AI assistant
Byggma ASA — Annual Report 2020
Apr 30, 2021
3565_10-k_2021-04-30_5a029664-c304-489a-81ac-f9a4feaf93a7.pdf
Annual Report
Open in viewerOpens in your device viewer
ÅRSRAPPORT 2020
FRA EN SKOG NÆR OSS VIA INNOVASJON TIL ET HJEM DER ALLE SKAL TRIVES
| Introduksjon |
3 |
|---|---|
| Highlights |
5 |
| Ledelsen |
6 |
| Konsernsjefen har ordet |
8 |
| Styrets medlemmer 10 |
|
| Finansielle hovedtall 11 |
|
| Årsberetning 12 |
|
| Resultatregnskap konsern 20 |
|
| Balanse konsern 21 | |
| Kontantstrøm konsern 22 | |
| Endring egenkapital konsern 22 |
|
| Noter konsern 23 |
|
| Resultatregnskap Byggma ASA |
49 |
| Balanse Byggma ASA |
50 |
| Regnskapsprinsipper Byggma ASA |
52 |
| Noter Byggma ASA 54 |
|
| Kontantstrømsoppstilling Byggma ASA 62 |
|
| Revisors beretning 63 |
|
| Erklæring fra styret/daglig leder 69 |
|
| Eierstyring og selskapsledelse 70 |
|
| Bærekraftrapport 75 |
|
| Eiendomsoversikt 95 |
|
| Vedtekter Byggma ASA 97 |
|
| Aksjonærinformasjon 97 | |
| Oppslag over selskaper 98 |
|
INTRODUKSJON 3
Byggma ASA har sitt hovedkontor på Vennesla i Agder. Byggma konsernet består av produksjons- og handelsbedriftene Forestia AS, Huntonit AS, Uldal AS, Masonite Beams AB, Smartpanel AS, Masonite Beams AS, AS Byggform, Scan Lamps AS og Aneta Belysning AB. Byggma er notert på Oslo Børs - med ticker BMA.
Byggma sin visjon er å være en av de ledende leverandører av byggevareløsninger i Norden. Vår visjon skal nås via følgende strategiske målsettinger:
-
- Konsernet skal nå en omsetning på minimum 3 000 MNOK.
-
- Resultatgrad skal være minimum 5%.
-
- Konsernets virksomhet skal være basert på bærekraftige produkter og effektiv ressursutnyttelse.
-
- Konsernet skal være innovativt og bygge sterke merkevarer.
-
- Konsernet skal ha høy kundetilfredshet.
-
- Konsernet skal skape lønnsomme og trygge arbeidsplasser gjennom fokus på HMS, medarbeiderutvikling og trivsel.
-
- Konsernet skal være et attraktivt investeringsobjekt.
Innovasjon og teknologiutvikling er en viktig del av konsernets vekststrategi, og det er en sterk vilje til å investere i nødvendig utstyr og kompetanse for å være en ledende aktør i nordisk byggevaremarked også i fremtiden.
I hovedtrekk vil Byggma allokere sine investeringer mot digitalisering og automasjon i produksjonsprosessene, samt miljø- og bærekraft.
Forventet konsernomsetning i 2021 er 2 200 MNOK og konsernet har ca. 700 ansatte. Konsernets visjon skal søkes oppnådd via selskapets grunnleggende verdier, nærmere beskrevet som INA:
I - Inkluderende
Vise interesse, respekt og forståelse overfor kolleger, kunder og leverandører.
Åpen og direkte kommunikasjon som gir mulighet for innflytelse og medbestemmelse som skaper engasjement. Bidra til å gjøre menneskene rundt deg enda bedre enn de er i dag (vi er ikke bedre enn det svakeste leddet).
N - Nyskapende
Nysgjerrig og på søken etter fremtidens utfordringer. Alltid løsningsorientert og på søken etter muligheter og de gode ideene.
Stimulere til utvikling og kommersialisering av de gode ideene på tvers av konsernet.
A - Ansvarlig
Kontinuerlig fokus på HMS, herunder kontinuerlig fokus på opplæring og kompetanseutvikling.
Opptre med integritet og samtidig stå for alt vi sier og gjør. Vise omtanke for miljø, helse og bærekraftig utvikling ved utøvelse av vår virksomhet.
SE VÅR KONSERNPRESENTASJON
HIGHLIGHTS
Salgsinntekt og resultat
Salgsinntekt i 2020 ble på MNOK 2 052. EBITDA ble på MNOK 270.
Likviditet
Likviditetsreserven har økt fra MNOK 591 per 31.12.2019 til MNOK 797 per 31.12.2020.
Forbedring i Uldal
Uldal AS hadde et underskudd på MNOK -10,2 i 2019 og fikk et overskudd på MNOK 4,2 i 2020.
Forbedring i Scan Lamps
Scan Lamps AS hadde et underskudd på MNOK -5,3 i 2019 og fikk et overskudd på 0,8 i 2020.
Forbedring i Aneta Belysning
Aneta Belysning AB hadde et underskudd på MSEK -3,6 i 2019 og fikk et overskudd på MSEK 2,4 i 2020.
Forbedring i Smartpanel
Smartpanel AS hadde et underskudd på MNOK -17,9 i 2019 og fikk et overskudd på MNOK 0,2 i 2020.
Forbedring i Huntonit
Huntonit AS hadde et overskudd på NOK 15,4 i 2019 og økte overskuddet til MNOK 49,0
Forbedring i Forestia
Forestia AS hadde et overskudd på MNOK 75,2 i 2019 som økte til MNOK 119,9 i 2020.
God salgsutvikling i Sverige
Salget i Sverige økte fra MNOK 332,3 i 2019 til MNOK 400,3 i 2020. Dette tilsvarer en økning på 20,5%.
God salgsutvikling i Nederland
Salget i Nederland økte fra MNOK 56,9 i 2019 til MNOK 71,4 i 2020. Dette tilsvarer en økning på 25,4%.
Walls2Paint
Walls2Paint er en av Byggmas største nylanseringer de siste årene. Produktet har hatt kraftig vekst siden introduksjonen for noen år tilbake. Det er fortsatt stort potensiale for videre vekst. Det forventes at Walls2Paint blir Byggmas største produkt om noen få år.
Premium Ceiling
Forestia AS introduserte takproduktet Premium Ceiling høsten 2020. Produktet har blitt svært godt mottatt og vi forventer en sterk salgsvekst de nærmeste årene.
Proff Vegg
Huntonit AS lanserte høsten 2020 Huntonit Proff Vegg. Produktet er godt mottatt og vi forventer kraftig vekst de nærmeste årene.
BYGGMA ASA KONSERNLEDELSE
GEIR DRANGSLAND Konsernsjef
Geir Drangsland er konsernsjef i Byggma ASA. Han har sittet som styreleder i Byggma ASA 2000-09. Han er adm. direktør i Investor AS. Geir Drangsland er siviløkonom og har vært økonomisjef i Idun AS fra 1987-91, økonomisjef i El-Kjøp Norge fra 1991-92, økonomidirektør i samme selskap fra 1992-95 og økonomi/finansdirektør i Avantor ASA fra 1995-1998.
JENS UNHAMMER Økonomidirektør
Jens Unhammer har vært økonomidirektør i konsernet siden 2003. Han har 12 års erfaring fra Øglændkonsernet, bl.a. som økonomidirektør i Cubus as, han arbeidet som økonomisjef i Fibo-Trespo AS fra 1992-2000, som økonomisjef i Byggmakonsernet fra 2000-2002. Jens Unhammer er utdannet siviløkonom fra BI Oslo.
ROY KENNETH GRUNDETJERN IT direktør
Roy Kenneth Grundetjern har vært IT-direktør i konsernet siden 2008. Han er i tillegg styremedlem i Forestia AS, Smartpanel AS og Masonite Beams AB. I perioden 2014 til 2018 var han også Adm.Dir i Huntonit AS. Roy Kenneth har innehatt lederstillinger både i privat og offentlig sektor. Han har sin utdannelse fra Universitetet i Oslo (Informatikk), Universitetet i Agder (Ingeniør) og studerer til en MBA - Executive Master of Business Administration ved Universitetet i Agder.
RICHARD THOMPSEN Logistikkdirektør
Richard Thompsen har vært ansatt i Byggma i 20 år. Utdannet Markedsøkonom og har en Bachelor i Markedsøkonomi.
Richard startet i sin tid opp på kundesenter, og ble etter hvert kundesenterleder. Stillingen ble utvidet med ansvar for material adm. Han ble i 2007 logistikksjef for datterselskapene Huntonit og Fibo-Trespo. I 2011 overtok Richard logistikkansvaret for hele konsernet som Logistikkdirektør.
BYGGMA ASA LEDELSE BYGG/BELYSNING
ERLEND JORDET Salgsdirektør Forestia
HALVOR C. OLSEN Salgsdirektør Huntonit
JOHN SÆTEN Salgsdirektør Masonite
TERJE SAGBAKKEN Adm. direktør Forestia
TORE HANSEN Adm. direktør Uldal og Belysning
KNUT NILSEN Adm. direktør Huntonit
MORTEN LEANDER JONASSEN Markedsdirektør Belysning
TORUNN MANGSETH Markedsføringssjef
ATLE ARCTANDER VD Masonite Beams
MARIUS HEIDENBERG Adm. direktør Smartpanel
Resultater
Byggmakonsernet oppnådde sitt beste resultat noensinne i 2020.
Salgsinntekter økte fra 1.783 MNOK i 2019 til 2.052 MNOK i 2020.
EBITDA økte fra 143 MNOK i 2019 til 270 MNOK i 2020.
Jeg er strålende fornøyd med de oppnådde resultater. Det er mange dyktige, kompetente og motiverte mennesker som yter mer enn jeg forventer i hverdagen. Tusen takk! Hver og en av dere er verdifulle for meg.
Merkevarebygging og posisjonering
Byggma er en merkevareprodusent. Flere av våre merkevarer er tungt innarbeidet i byggevarebransjen gjennom mange år. Dette gir forutsigbarhet, gjenkjennelse og trygghet som er viktige drivere for at Byggmas produkter skal bli foretrukket av våre kunder.
Vår samlede posisjon som en av de ledende leverandørene av byggevareløsninger er styrket gjennom året. Det gleder meg og trygger våre arbeidsplasser. Styrkingen bekrefter også at det jobbes riktig i alle ledd av selskapet.
Innovasjon
Et hvert produkt har en livssyklus. I dag har Byggma mange produkter som er godt etablert i markedet. For å sikre en stabil produktportefølje jobber vi kontinuerlig med produktutvikling og innovasjon. Gjennom produktforbedringer og nylanseringer har vi de siste årene sikret økt inntekt og lønnsomhet. Dette har vi klart i år også. Innovasjon og produktutvikling er høyt prioritert i vår strategi, og det vil det være også i fremtiden.
Internasjonalisering
I 2020 økte våre salgsinntekter på eksport med 15%. Dette bekrefter at våre produkter også er attraktive og konkurransedyktige utenfor Norge. Økt salg til utlandet er også risikoavlastende og gjør oss mindre sårbare for konjunktursvingninger i det Norske markedet. Vi har sterk salgsøkning både i Sverige og Nederland hvor vi gjør en god jobb med å bearbeide markedet på riktig måte.
Bærekraft / ESG
Skog binder betydelige mengder karbon, og en god forvaltning av denne ressursen handler for oss om å skape gode produkter som lagrer karbon i mange tiår. I flere av våre virksomheter vil den karbonlagringen vi bidrar til betydelig overstige utslippene fra virksomheten.
I Byggma har vi tradisjon for å jobbe med produktivitet og kontinuerlig forbedring. Bærekraft er på mange måter en videreutvikling av dette arbeidet. Med bærekraft vil vi gjennom involverte ansatte og samarbeidspartnere utnytte ressursene effektivt, samtidig som vi sikrer arbeidsplasser og en virksomhet som skaper verdier for samfunnet.
Jeg vil benytte anledningen til å nevne et par viktige prosjekter som pågår; På Huntonit har vi tatt frem et prosjekt hvor vi gjennom å gjennvinne spillvarme fra platepressa, vil spare 3 GWh. ENOVA har innvilget støtte til prosjektet.
Et annet viktig prosjekt vi har jobbet med er på Forestia. Der ser vi på muligheten for å hente tre fra rivningsvirke, rense dette og bruke det som råstoff inn i nye byggevarer. Dette er et unikt prosjekt i nasjonal sammenheng og vil gjøre at vi forlenger karbonlagring i produkter tilsvarende 150.000 tonn CO2 ekvivalenter hvert år.
Veien videre
Byggma lykkes godt i markedet. Jeg ønsker derfor å videreføre den strategien vi har etablert. Byggma er bygget på verdier som også er viktig for meg personlig. Gjennom å etterleve disse verdiene søker jeg å være en god rollemodell for alle mine medarbeidere som jeg setter stor pris på.
For å lykkes er vi avhengige av dyktige og motiverte medarbeidere. Alle våre fabrikker ville være verdiløse aktiva uten flinke ansatte som tar vare på dem og sørger for at vi sammen utvikler flotte produkter som begeistrer våre kunder. Dette er grunnlaget for vår eksistens og lønnsomme industriarbeidsplasser i fremtiden.
Byggma har som offisiell firmapolitikk å være en positiv bidragsyter i det lokale samfunnsliv hvor våre fabrikker er etablert. Som ett ledd i denne strategien bidrar vi som støttespillere i de lokale idrettslag. Denne strategien ønsker vi å bevare og videreføre.
Takk for innsatsen i 2020 til hver og en av dere i Byggma. Jeg ønsker at alle skal trives og at hver og en av dere får realisert sitt menneskelige potensiale gjennom sine roller i Byggmakonsernet.
Med vennlig hilsen
Geir Drangsland Konsernsjef
TERJE GUNNULFSEN
Styreleder
Terje Gunnulfsen har innehatt vervet som styreleder siden 2009, men har sittet i styret siden 1. juni 2001. Gunnulfsen er utdannet siviløkonom og har variert ledererfaring bl.a. som markedssjef i finansieringsselskapet Nevi Finans og
som salgsdirektør og senere distribusjonsdirektør i Christianssands Bryggeri. I perioden 1998 – 2009 var Gunnulfsen CFO og senere konsernsjef i det nordiske IT service selskapet InforCare. De seneste årene har han vært rådgiver og partner, fra 2011 i konsulentselskapet Boyden Global Executive Search, og fra 2018 i transaksjonsrådgivningselskapet Able.
KNUT HENNING LARSEN Styremedlem
Knut Henning Larsen ble valgt inn i styret i mai 2016. Han er utdannet økonom og jurist. Som økonom har han arbeidet som kredittrådgiver, leder av Kredittskolen og administrasjonssjef i Vest-Agder politidistrikt. Som jurist har han arbeidet
som politiadjutant og advokat. Fra 1999 har han drevet egen advokatpraksis. Han har møterett for Høyesterett og er i dag partner i Sørlandsadvokatene DA.
HEGE AARLI KLEM Styremedlem
Hege Aarli Klem ble valgt inn i styret i mai 2019. Hun har arbeidet som jurist i flere offentlige etater før hun i 2010 begynte hun hos Sørlandsadvokatene DA. Fra 2012 har hun drevet sin egen advokatpraksis. Hun er i dag partner i Sørlandsadvokatene DA.
LIV ANNE DRANGSLAND HOLST Styremedlem
Liv Anne Drangsland Holst ble valgt inn i styret i 2020. Hun har mer enn 20 års ledererfaring innen salg, kundeservice og markedsføring. Hun har jobbet i ulike nøkkelroller blant annet i DHL og Bisnode. Nå er hun Head of Marketing
and Communications i Dun & Bradstreet i Norge.
EDVARD TRELDAL HØYÅSEN
Styremedlem/ansattrepresentant
Edvart Høyåsen ble første gang valgt inn i Byggma styret i 2012. Han har yrkesfaglig skolering som industrimekaniker, og jobber som prosessoperatør i Byggma sitt datterselskap Huntonit. Edvart innehar også for tiden vervet som
hovedtillitsvalgt ved Huntonit, og er avdelingsleder i Fellesforbundet. Han sitter også som sekretær i Byggmas konsernutvalg.
ERIK FJELDBERG
Styremedlem/ansattrepresentant
Erik Fjeldberg ble valgt inn i styret i 2018. Han var også styremedlem i perioden 2012-2016.
Erik har bakgrunn som operatør på flere anlegg, men jobber for tiden på ett takess-
anlegg i Byggmas datterselskap Forestia hvor han har jobbet siden 1985. Han er for tiden tillitsmann for sin avdeling på Braskereidfoss og er også de ansattes representant i Forestia styret.
DAGFINN ERIKSEN
Styremedlem/ansattrepresentant
Dagfinn Eriksen ble valgt inn i styret i 2020. Han begynte i Uldal AS i 2012 som prosessoperatør, og har hatt styreverv i Uldal AS i 6 år. Dagfinn er utdannet ambulansearbeider med akuttmedisin, og har jobbet i 20 år blant annet til sjøs
for Color Line og i ambulansetjenesten i Aust-Agder.
ALLE TALL I NOK 1000
| IFRS 2020 | IFRS 2019 | IFRS 2018 | IFRS 2017 | IFRS 2016 | ||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Resultat: | ||||||
| Salgsinntekt | 2 052 371 | 1 783 388 | 1 655 279 | 1 619 451 | 1 514 839 | |
| EBITDA | 269 648 | 142 660 | 118 753 | 148 176 | 142 779 | |
| Driftsresultat | 192 584 | 72 528 | 64 526 | 93 761 | 86 487 | |
| Resultat før skatter | 159 733 | 61 976 | 55 873 | 84 383 | 80 888 | |
| Skattekostnad | 34 825 | 13 026 | 9 088 | 19 994 | 17 144 | |
| Årsresultat | 124 908 | 48 949 | 46 785 | 64 389 | 63 744 | |
| Ordinære avskrivninger og nedskrivninger | 77 064 | 70 132 | 54 227 | 54 415 | 56 292 | |
| Balanse: | ||||||
| Anleggsmidler | 963 922 | 967 485 | 832 253 | 786 134 | 724 230 | |
| Omløpsmidler | 1 168 012 | 847 963 | 855 532 | 764 568 | 729 600 | |
| Sum eiendeler | 2 131 933 | 1 815 448 | 1 687 785 | 1 550 702 | 1 453 830 | |
| Egenkapital | 990 217 | 861 427 | 824 428 | 798 881 | 764 109 | |
| Langsiktig gjeld | 552 393 | 456 466 | 433 155 | 339 261 | 343 439 | |
| Kortsiktig gjeld | 589 323 | 497 555 | 430 202 | 412 559 | 346 282 | |
| Sum egenkapital og gjeld | 2 131 933 | 1 815 448 | 1 687 785 | 1 550 702 | 1 453 830 | |
| Kortsiktig rentebærende gjeld | 144 230 | 131 553 | 35 782 | 47 235 | 44 408 | |
| Langsiktig rentebærende gjeld | 452 774 | 370 999 | 353 364 | 255 724 | 251 379 | |
| Sum rentebærende gjeld | 597 004 | 502 552 | 389 146 | 302 959 | 295 787 | |
| Bankinnskudd (ekskl. skattetrekk) | 509 167 | 307 921 | 362 073 | 344 995 | 306 386 | |
| Ubenyttede trekkrettigheter | 287 481 | 283 089 | 250 000 | 218 992 | 218 073 | |
| Likviditetsreserve | 796 648 | 591 011 | 612 073 | 563 988 | 524 459 | |
| Personale: | ||||||
| Antall årsverk pr. 31.12. konsern | 680 | 684 | 671 | 635 | 627 | |
| Aksjeforhold: | ||||||
| Antall aksjonærer | 703 | 668 | 716 | 733 | 667 | |
| Børskurs pr. 31.12. | kr | 189,00 | 92,00 | 68,00 | 91,50 | 74,75 |
ALTERNATIVE RESULTATMÅL
Ther European Securities and Markets Authority ("ESMA") publiserte retningslinjer om alternative resultatmål (APM) som trådte ikraft 3. juli 2016. Byggma legger fram alternative resultatmål som ofte er brukt av investorer, analytikere og andre interessenter. Ledelsen mener at det fremlagte alternative resultatmål gir økt innsikt i Byggmas drift. Byggma har derfinert følgende alternative resultatmål:
EBITDA er forkortelse for "earnings before interest, taxes, depreciation, and amortization". EBITDA beregnes som periodens resultat før skattekostnad, finansposter, avskrivninger og nedskrivninger.
VIRKSOMHETEN
Byggma ASA i Vennesla er et børsnotert selskap som produserer og selger byggevarer til de skandinaviske og nordeuropeiske markedene. Byggmas visjon er å være en av de ledende leverandører av byggevareløsninger i Norden.
I Norge og Sverige selges produktene gjennom egne landsdekkende salgsorganisasjoner. I øvrige land ivaretas salgsarbeidet dels av egne ansatte og dels av distributører.
Produktsortimentet produseres hovedsakelig av konsernets heleide produksjonsbedrifter. I tillegg selger Byggma ASA også handelsprodukter. Selskapet hadde pr. 31.12.2020 sju produksjonsenheter: To produksjonsenheter ved Huntonit AS i Vennesla i Agder, Uldal AS på Birkeland i Agder, Masonite Beams AB i Rundvik i Sverige, Smartpanel AS i Fredrikstad i Viken, Forestia AS på Braskereidfoss i Innlandet og Masonite Beams AS på Grubhei i Mo i Rana i Nordland.
I tillegg til produksjonsbedriftene eier Byggma ASA AS Byggform i Slemmestad, Asker i Viken, som selger plateprodukter, Scan Lamps AS i Kristiansand i Agder og Aneta Belysning AB i Växjö i Sverige som selger belysningsprodukter, Scan Lamps VTA AS i Kristiansand i Agder som er en leverandør av attføringstjenester, samt eiendomsselskapene Byggma Eiendom AS, Birkeland Eiendom AS, Masonite Fastighet AB og Grammaholmen Fastighets AB.
FORRETNINGSOMRÅDER PLATER
Forretningsområdet består av selskapene Huntonit AS, Forestia AS, AS Byggform og Smartpanel AS med datterselskap. AS Byggform ble kjøpt i september 2019. Masonite-delen av Forestia AS er fisjonert ut til eget selskap Masonite Beams AS. Dette selskapet, sammen med Masonite-delen fra Huntonit AS er tatt inn i segmentet Bjelke og tallene for segmentene Plater og Bjelke er som følge av dette omarbeidet.
Forretningsområdet Plater hadde i 2020 en omsetning på 1.449,8 mill. kroner mot 1.229,7 mill. kroner i 2019. Driftsresultatet ble i 2020 på 163,4 mill. kroner, hvilket er 95,9 mill. kroner høyere enn i 2019.
Forretningsområdet opplever økte råvarekostnader hovedsakelig som følge av svekket norsk krone i forbindelse med COVID-19 utbruddet.
Ledelsen har løpende fokus på forbedringsprosjekter, herunder bærekraft, samt salgs- og kostnadsutviklingen.
Styret er meget tilfreds med salgs- og resultatutviklingen innen Plater.
BJELKE
Forretningsområdet består av Masonite Beams AB som produserer trebaserte I-bjelker og eiendomsselskapene Masonite Fastighet AB og Grammaholmen Fastighets AB. I tillegg består segmentet av Masonite Beams AS som er fisjonert ut fra Forestia AS i platesegmentet, samt Masonite-delen fra Huntonit AS. Tallene for segmentene Plater og Bjelke er som følge av dette omarbeidet.
Forretningsområdet Bjelke hadde i 2020 en omsetning på 293,4 mill. kroner mot 280,4 mill. kroner i 2019. Driftsresultatet i 2019 ble 25,5 mill. kroner hvilket er 4,2 mill. kroner lavere enn i 2019. Som følge av COVID-19 utbruddet ble aktivitetsnivået i Frankrike og Storbritannia stengt i deler av første halvår og medførte reduksjon i omsetningen til disse landene
I-bjelke får en stadig sterkere posisjon i det nordiske byggevaremarkedet. Selskapet opplever økt prispress på I-bjelker.
Norge, Sverige og Storbritannia er de største markedene innen Bjelke-segmentet.
Styret er tilfreds med salg og resultat innen Bjelke segmentet. Ledelsen og styret har sterkt fokus på å skape økt salg og bedret lønnsomhet.
VINDU
Forretningsområdet består av 2 selskaper: Uldal AS og eiendomsselskapet Birkeland Eiendom AS på Birkeland i Agder. Forretningsområdet produserer vinduer hovedsakelig til det norske markedet.
Forretningsområdet Vindu hadde i 2020 en omsetning på 214,0 mill. kroner mot 196,7 mill. kroner i 2019.
Driftsresultatet i 2020 ble 5,9 mill. kroner, hvilket er 14,0 mill. kroner bedre enn i 2019. Uldal sin posisjon i vindusmarkedet er betydelig styrket de siste årene, men opplever fortsatt økt konkurranse og prispress på sine produkter. Segmentet opplever økte råvarekostnader, hovedsakelig som følge av svekket norsk krone i forbindelse med COVID-19 utbruddet.
Det er investert MNOK 3 i ny skyvedørsfabrikk ved Uldal. Investering i produksjonsutstyr for skyvedører medfører at selskapet kan produsere skyvedører selv kostnadseffektivt, i stedet for å kjøpe disse til høye priser som handelsvarer.
Styret er tilfreds med salgs- og resultatutviklingen innen Vindu. Ledelsen har sterkt fokus på lønnsomhetsforbedrende tiltak.
BELYSNING
Forretningsområdet består av Scan Lamps AS, Scan Lamps VTA AS og Aneta Belysning AB og tilbyr et bredt spekter av
belysningsprodukter, hovedsakelig til hjembelysningsmarkedet. Storparten av produktene er produsert i Kina. I 2019 har Scan Lamps AS utvidet produktspekteret med belysning til det profesjonelle installasjonsmarkedet. Styret forventer at denne satsingen skaper økt inntekter for selskapet.
Forretningsområdet Belysning hadde i 2020 en omsetning på 95,2 mill. kroner mot 76,6 mill. kroner i 2019. Driftsresultatet i 2020 ble 5,1 mill. kroner, hvilket er 13,0 mill. kroner bedre enn i 2019.
Styret er tilfreds med resultat- og salgsutviklingen innen belysning. Ledelsen har sterkt fokus på lønnsomhetsforbedrende tiltak.
ANALYSE AV ÅRSREGNSKAPET OG SENTRALE RISIKOER OG USIKKERHETSFAKTORER
Konsernregnskapet er fra og med 2005 ført i henhold til International Financial Reporting Standards (IFRS).
I 2020 ble konsernomsetningen på 2.052,4 mill. kroner, hvilket er 15,1 % høyere enn i 2019. Alle segmenter hadde høyere omsetning i 2020 sammenlignet med 2019. AS Byggform, som inngår i platesegmentet, ble kjøpt i september 2019.
Byggma-konsernets årsresultat i 2020 ble på 124,9 mill. kroner og Byggma ASA sitt årsresultat ble på 94,4 mill. kroner.
Samlede investeringer i varige driftsmidler og immaterielle eiendeler i 2020 var på 61,2 mill. kroner.
Totalkapitalen var ved utgangen av året 2.131,9 mill. kroner sammenlignet med 1.815,4 mill. kroner pr. 31.12.2019.
Bokført egenkapital i konsernet pr. 31.12.2020 var på 990,2 mill. kroner (46,4 %) mot 861,4 mill. kroner pr. 31.12.2019 (47,4%).
Morselskapet Byggma ASA hadde i 2020 en omsetning på 484,3 mill. kroner som er en økning på 40,3 mill. kroner i forhold til 2019. Resultat før skatt ble 113,8 mill. kroner som er en økning på 107,6 mill. kroner i forhold til 2019.
Konsernet hadde positiv kontantstrøm fra drift på 230,2 mill. kroner i 2020. Forskjellen mellom driftsresultat og kontantstrøm fra drift forklares hovedsakelig med endring i arbeidskapital og avskrivninger. Den likviditetsmessige stillingen er tilfredsstillende. Likviditetsreserven pr. 31.12.2020 var 796,6 mill. kroner.
Konsernet driver innenfor to sektorer: Byggevarer og hjembelysning. Omsetningen innenfor belysning er relativt stabil og stort sett uavhengig av de generelle konjunkturer.
Byggevaresektoren har historisk vært ustabil og er i sterkere grad avhengig av nybyggingsaktiviteter, men tendensen til at ROT (renovering, oppussing og tilbygg) markedet øker når nybyggingen reduseres, har blitt sterkere og sterkere de senere år. Dette har gjort byggevaresektoren mer stabil og mindre konjunkturavhengig. Konsernet har en målsetting om at mest mulig av kostnadsøkningen i en vekstperiode skal kunne reverseres i en nedgangsperiode.
Som følge av at konsernet har mye eksport og import, følger selskapet en fastsatt valutapolitikk. Konsernet har regelmessig oppfølging av konsernets valutaeksponering med hensyn på eventuell terminsikring av kontantstrømmen. Det vesentligste av eksportomsetningen går til Sverige, Danmark, Storbritannia og Nederland og en endring av den svenske og danske kronen og Euro vil derfor slå ut på resultatet. På samme måte vil en svekkelse av norske kroner mot Euro og USD være uheldig, fordi en vesentlig del av importen betales i Euro og USD.
Styret mener at årsregnskapet gir et fyllestgjørende bilde av Byggma-konsernets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat.
REDEGJØRELSE FOR FORETAKETS UTSIKTER
Det er fortsatt knyttet usikkerhet til markedsutviklingen grunnet den økonomiske situasjonen i Europa og i Norge og Norden forøvrig. Usikkerhet i det internasjonale oljemarkedet og det norske boligmarkedet vil kunne påvirke det norske byggevaremarkedet i tiden fremover.
Prognose for salg av nye boliger i det norske markedet viser positiv utvikling på 40% i Q1 mot tilsvarende periode i 2020 og igangsettelse opp 20%. Størst vekst er det på eneboliger med vekst på over 40% både på igangsettelser og salg, småhus har en vekst på igangsettelse med 29% og salg med 43%.Dette er positivt for selskapet, da dette er en viktig arena .Aktiviteten antas en vekst på et forholdsvis lavt volum på ca 23 000 nye boliger i året til ca 25 000. ROT markedet forventes å ha et relativt stabilt høyt nivå som 2020.
Utbruddet og spredning av COVID-19- viruset til hele verden påvirker industri og handel globalt og nasjonalt. Norge og flere andre land har innført strenge reisebegrensninger. Norge og Sverige, som er de største markedene til Byggma, har innført flere offentlige støtteordninger for ansatte og bedrifter for å begrense negative konsekvenser av utbruddet.
Effekten av utbruddet av COVID-19- viruset er per i dag 29. april 2021 begrenset for Byggma. Ordreinngangen er god, og produksjonen ved fabrikkene og leveranser til kundene går hovedsakelig som planlagt. Konsernledelsen og ledelsen i de enkelte datterselskaper følger situasjonen nøye og har gjort tiltak for å
begrense eventuelle konsekvenser utbruddet kan få for ansatte og driften. Dersom byggevareutsalg og byggeprosjekter stenger og stopper opp, vil dette kunne få innvirkning for Byggma. Videre vil eventuelle begrensninger enkelte land gjør på varehandel, kunne få innvirkning på tilgang til innsatsfaktorer i produksjonen og salgsinntekter fra disse landene. Tilgangen på innsatsfaktorer til produksjonen er intakt, og vesentlige deler av innsatsfaktorene kommer fra Norge og Sverige.
Det er per i dag ikke mulig å kvantifisere en eventuell effekt utbruddet av COVID-19- viruset kan få for Byggma på lengre sikt.
Byggma har god likviditet og egenkapital, og står godt rustet mot eventuelle negative virkninger av utbruddet.
Rentenivået har stor betydning for igangsetting av nybygg og rammer spesielt byggevareproduker som i hovedsak anvendes i nybygg. I Byggma-konsernet gjelder dette spesielt sponplater, I-bjelker og vinduer. Øvrige produkter anvendes i stor grad også til oppussing og vedlikehold og effekten for disse produktgrupper forventes derfor å være mindre.
Styret vurderer løpende mulighetene for ulike former for strukturelle tilpasninger, herunder ulike former for allianser eller transaksjoner. Målsetningen er å styrke Byggma sin posisjon i det nordiske byggevaremarkedet.
Innovasjon og teknologiutvikling er en viktig del av konsernets vekststrategi, og det er en sterk vilje til å investere i nødvendig utstyr og kompetanse for å være en ledende aktør i nordisk byggevaremarked også i fremtiden. Byggma konsernet søker kontinuerlig etter effektivitet. Gjennom effektivitet kan man skape dominans. Og gjennom dominans skapes lønnsomhet.
Byggma er langt fremme i sine forbedringsprosesser med tanke på å bli en effektiv produsent av byggevarer. Det er gjennomført flere tunge investeringer som effektiviserer våre arbeidsprosesser. Og det er også vedtatt nye investeringer i utstyr som vil effektivisere oss ytterligere. I hovedtrekk vil Byggma allokere sine investeringer mot digitalisering og automasjon i produksjonsprosessene, samt miljø og bærekraft.
Fremover vil også Byggma-konsernet øke fokus på sine merkevarer. Vi er en merkevareprodusent og vil søke å forsterke fokuset og øke ressursene for å utvikle og beskytte våre brands i det nordiske byggevaremarkedet.
Videre vil Byggma-konsernet har økt fokus på miljø og bærekraft.
