Annual Report • Apr 27, 2023
Annual Report
Open in ViewerOpens in native device viewer
FRA EN SKOG NÆR OSS VIA INNOVASJON TIL ET HJEM DER ALLE SKAL TRIVES
| Introduksjon |
3 |
|---|---|
| Highlights |
4 |
| Ledelsen |
6 |
| Konsernsjefen har ordet |
8 |
| Styrets medlemmer 10 |
|
| Finansielle hovedtall 11 |
|
| Årsberetning 12 |
|
| Resultatregnskap konsern 19 |
|
| Balanse konsern 20 | |
| Kontantstrøm konsern 21 | |
| Endring egenkapital konsern 21 |
|
| Noter konsern 22 |
|
| Resultatregnskap Byggma ASA |
47 |
| Balanse Byggma ASA |
48 |
| Kontantstrøm Byggma ASA 50 |
|
| Regnskapsprinsipper Byggma ASA |
51 |
| Noter Byggma ASA |
53 |
| Revisors beretning 60 |
|
| Erklæring fra styret/daglig leder 65 |
|
| Eierstyring og selskapsledelse 66 |
|
| Bærekraftrapport 70 |
|
| Eiendomsoversikt 88 |
|
| Vedtekter Byggma ASA 89 |
|
| Aksjonærinformasjon |
89 |
| Kontaktinformasjon 91 |
Byggma ASA har sitt hovedkontor på Vennesla i Agder. Byggmakonsernet består av produksjonsog handelsbedriftene Forestia AS, Huntonit AS, Uldal AS, Masonite Beams AB, Smartpanel AS, Masonite Beams AS, Aneta Lighting AS og Aneta Lighting AB. I tillegg inngår eiendomsselskapene Byggma Eiendom AS, Forestia Eiendom AS, Huntonit Eiendom AS og Byggma Eiendom Lyngdal AS som eier industrieiendom. Byggma er notert på Oslo Børs med ticker BMA.
Byggma sin visjon er å være en av de ledende leverandører av byggevareløsninger i Norden. Vår visjon skal nås via følgende mål:
Innovasjon og teknologiutvikling er en viktig del av konsernets vekststrategi, og det er en sterk vilje til å investere i nødvendig utstyr og kompetanse for å være en ledende aktør i nordisk byggevaremarked også i fremtiden.
I hovedtrekk vil Byggma allokere sine investeringer mot digitalisering og automasjon i produksjonsprosessene, samt miljø- og bærekraft.
Forventet konsernomsetning i 2023 er 2 600 MNOK og konsernet har ca. 720 ansatte. Konsernets visjon skal søkes oppnådd via selskapets grunnleggende verdier, nærmere beskrevet som INA:
Vise interesse, respekt og forståelse overfor kolleger, kunder og leverandører. Åpen og direkte kommunikasjon som gir mulighet for innflytelse og medbestemmelse som skaper engasjement. Bidra til å gjøre menneskene rundt deg enda bedre enn de er i dag (vi er ikke bedre enn det svakeste leddet).
Nysgjerrig og på søken etter fremtidens utfordringer. Alltid løsningsorientert og på søken etter muligheter og de gode ideene. Stimulere til utvikling og kommersialisering av de gode ideene på tvers av konsernet.
Kontinuerlig fokus på HMS, herunder kontinuerlig fokus på opplæring og kompetanseutvikling. Opptre med integritet og samtidig stå for alt vi sier og gjør. Vise omtanke for miljø, helse og bærekraftig utvikling ved utøvelse av vår virksomhet.

4
Salgsinntekt i 2022 økte fra MNOK 2.344,3 i 2021 til MNOK 2.508,2, tilsvarende en økning på 7,0 %. Salgsinntekt i 4. kvartal 2022 ble redusert fra MNOK 631,9 i 4. kvartal 2021 til MNOK 559,5 tilsvarende en reduksjon på 11,5 %. Resultat før skatt økte fra MNOK 224,1 i 2021 til MNOK 299,1 i 2022. Resultat før skatt ble redusert fra MNOK 65,1 i 4. kvartal 2021 til MNOK 13,4 i 4. kvartal 2022.
Per 26.04.2023 har Byggma ASA og søsterselskapet Drangsland Kapital AS investert et betydelig beløp i Norske Skog ASA. Til sammen eier eiergruppen 23,6 % av aksjekapitalen, hvorav Byggma kontrollerer 18,0 %. Vi ønsker å være en langsiktig eier i Norske Skog. Når det gjelder prosessutstyr, råvarer, logistikk, produktutvikling og miljø er det synergieffekter mellom Norske Skog og Byggma.
Byggma har solgt eiendomsselskapene Birkeland Eiendom AS og Masonite Fastighet AB. Samlet kjøpesum er MNOK 234,0. Overtakelse og oppgjør av eiendommene er gjennomført i oktober 2022.
Vindussegmentet økte salgsinntektene fra MNOK 228,9 i 2021 til MNOK 291,0 i 2022. Dette tilsvarer en økning på 21,3 %. Driftsresultatet økte fra MNOK 10,7 i 2021 til MNOK 19,5 i 2022.
Bjelkesegmentet økte salgsinntektene fra MNOK 417,5 i 2021 til MNOK 456,9 i 2022. Dette tilsvarer en økning på 9,4 %. Driftsresultatet økte fra MNOK 54,6 i 2021 til MNOK 70,4 i 2022.
Masonite Beams har fått en ny stor kunde fra Australia for sine I-bjelker. Dette et nytt og interessant marked som åpner seg opp for Byggmakonsernet.
Forestia har investert MNOK 40,0 i et 4.000 kvm stort nytt logistikksenter på Braskereidfoss. Samtidig er det pr. 1.1.2023 gjennomført fusjon mellom AS Byggform og Forestia AS og varelageret til Byggform flyttes inn i Forestias nye logistikksenter. Vi tror det er verdiøkende både for våre kunder og Forestia at våre kunder kan bestille varer både fra Byggform og Forestia og få spon-, OSB- og kryssfinérplater på samme ordre og last.
Våre innovasjoner Huntonit Proff Vegg, Smartpanel Wetwall og Forestia Premium Ceiling opplever stadig økende salg i markedet. Disse dekorative interiørproduktene tilfører mer verdi for brukeren og bidrar med høyere margin og det økende salget av disse produktene er derfor lønnsomhetsforsterkende for konsernet.




Konsernet identifiserer stadig nye verdifulle bærekraftprosjekter som reduserer utslipp til både luft og vann, og som samtidig er bedriftsøkonomisk lønnsomme for Byggma. Les mer i vår bærekraftsrapport på side 70.
Smartpanel har i løpet av 2022 inngått flere kjedeavtaler for Smartpanel Wetwall. Det vil etableres flere butikkutstillinger og salget forventes å øke i 2023. Byggmakonsernet har fått godkjent Huntonitplater som kjerne til Smartpanel Wetwall. Denne svært miljøvennlige, fuktbestandige og sterke Huntonit kjernen gir Smartpanel Wetwall konkurransefordeler knyttet til produktegenskaper, produksjonskostnad, pris og miljø i forhold til andre tilbydere av baderomspanel. Byggma sitt mål er å ta 30% markedsandel i baderomspanel-markedet i løpet av de nærmeste år.
Med effekt fra 31.12.2022 er avdelingen for I-bjelker ved Huntonit i Vennesla overført fra Huntonit AS til Masonite Beams AS. Med dette vil I-bjelker fra Masonite Beams AS avd. Grubhei og avd. Vennesla være organisert under en juridisk enhet i Norge og fremstå tydeligere overfor kundene i Norge.
Forestia har over en lengre periode vært i dialog med Innovasjon Norge for å motta støtte for bygging av et renseanlegg for retur-trevirke fra gjenvinningsstasjonene til gjenbruk i nye sponplater. 8. april 2022 ble Forestia meddelt av finansminister, Trygve Slagsvold Vedum, og næringsminister, Jan Christian Vestre, at styret i Innovasjon Norge hadde vedtatt å tildele Forestia MNOK 80,0 til dette prosjektet. Bedriftsøkonomisk er denne investeringen fornuftig. Prosjektet vil også gjøre sponplater fra Forestia enda mer sirkulære gjennom at treavfall materialgjenvinnes og lagrer CO2 fremfor energigjenvinnes og CO2 hadde blitt sluppet ut i atmosfæren gjennom forbrenning.
Dette vil bidra til en bedre råstoffutnyttelse i tråd med kaskadeprinsippet for biomasse. Investeringen er også risikoavlastende for Forestia fordi den gjør oss mindre avhengig av råstofforsyninger fra sagbrukene.






6
GEIR DRANGSLAND Konsernsjef
Geir Drangsland er konsernsjef i Byggma ASA. Han har sittet som styreleder i Byggma ASA 2000-09. Han er Adm. Direktør i Investor AS. Geir Drangsland er siviløkonom og har vært økonomisjef i Idun AS fra 1987-91, økonomisjef i El-Kjøp Norge fra 1991-92, økonomidirektør i samme selskap fra 1992-95 og økonomi/finansdirektør i Avantor ASA fra 1995-1998.

CONRAD LEHNE DRANGSLAND Økonomidirektør
Conrad Lehne Drangsland har jobbet i Byggma siden 2021 og vært Økonomidirektør siden 2022. Han har blant annet erfaring som Konsernregnskapssjef i IDEX Biometrics ASA og Manager i PwC. Han er statsautorisert revisor og har blant annet en Mastergrad i Økonomi med spesialisering i finans (with Honours) fra Handelshøyskolen BI (Siviløkonom), samt Master i Regnskap og Revisjon fra Norges Handelshøyskole (NHH).

ROY KENNETH GRUNDETJERN IT direktør
Roy Kenneth Grundetjern har vært IT-direktør i konsernet siden 2008. Han er i tillegg styremedlem i Forestia AS, Smartpanel AS og Masonite Beams AB. I perioden 2014 til 2018 var han også Adm.Dir i Huntonit AS. Roy Kenneth har innehatt lederstillinger både i privat og offentlig sektor. Han har sin utdannelse fra Universitetet i Oslo (Informatikk), Universitetet i Agder (Ingeniør) og studerer til en MBA - Executive Master of Business Administration ved Universitetet i Agder.

RICHARD THOMPSEN Logistikkdirektør
Richard Thompsen har vært ansatt i Byggma i 20 år. Utdannet Markedsøkonom og har en Bachelor i Markedsøkonomi. Richard startet i sin tid opp på kundesenter, og ble etter hvert kundesenterleder. Stillingen ble utvidet med ansvar for material adm. Han ble i 2007 logistikksjef for datterselskapene Huntonit og Fibo-Trespo. I 2011 overtok Richard logistikkansvaret for hele konsernet som Logistikkdirektør.

KJETIL ASKEDAL Direktør Forretningsutvikling
Kjetil Askedal har vært engasjert i Byggma siden 2001 og fast ansatt siden 2019. Han har 20 års erfaring som daglig leder i flere IT-selskaper med hovedfokus på utvikling og drift av ERP-systemer. Kjetil har siden 2019 vært ansatt som Rådgiver IT, og fikk stillingen Direktør Forretningsutvikling i 2021. I tillegg er han styremedlem i Uldal AS, Aneta Lighting AS og Aneta Lighting AB. Han har sin utdannelse fra Microsoft Certification Program og har både Microsoft Certified Professional (MCP) og Microsoft Certified Solutions Developer (MCSD) på sin cv.

ERLEND JORDET Salgsdirektør Forestia

HALVOR C. OLSEN Salgsdirektør Huntonit

JOHN SÆTEN Salgsdirektør Masonite

KRISTIAN HANSSEN Adm. direktør Forestia

TORE HANSEN Adm. direktør Belysning

KNUT NILSEN Adm. direktør Huntonit

MORTEN LEANDER JONASSEN Markedsdirektør Belysning

TORUNN MANGSETH Markedsføringssjef

ATLE ARCTANDER VD Masonite Beams

MARIUS HEIDENBERG Adm. direktør Smartpanel

EGIL SANDVE Adm. direktør Uldal
Byggmakonsernet fortsetter fremgangen i 2022 året sett under ett, men opplevde lavere aktivitet mot slutten av året. Omsetningen for hele året har økt fra MNOK 2.344,3 i 2021 til MNOK 2.508,2 i 2022. Byggmakonsernet opplevde stagnasjon i inntektene i 4. kvartal i 2022. Omsetningen i 4. kvartal endte på 559,5 i 2022, tilsvarende en reduksjon på MNOK 72,4 fra 4. kvartal i 2021.
Resultat før skatt økte fra MNOK 224,1 i 2021 til MNOK 299,1 i 2022. Resultatet for 2022 inneholder en engangsgevinst på en terminkontrakt ved investering i aksjer i Norske Skog ASA på MNOK 76,5 og en nedskrivning av investeringseiendom på MNOK 20,0.
Både i Norge og i våre eksportmarkeder er det svekkede økonomiske rammebetingelser for byggebransjen. Både inflasjon og renteøkninger har redusert aktivitetsnivået i 4. kvartal 2022. Blant annet er salg og igangsettelse av nye boliger i 4. kvartal kraftig redusert i forhold til samme periode i fjor. Vi iverksetter to viktige tiltak for å motvirke den økonomiske effekten av denne utviklingen. Det ene tiltaket er økt markedsføring på våre nye innovative produkter, Huntonit Proff Vegg, Forestia Premium Ceiling, Forestia Ergospon, Smartpanel Wetwall og Smartfinér. Disse satsningene vil skape nye inntekter som erstatter bortfallet av inntekter som følge av lavere etterspørsel etter våre basisprodukter. Det andre tiltaket er å iverksette kostnadsbesparende tiltak for å kompensere for lavere dekningsbidrag som følge av lavere salg.
I 4. kvartal er jeg spesielt fornøyd med utviklingen innenfor våre forretningsområder Bjelker og Vinduer. Vindu har opplevd meget god vekst i både salg og lønnsomhet, mens Bjelke opplever god lønnsomhet. Dette bekrefter at både Bjelker og Vinduer har styrket sin posisjon i sine respektive markeder. For Masonite Beams viser dette at stadig flere kunder ser fordelene med I-bjelker i forhold til vekt, styrke, stabilitet og miljøvennlighet. To viktige verdidrivere for Uldal vinduer er at vi kan operere med svært korte leveringstider til våre kunder og at vi nå kan tilby egenprodusert skyvedører sammen med vinduene.
Jeg er strålende fornøyd med de oppnådde resultater. Det er mange dyktige, kompetente og motiverte mennesker som yter mer enn jeg forventer i hverdagen. Tusen takk! Hver og en av dere er verdifulle for meg.

Byggma er en merkevareprodusent. Flere av våre merkevarer er tungt innarbeidet i byggevarebransjen gjennom mange år. Dette gir forutsigbarhet, gjenkjennelse og trygghet som er viktige drivere for at Byggmas produkter skal bli foretrukket av våre kunder.
Vår samlede posisjon som en av de ledende leverandørene av byggevareløsninger er styrket gjennom året. Det gleder meg og trygger våre arbeidsplasser. Styrkingen bekrefter også at det jobbes riktig i alle ledd av selskapet.
Hvert produkt har en livssyklus. I dag har Byggma mange produkter som er godt etablert i markedet. For å sikre en stabil produktportefølje jobber vi kontinuerlig med produktutvikling og innovasjon. Gjennom produktforbedringer og nylanseringer har vi de siste årene sikret økt inntekt og lønnsomhet. Dette har vi klart i år også. Innovasjon og produktutvikling er høyt prioritert i vår strategi, og det vil det være også i fremtiden.
Skog binder betydelige mengder karbon, og en god forvaltning av denne ressursen handler for oss om å skape gode produkter som lagrer karbon i mange tiår. I flere av våre virksomheter vil den karbonlagringen vi bidrar til betydelig overstige utslippene fra virksomheten.
I Byggma har vi tradisjon for å jobbe med produktivitet og kontinuerlig forbedring. Bærekraft er på mange måter en videreutvikling av dette arbeidet. Med bærekraft vil vi gjennom involverte ansatte og samarbeidspartnere utnytte ressursene effektivt, samtidig som vi sikrer arbeidsplasser og en virksomhet som skaper verdier for samfunnet. Jeg vil benytte anledningen til å nevne et par viktige ESG-prosjekter som vi har jobbet med i 2022.
Fabrikkene fortsetter prosjektene med å redusere emballasje for å minimere transportvekt og avfall på byggeplass. I fjerde kvartal har Forestia optimalisert pakkeanlegget slik at flere av produktene vil kunne pakkes med papp som sideemballasje i stedet for spon. Dette vil bety betydelige besparelser i transportvekt og dermed også redusere avfall på byggeplass. Prosjektet vil ferdigstilles i første kvartal 2023.

I Forestia har vi som tidligere beskrevet jobbet frem et prosjekt hvor vi kan rense rivningsvirke av tre og gjøre det om til flis av industrikvalitet hvor vi kan lage nye produkter av treavfallet. 8. april 2022 ble Forestia meddelt av finansminister, Trygve Slagsvold Vedum, og næringsminister, Jan Christian Vestre, at styret i Innovasjon Norge hadde vedtatt å tildele Forestia MNOK 80,0 i støtte til å bygge et renseanlegg for rivningsvirke. Bedriftsøkonomisk er denne investeringen fornuftig og prosjektet vil gjøre sponplater fra Forestia enda mer sirkulære gjennom at treavfall materialgjenvinnes og lagrer CO2 fremfor energigjenvinnes og CO2 hadde blitt sluppet ut i atmosfæren gjennom forbrenning. Dette vil bidra til en bedre råstoffutnyttelse i tråd med kaskadeprinsippet for biomasse. Investeringen er også risikoavlastende for Forestia fordi den gjør oss mindre avhengig av råstofforsyninger fra sagbrukene.
Takk for innsatsen i 2022 til hver og en av dere i Byggma. Jeg ønsker at alle skal trives og at hver og en av dere får realisert sitt menneskelige potensiale gjennom sine roller i Byggmakonsernet.
Med vennlig hilsen
Geir Drangsland Konsernsjef
Det nye lager- og logistikksenteret på Forestia ble ferdigstilt i 4. kvartal. Dette gjorde at vi i desember kunne flytte Byggform sine produkter til Braskereidfoss. Byggform fusjoneres formelt med Forestia 1. januar 2023 og utbygningen vil gjøre at Forestia vil bli ett logistikksenter for trebaserte plater som vil gi store fordeler når det gjelder transportoptimalisering. Prosjektet er godt tatt imot av våre kunder og gir både miljømessige og økonomiske fordeler både for våre kunder og Byggma.

Terje Gunnulfsen har innehatt vervet som styreleder siden 2009, men har sittet i styret siden 1. juni 2001. Gunnulfsen er utdannet siviløkonom og har variert ledererfaring bl.a. som markedssjef i finansieringsselskapet Nevi Finans og som salgsdirektør og senere distribusjonsdirektør i Christianssands Bryggeri. I perioden 1998 – 2009 var Gunnulfsen CFO og senere konsernsjef i det nordiske IT service selskapet InforCare. De seneste årene har han vært rådgiver og partner, fra 2011 i konsulentselskapet Boyden Global Executive Search, og fra 2018 i transaksjonsrådgivningselskapet Able.

Terje har ingeniørutdanning innen treteknikk, og en mastergrad i bærekraftig vareproduksjon fra NTNU. Han ledet Forestia fra 2017 til våren 2022. Før dette jobbet Terje hos Konsberg Automotive AS, hvor han gjennom 19 år hadde forskjellige lederstillinger innen logistikk og produksjon, hvorav de siste 4 år som Fabrikksjef for fabrikken på Raufoss. Terje er i dag Administrerende Direktør i Hydal Aluminium Profiler AS.

Hege Aarli Klem ble valgt inn i styret i mai 2019. Hun har arbeidet som jurist i flere offentlige etater før hun i 2010 begynte hun hos Sørlandsadvokatene DA. Fra 2012 har hun drevet sin egen advokatpraksis. Hun er i dag partner i Sørlandsadvokatene DA.

Liv Anne Drangsland Holst ble valgt inn i styret i 2020. Hun har mer enn 20 års ledererfaring innen salg, kundeservice og markedsføring. Hun har jobbet i ulike nøkkelroller blant annet i DHL og Bisnode. Nå er hun Head of Marketing and Communications i Dun & Bradstreet i Norge.

Styremedlem/ansattrepresentant
Morten Anseth ble valgt inn i styret i 2022. Han var også i styret i perioden 2017- 2018. Morten begynte i Forestia i 1989 og jobbet som operatør frem til 2009. Fra 2009 har han vært driftsassistent med ansvar for møbelavdelingen. Morten sitter også i Forestia sitt styre og er nestleder i Byggmas konsernutvalg.

Kjell Magne Gundersen ble valgt inn i styret 2022. Han begynte i Uldal i 2011 som Regnskapsmedarbeider, og har hatt styreverv i Uldal as i 2 år. Kjell Magne er utdannet innen regnskap
og har tidligere år jobbet med dette.

Styremedlem/ansattrepresentant
Torbjørn Østebø ble valgt inn i både Byggma- og Huntonitstyret i mai 2022. Østebø har en elektrofaglig utdannelse fra Stavanger Offshore Tekniske skole og Universitetet i Stavanger. Han har også en brannkonstabel- og befalsutdanning fra Norges Brannskole. Han ble ansatt ved teknisk avdeling hos Huntonit i 2005 og har også innehatt rollene som hovedverneombud og brannvernleder siden 2013. I tillegg til å jobbe for Huntonit har han siden 2009 også jobbet som brannkonstabel og nå utrykningsleder i Kristiansandsregionen Brann og Redning.
| IFRS 2022 | IFRS 2021 | IFRS 2020 | IFRS 2019 | IFRS 2018 | ||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Resultat: | ||||||
| Omsetning konsern | 2 508 195 | 2 344 280 | 2 052 371 | 1 783 388 | 1 655 279 | |
| EBITDA | 406 601 | 320 140 | 269 648 | 142 660 | 118 753 | |
| Driftsresultat | 324 564 | 233 136 | 192 584 | 72 528 | 64 526 | |
| Resultat før skatter | 299 147 | 224 116 | 159 733 | 61 976 | 55 873 | |
| Skattekostnad | 48 937 | 47 775 | 34 825 | 13 026 | 9 088 | |
| Årsresultat | 250 210 | 176 341 | 124 908 | 48 949 | 46 785 | |
| Ordinære avskrivninger og nedskrivninger | 82 037 | 87 004 | 77 064 | 70 132 | 54 227 | |
| Balanse: | ||||||
| Anleggsmidler | 2 142 544 | 1 044 068 | 963 922 | 967 485 | 832 253 | |
| Omløpsmidler | 803 128 | 873 723 | 1 168 012 | 847 963 | 855 532 | |
| Sum eiendeler | 2 945 671 | 1 917 791 | 2 131 933 | 1 815 448 | 1 687 785 | |
| Egenkapital | 832 682 | 668 123 | 990 217 | 861 427 | 824 428 | |
| Langsiktig gjeld | 1 007 211 | 578 238 | 552 393 | 456 466 | 433 155 | |
| Kortsiktig gjeld | 1 105 779 | 671 430 | 589 323 | 497 555 | 430 202 | |
| Sum egenkapital og gjeld | 2 945 671 | 1 917 791 | 2 131 933 | 1 815 448 | 1 687 785 | |
| Kortsiktig rentebærende gjeld | 565 450 | 145 169 | 144 230 | 131 553 | 35 782 | |
| Langsiktig rentebærende gjeld | 897 005 | 466 200 | 452 774 | 370 999 | 353 364 | |
| Sum rentebærende gjeld | 1 462 455 | 611 369 | 597 004 | 502 552 | 389 146 | |
| Bankinnskudd (ekskl. skattetrekk) | 19 467 | 53 272 | 509 167 | 307 921 | 362 073 | |
| Ubenyttede trekkrettigheter | 289 170 | 262 848 | 287 481 | 283 089 | 250 000 | |
| Likviditetsreserve | 308 637 | 316 120 | 796 648 | 591 011 | 612 073 | |
| Personale: | ||||||
| Antall årsverk pr. 31.12. konsern | 708 | 710 | 680 | 684 | 671 | |
| Aksjeforhold: | ||||||
| Antall aksjonærer | 2 088 | 2 209 | 703 | 668 | 716 | |
| Børskurs pr. 31.12.* | kr. | 27,90 | 26,20 | 18,90 | 9,20 | 6,80 |
*) Børskurs fra 2020 og bakover er omarbeidet med 1:10 aksjesplitt.
Ther European Securities and Markets Authority ("ESMA") publiserte retningslinjer om alternative resultatmål (APM) som trådte ikraft 3. juli 2016. Byggma legger fram alternative resultatmål som ofte er brukt av investorer, analytikere og andre interessenter. Ledelsen mener at det fremlagte alternative resultatmål gir økt innsikt i Byggmas drift. Byggma har derfinert følgende alternative resultatmål:
EBITDA er forkortelse for "earnings before interest, taxes, depreciation, and amortization". EBITDA beregnes som periodens resultat før skattekostnad, finansposter, avskrivninger og nedskrivninger.
Byggma ASA i Vennesla er et børsnotert selskap som produserer og selger byggevarer til de skandinaviske og nordeuropeiske markedene. Byggmas visjon er å være en av de ledende leverandører av byggevareløsninger i Norden.
I Norge og Sverige selges produktene gjennom egne landsdekkende salgsorganisasjoner. I øvrige land ivaretas salgsarbeidet dels av egne ansatte og dels av distributører.
Produktsortimentet produseres hovedsakelig av konsernets heleide produksjonsbedrifter. I tillegg selger Byggma ASA også handelsprodukter. Selskapet hadde pr. 31.12.2022 sju produksjonsenheter: Huntonit AS i Vennesla i Agder, Uldal AS på Birkeland i Agder, Masonite Beams AB i Rundvik i Sverige, Smartpanel AS i Fredrikstad i Viken, Forestia AS på Braskereidfoss i Innlandet og Masonite Beams AS på Grubhei i Mo i Rana i Nordland og i Vennesla i Agder.
I tillegg til produksjonsbedriftene eier Byggma ASA Aneta Lighting AS i Kristiansand i Agder og Aneta Lighting AB i Växjö i Sverige som selger belysningsprodukter, Scan Lamps VTA AS i Kristiansand i Agder som er en leverandør av attføringstjenester, samt eiendomsselskapene Byggma Eiendom AS, Byggma Eiendom Lyngdal AS, Huntonit Eiendom AS, Forestia Eiendom AS og Grammaholmen Fastighets AB.
Forretningsområdet består av selskapene Huntonit AS, Forestia AS, AS Byggform og Smartpanel AS.
I 2023 er AS Byggform fusjonert inn i Forestia AS. Masonite-avdelingen ved Huntonit i Vennesla er per 31.12.2022 overført fra Huntonit AS til Masonite Beams AS gjennom en virksomhetsoverdragelse.
Forretningsområdet Plater hadde i 2022 en omsetning på 1.662,2 mill. kroner mot 1.588,3 mill. kroner i 2021. Driftsresultatet ble i 2022 på 162,0 mill. kroner, hvilket er 21,9 mill. kroner høyere enn i 2021.
Segmentet opplever økte råvare- og energikostnader og vi gjennomførte prisøkninger på våre produkter i 2022. Etterspørselen etter produkter innen platesegmentet varierer mellom ulike produktgrupper, men er totalt sett god.
Ledelsen har løpende fokus på forbedringsprosjekter, herunder bærekraft, samt salgs- og kostnadsutviklingen.
Styret er tilfreds med salgs- og resultatutviklingen innen Plater.
Forretningsområdet består av Masonite Beams AB som produserer trebaserte I-bjelker og Masonite Beams AS som er salgsselskap for I-bjelker i Norge.
Forretningsområdet Bjelke hadde i 2022 en omsetning på 456,9 mill. kroner mot 417,6 mill. kroner i 2021. Driftsresultatet i 2022 ble 70,4 mill. kroner hvilket er 15,8 mill. kroner høyere enn i 2021.
Bjelke har hatt vekst i de fleste markeder og vi opplever større aksept for I-Bjelke som konstruksjonsmateriale. Norge, Sverige og Storbritannia er de største markedene innen Bjelke-segmentet.
Styret er meget tilfreds med salgs og resultat innen Bjelke. Ledelsen og styret har sterkt fokus på å skape økt salg og bedret lønnsomhet.
Forretningsområdet består av Uldal AS på Birkeland i Agder.
Forretningsområdet produserer vinduer hovedsakelig til det norske markedet.
Forretningsområdet Vindu hadde i 2022 en omsetning på 291,0 mill. kroner mot 228,9 mill. kroner i 2021.
Driftsresultatet i 2022 ble 19,5 mill. kroner, hvilket er 8,8 mill. kroner bedre enn i 2021. Uldal sin posisjon i vindusmarkedet er betydelig styrket de siste årene, men opplever fortsatt sterk konkurranse og prispress på sine produkter.
Investering som tidligere er gjort ved fabrikken har nå stor positiv effekt på leveringstiden, og vi opplever stor etterspørsel etter vinduer.
Gjennomførte investeringer i produksjonsutstyr for skyvedører medfører at selskapet kan produsere skyvedører selv kostnadseffektivt, i stedet for å kjøpe disse til høye priser som handelsvarer.
Gjennom året har Uldal AS økt sin markedsandel i det norske vindusmarkedet betydelig.
Styret er meget tilfreds med salgs- og resultatutviklingen innen Vindu. Ledelsen har sterkt fokus på lønnsomhetsforbedrende tiltak.
Forretningsområdet består av Aneta Lighting AS, Scan Lamps VTA AS og Aneta Lighting AB og tilbyr et bredt spekter av belysningsprodukter, hovedsakelig til hjembelysningsmarkedet og belysning til det profesjonelle installasjonsmarkedet. Styret forventer at denne satsingen på installasjonsmarkedet skaper økt inntekter for selskapet. Storparten av produktene er produsert i Kina.
Forretningsområdet Belysning hadde i 2022 en omsetning på 98,0 mill. kroner mot 109,5 mill. kroner i 2021. Driftsresultatet i 2022 ble -6,3 mill. kroner, hvilket er 10,9 mill. kroner svakere enn i 2021.
Styret er ikke tilfreds med salgs- og driftsresultat innen Belysning. Ledelsen har sterkt fokus på lønnsomhetsforbedrende tiltak.
Eiendomssegmentet består av Byggma Eiendom AS, Huntonit Eiendom AS, Forestia Eiendom AS, Byggma Eiendom Lyngdal AS, og Grammaholmen Fastighets AB. Som følge av at Huntonit Eiendom AS og Forestia Eiendom AS ble fisjonert ut fra henholdsvis Huntonit AS og Forestia AS, er sammenligningstall for 2021 omarbeidet.
I 2022 er Birkeland Eiendom AS og Masonite Fastighet AB solgt. Se note 31 i konsernregnskapet.
Segmentets leieinntekter er basert på leieavtale med konsernets driftsselskaper med unntak av leieinntekter i Byggma Eiendom Lyngdal AS som har leieavtale med ekstern leietaker.
Fra og med 4. kvartal 2022 bokføres eiendommen i Byggma Eiendom Lyngdal AS som en investeringseiendom i tråd med IAS 40. Se note 32 i konsernregnskapet for mer informasjon.
Se vår portefølje av eiendommer på side 88.
Forretningsområdet Eiendom hadde i 2022 et driftsresultat på 22,1 mill. kroner, hvilket er 19,2 mill. kroner lavere enn i 2021. Verdi av investeringseiendom ble regulert ned med 20,0 mill. kroner i 2022 og ikke regulert i 2021.
Styret er tilfreds med utviklingen innen Eiendom.
Konsernregnskapet er fra og med 2005 ført i henhold til International Financial Reporting Standards (IFRS).
I 2022 ble konsernomsetningen på 2.508,2 mill. kroner, hvilket er 7,0 % høyere enn i 2021. Alle segmenter hadde høyere omsetning i 2022 sammenlignet med 2021, bortsett fra Belysning som hadde lavere omsetning.
Byggma-konsernets årsresultat i 2022 ble på 250,2 mill. kroner og Byggma ASA sitt årsresultat ble på 255,8 mill. kroner.
Samlede investeringer i varige driftsmidler og immaterielle eiendeler i 2022 var på 130,5 mill. kroner.
Totalkapitalen var ved utgangen av året 2.945,7 mill. kroner sammenlignet med 1.917,8 mill. kroner pr. 31.12.2021.
Bokført egenkapital i konsernet pr. 31.12.2022 var på 832,7 mill. kroner (28,3 %) mot 668,1 mill. kroner pr. 31.12.2021 (34,8 %).
Morselskapet Byggma ASA hadde i 2022 og 2021 ikke omsetning. Resultat før skatt ble 255,8 mill. kroner som er en nedgang på 468,6 mill. kroner i forhold til 2021. Byggma ASA solgte i 2022 aksjer i datterselskapet Masonite Fastighet AB. Gevinst fra salget er inntektsført i Byggma ASA med 117,0 mill. kroner. Byggma ASA sitt datterselskap, Masonite Beams AB leier industrilokalene som eies av Masonite Fastighet AB for sin produksjon av I-bjelker.
Konsernet hadde positiv kontantstrøm fra drift på 315,0 mill. kroner i 2022. Forskjellen mellom driftsresultat og kontantstrøm fra drift forklares hovedsakelig med endring i arbeidskapital, gevinst ved innløsning av terminkontrakt ved kjøp av aksjer, verdiregulering av investeringseiendom og avskrivninger. Den likviditetsmessige stillingen er tilfredsstillende.
Likviditetsreserven pr. 31.12.2022 var 308,6 mill. kroner.
Konsernet driver innenfor to sektorer: Byggevarer og hjembelysning. Omsetningen innenfor belysning er relativt stabil og stort sett uavhengig av de generelle konjunkturer.
Byggevaresektoren har historisk vært ustabil og er i sterkere grad avhengig av nybyggingsaktiviteter, men tendensen til at ROT (renovering, oppussing og tilbygg) markedet øker når nybyggingen reduseres, har blitt sterkere og sterkere de senere år. Dette har gjort byggevaresektoren mer stabil og mindre konjunkturavhengig. Konsernet har en målsetting om at mest mulig av kostnadsøkningen i en vekstperiode skal kunne reverseres i en nedgangsperiode.
Som følge av at konsernet har mye eksport og import, følger selskapet en fastsatt valutapolitikk. Konsernet har regelmessig oppfølging av konsernets valutaeksponering og utfører eventuell terminsikring av kontantstrømmen. Det vesentligste av eksportomsetningen går til Sverige, Danmark, Storbritannia og Nederland og en endring av den svenske og danske kronen og Euro vil derfor slå ut på resultatet. På samme måte vil en svekkelse av norske kroner mot Euro og USD være uheldig, fordi en vesentlig del av importen betales i Euro og USD.
Styret mener at årsregnskapet gir et fyllestgjørende bilde av Byggmakonsernets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat.
Byggma ASA overvåker markedet fortløpende, da dette er viktig for selskapet. Vi opplever fortsatt noe lavere aktivitet i deler av markedet, men samtidig økende salg av de nye produktlanseringene som er introdusert i markedet. Totalt i markedet for nye boliger er det i 2022 solgt 19 371 boenheter som er på 26 % under 2021. Trenden på igangsettelse i Q4 2022 kan medføre lavere aktivitet i første halvår i 2023. Størst svikt i Q4 er på leiligheter, som ikke er den viktigste arenaen for selskapet. Totalt igangsatte nye boliger i 2022 var 23 199 boenheter, som er 9% under 2021. Eneboliger/Småhus er ned ca. 17 %. Det offisielle boligbehovet i Norge er på ca. 29 000 enheter per år. Når salg og igangsettelse er under dette nivået kan det medføre langsiktige alvorlige konsekvenser for boligforsyningen i Norge om trenden fortsetter, og det hopes opp et behov for flere boliger. Imidlertid opplever vi fortsatt bra aktivitet på næringsbygg og offentlig bygg. ROT-markedet forventes å være stabilt og på nivå med 2022. Kraftig økte råvarekostnader er den viktigste forklaringsfaktoren for lavere salg og igangsettelser av nye boliger. I tillegg kan renteutviklingen påvirke aktiviteten i nybygg- og ROT markedet. Krigen i Ukraina kan også indirekte påvirke markedet med faktorer som tilgang på råstoff, energi og økte priser på import. Indirekte kan dette påvirke Byggma, men det foreligger ingen
vesentlige direkte konsekvenser for Byggma som følge av krigen. Byggma er ingen virksomhet i Ukraina eller Russland. Flere råvarer viser imidlertid nå tegn til å gå ned i pris igjen fremover, blant annet trelast. Ved lavere materialkostnader kan salg og igangsettelser av nye boliger ta seg opp igjen. Dette understøttes av oppjusteringen av boligbehovet til ca. 29.000 enheter per år. Dette kan øke etterspørselen etter Byggma ASAs produkter på mellomlang og lang sikt.
Vi opplever tilsvarende markedsutvikling som i Norge for Byggmas sine produkter utenfor Norge.
Markedsutviklingen har ført til at innsatsfaktorer til flere av segmentene blir betydelig dyrere. Byggma har gjennomført prisøkninger de siste to årene for å opprettholde en markedsmessig margin.
Konsernledelsen følger situasjonen løpende for å kunne gjennomføre kostnadsreduksjoner og rasjonalisere driften som følge av et eventuelt lavere aktivitetsnivå.
Styret vurderer løpende mulighetene for ulike former for strukturelle tilpasninger, herunder ulike former for allianser eller transaksjoner. Målsetningen er å styrke Byggma sin posisjon i det nordiske byggevaremarkedet.
For å sikre videre vekst er satsing på salg av konsernets produkter utenfor Norge en viktig del av Byggma sin strategi. Innovasjon og teknologiutvikling er en viktig del av konsernets vekststrategi, og det er en sterk vilje til å investere i nødvendig utstyr og kompetanse for å være en ledende aktør i nordisk byggevaremarked også i fremtiden. Byggmakonsernet søker kontinuerlig etter effektivitet, dominans og lønnsomhet. Og gjennom dominans skapes lønnsomhet.
Byggma er langt fremme i sine forbedringsprosesser med tanke på å bli en effektiv produsent av byggevarer. Det er gjennomført flere tunge investeringer som effektiviserer våre arbeidsprosesser. Og det er også vedtatt nye investeringer i utstyr som vil effektivisere oss ytterligere. I hovedtrekk vil Byggma allokere sine investeringer mot digitalisering og automasjon i produksjonsprosessene, samt miljø og bærekraft.
Per 26.04.2023 eier Byggma ASA ca. 18,0 % av aksjekapitalen i Norske Skog ASA. Sammen med søsterselskapet Drangsland Kapital AS kontrollerer Byggma ASA over 23,6 % av aksjene i Norske Skog ASA.
Det er en viktig del av Byggmas strategi å styrke posisjonen som ledende merkevareprodusent av miljøvennlige og bærekraftige produkter i det nordiske byggevaremarkedet. Videre vil Byggma-konsernet ha økt fokus på miljø og bærekraft.
Byggma-konsernet ønsker å være en attraktiv arbeidsgiver. Vi vil videreføre vårt fokus på at alle ansatte i konsernet får mulighet til å få realisert sitt menneskelige potensiale gjennom sitt arbeid i Byggma.
Konsernet har en stabil og meget kompetent bemanning. Tilgangen på arbeidskraft er god.
Gjennomførte omstillinger og kostnadsreduksjoner innebærer etter styrets oppfatning at konsernet er godt posisjonert og vel forberedt i forhold til fremtidige utfordringer.
I 2023 har Byggma ASA kjøpt 900.000 aksjer i Norske Skog ASA og dermed økt eierandelen fra 17,0 % per 31.12.2022 til 18,0 % per 26.04.2023. Konsernsjef i Byggma ASA, Geir Drangsland, har i 2023 blitt valgt til styreleder i Norske Skog ASA.
Konsernet selger ca. 36 % utenfor Norge, men kjøper også varer i utenlandsk valuta. Konsernet har nettosalg i SEK og DKK, og netto kjøp i EUR og USD. Som følge av vektingen i kjøp og salg ansees risikoen til å være begrenset. Konsernet hadde pr. 31.12.2022 ingen inngåtte valutakontrakter for levering i 2023 eller senere.
Konsernet er på enkelte områder utsatt for risiko knyttet til trevirke- lim og energipriser.
Salget er organisert på en slik måte at kredittrisikoen anses å være lav sett i forhold til den finansielle styrken til Byggmakonsernet. Konsernets største kunder (Byggevarekjeder) har i de fleste tilfeller interne sikringer av det enkelte kjedemedlem. Avtaler med de store kundene behandles på konsernnivå. Risiko for større tap på fordringer foreligger dersom en av de store byggevarekjedene skulle få betalingsproblemer. Det foretas kredittvurdering ved inngåelse av kontrakt med nye kunder. Tap på fordringer i 2022 var 0,622 mill. kroner, tilsvarende 0,0 % av omsetningen.

