Skip to main content

AI assistant

Sign in to chat with this filing

The assistant answers questions, extracts KPIs, and summarises risk factors directly from the filing text.

Byggma ASA Annual Report 2017

May 15, 2018

3565_10-k_2018-05-15_277faf60-8925-4fb2-88c4-9bfb1a075c32.pdf

Annual Report

Open in viewer

Opens in your device viewer

BYGGMA ASA ÅRSRAPPORT 2017

INNHOLD

Byggma ASA ledelse 3
Finansielle hovedtall / Financial key figures 4
Årsberetning 6
Resultatregnskap konsern 10
Balanse konsern 11
Kontantstrømoppstilling konsern 12
Noter konsern 13
Resultatregnskap Byggma ASA 36
Balanse Byggma ASA 37
Kontantstrømoppstilling Byggma ASA 39
Regnskapsprinsipper Byggma ASA 40
Noter Byggma ASA 41
Revisjonsberetning 48
Erklæring fra styret og daglig leder 53
Eierstyring og selskapsledelse 54
Konsernets visjon og strategi 57

BYGGMA ASA LEDELSE 2018

KONSERNLEDELSE

GEIR DRANGSLAND Konsernsjef

ROY KENNETH GRUNDETJERN IT direktør

JENS UNHAMMER Økonomidirektør

RICHARD THOMPSEN Logistikkdirektør

LEDELSE BYGG/BELYSNING

ODDVAR GRØNSBERG Salgsdirektør Forestia

HALVOR C. OLSEN Salgsdirektør Huntonit

JOHN SÆTEN Salgsdirektør Masonite

TERJE SAGBAKKEN Adm. direktør Forestia

TORE HANSEN Adm. direktør Uldal og Belysning

KNUT NILSEN Adm. direktør Huntonit AS

MORTEN LEANDER JONASSEN Markedsdirektør Belysning

TORUNN MAGNSETH Markedsføringssjef

ATLE ARCTANDER VD Masonite Beams AB

TOM BRATLAND Fabrikksjef Uldal Varhaug

ATLE ULDAL Fabrikksjef Uldal Birkeland

FINANSIELLE HOVEDTALL

ALLE TALL I NOK 1000

IFRS 2017 IFRS 2016 IFRS 2015 IFRS 2014 IFRS 2013 IFRS 2012 IFRS 2011
Resultat:
Omsetning Huntonit produkter 464 107 462 058 457 700 444 200 442 591 454 562 445 800
Omsetning Fibo-Trespo produkter 0 0 0 0 447 330 438 427 400 000
Omsetning Belysning produkter 97 905 107 230 108 406 96 280 90 376 89 378 91 232
Omsetning Uldal produkter 208 001 205 351 167 600 130 760 127 347 153 229 158 300
Omsetning Forestia produkter 705 313 633 146 642 800 615 300 569 945 621 982 676 200
Omsetning Masonite produkter 0 0 0 0 0 0 25 800
Omsetning Masonite Beams produkter 243 178 191 566 140 700 128 640 111 567 111 915 118 267
Byggma felles/internsalg eliminert -99 053 -84 512 -84 322 -90 112 -82 956 -81 168 -80 515
Omsetning Konsern 1 619 451 1 514 839 1 432 884 1 325 068 1 706 200 1 788 325 1 835 084
EBITDA 148 176 142 779 134 319 101 953 136 032 149 945 122 182
Driftsresultat 93 761 86 487 74 438 40 280 70 001 85 630 60 330
Resultat før skatter 84 383 80 888 60 506 9 797 42 609 50 789 16 587
Skattekostnad 19 994 17 144 15 062 7 018 13 140 15 490 6 713
Årsresultat fra videreført virksomhet 64 389 63 744 45 444 2 779 29 469 35 299 9 873
Årsresultat fra avhentet virksomhet 0 0 417 065 42 690 0 0 0
Årsresultat 64 389 63 744 462 509 45 469 29 469 35 299 9 873
Ordinære avskrivninger og nedskrivninger 54 415 56 292 59 881 61 673 66 031 64 315 61 852
Selvfinansiering fra videreført virkesomhet 118 804 120 036 105 325 64 452 95 500 99 614 71 725
Årets investeringer i varige driftsmidler 107 384 88 917 50 290 28 649 28 333 48 004 49 421
Selvfinansieringsgrad 111 % 135 % 209 % 225 % 337 % 208 % 145 %
Lønnsomhet:
Netto driftsmargin 5,8 % 5,7 % 5,2 % 3,0 % 4,1 % 4,8 % 3,3 %
Netto fortjenestemargin fra videreført virksomhet 4,0 % 4,2 % 3,2 % 0,2 % 1,7 % 2,0 % 0,5 %
Totalrentabilitet 6,8 % 6,4 % 6,0 % 3,0 % 5,9 % 6,4 % 3,9 %
Egenkapitalrentabilitet - videreført virksomhet 8,2 % 8,2 % 8,0 % 0,8 % 8,8 % 10,6 % 2,9 %
Egenkapitalandel 51,5 % 52,6 % 51,4 % 27,1 % 27,4 % 25,1 % 25,5 %
EBITDA pr. aksje
kr
20,70 19,94 18,76 12,82 17,10 16,79 13,01
EBITDA/rentebærende gjeld 0,49 0,48 0,46 0,22 0,28 0,30 0,24
Kontantstrøm pr. aksje totalt
kr
28,70 16,42 30,12 18,87 14,60 17,02 10,84
Fortjeneste pr. aksje fra videreført virksomhet
kr
8,99 8,90 6,35 0,35 3,70 3,95 1,05
Kurs/fortjenesteforhold (P/E) 10,17 8,40 11,82 103,06 6,21 6,32 27,01
Balanse:
Anleggsmidler 786 134 724 230 704 622 776 632 815 106 838 777 849 680
Omløpsmidler 764 568 729 600 833 618 479 995 427 518 457 073 479 216
Sum eiendeler 1 550 702 1 453 830 1 538 240 1 256 627 1 242 624 1 295 850 1 328 896
Egenkapital 798 881 764 109 790 716 340 381 340 806 325 525 339 248
Langsiktig gjeld 339 261 343 439 339 596 484 654 505 795 548 332 559 210
Kortsiktig gjeld 412 559 346 282 407 928 431 592 396 023 421 993 430 438
Sum egenkapital og gjeld 1 550 702 1 453 830 1 538 240 1 256 627 1 242 624 1 295 850 1 328 896
Anlegg:
Anlegg bokført verdi 759 724 702 411 676 979 728 242 764 451 783 137 800 160
Likviditet:
Arbeidskapital 352 009 383 318 425 690 48 403 31 495 35 080 48 778
Avdrag lånegjeld 33 570 32 611 128 466 31 639 36 819 35 650 37 903
Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 205 494 117 551 215 652 150 088 116 122 151 971 101 789
Kortsiktig rentebærende gjeld 47 235 44 408 49 192 99 163 101 024 87 481 87 683
Langsiktig rentebærende gjeld 255 724 251 379 240 281 354 347 381 622 409 136 422 420
Sum rentebærende gjeld 302 959 295 787 289 473 453 510 482 646 496 617 510 103
Bankinnskudd (ekskl. skattetrekk) 344 995 306 386 377 826 15 837 10 625 11 569 5 440
Ubenyttede trekkrettigheter 218 992 218 073 216 591 88 791 90 503 102 967 107 800
Likviditetsreserve 563 988 524 459 594 417 104 628 101 128 114 536 113 240
Netto rentebærende gjeld -55 913 -24 086 -100 587 425 443 460 246 470 430 490 261
Likviditetsgrad I 1,9 2,1 2,0 1,1 1,1 1,1 1,1
Likviditetsgrad II 1,3 1,5 1,5 0,5 0,5 0,5 0,5
Personale:
Antall årsverk pr. 31.12. konsern 635 627 581 683 724 757 791
Aksjeforhold:
Antall aksjonærer 733 667 650 671 626 636 631
Børskurs pr. 31.12.
kr
91,50 74,75 75,00 36,00 23,00 25,00 28,40

Fibo Trespo AS, Respatex Int. Ltd og Aneta Fastighet AB er med i balansen til 31.12.2014. Resultattallene for årene 2010 til 2013, er ikke omarbeidet.

FINANCIAL KEY FIGURES

ALL FIGURES IN NOK 1000

Profit and Loss Account IFRS 2017 IFRS 2016 IFRS 2015 IFRS 2014 IFRS 2013 IFRS 2012 IFRS 2011
Revenue 1 619 451 1 514 839 1 432 884 1 325 068 1 706 200 1 788 325 1 835 084
Other operating income 17 543 16 312 20 591 16 991 4 314 6 623 13 410
Operating expenses -1 488 818 -1 388 372 -1 319 156 -1 240 106 -1 574 482 -1 645 003 -1 726 312
Depreciation of fixed assets -54 415 -56 292 -59 881 -61 673 -66 031 -64 315 -61 852
Operating profit 93 761 86 487 74 438 40 280 70 001 85 630 60 330
Net financial Items -9 378 -5 599 -13 932 -30 484 -27 392 -34 841 -43 744
Profit before tax 84 383 80 888 60 506 9 796 42 609 50 789 16 586
Tax -19 994 -17 144 -15 062 -7 018 -13 140 -15 490 -6 713
Profit for the year continued operations 64 389 63 744 45 444 2 778 29 469 35 299 9 873
Profit for the year discontinued operations 0 0 417 065 42 690 0 0 0
Minority Interests 0 0 0 602 1 582 626 62
Majority Interests 64 389 63 744 462 509 46 070 31 051 35 925 9 935
Balance Sheet 31.12 IFRS 2017 IFRS 2016 IFRS 2015 IFRS 2014 IFRS 2013 IFRS 2012 IFRS 2011
Total fixed assets 786 134 724 230 704 622 776 632 815 106 838 777 849 680
Total current assets 764 568 729 600 833 618 479 995 427 518 457 073 479 216
Total assets 1 550 702 1 453 830 1 538 240 1 256 627 1 242 624 1 295 850 1 328 896
Total equity 798 881 764 109 790 716 340 381 340 806 325 525 339 248
Total long-term liabilities 339 261 343 439 339 596 484 654 505 795 548 332 559 210
Total current liabilities 412 559 346 282 407 928 431 592 396 023 421 993 430 438
Total equity and liabilities 1 550 702 1 453 830 1 538 240 1 256 627 1 242 624 1 295 850 1 328 896
MAIN FIGURES IFRS 2017 IFRS 2016 IFRS 2015 IFRS 2014 IFRS 2013 IFRS 2012 IFRS 2011
Net operating margin (%) 1) 5,8 % 5,7 % 5,2 % 3,0 % 4,1 % 4,8 % 3,3 %
Return on equity - continued operations (%) 2) 8,2 % 8,2 % 8,0 % 0,8 % 8,8 % 10,6 % 2,9 %
Equity ratio (%) 3) 51,5 % 52,6 % 51,4 % 27,1 % 27,4 % 25,1 % 25,5 %
Net earnings per share after tax
- continued operations (NOK)
8,99 8,90 6,35 0,35 3,70 3,95 1,05
Earnings before depreciation 4) 118 804 120 036 105 325 64 452 95 500 99 614 71 725
Interest-bearing debt 302 959 295 787 289 473 453 510 482 646 496 617 510 103
Number of employees (man-labour year) 635 627 581 683 724 757 791
Number of shareholders 31.12. 733 667 650 671 626 636 631
Share prices 31.12. (NOK) 91,50 74,75 75,00 36,00 23,00 25,00 28,40

Definitions:

1) Net operating margin % = Operating profit : Revenue

2) Return on equity % = Profit for the year : Equity (average)

3) Equity ratio % = Total Equity : Total Assets

4) Earnings before depreciation = Profit for the year + Depreciation

DEFINISJONER

NØKKELTALL DEFINISJON
Arbeidskapital Omløpsmidler - kortsiktig gjeld
EBITDA Driftsresultat + avskrivninger
EBITDA pr. aksje EBITDA / veiet gjennomsnitt av antall aksjer
EBITDA/rentebærende gjeld EBITDA/rentebærende / veiet gjennomsnitt av antall aksjer
Egenkapitalandel Egenkapital / sum egenkapital og gjeld
Egenkapitalrentabilitet - viderført virksomhet Resultat etter skatt / gjennomsnitt av IB og UB egenkapital
Fortjeneste pr. aksje fra videreført virksomhet Årsresultat fra videreført virksomhet / veiet gjennomsnitt av antall aksjer
Kontantstrøm pr. aksje totalt Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter / veiet gjennomsnitt av antall aksjer
Kurs/fortjenesteforhold (P/E) Børskurs 31.12 / Fortjeneste pr. aksje fra videreført virksomhet
Likviditetsgrad I Omløpsmidler / kortsiktig gjeld
Likviditetsgrad II Omløpsmidler - varebeholding / kortsiktig gjeld
Likviditetsrserve Bankinnskudd (eks. skattetrekk) + ubenyttett trekkrettighet
Netto driftsmargin Driftsresultat / omsetning
Netto fortjenestemargin fra videreført virksomhet Resultat etter skatt / omsetning
Netto rentebærende gjeld Rentebærende gjeld - bankinnskudd (inkl. skattetrekk)
Rentebærende gjeld Rentebærende lån
Selvfinansiering fra videreført virksomhet Årsresultat fra videreført virksomhet + avskrivninger
Selvfinansieringsgrad Selvfinansiering / årets investeringer
Totalrentabilitet Resultat før rentekostnad / gjennomsnitt av IB og UB av sum egenkapital og gjeld

ÅRSBERETNING

VIRKSOMHETEN

Byggma ASA i Vennesla er et børsnotert selskap som produserer og selger byggevarer til de skandinaviske og nordeuropeiske markedene. Byggmas visjon er å være en av de ledende leverandører av byggevareløsninger i Norden.

I Norge og Sverige selges produktene gjennom egne landsdekkende salgsorganisasjoner. I øvrige land ivaretas salgsarbeidet dels av datterselskaper og dels av distributører.

Produktsortimentet produseres hovedsakelig av konsernets heleide produksjonsbedrifter. I tillegg selger Byggma ASA også handelsprodukter. Selskapet hadde pr. 31.12.2017 sju produksjonsenheter: Huntonit AS i Vennesla i Vest-Agder, Scan Lamps AS i Kristiansand i Vest-Agder, Uldal AS på Birkeland i Aust-Agder, Uldal AS på Varhaug i Rogaland, Masonite Beams AB i Rundvik i Sverige og Forestia AS med produksjonsenheter på Braskereidfoss i Hedmark og Grubhei i Mo i Rana i Nordland.

I tillegg til produksjonsbedriftene eier Byggma Aneta Belysning AB i Växjö i Sverige som selger belysningsprodukter, samt eiendomsselskapene Byggma Eiendom AS, Birkeland Eiendom AS og Masonite Fastighet AB.

FORRETNINGSOMRÅDER

HUNTONIT

Dette forretningsområdet består av Huntonit AS. Huntonit AS er eneste produsent av harde trefiberplater i Norge.

Av omsetningen til Huntonit AS utgjør salg til det norske marked ca. 81 %, mens 19 % eksporteres. De viktigste eksportmarkedene er Sverige og Danmark. Forretningsområdet Huntonit hadde i 2017 en omsetning på 464,1 mill. kroner mot 462,1 mill. kroner i 2016. Driftsresultatet ble i 2017 på 12,2 mill. kroner, hvilket er 8,6 mill. kroner lavere enn i 2016.

Huntonit opplever fortsatt prispress på malte produkter. Det er introdusert nye produkter høsten 2017 som forventes å gi økte inntekter og inntjening i 2018.

Huntonit har investert i ny trefibermassefabrikk med en brutto investering på 64 mill. kroner. Dette vil styrke selskapets konkurransekraft.

Styret er ikke tilfreds med resultatutviklingen i Huntonit.

BELYSNING

Forretningsområdet består av Scan Lamps AS og Aneta Belysning AB og tilbyr et bredt spekter av belysningsprodukter, hovedsakelig til hjembelysningsmarkedet. Storparten av produktene er produsert i Kina.

Forretningsområdet Belysning hadde i 2017 en omsetning på 97,9 mill. kroner mot 107,2 mill. kroner i 2016.

Driftsresultatet i 2017 ble 1,0 mill. kroner, hvilket er 4,4 mill. kroner lavere enn i 2016.

Styret er ikke tilfreds med resultatutviklingen innen belysning.

ULDAL

Forretningsområdet Uldal består av 3 selskaper: Uldal AS på Birkeland i Aust-Agder og Uldal AS på Varhaug i Rogaland, samt eiendomsselskapet Birkeland Eiendom AS.

Uldal produserer vinduer hovedsakelig til det norske markedet. Forretningsområdet Uldal hadde i 2017 en omsetning på 208,0 mill. kroner mot 205,4 mill. kroner i 2016.

Driftsresultatet i 2017 ble minus 6,9 mill. kroner, hvilket er 8,7 mill. kroner lavere enn i 2016. Uldal sin posisjon i vindusmarkedet er betydelig styrket de siste årene, men opplever fortsatt økt konkurranse og prispress på sine produkter.

Som et ledd i større rasjonaliserings- og effektiviseringsprogram, har styret besluttet å avvikle driften ved fabrikken på Varhaug og overføre denne driften til fabrikken på Birkeland. Det er i 2017 avsatt 2,1 mill. kroner i avviklingskostnader.

Det er investert i nytt produksjonsutstyr ved Uldal sin fabrikk på Birkeland. Investeringen vil medføre økt effektivitet og redusert leveringstid på vinduer.

Styret er tilfreds med salgsutviklingen.

FORESTIA

Segmentet består av Forestia AS som hovedsakelig produserer sponplater og trebaserte I-bjelker.

Forretningsområdet Forestia hadde i 2017 en omsetning på 705,3 mill. kroner mot 633,1 mill. kroner i 2016.

40 % av omsetningen gikk til eksportmarkedene, hvorav Sverige er det største eksportmarked. Både eksportsalget og innenlands salget var høyere enn i fjor.

Driftsresultatet i 2017 var 70,4 mill. kroner, hvilket er 25,0 mill. kroner bedre enn i 2016. Resultatforbedringen skyldes god drift og stabil etterspørsel i det norske markedet og eksportmarkedene.

Styret er svært tilfreds med salg og resultat i selskapet.

MASONITE BEAMS

Dette segmentet består av Masonite Beams AB som produserer trebaserte I-bjelker, og Masonite Fastighet AB.

Forretningsområdet Masonite Beams hadde i 2017 en omsetning på 243,2 mill. kroner mot 191,6 mill. kroner i 2016. Driftsresultatet i 2017 ble 23,4 mill. kroner hvilket er 5,3 mill. kroner bedre enn i 2016.

I-bjelke får en stadig sterkere posisjon i det nordiske byggevaremarkedet. Selskapet opplever økt prispress på I-bjelker.

Masonite Beams har en høy eksportandel der konsernselskaper samt kunde i Storbritannia er største kunder.

Styret er svært tilfreds med den økonomiske utviklingen i selskapet. Ledelsen og styret har sterkt fokus på å skape økt salg og bedret lønnsomhet.

ANALYSE AV ÅRSREGNSKAPET OG SENTRALE RISIKOER OG USIKKERHETSFAKTORER

Konsernregnskapet er fra og med 2005 ført i henhold til International Financial Reporting Standards (IFRS).

I 2017 ble konsernomsetningen på 1.619,5 mill. kroner, hvilket er 6,9 % høyere enn i 2016. Huntonit, Forestia, Uldal og Masonite Beams hadde høyere omsetning i 2017 sammenlignet med 2016, mens Belysning hadde lavere omsetning.

Byggma-konsernets årsresultat i 2017 ble på 64,4 mill. kroner og Byggma ASA sitt årsresultat ble på 59,4 mill. kroner.

Samlede investeringer i varige driftsmidler og immaterielle eiendeler i 2017 var på 117,7 mill. kroner. Totalkapitalen var ved utgangen av året 1.550,7 mill. kroner sammenlignet med 1.453,8 mill. kroner året før. Bokført egenkapital i konsernet pr. 31.12.2017 var på 798,9 mill. kroner (51,5 %) mot 764,1 mill. kroner pr. 31.12.2016 (52,6 %).

Morselskapet Byggma ASA hadde i 2017 en omsetning på 454,6 mill. kroner som er en økning på 7,2 mill. kroner i forhold til 2016. Resultat før skatt ble 78,0 mill. kroner som er en økning på 27,0 mill. kroner i forhold til 2016.

Konsernet hadde positiv kontantstrøm fra drift på 205,5 mill. kroner i 2017. Forskjellen mellom driftsresultat og kontantstrøm fra drift forklares hovedsakelig med endring i arbeidskapital og avskrivninger. Den likviditetsmessige stillingen er tilfredsstillende. Likviditetsreserven pr. 31.12.2017 var 564,0 mill. kroner.

Konsernet driver innenfor to sektorer: Byggevarer og hjembelysning.

Omsetningen innenfor belysning er relativt stabil og stort sett uavhengig av de generelle konjunkturer.

Byggevaresektoren har historisk vært ustabil og er i sterkere grad avhengig av nybyggingsaktiviteter, men tendensen til at ROT (renovering, oppussing og tilbygg) markedet øker når nybyggingen reduseres, har blitt sterkere og sterkere de senere år. Dette har gjort byggevaresektoren mer stabil og mindre konjunkturavhengig. Konsernet har en målsetting om at mest mulig av kostnadsøkningen i en vekstperiode skal kunne reverseres i en nedgangsperiode.

Som følge av at konsernet har mye eksport og import, følger selskapet en fastsatt valutapolitikk. Konsernet har regelmessig oppfølging av konsernets valutaeksponering med hensyn på eventuell terminsikring av kontantstrømmen. Det vesentligste av eksportomsetningen går til Sverige, Danmark, Storbritannia og Nederland og en endring av den svenske og danske kronen og Euro vil derfor slå ut på resultatet. På samme måte vil en svekkelse av norske kroner mot Euro og USD være uheldig, fordi en vesentlig del av importen betales i Euro og USD.

Byggma ASA har en pågående diskusjon med skattemyndighetene vedrørende rett til fradrag for tap på fordringer mot datterselskaper med en skatteeffekt tilsvarende 18,8 mill. kroner pluss påløpte renter, til sammen 27,7 mill. kroner. Skattemyndighetene har fattet vedtak i saken. Byggma bestrider skattemyndighetenes vurdering og har påanket vedtaket til skatteklagenemnda. Styret vurderer at det er sannsynlig at selskapet vinner gjennom med sitt syn. Imidlertid har vi pr. 31.12.2017 foretatt en avsetning på 11,9 mill. kroner inkl. påløpte renter for å ta høyde for muligheten for ikke å vinne saken fullstendig i Skatteklagenemda eller eventuelt rettsapparat. Følgelig er det i konsernregnskapet ikke regnskapsført 15,8 mill. kroner av den ilignede skatten og påløpte renter

Styret mener at årsregnskapet gir et fyllestgjørende bilde av Byggmakonsernets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat.

REDEGJØRELSE FOR FORETAKETS UTSIKTER

Det er fortsatt knyttet usikkerhet til markedsutviklingen grunnet den økonomiske situasjonen i Europa og i Norge og Norden forøvrig. Styret forventer at aktivitetsnivået i det norske og svenske nybyggmarkedet og ROT-markedet i 2018, vil være på dagens nivå. Usikkerhet i det internasjonale oljemarkedet og det norske boligmarkedet vil kunne påvirke det norske byggevaremarkedet i tiden fremover. En eventuell lemping på egenkapitalkrav og byggeforskrifter vil ha positiv effekt på igangsettingen av nye boenheter i Norge.

Rentenivået har stor betydning for igangsetting av nybygg og rammer spesielt byggevareproduker som i hovedsak anvendes i nybygg. I Byggmakonsernet gjelder dette spesielt sponplater, I-bjelker og vinduer. Øvrige produkter anvendes i stor grad også til oppussing og vedlikehold og effekten for disse produktgrupper forventes derfor å være mindre.

Styret vurderer løpende mulighetene for ulike former for strukturelle tilpasninger, herunder ulike former for allianser eller transaksjoner. Målsetningen er å styrke Byggma sin posisjon i det nordiske byggevaremarkedet.

Innovasjon og teknologiutvikling er en viktig del av konsernets vekststrategi, og det er en sterk vilje til å investere i nødvendig utstyr og kompetanse for å være en ledende aktør i nordisk byggevaremarked også i fremtiden. Byggma konsernet søker kontinuerlig etter effektivitet. Gjennom effektivitet kan man skape dominans. Og gjennom dominans skapes lønnsomhet.

Byggma er langt fremme i sine forbedringsprosesser med tanke på å bli en effektiv produsent av byggevarer. Det er gjennomført flere tunge investeringer som effektiviserer våre arbeidsprosesser. Og det er også vedtatt nye investeringer i utstyr som vil effektivisere oss ytterligere. I hovedtrekk vil Byggma allokere sine investeringer mot digitalisering og automasjon i produksjonsprosessene.