Byggma-konsernet ønsker å være en attraktiv arbeidsgiver. Vi vil
videreføre vårt fokus på at alle ansatte i konsernet får mulighet til å få realisert sitt menneskelige potensiale gjennom sitt arbeid i Byggma. Konsernet har en stabil og meget kompetent bemanning. Tilgangen på arbeidskraft er god.
Gjennomførte omstillinger og kostnadsreduksjoner innebærer etter styrets oppfatning at konsernet er godt posisjonert og vel forberedt i forhold til fremtidige utfordringer.
HENDELSER HITTIL I 2021
Det er ingen vesentlige hendelser hittil i 2021.
Utbruddet av COVID-19-viruset er omtalt under avsnittet «redegjørelse for foretakets utsikter» og i note 29.
FINANSIELL RISIKO
MARKEDSRISIKO
Valutarisiko
Konsernet selger ca. 33% utenfor Norge, men kjøper også varer i utenlandsk valuta. Konsernet har nettosalg i SEK og DKK, og netto kjøp i EUR og USD. Konsernet har overvekting av salg i valuta, spesielt grunnet salg i SEK. Som følge av vektingen i kjøp og salg ansees risikoen til å være begrenset. Konsernet hadde pr. 31.12.2020 inngått kontrakt om salg av SEK 33 millioner til en gjennomsnittskurs på 102,12 og kjøp av EUR 101 tusen til en gjennomsnittskurs på 10,67 for levering i 2021.
Prisrisiko
Konsernet er på enkelte områder utsatt for risiko knyttet til trevirke- og energipriser.
KREDITTRISIKO
Salget er organisert på en slik måte at kredittrisikoen anses å være lav sett i forhold til den finansielle styrken til Byggmakonsernet. Konsernets største kunder (Byggevarekjeder) har i de fleste tilfeller interne sikringer av det enkelte kjedemedlem. Avtaler med de store kundene behandles på konsernnivå. Risiko for større tap på fordringer foreligger dersom en av de store byggevarekjedene skulle få betalingsproblemer. Det foretas kredittvurdering ved inngåelse av kontrakt med nye kunder. Tap på fordringer i 2020 var 0,8 mill. kroner, tilsvarende 0,04 % av omsetningen.
LIKVIDITETSRISIKO
Likviditeten til konsernet anses å være god pr. 31.12.2020. Konsernet har lån på 82,9 mill. kroner som skal fornyes i 2021. Konsernet hadde pr. 31.12.2020 innestående 525,2 mill. kroner og trekkrettigheter på 288,4 mill. kroner. Konsernet hadde benyttet 1,0 mill. kroner av trekkrettighetene pr. 31.12.2020. Konsernet har nødvendig kapasitet til å finansiere aktivitetene framover.
RENTERISIKO
Samlet rentebærende gjeld i konsernet var 597,0 mill. kroner pr. 31.12.2020. Av rentebærende gjeld utgjør leieforpliktelse 110,1 mill. kroner. Konsernet har delvis sikret langsiktig gjeld ved renteswap. Det er pr. 31.12.2020 inngått avtaler om renteswap med utløp i perioden 2021-2030 på 349,7 mill. kroner.
For øvrig henvises til note 3 der finansiell risiko er beskrevet.
FORTSATT DRIFT
Styret og konsernsjef bekrefter at forutsetningen om fortsatt drift er tilstede, og årsregnskapet er satt opp under denne forutsetning. Morselskapet og datterselskapene har gjennomført tiltak for å tilpasse seg utviklingen i markedet. Konsernets soliditet er tilfredsstillende, og forutsetningene for en positiv utvikling er tilstede.
FORSKNING OG UTVIKLING
Produktutvikling og innovasjon er viktig for å kunne tilby kundene tidsriktige og miljøvennlige produkter og byggevareløsninger. Vi søker å skape produkter som gir kundene en bedre opplevelse ved høy kvalitet og funksjonalitet som gir god fremdrift i byggeprosjektet.
Vi skal være best i klassen på dette området slik at Byggma blir den foretrukne samarbeidspartneren. Å være best på produktutvikling og innovasjon, skaper godt omdømme. Dette gir fornøyde kunder som gir videre mulighet for fremtidsrettede og bærekraftige investeringer.
SAMFUNNSANSVAR
Bærekraft har fått betydelig større fokus i samfunnet de senere årene. Byggma har tatt dette inn over seg og har lagt bærekraft inn som en viktig del av konsernets visjon.
FNs bærekraftsmål
FNs initiativ agenda-2030 har satt 17 bærekraftsmål for en bærekraftig utvikling.
I vårt arbeid med utvikling av en bærekraftstrategi har vi valgt å prioritere og jobbe med følgende 7 av FN`s bærekraftsmål:
investeringer
For mer detaljer henvises til bærekraftsrapporten på side 75.
VISJON
Byggma ASA skal være en av de ledende leverandører av byggevareløsninger i Norden. Konsernets visjon skal søkes oppnådd via selskapets grunnleggende verdier.
Byggma-konsernet krever ærlighet, integritet og redelighet i alle forhold som angår vår forretningsvirksomhet.
Byggmas mål er å sørge for et ryddig og ordentlig forhold til våre ansatte, samarbeidspartnere, miljøet og samfunnet generelt ved til enhver tid søke å etterleve våre verdier som er inkluderende, nyskapende og ansvarlig. Mer konkret innebærer dette at Byggma ikke gir bidrag til politiske kandidater eller politiske partier. Vi viser respekt for kulturer i land vi opererer i, og vi søker å rekruttere og utvikle lokal arbeidskraft og fremme lokale leveranser.
Byggma-konsernet har utarbeidet etiske retningslinjer. Disse etiske retningslinjer beskriver generelt de etiske prinsippene som konsernet skal styre sin virksomhet etter, måten konsernet skal behandle sine samarbeidspartnere på og den atferden konsernet forventer av sine medarbeidere samt andre som opptrer på konsernets vegne. Disse retningslinjene er først og fremst et verktøy for å beskrive og stimulere ønsket adferd og kultur i konsernet. Styret er opptatt av at det legges stor vekt på høy etisk standard internt og i dialog med forretningsforbindelser.
Byggma-konsernet forventer at alle ansatte aktivt støtter opp om selskapets etiske retningslinjer overfor kollegaer, samarbeidspartnere og samfunnet for øvrig. Det forventes at brudd på etiske retningslinjer varsles, slik det også skal gjøres ved brudd på straffebestemmelser, andre lovbestemte påbud eller forbud, eller andre fastsatte instrukser eller retningslinjer. Som hovedregel skal brudd tas opp med overordnet. Hvis dette ikke er hensiktsmessig, skal en henvende seg til andre overordnede eller leder i selskapet. Alternativt kan konsernsjef eller styrets leder varsles.
Byggma-konsernets aktiviteter har innvirkning på det lokalsamfunnet som vi er en del av. Vi fører god dialog med de grupper som berøres av virksomheten. Dette gjelder fagforeninger, samarbeidsutvalg, kunder, leverandører, forretningsforbindelser, lokale myndigheter og representanter for våre naboer.
Byggma-konsernet ønsker å bidra positivt til utvikling i lokalsamfunnet vi opererer i. Byggma-konsernet sponser aktiviteter på lokalplan der konsernets bedrifter er lokalisert.
MENNESKERETTIGHETER
Selskapet har ikke utarbeidet egne retningslinjer for menneskerettigheter, men innarbeidet bedriftens holdninger i de etiske retningslinjer.
ARBEIDSMILJØET
Antall årsverk i konsernet var ved årsskiftet 680, som er en nedgang på 4 årsverk fra 2019.
Sykefraværet i konsernet har vært på 5,3% i 2020, mot 5,9% i 2019.
Skader:
Det har vært totalt 19 skader som medførte fravær på 812 dager i 2020. Tilsvarende tall i 2019 var 22 skader med fravær på 492 dager. Alle personskader granskes for å finne bakenforliggende årsaker slik at forebyggende tiltak kan gjennomføres.
Ulykker:
Det har vært 2 alvorlige ulykker i konsernet i 2020 i forbindelse med påkjøring av truck.
Selskapet arbeider kontinuerlig med å forbedre arbeidsmiljøet og har sterkt fokus på HMS.
Byggma er opptatt av og støtter grunnleggende arbeidstakerrettigheter, som organisasjonsfrihet, regulering av arbeidstid og krav til minstelønn. Selskapet har lang tradisjon for god dialog med de ansattes organisasjoner. Det er etablert konsernutvalg med representanter for tillitsvalgte i Byggma sine enheter i Norge. Konsernutvalget skal drøfte og samordne saker i Byggma som berører ansatte i flere av de norske enhetene.
LIKESTILLING
Byggma-konsernet har som mål å være en arbeidsplass der det råder full likestilling mellom kvinner og menn. Konsernet har i sin policy innarbeidet forholdet rundt likestilling som tar sikte på at det ikke forekommer forskjellsbehandling grunnet kjønn i saker som for eksempel lønn, avansement og rekruttering.
Konsernet jobber innen en bransje som tradisjonelt er svært mannsdominert. Kvinner vil derfor bli foretrukket til nye stillinger dersom de har likeverdige kvalifikasjoner.
Av selskapets 697 ansatte er 95 kvinner. Konsernet har som mål å øke andelen kvinner i ledende stillinger. Ved årsskiftet var det 10 kvinner i ledende stillinger innen konsernet.
Konsernets styre består av sju medlemmer, hvorav tre er fra de ansatte, og fem menn og to kvinner.
DISKRIMINERING
Styret mener at det ikke gjøres forskjeller på ansatte, eller ved ansettelse, på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion eller livssyn.
Det er ikke planlagt eller iverksatt spesielle tiltak med hensyn på diskriminering.
KLIMA OG MILJØ
Karbonlagring:
Skog som vokser tar opp karbondioksid fra atmosfæren gjennom fotosyntesen. Ved bærekraftig skogsdrift høster vi skog som råstoff etterfulgt av planting av nye trær som gir grunnlag for ytterligere karbonbinding.
Trevirke i våre produkter binder betydelige mengder karbon. Vi mener derfor at ansvarlig bruk av råstoffet innebærer at vi skaper produkter med lang varighet. Bruk av trefiber til å skape varige produkter er et viktig bidrag til å øke karbonlagringen i skog og trebaserte produkter.
Sertifisert trevirke:
Vi bruker store mengder trevirke til å produsere plater. Dette anskaffer vi som rundtømmer (massevirke) og biprodukter fra sagbruk. Vi kjøper fra bærekraftige kilder og mesteparten av dette er sertifisert i hht PEFC. PEFC Sporbarhetssertifisering gir uavhengig tredjeparts kontroll på at treet kommer fra bærekraftig skog.
Effektiv ressursutnyttelse:
I Byggma er vi opptatt av å skape produkter ved å utnytte alle ressurser effektivt.
I denne sammenheng tenker vi blant annet på råvarer til produksjon, energi, emballasje, transport og andre innsatsfaktorer til produksjon. Det handler også i en større sammenheng om å dekke kundens behov ved å utvikle produkter som utnytter ressursene effektivt. Produktene øker også fremdriften på byggeplass som gir stor samfunnsnytte.
Råvarer til produksjon:
Vi er opptatt av å utnytte råvarene effektivt. Det vil si at vi har optimaliserte produksjonsresepter som ivaretar produktenes tekniske egenskaper innenfor kravene og ved minimal bruk av råvarer. Dette innebærer også fokus på reduksjon av prosessavfall og vrak fra produksjon.
Vi satser på gjenbruk av avfallsstrømmer. Effektiv produksjon gir også lavere innsats av andre faktorer.
Energi:
Fabrikkene setter søkelys på å minimere energiforbruk ved å velge energibesparende løsninger ved innkjøp av motorer, belysning og annet utstyr hvis dette er bærekraftig totalt sett.
Huntonit som er den største forbrukeren av energi i konsernet er sertifisert i henhold til ISO 50001-energiledelse. Det pågår kontinuerlig arbeid rettet mot reduksjon av energiforbruket og de siste 5 år er spesifikt energiforbruk ved Huntonit redusert med 12 %. I løpet av de nærmeste 2 årene vil det bli installert utstyr som bidrar til gjenvinning av varme tilvarende 3 GWh fra våre etasjepresser.
Emballasje:
Våre produkter må emballeres på en måte som gjør at de kommer uskadet frem til våre kunder ved normal håndtering. Men emballasje er samtidig et problem i form av avfall på byggeplasser og ekstra vekt som skal transporteres. Vårt felles fokus på miljø har de siste årene satt fokus på mikroplast og problematikk knyttet til plast på avveie i naturen. Vårt ansvar er derfor hele tiden å minimere bruk av emballasje og finne gode løsninger.
Transport:
Konsernet jobber kontinuerlig med å redusere utslipp knyttet til transport. Dette gjøres blant annet ved å hente råvarer kortreist der det er mulig.
Vi har et effektivt transportnettverk ut fra våre fabrikker. Samlasting av varer til forskjellige kunder i et distrikt sørger for god kapasitetsutnyttelse og gir mindre utslipp fra distribusjon. Fyllingsgraden av bilene fra fabrikkene skal være høy. Vi søker hele tiden å finne optimale og miljøvennlige transportløsninger og vil kreve at våre partnere på transport benytter moderne materiell i forhold til utslipp.
Redusere utslipp:
Fabrikkene har utslippstillatelser fra Statsforvalteren i sine respektive fylker hvor disse forholdene er regulert. I tillegg jobber vi kontinuerlig med å redusere utslipp fra all vår virksomhet. Det er gjennomført interessentanalyser for å kartlegge omfang. Våre fabrikker har spesielt fokus på støv, støy og utslipp til atmosfære og vassdrag.
Her har vi tiltaksplaner vi jobber med for å redusere omfang og forebygge uønskede hendelser.
Her er interessentene ansatte, naboer i tillegg til myndigheter på forskjellige plan.
Avfallssortering og gjenvinning:
Avfall er sløsing med ressurser og vi vil både gjennom innkjøp og egen virksomhet redusere omfang av avfall fra vår produksjon. Miljøstasjoner for kildesortering er opprettet i fabrikkene og i kontorlandskapene.
Fremtidige muligheter - Returtre – gjenbruk av treavfall: Den norske skog- og trenæringen bidrar i dag til viktige arbeidsplasser i distriktene. Samtidig lager vi blant annet byggevarer som lagrer betydelige mengder karbon, og holder karbonet lagret i hele byggets levetid.
Det kommer årlig om lag 1 mill tonn rivningsvirke i tre til norske avfallsplasser. Dette tilsvarer ca 2 mill m3 med trevirke som igjen tilsvarer 15 % av den norske avvirkningen fra skogen. Dette er en ressurs som kan gjenvinnes til nye byggevarer.
Vi har nasjonale mål for materialgjenvinning som kun kan oppfylles ved at vi etablerer nye sirkulære systemer i Norge som
også innbefatter trevirke.
Det vil imidlertid kreve betydelig prosessering for å rense rivningsvirket av tre til ny ren industriflis.
Forestia har i løpet av de siste årene utarbeidet et prosjekt hvor vi ved å investere i ny renseteknologi kan benytte rivningsvirke som innsatsfaktor til sponplateproduksjon. Dette vil imidlertid kreve en stor investering på om lag 250 mill NOK. Bedriftsøkonomisk har dette foreløpig ikke vist seg lønnsomt for selskapet isolert sett, men med en investeringsstøtte fra myndighetene vil dette se annerledes ut.
Vi ønsker derfor statlig investeringsstøtte for å realisere prosjektet til beste for miljø, industriarbeidsplasser, treindustribransjen og samfunnet generelt.
EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE
For redegjørelse om selskapets eierstyring og selskapsledelse henvises til eget dokument i årsrapporten. Redegjørelsen er også lagt ut på selskapets internettsider: www.byggma.no
DISPONERING
Byggmakonsernet har opparbeidet seg en betydelig overskuddslikviditet. Styret foreslår å utbetale deler av overskuddslikviditeten til aksjonærene gjennom å foreslå overfor generalforsamlingen å utbetale utbytte på kr. 80,- pr. aksje.
Styret foreslår følgende disposisjon av årets overskudd på 94,4 mill. kr. i Byggma ASA slik:
| Utbytte | 558,6 mill. kr. |
|---|---|
| Fra annen egenkapital: | -464,2 mill. kr. |
| Sum disponert: | 94,4 mill. kr. |
VENNESLA, 29. APRIL 2021 STYRET FOR BYGGMA ASA
LARSEN Styremedlem
LIV ANNE DRANGSLAND HOLST Styremedlem
EDVART TRELDAL HØYÅSEN Styremedlem
KNUT HENNING LARSEN HEGE AARLI KLEM
FJELDBERG Styremedlem
ERIK
ERIKSEN Styremedlem
GEIR DRANGSLAND Konsernsjef
LIV ANNE DRANGSLAND HOLST
GEIR DRANGSLAND KONSERNSJEF
TERJE GUNNULFSEN STYRELEDER
HEGE AARLI KLEM Styremedlem
EDVART TRELDAL HØYÅSEN ERIK FJELDBERG DAGFINN ERIKSEN
LANSERINGER I 2020 19
Slette klikk-vegger som ikke trenger sparkel eller grunning. Platene er klare til å males umiddelbart etter montering og er også velegnet for tapetsering. PRODUKTSTØRRELSE
11 x 620 x 2420/2800 mm
KONSOLIDERT RESULTATREGNSKAP
| (alle beløp i NOK tusen) | Note | 2020 | 2019 |
|---|---|---|---|
| Salgsinntekter | 5 | 2 052 371 | 1 783 388 |
| Andre inntekter | 23 109 | 23 448 | |
| Sum inntekter | 2 075 480 | 1 806 836 | |
| Varekostnader og tilvirkningskostnader | -954 884 | -843 514 | |
| Lønnskostnader | 19 | -439 432 | -424 154 |
| Avskrivninger og nedskrivninger | 5,6,7 | -77 064 | -70 132 |
| Frakt- og reklamasjonskostnader | -162 831 | -146 396 | |
| Markedsføringskostnader | -92 667 | -90 839 | |
| Andre tap/gevinster - netto | 17 | 715 | -3 060 |
| Andre driftskostnader | 18 | -156 732 | -156 215 |
| Sum driftskostnader | -1 882 896 | -1 734 308 | |
| Driftsresultat | 5 | 192 584 | 72 528 |
| Finansinntekter | 20 | 5 314 | 7 388 |
| Finanskostnader | 20 | -38 165 | -17 941 |
| Netto finanskostnader | 20 | -32 851 | -10 552 |
| Resultat før skattekostnad | 159 733 | 61 976 | |
| Skattekostnad | 21 | -34 825 | -13 026 |
| Årsresultat | 124 908 | 48 949 | |
| Tilordnet: | |||
| Aksjonærer | 124 908 | 48 949 | |
| Minoritetsinteresser | 0 | 0 | |
| 124 908 | 48 949 |
Resultat pr. aksje for den del av årsresultatet som er tilordnet selskapets aksjonærer (NOK pr. aksje):
| Resultat pr. aksje | 22 | 17,89 | 6,97 |
|---|---|---|---|
| Utvannet resultat pr. aksje | 22 | 17,89 | 6,97 |
| TOTALRESULTAT | |||
| Årsresultat | 124 908 | 48 949 | |
| Øvrige resultatelement som senere kan bli reklassifisert til resultatet | |||
| Omregningsdifferanser | 11 003 | -967 | |
| Sum | 11 003 | -967 | |
| Øvrige resultatelement som ikke vil bli reklassifisert over resultatet | |||
| Årets totalresultat | 135 911 | 47 982 | |
| Tilordnet: | |||
| Aksjonærer | 135 911 | 47 982 | |
| Minoritetsinteresser | 0 | 0 |
135 911 47 982
Note 1-31 er en del av konsernregnskapet.
KONSOLIDERT BALANSE PR 31.12.
| (alle beløp i NOK tusen) | Note | 2020 | 2019 |
|---|---|---|---|
| EIENDELER | |||
| Varige driftsmidler | 6 | 931 857 | 933 134 |
| Immaterielle eiendeler | 7 | 25 002 | 26 677 |
| Utsatt skattefordel | 16 | 6 863 | 4 721 |
| Langsiktige finansielle derivater | 8,9 | 0 | 2 753 |
| Andre langsiktige fordringer | 10 | 200 | 201 |
| Sum anleggsmidler | 963 922 | 967 485 | |
| Varer | 11 | 263 501 | 289 179 |
| Kundefordringer og andre kortsiktige fordringer | 8,10 | 379 288 | 236 007 |
| Kortsiktige finansielle derivater | 8,9 | 0 | 186 |
| Kontanter og kontantekvivalenter | 8,12 | 525 222 | 322 591 |
| Sum omløpsmidler | 1 168 012 | 847 963 | |
| Sum eiendeler | 5 | 2 131 933 | 1 815 448 |
| EGENKAPITAL | |||
| Aksjekapital og overkurs | 13,31 | 52 652 | 52 655 |
| Annen egenkapital ikke resultatført | 16 910 | 5 907 | |
| Opptjent egenkapital | 920 656 | 802 865 | |
| Sum egenkapital | 990 217 | 861 427 | |
| GJELD | |||
| Langsiktige lån | 8,15 | 452 774 | 370 999 |
| Langsiktige finansielle derivater | 8,9 | 9 671 | 1 157 |
| Utsatt skatt | 16 | 89 949 | 84 309 |
| Sum langsiktig gjeld | 552 393 | 456 466 | |
| Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld | 8,14 | 409 138 | 361 510 |
| Betalbar skatt | 21 | 33 015 | 4 230 |
| Kortsiktige lån | 8,15 | 144 230 | 131 553 |
| Kortsiktige finansielle derivater | 8,9 | 2 940 | 263 |
| Sum kortsiktig gjeld | 589 323 | 497 555 | |
| Sum gjeld | 5 | 1 141 716 | 954 021 |
| Sum egenkapital og gjeld | 2 131 933 | 1 815 448 |
Note 1-31 er en del av konsernregnskapet.
VENNESLA, 29. APRIL 2021 STYRET FOR BYGGMA ASA
TERJE GUNNULFSEN STYRELEDER
EDVART TRELDAL HØYÅSEN ERIK FJELDBERG DAGFINN ERIKSEN
KNUT HENNING LARSEN HEGE AARLI KLEM
LIV ANNE DRANGSLAND HOLST
GEIR DRANGSLAND KONSERNSJEF
KONSOLIDERT KONTANTSTRØMOPPSTILLING
| (alle beløp i NOK tusen) | Note | 2020 | 2019 |
|---|---|---|---|
| Kontantstrømmer fra driften | |||
| Kontantstrømmer fra driften | 24 | 230 157 | 102 315 |
| Betalte renter | -24 066 | -21 655 | |
| Mottatte renter | 5 214 | 7 483 | |
| Betalte skatter | -4 232 | -9 245 | |
| Netto kontantstrømmer fra driften | 207 074 | 78 899 | |
| Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter | |||
| Kjøp av datterselskap (fratrukket likvide beholdninger i datterselskap) | 0 | -21 476 | |
| Kjøp av varige driftsmidler | 6 | -59 063 | -89 663 |
| Salg av varige driftsmidler | 24 | 1 010 | 856 |
| Kjøp av immaterielle eiendeler | 7 | -2 119 | -2 450 |
| Lån ytet til nærstående inkl. konsernselskap | 27 | -27 205 | -11 863 |
| Netto kontantstrømmer brukt til investeringsaktiviteter | -87 377 | -124 596 | |
| Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter | |||
| Kjøp av egne aksjer | 13 | -139 | -3 955 |
| Utbytte betalt til Byggma ASA`s aksjonærer | -6 982 | -7 028 | |
| Netto betalt til aksjonærer | -7 121 | -10 983 | |
| Endring kassekreditt | 15 | -3 398 | 4 353 |
| Opptak av lån | 24 | 150 239 | 49 689 |
| Nedbetaling av lån | 24 | -62 005 | -49 264 |
| Netto kontantstrøm til(-) /fra(+) fremmedkapitalfinansiering | 24 | 84 835 | 4 777 |
| Netto kontantstrøm til(-) /fra(+) finansieringsaktiviteter | 77 714 | -6 206 | |
| Endring i kontanter og kontantekvivalenter | 197 411 | -51 903 | |
| Kontanter og kontantekvivalenter 1. januar. | 322 591 | 377 039 | |
| Valutagevinst/(-tap) på kontanter og kontantekvivalenter | 24 | 5 220 | -2 545 |
| Kontanter og kontantekvivalenter 31. desember. | 12 | 525 222 | 322 591 |
Note 1-31 er en del av konsernregnskapet.
ENDRINGER I KONSERNETS EGENKAPITAL
| Egenkapital tilordnet selskapets aksjonærer | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| (alle beløp i NOK tusen) | Note | Aksjekapital og overkurs |
Annen egenkapital ikke resultatført |
Opptjent egenkapital |
Sum |
| Egenkapital 1. januar 2019 | 52 772 | 6 874 | 764 783 | 824 428 | |
| Årsresultat | 0 | 0 | 48 949 | 48 949 | |
| Omregningsdifferanser | 0 | -967 | 0 | -967 | |
| Kjøp av egne aksjer | 13 | -117 | 0 | -3 838 | -3 955 |
| Utbytte | 23 | 0 | 0 | -7 028 | -7 028 |
| Egenkapital 31. desember 2019 | 52 655 | 5 907 | 802 866 | 861 427 | |
| Årsresultat | 0 | 0 | 124 908 | 124 908 | |
| Omregningsdifferanser | 0 | 11 003 | 0 | 11 003 | |
| Kjøp av egne aksjer | 13 | -4 | 0 | -136 | -139 |
| Utbytte | 23 | 0 | 0 | -6 982 | -6 982 |
| Egenkapital 31. desember 2020 | 52 652 | 16 910 | 920 657 | 990 217 |
Note 1-31 er en del av konsernregnskapet.
NOTE 1 GENERELL INFORMASJON
Byggma ASA er hjemmehørende i Norge. Hovedkontorets adresse er Venneslaveien 233, Postboks 21, 4701 Vennesla, Norge. Byggma ASA er notert på Oslo Børs/Euronext.
Byggma ASA sin hovedvirksomhet er produksjon og salg av byggevarer til de skandinaviske og nord- europeiske markeder. I Norge selges produktene gjennom eget landsdekkende salgsapparat, i utlandet ivaretas salgsarbeidet dels av datterselskaper og dels av distributører. Produktsortimentet produseres hovedsakelig av konsernets sju produksjonsenheter. Disse produksjonsenhetene er lokalisert i Norge og Sverige. I tillegg til produkter som produseres innen konsernet selger Byggma ASA også handelsprodukter.
Konsernregnskapet ble vedtatt av styret 29. april 2021 og fremlegges for godkjennelse i generalforsamling 27. mai 2021.
Alle tall i NOK tusen dersom ikke annet ar angitt.
NOTE 2 REGNSKAPSPRINSIPPER
Nedenfor beskrives de viktigste regnskapsprinsippene som er benyttet ved utarbeidelsen av konsernregnskapet. Disse prinsippene er benyttet på samme måte i alle perioder som er presentert, dersom ikke annet fremgår av beskrivelsen.
NOTE 2.1 BASISPRINSIPPER
Konsernregnskapet til Byggma ASA er utarbeidet i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) som fastsatt av EU og effektiv pr. 31. desember 2020. Konsernregnskapet inkluderer i tillegg opplysninger spesifisert under Norsk regnskapslovgivning.
Konsernregnskapet er utarbeidet basert på historisk kost prinsippet med følgende modifikasjoner: Verdiregulering av finansielle derivater - vurdert til virkelig verdi over resultatet.
Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med IFRS krever bruk av estimater. Videre krever anvendelse av selskapets regnskapsprinsipper at ledelsen må utøve skjønn. Områder som i stor grad inneholder slike skjønnsmessige vurderinger, høy grad av kompleksitet, eller områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for konsernregnskapet, er beskrevet i note 4.
Konsernregnskapet er avlagt under forutsetningen om fortsatt drift.
(a) Nye standarder og fortolkninger som ennå ikke er tatt i bruk. Det har ikke vært endringer i regnskapsstandarder for 2020. Det foreligger mindre endringer i standarder og fortolkninger
som potensielt kan få innvirkning på regnskapene for fremtidige perioder. For 2023 ventes ny standard om forsikringskontrakter å tre i kraft, uten at det ventes å påvirke regnskapet til Byggma.
NOTE 2.2 KONSOLIDERINGSPRINSIPPER
(a) Datterselskaper
Datterselskaper er alle enheter (inkludert strukturerte enheter) som konsernet har kontroll over. Kontroll over en enhet oppstår når konsernet er utsatt for variabilitet i avkastningen fra enheten og har evnen til å påvirke denne avkastningen gjennom sin makt over enheten. Datterselskap konsolideres fra dagen kontroll oppstår, og dekonsolideres når kontroll opphører.
Ved kjøp av virksomhet anvendes oppkjøpsmetoden. Vederlaget som er ytt måles til virkelig verdi av overførte eiendeler, pådratte forpliktelser og utstedte egenkapitalinstrumenter. Inkludert i vederlaget er også virkelig verdi av alle eiendeler eller forpliktelser som følge av avtale om betinget vederlag. Identifiserbare eiendeler, gjeld og betingede forpliktelser regnskapsføres til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Minoritetsinteresser i det oppkjøpte foretaket måles fra gang til gang enten til virkelig verdi, eller til sin andel av det overtatte foretakets nettoeiendeler.
Utgifter knyttet til virksomhetssammenslutningen kostnadsføres når de påløper.
Når oppkjøpet skjer i flere trinn skal eierandel fra tidligere kjøp verdsettes på nytt til virkelig verdi på kontrolltidspunktet med resultatføring av verdiendringen
Betinget vederlag måles til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Etterfølgende endringer i virkelig verdi av det betingede vederlaget skal i henhold til IFRS 9 resultatføres til virkelig verdi iht IFRS 3 dersom det betingede vederlaget klassifiseres som en eiendel eller gjeld. Det foretas ikke ny verdimåling av betingede vederlag klassifisert som egenkapital, og etterfølgende oppgjør føres mot egenkapitalen.
Dersom vederlaget (inkludert eventuelle ikke-kontrollerende interesser og virkelig verdi av tidligere eierandeler) overstiger virkelig verdi av identifiserbare eiendeler og gjeld i oppkjøpet regnskapsføres dette som goodwill. Dersom vederlaget (inkludert eventuelle ikke-kontrollerende interesser og virkelig verdi av tidligere eierandeler) utgjør mindre enn virkelig verdi av netto eiendeler i datterselskapet som følge av et kjøp på gunstige vilkår, føres differansen som gevinst i resultatregnskapet.
Konserninterne transaksjoner, mellomværender og urealisert gevinst mellom konsernselskaper elimineres. Urealisert tap elimineres også. Rapporterte tall fra datterselskapene omarbeides om nødvendig for å oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper.
(b) Tilknyttede selskaper
Tilknyttede selskaper er selskaper der konsernet har betydelig innflytelse, men ikke kontroll. Betydelig innflytelse foreligger normalt der konsernet har mellom 20 og 50 % av stemmerettene. Investeringer i tilknyttede selskaper regnskapsføres etter egenkapitalmetoden.
Byggma har ikke tilknyttede selskaper.
2.3 SEGMENTINFORMASJON
Driftssegmenter rapporteres på samme måte som ved intern rapportering til selskapets øverste beslutningstaker. Selskapets øverste beslutningstaker, som er ansvarlig for allokering av ressurser til og vurdering av inntjening i driftssegmentene, er definert som konsernledelsen.
2.4 OMREGNING AV UTENLANDSK VALUTA
(a) Funksjonell valuta og presentasjonsvaluta
Regnskapet til de enkelte enheter i konsernet måles i den valuta som i hovedsak benyttes i den valuta der enheten opererer (funksjonell valuta). Konsernregnskapet er presentert i NOK som er både den funksjonelle valutaen og presentasjonsvalutaen til morselskapet.
(b) Transaksjoner og balanseposter
Transaksjoner i fremmed valuta omregnes til den funksjonelle valutaen til transaksjonskurs. Realisert valutagevinst eller -tap ved oppgjør og omregning av pengeposter i fremmed valuta til kursen på balansedagen resultatføres. Dersom valutaposisjonen anses som kontantstrømsikring eller sikring av nettoinvestering i utenlandsk virksomhet føres gevinst og tap som del av utvidet resultat.
Valutagevinster og -tap knyttet til lån presenteres (netto) som finansinntekter eller finanskostnader. Alle andre valutagevinster og -tap presenteres på linjen for andre (tap) gevinster.
Resultatregnskap og balanse for konsernenheter (ingen med hyperinflasjon) med funksjonell valuta forskjellig fra presentasjonsvalutaen regnes om på følgende måte:
- i. Balansen er omregnet til balansedagens kurs.
- ii. Resultatregnskapet er regnet om til gjennomsnittskurs (dersom gjennomsnitt ikke gir et rimelig estimat på de akkumulerte virkninger av å bruke transaksjons kurs, brukes transaksjonskursen)
iii. Omregningsdifferanser føres mot utvidet resultat og spesifiseres separat i egenkapitalen som egen post.
Goodwill og virkelig verdi av eiendeler og gjeld ved oppkjøp av en utenlandsk enhet tilordnes den oppkjøpte enheten og omregnes til balansedagens kurs. Valutadifferanser som oppstår føres over utvidet resultat.