Likviditeten til konsernet ansees å være god. Konsernet har lån på 54,9 mill. kroner som skal fornyes i 2023. Konsernet har en trekkrettighet pr 31.12.2022 på MNOK 379,5 (2021: MNOK 279,7). Konsernet hadde benyttet 90,3 mill. kroner av trekkrettighetene pr. 31.12.2022 (pr. 31.12.2021 var MNOK 16,9). Konsernet har en verdipapirfinansiering pr. 31.12.2022 med en ramme på MNOK 330,0 hvorav hele rammen er benyttet. Konsernet har et samlet bankinnskudd pr. 31.12.2022 på MNOK 37,1. Konsernet har nødvendig kapasitet til å finansiere aktivitetene framover.
Samlet rentebærende gjeld i konsernet var 1.462,5 mill. kroner pr. 31.12.2022. Av rentebærende gjeld utgjør leieforpliktelse 65,1 mill. kroner og langsiktig forpliktelse fra sale/leaseback 215,4 mill. kroner. Konsernet har delvis sikret langsiktig gjeld ved renteswap. Det er pr. 31.12.2022 inngått avtaler om renteswap med utløp i perioden 2023-2030 på 251,3 mill. kroner.
For øvrig henvises til note 3 der finansiell risiko er beskrevet.
Styret og konsernsjef bekrefter at forutsetningen om fortsatt drift er tilstede, og årsregnskapet er satt opp under denne forutsetning. Morselskapet og datterselskapene har gjennomført tiltak for å tilpasse seg utviklingen i markedet. Konsernets soliditet er tilfredsstillende, og forutsetningene for en positiv utvikling er tilstede.
Produktutvikling og innovasjon er viktig for å kunne tilby kundene tidsriktige og miljøvennlige produkter og byggevareløsninger. Vi søker å skape produkter som gir kundene en bedre opplevelse ved høy kvalitet og funksjonalitet som gir god fremdrift i byggeprosjektet.
Vi skal være best i klassen på dette området slik at Byggma blir den foretrukne samarbeidspartneren. Å være best på produktutvikling og innovasjon, skaper godt omdømme. Dette gir fornøyde kunder som gir videre mulighet for fremtidsrettede og bærekraftige investeringer.
For mer detaljer henvises til bærekraftsrapporten på side 70.
Bærekraft har fått betydelig større fokus i samfunnet de senere årene. Byggma har tatt dette inn over seg og har lagt bærekraft inn som en viktig del av konsernets visjon.
FNs initiativ agenda-2030 har satt 17 bærekraftsmål for en bærekraftig utvikling.
I vårt arbeid med utvikling av en bærekraftstrategi har vi valgt å prioritere og jobbe med følgende 8 av FN`s bærekraftsmål:

Byggma ASA skal være en av de ledende leverandører av byggevareløsninger i Norden. Konsernets visjon skal søkes oppnådd via selskapets grunnleggende verdier.
Byggma-konsernet krever ærlighet, integritet og redelighet i alle forhold som angår vår forretningsvirksomhet. Byggmas mål er å sørge for et ryddig og ordentlig forhold til våre ansatte, samarbeidspartnere, miljøet og samfunnet generelt ved til enhver tid søke å etterleve våre verdier som er inkluderende, nyskapende
og ansvarlig. Mer konkret innebærer dette at Byggma ikke gir bidrag til politiske kandidater eller politiske partier. Vi viser respekt for kulturer i land vi opererer i, og vi søker å rekruttere og utvikle lokal arbeidskraft og fremme lokale leveranser.
Byggma-konsernet har utarbeidet etiske retningslinjer. Disse etiske retningslinjer beskriver generelt de etiske prinsippene som konsernet skal styre sin virksomhet etter, måten konsernet skal behandle sine samarbeidspartnere på og den atferden
konsernet forventer av sine medarbeidere samt andre som opptrer på konsernets vegne. Disse retningslinjene er først og fremst et verktøy for å beskrive og stimulere ønsket adferd og kultur i konsernet. Styret er opptatt av at det legges stor vekt på høy etisk standard internt og i dialog med forretningsforbindelser.
Byggma-konsernet forventer at alle ansatte aktivt støtter opp om selskapets etiske retningslinjer overfor kollegaer, samarbeidspartnere og samfunnet for øvrig. Det forventes at brudd på etiske retningslinjer varsles, slik det også skal gjøres ved brudd på straffebestemmelser, andre lovbestemte påbud eller forbud, eller andre fastsatte instrukser eller retningslinjer. Som hovedregel skal brudd tas opp med overordnet. Hvis dette ikke er hensiktsmessig, skal en henvende seg til andre overordnede eller leder i selskapet. Alternativt kan konsernsjef, styrets leder eller revisjonsutvalgets leder varsles.
Byggma-konsernets aktiviteter har innvirkning på det lokalsamfunnet som vi er en del av. Vi fører god dialog med de grupper som berøres av virksomheten. Dette gjelder fagforeninger, samarbeidsutvalg, kunder, leverandører, forretningsforbindelser, lokale myndigheter og representanter for våre naboer.
Byggma-konsernet ønsker å bidra positivt til utvikling i lokalsamfunnet vi opererer i. Byggma-konsernet sponser aktiviteter på lokalplan der konsernets bedrifter er lokalisert.
Selskapet har ikke utarbeidet egne retningslinjer for menneskerettigheter, men innarbeidet bedriftens holdninger i de etiske retningslinjer. Selskapets etiske retningslinjer er tilgjengelig på selskapets nettside. Selskapet utfører aktsomhetsvurderinger og jobber for at grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold overholdes i konsernets virksomheter, virksomhetenes forretningsforbindelser og nedover i leverandørkjeden. Med utgangspunkt i åpenhetsloven offentliggjør selskapet en redegjørelse for aktsomhetsvurderingene som utføres. Denne redegjørelsen vil publiseres på selskapets nettside før 30.06.2023.
Antall årsverk i konsernet var ved årsskiftet 708, som er en reduksjon på 2 årsverk fra 2021.
Sykefraværet i konsernet har vært på 6,0 % i 2022, mot 5,7 % i 2021.
Skader: Det har vært totalt 22 skader som medførte fravær på 146 dager i 2022. Tilsvarende tall i 2021 var 18 skader med fravær på 380 dager. Alle personskader granskes for å finne bakenforliggende årsaker slik at forebyggende tiltak kan gjennomføres.
Ulykker: Det har ikke forekommet alvorlig ulykker i konsernet i 2022.
Selskapet arbeider kontinuerlig med å forbedre arbeidsmiljøet og har sterkt fokus på HMS.
Byggma er opptatt av og støtter grunnleggende arbeidstakerrettigheter, som organisasjonsfrihet, regulering av arbeidstid og krav til minstelønn. Selskapet har lang tradisjon for god dialog med de ansattes organisasjoner. Det er etablert konsernutvalg med representanter for tillitsvalgte i Byggma sine enheter i Norge. Konsernutvalget skal drøfte og samordne saker i Byggma som berører ansatte i flere av de norske enhetene.
For godtgjørelse til ledende personer vises til egen godtgjørelsesrapport som er lagt ut på våre nettsider www.byggma.no.
Byggma-konsernet har som mål å være en arbeidsplass der det råder full likestilling mellom kvinner og menn. Konsernet har i sin policy innarbeidet forholdet rundt likestilling som tar sikte på at det ikke forekommer forskjellsbehandling grunnet kjønn i saker som for eksempel lønn, avansement og rekruttering.
Konsernet jobber innen en bransje som tradisjonelt er svært mannsdominert. Kvinner vil derfor bli foretrukket til nye stillinger dersom de har likeverdige kvalifikasjoner.
Av selskapets 723 ansatte er 104 kvinner. Konsernet har som mål å øke andelen kvinner i ledende stillinger. Ved årsskiftet var det 13 kvinner i ledende stillinger innen konsernet.
Konsernets styre består av sju medlemmer, hvorav tre er fra de ansatte, og fem menn og to kvinner.
Konsernet har gjennomført og oppfylt aktivitets- og rapporteringsplikten vedrørende likestilling ved at det er utarbeidet likestillingsrapport for de tre av våre norske selskaper med over 50 ansatte. Redegjørelsene for Forestia AS, Huntonit AS og Uldal AS er lag ut på våre nettsider www.byggma.no.
Styret mener at det ikke gjøres forskjeller på ansatte, eller ved ansettelse, på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, kjønn, språk, religion eller livssyn.
Det er ikke planlagt eller iverksatt spesielle tiltak med hensyn på diskriminering.
Skog som vokser tar opp karbondioksid fra atmosfæren gjennom fotosyntesen. Ved bærekraftig skogsdrift høster vi skog som råstoff etterfulgt av planting av nye trær som gir grunnlag for ytterligere karbonbinding.
Trevirke i våre produkter binder betydelige mengder karbon. Vi mener derfor at ansvarlig bruk av råstoffet innebærer at vi skaper produkter med lang varighet. Bruk av trefiber til å skape varige produkter er et viktig bidrag til å øke karbonlagringen i skog og trebaserte produkter.
Vi bruker store mengder trevirke til å produsere plater. Dette anskaffer vi som rundtømmer (massevirke) og biprodukter fra
sagbruk. Vi kjøper fra bærekraftige kilder og mesteparten av dette er sertifisert iht PEFC. PEFC Sporbarhetssertifisering gir uavhengig tredjeparts kontroll på at treet kommer fra bærekraftig skog.
I Byggma er vi opptatt av å skape produkter ved å utnytte alle ressurser effektivt.
I denne sammenheng tenker vi blant annet på råvarer til produksjon, energi, emballasje, transport og andre innsatsfaktorer til produksjon. Det handler også i en større sammenheng om å dekke kundens behov ved å utvikle produkter som utnytter ressursene effektivt. Produktene øker også fremdriften på byggeplass som gir stor samfunnsnytte.
Vi er opptatt av å utnytte råvarene effektivt. Det vil si at vi har optimaliserte produksjonsresepter som ivaretar produktenes tekniske egenskaper innenfor kravene og ved minimal bruk av råvarer. Dette innebærer også fokus på reduksjon av prosessavfall og vrak fra produksjon. Vi satser på gjenbruk av avfallsstrømmer. Effektiv produksjon gir også lavere innsats av andre faktorer.
Fabrikkene setter søkelys på å minimere energiforbruk ved å velge energibesparende løsninger ved innkjøp av motorer, belysning og annet utstyr hvis dette er bærekraftig totalt sett.
Våre produkter må emballeres på en måte som gjør at de kommer uskadet frem til våre kunder ved normal håndtering. Men emballasje er samtidig et problem i form av avfall på byggeplasser og ekstra vekt som skal transporteres. Vårt felles fokus på miljø har de siste årene satt fokus på mikroplast og problematikk knyttet til plast på avveie i naturen.
Vårt ansvar er derfor hele tiden å minimere bruk av emballasje og finne gode løsninger.
Konsernet jobber kontinuerlig med å redusere utslipp knyttet til transport. Dette gjøres blant annet ved å hente råvarer kortreist der det er mulig. Vi har et effektivt transportnettverk ut fra våre fabrikker. Samlasting av varer til forskjellige kunder i et distrikt sørger for god kapasitetsutnyttelse og gir mindre utslipp fra distribusjon. Fyllingsgraden av bilene fra fabrikkene skal være høy. Vi søker hele tiden å finne optimale og miljøvennlige transportløsninger og vil kreve at våre partnere på transport benytter moderne materiell med tanke på utslipp.
Fabrikkene har utslippstillatelser fra Statsforvalteren i sine respektive fylker hvor disse forholdene er regulert. I tillegg jobber vi kontinuerlig med å redusere utslipp fra all vår virksomhet. Våre fabrikker har spesielt fokus på støv, støy og utslipp til atmosfære og vassdrag. Her har vi tiltaksplaner vi jobber med for å redusere omfang og forebygge uønskede hendelser.
Avfall er sløsing med ressurser og vi vil både gjennom innkjøp og egen virksomhet redusere omfang av avfall fra vår produksjon. Miljøstasjoner for kildesortering er opprettet i fabrikkene og i kontorlandskapene.
Fremtidige muligheter - Returtre – gjenbruk av treavfall: I Forestia har vi jobbet frem et prosjekt hvor vi kan rense rivningsvirke av tre og gjøre det om til flis av industrikvalitet hvor vi kan lage nye produkter av treavfallet.
I april 2022 har Innovasjon Norge vedtatt å tildele Forestia AS 80 mill. kroner i støtte til å bygge et renseanlegg for rivningsvirke. Denne investeringen er meget miljøvennlig og gjør sponplatene fra Forestia sirkulære og vil medføre at mer av returtrevirke i Norge benyttes til mer kortreist materialgjenvinning fremfor energigjenvinning. Investeringen er også risikoavlastende for Forestia fordi den gjør oss mindre avhengig av råstofforsyninger fra sagbrukene.
Klimarisiko er et tema med økende fokus i næringsliv, offentlige myndigheter og samfunnet for øvrig. Konsernet har satt klimarisiko og bærekraft høyt på dagsorden og begynte fra 2020 å utarbeide en egen Bærekraftsrapport. Se årets utgave på side 70.
Konsernets klimarisiko omfatter både fysisk risiko og overgangsrisiko. Fysisk risiko omfatter vær og klima og kan være f.eks. ekstreme nedbørsmengder eller økt havnivå. Våre virksomheter ligger ikke nede i vannkanten og er ikke i umiddelbar fare for flom eller økt havnivå. Ekstreme nedbørsmengder eller tørke kan påvirke tilgang og kvalitet på trevirke og fyllingsgrad i vannmagasiner kan påvirke energipriser. Konsernet er godt rustet til å møte slike risiki og det er ikke vurdert at fysisk risiko påvirker konsernet vesentlig. Konsernet kan påvirkes indirekte om våre leverandører eller kunder påvirkes. Eksempler er uvær eller barkebilleangrep som kan påvirke tilgangen på tre.
Overgangsrisiko omfatter økte krav til mindre miljøpåvirkning i samfunnet og politiske krav og reguleringer. Store deler av konsernet driver med tremekanisk industri som er energikrevende. Det kan komme økte krav ifm med dette som kan påvirke energikostnaden. På den andre siden opplever vi at det er stor politisk vilje for at tre i større grad skal benyttes som byggemateriale da dette er fornybart. Byggma er således godt posisjonert for å bidra til oppnåelse av klimamålene i Parisavtalen. Konsernets datterselskaper Huntonit og Forestia lager trebaserte bygningsplater av trevirke og sagflis, altså den delen av tømmerstokken som ikke blir til plank og trelast. Uten konsernets utnyttelse av denne delen av tømmerstokken kunne dette råstoffet blitt liggende på skogbunnen eller gått til forbrenning og blitt sluppet ut som CO2 i atmosfæren gjennom forråtnelse eller energigjenvinning. Istedet sørger konsernet for materialgjenvinning og karbonet fra trevirke og sagflis blir bundet i tak, vegger og gulv i bygninger i mange tiår. Masonite Beams benytter 47% mindre tre i sine I-bjelker sammenlignet med tradisjonelle massive bjelker av tre. Karbonlagringen i Byggma sine trebaserte produkter tilsvarer 5,2 % av utslippene fra Norges veitrafikk.
Utskiftning av eldre vindu bidrar til bedre isolasjon og energieffektive boliger. Konsernet er godt rustet til å møte slike risiki og det er ikke vurdert at overgangsrisiko påvirker konsernet vesentlig.
Totalt sett vurderes konsernets klimarisiko som lav.
Byggma ASA sin bærekraftsrapport utarbeides etter prinsipper i Global Reporting Initiativ («GRI»). I forbindelse med dette arbeidet har vi gjennomført interessent- og vesentlighetsnalyser etter prinsippet om dobbel vesentlighet i henhold til GRI. Analysene omfattet hvordan foretaket påvirker omgivelsene og hvordan omgivelsene påvirker foretaket. Basert på disse analysene har vi kommet frem til fem temaer som vi anser som de mest vesentlige for både konsernet og våre datterselskaper. Vi har satt disse opp i en prioriteringsmatrise som er retningsgivende for vårt arbeid med bærekraft og ESG. Les mer om dette i vår bærekraftsrapport på side 70.
Selskapet har styreansvarsforsikring inkludert datterselskaper eiet med mer enn 50 %, for styrets medlemmer samt daglig leder for deres mulige ansvar overfor foretaket og tredjepart.
For redegjørelse om selskapets eierstyring og selskapsledelse henvises til eget dokument i årsrapporten. Redegjørelsen er også lagt ut på selskapets internettsider: www.byggma.no
Styret foreslår følgende disposisjon av årets overskudd på 255.8 mill. kr. i Byggma ASA slik:
| Til annen egenkapital: | 255,8 mill. kr. |
|---|---|
| Sum disponert: | 255,8 mill. kr. |

TERJE GUNNULFSEN Styreleder

TERJE SAGBAKKEN Styremedlem


TERJE GUNNULFSEN STYRELEDER

KLEM Styremedlem
MORTEN ANSETH HEGE AARLI KLEM
LIV ANNE DRANGSLAND HOLST Styremedlem


