Byggma ASA

Annual Report • Apr 25, 2024

ÅRSRAPPORT 2023

FRA EN SKOG NÆR OSS VIA INNOVASJON TIL ET HJEM DER ALLE SKAL TRIVES

Byggma ASA - Postboks 21, 4701 Vennesla - Tlf.+47 38 13 71 00 E-post: byggma@byggma.no - Foretaksnr. 979 165 285

www.byggma.no

Innholdsfortegnelse
Introduksjon 3
Highlights5
Konsernledelse8
Ledelse Bygg/Belysning10
Konsernsjefen har ordet11
Styrets medlemmer13
Finansielle hovedtall16
Årsberetning18
Konsolidert Resultatregnskap32
Konsolidert Balanse pr 31.1233
Konsolidert Kontantstrømoppstilling34
Endringer i Konsernets Egenkapital35
Noter til Konsernregnskapet36
Resultatregnskap for Byggma ASA70
Balanse pr. 31.12. for Byggma ASA71
Kontantstrømoppstilling for Byggma ASA73
Regnskapsprinsipper for Byggma ASA74
Noter til Byggma ASAs selskapsregnskap78
Uavhengig revisors beretning89
Erklæring fra Styret og Daglig Leder94
Eierstyring og Selskapsledelse95
Bærekraftsrapport102
Eiendommer129
Vedtekter for Byggma ASA130
Aksjonærinformasjon 132
Kontaktinformasjon133

Introduksjon

Byggma ASA har sitt hovedkontor på Vennesla i Agder. Byggmakonsernet består av produksjons- og handelsbedriftene Forestia AS, Huntonit AS, Uldal AS, Masonite Beams AB, Smartpanel AS, Masonite Beams AS, Aneta Lighting AS og Aneta Lighting AB. I tillegg inngår eiendomsselskapene Byggma Eiendom AS, Forestia Eiendom AS, Huntonit Eiendom AS og Byggma Eiendom Lyngdal AS som eier industrieiendom. Byggma er notert på Oslo Børs med ticker BMA.

Byggmas visjon er å være en av de ledende leverandører av byggevareløsninger i Norden. Se følgende link for digital konsernpresentasjon: Byggma ASA konsernpresentasjon.

Vår visjon skal nås via følgende mål:

• 1. Konsernet skal nå en omsetning på minimum 3 000 MNOK kroner.
• 1. Resultatgrad skal være minimum 5 %.
• 1. Konsernets virksomhet skal være basert på bærekraftige produkter og effektiv ressursutnyttelse.
• 1. Konsernet skal være innovativt og bygge sterke merkevarer.
• 1. Vi skal ha høy kundetilfredshet.
• 1. Vi skal skape lønnsomme og trygge arbeidsplasser gjennom fokus på HMS, medarbeiderutvikling og trivsel.
• 1. Byggma skal være et attraktivt investeringsobjekt.

Innovasjon og teknologiutvikling er en viktig del av konsernets vekststrategi, og det er en sterk vilje til å investere i nødvendig utstyr og kompetanse for å være en ledende aktør i nordisk byggevaremarked også i fremtiden.

I hovedtrekk vil Byggma allokere sine investeringer mot digitalisering og automasjon i produksjonsprosessene, samt miljø- og bærekraft. Forventet konsernomsetning i 2024 er 2 200 MNOK og konsernet har ca. 690 ansatte. Konsernets visjon skal søkes oppnådd via selskapets grunnleggende verdier, nærmere beskrevet som INA:

I – Inkluderende

Vise interesse, respekt og forståelse overfor kolleger, kunder og leverandører. Åpen og direkte kommunikasjon som gir mulighet for innflytelse og medbestemmelse som skaper engasjement. Bidra til å gjøre menneskene rundt deg enda bedre enn de er i dag (vi er ikke bedre enn det svakeste leddet).

N – Nyskapende

Nysgjerrig og på søken etter fremtidens utfordringer. Alltid løsningsorientert og på søken etter muligheter og de gode ideene. Stimulere til utvikling og kommersialisering av de gode ideene på tvers av konsernet.

A – Ansvarlig

Kontinuerlig fokus på HMS, herunder kontinuerlig fokus på opplæring og kompetanseutvikling. Opptre med integritet og samtidig stå for alt vi sier og gjør. Vise omtanke for miljø, helse og bærekraftig utvikling ved utøvelse av vår virksomhet.

Merkevarebygging og posisjonering

Byggma er en merkevareprodusent. Flere av våre merkevarer er tungt innarbeidet i byggevarebransjen gjennom mange år. Dette gir forutsigbarhet, gjenkjennelse og trygghet som er viktige drivere for at Byggmas produkter skal bli foretrukket av våre kunder.

Vår samlede posisjon som en av de ledende leverandørene av byggevareløsninger er sterk. Markedsposisjonen gjør Byggma til en foretrukket forretningspartner og trygger arbeidsplassene i konsernet. Den kontinuerlige styrkingen bekrefter også at det jobbes riktig i alle ledd av selskapet.

Innovasjon

Hvert produkt har en livssyklus. I dag har Byggma mange produkter som er godt etablert i markedet. For å sikre en stabil produktportefølje jobber vi kontinuerlig med produktutvikling og innovasjon. Gjennom produktforbedringer og nylanseringer har vi de siste årene sikret økt inntekt og lønnsomhet. Innovasjon og produktutvikling er høyt prioritert i vår strategi, og det vil det være også i fremtiden.

Bærekraft / ESG

Skog binder betydelige mengder karbon, og en god forvaltning av denne ressursen handler for oss om å skape gode produkter som lagrer karbon i mange tiår. I flere av våre virksomheter vil den karbonlagringen vi bidrar til betydelig overstige utslippene fra virksomheten. I Byggma har vi tradisjon for å jobbe med produktivitet og kontinuerlig forbedring. Bærekraft er på mange måter en integrert del av dette arbeidet. Med bærekraft vil vi gjennom involverte ansatte og samarbeidspartnere utnytte ressursene effektivt, samtidig som vi sikrer arbeidsplasser og en virksomhet som skaper verdier for samfunnet. Les mer i vår bærekraftsrapport på side 102.

Highlights

Salgsinntekt og resultat

Salgsinntektene i 2023 ble redusert fra MNOK 2 508,2 i 2022 til MNOK 2 222,9 i 2023 tilsvarende en reduksjon på MNOK 285,2 (11,4 %). Resultat før skatt ble redusert fra MNOK 529,4 i 2022 til MNOK 31,3 i 2023. Salgs- og resultatnedgangen er preget av et betydelig svakere byggevaremarked og verdinedgang på strømkontrakter.

Byggmakonsernet er lønnsomt under krevende markedsforhold

Byggevarebransjen har hittil i år opplevd en kraftig tilbakegang. En viktig indikator på endring i markedets størrelse er boligprodusentenes publisering av antall solgte og igangsatte boliger hittil i år i forhold til samme periode i fjor. I 2023 ble det solgt 13 180 boliger, tilsvarende en nedgang på 32 %. I samme periode er det igangsatt 13 963 boliger, tilsvarende en nedgang på 40 %. Dette er den største reduksjonen vi har opplevd i byggevarebransjen i moderne tid. Som for mange bransjer er det også i vår mange faktorer som internasjonal uro, renteøkninger og kraftig inflasjon som gjør at mange utsetter bygging av bolig. Det positive i dette bildet er at det underliggende behovet for boenheter er økende. Dette betyr at vi når vi har lavt salg av boliger som er langt under behovet, så øker den teoretiske ordrereserven kraftig. Dette vil på et senere tidspunkt gi et kraftig løft i bransjen. Vi synes det er et styrketegn med Byggmakonsernet at til tross for svært krevende markedsforhold så har konsernet en sunn lønnsomhet både i kvartalet og hittil i år.

Nettside for konstruksjonsløsninger for brann- og lydkrav lansert

Byggma har lansert en ny nettside for konstruksjoner for å tilfredsstille bygningstekniske krav for brann og lyd, www.brannoglyd.no. Nettsiden viser konstruksjonsløsninger som er produsert med produkter fra Forestia AS med sponplater, Huntonit AS med trefiber- og MDF plater, Smartpanel AS med MDF plater, Masonite Beams AS med I-bjelker og I-stendere.

Uldal øker kapasiteten på aluminiumskledde vinduer

Etterspørselen etter aluminiumskledde vinduer er økende og Uldal tilpasser seg dette ved å øke sin produksjonskapasitet av denne produktgruppen. Dette gjøres blant annet gjennom investering i en klipsmaskin. Prosjektet frigjør også årsverk og fasiliterer en mer effektiv produksjon.

Norske Skog ASA

Per 31.12.2023 kontrollerer Byggma ASA og søsterselskapet Drangsland Kapital AS 26,8 % av aksjekapitalen. Vi ønsker å være en langsiktig eier i Norske Skog. Når det gjelder prosessutstyr, råvarer, logistikk, produktutvikling og miljø er det synergieffekter mellom Norske Skog og Byggma.

Nytt logistikksenter på Forestia

Forestia investerte i 2022 ca. MNOK 40,0 i et ca. 4.000 kvm stort nytt logistikksenter på Braskereidfoss. Samtidig er det gjennomført fusjon mellom AS Byggform og Forestia AS med virkning fra 01.01.2023 og varelageret til Byggform er flyttet inn i Forestias nye logistikksenter. Med dette kan våre kunder bestille både tidligere Byggform-produkter og Forestia-produkter samtidig og dermed få spon-, OSB- og kryssfinérplater på samme ordre og last. Det er verdiøkende både for våre kunder og Forestia samt at det gir en miljøgevinst med mer effektiv transport.

Produktinnovasjon

Våre innovasjoner Huntonit Proff Vegg, Smartfinér, Forestia Premium Ceiling og Forestia Ergospon opplever stadig økende salg i markedet. Disse produktene tilfører økt verdi for kunden og det økende salget av disse produktene er derfor lønnsomhetsforsterkende for konsernet. Se flere av produktene brukt i praksis i sesong 9 av TV-programmet Eventyrlig Oppussing.

Bærekraft

Konsernet identifiserer stadig nye verdifulle bærekraftprosjekter som reduserer utslipp til både luft og vann, og som samtidig er bedriftsøkonomisk lønnsomme for Byggma. Se eget kapittel for bærekraft i denne kvartalsrapporten.

Virksomhetsoverdragelse

Med effekt fra 31.12.2022 er avdelingen for I-bjelker ved Huntonit i Vennesla overført fra Huntonit AS til Masonite Beams AS. Med dette er I-bjelker fra Masonite Beams AS avd. Grubhei og avd.

Vennesla organisert under én juridisk enhet i Norge og utnytter i større grad synergier og fremstår tydeligere overfor kundene i Norge.

Forestia Carbon Sink

I Forestia har vi som tidligere beskrevet jobbet frem et prosjekt hvor vi kan rense rivningsvirke av tre og gjøre det om til flis av industrikvalitet hvor vi kan lage nye produkter av treavfallet. 8. april 2022 ble Forestia meddelt av finansminister, Trygve Slagsvold Vedum, og næringsminister, Jan Christian Vestre, at styret i Innovasjon Norge hadde vedtatt å tildele Forestia MNOK 80,0 i støtte til å bygge et renseanlegg for rivningsvirke. Bedriftsøkonomisk er denne investeringen fornuftig og prosjektet vil gjøre sponplater fra Forestia enda mer sirkulære gjennom at treavfall materialgjenvinnes og lagrer CO² fremfor energigjenvinnes hvor CO² hadde blitt sluppet ut i atmosfæren gjennom forbrenning. Dette vil bidra til en bedre råstoffutnyttelse i tråd med kaskadeprinsippet for biomasse. Investeringen er også risikoavlastende for Forestia fordi den gjør oss mindre avhengig av råstofforsyninger fra sagbrukene. Det er nå iverksatt gode prosesser mot leverandørene av råstoff for å få gode, stabile og lange forsyningsavtaler til prosjektet.

Automasjon av Proff Vegg-produksjonslinjen ved Huntonit

Det har i løpet av 1. halvår 2023 blitt implementert ny automatisert innmatingsstasjon, ny profilfres og automatisert pakkestasjon for produksjon av Huntonit Proff Vegg. Den nye produksjonslinjen har betydelig økt hastighet og gir bedre kvalitet på klikklås og profil. Automasjonen gir oss mulighet til et langt høyere produksjonsvolum med færre ansatte.

Konsernledelse

Conrad Lehne Drangsland Konsernsjef

Conrad Lehne Drangsland har jobbet i Byggma siden 2021 og vært Økonomidirektør siden 2022. Han har blant annet erfaring som Konsernregnskapssjef i IDEX Biometrics ASA og Manager i PwC. Han er statsautorisert revisor og har blant annet en Mastergrad i Økonomi med spesialisering i finans (with Honours) fra Handelshøyskolen BI (Siviløkonom), samt Master i Regnskap og Revisjon fra Norges Handelshøyskole (NHH).

Henry Gundersen Økonomidirektør

Henry Gundersen har jobbet i Byggma konsernet siden 2007 og vært konsernregnskapssjef og økonomidirektør i Huntonit as.

Han har tidligere erfaring som regnskapssjef i både Hunsfos og Ventelo, samt økonomisjef i Sørlandets Elektro Engros as.

Han er siviløkonom fra Handelshøyskolen i København (CBS).

Roy Kenneth Grundetjern IT direktør

Roy Kenneth Grundetjern har vært IT-direktør i konsernet siden 2008. Han er i tillegg styremedlem i Forestia AS, Smartpanel AS og Masonite Beams AB.

I perioden 2014 til 2018 var han også Adm.Dir i Huntonit AS. Roy Kenneth har innehatt lederstillinger både i privat og offentlig sektor. Han har sin utdannelse fra Universitetet i Oslo (Informatikk), Universitetet i Agder (Ingeniør) og studerer til en MBA - Executive Master of Business Administration ved Universitetet i Agder.

Richard Thompsen Logistikkdirektør

Richard Thompsen har vært ansatt i Byggma i 20 år. Utdannet Markedsøkonom og har en Bachelor i Markedsøkonomi.

Richard startet i sin tid opp på kundesenter, og ble etter hvert kundesenterleder.

Stillingen ble utvidet med ansvar for material adm. Han ble i 2007 logistikksjef for datterselskapene Huntonit og Fibo-Trespo. I 2011 overtok Richard logistikkansvaret for hele konsernet som Logistikkdirektør.

Kjetil Askedal Direktør Forretningsutvikling

Kjetil Askedal har vært engasjert i Byggma siden 2001 og fast ansatt siden 2019.

Han har 20 års erfaring som daglig leder i flere IT-selskaper med hovedfokus på utvikling og drift av ERP-systemer. Kjetil har siden 2019 vært ansatt som Rådgiver IT, og fikk stillingen Direktør

Forretningsutvikling i 2021. I tillegg er han styremedlem i Uldal AS, Aneta Lighting AS og Aneta Lighting AB. Han har sin utdannelse fra

Microsoft Certification Program og har både

Microsoft Certified Professional (MCP) og Microsoft Certified Solutions Developer (MCSD) på sin cv.

Ledelse Bygg/Belysning

Konsernsjefen har ordet

For Byggma ble 2023 et år preget av stadig svakere marked og etterspørsel av våre produkter utover året. Dette gjenspeiles i våre salgsinntekter som sank med 11,4 % fra 2022 til 2023. Resultatet bærer også preg av lavere salg. Likevel går Byggma med overskudd i et år med den laveste byggeaktiviteten siden bolig- og bankkrisen på 80- og 90-tallet. Dette er et tydelig tegn på styrke og vitner om at alle ansatte i Byggma er sitt ansvar bevisst, drar opp ermene og drar ekstra hardt i samme retning når det trengs. Det skal vi være stolte av!

Når jeg skriver dette har jeg bare vært i rollen som konsernsjef noen få dager, siden 1. april 2024. Gjennom å ha vært økonomidirektør et par år kjenner jeg konsernet godt. Nå venter nye utfordringer som jeg gleder meg til å ta fatt i og jeg tror fremtiden er lys for Byggma.

Initiativ og tiltak

I Byggma har vi et sett med såkalte "leveregler". En av disse levereglene er at gode ideer kan belønnes. Dette gjør at det i Byggma er tradisjon for å utvise initiativ og komme med ideer til alt fra nye produkter, forbedring av prosesser, til nye markeder og kunder. I tillegg til ideer kreves også gjennomføringsevne for at initiativene skal materialisere seg i konkrete tiltak. Nedenfor beskrives noe av det som har vært implementert i 2023.

Vi iverksetter to viktige tiltak for å motvirke den økonomiske effekten av det svake markedet på kort sikt. Det ene tiltaket er økt markedsføring på våre nye innovative produkter, Huntonit Proff Vegg, Forestia Premium Ceiling, Forestia Ergospon og Smartfinér. Disse satsningene vil skape nye inntekter som erstatter bortfallet av inntekter som følge av lavere etterspørsel etter våre basisprodukter. Det andre tiltaket er å iverksette kostnadsbesparende tiltak for å kompensere for lavere dekningsbidrag som følge av lavere salg. Videre utføres det kontinuerlig forbedringsarbeid på alle områder, herunder å sikre stabil drift ved fabrikkene, sørge for god aktivitet på salg og marked, og god disiplin i innkjøpsprosessene.

Også innenfor bærekraftsområdet gjennomføres det flere tiltak. Blant annet kan nevnes investering i kortfingerskjøt som reduserer svinn ved Masonite Beams og mer effektiv transport fra det nye logistikksenteret ved Forestia. I 2023 har Byggma for første gang utarbeidet klimaregnskap. Her kommer det tydelig fram at det bindes vesentlig mer karbon i Byggmas produkter enn det som slippes ut fra vår virksomhet. Vi kan dermed si at Byggmas virksomhet medvirker til fjerning av CO² fra atmosfæren og er en viktig bidragsyter i å løse klimautfordringene fremover. Les mer om våre initiativer innen bærekraft i vår bærekraftsrapport på side 102.

CO2-kompensasjon

CO2-kompensasjonsordningen kompenserer strømintensive og konkurranseutsatte bedrifter for økningen i strømprisen som følge av EUs klimakvotesystem. Formålet med kompensasjonsordningen er å redusere faren for karbonlekkasje. Med «karbonlekkasje» menes

at bedrifter flytter investeringer eller produksjon fra Europa til tredjeland med mindre streng klimapolitikk, med økte utslipp som konsekvens.

23.02.2024 omgjorde Klima- og miljødepartementet Miljødirektoratets vedtak der Huntonit AS fikk avslag på sin søknad om CO2-kompensasjon. Det ble dermed klart at Huntonit er innenfor ordningen i perioden 2021-2030 på samme måte som vi var innenfor i fra 2013-2020.

Byggma har brukt mye ressurser på dette i over to år. Inntil vedtaket har dette medført alvorlige konsekvenser ved Huntonit i form av stor usikkerhet for fremtiden for bedriften og de ansatte, investeringer har blitt satt på vent og direkte kostnader i form av bistand og egne timer i arbeid opp mot de offentlige instansene. Det jobbes nå med å kreve inn forsinkelsesrenter og saksomkostninger fra det offentlige.

Det er synd at det offentlige, både sentralt og lokalt, påfører industrien så mye kostnader og usikkerhet rundt rammebetingelsene. Det er også uheldig at fagforeningen ved Huntonit så seg nødt til å true med politisk strek for å få departementet til å behandle saken. Jeg vil samtidig benytte anledningen til å berømme alle de som har jobbet med saken fra vår side, herunder ansatte i Byggma og Huntonit, Norsk Industri og øvrige samarbeidspartnere.

Veien videre

Vi kan ikke styre markedet, men vi kan styre våre egne prioriteringer og handlinger, og derigjennom gjøre det bedre enn markedet og øke våre markedsandeler. Mens det i Norden nå bygges vesentlige færre boliger enn det er behov for bygges det opp en teoretisk ordrereserve i form av at det må bygges enda flere boliger den kommende tiden for å ta igjen etterslepet. Om det ikke skjer vil det medføre alvorlige konsekvenser for boligforsyningen samt for hele byggenæringen. Mens markedet tar sin tid på å komme tilbake gjør vi det vi kan for å forbedre oss og gjøre våre virksomheter klare for den oppgangen i etterspørsel som sannsynligvis vil komme.

Vi har mange gode maskiner og utstyr i Byggma, men det er menneskene som er den viktigste ressursen. Uten dere hadde ikke Byggma hatt den posisjonen vi har i dag. Takk for innsatsen i 2023. Jeg gleder meg til å fortsette og jobbe sammen med dere fremover.

Med vennlig hilsen

Conrad Lehne Drangsland Konsernsjef

Styrets medlemmer

Terje Gunnulfsen Styreleder

Terje Gunnulfsen har innehatt vervet som styreleder siden 2009, men har sittet i styret siden 1. juni 2001. Gunnulfsen er utdannet siviløkonom og har variert ledererfaring bl.a. som markedssjef i finansieringsselskapet Nevi Finans og som salgsdirektør og senere distribusjonsdirektør i Christianssands Bryggeri. I perioden 1998 – 2009 var Gunnulfsen CFO og senere konsernsjef i det nordiske IT service selskapet InforCare. De seneste årene har han vært rådgiver og partner, fra 2011 i konsulentselskapet Boyden Global Executive Search, og fra 2018 i transaksjonsrådgivningselskapet Able.

Terje Sagbakken Styremedlem

Terje har ingeniørutdanning innen treteknikk, og en mastergrad i bærekraftig vareproduksjon fra NTNU. Han ledet Forestia fra 2017 til våren 2022. Før dette jobbet Terje hos Kongsberg Automotive AS, hvor han gjennom 19 år hadde forskjellige lederstillinger innen logistikk og produksjon, hvorav de siste 4 år som Fabrikksjef for fabrikken på Raufoss. Terje er i dag Administrerende Direktør i Raufoss Aluminium AS.

Hege Aarli Klem Styremedlem

Hege Aarli Klem ble valgt inn i styret i mai 2019. Hun har arbeidet som jurist i flere offentlige etater før hun i 2010 begynte hun hos Sørlandsadvokatene DA. Fra 2012 har hun drevet sin egen advokatpraksis. Hun er i dag partner i Sørlandsadvokatene DA.

Liv Anne Drangsland Holst Styremedlem

Liv Anne Drangsland Holst ble valgt inn i styret i 2020. Hun har mer enn 20 års ledererfaring innen salg, kundeservice og markedsføring. Hun har jobbet i ulike nøkkelroller blant annet i DHL og Bisnode. Nå er hun Head of Marketing and Communications i Dun & Bradstreet i Norge.

Morten Anseth Styremedlem/ansattrepresentant

Morten Anseth ble valgt inn i styret i 2022. Han var også i styret i perioden 2017-2018. Morten begynte i Forestia i 1989 og jobbet som operatør frem til 2009. Fra 2009 har han vært driftsassistent med ansvar for møbelavdelingen. Morten sitter også i Forestia sitt styre og er nestleder i Byggmas konsernutvalg.

Torbjørn Østebø Styremedlem/ansattrepresentant

Torbjørn Østebø ble valgt inn i både Byggma- og Huntonitstyret i mai 2022. Østebø har en elektrofaglig utdannelse fra Stavanger Offshore Tekniske skole og Universitetet i Stavanger. Han har også en brannkonstabelog befalsutdanning fra Norges Brannskole. Han ble ansatt ved teknisk avdeling hos Huntonit i 2005 og har også innehatt rollene som hovedverneombud og brannvernleder siden 2013. I tillegg til å jobbe for Huntonit har han siden 2009 også jobbet som brannkonstabel og nå utrykningsleder i Kristiansandsregionen Brann og Redning.

Kjell Magne Gundersen Styremedlem/ansattrepresentant

Kjell Magne Gundersen ble valgt inn i styret 2022. Han begynte i Uldal i 2011 som Regnskapsmedarbeider, og har styreverv i Uldal AS.

Kjell Magne er utdannet innen regnskap og har tidligere år jobbet med dette.

Finansielle hovedtall

Alle tall i NOK 1000	IFRS 2023	IFRS 2022 *)	IFRS 2021	IFRS 2020	IFRS 2019
Resultat:
Omsetning Konsern	2 222 950	2 508 195	2 344 280	2 052 371	1 783 388
EBITDA	293 308	350 102	320 140	269 648	142 660
Driftsresultat	-35 856	554 775	233 136	192 584	72 528
Resultat før skatter	31 343	529 357	224 116	159 733	61 976
Skattekostnad	29 655	-99 583	47 775	34 825	13 026
Årsresultat	60 998	429 774	176 341	124 908	48 949
Ordinære avskrivninger og nedskrivninger	119 264	82 037	87 004	77 064	70 132
Balanse:
Anleggsmidler	2 393 730	2 323 094	1 044 068	963 922	967 485
Omløpsmidler	846 830	936 718	873 723	1 168 012	847 963
Sum eiendeler	3 240 559	3 259 812	1 917 791	2 131 933	1 815 448
Egenkapital	1 129 079	1 077 712	668 123	990 217	861 427
Langsiktig gjeld	976 376	1 076 322	578 238	552 393	456 466
Kortsiktig gjeld	1 135 105	1 105 778	671 430	589 323	497 555
Sum egenkapital og gjeld	3 240 559	3 259 812	1 917 791	2 131 933	1 815 448
Kortsiktig rentebærende gjeld	590 370	565 450	145 169	144 230	131 553
Langsiktig rentebærende gjeld	848 505	897 005	466 200	452 774	370 999
Sum rentebærende gjeld	1 438 875	1 462 455	611 369	597 004	502 552
Bankinnskudd (ekskl. skattetrekk)	47 338	19 467	53 272	509 167	307 921
Ubenyttede trekkrettigheter	220 223	289 170	262 848	287 481	283 089
Likviditetsreserve	267 561	308 637	316 120	796 648	591 011
Personale:
Antall årsverk pr. 31.12. konsern	675	708	710	680	684
Aksjeforhold:
Antall aksjonærer	1 825	2 088	2 209	703	668
Børskurs pr. 31.12. kr.	19,40	27,90	26,20	18,90	9,20

Alternative resultatmål

The European Securities and Markets Authority ("ESMA") publiserte retningslinjer om alternative resultatmål (APM) som trådte i kraft 3. juli 2016. Byggma legger fram alternative resultatmål som ofte er brukt av investorer, analytikere og andre interessenter. Ledelsen mener at det fremlagte alternative resultatmål gir økt innsikt i Byggmas drift. Byggma har definert følgende alternative resultatmål:

Nøkkeltall	Definisjon
EBITDA	Driftsresultat før avskrivninger, nedskrivninger, restruktureringskostnader og endring i virkelig verdi av strømkontrakter og investeringseiendom
Justert driftsresultat	Driftsresultat justert for spesielle poster for å gi en bedre og mer normalisert gjenspeiling av underliggende driftsresultat og verdiskapning
Likviditetsreserve	Bankinnskudd (eks. skattetrekk) + ubenyttet trekkrettighet
Resultatgrad	Resultat etter skatt dividert på salgsinntekter
Rentebærende gjeld	Rentebærende lån + leieforpliktelser + opptrekk kassekreditt
Netto rentebærende gjeld	Rentebærende lån + leieforpliktelser + opptrekk kassekreditt - kontanter og kontantekvivalenter
NOK millioner	2023	2022
Rapportert driftsresultat	(35,9)	554,8
Gevinst på terminkontrakt knyttet til aksjekjøp (inntekt «-» - kostnad «+»)	-	(76,5)
Endring i virkelig verdi av strømkontrakter (inntekt «-» - kostnad «+»)	191,9	(230,2)
Nedskrivning av eiendeler (inntekt «-» - kostnad «+»)	29,0	-
Verdiendring investeringseiendom (inntekt «-» - kostnad «+»)	18,0	20,0
Justert driftsresultat	203,1	268,0
NOK millioner	2023	2022
Justert driftsresultat	203,1	268,0

Avskrivning (inntekt «-» - kostnad «+») 90,2 82,0

EBITDA 293,3 350,1

Årsberetning

Virksomheten

Byggma ASA i Vennesla er et børsnotert selskap som produserer og selger byggevarer til de skandinaviske og nordeuropeiske markedene. Byggmas visjon er å være en av de ledende leverandører av byggevareløsninger i Norden.

I Norge og Sverige selges produktene gjennom egne landsdekkende salgsorganisasjoner. I øvrige land ivaretas salgsarbeidet dels av egne ansatte og dels av distributører.

Produktsortimentet produseres hovedsakelig av konsernets heleide produksjonsbedrifter. I tillegg selger Byggma ASA også handelsprodukter. Selskapet hadde pr. 31.12.2023 sju produksjonsenheter: Huntonit AS i Vennesla i Agder, Uldal AS på Birkeland i Agder, Masonite Beams AB i Rundvik i Sverige, Smartpanel AS i Fredrikstad i Viken, Forestia AS på Braskereidfoss i Innlandet og Masonite Beams AS på Grubhei i Mo i Rana i Nordland og i Vennesla i Agder.

I tillegg til produksjonsbedriftene eier Byggma ASA Aneta Lighting AS i Kristiansand i Agder og Aneta Lighting AB i Växjö i Sverige som selger belysningsprodukter, Scan Lamps VTA AS i Kristiansand i Agder som er en leverandør av attføringstjenester, samt eiendomsselskapene Byggma Eiendom AS, Byggma Eiendom Lyngdal AS, Huntonit Eiendom AS, Forestia Eiendom AS og Grammarholmen Fastighets AB.

Forretningsområder

Plater

Platesegmentet består av selskapene Huntonit AS, Forestia AS og Smartpanel AS. AS Byggform sine tall er med i 2022-tallene for Platesegmentet.

I 2023 er AS Byggform fusjonert inn i Forestia AS. Masonite-avdelingen ved Huntonit i Vennesla er fra 31.12.2022 overført fra Huntonit AS til Masonite Beams AS gjennom en virksomhetsoverdragelse. Tall for Masonite-avdelingen i Vennesla er med i segmenttallene for Ibjelker.

Regnskapstall for 2022 er omarbeidet i forbindelse med endret regnskapsførsel av strømavtaler. Se børsmelding datert 05.02.2024 og note 35 for mer informasjon.

Platesegmentet hadde i 2023 lavere salgsinntekter og justert driftsresultat sammenlignet med 2022. Det jobbes kontinuerlig med å rasjonalisere driften og opprettholde god disiplin i innkjøpsprosessen. Etterspørselen etter produkter innen platesegmentet er variabel mellom produktgrupper.

Styret er tilfreds med salg og resultat i 2023. Styret er innforstått med at den kraftige nedgangen i markedet gjør at Platesegmentet ikke oppnår tilsvarende resultat som foregående år. Ledelsen har løpende fokus på forbedringsprosjekter, herunder salgs- og kostnadsutviklingen. Under de rådende markedsvilkår er det særdeles viktig at salgsorganisasjonen bearbeider det profesjonelle markedet og at produktene presenteres på best mulig måte i alle byggevareutsalg.

Bjelke

Bjelkesegmentet består av selskapene Masonite Beams AB og Masonite Beams AS.

Bjelke har hatt økende markedsandel i de fleste markeder og vi opplever større aksept for I-Bjelke som konstruksjonsmateriale.

Med effekt fra 31.12.2022 er avdelingen for I-bjelker ved Huntonit i Vennesla overført fra Huntonit AS til Masonite Beams AS. Med dette er I-bjelker fra Masonite Beams AS avd. Grubhei og avd. Vennesla organisert under én juridisk enhet i Norge og utnytter i større grad synergier og fremstår tydeligere overfor kundene i Norge. Tall for Masonite-avdelingen i Vennesla er med i segmenttallene for I-bjelker.

Salgsinntektene og driftsresultatet i 2023 er lavere enn i 2022. Det er fokus på effektiv drift for å tilpasse seg denne perioden med lavere aktivitet i markedet for nye boliger.

Styret er tilfreds med salg og resultat i 2023. Styret er innforstått med at salg av I-bjelker er direkte rammet av nedgangen i boligbyggeaktiviteten. Ledelsen og styret har sterkt fokus på å skape økt salg og bedret lønnsomhet.

Vindu

Segmentet vindu består av selskapet Uldal AS.

Vindussegmentet hadde i 2023 lavere salgsinntekter og driftsresultat sammenlignet med 2022. Vindussegmentet opplever fortsatt sterk konkurranse og prispress.

Investering som tidligere er gjort ved fabrikken har nå stor positiv effekt på leveringstiden, og dette har bidratt til at Uldal gjennom de siste årene har økt sin markedsandel i det norske vindusmarkedet betydelig.

Gjennomførte investeringer i produksjonsutstyr for skyvedører medfører at selskapet kan produsere skyvedører selv kostnadseffektivt, i stedet for å kjøpe disse til høye priser som handelsvarer.

Etterspørselen etter aluminiumskledde vinduer er økende og Uldal tilpasser seg dette ved å øke sin produksjonskapasitet av denne produktgruppen. Dette gjøres blant annet gjennom

investering i en klipsmaskin. Prosjektet frigjør også årsverk og fasiliterer en mer effektiv produksjon.

Styret er tilfreds med salg og resultat i 2023. Styret er innforstått med at salget er direkte rammet av nedgangen i vindusmarkedet medfører lavere inntekter for Uldal. Ledelsen vil fortsatt ha fokus på salgs- og kostnadsutviklingen.

Belysning

Belysningssegmentet består av selskapene Aneta Lighting AS, Scan Lamps VTA AS i Norge og Aneta Lighting AB i Sverige.

Belysning hadde i 2023 høyere salgsinntekter og driftsresultat sammenlignet med 2022.

Belysningssegmentet begynner å se noe effekt av den nye satsningen innen elektro/installatørmarkedet. Det er forventet å se større effekt av dette fremover.

Styret er tilfreds med utviklingen i salg og resultat i 2023 innen belysningssegmentet. Ledelsen vil fortsatt ha fokus på salgs- og kostnadsutviklingen.

Eiendom

Eiendomssegmentet består av Byggma Eiendom AS, Huntonit Eiendom AS, Forestia Eiendom AS, Byggma Eiendom Lyngdal AS, og Grammarholmen Fastighets AB.

Segmentets leieinntekter er basert på leieavtale med konsernets driftsselskaper med unntak av leieinntekter i Byggma Eiendom Lyngdal AS som har leieavtale med ekstern leietaker.

Se vår portefølje av eiendommer i eget kapittel i kvartalsrapporten.

Analyse av årsregnskapet og sentrale risikoer og usikkerhetsfaktorer

Konsernregnskapet er fra og med 2005 ført i henhold til IFRS® Accounting Standards som godkjent av EU.

Regnskapstall for 2022 er omarbeidet i forbindelse med endret regnskapsførsel av strømavtaler. Se børsmelding datert 05.02.2024 og note 35 for mer informasjon.

I 2023 ble konsernomsetningen på 2 222,9 mill. kroner, hvilket er 285,2 (11,4 %) lavere enn i 2022. Alle segmenter hadde lavere omsetning i 2023 sammenlignet med 2022, bortsett fra Belysning som hadde høyere omsetning.

Byggma-konsernets årsresultat i 2023 ble på 61,0 mill. kroner og Byggma ASA sitt årsresultat ble på 266,2 mill. kroner.

Samlede investeringer i varige driftsmidler og immaterielle eiendeler i 2023 var på 77,2 mill. kroner.

Totalkapitalen var ved utgangen av året 3 240,6 mill. kroner sammenlignet med 3 259,8 mill. kroner pr. 31.12.2022.

Bokført egenkapital i konsernet pr. 31.12.2023 var på 1 129,1 mill. kroner (34,8 %) mot 1 077,7 mill. kroner pr. 31.12.2022 (33,1 %).

Morselskapet Byggma ASA hadde i 2023 og 2022 ikke omsetning. Resultat før skatt ble 282,3 mill. kroner som er en økning på 5,6 mill. kroner i forhold til 2022.

