Skip to main content

AI assistant

Sign in to chat with this filing

The assistant answers questions, extracts KPIs, and summarises risk factors directly from the filing text.

Byggma ASA Annual Report 2016

Apr 28, 2017

3565_10-k_2017-04-28_8dcd7b1e-df6b-4b94-a562-b00e8797698b.pdf

Annual Report

Open in viewer

Opens in your device viewer

BYGGMA ASA ÅRSRAPPORT 2016

INNHOLD

Byggma ASA ledelse 3
Finansielle hovedtall / Financial key figures 4
Årsberetning 6
Resultatregnskap konsern 10
Balanse konsern 11
Kontantstrømoppstilling konsern 12
Noter konsern 13
Resultatregnskap Byggma ASA 36
Balanse Byggma ASA 37
Kontantstrømoppstilling Byggma ASA 39
Regnskapsprinsipper Byggma ASA 40
Noter Byggma ASA 41
Revisjonsberetning 48
Erklæring fra styret og daglig leder 53
Eierstyring og selskapsledelse 54
Konsernets visjon og strategi 56

BYGGMA ASA LEDELSE 2017

KONSERNLEDELSE

GEIR DRANGSLAND Konsernsjef

ROY KENNETH GRUNDETJERN Adm. direktør Huntonit

og IT direktør

JENS UNHAMMER Økonomidirektør

RICHARD THOMPSEN Logistikkdirektør

LEDELSE BYGG/BELYSNING

KRISTIAN MIKALSEN Salgsdirektør Forestia

HALVOR C. OLSEN Salgsdirektør Huntonit

JOHN SÆTEN Salgsdirektør Masonite

TORODD RANDE Adm. direktør Forestia

TORE HANSEN Adm. direktør Uldal og Belysning

TORUNN MAGNSETH Markedsføringssjef

MORTEN LEANDER JONASSEN Markedsdirektør Belysning

ATLE ARCTANDER VD Masonite Beams AB

TOM BRATLAND Fabrikksjef Uldal Varhaug

ATLE ULDAL Fabrikksjef Uldal Birkeland

FINANSIELLE HOVEDTALL

Alle tall i NOK 1000 IFRS 2016 IFRS 2015 IFRS 2014 IFRS 2013 IFRS 2012 IFRS 2011 IFRS 2010
Resultat:
Omsetning Huntonit produkter 462 058 457 700 444 200 442 591 454 562 445 800 429 024
Omsetning Fibo-Trespo produkter 0 0 0 447 330 438 427 400 000 352 133
Omsetning Belysning produkter 107 230 108 406 96 280 90 376 89 378 91 232 97 403
Omsetning Uldal produkter 205 351 167 600 130 760 127 347 153 229 158 300 160 555
Omsetning Forestia produkter 633 146 642 800 615 300 569 945 621 982 676 200 606 408
Omsetning Masonite produkter 0 0 0 0 0 25 800 103 499
Omsetning Masonite Beams produkter 191 566 140 700 128 640 111 567 111 915 118 267 103 965
Byggma felles/internsalg eliminert -84 512 -84 322 -90 112 -82 956 -81 168 -80 515 -84 379
Omsetning Konsern 1 514 839 1 432 884 1 325 068 1 706 200 1 788 325 1 835 084 1 768 609
EBITDA 142 779 134 319 101 953 136 032 149 945 122 182 69 319
Driftsresultat 86 487 74 438 40 280 70 001 85 630 60 330 6 361
Resultat før skatter 80 888 60 506 9 797 42 609 50 789 16 587 -30 611
Skattekostnad 17 144 15 062 7 018 13 140 15 490 6 713 2 953
Årsresultat fra videreført virksomhet 63 744 45 444 2 779 29 469 35 299 9 873 -33 564
Årsresultat fra avhentet virksomhet 0 417 065 42 690 0 0 0 0
Årsresultat 63 744 462 509 45 469 29 469 35 299 9 873 -33 564
Ordinære avskrivninger og nedskrivninger 56 292 59 881 61 673 66 031 64 315 61 852 62 959
Selvfinansiering fra videreført virkesomhet 120 036 105 325 64 452 95 500 99 614 71 725 29 394
Årets investeringer i varige driftsmidler 88 917 50 290 28 649 28 333 48 004 49 421 55 786
Selvfinansieringsgrad 135 % 209 % 225 % 337 % 208 % 145 % 53 %
Lønnsomhet:
Netto driftsmargin 5,7 % 5,2 % 3,0 % 4,1 % 4,8 % 3,3 % 0,4 %
Netto fortjenestemargin fra videreført virksomhet 4,2 % 3,2 % 0,2 % 1,7 % 2,0 % 0,5 % -1,9 %
Totalrentabilitet 6,4 % 6,0 % 3,0 % 5,9 % 6,4 % 3,9 % 0,0 %
Egenkapitalrentabilitet - videreført virksomhet 8,2 % 8,0 % 0,8 % 8,8 % 10,6 % 2,9 % -9,4 %
Egenkapitalandel 52,6 % 51,4 % 27,1 % 27,4 % 25,1 % 25,5 % 23,8 %
EBITDA pr. aksje
kr
19,94 18,76 12,82 17,10 16,79 13,01 7,37
EBITDA/rentebærende gjeld 0,48 0,46 0,22 0,28 0,30 0,24 0,13
Kontantstrøm pr. aksje totalt
kr
16,42 30,12 18,87 14,60 17,02 10,84 10,40
Fortjeneste pr. aksje fra videreført virksomhet
kr
8,90 6,35 0,35 3,70 3,95 1,05 -3,57
Kurs/fortjenesteforhold (P/E) 8,40 11,82 103,06 6,21 6,32 27,01 -8,60
Balanse:
Anleggsmidler
724 230 704 622 776 632 815 106 838 777 849 680 909 407
Omløpsmidler 729 600 833 618 479 995 427 518 457 073 479 216 502 810
Sum eiendeler 1 453 830 1 538 240 1 256 627 1 242 624 1 295 850 1 328 896 1 412 217
Egenkapital 764 109 790 716 340 381 340 806 325 525 339 248 336 354
Langsiktig gjeld 343 439 339 596 484 654 505 795 548 332 559 210 498 581
Kortsiktig gjeld 346 282 407 928 431 592 396 023 421 993 430 438 577 282
Sum egenkapital og gjeld 1 453 830 1 538 240 1 256 627 1 242 624 1 295 850 1 328 896 1 412 217
Anlegg:
Anlegg bokført verdi 702 411 676 979 728 242 764 451 783 137 800 160 862 376
Likviditet:
Arbeidskapital 383 318 425 690 48 403 31 495 35 080 48 778 -74 472
Avdrag lånegjeld 32 611 128 466 31 639 36 819 35 650 37 903 37 693
Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 117 551 215 652 150 088 116 122 151 971 101 789 97 772
Kortsiktig rentebærende gjeld 44 408 49 192 99 163 101 024 87 481 87 683 183 682
Langsiktig rentebærende gjeld 251 379 240 281 354 347 381 622 409 136 422 420 361 747
Sum rentebærende gjeld 295 787 289 473 453 510 482 646 496 617 510 103 545 429
Bankinnskudd (ekskl. skattetrekk) 306 386 377 826 15 837 10 625 11 569 5 440 18 954
Ubenyttede trekkrettigheter 218 073 216 591 88 791 90 503 102 967 107 800 133 703
Likviditetsreserve
Netto rentebærende gjeld
524 459
-24 086
594 417
-100 587
104 628
425 443
101 128
460 246
114 536
470 430
113 240
490 261
152 657
512 706
Likviditetsgrad I 2,1 2,0 1,1 1,1 1,1 1,1 0,9
Likviditetsgrad II 1,5 1,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,4
Personale:
Antall årsverk pr. 31.12. konsern 627 581 683 724 757 791 842
Aksjeforhold:
Antall aksjonærer 667 650 671 626 636 631 636
Børskurs pr. 31.12.
kr
74,75 75,00 36,00 23,00 25,00 28,40 30,70

Fibo Trespo AS, Respatex Int. Ltd og Aneta Fastighet AB er med i balansen til 31.12.2014. Resultattallene for årene 2010 til 2013, er ikke omarbeidet.

FINANCIAL KEY FIGURES

All figures in NOK 1000

Profit and Loss Account IFRS 2016 IFRS 2015 IFRS 2014 IFRS 2013 IFRS 2012 IFRS 2011 IFRS 2010
Revenue 1 514 839 1 432 884 1 325 068 1 706 200 1 788 325 1 835 084 1 768 605
Other operating income 21 037 20 591 16 991 4 314 6 623 13 410 22 684
Operating expenses -1 393 106 -1 319 156 -1 240 106 -1 574 482 -1 645 003 -1 726 312 -1 721 970
Depreciation of fixed assets -56 292 -59 881 -61 673 -66 031 -64 315 -61 852 -62 959
Operating profit 86 487 74 438 40 280 70 001 85 630 60 330 6 361
Net financial Items -5 599 -13 932 -30 484 -27 392 -34 841 -43 744 -36 972
Profit before tax 80 888 60 506 9 796 42 609 50 789 16 586 -30 611
Tax -17 144 -15 062 -7 018 -13 140 -15 490 -6 713 -2 953
Profit for the year continued operations 63 744 45 444 2 778 29 469 35 299 9 873 -33 564
Profit for the year discontinued operations 0 417 065 42 690 0 0 0 0
Minority Interests 0 0 602 1 582 626 62 306
Majority Interests 63 744 462 509 46 070 31 051 35 925 9 935 -33 259
Balance Sheet 31.12 IFRS 2016 IFRS 2015 IFRS 2014 IFRS 2013 IFRS 2012 IFRS 2011 IFRS 2010
Total fixed assets 724 230 704 622 776 632 815 106 838 777 849 680 909 407
Total current assets 729 600 833 618 479 995 427 518 457 073 479 216 502 810
Total assets 1 453 830 1 538 240 1 256 627 1 242 624 1 295 850 1 328 896 1 412 217
Total equity 764 109 790 716 340 381 340 806 325 525 339 248 336 354
Total long-term liabilities 343 439 339 596 484 654 505 795 548 332 559 210 498 581
Total current liabilities 346 282 407 928 431 592 396 023 421 993 430 438 577 282
Total equity and liabilities 1 453 830 1 538 240 1 256 627 1 242 624 1 295 850 1 328 896 1 412 217
MAIN FIGURES IFRS 2016 IFRS 2015 IFRS 2014 IFRS 2013 IFRS 2012 IFRS 2011 IFRS 2010
Net operating margin (%) 1) 5,7 % 5,2 % 3,0 % 4,1 % 4,8 % 3,3 % 0,4 %
Return on equity - continued operations (%) 2) 8,2 % 8,0 % 0,8 % 8,8 % 10,6 % 2,9 % -9,4 %
Equity ratio (%) 3) 52,6 % 51,4 % 27,1 % 27,4 % 25,1 % 25,5 % 23,8 %
Net earnings per share after tax
- continued operations (NOK)
8,90 6,35 0,35 3,70 3,95 1,05 -3,57
Earnings before depreciation 4) 120 036 105 325 64 452 95 500 99 614 71 725 29 394
Interest-bearing debt 295 787 289 473 453 510 482 646 496 617 510 103 545 429
Number of employees (man-labour year) 627 581 683 724 757 791 842
Number of shareholders 31.12. 667 650 671 626 636 631 636
Share prices 31.12. (NOK) 74,75 75,00 36,00 23,00 25,00 28,40 30,70