Fremover vil også Byggmakonsernet øke fokus på sine merkevarer. Vi er en merkevareprodusent og vil søke å forsterke fokuset og øke ressursene for å utvikle og beskytte våre brands i det nordiske byggevaremarkedet.

Byggmakonsernet ønsker å være en attraktiv arbeidsgiver. Vi vil videreføre vårt fokus på at alle ansatte i konsernet får mulighet til å få realisert sitt menneskelige potensiale gjennom sitt arbeid i Byggma.

Konsernet har en stabil og meget kompetent bemanning. Tilgangen på arbeidskraft er god.

Gjennomførte omstillinger og kostnadsreduksjoner innebærer etter styrets oppfatning at konsernet er godt posisjonert og vel forberedt i forhold til fremtidige utfordringer.

HENDELSER HITTIL I 2017

Det er ingen vesentlige hendelser hittil i 2018. Det henvises for øvrig til note 30.

FINANSIELL RISIKO

MARKEDSRISIKO

Valutarisiko

Konsernet selger ca. 35% utenfor Norge, men kjøper også varer i utenlandsk valuta. Konsernet har nettosalg i SEK og DKK, og netto kjøp i EUR og USD. Konsernet har overvekting av salg i valuta, spesielt grunnet salg i SEK. Som følge av vektingen i kjøp og salg ansees risikoen til å være begrenset. Konsernet hadde pr. 31.12.2017 ingen inngåtte valutakontrakter for levering i 2018 eller senere.

Prisrisiko

Konsernet er på enkelte områder utsatt for risiko knyttet til trevirke- og energipriser.

KREDITTRISIKO

Salget er organisert på en slik måte at kredittrisikoen anses å være lav sett i forhold til den finansielle styrken til Byggmakonsernet. Konsernets største kunder (Byggevarekjeder) har i de fleste tilfeller interne sikringer av det enkelte kjedemedlem. Avtaler med de store kundene

behandles på konsernnivå. Risiko for større tap på fordringer foreligger dersom en av de store byggevarekjedene skulle få betalingsproblemer. Det foretas kredittvurdering ved inngåelse av kontrakt med nye kunder. Tap på fordringer i 2017 var 0,1 mill. kroner, tilsvarende 0,0 % av omsetningen.

LIKVIDITETSRISIKO

Likviditeten til konsernet anses å være god pr. 31.12.2017. Konsernet har ingen store lån som skal fornyes i 2018. Konsernet hadde pr. 31.12.2017 innestående 358,9 mill. kroner og trekkrettigheter på 219,0 mill. kroner. Konsernet hadde ikke benyttet noen av trekkrettighetene pr. 31.12.2017. Konsernet har nødvendig kapasitet til å finansiere aktivitetene framover.

RENTERISIKO

Samlet rentebærende gjeld i konsernet var 303,0 mill. kroner pr. 31.12.2017. Konsernet har delvis sikret langsiktig gjeld ved renteswap. Det er pr. 31.12.2017 inngått avtaler om renteswap med utløp i perioden 2019-2021 på 157,7 mill. kroner.

For øvrig henvises til note 3 der finansiell risiko er beskrevet.

FORTSATT DRIFT

Styret og konsernsjef bekrefter at forutsetningen om fortsatt drift er tilstede, og årsregnskapet er satt opp under denne forutsetning. Morselskapet og datterselskapene har gjennomført tiltak for å tilpasse seg utviklingen i markedet. Konsernets soliditet er tilfredsstillende, og forutsetningene for en positiv utvikling er tilstede.

FORSKNING OG UTVIKLING

Forsknings- og utviklingsarbeidet i Byggma drives i stor grad i det enkelte datterselskap. Fokusområdene er forbedring av eksisterende produkter, utvikling av nye produkter samt bedre utnyttelse av råvarene og generell forbedring i produksjonen. Farger, design, funksjonalitet og miljø er sentrale elementer i produktutviklingen. Det vil i 2018 bli lansert flere nye produkter fra konsernet.

SAMMFUNNSANSVAR:

VISJON

Byggma ASA skal være en av de ledende leverandører av byggevareløsninger i Norden. Konsernets visjon skal søkes oppnådd via selskapets grunnleggende verdier.

Byggma-konsernet krever ærlighet, integritet og redelighet i alle forhold som angår vår forretningsvirksomhet. Byggmas mål er å sørge for et ryddig og ordentlig forhold til våre ansatte, samarbeidspartnere, miljøet og samfunnet generelt ved til enhver tid søke å etterleve våre verdier som er inkluderende, nyskapende og ansvarlig. Mer konkret innebærer dette at Byggma ikke gir bidrag til politiske kandidater eller politiske partier. Vi viser respekt for kulturer i land vi opererer i, og vi søker å rekruttere og utvikle lokal arbeidskraft og fremme lokale leveranser.

Byggmakonsernet har utarbeidet etiske retningslinjer. Disse etiske retningslinjer beskriver generelt de etiske prinsippene som konsernet skal styre sin virksomhet etter, måten konsernet skal behandle sine samarbeidspartnere på og den atferden konsernet forventer av sine medarbeidere samt andre som opptrer på konsernets vegne. Disse retningslinjene er først og fremst et verktøy for å beskrive og stimulere ønsket adferd og kultur i konsernet. Styret er opptatt av at det legges stor vekt på høy etisk standard internt og i dialog med forretningsforbindelser.

Byggmakonsernet sponser aktiviteter på lokalplan der konsernets bedrifter er lokalisert.

MENNESKERETTIGHETER

Selskapet har ikke utarbeidet egne retningslinjer for menneskerettigheter, men innarbeidet bedriftens holdninger i de etiske retningslinjer

ARBEIDSMILJØET

Antall årsverk i konsernet var ved årsskiftet 635, som er en økning på 8 årsverk fra 2016.

Sykefraværet i konsernet har vært på 5,4 % i 2017 mot 4,4 % i 2016.

Skader:

Det har vært totalt 11 skader som medførte fravær på 128 dager i 2017. Tilsvarende tall i 2016 var 11 skader med fravær på 272 dager. Alle personskader granskes for å finne bakenforliggende årsaker slik at forebyggende tiltak kan gjennomføres. Personskadene i 2017 skyldes uaktsomhet.

Ulykker:

Det har ikke forekommet alvorlige ulykker i konsernet i 2017.

Selskapet arbeider kontinuerlig med å forbedre arbeidsmiljøet og har sterkt fokus på HMS.

LIKESTILLING

Byggma-konsernet har som mål å være en arbeidsplass der det råder full likestilling mellom kvinner og menn. Konsernet har i sin policy innarbeidet forholdet rundt likestilling som tar sikte på at det ikke forekommer forskjellsbehandling grunnet kjønn i saker som for eksempel lønn, avansement og rekruttering.

Konsernet jobber innen en bransje som tradisjonelt er svært mannsdominert. Kvinner vil derfor bli foretrukket til nye stillinger dersom de har likeverdige kvalifikasjoner.

Av selskapets 675 ansatte er 99 kvinner. Konsernet har som mål å øke andelen kvinner i ledende stillinger. Ved årsskiftet var det fem kvinner i ledende stillinger innen konsernet.

Arbeidstidsordninger i selskapet følger av de ulike stillinger og er uavhengig av kjønn. Imidlertid er andelen ansatte som jobber deltid noe høyere blant kvinner, og tilsvarende er omfanget av overtid noe høyere for menn. Konsernets styre består av sju medlemmer, hvorav tre er fra de ansatte, og fem menn og to kvinner.

DISKRIMINERING

Styret mener at det ikke gjøres forskjeller på ansatte, eller ved ansettelse, på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion eller livssyn.

Det er ikke planlagt eller iverksatt spesielle tiltak med hensyn på diskriminering.

YTRE MILJØ

Byggma-konsernet har som mål å gjennomføre sin drift uten skade på mennesker eller miljø, og uten tap av materielle verdier. Reduksjon av forurensning og beskyttelse av det indre og ytre miljø skal være i tråd med samfunnets krav og forutsetninger. Byggma-konsernet skal preges av kontinuerlig arbeid for å bedre helse, miljø og sikkerhet i sine omgivelser og i forbindelse med våre leveranser.

Konsernet har i de senere år foretatt flere miljørettede investeringer og jobber systematisk med forbedringer innen miljøområdet. Huntonit AS, Forestia AS, Braskereidfoss og Masonite Beams AB er sertifisert etter ISO 9001. I tillegg er Huntonit AS, Forestia AS Braskereidfoss og Masonite Beams AB sertifisert iht. ISO 14001. Huntonit AS er sertifisert iht. ISO 50001, energiledelse.

Konsernet har fokus på bærekraftig skog. Følgelig er Huntonit AS, Forestia AS og Masonite Beams AB sertifisert etter PEFC CoC. Forestia AS er i tillegg sertifisert etter FSC CoC.

Høsten 2015 startet Huntonit arbeidet med bygging av et nytt anlegg for fremstilling av tremasse. Dette ble igangkjørt høsten 2016. Etter noe produksjon viser tallene at forventninger til besparelse i energiforbruk på 20 % og at reduksjon i utslipp av oppløst organisk materiale er innenfor rekkevidde.

Spillvarme fra Huntonit AS fjernvarmer tre bygninger i nærheten av bedriften samtidig som det gir besparelser i eget energiforbruk. LNG anlegg (naturgass) er installert med egen terminal og to nye gasskjeler som erstatter tidligere oljekjeler. Gasskjelene har montert O2-regulering. Utslipp av CO2, NOx og sotpartikler er betydelig redusert. Blåserør for transport av spon er tidligere erstattet av nytt anlegg med innebygget reimtransport som reduserer energi og støy.

Huntonit selger støv til en kunde som drifter brikettpresse og selger brikettene til biobrenselanlegg. Bark er det største avfallsproduktet fra Huntonit AS.

EU's industriutslippsdirektiv (IED – direktivet) er tatt inn i EØS avtalen. Forestias virksomhet omfattes av dette direktivet i kraft av produksjonens størrelse (gjelder produsenter av trebaserte plater med en produksjon større enn 600 m3 pr dag).

Høsten 2016 ble det i EU vedtatt Best Available Technology konklusjon (BAT) for produksjon av trebaserte plater. Kravene i BAT konklusjonen må innarbeides i utslippstillatelsen for fyranlegget til Forestia, og denne må derfor fornyes. Arbeidet med dette pågår. Ny utslippstillatelse må utarbeides innen 4 år etter at BAT konklusjonen trådte i kraft.

Ved Huntonit ble det høsten 2015 gjennomført en inspeksjon av Fylkesmannens Miljøvernavdeling. Huntonit fikk et avvik på at kartlegging av bidrag til støy utendørs ikke var oppdatert. Siden Huntonit var inne i byggeperioden med nytt anlegg for tremasse, ble fristen til å starte dette arbeidet utsatt til det nye anlegget var igangsatt høsten 2016. Støysonekartet er etablert.

Vrak og støv fra produksjonen ved de fleste av konsernets fabrikker blir resirkulert. Vrakplater blir også benyttet som emballasje og eksternt biobrensel.

Trevirket som benyttes i produksjonen ved Huntonit AS, Forestia AS og Masonite Beams AB blir i hovedsak hentet i bedriftenes nærområder. Trevirke kan leveres i form av rundtømmer, sagspon, hunved eller flis. Hovedråstoff til Forestia AS er biprodukter fra trelastindustrien. Transporten skjer hovedsakelig med bil.

Konsernet har gjennomført økt samordning av transporter ved konsernets fabrikker og har gode erfaringer med dette. Konsernet vil derfor videreutvikle dette arbeidet. Samordning av transporter gir en betydelig økonomisk og miljømessig besparelse.

Øvrige bedrifter innen Byggma-konsernet anses ikke å ha påvirkning på det ytre miljø mht utslipp annet enn det som er vanlig for denne type virksomhet. Det foreligger ingen vesentlige pålegg fra offentlige myndigheter. Alle bedriftene i konsernet driver innenfor gitte konsesjoner og dispensasjoner fra offentlige myndigheter.

Energikildene utover egen energiproduksjon er el-kraft, naturgass, olje og biobrensel.

EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE

For redegjørelse om selskapets eierstyring og selskapsledelse henvises til eget dokument i årsrapporten. Redegjørelsen er også lagt ut på selskapets internettsider: www.byggma.no

DISPONERING

Styret foreslår at det utbetales et utbytte på kr. 1,00 pr. aksje for året 2017.

Styret foreslår følgende disposisjon av årets overskudd på 59,4 mill. kr. i Byggma ASA slik:

Utbytte: 7,2 mill. kr.
Til annen egenkapital: 52,3 mill. kr.
Sum disponert: 59,4 mill. kr.

TERJE GUNNULFSEN Styreleder

KNUT HENNING LARSEN Styremedlem

WALLEVIK Styremedlem

GRETHE HINDERSLAND Styremedlem

VENNESLA 5. APRIL 2018 STYRET FOR BYGGMA ASA

EDVART TREDAL HØYÅSEN Styremedlem

MORTEN ANSETH Styremedlem

JAKOBSEN Styremedlem

DRANGSLAND Konsernsjef

TERJE GUNNULFSEN STYRELEDER EDVART TREDAL HØYÅSEN MORTEN ANSETH BJØRNAR JAKOBSEN

KRISTIN WALLEVIK

KNUT HENNING LARSEN GRETHE HINDERSLAND

BYGGMA KONSERN KONSOLIDERT RESULTATREGNSKAP

(alle beløp i NOK tusen) Note 2017 2016
Salgsinntekter 5 1 619 451 1 514 839
Andre inntekter 17 543 16 312
Endring i beholdning av varer under tilvirkning og ferdig tilvirkede
varer
-1 327 9 268
Varekostnader og tilvirkningskostnader -741 866 -690 519
Lønnskostnader 21 -387 205 -374 164
Avskrivninger og nedskrivninger 5,6,7 -54 415 -56 292
Frakt- og reklamasjonskostnader 33 -135 467 -122 594
Markedsføringskostnader -74 783 -68 889
Andre tap/gevinster - netto 19 5 797 -1 905
Andre driftskostnader 20 -153 967 -139 570
Driftsresultat 5 93 761 86 487
Finansinntekter 22 6 015 6 121
Finanskostnader 22 -15 393 -11 720
Netto finanskostnader 22 -9 378 -5 599
Resultat før skattekostnad 84 383 80 888
Skattekostnad 23 -19 994 -17 144
Årsresultat 64 389 63 744
Tilordnet:
Aksjonærer 64 389 63 744
64 389 63 744

Resultat pr. aksje for den del av årsresultatet som er tilordnet selskapets aksjonærer (NOK pr. aksje):

Resultat pr. aksje 24 8,99 8,90
Fra årsresultatet 8,99 8,90
Utvannet resultat pr. aksje 24 8,99 8,90
Fra årsresultatet 8,99 8,90
Årsresultat 64 389 63 744
Utvidet resultat
Øvrige resultatelement som senere kan bli reklassifisert til resultatet
Omregningsdifferanser 14 6 183 -11 592
Sum 6 183 -11 592
Øvrige resultatelement som ikke vil bli reklassifisert over resultatet
Årets totalresultat 70 572 52 152
Tilordnet:
Aksjonærer 70 572 52 152
70 572 52 152

Note 1-33 er en del av konsernregnskapet.

BYGGMA KONSERN KONSOLIDERT BALANSE PR 31.12.

(alle beløp i NOK tusen) Note 2017 2016
EIENDELER
Anleggsmidler
Varige driftsmidler 6 759 724 702 411
Immaterielle eiendeler 7 20 349 11 953
Utsatt skattefordel 17 5 748 9 337
Andre fordringer 10 313 530
Sum anleggsmidler 786 134 724 230
Omløpsmidler
Varer 11 216 637 216 807
Kundefordringer og andre fordringer 8,10 189 058 192 920
Kontanter og kontantekvivalenter 8,12 358 873 319 873
Sum omløpsmidler 764 568 729 600
Sum eiendeler 5 1 550 702 1 453 830
EGENKAPITAL
Egenkapital tilordnet selskapets aksjonærer
Aksjekapital og overkurs 13,32 53 114 53 114
Annen egenkapital ikke resultatført 14 9 890 3 707
Opptjent egenkapital 735 877 707 288
Sum egenkapital 798 881 764 109
GJELD
Langsiktig gjeld
Lån 8,16 255 724 251 708
Finansielle derivater 8,9 7 174 10 331
Utsatt skatt 17 76 363 81 400
Pensjonsforpliktelser 18 0 0
Sum langsiktig gjeld 339 261 343 439
Kortsiktig gjeld
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld 8,15 344 958 286 417
Betalbar skatt 23 19 105 13 660
Lån 8,16 47 564 45 128
Finansielle derivater 8,9 932 1 076
Sum kortsiktig gjeld 412 559 346 282
Sum gjeld 5 751 820 689 721
Sum egenkapital og gjeld 1 550 702 1 453 830

Note 1-33 er en del av konsernregnskapet.

VENNESLA 5. APRIL 2018 STYRET FOR BYGGMA ASA

KRISTIN WALLEVIK

KNUT HENNING LARSEN GRETHE HINDERSLAND

TERJE GUNNULFSEN STYRELEDER EDVART TREDAL HØYÅSEN MORTEN ANSETH BJØRNAR JAKOBSEN

BYGGMA KONSERN KONSOLIDERT KONTANTSTRØMOPPSTILLING

Alle beløp i NOK tusen Note 2017 2016
Kontantstrømmer fra driften
Kontantstrømmer fra driften 26 205 494 117 551
Betalte renter -17 335 -14 517
Mottatte renter 6 032 6 122
Betalte skatter -12 840 -18 520
Netto kontantstrømmer fra driften 181 351 90 636
Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter
Kjøp av varige driftsmidler 6 -107 384 -88 917
Salg av varige driftsmidler 26 4 974 185
Kjøp av immaterielle eiendeler 7 -10 328 -2 593
Lån ytet til nærstående parter 29 0 -23
Netto kontantstrømmer brukt til investeringsaktiviteter -112 738 -91 349
Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter
Endring kassekreditt 16 0 -3 312
Opptak av lån 38 941 46 550
Nedbetaling av lån -33 570 -32 611
Utbytte betalt til selskapets aksjonærer -35 799 -78 759
Netto kontantstrømmer brukt til finansieringsaktiviteter -30 428 -68 132
Endring i kontanter og kontantekvivalenter 38 185 -68 844
Kontanter og kontantekvivalenter 1. januar. 319 873 390 060
Valutagevinst/(-tap) på kontanter og kontantekvivalenter 815 -1 342
Kontanter og kontantekvivalenter 31. desember. 12 358 873 319 873

Note 1-33 er en del av konsernregnskapet.

ENDRINGER I KONSERNETS EGENKAPITAL

Egenkapital tilordnet selskapets aksjonærer
(alle beløp i NOK tusen) Note Aksjekapital og
overkurs
Annen egenkapital
ikke resultatført
Opptjent
egenkapital
Sum
Egenkapital 1. januar 2016 53 114 15 299 722 303 790 716
Omregningsdifferanser 14 0 -11 592 0 -11 592
Årsresultat 0 0 63 744 63 744
Utbytte 25 0 0 -78 759 -78 759
Egenkapital 31. desember 2016 53 114 3 707 707 288 764 109
Omregningsdifferanser 14 0 6 183 0 6 183
Årsresultat 0 0 64 389 64 389
Utbytte 25 0 0 -35 799 -35 799
Egenkapital 31. desember 2017 53 114 9 890 735 878 798 881

Note 1-33 er en del av konsernregnskapet.

BYGGMA KONSERN NOTER TIL REGNSKAPET

NOTE 1 GENERELL INFORMASJON

Byggma ASA er hjemmehørende i Norge. Hovedkontorets adresse er Venneslaveien 233, Postboks 21, 4701 Vennesla, Norge. Byggma ASA er notert på Oslo Børs.

Byggma ASA sin hovedvirksomhet er produksjon og salg av byggevarer til de skandinaviske og nord- europeiske markeder. I Norge selges produktene gjennom eget landsdekkende salgsapparat, i utlandet ivaretas salgsarbeidet dels av datterselskaper og dels av distributører. Produktsortimentet produseres hovedsakelig av konsernets sju produksjonsenheter. Disse produksjonsenhetene er lokalisert i Norge og Sverige. I tillegg til produkter som produseres innen konsernet selger Byggma ASA også handelsprodukter.

Det er gjort enkelte mindre omklassifiseringer i regnskapspresentasjonen fra tidligere år. Tallene for 2016 er omarbeidet tilsvarende for å gjøre tallene sammenlignbare.

Konsernregnskapet ble vedtatt av styret 5. april 2018 og blir endelig fastsatt i generalforsamling 28. mai 2018.

NOTE 2 REGNSKAPSPRINSIPPER

Nedenfor beskrives de viktigste regnskapsprinsippene som er benyttet ved utarbeidelsen av konsernregnskapet. Disse prinsippene er benyttet på samme måte i alle perioder som er presentert, dersom ikke annet fremgår av beskrivelsen.

NOTE 2.1 BASISPRINSIPPER

Konsernregnskapet til Byggma ASA er utarbeidet i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) som fastsatt av EU.

Konsernregnskapet er utarbeidet basert på historisk kost prinsippet med følgende modifikasjoner: verdiregulering av finansielle eiendeler tilgjengelig for salg og finansielle eiendeler og forpliktelser (herunder finansielle derivater) vurdert til virkelig verdi over resultatet.

Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med IFRS krever bruk av estimater. Videre krever anvendelse av selskapets regnskapsprinsipper at ledelsen må utøve skjønn. Områder som i stor grad inneholder slike skjønnsmessige vurderinger, høy grad av kompleksitet, eller områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for konsernregnskapet, er beskrevet i note 4.

Konsernregnskapet er avlagt under forutsetningen om fortsatt drift.

A. NYE OG ENDREDE STANDARDER SOM ER TATT I BRUK 2017

Anvendte regnskapsprinsipper er konsistente med prinsippene anvendt i foregående regnskapsperiode, med unntak av de endringene i IFRS som har blitt implementert av konsernet i inneværende regnskapsperiode. Nedenfor er det listet hvilke endringer i IFRS med virkning for 2017-regnskapet som har vært relevante for samt effekten dette har hatt på konsernets årsregnskap. Følgende nye og endrede regnskapsstandarder og fortolkninger er første gang anvendt i 2017:

• IAS 7 Oppstilling over kontantstrømmer - endringer - IAS 7 er endret ved at det er innført et noteopplysningskrav knyttet til endringer i finansielle forpliktelser som oppstår som følge av

finansieringsaktiviteter. Endringen medfører ingen endring i innregning og måling av finansielle forpliktelser.

• IAS 12 Inntektsskatt - endringer. Endringene klargjør om en skal regnskapsføre eiendeler ved utsatt skatt knyttet til gjeldsinstrumenter målt til virkelig verdi. Konkret klargjør endringene blant annet at urealiserte tap på gjeldsinstrumenter målt til virkelig verdi i regnskapet, og til kost skattemessig, resulterer i skattereduserende midlertidige forskjeller uavhengig av hvordan eieren forventer å gjenvinne balanseført beløp. Endringen klargjør den regnskapsmessige behandlingen ved innregning av eiendel ved utsatt skatt knyttet til

gjeldsinstrument som måles til virkelig verdi i visse tilfeller. Endringen har ingen regnskapsmessig effekt på konsernregnskapet • IFRS 12 Opplysninger om interesser i andre foretak - endringer Endringene avklarer at enkelte notekrav i standarden gjelder for et foretaks interesser i datterselskap, felleskontrollert virksomhet eller tilknyttede foretak som er klassifisert som (eller inkludert i en avhendingsgruppe som er klassifisert som) holdt for salg. Endringen har ingen regnskapsmessig effekt på konsernregnskapet

B. NYE STANDARDER OG FORTOLKNINGER SOM IKKE ER TATT I BRUK

En rekke nye standarder, endringer til standardene og fortolkninger, er pliktige for fremtidige årsregnskaper. Enkelte endringer kan også anvendes før de er pliktige. Nedenfor gis informasjon om vesentligste vedtatte fremtidige endringer som ikke er pliktig å å anvende i regnskapet for 2017.

• IFRS 9 Finansielle instrumenter og tilhørende endringer i ulike andre standardene. IFRS 9 erstatter klassifikasjons- og målemodellene i IAS 39 med én modell som i utgangspunktet bare har to kategorier: amortisert kost og virkelig verdi. Selskapet har i begrenset grad poster som er enkle i sin natur og den regnskapsmessige behandlingen har tidligere medført ukompliserte vurderinger. Selskapet mener at endringer ved innføring av IFRS 9 vil være ukomplisert og ikke påvirke regnskapet i vesentlig grad.

• IFRS 15 Inntekter fra kundekontrakter omhandler inntektsføring. IASB har utstedt en ny standard for inntektsføring. Denne vil erstatte IAS 18 som blant annet gjelder salg av varer og tjenester og IAS 11 som gjelder anleggskontrakter.