MORTEN ANSETH Styremedlem

TORBJØRN ØSTEBØ Styremedlem
TERJE SAGBAKKEN TORBJØRN ØSTEBØ KJELL MAGNE GUNDERSEN

GUNDERSEN Styremedlem

GEIR DRANGSLAND Konsernsjef
LIV ANNE DRANGSLAND HOLST
GEIR DRANGSLAND KONSERNSJEF
| (alle beløp i NOK tusen) | Note | 2022 | 2021*) |
|---|---|---|---|
| Salgsinntekter | 5 | 2 508 195 | 2 344 280 |
| Andre inntekter | 32 | 24 423 | 43 544 |
| Sum inntekter | 2 532 618 | 2 387 823 | |
| Varekostnader og tilvirkningskostnader | -1 196 470 | -1 133 211 | |
| Lønnskostnader | 19 | -501 184 | -487 557 |
| Avskrivninger og nedskrivninger | 5, 6, 7 | -82 037 | -87 004 |
| Frakt- og reklamasjonskostnader | -176 130 | -171 227 | |
| Markedsføringskostnader | -103 689 | -95 988 | |
| Andre tap/gevinster - netto | 17 | 52 668 | -449 |
| Andre driftskostnader | 18 | -201 211 | -179 251 |
| Sum driftskostnader | 34 | -2 208 054 | -2 154 687 |
| Driftsresultat | 5 | 324 564 | 233 136 |
| Finansinntekter | 20 | 732 | 2 818 |
| Finanskostnader | 20 | -26 149 | -11 838 |
| Netto finanskostnader | 20 | -25 417 | -9 020 |
| Resultat før skattekostnad | 299 147 | 224 116 | |
| Skattekostnad | 21 | -48 937 | -47 775 |
| Årsresultat | 250 210 | 176 341 | |
| Tilordnet: | |||
| Aksjonærer | 250 210 | 176 341 | |
| Minoritetsinteresser | 0 | 0 | |
| 250 210 | 176 341 |
Resultat pr. aksje for den del av årsresultatet som er tilordnet selskapets aksjonærer (NOK pr. aksje):
| Resultat pr. aksje | 22 | 3,58 | 2,53 |
|---|---|---|---|
| Utvannet resultat pr. aksje | 22 | 3,58 | 2,53 |
| TOTALRESULTAT | |||
| Årsresultat | 250 210 | 176 341 | |
| Øvrige resultatelement som senere kan bli reklassifisert til resultatet | |||
| Omregningsdifferanser | -1 021 | -7 466 | |
| Gevinst (+) / tap (-) på finansielle investeringer | 33 | -14 810 | |
| Sum | -15 832 | -7 466 | |
| Øvrige resultatelement som ikke vil bli reklassifisert over resultatet | |||
| Årets totalresultat | 234 378 | 168 875 | |
| Tilordnet: | |||
| Aksjonærer | 234 378 | 168 875 | |
| Minoritetsinteresser | 0 | 0 | |
| 234 378 | 168 875 |
Totalresultat pr. aksje for den del av totalresultatet som er tilordnet selskapets aksjonører (NOK pr. aksje):
| Resultat pr. aksje | 3,36 | 2,42 |
|---|---|---|
| Utvannet resultat pr. aksje | 3,36 | 2,42 |
*)2021 er omarbeidet (se note 32)
Note 1-34 er en del av konsernregnskapet.
| (alle beløp i NOK tusen) | Note | 2022 | 2021*) |
|---|---|---|---|
| EIENDELER | |||
| Varige driftsmidler | 6, 31 | 853 454 | 821 047 |
| Investeringseiendom | 32 | 175 000 | 195 000 |
| Immaterielle eiendeler | 7 | 20 609 | 21 901 |
| Utsatt skattefordel | 16 | 1 162 | 4 655 |
| Langsiktige finansielle derivater | 8, 9 | 14 121 | 1 260 |
| Finansielle investeringer | 33 | 1 078 046 | 0 |
| Andre langsiktige fordringer | 10 | 151 | 204 |
| Sum anleggsmidler | 2 142 544 | 1 044 068 | |
| Varer | 11 | 385 743 | 357 117 |
| Kundefordringer og andre kortsiktige fordringer | 8,10 | 378 825 | 445 605 |
| Kortsiktige finansielle derivater | 8, 9 | 1 483 | 40 |
| Kontanter og kontantekvivalenter | 8, 12 | 37 076 | 70 961 |
| Sum omløpsmidler | 803 128 | 873 723 | |
| Sum eiendeler | 5 | 2 945 671 | 1 917 791 |
| EGENKAPITAL | |||
| Aksjekapital og overkurs | 13 | 52 652 | 52 652 |
| Annen egenkapital ikke resultatført | -6 388 | 9 444 | |
| Opptjent egenkapital | 786 418 | 606 027 | |
| Sum egenkapital | 832 682 | 668 123 | |
| GJELD | |||
| Langsiktige lån | 8, 15, 31 | 831 926 | 386 969 |
| Langsiktige leieforpliktelser | 6, 15 | 65 079 | 79 231 |
| Langsiktige finansielle derivater | 8, 9 | 0 | 337 |
| Utsatt skatt | 16 | 110 206 | 111 702 |
| Sum langsiktig gjeld | 1 007 211 | 578 238 | |
| Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld | 8, 14 | 493 452 | 483 048 |
| Betalbar skatt | 21 | 46 877 | 42 742 |
| Kortsiktige lån | 8, 15 | 546 311 | 126 021 |
| Kortsiktige leieforpliktelser | 6, 15 | 19 139 | 19 148 |
| Kortsiktige finansielle derivater | 8, 9 | 0 | 472 |
| Sum kortsiktig gjeld | 1 105 779 | 671 431 | |
| Sum gjeld | 5 | 2 112 989 | 1 249 669 |
| Sum egenkapital og gjeld | 2 945 671 | 1 917 791 |
*) 2021 er omarbeidet (se note 32) Note 1-34 er en del av konsernregnskapet.
TERJE GUNNULFSEN STYRELEDER
TERJE SAGBAKKEN HEGE AARLI KLEM
TORBJØRN ØSTEBØ MORTEN ANSETH KJELL MAGNE GUNDERSEN
LIV ANNE DRANGSLAND HOLST
GEIR DRANGSLAND KONSERNSJEF
| (alle beløp i NOK tusen) | Note | 2022 | 2021 |
|---|---|---|---|
| Kontantstrømmer fra driften | |||
| Kontantstrømmer fra driften | 24 | 388 409 | 192 916 |
| Betalte renter | -38 299 | -22 610 | |
| Mottatte renter | 5 938 | 2 545 | |
| Betalte skatter | -41 068 | -33 767 | |
| Netto kontantstrømmer fra driften | 314 979 | 139 084 | |
| Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter | |||
| Kjøp av varige driftsmidler | 6 | -128 030 | -88 604 |
| Salg av varige driftsmidler | 24 | 15 373 | 50 |
| Kjøp av immaterielle eiendeler | 7 | -2 484 | -1 755 |
| Kjøp av finansielle investeringer | 33 | -1 016 333 | 0 |
| Lån ytet til nærstående inkl. konsernselskap | 24, 27 | -381 | 38 780 |
| Netto kontantstrømmer brukt til investeringsaktiviteter | -1 131 855 | -51 528 | |
| Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter | |||
| Utbytte betalt til Byggma ASA`s aksjonærer | -69 819 | -558 554 | |
| Netto betalt til aksjonærer | -69 819 | -558 554 | |
| Endring kassekreditt | 15 | 73 385 | 15 943 |
| Opptak av lån | 24 | 813 793 | 71 708 |
| Nedbetaling av lån | 24 | -87 529 | -67 201 |
| Lån fra nærstående parter | 24 | 53 859 | 0 |
| Netto kontantstrøm til(-) /fra(+) fremmedkapitalfinansiering | 24 | 853 508 | 20 450 |
| Netto kontantstrøm til(-) /fra(+) finansieringsaktiviteter | 783 688 | -538 104 | |
| Endring i kontanter og kontantekvivalenter | -33 187 | -450 548 | |
| Kontanter og kontantekvivalenter 1. januar. | 70 961 | 525 222 | |
| Valutagevinst/(-tap) på kontanter og kontantekvivalenter | 24 | -698 | -3 713 |
| Kontanter og kontantekvivalenter 31. desember. | 12 | 37 076 | 70 961 |
| Ubenyttede kredittfasiliteter | 289 170 | 262 848 |
Note 1-34 er en del av konsernregnskapet.
| Egenkapital tilordnet selskapets aksjonærer | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| (alle beløp i NOK tusen) | Note | Aksjekapital og overkurs |
Annen egenkapital ikke resultatført |
Opptjent egenkapital |
Sum |
| Egenkapital 31. desember 2020 | 52 652 | 16 910 | 920 657 | 990 218 | |
| Prinsippendring investeringseiendom | 32 | 0 | 0 | 67 585 | 67 585 |
| Egenkapital 1. januar 2021 | 52 652 | 16 910 | 988 241 | 1 057 802 | |
| Årsresultat | 32 | 0 | 0 | 176 341 | 176 341 |
| Omregningsdifferanser | 0 | -7 466 | 0 | -7 466 | |
| Utbytte | 23 | 0 | 0 | -558 554 | -558 554 |
| Egenkapital 31. desember 2021 | 52 652 | 9 444 | 606 027 | 668 123 | |
| Årsresultat | 0 | 0 | 250 210 | 250 210 | |
| Omregningsdifferanser | 0 | -1 021 | 0 | -1 021 | |
| Gevinst (+) / tap (-) på finansielle investeringer | 33 | 0 | -14 810 | 0 | -14 810 |
| Utbytte | 23 | 0 | 0 | -69 819 | -69 819 |
| Egenkapital 31. desember 2022 | 52 652 | -6 388 | 786 418 | 832 682 |
Note 1-34 er en del av konsernregnskapet.
Byggma ASA er hjemmehørende i Norge. Hovedkontorets adresse er Venneslaveien 233, Postboks 21, 4701 Vennesla, Norge. Byggma ASA er notert på Oslo Børs/Euronext.
Byggma ASA sin hovedvirksomhet er produksjon og salg av byggevarer til de skandinaviske og nord- europeiske markeder. I Norge selges produktene gjennom eget landsdekkende salgsapparat, i utlandet ivaretas salgsarbeidet dels av datterselskaper og dels av distributører. Produktsortimentet produseres hovedsakelig av konsernets sju produksjonsenheter. Disse produksjonsenhetene er lokalisert i Norge og Sverige. I tillegg til produkter som produseres innen konsernet selger Byggma ASA også handelsprodukter.
Konsernregnskapet ble vedtatt av styret 26. april 2023 og fremlegges for godkjennelse i generalforsamling 31. mai 2023. Alle tall i NOK tusen dersom ikke annet er angitt
Nedenfor beskrives de viktigste regnskapsprinsippene som er benyttet ved utarbeidelsen av konsernregnskapet. Disse prinsippene er benyttet på samme måte i alle perioder som er presentert, dersom ikke annet fremgår av beskrivelsen. For regnskapselementer som ikke er nevnt i denne noten er standard regnskapsprinsipper iht International Financial Reporting Standards (IFRS) benyttet.
Konsernregnskapet til Byggma ASA er utarbeidet i samsvar med International IFRS som fastsatt av EU og effektiv pr. 31. desember 2022. Konsernregnskapet inkluderer i tillegg opplysninger spesifisert under Norsk regnskapslovgivning.
Konsernregnskapet er utarbeidet basert på historisk kost prinsippet med følgende modifikasjoner: Verdiregulering av finansielle derivater - vurdert til virkelig verdi over resultatet. Virkelig verdi av investeringseiendom - vurdert til virkelig verdi over resultatet. Virkelig verdi av finansiell investering - vurdert til virkelig verdi over utvidet resultat.
Prinsippendring: I 2022 er det gjennomført en prinsippendring for bokføring av eiendommen i Byggma Eiendom Lyngdal AS. Prinsippendringen er gjort med tilbakevirkende kraft og tallene for 2021 er omarbeidet for sammenligningsformål. Prinsippendringen er beskrevet i note 32.
Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med IFRS krever bruk av estimater. Videre krever anvendelse av selskapets regnskapsprinsipper at ledelsen må utøve skjønn. Områder som i stor grad inneholder slike skjønnsmessige vurderinger, høy grad av kompleksitet, eller områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for konsernregnskapet, er beskrevet i note 4.
Konsernregnskapet er avlagt under forutsetningen om fortsatt drift.
(a) Nye standarder og fortolkninger som ennå ikke er tatt i bruk. Det har ikke vært endringer i regnskapsstandarder for 2022. Det foreligger mindre endringer i standarder og fortolkninger som potensielt kan få innvirkning på regnskapene for fremtidige perioder. For 2023 ventes ny standard om forsikringskontrakter å tre i kraft, uten at det ventes å påvirke regnskapet til Byggma.
Datterselskaper er alle enheter (inkludert strukturerte enheter) som konsernet har kontroll over. Kontroll over en enhet oppstår når konsernet er utsatt for variabilitet i avkastningen fra enheten og har evnen til å påvirke denne avkastningen gjennom sin makt over enheten. Datterselskap konsolideres fra dagen kontroll oppstår, og dekonsolideres når kontroll opphører.
Ved kjøp av virksomhet anvendes oppkjøpsmetoden. Vederlaget som er ytt måles til virkelig verdi av overførte eiendeler, pådratte forpliktelser og utstedte egenkapitalinstrumenter. Inkludert i vederlaget er også virkelig verdi av alle eiendeler eller forpliktelser som følge av avtale om betinget vederlag. Identifiserbare eiendeler, gjeld og betingede forpliktelser regnskapsføres til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Minoritetsinteresser i det oppkjøpte foretaket måles fra gang til gang enten til virkelig verdi, eller til sin andel av det overtatte foretakets nettoeiendeler.
Utgifter knyttet til virksomhetssammenslutningen kostnadsføres når de påløper.
Når oppkjøpet skjer i flere trinn skal eierandel fra tidligere kjøp verdsettes på nytt til virkelig verdi på kontrolltidspunktet med resultatføring av verdiendringen
Betinget vederlag måles til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Etterfølgende endringer i virkelig verdi av det betingede vederlaget skal i henhold til IFRS 9 resultatføres til virkelig verdi iht IFRS 3 dersom det betingede vederlaget klassifiseres som en eiendel eller gjeld. Det foretas ikke ny verdimåling av betingede vederlag klassifisert som egenkapital, og etterfølgende oppgjør føres mot egenkapitalen.
Dersom vederlaget (inkludert eventuelle ikke-kontrollerende interesser og virkelig verdi av tidligere eierandeler) overstiger virkelig verdi av identifiserbare eiendeler og gjeld i oppkjøpet regnskapsføres dette som goodwill. Dersom vederlaget (inkludert eventuelle ikke-kontrollerende interesser og virkelig verdi av tidligere eierandeler) utgjør mindre enn virkelig verdi av netto eiendeler i datterselskapet som følge av et kjøp på gunstige vilkår, føres differansen som gevinst i resultatregnskapet.
Konserninterne transaksjoner, mellomværender og urealisert gevinst mellom konsernselskaper elimineres. Urealisert tap elimineres også. Rapporterte tall fra datterselskapene omarbeides om nødvendig for å oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper.
Tilknyttede selskaper er selskaper der konsernet har betydelig innflytelse, men ikke kontroll. Betydelig innflytelse foreligger normalt der konsernet har mellom 20 og 50 % av stemmerettene. Investeringer i tilknyttede selskaper regnskapsføres etter egenkapitalmetoden. Byggma har ikke tilknyttede selskaper.
Driftssegmenter rapporteres på samme måte som ved intern rapportering til selskapets øverste beslutningstaker. Selskapets øverste beslutningstaker, som er ansvarlig for allokering av ressurser til og vurdering av inntjening i driftssegmentene, er definert som konsernledelsen.
Regnskapet til de enkelte enheter i konsernet måles i den valuta som i hovedsak benyttes i den valuta der enheten opererer (funksjonell valuta). Konsernregnskapet er presentert i NOK som er både den funksjonelle valutaen og presentasjonsvalutaen til morselskapet.
Transaksjoner i fremmed valuta omregnes til den funksjonelle valutaen til transaksjonskurs. Realisert valutagevinst eller -tap ved oppgjør og omregning av pengeposter i fremmed valuta til kursen på balansedagen resultatføres. Dersom valutaposisjonen anses som kontantstrømsikring eller sikring av nettoinvestering i utenlandsk virksomhet føres gevinst og tap som del av utvidet resultat.
Valutagevinster og -tap knyttet til lån presenteres (netto) som finansinntekter eller finanskostnader. Alle andre valutagevinster og -tap presenteres på linjen for andre (tap) gevinster.
Resultatregnskap og balanse for konsernenheter (ingen med hyperinflasjon) med funksjonell valuta forskjellig fra presentasjonsvalutaen regnes om på følgende måte:
Goodwill og virkelig verdi av eiendeler og gjeld ved oppkjøp av en utenlandsk enhet tilordnes den oppkjøpte enheten og omregnes til balansedagens kurs. Valutadifferanser som oppstår føres over utvidet resultat.
Tomter og bygninger består hovedsakelig av fabrikker og kontorer. Varige driftsmidler regnskapsføres til historisk anskaffelseskost, med fradrag for avskrivninger. Anskaffelseskost inkluderer kostnader direkte knyttet til anskaffelsen av driftsmidlet. Anskaffelseskost kan også omfatte gevinster eller tap overført fra egenkapital, som skyldes sikring av kontantstrøm i utenlandsk valuta ved kjøp av driftsmidler.
Påfølgende utgifter legges til driftsmidlenes balanseførte verdi eller balanseføres separat, når det er sannsynlig at fremtidige økonomiske fordeler tilknyttet utgiften vil tilflyte konsernet, og utgiften kan måles pålitelig. Øvrige reparasjons- og vedlikeholdskostnader føres over resultatet i den perioden utgiftene pådras.
Tomter avskrives ikke. Andre driftsmidler avskrives etter den lineære metode, slik at anleggsmidlenes anskaffelseskost, eller oppskrevet verdi, avskrives til restverdi over forventet utnyttbar levetid, som er:
Bygninger og anlegg 25-50 år Herav boliger ingen avskrivning Maskiner, inventar og driftsløsøre:
| Herav maskiner | 5-20 år |
|---|---|
| Herav kjøretøy | 3-5 år |
| Herav inventar | 3-8 år |
Driftsmidlenes utnyttbare levetid, samt restverdi, revurderes på hver balansedag og endres hvis nødvendig. Når balanseført verdi på et driftsmiddel er høyere enn estimert gjenvinnbart beløp, skrives verdien ned til gjenvinnbart beløp (note 2.7).
Gevinst og tap ved avgang resultatføres og utgjør forskjellen mellom salgspris og balanseført verdi.
I 2022 er det gjennomført en prinsippendring for bokføring av eiendommen i Byggma Eiendom Lyngdal AS. Endringen medførte at eiendommen presenteres til virkelig verdi på en egen regnskapslinje i balansen som Investeringseiendom, avskrives ikke og verdireguleres. Prinsippendringen er beskrevet i note 32.
Goodwill er forskjellen mellom anskaffelseskost ved kjøp av virksomhet og virkelig verdi av konsernets andel av netto identifiserbare eiendeler i virksomheten på oppkjøpstidspunktet. Goodwill ved oppkjøp av datterselskap er klassifisert som immateriell eiendel. Goodwill ved kjøp av andel i tilknyttede selskaper er inkludert i investeringer i tilknyttede selskaper. Goodwill testes årlig for verdifall og balanseføres til anskaffelseskost med fradrag av nedskrivninger. Nedskrivning på goodwill reverseres ikke. Gevinst eller tap ved salg av en virksomhet inkluderer balanseført verdi av goodwill vedrørende den solgte virksomheten.
Ved vurdering av behov for nedskrivning av goodwill, blir denne allokert til aktuelle kontantgenererende enheter. Allokeringen skjer til de kontantgenererende enheter eller grupper av kontantgenererende enheter som forventes å få fordeler av oppkjøpet. Konsernet allokerer goodwill til hvert virksomhetssegment i hvert land de opererer (note 2.7).
Utgifter til forskningsaktiviteter, for å få ny vitenskapelig eller tekninsk kunnskap, innregnes i resultatet når de påløper.
Utviklingsaktiviteter inkluderer design eller planlegging av produksjon av nye eller vesentlig forbedrede produkter og prosesser. Utviklingsutgifter balanseføres kun i den grad de kan måles pålitelig, produktet eller prosessen er teknisk eller kommersielt gjenomførbar, fremtidige økonomiske fordeler er sannsynlig, og konsernet har den hensikt, og har tilstrekkelig ressurser til å ferdigstille utviklingen, samt til å selge eller bruke eiendelen. Balanseførte utgifter inkluderer materialer, direkte lønn og direkte henførbare fellesutgifter. Andre utviklingskostnader innregnes i resultatet når de påløper.
Balanseførte utviklingsutgifter vurderes til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte avskrivninger og akkumulerte tap ved verdifall.
Mottatt tilskudd bokføres netto mot kostnaden tilskuddet vedrører.
(c) Programvare og andre immaterielle eiendeler
Kjøpt IT programvarer balanseføres til anskaffelseskost (inkludert utgifter til å få programmene operative) og avskrives over forventet utnyttbar levetid (3 til 8 år).
Utgifter til vedlikehold av IT programvare kostnadsføres etter hvert som de påløper. Utgifter direkte forbundet med utvikling av identifiserbar og unik programvare som eies av konsernet og hvor det er sannsynlig at økonomiske fordeler er høyere enn utgiftene, balanseføres som immateriell eiendel. Direkte utgifter omfatter personalkostnader for programutviklingspersonell og en andel av tilhørende faste kostnader.
Balanseført egenutviklet IT programvare avskrives lineært over forventet utnyttbar levetid.
Varige driftsmidler med ubegrenset levetid og immaterielle eiendeler med udefinert utnyttbar levetid avskrives ikke og vurderes årlig for verdifall. Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler som avskrives vurderes for verdifall når det foreligger indikatorer på at fremtidig inntjening ikke kan forsvare balanseført verdi.
En nedskrivning resultatføres med forskjellen mellom balanseført verdi og gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av virkelig verdi med fradrag av salgskostnader og bruksverdi.
Ved vurdering av verdifall, grupperes anleggsmidlene på det laveste nivået der det er mulig å skille ut inngående uavhengige kontantstrømmer (kontantgenererende enheter). Ved hver rapporteringsdato vurderes mulighetene for reversering av tidligere nedskrivninger på ikke-finansielle eiendeler (unntatt goodwill).
Vanlige kjøp og salg av investeringer regnskapsføres på avtaletidspunktet, som er den dagen konsernet forplikter seg til å kjøpe eller selge eiendelen. Alle finansielle eiendeler som ikke regnskapsføres til virkelig verdi over resultatet, balanseføres første gang til virkelig verdi med tillegg av transaksjonsutgifter. Finansielle eiendeler som føres til virkelig verdi over resultatet regnskapsføres ved anskaffelsen til virkelig verdi og transaksjonsutgiftene resultatføres. Investeringer fjernes fra balansen når rettighetene til å motta kontantstrømmer fra investeringen opphører eller når disse rettighetene er blitt overført og konsernet i hovedsak har overført all risiko og hele gevinstpotensialet ved eierskapet.
Gevinst eller tap fra endringer i virkelig verdi av eiendeler klassifisert som "finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet" medtas i resultatregnskapet under "Andre (tap) gevinster " i den perioden de oppstår. Endringer i virkelig verdi på renteswap resultatføres dog som "finanskostnad". Utbytte fra egenkapitalinstrumenter er inkludert i andre inntekter når konsernet har juridisk krav på utbytte. Det gjelder også for aksjer som er målt til virkelig verdi over OCI. Utdeling til innehavere av finansielle instrumenter som er klassifisert som egenkapital, vil bli regnskapsført direkte mot egenkapitalen.
Kundefordringer og andre kortsiktige fordringer regnskapsføres til pålydende korrigert for eventuelle tapsavsetninger. Fordringer med forfallsdato kortere enn 12 måneder eller fordringer vurdert som uvesentlige, neddiskonteres normalt ikke.
Rentebærende lån innregnes ved førstegangs balanseføring til virkelig verdi redusert med transaksjonskostnader. Etterfølgende regnskapsføring er til amortisert kost.
Lån klassifiseres som kortsiktig gjeld med mindre det foreligger en ubetinget rett til å utsette betaling av gjelden i mer enn 12 måneder fra balansedato. I balansen er kassekreditt inkludert i lån under kortsiktig gjeld. Kortsiktig del av langsiktig gjeld presenteres som kortsiktig gjeld.
Leverandørgjeld og andre kortsiktige forpliktelser måles til pålydende med mindre det foreligger et finansieringselement.
Derivater balanseføres til virkelig verdi på det tidspunkt derivatkontrakten inngås, og deretter løpende til virkelig verdi.
Konsernet har ikke derivater som kvalifiserer for sikringsbokføring.
Endringer i virkelig verdi på derivater resultatføres som "andre (tap)/gevinster – netto", se note 9 og note 17. Endringer i virkelig verdi på renteswap resultatføres som "finanskostnad", se note 20.
Varer vurderes til det laveste av anskaffelseskost og netto realisasjonsverdi. Anskaffelseskost beregnes ved bruk av førstinn, først-ut metoden (FIFO). For ferdig tilvirkede varer og varer under tilvirkning består anskaffelseskost av utgifter til produktutforming, materialforbruk, direkte lønnskostnader, andre direkte kostnader og indirekte produksjonskostnader (basert på normal kapasitet). Lånekostnader medregnes ikke. Netto realisasjonsverdi er estimert salgspris fratrukket kostnader for ferdigstillelse og salg.
Kundefordringer oppstår ved omsetning av varer eller tjenester som er innenfor den ordinære driftssyklusen. Dersom oppgjør forventes innen ett år eller mindre, klassifiseres fordringene som omløpsmidler. Dersom dette ikke er tilfelle, klassifiseres fordringene som anleggsmidler. Kundefordringer måles til virkelig verdi ved førstegangs balanseføring. Ved etterfølgende måling vurderes kundefordringer til amortisert kost ved bruk av effektiv rente, fratrukket avsetning for forventet tap iht. IFRS 9. Skyldig kundebonus og markedsstøtte er nettoført mot kundefordringer.
Kontanter og kontantekvivalenter består av kontanter, bankinnskudd, andre kortsiktige og lett omsettelige investeringer med maksimum tre måneders opprinnelig løpetid.
Ordinære aksjer klassifiseres som egenkapital.
Utgifter som knyttes direkte til utstedelse av nye aksjer med fradrag av skatt, føres som reduksjon av mottatt vederlag i egenkapitalen.
Ved kjøp av egne aksjer føres vederlaget, inkludert eventuelle transaksjonskostnader fratrukket skatt, til reduksjon i egenkapitalen (tilordnet selskapets aksjonærer) inntil aksjene blir annullert, utstedt på nytt eller solgt. Dersom egne aksjer senere blir solgt eller utstedt på nytt føres vederlaget, fratrukket direkte transaksjonskostnader og tilknyttede skattevirkninger som økning av egenkapital tilordnet selskapets aksjonærer.
Skattekostnaden består av betalbar skatt og utsatt skatt. Skatt blir resultatført, bortsett fra når den relaterer seg til poster som er ført mot utvidet resultat eller direkte mot egenkapitalen. Hvis det er tilfellet, blir skatten også ført mot utvidet resultat eller direkte mot egenkapitalen.
Betalbar skatt for perioden beregnes i samsvar med de skattemessige lover og regler som er vedtatt, eller i hovedsak vedtatt av skattemyndighetene på balansedagen. Det er lovverket i de land der konsernets datterselskaper eller tilknyttede selskap opererer og genererer skattepliktig inntekt som er gjeldende for beregningen av skattepliktig inntekt. Ledelsen vurderer de standpunkt man har hevdet i selvangivelsene der gjeldende skattelover er gjenstand for fortolkning. Basert på ledelsens vurdering, foretas avsetninger til forventede skattebetalinger der dette anses nødvendig.
Det er beregnet utsatt skatt på midlertidige forskjeller mellom skattemessige og konsoliderte regnskapsmessige verdier på eiendeler og gjeld. Dersom utsatt skatt oppstår ved første gangs balanseføring av en gjeld eller eiendel i en transaksjon, som ikke er en virksomhetssammenslutning, og som på transaksjonstidspunktet verken påvirker regnskaps- eller skattemessig resultat, blir den ikke balanseført. Utsatt skatt fastsettes ved bruk av skattesatser og skattelover som er vedtatt eller i det alt vesentlige er vedtatt på balansedagen, og som antas å skulle
benyttes når den utsatte skattefordelen realiseres eller når den utsatte skatten gjøres opp.
Utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at fremtidig skattepliktig inntekt vil foreligge der de skattereduserende midlertidige forskjellene kan utnyttes.
Utsatt skatt beregnes på midlertidige forskjeller fra investeringer i datterselskaper og tilknyttede selskaper, bortsett fra når konsernet har kontroll over tidspunktet for reversering av de midlertidige forskjellene, og det er sannsynlig at de ikke vil bli reversert i overskuelig fremtid.
Utsatt skattefordel og utsatt skatt skal motregnes dersom det er en juridisk håndhevbar rett til å motregne eiendeler ved betalbar skatt mot forpliktelser ved betalbar skatt, og utsatt skattefordel og utsatt skatt gjelder inntektsskatt som ilegges av samme skattemyndighet for enten samme skattepliktige foretak eller forskjellige skattepliktige foretak som har til hensikt å gjøre opp forpliktelser og eiendeler ved betalbar skatt netto.
For innskuddsordninger betaler selskapet inn faste bidrag. Selskapet har ingen rettslige eller selvpålagte forpliktelser til å skyte inn ytterligere midler hvis det viser seg at det ikke er tilstrekkelige midler til å betale alle ansatte de ytelsene som er knyttet til deres opptjening i denne eller tidligere perioder. En ytelsesordning vil typisk definere et beløp en ansatt vil motta fra og med pensjoneringstidspunktet, vanligvis avhengig av alder, antall år i arbeid og lønn.
I en innskuddsordning innbetaler selskapet til offentlige eller private ordninger det de har forpliktet seg til ved avtale, er forpliktet til ved lov eller på frivillig basis skyter inn. Selskapet har ikke ytterligere forpliktelser utover denne innbetalingen. Innskuddet føres som lønnskostnad når de påløper. Forskuddsbetalinger balanseføres som en eiendel i den grad de kan brukes til å dekke fremtidige premier eller bli tilbakebetalt.
AFP-ordningen er en flerforetaks ytelsesbasert pensjonsordning, men føres som en innskuddsordning i tråd med Finansdepartementets konklusjon. Foretak som deltar i AFPordningen, er solidarisk ansvarlig for to tredeler av pensjonen som skal utbetales. Majoriteten av Byggma sine selskaper i Norge er tilnyttet AFP-ordningen
Sluttvederlag kommer til utbetaling når ansettelsesforholdet blir avsluttet av selskapet før normal pensjonsalder, eller når ansatte frivillig godtar nedbemanning mot en kompensasjon. Selskapet innregner sluttvederlaget på det tidligste av de følgende tidspunkter: a) når tilbud om sluttvederlag ikke lenger kan trekkes tilbake; eller b) når selskapet innregner kostnadene i forbindelse med restrukturering slik dette er definert i IAS 37 og restruktureringen inkluderer sluttvederlag. I tilfeller der tilbud om sluttvederlag gis for å oppmuntre til frivillig avgang, måles
forpliktelsen basert på antall ansatte som forventes å akseptere tilbudet. Sluttvederlag som forfaller mer enn 12 måneder etter balansedagen diskonteres til nåverdi.
Konsernet regnskapsfører avsetninger for miljømessige utbedringer, restrukturering og rettslige krav når: Det eksisterer en juridisk eller selvpålagt forpliktelse som følge av tidligere hendelser, det er sannsynlighetsovervekt for at forpliktelsen vil komme til oppgjør i form av en overføring av økonomiske ressurser og forpliktelsens størrelse kan estimeres med tilstrekkelig grad av pålitelighet. Avsetning for restruktureringskostnader omfatter termineringsgebyr på leiekontrakter og sluttvederlag til ansatte. Det avsettes ikke for fremtidige driftstap.
I tilfeller hvor det foreligger flere forpliktelser av samme natur, fastsettes sannsynligheten for at forpliktelsen vil komme til oppgjør ved å vurdere gruppen under ett. Avsetning for gruppen regnskapsføres selv om sannsynligheten for oppgjør knyttet til gruppens enkeltelementer kan være lav.
Avsetninger måles til nåverdien av forventede utbetalinger for å innfri forpliktelsen. Det benyttes en diskonteringssats før skatt som reflekterer nåværende markedssituasjon og risiko spesifikk for forpliktelsen. Økningen i forpliktelsen som følge av endret tidsverdi føres som finanskostnad.
Salgsinntekter innregnes når konsernet har overført kontrollen over varer og tjenester til kunden og oppfylt sine leveringsforpliktelser. Salgsinntekter er presentert fratrukket merverdiavgift og rabatter.
Renteinntekter innregnes etter effektiv rente-metoden.
Byggma konsernets leveranser er i vesentlig grad til byggevarekjeder, grossister og industrikunder i de Nord- og Vest-Europeiske markeder. Salget er i hovedsak vurdert som enkeltstående leveringsforpliktelser som er oppfylt og inntektsføres ved overføring av varer til motpart ved avgang fra konsernets fabrikklokaler. Salget intektsføres til den forventede verdien av vederlaget med fradrag for estimerte kundebonuser og rabatter. Kundekontraktene har i det vesentligste en løpetid fra 1 til og med 3 år, med varierende betalingsbetingelser og rabattstruktur. Det er løpende avregning av bonus og rabatter, med endelig avregning ved årslutt.
Utbyttebetalinger til selskapets aksjonærer klassifiseres som gjeld fra og med det tidspunkt utbyttet er fastsatt av generalforsamlingen.
Leverandørgjeld er forpliktelser til å betale for varer eller tjenester som er levert fra leverandørene til den ordinære driften. Leverandørgjeld er klassifisert som kortsiktig dersom den forfaller innen ett år eller kortere (eller i den ordinære driftssyklusen dersom lenger). Dersom dette ikke er tilfelle, klassifiseres det som langsiktig.
Leverandørgjeld måles til virkelig verdi ved første gangs balanseføring. Ved etterfølgende måling vurderes leverandørgjeld til amortisert kost ved bruk av effektiv rente.
Mottatt tilskudd bokføres netto mot kostnaden tilskuddet vedrører.
IFRS 16 skiller ikke mellom operasjonell og finansiell lease, og tilnærmet alle leieavtaler skal innregnes i balansen til leietaker. Det er kun gjort unntak for leieavtaler med varighet under 12 måneder og leieavtaler med lav verdi. Disse unntakene er valgfritt for leietaker å benytte seg av. Byggma har valgt ikke å balanseføre leieavtaler med kort varighet og leieavtaler med lav verdi. Disse leieavtalene vil fortsatt bokføres på samme måte som tidligere. I balansen innregnes nåverdien av fremtidig leieforpliktelse som rentebærende lån og verdien av leieavtalen (bruksretten) innregnes som anleggsmiddel. Total balansesum er økt ved overgangen til den nye standarden, med tilhørende endring i sentrale nøkkeltall som for eksempel egenkapitalandel og netto rentebærende gjeld. Forpliktelsen beregnes med en diskonteringsrente tilsvarende den marginale lånerenten for det aktuelle selskapet som har kontrakt, for hver klasse av underliggende eiendel, og justert for avtalens gjenværende leieperiode. Den balanseførte bruksretten avskrives over avtalt leieperiode og renter på leieforpliktelsen føres som en rentekostnad.
Avdrag på balanseførte leieforpliktelser er i kontantstrømoppstillingen klassifisert som finansieringsaktivitet.
Selskapet har endret regnskapsprinsipp for en investeringseiendom. Se note 32 for mer informasjon.
Konsernets aktiviteter medfører ulike typer finansiell risiko: markedsrisiko (inkludert valutarisiko, virkelig verdi renterisiko og prisrisiko), kredittrisiko, likviditetsrisiko og flytenderenterisiko. Konsernets overordnede risikostyringsplan fokuserer på kapitalmarkedenes uforutsigbarhet og forsøker å redusere de potensielle negative effektene på konsernets finansielle resultater. Konsernet benytter finansielle derivater for å sikre seg mot visse risikoer.
Risikostyringen for konsernet ivaretas av en sentral økonomiavdeling. Konsernets økonomiavdeling identifiserer, evaluerer og sikrer finansiell risiko i nært samarbeid med konsernsjef.
Konsernet solgte i 2022 ca 36 % utenfor Norge (2021: 35 %), men kjøpte også varer i utenlandsk valuta. Konsernet har nettosalg i SEK og DKK, og netto kjøp i EUR og USD. Konsernet har overvekting av salg i valuta, spesielt grunnet salg i SEK. Som følge av vektingen i kjøp og salg ansees risikoen til å være begrenset. Konsernet har utestående valutaterminkontrakter pr. 31. desember 2022 på TNOK 748 som refererer seg til kjøp
av TEUR 72 (2021: ingen utestående valutaterminkontrakter). Dersom NOK i forhold til SEK hadde vært 5 % svakere/sterkere gjennom året, og alle andre variabler var konstant, ville dette
utgjort en reduksjon/økning i resultatet etter skatt på MNOK 10,7 (2021: MNOK 6,9).
Selskapet har enkelte investeringer i utenlandske datterselskaper der netto eiendeler er utsatt for valutarisiko ved omregning. Dersom NOK i forhold til SEK hadde vært 5 % svakere/sterkere per 31.12.2022, og alle andre variabler var konstant, ville dette utgjort en økning/reduksjon i egenkapitalen på MNOK 6,8 (2021: MNOK 5,8).
Konsernet er på enkelte områder utsatt for risiko knyttet til trevirke- og energipriser. Analysen under viser hvilken innvirkning økning/nedgang i råvareprisene har på konsernets resultat, og er basert på en økning/nedgang på 5 % og hvor alle andre variable er konstante. En slik endring i trevirkeprisene vil påvirke konsernets årsresultat etter skatt med MNOK 12,1 (2021: MNOK 12,3). Tilsvarende vil en endring i energiprisene gi MNOK 4,4 (2021: MNOK 3,4) i resultateffekt etter skatt på årsbasis.
Salget er organisert på en slik måte at kredittrisikoen anses å være lav sett i forhold til den finansielle styrken til Byggmakonsernet. Konsernets største kunder (Byggevarekjeder) har i de fleste tilfeller interne sikringer av det enkelte kjedemedlem. Avtaler med de store kundene behandles på konsernnivå. Risiko for større tap på fordringer foreligger dersom en av de store byggevarekjedene skulle få betalingsproblemer. Det foretas kredittvurdering ved inngåelse av kontrakt med nye kunder.
Likviditeten til konsernet ansees å være god. Konsernet har lån på 54,9 mill. kroner som skal fornyes i 2023. Konsernet har en trekkrettighet pr 31.12.2022 på MNOK 379,5 (2021: MNOK 279,7). Konsernet hadde benyttet 90,3 mill. kroner av trekkrettighetene pr. 31.12.2022 (pr. 31.12.2021 var MNOK 16,9). Konsernet har en verdipapirfinansiering pr. 31.12.2022 med en ramme på MNOK 330,0 hvorav hele rammen er benyttet. Konsernet har et samlet bankinnskudd pr. 31.12.2022 på MNOK 37,1. Konsernet har nødvendig kapasitet til å finansiere aktivitetene framover. Leverandørgjeld, betalbar skatt, kortsiktig del av lån og annen kortsiktig gjeld summert til MNOK 1.105,8 (2021: MNOK 671,0) forfaller innen 1 år.
Konsernet utarbeider balanse- og likviditetsbudsjett. Likviditeten følges periodevis opp i form av kontantstrømsanalyser. Videre blir likviditeten fulgt opp ukentlig fra sentral økonomiavdeling. Likviditeten overvåkes for å sikre at konsernet har tilstrekkelig fleksibilitet i form av ubenyttede trekkrettigheter til å møte driftsrelaterte forpliktelser.
Tabellen nedenfor spesifiserer konsernets finansielle forpliktelser som ikke er derivater, klassifisert i henhold til forfallsstrukturen.
| 31. desember 2022 | < 1 år | 1-5 år | Over 5 år |
|---|---|---|---|
| Lån | 510 585 442 139 | 823 427 | |
| Kassekreditt | 90 283 | 0 | 0 |
| Forpliktelser ved leieavtaler | 21 980 | 60 460 | 10 032 |
| Leverandørgjeld og annen gjeld | 431 450 | 0 | 0 |
| Sum | 1 054 298 502 599 | 833 459 | |
| 31. desember 2021 | < 1 år | 2-5 år | Over 5 år |
| Lån | 122 320 175 057 | 283 673 | |
| Kassekreditt | 16 897 | 0 | 0 |
| Forpliktelser ved leieavtaler | 22 489 | 66 839 | 20 038 |
| Leverandørgjeld og annen gjeld | 431 708 | 0 | 0 |
| Sum | 593 415 241 896 | 303 711 |
kontrakten. Derivater er inkludert i analysen når forfallstidspunktet i kontrakten er vesentlig for å forstå periodiseringen av kontantstrømmene. Beløpene i tabellen er udiskonterte kontraktsmessige kontantstrømmer.
Konsernets renterisiko er knyttet til lån. Lån med flytende rente medfører en renterisiko for konsernets kontantstrøm. Fastrentelån utsetter konsernet for virkelig verdi renterisiko.
Samlet rentebærende gjeld i konsernet var MNOK 1462,5 pr 31.12.2022 (31.12.2021: MNOK 611,4). Konsernet har delvis sikret langsiktig gjeld ved renteswap. Det er pr. 31.12.2022 inngått avtaler om renteswap med utløp i perioden 2023-2030 på MNOK 251,3.
Dersom rentenivået hadde vært 1 % høyere/lavere for lån i NOK per 31.12.2022, og alle andre variabler var konstant, ville dette på årsbasis utgjort en reduksjon/økning i resultatet etter skatt på MNOK 8,6 (2021: MNOK 3,3). Dette skyldes lavere/ høyere rentekostnader på lån med flytende rente. Dersom rentenivået hadde vært 1 % høyere/lavere for lån i SEK per 31.12.2022, og alle andre variabler var konstant, ville dette på årsbasis utgjort en reduksjon/økning i resultatet etter skatt på MNOK 1,5 (2021: MNOK 0,6). Dette skyldes lavere/høyere rentekostnader på lån med flytende rente.
Konsernet styrer den flytende renterisikoen ved hjelp av flytende-til-fast renteswapper: Slike renteswapper innebærer en konvertering av flytende rente lån til fastrentelån. Konsernet opptar normalt langsiktige lån til flytende rente og swapper disse til en fast rente som er lavere enn den konsernet ville oppnådd ved å låne direkte i fast rente. Gjennom renteswappene inngår konsernet avtale med andre parter om å bytte differansen mellom kontraktens fastrente og flytende rente beløp beregnet i henhold til den avtalte hovedstol. Dette gjøres i avtalte intervaller (hovedsakelig kvartalsvis). Endringer i virkelig verdi på renteswap resultatføres som "finanskostnad", se note 20.
Konsernets mål vedrørende kapitalforvaltning er å trygge fortsatt drift for konsernet for å sikre avkastning for eierne og andre interessenter og å opprettholde en optimal kapitalstruktur for å redusere kapitalkostnadene. Konsernet har høy fokus på kapitalrasjonalisering og kapitalbinding. Fokus på kapital- og kostnadseffektivisering vil bli opprettholdt. Det er en målsetning
at bedriften utbetaler mellom 30 %-50 % av årets resultat etter skatt i utbytte. Ved fastsettelse av utbytte tas det blant annet hensyn til likviditetsbehov, planlagte investeringer og gjeldsgrad. Overskuddslikviditet skal betales ut til aksjonærene.
Konsernet overvåker kapitalforvaltingen, bl.a. forholdet mellom rentebærende gjeld og bankinnskudd.
Konsernets målsetting i forhold mellom netto rentebærende gjeld og EBITDA maksimalt skal være 5,0.
| 2022 | 2021 | |
|---|---|---|
| Netto rentebærende gjeld / fordring(-) | 1 419 955 | 535 365 |
| EBITDA | 406 601 | 320 140 |
| Netto rentebærende gjeld / EBITDA | 3,5 | 1,7 |
I låneavtaler med kredittinstitusjon har konsernet betingelser om at forholdet mellom netto rentebærende gjeld eksklusiv gjeld knyttet til sale leaseback (se note 31) (NIBD) og EBITDA skal være følgende:
| År | 2022 | 2023 | 2024 | 2025 | 2026 |
|---|---|---|---|---|---|
| NIBD/EBITDA | 4,25 | 3,75 | 3,5 | 3,0 | 2,5 |
Per 31.12.2022 var dette forholdstallet 3,0. Videre er det knyttet coventants til rullerende EBITDA, egenkapital og opptrekk i forhold til varelager og kundefordringer. Per 31.12.2022 er konsernet godt innenfor kravene i covenants.
Konsernet har pr. 31.12.2022 rentebærende gjeld på MNOK 1462,5 (se note 24). I tillegg har konsernet innestående på bankkonto MNOK 37,1 (se note 12) og rentebærende fordring på MNOK 5,4. Byggmakonsernet har dermed netto rentebærende gjeld pr. 31.12.2022 på MNOK 1.420,0 Av bankinnskudd er bundne skattetrekksmidler MNOK 17,6.
Konsernet benytter ikke sikringsbokføring.
Nedenfor vises finansielle instrumenter til virkelig verdi etter verdsettesesmetode. De ulike nivåene er definert som følger:
Konsernets derivater er verdsatt på nivå 2. til MNOK +15,6. (2021: MNOK +0,5)
Virkelig verdi av finansielle instrumenter som handles i aktive markeder er basert på markedspris på balansedagen. Et marked er betraktet som aktivt dersom markedskursene er enkelt og regelmessig tilgjengelige fra en børs, handler, megler, næringsgruppering, prissettingstjeneste eller reguleringsmyndighet, og disse prisene representerer faktiske og regelmessige forekommende markedstransaksjoner på en armlengdes avstand. For øvrig henvises til note nr. 8 og 9.
Estimater og skjønnsmessige vurderinger evalueres løpende og er basert på historisk erfaring og andre faktorer, inklusive forventninger om fremtidige hendelser som anses å være sannsynlige under nåværende omstendigheter.
Konsernet utarbeider estimater og gjør antakelser/forutsetninger knyttet til fremtiden. De regnskapsestimater som følger av dette vil pr. definisjon sjelden være fullt ut i samsvar med det endelige utfall. Estimater og antakelser/forutsetninger som representerer en betydelig risiko for vesentlige endringer i balanseført verdi på eiendeler og gjeld i løpet av neste regnskapsår, drøftes nedenfor. Ved utgangen av 2022 er det ingen estimater og antakelser/ forutsetninger som representerer en betydelig risiko for vesentlige endringer i balanseført verdi på eiendeler og gjeld i løpet av neste regnskapsår.
Alle tall i MNOK
Driftssegmentene identifiseres basert på den rapportering konsernledelsen (øverste beslutningstaker) bruker når de gjør vurderinger av prestasjoner og lønnsomhet på et strategisk nivå. Konsernledelsen vurderer forretningsvirksomheten ut fra produkt og sekundært geografi.
Til tross for at enkelte segment ikke oppfyller de kvantitative terskelverdiene som listes av IFRS 8, har ledelsen besluttet å rapportere segmentet. Begrunnelsen er at segmentet følges tett opp av konsernledelsen som et potensielt vekstområde.
Totale salgsinntekter, mellomværender med kunder er fordelt og presentert i tabellene under. Salg til kunder er innregnet når kontroll over varene og tjenestene er overført til kundene, se note 2.17.
Bjelke segmentet består av Masonite Beams AB, Masonite Beams AS samt bjelke avdelingene i Huntonit AS. Bjelkeavdelingene i Huntonit AS er pr 31.12.2022 overdradd til Masonite Beams AS.