Definitions:

1) Net operating margin % = Operating profit : Revenue

2) Return on equity % = Profit for the year : Equity (average)

3) Equity ratio % = Total Equity : Total Assets

4) Earnings before depreciation = Profit for the year + Depreciation

DEFINISJONER

NØKKELTALL DEFINISJON
Arbeidskapital Omløpsmidler - kortsiktig gjeld
Driftsresultat før goodwill Driftsresultat + nedskrivning for goodwill
EBITDA Driftsresultat + avskrivninger
EBITDA pr. aksje EBITDA / veiet gjennomsnitt av antall aksjer
EBITDA/rentebærende gjeld EBITDA/rentebærende / veiet gjennomsnitt av antall aksjer
Egenkapitalandel Egenkapital / sum egnekpaital og gjeld
Egenkapitalrentabilitet - viderført virksomhet Resultat etter skatt / gjennomsnitt av IB og UB egenkapital
Fortjeneste pr. aksje fra videreført virksomhet Årsresultat fra videreført virksomhet / veiet gjennomsnitt av antall aksjer
Kontantstrøm pr. aksje totalt Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter / veiet gjennomsnitt av antall aksjer
Kurs/fortjenesteforhold (P/E) Børskurs 31.12 / Fortjeneste pr. aksje fra videreført virksomhet
Likviditetsgrad I Omløpsmidler / kortsiktig gjeld
Likviditetsgrad II Omløpsmidler - varebeholding / kortsiktig gjeld
Likviditetsrserve Bankinnskudd (eks. skattetrekk) + ubenyttett trekkrettighet
Netto driftsmargin Driftsresultat / omsetning
Netto fortjenestemargin fra videreført virksomhet Resultat etter skatt / omsetning
Netto rentebærende gjeld Rentebærende gjeld - bankinnskudd (inkl. skattetrekk)
Rentebærende gjeld Rentebærende lån
Selvfinansiering fra videreført virksomhet Årsresultat fra videreført virksomhet + avskrivninger
Selvfinansieringsgrad Selvfinansiering / årets investeringer
Totalrentabilitet Resultat før rentekostnad / gjennomsnitt av IB og UB av sum egenkapital og gjeld

ÅRSBERETNING

VIRKSOMHETEN

Byggma ASA i Vennesla er et børsnotert selskap som produserer og selger byggevarer til de skandinaviske og nordeuropeiske markedene. Byggmas visjon er å være en av de ledende leverandører av byggevareløsninger i Norden.

I Norge og Sverige selges produktene gjennom egne landsdekkende salgsorganisasjoner. I øvrige land ivaretas salgsarbeidet dels av datterselskaper og dels av distributører.

Produktsortimentet produseres hovedsakelig av konsernets heleide produksjonsbedrifter. I tillegg selger Byggma ASA også handelsprodukter. Selskapet hadde pr. 31.12.2016 sju produksjonsenheter: Huntonit AS i Vennesla i Vest-Agder, Scan Lamps AS i Kristiansand i Vest-Agder, Uldal AS på Birkeland i Aust-Agder, Uldal AS på Varhaug i Rogaland, Masonite Beams AB i Rundvik i Sverige og Forestia AS med produksjonsenheter på Braskereidfoss i Hedmark og Grubhei i Mo i Rana i Nordland.

I tillegg til produksjonsbedriftene eier Byggma Aneta Belysning AB i Växjö i Sverige som selger belysningsprodukter, samt det heleide salgsselskapet Huntonit AB i Stockholm. Byggma eier også eiendomsselskapene Byggma Eiendom AS, Birkeland Eiendom AS og Masonite Fastighet AB.

FORRETNINGSOMRÅDER

HUNTONIT

Dette forretningsområdet består av Huntonit AS og det heleide salgsselskapet Huntonit AB. Huntonit AS er eneste produsent av harde trefiberplater i Norge.

Av omsetningen til Huntonit AS utgjør salg til det norske marked ca. 82 %, mens 18 % eksporteres. De viktigste eksportmarkedene er Sverige og Danmark. Forretningsområdet Huntonit hadde i 2016 en omsetning på 462,1 mill. kroner mot 457,7 mill. kroner i 2015. Driftsresultatet ble i 2016 på 20,8 mill. kroner, hvilket er 3,6 mill. kroner høyere enn i 2015.

Huntonit opplever fortsatt prispress på malte produkter. Driftsresultatet ble likevel bedre enn i 2015. Resultatfremgangen skyldes salgsvekst, redusert kostnadsbase, produktutvikling og driftsforbedringer.

Huntonit har investert i ny trefibermassefabrikk med en brutto investering på 64 mill. kroner. Dette vil styrke selskapets konkurransekraft.

Styret er tilfreds med resultatutviklingen i Huntonit.

BELYSNING

Forretningsområdet består av Scan Lamps AS og Aneta Belysning AB og tilbyr et bredt spekter av belysningsprodukter, hovedsakelig til hjembelysningsmarkedet. Storparten av produktene er produsert i Kina.

Forretningsområdet Belysning hadde i 2016 en omsetning på 107,2 mill. kroner mot 108,4 mill. kroner i 2015.

Driftsresultatet i 2016 ble 5,4 mill. kroner, hvilket er 7,4 mill. kroner bedre enn i 2015. Selskapene har i 2016 økt prisene for å kompensere for utvikling i USD-kurs.

Styret er svært tilfreds med resultatutviklingen innen belysning.

ULDAL

Forretningsområdet Uldal består av 3 selskaper: Uldal AS på Birkeland i Aust-Agder og Uldal AS på Varhaug i Rogaland, samt eiendomsselskapet Birkeland Eiendom AS.

Uldal produserer vinduer hovedsakelig til det norske markedet. Forretningsområdet Uldal hadde i 2016 en omsetning på 205,4 mill. kroner mot 167,6 mill. kroner i 2015.

Driftsresultatet i 2016 ble 1,8 mill. kroner, hvilket er 1,6 mill. kroner bedre enn i 2015. Uldal sin posisjon i vindusmarkedet er betydelig styrket de to siste årene, men opplever fortsatt økt konkurranse og prispress på sine produkter.

Det er vedtatt å gjennomføre en investering i nytt produksjonsutstyr ved Uldal sin fabrikk på Birkeland. Investeringen vil medføre økt

effektivitet og redusert leveringstid på vinduer. Investeringen har en ramme på 35 mill. kroner. Styret er tilfreds med resultatutviklingen.

FORESTIA

Segmentet består av Forestia AS som hovedsakelig produserer sponplater og trebaserte I-bjelker.

Forretningsområdet Forestia hadde i 2016 en omsetning på 633,1 mill. kroner mot 642,8 mill. kroner i 2015.

38 % av omsetningen gikk til eksportmarkedene, hvorav Sverige er det største eksportmarked. Eksportsalget var lavere, mens salget innenlands var høyere enn i fjor.

Driftsresultatet i 2016 var 45,4 mill. kroner, hvilket er 8,0 mill. kroner lavere enn i 2015. Reduksjon i resultatet skyldes bl.a. reduksjon i eksportsalget, samt noe høyere faste kostnader. Arbeidet med å forbedre lønnsomheten fortsetter. Styret er tilfreds med salg og resultat i selskapet.

MASONITE BEAMS

Dette segmentet består av Masonite Beams AB som produserer trebaserte I-bjelker, og Masonite Fastighet AB.

Forretningsområdet Masonite Beams hadde i 2016 en omsetning på 191,6 mill. kroner mot 140,7 mill. kroner i 2015. Driftsresultatet i 2016 ble 18,1 mill. kroner hvilket er 4,1 mill. kroner bedre enn i 2015.

I-bjelke får en stadig sterkere posisjon i det nordiske byggevaremarkedet. Selskapet opplever økt prispress på I-bjelker.

Masonite Beams har en høy eksportandel der konsernselskaper samt kunde i Storbritannia er største kunder.

Styret er svært tilfreds med den økonomiske utviklingen i selskapet. Ledelsen og styret har sterkt fokus på å skape økt salg og bedret lønnsomhet.

ANALYSE AV ÅRSREGNSKAPET OG SENTRALE RISIKOER OG USIKKERHETSFAKTORER

Konsernregnskapet er fra og med 2005 ført i henhold til International Financial Reporting Standards (IFRS).

I 2016 ble konsernomsetningen på 1.514,8 mill. kroner, hvilket er 5,7 % høyere enn i 2015. Huntonit, Uldal og Masonite Beams hadde høyere omsetning i 2016 sammenlignet med 2015, mens Belysning og Forestia hadde noe lavere omsetning.

Byggma-konsernets årsresultat i 2016 ble på 63,7 mill. kroner og Byggma ASA sitt årsresultat ble på 38,1 mill. kroner.

Samlede investeringer i varige driftsmidler og immaterielle eiendeler i 2016 var på 91,5 mill. kroner. Totalkapitalen var ved utgangen av året 1.453,8 mill. kroner sammenlignet med 1.538,2 mill. kroner året før. Bokført egenkapital i konsernet pr. 31.12.16 var på 764,1 mill. kroner (52,6 %) mot 790,7 mill. kroner pr. 31.12.2015 (51,4 %).

