL i gruppe 1 og 2 vil øke med 3 prosent sammenliknet med ECL ved årsslutt 2021. Hvis i stedet en terskelverdi på 3,5 ganger levetids-PD blir benyttet, vil ECL reduseres med 1 prosent sammenliknet med ECL ved årsslutt 2021. Definisjonen av mislighold og kredittforringede eksponeringer i gruppe 3 Definisjonen av kredittforringet er sammenstilt med definisjonen av mislighold brukt for kapitalstyring. Et finansielt instrument skal anses som misligholdt dersom et krav er forfalt med mer enn 90 dager hvor forfalt beløp er større enn 2 000 kroner og mer enn 1 prosent av debitorens totale engasjement, og hvor misligholdet ikke skyldes forsinkelser eller tilfeldige forhold hos motparten. Et engasjement skal også anses som misligholdt dersom DNB:  som følge av svekket kredittverdighet hos motparten foretar nedskrivning, og beløpet ikke er uvesentlig  avtaler endringer i vilkårene som følge av betalingsproblemer hos motparten, og det må antas at dette reduserer verdien av kontant- strømmen med et ikke uvesentlig beløp  som følge av svekket kredittverdighet hos motparten avhender en fordring til underkurs og underkursen ikke er uvesentlig  har grunnlag for å anta at det vil bli åpnet gjeldsforhandling, konkurs eller offentlig administrasjon hos motparten  av andre grunner antar at forpliktelsen ikke vil bli oppfylt (antesipert mislighold) Et engasjement skal vurderes som antesipert misligholdt dersom det er sannsynlig at kunden ikke vil ha betjeningsevne for sine samlede gjelds- forpliktelser innenfor sin ordinære drift (unlikeliness to pay). Når en kunde skal overføres fra gruppe 3, klassifisert som kredittforringet eller misligholdt, til gruppe 1 og 2, friskmeldt, vil kunden bli presentert i gruppe 3 i en karensperiode på 3 eller 12 måneder. Kunden vil likevel ha ECL-levetidsavsetninger i gruppe 2 fra ECL-modellen i denne perioden. Måling av forventet kredittap for kredittforringede finansielle instrumenter Når en kunde er kredittforringet (gruppe 3), blir sannsynligheten for mislighold satt til 100 prosent. I DNB blir forventet kredittap (ECL) for kredittforringede finansielle instrumenter med en eksponering på over 5 millioner kroner beregnet individuelt per kunde og uten bruk av modell. ECL-avsetningen er estimert som forskjellen mellom balanseført verdi og netto nåverdi av de estimerte framtidige kontantstrømmene, diskontert med den opprinnelige effektive renten. De estimerte framtidige kontantstrømmene er basert på utviklingen i kundens eksponering, tidligere erfaring med kunden, det sannsynlige resultatet av forhandlinger og forventet makroøkonomisk utvikling som vil påvirke kundens forventede kontantstrøm. Dersom eksponeringen er sikret, vil verdien av sikkerheten i et fortsatt drift-scenario bli inkludert i de estimerte framtidige kontantstrømmene, uavhengig om overtakelse er sannsynlig eller ikke. Metodikken for beregning av ECL er gjenstand for kontinuerlig forbedring, og i løpet av 2021 oppdaterte DNB metodikken for beregning av ECL for kredittforringede finansielle instrumenter (gruppe 3) knyttet til kunder med engasjementer på over 50 millioner kroner. Formålet var å bedre reflektere de faktiske løsningene som vurderes for kunder med finansielle utfordringer. Den nye metodikken øker antallet scenarioer som må vurderes. ECL blir estimert basert på vektet ECL fra de ulike scenarioene. Scenarioene skal representere de faktiske scenarioene for en kunde i finansielle problemer, men generelt skal tre ulike scenarioer vurderes. Redegjørelse og resultater Årsregnskap DNB-konsernet 185 NOTE K6 Måling av forventet kredittap (forts.) 186 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note K6 Måling av forventet kredittap (forts.)  Fortsatt drift: Hva er sannsynligheten for en utvikling hvor all gjeld blir tilbakebetalt uten ettergivelser gjennom gjeldskonvertering eller konstatering av nedskrivninger. ECL i dette scenarioet er null.  Restrukturering: Hva er sannsynligheten for en utvikling hvor kunden må restrukturere kapitalstrukturen for å kunne opprettholde fortsatt drift, og hva er ECL for DNB i en slik restrukturering?  Likvidasjon: Hva er sannsynligheten for at selskapet blir likvidert gjennom konkurs, styrt avvikling osv., og hva er ECL for DNB i dette scenarioet? ECL innenfor hvert scenario, og sannsynligheten for at det enkelte scenario inntreffer, vil avhenge av både markedsforhold og kundespesifikke faktorer. Summen av scenariovektene skal alltid være 100 prosent. Hvis et scenario er høyst usannsynlig, kan sannsynligheten settes til null. ECL innenfor restruktureringsscenarioet vil avhenge av diskontert nåverdi av kundens framtidige kontantstrømmer, i tillegg til det forventede gjeldsnivået som de ulike interessentene kan bli enige om i en restrukturering. ECL i likvidasjonsscenarioet vil avhenge av forventet realisasjonsverdi fra sikkerheter gitt et salg av eiendeler som følge av konkurs eller en gjennom en styrt avvikling. Endringene som ble gjort ved oppdatering av metodikken hadde ingen vesentlig effekt på konsernets ECL-estimat. For bedriftskunder med engasjementer på under 50 millioner kroner er hovedscenarioet likvidasjon. ECL er derfor primært avhengig av forventede realisasjonsverdier fra salg av sikkerheter. I denne verdsettelsen vil man normalt inkludere to utfall for å reflektere usikkerheten i estimatet. For kredittforringede personkunder med engasjementer på over 5 millioner kroner gjør man en individuell vurdering av sikkerheter og gjeldsbetjeningsevne for å fastsette ECL. For kredittforringede kunder med engasjementer på under 5 millioner kroner anvender man en porteføljetilnærming for å fastsette ECL. Estimatet beregnes ved å finne diskonterte verdier av sikkerheter for et representativt utvalg kunder i mislighold. Den forventede gjenvinningsgraden blir deretter anvendt på kunder med tilsvarende egenskaper som kundene i utvalget. Når en kunde er i en 3- eller 12-måneders karensperiode etter mislighold, vil kunden fortsatt bli presentert i gruppe 3, men med forventet kredittap som for i gruppe 1 eller 2 fra ECL-modellen. Sensitiviteter DNB har utført en sensitivitetsanalyse på engasjementene i gruppe 3 med høyest ECL. Hvis sannsynlighetsvektingen av det mest negative scenarioet økte med 10 prosent, ville verdien av ECL knyttet til gruppe 3 øke med 5 prosent. DNBs prosedyrer for konstatering av tap DNB konstaterer og reduserer dermed balanseført verdi av en finansiell eiendel når det ikke er rimelige forventninger om gjenvinning. Det kan for eksempel være tilfelle når en rettsinstans har kommet til en endelig beslutning, en beslutning om ettergivelse av gjeld er tatt eller en overens- komst om gjeldssanering er inngått. Konstatering kan gjelde hele eiendelen eller en andel av eiendelen og kan utgjøre en fraregningshendelse. DNB opprettholder det rettslige kravet mot kunder selv om konstateringen er gjennomført. For bedriftskunder er det en forskjell mellom interne konstateringer og gjeldsettergivelse. I sistnevnte tilfelle opprettholder DNB ikke det rettslige kravet. Usikkerhet ved måling Måling av forventet kredittap innebærer økt kompleksitet, og ledelsen må vise profesjonelt skjønn for mange av de viktigste forutsetningene som er brukt som input i målingen. For gruppe 1 og 2 er estimatusikkerhet i ECL-beregningen relatert til fastsettelsen av PD, LGD og EAD. Dette gjelder både ved benyttelse av historiske data i utviklingen og kalibreringen av modeller og ved utøvelse av skjønn ved fastsettelsen av disse parameterne som del av kredittprosessen. Videre, beslutningen om hvordan segmenteringen av låneporteføljen skal gjøres, identifisering av relevante risikodrivere for hvert segment og prognosene for hver risikodriver skaper også estimatusikkerhet. Andre områder med vesentlig estimatusikkerhet er fastsettelsen av flere framtidige økonomiske scenarier, estimering av forventet levetid, vurdering av vesentlig økning i kredittrisiko og beslutning om kriteriet for mislighold er oppfylt. For eksponeringer i gruppe 3 hvor ECL er målt individuelt per kunde, anvendes betydelig skjønn ved fastsettelse av forutsetningene som er benyttet for kundens framtidige kontantstrøm og forutsetninger relatert til verdsettelsen av sikkerheter, inkludert tidspunktet for den potensielle overtakelsen av sikkerheter. Sensitiviteter er vist separat ovenfor. DNB-konsernet – Årsrapport 2021186 186 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note K6 Måling av forventet kredittap (forts.)  Fortsatt drift: Hva er sannsynligheten for en utvikling hvor all gjeld blir tilbakebetalt uten ettergivelser gjennom gjeldskonvertering eller konstatering av nedskrivninger. ECL i dette scenarioet er null.  Restrukturering: Hva er sannsynligheten for en utvikling hvor kunden må restrukturere kapitalstrukturen for å kunne opprettholde fortsatt drift, og hva er ECL for DNB i en slik restrukturering?  Likvidasjon: Hva er sannsynligheten for at selskapet blir likvidert gjennom konkurs, styrt avvikling osv., og hva er ECL for DNB i dette scenarioet? ECL innenfor hvert scenario, og sannsynligheten for at det enkelte scenario inntreffer, vil avhenge av både markedsforhold og kundespesifikke faktorer. Summen av scenariovektene skal alltid være 100 prosent. Hvis et scenario er høyst usannsynlig, kan sannsynligheten settes til null. ECL innenfor restruktureringsscenarioet vil avhenge av diskontert nåverdi av kundens framtidige kontantstrømmer, i tillegg til det forventede gjeldsnivået som de ulike interessentene kan bli enige om i en restrukturering. ECL i likvidasjonsscenarioet vil avhenge av forventet realisasjonsverdi fra sikkerheter gitt et salg av eiendeler som følge av konkurs eller en gjennom en styrt avvikling. Endringene som ble gjort ved oppdatering av metodikken hadde ingen vesentlig effekt på konsernets ECL-estimat. For bedriftskunder med engasjementer på under 50 millioner kroner er hovedscenarioet likvidasjon. ECL er derfor primært avhengig av forventede realisasjonsverdier fra salg av sikkerheter. I denne verdsettelsen vil man normalt inkludere to utfall for å reflektere usikkerheten i estimatet. For kredittforringede personkunder med engasjementer på over 5 millioner kroner gjør man en individuell vurdering av sikkerheter og gjeldsbetjeningsevne for å fastsette ECL. For kredittforringede kunder med engasjementer på under 5 millioner kroner anvender man en porteføljetilnærming for å fastsette ECL. Estimatet beregnes ved å finne diskonterte verdier av sikkerheter for et representativt utvalg kunder i mislighold. Den forventede gjenvinningsgraden blir deretter anvendt på kunder med tilsvarende egenskaper som kundene i utvalget. Når en kunde er i en 3- eller 12-måneders karensperiode etter mislighold, vil kunden fortsatt bli presentert i gruppe 3, men med forventet kredittap som for i gruppe 1 eller 2 fra ECL-modellen. Sensitiviteter DNB har utført en sensitivitetsanalyse på engasjementene i gruppe 3 med høyest ECL. Hvis sannsynlighetsvektingen av det mest negative scenarioet økte med 10 prosent, ville verdien av ECL knyttet til gruppe 3 øke med 5 prosent. DNBs prosedyrer for konstatering av tap DNB konstaterer og reduserer dermed balanseført verdi av en finansiell eiendel når det ikke er rimelige forventninger om gjenvinning. Det kan for eksempel være tilfelle når en rettsinstans har kommet til en endelig beslutning, en beslutning om ettergivelse av gjeld er tatt eller en overens- komst om gjeldssanering er inngått. Konstatering kan gjelde hele eiendelen eller en andel av eiendelen og kan utgjøre en fraregningshendelse. DNB opprettholder det rettslige kravet mot kunder selv om konstateringen er gjennomført. For bedriftskunder er det en forskjell mellom interne konstateringer og gjeldsettergivelse. I sistnevnte tilfelle opprettholder DNB ikke det rettslige kravet. Usikkerhet ved måling Måling av forventet kredittap innebærer økt kompleksitet, og ledelsen må vise profesjonelt skjønn for mange av de viktigste forutsetningene som er brukt som input i målingen. For gruppe 1 og 2 er estimatusikkerhet i ECL-beregningen relatert til fastsettelsen av PD, LGD og EAD. Dette gjelder både ved benyttelse av historiske data i utviklingen og kalibreringen av modeller og ved utøvelse av skjønn ved fastsettelsen av disse parameterne som del av kredittprosessen. Videre, beslutningen om hvordan segmenteringen av låneporteføljen skal gjøres, identifisering av relevante risikodrivere for hvert segment og prognosene for hver risikodriver skaper også estimatusikkerhet. Andre områder med vesentlig estimatusikkerhet er fastsettelsen av flere framtidige økonomiske scenarier, estimering av forventet levetid, vurdering av vesentlig økning i kredittrisiko og beslutning om kriteriet for mislighold er oppfylt. For eksponeringer i gruppe 3 hvor ECL er målt individuelt per kunde, anvendes betydelig skjønn ved fastsettelse av forutsetningene som er benyttet for kundens framtidige kontantstrøm og forutsetninger relatert til verdsettelsen av sikkerheter, inkludert tidspunktet for den potensielle overtakelsen av sikkerheter. Sensitiviteter er vist separat ovenfor. NOTE K7 Kreditteksponering og sikkerheter DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 / 187 Note K7 Kreditteksponering og sikkerheter Kreditteksponering og sikkerheter per 31. desember 2021 DNB-konsernet Maksimal eksponering Sikkerhet i Sikkerhet i Øvrig Beløp i millioner kroner for kredittrisiko eiendom verdipapirer sikkerhet 1) Fordringer på sentralbanker 296 125 22 600 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 44 959 28 023 Utlån til kunder 1 744 922 1 104 277 84 547 297 395 Sertifikater og obligasjoner 425 267 Finansielle derivater 135 400 48 79 553 Andre eiendeler 29 481 Sum maksimal eksponering for kredittrisiko i balansen 2 676 154 1 104 277 135 218 376 948 Garantier 10 514 4 5 035 Udisponerte kredittrammer og tilbud 668 207 149 256 91 554 Andre forpliktelser 95 904 3 351 8 807 Sum maksimal eksponering for kredittrisiko utenfor balansen 774 624 152 611 105 396 Totalt 3 450 778 1 256 888 135 218 482 344 Herav gjenstand for forventet kredittap: Fordringer på sentralbanker 296 125 22 600 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 44 959 28 023 Utlån til kunder 1 698 721 1 046 765 84 547 297 336 Sertifikater og obligasjoner 198 230 Sum maksimal eksponering for kredittrisiko i balansen 2 238 034 1 046 765 135 170 297 336 Garantier 10 514 4 5 035 Udisponerte kredittrammer og tilbud 668 207 149 251 91 537 Andre forpliktelser 95 904 3 351 8 807 Sum maksimal eksponering for kredittrisiko utenfor balansen 774 624 152 606 105 379 Totalt 3 012 659 1 199 371 135 170 402 715 Herav gruppe 3: Utlån til kunder 21 752 5 181 13 119 Sum maksimal eksponering for kredittrisiko i balansen 21 752 5 181 13 119 Garantier 1 292 1 292 Udisponerte kredittrammer og tilbud 2 472 194 997 Andre forpliktelser 897 93 360 Sum maksimal eksponering for kredittrisiko utenfor balansen 4 661 287 2 648 Totalt 26 413 5 468 15 767 1) Øvrig sikkerhet inkluderer blant annet vurdert markedsverdi av løsøre, kausjon, skip samt kontanter i tillegg til andre kredittforbedringer som nettingavtaler og mottatte garantier. Det er ikke innregnet tapsavsetning for finansielle eiendeler på 4,4 milliarder kroner i gruppe 3 på grunn av sikkerhetsstillelsen. Redegjørelse og resultater Årsregnskap DNB-konsernet 187 NOTE K7 Kreditteksponering og sikkerheter (forts.) 188 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note K7 Kreditteksponering og sikkerheter (forts.) Kreditteksponering og sikkerheter per 31. desember 2020 DNB-konsernet Maksimal eksponering Sikkerhet i Sikkerhet i Øvrig Beløp i millioner kroner for kredittrisiko eiendom verdipapirer sikkerhet 1) Fordringer på sentralbanker 282 785 10 880 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 78 466 63 395 2 Utlån til kunder 1 693 811 1 074 834 82 141 258 713 Sertifikater og obligasjoner 439 231 Finansielle derivater 186 740 494 124 275 Andre eiendeler 21 070 Sum maksimal eksponering for kredittrisiko i balansen 2 702 104 1 074 834 156 911 382 989 Garantier 11 111 52 5 842 Udisponerte kredittrammer og tilbud 632 349 134 712 84 381 Andre forpliktelser 89 603 3 977 10 869 Sum maksimal eksponering for kredittrisiko utenfor balansen 733 062 138 741 101 091 Totalt 3 435 166 1 213 574 156 911 484 080 Herav gjenstand for forventet kredittap: Fordringer på sentralbanker 282 785 10 880 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 78 466 63 395 2 Utlån til kunder 1 638 438 1 021 029 82 141 258 649 Sertifikater og obligasjoner 175 383 Sum maksimal eksponering for kredittrisiko i balansen 2 175 072 1 021 029 156 417 258 650 Garantier 11 111 52 5 842 Udisponerte kredittrammer og tilbud 632 349 134 707 84 381 Andre forpliktelser 89 603 3 977 10 869 Sum maksimal eksponering for kredittrisiko utenfor balansen 733 062 138 736 101 091 Totalt 2 908 134 1 159 765 156 417 359 742 Herav gruppe 3: Utlån til kunder 19 989 3 947 15 898 Sum maksimal eksponering for kredittrisiko i balansen 19 989 3 947 15 898 Garantier 1 581 1 581 Udisponerte kredittrammer og tilbud 2 892 90 1 429 Andre forpliktelser 951 31 325 Sum maksimal eksponering for kredittrisiko utenfor balansen 5 423 121 3 335 Totalt 25 412 4 068 19 234 1) Øvrig sikkerhet inkluderer blant annet vurdert markedsverdi av løsøre, kausjon, skip samt kontanter i tillegg til andre kredittforbedringer som nettingavtaler og mottatte garantier. Det er ikke innregnet tapsavsetning for finansielle eiendeler på 5,7 milliarder kroner i gruppe 3 på grunn av sikkerhetsstillelsen. Tabellen ovenfor inkluderer balanseposter og poster utenfor balansen med kredittrisiko, og vurdert verdi av tilhørende sikkerheter. Der markeds- verdier er tilgjengelig er disse benyttet. I hovedsak er det foretatt estimering av markedsverdier basert på ulike teknikker avhengig av sikkerhets- type. Innenfor eiendom er det benyttet modeller som estimerer verdien av sikkerhetene basert på markedsparametere for tilsvarende eiendom- mer. Tilsvarende teknikker er benyttet på øvrige ikke-finansielle sikkerheter. Markedsverdien av sikkerheter inkludert i tabellen er begrenset til maksimal kreditteksponering på det enkelte utlån eller engasjement for å gi uttrykk for effektiv tilgjengelig sikkerhetsverdi. Nedenfor er det gitt kommentarer til de vesentligste postene per 31. desember 2021:  Fordringer på sentralbanker: Fordringer på Norges Bank utgjør 155 millioner kroner. Forretninger med sentralbanker utenfor Norge er kort- siktige og gjøres hovedsakelig med OECD-land.  Utlån til kunder: Se omtale under avsnittet "Retningslinjer for kredittvirksomhet" i note K5 Styring av kredittrisiko.  Sertifikater og obligasjoner: Konsernets investeringer i sertifikater og obligasjoner gjøres innenfor rammer for markedsrisiko godkjent av styret.  Finansielle derivater: Øvrige sikkerheter representerer adgangen til netting mot annet mellomværende med kundene og mottatt kontant- sikkerhet.  Garantier: Se omtale under avsnittet "Retningslinjer for kredittvirksomhet" i note K5 Styring av kredittrisiko.  Udisponerte kredittrammer og tilbud: Tilbud om lån, kreditter eller kredittrammer inngår med 159 537 millioner kroner i maksimal kreditt- eksponering. For slik eksponering er det ikke etablert formelle sikkerheter, og vurdert verdi av disse inngår ikke i tabellen. Etablering av sikkerheter gjøres i sammenheng med kundens eventuelle aksept av tilbudet. Vurderingen av verdi av eventuelle sikkerheter i forbindelse med tilbud følger prosedyre og kriterier omtalt under avsnittet ”Retningslinjer for kredittvirksomhet" i note K5 Styring av kredittrisiko. DNB-konsernet – Årsrapport 2021188 188 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note K7 Kreditteksponering og sikkerheter (forts.) Kreditteksponering og sikkerheter per 31. desember 2020 DNB-konsernet Maksimal eksponering Sikkerhet i Sikkerhet i Øvrig Beløp i millioner kroner for kredittrisiko eiendom verdipapirer sikkerhet 1) Fordringer på sentralbanker 282 785 10 880 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 78 466 63 395 2 Utlån til kunder 1 693 811 1 074 834 82 141 258 713 Sertifikater og obligasjoner 439 231 Finansielle derivater 186 740 494 124 275 Andre eiendeler 21 070 Sum maksimal eksponering for kredittrisiko i balansen 2 702 104 1 074 834 156 911 382 989 Garantier 11 111 52 5 842 Udisponerte kredittrammer og tilbud 632 349 134 712 84 381 Andre forpliktelser 89 603 3 977 10 869 Sum maksimal eksponering for kredittrisiko utenfor balansen 733 062 138 741 101 091 Totalt 3 435 166 1 213 574 156 911 484 080 Herav gjenstand for forventet kredittap: Fordringer på sentralbanker 282 785 10 880 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 78 466 63 395 2 Utlån til kunder 1 638 438 1 021 029 82 141 258 649 Sertifikater og obligasjoner 175 383 Sum maksimal eksponering for kredittrisiko i balansen 2 175 072 1 021 029 156 417 258 650 Garantier 11 111 52 5 842 Udisponerte kredittrammer og tilbud 632 349 134 707 84 381 Andre forpliktelser 89 603 3 977 10 869 Sum maksimal eksponering for kredittrisiko utenfor balansen 733 062 138 736 101 091 Totalt 2 908 134 1 159 765 156 417 359 742 Herav gruppe 3: Utlån til kunder 19 989 3 947 15 898 Sum maksimal eksponering for kredittrisiko i balansen 19 989 3 947 15 898 Garantier 1 581 1 581 Udisponerte kredittrammer og tilbud 2 892 90 1 429 Andre forpliktelser 951 31 325 Sum maksimal eksponering for kredittrisiko utenfor balansen 5 423 121 3 335 Totalt 25 412 4 068 19 234 1) Øvrig sikkerhet inkluderer blant annet vurdert markedsverdi av løsøre, kausjon, skip samt kontanter i tillegg til andre kredittforbedringer som nettingavtaler og mottatte garantier. Det er ikke innregnet tapsavsetning for finansielle eiendeler på 5,7 milliarder kroner i gruppe 3 på grunn av sikkerhetsstillelsen. Tabellen ovenfor inkluderer balanseposter og poster utenfor balansen med kredittrisiko, og vurdert verdi av tilhørende sikkerheter. Der markeds- verdier er tilgjengelig er disse benyttet. I hovedsak er det foretatt estimering av markedsverdier basert på ulike teknikker avhengig av sikkerhets- type. Innenfor eiendom er det benyttet modeller som estimerer verdien av sikkerhetene basert på markedsparametere for tilsvarende eiendom- mer. Tilsvarende teknikker er benyttet på øvrige ikke-finansielle sikkerheter. Markedsverdien av sikkerheter inkludert i tabellen er begrenset til maksimal kreditteksponering på det enkelte utlån eller engasjement for å gi uttrykk for effektiv tilgjengelig sikkerhetsverdi. Nedenfor er det gitt kommentarer til de vesentligste postene per 31. desember 2021:  Fordringer på sentralbanker: Fordringer på Norges Bank utgjør 155 millioner kroner. Forretninger med sentralbanker utenfor Norge er kort- siktige og gjøres hovedsakelig med OECD-land.  Utlån til kunder: Se omtale under avsnittet "Retningslinjer for kredittvirksomhet" i note K5 Styring av kredittrisiko.  Sertifikater og obligasjoner: Konsernets investeringer i sertifikater og obligasjoner gjøres innenfor rammer for markedsrisiko godkjent av styret.  Finansielle derivater: Øvrige sikkerheter representerer adgangen til netting mot annet mellomværende med kundene og mottatt kontant- sikkerhet.  Garantier: Se omtale under avsnittet "Retningslinjer for kredittvirksomhet" i note K5 Styring av kredittrisiko.  Udisponerte kredittrammer og tilbud: Tilbud om lån, kreditter eller kredittrammer inngår med 159 537 millioner kroner i maksimal kreditt- eksponering. For slik eksponering er det ikke etablert formelle sikkerheter, og vurdert verdi av disse inngår ikke i tabellen. Etablering av sikkerheter gjøres i sammenheng med kundens eventuelle aksept av tilbudet. Vurderingen av verdi av eventuelle sikkerheter i forbindelse med tilbud følger prosedyre og kriterier omtalt under avsnittet ”Retningslinjer for kredittvirksomhet" i note K5 Styring av kredittrisiko. NOTE K8 Kreditteksponering per risikoklasse DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 / 189 Note K8 Kreditteksponering per risikoklasse Tabellen under viser utlån til kunder og finansielle garantier og utrukne rammer til kunder per risikoklasse. Fordelingen mellom risikoklasser er basert på IRB PD som vist i tabellen DNBs Risikoklassifisering i note K5. Se også avsnittet Sannsynlighet for mislighold (PD) i note K6 for beskrivelse av sammenhengen mellom IRB PD og IFRS PD. Beløpene er brutto bokført verdi og maksimal eksponering før nedskrivninger. Utlån per 31. desember 2021 DNB-konsernet Lån til virkelig Beløp i millioner kroner Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 verdi Totalt Risikoklasse basert på sannsynlighet for mislighold 1 - 4 1 227 580 13 002 37 023 1 277 606 5 - 7 316 745 57 596 8 731 383 073 8 - 10 21 824 41 501 344 63 669 Kredittforringet 30 453 104 30 557 Totalt 1 566 150 112 099 30 453 46 202 1 754 904 Utlån per 31. desember 2020 DNB-konsernet Lån til virkelig Beløp i millioner kroner Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 verdi Totalt Risikoklasse basert på sannsynlighet for mislighold 1 - 4 1 145 090 26 902 44 000 1 215 992 5 - 7 310 258 66 465 10 701 387 424 8 - 10 27 639 44 083 623 72 345 Kredittforringet 32 020 47 32 067 Totalt 1 482 987 137 450 32 020 55 372 1 707 829 Finansielle garantier og utrukne rammer per 31. desember 2021 DNB-konsernet Beløp i millioner kroner Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Totalt Risikoklasse basert på sannsynlighet for mislighold 1 - 4 591 318 7 616 598 934 5 - 7 102 192 12 574 114 766 8 - 10 8 960 9 865 18 825 Kredittforringet 5 330 5 330 Totalt 702 470 30 054 5 330 737 854 Finansielle garantier og utrukne rammer per 31. desember 2020 DNB-konsernet Beløp i millioner kroner Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Totalt Risikoklasse basert på sannsynlighet for mislighold 1 - 4 543 328 8 310 551 637 5 - 7 105 031 12 005 117 036 8 - 10 9 075 16 164 25 239 Kredittforringet 6 024 6 024 Totalt 657 434 36 478 6 024 699 937 Redegjørelse og resultater Årsregnskap DNB-konsernet 189 NOTE K9 Nedskrivninger på finansielle instrumenter 190 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note K9 Nedskrivninger på finansielle instrumenter DNB-konsernet 2021 2020 Beløp i millioner kroner Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Totalt Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Totalt Opprettede og kjøpte (45) (3) (48) (72) (17) (89) Økt forventet kredittap (694) (1 559) (4 123) (6 375) (1 755) (4 043) (12 631) (18 429) Redusert forventet kredittap 859 2 070 4 337 7 266 1 201 3 996 5 112 10 309 Fraregning 187 215 80 482 30 14 76 120 Konstateringer (611) (611) (1 949) (1 949) Inngått på tidligere konstaterte tap 155 155 119 119 Totale nedskrivninger 307 723 (162) 868 (596) (50) (9 272) (9 918) Kontraktsregulerte utestående beløp for finansielle eiendeler som ble nedskrevet i løpet av rapporteringsperioden, og som fremdeles er under- lagt håndhevingsaktiviteter var 60 millioner kroner per 31. desember 2021 (98 millioner kroner per 31. desember 2020). DNB-konsernet – Årsrapport 2021190 190 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note K9 Nedskrivninger på finansielle instrumenter DNB-konsernet 2021 2020 Beløp i millioner kroner Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Totalt Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Totalt Opprettede og kjøpte (45) (3) (48) (72) (17) (89) Økt forventet kredittap (694) (1 559) (4 123) (6 375) (1 755) (4 043) (12 631) (18 429) Redusert forventet kredittap 859 2 070 4 337 7 266 1 201 3 996 5 112 10 309 Fraregning 187 215 80 482 30 14 76 120 Konstateringer (611) (611) (1 949) (1 949) Inngått på tidligere konstaterte tap 155 155 119 119 Totale nedskrivninger 307 723 (162) 868 (596) (50) (9 272) (9 918) Kontraktsregulerte utestående beløp for finansielle eiendeler som ble nedskrevet i løpet av rapporteringsperioden, og som fremdeles er under- lagt håndhevingsaktiviteter var 60 millioner kroner per 31. desember 2021 (98 millioner kroner per 31. desember 2020). NOTE K10 Utvikling i brutto balanseført verdi og maksimal eksponering DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 / 191 Note K10 Utvikling i brutto balanseført verdi og maksimal eksponering Tabellen under avstemmer inngående mot utgående balanse for brutto balanseført verdi og maksimal eksponering for utlån til kunder til amortisert kost og finansielle garantier og utrukne rammer. Maksimal eksponering er brutto balanseført verdi av utlån til kunder pluss ikke balanseført eksponering, som hovedsakelig omfatter finansielle garantier, utrukne rammer og tilbud. Avstemmingspostene inkluderer følgende:  Overføringer mellom grupper som følge av vesentlig endring i kredittrisiko.  Endringer som skyldes fraregning av lån og finansielle garantier og utrukne rammer i løpet av perioden.  Endringer som skyldes opprettelse av nye finansielle instrumenter i løpet av perioden.  Valutakursendringer og andre endringer som påvirker brutto bokført verdi og maksimal eksponering. Utlån til amortisert kost DNB-konsernet Beløp i millioner kroner Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Totalt Brutto balanseført verdi per 1. januar 2020 1 503 609 88 347 24 308 1 616 264 Overføring til gruppe 1 124 598 (123 026) (1 572) Overføring til gruppe 2 (224 195) 227 746 (3 551) Overføring til gruppe 3 (4 367) (18 366) 22 733 Opprettede og kjøpte 454 549 17 735 472 284 Fraregning (380 599) (55 268) (9 720) (445 587) Valutakursendringer 9 392 282 (178) 9 497 Annet Brutto balanseført verdi per 31. desember 2020 1 482 987 137 450 32 020 1 652 457 Overføring til gruppe 1 104 192 (101 960) (2 232) Overføring til gruppe 2 (115 732) 117 598 (1 867) Overføring til gruppe 3 (3 418) (7 828) 11 246 Opprettede og kjøpte 463 222 6 271 1 447 470 941 Fraregning (359 494) (39 066) (10 168) (408 728) Valutakursendringer (5 609) (366) 7 (5 968) Annet Brutto balanseført verdi per 31. desember 2021 1) 1 566 150 112 099 30 453 1 708 702 1) 1. januar 2021 innførte DNB en ny definisjon av mislighold. Ifølge den nye definisjonen var brutto balanseført verdi for kunder i gruppe 3 i karens etter mislighold, 1 747 millioner kroner per 31. desember 2021. Finansielle garantier og utrukne rammer DNB-konsernet Beløp i millioner kroner Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Totalt Maksimal eksponering per 1. januar 2020 621 594 23 794 3 343 648 730 Overføring til gruppe 1 40 614 (40 382) (233) Overføring til gruppe 2 (75 629) 76 330 (701) Overføring til gruppe 3 (1 553) (8 426) 9 979 Opprettede og kjøpte 430 229 3 451 433 680 Fraregning (362 758) (18 486) (6 314) (387 557) Valutakursendringer 4 938 197 (51) 5 084 Annet Maksimal eksponering per 31. desember 2020 657 434 36 478 6 024 699 937 Overføring til gruppe 1 26 055 (25 348) (706) Overføring til gruppe 2 (27 413) 28 631 (1 218) Overføring til gruppe 3 (449) (445) 894 Opprettede og kjøpte 479 454 3 451 336 483 241 Fraregning (430 467) (12 766) (443 233) Valutakursendringer (2 144) 54 (2 091) Annet Maksimal eksponering per 31. desember 2021 1) 702 470 30 054 5 330 737 854 1) 1. januar 2021 innførte DNB en ny definisjon av mislighold. Ifølge den nye definisjonen var maksimal eksponering for kunder i gruppe 3 i karens etter mislighold, 153 millioner kroner per 31. desember 2021. Redegjørelse og resultater Årsregnskap DNB-konsernet 191 NOTE K11 Utvikling i akkumulerte nedskrivninger av finansielle instrumenter 192 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note K11 Utvikling i akkumulerte nedskrivninger av finansielle instrumenter Tabellen under avstemmer inngående mot utgående balanse for akkumulerte nedskrivninger på utlån til kunder til amortisert kost og finansielle garantier og utrukne rammer. Avstemmingspostene inkluderer følgende:  Overføringer mellom grupper som følge av vesentlig endring i kredittrisiko. Overføringen antas å skje før den etterfølgende nye målingen av avsetningen.  Endringer som skyldes overføring mellom 12-måneders forventet kredittap i gruppe 1 og forventet kredittap i levetiden i gruppene 2 og 3.  Endringer i avsetning som skyldes opprettelse av nye finansielle instrumenter i løpet av perioden.  Økninger og nedganger i forventet kredittap som følge av endringer i parametre og forutsetninger, inkludert makroframskrivninger, i tillegg til effekten av delvis tilbakebetaling på eksisterende fasiliteter og tilbakeføring av tidsverdien av diskonterte verdier grunnet tidsforløp.  Endringer i avsetning som skyldes fraregning av finansielle garantier og utrukne rammer i løpet av perioden.  Konstateringer, valutakursendringer og andre endringer som påvirker det forventede kredittapet. Utlån til amortisert kost DNB-konsernet Beløp i millioner kroner Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Totalt Akkumulerte nedskrivninger per 1. januar 2020 (306) (1 042) (8 905) (10 252) Overføring til gruppe 1 (639) 601 38 Overføring til gruppe 2 204 (404) 200 Overføring til gruppe 3 1 423 (424) Opprettede og kjøpte (369) (270) (639) Økt forventet kredittap (998) (2 432) (12 292) (15 722) Redusert (reversert) forventet kredittap 1 271 1 366 4 656 7 292 Konstatering 4 587 4 587 Fraregning 72 549 76 697 Valutakursendringer (5) 24 18 Akkumulerte nedskrivninger per 31. desember 2020 (765) (1 214) (12 039) (14 018) Overføring til gruppe 1 (364) 359 5 Overføring til gruppe 2 185 (212) 27 Overføring til gruppe 3 2 78 (80) Opprettede og kjøpte (312) (130) (441) Økt forventet kredittap (350) (1 022) (3 908) (5 280) Redusert (reversert) forventet kredittap 878 926 4 036 5 840 Konstatering 3 192 3 192 Fraregning 188 466 80 733 Valutakursendringer 6 (1) (12) (7) Akkumulerte nedskrivninger per 31. desember 2021 1) (533) (749) (8 700) (9 982) 1) 1. januar 2021 innførte DNB en ny definisjon av mislighold. Ifølge den nye definisjonen for kunder i gruppe 3 i karens etter mislighold, var effekten på forventet kredittap ikke signifikant per 31. desember 2021. DNB-konsernet – Årsrapport 2021192 192 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note K11 Utvikling i akkumulerte nedskrivninger av finansielle instrumenter Tabellen under avstemmer inngående mot utgående balanse for akkumulerte nedskrivninger på utlån til kunder til amortisert kost og finansielle garantier og utrukne rammer. Avstemmingspostene inkluderer følgende:  Overføringer mellom grupper som følge av vesentlig endring i kredittrisiko. Overføringen antas å skje før den etterfølgende nye målingen av avsetningen.  Endringer som skyldes overføring mellom 12-måneders forventet kredittap i gruppe 1 og forventet kredittap i levetiden i gruppene 2 og 3.  Endringer i avsetning som skyldes opprettelse av nye finansielle instrumenter i løpet av perioden.  Økninger og nedganger i forventet kredittap som følge av endringer i parametre og forutsetninger, inkludert makroframskrivninger, i tillegg til effekten av delvis tilbakebetaling på eksisterende fasiliteter og tilbakeføring av tidsverdien av diskonterte verdier grunnet tidsforløp.  Endringer i avsetning som skyldes fraregning av finansielle garantier og utrukne rammer i løpet av perioden.  Konstateringer, valutakursendringer og andre endringer som påvirker det forventede kredittapet. Utlån til amortisert kost DNB-konsernet Beløp i millioner kroner Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Totalt Akkumulerte nedskrivninger per 1. januar 2020 (306) (1 042) (8 905) (10 252) Overføring til gruppe 1 (639) 601 38 Overføring til gruppe 2 204 (404) 200 Overføring til gruppe 3 1 423 (424) Opprettede og kjøpte (369) (270) (639) Økt forventet kredittap (998) (2 432) (12 292) (15 722) Redusert (reversert) forventet kredittap 1 271 1 366 4 656 7 292 Konstatering 4 587 4 587 Fraregning 72 549 76 697 Valutakursendringer (5) 24 18 Akkumulerte nedskrivninger per 31. desember 2020 (765) (1 214) (12 039) (14 018) Overføring til gruppe 1 (364) 359 5 Overføring til gruppe 2 185 (212) 27 Overføring til gruppe 3 2 78 (80) Opprettede og kjøpte (312) (130) (441) Økt forventet kredittap (350) (1 022) (3 908) (5 280) Redusert (reversert) forventet kredittap 878 926 4 036 5 840 Konstatering 3 192 3 192 Fraregning 188 466 80 733 Valutakursendringer 6 (1) (12) (7) Akkumulerte nedskrivninger per 31. desember 2021 1) (533) (749) (8 700) (9 982) 1) 1. januar 2021 innførte DNB en ny definisjon av mislighold. Ifølge den nye definisjonen for kunder i gruppe 3 i karens etter mislighold, var effekten på forventet kredittap ikke signifikant per 31. desember 2021. NOTE K11 Utvikling i akkumulerte nedskrivninger av finansielle instrumenter (forts.) DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 / 193 Note K11 Utvikling i akkumulerte nedskrivninger av finansielle instrumenter (forts.) Finansielle garantier og utrukne rammer DNB-konsernet Beløp i millioner kroner Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Totalt Akkumulerte nedskrivninger per 1. januar 2020 (146) (667) (543) (1 357) Overføring til gruppe 1 (227) 224 4 Overføring til gruppe 2 82 (93) 11 Overføring til gruppe 3 1 314 (315) Opprettede og kjøpte (351) (92) (443) Økt forventet kredittap (388) (1 602) (1 663) (3 654) Redusert (reversert) forventet kredittap 734 1 049 1 906 3 689 Fraregning 12 312 325 Valutakursendringer 1 (11) (11) Annet Akkumulerte nedskrivninger per 31. desember 2020 (284) (566) (601) (1 451) Overføring til gruppe 1 (111) 110 1 Overføring til gruppe 2 46 (49) 3 Overføring til gruppe 3 17 (17) Opprettede og kjøpte (194) (23) (216) Økt forventet kredittap (93) (240) (446) (778) Redusert (reversert) forventet kredittap 408 288 391 1 087 Fraregning 16 134 150 Valutakursendringer 1 (2) (1) Annet Akkumulerte nedskrivninger per 31. desember 2021 1) (211) (330) (669) (1 209) 1) 1. januar 2021 innførte DNB en ny definisjon av mislighold. Ifølge den nye definisjonen for kunder i gruppe 3 i karens etter mislighold, var effekten på forventet kredittap ikke signifikant per 31. desember 2021. Redegjørelse og resultater Årsregnskap DNB-konsernet 193 NOTE K12 Utlån og finansielle garantier og utrukne rammer til kunder etter næringssegment 194 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note K12 Utlån og finansielle garantier og utrukne rammer til kunder etter næringssegment Utlån til kunder per 31. desember 2021 DNB-konsernet Akkumulerte nedskrivninger Brutto balanseført Lån til Beløp i millioner kroner verdi Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 virkelig verdi Totalt Bank, forsikring og porteføljeforvaltning 78 430 (11) (12) (100) 28 78 335 Næringseiendom 209 241 (98) (43) (255) 63 208 908 Shipping 36 060 (40) (40) (167) 35 813 Olje, gass og offshore 49 821 (55) (191) (4 980) 44 595 Kraft og fornybar energi 41 096 (28) (2) (505) 40 561 Helsetjenester 16 294 (4) (0) 16 290 Offentlig sektor 9 699 (3) (0) (0) 9 696 Fiske, fiskeoppdrett og jordbruk 56 772 (36) (42) (107) 102 56 689 Varehandel 36 966 (27) (26) (317) 3 36 599 Industri 38 140 (21) (17) (91) 38 011 Teknologi, media og telekom 23 810 (12) (5) (24) (0) 23 769 Tjenesteyting 75 411 (52) (48) (658) 17 74 671 Boligeiendom 106 354 (34) (14) (145) 203 106 364 Privatpersoner 857 957 (65) (118) (335) 45 777 903 216 Øvrige næringer 72 651 (48) (191) (1 016) 10 71 406 Totalt 1) 1 708 702 (533) (749) (8 700) 46 202 1 744 922 1) Herav 54 779 millioner kroner i repo handelsvolumer. Utlån til kunder per 31. desember 2020 DNB-konsernet Akkumulerte nedskrivninger Brutto balanseført Lån til Beløp i millioner kroner verdi Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 virkelig verdi Totalt Bank, forsikring og porteføljeforvaltning 72 151 (17) (34) (353) 71 747 Næringseiendom 199 171 (107) (56) (389) 107 198 726 Shipping 41 633 (45) (227) (327) 41 033 Olje, gass og offshore 57 588 (113) (224) (7 671) 49 580 Kraft og fornybar energi 31 866 (38) (4) (248) 31 576 Helsetjenester 16 857 (4) (0) 16 853 Offentlig sektor 11 764 (16) (0) (0) 11 748 Fiske, fiskeoppdrett og jordbruk 51 680 (56) (68) (145) 119 51 531 Varehandel 35 653 (29) (79) (430) 16 35 131 Industri 37 539 (37) (68) (132) 37 303 Teknologi, media og telekom 25 325 (23) (12) (15) 3 25 279 Tjenesteyting 79 749 (57) (111) (612) 24 78 993 Boligeiendom 102 951 (32) (22) (143) 296 103 050 Privatpersoner 823 608 (141) (141) (559) 54 791 877 558 Øvrige næringer 64 923 (53) (166) (1 017) 16 63 703 Totalt 1) 1 652 457 (765) (1 214) (12 039) 55 372 1 693 811 1) Herav 54 166 millioner kroner i repo handelsvolumer. DNB-konsernet – Årsrapport 2021194 194 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note K12 Utlån og finansielle garantier og utrukne rammer til kunder etter næringssegment Utlån til kunder per 31. desember 2021 DNB-konsernet Akkumulerte nedskrivninger Brutto balanseført Lån til Beløp i millioner kroner verdi Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 virkelig verdi Totalt Bank, forsikring og porteføljeforvaltning 78 430 (11) (12) (100) 28 78 335 Næringseiendom 209 241 (98) (43) (255) 63 208 908 Shipping 36 060 (40) (40) (167) 35 813 Olje, gass og offshore 49 821 (55) (191) (4 980) 44 595 Kraft og fornybar energi 41 096 (28) (2) (505) 40 561 Helsetjenester 16 294 (4) (0) 16 290 Offentlig sektor 9 699 (3) (0) (0) 9 696 Fiske, fiskeoppdrett og jordbruk 56 772 (36) (42) (107) 102 56 689 Varehandel 36 966 (27) (26) (317) 3 36 599 Industri 38 140 (21) (17) (91) 38 011 Teknologi, media og telekom 23 810 (12) (5) (24) (0) 23 769 Tjenesteyting 75 411 (52) (48) (658) 17 74 671 Boligeiendom 106 354 (34) (14) (145) 203 106 364 Privatpersoner 857 957 (65) (118) (335) 45 777 903 216 Øvrige næringer 72 651 (48) (191) (1 016) 10 71 406 Totalt 1) 1 708 702 (533) (749) (8 700) 46 202 1 744 922 1) Herav 54 779 millioner kroner i repo handelsvolumer. Utlån til kunder per 31. desember 2020 DNB-konsernet Akkumulerte nedskrivninger Brutto balanseført Lån til Beløp i millioner kroner verdi Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 virkelig verdi Totalt Bank, forsikring og porteføljeforvaltning 72 151 (17) (34) (353) 71 747 Næringseiendom 199 171 (107) (56) (389) 107 198 726 Shipping 41 633 (45) (227) (327) 41 033 Olje, gass og offshore 57 588 (113) (224) (7 671) 49 580 Kraft og fornybar energi 31 866 (38) (4) (248) 31 576 Helsetjenester 16 857 (4) (0) 16 853 Offentlig sektor 11 764 (16) (0) (0) 11 748 Fiske, fiskeoppdrett og jordbruk 51 680 (56) (68) (145) 119 51 531 Varehandel 35 653 (29) (79) (430) 16 35 131 Industri 37 539 (37) (68) (132) 37 303 Teknologi, media og telekom 25 325 (23) (12) (15) 3 25 279 Tjenesteyting 79 749 (57) (111) (612) 24 78 993 Boligeiendom 102 951 (32) (22) (143) 296 103 050 Privatpersoner 823 608 (141) (141) (559) 54 791 877 558 Øvrige næringer 64 923 (53) (166) (1 017) 16 63 703 Totalt 1) 1 652 457 (765) (1 214) (12 039) 55 372 1 693 811 1) Herav 54 166 millioner kroner i repo handelsvolumer. NOTE K12 Utlån og finansielle garantier og utrukne rammer til kunder etter næringssegment (forts.) DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 / 195 Note K12 Utlån og finansielle garantier og utrukne rammer til kunder etter næringssegment (forts.) Finansielle garantier og utrukne rammer per 31. desember 2021 DNB-konsernet Akkumulerte nedskrivninger Maksimal Beløp i millioner kroner eksponering Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Totalt Bank, forsikring og porteføljeforvaltning 34 419 (7) (1) (0) 34 411 Næringseiendom 38 866 (17) (3) (1) 38 845 Shipping 12 383 (8) (3) 12 373 Olje, gass og offshore 64 188 (41) (150) (435) 63 561 Kraft og fornybar energi 46 641 (16) (1) 46 624 Helsetjenester 30 630 (5) (0) 30 625 Offentlig sektor 9 424 (0) (0) 9 424 Fiske, fiskeoppdrett og jordbruk 23 302 (14) (7) (12) 23 269 Varehandel 36 792 (16) (5) (5) 36 765 Industri 52 431 (18) (16) (1) 52 397 Teknologi, media og telekom 20 026 (7) (3) (0) 20 015 Tjenesteyting 28 705 (20) (44) (6) 28 635 Boligeiendom 38 434 (14) (2) (6) 38 412 Privatpersoner 267 249 (12) (16) (0) 267 220 Øvrige næringer 34 365 (16) (78) (202) 34 070 Totalt 737 854 (211) (330) (669) 736 645 Finansielle garantier og utrukne rammer per 31. desember 2020 DNB-konsernet Akkumulerte nedskrivninger Maksimal Beløp i millioner kroner eksponering Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Totalt Bank, forsikring og porteføljeforvaltning 37 166 (10) (3) (0) 37 153 Næringseiendom 25 561 (17) (2) (3) 25 539 Shipping 9 830 (15) (14) (7) 9 794 Olje, gass og offshore 47 598 (70) (301) (294) 46 933 Kraft og fornybar energi 42 141 (28) (0) 42 112 Helsetjenester 23 556 (4) (0) 23 553 Offentlig sektor 10 266 (0) (0) 10 266 Fiske, fiskeoppdrett og jordbruk 17 366 (14) (6) (9) 17 337 Varehandel 34 807 (18) (37) (14) 34 738 Industri 54 314 (24) (61) (3) 54 226 Teknologi, media og telekom 20 871 (8) (6) (0) 20 857 Tjenesteyting 28 780 (19) (54) (21) 28 687 Boligeiendom 38 147 (17) (2) (5) 38 124 Privatpersoner 272 061 (21) (11) 0 272 029 Øvrige næringer 37 474 (20) (69) (245) 37 140 Totalt 699 937 (284) (566) (601) 698 486 Redegjørelse og resultater Årsregnskap DNB-konsernet 195 NOTE K13 Markedsrisiko 196 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note K13 Markedsrisiko Markedsrisiko er risiko for tap eller reduserte fremtidige inntekter som følge av endringer i markedspriser eller kurser. Risikoen oppstår som følge av bankens usikrede transaksjoner og eksponering i valuta-, eiendoms-, rente-, råvare-, kreditt- og egenkapitalmarkedene. Risikonivået blir bestemt av volatilitet i markedsprisene og posisjonenes størrelse. DNB kvantifiserer risiko ved å beregne økonomisk kapital for de enkelte risikoformene og for konsernets samlede risiko, se note K5 Styring av kredittrisiko. Økonomisk kapital for markedsrisiko skal med en sannsynlighet på 99,9 prosent dekke alle potensielle tap knyttet til markedsrisiko i løpet av de kommende tolv månedene. Eksponeringene som inngår i modellen, kan være faktisk eksponering eller rammer. Økonomisk kapital for samlet markedsrisiko i DNB-konsernet ved utgangen av 2021 var på 10,6 milliarder kroner, mot 11 milliarder kroner i 2020. Reduksjonen skyldes lavere beregnet økonomisk kapital for egenkapitalinvesteringer og spread-risiko. Markedsrisiko, ekskludert strategisk eierskap, utgjorde 6,2 prosent av total økonomisk kapital ved utgangen av 2021, hvilket er innenfor rammen for konsernets risikoappetitt. Note K14 Rentefølsomhet Rentefølsomhet per tidsperiode Verdien av poster på og utenfor balansen påvirkes av endringer i rentenivået. Tabellen viser potensielt tap for DNB-konsernet eksklusive DNB Livsforsikring AS og DNB Bank Polska S.A ved en endring i rentenivået på ett prosentpoeng. Beregningene tar utgangspunkt i en tenkt situasjon hvor renteendringene for samtlige valutaslag går i DNBs disfavør i forhold til konsernets posisjoner. Likeledes antas renteendringene innenfor samtlige tidsintervaller hver for seg å være ufordelaktige for konsernet. Tallene vil således reflektere maksimalt tap for DNB. Beregningene er gjort med utgangspunkt i konsernets posisjoner per 31. desember og markedsrentene på samme tidspunkt. Tabellen omfatter ikke administrativ renterisiko og renterisiko knyttet til ikke-rentebærende eiendeler. DNB-konsernet 1) Fra 1 Fra 3 Inntil måned inntil måneder Fra 1 år Beløp i millioner kroner 1 måned 3 måneder inntil 1 år inntil 5 år Over 5 år Totalt 31. desember 2021 NOK 798 357 196 153 344 55 USD 63 11 63 105 35 256 EUR 17 55 35 8 24 41 GBP 3 0 16 0 1 19 SEK 13 70 14 5 14 62 Annen valuta 9 31 6 4 4 42 31. desember 2020 NOK 758 216 417 153 200 172 USD 94 44 25 33 73 153 EUR 78 45 23 13 149 171 GBP 3 6 1 9 SEK 33 8 16 5 2 32 Annen valuta 5 28 7 6 3 38 1) Gjelder DNB-konsernet eksklusive DNB Livsforsikring AS og DNB Bank Polska S.A. NOTE K14 Rentefølsomhet 196 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note K13 Markedsrisiko Markedsrisiko er risiko for tap eller reduserte fremtidige inntekter som følge av endringer i markedspriser eller kurser. Risikoen oppstår som følge av bankens usikrede transaksjoner og eksponering i valuta-, eiendoms-, rente-, råvare-, kreditt- og egenkapitalmarkedene. Risikonivået blir bestemt av volatilitet i markedsprisene og posisjonenes størrelse. DNB kvantifiserer risiko ved å beregne økonomisk kapital for de enkelte risikoformene og for konsernets samlede risiko, se note K5 Styring av kredittrisiko. Økonomisk kapital for markedsrisiko skal med en sannsynlighet på 99,9 prosent dekke alle potensielle tap knyttet til markedsrisiko i løpet av de kommende tolv månedene. Eksponeringene som inngår i modellen, kan være faktisk eksponering eller rammer. Økonomisk kapital for samlet markedsrisiko i DNB-konsernet ved utgangen av 2021 var på 10,6 milliarder kroner, mot 11 milliarder kroner i 2020. Reduksjonen skyldes lavere beregnet økonomisk kapital for egenkapitalinvesteringer og spread-risiko. Markedsrisiko, ekskludert strategisk eierskap, utgjorde 6,2 prosent av total økonomisk kapital ved utgangen av 2021, hvilket er innenfor rammen for konsernets risikoappetitt. Note K14 Rentefølsomhet Rentefølsomhet per tidsperiode Verdien av poster på og utenfor balansen påvirkes av endringer i rentenivået. Tabellen viser potensielt tap for DNB-konsernet eksklusive DNB Livsforsikring AS og DNB Bank Polska S.A ved en endring i rentenivået på ett prosentpoeng. Beregningene tar utgangspunkt i en tenkt situasjon hvor renteendringene for samtlige valutaslag går i DNBs disfavør i forhold til konsernets posisjoner. Likeledes antas renteendringene innenfor samtlige tidsintervaller hver for seg å være ufordelaktige for konsernet. Tallene vil således reflektere maksimalt tap for DNB. Beregningene er gjort med utgangspunkt i konsernets posisjoner per 31. desember og markedsrentene på samme tidspunkt. Tabellen omfatter ikke administrativ renterisiko og renterisiko knyttet til ikke-rentebærende eiendeler. DNB-konsernet 1) Fra 1 Fra 3 Inntil måned inntil måneder Fra 1 år Beløp i millioner kroner 1 måned 3 måneder inntil 1 år inntil 5 år Over 5 år Totalt 31. desember 2021 NOK 798 357 196 153 344 55 USD 63 11 63 105 35 256 EUR 17 55 35 8 24 41 GBP 3 0 16 0 1 19 SEK 13 70 14 5 14 62 Annen valuta 9 31 6 4 4 42 31. desember 2020 NOK 758 216 417 153 200 172 USD 94 44 25 33 73 153 EUR 78 45 23 13 149 171 GBP 3 6 1 9 SEK 33 8 16 5 2 32 Annen valuta 5 28 7 6 3 38 1) Gjelder DNB-konsernet eksklusive DNB Livsforsikring AS og DNB Bank Polska S.A. DNB-konsernet – Årsrapport 2021196 196 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note K13 Markedsrisiko Markedsrisiko er risiko for tap eller reduserte fremtidige inntekter som følge av endringer i markedspriser eller kurser. Risikoen oppstår som følge av bankens usikrede transaksjoner og eksponering i valuta-, eiendoms-, rente-, råvare-, kreditt- og egenkapitalmarkedene. Risikonivået blir bestemt av volatilitet i markedsprisene og posisjonenes størrelse. DNB kvantifiserer risiko ved å beregne økonomisk kapital for de enkelte risikoformene og for konsernets samlede risiko, se note K5 Styring av kredittrisiko. Økonomisk kapital for markedsrisiko skal med en sannsynlighet på 99,9 prosent dekke alle potensielle tap knyttet til markedsrisiko i løpet av de kommende tolv månedene. Eksponeringene som inngår i modellen, kan være faktisk eksponering eller rammer. Økonomisk kapital for samlet markedsrisiko i DNB-konsernet ved utgangen av 2021 var på 10,6 milliarder kroner, mot 11 milliarder kroner i 2020. Reduksjonen skyldes lavere beregnet økonomisk kapital for egenkapitalinvesteringer og spread-risiko. Markedsrisiko, ekskludert strategisk eierskap, utgjorde 6,2 prosent av total økonomisk kapital ved utgangen av 2021, hvilket er innenfor rammen for konsernets risikoappetitt. Note K14 Rentefølsomhet Rentefølsomhet per tidsperiode Verdien av poster på og utenfor balansen påvirkes av endringer i rentenivået. Tabellen viser potensielt tap for DNB-konsernet eksklusive DNB Livsforsikring AS og DNB Bank Polska S.A ved en endring i rentenivået på ett prosentpoeng. Beregningene tar utgangspunkt i en tenkt situasjon hvor renteendringene for samtlige valutaslag går i DNBs disfavør i forhold til konsernets posisjoner. Likeledes antas renteendringene innenfor samtlige tidsintervaller hver for seg å være ufordelaktige for konsernet. Tallene vil således reflektere maksimalt tap for DNB. Beregningene er gjort med utgangspunkt i konsernets posisjoner per 31. desember og markedsrentene på samme tidspunkt. Tabellen omfatter ikke administrativ renterisiko og renterisiko knyttet til ikke-rentebærende eiendeler. DNB-konsernet 1) Fra 1 Fra 3 Inntil måned inntil måneder Fra 1 år Beløp i millioner kroner 1 måned 3 måneder inntil 1 år inntil 5 år Over 5 år Totalt 31. desember 2021 NOK 798 357 196 153 344 55 USD 63 11 63 105 35 256 EUR 17 55 35 8 24 41 GBP 3 0 16 0 1 19 SEK 13 70 14 5 14 62 Annen valuta 9 31 6 4 4 42 31. desember 2020 NOK 758 216 417 153 200 172 USD 94 44 25 33 73 153 EUR 78 45 23 13 149 171 GBP 3 6 1 9 SEK 33 8 16 5 2 32 Annen valuta 5 28 7 6 3 38 1) Gjelder DNB-konsernet eksklusive DNB Livsforsikring AS og DNB Bank Polska S.A. 196 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note K13 Markedsrisiko Markedsrisiko er risiko for tap eller reduserte fremtidige inntekter som følge av endringer i markedspriser eller kurser. Risikoen oppstår som følge av bankens usikrede transaksjoner og eksponering i valuta-, eiendoms-, rente-, råvare-, kreditt- og egenkapitalmarkedene. Risikonivået blir bestemt av volatilitet i markedsprisene og posisjonenes størrelse. DNB kvantifiserer risiko ved å beregne økonomisk kapital for de enkelte risikoformene og for konsernets samlede risiko, se note K5 Styring av kredittrisiko. Økonomisk kapital for markedsrisiko skal med en sannsynlighet på 99,9 prosent dekke alle potensielle tap knyttet til markedsrisiko i løpet av de kommende tolv månedene. Eksponeringene som inngår i modellen, kan være faktisk eksponering eller rammer. Økonomisk kapital for samlet markedsrisiko i DNB-konsernet ved utgangen av 2021 var på 10,6 milliarder kroner, mot 11 milliarder kroner i 2020. Reduksjonen skyldes lavere beregnet økonomisk kapital for egenkapitalinvesteringer og spread-risiko. Markedsrisiko, ekskludert strategisk eierskap, utgjorde 6,2 prosent av total økonomisk kapital ved utgangen av 2021, hvilket er innenfor rammen for konsernets risikoappetitt. Note K14 Rentefølsomhet Rentefølsomhet per tidsperiode Verdien av poster på og utenfor balansen påvirkes av endringer i rentenivået. Tabellen viser potensielt tap for DNB-konsernet eksklusive DNB Livsforsikring AS og DNB Bank Polska S.A ved en endring i rentenivået på ett prosentpoeng. Beregningene tar utgangspunkt i en tenkt situasjon hvor renteendringene for samtlige valutaslag går i DNBs disfavør i forhold til konsernets posisjoner. Likeledes antas renteendringene innenfor samtlige tidsintervaller hver for seg å være ufordelaktige for konsernet. Tallene vil således reflektere maksimalt tap for DNB. Beregningene er gjort med utgangspunkt i konsernets posisjoner per 31. desember og markedsrentene på samme tidspunkt. Tabellen omfatter ikke administrativ renterisiko og renterisiko knyttet til ikke-rentebærende eiendeler. DNB-konsernet 1) Fra 1 Fra 3 Inntil måned inntil måneder Fra 1 år Beløp i millioner kroner 1 måned 3 måneder inntil 1 år inntil 5 år Over 5 år Totalt 31. desember 2021 NOK 798 357 196 153 344 55 USD 63 11 63 105 35 256 EUR 17 55 35 8 24 41 GBP 3 0 16 0 1 19 SEK 13 70 14 5 14 62 Annen valuta 9 31 6 4 4 42 31. desember 2020 NOK 758 216 417 153 200 172 USD 94 44 25 33 73 153 EUR 78 45 23 13 149 171 GBP 3 6 1 9 SEK 33 8 16 5 2 32 Annen valuta 5 28 7 6 3 38 1) Gjelder DNB-konsernet eksklusive DNB Livsforsikring AS og DNB Bank Polska S.A. NOTE K14 Rentefølsomhet (forts.) DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 / 197 Note K14 Rentefølsomhet (forts.) Rentefølsomhet per tidsperiode – DNB Livsforsikring Tabellen viser rentefølsomhet knyttet til DNB Livsforsikrings finansielle eiendeler eksklusive sertifikater og obligasjoner som holdes til forfall. Et verdipapirs rentefølsomhet viser den mulige endringen i verdipapirets verdi ved en renteendring på ett prosentpoeng. DNB Livsforsikring Fra 1 Fra 3 Inntil måned inntil måneder Fra 1 år Beløp i millioner kroner 1 måned 3 måneder inntil 1 år inntil 5 år Over 5 år Totalt 31. desember 2021 NOK 6 40 76 552 1 022 1 696 USD 0 11 24 91 414 475 EUR 2 12 6 46 98 136 GBP 0 0 1 3 46 48 Annen valuta 0 2 14 0 24 8 31. desember 2020 NOK 7 77 58 492 454 1 089 USD 2 12 2 103 403 499 EUR 1 17 1 81 144 218 GBP 3 51 53 Annen valuta 1 16 27 10 Rentefølsomhet – forpliktelser til forsikringstakere DNB Livsforsikring bærer risikoen for å oppfylle de forpliktelsene selskapet har i avtalene med kundene. Finansavkastningen må være stor nok til å møte den garanterte avkastningen som selskapet har forpliktet seg til overfor kunden. I motsatt fall må den manglende avkastningen dekkes ved bruk av kursreguleringsfond, tilleggsavsetninger, egenkapital eller ansvarlige lån. Rentegarantien skal oppfylles på årlig basis. Målt i forhold til kundefond har selskapet en gjennomsnittlig rentegaranti på 3 prosent. I note K17 Forsikringsrisiko beskrives en tilstrekkelighetstest utarbeidet i samsvar med IFRS 4 Forsikringskontrakter i forhold til forpliktelser til forsikringstakere per 31. desember 2021. Note K15 Valutaposisjoner Tabellen angir netto valutaeksponering per 31. desember medregnet finansielle derivater i henhold til definisjon gitt av Norges Bank. Valutarisiko vedrørende investeringer i konsernselskaper inngår i valutaposisjonen med balanseført beløp. Valutarisiko i DNB Livsforsikring oppstår som følge av at selskapet investerer deler av sin verdipapirportefølje og eiendomsportefølje i det internasjonale verdipapirmarkedet. Inneværende valutasikringsstrategi for DNB Livsforsikring innebærer at samlet valutarisiko reduseres til et minimum. DNB-konsernet DNB Livsforsikring ekskl. DNB Livsforsikring Netto valutaeksponering Netto valutaeksponering Beløp i millioner kroner 31.12.21 31.12.20 31.12.21 31.12.20 USD 192 123 292 163 EUR 183 124 2 048 1 173 GBP (7) 9 (77) (932) SEK 150 (129) (93) (173) DKK 13 15 260 468 CHF 7 3 3 5 JPY 4 8 (2) (30) Øvrige 372 135 (34) 132 Sum utenlandsk valuta 914 287 2 397 806 NOTE K15 Valutaposisjoner DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 / 197 Note K14 Rentefølsomhet (forts.) Rentefølsomhet per tidsperiode – DNB Livsforsikring Tabellen viser rentefølsomhet knyttet til DNB Livsforsikrings finansielle eiendeler eksklusive sertifikater og obligasjoner som holdes til forfall. Et verdipapirs rentefølsomhet viser den mulige endringen i verdipapirets verdi ved en renteendring på ett prosentpoeng. DNB Livsforsikring Fra 1 Fra 3 Inntil måned inntil måneder Fra 1 år Beløp i millioner kroner 1 måned 3 måneder inntil 1 år inntil 5 år Over 5 år Totalt 31. desember 2021 NOK 6 40 76 552 1 022 1 696 USD 0 11 24 91 414 475 EUR 2 12 6 46 98 136 GBP 0 0 1 3 46 48 Annen valuta 0 2 14 0 24 8 31. desember 2020 NOK 7 77 58 492 454 1 089 USD 2 12 2 103 403 499 EUR 1 17 1 81 144 218 GBP 3 51 53 Annen valuta 1 16 27 10 Rentefølsomhet – forpliktelser til forsikringstakere DNB Livsforsikring bærer risikoen for å oppfylle de forpliktelsene selskapet har i avtalene med kundene. Finansavkastningen må være stor nok til å møte den garanterte avkastningen som selskapet har forpliktet seg til overfor kunden. I motsatt fall må den manglende avkastningen dekkes ved bruk av kursreguleringsfond, tilleggsavsetninger, egenkapital eller ansvarlige lån. Rentegarantien skal oppfylles på årlig basis. Målt i forhold til kundefond har selskapet en gjennomsnittlig rentegaranti på 3 prosent. I note K17 Forsikringsrisiko beskrives en tilstrekkelighetstest utarbeidet i samsvar med IFRS 4 Forsikringskontrakter i forhold til forpliktelser til forsikringstakere per 31. desember 2021. Note K15 Valutaposisjoner Tabellen angir netto valutaeksponering per 31. desember medregnet finansielle derivater i henhold til definisjon gitt av Norges Bank. Valutarisiko vedrørende investeringer i konsernselskaper inngår i valutaposisjonen med balanseført beløp. Valutarisiko i DNB Livsforsikring oppstår som følge av at selskapet investerer deler av sin verdipapirportefølje og eiendomsportefølje i det internasjonale verdipapirmarkedet. Inneværende valutasikringsstrategi for DNB Livsforsikring innebærer at samlet valutarisiko reduseres til et minimum. DNB-konsernet DNB Livsforsikring ekskl. DNB Livsforsikring Netto valutaeksponering Netto valutaeksponering Beløp i millioner kroner 31.12.21 31.12.20 31.12.21 31.12.20 USD 192 123 292 163 EUR 183 124 2 048 1 173 GBP (7) 9 (77) (932) SEK 150 (129) (93) (173) DKK 13 15 260 468 CHF 7 3 3 5 JPY 4 8 (2) (30) Øvrige 372 135 (34) 132 Sum utenlandsk valuta 914 287 2 397 806 Redegjørelse og resultater Årsregnskap DNB-konsernet 197 NOTE K16 Finansielle derivater og sikringsbokføring 198 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note K16 Finansielle derivater og sikringsbokføring Mesteparten av derivattransaksjonene i DNB relaterer seg til kundehandel, hvilket innebærer at DNB tilrettelegger for at kunder kan overføre, modifisere, ta eller redusere nåværende eller forventet risiko. Derivater brukes også til å sikre valuta- og renterisiko som oppstår i forbindelse med finansiering og långivning. I tillegg bedriver Markets egenhandel med derivater og opptrer også som “market maker“. En “market maker“ er forpliktet til å stille både salgs- og kjøpspriser med en maksimal forskjell mellom salgs- og kjøpskursen samt minimum volum. En “market maker“ handler alltid for egen regning. DNB benytter et spekter av finansielle derivater både til trading og sikring. OTC-derivater (“Over the counter“) er kontrakter som aktørene inngår seg imellom utenfor børs, der vilkårene forhandles direkte med motpartene. OTC-derivater handles som regel under standardiserte ISDA- hovedavtaler (International Swaps and Derivatives Association) mellom DNB og motpartene. Børsomsatte derivater er derivatkontrakter med standardiserte vilkår for beløp og oppgjørsdatoer, som kjøpes og selges på regulerte børser. DNB-konsernet 31. desember 2021 31. desember 2020 Nominelle Positiv Negativ Nominelle Positiv Negativ verdier markeds- markeds- verdier markeds- markeds- Beløp i millioner kroner totalt verdi verdi totalt verdi verdi Derivater trading Renterelaterte kontrakter FRA-kontrakter 821 055 1 166 915 1 208 065 1 002 851 Swapper 2 780 754 34 213 35 270 2 787 741 52 642 57 200 OTC-opsjoner 45 350 509 528 105 181 449 413 Sum renterelaterte kontrakter 3 647 159 35 888 36 713 4 100 987 54 093 58 463 Valutarelaterte kontrakter Terminer 61 863 5 096 5 219 102 952 11 165 11 536 Swapper 1 414 858 20 734 12 833 1 567 294 27 115 42 824 OTC-opsjoner 28 164 1 333 1 077 18 455 1 303 1 100 Sum valutarelaterte kontrakter 1 504 884 27 163 19 129 1 688 700 39 583 55 461 Egenkapitalrelaterte kontrakter Terminer 2 978 1 506 1 133 2 490 1 405 1 216 Annet 3 773 394 459 2 430 343 327 Sum OTC-derivater 6 750 1 900 1 591 4 920 1 748 1 543 Futures 2 078 0 0 2 444 0 0 Annet 3 919 37 22 3 427 23 59 Sum børsomsatte kontrakter 5 997 37 23 5 871 23 59 Sum egenkapitalrelaterte kontrakter 12 747 1 937 1 614 10 791 1 771 1 602 Varerelaterte kontrakter Swapper og opsjoner 81 654 24 831 24 379 81 234 5 051 4 619 Sum varerelaterte kontrakter 81 654 24 831 24 379 81 234 5 051 4 619 Sum finansielle derivater trading 5 246 444 89 819 81 835 5 881 712 100 498 120 145 Derivater sikringsbokføring Virkelig verdi-sikring av renterisiko Renteswapper 560 999 18 012 3 447 575 005 31 558 3 119 Sum finansielle derivater sikringsbokføring 560 999 18 012 3 447 575 005 31 558 3 119 Sikkerhetsstillelser avgitt/mottatt for finansielle derivater Sum sikkerhetsstillelser avgitt/mottatt 27 569 29 066 54 684 51 715 Sum finansielle derivater 5 807 443 135 400 114 348 6 456 716 186 740 174 979 Risiko knyttet til finansielle derivater Derivater handles i porteføljer der balanseprodukter også handles. Markedsrisikoen på derivatene blir håndtert, overvåket og kontrollert som en integrert del av disse porteføljenes markedsrisiko. Se note K13 Markedsrisiko. Derivater handles med mange ulike motparter, og de fleste av disse gjør også andre typer forretninger med DNB. Kredittrisikoen som oppstår i forbindelse med handel i derivater inngår i den totale kreditt- risikoen i DNB-konsernet. For mange motparter er det inngått nettingavtaler eller bilaterale avtaler om sikkerhetsstillelse, og på den måten redu- seres kredittrisikoen. Myndighetenes kapitalkrav tar hensyn til slike avtaler ved at kapitalkravet reduseres. Se note K5 Styring av kredittrisiko for omtale av motpartsrisiko. DNB benytter basisswapper og rente- og valutaswapper til å konvertere innlån i valuta til ønsket valuta. Et typisk eksempel er at banken tar opp et lån i euro som byttes til dollar gjennom en basisswap. I dette tilfellet vil banken betale en dollarrente basert på en swapkurve og motta en eurorente som er redusert eller økt med en margin. Disse derivatene føres til virkelig verdi. Det kan være betydelige endringer i verdien på basisswappene fra dag til dag, på grunn av endringer i marginer. Denne risikoen er usikret og medfører urealiserte gevinster og tap. I 2021 var det en reduksjon i verdien på 310 millioner kroner (negativ resultateffekt), sammenliknet med en økning i verdien på 526 millioner kroner i 2020. DNB-konsernet – Årsrapport 2021198 198 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note K16 Finansielle derivater og sikringsbokføring Mesteparten av derivattransaksjonene i DNB relaterer seg til kundehandel, hvilket innebærer at DNB tilrettelegger for at kunder kan overføre, modifisere, ta eller redusere nåværende eller forventet risiko. Derivater brukes også til å sikre valuta- og renterisiko som oppstår i forbindelse med finansiering og långivning. I tillegg bedriver Markets egenhandel med derivater og opptrer også som “market maker“. En “market maker“ er forpliktet til å stille både salgs- og kjøpspriser med en maksimal forskjell mellom salgs- og kjøpskursen samt minimum volum. En “market maker“ handler alltid for egen regning. DNB benytter et spekter av finansielle derivater både til trading og sikring. OTC-derivater (“Over the counter“) er kontrakter som aktørene inngår seg imellom utenfor børs, der vilkårene forhandles direkte med motpartene. OTC-derivater handles som regel under standardiserte ISDA- hovedavtaler (International Swaps and Derivatives Association) mellom DNB og motpartene. Børsomsatte derivater er derivatkontrakter med standardiserte vilkår for beløp og oppgjørsdatoer, som kjøpes og selges på regulerte børser. DNB-konsernet 31. desember 2021 31. desember 2020 Nominelle Positiv Negativ Nominelle Positiv Negativ verdier markeds- markeds- verdier markeds- markeds- Beløp i millioner kroner totalt verdi verdi totalt verdi verdi Derivater trading Renterelaterte kontrakter FRA-kontrakter 821 055 1 166 915 1 208 065 1 002 851 Swapper 2 780 754 34 213 35 270 2 787 741 52 642 57 200 OTC-opsjoner 45 350 509 528 105 181 449 413 Sum renterelaterte kontrakter 3 647 159 35 888 36 713 4 100 987 54 093 58 463 Valutarelaterte kontrakter Terminer 61 863 5 096 5 219 102 952 11 165 11 536 Swapper 1 414 858 20 734 12 833 1 567 294 27 115 42 824 OTC-opsjoner 28 164 1 333 1 077 18 455 1 303 1 100 Sum valutarelaterte kontrakter 1 504 884 27 163 19 129 1 688 700 39 583 55 461 Egenkapitalrelaterte kontrakter Terminer 2 978 1 506 1 133 2 490 1 405 1 216 Annet 3 773 394 459 2 430 343 327 Sum OTC-derivater 6 750 1 900 1 591 4 920 1 748 1 543 Futures 2 078 0 0 2 444 0 0 Annet 3 919 37 22 3 427 23 59 Sum børsomsatte kontrakter 5 997 37 23 5 871 23 59 Sum egenkapitalrelaterte kontrakter 12 747 1 937 1 614 10 791 1 771 1 602 Varerelaterte kontrakter Swapper og opsjoner 81 654 24 831 24 379 81 234 5 051 4 619 Sum varerelaterte kontrakter 81 654 24 831 24 379 81 234 5 051 4 619 Sum finansielle derivater trading 5 246 444 89 819 81 835 5 881 712 100 498 120 145 Derivater sikringsbokføring Virkelig verdi-sikring av renterisiko Renteswapper 560 999 18 012 3 447 575 005 31 558 3 119 Sum finansielle derivater sikringsbokføring 560 999 18 012 3 447 575 005 31 558 3 119 Sikkerhetsstillelser avgitt/mottatt for finansielle derivater Sum sikkerhetsstillelser avgitt/mottatt 27 569 29 066 54 684 51 715 Sum finansielle derivater 5 807 443 135 400 114 348 6 456 716 186 740 174 979 Risiko knyttet til finansielle derivater Derivater handles i porteføljer der balanseprodukter også handles. Markedsrisikoen på derivatene blir håndtert, overvåket og kontrollert som en integrert del av disse porteføljenes markedsrisiko. Se note K13 Markedsrisiko. Derivater handles med mange ulike motparter, og de fleste av disse gjør også andre typer forretninger med DNB. Kredittrisikoen som oppstår i forbindelse med handel i derivater inngår i den totale kreditt- risikoen i DNB-konsernet. For mange motparter er det inngått nettingavtaler eller bilaterale avtaler om sikkerhetsstillelse, og på den måten redu- seres kredittrisikoen. Myndighetenes kapitalkrav tar hensyn til slike avtaler ved at kapitalkravet reduseres. Se note K5 Styring av kredittrisiko for omtale av motpartsrisiko. DNB benytter basisswapper og rente- og valutaswapper til å konvertere innlån i valuta til ønsket valuta. Et typisk eksempel er at banken tar opp et lån i euro som byttes til dollar gjennom en basisswap. I dette tilfellet vil banken betale en dollarrente basert på en swapkurve og motta en eurorente som er redusert eller økt med en margin. Disse derivatene føres til virkelig verdi. Det kan være betydelige endringer i verdien på basisswappene fra dag til dag, på grunn av endringer i marginer. Denne risikoen er usikret og medfører urealiserte gevinster og tap. I 2021 var det en reduksjon i verdien på 310 millioner kroner (negativ resultateffekt), sammenliknet med en økning i verdien på 526 millioner kroner i 2020. NOTE K16 Finansielle derivater og sikringsbokføring (forts.) DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 / 199 Note K16 Finansielle derivater og sikringsbokføring (forts.) Bruk av finansielle derivater i DNB Livsforsikring Formålet med bruk av finansielle derivater i DNB Livsforsikring er å kunne investere i og allokere midler i samsvar med selskapets forventninger til markedsutviklingen, gjennom en rask og kostnadseffektiv eiendels- og markedseksponering. Videre gir bruk av derivater mulighet til å foreta aktiv risikostyring, herunder å endre aksje-, rente- og valutarisiko. Se nærmere beskrivelse i note K14 Rentefølsomhet og K15 Valutaposisjoner. Sikringsbokføring DNB benytter virkelig verdi-sikring av renterisiko på investeringer i sertifikater og obligasjoner i valuta med fast rente, utstedte obligasjoner og ansvarlige lån med fast rente i valuta og nettoinvesteringssikring på utenlandske datterselskaper for å minske eller eliminere en uoverens- stemmelse i måling eller innregning. Både derivater og ikke-derivative instrumenter øremerkes som sikringsinstrumenter i sikringsforholdene som kvalifiserer for sikringsbokføring. I virkelig verdi-sikring av renterisiko konverteres renterisikoeksponeringen på investeringer og gjeld fra fast til flytende rente. Kun renterisiko beregnet som virkelig verdi av endringer i interbank swap-renten er sikret. De sentrale vilkårene for sikringsinstrumentene og sikringsobjektene er satt slik at de samsvarer ved inngåelsen av sikringen og sikringsgraden er 1:1. Dermed var det ingen vesentlig sikringsinneffektivitet for året. Virkelig verdi-sikring av renterisiko per 31. desember 2021 DNB-konsernet Kumulativ virkelig Verdiendringer verdijustering av brukt til å beregne Beløp i millioner kroner Balansepost Bokført verdi sikringsobjektet sikringsineffektivitet Sikret eksponering Investering i obligasjoner Sertifikater og obligasjoner til virkelig verdi 72 975 (245) (1 740) Utstedte obligasjoner Verdipapirgjeld 452 572 11 708 12 786 Etterstilte seniorobligasjoner Etterstilte seniorobligasjoner 35 691 (799) 664 Ansvarlig lån Verdipapirgjeld 17 584 52 131 Sikringsinstrument Renteswapper Finansielle derivater (12 125) Virkelig verdi-sikring av renterisiko per 31. desember 2020 DNB-konsernet Kumulativ virkelig Verdiendringer verdijustering av brukt til å beregne Beløp i millioner kroner Balansepost Bokført verdi sikringsobjektet sikringsineffektivitet Sikret eksponering Investering i obligasjoner Sertifikater og obligasjoner til virkelig verdi 70 936 1 709 1 959 Utstedte obligasjoner Verdipapirgjeld 514 618 25 555 (486) Etterstilte seniorobligasjoner Etterstilte seniorobligasjoner 8 523 (24) 27 Ansvarlig lån Verdipapirgjeld 19 426 163 161 Sikringsinstrument Renteswapper Finansielle derivater 487 (1 118) Det akkumulerte beløpet for justeringer av virkelig verdi-sikring i balanseoppstillingen for sikringsobjekter som ikke lenger justeres for sikrings- gevinster og -tap var 29 millioner kroner per 31. desember 2021. Redegjørelse og resultater Årsregnskap DNB-konsernet 199 NOTE K16 Finansielle derivater og sikringsbokføring (forts.) 