| Byggma | SUM | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Plater | Belysning | Vindu | Bjelker | Eiendom | øvrig | KONSERN | |
| Salgsinntekter | 1 689,5 | 98,1 | 291,0 | 456,9 | 0,0 | 0,0 | 2 535,6 |
| Inntekter mellom segmenter | -27,3 | -0,1 | 0,0 | 0,0 | 0,0 | 0,0 | -27,4 |
| Segmentinntekter fra eksterne kunder | 1 662,2 | 98,0 | 291,0 | 456,9 | 0,0 | 0,0 | 2 508,2 |
| Driftsresultat | 162,0 | -6,3 | 19,5 | 70,4 | 22,1 | 56,9 | 324,6 |
| Avskrivninger og nedskrivninger *) | 51,2 | 4,9 | 5,5 | 7,4 | 10,8 | 2,2 | 82,0 |
| Sum eiendeler 31.12. | 996,7 | 100,8 | 135,2 | 186,9 | 317,8 | 1 208,2 | 2 945,7 |
| Sum gjeld 31.12. | 380,0 | 66,5 | 83,2 | 148,2 | 377,6 | 1 057,5 | 2 113,0 |
| Investeringer *) | 70,7 | 1,5 | 3,0 | 6,2 | 46,5 | 2,5 | 130,5 |
| Plater | Belysning | Vindu | Bjelker | Eiendom | Byggma øvrig |
SUM KONSERN |
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Salgsinntekter | 1 604,1 | 109,6 | 228,9 | 417,6 | 0,0 | 0,0 | 2 360,2 |
| Inntekter mellom segmenter | -15,8 | -0,1 | 0,0 | 0,0 | 0,0 | 0,0 | -15,9 |
| Segmentinntekter fra eksterne kunder | 1 588,3 | 109,5 | 228,9 | 417,6 | 0,0 | 0,0 | 2 344,3 |
| Driftsresultat | 140,1 | 4,6 | 10,7 | 54,6 | 41,3 | -18,2 | 233,1 |
| Avskrivninger og nedskrivninger *) | 58,6 | 5,1 | 5,8 | 8,0 | 7,1 | 2,5 | 87,0 |
| Sum eiendeler 31.12. | 841,6 | 114,6 | 117,5 | 240,2 | 575,8 | 28,0 | 1 917,8 |
| Sum gjeld 31.12. | 655,0 | 82,9 | 84,7 | 135,2 | 237,4 | 54,6 | 1 249,7 |
| Investeringer *) | 79,2 | 0,2 | 4,0 | 2,5 | 0,1 | 4,4 | 90,4 |
| 2022 | 2021 | Varige driftsmidler, investeringseiendom og Salgsinntekter immaterielle eiendeler 31.12 Investeringer *) |
||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 2022 | 2021 | 2022 | 2021 | |||||||
| 1607,2 | 1535,1 | 852,1 | 875,7 | 124,8 | 87,8 | |||||
| 50,3 | 44,7 | 0,0 | 0,0 | 0,0 | 0,0 | |||||
| 492,5 | 456,5 | 196,9 | 162,2 | 5,7 | 2,6 | |||||
| 17,5 | 16,4 | 0,0 | 0,0 | 0,0 | 0,0 | |||||
| 87,9 | 91,9 | 0,0 | 0,0 | 0,0 | 0,0 | |||||
| 252,9 | 199,7 | 0,0 | 0,0 | 0,0 | 0,0 | |||||
| 2508,2 | 2344,3 | 1049,1 | 1037,9 | 130,5 | 90,4 | |||||
*) Avskrivning, nedskrivning og investeringer gjelder både varige driftsmidler og immaterielle eiendeler
30
| Maskiner, inven | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Bygninger og | tar, driftsløsøre, | Anlegg under | Sum varige drifts | ||
| Tomter | anlegg | m.v. | utførelse | midler | |
| Pr. 1. januar 2021 | |||||
| Anskaffelseskost | 73 718 | 464 663 | 1 112 329 | 24 959 | 1 675 669 |
| Akkumulerte avskrivninger | -1 067 | -140 497 | -710 476 | 0 | -852 040 |
| Balanseført verdi 1.1.2021 | 72 651 | 324 166 | 401 853 | 24 959 | 823 629 |
| Regnskapsåret 2021 | |||||
| Balanseført verdi 1.1.2021 | 72 651 | 324 166 | 401 853 | 24 959 | 823 629 |
| Omregningsdifferanser | -521 | -2 541 | -5 301 | -50 | -8 414 |
| Tilgang | 1 | 6 189 | 64 536 | 17 753 | 88 479 |
| Avgang (note 24) | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Nedskrivninger | 0 | -8 645 | 0 | 0 | -8 645 |
| Årets avskrivninger | -363 | -22 453 | -51 185 | 0 | -74 001 |
| Balanseført verdi 31.12.2021 | 71 768 | 296 716 | 409 902 | 42 661 | 821 047 |
| Pr. 31. desember 2021 | |||||
| Anskaffelseskost | 73 119 | 467 511 | 1 166 254 | 42 661 | 1 749 546 |
| Akkumulerte avskrivninger | -1 351 | -170 796 | -756 352 | 0 | -928 499 |
| Balanseført verdi 31.12.2021 | 71 768 | 296 716 | 409 902 | 42 661 | 821 047 |
| Regnskapsåret 2022 | |||||
| Balanseført verdi 01.01.2022 | 71 768 | 296 716 | 409 902 | 42 661 | 821 047 |
| Omregningsdifferanser | -213 | -1 004 | -2 124 | -35 | -3 377 |
| Tilgang | 6 607 | 40 034 | 93 044 | -11 655 | 128 030 |
| Avgang (note 24) | -5 543 | -7 657 | -570 | 0 | -13 770 |
| Nedskrivninger | 0 | -1 100 | 0 | 0 | -1 100 |
| Årets avskrivninger | -322 | -23 126 | -53 928 | 0 | -77 377 |
| Balanseført verdi 31.12.2022 | 72 296 | 303 862 | 446 324 | 30 971 | 853 454 |
| Pr. 31. desember 2022 | |||||
| Anskaffelseskost | 73 929 | 482 715 | 1 254 098 | 30 972 | 1 841 714 |
| Akkumulerte avskrivninger | -1 633 | -178 853 | -807 774 | 0 | -988 260 |
| Balanseført verdi 31.12.2022 | 72 296 | 303 862 | 446 324 | 30 972 | 853 454 |
Leierettighetene er inkludert i oversikten over med følgende beløp:
| 2022 | 2021 | |
|---|---|---|
| Balanseførte aktiverte leierettigheter | 155 007 | 149 744 |
| Akkumulerte avskrivninger (se note 18) | -76 597 | -56 464 |
| Netto bokført verdi *) | 78 411 | 93 280 |
| *) herav bygg og anlegg | 58 041 | 71 909 |
| Gjeld vedrørende aktiverte leierettigheter: | 2022 | 2021 |
| Balanseført gjeld vedrørende leierettigheter langsiktig | 65 079 | 79 231 |
|---|---|---|
| Balanseført gjeld vedrørende leierettigheter kortsiktig | 19 139 | 19 148 |
| Sum balanseført gjeld vedrørende leierettigheter | 84 217 | 98 378 |
Se for øvrig note 15, 18, 20, 31 og 32.
Anlegg under utførelse viser netto endring i løpet av året. Når driftsmiddel er investert med offentlige bidrag, er offentlig bidrag nettoført mot investeringen.
Varige driftsmidler i selskapene, med unntak for MNOK 127,9, er pantsatt som sikkerhet for banklån og kassekreditter (note 15).
Varige driftsmidler vurderes for verdifall når det foreligger indikasjoner på at fremtidig inntjening ikke kan forsvare balanseført verdi. Det er gjennomført analyse av fremtidige kontantstrømmer for aktuelle forretningsområder. Utgangspunkt er basert på budsjett for 2023. I tillegg er det laget prognoser for de påfølgende 4 år basert på en vekst på mellom 2 % og 20 % pr. år. Utover år 5 er veksten på 2 % (terminalverdien). Kontantstrømmen er neddiskontert med en diskonteringsfaktor på mellom 5,6 og 11,2 % etter skatt. Testen viser at estimert fremtidig kontantstrøm med god margin kan forsvare eiendelenes balanseførte verdi.
| Goodwill | FoU | Andre1 | Sum | |
|---|---|---|---|---|
| Pr. 1. januar 2021 | ||||
| Anskaffelseskost | 14 008 | 10 277 | 44 998 | 69 283 |
| Akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger | -7 256 | -9 446 | -27 579 | -44 281 |
| Balanseført verdi 1.1.2021 | 6 752 | 831 | 17 419 | 25 002 |
| Regnskapsåret 2021 | ||||
| Balanseført verdi 1.1.2021 | 6 752 | 831 | 17 419 | 25 002 |
| Omregningsdifferanser | -289 | 0 | -209 | -498 |
| Tilgang | 0 | 0 | 1 755 | 1 755 |
| Årets avskrivninger | 0 | -479 | -3 878 | -4 358 |
| Balanseført verdi 31.12.2021 | 6 463 | 352 | 15 086 | 21 901 |
| Pr. 31. desember 2021 | ||||
| Anskaffelseskost | 13 719 | 10 277 | 46 394 | 70 390 |
| Akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger | -7 256 | -9 925 | -31 308 | -48 490 |
| Balanseført verdi 31.12.2021 | 6 463 | 352 | 15 086 | 21 901 |
| Regnskapsåret 2022 | ||||
| Balanseført verdi 1.1.2022 | 6 463 | 352 | 15 086 | 21 901 |
| Omregningsdifferanser | -122 | 0 | -96 | -218 |
| Tilgang | 0 | 0 | 2 484 | 2 484 |
| Årets avskrivninger | 0 | -33 | -3 525 | -3 558 |
| Balanseført verdi 31.12.2022 | 6 341 | 319 | 13 949 | 20 609 |
| Pr. 31. desember 2022 | ||||
| Anskaffelseskost | 13 597 | 10 277 | 48 713 | 72 587 |
| Akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger | -7 256 | -9 958 | -34 765 | -51 979 |
| Balanseført verdi 31.12.2022 | 6 341 | 319 | 13 949 | 20 609 |
1 ) Andre immaterielle eiendeler inkluderer i tillegg til innkjøpte programvarer, internt genererte og balanseførte utviklingskostnader for programvare og andre kostnader.
Levetid for FoU og andre immaterielle eiendeler er mellom 3 og 10 år.
Goodwill allokeres til konsernets kontantgenererende enheter identifisert for det aktuelle land hvor man har virksomhet og pr. virksomhetssegment.
Et sammendrag av allokering av goodwill på segmentnivå er som følger:
| 2022 | 2021 | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Norge | EU | Sum | Norge | EU | Sum | |
| Plateprodukter (AS Byggform) | 2 381 | 0 | 2 381 | 2 381 | 0 | 2 381 |
| Bjelkeprodukter (Masonite Beams AB) | 0 | 3 960 | 3 960 | 0 | 4 082 | 4 082 |
| Balanseført goodwill pr. 31.12. | 2 381 | 3 960 | 6 341 | 2 381 | 4 082 | 6 463 |
AS Byggform ble kjøpt pr. 12 september 2019. Forventet fremtidig kontantstrøm i selskapet gjør at neddiskontert verdi overstiger bokført goodwill. Styret konkluderer dermed med at goodwill på MNOK 2,4 er intakt pr. 31.12.2022.
Masonite Beams AB ble kjøpt pr. 1. august 2006. Forventet fremtidig kontantstrøm i selskapet gjør at neddiskontert verdi overstiger bokført goodwill. Styret konkluderer dermed med at goodwill på MNOK 4,0 er intakt pr. 31.12.2022.
Følgende prinsipper for etterfølgende måling av finansielle instrumenter har blitt anvendt for finansielle instrumenter i balansen:
| Pr. 31. desember 2022 | Amortisert kost | TIl virkelig verdi over resultatet |
Sum | |
|---|---|---|---|---|
| Eiendeler: | ||||
| Derivater | 0 | 15 604 | 15 604 | |
| Kundefordringer og andre fordringer | 330 131 | 0 | 330 131 | |
| Kontanter og kontantekvivalenter | 37 076 | 0 | 37 076 | |
| Sum | 370 208 | 15 604 | 385 812 | |
| Lovpålagte- og garantifor-plik |
||||
| Til virkelig verdi | telser, samt | |||
| Forpliktelser: | over resultatet | Amortisert kost | tapsavsetninger | Sum |
| Leverandørgjeld og annen korts.gjeld (note14) | 0 | 353 594 | 62 002 | 415 596 |
| Lån | 0 | 1 462 455 | 0 | 1 462 455 |
Derivater 0 0 0 0 Sum 0 1 816 049 62 002 1 878 051
| Til virkelig verdi | ||||
|---|---|---|---|---|
| Pr. 31. desember 2021 | Amortisert kost | over resultatet | Sum | |
| Eiendeler: | ||||
| Derivater | 0 | 1 300 | 1 300 | |
| Kundefordringer og andre fordringer | 418 234 | 0 | 418 234 | |
| Kontanter og kontantekvivalenter | 70 961 | 0 | 70 961 | |
| Sum | 489 195 | 0 | 490 495 | |
| Til virkelig verdi | Lovpålagte- og garantifor pliktelser, samt |
|||
| over resultatet | Amortisert kost | tapsavsetninger | Sum | |
| Forpliktelser: | ||||
| Leverandørgjeld og annen korts.gjeld (note 14) | 0 | 352 030 | 51 340 | 403 370 |
| Lån | 0 | 611 369 | 0 | 611 369 |
Derivater 808 0 0 808 Sum 808 963 398 51 340 1 015 546
Virkelig verdi av finansielle instrumenter i tabellen over er fastsatt på nivå 2 (ref. note 3.3)
| 2022 | 2021 | |||
|---|---|---|---|---|
| Eiendeler | Forpliktelser | Eiendeler | Forpliktelser | |
| Renteswapper – (langsiktige) | 14 121 | 0 | 1 260 | 337 |
| Renteswapper – (kortsiktige) | 1 478 | 0 | 40 | 472 |
| Sum renteswapper | 15 599 | 0 | 1 300 | 808 |
| Valutaterminkontrakter – (kortsiktige) | 5 | 0 | 0 | 0 |
| Sum finansielle derivater | 15 604 | 0 | 1 300 | 808 |
Alle derivater regnskapsføres til virkelig verdi (ref note 3.3 og 8). Endringer i virkelig verdi på renteswapper, ført over resultatet inngår i note 20. Valutaterminkontraktenes endring i virkelig verdi over resultatet inngår i note 17.
Konsernet har utestående valutaterminkontrakter pr. 31. desember 2022 på TNOK 748 som refererer seg til kjøp av TEUR 72 (2021: ingen utestående valutaterminkontrakter).
Den nominelle hovedstolen på utestående renteswapper pr. 31. desember 2022 var TNOK 251.287 (2021: TNOK 271.421)
Pr. 31. desember 2022 varierte den faste renten fra 1,6 % til 4,3 % (pr. 31.12.2021 fra 1,6 % til 4,2 %) og de flytende rentesatsene var tilknyttet NIBOR og STIBOR. Fordeling av hovedstol på TNOK 251.287(2021: TNOK 271.421) er TNOK 207.425 (2021: TNOK 197.700) tilknyttet NIBOR og TNOK 43.862 (2021: TNOK 73.721) tilknyttet STIBOR.
| Forfallsstruktur renteswapper | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Under 1 år *) | 32 391 | -5 388 |
| Mellom 1 og 2 år *) | 32 391 | 33 987 |
| Mellom 2 og 5 år | 94 504 | 106 678 |
| Over 5 år | 92 000 | 136 145 |
| Sum renteswap 31.12 | 251 287 | 271 421 |
*) Byggma Eiendom Lyngdal AS økte renteswap med MNOK 38,3 i 2022 noe som medførte negativt beløp på forfallsstrukturen i 2021.
| 2022 | 2021 | |||
|---|---|---|---|---|
| Forfall virkelig verdi renteswapper | Eiendel | Forpliktelse | Eiendel | Forpliktelse |
| Under 1 år | 1 478 | 0 | 40 | -472 |
| Mellom 1 og 2 år | 1 478 | 0 | 85 | -98 |
| Mellom 2 og 5 år | 6 495 | 0 | 473 | -192 |
| Over 5 år | 6 148 | 0 | 702 | -47 |
| Sum virkelig verdi renteswapper 31.12 | 15 599 | 0 | 1 300 | -808 |
| 2022 | 2021 | |
|---|---|---|
| Kundefordringer | 329 630 | 414 738 |
| Nedskrivning for tap på kundefordringer (se note 2.11) | -2 678 | -2 124 |
| Kundefordringer netto | 326 952 | 412 615 |
| Forskuddsbetalinger | 45 694 | 27 371 |
| Fordringer på nærstående parter og konsernselskap (note 27) | 907 | 781 |
| Lån til nærstående parter og konsernselskap (note 27) | 5 423 | 5 043 |
| Kundefordringer og andre fordringer | 378 976 | 445 809 |
| Herav anleggsmidler (langsiktig) | -151 | -204 |
| Sum kundefordringer og andre fordringer | 378 825 | 445 605 |
Konsernet regnskapsførte tap på krav på TNOK 622 (2021: TNOK 13). Tap og inntektsføringene er inkludert i andre driftskostnader (note 18). Nedskrivning utføres i tråd med IFRS 9.
| Konsernets kundefordringer pr valuta | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| NOK | 220 336 | 284 891 |
| SEK | 56 085 | 71 345 |
| EUR | 37 152 | 41 511 |
| DKK | 13 831 | 10 169 |
| GBP | 2 227 | 6 822 |
| Sum kundefordringer | 329 630 | 414 738 |
| Forfallstruktur | 2022 | 2021 |
| Ikke forfalt | 313 766 | 382 816 |
| Forfalt 0-90 dgr. | 13 118 | 30 795 |
| Mer enn 90 dgr. | 2 746 | 1 128 |
| Omløpsmidler | 329 630 | 414 738 |
| 2022 | 2021 | |
|---|---|---|
| Råvarer og driftsmateriell | 160 341 | 142 668 |
| Varer under tilvirkning | 37 377 | 28 225 |
| Ferdig tilvirkede varer | 80 640 | 75 265 |
| Innkjøpte varer for videresalg | 107 385 | 110 959 |
| Sum varebeholdninger | 385 743 | 357 117 |
Varelageret er pr. 31. desember 2022 nedskrevet for ukurans med MNOK -17,6. (Pr. 31. desember 2021 MNOK -14,8)
I kontantstrømoppstillingen omfatter kontanter og kontantekvivalenter følgende:
| 2022 | 2021 | |
|---|---|---|
| Kontanter og kontantekvivalenter | 37 076 | 70 961 |
| Kontanter og bankinnskudd | 37 076 | 70 961 |
| herav bundne skattetrekksmidler | 17 609 | 17 689 |
| Øvrige kontanter og bankinnskudd | 19 467 | 53 272 |
| Ubenyttede trekkrettigheter | 289 170 | 262 848 |
| Likviditetsreserve | 308 638 | 316 120 |
| Antall aksjer (i tusen) | Aksjekapital | Overkurs | Egne aksjer | Sum | |
|---|---|---|---|---|---|
| Pr. 1. januar 2021 | 6 982 | 18 157 | 34 499 | -4 | 52 652 |
| Aksjesplitt 1 til 10 | 62 837 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Pr. 31. desember 2021 | 69 819 | 18 157 | 34 499 | -4 | 52 652 |
| Pr. 31. desember 2022 | 69 819 | 18 157 | 34 499 | -4 | 52 652 |
Generalforsamlingen har gitt styret fullmakt til å kunne utstede inntill 20.000.000 aksjer hver pålydende NOK 0,26. Emisjonskursen og øvrige tegningsvilkår skal fastsettes av styret. Styret skal alternativt kunne beslutte at tegneren kan foreta innskudd i andre eiendeler enn penger, at aksjeinnskuddforpliktelsen skal kunne gjøres opp ved motregning, eller at aksjer skal kunne tegnes på særlige vilkår. Fullmakten omfatter beslutning om fusjon i henhold til almennaksjelovens § 13-5. Fullmakten skal gjelde til 26.5.2023.
Styret skal kunne fravike aksjeeiernes fortrinnsrett til å tegne nye aksjer ved kapitalforhøyelse i henhold til styrefullmakten, da dette ansees nødvendig for at styret skal kunne invitere bestemte nye investorer, gjennomføre fusjoner mv.
Ordinær generalforsamling 31.5.2022 har gitt styret følgende fullmakt til å kunne kjøpe egne aksjer: Styret gis en fullmakt til å erverve inntil 10 % av egne aksjer til en samlet pålydende p.t. på inntil NOK 1.815.663 dvs. 6.983.319 aksjer. Styret står fritt med hensyn på ervervsmåte og salg. Det skal betales minimum 20% under siste kjente børskurs og maksimum 20 % premie på siste kjente børskurs. Fullmakten skal gjelde til 1.11.2023.
Styret har benyttet seg av tidligere fullmakt og Byggma ASA kjøpte i juli 2020 tilsammen 1.392 egne aksjer. Konsernet eier, etter aksjesplitt, 13.920 egne aksjer pr. 31.12.2022. Styret mener at ut fra gjeldende kursnivåer, var tilbakekjøp av selskapets aksjer en god investering og forvaltning av selskapets kapital.
Det foreligger ingen aksjeopsjoner i selskapet.
| Aksjekapitalen består av: | Antall | Pålydende | Bokført |
|---|---|---|---|
| A-aksjer | 69 833 210 | 0,26 | 18 157 |
| Sum | 69 833 210 | 0,26 | 18 157 |
Selskapet har 2.088 aksjonærer pr 31.12.2022. Alle aksjer gir samme rett i selskapet.
| Antall | Andel av | |
|---|---|---|
| 20 største aksjonærer pr. 31.12.2022: | aksjer | aksjekapital |
| Investor AS *) | 51 633 790 | 73,94 % |
| Sørlands-Vekst AS *) | 10 000 000 | 14,32 % |
| TEG Invest AS | 686 320 | 0,98 % |
| Beeline AS | 531 760 | 0,76 % |
| Narmont AS | 486 000 | 0,70 % |
| Gunnar Bernhard Brandsberg | 350 550 | 0,50 % |
| Leif Magne Thu | 338 458 | 0,48 % |
| Øystein Akselsen | 260 000 | 0,37 % |
| Jomaho AS | 232 400 | 0,33 % |
| Geir Drangsland *) | 192 200 | 0,28 % |
| Ingus AS | 175 760 | 0,25 % |
| Avanza Bank AB | 125 332 | 0,18 % |
| Olav Roger Lassesen | 120 000 | 0,17 % |
| Jarel AS | 105 000 | 0,15 % |
| Sverre Bragdø-Ellenes | 102 208 | 0,15 % |
| Asbjørn Rudolf Nerland | 100 000 | 0,14 % |
| Torbjørn Seielstad | 96 180 | 0,14 % |
| Nordnet Bank AB | 88 030 | 0,13 % |
| Investor 1 AS *) | 80 160 | 0,11 % |
| Richard Henry Armstrong | 74 000 | 0,11 % |
| Sum 20 største aksjonærer | 65 778 148 | 94,19 % |
| Aksjekapital | 69 833 210 | 100,00 % |
| Antall | Andel av | |
|---|---|---|
| 20 største aksjonærer pr. 31.12.2021 | aksjer | aksjekapital |
| Investor AS *) | 51 633 790 | 73,94 % |
| Sørlands-Vekst AS *) | 10 000 000 | 14,32 % |
| TEG Invest AS | 686 320 | 0,98 % |
| Beeline AS | 531 760 | 0,76 % |
| Narmont AS | 486 000 | 0,70 % |
| Gunnar Bernhard Brandsberg | 350 550 | 0,50 % |
| Øystein Akselsen | 259 000 | 0,37 % |
| Jomaho AS | 227 830 | 0,33 % |
| Geir Drangsland *) | 192 200 | 0,28 % |
| Ingus AS | 175 760 | 0,25 % |
| Avanza Bank AB | 144 823 | 0,21 % |
| Olav Roger Lassesen | 120 000 | 0,17 % |
| Jarel AS | 105 000 | 0,15 % |
| Asbjørn Rudolf Nerland | 100 000 | 0,14 % |
| Lasse Solberg Invest AS | 97 624 | 0,14 % |
| Torbjørn Seielstad | 96 180 | 0,14 % |
| Nordnet Bank AB | 96 164 | 0,14 % |
| Sverre Bragdø-Ellenes | 92 222 | 0,13 % |
| Investor 1 AS *) | 80 160 | 0,11 % |
| Richard Henry Armstrong | 74 000 | 0,11 % |
| Sum 20 største aksjonærer | 65 549 383 | 93,87 % |
| Aksjekapital | 69 833 210 | 100,00 % |
| 31.12.2022 | 31.12.2021 | |
|---|---|---|
| Styret og Ledelse | Antall aksjer | Antall aksjer |
| Styret: | ||
| Partner Terje Gunnulfsen, styreleder Head of Marketing and Communications Liv Anne Drangsland Holst **) |
686 320 1 600 |
686 320 1 600 |
| Advokat Hege Aarli Klem | 0 | 0 |
| Administrerende direktør Terje Sagbakken | 5 920 | 5 920 |
| Elektriker Torbjørn Østebø | 0 | 0 |
| Driftsassistent EB Morten Anseth | 0 | 0 |
| Regnskapsmedarbeider Kjell Magne Gundersen | 0 | 0 |
| Varamedlemmer: | ||
| Operatør Kenneth Berntsen | 0 | 0 |
| Operatør Terje Iversen | 0 | 0 |
| Prosessoperatør Dagfinn Eriksen | 0 | 0 |
| Formann Treforedling Jonas Heilberg | 0 | 0 |
| Fagarbeider Treforedling Hans Egil Esketveit Fjelldal | 0 | 0 |
| Operatør Erik Fjeldberg | 0 | 0 |
| Operatør Roger Bjørklund | ||
| Ledelse: | ||
| Konsernsjef Geir Drangsland *) | 61 942 520 | 61 942 520 |
| Økonomidirektør Conrad Lehne Drangsland **) | 80 160 | 80 160 |
| IT-direktør Roy Kenneth Grundetjern | 0 | 0 |
| Logistikkdirektør Richard Thompsen | 0 | 0 |
| Direktør Forretningsutvikling Kjetil Askedal | 0 | 0 |
| Revisjon: | ||
| Revisorfirma PricewaterhouseCoopers AS | 0 | 0 |
*) Pr. 26. april 2023 kontrollerer Konsernsjef Geir Drangsland og nærstående 61.942.520 aksjer i Byggma ASA. Dette tilsvarer 88,70% av aksjene i Byggma ASA.
**) Økonomidirektør Conrad Lehne Drangsland og styremedlem Liv Anne Drangsland Holst er nærstående til Konsernsjef Geir Drangsland. Deres aksjer er også inkludert i aksjeoversikten til Geir Drangsland.
| 2022 | 2021 | |
|---|---|---|
| Leverandørgjeld | 353 594 | 352 030 |
| Offentlige avgifter | 59 852 | 49 590 |
| Avsetning for reklamasjoner | 2 150 | 1 750 |
| Påløpte kostnader | 77 856 | 79 679 |
| Sum leverandørgjeld og annnen gjeld | 493 452 | 483 048 |
| 43 087 215 404 573 435 65 079 |
0 0 386 969 79 231 |
|---|---|
| 897 005 | 466 200 |
| 10 772 | 0 |
| 90 283 | 16 897 |
| 445 257 | 109 124 |
| 19 139 | 19 148 |
| 565 450 | 145 169 |
| 611 369 | |
| 1 462 455 |
*) Det henvises for øvrig til note 31 angående sale/leaseback.
Banklån og kassekreditt er sikret i deler av konsernets varelager (note 11), kundefordringer (note 10), varige driftsmidler (note 6), investeringseiendom (note 32) og finansielle investeringer (note 33).
Hele låneporteføljen er eksponert for løpende reprising av renter, bortsett fra leieforpliktelser som f.eks. leie av lokaler, som ikke er eksponert renteendring.
| Forfall lån (udiskontert med renter) er som følger: | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Under 1 år | 622 848 | 161 707 |
| År 2 | 135 630 | 63 658 |
| År 3 | 130 060 | 61 950 |
| År 4 | 122 935 | 60 032 |
| År 5 | 113 974 | 56 255 |
| Over 5 år | 833 459 | 303 711 |
| Sum over 1 år | 1 336 058 | 545 607 |
| Sum alle forfall | 1 958 906 | 707 314 |
Deler av låneporteføljen er swappet til fastrente, for nærmere spesifikasjon se note 9. Balanseført verdi på langsiktige og kortsiktige lån er tilnærmet lik virkelig verdi.
| Balanseført verdi av konsernets lån i | ||
|---|---|---|
| ulike valutaer er som følger: | 2022 | 2021 |
| Norske kroner (NOK) | 1 293 415 | 606 582 |
| Svenske kroner (SEK) | 166 870 | 16 772 |
| Danske kroner (DKK) | -3 238 | -6 740 |
| US dollar (USD) | 1 799 | -1 728 |
| Andre valutaer | 56 | -1 |
| Euro (EUR) | 3 554 | -3 516 |
| Sum lån | 1 462 455 | 611 369 |
| Dette opptrekket fordeler seg på følgende valutaer: | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Norske kroner (NOK) | -121 042 | -93 985 |
| Svenske kroner (SEK) | 32 929 | 65 103 |
| Euro (EUR) | -3 554 | 3 516 |
| US dollar (USD) | -1 799 | 1 728 |
| Andre valutaer | 3 182 | 6 741 |
| Sum opptrekk konsernkassekreditt | -90 283 | -16 897 |
| Balanseført verdi av pantsatte eiendeler | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Varige driftsmidler | 725 577 | 721 779 |
| Investeringseiendom | 175 000 | 195 000 |
| Finansielle investeringer | 827 914 | 0 |
| Varer | 356 469 | 327 174 |
| Kundefordringer | 320 586 | 403 866 |
| Sum | 2 405 546 | 1 647 819 |
| Forfall forpliktelser leieavtaler (udiskontert) som følger: | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Mindre enn 1 år | 21 980 | 22 489 |
| Mellom 1 og 5 år | 60 460 | 66 839 |
| Over 5 år | 10 032 | 20 038 |
| Sum forpliktelser leieavtaler (udiskontert) | 92 472 | 109 366 |
Utsatt skatt nettoføres når konsernet har en juridisk rett til å motregne utsatt skattefordel mot utsatt skatt i balansen og dersom den utsatte skatten er til samme skattemyndighet. Følgende beløp har blitt nettoført:
| 2022 | 2021 |
|---|---|
| 0 | 3 622 |
| 1 162 | 1 033 |
| 1 162 | 4 655 |
| -108 258 | -111 628 |
| -1 948 | -73 |
| -110 206 | -111 702 |
| -109 044 | -107 047 |
| 2022 | 2021 |
| 107 047 | 100 527 |
| -62 | 842 |
| 0 | 645 |
| 5 033 | |
| 109 044 | 107 047 |
| 2 060 |
| Utsatt skatt | Anleggsmidler Investerings-eiendom | Varelager | Kundefordringer | Annet | Sum | |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Balanseført verdi 31.12.2020 | 91 048 | 0 | 675 | -377 | -1 398 | 89 949 |
| Prinsippendring investeringseiendom | 0 | 19 062 | 0 | 0 | 0 | 19 062 |
| Balanseført verdi 01.01.2021 | 91 048 | 19 062 | 675 | -377 | -1 398 | 109 011 |
| Resultatført i perioden | 715 | 645 | 52 | -17 | 623 | 2 019 |
| Valutakursdifferanser | 0 | 0 | 0 | 0 | 673 | 672 |
| Balanseført verdi 31.12 2021 | 91 763 | 19 707 | 728 | -394 | -102 | 111 702 |
| Resultatført i perioden | -4 286 | -3 755 | 1 266 | -92 | 5 483 | -1 384 |
| Valutakursdifferanser | 0 | 0 | 0 | 0 | -112 | -112 |
| Balanseført verdi 31.12 2022 | 87 477 | 15 952 | 1 994 | -486 | 5 269 | 110 206 |
| Utsatt skattefordel | Varelager | Virkelig verdi gevinster |
Fremførbart underskudd |
Annet | Sum |
|---|---|---|---|---|---|
| Balanseført verdi 01.01.2021 | 1 070 | 2 479 | 3 036 | 279 | 6 863 |
| Resultatført i perioden | 0 | -2 387 | -903 | 1 250 | -2 040 |
| Valutakursdifferanser | 0 | 0 | -176 | 8 | -168 |
| Balanseført verdi 31.12 2021 | 1 070 | 92 | 1 957 | 1 537 | 4 655 |
| Resultatført i perioden | -1 070 | -92 | -1 907 | -374 | -3 444 |
| Valutakursdifferanser | 0 | 0 | -50 | 0 | -50 |
| *) Balanseført verdi 31.12 2022 | 0 | 0 | 0 | 1 162 | 1 162 |
*) Utsatt skattefordel er i sin helhet knyttet til leieforpliktelser.
| 2022 | 2021 | |
|---|---|---|
| Agio | 31 418 | 24 985 |
| Disagio | -35 280 | -26 210 |
| Endring valutaterminkontrakter | 5 | 776 |
| Gevinst terminkontrakt *) | 76 524 | 0 |
| Verdiendring investeringseiendom **) | -20 000 | 0 |
| Sum andre tap/gevinster netto | 52 668 | -449 |
*) For gevinst terminkontrakt henvises til note 33
**) For investeringseiendom henvises til note 32
| Vedlikeholdskostnader 41 559 39 548 Kostnader lokaler 1) 23 921 21 445 Reisekostnader 11 698 7 543 Diverse honorarer 29 757 26 182 Diverse kontorkostnader 13 217 12 407 Maskiner og utstyr - leie og mindre kjøp 2) 26 838 20 360 Telefon & porto 3 566 3 348 Kontingenter & forsikringspremier 18 898 19 271 Diverse andre driftskostnader 31 757 29 147 Sum andre driftskostnader 201 211 179 251 |
2022 | 2021 |
|---|---|---|
Kortsiktige leieavtaler og leieavtaler med lav verdi:
| 2022 | 2021 | |
|---|---|---|
| 1 )Herav kortsiktige leieavtaler og leieavtaler med lav verdi | 3 198 | 3 458 |
| 2 )Herav kortsiktige leieavtaler og leieavtaler med lav verdi | 2 411 | 2 419 |
| Sum kortsiktige leieavtaler og leieavtaler med lav verdi | 5 609 | 5 877 |
| Totale leiekostnader | ||
| Avskrivning aktiverte leieavtaler (note 6) | 20 434 | 20 236 |
| Rente leieforpliktelse (note 20) | 6 602 | 3 967 |
| Kortsiktige leieavtaler og avtaler med lav verdi | 5 609 | 5 877 |
| Sum leiekostnader | 32 644 | 30 079 |
| 2022 | 2021 | |
|---|---|---|
| Lønninger | 409 531 | 402 548 |
| Arbeidsgiveravgift | 62 985 | 60 321 |
| Pensjonskostnader – tilskuddsbaserte pensjonsordninger | 21 734 | 17 903 |
| Andre personalkostnader | 6 935 | 6 786 |
| Sum lønnskostnader | 501 184 | 487 557 |
| Revisjonshonorar | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Kostnadsført godtgjørelse til konsernets revisor fordeler seg slik: | ||
| - lovpålagt revisjon | 3 095 | 2 773 |
| - andre attestasjonstjenester | 95 | 58 |
| - skatterådgivning | 239 | 263 |
| - annen bistand | 205 | 634 |
| Sum godtgjørelse til revisor | 3 634 | 3 728 |
Godtgjørelse til revisors samabeidende advokatfirma NOK 249.
Godtgjørelse til andre revisjonsselskap utgjør TNOK 453 (2021: TNOK 546) i revisjonshonorar og TNOK 6 (2021: TNOK 16) i andre honorarer. Alle beløp uten mva.
| Antall årsverk pr. 31.12. - konsern | 708 | 710 |
|---|---|---|
Lønn og godtgjørelse til styre og ledende ansatte
| Annen | Styrehonorar | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| 2022 | Lønn og honorarer | godtgjørelse | datterselskap | Bonus | Pensjon |
| Ledende ansatte | |||||
| Konsernsjef Geir Drangsland *) | 4 791 493 | 8 466 | 180 172 | 2 000 000 | 0 |
| Økonomidirektør Conrad Lehne Drangsland (fra 01.10.2022) | 275 000 | 1 837 | 0 | 0 | 3 137 |
| Økonomidirektør Jens Unhammer (til 01.10.2022) | 1 058 877 | 55 500 | 66 754 | 100 000 | 96 178 |
| IT-direktør Roy Kenneth Grundetjern | 1 470 168 | 146 541 | 39 754 | 0 | 82 147 |
| Logistikkdirektør Richard Thompsen | 1 168 150 | 84 325 | 0 | 100 000 | 67 005 |
| Direktør Forretningsutvikling Kjetil Askedal | 1 364 834 | 15 562 | 15 334 | 0 | 24 213 |
| Annen | Styrehonorar | ||||
| Styrehonorar | godtgjørelse | datterselskap | |||
| Styret | |||||
| Terje Gunnulfsen, styreleder | 232 000 | 0 | 0 | ||
| Liv Anne Drangsland Holst | 130 300 | 0 | 0 | ||
| Hege Aarli Klem | 138 100 | 0 | 0 | ||
| Terje Sagbakken (fra 31.05.2022) | 0 | 0 | 20 000 | ||
| Knut Henning Larsen (til 31.05.2022) | 130 300 | 35 000 | 10 000 | ||
| Torbjørn Østebø (fra 31.05.2022) | 0 | 0 | 0 | ||
| Kjell Magne Gundersen (fra 31.05.2022) | 0 | 0 | 0 | ||
| Morten Anseth (fra 31.05.2022) | 0 | 0 | 0 | ||
| Edvart Treldal Høyåsen, ansattrepr. (til 31.05.2022) | 83 500 | 0 | 0 | ||
| Erik Fjeldberg, ansatterepr. (til 31.05.2022) | 83 500 | 0 | 6 000 | ||
| Dagfinn Eriksen, ansatterepr. (til 31.05.2022) | 83 500 | 0 | 9 500 |
*) Geir Drangsland er innleid fra Scanel AS, jfr. note 27
| 2021 | Lønn og honorarer | Annen godtgjørelse |
Styrehonorar datterselskap |
Bonus | Pensjon |
|---|---|---|---|---|---|
| Ledende ansatte | |||||
| Konsernsjef Geir Drangsland *) | 4 670 005 | 51 697 | 178 038 | 2 000 000 | 0 |
| Økonomidirektør Jens Unhammer | 1 343 175 | 94 980 | 67 019 | 100 000 | 120 735 |
| IT-direktør Roy Kenneth Grundetjern | 1 444 636 | 165 904 | 40 019 | 0 | 122 297 |
| Logistikkdirektør Richard Thompsen | 1 111 966 | 92 867 | 0 | 0 | 74 300 |
| Direktør Forretningsutvikling Kjetil Askedal | 1 338 977 | 6 494 | 0 | 0 | 17 540 |
| Annen | Styrehonorar | ||||
| Styrehonorar | godtgjørelse | datterselskap | |||
| Styret | |||||
| Terje Gunnulfsen, styreleder | 224 900 | 0 | 0 | ||
| Liv Anne Drangsland Holst | 126 600 | 0 | 0 | ||
| Hege Aarli Klem | 126 600 | 0 | 0 | ||
| Knut Henning Larsen **) | 119 000 | 0 | 0 | ||
| Edvart Treldal Høyåsen, ansattrepr. | 81 000 | 0 | 0 | ||
| Erik Fjeldberg, ansatterepr. | 81 000 | 0 | 4 500 | ||
| Dagfinn Eriksen, ansatterepr. | 81 000 | 0 | 9 500 |
*) Geir Drangsland er innleid fra Scanel AS, jfr. note 27
**) Knut Henning Larsen har utført fakturerbare tjenester for Byggma-konsernet for til sammen kr. 77.400 i 2021.
Konsernets pensjonsordninger tilfredsstiller lovens krav om OTP.
"Selskapet og de fleste norske datterselskap er innen avtaleområdet LO - NHO. Ansatte i selskapene har, basert på dette, anledning til å søke om AFP-pensjon fra 62 år. AFP-ordningen er en ytelsesbasert flerforetaksordning.
Selskapene som er innen avtaleområdet LO-NHO, har en reell økonomisk forpliktelse som følge av avtalen om AFP-ordning. I 2022 foreligger imidlertid ikke tilstrekkelig informasjon til å muliggjøre innregning av forpliktelse i årsregnskapet. Dette medfører at ingen forpliktelse for AFP ordning balanseføres i 2022.
| Spesifikasjon finansposter | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Finansinntekter | ||
| Renter utlån og bankinnskudd | 732 | 2 818 |
| Sum finansinntekter | 732 | 2 818 |
| Finanskostnader | ||
| Rentekostnader banklån | 32 790 | 14 322 |
| Renteswap | -15 998 | -7 797 |
| Rentekostnader leieforpliktelse | 6 602 | 3 967 |
| Andre rentekostnader | 377 | 275 |
| Andre finanskostnader | 2 379 | 1 071 |
| Sum finanskostnader | 26 149 | 11 838 |
| Sum finansposter | -25 417 | -9 020 |
| 2022 | 2021 | |
|---|---|---|
| Betalbar skatt | 46 877 | 42 742 |
| Endring utsatt skatt (note 16) | 2 060 | 5 033 |
| Sum skattekostnad | 48 937 | 47 775 |
Skatten på konsernets resultat før skatt avviker fra det beløpet som hadde fremkommet dersom konsernets veide gjennomsnittlige skattesats hadde vært benyttet. Differansen er forklart som følger:
| 2022 | 2021 | |
|---|---|---|
| Resultat før skattekostnad | 299 147 | 224 116 |
| Skatt beregnet med de forskjellige lands skattesats på de respektive resultater | 65 046 | 48 154 |
| Ikke skattepliktig inntekt (-) /ikke skattemessig fradragsberettigede kostnader (+) | -16 345 | 972 |
| Anvendelse av skattemessig fremførbart underskudd tidligere ikke balanseført | 0 | -1 373 |
| Skattemessig tap hvor det ikke var balanseført utsatt skattefordel | 235 | 22 |
| Skattekostnad | 48 937 | 47 775 |
Den veide gjennomsnittlige skattesatsen var 21,7 % (2021: 21,6 %).
Resultat pr. aksje er beregnet ved å dele den delen av årsresultatet som er tilordnet selskapets aksjonærer med et veid gjennomsnitt av antall utstedte ordinære aksjer gjennom året, fratrukket egne aksjer (note 13).
| 2022 | 2021*) | |
|---|---|---|
| Årsresultat som er tilordnet selskapets aksjonærer | 250 210 | 176 341 |
| Veid gjennomsnitt av antall utstedte aksjer (i tusen) | 69 819 | 69 819 |
| Resultat pr. aksje (NOK pr. aksje) | 3,58 | 2,53 |
*) 2021 er omarbeidet (se note 32)
Ved beregning av utvannet resultat pr. aksje, benyttes det veide gjennomsnitt av antall utstedte ordinære aksjer i omløp regulert for effekten av konvertering av alle potensielle aksjer som kan medføre utvanning.
| 2022 | 2021 | |
|---|---|---|
| Årsresultat tilordnet selskapets aksjonærer | 250 210 | 176 341 |
| Resultat benyttet for å beregne utvannet resultat pr. aksje | 250 210 | 176 341 |
| Gjennomsnittlig antall utstedte, ordinære aksjer (tusen) | 69 819 | 69 819 |
| Gjennomsnittlig antall ordinære aksjer for beregning av utvannet resultat pr. aksje (tusen) | 69 819 | 69 819 |
| Utvannet resultat pr. aksje (NOK pr. aksje) | 3,58 | 2,53 |
Utbetalt utbytte for regnskapsårene 2020 og 2021 var henholdsvis TNOK 558.554 (NOK 80.00 pr. aksje) og TNOK 69.819 (NOK 1.00 pr. aksje). Styret foreslår for generalforamlingen ikke å utbetale utbytte for regnskapsåret 2022. Vedtak fattes på den ordinære generalforsamlingen 31. mai 2023.
| 2022 | 2021*) | |
|---|---|---|
| Årsresultat | 250 210 | 176 341 |
| Justeringer for: | ||
| – Skattekostnad (note 21) | 48 937 | 47 775 |
| – Avskrivninger og nedskrivninger (note 6) | 78 477 | 82 646 |
| – Avskrivninger immaterielle eiendeler (note 7) | 3 558 | 4 358 |
| – (Gevinst)/tap på salg av varige driftsmidler (se nedenfor) | -1 602 | -50 |
| – Urealisert (gevinst) tap på derivater | -15 112 | -13 103 |
| – Realisert gevinst aksjederivat | -76 524 | 0 |
| – Urealisert tap (gevinst) investeringseiendom | 20 000 | 0 |
| – Rentekostnader (note 20) | 38 299 | 22 610 |
| – Renteinntekter (note 20) | -5 938 | -2 545 |
| Endringer i arbeidskapital: | ||
| – Varer | -30 522 | -96 931 |
| – Kundefordringer og andre fordringer | 66 087 | -107 780 |
| – Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld | 12 540 | 79 595 |
| Kontantstrømmer fra driften | 388 409 | 192 916 |
| I kontantstrømoppstillingen består inntekt fra salg av varige driftsmidler av: | ||
| 2022 | 2021 | |
| Balanseført verdi (note 6) | 13 770 | 0 |
| Gevinst/(tap) ved salg av varige driftsmidler | 1 602 | 50 |
| Vederlag ved salg av varige driftsmidler | 15 373 | 50 |
*) 2021 er omarbeidet (se note 32)
| 2022 | 2021 | |
|---|---|---|
| Rentebærende gjeld 1.1 | 611 369 | 597 004 |
| Endring kassekreditt | 73 385 | 15 943 |
| Opptak av lån | 813 793 | 71 708 |
| Nedbetaling av lån | -87 529 | -67 201 |
| Lån fra nærstående parter | 53 859 | 0 |
| Endring uten kontantstrømeffekt: | ||
| Valutaendring lån | -2 421 | -6 085 |
| Rentebærende gjeld 31.12 | 1 462 455 | 611 369 |
| Herav rentebærende gjeld 31.12 langsiktig | 897 005 | 466 200 |
| Herav rentebærende gjeld 31.12 kortsiktig | 565 450 | 145 169 |
| Sum rentebærende gjeld 31.12 (se note 15) | 1 462 455 | 611 369 |
Det er ikke forventet at det vil oppstå vesentlige kostnader som følge av betingede forpliktelser.
Inngåtte kontrakter pr. balansedagen for investeringer som ikke er medtatt i årsregnskapet er som følger:
| 2022 | 2021 | |
|---|---|---|
| Varige driftsmidler | 10 930 | 8 900 |
| Sum investeringsforpliktelser | 10 930 | 8 900 |
Konsernet er kontrollert av Investor AS, Investor 1 AS, Investor 3 AS og Sørlands-Vekst AS. Investor AS er kontrollert av konsernsjef Geir Drangsland. Investor AS eier 99,8 % av Sørlands-Vekst AS. Investor 1 AS og Investor 3 AS kontrolleres av nærstående til Geir Drangsland. Pr. 26. april 2023 kontrollerer Geir Drangsland og nærstående 88,70 % av aksjene i Byggma ASA. Konsernet kjøper noen administrative tjenester fra Scanel AS. Scanel AS eies med 100 % av Investor AS. Disse administrative tjenestene består av honorar for konsernsjef Geir Drangsland. Konsernet har netto gjeld mot Geir Drangsland og selskaper han kontrollerer.
Konsernet har vært involvert i transaksjoner med følgende nærstående parter:
| i) Salg av varer og tjenester | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Salg av varer: | ||
| Geir Drangsland | 62 | 45 |
| Sum salg av varer og tjenester | 62 | 45 |
| Varer og tjenester selges til nærstående parter på vanlige forretningsmessige betingelser. | ||
| ii) Kjøp av varer og tjenester | 2022 | 2021 |
| Kjøp av tjenester: | ||
| - Scanel AS (administrative tjenester) | 4 791 | 4 667 |
| Sum kjøp av varer og tjenester | 4 791 | 4 667 |
| Ovennevnte honorar for administrative tjenester er også medtatt i note 19. Tjenester til nærstående parter forhandles mellom partene og besluttes i styret. |
||
| iii) Renter på fordring | 2022 | 2021 |
| Renter på fordring | ||
| Geir Drangsland / Sørland-Vekst AS / Scanel AS / Investor AS *) | 130 | 366 |
| Sum | 130 | 366 |
| iv) Balanseposter ved årsslutt. | 2022 | 2021 |
| Fordringer på nærstående parter (note 10): | ||
| Geir Drangsland / Sørlands-Vekst AS / Scanel AS / Investor AS *) | 6 330 | 5 823 |
| Sum | 6 330 | 5 823 |
| Gjeld til nærstående parter: | ||
| Drangsland Kapital AS *) | 53 859 | 0 |
| Sum | 53 859 | 0 |
*) Investor AS er morselskap og Sørlandsvekst AS, Scanel AS og Drangsland Kapital AS er søsterselskap til Byggma ASA.
Byggmas konsernsjef, Geir Drangsland, ble 9. mars 2023 valgt som ny leder av styret i Norske Skog ASA.
Byggma har mellom 31.12.2022 og 27.04.2023 kjøpt 900.000 aksjer i Norske Skog ASA. Per 26.04.2023 eier Byggma ASA 18,0 % av aksjekapitalen i Norske Skog ASA.
Se note 33.
Klimarisiko er et tema med økende fokus i næringsliv, offentlige myndigheter og samfunnet for øvrig. Konsernet har satt klimarisiko og bærekraft høyt på dagsorden og begynte fra 2020 å utarbeide en egen Bærekraftsrapport. Se årets utgave på side 70.
Konsernets klimarisiko omfatter både fysisk risiko og overgangsrisiko. Fysisk risiko omfatter vær og klima og kan være f.eks. ekstreme nedbørsmengder eller økt havnivå. Våre virksomheter ligger ikke nede i vannkanten og er ikke i umiddelbar fare for flom eller økt havnivå. Ekstreme nedbørsmengder eller tørke kan påvirke tilgang og kvalitet på trevirke og fyllingsgrad i vannmagasiner kan påvirke energipriser. Konsernet er godt rustet til å møte slike risiki og det er ikke vurdert at fysisk risiko påvirker konsernet vesentlig. Konsernet kan påvirkes indirekte om våre leverandører eller kunder påvirkes. Eksempler er uvær eller barkebilleangrep som kan påvirke tilgangen på tre.
Overgangsrisiko omfatter økte krav til mindre miljøpåvirkning i samfunnet og politiske krav og reguleringer. Store deler av konsernet driver med tremekanisk industri som er energikrevende. Det kan komme økte krav ifm med dette som kan påvirke energikostnaden. På den andre siden opplever vi at det er stor politisk vilje for at tre i større grad skal benyttes som byggemateriale da dette er fornybart. Byggma er således godt posisjonert for å bidra til oppnåelse av klimamålene i Parisavtalen. Konsernets datterselskaper Huntonit og Forestia lager trebaserte bygningsplater av trevirke og sagflis, altså den delen av tømmerstokken som ikke blir til plank og trelast. Uten konsernets utnyttelse av denne delen av tømmerstokken kunne dette råstoffet blitt liggende på skogbunnen eller gått til forbrenning og blitt sluppet ut som CO2 i atmosfæren gjennom forråtnelse eller energigjenvinning. Istedet sørger konsernet for materialgjenvinning og karbonet fra trevirke og sagflis blir bundet i tak, vegger og gulv i bygninger i mange tiår. Masonite Beams benytter 47% mindre tre i sine I-bjelker sammenlignet med tradisjonelle massive bjelker av tre. Karbonlagringen i Byggma sine trebaserte produkter tilsvarer 5,2 % av utslippene fra Norges veitrafikk. Utskiftning av eldre vindu bidrar til bedre isolasjon og energieffektive boliger. Konsernet er godt rustet til å møte slike risiki og det er ikke vurdert at overgangsrisiko påvirker konsernet vesentlig.
Totalt sett vurderes konsernets klimarisiko som lav.
Byggma ASA sin bærekraftsrapport utarbeides etter prinsipper i Global Reporting Initiativ («GRI»). I forbindelse med dette arbeidet har vi gjennomført interessent- og vesentlighetsnalyser etter prinsippet om dobbel vesentlighet i henhold til GRI. Analysene omfattet hvordan foretaket påvirker omgivelsene og hvordan omgivelsene påvirker foretaket. Basert på disse analysene har vi kommet frem til fem temaer som vi anser som de mest vesentlige for både konsernet og våre datterselskaper. Vi har satt disse opp i en prioriteringsmatrise som er retningsgivende for vårt arbeid med bærekraft og ESG. Les mer om dette i vår bærekraftsrapport på side 70.
| Anskaffelses | |||
|---|---|---|---|
| Firma | tidspunkt | Forretningskontor | Stemmeandel |
| Huntonit AS | 25.04.1997 | Vennesla | 100 % |
| Huntonit Eiendom AS (eid av Byggma Eiendom AS) | 18.06.2021 | Vennesla | 100 % |
| Smartpanel AS | 28.06.2018 | Fredrikstad | 100 % |
| Aneta Lighting AS | 06.06.2002 | Kristiansand | 100 % |
| ScanLamps VTA AS (eid av Aneta Lighting AS) | 20.09.2017 | Kristiansand | 100 % |
| Byggma Eiendom Lyngdal AS (eid av Byggma Eiendom AS) | 31.03.2003 | Lyngdal | 100 % |
| Byggma Eiendom AS | 14.05.2021 | Vennesla | 100 % |
| Uldal AS | 03.06.2004 | Birkeland | 100 % |
| Rolf Dolven AS (eid av Aneta Lighting AS) | 16.11.2004 | Vennesla | 100 % |
| Aneta Lighting AB | 01.01.2005 | Växjö, Sverige | 100 % |
| Forestia AS | 01.03.2006 | Braskereidfoss | 100 % |
| Forestia Eiendom AS (eid av Byggma Eiendom AS) | 18.06.2021 | Braskereidfoss | 100 % |
| Forestia Carbon Sink AS | 28.06.2021 | Braskereidfoss | 100 % |
| Masonite Beams AS | 29.05.2020 | Mo I Rana | 100 % |
| Grammaholmen Fastighet AB (eid av Byggma Eiendom AS) | 29.05.2019 | Rundvik, Sverige | 100 % |
| AS Byggform | 12.09.2019 | Asker | 100 % |
| Masonite Beams AB | 01.08.2006 | Rundvik, Sverige | 100 % |
| Bokført EK i | Bokført verdi i | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Firma | Aksjekapital | Antall aksjer | Vårt antall aksjer | datterselskap | Byggma | |
| Huntonit AS | NOK | 919 | 13 100 | 13 100 | 117 769 | 18 761 |
| Huntonit Eiendom AS *) | NOK | 391 | 100 | 100 | 570 | 0 |
| Smartpanel AS | NOK | 20 000 | 500 | 500 | 44 774 | 20 000 |
| Aneta Lighting AS | NOK | 8 250 | 82 500 | 82 500 | 11 391 | 15 355 |
| ScanLamps VTA AS *) | NOK | 101 | 1 000 | 1 000 | 1 635 | 0 |
| Byggma Eiendom Lyngdal AS *) | NOK | 1 000 | 10 000 | 10 000 | 30 536 | 0 |
| Byggma Eiendom AS | NOK | 5 000 | 1 000 | 1 000 | 95 508 | 70 030 |
| Uldal AS | NOK | 10 480 | 1 048 000 | 1 048 000 | 34 878 | 25 684 |
| Rolf Dolven AS *) | NOK | 2 000 | 200 000 | 200 000 | 4 340 | 0 |
| Aneta Lighting AB | SEK | 600 | 600 | 600 | 38 512 | 27 453 |
| Forestia AS | NOK | 4 030 | 1 000 000 | 1 000 000 | 215 687 | 47 108 |
| Forestia Eiendom AS *) | NOK | 970 | 1 000 | 1 000 | 13 746 | 0 |
| Forestia Carbon Sink AS | NOK | 100 | 100 | 100 | 100 | 100 |
| Masonite Beams AS | NOK | 1 390 | 10 | 10 | 12 098 | 1 765 |
| Grammaholmen Fastighet AB *) | SEK | 50 | 500 | 500 | 147 | 0 |
| AS Byggform | NOK | 2 000 | 2 000 | 2 000 | 19 053 | 22 744 |
| Masonite Beams AB | SEK | 2 200 | 22 000 | 22 000 | 97 168 | 11 970 |
| Sum | 737 911 | 260 969 |
*) Eies av Byggma ASA via andre datterselskaper.