Morselskapet Byggma ASA hadde i 2016 en omsetning på 447,3 mill. kroner som er en nedgang på 531,4 mill. kroner i forhold til 2015. Nedgangen skyldes at Fibo-Trespo, som en overgangsordning frem til 31.12.2015, solgte sine produkter gjennom Byggma ASA. Resultat før skatt ble 51,0 mill. kroner som er en nedgang på 422,0 mill. kroner i forhold til 2015. I 2015 utgjorde gevinst fra salg av Fibo-Trespo AS og Respatex Int. Ltd 415,4 mill. kroner av Byggma ASA sitt resultat.

Konsernet hadde positiv kontantstrøm fra drift på 117,6 mill. kroner i 2016. Forskjellen mellom driftsresultat og kontantstrøm fra drift forklares hovedsakelig med endring i arbeidskapital og avskrivninger. Den likviditetsmessige stillingen er tilfredsstillende. Likviditetsreserven pr. 31.12.2016 var 524,5 mill. kroner.

Konsernet driver innenfor to sektorer: Byggevarer og hjembelysning. Omsetningen innenfor belysning er relativt stabil og stort sett uavhengig av de generelle konjunkturer.

Byggevaresektoren har historisk vært ustabil og er i sterkere grad avhengig av nybyggingsaktiviteter, men tendensen til at ROT (renovering, oppussing og tilbygg) markedet øker når nybyggingen reduseres, har blitt sterkere og sterkere de senere år. Dette har gjort byggevaresektoren mer stabil og mindre konjunkturavhengig. Konsernet har en målsetting om at mest mulig av kostnadsøkningen i en vekstperiode skal kunne reverseres i en nedgangsperiode.

Som følge av at konsernet har mye eksport og import, følger selskapet en fastsatt valutapolitikk. Konsernet har regelmessig oppfølging av konsernets valutaeksponering med hensyn på eventuell terminsikring av kontantstrømmen. Det vesentligste av eksportomsetningen går til Sverige, Danmark, Storbritannia og Nederland og en endring av den svenske og danske kronen og Euro vil derfor slå ut på resultatet. På samme måte vil en svekkelse av norske kroner mot Euro og USD være uheldig, fordi en vesentlig del av importen betales i Euro og USD.

Byggma ASA har en pågående diskusjon med skattemyndighetene vedrørende rett til fradrag for tap på fordringer mot datterselskaper med en skatteeffekt tilsvarende 18,8 mill. kroner pluss påløpte renter, til sammen 26,0 mill. kroner. Skattemyndighetene har fattet vedtak i saken. Byggma bestrider skattemyndighetenes vurdering og har påanket vedtaket til skatteklagenemnda. Styret vurderer at det er sannsynlig at selskapet vinner gjennom med sitt syn. Imidlertid har vi pr. 31.12.2016 foretatt en avsetning på 7,1 mill. kroner inkl. påløpte renter for å ta høyde for muligheten for ikke å vinne saken fullstendig i Skatteklagenemda eller eventuelt rettsapparat. Følgelig er det i konsernregnskapet ikke regnskapsført 19,0 mill. kroner av den ilignede skatten og påløpte renter

Styret mener at årsregnskapet gir et fyllestgjørende bilde av Byggmakonsernets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat.

REDEGJØRELSE FOR FORETAKETS UTSIKTER

Det er knyttet usikkerhet til markedsutviklingen grunnet den økonomiske situasjonen i Europa og i Norge og Norden forøvrig. Styret forventer at aktivitetsnivået i det norske og svenske nybyggmarkedet og ROT-markedet i 2017 vil være på dagens nivå. En varig svekkelse av oljeprisen vil svekke norsk økonomi. En slik utvikling vil kunne medføre redusert aktivitet i det norske byggevaremarkedet. En eventuell lemping på egenkapitalkrav og byggeforskrifter vil ha positiv effekt på igangsettingen av nye boenheter i Norge.

Rentenivået har stor betydning for igangsetting av nybygg og rammer spesielt byggevareproduker som i hovedsak anvendes i nybygg. I Byggmakonsernet gjelder dette spesielt sponplater, I-bjelker og vinduer. Øvrige produkter anvendes i stor grad også til oppussing og vedlikehold og effekten for disse produktgrupper forventes derfor å være mindre.

Styret vurderer løpende mulighetene for ulike former for strukturelle tilpasninger, herunder ulike former for allianser eller transaksjoner. Målsetningen er å styrke Byggma sin posisjon i det nordiske byggevaremarkedet.

Innovasjon og teknologiutvikling er en viktig del av konsernets vekststrategi, og det er en sterk vilje til å investere i nødvendig utstyr og kompetanse for å være en ledende aktør i nordisk byggevaremarked også i fremtiden. Byggma konsernet søker kontinuerlig etter effektivitet. Gjennom effektivitet kan man skape dominans. Og gjennom dominans skapes lønnsomhet.

Byggma er langt fremme i sine forbedringsprosesser med tanke på å bli en effektiv produsent av byggevarer. Det er gjennomført flere tunge investeringer som effektiviserer våre arbeidsprosesser. Og det er også vedtatt nye investeringer i utstyr som vil effektivisere oss ytterligere. I hovedtrekk vil Byggma allokere sine investeringer mot digitalisering og automasjon i produksjonsprosessene.

Fremover vil også Byggmakonsernet øke fokus på sine merkevarer. Vi er en merkevareprodusent og vil søke å forsterke fokuset og øke ressursene for å utvikle og beskytte våre brands i det nordiske byggevaremarkedet.

Byggmakonsernet ønsker å være en attraktiv arbeidsgiver. Vi vil videreføre vårt fokus på at alle ansatte i konsernet får mulighet til å få realisert sitt menneskelige potensiale gjennom sitt arbeid i Byggma.

Konsernet har en stabil og meget kompetent bemanning. Tilgangen på arbeidskraft er god.

Gjennomførte omstillinger og kostnadsreduksjoner innebærer etter styrets oppfatning at konsernet er godt posisjonert og vel forberedt i forhold til fremtidige utfordringer.

HENDELSER HITTIL I 2017

Det er ingen vesentlige hendelser hittil i 2017. Det henvises for øvrig til note 30.

FINANSIELL RISIKO

MARKEDSRISIKO

Konsernet selger ca. 32% utenfor Norge, men kjøper også varer i utenlandsk valuta. Konsernet har nettosalg i SEK og DKK, og netto kjøp i EUR og USD. Konsernet har overvekting av salg i valuta, spesielt grunnet salg i SEK. Som følge av vektingen i kjøp og salg ansees risikoen til å være begrenset. Konsernet hadde pr. 31.12.2016 ingen inngåtte valutakontrakter for levering i 2017 eller senere.

Konsernet er på enkelte områder utsatt for risiko knyttet til trevirkeog energipriser.

KREDITTRISIKO

Salget er organisert på en slik måte at kredittrisikoen anses å være lav sett i forhold til den finansielle styrken til Byggmakonsernet. Konsernets største kunder (Byggevarekjeder) har i de fleste tilfeller interne sikringer av det enkelte kjedemedlem. Avtaler med de store kundene

behandles på konsernnivå. Risiko for større tap på fordringer foreligger dersom en av de store byggevarekjedene skulle få betalingsproblemer. Det foretas kredittvurdering ved inngåelse av kontrakt med nye kunder. Tap på fordringer i 2016 var 1,3 mill. kroner, tilsvarende 0,09 % av omsetningen.

LIKVIDITETSRISIKO

Likviditeten til konsernet anses å være god pr. 31.12.2016. Konsernet har ingen store lån som skal fornyes i 2017. Konsernet hadde pr. 31.12.2016 innestående 319,9 mill. kroner og trekkrettigheter på 218,1 mill. kroner. Konsernet hadde ikke benyttet noen av trekkrettighetene pr. 31.12.2016. Konsernet har nødvendig kapasitet til å finansiere aktivitetene framover.

RENTERISIKO

Samlet rentebærende gjeld i konsernet var 295,8 mill. kroner pr. 31.12.2016. Konsernet har delvis sikret langsiktig gjeld ved renteswap. Det er pr. 31.12.2016 inngått avtaler om renteswap med utløp i perioden 2019-2021 på 175,3 mill. kroner.

For øvrig henvises til note 3 der finansiell risiko er beskrevet.

FORTSATT DRIFT

Styret og konsernsjef bekrefter at forutsetningen om fortsatt drift er tilstede, og årsregnskapet er satt opp under denne forutsetning. Morselskapet og datterselskapene har gjennomført tiltak for å tilpasse seg utviklingen i markedet. Konsernets soliditet er tilfredsstillende, og forutsetningene for en positiv utvikling er tilstede.

FORSKNING OG UTVIKLING

Forsknings- og utviklingsarbeidet i Byggma drives i stor grad i det enkelte datterselskap. Fokusområdene er forbedring av eksisterende produkter, utvikling av nye produkter samt bedre utnyttelse av råvarene og generell forbedring i produksjonen. Farger, design, funksjonalitet og miljø er sentrale elementer i produktutviklingen. Det vil i 2017 bli lansert flere nye produkter fra konsernet.

SAMMFUNNSANSVAR:

VISJON

Byggma ASA skal være en av de ledende leverandører av byggevareløsninger i Norden. Konsernets visjon skal søkes oppnådd via selskapets grunnleggende verdier.

Byggma-konsernet krever ærlighet, integritet og redelighet i alle forhold som angår vår forretningsvirksomhet. Byggmas mål er å sørge for et ryddig og ordentlig forhold til våre ansatte, samarbeidspartnere, miljøet og samfunnet generelt ved til enhver tid søke å etterleve våre verdier som er inkluderende, nyskapende og ansvarlig. Mer konkret innebærer dette at Byggma ikke gir bidrag til politiske kandidater eller politiske partier. Vi viser respekt for kulturer i land vi opererer i, og vi søker å rekruttere og utvikle lokal arbeidskraft og fremme lokale leveranser.

Byggmakonsernet har utarbeidet etiske retningslinjer. Disse etiske retningslinjer beskriver generelt de etiske prinsippene som konsernet skal styre sin virksomhet etter, måten konsernet skal behandle sine samarbeidspartnere på og den atferden konsernet forventer av sine medarbeidere samt andre som opptrer på konsernets vegne. Disse retningslinjene er først og fremst et verktøy for å beskrive og stimulere ønsket adferd og kultur i konsernet. Styret er opptatt av at det legges stor vekt på høy etisk standard internt og i dialog med forretningsforbindelser.