2.5 VARIGE DRIFTSMIDLER
Tomter og bygninger består hovedsakelig av fabrikker og kontorer. Varige driftsmidler regnskapsføres til historisk anskaffelseskost, med fradrag for avskrivninger.Anskaffelseskost inkluderer kostnader direkte knyttet til anskaffelsen av driftsmidlet.Anskaffelseskost kan også omfatte gevinster eller tap overført fra egenkapital, som skyldes sikring av kontantstrøm i utenlandsk valuta ved kjøp av driftsmidler.
Påfølgende utgifter legges til driftsmidlenes balanseførte verdi eller balanseføres separat, når det er sannsynlig at fremtidige økonomiske fordeler tilknyttet utgiften vil tilflyte konsernet, og utgiften kan måles pålitelig. Øvrige reparasjons- og vedlikeholdskostnader føres over resultatet i den perioden utgiftene pådras.
Tomter avskrives ikke. Andre driftsmidler avskrives etter den lineære metode, slik at anleggsmidlenes anskaffelseskost, eller oppskrevet verdi, avskrives til restverdi over forventet utnyttbar levetid, som er:
| Bygninger og anlegg | 25-50 år |
|---|---|
| Herav boliger ingen avskrivning | |
| Maskiner, inventar og driftsløsøre: | |
| Herav maskiner | 5-20 år |
| Herav kjøretøy | 3-5 år |
| Herav inventar | 3-8 år |
Driftsmidlenes utnyttbare levetid, samt restverdi, revurderes på hver balansedag og endres hvis nødvendig. Når balanseført verdi på et driftsmiddel er høyere enn estimert gjenvinnbart beløp, skrives verdien ned til gjenvinnbart beløp (note 2.7).
Gevinst og tap ved avgang resultatføres og utgjør forskjellen mellom salgspris og balanseført verdi.
2.6 IMMATERIELLE EIENDELER
(a) Goodwill
Goodwill er forskjellen mellom anskaffelseskost ved kjøp av virksomhet og virkelig verdi av konsernets andel av netto identifiserbare eiendeler i virksomheten på oppkjøpstidspunktet. Goodwill ved oppkjøp av datterselskap er klassifisert som immateriell eiendel. Goodwill ved kjøp av andel i tilknyttede selskaper er inkludert i investeringer i tilknyttede selskaper. Goodwill testes årlig for verdifall og balanseføres til anskaffelseskost med fradrag av nedskrivninger. Nedskrivning på goodwill reverseres ikke. Gevinst eller tap ved salg av en virksomhet inkluderer balanseført verdi av goodwill vedrørende den solgte virksomheten.
Ved vurdering av behov for nedskrivning av goodwill, blir denne allokert til aktuelle kontantgenererende enheter. Allokeringen skjer til de kontantgenererende enheter eller grupper av
kontantgenererende enheter som forventes å få fordeler av oppkjøpet. Konsernet allokerer goodwill til hvert virksomhetssegment i hvert land de opererer (note 2.7).
(b) Forskning og utvikling
Utgifter til forskningsaktiviteter, for å få ny vitenskapelig eller tekninsk kunnskap, innregnes i resultatet når de påløper.
Utviklingsaktiviteter inkluderer design eller planlegging av produksjon av nye eller vesentlig forbedrede produkter og prosesser. Utviklingsutgifter balanseføres kun i den grad de kan måles pålitelig, produktet eller prosessen er teknisk eller kommersielt gjenomførbar, fremtidige økonomiske fordeler er sannsynlig, og konsernet har den hensikt, og har tilstrekkelig ressurser til å ferdigstille utviklingen, samt til å selge eller bruke eiendelen. Balanseførte utgifter inkluderer materialer, direkte lønn og direkte henførbare fellesutgifter.
Andre utviklingskostnader innregnes i resultatet når de påløper.
Balanseførte utviklingsutgifter vurderes til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte avskrivninger og akkumulerte tap ved verdifall.
Mottatt tilskudd bokføres netto mot kostnaden tilskuddet vedrører.
(c) Programvare og andre immaterielle eiendeler
Kjøpt IT programvarer balanseføres til anskaffelseskost (inkludert utgifter til å få programmene operative) og avskrives over forventet utnyttbar levetid (3 til 8 år).
Utgifter til vedlikehold av IT programvare kostnadsføres etter hvert som de påløper. Utgifter direkte forbundet med utvikling av identifiserbar og unik programvare som eies av konsernet og hvor det er sannsynlig at økonomiske fordeler er høyere enn utgiftene, balanseføres som immateriell eiendel. Direkte utgifter omfatter personalkostnader for programutviklingspersonell og en andel av tilhørende faste kostnader.
Balanseført egenutviklet IT programvare avskrives lineært over forventet utnyttbar levetid.
2.7 VERDIFALL PÅ IKKE-FINANSIELLE EIENDELER
Varige driftsmidler med ubegrenset levetid og immaterielle eiendeler med udefinert utnyttbar levetid avskrives ikke og vurderes årlig for verdifall. Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler som avskrives vurderes for verdifall når det foreligger indikatorer på at fremtidig inntjening ikke kan forsvare balanseført verdi.
En nedskrivning resultatføres med forskjellen mellom balanseført verdi og gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av virkelig verdi med fradrag av salgskostnader og bruksverdi. Ved vurdering av verdifall, grupperes anleggsmidlene på det
laveste nivået der det er mulig å skille ut inngående uavhengige kontantstrømmer (kontantgenererende enheter). Ved hver rapporteringsdato vurderes mulighetene for reversering av tidligere nedskrivninger på ikke-finansielle eiendeler (unntatt goodwill).
2.8 FINANSIELLE INSTRUMENTER
Innregning, fraregning og presentasjon
Vanlige kjøp og salg av investeringer regnskapsføres på avtaletidspunktet, som er den dagen konsernet forplikter seg til å kjøpe eller selge eiendelen. Alle finansielle eiendeler som ikke regnskapsføres til virkelig verdi over resultatet, balanseføres første gang til virkelig verdi med tillegg av transaksjonsutgifter. Finansielle eiendeler som føres til virkelig verdi over resultatet regnskapsføres ved anskaffelsen til virkelig verdi og transaksjonsutgiftene resultatføres. Investeringer fjernes fra balansen når rettighetene til å motta kontantstrømmer fra investeringen opphører eller når disse rettighetene er blitt overført og konsernet i hovedsak har overført all risiko og hele gevinstpotensialet ved eierskapet.
Gevinst eller tap fra endringer i virkelig verdi av eiendeler klassifisert som "finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet" medtas i resultatregnskapet under "Andre (tap) gevinster " i den perioden de oppstår. Endringer i virkelig verdi på renteswap resultatføres dog som "finanskostnad". Utbytte fra egenkapitalinstrumenter er inkludert i andre inntekter når konsernet har juridisk krav på utbytte. Det gjelder også for aksjer som er målt til virkelig verdi over OCI. Utdeling til innehavere av finansielle instrumenter som er klassifisert som egenkapital, vil bli regnskapsført direkte mot egenkapitalen.
Måling
Kundefordringer og andre kortsiktige fordringer regnskapsføres til pålydende korrigert for eventuelle tapsavsetninger. Fordringer med forfallsdato kortere enn 12 måneder eller fordringer vurdert som uvesentlige, neddiskonteres normalt ikke.
Rentebærende lån innregnes ved førstegangs balanseføring til virkelig verdi redusert med transaksjonskostnader. Etterfølgende regnskapsføring er til amortisert kost.
Lån klassifiseres som kortsiktig gjeld med mindre det foreligger en ubetinget rett til å utsette betaling av gjelden i mer enn 12 måneder fra balansedato. I balansen er kassekreditt inkludert i lån under kortsiktig gjeld. Kortsiktig del av langsiktig gjeld presenteres som kortsiktig gjeld.
Leverandørgjeld og andre kortsiktige forpliktelser måles til pålydende med mindre det foreligger et finansieringselement.
2.9 DERIVATER OG SIKRING
Derivater balanseføres til virkelig verdi på det tidspunkt derivatkontrakten inngås, og deretter løpende til virkelig verdi.
Konsernet har ikke derivater som kvalifiserer for sikringsbokføring.
Endringer i virkelig verdi på derivater resultatføres som "andre (tap)/gevinster – netto", se note 9 og note 17. Endringer i virkelig verdi på renteswap resultatføres som "finanskostnad", se note 20.
2.10 VARER
Varer vurderes til det laveste av anskaffelseskost og netto realisasjonsverdi. Anskaffelseskost beregnes ved bruk av førstinn, først-ut metoden (FIFO). For ferdig tilvirkede varer og varer under tilvirkning består anskaffelseskost av utgifter til produktutforming, materialforbruk, direkte lønnskostnader, andre direkte kostnader og indirekte produksjonskostnader (basert på normal kapasitet). Lånekostnader medregnes ikke. Netto realisasjonsverdi er estimert salgspris fratrukket kostnader for ferdigstillelse og salg.
2.11 KUNDEFORDRINGER
Kundefordringer oppstår ved omsetning av varer eller tjenester som er innenfor den ordinære driftssyklusen. Dersom oppgjør forventes innen ett år eller mindre, klassifiseres fordringene som omløpsmidler. Dersom dette ikke er tilfelle, klassifiseres fordringene som anleggsmidler. Kundefordringer måles til virkelig verdi ved førstegangs balanseføring. Ved etterfølgende måling vurderes kundefordringer til amortisert kost ved bruk av effektiv rente, fratrukket avsetning for forventet tap iht. IFRS 9. Skyldig kundebonus er nettoført mot kundefordringer.
2.12 KONTANTER OG KONTANTEKVIVALENTER
Kontanter og kontantekvivalenter består av kontanter, bankinnskudd, andre kortsiktige og lett omsettelige investeringer med maksimum tre måneders opprinnelig løpetid.
2.13 AKSJEKAPITAL OG OVERKURS
Ordinære aksjer klassifiseres som egenkapital.
Utgifter som knyttes direkte til utstedelse av nye aksjer med fradrag av skatt, føres som reduksjon av mottatt vederlag i egenkapitalen.
Ved kjøp av egne aksjer føres vederlaget, inkludert eventuelle transaksjonskostnader fratrukket skatt, til reduksjon i egenkapitalen (tilordnet selskapets aksjonærer) inntil aksjene blir annullert, utstedt på nytt eller solgt. Dersom egne aksjer senere blir solgt eller utstedt på nytt føres vederlaget, fratrukket direkte transaksjonskostnader og tilknyttede skattevirkninger som økning av egenkapital tilordnet selskapets aksjonærer.
2.14 BETALBAR OG UTSATT SKATT
Skattekostnaden består av betalbar skatt og utsatt skatt. Skatt blir resultatført, bortsett fra når den relaterer seg til poster som er ført mot utvidet resultat eller direkte mot egenkapitalen. Hvis det er tilfellet, blir skatten også ført mot utvidet resultat eller direkte mot egenkapitalen.
Betalbar skatt for perioden beregnes i samsvar med de skattemessige lover og regler som er vedtatt, eller i hovedsak vedtatt av skattemyndighetene på balansedagen. Det er lovverket i de land der konsernets datterselskaper eller tilknyttede selskap opererer og genererer skattepliktig inntekt som er gjeldende for beregningen av skattepliktig inntekt. Ledelsen vurderer de standpunkt man har hevdet i selvangivelsene der gjeldende skattelover er gjenstand for fortolkning. Basert på ledelsens vurdering, foretas avsetninger til forventede skattebetalinger der dette anses nødvendig.
Det er beregnet utsatt skatt på midlertidige forskjeller mellom skattemessige og konsoliderte regnskapsmessige verdier på eiendeler og gjeld. Dersom utsatt skatt oppstår ved første gangs balanseføring av en gjeld eller eiendel i en transaksjon, som ikke er en virksomhetssammenslutning, og som på transaksjonstidspunktet verken påvirker regnskaps- eller skattemessig resultat, blir den ikke balanseført. Utsatt skatt fastsettes ved bruk av skattesatser og skattelover som er vedtatt eller i det alt vesentlige er vedtatt på balansedagen, og som antas å skulle benyttes når den utsatte skattefordelen realiseres eller når den utsatte skatten gjøres opp.
Utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at fremtidig skattepliktig inntekt vil foreligge der de skattereduserende midlertidige forskjellene kan utnyttes.
Utsatt skatt beregnes på midlertidige forskjeller fra investeringer i datterselskaper og tilknyttede selskaper, bortsett fra når konsernet har kontroll over tidspunktet for reversering av de midlertidige forskjellene, og det er sannsynlig at de ikke vil bli reversert i overskuelig fremtid.
Utsatt skattefordel og utsatt skatt skal motregnes dersom det er en juridisk håndhevbar rett til å motregne eiendeler ved betalbar skatt mot forpliktelser ved betalbar skatt, og utsatt skattefordel og utsatt skatt gjelder inntektsskatt som ilegges av samme skattemyndighet for enten samme skattepliktige foretak eller forskjellige skattepliktige foretak som har til hensikt å gjøre opp forpliktelser og eiendeler ved betalbar skatt netto.
2.15 PENSJONSFORPLIKTELSER, BONUSORDNINGER OG ANDRE KOMPENSASJONSORDNINGER OVERFOR ANSATTE
(a) Pensjonsforpliktelser
For innskuddsordninger betaler selskapet inn faste bidrag. Selskapet har ingen rettslige eller selvpålagte forpliktelser til å skyte inn ytterligere midler hvis det viser seg at det ikke er tilstrekkelige midler til å betale alle ansatte de ytelsene som er knyttet til deres opptjening i denne eller tidligere perioder. En ytelsesordning vil typisk definere et beløp en ansatt vil motta fra og med pensjoneringstidspunktet, vanligvis avhengig av alder, antall år i arbeid og lønn.
I en innskuddsordning innbetaler selskapet til offentlige eller private ordninger det de har forpliktet seg til ved avtale, er forpliktet til ved lov eller på frivillig basis skyter inn. Selskapet har ikke ytterligere forpliktelser utover denne innbetalingen. Innskuddet føres som lønnskostnad når de påløper. Forskuddsbetalinger balanseføres som en eiendel i den grad de kan brukes til å dekke fremtidige premier eller bli tilbakebetalt. AFP-ordningen er en flerforetaks ytelsesbasert pensjonsordning, men føres som en innskuddsordning i tråd med Finansdepartementets konklusjon. Foretak som deltar i AFP-ordningen, er solidarisk ansvarlig for to tredeler av pensjonen som skal utbetales. Majoriteten av Byggma sine selskaper i Norge er tilnyttet AFP-ordningen
(b) Sluttvederlag
Sluttvederlag kommer til utbetaling når ansettelsesforholdet blir avsluttet av selskapet før normal pensjonsalder, eller når ansatte frivillig godtar nedbemanning mot en kompensasjon. Selskapet innregner sluttvederlaget på det tidligste av de følgende tidspunkter: a) når tilbud om sluttvederlag ikke lenger kan trekkes tilbake; eller b) når selskapet innregner kostnadene i forbindelse med restrukturering slik dette er definert i IAS 37 og restruktureringen inkluderer sluttvederlag. I tilfeller der tilbud om sluttvederlag gis for å oppmuntre til frivillig avgang, måles forpliktelsen basert på antall ansatte som forventes å akseptere tilbudet. Sluttvederlag som forfaller mer enn 12 måneder etter balansedagen diskonteres til nåverdi.
2.16 AVSETNINGER
Konsernet regnskapsfører avsetninger for miljømessige utbedringer, restrukturering og rettslige krav når: Det eksisterer en juridisk eller selvpålagt forpliktelse som følge av tidligere hendelser, det er sannsynlighetsovervekt for at forpliktelsen vil komme til oppgjør i form av en overføring av økonomiske ressurser og forpliktelsens størrelse kan estimeres med tilstrekkelig grad av pålitelighet. Avsetning for restruktureringskostnader omfatter termineringsgebyr på leiekontrakter og sluttvederlag til ansatte. Det avsettes ikke for fremtidige driftstap.
I tilfeller hvor det foreligger flere forpliktelser av samme natur, fastsettes sannsynligheten for at forpliktelsen vil komme til oppgjør ved å vurdere gruppen under ett. Avsetning for gruppen regnskapsføres selv om sannsynligheten for oppgjør knyttet til gruppens enkeltelementer kan være lav.
Avsetninger måles til nåverdien av forventede utbetalinger for å innfri forpliktelsen. Det benyttes en diskonteringssats før skatt som reflekterer nåværende markedssituasjon og risiko spesifikk for forpliktelsen. Økningen i forpliktelsen som følge av endret tidsverdi føres som finanskostnad.
2.17 PRINSIPPER FOR INNTEKTSFØRING
Salgsinntekter innregnes når konsernet har overført kontrollen over varer og tjenester til kunden og oppfylt sine leveringsforpliktelser. Salgsinntekter er presentert fratrukket merverdiavgift og rabatter.
Renteinntekter innregnes etter effektiv rente-metoden.
Byggma konsernets leveranser er i vesentlig grad til byggevarekjeder, grossister og industrikunder i de Nord- og Vest-Europeiske markeder. Salget er i hovedsak vurdert som enkeltstående leveringsforpliktelser som er oppfylt og inntektsføres ved overføring av varer til motpart ved avgang fra konsernets fabrikklokaler. Salget intektsføres til den forventede verdien av vederlaget med fradrag for estimerte kundebonuser og rabatter. Kundekontraktene har i det vesentligste en løpetid fra 1 til og med 3 år, med varierende betalingsbetingelser og rabattstruktur. Det er løpende avregning av bonus og rabatter, med endelig avregning ved årslutt.
2.18 UTBYTTE
Utbyttebetalinger til selskapets aksjonærer klassifiseres som gjeld fra og med det tidspunkt utbyttet er fastsatt av generalforsamlingen.
2.19 LEVERANDØRGJELD
Leverandørgjeld er forpliktelser til å betale for varer eller tjenester som er levert fra leverandørene til den ordinære driften. Leverandør-gjeld er klassifisert som kortsiktig dersom den forfaller innen ett år eller kortere (eller i den ordinære driftssyklusen dersom lenger). Dersom dette ikke er tilfelle, klassifiseres det som langsiktig.
Leverandørgjeld måles til virkelig verdi ved første gangs balanseføring. Ved etterfølgende måling vurderes leverandørgjeld til amortisert kost ved bruk av effektiv rente.
2.20 OFFENTLIGE TILSKUDD
Mottatt tilskudd bokføres netto mot kostnaden tilskuddet vedrører.
2.21 LEIEAVTALER
IFRS 16 skiller ikke mellom operasjonell og finansiell lease, og tilnærmet alle leieavtaler skal innregnes i balansen til leietaker. Det er kun gjort unntak for leieavtaler med varighet under 12 måneder og leieavtaler med lav verdi. Disse unntakene er valgfritt for leietaker å benytte seg av. Byggma har valgt ikke å balanseføre leieavtaler med kort varighet og leieavtaler med lav verdi. Disse leieavtalene vil fortsatt bokføres på samme måte som tidligere.
I balansen innregnes nåverdien av fremtidig leieforpliktelse som rentebærende lån og verdien av leieavtalen (bruksretten) innregnes som anleggsmiddel. Total balansesum er økt ved overgangen til den nye standarden, med tilhørende endring i sentrale nøkkeltall som for eksempel egenkapitalandel og netto rentebærende gjeld.
Forpliktelsen beregnes med en diskonteringsrente tilsvarende den marginale lånerenten for det aktuelle selskapet som har kontrakt, for hver klasse av underliggende eiendel, og justert for avtalens gjenværende leieperiode.
Den balanseførte bruksretten avskrives over avtalt leieperiode og renter på leieforpliktelsen føres som en rentekostnad.
Avdrag på balanseførte leieforpliktelser er i kontantstrømoppstillingen klassifisert som finansieringsaktivitet.
FINANSIELL RISIKO 3.1 FINANSIELLE RISIKOFAKTORER
Konsernets aktiviteter medfører ulike typer finansiell risiko: markedsrisiko (inkludert valutarisiko, virkelig verdi renterisiko og prisrisiko), kredittrisiko, likviditetsrisiko og flytenderenterisiko. Konsernets overordnede risikostyringsplan fokuserer på kapitalmarkedenes uforutsigbarhet og forsøker å redusere de potensielle negative effektene på konsernets finansielle resultater. Konsernet benytter finansielle derivater for å sikre seg mot visse risikoer.
Risikostyringen for konsernet ivaretas av en sentral økonomiavdeling. Konsernets økonomiavdeling identifiserer, evaluerer og sikrer finansiell risiko i nært samarbeid med konsernsjef.
(a) Markedsrisiko
(i) Valutarisiko
Konsernet solgte i 2020 ca 33% utenfor Norge (2019: 33%), men kjøpte også varer i utenlandsk valuta. Konsernet har nettosalg i SEK og DKK, og netto kjøp i EUR og USD. Konsernet har overvekting av salg i valuta, spesielt grunnet salg i SEK. Som følge av vektingen i kjøp og salg ansees risikoen til å være begrenset. Konsernet hadde pr. 31.12.2020 inngått kontrakt om salg av SEK 33 millioner til en gjennomsnittskurs på 102,12 og kjøp av EUR 101 tusen til en gjennomsnittskurs på 10,67 for levering
i 2021. (Pr. 31.12.2019 kontrakt om kjøp av EUR 56 tusen til en gjennomsnittskurs på 10,19 for levering i 2020). Dersom NOK i forhold til SEK hadde vært 5% svakere/sterkere gjennom året, og alle andre variabler var konstant, ville dette utgjort en reduksjon/ økning i resultatet etter skatt på MNOK 8,2 (2019: MNOK 4,9).
Selskapet har enkelte investeringer i utenlandske datterselskaper der netto eiendeler er utsatt for valutarisiko ved omregning. Dersom NOK i forhold til SEK hadde vært 5% svakere/sterkere per 31.12.2020, og alle andre variabler var konstant, ville dette utgjort en økning/reduksjon i egenkapitalen på MNOK 4,8 (2019: MNOK 3,5).
(ii) Prisrisiko
Konsernet er på enkelte områder utsatt for risiko knyttet til trevirke- og energipriser. Analysen under viser hvilken innvirkning økning/nedgang i råvareprisene har på konsernets resultat, og er basert på en økning/nedgang på 5% og hvor alle andre variable er konstante. En slik endring i trevirkeprisene vil påvirke konsernets årsresultat etter skatt med MNOK 9,7 (2019: MNOK 8,2). Tilsvarende vil en endring i energiprisene gi MNOK 1,7 (2019: MNOK 2,2) i resultateffekt etter skatt på årsbasis.
(b) Kredittrisiko
Salget er organisert på en slik måte at kredittrisikoen anses å være lav sett i forhold til den finansielle styrken til Byggmakonsernet. Konsernets største kunder (Byggevarekjeder) har i de fleste tilfeller interne sikringer av det enkelte kjedemedlem. Avtaler med de store kundene behandles på konsernnivå. Risiko for større tap på fordringer foreligger dersom en av de store byggevarekjedene skulle få betalingsproblemer. Det foretas kredittvurdering ved inngåelse av kontrakt med nye kunder.
(c) Likviditetsrisiko
Likviditeten til konsernet ansees å være god. Konsernet har lån på 82,9 mill. kroner som skal fornyes i 2021. Konsernet har en trekkrettighet pr 31.12.2020 på MNOK 288,4 (2019: MNOK 287,4). Konsernet hadde benyttet 1,0 mill. kroner av trekkrettighetene pr. 31.12.2020 (pr. 31.12.2019 var MNOK 4,4). Konsernet har et samlet bankinnskudd pr. 31.12.2020 på MNOK 525,2. Konsernet har nødvendig kapasitet til å finansiere aktivitetene framover. Leverandørgjeld, betalbar skatt, kortsiktig del av lån og annen kortsiktig gjeld summert til MNOK 586,4 (2019: MNOK 497,3) forfaller innen 1 år.
Konsernet utarbeider balanse- og likviditetsbudsjett. Likviditeten følges periodevis opp i form av kontantstrømsanalyser. Videre blir likviditeten fulgt opp ukentlig fra sentral økonomiavdeling. Likviditeten overvåkes for å sikre at konsernet har tilstrekkelig fleksibilitet i form av ubenyttede trekkrettigheter til å møte driftsrelaterte forpliktelser.
Tabellen nedenfor spesifiserer konsernets finansielle forpliktelser som ikke er derivater, klassifisert i henhold til forfallsstrukturen. Klassifisering er gjennomført i henhold til forfallstidspunktet i kontrakten. Derivater er inkludert i analysen når forfallstidspunktet i kontrakten er vesentlig for å forstå periodiseringen av kontantstrømmene. Beløpene i tabellen er udiskonterte kontraktsmessige kontantstrømmer.
| 31. desember 2020 | < 1 år | 1-5 år | Over 5 år |
|---|---|---|---|
| Lån | 135 498 189 527 | 218 109 | |
| Kassekreditt | 954 | 0 | 0 |
| Forpliktelser ved leieavtaler | 21 915 | 71 344 | 31 046 |
| Leverandørgjeld og annen gjeld | 357 056 | 0 | 0 |
| Sum | 515 424 260 871 | 249 155 | |
| 31. desember 2019 | < 1 år | 2-5 år | Over 5 år |
| Lån | 122 196 154 483 | 175 075 | |
| Kassekreditt | 4 353 | 0 | 0 |
| Forpliktelser ved leieavtaler | 20 276 | 62 267 | 37 169 |
| Leverandørgjeld og annen gjeld | 321 536 | 0 | 0 |
| Sum | 468 361 216 750 | 212 244 |
(d) Flytende rente- og fastrenterisiko
Konsernets renterisiko er knyttet til langsiktige lån. Lån med flytende rente medfører en renterisiko for konsernets kontantstrøm. Fastrentelån utsetter konsernet for virkelig verdi renterisiko.
Samlet rentebærende gjeld i konsernet var MNOK 597,0 pr 31.12.2020 (31.12.2019: MNOK 502,6). Konsernet har delvis sikret langsiktig gjeld ved renteswap. Det er pr. 31.12.2020 inngått avtaler om renteswap med utløp i perioden 2021-2030 på MNOK 349,7. Dersom rentenivået hadde vært 1% høyere/lavere for lån i NOK per 31.12.2020, og alle andre variabler var konstant, ville dette på årsbasis utgjort en reduksjon/økning i resultatet etter skatt på MNOK 3,2 (2019: MNOK 2,4). Dette skyldes lavere/høyere rentekostnader på lån med flytende rente. Dersom rentenivået hadde vært 1% høyere/lavere for lån i SEK per 31.12.2020, og alle andre variabler var konstant, ville dette på årsbasis utgjort en reduksjon/økning i resultatet etter skatt på MNOK 0,6 (2019: MNOK 0,6). Dette skyldes lavere/høyere rentekostnader på lån med flytende rente.
Konsernet styrer den flytende renterisikoen ved hjelp av flytendetil-fast renteswapper: Slike renteswapper innebærer en konvertering av flytende rente lån til fastrentelån. Konsernet opptar normalt langsiktige lån til flytende rente og swapper disse til en fast rente som er lavere enn den konsernet ville oppnådd ved å låne direkte i fast rente. Gjennom renteswappene inngår konsernet avtale med andre parter om å bytte differansen mellom kontraktens fastrente og flytende rente beløp beregnet i henhold til den avtalte hovedstol. Dette gjøres i avtalte intervaller (hovedsakelig kvartalsvis). Endringer i virkelig verdi på renteswap resultatføres som "finanskostnad", se note 20.
3.2 RISIKO KNYTTET TIL KAPITALFORVALTNING
Konsernets mål vedrørende kapitalforvaltning er å trygge fortsatt drift for konsernet for å sikre avkastning for eierne og andre interessenter og å opprettholde en optimal kapitalstruktur for å redusere kapitalkostnadene. Konsernet har høy fokus på kapitalrasjonalisering og kapitalbinding. Fokus på kapital- og kostnadseffektivisering vil bli opprettholdt. Det er en målsetning at bedriften over tid skal betale et utbytte i størrelsesorden 30 % av årsresultatet. Som følge av styrets strategi om økt vekst gjennom fusjoner og
oppkjøp kan målsetningen om et utbytte på 30 % av overskuddet fravikes og benyttes i finansieringen av oppkjøp.
Konsernet overvåker kapitalforvaltingen, bl.a. forholdet mellom rentebærende gjeld og bankinnskudd.
Konsernets målsetting i forhold mellom netto rentebærende gjeld og EBITDA maksimalt skal være 5,0.
| 2020 | 2019 | |
|---|---|---|
| Netto rentebærende gjeld / fordring(-) | 27 959 | 163 343 |
| EBITDA | 269 648 | 142 660 |
| Netto rentebærende gjeld / EBITDA | 0,1 | 1,1 |
Konsernet har pr. 31.12.2020 rentebærende lån på MNOK 597,0. I tillegg har konsernet innestående på kassekreditt MNOK 465,5 øvrig bankkonto på MNOK 59,7 og rentebærende fordring på MNOK 43,8. Byggmakonsernet har dermed netto rentebærende gjeld pr. 31.12.2020 på MNOK 28,0. Av bankinnskudd er bundne skattetrekksmidler MNOK 16,1.
3.3 VURDERING AV VIRKELIG VERDI
Konsernet benytter ikke sikringsbokføring.
Nedenfor vises finansielle instrumnter til virkelig verdi etter verdsettesesmetode.
De ulike nivåene er definert som følger :
- Notert pris i et aktivt marked for en identisk eiendel eller forpliktelse (nivå 1)
- Verdsettelse basert på andre observerbare faktorer enten direkte (pris) eller indirekte (utledet fra priser) enn notert pris (brukt i nivå 1) for eiendelen eller forpliktelsen, (nivå 2)
- Verdsettelse basert på faktorer som ikke er hentet fra observerbare markeder (ikke observerbare forutsetninger) (nivå 3)
Konsernets derivater er verdsatt på nivå 2. til MNOK -12,6. (2019: MNOK +1,5)
Virkelig verdi av finansielle instrumenter som handles i aktive markeder er basert på markedspris på balansedagen. Et marked er betraktet som aktivt dersom markedskursene er enkelt og
NOTER TIL KONSERNREGNSKAPET
regelmessig tilgjengelige fra en børs, handler, megler, næringsgruppering, prissettingstjeneste eller reguleringsmyndighet, og disse prisene representerer faktiske og regelmessige forekommende markedstransaksjoner på en armlengdes avstand. For øvrig henvises til note nr. 8 og 9.
4 KRITISKE ESTIMATER ESTIMATER OG VURDERINGER
Estimater og skjønnsmessige vurderinger evalueres løpende og er basert på historisk erfaring og andre faktorer, inklusive forventninger om fremtidige hendelser som anses å være sannsynlige under nåværende omstendigheter.
VIKTIGE REGNSKAPSESTIMATER OG ANTAKELSER/FORUTSETNINGER
Konsernet utarbeider estimater og gjør antakelser/forutsetninger knyttet til fremtiden. De regnskapsestimater som følger av dette vil pr. definisjon sjelden være fullt ut i samsvar med det endelige utfall. Estimater og antakelser/forutsetninger som representerer en betydelig risiko for vesentlige endringer i balanseført verdi på eiendeler og gjeld i løpet av neste regnskapsår, drøftes nedenfor. Ved utgangen av 2020 er det ingen estimater og antakelser/forutsetninger som representerer en betydelig risiko for vesentlige endringer i balanseført verdi på eiendeler og gjeld i løpet av neste regnskapsår.
5 SEGMENTINFORMASJON
Alle tall i MNOK
RAPPORTERTE SEGMENTER
Driftssegmentene identifiseres basert på den rapportering konsernledelsen (øverste beslutningstaker) bruker når de gjør vurderinger av prestasjoner og lønnsomhet på et strategisk nivå. Konsernledelsen vurderer forretningsvirksomheten ut fra produkt og sekundært geografi.
Til tross for at enkelte segment ikke oppfyller de kvantitative terskelverdiene som listes av IFRS 8, har ledelsen besluttet å rapportere segmentet. Begrunnelsen er at segmentet følges tett opp av konsernledelsen som et potensielt vekstområde.
SALGSINNTEKTER
Totale salgsinntekter, mellomværender med kunder er fordelt og presentert i tabellene under. Salg til kunder er innregnet når risiko for varene og tjenestene er overført til kundene, se note 2.17.
Masonite-delen av Forestia AS er fisjonert ut til eget selskap Masonite Beams AS. Dette selskapet, sammen med Masonitedelen fra Huntonit AS er tatt inn i segmentet Bjelke og resultattallene for segmentene Plater og Bjelke er som følge av dette omarbeidet. Balanse og investeringer er ikke omarbeidet for 2019.