200 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note K16 Finansielle derivater og sikringsbokføring (forts.) Restløpetid for renteswapper brukt som sikringsinstrumenter per 31. desember 2021 DNB-konsernet Løpetid Inntil Fra 1 mnd. Fra 3 mnd. Fra 1 år Beløp i millioner kroner 1 mnd. inntil 3 mnd. inntil 1 år inntil 5 år Over 5 år Virkelig verdi-sikring av renterisiko, nominelle verdier Investeringer i obligasjoner 1 085 8 383 54 868 7 982 Sikring av utstedte obligasjoner 31 108 37 687 34 493 261 230 107 126 Sikring av ansvarlig lån 1 855 6 493 8 201 487 Restløpetid for renteswapper brukt som sikringsinstrumenter per 31. desember 2020 DNB-konsernet Løpetid Inntil Fra 1 mnd. Fra 3 mnd. Fra 1 år Beløp i millioner kroner 1 mnd. inntil 3 mnd. inntil 1 år inntil 5 år Over 5 år Virkelig verdi-sikring av renterisiko, nominelle verdier Investeringer i obligasjoner 254 314 62 329 5 746 Sikring av utstedte obligasjoner 17 590 22 613 31 098 309 784 107 831 Sikring av ansvarlig lån 17 446 I nettoinvesteringssikring av utenlandske datterselskaper brukes innskudd i valuta og innlån i valuta som sikringsinstrumenter. Disse instru- mentene presenteres som innskudd fra kunder og verdipapirgjeld i balansen. Instrumenter i EUR, USD, GBP og SEK brukes til å sikre inve- steringene i konsernets datterselskaper med funksjonell valuta EUR, USD, GBP, SEK og DKK. Total sikret eksponering i nettoinvesteringssikringer utgjorde 65 047 millioner kroner per 31. desember 2021. Det var ingen vesentlig sikrings- inneffektivitet for året, ettersom valutagevinster og -tap på sikringsobjektetene ble motvirket av valutagevinster og -tap på sikringsinstrumentene. Effektene av nettoinvesteringssikringen vises i endring i egenkapital. Omklassifiseringer fra nettoinvesteringssikringsreserve til resultatet, på grunn av for eksempel salg av datterselskaper, vises i totalresultatet og i endring i egenkapital. Interest Rate Benchmark Reform Som følge av Interest Rate Benchmark Reform (IBOR-reformen) og introduksjonen av nye referanserenter har et prosjekt blitt initiert for å forberede konsernet på overgangen. DNB har betydelige volum av utlån, innskudd og derivater knyttet til referanserenter i flere valutaer, som er påvirket av denne referanserentereformen. IT-systemer har blitt oppdatert for å håndtere de nye referanserentene. Ordlyden i eksisterende og nye kontrakter om bruk av erstatningsrenter når de opprinnelige referanserentene ikke er tilgjengelige («fallback language») har blitt oppdatert, og tilsvarende er gjort for nye kontraktsmaler. Tabellen nedenfor viser konsernets eksponering ved årsslutt mot signifikante IBOR-renter som vil bli påvirket av reformen, og som ikke ennå har blitt overført til alternative referanserenter per 31. desember 2021. Tabellen inkluderer ikke eksponeringer i amerikanske dollar som vil utløpe før en overgang til ny referanserente er påkrevd 30. juni 2023. For utlån til kunder i amerikanske dollar viser tabellen eksponeringen mot IBOR renter per 31. desember 2021. DNB-konsernet Beløp i millioner kroner USD Libor GBP Libor CHF Libor JPY Libor Finansielle eiendeler ekslusiv derivater Utlån til kunder (balanseført verdi) 127 262 8 384 2 574 295 Sertifikater og obligasjoner (nominell verdi) 2 Finansielle eiendeler ekslusiv derivater 127 264 8 384 2 574 295 Finansiell gjeld ekskusiv derivater Verdipapirgjeld (nominell verdi) 618 Finansiell gjeld eksklusiv derivater 618 Derivater - mottar Libor (nominell verdi) 349 399 1 864 2 640 4 121 Derivater - avgir Libor (nominell verdi) 460 449 709 2 417 5 112 DNB-konsernet – Årsrapport 2021200 200 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note K16 Finansielle derivater og sikringsbokføring (forts.) Restløpetid for renteswapper brukt som sikringsinstrumenter per 31. desember 2021 DNB-konsernet Løpetid Inntil Fra 1 mnd. Fra 3 mnd. Fra 1 år Beløp i millioner kroner 1 mnd. inntil 3 mnd. inntil 1 år inntil 5 år Over 5 år Virkelig verdi-sikring av renterisiko, nominelle verdier Investeringer i obligasjoner 1 085 8 383 54 868 7 982 Sikring av utstedte obligasjoner 31 108 37 687 34 493 261 230 107 126 Sikring av ansvarlig lån 1 855 6 493 8 201 487 Restløpetid for renteswapper brukt som sikringsinstrumenter per 31. desember 2020 DNB-konsernet Løpetid Inntil Fra 1 mnd. Fra 3 mnd. Fra 1 år Beløp i millioner kroner 1 mnd. inntil 3 mnd. inntil 1 år inntil 5 år Over 5 år Virkelig verdi-sikring av renterisiko, nominelle verdier Investeringer i obligasjoner 254 314 62 329 5 746 Sikring av utstedte obligasjoner 17 590 22 613 31 098 309 784 107 831 Sikring av ansvarlig lån 17 446 I nettoinvesteringssikring av utenlandske datterselskaper brukes innskudd i valuta og innlån i valuta som sikringsinstrumenter. Disse instru- mentene presenteres som innskudd fra kunder og verdipapirgjeld i balansen. Instrumenter i EUR, USD, GBP og SEK brukes til å sikre inve- steringene i konsernets datterselskaper med funksjonell valuta EUR, USD, GBP, SEK og DKK. Total sikret eksponering i nettoinvesteringssikringer utgjorde 65 047 millioner kroner per 31. desember 2021. Det var ingen vesentlig sikrings- inneffektivitet for året, ettersom valutagevinster og -tap på sikringsobjektetene ble motvirket av valutagevinster og -tap på sikringsinstrumentene. Effektene av nettoinvesteringssikringen vises i endring i egenkapital. Omklassifiseringer fra nettoinvesteringssikringsreserve til resultatet, på grunn av for eksempel salg av datterselskaper, vises i totalresultatet og i endring i egenkapital. Interest Rate Benchmark Reform Som følge av Interest Rate Benchmark Reform (IBOR-reformen) og introduksjonen av nye referanserenter har et prosjekt blitt initiert for å forberede konsernet på overgangen. DNB har betydelige volum av utlån, innskudd og derivater knyttet til referanserenter i flere valutaer, som er påvirket av denne referanserentereformen. IT-systemer har blitt oppdatert for å håndtere de nye referanserentene. Ordlyden i eksisterende og nye kontrakter om bruk av erstatningsrenter når de opprinnelige referanserentene ikke er tilgjengelige («fallback language») har blitt oppdatert, og tilsvarende er gjort for nye kontraktsmaler. Tabellen nedenfor viser konsernets eksponering ved årsslutt mot signifikante IBOR-renter som vil bli påvirket av reformen, og som ikke ennå har blitt overført til alternative referanserenter per 31. desember 2021. Tabellen inkluderer ikke eksponeringer i amerikanske dollar som vil utløpe før en overgang til ny referanserente er påkrevd 30. juni 2023. For utlån til kunder i amerikanske dollar viser tabellen eksponeringen mot IBOR renter per 31. desember 2021. DNB-konsernet Beløp i millioner kroner USD Libor GBP Libor CHF Libor JPY Libor Finansielle eiendeler ekslusiv derivater Utlån til kunder (balanseført verdi) 127 262 8 384 2 574 295 Sertifikater og obligasjoner (nominell verdi) 2 Finansielle eiendeler ekslusiv derivater 127 264 8 384 2 574 295 Finansiell gjeld ekskusiv derivater Verdipapirgjeld (nominell verdi) 618 Finansiell gjeld eksklusiv derivater 618 Derivater - mottar Libor (nominell verdi) 349 399 1 864 2 640 4 121 Derivater - avgir Libor (nominell verdi) 460 449 709 2 417 5 112 NOTE K17 Likviditetsrisiko DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 / 201 Note K17 Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko er risikoen for at DNB-konsernet ikke vil være i stand til å oppfylle sine betalingsforpliktelser. Konsernet styrer sin likviditet samlet ved at DNB Bank ASA har ansvar for finansieringen av datterselskaper samt filialer og datterbanker i utlandet. Likviditetsrisiko blir styrt og målt ved hjelp av flere målemetoder. Styret har vedtatt interne rammer som legger begrensninger på kortsiktige netto likviditetsforfall innenfor ulike tidsperioder. Det foretas stresstesting på ulike løpetider med hensyn til bankspesifikk krise, systemkrise og en kombinasjon av disse, og det er etablert en beredskaps- plan for håndtering av markedshendelser. I tillegg er det etablert rammer for strukturell likviditetsrisiko, noe som innebærer at utlån til kunder i hovedsak bør finansieres gjennom kundeinnskudd, ansvarlig kapital og langsiktige innlån. Ordinære senior obligasjonslån og obligasjoner med fortrinnsrett er hovedkildene til langsiktig finansiering. Konsernets innskuddsdekning, målt som kundeinnskudd i prosent av netto utlån til kunder, utgjorde 74,2 prosent ved utgangen av året, en oppgang fra 67,3 prosent ett år tidligere. Tilgang til kortsiktig finansiering gjennom bankens innlånsprogrammer var veldig god gjennom hele året, og det var gjennomgående det amerikanske markedet som har gitt de beste rentenivåene. Et lavt rentenivå og god tilgang på likviditet som følge av myndighetenes stimulanser bidro til høy aktivitet i bankens USD sertifikatprogram, US Commercial Paper (USCP). Dette forventes å avta noe framover, ettersom den amerikanske sentralbanken, Federal Reserve, nærmer seg en reversering av sine kvantitative lettelser. I tredje kvartal kom første utstedelse under USCP med den nye referanserenten SOFR (Secured Overnight Financing Rate), og utstedelsene fortsatte i fjerde kvartal. Fra årsslutt avviklet banken utstedelser med flytende rente knyttet til LIBOR (London Inter-bank Offered Rate). Mot slutten av året var det noe økende interesse for de europeiske finansieringsprogrammene, først og fremst i GBP, men også gode volum i korte EURO-papirer. Markedene for lang finansiering var gode gjennom hele året. Prisene har holdt seg stabile, men med svak økning i kredittspreader i usikrede gjeldsklassene mot slutten av året. DNB får svært konkurransedyktige priser og avrundet året med utstedelser av seniorobligasjoner i GBP- markedet, samt ansvarlige lån i Norge og Sverige. I andre halvår oppdaterte banken sitt rammeverk for grønne obligasjoner. Etter det nye rammeverket kan DNB utstede obligasjoner som brukes til å finansiere lån til fornybar energi, ren transport og grønne boliger. Ved inngangen til året utstedte banken sin første grønne seniorobligasjon, som ble svært godt mottatt i markedet. Finansdepartementet og Finanstilsynet kom i tredje kvartal med avklaringer tilknyttet minstekravet til ansvarlig kapital og konvertibel gjeld (MREL, Minimum Requirement for own funds and Eligible Liabilities) og tak på subordinert gjeld. For DNB medførte dette taket rundt en halvering av det opprinnelige behovet for etterstilte seniorobligasjoner for å oppfylle MREL-kravet. I stedet vil ordinære seniorobligasjoner bli brukt til å oppfylle deler av det totale kravet. DNB har så langt utstedt ca. 38 milliarder kroner i etterstilte seniorobligasjoner. Behovet for lang finansiering kommende år er i all hovedsak knyttet til oppfyllelsen av dette kravet. DNB Bank ASA’s samlede langsiktige verdipapirgjeld hadde en nominell verdi på 560 milliarder kroner ved utgangen av desember 2021, sammenliknet med 618 milliarder ett år tidligere. Gjennomsnittlig restløpetid på langsiktig verdipapirgjeld var 3,5 år ved utgangen av 2021, uendret fra ett år tidligere. Det kortsiktige likviditetsrisikomålet, LCR (Liquidity Coverage Ratio), holdt seg stabilt på over 100 prosent gjennom året og utgjorde 135 prosent ved utgangen av desember 2021. Redegjørelse og resultater Årsregnskap DNB-konsernet 201 NOTE K17 Likviditetsrisiko (forts.) 202 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note K17 Likviditetsrisiko (forts.) Restløpetid per 31. desember 2021 DNB-konsernet Inntil Fra 1 mnd. Fra 3 mnd. Fra 1 år Uten Beløp i millioner kroner 1 mnd. inntil 3 mnd. inntil 1 år inntil 5 år Over 5 år forfall Totalt Eiendeler Kontanter og fordringer på sentralbanker 295 708 1 019 296 727 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 27 111 12 731 274 4 312 532 44 960 Utlån til kunder 238 725 109 030 119 413 323 508 956 353 1 747 029 Sertifikater og obligasjoner 51 670 58 668 45 278 132 222 74 564 63 821 426 224 Aksjer 51 017 51 017 Sum 613 215 180 428 165 983 460 043 1 031 449 114 838 2 565 957 Gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner 121 911 12 704 14 599 22 374 149 611 Innskudd fra kunder 1 247 723 1 247 723 Verdipapirgjeld 81 028 82 229 155 027 299 571 111 797 729 653 Annen gjeld m.v. 22 028 1 787 2 785 5 581 339 32 519 Ansvarlig lånekapital 174 27 073 5 752 32 999 Sum 1 472 690 96 894 172 411 332 246 118 263 2 192 504 Finansielle derivater Finansielle derivater brutto oppgjør Innstrømmer 387 030 330 463 322 273 446 675 131 957 1 618 397 Utstrømmer 384 271 327 945 321 872 456 059 132 473 1 622 621 Finansielle derivater netto oppgjør 1 114 874 3 060 9 438 7 609 22 096 Sum finansielle derivater 3 873 3 392 3 461 53 7 093 17 872 Kredittrammer, lånetilsagn og remburs 349 107 10 581 79 185 201 708 123 014 763 595 Restløpetid per 31. desember 2020 DNB-konsernet Inntil Fra 1 mnd. Fra 3 mnd. Fra 1 år Uten Beløp i millioner kroner 1 mnd. inntil 3 mnd. inntil 1 år inntil 5 år Over 5 år forfall Totalt Eiendeler Kontanter og fordringer på sentralbanker 262 852 20 674 283 526 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 57 707 19 076 1 284 406 78 473 Utlån til kunder 232 104 99 289 115 431 337 226 909 962 1 694 012 Sertifikater og obligasjoner 13 420 12 593 50 997 215 460 69 142 73 238 434 850 Aksjer 46 611 46 611 Sum 566 083 130 958 188 386 553 092 979 104 119 849 2 537 472 Gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner 109 733 64 420 12 650 20 653 207 456 Innskudd fra kunder 1 105 571 1 105 571 Verdipapirgjeld 51 443 62 225 140 845 393 858 111 859 760 230 Annen gjeld m.v. 28 452 22 1 016 294 1 784 31 568 Ansvarlig lånekapital 192 26 320 5 640 32 152 Sum 1 295 199 126 859 154 511 441 125 119 283 2 136 977 Finansielle derivater Finansielle derivater brutto oppgjør Innstrømmer 465 790 398 015 259 340 472 947 163 849 1 759 941 Utstrømmer 471 367 407 182 267 902 475 023 164 351 1 785 825 Finansielle derivater netto oppgjør 1 239 1 018 2 865 10 757 8 884 24 763 Sum finansielle derivater (4 338) (8 149) (5 697) 8 681 8 382 (1 121) Kredittrammer, lånetilsagn og remburs 349 414 8 819 75 363 182 570 107 442 723 608 Inkluderer ikke nominelle framtidige rentebetalinger, utover påløpt rente på balansedagen. DNB-konsernet – Årsrapport 2021202 202 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note K17 Likviditetsrisiko (forts.) Restløpetid per 31. desember 2021 DNB-konsernet Inntil Fra 1 mnd. Fra 3 mnd. Fra 1 år Uten Beløp i millioner kroner 1 mnd. inntil 3 mnd. inntil 1 år inntil 5 år Over 5 år forfall Totalt Eiendeler Kontanter og fordringer på sentralbanker 295 708 1 019 296 727 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 27 111 12 731 274 4 312 532 44 960 Utlån til kunder 238 725 109 030 119 413 323 508 956 353 1 747 029 Sertifikater og obligasjoner 51 670 58 668 45 278 132 222 74 564 63 821 426 224 Aksjer 51 017 51 017 Sum 613 215 180 428 165 983 460 043 1 031 449 114 838 2 565 957 Gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner 121 911 12 704 14 599 22 374 149 611 Innskudd fra kunder 1 247 723 1 247 723 Verdipapirgjeld 81 028 82 229 155 027 299 571 111 797 729 653 Annen gjeld m.v. 22 028 1 787 2 785 5 581 339 32 519 Ansvarlig lånekapital 174 27 073 5 752 32 999 Sum 1 472 690 96 894 172 411 332 246 118 263 2 192 504 Finansielle derivater Finansielle derivater brutto oppgjør Innstrømmer 387 030 330 463 322 273 446 675 131 957 1 618 397 Utstrømmer 384 271 327 945 321 872 456 059 132 473 1 622 621 Finansielle derivater netto oppgjør 1 114 874 3 060 9 438 7 609 22 096 Sum finansielle derivater 3 873 3 392 3 461 53 7 093 17 872 Kredittrammer, lånetilsagn og remburs 349 107 10 581 79 185 201 708 123 014 763 595 Restløpetid per 31. desember 2020 DNB-konsernet Inntil Fra 1 mnd. Fra 3 mnd. Fra 1 år Uten Beløp i millioner kroner 1 mnd. inntil 3 mnd. inntil 1 år inntil 5 år Over 5 år forfall Totalt Eiendeler Kontanter og fordringer på sentralbanker 262 852 20 674 283 526 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 57 707 19 076 1 284 406 78 473 Utlån til kunder 232 104 99 289 115 431 337 226 909 962 1 694 012 Sertifikater og obligasjoner 13 420 12 593 50 997 215 460 69 142 73 238 434 850 Aksjer 46 611 46 611 Sum 566 083 130 958 188 386 553 092 979 104 119 849 2 537 472 Gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner 109 733 64 420 12 650 20 653 207 456 Innskudd fra kunder 1 105 571 1 105 571 Verdipapirgjeld 51 443 62 225 140 845 393 858 111 859 760 230 Annen gjeld m.v. 28 452 22 1 016 294 1 784 31 568 Ansvarlig lånekapital 192 26 320 5 640 32 152 Sum 1 295 199 126 859 154 511 441 125 119 283 2 136 977 Finansielle derivater Finansielle derivater brutto oppgjør Innstrømmer 465 790 398 015 259 340 472 947 163 849 1 759 941 Utstrømmer 471 367 407 182 267 902 475 023 164 351 1 785 825 Finansielle derivater netto oppgjør 1 239 1 018 2 865 10 757 8 884 24 763 Sum finansielle derivater (4 338) (8 149) (5 697) 8 681 8 382 (1 121) Kredittrammer, lånetilsagn og remburs 349 414 8 819 75 363 182 570 107 442 723 608 Inkluderer ikke nominelle framtidige rentebetalinger, utover påløpt rente på balansedagen. NOTE K18 Forsikringsrisiko DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 / 203 Note K18 Forsikringsrisiko Forsikringsrisiko i livsforsikring Risiko i DNB Livsforsikring AS består av finansiell risiko og forsikringsrisiko i tillegg til operasjonell risiko og forretningsrisiko. Finansiell risiko består av kreditt- og markedsrisiko, som er risikoen for at finansavkastningen ikke vil være tilstrekkelig til å dekke forpliktelsene selskapet har avtalt med kundene, se beskrivelse i note K13-K15. Forsikringsrisikoen er relatert til endringer i framtidige utbetalinger på grunn av endringer i forventet levealder og uførhet. Analyse av forsikringsforpliktelser, kunder bærer risikoen, og forpliktelser til forsikringstakere DNB Livsforsikring Forsikrings- forpliktelser der kunder Forpliktelser til Beløp i millioner kroner bærer risikoen forsikringstakere Balanse per 31. desember 2019 103 849 208 627 Innskudd 10 687 2 669 Avkastning 7 711 2 821 Mottatte reserver 3 227 287 Avgitte reserver (6 313) (406) Forsikringsytelser (1 620) (12 442) Øvrige endringer (813) (1 134) Balanse per 31. desember 2020 116 729 200 422 Innskudd 11 851 2 833 Avkastning 14 663 8 939 Mottatte reserver 30 752 437 Avgitte reserver (31 999) (145) Forsikringsytelser (1 734) (12 750) Øvrige endringer (1 516) (357) Balanse per 31. desember 2021 138 747 199 379 Beskrivelse av forsikringsproduktene Selskapet tilbyr tradisjonell livs- og pensjonsforsikring, fondsforsikring og skadeforsikring. I de tradisjonelle produktene benyttes en beregnings- rente for å fastsette avsetninger og premier. Beregningsrenten er kundens årlige rentegaranti. I de fleste fondsforsikringer bærer kunden den finansielle risikoen. Skadeforsikringene er produkter med utbetaling relatert til forsikredes liv og helse. Dette er produkter uten overskuddsdeling og med årlig reprising. Kollektive kontrakter Kollektiv ytelsespensjon er utbetalinger av pensjoner fra avtalt alder og så lenge den forsikrede lever. Det kan også avtales at pensjonen opp- hører ved en bestemt alder. Ytelsespensjon kan omfatte alderspensjon, uførepensjon, ektefellepensjon, samboerpensjon og barnepensjon. Kunden betaler forskuddsvis en årlig premie for renterisiko, forsikringsrisiko og administrasjon. Selskapet har mulighet til å endre premien årlig. Renteoverskudd ut over rentegarantien tildeles kunden i sin helhet. Ved renteresultat fra null prosent og opp til kundens rentegaranti, kan sel- skapet anvende tilleggsavsetninger for å innfri rentegarantien, ellers skal selskapet dekke underskuddet. Overskudd på risikoresultatet kan enten brukes til å øke risikoutjevningsfondet eller tildeles kundene. Det kan ikke avsettes mer enn 50 prosent av et års overskudd fra risiko- resultatet til risikoutjevningsfondet. Underskudd etter bruk av risikoutjevningsfondet skal dekkes av selskapet. Administrasjonsresultatet tilfaller i sin helhet selskapet. For ettårige avtaler med uføre- og etterlattepensjoner uten oppsparing, avregnes risikoresultatet direkte mot selskapet. Fripoliser oppstår når et medlem trer ut av en pensjonsavtale eller pensjonsavtalen opphører. Opptjente rettigheter på utmeldings- eller opp- hørstidspunktet videreføres i fripoliser. Fripoliser har en egen overskuddsmodell der kunden skal tildeles minimum 80 prosent av renteover- skuddet. Overskudd på risikoresultatet kan enten brukes til å øke risikoutjevningsfondet eller tildeles kundene. Det kan ikke avsettes mer enn 50 prosent av et års overskudd fra risikoresultatet til risikoutjevningsfondet. Administrasjonsresultatet tilfaller i sin helhet selskapet. Kollektiv foreningsforsikring er pensjonsforsikring som foreninger tegner for sine medlemmer. Foreningsforsikringer kan omfatte alders-, uføre-, ektefelle- og barnepensjon. Rente-, risiko- og administrasjonsresultatet inngår som samlet resultat til fordeling mellom kunde og selskap. Kunden skal minimum ha 65 prosent av samlet overskudd. Individuelle kontrakter Individuelle rente- og pensjonsforsikringer er spareavtaler hvor selskapet skal utbetale månedlige beløp så lenge en person lever, eller til personen når en bestemt alder. Dette omfatter vanligvis alders-, uføre-, ektefelle- og barnepensjon. Redegjørelse og resultater Årsregnskap DNB-konsernet 203 NOTE K18 Forsikringsrisiko (forts.) 204 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note K18 Forsikringsrisiko (forts.) Individuell kapitalforsikring er kontrakter hvor selskapet ved forsikredes død eller ved oppnådd avtalt alder skal utbetale avtalt beløp. Individuell kapitalforsikring kan også omfatte uførekapital, som er en engangsstønad ved varig uførhet. For individuelle kontrakter solgt før 1. januar 2008 fordeles samlet resultat mellom kunder og selskap. Rente-, risiko- og administrasjonsresultat inngår som resultat til fordeling mellom kunde og selskap. Kunden skal ha minimum 65 prosent av samlet overskudd. For kontrakter solgt etter 1. januar 2008 gjelder virksomhetsreglene med årlig prising av hvert resultatelement, tilsvarende regler som innen kollektiv ytelsespensjon. Kontrakter i investeringsvalgporteføljen Innskuddspensjon er kollektive pensjonsavtaler der den ansatte bærer den finansielle risikoen. Det kan kjøpes helt eller delvis sikring på inn- betalt beløp. Dersom medlemmet trer ut av pensjonsavtalen, utstedes det et pensjonskapitalbevis som ivaretar kapitalen tilknyttet alders- pensjonen. Individuelle fondsforsikringer er kapital- eller renteforsikringer der kunden bærer den finansielle risikoen. Andre bransjer Gruppeliv er dødsrisikoforsikringer som arbeidsgiver eller foreninger tegner for sine arbeidstakere eller medlemmer, eventuelt også for deres ektefeller og barn. Forsikringssum utbetales ved forsikredes død. Gruppeliv kan også omfatte uførekapital, som er en engangsstønad ved varig uførhet. Personalforsikring er ettårige risikoprodukter som bedrifter knytter til sin pensjonsavtale. Det kan være bedriftsgruppeliv eller ulykkesforsikringer. Yrkesskadeforsikringen er lovpålagt for alle bedrifter. Spesifikasjon av balanseførte forpliktelser til forsikringstakere per 31. desember 2021 DNB-konsernet 1) Kollektive forsikrings- Individuell rente- ordninger - ytelsespensjon og pensjonsforsikring Rente- og Gruppe- Forenings- pensjons- Kapital- livs- Skade- Totalt Totalt Beløp i millioner kroner Privat forsikring forsikring forsikring forsikring forsikring 2021 2020 Premiereserver 275 555 2 634 17 664 28 088 279 324 221 306 752 Tilleggsavsetninger 6 248 69 383 651 7 351 6 244 Kursreguleringsfond 2 298 59 303 514 2 27 3 204 2 627 Premiefond 430 3 36 469 575 Innskuddsfond 512 512 605 Andre tekniske avsetninger 2 391 2 391 204 Forpliktelser til forsikringstakere 285 044 2 765 18 350 29 290 281 2 418 338 149 317 005 Merverdier obligasjoner som holdes til forfall 2) 4 169 7 525 1) Gjelder utelukkende DNB Livsforsikring AS konsern. 2) Merverdier rentebærende papirer til amortisert kost, inngår ikke i balanseførte verdier. Forsikringsrisiko Innen livsforsikring er de vesentligste forsikringsrisikoer knyttet til hendelsene dødsfall og uførhet. Forsikringsrisikoen i DNB Livsforsikring er i varierende grad delt mellom kunder og selskap. For skadeforsikringsproduktene Personalforsikring og enkelte rene risikoprodukter er selskapet eksponert for forsikringsrisiko. For individuelle pensjons- og kapitalforsikringsprodukter solgt etter 1. januar 2008 og kollektive pensjonsavtaler er selskapets risiko inndekking av et eventuelt negativt risikoresultat. Selskapet godskrives derimot inntil 50 prosent dersom det blir et positivt risikoresultat gjennom avsetning til risikoutjevningsfond. Risikoresultatet oppstår som følge av at erfaringer knyttet til dødelighet, uførhet og erstatninger avviker fra det som er forutsatt i beregnings- grunnlag for premier og avsetninger. Ved overskudd på risikoresultatet kan overskuddet avsettes til risikoutjevningsfond. Risikoutjevningsfondet kan ikke overstige 150 prosent av selskapets samlede risikopremier i regnskapsåret. Ved underskudd på risikoresultatet kan risikoutjevnings- fondet anvendes. Risikoutjevningsfondet gjelder ikke risikoforsikringer av høyst ett års varighet, uføre- og etterlattepensjoner uten opptjening eller individuelle kontrakter solgt før 1. januar 2008. Risiko for DNB Livsforsikring knyttet til endring i dødelighet er todelt. For dødsrisikodekninger, i hovedsak ektefelle- og barnepensjon, vil redusert dødelighet gi forbedret risikoresultat og lavere avsetningsbehov. For pensjoner under utbetaling vil redusert dødelighet gi lengre ut- betalingstid og dermed høyere avsetningsbehov, kalt opplevelsesrisiko. Oppreserveringsbehov knyttet til forsikringsrisiko vil kunne finansieres av overskudd på framtidig avkastningsresultat. Opplevelsesrisiko, sammen med uførerisiko, dominerer forsikringsrisikoen i selskapet. DNB-konsernet – Årsrapport 2021204 204 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note K18 Forsikringsrisiko (forts.) Individuell kapitalforsikring er kontrakter hvor selskapet ved forsikredes død eller ved oppnådd avtalt alder skal utbetale avtalt beløp. Individuell kapitalforsikring kan også omfatte uførekapital, som er en engangsstønad ved varig uførhet. For individuelle kontrakter solgt før 1. januar 2008 fordeles samlet resultat mellom kunder og selskap. Rente-, risiko- og administrasjonsresultat inngår som resultat til fordeling mellom kunde og selskap. Kunden skal ha minimum 65 prosent av samlet overskudd. For kontrakter solgt etter 1. januar 2008 gjelder virksomhetsreglene med årlig prising av hvert resultatelement, tilsvarende regler som innen kollektiv ytelsespensjon. Kontrakter i investeringsvalgporteføljen Innskuddspensjon er kollektive pensjonsavtaler der den ansatte bærer den finansielle risikoen. Det kan kjøpes helt eller delvis sikring på inn- betalt beløp. Dersom medlemmet trer ut av pensjonsavtalen, utstedes det et pensjonskapitalbevis som ivaretar kapitalen tilknyttet alders- pensjonen. Individuelle fondsforsikringer er kapital- eller renteforsikringer der kunden bærer den finansielle risikoen. Andre bransjer Gruppeliv er dødsrisikoforsikringer som arbeidsgiver eller foreninger tegner for sine arbeidstakere eller medlemmer, eventuelt også for deres ektefeller og barn. Forsikringssum utbetales ved forsikredes død. Gruppeliv kan også omfatte uførekapital, som er en engangsstønad ved varig uførhet. Personalforsikring er ettårige risikoprodukter som bedrifter knytter til sin pensjonsavtale. Det kan være bedriftsgruppeliv eller ulykkesforsikringer. Yrkesskadeforsikringen er lovpålagt for alle bedrifter. Spesifikasjon av balanseførte forpliktelser til forsikringstakere per 31. desember 2021 DNB-konsernet 1) Kollektive forsikrings- Individuell rente- ordninger - ytelsespensjon og pensjonsforsikring Rente- og Gruppe- Forenings- pensjons- Kapital- livs- Skade- Totalt Totalt Beløp i millioner kroner Privat forsikring forsikring forsikring forsikring forsikring 2021 2020 Premiereserver 275 555 2 634 17 664 28 088 279 324 221 306 752 Tilleggsavsetninger 6 248 69 383 651 7 351 6 244 Kursreguleringsfond 2 298 59 303 514 2 27 3 204 2 627 Premiefond 430 3 36 469 575 Innskuddsfond 512 512 605 Andre tekniske avsetninger 2 391 2 391 204 Forpliktelser til forsikringstakere 285 044 2 765 18 350 29 290 281 2 418 338 149 317 005 Merverdier obligasjoner som holdes til forfall 2) 4 169 7 525 1) Gjelder utelukkende DNB Livsforsikring AS konsern. 2) Merverdier rentebærende papirer til amortisert kost, inngår ikke i balanseførte verdier. Forsikringsrisiko Innen livsforsikring er de vesentligste forsikringsrisikoer knyttet til hendelsene dødsfall og uførhet. Forsikringsrisikoen i DNB Livsforsikring er i varierende grad delt mellom kunder og selskap. For skadeforsikringsproduktene Personalforsikring og enkelte rene risikoprodukter er selskapet eksponert for forsikringsrisiko. For individuelle pensjons- og kapitalforsikringsprodukter solgt etter 1. januar 2008 og kollektive pensjonsavtaler er selskapets risiko inndekking av et eventuelt negativt risikoresultat. Selskapet godskrives derimot inntil 50 prosent dersom det blir et positivt risikoresultat gjennom avsetning til risikoutjevningsfond. Risikoresultatet oppstår som følge av at erfaringer knyttet til dødelighet, uførhet og erstatninger avviker fra det som er forutsatt i beregnings- grunnlag for premier og avsetninger. Ved overskudd på risikoresultatet kan overskuddet avsettes til risikoutjevningsfond. Risikoutjevningsfondet kan ikke overstige 150 prosent av selskapets samlede risikopremier i regnskapsåret. Ved underskudd på risikoresultatet kan risikoutjevnings- fondet anvendes. Risikoutjevningsfondet gjelder ikke risikoforsikringer av høyst ett års varighet, uføre- og etterlattepensjoner uten opptjening eller individuelle kontrakter solgt før 1. januar 2008. Risiko for DNB Livsforsikring knyttet til endring i dødelighet er todelt. For dødsrisikodekninger, i hovedsak ektefelle- og barnepensjon, vil redusert dødelighet gi forbedret risikoresultat og lavere avsetningsbehov. For pensjoner under utbetaling vil redusert dødelighet gi lengre ut- betalingstid og dermed høyere avsetningsbehov, kalt opplevelsesrisiko. Oppreserveringsbehov knyttet til forsikringsrisiko vil kunne finansieres av overskudd på framtidig avkastningsresultat. Opplevelsesrisiko, sammen med uførerisiko, dominerer forsikringsrisikoen i selskapet. NOTE K18 Forsikringsrisiko (forts.) DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 / 205 Note K18 Forsikringsrisiko (forts.) Uførerisiko er i større grad utsatt for endringer over kortere tidsperioder. Avsetninger for inntrufne, ikke oppgjorte skader vurderes fortløpende. Utover det er det ikke identifisert behov for styrking av eksisterende avsetninger knyttet til uførepensjon eller andre uføreprodukter. For eksisterende kontrakter overvåkes forsikringsrisikoen kontinuerlig gjennom analyse og oppfølging av risikoresultatene innen hver bransje. Selskapet benytter også reassuranse som et instrument for å redusere forsikringsrisikoen. Selskapet har for tiden reassuranseavtaler som dekker katastrofer og store enkeltrisikoer innen kollektiv og individuell forsikring. Reassuranseavtalene innebærer at DNB Livsforsikring står ansvarlig for risiko opp til et fastsatt nivå, og reassurandør dekker overskytende risiko opp til en øvre definert grense. For å redusere forsikringsrisikoen ved tegning gjennomføres det ved salg av individuelle risikoprodukter en helsevurdering av forsikrede. Individuell helsevurdering gjennomføres også for mindre, kollektive ordninger. For salg av uførepensjoner skjer det en innplassering i risiko- klasser etter konkret vurdering av risikoen for den enkelte kunde. DNB Livsforsikring har sin hovedvirksomhet i Norge. Risikoresultat Tabellen viser effekten på risikoresultatet for 2021 ved gitte endringer i dødelighets- eller uføreerfaringene. DNB Livsforsikring Kollektive forsikrings- Individuell rente- ordninger - ytelsespensjon og pensjonsforsikring Rente- og Forenings- pensjons- Kapital- Andre Totalt Totalt Beløp i millioner kroner Privat forsikring forsikring forsikring bransjer 2021 2020 Risikoresultat Risikoresultat i 2021 ) 126 6 48 32 (1) 210 Risikoresultat i 2020 193 11 25 18 (7) 240 Sensitiviteter - effekt på risikoresultatet i 2021 5 prosent reduksjon i dødelighet (34) (1) (11) 1 (2) (48) (46) 10 prosent økning i uførhet (211) (0) (8) (2) (220) (118) ) Herav: Dødsrisiko 54 11 1 12 0 77 77 Opplevelsesrisiko (17) (10) 17 (0) (1) (11) (38) Uførhet 74 5 22 14 115 173 Personalforsikring (153) (153) (53) Annet 168 (0) 8 6 181 81 Varige endringer i beregningsforutsetningene vil medføre behov for endringer i premier og avsetninger. Økt premiereservekrav kan finansieres av årets risikoresultat, risikoutjevningsfond eller av årets og framtidig avkastningsresultat. Ved omlegging av beregningsforutsetninger skal Finanstilsynet godkjenne selskapets finansieringsplan. Beregningsforutsetning Tabellen viser hvilken effekt endringer i sentrale beregningsforutsetninger har på brutto premiereserve. DNB Livsforsikring Beløp i millioner kroner Endring i prosent Effekt på brutto premiereserve Dødelighet (5) +1 493 Uførhet 10 +826 Dødelighet og uførhet Tabellen viser netto årlig risikopremie for en forsikringssum på 100 000 kroner. For ektefellepensjon er det premien for en årlig ektefellepensjon på 10 000 kroner fra hovedforsikredes død fram til ektefelle er 77 år som er angitt. For uførepensjon er det premien for en årlig uførepensjon med 12 måneders karens på 10 000 kroner fram til 67 år som er angitt. DNB Livsforsikring Menn Kvinner Beløp i kroner 30 år 45 år 60 år 30 år 45 år 60 år Ektefellepensjon innen kollektiv pensjon 14 100 408 12 61 172 Uførepensjon innen kollektiv pensjon 211 425 1 296 301 1 049 2 209 Redegjørelse og resultater Årsregnskap DNB-konsernet 205 NOTE K18 Forsikringsrisiko (forts.) 206 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note K18 Forsikringsrisiko (forts.) Rentefølsomhet – forpliktelser til forsikringstakere DNB Livsforsikring bærer risikoen for å oppfylle renteforpliktelsen selskapet har i avtalene med kundene. Finansavkastningen må være stor nok til å møte den garanterte avkastningen som selskapet har forpliktet seg til overfor kunden. I motsatt fall må den manglende avkastningen dekkes ved bruk av kursreguleringsfond, tilleggsavsetninger, egenkapital eller ansvarlig lån. Rentegarantien skal oppfylles på årlig basis. Tabellen viser hvordan gjennomsnittlig rentegaranti for hver bransje har utviklet seg over tid. Rentegarantien er angitt i prosent av premie- reserve, premiefond og tilleggsavsetninger og er målt per 31. desember. Rentegarantien reduseres gradvis hvert år. DNB Livsforsikring Prosent 2021 2020 2019 2018 Kollektiv pensjon, privat sektor 2,9 3,0 3,0 3,1 Individuell pensjon 3,2 3,2 3,3 3,4 Individuell kapital 2,1 2,1 2,1 2,2 Kollektiv foreningspensjon 3,8 3,8 3,9 4,0 Totalt 2,9 3,0 3,0 3,1 Tilstrekkelighetstest Selskapet gjennomfører kvartalsvis en tilstrekkelighetstest etter IFRS 4 fase 1, der avsetningene vurderes i tråd med forsikringsvirksomhets- loven kapittel 3. Selskapets forsikringstekniske avsetninger er vurdert til å være tilstrekkelige per 31. desember 2021. Soliditetskapital Soliditetskapitalen består av kursreguleringsfond, tilleggsavsetninger, risikoutjevningsfond, egenkapital, ansvarlige lån og merverdier på rentebærende papirer til amortisert kost. Alle disse elementene, med unntak av risikoutjevningsfondet, kan benyttes for å oppfylle avkastnings- garantien på forsikringsmidlene. DNB Livsforsikring Beløp i millioner kroner 31.12.21 31.12.20 Kursreguleringsfond 3 204 2 627 Tilleggsavsetninger 7 351 6 134 Risikoutjevningsfond 929 808 Egenkapital 24 413 23 609 Ansvarlige lån 7 000 7 000 Merverdi rentebærende papirer til amortisert kost 4 169 7 525 Sum soliditetskapital 47 067 47 704 Avkastningsgaranti på forsikringsmidlene 1) 5 740 5 834 1) Avkastningsgaranti knyttet til kontrakter ved utgangen av perioden. DNB-konsernet – Årsrapport 2021206 206 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note K18 Forsikringsrisiko (forts.) Rentefølsomhet – forpliktelser til forsikringstakere DNB Livsforsikring bærer risikoen for å oppfylle renteforpliktelsen selskapet har i avtalene med kundene. Finansavkastningen må være stor nok til å møte den garanterte avkastningen som selskapet har forpliktet seg til overfor kunden. I motsatt fall må den manglende avkastningen dekkes ved bruk av kursreguleringsfond, tilleggsavsetninger, egenkapital eller ansvarlig lån. Rentegarantien skal oppfylles på årlig basis. Tabellen viser hvordan gjennomsnittlig rentegaranti for hver bransje har utviklet seg over tid. Rentegarantien er angitt i prosent av premie- reserve, premiefond og tilleggsavsetninger og er målt per 31. desember. Rentegarantien reduseres gradvis hvert år. DNB Livsforsikring Prosent 2021 2020 2019 2018 Kollektiv pensjon, privat sektor 2,9 3,0 3,0 3,1 Individuell pensjon 3,2 3,2 3,3 3,4 Individuell kapital 2,1 2,1 2,1 2,2 Kollektiv foreningspensjon 3,8 3,8 3,9 4,0 Totalt 2,9 3,0 3,0 3,1 Tilstrekkelighetstest Selskapet gjennomfører kvartalsvis en tilstrekkelighetstest etter IFRS 4 fase 1, der avsetningene vurderes i tråd med forsikringsvirksomhets- loven kapittel 3. Selskapets forsikringstekniske avsetninger er vurdert til å være tilstrekkelige per 31. desember 2021. Soliditetskapital Soliditetskapitalen består av kursreguleringsfond, tilleggsavsetninger, risikoutjevningsfond, egenkapital, ansvarlige lån og merverdier på rentebærende papirer til amortisert kost. Alle disse elementene, med unntak av risikoutjevningsfondet, kan benyttes for å oppfylle avkastnings- garantien på forsikringsmidlene. DNB Livsforsikring Beløp i millioner kroner 31.12.21 31.12.20 Kursreguleringsfond 3 204 2 627 Tilleggsavsetninger 7 351 6 134 Risikoutjevningsfond 929 808 Egenkapital 24 413 23 609 Ansvarlige lån 7 000 7 000 Merverdi rentebærende papirer til amortisert kost 4 169 7 525 Sum soliditetskapital 47 067 47 704 Avkastningsgaranti på forsikringsmidlene 1) 5 740 5 834 1) Avkastningsgaranti knyttet til kontrakter ved utgangen av perioden. NOTE K18 Forsikringsrisiko (forts.) DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 / 207 Note K18 Forsikringsrisiko (forts.) Kapitalkrav og solvenskapital Nye regulatoriske krav til kapital for europeiske forsikringsselskaper framkommer av Solvens II-direktivet som trådte i kraft 1. januar 2016. Direktivet er gjennomført i norsk rett i finansforetaksloven og Solvens II-forskriften. I tillegg til å omfatte kapital og kapitalkrav omfatter regel- verket også regler for risikostyring og internkontroll, tilsynsmessig kontroll og overvåking samt markedsdisiplin gjennom informasjonsplikt til offentligheten og rapporteringsplikt overfor tilsynsmyndigheter. Solvens II regelverket stiller krav til ansvarlig kapital som skal dekke solvens- kapitalkravet (SCR) og minstekapitalkravet (MCR). Solvenskapitalkravet beregnes slik at sannsynligheten er 99,5 prosent for at samlet tap, herunder forsikringsmessig og finansielle tap, over en periode på 12 måneder ikke overstiger det beregnede kapitalkravet. Ved beregningen tas det hensyn til risikoreduserende tiltak og ordninger. Minstekravet beregnes slik at sannsynligheten er 85 prosent for at samlet tap over en periode på 12 måneder ikke overstiger det beregnede kapitalkravet. Kapitalen inndeles i tre kapitalgrupper etter kapitalens kvalitet. Minimum 50 prosent av SCR må dekkes av kapitalgruppe 1. Kapitalgruppe 3 kan ikke dekke mer enn 15 prosent av solvenskapitalkravet. Av MCR-kravet må kapitalgruppe 1 utgjøre minimum 80 prosent. Det nye regelverket åpner for å anvende overgangsregler ved beregning av solvenskapital. DNB Livsforsikring fikk i desember 2015 godkjennelse av Finanstilsynet til å anvende overgangsregler for forsikringsmessige avsetninger. Dette gir selskapet anledning til å anvende bokførte forsikringsmessige avsetninger i stedet for markedsverdi av forpliktelsene. Overgangsregelen gjelder i 16 år med lineær nedtrapping av effekten, første gang per 1. januar 2017. DNB Livsforsikring hadde per 31. desember 2021 en solvensmargin etter overgangsregler på 191 prosent. Uten overgangsregler var solvensmarginen 155 prosent. Ansvarlig kapital DNB Livsforsikring Beløp i millioner kroner 31.12.21 31.12.20 Kapitalgruppe 1 Aksjekapital 1 641 1 641 Overkursfond 6 016 6 016 Ansvarlige lån 1 500 1 500 Avstemmingsreserve 1) 19 030 21 394 Inkludert effekt av overgangsreglene 6 431 13 116 Sum kapitalgruppe 1 28 187 30 551 Kapitalgruppe 2 Ansvarlige lån 5 500 5 500 Risikoutjevningsfond 929 808 Sum kapitalgruppe 2 6 429 6 308 Kapitalgruppe 3 Utsatt skatt 0 0 Sum kapitalgruppe 3 0 0 Sum ansvarlig kapital 34 617 36 859 Sum ansvarlig kapital uten overgangsregler 28 186 23 743 1) Annen opptjent egenkapital inngår i avstemmingsreserven. I tillegg vil endring i kapital som følge av overgang til markedsverdier for eiendeler og forpliktelser være en del av avstemmingsreserve. Solvenskapitalkrav DNB Livsforsikring Beløp i millioner kroner 31.12.21 31.12.20 Markeds- og motpartsrisiko 30 221 27 832 Forsikringsrisiko 10 490 10 728 Operasjonell risiko 1 091 1 077 Diversifisering 1) (7 115) (7 238) Tapsabsorbering i utsatt skatt (4 428) (4 776) Tapsabsorbering i forsikringstekniske avsetninger (12 121) (8 608) Solvenskapitalkrav 18 138 19 015 Minstekapitalkrav 7 723 7 764 1) Diversifisering mellom markeds- og motpartsrisiko og forsikringsrisko. Solvensmargin DNB Livsforsikring Tall i prosent 31.12.21 31.12.20 Solvensmargin med overgangsregler 191 194 Solvensmargin uten overgangsregler 155 125 Redegjørelse og resultater Årsregnskap DNB-konsernet 207 NOTE K19 Netto renteinntekter 208 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note K19 Netto renteinntekter DNB-konsernet 2021 2020 Målt til Målt til Målt til Målt til virkelig verdi virkelig verdi Målt til virkelig verdi virkelig verdi Målt til over over amortisert over over amortisert Beløp i millioner kroner resultatet totalresultatet kost 1) Totalt resultatet totalresultatet kost 1) Totalt Renter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 1 (929) (928) 156 156 Renter av utlån til kunder 1 205 39 225 40 429 1 345 0 45 048 46 392 Renter av sertifikater og obligasjoner 2 185 371 0 2 556 2 952 599 90 3 641 Etableringsprovisjoner m.v. 2 448 451 4 390 393 Andre renteinntekter 312 4 067 4 379 853 3 861 4 714 Sum renteinntekter 3 706 371 42 811 46 887 5 153 599 49 544 55 296 Renter på gjeld til kredittinstitusjoner (0) (69) (69) 1 (1 106) (1 105) Renter på innskudd fra kunder (104) (2 298) (2 402) (350) (4 898) (5 249) Renter på verdipapirgjeld (602) (804) (1 407) (857) (3 839) (4 696) Renter på ansvarlig lånekapital 0 (334) (334) (6) (414) (420) Bidrag til innskuddsgaranti- og krisetiltaksfondene (1 091) (1 091) (1 064) (1 064) Andre rentekostnader 2) (2 798) (97) (2 895) (3 948) (191) (4 139) Sum rentekostnader (3 504) (4 693) (8 197) (5 161) (11 511) (16 673) Netto renteinntekter 202 371 38 117 38 690 (9) 599 38 033 38 623 1) Inkluderer sikrede poster. 2) Andre rentekostnader inkluderer rentejusteringer som følge av renteswapper. Derivater er målt til virkelig verdi over resultatet. Note K20 Netto provisjonsinntekter DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 2021 2020 Betalingsformidling og interbankprovisjoner 2 687 2 674 Garantiprovisjoner 886 944 Fondsforvaltning 2 557 2 125 Verdipapirtjenester 545 420 Verdipapiromsetning 688 621 Emisjonsinntekter 2 201 1 445 Kredittformidling 618 358 Salg av forsikringsprodukter 2 677 2 548 Eiendomsomsetning 1 258 1 272 Andre provisjonsinntekter 876 882 Sum provisjonsinntekter 14 992 13 289 Betalingsformidling og interbankprovisjoner (1 282) (1 333) Garantiprovisjoner (33) (44) Fondsforvaltning (784) (646) Verdipapirtjenester (288) (241) Verdipapiromsetning (133) (154) Emisjonskostnader (374) (281) Salg av forsikringsprodukter (195) (224) Andre provisjonskostnader (893) (867) Sum provisjonskostnader (3 981) (3 789) Netto provisjonsinntekter 11 011 9 500 NOTE K20 Netto provisjonsinntekter 208 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note K19 Netto renteinntekter DNB-konsernet 2021 2020 Målt til Målt til Målt til Målt til virkelig verdi virkelig verdi Målt til virkelig verdi virkelig verdi Målt til over over amortisert over over amortisert Beløp i millioner kroner resultatet totalresultatet kost 1) Totalt resultatet totalresultatet kost 1) Totalt Renter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 1 (929) (928) 156 156 Renter av utlån til kunder 1 205 39 225 40 429 1 345 0 45 048 46 392 Renter av sertifikater og obligasjoner 2 185 371 0 2 556 2 952 599 90 3 641 Etableringsprovisjoner m.v. 2 448 451 4 390 393 Andre renteinntekter 312 4 067 4 379 853 3 861 4 714 Sum renteinntekter 3 706 371 42 811 46 887 5 153 599 49 544 55 296 Renter på gjeld til kredittinstitusjoner (0) (69) (69) 1 (1 106) (1 105) Renter på innskudd fra kunder (104) (2 298) (2 402) (350) (4 898) (5 249) Renter på verdipapirgjeld (602) (804) (1 407) (857) (3 839) (4 696) Renter på ansvarlig lånekapital 0 (334) (334) (6) (414) (420) Bidrag til innskuddsgaranti- og krisetiltaksfondene (1 091) (1 091) (1 064) (1 064) Andre rentekostnader 2) (2 798) (97) (2 895) (3 948) (191) (4 139) Sum rentekostnader (3 504) (4 693) (8 197) (5 161) (11 511) (16 673) Netto renteinntekter 202 371 38 117 38 690 (9) 599 38 033 38 623 1) Inkluderer sikrede poster. 2) Andre rentekostnader inkluderer rentejusteringer som følge av renteswapper. Derivater er målt til virkelig verdi over resultatet. Note K20 Netto provisjonsinntekter DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 2021 2020 Betalingsformidling og interbankprovisjoner 2 687 2 674 Garantiprovisjoner 886 944 Fondsforvaltning 2 557 2 125 Verdipapirtjenester 545 420 Verdipapiromsetning 688 621 Emisjonsinntekter 2 201 1 445 Kredittformidling 618 358 Salg av forsikringsprodukter 2 677 2 548 Eiendomsomsetning 1 258 1 272 Andre provisjonsinntekter 876 882 Sum provisjonsinntekter 14 992 13 289 Betalingsformidling og interbankprovisjoner (1 282) (1 333) Garantiprovisjoner (33) (44) Fondsforvaltning (784) (646) Verdipapirtjenester (288) (241) Verdipapiromsetning (133) (154) Emisjonskostnader (374) (281) Salg av forsikringsprodukter (195) (224) Andre provisjonskostnader (893) (867) Sum provisjonskostnader (3 981) (3 789) Netto provisjonsinntekter 11 011 9 500 DNB-konsernet – Årsrapport 2021208 208 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note K19 Netto renteinntekter DNB-konsernet 2021 2020 Målt til Målt til Målt til Målt til virkelig verdi virkelig verdi Målt til virkelig verdi virkelig verdi Målt til over over amortisert over over amortisert Beløp i millioner kroner resultatet totalresultatet kost 1) Totalt resultatet totalresultatet kost 1) Totalt Renter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 1 (929) (928) 156 156 Renter av utlån til kunder 1 205 39 225 40 429 1 345 0 45 048 46 392 Renter av sertifikater og obligasjoner 2 185 371 0 2 556 2 952 599 90 3 641 Etableringsprovisjoner m.v. 2 448 451 4 390 393 Andre renteinntekter 312 4 067 4 379 853 3 861 4 714 Sum renteinntekter 3 706 371 42 811 46 887 5 153 599 49 544 55 296 Renter på gjeld til kredittinstitusjoner (0) (69) (69) 1 (1 106) (1 105) Renter på innskudd fra kunder (104) (2 298) (2 402) (350) (4 898) (5 249) Renter på verdipapirgjeld (602) (804) (1 407) (857) (3 839) (4 696) Renter på ansvarlig lånekapital 0 (334) (334) (6) (414) (420) Bidrag til innskuddsgaranti- og krisetiltaksfondene (1 091) (1 091) (1 064) (1 064) Andre rentekostnader 2) (2 798) (97) (2 895) (3 948) (191) (4 139) Sum rentekostnader (3 504) (4 693) (8 197) (5 161) (11 511) (16 673) Netto renteinntekter 202 371 38 117 38 690 (9) 599 38 033 38 623 1) Inkluderer sikrede poster. 2) Andre rentekostnader inkluderer rentejusteringer som følge av renteswapper. Derivater er målt til virkelig verdi over resultatet. Note K20 Netto provisjonsinntekter DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 2021 2020 Betalingsformidling og interbankprovisjoner 2 687 2 674 Garantiprovisjoner 886 944 Fondsforvaltning 2 557 2 125 Verdipapirtjenester 545 420 Verdipapiromsetning 688 621 Emisjonsinntekter 2 201 1 445 Kredittformidling 618 358 Salg av forsikringsprodukter 2 677 2 548 Eiendomsomsetning 1 258 1 272 Andre provisjonsinntekter 876 882 Sum provisjonsinntekter 14 992 13 289 Betalingsformidling og interbankprovisjoner (1 282) (1 333) Garantiprovisjoner (33) (44) Fondsforvaltning (784) (646) Verdipapirtjenester (288) (241) Verdipapiromsetning (133) (154) Emisjonskostnader (374) (281) Salg av forsikringsprodukter (195) (224) Andre provisjonskostnader (893) (867) Sum provisjonskostnader (3 981) (3 789) Netto provisjonsinntekter 11 011 9 500 208 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note K19 Netto renteinntekter DNB-konsernet 2021 2020 Målt til Målt til Målt til Målt til virkelig verdi virkelig verdi Målt til virkelig verdi virkelig verdi Målt til over over amortisert over over amortisert Beløp i millioner kroner resultatet totalresultatet kost 1) Totalt resultatet totalresultatet kost 1) Totalt Renter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 1 (929) (928) 156 156 Renter av utlån til kunder 1 205 39 225 40 429 1 345 0 45 048 46 392 Renter av sertifikater og obligasjoner 2 185 371 0 2 556 2 952 599 90 3 641 Etableringsprovisjoner m.v. 2 448 451 4 390 393 Andre renteinntekter 312 4 067 4 379 853 3 861 4 714 Sum renteinntekter 3 706 371 42 811 46 887 5 153 599 49 544 55 296 Renter på gjeld til kredittinstitusjoner (0) (69) (69) 1 (1 106) (1 105) Renter på innskudd fra kunder (104) (2 298) (2 402) (350) (4 898) (5 249) Renter på verdipapirgjeld (602) (804) (1 407) (857) (3 839) (4 696) Renter på ansvarlig lånekapital 0 (334) (334) (6) (414) (420) Bidrag til innskuddsgaranti- og krisetiltaksfondene (1 091) (1 091) (1 064) (1 064) Andre rentekostnader 2) (2 798) (97) (2 895) (3 948) (191) (4 139) Sum rentekostnader (3 504) (4 693) (8 197) (5 161) (11 511) (16 673) Netto renteinntekter 202 371 38 117 38 690 (9) 599 38 033 38 623 1) Inkluderer sikrede poster. 2) Andre rentekostnader inkluderer rentejusteringer som følge av renteswapper. Derivater er målt til virkelig verdi over resultatet. Note K20 Netto provisjonsinntekter DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 2021 2020 Betalingsformidling og interbankprovisjoner 2 687 2 674 Garantiprovisjoner 886 944 Fondsforvaltning 2 557 2 125 Verdipapirtjenester 545 420 Verdipapiromsetning 688 621 Emisjonsinntekter 2 201 1 445 Kredittformidling 618 358 Salg av forsikringsprodukter 2 677 2 548 Eiendomsomsetning 1 258 1 272 Andre provisjonsinntekter 876 882 Sum provisjonsinntekter 14 992 13 289 Betalingsformidling og interbankprovisjoner (1 282) (1 333) Garantiprovisjoner (33) (44) Fondsforvaltning (784) (646) Verdipapirtjenester (288) (241) Verdipapiromsetning (133) (154) Emisjonskostnader (374) (281) Salg av forsikringsprodukter (195) (224) Andre provisjonskostnader (893) (867) Sum provisjonskostnader (3 981) (3 789) Netto provisjonsinntekter 11 011 9 500 NOTE K21 Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 / 209 Note K21 Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 2021 2020 Valuta og finansielle derivater 6 129 2 776 Sertifikater og obligasjoner (1 291) 813 Aksjer 978 205 Finansiell gjeld 37 78 Netto gevinster på finansielle instrumenter, obligatorisk til virkelig verdi 5 854 3 873 Utlån til virkelig verdi 1) (1 265) 1 130 Sertifikater og obligasjoner 2) (1 282) 622 Finansiell gjeld 3) 615 (252) Netto gevinster på finansielle instrumenter, bestemt regnskapsført til virkelig verdi (1 932) 1 500 Finansielle derivater, sikring (12 125) (1 118) Sertifikater og obligasjoner, sikret (1 740) 1 959 Finansiell gjeld, sikret 13 582 (298) Netto gevinster sikrede poster 4) 5) (282) 542 Netto realiserte gevinster på finansielle eiendeler til virkelig verdi over totalresultatet 6) (62) 0 Mottatt utbytte 43 (12) Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi 3 621 5 902 1) Endringen i virkelig verdi knyttet til kredittrisiko utgjorde en gevinst på 13 millioner kroner i løpet av året og et tap på 72 millioner kumulativt. Kredittrisiko hensyntatt ved måling av virkelig verdi er basert på normaliserte tap og endring i normaliserte tap i den aktuelle porteføljen. 2) Endringen i virkelig verdi knyttet til endringer i kredittspreader utgjorde en gevinst på 122 millioner kroner i løpet av året og en gevinst på 110 millioner kumulativt. 3) For finansielle gjeld bestemt regnskapsført til virkelig verdi er endringen i virkelig verdi knyttet til kredittrisiko presentert i totalresultatet. 4) For sertifikater, obligasjoner og finansiell gjeld som er sikret, måles den sikrede risikoen til virkelig verdi. Resten av instrumentet måles til virkelig verdi gjennom totalresultatet når det gjelder sertifikater og obligasjoner, og til amortisert kost når det gjelder finansiell gjeld. Sikringsderivater måles til virkelig verdi. Verdiendring som følger av sikret risiko presenteres på linjen Finansielle derivater, sikring. Netto gevinster på sikret finansiell gjeld inkluderer amortisering av akkumulerte verdiendringer i avbrutte sikringsforhold. 5) DNB-konsernet benytter sikringsbokføring for lange innlån i valuta i DNB Boligkreditt og DNB Bank ASA. Innlånene sikres 1:1 gjennom eksterne kontrakter hvor det er samsvar mellom valuta og rentestrømmen og sikringsforretningen. På låneopptakstidspunktet gjør Markets en vurdering av om det skal inngås en sikringsforretning for det aktuelle innlånet basert på konsernets valutaposisjoner, og den underliggende renteeksponeringen knyttet til lånet. 6) Reklassifisert fra totalresultatet. Note K22 Lønn og andre personalkostnader DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 2021 1) 2020 Lønnskostnader ) (9 555) (9 022) Arbeidsgiveravgift (1 743) (1 590) Pensjonskostnader (1 631) (1 467) Omstillingskostnader (142) (81) Andre personalkostnader (755) (714) Sum lønn og andre personalkostnader (13 826) (12 873) ) Herav: Ordinær lønn (7 702) (7 301) Resultatbasert lønn (1 529) (1 376) Antall ansatte/årsverk DNB-konsernet 2021 1) 2020 Antall ansatte per 31. desember 9 659 9 311 - herav antall ansatte i utlandet 1 349 1 312 Antall årsverk per 31. desember 9 410 9 050 - herav antall årsverk i utlandet 1 328 1 296 Gjennomsnittlig antall ansatte 9 448 9 238 Gjennomsnittlig antall årsverk 9 205 8 950 1) Uni Micro AS er inkludert i tallene og utgjør 119 ansatte og 116 årsverk ved utgangen av 2021. NOTE K22 Lønn og andre personalkostnader DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 / 209 Note K21 Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 2021 2020 Valuta og finansielle derivater 6 129 2 776 Sertifikater og obligasjoner (1 291) 813 Aksjer 978 205 Finansiell gjeld 37 78 Netto gevinster på finansielle instrumenter, obligatorisk til virkelig verdi 5 854 3 873 Utlån til virkelig verdi 1) (1 265) 1 130 Sertifikater og obligasjoner 2) (1 282) 622 Finansiell gjeld 3) 615 (252) Netto gevinster på finansielle instrumenter, bestemt regnskapsført til virkelig verdi (1 932) 1 500 Finansielle derivater, sikring (12 125) (1 118) Sertifikater og obligasjoner, sikret (1 740) 1 959 Finansiell gjeld, sikret 13 582 (298) Netto gevinster sikrede poster 4) 5) (282) 542 Netto realiserte gevinster på finansielle eiendeler til virkelig verdi over totalresultatet 6) (62) 0 Mottatt utbytte 43 (12) Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi 3 621 5 902 1) Endringen i virkelig verdi knyttet til kredittrisiko utgjorde en gevinst på 13 millioner kroner i løpet av året og et tap på 72 millioner kumulativt. Kredittrisiko hensyntatt ved måling av virkelig verdi er basert på normaliserte tap og endring i normaliserte tap i den aktuelle porteføljen. 2) Endringen i virkelig verdi knyttet til endringer i kredittspreader utgjorde en gevinst på 122 millioner kroner i løpet av året og en gevinst på 110 millioner kumulativt. 3) For finansielle gjeld bestemt regnskapsført til virkelig verdi er endringen i virkelig verdi knyttet til kredittrisiko presentert i totalresultatet. 4) For sertifikater, obligasjoner og finansiell gjeld som er sikret, måles den sikrede risikoen til virkelig verdi. Resten av instrumentet måles til virkelig verdi gjennom totalresultatet når det gjelder sertifikater og obligasjoner, og til amortisert kost når det gjelder finansiell gjeld. Sikringsderivater måles til virkelig verdi. Verdiendring som følger av sikret risiko presenteres på linjen Finansielle derivater, sikring. Netto gevinster på sikret finansiell gjeld inkluderer amortisering av akkumulerte verdiendringer i avbrutte sikringsforhold. 5) DNB-konsernet benytter sikringsbokføring for lange innlån i valuta i DNB Boligkreditt og DNB Bank ASA. Innlånene sikres 1:1 gjennom eksterne kontrakter hvor det er samsvar mellom valuta og rentestrømmen og sikringsforretningen. På låneopptakstidspunktet gjør Markets en vurdering av om det skal inngås en sikringsforretning for det aktuelle innlånet basert på konsernets valutaposisjoner, og den underliggende renteeksponeringen knyttet til lånet. 6) Reklassifisert fra totalresultatet. Note K22 Lønn og andre personalkostnader DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 2021 1) 2020 Lønnskostnader ) (9 555) (9 022) Arbeidsgiveravgift (1 743) (1 590) Pensjonskostnader (1 631) (1 467) Omstillingskostnader (142) (81) Andre personalkostnader (755) (714) Sum lønn og andre personalkostnader (13 826) (12 873) ) Herav: Ordinær lønn (7 702) (7 301) Resultatbasert lønn (1 529) (1 376) Antall ansatte/årsverk DNB-konsernet 2021 1) 2020 Antall ansatte per 31. desember 9 659 9 311 - herav antall ansatte i utlandet 1 349 1 312 Antall årsverk per 31. desember 9 410 9 050 - herav antall årsverk i utlandet 1 328 1 296 Gjennomsnittlig antall ansatte 9 448 9 238 Gjennomsnittlig antall årsverk 9 205 8 950 1) Uni Micro AS er inkludert i tallene og utgjør 119 ansatte og 116 årsverk ved utgangen av 2021. Redegjørelse og resultater Årsregnskap DNB-konsernet 209 NOTE K23 Andre kostnader 210 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note K23 Andre kostnader DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 2021 2020 Honorarer (640) (540) IT-kostnader 1) (3 923) (3 807) Porto og telekommunikasjon (132) (148) Rekvisita (40) (29) Markedsføring og informasjon (675) (693) Reisekostnader (55) (73) Kompensasjon til Posten Norge for utførte tjenester (0) (117) Opplæring (53) (42) Driftskostnader eiendommer og lokaler 2) (409) (415) Driftskostnader maskiner, transportmidler og inventar (59) (59) Øvrige driftskostnader (858) (1 286) Sum andre kostnader (6 845) (7 208) 1) Honorarer knyttet til systemutvikling utgjorde 1 315 millioner kroner i 2021 og 1 497 millioner i 2020. 2) Kostnader for leide lokaler utgjorde 773 millioner kroner i 2021 og 784 millioner i 2020. Note K24 Avskrivninger og nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 2021 2020 Avskrivninger maskiner, inventar og transportmidler (2 131) (1 980) Avskrivninger av bruksrettseiendeler (524) (523) Øvrige avskrivninger materielle og immaterielle eiendeler (706) (824) Nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler (3) 7 Sum avskrivninger og nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler (3 363) (3 320) Se note K37 Immaterielle eiendeler og note K38 Varige driftsmidler. NOTE K24 Avskrivninger og nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler 210 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note K23 Andre kostnader DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 2021 2020 Honorarer (640) (540) IT-kostnader 1) (3 923) (3 807) Porto og telekommunikasjon (132) (148) Rekvisita (40) (29) Markedsføring og informasjon (675) (693) Reisekostnader (55) (73) Kompensasjon til Posten Norge for utførte tjenester (0) (117) Opplæring (53) (42) Driftskostnader eiendommer og lokaler 2) (409) (415) Driftskostnader maskiner, transportmidler og inventar (59) (59) Øvrige driftskostnader (858) (1 286) Sum andre kostnader (6 845) (7 208) 1) Honorarer knyttet til systemutvikling utgjorde 1 315 millioner kroner i 2021 og 1 497 millioner i 2020. 2) Kostnader for leide lokaler utgjorde 773 millioner kroner i 2021 og 784 millioner i 2020. Note K24 Avskrivninger og nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 2021 2020 Avskrivninger maskiner, inventar og transportmidler (2 131) (1 980) Avskrivninger av bruksrettseiendeler (524) (523) Øvrige avskrivninger materielle og immaterielle eiendeler (706) (824) Nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler (3) 7 Sum avskrivninger og nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler (3 363) (3 320) Se note K37 Immaterielle eiendeler og note K38 Varige driftsmidler. DNB-konsernet – Årsrapport 2021210 210 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note K23 Andre kostnader DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 2021 2020 Honorarer (640) (540) IT-kostnader 1) (3 923) (3 807) Porto og telekommunikasjon (132) (148) Rekvisita (40) (29) Markedsføring og informasjon (675) (693) Reisekostnader (55) (73) Kompensasjon til Posten Norge for utførte tjenester (0) (117) Opplæring (53) (42) Driftskostnader eiendommer og lokaler 2) (409) (415) Driftskostnader maskiner, transportmidler og inventar (59) (59) Øvrige driftskostnader (858) (1 286) Sum andre kostnader (6 845) (7 208) 1) Honorarer knyttet til systemutvikling utgjorde 1 315 millioner kroner i 2021 og 1 497 millioner i 2020. 2) Kostnader for leide lokaler utgjorde 773 millioner kroner i 2021 og 784 millioner i 2020. Note K24 Avskrivninger og nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 2021 2020 Avskrivninger maskiner, inventar og transportmidler (2 131) (1 980) Avskrivninger av bruksrettseiendeler (524) (523) Øvrige avskrivninger materielle og immaterielle eiendeler (706) (824) Nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler (3) 7 Sum avskrivninger og nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler (3 363) (3 320) Se note K37 Immaterielle eiendeler og note K38 Varige driftsmidler. 210 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note K23 Andre kostnader DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 2021 2020 Honorarer (640) (540) IT-kostnader 1) (3 923) (3 807) Porto og telekommunikasjon (132) (148) Rekvisita (40) (29) Markedsføring og informasjon (675) (693) Reisekostnader (55) (73) Kompensasjon til Posten Norge for utførte tjenester (0) (117) Opplæring (53) (42) Driftskostnader eiendommer og lokaler 2) (409) (415) Driftskostnader maskiner, transportmidler og inventar (59) (59) Øvrige driftskostnader (858) (1 286) Sum andre kostnader (6 845) (7 208) 1) Honorarer knyttet til systemutvikling utgjorde 1 315 millioner kroner i 2021 og 1 497 millioner i 2020. 