Konsernet hadde positiv kontantstrøm fra drift på 213,7 mill. kroner i 2023. Forskjellen mellom driftsresultat og kontantstrøm fra drift forklares hovedsakelig med endring i arbeidskapital, verdiregulering av strømkontrakter og investeringseiendom og avskrivninger. Den likviditetsmessige stillingen er tilfredsstillende. Likviditetsreserven pr. 31.12.2023 var 267,6 mill. kroner.

Konsernet driver innenfor to sektorer: Byggevarer og hjembelysning. Omsetningen innenfor belysning er relativt stabil og stort sett uavhengig av de generelle konjunkturer.

Byggevaresektoren har historisk vært ustabil og er i sterkere grad avhengig av nybyggingsaktiviteter, men tendensen til at ROT (renovering, oppussing og tilbygg) markedet øker når nybyggingen reduseres, har blitt sterkere og sterkere de senere år. Dette har gjort byggevaresektoren mer stabil og mindre konjunkturavhengig. Konsernet har en målsetting om at mest mulig av kostnadsøkningen i en vekstperiode skal kunne reverseres i en nedgangsperiode.

Som følge av at konsernet har mye eksport og import, følger selskapet en fastsatt valutapolitikk. Konsernet har regelmessig oppfølging av konsernets valutaeksponering og utfører eventuell terminsikring av kontantstrømmen. Det vesentligste av eksportomsetningen går til Sverige, Danmark, Storbritannia og Nederland og en endring av den svenske og danske kronen og euro vil derfor slå ut på resultatet. På samme måte vil en svekkelse av norske kroner mot euro og USD være uheldig, fordi en vesentlig del av importen betales i euro og USD.

Styret mener at årsregnskapet gir et fyllestgjørende bilde av Byggma-konsernets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat.

Redegjørelse for foretakets utsikter

Byggma ASA overvåker markedet fortløpende, da dette er viktig for selskapet. Vi opplever fortsatt svært lav aktivitet i deler av markedet, men samtidig økende salg av de nye produktlanseringene som er introdusert i markedet. Totalt i markedet for nye boliger er det de siste 12 måneder solgt 13 286 og igangsatt (IG) 13 795 enheter. Det offisielle boligbehovet i Norge er på ca. 29 000 enheter per år. Når salg og IG er under dette nivået kan det medføre langsiktige konsekvenser for boligforsyningen i Norge om trenden fortsetter og det hopes opp et behov for flere boliger som vil bli produsert på et senere tidspunkt. Markedet opplever fortsatt god aktivitet på næringsbygg og offentlig bygg. I ROT-markedet forventes det en vekst da markedet i større grad preges av at folk ikke bytter bolig.

Kraftig økte råvarekostnader er den viktigste forklaringsfaktoren for lavere salg og IG av nye boliger. I tillegg kan renteutviklingen påvirke aktiviteten i nybygg- og ROT-markedet. Krigen i Ukraina kan også påvirke markedet med faktorer som tilgang på råstoff, energi og økte priser på import. Flere råvarer viser imidlertid nå tegn til å stabilisere seg fremover, blant annet trelast. Ved lavere materialkostnader kan salg og igangsettelser av nye boliger ta seg opp igjen. Dette understøttes av oppjusteringen av boligbehovet til ca. 29.000 enheter per år. Dette kan øke etterspørselen etter Byggma ASAs produkter på mellomlang og lang sikt.

Vi opplever tilsvarende markedsutvikling som i Norge for Byggmas sine produkter utenfor Norge.

Markedsutviklingen har ført til at innsatsfaktorer til flere av segmentene har blitt betydelig dyrere. Byggma har gjennomført prisøkninger de siste to årene for å opprettholde en markedsmessig margin.

Konsernledelsen følger situasjonen løpende for å kunne gjennomføre kostnadsreduksjoner og rasjonalisere driften som følge av et eventuelt lavere aktivitetsnivå.

Styret vurderer løpende mulighetene for ulike former for strukturelle tilpasninger, herunder ulike former for allianser eller transaksjoner. Målsetningen er å styrke Byggma sin posisjon i det nordiske byggevaremarkedet.

For å sikre videre vekst er satsing på salg av konsernets produkter utenfor Norge en viktig del av Byggma sin strategi. Innovasjon og teknologiutvikling er en viktig del av konsernets vekststrategi, og det er en sterk vilje til å investere i nødvendig utstyr og kompetanse for å være en ledende aktør i nordisk byggevaremarked også i fremtiden. Byggmakonsernet søker kontinuerlig etter effektivitet, dominans og lønnsomhet.

Byggma er langt fremme i sine forbedringsprosesser med tanke på å bli en effektiv produsent av byggevarer. Det er gjennomført flere tunge investeringer som effektiviserer våre arbeidsprosesser. Det er også vedtatt nye investeringer i utstyr som vil effektivisere oss ytterligere. I hovedtrekk vil Byggma allokere sine investeringer mot digitalisering og automasjon i produksjonsprosessene, samt miljø og bærekraft.

Per 24.04.2024 eier Byggma ASA ca. 18,5 % av aksjekapitalen i Norske Skog ASA. Norske Skog eier per 24.04.2024 10 % egne aksjer. Sammen med søsterselskapet Drangsland Kapital AS kontrollerer Byggma over 26,8 % av aksjekapitalen og stemmene i Norske Skog.

Det er en viktig del av Byggmas strategi å styrke posisjonen som ledende merkevareprodusent av miljøvennlige og bærekraftige produkter i det nordiske byggevaremarkedet. Gjennomførte omstillinger og kostnadsreduksjoner innebærer etter styrets oppfatning at konsernet er godt posisjonert og velforberedt i forhold til fremtidige utfordringer.

Konsernet har en stabil og meget kompetent bemanning. Tilgangen på arbeidskraft er god. Byggmakonsernet ønsker å være en attraktiv arbeidsgiver. Vi vil videreføre vårt fokus på at alle ansatte i konsernet får mulighet til å få realisert sitt menneskelige potensiale gjennom sitt arbeid i Byggma.

Hendelser hittil i 2024

Fredag 23.02.2024 offentliggjorde Klima- og miljødepartementet at de har omgjort Miljødirektoratet sitt vedtak der Huntonit fikk avslag på sine søknader om CO2-kompensasjon. Det ble dermed klart at Huntonit er omfattet av ordningen for perioden 2021-2030.

Kompensasjonen for 2021 og 2022 vil bli etterbetalt i 2024 og tas til inntekt i regnskapet til Huntonit og Byggmakonsernet i 2024. Beløpene for 2021 og 2022 utgjør henholdsvis MNOK 7,9 og MNOK 4,3. Kompensasjonen for 2023 tas til inntekt i 2024 og betales ut i 2024.

Ny konsernsjef, Conrad Lehne Drangsland, og ny økonomidirektør, Henry Gundersen, tiltrådte 01.04.2024.

Finansiell risiko

Markedsrisiko

Valutarisiko

Konsernet selger ca. 34,3 % utenfor Norge, men kjøper også varer i utenlandsk valuta. Konsernet har nettosalg i SEK og DKK, og netto kjøp i EUR og USD. Som følge av vektingen i kjøp og salg ansees risikoen til å være begrenset. Konsernet hadde pr. 31.12.2023 ingen inngåtte valutakontrakter for levering i 2024 eller senere.

Prisrisiko

Konsernet er på enkelte områder utsatt for risiko knyttet til trevirke- lim og energipriser.

Kredittrisiko

Salget er organisert på en slik måte at kredittrisikoen anses å være lav sett i forhold til den finansielle styrken til Byggma-konsernet. Konsernets største kunder (Byggevarekjeder) har i de fleste tilfeller interne sikringer av det enkelte kjedemedlem. Avtaler med de store kundene behandles på konsernnivå. Risiko for større tap på fordringer foreligger dersom en av de store byggevarekjedene skulle få betalingsproblemer. Det foretas kredittvurdering ved inngåelse av kontrakt med nye kunder. Tap på fordringer i 2023 var 0,308 mill. kroner (2022: 0,622 mill. kroner) mill. kroner, tilsvarende 0,0 % av omsetningen.

Likviditetsrisiko

Likviditeten til konsernet ansees å være god. Konsernet har lån på 50,6 mill. kroner som skal fornyes i 2024. Konsernet har en trekkrettighet pr 31.12.2023 på MNOK 380,1 (2022: MNOK 379,5). Konsernet hadde benyttet 159,9 mill. kroner av trekkrettighetene pr. 31.12.2023 (pr. 31.12.2022 var trekket på MNOK 90,3). Konsernet har en verdipapirfinansiering pr. 31.12.2023 med en ramme på MNOK 330,0 hvorav MNOK 280,0 av rammen er benyttet. Konsernet har et samlet bankinnskudd pr. 31.12.2023 på MNOK 63,2. Konsernet har nødvendig kapasitet til å finansiere aktivitetene framover.

Renterisiko

Samlet rentebærende gjeld i konsernet var 1.438,9 mill. kroner pr. 31.12.2023. Av rentebærende gjeld utgjør leieforpliktelse 84,5 mill. kroner og langsiktig forpliktelse fra sale/leaseback 225,8 mill. kroner. Konsernet har delvis sikret langsiktig gjeld ved renteswap. Det er pr. 31.12.2023 inngått avtaler om renteswap med utløp i perioden 2024-2030 på 221,8 mill. kroner.

For øvrig henvises til note 3 der finansiell risiko er beskrevet.

Fortsatt drift

Styret og konsernsjef bekrefter at forutsetningen om fortsatt drift er tilstede, og årsregnskapet er satt opp under denne forutsetning. Morselskapet og datterselskapene har gjennomført tiltak for å tilpasse seg utviklingen i markedet. Konsernets soliditet er tilfredsstillende, og forutsetningene for en positiv utvikling er til stede.

Forskning og utvikling

Produktutvikling og innovasjon er viktig for å kunne tilby kundene tidsriktige og miljøvennlige produkter og byggevareløsninger. Vi søker å skape produkter som gir kundene en bedre opplevelse ved høy kvalitet og funksjonalitet som gir god fremdrift i byggeprosjektet.

Vi skal være best i klassen på dette området slik at Byggma blir den foretrukne samarbeidspartneren. Å være best på produktutvikling og innovasjon, skaper godt omdømme. Dette gir fornøyde kunder som gir videre mulighet for fremtidsrettede og bærekraftige investeringer.

For mer detaljer henvises til bærekraftsrapporten på side 102.

Samfunnsansvar

Bærekraft har fått betydelig større fokus i samfunnet de senere årene. Byggma har tatt dette inn over seg og har lagt bærekraft inn som en viktig del av konsernets visjon.

FNs bærekraftsmål

FNs initiativ agenda-2030 har satt 17 bærekraftsmål for en bærekraftig utvikling. I vårt arbeid med utvikling av en bærekraftstrategi har vi valgt å prioritere og jobbe med følgende 8 av FN`s bærekraftsmål:

For mer detaljer henvises til bærekraftsrapporten på side 102.

Visjon

Byggma ASA skal være en av de ledende leverandører av byggevareløsninger i Norden. Konsernets visjon skal søkes oppnådd via selskapets grunnleggende verdier.

Byggma-konsernet krever ærlighet, integritet og redelighet i alle forhold som angår vår forretningsvirksomhet. Byggmas mål er å sørge for et ryddig og ordentlig forhold til våre ansatte, samarbeidspartnere, miljøet og samfunnet generelt ved til enhver tid søke å etterleve våre verdier som er inkluderende, nyskapende og ansvarlig. Mer konkret innebærer dette at Byggma ikke gir bidrag til politiske kandidater eller politiske partier. Vi viser respekt for kulturer i land vi opererer i, og vi søker å rekruttere og utvikle lokal arbeidskraft og fremme lokale leveranser.

ikke gir bidrag til politiske kandidater eller politiske partier. Vi viser respekt for kulturer i land vi opererer i, og vi søker å rekruttere og utvikle lokal arbeidskraft og fremme lokale leveranser.

Byggma-konsernet har utarbeidet etiske retningslinjer. Disse etiske retningslinjer beskriver generelt de etiske prinsippene som konsernet skal styre sin virksomhet etter, måten konsernet skal behandle sine samarbeidspartnere på og den atferden konsernet forventer av sine medarbeidere samt andre som opptrer på konsernets vegne. Disse retningslinjene er først og fremst et verktøy for å beskrive og stimulere ønsket adferd og kultur i konsernet. Styret er opptatt av at det legges stor vekt på høy etisk standard internt og i dialog med forretningsforbindelser.

Byggma-konsernet forventer at alle ansatte aktivt støtter opp om selskapets etiske retningslinjer overfor kollegaer, samarbeidspartnere og samfunnet for øvrig. Det forventes at brudd på etiske retningslinjer varsles, slik det også skal gjøres ved brudd på straffebestemmelser, andre lovbestemte påbud eller forbud, eller andre fastsatte instrukser eller retningslinjer. Som hovedregel skal brudd tas opp med overordnet. Hvis dette ikke er hensiktsmessig, skal en henvende seg til andre overordnede eller leder i selskapet. Alternativt kan konsernsjef, styrets leder eller revisjonsutvalgets leder varsles.

Byggma-konsernets aktiviteter har innvirkning på det lokalsamfunnet som vi er en del av. Vi fører god dialog med de grupper som berøres av virksomheten. Dette gjelder fagforeninger, samarbeidsutvalg, kunder, leverandører, forretningsforbindelser, lokale myndigheter og representanter for våre naboer.

Byggma-konsernet ønsker å bidra positivt til utvikling i lokalsamfunnet vi opererer i. Byggmakonsernet sponser aktiviteter på lokalplan der konsernets bedrifter er lokalisert.

Menneskerettigheter

Selskapet har ikke utarbeidet egne retningslinjer for menneskerettigheter, men innarbeidet bedriftens holdninger i de etiske retningslinjer. Selskapets etiske retningslinjer er tilgjengelig på selskapets nettside, www.byggma.no. Selskapet utfører aktsomhetsvurderinger og jobber for at grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold overholdes i konsernets virksomheter, virksomhetenes forretningsforbindelser og nedover i leverandørkjeden. Med utgangspunkt i åpenhetsloven offentliggjør selskapet en redegjørelse for aktsomhetsvurderingene som utføres. Denne redegjørelsen er publisert på selskapets nettside, www.byggma.no.

Arbeidsmiljøet

Byggma er opptatt av og støtter grunnleggende arbeidstakerrettigheter, som organisasjonsfrihet, regulering av arbeidstid og krav til minstelønn. Selskapet har lang tradisjon for god dialog med de ansattes organisasjoner. Det er etablert konsernutvalg med representanter for tillitsvalgte i Byggma sine enheter i Norge. Konsernutvalget skal drøfte og samordne saker i Byggma som berører ansatte i flere av de norske enhetene.

Antall årsverk i konsernet var ved årsskiftet 675, som er en reduksjon på 33 årsverk fra 2022. Sykefraværet i konsernet har vært på 6,9 % i 2023, mot 6,0 % i 2022.

Ulykker: Det har ikke forekommet alvorlig ulykker i konsernet i 2023.

Skader: Det har vært totalt 19 skader som medførte fravær på 370 dager i 2023. Tilsvarende tall i 2022 var 22 skader med fravær på 146 dager. Alle personskader granskes for å finne bakenforliggende årsaker slik at forebyggende tiltak kan gjennomføres.

Selskapet arbeider kontinuerlig med å forbedre arbeidsmiljøet og har sterkt fokus på HMS.

For godtgjørelse til ledende personer vises til egen godtgjørelsesrapport som er lagt ut på våre nettsider www.byggma.no.

Likestilling

Byggma-konsernet har som mål å være en arbeidsplass der det råder full likestilling mellom kvinner og menn. Konsernet har i sin policy innarbeidet forholdet rundt likestilling som tar sikte på at det ikke forekommer forskjellsbehandling grunnet kjønn i saker som for eksempel lønn, avansement og rekruttering.

Konsernet jobber innen en bransje som tradisjonelt er svært mannsdominert. Kvinner vil derfor bli foretrukket til nye stillinger dersom de har likeverdige kvalifikasjoner.

Av selskapets 692 ansatte er 98 kvinner. Konsernet har som mål å øke andelen kvinner i ledende stillinger. Ved årsskiftet var det 14 kvinner i ledende stillinger innen konsernet.

Konsernets styre består av sju medlemmer, hvorav tre er fra de ansatte, og fem menn og to kvinner.

Konsernet har gjennomført og oppfylt aktivitets- og rapporteringsplikten vedrørende likestilling ved at det er utarbeidet likestillingsrapport for de tre av våre norske selskaper med over 50 ansatte. Redegjørelsene for Forestia AS, Huntonit AS og Uldal AS er lagt ut på våre nettsider www.byggma.no.

Diskriminering

Styret mener at det ikke gjøres forskjeller på ansatte, eller ved ansettelse, på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion eller livssyn. Det er ikke planlagt eller iverksatt spesielle tiltak med hensyn på diskriminering.

Klima og miljø

Karbonlagring:

Skog som vokser tar opp karbondioksid fra atmosfæren gjennom fotosyntesen. Ved bærekraftig skogsdrift høster vi skog som råstoff etterfulgt av planting av nye trær som gir grunnlag for ytterligere karbonbinding.

Trevirke i våre produkter binder betydelige mengder karbon. Vi mener derfor at ansvarlig bruk av råstoffet innebærer at vi skaper produkter med lang varighet. Bruk av trefiber til å skape varige produkter er et viktig bidrag til å øke karbonlagringen i skog og trebaserte produkter.

Hvert år bindes det mer CO² i produktene Byggma produserer enn det som slippes ut fra Byggmas virksomhet målt etter GHG-protokollen. Les Byggmas klimaregnskap i bærekraftsrapporten på side 102.

Sertifisert trevirke:

Vi bruker store mengder trevirke til å produsere plater. Dette anskaffer vi som rundtømmer (massevirke) og biprodukter fra sagbruk. Vi kjøper fra bærekraftige kilder og mesteparten av dette er sertifisert iht PEFC. PEFC Sporbarhetssertifisering gir uavhengig tredjeparts kontroll på at treet kommer fra bærekraftig skog.

Effektiv ressursutnyttelse:

I Byggma er vi opptatt av å skape produkter ved å utnytte alle ressurser effektivt.

I denne sammenheng tenker vi blant annet på råvarer til produksjon, energi, emballasje, transport og andre innsatsfaktorer til produksjon. Det handler også i en større sammenheng om å dekke kundens behov ved å utvikle produkter som utnytter ressursene effektivt. Produktene øker også fremdriften på byggeplass som gir stor samfunnsnytte.

Råvarer til produksjon:

Vi er opptatt av å utnytte råvarene effektivt. Det vil si at vi har optimaliserte produksjonsresepter som ivaretar produktenes tekniske egenskaper innenfor kravene og ved minimal bruk av råvarer. Dette innebærer også fokus på reduksjon av prosessavfall og vrak fra produksjon. Vi satser på gjenbruk av avfallsstrømmer. Effektiv produksjon gir også lavere innsats av andre faktorer.

Energi:

Fabrikkene setter søkelys på å minimere energiforbruk ved å velge energibesparende løsninger ved innkjøp av motorer, belysning og annet utstyr hvis dette er bærekraftig totalt sett.

Emballasje:

Våre produkter må emballeres på en måte som gjør at de kommer uskadet frem til våre kunder ved normal håndtering. Men emballasje er samtidig et problem i form av avfall på byggeplasser og ekstra vekt som skal transporteres. Vårt felles fokus på miljø har de siste årene satt fokus på mikroplast og problematikk knyttet til plast på avveie i naturen. Vårt ansvar er derfor hele tiden å minimere bruk av emballasje og finne gode løsninger.

Transport:

Konsernet jobber kontinuerlig med å redusere utslipp knyttet til transport. Dette gjøres blant annet ved å hente råvarer kortreist der det er mulig. Vi har et effektivt transportnettverk ut fra våre fabrikker. Samlasting av varer til forskjellige kunder i et distrikt sørger for god kapasitetsutnyttelse og gir mindre utslipp fra distribusjon. Fyllingsgraden av bilene fra fabrikkene skal være høy. Vi søker hele tiden å finne optimale og miljøvennlige transportløsninger og vil kreve at våre partnere på transport benytter moderne materiell med tanke på utslipp.

Redusere utslipp:

Fabrikkene har utslippstillatelser fra Statsforvalteren i sine respektive fylker hvor disse forholdene er regulert. I tillegg jobber vi kontinuerlig med å redusere utslipp fra all vår virksomhet. Våre fabrikker har spesielt fokus på støv, støy og utslipp til atmosfære og vassdrag. Her har vi tiltaksplaner vi jobber med for å redusere omfang og forebygge uønskede hendelser.

Avfallssortering og gjenvinning:

Avfall er sløsing med ressurser og vi vil både gjennom innkjøp og egen virksomhet redusere omfang av avfall fra vår produksjon. Miljøstasjoner for kildesortering er opprettet i fabrikkene og i kontorlandskapene.

Fremtidige muligheter - Returtre – gjenbruk av treavfall:

I Forestia har vi jobbet frem et prosjekt hvor vi kan rense rivningsvirke av tre og gjøre det om til flis av industrikvalitet hvor vi kan lage nye produkter av treavfallet. Det jobbes nå med å avklare de siste detaljene før prosjektet kan iverksettes.

I april 2022 vedtok Innovasjon Norge å tildele Forestia AS 80 mill. kroner i støtte til å bygge et renseanlegg for rivningsvirke. Denne investeringen er meget miljøvennlig og gjør sponplatene fra Forestia sirkulære og vil medføre at mer av returtrevirke i Norge benyttes til mer kortreist materialgjenvinning fremfor energigjenvinning. Investeringen er også risikoavlastende for Forestia fordi den gjør oss mindre avhengig av råstofforsyninger fra sagbrukene.

Klimarisiko og vesentlig påvirkning:

Klimarisiko er et tema med økende fokus i næringsliv, offentlige myndigheter og samfunnet for øvrig. Konsernet har satt klimarisiko og bærekraft høyt på dagsorden og begynte fra 2020 å utarbeide en egen Bærekraftsrapport. Se årets utgave på side 102.

Konsernets klimarisiko omfatter både fysisk risiko og overgangsrisiko. Fysisk risiko omfatter vær og klima og kan være f.eks. ekstreme nedbørsmengder eller økt havnivå. Våre virksomheter ligger ikke nede i vannkanten og er ikke i umiddelbar fare for flom eller økt havnivå. Ekstreme nedbørsmengder eller tørke kan påvirke tilgang og kvalitet på trevirke og fyllingsgrad i vannmagasiner kan påvirke energipriser. Konsernet er godt rustet til å møte slike risiki og det er ikke vurdert at fysisk risiko påvirker konsernet vesentlig. Konsernet kan påvirkes indirekte om våre leverandører eller kunder påvirkes. Eksempler er uvær eller barkebilleangrep som kan påvirke tilgangen på tre.

Overgangsrisiko omfatter økte krav til mindre miljøpåvirkning i samfunnet og politiske krav og reguleringer. Store deler av konsernet driver med tremekanisk industri som er energikrevende. Det kan komme økte krav ifm med dette som kan påvirke energikostnaden. På den andre siden opplever vi at det er stor politisk vilje for at tre i større grad skal benyttes som byggemateriale da dette er fornybart. Byggma er således godt posisjonert for å bidra til oppnåelse av klimamålene i Parisavtalen. Konsernets datterselskaper Huntonit og Forestia lager trebaserte bygningsplater av trevirke og sagflis, altså den delen av tømmerstokken som ikke blir til plank og trelast. Uten konsernets utnyttelse av denne delen av tømmerstokken kunne dette råstoffet blitt liggende på skogbunnen eller gått til forbrenning og blitt sluppet ut som CO² i atmosfæren gjennom forråtnelse eller energigjenvinning. Istedet sørger konsernet for materialgjenvinning og karbonet fra trevirke og sagflis blir bundet i tak, vegger og gulv i bygninger i mange tiår. Masonite Beams benytter 47% mindre tre i sine I-bjelker sammenlignet med tradisjonelle massive bjelker av tre. Karbonlagringen i Byggma sine trebaserte produkter tilsvarer 5,8 % av utslippene fra Norges veitrafikk. Utskiftning av eldre vindu bidrar til bedre isolasjon og energieffektive boliger. Konsernet er godt rustet til å møte slike risiki og det er ikke vurdert at overgangsrisiko påvirker konsernet vesentlig.

Totalt sett vurderes konsernets klimarisiko som lav.

Byggma ASA sin bærekraftsrapport utarbeides etter prinsipper i Global Reporting Initiativ («GRI»). I forbindelse med dette arbeidet har vi gjennomført interessent- og vesentlighetsnalyser etter prinsippet om dobbel vesentlighet i henhold til GRI. Analysene omfattet hvordan foretaket påvirker omgivelsene og hvordan omgivelsene påvirker foretaket. Basert på disse analysene har vi kommet frem til fem temaer som vi anser som de mest vesentlige for både konsernet og våre datterselskaper. Vi har satt disse opp i en prioriteringsmatrise som er retningsgivende for vårt arbeid med bærekraft og ESG. Les mer om dette i vår bærekraftsrapport på side 102.

EUs taksonomi for bærekfraftige aktiviteter:

Se årets bærekraftsrapport på side 102 for rapportering etter taksonomien.

Forsikring for styrets medlemmer og daglig leder

Selskapet har styreansvarsforsikring inkludert datterselskaper eiet med mer enn 50 %, for styrets medlemmer samt daglig leder for deres mulige ansvar overfor foretaket og tredjepart.

Eierstyring og selskapsledelse

For redegjørelse om selskapets eierstyring og selskapsledelse henvises til eget dokument i årsrapporten. Redegjørelsen er også lagt ut på selskapets internettsider: www.byggma.no

Vennesla 24.04.2024 Styret for BYGGMA ASA

Terje Gunnulfsen Styreleder

Liv Anne Drangsland Holst

Hege Aarli Klem Torbjørn Østebø

Terje Sagbakken Kjell Magne

Gundersen

Morten Anseth Conrad Lehne Drangsland Konsernsjef

Konsolidert Resultatregnskap

(alle beløp i NOK tusen)	Note	2023	2022*)
Salgsinntekter	5	2 222 950	2 508 195
Andre inntekter	32	25 068	24 423
Sum inntekter		2 248 018	2 532 618
Varekostnader og tilvirkningskostnader		-1 094 604	-1 327 260
Lønnskostnader	19	-483 918	-501 184
Avskrivninger og nedskrivninger	5,6,7	-119 264	-82 037
Frakt- og reklamasjonskostnader		-166 973	-176 130
Markedsføringskostnader		-102 005	-103 689
Andre tap/gevinster - netto	17	-127 933	413 668
Andre driftskostnader	18	-189 179	-201 211
Sum driftskostnader	34	-2 283 874	-1 977 843
Driftsresultat	5	-35 856	554 775
Andel av resultat fra tilknyttet selskap	33	160 399	0
Finansinntekter	20	2 751	732
Finanskostnader	20	-95 951	-26 149
Netto finanskostnader	20	-93 200	-25 417
Resultat før skattekostnad		31 343	529 357
Skattekostnad	21	29 655	-99 583
Årsresultat		60 998	429 774
Tilordnet:
Aksjonærer		60 998	429 774
Minoritetsinteresser		0	0
		60 998	429 774
Resultat pr. aksje for den del av årsresultatet som er tilordnet selskapets aksjonærer (NOK pr. aksje):
Resultat pr. aksje	22	0,87	6,16
Utvannet resultat pr. aksje	22	0,87	6,16
Totalresultat
Årsresultat		60 998	429 774
Øvrige resultatelement som senere kan bli reklassifisert til resultatet
Omregningsdifferanser		-3 729	-1 021
Gevinst (+) / tap (-) på finansielle investeringer	33	-11 032	-14 810
Andel av utvidet resultat fra tilknyttet selskap	33	5 131	0
Sum		-9 631	-15 832
Øvrige resultatelement som ikke vil bli reklassifisert over resultatet
Årets totalresultat		51 367	413 943
Tilordnet:
Aksjonærer		51 367	413 943
Minoritetsinteresser		0	0
		51 367	413 943
Totalresultat pr. aksje for den del av totalresultatet som er tilordnet selskapets
aksjonærer (NOK pr. aksje):
Resultat pr. aksje		0,74	5,93
Utvannet resultat pr. aksje		0,74	5,93
*) 2022 er omarbeidet (se note 35)

Note 1-35 er en del av konsernregnskapet.

Konsolidert Balanse pr 31.12.

(alle beløp i NOK tusen)	Note	2023	2022*)	01.01.2022*)
EIENDELER
Varige driftsmidler	6, 31	819 416	853 454	821 047
Investeringseiendom	32	157 000	175 000	195 000
Immaterielle eiendeler	7	20 443	20 609	21 901
Utsatt skattefordel	16	1 441	1 162	4 655
Langsiktige derivater og strømkontrakter	8,9	77 987	194 672	42 559
Investering i tilknyttet selskap (finansiell investering før 09.03.2023)	33	1 317 202	1 078 046	0
Andre langsiktige fordringer	10	241	151	204
Sum anleggsmidler		2 393 730	2 323 094	1 085 367
Varer	11	349 625	385 743	357 117
Kundefordringer og andre kortsiktige fordringer	8,10	376 375	378 825	445 611
Kortsiktige derivater og strømkontrakter	8,9	57 624	135 074	42 666
Kontanter og kontantekvivalenter	8,12	63 205	37 076	70 961
Sum omløpsmidler		846 830	936 718	916 355
Sum eiendeler	5	3 240 559	3 259 812	2 001 722
EGENKAPITAL
Aksjekapital og overkurs	13	52 652	52 652	52 652
Annen egenkapital ikke resultatført		-16 019	-6 388	9 444
Opptjent egenkapital		1 092 446	1 031 448	671 492
Sum egenkapital		1 129 079	1 077 712	733 588
GJELD
Langsiktige lån	8,15, 31	785 673	831 926	386 969
Langsiktige leieforpliktelser	6, 15	62 832	65 079	79 231
Langsiktige derivater og strømkontrakter	8,9	0	0	337
Utsatt skatt	16	127 871	179 317	130 166
Sum langsiktig gjeld		976 376	1 076 322	596 703
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld	8,14	514 835	493 452	483 048
Betalbar skatt	21	29 900	46 877	42 742
Kortsiktige lån	8,15	568 661	546 311	126 021
Kortsiktige leieforpliktelser	6, 15	21 709	19 139	19 148
Kortsiktige derivater og strømkontrakter	8,9	0	0	472
Sum kortsiktig gjeld		1 135 105	1 105 779	671 431
Sum gjeld	5	2 111 480	2 182 100	1 268 133
Sum egenkapital og gjeld		3 240 559	3 259 812	2 001 722

*) 2022 er omarbeidet (se note 35). Note 1-35 er en del av konsernregnskapet..

Vennesla, 24.04.2024, Styret for BYGGMA ASA

Terje Gunnulfsen Styreleder

Liv Anne Drangsland Holst

Hege Aarli Klem Torbjørn Østebø

Terje Sagbakken Kjell Magne Gundersen Morten Anseth Conrad Lehne Drangsland Konsernsjef

33

Konsolidert Kontantstrømoppstilling

(alle beløp i NOK tusen)	Note	2023	2022
Kontantstrømmer fra driften
Kontantstrømmer fra driften	24	336 134	388 409
Betalte renter		-104 763	-38 299
Mottatte renter		22 862	5 938
Betalte skatter		-40 513	-41 068
Netto kontantstrømmer fra driften		213 719	314 979
Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter
Kjøp av varige driftsmidler	6	-52 915	-128 030
Salg av varige driftsmidler	24	972	15 373
Kjøp av immaterielle eiendeler	7	-3 755	-2 484
Kjøp av finansielle investeringer (tilknyttet selskap)	33	-87 155	-1 016 333
Mottatt utbytte fra tilknyttet selskap	33	11 678	0
Lån ytet til nærstående inkl. konsernselskap	24, 27	525	-381
Netto kontantstrømmer brukt til investeringsaktiviteter		-130 649	-1 131 855
Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter
Utbytte betalt til Byggma ASA's aksjonærer		0	-69 819
Endring kassekreditt	15	69 624	73 385
Opptak av lån	24	731	813 793
Nedbetaling av lån	24	-132 931	-87 529
Lån fra nærstående parter	24	4 600	53 859
Netto kontantstrøm til(-) /fra(+) fremmedkapitalfinansiering	24	-57 976	853 508
Netto kontantstrøm til(-) /fra(+) finansieringsaktiviteter		-57 976	783 688
Endring i kontanter og kontantekvivalenter		25 094	-33 187
Kontanter og kontantekvivalenter 1. januar.		37 076	70 961
Valutagevinst/(-tap) på kontanter og kontantekvivalenter	24	1 035	-698
Kontanter og kontantekvivalenter 31. desember.	12	63 205	37 076
Ubenyttede kredittfasiliteter		220 223	289 170

Note 1-35 er en del av konsernregnskapet.

Endringer i Konsernets Egenkapital

	Egenkapital tilordnet selskapets aksjonærer
(alle beløp i NOK tusen)	Note	Aksjekapital og overkurs	Annen egenkapital ikke resultatført	Opptjent egenkapital	Sum
Egenkapital 31. desember 2021		52 652	9 444	606 027	668 123
Endret regnskapsførsel av strømkontrakter	35	0	0	65 466	65 466
Egenkapital 1. januar 2022		52 652	9 444	671 493	733 588
Årsresultat	35	0	0	429 774	429 774
Omregningsdifferanser		0	-1 021	0	-1 021
Gevinst (+) / tap (-) på finansielle investeringer	33	0	-14 810	0	-14 810
Utbytte	23	0	0	-69 819	-69 819
Egenkapital 31. desember 2022		52 652	-6 388	1 031 448	1 077 712
Årsresultat		0	0	60 998	60 998
Omregningsdifferanser		0	-3 729	0	-3 729
Gevinst (+) / tap (-) på finansielle investeringer	33	0	-11 032	0	-11 032
Andel av utvidet resultat fra tilknyttet selskap		0	5 131	0	5 131
Egenkapital 31. desember 2023		52 652	-16 019	1 092 446	1 129 079

Note 1-35 er en del av konsernregnskapet.

Noter til Konsernregnskapet

Note 1 Generell informasjon

Byggma ASA er hjemmehørende i Norge. Hovedkontorets adresse er Venneslaveien 233, Postboks 21, 4701 Vennesla, Norge. Byggma ASA er notert på Oslo Børs/Euronext.

Byggma ASA sin hovedvirksomhet er produksjon og salg av byggevarer til de skandinaviske og nord- europeiske markeder. I Norge selges produktene gjennom eget landsdekkende salgsapparat, i utlandet ivaretas salgsarbeidet dels av datterselskaper og dels av distributører. Produktsortimentet produseres hovedsakelig av konsernets sju produksjonsenheter. Disse produksjonsenhetene er lokalisert i Norge og Sverige. I tillegg til produkter som produseres innen konsernet selger Byggma ASA også handelsprodukter.

Konsernregnskapet ble vedtatt av styret 24. april 2024 og fremlegges for godkjennelse i generalforsamling 31. mai 2024.

Alle tall i NOK tusen dersom ikke annet er angitt

Note 2 Regnskapsprinsipper

Nedenfor beskrives de viktigste regnskapsprinsippene som er benyttet ved utarbeidelsen av konsernregnskapet. Disse prinsippene er benyttet på samme måte i alle perioder som er presentert, dersom ikke annet fremgår av beskrivelsen. For regnskapselementer som ikke er nevnt i denne noten er standard regnskapsprinsipper iht IFRS® Accounting Standards som godkjent av EU benyttet.