SEGMENTINFORMASJON 2020
| Byggma | SUM | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Plater | Belysning | Vindu | Bjelker | øvrig | KONSERN | |
| Salgsinntekter | 1 463,0 | 95,2 | 214,0 | 293,4 | 0,0 | 2 065,5 |
| Inntekter mellom segmenter | -13,1 | 0,0 | 0,0 | 0,0 | 0,0 | -13,1 |
| Segmentinntekter fra eksterne kunder | 1 449,9 | 95,2 | 214,0 | 293,4 | 0,0 | 2 052,4 |
| Driftsresultat | 163,4 | 5,1 | 5,9 | 25,5 | -7,4 | 192,6 |
| Avskrivninger og nedskrivninger *) | 50,8 | 5,3 | 5,9 | 9,9 | 5,3 | 77,1 |
| Sum eiendeler 31.12. | 1 319,9 | 101,4 | 96,5 | 277,9 | 336,2 | 2 131,9 |
| Sum gjeld 31.12. | 846,1 | 49,9 | 57,0 | 174,9 | 13,7 | 1 141,7 |
| Investeringer *) | 53,6 | 0,4 | 3,2 | 2,2 | 1,7 | 61,2 |
SEGMENTINFORMASJON 2019
| Byggma | SUM | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Plater | Belysning | Vindu | Bjelker | øvrig | KONSERN | |
| Salgsinntekter | 1 240,6 | 76,6 | 196,7 | 280,4 | 0,0 | 1 794,3 |
| Inntekter mellom segmenter | -10,9 | 0,0 | 0,0 | 0,0 | 0,0 | -10,9 |
| Segmentinntekter fra eksterne kunder | 1 229,7 | 76,6 | 196,7 | 280,4 | 0,0 | 1 783,4 |
| Driftsresultat | 67,5 | -7,9 | -8,1 | 29,7 | -8,7 | 72,5 |
| Avskrivninger og nedskrivninger *) | 46,3 | 4,9 | 6,0 | 8,1 | 4,8 | 70,1 |
| Sum eiendeler 31.12. | 1 174,1 | 118,3 | 119,7 | 216,9 | 186,4 | 1 815,4 |
| Sum gjeld 31.12. | 718,3 | 72,0 | 84,2 | 142,3 | -62,8 | 954,0 |
| Investeringer *) | 68,7 | 9,6 | 4,1 | 7,1 | 2,5 | 92,1 |
GEOGRAFISK FORDELIG
| Varige driftsmidler og | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Salgsinntekter | immaterielle eiendeler 31.12 | Investeringer *) | ||||
| 2020 | 2019 | 2020 | 2019 | 2020 | 2019 | |
| Norge | 1366,9 | 1187,9 | 816,0 | 837,9 | 58,7 | 84,4 |
| Storbritannia | 44,9 | 45,0 | 0,0 | 0,0 | 0,0 | 0,0 |
| Sverige | 400,3 | 332,3 | 140,9 | 121,9 | 2,4 | 7,6 |
| Finland | 23,3 | 16,0 | 0,0 | 0,0 | 0,0 | 0,0 |
| Danmark | 71,6 | 61,7 | 0,0 | 0,0 | 0,0 | 0,0 |
| Andre | 145,4 | 140,5 | 0,0 | 0,0 | 0,0 | 0,0 |
| Sum konsern | 2052,4 | 1783,4 | 956,9 | 959,8 | 61,2 | 92,1 |
*) Avskrivning, nedskrivning og investeringer gjelder både varige driftsmidler og immaterielle eiendeler
NOTE 6 VARIGE DRIFTSMIDLER
| Maskiner, | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Tomter | Bygninger og anlegg |
inventar, drifts løsøre, m.v. |
Anlegg under utførelse |
Sum varige driftsmidler |
|
| Pr. 31. desember 2018 | |||||
| Anskaffelseskost | 75 783 | 483 346 | 936 881 | 43 842 | 1 539 853 |
| Akkumulerte avskrivninger | -333 | -121 698 | -616 766 | 0 | -738 797 |
| Balanseført verdi 31.12.2018 | 75 450 | 361 648 | 320 115 | 43 842 | 801 055 |
| Regnskapsåret 2019 | |||||
| Balanseført verdi 31.12.2018 | 75 450 | 361 648 | 320 115 | 43 842 | 801 055 |
| Implementering av IFRS 16 | 43 | 103 958 | 7 418 | 0 | 111 419 |
| Balanseført verdi 1.1.2019 | 75 493 | 465 606 | 327 534 | 43 842 | 912 474 |
| Omregningsdifferanser | -168 | -1 214 | -1 989 | -280 | -3 651 |
| Oppkjøp av datterselskap | 0 | 0 | 1 648 | 0 | 1 648 |
| Tilgang | 1 246 | 9 581 | 79 802 | -967 | 89 663 |
| Avgang (note 24) | -536 | -38 | -288 | 0 | -861 |
| Årets avskrivninger | -296 | -24 694 | -41 148 | 0 | -66 139 |
| Balanseført verdi 31.12.2019 | 75 740 | 449 242 | 365 558 | 42 595 | 933 134 |
| Pr. 31. desember 2019 | |||||
| Anskaffelseskost | 76 365 | 595 597 | 1 022 012 | 42 595 | 1 736 568 |
| Akkumulerte avskrivninger | -625 | -146 355 | -656 454 | 0 | -803 434 |
| Balanseført verdi 31.12.2019 | 75 740 | 449 242 | 365 558 | 42 595 | 933 134 |
| Regnskapsåret 2020 | |||||
| Balanseført verdi 01.01.2020 | 75 740 | 449 242 | 365 558 | 42 595 | 933 134 |
| Omregningsdifferanser | 792 | 4 050 | 7 085 | 1 275 | 13 202 |
| Tilgang | 0 | 554 | 77 421 | -18 912 | 59 063 |
| Avgang (note 24) | 0 | 0 | -955 | 0 | -955 |
| Årets avskrivninger | -370 | -24 961 | -47 255 | 0 | -72 587 |
| Balanseført verdi 31.12.2020 | 76 162 | 428 884 | 401 853 | 24 959 | 931 857 |
| Pr. 31. desember 2020 | |||||
| Anskaffelseskost | 77 228 | 600 946 | 1 112 329 | 24 959 | 1 815 462 |
| Akkumulerte avskrivninger | -1 067 | -172 062 | -710 476 | 0 | -883 605 |
| Balanseført verdi 31.12.2020 | 76 162 | 428 884 | 401 853 | 24 959 | 931 857 |
Konsernet har aktiverte leierettigheter av lokaler og kjøretøy.
Leierettighetene er inkludert i oversikten over med følgende beløp:
| 2020 | 2019 | |
|---|---|---|
| Balanseførte aktiverte leierettigheter | 143 061 | 130 722 |
| Akkumulerte avskrivninger | -36 769 | -17 289 |
| Netto bokført verdi | 106 292 | 113 433 |
Anlegg under utførelse viser netto endring i løpet av året.
Når driftsmiddel er investert med offentlige bidrag, er offentlig bidrag nettoført mot investeringen.
Varige driftsmidler i selskapene, med unntak for MNOK 113,9, er pantsatt som sikkerhet for banklån og kassekreditter (note 15).
Varige driftsmidler vurderes for verdifall når det foreligger indikasjoner på at fremtidig inntjening ikke kan forsvare balanseført verdi. Det er gjennomført analyse av fremtidige kontantstrømmer for aktuelle forretningsområder. Utgangspunkt er basert på budsjett for 2021. I tillegg er det laget prognoser for de påfølgende 4 år basert på en vekst på mellom 2% og 33% (2019: 8% og 17%) pr. år. Utover år 5 er veksten på 2,5% (2019: 2,5%) (terminalverdien). Kontantstrømmen er neddiskontert med en diskonteringsfaktor på 9,3 % (2019: 9,3%) etter skatt. Testen viser at estimert fremtidig kontantstrøm med god margin kan forsvare eiendelenes balanseførte verdi.
NOTE 7 IMMATERIELLE EIENDELER
| Goodwill | FoU | Andre1 | Sum | |
|---|---|---|---|---|
| Pr. 1. januar 2019 | ||||
| Anskaffelseskost | 11 982 | 9 976 | 40 325 | 62 283 |
| Akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger | -7 918 | -8 487 | -19 922 | -36 327 |
| Balanseført verdi 1.1.2019 | 4 064 | 1 489 | 20 403 | 25 956 |
| Regnskapsåret 2019 | ||||
| Balanseført verdi 1.1.2019 | 4 064 | 1 489 | 20 403 | 25 956 |
| Omregningsdifferanser | -108 | 0 | -8 | -117 |
| Oppkjøp av datterselskap | 2 381 | 0 | 0 | 2 381 |
| Tilgang | 0 | 301 | 2 149 | 2 450 |
| Årets avskrivninger | 0 | -479 | -3 514 | -3 994 |
| Balanseført verdi 31.12.2019 | 6 336 | 1 311 | 19 030 | 26 677 |
| Pr. 31. desember 2019 | ||||
| Anskaffelseskost | 13 592 | 10 277 | 42 420 | 66 290 |
| Akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger | -7 256 | -8 967 | -23 391 | -39 613 |
| Balanseført verdi 31.12.2019 | 6 336 | 1 311 | 19 030 | 26 677 |
| Regnskapsåret 2020 | ||||
| Balanseført verdi 1.1.2020 | 6 336 | 1 311 | 19 030 | 26 677 |
| Omregningsdifferanser | 416 | 0 | 267 | 683 |
| Oppkjøp av datterselskap | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Tilgang | 0 | 0 | 2 119 | 2 119 |
| Årets avskrivninger | 0 | -479 | -3 997 | -4 477 |
| Balanseført verdi 31.12.2020 | 6 752 | 831 | 17 419 | 25 002 |
| Pr. 31. desember 2020 | ||||
| Anskaffelseskost | 14 008 | 10 277 | 44 998 | 69 283 |
| Akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger | -7 256 | -9 446 | -27 579 | -44 281 |
| Balanseført verdi 31.12.2020 | 6 752 | 831 | 17 419 | 25 002 |
1 ) Andre immaterielle eiendeler inkluderer, i tillegg til innkjøpte programvarer, internt genererte og balanseførte utviklingskostnader for programvare og andre kostnader.
Levetid for FoU og andre immaterielle eiendeler er mellom 3 og 10 år.
Nedskrivningstest for goodwill
Goodwill allokeres til konsernets kontantgenererende enheter identifisert for det aktuelle land hvor man har virksomhet og pr. virksomhetssegment.
Et sammendrag av allokering av goodwill på segmentnivå er som følger:
| 2020 | 2019 | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Norge | EU | Sum | Norge | EU | Sum | |
| Plateprodukter (AS Byggform) | 2 381 | 0 | 2 381 | 2 381 | 0 | 2 381 |
| BJelkeprodukter (Masonite Beams AB) | 0 | 4 371 | 4 371 | 0 | 3 955 | 3 955 |
| Balanseført goodwill pr. 31.12. | 2 381 | 4 371 | 6 752 | 2 381 | 3 955 | 6 336 |
VURDERING AV GOODWILL PR. 31.12.2020
AS Byggform
AS Byggform ble kjøpt pr. 12 september 2019. Forventet fremtidig kontantstrøm i selskapet gjør at neddiskontert verdi overstiger bokført goodwill. Styret konkluderer dermed med at goodwill på MNOK 2,4 er intakt pr. 31.12.2020.
Masonite Beams AB
Masonite Beams AB ble kjøpt pr. 1. august 2006. Forventet fremtidig kontantstrøm i selskapet gjør at neddiskontert verdi overstiger bokført goodwill. Styret konkluderer dermed med at goodwill på MNOK 4,4 er intakt pr. 31.12.2020.
De vises for øvrig til note 6 vedrørende beregning av forventet fremtidig kontantstrøm. Testen viser at estimert fremtidig kontantstrøm med god margin kan forsvare balanseførte verdi på immaterielle eiendeler.
NOTE 8 FINANSIELLE INSTRUMENTER ETTER KATEGORI
Følgende prinsipper for etterfølgende måling av finansielle instrumenter har blitt anvendt for finansielle instrumenter i balansen:
| TIl virkelig verdi | |||
|---|---|---|---|
| Pr. 31. desember 2020 | Amortisert kost | over resultatet | Sum |
| Eiendeler: | |||
| Derivater | 0 | 0 | 0 |
| Kundefordringer og andre fordringer | 356 735 | 0 | 356 735 |
| Kontanter og kontantekvivalenter | 525 222 | 0 | 525 222 |
| Sum | 881 957 | 0 | 881 957 |
| Til virkelig verdi | Lovpålagte- og garantifor-plik telser, samt |
|||
|---|---|---|---|---|
| over resultatet | Amortisert kost | tapsavsetninger | Sum | |
| Forpliktelser: | ||||
| Leverandørgjeld og annen korts.gjeld (note14) | 0 | 273 526 | 52 082 | 325 608 |
| Lån | 0 | 597 004 | 0 | 597 004 |
| Derivater | 12 611 | 0 | 0 | 12 611 |
| Sum | 12 611 | 870 530 | 52 082 | 935 223 |
| Til virkelig verdi | |||
|---|---|---|---|
| Pr. 31. desember 2019 | Amortisert kost | over resultatet | Sum |
| Eiendeler: | |||
| Derivater | 0 | 2 938 | 2 938 |
| Kundefordringer og andre fordringer | 212 620 | 0 | 212 620 |
| Kontanter og kontantekvivalenter | 322 591 | 0 | 322 591 |
| Sum | 535 212 | 0 | 538 150 |
| Til virkelig verdi over resultatet |
Amortisert kost | Lovpålagte- og garantifor pliktelser, samt tapsavsetninger |
Sum | |
|---|---|---|---|---|
| Forpliktelser: | ||||
| Leverandørgjeld og annen korts.gjeld | 0 | 260 886 | 39 974 | 300 860 |
| Lån | 0 | 502 552 | 0 | 502 552 |
| Derivater | 1 420 | 0 | 0 | 1 420 |
| Sum | 1 420 | 763 438 | 39 974 | 804 832 |
Virkelig verdi av finansielle instrumenter i tabellen over er fastsatt på nivå 2 (ref. note 3.3)
NOTE 9 FINANSIELLE DERIVATER
| 2020 | 2019 | |||
|---|---|---|---|---|
| Eiendeler | Forpliktelser | Eiendeler | Forpliktelser | |
| Renteswapper – (langsiktige) | 0 | 9 671 | 2 753 | 1 157 |
| Renteswapper – (kortsiktige) | 0 | 2 164 | 186 | 242 |
| Sum renteswapper | 0 | 11 835 | 2 938 | 1 400 |
| Valutaterminkontrakter – (kortsiktige) | 0 | 776 | 0 | 20 |
| Sum finansielle derivater | 0 | 12 611 | 2 938 | 1 420 |
Alle derivater regnskapsføres til virkelig verdi (ref note 3.3 og 8). Endringer i virkelig verdi på renteswapper, ført over resultatet inngår i note 20. Valutaterminkontraktenes endring i virkelig verdi over resultatet inngår i note 17.
Valutaterminkontrakter
Nominelt beløp på utestående valutaterminkontrakter pr. 31. desember 2020 er TNOK 33.700 som refererer seg til salg av TSEK 33.000 og TNOK 1.083 som refererer seg til kjøp av TEUR 101. (2019: TNOK 571 som refererer seg til kjøp av TEUR 56).
Renteswapper
Den nominelle hovedstolen på utestående renteswapper pr. 31. desember 2020 var TNOK 349.684 (2019: TNOK 392.415)
Pr. 31. desember 2020 varierte den faste renten fra 1,6% til 5,4% (pr. 31.12.2019 fra 1,6% til 6,4%) og de flytende rentesatsene var tilknyttet NIBOR og STIBOR. Fordeling av hovedstol på TNOK 349.684(2019: TNOK 392.415) er TNOK 266.100 (2019: TNOK 312.583) tilknyttet NIBOR og TNOK 83.584 (2019: TNOK 79.831) tilknyttet STIBOR.
| Forfallsstruktur renteswapper | 2020 | 2019 |
|---|---|---|
| Under 1 år | 73 044 | 50 685 |
| Mellom 1 og 2 år *) | -5 081 | 72 602 |
| Mellom 2 og 5 år | 97 381 | 62 180 |
| Over 5 år | 184 341 | 206 949 |
| Sum renteswap 31.12 | 349 684 | 392 415 |
*) Byggma Eiendom AS øker renteswap med MNOK 38,3 i 2022 noe som medfører negativt beløp på forfallsstrukturen.
| 2020 | 2019 | |||
|---|---|---|---|---|
| Forfall virkelig verdi renteswapper | Eiendel | Forpliktelse | Eiendel | Forpliktelse |
| Under 1 år | 0 | -2 164 | 186 | -242 |
| Mellom 1 og 2 år | 0 | 1 838 | 236 | -1 018 |
| Mellom 2 og 5 år | 0 | -3 576 | -328 | -25 |
| Over 5 år | 0 | -7 933 | 2 845 | -115 |
| Sum virkelig verdi renteswapper 31.12 | 0 | -11 835 | 2 938 | -1 400 |
Sikring av netto investering i utenlandsk virksomhet
Konsernet har ikke sikring av nettoinvestering i utenlandske datterselskap.
NOTE 10 KUNDE- OG ANDRE FORDRINGER
| 2020 | 2019 | |
|---|---|---|
| Kundefordringer | 315 498 | 198 375 |
| Nedskrivning for tap på kundefordringer (se note 2.11) | -2 900 | -2 560 |
| Kundefordringer netto | 312 598 | 195 815 |
| Forskuddsbetalinger | 22 553 | 23 387 |
| Fordringer på nærstående parter og konsernselskap (note 27) | 514 | 388 |
| Lån til nærstående parter og konsernselskap (note 27) | 43 823 | 16 618 |
| Kundefordringer og andre fordringer | 379 488 | 236 208 |
| Herav anleggsmidler (langsiktig) | -200 | -201 |
| Sum kundefordringer og andre fordringer | 379 288 | 236 007 |
Konsernet regnskapsførte tap på krav på TNOK 822 (2019: TNOK 48). Tap og inntektsføringene er inkludert i andre driftskostnader (note 18). Nedskrivning utføres i tråd med IFRS 9.
| 2020 | 2019 |
|---|---|
| 217 748 | 129 700 |
| 62 643 | 52 505 |
| 30 033 | 12 783 |
| 5 030 | 3 177 |
| 45 | 210 |
| 315 498 | 198 375 |
| 2020 | 2019 |
| 288 241 | 157 636 |
| 25 142 | 37 741 |
| 2 115 | 2 999 |
| 315 498 | 198 375 |
NOTE 11 VAREBEHOLDNING
| 2020 | 2019 | |
|---|---|---|
| Råvarer og driftsmateriell | 114 761 | 103 403 |
| Varer under tilvirkning | 26 267 | 30 896 |
| Ferdig tilvirkede varer | 56 635 | 85 738 |
| Innkjøpte varer for videresalg | 65 839 | 69 142 |
| Sum varebeholdninger | 263 501 | 289 179 |
Varelageret er pr. 31. desember 2020 nedskrevet for ukurans med MNOK -13,0. (Pr. 31. desember 2019 MNOK -10,0)
NOTE 12 BANKINNSKUDD OG LIGNENDE
I kontantstrømoppstillingen omfatter kontanter og kontantekvivalenter følgende:
| 2020 | 2019 | |
|---|---|---|
| Kontanter og kontantekvivalenter | 525 222 | 322 591 |
| Kontanter og bankinnskudd | 525 222 | 322 591 |
| herav bundne skattetrekksmidler | 16 055 | 14 670 |
| Øvrige kontanter og bankinnskudd | 509 167 | 307 921 |
| Ubenyttede trekkrettigheter | 287 481 | 283 089 |
| Likviditetsreserve | 796 648 | 591 011 |
NOTE 13 AKSJEKAPITAL
| Antall aksjer (i tusen) | Ordinære aksjer | Overkurs | Egne aksjer | Sum | |
|---|---|---|---|---|---|
| Pr. 1. januar 2019 | 7 028 | 18 616 | 34 499 | -342 | 52 772 |
| Nedskrivning aksjekapital | 0 | -342 | 0 | 342 | 0 |
| Kjøp av egne aksjer | -45 | 0 | 0 | -117 | -117 |
| Pr. 31. desember 2019 | 6 983 | 18 273 | 34 499 | -117 | 52 655 |
| Nedskrivning aksjekapital | 0 | -117 | 0 | 117 | 0 |
| Kjøp av egne aksjer | -1 | 0 | 0 | -4 | -4 |
| Pr. 31. desember 2020 | 6 982 | 18 157 | 34 499 | -4 | 52 652 |
Generalforsamlingen har gitt styret fullmakt til å kunne utstede inntill 2.000.000 aksjer hver pålydende NOK 2,60. Emisjonskursen og øvrige tegningsvilkår skal fastsettes av styret. Styret skal alternativt kunne beslutte at tegneren kan foreta innskudd i andre eiendeler enn penger, at aksjeinnskuddforpliktelsen skal kunne gjøres opp ved motregning, eller at aksjer skal kunne tegnes på særlige vilkår. Fullmakten omfatter beslutning om fusjon i henhold til almennaksjelovens § 13-5. Fullmakten skal gjelde til 22.5.2021.
Styret skal kunne fravike aksjeeiernes fortrinnsrett til å tegne nye aksjer ved kapitalforhøyelse i henhold til styrefullmakten, da dette ansees nødvendig for at styret skal kunne invitere bestemte nye investorer, gjennomføre fusjoner mv.
Ordinær generalforsamling 27.5.2020 har gitt styret følgende fullmakt til å kunne kjøpe egne aksjer: Styret gis en fullmakt til å erverve inntil 10 % av egne aksjer til en samlet pålydende p.t. på inntil NOK 1.815.663 dvs. 698.331 aksjer. Styret står fritt med hensyn på ervervsmåte og salg. Det skal betales minimum 20% under siste kjente børskurs og maksimum 20% premie på siste kjente børskurs. Fullmakten skal gjelde til 1.11.2021.
Styret har benyttet seg av denne fullmakten og Byggma ASA kjøpte i juli 2020 tilsammen 1.392 egne aksjer. Konsernet eier 1.392 egne aksjer pr. 31.12.2020. Styret mener at ut fra gjeldende kursnivåer, var tilbakekjøp av selskapets aksjer en god investering og forvaltning av selskapets kapital.
Det henvises til note 31.
Aksjeopsjoner Det foreligger ingen aksjeopsjoner i selskapet.
NOTE 14 LEVERANDØR- OG ANNEN GJELD
| 2020 | 2019 | |
|---|---|---|
| Leverandørgjeld | 273 526 | 260 886 |
| Offentlige avgifter | 49 685 | 38 470 |
| Avsetning for reklamasjoner | 2 397 | 1 504 |
| Påløpte kostnader | 83 530 | 60 650 |
| Sum leverandørgjeld og annnen gjeld | 409 138 | 361 510 |
NOTE 15 LÅN
| 2020 | 2019 | |
|---|---|---|
| Langsiktige lån | ||
| Banklån, langsiktige | 360 797 | 271 730 |
| Leieforpliktelser, langsiktige | 91 977 | 99 269 |
| Sum langsiktige lån | 452 774 | 370 999 |
| Kortsiktige lån | ||
| Kassekreditt | 954 | 4 353 |
| Banklån, kortsiktige | 125 165 | 111 061 |
| Leieforpliktelser, kortsiktige | 18 111 | 16 139 |
| Sum kortsiktige lån | 144 230 | 131 553 |
| Sum lån | 597 004 | 502 552 |
Banklån og kassekreditt er sikret i deler av konsernets varelager (note 11), kundefordringer (note 10) og varige driftsmidler (note 6).
Hele låneporteføljen er eksponert for løpende reprising av renter, bortsett fra leieforpliktelser som f.eks. leie av lokaler, som ikke er eksponert renteendring.
| Forfall lån (udiskontert med renter) er som følger: | 2020 | 2019 |
|---|---|---|
| Under 1 år | 158 368 | 146 825 |
| Mellom 1 og 5 år | 260 871 | 224 977 |
| Over 5 år | 249 155 | 217 207 |
| Sum over 1 år | 510 027 | 442 184 |
| Sum alle forfall | 668 395 | 589 009 |
Deler av låneporteføljen er swappet til fastrente, for nærmere spesifikasjon se note 9. Balanseført verdi på langsiktige og kortsiktige lån er tilnærmet lik virkelig verdi.
| valutaer er som følger: | 2020 | 2019 |
|---|---|---|
| Norske kroner (NOK) | 501 974 | 410 689 |
| Svenske kroner (SEK) | 95 035 | 92 792 |
| Euro (EUR) | -5 | -929 |
| Sum lån | 597 004 | 502 552 |
| Konsernet har netto innestående på konsernkassekreditt pr. 31.12.2020. | ||||
|---|---|---|---|---|
| Dette innskuddet fordeler seg på følgende valutaer: | 2020 | 2019 | ||
| Norske kroner (NOK) | 404 463 | 73 901 | ||
| Svenske kroner (SEK) | 17 247 | 10 389 | ||
| Euro (EUR) | 1 522 | 1 097 | ||
| US dollar (USD) | -1 741 | -170 | ||
| Andre valutaer | 848 | 945 | ||
| Sum innskudd konsernkassekreditt | 422 338 | 86 162 |
Konsernet har opptrekk på egen kassekreditt utenfor konsernkassekreditten på TNOK 954, hvorav opptrekk er i TNOK -959 og innskudd i TEUR 5.
| Balanseført verdi av pantsatte eiendeler | 2020 | 2019 |
|---|---|---|
| Varige driftsmidler | 817 983 | 818 953 |
| Varer | 243 352 | 266 561 |
| Kundefordringer | 303 876 | 189 323 |
| Sum | 1 365 212 | 1 274 837 |
| Forfall forpliktelser leieavtaler (udiskontert) som følger: | 2020 | 2019 |
| Mindre enn 1 år | 21 915 | 20 276 |
| Mellom 1 og 5 år | 71 344 | 70 484 |
| Over 5 år | 31 046 | 42 133 |
| Sum forpliktelser leieavtaler (udiskontert) | 124 305 | 132 893 |
NOTE 16 UTSATT SKATT
Utsatt skatt nettoføres når konsernet har en juridisk rett til å motregne utsatt skattefordel mot utsatt skatt i balansen og dersom den utsatte skatten er til samme skattemyndighet. Følgende beløp har blitt nettoført:
| Utsatt skattefordel: | 2020 | 2019 |
|---|---|---|
| – Utsatt skattefordel som reverseres om mer enn 12 måneder | 4 934 | 3 546 |
| – Utsatt skattefordel som reverseres innen 12 måneder | 1 929 | 1 175 |
| Sum utsatt skattefordel | 6 863 | 4 721 |
| Utsatt skatt:: | ||
| – Utsatt skatt som reverseres om mer enn 12 måneder | -90 651 | -84 567 |
| – Utsatt skatt som skal betales innen 12 måneder | 703 | 259 |
| Sum utsatt skatt | -89 949 | -84 308 |
| Netto utsatt skatt | -83 086 | -79 588 |
| Endring i balanseført utsatt skatt: | 2020 | 2019 |
| Balanseført verdi 01.01 | 79 588 | 72 016 |
| Valutaomregning | 634 | -1 223 |
| Resultatført i perioden (note 21) | 2 863 | 8 796 |
| Balanseført verdi 31.12 | 83 086 | 79 588 |
| Utsatt skatt | Anleggsmidler | Varelager | Kundefordringer | Annet | Sum |
|---|---|---|---|---|---|
| Balanseført verdi 1. 1 2019 | 76 785 | 1 211 | -473 | -518 | 77 005 |
| Resultatført i perioden | 6 347 | -498 | -12 | 2 809 | 8 646 |
| Valutakursdifferanser | 0 | 0 | 0 | -1 342 | -1 342 |
| Balanseført verdi 31.12.2019 | 83 132 | 713 | -486 | 950 | 84 309 |
| Resultatført i perioden | 6 934 | -38 | 109 | -2 352 | 4 654 |
| Valutakursdifferanser | 982 | 0 | 0 | 4 | 986 |
| Balanseført verdi 31.12 2020 | 91 048 | 675 | -377 | -1 398 | 89 949 |
| Utsatt skattefordel | Varelager | Virkelig verdi gevinster |
Fremførbart underskudd |
Annet | Sum |
|---|---|---|---|---|---|
| Balanseført verdi 1. 1 2019 | 847 | 856 | 3 164 | 122 | 4 990 |
| Resultatført i perioden | 161 | -567 | 186 | 70 | -150 |
| Valutakursdifferanser | 0 | 0 | -7 | -112 | -119 |
| Balanseført verdi 31.12.2019 | 1 008 | 290 | 3 343 | 80 | 4 721 |
| Resultatført i perioden | 62 | 2 189 | -645 | 185 | 1 791 |
| Valutakursdifferanser | 0 | 0 | 338 | 14 | 352 |
| Balanseført verdi 31.12 2020 | 1 070 | 2 479 | 3 036 | 279 | 6 863 |
NOTE 17 ANDRE TAP/GEVINSTER - NETTO
| 2020 | 2019 | |
|---|---|---|
| Agio | 79 184 | 17 923 |
| Disagio | -77 714 | -20 962 |
| Endring valutaterminkontrakter | -755 | -20 |
| Sum andre tap/gevinster netto | 715 | -3 060 |
NOTE 18 ANDRE DRIFTSKOSTNADER
| 2020 | 2019 | |
|---|---|---|
| Vedlikeholdskostnader | 40 520 | 40 447 |
| Kostnader lokaler | 17 705 | 17 948 |
| Reisekostnader | 8 713 | 13 262 |
| Diverse honorarer | 22 299 | 20 753 |
| Diverse kontorkostnader | 10 893 | 9 677 |
| Maskiner og utstyr - leie og mindre kjøp | 17 640 | 17 524 |
| Telefon & porto | 3 750 | 3 276 |
| Kontigenter & forsikringspremier | 12 503 | 8 158 |
| Diverse andre driftskostnader | 22 709 | 25 170 |
| Sum andre driftskostnader | 156 732 | 156 215 |
NOTE 19 LØNNSKOSTNADER
| 2020 | 2019 | |
|---|---|---|
| Lønninger | 360 419 | 344 049 |
| Arbeidsgiveravgift | 52 995 | 53 031 |
| Pensjonskostnader – tilskuddsbaserte pensjonsordninger | 17 114 | 17 156 |
| Andre personalkostnader | 8 904 | 9 917 |
| Sum lønnskostnader | 439 432 | 424 154 |
| Revisjonshonorar | 2020 | 2019 |
|---|---|---|
| Kostnadsført godtgjørelse til konsernets revisor fordeler seg slik: | ||
| - lovpålagt revisjon | 2 451 | 2 105 |
| - andre attestasjonstjenester | 87 | 52 |
| - skatterådgivning | 295 | 457 |
| - annen bistand | 209 | 242 |
| Sum godtgjørelse til revisor | 3 042 | 2 856 |
Godtgjørelse til andre revisjonsselskap utgjør TNOK 548 (2019: TNOK 581) i revisjonshonorar og TNOK 0 (2019: TNOK 245) i andre honorarer.
Alle beløp uten mva.
| Antall årsverk pr. 31.12. - konsern | 680 | 684 |
|---|---|---|
Lønn og godtgjørelse til styre og ledende ansatte
| Lønn og | Annen | Styrehonorar | |||
|---|---|---|---|---|---|
| 2020 | honorarer | godtgjørelse | datterselskap | Bonus | Pensjon |
| Ledende ansatte | |||||
| Konsernsjef Geir Drangsland *) | 4 324 657 | 9 156 | 130 453 | 1 000 000 | 0 |
| Økonomidirektør Jens Unhammer | 1 256 000 | 93 274 | 35 227 | 0 | 120 308 |
| IT-direktør Roy Kenneth Grundetjern | 1 351 049 | 162 338 | 50 227 | 0 | 122 188 |
| Logistikkdirektør Richard Thompsen | 1 036 711 | 80 968 | 0 | 0 | 63 470 |
| Styrehonorar | Annen godtgjørelse |
Styrehonorar datterselskap |
|
|---|---|---|---|
| Styret | |||
| Terje Gunnulfsen, styreleder | 218 800 | 0 | 0 |
| Liv Anne Drangsland Holst (fra 28.05.2020) | 0 | 0 | 0 |
| Grethe Hindersland (til 28.05.2020) | 130 800 | 0 | 0 |
| Hege Aarli Klem | 130 800 | 0 | 0 |
| Knut Henning Larsen **) | 130 800 | 0 | 0 |
| Edvart Treldal Høyåsen, ansattrepr. | 79 000 | 0 | 0 |
| Erik Fjeldberg, ansatterepr. | 79 000 | 0 | 4 500 |
| Dagfinn Eriksen, ansatterepr. (fra 28.05.2020) | 0 | 0 | 0 |
| Bjørnar Jakobsen, ansatterepr. (til 28.05.2020) | 79 000 | 0 | 0 |
*) Geir Drangsland er innleid fra Scanel AS, jfr. note 27
**) Knut Henning Larsen har utført fakturerbare tjenester for Byggma-konsernet for til sammen kr. 219.072 i 2020.
NOTE 19 LØNNSKOSTNADER FORTS.
| Lønn og | Annen | Styrehonorar | |||
|---|---|---|---|---|---|
| 2019 | honorarer | godtgjørelse | datterselskap | Bonus | Pensjon |
| Ledende ansatte | |||||
| Konsernsjef Geir Drangsland *) | 3 630 096 | 8 766 | 146 610 | 1 000 000 | 0 |
| Økonomidirektør Jens Unhammer | 1 245 693 | 96 346 | 51 450 | 0 | 121 201 |
| IT-direktør Roy Kenneth Grundetjern | 1 309 180 | 183 656 | 29 450 | 0 | 123 259 |
| Logistikkdirektør Richard Thompsen | 1 025 628 | 82 147 | 0 | 0 | 60 332 |
| Styrehonorar | Annen godtgjørelse |
Styrehonorar datterselskap |
|
|---|---|---|---|
| Styret | |||
| Terje Gunnulfsen, styreleder | 212 700 | 6 400 | 0 |
| Grethe Hindersland | 127 400 | 0 | 0 |
| Kristin Wallevik (til 28.05.2019) | 127 400 | 6 400 | 0 |
| Hege Aarli Klem (fra 28.05.2019) ***) | 0 | 0 | 0 |
| Knut Henning Larsen **) | 127 400 | 0 | 0 |
| Edvart Treldal Høyåsen, ansattrepr. | 77 000 | 0 | 0 |
| Erik Fjeldberg, ansatterepr. | 77 000 | 0 | 6 000 |
| Bjørnar Jakobsen , ansatterepr. | 77 000 | 0 | 0 |
*) Geir Drangsland er innleid fra Scanel AS, jfr. note 27
**) Knut Henning Larsen har utført fakturerbare tjenester for Byggma-konsernet for til sammen kr. 374.930 i 2019.
***) Hege Aarli Klem har utført fakturerbare tjenester for Byggma-konsernet for til sammen kr. 7.200,- i 2019
PENSJONER
Konsernets pensjonsordninger tilfredsstiller lovens krav om OTP.