2) Kostnader for leide lokaler utgjorde 773 millioner kroner i 2021 og 784 millioner i 2020. Note K24 Avskrivninger og nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 2021 2020 Avskrivninger maskiner, inventar og transportmidler (2 131) (1 980) Avskrivninger av bruksrettseiendeler (524) (523) Øvrige avskrivninger materielle og immaterielle eiendeler (706) (824) Nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler (3) 7 Sum avskrivninger og nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler (3 363) (3 320) Se note K37 Immaterielle eiendeler og note K38 Varige driftsmidler. NOTE K25 Pensjoner DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 / 211 Note K25 Pensjoner Beskrivelse av pensjonsordningene DNB-konsernet har innskuddspensjon for alle medarbeidere i Norge, med unntak av de om lag 233 ansatte fra tidligere Postbanken som er dekket gjennom en lukket, kollektiv pensjonsavtale i Statens Pensjonskasse. Innskuddssatsene er:  Lønn tilsvarende 0 til 7,1 ganger G: 7 prosent  Lønn tilsvarende 7,1 til 12 ganger G: 15 prosent  Konsernet har ikke innskuddspensjonsordning for lønn over 12G (utover lukket ordning for ansatte fra før 2008). Ansatte som var omfattet av de tidligere ytelsesbaserte pensjonsordningene (avviklet i perioden 2015 til 2017) har i tillegg en kompensasjons- ordning som er utformet som en supplerende innskuddsbasert driftspensjonsordning. Spareplanen i kompensasjonsordningen har etter forutsetninger som ble besluttet på omdanningstidspunktene, som mål å gi den enkelte ansatte ved fylte 67 år en samlet pensjonskapital tilsvarende det den ansatte ville hatt dersom ytelsespensjonsavtalene hadde blitt videreført. Både opptjening og avkastning finansieres over driften. DNB-konsernet har uførepensjon for alle medarbeidere i Norge. Uførepensjonsordningen er:  3 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 12G  25 prosent av G, maksimalt 6 prosent av pensjonsgrunnlaget, opp til 12G  66 prosent av pensjonsgrunnlaget i intervallet 6-12G Konsernets norske selskaper er med i Fellesordningen for avtalefestet pensjon, AFP. Det er i tillegg avtale om AFP etter regler for statlig sektor for ansatte med medlemskap i Statens Pensjonskasse. Den private AFP-ordningen vil bli finansiert gjennom en årlig premie som fastsettes som en prosent av lønn mellom 1 og 7,1G. Pensjonskostnader og -forpliktelser inkluderer arbeidsgiveravgift og finansskatt. Datterselskaper og filialer utenfor Norge har egne ordninger for sine ansatte, som i hovedsak er innskuddsbaserte pensjonsordninger. Pensjonskostnaden for ansatte utenfor Norge utgjorde 194 millioner kroner. Redegjørelse og resultater Årsregnskap DNB-konsernet 211 NOTE K25 Pensjoner (forts.) 212 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note K25 Pensjoner (forts.) Økonomiske forutsetninger som er benyttet ved beregning av pensjonskostnader og -forpliktelser er gjort i samsvar med veiledningen fra Norsk regnskapsstiftelse per 31. desember 2021. Pensjonskostnader DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 2021 2020 Nåverdi av årets pensjonsopptjening (595) (444) Rentekostnad på pensjonsforpliktelsene (48) (70) Beregnet avkastning på pensjonsmidlene 22 34 Overgang til innskuddspensjon/avkortning Administrasjonskostnader (1) (1) Sum ytelsesbaserte ordninger (622) (481) Avtalefestet pensjon, ny ordning (118) (114) Risikopremie (55) (50) Innskuddsbaserte ordninger (836) (821) Netto pensjonskostnader (1 631) (1 466) Pensjonsforpliktelser DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 2021 2020 Inngående balanse 6 578 6 005 Tilgang gjennom oppkjøp 20 Årets opptjening 595 444 Årets rentekostnad 48 70 Aktuarielt tap/(gevinst), netto 238 269 Planendring (83) (66) Overgang til innskuddspensjon/avkortning 2 Utbetaling til pensjonister (257) (265) Valutakurseffekter 84 118 Utgående balanse 7 222 6 578 Pensjonsmidler DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 2021 2020 Inngående balanse 2 102 2 103 Tilgang gjennom oppkjøp 23 Beregnet avkastning 22 34 Aktuariell gevinst/(tap), netto 96 4 Overgang til innskuddspensjon/avkortning (2) Innbetaling premier 20 91 Utbetaling pensjoner (100) (96) Administrasjonskostnader (1) (1) Valutakurseffekter (13) (30) Utgående balanse 2 149 2 102 Netto pensjonsforpliktelser 5 073 4 476 Sensitivitetsanalyse pensjonsberegning Følgende estimater er basert på fakta og omstendigheter per 31. desember 2021, forutsatt at alle andre parametre er konstante. Faktiske resultater kan i vesentlig grad avvike fra disse estimatene. DNB-konsernet Årlig lønnsvekst/ Årlig regulering Diskonteringsrente grunnbeløp av pensjoner Levealder Endring i prosentpoeng +1% -1% +1% -1% +1% 0% +1 år -1 år Prosentvis endring i pensjon Pensjonsforpliktelse (PBO) 10-17 10-21 20-25 20-22 12-14 0 3 3 Periodens netto pensjonskostnader 16-17 20-21 22-25 20-22 12-14 0 3 3 DNB-konsernet – Årsrapport 2021212 212 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note K25 Pensjoner (forts.) Økonomiske forutsetninger som er benyttet ved beregning av pensjonskostnader og -forpliktelser er gjort i samsvar med veiledningen fra Norsk regnskapsstiftelse per 31. desember 2021. Pensjonskostnader DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 2021 2020 Nåverdi av årets pensjonsopptjening (595) (444) Rentekostnad på pensjonsforpliktelsene (48) (70) Beregnet avkastning på pensjonsmidlene 22 34 Overgang til innskuddspensjon/avkortning Administrasjonskostnader (1) (1) Sum ytelsesbaserte ordninger (622) (481) Avtalefestet pensjon, ny ordning (118) (114) Risikopremie (55) (50) Innskuddsbaserte ordninger (836) (821) Netto pensjonskostnader (1 631) (1 466) Pensjonsforpliktelser DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 2021 2020 Inngående balanse 6 578 6 005 Tilgang gjennom oppkjøp 20 Årets opptjening 595 444 Årets rentekostnad 48 70 Aktuarielt tap/(gevinst), netto 238 269 Planendring (83) (66) Overgang til innskuddspensjon/avkortning 2 Utbetaling til pensjonister (257) (265) Valutakurseffekter 84 118 Utgående balanse 7 222 6 578 Pensjonsmidler DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 2021 2020 Inngående balanse 2 102 2 103 Tilgang gjennom oppkjøp 23 Beregnet avkastning 22 34 Aktuariell gevinst/(tap), netto 96 4 Overgang til innskuddspensjon/avkortning (2) Innbetaling premier 20 91 Utbetaling pensjoner (100) (96) Administrasjonskostnader (1) (1) Valutakurseffekter (13) (30) Utgående balanse 2 149 2 102 Netto pensjonsforpliktelser 5 073 4 476 Sensitivitetsanalyse pensjonsberegning Følgende estimater er basert på fakta og omstendigheter per 31. desember 2021, forutsatt at alle andre parametre er konstante. Faktiske resultater kan i vesentlig grad avvike fra disse estimatene. DNB-konsernet Årlig lønnsvekst/ Årlig regulering Diskonteringsrente grunnbeløp av pensjoner Levealder Endring i prosentpoeng +1% -1% +1% -1% +1% 0% +1 år -1 år Prosentvis endring i pensjon Pensjonsforpliktelse (PBO) 10-17 10-21 20-25 20-22 12-14 0 3 3 Periodens netto pensjonskostnader 16-17 20-21 22-25 20-22 12-14 0 3 3 NOTE K26 Skatt DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 / 213 Note K26 Skatt Skattekostnad på driftsresultat før skatt DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 2021 2020 Betalbar skatt (2 215) (7 322) Endring utsatt skatt (5 247) 3 093 Sum skattekostnad (7 462) (4 229) Avstemming av skattekostnad mot driftsresultat før skatt Beløp i millioner kroner Driftsresultat før skatt 32 667 23 847 Forventet skattekostnad etter nominell skattesats 22 prosent (7 187) (5 246) Skatteeffekt av finansskatt i Norge (716) (460) Skatteeffekt av forskjellig skattesats i andre land 13 30 Skatteeffekt av gjeldsrentefordeling mot utenlandske filialer 60 288 Skatteeffekt av skattefrie aksjeinntekter 1) 267 380 Skatteeffekt av andre skattefrie inntekter og ikke fradragsberettigede kostnader 396 951 Skatteeffekt av endret skattesats for balanseført utsatt skatt 18 (10) Skatt vedrørende tidligere år (313) (162) Skattekostnad på driftsresultat før skatt (7 462) (4 229) Effektiv skattesats 23% 18% Inntektskatt på øvrige resultatelementer i totalresultat Beløp i millioner kroner Resultatelementer som ikke vil bli reklassifisert til resultatregnskapet 56 38 Sikring av nettoinvestering i utenlandsk enhet (170) 812 Sum inntektsskatt på øvrige resultatelementer i totalresultat (114) 850 1) I Norge er et selskaps inntekter fra aksjeinvesteringer normalt unntatt skatteplikt. Som hovedregel gjelder dette investeringer i selskaper hjemmehørende i EU/EØS. Skattefritaket gjelder både utbytte og gevinster (tap) ved realisasjon. 3 prosent av utbytte fra slike skattefritatte investeringer inngår dog likevel i skattepliktig inntekt. Finansskatt i Norge Finansskatt er en tilleggsskatt som pålegges norske selskaper innen finanssektoren. Skatten er en forhøyet inntektsbeskatning av finansforetak med 3 prosentpoeng. Skatteeffekt av gjeldsrentefordeling mot utenlandske filialer Etter norsk skattelovgivning skal eksterne renteutgifter fordeles proporsjonalt mellom DNB Bank ASAs virksomhet i Norge og enkelte av de internasjonale kontorene på grunnlag av de respektive enhetenes samlede eiendeler. Dette kan føre til tillegg eller fradrag i selskapets inntekt i Norge. DNB Bank ASA mottok i juli 2021 et vedtak fra de norske skattemyndighetene om fradraget av eksterne renteutgifter. Vedtaket dekker inntekts- årene 2015–2019 og utgjør en skatteeksponering på 1,7 milliarder kroner for den aktuelle perioden. Effekten for årene 2020 og 2021 er ikke vesentlig. DNB er uenig i skattemyndighetenes tolkning av regelverket, og en rettslig prosess er i igangsatt. DNB er fortsatt av den oppfatning at DNB har en sterk sak, og det er ikke regnskapsført noen avsetning ved utgangen av 2021. Varsel om endring av skattefastsettelsen for DNB Livsforsikring for 2018 Det ble for inntektsåret 2018 innført nye skatteregler for livsforsikrings- og pensjonsforetak, med tilhørende overgangsregler. Ved utarbeidelse av regnskapet og skattemeldingen for DNB Livsforsikring i 2018 var det uklart hvordan overgangsreglene skulle tolkes og DNB Livsforsikring var ikke enig i Skatteetatens tolkning av lovens opprinnelige ordlyd. Basert på en helhetsvurdering ble netto skatteeffekt knyttet til overgangsreglene tatt inn som en skatteinntekt på 880 millioner kroner for konsernet. I skattemeldingen for 2018 krevde DNB Livsforsikring et større skattemessig fradrag enn den regnskapsførte skatteeffekten. I januar 2022 mottok DNB Livsforsikring et endelig vedtak om endring av skattefastsettelsen for 2018. DNB Livsforsikring vil oversende en klage på vedtaket til Skatteklagenemnda innenfor klagefristen. På bakgrunn av en fornyet gjennomgang ble det i 2021 regnskapsført en skattekostnad på 299 millioner kroner knyttet til overgangseffekten i 2018. Det er knyttet usikkerhet til utfallet av saken, hvor det både kan bli lavere og høyere skattefradrag enn det som er lagt til grunn i konsernregnskapet. Dersom selskapet ikke vinner fram på noen av punktene vil dette gi en ytterligere økt skattekostnad på 460 millioner kroner knyttet til overgangseffekten i 2018. Redegjørelse og resultater Årsregnskap DNB-konsernet 213 NOTE K26 Skatt (forts.) 214 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note K26 Skatt (forts.) Forventninger til effektiv skattesats Nominell skattesats i Norge var 22 prosent for inntektsåret 2021. Virksomhet utenfor Norge skattlegges etter lokale skattesatser i det land hvor virksomheten utøves og nominelle skattesatser varierer fra 12 til 25 prosent. Den effektive beskatningen av virksomhet utenfor Norge avhenger både av lokale skatteregler samt muligheten for å unngå dobbeltbeskatning. Skattefrie aksjeinntekter bidrar isolert sett til at effektiv skattesats forventes lavere enn 22 prosent. I perioder har unnlatt balanseføring av utsatt skattefordel fra framførbare underskudd medført variasjoner i effektiv skattesats. I perioder med unnlatt balanseføring har effektiv skattesats vært høyere enn den langsiktige forventningen, mens den har vært lavere enn langsiktig forventning i perioder hvor ikke balanseførte underskudd likevel har blitt benyttet. Utsatt skattefordel/(utsatt skatt) DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 2021 2020 Årets bevegelser i utsatt skattefordel/(utsatt skatt) Utsatt skattefordel/(utsatt skatt) per 1. januar 4 328 1 176 Endring ført mot ordinært resultat (1 747) 3 093 Endring ført mot øvrige resultatelementer 45 65 Omregningsdifferanser på utsatt skatt (5) (6) Tilgang gjennom oppkjøp (43) Endring som følge av konsernbidrag (3 500) Utsatt skattefordel/(utsatt skatt) per 31. desember (922) 4 328 Utsatt skattefordel og utsatt skatt i balansen vedrører følgende midlertidige forskjeller Utsatt skattefordel Utsatt skatt Beløp i millioner kroner 31.12.21 31.12.20 31.12.21 31.12.20 Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler (106) (1 607) 2 487 19 Sertifikater og obligasjoner 223 (837) (228) (1) Verdipapirgjeld 6 606 (2 731) Finansielle derivater 15 (775) 4 712 (8) Netto pensjonsforpliktelser 51 1 095 (1 200) (13) Netto andre skattereduserende midlertidige forskjeller 69 (1 033) 1 139 51 Framførbart underskudd/ubenyttet kreditfradrag 397 927 (2 608) Sum utsatt skattefordel/utsatt skatt 649 4 377 1 571 48 En betydelig del av finansielle instrumenter blir i finansregnskapet målt til markedsverdi, mens i skatteregnskapet behandles de etter realisa- sjonsprinsippet. Det kan gi store forskjeller mellom regnskapsmessig resultat og beregnet skattemessig resultat for det enkelte regnskapsår, spesielt i år med store bevegelser i rente- og kursnivåer. Forskjellene utliknes over tid. Store endringer i valutakursnivåer i 2021 og 2020 har medført at konsernet har fått betydelige endringer i verdien av urealiserte mer-/mindre- verdier på finansielle instrumenter som brukes i forbindelse med styring av konsernets valuta- og renterisiko. Finansielle instrumenter behandles etter realisasjonsprinsippet, mens fordringer og gjeld i valuta behandles etter dagskursprinsippet. Disse forskjellene forventes reversert i løpet av kort tid. Oversikt over skattefordeler fra underskudd og kreditfradrag til framføring DNB-konsernet 31. desember 2021 31. desember 2020 Samlede Herav Balanseført Samlede Herav Balanseført Beløp i millioner kroner framførbare grunnlag for utsatt framførbare grunnlag for utsatt Underskudd til framføring underskudd balanseføring skattefordel underskudd balanseføring skattefordel Norge 6 448 6 284 1 571 420 259 65 Singapore 148 148 25 282 282 48 Danmark 1 691 1 691 372 1 860 1 860 409 Sum framførbare underskudd og utsatt skattefordel 8 287 8 123 1 968 2 562 2 401 522 Kreditskatt til framføring 1) 1 037 405 Sum utsatt skattefordel fra underskudd og kreditfradrag til framføring 3 005 927 Herav presentert under netto utsatt skattefordel 397 927 Herav presentert under netto utsatt skatt 2 608 1) All kreditskatt til framføring vedrører norske skattesubjekter. DNB-konsernet – Årsrapport 2021214 214 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note K26 Skatt (forts.) Forventninger til effektiv skattesats Nominell skattesats i Norge var 22 prosent for inntektsåret 2021. Virksomhet utenfor Norge skattlegges etter lokale skattesatser i det land hvor virksomheten utøves og nominelle skattesatser varierer fra 12 til 25 prosent. Den effektive beskatningen av virksomhet utenfor Norge avhenger både av lokale skatteregler samt muligheten for å unngå dobbeltbeskatning. Skattefrie aksjeinntekter bidrar isolert sett til at effektiv skattesats forventes lavere enn 22 prosent. I perioder har unnlatt balanseføring av utsatt skattefordel fra framførbare underskudd medført variasjoner i effektiv skattesats. I perioder med unnlatt balanseføring har effektiv skattesats vært høyere enn den langsiktige forventningen, mens den har vært lavere enn langsiktig forventning i perioder hvor ikke balanseførte underskudd likevel har blitt benyttet. Utsatt skattefordel/(utsatt skatt) DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 2021 2020 Årets bevegelser i utsatt skattefordel/(utsatt skatt) Utsatt skattefordel/(utsatt skatt) per 1. januar 4 328 1 176 Endring ført mot ordinært resultat (1 747) 3 093 Endring ført mot øvrige resultatelementer 45 65 Omregningsdifferanser på utsatt skatt (5) (6) Tilgang gjennom oppkjøp (43) Endring som følge av konsernbidrag (3 500) Utsatt skattefordel/(utsatt skatt) per 31. desember (922) 4 328 Utsatt skattefordel og utsatt skatt i balansen vedrører følgende midlertidige forskjeller Utsatt skattefordel Utsatt skatt Beløp i millioner kroner 31.12.21 31.12.20 31.12.21 31.12.20 Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler (106) (1 607) 2 487 19 Sertifikater og obligasjoner 223 (837) (228) (1) Verdipapirgjeld 6 606 (2 731) Finansielle derivater 15 (775) 4 712 (8) Netto pensjonsforpliktelser 51 1 095 (1 200) (13) Netto andre skattereduserende midlertidige forskjeller 69 (1 033) 1 139 51 Framførbart underskudd/ubenyttet kreditfradrag 397 927 (2 608) Sum utsatt skattefordel/utsatt skatt 649 4 377 1 571 48 En betydelig del av finansielle instrumenter blir i finansregnskapet målt til markedsverdi, mens i skatteregnskapet behandles de etter realisa- sjonsprinsippet. Det kan gi store forskjeller mellom regnskapsmessig resultat og beregnet skattemessig resultat for det enkelte regnskapsår, spesielt i år med store bevegelser i rente- og kursnivåer. Forskjellene utliknes over tid. Store endringer i valutakursnivåer i 2021 og 2020 har medført at konsernet har fått betydelige endringer i verdien av urealiserte mer-/mindre- verdier på finansielle instrumenter som brukes i forbindelse med styring av konsernets valuta- og renterisiko. Finansielle instrumenter behandles etter realisasjonsprinsippet, mens fordringer og gjeld i valuta behandles etter dagskursprinsippet. Disse forskjellene forventes reversert i løpet av kort tid. Oversikt over skattefordeler fra underskudd og kreditfradrag til framføring DNB-konsernet 31. desember 2021 31. desember 2020 Samlede Herav Balanseført Samlede Herav Balanseført Beløp i millioner kroner framførbare grunnlag for utsatt framførbare grunnlag for utsatt Underskudd til framføring underskudd balanseføring skattefordel underskudd balanseføring skattefordel Norge 6 448 6 284 1 571 420 259 65 Singapore 148 148 25 282 282 48 Danmark 1 691 1 691 372 1 860 1 860 409 Sum framførbare underskudd og utsatt skattefordel 8 287 8 123 1 968 2 562 2 401 522 Kreditskatt til framføring 1) 1 037 405 Sum utsatt skattefordel fra underskudd og kreditfradrag til framføring 3 005 927 Herav presentert under netto utsatt skattefordel 397 927 Herav presentert under netto utsatt skatt 2 608 1) All kreditskatt til framføring vedrører norske skattesubjekter. NOTE K27 Klassifikasjon av finansielle instrumenter DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 / 215 Note K27 Klassifikasjon av finansielle instrumenter Per 31. desember 2021 DNB-konsernet Obligatorisk virkelig verdi Bestemt regnskaps- Virkelig ført til virkelig verdi over Amortisert Bokført Beløp i millioner kroner Trading Øvrig 1) verdi 2) totalresultatet kost 3) verdi Kontanter og fordringer på sentralbanker 296 727 296 727 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 44 959 44 959 Utlån til kunder 5 46 197 1 698 721 1 744 922 Sertifikater og obligasjoner 52 851 174 187 103 997 94 233 425 267 Aksjer 4 568 30 728 35 297 Finansielle eiendeler, kunder bærer risikoen 138 747 138 747 Finansielle derivater 117 388 18 012 135 400 Andre eiendeler 8 755 8 755 Sum finansielle eiendeler 174 807 187 492 220 384 103 997 2 143 395 2 830 074 Gjeld til kredittinstitusjoner 149 611 149 611 Innskudd fra kunder 9 810 1 237 908 1 247 719 Finansielle derivater 110 901 3 447 114 348 Verdipapirgjeld 12 405 690 354 702 759 Annen gjeld 4 834 9 869 14 704 Etterstilte seniorobligasjoner 1 077 36 691 37 769 Ansvarlig lånekapital 454 32 593 33 047 Sum finansiell gjeld 4) 115 735 3 447 23 746 2 157 027 2 299 956 1) Inkluderer derivater brukt som sikringsinstrumenter. 2) For finansielle forpliktelser bestemt regnskapsført til virkelig verdi er endringen i kredittrisiko presentert i totalresultatet. 3) Inkluderer sikret gjeld. 4) Kontraktsmessig forpliktelse av finansiell gjeld bestemt regnskapsført til virkelig verdi utgjorde til sammen 23 788 millioner kroner. Per 31. desember 2020 DNB-konsernet Obligatorisk virkelig verdi Bestemt regnskaps- Virkelig ført til virkelig verdi over Amortisert Bokført Beløp i millioner kroner Trading Øvrig 1) verdi 2) totalresultatet kost 3) verdi Kontanter og fordringer på sentralbanker 283 526 283 526 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 78 466 78 466 Utlån til kunder 11 55 361 1 638 438 1 693 811 Sertifikater og obligasjoner 89 246 174 603 89 481 85 901 439 231 Aksjer 3 855 25 505 29 360 Finansielle eiendeler, kunder bærer risikoen 116 729 116 729 Finansielle derivater 155 182 31 558 186 740 Andre eiendeler 8 902 8 902 Sum finansielle eiendeler 248 283 173 804 229 964 89 481 2 095 234 2 836 767 Gjeld til kredittinstitusjoner 207 457 207 457 Innskudd fra kunder 14 238 1 091 335 1 105 574 Finansielle derivater 171 860 3 119 174 979 Verdipapirgjeld 20 489 757 340 777 829 Annen gjeld 2 982 10 181 13 163 Etterstilte seniorobligasjoner 8 523 8 523 Ansvarlig lånekapital 179 32 140 32 319 Sum finansiell gjeld 4) 174 842 3 119 34 906 2 106 976 2 319 844 1) Inkluderer derivater brukt som sikringsinstrumenter. 2) For finansielle forpliktelser bestemt regnskapsført til virkelig verdi er endringen i kredittrisiko presentert i totalresultatet. 3) Inkluderer sikret gjeld. 4) Kontraktsmessig forpliktelse av finansiell gjeld bestemt regnskapsført til virkelig verdi utgjorde til sammen 34 305 millioner kroner. Redegjørelse og resultater Årsregnskap DNB-konsernet 215 NOTE K28 Virkelig verdi av finansielle instrumenter til amortisert kost 216 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note K28 Virkelig verdi av finansielle instrumenter til amortisert kost DNB-konsernet 31. desember 2021 31. desember 2020 Balanseført Virkelig Balanseført Virkelig Beløp i millioner kroner verdi verdi verdi verdi Kontanter og fordringer på sentralbanker 296 727 296 727 283 526 283 526 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 44 959 44 959 78 466 78 466 Utlån til kunder 1 698 721 1 702 014 1 638 438 1 642 646 Sertifikater og obligasjoner 94 233 98 387 85 901 94 224 Sum finansielle eiendeler 2 134 640 2 142 087 2 086 332 2 098 863 Gjeld til kredittinstitusjoner 149 611 149 611 207 457 207 468 Innskudd fra kunder 1 237 908 1 237 925 1 091 335 1 091 276 Verdipapirgjeld 690 354 692 724 757 340 760 903 Etterstilte seniorobligasjoner 36 691 36 949 8 523 8 523 Ansvarlig lånekapital 32 593 32 577 32 140 32 253 Sum finansiell gjeld 2 147 158 2 149 785 2 096 795 2 100 422 DNB-konsernet Beløp i millioner kroner Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Totalt Eiendeler per 31. desember 2021 Kontanter og fordringer på sentralbanker 296 727 296 727 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 44 959 44 959 Utlån til kunder 780 494 921 519 1 702 014 Sertifikater og obligasjoner 89 653 8 734 98 387 Gjeld per 31. desember 2021 Gjeld til kredittinstitusjoner 149 611 149 611 Innskudd fra kunder 1 237 925 1 237 925 Verdipapirgjeld 692 724 692 724 Etterstilte seniorobligasjoner 36 949 36 949 Ansvarlig lånekapital 23 526 9 051 32 577 Eiendeler per 31. desember 2020 Kontanter og fordringer på sentralbanker 283 526 283 526 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 78 466 78 466 Utlån til kunder 754 627 888 019 1 642 646 Sertifikater og obligasjoner 84 483 9 742 94 224 Gjeld per 31. desember 2020 Gjeld til kredittinstitusjoner 207 468 207 468 Innskudd fra kunder 1 091 276 1 091 276 Verdipapirgjeld 725 050 35 852 760 903 Etterstilte seniorobligasjoner 8 523 8 523 Ansvarlig lånekapital 25 048 7 205 32 253 Se note K29 Finansielle instrumenter til virkelig verdi for en generell definisjon av nivåene i virkelig verdi hierarkiet. Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner (nivå 2) Virkelig verdi av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner er vurdert å være lik amortisert kost. Rentebindingstiden er relativt kort. Utlån til kunder (nivå 2 og 3) Utlån til kunder i nivå 2 består i hovedsak av personmarkedslån med flytende rente som er målt til amortisert kost. På grunn av den svært korte rentebindingstiden er amortisert kost vurdert å være et godt estimat på virkelig verdi. Alle andre utlån som er målt til amortisert kost er klassifisert i nivå 3. Vurderingen av lån i nivå 3 har tatt utgangspunkt i gjennomsnittsmarginene i desember, og disse er vurdert opp mot beste anslag på hva marginkravet ville vært ved utgangen av 2021 dersom lånene hadde vært gitt på det tidspunktet. Det er beregnet differensierte marginkrav for hver utlånsportefølje. For marginlånene kalkuleres et marginkrav, og forskjellen mellom marginkravet og avtalt margin neddiskonteres over gjennomsnittlig forventet tid til reprising. DNB-konsernet – Årsrapport 2021216 216 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note K28 Virkelig verdi av finansielle instrumenter til amortisert kost DNB-konsernet 31. desember 2021 31. desember 2020 Balanseført Virkelig Balanseført Virkelig Beløp i millioner kroner verdi verdi verdi verdi Kontanter og fordringer på sentralbanker 296 727 296 727 283 526 283 526 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 44 959 44 959 78 466 78 466 Utlån til kunder 1 698 721 1 702 014 1 638 438 1 642 646 Sertifikater og obligasjoner 94 233 98 387 85 901 94 224 Sum finansielle eiendeler 2 134 640 2 142 087 2 086 332 2 098 863 Gjeld til kredittinstitusjoner 149 611 149 611 207 457 207 468 Innskudd fra kunder 1 237 908 1 237 925 1 091 335 1 091 276 Verdipapirgjeld 690 354 692 724 757 340 760 903 Etterstilte seniorobligasjoner 36 691 36 949 8 523 8 523 Ansvarlig lånekapital 32 593 32 577 32 140 32 253 Sum finansiell gjeld 2 147 158 2 149 785 2 096 795 2 100 422 DNB-konsernet Beløp i millioner kroner Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Totalt Eiendeler per 31. desember 2021 Kontanter og fordringer på sentralbanker 296 727 296 727 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 44 959 44 959 Utlån til kunder 780 494 921 519 1 702 014 Sertifikater og obligasjoner 89 653 8 734 98 387 Gjeld per 31. desember 2021 Gjeld til kredittinstitusjoner 149 611 149 611 Innskudd fra kunder 1 237 925 1 237 925 Verdipapirgjeld 692 724 692 724 Etterstilte seniorobligasjoner 36 949 36 949 Ansvarlig lånekapital 23 526 9 051 32 577 Eiendeler per 31. desember 2020 Kontanter og fordringer på sentralbanker 283 526 283 526 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 78 466 78 466 Utlån til kunder 754 627 888 019 1 642 646 Sertifikater og obligasjoner 84 483 9 742 94 224 Gjeld per 31. desember 2020 Gjeld til kredittinstitusjoner 207 468 207 468 Innskudd fra kunder 1 091 276 1 091 276 Verdipapirgjeld 725 050 35 852 760 903 Etterstilte seniorobligasjoner 8 523 8 523 Ansvarlig lånekapital 25 048 7 205 32 253 Se note K29 Finansielle instrumenter til virkelig verdi for en generell definisjon av nivåene i virkelig verdi hierarkiet. Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner (nivå 2) Virkelig verdi av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner er vurdert å være lik amortisert kost. Rentebindingstiden er relativt kort. Utlån til kunder (nivå 2 og 3) Utlån til kunder i nivå 2 består i hovedsak av personmarkedslån med flytende rente som er målt til amortisert kost. På grunn av den svært korte rentebindingstiden er amortisert kost vurdert å være et godt estimat på virkelig verdi. Alle andre utlån som er målt til amortisert kost er klassifisert i nivå 3. Vurderingen av lån i nivå 3 har tatt utgangspunkt i gjennomsnittsmarginene i desember, og disse er vurdert opp mot beste anslag på hva marginkravet ville vært ved utgangen av 2021 dersom lånene hadde vært gitt på det tidspunktet. Det er beregnet differensierte marginkrav for hver utlånsportefølje. For marginlånene kalkuleres et marginkrav, og forskjellen mellom marginkravet og avtalt margin neddiskonteres over gjennomsnittlig forventet tid til reprising. NOTE K28 Virkelig verdi av finansielle instrumenter til amortisert kost (forts.) DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 / 217 Note K28 Virkelig verdi av finansielle instrumenter til amortisert kost (forts.) Sertifikater og obligasjoner (nivå 2 og 3) Verdivurderinger i nivå 2 baserer seg i hovedsak på observerbar markedsinformasjon i form av rentekurver, valutakurser og kredittmarginer til den enkelte kreditt og det enkelte sertifikatets eller obligasjonens karakteristika. For papirer klassifisert i nivå 3 baserer verdsettelsen seg på modeller. Gjeld til kredittinstitusjoner (nivå 2) For disse kortsiktige instrumentene er virkelig verdi vurdert å være lik amortisert kost. Innskudd fra kunder (nivå 2) For innskudd fra kunder vurderes virkelig verdi å være lik amortisert kost. Verdipapirgjeld, etterstilte seniorobligasjoner og ansvarlig lånekapital (nivå 2 og 3) Verdivurderingen i nivå 2 baseres på observerbar markedsinformasjon i form av rentekurver og kredittmarginer der det er tilgjengelig, mens verdsettelsen i nivå 3 er basert på modeller. Postene består i hovedsak av innlån i valuta og verdipapirgjeld i norske kroner med flytende rente. Redegjørelse og resultater Årsregnskap DNB-konsernet 217 NOTE K29 Finansielle instrumenter til virkelig verdi 218 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note K29 Finansielle instrumenter til virkelig verdi DNB-konsernet Beløp i millioner kroner Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Totalt Eiendeler per 31. desember 2021 Utlån til kunder 46 202 46 202 Sertifikater og obligasjoner 65 055 265 629 351 331 034 Aksjer 6 693 15 801 12 802 35 297 Finansielle eiendeler, kunder bærer risikoen 138 747 138 747 Finansielle derivater 2 663 130 879 1 858 135 400 Gjeld per 31. desember 2021 Innskudd fra kunder 9 810 9 810 Verdipapirgjeld 12 405 12 405 Etterstilte seniorobligasjoner 1 077 1 077 Ansvarlig lånekapital 454 454 Finansielle derivater 2 411 110 332 1 605 114 348 Annen finansiell gjeld 1) 4 834 4 834 Eiendeler per 31. desember 2020 Utlån til kunder 55 372 55 372 Sertifikater og obligasjoner 59 740 293 308 283 353 330 Aksjer 5 073 13 501 10 787 29 360 Finansielle eiendeler, kunder bærer risikoen 116 729 116 729 Finansielle derivater 375 184 488 1 877 186 740 Gjeld per 31. desember 2020 Innskudd fra kunder 14 238 14 238 Verdipapirgjeld 20 489 20 489 Ansvarlig lånekapital 179 179 Finansielle derivater 465 173 001 1 513 174 979 Annen finansiell gjeld 1) 2 982 2 982 1) Short-posisjoner knyttet til tradingvirksomhet. Nivåene Finansielle instrumenter innplasseres i ulike nivåer basert på kvaliteten på markedsdata for den enkelte type instrument. Overføringer mellom nivåene i virkelig verdi hierarkiet anses å ha skjedd ved utgangen av hvert kvartal. For finansielle instrumenter i nivå 2 kan kvaliteten på markedsdata variere avhengig av hvorvidt det har vært omsetning for det aktuelle instrumentet. Det vil derfor være naturlig at noen instrumenter flyttes mellom nivå 2 og 3. Dette gjelder i hovedsak sertifikater og statsobligasjoner. Nivå 1: Verdsettelse basert på noterte priser i aktivt marked I nivå 1 innplasseres finansielle instrumenter som verdsettes ved bruk av noterte priser i aktive markeder for identiske eiendeler eller for- pliktelser. I kategorien inngår blant annet børsnoterte aksjer og fondsandeler, samt sertifikater og statsobligasjoner som omsettes i aktive markeder. Nivå 2: Verdsettelse basert på observerbare markedsdata I nivå 2 innplasseres finansielle instrumenter som verdsettes ved bruk av informasjon som ikke er noterte priser, men hvor priser er direkte eller indirekte observerbare for eiendelene eller forpliktelsene, inkludert noterte priser i ikke aktive markeder for identiske eiendeler eller forpliktelser. I kategorien inngår blant annet interbankderivater som renteswapper, valutaswapper og terminkontrakter med prisnoteringer på Reuters eller Bloomberg, basisswapper mellom valutaslagene NOK, EUR, USD og GBP og rente- og valutaderivater mot kunder med uvesentlig kreditt- margin. Børsnoterte opsjoner innplasseres i nivå 2 dersom det er mulig å avlese eller inter-/ekstrapolere implisitt volatilitet med utgangspunkt i observerbare priser. Nivå 3: Verdsettelse basert på annet enn observerbare markedsdata I nivå 3 innplasseres finansielle instrumenter som ikke kan verdsettes basert på direkte eller indirekte observerbare priser. For slike instrumenter benyttes blant annet vurdering av eiendeler og gjeld i selskaper, estimerte kontantstrømmer og andre verdsettelsesmodeller der vesentlige parametere bygger på ikke-observerbar input. I kategorien inngår blant annet utlån til kunder og instrumenter hvor kredittmarginer utgjør en vesentlig del av justeringen til markedsverdi. Gevinst eller tap som oppstår når estimert virkelig verdi er forskjellig fra transaksjonsprisen (dag-en gevinst/ tap) har ikke hatt vesentlig effekt i regnskapet for hverken 2021 eller 2020. DNB-konsernet – Årsrapport 2021218 218 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note K29 Finansielle instrumenter til virkelig verdi DNB-konsernet Beløp i millioner kroner Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Totalt Eiendeler per 31. desember 2021 Utlån til kunder 46 202 46 202 Sertifikater og obligasjoner 65 055 265 629 351 331 034 Aksjer 6 693 15 801 12 802 35 297 Finansielle eiendeler, kunder bærer risikoen 138 747 138 747 Finansielle derivater 2 663 130 879 1 858 135 400 Gjeld per 31. desember 2021 Innskudd fra kunder 9 810 9 810 Verdipapirgjeld 12 405 12 405 Etterstilte seniorobligasjoner 1 077 1 077 Ansvarlig lånekapital 454 454 Finansielle derivater 2 411 110 332 1 605 114 348 Annen finansiell gjeld 1) 4 834 4 834 Eiendeler per 31. desember 2020 Utlån til kunder 55 372 55 372 Sertifikater og obligasjoner 59 740 293 308 283 353 330 Aksjer 5 073 13 501 10 787 29 360 Finansielle eiendeler, kunder bærer risikoen 116 729 116 729 Finansielle derivater 375 184 488 1 877 186 740 Gjeld per 31. desember 2020 Innskudd fra kunder 14 238 14 238 Verdipapirgjeld 20 489 20 489 Ansvarlig lånekapital 179 179 Finansielle derivater 465 173 001 1 513 174 979 Annen finansiell gjeld 1) 2 982 2 982 1) Short-posisjoner knyttet til tradingvirksomhet. Nivåene Finansielle instrumenter innplasseres i ulike nivåer basert på kvaliteten på markedsdata for den enkelte type instrument. Overføringer mellom nivåene i virkelig verdi hierarkiet anses å ha skjedd ved utgangen av hvert kvartal. For finansielle instrumenter i nivå 2 kan kvaliteten på markedsdata variere avhengig av hvorvidt det har vært omsetning for det aktuelle instrumentet. Det vil derfor være naturlig at noen instrumenter flyttes mellom nivå 2 og 3. Dette gjelder i hovedsak sertifikater og statsobligasjoner. Nivå 1: Verdsettelse basert på noterte priser i aktivt marked I nivå 1 innplasseres finansielle instrumenter som verdsettes ved bruk av noterte priser i aktive markeder for identiske eiendeler eller for- pliktelser. I kategorien inngår blant annet børsnoterte aksjer og fondsandeler, samt sertifikater og statsobligasjoner som omsettes i aktive markeder. Nivå 2: Verdsettelse basert på observerbare markedsdata I nivå 2 innplasseres finansielle instrumenter som verdsettes ved bruk av informasjon som ikke er noterte priser, men hvor priser er direkte eller indirekte observerbare for eiendelene eller forpliktelsene, inkludert noterte priser i ikke aktive markeder for identiske eiendeler eller forpliktelser. I kategorien inngår blant annet interbankderivater som renteswapper, valutaswapper og terminkontrakter med prisnoteringer på Reuters eller Bloomberg, basisswapper mellom valutaslagene NOK, EUR, USD og GBP og rente- og valutaderivater mot kunder med uvesentlig kreditt- margin. Børsnoterte opsjoner innplasseres i nivå 2 dersom det er mulig å avlese eller inter-/ekstrapolere implisitt volatilitet med utgangspunkt i observerbare priser. Nivå 3: Verdsettelse basert på annet enn observerbare markedsdata I nivå 3 innplasseres finansielle instrumenter som ikke kan verdsettes basert på direkte eller indirekte observerbare priser. For slike instrumenter benyttes blant annet vurdering av eiendeler og gjeld i selskaper, estimerte kontantstrømmer og andre verdsettelsesmodeller der vesentlige parametere bygger på ikke-observerbar input. I kategorien inngår blant annet utlån til kunder og instrumenter hvor kredittmarginer utgjør en vesentlig del av justeringen til markedsverdi. Gevinst eller tap som oppstår når estimert virkelig verdi er forskjellig fra transaksjonsprisen (dag-en gevinst/ tap) har ikke hatt vesentlig effekt i regnskapet for hverken 2021 eller 2020. NOTE K29 Finansielle instrumenter til virkelig verdi (forts.) DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 / 219 Note K29 Finansielle instrumenter til virkelig verdi (forts.) Instrumentene i de ulike nivåene Utlån til kunder (nivå 3) Utlånene består i hovedsak av fastrenteutlån i norske kroner. Verdien av fastrenteutlånene fastsettes ved at avtalte kontantstrømmer ned- diskonteres over løpetiden med en diskonteringsfaktor som er justert for marginkrav. Diskonteringsfaktoren som benyttes tar utgangspunkt i en swaprente med en løpetid som tilsvarer gjennomsnittlig gjenværende bindingstid på de aktuelle fastrenteutlånene. Forutsetninger for beregning av marginkravet er basert på en vurdering av markedsforholdene på balansedagen og på en vurdering av hva en ekstern investor ville lagt til grunn ved investering i tilsvarende portefølje. Fastrentelån målt til virkelig verdi utgjorde 46 197 millioner kroner ved utgangen av 2021. Sertifikater og obligasjoner (nivå 2 og 3) Verdivurderingen i nivå 2 baseres i hovedsak på observerbar markedsinformasjon i form av rentekurver, valutakurser og kredittmarginer til den enkelte kreditt og obligasjonens eller sertifikatets karakteristika. For papirer vurdert under nivå 3 baseres verdsettelsen på indikative priser fra tredjepart eller sammenliknbare papirer. Investeringene i nivå 3 består i hovedsak av selskapsobligasjoner med begrenset likviditet. Aksjer inklusive andeler i fond (nivå 2 og 3) Aksjer i nivå 2 omfatter aksjefond hvor de underliggende investeringene er noterte aksjer, samt et mindre volum av andre fondsandeler. Investeringene i nivå 3 består av Private Equity-fond, eiendomsfond, KS-andeler, ikke børsnoterte hedgefond og ikke børsnoterte aksjer. Felles for disse investeringene er at det er etterslep i tilgangen på informasjon fra enhetene. I tider med uro i finansmarkedene, vil det kunne være betydelig usikkerhet knyttet til verdsettelsen av disse investeringene. Ved fastsettelse av virkelig verdi for Private Equity-investeringer, PE, benyttes en bransjestandard utarbeidet av European Private Equity & Venture Capital Association, EVCA. Metoden vurderes å representere beste grunnlag for beste estimat for virkelig verdi for investeringer i lite likvide egenkapitalinstrumenter. Rapportering fra forvalterne om verdien av PE-fond på balansedagen mottas etter at konsernet har avlagt regn- skap. Verdivurderingene i konsernregnskapet er derfor basert på verdsettelser for tidligere perioder, justert for tidsetterslep i rapporteringen på om lag tre måneder. Tidsetterslepet fastsettes med utgangspunkt i utviklingen i en vektet indeks bestående av en parameter for aksjemarkedet representert ved MSCI World som referanseindeks, og et parameter for forventet langsiktig avkastning på PE-investeringer. Finansielle eiendeler, kunder bærer risikoen (nivå 2) Posten gjelder unit linked produkter i DNB Livsforsikring. Verdiutviklingen på de underliggende fondene er tilgjengelig på daglig basis. Finansielle derivater (nivå 2 og 3) Finansielle derivater i nivå 2 omfatter i hovedsak valutaterminer og rente- og valutaswapper. Verdsettelsen er basert på swapkurver, og kreditt- marginer utgjør en mindre del av verdien. I tillegg omfatter posten derivater knyttet til råvarer og FRAer. Disse er verdsatt med utgangspunkt i observerbare priser i markedet. Derivater klassifisert i nivå 2 omfatter også aksjederivater knyttet til Markets' market-making aktiviteter. Hoved- delen av disse derivatene er knyttet opp mot de mest omsatte aksjene på Oslo Børs, og verdsettelsen baseres på kursutviklingen på den aktuelle/underliggende aksjen og observerbar eller beregnet volatilitet. Finansielle derivater i nivå 3 består i det vesentligste av valutaopsjoner, renteopsjoner i norske kroner samt indeksderivater. Verdsettelsen er basert på indikative priser fra tredjepart. Innskudd fra kunder (nivå 2) Verdsettelsen av innskudd som vurderes til virkelig verdi omfatter i hovedsak innskudd med fast rente. Verdsettelsen er i hovedsak basert på måling mot en swapkurve, og effekten av endringer i kredittmarginer i målingen er liten. Verdipapirgjeld og etterstilte seniorobligasjoner (nivå 2) Verdivurderingen baseres i hovedsak på observerbar markedsinformasjon i form av rentekurver og kredittmarginer. Posten består i hovedsak av innlån i norske kroner. For fastrenteinnlån i valuta benyttes sikringsbokføring dersom slike forretninger er inngått. For øvrige verdipapirinnlån og etterstilte seniorobligasjoner baseres verdsettelsen på amortisert kost. Ansvarlig lånekapital (nivå 2) Ansvarlige innlån som måles til virkelig verdi består av ett innlån i norske kroner, og verdsettelsen baseres på observerbare rentekurver og kredittmarginer. Redegjørelse og resultater Årsregnskap DNB-konsernet 219 NOTE K29 Finansielle instrumenter til virkelig verdi (forts.) 220 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note K29 Finansielle instrumenter til virkelig verdi (forts.) Finansielle instrumenter til virkelig verdi, nivå 3 DNB-konsernet Finansielle eiendeler Finansiell gjeld Sertifikater Utlån til og Finansielle Finansielle Beløp i millioner kroner kunder obligasjoner Aksjer derivater derivater Balanseført verdi per 31. desember 2019 61 178 356 7 018 1 868 1 536 Netto resultatførte gevinster 1 116 (75) 738 141 367 Tilgang/kjøp 10 550 315 3 977 1 247 914 Avhending (340) (947) Forfalt (17 549) (1 408) (1 331) Overført fra nivå 1 eller 2 365 Overført til nivå 1 eller 2 (371) Annet 78 34 29 27 Balanseført verdi per 31. desember 2020 55 372 283 10 787 1 877 1 513 Netto resultatførte gevinster (1 280) (28) 1 758 (474) (372) Tilgang/kjøp 7 960 626 3 403 1 211 1 199 Avhending (568) (2 052) Forfalt (15 666) (11) (756) (734) Overført fra nivå 1 eller 2 917 Overført til nivå 1 eller 2 (859) (2) Annet 1) (184) (9) (1 092) Balanseført verdi per 31. desember 2021 46 202 351 12 802 1 858 1 605 1) DNB Livsforsikring reklassifiserte 1 092 millioner kroner fra aksjer til virkelig verdi til investeringer i tilknyttede selskaper i 2021. Spesifikasjon av virkelig verdi, nivå 3 DNB-konsernet 31. desember 2021 31. desember 2020 Sertifikater Sertifikater Utlån til og Utlån til og Beløp i millioner kroner kunder obligasjoner Aksjer kunder obligasjoner Aksjer Nominell verdi/kostpris 46 153 353 10 377 53 853 278 9 704 Virkelig verdi justering (11) (9) 2 425 1 445 1 1 083 Påløpte renter 60 7 75 4 Balanseført verdi 46 202 351 12 802 55 372 283 10 787 Spesifikasjon av aksjer, nivå 3 DNB-konsernet Private Eiendoms- Hedge- Unoterte Equity (PE) Beløp i millioner kroner fond fond aksjer investeringer Annet Totalt Balanseført verdi per 31. desember 2021 29 1 111 1 626 3 814 6 222 12 802 Balanseført verdi per 31. desember 2020 35 2 353 1 221 2 965 4 213 10 787 Sensitivitetsanalyse, nivå 3 DNB-konsernet 31. desember 2021 31. desember 2020 Effekt av mulige Effekt av mulige Balanseført alternative Balanseført alternative Beløp i millioner kroner verdi forutsetninger verdi forutsetninger Utlån til kunder 46 202 (145) 55 372 (165) Sertifikater og obligasjoner 351 0 283 0 Aksjer 12 802 10 787 For å vise sensitiviteten i utlånsporteføljen er diskonteringsrenten på fastrentelån økt med 10 basispunkter. Obligasjoner i nivå 3 er i hovedsak investeringer i norske industri-, offshore- og kraftselskaper. En økning av diskonteringsrenten med 10 basis- punkter har gitt kun små utslag. Aksjer klassifisert i nivå 3 omfatter til sammen 11 517 millioner kroner i Private Equity-investeringer, eiendomsfond, hedgefond og unoterte aksjer i DNB Livsforsikring per 31. desember 2021. Verdsettelsene er i all hovedsak basert på rapportering fra forvaltere av fondene, som benytter kontantstrømbaserte modeller eller multipler ved fastsettelse av virkelig verdi. Konsernet har ikke full tilgang til informasjon om alle elementene i disse verdsettelsene og har derfor ikke grunnlag for å fastsette alternative forutsetninger. Effekten på konsernets resultat av alternative verdier vil imidlertid være begrenset da investeringene i hovedsak eies av DNB Livsforsikring i kollektivporteføljen. DNB-konsernet – Årsrapport 2021220 220 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note K29 Finansielle instrumenter til virkelig verdi (forts.) Finansielle instrumenter til virkelig verdi, nivå 3 DNB-konsernet Finansielle eiendeler Finansiell gjeld Sertifikater Utlån til og Finansielle Finansielle Beløp i millioner kroner kunder obligasjoner Aksjer derivater derivater Balanseført verdi per 31. desember 2019 61 178 356 7 018 1 868 1 536 Netto resultatførte gevinster 1 116 (75) 738 141 367 Tilgang/kjøp 10 550 315 3 977 1 247 914 Avhending (340) (947) Forfalt (17 549) (1 408) (1 331) Overført fra nivå 1 eller 2 365 Overført til nivå 1 eller 2 (371) Annet 78 34 29 27 Balanseført verdi per 31. desember 2020 55 372 283 10 787 1 877 1 513 Netto resultatførte gevinster (1 280) (28) 1 758 (474) (372) Tilgang/kjøp 7 960 626 3 403 1 211 1 199 Avhending (568) (2 052) Forfalt (15 666) (11) (756) (734) Overført fra nivå 1 eller 2 917 Overført til nivå 1 eller 2 (859) (2) Annet 1) (184) (9) (1 092) Balanseført verdi per 31. desember 2021 46 202 351 12 802 1 858 1 605 1) DNB Livsforsikring reklassifiserte 1 092 millioner kroner fra aksjer til virkelig verdi til investeringer i tilknyttede selskaper i 2021. Spesifikasjon av virkelig verdi, nivå 3 DNB-konsernet 31. desember 2021 31. desember 2020 Sertifikater Sertifikater Utlån til og Utlån til og Beløp i millioner kroner kunder obligasjoner Aksjer kunder obligasjoner Aksjer Nominell verdi/kostpris 46 153 353 10 377 53 853 278 9 704 Virkelig verdi justering (11) (9) 2 425 1 445 1 1 083 Påløpte renter 60 7 75 4 Balanseført verdi 46 202 351 12 802 55 372 283 10 787 Spesifikasjon av aksjer, nivå 3 DNB-konsernet Private Eiendoms- Hedge- Unoterte Equity (PE) Beløp i millioner kroner fond fond aksjer investeringer Annet Totalt Balanseført verdi per 31. desember 2021 29 1 111 1 626 3 814 6 222 12 802 Balanseført verdi per 31. desember 2020 35 2 353 1 221 2 965 4 213 10 787 Sensitivitetsanalyse, nivå 3 DNB-konsernet 31. desember 2021 31. desember 2020 Effekt av mulige Effekt av mulige Balanseført alternative Balanseført alternative Beløp i millioner kroner verdi forutsetninger verdi forutsetninger Utlån til kunder 46 202 (145) 55 372 (165) Sertifikater og obligasjoner 351 0 283 0 Aksjer 12 802 10 787 For å vise sensitiviteten i utlånsporteføljen er diskonteringsrenten på fastrentelån økt med 10 basispunkter. Obligasjoner i nivå 3 er i hovedsak investeringer i norske industri-, offshore- og kraftselskaper. En økning av diskonteringsrenten med 10 basis- punkter har gitt kun små utslag. Aksjer klassifisert i nivå 3 omfatter til sammen 11 517 millioner kroner i Private Equity-investeringer, eiendomsfond, hedgefond og unoterte aksjer i DNB Livsforsikring per 31. desember 2021. Verdsettelsene er i all hovedsak basert på rapportering fra forvaltere av fondene, som benytter kontantstrømbaserte modeller eller multipler ved fastsettelse av virkelig verdi. Konsernet har ikke full tilgang til informasjon om alle elementene i disse verdsettelsene og har derfor ikke grunnlag for å fastsette alternative forutsetninger. Effekten på konsernets resultat av alternative verdier vil imidlertid være begrenset da investeringene i hovedsak eies av DNB Livsforsikring i kollektivporteføljen. NOTE K30 Motregning DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 / 221 Note K30 Motregning Tabellen viser potensiell effekt av konsernets motregningsavtaler på finansielle eiendeler og gjeld. DNB-konsernet Brutto Beløp som Beløp etter balanse- motregnes Balanse- Netting- Øvrig mulige Beløp i millioner kroner ført verdi i balansen ført verdi avtaler sikkerhet 1) nettooppgjør Eiendeler per 31. desember 2021 Kontanter og fordringer på sentralbanker 2) 22 600 22 600 22 600 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 2) 28 023 28 023 28 023 Utlån til kunder 2) 84 042 84 042 84 042 Finansielle derivater 3) 135 400 135 400 22 617 56 984 55 798 Gjeld per 31. desember 2021 Gjeld til kredittinstitusjoner 50 727 50 727 50 727 Innskudd fra kunder 2) 6 766 6 766 6 766 Finansielle derivater 3) 114 348 114 348 22 617 57 037 34 694 Eiendeler per 31. desember 2020 Kontanter og fordringer på sentralbanker 2) 10 880 10 880 10 880 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 2) 63 395 63 395 63 695 Utlån til kunder 2) 81 733 81 733 81 733 Finansielle derivater 3) 186 740 186 740 17 876 106 894 61 971 Gjeld per 31. desember 2020 Gjeld til kredittinstitusjoner 76 488 76 488 76 488 Innskudd fra kunder 2) 4 112 4 112 4 112 Finansielle derivater 3) 174 979 174 979 17 876 106 538 50 565 1) Inkluderer kontanter og verdipapirer som er mottatt/overført fra/til motpart og verdipapirer som er mottatt/avgitt som sikkerhet i depoter i Clearstream eller Euroclear. 2) Inkluderer gjenkjøpsavtaler og gjensalgsavtaler, verdipapirinnlån og utlån med sikkerhet i verdipapirer. 3) Brutto balanseført verdi av finansielle derivater viser markedsverdien av derivatkontrakter omfattet av motregningsavtaler eller sikret med kontanter og verdi- papirer under Credit Support Annex. Note K31 Aksjer DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 31.12.21 31.12.20 Investeringer i aksjer, andeler, fond og egenkapitalbevis, ekskl. DNB Livsforsikring 8 954 7 242 Investeringer i aksjer, andeler, fond og egenkapitalbevis, DNB Livsforsikring 26 342 22 118 Sum aksjer 35 297 29 360 NOTE K31 Aksjer DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 / 221 Note K30 Motregning Tabellen viser potensiell effekt av konsernets motregningsavtaler på finansielle eiendeler og gjeld. DNB-konsernet Brutto Beløp som Beløp etter balanse- motregnes Balanse- Netting- Øvrig mulige Beløp i millioner kroner ført verdi i balansen ført verdi avtaler sikkerhet 1) nettooppgjør Eiendeler per 31. desember 2021 Kontanter og fordringer på sentralbanker 2) 22 600 22 600 22 600 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 2) 28 023 28 023 28 023 Utlån til kunder 2) 84 042 84 042 84 042 Finansielle derivater 3) 135 400 135 400 22 617 56 984 55 798 Gjeld per 31. desember 2021 Gjeld til kredittinstitusjoner 50 727 50 727 50 727 Innskudd fra kunder 2) 6 766 6 766 6 766 Finansielle derivater 3) 114 348 114 348 22 617 57 037 34 694 Eiendeler per 31. desember 2020 Kontanter og fordringer på sentralbanker 2) 10 880 10 880 10 880 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 2) 63 395 63 395 63 695 Utlån til kunder 2) 81 733 81 733 81 733 Finansielle derivater 3) 186 740 186 740 17 876 106 894 61 971 Gjeld per 31. desember 2020 Gjeld til kredittinstitusjoner 76 488 76 488 76 488 Innskudd fra kunder 2) 4 112 4 112 4 112 Finansielle derivater 3) 174 979 174 979 17 876 106 538 50 565 1) Inkluderer kontanter og verdipapirer som er mottatt/overført fra/til motpart og verdipapirer som er mottatt/avgitt som sikkerhet i depoter i Clearstream eller Euroclear. 2) Inkluderer gjenkjøpsavtaler og gjensalgsavtaler, verdipapirinnlån og utlån med sikkerhet i verdipapirer. 3) Brutto balanseført verdi av finansielle derivater viser markedsverdien av derivatkontrakter omfattet av motregningsavtaler eller sikret med kontanter og verdi- papirer under Credit Support Annex. Note K31 Aksjer DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 31.12.21 31.12.20 Investeringer i aksjer, andeler, fond og egenkapitalbevis, ekskl. DNB Livsforsikring 8 954 7 242 Investeringer i aksjer, andeler, fond og egenkapitalbevis, DNB Livsforsikring 26 342 22 118 Sum aksjer 35 297 29 360 Redegjørelse og resultater Årsregnskap DNB-konsernet 221 NOTE K32 Overførte eiendeler eller eiendeler med andre restriksjoner 222 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note K32 Overførte eiendeler eller eiendeler med andre restriksjoner Overførte eiendeler som fortsatt balanseføres DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 31.12.21 31.12.20 Gjenkjøpsavtaler Sertifikater og obligasjoner 15 808 10 846 Derivater Sertifikater og obligasjoner 22 315 65 659 Verdipapirutlån Aksjer 996 448 Sum gjenkjøpsavtaler, derivater og verdipapirutlån 39 119 76 953 Forpliktelser tilknyttet eiendelene DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 31.12.21 31.12.20 Gjenkjøpsavtaler 15 834 10 743 Derivater 22 315 65 659 Verdipapirutlån 1 046 470 Sum forpliktelser 39 194 76 872 Restriksjoner for konsernets adgang til å bruke eiendeler Norske kapitaldekningskrav kan medføre at DNB-konsernet ikke kan disponere eller overføre eiendeler og gjøre opp gjeld fritt mellom enhetene i konsernet. Det foreligger følgende restriksjoner for konsernets adgang til å bruke eiendeler:  Konsernet har stilt eiendeler som sikkerhet for sine forpliktelser og utstedte obligasjoner med fortrinnsrett (sikkerhetsmasse). Konsernet har stilt sikkerhet for forpliktelser i finansielle derivater. Se note K16 Finansielle derivater og sikringsbokføring for mer informasjon.  Eiendelene i konsoliderte strukturerte enheter (investeringsfond) forvaltes på vegne av andre parter som har kjøpt andeler i fondene. Minoritetens eiendeler i slike fond utgjorde henholdsvis 17 767 millioner og 11 229 millioner kroner ved utgangen av 2021 og 2020. Det er innregnet en tilsvarende forpliktelse på balansen.  Eiendelene som forvaltes av DNB Livsforsikring AS, dekker hovedsakelig forpliktelser til selskapenes forsikringskunder. Ved utgangen av 2021 utgjorde de samlede eiendelene i DNB Livsforsikring 375 175 millioner kroner, mot 354 643 millioner ved utgangen av 2020. Eiendelene inkluderer Finansielle eiendeler, kunden bærer risikoen. Sikkerhetsmasse DNB Boligkreditt AS Beløp i millioner kroner 31.12.21 31.12.20 Lån sikret ved pant i bolig, atkomstdokument til bolig eller borettslagsandel (bolighypoteklån) 687 034 673 513 Fordringer i form av derivatavtaler 279 27 862 Sikkerhetsmasse 687 313 701 375 Verdipapirgjeld, bokført verdi 440 950 521 195 Verdivurderingsendringer som kan henføres til kredittrisiko på gjeld bokført til virkelig verdi (30) (59) Verdipapirgjeld, verdi i henhold til forskrift 1) 440 920 521 137 Sikkerhetsmassens fyllingsgrad (prosent) 155,9 134,6 1) Utstedt verdipapirgjeld er obligasjoner med fortrinnsrett i den tilhørende sikkerhetsmassen. Sammensetningen og verdiberegningen i sikkerhetsmassen er definert i paragraf 11-8 og 11-11 i finansforetaksloven med tilhørende forskrifter. DNB-konsernet – Årsrapport 2021222 222 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note K32 Overførte eiendeler eller eiendeler med andre restriksjoner Overførte eiendeler som fortsatt balanseføres DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 31.12.21 31.12.20 Gjenkjøpsavtaler Sertifikater og obligasjoner 15 808 10 846 Derivater Sertifikater og obligasjoner 22 315 65 659 Verdipapirutlån Aksjer 996 448 Sum gjenkjøpsavtaler, derivater og verdipapirutlån 39 119 76 953 Forpliktelser tilknyttet eiendelene DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 31.12.21 31.12.20 Gjenkjøpsavtaler 15 834 10 743 Derivater 22 315 65 659 Verdipapirutlån 1 046 470 Sum forpliktelser 39 194 76 872 Restriksjoner for konsernets adgang til å bruke eiendeler Norske kapitaldekningskrav kan medføre at DNB-konsernet ikke kan disponere eller overføre eiendeler og gjøre opp gjeld fritt mellom enhetene i konsernet. Det foreligger følgende restriksjoner for konsernets adgang til å bruke eiendeler:  Konsernet har stilt eiendeler som sikkerhet for sine forpliktelser og utstedte obligasjoner med fortrinnsrett (sikkerhetsmasse). Konsernet har stilt sikkerhet for forpliktelser i finansielle derivater. Se note K16 Finansielle derivater og sikringsbokføring for mer informasjon.  Eiendelene i konsoliderte strukturerte enheter (investeringsfond) forvaltes på vegne av andre parter som har kjøpt andeler i fondene. Minoritetens eiendeler i slike fond utgjorde henholdsvis 17 767 millioner og 11 229 millioner kroner ved utgangen av 2021 og 2020. Det er innregnet en tilsvarende forpliktelse på balansen.  Eiendelene som forvaltes av DNB Livsforsikring AS, dekker hovedsakelig forpliktelser til selskapenes forsikringskunder. Ved utgangen av 2021 utgjorde de samlede eiendelene i DNB Livsforsikring 375 175 millioner kroner, mot 354 643 millioner ved utgangen av 2020. Eiendelene inkluderer Finansielle eiendeler, kunden bærer risikoen. Sikkerhetsmasse DNB Boligkreditt AS Beløp i millioner kroner 31.12.21 31.12.20 Lån sikret ved pant i bolig, atkomstdokument til bolig eller borettslagsandel (bolighypoteklån) 687 034 673 513 Fordringer i form av derivatavtaler 279 27 862 Sikkerhetsmasse 687 313 701 375 Verdipapirgjeld, bokført verdi 440 950 521 195 Verdivurderingsendringer som kan henføres til kredittrisiko på gjeld bokført til virkelig verdi (30) (59) Verdipapirgjeld, verdi i henhold til forskrift 1) 440 920 521 137 Sikkerhetsmassens fyllingsgrad (prosent) 155,9 134,6 1) Utstedt verdipapirgjeld er obligasjoner med fortrinnsrett i den tilhørende sikkerhetsmassen. Sammensetningen og verdiberegningen i sikkerhetsmassen er definert i paragraf 11-8 og 11-11 i finansforetaksloven med tilhørende forskrifter. NOTE K33 Mottatte verdipapirer som kan selges eller pantsettes DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 / 223 Note K33 Mottatte verdipapirer som kan selges eller pantsettes Mottatte verdipapirer DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 31.12.21 31.12.20 Gjensalgsavtaler Sertifikater og obligasjoner 141 026 125 208 Verdipapirinnlån Aksjer 18 495 21 081 Sum mottatte verdipapirer 159 521 146 289 Herav mottatte verdipapirer som er solgt eller pantsatt: Sertifikater og obligasjoner 35 424 57 287 Aksjer 12 085 14 007 Note K34 Finansielle eiendeler og forsikringsforpliktelser, kunder bærer risikoen DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 31.12.21 31.12.20 Aksjefond 76 381 63 858 Obligasjonsfond 37 664 34 923 Pengemarkedsfond 13 361 11 388 Kombinasjonsfond 5 752 5 111 Bankinnskudd 1 349 1 450 Investeringseiendommer 4 240 0 Sum finansielle eiendeler, kunder bærer risikoen 138 747 116 729 Sum forsikringsforpliktelser, kunder bærer risikoen 138 747 116 729 Note K35 Investeringseiendommer DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 31.12.21 31.12.20 DNB Livsforsikring 23 749 23 624 Eiendommer til eget bruk (6 592) (6 209) Øvrige investeringseiendommer 1) 666 672 Sum investeringseiendommer 17 823 18 087 1) Øvrige investeringseiendommer er i hovedsak knyttet til overtatte selskaper. Investeringseiendom i DNB Livsforsikring Investeringseiendommene i DNB Livsforsikring inngår som en del av midlene i kollektivporteføljen og holdes med tanke på å oppnå langsiktig avkastning for kundene. Eiendomsporteføljen måles til virkelig verdi på balansedagen. Den norske delen av porteføljen verdsettes ved hjelp av en intern verdivurderingsmodell, og er dermed på nivå 3 i verdsettelseshierarkiet. I tillegg innhentes eksterne takster for et utvalg av eien- dommer på rullerende basis gjennom året. Utvalget utgjør nærmere 88 prosent av porteføljeverdien. Den svenske delen av porteføljen, samt deleide eiendommer, verdsettes på grunnlag av eksterne takster. Den interne modellen beregner virkelig verdi som nåverdi av framtidige kontantstrømmer i og etter utløp av kontraktsperioden. Avkastnings- kravet i modellen reflekterer markedsrisikoen. Ved utgangen av 2021 ble det i all hovedsak benyttet et avkastningskrav på 7,6 prosent. Det gjøres noen individuelle vurderinger av avkastningskravet på segmentnivå. Modellen benytter samme avkastningskrav for kontantstrømmer både i og utenfor kontraktsperioden. Spesifikk eiendomsrisiko tas hensyn til i kontantstrømmen blant annet gjennom kontraktsfestet leie og framtidig markedsleie, driftskostnader, nødvendige investeringer, leietakertilpasninger ved kontraktsutløp, sannsynlighet for ledighet og justering av vekstfaktor (Norges Banks inflasjonsmål). Gjennom 2021 gikk samlet kontraktsleie for den 100 prosent eide porteføljen i Norge opp med 15 millioner kroner til 952 millioner. I samme periode gikk vurdert markedsleie for den samme porteføljen opp med 6 millioner kroner til 1 002 millioner. Ved utgangen av 2021 var den økonomiske ledigheten 4,9 prosent mot 8,1 prosent ved utgangen av 2020. NOTE K34 Finansielle eiendeler og forsikringsforpliktelser, kunder bærer risikoen DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 / 223 Note K33 Mottatte verdipapirer som kan selges eller pantsettes Mottatte verdipapirer DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 31.12.21 31.12.20 Gjensalgsavtaler Sertifikater og obligasjoner 141 026 125 208 Verdipapirinnlån Aksjer 18 495 21 081 Sum mottatte verdipapirer 159 521 146 289 Herav mottatte verdipapirer som er solgt eller pantsatt: Sertifikater og obligasjoner 35 424 57 287 Aksjer 12 085 14 007 Note K34 Finansielle eiendeler og forsikringsforpliktelser, kunder bærer risikoen DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 31.12.21 31.12.20 Aksjefond 76 381 63 858 Obligasjonsfond 37 664 34 923 Pengemarkedsfond 13 361 11 388 Kombinasjonsfond 5 752 5 111 Bankinnskudd 1 349 1 450 Investeringseiendommer 4 240 0 Sum finansielle eiendeler, kunder bærer risikoen 138 747 116 729 Sum forsikringsforpliktelser, kunder bærer risikoen 138 747 116 729 Note K35 Investeringseiendommer DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 31.12.21 31.12.20 DNB Livsforsikring 23 749 23 624 Eiendommer til eget bruk (6 592) (6 209) Øvrige investeringseiendommer 1) 666 672 Sum investeringseiendommer 17 823 18 087 1) Øvrige investeringseiendommer er i hovedsak knyttet til overtatte selskaper. Investeringseiendom i DNB Livsforsikring Investeringseiendommene i DNB Livsforsikring inngår som en del av midlene i kollektivporteføljen og holdes med tanke på å oppnå langsiktig avkastning for kundene. Eiendomsporteføljen måles til virkelig verdi på balansedagen. Den norske delen av porteføljen verdsettes ved hjelp av en intern verdivurderingsmodell, og er dermed på nivå 3 i verdsettelseshierarkiet. I tillegg innhentes eksterne takster for et utvalg av eien- dommer på rullerende basis gjennom året. Utvalget utgjør nærmere 88 prosent av porteføljeverdien. Den svenske delen av porteføljen, samt deleide eiendommer, verdsettes på grunnlag av eksterne takster. Den interne modellen beregner virkelig verdi som nåverdi av framtidige kontantstrømmer i og etter utløp av kontraktsperioden. Avkastnings- kravet i modellen reflekterer markedsrisikoen. Ved utgangen av 2021 ble det i all hovedsak benyttet et avkastningskrav på 7,6 prosent. Det gjøres noen individuelle vurderinger av avkastningskravet på segmentnivå. Modellen benytter samme avkastningskrav for kontantstrømmer både i og utenfor kontraktsperioden. Spesifikk eiendomsrisiko tas hensyn til i kontantstrømmen blant annet gjennom kontraktsfestet leie og framtidig markedsleie, driftskostnader, nødvendige investeringer, leietakertilpasninger ved kontraktsutløp, sannsynlighet for ledighet og justering av vekstfaktor (Norges Banks inflasjonsmål). Gjennom 2021 gikk samlet kontraktsleie for den 100 prosent eide porteføljen i Norge opp med 15 millioner kroner til 952 millioner. I samme periode gikk vurdert markedsleie for den samme porteføljen opp med 6 millioner kroner til 1 002 millioner. Ved utgangen av 2021 var den økonomiske ledigheten 4,9 prosent mot 8,1 prosent ved utgangen av 2020. NOTE K35 Investeringseiendommer DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 / 223 Note K33 Mottatte verdipapirer som kan selges eller pantsettes Mottatte verdipapirer DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 31.12.21 31.12.20 Gjensalgsavtaler Sertifikater og obligasjoner 141 026 125 208 Verdipapirinnlån Aksjer 18 495 21 081 Sum mottatte verdipapirer 159 521 146 289 Herav mottatte verdipapirer som er solgt eller pantsatt: Sertifikater og obligasjoner 35 424 57 287 Aksjer 12 085 14 007 Note K34 Finansielle eiendeler og forsikringsforpliktelser, kunder bærer risikoen DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 31.12.21 31.12.20 Aksjefond 76 381 63 858 Obligasjonsfond 37 664 34 923 Pengemarkedsfond 13 361 11 388 Kombinasjonsfond 5 752 5 111 Bankinnskudd 1 349 1 450 Investeringseiendommer 4 240 0 Sum finansielle eiendeler, kunder bærer risikoen 138 747 116 729 Sum forsikringsforpliktelser, kunder bærer risikoen 138 747 116 729 Note K35 Investeringseiendommer DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 31.12.21 31.12.20 DNB Livsforsikring 23 749 23 624 Eiendommer til eget bruk (6 592) (6 209) Øvrige investeringseiendommer 1) 666 672 Sum investeringseiendommer 17 823 18 087 1) Øvrige investeringseiendommer er i hovedsak knyttet til overtatte selskaper. Investeringseiendom i DNB Livsforsikring Investeringseiendommene i DNB Livsforsikring inngår som en del av midlene i kollektivporteføljen og holdes med tanke på å oppnå langsiktig avkastning for kundene. Eiendomsporteføljen måles til virkelig verdi på balansedagen. Den norske delen av porteføljen verdsettes ved hjelp av en intern verdivurderingsmodell, og er dermed på nivå 3 i verdsettelseshierarkiet. I tillegg innhentes eksterne takster for et utvalg av eien- dommer på rullerende basis gjennom året. Utvalget utgjør nærmere 88 prosent av porteføljeverdien. Den svenske delen av porteføljen, samt deleide eiendommer, verdsettes på grunnlag av eksterne takster. Den interne modellen beregner virkelig verdi som nåverdi av framtidige kontantstrømmer i og etter utløp av kontraktsperioden. Avkastnings- kravet i modellen reflekterer markedsrisikoen. Ved utgangen av 2021 ble det i all hovedsak benyttet et avkastningskrav på 7,6 prosent. Det gjøres noen individuelle vurderinger av avkastningskravet på segmentnivå. Modellen benytter samme avkastningskrav for kontantstrømmer både i og utenfor kontraktsperioden. Spesifikk eiendomsrisiko tas hensyn til i kontantstrømmen blant annet gjennom kontraktsfestet leie og framtidig markedsleie, driftskostnader, nødvendige investeringer, leietakertilpasninger ved kontraktsutløp, sannsynlighet for ledighet og justering av vekstfaktor (Norges Banks inflasjonsmål). Gjennom 2021 gikk samlet kontraktsleie for den 100 prosent eide porteføljen i Norge opp med 15 millioner kroner til 952 millioner. I samme periode gikk vurdert markedsleie for den samme porteføljen opp med 6 millioner kroner til 1 002 millioner. Ved utgangen av 2021 var den økonomiske ledigheten 4,9 prosent mot 8,1 prosent ved utgangen av 2020. Redegjørelse og resultater Årsregnskap DNB-konsernet 223 NOTE K35 Investeringseiendommer (forts.) 224 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note K35 Investeringseiendommer (forts.) Verdivurderingene har samlet ført til oppskriving av eiendomsporteføljen med 1 200 millioner kroner i 2021. Verdivurderingene er særlig sensitive for endring i avkastningskrav og forutsetninger om framtidig inntektsstrøm. 0,25 prosentpoeng reduksjon i avkastningskrav vil isolert sett endre verdien av eiendomsporteføljen med ca. 5,8 prosent eller 1 315 millioner kroner. En endring i framtidige kontraktsleier på 5 prosent vil tilsvarende endre verdien av eiendomsporteføljen med ca. 4,0 prosent eller 909 millioner kroner. Øvrige investeringseiendommer Øvrige investeringseiendommer i konsernet er i hovedsak knyttet til overtatte selskaper og det er vurdert at disse tilhører nivå tre i verdsettelses- hierarkiet. Investeringseiendommer fordelt på geografiske områder DNB Livsforsikring Brutto Gjennomsnittlig Virkelig verdi leieareal leietid Type eiendom Beliggenhet Millioner kroner m 2 Antall år Kontorbygg Østlandet 12 196 153 637 5,2 Kontorbygg Norge for øvrig 3 781 97 903 4,5 Kjøpesentre Norske byer 4 704 118 696 5,7 Hoteller Norske byer 2 011 63 676 7,6 Tomter Norske byer 1 598 Utlandet Stockholm/Gøteborg 3 698 35 840 6,7 Sum investeringseiendommer per 31. desember 2021 27 988 469 752 5,6 Sum investeringseiendommer per 31. desember 2020 23 624 490 717 5,4 Endring i 2021 4 364 (20 965) 0,2 Sum investeringseiendommer per 31. desember 2021 27 988 469 752 5,6 Beløp inkludert i resultatregnskapet DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 2021 2020 Leieinntekter fra investeringseiendommer 750 1 053 Direkte kostnader knyttet til investeringseiendommer (125) (183) Sum 1) 625 870 Verdiendringer investeringseiendommer DNB-konsernet Beløp i millioner kroner Investeringseiendommer Balanseført verdi per 31. desember 2019 17 403 Tilgang, kjøp av nye eiendommer (12) Tilgang, aktivering av investeringer 181 Tilgang, overtatte selskaper 60 Netto gevinst 80 Avhendelser (43) Valutakursendringer 417 Balanseført verdi per 31. desember 2020 18 087 Tilgang, kjøp av nye eiendommer (15) Tilgang, aktivering av investeringer 179 Tilgang, overtatte selskaper 3 442 Netto gevinst 2) 993 Avhendelser (360) Annet 3) (4 248) Valutakursendringer (255) Balanseført verdi per 31. desember 2021 17 823 1) Resultatført under “Netto finansresultat, livsforsikring”. 2) Netto gevinst på investeringseiendommer utenfor DNB Livsforsikring utgjorde 91 millioner kroner. 