Byggmakonsernet sponser aktiviteter på lokalplan der konsernets bedrifter er lokalisert.

MENNESKERETTIGHETER

Selskapet har ikke utarbeidet egne retningslinjer for menneskerettigheter, men innarbeidet bedriftens holdninger i de etiske retningslinjer.

ARBEIDSMILJØET

Antall årsverk i konsernet var ved årsskiftet 627, som er en økning på 46 årsverk fra 2015.

Sykefraværet i konsernet har vært på 4,4 % i 2016 mot 5,2 % i 2015.

Skader:

Det har vært totalt 11 skader som medførte fravær på 272 dager i 2016. Tilsvarende tall i 2015 var ni skader med fravær på 119 dager. Alle personskader granskes for å finne bakenforliggende årsaker slik at forebyggende tiltak kan gjennomføres. Personskadene i 2016 skyldes uaktsomhet.

Ulykker:

Det har ikke forekommet alvorlige ulykker i konsernet i 2016.

Selskapet arbeider kontinuerlig med å forbedre arbeidsmiljøet og har sterkt fokus på HMS.

LIKESTILLING

Byggma-konsernet har som mål å være en arbeidsplass der det råder full likestilling mellom kvinner og menn. Konsernet har i sin policy innarbeidet forholdet rundt likestilling som tar sikte på at det ikke forekommer forskjellsbehandling grunnet kjønn i saker som for eksempel lønn, avansement og rekruttering.

Konsernet jobber innen en bransje som tradisjonelt er svært mannsdominert. Kvinner vil derfor bli foretrukket til nye stillinger dersom de har likeverdige kvalifikasjoner.

Av selskapets 661 ansatte er 99 kvinner. Konsernet har som mål å øke andelen kvinner i ledende stillinger. Ved årsskiftet var det fem kvinner i ledende stillinger innen konsernet.

Arbeidstidsordninger i selskapet følger av de ulike stillinger og er uavhengig av kjønn. Imidlertid er andelen ansatte som jobber deltid noe høyere blant kvinner, og tilsvarende er omfanget av overtid noe høyere for menn. Konsernets styre består av sju medlemmer, hvorav tre er fra de ansatte, og fem menn og to kvinner.

DISKRIMINERING

Styret mener at det ikke gjøres forskjeller på ansatte, eller ved ansettelse, på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion eller livssyn.

Det er ikke planlagt eller iverksatt spesielle tiltak med hensyn på diskriminering.

YTRE MILJØ

Byggma-konsernet har som mål å gjennomføre sin drift uten skade på mennesker eller miljø, og uten tap av materielle verdier. Reduksjon av forurensning og beskyttelse av det indre og ytre miljø skal være i tråd med samfunnets krav og forutsetninger. Byggma-konsernet skal preges av kontinuerlig arbeid for å bedre helse, miljø og sikkerhet i sine omgivelser og i forbindelse med våre leveranser.

Konsernet har i de senere år foretatt flere miljørettede investeringer og jobber systematisk med forbedringer innen miljøområdet. Huntonit AS, Forestia AS, Braskereidfoss og Masonite Beams AB er sertifisert etter ISO 9001. I tillegg er Huntonit AS, Forestia AS Braskereidfoss og Masonite Beams AB sertifisert i.h.t. ISO 14001. Huntonit AS er sertifisert i.h.t ISO 50001, energiledelse.

Konsernet har fokus på bærekraftig skog. Følgelig er Huntonit AS, Forestia AS og Masonite Beams AB sertifisert på PEFC CoC. Forestia AS er i tillegg sertifisert på FSC CoC.

Høsten 2015 startet Huntonit arbeidet med bygging av et nytt anlegg for fremstilling av tremasse. Dette ble igangkjørt høsten 2016. Etter noe produksjon viser tallene at forventninger til besparelse av energiforbruket på 20 % og reduksjon i utslipp med organisk materiale er innenfor rekkevidde.

Spillvarmen fra Huntonit AS varmer opp tre bygninger i nærheten av bedriften samtidig som det gir besparelser i eget energiforbruk. LNG anlegg (naturgass) er installert med egen terminal og to nye gasskjeler som erstatter tidligere oljekjeler. Gasskjelene har montert O2-regulering. Utslipp av CO2, NOx og sotpartikler er betydelig redusert. Blåserør for transport av spon er tidligere erstattet av nytt anlegg med innebygget reimtransport som reduserer energi og støy. Huntonit selger støv til en kunde som drifter brikettpresse og selger brikettene til biobrenselanlegg.

Bark er det største avfallsproduktet fra Huntonit AS. Barken selges eksternt som dekkmasse/ jordforbedringsmiddel.

Ved Forestia Braskereidfoss har det vært dialog med Fylkesmannens miljøvernavdeling vedrørende utslipp ved brenning av returvirke. Forestia har gitt tilbakemeldinger om status, og det jobbes videre med å foreslå hvordan man skal måle og gi tilbakemeldinger på et tilfredsstillende sett. Det finnes per i dag ikke løsninger som er tilpasset produksjonen. Det pågår videre tekniske utredninger for hvordan dette foreslås gjennomført fra Forestia. Dette arbeidet er planlagt sluttført i løpet av året.

Ved Huntonit ble det høsten 2015 gjennomført en inspeksjon av Fylkesmannens Miljøvernavdeling. Huntonit fikk et avvik på at kartlegging av bidrag til støy utendørs ikke var oppdatert. Siden Huntonit var inne i byggeperioden med nytt anlegg for tremasse, ble fristen til å starte dette arbeidet utsatt til det nye anlegget var igangsatt høsten 2016. Støysonekartet er forventet å ligge klart 1. kvartal 2017.

Vrak og støv fra produksjonen ved de fleste av konsernets fabrikker blir resirkulert. En del vrakplater blir også benyttet som emballasje og eksternt biobrensel.

Trevirket som benyttes i produksjonen ved Huntonit AS, Forestia AS og Masonite Beams AB blir i hovedsak hentet i bedriftenes nærområder. Trevirke kan leveres i form av rundtømmer, sagspon, hunved eller flis. Hovedråstoff til Forestia AS er biprodukter fra trelastindustrien. Transporten skjer hovedsakelig med bil.

Konsernet har gjennomført økt samordning av transporter ved konsernets fabrikker og har gode erfaringer med dette. Konsernet vil derfor videreutvikle dette arbeidet. Samordning av transporter gir en betydelig økonomisk og miljømessig besparelse.

Øvrige bedrifter innen Byggma-konsernet anses ikke å ha påvirkning på det ytre miljø mht utslipp annet enn det som er vanlig for denne type virksomhet. Det foreligger ingen vesentlige pålegg fra offentlige myndigheter. Alle bedriftene i konsernet driver innenfor gitte konsesjoner og dispensasjoner fra offentlige myndigheter.

Energikildene utover egen energiproduksjon er el-kraft, naturgass, olje og biobrensel.

EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE

For redegjørelse om selskapets eierstyring og selskapsledelse henvises til eget dokument i årsrapporten. Redegjørelsen er også lagt ut på selskapets internettsider: www.byggma.no

DISPONERING

Styret foreslår at det utbetales et utbytte på kr. 5,00 pr. aksje for året 2016.

Styret foreslår følgende disposisjon av årets overskudd på 38,1 mill. kr. i Byggma ASA slik:

Utbytte: 35,8 mill. kr.
Til annen egenkapital: 2,3 mill. kr.
Sum disponert: 38,1 mill. kr.

VENNESLA 29. MARS 2017 STYRET FOR BYGGMA ASA

TERJE GUNNULFSEN Styreleder

KNUT HENNING LARSEN Styremedlem

WALLEVIK Styremedlem

GRETHE HINDERSLAND Styremedlem

EDVART TREDAL HØYÅSEN Styremedlem

MORTEN ANSETH Styremedlem

JAKOBSEN Styremedlem

GEIR DRANGSLAND Konsernsjef

TERJE GUNNULFSEN STYRELEDER EDVART TREDAL HØYÅSEN MORTEN ANSETH BJØRNAR JAKOBSEN

KNUT HENNING LARSEN GRETHE HINDERSLAND KRISTIN WALLEVIK

BYGGMA KONSERN KONSOLIDERT RESULTATREGNSKAP

(alle beløp i NOK tusen) Note 2016 2015
Salgsinntekter 5 1 514 839 1 432 884
Andre inntekter 21 037 20 591
Endring i beholdning av varer under tilvirkning og ferdig tilvirkede
varer
9 268 8 759
Varekostnader og tilvirkningskostnader -690 519 -663 478
Lønnskostnader 21 -375 542 -340 816
Avskrivninger og nedskrivninger 5,6,7 -56 292 -59 881
Frakt- og reklamasjonskostnader 33 -122 594 -117 737
Markedsføringskostnader -68 954 -64 813
Andre tap/gevinster - netto 19 -1 905 -5 507
Andre driftskostnader 20 -142 853 -135 564
Driftsresultat 5 86 487 74 438
Finansinntekter 22 6 121 4 781
Finanskostnader 22 -11 720 -18 713
Netto finanskostnader 22 -5 599 -13 932
Resultat før skattekostnad 80 888 60 506
Skattekostnad 23 -17 144 -15 062
Årsresultat fra videreført virksomhet 63 744 45 444
Årsresultat fra avhendet virksomhet 34 0 417 065
Årsresultat 63 744 462 509
Tilordnet:
Aksjonærer 63 744 462 509
63 744 462 509

Resultat pr. aksje for den del av årsresultatet som er tilordnet selskapets aksjonærer (NOK pr. aksje):

Resultat pr. aksje fra videreført virksomhet 24 8,90 6,35
Resultat pr. aksje fra avhendet virksomhet 0,00 58,25
Fra årsresultatet 8,90 64,60
Utvannet resultat pr. aksje fra videreført virksomhet 24 8,90 6,35
Utvannet resultat pr. aksje fra avhendet virksomhet 0,00 58,25
Fra årsresultatet 8,90 64,60
52 152 471 776
Aksjonærer 52 152 471 776
Tilordnet:
Årets totalresultat 52 152 471 776
Sum 0 -38
Skatteeffekt av endring i pensjonsestimater videreført virksomhet 0 14
Endringer i pensjonsestimater videreført virksomhet 0 -52
Øvrige resultatelement som ikke vil bli reklassifisert over resultatet
Sum -11 592 9 305
Omregningsdifferanser videreført virksomhet -11 592 9 305
Øvrige resultatelement som senere kan bli reklassifisert til resultatet
Utvidet resultat
Årsresultat 63 744 462 509

Note 1-34 er en del av konsernregnskapet.