Den nye standarden er basert på prinsippet om at inntektsføring skjer når kontroll over en vare eller en tjeneste overføres til en kunde - så prinsippet om kontroll erstatter det eksisterende prinsippet om overføring av risiko og avkastning.

En ny fem-trinns prosess må anvendes før inntekter kan innregnes: ● identifisere kundekontrakten(e)

  • identifisere alle separate leveringsforpliktelser
  • bestemme kontraktens transaksjonspris
  • allokere transaksjonsprisen til hver av de separate
  • leveringsforpliktelsene, og

● innregne inntekter etterhvert som hver leveringsforpliktelse er oppfylt Viktige endringer fra dagens praksis er:

● Varer og/eller tjenester som selges sammen, men som også kan selges adskilt, må innregnes hver for seg. Eventuelle rabatter må da som regel allokeres til det enkelte element.

● Inntekter kan bli innregnet tidligere enn etter gjeldende standarder hvis vederlaget varierer (som for insentiver, rabatter, suksesshonorarer, royalties, suksess for et utfall etc) - minimumsbeløp skal innregnes dersom det ikke er betydelig risiko for annullering av avtalen.

● Punktet der inntektene innregnes kan forskyve seg: noen inntekter som i dag innregnes på slutten av en kontrakt, kan måtte innregnes over kontraktenes løpetid, og vice versa.

● Det er nye konkrete regler om lisenser, garantier, ikke-refunderbare forskuddsbetalinger og, kommisjonssalg, for å nevne noe.

● Som med alle nye standard, er det også økte notekrav. Disse endringene i regnskapsprinsipper kan påvirke foretakets forretningspraksis angående systemer, prosesser og kontroller, kompensasjon og bonusplaner, kontrakter, skatteplanlegging og kommunikasjon mot investor.

Foretaket vil kunne velge mellom full retrospektiv anvendelse, eller prospektiv anvendelse med tilleggsopplysninger.

Selskapet har vurdert at dette ikke påvirker konsernregnskapet i vesentlig grad. Ved eventuelle påvirkninger som en pr. dags dato ikke har sett, vil en bruke prospektiv anvendelse.

• IFRS 16 Leieavtaler. IFRS 16 vil primært påvirke leietakers regnskapsføring og vil føre til at nesten alle leieavtaler skal balanseføres. Standarden fjerner dagens skille mellom operasjonell og finansiell leie og krever innregning av en bruksrettseiendel (rett til å

bruke den leide eiendelen) og en finansiell forpliktelse som utgjør nåverdien av leiebetalingene for bruksrettseiendelen. Unntak fra denne løsningen finnes for kortsiktige leieavtaler og leieavtaler med lav verdi. Resultatregnskapet vil påvirkes også fordi den totale kostnaden vanligvis er høyere i de første årene av en leiekontrakt og lavere i senere år. I tillegg vil driftskostnader bli erstattet med renter og avskrivninger, så viktige forholdstall som EBITDA vil endre seg.

Kontantstrøm fra driften vil øke fordi betalingen av hovedstolen av leieforpliktelsen klassifiseres som en finansieringsaktivitet. Bare den delen av betalingene som er renter, kan presenteres som kontantstrøm fra driften.

Utleiers regnskapsføring vil ikke endres vesentlig. Noen forskjeller kan oppstå som følge av ny veiledning om definisjonen av en leieavtale. Under IFRS 16 er, eller inneholder en kontrakt, en leieavtale dersom kontrakten overfører retten til å kontrollere bruken av en identifisert eiendel for en periode i bytte mot vederlag

Selskapet har vurdert at leie av enkelte trucker og leie av bygg osv. vil bli balanseført etter ny standard. Selskapet planlegger ikke å foreta retroperspektiv innføring. Vi viser til note 28 som viser fremtidig minimumsleie og effekt innføring av IFRS 16 ville ha hatt på regnskapet for 2018 ved en innføring pr. 01.01.2018.

Det er ingen andre standarder eller fortolkninger som ikke er trådt i kraft som forventes å gi en vesentlig påvirkning på konsernets regnskap.

NOTE 2.2 KONSOLIDERINGSPRINSIPPER

(A) DATTERSELSKAPER

Datterselskaper er alle enheter (inkludert strukturerte enheter) som konsernet har kontroll over. Kontroll over en enhet oppstår når konsernet er utsatt for variabilitet i avkastningen fra enheten og har evnen til å påvirke denne avkastningen gjennom sin makt over enheten. Datterselskap konsolideres fra dagen kontroll oppstår, og dekonsolideres når kontroll opphører.

Ved kjøp av virksomhet anvendes oppkjøpsmetoden. Vederlaget som er ytt måles til virkelig verdi av overførte eiendeler, pådratte forpliktelser og utstedte egenkapitalinstrumenter. Inkludert i vederlaget er også virkelig verdi av alle eiendeler eller forpliktelser som følge av avtale om betinget vederlag. Identifiserbare eiendeler, gjeld og betingede forpliktelser regnskapsføres til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Minoritetsinteresser i det oppkjøpte foretaket måles fra gang til gang enten til virkelig verdi, eller til sin andel av det overtatte foretakets nettoeiendeler.

Utgifter knyttet til virksomhetssammenslutningen kostnadsføres når de påløper.

Når oppkjøpet skjer i flere trinn skal eierandel fra tidligere kjøp verdsettes på nytt til virkelig verdi på kontrolltidspunktet med resultatføring av verdiendringen

Betinget vederlag måles til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Etterfølgende endringer i virkelig verdi av det betingede vederlaget skal i henhold til IAS 39 resultatføres dersom det betingede vederlaget klassifiseres som en eiendel eller gjeld. Det foretas ikke ny verdimåling av betingede vederlag klassifisert som egenkapital, og etterfølgende oppgjør føres mot egenkapitalen.

Dersom vederlaget (inkludert eventuelle ikke-kontrollerende interesser og virkelig verdi av tidligere eierandeler) overstiger virkelig verdi av identifiserbare eiendeler og gjeld i oppkjøpet regnskapsføres dette som goodwill. Dersom vederlaget (inkludert eventuelle ikke-kontrollerende interesser og virkelig verdi av tidligere eierandeler) utgjør mindre enn virkelig verdi av netto eiendeler i datterselskapet som følge av et kjøp på gunstige vilkår, føres differansen som gevinst i resultatregnskapet.

Konserninterne transaksjoner, mellomværender og urealisert gevinst mellom konsernselskaper elimineres. Urealisert tap elimineres også. Rapporterte tall fra datterselskapene omarbeides om nødvendig for å oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper.

(B) TILKNYTTEDE SELSKAPER

Tilknyttede selskaper er selskaper der konsernet har betydelig innflytelse, men ikke kontroll. Betydelig innflytelse foreligger normalt der konsernet har mellom 20 og 50 % av stemmerettene. Investeringer i tilknyttede selskaper regnskapsføres etter egenkapitalmetoden. Byggma har ikke tilknyttede selskaper.

NOTE 2.3 SEGMENTINFORMASJON

Driftssegmenter rapporteres på samme måte som ved intern rapportering til selskapets øverste beslutningstaker. Selskapets øverste beslutningstaker, som er ansvarlig for allokering av ressurser til og vurdering av inntjening i driftssegmentene, er definert som konsernledelsen.

NOTE 2.4 OMREGNING AV UTENLANDSK VALUTA

A. FUNKSJONELL VALUTA OG PRESENTASJONSVALUTA Regnskapet til de enkelte enheter i konsernet måles i den valuta som i hovedsak benyttes i den valuta der enheten opererer (funksjonell valuta). Konsernregnskapet er presentert i NOK som er både den funksjonelle valutaen og presentasjonsvalutaen til morselskapet.

B. TRANSAKSJONER OG BALANSEPOSTER

Transaksjoner i fremmed valuta omregnes til den funksjonelle valutaen til transaksjonskurs. Realisert valutagevinst eller -tap ved oppgjør og omregning av pengeposter i fremmed valuta til kursen på balansedagen resultatføres. Dersom valutaposisjonen anses som kontantstrømsikring eller sikring av nettoinvestering i utenlandsk virksomhet føres gevinst og tap som del av utvidet resultat.

Valutagevinster og -tap knyttet til lån presenteres (netto) som finansinntekter eller finanskostnader. Alle andre valutagevinster og -tap presenteres på linjen for andre (tap) gevinster.

Resultatregnskap og balanse for konsernenheter (ingen med hyperinflasjon) med funksjonell valuta forskjellig fra presentasjonsvalutaen regnes om på følgende måte:

  • i. Balansen er omregnet til balansedagens kurs.
  • ii. Resultatregnskapet er regnet om til gjennomsnittskurs (dersom gjennomsnitt ikke gir et rimelig estimat på de akkumulerte virkninger av å bruke transaksjonskurs, brukes transaksjonskursen)
  • iii. Omregningsdifferanser føres mot utvidet resultat og spesifiseres separat i egenkapitalen som egen post.

Goodwill og virkelig verdi av eiendeler og gjeld ved oppkjøp av en utenlandsk enhet tilordnes den oppkjøpte enheten og omregnes til balansedagens kurs. Valutadifferanser som oppstår føres over utvidet resultat.

NOTE 2.5 VARIGE DRIFTSMIDLER

Tomter og bygninger består hovedsakelig av fabrikker og kontorer. Varige driftsmidler regnskapsføres til historisk anskaffelseskost, med fradrag for avskrivninger. Anskaffelseskost inkluderer kostnader direkte knyttet til anskaffelsen av driftsmidlet. Anskaffelseskost kan også omfatte gevinster eller tap overført fra egenkapital, som skyldes sikring av kontantstrøm i utenlandsk valuta ved kjøp av driftsmidler.

Påfølgende utgifter legges til driftsmidlenes balanseførte verdi eller balanseføres separat, når det er sannsynlig at fremtidige økonomiske fordeler tilknyttet utgiften vil tilflyte konsernet, og utgiften kan måles pålitelig. Øvrige reparasjons- og vedlikeholdskostnader føres over resultatet i den perioden utgiftene pådras.

Tomter avskrives ikke. Andre driftsmidler avskrives etter den lineære metode, slik at anleggsmidlenes anskaffelseskost, eller oppskrevet verdi, avskrives til restverdi over forventet utnyttbar levetid, som er:

25-50 år
5-20 år
3-5 år
3-8 år

Driftsmidlenes utnyttbare levetid, samt restverdi, revurderes på hver balansedag og endres hvis nødvendig. Når balanseført verdi på et driftsmiddel er høyere enn estimert

gjenvinnbart beløp, skrives verdien ned til gjenvinnbart beløp (note 2.7).

Gevinst og tap ved avgang resultatføres og utgjør forskjellen mellom salgspris og balanseført verdi.

NOTE 2.6 IMMATERIELLE EIENDELER

A. GOODWILL

Goodwill er forskjellen mellom anskaffelseskost ved kjøp av virksomhet og virkelig verdi av konsernets andel av netto identifiserbare eiendeler i virksomheten på oppkjøpstidspunktet. Goodwill ved oppkjøp av datterselskap er klassifisert som immateriell eiendel. Goodwill ved kjøp av andel i tilknyttede selskaper er inkludert i investeringer i tilknyttede selskaper. Goodwill testes årlig for verdifall og balanseføres til anskaffelseskost med fradrag av nedskrivninger. Nedskrivning på goodwill reverseres ikke. Gevinst eller tap ved salg av en virksomhet inkluderer balanseført verdi av goodwill vedrørende den solgte virksomheten.

Ved vurdering av behov for nedskrivning av goodwill, blir denne allokert til aktuelle kontantgenererende enheter. Allokeringen skjer til de kontantgenererende enheter eller grupper av kontantgenererende enheter som forventes å få fordeler av oppkjøpet. Konsernet allokerer goodwill til hvert virksomhetssegment i hvert land de opererer (note 2.7).

B. FORSKNING OG UTVIKLING

Utgifter til forskningsaktiviteter, for å få ny vitenskapelig eller tekninsk kunnskap, innregnes i resultatet når de påløper.

Utviklingsaktiviteter inkluderer design eller planlegging av produksjon av nye eller vesentlig forbedrede produkter og prosesser. Utviklingsutgifter balanseføres kun i den grad de kan måles pålitelig, produktet eller prosessen er teknisk eller kommersielt gjenomførbar, fremtidige økonomiske fordeler er sannsynlig, og konsernet har den hensikt, og har tilstrekkelig ressurser til å ferdigstille utviklingen, samt til å selge eller bruke eiendelen. Balanseførte utgifter inkluderer materialer, direkte lønn og direkte henførbare fellesutgifter. Andre utviklingskostnader innregnes i resultatet når de påløper.

Balanseførte utviklingsutgifter vurderes til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte avskrivninger og akkumulerte tap ved verdifall.

Mottatt tilskudd bokføres netto mot kostnaden tilskuddet vedrører.

C. PROGRAMVARE

Kjøpt edb programvarer balanseføres til anskaffelseskost (inkludert utgifter til å få programmene operative) og avskrives over forventet utnyttbar levetid (3 til 8 år).

Utgifter til vedlikehold av edb programvare kostnadsføres etter hvert som de påløper. Utgifter direkte forbundet med utvikling av identifiserbar og unik programvare som eies av konsernet og hvor det er sannsynlig at økonomiske fordeler er høyere enn utgiftene, balanseføres som immateriell eiendel. Direkte utgifter omfatter personalkostnader for programutviklingspersonell og en andel av tilhørende faste kostnader.

Balanseført egenutviklet edb programvare avskrives lineært over forventet utnyttbar levetid.

NOTE 2.7 VERDIFALL PÅ IKKE-FINANSIELLE EIENDELER

Varige driftsmidler med ubegrenset levetid og immaterielle eiendeler med udefinert utnyttbar levetid avskrives ikke og vurderes årlig for verdifall. Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler som avskrives vurderes for verdifall når det foreligger indikatorer på at fremtidig inntjening ikke kan forsvare balanseført verdi.

En nedskrivning resultatføres med forskjellen mellom balanseført verdi og gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av virkelig verdi med fradrag av salgskostnader og bruksverdi.

Ved vurdering av verdifall, grupperes anleggsmidlene på det laveste nivået der det er mulig å skille ut inngående uavhengige kontantstrømmer (kontantgenererende enheter). Ved hver rapporteringsdato vurderes mulighetene for reversering av tidligere nedskrivninger på ikke-finansielle eiendeler (unntatt goodwill).

NOTE 2.8 FINANSIELLE EIENDELER

Konsernet klassifiserer finansielle eiendeler i følgende kategorier: til virkelig verdi over resultatet, lån og fordringer og eiendeler tilgjengelige for salg. Klassifiseringen avhenger av hensikten med eiendelen. Ledelsen klassifiserer finansielle eiendeler ved anskaffelse.

A. FINANSIELLE EIENDELER TIL VIRKELIG VERDI OVER RESULTATET

Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet er finansielle eiendeler holdt for handelsformål. En finansiell eiendel klassifiseres i denne kategorien dersom den primært er anskaffet med henblikk på å gi fortjeneste fra kortsiktige prissvingninger. Derivater klassifiseres som holdt for handelsformål, med mindre de er en del av en sikring. Eiendeler i denne kategorien klassifiseres som omløpsmidler dersom det forventes at de vil bli gjort opp innen 12 måneder, ellers klassifiseres de som anleggsmidler

B. LÅN OG FORDRINGER

Lån og fordringer er ikke-derivate finansielle eiendeler med fastsatte betalinger som ikke omsettes i et aktivt marked. De klassifiseres som omløpsmidler, med mindre de forfaller mer enn 12 måneder etter balansedagen. I så fall klassifiseres de som anleggsmidler. Lån og fordringer vises som "kundefordringer og andre fordringer" i balansen (Note 2.11).

NOTE 2.9.1 DERIVATER OG SIKRING

Derivater balanseføres til virkelig verdi på det tidspunkt derivatkontrakten inngås, og deretter løpende til virkelig verdi.

Konsernet har ikke derivater som kvalifiserer for sikringsbokføring.

Endringer i virkelig verdi på derivater resultatføres som "andre (tap)/ gevinster – netto", se note 9 og note 19. Endringer i virkelig verdi på renteswap resultatføres som "finanskostnad", se note 22.

NOTE 2.9.2 REGNSKAPSFØRING OG MÅLING

Vanlige kjøp og salg av investeringer regnskapsføres på avtaletidspunktet, som er den dagen konsernet forplikter seg til å kjøpe eller selge eiendelen. Alle finansielle eiendeler som ikke regnskapsføres til virkelig verdi over resultatet, balanseføres første gang til virkelig verdi med tillegg av transaksjonsutgifter. Finansielle eiendeler som føres til virkelig verdi over resultatet regnskapsføres ved anskaffelsen til virkelig verdi og transaksjonsutgiftene resultatføres. Investeringer fjernes fra balansen når rettighetene til å motta kontantstrømmer fra investeringen opphører eller når disse rettighetene er blitt overført og konsernet i hovedsak har overført all risiko og hele gevinstpotensialet ved eierskapet. Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg og finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet måles til virkelig verdi etter førstegangs balanseføring. Utlån og fordringer måles i senere perioder til amortisert kost ved bruk av effektiv rente-metoden.

Gevinst eller tap fra endringer i virkelig verdi av eiendeler klassifisert som "finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet" medtas i resultatregnskapet under "Andre (tap) gevinster" i den perioden de oppstår. Endringer i virkelig verdi på renteswap resultatføres som "finanskostnad". Utbytte fra finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet er inkludert i andre inntekter når konsernet har juridisk krav på utbytte.

NOTE 2.10 VARER

Varer vurderes til det laveste av anskaffelseskost og netto realisasjonsverdi. Anskaffelseskost beregnes ved bruk av først-inn, førstut metoden (FIFO). For ferdig tilvirkede varer og varer under tilvirkning består anskaffelseskost av utgifter til produktutforming, materialforbruk, direkte lønnskostnader, andre direkte kostnader og indirekte produksjonskostnader (basert på normal kapasitet). Lånekostnader medregnes ikke. Netto realisasjonsverdi er estimert salgspris fratrukket kostnader for ferdigstillelse og salg.

NOTE 2.11 KUNDEFORDRINGER

Kundefordringer oppstår ved omsetning av varer eller tjenester som er innenfor den ordinære driftssyklusen. Dersom oppgjør forventes innen ett år eller mindre, klassifiseres fordringene som omløpsmidler. Dersom dette ikke er tilfelle, klassifiseres fordringene som anleggsmidler. Kundefordringer måles til virkelig verdi ved førstegangs balanseføring. Ved etterfølgende måling vurderes kundefordringer til amortisert kost ved bruk av effektiv rente, fratrukket avsetning for inntruffet tap. Skyldig kundebonus er nettoført mot kundefordringer.

NOTE 2.12 KONTANTER OG KONTANTEKVIVALENTER

Kontanter og kontantekvivalenter består av kontanter, bankinnskudd, andre kortsiktige og lett omsettelige investeringer med maksimum tre måneders opprinnelig løpetid.

NOTE 2.13 AKSJEKAPITAL OG OVERKURS

Ordinære aksjer klassifiseres som egenkapital.

Utgifter som knyttes direkte til utstedelse av nye aksjer med fradrag av skatt, føres som reduksjon av mottatt vederlag i egenkapitalen.

Ved kjøp av egne aksjer føres vederlaget, inkludert eventuelle transaksjonskostnader fratrukket skatt, til reduksjon i egenkapitalen (tilordnet selskapets aksjonærer) inntil aksjene blir annullert, utstedt på nytt eller solgt. Dersom egne aksjer senere blir solgt eller utstedt på nytt føres vederlaget, fratrukket direkte transaksjonskostnader og tilknyttede skattevirkninger som økning av egenkapital tilordnet selskapets aksjonærer.

NOTE 2.14 LÅN

Lån regnskapsføres til virkelig verdi når utbetaling av lånet finner sted, med fradrag for transaksjonskostnader. I etterfølgende perioder regnskapsføres lån til amortisert kost beregnet ved bruk av effektiv rente. Forskjellen mellom det utbetalte lånebeløpet (fratrukket transaksjonskostnader) og innløsningsverdien resultatføres over lånets løpetid.

Lån klassifiseres som kortsiktig gjeld med mindre det foreligger en ubetinget rett til å utsette betaling av gjelden i mer enn 12 måneder fra balansedato. I balansen er kassekreditt inkludert i lån under kortsiktig gjeld. Kortsiktig del av langsiktig gjeld presenteres som kortsiktig gjeld.

NOTE 2.15 BETALBAR OG UTSATT SKATT

Skattekostnaden består av betalbar skatt og utsatt skatt. Skatt blir resultatført, bortsett fra når den relaterer seg til poster som er ført mot utvidet resultat eller direkte mot egenkapitalen. Hvis det er tilfellet, blir skatten også ført mot utvidet resultat eller direkte mot egenkapitalen.

Betalbar skatt for perioden beregnes i samsvar med de skattemessige lover og regler som er vedtatt, eller i hovedsak vedtatt av skattemyndighetene på balansedagen. Det er lovverket i de land der konsernets datterselskaper eller tilknyttede selskap opererer og genererer skattepliktig inntekt som er gjeldende for beregningen av skattepliktig inntekt. Ledelsen vurderer de standpunkt man har hevdet i selvangivelsene der gjeldende skattelover er gjenstand for fortolkning. Basert på ledelsens vurdering, foretas avsetninger til forventede skattebetalinger der dette anses nødvendig.

Det er beregnet utsatt skatt på midlertidige forskjeller mellom skattemessige og konsoliderte regnskapsmessige verdier på eiendeler og gjeld. Dersom utsatt skatt oppstår ved første gangs balanseføring av en gjeld eller eiendel i en transaksjon, som ikke er en virksomhetssammenslutning, og som på transaksjonstidspunktet verken påvirker regnskaps- eller skattemessig resultat, blir den ikke balanseført. Utsatt skatt fastsettes ved bruk av skattesatser og skattelover som er vedtatt eller i det alt vesentlige er vedtatt på balansedagen, og som antas å skulle benyttes når den utsatte skattefordelen realiseres eller når den utsatte skatten gjøres opp.

Utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at fremtidig skattepliktig inntekt vil foreligge der de skattereduserende midlertidige forskjellene kan utnyttes.

Utsatt skatt beregnes på midlertidige forskjeller fra investeringer i datterselskaper og tilknyttede selskaper, bortsett fra når konsernet har kontroll over tidspunktet for reversering av de midlertidige forskjellene, og det er sannsynlig at de ikke vil bli reversert i overskuelig fremtid.

Utsatt skattefordel og utsatt skatt skal motregnes dersom det er en juridisk håndhevbar rett til å motregne eiendeler ved betalbar skatt mot forpliktelser ved betalbar skatt, og utsatt skattefordel og utsatt skatt gjelder inntektsskatt som ilegges av samme skattemyndighet for enten samme skattepliktige foretak eller forskjellige skattepliktige foretak som har til hensikt å gjøre opp forpliktelser og eiendeler ved betalbar skatt netto.

NOTE 2.16 PENSJONSFORPLIKTELSER, BONUSORDNINGER OG ANDRE KOMPENSASJONSORDNINGER OVERFOR ANSATTE

A. PENSJONSFORPLIKTELSER For innskuddsordninger betaler selskapet inn faste bidrag. Selskapet har ingen rettslige eller selvpålagte forpliktelser til å skyte inn ytterligere midler hvis det viser seg at det ikke er tilstrekkelige midler til å betale alle ansatte de ytelsene som er knyttet til deres opptjening i denne eller tidligere perioder.

En ytelsesordning vil typisk definere et beløp en ansatt vil motta fra og med pensjoneringstidspunktet, vanligvis avhengig av alder, antall år i arbeid og lønn.

I en innskuddsordning innbetaler selskapet til offentlige eller private ordninger det de har forpliktet seg til ved avtale, er forpliktet til ved lov eller på frivillig basis skyter inn. Selskapet har ikke ytterligere forpliktelser utover denne innbetalingen. Innskuddet føres som lønnskostnad når de påløper. Forskuddsbetalinger balanseføres som en eiendel i den grad de kan brukes til å dekke fremtidige premier eller bli tilbakebetalt.

AFP-ordningen er en flerforetaks ytelsesbasert pensjonsordning, men føres som en innskuddsordning i tråd med Finansdepartementets konklusjon. Foretak som deltar i AFP-ordningen, er solidarisk ansvarlig for to tredeler av pensjonen som skal utbetales. Majoriteten av Byggma sine selskaper i Norge er tilnyttet AFP-ordningen

B. SLUTTVEDERLAG

Sluttvederlag kommer til utbetaling når ansettelsesforholdet blir avsluttet av selskapet før normal pensjonsalder, eller når ansatte frivillig godtar nedbemanning mot en kompensasjon. Selskapet innregner sluttvederlaget på det tidligste av de følgende tidspunkter: a) når tilbud om sluttvederlag ikke lenger kan trekkes tilbake; eller b) når selskapet innregner kostnadene i forbindelse med restrukturering slik dette er definert i IAS 37 og restruktureringen inkluderer sluttvederlag. I tilfeller der tilbud om sluttvederlag gis for å oppmuntre til frivillig avgang, måles forpliktelsen basert på antall ansatte som forventes å akseptere tilbudet. Sluttvederlag som forfaller mer enn 12 måneder etter balansedagen diskonteres til nåverdi.