Selskapet og de fleste norske datterselskap er innen avtaleområdet LO - NHO. Ansatte i selskapene har, basert på dette, anledning til å søke om AFP-pensjon fra 62 år. AFP-ordningen er en ytelsesbasert flerforetaksordning.
Selskapene som er innen avtaleområdet LO-NHO, har en reell økonomisk forpliktelse som følge av avtalen om AFP-ordning. I 2020 foreligger imidlertid ikke tilstrekkelig informasjon til å muliggjøre innregning av forpliktelse i årsregnskapet. Dette medfører at ingen forpliktelse for AFP ordning balanseføres i 2020.
NOTE 20 FINANSPOSTER
| Spesifikasjon finansposter | 2020 | 2019 |
|---|---|---|
| Finansinntekter | ||
| Renter utlån og bankinnskudd | 5 314 | 7 388 |
| Sum finansinntekter | 5 314 | 7 388 |
| Finanskostnader | ||
| Rentekostnader banklån | 16 021 | 15 317 |
| Renteswap | 16 225 | -3 094 |
| Rentekostnader leieforpliktelse | 4 343 | 4 202 |
| Andre rentekostnader | 363 | 337 |
| Andre finanskostnader | 1 213 | 1 179 |
| Sum finanskostnader | 38 165 | 17 941 |
| Sum finansposter | -32 851 | -10 552 |
NOTE 21 SKATTEKOSTNAD
| 2020 | 2019 | |
|---|---|---|
| Betalbar skatt | 31 962 | 4 230 |
| Endring utsatt skatt (note 16) | 2 863 | 8 796 |
| Sum skattekostnad | 34 825 | 13 026 |
Skatten på konsernets resultat før skatt avviker fra det beløpet som hadde fremkommet dersom konsernets veide gjennomsnittlige skattesats hadde vært benyttet. Differansen er forklart som følger:
| 2020 | 2019 | |
|---|---|---|
| Resultat før skattekostnad | 159 733 | 61 976 |
| Skatt beregnet med de forskjellige lands skattesats på de respektive resultater | 34 997 | 13 500 |
| Endring utsatt skatt / utsatt skattefordel som følge av endret skattesats i Sverige (2021: fra 21,4% til 20,6%) | -392 | 0 |
| Ikke skattepliktig inntekt (-) /ikke skattemessig fradragsberettigede kostnader (+) | 220 | -474 |
| Anvendelse av skattemessig fremførbart underskudd | 0 | 0 |
| Skattemessig tap hvor det ikke var balanseført utsatt skattefordel | 0 | 0 |
| Skattekostnad | 34 825 | 13 026 |
Den veide gjennomsnittlige skattesatsen var 21,9% (2019: 21,8 %).
NOTE 22 RESULTAT PR AKSJE
Resultat pr. aksje er beregnet ved å dele den delen av årsresultatet som er tilordnet selskapets aksjonærer med et veid gjennomsnitt av antall utstedte ordinære aksjer gjennom året, fratrukket egne aksjer (note 13).
| 2020 | 2019 | |
|---|---|---|
| Årsresultat som er tilordnet selskapets aksjonærer | 124 908 | 48 949 |
| Veid gjennomsnitt av antall utstedte aksjer (i tusen) | 6 983 | 7 020 |
| Resultat pr. aksje (NOK pr. aksje) | 17,89 | 6,97 |
UTVANNET RESULTAT PR. AKSJE
Ved beregning av utvannet resultat pr. aksje, benyttes det veide gjennomsnitt av antall utstedte ordinære aksjer i omløp regulert for effekten av konvertering av alle potensielle aksjer som kan medføre utvanning.
| 2020 | 2019 | |
|---|---|---|
| Årsresultat tilordnet selskapets aksjonærer | 124 908 | 48 949 |
| Resultat benyttet for å beregne utvannet resultat pr. aksje | 124 908 | 48 949 |
| Gjennomsnittlig antall utstedte, ordinære aksjer (tusen) | 6 983 | 7 020 |
| Gjennomsnittlig antall ordinære aksjer for beregning av utvannet resultat pr. aksje (tusen) | 6 983 | 7 020 |
| Utvannet resultat pr. aksje (NOK pr. aksje) | 17,89 | 6,97 |
NOTE 23 UTBYTTE
Utbetalt utbytte for 2018 var TNOK 7.028 (NOK 1,00 pr. aksje). På bakgrunn av utbruddet av COVID-19-pandemien gav generalforsamlingen 27. mai 2020 styret fullmakt til å beslutte utbytte for 2019. Denne fullmakten har styret benyttet og det ble høsten 2020 utbetalt utbytte på TNOK 6.982 (NOK 1,00 pr aksje). Byggmakonsernet har opparbeidet seg en betydelig overskuddslikviditet. Styret foreslår for regnskapsåret 2020 å utbetale deler av overskuddslikviditeten til aksjonærene gjennom å foreslå overfor generalforsamlingen å utbetale NOK 80,00 pr. aksje, totalt TNOK 558.554. Vedtak fattes på den ordinære generalforsamlingen 27. mai 2021. Det foreslåtte utbyttet er ikke medtatt i årsregnskapet for konsernet.
NOTE 24 KONTANTSTRØM FRA DRIFT
| 2020 | 2019 | |
|---|---|---|
| Årsresultat | 124 908 | 48 949 |
| Justeringer for: | ||
| – Skattekostnad (note 21) | 34 825 | 13 026 |
| – Avskrivninger (note 6) | 72 587 | 66 139 |
| – Avskrivninger immaterielle eiendeler (note 7) | 4 477 | 3 994 |
| – (Gevinst)/tap på salg av varige driftsmidler (se nedenfor) | -55 | 5 |
| – Urealisert (gevinst) tap på derivater | 14 129 | -5 496 |
| – Rentekostnader (note 20) | 24 066 | 21 655 |
| – Renteinntekter (note 20) | -5 214 | -7 483 |
| Endringer i arbeidskapital: | ||
| – Varer | 30 797 | -17 870 |
| – Kundefordringer og andre fordringer | -113 008 | 13 045 |
| – Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld | 42 645 | -33 648 |
| Kontantstrømmer fra driften | 230 157 | 102 316 |
| I kontantstrømoppstillingen består inntekt fra salg av varige driftsmidler av: | ||
| 2020 | 2019 | |
| Balanseført verdi (note 6) | 955 | 861 |
| Gevinst/(tap) ved salg av varige driftsmidler | 55 | -5 |
| Vederlag ved salg av varige driftsmidler | 1 010 | 856 |
AVSTEMMING AV ENDRING RENTEBÆRENDE POSTER
| Rentebærende fordringer |
Rentebærende gjeld |
Netto rentebærende gjeld |
|---|---|---|
| 339 209 | -502 552 | -163 343 |
| 569 045 | -597 004 | -27 959 |
| -229 836 | 94 452 | -135 384 |
| 197 411 | 197 411 | |
| -32 425 | 94 452 | 62 027 |
| 0 | -9 616 | -9 616 |
| 5 220 | 0 | 5 220 |
| -27 205 | 84 836 | 57 631 |
| Netto | |||
|---|---|---|---|
| 2019 | Rentebærende fordringer |
Rentebærende gjeld |
rente-bærende gjeld |
| Balanse 1.1.2019 | 381 793 | -389 146 | -7 352 |
| Balanse 31.12.2019 | 339 209 | -502 552 | -163 343 |
| Endring netto rentebærende gjeld fra kontantstrøm | 42 584 | 113 406 | 155 991 |
| Herav utgjør endring likvide midler | -51 903 | -51 903 | |
| Endring netto rentebærende gjeld ekskl. likvide midler | -9 318 | 113 406 | 104 088 |
| Implementering IFRS16 1.1.2019 | 0 | -111 419 | -111 419 |
| Valutaeffekt rentebærende poster | 0 | 2 790 | 2 790 |
| Valutaeffekt likvide midler | -2 545 | 0 | -2 545 |
| Netto kontantstrøm fra/(brukt i) finansieringsaktiviteter | -11 863 | 4 777 | -7 086 |
NOTE 25 BETINGEDE FORPLIKTELSER
Det er ikke forventet at det vil oppstå vesentlige kostnader som følge av betingede forpliktelser.
NOTE 26 KONTRAKTSFORPLIKTELSER
INVESTERINGSFORPLIKTELSER
Inngåtte kontrakter pr. balansedagen for investeringer som ikke er medtatt i årsregnskapet er som følger:
| 2020 | 2019 | |
|---|---|---|
| Varige driftsmidler | 10 808 | 10 840 |
| Sum investeringsforpliktelser | 10 808 | 10 840 |
NOTE 27 TRANSAKSJONER MED NÆRSTÅENDE PARTER
Konsernet er kontrollert av Investor AS, Investor 1 AS, Investor 3 AS, Investor 6 AS og Sørlands-Vekst AS. Investor AS og Investor 6 AS er kontrollert av konsernsjef Geir Drangsland. Investor AS eier 99,6% av Sørlands-Vekst AS. Investor 1 AS og Investor 3 AS kontrolleres av nærstående til Geir Drangsland. Pr. 29. april 2021 kontrollerer Geir Drangsland og nærstående 88,56 % av aksjene i Byggma ASA. Konsernet kjøper noen administrative tjenester fra Scanel AS. Scanel AS eies med 100% av Investor AS. Disse administrative tjenestene består av honorar for konsernsjef Geir Drangsland. Konsernet har netto fordringer mot Geir Drangsland og selskaper han kontrollerer.
Konsernet har vært involvert i transaksjoner med følgende nærstående parter:
| i) Salg av varer og tjenester | 2020 | 2019 |
|---|---|---|
| Salg av varer: | 0 | 0 |
| Sum salg av varer og tjenester | 0 | 0 |
| Varer og tjenester selges til nærstående parter på vanlige forretningsmessige betingelser. | ||
| ii) Kjøp av varer og tjenester | 2020 | 2019 |
| Kjøp av tjenester: | ||
| - Scanel AS (administrative tjenester) | 4 325 | 3 630 |
| Sum kjøp av varer og tjenester | 4 325 | 3 630 |
| Ovennevnte honorar for administrative tjenester er også medtatt i note 19. Tjenester til nærstående parter forhandles mellom partene og besluttes i styret. |
||
| iii) Renter på fordring | 2020 | 2019 |
| Renter på fordring | ||
| Geir Drangsland / Sørland-Vekst AS / Scanel AS / Investor AS *) | 435 | 298 |
| Sum | 435 | 298 |
| iv) Balanseposter ved årsslutt. | 2020 | 2019 |
| Fordringer på nærstående parter (note 10): | ||
| Geir Drangsland / Sørlands-Vekst AS / Scanel AS / Investor AS *) | 44 337 | 17 006 |
| Sum | 44 337 | 17 006 |
*) Investor AS er morselskap og Sørlandsvekst AS og Scanel AS er søsterselskap til Byggma ASA
NOTE 28 HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN
Det er ingen vesentlige hendelser etter balansedagen.
NOTE 29 ANDRE HENDELSER - PANDEMI
Konsekvensene av COVID-19 pandemien har i 2020 vært begrenset for Byggma. Ordreinngangen er god, og produksjonen ved fabrikkene og leveranser til kundene har i hovedsakelig gått som planlagt. Konsernledelsen og ledelsen i de enkelte datterselskaper følger situasjonen nøye og har gjort tiltak for å begrense eventuelle negative konsekvenser utbruddet kan få for ansatte og driften. Dersom byggevareutsalg og byggeprosjekter stenger og stopper opp, vil dette kunne få innvirkning for Byggma. Videre vil eventuelle begrensninger enkelte land gjør på varehandel, kunne få innvirkning på tilgang til innsatsfaktorer i produksjonen og salgsinntekter fra disse landene. Tilgangen på innsatsfaktorer til produksjonen er intakt, og vesentlige deler av innsatsfaktorene kommer fra Norge og Sverige. Stengning av grenser har kun i begrenset grad medført forsinkelser eller uteblitte leveranser til kundene.
Som følge av byggevarehusenes innførte begrensninger i besøk fra leverandører ble store deler av salgsapparatet delvis permittert i april 2020. I tillegg ble det gjennomført delvis permitteringer fra april til juni 2020 ved konsernets fabrikk ved Masonite Beams AB i Sverige som følge av at Frankrike og England stengte sine grenser.
Norske myndigheter innførte redusert arbeidsgiveravgift med fire prosentenheter for perioden mai-juni 2020.
Det er vanskelig å kvantifisere hvilken effekt utbruddet av COVID-19 viruset har hatt på Byggma i 2020. Redusert arbeidsgiveravgift, permitteringer og stenging av grenser med tilhørende reduserte reiseaktivitet har medført reduserte kostnader. Etterspørselen etter Byggmas produkter har imidlertid vært god.
NOTE 30 DATTERSELSKAPER
| Firma | Anskaffelses tidspunkt |
Forretningskontor | Stemmeandel |
|---|---|---|---|
| Huntonit AB | 01.01.1996 | Stockholm, Sverige | 100 % |
| Huntonit AS | 25.04.1997 | Vennesla | 100 % |
| Smartpanel AS | 28.06.2018 | Fredrikstad | 100 % |
| RBI Interiør AB (eid av Smartpanel AS) | 04.07.2018 | Västra Frölunda, Sverige | 100 % |
| Scan Lamps AS | 06.06.2002 | Kristiansand | 100 % |
| Scan Lamps VTA AS (eid av Scan Lamps AS) | 20.09.2017 | Kristiansand | 100 % |
| Byggma Eiendom AS | 31.03.2003 | Lyngdal | 100 % |
| Uldal AS | 03.06.2004 | Birkeland | 100 % |
| Birkeland Eiendom AS | 03.06.2004 | Birkeland | 100 % |
| Rolf Dolven AS (eid av Scan Lamps AS) | 16.11.2004 | Vennesla | 100 % |
| Aneta Belysning AB | 01.01.2005 | Växjö, Sverige | 100 % |
| Forestia AS | 01.03.2006 | Braskereidfoss | 100 % |
| Masonite Beams AS | 29.05.2020 | Mo I Rana | 100 % |
| Masonite Fastighet AB | 09.09.2011 | Rundvik, Sverige | 100 % |
| Grammaholmen Fastighet AB (eid av Masonite Fastighet AB) | 29.05.2019 | Rundvik, Sverige | 100 % |
| AS Byggform | 12.09.2019 | Asker | 100 % |
| Masonite Beams AB | 01.08.2006 | Rundvik, Sverige | 100 % |
| Smart Board Production AB (eid av Smartpanel AS) | 13.09.2018 | Västra Frölunda, Sverige | 100 % |
| Firma | Aksjekapital | Antall aksjer | Vårt antall aksjer | Bokført EK i datterselskap |
Bokført verdi i Byggma |
|
|---|---|---|---|---|---|---|
| Huntonit AB | SEK | 100 | 100 | 100 | 1 059 | 96 |
| Huntonit AS | NOK | 13 100 | 13 100 | 13 100 | 63 160 | 26 736 |
| Smartpanel AS | NOK | 20 000 | 500 | 500 | 30 330 | 20 000 |
| RBI Interiør AB *) | SEK | 100 | 1 000 | 1 000 | -80 | 0 |
| Scan Lamps AS | NOK | 8 250 | 82 500 | 82 500 | 12 447 | 15 355 |
| Scan Lamps VTA AS *) | NOK | 100 | 1 000 | 100 | 1 259 | 0 |
| Byggma Eiendom AS | NOK | 1 000 | 10 000 | 10 000 | 29 251 | 15 250 |
| Uldal AS | NOK | 10 480 | 1 048 000 | 1 048 000 | 33 720 | 21 955 |
| Birkeland Eiendom AS | NOK | 500 | 500 | 500 | 3 342 | 8 354 |
| Rolf Dolven AS *) | NOK | 2 000 | 200 000 | 200 000 | 4 179 | 0 |
| Aneta Belysning AB | SEK | 600 | 600 | 600 | 27 810 | 27 453 |
| Forestia AS | NOK | 48 615 | 1 000 000 | 1 000 000 | 159 667 | 58 446 |
| Masonite Beams AS | NOK | 1 390 | 10 | 10 | 4 018 | 1 765 |
| Masonite Fastighet AB | SEK | 5 000 | 50 000 | 50 000 | 8 322 | 4 250 |
| Grammaholmen Fastighet AB *) | SEK | 50 | 500 | 500 | 52 | 0 |
| AS Byggform | NOK | 2 000 | 2 000 | 2 000 | 21 386 | 22 744 |
| Masonite Beams AB | SEK | 2 200 | 22 000 | 22 000 | 59 300 | 11 970 |
| Smart Board Production AB *) | SEK | 100 | 1 000 | 1 000 | -51 | 0 |
| Sum | 459 170 | 234 374 |
*) Eies av Byggma ASA via andre datterselskaper.
NOTE 31 AKSJEKAPITAL OG AKSJONÆRINFORMASJON
| Aksjekapitalen består av: | Antall | Pålydende | Bokført |
|---|---|---|---|
| A-aksjer | 6 983 321 | 2,60 | 18 157 |
| Sum | 6 983 321 | 2,60 | 18 157 |
Selskapet har 703 aksjonærer pr 31.12.2020. Alle aksjer gir samme rett i selskapet.
Styret har fullmakt til på vegne av selskapet å erverve egne aksjer til et samlet pålydende av inntil NOK 1.815.663. Det skal betales minimum 20% under siste kjente børskurs og maksimum 20% premie på siste kjente børskurs. Fullmakten skal gjelde til 01.11.2021. Selskapet eier 1.392 egne aksjer pr. 31.12.2020.
| 20 største aksjonærer pr. 31.12.2020 | Antall aksjer | Andel av aksjekapital |
|---|---|---|
| Investor AS *) | 4 745 411 | 67,95 % |
| Sørlands-Vekst AS *) | 1 000 000 | 14,32 % |
| Investor 6 AS *) | 400 000 | 5,73 % |
| TEG Invest AS | 67 632 | 0,97 % |
| Beeline AS | 66 780 | 0,96 % |
| Leif Magne Thu | 62 879 | 0,90 % |
| Narmont AS | 49 470 | 0,71 % |
| Jan Adler Mortensen | 34 000 | 0,49 % |
| Jomaho AS | 32 000 | 0,46 % |
| I Ulstein Loen AS | 29 228 | 0,42 % |
| Gunnar Bernhard Brandsberg | 29 055 | 0,42 % |
| Øystein Akselsen | 25 900 | 0,37 % |
| Knut Henning Larsen | 20 000 | 0,29 % |
| Geir Drangsland *) | 19 220 | 0,28 % |
| Sverre Bragdø-Ellenes | 18 623 | 0,27 % |
| Olav Roger Lassesen | 12 000 | 0,17 % |
| Jarel AS | 10 500 | 0,15 % |
| Asbjørn Rudolf Nerland | 10 000 | 0,14 % |
| Torbjørn Seielstad | 9 618 | 0,14 % |
| Avanza Bank AB | 9 079 | 0,13 % |
| Sum 20 største aksjonærer | 6 651 395 | 95,25 % |
| Aksjekapital | 6 983 321 | 100,00 % |
NOTE 31 AKSJEKAPITAL OG AKSJONÆRINFORMASJON FORTS.
| Sum 20 største aksjonærer | 6 615 240 | 94,12 % |
|---|---|---|
| Kristian Mikalsen | 11 010 | 0,16 % |
| Forenede Forvaltning AS | 11 600 | 0,17 % |
| Olav Roger Lassesen | 12 000 | 0,17 % |
| Knut Ove Kjær | 15 000 | 0,21 % |
| Karin Oddveig Drangsland dødsbo *) | 19 220 | 0,27 % |
| Torodd Rande | 20 000 | 0,28 % |
| Knut Henning Larsen | 20 000 | 0,28 % |
| Jomaho AS | 21 189 | 0,30 % |
| Leif Magne Thu | 21 237 | 0,30 % |
| Øystein Akselsen | 25 900 | 0,37 % |
| I Ulstein Loen AS | 29 228 | 0,42 % |
| Jan Adler Mortensen | 31 000 | 0,44 % |
| Byggma ASA | 44 842 | 0,64 % |
| Kristiand Hodne AS | 53 191 | 0,76 % |
| Beeline AS | 66 780 | 0,95 % |
| TEG Invest AS | 67 632 | 0,96 % |
| Investor AS *) | 896 799 | 12,76 % |
| Sørlands-Vekst AS *) | 1 000 000 | 14,23 % |
| Investor 4 AS *) | 1 000 000 | 14,23 % |
| Investor 5 AS *) | 3 248 612 | 46,22 % |
| 20 største aksjonærer pr. 31.12.2019 | Antall aksjer |
Andel av aksjekapital |
| Styret og Ledelse | 31.12.2020 Antall aksjer |
31.12.2019 Antall aksjer |
|---|---|---|
| Styret: | ||
| Partner Terje Gunnulfsen, styreleder | 67 632 | 67 632 |
| Head of Marketing and Communications Liv Anne Drangsland Holst | 0 | 0 |
| Advokat Hege Aarli Klem | 0 | 0 |
| Advokat Knut Henning Larsen | 20 000 | 20 000 |
| Operatør Edvart Treldal Høyåsen | 0 | 0 |
| Operatør Erik Fjeldberg | 0 | 0 |
| Prosessoperatør Dagfinn Eriksen | 0 | 0 |
| Varamedlemmer | ||
| Regnskapsmedarbeider Kjell Magne Gundersen | 0 | 0 |
| Driftsassistent EB Morten Anseth | 0 | 0 |
| Operatør Kenneth Berntsen | 0 | 0 |
| Bygningsingeniør Odd Arne Stien | 0 | 0 |
| Avdelingsleder Halvor Mathias Stavdal | 0 | 0 |
| Operatør Terje Iversen | 0 | 0 |
| Ledelse: | ||
| Konsernsjef Geir Drangsland *) | 6 176 124 | 6 176 124 |
| Økonomidirektør Jens Unhammer | 4 673 | 4 673 |
| IT-direktør Roy Kenneth Grundetjern | 0 | 0 |
| Logistikkdirektør Richard Thompsen | 0 | 0 |
| Revisjon: | ||
| Revisorfirma PricewaterhouseCoopers AS | 0 | 0 |
*) Pr. 29. april 2021 kontrollerer Konsernsjef Geir Drangsland og nærstående
6.184.092 aksjer i Byggma ASA. Dette tilsvarer 88,56% av aksjene i Byggma ASA.
BYGGMA ASA RESULTATREGNSKAP
| (alle beløp i NOK tusen) | Note | NGAAP 2020 | NGAAP 2019 |
|---|---|---|---|
| Driftsinntekter | |||
| Salgsinntekter | 11 | 484 311 | 444 041 |
| Andre driftsinntekter | 1 216 | 1 112 | |
| Sum driftsinntekter | 485 527 | 445 153 | |
| Driftskostnader | |||
| Vare-og tilvirkningskostnader | 11 | 484 311 | 444 041 |
| Lønnskostnader | 8 | 935 | 1 027 |
| Avskrivninger | 2 | 1 484 | 1 165 |
| Andre driftskostnader | 8 | 14 083 | 13 747 |
| Sum driftskostnad | 500 814 | 459 980 | |
| Driftsresultat | -15 287 | -14 827 | |
| Finansinntekter | 9 | 145 523 | 29 412 |
| Finanskostnader | 9 | 16 419 | 8 319 |
| Sum finansposter | 129 104 | 21 093 | |
| Ordinært resultat før skattekostnad | 113 817 | 6 266 | |
| Skattekostnad på ordinært resultat | 7 | 19 446 | 1 358 |
| Årsresultat | 94 371 | 4 908 | |
| Disponering av resultat: | |||
| Foreslått utbytte | 1 | 558 554 | 0 |
| Overført til annen egenkapital | 1 | -464 183 | 4 908 |
| Sum disponert | 94 371 | 4 908 |
BYGGMA ASA BALANSE PR. 31.12.
| (alle beløp i NOK tusen) | Note | NGAAP 2020 | NGAAP 2019 |
|---|---|---|---|
| EIENDELER | |||
| ANLEGGSMIDLER | |||
| Immaterielle eiendeler | |||
| Immaterielle eiendeler | 2 | 2 863 | 2 726 |
| Utsatt skattefordel | 7 | 259 | 107 |
| Sum immaterielle eiendeler | 3 122 | 2 833 | |
| Finansielle anleggsmidler | |||
| Investering i datterselskap | 3 | 234 374 | 234 274 |
| Lån til selskap i konsernet | 4,5 | 84 488 | 89 068 |
| Sum finansielle anleggsmidler | 318 861 | 323 341 | |
| Sum anleggsmidler | 321 984 | 326 174 | |
| OMLØPSMIDLER | |||
| Fordringer | |||
| Kundefordringer | 4 | 87 644 | 56 179 |
| Fordringer på konsernselskap | 4,5 | 150 109 | 46 629 |
| Andre fordringer | 40 562 | 13 468 | |
| Sum fordringer | 278 315 | 116 276 | |
| Bankinnskudd, kontanter og lignende | 10 | 220 206 | 212 931 |
| Sum omløpsmidler | 498 521 | 329 207 | |
| SUM EIENDELER | 820 504 | 655 381 |
BYGGMA ASA BALANSE PR. 31.12.
| Alle tall i NOK 1000 | Note | NGAAP 2020 | NGAAP 2019 |
|---|---|---|---|
| EGENKAPITAL OG GJELD | |||
| EGENKAPITAL | |||
| Innskutt egenkapital | |||
| Aksjekapital | 1,6 | 18 157 | 18 273 |
| Overkurs | 1 | 34 499 | 34 499 |
| Egne aksjer | 1 | -4 | -117 |
| Annen innskutt egenkapital | 1 | 312 | 312 |
| Sum innskutt egenkapital | 52 963 | 52 967 | |
| Opptjent egenkapital | |||
| Annen egenkapital | 1 | 1 336 | 472 637 |
| Sum opptjent egenkapital | 1 336 | 472 637 | |
| Sum egenkapital | 54 300 | 525 604 | |
| GJELD | |||
| Annen langsiktig gjeld | |||
| Gjeld til konsernselskap | 4,5 | 51 467 | 2 000 |
| Sum annen langsiktig gjeld | 51 467 | 2 000 | |
| Kortsiktig gjeld | |||
| Leverandørgjeld | 5 | 99 615 | 89 882 |
| Betalbar skatt | 7 | 19 599 | 2 154 |
| Skyldige offentlige avgifter | 11 807 | 10 015 | |
| Utbytte | 1 | 558 554 | 0 |
| Gjeld til konsernselskap | 5 | 22 943 | 24 164 |
| Annen kortsiktig gjeld | 2 220 | 1 561 | |
| Sum kortsiktig gjeld | 714 738 | 127 777 | |
| Sum gjeld | 766 205 | 129 777 | |
| SUM EGENKAPITAL OG GJELD | 820 504 | 655 381 |
VENNESLA, 29. APRIL 2021 STYRET FOR BYGGMA ASA
TERJE GUNNULFSEN STYRELEDER
EDVART TRELDAL HØYÅSEN ERIK FJELDBERG DAGFINN ERIKSEN
KNUT HENNING LARSEN HEGE AARLI KLEM
LIV ANNE DRANGSLAND HOLST
REGNSKAPSPRINSIPPER
Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og god regnskapsskikk.
GENERELT
Byggma ASA er hjemmehørende i Norge. Selskapets adresse er Venneslaveien 233, Postboks 21, 4701 Vennesla, Norge. Byggma ASA er børsnotert på Oslo Børs/Euronext. Byggma ASA er et holdings- og markedsføringselskap for flere produksjons- og salgsselskaper.
BRUK AV ESTIMATER
Utarbeidelse av regnskap i samsvar med regnskapsloven krever bruk av estimater. Videre krever anvendelse av selskapets regnskapsprinsipper at ledelsen må utøve skjønn. Områder som i stor grad inneholder slike skjønnsmessige vurderinger, høy grad av kompleksitet, eller områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for årsregnskapet, er beskrevet i notene.
SALGSINNTEKTER
Salg av varer resultatføres når selskapet har levert sine produkter til kunden, kunden har akseptert produktet og kundens evne til å gjøre opp fordringen er tilfredsstillende bekreftet. Inntekter ved salg av varer og tjenester vurderes til virkelig verdi, netto etter fradrag for merverdiavgift, returer, rabatter og avslag.
KLASSIFISERING OG VURDERING AV BALANSEPOSTER
Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen ett år er uansett klassifisert som omløpsmidler. Ved klassifisering av gjeld er analoge kriterier lagt til grunn.
Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet.
Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost. Varige anleggsmidler avskrives etter en fornuftig avskrivningsplan. Anleggsmidlene nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som ikke forventes å være forbigående. Langsiktig gjeld med unntak av avsetninger balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet.
FORDRINGER
Kundefordringer føres i balansen etter fradrag for avsetning til forventede tap. Avsetning til tap er gjort på grunnlag av individuell vurdering av fordringene og en tilleggsavsetning
som skal dekke øvrige påregnelige tap. Vesentlige økonomiske problemer hos kunden, sannsynligheten for at kunden vil gå konkurs eller gjennomgå økonomisk restrukturering og utsettelser og mangler ved betalinger anses som indikatorer på at kundefordringer må nedskrives.
Andre fordringer, både omløpsfordringer og anleggsfordringer, føres opp til det laveste av pålydende og virkelig verdi. Virkelig verdi er nåverdien av forventede framtidige innbetalinger. Det foretas likevel ikke neddiskontering når effekten av neddiskontering er uvesentlig for regnskapet. Avsetning til tap vurderes på samme måte som for kundefordringer.
EIENDELER OG GJELD I UTENLANDSK VALUTA
Løpende transaksjoner i utenlandsk valuta bokføres til valutakurs på transaksjonstidspunktet. Pengeposter i utenlandsk valuta er vurdert etter kursen ved regnskapsårets slutt. Valutagjeld anvendt til finansiering av utenlandske datterselskaper føres i morselskapets regnskap til kursen ved regnskapsårets slutt. Valutatap-/gevinst føres under finansposter.
FINANSIELL RISIKO
Selskapet benytter ulike finansielle instrumenter i styringen av rente- og valutaeksponeringen. Inntekter og kostnader som oppstår på inngåtte avtaler som er definert som sikringsforretninger, periodiseres og klassifiseres på samme måte som de underliggende balansepostene. Sikringsforretninger som er gjort for å sikre fremtidige kontantstrømmer, vurderes i sammenheng med disse.
Salget er organisert på en slik måte at kredittrisikoen anses å være lav sett i forhold til den finansielle styrken til Byggmakonsernet. Byggma sine største kunder (Byggevarekjeder) har i de fleste tilfeller interne sikringer av det enkelte kjedemedlemmene. Avtaler med de store kundene behandles på konsernnivå. Risiko for større tap på fordringer foreligger dersom en av de store byggevarekjedene skulle få betalingsproblemer. Det foretas kredittvurdering ved inngåelse av kontrakt med nye kunder.
Likviditeten ansees å være god. Byggma ASA har ingen store lån som trenger å fornyes i 2020.
Byggma ASA sin renterisiko er knyttet til langsiktige lån. Lån med flytende rente medfører en renterisiko for selskapets kontantstrøm. Selskapet styrer den flytende renterisikoen ved hjelp av flytende-til-fast renteswapper: Slike renteswapper innebærer en konvertering av flytende rente lån til fastrentelån.
ANSKAFFELSESKOST
Anskaffelseskost for eiendeler omfatter kjøpesummen, med fradrag for bonuser, rabatter og lignende, og med tillegg for kjøpsutgifter (frakt, toll, offentlige avgifter som ikke refunderes og andre direkte kjøpsutgifter). Ved kjøp i utenlandsk valuta balanseføres eiendelen til kursen på transaksjonstidspunktet. For varige driftsmidler og immaterielle eiendeler omfatter anskaffelseskost også direkte utgifter for å klargjøre eiendelen for bruk, for eksempel utgifter til testing av eiendelen. Renter knyttet til tilvirkning av anleggsmidler kostnadsføres.
IMMATERIELLE EIENDELER
Utgifter til utvikling balanseføres i den grad det kan identifiseres en fremtidig økonomisk fordel knyttet til utvikling av en identifiserbar immateriell eiendel og utgiftene kan måles pålitelig. I motsatt fall kostnadsføres slike utgifter løpende. Balanseført utvikling avskrives lineært over økonomisk levetid.
MILJØINVESTERINGER
Miljøinvesteringer som øker anleggets levetid, kapasitet eller sikkerhet blir aktivert og avskrevet over forventet levetid. Øvrige kostnader i forbindelse med ytre og indre miljø kostnadsføres.