2.1 Basisprinsipper

Konsernregnskapet til Byggma ASA er utarbeidet i samsvar med IFRS® Accounting Standards som godkjent av EU og effektiv pr. 31. desember 2023. Konsernregnskapet inkluderer i tillegg opplysninger spesifisert under Norsk regnskapslovgivning.

Endret regnskapsførsel: I 2023 er det gjennomført endret regnskapsførsel av strømkontrakter. Endringen er gjort med tilbakevirkende kraft og tallene for 2022 er omarbeidet for sammenligningsformål. Prinsippendringen er beskrevet i note 35.

Konsernregnskapet er avlagt under forutsetningen om fortsatt drift.

2.2 Segmentinformasjon

Driftssegmenter rapporteres på samme måte som ved intern rapportering til selskapets øverste beslutningstaker. Selskapets øverste beslutningstaker, som er ansvarlig for allokering av ressurser til og vurdering av inntjening i driftssegmentene, er definert som konsernledelsen.

2.3 Omregning av utenlands valuta

2.3.1 Funksjonell valuta og presentasjonsvaluta

Regnskapet til de enkelte enheter i konsernet måles i den valuta som i hovedsak benyttes i den valuta der enheten opererer (funksjonell valuta). Konsernregnskapet er presentert i NOK som er både den funksjonelle valutaen og presentasjonsvalutaen til morselskapet.

2.3.2 Transaksjoner og balanseposter

Transaksjoner i fremmed valuta omregnes til den funksjonelle valutaen til transaksjonskurs. Realisert valutagevinst eller -tap ved oppgjør og omregning av pengeposter i fremmed valuta til kursen på balansedagen resultatføres. Dersom valutaposisjonen anses som kontantstrømsikring eller sikring av nettoinvestering i utenlandsk virksomhet føres gevinst og tap som del av utvidet resultat.

Valutagevinster og -tap knyttet til lån presenteres (netto) som finansinntekter eller finanskostnader. Alle andre valutagevinster og -tap presenteres på linjen for andre (tap) gevinster.

Resultatregnskap og balanse for konsernenheter med funksjonell valuta forskjellig fra presentasjonsvalutaen regnes om på følgende måte:

i. Balansen er omregnet til balansedagens kurs.

ii. Resultatregnskapet er regnet om til gjennomsnittskurs (dersom gjennomsnitt ikke gir et rimelig estimat på de akkumulerte virkninger av å bruke transaksjonskurs, brukes transaksjonskursen)

iii. Omregningsdifferanser føres mot utvidet resultat og spesifiseres separat i egenkapitalen som egen post.

Goodwill og virkelig verdi av eiendeler og gjeld ved oppkjøp av en utenlandsk enhet tilordnes den oppkjøpte enheten og omregnes til balansedagens kurs. Valutadifferanser som oppstår føres over utvidet resultat.

2.4 Varige driftsmidler

Tomter og bygninger består hovedsakelig av fabrikker og kontorer. Varige driftsmidler regnskapsføres til historisk anskaffelseskost, med fradrag for avskrivninger. Anskaffelseskost inkluderer kostnader direkte knyttet til anskaffelsen av driftsmidlet. Anskaffelseskost kan også omfatte gevinster eller tap overført fra egenkapital, som skyldes sikring av kontantstrøm i utenlandsk valuta ved kjøp av driftsmidler.

Påfølgende utgifter legges til driftsmidlenes balanseførte verdi eller balanseføres separat, når det er sannsynlig at fremtidige økonomiske fordeler tilknyttet utgiften vil tilflyte konsernet, og utgiften kan måles pålitelig. Øvrige reparasjons- og vedlikeholdskostnader føres over resultatet i den perioden utgiftene pådras.

Tomter avskrives ikke. Andre driftsmidler avskrives etter den lineære metode, slik at anleggsmidlenes anskaffelseskost, eller oppskrevet verdi, avskrives til restverdi over forventet utnyttbar levetid, som er:

Bygninger og anlegg 25-50 år

• Herav boliger ingen avskrivning

Maskiner, inventar og driftsløsøre:

• Herav maskiner 5-20 år
• Herav kjøretøy 3-5 år
• Herav inventar 3-8 år

Driftsmidlenes utnyttbare levetid, samt restverdi, revurderes på hver balansedag og endres hvis nødvendig.

Når balanseført verdi på et driftsmiddel er høyere enn estimert gjenvinnbart beløp, skrives verdien ned til gjenvinnbart beløp.

Gevinst og tap ved avgang resultatføres og utgjør forskjellen mellom salgspris og balanseført verdi.

2.5 Derivater og sikring

Derivater balanseføres til virkelig verdi på det tidspunkt derivatkontrakten inngås, og deretter løpende til virkelig verdi. Konsernet har ikke derivater som kvalifiserer for sikringsbokføring. Endringer i virkelig verdi på derivater resultatføres som "andre (tap)/gevinster – netto", se note 9 og note 17. Endringer i virkelig verdi på renteswap resultatføres som "finanskostnad", se note 20.

2.6 Varer

Varer vurderes til det laveste av anskaffelseskost og netto realisasjonsverdi. Anskaffelseskost beregnes ved bruk av først-inn, først-ut metoden (FIFO). For ferdig tilvirkede varer og varer under tilvirkning består anskaffelseskost av utgifter til produktutforming, materialforbruk, direkte lønnskostnader, andre direkte kostnader og indirekte produksjonskostnader (basert på normal kapasitet). Lånekostnader medregnes ikke. Netto realisasjonsverdi er estimert salgspris fratrukket kostnader for ferdigstillelse og salg.

2.7 Kundefordringer

Kundefordringer oppstår ved omsetning av varer eller tjenester som er innenfor den ordinære driftssyklusen. Dersom oppgjør forventes innen ett år eller mindre, klassifiseres fordringene som omløpsmidler. Dersom dette ikke er tilfelle, klassifiseres fordringene som anleggsmidler. Kundefordringer måles til virkelig verdi ved førstegangs balanseføring. Ved etterfølgende måling vurderes kundefordringer til amortisert kost ved bruk av effektiv rente, fratrukket avsetning for forventet tap iht. IFRS 9. Skyldig kundebonus og markedsstøtte er nettoført mot kundefordringer, men for kunder hvor skyldig kundebonus og markedsstøtte overstiger kundefordringer er beløpet ført mot leverandørgjeld.

2.8 Kontanter og kontantekvivalenter

Kontanter og kontantekvivalenter består av kontanter, bankinnskudd, andre kortsiktige og lett omsettelige investeringer med maksimum tre måneders opprinnelig løpetid.

2.9 Aksjekapital og overkurs

Ordinære aksjer klassifiseres som egenkapital.

Utgifter som knyttes direkte til utstedelse av nye aksjer med fradrag av skatt, føres som reduksjon av mottatt vederlag i egenkapitalen.

Ved kjøp av egne aksjer føres vederlaget, inkludert eventuelle transaksjonskostnader fratrukket skatt, til reduksjon i egenkapitalen (tilordnet selskapets aksjonærer) inntil aksjene blir annullert, utstedt på nytt eller solgt. Dersom egne aksjer senere blir solgt eller utstedt på nytt føres vederlaget, fratrukket direkte transaksjonskostnader og tilknyttede skattevirkninger som økning av egenkapital tilordnet selskapets aksjonærer.

2.10 Betalbar og utsatt skatt

Skattekostnaden består av betalbar skatt og utsatt skatt. Skatt blir resultatført, bortsett fra når den relaterer seg til poster som er ført mot utvidet resultat eller direkte mot egenkapitalen. Hvis det er tilfellet, blir skatten også ført mot utvidet resultat eller direkte mot egenkapitalen.

Betalbar skatt for perioden beregnes i samsvar med de skattemessige lover og regler som er vedtatt, eller i hovedsak vedtatt av skattemyndighetene på balansedagen. Det er lovverket i de land der konsernets datterselskaper eller tilknyttede selskap opererer og genererer skattepliktig inntekt som er gjeldende for beregningen av skattepliktig inntekt. Ledelsen vurderer de standpunkt man har hevdet i selvangivelsene der gjeldende skattelover er gjenstand for fortolkning. Basert på ledelsens vurdering, foretas avsetninger til forventede skattebetalinger der dette anses nødvendig.

Det er beregnet utsatt skatt på midlertidige forskjeller mellom skattemessige og konsoliderte regnskapsmessige verdier på eiendeler og gjeld. Dersom utsatt skatt oppstår ved første gangs balanseføring av en gjeld eller eiendel i en transaksjon, som ikke er en virksomhetssammenslutning, og som på transaksjonstidspunktet verken påvirker regnskapseller skattemessig resultat, blir den ikke balanseført. Utsatt skatt fastsettes ved bruk av skattesatser og skattelover som er vedtatt eller i det alt vesentlige er vedtatt på balansedagen, og som antas å skulle benyttes når den utsatte skattefordelen realiseres eller når den utsatte skatten gjøres opp.

Utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at fremtidig skattepliktig inntekt vil foreligge der de skattereduserende midlertidige forskjellene kan utnyttes.

Utsatt skatt beregnes på midlertidige forskjeller fra investeringer i datterselskaper og tilknyttede selskaper, bortsett fra når konsernet har kontroll over tidspunktet for reversering av de midlertidige forskjellene, og det er sannsynlig at de ikke vil bli reversert i overskuelig fremtid.

Utsatt skattefordel og utsatt skatt skal motregnes dersom det er en juridisk håndhevbar rett til å motregne eiendeler ved betalbar skatt mot forpliktelser ved betalbar skatt, og utsatt skattefordel og utsatt skatt gjelder inntektsskatt som ilegges av samme skattemyndighet for enten samme skattepliktige foretak eller forskjellige skattepliktige foretak som har til hensikt å gjøre opp forpliktelser og eiendeler ved betalbar skatt netto.

2.11 Leverandørgjeld

Leverandørgjeld er forpliktelser til å betale for varer eller tjenester som er levert fra leverandørene til den ordinære driften. Leverandørgjeld er klassifisert som kortsiktig dersom den forfaller innen ett år eller kortere (eller i den ordinære driftssyklusen dersom lenger). Dersom dette ikke er tilfelle, klassifiseres det som langsiktig.

Leverandørgjeld måles til virkelig verdi ved første gangs balanseføring. Ved etterfølgende måling vurderes leverandørgjeld til amortisert kost ved bruk av effektiv rente.

2.12 Offentlige tilskudd

Mottatt tilskudd bokføres netto mot kostnaden tilskuddet vedrører.

2.13 Inntektsføring

Salgsinntekter innregnes når konsernet har overført kontrollen over varer og tjenester til kunden og oppfylt sine leveringsforpliktelser. Salgsinntekter er presentert fratrukket merverdiavgift og rabatter.

Renteinntekter innregnes etter effektiv rente-metoden.

Byggma konsernets leveranser er i vesentlig grad til byggevarekjeder, grossister og industrikunder i de Nord- og Vest-Europeiske markeder. Salget er i hovedsak vurdert som enkeltstående leveringsforpliktelser som er oppfylt og inntektsføres ved overføring av varer til motpart ved avgang fra konsernets fabrikklokaler. Salget inntektsføres til den forventede verdien av vederlaget med fradrag for estimerte kundebonuser og rabatter. Kundekontraktene har i det vesentligste en løpetid fra 1 til og med 3 år, med varierende betalingsbetingelser og rabattstruktur. Det er løpende avregning av bonus og rabatter, med endelig avregning ved årsslutt.

2.14 Pensjonsforpliktelser, bonusordninger og andre kompensasjonsordninger overfor ansatte

Pensjonsforpliktelser

For innskuddsordninger betaler selskapet inn faste bidrag. Selskapet har ingen rettslige eller selvpålagte forpliktelser til å skyte inn ytterligere midler hvis det viser seg at det ikke er tilstrekkelige midler til å betale alle ansatte de ytelsene som er knyttet til deres opptjening i denne eller tidligere perioder.

En ytelsesordning vil typisk definere et beløp en ansatt vil motta fra og med pensjoneringstidspunktet, vanligvis avhengig av alder, antall år i arbeid og lønn.

I en innskuddsordning innbetaler selskapet til offentlige eller private ordninger det de har forpliktet seg til ved avtale, er forpliktet til ved lov eller på frivillig basis skyter inn. Selskapet har ikke ytterligere forpliktelser utover denne innbetalingen. Innskuddet føres som lønnskostnad når de påløper. Forskuddsbetalinger balanseføres som en eiendel i den grad de kan brukes til å dekke fremtidige premier eller bli tilbakebetalt.

AFP-ordningen er en flerforetaks ytelsesbasert pensjonsordning, men føres som en innskuddsordning i tråd med Finansdepartementets konklusjon. Foretak som deltar i AFPordningen, er solidarisk ansvarlig for to tredeler av pensjonen som skal utbetales. Majoriteten av Byggma sine selskaper i Norge er tilknyttet AFP-ordningen

Sluttvederlag

Sluttvederlag kommer til utbetaling når ansettelsesforholdet blir avsluttet av selskapet før normal pensjonsalder, eller når ansatte frivillig godtar nedbemanning mot en kompensasjon. Selskapet innregner sluttvederlaget på det tidligste av de følgende tidspunkter: a) når tilbud om sluttvederlag ikke lenger kan trekkes tilbake; eller b) når selskapet innregner kostnadene i forbindelse med restrukturering slik dette er definert i IAS 37 og restruktureringen inkluderer sluttvederlag. I tilfeller der tilbud om sluttvederlag gis for å oppmuntre til frivillig avgang, måles forpliktelsen basert på antall ansatte som forventes å akseptere tilbudet. Sluttvederlag som forfaller mer enn 12 måneder etter balansedagen diskonteres til nåverdi.

2.15 Investeringseiendom

Investering i investeringseiendom regnskapsføres til virkelig verdi i tråd med reglene i IAS 40. Se note 32 for mer informasjon.

Note 3 Finansiell risiko

3.1 Finansielle risikofaktorer

Konsernets aktiviteter medfører ulike typer finansiell risiko: markedsrisiko (inkludert valutarisiko, virkelig verdi renterisiko og prisrisiko), kredittrisiko, likviditetsrisiko og flytenderenterisiko. Konsernets overordnede risikostyringsplan fokuserer på kapitalmarkedenes uforutsigbarhet og forsøker å redusere de potensielle negative effektene på konsernets finansielle resultater. Konsernet benytter finansielle derivater for å sikre seg mot visse risikoer.

Risikostyringen for konsernet ivaretas av en sentral økonomiavdeling. Konsernets økonomiavdeling identifiserer, evaluerer og sikrer finansiell risiko i nært samarbeid med konsernsjef.

A Markedsrisiko

I Valutarisiko

Konsernet solgte i 2023 ca 34 % utenfor Norge (2022: 36 %), men kjøpte også varer i utenlandsk valuta. Konsernet har nettosalg i SEK og DKK, og netto kjøp i EUR og USD. Konsernet har overvekt av salg i valuta, spesielt grunnet salg i SEK. Som følge av vektingen i kjøp og salg ansees risikoen til å være begrenset. Konsernet har ingen utestående utestående valutaterminkontrakter pr. 31. desember 2023 (2022: utestående valutaterminkontrakter på TNOK 748 som refererer seg til kjøp av TEUR 72). Dersom NOK i forhold til SEK hadde vært 5% svakere/sterkere gjennom året, og alle andre variabler var konstant, ville dette utgjort en reduksjon/økning i resultatet etter skatt på MNOK 6,2 (2022: MNOK 10,7).

Selskapet har enkelte investeringer i utenlandske datterselskaper der netto eiendeler er utsatt for valutarisiko ved omregning. Dersom NOK i forhold til SEK hadde vært 5% svakere/sterkere per 31.12.2023, og alle andre variabler var konstant, ville dette utgjort en økning/reduksjon i egenkapitalen på MNOK 5,4 (2022: MNOK 6,8).

II Prisrisiko

Konsernet er på enkelte områder utsatt for risiko knyttet til trevirke- og energipriser. Analysen under viser hvilken innvirkning økning/nedgang i råvareprisene har på konsernets resultat, og er basert på en økning/nedgang på 5% og hvor alle andre variable er konstante. En slik endring i trevirkeprisene vil påvirke konsernets årsresultat etter skatt med MNOK 10,7 (2022: MNOK 12,1). Tilsvarende vil en endring i energiprisene gi MNOK 2,1 (2022: MNOK 4,4) i resultateffekt etter skatt på årsbasis.

B Kredittrisiko

Salget er organisert på en slik måte at kredittrisikoen anses å være lav sett i forhold til den finansielle styrken til Byggmakonsernet. Konsernets største kunder (Byggevarekjeder) har i de fleste tilfeller interne sikringer av det enkelte kjedemedlem. Avtaler med de store kundene behandles på konsernnivå. Risiko for større tap på fordringer foreligger dersom en av de store byggevarekjedene skulle få betalingsproblemer. Det foretas kredittvurdering ved inngåelse av kontrakt med nye kunder.

C Likviditetsrisiko

Likviditeten til konsernet ansees å være god. Konsernet har lån på MNOK 50,6 som skal fornyes i 2024. Konsernet har en trekkrettighet pr 31.12.2023 på MNOK 380,1 (2022: MNOK 379,5). Konsernet hadde benyttet 159,9 mill. kroner av trekkrettighetene pr. 31.12.2023 (pr. 31.12.2022 var trekket på MNOK 90,3). Konsernet har en verdipapirfinansiering pr. 31.12.2023 med en ramme på MNOK 330,0 hvorav MNOK 280,0 av rammen er benyttet. Konsernet har et samlet bankinnskudd pr. 31.12.2023 på MNOK 63,2. Konsernet har nødvendig kapasitet til å finansiere aktivitetene framover. Leverandørgjeld, betalbar skatt, kortsiktig del av lån og annen kortsiktig gjeld summert til MNOK 1.135,1 (2022: MNOK 1.105,8) forfaller innen 1 år.

Konsernet utarbeider balanse- og likviditetsbudsjett. Likviditeten følges periodevis opp i form av kontantstrømsanalyser. Videre blir likviditeten fulgt opp ukentlig fra sentral økonomiavdeling. Likviditeten overvåkes for å sikre at konsernet har tilstrekkelig fleksibilitet i form av ubenyttede trekkrettigheter til å møte driftsrelaterte forpliktelser.

Tabellen nedenfor spesifiserer konsernets finansielle forpliktelser som ikke er derivater, klassifisert i henhold til forfallsstrukturen. Klassifisering er gjennomført i henhold til forfallstidspunktet i kontrakten. Derivater er inkludert i analysen når forfallstidspunktet i kontrakten er vesentlig for å forstå periodiseringen av kontantstrømmene.

31.12.2023 (Tusen NOK)	< 1 år	1-5 år	> 5 år
Lån	470 060	451 977	768 746
Kassekreditt	159 907
Leieforpliktelser	24 721	65 905	1 701
Leverandørgjeld og annen gjeld	466 194
Sum	1 120 882	517 882	770 447
31.12.2022 (Tusen NOK)	< 1 år	1-5 år	> 5 år
Lån	510 585	442 139	823 427
Kassekreditt	90 283	-	-
Leieforpliktelser	21 980	60 460	10 032
Leverandørgjeld og annen gjeld	371 450	-	-

D Flytende rente- og fastrenterisiko

Konsernets renterisiko er knyttet til lån. Lån med flytende rente medfører en renterisiko for konsernets kontantstrøm. Fastrentelån utsetter konsernet for virkelig verdi renterisiko.

Samlet rentebærende gjeld i konsernet var MNOK 1.438,9 pr 31.12.2023 (31.12.2022: MNOK 1.462,5). Konsernet har delvis sikret langsiktig gjeld ved renteswap. Det er pr. 31.12.2023 inngått avtaler om renteswap med utløp i perioden 2024-2030 på MNOK 221,8.

Dersom rentenivået hadde vært 1% høyere/lavere for lån i NOK per 31.12.2023, og alle andre variabler var konstant, ville dette på årsbasis utgjort en reduksjon/økning i resultatet etter skatt på MNOK 7,9 (2022: MNOK 8,6). Dette skyldes lavere/høyere rentekostnader på lån med flytende rente. Dersom rentenivået hadde vært 1% høyere/lavere for lån i SEK per 31.12.2023, og alle andre variabler var konstant, ville dette på årsbasis utgjort en reduksjon/økning i resultatet etter skatt på MNOK 0,4 (2022: MNOK 1,5). Dette skyldes lavere/høyere rentekostnader på lån med flytende rente.

Konsernet styrer den flytende renterisikoen ved hjelp av flytende-til-fast renteswapper: Slike renteswapper innebærer en konvertering av flytende rente lån til fastrentelån. Konsernet opptar normalt langsiktige lån til flytende rente og swapper disse til en fast rente som er lavere enn den konsernet ville oppnådd ved å låne direkte i fast rente. Gjennom renteswappene inngår konsernet avtale med andre parter om å bytte differansen mellom kontraktens fastrente og flytende rente beløp beregnet i henhold til den avtalte hovedstol. Dette gjøres i avtalte intervaller (hovedsakelig kvartalsvis). Endringer i virkelig verdi på renteswap resultatføres som "finanskostnad", se note 20.

3.2 Risiko knyttet til kapitalforvaltning

Konsernets mål vedrørende kapitalforvaltning er å trygge fortsatt drift for konsernet for å sikre avkastning for eierne og andre interessenter og å opprettholde en optimal kapitalstruktur for å redusere kapitalkostnadene. Konsernet har høyt fokus på kapitalrasjonalisering og kapitalbinding. Fokus på kapital- og kostnadseffektivisering vil bli opprettholdt. Det er en

målsetning at bedriften utbetaler mellom 30%-50% av årets resultat etter skatt i utbytte. Ved fastsettelse av utbytte tas det blant annet hensyn til likviditetsbehov, planlagte investeringer og gjeldsgrad. Overskuddslikviditet skal betales ut til aksjonærene.

Konsernet overvåker kapitalforvaltingen, bl.a. forholdet mellom rentebærende gjeld og bankinnskudd.

I låneavtaler med kredittinstitusjon har konsernet betingelser om at forholdet mellom netto rentebærende gjeld eksklusiv gjeld knyttet til sale leaseback, leieforpliktelser, verdipapirfinansiering og ansvarlig lån (NIBD) og EBITDA skal være følgende:

År	2023	2024	2025	2026
NIBD/EBITDA	3,75	3,50	3,00	2,50

Per 31.12.2023 var dette forholdstallet 2,8. Videre er det knyttet covenants til rullerende EBITDA, egenkapital og opptrekk i forhold til varelager og kundefordringer. Per 31.12.2023 er konsernet godt innenfor kravene i covenants.

Konsernets målsetting i forhold mellom netto rentebærende gjeld og EBITDA maksimalt skal være 5,0.

Tusen NOK	2023	2022
Netto rentebærende gjeld ("NIBD")	1375,7	1425,4
EBITDA	293,3	350,1
NIBD/EBITDA	4,7	4,1

Konsernet har pr. 31.12.2023 rentebærende gjeld på MNOK 1.438,9 (se note 24). I tillegg har konsernet innestående på bankkonto MNOK 63,2 (se note 12). Byggmakonsernet har dermed netto rentebærende gjeld pr. 31.12.2023 på MNOK 1.375,7 Av bankinnskudd er bundne skattetrekksmidler MNOK 15,9.

3.3 Vurdering av virkelig verdi

Konsernet benytter ikke sikringsbokføring.

Nedenfor vises finansielle instrumenter til virkelig verdi etter verdsettelsesmetode. De ulike nivåene er definert som følger:

• Notert pris i et aktivt marked for en identisk eiendel eller forpliktelse (nivå 1)
• Verdsettelse basert på andre observerbare faktorer enten direkte (pris) eller indirekte (utledet fra priser) enn notert pris (brukt i nivå 1) for eiendelen eller forpliktelsen, (nivå 2)
• Verdsettelse basert på faktorer som ikke er hentet fra observerbare markeder (ikke observerbare forutsetninger) (nivå 3)

Konsernets derivater er verdsatt på nivå 2. til MNOK +135,6. (2022: MNOK +329,7)

Virkelig verdi av finansielle instrumenter som handles i aktive markeder er basert på markedspris på balansedagen. Et marked er betraktet som aktivt dersom markedskursene er enkelt og regelmessig tilgjengelige fra en børs, handler, megler, næringsgruppering, prissettingstjeneste eller reguleringsmyndighet, og disse prisene representerer faktiske og regelmessige forekommende markedstransaksjoner på en armlengdes avstand.

For 2023 regnskapsføres strømkontrakter til virkelig verdi. Se note 35 for mer informasjon.

For øvrig henvises til note nr. 8 og 9.

Note 4 Kritiske estimater og vurderinger

Estimater og skjønnsmessige vurderinger evalueres løpende og er basert på historisk erfaring og andre faktorer, inklusive forventninger om fremtidige hendelser som anses å være sannsynlige under nåværende omstendigheter.

Viktige regnskapsestimater og antakelser/forutsetninger

Konsernet utarbeider estimater og gjør antakelser/forutsetninger knyttet til fremtiden. De regnskapsestimater som følger av dette vil pr. definisjon sjelden være fullt ut i samsvar med det endelige utfall. Estimater og antakelser/forutsetninger som representerer en betydelig risiko for vesentlige endringer i balanseført verdi på eiendeler og gjeld i løpet av neste regnskapsår, drøftes nedenfor. Ved utgangen av 2023 er det ingen estimater utover investering i tilknyttet selskap (se note 33) og antakelser/forutsetninger som representerer en betydelig risiko for vesentlige endringer i balanseført verdi på eiendeler og gjeld i løpet av neste regnskapsår.

Note 5 Segmentinformasjon

Driftssegmentene identifiseres basert på den rapportering konsernledelsen (øverste beslutningstaker) bruker når de gjør vurderinger av prestasjoner og lønnsomhet på et strategisk nivå.

Konsernledelsen vurderer forretningsvirksomheten ut fra produkt og sekundært geografi.

Til tross for at enkelte segment ikke oppfyller de kvantitative terskelverdiene som listes av IFRS 8, har ledelsen besluttet å rapportere segmentet. Begrunnelsen er at segmentet følges tett opp av konsernledelsen som et potensielt vekstområde.

Totale salgsinntekter, mellomværender med kunder er fordelt og presentert i tabellene under. Salg til kunder er innregnet når kontroll over varene og tjenestene er overført til kundene, se note 2.13.

Bjelke segmentet består av Masonite Beams AS samt bjelke avdelingene i Huntonit AS. Bjelkeavdelingene i Huntonit AS er pr 31.12.2022 overdradd til Masonite Beams AS.

Segmentinformasjon 2023

	Plater	Belysning	Vindu	Bjelker	Eiendom	Byggma øvrig	SUM KONSERN
Salgsinntekter	1 539,7	109,7	279,9	311,3	0,0	0,0	2 240,6
Inntekter mellom segmenter	-16,9	-0,6	0,0	-0,2	0,0	0,0	-17,6
Segmentinntekter fra eksterne kunder	1 522,8	109,2	279,9	311,1	0,0	0,0	2 222,9
Driftsresultat	-96,1	2,7	8,1	34,1	25,0	-9,5	-35,9
Avskrivninger og nedskrivninger *)	89,5	5,1	5,9	8,6	7,4	2,7	119,3
Sum eiendeler 31.12.	1 045,7	85,4	126,2	200,2	330,4	1 452,7	3 240,6
Sum gjeld 31.12.	304,9	51,6	87,2	145,2	387,3	1 135,4	2 111,5
Investeringer *)	55,3	3,1	3,3	9,5	2,7	3,3	77,2

Segmentinformasjon 2022

	Plater	Belysning	Vindu	Bjelker	Eiendom	Byggma øvrig	SUM KONSERN
Salgsinntekter	1 689,5	98,1	291,0	456,9	0,0	0,0	2 535,6
Inntekter mellom segmenter	-27,3	-0,1	0,0	0,0	0,0	0,0	-27,4
Segmentinntekter fra eksterne kunder	1 662,2	98,0	291,0	456,9	0,0	0,0	2 508,2
Driftsresultat	391,3	-6,3	18,9	70,4	23,5	56,9	554,8
Avskrivninger og nedskrivninger *)	51,2	4,9	5,5	7,4	10,8	2,2	82,0
Sum eiendeler 31.12.	1 310,8	100,8	135,2	186,9	317,8	1 208,2	3 259,8
Sum gjeld 31.12.	449,1	66,5	83,2	148,2	377,6	1 057,5	2 182,1
Investeringer *)	70,7	1,5	3,0	6,2	46,5	2,5	130,5

Geografisk fordeling

Geografisk fordeling	Salgsinntekter			Varige driftsmidler, investeringseiendom og immaterielle eiendeler 31.12	Investeringer *)
	2023	2022	2023	2022	2023	2022
Norge	1459,5	1607,2	824,0	852,2	69,0	124,8
Storbritannia	35,5	50,3	0,0	0,0	0,0	0,0
Sverige	428,4	492,5	172,9	196,9	8,1	5,7
Finland	11,0	17,5	0,0	0,0	0,0	0,0
Danmark	92,8	87,9	0,0	0,0	0,0	0,0
Andre	195,7	252,9	0,0	0,0	0,0	0,0
SUM KONSERN	2222,9	2508,2	996,9	1049,1	77,2	130,5

*) Avskrivning, nedskrivning og investeringer gjelder både varige driftsmidler og immaterielle eiendeler

Note 6 Varige driftsmidler

	Tomter	Bygninger og anlegg	Maskiner, inventar, driftsløsøre, m.v.	Anlegg under utførelse	Sum varige driftsmidler
Pr. 1. januar 2022
Anskaffelseskost	73 119	467 511	1 166 254	42 661	1 749 546
Akkumulerte av- og nedskrivninger	-1 351	-170 796	-756 352	0	-928 499
Balanseført verdi 1.1.2022	71 768	296 716	409 902	42 661	821 047
Regnskapsåret 2022
Balanseført verdi 1.1.2022	71 768	296 716	409 902	42 661	821 047
Omregningsdifferanser	-213	-1 004	-2 124	-35	-3 377
Reklassifisering	0	0	53 026	-53 026	0
Tilgang	6 607	40 034	40 019	41 371	128 030
Avgang (note 24)	-5 543	-7 657	-570	0	-13 770
Nedskrivninger	0	-1 100	0	0	-1 100
Årets avskrivninger	-322	-23 126	-53 928	0	-77 377
Balanseført verdi 31.12.2022	72 296	303 862	446 324	30 971	853 454
Pr. 31. desember 2022
Anskaffelseskost	73 929	482 715	1 254 098	30 972	1 841 714
Akkumulerte av- og nedskrivninger	-1 633	-178 853	-807 774	0	-988 260
Balanseført verdi 31.12.2022	72 296	303 862	446 324	30 972	853 454
Regnskapsåret 2023
Balanseført verdi 01.01.2023	72 296	303 862	446 324	30 972	853 454
Omregningsdifferanser	469	2 120	4 755	128	7 472
Reklassifisering	0	0	34 701	-34 701	0
Tilgang	0	14 067	32 401	26 939	73 407
Avgang (note 24)	0	0	-75	0	-75
Nedskrivninger	0	0	-29 049	0	-29 049
Årets avskrivninger	-350	-25 913	-59 531	0	-85 794
Balanseført verdi 31.12.2023	72 416	294 136	429 526	23 338	819 416
Pr. 31. desember 2023
Anskaffelseskost	74 518	500 116	1 331 982	23 338	1 929 955
Akkumulerte av- og nedskrivninger	-2 102	-205 981	-902 456	0	-1 110 539
Balanseført verdi 31.12.2023	72 416	294 136	429 526	23 338	819 416

Konsernet har aktiverte leierettigheter av lokaler og kjøretøy. Leierettighetene er inkludert i oversikten over med

følgende beløp:	2023	2022
Balanseførte aktiverte leierettigheter	176 839	155 007
Akkumulerte avskrivninger (se note 18)	-98 511	-76 597
Netto bokført verdi *)	78 328	78 411
*) herav bygg og anlegg	55 728	58 041
Gjeld vedrørende aktiverte leierettigheter:	2023	2022
Balanseført gjeld vedrørende leierettigheter langsiktig	62 832	65 079
Balanseført gjeld vedrørende leierettigheter kortsiktig	21 709	19 139
Sum balanseført gjeld vedrørende leierettigheter	84 541	84 217

Se for øvrig note 15, 18, 20, 31 og 32.

Anlegg under utførelse viser netto endring i løpet av året.

Når driftsmiddel er investert med offentlige bidrag, er offentlig bidrag nettoført mot investeringen.

Varige driftsmidler i selskapene, med unntak for MNOK 128,3, er pantsatt som sikkerhet for banklån og kassekreditter (note 15).

Varige driftsmidler vurderes for verdifall når det foreligger indikasjoner på at fremtidig inntjening ikke kan forsvare balanseført verdi. Det er gjennomført analyse av fremtidige kontantstrømmer for aktuelle forretningsområder. Utgangspunkt er basert på budsjett for 2024. I tillegg er det laget prognoser for de påfølgende 4 år basert på en vekst på mellom 2% og 12,5% pr. år. Utover år 5 er veksten på 2% (terminalverdien). Kontantstrømmen er neddiskontert med en diskonteringsfaktor på mellom 5,6 og 11,2% etter skatt. Testen viser at estimert fremtidig kontantstrøm med god margin kan forsvare eiendelenes balanseførte verdi.

Note 7 Immaterielle eiendeler

	Goodwill	FoU	Andre1	Sum
Pr. 1. januar 2022
Anskaffelseskost	13 719	10 277	46 394	70 390
Akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger	-7 256	-9 925	-31 308	-48 490
Balanseført verdi 1.1.2022	6 463	352	15 086	21 901
Regnskapsåret 2022
Balanseført verdi 1.1.2022	6 463	352	15 086	21 901
Omregningsdifferanser	-122	0	-96	-218
Tilgang	0	0	2 484	2 484
Årets avskrivninger	0	-33	-3 525	-3 558
Balanseført verdi 31.12.2022	6 341	319	13 949	20 609
Pr. 31. desember 2022
Anskaffelseskost	13 597	10 277	48 713	72 587
Akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger	-7 256	-9 958	-34 765	-51 979
Balanseført verdi 31.12.2022	6 341	319	13 949	20 609
Regnskapsåret 2023
Balanseført verdi 1.1.2023	6 341	319	13 949	20 609
Omregningsdifferanser	284	0	217	501
Tilgang	0	0	3 755	3 755
Årets avskrivninger	0	-18	-4 403	-4 421
Balanseført verdi 31.12.2023	6 625	301	13 517	20 443
Pr. 31. desember 2023
Anskaffelseskost	13 881	10 277	52 878	77 035
Akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger	-7 256	-9 976	-39 361	-56 593
Balanseført verdi 31.12.2023	6 625	301	13 517	20 443

1) Andre immaterielle eiendeler inkluderer i tillegg til innkjøpte programvarer, internt genererte og balanseførte utviklingskostnader for programvare og andre kostnader.

Levetid for FoU og andre immaterielle eiendeler er mellom 3 og 10 år.

Nedskrivningstest for goodwill: Goodwill allokeres til konsernets kontantgenererende enheter identifisert for det aktuelle land hvor man har virksomhet og pr. virksomhetssegment.

Et sammendrag av allokering av goodwill på segmentnivå er som følger:

	Norge 2023	EU 2023	Sum 2023	Norge 2022	EU 2022	Sum 2022
Plateprodukter (AS Byggform) *)	2 381	0	2 381	2 381	0	2 381
Bjelkeprodukter (Masonite Beams AB)	0	4 244	4 244	0	3 960	3 960
Balanseført goodwill pr. 31.12.	2 381	4 244	6 625	2 381	3 960	6 341

*) AS Byggform ble i 2023 fusjonert med Forestia AS

Vurdering av Goodwill pr. 31.12.2023

AS Byggform:

AS Byggform ble kjøpt pr. 12 september 2019. Selskapet ble i 2023 fusjonert med Forestia AS. Forventet fremtidig kontantstrøm gjør at neddiskontert verdi overstiger bokført goodwill. Styret konkluderer dermed med at goodwill på MNOK 2,4 er intakt pr. 31.12.2023.