NOTE 2.17 AVSETNINGER

Konsernet regnskapsfører avsetninger for miljømessige utbedringer, restrukturering og rettslige krav når: Det eksisterer en juridisk eller selvpålagt forpliktelse som følge av tidligere hendelser, det er sannsynlighetsovervekt for at forpliktelsen vil komme til oppgjør i form av en overføring av økonomiske ressurser og forpliktelsens størrelse kan estimeres med tilstrekkelig grad av pålitelighet. Avsetning for restruktureringskostnader omfatter termineringsgebyr på leiekontrakter og sluttvederlag til ansatte. Det avsettes ikke for fremtidige driftstap. I tilfeller hvor det foreligger flere forpliktelser av samme natur, fastsettes sannsynligheten for at forpliktelsen vil komme til oppgjør ved å vurdere gruppen under ett. Avsetning for gruppen regnskapsføres selv om sannsynligheten for oppgjør knyttet til gruppens enkeltelementer kan være lav.

Avsetninger måles til nåverdien av forventede utbetalinger for å innfri forpliktelsen. Det benyttes en diskonteringssats før skatt som reflekterer nåværende markedssituasjon og risiko spesifikk for forpliktelsen. Økningen i forpliktelsen som følge av endret tidsverdi føres som finanskostnad.

NOTE 2.18 INNTEKTSFØRING

Inntekter ved salg av varer og tjenester vurderes til virkelig verdi, netto etter fradrag for merverdiavgift, returer, rabatter og avslag. Konserninternt salg elimineres. Inntekter resultatføres som følger:

A. SALG AV VARER

Salg av varer resultatføres når en enhet innenfor konsernet har levert sine produkter og risikoen er gått over til kunden, kunden har akseptert produktet og kundens evne til å gjøre opp fordringen er tilfredsstillende bekreftet.

B. RENTEINNTEKTER

Renteinntekter resultatføres proporsjonalt over tid i samsvar med effektiv rente metoden. Ved nedskrivning av fordringer, reduseres fordringens balanseførte verdi til gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er estimert fremtidig kontantstrøm diskontert med opprinnelig effektive rente. Etter nedskrivning resultatføres renteinntekter basert på opprinnelig effektiv rentesats.

C. INNTEKT FRA UTBYTTE

Utbytteinntekter resultatføres når rett til å motta betaling oppstår.

D. ANDRE INNTEKTER

Andre inntekter resultatføres når en enhet innenfor konsernet har levert sine produkter og risikoen er gått over til kunden, kunden har akseptert produktet og kundens evne til å gjøre opp fordringen er tilfredsstillende bekreftet.

NOTE 2.19 LEIEAVTALER

Leieavtaler der en vesentlig del av risiko og avkastning knyttet til eierskap fortsatt ligger hos utleier, klassifiseres som operasjonelle leieavtaler. Leiebetaling ved operasjonelle avtaler (med fradrag for eventuelle økonomiske insentiver fra utleier) kostnadsføres lineært over leieperioden.

Konsernet leier noen varige driftsmidler. Leieavtaler knyttet til varige driftsmidler hvor konsernet i hovedsak innehar all risiko og avkastning knyttet til eierskapet, blir klassifisert som finansielle leieavtaler. Finansielle leieavtaler blir ved leieperiodens begynnelse regnskapsført til det laveste av driftsmiddelets virkelig verdi og minsteleiens nåverdi.

Hver leiebetaling blir fordelt mellom forpliktelsen og finanskostnader for å oppnå en konstant periodisk rente på forpliktelsens gjenstående saldo. Den korresponderende leieforpliktelsen (med fradrag for finanskostnader) blir inkludert i annen langsiktig gjeld. Renteelementet i finanskostnaden kostnadsføres over leieperioden for å oppnå en konstant periodisk rente på forpliktelsens gjenværende saldo for hver periode. Varige driftsmidler under finansielle leieavtaler avskrives over den korteste av perioden for eiendelens utnyttbare levetid og leieavtalens løpetid.

NOTE 2.20 UTBYTTE

Utbyttebetalinger til selskapets aksjonærer klassifiseres som gjeld fra og med det tidspunkt utbyttet er fastsatt av generalforsamlingen.

NOTE 2.21 LEVERANDØRGJELD

Leverandørgjeld er forpliktelser til å betale for varer eller tjenester som er levert fra leverandørene til den ordinære driften. Leverandørgjeld er klassifisert som kortsiktig dersom den forfaller innen ett år eller kortere (eller i den ordinære driftssyklusen dersom lenger). Dersom dette ikke er tilfelle, klassifiseres det som langsiktig.

Leverandørgjeld måles til virkelig verdi ved første gangs balanseføring. Ved etterfølgende måling vurderes leverandørgjeld til amortisert kost ved bruk av effektiv rente.

NOTE 2.22 OFFENTLIGE TILSKUDD

Mottatt tilskudd bokføres netto mot kostnaden tilskuddet vedrører.

NOTE 3 FINANSIELL RISIKO NOTE 3.1 FINANSIELLE RISIKOFAKTORER

Konsernets aktiviteter medfører ulike typer finansiell risiko: markedsrisiko (inkludert valutarisiko, virkelig verdi renterisiko og prisrisiko), kredittrisiko, likviditetsrisiko og flytenderenterisiko. Konsernets overordnede risikostyringsplan fokuserer på kapitalmarkedenes uforutsigbarhet og forsøker å redusere de potensielle negative effektene på konsernets finansielle resultater. Konsernet benytter finansielle derivater for å sikre seg mot visse risikoer.

Risikostyringen for konsernet ivaretas av en sentral økonomiavdeling i overensstemmelse med retningslinjer godkjent av styret. Konsernets økonomiavdeling identifiserer, evaluerer og sikrer finansiell risiko i nært samarbeid med konsernsjef.

A. MARKEDSRISIKO

(i) Valutarisiko

Konsernet solgte i 2017 ca 35% utenfor Norge (2016: 32%), men kjøpte også varer i utenlandsk valuta. Konsernet har nettosalg i SEK og DKK, og netto kjøp i EUR og USD. Konsernet har overvekting av salg i valuta, spesielt grunnet salg i SEK. Som følge av vektingen i kjøp og salg ansees risikoen til å være begrenset. Konsernet hadde pr. 31.12.2017 ingen inngåtte valutakontrakter for levering i 2018 eller senere. (Konsernet hadde pr. 31.12.2016 ingen inngåtte valutakontrakter for levering i 2017 eller senere). Dersom NOK i forhold til SEK hadde vært 5% svakere/sterkere gjennom året, og alle andre variabler var konstant, ville dette utgjort en reduksjon/økning i resultatet etter skatt på MNOK 3,0 (2016: MNOK 3,4).

Selskapet har enkelte investeringer i utenlandske datterselskaper der netto eiendeler er utsatt for valutarisiko ved omregning. Dersom NOK i forhold til SEK hadde vært 5% svakere/sterkere per 31.12.2017, og alle andre variabler var konstant, ville dette utgjort en økning/reduksjon i egenkapitalen på MNOK 2,3 (2016: MNOK 1,5).

(ii) Prisrisiko

Konsernet er på enkelte områder utsatt for risiko knyttet til trevirke- og energipriser. Analysen under viser hvilken innvirkning økning/nedgang i råvareprisene har på konsernets resultat, og er basert på en økning/ nedgang på 5% og hvor alle andre variable er konstante. En slik endring i trevirkeprisene vil påvirke konsernets årsresultat etter skatt med MNOK 7,8 (2016: MNOK 6,5). Tilsvarende vil en endring i energiprisene gi MNOK 2,2 (2016: MNOK 2,2) i resultateffekt etter skatt på årsbasis.

B. KREDITTRISIKO

Salget er organisert på en slik måte at kredittrisikoen anses å være lav sett i forhold til den finansielle styrken til Byggmakonsernet. Konsernets største kunder (Byggevarekjeder) har i de fleste tilfeller interne sikringer av det enkelte kjedemedlem. Avtaler med de store kundene behandles på konsernnivå. Risiko for større tap på fordringer foreligger dersom en av de store byggevarekjedene skulle få betalingsproblemer. Det foretas kredittvurdering ved inngåelse av kontrakt med nye kunder.

C. LIKVIDITETSRISIKO

Likviditeten til konsernet ansees å være god. Konsernet har ingen store lån som trenger å fornyes i 2018. Konsernet har en trekkrettighet pr 31.12.2017 på MNOK 219,0 (2016: MNOK 218,1). Konsernet hadde ikke benyttet noen av trekkrettighetene pr. 31.12.2017 (pr. 31.12.2016 var MNOK 0,0). Konsernet har et samlet bankinnskudd pr. 31.12.2017 på MNOK 358,9. Konsernet har nødvendig kapasitet til å finansiere aktivitetene framover. Leverandørgjeld, betalbar skatt, kortsiktig del av lån og annen kortsiktig gjeld summert til MNOK 411,6 (2016: MNOK 345,2) forfaller innen 1 år.

Konsernet utarbeider balanse- og likviditetsbudsjett. Likviditeten følges månedlig opp mot likviditetsbudsjettet, med avviksanalyser i form av kontantstrømsanalyser. Videre blir likviditeten fulgt opp ukentlig fra sentral økonomiavdeling, med prognostisert likviditetsstrøm de nærmeste ukene. Likviditeten overvåkes for å sikre at konsernet har tilstrekkelig fleksibilitet i form av ubenyttede trekkrettigheter til å møte driftsrelaterte forpliktelser.

Tabellen nedenfor spesifiserer konsernets finansielle forpliktelser som

ikke er derivater, og derivative finansielle forpliktelser med nettooppgjør, klassifisert i henhold til forfallsstrukturen. Klassifisering er gjennomført i henhold til forfallstidspunktet i kontrakten. Derivative finansielle forpliktelser er inkludert i analysen når forfallstidspunktet i kontrakten er vesentlig for å forstå periodiseringen av kontantstrømmene. Beløpene i tabellen er udiskonterte kontraktsmessige kontantstrømmer.

31. desember 2017 < 1 år 1-2 år 2-5 år Over 5 år
Lån (eksl forpliktelse ved finansielle leieavtaler) 50 179 36 500 99 415 134 049
Kassekreditt -
Forpliktelser ved finansiell leieavtale 4 719 4 386 11 595 6 222
Leverandørgjeld og annen gjeld 305 323
Sum 360 221 40 886 111 010 140 271
31. desember 2016 < 1 år 1-2 år 2-5 år Over 5 år
Lån (eksl forpliktelse ved finansielle leieavtaler) 46 421 33 633 89 971 132 638
Kassekreditt -
Forpliktelser ved finansiell leieavtale 5 090 4 501 11 847 9 265
Leverandørgjeld og annen gjeld 255 921
Sum 307 431 38 134 101 818 141 903

D. FLYTENDE RENTE- OG FASTRENTERISIKO

Konsernets renterisiko er knyttet til langsiktige lån. Lån med flytende rente medfører en renterisiko for konsernets kontantstrøm. Fastrentelån utsetter konsernet for virkelig verdi renterisiko.

Samlet rentebærende gjeld i konsernet var MNOK 303,0 pr 31.12.2017 (31.12.2016: MNOK 295,8). Konsernet har delvis sikret langsiktig gjeld ved renteswap. Det er pr. 31.12.2017 inngått avtaler om renteswap med utløp i perioden 2019-2021 på MNOK 157,7.

Dersom rentenivået hadde vært 1% høyere/lavere for lån i NOK per 31.12.2017, og alle andre variabler var konstant, ville dette på årsbasis utgjort en reduksjon/økning i resultatet etter skatt på MNOK 1,2 (2016: MNOK 1,0). Dette skyldes lavere/høyere rentekostnader på lån med flytende rente. Dersom rentenivået hadde vært 1% høyere/lavere for lån i SEK per 31.12.2017, og alle andre variabler var konstant, ville dette på årsbasis utgjort en reduksjon/økning i resultatet etter skatt på MNOK 0,3 (2016: MNOK 0,3). Dette skyldes lavere/høyere rentekostnader på lån med flytende rente.

Konsernet styrer den flytende renterisikoen ved hjelp av flytende-til-fast renteswapper: Slike renteswapper innebærer en konvertering av flytende rente lån til fastrentelån. Konsernet opptar normalt langsiktige lån til flytende rente og swapper disse til en fast rente som er lavere enn den konsernet ville oppnådd ved å låne direkte i fast rente. Gjennom renteswappene inngår konsernet avtale med andre parter om å bytte differansen mellom kontraktens fastrente og flytende rente beløp beregnet i henhold til den avtalte hovedstol. Dette gjøres i avtalte intervaller (hovedsakelig kvartalsvis). Endringer i virkelig verdi på renteswap resultatføres som "finanskostnad", se note 22.

NOTE 3.2 RISIKO KNYTTET TIL KAPITALFORVALTNING

Konsernets mål vedrørende kapitalforvaltning er å trygge fortsatt drift for konsernet for å sikre avkastning for eierne og andre interessenter og å opprettholde en optimal kapitalstruktur for å redusere kapitalkostnadene. Konsernet har høy fokus på kapitalrasjonalisering og kapitalbinding. Fokus på kapital- og kostnadseffektivisering vil bli opprettholdt. Det er en målsetning at bedriften over tid skal betale et utbytte i størrelsesorden 30 % av årsresultatet.

Som følge av styrets strategi om økt vekst gjennom fusjoner og oppkjøp kan målsetningen om et utbytte på 30 % av overskuddet fravikes og benyttes i finansieringen av oppkjøp.

Konsernet overvåker kapitalforvaltingen, bl.a. forholdet mellom rentebærende gjeld og bankinnskudd. Konsernets målsetting i forhold mellom nette rentebærende gjeld og EBITDA maksimalt skal være 5,0.

2017 2016
Netto rentebærende gjeld -55 913 -24 085
EBITDA 148 176 142 779
Netto rentebærende gjeld/EBITDA -0,4 -0,2

Konsernet har pr. 31.12.2017 rentebærende lån på MNOK 303,0. I tillegg har konsernet innestående på kassekreditt MNOK 167,3 og øvrig bankkonto på MNOK 191,6. Byggmakonsernet har dermed ikke netto rentebærende gjeld pr. 31.12.2017. Av bankinnskudd er MNOK 154,4 plassert med 31 dagers oppsigelse.

NOTE 3.3 VURDERING AV VIRKELIG VERDI

Konsernet benytter ikke sikringsbokføring.

Nedenfor vises finansielle instrumenter til virkelig verdi etter verdsettesesmetode. De ulike nivåene er definert som følger :

  • Notert pris i et aktivt marked for en identisk eiendel eller forpliktelse (nivå 1)
  • Verdsettelse basert på andre observerbare faktorer enten direkte (pris) eller indirekte (utledet fra priser) enn notert pris (brukt i nivå 1) for eiendelen eller forpliktelsen, (nivå 2)
  • Verdsettelse basert på faktorer som ikke er hentet fra observerbare markeder (ikke observerbare forutsetninger) (nivå 3)

Konsernets derivater er verdsatt på nivå 2. til MNOK -8,1. (2016: MNOK -11,4)

Virkelig verdi av finansielle instrumenter som handles i aktive markeder er basert på markedspris på balansedagen. Et marked er betraktet som aktivt dersom markedskursene er enkelt og regelmessig tilgjengelige fra en børs, handler, megler, næringsgruppering, prissettingstjeneste eller reguleringsmyndighet, og disse prisene representerer faktiske og regelmessige forekommende markedstransaksjoner på en armlengdes avstand. For øvrig henvises til note nr. 8 og 9.

NOTE 4 KRITISKE ESTIMATER OG VURDERINGER

Estimater og skjønnsmessige vurderinger evalueres løpende og er basert på historisk erfaring og andre faktorer, inklusive forventninger om fremtidige hendelser som anses å være sannsynlige under nåværende omstendigheter.

VIKTIGE REGNSKAPSESTIMATER OG ANTAKELSER/

FORUTSETNINGER

Konsernet utarbeider estimater og gjør antakelser/forutsetninger knyttet til fremtiden. De regnskapsestimater som følger av dette vil pr. definisjon sjelden være fullt ut i samsvar med det endelige utfall. Estimater og antakelser/forutsetninger som representerer en betydelig risiko for vesentlige endringer i balanseført verdi på eiendeler og gjeld i løpet av neste regnskapsår, drøftes nedenfor.

A. AVSETNING FOR SKATTESAK

I konsernregnskapet er det avsatt MNOK 11,9 (inkl. påløpne renter) i forbindelse med i pågående skattesak. Det henvises til note 23.

NOTE 5 SEGMENTINFORMASJON

Alle beløp i NOK mill.

Driftssegmentene identifiseres basert på den rapportering konsernledelsen (øverste beslutningstaker) bruker når de gjør vurderinger av prestasjoner og lønnsomhet på et strategisk nivå.

Konsernledelsen vurderer forretningsvirksomheten ut fra produkt og sekundært geografi.

Til tross for at enkelte segment ikke oppfyller de kvantitative terskelverdiene som listes av IFRS 8, har ledelsen besluttet å rapportere segmentet. Begrunnelsen er at segmentet følges tett opp av konsernledelsen som en potensiell vekstområde.

SEGMENTINFORMASJON 2017

Masonite Byggma Omklassi
Huntonit Belysning Uldal Forestia Beams øvrig fisering SUM KONSERN
Salgsinntekter 464,1 97,9 208,0 705,3 243,2 0,0 1 718,5
Inntekter mellom segmenter 0,0 -0,3 0,0 -14,0 -84,8 0,0 -99,0
Segmentinntekter fra eksterne kunder 464,1 97,7 208,0 691,3 158,4 0,0 1 619,5
Driftsresultat 12,2 1,0 -6,9 70,4 23,4 -6,4 93,8
Avskrivninger og nedskrivninger *) 12,1 0,1 2,8 30,0 5,6 3,8 54,4
Sum eiendeler 31.12. 342,0 86,2 146,6 553,3 217,8 114,4 90,3
1 550,7
Sum gjeld 31.12. 226,6 32,7 119,6 343,2 112,4 7,1 -90,3 751,8
Investeringer *) 12,9 0,1 33,0 34,5 21,4 15,9 117,7

SEGMENTINFORMASJON 2016

Masonite Byggma Omklassi
Huntonit Belysning Uldal Forestia Beams øvrig fisering SUM KONSERN
Salgsinntekter 462,1 107,2 205,4 633,1 191,6 0,0 1 599,4
Inntekter mellom segmenter 0,0 -0,3 0,0 -12,5 -71,7 0,0 -84,5
Segmentinntekter fra eksterne kunder 462,1 106,9 205,4 620,7 119,9 0,0 1 514,8
Driftsresultat 20,8 5,4 1,8 45,4 18,1 -5,0 86,5
Avskrivninger og nedskrivninger *) 14,0 0,1 2,2 30,8 5,3 4,0 56,3
Sum eiendeler 31.12. 366,2 90,7 113,0 508,9 163,2 141,5 70,3 1 453,8
Sum gjeld 31.12.
Investeringer *)
252,2
39,9
38,3
0,2
85,9
8,3
300,1
14,8
78,5
6,9
5,1
21,4
-70,3 689,7
91,5
Salgsinntekter Sum eiendeler 31.12. Investeringer *)
Geografisk fordeling 2017 2016 2017 2016 2017 2016
Norge 1053,8 1023,6 1281,3 1241,3 96,3 84,6
Storbritannia 79,1 41,6 0,0 0,0 0,0 0,0
Sverige 319,6 300,9 269,4 212,6 21,4 6,9
Finland 17,2 16,7 0,0 0,0 0,0 0,0
Danmark 53,0 48,9 0,0 0,0 0,0 0,0
Andre 96,8 83,1 0,0 0,0 0,0 0,0
SUM KONSERN 1619,5 1514,8 1550,7 1453,8 117,7 91,5

*) Avskrivning, nedskrivning og investeringer gjelder både varig driftsmidler og immaterielle eiendeler

NOTE 6 VARIGE DRIFTSMIDLER

Tomter og boliger
anlegg
løsøre, m.v.
utførelse
driftsmidler
Pr. 1. januar 2016
Anskaffelseskost
77 426
405 003
745 059
54 897
1 282 385
Akkumulerte avskrivninger
-13
-89 882
-506 190
-9 321
-605 405
Balanseført verdi 1.1.2016
77 413
315 121
238 869
45 576
676 980
Regnskapsåret 2016
Balanseført verdi 1.1.2016
77 413
315 121
238 869
45 576
676 980
Omregningsdifferanser
-160
-1 274
-7 359
-851
-9 644
Tilgang
0
13 651
75 703
-437
88 917
Avgang (note 26)
0
0
-185
0
-185
Årets avskrivninger
0
-10 329
-44 503
1 175
-53 657
Balanseført verdi 31.12.2016
77 253
317 169
262 525
45 463
702 411
Pr. 31. desember 2016
Anskaffelseskost
77 265
417 226
808 447
53 609
1 356 547
Akkumulerte avskrivninger
-11
-100 057
-545 922
-8 146
-654 136
Balanseført verdi 31.12.2016
77 253
317 169
262 525
45 463
702 411
Regnskapsåret 2017
Balanseført verdi 1.1.2017
77 253
317 169
262 525
45 463
702 411
Omregningsdifferanser
260
1 204
3 676
273
5 413
Tilgang
5 504
59 753
72 395
-30 268
107 384
Avgang (note 26)
-3 000
0
0
0
-3 000
Årets avskrivninger
-46
-10 735
-49 848
8 146
-52 483
Balanseført verdi 31.12.2017
79 971
367 390
288 749
23 614
759 724
Pr. 31. desember 2017
Anskaffelseskost
80 030
478 286
887 042
23 614
1 468 972
Akkumulerte avskrivninger
-59
-110 895
-598 293
0
-709 248
Balanseført verdi 31.12.2017
79 971
367 390
288 749
23 614
759 724
Bygninger og Maskiner,
inventar, drifts
Anlegg under Sum varige

Konsernet er leietaker under finansielle leieavtaler.

Leieavtalene vedrører maskiner og kjøretøyer og har følgende beløp:

2017 2016
Balanseførte finansielle leieavtaler 60 327 58 039
Akkumulerte avskrivninger -22 686 -19 523
Netto bokført verdi 37 642 38 516

Kostnader knyttet til operasjonelle leieavtaler utgjør for maskiner TNOK 2.959 (2016: TNOK 3.580) og for bygninger og eiendom TNOK 8.674 (2016: TNOK 7.958 (Note 20 og 28)

Anlegg under utførelse viser netto endring i løpet av året.

Når driftsmiddel er investert med offentlige bidrag, er offentlig bidrag nettoført mot investeringen.

Anleggsmidlene i selskapene, med unntak for TNOK 453, er pantsatt som sikkerhet for banklån og kassekreditter (note 16). Varige driftsmidler vurderes for verdifall når det foreligger indikasjoner på at fremtidig inntjening ikke kan forsvare balanseført verdi. Det er gjennomført analyse av fremtidige kontantstrømmer for aktuelle forretningsområder. Utgangspunkt er basert på budsjett for 2018. I tillegg er det laget prognoser for de påfølgende 4 år basert på en vekst på mellom 2% og 4% (2016: 2% og 4%) pr. år. Utover år 5 er veksten på 2,5% (2016: 2,5%) (terminalverdien). For Masonite Beams AB er det lagt inn en vekst på mellom 3,9% og 4,0% pr. år for 6 år (2016: mellom 3,9% og 4,0%). Utover år 7 er veksten på 2,5% (2016: 2,5%) (terminalverdien). Kontantstrømmen er neddiskontert med en diskonteringsfaktor på 9,1 % (2016: 9,1%) etter skatt. Testen viser at estimert fremtidig kontantstrøm med god margin kan forsvare eiendelenes balanseførte verdi.

NOTE 7 IMMATERIELLE EIENDELER

Goodwill FoU Andre1 Sum
Pr. 1. januar 2016
Anskaffelseskost 11 485 7 524 22 894 41 903
Akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger -7 918 -6 508 -15 482 -29 908
Balanseført verdi 1.1.2016 3 567 1 016 7 412 11 995
Regnskapsåret 2016
Balanseført verdi 1.1.2016 3 567 1 016 7 412 11 995
Tilgang 0 2 452 142 2 593
Årets avskrivninger 0 -843 -1 793 -2 635
Balanseført verdi 31.12.2016 3 567 2 625 5 761 11 953
Pr. 31. desember 2016
Anskaffelseskost 11 485 9 976 23 035 44 496
Akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger -7 918 -7 351 -17 275 -32 543
Balanseført verdi 31.12.2016 3 567 2 625 5 761 11 953
Regnskapsåret 2017
Balanseført verdi 1.1.2017 3 567 2 625 5 761 11 953
Tilgang 0 0 10 328 10 328
Årets avskrivninger 0 -660 -1 272 -1 932
Balanseført verdi 31.12.2017 3 567 1 965 14 816 20 349
Pr. 31. desember 2017
Anskaffelseskost 11 485 9 976 33 278 54 739
Akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger -7 918 -8 011 -18 461 -34 390
Balanseført verdi 31.12.2017 3 567 1 965 14 816 20 349

1) Andre immaterielle eiendeler inkluderer internt genererte og balanseførte utviklingskostnader for programvare og andre kostnader. Levetid for FoU og andre immaterielle eiendeler er mellom 5 og 10 år.