BYGGMA KONSERN KONSOLIDERT BALANSE PR 31.12.

(alle beløp i NOK tusen) Note 2016 2015
EIENDELER
Anleggsmidler
Varige driftsmidler 6 702 411 676 979
Immaterielle eiendeler 7 11 953 11 995
Utsatt skattefordel 17 9 337 14 953
Andre fordringer 10,18 530 695
Sum anleggsmidler 724 230 704 622
Omløpsmidler
Varer 11 216 807 224 681
Kundefordringer og andre fordringer 8,10 192 920 218 878
Kontanter og kontantekvivalenter 8,12 319 873 390 060
Sum omløpsmidler 729 600 833 618
Sum eiendeler 5 1 453 830 1 538 240
EGENKAPITAL
Egenkapital tilordnet selskapets aksjonærer
Aksjekapital og overkurs 13,32 53 114 53 114
Annen egenkapital ikke resultatført 14 3 707 15 299
Opptjent egenkapital 707 288 722 303
Sum egenkapital 764 109 790 716
GJELD
Langsiktig gjeld
Lån 8,16 251 708 241 330
Finansielle derivater 8,9 10 331 15 406
Utsatt skatt 17 81 400 82 828
Pensjonsforpliktelser 18 0 33
Sum langsiktig gjeld 343 439 339 596
Kortsiktig gjeld
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld 8,15 286 417 336 980
Betalbar skatt 23 13 660 18 520
Lån 8,16 45 128 49 912
Finansielle derivater 8,9 1 076 2 517
Sum kortsiktig gjeld 346 282 407 928
Sum gjeld 5 689 721 747 525
Sum egenkapital og gjeld 1 453 830 1 538 240

Note 1-34 er en del av konsernregnskapet.

VENNESLA 29. MARS 2017 STYRET FOR BYGGMA ASA

TERJE GUNNULFSEN STYRELEDER EDVART TREDAL HØYÅSEN MORTEN ANSETH BJØRNAR JAKOBSEN

KRISTIN WALLEVIK

KNUT HENNING LARSEN GRETHE HINDERSLAND

BYGGMA KONSERN KONSOLIDERT KONTANTSTRØMOPPSTILLING

Alle tall i NOK 1000 Note 2016 2015
Kontantstrømmer fra driften
Kontantstrømmer fra driften 26 117 551 215 652
Betalte renter -14 517 -22 823
Mottatte renter 6 122 4 781
Betalte skatter -18 520 -18 272
Netto kontantstrømmer fra driften 90 636 179 338
Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter
Kjøp av varige driftsmidler 6 -88 917 -50 290
Salg av varige driftsmidler 26 185 52
Kjøp av immaterielle eiendeler 7 -2 593 -250
Salg av investeringer 34 0 475 759
Lån ytet til nærstående parter 29 -23 -647
Netto kontantstrømmer brukt til investeringsaktiviteter -91 349 424 624
Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter
Endring kassekreditt 16 -3 312 -129 145
Opptak av lån 46 550 37 210
Nedbetaling av lån -32 611 -128 466
Utbytte betalt til selskapets aksjonærer -78 759 -21 480
Netto kontantstrømmer brukt til finansieringsaktiviteter -68 132 -241 880
Endring i kontanter og kontantekvivalenter -68 844 362 082
Kontanter og kontantekvivalenter 1. januar. 390 060 26 498
Valutagevinst/(-tap) på kontanter og kontantekvivalenter -1 342 1 480
Kontanter og kontantekvivalenter 31. desember. 12 319 873 390 060

Note 1-34 er en del av konsernregnskapet.

Kontantstrøm fra driften er høyere i 2015 enn 2016, bl.a. som følge av oppgjør av konsernbidrag fra solgte datterselskaper i 2015, og er følgelig ikke direkte sammenlignbart

ENDRINGER I KONSERNETS EGENKAPITAL

Egenkapital tilordnet selskapets aksjonærer
(alle beløp i NOK tusen) Note Aksjekapital og
overkurs
Annen egenkapital
ikke resultatført
Opptjent
egenkapital
Sum
Egenkapital 1. januar 2015 53 114 6 031 281 236 340 381
Omregningsdifferanser 14 0 9 267 0 9 267
Årsresultat 0 0 462 509 462 509
Endring av pensjonsestimat (etter skatt) 0 0 38 38
Utbytte 25 0 0 -21 480 -21 480
Egenkapital 31. desember 2015 53 114 15 299 722 303 790 716
Omregningsdifferanser 14 0 -11 592 0 -11 592
Årsresultat 0 0 63 744 63 744
Utbytte 25 0 0 -78 759 -78 759
Egenkapital 31. desember 2016 53 114 3 707 707 288 764 109

Note 1-34 er en del av konsernregnskapet.

BYGGMA KONSERN NOTER TIL REGNSKAPET

NOTE 1 GENERELL INFORMASJON

Byggma ASA er hjemmehørende i Norge. Hovedkontorets adresse er Venneslaveien 233, Postboks 21, 4701 Vennesla, Norge. Byggma ASA er notert på Oslo Børs.

Byggma ASA sin hovedvirksomhet er produksjon og salg av byggevarer til de skandinaviske og nord-europeiske markeder. I Norge selges produktene gjennom eget landsdekkende salgsapparat, i utlandet ivaretas salgsarbeidet dels av datterselskaper og dels av distributører. Produktsortimentet produseres hovedsakelig av konsernets sju produksjonsenheter. Disse produksjonsenhetene er lokalisert i Norge og Sverige. I tillegg til produkter som produseres innen konsernet selger Byggma ASA også handelsprodukter.

Konsernregnskapet ble vedtatt av styret 29. mars 2017 og blir endelig fastsatt i generalforsamling 23. mai 2017.

NOTE 2 REGNSKAPSPRINSIPPER

Nedenfor beskrives de viktigste regnskapsprinsippene som er benyttet ved utarbeidelsen av konsernregnskapet. Disse prinsippene er benyttet på samme måte i alle perioder som er presentert, dersom ikke annet fremgår av beskrivelsen.

NOTE 2.1 BASISPRINSIPPER

Konsernregnskapet til Byggma ASA er utarbeidet i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) som fastsatt av EU.

Konsernregnskapet er utarbeidet basert på historisk kost prinsippet med følgende modifikasjoner: verdiregulering av finansielle eiendeler tilgjengelig for salg og finansielle eiendeler og forpliktelser (herunder finansielle derivater) vurdert til virkelig verdi over resultatet.

Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med IFRS krever bruk av estimater. Videre krever anvendelse av selskapets regnskapsprinsipper at ledelsen må utøve skjønn. Områder som i stor grad inneholder slike skjønnsmessige vurderinger, høy grad av kompleksitet, eller områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for konsernregnskapet, er beskrevet i note 4.

Konsernregnskapet er avlagt under forutsetningen om fortsatt drift.

A. NYE OG ENDREDE STANDARDER SOM ER TATT I BRUK 2016

Foretaket har ikke tatt i bruk nye standarder, endringer av standardene eller fortolkninger, som i vesentlig grad påvirker årets regnskap for konsernet eller morselskapet.

B. NYE STANDARDER OG FORTOLKNINGER SOM IKKE ER TATT I BRUK

En rekke nye standarder, endringer til standardene og fortolkninger, er pliktige for fremtidige årsregnskaper. Enkelte endringer kan også anvendes før de er pliktige. Nedenfor gis informasjon om vesentligste vedtatte fremtidige endringer som ikke er pliktig å anvende i regnskapet for 2016.

• IFRS 9 Finansielle instrumenter og tilhørende endringer i ulike andre standardene. IFRS 9 erstatter klassifikasjons- og målemodellene i IAS 39 med én modell som i utgangspunktet bare har to kategorier: amortisert kost og virkelig verdi. Selskapet har i begrenset grad poster som er enkle i sin natur og den regnskapsmessige behandlingen har tidligere medført ukompliserte vurderinger. Selskapet mener at endringer ved innføring av IFRS 9 vil være ukomplisert og ikke påvirke regnskapet i vesentlig grad.

• IFRS 15 Inntekter fra kundekontrakter omhandler inntektsføring. IASB har utstedt en ny standard for inntektsføring. Denne vil erstatte IAS 18 som blant annet gjelder salg av varer og tjenester og IAS 11 som gjelder anleggskontrakter.

Den nye standarden er basert på prinsippet om at inntektsføring skjer når kontroll over en vare eller en tjeneste overføres til en kunde - så prinsippet om kontroll erstatter det eksisterende prinsippet om overføring av risiko og avkastning.

En ny fem-trinns prosess må anvendes før inntekter kan innregnes:

  • identifisere kundekontrakten(e)
  • identifisere alle separate leveringsforpliktelser
  • bestemme kontraktens transaksjonspris
  • allokere transaksjonsprisen til hver av de separate leveringsforpliktelsene, og

● innregne inntekter etterhvert som hver leveringsforpliktelse er oppfylt Viktige endringer fra dagens praksis er:

● Varer og/eller tjenester som selges sammen, men som også kan selges adskilt, må innregnes hver for seg. Eventuelle rabatter må da som regel allokeres til det enkelte element.

● Inntekter kan bli innregnet tidligere enn etter gjeldende standarder hvis vederlaget varierer (som for insentiver, rabatter, suksesshonorarer, royalties, suksess for et utfall etc) - minimumsbeløp skal innregnes dersom det ikke er betydelig risiko for annullering av avtalen.

● Punktet der inntektene innregnes kan forskyve seg: noen inntekter som i dag innregnes på slutten av en kontrakt, kan måtte innregnes over kontraktenes løpetid, og vice versa.

● Det er nye konkrete regler om lisenser, garantier, ikke-refunderbare forskuddsbetalinger og, kommisjonssalg, for å nevne noe.

● Som med alle nye standard, er det også økte notekrav. Disse endringene i regnskapsprinsipper kan påvirke foretakets forretningspraksis angående systemer, prosesser og kontroller, kompensasjon og bonusplaner, kontrakter, skatteplanlegging og kommunikasjon mot investor.