Masonite Beams AB:

Masonite Beams AB ble kjøpt pr. 1. august 2006. Forventet fremtidig kontantstrøm i selskapet gjør at neddiskontert verdi overstiger bokført goodwill. Styret konkluderer dermed med at goodwill på MNOK 4,2 er intakt pr. 31.12.2023.

Note 8 Derivater, strømkontrakter og finansielle instrumenter etter kategori

Følgende prinsipper for etterfølgende måling av finansielle instrumenter har blitt anvendt for finansielle instrumenter i balansen:

		Til virkelig verdi over
Pr. 31. desember 2023	Amortisert kost	resultatet	Sum
Eiendeler:
Derivater og strømkontrakter	0	135 611	135 611
Kundefordringer og andre fordringer	346 622	0	346 622
Kontanter og kontantekvivalenter	63 205	0	63 205
Sum	409 827	135 611	545 439
			Lovpålagte- og
	Til virkelig verdi over		garantiforpliktelser, samt
	resultatet	Amorisert kost	tapsavsetninger	Sum
Forpliktelser:
Leverandørgjeld og annen korts.gjeld
(note 14)	0	376 035	48 641	424 676
Lån	0	1 438 875	0	1 438 875
Derivater og strømkontrakter	0	0	0	0
Sum	0	1 814 909	48 641	1 863 550
		Til virkelig verdi over
Pr. 31. desember 2022	Amortisert kost	resultatet	Sum
Eiendeler:
Derivater og strømkontrakter	0	329 745	329 745
Kundefordringer og andre fordringer	333 131	0	333 131
Kontanter og kontantekvivalenter	37 076	0	37 076
Sum	370 208	0	699 953
			Lovpålagte- og
	Til virkelig verdi over		garantiforpliktelser, samt
	resultatet	Amorisert kost	tapsavsetninger	Sum
Forpliktelser:
Leverandørgjeld og annen korts.gjeld
(note 14)	0	353 594	62 002	415 596
Lån		1 462 455	0	1 462 455
	0
Derivater og strømkontrakter	0	0	0	0

Virkelig verdi av finansielle instrumenter i tabellen over er fastsatt på nivå 2 (ref. note 3.3)

Note 9 Derivater og strømkontrakter

	2023		2022 *)
	Eiendeler	Forpliktelser	Eiendeler	Forpliktelser
Renteswapper – (langsiktige)	11 889	0	14 121	0
Renteswapper – (kortsiktige)	1 497	0	1 478	0
Sum renteswapper	13 387	0	15 599	0
Strømkontrakter - (langsiktige)	66 098	0	180 551	0
Strømkontrakter - (kortsiktige)	56 127	0	133 590	0
Sum strømkontrakter	122 225	0	314 141	0
Valutaterminkontrakter – (kortsiktige)	0	0	5	0
Sum derivater og strømkontrakter	135 611	0	329 745	0

*) 2022 er omarbeidet (se note 35)

Alle derivater regnskapsføres til virkelig verdi (ref note 3.3 og 8). Endringer i virkelig verdi på renteswapper, ført over resultatet inngår i note 20. Valutaterminkontraktenes og strømkontraktenes endring i virkelig verdi over resultatet inngår i note 17.

Valutaterminkontrakter

Konsernet har ingen utestående valutaterminkontrakter pr. 31. desember 2023 (2022: TNOK 748 som refererer seg til kjøp av TEUR 72).

Renteswapper

Den nominelle hovedstolen på utestående renteswapper pr. 31. desember 2023 var TNOK 221.841 (2022: TNOK 251.287)

Pr. 31. desember 2023 varierte den faste renten fra 1,6% til 4,3% (pr. 31.12.2022 fra 1,6% til 4,3%) og de flytende rentesatsene var tilknyttet NIBOR og STIBOR. Fordeling av hovedstol på TNOK 221.841(2022: TNOK 251.287) er TNOK 177.775 (2022: TNOK 207.425) tilknyttet NIBOR og TNOK 44.066 (2022: TNOK 43.862) tilknyttet STIBOR.

Forfallsstruktur renteswapper	2023	2022
Under 1 år	32 588	32 391
Mellom 1 og 2 år	27 088	32 391
Mellom 2 og 5 år	82 415	94 504
Over 5 år	79 750	92 000
Sum renteswap 31.12	221 841	251 287
Forfall virkelig verdi renteswapper		2023		2022
	Eiendel	Forpliktelse	Eiendel	Forpliktelse
Under 1 år	1 497	0	1 478	0
Mellom 1 og 2 år	1 367	0	1 478	0
Mellom 2 og 5 år	5 020	0	6 495	0
Over 5 år	5 502	0	6 148	0
Sum virkelig verdi renteswapper 31.12	13 387	0	15 599	0
Forfall virkelig verdi strømkontrakter		2023		2022
	Eiendel	Forpliktelse	Eiendel	Forpliktelse
Under 1 år	56 127	0	133 590	0
Mellom 1 og 2 år	30 653	0	71 946	0
Mellom 2 og 5 år	35 445	0	108 604	0
Over 5 år	0	0	0	0
Sum virkelig verdi strømkontrakter 31.12	122 225	0	314 141	0

Note 10 Kunde- og andre fordringer

Kundefordringer og andre fordringer	2023	2022
Kundefordringer	344 323	329 630
Nedskrivning for tap på kundefordringer (se note 2.7)	-3 008	-2 678
Kundefordringer netto	341 315	326 952
Forskuddsbetalinger	29 753	45 694
Fordringer på nærstående parter og konsernselskap (note 27)	649	907
Lån til nærstående parter og konsernselskap (note 27)	4 899	5 423
Kundefordringer og andre fordringer	376 616	378 976
Herav anleggsmidler (langsiktig)	-241	-151
Sum kundefordringer og andre fordringer	376 375	378 825

Konsernet regnskapsførte tap på krav på TNOK 308 (2022: TNOK 622). Tap og inntektsføringene er inkludert i andre driftskostnader (note 18). Nedskrivning utføres i tråd med IFRS 9.

Konsernets kundefordringer pr valuta	2023	2022
NOK	262 675	220 336
SEK	58 611	56 085
EUR	17 630	37 152
DKK	5 408	13 831
GBP	0	2 227
Sum kundefordringer	344 323	329 630
Forfallstruktur	2023	2022
Ikke forfalt	318 042	313 766
Forfalt 0-90 dgr.	31 470	13 118
Mer enn 90 dgr.	-5 189	2 746
Sum kundefordringer	344 323	329 630

Note 11 Varebeholdning

	2023	2022
Råvarer og driftsmateriell	164 125	160 341
Varer under tilvirkning	25 266	37 377
Ferdig tilvirkede varer	78 337	80 640
Innkjøpte varer for videresalg	81 897	107 385
Sum varebeholdninger	349 625	385 743

Varelageret er pr. 31. desember 2023 nedskrevet for ukurans med MNOK -15,0. (Pr. 31. desember 2022 MNOK -17,6)

Note 12 Bankinnskudd og lignende

I kontantstrømoppstillingen omfatter kontanter og kontantekvivalenter følgende	2023	2022
Kontanter og kontantekvivalenter	63 205	37 076
Likviditetsreserve	2023	2022
Kontanter og bankinnskudd	63 205	37 076
-herav bundne skattetrekksmidler	15 867	17 609
Øvrige kontanter og bankinnskudd	47 338	19 467
Ubenyttede trekkrettigheter	220 223	289 170
Likviditetsreserve	267 561	308 638

Note 13 Aksjekapital og aksjonærinformasjon

	Antall aksjer (i tusen)	Aksjekapital	Overkurs	Egne aksjer	Sum
Pr. 1. januar 2022	69 819	18 157	34 499	-4	52 652
Pr. 31. desember 2022	69 819	18 157	34 499	-4	52 652
Pr. 31. desember 2023	69 819	18 157	34 499	-4	52 652

Generalforsamlingen har gitt styret fullmakt til å kunne utstede inntill 20.000.000 aksjer hver pålydende NOK 0,26. Emisjonskursen og øvrige tegningsvilkår skal fastsettes av styret. Styret skal alternativt kunne beslutte at tegneren kan foreta innskudd i andre eiendeler enn penger, at aksjeinnskuddforpliktelsen skal kunne gjøres opp ved motregning, eller at aksjer skal kunne tegnes på særlige vilkår. Fullmakten omfatter beslutning om fusjon i henhold til almennaksjelovens § 13-5. Fullmakten skal gjelde til 30.5.2025. Styret skal kunne fravike aksjeeiernes fortrinnsrett til å tegne nye aksjer ved kapitalforhøyelse i henhold til styrefullmakten, da dette ansees nødvendig for at styret skal kunne invitere bestemte nye investorer, gjennomføre fusjoner mv.

Ordinær generalforsamling 31.5.2023 har gitt styret følgende fullmakt til å kunne kjøpe egne aksjer: Styret gis en fullmakt til å erverve inntil 10 % av egne aksjer til en samlet pålydende p.t. på inntil NOK 1.815.663 dvs. 6.983.321 aksjer. Styret står fritt med hensyn på ervervsmåte og salg. Det skal betales minimum 20% under siste kjente børskurs og maksimum 20% premie på siste kjente børskurs. Fullmakten skal gjelde til 1.11.2024. Styret har benyttet seg av tidligere fullmakt og Byggma ASA kjøpte i juli 2020 tilsammen 1.392 egne aksjer. Konsernet eier, etter aksjesplitt, 13.920 egne aksjer pr. 31.12.2023. Styret mener at ut fra gjeldende kursnivåer, var tilbakekjøp av selskapets aksjer en god investering og forvaltning av selskapets kapital.

Aksjeopsjoner

Det foreligger ingen aksjeopsjoner i selskapet.

Aksjekapitalen består av:	Antall	Pålydende	Bokført
A-aksjer	69 833 210	0,26	18 157
Sum	69 833 210	0,26	18 157

Selskapet har 1.825 aksjonærer pr 31.12.2023. Alle aksjer gir samme rett i selskapet.

		Andel av
20 største aksjonærer pr. 31.12.2023	Antall aksjer	aksjekapital
Investor AS *)	51 633 790	73,94 %
Sørlands-Vekst AS *)	10 000 000	14,32 %
TEG Invest AS	686 320	0,98 %
Leif Magne Thu	568 980	0,81 %
Beeline AS	531 760	0,76 %
Narmont AS	486 000	0,70 %
Gunnar Bernhard Brandsberg	368 440	0,53 %
Øystein Akselsen	261 000	0,37 %
Jomaho AS	222 000	0,32 %
Geir Drangsland *)	192 200	0,28 %
Ingus AS	175 760	0,25 %
Sverre Bragdø-Ellenes	153 362	0,22 %
TF Holdings AS	123 564	0,18 %
Olav Roger Lassesen	120 000	0,17 %
Jarel AS	105 000	0,15 %
Asbjørn Rudolf Nerland	100 000	0,14 %
John Martin Kleiven	99 000	0,14 %
Torbjørn Seielstad	96 180	0,14 %
Avanza Bank AB	81 457	0,12 %
Investor 1 AS *)	80 160	0,11 %
Sum 20 største aksjonærer	66 084 973	94,63 %
Aksjekapital	69 833 210	100,00 %

20 største aksjonærer pr. 31.12.2022	Antall aksjer	Andel av aksjekapital
Investor AS *)	51 633 790	73,94 %
Sørlands-Vekst AS *)	10 000 000	14,32 %
TEG Invest AS	686 320	0,98 %
Beeline AS	531 760	0,76 %
Narmont AS	486 000	0,70 %
Gunnar Bernhard Brandsberg	350 550	0,50 %
Leif Magne Thu	338 458	0,48 %
Øystein Akselsen	260 000	0,37 %
Jomaho AS	232 400	0,33 %
Geir Drangsland *)	192 200	0,28 %
Ingus AS	175 760	0,25 %
Avanza Bank AB	125 332	0,18 %
Olav Roger Lassesen	120 000	0,17 %
Jarel AS	105 000	0,15 %
Sverre Bragdø-Ellenes	102 208	0,15 %
Asbjørn Rudolf Nerland	100 000	0,14 %
Torbjørn Seielstad	96 180	0,14 %
Nordnet Bank AB	88 030	0,13 %
Investor 1 AS *)	80 160	0,11 %
Richard Henry Armstrong	74 000	0,11 %
Sum 20 største aksjonærer	65 778 148	94,19 %
Aksjekapital	69 833 210	100,00 %

Styret og Ledelse	31.12.2023 Antall aksjer	31.12.2022 Antall aksjer
Styret:
Partner Terje Gunnulfsen, styreleder	686 320	686 320
Head of Marketing and Communications Liv Anne Drangsland Holst **)	1 600	1 600
Advokat Hege Aarli Klem	0	0
Administrerende direktør Terje Sagbakken	5 920	5 920
Elektriker Torbjørn Østebø	0	0
Driftsassistent EB Morten Anseth	0	0
Regnskapsmedarbeider Kjell Magne Gundersen	0	0
Varamedlemmer
Operatør Kenneth Berntsen	0	0
Operatør Terje Iversen	0	0
Fagarbeider Treforedling Dagfinn Eriksen	0	0
Formann Treforedling Jonas Heilberg	0	0
Fagarbeider Treforedling Hans Egil Esketveit Fjelldal	0	0
Operatør Erik Fjeldberg	0	0
Operatør Roger Bjørklund
Ledelse:

Konsernsjef per 31.12.2023 Geir Drangsland *)	61 942 520	61 942 520
Økonomidirektør Conrad Lehne Drangsland **)	80 160	80 160
IT-direktør Roy Kenneth Grundetjern	0	0
Logistikkdirektør Richard Thompsen	0	0
Direktør Forretningsutvikling Kjetil Askedal	0	0
Revisjon :
Revisorfirma PricewaterhouseCoopers AS	0	0

*) Pr. 31. desember 2023 kontrollerer Konsernsjef per 31.12.2023 Geir Drangsland og nærstående 61.942.520 aksjer i Byggma ASA. Dette tilsvarer 88,70% av aksjene i Byggma ASA.

**) Økonomidirektør per 31.12.2023 Conrad Lehne Drangsland og styremedlem Liv Anne Drangsland Holst er nærstående til Geir Drangsland. Deres aksjer er også inkludert i aksjeoversikten til Geir Drangsland

Note 14 Leverandør- og annen gjeld

	2023	2022
Leverandørgjeld	376 035	353 594
Offentlige avgifter	46 191	59 852
Avsetning for reklamasjoner	2 450	2 150
Påløpte kostnader	90 159	77 856
Sum leverandørgjeld og annen gjeld	514 835	493 452

Note 15 Lån

	2023	2022
Langsiktige lån
Ansvarlig lån, langsiktig	46 767	43 087
Langsiktig forpliktelse fra sale/leaseback *)	225 775	215 404
Andre lån, langsiktige	513 131	573 435
Leieforpliktelser, langsiktige	62 832	65 079
Sum langsiktige rentebærende lån	848 505	897 005
Kortsiktige lån
Ansvarlig lån, kortsiktig	11 692	10 772
Kassekreditt	159 907	90 283
Andre lån, kortsiktige	397 062	445 257
Leieforpliktelser, kortsiktige	21 709	19 139
Sum kortsiktige rentebærende lån	590 370	565 450
Sum rentebærende lån	1 438 875	1 462 455

*) Det henvises for øvrig til note 31 angående sale/leaseback.

Banklån og kassekreditt er sikret i deler av konsernets varelager (note 11), kundefordringer (note 10), varige driftsmidler (note 6), investeringseiendom (note 32) og aksjer i tilknyttet selskap (note 33).

Hele låneporteføljen er eksponert for løpende reprising av renter, bortsett fra leieforpliktelser som f.eks. leie av lokaler, som ikke er eksponert renteendring.

Forfall lån (udiskontert med renter) er som følger:	2023	2022
Under 1 år	654 688	622 848
År 2	142 378	135 630
År 3	133 976	130 060
År 4	123 939	122 935
År 5	117 588	113 974
Over 5 år	770 447	833 459
Sum over 1 år	1 288 328	1 336 058
Sum alle forfall	1 943 017	1 958 906

Deler av låneporteføljen er swappet til fastrente, for nærmere spesifikasjon se note 9.

Balanseført verdi på langsiktige og kortsiktige lån er tilnærmet lik virkelig verdi.

Balanseført verdi av konsernets lån i ulike valutaer er som følger:	2023	2022
Norske kroner (NOK)	1 202 221	1 293 415
Svenske kroner (SEK)	240 196	166 870
Danske kroner (DKK)	-1 929	-3 238
US dollar (USD)	176	1 799
Euro (EUR)	-1 855	3 554
Andre valutaer	65	56
Sum lån	1 438 875	1 462 455

Konsernet har netto opptrekk på konsernkassekreditt pr. 31.12.2023. Dette opptrekket fordeler seg på følgende

valutaer:	2023	2022
Norske kroner (NOK)	-133 462	-121 042
Svenske kroner (SEK)	-29 987	32 929
Euro (EUR)	1 855	-3 554
US dollar (USD)	-176	-1 799
Andre valutaer	1 864	3 182
Sum opptrekk konsernkassekreditt	-159 907	-90 283
Balanseført verdi av pantsatte eiendeler	2023	2022
Varige driftsmidler	691 118	725 577
Investeringseiendom	157 000	175 000
Investering i tilknyttet selskap (finansiell investering før 09.03.2023)	1 317 202	827 914
Varer	327 353	356 469
Kundefordringer	293 122	320 586
Sum	2 785 795	2 405 546
Forfall forpliktelser leieavtaler (udiskontert) som følger:	2023	2022
Mindre enn 1 år	24 721	21 980
Mellom 1 og 5 år	65 905	60 460
Over 5 år	1 701	10 032
Sum forpliktelser leieavtaler (udiskontert)	92 327	92 472

Note 16 Utsatt skatt

Utsatt skatt nettoføres når konsernet har en juridisk rett til å motregne utsatt skattefordel mot utsatt skatt i balansen og dersom den utsatte skatten er til samme skattemyndighet. Følgende beløp har blitt nettoført:

Utsatt skattefordel:	2023	2022
– Utsatt skattefordel som reverseres om mer enn 12 måneder	0	0
– Utsatt skattefordel som reverseres innen 12 måneder	1 441	1 162
Sum utsatt skattefordel	1 441	1 162
Utsatt skatt:
– Utsatt skatt som reverseres om mer enn 12 måneder	-110 080	-177 369
– Utsatt skatt som skal reverseres innen 12 måneder	-17 791	-1 948
Sum utsatt skatt	-127 871	-179 317
Netto utsatt skatt	-126 430	-178 155
Endring i balanseført utsatt skatt:	2023	2022
Balanseført verdi 01.01	178 155	109 044
Valutaomregning	1 194	-62
Resultatført i perioden (note 21)	-52 919	52 706
Balanseført verdi 31.12	126 430	178 155

Utsatt skatt	Anleggsmidler	Investerings- eiendom	Varelager	Kundefordringer	Strømderivater / annet	Sum
Balanseført verdi 31.12.2021	91 763	19 707	728	-394	-102	111 702
Endret regnskapsførsel av strømkontrakter	0	0	0	0	18 465	18 465
Balanseført verdi 01.01.2022	91 763	19 707	728	-394	18 363	130 166
Resultatført i perioden	-4 286	-3 755	1 266	-92	56 129	49 262
Valutakursdifferanser	0	0	0	0	-112	-112
Balanseført verdi 31.12 2022	87 477	15 952	1 994	-486	74 380	179 316
Resultatført i perioden	-1 649	-3 320	-2 283	49	-45 441	-52 644
Valutakursdifferanser	0	0	0	0	1 199	1 199
Balanseført verdi 31.12 2023	85 828	12 632	-289	-438	30 138	127 871

		Virkelig verdi	Fremførbart
Utsatt skattefordel	Varelager	gevinster	underskudd	Annet	Sum
Balanseført verdi 01.01.2022	1 070	92	1 957	1 537	4 656
Resultatført i perioden	-1 070	-92	-1 907	-374	-3 444
Valutakursdifferanser	0	0	-50	0	-50
Balanseført verdi 31.12 2022	0	0	0	1 162	1 162
Resultatført i perioden	0	0	237	38	275
Valutakursdifferanser	0	0	4	1	5
Balanseført verdi 31.12 2023 *)	0	0	241	1 200	1 441

*) Utsatt skattefordel er i sin helhet knyttet til leieforpliktelser og Aneta Lighting AB.

Note 17 Andre tap/gevinster – netto

	2023	2022 *)
Agio	40 688	31 418
Disagio	-39 631	-35 280
Endring valutaterminkontrakter	-5	5
Gevinst terminkontrakt	0	76 524
Kjøp av tilknyttet selskap til gunstige vilkår **)	9 133	0
Verdiendring investeringseiendom ***)	-18 000	-20 000
Endring virkelig verdi strømkontrakter *)	-191 916	230 210
Realisert gevinst sikring av strøm *)	71 800	130 790
Sum andre tap/gevinster netto	-127 933	413 668

*) 2022 er omarbeidet (se note 35)

**) For gevinst terminkontrakt og kjøp av tilknyttet selskap til gunstige vilkår henvises til note 33.

***) For investeringseiendom henvises til note 32.

Note 18 Andre driftskostnader

	2023	2022
Vedlikeholdskostnader	42 881	41 559
Kostnader lokaler 1)	18 669	23 921
Reisekostnader	12 864	11 698
Diverse honorarer	17 301	29 757
Diverse kontorkostnader	14 141	13 217
Maskiner og utstyr - leie og mindre kjøp 2)	26 282	26 838
Telefon & porto	3 563	3 566
Kontingenter & forsikringspremier	21 879	18 898
Diverse andre driftskostnader	31 598	31 757
Sum andre driftskostnader	189 179	201 211
Kortsiktige leieavtaler og leieavtaler med lav verdi:	2023	2022
1 )Herav kortsiktige leieavtaler og leieavtaler med lav verdi	2 634	3 198
2 )Herav kortsiktige leieavtaler og leieavtaler med lav verdi	4 869	2 411
Sum kortsiktige leieavtaler og leieavtaler med lav verdi	7 504	5 609
Totale leiekostnader	2023	2022
Avskrivning aktiverte leieavtaler (note 6)	20 971	20 434
Rente leieforpliktelse (note 20)	3 357	3 460
Rente sale/leaseback (note 20)	14 712	3 141
Kortsiktige leieavtaler og avtaler med lav verdi	7 504	5 609
Sum leiekostnader	46 544	32 644

Note 19 Lønnskostnader

Lønnskostnader	2023	2022
Lønninger	390 061	409 531
Arbeidsgiveravgift	61 014	62 985
Pensjonskostnader – innskuddsbaserte pensjonsordninger	22 552	21 734
Andre personalkostnader	10 291	6 935
Sum lønnskostnader	483 918	501 184
Antall årsverk pr. 31.12. - konsern	675	708
Revisjonshonorar	2023	2022
Kostnadsført godtgjørelse til konsernets revisor fordeler seg slik:
- lovpålagt revisjon	3 341	3 095
- andre attestasjonstjenester	28	95
- skatterådgivning	297	239
- annen bistand	354	205
Sum godtgjørelse til revisor	4 020	3 634

Godtgjørelse til revisors samabeidende advokatfirma TNOK 141. Godtgjørelse til andre revisjonsselskap utgjør TNOK 297 (2022: TNOK 453) i revisjonshonorar og TNOK 165 (2022: TNOK 6) i andre honorarer.

Alle beløp uten mva.

Ledende ansatte 2023	Lønn og honorarer	Annen godtgjørelse	Styrehonorar datterselskap	Bonus	Pensjon
Konsernsjef per 31.12.2023 Geir Drangsland *)	4 641 362	0	142 000	1 000 000	0
Økonomidirektør per 31.12.2023 Conrad Lehne Drangsland	1 149 201	16 411	46 500	0	48 349
IT-direktør Roy Kenneth Grundetjern	1 526 641	219 891	30 000	0	152 048
Logistikkdirektør Richard Thompsen	970 566	139 658	0	0	137 218
Direktør Forretningsutvikling Kjetil Askedal	1 482 753	14 343	21 500	0	26 683
*) Geir Drangsland er innleid fra Scanel AS, jfr. note 27

		Styrehonorar
Styrehonorar	Annen godtgjørelse	datterselskap
238 600	0	0
126 000	0	0
134 000	0	0
142 000	0	20 000
86 000	0	20 000
86 000	0	9 500
86 000	0	4 500

Ledende ansatte 2022	Lønn og honorarer	Annen godtgjørelse	Styrehonorar datterselskap	Bonus	Pensjon
Konsernsjef Geir Drangsland *)	4 791 493	8 466	180 172	2 000 000	0
Økonomidirektør Conrad Lehne Drangsland (fra 01.10.2022)	275 000	1 837	0	0	3 137
Økonomidirektør Jens Unhammer (til 01.10.2022)	1 058 877	55 500	66 754	100 000	96 178
IT-direktør Roy Kenneth Grundetjern	1 470 168	146 541	39 754	0	82 147
Logistikkdirektør Richard Thompsen	1 168 150	84 325	0	100 000	67 005
Direktør Forretningsutvikling Kjetil Askedal	1 364 834	15 562	15 334	0	24 213
*) Geir Drangsland er innleid fra Scanel AS, jfr. note 27

Styret 2022	Styrehonorar	Annen godtgjørelse	Styrehonorar datterselskap
Terje Gunnulfsen, styreleder	232 000	0	0
Liv Anne Drangsland Holst	130 300	0	0
Hege Aarli Klem	138 100	0	0
Terje Sagbakken (fra 31.05.2022)	0	0	20 000
Knut Henning Larsen (til 31.05.2022)	130 300	35 000	10 000
Torbjørn Østebø (fra 31.05.2022)	0	0	0
Kjell Magne Gundersen (fra 31.05.2022)	0	0	0
Morten Anseth (fra 31.05.2022)	0	0	0
Edvart Treldal Høyåsen, ansattrepr. (til 31.05.2022)	83 500	0	0
Erik Fjeldberg, ansatterepr. (til 31.05.2022)	83 500	0	6 000
Dagfinn Eriksen, ansatterepr. (til 31.05.2022)	83 500	0	9 500

Pensjoner

Konsernets pensjonsordninger tilfredsstiller lovens krav om OTP.

Selskapet og de fleste norske datterselskap er innen avtaleområdet LO - NHO. Ansatte i selskapene har, basert på dette, anledning til å søke om AFP-pensjon fra 62 år. AFP-ordningen er en ytelsesbasert flerforetaksordning.

Selskapene som er innen avtaleområdet LO-NHO, har en reell økonomisk forpliktelse som følge av avtalen om AFP-ordning. I 2023 foreligger imidlertid ikke tilstrekkelig informasjon til å muliggjøre innregning av forpliktelse i årsregnskapet. Dette medfører at ingen forpliktelse for AFP ordning balanseføres i 2023.

Note 20 Finansposter

Spesifikasjon finansposter	2023	2022
Finansinntekter
Renter utlån og bankinnskudd	859	732
Andre finansinntekter	1 893	0
Sum finansinntekter	2 751	732
Finanskostnader
Rentekostnader banklån	77 271	32 790
Renteswap	-2 796	-15 998
Rentekostnader leieforpliktelse	3 357	3 460
Rentekostnader sale/leaseback	14 712	3 141
Andre rentekostnader	771	377
Andre finanskostnader	2 636	2 379
Sum finanskostnader	95 951	26 149
Sum finansposter	-93 200	-25 417

Note 21 Skattekostnad

	2023	2022*)
Betalbar skatt	23 264	46 877
Endring utsatt skatt (note 16)	-52 919	52 706
Sum skattekostnad	-29 655	99 583

Skatten på konsernets resultat før skatt avviker fra det beløpet som hadde fremkommet dersom konsernets veide gjennomsnittlige skattesats hadde vært benyttet. Differansen er forklart som følger:

	2023	2022*)
Resultat før skattekostnad	31 343	529 357
Skatt beregnet med de forskjellige lands skattesats på de respektive resultater	6 641	115 692
Ikke skattepliktig inntekt (-) /ikke skattemessig fradragsberettigede kostnader (+)	-36 546	-16 345
Anvendelse av skattemessig fremførbart underskudd tidligere ikke balanseført	0	0
Skattemessig tap hvor det ikke var balanseført utsatt skattefordel	250	235
Skattekostnad	-29 655	99 583
Den veide gjennomsnittlige skattesatsen var 21,3% (2022: 21,7 %).

*) 2022 er omarbeidet (se note 35)

Note 22 Resultat per aksje

Resultat pr. aksje (NOK pr. aksje)	2023	2022*)
Årsresultat som er tilordnet selskapets aksjonærer	60 998	429 774
Veid gjennomsnitt av antall utstedte aksjer (i tusen)	69 819	69 819
Resultat pr. aksje (NOK pr. aksje)	0,87	6,16

Resultat pr. aksje er beregnet ved å dele den delen av årsresultatet som er tilordnet selskapets aksjonærer med et veid gjennomsnitt av antall utstedte ordinære aksjer gjennom året, fratrukket egne aksjer (note 13).

Utvannet resultat pr. aksje (NOK pr. aksje)	2023	2022*)
Årsresultat tilordnet selskapets aksjonærer	60 998	429 774
Resultat benyttet for å beregne utvannet resultat pr. aksje	60 998	429 774
Gjennomsnittlig antall utstedte, ordinære aksjer (tusen)	69 819	69 819
Gjennomsnittlig antall ordinære aksjer for beregning av utvannet resultat pr. aksje (tusen)	69 819	69 819
Utvannet resultat pr. aksje (NOK pr. aksje)	0,87	6,16
*) 2022 er omarbeidet (se note 35)

Utvannet resultat pr. aksje

Ved beregning av utvannet resultat pr. aksje, benyttes det veide gjennomsnitt av antall utstedte ordinære aksjer i omløp regulert for effekten av konvertering av alle potensielle aksjer som kan medføre utvanning.

Note 23 utbytte

Styret foreslår for generalforsamlingen ikke å utbetale utbytte for regnskapsåret 2023. Vedtak fattes på den ordinære generalforsamlingen 31. mai 2024.

Note 24 Kontantstrøm fra drift

	2023	2022 *)
Årsresultat	60 998	429 774
Justeringer for:
– Skattekostnad (note 21)	-29 655	48 937
– Avskrivninger og nedskrivninger (note 6)	114 843	78 477
– Avskrivninger immaterielle eiendeler (note 7)	4 421	3 558
– (Gevinst)/tap på salg av varige driftsmidler (se nedenfor)	-897	-1 602
– Urealisert (gevinst) tap på derivater og strømkontrakter	194 134	-194 676
– Realisert gevinst aksjederivat	0	-76 524
– Kjøp av tilnyttet selskap til gunstige vilkår	-9 133	0
– Andel av resultat fra tilknyttet selskap	-160 399	0
– Urealisert tap (gevinst) investeringseiendom	18 000	20 000
– Rentekostnader (note 20)	104 763	38 299
– Renteinntekter (note 20)	-22 862	-5 938
Endringer i arbeidskapital:
– Varer	40 362	-30 522
– Kundefordringer og andre fordringer	4 253	66 087
– Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld	17 305	12 540
Kontantstrømmer fra driften	336 134	388 409
I kontantstrømoppstillingen består inntekt fra salg av varige driftsmidler av:	2023	2022
Balanseført verdi (note 6)	75	13 770
Gevinst/(tap) ved salg av varige driftsmidler	897	1 602
Vederlag ved salg av varige driftsmidler	972	15 373
*) 2022 er omarbeidet (se note 35)
Avstemming av endring rentebærende gjeld 2023	2023	2022
Rentebærende gjeld 1.1	1 462 455	611 369
Endring kassekreditt	69 624	73 385
Opptak av lån	731	813 793
Nedbetaling av lån	-132 931	-87 529
Lån fra nærstående parter	4 600	53 859

Endring uten kontantstrømeffekt:
Økning leieforpliktelser	20 493	0
Valutaendring lån	13 903	-2 421
Rentebærende gjeld 31.12	1 438 875	1 462 455
Herav rentebærende gjeld 31.12 langsiktig	848 505	897 005
Herav rentebærende gjeld 31.12 kortsiktig	590 370	565 450
Sum rentebærende gjeld 31.12 (se note 15)	1 438 875	1 462 455

Note 25 Betingede hendelser

Det er ikke forventet at det vil oppstå vesentlige kostnader som følge av betingede forpliktelser.

Note 26 Kontraktsforpliktelser

Inngåtte kontrakter pr. balansedagen for investeringer som ikke er medtatt i årsregnskapet er som følger:

Investeringsforpliktelser	2023	2022
Varige driftsmidler	5 259	10 930
Sum investeringsforpliktelser	5 259	10 930

Note 27 Transaksjoner med nærstående parter

Konsernet er kontrollert av Investor AS, Investor 1 AS, Investor 3 AS og Sørlands-Vekst AS. Investor AS er kontrollert av konsernsjef per 31.12.2023 Geir Drangsland. Investor AS eier 99,8% av Sørlands-Vekst AS. Investor 1 AS og Investor 3 AS kontrolleres av nærstående til Geir Drangsland. Pr. 24. april 2024 kontrollerer Geir Drangsland og nærstående 88,70 % av aksjene i Byggma ASA. Konsernet kjøper noen administrative tjenester fra Scanel AS. Scanel AS eies med 100% av Investor AS. Disse administrative tjenestene består av honorar for Geir Drangsland. Konsernet har netto gjeld mot Geir Drangsland og selskaper han kontrollerer.

Konsernet har vært involvert i transaksjoner med følgende nærstående parter:

i) Salg av varer og tjenester	2023	2022
Salg av varer:
– Geir Drangsland	10	62
Sum salg av varer og tjenester	10	62
Varer og tjenester selges til nærstående parter på vanlige forretningsmessige betingelser.
ii) Kjøp av varer og tjenester	2023	2022
Kjøp av tjenester:
- Scanel AS (administrative tjenester)	4 641	4 791
Sum kjøp av varer og tjenester	4 641	4 791
Ovennevnte honorar for administrative tjenester er også medtatt i note 19.
Tjenester til nærstående parter forhandles mellom partene og besluttes i styret.
iii) Renter på fordring	2023	2022
Renter på fordring
Geir Drangsland / Sørlands-Vekst AS / Investor AS *)	196	130
Sum	196	130
iv) Renter på gjeld	2023	2022
Renter på gjeld
Drangsland Kapital AS *)	4 600	0
Sum	4 600	0
v) Balanseposter ved årsslutt.	2023	2022
Fordringer på nærstående parter (note 10):
Geir Drangsland / Sørlands-Vekst AS / Scanel AS / Investor AS *)	5 548	6 330
Sum	5 548	6 330
Gjeld til nærstående parter:
Drangsland Kapital AS *)	58 459	53 859
Sum	58 459	53 859

*) Investor AS er morselskap og Sørlandsvekst AS, Scanel AS og Drangsland Kapital AS er søsterselskap til Byggma ASA

Note 28 Hendelser etter balansedagen

Fredag 23.02.2024 offentliggjorde Klima- og miljødepartementet at de har omgjort Miljødirektoratet sitt vedtak der Huntonit fikk avslag på sine søknader om CO2-kompensasjon. Det ble dermed klart at Huntonit er omfattet av ordningen for perioden 2021-2030.