LEASING
Det skilles mellom finansiell og operasjonell leasing. Driftsmidler finansiert ved finansiell leasing er regnskapsmessig klassifisert under varige driftsmidler. Motposten er medtatt under langsiktig gjeld. Operasjonell leasing kostnadsføres som driftskostnader basert på fakturert leasingleie.
INVESTERINGER I ANDRE SELSKAPER
Med unntak for kortsiktige investeringer i børsnoterte aksjer, brukes kostmetoden som prinsipp for investeringer i andre selskaper. Kostprisen økes når midler tilføres ved kapitalutvidelse, eller når det gis konsernbidrag til datterselskap. Mottatte utdelinger resultatføres i utgangspunktet som inntekt. Utdelinger som overstiger andel av opptjent egenkapital etter kjøpet føres som reduksjon av anskaffelseskost. Utbytte/ konsernbidrag fra datterselskap regnskapsføres det samme året som datterselskapet avsetter beløpet. Utbytte fra andre selskaper regnskapsføres som finansinntekt når det er vedtatt.
NEDSKRIVNING AV ANLEGGSMIDLER
Ved indikasjon på at balanseført verdi av et anleggsmiddel er høyere enn virkelig verdi, foretas det test for verdifall. Testen foretas for det laveste nivå av anleggsmidler som har selvstendige kontantstrømmer. Hvis balanseført verdi er høyere enn både salgsverdi og gjenvinnbart beløp (nåverdi ved fortsatt bruk/eie), foretas det nedskrivning til det høyeste av salgsverdi og gjenvinnbart beløp.
Tidligere nedskrivninger, med unntak for nedskrivning av goodwill, reverseres hvis forutsetningene for nedskrivningen ikke lenger er til stede.
GJELD
Gjeld, med unntak for enkelte avsetninger for forpliktelser, balanseføres til nominelt gjeldsbeløp.
GARANTIANSVAR
Forventede utgifter til fremtidige garantiarbeider knyttet til salginntekter er kostnadsført, og ført som avsetning i balansen. Avsetningen baseres på historiske erfaringstall for garantier.
SKATT
Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter både periodens betalbare skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt beregnes med aktuell skattesats på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, samt eventuelt ligningsmessig underskudd til fremføring ved utgangen av regnskapsåret. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller som reverserer eller kan reversere i samme periode er utlignet. Oppføring av utsatt skattefordel på netto skattereduserende forskjeller som ikke er utlignet og underskudd til fremføring, begrunnes med antatt fremtidig inntjening. Utsatt skatt og skattefordel som kan balanseføres oppføres netto i balansen.
Skattereduksjon ved avgitt konsernbidrag, og skatt på mottatt konsernbidrag som føres til reduksjon av kostpris eller direkte mot egenkapitalen, føres direkte mot skatt i balansen (mot betalbar skatt hvis konsernbidraget har virkning på betalbar skatt og mot utsatt skatt hvis konsernbidraget har virkning på utsatt skatt).
Utsatt skatt regnskapsføres til nominelt beløp.
KONTANTSTRØMOPPSTILLING
Kontantstrømoppstillingen utarbeides etter den indirekte metoden. Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter, bankinnskudd og andre kortsiktige, likvide plasseringer som umiddelbart og med uvesentlig kursrisiko kan konverteres til kjente kontantbeløp og med gjenværende løpetid mindre enn tre måneder fra anskaffelsesdato.
NOTER TIL REGNSKAPER
Alle tall i NOK 1000 dersom ikke annet er angitt
NOTE 1 EGENKAPITAL
| Annen innskutt | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Årets endring av egenkapital | Aksjekapital | Overkurs | Egne aksjer | egenkapital | Annen egenkapital | Sum |
| Egenkapital pr 01.01 2020 | 18 273 | 34 499 | -117 | 312 | 472 637 | 525 604 |
| Kjøp av egne aksjer | 0 | 0 | -4 | 0 | -136 | -139 |
| Nedskrivning egne aksjer | -117 | 0 | 117 | 0 | 0 | 0 |
| Årets resultat | 0 | 0 | 0 | 94 371 | 94 371 | |
| Utbetalt utbytte 2020 *) | 0 | 0 | 0 | -6 982 | -6 982 | |
| Avsatt utbytte | 0 | 0 | 0 | -558 554 | -558 554 | |
| Egenkapital pr 31.12 2020 | 18 157 | 34 499 | -4 | 312 | 1 336 | 54 300 |
*) På bakgrunn av utbruddet av COVID-19-pandemien gav generalforsamlingen 27. mai 2020 styret fullmakt til å beslutte utbytte for 2019. Denne fullmakten har styret benyttet og det ble høsten 2020 utbetalt utbytte på TNOK 6.982 (NOK 1,00 pr aksje)
NOTE 2 IMMATERIELLE EIENDELER
| Programvare og lignende |
Sum immaterielle eiendeler |
|
|---|---|---|
| Anskaffelseskost pr. 01.01.2020 | 22 052 | 22 052 |
| Tilgang kjøpte driftsmidler | 1 621 | 1 621 |
| Avgang solgte driftsmidler | 0 | 0 |
| Anskaffelseskost 31.12.2020 | 23 673 | 23 673 |
| Akkumulerte avskrivninger pr 31.12.2020 | -20 810 | -20 810 |
| Bokført verdi pr. 31.12.2020 | 2 863 | 2 863 |
| Årets avskrivninger | 1 484 | 1 484 |
Programvare og lignende avskrives lineært over forventet levetid på mellom 3 og 8 år.
NOTE 3 DATTERSELSKAPER
| Firma | Anskaffelses tidspunkt |
Forretningskontor | Stemmeandel |
|---|---|---|---|
| Huntonit AB | 01.01.1996 | Stockholm, Sverige | 100 % |
| Huntonit AS | 25.04.1997 | Vennesla | 100 % |
| Smartpanel AS | 28.06.2018 | Fredrikstad | 100 % |
| RBI Interiør AB (eid av Smartpanel AS) | 04.07.2018 | Västra Frölunda, Sverige | 100 % |
| Scan Lamps AS | 06.06.2002 | Kristiansand | 100 % |
| Scan Lamps VTA AS (eid av Scan Lamps AS) | 20.09.2017 | Kristiansand | 100 % |
| Byggma Eiendom AS | 31.03.2003 | Lyngdal | 100 % |
| Uldal AS | 03.06.2004 | Birkeland | 100 % |
| Birkeland Eiendom AS | 03.06.2004 | Birkeland | 100 % |
| Rolf Dolven AS (eid av Scan Lamps AS) | 16.11.2004 | Vennesla | 100 % |
| Aneta Belysning AB | 01.01.2005 | Växjö, Sverige | 100 % |
| Forestia AS | 01.03.2006 | Braskereidfoss | 100 % |
| Masonite Beams AS | 29.05.2020 | Mo I Rana | 100 % |
| Masonite Fastighet AB | 09.09.2011 | Rundvik, Sverige | 100 % |
| Grammaholmen Fastighet AB (eid av Masonite Fastighet AB) | 29.05.2019 | Rundvik, Sverige | 100 % |
| AS Byggform | 12.09.2019 | Asker | 100 % |
| Masonite Beams AB | 01.08.2006 | Rundvik, Sverige | 100 % |
| Smart Board Production AB (eid av Smartpanel AS) | 13.09.2018 | Västra Frölunda, Sverige | 100 % |
| Firma | Aksjekapital | Antall aksjer | Vårt antall aksjer | Bokført EK i datterselskap |
Bokført verdi i Byggma |
|
|---|---|---|---|---|---|---|
| Huntonit AB | SEK | 100 | 100 | 100 | 1 059 | 96 |
| Huntonit AS | NOK | 13 100 | 13 100 | 13 100 | 63 160 | 26 736 |
| Smartpanel AS | NOK | 20 000 | 500 | 500 | 30 330 | 20 000 |
| RBI Interiør AB *) | SEK | 100 | 1 000 | 1 000 | -80 | 0 |
| Scan Lamps AS | NOK | 8 250 | 82 500 | 82 500 | 12 447 | 15 355 |
| Scan Lamps VTA AS *) | NOK | 100 | 1 000 | 100 | 1 259 | 0 |
| Byggma Eiendom AS | NOK | 1 000 | 10 000 | 10 000 | 29 251 | 15 250 |
| Uldal AS | NOK | 10 480 | 1 048 000 | 1 048 000 | 33 720 | 21 955 |
| Birkeland Eiendom AS | NOK | 500 | 500 | 500 | 3 342 | 8 354 |
| Rolf Dolven AS *) | NOK | 2 000 | 200 000 | 200 000 | 4 179 | 0 |
| Aneta Belysning AB | SEK | 600 | 600 | 600 | 27 810 | 27 453 |
| Forestia AS | NOK | 48 615 | 1 000 000 | 1 000 000 | 159 667 | 58 446 |
| Masonite Beams AS | NOK | 1 390 | 10 | 10 | 4 018 | 1 765 |
| Masonite Fastighet AB | SEK | 5 000 | 50 000 | 50 000 | 8 322 | 4 250 |
| Grammaholmen Fastighet AB *) | SEK | 50 | 500 | 500 | 52 | 0 |
| AS Byggform | NOK | 2 000 | 2 000 | 2 000 | 21 386 | 22 744 |
| Masonite Beams AB | SEK | 2 200 | 22 000 | 22 000 | 59 300 | 11 970 |
| Smart Board Production AB *) | SEK | 100 | 1 000 | 1 000 | -51 | 0 |
| Sum | 459 170 | 234 374 |
*) Eies av Byggma ASA via andre datterselskaper.
NOTE 4 FORDRINGER OG GJELD
| Langsiktige fordringer med forfall senere enn 1 år | 2020 | 2019 |
|---|---|---|
| Andre langsiktige fordringer | 81 488 | 86 068 |
| Sum | 81 488 | 86 068 |
| Langsiktig gjeld med forfall senere enn 5 år | ||
| Gjeld til kredittinstitusjoner | 0 | 0 |
| Gjeld til konsernselskap | 37 500 | 0 |
| Sum | 37 500 | 0 |
| Gjeld sikret ved pant | 0 | 0 |
| Pantsatte eiendeler: | ||
| Kundefordringer *) | 112 619 | 83 053 |
| Sum | 112 619 | 83 053 |
*) Det er ikke avsatt for latent tap på kundefordringer da Huntonit AS har ansvar for eventuelle tap.
TREKKRETTIGHET:
Byggma ASA inngår i konsernkassekreditsystem, sammen med andre selskap i konsernet.
Konsernet hadde netto innestående NOK 422,3 mill. på konsernkassekreditten pr. 31.12.2020.
Byggma ASA er kausjonist for hele opptrekk på konsernkassekreditten.
Byggma ASA er solidarisk ansvarlig for innbetaling av merverdiavgift med konsernselskapene Huntonit AS, Smartpanel AS og Byggma Eiendom AS.
Byggma ASA har stilt seg som kausjonist for gjeld i andre konsernselskap på til sammen NOK 243,0 mill.
Byggma ASA har i tillegg stilt seg som garantist for betaling av husleie/eiendomsskatt på vegne av et annet konsernelskap fram til 30.09.2024. Årlig husleie/fastighetsskatt i er TSEK 2.751. Byggma ASA har også stilt seg som garantist for 6 måneders husleie, samt andel driftskostnader og andre krav utleier måtte ha vedrørende leieforholdet til et annet datterselskap. Husleie pr. måned utgjør TNOK 802. Leiekontrakten varer frem til 31.12.2028 med mulighet for ytterligere 5 + 5 år.
NOTE 5 MELLOMVÆRENDE MED SELSKAP I SAMME KONSERN
| Fordringer til konsernselskap | 2020 | 2019 |
|---|---|---|
| Langsiktige fordringer/utlån | 84 488 | 89 068 |
| Kundefordringer | 24 975 | 26 874 |
| Andre fordringer | 125 134 | 19 755 |
| Sum fordringer på konsernselskaper | 234 597 | 135 697 |
| Gjeld til konsernselskap | ||
| Leverandørgjeld | 87 551 | 77 750 |
| Langsiktig gjeld til konsernselskap | 51 467 | 2 000 |
| Annen kortsiktig gjeld | 22 943 | 24 164 |
| Sum gjeld til konsernselskap | 161 961 | 103 914 |
Viser også til note 4.
NOTE 6 AKSJEKAPITAL OG AKSJONÆRINFORMASJON
| Aksjekapitalen består av: | Antall | Pålydende | Bokført |
|---|---|---|---|
| A-aksjer | 6 983 321 | 2,60 | 18 157 |
| Sum | 6 983 321 | 2,60 | 18 157 |
Selskapet har 703 aksjonærer pr 31.12.2020. Alle aksjer gir samme rett i selskapet.
Styret har fullmakt til på vegne av selskapet å erverve egne aksjer til et samlet pålydende av inntil NOK 1.815.663. Det skal betales minimum 20% under siste kjente børskurs og maksimum 20% premie på siste kjente børskurs. Fullmakten skal gjelde til 1.11.2021. Selskapet eier 1.392 egne aksjer pr. 31.12.2020.
| 20 største aksjonærer pr. 31.12.2020 | Antall aksjer | Andel av aksjekapital |
20 største aksjonærer pr. 31.12.2019 | Antall aksjer | Andel av aksjekapital |
|---|---|---|---|---|---|
| Investor AS *) | 4 745 411 | 67,95 % | Investor 5 AS *) | 3 248 612 | 46,22 % |
| Sørlands-Vekst AS *) | 1 000 000 | 14,32 % | Investor 4 AS *) | 1 000 000 | 14,23 % |
| Investor 6 AS *) | 400 000 | 5,73 % | Sørlands-Vekst AS *) | 1 000 000 | 14,23 % |
| TEG Invest AS | 67 632 | 0,97 % | Investor AS *) | 896 799 | 12,76 % |
| Beeline AS | 66 780 | 0,96 % | TEG Invest AS | 67 632 | 0,96 % |
| Leif Magne Thu | 62 879 | 0,90 % | Beeline AS | 66 780 | 0,95 % |
| Narmont AS | 49 470 | 0,71 % | Kristiand Hodne AS | 53 191 | 0,76 % |
| Jan Adler Mortensen | 34 000 | 0,49 % | Byggma ASA | 44 842 | 0,64 % |
| Jomaho AS | 32 000 | 0,46 % | Jan Adler Mortensen | 31 000 | 0,44 % |
| I Ulstein Loen AS | 29 228 | 0,42 % | I Ulstein Loen AS | 29 228 | 0,42 % |
| Gunnar Bernhard Brandsberg | 29 055 | 0,42 % | Øystein Akselsen | 25 900 | 0,37 % |
| Øystein Akselsen | 25 900 | 0,37 % | Leif Magne Thu | 21 237 | 0,30 % |
| Knut Henning Larsen | 20 000 | 0,29 % | Jomaho AS | 21 189 | 0,30 % |
| Geir Drangsland *) | 19 220 | 0,28 % | Knut Henning Larsen | 20 000 | 0,28 % |
| Sverre Bragdø-Ellenes | 18 623 | 0,27 % | Torodd Rande | 20 000 | 0,28 % |
| Olav Roger Lassesen | 12 000 | 0,17 % | Karin Oddveig Drangsland dødsbo *) | 19 220 | 0,27 % |
| Jarel AS | 10 500 | 0,15 % | Knut Ove Kjær | 15 000 | 0,21 % |
| Asbjørn Rudolf Nerland | 10 000 | 0,14 % | Olav Roger Lassesen | 12 000 | 0,17 % |
| Torbjørn Seielstad | 9 618 | 0,14 % | Forenede Forvaltning AS | 11 600 | 0,17 % |
| Avanza Bank AB | 9 079 | 0,13 % | Kristian Mikalsen | 11 010 | 0,16 % |
| Sum 20 største aksjonærer | 6 651 395 | 95,25 % | Sum 20 største aksjonærer | 6 615 240 | 94,12 % |
| Aksjekapital | 6 983 321 | 100,00 % | Aksjekapital | 7 028 163 | 100,00 % |
| Styret og Ledelse | 31.12.2020 Antall aksjer |
31.12.2019 Antall aksjer |
|---|---|---|
| Styret: | ||
| Partner Terje Gunnulfsen, styreleder | 67 632 | 67 632 |
| Head of Marketing and Communications Liv Anne Drangsland Holst | 0 | 0 |
| Advokat Hege Aarli Klem | 0 | 0 |
| Advokat Knut Henning Larsen | 20 000 | 20 000 |
| Operatør Edvart Treldal Høyåsen | 0 | 0 |
| Operatør Erik Fjeldberg | 0 | 0 |
| Prosessoperatør Dagfinn Eriksen | 0 | 0 |
| Varamedlemmer: | ||
| Regnskapsmedarbeider Kjell Magne Gundersen | 0 | 0 |
| Driftsassistent EB Morten Anseth | 0 | 0 |
| Operatør Kenneth Berntsen | 0 | 0 |
| Bygningsingeniør Odd Arne Stien | 0 | 0 |
| Avdelingsleder Halvor Mathias Stavdal | 0 | 0 |
| Operatør Terje Iversen | 0 | 0 |
| Ledelse: | ||
| Konsernsjef Geir Drangsland *) | 6 176 124 | 6 176 124 |
| Økonomidirektør Jens Unhammer | 4 673 | 4 673 |
| IT-direktør Roy Kenneth Grundetjern | 0 | 0 |
| Logistikkdirektør Richard Thompsen | 0 | 0 |
| Revisjon: | ||
| Revisorfirma PricewaterhouseCoopers AS | 0 | 0 |
*) Pr. 29. april 2021 kontrollerer Konsernsjef Geir Drangsland og nærstående 6.184.092 aksjer i Byggma ASA. Dette tilsvarer 88,56% av aksjene i Byggma ASA.
NOTE 7 SKATT
| Oversikt over midlertidige forskjeller: | 2020 | 2019 |
|---|---|---|
| Utestående fordringer | 0 | 0 |
| Anleggsmidler | -1 179 | -485 |
| Avsetning etter god regnskapsskikk | 0 | 0 |
| Netto midlertidige forskjeller | -1 179 | -485 |
| 3% skattepliktig aksjeinntekt | 0 | 0 |
| Grunnlag for utsatt skatt | -1 179 | -485 |
| 22% utsatt skatt/utsatt skattefordel | -259 | -107 |
| Balanseført utsatt skatt /utsatt skattefordel | -259 | -107 |
| Beregning av årets skattegrunnlag: | ||
| Resultat før skattekostnad | 113 817 | 6 266 |
| Permanente forskjeller *) | -25 426 | 3 072 |
| Endring i midlertidige forskjeller | 694 | 454 |
| Årets skattegrunnlag | 89 085 | 9 792 |
| Årets skattekostnad fordeler seg på: | ||
| Betalbar skatt (22% av skattegrunnlag) | 19 599 | 2 154 |
| Formye avsatt tidligere år | 0 | -697 |
| Endring i utsatt skatt | -153 | -100 |
| Sum skattekostnad | 19 446 | 1 358 |
| Betalbar skatt i balansen | ||
| Betalbar skatt i skattekostnaden | 19 599 | 2 154 |
| Skattevirkning av konsernbidrag | 0 | 0 |
| Betalbar skatt i balansen | 19 599 | 2 154 |
| *) Herav konsernbidrag uten skattemessig effekt | -25 500 | 0 |
NOTE 8 LØNNSKOSTNADER, ANTALL ANSATTE, GODTGJØRELSER, LÅN TIL ANSATTE
| Lønnskostnader | 2020 | 2019 |
|---|---|---|
| Styrehonorarer kostnadsført i morselskapet | 848 | 887 |
| Arbeidsgiveravgift | 87 | 118 |
| Pensjonskostnader | 0 | 0 |
| Andre ytelser | 0 | 22 |
| Sum | 935 | 1 027 |
Det er ingen ansatte i Byggma ASA.
Selskapet har ikke lån til ansatte.
Byggma ASA har pr. 31.12.2020 netto fordring på MNOK 41,0 på daglig leder Geir Drangsland og selskaper han og nærstående kontrollerer. Herav utgjør MNOK 39,0 lån mot sikkerhet. Lån på MNOK 29,0 er tilbakebetalt 5. januar 2021. Fordringene er renteberegnet.
| Revisjonshonorar | ASA | Konsern |
|---|---|---|
| Kostnadsført godtgjørelse til selskapets revisor fordeler seg slik: | ||
| - lovpålagt revisjon | 804 | 2 451 |
| - andre attestasjonstjenester | 87 | |
| - skatterådgivning | 200 | 295 |
| - annen bistand | 109 | 209 |
| Sum godtgjørelse til revisor | 1 113 | 3 042 |
Alle beløp uten mva.
Godtgjørelse til andre revisjonsselskap utgjør NOK 548 i revisjonshonorar og NOK 0 i andre honorarer.
NOTE 8 LØNNSKOSTNADER, ANTALL ANSATTE, GODTGJØRELSER, LÅN TIL ANSATTE FORTS.
LØNN OG GODTGJØRELSE TIL STYRET OG LEDENDE ANSATTE:
| 2020 | Lønn | Annen godtgjørelse |
Styrehonorar datterselskap |
Bonus | Pensjon |
|---|---|---|---|---|---|
| Ledende ansatte | |||||
| Konsernsjef Geir Drangsland *) | 4 324 657 | 9 156 | 130 453 | 1 000 000 | 0 |
| Økonomidirektør Jens Unhammer | 1 256 000 | 93 274 | 35 227 | 0 | 120 308 |
| IT-direktør Roy Kenneth Grundetjern | 1 351 049 | 162 338 | 50 227 | 0 | 122 188 |
| Logistikkdirektør Richard Thompsen | 1 036 711 | 80 968 | 0 | 0 | 63 470 |
| Annen | Styrehonorar | ||
|---|---|---|---|
| Styrehonorar | godtgjørelse | datterselskap | |
| Styret | |||
| Terje Gunnulfsen, styreleder | 218 800 | 0 | 0 |
| Liv Anne Drangsland Holst (fra 28.05.2020) | 0 | 0 | 0 |
| Grethe Hindersland (til 28.05.2020) | 130 800 | 0 | |
| Hege Aarli Klem | 130 800 | 0 | 0 |
| Knut Henning Larsen **) | 130 800 | 0 | 0 |
| Edvart Treldal Høyåsen, ansattrepr. | 79 000 | 0 | 0 |
| Erik Fjeldberg, ansatterepr. | 79 000 | 0 | 4 500 |
| Dagfinn Eriksen, ansatterepr. (fra 28.05.2020) | 0 | 0 | 0 |
| Bjørnar Jakobsen, ansatterepr. (til 28.05.2020) | 79 000 | 0 | 0 |
*) Geir Drangsland er innleid fra Scanel AS, jfr. note 12
**) Knut Henning Larsen har utført fakturerbare tjenester for Byggma-konsernet for til sammen kr. 219.072 i 2020.
| Annen | Styrehonorar | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| 2019 | Lønn | godtgjørelse | datterselskap | Bonus | Pensjon |
| Ledende ansatte | |||||
| Konsernsjef Geir Drangsland *) | 3 630 096 | 8 766 | 146 610 | 1 000 000 | 0 |
| Økonomidirektør Jens Unhammer | 1 245 693 | 96 346 | 51 450 | 0 | 121 201 |
| IT-direktør Roy Kenneth Grundetjern | 1 309 180 | 183 656 | 29 450 | 0 | 123 259 |
| Logistikkdirektør Richard Thompsen | 1 025 628 | 82 147 | 0 | 0 | 60 332 |
| Styrehonorar | Annen godtgjørelse |
Styrehonorar datterselskap |
|
|---|---|---|---|
| Styret | |||
| Terje Gunnulfsen, styreleder | 212 700 | 6 400 | 0 |
| Grethe Hindersland | 127 400 | 0 | 0 |
| Kristin Wallevik (til 28.05.2019) | 127 400 | 6 400 | |
| Hege Aarli Klem (fra 28.05.2019) ***) | 0 | 0 | 0 |
| Knut Henning Larsen **) | 127 400 | 0 | 0 |
| Edvart Treldal Høyåsen, ansattrepr. | 77 000 | 0 | 0 |
| Erik Fjeldberg, ansatterepr. | 77 000 | 0 | 6 000 |
| Bjørnar Jakobsen , ansatterepr. | 77 000 | 0 | 0 |
*) Geir Drangsland er innleid fra Scanel AS, jfr. note 12
**) Knut Henning Larsen har utført fakturerbare tjenester for Byggma-konsernet for til sammen kr. 374.930 i 2019.
***) Hege Aarli Klem har utført fakturerbare tjenester for Byggma-konsernet for til sammen kr. 7.200,- i 2019
LEDENDE ANSATTE
Geir Drangsland fakturerer sine tjenester fra Scanel AS. Øvrige ledende ansatte er formelt ansatt i Huntonit AS. Oppgitt lønn / honorarer og godtgjørelser utgjør samlet godtgjørelse i Byggmakonsernet. Huntonit AS fakturerer Byggma ASA for tjenester og denne kostnad er medtatt under Andre driftskostnader.
NOTE 9 FINANSPOSTER
| Finansinntekter | 2020 | 2019 |
|---|---|---|
| Inntekter fra datterselskap | 123 734 | 17 134 |
| Renteinntekter konsern | 1 569 | 2 071 |
| Andre renteinntekter | 3 908 | 6 220 |
| Agio | 16 312 | 3 987 |
| Sum finansinntekter | 145 523 | 29 412 |
| Finanskostnader | ||
| Rentekostnader konsern | 1 400 | 1 547 |
| Markedsverdi renteswap | 0 | -658 |
| Andre rentekostnader | 175 | 742 |
| Tap på utlån til datterselskap | 0 | 0 |
| Omkostninger | 654 | 620 |
| Disagio | 14 191 | 6 067 |
| Sum finanskostnader | 16 419 | 8 319 |
| Sum finansposter | 129 104 | 21 093 |
NOTE 10 BANKINNSKUDD
| 2020 | 2019 | |
|---|---|---|
| Bundne skattetrekksmidler | 2 | 2 |
| Frie likvider | 220 203 | 212 928 |
| Sum bankinnskudd og kontanter | 220 206 | 212 931 |
Selskapet inngår i konsernets konsernkontosystem som har ubenyttede trekkrettigheter NOK 270 mill. pr. 31.12.2020.
Byggma ASA har pr. 31.12.2020 ingen inngåtte renteswaper.
Byggma ASA har pr. 31.12.2020 ingen inngåtte valutakontrakter for levering i 2021 eller senere.
NOTE 11 SEGMENTINFORMASJON
| Salgsinntekter | 2020 | 2019 |
|---|---|---|
| Huntonit produkter | 484 311 | 444 041 |
| Sum salgsinntekter | 484 311 | 444 041 |
| Geografisk fordeling | ||
| Norge | 367 425 | 352 011 |
| Storbritannia | 297 | 437 |
| Sverige | 91 334 | 68 010 |
| Finland | 555 | 277 |
| Danmark | 16 374 | 12 427 |
| Andre land | 8 326 | 10 879 |
| Sum salgsinntekter | 484 311 | 444 041 |
| Varekjøp | ||
| Huntonit produkter | 484 311 | 444 041 |
| Sum varekjøp | 484 311 | 444 041 |
Huntonit AS selger alle sine produkter via Byggma ASA. Det er Huntonit AS som står for beholdningen av ferdigvarer, slik at Byggma ASA ikke har varelager.
NOTE 12 SELSKAPETS TRANSAKSJONER MED NÆRSTÅENDE PARTER
| 2020 | 2019 | |
|---|---|---|
| a) Salg av varer og tjenester | ||
| Salg av varer: | ||
| - Datterselskaper | 1 288 | 1 314 |
| Salg av tjenester: | ||
| - Datterselskaper | 18 345 | 18 375 |
| Sum salg av varer og tjenester | 19 633 | 19 689 |
| b) Kjøp av varer og tjenester | ||
| Kjøp av varer: | ||
| - Datterselskaper | 484 311 | 444 041 |
| Kjøp av tjenester: | ||
| - Datterselskaper | 27 568 | 27 086 |
| - Foretak kontrollert av ledende ansatte | 3 481 | 3 349 |
| - Geir Drangsland som er kontrollerende eier | 0 | 0 |
| Sum kjøp av varer og tjenester | 515 361 | 474 476 |
BYGGMA ASA KONTANTSTRØMOPPSTILLING
| Alle tall i NOK 1000 | 2020 | 2019 |
|---|---|---|
| Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter | ||
| Resultat før skattekostnad | 113 817 | 6 266 |
| Periodens betalte skatt | -2 154 | -6 718 |
| Ordinære avskrivninger | 1 484 | 1 165 |
| Urealisert valutatap/gevinst lån til konsernselskaper | -2 641 | 689 |
| Endring i kundefordringer | -31 465 | 1 172 |
| Endring i leverandørgjeld/-forskudd leverandører | 9 733 | -2 010 |
| Endring i andre fordringer og tidsavgrensninger | -24 643 | -15 439 |
| Endring konsernbidrag datterselskaper | -106 600 | 21 588 |
| Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter | -42 469 | 6 713 |
| Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter | ||
| Utbetaling ved kjøp av datterselskap | 0 | -22 744 |
| Utbetaling ved kapitalutvidelse i datterselskap | -100 | 0 |
| Utbetaling (-) / Innbetaling (+) på kortsiktig og langsiktig fordring konsern | 11 235 | 52 781 |
| Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler/immat. eiendeler | -1 621 | -165 |
| Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter | 9 514 | 29 872 |
| Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter | ||
| Endring i kassekreditt | 0 | 0 |
| Utbetaling (-) / Innbetalinger (+) gjeld konsern | -2 115 | -3 576 |
| Kjøp av egne aksjer | -139 | -3 955 |
| Utbetaling ved avdrag langsiktig gjeld til konsern | -533 | -400 |
| Innbetaling ved opptak langsiktig gjeld til konsern | 50 000 | 0 |
| Utbetalt utbytte | -6 982 | -7 028 |
| Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter | 40 230 | -14 959 |
| Netto endring i betalingsmidler | 7 275 | 21 627 |
| Beholdning betalingsmidler ved periodens begynnelse | 212 931 | 191 304 |
| Periodens endring i betalingsmidler | 7 275 | 21 627 |
| Beholdning betalingsmidler ved periodens slutt | 220 206 | 212 931 |
| Denne består av: | ||
| Bankinnskudd/likvider | 220 203 | 212 928 |
| Bundne skattetrekksmidler | 2 | 2 |
| 220 206 | 212 931 |
Til generalforsamlingen i Byggma ASA
Uavhengig revisors beretning
Uttalelse om revisjonen av årsregnskapet
Konklusjon
Vi har revidert Byggma ASAs årsregnskap, som består av:
- selskapsregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2020, resultatregnskap og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper, og
- konsernregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2020, resultatregnskap, oppstilling over endringer i egenkapital og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper.
Etter vår mening:
- er årsregnskapet avgitt i samsvar med lov og forskrifter
- • gir det medfølgende selskapsregnskapet et rettvisende bilde av den finansielle stillingen til Byggma ASA per 31. desember 2020 og av selskapets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret som ble avsluttet per denne datoen i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge.
- • gir det medfølgende konsernregnskapet et rettvisende bilde av den finansielle stillingen til konsernet Byggma ASA per 31. desember 2020 og av konsernets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret som ble avsluttet per denne datoen i samsvar med International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU.
Grunnlag for konklusjonen
Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder de internasjonale revisjonsstandardene International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet i Revisors oppgaver og plikter ved revisjon av årsregnskapet. Vi er uavhengige av selskapet og konsernet slik det kreves i lov og forskrift, og har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Etter vår oppfatning er innhentet revisjonsbevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.
Sentrale forhold ved revisjonen
Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av størst betydning ved revisjonen av årsregnskapet for 2020. Disse forholdene ble håndtert ved revisjonens utførelse og da vi dannet oss vår mening om årsregnskapet som helhet. Vi konkluderer ikke særskilt på disse forholdene.
PricewaterhouseCoopers AS, Gravane 26, Postboks 447, NO-4664 Kristiansand
Statsautoriserte revisorer, medlemmer av Den norske Revisorforening og autorisert regnskapsførerselskap
T: 02316, org. no.: 987 009 713 MVA, www.pwc.no
Uavhengig revisors beretning - Byggma ASA
Konsernet opererer i det samme markedet som tidligere, og det har heller ikke vært endringer av betydning i struktur eller transaksjonsflyt i konsernet sammenlignet med tidligere år. Det har ikke vært regulatoriske endringer, transaksjoner eller hendelser som kvalifiserer som nye sentrale forhold for revisjonen. I lys av dette har fokusområdene i revisjonen vært de samme som i tidligere år.
Sentrale forhold ved revisjonen Hvordan vi i vår revisjon håndterte sentrale forhold ved revisjonen
Kundebonus og markedsstøtte
Konsernet opererer i byggevarebransjen der investorer og leverandører har fokus på omsetning og volum. For å oppnå dette er det vanlig å bruke ulike lojalitetsordninger.
Avtaler om kundebonus og markedsstøtte utarbeides individuelt for hvert enkelt kundeforhold og kan inneholde ulike forutsetninger. Forutsetningene påvirker størrelsen på kundebonus og markedsstøtte i tillegg til tidspunkt for avregning og metode for avregning.
Vi fokuserer på dette fordi en nøyaktig beregning av avsetningen på balansedato er omfattende, avhengig av en rekke forutsetninger og kan være teknisk krevende å gjennomføre. I tillegg utgjør det estimerte totalbeløpet vedrørende kundebonuser og markedsstøtte betydelige beløp i regnskapet.