3) Investeringseiendommer på 4 240 millioner kroner er fra tredje kvartal 2021 flyttet til investeringer under investeringsvalgportefølje i DNB Livsforsikring, og presenteres således under Finansielle eiendeler, kunder bærer risikoen. Se note K34. DNB-konsernet – Årsrapport 2021224 224 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note K35 Investeringseiendommer (forts.) Verdivurderingene har samlet ført til oppskriving av eiendomsporteføljen med 1 200 millioner kroner i 2021. Verdivurderingene er særlig sensitive for endring i avkastningskrav og forutsetninger om framtidig inntektsstrøm. 0,25 prosentpoeng reduksjon i avkastningskrav vil isolert sett endre verdien av eiendomsporteføljen med ca. 5,8 prosent eller 1 315 millioner kroner. En endring i framtidige kontraktsleier på 5 prosent vil tilsvarende endre verdien av eiendomsporteføljen med ca. 4,0 prosent eller 909 millioner kroner. Øvrige investeringseiendommer Øvrige investeringseiendommer i konsernet er i hovedsak knyttet til overtatte selskaper og det er vurdert at disse tilhører nivå tre i verdsettelses- hierarkiet. Investeringseiendommer fordelt på geografiske områder DNB Livsforsikring Brutto Gjennomsnittlig Virkelig verdi leieareal leietid Type eiendom Beliggenhet Millioner kroner m 2 Antall år Kontorbygg Østlandet 12 196 153 637 5,2 Kontorbygg Norge for øvrig 3 781 97 903 4,5 Kjøpesentre Norske byer 4 704 118 696 5,7 Hoteller Norske byer 2 011 63 676 7,6 Tomter Norske byer 1 598 Utlandet Stockholm/Gøteborg 3 698 35 840 6,7 Sum investeringseiendommer per 31. desember 2021 27 988 469 752 5,6 Sum investeringseiendommer per 31. desember 2020 23 624 490 717 5,4 Endring i 2021 4 364 (20 965) 0,2 Sum investeringseiendommer per 31. desember 2021 27 988 469 752 5,6 Beløp inkludert i resultatregnskapet DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 2021 2020 Leieinntekter fra investeringseiendommer 750 1 053 Direkte kostnader knyttet til investeringseiendommer (125) (183) Sum 1) 625 870 Verdiendringer investeringseiendommer DNB-konsernet Beløp i millioner kroner Investeringseiendommer Balanseført verdi per 31. desember 2019 17 403 Tilgang, kjøp av nye eiendommer (12) Tilgang, aktivering av investeringer 181 Tilgang, overtatte selskaper 60 Netto gevinst 80 Avhendelser (43) Valutakursendringer 417 Balanseført verdi per 31. desember 2020 18 087 Tilgang, kjøp av nye eiendommer (15) Tilgang, aktivering av investeringer 179 Tilgang, overtatte selskaper 3 442 Netto gevinst 2) 993 Avhendelser (360) Annet 3) (4 248) Valutakursendringer (255) Balanseført verdi per 31. desember 2021 17 823 1) Resultatført under “Netto finansresultat, livsforsikring”. 2) Netto gevinst på investeringseiendommer utenfor DNB Livsforsikring utgjorde 91 millioner kroner. 3) Investeringseiendommer på 4 240 millioner kroner er fra tredje kvartal 2021 flyttet til investeringer under investeringsvalgportefølje i DNB Livsforsikring, og presenteres således under Finansielle eiendeler, kunder bærer risikoen. Se note K34. NOTE K36 Investeringer etter egenkapitalmetoden DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 / 225 Note K36 Investeringer etter egenkapitalmetoden Resultatregnskap DNB-konsernet Luminor Fremtind Vipps Eksportfinans Andre 1) Totalt Beløp i millioner kroner 2021 2020 2021 2020 2021 2020 2021 2020 2021 2020 2021 2020 Inntekter 2) 3 565 4 147 13 514 12 733 333 446 118 170 Resultat etter skatt 2) 757 359 2 386 1 187 (304) (33) (156) 44 Andel av resultat etter skatt 151 72 835 415 (137) (15) (62) 18 Avskrivninger og nedskrivninger av merverdier etter skatt 3) (243) (243) (3) (96) Andre justeringer 3) (28) 19 (16) 2 13 13 Konsernets andel av resultat etter skatt 123 91 577 175 (127) (98) (62) 18 14 217 524 402 Balanser DNB-konsernet Luminor Fremtind Vipps Eksportfinans Andre 1) Totalt Beløp i millioner kroner 31.12.21 31.12.20 31.12.21 31.12.20 31.12.21 31.12.20 31.12.21 31.12.20 31.12.21 31.12.20 31.12.21 31.12.20 Finansielle instrumenter 2) 132 375 154 405 23 057 21 279 44 9 988 13 068 Goodwill og immaterielle eiendeler 2) 100 70 2 823 3 080 2 439 2 445 6 7 Andre eiendeler 2) 1 046 1 631 4 891 4 740 469 574 703 706 Gjeld 2) 118 044 138 682 19 748 19 877 493 546 4 607 7 434 Egenkapital 2) 4) 15 477 17 424 10 773 9 222 2 459 2 473 6 089 6 347 Konsernets andel av egenkapital 3 088 3 476 3 771 3 228 1 106 1 110 2 436 2 539 Goodwill 3) 1 467 1 419 Merverdier etter skatt 3) 1 676 1 919 2 5 Elimineringer 3) (1) 26 14 17 (266) (281) 3 Balanseført verdi 3 087 3 502 6 929 6 583 842 834 2 439 2 539 6 253 4 931 19 549 18 389 DNB-konsernet Eierandel i prosent Balanseført verdi Beløp i millioner kroner Hovedkontor Bransje 31.12.21 31.12.20 31.12.21 31.12.20 Luminor Holding AS Tallinn Finanstjenester 20 20 3 087 3 502 Fremtind AS Oslo Forsikring 35 35 6 929 6 583 Vipps AS Oslo Betalingstjenester 45 45 842 834 Eksportfinans AS Oslo Finanstjenester 40 40 2 439 2 539 Andre tilknyttede selskaper 6 253 4 931 Sum 19 549 18 389 1) Andre investeringer inkluderer investeringer i eiendomsselskaper i DNB Livsforsikring på 5 785 millioner kroner (4 356 millioner i 2020), eid i kollektiv- /kundeporteføljen. 2) Verdier i tilknyttede selskapers regnskaper. Foreløpige og ureviderte regnskaper er benyttet. 3) Omfatter latente skatteposisjoner og mer-/mindreverdier som ikke er reflektert i selskapets balanse. 4) Egenkapitalen inkluderer utbytte for 2021. Transaksjoner 2020 Del to av Fremtind-fusjonen ble gjennomført i første kvartal. Personrisikoproduktene ble da overført fra DNB Livsforsikring og SpareBank 1 til Fremtind med effekt fra 1. januar. Redegjørelse og resultater Årsregnskap DNB-konsernet 225 NOTE K37 Immaterielle eiendeler 226 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note K37 Immaterielle eiendeler DNB-konsernet Øvrige Utvikling av immaterielle Beløp i millioner kroner Goodwill IT-systemer eiendeler Totalt Anskaffelseskost per 1. januar 2020 8 459 5 549 1 032 15 039 Tilgang 368 20 388 Tilgang gjennom oppkjøp/etablering av andre selskaper 29 29 Fraregning og avhendelser (203) (203) Reklassifisering 21 (21) Valutakursendring 55 1 24 81 Anskaffelseskost per 31. desember 2020 8 514 5 967 852 15 333 Samlede av- og nedskrivninger per 1. januar 2020 (4 203) (4 479) (903) (9 585) Avskrivninger (367) (22) (389) Nedskrivninger (10) (4) (14) Fraregning og avhendelser 203 203 Tilgang gjennom oppkjøp/etablering av andre selskaper (29) (29) Valutakursendring 0 (22) (22) Samlede av- og nedskrivninger per 31. desember 2020 (4 212) (4 879) (744) (9 836) Balanseført verdi per 31. desember 2020 4 301 1 088 108 5 498 Anskaffelseskost per 1. januar 2021 8 514 5 967 852 15 333 Tilgang 377 21 398 Tilgang gjennom oppkjøp/etablering av andre selskaper 139 109 105 353 Fraregning og avhendelser (792) (1 317) (54) (2 162) Reklassifisering (23) 23 Valutakursendring (40) (1) (36) (77) Anskaffelseskost per 31. desember 2021 7 820 5 114 911 13 845 Samlede av- og nedskrivninger per 1. januar 2021 (4 212) (4 879) (744) (9 836) Avskrivninger (346) (35) (381) Nedskrivninger (7) (7) Fraregning og avhendelser 792 1 317 46 2 155 Tilgang gjennom oppkjøp/etablering av andre selskaper (3) (2) (4) Reklassifisering 4 (4) (0) Valutakursendring 2 (0) 30 32 Samlede av- og nedskrivninger per 31. desember 2021 (3 425) (3 907) (708) (8 041) Balanseført verdi per 31. desember 2021 4 395 1 206 203 5 804 Goodwill Risikofri rente er satt til 1,5 prosent, markedets risikopremie er satt til 6,0 prosent og vekstfaktor på lang sikt er satt til 2,0 prosent. Disse forut- setningene er like for alle vurderingsenheter, mens beta-verdier er estimert for hver vurderingsenhet. Avkastningskravet er før skatt. For en detaljert beskrivelse av metode og forutsetninger som DNB anvender i beregningen av gjenvinnbart beløp for goodwill henvises det til note K1 Regnskapsprinsipper. DNB-konsernet – Årsrapport 2021226 226 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note K37 Immaterielle eiendeler DNB-konsernet Øvrige Utvikling av immaterielle Beløp i millioner kroner Goodwill IT-systemer eiendeler Totalt Anskaffelseskost per 1. januar 2020 8 459 5 549 1 032 15 039 Tilgang 368 20 388 Tilgang gjennom oppkjøp/etablering av andre selskaper 29 29 Fraregning og avhendelser (203) (203) Reklassifisering 21 (21) Valutakursendring 55 1 24 81 Anskaffelseskost per 31. desember 2020 8 514 5 967 852 15 333 Samlede av- og nedskrivninger per 1. januar 2020 (4 203) (4 479) (903) (9 585) Avskrivninger (367) (22) (389) Nedskrivninger (10) (4) (14) Fraregning og avhendelser 203 203 Tilgang gjennom oppkjøp/etablering av andre selskaper (29) (29) Valutakursendring 0 (22) (22) Samlede av- og nedskrivninger per 31. desember 2020 (4 212) (4 879) (744) (9 836) Balanseført verdi per 31. desember 2020 4 301 1 088 108 5 498 Anskaffelseskost per 1. januar 2021 8 514 5 967 852 15 333 Tilgang 377 21 398 Tilgang gjennom oppkjøp/etablering av andre selskaper 139 109 105 353 Fraregning og avhendelser (792) (1 317) (54) (2 162) Reklassifisering (23) 23 Valutakursendring (40) (1) (36) (77) Anskaffelseskost per 31. desember 2021 7 820 5 114 911 13 845 Samlede av- og nedskrivninger per 1. januar 2021 (4 212) (4 879) (744) (9 836) Avskrivninger (346) (35) (381) Nedskrivninger (7) (7) Fraregning og avhendelser 792 1 317 46 2 155 Tilgang gjennom oppkjøp/etablering av andre selskaper (3) (2) (4) Reklassifisering 4 (4) (0) Valutakursendring 2 (0) 30 32 Samlede av- og nedskrivninger per 31. desember 2021 (3 425) (3 907) (708) (8 041) Balanseført verdi per 31. desember 2021 4 395 1 206 203 5 804 Goodwill Risikofri rente er satt til 1,5 prosent, markedets risikopremie er satt til 6,0 prosent og vekstfaktor på lang sikt er satt til 2,0 prosent. Disse forut- setningene er like for alle vurderingsenheter, mens beta-verdier er estimert for hver vurderingsenhet. Avkastningskravet er før skatt. For en detaljert beskrivelse av metode og forutsetninger som DNB anvender i beregningen av gjenvinnbart beløp for goodwill henvises det til note K1 Regnskapsprinsipper. NOTE K37 Immaterielle eiendeler (forts.) DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 / 227 Note K37 Immaterielle eiendeler (forts.) Goodwill fordelt på enheter DNB-konsernet 31. desember 2021 31. desember 2020 Avkastningskrav Balanseført Avkastningskrav Balanseført Prosent Millioner kroner Prosent Millioner kroner DNB Asset Management 12,0 1 679 11,7 1 679 Personkunder 12,0 982 11,9 982 Små og mellomstore bedriftskunder 12,0 483 11,9 483 DNB Finans – bilfinansiering 12,0 766 11,9 798 Øvrige 12,0 485 11,9 360 Sum goodwill 4 395 4 301 DNB Asset Management Enheten omfatter kapitalforvaltningsvirksomhet, hovedsakelig i Norge og Sverige. Samlet goodwill fra enheter som inngår i virksomhets- området er vurdert under ett, og vurderingsenheten er hele DNB Asset Management. Virksomheten er integrert, blant annet ved at synergi- og rasjonaliseringseffekter er tatt ut i hele organisasjonen. De mest kritiske forutsetningene for kontantstrømmene i planperioden er utvikling i verdipapirmarkedene, netto salg av fond og marginer. Personkunder Enheten vedrører bankvirksomheten (utlån og innskudd) i kontornettet i Norge relatert til personmarkedet, og balanseført goodwill består vesentlig av goodwill fra fusjonen mellom DnB og Gjensidige NOR, oppkjøpspremie ved overtakelse av Nordlandsbanken samt noe goodwill fra tidligere overtatte kontorer i Gjensidige NOR. De viktigste forutsetningene for kontantstrømmene i planperioden er utvikling i marginer, volumer og nedskrivning på utlån. Små og mellomstore bedriftskunder Enheten vedrører bankvirksomheten (utlån og innskudd) i kontornettet i Norge relatert til bedriftsmarkedet, og balanseført goodwill består vesentlig av goodwill fra fusjonen mellom DnB og Gjensidige NOR. De viktigste forutsetningene for kontantstrømmene i planperioden er utvikling i marginer, volumer og nedskrivning på utlån. DNB Finans – bilfinansiering Enheten omfatter DNBs bilfinansieringsvirksomhet i Norge og Sverige, og goodwill stammer fra DNBs kjøp av Skandiabankens bilfinansierings- virksomhet. Virksomheten ble overtatt i 2008. Kritiske forutsetninger for kontantstrømmene i planperioden er nivået på bilsalget i Norge og Sverige, DNB Finans' evne til å beholde kundeforholdet med viktige bilforhandlere samt langsiktig marginutvikling og nivået på nedskrivning på utlån. Redegjørelse og resultater Årsregnskap DNB-konsernet 227 NOTE K38 Varige driftsmidler 228 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note K38 Varige driftsmidler DNB-konsernet Maskiner, Fast eiendom Fast eiendom inventar og Driftsmidler Andre Bruks- til historisk til virkelig transport- operasjonell varige retts- Beløp i millioner kroner kost verdi midler leasing driftsmidler eiendeler Totalt Akkumulert anskaffelseskost per 31. des. 2019 164 5 738 4 105 11 284 59 4 040 25 390 Justeringer 233 (0) 233 Tilgang 1 12 358 3 398 3 72 3 842 Verdiregulering (0) 636 636 Avhendelser (5) (35) (1 954) (3) (4) (2 002) Valutakursendringer 0 (3) 408 1 13 419 Anskaffelseskost per 31. des. 2020 159 6 619 4 424 13 136 60 4 120 28 519 Samlede av- og nedskrivninger per 31. des. 2019 (67) (101) (2 622) (2 927) (39) (536) (6 292) Justeringer (233) (233) Avhendelser 32 1 516 3 4 1 546 Avskrivninger 1) (10) (76) (519) (1 790) (2) (543) (2 940) Nedskrivning (4) (3) (7) Valutakursendringer 0 (4) (120) (1) (4) (119) Samlede av- og nedskrivninger per 31. des. 2020 (77) (410) (3 116) (3 321) (39) (1 082) (8 045) Balanseført verdi per 31. des. 2020 83 6 209 1 308 9 815 21 3 039 20 474 Verdi av eiendom klassifisert til virkelig verdi etter historisk kost-prinsippet 4 651 Akkumulert anskaffelseskost per 31. des. 2020 159 6 619 4 424 13 136 60 4 120 28 519 Justeringer (0) (13) (13) Tilgang 1 15 332 4 119 3 129 4 600 Verdiregulering 443 (0) 757 1 200 Avhendelser (531) (2 317) (2) (968) (3 819) Valutakursendringer 1 (5) (367) (6) 20 (357) Anskaffelseskost per 31. des. 2021 161 7 077 4 220 14 572 55 4 044 30 130 Samlede av- og nedskrivninger per 31. des. 2020 (77) (410) (3 116) (3 321) (39) (1 082) (8 045) Justeringer (753) (753) Avhendelser 422 1 064 2 974 2 462 Avskrivninger 1) (12) (76) (389) (1 959) (5) (536) (2 977) Nedskrivning (0) (0) Valutakursendringer (1) 9 604 2 (1) 613 Samlede av- og nedskrivninger per 31. des. 2021 (90) (486) (3 075) (3 613) (40) (1 397) (8 700) Balanseført verdi per 31. des. 2021 72 6 592 1 145 10 959 15 2 647 21 430 Verdi av eiendom klassifisert til virkelig verdi etter historisk kost-prinsippet 4 590 1) Med utgangspunkt i anskaffelseskost fratrukket eventuell restverdi avskrives eiendelene lineært over forventet brukstid innenfor følgende rammer: Tekniske anlegg 10 år Maskiner 3-10 år Inventar m.v. 5-10 år IT-utstyr 3-5 år Transportmidler 5-7 år DNB-konsernet har ikke stilt sikkerheter for lån/funding av varige driftsmidler, herunder eiendom. DNB-konsernet – Årsrapport 2021228 228 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note K38 Varige driftsmidler DNB-konsernet Maskiner, Fast eiendom Fast eiendom inventar og Driftsmidler Andre Bruks- til historisk til virkelig transport- operasjonell varige retts- Beløp i millioner kroner kost verdi midler leasing driftsmidler eiendeler Totalt Akkumulert anskaffelseskost per 31. des. 2019 164 5 738 4 105 11 284 59 4 040 25 390 Justeringer 233 (0) 233 Tilgang 1 12 358 3 398 3 72 3 842 Verdiregulering (0) 636 636 Avhendelser (5) (35) (1 954) (3) (4) (2 002) Valutakursendringer 0 (3) 408 1 13 419 Anskaffelseskost per 31. des. 2020 159 6 619 4 424 13 136 60 4 120 28 519 Samlede av- og nedskrivninger per 31. des. 2019 (67) (101) (2 622) (2 927) (39) (536) (6 292) Justeringer (233) (233) Avhendelser 32 1 516 3 4 1 546 Avskrivninger 1) (10) (76) (519) (1 790) (2) (543) (2 940) Nedskrivning (4) (3) (7) Valutakursendringer 0 (4) (120) (1) (4) (119) Samlede av- og nedskrivninger per 31. des. 2020 (77) (410) (3 116) (3 321) (39) (1 082) (8 045) Balanseført verdi per 31. des. 2020 83 6 209 1 308 9 815 21 3 039 20 474 Verdi av eiendom klassifisert til virkelig verdi etter historisk kost-prinsippet 4 651 Akkumulert anskaffelseskost per 31. des. 2020 159 6 619 4 424 13 136 60 4 120 28 519 Justeringer (0) (13) (13) Tilgang 1 15 332 4 119 3 129 4 600 Verdiregulering 443 (0) 757 1 200 Avhendelser (531) (2 317) (2) (968) (3 819) Valutakursendringer 1 (5) (367) (6) 20 (357) Anskaffelseskost per 31. des. 2021 161 7 077 4 220 14 572 55 4 044 30 130 Samlede av- og nedskrivninger per 31. des. 2020 (77) (410) (3 116) (3 321) (39) (1 082) (8 045) Justeringer (753) (753) Avhendelser 422 1 064 2 974 2 462 Avskrivninger 1) (12) (76) (389) (1 959) (5) (536) (2 977) Nedskrivning (0) (0) Valutakursendringer (1) 9 604 2 (1) 613 Samlede av- og nedskrivninger per 31. des. 2021 (90) (486) (3 075) (3 613) (40) (1 397) (8 700) Balanseført verdi per 31. des. 2021 72 6 592 1 145 10 959 15 2 647 21 430 Verdi av eiendom klassifisert til virkelig verdi etter historisk kost-prinsippet 4 590 1) Med utgangspunkt i anskaffelseskost fratrukket eventuell restverdi avskrives eiendelene lineært over forventet brukstid innenfor følgende rammer: Tekniske anlegg 10 år Maskiner 3-10 år Inventar m.v. 5-10 år IT-utstyr 3-5 år Transportmidler 5-7 år DNB-konsernet har ikke stilt sikkerheter for lån/funding av varige driftsmidler, herunder eiendom. NOTE K39 Leieavtaler DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 / 229 Note K39 Leieavtaler DNB Finans tilbyr operasjonelle og finansielle leasingkontrakter, flåtestyring og lån til bedriftskunder, offentlig sektor og forbrukere i Norge, Sverige, Danmark og Finland. Virksomheten drives gjennom leverandørpartnerskap og direktesalg, i nært samarbeid med kunderådgivere i DNB Bank der det er mulig. Fokus er på å finansiere kurante eiendeler der det er et eksisterende og fungerende bruktmarked. Den største aktivaklassen i porteføljen er personbiler og varebiler. Andre store aktivaklasser er busser, lastebiler og tilhengere og anleggsmaskiner. Finansielle utleieavtaler DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 31.12.21 31.12.20 Bruttoinvestering i leieavtalen Forfaller innen 1 år 1 407 1 358 Forfaller 1 - 5 år 49 517 47 600 Forfaller senere enn 5 år 16 068 12 917 Total bruttoinvestering i leieavtalen 66 992 61 875 Nåverdien av utestående minsteleie Forfaller innen 1 år 1 357 1 309 Forfaller 1 - 5 år 39 853 37 739 Forfaller senere enn 5 år 10 165 8 564 Total nåverdi av utestående minsteleie 51 375 47 612 Ikke opptjent finansinntekt 15 617 14 263 Ikke garanterte restverdier som tilfaller utleier 176 97 Akkumulert tapsavsetning 5 121 2 826 Variabel leie innregnet som inntekt i perioden 138 76 Operasjonelle utleieavtaler DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 31.12.21 31.12.20 Framtidig minsteleie, ikke kansellerbare avtaler Forfaller innen 1 år 150 126 Forfaller 1 - 5 år 6 981 6 397 Forfaller senere enn 5 år 814 451 Total framtidig minsteleie, ikke kansellerbare avtaler 7 945 6 975 Innleieavtaler DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 31.12.21 31.12.20 Minimum resterende leiebetalinger knyttet til ikke kansellerbare leieavtaler Forfaller innen 1 år 80 117 Forfaller 1 - 5 år 586 558 Forfaller senere enn 5 år 2 431 2 663 Totalt minimum resterende leiebetalinger knyttet til ikke kansellerbare leieavtaler 3 097 3 338 Totalt minimum framtidige framleiebeløp som forventes mottatt knyttet til ikke kansellerbare framleieavtaler 121 102 DNB-konsernet Beløp i millioner kroner Totale leieforpliktelser Leieforpliktelser per 1. januar 2020 3 648 Rentekostnader 84 Tilgang 26 Revaluering av leieforpliktelse 44 Betalinger (584) Øvrig (17) Leieforpliktelser per 31. desember 2020 3 200 Rentekostnader 65 Tilgang 107 Revaluering av leieforpliktelse 806 Kanselleringer (812) Betalinger (593) Øvrig 23 Leieforpliktelser per 31. desember 2021 2 796 Redegjørelse og resultater Årsregnskap DNB-konsernet 229 NOTE K40 Andre eiendeler 230 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note K40 Andre eiendeler DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 31.12.21 31.12.20 Tidsavgrensede poster 942 782 Tilgodehavende remburser og andre betalingstjenester 1 858 1 113 Uoppgjorte sluttsedler 2 518 2 897 Forfalte, ikke betalte forsikringspremier 590 425 Fond eid av ikke-kontrollerende eierinteresser 17 767 11 229 Andre tilgodehavender 6 747 5 406 Sum andre eiendeler 30 423 21 852 Note K41 Innskudd fra kunder fordelt på næringssegment DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 31.12.21 31.12.20 Bank, forsikring og porteføljeforvaltning 37 463 39 041 Næringseiendom 52 497 51 641 Shipping 70 131 29 440 Olje, gass og offshore 70 055 67 933 Kraft og fornybar energi 43 049 19 388 Helsetjenester 12 116 13 545 Offentlig sektor 57 130 56 285 Fiske, fiskeoppdrett og jordbruk 17 716 14 694 Varehandel 41 322 44 768 Industri 72 943 65 368 Teknologi, media og telekom 29 086 26 021 Tjenesteyting 127 764 116 035 Boligeiendom 19 682 20 251 Privatpersoner 440 857 412 499 Øvrige næringer 155 910 128 665 Innskudd fra kunder 1 247 719 1 105 574 NOTE K41 Innskudd fra kunder fordelt på næringssegment 230 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note K40 Andre eiendeler DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 31.12.21 31.12.20 Tidsavgrensede poster 942 782 Tilgodehavende remburser og andre betalingstjenester 1 858 1 113 Uoppgjorte sluttsedler 2 518 2 897 Forfalte, ikke betalte forsikringspremier 590 425 Fond eid av ikke-kontrollerende eierinteresser 17 767 11 229 Andre tilgodehavender 6 747 5 406 Sum andre eiendeler 30 423 21 852 Note K41 Innskudd fra kunder fordelt på næringssegment DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 31.12.21 31.12.20 Bank, forsikring og porteføljeforvaltning 37 463 39 041 Næringseiendom 52 497 51 641 Shipping 70 131 29 440 Olje, gass og offshore 70 055 67 933 Kraft og fornybar energi 43 049 19 388 Helsetjenester 12 116 13 545 Offentlig sektor 57 130 56 285 Fiske, fiskeoppdrett og jordbruk 17 716 14 694 Varehandel 41 322 44 768 Industri 72 943 65 368 Teknologi, media og telekom 29 086 26 021 Tjenesteyting 127 764 116 035 Boligeiendom 19 682 20 251 Privatpersoner 440 857 412 499 Øvrige næringer 155 910 128 665 Innskudd fra kunder 1 247 719 1 105 574 DNB-konsernet – Årsrapport 2021230 230 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note K40 Andre eiendeler DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 31.12.21 31.12.20 Tidsavgrensede poster 942 782 Tilgodehavende remburser og andre betalingstjenester 1 858 1 113 Uoppgjorte sluttsedler 2 518 2 897 Forfalte, ikke betalte forsikringspremier 590 425 Fond eid av ikke-kontrollerende eierinteresser 17 767 11 229 Andre tilgodehavender 6 747 5 406 Sum andre eiendeler 30 423 21 852 Note K41 Innskudd fra kunder fordelt på næringssegment DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 31.12.21 31.12.20 Bank, forsikring og porteføljeforvaltning 37 463 39 041 Næringseiendom 52 497 51 641 Shipping 70 131 29 440 Olje, gass og offshore 70 055 67 933 Kraft og fornybar energi 43 049 19 388 Helsetjenester 12 116 13 545 Offentlig sektor 57 130 56 285 Fiske, fiskeoppdrett og jordbruk 17 716 14 694 Varehandel 41 322 44 768 Industri 72 943 65 368 Teknologi, media og telekom 29 086 26 021 Tjenesteyting 127 764 116 035 Boligeiendom 19 682 20 251 Privatpersoner 440 857 412 499 Øvrige næringer 155 910 128 665 Innskudd fra kunder 1 247 719 1 105 574 230 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note K40 Andre eiendeler DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 31.12.21 31.12.20 Tidsavgrensede poster 942 782 Tilgodehavende remburser og andre betalingstjenester 1 858 1 113 Uoppgjorte sluttsedler 2 518 2 897 Forfalte, ikke betalte forsikringspremier 590 425 Fond eid av ikke-kontrollerende eierinteresser 17 767 11 229 Andre tilgodehavender 6 747 5 406 Sum andre eiendeler 30 423 21 852 Note K41 Innskudd fra kunder fordelt på næringssegment DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 31.12.21 31.12.20 Bank, forsikring og porteføljeforvaltning 37 463 39 041 Næringseiendom 52 497 51 641 Shipping 70 131 29 440 Olje, gass og offshore 70 055 67 933 Kraft og fornybar energi 43 049 19 388 Helsetjenester 12 116 13 545 Offentlig sektor 57 130 56 285 Fiske, fiskeoppdrett og jordbruk 17 716 14 694 Varehandel 41 322 44 768 Industri 72 943 65 368 Teknologi, media og telekom 29 086 26 021 Tjenesteyting 127 764 116 035 Boligeiendom 19 682 20 251 Privatpersoner 440 857 412 499 Øvrige næringer 155 910 128 665 Innskudd fra kunder 1 247 719 1 105 574 NOTE K42 Verdipapirgjeld DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 / 231 Note K42 Verdipapirgjeld Endringer i verdipapirgjeld DNB-konsernet Forfalt/ Valutakurs- Øvrige Balanse Emittert innløst endring endringer Balanse Beløp i millioner kroner 31.12.21 2021 2021 2021 2021 31.12.20 Sertifikatgjeld, nominell verdi 166 847 3 163 394 (3 100 104) (34 373) 137 931 Obligasjonsgjeld, nominell verdi 1) 147 367 19 186 (43 540) (3 395) 175 115 Obligasjoner med fortrinnsrett, nominell verdi 1) 373 736 23 299 (69 365) (14 252) 434 054 Verdijusteringer 14 809 (15 920) 30 729 Verdipapirgjeld 702 759 3 205 879 (3 213 010) (52 020) (15 920) 777 829 Forfallstidspunkt verdipapirgjeld per 31. desember 2021 1) 2) DNB-konsernet Beløp i millioner kroner Norske kroner Valuta Totalt 2022 166 847 166 847 Sertifikatgjeld, nominell verdi 166 847 166 847 2022 3 620 51 798 55 417 2023 5 335 50 627 55 962 2024 125 30 108 30 233 2025 1 449 451 2026 5 1 945 1 950 2027 1 640 1 640 2028 og senere 1 713 1 713 Obligasjonsgjeld, nominell verdi 9 087 138 280 147 367 2022 23 199 69 617 92 816 2023 247 67 636 67 883 2024 7 558 35 010 42 568 2025 11 246 31 584 42 830 2026 1 473 36 428 37 901 2027 18 758 18 758 2028 og senere 1 064 69 916 70 980 Obligasjoner med fortrinnsrett, nominell verdi 44 787 328 949 373 736 Verdijusteringer 202 14 607 14 809 Verdipapirgjeld 54 075 648 684 702 759 1) Fratrukket egne obligasjoner. Nominell verdi på utestående obligasjoner med fortrinnsrett i DNB Boligkreditt utgjorde 427,8 milliarder kroner per 31. desember 2021. Tilhørende markedsverdi på sikringsmassen var 687,0 milliarder kroner. 2) I tabellen over er det første forfallstidspunkt som er lagt til grunn i forfallsprofilen, det vil si DNBs første opsjon til å innløse obligasjonen (call date). Redegjørelse og resultater Årsregnskap DNB-konsernet 231 NOTE K43 Etterstilte seniorobligasjoner 232 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note K43 Etterstilte seniorobligasjoner Endringer i etterstilte obligasjoner DNB-konsernet Forfalt/ Valutakurs- Øvrige Balanse Emittert innløst endring endringer Balanse Beløp i millioner kroner 31.12.21 2021 2021 2021 2021 31.12.20 Etterstilte seniorobligasjoner, nominell verdi 38 499 29 421 559 8 519 Verdijusteringer (730) (734) 4 Etterstilte seniorobligasjoner 37 769 29 421 0 559 (734) 8 523 Forfallstidspunkt etterstilte seniorobligasjoner per 31. desember 2021 1) DNB-konsernet Beløp i millioner kroner Norske kroner Valuta Totalt 2022 2023 2024 2025 8 823 8 823 2026 10 969 10 969 2027 6 618 6 618 2028 og senere 2 100 9 989 12 089 Etterstilte seniorobligasjoner, nominell verdi 2 100 36 399 38 499 Verdijusteringer (23) (708) (730) Etterstilte seniorobligasjoner 2 077 35 691 37 769 1) I tabellen over er det første forfallstidspunkt som er lagt til grunn i forfallsprofilen, det vil si DNBs første opsjon til å innløse obligasjonen (call date). DNB-konsernet – Årsrapport 2021232 232 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note K43 Etterstilte seniorobligasjoner Endringer i etterstilte obligasjoner DNB-konsernet Forfalt/ Valutakurs- Øvrige Balanse Emittert innløst endring endringer Balanse Beløp i millioner kroner 31.12.21 2021 2021 2021 2021 31.12.20 Etterstilte seniorobligasjoner, nominell verdi 38 499 29 421 559 8 519 Verdijusteringer (730) (734) 4 Etterstilte seniorobligasjoner 37 769 29 421 0 559 (734) 8 523 Forfallstidspunkt etterstilte seniorobligasjoner per 31. desember 2021 1) DNB-konsernet Beløp i millioner kroner Norske kroner Valuta Totalt 2022 2023 2024 2025 8 823 8 823 2026 10 969 10 969 2027 6 618 6 618 2028 og senere 2 100 9 989 12 089 Etterstilte seniorobligasjoner, nominell verdi 2 100 36 399 38 499 Verdijusteringer (23) (708) (730) Etterstilte seniorobligasjoner 2 077 35 691 37 769 1) I tabellen over er det første forfallstidspunkt som er lagt til grunn i forfallsprofilen, det vil si DNBs første opsjon til å innløse obligasjonen (call date). NOTE K44 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 / 233 Note K44 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån Endring i ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån DNB-konsernet Forfalt/ Valutakurs- Øvrige Balanse Emittert innløst endring endringer Balanse Beløp i millioner kroner 31. des. 2021 2021 2021 2021 2021 31. des. 2020 Ordinær ansvarlig lånekapital, nominell verdi 27 073 4 845 (2 947) (1 145) 26 320 Evigvarende ansvarlig lånekapital, nominell verdi 5 752 112 5 640 Verdijusteringer 223 (136) 359 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån 33 047 4 845 (2 947) (1 034) (136) 32 319 Forfallstidspunkt ansvarlig lån per 31. desember 2021 DNB-konsernet Første Balanseført Balanseført verdi i forfalls- verdi i norske Opptaksår utenlandsk valuta Rentesats Forfall tidspunkt kroner Ordinær ansvarlig lånekapital 2017 JPY 11 500 1,04 % p.a. 2027 2022 881 2017 NOK 19 3,08 % p.a. 2027 2022 19 2017 SEK 385 3-mnd STIBOR + 1,70 % 2027 2022 374 2017 SEK 565 1,98 % p.a. 2027 2022 549 2017 EUR 650 1,25 % p.a. 2027 2022 6 493 2017 NOK 167 3-mnd NIBOR + 1,75 % 2027 2022 167 2018 JPY 25 000 0,75 % p.a. 2028 2023 1 916 2018 SEK 300 1,61 % p.a. 2028 2023 292 2018 SEK 700 3-mnd STIBOR + 1,06 % 2028 2023 682 2018 EUR 600 1,125 % p.a. 2028 2023 5 993 2018 NOK 900 3-mnd NIBOR + 1,10 % 2028 2023 900 2020 NOK 2 500 3-mnd NIBOR + 2,30 % 2030 2025 2 500 2020 SEK 1 500 3-mnd STIBOR + 2,35 % 2030 2025 1 461 2021 SEK 1 600 3-mnd STIBOR + 0,95 % 2032 2027 1 558 2021 NOK 450 2,72 % p.a. 2032 2027 450 2021 NOK 2 350 3-mnd NIBOR + 1,00 % 2032 2027 2 350 2021 SEK 500 1,598 % p.a. 2032 2027 487 Ordinær ansvarlig, nominell verdi 27 073 Evigvarende ansvarlig lånekapital 1985 USD 215 3-mnd LIBOR + 0,25 % 1 897 1986 USD 200 6-mnd LIBOR + 0,13 % 1 765 1986 USD 150 6-mnd LIBOR + 0,15 % 1 324 1999 JPY 10 000 4,51 % p.a. 2029 766 Evigvarende ansvarlig lånekapital, nominell verdi 5 752 Note K45 Annen gjeld DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 31.12.21 31.12.20 Kortsiktige innlån 627 700 Short-posisjoner trading 4 834 2 982 Tidsavgrensede poster 4 174 3 676 Remburser, sjekker og andre betalingstjenester 558 454 Uoppgjorte sluttsedler 1 501 1 930 Leverandørgjeld 1 828 2 756 Generell bonus til ansatte 276 254 Ikke-kontrollerende eierinteresser 17 767 11 229 Leieforpliktelse 2 796 3 200 Øvrig gjeld 5 354 4 340 Sum annen gjeld 1) 39 718 31 522 1) Annen gjeld er i hovedsak kortsiktig. NOTE K45 Annen gjeld DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 / 233 Note K44 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån Endring i ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån DNB-konsernet Forfalt/ Valutakurs- Øvrige Balanse Emittert innløst endring endringer Balanse Beløp i millioner kroner 31. des. 2021 2021 2021 2021 2021 31. des. 2020 Ordinær ansvarlig lånekapital, nominell verdi 27 073 4 845 (2 947) (1 145) 26 320 Evigvarende ansvarlig lånekapital, nominell verdi 5 752 112 5 640 Verdijusteringer 223 (136) 359 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån 33 047 4 845 (2 947) (1 034) (136) 32 319 Forfallstidspunkt ansvarlig lån per 31. desember 2021 DNB-konsernet Første Balanseført Balanseført verdi i forfalls- verdi i norske Opptaksår utenlandsk valuta Rentesats Forfall tidspunkt kroner Ordinær ansvarlig lånekapital 2017 JPY 11 500 1,04 % p.a. 2027 2022 881 2017 NOK 19 3,08 % p.a. 2027 2022 19 2017 SEK 385 3-mnd STIBOR + 1,70 % 2027 2022 374 2017 SEK 565 1,98 % p.a. 2027 2022 549 2017 EUR 650 1,25 % p.a. 2027 2022 6 493 2017 NOK 167 3-mnd NIBOR + 1,75 % 2027 2022 167 2018 JPY 25 000 0,75 % p.a. 2028 2023 1 916 2018 SEK 300 1,61 % p.a. 2028 2023 292 2018 SEK 700 3-mnd STIBOR + 1,06 % 2028 2023 682 2018 EUR 600 1,125 % p.a. 2028 2023 5 993 2018 NOK 900 3-mnd NIBOR + 1,10 % 2028 2023 900 2020 NOK 2 500 3-mnd NIBOR + 2,30 % 2030 2025 2 500 2020 SEK 1 500 3-mnd STIBOR + 2,35 % 2030 2025 1 461 2021 SEK 1 600 3-mnd STIBOR + 0,95 % 2032 2027 1 558 2021 NOK 450 2,72 % p.a. 2032 2027 450 2021 NOK 2 350 3-mnd NIBOR + 1,00 % 2032 2027 2 350 2021 SEK 500 1,598 % p.a. 2032 2027 487 Ordinær ansvarlig, nominell verdi 27 073 Evigvarende ansvarlig lånekapital 1985 USD 215 3-mnd LIBOR + 0,25 % 1 897 1986 USD 200 6-mnd LIBOR + 0,13 % 1 765 1986 USD 150 6-mnd LIBOR + 0,15 % 1 324 1999 JPY 10 000 4,51 % p.a. 2029 766 Evigvarende ansvarlig lånekapital, nominell verdi 5 752 Note K45 Annen gjeld DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 31.12.21 31.12.20 Kortsiktige innlån 627 700 Short-posisjoner trading 4 834 2 982 Tidsavgrensede poster 4 174 3 676 Remburser, sjekker og andre betalingstjenester 558 454 Uoppgjorte sluttsedler 1 501 1 930 Leverandørgjeld 1 828 2 756 Generell bonus til ansatte 276 254 Ikke-kontrollerende eierinteresser 17 767 11 229 Leieforpliktelse 2 796 3 200 Øvrig gjeld 5 354 4 340 Sum annen gjeld 1) 39 718 31 522 1) Annen gjeld er i hovedsak kortsiktig. Redegjørelse og resultater Årsregnskap DNB-konsernet 233 NOTE K46 Egenkapital 234 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note K46 Egenkapital Aksjekapital Per 31. desember 2021 utgjorde DNBs aksjekapital NOK 19 379 562 763 fordelt på 1 550 365 021 aksjer pålydende 12,50 kroner. Per 31. desember 2020 utgjorde DNBs aksjekapital NOK 15 503 650 210 fordelt på 1 550 365 021 aksjer pålydende 10 kroner. Fusjonen mellom DNB ASA og DNB Bank ASA er beskrevet i note K2. DNB Bank ASA har én aksjeklasse og alle aksjer har stemmerett. Aksjeeiere har rett på å motta det til enhver tid foreslåtte utbyttet og har en stemmerett per aksje ved selskapets generalforsamling. Styret har foreslått et utbytte på 9,75 kroner per aksje for 2021, for utbetaling etter 5. mai 2022. Egne aksjer Generalforsamlingen som ble avholdt 27. april 2021, innvilget en ny fullmakt for styret i DNB til å kjøpe egne aksjer til et samlet pålydende på inntil 3,5 prosent av selskapets aksjekapital. Det er ikke gjort noen tilbakekjøp under det nye programmet. Tradingaksjer Tabellen nedenfor viser beholdning av egne aksjer som ledd i Markets’ tradingaktivitet. Hybridkapital Hybridkapitalen er utstedt av DNB Bank ASA. Et hybridkapitalinstrument på 1 400 millioner norske kroner, utstedt i 2016, ble innløst i 2021. DNB-konsernet Balanseført Balanseført verdi Opptaksår verdi i valuta Rentesats i norske kroner 2016 USD 750 6,50 % p.a. 6 120 2019 NOK 2 700 3-mnd NIBOR + 3,50 % 2 700 2019 USD 850 4,875 % p.a. 7 774 Sum, nominell verdi 16 595 DNB-konsernet Aksje- Annen Sum Beløp i millioner kroner kapital egenkapital egenkapital Balanse per 31. desember 2019 Endring i beholdning av egne aksjer (1) (8) (9) Reversering av resultatførte markedsverdijusteringer (8) (8) Balanse per 31. desember 2020 (1) (16) (17) Endring i beholdning av egne aksjer 1 19 20 Reversering av resultatførte markedsverdijusteringer (3) (3) Balanse per 31. desember 2021 (0) (0) (0) DNB-konsernet – Årsrapport 2021234 234 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note K46 Egenkapital Aksjekapital Per 31. desember 2021 utgjorde DNBs aksjekapital NOK 19 379 562 763 fordelt på 1 550 365 021 aksjer pålydende 12,50 kroner. Per 31. desember 2020 utgjorde DNBs aksjekapital NOK 15 503 650 210 fordelt på 1 550 365 021 aksjer pålydende 10 kroner. Fusjonen mellom DNB ASA og DNB Bank ASA er beskrevet i note K2. DNB Bank ASA har én aksjeklasse og alle aksjer har stemmerett. Aksjeeiere har rett på å motta det til enhver tid foreslåtte utbyttet og har en stemmerett per aksje ved selskapets generalforsamling. Styret har foreslått et utbytte på 9,75 kroner per aksje for 2021, for utbetaling etter 5. mai 2022. Egne aksjer Generalforsamlingen som ble avholdt 27. april 2021, innvilget en ny fullmakt for styret i DNB til å kjøpe egne aksjer til et samlet pålydende på inntil 3,5 prosent av selskapets aksjekapital. Det er ikke gjort noen tilbakekjøp under det nye programmet. Tradingaksjer Tabellen nedenfor viser beholdning av egne aksjer som ledd i Markets’ tradingaktivitet. Hybridkapital Hybridkapitalen er utstedt av DNB Bank ASA. Et hybridkapitalinstrument på 1 400 millioner norske kroner, utstedt i 2016, ble innløst i 2021. DNB-konsernet Balanseført Balanseført verdi Opptaksår verdi i valuta Rentesats i norske kroner 2016 USD 750 6,50 % p.a. 6 120 2019 NOK 2 700 3-mnd NIBOR + 3,50 % 2 700 2019 USD 850 4,875 % p.a. 7 774 Sum, nominell verdi 16 595 DNB-konsernet Aksje- Annen Sum Beløp i millioner kroner kapital egenkapital egenkapital Balanse per 31. desember 2019 Endring i beholdning av egne aksjer (1) (8) (9) Reversering av resultatførte markedsverdijusteringer (8) (8) Balanse per 31. desember 2020 (1) (16) (17) Endring i beholdning av egne aksjer 1 19 20 Reversering av resultatførte markedsverdijusteringer (3) (3) Balanse per 31. desember 2021 (0) (0) (0) NOTE K47 Godtgjørelser og liknende DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 / 235 Note K47 Godtgjørelser og liknende Tabellene under viser godtgjørelser til konsernledelsen og styret. Tabellene er satt opp slik at de viser rettigheter opptjent i løpet av perioden. Godtgjørelser til konsernledelsen har i 2021 vært gjennomført i tråd med DNBs retningslinjer for godtgjørelser til ledende personer, som ble vedtatt på generalforsamlingen i 2021, og er publisert på dnb.no. I henhold til allmennaksjeloven § 6-16 (b) (2) og forskrift om retningslinjer og rapport om godtgjørelse for ledende personer, vil DNB publisere en separat lederlønnsrapport for framleggelse på generalforsamlingen 26. april 2022. I tillegg til detaljert informasjon om utbetalt og innestående godtgjørelser til ledende personer for regnskapsåret 2021, vil lederlønnsrapporten inneholde oversikt over prestasjonsmål som danner grunnlag for variable godtgjørelser. Aksjebeholdninger og tildelte aksjer vil også framkomme. Godtgjørelser og liknende i 2021 DNB-konsernet Variabel Natural- godt- Fastlønns- ytelser Opptjent Totale Fast Utbetalt Utbetalt gjørelse aksjer og andre pensjons- godt- årslønn honorar lønn opptjent opptjent ytelser kostnad gjørelser Utlån per Beløp i tusen kroner 31.12.21 i 2021 i 2021 1) i 2021 2) i 2021 3) i 2021 i 2021 4) i 2021 31.12.21 5) Styret i DNB Bank ASA 6) Olaug Svarva (leder) 7) 1 121 1 121 Svein Richard Brandtzæg (nestleder) 8) 577 577 11 Gro Bakstad 8) 609 609 Lillian Hattrem 7) 8) 585 585 3 784 Julie Galbo (fra 01.07.21) 8) 627 627 Jens Petter Olsen 8) 638 638 197 Stian Tegler Samuelsen 408 408 1 789 Jaan Ivar Semlitsch 7) 459 459 Eli Solhaug (fra 01.07.21) 408 408 1 595 Kim Wahl (fra 01.07.21) 7) 427 427 60 Konsernledelsen Kjerstin R. Braathen, CEO 8 050 8 301 3 180 2 415 247 822 14 966 475 Ottar Ertzeid, CFO (til 31.10.21) 5 857 2 353 1 664 57 724 10 655 Ida Lerner, CFO (fra 01.11.21) 9) 5 000 4 760 370 1 968 22 7 120 32 Kari Bech-Moen, konserndirektør (til 18.04.21) 878 532 38 43 1 491 Rasmus Aage Figenschou, konserndirektør (til 15.08.21) 2 239 734 28 86 3 087 Benjamin Kristoffer Golding, konserndirektør (fra 16.08.21) 3 125 1 173 510 27 54 1 764 6 000 Mirella E. Grant, konserndirektør 4 050 4 092 24 53 129 4 298 7 557 Håkon Hansen, konserndirektør 3 815 3 938 1 358 55 277 5 628 14 831 Maria Ervik Løvold, konserndirektør 3 570 3 683 1 523 85 222 5 512 9 095 Sverre Krog, konserndirektør (fra 13.09.21) 4 050 1 208 24 10 66 1 308 12 184 Thomas Midteide, konserndirektør 3 420 3 535 1 397 24 290 5 247 1 868 Anne Sigrun Moen, konserndirektør (fra 13.09.21) 3 125 938 390 0 40 1 367 Alexander Opstad, konserndirektør 6 325 6 635 2 641 1 898 73 184 11 430 45 295 Harald Serck-Hanssen, konserndirektør 5 175 5 343 2 036 33 1 438 8 851 3 Ingjerd Blekeli Spiten, konserndirektør 3 900 4 059 1 364 77 129 5 629 7 680 Øystein Torbal (fra 19.04.21 til 12.09.21) 838 370 29 54 1 291 1) Omfatter lønnsutbetalinger for den delen av året vedkommende var medlem av konsernledelsen. 2) Variabel godtgjørelse (eksklusiv feriepenger), opptjent i 2021 for den perioden vedkommende var medlem av konsernledelsen. Beløpet inkluderer konsernbonus på 24 tusen kroner som etter egne kriterier utbetales til alle som var fast ansatt per 31. desember 2021. 3) Det er inngått avtale om fastlønnstillegg for enkelte medlemmer av konsernledelsen, som skal avsettes til aksjekjøp (se beskrivelse i Retningslinjer for godtgjørelse til ledende personer på dnb.no). 4) Årets opptjente pensjonsrettighet (SCC). Beregning av pensjonsopptjening er basert på de samme økonomiske og aktuarmessige forutsetninger som er benyttet i note K25 Pensjoner. 5) Utlån til aksjonærvalgte tillitsvalgte er gitt på ordinære kundevilkår. Utlån til ansatte i DNB er gitt på funksjonærbetingelser, som er nær ordinære kundevilkår. 6) Fusjonen mellom DNB ASA og DNB Bank ASA, med DNB Bank ASA som overtakende selskap, ble gjennomført 1. juli 2021, og styret ble utvidet med tre personer fra samme dato. Fusjonen ble gjennomført basert på kontinuitet. I tabellen over inngår den totale godtgjørelsen fra DNB-konsernet i perioden. 7) Medlem også av styrets kompensasjons- og organisasjonsutvalg. 8) Medlem også av styrets revisjonsutvalg og styrets risikoutvalg. 9) Ida Lerner var konserndirektør for Risikostyring fram til 13. september 2021 og utestasjonert fra Sverige til Norge fram til hun tok over som CFO. Se informasjon i 2020-tabellen for detaljer knyttet til utestasjoneringen. Redegjørelse og resultater Årsregnskap DNB-konsernet 235 NOTE K47 Godtgjørelser og liknende (forts.) 236 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note K47 Godtgjørelser og liknende (forts.) Godtgjørelser og liknende i 2020 DNB-konsernet Variabel Natural- godt- Fastlønns- ytelser Opptjent Totale Fast Utbetalt Utbetalt gjørelse aksjer og andre pensjons- godt- årslønn honorar lønn opptjent opptjent ytelser kostnad gjørelser Utlån per Beløp i tusen kroner 31.12.20 i 2020 1) i 2020 i 2020 2) i 2020 3) i 2020 i 2020 4) i 2020 31.12.20 5) Styret i DNB ASA Olaug Svarva (leder) 6) 1 096 1 096 Svein Richard Brandtzæg (nestleder, fra 30.06.20) 7) 284 284 Tore Olaf Rimmereid (nestleder, til 30.06.20) 7) 280 280 Karl-Christian Agerup (til 30.06.20) 7) 235 235 Gro Bakstad 7) 581 581 Lillian Hattrem (fra 30.06.20) 6) 7) 476 476 124 Carl A. Løvvik (til 30.06.20) 6) 227 227 Jorunn Løvås (til 01.05.20) 173 173 Jens Petter Olsen (fra 30.06.20) 7) 622 622 Stian Tegler Samuelsen (fra 01.05.20) 264 264 69 Jaan Ivar Semlitsch 6) 449 449 Konsernledelsen Kjerstin R. Braathen, CEO 7 920 7 900 3 192 2 376 268 809 14 545 2 039 Ottar Ertzeid, CFO 6 550 7 085 2 774 1 965 62 855 12 740 Kari Bech-Moen, konserndirektør 2 600 2 603 1 084 82 125 3 894 7 739 Rasmus Aage Figenschou, konserndirektør 3 350 3 474 1 364 101 125 5 064 13 932 Mirella E. Grant, konserndirektør 3 975 3 979 24 79 125 4 207 7 346 Håkon Hansen, konserndirektør 3 720 3 799 1 554 85 268 5 706 7 595 Ida Lerner, konserndirektør 8) 4 318 4 318 24 2 164 6 506 5 Maria Ervik Løvold, konserndirektør 3 500 3 468 1 514 115 214 5 311 8 360 Thomas Midteide, konserndirektør 3 375 3 502 1 374 76 280 5 232 1 944 Alexander Opstad, konserndirektør 6 250 6 554 2 604 1 875 162 178 11 373 14 800 Harald Serck-Hanssen, konserndirektør 5 100 5 202 1 974 39 1 420 8 635 3 421 Ingjerd Blekeli Spiten, konserndirektør 3 850 3 973 1 614 93 125 5 805 6 462 1) Omfatter honorarer utbetalt fra alle selskaper i DNB-konsernet for arbeid i styrer og utvalg. Styrehonorar for DNB ASA utgjorde 3 750 tusen kroner i 2020. Enkelte personer er medlem i flere organer. 2) Variabel godtgjørelse opptjent i 2020, eksklusive feriepenger. Beløpet inkluderer konsernbonus på 24 tusen kroner som etter egne kriterier utbetales til alle som var fast ansatt per 31. desember 2020. 3) Det er inngått avtale om fastlønnstillegg for enkelte medlemmer av konsernledelsen, som skal avsettes til aksjekjøp (se beskrivelse i Retningslinjer for godtgjørelse til ledende personer på dnb.no). 4) Årets opptjente pensjonsrettighet (SCC). Beregning av pensjonsopptjening er basert på de samme økonomiske og aktuarmessige forutsetninger som er benyttet i note K25 Pensjoner. 5) Utlån til aksjonærvalgte tillitsvalgte er gitt på ordinære kundevilkår. Utlån til ansatte i DNB er gitt på funksjonærbetingelser, som er nær ordinære kundevilkår. 6) Medlem også av styrets kompensasjons- og organisasjonsutvalg. 7) Medlem også av styrets revisjonsutvalg og styrets risikoutvalg. 8) Ida Lerner er utestasjonert fra Sverige til Norge. I henhold til DNBs policy for internasjonale utestasjoneringer får hun dekket naturalytelser som for eksempel fri bolig og skolekostnader. Både fastlønn og andre typer ytelser er del av en nettolønnskontrakt. Ytelsene er blitt grosset opp av en ekstern leverandør for å få en tilnærmet bruttoverdi på lønnen. Ettersom Ida Lerner ikke er medlem av Folketrygden, er oppgrossingen gjort uten trygdeavgifter. Se også note K48 Opplysninger om nærstående parter for informasjon om utlån til og innskudd fra ledende personer. Godtgjørelse til valgt revisor DNB-konsernet Beløp i tusen kroner, eksklusive mva. 2021 2020 Lovpålagt revisjon 1) (34 747) (36 963) Andre attestasjonstjenester (3 562) (3 170) Skatte- og avgiftsrådgivning 2) (4 780) (5 401) Andre tjenester utenfor revisjon (2 035) (1 884) Sum godtgjørelse til valgt revisor (45 124) (47 418) 1) Inkluderer honorar for forenklet revisorkontroll. 2) I hovedsak knyttet til skatterådgivning for utstasjonerte medarbeidere. DNB-konsernet – Årsrapport 2021236 236 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note K47 Godtgjørelser og liknende (forts.) Godtgjørelser og liknende i 2020 DNB-konsernet Variabel Natural- godt- Fastlønns- ytelser Opptjent Totale Fast Utbetalt Utbetalt gjørelse aksjer og andre pensjons- godt- årslønn honorar lønn opptjent opptjent ytelser kostnad gjørelser Utlån per Beløp i tusen kroner 31.12.20 i 2020 1) i 2020 i 2020 2) i 2020 3) i 2020 i 2020 4) i 2020 31.12.20 5) Styret i DNB ASA Olaug Svarva (leder) 6) 1 096 1 096 Svein Richard Brandtzæg (nestleder, fra 30.06.20) 7) 284 284 Tore Olaf Rimmereid (nestleder, til 30.06.20) 7) 280 280 Karl-Christian Agerup (til 30.06.20) 7) 235 235 Gro Bakstad 7) 581 581 Lillian Hattrem (fra 30.06.20) 6) 7) 476 476 124 Carl A. Løvvik (til 30.06.20) 6) 227 227 Jorunn Løvås (til 01.05.20) 173 173 Jens Petter Olsen (fra 30.06.20) 7) 622 622 Stian Tegler Samuelsen (fra 01.05.20) 264 264 69 Jaan Ivar Semlitsch 6) 449 449 Konsernledelsen Kjerstin R. Braathen, CEO 7 920 7 900 3 192 2 376 268 809 14 545 2 039 Ottar Ertzeid, CFO 6 550 7 085 2 774 1 965 62 855 12 740 Kari Bech-Moen, konserndirektør 2 600 2 603 1 084 82 125 3 894 7 739 Rasmus Aage Figenschou, konserndirektør 3 350 3 474 1 364 101 125 5 064 13 932 Mirella E. Grant, konserndirektør 3 975 3 979 24 79 125 4 207 7 346 Håkon Hansen, konserndirektør 3 720 3 799 1 554 85 268 5 706 7 595 Ida Lerner, konserndirektør 8) 4 318 4 318 24 2 164 6 506 5 Maria Ervik Løvold, konserndirektør 3 500 3 468 1 514 115 214 5 311 8 360 Thomas Midteide, konserndirektør 3 375 3 502 1 374 76 280 5 232 1 944 Alexander Opstad, konserndirektør 6 250 6 554 2 604 1 875 162 178 11 373 14 800 Harald Serck-Hanssen, konserndirektør 5 100 5 202 1 974 39 1 420 8 635 3 421 Ingjerd Blekeli Spiten, konserndirektør 3 850 3 973 1 614 93 125 5 805 6 462 1) Omfatter honorarer utbetalt fra alle selskaper i DNB-konsernet for arbeid i styrer og utvalg. Styrehonorar for DNB ASA utgjorde 3 750 tusen kroner i 2020. Enkelte personer er medlem i flere organer. 2) Variabel godtgjørelse opptjent i 2020, eksklusive feriepenger. Beløpet inkluderer konsernbonus på 24 tusen kroner som etter egne kriterier utbetales til alle som var fast ansatt per 31. desember 2020. 3) Det er inngått avtale om fastlønnstillegg for enkelte medlemmer av konsernledelsen, som skal avsettes til aksjekjøp (se beskrivelse i Retningslinjer for godtgjørelse til ledende personer på dnb.no). 4) Årets opptjente pensjonsrettighet (SCC). Beregning av pensjonsopptjening er basert på de samme økonomiske og aktuarmessige forutsetninger som er benyttet i note K25 Pensjoner. 5) Utlån til aksjonærvalgte tillitsvalgte er gitt på ordinære kundevilkår. Utlån til ansatte i DNB er gitt på funksjonærbetingelser, som er nær ordinære kundevilkår. 6) Medlem også av styrets kompensasjons- og organisasjonsutvalg. 7) Medlem også av styrets revisjonsutvalg og styrets risikoutvalg. 8) Ida Lerner er utestasjonert fra Sverige til Norge. I henhold til DNBs policy for internasjonale utestasjoneringer får hun dekket naturalytelser som for eksempel fri bolig og skolekostnader. Både fastlønn og andre typer ytelser er del av en nettolønnskontrakt. Ytelsene er blitt grosset opp av en ekstern leverandør for å få en tilnærmet bruttoverdi på lønnen. Ettersom Ida Lerner ikke er medlem av Folketrygden, er oppgrossingen gjort uten trygdeavgifter. Se også note K48 Opplysninger om nærstående parter for informasjon om utlån til og innskudd fra ledende personer. Godtgjørelse til valgt revisor DNB-konsernet Beløp i tusen kroner, eksklusive mva. 2021 2020 Lovpålagt revisjon 1) (34 747) (36 963) Andre attestasjonstjenester (3 562) (3 170) Skatte- og avgiftsrådgivning 2) (4 780) (5 401) Andre tjenester utenfor revisjon (2 035) (1 884) Sum godtgjørelse til valgt revisor (45 124) (47 418) 1) Inkluderer honorar for forenklet revisorkontroll. 2) I hovedsak knyttet til skatterådgivning for utstasjonerte medarbeidere. NOTE K48 Opplysninger om nærstående parter DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 / 237 Note K48 Opplysninger om nærstående parter DNB-konsernets største eier er Staten ved Nærings- og fiskeridepartementet som eier og kontrollerer 34 prosent av aksjene i morselskapet DNB Bank ASA. Se note M45 Største aksjeeiere. Et stort antall banktransaksjoner inngås med nærstående parter som del av de ordinære forretningstransaksjonene. Dette omfatter utlån, innskudd og valutatransaksjoner. Transaksjonene inngås til markedsmessige betingelser. Tabellen nedenfor viser transaksjoner med nær- stående parter som omfatter balanser per årsslutt og relaterte kostnader og inntekter for året. Nærstående selskaper er tilknyttede selskaper og Sparebankstiftelsen DNB. Se note K36 Investeringer etter egenkapitalmetoden for spesifikasjon av tilknyttede selskaper. Utlån til styre- medlemmer og deres ektefeller/samboere og umyndige barn er gitt på ordinære kundevilkår. Utlån til konsernledelsen er, som for øvrige ansatte, gitt til funksjonærbetingelser som er nær ordinære kundevilkår. Transaksjoner med nærstående parter DNB-konsernet Konsernledelse og styre Nærstående selskaper Beløp i millioner kroner 2021 2020 2021 2020 Utlån per 31. desember 128 86 467 537 Innskudd per 31. desember 170 98 2 735 2 403 Renteinntekter 2 2 4 12 Rentekostnader (0) (0) (19) (2) Garantier 1) 21 729 1) DNB Bank ASA stiller garanti for utlån i Eksportfinans. Det samlede garantiansvaret inngår i tabellen ovenfor. Det ble ikke foretatt nedskrivninger på utlån til nærstående parter i 2021 og 2020. Se note K47 for øvrige godtgjørelser og liknende til konsern- ledelse og styret. Transaksjoner med styrets varamedlemmer er ikke inkludert i tabellen ovenfor. Generelt gjelder at lån til ansatte i DNB skal løpe på etterskuddsvis, månedlige terminer med automatisk kontobelastning. Ansattes engasjementer ligger innenfor de rammene for løpetid som gjelder for vanlige kundeforhold, og det er stilt sikkerhet for slike lån i samsvar med lovkrav. Note K49 Resultat per aksje DNB-konsernet 2021 2020 Resultat for regnskapsåret (millioner kroner) 25 355 19 840 Majoritetsandel av periodens resultat (millioner kroner) 24 407 18 712 Majoritetsandel av periodens resultat eksklusive virksomhet holdt for salg (millioner kroner) 24 257 18 491 Resultat virksomhet og anleggsmidler holdt for salg, etter skatt (millioner kroner) 150 221 Inngående balanse antall utestående aksjer (i hele 1000) 1 550 365 1 580 301 Gjennomsnittlig antall slettede aksjer (i hele 1000) 17 463 Gjennomsnittlig beholdning egne aksjer (i hele 1 000) 75 8 299 Gjennomsnittlig antall aksjer eks. beholdning av egne aksjer (i hele 1 000) 1 550 290 1 554 540 Gjennomsnittlig antall aksjer eks. beholdning av egne aksjer, utvannet (i hele 1 000) 1 550 290 1 554 540 Resultat/utvannet resultat per aksje (kroner) 15,74 12,04 Resultat/utvannet resultat per aksje eksklusive virksomhet holdt for salg (kroner) 15,65 11,89 Resultat/utvannet resultat per aksje, virksomhet holdt for salg (kroner) 0,10 0,14 Nøkkeltallet resultat per aksje har som hovedformål å vise avkastning til konsernets ordinære aksjonærer. Påløpte renter i perioden, som skal utbetales til hybridkapitalinvestorene, har derfor blitt trukket fra resultat for perioden i beregningen av periodens resultat per aksje. NOTE K49 Resultat per aksje DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 / 237 Note K48 Opplysninger om nærstående parter DNB-konsernets største eier er Staten ved Nærings- og fiskeridepartementet som eier og kontrollerer 34 prosent av aksjene i morselskapet DNB Bank ASA. Se note M45 Største aksjeeiere. Et stort antall banktransaksjoner inngås med nærstående parter som del av de ordinære forretningstransaksjonene. Dette omfatter utlån, innskudd og valutatransaksjoner. Transaksjonene inngås til markedsmessige betingelser. Tabellen nedenfor viser transaksjoner med nær- stående parter som omfatter balanser per årsslutt og relaterte kostnader og inntekter for året. Nærstående selskaper er tilknyttede selskaper og Sparebankstiftelsen DNB. Se note K36 Investeringer etter egenkapitalmetoden for spesifikasjon av tilknyttede selskaper. Utlån til styre- medlemmer og deres ektefeller/samboere og umyndige barn er gitt på ordinære kundevilkår. Utlån til konsernledelsen er, som for øvrige ansatte, gitt til funksjonærbetingelser som er nær ordinære kundevilkår. Transaksjoner med nærstående parter DNB-konsernet Konsernledelse og styre Nærstående selskaper Beløp i millioner kroner 2021 2020 2021 2020 Utlån per 31. desember 128 86 467 537 Innskudd per 31. desember 170 98 2 735 2 403 Renteinntekter 2 2 4 12 Rentekostnader (0) (0) (19) (2) Garantier 1) 21 729 1) DNB Bank ASA stiller garanti for utlån i Eksportfinans. Det samlede garantiansvaret inngår i tabellen ovenfor. Det ble ikke foretatt nedskrivninger på utlån til nærstående parter i 2021 og 2020. Se note K47 for øvrige godtgjørelser og liknende til konsern- ledelse og styret. Transaksjoner med styrets varamedlemmer er ikke inkludert i tabellen ovenfor. Generelt gjelder at lån til ansatte i DNB skal løpe på etterskuddsvis, månedlige terminer med automatisk kontobelastning. Ansattes engasjementer ligger innenfor de rammene for løpetid som gjelder for vanlige kundeforhold, og det er stilt sikkerhet for slike lån i samsvar med lovkrav. Note K49 Resultat per aksje DNB-konsernet 2021 2020 Resultat for regnskapsåret (millioner kroner) 25 355 19 840 Majoritetsandel av periodens resultat (millioner kroner) 24 407 18 712 Majoritetsandel av periodens resultat eksklusive virksomhet holdt for salg (millioner kroner) 24 257 18 491 Resultat virksomhet og anleggsmidler holdt for salg, etter skatt (millioner kroner) 150 221 Inngående balanse antall utestående aksjer (i hele 1000) 1 550 365 1 580 301 Gjennomsnittlig antall slettede aksjer (i hele 1000) 17 463 Gjennomsnittlig beholdning egne aksjer (i hele 1 000) 75 8 299 Gjennomsnittlig antall aksjer eks. beholdning av egne aksjer (i hele 1 000) 1 550 290 1 554 540 Gjennomsnittlig antall aksjer eks. beholdning av egne aksjer, utvannet (i hele 1 000) 1 550 290 1 554 540 Resultat/utvannet resultat per aksje (kroner) 15,74 12,04 Resultat/utvannet resultat per aksje eksklusive virksomhet holdt for salg (kroner) 15,65 11,89 Resultat/utvannet resultat per aksje, virksomhet holdt for salg (kroner) 0,10 0,14 Nøkkeltallet resultat per aksje har som hovedformål å vise avkastning til konsernets ordinære aksjonærer. Påløpte renter i perioden, som skal utbetales til hybridkapitalinvestorene, har derfor blitt trukket fra resultat for perioden i beregningen av periodens resultat per aksje. Redegjørelse og resultater Årsregnskap DNB-konsernet 237 NOTE K50 Betingede utfall 238 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note K50 Betingede utfall DNB-konsernet vil, som en konsekvens av omfattende virksomhet i Norge og i utlandet, regelmessig være part i en rekke retts- og skatte- relaterte tvister. Ingen av disse tvistene anses å ha vesentlig betydning for vurdering av konsernets finansielle stilling. I desember 2020 mottok DNB en foreløpig rapport fra Finanstilsynet etter et ordinært hvitvaskingstilsyn gjennomført i februar 2020. I mai 2021 publiserte Finanstilsynet den endelige rapporten. Ifølge rapporten har ikke DNB medvirket til hvitvasking, men Finanstilsynet framsetter kritikk for mangelfull etterlevelse av hvitvaskingsloven. På bakgrunn av kritikken i rapporten ila Finanstilsynet banken et administrativt overtredelsesgebyr på 400 millioner kroner. Dette utgjør om lag 7 prosent av det maksimale beløpet Finanstilsynet kan ilegge, og 0,7 prosent av DNBs omsetning. Maksimalt overtredelsesgebyr er 10 prosent av selskapets årsomsetning. Det ble foretatt en regnskapsmessig avsetning på 400 millioner kroner i fjerde kvartal 2020. Se note K26 Skatt for mer informasjon om skatterelaterte tvister. DNB-konsernet – Årsrapport 2021238 238 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note K50 Betingede utfall DNB-konsernet vil, som en konsekvens av omfattende virksomhet i Norge og i utlandet, regelmessig være part i en rekke retts- og skatte- relaterte tvister. Ingen av disse tvistene anses å ha vesentlig betydning for vurdering av konsernets finansielle stilling. I desember 2020 mottok DNB en foreløpig rapport fra Finanstilsynet etter et ordinært hvitvaskingstilsyn gjennomført i februar 2020. I mai 2021 publiserte Finanstilsynet den endelige rapporten. Ifølge rapporten har ikke DNB medvirket til hvitvasking, men Finanstilsynet framsetter kritikk for mangelfull etterlevelse av hvitvaskingsloven. På bakgrunn av kritikken i rapporten ila Finanstilsynet banken et administrativt overtredelsesgebyr på 400 millioner kroner. Dette utgjør om lag 7 prosent av det maksimale beløpet Finanstilsynet kan ilegge, og 0,7 prosent av DNBs omsetning. Maksimalt overtredelsesgebyr er 10 prosent av selskapets årsomsetning. Det ble foretatt en regnskapsmessig avsetning på 400 millioner kroner i fjerde kvartal 2020. Se note K26 Skatt for mer informasjon om skatterelaterte tvister. Årsregnskap DNB Bank ASA DNB Bank Asa Resultatregnskap 240 Totalresultat 241 Balanser 242 Endring i egenkapital 243 Kontantstrømoppstilling 244 NOTER TIL REGNSKAPET Innledende noter Note M1 Regnskapsprinsipper 245 Note M2 Fusjon mellom DNB ASA og DNB Bank ASA 245 Note M3 Kapitalstyring og kapitaldekning 246 Kredittrisiko Note M4 Styring av kredittrisiko 248 Note M5 Måling av forventet kredittap 248 Note M6 Kreditteksponering og sikkerheter 249 Note M7 Kreditteksponering per risikoklasse 251 Note M8 Nedskrivninger på finansielle instrumenter 252 Note M9 Utvikling i brutto balanseført verdi og maksimal eksponering 253 Note M10 Utvikling i akkumulerte nedskrivninger av finansielle instrumenter 254 Note M11 Utlån og finansielle garantier og utrukne rammer til kunder etter næringssegment 256 Markedsrisiko Note M12 Markedsrisiko 258 Note M13 Rentefølsomhet 258 Note M14 Valutaposisjoner 258 Note M15 Finansielle derivater og sikringsbokføring 259 Likviditetsrisiko Note M16 Likviditetsrisiko 261 Resultatregnskap Note M17 Netto renteinntekter 263 Note M18 Netto provisjonsinntekter 263 Note M19 Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi 264 Note M20 Lønn og andre personalkostnader 264 Note M21 Andre kostnader 265 Note M22 Avskrivninger og nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler 265 Note M23 Pensjoner 266 Note M24 Skatt 268 Balanse Note M25 Klassifikasjon av finansielle instrumenter 270 Note M26 Virkelig verdi av finansielle instrumenter til amortisert kost 271 Note M27 Finansielle instrumenter til virkelig verdi 272 Note M28 Motregning 274 Note M29 Overførte eiendeler eller eiendeler med andre restriksjoner 274 Note M30 Mottatte verdipapirer som kan selges eller pantsettes 275 Note M31 Investeringer i tilknyttede selskaper 275 Note M32 Investeringer i datterselskaper 276 Note M33 Immaterielle eiendeler 277 Note M34 Varige driftsmidler 278 Note M35 Leieavtaler 279 Note M36 Andre eiendeler 280 Note M37 Innskudd fra kunder fordelt på næringssegment 280 Note M38 Verdipapirgjeld 281 Note M39 Etterstilte seniorobligasjoner 281 Note M40 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån 281 Note M41 Annen gjeld 282 Note M42 Egenkapital 282 Øvrige opplysninger Note M43 Godtgjørelser og liknende 283 Note M44 Opplysninger om nærstående parter 284 Note M45 Største aksjeeiere 285 Note M46 Aksjer i DNB Bank ASA eid av ledende personer 286 Note M47 Betingede utfall 286 Redegjørelse og resultater Årsregnskap DNB Bank ASA 239 M – Resultatregnskap 240 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 M – Resultatregnskap DNB Bank ASA Beløp i millioner kroner Note 2021 2020 Renteinntekter, amortisert kost M17 30 653 35 587 Andre renteinntekter M17 2 247 4 103 Rentekostnader, amortisert kost M17 (5 240) (11 233) Andre rentekostnader M17 1 057 526 Netto renteinntekter M17 28 718 28 984 Provisjonsinntekter m.v. M18 9 026 7 828 Provisjonskostnader m.v. M18 (3 193) (3 168) Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi M19 3 247 5 184 Andre inntekter 10 607 12 971 Netto andre driftsinntekter 19 687 22 815 Sum inntekter 48 405 51 799 Lønn og andre personalkostnader M20 (11 331) (10 566) Andre kostnader M21 (5 971) (6 190) Avskrivninger og nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler M22 (3 342) (3 362) Sum driftskostnader (20 643) (20 118) Driftsresultat før nedskrivninger og skatt 27 762 31 681 Netto gevinster varige og immaterielle eiendeler 28 (1) Nedskrivninger på finansielle instrumenter M8 263 (8 085) Driftsresultat før skatt 28 053 23 595 Skattekostnad M24 (5 710) (2 542) Resultat for regnskapsåret 22 342 21 053 Andel tilordnet aksjonærer 21 420 19 909 Andel tilordnet hybridkapitalinvestorer 922 1 143 Resultat for regnskapsåret 22 342 21 053 Resultat for regnskapsåret i prosent av forvaltningskapitalen (totale eiendeler) 0,82 0,83 DNB-konsernet – Årsrapport 2021240 240 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 M – Resultatregnskap DNB Bank ASA Beløp i millioner kroner Note 2021 2020 Renteinntekter, amortisert kost M17 30 653 35 587 Andre renteinntekter M17 2 247 4 103 Rentekostnader, amortisert kost M17 (5 240) (11 233) Andre rentekostnader M17 1 057 526 Netto renteinntekter M17 28 718 28 984 Provisjonsinntekter m.v. M18 9 026 7 828 Provisjonskostnader m.v. M18 (3 193) (3 168) Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi M19 3 247 5 184 Andre inntekter 10 607 12 971 Netto andre driftsinntekter 19 687 22 815 Sum inntekter 48 405 51 799 Lønn og andre personalkostnader M20 (11 331) (10 566) Andre kostnader M21 (5 971) (6 190) Avskrivninger og nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler M22 (3 342) (3 362) Sum driftskostnader (20 643) (20 118) Driftsresultat før nedskrivninger og skatt 27 762 31 681 Netto gevinster varige og immaterielle eiendeler 28 (1) Nedskrivninger på finansielle instrumenter M8 263 (8 085) Driftsresultat før skatt 28 053 23 595 Skattekostnad M24 (5 710) (2 542) Resultat for regnskapsåret 22 342 21 053 Andel tilordnet aksjonærer 21 420 19 909 Andel tilordnet hybridkapitalinvestorer 922 1 143 Resultat for regnskapsåret 22 342 21 053 Resultat for regnskapsåret i prosent av forvaltningskapitalen (totale eiendeler) 0,82 0,83 M – Totalregnskap DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 / 241 M – Totalresultat DNB Bank ASA Beløp i millioner kroner 2021 2020 Resultat for regnskapsåret 22 342 21 053 Aktuarielle gevinster og tap (180) (308) Finansielle forpliktelser bestemt regnskapsført til virkelig verdi over resultatet, endringer i kredittrisiko 29 36 Skatt 40 67 Øvrige resultatelementer som ikke vil bli reklassifisert til resultatregnskapet (111) (204) Valutakurseffekt ved omregning av utenlandsk virksomhet (74) 137 Finansielle eiendeler regnskapsført til virkelig verdi gjennom øvrige resultatelementer (44) 108 Skatt 11 (27) Øvrige resultatelementer som senere kan bli reklassifisert til resultatregnskapet (108) 218 Øvrige resultatelementer for regnskapsåret (218) 13 Totalresultat for regnskapsåret 22 124 21 066 Redegjørelse og resultater Årsregnskap DNB Bank ASA 241 M – Balanser 242 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 M – Balanser DNB Bank ASA Beløp i millioner kroner Note 31.12.21 31.12.20 Eiendeler Kontanter og fordringer på sentralbanker 295 039 281 956 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 417 777 360 174 Utlån til kunder M9, M10, M11 898 584 883 722 Sertifikater og obligasjoner til virkelig verdi 312 638 327 983 Aksjer 7 078 5 428 Finansielle derivater M15 157 085 198 009 Investeringer i tilknyttede selskaper M31 9 436 2 568 Investeringer i datterselskaper M32 119 228 105 265 Immaterielle eiendeler M33 3 438 3 441 Utsatt skattefordel M24 124 5 150 Varige driftsmidler M34 15 580 15 219 Andre eiendeler M36 29 091 13 395 Sum eiendeler 2 265 097 2 202 311 Gjeld og egenkapital Gjeld til kredittinstitusjoner 246 335 296 349 Innskudd fra kunder M37 1 235 125 1 086 618 Finansielle derivater M15 136 311 212 505 Verdipapirgjeld M38 316 238 318 252 Betalbar skatt M24 189 1 457 Utsatt skatt M24 3 752 92 Annen gjeld M41 45 189 31 444 Avsetninger 1 229 1 879 Pensjonsforpliktelser M23 4 514 3 967 Etterstilte seniorobligasjoner M39 37 769 8 523 Ansvarlig lånekapital M40 33 047 32 319 Sum gjeld 2 059 698 1 993 406 Hybridkapital 16 974 18 362 Aksjekapital 19 379 19 380 Overkurs 18 733 19 895 Annen egenkapital 150 312 151 268 Sum egenkapital M42 205 399 208 905 Sum gjeld og egenkapital 2 265 097 2 202 311 DNB-konsernet – Årsrapport 2021242 242 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 M – Balanser DNB Bank ASA Beløp i millioner kroner Note 31.12.21 31.12.20 Eiendeler Kontanter og fordringer på sentralbanker 295 039 281 956 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 417 777 360 174 Utlån til kunder M9, M10, M11 898 584 883 722 Sertifikater og obligasjoner til virkelig verdi 312 638 327 983 Aksjer 7 078 5 428 Finansielle derivater M15 157 085 198 009 Investeringer i tilknyttede selskaper M31 9 436 2 568 Investeringer i datterselskaper M32 119 228 105 265 Immaterielle eiendeler M33 3 438 3 441 Utsatt skattefordel M24 124 5 150 Varige driftsmidler M34 15 580 15 219 Andre eiendeler M36 29 091 13 395 Sum eiendeler 2 265 097 2 202 311 Gjeld og egenkapital Gjeld til kredittinstitusjoner 246 335 296 349 Innskudd fra kunder M37 1 235 125 1 086 618 Finansielle derivater M15 136 311 212 505 Verdipapirgjeld M38 316 238 318 252 Betalbar skatt M24 189 1 457 Utsatt skatt M24 3 752 92 Annen gjeld M41 45 189 31 444 Avsetninger 1 229 1 879 Pensjonsforpliktelser M23 4 514 3 967 Etterstilte seniorobligasjoner M39 37 769 8 523 Ansvarlig lånekapital M40 33 047 32 319 Sum gjeld 2 059 698 1 993 406 Hybridkapital 16 974 18 362 Aksjekapital 19 379 19 380 Overkurs 18 733 19 895 Annen egenkapital 150 312 151 268 Sum egenkapital M42 205 399 208 905 Sum gjeld og egenkapital 2 265 097 2 202 311 M – Endring i egenkapital DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 / 243 M – Endring i egenkapital DNB Bank ASA Kredittrisiko- Netto valuta- reserve Opptjent Sum Aksje- Hybrid- omregnings- finansielle egen- egen- Beløp i millioner kroner kapital Overkurs kapital reserve forpliktelser kapital kapital Balanse per 31. desember 2019 18 256 19 895 26 729 492 (57) 122 678 187 993 Resultat for regnskapsåret 1 143 19 909 21 053 Aktuarielle gevinster og tap (308) (308) Finansielle eiendeler regnskapsført til virkelig verdi gjennom øvrige resultatelementer 108 108 Finansielle forpliktelser bestemt regnskapsført til virkelig verdi, endring i kredittrisiko 36 36 Valutaomregning av utenlandsk virksomhet 137 137 Skatt på øvrige resultatelementer (9) 49 40 Totalresultat for regnskapsåret 1 143 137 27 19 759 21 066 Utbetalte renter hybridkapital (1 578) (1 578) Innfridd hybridkapital (10 024) (10 024) Valutakurseffekter