Hovedårsaken til økt langsiktig lån i 2022 skyldes salg av Birkeland Eiendom AS og Masonite Fastighet AB. De ble solgt til en brutto eiendomsverdi på MNOK 234,0 den 11. oktober 2022 (overtakelse). Transaksjonen er behandlet som et langsiktig lån i tråd med reglene i IFRS 9.
Byggma har mulighet til å kjøpe selskapene tilbake etter 20 år fra overtakelse og kjøper av selskapene har mulighet til å selge selskapene tilbake til Byggma etter 20 år fra overtakelse. Dette er inntatt som en langsiktig forpliktelse på MNOK 215,4 i konsernbalansen og eiendommene i de solgte selskapene videreføres i konsernregnskapet.
Byggma ASAs datterselskaper Uldal AS og Masonite Beams AB leier fabrikkeiendommene i henholdsvis Birkeland Eiendom AS og Masonite Fastighet AB for henholdsvis sin produksjon av vinduer og I-bjelker. Leiekontraktene er på 20 år og Uldal AS og Masonite Beams AB har mulighet til å forlenge leien med 10 år om gangen deretter. Husleien justeres med KPI en gang i året og Byggma ASA garanterer for leien til Masonite Beams AB og Uldal AS (morselskapsgaranti). Husleien som selskapene betaler klassifiseres om rentekostnad i konsernet.
Se note 15.
| Tusen NOK | Bygma Eiendom Lyngdal AS |
Sum investering seiendommer |
|
|---|---|---|---|
| Pr. 1. januar 2021 | |||
| Virkelig verdi | 195 000 | 195 000 | |
| Verdiendring 2021 | - | - | |
| Balanseført verdi 31.12.2021 | 195 000 | 195 000 | |
| Pr. 1. januar 2022 | |||
| Virkelig verdi | 195 000 | 195 000 | |
| Verdiendring 2022 | -20 000 | -20 000 | |
| Balanseført verdi 31.12.2022 | 175 000 | 175 000 | |
| Beløp innregnet i resultatregnskapet relatert til investeringseiendom | |||
| Beskrivelse | Regnskapslinje i konsernet | 2022 | 2021 |
| Leieinntekt | Andre driftsinntekter | 12 352 | 12 022 |
| Styrehonorar | Lønnskostnader | 17 | 17 |
| Andre driftskostnader | Andre driftskostnader | 916 | 1 135 |
| Endring i virkelig verdi | Andre gevinster/tap - netto | -20 000 | - |
Fra og med 4. kvartal 2022 har selskapet endret regnskapsprinsipp for investeringseiendom fra kostmodellen til virkelig verdi i henhold til IAS 40. Dette gjelder kun en eiendom i datterselskapet Byggma Eiendom Lyngdal AS. Eiendommen leies ut til en ekstern leietaker. Leieinntekt for 2022 var MNOK 12,4 og inngår i regnskapslinjen "Andre inntekter". Leieavtalen varer til 2027 og leietaker har opsjon til å forlenge med 5 år etter det. Fram til 2027 justeres leien med 50 % av KPI og 100 % av KPI i opsjonsperioden.
Endringen i virkelig verdi inngår i regnskaplinjen "Andre tap/gevinster - netto" i konsernresultatet. Virkelig verdi fastsettes i henhold til en takst utført av en uavhengig 3. part. I balansen blir investeringseiendom nå vist på egen linje, mens denne tidligere ble presentert sammen med øvrige eiendommer under varige driftsmidler.
Begrunnelsen for prinsippendringen er at produsenten av regnskapet har vurdert at regnskapet i større grad vil fremstå i tråd med beslutningsformålet i det konseptuelle rammeverket under IFRS ved at eiendommen bokføres i henhold til virkelig verdi modellen i IAS 40 istedet for kostmodellen i IAS 16. Frem til prinsippendringen representerte denne eiendelen en skjult verdi i regnskapet. Etter prinsippendringen er eiendommen bokført til virkelig verdi og verdien av denne eiendelen er lettere for regnskapsbrukeren å vurdere.
| Effekt av prinsippendring på resultatregnskapet 2021 | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Beskrivelse | Regnskapslinje i konsernet | 2021 iht års regnskap 2021 |
Effekt av prinsippendring |
2021 iht års regnskap 2022 |
|
| Avskrivning investeringseiendom | Avskrivninger og nedskrivninger | 2 931 | (2 931) | - | |
| Resultat før skatteeffekter | Resultat før skattekostnad | 221 185 | 2 931 | 224 116 | |
| Skattekostnad | Skattekostnad | 47 130 | 645 | 47 775 | |
| Resultat | Årsresultat | 174 055 | 2 286 | 176 341 | |
| Utvidet resultat | Årets totalresultat | 166 589 | 2 286 | 168 875 |
| Effekt av prinsippendring på balansen 2021 | ||||
|---|---|---|---|---|
| Varige driftsmidler | Opptjent egenkapital |
Utsatt skatt | Investerings eiendom |
|
| 31.12.2020 iht årsregnskap 2020 | 931 857 | 920 656 | 89 949 | 0 |
| Fraregning tomt og eiendom iht IAS 16 31.12.2020 | -108 353 | -108 353 | ||
| Innregning investeringsiendom iht IAS 40 31.12.2020 | 195 000 | 195 000 | ||
| Innregning utsatt skatt som følge av prinsippendring | -19 062 | 19 062 | ||
| Effekt av endring fra IAS 16 til IAS 40 netto | -108 353 | 67 585 | 19 062 | 195 000 |
| 01.01.2021 etter prinsippendring i 2022 | 823 504 | 988 241 | 109 011 | 195 000 |
| Varige driftsmidler | Opptjent egenkapital |
Utsatt skatt | Investerings eiendom |
|
|---|---|---|---|---|
| 31.12.2021 iht årsregnskap 2021 | 926 469 | 536 156 | 91 995 | - |
| Fraregning tomt og eiendom iht IAS 16 31.12.2021 | -105 422 | -105 422 | ||
| Innregning investeringsiendom iht IAS 40 31.12.2021 | 195 000 | 195 000 | ||
| Innregning utsatt skatt som følge av prinsippendring | -19 707 | 19 707 | ||
| Effekt av endring fra IAS 16 til IAS 40 netto | -105 422 | 69 871 | 19 707 | 195 000 |
| 31.12.2021 iht årsregnskap 2022 | 821 047 | 606 027 | 111 702 | 195 000 |
| 2022 | 2021 | |
|---|---|---|
| Inntekter fra investeringseiendom | 12 351 | 12 022 |
| Salg av CO2-kvoter | 0 | 19 484 |
| Øvrige driftsinntekter | 12 072 | 12 038 |
| Sum andre driftsinntekter | 24 423 | 43 544 |
| Finansiell investering til virkelig verdi | 31.12.2022 |
|---|---|
| 1. januar | 0 |
| Tilgang/kjøp | 1 016 333 |
| Avgang/salg | 0 |
| Gevinst ved innløsning av terminkontrakt 20. juli 2022 ved kjøpt av aksjer i Norske Skog ASA (inngår i Andre tap/gevinster - netto) | 76 524 |
| Verdiendring finansielle investeringer ført over utvidet resultat | (14 810) |
| Totalt finansielle investeringer til virkelig verdi | 1 078 046 |
| Resultatelementer | 2022 |
| Gevinst ved innløsning av terminkontrakt 20. juli 2022 ved kjøpt av aksjer i Norske Skog ASA (inngår i Andre tap/gevinster - netto) | 76 524 |
| Verdiendring finansielle investeringer ført over utvidet resultat | (14 810) |
| Total effekt på utvidet resultat fra finansielle investeringer | 61 714 |
Konsernet har valgt å bokføre finansielle investeringer i egenkapitalinstrumenter notert på regulert markedsplass til virkelig verdi med verdiendringer over utvidet resultat. Konsernet valgte dette prinsippet for at ordinært resultat i større grad skal reflektere verdiskapningen fra driften av byggevarevirksomheten og ikke være påvirket av verdiendringer i den finansielle investeringen.
Det er vurdert at Byggma ASA ikke har betydelig innflytelse i Norske Skog ASA per 31.12.2022. Per 31.12.2022 Byggma ASA eide 17,0 % av aksjekapitalen i Norske Skog ASA. Per 31.12.2022 har ikke Byggma representasjon i styret eller andre formelle verv i Norske Skog ASA. På bakgrunn av at Byggma ASA ikke har betydelig innflytelse i Norske Skog ASA bokføres investeringen til virkelig verdi i henhold til IFRS 9 og IFRS 13 og ikke etter egenkapitalmetoden. Etter 31.12.2022 har Byggma ASA økt eierandelen i Norske Skog ASA til 18,0 %.
Andel av de finansielle investeringer er kjøpt via terminkontrakt. Gevinsten på teminkontrakten er bokført mot linjen "Andre tap/ gevinster - netto" i resultatregnskapet. Verdiendringen på finansielle investeringer er ført mot utvidet resultat. Investeringen føres til virkelig verdi i balansen. Per 31.12.2022 hadde utvikling i markedsverdi på finansielle investeringer en effekt på MNOK -14,8 på konsernets egenkapital, ført over utvidet resultat. Denne effekten må ses i sammenheng med engangsgevinsten på terminkontrakten på kjøp av aksjer i Norske Skog ASA på MNOK 76,5, slik at nettoeffekten er per 31.12.2022 MNOK 61,7.
Mottatt offentlige tilskudd bokføres netto mot kostnaden tilskuddet vedrører.
| 2022 | 2021 | |
|---|---|---|
| Mottatt offentlige tilskudd | 24 199 | 29 987 |
| (alle beløp i NOK tusen) | Note | NGAAP 2022 | NGAAP 2021*) |
|---|---|---|---|
| Driftsinntekter | |||
| Andre driftsinntekter | 823 | 1 312 | |
| Sum driftsinntekter | 1 | 823 | 1 312 |
| Driftskostnader | |||
| Lønnskostnader | 2 | 1 045 | 960 |
| Avskrivninger | 3 | 830 | 1 366 |
| Andre driftskostnader | 2 | 17 994 | 16 839 |
| Sum driftskostnad | 19 869 | 19 165 | |
| Driftsresultat | -19 046 | -17 853 | |
| Finansinntekter | 4 | 317 684 | 779 206 |
| Finanskostnader | 4 | 21 937 | 7 660 |
| Sum finansposter | 295 747 | 771 546 | |
| Ordinært resultat før skattekostnad | 276 701 | 753 692 | |
| Skattekostnad på ordinært resultat | 5 | 20 861 | 29 261 |
| Årsresultat | 255 840 | 724 431 | |
| Disponering av resultat: | |||
| Foreslått utbytte | 6 | 0 | 69 819 |
| Overført til annen egenkapital | 6 | 255 840 | 654 612 |
| Sum disponert | 255 840 | 724 431 |
*): 2021 er omarbeidet. Se prinsippnote om salgsinntekter.
48
| (alle beløp i NOK tusen) | Note | NGAAP 2022 | NGAAP 2021 |
|---|---|---|---|
| EIENDELER | |||
| ANLEGGSMIDLER | |||
| Immaterielle eiendeler | |||
| Immaterielle eiendeler | 3 | 3 962 | 2 541 |
| Utsatt skattefordel | 5 | 498 | 423 |
| Sum immaterielle eiendeler | 4 461 | 2 965 | |
| Finansielle anleggsmidler | |||
| Investering i datterselskap | 7 | 260 969 | 265 315 |
| Lån til selskap i konsernet | 8,9 | 552 811 | 629 411 |
| Finansielle investeringer | 8,10 | 1 078 046 | 0 |
| Sum finansielle anleggsmidler | 1 891 826 | 894 726 | |
| Sum anleggsmidler | 1 896 287 | 897 691 | |
| OMLØPSMIDLER | |||
| Fordringer | |||
| Kundefordringer | 8 | 79 616 | 104 920 |
| Fordringer på konsernselskap | 8,9 | 152 327 | 188 649 |
| Andre fordringer | 252 | 101 | |
| Sum fordringer | 232 195 | 293 669 | |
| Bankinnskudd, kontanter og lignende | 11 | 92 | 4 |
| Sum omløpsmidler | 232 287 | 293 673 | |
| SUM EIENDELER | 2 128 574 | 1 191 364 |
| (alle beløp i NOK tusen) | Note | NGAAP 2022 | NGAAP 2021 |
|---|---|---|---|
| EGENKAPITAL OG GJELD | |||
| EGENKAPITAL | |||
| Innskutt egenkapital | |||
| Aksjekapital | 6,12 | 18 157 | 18 157 |
| Overkurs | 6 | 34 499 | 34 499 |
| Egne aksjer | 6 | -4 | -4 |
| Annen innskutt egenkapital | 6 | 312 | 312 |
| Sum innskutt egenkapital | 52 963 | 52 963 | |
| Opptjent egenkapital Annen egenkapital |
6 | 911 789 | 655 948 |
| Sum opptjent egenkapital | 911 789 | 655 948 | |
| Sum egenkapital | 964 752 | 708 912 | |
| GJELD | |||
| Annen langsiktig gjeld | |||
| Gjeld til konsernselskap | 8, 9 | 198 859 | 47 500 |
| Sum annen langsiktig gjeld | 198 859 | 47 500 | |
| Kortsiktig gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner |
8 | 745 000 | 162 536 |
| Leverandørgjeld | 9 | 95 010 | 118 217 |
| Betalbar skatt | 5 | 20 935 | 29 425 |
| Skyldige offentlige avgifter | 11 814 | 13 461 | |
| Utbytte | 6 | 0 | 69 819 |
| Gjeld til konsernselskap | 9 | 89 365 | 39 215 |
| Annen kortsiktig gjeld | 2 839 | 2 279 | |
| Sum kortsiktig gjeld | 964 963 | 434 952 | |
| Sum gjeld | 1 163 822 | 482 452 | |
| SUM EGENKAPITAL OG GJELD | 2 128 574 | 1 191 364 |
TERJE GUNNULFSEN STYRELEDER
TORBJØRN ØSTEBØ MORTEN ANSETH KJELL MAGNE GUNDERSEN
TERJE SAGBAKKEN HEGE AARLI KLEM
LIV ANNE DRANGSLAND HOLST
GEIR DRANGSLAND KONSERNSJEF
| Alle tall i NOK 1000 | Note | 2022 | 2021 |
|---|---|---|---|
| Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter | |||
| Resultat før skattekostnad | 276 701 | 753 692 | |
| Periodens betalte skatt | 7 | -29 425 | -19 599 |
| Gevinst-/tap ved salg av datterselskap | 9 | -117 050 | -615 883 |
| Verdiendring finansielle investeringer | -61 714 | 0 | |
| Ordinære avskrivninger | 2 | 830 | 1 366 |
| Endring i kundefordringer | 25 304 | -17 913 | |
| Endring i leverandørgjeld/-forskudd leverandører | -23 207 | 18 602 | |
| Endring i andre fordringer og tidsavgrensninger | -1 239 | 40 501 | |
| Endring konsernbidrag datterselskaper | 44 196 | -27 211 | |
| Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter | 114 396 | 133 556 | |
| Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter | |||
| Utbetaling ved kapitalutvidelse i datterselskap | 0 | -130 | |
| Utbetaling ved kjøp av finansiell investering | -1 016 333 | 0 | |
| Utbetaling (-) / Innbetaling (+) på kortsiktig og langsiktig fordring konsern | 5 | 68 726 | 31 130 |
| Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler/immat. eiendeler | 2 | -2 251 | -1 045 |
| Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter | -828 462 | 29 955 | |
| Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter | |||
| Endring i kassekreditt | 252 464 | 162 536 | |
| Innbetaling ved opptak kortsiktig gjeld til kredittinstitusjoner | 330 000 | 0 | |
| Utbetaling (-) / Innbetalinger (+) gjeld konsern | 5 | 50 150 | 16 272 |
| Utbetaling ved avdrag langsiktig gjeld til konsern | -2 500 | -3 967 | |
| Innbetaling ved opptak langsiktig gjeld til konsern | 153 859 | 0 | |
| Utbetalt utbytte | -69 819 | -558 554 | |
| Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter | 714 154 | -383 713 | |
| Netto endring i betalingsmidler | 10 | 88 | -220 201 |
| Beholdning betalingsmidler ved periodens begynnelse | 10 | 4 | 220 206 |
| Periodens endring i betalingsmidler | 88 | -220 201 | |
| Beholdning betalingsmidler ved periodens slutt | 10 | 92 | 4 |
| Denne består av: | |||
| Bankinnskudd/likvider | 10 | 90 | 2 |
| Bundne skattetrekksmidler | 10 | 2 | 2 |
| 92 | 4 |
Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og god regnskapsskikk.
Byggma ASA er hjemmehørende i Norge. Selskapets adresse er Venneslaveien 233, Postboks 21, 4701 Vennesla, Norge. Byggma ASA er børsnotert på Oslo Børs/Euronext. Byggma ASA er et holdings- og markedsføringselskap for flere produksjons- og salgsselskaper.
Utarbeidelse av regnskap i samsvar med regnskapsloven krever bruk av estimater. Videre krever anvendelse av selskapets regnskapsprinsipper at ledelsen må utøve skjønn. Områder som i stor grad inneholder slike skjønnsmessige vurderinger, høy grad av kompleksitet, eller områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for årsregnskapet, er beskrevet i notene.
Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen ett år er uansett klassifisert som omløpsmidler. Ved klassifisering av gjeld er analoge kriterier lagt til grunn. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet.
Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost. Varige anleggsmidler avskrives etter en fornuftig avskrivningsplan. Anleggsmidlene nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som ikke forventes å være forbigående. Langsiktig gjeld med unntak av avsetninger balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet.
Kundefordringer føres i balansen etter fradrag for avsetning til forventede tap. Avsetning til tap er gjort på grunnlag av individuell vurdering av fordringene og en tilleggsavsetning som skal dekke øvrige påregnelige tap. Vesentlige økonomiske problemer hos kunden, sannsynligheten for at kunden vil gå konkurs eller gjennomgå økonomisk restrukturering og utsettelser og mangler ved betalinger anses som indikatorer på at kundefordringer må nedskrives. Andre fordringer, både omløpsfordringer og anleggsfordringer, føres opp til det laveste av pålydende og virkelig verdi. Virkelig verdi er nåverdien av forventede framtidige innbetalinger. Det foretas likevel ikke neddiskontering når effekten av neddiskontering er uvesentlig for regnskapet. Avsetning til tap vurderes på samme måte som for kundefordringer.
Løpende transaksjoner i utenlandsk valuta bokføres til valutakurs på transaksjonstidspunktet. Pengeposter i utenlandsk valuta er vurdert etter kursen ved regnskapsårets slutt. Valutagjeld anvendt til finansiering av utenlandske datterselskaper føres i morselskapets regnskap til kursen ved regnskapsårets slutt. Valutatap-/gevinst føres under finansposter.
Selskapet benytter ulike finansielle instrumenter i styringen av rente- og valutaeksponeringen. Inntekter og kostnader som oppstår på inngåtte avtaler som er definert som sikringsforretninger, periodiseres og klassifiseres på samme måte som de underliggende balansepostene. Sikringsforretninger som er gjort for å sikre fremtidige kontantstrømmer, vurderes i sammenheng med disse.
Salget er organisert på en slik måte at kredittrisikoen anses å være lav sett i forhold til den finansielle styrken til Byggmakonsernet. Datterselskapet Huntonit AS sine produkter selges via Byggma ASA (gjennomfaktureres). De største kundene (Byggevarekjeder) har i de fleste tilfeller interne sikringer av det enkelte kjedemedlemmene. Avtaler med de store kundene behandles på konsernnivå. Risiko for større tap på fordringer foreligger dersom en av de store byggevarekjedene skulle få betalingsproblemer. Det foretas kredittvurdering ved inngåelse av kontrakt med nye kunder.
Likviditeten ansees å være god. Byggma ASA har ingen store lån som trenger å fornyes i 2023.
Byggma ASA sin renterisiko er knyttet til langsiktige lån. Lån med flytende rente medfører en renterisiko for selskapets kontantstrøm. Selskapet styrer den flytende renterisikoen ved hjelp av flytende-til-fast renteswapper: Slike renteswapper innebærer en konvertering av flytende rente lån til fastrentelån.
Anskaffelseskost for eiendeler omfatter kjøpesummen, med fradrag for bonuser, rabatter og lignende, og med tillegg for kjøpsutgifter (frakt, toll, offentlige avgifter som ikke refunderes og andre direkte kjøpsutgifter). Ved kjøp i utenlandsk valuta balanseføres eiendelen til kursen på transaksjonstidspunktet. For varige driftsmidler og immaterielle eiendeler omfatter
anskaffelseskost også direkte utgifter for å klargjøre eiendelen for bruk, for eksempel utgifter til testing av eiendelen. Renter knyttet til tilvirkning av anleggsmidler kostnadsføres.
Utgifter til utvikling balanseføres i den grad det kan identifiseres en fremtidig økonomisk fordel knyttet til utvikling av en identifiserbar immateriell eiendel og utgiftene kan måles pålitelig. I motsatt fall kostnadsføres slike utgifter løpende. Balanseført utvikling avskrives lineært over økonomisk levetid.
Miljøinvesteringer som øker anleggets levetid, kapasitet eller sikkerhet blir aktivert og avskrevet over forventet levetid. Øvrige kostnader i forbindelse med ytre og indre miljø kostnadsføres.
Det skilles mellom finansiell og operasjonell leasing. Driftsmidler finansiert ved finansiell leasing er regnskapsmessig klassifisert under varige driftsmidler. Motposten er medtatt under langsiktig gjeld. Operasjonell leasing kostnadsføres som driftskostnader basert på fakturert leasingleie.
Med unntak for kortsiktige investeringer i børsnoterte aksjer, brukes kostmetoden som prinsipp for investeringer i andre selskaper. Kostprisen økes når midler tilføres ved kapitalutvidelse, eller når det gis konsernbidrag til datterselskap. Mottatte utdelinger resultat- føres i utgangspunktet som inntekt. Utdelinger som overstiger andel av opptjent egenkapital etter kjøpet føres som reduksjon av anskaffelseskost. Utbytte/ konsernbidrag fra datterselskap regnskapsføres det samme året som datterselskapet avsetter beløpet. Utbytte fra andre selskaper regnskapsføres som finansinntekt når det er vedtatt.
Ved indikasjon på at balanseført verdi av et anleggsmiddel er høyere enn virkelig verdi, foretas det test for verdifall. Testen foretas for det laveste nivå av anleggsmidler som har selvstendige kontantstrømmer. Hvis balanseført verdi er høyere enn både salgsverdi og gjenvinnbart beløp (nåverdi ved fortsatt bruk/eie), foretas det nedskrivning til det høyeste av salgsverdi og gjenvinnbart beløp.
Tidligere nedskrivninger, med unntak for nedskrivning av goodwill, reverseres hvis forutsetningene for nedskrivningen ikke lenger er til stede.
Gjeld, med unntak for enkelte avsetninger for forpliktelser, balanseføres til nominelt gjeldsbeløp.
Forventede utgifter til fremtidige garantiarbeider knyttet til salginntekter er kostnadsført, og ført som avsetning i balansen. Avsetningen baseres på historiske erfaringstall for garantier.
Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter både periodens betalbare skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt beregnes med aktuell skattesats på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, samt eventuelt ligningsmessig underskudd til fremføring ved utgangen av regnskapsåret. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller som reverserer eller kan reversere i samme periode er utlignet. Oppføring av utsatt skattefordel på netto skattereduserende forskjeller som ikke er utlignet og underskudd til fremføring, begrunnes med antatt fremtidig inntjening. Utsatt skatt og skattefordel som kan balanseføres oppføres netto i balansen.
Skattereduksjon ved avgitt konsernbidrag, og skatt på mottatt konsernbidrag som føres til reduksjon av kostpris eller direkte mot egenkapitalen, føres direkte mot skatt i balansen (mot betalbar skatt hvis konsernbidraget har virkning på betalbar skatt og mot utsatt skatt hvis konsernbidraget har virkning på utsatt skatt).
Utsatt skatt regnskapsføres til nominelt beløp.
Kontantstrømoppstillingen utarbeides etter den indirekte metoden. Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter, bankinnskudd og andre kortsiktige, likvide plasseringer som umiddelbart og med uvesentlig kursrisiko kan konverteres til kjente kontantbeløp og med gjenværende løpetid mindre enn tre måneder fra anskaffelsesdato.
Datterselskapet Huntonit AS sine produkter selges via Byggma ASA (gjennomfaktureres). Varesalg til Huntonit AS sine kunder og varekjøp fra Huntonit AS har likt beløp og ingen fortjeneste blir liggende igjen i Byggma ASA. Bakgrunnen for organiseringen er at det er Byggma ASA som er og historisk har vært avtalepart mot byggvarekjedene. Selskapet har i 2022 gjort en fornyet vurdering av presentasjon av transaksjonene i resultatregnskapet. I avtalen mellom Huntonit AS og Byggma ASA, er det alt vesentligste av risiko knyttet til kundetransaksjonene overført til Huntonit AS. Som følge av dette har selskapet i den oppdaterte vurderingen konkludert med at en i substans opptrer som agent for Huntonit AS, og en har derfor endret regnskapsprinsipp fra å regnskapsføre transaksjonene som prinsipal til agent, med den konsekvens at transaksjonene vises netto i resultatregnskapet. Brutto salg og varekjøp er vist i note 1. Sammenligningstall for 2021 er omarbeidet tilsvarende. I balansen vises kundefordringer og leverandørgjeld brutto, både før og etter endringen.
Alle tall i NOK 1000 dersom ikke annet er angitt
| Salgsinntekter | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Salg Huntonit produkter | 512 409 | 553 730 |
| Kjøp Huntonit produkter | -512 409 | -553 730 |
| Netto kjøp/salg Huntonit produkter | 0 | 0 |
Huntonit AS selger alle sine produkter via Byggma ASA. Det er Huntonit AS som står for beholdningen av ferdigvarer, slik at Byggma ASA ikke har varelager. Byggma ASA fakturerer kunden og Huntonit AS fakturerer deretter Byggma ASA tilsvarende. Dette går i null og vises ikke i resultatregnskapet. Vi viser forøvrig til regnskapsprinsipper der prinsippendringen er omtalt.
| Lønnskostnader | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Styrehonorarer og annen godtgjørelse kostnadsført i morselskapet | 916 | 840 |
| Arbeidsgiveravgift | 129 | 118 |
| Pensjonskostnader | 0 | 0 |
| Andre ytelser | 0 | 1 |
| Sum | 1 045 | 960 |
Det er ingen ansatte i Byggma ASA.
Selskapet har ikke lån til ansatte.
Byggma ASA har pr. 31.12.2022 netto gjeld på MNOK 51,2 til daglig leder Geir Drangsland og selskaper han og nærstående kontrollerer.
| Revisjonshonorar | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Kostnadsført godtgjørelse til selskapets revisor fordeler seg slik: | ||
| - lovpålagt revisjon | 1 337 | 1 346 |
| - andre attestasjonstjenester | 36 | 0 |
| - skatterådgivning | 130 | 113 |
| - annen bistand | 79 | 574 |
| Sum godtgjørelse til revisor | 1 582 | 2 033 |
Alle beløp uten mva.
Godtgjørelse til revisors samabeidende advokatfirma NOK 249.
| 2022 | Lønn | Annen godtgjørelse |
Styrehonorar datterselskap |
Bonus | Pensjon |
|---|---|---|---|---|---|
| Ledende ansatte | |||||
| Konsernsjef Geir Drangsland *) | 4 791 493 | 8 466 | 180 172 | 2 000 000 | 0 |
| Økonomidirektør Conrad Lehne Drangsland (fra 01.10.2022) | 275 000 | 1 837 | 0 | 0 | 3 137 |
| Økonomidirektør Jens Unhammer (til 01.10.2022) | 1 058 877 | 55 500 | 66 754 | 100 000 | 96 178 |
| IT-direktør Roy Kenneth Grundetjern | 1 470 168 | 146 541 | 39 754 | 0 | 82 147 |
| Logistikkdirektør Richard Thompsen | 1 168 150 | 84 325 | 0 | 100 000 | 67 005 |
| Direktør Forretningsutvikling Kjetil Askedal | 1 364 834 | 15 562 | 15 334 | 0 | 24 213 |
| Styrehonorar | Annen godtgjørelse |
Styrehonorar datterselskap |
|||
| Styret | |||||
| Terje Gunnulfsen, styreleder | 232 000 | 0 | 0 | ||
| Liv Anne Drangsland Holst | 130 300 | 0 | 0 | ||
| Hege Aarli Klem | 138 100 | 0 | 0 | ||
| Terje Sagbakken (fra 31.05.2022) | 0 | 0 | 20 000 | ||
| Knut Henning Larsen (til 31.05.2022) | 130 300 | 35 000 | 10 000 | ||
| Torbjørn Østebø (fra 31.05.2022) | 0 | 0 | 0 | ||
| Kjell Magne Gundersen (fra 31.05.2022) | 0 | 0 | 0 | ||
| Morten Anseth (fra 31.05.2022) | 0 | 0 | 0 | ||
| Edvart Treldal Høyåsen, ansattrepr. (til 31.05.2022) | 83 500 | 0 | 0 | ||
| Erik Fjeldberg, ansatterepr. (til 31.05.2022) | 83 500 | 0 | 6 000 | ||
| Dagfinn Eriksen, ansatterepr. (til 31.05.2022) | 83 500 | 0 | 9 500 |
*) Geir Drangsland er innleid fra Scanel AS, jfr. note 13
| 2021 | Lønn og honorarer |
Annen godtgjørelse |
Styrehonorar datterselskap |
Bonus | Pensjon |
|---|---|---|---|---|---|
| Ledende ansatte | |||||
| Konsernsjef Geir Drangsland *) | 4 670 005 | 51 697 | 178 038 | 2 000 000 | 0 |
| Økonomidirektør Jens Unhammer | 1 343 175 | 94 980 | 67 019 | 100 000 | 120 735 |
| IT-direktør Roy Kenneth Grundetjern | 1 444 636 | 165 904 | 40 019 | 0 | 122 297 |
| Logistikkdirektør Richard Thompsen | 1 111 966 | 92 867 | 0 | 0 | 74 300 |
| Direktør Forretningsutvikling Kjetil Askedal | 1 338 977 | 6 494 | 0 | 0 | 17 540 |
| Annen | Styrehonorar | ||
|---|---|---|---|
| Styrehonorar | godtgjørelse | datterselskap | |
| Styret | |||
| Terje Gunnulfsen, styreleder | 224 900 | 0 | 0 |
| Liv Anne Drangsland Holst | 126 600 | 0 | 0 |
| Hege Aarli Klem | 126 600 | 0 | 0 |
| Knut Henning Larsen **) | 119 000 | 0 | 0 |
| Edvart Treldal Høyåsen, ansattrepr. | 81 000 | 0 | 0 |
| Erik Fjeldberg, ansatterepr. | 81 000 | 0 | 4 500 |
| Dagfinn Eriksen, ansatterepr. | 81 000 | 0 | 9 500 |
*) Geir Drangsland er innleid fra Scanel AS, jfr. note 13.
**) Knut Henning Larsen har utført fakturerbare tjenester for Byggma-konsernet for til sammen kr. 77.400 i 2021.
54
Geir Drangsland fakturerer sine tjenester fra Scanel AS. Øvrige ledende ansatte er formelt ansatt i Huntonit AS og Forestia AS. Oppgitt lønn / honorarer og godtgjørelser utgjør samlet godtgjørelse i Byggmakonsernet. Huntonit AS og Forestia AS fakturerer Byggma ASA for tjenester og denne kostnad er medtatt under Andre driftskostnader.
| Programvare og lignende |
Sum immaterielle eiendeler |
|
|---|---|---|
| Anskaffelseskost pr. 1.1.2022 | 24 718 | 24 718 |
| Tilgang kjøpte driftsmidler | 2 251 | 2 251 |
| Avgang solgte driftsmidler | 0 | 0 |
| Anskaffelseskost 31.12.2022 | 26 969 | 26 969 |
| Akkumulerte avskrivninger pr 31.12.2022 | -23 006 | -23 006 |
| Bokført verdi pr. 31.12.2022 | 3 962 | 3 962 |
| Årets avskrivninger | 830 | 830 |
Programvare og lignende avskrives lineært over forventet levetid på mellom 3 og 8 år.
| Finansinntekter | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Inntekter fra datterselskap | 111 065 | 155 905 |
| Gevinst salg av datterselskap konserninternt | 0 | 615 883 |
| Gevinst salg av datterselskap *) | 117 050 | 0 |
| Verdiendring finansielle investeringer | 61 714 | 0 |
| Renteinntekter konsern | 20 411 | 1 590 |
| Andre renteinntekter | 216 | 1 513 |
| Agio | 7 228 | 4 315 |
| Sum finansinntekter | 317 684 | 779 206 |
| Finanskostnader | ||
| Rentekostnader konsern | 5 574 | 2 666 |
| Andre rentekostnader | 8 024 | 115 |
| Omkostninger | 1 956 | 679 |
| Disagio | 6 383 | 4 200 |
| Sum finanskostnader | 21 937 | 7 660 |
| Sum finansposter | 295 747 | 771 546 |
*) Det henvises til note 14.
| Oversikt over midlertidige forskjeller: | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Utestående fordringer | 0 | 0 |
| Anleggsmidler | -2 264 | -1 924 |
| Avsetning etter god regnskapsskikk | 0 | 0 |
| Netto midlertidige forskjeller | -2 264 | -1 924 |
| 3% skattepliktig aksjeinntekt | 0 | 0 |
| Grunnlag for utsatt skatt | -2 264 | -1 924 |
| 22 % utsatt skatt/utsatt skattefordel | -498 | -423 |
| Balanseført utsatt skatt /utsatt skattefordel | -498 | -423 |
| Beregning av årets skattegrunnlag: | ||
| Resultat før skattekostnad | 276 701 | 753 692 |
| Permanente forskjeller *) | -181 880 | -620 688 |
| Endring i midlertidige forskjeller | 340 | 745 |
| Årets skattegrunnlag | 95 161 | 133 750 |
| Årets skattekostnad fordeler seg på: | ||
| Betalbar skatt (22 % av skattegrunnlag) | 20 935 | 29 425 |
| Formye avsatt tidligere år. | 0 | 0 |
| Endring i utsatt skatt | -75 | -164 |
| Sum skattekostnad | 20 861 | 29 261 |
| Betalbar skatt i balansen | ||
| Betalbar skatt i skattekostnaden | 20 935 | 29 425 |
| Skattevirkning av konsernbidrag | 0 | 0 |
| Betalbar skatt i balansen | 20 935 | 29 425 |
| *) Herav gevinst salg av eiendomsselskap innenfor fritaksmetoden | -117 050 | -615 883 |
| Aksje | Annen innskutt | Annen | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Årets endring av egenkapital | kapital | Overkurs | Egne aksjer | egenkapital | egenkapital | Sum |
| Egenkapital pr 1.1 2022 | 18 157 | 34 499 | -4 | 312 | 655 948 | 708 912 |
| Årets resultat | 0 | 0 | 0 | 255 840 | 255 840 | |
| Egenkapital pr 31.12 2022 | 18 157 | 34 499 | -4 | 312 | 911 789 | 964 752 |
| Anskaffelses | |||
|---|---|---|---|
| Firma | tidspunkt | Forretningskontor | Stemmeandel |
| Huntonit AS | 25.04.1997 | Vennesla | 100 % |
| Huntonit Eiendom AS (eid av Byggma Eiendom AS) | 18.06.2021 | Vennesla | 100 % |
| Smartpanel AS | 28.06.2018 | Fredrikstad | 100 % |
| Aneta Lighting AS | 06.06.2002 | Kristiansand | 100 % |
| ScanLamps VTA AS (eid av Aneta Lighting AS) | 20.09.2017 | Kristiansand | 100 % |
| Byggma Eiendom Lyngdal AS (eid av Byggma Eiendom AS) | 31.03.2003 | Lyngdal | 100 % |
| Byggma Eiendom AS | 14.05.2021 | Vennesla | 100 % |
| Uldal AS | 03.06.2004 | Birkeland | 100 % |
| Rolf Dolven AS (eid av Aneta Lighting AS) | 16.11.2004 | Vennesla | 100 % |
| Aneta Lighting AB | 01.01.2005 | Växjö, Sverige | 100 % |
| Forestia AS | 01.03.2006 | Braskereidfoss | 100 % |
| Forestia Eiendom AS (eid av Byggma Eiendom AS) | 18.06.2021 | Braskereidfoss | 100 % |
| Forestia Carbon Sink AS | 28.06.2021 | Braskereidfoss | 100 % |
| Masonite Beams AS | 29.05.2020 | Mo I Rana | 100 % |
| Grammaholmen Fastighet AB (eid av Byggma Eiendom AS) | 29.05.2019 | Rundvik, Sverige | 100 % |
| AS Byggform | 12.09.2019 | Asker | 100 % |
| Masonite Beams AB | 01.08.2006 | Rundvik, Sverige | 100 % |
| Bokført EK i | Bokført verdi i | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Firma | Aksjekapital | Antall aksjer | Vårt antall aksjer | datterselskap | Byggma | |
| Huntonit AS | NOK | 919 | 13 100 | 13 100 | 117 769 | 18 761 |
| Huntonit Eiendom AS *) | NOK | 391 | 100 | 100 | 570 | 0 |
| Smartpanel AS | NOK | 20 000 | 500 | 500 | 44 774 | 20 000 |
| Aneta Lighting AS | NOK | 8 250 | 82 500 | 82 500 | 11 391 | 15 355 |
| ScanLamps VTA AS *) | NOK | 101 | 1 000 | 1 000 | 1 635 | 0 |
| Byggma Eiendom Lyngdal AS *) | NOK | 1 000 | 10 000 | 10 000 | 30 536 | 0 |
| Byggma Eiendom AS | NOK | 5 000 | 1 000 | 1 000 | 95 508 | 70 030 |
| Uldal AS | NOK | 10 480 | 1 048 000 | 1 048 000 | 34 878 | 25 684 |
| Rolf Dolven AS *) | NOK | 2 000 | 200 000 | 200 000 | 4 340 | 0 |
| Aneta Lighting AB | SEK | 600 | 600 | 600 | 38 512 | 27 453 |
| Forestia AS | NOK | 4 030 | 1 000 000 | 1 000 000 | 215 687 | 47 108 |
| Forestia Eiendom AS *) | NOK | 970 | 1 000 | 1 000 | 13 746 | 0 |
| Forestia Carbon Sink AS | NOK | 100 | 100 | 100 | 100 | 100 |
| Masonite Beams AS | NOK | 1 390 | 10 | 10 | 12 098 | 1 765 |
| Grammaholmen Fastighet AB *) | SEK | 50 | 500 | 500 | 147 | 0 |
| AS Byggform | NOK | 2 000 | 2 000 | 2 000 | 19 053 | 22 744 |
| Masonite Beams AB | SEK | 2 200 | 22 000 | 22 000 | 97 168 | 11 970 |
| Sum | 737 911 | 260 969 |
*) Eies av Byggma ASA via andre datterselskaper.
For øvrig henvises til note 4.
| Langsiktige fordringer med forfall senere enn 1 år | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Andre langsiktige fordringer | 549 811 | 626 411 |
| Sum | 549 811 | 626 411 |
Av langsiktig fordring på konsernselskap på NOK 552,8 mill, utgjør første års avdrag NOK 3,0 mill.
| Langsiktig gjeld med forfall senere enn 5 år | ||
|---|---|---|
| Gjeld til kredittinstitusjoner | 0 | 0 |
| Gjeld til konsernselskap | 99 000 | 35 000 |
| Sum | 99 000 | 35 000 |
| Gjeld sikret ved pant | 745 000 | 162 536 |
| Pantsatte eiendeler: | ||
| Kundefordringer *) | 123 212 | 140 608 |
| Finansielle investeringer | 780 519 | 0 |
| Sum | 903 732 | 140 608 |
*) Byggma ASA har kreditrisiko for salg av varer fra Huntonit AS som blir fakturert gjennom Byggma ASA, men det er ikke avsatt for latent tap på kundefordringer da Huntonit AS har ansvar for eventuelle tap.
Ansvarlig lån: Av langsiktig gjeld til konsernselskap på NOK 198,9 mill., utgjør ansvarlig lån til konsernselskapet Drangsland Kapital AS NOK 53,9 mill, hvorav NOK 10,8 utgjør første års avdrag.
Byggma ASA inngår i konsernkassekreditsystem, sammen med andre selskap i konsernet.
Konsernet hadde netto opptrekk NOK 90,3 mill. på konsernkassekreditten pr. 31.12.2022. Byggma ASA sin andel av trekket er NOK 415,0 mill. Trekkrettigheten for konsernkassekreditten er NOK 370,0 mill.
Byggma ASA er kausjonist for hele opptrekk på konsernkassekreditten.
Byggma ASA har en verdipapirfinansiering pr. 31.12.2022 med en ramme på NOK 330,0 mill., hvorav hele rammen er benyttet.
Byggma ASA er solidarisk ansvarlig for innbetaling av merverdiavgift med konsernselskapene Huntonit AS, Smartpanel AS og Byggma Eiendom Lyngdal AS.
Byggma ASA har stilt seg som kausjonist for gjeld i andre konsernselskap på til sammen NOK 217,4 mill.
Byggma ASA har i tillegg stilt seg som garantist for betaling av husleie/eiendomsskatt på vegne av et annet konsernelskap fram til 30.09.2024. Årlig husleie/fastighetsskatt i er TSEK 2.805. Byggma ASA har også stilt seg som garantist for 6 måneders husleie, samt andel driftskostnader og andre krav utleier måtte ha vedrørende leieforholdet til et annet datterselskap. Husleie pr. måned utgjør TNOK 802. Leiekontrakten varer frem til 31.12.2028 med mulighet for ytterligere 5 + 5 år.
Byggma ASA har stilt seg som garantist for alle forpliktelser på vegne av annet konsernselskap for inngåtte leieavtaler i forbindelse med salg av Birkeland Eiendom AS og Masonite Fastighet AB. Leieavtalene har en løpetid på 20 år fra overtakelse 11.10.2022 med mulighet til forlengelse 10 år. Årlig husleie utgjør henholdsvis NOK 5,25 mill. og SEK 9,5 mill. Leien er gjenstand for indeksregulering. Byggma har mulighet til å kjøpe selskapene tilbake etter 20 år fra overtakelse og kjøper av selskapene har mulighet til å selge selskapene tilbake til Byggma etter 20 år fra overtakelse. Forøvrig henvises til note 14.
| Fordringer til konsernselskap | 2022 | 2021 |
|---|---|---|
| Langsiktige fordringer/utlån | 552 811 | 629 411 |
| Kundefordringer | 43 596 | 35 689 |
| Andre fordringer | 108 731 | 152 960 |
| Sum fordringer på konsernselskaper | 705 138 | 818 059 |
| Gjeld til konsernselskap | ||
| Leverandørgjeld | 89 606 | 105 745 |
| Langsiktig gjeld til konsernselskap | 198 859 | 47 500 |
| Annen kortsiktig gjeld | 89 365 | 39 215 |
| Sum gjeld til konsernselskap | 377 831 | 192 460 |
Viser også til note 8
| Sum finansielle | |||
|---|---|---|---|
| Tusen NOK | Antall aksjer | Bokført verdi | investeringer |
| Norske Skog ASA | 16.030.431 | 1 078 046 | 1 078 046 |
| Totalt finansielle investeringer | 1 078 046 | 1 078 046 |
Det er vurdert at Byggma ASA ikke har betydelig innflytelse i Norske Skog ASA per 31.12.2022. Byggma ASA eier 17,0 % av aksjekapitalen i Norske Skog ASA per 31.12.2022. Per 31.12.2022 har ikke Byggma representasjon i styret eller andre formelle verv i Norske Skog ASA. På bakgrunn av at Byggma ASA ikke har betydelig innflytelse i Norske Skog ASA og at finansiell investering er vurdert å være en langsiktig investering er derfor finansiell investering klassifisert som anleggsaksjer. Bokført verdi per 31.12.2022 er kostpris nedskrevet til børsverdi per 31.12.2022.
Per 31.12.2022 er 12.310.993 av aksjene Byggma ASA eier i Norske Skog ASA stilt som sikkherhet for gjeld til kredittinstitusjon.
Kostpris for Byggma ASA sine aksjer i Norske Skog ASA er per 31.12.2022 TNOK 1.092.857.
Per 26.04.2023 har Byggma ASA representasjon gjennom styrelederrollen i Norske Skog ASA og eierandelen til Byggma ASA i Norske Skog ASA er økt til 18,0 %.
| 2022 | 2021 | |
|---|---|---|
| Bundne skattetrekksmidler | 2 | 2 |
| Frie likvider | 90 | 2 |
| Sum bankinnskudd og kontanter | 92 | 4 |
Selskapet inngår i konsernets konsernkontosystem som har ubenyttede trekkrettigheter NOK 279,7 mill. pr. 31.12.2022.
Byggma ASA har pr. 31.12.2022 ingen inngåtte renteswaper.
Byggma ASA har pr. 31.12.2022 ingen inngåtte valutakontrakter for levering i 2023 eller senere
| Aksjekapitalen består av: | Antall | Pålydende | Bokført |
|---|---|---|---|
| A-aksjer | 69 833 210 | 0,26 | 18 157 |
| Sum | 69 833 210 | 0,26 | 18 157 |
Selskapet har 2.088 aksjonærer pr 31.12.2022. Alle aksjer gir samme rett i selskapet.
Styret har fullmakt til på vegne av selskapet å erverve egne aksjer til et samlet pålydende av inntil NOK 1.815.663. Det skal betales minimum 20 % under siste kjente børskurs og maksimum 20 % premie på siste kjente børskurs. Fullmakten skal gjelde til 1.11.2023. Selskapet eier 13.920 egne aksjer pr. 31.12.2022.
| Antall | Andel av | |
|---|---|---|
| 20 største aksjonærer pr. 31.12.2022 | aksjer | aksjekapital |
| Investor AS *) | 51 633 790 | 73,94 % |
| Sørlands-Vekst AS *) | 10 000 000 | 14,32 % |
| TEG Invest AS | 686 320 | 0,98 % |
| Beeline AS | 531 760 | 0,76 % |
| Narmont AS | 486 000 | 0,70 % |
| Gunnar Bernhard Brandsberg | 350 550 | 0,50 % |
| Leif Magne Thu | 338 458 | 0,48 % |
| Øystein Akselsen | 260 000 | 0,37 % |
| Jomaho AS | 232 400 | 0,33 % |
| Geir Drangsland *) | 192 200 | 0,28 % |
| Ingus AS | 175 760 | 0,25 % |
| Avanza Bank AB | 125 332 | 0,18 % |
| Olav Roger Lassesen | 120 000 | 0,17 % |
| Jarel AS | 105 000 | 0,15 % |
| Sverre Bragdø-Ellenes | 102 208 | 0,15 % |
| Asbjørn Rudolf Nerland | 100 000 | 0,14 % |
| Torbjørn Seielstad | 96 180 | 0,14 % |
| Nordnet Bank AB | 88 030 | 0,13 % |
| Investor 1 AS *) | 80 160 | 0,11 % |
| Richard Henry Armstrong | 74 000 | 0,11 % |
| Sum 20 største aksjonærer | 65 778 148 | 94,19 % |
| Aksjekapital | 69 833 210 | 100,00 % |
| Antall | Andel av | |
|---|---|---|
| 20 største aksjonærer pr. 31.12.2021 | aksjer | aksjekapital |
| Investor AS *) | 51 633 790 | 73,94 % |
| Sørlands-Vekst AS *) | 10 000 000 | 14,32 % |
| TEG Invest AS | 686 320 | 0,98 % |
| Beeline AS | 531 760 | 0,76 % |
| Narmont AS | 486 000 | 0,70 % |
| Gunnar Bernhard Brandsberg | 350 550 | 0,50 % |
| Øystein Akselsen | 259 000 | 0,37 % |
| Jomaho AS | 227 830 | 0,33 % |
| Geir Drangsland *) | 192 200 | 0,28 % |
| Ingus AS | 175 760 | 0,25 % |
| Avanza Bank AB | 144 823 | 0,21 % |
| Olav Roger Lassesen | 120 000 | 0,17 % |
| Jarel AS | 105 000 | 0,15 % |
| Asbjørn Rudolf Nerland | 100 000 | 0,14 % |
| Lasse Solberg Invest AS | 97 624 | 0,14 % |
| Torbjørn Seielstad | 96 180 | 0,14 % |
| Nordnet Bank AB | 96 164 | 0,14 % |
| Sverre Bragdø-Ellenes | 92 222 | 0,13 % |
| Investor 1 AS *) | 80 160 | 0,11 % |
| Richard Henry Armstrong | 74 000 | 0,11 % |
| Sum 20 største aksjonærer | 65 549 383 | 93,87 % |
| Aksjekapital | 69 833 210 | 100,00 % |
| 31.12.2022 | 31.12.2021 | |
|---|---|---|
| Antall | Antall | |
| Styret og Ledelse | aksjer | aksjer |
| Styret: | ||
| Partner Terje Gunnulfsen, styreleder | 686 320 | 686 320 |
| Head of Marketing and Communications Liv Anne Drangsland Holst **) | 1 600 | 1 600 |
| Advokat Hege Aarli Klem | 0 | 0 |
| Administrerende direktør Terje Sagbakken | 5 920 | 5 920 |
| Elektriker Torbjørn Østebø | 0 | 0 |
| Driftsassistent EB Morten Anseth | 0 | 0 |
| Regnskapsmedarbeider Kjell Magne Gundersen | 0 | 0 |
| Varamedlemmer: | ||
| Operatør Kenneth Berntsen | 0 | 0 |
| Operatør Terje Iversen | 0 | 0 |
| Prosessoperatør Dagfinn Eriksen | 0 | 0 |
| Formann Treforedling Jonas Heilberg | 0 | 0 |
| Fagarbeider Treforedling Hans Egil Esketveit Fjelldal | 0 | 0 |
| Operatør Erik Fjeldberg | 0 | 0 |
| Operatør Roger Bjørklund | 0 | 0 |
| Ledelse: | ||
| Konsernsjef Geir Drangsland *) | 61 942 520 | 61 942 520 |
| Økonomidirektør Conrad Lehne Drangsland **) | 80 160 | 80 160 |
| IT-direktør Roy Kenneth Grundetjern | 0 | 0 |
| Logistikkdirektør Richard Thompsen | 0 | 0 |
| Direktør Forretningsutvikling Kjetil Askedal | 0 | 0 |
| Revisjon: | ||
| Revisorfirma PricewaterhouseCoopers AS | 0 | 0 |
*) Pr. 26. april 2023 kontrollerer Konsernsjef Geir Drangsland og nærstående 61.942.520 aksjer i Byggma ASA. Dette tilsvarer 88,70 % av aksjene i Byggma ASA.
**) Økonomidirektør Conrad Lehne Drangsland og styremedlem Liv Anne Drangsland Holst er nærstående til Konsernsjef Geir Drangsland. Deres aksjer er også inkludert i aksjeoversikten til Geir Drangsland
| 2022 | 2021 | |
|---|---|---|
| a) Salg av varer og tjenester | ||
| Salg av varer : | ||
| - Datterselskaper | 31 101 | 5 878 |
| Viderebelastning av tjenester, nettoført med annen driftskostnad | ||
| - Datterselskaper | 19 476 | 20 346 |
| Sum salg av varer og viderebelastning av tjenester | 50 577 | 26 224 |
| b) Kjøp av varer og tjenester | ||
| Kjøp av varer : | ||
| - Datterselskaper *) | 512 409 | 553 730 |
| Kjøp av tjenester : | ||
| - Datterselskaper | 25 499 | 31 362 |
| - Foretak kontrollert av ledende ansatte | 3 964 | 3 830 |
| Sum kjøp av varer og tjenester | 541 871 | 588 921 |
*) Kjøp av varer fra datterselskapet Huntonit AS er nettoført mot videresalg med tilsvarende beløp i resultatregnskapet. Se note 1.
11.10.2022 (overtakelse) solgte Byggma ASA sitt datterselskap Birkeland Eiendom AS og Byggma ASAs datterselskap Byggma Eiendom AS solgte sitt datterselskap Masonite Fastighet AB. De ble solgt til en brutto eiendomsverdi på MNOK 234,0. I Byggma ASA sitt regnskap medførte dette i 2022 en gevinst på MNOK 117,0 ved fraregning av Masonite Fastighet AB, ført på regnskapslinjen Finansinntekter.
Byggma har mulighet til å kjøpe selskapene tilbake etter 20 år fra overtakelse og kjøper av selskapene har mulighet til å selge selskapene tilbake til Byggma etter 20 år fra overtakelse.
Byggma ASAs datterselskaper Uldal AS og Masonite Beams AB leier fabrikkeiendommene i henholdsvis Birkeland Eiendom AS og Masonite Fastighet AB for henholdsvis sin produksjon av vinduer og I-bjelker. Leiekontraktene er på 20 år og Uldal AS og Masonite Beams AB har mulighet til å forlenge leien med 10 år om gangen deretter. Husleien justeres med KPI en gang i året og Byggma ASA garanterer for leien til Masonite Beams AB og Uldal AS (morselskapsgaranti).