Nedskrivningstest for goodwill

Goodwill allokeres til konsernets kontantgenererende enheter identifisert for det aktuelle land hvor man har virksomhet og pr. virksomhetssegment

Et sammendrag av allokering av goodwill på segmentnivå er som følger:

2017 2016
EU Sum EU Sum
Masonite Beams produkter 3 567 3 567 3 567 3 567
Balanseført goodwill pr. 31.12. 3 567 3 567 3 567 3 567

VURDERING AV GOODWILL PR. 31.12.2017

MASONITE BEAMS PRODUKTER

Masonite Beams AB ble kjøpt pr. 1. august 2006. Forventet fremtidig kontantstrøm i selskapet gjør at neddiskontert verdi overstiger bokført goodwill. Styret konkluderer dermed med at goodwill på MNOK 3,6 er intakt pr. 31.12.2017.

Immaterielle eiendeler vurderes for verdifall når det foreligger indikasjoner på at fremtidig inntjening ikke kan forsvare balanseført verdi. Det er gjennomført analyse av fremtidige kontantstrømmer for aktuelle forretningsområder. Utgangspunkt er basert på budsjett for 2018. For Masonite Beams AB lagt inn prognoser for vekst på mellom 3,9% og 4% pr. år for 6 år (2016: mellom 3,9% og 4,0%). Utover år 7 er veksten på 2,5% (2016: 2,5%) (terminalverdien). Kontantstrømmen er neddiskontert med en diskonteringsfaktor på 9,1 % (2016: 9,1%) etter skatt. Testen viser at estimert fremtidig kontantstrøm med god margin kan forsvare eiendelenes balanseførte verdi.

Om en øker WACC med 1% og samtidig reduserer vekstprognosene med 1% forsvarer testen likevel eiendelens bokførte verdi.

NOTE 8 FINANSIELLE INSTRUMENTER ETTER KATEGORI

Følgende prinsipper for etterfølgende måling av finansielle instrumenter har blitt anvendt for finansielle instrumenter i balansen:

Eiendeler vurdert
til virkelig verdi
Pr. 31. desember 2017 Utlån og fordringer over resultatet Sum
Eiendeler:
Derivater 0 0 0
Kundefordringer og andre fordringer 169 527 0 169 527
Kontanter og kontantekvivalenter 358 873 0 358 873
Sum 528 400 0 528 400
Forpliktelser til
virkelig verdi over
resultatet
Andre finansielle
forpliktelser til
amortisert kost
Lovpålagte- og
garantiforplik
telser, samt
tapsavsetninger
Sum
Forpliktelser:
Leverandørgjeld og annen korts.gjeld 0 305 323 39 635 344 958
Lån 0 303 288 0 303 288
Derivater 8 106 0 0 8 106
Sum 8 106 608 611 39 635 656 352
Pr. 31. desember 2016 Utlån og fordringer Eiendeler vurdert
til virkelig verdi
over resultatet
Sum
Eiendeler:
Derivater 0 0 0
Kundefordringer og andre fordringer 163 215 0 163 215
Kontanter og kontantekvivalenter 319 873 0 319 873
Sum 483 088 0 483 088
Forpliktelser til
virkelig verdi over
resultatet
Andre finansielle
forpliktelser til
amortisert kost
Lovpålagte- og
garantiforplik
telser, samt
tapsavsetninger
Sum
Eiendeler:
Derivater 0 255 921 30 496 286 417
Kundefordringer og andre fordringer 0 296 836 0 296 836
Kontanter og kontantekvivalenter 11 407 0 0 11 407
Sum 11 407 552 757 30 496 594 660

Virkelig verdi av finansielle instrumenter i tabellen over er fastsatt på nivå 2 (ref. note 3.3)

NOTE 9 FINANSIELLE DERIVATER

2017 2016
Eiendeler Forpliktelser Eiendeler Forpliktelser
Renteswapper – (langsiktige) 0 7 174 0 10 331
Renteswapper – (kortsiktige) 0 932 0 1 076
Valutaterminkontrakter – (kortsiktige) 0 0 0 0
Sum finansielle derivater 0 8 106 0 11 407

Alle derivater regnskapsføres til virkelig verdi (ref note 3.3 og 8). Endringer i virkelig verdi på renteswapper, ført over resultatet inngår i note 22. Valutaterminkontraktenes endring i virkelig verdi over resultatet inngår i note 19.

Forfallsstruktur renteswapper 2017 2016
Under 1 år 18 833 17 583
Mellom 1 og 2 år 68 833 18 833
Mellom 2 og 5 år 70 083 138 917
Over 5 år 0 0
Sum renteswap 31.12 157 750 175 333
Forfall virkelig verdi renteswapper 2017 2016
Under 1 år -932 -1 076
Mellom 1 og 2 år -2 727 -1 175
Mellom 2 og 5 år -4 447 -9 156
Over 5 år 0 0
Sum virkelig verdi renteswapper 31.12 -8 106 -11 407

VALUTATERMINKONTRAKTER

Konsernet har ingen utestående valutaterminkontrakter pr. 31. desember 2017 (2016: Ingen utestående valutaterminkontrakter).

RENTESWAPPER

Den nominelle hovedstolen på utestående renteswapper pr. 31. desember 2017 var TNOK 157.750 (2016: TNOK 175.333)

Pr. 31. desember 2017 varierte den faste renten fra 5,1% til 6,4% (pr. 31.12.2016 fra 5,1% til 6,4%) og de flytende rentesatsene var tilknyttet NIBOR.

Sikring av netto investering i utenlandsk virksomhet Konsernet har ikke sikring av nettoinvestering i utenlandske datterselskap.

NOTE 10 KUNDE- OG ANDRE FORDRINGER

2017 2016
Kundefordringer 167 406 160 835
Nedskrivning for tap på kundefordringer -2 321 -1 995
Kundefordringer netto 165 085 158 840
Forskuddsbetalinger 19 531 29 705
Fordringer på nærstående parter (note 29) 3 955 4 105
Lån til nærstående parter (note 29) 800 800
Kundefordringer og andre fordringer 189 371 193 450
Herav anleggsmidler (langsiktig) -313 -530
Sum kunde og andre fordringer 189 058 192 920

Konsernet regnskapsførte tap på krav på TNOK 115 (2016: TNOK 1321). Tap og inntektsføringene er inkludert i andre driftskostnader (note 20).

Konsernets kundefordringer pr valuta 2017 2016
NOK 104 732 106 901
SEK 39 940 32 534
EUR 18 956 17 248
DKK 3 717 3 928
GBP 61 223
Sum kundefordringer 167 406 160 835
Forfallstruktur 2017 2016
Ikke forfalt 145 505 122 026
Forfalt 0-90 dgr. 21 901 38 809
Mer enn 90 dgr. 0 0
Omløpsmidler 167 406 160 835
Forfallstruktur ikke forfalte kundefordringer 2017 2016
0-90 dgr. 145 505 122 026
Mer enn 90 dgr. 0 0
Omløpsmidler 145 505 122 026

NOTE 11 VAREBEHOLDNINGER

2017 2016
Råvarer 91 362 88 737
Varer under tilvirkning 22 766 29 219
Ferdig tilvirkede varer og handelsvarer 102 510 98 851
Sum varebeholdninger 216 637 216 807

Varelageret er pr. 31. desember 2017 nedskrevet for ukurans med MNOK -7,0. (Pr. 31. desember 2016 MNOK -8,8)

NOTE 12 BANKINNSKUDD OG LIGNENDE

2017 2016
Kontanter og bankinnskudd 358 873 319 873
Sum bankinnskudd og lignende 358 873 319 873
I kontantstrømoppstillingen omfatter kontanter og kontantekvivalenter følgende:
Kontanter og kontantekvivalenter 358 873 319 873
Kontanter og bankinnskudd 358 873 319 873
Likviditetsreserve 563 988 524 458
Ubenyttede trekkrettigheter 218 992 218 073
Øvrige kontanter og bankinnskudd 344 995 306 386
herav bundne skattetrekksmidler 13 877 13 487
Kontanter og bankinnskudd 358 873 319 873

NOTE 13 AKSJEKAPITAL

Antall aksjer (i tusen) Ordinære aksjer Overkurs Egne aksjer Sum
Pr. 1. januar 2016 7 160 18 616 34 499 0 53 114
Pr. 31. desember 2016 7 160 18 616 34 499 0 53 114
Pr. 31. desember 2017 7 160 18 616 34 499 0 53 114

Generalforsamlingen har gitt styret fullmakt til å kunne utstede inntill 2.000.000 aksjer hver pålydende NOK 2,60. Emisjonskursen og øvrige tegningsvilkår skal fastsettes av styret. Styret skal alternativt kunne beslutte at tegneren kan foreta innskudd i andre eiendeler enn penger, at aksjeinnskuddforpliktelsen skal kunne gjøres opp ved motregning, eller at aksjer skal kunne tegnes på særlige vilkår. Fullmakten omfatter beslutning om fusjon i henhold til almennaksjelovens § 13-5.

Fullmakten skal gjelde til 22. mai 2019.

Styret skal kunne fravike aksjeeiernes fortrinnsrett til å tegne nye aksjer ved kapitalforhøyelse i henhold til styrefullmakten, da dette ansees nødvendig for at styret skal kunne invitere bestemte nye investorer, gjennomføre fusjoner mv.

Ordinær generalforsamling 23.5.2017 har gitt styret følgende fullmakt til å kunne kjøpe egne aksjer: Styret gis en fullmakt til å erverve inntil 10 % av egne aksjer til en samlet pålydende p.t. på inntil NOK 1.861.565 dvs. 715.986 aksjer. Styret står fritt med hensyn på ervervsmåte og salg. Det skal betales minimum 20% under siste kjente børskurs og maksimum 20% premie på siste kjente børskurs. Fullmakten skal gjelde til 1.11.2018. Byggma ASA har ikke benyttet seg av denne fullmakten og har ingen egne aksjer pr. 31.12.2017.

Det henvises til note 32.

AKSJEOPSJONER

Det foreligger ingen aksjeopsjoner i selskapet.

NOTE 14 ANNEN EGENKAPITAL IKKE RESULTATFØRT

Annen innskutt
egenkapital
Omregnings
differanser
Sum
Balanse 1. januar 2016 312 14 987 15 299
Valutaomregningsdifferanser
– Konsern 0 -11 592 -11 592
Balanse 31. desember 2016 312 3 395 3 707
Valutaomregningsdifferanser
– Konsern 0 6 183 6 183
Balanse 31. desember 2017 312 9 578 9 890

NOTE 15 LEVERANDØR- OG ANNEN GJELD

2017 2016
Leverandørgjeld 238 642 203 572
Offentlige avgifter 38 745 28 881
Garantiforpliktelser 890 1 615
Påløpte kostnader 66 681 52 349
Sum leverandørgjeld og annnen gjeld 344 958 286 417

NOTE 16 LÅN

2017 2016
Langsiktige lån
Banklån 235 307 227 993
Finansiell lease 20 417 23 386
Andre lån 0 329
Sum langsiktige lån 255 724 251 708
Kortsiktige lån
Kassekreditt 0 0
Banklån 43 211 40 066
Finansiell lease 4 024 4 342
Andre lån 329 720
Sum kortsiktige lån 47 564 45 128
Sum lån 303 288 296 836

Banklån og kassekreditt er sikret i deler av konsernets varelager (note 11), kundefordringer (note 10) og varige driftsmidler (note 6).

Konsernet er eksponert for rente-endringer på

Sum langsiktige lån 255 724 251 708
Over 5 år 124 595 129 846
Mellom 2 og 5 år 96 796 89 368
Mellom 1 og 2 år 34 334 32 494
Forfall for langsiktige lån er som følger: 2017 2016
Sum lån 302 959 295 787
6 måneder eller mindre 302 959 295 787
lånene basert på følgende reprisingsstruktur: 2017 2016

Deler av låneporteføljen er swappet til fastrente, for nærmere spesifikasjon se note 9. Balanseført verdi på langsiktige og kortsiktige lån er tilnærmet lik virkelig verdi.

Balanseført verdi av konsernets lån i ulike

valutaer er som følger: 2017 2016
Norske kroner (NOK) 268 051 257 933
Svenske kroner (SEK) 35 237 38 904
Sum lån 303 288 296 836

Konsernet har netto innestående på konsernkassekreditten pr. 31.12.2017

2017 2016
164 797 129 652
4 768 10 259
-793 3 129
-2 128 -8 415
635 2 430
167 279 137 055
Balanseført verdi av pantsatte eiendeler 2017 2016
Varige driftsmidler 759 271 702 011
Varer 193 807 195 594
Kundefordringer 157 357 152 600
Sum 1 110 435 1 050 205
Brutto finansielle leieavtaler -
Fremtidig minimumsleie
2017 2016
Mindre enn 1 år 4 719 5 090
Mellom 1 og 2 år 4 386 4 501
Mellom 2 og 5 år 11 595 11 847
Over 5 år 6 222 9 265
Sum finansielle leieavtaler inkl. rentekostnader 26 922 30 703

NOTE 17 UTSATT SKATT

Utsatt skatt nettoføres når konsernet har en juridisk rett til å motregne utsatt skattefordel mot utsatt skatt i balansen og dersom den utsatte skatten er til samme skattemyndighet. Følgende beløp har blitt nettoført:

Utsatt skattefordel: 2017 2016
– Utsatt skattefordel som reverseres om mer enn 12 måneder 4 723 8 610
– Utsatt skattefordel som reverseres innen 12 måneder 1 025 727
Sum utsatt skattefordel 5 748 9 337
Utsatt skatt::
– Utsatt skatt som reverseres om mer enn 12 måneder -75 737 -80 359
– Utsatt skatt som skal betales innen 12 måneder -625 -1 041
Sum utsatt skatt -76 362 -81 400
Netto utsatt skatt -70 614 -72 063
Endring i balanseført utsatt skatt: 2017 2016
Balanseført verdi 01.01 72 063 67 875
Valutaomregning 662 704
Resultatført i perioden (note 23) -2 110 3 483
Balanseført verdi 31.12 70 614 72 063

Utsatt skattefordel knyttet til fremførbart skattemessig underskudd er balanseført i den grad det er sannsynlig at konsernet kan anvende dette mot fremtidig skattepliktig overskudd. Konsernet har balanseført utsatt skattefordel knyttet til skattemessig fremførbart underskudd på MNOK 3,3 (2016: MNOK 5,9). Dette er i hovedsak knyttet til Aneta Belysning AB.

Utsatt skatt Anleggsmidler Varelager Kundefordringer Annet Sum
Balanseført verdi 1. 1 2016 83 524 1 509 -558 -1 089 83 386
Resultatført i perioden -4 243 79 194 1 460 -2 510
Valutakursdifferanser 0 0 0 524 524
Balanseført verdi 31.12.2016 79 281 1 588 -364 895 81 400
Resultatført i perioden -4 760 4 -6 -718 -5 480
Valutakursdifferanser 0 0 0 443 443
Balanseført verdi 31.12 2017 74 521 1 592 -371 620 76 362
Virkelig verdi Fremførbart
Utsatt skattefordel Varelager gevinster underskudd Annet Sum
Balanseført verdi 1. 1 2016 429 4 149 9 671 704 14 953
Resultatført i perioden 363 -1 435 -3 913 -451 -5 436
Valutakursdifferanser 0 0 104 -284 -180
Balanseført verdi 31.12.2016 792 2 714 5 862 -31 9 337
Resultatført i perioden 82 -1 290 -2 485 323 -3 369
Valutakursdifferanser 0 0 -105 -114 -219
Balanseført verdi 31.12 2017 874 1 423 3 272 178 5 748

NOTE 18 PENSJONER

Konsernets pensjonsordninger tilfredsstiller lovens krav om OTP. Selskapet og de fleste norske datterselskap er innen avtaleområdet LO - NHO. Ansatte i selskapene har, basert på dette, anledning til å søke om AFP-pensjon fra 62 år. AFP-ordningen er en ytelsesbasert flerforetaksordning.

Selskapene som er innen avtaleområdet LO-NHO, har en reell økonomisk forpliktelse som følge av avtalen om AFP-ordning. I 2017 foreligger imidlertid ikke tilstrekkelig informasjon til å muliggjøre innregning av forpliktelse i årsregnskapet. Dette medfører at ingen forpliktelse for AFP ordning balanseføres i 2017.

NOTE 19 ANDRE TAP/GEVINSTER - NETTO

2017 2016
Agio 15 477 14 297
Disagio -9 679 -17 410
Endring valutaterminkontrakter 0 1 209
Sum andre tap/gevinster netto 5 797 -1 905

NOTE 20 ANDRE DRIFTSKOSTNADER

2017 2016
Vedlikeholdskostnader 31 081 30 214
Kostnader lokaler 20 596 19 963
Reisekostnader 12 903 12 379
Diverse honorarer 26 825 20 091
Diverse kontorkostnader 10 003 8 996
Maskiner og utstyr - leie og mindre kjøp 19 250 18 530
Telefon & porto 3 347 3 685
Kontigenter & forsikringspremier 6 944 6 701
Diverse andre driftskostnader 23 019 19 012
Sum andre driftskostnader 153 967 139 570

NOTE 21 LØNNSKOSTNADER

2017 2016
Lønninger 314 005 308 904
Arbeidsgiveravgift 48 836 46 121
Pensjonskostnader – tilskuddsbaserte pensjonsordninger 15 064 14 634
Pensjonskostnader – ytelsesbaserte pensjonsordninger (note 18) 3 3
Andre personalkostnader 9 297 4 503
Sum lønnskostnader 387 205 374 164
Revisjonshonorar 2017 2016
Kostnadsført godtgjørelse til konsernets revisor fordeler seg slik:
- lovpålagt revisjon 2 110 1 928
- andre attestasjonstjenester 141 74
- skatterådgivning 274 317
- annen bistand 277 329
Sum godtgjørelse til revisor 2 801 2 648

Godtgjørelse til andre revisjonsselskap utgjør TNOK 337 (2016: TNOK 323) i revisjonshonorar og TNOK 0 (2016: TNOK 0) i andre honorarer. Alle beløp uten mva.

2017 2016
Antall årsverk pr. 31.12. - konsern 635 627

LØNN OG GODTGJØRELSE TIL STYRE OG LEDENDE ANSATTE

Lønn og Annen Styrehonorar
2017 honorarer godtgjørelse datterselskap Bonus Pensjon
Ledende ansatte
Konsernsjef Geir Drangsland 3 063 204 192 225 157 806 500 000 0
Økonomidirektør Jens Unhammer 1 181 028 104 354 62 304 100 000 120 092
IT-direktør Roy Kenneth Grundetjern 1 255 987 177 624 29 678 0 212 348
Logistikkdirektør Richard Thompsen 979 519 74 078 0 0 56 997
Styrehonorar Annen
godtgjørelse
Styrehonorar
datterselskap
Styret
Terje Gunnulfsen, styreleder *) 191 000 18 000 0
Grethe Hindersland 107 000 0 0
Kristin Wallevik 120 600 18 000 0
Knut Henning Larsen **) 107 000 0 0
Edvart Treldal Høyåsen, ansattrepr. 73 000 18 000 0
Morten Anseth, ansatterepr. 73 000 0 4 500
Bjørnar Jakobsen , ansatterepr. 73 000 0 0

*) Terje Gunnulfsen har utført fakturerbare tjenester for Byggma-konsernet for til sammen kr. 414.462 i 2017

**) Knut Henning Larsen har utført fakturerbare tjenester for Byggma-konsernet for til sammen kr. 294.222 i 2017

Annen Styrehonorar
2016 Lønn godtgjørelse datterselskap Bonus Pensjon
Ledende ansatte
Konsernsjef Geir Drangsland 2 929 231 192 037 158 647 500 000 0
Økonomidirektør Jens Unhammer 1 103 686 103 488 62 823 100 000 118 359
IT-direktør Roy Kenneth Grundetjern 1 206 548 189 512 29 823 0 225 229
Logistikkdirektør Richard Thompsen 859 960 87 913 0 0 71 611

NOTE 21 LØNNSKOSTNADER FORTS.

LØNN OG GODTGJØRELSE TIL STYRE OG LEDENDE ANSATTE FORTS.

Styre
honorar
Annen godt
gjørelse
Styre
honorar
datter
selskap
Styret
Terje Gunnulfsen, styreleder 203 600 20 000 0
Nicolai Jarlsby (til 25.05.2016) 123 800 20 000 0
Grethe Hindersland 117 200 0 0
Kristin Wallevik 110 600 0 0
Knut Henning Larsen (fra 25.05.2016) 0 0 0
Edvart Treldal Høyåsen, ansattrepr. 71 000 20 000 0
Morten Anseth, ansatterepr. (fra 25.05.2016) 0 0 0
Bjørnar Jakobsen , ansatterepr. (fra 25.05.2016) 0 0 0
Terje Bjorvand, ansattrepr. (til 25.05.2016) 71 000 0 0
Erik Fjeldberg ansattrepr. (til 25.05.2016) 71 000 0 6 000
Steinar Fredriksen, vara ansatterepresentant 4 500 0 0

ERKLÆRING OM LEDERLØNNINGER

I samsvar med bestemmelsen i allmennaksjelovens § 6-16A jf § 5-6, skal den ordinære generalforsamlingen behandle styrets erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte. Styret vil for den ordinære generalforsamling fremlegge følgende erklæring for behandling og avstemming:

Ledende ansatte i konsernet består av konsernsjef, økonomidirektør, IT-direktør og logistikkdirektør. Konsernsjef Geir Drangsland er innleid fra Scanel AS.

LØNN

Lønn til ledende ansatte skal være konkurransedyktig, men ikke være lønnsledende. For konsernsjef skjer lønnsregulering 1. januar og for øvrige i konsernledelsen skjer regulering 1. april hvert år.

NATURALYTELSER

Konsernsjef og logistikkdirektør har kontorgodtgjørelse for hjemmekontor. Ledende ansatte har fri avis, telefon, mobiltelefon og bredbåndskommunikasjon.

BONUS

Både konsernsjef og økonomidirektør har en resultatorientert bonusordning. Bonusordningen er knyttet til konsernets resultatoppnåelse i forhold til budsjett. Ved resultatoppnåelse vil konsernsjef få et fast beløp i bonus på kr. 500.000,- og økonomidirektør kr. 100.000,-.

AKSJER / OPSJONER

Ledende ansatte har ingen avtale om tildeling av aksjer / opsjoner.

PENSJONSORDNINGER

Økonomidirektør, logistikkdirektør og IT-direktør er tilsluttet innskuddsbasert pensjonsordning. Økonomidirektør har avtale om uførepensjon og logistikkdirektør og IT-direktør har avtale om uførerente. I tillegg er alle dekket av generell ulykkes- og gruppelivsforsikring.

ETTERLØNNSORDNINGER

Ledende ansatte har ingen etterlønnsordning.

NOTE 22 FINANSPOSTER

Spesifikasjon finansposter 2017 2016
Finansinntekter
Andre renteinntekter 6 015 6 121
Sum finansinntekter 6 015 6 121
Finanskostnader
Rentekostnader banklån 11 612 10 983
Renteswap 1 007 -716
Andre rentekostnader 2 036 793
Andre finanskostnader 738 661
Sum finanskostnader 15 393 11 721
Sum finansposter -9 378 -5 599

NOTE 23 SKATTEKOSTNAD

2017 2016
Betalbar skatt 19 105 13 660
Avsetning skattesak 3 000 0
Utsatt skatt (note 17) -2 110 3 483
Sum skattekostnad 19 994 17 144

Skatten på konsernets resultat før skatt avviker fra det beløpet som hadde fremkommet dersom konsernets veide gjennomsnittlige skattesats hadde vært benyttet. Differansen er forklart som følger:

2017 2016
Resultat før skattekostnad 84 383 80 888
Skatt beregnet med de forskjellige lands skattesats på de respektive resultater 19 908 19 847
Avsetning skattesak 3 000 0
Endring utsatt skatt / utsatt skattefordel som følge av endret skattesats fra 24% til 23% / 25% til 24% -3 130 -3 216
Ikke skattepliktig inntekt/ikke skattemessig fradragsberettigede kostnader 216 513
Skattekostnad 19 994 17 144

Den veide gjennomsnittlige skattesatsen var 23,6% (2016: 21,2 %).