utbetalte renter og innfrielse av hybridkapital 2 092 (1 971) 122 Fisjon Tollbugata 12 (14) (73) (87) Økning i aksjekapital fra fondsemisjon 1 137 (1 137) Endring i beholdning av egne aksjer 8 8 Redusert utbytte til DNB ASA for 2019 11 950 11 950 Konsernbidrag til DNB ASA for 2020 (545) (545) Balanse per 31. desember 2020 19 380 19 895 18 362 629 (29) 150 669 208 905 Resultat for regnskapsåret 922 21 420 22 342 Aktuarielle gevinster og tap (180) (180) Finansielle eiendeler regnskapsført til virkelig verdi gjennom øvrige resultatelementer (44) (44) Finansielle forpliktelser bestemt regnskapsført til virkelig verdi, endring i kredittrisiko 29 29 Valutaomregning av utenlandsk virksomhet (74) (74) Skatt på øvrige resultatelementer (7) 58 51 Totalresultat for regnskapsåret 922 (74) 22 21 254 22 124 Utbetalte renter hybridkapital (926) (926) Valutakurseffekter utbetalte renter av hybridkapital 17 (11) 6 Innfridd hybridkapital (1 400) (1 400) Endring i beholdning av egne aksjer 0 9 10 Fusjon DNB ASA (1) (1 162) 6 914 5 751 Utbetalt utbytte for 2020 (9,00 kr per aksje) (13 953) (13 953) Utbetalt utbytte for 2021 (9,75 kr per aksje) (15 116) (15 116) Balanse per 31. desember 2021 19 379 18 733 16 974 554 (8) 149 765 205 399 Redegjørelse og resultater Årsregnskap DNB Bank ASA 243 M – Kontantstrømoppstilling 244 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 M – Kontantstrømoppstilling DNB Bank ASA Beløp i millioner kroner 2021 2020 Operasjonelle aktiviteter Netto utbetaling av lån til kunder (20 237) (3 679) Innbetaling av renter fra kunder 31 201 35 619 Netto innbetaling av innskudd fra kunder 149 636 127 133 Utbetaling av renter til kunder (3 521) (6 459) Netto inn-/utbetaling av lån til og fra kredittinstitusjoner (120 779) 58 068 Netto utbetaling av renter til kredittinstitusjoner (252) (68) Netto utbetaling ved salg av finansielle eiendeler til investerings- eller tradingformål (36 263) (168 453) Innbetaling av renteinntekter, verdipapirer 3 177 3 880 Netto innbetaling av provisjonsinntekter 5 890 4 628 Utbetaling til drift (16 843) (16 666) Betalt skatt (1 929) (7 278) Annen utbetaling 3 095 11 849 Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter (6 825) 38 574 Investeringsaktiviteter Netto utbetaling ved kjøp av varige driftsmidler (3 628) (3 917) Netto inn-/utbetaling ved kjøp eller salg av langsiktige investeringer i aksjer (1 180) 12 154 Utbytte fra langsiktige investeringer i aksjer 1 120 4 774 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter (3 688) 13 011 Finansieringsaktiviteter Innbetaling ved utstedelse av obligasjons- og sertifikatgjeld (se note M38) 3 182 580 1 116 610 Utbetaling ved forfall av obligasjons- og sertifikatgjeld (se note M38) (3 143 644) (1 181 672) Utbetaling av renter på obligasjons- og sertifikatgjeld (3 501) (6 103) Innbetaling ved utstedelse av etterstilte seniorobligasjoner (se note M39) 29 421 9 462 Utbetaling av renter på etterstilte seniorobligasjoner (184) (2) Innbetaling ved opptak av ansvarlig lånekapital (se note M40) 4 845 4 056 Tilbakebetaling av ansvarlig lånekapital (se note M40) (2 947) (4 207) Utbetaling av renter på ansvarlig lånekapital (436) (501) Netto utbetaling ved forløsning av hybridkapital (1 400) (10 024) Utbetaling av renter på hybridkapital (926) (1 578) Leiebetalinger (742) (717) Tilbakekjøp av egne aksjer 9 Utbetaling av utbytte (26 976) Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter 36 099 (74 677) Valutakurseffekt på kontanter og kontantekvivalenter (8 448) 3 044 Sum kontantstrøm 17 138 (20 047) Kontanter per 1. januar 286 398 306 446 Netto inn-/utbetaling av kontanter 17 138 (20 047) Kontanter per 31. desember ) 303 536 286 398 ) Herav: Kontanter og fordringer på sentralbanker 295 039 281 956 Fordringer på kredittinstitusjoner uten oppsigelsesfrist 1) 8 497 4 442 DNB-konsernet – Årsrapport 2021244 244 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 M – Kontantstrømoppstilling DNB Bank ASA Beløp i millioner kroner 2021 2020 Operasjonelle aktiviteter Netto utbetaling av lån til kunder (20 237) (3 679) Innbetaling av renter fra kunder 31 201 35 619 Netto innbetaling av innskudd fra kunder 149 636 127 133 Utbetaling av renter til kunder (3 521) (6 459) Netto inn-/utbetaling av lån til og fra kredittinstitusjoner (120 779) 58 068 Netto utbetaling av renter til kredittinstitusjoner (252) (68) Netto utbetaling ved salg av finansielle eiendeler til investerings- eller tradingformål (36 263) (168 453) Innbetaling av renteinntekter, verdipapirer 3 177 3 880 Netto innbetaling av provisjonsinntekter 5 890 4 628 Utbetaling til drift (16 843) (16 666) Betalt skatt (1 929) (7 278) Annen utbetaling 3 095 11 849 Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter (6 825) 38 574 Investeringsaktiviteter Netto utbetaling ved kjøp av varige driftsmidler (3 628) (3 917) Netto inn-/utbetaling ved kjøp eller salg av langsiktige investeringer i aksjer (1 180) 12 154 Utbytte fra langsiktige investeringer i aksjer 1 120 4 774 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter (3 688) 13 011 Finansieringsaktiviteter Innbetaling ved utstedelse av obligasjons- og sertifikatgjeld (se note M38) 3 182 580 1 116 610 Utbetaling ved forfall av obligasjons- og sertifikatgjeld (se note M38) (3 143 644) (1 181 672) Utbetaling av renter på obligasjons- og sertifikatgjeld (3 501) (6 103) Innbetaling ved utstedelse av etterstilte seniorobligasjoner (se note M39) 29 421 9 462 Utbetaling av renter på etterstilte seniorobligasjoner (184) (2) Innbetaling ved opptak av ansvarlig lånekapital (se note M40) 4 845 4 056 Tilbakebetaling av ansvarlig lånekapital (se note M40) (2 947) (4 207) Utbetaling av renter på ansvarlig lånekapital (436) (501) Netto utbetaling ved forløsning av hybridkapital (1 400) (10 024) Utbetaling av renter på hybridkapital (926) (1 578) Leiebetalinger (742) (717) Tilbakekjøp av egne aksjer 9 Utbetaling av utbytte (26 976) Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter 36 099 (74 677) Valutakurseffekt på kontanter og kontantekvivalenter (8 448) 3 044 Sum kontantstrøm 17 138 (20 047) Kontanter per 1. januar 286 398 306 446 Netto inn-/utbetaling av kontanter 17 138 (20 047) Kontanter per 31. desember ) 303 536 286 398 ) Herav: Kontanter og fordringer på sentralbanker 295 039 281 956 Fordringer på kredittinstitusjoner uten oppsigelsesfrist 1) 8 497 4 442 NOTE M1 Regnskapsprinsipper DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 / 245 Note M1 Regnskapsprinsipper Grunnlag for utarbeidelse av regnskapet DNB Bank ASA er morselskap i DNB-konsernet. DNB Bank ASA avlegger regnskap i samsvar med Finansdepartementets årsregnskaps- forskrift. Dette innebærer at selskapets innregning og måling fullt ut er i samsvar med IFRS, med unntak av at årsregnskapsforskriften også gir adgang til å inntektsføre avsatt utbytte og konsernbidrag i datterselskaper og bokføre styrets forslag til utbytte og konsernbidrag som gjeld på balansedagen. Etter IFRS skal utbytte klassifiseres som egenkapital inntil det er besluttet på generalforsamlingen. Forskjeller i morselskapets regnskapsprinsipper sammenliknet med konsernets regnskapsprinsipper Investeringer i datterselskaper Datterselskaper defineres som selskaper hvor DNB Bank ASA, direkte eller indirekte, har kontroll. Kontroll over et selskap påvises gjennom DNB Bank ASAs evne til å utøve sin makt for å påvirke den variable avkastningen som selskapet er eksponert for gjennom sin involvering. Når stemmerettigheter er relevante, antas DNB Bank ASA å ha kontroll når selskapet direkte eller indirekte har mer enn halvparten av eierinteressene i et annet selskap, med mindre DNB Bank ASA gjennom avtaler ikke har tilsvarende stemmerett i relevante besluttende organer. For mer informasjon se note M32 Investeringer i datterselskaper per 31. desember 2021. Investeringer i datterselskaper vurderes i selskapsregnskapet etter kostmetoden. Selskapet vurderer på hvert rapporteringstidspunkt om det foreligger objektive indikasjoner på verdifall. Hvis det foreligger slike indikasjoner, testes investeringen for nedskrivning. Transaksjoner med konsernselskaper Transaksjoner med konsernselskaper gjennomføres basert på vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper. Utbytte og konsernbidrag Utbytte og konsernbidrag fra konsernselskaper regnskapsføres i DNB Bank ASA samme år som avsetning skjer i givende selskap. Mottatt konsernbidrag klassifiseres som utbytte når det er å anse som avkastning på investert kapital. Styrets forslag til utbytte og konsernbidrag regnskapsføres som gjeld på balansedagen. Avsatt utbytte inngår under Annen gjeld og avsetninger i balansen. Driftssegmenter Morselskapets årsregnskap oppgir ikke informasjon om driftssegmenter. Denne informasjonen blir gitt i note K3 Segmenter i årsregnskapet til konsernet. Note M2 Fusjon mellom DNB ASA og DNB Bank ASA Konsernintern fusjon Fusjonen mellom DNB ASA og DNB Bank ASA, med DNB Bank ASA som overtakende selskap, ble gjennomført 1. juli 2021. Sammenliknings- tall for DNB Bank ASA er ikke omarbeidet. Se ytterligere informasjon i note K2 til konsernregnskapet. Som følge av fusjonen økte DNB Bank ASAs egenkapital med 5 751 millioner kroner. NOTE M2 Fusjon mellom DNB ASA og DNB Bank ASA DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 / 245 Note M1 Regnskapsprinsipper Grunnlag for utarbeidelse av regnskapet DNB Bank ASA er morselskap i DNB-konsernet. DNB Bank ASA avlegger regnskap i samsvar med Finansdepartementets årsregnskaps- forskrift. Dette innebærer at selskapets innregning og måling fullt ut er i samsvar med IFRS, med unntak av at årsregnskapsforskriften også gir adgang til å inntektsføre avsatt utbytte og konsernbidrag i datterselskaper og bokføre styrets forslag til utbytte og konsernbidrag som gjeld på balansedagen. Etter IFRS skal utbytte klassifiseres som egenkapital inntil det er besluttet på generalforsamlingen. Forskjeller i morselskapets regnskapsprinsipper sammenliknet med konsernets regnskapsprinsipper Investeringer i datterselskaper Datterselskaper defineres som selskaper hvor DNB Bank ASA, direkte eller indirekte, har kontroll. Kontroll over et selskap påvises gjennom DNB Bank ASAs evne til å utøve sin makt for å påvirke den variable avkastningen som selskapet er eksponert for gjennom sin involvering. Når stemmerettigheter er relevante, antas DNB Bank ASA å ha kontroll når selskapet direkte eller indirekte har mer enn halvparten av eierinteressene i et annet selskap, med mindre DNB Bank ASA gjennom avtaler ikke har tilsvarende stemmerett i relevante besluttende organer. For mer informasjon se note M32 Investeringer i datterselskaper per 31. desember 2021. Investeringer i datterselskaper vurderes i selskapsregnskapet etter kostmetoden. Selskapet vurderer på hvert rapporteringstidspunkt om det foreligger objektive indikasjoner på verdifall. Hvis det foreligger slike indikasjoner, testes investeringen for nedskrivning. Transaksjoner med konsernselskaper Transaksjoner med konsernselskaper gjennomføres basert på vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper. Utbytte og konsernbidrag Utbytte og konsernbidrag fra konsernselskaper regnskapsføres i DNB Bank ASA samme år som avsetning skjer i givende selskap. Mottatt konsernbidrag klassifiseres som utbytte når det er å anse som avkastning på investert kapital. Styrets forslag til utbytte og konsernbidrag regnskapsføres som gjeld på balansedagen. Avsatt utbytte inngår under Annen gjeld og avsetninger i balansen. Driftssegmenter Morselskapets årsregnskap oppgir ikke informasjon om driftssegmenter. Denne informasjonen blir gitt i note K3 Segmenter i årsregnskapet til konsernet. Note M2 Fusjon mellom DNB ASA og DNB Bank ASA Konsernintern fusjon Fusjonen mellom DNB ASA og DNB Bank ASA, med DNB Bank ASA som overtakende selskap, ble gjennomført 1. juli 2021. Sammenliknings- tall for DNB Bank ASA er ikke omarbeidet. Se ytterligere informasjon i note K2 til konsernregnskapet. Som følge av fusjonen økte DNB Bank ASAs egenkapital med 5 751 millioner kroner. Redegjørelse og resultater Årsregnskap DNB Bank ASA 245 NOTE M3 Kapitalstyring og kapitaldekning 246 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note M3 Kapitalstyring og kapitaldekning Finanstilsynets forventer at DNB Bank ASA holder en kapitalkravsmargin (Pillar 2 Guidance) i form av ren kjernekapital på 1,5 prosent av risikovektet beregningsgrunnlag. Ved utgangen av 2021 var det samlede regulatoriske kravet til ren kjernekapitaldekning på 14,6 prosent mens den regulatoriske forventningen til ren kjernekapitaldekning var på 16,1 prosent (inkludert kapitalkravsmarginen). Kravet vil variere på grunn av motsyklisk buffer og systemrisikobuffer som bestemmes ut fra engasjementsstørrelse per land og de gjeldende buffersatsene. Ved utgangen av 2021 hadde DNB Bank ASA en ren kjernekapitaldekning på 21,9 prosent og en kapitaldekning på 28,1 prosent, mot hen- holdsvis 21,3 og 27,5 prosent ett år tidligere. Risikovektet beregningsgrunnlag var 833 milliarder kroner ved utgangen av 2021, mot 801 milli- arder kroner året før. Uvektet kjernekapitalandel, eller «leverage ratio», ble etter den globale finanskrisen introdusert som et supplement til kapitaldekningsregel- verket. Kapitalstørrelsen er kjernekapital (Tier 1), som i tillegg til ren kjernekapital inkluderer hybridkapital. Beregningsgrunnlaget består av eiendeler, med tillegg av poster utenom balansen, som omregnes med konverteringsfaktorene fra standardmetoden for ordinær kapitaldekning. I tillegg gjøres det noen særskilte justeringer for derivater og gjenkjøpsavtaler. Definisjonene av kapitalstørrelse og beregningsgrunnlag sam- svarer med Europaparlaments- og rådsforordning 575/2013. Det norske kravet til uvektet kjernekapitalandel er bygget opp som et minstekrav på 3 prosent som gjelder for alle kredittinstitusjoner, et bufferkrav for banker på 2 prosent, og et ekstra bufferkrav på 1 prosent for systemviktige finansinstitusjoner. DNB er eneste bank i Norge med et krav til uvektet kjernekapitalandel på 6 prosent. Ved utgangen av 2021 var uvektet kjernekapitalandel for DNB Bank ASA 8,3 prosent mot 8,1 prosent ett år tidligere. DNB Bank ASA oppfyller det samlede kravet på 6 prosent med god margin. Kapitaldekningen er beregnet i henhold til EUs kapitalkravs-regelverk for kredittinstitusjoner og verdipapirforetak (CRR/CRD IV). Den regula- toriske konsolideringen avviker fra den regnskapsmessige konsolideringen, og består av morsselskap, datterselskaper og tilknyttede selskaper innen finansiell sektor, unntatt forsikringsselskaper. Tilknyttede selskap er konsolidert pro rata. Ansvarlig kapital DNB Bank ASA Beløp i millioner kroner 31.12.21 31.12.20 Egenkapital 205 399 208 905 Hybridkapital inkludert i egenkapital (16 595) (17 995) Netto påløpte renter på kjernekapitalinstrumenter inkludert i egenkapital (285) (276) Egenkapital som inngår i ren kjernekapital 188 520 190 635 Fradrag Goodwill (2 391) (2 427) Utsatt skattefordel som ikke skyldes midlertidige forskjeller (25) (453) Andre immaterielle eiendeler (1 047) (1 014) Avsatt utbytte m.v. (13 953) Justert forventet tap, IRB-porteføljer (1 427) (788) Verdijustering som følge av krav om forsvarlig verdsettelse (AVA) (914) (683) Justering for urealisert tap/(gevinst) på gjeld målt til virkelig verdi 8 29 Justering for urealisert tap/(gevinst) på derivatforpliktelser målt til virkelig verdi (DVA) (336) (527) Ren kjernekapital 182 386 170 819 Hybridkapital instrumenter 182 386 170 819 Hybridkapital 16 595 17 995 Kjernekapital 198 981 188 814 Evigvarende ansvarlig lånekapital 5 752 5 640 Ordinær ansvarlig lånekapital 29 237 26 320 Tilleggskapital 34 989 31 960 Tellende ansvarlig kapital 233 970 220 774 Risikovektet beregningsgrunnlag 833 707 801 447 Minimumskrav ansvarlig kapital 66 697 64 116 Ren kjernekapitaldekning (%) 21,9 21,3 Kjernekapitaldekning (%) 23,9 23,6 Kapitaldekning (%) 28,1 27,5 DNB-konsernet – Årsrapport 2021246 246 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note M3 Kapitalstyring og kapitaldekning Finanstilsynets forventer at DNB Bank ASA holder en kapitalkravsmargin (Pillar 2 Guidance) i form av ren kjernekapital på 1,5 prosent av risikovektet beregningsgrunnlag. Ved utgangen av 2021 var det samlede regulatoriske kravet til ren kjernekapitaldekning på 14,6 prosent mens den regulatoriske forventningen til ren kjernekapitaldekning var på 16,1 prosent (inkludert kapitalkravsmarginen). Kravet vil variere på grunn av motsyklisk buffer og systemrisikobuffer som bestemmes ut fra engasjementsstørrelse per land og de gjeldende buffersatsene. Ved utgangen av 2021 hadde DNB Bank ASA en ren kjernekapitaldekning på 21,9 prosent og en kapitaldekning på 28,1 prosent, mot hen- holdsvis 21,3 og 27,5 prosent ett år tidligere. Risikovektet beregningsgrunnlag var 833 milliarder kroner ved utgangen av 2021, mot 801 milli- arder kroner året før. Uvektet kjernekapitalandel, eller «leverage ratio», ble etter den globale finanskrisen introdusert som et supplement til kapitaldekningsregel- verket. Kapitalstørrelsen er kjernekapital (Tier 1), som i tillegg til ren kjernekapital inkluderer hybridkapital. Beregningsgrunnlaget består av eiendeler, med tillegg av poster utenom balansen, som omregnes med konverteringsfaktorene fra standardmetoden for ordinær kapitaldekning. I tillegg gjøres det noen særskilte justeringer for derivater og gjenkjøpsavtaler. Definisjonene av kapitalstørrelse og beregningsgrunnlag sam- svarer med Europaparlaments- og rådsforordning 575/2013. Det norske kravet til uvektet kjernekapitalandel er bygget opp som et minstekrav på 3 prosent som gjelder for alle kredittinstitusjoner, et bufferkrav for banker på 2 prosent, og et ekstra bufferkrav på 1 prosent for systemviktige finansinstitusjoner. DNB er eneste bank i Norge med et krav til uvektet kjernekapitalandel på 6 prosent. Ved utgangen av 2021 var uvektet kjernekapitalandel for DNB Bank ASA 8,3 prosent mot 8,1 prosent ett år tidligere. DNB Bank ASA oppfyller det samlede kravet på 6 prosent med god margin. Kapitaldekningen er beregnet i henhold til EUs kapitalkravs-regelverk for kredittinstitusjoner og verdipapirforetak (CRR/CRD IV). Den regula- toriske konsolideringen avviker fra den regnskapsmessige konsolideringen, og består av morsselskap, datterselskaper og tilknyttede selskaper innen finansiell sektor, unntatt forsikringsselskaper. Tilknyttede selskap er konsolidert pro rata. Ansvarlig kapital DNB Bank ASA Beløp i millioner kroner 31.12.21 31.12.20 Egenkapital 205 399 208 905 Hybridkapital inkludert i egenkapital (16 595) (17 995) Netto påløpte renter på kjernekapitalinstrumenter inkludert i egenkapital (285) (276) Egenkapital som inngår i ren kjernekapital 188 520 190 635 Fradrag Goodwill (2 391) (2 427) Utsatt skattefordel som ikke skyldes midlertidige forskjeller (25) (453) Andre immaterielle eiendeler (1 047) (1 014) Avsatt utbytte m.v. (13 953) Justert forventet tap, IRB-porteføljer (1 427) (788) Verdijustering som følge av krav om forsvarlig verdsettelse (AVA) (914) (683) Justering for urealisert tap/(gevinst) på gjeld målt til virkelig verdi 8 29 Justering for urealisert tap/(gevinst) på derivatforpliktelser målt til virkelig verdi (DVA) (336) (527) Ren kjernekapital 182 386 170 819 Hybridkapital instrumenter 182 386 170 819 Hybridkapital 16 595 17 995 Kjernekapital 198 981 188 814 Evigvarende ansvarlig lånekapital 5 752 5 640 Ordinær ansvarlig lånekapital 29 237 26 320 Tilleggskapital 34 989 31 960 Tellende ansvarlig kapital 233 970 220 774 Risikovektet beregningsgrunnlag 833 707 801 447 Minimumskrav ansvarlig kapital 66 697 64 116 Ren kjernekapitaldekning (%) 21,9 21,3 Kjernekapitaldekning (%) 23,9 23,6 Kapitaldekning (%) 28,1 27,5 NOTE M3 Kapitalstyring og kapitaldekning (forts.) DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 / 247 Note M3 Kapitalstyring og kapitaldekning (forts.) De fleste låneporteføljene rapporteres i henhold til IRB-metoden. Eksponeringer mot stater og sentralbanker, regionale myndigheter, institusjoner, egenkapitalposisjoner og øvrige eiendeler rapporteres etter standardmetoden. Spesifikasjon av risikovektet beregningsgrunnlag og kapitalkrav DNB Bank ASA Gjennom- snittlige Risiko- Eksponering, risikovekter vektet nominelt EAD 1) i prosent volum Kapitalkrav Kapitalkrav Beløp i millioner kroner 31.12.21 31.12.21 31.12.21 31.12.21 31.12.21 31.12.20 IRB-metode Foretak 857 017 678 215 44,6 302 565 24 205 24 433 Herav spesialiserte foretak (SL) 9 673 9 267 36,6 3 395 272 474 Herav små og mellomstore foretak (SMB) 215 967 189 075 46,6 88 165 7 053 6 927 Herav øvrige foretak 631 377 479 873 44,0 211 005 16 880 17 033 Massemarked 229 966 212 959 25,9 55 086 4 407 3 940 Herav sikret med pant i fast eiendom 138 669 138 669 23,6 32 704 2 616 2 500 Herav massemarked, øvrige engasjementer 91 296 74 290 30,1 22 382 1 791 1 440 Sum kredittrisiko, IRB-metode 1 086 982 891 174 40,1 357 651 28 612 28 374 Standardmetode Stater og sentralbanker 329 923 328 870 0,2 614 49 6 Regionale og lokale myndigheter 43 227 38 355 1,2 450 36 40 Offentlige foretak 51 462 51 236 0,0 16 1 1 Multilaterale utviklingsbanker 29 504 29 431 Internasjonale organisasjoner 4 696 4 696 Institusjoner 569 801 488 137 21,2 103 252 8 260 7 471 Foretak 132 493 114 200 72,5 82 808 6 625 5 497 Massemarked, øvrige engasjementer 150 469 55 494 74,9 41 542 3 323 3 343 Massemarked, sikret med pant i fast eiendom 3 271 3 071 39,8 1 222 98 80 Misligholdte engasjementer 1 990 1 309 143,1 1 873 150 150 Høyrisiko 459 459 150,0 688 55 609 Obligasjoner med fortrinnsrett 86 478 86 478 10,0 8 648 692 812 Fond 24 Egenkapitalposisjoner 132 761 132 761 100,0 132 761 10 621 8 852 Andre eiendeler 11 600 11 600 63,8 7 404 592 1 500 Sum kredittrisiko, standardmetoden 1 548 133 1 346 095 28,3 381 279 30 502 28 384 Sum kredittrisiko 2 635 116 2 237 269 33,0 738 930 59 114 56 758 Markedsrisiko Posisjons- og generell risiko for gjeldsinstrumenter 7 746 620 752 Posisjons- og generell risiko for egenkapitalinstrumenter 661 53 52 Valutarisiko 31 2 4 Varerisiko 0 0 0 Sum markedsrisiko 8 437 675 808 Risiko for svekket kredittverdighet hos motpart, CVA-risiko 6 328 506 417 Operasjonell risiko 80 011 6 401 6 133 Sum risikovektet beregningsgrunnlag og kapitalkrav 833 707 66 697 64 116 1) Eksponering ved mislighold, exposure at default. Redegjørelse og resultater Årsregnskap DNB Bank ASA 247 NOTE M4 Styring av kredittrisiko 248 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note M4 Styring av kredittrisiko Se note K5. DNB-konsernets samlede eksponering med innvilgede betalingslettelser, i henhold til CRD IV-definisjon av «forbearance», er vist i tabellen under. Forbearance DNB Bank ASA 31. desember 2021 31. desember 2020 Beløp i millioner kroner Gruppe 2 Gruppe 3 Total Gruppe 2 Gruppe 3 Total Brutto bokført verdi og uttrukne rammer 23 006 16 573 39 579 18 220 12 076 30 296 Forventet kredittap 182 5 095 5 277 357 5 319 5 676 Note M5 Måling av forventet kredittap Se note K6. NOTE M5 Måling av forventet kredittap 248 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note M4 Styring av kredittrisiko Se note K5. DNB-konsernets samlede eksponering med innvilgede betalingslettelser, i henhold til CRD IV-definisjon av «forbearance», er vist i tabellen under. Forbearance DNB Bank ASA 31. desember 2021 31. desember 2020 Beløp i millioner kroner Gruppe 2 Gruppe 3 Total Gruppe 2 Gruppe 3 Total Brutto bokført verdi og uttrukne rammer 23 006 16 573 39 579 18 220 12 076 30 296 Forventet kredittap 182 5 095 5 277 357 5 319 5 676 Note M5 Måling av forventet kredittap Se note K6. DNB-konsernet – Årsrapport 2021248 248 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note M4 Styring av kredittrisiko Se note K5. DNB-konsernets samlede eksponering med innvilgede betalingslettelser, i henhold til CRD IV-definisjon av «forbearance», er vist i tabellen under. Forbearance DNB Bank ASA 31. desember 2021 31. desember 2020 Beløp i millioner kroner Gruppe 2 Gruppe 3 Total Gruppe 2 Gruppe 3 Total Brutto bokført verdi og uttrukne rammer 23 006 16 573 39 579 18 220 12 076 30 296 Forventet kredittap 182 5 095 5 277 357 5 319 5 676 Note M5 Måling av forventet kredittap Se note K6. 248 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note M4 Styring av kredittrisiko Se note K5. DNB-konsernets samlede eksponering med innvilgede betalingslettelser, i henhold til CRD IV-definisjon av «forbearance», er vist i tabellen under. Forbearance DNB Bank ASA 31. desember 2021 31. desember 2020 Beløp i millioner kroner Gruppe 2 Gruppe 3 Total Gruppe 2 Gruppe 3 Total Brutto bokført verdi og uttrukne rammer 23 006 16 573 39 579 18 220 12 076 30 296 Forventet kredittap 182 5 095 5 277 357 5 319 5 676 Note M5 Måling av forventet kredittap Se note K6. NOTE M6 Kreditteksponering og sikkerheter DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 / 249 Note M6 Kreditteksponering og sikkerheter Kreditteksponering og sikkerheter per 31. desember 2021 DNB Bank ASA Maksimal eksponering Sikkerhet i Sikkerhet i Øvrig Beløp i millioner kroner for kredittrisiko eiendom verdipapirer sikkerhet 1) Fordringer på sentralbanker 294 483 22 600 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 417 777 28 023 0 Utlån til kunder 898 584 384 186 84 042 256 154 Sertifikater og obligasjoner 312 638 Finansielle derivater 157 085 48 80 668 Andre eiendeler 28 358 Sum maksimal eksponering for kredittrisiko i balansen 2 108 925 384 186 134 713 336 822 Garantier 9 948 4 5 035 Udisponerte kredittrammer og tilbud 552 058 55 187 71 964 Andre forpliktelser 86 636 3 351 8 695 Sum maksimal eksponering for kredittrisiko utenfor balansen 648 641 58 542 85 694 Total 2 757 566 442 728 134 713 422 516 Herav gjenstand for forventet kredittap: Fordringer på sentralbanker 294 483 22 600 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 417 777 28 023 0 Utlån til kunder 892 439 379 110 84 042 256 105 Sertifikater og obligasjoner 95 688 Sum maksimal eksponering for kredittrisiko i balansen 1 700 387 379 110 134 665 256 105 Garantier 9 948 4 5 035 Udisponerte kredittrammer og tilbud 552 058 55 187 71 946 Andre forpliktelser 86 636 3 351 8 695 Sum maksimal eksponering for kredittrisiko utenfor balansen 648 641 58 542 85 676 Totalt 2 349 028 437 652 134 665 341 781 Herav gruppe 3: Utlån til kunder 18 930 3 527 11 847 Sum maksimal eksponering for kredittrisiko i balansen 18 930 3 527 11 847 Garantier 1 292 1 292 Udisponerte kredittrammer og tilbud 2 376 176 950 Andre forpliktelser 896 93 359 Sum maksimal eksponering for kredittrisiko utenfor balansen 4 564 269 2 601 Totalt 23 494 3 796 14 448 1) Øvrig sikkerhet inkluderer blant annet vurdert markedsverdi av løsøre, kausjon, skip samt kontanter i tillegg til andre kredittforbedringer som nettingavtaler og mottatte garantier. Det er ikke innregnet tapsavsetning for finansielle eiendeler på 3,6 milliarder kroner i gruppe 3 på grunn av sikkerhetsstillelsen. Redegjørelse og resultater Årsregnskap DNB Bank ASA 249 NOTE M6 Kreditteksponering og sikkerheter (forts.) 250 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note M6 Kreditteksponering og sikkerheter (forts.) Kreditteksponering og sikkerheter per 31. desember 2020 DNB Bank ASA Maksimal eksponering Sikkerhet i Sikkerhet i Øvrig Beløp i millioner kroner for kredittrisiko eiendom verdipapirer sikkerhet 1) Fordringer på sentralbanker 281 266 10 880 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 360 174 63 395 2 Utlån til kunder 883 722 362 787 81 733 216 709 Sertifikater og obligasjoner 327 983 Finansielle derivater 198 009 494 125 662 Andre eiendeler 12 851 Sum maksimal eksponering for kredittrisiko i balansen 2 064 005 362 787 156 503 342 373 Garantier 11 074 52 5 842 Udisponerte kredittrammer og tilbud 577 849 49 463 65 823 Andre forpliktelser 76 736 3 931 10 575 Sum maksimal eksponering for kredittrisiko utenfor balansen 665 659 53 447 82 239 Totalt 2 729 664 416 234 156 503 424 612 Herav gjenstand for forventet kredittap: Fordringer på sentralbanker 281 266 10 880 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 360 174 63 395 2 Utlån til kunder 876 692 356 994 81 733 216 660 Sertifikater og obligasjoner 78 820 Sum maksimal eksponering for kredittrisiko i balansen 1 596 952 356 994 156 009 216 661 Garantier 11 074 52 5 842 Udisponerte kredittrammer og tilbud 577 849 49 463 65 823 Andre forpliktelser 76 736 3 931 10 575 Sum maksimal eksponering for kredittrisiko utenfor balansen 665 659 53 447 82 239 Totalt 2 262 611 410 442 156 009 298 901 Herav gruppe 3: Utlån til kunder 16 039 2 952 12 711 Sum maksimal eksponering for kredittrisiko i balansen 16 039 2 952 12 711 Garantier 1 581 1 581 Udisponerte kredittrammer og tilbud 2 026 87 629 Andre forpliktelser 900 31 325 Sum maksimal eksponering for kredittrisiko utenfor balansen 4 506 118 2 534 Totalt 20 545 3 069 15 246 1) Øvrig sikkerhet inkluderer blant annet vurdert markedsverdi av løsøre, kausjon, skip samt kontanter i tillegg til andre kredittforbedringer som nettingavtaler og mottatte garantier. Det er ikke innregnet tapsavsetning for finansielle eiendeler på 4,8 milliarder kroner i gruppe 3 på grunn av sikkerhetsstillelsen. Tabellen ovenfor inkluderer balanseposter og poster utenfor balansen med kredittrisiko, og vurdert verdi av tilhørende sikkerheter. Der markeds- verdier er tilgjengelig er disse benyttet. I hovedsak er det foretatt estimering av markedsverdier basert på ulike teknikker avhengig av sikkerhets- type. Innenfor eiendom er det benyttet modeller som estimerer verdien av sikkerhetene basert på markedsparametere for tilsvarende eiendom- mer. Tilsvarende teknikker er benyttet på øvrige ikke-finansielle sikkerheter. Markedsverdien av sikkerheter inkludert i tabellen er begrenset til maksimal kreditteksponering på det enkelte utlån eller engasjement for å gi uttrykk for effektiv tilgjengelig sikkerhetsverdi. Nedenfor er det gitt kommentarer til de vesentligste postene per 31. desember 2021:  Fordringer på sentralbanker: Fordringer på Norges Bank utgjør 155 millioner kroner. Forretninger med sentralbanker utenfor Norge er kort- siktige og gjøres hovedsakelig med OECD-land.  Utlån til kunder: Se omtale under avsnittet "Retningslinjer for kredittvirksomhet" i note M4 Styring av kredittrisiko.  Sertifikater og obligasjoner: Konsernets investeringer i sertifikater og obligasjoner gjøres innenfor rammer for markedsrisiko godkjent av styret.  Finansielle derivater: Øvrige sikkerheter representerer adgangen til netting mot annet mellomværende med kundene og mottatt kontant- sikkerhet.  Garantier: Se omtale under avsnittet "Retningslinjer for kredittvirksomhet" i note M4 Styring av kredittrisiko.  Udisponerte kredittrammer og tilbud: Tilbud om lån, kreditter eller kredittrammer inngår med 159 740 millioner kroner i maksimal kreditt- eksponering. For slik eksponering er det ikke etablert formelle sikkerheter, og vurdert verdi av disse inngår ikke i tabellen. Etablering av sikkerheter gjøres i sammenheng med kundens eventuelle aksept av tilbudet. Vurderingen av verdi av eventuelle sikkerheter i forbindelse med tilbud følger prosedyre og kriterier omtalt under avsnittet ”Retningslinjer for kredittvirksomhet" i note M4 Styring av kredittrisiko. DNB-konsernet – Årsrapport 2021250 250 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note M6 Kreditteksponering og sikkerheter (forts.) Kreditteksponering og sikkerheter per 31. desember 2020 DNB Bank ASA Maksimal eksponering Sikkerhet i Sikkerhet i Øvrig Beløp i millioner kroner for kredittrisiko eiendom verdipapirer sikkerhet 1) Fordringer på sentralbanker 281 266 10 880 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 360 174 63 395 2 Utlån til kunder 883 722 362 787 81 733 216 709 Sertifikater og obligasjoner 327 983 Finansielle derivater 198 009 494 125 662 Andre eiendeler 12 851 Sum maksimal eksponering for kredittrisiko i balansen 2 064 005 362 787 156 503 342 373 Garantier 11 074 52 5 842 Udisponerte kredittrammer og tilbud 577 849 49 463 65 823 Andre forpliktelser 76 736 3 931 10 575 Sum maksimal eksponering for kredittrisiko utenfor balansen 665 659 53 447 82 239 Totalt 2 729 664 416 234 156 503 424 612 Herav gjenstand for forventet kredittap: Fordringer på sentralbanker 281 266 10 880 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 360 174 63 395 2 Utlån til kunder 876 692 356 994 81 733 216 660 Sertifikater og obligasjoner 78 820 Sum maksimal eksponering for kredittrisiko i balansen 1 596 952 356 994 156 009 216 661 Garantier 11 074 52 5 842 Udisponerte kredittrammer og tilbud 577 849 49 463 65 823 Andre forpliktelser 76 736 3 931 10 575 Sum maksimal eksponering for kredittrisiko utenfor balansen 665 659 53 447 82 239 Totalt 2 262 611 410 442 156 009 298 901 Herav gruppe 3: Utlån til kunder 16 039 2 952 12 711 Sum maksimal eksponering for kredittrisiko i balansen 16 039 2 952 12 711 Garantier 1 581 1 581 Udisponerte kredittrammer og tilbud 2 026 87 629 Andre forpliktelser 900 31 325 Sum maksimal eksponering for kredittrisiko utenfor balansen 4 506 118 2 534 Totalt 20 545 3 069 15 246 1) Øvrig sikkerhet inkluderer blant annet vurdert markedsverdi av løsøre, kausjon, skip samt kontanter i tillegg til andre kredittforbedringer som nettingavtaler og mottatte garantier. Det er ikke innregnet tapsavsetning for finansielle eiendeler på 4,8 milliarder kroner i gruppe 3 på grunn av sikkerhetsstillelsen. Tabellen ovenfor inkluderer balanseposter og poster utenfor balansen med kredittrisiko, og vurdert verdi av tilhørende sikkerheter. Der markeds- verdier er tilgjengelig er disse benyttet. I hovedsak er det foretatt estimering av markedsverdier basert på ulike teknikker avhengig av sikkerhets- type. Innenfor eiendom er det benyttet modeller som estimerer verdien av sikkerhetene basert på markedsparametere for tilsvarende eiendom- mer. Tilsvarende teknikker er benyttet på øvrige ikke-finansielle sikkerheter. Markedsverdien av sikkerheter inkludert i tabellen er begrenset til maksimal kreditteksponering på det enkelte utlån eller engasjement for å gi uttrykk for effektiv tilgjengelig sikkerhetsverdi. Nedenfor er det gitt kommentarer til de vesentligste postene per 31. desember 2021:  Fordringer på sentralbanker: Fordringer på Norges Bank utgjør 155 millioner kroner. Forretninger med sentralbanker utenfor Norge er kort- siktige og gjøres hovedsakelig med OECD-land.  Utlån til kunder: Se omtale under avsnittet "Retningslinjer for kredittvirksomhet" i note M4 Styring av kredittrisiko.  Sertifikater og obligasjoner: Konsernets investeringer i sertifikater og obligasjoner gjøres innenfor rammer for markedsrisiko godkjent av styret.  Finansielle derivater: Øvrige sikkerheter representerer adgangen til netting mot annet mellomværende med kundene og mottatt kontant- sikkerhet.  Garantier: Se omtale under avsnittet "Retningslinjer for kredittvirksomhet" i note M4 Styring av kredittrisiko.  Udisponerte kredittrammer og tilbud: Tilbud om lån, kreditter eller kredittrammer inngår med 159 740 millioner kroner i maksimal kreditt- eksponering. For slik eksponering er det ikke etablert formelle sikkerheter, og vurdert verdi av disse inngår ikke i tabellen. Etablering av sikkerheter gjøres i sammenheng med kundens eventuelle aksept av tilbudet. Vurderingen av verdi av eventuelle sikkerheter i forbindelse med tilbud følger prosedyre og kriterier omtalt under avsnittet ”Retningslinjer for kredittvirksomhet" i note M4 Styring av kredittrisiko. NOTE M7 Kreditteksponering per risikoklasse DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 / 251 Note M7 Kreditteksponering per risikoklasse Tabellen under viser utlån til kunder og finansielle garantier og utrukne rammer til kunder per risikoklasse. Fordelingen mellom risikoklasser er basert på IRB PD som vist i tabellen DNBs Risikoklassifisering i note M4. Se også avsnittet Sannsynlighet for mislighold (PD) i note M5 for beskrivelse av sammenhengen mellom IRB PD og IFRS PD. Beløpene er brutto bokført verdi og maksimal eksponering før nedskrivninger. Utlån per 31. desember 2021 DNB Bank ASA Lån til virkelig Beløp i millioner kroner Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 verdi Totalt Risikoklasse basert på sannsynlighet for mislighold 1 - 4 500 179 8 333 101 857 610 369 5 - 7 154 903 37 323 28 215 220 441 8 - 10 15 839 31 900 2 053 49 793 Kredittforringet (0) 26 294 670 26 964 Totalt 670 921 77 556 26 294 132 795 907 567 Utlån per 31. desember 2020 DNB Bank ASA Lån til virkelig Beløp i millioner kroner Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 verdi Totalt Risikoklasse basert på sannsynlighet for mislighold 1 - 4 482 080 25 871 94 623 602 575 5 - 7 139 159 43 485 28 468 211 111 8 - 10 18 084 34 821 2 633 55 538 Kredittforringet 26 189 456 26 645 Totalt 639 323 104 177 26 189 126 180 895 870 Finansielle garantier og utrukne rammer per 31. desember 2021 DNB Bank ASA Beløp i millioner kroner Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Totalt Risikoklasse basert på sannsynlighet for mislighold 1 - 4 425 602 3 997 429 599 5 - 7 73 780 7 675 81 455 8 - 10 8 407 8 327 16 734 Kredittforringet 5 233 5 233 Totalt 507 789 19 998 5 233 533 020 Finansielle garantier og utrukne rammer per 31. desember 2020 DNB Bank ASA Beløp i millioner kroner Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Totalt Risikoklasse basert på sannsynlighet for mislighold 1 - 4 379 977 8 285 388 262 5 - 7 83 588 8 235 91 823 8 - 10 7 704 13 132 20 836 Kredittforringet 5 107 5 107 Totalt 471 269 29 652 5 107 506 028 Redegjørelse og resultater Årsregnskap DNB Bank ASA 251 NOTE M8 Nedskrivninger på finansielle instrumenter 252 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note M8 Nedskrivninger på finansielle instrumenter DNB Bank ASA 2021 2020 Beløp i millioner kroner Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Totalt Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Totalt Opprettede og kjøpte (3) (3) Økt forventet kredittap (549) (1 240) (3 892) (5 681) (1 371) (2 677) (10 674) (14 723) Redusert forventet kredittap 602 1 713 3 651 5 965 859 2 394 5 093 8 346 Fraregning 138 212 62 412 4 0 76 80 Konstateringer (574) (575) (1) (1 888) (1 889) Inngått på tidligere konstaterte tap 141 141 104 104 Totale nedskrivninger 191 684 (612) 263 (512) (283) (7 289) (8 085) Kontraktsregulerte utestående beløp for finansielle eiendeler som ble nedskrevet i løpet av rapporteringsperioden, og som fremdeles er under- lagt håndhevingsaktiviteter var 39 millioner kroner per 31. desember 2021 (73 millioner kroner per 31. desember 2020). DNB-konsernet – Årsrapport 2021252 252 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note M8 Nedskrivninger på finansielle instrumenter DNB Bank ASA 2021 2020 Beløp i millioner kroner Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Totalt Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Totalt Opprettede og kjøpte (3) (3) Økt forventet kredittap (549) (1 240) (3 892) (5 681) (1 371) (2 677) (10 674) (14 723) Redusert forventet kredittap 602 1 713 3 651 5 965 859 2 394 5 093 8 346 Fraregning 138 212 62 412 4 0 76 80 Konstateringer (574) (575) (1) (1 888) (1 889) Inngått på tidligere konstaterte tap 141 141 104 104 Totale nedskrivninger 191 684 (612) 263 (512) (283) (7 289) (8 085) Kontraktsregulerte utestående beløp for finansielle eiendeler som ble nedskrevet i løpet av rapporteringsperioden, og som fremdeles er under- lagt håndhevingsaktiviteter var 39 millioner kroner per 31. desember 2021 (73 millioner kroner per 31. desember 2020). NOTE M9 Utvikling i brutto balanseført verdi og maksimal eksponering DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 / 253 Note M9 Utvikling i brutto balanseført verdi og maksimal eksponering Tabellen under avstemmer inngående mot utgående balanse for brutto balanseført verdi og maksimal eksponering for utlån til kunder til amortisert kost og finansielle garantier og utrukne rammer. Maksimal eksponering er brutto balanseført verdi av utlån til kunder pluss ikke balanseført eksponering, som hovedsakelig omfatter finansielle garantier, utrukne rammer og tilbud. Avstemmingspostene inkluderer følgende:  Overføringer mellom grupper som følge av vesentlig endring i kredittrisiko.  Endringer som skyldes fraregning av lån og finansielle garantier og utrukne rammer i løpet av perioden.  Endringer som skyldes opprettelse av nye finansielle instrumenter i løpet av perioden.  Valutakursendringer og andre endringer som påvirker brutto bokført verdi og maksimal eksponering. Utlån til amortisert kost DNB Bank ASA Beløp i millioner kroner Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Totalt Brutto balanseført verdi per 1. januar 2020 678 866 53 733 21 251 753 849 Overføring til gruppe 1 79 625 (78 833) (791) Overføring til gruppe 2 (164 007) 166 338 (2 331) Overføring til gruppe 3 (3 370) (13 748) 17 118 Opprettede og kjøpte 249 639 20 195 269 834 Fraregning (206 086) (43 900) (9 307) (259 293) Valutakursendringer 4 656 393 250 5 299 Annet Brutto balanseført verdi per 31. desember 2020 639 323 104 177 26 189 769 690 Overføring til gruppe 1 75 629 (74 650) (979) Overføring til gruppe 2 (72 795) 74 400 (1 605) Overføring til gruppe 3 (1 724) (6 396) 8 120 Opprettede og kjøpte 243 669 7 110 1 534 252 313 Fraregning (209 691) (26 632) (6 958) (243 281) Valutakursendringer (3 489) (454) (7) (3 950) Annet Brutto balanseført verdi per 31. desember 2021 1) 670 921 77 556 26 294 774 772 1) 1. januar 2021 innførte DNB en ny definisjon av mislighold. Ifølge den nye definisjonen var brutto balanseført verdi for kunder i gruppe 3 i karens etter mislighold, 1 313 millioner kroner per 31. desember 2021. Finansielle garantier og utrukne rammer DNB Bank ASA Beløp i millioner kroner Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Totalt Maksimal eksponering per 1. januar 2020 442 766 13 537 3 245 459 547 Overføring til gruppe 1 30 733 (30 504) (228) Overføring til gruppe 2 (61 869) 62 567 (697) Overføring til gruppe 3 (1 190) (4 241) 5 430 Opprettede og kjøpte 394 001 1 772 395 773 Fraregning (334 471) (13 534) (2 665) (350 670) Valutakursendringer 1 299 56 22 1 377 Maksimal eksponering per 31. desember 2020 471 269 29 652 5 107 506 028 Overføring til gruppe 1 19 721 (19 514) (207) Overføring til gruppe 2 (18 636) 18 726 (90) Overføring til gruppe 3 (388) (454) 841 Opprettede og kjøpte 430 317 2 558 117 432 991 Fraregning (393 747) (10 907) (531) (405 185) Valutakursendringer (747) (63) (5) (815) Maksimal eksponering per 31. desember 2021 1) 507 789 19 998 5 233 533 020 1) 1. januar 2021 innførte DNB en ny definisjon av mislighold. Ifølge den nye definisjonen var maksimal eksponering for kunder i gruppe 3 i karens etter mislighold, 165 millioner kroner per 31. desember 2021. Redegjørelse og resultater Årsregnskap DNB Bank ASA 253 NOTE M10 Utvikling i akkumulerte nedskrivninger av finansielle instrumenter 254 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note M10 Utvikling i akkumulerte nedskrivninger av finansielle instrumenter Tabellen under avstemmer inngående mot utgående balanse for akkumulerte nedskrivninger på utlån til kunder til amortisert kost og finansielle garantier og utrukne rammer. Avstemmingspostene inkluderer følgende:  Overføringer mellom grupper som følge av vesentlig endring i kredittrisiko. Overføringen antas å skje før den etterfølgende nye målingen av avsetningen.  Endringer som skyldes overføring mellom 12-måneders forventet kredittap i gruppe 1 og forventet kredittap i levetiden i gruppene 2 og 3.  Endringer i avsetning som skyldes opprettelse av nye finansielle instrumenter i løpet av perioden.  Økninger og nedganger i forventet kredittap som følge av endringer i parametre og forutsetninger, inkludert makroframskrivninger, i tillegg til effekten av delvis tilbakebetaling på eksisterende fasiliteter og tilbakeføring av tidsverdien av diskonterte verdier grunnet tidsforløp.  Endringer i avsetning som skyldes fraregning av finansielle garantier og utrukne rammer i løpet av perioden.  Konstateringer, valutakursendringer og andre endringer som påvirker det forventede kredittapet. Utlån til amortisert kost DNB Bank ASA Beløp i millioner kroner Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Totalt Akkumulerte nedskrivninger per 1. januar 2020 (168) (777) (8 252) (9 197) Overføring til gruppe 1 (479) 458 21 Overføring til gruppe 2 151 (311) 160 Overføring til gruppe 3 1 411 (412) Opprettede og kjøpte (257) (217) (474) Økt forventet kredittap (721) (1 865) (10 051) (12 637) Redusert (reversert) forventet kredittap 872 999 4 330 6 201 Konstatering 3 660 3 660 Fraregning 49 318 76 443 Valutakursendringer (3) (4) (37) (44) Akkumulerte nedskrivninger per 31. desember 2020 (555) (987) (10 506) (12 048) Overføring til gruppe 1 (324) 320 4 Overføring til gruppe 2 134 (147) 13 Overføring til gruppe 3 2 74 (76) Opprettede og kjøpte (207) (73) (280) Økt forventet kredittap (294) (781) (3 495) (4 570) Redusert (reversert) forventet kredittap 666 688 3 169 4 522 Konstatering 2 852 2 852 Fraregning 143 410 62 615 Valutakursendringer 2 4 (2) 4 Akkumulerte nedskrivninger per 31. desember 2021 1) (433) (494) (7 979) (8 905) 1) 1. januar 2021 innførte DNB en ny definisjon av mislighold. Ifølge den nye definisjonen for kunder i gruppe 3 i karens etter mislighold, var effekten på forventet kredittap ikke signifikant per 31. desember 2021. DNB-konsernet – Årsrapport 2021254 254 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note M10 Utvikling i akkumulerte nedskrivninger av finansielle instrumenter Tabellen under avstemmer inngående mot utgående balanse for akkumulerte nedskrivninger på utlån til kunder til amortisert kost og finansielle garantier og utrukne rammer. Avstemmingspostene inkluderer følgende:  Overføringer mellom grupper som følge av vesentlig endring i kredittrisiko. Overføringen antas å skje før den etterfølgende nye målingen av avsetningen.  Endringer som skyldes overføring mellom 12-måneders forventet kredittap i gruppe 1 og forventet kredittap i levetiden i gruppene 2 og 3.  Endringer i avsetning som skyldes opprettelse av nye finansielle instrumenter i løpet av perioden.  Økninger og nedganger i forventet kredittap som følge av endringer i parametre og forutsetninger, inkludert makroframskrivninger, i tillegg til effekten av delvis tilbakebetaling på eksisterende fasiliteter og tilbakeføring av tidsverdien av diskonterte verdier grunnet tidsforløp.  Endringer i avsetning som skyldes fraregning av finansielle garantier og utrukne rammer i løpet av perioden.  Konstateringer, valutakursendringer og andre endringer som påvirker det forventede kredittapet. Utlån til amortisert kost DNB Bank ASA Beløp i millioner kroner Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Totalt Akkumulerte nedskrivninger per 1. januar 2020 (168) (777) (8 252) (9 197) Overføring til gruppe 1 (479) 458 21 Overføring til gruppe 2 151 (311) 160 Overføring til gruppe 3 1 411 (412) Opprettede og kjøpte (257) (217) (474) Økt forventet kredittap (721) (1 865) (10 051) (12 637) Redusert (reversert) forventet kredittap 872 999 4 330 6 201 Konstatering 3 660 3 660 Fraregning 49 318 76 443 Valutakursendringer (3) (4) (37) (44) Akkumulerte nedskrivninger per 31. desember 2020 (555) (987) (10 506) (12 048) Overføring til gruppe 1 (324) 320 4 Overføring til gruppe 2 134 (147) 13 Overføring til gruppe 3 2 74 (76) Opprettede og kjøpte (207) (73) (280) Økt forventet kredittap (294) (781) (3 495) (4 570) Redusert (reversert) forventet kredittap 666 688 3 169 4 522 Konstatering 2 852 2 852 Fraregning 143 410 62 615 Valutakursendringer 2 4 (2) 4 Akkumulerte nedskrivninger per 31. desember 2021 1) (433) (494) (7 979) (8 905) 1) 1. januar 2021 innførte DNB en ny definisjon av mislighold. Ifølge den nye definisjonen for kunder i gruppe 3 i karens etter mislighold, var effekten på forventet kredittap ikke signifikant per 31. desember 2021. NOTE M10 Utvikling i akkumulerte nedskrivninger av finansielle instrumenter (forts.) DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 / 255 Note M10 Utvikling i akkumulerte nedskrivninger av finansielle instrumenter (forts.) Finansielle garantier og utrukne rammer DNB Bank ASA Beløp i millioner kroner Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Totalt Akkumulerte nedskrivninger per 1. januar 2020 (111) (358) (546) (1 016) Overføring til gruppe 1 (194) 191 4 Overføring til gruppe 2 74 (85) 11 Overføring til gruppe 3 1 176 (177) Opprettede og kjøpte (295) (82) (377) Økt forventet kredittap (326) (894) (1 260) (2 480) Redusert (reversert) forventet kredittap 619 424 1 368 2 411 Fraregning 3 190 193 Valutakursendringer (1) (1) Annet Akkumulerte nedskrivninger per 31. desember 2020 (231) (438) (601) (1 270) Overføring til gruppe 1 (91) 90 Overføring til gruppe 2 39 (41) 2 Overføring til gruppe 3 17 (17) Opprettede og kjøpte (156) (20) (176) Økt forventet kredittap (70) (231) (441) (742) Redusert (reversert) forventet kredittap 331 245 387 963 Fraregning 10 127 136 Valutakursendringer 1 1 Annet Akkumulerte nedskrivninger per 31. desember 2021 1) (169) (250) (669) (1 087) 1) 1. januar 2021 innførte DNB en ny definisjon av mislighold. Ifølge den nye definisjonen for kunder i gruppe 3 i karens etter mislighold, var effekten på forventet kredittap ikke signifikant per 31. desember 2021. Redegjørelse og resultater Årsregnskap DNB Bank ASA 255 NOTE M11 Utlån og finansielle garantier og utrukne rammer til kunder etter næringssegment 256 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note M11 Utlån og finansielle garantier og utrukne rammer til kunder etter næringssegment Utlån til kunder per 31. desember 2021 DNB Bank ASA Akkumulerte nedskrivninger Brutto balanseført Lån til Beløp i millioner kroner verdi Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 virkelig verdi Totalt Bank, forsikring og porteføljeforvaltning 65 722 (9) (12) (100) 30 65 633 Næringseiendom 195 156 (93) (41) (239) 111 194 894 Shipping 19 237 (23) (29) (167) 19 018 Olje, gass og offshore 36 195 (44) (83) (4 525) 31 542 Kraft og fornybar energi 29 931 (13) (1) (505) 29 412 Helsetjenester 1 149 (0) (0) 1 149 Offentlig sektor 7 319 (0) (0) (0) 2 7 321 Fiske, fiskeoppdrett og jordbruk 50 968 (31) (37) (107) 238 51 030 Varehandel 33 069 (23) (17) (202) 5 32 833 Industri 31 738 (17) (17) (91) 31 613 Teknologi, media og telekom 10 010 (3) (4) (24) 11 9 989 Tjenesteyting 69 037 (47) (45) (642) 16 68 318 Boligeiendom 82 460 (33) (13) (145) 2 019 84 289 Privatpersoner 81 359 (53) (96) (230) 130 270 211 251 Øvrige næringer 61 419 (43) (98) (1 002) 17 60 293 Totalt 1) 774 772 (433) (494) (7 979) 132 718 898 584 1) Herav 54 779 millioner kroner i repo handelsvolumer. Utlån til kunder per 31. desember 2020 DNB Bank ASA Akkumulerte nedskrivninger Brutto balanseført Lån til Beløp i millioner kroner verdi Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 virkelig verdi Totalt Bank, forsikring og porteføljeforvaltning 85 219 (16) (34) (353) 3 84 819 Næringseiendom 184 694 (102) (54) (363) 161 184 337 Shipping 23 693 (25) (163) (236) 23 269 Olje, gass og offshore 40 263 (81) (153) (6 559) 33 471 Kraft og fornybar energi 24 085 (11) (2) (244) 23 828 Helsetjenester 727 (0) (0) 727 Offentlig sektor 8 173 (0) (0) (0) 8 175 Fiske, fiskeoppdrett og jordbruk 47 238 (48) (68) (145) 253 47 231 Varehandel 31 257 (20) (53) (322) 20 30 881 Industri 31 511 (20) (68) (131) 31 292 Teknologi, media og telekom 13 097 (7) (8) (15) 13 068 Tjenesteyting 70 657 (39) (109) (612) 35 69 931 Boligeiendom 81 006 (31) (21) (143) 2 095 82 906 Privatpersoner 73 582 (116) (119) (391) 123 481 196 437 Øvrige næringer 54 487 (38) (135) (993) 28 53 348 Totalt 1) 769 690 (555) (987) (10 506) 126 078 883 720 1) Herav 54 166 millioner kroner i repo handelsvolumer. DNB-konsernet – Årsrapport 2021256 256 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note M11 Utlån og finansielle garantier og utrukne rammer til kunder etter næringssegment Utlån til kunder per 31. desember 2021 DNB Bank ASA Akkumulerte nedskrivninger Brutto balanseført Lån til Beløp i millioner kroner verdi Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 virkelig verdi Totalt Bank, forsikring og porteføljeforvaltning 65 722 (9) (12) (100) 30 65 633 Næringseiendom 195 156 (93) (41) (239) 111 194 894 Shipping 19 237 (23) (29) (167) 19 018 Olje, gass og offshore 36 195 (44) (83) (4 525) 31 542 Kraft og fornybar energi 29 931 (13) (1) (505) 29 412 Helsetjenester 1 149 (0) (0) 1 149 Offentlig sektor 7 319 (0) (0) (0) 2 7 321 Fiske, fiskeoppdrett og jordbruk 50 968 (31) (37) (107) 238 51 030 Varehandel 33 069 (23) (17) (202) 5 32 833 Industri 31 738 (17) (17) (91) 31 613 Teknologi, media og telekom 10 010 (3) (4) (24) 11 9 989 Tjenesteyting 69 037 (47) (45) (642) 16 68 318 Boligeiendom 82 460 (33) (13) (145) 2 019 84 289 Privatpersoner 81 359 (53) (96) (230) 130 270 211 251 Øvrige næringer 61 419 (43) (98) (1 002) 17 60 293 Totalt 1) 774 772 (433) (494) (7 979) 132 718 898 584 1) Herav 54 779 millioner kroner i repo handelsvolumer. Utlån til kunder per 31. desember 2020 DNB Bank ASA Akkumulerte nedskrivninger Brutto balanseført Lån til Beløp i millioner kroner verdi Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 virkelig verdi Totalt Bank, forsikring og porteføljeforvaltning 85 219 (16) (34) (353) 3 84 819 Næringseiendom 184 694 (102) (54) (363) 161 184 337 Shipping 23 693 (25) (163) (236) 23 269 Olje, gass og offshore 40 263 (81) (153) (6 559) 33 471 Kraft og fornybar energi 24 085 (11) (2) (244) 23 828 Helsetjenester 727 (0) (0) 727 Offentlig sektor 8 173 (0) (0) (0) 8 175 Fiske, fiskeoppdrett og jordbruk 47 238 (48) (68) (145) 253 47 231 Varehandel 31 257 (20) (53) (322) 20 30 881 Industri 31 511 (20) (68) (131) 31 292 Teknologi, media og telekom 13 097 (7) (8) (15) 13 068 Tjenesteyting 70 657 (39) (109) (612) 35 69 931 Boligeiendom 81 006 (31) (21) (143) 2 095 82 906 Privatpersoner 73 582 (116) (119) (391) 123 481 196 437 Øvrige næringer 54 487 (38) (135) (993) 28 53 348 Totalt 1) 769 690 (555) (987) (10 506) 126 078 883 720 1) Herav 54 166 millioner kroner i repo handelsvolumer. NOTE M11 Utlån og finansielle garantier og utrukne rammer til kunder etter næringssegment (forts.) DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 / 257 Note M11 Utlån og finansielle garantier og utrukne rammer til kunder etter næringssegment (forts.) Finansielle garantier og utrukne rammer per 31. desember 2021 DNB Bank ASA Akkumulerte nedskrivninger Maksimal Beløp i millioner kroner eksponering Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Totalt Bank, forsikring og porteføljeforvaltning 23 894 (6) (1) (0) 23 887 Næringseiendom 37 108 (16) (3) (1) 37 087 Shipping 7 553 (5) (3) 7 545 Olje, gass og offshore 41 915 (27) (77) (435) 41 376 Kraft og fornybar energi 41 571 (12) (1) 41 558 Helsetjenester 7 383 (1) (0) 7 382 Offentlig sektor 6 590 (0) (0) 6 590 Fiske, fiskeoppdrett og jordbruk 22 130 (11) (7) (12) 22 100 Varehandel 31 268 (14) (5) (5) 31 243 Industri 40 095 (14) (14) (1) 40 066 Teknologi, media og telekom 10 047 (5) (1) (0) 10 041 Tjenesteyting 25 749 (18) (44) (6) 25 681 Boligeiendom 37 335 (14) (2) (6) 37 313 Privatpersoner 173 136 (12) (15) (0) 173 109 Øvrige næringer 27 248 (14) (76) (202) 26 956 Totalt 533 020 (169) (250) (669) 531 933 Finansielle garantier og utrukne rammer per 31. desember 2020 DNB Bank ASA Akkumulerte nedskrivninger Maksimal Beløp i millioner kroner eksponering Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Totalt Bank, forsikring og porteføljeforvaltning 21 820 (8) (3) (0) 21 809 Næringseiendom 25 901 (17) (2) (3) 25 880 Shipping 6 848 (12) (11) (7) 6 819 Olje, gass og offshore 29 008 (62) (191) (294) 28 460 Kraft og fornybar energi 37 967 (15) (0) 37 951 Helsetjenester 2 162 (0) (0) 2 161 Offentlig sektor 5 848 (0) (0) 5 848 Fiske, fiskeoppdrett og jordbruk 16 215 (12) (6) (9) 16 188 Varehandel 29 576 (12) (37) (14) 29 513 Industri 38 036 (18) (53) (3) 37 962 Teknologi, media og telekom 11 623 (5) (1) (0) 11 617 Tjenesteyting 25 681 (14) (53) (22) 25 592 Boligeiendom 38 030 (17) (2) (5) 38 007 Privatpersoner 186 270 (20) (10) 0 186 240 Øvrige næringer 31 043 (18) (68) (245) 30 711 Totalt 506 028 (231) (438) (601) 504 758 Redegjørelse og resultater Årsregnskap DNB Bank ASA 257 NOTE M12 Markedsrisiko 258 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note M12 Markedsrisiko Se note K13. Note M13 Rentefølsomhet Se note K14. Note M14 Valutaposisjoner Tabellen angir netto valutaeksponering per 31. desember medregnet finansielle derivater i henhold til definisjon gitt av Norges Bank. Valutarisiko vedrørende investeringer i konsernselskaper inngår i valutaposisjonen med balanseført beløp. DNB Bank ASA Netto valutaeksponering Beløp i millioner kroner 31.12.21 31.12.20 USD 290 163 EUR 1 883 1 171 GBP (76) (932) SEK (93) (173) DKK 261 468 CHF 3 4 JPY (2) (30) Øvrige 5 132 Sum utenlandsk valuta 2 271 803 NOTE M13 Rentefølsomhet 258 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note M12 Markedsrisiko Se note K13. Note M13 Rentefølsomhet Se note K14. Note M14 Valutaposisjoner Tabellen angir netto valutaeksponering per 31. desember medregnet finansielle derivater i henhold til definisjon gitt av Norges Bank. Valutarisiko vedrørende investeringer i konsernselskaper inngår i valutaposisjonen med balanseført beløp. DNB Bank ASA Netto valutaeksponering Beløp i millioner kroner 31.12.21 31.12.20 USD 290 163 EUR 1 883 1 171 GBP (76) (932) SEK (93) (173) DKK 261 468 CHF 3 4 JPY (2) (30) Øvrige 5 132 Sum utenlandsk valuta 2 271 803 NOTE M14 Valutaposisjoner 258 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note M12 Markedsrisiko Se note K13. Note M13 Rentefølsomhet Se note K14. Note M14 Valutaposisjoner Tabellen angir netto valutaeksponering per 31. desember medregnet finansielle derivater i henhold til definisjon gitt av Norges Bank. Valutarisiko vedrørende investeringer i konsernselskaper inngår i valutaposisjonen med balanseført beløp. DNB Bank ASA Netto valutaeksponering Beløp i millioner kroner 31.12.21 31.12.20 USD 290 163 EUR 1 883 1 171 GBP (76) (932) SEK (93) (173) DKK 261 468 CHF 3 4 JPY (2) (30) Øvrige 5 132 Sum utenlandsk valuta 2 271 803 DNB-konsernet – Årsrapport 2021258 258 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note M12 Markedsrisiko Se note K13. Note M13 Rentefølsomhet Se note K14. Note M14 Valutaposisjoner Tabellen angir netto valutaeksponering per 31. desember medregnet finansielle derivater i henhold til definisjon gitt av Norges Bank. Valutarisiko vedrørende investeringer i konsernselskaper inngår i valutaposisjonen med balanseført beløp. DNB Bank ASA Netto valutaeksponering Beløp i millioner kroner 31.12.21 31.12.20 USD 290 163 EUR 1 883 1 171 GBP (76) (932) SEK (93) (173) DKK 261 468 CHF 3 4 JPY (2) (30) Øvrige 5 132 Sum utenlandsk valuta 2 271 803 258 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note M12 Markedsrisiko Se note K13. Note M13 Rentefølsomhet Se note K14. Note M14 Valutaposisjoner Tabellen angir netto valutaeksponering per 31. desember medregnet finansielle derivater i henhold til definisjon gitt av Norges Bank. Valutarisiko vedrørende investeringer i konsernselskaper inngår i valutaposisjonen med balanseført beløp. DNB Bank ASA Netto valutaeksponering Beløp i millioner kroner 31.12.21 31.12.20 USD 290 163 EUR 1 883 1 171 GBP (76) (932) SEK (93) (173) DKK 261 468 CHF 3 4 JPY (2) (30) Øvrige 5 132 Sum utenlandsk valuta 2 271 803 258 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note M12 Markedsrisiko Se note K13. Note M13 Rentefølsomhet Se note K14. Note M14 Valutaposisjoner Tabellen angir netto valutaeksponering per 31. desember medregnet finansielle derivater i henhold til definisjon gitt av Norges Bank. Valutarisiko vedrørende investeringer i konsernselskaper inngår i valutaposisjonen med balanseført beløp. DNB Bank ASA Netto valutaeksponering Beløp i millioner kroner 31.12.21 31.12.20 USD 290 163 EUR 1 883 1 171 GBP (76) (932) SEK (93) (173) DKK 261 468 CHF 3 4 JPY (2) (30) Øvrige 5 132 Sum utenlandsk valuta 2 271 803 NOTE M15 Finansielle derivater og sikringsbokføring DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 / 259 Note M15 Finansielle derivater og sikringsbokføring Mesteparten av derivattransaksjonene i DNB relaterer seg til kundehandel, hvilket innebærer at DNB tilrettelegger for at kunder kan overføre, modifisere, ta eller redusere nåværende eller forventet risiko. Derivater brukes også til å sikre valuta- og renterisiko som oppstår i forbindelse med finansiering og långivning. I tillegg bedriver Markets egenhandel med derivater og opptrer også som “market maker“. En “market maker“ er forpliktet til å stille både salgs- og kjøpspriser med en maksimal forskjell mellom salgs- og kjøpskursen samt minimum volum. En “market maker“ handler alltid for egen regning. DNB benytter et spekter av finansielle derivater både til trading og sikring. OTC-derivater (“Over the counter“) er kontrakter som aktørene inngår seg imellom utenfor børs, der vilkårene forhandles direkte med motpartene. OTC-derivater handles som regel under standardiserte ISDA- hovedavtaler (International Swaps and Derivatives Association) mellom DNB og motpartene. Børsomsatte derivater er derivatkontrakter med standardiserte vilkår for beløp og oppgjørsdatoer, som kjøpes og selges på regulerte børser. DNB Bank ASA 31. desember 2021 31. desember 2020 Nominelle Positiv Negativ Nominelle Positiv Negativ verdier markeds- markeds- verdier markeds- markeds- Beløp i millioner kroner totalt verdi verdi totalt verdi verdi Derivater trading Renterelaterte kontrakter FRA-kontrakter 821 055 1 166 915 1 208 295 1 002 851 Swapper 3 756 868 49 020 50 415 3 756 429 78 902 82 956 OTC-opsjoner 45 350 509 528 105 181 451 412 Sum renterelaterte kontrakter 4 623 273 50 695 51 857 5 069 904 80 355 84 219 Valutarelaterte kontrakter Terminer 61 358 5 099 5 214 98 784 10 936 11 607 Swapper 1 752 647 40 440 20 308 1 946 533 35 379 55 341 OTC-opsjoner 28 164 1 333 1 077 18 328 1 410 1 100 Sum valutarelaterte kontrakter 1 842 169 46 873 26 599 2 063 645 47 726 68 048 Egenkapitalrelaterte kontrakter Terminer 2 978 1 506 1 133 2 490 1 405 1 216 Annet 3 773 394 459 2 430 343 327 Sum OTC-derivater 6 750 1 900 1 591 4 920 1 748 1 543 Futures 2 078 0 0 2 444 0 0 Annet 3 919 31 22 3 427 23 59 Sum børsomsatte kontrakter 5 997 31 23 5 871 23 59 Sum egenkapitalrelaterte kontrakter 12 747 1 931 1 614 10 791 1 771 1 602 Varerelaterte kontrakter Swapper og opsjoner 81 654 24 831 24 379 81 234 5 051 4 619 Sum varerelaterte kontrakter 81 654 24 831 24 379 81 234 5 051 4 619 Sum finansielle derivater trading 6 559 843 124 330 104 450 7 225 574 134 902 158 487 Derivater sikringsbokføring Virkelig verdi-sikring av renterisiko Renteswapper 242 580 4 113 2 754 230 129 6 143 3 195 Sum finansielle derivater sikringsbokføring 242 580 4 113 2 754 230 129 6 143 3 195 Sikkerhetsstillelser avgitt/mottatt for finansielle derivater Sum sikkerhetsstillelser avgitt/mottatt 28 642 29 107 56 964 50 822 Sum finansielle derivater 6 802 422 157 085 136 311 7 455 703 198 009 212 505 Risiko knyttet til finansielle derivater Derivater handles i porteføljer der balanseprodukter også handles. Markedsrisikoen på derivatene blir håndtert, overvåket og kontrollert som en integrert del av disse porteføljenes markedsrisiko. Se note K13 Markedsrisiko. Derivater handles med mange ulike motparter, og de fleste av disse gjør også andre typer forretninger med DNB. Kredittrisikoen som oppstår i forbindelse med handel i derivater inngår i den totale kreditt- risikoen i DNB-konsernet. For mange motparter er det inngått nettingavtaler eller bilaterale avtaler om sikkerhetsstillelse, og på den måten redu- seres kredittrisikoen. Myndighetenes kapitalkrav tar hensyn til slike avtaler ved at kapitalkravet reduseres. Se note K5 Styring av kredittrisiko for omtale av motpartsrisiko. DNB benytter basisswapper og rente- og valutaswapper til å konvertere innlån i valuta til ønsket valuta. Et typisk eksempel er at banken tar opp et lån i euro som byttes til dollar gjennom en basisswap. I dette tilfellet vil banken betale en dollarrente basert på en swapkurve og motta en eurorente som er redusert eller økt med en margin. Disse derivatene føres til virkelig verdi. Det kan være betydelige endringer i verdien på basisswappene fra dag til dag, på grunn av endringer i marginer. Denne risikoen er usikret og medfører urealiserte gevinster og tap. I 2021 var det en økning i verdien på 300 millioner kroner (positiv resultateffekt), sammenliknet med 211 millioner kroner i 2020. Redegjørelse og resultater Årsregnskap DNB Bank ASA 259 NOTE M15 Finansielle derivater og sikringsbokføring (forts.) 