Til generalforsamlingen i Byggma ASA
Vi har revidert årsregnskapet for Byggma ASA, som består av:
Etter vår mening
Vår konklusjon er konsistent med vår tilleggsrapport til revisjonsutvalget.
Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet. Vi er uavhengige av selskapet og konsernet i samsvar med kravene i relevante lover og forskrifter i Norge og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Innhentet revisjonsbevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.
Vi er ikke kjent med at vi har levert tjenester som er i strid med forbudet i revisjonsforordningen (EU) No 537/2014 artikkel 5 nr. 1.
Vi har vært revisor for Byggma ASA sammenhengende i 26 år fra valget på generalforsamlingen den 24. april 1997 for regnskapsåret 1997.

Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av størst betydning ved revisjonen av årsregnskapet for 2022. Disse forholden ble håndtert ved revisjonens utførelse og da vi dannet oss vår mening om årsregnskapet som helhet. Vi konkluderer ikke særskilt på disse forholdene. Kundebonus og markedsstøtte har samme karakteristika og risikoer i år som i fjor, og har følgelig vært et viktig fokusområde i vår revisjon også i 2022.
Konsernet opererer i byggevarebransjen der investorer og leverandører har fokus på omsetning og volum. For å oppnå dette er det vanlig å bruke ulike lojalitetsordninger.
Avtaler om kundebonus og markedsstøtte utarbeides individuelt for hvert enkelt kundeforhold og kan inneholde ulike forutsetninger. Forutsetningene påvirker størrelsen på kundebonus og markedsstøtte i tillegg til tidspunkt og metode for avregning.
Vi har fokusert på dette fordi en nøyaktig beregning av avsetningen på balansedato er omfattende, avhengig av en rekke forutsetninger og kan være teknisk krevende å gjennomføre. I tillegg utgjør totalbeløpet vedrørende kundebonuser og markedsstøtte et betydelig beløp i regnskapet.
Det henvises til note 2.11 og 2.17 hvor ledelsen forklarer regnskapsføring av skyldig kundebonus og markedsstøtte samt og løpende avregning av skyldig kundebonus.
Sentrale forhold ved revisjonen Hvordan vi i vår revisjon håndterte sentrale forhold ved revisjonen
Vi diskuterte prinsippene for beregning og avsetning av kundebonus og markedsstøtte med ledelsen og kom frem til at disse var i tråd med regnskapsreglene. Vi opparbeidet oss en forståelse av rutinen for beregning av kundebonus og markedsstøtte, herunder om relevant internkontroll var implementert.
For å kontrollere om kundebonus og markedsstøtte var nøyaktig beregnet gjennomgikk vi systematikken og formlene i den tekniske beregningen. Ved å lese avtalene, kontrollerte vi om forutsetningene i avtalene var fullstendig og korrekt gjenspeilet i bonusberegningene. Vi kontrollerte grunnlaget for bonus og markedsstøtte i henhold til avtalene og testet dette mot fakturert salg per kunde. Det ble ikke avdekket vesentlige avvik gjennom våre kontroller.
Våre kontroller ble gjennomført samtidig med eller etter den faktiske avregningen av kundene.
Vi kontrollerte bokføringer etter årsslutt, som knyttet seg til kundebonus og markedsstøtte på balansedagen. Det ble ikke avdekket føringer som indikerte feil i beregningen av kundebonus eller markedsstøtte for året 2022.
Vi vurderte om tilleggsopplysningene om kundebonus og markedsstøtte på en hensiktsmessig måte beskriver prinsippene for bokføring og om informasjon i notene er i henhold til krav for avleggelse av regnskapet.

Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlige for informasjonen i årsberetningen og annen øvrig informasjon som er publisert sammen med årsregnskapet. Øvrig informasjon omfatter informasjon i årsrapporten bortsett fra årsregnskapet og den tilhørende revisjonsberetningen. Vår konklusjon om årsregnskapet ovenfor dekker verken informasjonen i årsberetningen eller annen øvrig informasjon.
I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese årsberetningen og annen øvrig informasjon. Formålet er å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom årsberetningen, annen øvrig informasjon og årsregnskapet og den kunnskap vi har opparbeidet oss under revisjonen av årsregnskapet, eller hvorvidt informasjon i årsberetningen og annen øvrig informasjon ellers fremstår som vesentlig feil. Vi har plikt til å rapportere dersom årsberetningen eller annen øvrig informasjon fremstår som vesentlig feil. Vi har ingenting å rapportere i så henseende.
Basert på kunnskapen vi har opparbeidet oss i revisjonen, mener vi at årsberetningen
Vår uttalelse om årsberetningen gjelder tilsvarende for redegjørelser om foretaksstyring og samfunnsansvar.
Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde, i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge for selskapsregnskapet, og i samsvar med International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU for konsernregnskapet. Ledelsen er også ansvarlig for slik intern kontroll som den finner nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil.
Ved utarbeidelsen av årsregnskapet må ledelsen ta standpunkt til selskapets og konsernets evne til fortsatt drift og opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for selskapsregnskapet så lenge det ikke er sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for konsernregnskapet med mindre ledelsen enten har til hensikt å avvikle konsernet eller legge ned virksomheten, eller ikke har noe realistisk alternativ til dette.
Vårt mål er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon er å anse som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke de økonomiske beslutningene som brukerne foretar på grunnlag av årsregnskapet.
Som del av en revisjon i samsvar med ISA-ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell skepsis gjennom hele revisjonen. I tillegg:
• identifiserer og vurderer vi risikoen for vesentlig feilinformasjon i regnskapet, enten det skyldes misligheter eller utilsiktede feil. Vi utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for å håndtere slike risikoer, og innhenter revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir
3 / 5

avdekket, er høyere enn for feilinformasjon som skyldes utilsiktede feil, siden misligheter kan innebære samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av internkontroll.
Vi kommuniserer med styret blant annet om det planlagte innholdet i og tidspunkt for revisjonsarbeidet og eventuelle vesentlige funn i revisjonen, herunder vesentlige svakheter i intern kontroll som vi avdekker gjennom revisjonen.
Vi avgir en uttalelse til revisjonsutvalget om at vi har etterlevd relevante etiske krav til uavhengighet, og kommuniserer med dem alle relasjoner og andre forhold som med rimelighet kan tenkes å kunne påvirke vår uavhengighet, og, der det er relevant, om tilhørende forholdsregler.
Av de forholdene vi har kommunisert med styret, tar vi standpunkt til hvilke som var av størst betydning for revisjonen av årsregnskapet for den aktuelle perioden, og som derfor er sentrale forhold ved revisjonen. Vi beskriver disse forholdene i revisjonsberetningen med mindre lov eller forskrift hindrer offentliggjøring av forholdet, eller dersom vi, i ekstremt sjeldne tilfeller, beslutter at forholdet ikke skal omtales i revisjonsberetningen siden de negative konsekvensene ved å gjøre dette med rimelighet må forventes å oppveie allmennhetens interesse av at forholdet blir omtalt.

Som en del av revisjonen av årsregnskapet for Byggma ASA har vi utført et attestasjonsoppdrag for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som inngår i årsrapporten med filnavn BYGGMA-2022-12-31-no.zip i det alt vesentlige er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i delegert kommisjonsforordning (EU) 2019/815 om et felles elektronisk rapporteringsformat (ESEFregelverket) etter forskrift gitt med hjemmel i verdipapirhandelloven § 5-5, som inneholder krav til utarbeidelse av årsrapporten i XHTML-format og iXBRL-markering av konsernregnskapet.
Etter vår mening er årsregnskapet som inngår i årsrapporten i det alt vesentlige utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket.
Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsrapporten i overensstemmelse med ESEF-regelverket. Ansvaret omfatter en hensiktsmessig prosess, og slik intern kontroll ledelsen finner nødvendig.
For beskrivelse av revisors oppgaver og plikter ved attestasjonen av ESEF-rapporteringen, vises det til: https://revisorforeningen.no/revisjonsberetninger
Kristiansand, 26. april 2023 PricewaterhouseCoopers AS
Reidar Henriksen Statsautorisert revisor
Vi erklærer etter beste overbevisning at årsregnskapet for perioden 1. januar til 31. desember 2022 er utarbeidet i samsvar med gjeldene regnskapsstandarder, og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av selskapets og konsernets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet. Vi erklærer også at årsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til selskapets og konsernet, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer selskapet og konsernet står overfor.
TERJE GUNNULFSEN STYRELEDER
TERJE SAGBAKKEN HEGE AARLI KLEM
MORTEN ANSETH TORBJØRN ØSTEBØ KJELL MAGNE GUNDERSEN
LIV ANNE DRANGSLAND HOLST
GEIR DRANGSLAND KONSERNSJEF
Byggma ASA's prinsipper for eierstyring og selskapsledelse er basert på "Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse ("Corporate Governance") utgitt den 14. oktober 2021. Formålet med anbefalingen er at børsnoterte selskaper skal klargjøre rolledelingen mellom aksjeeiere, styre og daglig ledelse ut over det som følger av lovgivningen. Målsetningen er å styrke tilliten til selskapene og bidra til størst mulig verdiskapning over tid til beste for aksjonærene, ansatte og andre interessenter.
Styret har vedtatt retningslinjer for etikk og samfunnsansvar.
Styret vil nedenfor gi sin redegjørelse for selskapets eierstyring og selskapsledelse.
Anbefalingen fra NUES er tilgjengelig på www.nues.no.
Byggma ASA er et selskap som skal drive industriell virksomhet. Selskapet kan også foreta investeringer i aksjer og fast eiendom, samt drive med annen virksomhet som har sammenheng med dette, herunder deltagelse i selskaper med tilsvarende eller lignende formål. Dette går fram av vedtektenes § 3 som er gjengitt på side 88. Selskapets visjon og strategier er gjengitt på side 3 og er tilgjengelige på selskapets hjemmeside www.byggma.no.
Konsernet har en egenkapital pr. 31.12.2022 på 832,7 mill.kr. hvilket utgjorde 28,6 % av totalkapitalen. Egenkapitalandelen er over konsernets målsetting på minst 25 % og er etter styrets vurdering forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i konsernet.
Byggmas målsetning er å dele ut mellom 30 %-50 % av årets resultat etter skatt i utbytte. Byggmas utbyttepolitikk skal være aksjonærvennlig og er et ledd i konsernets strategi for optimal kapitalallokering. Ved fastsettelse av utbytte tas det blant annet hensyn til likviditetsbehov, planlagte investeringer og gjeldsgrad. Overskuddslikviditet skal betales ut til aksjonærene.
Styret vil ikke foreslå å utbetale utbytte for 2022.
Generalforsamlingen i 2021 gav styret fullmakt til å kunne gjennomføre kapitalutvidelse(r).
Aksjekapitalen skal kunne forhøyes med inntil NOK 5.200.000 ved utstedelse av inntil 20.000.000 aksjer hver pålydende NOK 0,26. Emisjonskursen og øvrige tegningsvilkår skal fastsettes av styret. Styret skal alternativt kunne beslutte at tegneren kan foreta innskudd i andre eiendeler enn penger, at aksjeinnskuddsforpliktelsen skal kunne gjøres opp ved motregning, eller at aksjer skal kunne tegnes på særlige vilkår.
Fullmakten omfatter beslutning om fusjon i henhold til allmennaksjelovens § 13-5. Fullmakten skal gjelde til 26. mai 2023.
Styret skal kunne fravike aksjeeiernes fortrinnsrett til å tegne nye aksjer ved kapitalforhøyelse i henhold til styrefullmakten, da dette ansees nødvendig for at styret skal kunne invitere bestemte nye investorer, gjennomføre fusjoner mv.
Ordinær generalforsamling 31.5.2022 har gitt styret fullmakt til å kunne kjøpe egne aksjer.
"Styret gis en fullmakt til å erverve inntil 10 % av egne aksjer til et samlet pålydende p.t. på inntil NOK 1.815.663 dvs. 6.983.319 aksjer. Styret står fritt med hensyn på ervervsmåte og salg. Det skal betales minimum 20 % under siste kjente børskurs og maksimum 20 % premie på siste kjente børskurs. Fullmakten skal gjelde til 1.11.2023."
Byggma ASA eier 13.920 egne aksjer pr. 31.12.2022.
Konsernets aksjer består kun av en aksjeklasse. Vedtektene inneholder ingen begrensninger i forhold til stemmerett. Alle aksjer har lik rett.
Styret har fullmakt til å kjøpe egne aksjer. Alle kjøp av aksjer skjer på børs til markedspris. Egne aksjer skal kunne brukes til nedskrivning av aksjekapitalen. Eventuelt salg av egne aksjer skal kunne skje i markedet.
Konsernet har noen transaksjoner med selskaper som eies av konsernsjef og hans nærstående. Avtale om godtgjørelse som konsernsjef (se punkt 12) godkjennes av styret. Godtgjørelsen som konsernsjef faktureres fra Scanel AS som han kontrollerer. For øvrig har ikke konsernet vesentlige transaksjoner med andre styremedlemmer, ledende ansatte eller nærstående til disse. Transaksjoner og lån med nærstående fremgår av note 27 i konsernregnskapet. Lån er gitt til markedsmessige betingelser.
Det er ingen vedtektsbestemmelser i selskapet som begrenser retten til å omsette selskapets aksjer. Styret er heller ikke kjent med at det finnes avtaler mellom aksjeeiere som begrenser mulighetene til å omsette eller utøve stemmerett for aksjene.
Selskapet er ikke part i noen avtaler hvor det knytter seg særlige vilkår til et eventuelt tilbud som vil bli fremsatt ved en overtagelse av selskapets aksjer.
Gjennom generalforsamling er aksjonærene sikret deltakelse i organet som er den øverste myndighet i selskapet. Selskapets vedtekter vedtas på generalforsamlingen.
Generalforsamlingen skal i henhold til vedtektenes § 6 innkalles innenfor allmennaksjelovens frist. Dokumenter som gjelder saker som skal behandles på generalforsamlingen, derunder dokumenter som etter lov skal inntas i eller vedlegges innkalling til generalforsamling, kan gjøres tilgjengelig på selskapets hjemmesider på internett. Krav om utsendelse kommer da ikke til anvendelse. En aksjeeier kan likevel kreve å få tilsendt dokumenter som gjelder saker som skal behandles på generalforsamlingen.
Påmelding til generalforsamlingen skjer ved skriftlig tilbakemelding eller e-mail senest dagen før generalforsamlingen. Styret ønsker å legge forholdene til rette slik at flest mulig av aksjeeierne gis anledning til å delta. Aksjeeiere som ikke selv kan møte, kan stille med fullmektig. På generalforsamlingen deltar styrets leder og revisor. Fra administrasjonen deltar minimum konsernsjef og økonomidirektør. I 2022 ble ordinær generalforsamling holdt 31. mai, og 91,13 % av stemmeberettigede aksjer var representert.
Dagsorden fastsettes av styret, hvor hovedpunktene følger av vedtektenes § 6. Møteleder og en person som velges av generalforsamlingen undertegner protokollen sammen med møteleder. Konsernsjef gjennomgår konsernets regnskap.
Konsernets hovedaksjonær, inkludert hans nærstående, eier 88,70 % av aksjene i selskapet. Byggma har derfor ingen valgkomité. Styret i Byggma ASA fremmer overfor generalforsamlingen forslag til nye styremedlemmer. Dette har så langt fungert bra og ivaretatt aksjonærenes interesser.
Styret består av 7 medlemmer.
Forslag til styremedlemmer fremlegges på generalforsamlingen. Valg av styre skjer ved simpelt flertall. 4 av styrets medlemmer er aksjonærvalgte, mens 3 av styrets medlemmer velges av og blant de ansatte i konsernet. Medlemmene velges for 2 år av gangen, med mulighet for gjenvalg. Hele styret er ikke på valg samtidig, og dette sikrer kontinuitet.
Det legges vekt på at det samlede styret dekker selskapets behov for kompetanse og kapasitet. Bransjekunnskap, økonomi- og finansieringserfaring, juridisk og teknisk kompetanse, samt erfaring innen markedsføring er elementer som skal dekkes av styret.
Ifølge § 5 i selskapets vedtekter skal selskapets styre bestå av 5 til 10 medlemmer. Nå består selskapets styre av 4 medlemmer fra de aksjonærvalgte og 3 av medlemmene er valgt av og blant de ansatte. Konsernsjef er ikke medlem av styret. Styrets leder velges av generalforsamlingen og Terje Gunnulfsen er valgt til styrets leder
3 av de aksjonærvalgte medlemmene er uavhengig av selskapets hovedaksjonær. Minst halvparten av de aksjonærvalgte medlemmene er uavhengig av selskapets daglige ledelse og vesentlige forretningsforbindelser. I nåværende styre er Terje Gunnulfsen, Terje Sagbakken og Hege Aarli Klem uavhengig av både hovedaksjonær, daglig ledelse og vesentlige forretningsforbindelser.
Styreleder Terje Gunnulfsen er aksjonær i selskapet med en eierpost på 686.320 aksjer (0,983 % av aksjene), styremedlem Liv Anne Drangsland Holst med en eierpost på 1.600 aksjer (0,002 % av aksjene) og styremedlem Terje Sagbakken med en eierpost på 5.920 aksjer (0,008 % av aksjene). Øvrige styremedlemmer er ikke aksjonærer.
Styret skal være ansvarlig for ledelsen av selskapets virksomhet (følger aksjelovens regler). Selskapets virksomhet skal følge det som er omtalt som formålet med virksomheten i vedtektenes § 3, og retningslinjer og rammebetingelser gitt av eierne gjennom uttalelser på generalforsamlinger. Styrets formål og arbeid rettes mot følgende hovedoppgaver: strategi, organisering, kontroll og egenoppgaver.
Styret skal ansette konsernsjef.
Det er utarbeidet en styreinstruks som siste gang ble revidert 30.8.2017. Styreinstruksen omfatter punkter som formål med styrets arbeid, innkalling og gjennomføring av styremøter, styrets sammensetting – ressurser, rettigheter og plikter, arbeidsplan og forhold til daglig leder, omfang og oppgaver, oppgaver som omfattes av styrets godtgjørelse, rapporteringsplikt – innkalling til generalforsamling og sekretærfunksjon.
Styret har totalansvar for selskapets virksomhet, og ansvaret for ledelse av selskapet. Daglig ledelse er delegert til konsernsjef som har ansvar for operativ ledelse. Det er utarbeidet instruks for administrerende direktør som på styremøtene skal rapportere om daglig ledelse.
Konsernet har ingen avdeling for internrevisjon. Regnskapskontrollen blir ivaretatt gjennom forskjellige former for arbeidsdeling, retningslinjer og godkjennelsesrutiner. Ansvaret for det kommersielle innholdet i kontrakter og avtaler ligger i de enkelte selskap. Ansvar for inngåelse av konsernavtaler ligger på konsernledelsen.
Styret mottar økonomirapportering 10 ganger årlig hvor selskapets økonomiske og finansielle status kommenteres. I tillegg utarbeides det kvartals- og årsregnskap.
Styret fastsetter hvert år faste styremøter. Normalt avholdes det 6-8 styremøter hvert år. I tillegg blir det innkalt til ekstra møter etter behov. I 2022 ble det avholdt 7 styremøter. Alle styrets medlemmer mottar informasjon om selskapet operasjonelle og finansielle utvikling i forkant av møtene. Styrets medlemmer har fri tilgang til å konsultere konsernets toppledere dersom de føler behov for det. Det er normalt konsernsjef som utarbeider forslag til agenda, mens det er styrets leder som fastsetter endelig agenda til styremøtene. Foruten styremedlemmer møter konsernsjef og økonomidirektør (styresekretær) på styremøtene. Øvrige deltakere blir innkalt etter behov.
I henhold til selskapets vedtekter skal hele styret fungere som selskapets revisjonsutvalg. Revisjonsutvalget har normalt 3-4 møter i løpet av året, hvorav minst to møter sammen med selskapets revisor, herunder ett årlig møte uten at administrasjonen er tilstede. Alle rådgivningsoppdrag skal godkjennes av revisjonsutvalget. Revisjonsutvalget gjennomgår årlig årsregnskapet før behandling og godkjenning i selskapets styre.
Foran valg av nytt styre vurderer styret sammensetning av styret og eventuelt behov for kompetanse.
Risikostyring og intern kontroll utføres gjennom ulike prosesser i konsernet, både på styrenivå og i den daglige ledelsen av selskapet. Styret utøver risikostyring og intern kontroll gjennom styremøter. Styret mottar økonomirapportering 10 ganger årlig hvor selskapets økonomiske og finansielle status kommenteres. En årlig planleggings- og budsjetteringsprosess ender med et styregodkjent budsjett som setter rammene for kommende år.
Konsernet har en sentralisert finans- og controllerfunksjon. Den sentraliserte finansfunksjonen skal ivareta optimalisering og kontroll av konsernets kontant- og valutastrømmer. Controllerfunksjonen skal analysere og rapportere vesentlige avvik i datterselskapenes regnskaper i forhold til planer godkjent av styret.
Risikostyring og intern kontroll på ledelsesnivå utøves gjennom månedlig gjennomgang av selskapets regnskaper mot budsjett. I tillegg rapporteres enkelte økonomiske tall ukentlig. Hvert kvartal gjennomføres en gjennomgang av resultater og utviklingen av virksomheten med lederen i hvert datterselskap. Finansiell risikostyring og internkontroll-prosedyrer utføres både på konsernnivå og i hvert datterselskap.
Operasjonell risiko i Byggmakonsernet består bl.a. i utilsiktet driftsstans, miljøutslipp, menneskelige feil og stans i ITsystemer. Produksjonsbedriftene har utarbeidet måltall på viktige faktorer i produksjonen. Måloppnåelse og årsaksavvik er gjenstand for jevnlig rapportering og oppfølging i den enkelte fabrikks ledergruppe og styre. Fabrikkledelsen har nær oppfølging og fokus på jevnlig vedlikehold, samt tiltak for å reduserende risiko for både driftsstans og miljøutslipp. Fabrikkledelsen har også nær kontakt med miljømyndigheter.
Sammensetningen av ansatte i konsernet medfører at konsernet besitter ansatte med bred kompetanse. Det arbeides med å videreutvikle kompetansen.
Konsernsjefen deltar jevnlig på lokale ledermøter i datterselskapene. En av målsettingene med å delta i lokale ledermøter er å påse at selskapenes interne prosedyrer og kontrollrutiner etterleves på en god måte.
Generalforsamlingen fastsetter årlig styrets godtgjørelse. Godtgjørelse til styret består av en fast del og et beløp pr. møte. Styrets leder har særskilt godtgjørelse. Styremedlemmenes honorarer er ikke knyttet til opsjonsprogram eller lignende.
Styret fastsetter betingelser for konsernsjef. Det gjennomføres årlig en vurdering av lønn og annen godtgjørelse til konsernsjef. Lønnsnivået skal være konkurransedyktig, men ikke være lønnsledende. Det foreligger ingen opsjonsordninger eller ordninger om tildeling av aksjer til ledende ansatte.
Konsernsjef, logistikkdirektør og økonomidirektør har resultatorientert bonusordning med årlig utbetaling. I tillegg har konsernsjefen en prestasjonsbonus knyttet til hans arbeid med forretningsutvikling av mer strukturell karakter.
For betingelser henvises til «Retningslinjer for godtgjørelse til ledende personer» som vedtas på Generalforsamlingen 31.5.2023.
Selskapet legger normalt fram et foreløpig årsregnskap i slutten av februar. Endelig årsregnskap gjøres tilgjengelig for aksjonærene minimum tre uker før ordinær generalforsamling som normalt holdes i mai hvert år. I tillegg legger selskapet fram kvartals- og halvårsrapporter. Tidspunkt for fremleggelse av kvartals- og halvårsrapporter fremgår av finanskalender som rapporteres til Oslo Børs, og er også tilgjengelig på selskapets internettsider. Finanskalender er gjengitt på side 88 i årsrapporten. Alle aksjonærer behandles likt.
All informasjon i form av pressemeldinger eller lignende legges ut på selskapets internettside.
Det er styrets leder og konsernsjef som er ansvarlig for ekstern kommunikasjon.
Det foreligger ingen vedtekter eller andre forhold som begrenser muligheten til å kjøpe aksjene i selskapet. Konsernet er kontrollert av Investor AS, Investor 1 AS, Investor 3 AS og Sørlands-Vekst AS. Investor AS er kontrollert av konsernsjef Geir Drangsland. Investor AS eier 99,8 % av Sørlands-Vekst AS. Investor 1 AS og Investor 3 AS kontrolleres av nærstående til Geir Drangsland. Pr. 26. april 2023 kontrollerer Geir Drangsland og nærstående 88,70 % av aksjene i Byggma ASA. Investor AS eier alene 51.633.790 aksjer (73,94 %) og er morselskap til Byggma ASA.
Selskapets revisor er PricewaterhouseCoopers AS (PwC).
Revisor utarbeider årlig engasjementsbrev til styret i Byggma ASA der bl.a. revisjonens formål og innhold beskrives. Engasjementsbrevet gjennomgås og signeres av styrets leder.
Revisor gjennomfører årlig møter med styret og administrasjonen der hovedtrekkene i årsrevisjonen gjennomgås. Det gjennomføres årlig møte mellom revisor og styret der ingen fra administrasjonen er tilstede. Revisor er årlig tilstede på minst et styremøte og to møter i revisjonsutvalget.
Revisor gjennomfører også andre rådgivningstjenester. Foran slike engasjement utarbeides det egne engasjementsbrev som signeres av både revisor og revisjonsutvalgets leder. Alle rådgivningsoppdrag skal behandles i revisjonsutvalget. Dette gjøres for å sikre at revisors uavhengighet ivaretas. Revisor avgir årlig en bekreftelse på sin uavhengighet til revisjonsutvalget. Det fremgår av årsrapporten note 19 hvor mye som betales i honorar utenom revisjonshonorar.


70


| Forord |
72 |
|---|---|
| Bærekraft og ansvarlig virksomhet | 74 |
| Interessent- og vesentlighetsanalyse | 75 |
| Klima og miljø | 76 |
| Prosjekter | 78 |
| Resultater klima og miljø |
81 |
| Menneske og samfunn |
82 |
| Forretningsmodell |
84 |
| Sertifikater | 85 |
| GRI-referanser |
86 |

Stein Sandermoen, Avd.leder Forestia.

Lasse Jacobsen, Produksjonsmedarbeider Smartpanel.
Nå har vi vært gjennom tre år med store utfordringer. Først var det koronapandemien som skapte stor usikkerhet i verden og i 2022 fikk vi krig i Europa. Pandemien kom vi som konsern i gjennom ved god planlegging, fremoverlente medarbeidere og godt samarbeid i hele verdikjeden.
Krigen i Ukraina har skapt andre utfordringer. Energiprisene har gått betydelig opp, priser for råvarer har økt og usikkerheten i markedene våre har blitt større.
Med dette bakteppet ser jeg viktigheten av bærekraftsarbeidet vi startet opp for tre år siden. Vi har i vårt bærekraftsarbeide nå fått et godt fokus på å redusere energibruk og å utnytte alle våre ressurser på en god måte. Dette har gjort nødvendige omstillinger i 2022 lettere å gjennomføre.
Vi jobber med tre som materiale og lager varige produkter som holder karbon bundet i produktene i
mange år og vår virksomhet er klimapositiv. Vi sørger dermed for at det er større karbonlager i produktene vi leverer ut enn de utslipp som kommer som en konsekvens av vår virksomhet. Karbonlagring i tre er naturens egen karbonfangst, og dette bør vi
ha langt fremme i vår bevissthet når vi snakker om skogbruk og trevirke og hva vi utnytter denne ressursen til. Vi ser at brenning av tre til energigjenvinning er økende og at dette er en utfordring for råvaretilgangen til våre selskaper.
Med dette sagt, jeg er veldig
stolt over å lede en organisasjon som daglig jobber aktivt for å redusere vårt klimaavtrykk ved å produsere bærekraftige produkter på en ressurseffektiv måte. Årets bærekraftsrapport viser at vi har kommet et langt steg videre i vårt systematiske arbeid med å forbedre vår virksomhet i forhold til miljø og klimapåvirkning. Vi i Byggma er opptatt av vårt samfunnsansvar og i å utvikle våre virksomheter i en mer bærekraftig retning.
Med vennlig hilsen
Geir Drangsland Konsernsjef


5,2% Karbonlagringen i Byggma sine plateprodukter tilsvarer 5,2% av utslippene fra Norges veitrafikk
73
47% Masonites Byggsystem bruker 47% mindre råvarer sammenlignet med massive trekonstruksjoner

2 GWh Isolering av damprør på etasjepressene ved Huntonit gir en besparelse på i overkant av 2 GWh.
Byggma er et industrikonsern som utvikler og leverer byggevareløsninger og belysningsprodukter i det skandinaviske og nord europeiske markedet. Virksomheten er organisert gjennom flere industriselskaper med en felles markedsorganisasjon for alle merkevarer.
Vår virksomhet er i stor grad basert på bruk av fornybare råvarer fra skogen, og det å skape varige produkter av dette samtidig som det vokser opp ny skog der vi har høstet er et bidrag til å øke karbonlagring i produkter.
I en tid hvor klimautfordringene begynner å gjøre seg gjeldende er bevisstheten rundt egen virksomhet viktig.
For oss er det viktig å være bærekraftig. Ut over våre økonomiske mål skal vi være bevisst vår påvirkning på samfunn og miljø.
De forskjellige selskapene i Byggma rapporterer inn sine aktiviteter rundt bærekraft og resultater. Konsernsjef og styret i Byggma gjennomgår og godkjenner før bærekraftsrapporten publiseres.
FNs initiativ agenda-2030 har satt 17 bærekraftsmål for en bærekraftig utvikling.
I vårt arbeid med utvikling av en bærekraftstrategi har vi valgt å prioritere og jobbe med følgende 8 av FN`s bærekraftsmål:

Vi vil videre beskrive vår virksomhet i tre hovedkapitler innen Klima og miljø, Mennesker og samfunn og Forretningsmodell.

Yngve Egebakken, Lagermedarbeider Huntonit
Byggma ønsker å synliggjøre arbeidet med bærekraft og ESG i hvert enkelt selskap. Som et ledd i dette har vi gjennomført interessent- og vesentlighetsanalyser.
Basert på disse analysene har vi kommet frem til fem temaer som vi anser som de mest vesentlige for både konsernet og våre datterselskaper. Vi har satt disse opp i en prioriteringsmatrise som er retningsgivende for vårt arbeid med bærekraft og ESG.
Det er i hvert datterselskap satt opp handlingsplaner som bygger oppunder de fem temaene. Disse handlingsplanene følges opp tett i ledergruppene i selskapene.
I tillegg til dette har Byggma etiske retningslinjer som omhandler alle forhold relatert til andre aspekter rundt samfunnsansvar. Miljø, sosiale forhold, arbeidsmiljø, likestilling og ikke-diskriminering, overholdelse av menneskerettigheter og bekjempelse av korrupsjon og bestikkelser. Vi tar også sterk avstand fra barneog tvangsarbeid.
De etiske retningslinjene kan man finne på www.byggma.no
Vi vil videre beskrive vår virksomhet i tre hovedkapitler innen Klima og miljø, Mennesker og samfunn og Forretningsmodell.
Yngve Egebakken, Lagermedarbeider Huntonit

samfunn Klima og miljø

God klimaforståelse vil for oss si at vi utnytter alle ressurser effektivt og minimerer påvirkningen på miljø ved vår aktivitet.
Skog som vokser tar opp karbondioksid fra atmosfæren gjennom fotosyntesen. Ved bærekraftig skogsdrift høster vi skog som råstoff etterfulgt av planting av nye trær som gir grunnlag for ytterligere karbonbinding.
Trevirke i våre produkter binder betydelige mengder karbon. Bruk av trefiber til å skape varige produkter er et viktig bidrag til å øke karbonlagringen i skog og trebaserte produkter.