Foretaket vil kunne velge mellom full retrospektiv anvendelse, eller prospektiv anvendelse med tilleggsopplysninger.

Selskapet har vurdert at dette ikke påvirker konsernregnskapet i vesentlig grad. Ved eventuelle påvirkninger som en pr. dags dato ikke har sett, vil en bruke prospektiv anvendelse.

• IFRS 16 Leieavtaler. IFRS 16 vil primært påvirke leietakers regnskapsføring og vil føre til at nesten alle leieavtaler skal balanseføres. Standarden fjerner dagens skille mellom operasjonell og finansiell leie og krever innregning av en bruksrettseiendel (rett til å bruke den leide eiendelen) og en finansiell forpliktelse som utgjør nåverdien av leiebetalingene for bruksrettseiendelen. Unntak fra denne løsningen finnes for kortsiktige leieavtaler og leieavtaler med lav verdi. Resultatregnskapet vil påvirkes også fordi den totale kostnaden vanligvis er høyere i de første årene av en leiekontrakt og lavere i senere år. I tillegg vil driftskostnader bli erstattet med renter og avskrivninger, så viktige forholdstall som EBITDA vil endre seg. Kontantstrøm fra driften vil øke fordi betalingen av hovedstolen av leieforpliktelsen klassifiseres som en finansieringsaktivitet. Bare den delen av betalingene som er renter, kan presenteres som kontantstrøm fra driften.

Utleiers regnskapsføring vil ikke endres vesentlig. Noen forskjeller kan oppstå som følge av ny veiledning om definisjonen av en leieavtale. Under IFRS 16 er, eller inneholder en kontrakt, en leieavtale dersom kontrakten overfører retten til å kontrollere bruken av en identifisert eiendel for en periode i bytte mot vederlag

Selskapet har vurdert at leie av enkelte trucker og leie av bygg osv. vil bli balanseført etter ny standard. Selskapet planlegger ikke å foreta retroperspektiv innføring. Forøvrig viser vi til note 28 som viser fremtidig minimumsleie.

• Noteopplysningsprosjektet (Disclosure Initiative) - Endringer i IAS 7 Fremover vil Byggma ASA måtte forklare endringer i sine forpliktelser pga finansieringsaktiviteter. Dette inkluderer endringer som følge av kontantstrømmer (f.eks. trekk og nedbetaling av lån), og endringer uten kontantstrømeffekt som for eksempel oppkjøp, salg, kalkulatorisk rente og urealiserte valutaforskjeller.

Endringer i finansielle eiendeler skal inngå i noteinformasjonen dersom kontantstrømmene var, eller vil bli, inkludert i kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter. Dette kan for eksempel være tilfelle for eiendeler som sikrer finansieringsforpliktelser.

Foretak kan inkludere andre endringer i denne informasjonen, for eksempel ved å vise en avstemming av netto gjeld. I så fall må endringene i de andre elementene presenteres atskilt fra endringer i gjeld som følge av finansieringsaktiviteter.

Opplysningene kan presenteres som en tabell som avstemmer inngående og utgående balanse, men et bestemt format er ikke påkrevd. Selskapet har ikke vurdert hvordan dette påvirker konsernregnskapet.

Det er ingen andre standarder eller fortolkninger som ikke er trådt i kraft som forventes å gi en vesentlig påvirkning på konsernets regnskap.

NOTE 2.2 KONSOLIDERINGSPRINSIPPER

(A) DATTERSELSKAPER

Datterselskaper er alle enheter (inkludert strukturerte enheter) som konsernet har kontroll over. Kontroll over en enhet oppstår når konsernet er utsatt for variabilitet i avkastningen fra enheten og har evnen til å påvirke denne avkastningen gjennom sin makt over enheten. Datterselskap konsolideres fra dagen kontroll oppstår, og dekonsolideres når kontroll opphører.

Ved kjøp av virksomhet anvendes oppkjøpsmetoden. Vederlaget som er ytt måles til virkelig verdi av overførte eiendeler, pådratte forpliktelser og utstedte egenkapitalinstrumenter. Inkludert i vederlaget er også virkelig verdi av alle eiendeler eller forpliktelser som følge av avtale om betinget vederlag. Identifiserbare eiendeler, gjeld og betingede forpliktelser regnskapsføres til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Minoritetsinteresser i det oppkjøpte foretaket måles fra gang til gang enten til virkelig verdi, eller til sin andel av det overtatte foretakets nettoeiendeler.

Utgifter knyttet til virksomhetssammenslutningen kostnadsføres når de påløper.

Når oppkjøpet skjer i flere trinn skal eierandel fra tidligere kjøp verdsettes på nytt til virkelig verdi på kontrolltidspunktet med resultatføring av verdiendringen

Betinget vederlag måles til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Etterfølgende endringer i virkelig verdi av det betingede vederlaget skal i henhold til IAS 39 resultatføres dersom det betingede vederlaget klassifiseres som en eiendel eller gjeld. Det foretas ikke ny verdimåling av betingede vederlag klassifisert som egenkapital, og etterfølgende oppgjør føres mot egenkapitalen.

Dersom vederlaget (inkludert eventuelle ikke-kontrollerende interesser og virkelig verdi av tidligere eierandeler) overstiger virkelig verdi av identifiserbare eiendeler og gjeld i oppkjøpet regnskapsføres dette som goodwill. Dersom vederlaget (inkludert eventuelle ikke-kontrollerende interesser og virkelig verdi av tidligere eierandeler) utgjør mindre enn virkelig verdi av netto eiendeler i datterselskapet som følge av et kjøp på gunstige vilkår, føres differansen som gevinst i resultatregnskapet.

Konserninterne transaksjoner, mellomværender og urealisert gevinst mellom konsernselskaper elimineres. Urealisert tap elimineres også. Rapporterte tall fra datterselskapene omarbeides om nødvendig for å oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper.

(B) TILKNYTTEDE SELSKAPER

Tilknyttede selskaper er selskaper der konsernet har betydelig innflytelse, men ikke kontroll. Betydelig innflytelse foreligger normalt der konsernet har mellom 20 og 50 % av stemmerettene. Investeringer i tilknyttede selskaper regnskapsføres etter egenkapitalmetoden. Byggma har ikke tilknyttede selskaper.

NOTE 2.3 SEGMENTINFORMASJON

Driftssegmenter rapporteres på samme måte som ved intern rapportering til selskapets øverste beslutningstaker. Selskapets øverste beslutningstaker, som er ansvarlig for allokering av ressurser til og vurdering av inntjening i driftssegmentene, er definert som konsernledelsen.

NOTE 2.4 OMREGNING AV UTENLANDSK VALUTA

A. FUNKSJONELL VALUTA OG PRESENTASJONSVALUTA Regnskapet til de enkelte enheter i konsernet måles i den valuta som i hovedsak benyttes i den valuta der enheten opererer (funksjonell valuta). Konsernregnskapet er presentert i NOK som er både den funksjonelle valutaen og presentasjonsvalutaen til morselskapet.

B. TRANSAKSJONER OG BALANSEPOSTER

Transaksjoner i fremmed valuta omregnes til den funksjonelle valutaen til transaksjonskurs. Realisert valutagevinst eller -tap ved oppgjør og omregning av pengeposter i fremmed valuta til kursen på balansedagen resultatføres. Dersom valutaposisjonen anses som kontantstrømsikring eller sikring av nettoinvestering i utenlandsk virksomhet føres gevinst og tap som del av utvidet resultat.

Valutagevinster og -tap knyttet til lån presenteres (netto) som finansinntekter eller finanskostnader. Alle andre valutagevinster og -tap presenteres på linjen for andre (tap) gevinster.

Resultatregnskap og balanse for konsernenheter (ingen med hyperinflasjon) med funksjonell valuta forskjellig fra presentasjonsvalutaen regnes om på følgende måte:

  • i. Balansen er omregnet til balansedagens kurs.
  • ii. Resultatregnskapet er regnet om til gjennomsnittskurs (dersom gjennomsnitt ikke gir et rimelig estimat på de akkumulerte virkninger av å bruke transaksjonskurs, brukes transaksjonskursen)
  • iii. Omregningsdifferanser føres mot utvidet resultat og spesifiseres separat i egenkapitalen som egen post.

Goodwill og virkelig verdi av eiendeler og gjeld ved oppkjøp av en utenlandsk enhet tilordnes den oppkjøpte enheten og omregnes til balansedagens kurs. Valutadifferanser som oppstår føres over utvidet resultat.

NOTE 2.5 VARIGE DRIFTSMIDLER

Tomter og bygninger består hovedsakelig av fabrikker og kontorer. Varige driftsmidler regnskapsføres til historisk anskaffelseskost, med fradrag for avskrivninger. Anskaffelseskost inkluderer kostnader direkte knyttet til anskaffelsen av driftsmidlet. Anskaffelseskost kan også omfatte gevinster eller tap overført fra egenkapital, som skyldes sikring av kontantstrøm i utenlandsk valuta ved kjøp av driftsmidler.

Påfølgende utgifter legges til driftsmidlenes balanseførte verdi eller balanseføres separat, når det er sannsynlig at fremtidige økonomiske fordeler tilknyttet utgiften vil tilflyte konsernet, og utgiften kan måles pålitelig. Øvrige reparasjons- og vedlikeholdskostnader føres over resultatet i den perioden utgiftene pådras.

Tomter avskrives ikke. Andre driftsmidler avskrives etter den lineære metode, slik at anleggsmidlenes anskaffelseskost, eller oppskrevet verdi, avskrives til restverdi over forventet utnyttbar levetid, som er:

Bygninger 25-50 år
Maskiner 5-20 år
Kjøretøy 3-5 år
Inventar 3-8 år

Driftsmidlenes utnyttbare levetid, samt restverdi, revurderes på hver balansedag og endres hvis nødvendig.

Når balanseført verdi på et driftsmiddel er høyere enn estimert gjenvinnbart beløp, skrives verdien ned til gjenvinnbart beløp (note 2.7).

Gevinst og tap ved avgang resultatføres og utgjør forskjellen mellom salgspris og balanseført verdi.