260 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note M15 Finansielle derivater og sikringsbokføring (forts.) Sikringsbokføring DNB benytter virkelig verdi-sikring av renterisiko på investeringer i sertifikater og obligasjoner i valuta med fast rente, utstedte obligasjoner og ansvarlige lån med fast rente i valuta og nettoinvesteringssikring på utenlandske datterselskaper for å minske eller eliminere en uoverens- stemmelse i måling eller innregning. Både derivater og ikke-derivative instrumenter øremerkes som sikringsinstrumenter i sikringsforholdene som kvalifiserer for sikringsbokføring. I virkelig verdi-sikring av renterisiko konverteres renterisikoeksponeringen på investeringer og gjeld fra fast til flytende rente. Kun renterisiko beregnet som virkelig verdi av endringer i interbank swap-renten er sikret. De sentrale vilkårene for sikringsinstrumentene og sikringsobjektene er satt slik at de samsvarer ved inngåelsen av sikringen og sikringsgraden er 1:1. Dermed var det ingen vesentlig sikringsineffektivitet for året. Virkelig verdi-sikring av renterisiko per 31. desember 2021 DNB Bank ASA Kumulativ virkelig Verdiendringer verdijustering av brukt til å beregne Beløp i millioner kroner Balansepost Bokført verdi sikringsobjektet sikringsineffektivitet Sikret eksponering Investering i obligasjoner Sertifikater og obligasjoner til virkelig verdi 72 975 (245) (1 740) Utstedte obligasjoner Verdipapirgjeld 119 635 1 183 2 165 Etterstilte seniorobligasjoner Etterstilte seniorobligasjoner 35 691 (799) 664 Ansvarlig lån Verdipapirgjeld 17 584 52 131 Sikringsinstrument Renteswapper Finansielle derivater (1 280) Virkelig verdi-sikring av renterisiko per 31. desember 2020 DNB Bank ASA Kumulativ virkelig Verdiendringer verdijustering av brukt til å beregne Beløp i millioner kroner Balansepost Bokført verdi sikringsobjektet sikringsineffektivitet Sikret eksponering Investering i obligasjoner Sertifikater og obligasjoner til virkelig verdi 70 936 1 709 1 959 Utstedte obligasjoner Verdipapirgjeld 141 410 3 302 882 Etterstilte seniorobligasjoner Etterstilte seniorobligasjoner 8 523 (24) 27 Ansvarlig lån Verdipapirgjeld 19 426 163 161 Sikringsinstrument Renteswapper Finansielle derivater (2 981) Det akkumulerte beløpet for justeringer av virkelig verdi-sikring i balanseoppstillingen for sikringsobjekter som ikke lenger justeres for sikrings- gevinster og -tap var 29 millioner kroner per 31. desember 2021. Restløpetid for renteswapper brukt som sikringsinstrumenter per 31. desember 2021 DNB Bank ASA Løpetid Inntil Fra 1 mnd. Fra 3 mnd. Fra 1 år Beløp i millioner kroner 1 mnd. inntil 3 mnd. inntil 1 år inntil 5 år Over 5 år Virkelig verdi-sikring av renterisiko, nominelle verdier Investeringer i obligasjoner 1 085 8 383 54 868 7 982 Sikring av utstedte obligasjoner 11 087 2 447 20 235 99 592 19 863 Sikring av ansvarlig lån 1 855 6 493 8 201 487 Restløpetid for renteswapper brukt som sikringsinstrumenter per 31. desember 2020 DNB Bank ASA Løpetid Inntil Fra 1 mnd. Fra 3 mnd. Fra 1 år 0 Beløp i millioner kroner 1 mnd. inntil 3 mnd. inntil 1 år inntil 5 år Over 5 år Virkelig verdi-sikring av renterisiko, nominelle verdier Investeringer i obligasjoner 254 314 62 329 5 746 Sikring av utstedte obligasjoner 105 21 138 10 858 107 466 4 474 Sikring av ansvarlig lån 17 446 DNB-konsernet – Årsrapport 2021260 260 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note M15 Finansielle derivater og sikringsbokføring (forts.) Sikringsbokføring DNB benytter virkelig verdi-sikring av renterisiko på investeringer i sertifikater og obligasjoner i valuta med fast rente, utstedte obligasjoner og ansvarlige lån med fast rente i valuta og nettoinvesteringssikring på utenlandske datterselskaper for å minske eller eliminere en uoverens- stemmelse i måling eller innregning. Både derivater og ikke-derivative instrumenter øremerkes som sikringsinstrumenter i sikringsforholdene som kvalifiserer for sikringsbokføring. I virkelig verdi-sikring av renterisiko konverteres renterisikoeksponeringen på investeringer og gjeld fra fast til flytende rente. Kun renterisiko beregnet som virkelig verdi av endringer i interbank swap-renten er sikret. De sentrale vilkårene for sikringsinstrumentene og sikringsobjektene er satt slik at de samsvarer ved inngåelsen av sikringen og sikringsgraden er 1:1. Dermed var det ingen vesentlig sikringsineffektivitet for året. Virkelig verdi-sikring av renterisiko per 31. desember 2021 DNB Bank ASA Kumulativ virkelig Verdiendringer verdijustering av brukt til å beregne Beløp i millioner kroner Balansepost Bokført verdi sikringsobjektet sikringsineffektivitet Sikret eksponering Investering i obligasjoner Sertifikater og obligasjoner til virkelig verdi 72 975 (245) (1 740) Utstedte obligasjoner Verdipapirgjeld 119 635 1 183 2 165 Etterstilte seniorobligasjoner Etterstilte seniorobligasjoner 35 691 (799) 664 Ansvarlig lån Verdipapirgjeld 17 584 52 131 Sikringsinstrument Renteswapper Finansielle derivater (1 280) Virkelig verdi-sikring av renterisiko per 31. desember 2020 DNB Bank ASA Kumulativ virkelig Verdiendringer verdijustering av brukt til å beregne Beløp i millioner kroner Balansepost Bokført verdi sikringsobjektet sikringsineffektivitet Sikret eksponering Investering i obligasjoner Sertifikater og obligasjoner til virkelig verdi 70 936 1 709 1 959 Utstedte obligasjoner Verdipapirgjeld 141 410 3 302 882 Etterstilte seniorobligasjoner Etterstilte seniorobligasjoner 8 523 (24) 27 Ansvarlig lån Verdipapirgjeld 19 426 163 161 Sikringsinstrument Renteswapper Finansielle derivater (2 981) Det akkumulerte beløpet for justeringer av virkelig verdi-sikring i balanseoppstillingen for sikringsobjekter som ikke lenger justeres for sikrings- gevinster og -tap var 29 millioner kroner per 31. desember 2021. Restløpetid for renteswapper brukt som sikringsinstrumenter per 31. desember 2021 DNB Bank ASA Løpetid Inntil Fra 1 mnd. Fra 3 mnd. Fra 1 år Beløp i millioner kroner 1 mnd. inntil 3 mnd. inntil 1 år inntil 5 år Over 5 år Virkelig verdi-sikring av renterisiko, nominelle verdier Investeringer i obligasjoner 1 085 8 383 54 868 7 982 Sikring av utstedte obligasjoner 11 087 2 447 20 235 99 592 19 863 Sikring av ansvarlig lån 1 855 6 493 8 201 487 Restløpetid for renteswapper brukt som sikringsinstrumenter per 31. desember 2020 DNB Bank ASA Løpetid Inntil Fra 1 mnd. Fra 3 mnd. Fra 1 år 0 Beløp i millioner kroner 1 mnd. inntil 3 mnd. inntil 1 år inntil 5 år Over 5 år Virkelig verdi-sikring av renterisiko, nominelle verdier Investeringer i obligasjoner 254 314 62 329 5 746 Sikring av utstedte obligasjoner 105 21 138 10 858 107 466 4 474 Sikring av ansvarlig lån 17 446 NOTE M16 Likviditetsrisiko DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 / 261 Note M16 Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko er risikoen for at DNB-konsernet ikke vil være i stand til å oppfylle sine betalingsforpliktelser. Konsernet styrer sin likviditet samlet ved at DNB Bank ASA har ansvar for finansieringen av datterselskaper samt filialer og datterbanker i utlandet. Likviditetsrisiko blir styrt og målt ved hjelp av flere målemetoder. Styret har vedtatt interne rammer som legger begrensninger på kortsiktige netto likviditetsforfall innenfor ulike tidsperioder. Det foretas stress- testing på ulike løpetider med hensyn til bankspesifikk krise, systemkrise og en kombinasjon av disse, og det er etablert en beredskapsplan for håndtering av markedshendelser. I tillegg er det etablert rammer for strukturell likviditetsrisiko, noe som innebærer at utlån til kunder i hovedsak bør finansieres gjennom kundeinnskudd, ansvarlig kapital og langsiktige innlån. Ordinære senior obligasjonslån og obligasjoner med fortrinns- rett er hovedkildene til langsiktig finansiering. Tilgang til kortsiktig finansiering gjennom bankens innlånsprogrammer var veldig god gjennom hele året, og det var gjennomgående det ameri- kanske markedet som har gitt de beste rentenivåene. Et lavt rentenivå og god tilgang på likviditet som følge av myndighetenes stimulanser bidro til høy aktivitet i bankens USD sertifikatprogram, US Commercial Paper (USCP). Dette forventes å avta noe framover, ettersom den ameri- kanske sentralbanken, Federal Reserve, nærmer seg en reversering av sine kvantitative lettelser. I tredje kvartal kom første utstedelse under USCP med den nye referanserenten SOFR (Secured Overnight Financing Rate), og utstedelsene fortsatte i fjerde kvartal. Fra årsslutt avviklet banken utstedelser med flytende rente knyttet til LIBOR (London Inter-bank Offered Rate). Mot slutten av året var det noe økende interesse for de europeiske finansieringsprogrammene, først og fremst i GBP, men også gode volum i korte EURO-papirer. Markedene for lang finansiering var gode gjennom hele året. Prisene har holdt seg stabile, men med svak økning i kredittspreader i usikrede gjeldsklassene mot slutten av året. DNB får svært konkurransedyktige priser og avrundet året med utstedelser av seniorobligasjoner i GBP- markedet, samt ansvarlige lån i Norge og Sverige. I andre halvår oppdaterte banken sitt rammeverk for grønne obligasjoner. Etter det nye rammeverket kan DNB utstede obligasjoner som brukes til å finansiere lån til fornybar energi, ren transport og grønne boliger. Ved inngangen til året utstedte banken sin første grønne seniorobligasjon, som ble svært godt mottatt i markedet. Finansdepartementet og Finanstilsynet kom i tredje kvartal med avklaringer tilknyttet minstekravet til ansvarlig kapital og konvertibel gjeld (MREL, Minimum Requirement for own funds and Eligible Liabilities) og tak på subordinert gjeld. For DNB medførte dette taket rundt en halvering av det opprinnelige behovet for etterstilte seniorobligasjoner for å oppfylle MREL-kravet. I stedet vil ordinære seniorobligasjoner bli brukt til å oppfylle deler av det totale kravet. DNB har så langt utstedt ca. 38 milliarder kroner i etterstilte seniorobligasjoner. Behovet for lang finansiering kommende år er i all hovedsak knyttet til oppfyllelsen av dette kravet. Konsernets samlede langsiktige verdipapirgjeld hadde en nominell verdi på 186 milliarder kroner ved utgangen av desember 2021, sammen- liknet med 184 milliarder ett år tidligere. Det kortsiktige likviditetsrisikomålet, LCR (Liquidity Coverage Ratio), holdt seg stabilt på over 100 prosent gjennom året og utgjorde 141 prosent ved utgangen av desember 2021. Redegjørelse og resultater Årsregnskap DNB Bank ASA 261 NOTE M16 Likviditetsrisiko (forts.) 262 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note M16 Likviditetsrisiko (forts.) Restløpetid per 31. desember 2021 DNB Bank ASA Inntil Fra 1 mnd. Fra 3 mnd. Fra 1 år Uten Beløp i millioner kroner 1 mnd. inntil 3 mnd. inntil 1 år inntil 5 år Over 5 år forfall Totalt Eiendeler Kontanter og fordringer på sentralbanker 294 020 1 019 295 039 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 328 671 57 257 20 311 9 182 2 355 417 777 Utlån til kunder 226 841 92 151 103 908 270 010 206 754 899 664 Sertifikater og obligasjoner 43 111 56 035 33 367 151 710 29 465 313 688 Aksjer 135 325 135 325 Sum 892 643 205 444 158 605 430 902 238 574 135 325 2 061 493 Gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner 176 623 17 370 17 020 35 322 246 335 Innskudd fra kunder 1 235 129 1 235 129 Verdipapirgjeld 61 007 40 710 121 667 108 389 22 059 353 833 Annen gjeld m.v. 32 509 1 787 2 653 171 339 37 459 Ansvarlig lånekapital 174 27 073 5 752 32 999 Sum 1 505 269 60 042 141 340 170 955 28 150 1 905 756 Finansielle derivater Finansielle derivater brutto oppgjør Innstrømmer 412 490 373 306 341 930 640 897 223 516 1 992 139 Utstrømmer 405 192 366 870 336 669 634 406 219 074 1 962 212 Finansielle derivater netto oppgjør 315 (270) (135) (1 249) (1 232) (2 571) Sum finansielle derivater 7 612 6 166 5 126 5 241 3 210 27 356 Kredittrammer, lånetilsagn og remburs 429 098 10 016 65 231 115 133 29 163 648 641 Restløpetid per 31. desember 2020 DNB Bank ASA Inntil Fra 1 mnd. Fra 3 mnd. Fra 1 år Uten Beløp i millioner kroner 1 mnd. inntil 3 mnd. inntil 1 år inntil 5 år Over 5 år forfall Totalt Eiendeler Kontanter og fordringer på sentralbanker 261 282 20 674 281 956 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 262 534 76 030 11 816 7 892 1 902 360 175 Utlån til kunder 215 919 83 990 98 399 270 364 215 882 884 553 Sertifikater og obligasjoner 10 120 9 023 45 537 229 078 31 042 324 800 Aksjer 113 078 113 078 Sum 749 855 169 043 176 426 507 334 248 826 113 078 1 964 562 Gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner 200 875 60 276 14 676 20 522 296 349 Innskudd fra kunder 1 086 616 1 086 616 Verdipapirgjeld 32 409 56 059 88 705 138 933 5 482 321 588 Annen gjeld m.v. 28 535 25 855 292 1 784 31 491 Ansvarlig lånekapital 26 512 5 640 32 152 Sum 1 348 435 116 360 104 236 186 259 12 906 1 768 196 Finansielle derivater Finansielle derivater brutto oppgjør Innstrømmer 488 526 402 811 297 107 704 131 266 697 2 159 271 Utstrømmer 493 642 412 138 305 010 693 983 267 257 2 172 030 Finansielle derivater netto oppgjør 129 (303) (1 144) (2 504) (1 283) (5 106) Sum finansielle derivater (4 987) (9 630) (9 047) 7 643 (1 844) (17 865) Kredittrammer, lånetilsagn og remburs 471 944 7 158 64 491 98 901 23 166 665 659 Inkluderer ikke nominelle framtidige rentebetalinger, utover påløpt rente på balansedagen. DNB-konsernet – Årsrapport 2021262 262 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note M16 Likviditetsrisiko (forts.) Restløpetid per 31. desember 2021 DNB Bank ASA Inntil Fra 1 mnd. Fra 3 mnd. Fra 1 år Uten Beløp i millioner kroner 1 mnd. inntil 3 mnd. inntil 1 år inntil 5 år Over 5 år forfall Totalt Eiendeler Kontanter og fordringer på sentralbanker 294 020 1 019 295 039 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 328 671 57 257 20 311 9 182 2 355 417 777 Utlån til kunder 226 841 92 151 103 908 270 010 206 754 899 664 Sertifikater og obligasjoner 43 111 56 035 33 367 151 710 29 465 313 688 Aksjer 135 325 135 325 Sum 892 643 205 444 158 605 430 902 238 574 135 325 2 061 493 Gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner 176 623 17 370 17 020 35 322 246 335 Innskudd fra kunder 1 235 129 1 235 129 Verdipapirgjeld 61 007 40 710 121 667 108 389 22 059 353 833 Annen gjeld m.v. 32 509 1 787 2 653 171 339 37 459 Ansvarlig lånekapital 174 27 073 5 752 32 999 Sum 1 505 269 60 042 141 340 170 955 28 150 1 905 756 Finansielle derivater Finansielle derivater brutto oppgjør Innstrømmer 412 490 373 306 341 930 640 897 223 516 1 992 139 Utstrømmer 405 192 366 870 336 669 634 406 219 074 1 962 212 Finansielle derivater netto oppgjør 315 (270) (135) (1 249) (1 232) (2 571) Sum finansielle derivater 7 612 6 166 5 126 5 241 3 210 27 356 Kredittrammer, lånetilsagn og remburs 429 098 10 016 65 231 115 133 29 163 648 641 Restløpetid per 31. desember 2020 DNB Bank ASA Inntil Fra 1 mnd. Fra 3 mnd. Fra 1 år Uten Beløp i millioner kroner 1 mnd. inntil 3 mnd. inntil 1 år inntil 5 år Over 5 år forfall Totalt Eiendeler Kontanter og fordringer på sentralbanker 261 282 20 674 281 956 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 262 534 76 030 11 816 7 892 1 902 360 175 Utlån til kunder 215 919 83 990 98 399 270 364 215 882 884 553 Sertifikater og obligasjoner 10 120 9 023 45 537 229 078 31 042 324 800 Aksjer 113 078 113 078 Sum 749 855 169 043 176 426 507 334 248 826 113 078 1 964 562 Gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner 200 875 60 276 14 676 20 522 296 349 Innskudd fra kunder 1 086 616 1 086 616 Verdipapirgjeld 32 409 56 059 88 705 138 933 5 482 321 588 Annen gjeld m.v. 28 535 25 855 292 1 784 31 491 Ansvarlig lånekapital 26 512 5 640 32 152 Sum 1 348 435 116 360 104 236 186 259 12 906 1 768 196 Finansielle derivater Finansielle derivater brutto oppgjør Innstrømmer 488 526 402 811 297 107 704 131 266 697 2 159 271 Utstrømmer 493 642 412 138 305 010 693 983 267 257 2 172 030 Finansielle derivater netto oppgjør 129 (303) (1 144) (2 504) (1 283) (5 106) Sum finansielle derivater (4 987) (9 630) (9 047) 7 643 (1 844) (17 865) Kredittrammer, lånetilsagn og remburs 471 944 7 158 64 491 98 901 23 166 665 659 Inkluderer ikke nominelle framtidige rentebetalinger, utover påløpt rente på balansedagen. NOTE M17 Netto renteinntekter DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 / 263 Note M17 Netto renteinntekter DNB Bank ASA 2021 2020 Målt til Målt til Målt til Målt til virkelig verdi virkelig verdi Målt til virkelig virkelig verdi Målt til over over amortisert over over amortisert Beløp i millioner kroner resultatet totalresultatet kost 1) Totalt resultatet totalresultatet kost 1) Totalt Renter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 1 (86) (85) 1 679 1 679 Renter av utlån til kunder 179 2 218 21 869 24 266 218 2 690 24 561 27 469 Renter av sertifikater og obligasjoner 2 572 361 0 2 934 3 555 599 1 4 154 Etableringsprovisjoner m.v. 0 3 415 418 1 3 337 341 Andre renteinntekter 309 5 057 5 366 847 5 201 6 048 Sum renteinntekter 3 062 2 582 27 256 32 900 4 620 3 292 31 779 39 691 Renter på gjeld til kredittinstitusjoner (0) (148) (148) 1 (1 530) (1 529) Renter på innskudd fra kunder (104) (2 259) (2 363) (350) (4 701) (5 052) Renter på verdipapirgjeld (205) (1 202) (1 408) (300) (3 169) (3 468) Renter på ansvarlig lånekapital 0 (331) (330) (6) (410) (417) Bidrag til innskuddsgaranti- og krisetiltaksfondene (959) (959) (895) (895) Andre rentekostnader 2) 1 366 (340) 1 026 1 182 (529) 653 Sum rentekostnader 1 057 (5 240) (4 183) 526 (11 233) (10 707) Netto renteinntekter 4 120 2 582 22 016 28 718 5 147 3 292 20 546 28 984 1) Inkluderer sikrede poster. 2) Andre rentekostnader inkluderer rentejusteringer som følge av renteswapper. Derivater er målt til virkelig verdi over resultatet. Note M18 Netto provisjonsinntekter DNB Bank ASA Beløp i millioner kroner 2021 2020 Betalingsformidling og interbankprovisjoner 2 689 2 674 Garantiprovisjoner 841 899 Fondsforvaltning 219 173 Verdipapirtjenester 575 443 Verdipapiromsetning 651 591 Emisjonsinntekter 1 970 1 236 Kredittformidling 549 319 Salg av forsikringsprodukter 638 553 Andre provisjonsinntekter 894 941 Sum provisjonsinntekter 9 026 7 828 Betalingsformidling og interbankprovisjoner (1 281) (1 333) Garantiprovisjoner (27) (34) Fondsforvaltning (39) (34) Verdipapirtjenester (288) (241) Verdipapiromsetning (134) (155) Emisjonskostnader (374) (281) Salg av forsikringsprodukter (161) (170) Andre provisjonskostnader (889) (920) Sum provisjonskostnader (3 193) (3 168) Netto provisjonsinntekter 5 833 4 660 NOTE M18 Netto provisjonsinntekter DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 / 263 Note M17 Netto renteinntekter DNB Bank ASA 2021 2020 Målt til Målt til Målt til Målt til virkelig verdi virkelig verdi Målt til virkelig virkelig verdi Målt til over over amortisert over over amortisert Beløp i millioner kroner resultatet totalresultatet kost 1) Totalt resultatet totalresultatet kost 1) Totalt Renter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 1 (86) (85) 1 679 1 679 Renter av utlån til kunder 179 2 218 21 869 24 266 218 2 690 24 561 27 469 Renter av sertifikater og obligasjoner 2 572 361 0 2 934 3 555 599 1 4 154 Etableringsprovisjoner m.v. 0 3 415 418 1 3 337 341 Andre renteinntekter 309 5 057 5 366 847 5 201 6 048 Sum renteinntekter 3 062 2 582 27 256 32 900 4 620 3 292 31 779 39 691 Renter på gjeld til kredittinstitusjoner (0) (148) (148) 1 (1 530) (1 529) Renter på innskudd fra kunder (104) (2 259) (2 363) (350) (4 701) (5 052) Renter på verdipapirgjeld (205) (1 202) (1 408) (300) (3 169) (3 468) Renter på ansvarlig lånekapital 0 (331) (330) (6) (410) (417) Bidrag til innskuddsgaranti- og krisetiltaksfondene (959) (959) (895) (895) Andre rentekostnader 2) 1 366 (340) 1 026 1 182 (529) 653 Sum rentekostnader 1 057 (5 240) (4 183) 526 (11 233) (10 707) Netto renteinntekter 4 120 2 582 22 016 28 718 5 147 3 292 20 546 28 984 1) Inkluderer sikrede poster. 2) Andre rentekostnader inkluderer rentejusteringer som følge av renteswapper. Derivater er målt til virkelig verdi over resultatet. Note M18 Netto provisjonsinntekter DNB Bank ASA Beløp i millioner kroner 2021 2020 Betalingsformidling og interbankprovisjoner 2 689 2 674 Garantiprovisjoner 841 899 Fondsforvaltning 219 173 Verdipapirtjenester 575 443 Verdipapiromsetning 651 591 Emisjonsinntekter 1 970 1 236 Kredittformidling 549 319 Salg av forsikringsprodukter 638 553 Andre provisjonsinntekter 894 941 Sum provisjonsinntekter 9 026 7 828 Betalingsformidling og interbankprovisjoner (1 281) (1 333) Garantiprovisjoner (27) (34) Fondsforvaltning (39) (34) Verdipapirtjenester (288) (241) Verdipapiromsetning (134) (155) Emisjonskostnader (374) (281) Salg av forsikringsprodukter (161) (170) Andre provisjonskostnader (889) (920) Sum provisjonskostnader (3 193) (3 168) Netto provisjonsinntekter 5 833 4 660 Redegjørelse og resultater Årsregnskap DNB Bank ASA 263 NOTE M19 Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi 264 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note M19 Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi DNB Bank ASA Beløp i millioner kroner 2021 2020 Valuta og finansielle derivater 5 545 3 072 Sertifikater og obligasjoner (1 297) 805 Aksjer 352 295 Finansiell gjeld 37 78 Netto gevinster på finansielle instrumenter, obligatorisk til virkelig verdi 4 638 4 251 Utlån til virkelig verdi 1) (194) 176 Sertifikater og obligasjoner 2) (1 393) 797 Finansiell gjeld 3) 225 (61) Netto gevinster på finansielle instrumenter, bestemt regnskapsført til virkelig verdi (1 363) 912 Finansielle derivater, sikring (1 280) (2 981) Sertifikater og obligasjoner, sikret (1 740) 1 959 Finansiell gjeld, sikret 2 960 1 070 Netto gevinster sikrede poster 4) 5) (59) 48 Netto realiserte gevinster på finansielle eiendeler til virkelig verdi over totalresultatet 6) (1) 0 Mottatt utbytte 33 (26) Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi 3 247 5 184 1) Endringen i virkelig verdi knyttet til kredittrisiko utgjorde en gevinst på 3 millioner kroner i løpet av året og et tap på 13 millioner kumulativt. Kredittrisiko hensyntatt ved måling av virkelig verdi er basert på normaliserte tap og endring i normaliserte tap i den aktuelle porteføljen. 2) Endringen i virkelig verdi knyttet til endringer i kredittspreader utgjorde en gevinst på 122 millioner kroner i løpet av året og en gevinst på 110 millioner kumulativt. 3) For finansielle gjeld bestemt regnskapsført til virkelig verdi er endringen i virkelig verdi knyttet til kredittrisiko presentert i totalresultatet. 4) For sertifikater, obligasjoner og finansiell gjeld som er sikret, måles den sikrede risikoen til virkelig verdi. Resten av instrumentet måles til virkelig verdi gjennom totalresultatet når det gjelder sertifikater og obligasjoner, og til amortisert kost når det gjelder finansiell gjeld. Sikringsderivater måles til virkelig verdi. Verdiendring som følger av sikret risiko presenteres på linjen Finansielle derivater, sikring. Netto gevinster på sikret finansiell gjeld inkluderer amortisering av akkumulerte verdiendringer i avbrutte sikringsforhold. 5) DNB Bank ASA benytter sikringsbokføring for lange innlån i valuta. Innlånene sikres 1:1 gjennom eksterne kontrakter hvor det er samsvar mellom valuta og rentestrømmen og sikringsforretningen. På låneopptakstidspunktet gjør Markets en vurdering av om det skal inngås en sikringsforretning for det aktuelle innlånet basert på bankens valutaposisjoner, og den underliggende renteeksponeringen knyttet til lånet. 6) Reklassifisert fra totalresultatet. Note M20 Lønn og andre personalkostnader DNB Bank ASA Beløp i millioner kroner 2021 2020 Lønnskostnader ) (7 764) (7 259) Arbeidsgiveravgift (1 471) (1 333) Pensjonskostnader (1 411) (1 270) Omstillingskostnader (13) (69) Andre personalkostnader (672) (633) Sum lønn og andre personalkostnader (11 331) (10 566) ) Herav: Ordinær lønn (6 584) (6 195) Resultatbasert lønn (886) (741) Antall ansatte/årsverk DNB Bank ASA 2021 2020 Antall ansatte per 31. desember 7 930 7 661 - herav antall ansatte i utlandet 1 054 1 019 Antall årsverk per 31. desember 7 758 7 479 - herav antall årsverk i utlandet 1 037 1 009 Gjennomsnittlig antall ansatte 7 769 7 518 Gjennomsnittlig antall årsverk 7 602 7 337 NOTE M20 Lønn og andre personalkostnader 264 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note M19 Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi DNB Bank ASA Beløp i millioner kroner 2021 2020 Valuta og finansielle derivater 5 545 3 072 Sertifikater og obligasjoner (1 297) 805 Aksjer 352 295 Finansiell gjeld 37 78 Netto gevinster på finansielle instrumenter, obligatorisk til virkelig verdi 4 638 4 251 Utlån til virkelig verdi 1) (194) 176 Sertifikater og obligasjoner 2) (1 393) 797 Finansiell gjeld 3) 225 (61) Netto gevinster på finansielle instrumenter, bestemt regnskapsført til virkelig verdi (1 363) 912 Finansielle derivater, sikring (1 280) (2 981) Sertifikater og obligasjoner, sikret (1 740) 1 959 Finansiell gjeld, sikret 2 960 1 070 Netto gevinster sikrede poster 4) 5) (59) 48 Netto realiserte gevinster på finansielle eiendeler til virkelig verdi over totalresultatet 6) (1) 0 Mottatt utbytte 33 (26) Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi 3 247 5 184 1) Endringen i virkelig verdi knyttet til kredittrisiko utgjorde en gevinst på 3 millioner kroner i løpet av året og et tap på 13 millioner kumulativt. Kredittrisiko hensyntatt ved måling av virkelig verdi er basert på normaliserte tap og endring i normaliserte tap i den aktuelle porteføljen. 2) Endringen i virkelig verdi knyttet til endringer i kredittspreader utgjorde en gevinst på 122 millioner kroner i løpet av året og en gevinst på 110 millioner kumulativt. 3) For finansielle gjeld bestemt regnskapsført til virkelig verdi er endringen i virkelig verdi knyttet til kredittrisiko presentert i totalresultatet. 4) For sertifikater, obligasjoner og finansiell gjeld som er sikret, måles den sikrede risikoen til virkelig verdi. Resten av instrumentet måles til virkelig verdi gjennom totalresultatet når det gjelder sertifikater og obligasjoner, og til amortisert kost når det gjelder finansiell gjeld. Sikringsderivater måles til virkelig verdi. Verdiendring som følger av sikret risiko presenteres på linjen Finansielle derivater, sikring. Netto gevinster på sikret finansiell gjeld inkluderer amortisering av akkumulerte verdiendringer i avbrutte sikringsforhold. 5) DNB Bank ASA benytter sikringsbokføring for lange innlån i valuta. Innlånene sikres 1:1 gjennom eksterne kontrakter hvor det er samsvar mellom valuta og rentestrømmen og sikringsforretningen. På låneopptakstidspunktet gjør Markets en vurdering av om det skal inngås en sikringsforretning for det aktuelle innlånet basert på bankens valutaposisjoner, og den underliggende renteeksponeringen knyttet til lånet. 6) Reklassifisert fra totalresultatet. Note M20 Lønn og andre personalkostnader DNB Bank ASA Beløp i millioner kroner 2021 2020 Lønnskostnader ) (7 764) (7 259) Arbeidsgiveravgift (1 471) (1 333) Pensjonskostnader (1 411) (1 270) Omstillingskostnader (13) (69) Andre personalkostnader (672) (633) Sum lønn og andre personalkostnader (11 331) (10 566) ) Herav: Ordinær lønn (6 584) (6 195) Resultatbasert lønn (886) (741) Antall ansatte/årsverk DNB Bank ASA 2021 2020 Antall ansatte per 31. desember 7 930 7 661 - herav antall ansatte i utlandet 1 054 1 019 Antall årsverk per 31. desember 7 758 7 479 - herav antall årsverk i utlandet 1 037 1 009 Gjennomsnittlig antall ansatte 7 769 7 518 Gjennomsnittlig antall årsverk 7 602 7 337 DNB-konsernet – Årsrapport 2021264 264 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note M19 Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi DNB Bank ASA Beløp i millioner kroner 2021 2020 Valuta og finansielle derivater 5 545 3 072 Sertifikater og obligasjoner (1 297) 805 Aksjer 352 295 Finansiell gjeld 37 78 Netto gevinster på finansielle instrumenter, obligatorisk til virkelig verdi 4 638 4 251 Utlån til virkelig verdi 1) (194) 176 Sertifikater og obligasjoner 2) (1 393) 797 Finansiell gjeld 3) 225 (61) Netto gevinster på finansielle instrumenter, bestemt regnskapsført til virkelig verdi (1 363) 912 Finansielle derivater, sikring (1 280) (2 981) Sertifikater og obligasjoner, sikret (1 740) 1 959 Finansiell gjeld, sikret 2 960 1 070 Netto gevinster sikrede poster 4) 5) (59) 48 Netto realiserte gevinster på finansielle eiendeler til virkelig verdi over totalresultatet 6) (1) 0 Mottatt utbytte 33 (26) Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi 3 247 5 184 1) Endringen i virkelig verdi knyttet til kredittrisiko utgjorde en gevinst på 3 millioner kroner i løpet av året og et tap på 13 millioner kumulativt. Kredittrisiko hensyntatt ved måling av virkelig verdi er basert på normaliserte tap og endring i normaliserte tap i den aktuelle porteføljen. 2) Endringen i virkelig verdi knyttet til endringer i kredittspreader utgjorde en gevinst på 122 millioner kroner i løpet av året og en gevinst på 110 millioner kumulativt. 3) For finansielle gjeld bestemt regnskapsført til virkelig verdi er endringen i virkelig verdi knyttet til kredittrisiko presentert i totalresultatet. 4) For sertifikater, obligasjoner og finansiell gjeld som er sikret, måles den sikrede risikoen til virkelig verdi. Resten av instrumentet måles til virkelig verdi gjennom totalresultatet når det gjelder sertifikater og obligasjoner, og til amortisert kost når det gjelder finansiell gjeld. Sikringsderivater måles til virkelig verdi. Verdiendring som følger av sikret risiko presenteres på linjen Finansielle derivater, sikring. Netto gevinster på sikret finansiell gjeld inkluderer amortisering av akkumulerte verdiendringer i avbrutte sikringsforhold. 5) DNB Bank ASA benytter sikringsbokføring for lange innlån i valuta. Innlånene sikres 1:1 gjennom eksterne kontrakter hvor det er samsvar mellom valuta og rentestrømmen og sikringsforretningen. På låneopptakstidspunktet gjør Markets en vurdering av om det skal inngås en sikringsforretning for det aktuelle innlånet basert på bankens valutaposisjoner, og den underliggende renteeksponeringen knyttet til lånet. 6) Reklassifisert fra totalresultatet. Note M20 Lønn og andre personalkostnader DNB Bank ASA Beløp i millioner kroner 2021 2020 Lønnskostnader ) (7 764) (7 259) Arbeidsgiveravgift (1 471) (1 333) Pensjonskostnader (1 411) (1 270) Omstillingskostnader (13) (69) Andre personalkostnader (672) (633) Sum lønn og andre personalkostnader (11 331) (10 566) ) Herav: Ordinær lønn (6 584) (6 195) Resultatbasert lønn (886) (741) Antall ansatte/årsverk DNB Bank ASA 2021 2020 Antall ansatte per 31. desember 7 930 7 661 - herav antall ansatte i utlandet 1 054 1 019 Antall årsverk per 31. desember 7 758 7 479 - herav antall årsverk i utlandet 1 037 1 009 Gjennomsnittlig antall ansatte 7 769 7 518 Gjennomsnittlig antall årsverk 7 602 7 337 264 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note M19 Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi DNB Bank ASA Beløp i millioner kroner 2021 2020 Valuta og finansielle derivater 5 545 3 072 Sertifikater og obligasjoner (1 297) 805 Aksjer 352 295 Finansiell gjeld 37 78 Netto gevinster på finansielle instrumenter, obligatorisk til virkelig verdi 4 638 4 251 Utlån til virkelig verdi 1) (194) 176 Sertifikater og obligasjoner 2) (1 393) 797 Finansiell gjeld 3) 225 (61) Netto gevinster på finansielle instrumenter, bestemt regnskapsført til virkelig verdi (1 363) 912 Finansielle derivater, sikring (1 280) (2 981) Sertifikater og obligasjoner, sikret (1 740) 1 959 Finansiell gjeld, sikret 2 960 1 070 Netto gevinster sikrede poster 4) 5) (59) 48 Netto realiserte gevinster på finansielle eiendeler til virkelig verdi over totalresultatet 6) (1) 0 Mottatt utbytte 33 (26) Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi 3 247 5 184 1) Endringen i virkelig verdi knyttet til kredittrisiko utgjorde en gevinst på 3 millioner kroner i løpet av året og et tap på 13 millioner kumulativt. Kredittrisiko hensyntatt ved måling av virkelig verdi er basert på normaliserte tap og endring i normaliserte tap i den aktuelle porteføljen. 2) Endringen i virkelig verdi knyttet til endringer i kredittspreader utgjorde en gevinst på 122 millioner kroner i løpet av året og en gevinst på 110 millioner kumulativt. 3) For finansielle gjeld bestemt regnskapsført til virkelig verdi er endringen i virkelig verdi knyttet til kredittrisiko presentert i totalresultatet. 4) For sertifikater, obligasjoner og finansiell gjeld som er sikret, måles den sikrede risikoen til virkelig verdi. Resten av instrumentet måles til virkelig verdi gjennom totalresultatet når det gjelder sertifikater og obligasjoner, og til amortisert kost når det gjelder finansiell gjeld. Sikringsderivater måles til virkelig verdi. Verdiendring som følger av sikret risiko presenteres på linjen Finansielle derivater, sikring. Netto gevinster på sikret finansiell gjeld inkluderer amortisering av akkumulerte verdiendringer i avbrutte sikringsforhold. 5) DNB Bank ASA benytter sikringsbokføring for lange innlån i valuta. Innlånene sikres 1:1 gjennom eksterne kontrakter hvor det er samsvar mellom valuta og rentestrømmen og sikringsforretningen. På låneopptakstidspunktet gjør Markets en vurdering av om det skal inngås en sikringsforretning for det aktuelle innlånet basert på bankens valutaposisjoner, og den underliggende renteeksponeringen knyttet til lånet. 6) Reklassifisert fra totalresultatet. Note M20 Lønn og andre personalkostnader DNB Bank ASA Beløp i millioner kroner 2021 2020 Lønnskostnader ) (7 764) (7 259) Arbeidsgiveravgift (1 471) (1 333) Pensjonskostnader (1 411) (1 270) Omstillingskostnader (13) (69) Andre personalkostnader (672) (633) Sum lønn og andre personalkostnader (11 331) (10 566) ) Herav: Ordinær lønn (6 584) (6 195) Resultatbasert lønn (886) (741) Antall ansatte/årsverk DNB Bank ASA 2021 2020 Antall ansatte per 31. desember 7 930 7 661 - herav antall ansatte i utlandet 1 054 1 019 Antall årsverk per 31. desember 7 758 7 479 - herav antall årsverk i utlandet 1 037 1 009 Gjennomsnittlig antall ansatte 7 769 7 518 Gjennomsnittlig antall årsverk 7 602 7 337 NOTE M21 Andre kostnader DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 / 265 Note M21 Andre kostnader DNB Bank ASA Beløp i millioner kroner 2021 2020 Honorarer (469) (384) IT-kostnader 1) (3 699) (3 595) Porto og telekommunikasjon (110) (127) Rekvisita (35) (23) Markedsføring og informasjon (490) (475) Reisekostnader (38) (52) Kompensasjon til Posten Norge for utførte tjenester (0) (117) Opplæring (45) (34) Driftskostnader eiendommer og lokaler 2) (417) (415) Driftskostnader maskiner, transportmidler og inventar (51) (51) Øvrige driftskostnader (616) (919) Sum andre kostnader (5 971) (6 190) 1) Honorarer knyttet til systemutvikling utgjorde 1 315 millioner kroner i 2021 og 1 494 millioner i 2020. 2) Kostnader for leide lokaler utgjorde 990 millioner kroner i 2021 og 993 millioner i 2020. Note M22 Avskrivninger og nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler DNB Bank ASA Beløp i millioner kroner 2021 2020 Avskrivninger maskiner, inventar og transportmidler (2 125) (1 974) Avskrivninger av bruksrettseiendeler (675) (667) Øvrige avskrivninger materielle og immaterielle eiendeler (561) (691) Nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler 19 (30) Sum avskrivninger og nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler (3 342) (3 362) Se note M33 Immaterielle eiendeler og note M34 Varige driftsmidler. NOTE M22 Avskrivninger og nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 / 265 Note M21 Andre kostnader DNB Bank ASA Beløp i millioner kroner 2021 2020 Honorarer (469) (384) IT-kostnader 1) (3 699) (3 595) Porto og telekommunikasjon (110) (127) Rekvisita (35) (23) Markedsføring og informasjon (490) (475) Reisekostnader (38) (52) Kompensasjon til Posten Norge for utførte tjenester (0) (117) Opplæring (45) (34) Driftskostnader eiendommer og lokaler 2) (417) (415) Driftskostnader maskiner, transportmidler og inventar (51) (51) Øvrige driftskostnader (616) (919) Sum andre kostnader (5 971) (6 190) 1) Honorarer knyttet til systemutvikling utgjorde 1 315 millioner kroner i 2021 og 1 494 millioner i 2020. 2) Kostnader for leide lokaler utgjorde 990 millioner kroner i 2021 og 993 millioner i 2020. Note M22 Avskrivninger og nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler DNB Bank ASA Beløp i millioner kroner 2021 2020 Avskrivninger maskiner, inventar og transportmidler (2 125) (1 974) Avskrivninger av bruksrettseiendeler (675) (667) Øvrige avskrivninger materielle og immaterielle eiendeler (561) (691) Nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler 19 (30) Sum avskrivninger og nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler (3 342) (3 362) Se note M33 Immaterielle eiendeler og note M34 Varige driftsmidler. Redegjørelse og resultater Årsregnskap DNB Bank ASA 265 NOTE M23 Pensjoner 266 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note M23 Pensjoner Beskrivelse av pensjonsordningene DNB-konsernet har innskuddspensjon for alle medarbeidere i Norge, med unntak av de om lag 233 ansatte fra tidligere Postbanken som er dekket gjennom en lukket, kollektiv pensjonsavtale i Statens Pensjonskasse. Innskuddssatsene er:  Lønn tilsvarende 0 til 7,1 ganger G: 7 prosent  Lønn tilsvarende 7,1 til 12 ganger G: 15 prosent  Konsernet har ikke innskuddspensjonsordning for lønn over 12G (utover lukket ordning for ansatte fra før 2008). Ansatte som var omfattet av de tidligere ytelsesbaserte pensjonsordningene (avviklet i perioden 2015 til 2017) har i tillegg en kompensasjons- ordning som er utformet som en supplerende innskuddsbasert driftspensjonsordning. Spareplanen i kompensasjonsordningen har etter forutsetninger som ble besluttet på omdanningstidspunktene, som mål å gi den enkelte ansatte ved fylte 67 år en samlet pensjonskapital tilsvarende det den ansatte ville hatt dersom ytelsespensjonsavtalene hadde blitt videreført. Både opptjening og avkastning finansieres over driften. DNB-konsernet har uførepensjon for alle medarbeidere i Norge. Uførepensjonsordningen er:  3 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 12G  25 prosent av G, maksimalt 6 prosent av pensjonsgrunnlaget, opp til 12G  66 prosent av pensjonsgrunnlaget i intervallet 6-12G Konsernets norske selskaper er med i Fellesordningen for avtalefestet pensjon, AFP. Det er i tillegg avtale om AFP etter regler for statlig sektor for ansatte med medlemskap i Statens Pensjonskasse. Den private AFP-ordningen vil bli finansiert gjennom en årlig premie som fastsettes som en prosent av lønn mellom 1 og 7,1G. Pensjonskostnader og -forpliktelser inkluderer arbeidsgiveravgift og finansskatt. Datterselskaper og filialer utenfor Norge har egne ordninger for sine ansatte, som i hovedsak er innskuddsbaserte pensjonsordninger. Pensjonskostnaden for ansatte utenfor Norge utgjorde 194 millioner kroner. DNB-konsernet – Årsrapport 2021266 266 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note M23 Pensjoner Beskrivelse av pensjonsordningene DNB-konsernet har innskuddspensjon for alle medarbeidere i Norge, med unntak av de om lag 233 ansatte fra tidligere Postbanken som er dekket gjennom en lukket, kollektiv pensjonsavtale i Statens Pensjonskasse. Innskuddssatsene er:  Lønn tilsvarende 0 til 7,1 ganger G: 7 prosent  Lønn tilsvarende 7,1 til 12 ganger G: 15 prosent  Konsernet har ikke innskuddspensjonsordning for lønn over 12G (utover lukket ordning for ansatte fra før 2008). Ansatte som var omfattet av de tidligere ytelsesbaserte pensjonsordningene (avviklet i perioden 2015 til 2017) har i tillegg en kompensasjons- ordning som er utformet som en supplerende innskuddsbasert driftspensjonsordning. Spareplanen i kompensasjonsordningen har etter forutsetninger som ble besluttet på omdanningstidspunktene, som mål å gi den enkelte ansatte ved fylte 67 år en samlet pensjonskapital tilsvarende det den ansatte ville hatt dersom ytelsespensjonsavtalene hadde blitt videreført. Både opptjening og avkastning finansieres over driften. DNB-konsernet har uførepensjon for alle medarbeidere i Norge. Uførepensjonsordningen er:  3 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 12G  25 prosent av G, maksimalt 6 prosent av pensjonsgrunnlaget, opp til 12G  66 prosent av pensjonsgrunnlaget i intervallet 6-12G Konsernets norske selskaper er med i Fellesordningen for avtalefestet pensjon, AFP. Det er i tillegg avtale om AFP etter regler for statlig sektor for ansatte med medlemskap i Statens Pensjonskasse. Den private AFP-ordningen vil bli finansiert gjennom en årlig premie som fastsettes som en prosent av lønn mellom 1 og 7,1G. Pensjonskostnader og -forpliktelser inkluderer arbeidsgiveravgift og finansskatt. Datterselskaper og filialer utenfor Norge har egne ordninger for sine ansatte, som i hovedsak er innskuddsbaserte pensjonsordninger. Pensjonskostnaden for ansatte utenfor Norge utgjorde 194 millioner kroner. NOTE M23 Pensjoner (forts.) DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 / 267 Note M23 Pensjoner (forts.) Økonomiske forutsetninger som er benyttet ved beregning av pensjonskostnader og -forpliktelser er gjort i samsvar med veiledningen fra Norsk regnskapsstiftelse per 31. desember 2021. Pensjonskostnader DNB Bank ASA Beløp i millioner kroner 2021 2020 Nåverdi av årets pensjonsopptjening (529) (401) Rentekostnad på pensjonsforpliktelsene (45) (65) Beregnet avkastning på pensjonsmidlene 23 35 Overgang til innskuddspensjon/avkortning Administrasjonskostnader (1) (1) Sum ytelsesbaserte ordninger (552) (432) Avtalefestet pensjon, ny ordning (101) (97) Risikopremie (55) (50) Innskuddsbaserte ordninger (702) (691) Netto pensjonskostnader (1 411) (1 271) Pensjonsforpliktelser DNB Bank ASA Beløp i millioner kroner 2021 2020 Inngående balanse 5 984 5 528 Tilgang gjennom oppkjøp 27 Årets opptjening 529 401 Årets rentekostnad 45 65 Aktuarielt tap/(gevinst), netto 235 283 Planendring (83) (66) Overgang til innskuddspensjon/avkortning (0) Utbetaling til pensjonister (236) (230) Valutakurseffekter 83 3 Utgående balanse 6 584 5 984 Pensjonsmidler DNB Bank ASA Beløp i millioner kroner 2021 2020 Inngående balanse 2 017 2 074 Tilgang gjennom oppkjøp 23 Beregnet avkastning 23 35 Aktuariell gevinst/(tap), netto 96 22 Overgang til innskuddspensjon/avkortning Innbetaling premier 19 90 Utbetaling pensjoner (100) (96) Administrasjonskostnader (1) (1) Valutakurseffekter (6) (108) Utgående balanse 2 071 2 017 Netto pensjonsforpliktelser 4 514 3 967 Sensitivitetsanalyse pensjonsberegning Følgende estimater er basert på fakta og omstendigheter per 31. desember 2021, forutsatt at alle andre parametre er konstante. Faktiske resultater kan i vesentlig grad avvike fra disse estimatene. DNB Bank ASA Årlig lønnsvekst/ Årlig regulering Diskonteringsrente grunnbeløp av pensjoner Levealder Endring i prosentpoeng +1% -1% +1% -1% +1% 0% +1 år -1 år Prosentvis endring i pensjon Pensjonsforpliktelse (PBO) 10-17 10-21 20-25 20-22 12-14 0 3 3 Periodens netto pensjonskostnader 16-17 20-21 22-25 20-22 12-14 0 3 3 Redegjørelse og resultater Årsregnskap DNB Bank ASA 267 NOTE M24 Skatt 268 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note M24 Skatt Skattekostnad på driftsresultat før skatt DNB Bank ASA Beløp i millioner kroner 2021 2020 Betalbar skatt (479) (1 414) Endring utsatt skatt (5 231) (1 128) Sum skattekostnad (5 710) (2 542) Avstemming av skattekostnad mot driftsresultat før skatt Beløp i millioner kroner Driftsresultat før skatt 28 053 23 595 Forventet skattekostnad etter nominell skattesats 22 prosent (6 172) (5 191) Skatteeffekt av finansskatt i Norge (710) (337) Skatteeffekt av forskjellig skattesats i andre land (13) 13 Skatteeffekt av gjeldsrentefordeling mot utenlandske filialer 60 288 Skatteeffekt av skattefrie aksjeinntekter 1) 650 1 765 Skatteeffekt av andre skattefrie inntekter og ikke fradragsberettigede kostnader 477 933 Skatt vedrørende tidligere år (2) (13) Skattekostnad på driftsresultat før skatt (5 710) (2 542) Effektiv skattesats 20% 11% Inntektskatt på øvrige resultatelementer i totalresultat Beløp i millioner kroner Resultatelementer som ikke vil bli reklassifisert til resultatregnskapet 51 40 Sum inntektsskatt på øvrige resultatelementer i totalresultat 51 40 1) I Norge er et selskaps inntekter fra aksjeinvesteringer normalt unntatt skatteplikt. Som hovedregel gjelder dette investeringer i selskaper hjemmehørende i EU/EØS. Skattefritaket gjelder både utbytte og gevinster (tap) ved realisasjon. 3 prosent av utbytte fra slike skattefritatte investeringer inngår dog likevel i skattepliktig inntekt. Finansskatt i Norge Finansskatt er en tilleggsskatt som pålegges norske selskaper innen finanssektoren. Skatten er en forhøyet inntektsbeskatning av finansforetak med 3 prosentpoeng. Skatteeffekt av gjeldsrentefordeling mot utenlandske filialer Etter norsk skatterett skal eksterne rentekostnader fordeles mellom virksomheten i Norge og de utenlandske filialene forholdsmessig etter samlede eiendeler i de respektive enheter. Dette fører til et tillegg eller fradrag i norsk inntekt. DNB Bank ASA mottok i juli 2021 et vedtak fra de norske skattemyndighetene om fradraget av eksterne renteutgifter. Vedtaket dekker inntekts- årene 2015–2019 og utgjør en skatteeksponering på 1,7 milliarder kroner for den aktuelle perioden. Effekten for årene 2020 og 2021 er ikke vesentlig. DNB er uenig i skattemyndighetenes tolkning av regelverket, og en rettslig prosess er i igangsatt. DNB er fortsatt av den oppfatning at DNB har en sterk sak, og det er ikke regnskapsført noen avsetning ved utgangen av 2021. DNB-konsernet – Årsrapport 2021268 268 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note M24 Skatt Skattekostnad på driftsresultat før skatt DNB Bank ASA Beløp i millioner kroner 2021 2020 Betalbar skatt (479) (1 414) Endring utsatt skatt (5 231) (1 128) Sum skattekostnad (5 710) (2 542) Avstemming av skattekostnad mot driftsresultat før skatt Beløp i millioner kroner Driftsresultat før skatt 28 053 23 595 Forventet skattekostnad etter nominell skattesats 22 prosent (6 172) (5 191) Skatteeffekt av finansskatt i Norge (710) (337) Skatteeffekt av forskjellig skattesats i andre land (13) 13 Skatteeffekt av gjeldsrentefordeling mot utenlandske filialer 60 288 Skatteeffekt av skattefrie aksjeinntekter 1) 650 1 765 Skatteeffekt av andre skattefrie inntekter og ikke fradragsberettigede kostnader 477 933 Skatt vedrørende tidligere år (2) (13) Skattekostnad på driftsresultat før skatt (5 710) (2 542) Effektiv skattesats 20% 11% Inntektskatt på øvrige resultatelementer i totalresultat Beløp i millioner kroner Resultatelementer som ikke vil bli reklassifisert til resultatregnskapet 51 40 Sum inntektsskatt på øvrige resultatelementer i totalresultat 51 40 1) I Norge er et selskaps inntekter fra aksjeinvesteringer normalt unntatt skatteplikt. Som hovedregel gjelder dette investeringer i selskaper hjemmehørende i EU/EØS. Skattefritaket gjelder både utbytte og gevinster (tap) ved realisasjon. 3 prosent av utbytte fra slike skattefritatte investeringer inngår dog likevel i skattepliktig inntekt. Finansskatt i Norge Finansskatt er en tilleggsskatt som pålegges norske selskaper innen finanssektoren. Skatten er en forhøyet inntektsbeskatning av finansforetak med 3 prosentpoeng. Skatteeffekt av gjeldsrentefordeling mot utenlandske filialer Etter norsk skatterett skal eksterne rentekostnader fordeles mellom virksomheten i Norge og de utenlandske filialene forholdsmessig etter samlede eiendeler i de respektive enheter. Dette fører til et tillegg eller fradrag i norsk inntekt. DNB Bank ASA mottok i juli 2021 et vedtak fra de norske skattemyndighetene om fradraget av eksterne renteutgifter. Vedtaket dekker inntekts- årene 2015–2019 og utgjør en skatteeksponering på 1,7 milliarder kroner for den aktuelle perioden. Effekten for årene 2020 og 2021 er ikke vesentlig. DNB er uenig i skattemyndighetenes tolkning av regelverket, og en rettslig prosess er i igangsatt. DNB er fortsatt av den oppfatning at DNB har en sterk sak, og det er ikke regnskapsført noen avsetning ved utgangen av 2021. NOTE M24 Skatt (forts.) DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 / 269 Note M24 Skatt (forts.) Utsatt skattefordel/(utsatt skatt) DNB Bank ASA Beløp i millioner kroner 2021 2020 Årets bevegelser i utsatt skattefordel/(utsatt skatt) Utsatt skattefordel/(utsatt skatt) per 1. januar 5 058 6 117 Endring ført mot ordinært resultat (5 231) (1 128) Endring ført mot øvrige resultatelementer 40 67 Omregningsdifferanser på utsatt skatt 5 2 Endring som følge av konsernbidrag (3 500) Utsatt skattefordel/(utsatt skatt) per 31. desember (3 628) 5 058 Utsatt skattefordel og utsatt skatt i balansen vedrører følgende midlertidige forskjeller Utsatt skattefordel Utsatt skatt Beløp i millioner kroner 31.12.21 31.12.20 31.12.21 31.12.20 Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler (3) (1 415) 2 105 94 Sertifikater og obligasjoner (585) (196) Verdipapirgjeld 868 (54) Finansielle derivater 15 5 481 4 855 Netto pensjonsforpliktelser 39 993 (1 088) Netto andre skattereduserende midlertidige forskjeller 48 (645) 673 (2) Framførbart underskudd/ubenyttet kreditfradrag 25 453 (2 543) Sum utsatt skattefordel/utsatt skatt 124 5 150 3 752 92 En betydelig del av finansielle instrumenter blir i finansregnskapet målt til markedsverdi, mens i skatteregnskapet behandles de etter realisa- sjonsprinsippet. Det kan gi store forskjeller mellom regnskapsmessig resultat og beregnet skattemessig resultat for det enkelte regnskapsår, spesielt i år med store bevegelser i rente- og kursnivåer. Forskjellene utliknes over tid. Store endringer i valutakursnivåer i 2021 og 2020 har medført at konsernet har fått betydelige endringer i verdien av urealiserte mer-/mindre- verdier på finansielle instrumenter som brukes i forbindelse med styring av konsernets valuta- og renterisiko. Finansielle instrumenter behandles etter realisasjonsprinsippet, mens fordringer og gjeld i valuta behandles etter dagskursprinsippet. Disse forskjellene forventes reversert i løpet av kort tid. Oversikt over skattefordeler fra underskudd og kreditfradrag til framføring DNB Bank ASA 31. desember 2021 31. desember 2020 Samlede Herav Balanseført Samlede Herav Balanseført Beløp i millioner kroner framførbare grunnlag for utsatt framførbare grunnlag for utsatt Underskudd til framføring underskudd balanseføring skattefordel underskudd balanseføring skattefordel Norge 6 024 6 024 1 506 Singapore 148 148 25 282 282 48 Sum framførbare underskudd og utsatt skattefordel 6 172 6 172 1 531 282 282 48 Kreditskatt til framføring 1) 1 037 405 Sum utsatt skattefordel fra underskudd og kreditfradrag til framføring 2 568 453 Herav presentert under netto utsatt skattefordel 25 453 Herav presentert under netto utsatt skatt 2 543 1) All kreditskatt til framføring vedrører norske skattesubjekter. Redegjørelse og resultater Årsregnskap DNB Bank ASA 269 NOTE M25 Klassifikasjon av finansielle instrumenter 270 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note M25 Klassifikasjon av finansielle instrumenter Per 31. desember 2021 DNB Bank ASA Obligatorisk virkelig verdi Bestemt regnskaps- Virkelig ført til virkelig verdi over Amortisert Bokført Beløp i millioner kroner Trading Øvrig 1) verdi 2) totalresultatet kost 3) verdi Kontanter og fordringer på sentralbanker 295 039 295 039 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 417 777 417 777 Utlån til kunder 6 145 126 573 765 866 898 584 Sertifikater og obligasjoner 53 160 163 790 95 688 312 638 Aksjer 4 568 2 510 7 078 Finansielle derivater 152 972 4 113 157 085 Investeringer i tilknyttede selskaper 9 436 9 436 Investeringer i datterselskaper 119 228 119 228 Andre eiendeler 25 596 25 596 Sum finansielle eiendeler 210 700 6 622 169 935 222 261 1 632 941 2 242 460 Gjeld til kredittinstitusjoner 246 335 246 335 Innskudd fra kunder 9 810 1 225 315 1 235 125 Finansielle derivater 133 557 2 754 136 311 Verdipapirgjeld 3 145 313 093 316 238 Annen gjeld 4 834 32 576 37 411 Etterstilte seniorobligasjoner 1 077 36 691 37 769 Ansvarlig lånekapital 454 32 593 33 047 Sum finansiell gjeld 4) 138 391 2 754 14 486 1 886 604 2 042 236 1) Inkluderer derivater brukt som sikringsinstrumenter. 2) For finansielle forpliktelser bestemt regnskapsført til virkelig verdi er endringen i kredittrisiko presentert i totalresultatet. 3) Inkluderer sikret gjeld. 4) Kontraktsmessig forpliktelse av finansiell gjeld bestemt regnskapsført til virkelig verdi utgjorde til sammen 14 681 millioner kroner. Per 31. desember 2020 DNB Bank ASA Obligatorisk virkelig verdi Bestemt regnskaps- Virkelig ført til virkelig verdi over Amortisert Bokført Beløp i millioner kroner Trading Øvrig 1) verdi 2) totalresultatet kost 3) verdi Kontanter og fordringer på sentralbanker 281 956 281 956 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 360 174 360 174 Utlån til kunder 7 030 119 050 757 642 883 722 Sertifikater og obligasjoner 90 588 158 574 78 782 38 327 983 Aksjer 3 872 1 556 5 428 Finansielle derivater 191 866 6 143 198 009 Investeringer i tilknyttede selskaper 2 568 2 568 Investeringer i datterselskaper 105 265 105 265 Andre eiendeler 12 078 12 078 Sum finansielle eiendeler 286 326 7 699 165 605 197 832 1 519 721 2 177 183 Gjeld til kredittinstitusjoner 296 349 296 349 Innskudd fra kunder 14 238 1 072 380 1 086 618 Finansielle derivater 209 310 3 195 212 505 Verdipapirgjeld 6 815 311 437 318 252 Annen gjeld 2 982 20 529 23 511 Etterstilte seniorobligasjoner 8 523 8 523 Ansvarlig lånekapital 179 32 140 32 319 Sum finansiell gjeld 4) 212 292 3 195 21 232 1 741 359 1 978 078 1) Inkluderer derivater brukt som sikringsinstrumenter. 2) For finansielle forpliktelser bestemt regnskapsført til virkelig verdi er endringen i kredittrisiko presentert i totalresultatet. 3) Inkluderer sikret gjeld. 4) Kontraktsmessig forpliktelse av finansiell gjeld bestemt regnskapsført til virkelig verdi utgjorde til sammen 21 224 millioner kroner. DNB-konsernet – Årsrapport 2021270 270 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note M25 Klassifikasjon av finansielle instrumenter Per 31. desember 2021 DNB Bank ASA Obligatorisk virkelig verdi Bestemt regnskaps- Virkelig ført til virkelig verdi over Amortisert Bokført Beløp i millioner kroner Trading Øvrig 1) verdi 2) totalresultatet kost 3) verdi Kontanter og fordringer på sentralbanker 295 039 295 039 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 417 777 417 777 Utlån til kunder 6 145 126 573 765 866 898 584 Sertifikater og obligasjoner 53 160 163 790 95 688 312 638 Aksjer 4 568 2 510 7 078 Finansielle derivater 152 972 4 113 157 085 Investeringer i tilknyttede selskaper 9 436 9 436 Investeringer i datterselskaper 119 228 119 228 Andre eiendeler 25 596 25 596 Sum finansielle eiendeler 210 700 6 622 169 935 222 261 1 632 941 2 242 460 Gjeld til kredittinstitusjoner 246 335 246 335 Innskudd fra kunder 9 810 1 225 315 1 235 125 Finansielle derivater 133 557 2 754 136 311 Verdipapirgjeld 3 145 313 093 316 238 Annen gjeld 4 834 32 576 37 411 Etterstilte seniorobligasjoner 1 077 36 691 37 769 Ansvarlig lånekapital 454 32 593 33 047 Sum finansiell gjeld 4) 138 391 2 754 14 486 1 886 604 2 042 236 1) Inkluderer derivater brukt som sikringsinstrumenter. 2) For finansielle forpliktelser bestemt regnskapsført til virkelig verdi er endringen i kredittrisiko presentert i totalresultatet. 3) Inkluderer sikret gjeld. 4) Kontraktsmessig forpliktelse av finansiell gjeld bestemt regnskapsført til virkelig verdi utgjorde til sammen 14 681 millioner kroner. Per 31. desember 2020 DNB Bank ASA Obligatorisk virkelig verdi Bestemt regnskaps- Virkelig ført til virkelig verdi over Amortisert Bokført Beløp i millioner kroner Trading Øvrig 1) verdi 2) totalresultatet kost 3) verdi Kontanter og fordringer på sentralbanker 281 956 281 956 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 360 174 360 174 Utlån til kunder 7 030 119 050 757 642 883 722 Sertifikater og obligasjoner 90 588 158 574 78 782 38 327 983 Aksjer 3 872 1 556 5 428 Finansielle derivater 191 866 6 143 198 009 Investeringer i tilknyttede selskaper 2 568 2 568 Investeringer i datterselskaper 105 265 105 265 Andre eiendeler 12 078 12 078 Sum finansielle eiendeler 286 326 7 699 165 605 197 832 1 519 721 2 177 183 Gjeld til kredittinstitusjoner 296 349 296 349 Innskudd fra kunder 14 238 1 072 380 1 086 618 Finansielle derivater 209 310 3 195 212 505 Verdipapirgjeld 6 815 311 437 318 252 Annen gjeld 2 982 20 529 23 511 Etterstilte seniorobligasjoner 8 523 8 523 Ansvarlig lånekapital 179 32 140 32 319 Sum finansiell gjeld 4) 212 292 3 195 21 232 1 741 359 1 978 078 1) Inkluderer derivater brukt som sikringsinstrumenter. 2) For finansielle forpliktelser bestemt regnskapsført til virkelig verdi er endringen i kredittrisiko presentert i totalresultatet. 3) Inkluderer sikret gjeld. 4) Kontraktsmessig forpliktelse av finansiell gjeld bestemt regnskapsført til virkelig verdi utgjorde til sammen 21 224 millioner kroner. NOTE M26 Virkelig verdi av finansielle instrumenter til amortisert kost DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 / 271 Note M26 Virkelig verdi av finansielle instrumenter til amortisert kost DNB Bank ASA 31. desember 2021 31. desember 2020 Balanseført Virkelig Balanseført Virkelig Beløp i millioner kroner verdi verdi verdi verdi Kontanter og fordringer på sentralbanker 295 039 295 039 281 956 281 956 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 417 777 417 832 360 174 360 257 Utlån til kunder 765 866 770 318 757 642 763 074 Sertifikater og obligasjoner 38 38 Sum finansielle eiendeler 1 478 682 1 483 189 1 399 810 1 405 325 Gjeld til kredittinstitusjoner 246 335 246 335 296 349 296 349 Innskudd fra kunder 1 225 315 1 225 315 1 072 380 1 072 380 Verdipapirgjeld 313 093 313 175 311 437 312 004 Etterstilte seniorobligasjoner 36 691 36 949 8 523 8 523 Ansvarlig lånekapital 32 593 32 577 32 140 32 253 Sum finansiell gjeld 1 854 028 1 854 352 1 720 830 1 721 509 DNB Bank ASA Beløp i millioner kroner Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Totalt Eiendeler per 31. desember 2021 Kontanter og fordringer på sentralbanker 295 039 295 039 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 412 570 5 262 417 832 Utlån til kunder 770 318 770 318 Sertifikater og obligasjoner Gjeld per 31. desember 2021 Gjeld til kredittinstitusjoner 246 335 246 335 Innskudd fra kunder 1 225 315 1 225 315 Verdipapirgjeld 313 175 313 175 Etterstilte seniorobligasjoner 36 949 36 949 Ansvarlig lånekapital 23 526 9 051 32 577 Eiendeler per 31. desember 2020 Kontanter og fordringer på sentralbanker 281 956 281 956 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 354 968 5 289 360 257 Utlån til kunder 763 074 763 074 Sertifikater og obligasjoner 38 38 Gjeld per 31. desember 2020 Gjeld til kredittinstitusjoner 296 349 296 349 Innskudd fra kunder 1 072 380 1 072 380 Verdipapirgjeld 312 004 312 004 Etterstilte seniorobligasjoner 8 523 8 523 Ansvarlig lånekapital 25 048 7 205 32 253 For informasjon om instrumentene, nivåene og verdsettelsesteknikkene som er benyttet, se note K28 i det konsoliderte regnskapet. Redegjørelse og resultater Årsregnskap DNB Bank ASA 271 NOTE M27 Finansielle instrumenter til virkelig verdi 272 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note M27 Finansielle instrumenter til virkelig verdi DNB Bank ASA Beløp i millioner kroner Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Totalt Eiendeler per 31. desember 2021 Utlån til kunder 126 573 6 145 132 718 Sertifikater og obligasjoner 57 372 254 915 351 312 638 Aksjer 5 633 566 879 7 078 Finansielle derivater 2 663 152 564 1 858 157 085 Gjeld per 31. desember 2021 Innskudd fra kunder 9 810 9 810 Verdipapirgjeld 3 145 3 145 Etterstilte seniorobligasjoner 1 077 1 077 Ansvarlig lånekapital 454 454 Finansielle derivater 2 411 132 295 1 605 136 311 Annen finansiell gjeld 1) 4 834 4 834 Eiendeler per 31. desember 2020 Utlån til kunder 119 050 7 030 126 080 Sertifikater og obligasjoner 49 220 278 442 283 327 945 Aksjer 3 931 798 699 5 428 Finansielle derivater 375 195 757 1 877 198 009 Gjeld per 31. desember 2020 Innskudd fra kunder 14 238 14 238 Verdipapirgjeld 6 815 6 815 Ansvarlig lånekapital 179 179 Finansielle derivater 465 210 526 1 513 212 505 Annen finansiell gjeld 1) 2 982 2 982 1) Short-posisjoner knyttet til tradingvirksomhet. Nivåene For informasjon om nivåene i virkelig verdi hierarkiet, se note K29 i det konsoliderte regnskapet. Instrumentene i de ulike nivåene Utlån til kunder (nivå 2 og 3) Utlån i nivå 2 i DNB Bank ASA består i hovedsak av personmarkedslån med flytende rente som vurderes til virkelig verdi gjennom total- resultatet (FVOCI). Siden rentebindings-perioden er svært kort, anses amortisert kost å være et godt estimat på virkelig verdi. De samme lånene er vurdert til amortisert kost i konsernet, der de holdes i en forretningsmodell som har til formål å motta kontraktsmessige kontant- strømmer. Utlån i nivå 3 består i hovedsak av fastrenteutlån i norske kroner. Verdien av fastrenteutlånene fastsettes ved at avtalte kontantstrømmer ned- diskonteres over løpetiden med en diskonteringsfaktor som er justert for marginkrav. Diskonteringsfaktoren som benyttes tar utgangspunkt i en swaprente med en løpetid som tilsvarer gjennomsnittlig gjenværende bindingstid på de aktuelle fastrenteutlånene. Forutsetninger for beregning av marginkravet er basert på en vurdering av markedsforholdene på balansedagen og på en vurdering av hva en ekstern investor ville lagt til grunn ved investering i tilsvarende portefølje. For informasjon om de øvrige finansielle instrumentene som inngår i tabellen, se note K29 i det konsoliderte regnskapet. DNB-konsernet – Årsrapport 2021272 272 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note M27 Finansielle instrumenter til virkelig verdi DNB Bank ASA Beløp i millioner kroner Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Totalt Eiendeler per 31. desember 2021 Utlån til kunder 126 573 6 145 132 718 Sertifikater og obligasjoner 57 372 254 915 351 312 638 Aksjer 5 633 566 879 7 078 Finansielle derivater 2 663 152 564 1 858 157 085 Gjeld per 31. desember 2021 Innskudd fra kunder 9 810 9 810 Verdipapirgjeld 3 145 3 145 Etterstilte seniorobligasjoner 1 077 1 077 Ansvarlig lånekapital 454 454 Finansielle derivater 2 411 132 295 1 605 136 311 Annen finansiell gjeld 1) 4 834 4 834 Eiendeler per 31. desember 2020 Utlån til kunder 119 050 7 030 126 080 Sertifikater og obligasjoner 49 220 278 442 283 327 945 Aksjer 3 931 798 699 5 428 Finansielle derivater 375 195 757 1 877 198 009 Gjeld per 31. desember 2020 Innskudd fra kunder 14 238 14 238 Verdipapirgjeld 6 815 6 815 Ansvarlig lånekapital 179 179 Finansielle derivater 465 210 526 1 513 212 505 Annen finansiell gjeld 1) 2 982 2 982 1) Short-posisjoner knyttet til tradingvirksomhet. Nivåene For informasjon om nivåene i virkelig verdi hierarkiet, se note K29 i det konsoliderte regnskapet. Instrumentene i de ulike nivåene Utlån til kunder (nivå 2 og 3) Utlån i nivå 2 i DNB Bank ASA består i hovedsak av personmarkedslån med flytende rente som vurderes til virkelig verdi gjennom total- resultatet (FVOCI). Siden rentebindings-perioden er svært kort, anses amortisert kost å være et godt estimat på virkelig verdi. De samme lånene er vurdert til amortisert kost i konsernet, der de holdes i en forretningsmodell som har til formål å motta kontraktsmessige kontant- strømmer. Utlån i nivå 3 består i hovedsak av fastrenteutlån i norske kroner. Verdien av fastrenteutlånene fastsettes ved at avtalte kontantstrømmer ned- diskonteres over løpetiden med en diskonteringsfaktor som er justert for marginkrav. Diskonteringsfaktoren som benyttes tar utgangspunkt i en swaprente med en løpetid som tilsvarer gjennomsnittlig gjenværende bindingstid på de aktuelle fastrenteutlånene. Forutsetninger for beregning av marginkravet er basert på en vurdering av markedsforholdene på balansedagen og på en vurdering av hva en ekstern investor ville lagt til grunn ved investering i tilsvarende portefølje. For informasjon om de øvrige finansielle instrumentene som inngår i tabellen, se note K29 i det konsoliderte regnskapet. NOTE M27 Finansielle instrumenter til virkelig verdi (forts.) DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 / 273 Note M27 Finansielle instrumenter til virkelig verdi (forts.) Finansielle instrumenter til virkelig verdi, nivå 3 DNB Bank ASA Finansielle eiendeler Finansiell gjeld Sertifikater Utlån til og Finansielle Finansielle Beløp i millioner kroner kunder obligasjoner Aksjer derivater derivater Balanseført verdi per 31. desember 2019 8 495 356 633 1 868 1 536 Netto resultatførte gevinster 173 (75) 219 141 367 Tilgang/kjøp 4 245 315 33 1 247 914 Avhending (2 300) (340) (187) Forfalt (3 583) (1 408) (1 331) Overført fra nivå 1 eller 2 365 Overført til nivå 1 eller 2 (371) Annet 34 29 27 Balanseført verdi per 31. desember 2020 7 030 283 699 1 877 1 513 Netto resultatførte gevinster (196) (28) 187 (474) (372) Tilgang/kjøp 2 504 626 31 1 211 1 199 Avhending (818) (568) (36) Forfalt (2 376) (11) (756) (734) Overført fra nivå 1 eller 2 917 Overført til nivå 1 eller 2 (859) (2) Annet (9) Balanseført verdi per 31. desember 2021 6 145 351 879 1 858 1 605 Spesifikasjon av virkelig verdi, nivå 3 DNB Bank ASA 31. desember 2021 31. desember 2020 Sertifikater Sertifikater Utlån til og Utlån til og Beløp i millioner kroner kunder obligasjoner Aksjer kunder obligasjoner Aksjer Nominell verdi/kostpris 6 212 353 500 6 902 278 490 Virkelig verdi justering (76) (9) 379 118 1 209 Påløpte renter 9 7 10 4 Balanseført verdi 6 145 351 879 7 030 283 699 Spesifikasjon av aksjer, nivå 3 DNB Bank ASA Private Unoterte Equity (PE) Beløp i millioner kroner aksjer investeringer Annet Totalt Balanseført verdi per 31. desember 2021 702 171 6 879 Balanseført verdi per 31. desember 2020 573 116 10 699 Sensitivitetsanalyse, nivå 3 DNB Bank ASA 31. desember 2021 31. desember 2020 Effekt av mulige Effekt av mulige Balanseført alternative Balanseført alternative Beløp i millioner kroner verdi forutsetninger verdi forutsetninger Utlån til kunder 6 145 (25) 7 030 (29) Sertifikater og obligasjoner 351 0 283 0 Aksjer 879 699 For å vise sensitiviteten i utlånsporteføljen er diskonteringsrenten på fastrentelån økt med 10 basispunkter. Obligasjoner i nivå 3 er i hovedsak investeringer i norske industri-, offshore- og kraftselskaper. En økning av diskonteringsrenten med 10 basis- punkter har gitt kun små utslag. Redegjørelse og resultater Årsregnskap DNB Bank ASA 273 NOTE M28 Motregning 274 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note M28 Motregning Tabellen viser potensiell effekt av DNB Bank ASAs motregningsavtaler på finansielle eiendeler og gjeld. DNB Bank ASA Brutto Beløp som Beløp etter balanse- motregnes Balanse- Netting- Øvrig mulige Beløp i millioner kroner ført verdi i balansen ført verdi avtaler sikkerhet 1) nettooppgjør Eiendeler per 31. desember 2021 Kontanter og fordringer på sentralbanker 2) 22 600 22 600 22 600 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 2) 28 023 28 023 28 023 Utlån til kunder 2) 84 042 84 042 84 042 Finansielle derivater 3) 157 085 157 085 22 617 58 099 76 369 Gjeld per 31. desember 2021 Gjeld til kredittinstitusjoner 2) 83 439 83 439 83 439 Innskudd fra kunder 2) 6 766 6 766 6 766 Finansielle derivater 3) 136 311 136 311 22 617 58 151 55 542 Eiendeler per 31. desember 2020 Kontanter og fordringer på sentralbanker 2) 10 880 10 880 10 880 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 2) 63 395 63 395 63 395 Utlån til kunder 2) 81 733 81 733 81 733 Finansielle derivater 3) 198 009 198 009 17 876 108 281 71 853 Gjeld per 31. desember 2020 Gjeld til kredittinstitusjoner 2) 102 289 102 289 102 289 Innskudd fra kunder 2) 4 112 4 112 4 112 Finansielle derivater 3) 212 505 212 505 17 876 107 925 86 704 1) Inkluderer kontanter og verdipapirer som er mottatt/overført fra/til motpart og verdipapirer som er mottatt/avgitt som sikkerhet i depoter i Clearstream eller Euroclear. 2) Inkluderer gjenkjøpsavtaler og gjensalgsavtaler, verdipapirinnlån og utlån med sikkerhet i verdipapirer. 3) Brutto balanseført verdi av finansielle derivater viser markedsverdien av derivatkontrakter omfattet av motregningsavtaler eller sikret med kontanter og verdi- papirer under Credit Support Annex. Note M29 Overførte eiendeler eller eiendeler med andre restriksjoner Overførte eiendeler som fortsatt balanseføres DNB Bank ASA Beløp i millioner kroner 31.12.21 31.12.20 Gjenkjøpsavtaler Sertifikater og obligasjoner 30 582 10 846 Derivater Sertifikater og obligasjoner 32 473 66 991 Verdipapirutlån Aksjer 996 448 Sum gjenkjøpsavtaler, derivater og verdipapirutlån 64 051 78 286 Forpliktelser tilknyttet eiendelene DNB Bank ASA Beløp i millioner kroner 31.12.21 31.12.20 Gjenkjøpsavtaler 30 631 10 743 Derivater 32 473 66 991 Verdipapirutlån 1 046 470 Sum forpliktelser 64 149 78 205 NOTE M29 Overførte eiendeler eller eiendeler med andre restriksjoner 274 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note M28 Motregning Tabellen viser potensiell effekt av DNB Bank ASAs motregningsavtaler på finansielle eiendeler og gjeld. DNB Bank ASA Brutto Beløp som Beløp etter balanse- motregnes Balanse- Netting- Øvrig mulige Beløp i millioner kroner ført verdi i balansen ført verdi avtaler sikkerhet 1) nettooppgjør Eiendeler per 31. desember 2021 Kontanter og fordringer på sentralbanker 2) 22 600 22 600 22 600 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 2) 28 023 28 023 28 023 Utlån til kunder 2) 84 042 84 042 84 042 Finansielle derivater 3) 157 085 157 085 22 617 58 099 76 369 Gjeld per 31. desember 2021 Gjeld til kredittinstitusjoner 2) 83 439 83 439 83 439 Innskudd fra kunder 2) 6 766 6 766 6 766 Finansielle derivater 3) 136 311 136 311 22 617 58 151 55 542 Eiendeler per 31. desember 2020 Kontanter og fordringer på sentralbanker 2) 10 880 10 880 10 880 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 2) 63 395 63 395 63 395 Utlån til kunder 2) 81 733 81 733 81 733 Finansielle derivater 3) 198 009 198 009 17 876 108 281 71 853 Gjeld per 31. desember 2020 Gjeld til kredittinstitusjoner 2) 102 289 102 289 102 289 Innskudd fra kunder 2) 4 112 4 112 4 112 Finansielle derivater 3) 212 505 212 505 17 876 107 925 86 704 1) Inkluderer kontanter og verdipapirer som er mottatt/overført fra/til motpart og verdipapirer som er mottatt/avgitt som sikkerhet i depoter i Clearstream eller Euroclear. 2) Inkluderer gjenkjøpsavtaler og gjensalgsavtaler, verdipapirinnlån og utlån med sikkerhet i verdipapirer. 3) Brutto balanseført verdi av finansielle derivater viser markedsverdien av derivatkontrakter omfattet av motregningsavtaler eller sikret med kontanter og verdi- papirer under Credit Support Annex. Note M29 Overførte eiendeler eller eiendeler med andre restriksjoner Overførte eiendeler som fortsatt balanseføres DNB Bank ASA Beløp i millioner kroner 31.12.21 31.12.20 Gjenkjøpsavtaler Sertifikater og obligasjoner 30 582 10 846 Derivater Sertifikater og obligasjoner 32 473 66 991 Verdipapirutlån Aksjer 996 448 Sum gjenkjøpsavtaler, derivater og verdipapirutlån 64 051 78 286 Forpliktelser tilknyttet eiendelene DNB Bank ASA Beløp i millioner kroner 31.12.21 31.12.20 Gjenkjøpsavtaler 30 631 10 743 Derivater 32 473 66 991 Verdipapirutlån 1 046 470 Sum forpliktelser 64 149 78 205 DNB-konsernet – Årsrapport 2021274 274 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note M28 Motregning Tabellen viser potensiell effekt av DNB Bank ASAs motregningsavtaler på finansielle eiendeler og gjeld. DNB Bank ASA Brutto Beløp som Beløp etter balanse- motregnes Balanse- Netting- Øvrig mulige Beløp i millioner kroner ført verdi i balansen ført verdi avtaler sikkerhet 1) nettooppgjør Eiendeler per 31. desember 2021 Kontanter og fordringer på sentralbanker 2) 22 600 22 600 22 600 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 2) 28 023 28 023 28 023 Utlån til kunder 2) 84 042 84 042 84 042 Finansielle derivater 3) 157 085 157 085 22 617 58 099 76 369 Gjeld per 31. desember 2021 Gjeld til kredittinstitusjoner 2) 83 439 83 439 83 439 Innskudd fra kunder 2) 6 766 6 766 6 766 Finansielle derivater 3) 136 311 136 311 22 617 58 151 55 542 Eiendeler per 31. desember 2020 Kontanter og fordringer på sentralbanker 2) 10 880 10 880 10 880 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 2) 63 395 63 395 63 395 Utlån til kunder 2) 81 733 81 733 81 733 Finansielle derivater 3) 198 009 198 009 17 876 108 281 71 853 Gjeld per 31. desember 2020 Gjeld til kredittinstitusjoner 2) 102 289 102 289 102 289 Innskudd fra kunder 2) 4 112 4 112 4 112 Finansielle derivater 3) 212 505 212 505 17 876 107 925 86 704 1) Inkluderer kontanter og verdipapirer som er mottatt/overført fra/til motpart og verdipapirer som er mottatt/avgitt som sikkerhet i depoter i Clearstream eller Euroclear. 