Byggma ASA har en pågående diskusjon med skattemyndighetene vedrørende rett til fradrag for tap på fordringer mot datterselskaper for årene 2009-2011 med en skatteeeffekt tilsvarende MNOK 18,8 pluss påløpne renter, tilsammen MNOK 27,7. Skattemyndighetene har fattet vedtak i saken i første instans. Byggma bestrider skattemyndighetenes vurdering og har påanket vedtaket til skatteklagenemnda. I utkast til innstilling til Skatteklagenemda ser skatteetaten ut til å følge Byggmas oppfatning i saken med omlag en tredjedel av beløpet. Styret vurderer at det er sannsynlig at selskapet vinner gjennom med sitt syn. Imidlertid har vi pr. 31.12.2017 en avsetning på MNOK 11.9 inkl. påløpne renter for å ta høyde for muligheten for ikke å vinne saken fullstendig i Skatteklagenemda eller evnt rettsappatet. MNOK 6,5 ble avsatt i 2015 og MNOK 3,0 i 2017, og renter av dette MNOK 2,4 er avsatt som renter pr. 2017. Følgelig er det i konsernregnskapet ikke regnskapsført MNOK 15,8 av den ilignede skatten og påløpne renter.

NOTE 24 RESULTAT PER AKSJE

Resultat pr. aksje er beregnet ved å dele den delen av årsresultatet som er tilordnet selskapets aksjonærer med et veid gjennomsnitt av antall utstedte ordinære aksjer gjennom året, fratrukket egne aksjer (note 13).

2017 2016
Årsresultat som er tilordnet selskapets aksjonærer 64 389 63 744
Veid gjennomsnitt av antall utstedte aksjer (i tusen) 7 160 7 160
Resultat pr. aksje (NOK pr. aksje) 8,99 8,90

UTVANNET RESULTAT PR. AKSJE

Ved beregning av utvannet resultat pr. aksje, benyttes det veide gjennomsnitt av antall utstedte ordinære aksjer i omløp regulert for effekten av konvertering av alle potensielle aksjer som kan medføre utvanning.

2017 2016
Årsresultat tilordnet selskapets aksjonærer 64 389 63 744
Resultat benyttet for å beregne utvannet resultat pr. aksje 64 389 63 744
Gjennomsnittlig antall utstedte, ordinære aksjer (tusen) 7 160 7 160
Gjennomsnittlig antall ordinære aksjer for beregning av utvannet resultat pr. aksje (tusen) 7 160 7 160
Utvannet resultat pr. aksje (NOK pr. aksje) 8,99 8,90

NOTE 25 UTBYTTE

Utbetalt utbytte for 2016 og 2015 var henholdsvis TNOK 35.799 (NOK 5,00 pr. aksje) og TNOK 21.480 (NOK 3,00 pr. aksje). I tillegg ble det basert beslutning på ekstraordinær generalforsamling 13. januar 2016 utbetalt TNOK 57.279 (NOK 8,00 pr. aksje). Foreslått utbetaling av utbytte for regnskapsåret 2017 er på NOK 1,00 pr. aksje, totalt TNOK 7.160. Vedtak fattes på den ordinære generalforsamlingen 28. mai 2018. Det foreslåtte utbyttet er ikke medtatt i årsregnskapet.

NOTE 26 KONTANTSTRØM FRA DRIFT

2017 2016
Årsresultat 64 389 63 744
Justeringer for:
– Skattekostnad (note 23) 19 994 17 144
– Avskrivninger (note 6) 52 483 53 657
– Avskrivninger immaterielle eiendeler (note 7) 1 932 2 635
– (Gevinst)/tap på salg av varige driftsmidler (se nedenfor) -1 973 -126
– Netto endring i avsetninger for forpliktelser -720 -753
– Urealisert (gevinst) tap på derivater -3 301 -6 516
– Rentekostnader (note 22) 17 335 14 517
– Renteinntekter (note 22) -6 032 -6 122
Endringer i arbeidskapital:
– Varer 2 711 3 529
– Kundefordringer og andre fordringer 5 641 23 470
– Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld 53 034 -47 628
Kontantstrømmer fra driften 205 495 117 551
I kontantstrømoppstillingen består inntekt fra salg av varige driftsmidler av: 2017 2016
Balanseført verdi (note 6) 3 000 185

Gevinst/(tap) ved salg av varige driftsmidler 1 973 126 Vederlag ved salg av varige driftsmidler 4 973 311

Nedenfor vises analyse av utvikling i netto rentebærende gjeld.

Kontanter /
Bankinnskudd
Finansiell lease
med forfall innen
ett år
Finansiell lease
med forfall etter
ett år
Lån med forfall
innen ett år
Lån med forfall
etter ett år
Sum
Netto rentebærende gjeld 1.1.2017 319 873 -4 342 -23 386 -40 066 -227 993 24 085
Endring kontanter/bankinnskudd 38 185 0 0 0 0 38 185
Avdrag lån 0 0 4 432 0 29 138 33 570
Opptak nye lån 0 0 0 0 -38 941 -38 941
Endring 1 års avdrag 0 318 -318 -3 145 3 145 0
Cash flow 38 185 318 4 114 -3 145 -6 658 32 814
Valutajustering 815 -1 146 -655 -986
Netto rentebærende gjeld 31.12.2017 358 873 -4 024 -20 417 -43 211 -235 307 55 913

Det vises til note 16 for oppsummering lån.

NOTE 27 BETINGEDE HENDELSER

Det er ikke forventet at det vil oppstå vesentlige kostnader som følge av betingede forpliktelser. Det vises for øvrig til omtale under note 23.

NOTE 28 KONTRAKTSFORPLIKTELSER

INVESTERINGSFORPLIKTELSER

Inngåtte kontrakter pr. balansedagen for investeringer som ikke er medtatt i årsregnskapet er som følger:

2017 2016
Varige driftsmidler 4 882 30 445
Sum investeringsforpliktelser 4 882 30 445

NOTE 28 KONTRAKTSFORPLIKTELSER FORTS.

OPERASJONELLE LEIEAVTALER -

FORPLIKTELSER HVOR ET SELSKAP I KONSERNET ER LEIETAKER

Konsernet leier produksjons- lager og kontorlokaler for enkelte av konsernets aktiviteter. Leiekontraktene varierer med hensyn til oppsigelsestid. Konsernet leier også noen maskiner og anlegg der leieperioden varierer. Årets regnskapsførte leiekostnader er vist i note 6.

Fremtidige akkumulerte minimumsutbetalinger knyttet til leieavtaler i oppsigelsestiden er som følger:

2017 2016
Forfall innen 1 år 9 906 9 509
Forfall mellom 1 og 5 år 18 854 22 424
Forfall senere enn 5 år 4 698 4 349
Sum forpliktelser leieavtaler 33 458 36 282

Av leieforpliktelse innen 1 år er det avsatt 530 grunnet avvikling av Uldal Varhaug.

Dersom ny IFRS 16 standard - Leieforpliktelser hadde blitt tatt i bruk fra 1.1.2018, ville konsernet pr. 1.1.2018 ha aktivert 32,5 MNOK i leierett og 32,5 MNOK i gjeldsforpliktelse, hvorav 5,9 MNOK er kortsiktig. Reultateffekt ført skatt for 2018 ville vært -0,5 MNOK. Avskrivning i 2018 ville vært 6,4 MNOK, rentekostnad 1,2 MNOK og tilbakeført leie ville vært 7,1 MNOK.

NOTE 29 TRANSAKSJONER MED NÆRSTÅENDE PARTER

Konsernet er kontrollert av Investor AS, Investor 4 AS, Investor 5 AS og Sørlands-Vekst AS som eier 77,5% av aksjene i Byggma ASA. Investor AS, Investor 4 AS og Investor 5 AS er kontrollert av konsernsjef Geir Drangsland. Investor AS eier 99,6% av Sørlands-Vekst AS. Konsernet kjøper noen administrative tjenester fra Scanel AS. Scanel AS eies med 91% av Investor AS og resterende 9% eies av Geir Drangsland. Disse administrative tjenestene består av honorar for konsernsjef Geir Drangsland. Konsernet har netto fordringer mot Geir Drangsland og selskaper han kontrollerer.

Konsernet har vært involvert i transaksjoner med følgende nærstående parter:

i) Salg av varer og tjenester 2017 2016
Salg av varer:
– Geir Drangsland 11 30
Sum salg av varer og tjenester 11 30
Varer og tjenester selges til nærstående parter på vanlige forretningsmessige betingelser.
ii) Kjøp av varer og tjenester 2017 2016
Kjøp av tjenester:
- Scanel AS (administrative tjenester) 3 563 3 429
Sum kjøp av varer og tjenester 3 563 3 429
Ovennevnte honorar for administrative tjenester er også medtatt i note 21.
Tjenester til nærstående parter forhandles mellom partene og besluttes i styret.
iii) Balanseposter ved årsslutt. 2017 2016
Fordringer på nærstående parter (note 10):
Geir Drangsland / Sørland-Vekst AS / Scanel AS / Investor AS / Investor 4 AS 4 755 4 905
Sum 4 755 4 905

NOTE 30 HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN

Det er ingen vesentlige hendelser etter balansedagen.

NOTE 31 DATTERSELSKAPER

Anskaffelses
Firma tidspunkt Forretningskontor Stemmeandel
Huntonit AB 01.01.1996 Stockholm, Sverige 100 %
Huntonit AS 25.04.1997 Vennesla 100 %
Sasmox Oy 01.05.1998 Kuopio, Finland 100 %
Scan Lamps AS 06.06.2002 Kristiansand 100 %
Scan Lamps VTA AS (eid av Scan Lamps AS) 20.09.2017 Kristiansand 100 %
Byggma Eiendom AS 31.03.2003 Lyngdal 100 %
Uldal AS, Birkeland 03.06.2004 Birkeland 100 %
Uldal AS, Varhaug (eid av Uldal AS, Birkeland) 03.06.2004 Varhaug 100 %
Birkeland Eiendom AS 03.06.2004 Birkeland 100 %
Rolf Dolven AS (eid av Scan Lamps AS) 16.11.2004 Tønsberg 100 %
Aneta Belysning AB 01.01.2005 Växjö, Sverige 100 %
Forestia AS 01.03.2006 Braskereidfoss 100 %
Masonite Fastighet AB 09.09.2011 Rundvik, Sverige 100 %
Masonite Beams AB 01.08.2006 Rundvik, Sverige 100 %
Firma Aksjekapital Antall aksjer Vårt antall aksjer Bokført EK i dat
terselskap
Bokført verdi i
Byggma
Huntonit AB SEK 100 100 100 1 218 96
Huntonit AS NOK 13 100 13 100 13 100 61 029 26 736
Sasmox Oy FIM 3 200 640 640 -592 0
Scan Lamps AS NOK 8 250 82 500 82 500 13 108 15 355
Scan Lamps VTA AS *) NOK 100 1 000 100 95 0
Byggma Eiendom AS NOK 1 000 10 000 10 000 40 459 15 250
Uldal AS, Birkeland NOK 10 480 1 048 000 1 048 000 16 816 20 831
Uldal AS, Varhaug *) NOK 2 500 250 000 250 000 15 811 0
Birkeland Eiendom AS NOK 500 500 500 3 219 9 479
Rolf Dolven AS *) NOK 2 000 200 000 200 000 3 909 0
Aneta Belysning AB SEK 600 600 600 29 731 27 453
Forestia AS NOK 50 000 1 000 000 1 000 000 102 490 60 111
Masonite Fastighet AB SEK 5 000 50 000 50 000 6 551 4 250
Masonite Beams AB SEK 2 200 22 000 22 000 94 831 11 970
Sum 388 676 191 530

*) Eies av Byggma ASA via andre datterselskaper.

NOTE 32 AKSJEKAPITAL OG AKSJONÆRINFORMASJON

Aksjekapitalen består av: Antall Pålydende Bokført
A-aksjer 7 159 866 2,60 18 616
Sum 7 159 866 2,60 18 616
21 største aksjonærer pr. 31.12.2017 Antall aksjer Andel av aksjekapital
Investor 5 AS *) 3 248 612 45,37 %
Investor 4 AS *) 1 000 000 13,97 %
Sørlands-Vekst AS *) 1 000 000 13,97 %
Tine Pensjonskasse 337 938 4,72 %
Investor AS *) 300 000 4,19 %
Torodd Rande 120 456 1,68 %
Rul AS 68 949 0,96 %
Spare Kapital Invesstor AS 65 000 0,91 %
TEG Invest AS 58 965 0,82 %
Jomaho AS 55 098 0,77 %
Alden AS 54 657 0,76 %
Kristiand Hodne AS 47 000 0,66 %
Oma Invest AS 42 150 0,59 %
Nordnet Bank AB 36 945 0,52 %
Jan Adler Mortensen 33 115 0,46 %
Avanza Bank AS 31 054 0,43 %
I Ulstein Loen AS 29 228 0,41 %
CEK Holding AS 25 314 0,35 %
Øystein Akselsen 25 000 0,35 %
Knut Henning Larsen 20 000 0,28 %
TF Holdings 20 000 0,28 %
Sum 21 største aksjonærer 6 619 481 92,45 %
Aksjekapital 7 159 866 100,00 %

Selskapet har 733 aksjonærer pr 31.12.2017. Alle aksjer gir samme rett i selskapet.

Styret har fullmakt til på vegne av selskapet å erverve egne aksjer til et samlet pålydende av inntil NOK 1.861.565. Det skal betales minimum 20% under siste kjente børskurs og maksimum 20% premie på siste kjente børskurs. Fullmakten skal gjelde til 1.11.2018. Selskapet eier ingen egne aksjer pr. 31.12.2017.

NOTE 32 AKSJEKAPITAL OG AKSJONÆRINFORMASJON FORTS.

20 største aksjonærer pr. 31.12.2016 Antall
aksjer
Andel av
aksjekapital
Investor 5 AS *) 3 248 612 45,37 %
Investor 4 AS *) 1 000 000 13,97 %
Sørlands-Vekst AS *) 1 000 000 13,97 %
MP Pensjon PK 338 242 4,72 %
Investor AS *) 300 000 4,19 %
Torodd Rande 117 305 1,64 %
Spar Kapital Investor AS 98 101 1,37 %
Jomaho AS 70 000 0,98 %
Rul AS 68 949 0,96 %
Oma Invest AS 63 184 0,88 %
TEG Invest AS 58 965 0,82 %
Alden AS 54 781 0,77 %
Avanza Bank AS 50 897 0,71 %
Jan Adler Mortensen 33 000 0,46 %
I Ulstein Loen AS 29 100 0,41 %
Kristiand Hodne AS 26 100 0,36 %
Øystein Akselsen 25 000 0,35 %
TF Holdings 20 000 0,28 %
Knut Henning Larsen 20 000 0,28 %
Metoma AS 18 451 0,26 %
Sum 20 største aksjonærer 6 640 687 92,75 %
Aksjekapital 7 159 866 100,00 %
Styret og Ledelse 31.12.2017
Antall aksjer
31.12.2016
Antall aksjer
Styret:
Partner Terje Gunnulfsen, leder 58 965 58 965
Elektrolyseleder Grethe Hindersland 0 0
Dekan Kristin Wallevik 0 0
Advokat Knut Henning Larsen 20 000 20 000
Operatør Edvart Treldal Høyåsen 0 0
Driftsassistent EB Morten Anseth 0 0
Produksjonsarbeider Bjørnar Jakobsen 0 0
Varamedlemmer
Regnskapsmedarbeider Kjell Magne Gundersen 0 0
Produksjonssjef Frank Refsland 0 0
Operatør Erik Fjeldberg 0 0
Driftsassistent EB Ole Bent Bråtelund 0 0
Operatør Kenneth Berntsen 0 0
Avdelingsleder Halvor Mathias Stavdal 0 0
Produksjonsarbeider Terje Iversen 0 0
Produksjonsarbeider Cay Ådne Repstad 0 0
Ledelse:
Konsernsjef Geir Drangsland *) 5 548 612 5 548 612
Økonomidirektør Jens Unhammer 4 673 4 673
IT-direktør Roy Kenneth Grundetjern 0 0
Logistikkdirektør Richard Thompsen 0 0
Revisjon :
Revisorfirma PricewaterhouseCoopers AS 0 0

*) Konsernsjef Geir Drangsland og personlig nærstående kontrollerer 77,5% av aksjene i Byggma ASA.

NOTE 33 FRAKT- OG REKLAMASJONSKOSTNADER

Sum frakt- og reklamasjonskostnader 135 467 122 594
Reklamasjonskostnader 2 433 2 071
Fraktkostnader 133 034 120 524
2017 2016

BYGGMA ASA RESULTATREGNSKAP

Alle tall i NOK 1000 Note NGAAP 2017 NGAAP 2016
Driftsinntekter
Salgsinntekter 11 454 585 447 339
Andre driftsinntekter 1 381 2 216
Sum driftsinntekter 455 967 449 556
Driftskostnader
Vare-og tilvirkningskostnader 11 454 585 447 339
Lønnskostnader 8 946 1 003
Avskrivninger 2 1 272 1 793
Andre driftskostnader 8 12 122 11 123
Sum driftskostnad 468 926 461 258
Driftsresultat -12 959 -11 703
Finansinntekter 9 97 118 82 895
Finanskostnader 9 6 193 20 193
Sum finansposter 90 925 62 702
Ordinært resultat før skattekostnad 77 966 50 999
Skattekostnad på ordinært resultat 7 18 517 12 931
Årsresultat 59 449 38 068
Disponering av resultat:
Foreslått utbytte 1 7 160 35 799
Overført til annen egenkapital 1 52 289 2 268
Sum disponert 59 449 38 068

BYGGMA ASA BALANSE PR. 31.12.

Alle tall i NOK 1000 Note NGAAP 2017 NGAAP 2016
EIENDELER
Anleggsmidler
Immaterielle eiendeler
Immaterielle eiendeler 2 4 850 5 761
Sum immaterielle eiendeler 4 850 5 761
Finansielle anleggsmidler
Investering i datterselskap 3 191 530 185 097
Lån til selskap i konsernet 4,5 98 176 91 338
Sum finansielle anleggsmidler 289 706 276 435
Sum anleggsmidler 294 556 282 196
OMLØPSMIDLER
Fordringer
Kundefordringer 4 46 960 52 099
Fordringer på konsernselskap 4,5 108 673 98 649
Andre fordringer 1 727 1 982
Sum fordringer 157 361 152 731
Bankinnskudd, kontanter og lignende 10 253 750 227 399
Sum omløpsmidler 411 111 380 130
SUM EIENDELER 705 667 662 325

BYGGMA ASA BALANSE PR. 31.12.

Alle tall i NOK 1000 Note NGAAP 2017 NGAAP 2016
EGENKAPITAL OG GJELD
EGENKAPITAL
Innskutt egenkapital
Aksjekapital 1,6 18 616 18 616
Overkurs 1 34 499 34 499
Annen innskutt egenkapital 1 312 312
Sum innskutt egenkapital 53 426 53 426
Opptjent egenkapital
Annen egenkapital 1 457 543 405 254
Sum opptjent egenkapital 457 543 405 254
Sum egenkapital 510 969 458 680
GJELD
Avsetning for forpliktelser
Utsatt skatt 7 484 80
Avsetning for forpliktelser 7 27 716 26 041
Sum avsetning for forpliktelser 28 200 26 121
Annen langsiktig gjeld
Gjeld til konsernselskap 4,5 2 933 3 467
Sum annen langsiktig gjeld 2 933 3 467
Kortsiktig gjeld
Leverandørgjeld 5 80 849 85 797
Betalbar skatt 7 16 261 11 914
Skyldige offentlige avgifter 11 430 10 515
Utbytte 1 7 160 35 799
Gjeld til konsernselskap 5 44 877 26 357
Annen kortsiktig gjeld 2 988 3 676
Sum kortsiktig gjeld 163 565 174 058
Sum gjeld 194 698 203 645
SUM EGENKAPITAL OG GJELD 705 667 662 325

VENNESLA 5. APRIL 2018 STYRET FOR BYGGMA ASA

TERJE GUNNULFSEN STYRELEDER

EDVART TREDAL HØYÅSEN MORTEN ANSETH BJØRNAR JAKOBSEN

KNUT HENNING LARSEN GRETHE HINDERSLAND KRISTIN WALLEVIK

BYGGMA ASA KONTANTSTRØMOPPSTILLING

Alle tall i NOK 1000 2017 2016
Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter
Resultat før skattekostnad 77 966 50 999
Periodens betalte skatt -11 735 -15 743
Ordinære avskrivninger 1 272 1 793
Urealisert valutatap/gevinst lån til konsernselskaper -4 146 7 911
Endring i kundefordringer 5 139 56 055
Endring i leverandørgjeld/-forskudd leverandører -4 948 -85 648
Endring i andre fordringer og tidsavgrensninger 3 098 4 366
Endring konsernbidrag datterselskaper -13 637 -4 844
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 53 010 14 888
Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter
Utbetaling (-) / Innbetaling (+) på kortsiktig og langsiktig fordring konsern -1 529 26 894
Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler/immat. eiendeler -361 -142
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter -1 891 26 752
Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter
Endring i kassekreditt 0 0
Utbetaling (-) / Innbetalinger (+) gjeld konsern 11 564 -3 738
Utbetaling ved avdrag langsiktig gjeld -533 -533
Utbetalt utbytte -35 799 -78 759
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter -24 768 -83 030
Netto endring i betalingsmidler 26 351 -41 391
Beholdning betalingsmidler ved periodens begynnelse 227 399 268 789
Periodens endring i betalingsmidler 26 351 -41 390
Beholdning betalingsmidler ved periodens slutt 253 750 227 399
Denne består av:
Bankinnskudd/likvider 253 750 227 399
Bundne skattetrekksmidler 0 0
253 750 227 399

BYGGMA ASA REGNSKAPSPRINSIPPER

Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og god regnskapsskikk.

GENERELT

Byggma ASA er hjemmehørende i Norge. Selskapets adresse er Venneslaveien 233, Postboks 21, 4701 Vennesla, Norge. Byggma ASA er børsnotert på Oslo Børs. Byggma ASA er et holdings- og markedsføringselskap for flere produksjons- og salgsselskaper.

BRUK AV ESTIMATER

Utarbeidelse av regnskap i samsvar med regnskapsloven krever bruk av estimater. Videre krever anvendelse av selskapets regnskapsprinsipper at ledelsen må utøve skjønn. Områder som i stor grad inneholder slike skjønnsmessige vurderinger, høy grad av kompleksitet, eller områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for årsregnskapet, er beskrevet i notene.

SALGSINNTEKTER

Salg av varer resultatføres når selskapet har levert sine produkter til kunden, kunden har akseptert produktet og kundens evne til å gjøre opp fordringen er tilfredsstillende bekreftet. Inntekter ved salg av varer og tjenester vurderes til virkelig verdi, netto etter fradrag for merverdiavgift, returer, rabatter og avslag.

KLASSIFISERING OG VURDERING AV BALANSEPOSTER

Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen ett år er uansett klassifisert som omløpsmidler. Ved klassifisering av gjeld er analoge kriterier lagt til grunn. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost. Varige anleggsmidler avskrives etter en fornuftig avskrivningsplan. Anleggsmidlene nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som ikke forventes å være forbigående. Langsiktig gjeld med unntak av avsetninger balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet.

FORDRINGER

Kundefordringer føres i balansen etter fradrag for avsetning til forventede tap. Avsetning til tap er gjort på grunnlag av individuell vurdering av fordringene og en tilleggsavsetning som skal dekke øvrige påregnelige tap. Vesentlige økonomiske problemer hos kunden, sannsynligheten for at kunden vil gå konkurs eller gjennomgå økonomisk restrukturering og utsettelser og mangler ved betalinger anses som indikatorer på at kundefordringer må nedskrives.

Andre fordringer, både omløpsfordringer og anleggsfordringer, føres opp til det laveste av pålydende og virkelig verdi. Virkelig verdi er nåverdien av forventede framtidige innbetalinger. Det foretas likevel ikke neddiskontering når effekten av neddiskontering er uvesentlig for regnskapet. Avsetning til tap vurderes på samme måte som for kundefordringer.

EIENDELER OG GJELD I UTENLANDSK VALUTA

Løpende transaksjoner i utenlandsk valuta bokføres til valutakurs på transaksjonstidspunktet. Pengeposter i utenlandsk valuta er vurdert etter kursen ved regnskapsårets slutt. Valutagjeld anvendt til finansiering av utenlandske datterselskaper føres i morselskapets regnskap til kursen ved regnskapsårets slutt. Valutatap-/gevinst føres under finansposter.

FINANSIELL RISIKO

Selskapet benytter ulike finansielle instrumenter i styringen av renteog valutaeksponeringen. Inntekter og kostnader som oppstår på inngåtte avtaler som er definert som sikringsforretninger, periodiseres og klassifiseres på samme måte som de underliggende balansepostene. Sikringsforretninger som er gjort for å sikre fremtidige kontantstrømmer, vurderes i sammenheng med disse.