NOTE 2.6 IMMATERIELLE EIENDELER

A. GOODWILL

Goodwill er forskjellen mellom anskaffelseskost ved kjøp av virksomhet og virkelig verdi av konsernets andel av netto identifiserbare eiendeler i virksomheten på oppkjøpstidspunktet. Goodwill ved oppkjøp av datterselskap er klassifisert som immateriell eiendel. Goodwill ved kjøp av andel i tilknyttede selskaper er inkludert i investeringer i tilknyttede selskaper. Goodwill testes årlig for verdifall og balanseføres til anskaffelseskost med fradrag av nedskrivninger. Nedskrivning på goodwill reverseres ikke. Gevinst eller tap ved salg av en virksomhet inkluderer balanseført verdi av goodwill vedrørende den solgte virksomheten.

Ved vurdering av behov for nedskrivning av goodwill, blir denne allokert til aktuelle kontantgenererende enheter. Allokeringen skjer til de kontantgenererende enheter eller grupper av kontantgenererende enheter som forventes å få fordeler av oppkjøpet. Konsernet allokerer

goodwill til hvert virksomhetssegment i hvert land de opererer (note 2.7).

B. FORSKNING OG UTVIKLING

Utgifter til forskningsaktiviteter, for å få ny vitenskapelig eller tekninsk kunnskap, innregnes i resultatet når de påløper.

Utviklingsaktiviteter inkluderer design eller planlegging av produksjon av nye eller vesentlig forbedrede produkter og prosesser. Utviklingsutgifter balanseføres kun i den grad de kan måles pålitelig, produktet eller prosessen er teknisk eller kommersielt gjenomførbar, fremtidige økonomiske fordeler er sannsynlig, og konsernet har den hensikt, og har tilstrekkelig ressurser til å ferdigstille utviklingen, samt til å selge eller bruke eiendelen. Balanseførte utgifter inkluderer materialer, direkte lønn og direkte henførbare fellesutgifter. Andre utviklingskostnader innregnes i resultatet når de påløper.

Balanseførte utviklingsutgifter vurderes til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte avskrivninger og akkumulerte tap ved verdifall.

Mottatt tilskudd bokføres netto mot kostnaden tilskuddet vedrører.

C. PROGRAMVARE

Kjøpt edb programvarer balanseføres til anskaffelseskost (inkludert utgifter til å få programmene operative) og avskrives over forventet utnyttbar levetid (3 til 8 år).

Utgifter til vedlikehold av edb programvare kostnadsføres etter hvert som de påløper. Utgifter direkte forbundet med utvikling av identifiserbar og unik programvare som eies av konsernet og hvor det er sannsynlig at økonomiske fordeler er høyere enn utgiftene, balanseføres som immateriell eiendel. Direkte utgifter omfatter personalkostnader for programutviklingspersonell og en andel av tilhørende faste kostnader.

Balanseført egenutviklet edb programvare avskrives lineært over forventet utnyttbar levetid.

NOTE 2.7 VERDIFALL PÅ IKKE-FINANSIELLE EIENDELER

Varige driftsmidler med ubegrenset levetid og immaterielle eiendeler med udefinert utnyttbar levetid avskrives ikke og vurderes årlig for verdifall. Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler som avskrives vurderes for verdifall når det foreligger indikatorer på at fremtidig inntjening ikke kan forsvare balanseført verdi.

En nedskrivning resultatføres med forskjellen mellom balanseført verdi og gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av virkelig verdi med fradrag av salgskostnader og bruksverdi.

Ved vurdering av verdifall, grupperes anleggsmidlene på det laveste nivået der det er mulig å skille ut inngående uavhengige kontantstrømmer (kontantgenererende enheter). Ved hver rapporteringsdato vurderes mulighetene for reversering av tidligere nedskrivninger på ikke-finansielle eiendeler (unntatt goodwill).

NOTE 2.8 FINANSIELLE EIENDELER

Konsernet klassifiserer finansielle eiendeler i følgende kategorier: til virkelig verdi over resultatet, lån og fordringer og eiendeler tilgjengelige for salg. Klassifiseringen avhenger av hensikten med eiendelen. Ledelsen klassifiserer finansielle eiendeler ved anskaffelse.

A. FINANSIELLE EIENDELER TIL VIRKELIG VERDI OVER RESULTATET

Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet er finansielle eiendeler holdt for handelsformål. En finansiell eiendel klassifiseres i denne kategorien dersom den primært er anskaffet med henblikk på å gi fortjeneste fra kortsiktige prissvingninger. Derivater klassifiseres som holdt for handelsformål, med mindre de er en del av en sikring. Eiendeler i denne kategorien klassifiseres som omløpsmidler dersom det forventes at de vil bli gjort opp innen 12 måneder, ellers klassifiseres de som anleggsmidler

B. LÅN OG FORDRINGER

Lån og fordringer er ikke-derivate finansielle eiendeler med fastsatte betalinger som ikke omsettes i et aktivt marked. De klassifiseres som omløpsmidler, med mindre de forfaller mer enn 12 måneder etter balansedagen. I så fall klassifiseres de som anleggsmidler. Lån og fordringer vises som "kundefordringer og andre fordringer" i balansen (Note 2.11).

NOTE 2.9.1 DERIVATER OG SIKRING

Derivater balanseføres til virkelig verdi på det tidspunkt derivatkontrakten inngås, og deretter løpende til virkelig verdi.

Konsernet har ikke derivater som kvalifiserer for sikringsbokføring.

Endringer i virkelig verdi på derivater resultatføres som "andre (tap)/ gevinster – netto", se note 9 og note 19. Endringer i virkelig verdi på renteswap resultatføres som "finanskostnad", se note 22.

NOTE 2.9.2 REGNSKAPSFØRING OG MÅLING

Vanlige kjøp og salg av investeringer regnskapsføres på avtaletidspunktet, som er den dagen konsernet forplikter seg til å kjøpe eller selge eiendelen. Alle finansielle eiendeler som ikke regnskapsføres til virkelig verdi over resultatet, balanseføres første gang til virkelig verdi med tillegg av transaksjonsutgifter. Finansielle eiendeler som føres til virkelig verdi over resultatet regnskapsføres ved anskaffelsen til virkelig verdi og transaksjonsutgiftene resultatføres. Investeringer fjernes fra balansen når rettighetene til å motta kontantstrømmer fra investeringen opphører eller når disse rettighetene er blitt overført og konsernet i hovedsak har overført all risiko og hele gevinstpotensialet ved eierskapet. Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg og finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet måles til virkelig verdi etter førstegangs balanseføring. Utlån og fordringer måles i senere perioder til amortisert kost ved bruk av effektiv rente-metoden.

Gevinst eller tap fra endringer i virkelig verdi av eiendeler klassifisert som "finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet" medtas i resultatregnskapet under "Andre (tap) gevinster" i den perioden de oppstår. Endringer i virkelig verdi på renteswap resultatføres som "finanskostnad". Utbytte fra finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet er inkludert i andre inntekter når konsernet har juridisk krav på utbytte.

NOTE 2.10 VARER

Varer vurderes til det laveste av anskaffelseskost og netto realisasjonsverdi. Anskaffelseskost beregnes ved bruk av først-inn, førstut metoden (FIFO). For ferdig tilvirkede varer og varer under tilvirkning består anskaffelseskost av utgifter til produktutforming, materialforbruk, direkte lønnskostnader, andre direkte kostnader og indirekte produksjonskostnader (basert på normal kapasitet). Lånekostnader medregnes ikke. Netto realisasjonsverdi er estimert salgspris fratrukket kostnader for ferdigstillelse og salg.

NOTE 2.11 KUNDEFORDRINGER

Kundefordringer oppstår ved omsetning av varer eller tjenester som er innenfor den ordinære driftssyklusen. Dersom oppgjør forventes innen ett år eller mindre, klassifiseres fordringene som omløpsmidler. Dersom dette ikke er tilfelle, klassifiseres fordringene som anleggsmidler. Kundefordringer måles til virkelig verdi ved førstegangs balanseføring. Ved etterfølgende måling vurderes kundefordringer til amortisert kost ved bruk av effektiv rente, fratrukket avsetning for inntruffet tap. Skyldig kundebonus er nettoført mot kundefordringer.

NOTE 2.12 KONTANTER OG KONTANTEKVIVALENTER

Kontanter og kontantekvivalenter består av kontanter, bankinnskudd, andre kortsiktige og lett omsettelige investeringer med maksimum tre måneders opprinnelig løpetid.

NOTE 2.13 AKSJEKAPITAL OG OVERKURS

Ordinære aksjer klassifiseres som egenkapital.

Utgifter som knyttes direkte til utstedelse av nye aksjer med fradrag av skatt, føres som reduksjon av mottatt vederlag i egenkapitalen.

Ved kjøp av egne aksjer føres vederlaget, inkludert eventuelle transaksjonskostnader fratrukket skatt, til reduksjon i egenkapitalen (tilordnet selskapets aksjonærer) inntil aksjene blir annullert, utstedt på nytt eller solgt. Dersom egne aksjer senere blir solgt eller utstedt på nytt føres vederlaget, fratrukket direkte transaksjonskostnader og tilknyttede skattevirkninger som økning av egenkapital tilordnet selskapets aksjonærer.

NOTE 2.14 LÅN

Lån regnskapsføres til virkelig verdi når utbetaling av lånet finner sted, med fradrag for transaksjonskostnader. I etterfølgende perioder regnskapsføres lån til amortisert kost beregnet ved bruk av effektiv rente. Forskjellen mellom det utbetalte lånebeløpet (fratrukket transaksjonskostnader) og innløsningsverdien resultatføres over lånets løpetid.

Lån klassifiseres som kortsiktig gjeld med mindre det foreligger en ubetinget rett til å utsette betaling av gjelden i mer enn 12 måneder fra balansedato. I balansen er kassekreditt inkludert i lån under kortsiktig gjeld. Kortsiktig del av langsiktig gjeld presenteres som kortsiktig gjeld.

NOTE 2.15 BETALBAR OG UTSATT SKATT

Skattekostnaden består av betalbar skatt og utsatt skatt. Skatt blir resultatført, bortsett fra når den relaterer seg til poster som er ført mot utvidet resultat eller direkte mot egenkapitalen. Hvis det er tilfellet, blir skatten også ført mot utvidet resultat eller direkte mot egenkapitalen.