2) Inkluderer gjenkjøpsavtaler og gjensalgsavtaler, verdipapirinnlån og utlån med sikkerhet i verdipapirer. 3) Brutto balanseført verdi av finansielle derivater viser markedsverdien av derivatkontrakter omfattet av motregningsavtaler eller sikret med kontanter og verdi- papirer under Credit Support Annex. Note M29 Overførte eiendeler eller eiendeler med andre restriksjoner Overførte eiendeler som fortsatt balanseføres DNB Bank ASA Beløp i millioner kroner 31.12.21 31.12.20 Gjenkjøpsavtaler Sertifikater og obligasjoner 30 582 10 846 Derivater Sertifikater og obligasjoner 32 473 66 991 Verdipapirutlån Aksjer 996 448 Sum gjenkjøpsavtaler, derivater og verdipapirutlån 64 051 78 286 Forpliktelser tilknyttet eiendelene DNB Bank ASA Beløp i millioner kroner 31.12.21 31.12.20 Gjenkjøpsavtaler 30 631 10 743 Derivater 32 473 66 991 Verdipapirutlån 1 046 470 Sum forpliktelser 64 149 78 205 274 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note M28 Motregning Tabellen viser potensiell effekt av DNB Bank ASAs motregningsavtaler på finansielle eiendeler og gjeld. DNB Bank ASA Brutto Beløp som Beløp etter balanse- motregnes Balanse- Netting- Øvrig mulige Beløp i millioner kroner ført verdi i balansen ført verdi avtaler sikkerhet 1) nettooppgjør Eiendeler per 31. desember 2021 Kontanter og fordringer på sentralbanker 2) 22 600 22 600 22 600 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 2) 28 023 28 023 28 023 Utlån til kunder 2) 84 042 84 042 84 042 Finansielle derivater 3) 157 085 157 085 22 617 58 099 76 369 Gjeld per 31. desember 2021 Gjeld til kredittinstitusjoner 2) 83 439 83 439 83 439 Innskudd fra kunder 2) 6 766 6 766 6 766 Finansielle derivater 3) 136 311 136 311 22 617 58 151 55 542 Eiendeler per 31. desember 2020 Kontanter og fordringer på sentralbanker 2) 10 880 10 880 10 880 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 2) 63 395 63 395 63 395 Utlån til kunder 2) 81 733 81 733 81 733 Finansielle derivater 3) 198 009 198 009 17 876 108 281 71 853 Gjeld per 31. desember 2020 Gjeld til kredittinstitusjoner 2) 102 289 102 289 102 289 Innskudd fra kunder 2) 4 112 4 112 4 112 Finansielle derivater 3) 212 505 212 505 17 876 107 925 86 704 1) Inkluderer kontanter og verdipapirer som er mottatt/overført fra/til motpart og verdipapirer som er mottatt/avgitt som sikkerhet i depoter i Clearstream eller Euroclear. 2) Inkluderer gjenkjøpsavtaler og gjensalgsavtaler, verdipapirinnlån og utlån med sikkerhet i verdipapirer. 3) Brutto balanseført verdi av finansielle derivater viser markedsverdien av derivatkontrakter omfattet av motregningsavtaler eller sikret med kontanter og verdi- papirer under Credit Support Annex. Note M29 Overførte eiendeler eller eiendeler med andre restriksjoner Overførte eiendeler som fortsatt balanseføres DNB Bank ASA Beløp i millioner kroner 31.12.21 31.12.20 Gjenkjøpsavtaler Sertifikater og obligasjoner 30 582 10 846 Derivater Sertifikater og obligasjoner 32 473 66 991 Verdipapirutlån Aksjer 996 448 Sum gjenkjøpsavtaler, derivater og verdipapirutlån 64 051 78 286 Forpliktelser tilknyttet eiendelene DNB Bank ASA Beløp i millioner kroner 31.12.21 31.12.20 Gjenkjøpsavtaler 30 631 10 743 Derivater 32 473 66 991 Verdipapirutlån 1 046 470 Sum forpliktelser 64 149 78 205 NOTE M30 Mottatte verdipapirer som kan selges eller pantsettes DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 / 275 Note M30 Mottatte verdipapirer som kan selges eller pantsettes Mottatte verdipapirer DNB Bank ASA Beløp i millioner kroner 31.12.21 31.12.20 Gjensalgsavtaler Sertifikater og obligasjoner 141 046 149 675 Verdipapirinnlån Aksjer 18 495 21 081 Sum mottatte verdipapirer 159 541 170 756 Herav mottatte verdipapirer som er solgt eller pantsatt: Sertifikater og obligasjoner 63 102 81 754 Aksjer 12 085 14 007 Note M31 Investeringer i tilknyttede selskaper DNB Bank ASA Eierandel i prosent Balanseført verdi Beløp i millioner kroner Hovedkontor Bransje 31.12.21 31.12.20 31.12.21 31.12.20 Fremtind AS 1) Oslo Forsikring 35 35 6 714 Vipps AS Oslo Betalingstjenester 45 45 1 867 1 733 Eksportfinans AS Oslo Finanstjenester 40 40 719 719 Andre tilknyttede selskaper 136 116 Sum 9 436 2 568 1) Se note K2 om fusjonen med DNB ASA. Som ledd i fusjonen ble DNB ASAs eierskap i Fremtind Forsikring AS overført til DNB Bank ASA. NOTE M31 Investeringer i tilknyttede selskaper DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 / 275 Note M30 Mottatte verdipapirer som kan selges eller pantsettes Mottatte verdipapirer DNB Bank ASA Beløp i millioner kroner 31.12.21 31.12.20 Gjensalgsavtaler Sertifikater og obligasjoner 141 046 149 675 Verdipapirinnlån Aksjer 18 495 21 081 Sum mottatte verdipapirer 159 541 170 756 Herav mottatte verdipapirer som er solgt eller pantsatt: Sertifikater og obligasjoner 63 102 81 754 Aksjer 12 085 14 007 Note M31 Investeringer i tilknyttede selskaper DNB Bank ASA Eierandel i prosent Balanseført verdi Beløp i millioner kroner Hovedkontor Bransje 31.12.21 31.12.20 31.12.21 31.12.20 Fremtind AS 1) Oslo Forsikring 35 35 6 714 Vipps AS Oslo Betalingstjenester 45 45 1 867 1 733 Eksportfinans AS Oslo Finanstjenester 40 40 719 719 Andre tilknyttede selskaper 136 116 Sum 9 436 2 568 1) Se note K2 om fusjonen med DNB ASA. Som ledd i fusjonen ble DNB ASAs eierskap i Fremtind Forsikring AS overført til DNB Bank ASA. Redegjørelse og resultater Årsregnskap DNB Bank ASA 275 NOTE M32 Investeringer i datterselskaper 276 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note M32 Investeringer i datterselskaper Investeringer i datterselskaper per 31. desember 2021 DNB Bank ASA Eier- Beløp i 1 000 Aksje- Antall Andel Bokført Verdier i norske kroner når ikke annet er angitt kapital aksjer i prosent verdi Datterselskaper utenfor Norge DNB Invest Denmark DKK 877 579 877 578 841 100 10 955 472 DNB Baltic Invest EUR 5 000 1 000 100 3 272 991 DNB Bank Polska PLN 1 257 200 1 257 200 000 100 1 773 563 DNB Asia 1) USD 38 226 150 000 000 100 181 850 DNB Asia 1) SGD 20 000 20 000 000 100 100 769 DNB Auto Finance EUR 100 100 100 911 677 DNB Capital 2) USD 100 21 176 160 DNB Luxembourg EUR 70 000 70 000 100 699 197 DNB Markets Inc. USD 1 1 000 100 3 233 DNB Sweden SEK 100 000 100 000 000 100 14 121 336 DNB (UK) Limited GBP 1 154 200 1 154 200 000 100 13 724 935 Datterselskaper i Norge DNB Livsforsikring 3) 1 641 492 64 827 288 100 17 982 795 DNB Asset management 3) 274 842 220 050 100 2 182 107 DNB Boligkreditt 4 527 000 1 100 30 334 000 DNB Eiendom 10 003 100 033 100 168 241 DNB Eiendomsutvikling 91 200 91 200 000 100 330 885 DNB Gjenstandsadministrasjon 3 000 30 100 3 000 DNB Invest Holding 1 000 200 000 100 22 703 DNB Næringsmegling 1 000 10 000 100 24 000 DNB Ventures 100 1 000 100 83 468 IOS Tubular Management 900 750 100 42 200 Kongsberg Industrieiendom 100 1 000 100 10 000 Ocean Holding 10 000 1 000 100 217 129 Godfjellet 9 636 8 030 100 721 600 Vipps 100 1 000 100 85 UniMicro 1 000 600 000 60 184 200 Sum investeringer i datterselskaper 119 227 596 1) DNB Asia Ltd har en del av sin aksjekapital i SGD (som følge av lokale krav) og en del i USD. 2) Aksjeselskapet DNB Capital LLC (Limited Liability Company) har en innskutt egenkapital på 2,4 milliarder USD. 3) Se note K2 om fusjonen med DNB ASA. Som ledd i fusjonen ble DNB ASAs eierskap i de heleide datterselskapene DNB Livsforsikring AS og DNB Asset Management AS overført til DNB Bank ASA. Sikring av investeringer i datterselskaper DNB Bank ASA foretar virkelig verdi-sikring mot valutarisiko knyttet til investeringer i datterselskaper som er foretatt i utenlandsk valuta. Det mest brukte sikringsinstrumentet er verdipapirgjeld. Endringer i verdien av investeringene og sikringsinstrumentene som følge av valutakursendringer føres i resultatregnskapet. DNB-konsernet – Årsrapport 2021276 276 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note M32 Investeringer i datterselskaper Investeringer i datterselskaper per 31. desember 2021 DNB Bank ASA Eier- Beløp i 1 000 Aksje- Antall Andel Bokført Verdier i norske kroner når ikke annet er angitt kapital aksjer i prosent verdi Datterselskaper utenfor Norge DNB Invest Denmark DKK 877 579 877 578 841 100 10 955 472 DNB Baltic Invest EUR 5 000 1 000 100 3 272 991 DNB Bank Polska PLN 1 257 200 1 257 200 000 100 1 773 563 DNB Asia 1) USD 38 226 150 000 000 100 181 850 DNB Asia 1) SGD 20 000 20 000 000 100 100 769 DNB Auto Finance EUR 100 100 100 911 677 DNB Capital 2) USD 100 21 176 160 DNB Luxembourg EUR 70 000 70 000 100 699 197 DNB Markets Inc. USD 1 1 000 100 3 233 DNB Sweden SEK 100 000 100 000 000 100 14 121 336 DNB (UK) Limited GBP 1 154 200 1 154 200 000 100 13 724 935 Datterselskaper i Norge DNB Livsforsikring 3) 1 641 492 64 827 288 100 17 982 795 DNB Asset management 3) 274 842 220 050 100 2 182 107 DNB Boligkreditt 4 527 000 1 100 30 334 000 DNB Eiendom 10 003 100 033 100 168 241 DNB Eiendomsutvikling 91 200 91 200 000 100 330 885 DNB Gjenstandsadministrasjon 3 000 30 100 3 000 DNB Invest Holding 1 000 200 000 100 22 703 DNB Næringsmegling 1 000 10 000 100 24 000 DNB Ventures 100 1 000 100 83 468 IOS Tubular Management 900 750 100 42 200 Kongsberg Industrieiendom 100 1 000 100 10 000 Ocean Holding 10 000 1 000 100 217 129 Godfjellet 9 636 8 030 100 721 600 Vipps 100 1 000 100 85 UniMicro 1 000 600 000 60 184 200 Sum investeringer i datterselskaper 119 227 596 1) DNB Asia Ltd har en del av sin aksjekapital i SGD (som følge av lokale krav) og en del i USD. 2) Aksjeselskapet DNB Capital LLC (Limited Liability Company) har en innskutt egenkapital på 2,4 milliarder USD. 3) Se note K2 om fusjonen med DNB ASA. Som ledd i fusjonen ble DNB ASAs eierskap i de heleide datterselskapene DNB Livsforsikring AS og DNB Asset Management AS overført til DNB Bank ASA. Sikring av investeringer i datterselskaper DNB Bank ASA foretar virkelig verdi-sikring mot valutarisiko knyttet til investeringer i datterselskaper som er foretatt i utenlandsk valuta. Det mest brukte sikringsinstrumentet er verdipapirgjeld. Endringer i verdien av investeringene og sikringsinstrumentene som følge av valutakursendringer føres i resultatregnskapet. NOTE M33 Immaterielle eiendeler DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 / 277 Note M33 Immaterielle eiendeler DNB Bank ASA Øvrige Utvikling av immaterielle Beløp i millioner kroner Goodwill IT-systemer eiendeler Totalt Anskaffelseskost per 1. januar 2020 2 843 2 949 695 6 486 Tilgang 346 346 Fraregning og avhendelser (219) (219) Valutakursendring 51 2 25 78 Anskaffelseskost per 31. desember 2020 2 894 3 297 501 6 692 Samlede av- og nedskrivninger per 1. januar 2020 (467) (1 938) (689) (3 094) Avskrivninger (347) (3) (351) Fraregning og avhendelser 219 219 Valutakursendring (0) (24) (25) Samlede av- og nedskrivninger per 31. desember 2020 (467) (2 286) (498) (3 250) Balanseført verdi per 31. desember 2020 2 427 1 011 3 3 441 Anskaffelseskost per 1. januar 2021 2 894 3 297 501 6 692 Tilgang 356 7 362 Fraregning og avhendelser (242) (242) Valutakursendring (38) (0) (18) (55) Anskaffelseskost per 31. desember 2021 2 615 3 652 490 6 757 Samlede av- og nedskrivninger per 1. januar 2021 (467) (2 286) (498) (3 250) Avskrivninger (326) (3) (329) Fraregning og avhendelser 242 242 Valutakursendring 2 (0) 17 19 Samlede av- og nedskrivninger per 31. desember 2021 (224) (2 612) (483) (3 318) Balanseført verdi per 31. desember 2021 2 391 1 041 7 3 438 Goodwill Risikofri rente er satt til 1,5 prosent, markedets risikopremie er satt til 6,0 prosent og vekstfaktor på lang sikt er satt til 2,0 prosent. Disse forut- setningene er like for alle vurderingsenheter, mens beta-verdier er estimert for hver vurderingsenhet. Avkastningskravet er før skatt. For en detaljert beskrivelse av metode og forutsetninger som DNB anvender i beregningen av gjenvinnbart beløp for goodwill henvises det til note M1 Regnskapsprinsipper. Goodwill fordelt på enheter DNB Bank ASA 31. desember 2021 31. desember 2020 Avkastningskrav Balanseført Avkastningskrav Balanseført Prosent Millioner kroner Prosent Millioner kroner Personkunder 12,0 982 11,9 982 Små og mellomstore bedriftskunder 12,0 483 11,9 483 DNB Finans – bilfinansiering 12,0 766 11,9 798 Øvrige 12,0 160 11,9 165 Sum goodwill 2 391 2 427 Personkunder Enheten vedrører bankvirksomheten (utlån og innskudd) i kontornettet i Norge relatert til personmarkedet, og balanseført goodwill består vesentlig av goodwill fra fusjonen mellom DnB og Gjensidige NOR, oppkjøpspremie ved overtakelse av Nordlandsbanken samt noe goodwill fra tidligere overtatte kontorer i Gjensidige NOR. De viktigste forutsetningene for kontantstrømmene i planperioden er utvikling i marginer, volumer og nedskrivning på utlån. Små og mellomstore bedriftskunder Enheten vedrører bankvirksomheten (utlån og innskudd) i kontornettet i Norge relatert til bedriftsmarkedet, og balanseført goodwill består vesentlig av goodwill fra fusjonen mellom DnB og Gjensidige NOR. De viktigste forutsetningene for kontantstrømmene i planperioden er utvikling i marginer, volumer og nedskrivning på utlån. DNB Finans – bilfinansiering Enheten omfatter DNBs bilfinansieringsvirksomhet i Norge og Sverige, og goodwill stammer fra DNBs kjøp av Skandiabankens bilfinansierings- virksomhet. Virksomheten ble overtatt i 2008. Kritiske forutsetninger for kontantstrømmene i planperioden er nivået på bilsalget i Norge og Sverige, DNB Finans' evne til å beholde kundeforholdet med viktige bilforhandlere samt langsiktig marginutvikling og nivået på nedskrivning på utlån. Redegjørelse og resultater Årsregnskap DNB Bank ASA 277 NOTE M34 Varige driftsmidler 278 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note M34 Varige driftsmidler DNB Bank ASA Maskiner, Bank og inventar og Driftsmidler Andre Bruks- annen transport- operasjonell varige retts- Beløp i millioner kroner eiendom midler leasing driftsmidler eiendeler Totalt Akkumulert anskaffelseskost per 31. des. 2019 163 3 835 11 284 24 5 290 20 596 Tilgang 1 313 3 397 1 97 3 809 Avhendelser (5) (34) (1 954) (0) (2) (1 996) Omorganisering 0 (0) Valutakursendringer 0 (1) 408 1 12 420 Anskaffelseskost per 31. des. 2020 159 4 112 13 135 26 5 397 22 829 Samlede av- og nedskrivninger per 31. des. 2019 (67) (2 385) (2 927) (7) (654) (6 039) Avhendelser 35 1 516 1 2 1 553 Avskrivninger 1) (10) (512) (1 790) (1) (689) (3 001) Nedskrivning (3) (3) Valutakursendringer 0 (3) (120) (0) 4 (120) Samlede av- og nedskrivninger per 31. des. 2020 (77) (2 869) (3 321) (7) (1 337) (7 610) Balanseført verdi per 31. des. 2020 82 1 244 9 814 19 4 060 15 219 Akkumulert anskaffelseskost per 31. des. 2020 159 4 112 13 135 26 5 397 22 829 Tilgang 0 292 4 116 3 100 4 511 Verdiregulering 757 757 Avhendelser (501) (2 317) (0) (953) (3 772) Omorganisering 1 1 Valutakursendringer 1 (2) (367) (5) 13 (358) Anskaffelseskost per 31. des. 2021 160 3 901 14 567 23 5 314 23 967 Samlede av- og nedskrivninger per 31. des. 2020 (77) (2 869) (3 321) (7) (1 337) (7 610) Justeringer (757) (757) Avhendelser 394 1 064 0 950 2 408 Avskrivninger 1) (12) (376) (1 959) (3) (685) (3 035) Nedskrivning Valutakursendringer (1) 5 604 0 (1) 607 Samlede av- og nedskrivninger per 31. des. 2021 (89) (2 846) (3 612) (10) (1 830) (8 387) Balanseført verdi per 31. des. 2021 71 1 055 10 955 14 3 485 15 580 1) Med utgangspunkt i anskaffelseskost fratrukket eventuell restverdi avskrives eiendelene lineært over forventet brukstid innenfor følgende rammer: Tekniske anlegg 10 år Maskiner 3-10 år Inventar m.v. 5-10 år IT-utstyr 3-5 år Transportmidler 5-7 år DNB-konsernet har ikke stilt sikkerheter for lån/funding av varige driftsmidler, herunder eiendom. DNB-konsernet – Årsrapport 2021278 278 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note M34 Varige driftsmidler DNB Bank ASA Maskiner, Bank og inventar og Driftsmidler Andre Bruks- annen transport- operasjonell varige retts- Beløp i millioner kroner eiendom midler leasing driftsmidler eiendeler Totalt Akkumulert anskaffelseskost per 31. des. 2019 163 3 835 11 284 24 5 290 20 596 Tilgang 1 313 3 397 1 97 3 809 Avhendelser (5) (34) (1 954) (0) (2) (1 996) Omorganisering 0 (0) Valutakursendringer 0 (1) 408 1 12 420 Anskaffelseskost per 31. des. 2020 159 4 112 13 135 26 5 397 22 829 Samlede av- og nedskrivninger per 31. des. 2019 (67) (2 385) (2 927) (7) (654) (6 039) Avhendelser 35 1 516 1 2 1 553 Avskrivninger 1) (10) (512) (1 790) (1) (689) (3 001) Nedskrivning (3) (3) Valutakursendringer 0 (3) (120) (0) 4 (120) Samlede av- og nedskrivninger per 31. des. 2020 (77) (2 869) (3 321) (7) (1 337) (7 610) Balanseført verdi per 31. des. 2020 82 1 244 9 814 19 4 060 15 219 Akkumulert anskaffelseskost per 31. des. 2020 159 4 112 13 135 26 5 397 22 829 Tilgang 0 292 4 116 3 100 4 511 Verdiregulering 757 757 Avhendelser (501) (2 317) (0) (953) (3 772) Omorganisering 1 1 Valutakursendringer 1 (2) (367) (5) 13 (358) Anskaffelseskost per 31. des. 2021 160 3 901 14 567 23 5 314 23 967 Samlede av- og nedskrivninger per 31. des. 2020 (77) (2 869) (3 321) (7) (1 337) (7 610) Justeringer (757) (757) Avhendelser 394 1 064 0 950 2 408 Avskrivninger 1) (12) (376) (1 959) (3) (685) (3 035) Nedskrivning Valutakursendringer (1) 5 604 0 (1) 607 Samlede av- og nedskrivninger per 31. des. 2021 (89) (2 846) (3 612) (10) (1 830) (8 387) Balanseført verdi per 31. des. 2021 71 1 055 10 955 14 3 485 15 580 1) Med utgangspunkt i anskaffelseskost fratrukket eventuell restverdi avskrives eiendelene lineært over forventet brukstid innenfor følgende rammer: Tekniske anlegg 10 år Maskiner 3-10 år Inventar m.v. 5-10 år IT-utstyr 3-5 år Transportmidler 5-7 år DNB-konsernet har ikke stilt sikkerheter for lån/funding av varige driftsmidler, herunder eiendom. NOTE M35 Leieavtaler DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 / 279 Note M35 Leieavtaler DNB Finans tilbyr operasjonelle og finansielle leasingkontrakter, flåtestyring og lån til bedriftskunder, offentlig sektor og forbrukere i Norge, Sverige, Danmark og Finland. Virksomheten drives gjennom leverandørpartnerskap og direktesalg, i nært samarbeid med kunderådgivere i DNB Bank der det er mulig. Fokus er på å finansiere kurante eiendeler der det er et eksisterende og fungerende bruktmarked. Den største aktivaklassen i porteføljen er personbiler og varebiler. Andre store aktivaklasser er busser, lastebiler og tilhengere og anleggsmaskiner. Finansielle utleieavtaler DNB Bank ASA Beløp i millioner kroner 31.12.21 31.12.20 Bruttoinvestering i leieavtalen Forfaller innen 1 år 1 405 1 361 Forfaller 1 - 5 år 49 051 46 579 Forfaller senere enn 5 år 15 431 13 030 Total bruttoinvestering i leieavtalen 65 887 60 970 Nåverdien av utestående minsteleie Forfaller innen 1 år 1 361 1 319 Forfaller 1 - 5 år 39 498 37 508 Forfaller senere enn 5 år 10 270 8 681 Total nåverdi av utestående minsteleie 51 130 47 508 Ikke opptjent finansinntekt 14 757 13 462 Ikke garanterte restverdier som tilfaller utleier 175 97 Akkumulert tapsavsetning 5 093 2 814 Variabel leie innregnet som inntekt i perioden 137 76 Operasjonelle utleieavtaler DNB Bank ASA Beløp i millioner kroner 31.12.21 31.12.20 Framtidig minsteleie, ikke kansellerbare avtaler Forfaller innen 1 år 134 126 Forfaller 1 - 5 år 6 955 6 395 Forfaller senere enn 5 år 812 451 Total framtidig minsteleie, ikke kansellerbare avtaler 7 902 6 971 Innleieavtaler DNB Bank ASA Beløp i millioner kroner 31.12.21 31.12.20 Minimum resterende leiebetalinger knyttet til ikke kansellerbare leieavtaler Forfaller innen 1 år 80 107 Forfaller 1 - 5 år 547 504 Forfaller senere enn 5 år 3 660 4 095 Totalt minimum resterende leiebetalinger knyttet til ikke kansellerbare leieavtaler 4 287 4 706 Totalt minimum framtidige framleiebeløp som forventes mottatt knyttet til ikke kansellerbare framleieavtaler 260 221 DNB Bank ASA Beløp i millioner kroner Totale leieforpliktelser Leieforpliktelser per 1. januar 2020 5 060 Rentekostnader 115 Tilgang 16 Revaluering av leieforpliktelse 80 Kanselleringer (47) Betalinger (783) Øvrig (9) Leieforpliktelser per 31. desember 2020 4 432 Rentekostnader 92 Tilgang 103 Revaluering av leieforpliktelse 820 Kanselleringer (802) Betalinger (795) Øvrig 15 Leieforpliktelser per 31. desember 2021 3 864 Redegjørelse og resultater Årsregnskap DNB Bank ASA 279 NOTE M36 Andre eiendeler 280 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note M36 Andre eiendeler DNB Bank ASA Beløp i millioner kroner 31.12.21 31.12.20 Tidsavgrensede poster 732 544 Tilgodehavende remburser og andre betalingstjenester 1 858 1 113 Uoppgjorte sluttsedler 2 492 2 875 Andre tilgodehavender 1) 24 008 8 864 Sum andre eiendeler 2) 29 091 13 395 1) DNB Bank ASA hadde utestående konsernbidrag på totalt 18 708 millioner kroner per 31. desember 2021. 2) Andre eiendeler er i hovedsak kortsiktig. Note M37 Innskudd fra kunder fordelt på næringssegment DNB Bank ASA Beløp i millioner kroner 31.12.21 31.12.20 Bank, forsikring og porteføljeforvaltning 37 465 39 026 Næringseiendom 53 627 52 791 Shipping 68 745 28 043 Olje, gass og offshore 70 024 67 626 Kraft og fornybar energi 42 264 18 403 Helsetjenester 12 116 13 545 Offentlig sektor 56 677 55 189 Fiske, fiskeoppdrett og jordbruk 17 698 14 670 Varehandel 39 191 39 834 Industri 72 014 63 791 Teknologi, media og telekom 27 066 23 081 Tjenesteyting 127 229 114 092 Boligeiendom 19 803 20 383 Privatpersoner 435 122 407 028 Øvrige næringer 156 085 129 117 Innskudd fra kunder 1 235 125 1 086 618 NOTE M37 Innskudd fra kunder fordelt på næringssegment 280 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note M36 Andre eiendeler DNB Bank ASA Beløp i millioner kroner 31.12.21 31.12.20 Tidsavgrensede poster 732 544 Tilgodehavende remburser og andre betalingstjenester 1 858 1 113 Uoppgjorte sluttsedler 2 492 2 875 Andre tilgodehavender 1) 24 008 8 864 Sum andre eiendeler 2) 29 091 13 395 1) DNB Bank ASA hadde utestående konsernbidrag på totalt 18 708 millioner kroner per 31. desember 2021. 2) Andre eiendeler er i hovedsak kortsiktig. Note M37 Innskudd fra kunder fordelt på næringssegment DNB Bank ASA Beløp i millioner kroner 31.12.21 31.12.20 Bank, forsikring og porteføljeforvaltning 37 465 39 026 Næringseiendom 53 627 52 791 Shipping 68 745 28 043 Olje, gass og offshore 70 024 67 626 Kraft og fornybar energi 42 264 18 403 Helsetjenester 12 116 13 545 Offentlig sektor 56 677 55 189 Fiske, fiskeoppdrett og jordbruk 17 698 14 670 Varehandel 39 191 39 834 Industri 72 014 63 791 Teknologi, media og telekom 27 066 23 081 Tjenesteyting 127 229 114 092 Boligeiendom 19 803 20 383 Privatpersoner 435 122 407 028 Øvrige næringer 156 085 129 117 Innskudd fra kunder 1 235 125 1 086 618 DNB-konsernet – Årsrapport 2021280 280 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note M36 Andre eiendeler DNB Bank ASA Beløp i millioner kroner 31.12.21 31.12.20 Tidsavgrensede poster 732 544 Tilgodehavende remburser og andre betalingstjenester 1 858 1 113 Uoppgjorte sluttsedler 2 492 2 875 Andre tilgodehavender 1) 24 008 8 864 Sum andre eiendeler 2) 29 091 13 395 1) DNB Bank ASA hadde utestående konsernbidrag på totalt 18 708 millioner kroner per 31. desember 2021. 2) Andre eiendeler er i hovedsak kortsiktig. Note M37 Innskudd fra kunder fordelt på næringssegment DNB Bank ASA Beløp i millioner kroner 31.12.21 31.12.20 Bank, forsikring og porteføljeforvaltning 37 465 39 026 Næringseiendom 53 627 52 791 Shipping 68 745 28 043 Olje, gass og offshore 70 024 67 626 Kraft og fornybar energi 42 264 18 403 Helsetjenester 12 116 13 545 Offentlig sektor 56 677 55 189 Fiske, fiskeoppdrett og jordbruk 17 698 14 670 Varehandel 39 191 39 834 Industri 72 014 63 791 Teknologi, media og telekom 27 066 23 081 Tjenesteyting 127 229 114 092 Boligeiendom 19 803 20 383 Privatpersoner 435 122 407 028 Øvrige næringer 156 085 129 117 Innskudd fra kunder 1 235 125 1 086 618 280 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note M36 Andre eiendeler DNB Bank ASA Beløp i millioner kroner 31.12.21 31.12.20 Tidsavgrensede poster 732 544 Tilgodehavende remburser og andre betalingstjenester 1 858 1 113 Uoppgjorte sluttsedler 2 492 2 875 Andre tilgodehavender 1) 24 008 8 864 Sum andre eiendeler 2) 29 091 13 395 1) DNB Bank ASA hadde utestående konsernbidrag på totalt 18 708 millioner kroner per 31. desember 2021. 2) Andre eiendeler er i hovedsak kortsiktig. Note M37 Innskudd fra kunder fordelt på næringssegment DNB Bank ASA Beløp i millioner kroner 31.12.21 31.12.20 Bank, forsikring og porteføljeforvaltning 37 465 39 026 Næringseiendom 53 627 52 791 Shipping 68 745 28 043 Olje, gass og offshore 70 024 67 626 Kraft og fornybar energi 42 264 18 403 Helsetjenester 12 116 13 545 Offentlig sektor 56 677 55 189 Fiske, fiskeoppdrett og jordbruk 17 698 14 670 Varehandel 39 191 39 834 Industri 72 014 63 791 Teknologi, media og telekom 27 066 23 081 Tjenesteyting 127 229 114 092 Boligeiendom 19 803 20 383 Privatpersoner 435 122 407 028 Øvrige næringer 156 085 129 117 Innskudd fra kunder 1 235 125 1 086 618 NOTE M38 Verdipapirgjeld DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 / 281 Note M38 Verdipapirgjeld Endringer i verdipapirgjeld DNB Bank ASA Forfalt/ Valutakurs- Øvrige Balanse Emittert innløst endring endringer Balanse Beløp i millioner kroner 31.12.21 2021 2021 2021 2021 31.12.20 Sertifikatgjeld, nominell verdi 166 847 3 163 394 (3 100 104) (34 373) 137 931 Obligasjonsgjeld, nominell verdi 1) 147 367 19 186 (43 540) (3 395) 175 115 Verdijusteringer 2 023 (3 183) 5 206 Verdipapirgjeld 316 238 3 182 580 (3 143 644) (37 768) (3 183) 318 252 Forfallstidspunkt verdipapirgjeld per 31. desember 2021 1) 2) DNB Bank ASA Beløp i millioner kroner Norske kroner Valuta Totalt 2022 166 847 166 847 Sertifikatgjeld, nominell verdi 166 847 166 847 2022 3 620 51 798 55 417 2023 5 335 50 627 55 962 2024 125 30 108 30 233 2025 1 449 451 2026 5 1 945 1 950 2027 1 640 1 640 2028 og senere 1 713 1 713 Obligasjonsgjeld, nominell verdi 9 087 138 280 147 367 Verdijusteringer (139) 2 162 2 023 Verdipapirgjeld 8 948 307 290 316 238 1) Fratrukket egne obligasjoner. 2) I tabellen over er det første forfallstidspunkt som er lagt til grunn i forfallsprofilen, det vil si DNBs første opsjon til å innløse obligasjonen (call date). Note M39 Etterstilte seniorobligasjoner Se note K43. Note M40 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån Se note K44. NOTE M39 Etterstilte seniorobligasjoner DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 / 281 Note M38 Verdipapirgjeld Endringer i verdipapirgjeld DNB Bank ASA Forfalt/ Valutakurs- Øvrige Balanse Emittert innløst endring endringer Balanse Beløp i millioner kroner 31.12.21 2021 2021 2021 2021 31.12.20 Sertifikatgjeld, nominell verdi 166 847 3 163 394 (3 100 104) (34 373) 137 931 Obligasjonsgjeld, nominell verdi 1) 147 367 19 186 (43 540) (3 395) 175 115 Verdijusteringer 2 023 (3 183) 5 206 Verdipapirgjeld 316 238 3 182 580 (3 143 644) (37 768) (3 183) 318 252 Forfallstidspunkt verdipapirgjeld per 31. desember 2021 1) 2) DNB Bank ASA Beløp i millioner kroner Norske kroner Valuta Totalt 2022 166 847 166 847 Sertifikatgjeld, nominell verdi 166 847 166 847 2022 3 620 51 798 55 417 2023 5 335 50 627 55 962 2024 125 30 108 30 233 2025 1 449 451 2026 5 1 945 1 950 2027 1 640 1 640 2028 og senere 1 713 1 713 Obligasjonsgjeld, nominell verdi 9 087 138 280 147 367 Verdijusteringer (139) 2 162 2 023 Verdipapirgjeld 8 948 307 290 316 238 1) Fratrukket egne obligasjoner. 2) I tabellen over er det første forfallstidspunkt som er lagt til grunn i forfallsprofilen, det vil si DNBs første opsjon til å innløse obligasjonen (call date). Note M39 Etterstilte seniorobligasjoner Se note K43. Note M40 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån Se note K44. NOTE M40 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 / 281 Note M38 Verdipapirgjeld Endringer i verdipapirgjeld DNB Bank ASA Forfalt/ Valutakurs- Øvrige Balanse Emittert innløst endring endringer Balanse Beløp i millioner kroner 31.12.21 2021 2021 2021 2021 31.12.20 Sertifikatgjeld, nominell verdi 166 847 3 163 394 (3 100 104) (34 373) 137 931 Obligasjonsgjeld, nominell verdi 1) 147 367 19 186 (43 540) (3 395) 175 115 Verdijusteringer 2 023 (3 183) 5 206 Verdipapirgjeld 316 238 3 182 580 (3 143 644) (37 768) (3 183) 318 252 Forfallstidspunkt verdipapirgjeld per 31. desember 2021 1) 2) DNB Bank ASA Beløp i millioner kroner Norske kroner Valuta Totalt 2022 166 847 166 847 Sertifikatgjeld, nominell verdi 166 847 166 847 2022 3 620 51 798 55 417 2023 5 335 50 627 55 962 2024 125 30 108 30 233 2025 1 449 451 2026 5 1 945 1 950 2027 1 640 1 640 2028 og senere 1 713 1 713 Obligasjonsgjeld, nominell verdi 9 087 138 280 147 367 Verdijusteringer (139) 2 162 2 023 Verdipapirgjeld 8 948 307 290 316 238 1) Fratrukket egne obligasjoner. 2) I tabellen over er det første forfallstidspunkt som er lagt til grunn i forfallsprofilen, det vil si DNBs første opsjon til å innløse obligasjonen (call date). Note M39 Etterstilte seniorobligasjoner Se note K43. Note M40 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån Se note K44. Redegjørelse og resultater Årsregnskap DNB Bank ASA 281 NOTE M41 Annen gjeld 282 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note M41 Annen gjeld DNB Bank ASA Beløp i millioner kroner 31.12.21 31.12.20 Kortsiktige innlån 627 700 Short-posisjoner trading 4 834 2 982 Tidsavgrensede poster 3 638 3 247 Remburser, sjekker og andre betalingstjenester 558 454 Uoppgjorte sluttsedler 1 501 1 930 Konsernbidrag/utbytte (internt) 10 500 13 205 Leverandørgjeld 1 379 1 795 Generell bonus til ansatte 276 254 Leieforpliktelse 3 864 4 432 Foreslått utbytte for 2021 15 116 Øvrig gjeld 2 894 2 445 Sum annen gjeld 1) 45 189 31 444 1) Annen gjeld er i hovedsak kortsiktig. Note M42 Egenkapital Aksjekapital Per 31. desember 2021 og 31. desember 2020 utgjorde DNBs aksjekapital NOK 19 379 562 763 fordelt på 1 550 365 021 aksjer pålydende 12,50 kroner. DNB Bank ASA har én aksjeklasse og alle aksjer har stemmerett. Aksjeeiere har rett på å motta det til enhver tid foreslåtte utbyttet og har en stemmerett per aksje ved selskapets generalforsamling. Styret har foreslått et utbytte på 9,75 kroner per aksje for 2021, for utbetaling etter 5. mai 2022. Fond for urealiserte gevinster Bundet andel av opptjent egenkapital (fond for urealiserte gevinster) i DNB Bank ASA utgjorde 2 630 millioner kroner per 31. desember 2021 og 4 231 millioner kroner per 31. desember 2020. Egne aksjer Generalforsamlingen som ble avholdt 27. april 2021, innvilget en ny fullmakt for styret i DNB til å kjøpe egne aksjer til et samlet pålydende på inntil 3,5 prosent av selskapets aksjekapital. Det er ikke gjort noen tilbakekjøp under det nye programmet. Tradingaksjer Tabellen nedenfor viser beholdning av egne aksjer som ledd i Markets’ tradingaktivitet, overtatt gjennom fusjonen med DNB ASA. DNB Bank ASA Aksje- Annen Sum Beløp i millioner kroner kapital kapital kapital Balanse per 31. desember 2020 Fusjon DNB ASA (1) (7) (7) Endring i beholdning av egne aksjer 0 9 10 Reversering av resultatførte markedsverdijusteringer (3) (3) Balanse per 31. desember 2021 (0) (0) (0) Hybridkapital Et hybridkapitalinstrument på 1 400 millioner norske kroner, utstedt i 2016, ble innløst i 2021. DNB Bank ASA Balanseført Balanseført verdi Opptaksår verdi i valuta Rentesats i norske kroner 2016 USD 750 6,50 % p.a. 6 120 2019 NOK 2 700 3-mnd NIBOR + 3,50 % 2 700 2019 USD 850 4,875 % p.a. 7 774 Sum, nominell verdi 16 595 NOTE M42 Egenkapital 282 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note M41 Annen gjeld DNB Bank ASA Beløp i millioner kroner 31.12.21 31.12.20 Kortsiktige innlån 627 700 Short-posisjoner trading 4 834 2 982 Tidsavgrensede poster 3 638 3 247 Remburser, sjekker og andre betalingstjenester 558 454 Uoppgjorte sluttsedler 1 501 1 930 Konsernbidrag/utbytte (internt) 10 500 13 205 Leverandørgjeld 1 379 1 795 Generell bonus til ansatte 276 254 Leieforpliktelse 3 864 4 432 Foreslått utbytte for 2021 15 116 Øvrig gjeld 2 894 2 445 Sum annen gjeld 1) 45 189 31 444 1) Annen gjeld er i hovedsak kortsiktig. Note M42 Egenkapital Aksjekapital Per 31. desember 2021 og 31. desember 2020 utgjorde DNBs aksjekapital NOK 19 379 562 763 fordelt på 1 550 365 021 aksjer pålydende 12,50 kroner. DNB Bank ASA har én aksjeklasse og alle aksjer har stemmerett. Aksjeeiere har rett på å motta det til enhver tid foreslåtte utbyttet og har en stemmerett per aksje ved selskapets generalforsamling. Styret har foreslått et utbytte på 9,75 kroner per aksje for 2021, for utbetaling etter 5. mai 2022. Fond for urealiserte gevinster Bundet andel av opptjent egenkapital (fond for urealiserte gevinster) i DNB Bank ASA utgjorde 2 630 millioner kroner per 31. desember 2021 og 4 231 millioner kroner per 31. desember 2020. Egne aksjer Generalforsamlingen som ble avholdt 27. april 2021, innvilget en ny fullmakt for styret i DNB til å kjøpe egne aksjer til et samlet pålydende på inntil 3,5 prosent av selskapets aksjekapital. Det er ikke gjort noen tilbakekjøp under det nye programmet. Tradingaksjer Tabellen nedenfor viser beholdning av egne aksjer som ledd i Markets’ tradingaktivitet, overtatt gjennom fusjonen med DNB ASA. DNB Bank ASA Aksje- Annen Sum Beløp i millioner kroner kapital kapital kapital Balanse per 31. desember 2020 Fusjon DNB ASA (1) (7) (7) Endring i beholdning av egne aksjer 0 9 10 Reversering av resultatførte markedsverdijusteringer (3) (3) Balanse per 31. desember 2021 (0) (0) (0) Hybridkapital Et hybridkapitalinstrument på 1 400 millioner norske kroner, utstedt i 2016, ble innløst i 2021. DNB Bank ASA Balanseført Balanseført verdi Opptaksår verdi i valuta Rentesats i norske kroner 2016 USD 750 6,50 % p.a. 6 120 2019 NOK 2 700 3-mnd NIBOR + 3,50 % 2 700 2019 USD 850 4,875 % p.a. 7 774 Sum, nominell verdi 16 595 DNB-konsernet – Årsrapport 2021282 282 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note M41 Annen gjeld DNB Bank ASA Beløp i millioner kroner 31.12.21 31.12.20 Kortsiktige innlån 627 700 Short-posisjoner trading 4 834 2 982 Tidsavgrensede poster 3 638 3 247 Remburser, sjekker og andre betalingstjenester 558 454 Uoppgjorte sluttsedler 1 501 1 930 Konsernbidrag/utbytte (internt) 10 500 13 205 Leverandørgjeld 1 379 1 795 Generell bonus til ansatte 276 254 Leieforpliktelse 3 864 4 432 Foreslått utbytte for 2021 15 116 Øvrig gjeld 2 894 2 445 Sum annen gjeld 1) 45 189 31 444 1) Annen gjeld er i hovedsak kortsiktig. Note M42 Egenkapital Aksjekapital Per 31. desember 2021 og 31. desember 2020 utgjorde DNBs aksjekapital NOK 19 379 562 763 fordelt på 1 550 365 021 aksjer pålydende 12,50 kroner. DNB Bank ASA har én aksjeklasse og alle aksjer har stemmerett. Aksjeeiere har rett på å motta det til enhver tid foreslåtte utbyttet og har en stemmerett per aksje ved selskapets generalforsamling. Styret har foreslått et utbytte på 9,75 kroner per aksje for 2021, for utbetaling etter 5. mai 2022. Fond for urealiserte gevinster Bundet andel av opptjent egenkapital (fond for urealiserte gevinster) i DNB Bank ASA utgjorde 2 630 millioner kroner per 31. desember 2021 og 4 231 millioner kroner per 31. desember 2020. Egne aksjer Generalforsamlingen som ble avholdt 27. april 2021, innvilget en ny fullmakt for styret i DNB til å kjøpe egne aksjer til et samlet pålydende på inntil 3,5 prosent av selskapets aksjekapital. Det er ikke gjort noen tilbakekjøp under det nye programmet. Tradingaksjer Tabellen nedenfor viser beholdning av egne aksjer som ledd i Markets’ tradingaktivitet, overtatt gjennom fusjonen med DNB ASA. DNB Bank ASA Aksje- Annen Sum Beløp i millioner kroner kapital kapital kapital Balanse per 31. desember 2020 Fusjon DNB ASA (1) (7) (7) Endring i beholdning av egne aksjer 0 9 10 Reversering av resultatførte markedsverdijusteringer (3) (3) Balanse per 31. desember 2021 (0) (0) (0) Hybridkapital Et hybridkapitalinstrument på 1 400 millioner norske kroner, utstedt i 2016, ble innløst i 2021. DNB Bank ASA Balanseført Balanseført verdi Opptaksår verdi i valuta Rentesats i norske kroner 2016 USD 750 6,50 % p.a. 6 120 2019 NOK 2 700 3-mnd NIBOR + 3,50 % 2 700 2019 USD 850 4,875 % p.a. 7 774 Sum, nominell verdi 16 595 282 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note M41 Annen gjeld DNB Bank ASA Beløp i millioner kroner 31.12.21 31.12.20 Kortsiktige innlån 627 700 Short-posisjoner trading 4 834 2 982 Tidsavgrensede poster 3 638 3 247 Remburser, sjekker og andre betalingstjenester 558 454 Uoppgjorte sluttsedler 1 501 1 930 Konsernbidrag/utbytte (internt) 10 500 13 205 Leverandørgjeld 1 379 1 795 Generell bonus til ansatte 276 254 Leieforpliktelse 3 864 4 432 Foreslått utbytte for 2021 15 116 Øvrig gjeld 2 894 2 445 Sum annen gjeld 1) 45 189 31 444 1) Annen gjeld er i hovedsak kortsiktig. Note M42 Egenkapital Aksjekapital Per 31. desember 2021 og 31. desember 2020 utgjorde DNBs aksjekapital NOK 19 379 562 763 fordelt på 1 550 365 021 aksjer pålydende 12,50 kroner. DNB Bank ASA har én aksjeklasse og alle aksjer har stemmerett. Aksjeeiere har rett på å motta det til enhver tid foreslåtte utbyttet og har en stemmerett per aksje ved selskapets generalforsamling. Styret har foreslått et utbytte på 9,75 kroner per aksje for 2021, for utbetaling etter 5. mai 2022. Fond for urealiserte gevinster Bundet andel av opptjent egenkapital (fond for urealiserte gevinster) i DNB Bank ASA utgjorde 2 630 millioner kroner per 31. desember 2021 og 4 231 millioner kroner per 31. desember 2020. Egne aksjer Generalforsamlingen som ble avholdt 27. april 2021, innvilget en ny fullmakt for styret i DNB til å kjøpe egne aksjer til et samlet pålydende på inntil 3,5 prosent av selskapets aksjekapital. Det er ikke gjort noen tilbakekjøp under det nye programmet. Tradingaksjer Tabellen nedenfor viser beholdning av egne aksjer som ledd i Markets’ tradingaktivitet, overtatt gjennom fusjonen med DNB ASA. DNB Bank ASA Aksje- Annen Sum Beløp i millioner kroner kapital kapital kapital Balanse per 31. desember 2020 Fusjon DNB ASA (1) (7) (7) Endring i beholdning av egne aksjer 0 9 10 Reversering av resultatførte markedsverdijusteringer (3) (3) Balanse per 31. desember 2021 (0) (0) (0) Hybridkapital Et hybridkapitalinstrument på 1 400 millioner norske kroner, utstedt i 2016, ble innløst i 2021. DNB Bank ASA Balanseført Balanseført verdi Opptaksår verdi i valuta Rentesats i norske kroner 2016 USD 750 6,50 % p.a. 6 120 2019 NOK 2 700 3-mnd NIBOR + 3,50 % 2 700 2019 USD 850 4,875 % p.a. 7 774 Sum, nominell verdi 16 595 NOTE M43 Godtgjørelser og liknende DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 / 283 Note M43 Godtgjørelser og liknende Se note K47. Godtgjørelse til valgt revisor DNB Bank ASA Beløp i tusen kroner, eksklusive mva. 2021 2020 Lovpålagt revisjon 1) (16 901) (18 253) Andre attestasjonstjenester (2 550) (2 521) Skatte- og avgiftsrådgivning 2) (3 187) (2 635) Andre tjenester utenfor revisjon (2 035) (1 884) Sum godtgjørelse til valgt revisor (24 673) (25 293) 1) Inkluderer honorar for forenklet revisorkontroll. 2) I hovedsak knyttet til skatterådgivning for utstasjonerte medarbeidere. Redegjørelse og resultater Årsregnskap DNB Bank ASA 283 NOTE M44 Opplysninger om nærstående parter 284 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note M44 Opplysninger om nærstående parter Et stort antall banktransaksjoner inngås med nærstående parter som en del av selskapets ordinære forretningstransaksjoner. Dette omfatter utlån, innskudd og valutatransaksjoner. Transaksjonene gjennomføres til markedsmessige betingelser. Tabellen nedenfor viser transaksjoner med nærstående parter som omfatter balanser per årsslutt og relaterte kostnader og inntekter for året. Se note K48 for transaksjoner med andre selskaper. Transaksjoner med selskaper i DNB-konsernet DNB Bank ASA Konsernselskaper 1) Beløp i millioner kroner 2021 2020 Utlån per 31. desember 381 729 311 665 Andre fordringer per 31. desember 2) 41 122 16 590 Innskudd per 31. desember 106 159 100 267 Annen gjeld per 31. desember 2) 32 830 51 965 Renteinntekter 2 831 4 356 Rentekostnader (85) (427) Netto andre driftsinntekter 3) 10 195 12 460 Driftskostnader (313) (318) 1) Tabellen transaksjoner med datterselskaper og søsterselskaper. Investeringer i obligasjoner utstedt av nærstående parter er beskrevet nedenfor og inngår ikke i tabellen. 2) Andre fordringer og annen gjeld per 31. desember 2021 og 2020 var i hovedsak konsernbidrag og finansielle derivatkontrakter med DNB Boligkreditt som motpart. 3) DNB Bank ASA regnskapsførte 6 510 millioner kroner og 9 413 millioner kroner i konsernbidrag fra datterselskaper i henholdsvis 2021 og 2020. Viktigste transaksjoner og avtaler med nærstående parter DNB Boligkreditt AS DNB Boligkreditt AS (Boligkreditt) er 100 prosent eid av DNB Bank ASA. Som en del av selskapets ordinære forretningstransaksjoner gjennomføres det et stort antall banktransaksjoner mellom Boligkreditt og banken. Disse omfatter lån, innskudd og finansielle derivater som brukes i styring av valuta- og renterisiko. Transaksjoner gjennomføres til markedsmessige betingelser og reguleres i avtalen om overføring av låneporteføljen mellom DNB Bank ASA og DNB Boligkreditt AS (overføringsavtalen) og avtalen mellom DNB Bank ASA og DNB Boligkreditt AS om kjøp av forvaltningstjenester (forvaltningsavtalen). Overføringsavtalen regulerer overføring av utlånsporteføljer som kvalifiserer som sikkerhet for utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett. I løpet av 2021 ble porteføljer på 26,0 milliarder kroner (49,2 milliarder i 2020) overført fra banken til Boligkreditt I henhold til forvaltningsavtalen kjøper Boligkreditt tjenester fra banken, herunder tjenester knyttet til administrasjon, bankproduksjon, distribusjon, kundekontakt, IT-drift, finansiell styring og likviditetsstyring. Boligkreditt betaler en årlig forvaltningsgodtgjørelse for disse tjenestene basert på utlånsvolumet under forvaltning og oppnådde utlånsmarginer. Forvaltningsgodtgjørelsen som ble utbetalt i 2021, utgjorde 1,8 milliarder kroner (1,0 milliarder i 2020). Ved utgangen av desember 2021 hadde banken investert 53,9 milliarder kroner (59,9 milliarder kroner i 2020) i obligasjoner med fortrinnsrett utstedt av Boligkreditt. Boligkreditt inngår omvendte gjenkjøpsavtaler (omvendt repo) med banken som motpart. Verdien av gjenkjøpsavtalene utgjorde 32,7 milliarder kroner ved utgangen av desember 2021 (25,8 milliarder kroner i 2020). Boligkreditt har en langsiktig kontokreditt i DNB Bank ASA med en kredittgrense på 245 milliarder kroner. DNB Livsforsikring AS Som en del av selskapets ordinære investeringsaktivitet har DNB Livsforsikring tegnet obligasjoner med fortrinnsrett utstedt av Boligkreditt. Ved utgangen av 2021 ble DNB Livsforsikrings beholdning av børsnoterte obligasjoner fra Boligkreditt verdsatt til 0,3 milliarder kroner (1,5 milliarder kroner i 2020). DNB-konsernet – Årsrapport 2021284 284 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note M44 Opplysninger om nærstående parter Et stort antall banktransaksjoner inngås med nærstående parter som en del av selskapets ordinære forretningstransaksjoner. Dette omfatter utlån, innskudd og valutatransaksjoner. Transaksjonene gjennomføres til markedsmessige betingelser. Tabellen nedenfor viser transaksjoner med nærstående parter som omfatter balanser per årsslutt og relaterte kostnader og inntekter for året. Se note K48 for transaksjoner med andre selskaper. Transaksjoner med selskaper i DNB-konsernet DNB Bank ASA Konsernselskaper 1) Beløp i millioner kroner 2021 2020 Utlån per 31. desember 381 729 311 665 Andre fordringer per 31. desember 2) 41 122 16 590 Innskudd per 31. desember 106 159 100 267 Annen gjeld per 31. desember 2) 32 830 51 965 Renteinntekter 2 831 4 356 Rentekostnader (85) (427) Netto andre driftsinntekter 3) 10 195 12 460 Driftskostnader (313) (318) 1) Tabellen transaksjoner med datterselskaper og søsterselskaper. Investeringer i obligasjoner utstedt av nærstående parter er beskrevet nedenfor og inngår ikke i tabellen. 2) Andre fordringer og annen gjeld per 31. desember 2021 og 2020 var i hovedsak konsernbidrag og finansielle derivatkontrakter med DNB Boligkreditt som motpart. 3) DNB Bank ASA regnskapsførte 6 510 millioner kroner og 9 413 millioner kroner i konsernbidrag fra datterselskaper i henholdsvis 2021 og 2020. Viktigste transaksjoner og avtaler med nærstående parter DNB Boligkreditt AS DNB Boligkreditt AS (Boligkreditt) er 100 prosent eid av DNB Bank ASA. Som en del av selskapets ordinære forretningstransaksjoner gjennomføres det et stort antall banktransaksjoner mellom Boligkreditt og banken. Disse omfatter lån, innskudd og finansielle derivater som brukes i styring av valuta- og renterisiko. Transaksjoner gjennomføres til markedsmessige betingelser og reguleres i avtalen om overføring av låneporteføljen mellom DNB Bank ASA og DNB Boligkreditt AS (overføringsavtalen) og avtalen mellom DNB Bank ASA og DNB Boligkreditt AS om kjøp av forvaltningstjenester (forvaltningsavtalen). Overføringsavtalen regulerer overføring av utlånsporteføljer som kvalifiserer som sikkerhet for utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett. I løpet av 2021 ble porteføljer på 26,0 milliarder kroner (49,2 milliarder i 2020) overført fra banken til Boligkreditt I henhold til forvaltningsavtalen kjøper Boligkreditt tjenester fra banken, herunder tjenester knyttet til administrasjon, bankproduksjon, distribusjon, kundekontakt, IT-drift, finansiell styring og likviditetsstyring. Boligkreditt betaler en årlig forvaltningsgodtgjørelse for disse tjenestene basert på utlånsvolumet under forvaltning og oppnådde utlånsmarginer. Forvaltningsgodtgjørelsen som ble utbetalt i 2021, utgjorde 1,8 milliarder kroner (1,0 milliarder i 2020). Ved utgangen av desember 2021 hadde banken investert 53,9 milliarder kroner (59,9 milliarder kroner i 2020) i obligasjoner med fortrinnsrett utstedt av Boligkreditt. Boligkreditt inngår omvendte gjenkjøpsavtaler (omvendt repo) med banken som motpart. Verdien av gjenkjøpsavtalene utgjorde 32,7 milliarder kroner ved utgangen av desember 2021 (25,8 milliarder kroner i 2020). Boligkreditt har en langsiktig kontokreditt i DNB Bank ASA med en kredittgrense på 245 milliarder kroner. DNB Livsforsikring AS Som en del av selskapets ordinære investeringsaktivitet har DNB Livsforsikring tegnet obligasjoner med fortrinnsrett utstedt av Boligkreditt. Ved utgangen av 2021 ble DNB Livsforsikrings beholdning av børsnoterte obligasjoner fra Boligkreditt verdsatt til 0,3 milliarder kroner (1,5 milliarder kroner i 2020). NOTE M45 Største aksjeeiere DNB KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 / 285 Note M45 Største aksjeeiere Aksjonærstruktur i DNB Bank ASA per 31. desember 2021 Aksjer Andel i tusen i prosent Staten v/Nærings- og fiskeridepartementet 527 124 34,0 Sparebankstiftelsen DNB 130 001 8,4 The Capital Group Companies 112 196 7,2 Folketrygdfondet 96 732 6,2 BlackRock 51 974 3,4 The Vanguard Group 34 822 2,2 Deutsche Bank AG Group 29 760 1,9 State Street Corporation 21 334 1,4 T. Rowe Price Group 19 782 1,3 DNB Asset Management 19 062 1,2 Storebrand Kapitalforvaltning 18 287 1,2 Kommunal Landspensjonskasse 16 693 1,1 Schroders 15 476 1,0 Danske Bank Group 14 616 0,9 Nordea 12 751 0,8 Davis Selected Advisers 11 473 0,7 Svenska Handelsbanken 10 499 0,7 Polaris Capital Management 10 447 0,7 Ameriprise Financials 10 101 0,7 APG Groep 9 722 0,6 Sum største aksjonærer 1 172 852 75,7 Øvrige aksjonærer 377 513 24,3 Totalt 1 550 365 100,0 Det reelle eierskapet bak nominee-kontoer er beregnet basert på analyser gjort av en tredjepart. Redegjørelse og resultater Årsregnskap DNB Bank ASA 285 NOTE M46 Aksjer i DNB Bank ASA eid av ledende personer 286 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note M46 Aksjer i DNB Bank ASA eid av ledende personer Antall aksjer Antall aksjer tildelt i 2021 1) 31.12.21 Styret i DNB Bank ASA Olaug Svarva, leder 14 500 Svein Richard Brandtzæg, nestleder 556 Gro Bakstad 4 000 Julie Galbo 755 Lillian Hattrem 1 578 Jens Petter Olsen 6 000 Stian Tegler Samuelsen 1 067 Jaan Ivar Semlitsch 200 Eli Solhaug 3 127 Kim Wahl 12 000 Konsernledelsen per 31. desember 2021 Kjerstin R. Braathen, konsernsjef (CEO) 11 586 60 062 Ida Lerner, finansdirektør (CFO) 7 072 Benjamin Golding, konserndirektør Mirella E. Grant konserndirektør (GCCO) 1 875 Håkon Hansen, konserndirektør 2 601 22 603 Sverre Krog, konserndirektør (CRO) 2 421 Maria Ervik Løvold, konserndirektør 2 533 7 383 Thomas Midteide, konserndirektør 2 295 29 872 Anne Sigrun Moen, konserndirektør 744 Alexander Opstad, konserndirektør 10 427 38 639 Harald Serck-Hanssen, konserndirektør 3 315 50 382 Ingjerd Blekeli Spiten, konserndirektør 2 703 14 060 Konsernrevisjon Tor Steenfeldt-Foss, konserndirektør 1) Inkludert fastlønnsaksjer. Se note K47 for mer informasjon. Oversikten viser antall aksjer eid av vedkommende person samt nærmeste familie og selskaper der vedkommende har avgjørende innflytelse, jfr. regnskapslovens paragraf 7-26. Valgt revisor har ikke aksjer i DNB Bank ASA. Note M47 Betingede utfall Se note K50. NOTE M47 Betingede utfall 286 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note M46 Aksjer i DNB Bank ASA eid av ledende personer Antall aksjer Antall aksjer tildelt i 2021 1) 31.12.21 Styret i DNB Bank ASA Olaug Svarva, leder 14 500 Svein Richard Brandtzæg, nestleder 556 Gro Bakstad 4 000 Julie Galbo 755 Lillian Hattrem 1 578 Jens Petter Olsen 6 000 Stian Tegler Samuelsen 1 067 Jaan Ivar Semlitsch 200 Eli Solhaug 3 127 Kim Wahl 12 000 Konsernledelsen per 31. desember 2021 Kjerstin R. Braathen, konsernsjef (CEO) 11 586 60 062 Ida Lerner, finansdirektør (CFO) 7 072 Benjamin Golding, konserndirektør Mirella E. Grant konserndirektør (GCCO) 1 875 Håkon Hansen, konserndirektør 2 601 22 603 Sverre Krog, konserndirektør (CRO) 2 421 Maria Ervik Løvold, konserndirektør 2 533 7 383 Thomas Midteide, konserndirektør 2 295 29 872 Anne Sigrun Moen, konserndirektør 744 Alexander Opstad, konserndirektør 10 427 38 639 Harald Serck-Hanssen, konserndirektør 3 315 50 382 Ingjerd Blekeli Spiten, konserndirektør 2 703 14 060 Konsernrevisjon Tor Steenfeldt-Foss, konserndirektør 1) Inkludert fastlønnsaksjer. Se note K47 for mer informasjon. Oversikten viser antall aksjer eid av vedkommende person samt nærmeste familie og selskaper der vedkommende har avgjørende innflytelse, jfr. regnskapslovens paragraf 7-26. Valgt revisor har ikke aksjer i DNB Bank ASA. Note M47 Betingede utfall Se note K50. DNB-konsernet – Årsrapport 2021286 286 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note M46 Aksjer i DNB Bank ASA eid av ledende personer Antall aksjer Antall aksjer tildelt i 2021 1) 31.12.21 Styret i DNB Bank ASA Olaug Svarva, leder 14 500 Svein Richard Brandtzæg, nestleder 556 Gro Bakstad 4 000 Julie Galbo 755 Lillian Hattrem 1 578 Jens Petter Olsen 6 000 Stian Tegler Samuelsen 1 067 Jaan Ivar Semlitsch 200 Eli Solhaug 3 127 Kim Wahl 12 000 Konsernledelsen per 31. desember 2021 Kjerstin R. Braathen, konsernsjef (CEO) 11 586 60 062 Ida Lerner, finansdirektør (CFO) 7 072 Benjamin Golding, konserndirektør Mirella E. Grant konserndirektør (GCCO) 1 875 Håkon Hansen, konserndirektør 2 601 22 603 Sverre Krog, konserndirektør (CRO) 2 421 Maria Ervik Løvold, konserndirektør 2 533 7 383 Thomas Midteide, konserndirektør 2 295 29 872 Anne Sigrun Moen, konserndirektør 744 Alexander Opstad, konserndirektør 10 427 38 639 Harald Serck-Hanssen, konserndirektør 3 315 50 382 Ingjerd Blekeli Spiten, konserndirektør 2 703 14 060 Konsernrevisjon Tor Steenfeldt-Foss, konserndirektør 1) Inkludert fastlønnsaksjer. Se note K47 for mer informasjon. Oversikten viser antall aksjer eid av vedkommende person samt nærmeste familie og selskaper der vedkommende har avgjørende innflytelse, jfr. regnskapslovens paragraf 7-26. Valgt revisor har ikke aksjer i DNB Bank ASA. Note M47 Betingede utfall Se note K50. 286 / DNB-KONSERNET – ÅRSRAPPORT 2021 Note M46 Aksjer i DNB Bank ASA eid av ledende personer Antall aksjer Antall aksjer tildelt i 2021 1) 31.12.21 Styret i DNB Bank ASA Olaug Svarva, leder 14 500 Svein Richard Brandtzæg, nestleder 556 Gro Bakstad 4 000 Julie Galbo 755 Lillian Hattrem 1 578 Jens Petter Olsen 6 000 Stian Tegler Samuelsen 1 067 Jaan Ivar Semlitsch 200 Eli Solhaug 3 127 Kim Wahl 12 000 Konsernledelsen per 31. desember 2021 Kjerstin R. Braathen, konsernsjef (CEO) 11 586 60 062 Ida Lerner, finansdirektør (CFO) 7 072 Benjamin Golding, konserndirektør Mirella E. Grant konserndirektør (GCCO) 1 875 Håkon Hansen, konserndirektør 2 601 22 603 Sverre Krog, konserndirektør (CRO) 2 421 Maria Ervik Løvold, konserndirektør 2 533 7 383 Thomas Midteide, konserndirektør 2 295 29 872 Anne Sigrun Moen, konserndirektør 744 Alexander Opstad, konserndirektør 10 427 38 639 Harald Serck-Hanssen, konserndirektør 3 315 50 382 Ingjerd Blekeli Spiten, konserndirektør 2 703 14 060 Konsernrevisjon Tor Steenfeldt-Foss, konserndirektør 1) Inkludert fastlønnsaksjer. Se note K47 for mer informasjon. Oversikten viser antall aksjer eid av vedkommende person samt nærmeste familie og selskaper der vedkommende har avgjørende innflytelse, jfr. regnskapslovens paragraf 7-26. Valgt revisor har ikke aksjer i DNB Bank ASA. Note M47 Betingede utfall Se note K50. ERKLÆRING I HENHOLD TIL VERDIPAPIRHANDELLOVENS PARAGRAF 5-5 Vi bekrefter at konsernets og selskapets årsregnskap for 2021 etter vår beste overbevisning er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av konsernets og selskapets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet. Styrets årsberetning gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til konsernet og selskapet, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer konsernet står overfor. Oslo, 9. mars 2022 I styret for DNB Bank ASA Olaug Svarva (styreleder) Svein Richard Brandtzæg (nestleder) Gro Bakstad Julie Galbo Lillian Hattrem Jens Petter Olsen Stian Tegler Samuelsen Jaan Ivar Semlitsch Eli Solhaug Kim Wahl Kjerstin R. Braathen (konsernsjef, CEO) Ida Lerner (finansdirektør,CFO) Redegjørelse og resultater Årsregnskap DNB Bank ASA 287 Statsautoriserte revisorer Ernst & Young AS Dronning Eufemias gate 6, 0191 Oslo Postboks 1156 Sentrum, 0107 Oslo Foretaksregisteret: NO 976 389 387 MVA Tlf: +47 24 00 24 00 www.ey.no Medlemmer av Den norske revisorforening UAVHENGIG REVISORS BERETNING Til generalforsamlingen i DNB Bank ASA Uttalelse om revisjonen av årsregnskapet Konklusjon Vi har revidert årsregnskapet for DNB Bank ASA som består av selskapsregnskapet og konsernregnskapet. Selskapsregnskapet består av balanse per 31. desember 2021, resultatregnskap, totalresultat, endring i egenkapital og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper. Konsernregnskapet består av balanse per 31.desember 2021, resultatregnskap, totalresultat, endring i egenkapital og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper. Etter vår mening > oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav, > gir selskapsregnskapet et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling per 31. desember 2021 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge, > gir konsernregnskapet et rettvisende bilde av konsernets finansielle stilling per 31. desember 2021 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU. Vår konklusjon er konsistent med vår tilleggsrapport til revisjonsutvalget. Grunnlag for konklusjon Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet. Vi er uavhengige av selskapet og konsernet i samsvar med kravene i relevante lover og forskrifter i Norge og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Innhentet revisjonsbevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Vi er ikke kjent med at vi har levert tjenester som er i strid med forbudet i revisjonsforordningen (EU) No 537/2014 artikkel 5 nr. 1. Vi har vært DNB Bank ASAs revisor sammenhengende i 14 år fra valget på generalforsamlingen i 2008 for regnskapsåret 2008. A member firm of Ernst & Young Global Limited DNB-konsernet – Årsrapport 2021288 Sentrale forhold ved revisjonen Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av størst betydning ved revisjonen av årsregnskapet for 2021. Disse forholdene ble håndtert ved revisjonens utførelse og da vi dannet oss vår mening om årsregnskapet som helhet, og vi konkluderer ikke særskilt på disse forholdene. Vår beskrivelse av hvordan vi revisjonsmessig håndterte hvert forhold omtalt nedenfor, er gitt på den bakgrunnen. Vi har også oppfylt våre forpliktelser beskrevet i avsnittet Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet når det gjelder disse forholdene. Vår revisjon omfattet følgelig handlinger utformet for å håndtere vår vurdering av risiko for vesentlige feil i årsregnskapet. Resultatet av våre revisjonshandlinger, inkludert handlingene rettet mot forholdene omtalt nedenfor, utgjør grunnlaget for vår konklusjon på revisjonen av årsregnskapet. Nedskrivning av utlån, finansielle garantier og ubenyttede kredittrammer Grunnlag for det sentrale forholdet Utlån til kunder utgjør NOK 1 744 922 millioner (60 prosent) av konsernets samlede eiendeler per 31. desember 2021. Finansielle garantier og ubenyttede kredittrammer utgjør NOK 737 854 millioner per 31. desember 2021. Tilsvarende beløp i selskapsregnskapet er på henholdsvis NOK 898 584 millioner og NOK 533 020 millioner. Samlet forventet kredittap på utlån til kunder samt finansielle garantier og ubenyttede kredittrammer for konsernet utgjør NOK 11 192 millioner, hvorav NOK 1 823 millioner er basert på modell beregninger (gruppe 1 og 2) og NOK 9 369 millioner er basert på individuelle vurderinger (gruppe 3). Tilsvarende beløp i selskapsregnskapet er på NOK 9 992 millioner for samlet forventet kredittap på utlån til kunder samt finansielle garantier og ubenyttede kredittrammer, hvorav NOK 1 345 millioner er basert på modellberegninger (gruppe 1 og 2) og NOK 8 647 millioner er basert på individuelle vurderinger (gruppe 3). Beregning av forventet kredittap krever bruk av modeller, men foreskriver ikke en bestemt tilnærming. Derfor må ledelsen bruke skjønn for å oppnå et objektivt og sannsynlighetsvektet estimat som fastsettes ved å evaluere flere mulige utfall. I tillegg skal målingen av forventet kredittap gjenspeile tidsverdien av penger, samt rimelig og dokumenterbar informasjon om tidligere hendelser, nåværende forhold og prognoser for økonomiske forventninger, samt kriterier for betydelig økning i kredittrisiko på engasjements- eller porteføljenivå. For å beregne avsetningen må konsernet utarbeide estimater og forutsetninger, inkludert sannsynlighet for mislighold, eksponering og tapsgrad ved mislighold og prognoser for økonomisk utvikling. Lån som er gjenstand for individuelle vurderinger (gruppe 3) krever vurdering av ulike forutsetninger, inkludert forventede fremtidige kontantstrømmer og verdien av underliggende sikkerheter. På grunn av bruken av skjønn ved anvendelse av målekriteriene for forventet kredittap, beregningens kompleksitet og effekten på estimater, vurderer vi avsetningen for forventet kredittap til å være et sentralt forhold ved revisjonen. Forventet kredittap omtales i note K5, K6, K7, K8, K9, K10, K11 og K12 i konsernregnskapet og note M5, M6, M7, M8, M9, M10 og M11 i selskapsregnskapet. Statsautoriserte revisorer Ernst & Young AS Dronning Eufemias gate 6, 0191 Oslo Postboks 1156 Sentrum, 0107 Oslo Foretaksregisteret: NO 976 389 387 MVA Tlf: +47 24 00 24 00 www.ey.no Medlemmer av Den norske revisorforening Uavhengig revisors beretning – DNB Bank ASA 2021 A member firm of Ernst & Young Global Limited Redegjørelse og resultater Revisors beretning 289 Våre revisjonshandlinger Vi vurderte konsernets metodikk for beregning av forventet tap, inkludert kriteriene for å fastslå vesentlige økninger i kredittrisiko. Vi vurderte utformingen og testet effektiviteten av kontroller knyttet til forutsetninger, grunnlagsdata og beregning av forventet kredittap. Vi har også testet IT-generelle kontroller knyttet til tilgangs- og endringsstyring for relaterte IT-systemer. Vi involverte spesialister på teamet vårt og vurderte ledelsens interne validering av modellene for forventet kredittap. Vi evaluerte modellens struktur, logikk og resultater fra validering så vel som ledelsens vurderinger av makroøkonomiske data som brukes til å utarbeide fremadskuende estimater anvendt i modellene for forventet kredittap for å utlede sannsynligheten for mislighold og tap gitt mislighold, inkludert parametere og konklusjoner fra ledelsens organ for skjønnsmessige ekspertvurderinger. Vi vurderte fullstendigheten av identifiseringen av eksponeringer med vesentlig økning i kredittrisiko. For et utvalg av engasjementer som er gjenstand for individuell vurdering fra ledelsen (gruppe 3), vurderte vi forutsetninger benyttet for å estimere forventet kredittap, inkludert forventede fremtidige kontantstrømmer og verdien av underliggende sikkerheter. På grunn av den pågående pandemien har vi ved årets revisjon hatt økt fokus på usikkerheten i estimatene for fremtidige kontantstrømmer og verdi på underliggende sikkerheter for selskaper i bransjer som er negativt påvirket av Covid-19. Verdsettelse av finansielle instrumenter Grunnlag for det sentrale forholdet Ikke-børsnoterte eller ikke-likvide finansielle instrumenter målt til virkelig verdi verdsettes på grunnlag av modeller med forutsetninger som ikke er observerbare i markedet. Verdsettelsen av disse instrumentene har derfor en høyere risiko for feil. Slike instrumenter omfatter eiendeler på NOK 61 213 millioner og gjeld på NOK 1 605 millioner målt til virkelig verdi i balansen i konsernregnskapet og klassifisert som nivå 3-instrumenter i verdsettelseshierarkiet. Tilsvarende beløp i selskapsregnskapet er på henholdsvis NOK 9 233 millioner og NOK 1 605 millioner. Siden disse ikke-børsnoterte eller ikke-likvide instrumentene er vesentlige, og høyere risiko for feil, har vi ansett verdsettelsen for å være et sentralt forhold ved revisjonen. Nivå 3-instrumenter målt til virkelig verdi omtales i note K29 i konsernregnskapet og i note M27 i selskapsregnskapet. Våre revisjonshandlinger Vi vurderte utformingen og testet effektiviteten av interne kontroller over verdsettelsesprosessen, herunder ledelsens valg og godkjennelse av forutsetninger og metodikker brukt i modellbaserte beregninger. Vurderingen omfattet også ledelsens kontroll av verdsettelser utført av interne eksperter. Vi kontrollerte metodikk for prissettingsmodeller mot bransjepraksis og retningslinjer for verdsettelser. I tillegg utførte vi uavhengige verdsettelser av utvalgte instrumenter og brukte eksterne kildedata når det var tilgjengelig, samt sammenliknet resultatene av våre verdsettelser med konsernets. Statsautoriserte revisorer Ernst & Young AS Dronning Eufemias gate 6, 0191 Oslo Postboks 1156 Sentrum, 0107 Oslo Foretaksregisteret: NO 976 389 387 MVA Tlf: +47 24 00 24 00 www.ey.no Medlemmer av Den norske revisorforening Uavhengig revisors beretning – DNB Bank ASA 2021 A member firm of Ernst & Young Global Limited DNB-konsernet – Årsrapport 2021290 IT-miljø som understøtter finansiell rapportering Grunnlag for det sentrale forholdet Konsernet har et komplekst og automatisert IT-miljø og er avhengig av IT-prosesser for rapportering av finansiell informasjon. For å sikre fullstendig og nøyaktig behandling og rapportering av den finansielle informasjonen er det viktig at kontroller over tilgangsstyring og systemendringer er utformet og fungerer effektivt. Tilsvarende må kontroller over transaksjonsprosessering være utformet og fungere målrettet og effektivt. Driften av IT-miljøet er i stor grad utkontraktert til ulike tjenesteleverandører. IT-miljøet som understøtter den finansielle rapporteringen er vurdert å være et sentralt forhold ved revisjonen da IT-miljøet erkritisk for å sikre nøyaktig, fullstendig og pålitelig finansiell rapportering Våre revisjonshandlinger Vi etablerte en forståelse for konsernets IT-systemer og IT-miljø, herunder utkontrakterte tjenester, og kontroller av betydning for den finansielle rapporteringen. Vi testet IT-generelle kontroller over tilgangsstyring, systemendringer og IT-drift. Videre testet vi automatiserte kontroller i IT-miljøet som understøtter finansiell rapportering. For IT-systemer utkontraktert til tjenesteleverandører evaluerte vi tredjepartsbekreftelser (ISAE 3402-rapporter) og vurderte og testet effektiviteten av kontroller. Vi involverte IT-spesialister i forståelsen av IT-miljøet og i å vurdere og teste effektiviteten av kontroller. Øvrig informasjon Øvrig informasjon omfatter informasjon i årsrapporten bortsett fra årsregnskapet og den tilhørende revisjons- beretningen. Styret og konsernsjef (ledelsen) er ansvarlig for den øvrige informasjonen. Vår konklusjon om revisjonen av årsregnskapet dekker ikke den øvrige informasjonen, og vi attesterer ikke den øvrige informasjonen. I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese den øvrige informasjonen med det formål å vurdere om årsberetningen, redegjørelsen om foretaksstyring og redegjørelsen om samfunnsansvar inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav og hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom den øvrige informasjonen og årsregnskapet eller kunnskap vi har opparbeidet oss under revisjonen, eller hvorvidt den tilsynelatende inneholder vesentlig feilinformasjon. Dersom vi konkluderer med at den øvrige informasjonen inneholder vesentlig feilinformasjon eller ikke inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav, er vi pålagt å rapportere det. Vi har ingenting å rapportere i så henseende, og vi mener at årsberetningen, redegjørelsen om foretaksstyring og redegjørelsen om samfunnsansvar er konsistente med årsregnskapet og inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav. Statsautoriserte revisorer Ernst & Young AS Dronning Eufemias gate 6, 0191 Oslo Postboks 1156 Sentrum, 0107 Oslo Foretaksregisteret: NO 976 389 387 MVA Tlf: +47 24 00 24 00 www.ey.no Medlemmer av Den norske revisorforening Uavhengig revisors beretning – DNB Bank ASA 2021 A member firm of Ernst & Young Global Limited Redegjørelse og resultater Revisors beretning 291 Ledelsens ansvar for årsregnskapet Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet i samsvar med lov og forskrifter, herunder for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge for selskapsregnskapet, og i samsvar med International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU for konsernregnskapet. Ledelsen er også ansvarlig for slik intern kontroll som den finner nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller feil. Ved utarbeidelsen av årsregnskapet må ledelsen ta standpunkt til selskapets og konsernets evne til fortsatt drift og opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for årsregnskapet med mindre ledelsen enten har til hensikt å avvikle selskapet, konsernet eller virksomheten, eller ikke har noe annet realistisk alternativ. Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet Vårt mål er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller feil, og å avgi en revisjonsberetning som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon. Feilinformasjon kan skyldes misligheter eller feil og er å anse som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke de økonomiske beslutningene som brukerne foretar på grunnlag av årsregnskapet. Som del av en revisjon i samsvar med ISA-ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell skepsis gjennom hele revisjonen. I tillegg: > identifiserer og vurderer vi risikoen for vesentlig feilinformasjon i årsregnskapet, enten det skyldes misligheter eller feil. Vi utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for å håndtere slike risikoer, og innhenter revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir avdekket, er høyere enn for feilinformasjon som skyldes feil, siden misligheter kan innebære samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av intern kontroll. > opparbeider vi oss en forståelse av den interne kontrollen som er relevant for revisjonen, for å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av selskapets og konsernets interne kontroll. > evaluerer vi om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene og tilhørende noteopplysninger utarbeidet av ledelsen er rimelige. > konkluderer vi på om ledelsens bruk av fortsatt drift-forutsetningen er hensiktsmessig, og, basert på innhentede revisjonsbevis, hvorvidt det foreligger vesentlig usikkerhet knyttet til hendelser eller forhold som kan skape betydelig tvil om selskapets og konsernets evne til fortsatt drift. Dersom vi konkluderer med at det eksisterer vesentlig usikkerhet, kreves det at vi i revisjonsberetningen henleder oppmerksomheten på tilleggsopplysningene i årsregnskapet, eller, dersom slike tilleggsopplysninger ikke er tilstrekkelige, at vi modifiserer vår konklusjon om årsregnskapet og årsberetningen. Våre konklusjoner er basert på revisjonsbevis innhentet frem til datoen for revisjonsberetningen. Etterfølgende hendelser eller forhold kan imidlertid medføre at selskapet og konsernet ikke kan fortsette driften. Statsautoriserte revisorer Ernst & Young AS Dronning Eufemias gate 6, 0191 Oslo Postboks 1156 Sentrum, 0107 Oslo Foretaksregisteret: NO 976 389 387 MVA Tlf: +47 24 00 24 00 www.ey.no Medlemmer av Den norske revisorforening Uavhengig revisors beretning – DNB Bank ASA 2021 A member firm of Ernst & Young Global Limited DNB-konsernet – Årsrapport 2021292 > evaluerer vi den samlede presentasjonen, strukturen og innholdet i årsregnskapet, inkludert tilleggsopplysningene, og hvorvidt årsregnskapet gir uttrykk for de underliggende transaksjonene og hendelsene på en måte som gir et rettvisende bilde. > innhenter vi tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis vedrørende den finansielle informasjonen til enhetene eller forretningsområdene i konsernet for å kunne gi uttrykk for en mening om konsernregnskapet. Vi er ansvarlige for å fastsette strategien for, samt å følge opp og gjennomføre konsernrevisjonen, og vi har et udelt ansvar for konklusjonen på revisjonen av konsernregnskapet. Vi kommuniserer med styret blant annet om det planlagte omfanget av og tidspunktet for revisjonsarbeidet og eventuelle vesentlige funn i revisjonen, herunder vesentlige svakheter i den interne kontrollen som vi avdekker gjennom revisjonen. Vi avgir en uttalelse til revisjonsutvalget om at vi har etterlevd relevante etiske krav til uavhengighet, og kommuniserer med dem alle relasjoner og andre forhold som med rimelighet kan tenkes å kunne påvirke vår uavhengighet, og der det er relevant, om tilhørende forholdsregler. Av de forholdene vi har kommunisert med styret, tar vi standpunkt til hvilke som var av størst betydning for revisjonen av årsregnskapet for den aktuelle perioden, og som derfor er sentrale forhold ved revisjonen. Vi beskriver disse forholdene i revisjonsberetningen med mindre lov eller forskrift hindrer offentliggjøring av forholdet, eller dersom vi, i ekstremt sjeldne tilfeller, beslutter at forholdet ikke skal omtales i revisjonsberetningen siden de negative konsekvensene ved å gjøre dette med rimelighet må forventes å oppveie allmennhetens interesse av at forholdet blir omtalt. Uttalelse om øvrige lovmessige krav Uttalelse om etterlevelse av krav om felles elektronisk rapporteringsformat (ESEF) Konklusjon Som en del av revisjonen av årsregnskapet for DNB Bank ASA har vi utført et attestasjonsoppdrag for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som inngår i årsrapporten med filnavn dnbbankasa-2021-12-31-nb.zip i det alt vesentlige er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i delegert kommisjonsforordning (EU) 2019/815 om et felles elektronisk rapporteringsformat (ESEF-regelverket) etter forskrift gitt med hjemmel i verdipapirhandelloven § 5-5, som inneholder krav til utarbeidelse av årsrapporten i XHTML-format og iXBRL- markering av konsernregnskapet. Etter vår mening er årsregnskapet som inngår i årsrapporten i det alt vesentlige utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket. Ledelsens ansvar Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsrapporten og iXBRL-markering av konsernregnskapet i overens- stemmelse med det felles elektroniske rapporteringsformatet som kreves i ESEF-regelverket. Ansvaret omfatter en hensiktsmessig prosess, og slik intern kontroll ledelsen finner nødvendig for utarbeidelsen av en årsrapport og iXBRL-markering av konsernregnskapet som er i samsvar med kravene i ESEF-regelverket. Statsautoriserte revisorer Ernst & Young AS Dronning Eufemias gate 6, 0191 Oslo Postboks 1156 Sentrum, 0107 Oslo Foretaksregisteret: NO 976 389 387 MVA Tlf: +47 24 00 24 00 www.ey.no Medlemmer av Den norske revisorforening Uavhengig revisors beretning – DNB Bank ASA 2021 A member firm of Ernst & Young Global Limited Redegjørelse og resultater Revisors beretning 293 Revisors oppgaver og plikter Vår oppgave er, på grunnlag av innhentet revisjonsbevis, å gi uttrykk for en mening om årsregnskapet som inngår iårsrapporten i det alt vesentlige er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket. Vi utførte vårt arbeid i samsvar med internasjonal attestasjonsstandard (ISAE) 3000 – «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon». Standarden krever at vi planlegger og utfører handlinger for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som inngår i årsrapporten er utarbeidet i overensstemmelse med kravene iESEF-regelverket. Som et ledd i vårt arbeid utførte vi handlinger for å opparbeide forståelse for selskapets prosesser for å utarbeide årsrapporten i XHTML-format. Vi utførte kontroller av fullstendigheten og nøyaktigheten av iXBRL- markeringen, og vurderte ledelsens anvendelse av skjønn. Vårt arbeid omfattet kontroll av samsvar mellom markeringene av data i iXBRL og det reviderte årsregnskapet i menneskelig lesbart format. Vi mener at innhentetbevis er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Oslo, 9. mars 2022 ERNST & YOUNG AS Revisjonsberetningen er signert elektronisk Kjetil Rimstad statsautorisert revisor Statsautoriserte revisorer Ernst & Young AS Dronning Eufemias gate 6, 0191 Oslo Postboks 1156 Sentrum, 0107 Oslo Foretaksregisteret: NO 976 389 387 MVA Tlf: +47 24 00 24 00 www.ey.no Medlemmer av Den norske revisorforening Uavhengig revisors beretning – DNB Bank ASA 2021 A member firm of Ernst & Young Global Limited DNB-konsernet – Årsrapport 2021294 Statsautoriserte revisorer Ernst & Young AS Dronning Eufemias gate 6, 0191 Oslo Postboks 1156 Sentrum, 0107 Oslo Foretaksregisteret: NO 976 389 387 MVA Tlf: +47 24 00 24 00 www.ey.no Medlemmer av Den norske revisorforening Til styret i DNB Bank ASA UAVHENGIG ATTESTASJONSUTTALELSE OM FORETAKETS RAPPORTERING PÅ SAMFUNNSANSVAR Vi er engasjert av DNB Bank ASA for å utføre et attestasjonsoppdrag som skal gi moderat sikkerhet slik det er definert i de internasjonale standardene for attestasjonsoppdrag for å avgi en uttalelse om DNB Bank ASAs Rapportering på samfunnsansvar som DNB Bank ASA har definert og vist i selskapets GRI indeks (sedokument «GRI Index 2021» på www.dnb.no/sustainability-reports) (“Saksforholdet”) pr. 31. desember 2021 for perioden fra 1. januar 2021 til 31. desember 2021. Vi har ikke utført andre attestasjonshandlinger enn det som er nevnt i avsnittet over og som beskriver omfanget av vårt oppdrag, og vi uttaler oss følgelig ikke om øvrig informasjon inkludert i Rapportering på samfunnsansvar. KRITERIER BRUKT AV DNB BANK ASA I utarbeidelsen av Rapportering på samfunnsansvar har DNB Bank ASA brukt relevante kriterier fra rapporteringsstandardene for bærekraft utgitt av Global Reporting Initiative (GRI), versjon “Core” (“Kriteriene”). Kriteriene ligger på globalreporting.org og er tilgjengelige for alle. Disse kriteriene ble spesifikt utformet for selskaper og andre organisasjoner som ønsker å rapportere om sin bærekraft på en konsistent og troverdig måte, og denne informasjonen egner seg derfor neppe for andre formål. Etter vår mening er disse rapporteringskriteriene relevante og passende for å gjennomgå Rapportering på samfunnsansvar. DNB BANK ASAs ANSVAR Styret og konsernsjefen (ledelsen) er ansvarlig for valget av Kriteriene og for at Saksforholdet i det alt vesentlige er presentert i henhold til disse kriteriene. Dette ansvaret omfatter det å etablere og vedlikeholde interne kontroller og påkrevde regnskapsbøker og foreta estimater som er relevante for utarbeidelsen av Saksforholdet, slik at den ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som resultat av misligheter eller feil. EYS ANSVAR Vårt ansvar er å avgi en uttalelse om Saksforholdet basert på de bevisene vi har innhentet. Vi har utført vårt arbeid i samsvar med ISAE 3000 - “Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller begrenset revisjon av historisk finansiell informasjon”. Standarden krever at vi planlegger og utfører handlinger for å oppnå moderat sikkerhet for at Saksforholdet i det alt vesentlige er presentert i henhold til kriteriene, og for å utarbeide en rapport. Type, tidspunkt for og omfang av de handlingene er valgt ut fra vårt skjønn, herunder en vurdering av risikoen for vesentlig feilinformasjon, enten som resultat av misligheter eller feil. Etter vår oppfatning er innhentet bevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår attestasjonsuttalelse. A member firm of Ernst & Young Global Limited Redegjørelse og resultater Revisors uttalelse vedrørende samfunnsansvar 295 Uavhengig attestasjonsuttalelse om foretakets samfunnsansvarsrapportering – DNB Bank ASA A member firm of Ernst & Young Global Limited Statsautoriserte revisorer Ernst & Young AS Dronning Eufemias gate 6, 0191 Oslo Postboks 1156 Sentrum, 0107 Oslo Foretaksregisteret: NO 976 389 387 MVA Tlf: +47 24 00 24 00 www.ey.no Medlemmer av Den norske revisorforening VÅR UAVHENGIGHET OG KVALITETSKONTROLL Vi er uavhengige og bekrefter at vi tilfredsstiller kravene i det internasjonal etiske regelverket for revisorer utgitt av the International Ethics Standards Board for Accountants. EY følger også ISQC 1 Kvalitetskontroll for revisjonsfirmaer som utfører revisjon og forenklet revisorkontroll av regnskaper samt andre attestasjonsoppdrag og beslektede tjenester, og har følgelig et omfattende system av kvalitetskontroll inkludert dokumenterte retningslinjer og prosedyrer for å overholde etiske krav, profesjonelle standarder og relevante lover og regler. BESKRIVELSE AV UTFØRTE HANDLINGER Handlingene som utføre på et attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet varierer med hensyn til type og tidspunkt og er mindre omfattende enn for et tilsvarende oppdrag som skal gi betryggende sikkerhet. Sikkerheten i et attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet er derfor vesentlige lavere enn hva som ville ha vært oppnådd i et oppdrag med betryggende sikkerhet. Våre handlinger ble utformet for å gi moderat sikkerhet vi kunne basere vår uttalelse på og gir ikke alle de bevisene som ville kreves for å gi en betryggende grad av sikkerhet. Selv om vi har vurdert effektiviteten i ledelsens interne kontroller når vi har bestemt type og omfang av våre handlinger, er vårt attestasjonsoppdrag ikke utformet for å gi sikkerhet for interne kontroller. Våre handlinger omfattet ikke tester av kontroller eller prosedyrer for å kontrollere korrekte summer eller beregninger av data i IT-systemer. Et attestasjonsoppdrag som skal gi moderat sikkerhet omfatter forespørsler, primært til personer som er ansvarlige for å utarbeide Saksforholdet og relatert informasjon, og å bruke analyser og andre relevante handlinger. Våre handlinger inkluderte: > En gjennomgang av DNB Bank ASAs prosess for å utarbeide og presentere rapportering på samfunnsansvar for å utvikle en forståelse av hvordan rapporteringen gjennomføres i virksomheten > Samtaler med dem som har ansvar for Rapportering på samfunnsansvar for å utvikle en forståelse av hvordan Rapportering på samfunnsansvar utarbeides > Kontroll på stikkprøvebasis av informasjon i Rapportering på samfunnsansvar mot kildedata og annen informasjon utarbeidet av de ansvarlige > Vurdering av den overordnede presentasjonen av Rapportering på samfunnsansvar mot kriteriene i GRI- standardene, herunder en kontroll av at informasjonen er konsistent med GRI-indeksen. Etter vår mening gir våre handlinger tilstrekkelig grunnlag for vår uttalelse. Vi har også utført andre handlinger vi vurderte som nødvendige etter forholdene. DNB-konsernet – Årsrapport 2021296 Uavhengig attestasjonsuttalelse om foretakets samfunnsansvarsrapportering – DNB Bank ASA A member firm of Ernst & Young Global Limited Statsautoriserte revisorer Ernst & Young AS Dronning Eufemias gate 6, 0191 Oslo Postboks 1156 Sentrum, 0107 Oslo Foretaksregisteret: NO 976 389 387 MVA Tlf: +47 24 00 24 00 www.ey.no Medlemmer av Den norske revisorforening UTTALELSE Basert på utførte handlinger og innhentet bevis kjenner vi ikke til vesentlige endringer som burde gjøres i Saksforholdet pr. 31. desember 2021 for perioden fra 1. januar 2021 til 31. desember 2021 for at det skal være ihenhold til kriteriene. Oslo, 9. mars 2022 ERNST & YOUNG AS Rapporten er signert elektronisk Kjetil Rimstad Statsautorisert revisor Redegjørelse og resultater Revisors uttalelse vedrørende samfunnsansvar 297 FINANSKALENDER 2022 Generalforsamling 26. april Utbetaling av utbytte 5. mai 1. kvartal 28. april 2. kvartal 12. juli 3. kvartal 20. oktober GENERALFORSAMLING Ordinær generalforsamling avholdes 26. april 2022 kl. 15.00 og gjennomføres elektronisk. Informasjon om påmelding og dagsorden er tilgjengelig på dnb.no/generalforsamling. Aksjonærer som er registrert som eiere i DNB Bank ASA gjennom VPS, Verdipapirsentralen, kan motta innkalling til generalforsamlingen elektronisk. Den enkelte VPS-kontofører kan gi ytterligere informasjon om investortjenester. Aksjonærer med VPS-konto iDNB som ikke ønsker å motta innkalling per post, og som ikke har nettbank i DNB, kan registrere seg på dnb.no/investortjenester. Velg «Bestill – Person» eller «Bestill – Bedrift». Aksjonærer som har nettbank i DNB, kan i nettbanken gå til meny «Sparing og investering». Velg «Investortjenester», og følg prosedyre derfra. Kunder som har BankID, kan også logge seg inn via vps.no. FORBEHOLD OG ESTIMATUSIKKERHET Denne rapporten inneholder uttalelser om DNBs framtids utsikter, blant annet estimater, strategier og mål. Alle uttalelser om framtiden er forbundet med risiko og usikkerhet, og den faktiske utviklingen og resultatene vil derfor kunne avvike vesentlig fra det som er blitt uttalt eller antydet. I forbindelse med rapportering på bærekraftsmål og tilhørende KPI-er er det nødvendig å estimere tall der datagrunnlag er mangelfulle eller ikke tilgjengelige, eller blir utviklet over tid. Det er dermed særlig usikkerhet knyttet til disse parameterne. KONTAKTPERSONER Ida Lerner Finansdirektør (CFO) Telefon: 95 05 66 19 ida.lerner@dnb.no Rune Helland Leder Investor Relations Telefon: 23 26 84 00 / 97 71 32 50 rune.helland@dnb.no Anne Engebretsen SVP Investor Relations Telefon: 23 26 84 08 / 45 22 43 74 anne.engebretsen@dnb.no KOLOFON DNBs årsrapport for 2021 er produsert av DNB ved Konsern- regnskap og rapportering og Samfunn og bærekraft. Konsept og design: Hyper Layout regnskap og noter: DNB DNB-konsernet – Årsrapport 2021298 DNB-konsernet Faktabok bærekraft 2021 Innhold Bærekraft i DNB Om faktabok bærekraft 3 Finansielle ambisjoner 4 Bærekraftig strategi 4 Oppdrag og verdier 5 Vårt arbeid med FNs bærekraftsmål 6 Vesentlige temaer og nøkkeltall ESG-vurderinger i kredittanalyser ogkapitalforvaltning 7 → Ansvarlig utlån til bedriftskunder 7 → Ansvarlige investeringer 8 Redusere klimagassutslipp 10 Finansiere klimaomstillingen gjennom bærekraftigeprodukter 12 Naturmangfold 14 Mangfold og inkludering 16 Forebygge økonomisk kriminalitet og hvitvasking 18 Informasjonssikkerhet og stabile IT-systemer 20 Personvern 21 Ansvarlig kunderådgivning og markedsføring 22 Innovative produkter og brukervennlige tjenester 23 Attraktiv arbeidsplass 24 Kompetanse- og medarbeiderutvikling 25 Ansvarlige innkjøp 26 DNBs Faktabok bærekraft 2021 er produsert av DNB Samfunn og bærekraft Design: Hyper Om faktabok bærekraft Faktaboken er et supplement til årsrapporten for 2021, og den gir en kortfattet oversikt over de viktigste temaene med hensyn til DNBs påvirkningskraft for bærekraftig utvikling for bærekraftig utvikling og vår evne til langsiktig verdi skapning. I2021 gjennomførte vi en ny vesentlighetsanalyse, og supplerte denne med en påvirknings analyse (se side 30–33 i årsrapporten), og dermed fikk vi identifisert hvilke temaer som er strategisk viktige for DNB, sett i sammenheng med forventningene våre interessenter har til oss. Analysene hjelper oss å identifisere områder der vi har stor påvirkningskraft og kan bidra til en positiv samfunnsutvikling. Vi har sammenfattet de viktigste temaene til disse tre hoved områdene som setter retningen for vårt bærekrafts arbeid og la grunnlaget for DNBs bærekraftige strategi: DNB finansierer klimaomstillingen og bærekraftig verdiskaping DNB er en pådriver for mangfold og inkludering DNB bekjemper økonomisk kriminalitet og bidrar til en trygg digital økonomi Vi lanserte vår oppdaterte bærekraftige strategi i juni 2021, og vi tok med dette en tydelig posisjon som en pådriver for den bærekraftige omstillingen (se side 26–29 i årsrapporten). Vihar satt et mål om nå netto nullutslipp fra vår finansierings- og investerings- virksomhet innen 2050, og vi har satt delmål for reduksjon av utslippsintensiteten i porteføljen innen 2030. I denne faktaboken vil vi gi en status på disse målene. Sammen med beskrivelsen av temaene i den bærekraftige strategien utgjør faktaboken DNBs bærekraftsrapportering i henhold til rapportertingsstandarden GRI Standards, og er verifisert av bankens eksterne revisor. Vesentlige temaer DNB finansierer klima omstillingen og er en pådriver for bærekraftig verdiskaping → Finansiere grønn omstilling og redusereklimagassutslipp → Bærekraftige produkter → Sirkulærøkonomi → Naturmangfold → ESG-vurderinger i kredittanalyser ogkapitalforvaltning DNB er en pådriver for mangfold oginkludering → Mangfold og inkludering → Attraktiv arbeidsplass → Kompetanse- og medarbeiderutvikling DNB bekjemper økonomisk kriminalitet og bidrar til en trygg digital økonomi → Forebygge økonomisk kriminalitet oghvitvasking → Informasjonssikkerhet → Stabile IT-systemer → Personvern Skape de beste kundeopplevelsene → Ansvarlig kunderådgivning og markedsføring → Ansvarlige utlån til personkunder → Innovative og brukervennlige produkter og tjenester 3DNB-konsernet – Faktabok bærekraft 2021 Finansielle ambisjoner Ambisjoner Oppnådd 2021 Egenkapital avkastning (ROE) (Overordnet mål) > 12,0 % 10,7 % Kostnadsgrad (Key performance indicator) < 40,0 % 43,0 % Ren kjernekapitaldekning (Kapitaliseringsnivå) > 17,6 % 19,4 % Utdelingsgrad (Utbyttepolicy) > 50,0 % 61,9 % 1) Forventning fra tilsynsmyndighetene per 31. desember 2021, inkludert motsyklisk bufferkrav på samme nivå som før pandemien. Bærekraftsambisjoner Ambisjoner Oppnådd per 31. des. 2021 Finansiere og tilrettelegge for bære- kraftige aktiviteter fram mot 2030 1 500 milliarder kroner 313 milliarder kroner Redusere porteføljenes utslipps intensitet fram mot 2030 Olje og gass: 25 % Shipping: 1/3 Næringseiendom: 25–35 % Se side 68–73 i årsrapporten Øke forvaltningskapitalen i fond med bære kraftstema i 2025 100 milliarder kroner 27 milliarder kroner – og redusere utslippsintensiteten i DNB Livsforsikrings portefølje innen 2030 inntil 55 % Se side 72–73 i årsrapporten DNB er en pådriver for mangfold og inkludering DNB bekjemper økonomisk kriminalitet og bidrar til en trygg digital økonomi DNB fi nansierer klima omstillingen og er en pådriver for bærekraftig verdiskaping Finansielle ambisjoner Ambisjoner Oppnådd 2021 Egenkapital avkastning (ROE) (Overordnet mål) > 12,0 % 10,7 % Kostnadsgrad (Key performance indicator) < 40,0 % 43,0 % Ren kjernekapitaldekning (Kapitaliseringsnivå) > 17,6 % 19,4 % Utdelingsgrad (Utbyttepolicy) > 50,0 % 61,9 % 1) Forventning fra tilsynsmyndighetene per 31. desember 2021, inkludert motsyklisk bufferkrav på samme nivå som før pandemien. Bærekraftsambisjoner Ambisjoner Oppnådd per 31. des. 2021 Finansiere og tilrettelegge for bære- kraftige aktiviteter fram mot 2030 1 500 milliarder kroner 313 milliarder kroner Redusere porteføljenes utslipps intensitet fram mot 2030 Olje og gass: 25 % Shipping: 1/3 Næringseiendom: 25–35 % Se side 68–73 i årsrapporten Øke forvaltningskapitalen i fond med bære kraftstema i 2025 100 milliarder kroner 27 milliarder kroner – og redusere utslippsintensiteten i DNB Livsforsikrings portefølje innen 2030 inntil 55 % Se side 72–73 i årsrapporten DNB er en pådriver for mangfold og inkludering DNB bekjemper økonomisk kriminalitet og bidrar til en trygg digital økonomi DNB fi nansierer klima omstillingen og er en pådriver for bærekraftig verdiskaping 4 DNB-konsernet – Faktabok bærekraft 2021 Oppdrag og verdier Vårt op pdrag: Vi er her. For at du skalvære i forkant. Våre verdier: Vi skal være nysgjerrige, modige og ansvarlige. Bærekraftig strategi DNB skal være en pådriver for en bærekraftig omstilling, og vi skal bruke vår posisjon og kompetanse til å aktivt hjelpe kundene i en mer bærekraftig retning gjennom rådgivning, finansiering og tydelige krav. Vi har et overordnet mål om å nå netto nullutslipp fra våre utlåns- og investeringsporteføljer samt egen drift innen 2050. Vi skal primært bruke positiv påvirkning, men kan også velge å ikke finansiere, eller investere i, enkelte selskaper eller næringer som ikke er i tråd med vår strategi. Samtidig skal DNB ha orden i eget hus og arbeide aktivt med bærekraft i egen drift, både som arbeidsgiver og som innkjøper. Strategien setter søkelys på tre prioriterte områder hvor vi har størst mulighet til å påvirke og som reflekterer konsernets største risiko- og mulighetsområder: → DNB finansierer klimaomstillingen og er en pådriver for bærekraftig verdiskaping → DNB er en pådriver for mangfold og inkludering → DNB bekjemper økonomisk kriminalitet og bidrar til en trygg digital økonomi 5DNB-konsernet – Faktabok bærekraft 2021 Vårt arbeid med FNs bærekraftsmål FNs bærekraftsmål ble vedtatt i 2015 og er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattig dom, bekjempe ulikhet og begrense klima endringer innen 2030. Planen består av 17 mål, som igjen er inndelt i flere delmål som adresserer de viktigste områdene som må håndteres på en god måte for å oppnå de overordnede målene. For oss i DNB er bærekrafts målene en inspirasjonskilde for eget arbeid med bærekraft, samt et godt ramme verk å ha med seg i dialog med våre bedrifts kunder om hvordan de velger å integrere bærekraft i sin strategi. DNB støtter alle 17 av FNs bærekraftsmål, samtidig som vi har identifisert spesifikke mål som er spesielt relevante for vår virksomhet i henhold til vesentlighetsanalysen og DNBs bærekraftige strategi. Vi har identifisert tre hovedmål som reflekterer strategiens tre prioriterte områder, og er områder hvor vi mener at vi har særlig stor mulighet til å bidra positivt: → Mål 5: Oppnå likestilling mellom kjønnene og styrke jenters og kvinners stilling. → Mål 8: Fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle. → Mål 13: Handle umiddelbart for å bekjempe klimaendringene og konsekvensene av dem Ytterligere mål vi har fokus på, og som reflekterer vår vesentlighetsanalyse, er mål 7, 9, 10, 12, 14, 15 og 16. Vi arbeider med å bidra positivt til og redusere negativ innvirkning på disse målene gjennom vår rolle som arbeidsgiver, investor, långiver, tilrettelegger og leverandør av finansiell infrastruktur. FNs bærekraftsmål DNBs hovedmål LIKESTILLING MELLOM KJØNNENE   ANSTENDIG ARBEID OG ØKONOMISK VEKST   STOPPE KLIMAENDRINGENE Andre prioriterte mål REN ENERGI TIL ALLE   INDUSTRI, INNOVASJON OG INFRASTRUKTUR   MINDRE ULIKHET   ANSVARLIG FORBRUK OG PRODUKSJON   LIVET I HAVET   LIVET PÅ LAND   FRED, RETTFERDIGHET OG VELFUNGERENDE INSTITUSJONER Øvrige bærekraftsmål UTRYDDE FATTIGDOM   UTRYDDE SULT   GOD HELSE OG LIVSKVALITET   GOD UTDANNING   RENT VANN OG GODE SANITÆRFORHOLD   BÆREKRAFTIGE BYER OG LOKALSAMFUNN   LIVET PÅ LAND   SAMARBEID FOR Å NÅ MÅLENE Alle de 13 temaene i denne faktaboken er knyttet opp tilett eller flere av FNs bærekraftsmål. 6 DNB-konsernet – Faktabok bærekraft 2021 ESG-vurderinger i kredittanalyser ogkapitalforvaltning Ansvarlige utlån til bedriftskunder Hva betyr det/hvorfor er det viktig? Som en stor långiver, har vi i DNB reell påvirkningskraft på kundene våre. Ved å stille krav til ansvarlighet kan vi både påvirke til en positiv samfunnsutvikling og redusere kundenes og vår egen risiko. DNBs langsiktige lønnsomhet er avhengig av at våre kunder tar valg for å redusere risiko og gripe muligheter som ligger i bærekraftig omstilling. Det handler i økende grad om konkurransekraft – kundenes og vår egen Status 2021 → For alle kunder med et samlet kredittengasjement på over 8 millioner kroner skal ESG-risiko kommenteres i kredittsaken. → ESG-risikovurderingsverktøy skal benyttes på alle kredittengasjementer over 50 millioner kroner → I 2021 ble DNBs oppdaterte ESG risikovurderingsverktøy for bedriftskunder tatt i bruk. Mer enn 1500 kredittkunder ble risikovurdert ved hjelp av verktøyet i løpet av året. Vi gjennomført opplæring av samtlige kredittanalytikere, kundeansvarlige og relevante ledere i Corporate Banking, samt kredittsjefer → I 2021 ble 18 prosjekter finansiert i henhold til ekvatorprinsippene. 17 prosjekt var innen fornybar kraftproduksjon, herav DNBs første finansering av et prosjekt for batterilagring av solkraft. → Responsible Ship Recycling Standard: Vi nådde ambisjonen om at 100 prosent av våre låneavtaler skal ha klausuler om ansvarlig resirkulering av skip. Ambisjonen ble videreført ogutvidet til å også omfatte nye offshorelån, og her har man også nådd målsetningen. → Bærekraftsrelaterte temaer var en viktig del av de mange tusen kundedialogene vi gjennomførte i 2021. Ansvarlig område Corporate Banking Styrende dokumenter Konsernstandard for samfunnsansvar i DNBs kredittvirksomhet Kobling til FNs bærekraftsmål LIKESTILLING MELLOM KJØNNENE   REN ENERGI TIL ALLE   ANSTENDIG ARBEID OG ØKONOMISK VEKST   STOPPE KLIMAENDRINGENE   LIVET I HAVET Måleparameter Måleparameter 2019 2020 2021 Mål (hvis relevant) Kommentar GRI FS8 ESG: Produkter og tjenester 46,2 51 60,7 Direkte utlån til fornybar energi (sol, vind og vannkraft) i milliarder kroner Antall nye ekvatorprosjekter 3 11 18 7DNB-konsernet – Faktabok bærekraft 2021 ESG-vurderinger i kredittanalyser ogkapitalforvaltning Ansvarlige investeringer Hva betyr det/hvorfor er det viktig? Ansvarlige og bærekraftige investeringer innebærer å ivareta ESG-faktorer (miljø og klima, sosialeforhold og eierstyring) i forvaltningen av investeringene, samt å bidra til bærekraftig utvikling. DNB forvalter betydelige verdier på vegne av sine kunder gjennom DNB Livsforsikring, gjennom forvaltning av verdipapirfond og aktive porteføljer i vårt kapitalforvaltnings selskap DNBAsset Management (DAM) og gjennom konsernets egenkapitalinvesteringer. Hovedformålet med arbeidet er å oppnå god langsiktig avkastning med et akseptabelt risikonivå, bidra til bærekraftig utvikling og unngå å bidra til brudd på grunnleggende rettigheter. Kundeforventninger, regulatoriske forhold og finansiell effekt av vesentlige ESG- faktorer stiller stadig økte krav til det å være en ansvarlig og bærekraftig forvalter. For full ESG-rapportering innen ansvarlige investeringer se Årsrapport Ansvarlige Investeringer 2021 som publiseres av DNB Asset Management. Status 2021 → I 2021 ble det gjennomført 241 strukturerte dialoger med 177 selskaper for å diskutere ulike temaer innen ESG med måling av framdrift. I tillegg ble det gjennomført løpende dialoger, og dialogene var i stadig større grad proaktive. → Som del av den aktive eierskapsutøvelsen ble det stemt på henholdsvis 155 general- forsamlinger i Norge og 169 internasjonalt. → I 2021 fortsatte arbeidet med å utvikle analyseverktøy og metoder for å kartlegge klima- relaterte risikoer og muligheter på selskaps- og porteføljenivå. Viktig i dette arbeidet har vært samarbeid med UNEP FI og andre investorer for å identifisere beste praksis, og videreutvikling av scenarioanalyser og andre framoverskuende metoder. → Vi besluttet i 2021, som en del av Net-Zero 2050-ambisjonen, å sette et mål om å øke forvaltningskapitalen i fond med bærekraftstema til 100 milliarder kroner fram mot 2025. I tillegg er målet at halvparten av nettoflyt i 2025 skal gå til slike fond. → I 2021 lanserte vi flere fond med bærekraftstema, blant annet et indeksfond med referanseindeks som søker å være i tråd med Parisavtalen. I tillegg relanserte vi et globalt aksjefond som benytter FNs bærekraftsmål som rammeverk for investeringene. → DNB Livsforsikring økte sin ambisjon for å redusere utslippsintensiteten i sin portefølje fra 40 prosent til 55 prosent fram mot 2030 (baseline er et snitt av perioden 2017–2019). Ansvarlig område Wealth Management Styrende dokumenter Konsernstandard for ansvarlige investeringer Kobling til FNs bærekraftsmål LIKESTILLING MELLOM KJØNNENE   REN ENERGI TIL ALLE   ANSVARLIG FORBRUK OG PRODUKSJON   STOPPE KLIMAENDRINGENE   LIVET I HAVET   FRED, RETTFERDIGHET OG VELFUNGERENDE INSTITUSJONER Måleparameter Måleparameter 2019 2020 2021 Mål (hvis relevant) Kommentar GRI 305-4: Klimagassutslipp/GHG emissions Se Karbonavtrykk i DNB-fond (Montreal Carbon Pledge) i Bærekraftsbiblioteket GRI FS10: Dialog 209 229 241 Antall møter med selskaper hvor ulike temaer knyttet ESG ble diskutert GRI FS 11: Positiv/negativ screening 1,31 % 2,48 % 3,11 % Andel av forvaltningskapital gjenstand for en kombinert negativ og positiv miljø- og/ eller samfunnsmessig screening GRI FS8 Finansielle ESG-produkter 8,9 18,4 26,9 Forvaltningskapital plassert i fond med bærekraftstema imilliarder kroner Andel av forvaltningskapital med negativ miljø- og/eller samfunnsmessig screening 100 % 100 % 100 % 8 DNB-konsernet – Faktabok bærekraft 2021 Klimagassutslipp i DNBs fond sammenliknet med referanseindekser Tonn CO₂-ekvivalenter per million amerikanske dollar i omsetning Aksjefond 700 600 500 400 300 200 100 0 DNB Finans DNB Fund Private Equity DNB Telecom DNB Klima Indeks DNB Fund Health Care DNB Health Care DNB Fund Technology DNB Teknologi DNB Bioteknologi DNB Global Lavkarbon A DNB Fund Nordic Equities DNB Grønt Norden DNB Fund Nordic Small Cap DNB Barnefond DNB Miljøinvest DNB Fund Emerging Markets Equities DNB Renewable Energy DNB Fund Asian Mid Cap DNB Norge Indeks DNB Norden Indeks A DNB OBX DNB Global Emerging Markets DNB AM Norske Aksjer DNB Global DNB Norge DNB USA Indeks DNB Global Emerging Markets Indeks A DNB Europa Indeks DNB Norge Pensjon DNB Global Core A DNB Norge Selektiv DNB Global Indeks DNB Fund India DNB Global Marked Valutasikret DNB Global Materialsektor Indeks DNB Global Industrisektor Indeks DNB Norden DNB Fund Future Waves DNB Fund Low Volatility Equities DNB-fond Referanseindekser Certain Information ©2022 MSCI ESG Research LLC. Reproduced by permission Although DNB Asset Management’s information providers, including without limitation, MSCI ESG Research LLC and its affi liates (the “ESG Parties”), obtain information (the “Information”) from sources they consider reliable, none of the ESG Parties warrants or guaran- tees the originality, accuracy and/or completeness, of any data herein and expressly disclaim all express or implied warranties, inclu- ding those of merchantability and fi tness for a particular purpose. The Information may only be used for your internal use, may not be reproduced or redisseminated in any form and may not be used as a basis for, or a component of, any fi nancial instruments or products or indices. Further, none of the Information can in and of itself be used to determine which securities to buy or sell or when to buy or sell them. None of the ESG Parties shall have any liability for any errors or omissions in connection with any data herein, or any liability for any direct, indirect, special, punitive, consequential or any other damages (including lost profi ts) even if notifi ed of the possibility of such damages. 700 600 500 400 300 200 100 0 DNB Obligasjon 20 DNB FRN 20 DNB Fund Norway Investment Grade DNB Fund Nordic Investment Grade DNB European Covered Bonds DNB Obligasjon Norden DNB Low Carbon Credit DNB Global Credit DNB Nordic Investment Grade DNB Likviditet DNB Obligasjon DNB Aktiv Rente DNB Aktiv Rente (II) DNB Kredittobligasjon DNB Global Credit Short Rentefond 9DNB-konsernet – Faktabok bærekraft 2021 Redusere klimagassutslipp Hva betyr det/hvorfor er det viktig? DNB har satt mål om netto nullutslipp fra finansierings- og investeringsporteføljen innen 2050. På veien dit har vi som mål å redusere utslippsintensiteten både på porteføljenivå og ivesentlige sektorer innen 2030 (sammenliknet med 2019-nivåene). Olje og gass, shipping og eiendom er sektorene hvor vi har størst mulighet til å påvirke, datatilgjengeligheten er best ogutslipps intensiteten er størst. Målene omfatter kundenes Scope 1- og Scope 2-utslipp1), derdeter mulig å måle og dataene er tilgjengelige. Olje og gass: DNB har mål om å redusere CO₂ utslippsintensitet relatert til oppstrøms olje- og gass porteføljen med 25 prosent i perioden fra 2019 til 2030 Shipping: DNB har som mål å redusere utslippsintensiteten i shippingporteføljen med 1/3 fra 2019 til 2030. Næringseiendom: DNB har mål om å redusere utslippsintensiteten relatert til energiforbruk inæringseiendomsporteføljen med 25–35prosent fra 2019 til 2030. Livsforsikring: DNB Livsforsikring har som mål å redusere utslippsintensiteten i livsforsikrings- porteføljen med 55prosent innen 2030, med baseline år i 2019. Status 2021 → Olje og gass: Utslippsintensiteten for utlån sammenliknes mot baseline-året 2019. Utslippsintensiteten var redusert med 11,1 prosent i 2020 mens den i 2021 var redusert med 3,1 prosent fra 2019-nivået. Årsaken til disse svingningene er forklart i årsrapporten på side 70. → Shipping: Utslippsintensiteten i utlån til denne sektoren har økt med 2,9 prosent fra 2019 til 2020 . Årsak forklares i årsrapporten på side 71–72. → Næringseiendom: Grunnet manglende datagrunnlag har det ikke vært mulig å etablere baseline eller fastsette endelig mål for reduksjon i utslippsintensitet for denne sektoren. → Livsforsikring: Vi har som mål å redusere utslippsintensiteten i livsforsikringsporteføljen med 55 prosent innen 2030, sammenliknet med 2019-nivå. I 2020 ble utslippsintensiteten redusert med 45 prosent. Reduksjonen var unormalt stor, noe som særlig skyldtes at andelen investeringer i energi i underliggende fond gikk mye ned gjennom året. I 2021 økte utslippsintensiteten med 21,2 prosent, i stor grad drevet av at andelen investeringer i energi i underliggende fond økte igjen. Det forventes volatilitet framover, noe disse store svingningene fra år til år viser. Fra utgangspunktet i 2019 var utslippsintensiteten 20,6 prosent lavere i 2021. Dette viser en positiv utvikling mot å oppnå målsettingen om 55 prosent reduksjon innen 2030. 1) Scope 1: Direkte utslipp (driftsmidler virksomheten har operasjonell kontroll over, f.eks. bruk av fossilt brensel). Scope 2: Indirekte utslipp fra innkjøpt energi – elektrisitet og fjernvarme/-kjøling. Ansvarlig område Corporate Banking, Wealth Management Styrende dokumenter Konsernstandard for samfunns ansvar i DNBs kreditt virksomhet, konsernstandard for ansvarlige investeringer Kobling til FNs bærekraftsmål STOPPE KLIMAENDRINGENE Måleparameter 10 DNB-konsernet – Faktabok bærekraft 2021 Måleparameter 2019 2020 2021 Mål (hvis relevant) Kommentar Olje og gass – utslippsintensitet 100 % 88,9 % 96,9 % 75 % Se side 70 i årsrapporten for ytterligere informasjon Shipping – utslippsintensitet 100 % 102,9 % n.a. 66,7 % Se side 70-72 i årsrapporten for ytterligere informasjon Næringseiendom n.a. n.a. n.a. 65–75 % Endelig baseline og mål for nærings- eiendom er ikke satt enda grunnet manglende data. Målsettingen er derfor tentativ. DNB Livsforsikring –utslippsintensitet i portefølje 100 % 55 % 79,4 % 45 % Se side 72–73 i årsrapporten for ytterligere informasjon 11DNB-konsernet – Faktabok bærekraft 2021 Finansiere klimaomstillingen gjennom bærekraftige produkter Hva betyr det/hvorfor er det viktig? Som Norges største finanskonsern har DNB betydelig påvirkningskraft på den bærekraftige omstillingen i Norge og internasjonalt. Vi integrerer bærekraft og samfunnsansvar i vår utlånsvirksomhet fordi det er gjennom utlånsvirksomheten DNB har størst påvirkning på samfunnet, klimaet og miljøet. Samtidig er det god risikostyring. Vår langsiktige lønnsomhet er avhengig av at våre kunder integrerer bærekraft i sine strategiske valg. Vi ser at kundene våre både ønsker og må investere i bærekraft for å effektivisere, spare kostnader, møte sine interessenters forventninger, få tilgang til kapital og utnytte nye forretningsmuligheter – kort sagt være konkurransedyktige. Dette representerer muligheter for lønnsom og bærekraftig vekst for DNB. Ved å stille krav til ansvarlighet hos våre kunder kan vi både påvirke samfunnsutvikling og redusere kundenes og vår egen risiko. I 2021 ønsket vi å heve ambisjonsnivået ytterligere og lanserte derfor en oppdatert bærekraftig strategi for konsernet. Et prioritert område i strategien er at DNB skal finansiere klimaomstillingen og være en pådriver for bærekraftig verdiskapning. Vår målsetting er å finansiere og tilrettelegge 1500 milliarder kroner til bærekraftige aktiviteter fram mot 2030. De tidligere finansieringsmålene (450 milliarder til fornybar energi og infrastruktur og 130 milliarder til grønn eiendom) inngår i den nye målsettingen på 1500 milliarder kroner. For å nå dette målet må vi ha gode bærekraftige produkter å tilby kundene våre. Dette har vært en viktig prioritet i 2021, og vi har gjennomført flere tiltak på tvers av bankens forretningsområder. Status 2021 → I 2021 bidro DNB med 217 milliarder kroner til finansiering og tilrettelegging av bærekraftige aktiviteter. Dette er en økning på 126 prosent fra 2020, da volumet var 96 milliarder kroner. → Akkumulert siden 2019 har vi bidratt med 313 milliarder kroner til finansiering og tilrettelegging av bærekraftige aktiviteter. → DNB Finans bidro med 14,5 milliarder kroner i låne- og leasingfinansiering av elektriske kjøretøy i de fire nordiske landene. → DNB Markets var med og tilrettela for 47 bærekraftige obligasjoner med et totalt volum på 83 milliarder kroner. Dette representerer en økning på nær 130 prosent fra 2020. → DNB lanserte et oppdatert rammeverk for bærekraftige produkter i 2021. Rammeverket med tilhørende kriterier viser hvilke aktiviteter som kan få grønn finansiering av DNB. Oppdateringen hensyntar i stor grad EU-taksonomien. → Vi oppdaterte prosessen for bærekraftslinkede lån, et produkt der lånets betingelser er knyttet opp til kundenes arbeid med en eller flere avtalte bærekraftsindikatorer. → Vi introduserte bærekraftig pensjonssparing gjennom den nye pensjonsprofilen Neste Generasjon som gir kundene mulighet til å styre sin sparing mot fossilfrie og tematiske klima- og miljøinvesteringer. → Vi fortsatte å tilby ekstra gode lånebetingelser til privatkunder som bestiller solcelleanlegg gjennom Fjordkraft. Vi utvidet også ordningen med samarbeidsavtaler med Ishavskraft og Bodø Energi. → Vi gjennomførte første rapportering på klimatilpasningen av DNBs shippingportefølje ihenhold til Poseidon Principles. Porteføljen ligger nært gjennomsnittet blant bankene som rapporterer, og 2,5 prosent over idealkurven som støtter opp under klimamålene til Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen. Ansvarlig område Corporate Banking Styrende dokumenter Konsernstandard for samfunns ansvar i DNBs kredittvirksomhet Kobling til FNs bærekraftsmål LIKESTILLING MELLOM KJØNNENE   REN ENERGI TIL ALLE   ANSTENDIG ARBEID OG ØKONOMISK VEKST   STOPPE KLIMAENDRINGENE   LIVET I HAVET 12 DNB-konsernet – Faktabok bærekraft 2021 Måleparameter Måleparameter 2019 2020 2021 Mål (hvis relevant) Kommentar GRI FS8 ESG: Produkter og tjenester 46,2 51 60,7 Direkte utlån til fornybar energi (sol, vindog vannkraft) i milliarder kroner Antall nye ekvatorprosjekter 3 11 18 Grønne obligasjoner – Markedsandel Norge 27 % 35 % 14 % Grønne obligasjoner – Totalt beløp transaksjoner 40 mrd kroner 39 mrd kroner 83 mrd kroner Økning på nær 130% fra 2020 til 2021. Bærekraftig finansiering fordelt på produkt Milliarder kroner 250 200 150 100 50 0 2020 2021 Bærekraftslinkede lån Grønne lån Finansiering av fornybar energi og andre bærekraftige aktiviteter Miljøvennlig transport Obligasjoner Rådgivning 217 96 Akkumulert volum Mål 2030 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 313 1 500 Finansieringsmålet for bærekraftig aktivitet Milliarder kroner 250 200 150 100 50 0 2020 2021 Bærekraftslinkede lån Grønne lån Finansiering av fornybar energi og andre bærekraftige aktiviteter Miljøvennlig transport Obligasjoner Rådgivning 217 96 Akkumulert volum Mål 2030 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 313 1 500 13DNB-konsernet – Faktabok bærekraft 2021 Naturmangfold Hva betyr det/hvorfor er det viktig? Tap av naturmangfold og klimaendringer er tett sammenkoblet. Naturen absorberer store mengder klimagasser og demper de skadelige effektene av klimaendringer.1) Å fremme naturmangfold er derfor en viktig del av løsningen på klimautfordringene, og en forutsetning for å oppnå FNs bærekraftsmål. World Economic Forum trekker fram tap av naturmangfold som en av de mest alvorlige risikoene verdensøkonomien står overfor de neste ti årene. EU har estimert at halvparten av verdens totale bruttonasjonale produkt er utsatt for denne risikoen pågrunn av næringslivets avhengighet av naturen og dens tjenester. På grunnlag av dette ble naturmangfold i 2020 definert som et tematisk fokusområde for DNB Asset Management, vårt kapitalforvaltningsselskap. Vi har jobbet med relatert tematikk som hav, avskoging og arealbruk i lengre tid. Arbeidet har blant annet vært rettet mot palmeolje, kjøttproduksjon, soya, verdensarvsteder (UNESCO World Heritage Sites) og bærekraftig hav. I2022 vil vi naturmangfold løftes som et fokusområde for utlånssiden og hele DNB-konsernet. Status 2021 → DNB Asset Management signerte i 2021 Finance for Biodiversity Pledge, et opprop for beskyttelse av naturmangfold. Initiativet støttes av 84 aktører med mer enn 12,6billioner euro i samlet forvaltningskapital. → DNB Asset Management lanserte et forventningsdokument for naturmangfold. Dokumentet beskriver våre forventninger til selskaper når det gjelder naturmangfold, inkludert avskoging. → Basert på forventningsdokumentet førte vi i 2021 23 dialoger med naturmangfold og avskoging som tema. Dialogene førte vi både individuelt og i ulike investorsamarbeid og initiativer, inkludert FAIRR-initiativet2). 1) Lenke til rapporten «Report on Biodiversity and Climate Change» fra IPBES: https://ipbes.net/events/ launch-ipbes-ipcc-co-sponsored-workshop-report-biodiversity-and-climate-change 2) FAIRR-initiativet er et globalt nettverk av investorer som samarbeider om problematikk knyttet til intensiv dyre- produksjon, og generelt om muligheter og risikoer knyttet til matvaresystemer. FAIRR er en ikke-statlig, frivillig organisasjon som hjelper investorer med å utøve sin innflytelse som ansvarlige kapitalforvaltere, samtidig som den langsiktige verdien av investeringsporteføljer ivaretas. Ansvarlig område Wealth Management Styrende dokumenter Konsernstandard for ansvarlige investeringer Forventninger og analysekriterier Naturmangfold Forventninger og analysekriterier Bærekraftig hav Kobling til FNs bærekraftsmål STOPPE KLIMAENDRINGENE   LIVET I HAVET   LIVET PÅ LAND Måleparameter Måleparameter 2019 2020 2021 Mål (hvis relevant) Kommentar Antall engasjement/dialoger med naturmangfold og avskoging som tema n.a. n.a. 23 14 DNB-konsernet – Faktabok bærekraft 2021 15DNB-konsernet – Faktabok bærekraft 2021 Mangfold og inkludering Hva betyr det/hvorfor er det viktig? For oss betyr mangfold alt som gjør mennesker og grupper unike og forskjellige fra hverandre. Det kan være synlige trekk som alder, kjønn, funksjonsevne og etnisitet, eller usynlige trekk som seksuell orientering, kompetanse, religiøs tro, livserfaringer, personlighet og interesser. Inkludering omfatter initiativ og praksis for å gi alle samme mulighet til å bidra i organisasjonen og til å være seg selv uansett bakgrunn. Mangfold og inkludering lønner seg oger i tråd med vårt etiske fundament. Det at våre ansatte er forskjellige gjør DNB til en bedre bank. Dersom vi skal nå våre mål om langsiktig verdiskaping, fornøyde kunder og å være en attraktiv arbeidsplass, må vi speile samfunnet vi er en del av. Variasjon i perspektiv og bakgrunn bidrar til å skape verdier for kundene våre. Det vil gi oss et stort fortrinn framover. For oss i DNB går mangfolds- og likestillingsarbeidet lenger enn til egne ansatte. Vi ønsker å bidra til økt likestilling blant våre kunder gjennom våre produkter og tjenester, og hos våre leverandører. Status 2021 → I løpet av 2021 vedtok konsernledelsen en oppdatert handlingsplan for mangfold. → DNB ble i mars 2021 rangert som beste selskap i verden når det gjelder likestilling, i en global undersøkelse utført av Equileap, som tar for seg nærmere 4 000 selskaper. → DNB ble rangert som det syvende beste selskapet i Europa når det gjelder mangfold. Rangeringen ble gjennomført på vegne av Financial Times og vurderte 850 selskaper fra 24 ulike næringer i 16 europeiske land. I kategorien Banking and Financial Services ble vi rangert øverst. → Målet om kjønnsbalanse (40/60) på alle ledernivå står seg, og i 2021 nådde vi målet for to av fem ledernivåer (se figur). → Vi fortsatte satsingen på økonomisk likestilling gjennom kampanjen #huninvesterer. I2021 ble særlig kapitalgapet mellom kvinner og menn løftet fram. → Inkluderingsindeksen i medarbeiderundersøkelsen for 2021 ga stabilt gode resultater, og viste at de fleste ansatte opplever arbeidsmiljøet som inkluderende. Opplevd inkludering scores på en skala fra 1–6, og målet er å ha en score på minst 5 for hele konsernet. Scoren i 2021 ble 5,3. Ansvarlig område People Styrende dokumenter Virksomhetsstyring i DNB, DNBs etiske prinsipper (Code of Conduct) Kobling til FNs bærekraftsmål LIKESTILLING MELLOM KJØNNENE   ANSTENDIG ARBEID OG ØKONOMISK VEKST   MINDRE ULIKHET Måleparameter Måleparameter 2019 2020 2021 Mål (hvis relevant) Kommentar GRI 405-2: kvinners lønn i forhold til menns 82,1 83,9 85 100 % Kvinners lønn som andel av menns (gjennomsnittlig fastlønn) Kvinneandel i ledelse 1–4 38,0 39,5 39,8 40 % I 2019 er måleparameteren endret til kjønnsbalanse i lederstillinger Opplevd inkludering blant ansatte 5,1 5,2 5,3 >5 Opplevd inkludering måles på en skala fra 1-6 gjennom medarbeiderundersøkelsen. 16 DNB-konsernet – Faktabok bærekraft 2021 Kjønnsbalanse på ledernivåene Prosent 37 63 35 65 40 60 37 63 45 55Nivå 1–21) Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5 Nivå 6  Kvinner   Menn   Mål 1) Konsernledelsen 0 20 40 60 80 100 17DNB-konsernet – Faktabok bærekraft 2021 Forebygge økonomisk kriminalitet og hvitvasking Hva betyr det/hvorfor er det viktig? I DNB prioriterer vi arbeidet med å forebygge og avdekke økonomisk kriminalitet, hvitvasking og terrorfinansiering høyt. Slik kriminalitet er et alvorlig samfunnsproblem og en trussel mot velferdssamfunnet og næringslivet. Et overordnet mål med arbeidet er å redusere økonomisk tap for samfunnet, kundene og DNB, og å opprettholde tilliten til våre produkter og tjenester. Arbeidet er en viktig del av vårt samfunnsansvar. Profittmotivert kriminalitet rammer DNB og kundene direkte, og vi bruker store ressurser på å hindre for eksempel bedragerier. I tillegg kan kriminelle misbruke våre tjenester og produkter til å hvitvaske utbytte fra kriminelle handlinger og til å finansiere terror. Hvitvasking kan knyttes til mange typer kriminalitet, eksempelvis menneskehandel, overgrep og narkotikaforbrytelser. Vi jobber kontinuerlig for å forebygge og avdekke hvit vasking og sikre god etterlevelse av hvitvaskingsregelverket. Status 2021 → Vi stanset bedragerier mot kundene og konsernet for totalt 734 millioner kroner i2021 (1 180millioner i 2020). → Vi registrerte en økning på 68,8 prosent i antall kunder som utsettes for bedragerier idigitale flater sammenliknet med 2021 → Andelen bedrageriforsøk som ble stoppet var 79,6 prosent i 2021. Dette er en nedgang fra 82,6 prosent i 2020, men det har også vært en betydelig økning iantall bedrageriforsøk. → Vi utredet 6110 forhold, og meldte i løpet av året 1 689 forhold til Enheten for finansiell etterretning (EFE) i Økokrim grunnet mistanke om hvitvasking eller terrorfinansiering. → I 2021 så vi også bedragerier knyttet til statsgaranterte lån som var en del av regjeringens tiltakspakke. Flere saker ble politianmeldt, og vi samarbeidet tett med Økokrim. → I november 2019 startet Økokrim etterforskning av DNB etter avsløringer om mulig korrupsjon og hvitvasking i Namibia knyttet til det islandske fiskeriselskapet Samherji, som var kunde iDNB. I februar 2021 ble etterforskningen avsluttet, og påtalemyndigheten henla saken. → DNB ble ilagt et overtredelsesgebyr på 400 millioner kroner fra Finanstilsynet i mai 2021 grunnet mangler i etterlevelse av hvitvaskingsregelverket (les mer om dette iårsrapporten på side109–110). → Høsten 2021 ble det startet et nytt program for å sikre framdrift i antihvitvaskings arbeidet, og det ble etablert et sentralt, styrende fagmiljø i tillegg til de betydelige ressurser som arbeider med antihvitvasking fra før. Ansvarlig område Hvert område er ansvarlig for å etterleve hvitvaskingsregelverk og annet regelverk som gjelder økonomisk kriminalitet i eget om råde. Group AML er ansvarlig for standardisering av rutiner og for å følge opp implementering av rutiner på anti- hvit vaskings og sanksjonsområdet. Group Compliance er ansvarlig for å gi råd, kontrollere og rapportere på etterlevelse av regelverk. Styrende dokumenter Virksomhetsstyring i DNB, DNBs etiske prinsipper (Code of Conduct), konsern- policy for etter- levelse, standard for anti korrupsjon, standard for AML/ CFT,standard inter- nasjonale sanksjoner, rutine for anonym internvarslingskanal Kobling til FNs bærekraftsmål FRED, RETTFERDIGHET OG VELFUNGERENDE INSTITUSJONER Måleparameter Måleparameter 2019 2020 2021 Mål (hvis relevant) Kommentar GRI 205-2: Opplæring i anti-korrupsjon n.a. 98,8 98,3 Tallet for 2020 i faktabok 2020 stemmer ikke overens med tallet som er rapportert her. Grunnen er at tallet kun er beregnet ut fra fast ansatte. DNB 3: Opplæring i anti-hvitvasking og -terrorfinansiering n.a. n.a. 98,2 Kurset har vært obligatorisk for alle ansatte, men ble først innført som indikator i 2021. Bedrageriforsøk I millioner kroner 1500 1200 900 600 300 0 2019 2020 2021 Forhindret Avslørt 18 DNB-konsernet – Faktabok bærekraft 2021 Bedrageriforsøk I millioner kroner 1500 1200 900 600 300 0 2019 2020 2021 Forhindret Avslørt 19DNB-konsernet – Faktabok bærekraft 2021 Informasjonssikkerhet og stabile IT-systemer Hva betyr det/hvorfor er det viktig? DNB er en viktig samfunnsaktør, og det betyr at vi må levere sikre, stabile og brukervennlige løsninger til våre kunder og samfunnet. Den raske utviklingen i både teknologi og trusselbilde gjør det stadig viktigere å jobbe systematisk og målrettet for å forhindre cyberangrep og andre sikkerhetshendelser. Godt sikkerhetsarbeid er avgjørende for å bevare kundenes og samfunnets tillit til oss, og for å opprettholde vår konkurranseevne og innovasjonskraft over tid. Stabil og sikker drift er et av våre viktigste fokusområder, og velfungerende IT-tjenester er avgjørende for fornøyde kunder. Systematisk jobbing over flere år har gitt gode resultater når det gjelder driftsstabilitet, og har redusert nedetiden betraktelig. Status 2021 → I løpet av 2021 hadde vi 13 dager med alvorlige IT-driftshendelser. Dette er en nedgang fra17 dager i 2020 og 27 dager i 2019. → Vi opplever at dataangrepene mot DNB blir stadig mer avanserte og komplekse. I2021registrerte DNB 14 470 angrep, mot 16 967 året før. Ingen av hendelsene fikk alvorlige konsekvenser for kunder eller konsernet, men illustrerer hvor viktig sikkerhetsarbeidet er. → I 2021 videreførte vi viktige lærdommer fra året før til en ny og mer fleksibel arbeids hverdag. Mens vi i 2020 gjorde nødvendige tilpasninger i våre IT-systemer for bruk på hjemme kontor under koronapandemien, samtidig som vi tok i bruk nye arbeidsformer, rettet vi i 2021 fokusmot mennesker og prosesser. → Gjennom 2021 fortsatte operasjonaliseringen av den nye organiseringen, og vi ser nå tydelige effekter som klarere fordeling av ansvarsområder, standardisering og effektivisering av arbeidsoppgaver, og mer brukervennlige løsninger. → Ved utgangen av desember hadde 96 prosent av alle ansatte gjennomført grunn- opplæringen, og 82 prosent hadde tatt de obligatoriske kursene for 2021 Ansvarlig område Technology & Services Styrende dokumenter DNBs etiske prinsipper (Code of Conduct), DNBs person vern- erklæring, DNBs Etiske retnings linjer for forretnings partnere, konsern policy for sikkerhet Kobling til FNs bærekraftsmål INDUSTRI, INNOVASJON OG INFRASTRUKTUR Måleparameter Måleparameter 2019 2020 2021 Mål (hvis relevant) Kommentar Dager med hendelser som førte til at tjenester var utilgjengelige eller hadde lang responstid 27 17 13 Dager med hendelser som førte til at tjenester var utilgjengelige eller hadde lang responstid Antall dager 50 40 30 20 10 0 2017 2018 2019 2020 2021 27 27 17 13 38 20 DNB-konsernet – Faktabok bærekraft 2021 Personvern Hva betyr det/hvorfor er det viktig? Å skape de beste kundeopplevelsene er et overordnet mål for DNB. Våre kunder forventer gode tekniske løsninger som forenkler bruken av finansielle tjenester. Stadig økt bruk av digitale finansielle tjenester forutsetter tilgang til informasjon. I dette ligger en forventning fra kunder om at vi behandler deres personopplysninger på en forsvarlig måte og stoler på at vi følger personvernregelverket og ikke misbruker opplysningene. Skulle det oppstå avvik, er det viktig at disse håndteres raskt og effektivt. For at vi skal ha fornøyde kunder, er vi avhengig av å ha deres tillit. Denne tilliten må forvaltes godt og vedlikeholdes. Det betyr at vi må være åpne om hvordan vibehandler personopplysninger, og at personvern må bygges inn ialle prosesser og løsninger i DNB. Status 2021 → I 2021 forbedret vi flere prosesser og utviklet nye konserninstrukser. Samtidig oppdaterte vistyrende dokumenter for data og personvern. → I tråd med konsernets styringsmodell ble det i 2021 besluttet en ny organisering av personvernrelaterte oppgaver og ansvarsområder. Det ble også besluttet å sentralisere ansvaret for utvalgte konsernfelles prosesser og verktøy. → En ny og oppdatert avviksprosess ble iverksatt i 2021. Vi har fortsatt en lav terskel for å melde brudd på personopplysningssikkerheten, og sendte 76 avviksmeldinger til Datatilsynet i 2021. DNB ble ikke ilagt overtredelsesgebyr eller pålegg fra Datatilsynet i 2021 → i 2021 fullførte vi en rekke personvernkonsekvensvurderinger (Data Protection Impact Asessment – DPIA) for å forhindre at behandlinger medførte uønskede konsekvenser for kundene. → Vi fortsatte i 2021 arbeidet med å bygge et av Norges ledende kompetansemiljøer innen personvern med flere nye stillinger, både i forretningsområdene og sentralt, samt ipersonvernombudsfunksjonen. → DNBs personvernerklæring og annen informasjon til kunden om behandling av personopplysninger vil oppdateres, videreutvikles og forbedres jevnlig – slik det også ble gjort i 2020. → I 2021 mottok DNB totalt 1 079 innsynsforespørsler. Vi mottok også 306 anmodninger om overføring av data i et maskinlesbart format (dataportabilitet) og401 anmodninger om sletting av personopplysninger. → 97prosent av fast ansatte har gjennomført grunnleggende kurs i personvern. Ansvarlig område Alle forretnings-, stabs- og støtteområder er ansvarlig for sin behandling av personopplysninger. Innen DNB-konsernet vil de av DNB Bank ASAs datterselskaper som behandler personopplysninger for eget formål anses som behandlingsansvarlig. Group Compliance og DNBs personvern- ombud er ansvarlig for å gi råd, kontrollere og rapportere på etterlevelsen av person vernregelverket. Styrende dokumenter Virksomhetsstyring i DNB, DNBs etiske prinsipper (Code of Conduct), konsern- policy for etterlevelse, standard for etter- levelse, standard for person vern, DNBs globale ramme verk for person vern, DNBs ramme verk for person- vern ombuds funksjonen og konsern instruks for behandling av person- opplysninger om ansatte. Kobling til FNs bærekraftsmål INDUSTRI, INNOVASJON OG INFRASTRUKTUR FRED, RETTFERDIGHET OG VELFUNGERENDE INSTITUSJONER Måleparameter Måleparameter 2019 2020 2021 Mål (hvis relevant) Kommentar Mottatt gebyr eller pålegg fra datatilsynet grunnet brudd på GDPR 0 0 0 21DNB-konsernet – Faktabok bærekraft 2021 Ansvarlig kunderådgivning og markedsføring Hva betyr det/hvorfor er det viktig? Kundenes behov skal alltid være utgangspunktet for de produkter og tjenester vi leverer, og kundene skal ha tillit til at vi vil dem vel. Våre etiske prinsipper beskriver hva som kreves av oss i både profesjonell og privat sammenheng for å opprettholde denne standarden, og våre styringsprinsipper for samfunnsansvar er retningsgivende for all produktutvikling. Det innebærer å ivareta kundens interesser i forbindelse med salg og rådgivning, gjennom åpen, tydelig og sannferdig kommunikasjon, og å ivareta kundenes informasjon på en god og trygg måte. Status 2021 → I 2021 ble kundetilfredsheten målt til 73,3. Dette var en nedgang fra 73,6 i 2020. → Finansklagenemda behandlet 224 saker knyttet til bankvirksomhet i 2021, og 47 av disse gjaldt DNB. DNB fikk medhold i 37 saker, 5 gikk i kundens favør og 5 ble avvist frabehandling. → I 2021 ble arbeidet med å risikovurdere alle tredjeparter vi har avtale med, satt i system. Kvartalsvis utføres det stikkprøver og evalueringer for å sikre at vi har kontroll på våre prosesser og rutiner, og eventuelle brudd eller avvik rapporters og loggføres. → Ditt økonomiske DNA ble lansert med et nytt kartleggings- og rådgivningsverktøy. Ansvarlig område Personmarked Styrende dokumenter Virksomhetsstyring iDNB, konsernpolicy for finansiell styring ograpportering, policyforetterlevelse Kobling til FNs bærekraftsmål ANSVARLIG FORBRUK OG PRODUKSJON Måleparameter Måleparameter 2019 2020 2021 Mål (hvis relevant) Kommentar Score kundetilfredshet 72,8 73,6 73,3 Saker behandlet i finansklagenemda (GRI 417-2) 18 12 47 Reaksjoner eller bøter fra tilsynsmyndigheter knyttet til markedsføring (GRI 417-3) 0 0 3 Vi mottok tre reaksjoner, men ingen bøter fra tilsynsmyndigheter knyttet til markedsføring. 22 DNB-konsernet – Faktabok bærekraft 2021 Innovative produkter og brukervennlige tjenester Hva betyr det/hvorfor er det viktig? Markedet for finansielle tjenester er i konstant endring, og vi forventer høy utviklingstakt i finansbransjen framover. Koronapandemien har satt ytterligere fart på det digitale skiftet, og kundene ønsker og forventer sømløse tjenester. Omfanget av selvbetjening har tiltatt og den digitale reisen vil kreve mer av bankene enn hva den har gjort til nå. For å lykkes i dette markedet og for å skape de beste kundeopplevelsene, må vi hele tiden forbedre og fornye oss. I et konsern som DNB er det et stort behov for både å forbedre det eksisterende, og å skape nye løsninger. De siste årene er det blitt stadig viktigere å samle, analysere, bruke, og ikke minst ivareta, data på en sikker måte. Vår evne til å trekke ut innsikt fra data brukes til å skape bedre og mer relevante kundeopplevelser. Ny teknologi og nye forretningsmodeller innebærer ikke bare utfordringer, men også muligheter for økt verdiskaping og bedre kundeopplevelser. Status 2021 → Nye dnb.no er det digitale flaggskipet som møter besøkende og kunder. Her skal kundene finne hele bredden av DNBs tjenester og produkter. Vi har for eksempel kommet med nye kalkulatorer knyttet til bolig, bil, valuta og finansiering, og egne sider med innhold tilpasset ulike kundesegmenter. → Nettbanken har mer enn 1,5 millioner brukere. Høsten 2021 lanserte vi første betaversjon av en helt ny, skybasert nettbank både for personkunder og for bedrifter. → Mobilbanken for personkunder passerte ved inngangen til 2021 over 1 million aktive brukere og har en AppStore-rating på 4,7 av 5. → Bedriftsappen Puls gikk fra å være en app for de minste selskapene, til å bli en mobilbank for alle norske bedriftskunder i 2021. Veksten var på 35,8 prosent i løpet av året, og ved utgangen av 2021 hadde mer enn 38 000 bedrifter lastet ned appen som hjelper dem med åfå bedre kontroll og oversikt over egen økonomi. → Vi arrangerte DNB NXT Accelerator for femte gang sammen med StartupLab. → Vår nye aksjehandelsløsning ble lansert for 450 000 kunder. → Godt hjulpet av nedstenging, reiserestriksjoner, gode tider på børsen og kampanjen #huninvesterer plasserte personkunder 27 milliarder kroner i fond i løpet av 2021, noe som er en økning på hele 87 prosent fra året før. Ansvarlig område Payments & Innovation Styrende dokumenter Virksomhetsstyring iDNB Kobling til FNs bærekraftsmål ANSTENDIG ARBEID OG ØKONOMISK VEKST   INDUSTRI, INNOVASJON OG INFRASTRUKTUR Måleparameter Måleparameter 2019 2020 2021 Mål (hvis relevant) Kommentar Score på RepTrak om innovasjon i DNB Q4 78 80 75 Score RepTrak knyttet til produkter og tjenester Q4 76 78,4 73 23DNB-konsernet – Faktabok bærekraft 2021 Attraktiv arbeidsplass Hva betyr det/hvorfor er det viktig? DNB vil være en attraktiv arbeidsgiver som kan tiltrekke seg og beholde de beste hodene. Våre ansatte er hjertet iorganisasjonen og vår viktigste ressurs og konkurransefortrinn. Vi tror på kontinuerlig læring, en god tilbakemeldingskultur og en mang foldig og inkluderende organisasjon. Det siste året har organisasjonen vist en solid evne til endring og til å tilpasse seg de nye rammebetingelsene en pandemi medfører. Disse styrkene og erfaringene skal vi bygge videre på framover. Status 2021 → Koronapandemien har naturlig nok satt sitt preg på hverdagen. Gjennom god bemanningsstyring har DNB kunnet flytte ansatte fra områder med mindre aktivitet til områder med mer presserende oppgaver, eksempelvis i kundeaksen. Dette har skjedd i nært samarbeid med ansatte og fagforeninger. → Gjennom året har vi gjennomført smitteforebyggende tiltak på arbeidsplassene i samsvar med gjeldende smittevernregler. Ved påbud om hjemmekontor har våre medarbeidere jobbet hjemmefra så langt det er gjennomførbart. → Vi igangsatte en ordning for innkjøp av nødvendig utstyr til hjemmekontoret, flere nettbaserte treningstilbud og bistand i form av støttesamtaler. Ansatte hadde tilgang til, ogdet ble gjennomført opplæring i, samhandlingsverktøyet Teams. → En undersøkelse viste at de ansatte var stolte av å jobbe i DNB, med en score på 86 i 2021, som i 2020. → Sykefraværet for DNB i Norge var i 2021 på 3,4 prosent, tilsvarende som i 2020. For DNBs internasjonale kontorer var sykefraværet i 2021 på 1,2 prosent mot 2,2 prosent året før. Ansvarlig område People Styrende dokumenter Konsernstandard for helse, miljø og sikkerhet Kobling til FNs bærekraftsmål LIKESTILLING MELLOM KJØNNENE   ANSTENDIG ARBEID OG ØKONOMISK VEKST   MINDRE ULIKHET Måleparameter Måleparameter 2019 2020 2021 Mål (hvis relevant) Kommentar Andel som er stolt av å jobbe i DNB 82 86 86 Gjennomsnitt på en skala fra 0–100 der 100 er «helt enig» på spørsmål om man er stolt av å jobbe i DNB. GRI 401-1: nyansettelser og turnover 794 8,1 % 660 6,8 % 729 7,4 % Turnover er beregnet ut fra alle fast ansatte som har sluttet, uansett årsak (inkl.virkemiddelpakker med mer) 24 DNB-konsernet – Faktabok bærekraft 2021 Kompetanse- og medarbeiderutvikling Hva betyr det/hvorfor er det viktig? For DNB er det viktig å kunne tiltrekke seg, beholde og utvikle den kompetanse som banken trenger i framtiden. Omstilling og kompetanse handler om å bygge opp en mangfoldig og kompetent arbeidsstyrke. Teknologi, reguleringer og kundeatferd er drivere for endringer vi ser rundt oss og som gjør at banken må tilpasse seg. Det betyr at vi trenger en annen kompetanse- sammensetning enn før. I DNB ser vi stor verdi i å utvikle egne ansatte til å møte morgendagens muligheter og behov. Vi mener at alle trenger kompetanseløft, og investerer derfor mye i læring og utviklingstilbud for våre medarbeidere. Samtidig som vi utvikler egne ansatte, ønsker vi også å posisjonere oss som en attraktiv arbeidsgiver overfor kjernekompetansen som DNB trenger å hente utenfra i framtiden. Status 2021 → Vi ble rangert som den mest attraktive arbeidsgiveren blant økonomistudenter i Universum- undersøkelsen for sjette år på rad. Blant IT-studenter ble vi rangert som nummer fire og blant jusstudenter som nummer 12. → Pandemisituasjonen har økt behovet for kompetanse innen blant annet digitale samhandlingsverktøy, selvledelse og fjernledelse. → Vi videreførte satsingen på egenutviklede utdanningsløp. → Alle ansatte i DNB har tilgang til, og over 98prosenter aktive brukere av,vår digitale læringsplattformMotimate. Ansvarlig område People Styrende dokumenter DNBs etiske prinsipper (Code of Conduct), konsernstandard for helse, miljø og sikkerhet, standard for ledelses- og kompetanseutvikling Kobling til FNs bærekraftsmål GOD UTDANNING   LIKESTILLING MELLOM KJØNNENE   ANSTENDIG ARBEID OG ØKONOMISK VEKST   MINDRE ULIKHET Måleparameter Måleparameter 2019 2020 2021 Mål (hvis relevant) Kommentar Antall som har tatt kurs i Motimate 9 282 9 141 9 778 GRI 404-2: Oppgradere ansattes kompetanse n.a. n.a. n.a. Omfatter flere indikatorer. Se side 92-95, 102-110, 116-119, 150 i strategisk rapport. 25DNB-konsernet – Faktabok bærekraft 2021 Ansvarlige innkjøp Hva betyr det/hvorfor er det viktig? I 2021 kjøpte DNB varer og tjenester for ca. 9,2 milliarder kroner. 122 av 4 520 leverandører sto for 80 prosent av innkjøpskostnadene. Dette er et komplekst univers, og vi arbeider systematisk for å redusere bærekraftsrisiko relatert til innkjøp. Vi ønsker også å bidra til bevisstgjøring og forbedring hos våre leverandører og har derfor oppdatert DNBs etiske retningslinjer for forretningspartnere. De oppdaterte retningslinjene ble tatt i bruk i 2021. I 2021 implementerte vi vårt nye verktøy for vurdering av tredjepartsrisiko (Third Party Risk Management, TPRM), som vi bruker til å vurdere risikoen knyttet til underleverandører, deriblant bærekraftsrisiko. I tillegg benytter vi oss fortsatt av EcoVadis og stedlige revisjoner for å prioritere og følge opp de viktigste leverandørene. DNB har en varslingskanal for leverandører. Gjennom denne kan brudd på DNBs etiske retningslinjer for forretningspartnere meldes. Disse håndteres av DNBs Konsernrevisor som har ansvar for varsling, og blir behandlet strengt konfidensielt. Status 2021 → I 2021 ble det gjennomført 1453 leverandørvurderinger, både av eksisterende og nye leverandører. Av disse ble 9 prosent vurdert å ha en høyere iboende risiko og måtte gjennomen grundigere vurdering før endelig beslutning ble tatt. → 61 prosent av viktige leverandører (stor andel av innkjøp og viktige for DNBs virksomhet) har gjennomgått EcoVadis-analysen, og dette er en økning på 4 prosentpoeng fra 2020. Gjennomsnittsscoren deres var 62/100 → Bærekraft fortsatte å være et stadig viktigere tema i leverandørmøter og oppfølging. → DNBs etiske retningslinjer for forretningspartnere ble revidert og oppdatert (tidligere DNBsprinsipper for ansvarlig leverandøradferd) Ansvarlig område Konsernfinans Styrende dokumenter DNBs etiske retnings- linjer for forretnings- partnere, DNBs prinsipper for anskaffelser, DNBs anti korrupsjonsguide Kobling til FNs bærekraftsmål ANSTENDIG ARBEID OG ØKONOMISK VEKST   ANSVARLIG FORBRUK OG PRODUKSJON Måleparameter Måleparameter 2019 2020 2021 Mål (hvis relevant) Kommentar Antall revisjoner av viktige leverandører (basert på risiko og andel) 2 3 3 26 DNB-konsernet – Faktabok bærekraft 2021 27DNB-konsernet – Faktabok bærekraft 2021 Vi er her. For at du skal være i forkant. DNB Postadresse: Postboks 1600 Sentrum N-0021 Oslo Besøksadresse: Dronning Eufemias gate 30 Bjørvika, Oslo dnb.no