Salget er organisert på en slik måte at kredittrisikoen anses å være lav sett i forhold til den finansielle styrken til Byggmakonsernet. Byggma sine største kunder (Byggevarekjeder) har i de fleste tilfeller interne sikringer av det enkelte kjedemedlemmene. Avtaler med de store kundene behandles på konsernnivå. Risiko for større tap på fordringer foreligger dersom en av de store byggevarekjedene skulle få betalingsproblemer. Det foretas kredittvurdering ved inngåelse av kontrakt med nye kunder.

Likviditeten ansees å være god. Byggma ASA har ingen store lån som trenger å fornyes i 2018.

Byggma ASA sin renterisiko er knyttet til langsiktige lån. Lån med flytende rente medfører en renterisiko for selskapets kontantstrøm. Selskapet styrer den flytende renterisikoen ved hjelp av flytende-til-fast renteswapper: Slike renteswapper innebærer en konvertering av flytende rente lån til fastrentelån.

ANSKAFFELSESKOST

Anskaffelseskost for eiendeler omfatter kjøpesummen, med fradrag for bonuser, rabatter og lignende, og med tillegg for kjøpsutgifter (frakt, toll, offentlige avgifter som ikke refunderes og andre direkte kjøpsutgifter). Ved kjøp i utenlandsk valuta balanseføres eiendelen til kursen på transaksjonstidspunktet.

For varige driftsmidler og immaterielle eiendeler omfatter anskaffelseskost også direkte utgifter for å klargjøre eiendelen for bruk, for eksempel utgifter til testing av eiendelen. Renter knyttet til tilvirkning av anleggsmidler kostnadsføres.

IMMATERIELLE EIENDELER

Utgifter til utvikling balanseføres i den grad det kan identifiseres en fremtidig økonomisk fordel knyttet til utvikling av en identifiserbar immateriell eiendel og utgiftene kan måles pålitelig. I motsatt fall kostnadsføres slike utgifter løpende. Balanseført utvikling avskrives lineært over økonomisk levetid.

MILJØINVESTERINGER

Miljøinvesteringer som øker anleggets levetid, kapasitet eller sikkerhet blir aktivert og avskrevet over forventet levetid. Øvrige kostnader i forbindelse med ytre og indre miljø kostnadsføres.

LEASING

Det skilles mellom finansiell og operasjonell leasing. Driftsmidler finansiert ved finansiell leasing er regnskapsmessig klassifisert under varige driftsmidler. Motposten er medtatt under langsiktig gjeld. Operasjonell leasing kostnadsføres som driftskostnader basert på fakturert leasingleie.

INVESTERINGER I ANDRE SELSKAPER

Med unntak for kortsiktige investeringer i børsnoterte aksjer, brukes kostmetoden som prinsipp for investeringer i andre selskaper. Kostprisen økes når midler tilføres ved kapitalutvidelse, eller når det gis konsernbidrag til datterselskap. Mottatte utdelinger resultatføres i utgangspunktet som inntekt. Utdelinger som overstiger andel av opptjent egenkapital etter kjøpet føres som reduksjon av anskaffelseskost. Utbytte/konsernbidrag fra datterselskap regnskapsføres det samme året som datterselskapet avsetter beløpet. Utbytte fra andre selskaper regnskapsføres som finansinntekt når det er vedtatt.

NEDSKRIVNING AV ANLEGGSMIDLER

Ved indikasjon på at balanseført verdi av et anleggsmiddel er høyere enn virkelig verdi, foretas det test for verdifall. Testen foretas for det laveste nivå av anleggsmidler som har selvstendige kontantstrømmer. Hvis balanseført verdi er høyere enn både salgsverdi og gjenvinnbart beløp (nåverdi ved fortsatt bruk/eie), foretas det nedskrivning til det høyeste av salgsverdi og gjenvinnbart beløp.

BYGGMA ASA REGNSKAPSPRINSIPPER FORTS.

Tidligere nedskrivninger, med unntak for nedskrivning av goodwill, reverseres hvis forutsetningene for nedskrivningen ikke lenger er til stede.

GJELD

Gjeld, med unntak for enkelte avsetninger for forpliktelser, balanseføres til nominelt gjeldsbeløp.

GARANTIANSVAR

Forventede utgifter til fremtidige garantiarbeider knyttet til salginntekter er kostnadsført, og ført som avsetning i balansen. Avsetningen baseres på historiske erfaringstall for garantier.

SKATT

Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter både periodens betalbare skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt beregnes med aktuell skattesats på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, samt eventuelt ligningsmessig underskudd til fremføring ved utgangen av regnskapsåret. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller som reverserer eller kan reversere i samme periode er utlignet. Oppføring av utsatt skattefordel på netto skattereduserende forskjeller som ikke er utlignet og underskudd til fremføring, begrunnes med antatt fremtidig inntjening. Utsatt skatt og skattefordel som kan balanseføres oppføres netto i balansen.

Skattereduksjon ved avgitt konsernbidrag, og skatt på mottatt konsernbidrag som føres til reduksjon av kostpris eller direkte mot egenkapitalen, føres direkte mot skatt i balansen (mot betalbar skatt hvis konsernbidraget har virkning på betalbar skatt og mot utsatt skatt hvis konsernbidraget har virkning på utsatt skatt).

Utsatt skatt regnskapsføres til nominelt beløp.

KONTANTSTRØMOPPSTILLING

Kontantstrømoppstillingen utarbeides etter den indirekte metoden. Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter, bankinnskudd og andre kortsiktige, likvide plasseringer som umiddelbart og med uvesentlig kursrisiko kan konverteres til kjente kontantbeløp og med gjenværende løpetid mindre enn tre måneder fra anskaffelsesdato.

BYGGMA ASA

NOTER TIL REGNSKAPET

(Alle tall i NOK 1000 dersom ikke annet er angitt )

NOTE 1 EGENKAPITAL

Årets endringer av egenkapital Annen innskutt Annen
Aksjekapital Overkursfond egenkapital egenkapital Sum
Egenkapital pr. 1.1 2017 18 616 34 499 312 405 254 458 680
Årets resultat 0 0 0 59 449 59 449
Avsatt utbytte 0 0 0 -7 160 -7 160

Egenkapital pr. 31.12 2017 18 616 34 499 312 457 543 510 969

NOTE 2 IMMATERIELLE EIENDELER

Fou Programvare og
lignende
Sum immaterielle
eiendeler
Anskaffelseskost pr. 1.1.2017 123 21 315 21 437
Tilgang kjøpte driftsmidler 0 361 361
Avgang solgte driftsmidler 0 0 0
Anskaffelseskost 31.12.2017 123 21 676 21 799
Akkumulerte avskrivninger pr 31.12.2017 -123 -16 826 -16 948
Bokført verdi pr. 31.12.2017 0 4 850 4 850
Årets avskrivninger 0 1 272 1 272

FOU avskrives lineært over forventet levetid på 10 år.

Programvare og lignende avskrives lineært over forventet levetid på mellom 3 og 8 år.

NOTE 3 DATTERSELSKAPER

Anskaffelses
Firma tidspunkt Forretningskontor Stemmeandel
Huntonit AB 01.01.1996 Stockholm, Sverige 100 %
Huntonit AS 25.04.1997 Vennesla 100 %
Sasmox Oy 01.05.1998 Kuopio, Finland 100 %
Scan Lamps AS 06.06.2002 Kristiansand 100 %
Scan Lamps VTA AS (eid av Scan Lamps AS) 20.09.2017 Kristiansand 100 %
Byggma Eiendom AS 31.03.2003 Lyngdal 100 %
Uldal AS, Birkeland 03.06.2004 Birkeland 100 %
Uldal AS, Varhaug (eid av Uldal AS, Birkeland) 03.06.2004 Varhaug 100 %
Birkeland Eiendom AS 03.06.2004 Birkeland 100 %
Rolf Dolven AS (eid av Scan Lamps AS) 16.11.2004 Tønsberg 100 %
Aneta Belysning AB 01.01.2005 Växjö, Sverige 100 %
Forestia AS 01.03.2006 Braskereidfoss 100 %
Masonite Fastighet AB 09.09.2011 Rundvik, Sverige 100 %
Masonite Beams AB 01.08.2006 Rundvik, Sverige 100 %
Firma Aksjekapital Antall aksjer Vårt antall aksjer Bokført EK i
datterselskap
Bokført verdi
i Byggma
Huntonit AB SEK 100 100 100 1 218 96
Huntonit AS NOK 13 100 13 100 13 100 61 029 26 736
Sasmox Oy FIM 3 200 640 640 -592 0
Scan Lamps AS NOK 8 250 82 500 82 500 13 108 15 355
Scan Lamps VTA AS *) NOK 100 1 000 100 95 0
Byggma Eiendom AS NOK 1 000 10 000 10 000 40 459 15 250
Uldal AS, Birkeland NOK 10 480 1 048 000 1 048 000 16 816 20 831
Uldal AS, Varhaug *) NOK 2 500 250 000 250 000 15 811 0
Birkeland Eiendom AS NOK 500 500 500 3 219 9 479
Rolf Dolven AS *) NOK 2 000 200 000 200 000 3 909 0
Aneta Belysning AB SEK 600 600 600 29 731 27 453
Forestia AS NOK 50 000 1 000 000 1 000 000 102 490 60 111
Masonite Fastighet AB SEK 5 000 50 000 50 000 6 551 4 250
Masonite Beams AB SEK 2 200 22 000 22 000 94 831 11 970
Sum 388 676 191 530

*) Eies av Byggma ASA via andre datterselskaper.

NOTE 4 FORDRINGER OG GJELD

Langsiktige fordringer med forfall senere enn 1 år 2017 2016
Andre langsiktige fordringer 98 176 91 338
Sum 98 176 91 338
Langsiktig gjeld med forfall senere enn 5 år
Gjeld til kredittinstitusjoner 0 0
Gjeld til konsernselskap 267 800
Sum 267 800
Gjeld sikret ved pant 27 716 26 041
Pantsatte eiendeler:
Kundefordringer *) 69 268 79 636
Aksjer i datterselskaper 26 736 26 736
Sum 96 004 106 372

*) Det er ikke avsatt for latent tap på kundefordringer da Huntonit AS har ansvar for eventuelle tap.

Trekkrettighet:

Byggma ASA inngår i konsernkassekreditsystem, sammen med andre selskap i konsernet.

Konsernet hadde netto innestående NOK 165,2 mill. på konsernkassekreditten pr. 31.12.2017.

Byggma ASA er kausjonist for hele opptrekk på konsernkassekreditten.

Byggma ASA er solidarisk ansvarlig for innbetaling av merverdiavgift med konsernselskapene Huntonit AS og Byggma Eiendom AS.

Byggma ASA har stilt seg som kausjonist for gjeld i andre konsernselskap på til sammen NOK 84,3 mill.

Byggma ASA har i tillegg stilt seg som garantist for betaling av husleie/eiendomsskatt på vegne av et annet konsernelskap fram til 30.09.2024. Årlig husleie/fastighetsskatt i er TSEK 2.686.

NOTE 5 MELLOMVÆRENDE MED SELSKAP I SAMME KONSERN

Fordringer til konsernselskap 2017 2016
Langsiktige fordringer/utlån 98 176 91 338
Kundefordringer 22 308 27 537
Andre fordringer 86 365 71 112
Sum fordringer på konsernselskaper 206 850 189 987
Gjeld til konsernselskap
Leverandørgjeld 70 106 74 661
Langsiktig gjeld til konsernselskap 2 933 3 467
Annen kortsiktig gjeld 44 877 26 357
Sum gjeld til konsernselskap 117 916 104 485

Viser også til note 4.

NOTE 6 AKSJEKAPITAL OG AKSJONÆRINFORMASJON

Aksjekapitalen består av: Antall Pålydende Bokført
A-aksjer 7 159 866 2,60 18 616
Sum 7 159 866 2,60 18 616

Selskapet har 733 aksjonærer pr 31.12.2017. Alle aksjer gir samme rett i selskapet.

Styret har fullmakt til på vegne av selskapet å erverve egne aksjer til et samlet pålydende av inntil NOK 1.861.565. Det skal betales minimum 20% under siste kjente børskurs og maksimum 20% premie på siste kjente børskurs. Fullmakten skal gjelde til 1.11.2018. Selskapet eier ingen egne aksjer pr. 31.12.2017.

21 største aksjonærer pr. 31.12.2017 Antall aksjer Andel av
aksjekapital
Investor 5 AS *) 3 248 612 45,37 %
Investor 4 AS *) 1 000 000 13,97 %
Sørlands-Vekst AS *) 1 000 000 13,97 %
Tine Pensjonskasse 337 938 4,72 %
Investor AS *) 300 000 4,19 %
Torodd Rande 120 456 1,68 %
Rul AS 68 949 0,96 %
Spare Kapital Invesstor AS 65 000 0,91 %
TEG Invest AS 58 965 0,82 %
Jomaho AS 55 098 0,77 %
Alden AS 54 657 0,76 %
Kristiand Hodne AS 47 000 0,66 %
Oma Invest AS 42 150 0,59 %
Nordnet Bank AB 36 945 0,52 %
Jan Adler Mortensen 33 115 0,46 %
Avanza Bank AS 31 054 0,43 %
I Ulstein Loen AS 29 228 0,41 %
CEK Holding AS 25 314 0,35 %
Øystein Akselsen 25 000 0,35 %
Knut Henning Larsen 20 000 0,28 %
TF Holdings 20 000 0,28 %
Sum 21 største aksjonærer 6 619 481 92,45 %
Aksjekapital 7 159 866 100,00 %
20 største aksjonærer pr. 31.12.2016 Antall aksjer Andel av
aksjekapital
Investor 5 AS *) 3 248 612 45,37 %
Investor 4 AS *) 1 000 000 13,97 %
Sørlands-Vekst AS *) 1 000 000 13,97 %
MP Pensjon PK 338 242 4,72 %
Investor AS *) 300 000 4,19 %
Torodd Rande 117 305 1,64 %
Spar Kapital Investor AS 98 101 1,37 %
Jomaho AS 70 000 0,98 %
Rul AS 68 949 0,96 %
Oma Invest AS 63 184 0,88 %
TEG Invest AS 58 965 0,82 %
Alden AS 54 781 0,77 %
Avanza Bank AS 50 897 0,71 %
Jan Adler Mortensen 33 000 0,46 %
I Ulstein Loen AS 29 100 0,41 %
Kristiand Hodne AS 26 100 0,36 %
Øystein Akselsen 25 000 0,35 %
TF Holdings 20 000 0,28 %
Knut Henning Larsen 20 000 0,28 %
Metoma AS 18 451 0,26 %
Sum 20 største aksjonærer 6 640 687 92,75 %
Aksjekapital 7 159 866 100,00 %

NOTE 6 AKSJEKAPITAL OG AKSJONÆRINFORMASJON FORTS.

Styret og Ledelse 31.12.2017
Antall aksjer
31.12.2016
Antall aksjer
Styret:
Partner Terje Gunnulfsen, leder 58 965 58 965
Elektrolyseleder Grethe Hindersland 0 0
Dekan Kristin Wallevik 0 0
Advokat Knut Henning Larsen 20 000 20 000
Operatør Edvart Treldal Høyåsen 0 0
Driftsassistent EB Morten Anseth 0 0
Produksjonsarbeider Bjørnar Jakobsen 0 0
Varamedlemmer:
Regnskapsmedarbeider Kjell Magne Gundersen 0 0
Produksjonssjef Frank Refsland 0 0
Operatør Erik Fjeldberg 0 0
Driftsassistent EB Ole Bent Bråtelund 0 0
Operatør Kenneth Berntsen 0 0
Avdelingsleder Halvor Mathias Stavdal 0 0
Produksjonsarbeider Terje Iversen 0 0
Produksjonsarbeider Cay Ådne Repstad 0 0
Ledelse:
Konsernsjef Geir Drangsland *) 5 548 612 5 548 612
Økonomidirektør Jens Unhammer 4 673 4 673
IT-direktør Roy Kenneth Grundetjern 0 0
Logistikkdirektør Richard Thompsen 0 0
Revisjon:
Revisorfirma PricewaterhouseCoopers AS 0 0

*) Konsernsjef Geir Drangsland og personlig nærstående kontrollerer 77,5% av aksjene i Byggma ASA.

NOTE 7 SKATT

Oversikt over midlertidige forskjeller: 2017 2016
Utestående fordringer 73 14
Anleggsmidler 238 318
Avsetning etter god regnskapsskikk 1 792 0
Netto midlertidige forskjeller 2 102 332
3% skattepliktig aksjeinntekt 0 0
Grunnlag for utsatt skatt 2 102 332
23 % (24% i 2016) utsatt skatt/utsatt skattefordel 484 80
Balanseført utsatt skatt /utsatt skattefordel 484 80
Beregning av årets skattegrunnlag:
Resultat før skattekostnad 77 966 50 999
Permanente forskjeller 24 739
Endring i midlertidige forskjeller -1 770 420
Årets skattegrunnlag 76 220 52 158
Årets skattekostnad fordeler seg på:
Betalbar skatt (24 % av skattegrunnlag) (25% i 2016) 18 293 13 040
Formye avsatt tidligere år. -180 0
Endring i utsatt skatt 404 -108
Sum skattekostnad 18 517 12 931
Betalbar skatt i balansen
Betalbar skatt i skattekostnaden 18 293 13 040
Skattevirkning av konsernbidrag -2 031 -1 125
Betalbar skatt i balansen 16 261 11 914

Byggma ASA har pågående en diskusjon med skattemyndighetene vedrørende rett til fradrag for tap på fordringer mot datterselskaper. Skattemyndighetene har fattet vedtak i saken. Byggma bestrider skattemyndighetenes vurdering og har påanket vedtaket til skatteklagenemnda. Hovedpoenget i skattemyndighetenes avgjørelse baserer seg på at de mener morselskapet Byggma ASA ikke driver næringsvirksomhet i skattelovens mening. Styret er sterkt uenig i denne vurdering. Styret anser det sannsynlig at selskapet vinner gjennom med sitt syn. Basert på ny praksis i Norsk God Regnskapsskikk om at vedtak hos skattekontoret i de aller fleste tilfeller skal regnskapsføres, har styret valgt å regnskapsføre vedtaket med TNOK 18.778 i selskapsregnskapet, som med tillegg av påløpte renter pr. 31.12.2017 utgjør TNOK 27.716. Rentekostnadene inngår i Finanskostnader med TNOK 1.675 for 2017.

NOTE 8 LØNNSKOSTNADER, ANTALL ANSATTE, GODTGJØRELSER, LÅN TIL ANSATTE

Lønnskostnader 2017 2016
Styrehonorarer kostnadsført i morselskapet 820 876
Arbeidsgiveravgift 114 117
Pensjonskostnader 0 0
Andre ytelser 12 10
Sum 946 1 003

Det er ingen ansatte i Byggma ASA.

Lederlønnserklæring er inntatt i note 21 i konsernets årsregnskap.

Selskapet har ikke lån til ansatte.

Det er ytet lån uten sikkerhet TNOK 800, til Investor 4 AS som kontrolleres av daglig leder og andre nærstående parter. Lånet er renteberegnet med en årlig rente på 2,39%. Det er ingen enkelt lån/sikkerhetsstillelser som utgjør mer enn 5 % av selskapets egenkapital.

Revisjonshonorar ASA Konsern
Kostnadsført godtgjørelse til selskapets revisor fordeler seg slik:
- lovpålagt revisjon 839 2 110
- andre attestasjonstjenester 0 141
- skatterådgivning 156 274
- annen bistand 272 277
Sum godtgjørelse til revisor 1 267 2 801

Alle beløp uten mva.

Godtgjørelse til andre revisjonsselskap utgjør NOK 337 i irevisjonshonorar og NOK 0 i andre honorarer.

LØNN OG GODTGJØRELSE TIL STYRET OG LEDENDE ANSATTE:

2017 Lønn Annen
godtgjørelse
Styrehonorar
datterselskap
Bonus Pensjon
Ledende ansatte
Konsernsjef Geir Drangsland 3 063 204 192 225 157 806 500 000 0
Økonomidirektør Jens Unhammer 1 181 028 104 354 62 304 100 000 120 092
IT-direktør Roy Kenneth Grundetjern 1 255 987 177 624 29 678 0 212 348
Logistikkdirektør Richard Thompsen 979 519 74 078 0 0 56 997
Styrehonorar Annen
godtgjørelse
Styrehonorar
datterselskap
Styret
Terje Gunnulfsen, styreleder *) 191 000 18 000 0
Grethe Hindersland 107 000 0 0
Kristin Wallevik 120 600 18 000 0
Knut Henning Larsen **) 107 000 0 0
Edvart Treldal Høyåsen, ansattrepr. 73 000 18 000 0
Morten Anseth, ansatterepr. 73 000 0 4 500
Bjørnar Jakobsen , ansatterepr. 73 000 0 0

*) Terje Gunnulfsen har utført fakturerbare tjenester for Byggma-kosnernet for til sammen kr. 414.462 i 2017

**) Knut Henning Larsen har utført fakturerbare tjenester for Byggma-kosnernet for til sammen kr. 294.222 i 2017

Annen Styrehonorar
2016 Lønn godtgjørelse datterselskap Bonus Pensjon
Ledende ansatte
Konsernsjef Geir Drangsland 2 929 231 192 037 158 647 500 000 0
Økonomidirektør Jens Unhammer 1 103 686 103 488 62 823 100 000 118 359
IT-direktør Roy Kenneth Grundetjern 1 206 548 189 512 29 823 0 225 229
Logistikkdirektør Richard Thompsen 859 960 87 913 0 0 71 611

NOTE 8 LØNNSKOSTNADER, ANTALL ANSATTE, GODTGJØRELSER, LÅN TIL ANSATTE FORTS.

Styrehonorar Annen
godtgjørelse
Styrehonorar
datterselskap
Styret
Terje Gunnulfsen, styreleder 203 600 20 000 0
Nicolai Jarlsby (til 25.05.2016) 123 800 20 000 0
Grethe Hindersland 117 200 0 0
Kristin Wallevik 110 600 0 0
Knut Henning Larsen (fra 25.05.2016) 0 0 0
Edvart Treldal Høyåsen, ansattrepr. 71 000 20 000 0
Morten Anseth, ansatterepr. (fra 25.05.2016) 0 0 0
Bjørnar Jakobsen , ansatterepr. (fra 25.05.2016) 0 0 0
Terje Bjorvand, ansattrepr. (til 25.05.2016) 71 000 0 0
Erik Fjeldberg ansattrepr. (til 25.05.2016) 71 000 0 6 000
Steinar Fredriksen, vararepresentant ansatte 4 500 0 0

Ledende ansatte:

Geir Drangsland fakturerer sine tjenester fra Scanel AS. Øvrige ledende ansatte er formelt ansatt i Huntonit AS. Oppgitt lønn / honorarer og godtgjørelser utgjør samlet godtgjørelse i Byggmakonsernet. Huntonit AS fakturerer Byggma ASA for tjenester og denne kostnad er medtatt under Andre driftskostnader.

NOTE 9 FINANSPOSTER

Finansinntekter 2017 2016
Inntekter fra datterselskap 86 365 72 728
Renteinntekter konsern 226 333
Andre renteinntekter 4 958 5 041
Agio 5 569 4 793
Sum finansinntekter 97 118 82 895
Finanskostnader 2017 2016
Rentekostnader konsern 1 226 1 488
Markedsverdi renteswap -770 2 565
Andre rentekostnader 2 731 2 765
Omkostninger 469 487
Disagio 2 537 12 889
Sum finanskostnader 6 193 20 193
Sum finansposter 90 925 62 702

NOTE 10 BANKINNSKUDD

2017 2016
Bundne skattetrekksmidler 0 0
Frie likvider 253 750 227 399
Sum bankinnskudd og kontanter 253 750 227 399

Selskapet inngår i konsernets konsernkontosystem som har ubenyttede trekkrettigheter NOK 200 mill. pr. 31.12.2017. Av bankinnskudd er NOK 154,4 mill. plassert med 31 dagers oppsigelse.

Byggma ASA har inngått renteswap på NOK 50 mill. med en restløpetid til 30.09.2019. Mindreverdi på renteswapen pr 31.12.2017 er NOK 1,8 mill. og medtatt under Annen kortsiktig gjeld.

Byggma ASA har pr. 31.12.2017 ingen inngåtte valutakontrakter for levering i 2018 eller senere.

NOTE 11 SEGMENTINFORMASJON

Salgsinntekter 2017 2016
Huntonit produkter 454 585 447 339
Sum salgsinntekter 454 585 447 339
Geografisk fordeling
Norge 366 985 363 725
Storbritannia 163 201
Sverige 67 524 65 869
Finland 235 187
Danmark 11 208 9 667
Andre land 8 469 7 690
Sum salgsinntekter 454 585 447 339
Varekjøp 2017 2016
Huntonit produkter 454 585 447 339
Sum varekjøp 454 585 447 339

Huntonit AS selger alle sine produkter via Byggma ASA. Det er Huntonit AS som står for beholdningen av ferdigvarer, slik at Byggma ASA ikke har varelager.