Kompensasjonen for 2021 og 2022 vil bli etterbetalt i 2024 og tas til inntekt i regnskapet til Huntonit og Byggmakonsernet i 2024. Beløpene for 2021 og 2022 utgjør henholdsvis MNOK 7,9 og MNOK 4,3. Kompensasjonen for 2023 tas til inntekt i 2024 og betales ut i 2024.

Ny konsernsjef, Conrad Lehne Drangsland, og ny økonomidirektør, Henry Gundersen, tiltrådte 01.04.2024.

Det foreligger ingen øvrige hendelser etter balansedagen.

Note 29 Klimarisiko og dobbel vesentlighetsanalyse

Klimarisiko er et tema med økende fokus i næringsliv, offentlige myndigheter og samfunnet for øvrig. Konsernet har satt klimarisiko og bærekraft høyt på dagsorden og begynte fra 2020 å utarbeide en egen Bærekraftsrapport. Se årets utgave på side 102.

Konsernets klimarisiko omfatter både fysisk risiko og overgangsrisiko. Fysisk risiko omfatter vær og klima og kan være f.eks. ekstreme nedbørsmengder eller økt havnivå. Våre virksomheter ligger ikke nede i vannkanten og er ikke i umiddelbar fare for flom eller økt havnivå. Ekstreme nedbørsmengder eller tørke kan påvirke tilgang og kvalitet på trevirke og fyllingsgrad i vannmagasiner kan påvirke energipriser. Konsernet kan påvirkes indirekte om våre leverandører eller kunder påvirkes. Eksempler er uvær eller barkebilleangrep som kan påvirke tilgangen på tre.

Overgangsrisiko omfatter økte krav til mindre miljøpåvirkning i samfunnet og politiske krav og reguleringer. Store deler av konsernet driver med tremekanisk industri som er energikrevende. Det kan komme økte krav ifm med dette som kan påvirke energikostnaden. På den andre siden opplever vi at det er stor politisk vilje for at tre i større grad skal benyttes som byggemateriale da dette er fornybart. Konsernets datterselskaper Huntonit og Forestia lager trebaserte bygningsplater av trevirke og sagflis, altså den delen av tømmerstokken som ikke blir til plank og trelast. Uten konsernets utnyttelse av denne delen av tømmerstokken kunne dette råstoffet blitt liggende på skogbunnen eller gått til forbrenning og blitt sluppet ut som CO² i atmosfæren gjennom forråtnelse eller energigjenvinning. Istedet sørger konsernet for materialgjenvinning og karbonet fra trevirke og sagflis blir bundet i tak, vegger og gulv i bygninger i mange tiår. Masonite Beams benytter 47% mindre tre i sine I-bjelker sammenlignet med tradisjonelle massive bjelker av tre.

Totalt sett vurderes konsernets klimarisiko som lav.

Vesentlighetsanalyse

Byggma ASA sin bærekraftsrapport utarbeides etter prinsipper i Global Reporting Initiativ («GRI»). I forbindelse med dette arbeidet har vi gjennomført interessent- og vesentlighetsanalyser etter prinsippet om dobbel vesentlighet i henhold til GRI. Basert på disse analysene har vi kommet frem til fem temaer som vi anser som de mest vesentlige for både konsernet og våre datterselskaper. Vi har satt disse opp i en prioriteringsmatrise som er retningsgivende for vårt arbeid med bærekraft og ESG. Les mer om dette i vår bærekraftsrapport på side 102.

Note 30 Datterselskap

	Anskaffelses
Firma	tidspunkt	Forretningskontor	Stemme- andel
Huntonit AS	25.04.1997	Vennesla	100 %
Huntonit Eiendom AS (eid av Byggma Eiendom AS)	18.06.2021	Vennesla	100 %
Smartpanel AS	28.06.2018	Fredrikstad	100 %
Aneta Lighting AS	06.06.2002	Kristiansand	100 %
ScanLamps VTA AS (eid av Aneta Lighting AS)	20.09.2017	Kristiansand	100 %
Byggma Eiendom Lyngdal AS (eid av Byggma Eiendom AS)	31.03.2003	Lyngdal	100 %
Byggma Eiendom AS	14.05.2021	Vennesla	100 %
Uldal AS	03.06.2004	Birkeland	100 %
Aneta Lighting AB	01.01.2005	Växjö, Sverige	100 %
Forestia AS	01.03.2006	Braskereidfoss	100 %
Forestia Eiendom AS (eid av Byggma Eiendom AS)	18.06.2021	Braskereidfoss	100 %
Forestia Carbon Sink AS	28.06.2021	Braskereidfoss	100 %
Masonite Beams AS	29.05.2020	Mo I Rana	100 %
Grammaholmen Fastighet AB (eid av Byggma
Eiendom AS)	29.05.2019	Rundvik, Sverige	100 %
Masonite Beams AB	01.08.2006	Rundvik, Sverige	100 %

Firma		Aksjekapital	Antall aksjer	Vårt antall aksjer	Bokført EK i datterselskap	Bokført verdi i Byggma
Huntonit AS	NOK	919	13 100	13 100	112 447	18 761
Huntonit Eiendom AS *)	NOK	391	100	100	157	0
Smartpanel AS	NOK	20 000	500	500	20 016	20 000
Aneta Lighting AS	NOK	8 250	82 500	82 500	12 225	15 355
ScanLamps VTA AS *)	NOK	101	1 000	1 000	1 546	0
Byggma Eiendom Lyngdal AS *)	NOK	1 000	10 000	10 000	30 916	0
Byggma Eiendom AS	NOK	5 000	1 000	1 000	99 575	70 030
Uldal AS	NOK	10 480	1 048 000	1 048 000	33 930	25 684
Aneta Lighting AB	SEK	600	600	600	27 398	27 453
Forestia AS	NOK	4 030	1 000 000	1 000 000	231 675	69 851
Forestia Eiendom AS *)	NOK	970	1 000	1 000	22 431	0
Forestia Carbon Sink AS	NOK	100	100	100	100	100
Masonite Beams AS	NOK	1 390	10	10	14 475	1 765
Grammaholmen Fastighet AB *)	SEK	50	500	500	157	0
Masonite Beams AB	SEK	2 200	22 000	22 000	80 054	11 970
Sum					687 100	260 969

*) Eies av Byggma ASA via andre datterselskaper.

Note 31 Sale/leaseback

Birkeland Eiendom AS og Masonite Fastighet AB ble solgt til en brutto eiendomsverdi på MNOK 234,0 den 11. oktober 2022 (overtakelse). Transaksjonen er behandlet som et langsiktig lån i tråd med reglene i IFRS 9.

Byggma har mulighet til å kjøpe selskapene tilbake 20 år fra overtakelse og kjøper av selskapene har mulighet til å selge selskapene tilbake til Byggma etter 20 år fra overtakelse. Dette er inntatt som en langsiktig forpliktelse på MNOK 225,8 i konsernbalansen og eiendommene i de solgte selskapene videreføres i konsernregnskapet.

Byggma ASAs datterselskaper Uldal AS og Masonite Beams AB leier fabrikkeiendommene i henholdsvis Birkeland Eiendom AS og Masonite Fastighet AB for henholdsvis sin produksjon av vinduer og I-bjelker. Leiekontraktene er på 20 år fra overtakelse og Uldal AS og Masonite Beams AB har mulighet til å forlenge leien med 10 år om gangen deretter. Husleien justeres med KPI en gang i året og Byggma ASA garanterer for husleien til Masonite Beams AB og Uldal AS (morselskapsgaranti). Husleien som selskapene betaler klassifiseres om rentekostnad i konsernet i tråd med reglene om salg og tilbakeleie i IFRS 9.

Se note 15.

Note 32 Annen driftsinntekt og investeringseiendom

Andre driftsinntekter	2023	2022
Inntekter fra investeringseiendom	12 715	12 351
Tilskudd for varig tilrettelagt arbeid (VTA)	4 387	4 611
Øvrige andre driftsinntekter	7 966	7 461
Sum andre driftsinntekter	25 068	24 423

Beløp innregnet i resultatregnskapet relatert til investeringseiendom:

Beskrivelse - Regnskapslinje i konsernet	2023	2022
Leieinntekt - Andre driftsinntekter	12 715	12 352
Styrehonorar - Lønnskostnader	17	17
Andre driftskostnader - Andre driftskostnader	1 186	916
Endring i virkelig verdi - Andre gevinster/tap - netto	-18 000	-20 000

Bakgrunnen for at konsernet eier denne eiendommen er at et industriselskap, nåværende leietaker, tidligere var en del av konsernet. Leietakeren ble solgt ut av konsernet i 2015. Siden har konsernet eid investeringseiendommen. Leietakeren driver i samme bransje som konsernet og konsernet har dermed gode forutsetninger for å vurdere risikoen knyttet til leieforholdet. Således, sammen med overvåkning av markedet for næringseiendom generelt og innhenting av verdivurdering fra uavhengig tredjepart, håndterer konsernet risikoen knyttet til investeringseiendommen.

Note 33 Tilknyttet selskap

Norske Skog ASA (Mill. NOK)	Norske Skog ASA pr. 31.12.2023
Eierandel per 31.12.2023	18,49 %
Egne aksjer i Norske Skog ASA per 31.12.2023	10,00 %
Reell eierandel per 31.12.2023	20,55 %
Resultatregnskap og utvidet resultat:	IFRS 2023
Driftsinntekter	13 524,0
EBITDA*	2 142,0
Resultat etter skatt	481,0
Utvidet resultat	243,0
Totalresultat	724,0
Andel av resultat etter skatt (fra og med 09.03.2023)	118,2
Innvanningsgevinst	42,2
Andel av resultat fra tilknyttet selskap i resultatregnskapet	160,4
Andel av utvidet resultat (fra og med 09.03.2023)	5,1
Andel av totalresultat (fra og med 09.03.2023)	165,5
*EBITDA som definert i Norske Skog ASAs Alternative Resultatmål
Balanse Norske Skog ASA	IFRS 31.12.2023
Anleggsmidler	9 068,0
Omløpsmidler	5 687,0
Langsiktig gjeld	5 680,0
Kortsiktig gjeld	2 914,0
Netto eiendeler (egenkapital)	6 161,0
Andel av netto eiendeler (egenkapital)	1 265,8
Goodwill	51,5
Verdi av investering i Norske Skog ASA som tilknyttet selskap i Byggma ASAs konsernbalanse	1 317,2
Bevegelser tilknyttet selskap hittil i år	IFRS 2023
Finansiell investering 01.01.2023	1 078,0
Tilgang finansiell investering 1. kvartal 2023	63,9
Gevinst / tap finansiell investering (01.01.2023 - 09.03.2023) over utvidet resultat	-11,0
Finansiell investering 09.03.2023	1 131,0
Innregning av Norske Skog ASA som tilknyttet selskap 09.03.2023	1 131,0
Kjøp av ytterligere andel	23,2
Innregning av gevinst relatert til kjøpt av aksjer til gunstige vilkår	9,1
Mottatt utbytte	-11,7
Andel av totalresultat (fra og med 09.03.2023)	165,5
Verdi av investering i Norske Skog ASA som tilknyttet selskap i Byggma ASAs konsernbalanse	1 317,2
Verdi av investering i Lim og Platetransport AS som tilknyttet selskap i Byggma ASAs konsernbalanse	0,0
Verdi av investering i tilknyttet selskap i Byggma ASAs konsernbalanse	1 317,2

Per 31.12.2023 er børsverdien til Norske Skog ASA lavere enn bokført egenkapital og dette utgjør således en nedskrivningsindikator. Det er derfor utført nedskrivningstest i form av kontantstrømanalyse. Kontantstrømanalysen er basert på forventinger i markedet i form av konsensus av estimater fra anerkjente analytikere. WACC benyttet er 12,0 % og det er positiv headroom på EBIT-nivå på ca. 50 %.

Note 34 Offentlige tilskudd

Mottatt offentlige tilskudd bokføres netto mot kostnaden tilskuddet vedrører	2023	2022
Mottatt offentlige tilskudd	23 940	24 199

Note 35 Strømkontrakter

Byggma ASA er en ledende leverandør av byggevareløsninger i Norden. I produksjonsprosessene benyttes blant annet kraft, hovedsakelig strøm. Da dette er en viktig råvare har Byggma som en kraftforedlende bedrift et bevisst forhold til innkjøp av denne råvaren for å sikre best mulig vilkår, herunder å redusere prisrisiko ved å inngå fastprisavtaler og sikringskontrakter på strøm.

Gjennom energikrisen de siste par årene har Byggma sett gevinstene av denne sikringsstrategien og har på grunn av dette i all hovedsak hatt mulighet til å produsere sine produkter på en sunn og bedriftsøkonomisk måte. Byggma har også mulighet til å anvende alternativ kraftkilde når dette er gunstigere.

Byggma ASA har inntil nå benyttet unntaket om eget bruk i regnskapslovgivningen da formålet med disse strømkontraktene er å benytte strømmen selv som råvare i produksjonen. Dette innebærer at Byggma har regnskapsført sin energikostnad inkludert realisert effekt av sikringen, men uten endring av virkelig verdi av kontraktene, under linjen «Varekostnader og tilvirkningskostnader» i regnskapet. Virkelig verdi av strømkontraktene har derfor ikke vært regnskapsført i balansen til Byggma.

Det er gjort en oppdatert vurdering av egenskapene til strømkontraktene og det er konkludert med at Byggma ASA ikke kan benytte unntaket om eget bruk, men skal regnskapsføre den teoretiske verdien av strømkontraktene til virkelig verdi i tråd med reglene i IFRS 9. Verdien av kontraktene svinger med spot- og fremtidsprisene i energimarkedet og verdiendringene skal fremover presenteres på linjen «Andre tap/gevinster – netto» i regnskapet.

Virkningene av den endrede regnskapsførselen er vist i oppstillingene nedenfor hvor rapporterte og justerte tall presenteres iht IAS 8.

Verdiendringene påvirker viktige nøkkeltall som f.eks. «Driftsresultat» og «Resultat før skatt». Derfor har Byggma oppdatert definisjonen av sitt alternative resultatmål «EBITDA» til å lyde som følger: «Driftsresultat før avskrivninger, nedskrivninger og endring i virkelig verdi av strømkontrakter og investeringseiendom.». Ved at kraftkostnaden presenteres som at strømmen er til eget bruk i produksjonsprosessen, slik Byggma har presentert dette i regnskapet hittil, gjenspeiler EBITDA i større grad enn driftsresultat «normalisert» kontantstrøm fra drift. EBITDA påvirkes dermed ikke av den endrede regnskapsførselen og brukes ofte av IFRS-rapporterende foretak da det er et måltall som ofte benyttes av interessenter og brukere av regnskapet.

Strømkontraktene har gjennom hele 2022 og 2023 hatt positiv verdi slik at denne eiendelen, regnskapsført på linjen for derivater og strømkontrakter i balansen, er med på å øke den regnskapsførte egenkapitalen til Byggma.

	IFRS	IFRS	IFRS
Konsolidert resultatregnskap NOK mill.	2022 Rapportert	2022 Justering	2022 Justert
Salgsinntekter	2 508,2		2 508,2
Andre inntekter	24,4		24,4
Varekostnader og tilvirkningskostnader	-1 196,5	-130,8	-1 327,3
Lønnskostnader	-501,2		-501,2
Avskrivninger og nedskrivninger	-82,0		-82,0
Frakt- og reklamasjonskostnader	-176,1		-176,1
Markedsføringskostnader	-103,7		-103,7
Andre tap/gevinster - netto	52,7	361,0	413,7
Andre driftskostnader	-201,2		-201,2
Driftsresultat	324,6	230,2	554,8
Andel av resultat fra tilknyttet selskap	0,0		0,0
Netto finans (inntekt "+" - kostnad "-")	-25,4		-25,4
Resultat før skattekostnad	299,1	230,2	529,4
Skattekostnad	-48,9	-50,6	-99,6
Resultat	250,2	179,6	429,8
EBITDA	350,1	0,0	350,1

Konsolidert balanse	IFRS 31.12.2021	IFRS 31.12.2021	IFRS 01.01.2022	IFRS 31.12.2022	IFRS 31.12.2022	IFRS 31.12.2022
NOK mill.	Rapportert	Endring	Justert	Rapportert	Justering	Justert
EIENDELER
Anleggsmidler
Varige driftsmidler	821,0		821,0	853,5		853,5
Investeringseiendom	195,0		195,0	175,0		175,0
Immaterielle eiendeler	21,9		21,9	20,6		20,6
Utsatt skattefordel	4,7		4,7	1,2		1,2
Langsiktige derivater og strømkontrakter	1,3	41,3	42,6	14,1	180,6	194,7
Investering i tilknyttet selskap (finansiell investering før 09.03.2023)	0,0		0,0	1 078,0		1 078,0
Andre langsiktige fordringer	0,2		0,2	0,2		0,2
Sum anleggsmidler	1 044,1	41,3	1 085,4	2 142,5	180,6	2 323,1
Omløpsmidler
Varer	357,1		357,1	385,7		385,7
Kundefordringer og andre kortsiktige fordringer	445,6		445,6	378,8		378,8
Kortsiktige derivater og strømkontrakter	0,0	42,6	42,7	1,5	133,6	135,1
Kontanter og kontantekvivalenter	71,0		71,0	37,1		37,1
Sum omløpsmidler	873,7	42,6	916,4	803,1	133,6	936,7
Sum eiendeler	1 917,8	83,9	2 001,7	2 945,7	314,1	3 259,8
EGENKAPITAL
Egenkapital tilordnet selskapets aksjonærer
Aksjekapital og overkurs	52,7		52,7	52,7		52,7
Annen egenkapital ikke resultatført	9,4		9,4	-6,4		-6,4
Opptjent egenkapital	606,0	65,5	671,5	786,4	245,0	1 031,4
Sum egenkapital	668,1	65,5	733,588	832,7	245,0	1 077,7
GJELD
Langsiktig gjeld
Langsiktige lån	387,0		387,0	831,9		831,9
Langsiktige leasingforpliktelser	79,2		79,2	65,1		65,1
Langsiktige derivater og strømkontrakter	0,3		0,3	0,0		0,0
Utsatt skatt	111,7	18,5	130,2	110,2	69,1	179,3
Sum langsiktig gjeld	578,2	18,5	596,7	1 007,2	69,1	1 076,3
Kortsiktig gjeld
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld	483,0		483,0	493,5		493,5
Betalbar skatt	42,7		42,7	46,9		46,9
Kortsiktige lån	126,0		126,0	546,3		546,3
Kortsiktige leasingforpliktelser	19,1		19,1	19,1		19,1
Kortsiktige derivater og strømkontrakter	0,5		0,5	0,0		0,0
Sum kortsiktig gjeld	671,4	0,0	671,4	1 105,8	0,0	1 105,8
Sum gjeld	1 249,7	18,5	1 268,1	2 113,0	69,1	2 182,1
Sum egenkapital og gjeld	1 917,8	83,9	2 001,7	2 945,7	314,1	3 259,8

Resultatregnskap for Byggma ASA

Alle tall i NOK 1000	Note	NGAAP 2023	NGAAP 2022
Driftsinntekter
Andre driftsinntekter		1 367	823
Sum driftsinntekter	1	1 367	823
Driftskostnader
Lønnskostnader	2	1 035	1 045
Avskrivninger	3	1 374	830
Andre driftskostnader	2	16 612	17 994
Sum driftskostnad		19 021	19 869
Driftsresultat		-17 653	-19 046
Finansinntekter	4	207 370	317 684
Finanskostnader	4	67 776	21 937
Sum finansposter		139 593	295 747
Andel av resultat fra tilknyttet selskap	10	160 402	0
Ordinært resultat før skattekostnad		282 342	276 701
Skattekostnad på ordinært resultat	5	16 111	20 861
Årsresultat		266 231	255 840
Disponering av resultat:
Foreslått utbytte	6	0	0
Overført til Fond for vurderingsforskjeller	6	160 402	0
Overført til annen egenkapital	6	105 829	255 840
Sum disponert		266 231	255 840

Balanse pr. 31.12. for Byggma ASA

Alle tall i NOK 1000	Note	NGAAP 2023	NGAAP 2022
EIENDELER
Anleggsmidler
Immaterielle eiendeler
Immaterielle eiendeler	3	5 377	3 962
Utsatt skattefordel	5	713	498
Sum immaterielle eiendeler		6 090	4 461
Finansielle anleggsmidler
Investering i datterselskap	7	260 969	260 969
Lån til selskap i konsernet	8,9	549 811	552 811
Investering i tilknyttet selskap (finansiell investering før 9.3.2023)	8,10	1 317 156	1 078 046
Sum finansielle anleggsmidler		2 127 936	1 891 826
Sum anleggsmidler		2 134 026	1 896 287
Omløpsmidler
Fordringer
Kundefordringer	8	63 742	79 616
Fordringer på konsernselskap	8,9	182 375	152 327
Andre fordringer Sum fordringer		349 246 467	252 232 195
Bankinnskudd, kontanter og lignende	11	20 000	92
Sum omløpsmidler		266 468	232 287
SUM EIENDELER		2 400 493	2 128 574
EGENKAPITAL OG GJELD
Egenkapital
Innskutt egenkapital
Aksjekapital	6,12	18 157	18 157
Overkurs	6	34 499	34 499
Egne aksjer	6	-4	-4
Annen innskutt egenkapital	6	312	312
Sum innskutt egenkapital		52 963	52 963
Opptjent egenkapital
Fond for vurderingsforskjeller Annen egenkapital	6 6	153 854 1 029 296	0 911 789
Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital		1 183 150 1 236 114	911 789 964 752
Gjeld
Annen langsiktig gjeld
Gjeld til konsernselskap	8,9	159 459	198 859
Sum annen langsiktig gjeld		159 459	198 859
Kortsiktig gjeld
Gjeld til kredittinstitusjoner	8	813 737	745 000
Leverandørgjeld	9	91 150	95 010
Betalbar skatt	5	16 325	20 935
Skyldige offentlige avgifter		8 291	11 814
Gjeld til konsernselskap	9	72 691	89 365
Annen kortsiktig gjeld		2 726	2 839
Sum kortsiktig gjeld		1 004 921	964 963
Sum gjeld		1 164 380	1 163 822
SUM EGENKAPITAL OG GJELD		2 400 493	2 128 574

Vennesla 24.04.2024 Styret for BYGGMA ASA

Terje Gunnulfsen Styreleder

Liv Anne Drangsland Holst

Hege Aarli Klem Torbjørn Østebø

Terje Sagbakken Kjell Magne

Gundersen

Morten Anseth Conrad Lehne Drangsland Konsernsjef

Kontantstrømoppstilling for Byggma ASA

Alle tall i NOK 1000	Note	2023	2022
Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter
Resultat før skattekostnad		282 342	276 701
Periodens betalte skatt		-20 935	-29 425
Verdiendring finansielle investeringer	10	11 032	-61 714
Andel av resultat fra tilknyttet selskap	10	-160 402	0
Ordinære avskrivninger	3	1 374	830
Endring i kundefordringer		15 874	25 304
Endring i leverandørgjeld/-forskudd leverandører		-3 860	-23 207
Endring i andre fordringer og tidsavgrensninger		-3 732	-1 239
Endring konsernbidrag datterselskaper		-11 443	44 196
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter		101 117	114 396
Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter
Utbetaling ved kjøp av andel av tilknyttet selskap (finansiell investering før 9.3.2023)	10	-87 155	-1 016 333
Innbetaling av utbytte fra tilknyttet selskap	10	11 678	0
Utbetaling (-) / Innbetaling (+) på kortsiktig og langsiktig fordring konsern	9	-15 606	68 726
Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler/immat. eiendeler	3	-2 789	-2 251
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter		-93 871	-828 462
Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter
Endring i kassekreditt		118 737	252 464
Innbetaling ved opptak kortsiktig gjeld til kredittinstitusjoner		0	330 000
Utbetaling ved nedbetaling av kortsiktig gjeld til kredittinstitusjoner		-50 000	0
Utbetaling (-) / Innbetalinger (+) gjeld konsern	9	-16 674	50 150
Utbetaling ved avdrag langsiktig gjeld til konsern		-39 400	-2 500
Innbetaling ved opptak langsiktig gjeld til konsern		0	153 859
Utbetalt utbytte		0	-69 819
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter		12 662	714 154
Netto endring i betalingsmidler	11	19 908	88
Beholdning betalingsmidler ved periodens begynnelse	11	92	4
Periodens endring i betalingsmidler		19 908	88
Beholdning betalingsmidler ved periodens slutt	11	20 000	92
Denne består av:
Bankinnskudd/likvider	11	20 000	90
Bundne skattetrekksmidler	11	0	2
Beholdning betalingsmidler ved periodens slutt		20 000	92
Ubenyttede trekkrettigheter	8	210 093	279 717

Regnskapsprinsipper for Byggma ASA

Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og god regnskapsskikk.

Generelt

Byggma ASA er hjemmehørende i Norge. Selskapets adresse er Venneslaveien 233, Postboks 21, 4701 Vennesla, Norge. Byggma ASA er børsnotert på Oslo Børs/Euronext. Byggma ASA er et holdings- og markedsføringselskap for flere produksjons- og salgsselskaper.

Bruk av estimater

Utarbeidelse av regnskap i samsvar med regnskapsloven krever bruk av estimater. Videre krever anvendelse av selskapets regnskapsprinsipper at ledelsen må utøve skjønn. Områder som i stor grad inneholder slike skjønnsmessige vurderinger, høy grad av kompleksitet, eller områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for årsregnskapet, er beskrevet i notene.

Klassifisering og vurdering av balanseposter

Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen ett år er uansett klassifisert som omløpsmidler. Ved klassifisering av gjeld er analoge kriterier lagt til grunn.

Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet.

Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost. Varige anleggsmidler avskrives etter en fornuftig avskrivningsplan. Anleggsmidlene nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som ikke forventes å være forbigående. Langsiktig gjeld med unntak av avsetninger balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet.

Fordringer

Kundefordringer føres i balansen etter fradrag for avsetning til forventede tap. Avsetning til tap er gjort på grunnlag av individuell vurdering av fordringene og en tilleggsavsetning som skal dekke øvrige påregnelige tap. Vesentlige økonomiske problemer hos kunden, sannsynligheten for at kunden vil gå konkurs eller gjennomgå økonomisk restrukturering og utsettelser og mangler ved betalinger anses som indikatorer på at kundefordringer må nedskrives.

Andre fordringer, både omløpsfordringer og anleggsfordringer, føres opp til det laveste av pålydende og virkelig verdi. Virkelig verdi er nåverdien av forventede framtidige innbetalinger. Det foretas likevel ikke neddiskontering når effekten av neddiskontering er uvesentlig for regnskapet. Avsetning til tap vurderes på samme måte som for kundefordringer.

Eiendeler og gjeld i utenlandsk valuta

Løpende transaksjoner i utenlandsk valuta bokføres til valutakurs på transaksjonstidspunktet. Pengeposter i utenlandsk valuta er vurdert etter kursen ved regnskapsårets slutt. Valutagjeld anvendt til finansiering av utenlandske datterselskaper føres i morselskapets regnskap til kursen ved regnskapsårets slutt. Valutatap-/gevinst føres under finansposter.

Finansiell risiko

Selskapet benytter ulike finansielle instrumenter i styringen av rente- og valutaeksponeringen. Inntekter og kostnader som oppstår på inngåtte avtaler som er definert som sikringsforretninger, periodiseres og klassifiseres på samme måte som de underliggende balansepostene. Sikringsforretninger som er gjort for å sikre fremtidige kontantstrømmer, vurderes i sammenheng med disse.

Salget er organisert på en slik måte at kredittrisikoen anses å være lav sett i forhold til den finansielle styrken til Byggmakonsernet. Datterselskapet Huntonit AS sine produkter selges via Byggma ASA (gjennomfaktureres). De største kundene (byggevarekjeder) har i de fleste tilfeller interne sikringer av det enkelte kjedemedlemmene. Avtaler med de store kundene behandles på konsernnivå. Risiko for større tap på fordringer foreligger dersom en av de store byggevarekjedene skulle få betalingsproblemer. Det foretas kredittvurdering ved inngåelse av kontrakt med nye kunder.

Likviditeten ansees å være god. Byggma ASA har ingen store lån som trenger å fornyes i 2024.

Byggma ASA sin renterisiko er knyttet til langsiktige lån. Lån med flytende rente medfører en renterisiko for selskapets kontantstrøm. Selskapet styrer den flytende renterisikoen ved hjelp av flytende-til-fast renteswapper: Slike renteswapper innebærer en konvertering av flytende rente lån til fastrentelån.

Anskaffelseskost

Anskaffelseskost for eiendeler omfatter kjøpesummen, med fradrag for bonuser, rabatter og lignende, og med tillegg for kjøpsutgifter (frakt, toll, offentlige avgifter som ikke refunderes og andre direkte kjøpsutgifter). Ved kjøp i utenlandsk valuta balanseføres eiendelen til kursen på transaksjonstidspunktet.

For varige driftsmidler og immaterielle eiendeler omfatter anskaffelseskost også direkte utgifter for å klargjøre eiendelen for bruk, for eksempel utgifter til testing av eiendelen. Renter knyttet til tilvirkning av anleggsmidler kostnadsføres.

Immaterielle eiendeler

Utgifter til utvikling balanseføres i den grad det kan identifiseres en fremtidig økonomisk fordel knyttet til utvikling av en identifiserbar immateriell eiendel og utgiftene kan måles pålitelig. I motsatt fall kostnadsføres slike utgifter løpende. Balanseført utvikling avskrives lineært over økonomisk levetid.

Miljøinvesteringer

Miljøinvesteringer som øker anleggets levetid, kapasitet eller sikkerhet blir aktivert og avskrevet over forventet levetid. Øvrige kostnader i forbindelse med ytre og indre miljø kostnadsføres.

Leasing

Det skilles mellom finansiell og operasjonell leasing. Driftsmidler finansiert ved finansiell leasing er regnskapsmessig klassifisert under varige driftsmidler. Motposten er medtatt under langsiktig gjeld. Operasjonell leasing kostnadsføres som driftskostnader basert på fakturert leie.

Investeringer i andre selskaper

Med unntak for kortsiktige investeringer i børsnoterte aksjer og tilknyttet selskap, brukes kostmetoden som prinsipp for investeringer i andre selskaper. Kostprisen økes når midler tilføres ved kapitalutvidelse, eller når det gis konsernbidrag til datterselskap. Mottatte utdelinger resultatføres i utgangspunktet som inntekt. Utdelinger som overstiger andel av opptjent egenkapital etter kjøpet føres som reduksjon av anskaffelseskost. Utbytte/konsernbidrag fra datterselskap regnskapsføres det samme året som datterselskapet avsetter beløpet. Utbytte fra andre selskaper regnskapsføres som finansinntekt når det er vedtatt. Investering i tilknyttet selskap regnskapsføres iht egenkapitalmetoden. Utvidet resultat i tilknyttet selskap regnskapsføres direkte mot egenkapitalen.

Nedskrivning av anleggsmidler

Ved indikasjon på at balanseført verdi av et anleggsmiddel er høyere enn virkelig verdi, foretas det test for verdifall. Testen foretas for det laveste nivå av anleggsmidler som har selvstendige kontantstrømmer. Hvis balanseført verdi er høyere enn både salgsverdi og gjenvinnbart beløp (nåverdi ved fortsatt bruk/eie), foretas det nedskrivning til det høyeste av salgsverdi og gjenvinnbart beløp.

Tidligere nedskrivninger, med unntak for nedskrivning av goodwill, reverseres hvis forutsetningene for nedskrivningen ikke lenger er til stede.

Gjeld

Gjeld, med unntak for enkelte avsetninger for forpliktelser, balanseføres til nominelt gjeldsbeløp.

Skatt

Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter både periodens betalbare skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt beregnes med aktuell skattesats på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, samt eventuelt ligningsmessig underskudd til fremføring ved utgangen av regnskapsåret. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller som reverserer eller kan reversere i samme periode er utlignet. Oppføring av utsatt skattefordel på netto skattereduserende forskjeller som ikke er utlignet og underskudd til fremføring, begrunnes med antatt fremtidig inntjening. Utsatt skatt og skattefordel som kan balanseføres oppføres netto i balansen.

Skattereduksjon ved avgitt konsernbidrag, og skatt på mottatt konsernbidrag som føres til reduksjon av kostpris eller direkte mot egenkapitalen, føres direkte mot skatt i balansen (mot betalbar skatt hvis konsernbidraget har virkning på betalbar skatt og mot utsatt skatt hvis konsernbidraget har virkning på utsatt skatt).

Utsatt skatt regnskapsføres til nominelt beløp.

Kontantstrømoppstilling

Kontantstrømoppstillingen utarbeides etter den indirekte metoden. Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter, bankinnskudd og andre kortsiktige, likvide plasseringer som umiddelbart og med uvesentlig kursrisiko kan konverteres til kjente kontantbeløp og med gjenværende løpetid mindre enn tre måneder fra anskaffelsesdato.

Salgsinntekter

Datterselskapet Huntonit AS sine produkter selges via Byggma ASA (gjennomfaktureres). Varesalg til Huntonit AS sine kunder og varekjøp fra Huntonit AS har likt beløp og ingen fortjeneste blir liggende igjen i Byggma ASA. Bakgrunnen for organiseringen er at det er Byggma ASA som er og historisk har vært avtalepart mot byggvarekjedene. Selskapet utførte i 2022 en fornyet vurdering av presentasjon av transaksjonene i resultatregnskapet. I avtalen mellom Huntonit AS og Byggma ASA, er det alt vesentligste av risiko knyttet til kundetransaksjonene overført til Huntonit AS. Som følge av dette har selskapet i den oppdaterte vurderingen konkludert med at en i substans opptrer som agent for Huntonit AS, og en har derfor endret regnskapsprinsipp fra å regnskapsføre transaksjonene som prinsipal til agent, med den konsekvens at transaksjonene vises netto i resultatregnskapet. Brutto salg og varekjøp er vist i note 1. I balansen vises kundefordringer og leverandørgjeld brutto, både før og etter endringen.

Noter til Byggma ASAs selskapsregnskap

Alle tall i NOK 1000 dersom ikke annet er angitt.

Note 1 Driftsinntekter

Salgsinntekter	2023	2022
Salg Huntonit produkter	349 988	512 409
Kjøp Huntonit produkter	-349 988	-512 409
Netto kjøp/salg Huntonit produkter	0	0

Huntonit AS selger alle sine produkter via Byggma ASA. Det er Huntonit AS som står for beholdningen av ferdigvarer, slik at Byggma ASA ikke har varelager. Byggma ASA fakturerer kunden og Huntonit AS fakturerer deretter Byggma ASA tilsvarende. Dette går i null og vises ikke i resultatregnskapet.

Note 2 Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser og lån til ansatte

Lønnskostnader	2023	2022
Styrehonorarer og annen godtgjørelse kostnadsført i morselskapet	899	916
Arbeidsgiveravgift	127	129
Pensjonskostnader	0	0
Andre ytelser	10	0
Sum	1 035	1 045

Det er ingen ansatte i Byggma ASA.

Selskapet har ikke lån til ansatte.

Byggma ASA har pr. 31.12.2023 netto gjeld på MNOK 56,4 til konsernsjef per 31.12.2023 Geir Drangsland og selskaper han og nærstående kontrollerer.

Revisjonshonorar	2023	2022
Kostnadsført godtgjørelse til selskapets revisor fordeler seg slik:
- lovpålagt revisjon	1 081	1 337
- andre attestasjonstjenester		36
- skatterådgivning	98	130
- annen bistand	250	79
Sum godtgjørelse til revisor	1 429	1 582

Alle beløp uten mva.

Godtgjørelse til revisors samabeidende advokatfirma NOK 141.