Det henvises til note 2.11 og 2.17 hvor ledelsen forklarer regnskapsføring av skyldig kundebonus og løpende avregning av skyldig kundebonus.
Vi har diskutert prinsippene for beregning og avsetning av kundebonus og markedsstøtte med ledelsen og er enige med ledelsen i at disse er i tråd med regnskapsreglene. Vi har opparbeidet oss en forståelse av rutinen for beregninger med tilhørende kontroller ved å intervjue personellet som foretar beregningene. Vi har testet at kontrollen er implementert ved å undersøke om beregning av bonus og markedsstøtte ble utarbeidet i tråd med avtalene på gitte tidspunkt.
For å kontrollere at kundebonus og markedsstøtte er nøyaktig beregnet har vi gjennomgått systematikken og formlene i den tekniske beregningen. Vi har, ved å lese avtalene, kontrollert om forutsetningene i avtalene er fullstendig og korrekt gjenspeilet i bonusberegningene. Videre er grunnlaget for bonus og markedsstøtte i henhold til avtalene som er testet, kontrollert mot fakturert salg per kunde. Våre kontroller avdekket ikke vesentlige avvik.
Vår kontroll foregikk samtidig eller etter den faktiske avregningen av kundene. Vi benytter oss av dialogen som oppsto med kundene for å underbygge nøyaktigheten av beregningen. Vi foretok innbetalingskontroller vedrørende utestående kundefordringer ved årsslutt, og betaling av disse bekreftet også at kundebonus var korrekt beregnet og bokført, da kundebonus og markedsstøtte krediteres kundefordringer ved årslutt.
Vi kontrollerte bokføringer gjort på nyåret, som knytter seg til kundebonus og markedsstøtte på balansedagen. Det ble ikke avdekket føringer som indikerer feil i beregningen av kundebonus eller markedsstøtte for året 2020.
Vi forsikret oss om at tilleggsopplysningene om kundebonus på en hensiktsmessig måte beskriver prinsippene for bokføring og at informasjon i notene er i henhold til krav for avleggelse av regnskapet.
Uavhengig revisors beretning - Byggma ASA
Verdsettelse av varelager
Ukurans i varelageret skyldes at varer enten blir utdatert og ikke lar seg selge eller at varene blir skadet og ikke kan selges til full pris. Posten varelager i regnskapet er betydelig og utgjør TNOK 263 501. Vi viser til note 11 for mer informasjon om lagerets sammensetning og avsetning for ukurans, samt til note 2 vedrørende prinsipper for verdsettelse av varelageret.
Ukuransavsetning er basert på skjønn og fastsettelse av verdi på varer i arbeid og ferdigvarer er basert på teknisk beregning av tilvirkningskost. Skjønnet er delvis bygd på erfaring og delvis på modeller basert på aldersfordeling på varegrupper i lageret. Tilvirkningskost inkluderer råvarekost samt direkte og indirekte tilvirkningskostnader.
Vi har fokusert på dette fordi fastsettelse av verdi på varer i arbeid og ferdigvarer er en prosess som krever stor grad av nøyaktighet og fordi ukurans er basert på ledelsens bruk av skjønn.
Vi har vurdert at ledelsens estimater for ukuransavsetning og prinsippene for verdsettelse av varer under tilvirkning samt ferdigvarer var i overentemmelse med aktuelle regnskapsregler. Vi drøftet verdsettelsen med ledelsen, herunder prinsipper for beregning og de utførte beregninger av verdien på varer under tilvirkning samt ferdigvarer.
Vi har gjort oss opp egne meninger om hvilke direkte og indirekte kostnader som skulle være med i tilvirkningskost. Dette gjorde vi ved å kontrollere verdiene i kalkylene mot inngående fakturaer og oppdaterte timestaser. Vi har analysert påslagene mot årets og tidligere påslag som vi sammenlignet med årets og tidligere års produksjon. Dessuten ble pris på råvarer og selskapets beregninger testet. Fremgangsmåten for allokering av indirekte kostnader er diskutert med ledelsen. Vi har testet den tekniske beregningen ved å verifisere inputen og formlene. Våre tester avdekket ingen vesentlige avvik.
Størrelsen på regnskapsført ukurans ble drøftet med ledelsen. Konsernets ledelse har fokus på å minimere mengden av ukurante varer på lager og følger dette opp jevnlig på de ulike lokasjonene, blant annet ved å ha fokus på økt omløpshastighet og alternativ bruk av ukurante varer.
Vi har testet ukuransavsetningene blant annet der det brukes aldersfordeling av varer som grunnlag for ukuransavsetning ved å kontrollere hvordan disse historisk sett har truffet. Våre tester viste at det var høy omløpshastighet på sentrale varegrupper. Vi har deltatt på varetellinger og kontrollert om skadede varer er identifisert og har vurdert hvordan skjønnsmessig nedskrivning på disse ble foretatt.
Vi forsikret oss om at tilleggsopplysningene om varelageret på en hensiktsmessig måte beskriver prinsippene for verdsettelse og avsetning av ukurans og at informasjon i notene er i henhold til krav for avleggelse av regnskapet.
Uavhengig revisors beretning - Byggma ASA
Øvrig informasjon
Ledelsen er ansvarlig for øvrig informasjon. Øvrig informasjon omfatter informasjon i årsrapporten bortsett fra årsregnskapet og den tilhørende revisjonsberetningen.
Vår uttalelse om revisjonen av årsregnskapet dekker ikke øvrig informasjon, og vi attesterer ikke den øvrige informasjonen.
I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese øvrig informasjon med det formål å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom øvrig informasjon og årsregnskapet, kunnskap vi har opparbeidet oss under revisjonen, eller hvorvidt den tilsynelatende inneholder vesentlig feilinformasjon.
Dersom vi konkluderer med at den øvrige informasjonen inneholder vesentlig feilinformasjon er vi pålagt å rapportere det. Vi har ingenting å rapportere i så henseende.
Styrets og daglig leders ansvar for årsregnskapet
Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet i samsvar med lov og forskrifter, herunder for at det gir et rettvisende bilde, for selskapsregnskapet i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge, og for konsernregnskapet i samsvar med International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU. Ledelsen er også ansvarlig for slik intern kontroll som den finner nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil.
Ved utarbeidelsen av årsregnskapet må ledelsen ta standpunkt til selskapets og konsernets evne til fortsatt drift og på tilbørlig måte opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for selskapsregnskapet så lenge det ikke er sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for konsernregnskapet med mindre ledelsen enten har til hensikt å avvikle konsernet eller legge ned virksomheten, eller ikke har noe realistisk alternativ til dette.
Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet
Vårt mål med revisjonen er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon som eksisterer. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon blir vurdert som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke økonomiske beslutninger som brukerne foretar basert på årsregnskapet.
Som del av en revisjon i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder ISA-ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell skepsis gjennom hele revisjonen. I tillegg:
• identifiserer og anslår vi risikoen for vesentlig feilinformasjon i regnskapet, enten det skyldes misligheter eller utilsiktede feil. Vi utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for å håndtere slike risikoer, og innhenter revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensiktsmessig som
Uavhengig revisors beretning - Byggma ASA
grunnlag for vår konklusjon. Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir avdekket, er høyere enn for feilinformasjon som skyldes utilsiktede feil, siden misligheter kan innebære samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av internkontroll.
- opparbeider vi oss en forståelse av den interne kontroll som er relevant for revisjonen, for å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av selskapets og konsernets interne kontroll.
- evaluerer vi om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene og tilhørende noteopplysninger utarbeidet av ledelsen er rimelige.
- konkluderer vi på hensiktsmessigheten av ledelsens bruk av fortsatt drift-forutsetningen ved avleggelsen av regnskapet, basert på innhentede revisjonsbevis, og hvorvidt det foreligger vesentlig usikkerhet knyttet til hendelser eller forhold som kan skape tvil av betydning om selskapets og konsernets evne til fortsatt drift. Dersom vi konkluderer med at det eksisterer vesentlig usikkerhet, kreves det at vi i revisjonsberetningen henleder oppmerksomheten på tilleggsopplysningene i regnskapet, eller, dersom slike tilleggsopplysninger ikke er tilstrekkelige, at vi modifiserer vår konklusjon. Våre konklusjoner er basert på revisjonsbevis innhentet inntil datoen for revisjonsberetningen. Etterfølgende hendelser eller forhold kan imidlertid medføre at selskapet og konsernet ikke fortsetter driften.
- evaluerer vi den samlede presentasjonen, strukturen og innholdet, inkludert tilleggsopplysningene, og hvorvidt årsregnskapet representerer de underliggende transaksjonene og hendelsene på en måte som gir et rettvisende bilde.
- • innhenter vi tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis vedrørende den finansielle informasjonen til enhetene eller forretningsområdene i konsernet for å kunne gi uttrykk for en mening om det konsoliderte regnskapet. Vi er ansvarlige for å lede, følge opp og gjennomføre konsernrevisjonen. Vi alene er ansvarlige for vår revisjonskonklusjon.
Vi kommuniserer med styret blant annet om det planlagte omfanget av revisjonen og til hvilken tid revisjonsarbeidet skal utføres. Vi utveksler også informasjon om forhold av betydning som vi har avdekket i løpet av revisjonen, herunder om eventuelle svakheter av betydning i den interne kontrollen.
Vi gir styret en uttalelse om at vi har etterlevd relevante etiske krav til uavhengighet, og om at vi har kommunisert og vil kommunisere med dem alle relasjoner og andre forhold som med rimelighet kan tenkes å kunne påvirke vår uavhengighet, og, der det er relevant, om tilhørende forholdsregler.
Av de sakene vi har kommunisert med styret, tar vi standpunkt til hvilke som var av størst betydning for revisjonen av årsregnskapet for den aktuelle perioden, og som derfor er sentrale forhold ved revisjonen. Vi beskriver disse sakene i revisjonsberetningen med mindre lov eller forskrift hindrer offentliggjøring av saken, eller dersom vi, i ekstremt sjeldne tilfeller, beslutter at en sak ikke skal omtales i beretningen siden de negative konsekvensene av en slik offentliggjøring med rimelighet må forventes å oppveie allmennhetens interesse av at saken blir omtalt.
Uavhengig revisors beretning - Byggma ASA
Uttalelse om andre lovmessige krav
Konklusjon om årsberetningen
Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at opplysningene i årsberetningen og i redegjørelsene om foretaksstyring og samfunnsansvar om årsregnskapet, forutsetningen om fortsatt drift og forslaget til resultatdisponering er konsistente med årsregnskapet og i samsvar med lov og forskrifter.
Konklusjon om registrering og dokumentasjon
Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi har funnet nødvendig i henhold til internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon», mener vi at ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av selskapets regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god bokføringsskikk i Norge.
Kristiansand, 29. april 2021 PricewaterhouseCoopers AS
Reidar Henriksen Statsautorisert revisor
ERKLÆRING FRA STYRET OG DAGLIG LEDER:
Vi erklærer etter beste overbevisning at årsregnskapet for perioden 1. januar til 31. desember 2020 er utarbeidet i samsvar med gjeldene regnskapsstandarder, og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av selskapets og konsernets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet. Vi erklærer også at årsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til selskapets og konsernet, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer selskapet og konsernet står overfor.
VENNESLA 29.4.2021 I STYRET FOR BYGGMA ASA
TERJE GUNNULFSEN STYRELEDER
EDVART TRELDAL HØYÅSEN ERIK FJELDBERG DAGFINN ERIKSEN
KNUT HENNING LARSEN HEGE AARLI KLEM
LIV ANNE DRANGSLAND HOLST
GEIR DRANGSLAND
KONSERNSJEF
1. REDEGJØRELSE FOR EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE
Byggma ASA's prinsipper for eierstyring og selskapsledelse er basert på "Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse ("Corporate Governance") utgitt den 17. oktober 2018. Formålet med anbefalingen er at børsnoterte selskaper skal klargjøre rolledelingen mellom aksjeeiere, styre og daglig ledelse ut over det som følger av lovgivningen. Målsetningen er å styrke tilliten til selskapene og bidra til størst mulig verdiskapning over tid til beste for aksjonærene, ansatte og andre interessenter. Styret har vedtatt retningslinjer for etikk og samfunnsansvar.
Styret vil nedenfor gi sin redegjørelse for selskapets eierstyring og selskapsledelse.
Anbefalingen fra NUES er tilgjengelig på www.nues.no.
2. VIRKSOMHET
Byggma ASA er et selskap som skal drive industriell virksomhet. Selskapet kan også foreta investeringer i aksjer og fast eiendom, samt drive med annen virksomhet som har sammenheng med dette, herunder deltagelse i selskaper med tilsvarende eller lignende formål. Dette går fram av vedtektenes § 3 som er gjengitt på side 97. Selskapets visjon og strategier er gjengitt på side 03. Videre er selskapets visjon og strategier tilgjengelige på selskapets hjemmeside www.byggma.no.
3. SELSKAPSKAPITAL OG UTBYTTE
Egenkapital:
Konsernet har en egenkapital pr. 31.12.2020 på 990,2 mill.kr. hvilket utgjorde 46,4 % av totalkapitalen. Egenkapitalandelen er over konsernets målsetting på minst 25 % og er etter styrets vurdering forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i konsernet.
Utbyttepolitikk:
Det er en målsetning at bedriften over tid skal betale et utbytte i størrelsesorden 30 % av årsresultatet. Som følge av styrets strategi om økt vekst gjennom fusjoner og oppkjøp kan målsetningen om et utbytte på 30 % av overskuddet fravikes og benyttes i finansieringen av oppkjøp.
Byggmakonsernet har opparbeidet seg en betydelig overskuddslikviditet. Styret foreslår å utbetale deler av overskuddslikviditeten til aksjonærene gjennom å foreslå overfor generalforsamlingen 27 mai 2021 å utbetale utbytte på kr. 80,- pr. aksje.
Kapital
Generalforsamlingen i 2019 gav styret fullmakt til å kunne gjennomføre kapitalutvidelse(r).
Aksjekapitalen skal kunne forhøyes med inntil NOK 5.200.000 ved utstedelse av inntil 2.000.000 aksjer hver pålydende NOK 2,60. Emisjonskursen og øvrige tegningsvilkår skal fastsettes av styret. Styret skal alternativt kunne beslutte at tegneren kan foreta innskudd i andre eiendeler enn penger, at aksjeinnskuddsforpliktelsen skal kunne gjøres opp ved motregning, eller at aksjer skal kunne tegnes på særlige vilkår.
Fullmakten omfatter beslutning om fusjon i henhold til allmennaksjelovens § 13-5. Fullmakten skal gjelde til 22. mai 2021.
Styret skal kunne fravike aksjeeiernes fortrinnsrett til å tegne nye aksjer ved kapitalforhøyelse i henhold til styrefullmakten, da dette ansees nødvendig for at styret skal kunne invitere bestemte nye investorer, gjennomføre fusjoner mv.
Kjøp av egne aksjer
Ordinær generalforsamling 27.5.2020 har gitt styret fullmakt til å kunne kjøpe egne aksjer.
"Styret gis en fullmakt til å erverve inntil 10 % av egne aksjer til et samlet pålydende p.t. på inntil NOK 1.815.663 dvs. 698.331 aksjer. Styret står fritt med hensyn på ervervsmåte og salg. Det skal betales minimum 20 % under siste kjente børskurs og maksimum 20% premie på siste kjente børskurs. Fullmakten skal gjelde til 1.11.2021." Styret har benyttet seg av denne fullmakten og Byggma ASA kjøpte i juli 2020 1.392 egne aksjer.
4. LIKEBEHANDLING AV AKSJEEIERE OG TRANSAKSJONER MED NÆRSTÅENDE
Aksjeklasse
Konsernets aksjer består kun av en aksjeklasse. Vedtektene inneholder ingen begrensninger i forhold til stemmerett. Alle aksjer har lik rett.
Transaksjoner i egne aksjer
Styret har fullmakt til å kjøpe egne aksjer. Alle kjøp av aksjer skjer på børs til markedspris. Egne aksjer skal kunne brukes til nedskrivning av aksjekapitalen. Eventuelt salg av egne aksjer skal kunne skje i markedet.
Transaksjoner med nærstående
Konsernet har noen transaksjoner med selskaper som eies av konsernsjef og hans nærstående. Avtale om godtgjørelse som konsernsjef (se punkt 12) godkjennes av styret. Godtgjørelsen som konsernsjef faktureres fra Scanel AS som han kontrollerer. Styremedlem Advokat Knut Henning Larsen er engasjert i forskjellige juridiske vurderinger. For øvrig har ikke konsernet vesentlige transaksjoner med andre styremedlemmer, ledende ansatte eller nærstående til disse. Transaksjoner og lån med nærstående fremgår av note 27 i konsernregnskapet. Lån er gitt til markedsmessige betingelser.
5. FRI OMSETTELIGHET
Det er ingen vedtektsbestemmelser i selskapet som begrenser retten til å omsette selskapets aksjer. Styret er heller ikke kjent med at det finnes avtaler mellom aksjeeiere som begrenser mulighetene til å omsette eller utøve stemmerett for aksjene.
Selskapet er ikke part i noen avtaler hvor det knytter seg særlige vilkår til et eventuelt tilbud som vil bli fremsatt ved en overtagelse av selskapets aksjer.
6. GENERALFORSAMLING
Gjennom generalforsamling er aksjonærene sikret deltakelse i organet som er den øverste myndighet i selskapet. Selskapets vedtekter vedtas på generalforsamlingen.
Innkalling
Generalforsamlingen skal i henhold til vedtektenes § 6 innkalles innenfor allmennaksjelovens frist. Dokumenter som gjelder saker som skal behandles på generalforsamlingen, derunder dokumenter som etter lov skal inntas i eller vedlegges innkalling til generalforsamling, kan gjøres tilgjengelig på selskapets hjemmesider på internett. Krav om utsendelse kommer da ikke til anvendelse. En aksjeeier kan likevel kreve å få tilsendt dokumenter som gjelder saker som skal behandles på generalforsamlingen
Deltakelse
Påmelding til generalforsamlingen skjer ved skriftlig tilbakemelding eller e-mail senest dagen før generalforsamlingen. Styret ønsker å legge forholdene til rette slik at flest mulig av aksjeeierne gis anledning til å delta. Aksjeeiere som ikke selv kan møte, kan stille med fullmektig. På generalforsamlingen deltar styrets leder og revisor. Fra administrasjonen deltar
minimum konsernsjef og økonomidirektør. I 2020 ble ordinær generalforsamling holdt 27. mai, og 89,98 % av stemmeberettigede aksjer var representert.
Dagsorden og gjennomføring
Dagsorden fastsettes av styret, hvor hovedpunktene følger av vedtektenes § 6. Møteleder og en person som velges av generalforsamlingen undertegner protokollen sammen med møteleder. Konsernsjef gjennomgår konsernets regnskap.
7. VALGKOMITÉ
Konsernets hovedaksjonær, inkludert hans nærstående, eier 88,56 % av aksjene i selskapet. Byggma har derfor ingen valgkomité. Styret i Byggma ASA fremmer overfor generalforsamlingen forslag til nye styremedlemmer. Dette har så langt fungert bra og ivaretatt aksjonærenes interesser.
8. STYRET – SAMMENSETTING OG UAVHENGIGHET
Styret består av 7 medlemmer.
Valg av styre
Forslag til styremedlemmer fremlegges på generalforsamlingen. Valg av styre skjer ved simpelt flertall. 4 av styrets medlemmer er aksjonærvalgte, mens 3 av styrets medlemmer velges av og blant de ansatte i konsernet. Medlemmene velges for 2 år av gangen, med mulighet for gjenvalg. Hele styret er ikke på valg samtidig, og dette sikrer kontinuitet.
Styrets sammensetting
Det legges vekt på at det samlede styret dekker selskapets behov for kompetanse og kapasitet. Bransjekunnskap, økonomi- og finansieringserfaring, juridisk og teknisk kompetanse, samt erfaring innen markedsføring er elementer som skal dekkes av styret. Ifølge § 5 i selskapets vedtekter skal selskapets styre bestå av 5 til 10 medlemmer. Nå består selskapets styre av 4 medlemmer fra de aksjonærvalgte og 3 av medlemmene er valgt av og blant de ansatte. Konsernsjef er ikke medlem av styret. Styrets leder velges av generalforsamlingen og Terje Gunnulfsen er valgt til styrets leder.
Styrets uavhengighet
3 av de aksjonærvalgte medlemmene er uavhengig av selskapets hovedaksjonær. Minst halvparten av de aksjonærvalgte medlemmene er uavhengig av selskapets daglige ledelse og vesentlige forretningsforbindelser. I nåværende styre er Terje
Gunnulfsen, Knut Henning Larsen og Hege Aarli Klem uavhengig av både hovedaksjonær, daglig ledelse og vesentlige forretningsforbindelser.
Styremedlemmenes aksjeeie
Styreleder Terje Gunnulfsen er aksjonær i selskapet med en eierpost på 68.632 aksjer (0,98 % av aksjene) og styremedlem Knut Henning Larsen med en eierpost på 10.000 aksjer (0.14 % av aksjene). Øvrige styremedlemmer er ikke aksjonærer.
9. STYRETS ARBEID
Styrets formål og oppgaver
Styret skal være ansvarlig for ledelsen av selskapets virksomhet (følger aksjelovens regler). Selskapets virksomhet skal følge det som er omtalt som formålet med virksomheten i vedtektenes § 3, og retningslinjer og rammebetingelser gitt av eierne gjennom uttalelser på generalforsamlinger. Styrets formål og arbeid rettes mot følgende hovedoppgaver: strategi, organisering, kontroll og egenoppgaver. Styret skal ansette konsernsjef.
Styreinstruks
Det er utarbeidet en styreinstruks som siste gang ble revidert 30.8.2017. Styreinstruksen omfatter punkter som formål med styrets arbeid, innkalling og gjennomføring av styremøter, styrets sammensetting – ressurser, rettigheter og plikter, arbeidsplan og forhold til daglig leder, omfang og oppgaver, oppgaver som omfattes av styrets godtgjørelse, rapporteringsplikt – innkalling til generalforsamling og sekretærfunksjon.
Daglig ledelse
Styret har totalansvar for selskapets virksomhet, og ansvaret for ledelse av selskapet. Daglig ledelse er delegert til konsernsjef som har ansvar for operativ ledelse. Det er utarbeidet instruks for administrerende direktør som på styremøtene skal rapportere om daglig ledelse.
Intern kontroll
Konsernet har ingen avdeling for internrevisjon. Regnskapskontrollen blir ivaretatt gjennom forskjellige former for arbeidsdeling, retningslinjer og godkjennelsesrutiner. Ansvaret for det kommersielle innholdet i kontrakter og avtaler ligger i de enkelte selskap. Ansvar for inngåelse av konsernavtaler ligger på konsernledelsen.
Finansiell rapporering.
Styret mottar økonomirapportering 10 ganger årlig hvor selskapets økonomiske og finansielle status kommenteres. I tillegg utarbeides det kvartals- og årsregnskap.
Møteinnkalling og møtebehandling.
Styret fastsetter hvert år faste styremøter. Normalt avholdes det 6-8 styremøter hvert år. I tillegg blir det innkalt til ekstra møter etter behov. I 2020 ble det avholdt 9 styremøter. Alle styrets medlemmer mottar informasjon om selskapet operasjonelle og finansielle utvikling i forkant av møtene. Styrets medlemmer har fri tilgang til å konsultere konsernets toppledere dersom de føler behov for det. Det er normalt konsernsjef som utarbeider forslag til agenda, mens det er styrets leder som fastsetter endelig agenda til styremøtene. Foruten styremedlemmer møter konsernsjef og økonomidirektør (styresekretær) på styremøtene. Øvrige deltakere blir innkalt etter behov.
Revisjonsutvalg
I henhold til selskapets vedtekter skal hele styret fungere som selskapets revisjonsutvalg. Revisjonsutvalget har normalt 3-4 møter i løpet av året, hvorav minst to møter sammen med selskapets revisor, herunder ett årlig møte uten at administrasjonen er tilstede. Fra 2021 skal alle rådgivningsoppdrag godkjennes av revisjonsutvalget. Revisjonsutvalget gjennomgår årlig årsregnskapet før behandling og godkjenning i selskapets styre.
Styrets egenevaluering
Foran valg av nytt styre vurderer styret sammensetning av styret og eventuelt behov for kompetanse.
10. RISIKOSTYRING OG INTERN KONTROLL
Risikostyring og intern kontroll utføres gjennom ulike prosesser i konsernet, både på styrenivå og i den daglige ledelsen av selskapet. Styret utøver risikostyring og intern kontroll gjennom styremøter. Styret mottar økonomirapportering 10 ganger årlig hvor selskapets økonomiske og finansielle status kommenteres. En årlig planleggings- og budsjetteringsprosess ender med et styregodkjent budsjett som setter rammene for kommende år.
Konsernet har en sentralisert finans- og controllerfunksjon. Den sentraliserte finansfunksjonen skal ivareta optimalisering og kontroll av konsernets kontantog valutastrømmer. Controllerfunksjonen skal analysere og rapportere vesentlige avvik i datterselskapenes
regnskaper i forhold til planer godkjent av styret.
Risikostyring og intern kontroll på ledelsesnivå utøves gjennom månedlig gjennomgang av selskapets regnskaper mot budsjett. I tillegg rapporteres enkelte økonomiske tall ukentlig. Hvert kvartal gjennomføres en gjennomgang av resultater og utviklingen av virksomheten med lederen i hvert datterselskap. Finansiell risikostyring og internkontroll-prosedyrer utføres både på konsernnivå og i hvert datterselskap.
Operasjonell risiko i Byggmakonsernet består bl.a. i utilsiktet driftsstans, miljøutslipp, menneskelige feil og stans i IT-systemer. Produksjonsbedriftene har utarbeidet måltall på viktige faktorer i produksjonen. Måloppnåelse og årsaksavvik er gjenstand for jevnlig rapportering og oppfølging i den enkelte fabrikks ledergruppe og styre. Fabrikkledelsen har nær oppfølging og fokus på jevnlig vedlikehold, samt tiltak for å reduserende risiko for både driftsstans og miljøutslipp. Fabrikkledelsen har også nær kontakt med miljømyndigheter.
Sammensetningen av ansatte i konsernet medfører at konsernet besitter ansatte med bred kompetanse. Det arbeides med å videreutvikle kompetansen.
Konsernsjefen deltar jevnlig på lokale ledermøter i datterselskapene. En av målsettingene med å delta i lokale ledermøter er å påse at selskapenes interne prosedyrer og kontrollrutiner etterleves på en god måte.
11. GODTGJØRELSE TIL STYRET
Generalforsamlingen fastsetter årlig styrets godtgjørelse. Godtgjørelse til styret består av en fast del og et beløp pr. møte. Styrets leder har særskilt godtgjørelse. Styremedlemmenes honorarer er ikke knyttet til opsjonsprogram eller lignende.
12. GODTGJØRELSE TIL LEDENDE ANSATTE Retningslinjer
Styret fastsetter betingelser for konsernsjef. Det gjennomføres årlig en vurdering av lønn og annen godtgjørelse til konsernsjef. Lønnsnivået skal være konkurransedyktig, men ikke være lønnsledende. Det foreligger ingen opsjonsordninger eller ordninger om tildeling av aksjer til ledende ansatte.
Bonusordning
Konsernsjef og økonomidirektør har resultatorientert bonusordning med årlig utbetaling. I tillegg har
konsernsjefen en prestasjonsbonus knyttet til hans arbeid med forretningsutvikling av mer strukturell karakter.
Betingelser
For betingelser henvises til lederlønnpolicy dokumentet som blir fremlagt for godkjenning på selskapets ordinære generalforsamling.
13. INFORMASJON OG KOMMUNIKASJON
Årsrapporter og delårsrapporter
Selskapet legger normalt fram et foreløpig årsregnskap i slutten av februar. Endelig årsregnskap gjøres tilgjengelig for aksjonærene minimum tre uker før ordinær generalforsamling som normalt holdes i mai hvert år. I tillegg legger selskapet fram kvartals- og halvårsrapporter. Tidspunkt for fremleggelse av kvartals – og halvårsrapporter fremgår av finanskalender som rapporteres til Oslo Børs, og er også tilgjengelig på selskapets internettsider. Finanskalender er gjengitt på side 97 i årsrapporten. Alle aksjonærer behandles likt.
Øvrig informasjon
All informasjon i form av pressemeldinger eller lignende legges ut på selskapets internettside.
Det er styrets leder og konsernsjef som er ansvarlig for ekstern kommunikasjon.
14. OVERTAKELSE
Det foreligger ingen vedtekter eller andre forhold som begrenser muligheten til å kjøpe aksjene i selskapet. Konsernet er kontrollert av Investor AS, Investor 1 AS, Investor 3 AS, Investor 6 AS og Sørlands-Vekst AS. Investor AS og Investor 6 AS er kontrollert av konsernsjef Geir Drangsland. Investor AS eier 99,6% av Sørlands-Vekst AS. Investor 1 AS og Investor 3 AS kontrolleres av nærstående til Geir Drangsland. Pr. 29. april 2021 kontrollerer Geir Drangsland og nærstående 88,56 % av aksjene i Byggma ASA. Investor AS eier alene 4.745.411 aksjer (67,95%) etter en fusjon med Investor 4 AS og Investor 5 AS i 2020, slik at selskapet nå er morselskap til Byggma ASA.
15. REVISOR
Selskapets revisor er PwC.
Revisor utarbeider årlig engasjementsbrev til styret i Byggma ASA der bl.a. revisjonens formål og innhold beskrives. Engasjementsbrevet gjennomgåes og signeres av styrets leder.
Revisor gjennomfører årlig møter med styret og administrasjonen der hovedtrekkene i årsrevisjonen gjennomgås. Det gjennomføres årlig møte mellom revisor og styret der ingen fra administrasjonen er tilstede. Revisor er årlig tilstede på minst et styremøte og to møter i revisjonsutvalget.
Revisor gjennomfører også andre rådgivningstjenester. Foran slike engasjement utarbeides det egne engasjementsbrev som signeres av både revisor og styrets leder. Fra 2021 er det nye rutiner for godkjennelse av rådgivningsoppdrag ved at slike skal behandles i revisjonsutvalget. Dette gjøres for å sikre at revisors uavhengighet ivaretas. Revisor avgir årlig en bekreftelse på sin uavhengighet til revisjonsutvalget. Det fremgår av årsrapporten note 19 hvor mye som betales i honorar utenom revisjonshonorar.
Innholdsfortegnelse: 76
| Forord | 77 |
|---|---|
| Bærekraft og ansvarlig virksomhet | 79 |
| FNs bærekraftsmål | 79 |
| Klima og Miljø |
80 |
| Karbonlagring | 80 |
| Sertifisert trevirke | 80 |
| Effektiv ressursutnyttelse | 80 |
| Råvarer til produksjon | 82 |
| Energi | 82 |
| Emballasje | 84 |
| Transport | 84 |
| Redusere utslipp | 84 |
| Avfall skal sorteres og gjenvinnes | 84 |
| Fremtidige muligheter - Returtre – gjenbruk av treavfall | 85 |
| Menneske og samfunn |
86 |
| Kompetanse | 86 |
| Kommunikasjon og informasjon | 86 |
| Likestilling | 87 |
| Sikker arbeidsplass | 87 |
| Integreringsarbeid | 87 |
| Forretningsmodell | 90 |
| Produktutvikling og innovasjon | 90 |
| Produktenes bestanddeler | 90 |
| Laboratorieutstyr for gassanalyse Forestia | 90 |
| Sertifikater i selskapene | 92 |
| Case Forestia | 93 |
| Interessentanalyse | 93 |
| Prioriteringsmatrise | 94 |
| Videre arbeid | 94 |
| Byggma Eiendommer | 95 |
Forord: 77
Innledning fra Konsernsjef Geir Drangsland
Byggmas mål er å utvikle og levere bærekraftige løsninger basert på fornybare råvarer og unik kompetanse. Bærekraft er et bærende element i vår forretningsmodell og en naturlig del av Byggmas overordnede mål. Ledelse og styre i Byggma ønsker at bærekraft skal være en naturlig del av drift og innovasjon i Byggmakonsernet.
Byggma har prioritert 7 av de 17 bærekraftsmålene fastsatt av FNs 2030 agenda for bærekraftig utvikling. Prioriteringene er foretatt med bakgrunn av de globale utfordringene verden står overfor, samt løsningene Byggma kan bidra med.
De 7 prioriterte bærekraftsmålene er : Ansvarlig forbruk og produksjon (12), stoppe klimaendringene (13), livet på land (15), god utdanning (4), bærekraftige byer og lokalsamfunn (11), anstendig arbeid og økonomisk vekst (8) og industri, innovasjon og infrastruktur (9).
Byggma har et stort prosjekt pågående i forbindelse med sirkulær fiberstrøm for gjenvinning av virke, som kan være av nasjonal betydning for carbonfangst. Både styret og ledelsen i Byggma gir prosjektet høy prioritet fremover.
De syv bærekraftsmål vi har definert som fokusmål for Byggma
jobbes med hver for seg. I forhold til bærekraftsmålene vil vi særskilt prioritere miljøfaktorene med utslipp til vann og utslipp til luft og atmosfære.
Med vennlig hilsen Geir Drangsland Konsernsjef
Highlights:
5,6% Karbonlagringen i Byggma sine plateprodukter tilsvarer 5,6% av utslippene fra Norges veitrafikk
47% Masonites Byggsystem bruker 47% mindre råvarer sammenlignet med massive trekonstruksjoner
47 Transport av varer ut fra Forestia per år tilsvarer 47 ganger rundt ekvator (2019)
48% Nytt lukket kjølesystem på Forestia har gitt besparelse på 48% i forbruk av kjølevann.