NOTE 12 SELSKAPETS TRANSAKSJONER MED NÆRSTÅENDE PARTER

2017 2016
a) Salg av varer og tjenester
Salg av varer:
- Datterselskaper 687 597
Salg av tjenester:
- Datterselskaper 14 959 15 418
Sum salg av varer og tjenester 15 645 16 015
b) Kjøp av varer og tjenester
Kjøp av varer:
- Datterselskaper 454 585 447 339
Kjøp av tjenester:
- Datterselskaper 20 448 21 351
- Foretak kontrollert av ledende ansatte 3 563 3 429
- Geir Drangsland som er kontrollerende eier 0 0
Sum kjøp av varer og tjenester 478 596 472 119

ERKLÆRING FRA STYRET OG DAGLIG LEDER:

Vi erklærer etter beste overbevisning at årsregnskapet for perioden 1. januar til 31. desember 2017 er utarbeidet i samsvar med gjeldene regnskapsstandarder, og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av selskapets og konsernets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet. Vi erklærer også at årsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til selskapets og konsernet, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer selskapet og konsernet står overfor.

TERJE GUNNULFSEN STYRELEDER

VENNESLA 5. APRIL 2018 STYRET FOR BYGGMA ASA

EDVART TREDAL HØYÅSEN MORTEN ANSETH BJØRNAR JAKOBSEN

GEIR DRANGSLAND KONSERNSJEF

EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE

1. REDEGJØRELSE FOR EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE

Byggma ASA's prinsipper for eierstyring og selskapsledelse er basert på "Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse ("Corporate Governance") utgitt den 30. oktober 2014. Formålet med anbefalingen er at børsnoterte selskaper skal klargjøre rolledelingen mellom aksjeeiere, styre og daglig ledelse ut over det som følger av lovens krav. Målsetningen er å styrke tilliten til selskapene og bidra til størst mulig verdiskapning over tid til beste for aksjonærene, ansatte og andre interesser.

Styret har vedtatt retningslinjer for etikk og samfunnsansvar. Styret vil nedenfor gi sin redegjørelse for selskapets eierstyring og selskapsledelse.

Anbefalingen fra NUES er tilgjengelig på www.nues.no.

2. VIRKSOMHET

Byggma ASA er et selskap som skal drive industriell virksomhet. Selskapet kan også foreta investeringer i aksjer og fast eiendom, samt drive med annen virksomhet som har sammenheng med dette, herunder deltagelse i selskaper med tilsvarende eller lignende formål. Dette går fram av vedtektenes § 3 som er gjengitt på side 57. Selskapets visjon og strategier er gjengitt på side 57. Videre er selskapets visjon og strategier tilgjengelige på selskapets hjemmeside www.byggma.no.

3. SELSKAPSKAPITAL OG UTBYTTE

EGENKAPITAL:

Konsernet har en egenkapital pr. 31.12.2017 på 798,9 mill.kr. hvilket utgjorde 51,5 % av totalkapitalen. Egenkapitalandelen er over konsernets målsetting på minst 25 % og er etter styrets vurdering forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i konsernet.

UTBYTTEPOLITIKK

Det er en målsetning at bedriften over tid skal betale et utbytte i størrelsesorden 30 % av årsresultatet. For 2017 foreslås utbetalt kr. 1,00 pr. aksje som utbytte. Som følge av styrets strategi om økt vekst gjennom fusjoner og oppkjøp kan målsetningen om et utbytte på 30 % av overskuddet fravikes og benyttes i finansieringen av oppkjøp.

KAPITAL

Generalforsamlingen i 2017 gav styret fullmakt til å kunne gjennomføre kapitalutvidelse( r).

Aksjekapitalen skal kunne forhøyes med inntil NOK 5.200.000 ved utstedelse av inntil 2.000.000 aksjer hver pålydende NOK 2,60. Emisjonskursen og øvrige tegningsvilkår skal fastsettes av styret. Styret skal alternativt kunne beslutte at tegneren kan foreta innskudd i andre eiendeler enn penger, at aksjeinnskuddsforpliktelsen skal kunne gjøres opp ved motregning, eller at aksjer skal kunne tegnes på særlige vilkår.

Fullmakten omfatter beslutning om fusjon i henhold til allmennaksjelovens § 13-5. Fullmakten skal gjelde til 22. mai 2019.

Styret skal kunne fravike aksjeeiernes fortrinnsrett til å tegne nye aksjer ved kapitalforhøyelse i henhold til styrefullmakten, da dette ansees nødvendig for at styret skal kunne invitere bestemte nye investorer, gjennomføre fusjoner mv.

KJØP AV EGNE AKSJER

Ordinær generalforsamling 23.5.2017 har gitt styret fullmakt til å kunne kjøpe egne aksjer.

"Styret gis en fullmakt til å erverve inntil 10 % av egne aksjer til et samlet pålydende p.t. på inntil NOK 1.861.565 dvs. 715.986 aksjer. Styret står fritt med hensyn på ervervsmåte og salg. Det skal betales minimum 20 % under siste kjente børskurs og maksimum 20% premie på siste kjente børskurs. Fullmakten skal gjelde til 1.11.2018."

Byggma ASA har ingen egne aksjer pr. 31.12.2017.

4. LIKEBEHANDLING AV AKSJEEIERE OG TRANSAKSJONER MED NÆRSTÅENDE

AKSJEKLASSE

Konsernets aksjer består kun av en aksjeklasse. Vedtektene inneholder ingen begrensninger i forhold til stemmerett. Alle aksjer har lik rett.

TRANSAKSJONER I EGNE AKSJER

Styret har fullmakt til å kjøpe egne aksjer. Alle kjøp av aksjer skjer på børs til markedspris. Egne aksjer skal kunne brukes til nedskrivning av aksjekapitalen. Eventuelt salg av egne aksjer skal kunne skje i markedet.

TRANSAKSJONER MED NÆRSTÅENDE

Konsernet har noen transaksjoner med selskaper som eies av konsernsjef og hans nærstående. Avtale om godtgjørelse som konsernsjef (se punkt 12) godkjennes av styret. For øvrig har ikke konsernet vesentlige transaksjoner med andre styremedlemmer, ledende ansatte eller nærstående til disse. Transaksjoner med nærstående fremgår av note 29 i konsernregnskapet.

5. FRI OMSETTELIGHET

Det er ingen vedtektsbestemmelser i selskapet som begrenser retten til å omsette selskapets aksjer. Styret er heller ikke kjent med at det finnes avtaler mellom aksjeeiere som begrenser mulighetene til å omsette eller utøve stemmerett for aksjene.

Selskapet er ikke part i noen avtaler hvor det knytter seg særlige vilkår til et eventuelt tilbud som vil bli fremsatt ved en overtagelse av selskapets aksjer.

6. GENERALFORSAMLING

Gjennom generalforsamling er aksjonærene sikret deltakelse i organet som er den øverste myndighet i selskapet. Selskapets vedtekter vedtas på generalforsamlingen.

INNKALLING

Generalforsamlingen skal i henhold til vedtektenes § 6 innkalles innenfor allmennaksjelovens frist. Dokumenter som gjelder saker som skal behandles på generalforsamlingen, derunder dokumenter som etter lov skal inntas i eller vedlegges innkalling til generalforsamling, kan gjøres tilgjengelig på selskapets hjemmesider på internett. Krav om utsendelse kommer da ikke til anvendelse. En aksjeeier kan likevel kreve å få tilsendt dokumenter som gjelder saker som skal behandles på generalforsamlingen

DELTAKELSE

Påmelding til generalforsamlingen skjer ved skriftlig tilbakemelding eller telefax senest dagen før generalforsamlingen. Styret ønsker å legge forholdene til rette slik at flest mulig av aksjeeierne gis anledning til å delta. Aksjeeiere som ikke selv kan møte, kan stille med fullmektig. På generalforsamlingen deltar styrets leder og revisor. Fra administrasjonen deltar minimum konsernsjef og økonomidirektør. I 2017 ble ordinær generalforsamling holdt 23. mai, og 78,60 % av stemmeberettigede aksjer var representert.

DAGSORDEN OG GJENNOMFØRING

Dagsorden fastsettes av styret, hvor hovedpunktene følger av vedtektenes § 6. Møteleder og en person til å undertegne protokollen sammen med møteleder velges av generalforsamlingen. Konsernsjef gjennomgår konsernets regnskap.

7. VALGKOMITÉ

Konsernets hovedaksjonær, inkludert hans personlig nærstående, eier 77,5 % av aksjene i selskapet. Byggma har derfor ingen valgkomité. Styret i Byggma ASA fremmer overfor generalforsamlingen forslag til nye styremedlemmer. Dette har så langt fungert bra og ivaretatt aksjonærenes interesser.

8. STYRE – SAMMENSETTING OG UAVHENGIGHET

Styret består av 7 medlemmer.

VALG AV STYRE

Forslag til styremedlemmer fremlegges på generalforsamlingen. Valg av styre skjer ved simpelt flertall. 4 av styrets medlemmer er aksjonærvalgte, mens 3 av styrets medlemmer velges av og blant de ansatte i konsernet. Medlemmene velges for 2 år av gangen, med mulighet for gjenvalg. Hele styret er ikke på valg samtidig, og dette sikrer kontinuitet.

STYRETS SAMMENSETTING

Det legges vekt på at det samlede styret dekker selskapets behov for kompetanse og kapasitet. Bransjekunnskap, økonomi- og finansieringserfaring, juridisk og teknisk kompetanse, samt erfaring innen markedsføring er elementer som skal dekkes av styret. Ifølge § 5 i selskapets vedtekter skal selskapets styre bestå av 5 til 10 medlemmer. Nå består selskapets styre av 4 medlemmer fra de aksjonærvalgte og 3 av medlemmene er valgt av og blant de ansatte. Konsernsjef er ikke medlem av styret. Styrets leder velges av generalforsamlingen og Terje Gunnulfsen er valgt til styrets leder.

STYRETS UAVHENGIGHET

4 av de aksjonærvalgte medlemmene er uavhengig av selskapets hovedaksjonær. Minst halvparten av de aksjonærvalgte medlemmene er uavhengig av selskapets daglige ledelse og vesentlige forretningsforbindelser. I nåværende styre er Terje Gunnulfsen, Knut Henning Larsen, Kristin Wallevik og Grethe Hindersland uavhengig av både hovedaksjonær, daglig ledelse og vesentlige forretningsforbindelser.

STYREMEDLEMMENES AKSJEEIE

Styreleder Terje Gunnulfsen er aksjonær i selskapet med en eierpost på 58.965 aksjer (0,82 % av aksjene) og styremedlem Knut Henning Larsen med en eierpost på 20.000 aksjer (0.28 % av aksjene). Øvrige styremedlemmer er ikke aksjonærer.

9. STYRETS ARBEID

STYRETS FORMÅL OG OPPGAVER

Styret skal være ansvarlig for ledelsen av selskapets virksomhet (følger aksjelovens regler). Selskapets virksomhet skal følge det som er omtalt som formålet med virksomheten i vedtektenes § 3, og retningslinjer og rammebetingelser gitt av eierne gjennom uttalelser på generalforsamlinger. Styrets formål og arbeid rettes mot følgende hovedoppgaver: strategi, organisering, kontroll og egenoppgaver. Styret skal ansette konsernsjef.

STYREINSTRUKS

Det er utarbeidet en styreinstruks som siste gang ble revidert 30.8.2017. Styreinstruksen omfatter punkter som formål med styrets arbeid, innkalling og gjennomføring av styremøter, styrets sammensetting – ressurser, rettigheter og plikter, arbeidsplan og forhold til daglig leder, omfang og oppgaver, oppgaver som omfattes av styrets godtgjørelse, rapporteringsplikt – innkalling til generalforsamling og sekretærfunksjon.

DAGLIG LEDELSE

Styret har totalansvar for selskapets virksomhet, og ansvaret for ledelse av selskapet. Daglig ledelse er delegert til konsernsjef som har ansvar for operativ ledelse. Det er utarbeidet instruks for administrerende direktør som på styremøtene skal rapportere om daglig ledelse.

INTERN KONTROLL

Konsernet har ingen avdeling for internrevisjon. Regnskapskontrollen blir ivaretatt gjennom forskjellige former for arbeidsdeling, retningslinjer og godkjennelsesrutiner. Ansvaret for det kommersielle innholdet i kontrakter og avtaler ligger i de enkelte selskap. Ansvar for inngåelse av konsernavtaler ligger på konsernledelsen.

FINANSIELL RAPPORTERING

Styret mottar økonomirapportering 10 ganger årlig hvor selskapets økonomiske og finansielle status kommenteres. I tillegg utarbeides det halvårs- og årsregnskap.

MØTEINNKALLING OG MØTEBEHANDLING

Styret fastsetter hvert år faste styremøter. Normalt avholdes det 6-8 styremøter hvert år. I tillegg blir det innkalt til ekstra møter etter

behov. I 2017 ble det avholdt 9 styremøter. Alle styrets medlemmer mottar informasjon om selskapet operasjonelle og finansielle utvikling i forkant av møtene. Styrets medlemmer har fri tilgang til å konsultere konsernets toppledere dersom de føler behov for det. Det er normalt konsernsjef som utarbeider forslag til agenda, mens det er styrets leder som fastsetter endelig agenda til styremøtene. Foruten styremedlemmer møter konsernsjef og økonomidirektør (styresekretær) på styremøtene. Øvrige deltakere blir innkalt etter behov.

REVISJONSUTVALG

Styret har valgt et revisjonsutvalg bestående av 3 medlemmer som velges av og blant styrets medlemmer. Revisjonsutvalget har normalt 3-4 møter i løpet av året, hvorav minst ett møte sammen med selskapets revisor. Revisjonsutvalget har fast godtgjørelse pr. møte. Revisjonsutvalget gjennomgår årlig årsregnskapet før behandling og godkjenning i selskapets styre.

STYRETS EGENEVALUERING

Foran valg av nytt styre vurderer styret sammensetning av styret og eventuelt behov for kompetanse.

10. RISIKOSTYRING OG INTERN KONTROLL

Risikostyring og intern kontroll utføres gjennom ulike prosesser i konsernet, både på styrenivå og i den daglige ledelsen av selskapet. Styret utøver risikostyring og intern kontroll gjennom styremøter. Styret mottar økonomirapportering 10 ganger årlig hvor selskapets økonomiske og finansielle status kommenteres. En årlig planleggings- og budsjetteringsprosess ender med et styregodkjent budsjett som setter rammene for kommende år.

Konsernet har en sentralisert finans- og controllerfunksjon. Den sentraliserte finansfunksjonen skal ivareta optimalisering og kontroll av konsernets kontant- og valutastrømmer. Controllerfunksjonen skal analysere og rapportere vesentlige avvik i datterselskapenes regnskaper i forhold til planer godkjent av styret.

Risikostyring og intern kontroll på ledelsesnivå utøves gjennom månedlig gjennomgang av selskapets regnskaper mot budsjett. I tillegg rapporteres enkelte økonomiske tall ukentlig. Hvert kvartal gjennomføres en gjennomgang av resultater og utviklingen av virksomheten med lederen i hvert datterselskap. Finansiell risikostyring og internkontroll-prosedyrer utføres både på konsernnivå og i hvert datterselskap.

Operasjonell risiko i Byggmakonsernet består bl.a. i utilsiktet driftsstans, miljøutslipp, menneskelige feil og stans i IT-systemer. Produksjonsbedriftene har utarbeidet måltall på viktige faktorer i produksjonen. Måloppnåelse og årsaksavvik er gjenstand for jevnlig rapportering og oppfølging i den enkelte fabrikks ledergruppe og styre. Fabrikkledelsen har nær oppfølging og fokus på jevnlig vedlikehold, samt tiltak for å reduserende risiko for både driftsstans og miljøutslipp. Fabrikkledelsen har også nær kontakt med miljømyndigheter.

Sammensetningen av ansatte i konsernet medfører at konsernet besitter ansatte med bred kompetanse. Det arbeides med å videreutvikle kompetansen.

Konsernsjefen deltar jevnlig på lokale ledermøter i datterselskapene. En av målsettingene med å delta i lokale ledermøter er å påse at selskapenes interne prosedyrer og kontrollrutiner etterleves på en god måte.

11. GODTGJØRELSE TIL STYRET

Generalforsamlingen fastsetter årlig styrets godtgjørelse. Godtgjørelse til styret består av en fast del og et beløp pr. møte. Styrets leder har særskilt godtgjørelse. Styremedlemmenes honorarer er ikke knyttet til opsjonsprogram eller lignende.

12. GODTGJØRELSE TIL LEDENDE ANSATTE

RETNINGSLINJER

Styret fastsetter betingelser for konsernsjef. Det gjennomføres årlig en vurdering av lønn og annen godtgjørelse til konsernsjef. Lønnsnivået skal være konkurransedyktig, men ikke være lønnsledende. Det foreligger ingen opsjonsordninger eller ordninger om tildeling av aksjer til ledende ansatte.

BONUSORDNING

Konsernsjef og økonomidirektør har resultatorientert bonusordning med årlig utbetaling. Det henvises til lederlønnserklæring.

BETINGELSER

Betingelser er beskrevet i lederlønnserklæringen.

13. INFORMASJON OG KOMMUNIKASJON

ÅRSRAPPORTER OG DELÅRSRAPPORTER

Selskapet legger normalt fram et foreløpig årsregnskap i slutten av februar. Endelig årsregnskap gjøres tilgjengelig for aksjonærene minimum tre uker før ordinær generalforsamling som normalt holdes i mai hvert år. I tillegg legger selskapet fram halvårsrapporter. Tidspunkt for fremleggelse av halvårsrapporter fremgår av finanskalender som rapporteres til Oslo Børs, og er også tilgjengelig på selskapets internettsider. Finanskalender er gjengitt på side 57 i årsrapporten. Alle aksjonærer behandles likt.

ØVRIG INFORMASJON

All informasjon i form av pressemeldinger eller lignende legges ut på selskapets internettside. Det er styrets leder og konsernsjef som er ansvarlig for ekstern kommunikasjon.

14. OVERTAKELSE

Det foreligger ingen vedtekter eller andre forhold som begrenser muligheten til å kjøpe aksjene i selskapet. Konsernet er kontrollert av Investor AS, Investor 4 AS, Investor 5 AS og Sørlands-Vekst AS som eier 77,5% av aksjene i Byggma ASA. Investor AS, Investor 4 AS og Investor 5 AS er kontrollert av konsernsjef Geir Drangsland. Investor AS eier 99,6% av Sørlands-Vekst AS.

15. REVISOR

Selskapets revisor er PWC.

Revisor utarbeider årlig engasjementsbrev til styret i Byggma ASA der bl.a. revisjonens formål og innhold beskrives. Engasjementsbrevet gjennomgåes og signeres av styrets leder.

Revisor gjennomfører årlig møter med styret og administrasjonen der hovedtrekkene i årsrevisjonen gjennomgås. Det gjennomføres årlig møte mellom revisor og styret der ingen fra administrasjonen er tilstede. Revisor er årlig tilstede på minst et styremøte og et møte i revisjonsutvalget.

Revisor gjennomfører også andre rådgivningstjenester innen regnskap, skatt og rapportering. Foran slike engasjement utarbeides det egne engasjementsbrev som signeres av både revisor og styrets leder. Revisors uavhengighet ivaretaes. Revisor avgir årlig en bekreftelse på sin uavhengighet til revisjonsutvalget. Det fremgår av årsrapporten note 21 hvor mye som betales i honorar utenom revisjonshonorar.

KONSERNETS VISJON OG STRATEGI, VEDTEKTER OG ANNEN AKSJONÆRINFORMASJON

VISJON

Byggma skal være en av de ledende leverandører av byggevareløsninger i Norden.

STRATEGISKE MÅLSETNINGER

  • Byggmakonsernet skal ha en resultatgrad på minimum 5 % før skatt
  • Byggmakonsernet skal være innovativ og bygge sterke merkevarer
  • Byggmakonsernet skal ha en høy kundetilfredshet
  • Byggmakonsernet skal skape lønnsomme og trygge arbeidsplasser gjennom fokus på HMS, medarbeiderutvikling og trivsel.
  • Byggmakonsernet skal være et attraktivt investeringsobjekt.

VEDTEKTER

  • Organisasjonsnr: 979 165 285
  • § 1. Selskapets navn er BYGGMA ASA.
  • Selskapet er allment aksjeselskap.
  • § 2. Selskapets forretningskontor er i Vennesla Kommune.
  • § 3. Selskapets formål er industrivirksomhet og investeringer i aksjer og fast eiendom, samt annen virksomhet som har sammenheng med dette, herunder deltagelse i selskaper med tilsvarende eller lignende formål.
  • § 4. Aksjekapitalen er NOK 18.615.651,60 fordelt på 7.159.866 aksjer hver pålydende NOK 2,60. Selskapets aksjer skal være registrert i Verdipapirsentralen.
  • § 5. Selskapets styre består av 5 til 10 medlemmer, etter generalforsamlingens beslutning. Styrets leder har selskapets signatur. Det samme har to styremedlemmer i fellesskap.
  • § 6. Innkalling til generalforsamlingen skjer innenfor allmennaksje lovens frist. Dokumenter som gjelder saker som skal behandles på generalforsamlingen, derunder dokumenter som etter lov skal inn tas i eller vedlegges innkalling til generalforsamling, kan gjøres til gjengelig på selskapets hjemmesider på internett. Krav om ut sendelse kommer da ikke til anvendelse. En aksjeeier kan likevel kreve å få tilsendt dokumenter som gjelder saker som skal behandles på generalforsamlingen. På den ordinære generalforsamling skal følgende spørsmål behandles og avgjøres:
    1. Fastsettelse av resultatregnskapet og balansen, herunder anvendelse av årsoverskudd eller dekning av underskudd.
    1. Fastsettelse av konsernresultatregnskap og konsernbalanse.
    1. Andre saker som etter lov eller vedtekter hører under generalforsamlingen.

Revidert siste gang 27. mai 2015

AKSJONÆRINFORMASJON

AKSJEKAPITAL OG AKSJER Størrelsesforhold pr. 31.12.2017

Antall Aksjer Antall aksjonærer Andel av
aksjekapitalen
1 -
100
335 0,19 %
101 -
500
190 0,63 %
501 - 1.000 71 0,76 %
1.001 - 5.000 96 3,13 %
5.001 - 10.000 11 1,19 %
10.001 - 50.000 19 5,97 %
50.001 - 11 88,13 %
733 100,00 %

Se note 7 i notene til Byggma ASA for oversikt over de 20 største aksjonærer.

UTBYTTEPOLITIKK

Det er en målsetning at bedriften over tid skal betale et utbytte i størrelsesorden 30 % av årsresultatet. For 2017 foreslås utbetalt kr 1,00 pr. aksje.

Som følge av styrets strategi om økt vekst gjennom fusjoner og oppkjøp kan målsetningen om et utbytte på 30 % av overskuddet fravikes og benyttes i finansieringen av oppkjøp.

Offentliggjøring av delårsrapporter er som følger:

  1. kvartal 2018 28. mai 2018

    1. kvartal / Halvårsrapport 2018 29. august 2018
    1. kvartal 2018 7. november 2018

KURSUTVIKLING

Kursen har i 2017 variert fra 72,75 til 125,50. Pr. 31.12.2017 var kursen 91,50 og pr. 5.4.2018 var kursen 92,00.

Byggma ASA

Postboks 21, 4701 Vennesla Tlf. +47 38 13 71 00 Faks +47 38 13 71 01 E-post [email protected] Foretaksnr. 979 165 285 www.byggma.no

Huntonit AS

Postboks 21 – 4701 Vennesla
Tlf. +47 38 13 71 00
Faks +47 38 13 71 01
E-post [email protected]
Foretaksnr. 914 801 958

www.huntonit.no

Uldal AS, avdeling Birkeland Postboks 98 – 4795 Birkeland Tlf. +47 38 13 71 00 Faks +47 38 13 79 01 E-post: [email protected] Foretaksnr. 947 895 788

Forestia AS Foretaksnr. 981 393 961

Forestia AS Braskereidfoss 2435 Braskereidfoss Tlf. +47 62 42 82 00 Faks +47 62 42 82 78 E-post: [email protected]

Forestia AS Grubhei 8607 Mo i Rana Tlf. +47 62 42 82 00 Faks +47 75 14 67 51 E-post: [email protected]

www.forestia.no

Masonite Beams AB

Box 5 914 29 Rundvik – Sverige Tlf. +46 (0)930 142 00 Faks +46 (0)930 307 86 E-post: [email protected] Foretaksnr. 556288-8060

www.masonitebeams.se

Aneta Belysning AB Lagergatan 3 Box 3064 350 33 VÄXJÖ – Sverige Tlf. +46 (0)470 778400 Faks +46 (0)470 778419 E-post [email protected] Foretaksnr. 556291-0264

www.aneta.se

Scan Lamps AS Postboks 4663 Grim – 4673 Kristiansand Tlf. +47 38 13 71 00 Faks +47 38 13 70 81 E-post [email protected] Foretaksnr. 953 832 488

www.aneta.se

WWW.BYGGMA.NO