Lønn og godtgjørelse til styre og ledende ansatte (tall i hele kroner):

2023	Lønn og honorarer	Annen godtgjørelse	Styrehonorar datterselskap	Bonus	Pensjon
Ledende ansatte
Konsernsjef per 31.12.2023 Geir Drangsland *)	4 641 362	0	142 000	1 000 000	0
Økonomidirektør per 31.12.2023 Conrad Lehne Drangsland	1 149 201	16 411	46 500	0	48 349
IT-direktør Roy Kenneth Grundetjern	1 526 641	219 891	30 000	0	152 048
Logistikkdirektør Richard Thompsen	970 566	139 658	0	0	137 218
Direktør Forretningsutvikling Kjetil Askedal	1 482 753	14 343	21 500	0	26 683
*) Geir Drangsland er innleid fra Scanel AS, jfr. note 13.

	Styrehonorar	Annen godtgjørelse	Styrehonorar datterselskap
Styret
Terje Gunnulfsen, styreleder	238 600	0	0
Liv Anne Drangsland Holst	126 000	0	0
Hege Aarli Klem	134 000	0	0
Terje Sagbakken	142 000	0	20 000
Torbjørn Østebø	86 000	0	20 000
Kjell Magne Gundersen	86 000	0	9 500
Morten Anseth	86 000	0	4 500

2022	Lønn og honorarer	Annen godtgjørelse	Styrehonorar datterselskap	Bonus	Pensjon
Ledende ansatte
Konsernsjef Geir Drangsland *)	4 791 493	8 466	180 172	2 000 000	0
Økonomidirektør Conrad Lehne Drangsland (fra 01.10.2022)	275 000	1 837	0	0	3 137
Økonomidirektør Jens Unhammer (til 01.10.2022)	1 058 877	55 500	66 754	100 000	96 178
IT-direktør Roy Kenneth Grundetjern	1 470 168	146 541	39 754	0	82 147
Logistikkdirektør Richard Thompsen	1 168 150	84 325	0	100 000	67 005
Direktør Forretningsutvikling Kjetil Askedal	1 364 834	15 562	15 334	0	24 213
*) Geir Drangsland er innleid fra Scanel AS, jfr. note 13.

	Styrehonorar	Annen godtgjørelse	Styrehonorar datterselskap
Styret
Terje Gunnulfsen, styreleder	232 000	0	0
Liv Anne Drangsland Holst	130 300	0	0
Hege Aarli Klem	138 100	0	0
Terje Sagbakken (fra 31.05.2022)	0	0	20 000
Knut Henning Larsen (til 31.05.2022)	130 300	35 000	10 000
Torbjørn Østebø (fra 31.05.2022)	0	0	0
Kjell Magne Gundersen (fra 31.05.2022)	0	0	0
Morten Anseth (fra 31.05.2022)	0	0	0
Edvart Treldal Høyåsen, ansattrepr. (til 31.05.2022)	83 500	0	0
Erik Fjeldberg, ansatterepr. (til 31.05.2022)	83 500	0	6 000
Dagfinn Eriksen, ansatterepr. (til 31.05.2022)	83 500	0	9 500

Ledende ansatte:

Geir Drangsland fakturerer sine tjenester fra Scanel AS. Øvrige ledende ansatte er formelt ansatt i Huntonit AS og Forestia AS. Oppgitt lønn / honorarer og godtgjørelser utgjør samlet godtgjørelse i Byggmakonsernet. Huntonit AS og Forestia AS fakturerer Byggma ASA for tjenester og denne kostnad er medtatt under Andre driftskostnader.

Note 3 Immaterielle eiendeler

	Programvare og lignende	Sum immaterielle eiendeler
Anskaffelseskost pr. 1.1.2023	26 969	26 969
Tilgang kjøpte driftsmidler	2 789	2 789
Avgang solgte driftsmidler	0	0
Anskaffelseskost 31.12.2023	29 758	29 758
Akkumulerte avskrivninger pr 31.12.2023	-24 380	-24 380
Bokført verdi pr. 31.12.2023	5 377	5 377
Årets avskrivninger	1 374	1 374
Programvare og lignende avskrives lineært over forventet levetid på mellom 3 og 8 år.

Note 4 Finansposter

Finansinntekter	2023	2022
Inntekter fra datterselskap	169 181	111 065
Gevinst salg av datterselskap	0	117 050
Verdiendring finansielle investeringer	0	61 714
Renteinntekter konsern	32 282	20 411
Andre renteinntekter	92	216
Agio	5 814	7 228
Sum finansinntekter	207 370	317 684
Finanskostnader
Rentekostnader konsern	13 818	5 574
Andre rentekostnader	39 782	8 024
Omkostninger	1 409	1 956
Verdiendring finansielle investeringer	1 900	0
Disagio	10 867	6 383
Sum finanskostnader	67 776	21 937
Sum finansposter	139 593	295 747

Note 5 Skatt

Oversikt over midlertidige forskjeller:	2023	2022
Utestående fordringer	0	0
Anleggsmidler	-3 240	-2 264
Avsetning etter god regnskapsskikk	0	0
Netto midlertidige forskjeller	-3 240	-2 264
3% skattepliktig aksjeinntekt	0	0
Grunnlag for utsatt skatt	-3 240	-2 264
22 % utsatt skatt/utsatt skattefordel	-713	-498
Balanseført utsatt skatt /utsatt skattefordel	-713	-498
Beregning av årets skattegrunnlag:
Resultat før skattekostnad	282 342	276 701
Permanente forskjeller *)	-210 086	-181 880
Endring i midlertidige forskjeller	975	340
Årets skattegrunnlag	73 231	95 161
Årets skattekostnad fordeler seg på:
Betalbar skatt (22 % av skattegrunnlag)	16 325	20 935
Formye avsatt tidligere år.	0	0
Endring i utsatt skatt	-215	-75
Sum skattekostnad	16 111	20 861
Betalbar skatt i balansen
Betalbar skatt i skattekostnaden	16 325	20 935
Skattevirkning av konsernbidrag	0	0
Betalbar skatt i balansen	16 325	20 935
*) Herav gevinst salg av eiendomsselskap innenfor fritaksmetoden	0	-117 050

Note 6 Egenkapital

Årets endring av egenkapital	Aksje kapital	Overkurs	Egne aksjer	Annen innskutt egenkapital	Fond for vurderingsforskjeller	Annen egenkapital	Sum
Egenkapital pr 1.1 2023	18 157	34 499	-4	312	0	911 789	964 752
Årets resultat	0	0	0	0	160 402	105 829	266 231
Utbytte fra tilknyttet selskap	0	0	0	0	-11 678	11 678	0
Utvidet resultat fra tilknyttet selskap	0	0	0	0	5 131	0	5 131
Egenkapital pr 31.12 2023	18 157	34 499	-4	312	153 854	1 029 296	1 236 114

Note 7 Datterselskaper

	Anskaffelses
Firma	tidspunkt	Forretningskontor	Stemme- andel
Huntonit AS	25.04.1997	Vennesla	100 %
Huntonit Eiendom AS (eid av Byggma Eiendom AS)	18.06.2021	Vennesla	100 %
Smartpanel AS	28.06.2018	Fredrikstad	100 %
Aneta Lighting AS	06.06.2002	Kristiansand	100 %
ScanLamps VTA AS (eid av Aneta Lighting AS)	20.09.2017	Kristiansand	100 %
Byggma Eiendom Lyngdal AS (eid av Byggma
Eiendom AS)	31.03.2003	Lyngdal	100 %
Byggma Eiendom AS	14.05.2021	Vennesla	100 %
Uldal AS	03.06.2004	Birkeland	100 %
Aneta Lighting AB	01.01.2005	Växjö, Sverige	100 %
Forestia AS	01.03.2006	Braskereidfoss	100 %
Forestia Eiendom AS (eid av Byggma Eiendom AS)	18.06.2021	Braskereidfoss	100 %
Forestia Carbon Sink AS	28.06.2021	Braskereidfoss	100 %
Masonite Beams AS	29.05.2020	Mo I Rana	100 %
Grammaholmen Fastighet AB (eid av Byggma
Eiendom AS)	29.05.2019	Rundvik, Sverige	100 %
Masonite Beams AB	01.08.2006	Rundvik, Sverige	100 %

					Bokført EK i	Bokført verdi i
Firma		Aksjekapital	Antall aksjer	Vårt antall aksjer	datterselskap	Byggma
Huntonit AS	NOK	919	13 100	13 100	112 447	18 761
Huntonit Eiendom AS *)	NOK	391	100	100	157	0
Smartpanel AS	NOK	20 000	500	500	20 016	20 000
Aneta Lighting AS	NOK	8 250	82 500	82 500	12 225	15 355
ScanLamps VTA AS *)	NOK	101	1 000	1 000	1 546	0
Byggma Eiendom Lyngdal AS *)	NOK	1 000	10 000	10 000	30 916	0
Byggma Eiendom AS	NOK	5 000	1 000	1 000	99 575	70 030
Uldal AS	NOK	10 480	1 048 000	1 048 000	33 930	25 684
Aneta Lighting AB	SEK	600	600	600	27 398	27 453
Forestia AS	NOK	4 030	1 000 000	1 000 000	231 675	69 851
Forestia Eiendom AS *)	NOK	970	1 000	1 000	22 431	0
Forestia Carbon Sink AS	NOK	100	100	100	100	100
Masonite Beams AS	NOK	1 390	10	10	14 475	1 765
Grammaholmen Fastighet AB *)	SEK	50	500	500	157	0
Masonite Beams AB	SEK	2 200	22 000	22 000	80 054	11 970
Sum					687 100	260 969

*) Eies av Byggma ASA via andre datterselskaper.

Note 8 Fordringer og gjeld

Langsiktige fordringer med forfall senere enn 1 år	2023	2022
Andre langsiktige fordringer	521 237	549 811
Sum	521 237	549 811
Av langsiktig fordring på konsernselskap på NOK 549,8 mill, utgjør første års avdrag NOK 28,6 mill.
Langsiktig gjeld med forfall senere enn 5 år
Gjeld til kredittinstitusjoner	0	0
Gjeld til konsernselskap	55 000	99 000
Sum	55 000	99 000
Gjeld sikret ved pant	813 737	745 000
Pantsatte eiendeler:
Kundefordringer *)	126 540	123 212
Investering i tilknyttet selskap (finansiell investering før 09.03.2023)	1 317 156	780 519
Sum	1 443 695	903 732

*) Byggma ASA har kreditrisiko for salg av varer fra Huntonit AS som blir fatkurert gjennom Byggma ASA, men det er ikke avsatt for latent tap på kundefordringer da Huntonit AS har ansvar for eventuelle tap.

Ansvarlig lån:

Av langsiktig gjeld til konsernselskap på NOK 159,5 mill., utgjør ansvarlig lån til konsernselskapet Drangsland Kapital AS NOK 58,5 mill, hvorav NOK 11,7 utgjør første års avdrag.

Trekkrettighet:

Byggma ASA inngår i konsernkassekreditsystem, sammen med andre selskap i konsernet.

Konsernet hadde netto opptrekk NOK 159,9 mill. på konsernkassekreditten pr. 31.12.2023.

Byggma ASA sin andel av trekket er NOK 533,7 mill. Trekkrettigheten for konsernkassekreditten er NOK 370,0 mill.

Byggma ASA er kausjonist for hele opptrekk på konsernkassekreditten.

Byggma ASA har en verdipapirfinansiering pr. 31.12.2023 med en ramme på NOK 330,0 mill., hvorav hvorav NOK 280,0 mill. er benyttet.

Byggma ASA er solidarisk ansvarlig for innbetaling av merverdiavgift med konsernselskapene Huntonit AS, Smartpanel AS og Byggma Eiendom Lyngdal AS.

Byggma ASA har stilt seg som kausjonist for gjeld i andre konsernselskap på til sammen NOK 201,1 mill.

Byggma ASA har i tillegg stilt seg som garantist for betaling av husleie/eiendomsskatt på vegne av et annet konsernelskap fram til 30.09.2025. Årlig husleie/fastighetsskatt i er TSEK 2.832. Byggma ASA har også stilt seg som garantist for 6 måneders husleie, samt andel driftskostnader

og andre krav utleier måtte ha vedrørende leieforholdet til et annet datterselskap. Husleie pr. måned utgjør TNOK 802. Leiekontrakten varer frem til 31.12.2028 med mulighet for ytterligere 5 + 5 år.

Byggma ASA har stilt seg som garantist for alle forpliktelser på vegne av annet konsernselskap for inngåtte leieavtaler i forbindelse med salg av Birkeland Eiendom AS og Masonite Fastighet AB. Leieavtalene har en løpetid på 20 år fra overtakelse 11.10.2022 med mulighet til forlengelse 10 år. Årlig husleie utgjør henholdsvis NOK 5,25 mill. og SEK 9,5 mill. Leien er gjenstand for indeksregulering. Byggma har mulighet til å kjøpe selskapene tilbake etter 20 år fra overtakelse og kjøper av selskapene har mulighet til å selge selskapene tilbake til Byggma etter 20 år fra overtakelse.

Note 9 Mellomværende med andre selskap i samme konsern

Fordringer til konsernselskap	2023	2022
Langsiktige fordringer/utlån	549 811	552 811
Kundefordringer	62 797	43 596
Andre fordringer	119 459	108 731
Sum fordringer på konsernselskaper	732 067	705 138
Gjeld til konsernselskap
Leverandørgjeld	84 343	89 606
Langsiktig gjeld til konsernselskap	159 459	198 859
Annen kortsiktig gjeld	72 691	89 365
Sum gjeld til konsernselskap	316 493	377 831

Viser også til note 8

Note 10 Tilknyttet selskap

Norske Skog ASA (Mill. NOK)	Norske Skog ASA pr. 31.12.2023
Eierandel per 31.12.2023	18,49 %
Egne aksjer i Norske Skog ASA per 31.12.2023	10,00 %
Reell eierandel per 31.12.2023	20,55 %
Resultatregnskap og utvidet resultat:	2023
Driftsinntekter	13 524,0
EBITDA*	2 142,0
Resultat etter skatt	481,0
Omregningsdifferanse (Utvidet resultat)	243,0
Totalresultat	724,0
Andel av resultat etter skatt (fra og med 09.03.2023)	118,2
Innvanningsgevinst	42,2
Andel av resultat fra tilknyttet selskap i resultatregnskapet (fra og med 09.03.2023)	160,4
Andel av utvidet resultat (fra og med 09.03.2023) (omregningsdifferanse)	5,1
Andel av totalresultat (fra og med 09.03.2023)	165,5
*EBITDA som definert i Norske Skog ASAs Alternative Resultatmål
Balanse Norske Skog ASA	31.12.2023
Anleggsmidler	9 068,0
Omløpsmidler	5 687,0
Langsiktig gjeld	5 680,0
Kortsiktig gjeld	2 914,0
Netto eiendeler (egenkapital)	6 161,0
Andel av netto eiendeler (egenkapital)	1 265,8
Goodwill	51,5
Verdi av investering i Norske Skog ASA som tilknyttet selskap i Byggma ASAs balanse	1 317,2
Bevegelser tilknyttet selskap hittil i år	IFRS 2023
Finansiell investering 01.01.2023	1 078,0
Tilgang finansiell investering 1. kvartal 2023	63,9
Gevinst / tap finansiell investering (01.01.2023 - 09.03.2023)	-11,0
Finansiell investering 09.03.2023	1 131,0
Innregning av Norske Skog ASA som tilknyttet selskap 09.03.2023	1 131,0
Kjøp av ytterligere andel	23,2
Innregning av gevinst relatert til kjøpt av aksjer til gunstige vilkår	9,1
Mottatt utbytte	-11,7
Andel av totalresultat (fra og med 09.03.2023)	165,5
Verdi av investering i Norske Skog ASA som tilknyttet selskap i Byggma ASAs balanse	1 317,2
Verdi av investering i tilknyttet selskap i Byggma ASAs balanse	1 317,2

Per 31.12.2023 er børsverdien til Norske Skog ASA lavere enn bokført egenkapital og dette utgjør således en nedskrivningsindikator. Det er derfor utført nedskrivningstest i form av kontantstrømanalyse. Kontantstrømanalysen er basert på forventinger i markedet i form av konsensus av estimater fra anerkjente analytikere. WACC benyttet er 12,0 % og det er positiv headroom på EBIT-nivå på ca. 50 %.

Note 11 Bankinnskudd

	2023	2022
Bundne skattetrekksmidler	0	2
Frie likvider	20 000	90
Sum bankinnskudd og kontanter	20 000	92

Selskapet inngår i konsernets konsernkontosystem som har ubenyttede trekkrettigheter NOK 210,1 mill. pr. 31.12.2023.

Byggma ASA har pr. 31.12.2023 ingen inngåtte renteswaper.

Byggma ASA har pr. 31.12.2023 ingen inngåtte valutakontrakter for levering i 2024 eller senere.

Note 12 Aksjekapital og aksjonærinformasjon

Aksjekapitalen består av:	Antall	Pålydende	Bokført
A-aksjer	69 833 210	0,26	18 157
Sum	69 833 210	0,26	18 157

Selskapet har 1.825 aksjonærer pr 31.12.2023. Alle aksjer gir samme rett i selskapet.

Styret har fullmakt til på vegne av selskapet å erverve egne aksjer til et samlet pålydende av inntil NOK 1.815.663. Det skal betales minimum 20% under siste kjente børskurs og maksimum 20% premie på siste kjente børskurs. Fullmakten skal gjelde til 1.11.2024. Selskapet eier 13.920 egne aksjer pr. 31.12.2023.

20 største aksjonærer pr. 31.12.2023	Antall aksjer	Andel av aksjekapital
Investor AS *)	51 633 790	73,94 %
Sørlands-Vekst AS *)	10 000 000	14,32 %
TEG Invest AS	686 320	0,98 %
Leif Magne Thu	568 980	0,81 %
Beeline AS	531 760	0,76 %
Narmont AS	486 000	0,70 %
Gunnar Bernhard Brandsberg	368 440	0,53 %
Øystein Akselsen	261 000	0,37 %
Jomaho AS	222 000	0,32 %
Geir Drangsland *)	192 200	0,28 %
Ingus AS	175 760	0,25 %
Sverre Bragdø-Ellenes	153 362	0,22 %
TF Holdings AS	123 564	0,18 %
Olav Roger Lassesen	120 000	0,17 %
Jarel AS	105 000	0,15 %
Asbjørn Rudolf Nerland	100 000	0,14 %
John Martin Kleiven	99 000	0,14 %
Torbjørn Seielstad	96 180	0,14 %
Avanza Bank AB	81 457	0,12 %
Investor 1 AS *)	80 160	0,11 %
Sum 20 største aksjonærer	66 084 973	94,63 %
Aksjekapital	69 833 210	100,00 %

		Andel av
20 største aksjonærer pr. 31.12.2022	Antall aksjer	aksjekapital
Investor AS *)	51 633 790	73,94 %
Sørlands-Vekst AS *)	10 000 000	14,32 %
TEG Invest AS	686 320	0,98 %
Beeline AS	531 760	0,76 %
Narmont AS	486 000	0,70 %
Gunnar Bernhard Brandsberg	350 550	0,50 %
Leif Magne Thu	338 458	0,48 %
Øystein Akselsen	260 000	0,37 %
Jomaho AS	232 400	0,33 %
Geir Drangsland *)	192 200	0,28 %
Ingus AS	175 760	0,25 %
Avanza Bank AB	125 332	0,18 %
Olav Roger Lassesen	120 000	0,17 %
Jarel AS	105 000	0,15 %
Sverre Bragdø-Ellenes	102 208	0,15 %
Asbjørn Rudolf Nerland	100 000	0,14 %
Torbjørn Seielstad	96 180	0,14 %
Nordnet Bank AB	88 030	0,13 %
Investor 1 AS *)	80 160	0,11 %
Richard Henry Armstrong	74 000	0,11 %
Sum 20 største aksjonærer	65 778 148	94,19 %
Aksjekapital	69 833 210	100,00 %

	31.12.2023	31.12.2022
Styret og Ledelse	Antall aksjer	Antall aksjer
Styret:
Partner Terje Gunnulfsen, styreleder	686 320	686 320
Head of Marketing and Communications Liv Anne Drangsland Holst **)	1 600	1 600
Advokat Hege Aarli Klem	0	0
Administrerende direktør Terje Sagbakken	5 920	5 920
Elektriker Torbjørn Østebø	0	0
Driftsassistent EB Morten Anseth	0	0
Regnskapsmedarbeider Kjell Magne Gundersen	0	0
Varamedlemmer:
Operatør Kenneth Berntsen	0	0
Operatør Terje Iversen	0	0
Fagarbeider Treforedling Dagfinn Eriksen	0	0
Formann Treforedling Jonas Heilberg	0	0
Fagarbeider Treforedling Hans Egil Esketveit Fjelldal	0	0
Operatør Erik Fjeldberg	0	0
Operatør Roger Bjørklund	0	0
Ledelse:
Konsernsjef Geir Drangsland *)	61 942 520	61 942 520
Økonomidirektør Conrad Lehne Drangsland **)	80 160	80 160
IT-direktør Roy Kenneth Grundetjern	0	0
Logistikkdirektør Richard Thompsen	0	0
Direktør Forretningsutvikling Kjetil Askedal	0	0
Revisjon:
Revisorfirma PricewaterhouseCoopers AS	0	0

*) Pr. 31.12.2023 kontrollerer Konsernsjef per 31.12.2023 Geir Drangsland og nærstående 61.942.520 aksjer i Byggma ASA. Dette tilsvarer 88,70% av aksjene i Byggma ASA.

**) Økonomidirektør per 31.12.2023 Conrad Lehne Drangsland og styemedlem Liv Anne Drangsland Holst er nærstående til Geir Drangsland. Deres aksjer er også inkludert i aksjeoversikten til Geir Drangsland

Note 13 Selskapets transaksjoner med nærstående parter

	2023	2022
a) Salg av varer og tjenester
Salg av varer :
- Datterselskaper *)	18 288	31 101
Viderebelastning av tjenester, nettoført med annen driftskostnad:
- Datterselskaper *)	22 537	19 476
Sum salg av varer og viderebelastning av tjenester	40 825	50 577
b) Kjøp av varer og tjenester
Kjøp av varer :
- Datterselskaper *)	349 988	512 409
Kjøp av tjenester :
- Datterselskaper *)	38 436	25 499
- Foretak kontrollert av ledende ansatte	4 102	3 964
- Geir Drangsland som er kontrollerende eier	0	0
Sum kjøp av varer og tjenester	392 526	541 871

*) Kjøp av varer fra datterselskapet Huntonit AS er nettoført mot videresalg med tilsvarende beløp i resultatregnskapet. Se note 1.

Til generalforsamlingen i Byggma ASA

Uavhengig revisors beretning

Uttalelse om årsregnskapet

Konklusjon

Vi har revidert årsregnskapet for Byggma ASA, som består av:

• selskapsregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2023, resultatregnskap og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper, og
• konsernregnskapet, som består av konsolidert balanse per 31. desember 2023, konsolidert resultatregnskap, endringer i konsernets egenkapital og konsolidert kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder vesentlige opplysninger om regnskapsprinsipper.

Etter vår mening

• oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav,
• gir selskapsregnskapet et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling per 31. desember 2023 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge, og
• gir konsernregnskapet et rettvisende bilde av konsernets finansielle stilling per 31. desember 2023 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU.

Vår konklusjon er konsistent med vår tilleggsrapport til revisjonsutvalget.

Grunnlag for konklusjonen

Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet. Vi er uavhengige av selskapet og konsernet i samsvar med kravene i relevante lover og forskrifter i Norge og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Innhentet revisjonsbevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.

Vi er ikke kjent med at vi har levert tjenester som er i strid med forbudet i revisjonsforordningen (EU) No 537/2014 artikkel 5 nr. 1.

Vi har vært revisor for Byggma ASA sammenhengende i 27 år fra valget på generalforsamlingen den 24. april 1997 for regnskapsåret 1997.

Sentrale forhold ved revisjonen

Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av størst betydning ved revisjonen av årsregnskapet for 2023. Disse forholden ble håndtert ved revisjonens utførelse og da vi dannet oss vår mening om årsregnskapet som helhet. Vi konkluderer ikke særskilt på disse forholdene.

Kundebonus og markedsstøtte har samme karakteristika og risikoer i år som i fjor, og har følgelig vært et viktig fokusområde i vår revisjon også i 2023.

Kundebonus og markedsstøtte

Konsernet opererer i byggevarebransjen der investorer og leverandører har fokus på omsetning og volum. For å oppnå dette er det vanlig å bruke ulike lojalitetsordninger.

Avtaler om kundebonus og markedsstøtte utarbeides individuelt for hvert enkelt kundeforhold og kan inneholde ulike forutsetninger. Forutsetningene påvirker størrelsen på kundebonus og markedsstøtte i tillegg til tidspunkt og metode for avregning.

Vi har fokusert på kundebonus og markedsstøtte fordi en nøyaktig beregning av avsetningen på balansedato er omfattende, avhengig av en rekke forutsetninger og kan være teknisk krevende å gjennomføre. I tillegg utgjør totalbeløpet et betydelig beløp i regnskapet.

Det henvises til note 2.7 og 2.13 hvor ledelsen forklarer regnskapsføring av skyldig kundebonus og markedsstøtte samt og løpende avregning av skyldig kundebonus.

Sentrale forhold ved revisjonen Hvordan vi i vår revisjon håndterte sentrale forhold ved revisjonen

Vi diskuterte prinsippene for beregning og avsetning av kundebonus og markedsstøtte med ledelsen og kom frem til at disse var i tråd med regnskapsreglene. Vi opparbeidet oss en forståelse av rutinen for beregning av kundebonus og markedsstøtte, herunder om relevant internkontroll var implementert.

For å kontrollere om kundebonus og markedsstøtte var nøyaktig beregnet, gjennomgikk vi systematikken og formlene i den tekniske beregningen. Ved å lese avtalene, kontrollerte vi om forutsetningene i avtalene var fullstendig og korrekt gjenspeilet i bonusberegningene. Vi kontrollerte grunnlaget for bonus og markedsstøtte i henhold til avtalene og testet dette mot fakturert salg per kunde. Våre kontroller ble gjennomført samtidig med eller etter den faktiske avregningen av kundene. Det ble ikke avdekket vesentlige avvik.

Vi kontrollerte bokføringer etter årsslutt, som knyttet seg til kundebonus og markedsstøtte på balansedagen. Det ble ikke avdekket føringer som indikerte feil i beregningen av kundebonus eller markedsstøtte for året 2023.

Vi vurderte og fant at noteopplysningene beskriver prinsippene for bokføring av kundebonus og markedsstøtte på en hensiktsmessg måte.

Øvrig informasjon

Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlige for informasjonen i årsberetningen og annen øvrig informasjon som er publisert sammen med årsregnskapet. Øvrig informasjon omfatter informasjon i årsrapporten bortsett fra årsregnskapet og den tilhørende revisjonsberetningen. Vår konklusjon om årsregnskapet ovenfor dekker verken informasjonen i årsberetningen eller annen øvrig informasjon.

I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese årsberetningen og annen øvrig informasjon. Formålet er å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom årsberetningen, annen øvrig informasjon og årsregnskapet og den kunnskap vi har opparbeidet oss under revisjonen av årsregnskapet, eller hvorvidt informasjon i årsberetningen og annen øvrig informasjon ellers fremstår som vesentlig feil. Vi har plikt til å rapportere dersom årsberetningen eller annen øvrig informasjon fremstår som vesentlig feil. Vi har ingenting å rapportere i så henseende.

Basert på kunnskapen vi har opparbeidet oss i revisjonen, mener vi at årsberetningen

• er konsistent med årsregnskapet og
• inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav.

Vår uttalelse om årsberetningen gjelder tilsvarende for redegjørelser om foretaksstyring og samfunnsansvar.

Ledelsens ansvar for årsregnskapet

Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde, i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge for selskapsregnskapet, og i samsvar med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU for konsernregnskapet. Ledelsen er også ansvarlig for slik intern kontroll som den finner nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil.

Ved utarbeidelsen av årsregnskapet må ledelsen ta standpunkt til selskapets og konsernets evne til fortsatt drift og opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for selskapsregnskapet så lenge det ikke er sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for konsernregnskapet med mindre ledelsen enten har til hensikt å avvikle konsernet eller legge ned virksomheten, eller ikke har noe realistisk alternativ til dette.

Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet

Vårt mål er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon er å anse som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke de økonomiske beslutningene som brukerne foretar på grunnlag av årsregnskapet.

Som del av en revisjon i samsvar med ISA-ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell skepsis gjennom hele revisjonen. I tillegg:

• identifiserer og vurderer vi risikoen for vesentlig feilinformasjon i regnskapet, enten det skyldes misligheter eller utilsiktede feil. Vi utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for å håndtere slike risikoer, og innhenter revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir avdekket, er høyere enn for feilinformasjon som skyldes utilsiktede feil, siden misligheter kan innebære samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av internkontroll.

• opparbeider vi oss en forståelse av intern kontroll som er relevant for revisjonen, for å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av selskapets og konsernets interne kontroll.
• evaluerer vi om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene og tilhørende noteopplysninger utarbeidet av ledelsen er rimelige.
• konkluderer vi på om ledelsens bruk av fortsatt drift-forutsetningen er hensiktsmessig, og, basert på innhentede revisjonsbevis, hvorvidt det foreligger vesentlig usikkerhet knyttet til hendelser eller forhold som kan skape tvil av betydning om selskapets og konsernets evne til fortsatt drift. Dersom vi konkluderer med at det eksisterer vesentlig usikkerhet, kreves det at vi i revisjonsberetningen henleder oppmerksomheten på tilleggsopplysningene i årsregnskapet, eller, dersom slike tilleggsopplysninger ikke er tilstrekkelige, at vi modifiserer vår konklusjon. Våre konklusjoner er basert på revisjonsbevis innhentet frem til datoen for revisjonsberetningen. Etterfølgende hendelser eller forhold kan imidlertid medføre at selskapet og konsernet ikke kan fortsette driften.
• evaluerer vi den samlede presentasjonen, strukturen og innholdet i årsregnskapet, inkludert tilleggsopplysningene, og hvorvidt årsregnskapet gir uttrykk for de underliggende transaksjonene og hendelsene på en måte som gir et rettvisende bilde.
• innhenter vi tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis vedrørende den finansielle informasjonen til enhetene eller forretningsområdene i konsernet for å kunne gi uttrykk for en mening om konsernregnskapet. Vi er ansvarlige for å lede, følge opp og gjennomføre konsernrevisjonen. Vi har eneansvar for vår konklusjon om konsernregnskapet.

Vi kommuniserer med styret blant annet om det planlagte innholdet i og tidspunkt for revisjonsarbeidet og eventuelle vesentlige funn i revisjonen, herunder vesentlige svakheter i intern kontroll som vi avdekker gjennom revisjonen.

Vi avgir en uttalelse til revisjonsutvalget om at vi har etterlevd relevante etiske krav til uavhengighet, og kommuniserer med dem alle relasjoner og andre forhold som med rimelighet kan tenkes å kunne påvirke vår uavhengighet, og, der det er relevant, om iverksatte tiltak for å eliminere trusler eller iverksatte forholdsregler.

Av de forholdene vi har kommunisert med styret, tar vi standpunkt til hvilke som var av størst betydning for revisjonen av årsregnskapet for den aktuelle perioden, og som derfor er sentrale forhold ved revisjonen. Vi beskriver disse forholdene i revisjonsberetningen med mindre lov eller forskrift hindrer offentliggjøring av forholdet, eller dersom vi, i ekstremt sjeldne tilfeller, beslutter at forholdet ikke skal omtales i revisjonsberetningen siden de negative konsekvensene ved å gjøre dette med rimelighet må forventes å oppveie allmennhetens interesse av at forholdet blir omtalt.

Uttalelse om andre lovmessige krav

Uttalelse om etterlevelse av krav om felles elektronisk rapporteringsformat (ESEF)

Konklusjon

Som en del av revisjonen av årsregnskapet for Byggma ASA har vi utført et attestasjonsoppdrag for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som inngår i årsrapporten med filnavn BYGGMA-2023- 12-31-no.zip i det alt vesentlige er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i delegert kommisjonsforordning (EU) 2019/815 om et felles elektronisk rapporteringsformat (ESEF-regelverket) etter forskrift gitt med hjemmel i verdipapirhandelloven § 5-5, som inneholder krav til utarbeidelse av årsrapporten i XHTML-format og iXBRL-markering av konsernregnskapet.

Etter vår mening er årsregnskapet som inngår i årsrapporten i det alt vesentlige utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket.

Ledelsens ansvar

Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsrapporten i overensstemmelse med ESEF-regelverket. Ansvaret omfatter en hensiktsmessig prosess, og slik intern kontroll ledelsen finner nødvendig.

Revisors oppgaver og plikter

For beskrivelse av revisors oppgaver og plikter ved attestasjonen av ESEF-rapporteringen, vises det til: https://revisorforeningen.no/revisjonsberetninger

Kristiansand, 24. april 2024 PricewaterhouseCoopers AS

Robert Andersen Statsautorisert revisor

Erklæring fra Styret og Daglig Leder

ERKLÆRING FRA STYRET OG DAGLIG LEDER

Vi erklærer etter beste overbevisning at årsregnskapet for perioden 1. januar til 31. desember 2023 er utarbeidet i samsvar med gjeldene regnskapsstandarder, og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av selskapets og konsernets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet. Vi erklærer også at årsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til selskapets og konsernet, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer selskapet og konsernet står overfor.

Vennesla 24.04.2024 Styret for BYGGMA ASA

Terje Gunnulfsen Styreleder

Liv Anne Drangsland Holst

Hege Aarli Klem Torbjørn Østebø

Terje Sagbakken Kjell Magne

Gundersen

Morten Anseth Conrad Lehne Drangsland Konsernsjef

Eierstyring og Selskapsledelse

1. Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse

Byggma ASA's prinsipper for eierstyring og selskapsledelse er basert på "Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse" ("Corporate Governance") utgitt den 14. oktober 2021. Formålet med anbefalingen er at børsnoterte selskaper skal klargjøre rolledelingen mellom aksjeeiere, styre og daglig ledelse ut over det som følger av lovgivningen. Målsetningen er å styrke tilliten til selskapene og bidra til størst mulig verdiskapning over tid til beste for aksjonærene, ansatte og andre interessenter.

Styret har vedtatt retningslinjer for etikk og samfunnsansvar.

Styret vil nedenfor gi sin redegjørelse for selskapets eierstyring og selskapsledelse.

Anbefalingen fra NUES er tilgjengelig på www.nues.no.

2. Virksomhet

Byggma ASA er et selskap som skal drive industriell virksomhet. Selskapet kan også foreta investeringer i aksjer og fast eiendom, samt drive med annen virksomhet som har sammenheng med dette, herunder deltagelse i selskaper med tilsvarende eller lignende formål. Dette går fram av vedtektenes § 3 som er gjengitt på side 130. Selskapets visjon og strategier er gjengitt på side 3 og er tilgjengelige på selskapets hjemmeside www.byggma.no.

3. Selskapskapital og utbytte

Egenkapital: Konsernet har en egenkapital pr. 31.12.2023 på 1 129,1 mill.kr. hvilket utgjorde 34,8 % av totalkapitalen. Egenkapitalandelen er over konsernets målsetting på minst 25 % og er etter styrets vurdering forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i konsernet.

Utbyttepolitikk: Byggmas målsetning er å dele ut mellom 30%-50% av årets resultat etter skatt i utbytte. Byggmas utbyttepolitikk skal være aksjonærvennlig og er et ledd i konsernets strategi for optimal kapitalallokering. Ved fastsettelse av utbytte tas det blant annet hensyn til likviditetsbehov, planlagte investeringer og gjeldsgrad. Overskuddslikviditet skal betales ut til aksjonærene.