Summerer vi alt karbon som er lagret i en årsproduksjon av Byggma sine trebaserte produkter snakker vi om en lagring på 454 tusen tonn CO2 ekvivalenter.
Dette tilsvarer 5,2 % av CO2 utslippet fra veitrafikken i Norge. (SSB: Utslipp veitrafikk 8,7 mill tonn CO2 ekvivalenter i 2021).
Vi bruker store mengder trevirke til å produsere våre produkter. Dette anskaffer vi som rundtømmer (massevirke) og biprodukter fra sagbruk. Vi kjøper fra bærekraftige kilder og mesteparten av dette er sertifisert i hht PEFC. PEFC Sporbarhetssertifisering gir uavhengig tredjeparts kontroll på at treet kommer fra bærekraftig skog. Alle ledd av produsenter og forhandlere må være sporbarhetssertifisert. Dersom et ledd ikke er sertifisert brytes sporbarhetsskjeden og produktet kan ikke selges som PEFC sertifisert.
Masonite Beams AS ble PEFC Chain of Custody sertifisert januar 2022. Uldal AS vil bli sertifisert i løpet av 2023.
I Byggma er vi opptatt av å skape produkter ved å utnytte alle ressurser effektivt.
I denne sammenheng tenker vi blant annet på råvarer til produksjon, energi, emballasje, transport og andre innsatsfaktorer til produksjon. Det handler også i en større sammenheng om å dekke kundens behov ved å utvikle produkter som utnytter ressursene effektivt. Produktene øker også fremdriften på byggeplass som gir stor samfunnsnytte.
Vi er opptatt av å utnytte råvarene effektivt. Det vil si at vi har optimaliserte produksjonsresepter som ivaretar produktenes tekniske egenskaper innenfor kravene og ved minimal bruk av råvarer. Dette innebærer også fokus på reduksjon av prosessavfall og vrak fra produksjon.
Vi satser på gjenbruk av avfallsstrømmer og har de siste årene flere eksempler på at vi har fått til dette.
Effektiv produksjon gir også lavere forbruk av andre innsatsfaktorer.
Kostnadene har økt kraftig i 2022 når det kommer til energi. Strømprisene har økt betydelig og har gjort at arbeidet med energieffektivisering har blitt løftet opp i alle selskapene i Byggma. Fabrikkene har fokus på å redusere energiforbruk ved å velge energibesparende løsninger ved innkjøp av motorer, belysning og annet utstyr hvis dette er bærekraftig totalt sett. Det har gått ut henstilling om at alle maskiner og alt utstyr skrus av når det ikke er i bruk, lys slås av på kontorer og at varme på kontorer reduseres i helger og i ferier.
I tillegg har følgende tiltak blitt gjort i selskapene: Aneta Norge:
Vi har i hele lager/produksjonslokalet byttet ut alle gamle lysrørsarmaturer, med nye LED armaturer (189 armaturer).
Alle gamle lysrør er skiftet ut med nye LED lysrør.
Vi har hatt sterkt fokus på utvikling av mer energieffektive armaturer (høyere lm/w). Dette vil gi redusert energibehov hos våre kunder.
Vi resirkulerer større mengder fresestøv enn tidligere. Virkesforbruket vårt er redusert og det kreves mindre energi i våre etasjepresser til å produsere kjernemateriale.
Alle ansatte passer på at maskiner blir slått av når de ikke er i bruk, alt fra fresemaskiner til ventilasjon.
Vi har også byttet ut en del varmeovner på kontorer og i kantinen, med bedre styringsmuligheter.
I tillegg har det blitt byttet en god del industriarmaturer over til LED og vi regner med at alt er byttet i løpet av Q2 2023
Alle anlegg har blitt gjennomgått for å tette luftlekkasjer slik at kompressorene ikke går mer enn nødvendig. Det er kun tillatt å bruke motorvarmer ved -10 grader eller kaldere og kupèvarmere er ikke tillatt. Det er ikke tillatt å lade el-biler.
Skiftet ut lamper i produksjonshallene, redusert oppvarming, tettet luftlekkasjer, programmering av kompressorer og redusert bruk av motorvarmere.
Dette gir en besparelse for Forestia på rundt 700 MWh pr. år.
Arbeidet med redusert bruk av energi vil fortsette i alle selskapene i 2023.
Konsernet jobber kontinuerlig med å redusere utslipp knyttet til transport. Dette gjøres blant annet ved å hente råvarer kortreist der det er mulig.
Vi har et effektivt transportnettverk ut fra våre fabrikker. Samlasting av varer til forskjellige kunder i et distrikt sørger for god kapasitetsutnyttelse og gir mindre utslipp fra distribusjon. Som et ledd i dette ble AS Byggform fusjonert inn i Forestia fra 1. januar 2023. Det vil bidra til at vi kan få en enda mer optimal transport. Fyllingsgraden av bilene fra fabrikkene skal være høy. Vi søker hele tiden å finne optimale og miljøvennlige transportløsninger og vil kreve at våre partnere på transport benytter moderne materiell med hensyn til utslipp.
Fabrikkene har utslippstillatelser fra Statsforvalteren i sine respektive fylker hvor disse forholdene er regulert. I tillegg jobber vi kontinuerlig med å redusere utslipp fra all vår virksomhet. Våre fabrikker har spesielt fokus på støv, støy og utslipp til atmosfære og vassdrag. Her har vi tiltaksplaner vi jobber med for å redusere omfang og forebygge uønskede hendelser.
Avfall er sløsing med ressurser og vi vil både gjennom innkjøp og egen virksomhet redusere omfang av avfall fra vår produksjon. Miljøstasjoner for kildesortering er opprettet i fabrikkene og i kontorlandskapene. Virksomhetene skal ha en høy sorteringsgrad.

Huntonit har utviklet en ny produksjonsmetode som gjør det mulig å kutte ut asfalt i våre undertaksplater. Metoden går ut på å introdusere en miljøvennlig voks i kjernematerialet direkte i produksjonslinjen på en måte som sikrer at produktet opprettholder de gode tekniske egenskapene.
I tillegg til at produktet blir mere bærekraftig vil vi oppnå gevinster i form av en mer rasjonell produksjonsmetode da vi unngår unødvendig logistikk og bearbeiding.
Lagring av større mengder asfalt er også gunstig sett opp mot risikobildet for bedriften i tillegg til at arbeidsmiljøet bedres. Produktet er inkludert i Sintef's tekniske godkjenning, TG 2006.

Produktiviteten er økt med 11 % på linje 1 som følge av 4 ekstra pressebord. Spesifikt energi forbruk reduseres som følge av et mer energivennlig volum for trefibermassefabrikken og tonn produsert pr time økes.
Ved produksjon av 11 mm std på Linje 2 har vi konstruert utstyr som gjør oss i stand til å få full utnyttelse av pressebredde på Linje 2. Det er forventet at produktiviteten øker med 25 % ved produksjon av 11 mm std. Vi får utnyttet spillvarmen fra pressa samtidig som tonn produsert pr. time økes.
Smartpanel er med i et Greenbizz-prosjekt som gjennom en doktorgradsstipendiat vil gjøre en kartlegging av nåværende miljømessige situasjonsbilde, for deretter å utvikle en grønn forretningsmodell for de neste tre årene med sikte på økt verdiskapning med bærekraft i fokus.
Det er besluttet at forbrenning av fresestøv vil fases ut og erstattes med fjernvarme. Dette forventes gjennomført 2023.
Smartpanel er en samarbeidspartner i EU prosjektet «EcoReFibre». Målet med EcoReFibre er å utvikle og demonstrere innovative demoer for miljøvennlige og kommersielt levedyktige resirkulering av fiberplater ved slutten av levetiden, som i dag ikke har noen kommersielt levedyktige resirkuleringsmetoder. Mengden fiberplateavfall vokser eksponentielt i tråd med veksten i produksjonskapasiteten, og det er høyst sannsynlig at mer enn 60 millioner tonn fiberplateavfall har kommet til i Europa de siste 5 årene.
Håpet for Smartpanel er vi kan bidra å finne produkter, som gjør at produksjonsbedrifter rundt om i Europa kan gjenvinne sitt eget spon.
Lansering av baderomsplater og kitchen boards hos Smartpanel ble gjennomført i 2022. Kjernen produseres av Huntonit og er en miljøvennlig plate produsert med råvarer fra norsk skog. Med disse nye produktene vil vi få en økt utnyttelse av samlast til våre kunder som kan resultere i et lavere CO2-utslipp på veiene.


Masonite Beams AB har sammen med andre aktører påbegynt et EU-prosjekt som heter "BioGlue-Centre: Competence Centre for Bio-based Adhesives" der målet er å utvikle og teste biobasert lim som er mer bærekraftig og resirkulerbare. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom møbelindustri, produsenter av byggevarer og emballasjeindustrien.
Masonite Beams AB jobber i et EU-prosjekt kalt "Framtidens Design" hvor vi ser på hvordan man kan bygge bærekraftige bygninger med hensyn til fleksibilitet, gjenbruk og resirkulering. Vi designer nå ulike bygninger sammen med arkitekter og kunder der man vil se på CO2-beregninger og fordelene med Masonite Byggsystem. Vi jobber med å ta frem visualiseringer på fleksible og gjenbrukbare husmodeller.
Masonite Beams har sammen med Nordmaling kommun deltatt i, og støttet ungdommene ved Nordmalings skole under «Håll Sverige Rent», der skoleelevene var ute for en dag i lokalsamfunnet og plukket søppel.
Vi har forbedret og utvidet vår informasjon for å utføre miljøberegninger gjennom at vi har produsert nye EPD'er for alle bjelkehøyder. Vi har også tatt frem EPD'er for eksportmarkeder som f.eks. Frankrike og England. Det er nå lettere for kundene å gjennomføre eksakte miljøanalyser av de ulike bygningene som føres opp. Vi jobber med å koble EPD-ene til forretningssystemet for å kunne regne ut CO2 på faktura til kunder.
Masonite Beams har begynt overgangen fra fossile til elektriske firmabiler. Elbilene kommer til å bidra ytterligere med å senke vårt klimaavtrykk. Pga. leveringsproblemer er firmabiler ennå ikke levert, de forventes levert i 1. halvår i 2023.
I april 2022 vedtok Innovasjon Norge å tildele Forestia AS 80 mill. kroner i støtte til å bygge et renseanlegg for rivningsvirke. Denne investeringen er meget miljøvennlig og gjør sponplatene fra Forestia sirkulære. Investeringen er også risikoavlastende for Forestia fordi den gjør oss mindre avhengig av råstofforsyninger fra sagbrukene.
Kostnadene for et slikt anlegg har økt betydelig som følge av krigen i Ukraina så det må foretas nye kostnadskalkyler og risikovurderinger rundt investeringen. Dette gjør at prosjektet er utsatt.
Selv om vi har startet en jobb med å redusere vekt og omfang på emballasje på produktene fra Forestia, bruker vi fortsatt mye spon som emballasje. Det er satt i gang et prosjekt hvor vi skal gjennomgå alle produktene og se hvordan vi kan redusere dette. Dette vil redusere transportvekt og redusere avfall på byggeplass. Det vil også frigjøre produksjonskapasitet hos oss slik at vi kan bruke den kapasiteten til å produsere salgsvarer.
Vi har nå brukt 2022 til å gjennomføre testtransporter hvor vi emballerer produktene med papp på sidene og på toppen av platepakkene. Vi innfører dette for Walls2Paint i første kvartal 2023. Dette prosjektet reduserer ca. 700 tonn transportvekt pr. år og dette gir samtidig den samme reduksjonen i avfall på byggeplass. Denne reduksjonen i emballasje resulterer i at utslippet relatert til transport reduseres med ca.15,8 tonn CO2-ekv. på årsbasis

Forestia har hatt et eget prosjekt for å redusere bruk av tilsetningsstoffer i sponplatekjernen. Tester så langt viser ingen vesentlige svekkelser av egenskaper i produktene og målsetningen er å eliminere bruken av enkelte tilsatsstoffer helt. Men vi må teste mer slik at vi ser at svingninger i årstider etc. ikke påvirker prosessen negativt. I 2022 har Forestia halvert bruken av ammoniakk sammenlignet med 2021.
Vi har tatt initativ til å fjerne de siste produktene vi har i vår portefølje med PVC folier. Berørte kunder ble kontaktet og produkter med mer bærekraftig folie ble tatt frem. Kundene var meget fornøyd med dette initiativet og var positive til endringen som ble innført 1. april 2022.
Det nye lager- logistikksenteret på Forestia stod klart i fjerde kvartal. Dette gjorde at vi i desember kunne flytte AS Byggform sine produkter til Braskereidfoss.
AS Byggform ble fusjonert med Forestia 1. januar 2023 og det nye logistikksenteret vil bli viktig med tanke på samlasting, transportoptimalisering og dermed sikre at vi oppnår en høy fyllingsgrad på biler ut fra Forestia. Dette vil redusere utslipp fra transport, samtidig som det er et godt prosjekt markedsmessig og økonomisk.
Konsernets klimarisiko omfatter både fysisk risiko og overgangsrisiko.
Fysisk risiko omfatter vær og klima og kan være f.eks. ekstreme nedbørsmengder eller økt havnivå. Våre virksomheter ligger ikke nede i vannkanten og er ikke i umiddelbar fare for flom eller økt havnivå. Konsernet kan imidlertid påvirkes indirekte om våre leverandører eller kunder påvirkes.
Overgangsrisiko omfatter økte krav til mindre miljøpåvirkning i samfunnet og politiske krav og reguleringer. Store deler av konsernet driver med tremekanisk industri som er energikrevende. Det kan komme økte krav ifm med dette som kan påvirke energikostnaden.
På den andre siden opplever vi at det er stor politisk vilje for at tre i større grad skal benyttes som byggemateriale da dette er fornybart. Konsernets datterselskaper Huntonit og Forestia lager trebaserte bygningsplater av trevirke og sagflis, altså den delen av tømmerstokken som ikke blir til plank og trelast. Uten konsernets utnyttelse av denne delen av tømmerstokken kunne dette råstoffet blitt liggende på skogbunnen eller gått til forbrenning og blitt sluppet ut som CO2 i atmosfæren gjennom forråtnelse eller energigjenvinning. I stedet sørger konsernet for materialgjenvinning og karbonet fra trevirke og sagflis blir bundet i tak, vegger og gulv i bygninger i mange tiår.
Totalt sett vurderes konsernets klimarisiko som lav.
| 2019 | 2020 | 2021 | 2022 | |
|---|---|---|---|---|
| Sertifisert trevirke (%) | 83,6 | 90,1 | 91,0 | 91,5 |
| Forbruk trevirke (1 000m³ ) | 557 | 589 | 597 | 554 |
| Karbonlagring (1 000 tonn CO2-eqv) | 456 | 483 | 490 | 454 |
| Energiforbruk Gwh * | 135 | 150** | 169** | 134 |
* Diesel, LNG og elektrisitet
** Korrigerte verdier for 2020 og 2021 i forhold til rapport 2021. LNG Huntonit
| 2020 | 2021 | 2022 | |
|---|---|---|---|
| Farlig avfall | 60 | 45 | 43 |
| Plast | 41 | 47 | 97 |
| Papp/Papir | 36 | 41 | 47 |
| EE-avfall | 4 | 11 | 12 |
| Jern/stål/metaller | 126 | 266* | 168* |
| Bioavfall | 3 | 2 | 4 |
| PVC avfall | 17 | 57 | 23** |
| Restavfall/annet | 310 | 370 | 449 |
| Blandet bearbeidet trevirke | 1570 | 1376 | 1385 |
| SUM | 2167 | 2215 | 2228 |
* Større vedlikeholdsprosjekt hos Forestia
** PVC faset ut hos Forestia i 2022
| 2021 | 2022 | |
|---|---|---|
| Tre | 2332 | 2209 |
| Plastfolie/Strekkfilm | 413 | 301 |
| Stroppebånd i plast | 73 | 57 |
| Stroppebånd i stål | 42 | 31 |
| Papp | 718 | 556 |
| Isopor | 9 | 5 |
| Egenproduserte plater | 2100 | 1936 |
| SUM | 5687 | 5096 |

Ansatte skal ha en trygg arbeidsplass uten skader, samt et sunt psykososialt miljø basert på likestilling. Helse/miljø- og sikkerhetsarbeid er prioritet nr. 1.
Ansattes utviklingsmuligheter er viktig for at Byggma skal beholde sine medarbeidere.
Det skal legges til rette for at ansatte som vil skal få gode muligheter for personlig utvikling. Dette vil gi motivasjon, større ansvarsfølelse og Byggma sine selskaper blir attraktive arbeidsplasser som tiltrekker seg dyktige mennesker.
Det er viktig å ha god kontakt med utdanningsinstitusjoner, alt fra videregående skoler til høyere utdanning.
Byggma sine selskaper er hjørnesteinsbedrifter i sine lokalsamfunn. Vi skal ta hensyn og legge til rette for et godt naboskap, godt samarbeid med naboer, lokale myndigheter og å bidra til et aktivt lokalsamfunn.
Utvikling av bærekraftige løsninger er et felles ansvar. Vi i Byggma søker en åpen dialog innenfor områder vi kan påvirke i felleskap. Alle interessenter skal kunne stole på at Byggma sine selskaper utvikler seg videre på en sunn og lønnsom måte over tid. Byggma vil derfor alltid være mottakelig for tilbakemeldinger slik at vi kan forbedre oss og kjenne til forventningene disse gruppene har til oss.
Tydelig kommunikasjon kan skape bevissthet og engasjement blant interessenter – både eksternt og internt. Vi benytter ulike kanaler som er tilpasset vår informasjon. Vi skal unngå grønnvasking og kommunikasjon av ikke-vesentlige temaer. Å knytte Byggma`s strategiske mål og fokusområder til viktige bærekraftstema og våre valgte bærekraftsmål blir viktig i vår kommunikasjon. Et ledd i dette arbeidet er å videreutvikle selskapenes hjemmesider.

Forestia
Fv: Jonas Hanssen Tyskeberget (Elektriker), Oliver Berg Sollien (Elektrikerlærling), Jan Erik Bakåsmoen (Mekaniker) og Håkon Guldhaug (Mekaniker).

Smartpanel Fv: Truls E. Dahl (Driftskoordinator), Kristin S. Filtvedt (Produksjonssjef) og Patrick Fallang (Automasjonsingeniør).
Byggma-konsernet har som mål å være en arbeidsplass der det ikke forekommer diskriminering og hvor det råder full likestilling mellom kvinner og menn. Konsernet har i sin policy innarbeidet forhold rundt forskjellsbehandling som tar sikte på at det ikke forekommer diskriminering relatert til kjønn, etnisitet, seksuell orientering eller andre diskrimineringsgrunnlag. Barne- og tvangsarbeid er også noe det tas sterk avstand fra. Det er utarbeidet en redegjørelse i henhold til FN's bærekraftsmål nummer 8 og Likestillings- og diskrimineringsloven for likestillingssituasjonen i Forestia, Huntonit og Uldal.
Et av våre viktigste mål for våre arbeidsplasser er at de skal være sikre og forebygge at ansatte eller andre blir skadet i forbindelse med arbeid i vår regi.For å sikre dette må vi jobbe forebyggende. Vi kartlegger alle uønskede hendelser i våre virksomheter for å forebygge skader. Vi oppfordrer våre ansatte til å rapportere inn alt de ser som ikke er i henhold til slik det skal være.
Det er gjennomført mange kurs relatert til HMS i 2022. Det er over 200 ansatte som har deltatt på kurs innen førstehjelp, hjertestarter, brannvern, røykdykking, instruert personell elektro etc. Enkelte nøkkelpersoner har deltatt på flere av kursene slik at det til enhver tid skal være folk på jobb med kompetanse rundt de forskjellige temaene
Byggma er opptatt av aktive lokalmiljø der vi er representert. Vi er derfor en aktiv støttespiller til lag og foreninger i våre lokalmiljø.
| 2019 | 2020 | 2021 | 2022 | |
|---|---|---|---|---|
| Antall ansatte | 701 | 697 | 742 | 723 |
| Kvinneandel | 14,3 % | 13,6 % | 13,2 % | 14,4 % |
| 2020 | 2021 | 2022 | |
|---|---|---|---|
| > 30 | 18 % | 18 % | 18 % |
| 30 - 50 | 42 % | 42 % | 39 % |
| < 50 | 40 % | 40 % | 43 % |
| 2019 | 2020 | 2021 | 2022 | |
|---|---|---|---|---|
| F-verdi | 561 | 441 | 265 | 124 |
| H-verdi | 19,6 | 17,2 | 15,2 | 17,8 |
| 2019 | 2020 | 2021 | 2022 | |
|---|---|---|---|---|
| Sykefravær | 5,9 % | 5,3 % | 5,7 % | 6,0 % |
| Antall fraværsskader | 22 | 19 | 18 | 22 |
| Antall fraværsdager pga skade | 812 | 492 | 380 | 146 |

Kontinuerlig forbedringstankesett er innarbeidet i selskapene ved å bruke LEAN filosofien. Arbeidet med bærekraft er en videreføring av dette og inngår i det daglige arbeidet med kontinuerlig forbedring.
Det er urolige tider med regulatoriske endringer fra myndigheter i inn- og utland samtidig med at det er en pågående krig i Europa. Dette påvirker oss selvfølgelig i det daglige arbeidet og vi ser at den høye inflasjonen også påvirker byggeaktiviteten.
Byggma bruker bærekraftig råstoff fra skogen til å skape gode løsninger for våre kunder. Vårt tankesett er at gjennom involverte medarbeideres innsats og kunnskap skaper vi trygge arbeidsplasser som bidrar til et bærekraftig miljø. Vi må hele tiden utvikle selskapet for å gi kundene det rette klimavennlige produktet samtidig som vi utnytter ny teknologi.
Produktutvikling og innovasjon er viktig for å kunne tilby kundene tidsriktige og miljøvennlige produkter og byggevareløsninger. Vi søker å skape produkter som gir kundene en bedre opplevelse ved høy kvalitet og funksjonalitet som gir god fremdrift i byggeprosjektet.
Vi skal være best i klassen på dette området slik at Byggma blir den foretrukne samarbeidspartneren. Å være best på produktutvikling og innovasjon, skaper godt omdømme. Dette gir fornøyde kunder som gir videre mulighet for fremtidsrettede og bærekraftige investeringer.
Vi skal jobbe for så miljøvennlige produksjonsresepter som mulig. Følge med på nye miljøkrav som kommer og være i forkant. Enkelte kunder stiller høye krav og EU arbeider også kontinuerlig med regulatoriske endringer. Vi følger tett med via vår europeiske bransjeorganisasjon (EPF – European Panel Federation) slik at vi kan være forberedt og ligge i forkant av fremtidige regulatoriske endringer som vil påvirke våre virksomheter.

| SERTIFIKATER | SELSKAPER |
|---|---|
| ISO 9001 | Forestia, Huntonit, Masonite Beams |
| ISO 14001 | Forestia, Huntonit, Masonite Beams |
| UKCA (CE-sertifikat for England) | Forestia |
| ISO 50001 | Huntonit |
| EPD | Forestia, Huntonit, Masonite Beams |
| PEFC CoC | Forestia, Huntonit, Smartpanel, Masonite Beams, (Uldal 2023) |
| ECOproduct | Forestia, Huntonit |
| Miljømerket Svanen | Forestia |
| M1 | Forestia, Huntonit |
| CARB Phase II / US EPA | Forestia |
| Godkjent Norges Astma- og Allergiforbund | Huntonit |
| Danish Indoor Climate Labelling | Huntonit |
| BASTA | Forestia, Huntonit, Smartpanel, Masonite Beams |
| Byggvarubedömningen | Forestia, Huntonit, Masonite Beams |
| Svanens Husproduktportal | Forestia, Huntonit, Masonite Beams |
| Sundahus Miljödatabas | Forestia, Huntonit, Masonite Beams |
| SINTEF Teknisk Godkjenning | Forestia, Huntonit, Smartpanel, Uldal |
| Norsk dør- og vinduskontroll | Uldal |


| GRI Standard used | GRI 1: FOUNDATION 2021 | |
|---|---|---|
| GRI STANDARD | BESKRIVELSE | KILDE Referanse til side i rapport eller webside |
| GRI 2: General Disclosures 2021 | 2-1 Selskapsdetaljer | Årsrapport side 3, 12, 22, 56 og 66 |
| 2-2 Enheter inkludert i organisasjonens rapportering |
Årsrapport side 3 og 12 | |
| 2-3 Rapporteringsperiode, frekvens og kontaktperson |
Rapporteringsperiode: 01.01.2022 - 31.12.2022 Frekvens for bærekraftsrapportering: Årlig Kontaktperson: Vegard Grønnerud [email protected] |
|
| 2-5 Ekstern revisjon | Årsrapport side 60 | |
| 2-6 Produkter og markeder | Årsrapport side 12 | |
| 2-7 Ansatte | Årsrapport side 3, 16 og 82 | |
| 2-9 Ledelsesstruktur | Årsrapport side 6-7 og 18 | |
| 2-10 Nominasjon og utvelgelse av styremedlemmer |
Årsrapport side 67 | |
| 2-11 Styreleder i det høyeste styringsorganet |
Årsrapport side 10 og 67 | |
| 2-12 Rollen til det høyeste styrings- organet i å overvåke håndteringen av risiko og konsekvenser |
Årsrapport side 68 | |
| 2-13 Delegering av ansvar for håndtering av konsekvenser |
Årsrapport side 68 | |
| 2-14 Rollen til det høyeste styrings- organet innen bærekraftsrapportering |
Årsrapport side 68-69 | |
| 2-15 Interessekonflikter | Årsrapport side 66-67 | |
| 2-16 Kommunikasjon rundt negative forhold til interessenter |
Årsrapport side 69 | |
| 2-18 Evaluering av utførelsen av styrearbeidet |
Årsrapport side 68 | |
| 2-19 Retningslinjer for godtgjørelse | Årsrapport side 68 | |
| 2-20 Prosess for å fastsette godtgjørelse | Årsrapport side 68 | |
| 2-22 Erklæring om bærekraftig utviklingsstrategi |
Årsrapport side 72-75 | |
| 2-23 Strategier, prinsipper og verdier relatert etikk |
Årsrapport side 15-16 | |
| 2-24 Implementering av strategier, prinsipper og verdier relatert etikk |
Årsrapport side 15-16 | |
| 2-25 Prosesser for å forhindre negative konsekvenser |
Årsrapport side 68 | |
| 2-26 Mekanisme for å søke råd og reise bekymringer |
Årsrapport side 16 | |
| 2-27 Overholdelse av lover og forskrifter | Ingen overtredelser i 2022 | |
| 2-29 Tilnærming til interessentdialog | Årsrapport side 15-16 og 75 | |
| 2-30 Organisasjonfrihet og tariffavtaler | Årsrapport side 16 |
| GRI STANDARD | BESKRIVELSE | KILDE Referanse til side i rapport eller webside |
|---|---|---|
| GRI 3: Material Topics 2021 | 3-1 Prosess for å finne vesentlige temaer | Årsrapport side 13-18 og 75 |
| 3-2 Vesentlige temaer | Årsrapport side 13-18 og 75 | |
| 3-3 Arbeidet med de vesentlige temaene | Årsrapport side 13-18, 75-84 | |
| GRI 201: Economic Performance 2016 |
103-1/2/3 Ledelsens tilnærming 201 | Årsrapport side 22-28 |
| 201-1 Direkte økonomisk verdi generert og distribuert |
Årsrapport side 19-21 | |
| 201-2 Klimarisiko | Årsrapport side 17-18 og 43 | |
| GRI 207: Tax 2019 | 207-1 Skattepolicy | Årsrapport side 25 |
| 207-2 Kontroll og revisjon - revisors beretning | Årsrapport side 60 | |
| GRI 301: Materials 2016 | 103-1/2/3 Ledelsens tilnærming 301 | Årsrapport side 16-17 |
| 301-1 Materialer | Årsrapport side 81 | |
| GRI 302: Energy 2016 | 103-1/2/3 Ledelsens tilnærming 302 | Årsrapport side 17 og 76 |
| 302-1 Energiforbruk i organisasjonen | Årsrapport side 81 | |
| 302-4 Reduksjon av energiforbruk | Årsrapport side 77 | |
| GRI 306: Waste 2020 | 103-1/2/3 Ledelsens tilnærming 306 | Årsrapport side 77 |
| 306-2 Reduksjon av avfall | Årsrapport side 17 og 76-79 | |
| GRI 403: Occupational Health and Safety 2018 |
103-1/2/3 Ledelsens tilnærming 403 | Årsrapport side 16 |
| 403-1 HMS-arbeidet | Årsrapport side 16 og 83 | |
| 403-2 Fareidentifikasjon, risikovurdering og etterforskning av hendelser |
Årsrapport side 16 og 83 | |
| 403-4 Arbeidstakermedvirkning, konsultasjon og kommunikasjon om helse og sikkerhet på arbeidsplassen |
Årsrapport side 16 | |
| 403-5 Arbeidernes opplæring i arbeidsrelatert helse og sikkerhet |
Årsrapport side 83 | |
| 403-9 Arbeidsrelaterte skader | Årsrapport side 83 | |
| GRI 404: Training and Education 2016 |
103-1/2/3 Ledelsens tilnærming 404 | Årsrapport side 82 |
| GRI 406: Non-discrimination 2016 | 103-1/2/3 Ledelsens tilnærming 406 | Årsrapport side 16 og 83 |
| GRI 413: Local Communities 2016 | 103-1/2/3 Ledelsens tilnærming 413 | Årsrapport side 16 og 82-83 |

| ÅRLIG LEIEINNTEKT (TUSEN NOK): | 16,000 |
|---|---|
| PRODUKSJONSLOKALER: | 19,664 m² |
| LAGRINGSKAPASITET: | 8,100 m² |
| KONTORER: | 1,430 m² |
| EIENDOMSAREAL EIET: | 78,112 m² |
| GULV AREAL: | 30,171 m² |
| BYGGEÅR: | 1948–1988 |
| KOMMUNE: Vennesla, Norge | |
Byggma ASA eier per i dag ca 115,000 m² bygningsmasse. En markant andel av Byggma's eiendeler består av bygninger og fabrikker. Eierskap medfører ansvarlighet. Vi stiller strenge krav til oss selv når det gjelder forvaltning av bygningene - både for å opprettholde verdiene bygningene representerer, og for å holde dem i best mulig stand.
Byggma gruppen vil ta godt vare på alle eiendommene og omgivelsene - nå og i fremtiden.


| ÅRLIG LEIEINNTEKT (TUSEN NOK): | 12,352 |
|---|---|
| PRODUKSJONS- OG LAGERLOKALE | 16.397 m² |
| KONTORER: | 1,666 m² |
| EIENDOMSAREAL - EIET: | 37,377 m² |
| GULV AREAL: | 18.063 m² |
| BYGGEÅR: | 2007 og 2017 |
| KOMMUNE: Lyngdal, Norge |
FORESTIA EIENDOM AS
| ÅRLIG LEIEINNTEKT (TUSEN NOK): | 19,500 |
|---|---|
| PRODUKSJONSLOKALER: | 21,079 m² |
| LAGRINGSKAPASITET: | 18,655 m² |
| KONTORER: | 3,961 m² |
| EIENDOMSAREAL - EIET: | 321,460 m² |
| GULV AREAL: | 43,695 m² |
| BYGGEÅR: | 1969–1987 og 1997 |
| KOMMUNE: Våler, Norge |
Organisasjonsnr: 979 165 285
Styrets leder har selskapets signatur. Det samme har to styremedlemmer i fellesskap.
Hele styret skal fungere som selskapets revisjonsutvalg.
§6. Innkalling til generalforsamlingen skjer innenfor allmennaksjelovens frist. Dokumenter som gjelder saker som skal behandles på generalforsamlingen, derunder dokumenter som etter lov skal inn tas i eller vedlegges innkalling til generalforsamling, kan gjøres til gjengelig på selskapets hjemmesider på internett. Krav om utsendelse kommer da ikke til anvendelse. En aksjeeier kan likevel kreve å få tilsendt dokumenter som gjelder saker som skal behandles på generalforsamlingen.
På den ordinære generalforsamling skal følgende spørsmål behandles og avgjøres:
Revidert siste gang 27. mai 2021
AKSJEKAPITAL OG AKSJER Størrelsesforhold pr. 31.12.2022
| Antall Aksjer | Antall aksjonærer | Andel av aksjekapitalen |
|
|---|---|---|---|
| 1 - | 1000 | 1 589 | 0,53% |
| 1001 - | 5000 | 298 | 1,01% |
| 5001 - 10.000 | 88 | 0,96% | |
| 10.001 - 50.000 | 85 | 2,63% | |
| 50.001 - 100.000 | 13 | 1,31% | |
| 100.001 - 500.000 | 11 | 3,56% | |
| 500.001 - | 4 | 90,00% | |
| 2 088 | 100,00% |
Se note 12 i notene til Byggma ASA for oversikt over de 20 største aksjonærer.
Byggmas målsetning er å dele ut mellom 30%-50% av årets resultat etter skatt i utbytte.
Byggmas utbyttepolitikk skal være aksjonærvennlig og er et ledd i konsernets strategi for optimal kapitalallokering. Ved fastsettelse av utbytte tas det blant annet hensyn til likviditetsbehov, planlagte investeringer og gjeldsgrad. Overskuddslikviditet skal betales ut til aksjonærene.
Styret vil ikke foreslå å utbetale utbytte for 2022.



1
Kristin S. Filtvedt, Produksjonssjef Marius Heidenberg, Adm. Direktør Smartpanel Stine Johansen, Innkjøper
2
Roy André G. Karlsen, Produksjonsmedarbeider Marius R. Hansen, Produksjonsmedarbeider





Postboks 21 4701 Vennesla Tlf. +47 38 13 71 00 E-post: [email protected] Foretaksnr. 914 801 958 www.huntonit.no
FORESTIA AS
Damvegen 31 2435 Braskereidfoss Tlf. +47 38 13 71 00 E-post: [email protected] Foretaksnr. 981 393 961 www.forestia.no
Habornveien 50 1630 Gamle Fredrikstad Tlf. +47 69 92 19 20 E-post: [email protected] Foretaksnr. 921 075 197 www.smartpanel.no

ULDAL AS Postboks 98 4795 Birkeland Tlf. +47 38 13 71 00 E-post: [email protected] Foretaksnr. 947 895 788 www.uldal.no

MASONITE BEAMS AS Håndverkergata 3 8610 Mo i Rana Tlf. +47 38 13 71 00 E-post: [email protected] Foretaksnr. 925 357 065 www.masonite.no

MASONITE BEAMS AB Box 5 914 29 Rundvik – Sverige Tlf. +46 (0)930 142 00 E-post: [email protected] Foretaksnr. 556288-8060 www.masonitebeams.se

ANETA LIGHTING AB Lagergatan 3 Box 3064
350 33 VÄXJÖ – Sverige Tlf. +46 (0)470 778400 E-post [email protected] Foretaksnr. 556291-0264 www.aneta.se

ANETA LIGHTING AS Postboks 4663 Grim 4673 Kristiansand
Tlf. +47 38 13 71 00 E-post [email protected] Foretaksnr. 953 832 488 www.aneta.no

Byggma ASA - Postboks 21, 4701 Vennesla - Tlf.+47 38 13 71 00 E-post: [email protected] - Foretaksnr. 979 165 285
Building tools?
Free accounts include 100 API calls/year for testing.
Have a question? We'll get back to you promptly.