Bærekraft og ansvarlig virksomhet
Byggma er et industrikonsern som utvikler og leverer byggevareløsninger i det skandinaviske og nord europeiske markedet. Virksomheten er organisert gjennom flere industriselskaper med en felles markedsorganisasjon for alle merkevarer.
Vår virksomhet er i stor grad basert på bruk av fornybare råvarer fra skogen, og det å skape varige produkter av dette samtidig som det vokser opp ny skog der vi har høstet er et bidrag til å øke karbonlagring i produkter.
I en tid hvor klimautfordringene begynner å gjøre seg gjeldende er bevisstheten rundt egen virksomhet viktig. For oss er det viktig å være bærekraftig. Ut over våre økonomiske mål skal vi være bevisst vår påvirkning av samfunn og miljø
FNs bærekraftsmål
FNs initiativ agenda-2030 har satt 17 bærekraftsmål for en bærekraftig utvikling.
I vårt arbeid med utvikling av en bærekraftstrategi har vi valgt å prioritere og jobbe med følgende 7 av FN`s bærekraftsmål:
Vi vil videre beskrive vår virksomhet i tre hovedkapitler innen Klima og miljø, Samfunn og Forretningsmodell.
Klima og Miljø: 80
Highlights:
- -Byggmas produkter lagrer betydelige mengder karbon til beste for klima
- -Bærekraftig og fornybart råstoff
- -Vi fokuserer på effektiv ressursutnyttelse og reduksjon av utslipp
- -Renseanlegg for returtre en stor mulighet
God klimaforståelse vil for oss si at vi utnytter alle ressurser effektivt og minimerer påvirkningen på miljø ved vår aktivitet.
Karbonlagring
Skog som vokser tar opp karbondioksid fra atmosfæren gjennom fotosyntesen. Ved bærekraftig skogsdrift høster vi skog som råstoff etterfulgt av planting av nye trær som gir grunnlag for ytterligere karbonbinding.
Trevirke i våre produkter binder betydelige mengder karbon. Vi mener derfor at ansvarlig bruk av råstoffet innebærer at vi skaper produkter med lang varighet. Bruk av trefiber til å skape varige produkter er et viktig bidrag til å øke karbonlagringen i skog og trebaserte produkter.
Summèrer vi alt karbon som er lagret i en årsproduksjon av Byggmas produkter snakker vi om en lagring på om lag 450.000 tonn Co2 ekvivalenter. Dette tilsvarer 5,6 % av Co2 utslippet fra veitrafikken i Norge.
Sertifisert trevirke
Vi bruker store mengder trevirke til å produsere plater. Dette anskaffer vi som rundtømmer (massevirke) og biprodukter fra sagbruk. Vi kjøper fra bærekraftige kilder og mesteparten av dette er sertifisert i hht PEFC.
PEFC Sporbarhetssertifisering gir uavhengig tredjeparts kontroll på at treet kommer fra bærekraftig skog. Alle ledd av produsenter og forhandlere må være sporbarhetssertifisert. Dersom et ledd ikke er sertifisert brytes sporbarhetsskjeden og produktet kan ikke selges som PEFC sertifisert.
Effektiv ressursutnyttelse
I Byggma er vi opptatt av å skape produkter ved å utnytte alle ressurser effektivt.
I denne sammenheng tenker vi blant annet på råvarer til produksjon, energi, emballasje, transport og andre innsatsfaktorer til produksjon. Det handler også i en større sammenheng om å dekke kundens behov ved å utvikle produkter som utnytter ressursene effektivt. Produktene øker også fremdriften på byggeplass som gir stor samfunnsnytte.
Karbonlagringen i Byggma sine plateprodukter tilsvarer 5,6% av utslippene fra Norges veitrafikk
Råvarer til produksjon
Vi er opptatt av å utnytte råvarene effektivt. Det vil si at vi har optimaliserte produksjonsresepter som ivaretar produktenes tekniske egenskaper innenfor kravene og ved minimal bruk av råvarer. Dette innebærer også fokus på reduksjon av prosessavfall og vrak fra produksjon.
Vi satser på gjenbruk av avfallsstrømmer og har de siste årene flere eksempler på at vi har fått til dette. Effektiv produksjon gir også lavere innsats av andre faktorer.
Eksempel:
I 2019 investerte Forestia i et nytt limanlegg hvor høytrykksdyser fordeler lim i flisa. I tillegg ble de tradisjonelle mikserne hvor flis og lim blandes erstattet med nye. Etter en optimaliseringsperiode ble full besparelse oppnådd våren 2020. Det nye limanlegget sørger for vesentlig bedre fordeling av limet samtidig som det reduserer forbruk av lim og virke og hever kvaliteten på plateproduktene.
Et limmikseanlegg til sponplateproduksjon krever store mengder kjølevann. I forbindelse med prosjektet ble det installert et lukket kjølesystem som har gitt en besparelse på 48 % i forbruk av kjølevann målt opp mot et gjennomsnitt av forbruk før installasjonen. Dette tilsvarer en reduksjon i forbruk på over 70 000 m3 med vann.
Energi
Fabrikkene setter søkelys på å minimere energiforbruk ved å velge energibesparende løsninger ved innkjøp av motorer, belysning og annet utstyr hvis dette er bærekraftig totalt sett.
Eksempel:
Huntonit som er den største forbrukeren av energi i konsernet er sertifisert i henhold til ISO 50001 energiledelse. Det pågår kontinuerlig arbeid rettet mot reduksjon av energiforbruket og de siste 5 år er spesifikt energiforbruk ved Huntonit redusert med 12 %. Den største bidragsyteren har vært igangkjøring av en ny energieffektiv trefibermassefabrikk. Prosjektet hadde en total investeringsramme på 65 MNOK hvor ENOVA bidro med økonomisk støtte. I løpet av de nærmeste 2 årene vil det bli installert utstyr som bidrar til gjenvinning av varme tilvarende 3 GWh fra våre etasjepresser. Dette prosjektet er også støttet av ENOVA.
Huntonit har også mulighet til å veksle mellom LNG (naturgass) og strøm på opp mot 70 % av energiforbruket. Dette vil kunne frigjøre verdifull kapasitet til det regionale strøm nettet som nå er hardt belastet som følge av økt grad av elektrifisering innen bilpark og sjøfart.
LNG anlegget ble installert i 2011 og er et betydelig mer miljøvennlig alternativ enn det tidligere anlegget som nyttet tungolje som energibærer.
Klimasmart: Visste du at Masonites byggsystem bruker 47% mindre råvarer sammenlignet med massive trekonstruksjoner
Emballasje
Våre produkter må emballeres på en måte som gjør at de kommer uskadet frem til våre kunder ved normal håndtering. Men emballasje er samtidig et problem i form av avfall på byggeplasser og ekstra vekt som skal transporteres.
Vårt felles fokus på miljø har de siste årene satt fokus på mikroplast og problematikk knyttet til plast på avveie i naturen.
Vårt ansvar er derfor hele tiden å minimere bruk av emballasje og finne gode løsninger.
Noen eksempler på løsninger vi benytter er:
-Pakke platepakkene uten bruk av emballasjeplater på siden.
-Erstatte trefiberplater med papp reduserer vekt på transport og forenkler avfallshåndtering på bygge plass
- -Bruk av labanker i steder for paller
- -Plast beskytter produktene effektivt mot fuktighet. Der vi foreløpig ikke finner gode alternativer til plast søker vi å benytte tynnere plastfilm.
Eksempel:
Forestia byttet våren 2020 ut mye av sideemballasjen fra sponplater til papp. Dette har redusert transport vekten med ca. 200 tonn pr. år og samtidig bidrar dette til tilsvarende mindre avfall på byggeplass.
Transport
Konsernet jobber kontinuerlig med å redusere utslipp knyttet til transport. Dette gjøres blant annet ved å hente råvarer kortreist der det er mulig. Vi har et effektivt transportnettverk ut fra våre fabrikker. Samlasting av varer til forskjellige kunder
i et distrikt sørger for god kapasitetsutnyttelse og gir mindre utslipp fra distribusjon. Fyllingsgraden av bilene fra fabrikkene skal være høy. Vi søker hele tiden å finne optimale og miljøvennlige transportløsninger og vil kreve at våre partnere på transport benytter moderne materiell i forhold til utslipp.
Redusere utslipp
Fabrikkene har utslippstillatelser fra Statsforvalteren i sine respektive fylker hvor disse forholdene er regulert. I tillegg jobber vi kontinuerlig med å redusere utslipp fra all vår virksomhet. Det er gjennomført interessentanalyser for å kartlegge omfang. Våre fabrikker har spesielt fokus på støv, støy og utslipp til atmosfære og vassdrag. Her har vi tiltaksplaner vi jobber med for å redusere omfang og forebygge uønskede hendelser.
Her er interessentene ansatte, naboer i tillegg til myndigheter på forskjellige plan.
Avfall skal sorteres og gjenvinnes.
Avfall er sløsing med ressurser og vi vil både gjennom innkjøp og egen virksomhet redusere omfang av avfall fra vår produksjon. Miljøstasjoner for kildesortering er opprettet i
fabrikkene og i kontorlandskapene.
Smartpanel har i flere år sett på muligheter for å gjøre avfall fra produksjonen om til biprodukter. Da prosjektet startet i 2018 kastet vi spon fra produksjonen som restavfall. Ved å brikettere dette har vi konvertert ca. 800 tonn pr. år fra avfall til energi.
Fremtidige muligheter - Returtre – gjenbruk av treavfall
Den norske skog- og trenæringen bidrar i dag til viktige arbeidsplasser i distriktene. Samtidig lager vi blant annet byggevarer som lagrer betydelige mengder karbon, og holder karbonet lagret i hele byggets levetid.
Det kommer årlig om lag 1 mill tonn rivningsvirke i tre til norske avfallsplasser. Dette tilsvarer ca 2 mill m³ med trevirke som igjen tilsvarer 15 % av den norske avvirkningen fra skogen. Dette er en ressurs som kan gjenvinnes til nye byggevarer.
Vi har nasjonale mål for materialgjenvinning som kun kan oppfylles ved at vi etablerer nye sirkulære systemer i Norge som også innbefatter trevirke. Det vil imidlertid kreve betydelig prosessering for å rense rivningsvirket av tre til ny ren industriflis.
Forestia har i løpet av de siste årene utarbeidet et prosjekt hvor vi ved å investere i ny renseteknologi kan benytte rivningsvirke som innsatsfaktor til sponplateproduksjon.
Dette vil imidlertid kreve en stor investering på om lag 250 mill NOK. Bedriftsøkonomisk har dette foreløpig ikke vist seg lønnsomt for selskapet isolert sett, men med en investeringsstøtte fra myndighetene vil dette se annerledes ut.
Vi ønsker derfor statlig investeringsstøtte for å realisere prosjektet til beste for miljø, industriarbeidsplasser, treindustribransjen og samfunnet generelt.
Forbruk trevirke (1000 m3)
| 2019 | 2020 | |
|---|---|---|
| Forestia | 416 | 441 |
| Huntonit | 85 | 94 |
| Smartpanel | 25 | 26 |
| Masonite | 31 | 28 |
| 557 | 589 |
| Sertifisert Råstoff (%) | ||
|---|---|---|
| 2019 | 2020 | |
| Byggma | 83,6 | 90,1 |
| Karbonlagring (1000 tonn CO2 eqv) | ||
|---|---|---|
| 2019 | 2020 | |
| Forestia | 341,1 | 361,6 |
| Huntonit | 69,6 | 77,3 |
| Smartpanel | 20,3 | 21,2 |
| Masonite | 25,3 | 22,8 |
| 456,3 | 482,9 |
| Vannforbruk (1000 m3 | ) | |
|---|---|---|
| 2019 | 2020 | |
| Forestia | 149 | 87,0 |
| Huntonit | 69,6 | 77,3 |
| Energiforbruk (Gwh) | ||
|---|---|---|
| 2019 | 2020 | |
| Forestia | 38,2* | 39,6* |
| Huntonit | 91,7* | 99,0* |
| Smartpanel | 3,38^ | 3,48^ |
| Masonite | 1,8^ | 1,6^ |
| * Fossilt brensel og elektrisitet. Huntonit kan veksle mellom LNG og strøm på 70% av volumet |
^ Kun elektrisitet
Menneske og samfunn: 86
Highlights:
•Lønnsomhet gir trygge arbeidsplasser
- •Vi ønsker å fremme likestilling
- •Medarbeiderutvikling
- •Reduksjon av skader
Ansatte skal ha en trygg arbeidsplass uten skader, samt et sunt psykososialt miljø basert på likestilling. Helse/miljø- og sikkerhetsarbeid er prioritet nr. 1.
Kompetanse
Ansattes utviklingsmuligheter er viktig for at Byggma skal beholde sine medarbeidere.
Det skal legges til rette for at ansatte som vil skal få gode muligheter for personlig utvikling. Dette vil gi motivasjon, større ansvarsfølelse og Byggma sine selskaper blir attraktive arbeidsplasser som tiltrekker seg dyktige mennesker.
Det er viktig å ha god kontakt med utdanningsinstitusjoner, alt fra videregående skoler til høyere utdanning.
- Lærlinger i relevante fagområder.
- Trainee ordning kan være aktuelt hvis/når den rette kandidaten dukker opp.
- Vi deler vår kompetanse med relevante utdanningsinstitusjoner. Dette kan skje ved direkte henvendelser eller også ved deltagelse i forskjellige nettverk.
Byggma sine selskaper er hjørnesteinsbedrifter i sine lokalsamfunn. Vi skal ta hensyn og legge til rette for et godt naboskap, godt samarbeid med naboer, lokale myndigheter og å bidra til et aktivt lokalsamfunn.
Utvikling av bærekraftige løsninger er et felles ansvar. Vi i Byggma søker en åpen dialog innenfor områder vi kan påvirke i felleskap. Alle interessenter skal kunne stole på at Byggma sine selskaper utvikler seg videre på en sunn og lønnsom måte over tid. Byggma vil derfor alltid være mottakelig for tilbakemeldinger slik at vi kan forbedre oss og kjenne til forventningene disse gruppene har til oss.
Kommunikasjon og informasjon
Tydelig kommunikasjon kan skape bevissthet og engasjement blant interessenter – både eksternt og internt. Vi benytter ulike kanaler som er tilpasset vår informasjon. Vi skal unngå grønnvasking og kommunikasjon av ikke-vesentlige temaer. Å knytte Byggma`s strategiske mål og fokusområder til viktige bærekraftstema og våre valgte bærekraftsmål blir viktig i vår kommunikasjon.
Likestilling
Byggma-konsernet har som mål å være en arbeidsplass der det råder full likestilling mellom kvinner og menn. Konsernet har i sin policy innarbeidet forhold rundt forskjellbehandling som tar sikte på at det ikke forekommer diskriminering relatert til kjønn, etnisitet, religion eller seksuell legning.
Sikker arbeidsplass
Et av våre viktigste mål for våre arbeidsplasser er at de skal være sikre og forebygge at ansatte eller andre blir skadet i forbindelse med arbeid i vår regi. For å sikre dette må vi jobbe forebyggende. Vi kartlegger alle uønskede hendelser i våre virksomheter for å forebygge skader. Vi oppfordrer våre ansatte til å rapportere inn alt de ser som ikke er i henhold til slik det skal være.
Støtte til lokale lag og foreninger
Byggma er opptatt av aktive lokalmiljø der vi er representert. Vi er derfor en aktiv støttespiller til lag og foreninger i våre lokalmiljø.
Integreringsarbeid
Et mål for Byggma konsernet er å bidra til både god utdanning og gode lokalsamfunn. I denne sammenheng er det viktig for oss å også ivareta noen av våre medmennesker som ellers lett kan falle utenfor arbeidslivet.
Vi ar en egen VTA avdeling (Vernet Tilrettelagt Arbeid) tilknyttet Scan Lamps hvor vi har 4 arbeidsledere som legger til rette for en utviklende arbeidsdag for 20 brukere. Denne avdeling er blant annet til stor hjelp med å produsere markedsmateriell, prdukt-knipper og liknende til Byggma konsernet samat brukerne har mange oppgaver tilkn yttet Scan Lamps.
| Kvinneandel (%) | ||
|---|---|---|
| 2019 | 2020 | |
| Byggma totalt | 14,3 | 13,6 |
| F-verdi | ||
|---|---|---|
| 2019 | 2020 | |
| Byggma | 560,7 | 441,3 |
| H-verdi | ||
|---|---|---|
| 2019 | 2020 | |
| Byggma | 19,6 | 17,2 |
| HMS | FORESTIA | HUNTONIT | SMARTPANEL | MASONITE | ULDAL | SCAN LAMPS AS |
SCAN LAMPS | VTA AS | ANETA | BYGGFORM | BYGGMA | TOTAL | |||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 2019 | 2020 | 2019 | 2020 | 2019 | 2020 | 2019 | 2020 | 2019 | 2020 | 2019 | 2020 | 2019 | 2020 | 2019 | 2020 | 2019 | 2020 | 2019 | 2020 | Endring | |
| Sykefravær [%] | 5,26 | 6,0 | 5,4 | 4,8 | 12,8 | 3,26 | 3,06 | 4,32 | 7,76 | 8,3 | 9,36 | 5,2 | 2,2 | 0,3 | 1,0 | 2,0 | 4,0 | 0,2 | 5,86 | 5,34 | -0,5 |
| Antall ansatte [antall] |
211 | 218 | 181 | 178 | 45 | 43 | 75 | 75 | 123 | 119 | 17 | 16 | 24 | 24 | 16 | 17 | 9 | 7 | 701 | 697 | -4,0 |
| Andel kvinner [%] |
9,0 | 9,0 | 7,2 | 6,7 | 22,2 | 18,6 | 24,0 | 28,0 | 13,0 | 10,9 | 47,1 | 43,8 | 29,2 | 29,2 | 37,5 | 35,3 | 33,3 | 42,9 | 14,3 | 13,6 | -0,7 |
| Fraværsskader [antall] |
12 | 7 | 5 | 6 | 0 | 1 | 0 | 1 | 5 | 4 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 22 | 19 | -3,0 |
| Fraværsdager pga skade [antall] |
384 | 182 | 205 | 164 | 212 | 102 | 0 | 37 | 11 | 7 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 812 | 492 | -320,0 |
Forretningsmodell:
Highlights:
-Vi utvikler våre selskaper ved effektiv ressursbruk og skaper innovative produkter og verdiskapende løsninger for våre kunder.
Kontinuerlig forbedringstankesett er innarbeidet i selskapene ved å bruke lean filosofien. Arbeidet med bærekraft er en videreføring av dette og inngår i det daglige arbeidet med kontinuerlig forbedring.
Fremtidsutsikter
Skogen er et klimariktig råstoff til byggevarer. Byggma bruker bærekraftig råstoff fra skogen til å skape gode løsninger for våre kunder. Vårt tankesett er at gjennom involverte medarbeideres innsats og kunnskap skaper vi trygge arbeidsplasser som bidrar til et bærekraftig miljø.
Vi må hele tiden utvikle selskapet for å gi kundene det rette klimavennlige produktet samtidig som vi utnytter ny teknologi.
Produktutvikling og innovasjon
Produktutvikling og innovasjon er viktig for å kunne tilby kundene tidsriktige og miljøvennlige produkter og byggevareløsninger. Vi søker å skape produkter som gir kundene en bedre opplevelse ved høy kvalitet og funksjonalitet som gir god fremdrift i byggeprosjektet.
Vi skal være best i klassen på dette området slik at Byggma blir den foretrukne samarbeidspartneren. Å være best på produktutvikling og innovasjon, skaper godt omdømme. Dette gir fornøyde kunder som gir videre mulighet for fremtidsrettede og bærekraftige investeringer.
Noen eksempler på våre innovasjonsprosjekter
-Forestia lanserte Walls2Paint i 2014 og dette har nå blitt et av selskapets viktigste produkter og også en bærebjelke i bedriftens og konsernets økono miske bærekraft.
-Forestia lanserte høsten 2020 produktet Premium Ceiling som er et likt produkt som Walls2Paint, men beregnet for tak. Dette produktet har blitt tatt meget godt imot i markedet og vi håper på en ny suksess historie. Produktet er patentsøkt.
-Masonite Beams driver ulike utviklingsprosjekt innen rammen av MFB Academy. Med utgangspunkt i økte miljøkrav og økt etterspørsel etter flerfamiliehus i tre ble det initiert en livssyklusanalyse. Masonite Flexibla Byggsystem ble sammenlignet med 6 andre velkjente system. Rapporten kom 4. november 2020 og viser at Masonite Flexibla Byggssystem har klart lavest klimaavtrykk for flerfamiliehus av de byggesystemer som hittil har blitt analysert i Sverige. LCA-rapporten viser at det totale utslippet (A1 –A5) er på 176 kg CO2e/m2 ATEMP.
-Fuktbestandig kjerne: Huntonit har i 2020 utviklet en egen kjerne basert på trefiber med fuktbestandige egenskaper. Denne kjernen har demonstrert en meget god egnethet i fuktige miljø, og gir oss et fortrinn når vi snart lanserer våre baderomsplater fra Smartpanel. Huntonit Proff Vegg som ble lansert høsten 2020 nytter tilsvarende kjerne. Dette produktet er i tillegg godkjent av Norges Astma og Allergi forbund, på lik linje med mange andre produkter fra Huntonit.
Produktenes bestanddeler
Vi skal jobbe for så miljøvennlige produksjonsresepter som mulig. Følge med på miljøkrav og være i forkant. Enkelte kunder stiller høye krav, men EU arbeider også kontinuerlig med dette. Vi følger tett med via vår europeiske bransjeorganisasjon (EPF – European Panel Federation) slik at vi kan være forberedt og ligge i forkant av fremtidige regulatoriske endringer.
Laboratorieutstyr for gassanalyse Forestia
Innhold av formaldehyd i platene er et parameter Forestia er pålagt å kontrollere og overvåke. Forestia har frem til 2020 kontrollert dette etter perforatormetoden, men den metoden vil ved lave verdier kunne være noe ustabil. Stadig strengere krav fra regulatoriske myndigheter og kunder har gjort at Forestia våren 2020 investerte i et laboratorieutstyr som tester formaldehydinnhold etter gassanalysemetoden i ISO 12460-3. Det er ventet vedtak i EU-kommisjonen om lavere grenser for formaldehyd i løpet av 2021 og da er det viktig å ha moderne og nøyaktig laboratorieutstyr for å imøtekomme dette kravet.
Vi utvikler våre selskaper ved effektiv ressursbruk og faglig samarbeide- slik skaper vi innovative produkter som gir våre kunder økt verdiskaping
| Sertifikater | Selskaper |
|---|---|
| ISO 9001 | Forestia, Huntonit, Masonite |
| ISO 14001 | Forestia, Huntonit, Masonite |
| ISO 50001 | Huntonit |
| EPD | Forestia, Huntonit, Masonite |
| PEFC CoC | Forestia, Huntonit, Smartpanel, Masonite |
| FSC® CoC | Forestia, Masonite |
| ECOproduct | Forestia, Huntonit |
| Miljømerket Svanen | Forestia |
| M1 | Forestia, Huntonit |
| CARB Phase II / US EPA | Forestia |
| Godkjent Astma- og Allergiforbundet | Huntonit |
| Danish Indoor Climate Labelling | Huntonit |
| BASTA | Forestia, Huntonit, Smartpanel, Masonite |
| Byggvarubedömningen | Forestia, Huntonit, Masonite |
| Svanens Husproduktportal | Forestia, Huntonit, Masonite |
| Sundahus Miljödatabas | Forestia, Huntonit, Masonite |
Case Forestia
Byggma ønsker å synliggjøre arbeidet med bærekraft i hvert enkelt selskap. Som en oppstart på denne jobben har vi valgt å gjennomføre denne prosessen først i Forestia. Den 24.november 2020 ble det derfor avholdt et oppstartmøte hvor det ble satt opp en fremdriftsplan som strakk seg godt inn i 2021. PwC sin gruppe innen bærekraft stilte med fire medarbeidere som støtte i dette arbeidet. Fra Forestia deltok ledergruppen, hovedtillitsvalgt, produktsjef og markedskoordinator.
Det ble gjennomført interessentintervjuer, utarbeidet SWOT og vesentlighetsanalyse på slutten av året 2020. Under er fem områder som ut ifra dette arbeidet ble valgt ut som områder det skal fokuseres på videre etter at det innledende prosjektet ble ferdigstilt.
Interessentanalyse
Arbeidet startet med interessentintervjuer av 25-30 av Forestia sine interessenter. Basert på resultatene fra disse intervjuene ble det utarbeidet en SWOT som så endte opp med vesentlighetsanalysen under.
Vesentlighetsanalyse:
Ut fra denne vesentlighetsanalysen ble de 5 temaene som scoret med "høy" viktighet både for interessentene og Forestia satt inn i en prioriteringsmatrise.
Prioriteringsmatrise:
Videre arbeid:
Det videre arbeidet i Forestia vil være å sette opp handlingsplaner med målbare og gode KPI'er, og rapportere fremover etter GRI-standardens prinsipper. Samtidig skal det settes opp en kommunikasjonsplan relatert til bærekraft.
Implementering av ESG arbeidet vil fortsette i Forestia og dette arbeidet vil også igangsettes i de andre selskapene i Byggma.
EIENDOMMER eid av Byggma ASA
Byggma ASA eier per i dag ca 120,000 m2 bygningsmasse. En markant andel av Byggma's eiendeler består av bygninger og fabrikker. Eierskap medfører ansvarlighet. Vi stiller strenge krav til oss selv når det gjelder forvaltning av bygningene - både for å opprettholde verdiene bygningene representerer, og for å holde dem i best mulig stand.
Byggma gruppen vil ta godt vare på alle eiendommene og omgivelsene - nå og i fremtiden.
| HUNTONIT AS | |
|---|---|
| PRODUKSJONSLOKALER: | 19,664 m2 |
| LAGRINGSKAPASITET: | 8,100 m2 |
| KONTORER: | 1,430 m2 |
| EIENDOMSAREAL EIET: | 78,112 m2 |
| GULV AREAL: | 30,171 m2 |
| BYGGEÅR: | 1948–1988 |
| KOMMUNE: Vennesla, Norge |
MASONITE FASTIGHET AB PRODUKSJONSLOKALER: 15,107 m2 KONTORER: 1,600 m2 EIENDOMSAREAL - EIET: 199,235 m2 GULV AREAL: 50,256 m2 BYGGEÅR: 1921–2017 KOMMUNE: Nordmaling, Sverige
FORESTIA AS BRASKEREIDFOSS PRODUKSJONSLOKALER: 21,079 m2 LAGRINGSKAPASITET: 18,355 m2 KONTORER: 3,961 m2 EIENDOMSAREAL - EIET: 327,912 m2 GULV AREAL: 43,395 m2 BYGGEÅR: 1969–1987 and 1997 KOMMUNE: Våler, Norge
| FORESTIA AS KVAM | |
|---|---|
| PRODUKSJONSLOKALER: | 7,205 m2 |
| LAGERKAPASITET: | 1,714 m2 |
| KONTORER: | 207 m2 |
| EIENDOMSAREAL - EIET: | 32,728 m2 |
| GULV AREAL: | 9,126 m2 |
| BYGGEÅR: | 1967 |
| KOMMUNE: Nord-Fron, Norge |
BIRKELAND EIENDOM AS PRODUKSJONSLOKALER: 4,930 m2 LAGERKAPASITET: 2,662 m2 KONTORER: 460 m2 EIENDOMSAREAL - EIET: 15,100 m2 GULV AREAL: 8,052 m2 BYGGEÅR: 1967–1991 KOMMUNE: Birkenes, Norge
BYGGMA EIENDOM AS PRODUKSJONSOG LAGERLOKALE 14.751 m2 KONTORER: 1,600 m2 EIENDOMSAREAL - EIET: 37,377 m2 GULV AREAL: 16.351 m2 BYGGEÅR: 2007 and 2017 KOMMUNE: Lyngdal, Norge
VEDTEKTER FOR BYGGMA ASA
Organisasjonsnr: 979 165 285
- §1. Selskapets navn er BYGGMA ASA. Selskapet er allment aksjeselskap.
- §2. Selskapets forretningskontor er i Vennesla Kommune.
- §3. Selskapets formål er industrivirksomhet og investeringer i aksjer og fast eiendom, samt annen virksomhet som har sammenheng med dette, herunder deltagelse i selskaper med tilsvarende eller lignende formål.
- §4. Aksjekapitalen er NOK 18.156.634,60 fordelt på 6.983.321 aksjer hver pålydende NOK 2,60. Selskapets aksjer skal være registrert i Verdipapirsentralen.
- §5. Selskapets styre består av 5 til 10 medlemmer, etter generalforsamlingens beslutning.
Styrets leder har selskapets signatur. Det samme har to styremedlemmer i fellesskap.
Hele styret skal fungere som selskapets revisjonsutvalg.
§6. Innkalling til generalforsamlingen skjer innenfor allmennaksjelovens frist. Dokumenter som gjelder saker som skal behandles på generalforsamlingen, derunder dokumenter som etter lov skal inn tas i eller vedlegges innkalling til generalforsamling, kan gjøres til gjengelig på selskapets hjemmesider på internett. Krav om utsendelse kommer da ikke til anvendelse. En aksjeeier kan likevel kreve å få tilsendt dokumenter som gjelder saker som skal behandles på generalforsamlingen.
På den ordinære generalforsamling skal følgende spørsmål behandles og avgjøres:
-
- Fastsettelse av resultatregnskapet og balansen, herunder anvendelse av årsoverskudd eller dekning av underskudd.
-
- Fastsettelse av konsernresultatregnskap og konsernbalanse.
-
- Andre saker som etter lov eller vedtekter hører under generalforsamlingen.
Revidert siste gang 27. mai 2020
AKSJONÆRINFORMASJON
AKSJEKAPITAL OG AKSJER Størrelsesforhold pr. 31.12.2020
| Antall Aksjer | Antall aksjonærer | Andel av aksjekapitalen |
|---|---|---|
| 1 - 100 |
366 | 0,18% |
| 101 - 500 |
168 | 0,57% |
| 501 - 1.000 | 70 | 0,78% |
| 1.001 - 5.000 | 70 | 2,36% |
| 5.001 - 10.000 | 12 | 1,27% |
| 10.001 - 50.000 | 11 | 4,01% |
| 50.001 - | 6 | 90,83% |
| 703 | 100,00% |
Se note 7 i notene til Byggma ASA for oversikt over de 20 største aksjonærer.
UTBYTTEPOLITIKK
Det er en målsetning at bedriften over tid skal betale et utbytte i størrelsesorden 30 % av årsresultatet.
Som følge av styrets strategi om økt vekst gjennom fusjoner og oppkjøp kan målsetningen om et utbytte på 30 % av overskuddet fravikes og benyttes i finansieringen av oppkjøp.
Byggmakonsernet har opparbeidet seg en betydelig overskuddslikviditet. Styret foreslår å utbetale deler av overskuddslikviditeten til aksjonærene gjennom å foreslå overfor generalforsamlingen 27. mai 2021 å utbetale utbytte på kr. 80,- pr. aksje.
OFFENTLIGGJØRING AV DELÅRSRAPPORTER ER SOM FØLGER:
- kvartal 2021 27. mai 2021 2. kvartal / Halvårsrapport 2021 26. august 2021 3. kvartal 2021 4. november 2021
HUNTONIT AS
Postboks 21 4701 Vennesla Tlf. +47 38 13 71 00 E-post: [email protected] Foretaksnr. 914 801 958 www.huntonit.no
FORESTIA AS
Braskereidfoss 2435 Braskereidfoss Tlf. +47 62 42 82 00 E-post: [email protected] Foretaksnr. 981 393 961 www.forestia.no
SMARTPANEL AS Habornveien 50 1630 Gamle Fredrikstad Tlf. +47 69 92 19 20 E-post: [email protected] Foretaksnr. 921 075 197 www.smartpanel.no
AS BYGGFORM
Eternittveien 8 3470 Slemmestad Tlf. +47 31 28 92 70 E-post: [email protected] Foretaksnr. 952 415 603 www.byggform.no
ULDAL AS Postboks 98 4795 Birkeland Tlf. +47 38 13 71 00 E-post: [email protected] Foretaksnr. 947 895 788 www.uldal.no
Håndverkergata 3 8610 Mo i Rana Tlf. +47 62 42 82 00 E-post: [email protected] Foretaksnr. 925 357 065 www.masonite.no
MASONITE BEAMS AB Box 5 914 29 Rundvik – Sverige Tlf. +46 (0)930 142 00 E-post: [email protected] Foretaksnr. 556288-8060 www.masonitebeams.se
ANETA BELYSNING AB Lagergatan 3 Box 3064 350 33 VÄXJÖ – Sverige Tlf. +46 (0)470 778400 E-post [email protected] Foretaksnr. 556291-0264 www.aneta.se
SCAN LAMPS AS Postboks 4663 Grim 4673 Kristiansand
Tlf. +47 38 13 71 00 E-post [email protected] Foretaksnr. 953 832 488 wwwscan-lamps.no
Byggma ASA Postboks 21, 4701 Vennesla Tlf. +47 38 13 71 00 E-post [email protected] Foretaksnr. 979 165 285