Styret vil foreslå ikke å utbetale utbytte for 2023.

Kapital: Generalforsamlingen i 2023 gav styret fullmakt til å kunne gjennomføre kapitalutvidelse(r).

Aksjekapitalen skal kunne forhøyes med inntil NOK 5.200.000 ved utstedelse av inntil 20.000.000 aksjer hver pålydende NOK 0,26. Emisjonskursen og øvrige tegningsvilkår skal fastsettes av styret. Styret skal alternativt kunne beslutte at tegneren kan foreta innskudd i andre eiendeler enn penger, at aksjeinnskuddsforpliktelsen skal kunne gjøres opp ved motregning, eller at aksjer skal kunne tegnes på særlige vilkår.

Fullmakten omfatter beslutning om fusjon i henhold til allmennaksjelovens § 13-5. Fullmakten skal gjelde til 30. mai 2025.

Styret skal kunne fravike aksjeeiernes fortrinnsrett til å tegne nye aksjer ved kapitalforhøyelse i henhold til styrefullmakten, da dette ansees nødvendig for at styret skal kunne invitere bestemte nye investorer, gjennomføre fusjoner mv.

Kjøp av egne aksjer: Ordinær generalforsamling 31.5.2023 har gitt styret fullmakt til å kunne kjøpe egne aksjer.

"Styret gis en fullmakt til å erverve inntil 10 % av egne aksjer til et samlet pålydende p.t. på inntil NOK 1.815.663 dvs. 6.983.321 aksjer. Styret står fritt med hensyn på ervervsmåte og salg. Det skal betales minimum 20 % under siste kjente børskurs og maksimum 20 % premie på siste kjente børskurs. Fullmakten skal gjelde til 1.11.2024."

Byggma ASA eier 13.920 egne aksjer pr. 31.12.2023.

4. Likebehandling av aksjeeiere og transaksjoner med nærstående

Aksjeklasse: Konsernets aksjer består kun av en aksjeklasse. Vedtektene inneholder ingen begrensninger i forhold til stemmerett. Alle aksjer har lik rett.

Transaksjoner i egne aksjer: Styret har fullmakt til å kjøpe egne aksjer. Alle kjøp av aksjer skjer på børs til markedspris. Egne aksjer skal kunne brukes til nedskrivning av aksjekapitalen. Eventuelt salg av egne aksjer skal kunne skje i markedet.

Transaksjoner med nærstående: Fram til og med 31. mars 2024 har konsernet hatt noen transaksjoner med selskaper som eies av avgått konsernsjef og hans nærstående. Avtale om godtgjørelse for avgått konsernsjef (se punkt 12) ble godkjent av styret. Godtgjørelsen som konsernsjef ble fakturert fra Scanel AS som han kontrollerer. Tidligere konsernsjef har fratrådt sin stilling. Ny konsernsjef tiltrådte sin stilling 1. april 2024 og er fast ansatt og lønnsmottaker i konsernet. For øvrig har ikke konsernet vesentlige transaksjoner med andre styremedlemmer, ledende ansatte eller nærstående til disse. Transaksjoner og lån med nærstående fremgår av note 27 i konsernregnskapet. Lån er gitt til markedsmessige betingelser.

5. Fri omsettelighet

Det er ingen vedtektsbestemmelser i selskapet som begrenser retten til å omsette selskapets aksjer. Styret er heller ikke kjent med at det finnes avtaler mellom aksjeeiere som begrenser mulighetene til å omsette eller utøve stemmerett for aksjene.

Selskapet er ikke part i noen avtaler hvor det knytter seg særlige vilkår til et eventuelt tilbud som vil bli fremsatt ved en overtagelse av selskapets aksjer.

6. Generalforsamling

Gjennom generalforsamling er aksjonærene sikret deltakelse i organet som er den øverste myndighet i selskapet. Selskapets vedtekter vedtas på generalforsamlingen.

Innkalling: Generalforsamlingen skal i henhold til vedtektenes § 6 innkalles innenfor allmennaksjelovens frist. Dokumenter som gjelder saker som skal behandles på generalforsamlingen, derunder dokumenter som etter lov skal inntas i eller vedlegges innkalling til generalforsamling, kan gjøres tilgjengelig på selskapets hjemmesider på internett. Krav om utsendelse kommer da ikke til anvendelse. En aksjeeier kan likevel kreve å få tilsendt dokumenter som gjelder saker som skal behandles på generalforsamlingen.

Deltakelse: Påmelding til generalforsamlingen skjer ved skriftlig tilbakemelding eller e-mail senest dagen før generalforsamlingen. Styret ønsker å legge forholdene til rette slik at flest mulig av aksjeeierne gis anledning til å delta. Aksjeeiere som ikke selv kan møte, kan stille med fullmektig. På generalforsamlingen deltar styrets leder og revisor. Fra administrasjonen deltar minimum konsernsjef og økonomidirektør. I 2023 ble ordinær generalforsamling holdt 31. mai, og 91,13 % av stemmeberettigede aksjer var representert.

Dagsorden og gjennomføring: Dagsorden fastsettes av styret, hvor hovedpunktene følger av vedtektenes § 6. Møteleder og en person som velges av generalforsamlingen undertegner protokollen sammen med møteleder. Konsernsjef gjennomgår konsernets regnskap.

7. Valgkomité

Konsernets hovedaksjonær, inkludert hans nærstående, eier 88,70 % av aksjene i selskapet. Byggma har derfor ingen valgkomité. Styret i Byggma ASA fremmer overfor generalforsamlingen forslag til nye styremedlemmer. Dette har så langt fungert bra og ivaretatt aksjonærenes interesser.

8. Styret – sammensetting og uavhengighet

Styret består av 7 medlemmer.

Valg av styre: Forslag til styremedlemmer fremlegges på generalforsamlingen. Valg av styre skjer ved simpelt flertall. 4 av styrets medlemmer er aksjonærvalgte, mens 3 av styrets medlemmer velges av og blant de ansatte i konsernet. Medlemmene velges for 2 år av gangen, med mulighet for gjenvalg. Hele styret er ikke på valg samtidig, og dette sikrer kontinuitet.

Styrets sammensetting: Det legges vekt på at det samlede styret dekker selskapets behov for kompetanse og kapasitet. Bransjekunnskap, økonomi- og finansieringserfaring, juridisk og

teknisk kompetanse, samt erfaring innen markedsføring er elementer som skal dekkes av styret. Ifølge § 5 i selskapets vedtekter skal selskapets styre bestå av 5 til 10 medlemmer. Nå består selskapets styre av 4 medlemmer fra de aksjonærvalgte og 3 av medlemmene er valgt av og blant de ansatte. Konsernsjef er ikke medlem av styret. Styrets leder velges av generalforsamlingen og Terje Gunnulfsen er valgt til styrets leder.

Styrets uavhengighet: 3 av de aksjonærvalgte medlemmene er uavhengig av selskapets hovedaksjonær. Minst halvparten av de aksjonærvalgte medlemmene er uavhengig av selskapets daglige ledelse og vesentlige forretningsforbindelser. I nåværende styre er Terje Gunnulfsen, Terje Sagbakken og Hege Aarli Klem uavhengig av både hovedaksjonær, daglig ledelse og vesentlige forretningsforbindelser.

Styremedlemmenes aksjeeie: Styreleder Terje Gunnulfsen er aksjonær i selskapet med en eierpost på 686.320 aksjer (0,983 % av aksjene), styremedlem Liv Anne Drangsland Holst med en eierpost på 1.600 aksjer (0,002 % av aksjene) og styremedlem Terje Sagbakken med en eierpost på 5.920 aksjer (0,008% av aksjene). Øvrige styremedlemmer er ikke aksjonærer.

9. Styrets arbeid

Styrets formål og oppgaver: Styret skal være ansvarlig for ledelsen av selskapets virksomhet (følger aksjelovens regler). Selskapets virksomhet skal følge det som er omtalt som formålet med virksomheten i vedtektenes § 3, og retningslinjer og rammebetingelser gitt av eierne gjennom uttalelser på generalforsamlinger. Styrets formål og arbeid rettes mot følgende hovedoppgaver: strategi, organisering, kontroll og egenoppgaver.

Styret skal ansette konsernsjef.

Styreinstruks: Det er utarbeidet en styreinstruks som siste gang ble revidert 30.8.2017. Styreinstruksen omfatter punkter som formål med styrets arbeid, innkalling og gjennomføring av styremøter, styrets sammensetting – ressurser, rettigheter og plikter, arbeidsplan og forhold til daglig leder, omfang og oppgaver, oppgaver som omfattes av styrets godtgjørelse, rapporteringsplikt – innkalling til generalforsamling og sekretærfunksjon.

Daglig ledelse: Styret har totalansvar for selskapets virksomhet, og ansvaret for ledelse av selskapet. Daglig ledelse er delegert til konsernsjef som har ansvar for operativ ledelse. Det er utarbeidet instruks for administrerende direktør som på styremøtene skal rapportere om daglig ledelse.

Internkontroll: Konsernet har ingen avdeling for internrevisjon. Regnskapskontrollen blir ivaretatt gjennom forskjellige former for arbeidsdeling, retningslinjer og godkjennelsesrutiner. Ansvaret for det kommersielle innholdet i kontrakter og avtaler ligger i de enkelte selskap. Ansvar for inngåelse av konsernavtaler ligger på konsernledelsen.

Finansiell rapporering: Styret mottar økonomirapportering 10 ganger årlig hvor selskapets økonomiske og finansielle status kommenteres. I tillegg utarbeides det kvartals- og årsregnskap.

Møteinnkalling og møtebehandling: Styret fastsetter hvert år faste styremøter. Normalt avholdes det 6-8 styremøter hvert år. I tillegg blir det innkalt til ekstra møter etter behov. I 2023 ble det avholdt 9 styremøter. Alle styrets medlemmer mottar informasjon om selskapet operasjonelle og finansielle utvikling i forkant av møtene. Styrets medlemmer har fri tilgang til å konsultere konsernets toppledere dersom de føler behov for det. Det er normalt konsernsjef som utarbeider forslag til agenda, mens det er styrets leder som fastsetter endelig agenda til styremøtene. Foruten styremedlemmer møter konsernsjef og økonomidirektør (styresekretær) på styremøtene. Øvrige deltakere blir innkalt etter behov.

Revisjonsutvalg: I henhold til selskapets vedtekter skal hele styret fungere som selskapets revisjonsutvalg. Revisjonsutvalget har normalt 3-4 møter i løpet av året, hvorav minst to møter sammen med selskapets revisor, herunder ett årlig møte uten at administrasjonen er tilstede. Alle rådgivningsoppdrag skal godkjennes av revisjonsutvalget. Revisjonsutvalget gjennomgår årlig årsregnskapet før behandling og godkjenning i selskapets styre.

Styrets egenevaluering: Foran valg av nytt styre vurderer styret sammensetning av styret og eventuelt behov for kompetanse.

10. Risikostyring og intern kontroll

Risikostyring og intern kontroll utføres gjennom ulike prosesser i konsernet, både på styrenivå og i den daglige ledelsen av selskapet. Styret utøver risikostyring og intern kontroll gjennom styremøter. Styret mottar økonomirapportering 10 ganger årlig hvor selskapets økonomiske og finansielle status kommenteres. En årlig planleggings- og budsjetteringsprosess ender med et styregodkjent budsjett som setter rammene for kommende år.

Konsernet har en sentralisert finans- og controllerfunksjon. Den sentraliserte finansfunksjonen skal ivareta optimalisering og kontroll av konsernets kontant- og valutastrømmer. Controllerfunksjonen skal analysere og rapportere vesentlige avvik i datterselskapenes regnskaper i forhold til planer godkjent av styret.

Risikostyring og intern kontroll på ledelsesnivå utøves gjennom månedlig gjennomgang av selskapets regnskaper mot budsjett. I tillegg rapporteres enkelte økonomiske tall ukentlig. Hvert kvartal gjennomføres en gjennomgang av resultater og utviklingen av virksomheten med lederen i hvert datterselskap. Finansiell risikostyring og internkontroll-prosedyrer utføres både på konsernnivå og i hvert datterselskap.

Operasjonell risiko i Byggmakonsernet består bl.a. i utilsiktet driftsstans, miljøutslipp, menneskelige feil og stans i IT-systemer. Produksjonsbedriftene har utarbeidet måltall på viktige faktorer i produksjonen. Måloppnåelse og årsaksavvik er gjenstand for jevnlig rapportering og oppfølging i den enkelte fabrikks ledergruppe og styre. Fabrikkledelsen har nær oppfølging og fokus på jevnlig vedlikehold, samt tiltak for å reduserende risiko for både driftsstans og miljøutslipp. Fabrikkledelsen har også nær kontakt med miljømyndigheter.

Sammensetningen av ansatte i konsernet medfører at konsernet besitter ansatte med bred kompetanse. Det arbeides med å videreutvikle kompetansen.

Konsernsjefen deltar jevnlig på lokale ledermøter i datterselskapene. En av målsettingene med å delta i lokale ledermøter er å påse at selskapenes interne prosedyrer og kontrollrutiner etterleves på en god måte.

11. Godtgjørelse til styret

Generalforsamlingen fastsetter årlig styrets godtgjørelse. Godtgjørelse til styret består av en fast del og et beløp pr. møte. Styrets leder har særskilt godtgjørelse. Styremedlemmenes honorarer er ikke knyttet til opsjonsprogram eller lignende.

12. Godtgjørelse til ledende ansatte

Retningslinjer: Styret fastsetter betingelser for konsernsjef. Det gjennomføres årlig en vurdering av lønn og annen godtgjørelse til konsernsjef. Lønnsnivået skal være konkurransedyktig, men ikke være lønnsledende. Det foreligger ingen opsjonsordninger eller ordninger om tildeling av aksjer til ledende ansatte.

Bonusordning: Konsernsjef og økonomidirektør har resultatorientert bonusordning med årlig utbetaling. I tillegg har konsernsjefen en prestasjonsbonus knyttet til hans arbeid med forretningsutvikling av mer strukturell karakter.

Betingelser: For betingelser henvises til «Retningslinjer for godtgjørelse til ledende personer» som ble vedtatt på Generalforsamlingen 27.5.2021.

13. Informasjon og kommunikasjon

Årsrapporter og delårsrapporter: Selskapet legger normalt fram et foreløpig årsregnskap i slutten av februar. Endelig årsregnskap gjøres tilgjengelig for aksjonærene minimum tre uker før ordinær generalforsamling som normalt holdes i mai hvert år. I tillegg legger selskapet fram kvartals- og halvårsrapporter. Tidspunkt for fremleggelse av kvartals – og halvårsrapporter fremgår av finanskalender som rapporteres til Oslo Børs, og er også tilgjengelig på selskapets internettsider. Finanskalender er gjengitt på side 129 i årsrapporten. Alle aksjonærer behandles likt.

Øvrig informasjon: All informasjon i form av pressemeldinger eller lignende legges ut på selskapets internettside.

Det er styrets leder og konsernsjef som er ansvarlig for ekstern kommunikasjon.

14. Overtakelse

Det foreligger ingen vedtekter eller andre forhold som begrenser muligheten til å kjøpe aksjene i selskapet. Konsernet er kontrollert av Investor AS, Investor 1 AS, Investor 3 AS og Sørlands-Vekst AS. Investor AS er kontrollert av konsernsjef per 31.12.2023 Geir Drangsland. Investor AS eier 99,8% av Sørlands-Vekst AS. Investor 1 AS og Investor 3 AS kontrolleres av nærstående til Geir Drangsland. Pr. 24. april 2024 kontrollerer Geir Drangsland og nærstående 88,70 % av aksjene i Byggma ASA. Investor AS eier alene 51.633.790 aksjer (73,94%) og er morselskap til Byggma ASA.

15. Revisor

Selskapets revisor er PricewaterhouseCoopers AS (PwC).

Revisor utarbeider årlig engasjementsbrev til styret i Byggma ASA der bl.a. revisjonens formål og innhold beskrives. Engasjementsbrevet gjennomgås og signeres av styrets leder.

Revisor gjennomfører årlig møter med styret og administrasjonen der hovedtrekkene i årsrevisjonen gjennomgås. Det gjennomføres årlig møte mellom revisor og styret der ingen fra administrasjonen er tilstede. Revisor er årlig tilstede på minst et styremøte og to møter i revisjonsutvalget.

Revisor gjennomfører også andre rådgivningstjenester. Foran slike engasjement utarbeides det egne engasjementsbrev som signeres av både revisor og revisjonsutvalgets leder. Alle rådgivningsoppdrag skal behandles i revisjonsutvalget. Dette gjøres for å sikre at revisors uavhengighet ivaretas. Revisor avgir årlig en bekreftelse på sin uavhengighet til revisjonsutvalget. Det fremgår av årsrapporten note 19 hvor mye som betales i honorar utenom revisjonshonorar.

Bærekraftsrapport

Forord

Nå har vi vært gjennom flere år med store utfordringer. Først var det koronapandemien som skapte stor usikkerhet i verden og i 2022 fikk vi krig i Europa. Pandemien kom vi som konsern gjennom ved god planlegging, fremoverlente medarbeidere og godt samarbeid i hele verdikjeden. Krigen i Ukraina har skapt andre utfordringer. Energiprisene gikk betydelig opp og priser for råvarer økte mye i 2022. I 2023 stabiliserte prisene seg, men fortsatt på et høyt nivå.

Med dette bakteppet ser jeg at arbeidet med bærekraft blir mer og mer viktig. Vi har i vårt bærekraftsarbeidet nå fått et godt fokus på å redusere energibruk og å utnytte alle våre ressurser på en effektiv og god måte. Vi jobber med tre som materiale og lager varige produkter som holder karbon lagret i produktene i mange år og vår virksomhet er klimapositiv. Vi sørger dermed for at det er større karbonlager i produktene vi leverer ut enn de utslipp som kommer som en konsekvens av vår virksomhet. Karbonlagring i tre er naturens egen karbonfangst, og dette bør vi ha langt fremme i vår bevissthet når vi snakker om skogbruk og trevirke og hva vi utnytter denne ressursen til. Vi ser at brenning av tre til energigjenvinning er økende og at dette er en utfordring for råvaretilgangen til våre selskaper. Energigjenvinning er en dårligere utnyttelse av dette råstoffet enn materialgjenvinning i tråd med kaskadeprinsippet for biomasse.

Byggma vil i 2024 ansette en bærekraftsdirektør som vil få ansvar for å videreføre og videreutvikle det gode arbeidet som er startet lokalt i selskapene. Konsernledelsen ser at kravene til bærekraftsrapporteringen skjerpes betraktelig ved innføringen av CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive) i 2024. Det er viktig at vi som selskap er godt forberedt på det som kommer fremover.

Med dette sagt, jeg er veldig stolt over å lede en organisasjon som daglig jobber aktivt for å redusere vårt klimaavtrykk ved å produsere bærekraftige produkter på en ressurseffektiv måte. Årets bærekraftsrapport viser at vi har kommet et langt steg videre i vårt systematiske arbeid med å forbedre vår virksomhet i forhold til miljø og klimapåvirkning. Vi i Byggma er opptatt av vårt samfunnsansvar og i å utvikle våre virksomheter i en mer bærekraftig retning.

Med vennlig hilsen

Conrad Lehne Drangsland Konsernsjef

Bærekraft og ansvarlig virksomhet

Byggma er et industrikonsern som utvikler og leverer byggevareløsninger og belysningsprodukter i det skandinaviske og nord europeiske markedet. Virksomheten er organisert gjennom flere industriselskaper med en felles markedsorganisasjon for alle merkevarer.

Vår virksomhet er i stor grad basert på bruk av fornybare råvarer fra skogen, og det å skape varige produkter av dette samtidig som det vokser opp ny skog der vi har høstet er et bidrag til å øke karbonlagring i produkter.

I en tid hvor klimautfordringene begynner å gjøre seg gjeldende er bevisstheten rundt egen virksomhet viktig. For oss er det viktig å være bærekraftig. Ut over våre økonomiske mål skal vi være bevisst vår påvirkning på samfunn og miljø.

De forskjellige selskapene i Byggma rapporterer inn sine aktiviteter rundt bærekraft og resultater. Konsernsjef og styret i Byggma gjennomgår og godkjenner før bærekraftsrapporten publiseres.

Byggma vil i første halvår 2024 ansette en Bærekraftsdirektør som vil få det overordnede ansvaret for konsernet sitt bærekraftsarbeid.

Byggma vil i 2024 forberede rapporteringen iht. Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD-direktivet) som blir gjeldende for konsernet.

FNs bærekraftsmål

FNs initiativ agenda-2030 har satt 17 bærekraftsmål for en bærekraftig utvikling. I vårt arbeid med utvikling av en bærekraftstrategi har vi valgt å prioritere og jobbe med følgende 8 av FN`s bærekraftsmål:

Vi vil videre beskrive vår virksomhet i tre hovedkapitler innen Klima og miljø, Samfunn og Forretningsmodell.

Interessent- og vesentlighetsanalyse

Byggma ønsker å synliggjøre arbeidet med bærekraft og ESG i hvert enkelt selskap. Som et ledd i dette har vi gjennomført interessent- og vesentlighetsanalyser. Basert på disse analysene har vi kommet frem til fem temaer som vi anser som de mest vesentlige for både konsernet og våre datterselskaper. Vi har satt disse opp i en prioriteringsmatrise som er retningsgivende for vårt arbeid med bærekraft og ESG.

Det er i hvert datterselskap satt opp handlingsplaner som bygger oppunder de fem temaene. Disse handlingsplanene følges opp tett i ledergruppene i selskapene. I tillegg til dette har Byggma etiske retningslinjer som omhandler alle forhold relatert til andre aspekter rundt samfunnsansvar. Miljø, sosiale forhold, arbeidsmiljø, likestilling og ikke-diskriminering, overholdelse av menneskerettigheter og bekjempelse av korrupsjon og bestikkelser. Vi tar også sterk avstand fra barne- og tvangsarbeid.

De etiske retningslinjene kan man finne på www.byggma.no.

Prioriteringsmatrise

Klima og Miljø

Highlights:

• Byggmas produkter lagrer betydelige mengder karbon til det beste for klima
• Bærekraftig og fornybart råstoff
• Vi fokuserer på effektiv ressursutnyttelse og reduksjon av utslipp
• Renseanlegg for returtre en stor mulighet

God klimaforståelse vil for oss si at vi utnytter alle ressurser effektivt og minimerer påvirkningen på miljø ved vår aktivitet.

For å utvikle rapporteringsrutiner og for å få bedre oversikt over bærekraftsrapporteringen har Byggma gått til anskaffelse av rapporteringssystemet Worldfavor. Dette systemet vil gi en bedre kvalitet på den interne rapporteringen og det vil bli mye enklere å følge trender fra år til år. Worldfavor har satt oss i stand til å kunne sette sammen et klimaregnskap for konsernet for 2023.

Klimaregnskap

Byggma sitt klimaregnskap er utarbeidet i henhold til GHG-protokollen.

-ekvivalenter Tonn CO2		2023
	Diesel (Trucker og hjullastere)	931
	LNG	1 519
Scope 1 totalt	(Utslipp i selskapet)	2 450
	Bark	22 477
	Rivningsvirke	18 062
	Fra egen produksjon	24 605
Utenfor scope	Direkte biobasert utslipp	65 143
	Elektrisitet	703
Scope 2 totalt	(Utslipp relatert elektrisitetsforbruk)	703
	Transport til kunde lastebil	9 451
	Transport til kunde båt	110
	Arbeidsrelaterte flyreiser innenlands	76
	Arbeidsrelaterte flyreiser utenlands	33
	Arbeidsrelatert biltransport	211
Scope 3 totalt	(Utslipp utenfor selskapet)	9 880
Totalt utslipp	(Scope 1, scope 2 og scope 3)	13 033

2023 er første året Byggma har laget et klimaregnskap for hele konsernet.

For scope 3 er det for 2023 valgt ut noen områder, se klimaregnskapet over. Grunnlag hentes inn for hele konsernet og CO ²-ekvivalenter regnes ut med beregningsfaktorer fra DEFRA og andre offisielle metoder.

Karbonlagring

Skog som vokser tar opp karbondioksid fra atmosfæren gjennom fotosyntesen. Ved bærekraftig skogsdrift høster vi skog som råstoff etterfulgt av planting av nye trær som gir grunnlag for ytterligere karbonlagring. Trevirke i våre produkter lagrer betydelige mengder karbon. Bruk av trefiber til å skape varige produkter er et viktig bidrag til å øke karbonlagringen i skog og trebaserte produkter. Summerer vi alt karbon som er lagret i en årsproduksjon av Byggma sine trebaserte produkter snakker vi om en lagring på 425 tusen tonn CO2-ekvivalenter.

Dette tilsvarer 4,9 % av CO2-utslippet fra veitrafikken i Norge. (SSB: Utslipp veitrafikk 8,7 mill tonn CO² ekvivalenter i 2022).

Så man kan si at Byggma som konsern er karbonnegativt hvis man ser på klimaregnskapet opp mot karbonlagringen.

Sertifisert trevirke

Vi bruker store mengder trevirke til å produsere våre produkter. Dette anskaffer vi som rundtømmer (massevirke) og biprodukter fra sagbruk. Ved å velge sertifiserte materialer, demonstrerer vi vårt engasjement for å støtte bærekraftig skogbruk og redusere miljøavtrykket fra våre produkter.

PEFC Sporbarhetssertifisering gir uavhengig tredjeparts kontroll på at treet kommer fra bærekraftig skog. Alle ledd av produsenter og forhandlere må være sporbarhetssertifisert. Dersom et ledd ikke er sertifisert brytes sporbarhetsskjeden og produktet kan ikke selges som PEFC sertifisert.

Uldal AS ble PEFC sertifisert i mars 2023.

Effektiv ressursutnyttelse

I Byggma er vi opptatt av å skape produkter ved å utnytte alle ressurser effektivt. I denne sammenheng tenker vi blant annet på råvarer til produksjon, energi, emballasje, transport og andre innsatsfaktorer til produksjon. Det handler også i en større sammenheng om å dekke kundens behov ved å utvikle produkter som utnytter ressursene effektivt. Produktene øker også fremdriften på byggeplass som gir stor samfunnsnytte.

Råvarer til produksjon

Vi er opptatt av å utnytte råvarene effektivt. Det vil si at vi har optimaliserte produksjonsresepter som ivaretar produktenes tekniske egenskaper innenfor kravene og ved minimal bruk av råvarer. Dette innebærer også fokus på reduksjon av prosessavfall og vrak fra produksjon. Vi satser på gjenbruk av avfallsstrømmer og har de siste årene flere eksempler på at vi har fått til dette. Effektiv produksjon gir også lavere forbruk av andre innsatsfaktorer.

Energi

Kostnadene har stabilisert seg i 2023 når det kommer til energi. Strømprisene har gått ned en del i forhold til 2022, men vi fortsetter fokuset på energieffektivisering da vi ser at vi har en del å hente og at det gir gode bidrag både økonomisk og er bra for miljøet. Fabrikkene har fokus på å redusere energiforbruk ved å velge energibesparende løsninger ved innkjøp av motorer, belysning og annet utstyr hvis dette er bærekraftig totalt sett. Det har gått ut henstilling om at alle maskiner og alt utstyr skrus av når det ikke er i bruk, lys slås av på kontorer og at varme på kontorer reduseres i helger og i ferier.

Transport

Konsernet jobber kontinuerlig med å redusere utslipp knyttet til transport. Dette gjøres blant annet ved å hente råvarer kortreist der det er mulig. Vi har et effektivt transportnettverk ut fra våre fabrikker. Samlasting av varer til forskjellige kunder i et distrikt sørger for god kapasitetsutnyttelse og gir mindre utslipp fra distribusjon. Som et ledd i dette ble AS Byggform fusjonert inn i Forestia fra 1. januar 2023. Det bidrar til at vi får en enda mer optimal transport. Fyllingsgraden av bilene fra fabrikkene skal være høy. Vi søker hele tiden å finne optimale og miljøvennlige transportløsninger og vil kreve at våre partnere på transport benytter moderne materiell med hensyn til utslipp.

Redusere utslipp

Fabrikkene har utslippstillatelser fra Statsforvalteren i sine respektive fylker hvor disse forholdene er regulert. I tillegg jobber vi kontinuerlig med å redusere utslipp fra all vår virksomhet. Våre fabrikker har spesielt fokus på støv, støy og utslipp til atmosfære og vassdrag. Her har vi tiltaksplaner vi jobber med for å redusere omfang og forebygge uønskede hendelser.

Avfall skal sorteres og gjenvinnes

Avfall er sløsing med ressurser og vi vil både gjennom innkjøp og egen virksomhet redusere omfang av avfall fra vår produksjon. Miljøstasjoner for kildesortering er opprettet i fabrikkene og i kontorlandskapene. Virksomhetene skal ha en høy sorteringsgrad. Alle selskapene har i 2023 økt fokuset på avfallssortering slik at sorteringsgraden skal gå opp. Avfallet er gjennomgått slik at man kan sortere i flere og mer riktige fraksjoner. Sorteringsgraden i 2023 var på 70% noe vi ikke er fornøyd med.

Prosjekter gjennomført og/eller påbegynt i 2023

Huntonit

Endring i emballasje

I 2022 ble det gjennomført en overgang fra trefiberplater som emballasje til papp på våre takprodukter. I løpet av 2023 er det gjennomført uttesting av papp som emballasje på Huntonit sine veggprodukter. Testene er meget lovende og i løpet av Q1-24 vil en gjennomføre denne overgangen. Dette vil redusere transportvekten med ca 1000 tonn/år som igjen reduserer utslippene fra transport med 60 tonn CO2-ekv, samt tilsvarende reduksjon i avfall på byggeplassen.

I løpet av året så har mengden gods på elektrisk jernbane økt fra 27% i 2022 til 31% i 2023, dette gir en reduksjon i ca 1000MT CO2-ekv /år.

Energimiks

Høsten 2023 har Huntonit utført en ombygging i styring av våre kjelanlegg som gjør at en kan bytte mellom gass og strøm på kortvarsel. Dette medfører at en kan utnytte perioder med lave strømpriser og unngå unødig bruk av gass. For november reduserte dette vårt utslipp av CO2-ekv tilsvarende 214 personbiler (120g CO2-ekv/km).

Energiforbruk

Det er i løpet av 2023 installert frekvensomformere på flere pumper i friskvannstilførselen, dette har redusert energiforbruket, samt redusert vannforbruket. Det har også vært jobbet med å optimalisere vår styring av våre avtrekksystemer. For å redusere dødtid på viftene i systemet. Forbedringene med frekvensomformere og mer intelligent styring har redusert vårt energiforbruk med ca 0,45 GWh/år.

Smartpanel

Fjernvarmeanlegg

I 2023 tok vi et viktig skritt mot bærekraft ved å fullføre installasjonen av et fjernvarmeanlegg. Dette anlegget erstatter våre tidligere forbrenningsovner, som brukte treavfall fra produksjonen som brensel. Ved å gå over til fjernvarme, har vi eliminert produksjonen av aske og direkte utslipp fra vår virksomhet. Fjernvarmesystemet er mer energieffektivt og bruker ofte fornybare energikilder, noe som reduserer vårt karbonfotavtrykk og bidrar til en renere, grønnere drift.

LED-belysning

Vårt initiativ for å bytte ut gasspærer med energieffektiv LED-belysning i hele fabrikken nærmer seg fullføring. Dette tiltaket er en del av vår strategi for å redusere energiforbruket og minske miljøpåvirkningen. LED-lamper bruker betydelig mindre energi enn tradisjonelle lyskilder, har lengre levetid, og bidrar dermed til både lavere driftskostnader og mindre avfall.

Masonite Beams

Avfall

Masonite Beams har montert og idriftsatt en kortfingerskarv i Rundvik. Dette innebærer at vi kan øke videreforedlingen og dermed minske mengden råvare som går til bioenergi.

Transport

Masonite Beams har anskaffet 7 elektriske firmabiler som erstatning for fossildrevne biler. Vi har også gått til anskaffelse av en elektrisk 4 hjuls truck som erstatning for en fossildrevet truck.

Biobaserte lim

Målet med prosjektet er å være med på å utvikle fremtidens biobaserte lim med mindre klimaavtrykk og færre skadelige kjemikalier. Vi er med i prosjektet som konstruksjonspartner for å få med aspekter rundt fukttålighet og brannmotstand.

Morgendagens miljømerking av bygg

Vi får gjennom dette prosjektet mulighet til å være med på å påvirke et nytt miljømerkingssystem som kan bli en ny standard i markedet. Man har fokus på å se på de reelle miljøfordelene og vårt mål er at man beregner energieffektiviteten på bygg på rett måte.

DUET

Sirkulær konstruksjon og bruk av byggelementer i tre. Her får vi mulighet til å se på hvilke muligheter vi har til å redusere vårt miljøavtrykk med hjelp av den sirkulære flyten når det gjelder redusert spill og samarbeid mellom selskap for å øke utbyttet og redusere klimaavtrykket. Ser også på muligheten til å bruke våre produkter i byggelement som kan gjenbrukes i flere ledd og dermed gir et veldig lite klimaavtrykk.

Forestia

Renseanlegg for returtre

I april 2022 vedtok Innovasjon Norge å tildele Forestia AS 80 mill. kroner i støtte til å bygge et renseanlegg for rivningsvirke. Denne investeringen er meget miljøvennlig og gjør sponplatene fra Forestia sirkulære. Investeringen er også risikoavlastende for Forestia fordi den gjør oss mindre avhengig av råstofforsyninger fra sagbrukene. Kostnadene for et slikt anlegg har økt betydelig som følge av krigen i Ukraina så det må foretas nye kostnadskalkyler og risikovurderinger rundt investeringen. Dette gjør at prosjektet er utsatt.

Bærekraftig emballasje

Selv om vi har startet en jobb med å redusere vekt og omfang på emballasje på produktene fra Forestia, bruker vi fortsatt mye spon som emballasje. Det er satt i gang et prosjekt hvor vi skal gjennomgå alle produktene og se hvordan vi kan redusere dette. Dette vil redusere transportvekt og redusere avfall på byggeplass. Det vil også frigjøre produksjonskapasitet hos oss slik at vi kan bruke den kapasiteten til å produsere salgsvarer.

Vi har i 2023 gjennomført dette for Walls2Paint. Dette prosjektet reduserer ca. 650 tonn transportvekt pr. år og dette gir samtidig den samme reduksjonen i avfall på byggeplass. Denne reduksjonen i emballasje resulterer i at utslippet relatert til transport reduseres med ca.11 tonn CO2-ekv. på årsbasis.

Opprinnelig emballering med spon Ny emballering med papp

Redusert bruk av tilsatsmidler i sponplateproduksjonen

Forestia har hatt et eget prosjekt for å redusere bruk av ammoniakk i sponplatekjernen. Tester så langt viser ingen vesentlige svekkelser av egenskaper i produktene og Forestia kan vise til en

reduksjon i forbruk av ammoniakk på over 80% i 2023 mot 2021. Forestia har gjort sin siste bestilling av ammoniakk og vil eliminere bruken av ammoniakk fullstendig i løpet av 2. kvartal i 2024.

Logistikk

Det nye lager- logistikksenteret på Forestia sto klart i slutten av 2022. Dette gjorde at vi i desember 2022 kunne flytte AS Byggform sine produkter til Braskereidfoss. AS Byggform ble fusjonert med Forestia 1. januar 2023 og det nye logistikksenteret er viktig med tanke på samlasting, transportoptimalisering og dermed sikre at vi oppnår en høy fyllingsgrad på biler ut fra Forestia. Dette vil redusere utslipp fra transport, samtidig som det er et godt prosjekt markedsmessig, økonomisk og i forhold til miljø og bærekraft.

Uldal

Uldal har ca. 500 gamle lysarmaturer som skal skiftes ut med LED armaturer. Når alle de gamle armaturene står på, bruker de ca. 66 KWh med strøm. De nye armaturene bruker ca. halvparten så mye strøm så det er en god investering både for miljøet og økonomisk. Besparelsen når alle armaturene er skiftet ut er på ca. 200.000 Kwh. Utskiftingen er 90% ferdig og vil ferdigstilles tidlig i 2024.

Klimarisiko

Fysisk risiko

Når det gjelder klimarisiko ser vi at været skifter mer og oftere enn tidligere år. Det kan gå fra å være tørkesommer det ene året til en sommer med mye nedbør det neste året. Vår flis lagres ute og den skal tørkes ned til en viss fuktighetsprosent så store svingninger i været påvirker oss.

Når det gjelder energipriser så vil lav fyllingsgrad av kraftselskapenes vannmagasiner gi økte energipriser.

Veldig våte somre kan legge begrensninger på uttak av virke fra skogen som igjen vil kunne påvirke sagbrukene hvor vi henter vårt råstoff fra. Dette vil kunne gi økte råvarepriser og begrense tilgangen på flis.

Tørre somre med mange skogbranner kan også påvirke tilgangen på råvarer.

Ekstremværhendelser kan føre til brudd i strømforsyningen, veiforbindelser eller digital infrastruktur. Når det gjelder digital infrastruktur har vi gode backupløsninger, mens for strøm og vei er vi prisgitt eksterne for å løse eventuelle hendelser.

Forestia så et tydelig eksempel under flommen «Hans» i 2023. Glomma steg veldig raskt som medførte at demningen på Braskereidfoss brast og mye av strømforsyningen til fabrikken ble

kuttet. Det ble redusert kapasitet i et par uker til strømleverandør hadde fått på plass strømforsyningen.

Overgangsrisiko

Det vil de neste årene komme endringer i rammebetingelser og regelverk som vil påvirke oss. Nasjonale og internasjonale miljøkrav vil komme som vi må innrette oss etter. Omfanget av dette er betydelig og vi følger denne utviklingen tett.

Energimangelen i Europa som skyldes krigen i Ukraina gjør at risikoen for at mer trevirke brennes til energi er økende.

Resultater klima og miljø

Avfall [tonn]	2020	2021	2022	2023
Farlig avfall	60	45	43	74
Plast	41	47	97	71
Papp/papir	36	41	47	30
EE-avfall	4	11	12	18
Jern/stål/metaller	126	266*	168	96
Bioavfall	3	2	4	4
PVC-avfall	17	57	23**	-
Blandet bearbeidet trevirke	1 570	1 376	1 385	1 146
Restavfall/annet	310	370	449	608
Sum	2 167	2 215	2 228	2 047

* Større vedlikeholdsprosjekt hos Forestia **PVC faset ut hos Forestia i 2022

Sorteringsgrad Byggma: 70,3 %

Emballasje [tonn]		2021	2022	2023
Tre		2 332	2 209	2 311
Plast (folie/strekkfilm/stroppebånd etc.)		486	358	314
Stroppebånd i stål		42	31	26
Papp		718	556	531
Egenproduserte plater		2 100	1 936	1 397
Sum		5 687	5 095	4 579
Sertifisert trevirke [%]*	2020	2021	2022	2023
Byggma	90,1	91,0	91,5	93,6
*Uldal ble PEFC sertifisert mars 2023
Forbruk trevirke [1000 m3]	2020	2021	2022	2023
Byggma	589	597	554	519
Strømforbruk [Gwh]	2020	2021	2022	2023
Byggma	122	141	82	97

Energiforbruk [Gwh]*	2020	2021	2022	2023
Byggma	150	169	134	146
*Diesel, LNG og elektrisitet.
Karbonlagring [1000 tonn CO2-eqv]	2020	2021	2022	2023
Byggma	483	490	454	425

Menneske og samfunn

Highlights

• Lønnsomhet gir trygge arbeidsplasser
• Vi ønsker å fremme likestilling
• Medarbeiderutvikling
• Reduksjon av skader

Ansatte skal ha en trygg arbeidsplass uten skader, samt et sunt psykososialt miljø basert på likestilling. Helse/miljø- og sikkerhetsarbeid er prioritet nr. 1.

Kompetanse

Ansattes utviklingsmuligheter er viktig for at Byggma skal beholde sine medarbeidere. Det skal legges til rette for at ansatte som vil skal få gode muligheter for personlig utvikling. Dette vil gi motivasjon, større ansvarsfølelse og Byggma sine selskaper blir attraktive arbeidsplasser som tiltrekker seg dyktige mennesker.

Det er viktig å ha god kontakt med utdanningsinstitusjoner, alt fra videregående skoler til høyere utdanning.

• Lærlinger i relevante fagområder.
• Trainee-ordning kan være aktuelt hvis/når den rette kandidaten dukker opp.

• Vi deler vår kompetanse med relevante utdanningsinstitusjoner. Dette kan skje ved direkte henvendelser eller også ved deltagelse i forskjellige nettverk.

Byggma sine selskaper er hjørnesteinsbedrifter i sine lokalsamfunn. Vi skal ta hensyn og legge til rette for et godt naboskap. Godt samarbeid med naboer, lokale myndigheter og å bidra til et aktivt lokalsamfunn.

Utvikling av bærekraftige løsninger er et felles ansvar. Vi i Byggma søker en åpen dialog innenfor områder vi kan påvirke i felleskap. Alle interessenter skal kunne stole på at Byggma sine selskaper utvikler seg videre på en sunn og lønnsom måte over tid. Byggma vil derfor alltid være mottakelig for tilbakemeldinger slik at vi kan forbedre oss og kjenne til forventningene disse gruppene har til oss.

Kommunikasjon og informasjon

Tydelig kommunikasjon kan skape bevissthet og engasjement blant interessenter – både eksternt og internt. Vi benytter ulike kanaler som er tilpasset vår informasjon. Vi skal unngå grønnvasking og kommunikasjon av ikke-vesentlige temaer. Å knytte Byggma`s strategiske mål og fokusområder til viktige bærekraftstema og våre valgte bærekraftsmål blir viktig i vår kommunikasjon.

Et ledd i dette arbeidet er forbedre selskapenes hjemmesider. Selskapene i Byggma har i 2023 videreutviklet sine hjemmesider som gir bedre informasjon og bedre opplevelse for brukerne.

Likestilling

Byggma-konsernet har som mål å være en arbeidsplass der det ikke forekommer diskriminering og hvor det råder full likestilling mellom kvinner og menn. Konsernet har i sin policy innarbeidet forhold rundt forskjellsbehandling som tar sikte på at det ikke forekommer diskriminering relatert til kjønn, etnisitet, seksuell orientering eller andre diskrimineringsgrunnlag. Barne- og

tvangsarbeid er også noe det tas sterk avstand fra. Det er utarbeidet en redegjørelse i henhold til FN's bærekraftsmål nummer 8 og Likestillings- og diskrimineringsloven for likestillingssituasjonen i Forestia, Huntonit og Uldal.

Byggma har en kvinneandel på 14,2 %. De fleste av kvinnene jobber med montering av belysning eller i administrative stillinger i selskapene. Det er få kvinner som jobber direkte i produksjonen hos selskapene ellers. Det er vanskelig å rekruttere kvinner som operatører i produksjon selv om selskapene har fokus på dette.

Aldersfordeling

Byggma-konsernet følger aldersfordelingen tett. At våre ansatte blir eldre er jo bra isolert sett, men vi ser at vi har 16 % av de ansatte som er over 60 år. Det er viktig for oss å sikre kompetanseoverføring, en god seniorpolitikk basert på dialog med den enkelte. Viktig for oss å vite hva den enkelte ønsker så tidlig som mulig slik at vi kan bidra til en god overgang til pensjonisttilværelsen og samtidig sikre at kompetansen blir overført til andre.

Gruppen ansatte i aldersgruppen 50-60 år er på 29 %. Dette betyr at 45 % av de ansatte er inne i sine siste 15 yrkesaktive år.

Sikker arbeidsplass

Et av våre viktigste mål for våre arbeidsplasser er at de skal være sikre og forebygge at ansatte eller andre blir skadet i forbindelse med arbeid i vår regi. For å sikre dette må vi jobbe forebyggende. Vi kartlegger alle uønskede hendelser i våre virksomheter for å forebygge skader. Vi oppfordrer våre ansatte til å rapportere inn alt de ser som ikke er i henhold til slik det skal være.

Det er gjennomført mange kurs relatert til HMS i 2023. Det er over 200 ansatte som har deltatt på kurs innen førstehjelp, hjertestarter, brannvern, røykdykking, instruert personell elektro etc. Enkelte nøkkelpersoner har deltatt på flere av kursene slik at det til enhver tid skal være folk på jobb med kompetanse rundt de forskjellige temaene.

Støtte til lokale lag og foreninger

Byggma er opptatt av aktive lokalmiljø der vi er representert. Vi er derfor en aktiv støttespiller til lag og foreninger i våre lokalmiljø.

Resultater Menneske og samfunn

F-verdi*	2019	2020	2021	2022	2023
Byggma	561	441	265	124	333

*F-verdi: Antall fraværsdager pga. skade / antall arbeidede timer x 1.000.000

H-verdi*	2019	2020	2021	2022	2023
Byggma	19,6	17,2	15,2	17,8	17,1
*H-verdi: Antall skader med fravær / antall arbeidede timer x 1.000.000
Sykefravær [%]	2019	2020	2021	2022	2023
Byggma	5,9	5,6	5,7	6,0	6,9
Fraværsskader [antall]	2019	2020	2021	2022	2023
Byggma	22	19	18	22	19
Fraværsdager pga skade [antall]	2019	2020	2021	2022	2023
Byggma	812	492	380	146	370
Ansatte [antall]	2019	2020	2021	2022	2023
Byggma	701	697	742	723	692
Kvinneandel [%]	2019	2020	2021	2022	2023
Byggma	14,3	13,6	13,2	14,4	14,2
Aldersfordeling [%]*		2021	2021	2022	2023
U30		18,1	18,1	18,0	17,0
30-50		42,3	42,3	39,0	37,0
50-60		39,6	39,6	43,0	30,0
O60					16,0

* Fra 2023 er gruppen over 60 år skilt ut. T.o.m. 2022 ligger disse inne i gruppen 50-60 år.

Forretningsmodell

Highlights

Vi utvikler våre selskaper ved effektiv ressursbruk og skaper innovative produkter og løsninger for våre kunder.

Kontinuerlig forbedringstankesett er innarbeidet i selskapene ved å bruke lean-filosofien. Arbeidet med bærekraft er en videreføring av dette og inngår i det daglige arbeidet med kontinuerlig forbedring.

Fremtidsutsikter

Det er urolige tider med regulatoriske endringer fra myndigheter i inn- og utland samtidig med at det er en pågående krig i Europa. Dette påvirker oss selvfølgelig i det daglige arbeidet og vi ser at den høye inflasjonen også påvirker byggeaktiviteten. Vi vil i 2024 jobbe intensivt for å oppfylle kravene i det nye bærekraftsdirektivet (CSRD) og de skjerpede rapporteringskravene som følger med direktivet.

Byggma bruker bærekraftig råstoff fra skogen til å skape gode løsninger for våre kunder. Vårt tankesett er at gjennom involverte medarbeideres innsats og kunnskap skaper vi trygge arbeidsplasser som bidrar til et bærekraftig miljø. Vi må hele tiden utvikle selskapet for å gi kundene det rette klimavennlige produktet samtidig som vi utnytter ny teknologi.

Produktutvikling og innovasjon

Produktutvikling og innovasjon er viktig for å kunne tilby kundene tidsriktige og miljøvennlige produkter og byggevareløsninger. Vi søker å skape produkter som gir kundene en bedre opplevelse ved høy kvalitet og funksjonalitet som gir god fremdrift i byggeprosjektet.

Vi skal være best i klassen på dette området slik at Byggma blir den foretrukne samarbeidspartneren. Å være best på produktutvikling og innovasjon, skaper godt omdømme. Dette gir fornøyde kunder som gir videre mulighet for fremtidsrettede og bærekraftige investeringer.

Produktenes bestanddeler

Vi skal jobbe for så miljøvennlige produksjonsresepter som mulig. Følge med på nye miljøkrav som kommer og være i forkant. Enkelte kunder stiller høye krav og EU arbeider også kontinuerlig med regulatoriske endringer. Vi følger tett med via vår europeiske bransjeorganisasjon (EPF – European Panel Federation) slik at vi kan være forberedt og ligge i forkant av fremtidige regulatoriske endringer som vil påvirke våre virksomheter.

Sertifikater i selskapene

Sertifikater	Selskaper
ISO 9001	Forestia, Huntonit, Masonite Beams
ISO 14001	Forestia, Huntonit, Masonite Beams
UKCA (CE-sertifikat for England)	Forestia
ISO 50001	Huntonit
EPD	Forestia, Huntonit, Masonite Beams
PEFC CoC	Forestia, Huntonit, Masonite Beams, Smartpanel, Uldal
ECOproduct	Forestia, Huntonit
Miljømerket Svanen	Forestia
M1	Forestia, Huntonit
CARB Phase II / US EPA	Forestia
Godkjent Astma- og Allergiforbundet	Huntonit
Danish Indoor Climate Labelling	Huntonit
BASTA	Forestia, Huntonit, Masonite Beams, Smartpanel
Byggvarubedömningen	Forestia, Huntonit, Masonite Beams
Svanens Husproduktportal	Forestia, Huntonit, Masonite Beams
Sundahus Miljödatabas	Forestia, Huntonit, Masonite Beams
Sintef Teknisk Godkjenning	Forestia, Huntonit, Smartpanel, Uldal
Norsk dør- og vinduskontroll	Uldal
Sertifikater	Selskaper

EUs taksonomi for bærekraftige aktiviteter

Taksonomien for bærekraftig økonomisk aktivitet er et klassifiseringssystem som skal legge til rette for at finansmarkedene kanaliserer kapital til lønnsomme bærekraftige aktiviteter og prosjekter.

Taksonomien er svært begrenset og mange aktiviteter er ennå ikke inntatt i taksonomien.

Det er gjort en kartlegging av alle økonomiske aktiviteter i Byggmakonsernet opp mot taksonomien. Nedenfor gis en beskrivelse av aktivitetene i taksonomien som er identifisert i Byggma samt rapportering av andel av omsetning, driftskostnader og investeringer som faller innenfor i påfølgende skjema.

3.15 Produksjon av energieffektivt utstyr for bygninger

Denne aktiviteten fanger opp produksjon av utstyr til energieffektive bygninger. I Byggma er det Uldal sine egenproduserte vinduer med en U-verdi lavere enn 1,0 W/m2K og dører med U-verdi lavere enn 1,2 W/m2K som bidrar til klimatilpasning og å redusere og forebygge klimagassutslipp.

4.15 Distribusjon av fjernvarme/fjernkjøling

Denne aktiviteten fanger opp distribusjon av fjernvarme. Huntonit drifter et fjernvarmeanlegg hvor overskuddsvarme fra Huntonit sin plateproduksjon distribueres til naboer i Vennesla.

4.24 Produksjon av varme/kjøling fra bioenergi

Denne aktiviteten fanger opp produksjon av varme og/eller kjøling fra bioenergi. Forestia benytter energigjenvinning fra blant annet bark og vrak fra egen produksjon til å generere varme som de trenger til å tørke flis til sin sponplateproduksjon.

					Kriterier for vesentlig bidrag					Atterier mint. at articliteren ikke et til pervaelig prade DNSH criteria ('Does Not Significantly Harm'
Økonomiske aktiviteter (1)	Kode(r) (2)	Absolutt omsetning (3)	(5) Andel av omsetningen (4)	Begrensning av klimaendringer	Vann- og havressurser (7) Tilpasning til klimaendringer (6)	Sirkulær økonomi (8)	Forurensning (9)	Biologisk mangfold og økosystemer (10)	Begrensning av klimaendringer (11)	Tilpasning til klimaendringer (12)	Vann- og havressurser (13)	Sirkulær økonomi (14)	Forurensning (15)	Biologisk mangfold og økosystemer (16)	Minstegarantier (17)	gen, ar 2023 Taksonomi- omsetnin- forenlig andel av (18)	Kategori (mulig- aktivitet) (20) gjørende	« [omstillin- gsaktivitet]» Kategori (21)
DRIFTSINNTEKTER		Tusen NOK	ಕಿಸ	ಸಿಕ	ిద్ నిక	ટીક	ిక	ત્રિક	Ja/Nei	Ja/Nei	la/Nei	Ja/Nei	Ja/Nei	Ja/Nei	a/Nei	నిక	gjørende (M) Mulig-	Omstilling 0
AKTIVITETER SOM ER OMFATTET AV TAKSONOMIEN A.			26 12
A.1. Miljømessig bærekraftige (taksonomiforenlige) aktiviteter
Produksjon av energieffektivt utstyr for bygninger	.15 3	S 154,149.5	7%	0 దికి 00	0 0%	0% రిక్	లో 0	ಸ 0	a	a	19	la	la	la	la	7%	M	0
Distribusjon av fjernvarme/fjernkjøling	4.15	62 119	0%	0%	0% 0%	0%	0%	0%								0%
			0%	0 0%	0% %	0%	0%	0%								0%
Omsetning for miljømessig bærekraftige (taksonomiforenlige) aktiviteter (A.1)		154,269.17	7%	7%	0% 0%	0%	0%	0%								7%	0%	0%
A.2 Aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men som ikke er miljømessig bærekraftige (ikke taksonomiforenlige aktiviteter
Produksjon av energieffektivt utstyr for bygninger	.15 3	35 111,928.	96 S
			0%
Omsetning for aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men som ikke er miljømessig bære kraftige (ikke taksonomiforenlige aktiviteter) (A.2)		111.928.35	క్ష్మి
Sum (A.1 + A.2		266,197.52	% 12
B. AKTIVITETER SOM IKKE ER OMFATTET AV TAKSONOMIEN
(B) Omsetning for aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien		1,982,906.68	% 88
Sum (A + B)		100 2,249,104.20	గ్రామ

					Kriterier for vesentlig bidrag						DNSH criteria ('Does Not Significantly Harm')
Økonomiske aktiviteter (1)	Kode(r) (2)	Absolutte driftsutgifter (3)	Andel av driftsutgiftene (4)	Begrensning av klimaendringer (5)	Tilpasning til klimaendringer (e)	Vann- og havressurser (7)	Forurensning (9) Sirkulær økonomi (8)	Biologisk mangfold og økosystemer (10)	Begrensning av klimaendringer (11)	Tilpasning til klimaendringer (12)	Vann- og havressurser (13)	Sirkulær økonomi (14)	Forurensning (15)	Biologisk mangfold og økosystemer (16)	Minstegarantier (17)	av driftsutgif- tene, år 2023 forenlig andel Taksonomi- (18)	gjørende aktivitet Kategori (mulig- (20)	aktivitet)» (21) «lomstillings- Kategori
DRIFTSKOSTNADER		Tusen NOK	ಲ್ಲೇ	ಿಕ	నిక	నేం	ટેર્ટ	శిశ તેર	Ja/Nei	Ja/Nei	Ja/Nei	Ja/Nei	Ja/Nei	Ja/Nei	Ja/Nei	నిక	gjørende Mulig- M	Omstilling (0)
AKTIVITETER SOM ER OMFATTET AV TAKSONOMIEN A			17%
A.1. Miljømessig bærekraftige (taksonomiforenlige) aktiviteter
Produksjon av energieffektivt utstyr for bygninger	.15 3	2,051.07	4%	00%	0%	96 0	જુર 0	0% 0%	la	P	la	a	la	P	13	જેર 4	M	0
Produksjon av varme/kjøling fra bioenergi	.24 4	3 6 25 3 1	ರಿ ಹೀ	0%	0%	96 0	95 0	0% 0%								9%
			0%	0%	0%	0%	0%	0% 0%								0%
Driftsutgifter for miljømessig bærekraftige (taksonomiforenlige) aktiviteter (A.1)		6,377.01	14%	4%	0%	0%	0%	0% 0%								14%	4%	4%
A.2 Aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men som ikke er miljømessig bærekraftige aktivite				ter)
Produksjon av energieffektivt utstyr for bygninger	3.15	1,489.29	3%
			0%
Driftsutgifter for aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men som ikke er miljømessig bærekraftige (ikke taksonomiforenlige aktiviteter) (A.2)		1.489.29	3%
Sum (A.1 + A.2)		7.866.30	17%
AKTIVITETER SOM IKKE ER OMFATTET AV TAKSONOMIEN B.
Driftsutgifter for aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien (B)		38,820.28	83%
+ B) A Sum		46.686.58	100%

					Kriterier for vesentlig bidrag							DNSH criteria ('Does Not Significantly Harm')
Økonomiske aktiviteter (1)	Kode(r) (2)	Absolutte investeringsutgifter (3)	Andel av investeringsutgiftene (4)	Begrensning av klimaendringer (5)	Tilpasning til klimaendringer (6)	Vann- og havressurser (7)	Forurensning (9) Sirkulær økonomi (8)	økosystemer (10)	Begrensning av klimaendringer (11) Biologisk mangfold og	Tilpasning til klimaendringer (12)	Vann- og havressurser (13)	Sirkulær økonomi (14)	Forurensning (15)	Biologisk mangfold og økosystemer (16)	Minstegarantier (17)	av investerings- forenlig andel utgiftene, år Taksonomi- 2023 (18)	gjørende aktivitet Kategori (mulig- (20)	aktivitet ]» (21) « omstillings- Kategori
INVESTERINGER		Tusen NOK	నిక	నేక	నిక	ಲ್ಲಿಕ	నేక	నేక నిర	Ja/Nei	Ja/Net	Ja/Nei	la/Nei	Ja/Nei	Ja/Nei	Ja/Nel	నిక	gjørende Mulia- (MI)	Omstilling 0
AKTIVITETER SOM ER OMFATTET AV TAKSONOMIEN A			4%
1. Miljømessig bærekraftige (taksonomiforenlige) aktiviteter A
energieffektivt utstyr for bygninger Produksjon av	.15 ದ	3 1,900.7	3%	96 00	0%	0%	0%	0% 0%	13	a	13	a	a	P	la	તેર ನಿ	M	0
			0%	0%	0%	0%	0%	0% 0%								0%
			0%	0%	0%	0%	0%	0% 0%								0%
Investeringsutgifter for miljømessig bærekraftige (taksonomiforenlige) aktiviteter		1,900.73	3%	3%	0%	0%	0%	0% 0%								3%	3%	3%
Aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men som ikke er miljømessig bærekraftige aktiviteter 2 A
energieffektivt utstyr for bygninger av Produksjon	.15 క	.12 1.380	2%
			0%
investeringsutgifter for aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men som ikke er miljømessig bærekraftige (ikke taksonomiforenlige aktiviteter) (A.2)		1.380.12	2%
(A.1 + A.2 Sum		3,280.85	4%
AKTIVITETER SOM IKKE ER OMFATTET AV TAKSONOMIEN 8.
B omfattet av taksonomien er aktiviteter som ikke Investeringsutgifter for		5 1 70.126.	96%

GRI-indeks

GRI-index 2023 - BYGGMA ASA

	BYGGMA ASA har rapportert informasjonen som er nevnt i denne GRI
Statement of	innholdsindeksen for perioden 01.01.2023 - 31.12.2023 med referanse til GRI
use	Standardene.

GRI standard

used GRI 1: Foundation 2021

GRI STANDARD	Beskrivelse	Kilde (referanse til side i rapport eller webside)
GRI 2: General
Disclosures 2021	2-1 Selskapsdetaljer	Årsrapport side 3, 18,og 82
	2-2 Enheter inkludert i organisasjonens rapportering	Årsrapport side 3 og 18
	2-3 Rapporteringsperiode, frekvens og kontaktperson	Rapporteringsperiode: 01.01.2023 - 31.12.2023 Frekvens for bærekraftsrapportering: Årlig Kontaktperson: Vegard Grønnerud Vegard.gronnerud@byggma.no
	2-5 Ekstern revisjon	Årsrapport side 89
	2-6 Produkter og markeder	Årsrapport side 18
	2-7 Ansatte	Årsrapport side 8, 10 og 115
	2-9 Ledelsesstruktur	Årsrapport side 8, 10, 31 og 95
	2-10 Nominasjon og utvelgelse av styremedlemmer	Årsrapport side 97
	2-11 Styreleder i det høyeste styringsorganet	Årsrapport side 13
	2-12 Rollen til det høyeste styringsorganet i å overvåke håndteringen av risiko og konsekvenser	Årsrapport side 99

2-13 Delegering av ansvar for håndtering av konsekvenser	Årsrapport side 98
2-14 Rollen til det høyeste styringsorganet innen bærekraftsrapportering	Årsrapport side 30 og 100
2-15 Interessekonflikter	Årsrapport side 96
2-16 Kommunikasjon rundt negative forhold til interessenter	Årsrapport side 100
2-18 Evaluering av utførelsen av styrearbeidet	Årsrapport side 99
2-19 Retningslinjer for godtgjørelse	Årsrapport side 100
2-20 Prosess for å fastsette godtgjørelse	Årsrapport side 100
2-22 Erklæring om bærekraftig utviklingsstrategi	Årsrapport side 102
2-23 Strategier, prinsipper og verdier relatert etikk	Årsrapport side 25 Link: https://www.byggma.no/om-oss/ etiske-retningslinjer/
2-24 Implementering av strategier, prinsipper og verdier relatert etikk	Årsrapport side 25 Link: https://www.byggma.no/om-oss/ etiske-retningslinjer/
2-25 Prosesser for å forhindre negative konsekvenser	Årsrapport side 99
2-26 Mekanisme for å søke råd og reise bekymringer	Årsrapport side 26 Link: https://www.byggma.no/om-oss/ etiske-retningslinjer/
2-27 Overholdelse av lover og forskrifter	Ingen overtredelser i 2023
2-29 Tilnærming til interessentdialog	Årsrapport side 25 og 105 Link: https://www.byggma.no/om-oss/ etiske-retningslinjer/

	2-30 Organisasjonfrihet og tariffavtaler	Årsrapport side 26
GRI 3: Material Topics 2021	3-1 Prosess for å finne vesentlige temaer	Årsrapport side 25 og 105
	3-2 Vesentlige temaer	Årsrapport side 26 og 105
	3-3 Arbeidet med de vesentlige temaene	Årsrapport side 26 og 109
GRI 201: Economic Performance 2016	103-1/2/3 Ledelsens tilnærming 201	Årsrapport side 74
	201-1 Direkte økonomisk verdi generert og distribuert	Årsrapport side 17 og 31
	201-2 Klimarisiko	Årsrapport side 63 og 113
GRI 207: Tax 2019	207-1 Skattepolicy	Årsrapport side 77
	207-2 Kontroll og revisjon - revisors beretning	Årsrapport side 89
GRI 301: Materials 2016	103-1/2/3 Ledelsens tilnærming 301	Årsrapport side 28
	301-1 Materialer	Årsrapport side 114
GRI 302: Energy 2016	103-1/2/3 Ledelsens tilnærming 302	Årsrapport side 28 og 110
	302-1 Energiforbruk i organisasjonen	Årsrapport side 114
	302-4 Reduksjon av energiforbruk	Årsrapport side 110
GRI 305: Emissions
2016	305-1 Scope 1 emisjoner	Årsrapport side 106
	305-2 Scope 2 emisjoner	Årsrapport side 106
	305-3 Scope 3 emisjoner	Årsrapport side 106
GRI 306: Waste 2020	103-1/2/3 Ledelsens tilnærming 306	Årsrapport side 29
	306-2 Reduksjon av avfall	Årsrapport side 29 og 109
GRI 403: Occupational	103-1/2/3 Ledelsens	Årsrapport side 26

Health and Safety 2018	tilnærming 403
	403-1 HMS-arbeidet	Årsrapport side 26 og 117
	403-2 Fareidentifikasjon, risikovurdering og etterforskning av hendelser	Årsrapport side 26 og 117
	403-4 Arbeidstakermedvirkning, konsultasjon og kommunikasjon om helse og sikkerhet på arbeidsplassen	Årsrapport side 26
	403-5 Arbeidernes opplæring i arbeidsrelatert helse og sikkerhet	Årsrapport side 117
	403-9 Arbeidsrelaterte skader	Årsrapport side 118
GRI 404: Training and Education 2016	103-1/2/3 Ledelsens tilnærming 404	Årsrapport side 116
GRI 406: Non discrimination 2016	103-1/2/3 Ledelsens tilnærming 406	Årsrapport side 25 og 116
GRI 413: Local Communities 2016	103-1/2/3 Ledelsens tilnærming 413	Årsrapport side 25 og 115

Eiendommer

Byggma ASA eier per i dag ca 115,000 m² bygningsmasse. En markant andel av Byggma's eiendeler består av bygninger og fabrikker. Eierskap medfører ansvarlighet. Vi stiller strenge krav til oss selv når det gjelder forvaltning av bygningene - både for å opprettholde verdiene bygningene representerer, og for å holde dem i best mulig stand.

Byggma gruppen vil ta godt vare på alle eiendommene og omgivelsene - nå og i fremtiden.

Huntonit Eiendom AS Årlig Leieinntekt (tusen NOK): 16,000 Produksjonslokaler: 19,664 m² Lagringskapasitet: 8,100 m² Kontorer: 1,430 m² Eiendomsareal eiet: 78,112 m² Gulvareal: 30,171 m² Byggeår: 1948–1988 Kommune: Vennesla, Norge

Forestia Eiendom AS Årlig leieinntekt (tusen NOK): 21.173 Produksjonslokaler: 21.079 m² Lagringskapasitet: 18.655 m² Kontorer: 3.961 m² Eiendomsareal eiet: 321.460 m² Gulvareal: 43.695 m² Byggeår: 1969–1987, 1997 og 2022 Kommune: Våler, Norge

Byggma Eiendom Lyngdal AS Årlig leieinntekt (tusen NOK): 12.715 Produksjons og lagerlokale: 16.397 m² Kontorer: 1.666 m² Eiendomsareal eiet: 37.377 m² Gulvareal: 18.063 m² Byggeår: 2007 og 2017 Kommune: Lyngdal, Norge

Vedtekter for Byggma ASA

Organisasjonsnr.:979 165 285

§ 1. Selskapets navn er BYGGMA ASA. Selskapet er allment aksjeselskap.

§ 2. Selskapets forretningskontor er i Vennesla Kommune.

§ 3. Selskapets formål er industrivirksomhet, handel i finansielle instrumenter og investeringer i aksjer og fast eiendom, samt annen virksomhet som har sammenheng med dette, herunder deltagelse i selskaper med tilsvarende eller lignende formål.

§ 4. Aksjekapitalen er NOK18.156.634,60 fordelt på 69.833.210 aksjer hver pålydende NOK 0,26. Selskapets aksjer skal være registrert i Verdipapirsentralen.

§ 5. Selskapets styre består av 5 til 10 medlemmer, etter generalforsamlingens beslutning.

Styrets leder har selskapets signatur. Det samme har to styremedlemmer i fellesskap.

Hele styret skal fungere som selskapets revisjonsutvalg.

§ 6. Innkalling til generalforsamlingen skjer innenfor allmennaksjelovens frist. Dokumenter som gjelder saker som skal behandles på generalforsamlingen, derunder dokumenter som etter lov skal inntas i eller vedlegges innkalling til generalforsamling, kan gjøres tilgjengelig på selskapets hjemmesider på internett. Krav om utsendelse kommer da ikke til anvendelse. En aksjeeier kan likevel kreve å få tilsendt dokumenter som gjelder saker som skal behandles på generalforsamlingen

På den ordinære generalforsamling skal følgende spørsmål behandles og avgjøres:

1. Fastsettelse av resultatregnskapet og balansen, herunder anvendelse av årsoverskudd eller dekning av underskudd.

2. Fastsettelse av konsernresultatregnskap og konsernbalanse.

3. Andre saker som etter lov eller vedtekter hører under generalforsamlingen.

Aksjonærer kan avgi sin stemme skriftlig, herunder ved bruk av elektronisk kommunikasjon, i en periode før generalforsamlingen. Styret kan fastsette nærmere retningslinjer for slik forhåndsstemming. Det skal fremgå av generalforsamlingsinnkallingen hvilke retningslinjer som er fastsatt.

Retten til å delta og stemme på generalforsamlingen kan bare utøves av den som er aksjeeier fem virkedager før generalforsamlingen.

Styret kan beslutte at aksjonærer som vil delta på generalforsamlingen, må melde dette til selskapet innen en bestemt frist som ikke kan utløpe tidligere enn to dager før generalforsamlingen.

Revidert siste gang 31. mai 2023.

Aksjonærinformasjon

Aksjekapital og aksjer

Størrelsesforhold pr. 31.12.2023

Antall aksjer	Antall aksjonærer	Andel av aksjekapitalen
1 - 1000	1.359	0,47 %
1001 - 5000	283	0,97 %
5001 - 10.000	74	0,82 %
10.001 - 50.000	83	2,54 %
50.001 - 100.000	11	1,22 %
100.001 - 500.000	10	3,16 %
500.001 -	5	90,82 %
Totalt	1.825	100,00 %

Se note 12 i notene til Byggma ASA for oversikt over de 20 største aksjonærer.

Utbyttepolitikk

Byggmas målsetning er å dele ut mellom 30%-50% av årets resultat etter skatt i utbytte.

Byggmas utbyttepolitikk skal være aksjonærvennlig og er et ledd i konsernets strategi for optimal kapitalallokering. Ved fastsettelse av utbytte tas det blant annet hensyn til likviditetsbehov, planlagte investeringer og gjeldsgrad. Overskuddslikviditet skal betales ut til aksjonærene.

Styret vil ikke foreslå å utbetale utbytte for 2023.

Offentliggjøring av delårsrapporter er som følger:

1. kvartal 2024 - 16. mai 2024

2. kvartal / Halvårsrapport 2024 - 28. august 2024

3. kvartal 2024 - 7. november 2024

Kontaktinformasjon

Huntonit AS Postboks 21, 4701 Vennesla Tlf. +47 38 13 71 00 E-post Foretaksnr. 914 801 958 huntonit.no

Forestia AS Braskereidfoss, 2435 Braskereidfoss Tlf. +47 38 13 71 00 E-post Foretaksnr. 981 393 961 forestia.no

Smartpanel AS Habornveien 50, 1630 Gamle Fredrikstad Tlf. +47 69 92 19 20 E-post Foretaksnr. 921 075 197 smartpanel.no

Uldal AS Postboks 98, 4795 Birkeland Tlf. +47 38 13 71 00 E-post Foretaksnr. 947 895 788 uldal.no

Masonite Beams AS Håndverkergata 3, 8610 Mo i Rana Tlf. +47 38 13 71 00 E-post Foretaksnr. 925 357 065 masonite.no

Masonite Beams AB Box 5, 914 29 Rundvik, Sverige Tlf. +46 (0)930 142 00 E-post Foretaksnr. 556288-8060 masonitebeams.se

Aneta Lighting AB Lagergatan 3, Box 3064, 350 33 VÄXJÖ Sverige Tlf. +46 (0)470 778400 E-post Foretaksnr. 556291-0264 aneta.se

Aneta Lighting AS Postboks 4663 Grim, 4673 Kristiansand Tlf. +47 38 13 71 00 E-post Foretaksnr. 953 832 488 aneta.no

Byggma ASA - Postboks 21, 4701 Vennesla - Tlf.+47 38 13 71 00 E-post: byggma@byggma.no - Foretaksnr. 979 165 285

www.byggma.no