Betalbar skatt for perioden beregnes i samsvar med de skattemessige lover og regler som er vedtatt, eller i hovedsak vedtatt av skattemyndighetene på balansedagen. Det er lovverket i de land der konsernets datterselskaper eller tilknyttede selskap opererer og genererer skattepliktig inntekt som er gjeldende for beregningen av skattepliktig inntekt. Ledelsen vurderer de standpunkt man har hevdet i selvangivelsene der gjeldende skattelover er gjenstand for fortolkning. Basert på ledelsens vurdering, foretas avsetninger til forventede skattebetalinger der dette anses nødvendig.

Det er beregnet utsatt skatt på midlertidige forskjeller mellom skattemessige og konsoliderte regnskapsmessige verdier på eiendeler og gjeld. Dersom utsatt skatt oppstår ved første gangs balanseføring av en gjeld eller eiendel i en transaksjon, som ikke er en virksomhetssammenslutning, og som på transaksjonstidspunktet verken påvirker regnskaps- eller skattemessig resultat, blir den ikke balanseført. Utsatt skatt fastsettes ved bruk av skattesatser og skattelover som er vedtatt eller i det alt vesentlige er vedtatt på balansedagen, og som antas å skulle benyttes når den utsatte skattefordelen realiseres eller når den utsatte skatten gjøres opp.

Utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at fremtidig skattepliktig inntekt vil foreligge der de skattereduserende midlertidige forskjellene kan utnyttes.

Utsatt skatt beregnes på midlertidige forskjeller fra investeringer i datterselskaper og tilknyttede selskaper, bortsett fra når konsernet har kontroll over tidspunktet for reversering av de midlertidige forskjellene, og det er sannsynlig at de ikke vil bli reversert i overskuelig fremtid.

Utsatt skattefordel og utsatt skatt skal motregnes dersom det er en juridisk håndhevbar rett til å motregne eiendeler ved betalbar skatt mot forpliktelser ved betalbar skatt, og utsatt skattefordel og utsatt skatt gjelder inntektsskatt som ilegges av samme skattemyndighet for enten samme skattepliktige foretak eller forskjellige skattepliktige foretak som har til hensikt å gjøre opp forpliktelser og eiendeler ved betalbar skatt netto.

NOTE 2.16 PENSJONSFORPLIKTELSER, BONUSORDNINGER OG ANDRE KOMPENSASJONSORDNINGER OVERFOR ANSATTE

A. PENSJONSFORPLIKTELSER

Selskapet har flere pensjonsordninger, både innskuddsordninger og ytelsesordning.

For innskuddsordninger betaler selskapet inn faste bidrag. Selskapet har ingen rettslige eller selvpålagte forpliktelser til å skyte inn ytterligere midler hvis det viser seg at det ikke er tilstrekkelige midler til å betale alle ansatte de ytelsene som er knyttet til deres opptjening i denne eller tidligere perioder. En ytelsesordning er definert som en ordning som ikke er en innskuddsordning.

En ytelsesordning vil typisk definere et beløp en ansatt vil motta fra og med pensjoneringstidspunktet, vanligvis avhengig av alder, antall år i arbeid og lønn.

Regnskapsmessig forpliktelse for ytelsesordningene er nåverdien av forpliktelsen på balansedagen, med fradrag for virkelig verdi av pensjonsmidlene. Bruttoforpliktelsen er beregnet av uavhengige aktuarer som anvender lineærmetoden ("unit credit method") ved beregningen. Bruttoforpliktelsen diskonteres til nåverdi ved bruk av renten på høykvalitets bedriftsobligasjoner utstedt i den valuta som forpliktelsen skal utbetales, og med tilnærmet lik løpetid som utbetalingshorisonten av forpliktelsen. I land som ikke har et likvid marked i slike obligasjoner anvendes markedsrenten på statsobligasjoner.

Gevinster og tap som oppstår ved rekalkulering av forpliktelsen som følge av erfaringsavvik og endringer i aktuarmessige forutsetninger føres mot egenkapitalen via utvidet resultat i perioden de oppstår.

Virkningen av endringer i ordningenes ytelser resultatføres umiddelbart.

I en innskuddsordning innbetaler selskapet til offentlige eller private ordninger det de har forpliktet seg til ved avtale, er forpliktet til ved lov eller på frivillig basis skyter inn. Selskapet har ikke ytterligere forpliktelser utover denne innbetalingen. Innskuddet føres som lønnskostnad når de påløper. Forskuddsbetalinger balanseføres som en eiendel i den grad de kan brukes til å dekke fremtidige premier eller bli tilbakebetalt.

B. SLUTTVEDERLAG

Sluttvederlag kommer til utbetaling når ansettelsesforholdet blir avsluttet av selskapet før normal pensjonsalder, eller når ansatte frivillig godtar nedbemanning mot en kompensasjon. Selskapet innregner sluttvederlaget på det tidligste av de følgende tidspunkter: a) når tilbud om sluttvederlag ikke lenger kan trekkes tilbake; eller b) når selskapet innregner kostnadene i forbindelse med restrukturering slik dette er definert i IAS 37 og restruktureringen inkluderer sluttvederlag. I tilfeller der tilbud om sluttvederlag gis for å oppmuntre til frivillig avgang, måles forpliktelsen basert på antall ansatte som forventes å akseptere tilbudet. Sluttvederlag som forfaller mer enn 12 måneder etter balansedagen diskonteres til nåverdi.

NOTE 2.17 AVSETNINGER

Konsernet regnskapsfører avsetninger for miljømessige utbedringer, restrukturering og rettslige krav når: Det eksisterer en juridisk eller selvpålagt forpliktelse som følge av tidligere hendelser, det er sannsynlighetsovervekt for at forpliktelsen vil komme til oppgjør i form av en overføring av økonomiske ressurser og forpliktelsens størrelse kan estimeres med tilstrekkelig grad av pålitelighet. Avsetning for restruktureringskostnader omfatter termineringsgebyr på leiekontrakter og sluttvederlag til ansatte. Det avsettes ikke for fremtidige driftstap.

I tilfeller hvor det foreligger flere forpliktelser av samme natur, fastsettes sannsynligheten for at forpliktelsen vil komme til oppgjør ved å vurdere gruppen under ett. Avsetning for gruppen regnskapsføres selv om sannsynligheten for oppgjør knyttet til gruppens enkeltelementer kan være lav.

Avsetninger måles til nåverdien av forventede utbetalinger for å innfri forpliktelsen. Det benyttes en diskonteringssats før skatt som reflekterer nåværende markedssituasjon og risiko spesifikk for forpliktelsen. Økningen i forpliktelsen som følge av endret tidsverdi føres som finanskostnad.

NOTE 2.18 INNTEKTSFØRING

Inntekter ved salg av varer og tjenester vurderes til virkelig verdi, netto etter fradrag for merverdiavgift, returer, rabatter og avslag. Konserninternt salg elimineres. Inntekter resultatføres som følger:

A. SALG AV VARER

Salg av varer resultatføres når en enhet innenfor konsernet har levert sine produkter og risikoen er gått over til kunden, kunden har akseptert produktet og kundens evne til å gjøre opp fordringen er tilfredsstillende bekreftet.

B. RENTEINNTEKTER

Renteinntekter resultatføres proporsjonalt over tid i samsvar med effektiv rente metoden. Ved nedskrivning av fordringer, reduseres fordringens balanseførte verdi til gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er estimert fremtidig kontantstrøm diskontert med opprinnelig effektive rente. Etter nedskrivning resultatføres renteinntekter basert på opprinnelig effektiv rentesats.

C. INNTEKT FRA UTBYTTE

Utbytteinntekter resultatføres når rett til å motta betaling oppstår.

D. ANDRE INNTEKTER

Andre inntekter resultatføres når en enhet innenfor konsernet har levert sine produkter og risikoen er gått over til kunden, kunden har akseptert produktet og kundens evne til å gjøre opp fordringen er tilfredsstillende bekreftet.

NOTE 2.19 LEIEAVTALER

Leieavtaler der en vesentlig del av risiko og avkastning knyttet til eierskap fortsatt ligger hos utleier, klassifiseres som operasjonelle leieavtaler. Leiebetaling ved operasjonelle avtaler (med fradrag for eventuelle økonomiske insentiver fra utleier) kostnadsføres lineært over leieperioden.

Konsernet leier noen varige driftsmidler. Leieavtaler knyttet til varige driftsmidler hvor konsernet i hovedsak innehar all risiko og avkastning knyttet til eierskapet, blir klassifisert som finansielle leieavtaler. Finansielle leieavtaler blir ved leieperiodens begynnelse regnskapsført til det laveste av driftsmiddelets virkelig verdi og minsteleiens nåverdi.

Hver leiebetaling blir fordelt mellom forpliktelsen og finanskostnader for å oppnå en konstant periodisk rente på forpliktelsens gjenstående saldo. Den korresponderende leieforpliktelsen (med fradrag for finanskostnader) blir inkludert i annen langsiktig gjeld. Renteelementet i finanskostnaden kostnadsføres over leieperioden for å oppnå en konstant periodisk rente på forpliktelsens gjenværende saldo for hver periode. Varige driftsmidler under finansielle leieavtaler avskrives over den korteste av perioden for eiendelens utnyttbare levetid og leieavtalens løpetid.

NOTE 2.20 UTBYTTE

Utbyttebetalinger til selskapets aksjonærer klassifiseres som gjeld fra og med det tidspunkt utbyttet er fastsatt av generalforsamlingen.

NOTE 2.21 LEVERANDØRGJELD

Leverandørgjeld er forpliktelser til å betale for varer eller tjenester som er levert fra leverandørene til den ordinære driften. Leverandørgjeld er klassifisert som kortsiktig dersom den forfaller innen ett år eller kortere (eller i den ordinære driftssyklusen dersom lenger). Dersom dette ikke er tilfelle, klassifiseres det som langsiktig.

Leverandørgjeld måles til virkelig verdi ved første gangs balanseføring. Ved etterfølgende måling vurderes leverandørgjeld til amortisert kost ved bruk av effektiv rente.

NOTE 2.21 LEVERANDØRGJELD

Mottatt tilskudd bokføres netto mot kostnaden tilskuddet vedrører.

NOTE 3 FINANSIELL RISIKO NOTE 3.1 FINANSIELLE RISIKOFAKTORER

Konsernets aktiviteter medfører ulike typer finansiell risiko: markedsrisiko (inkludert valutarisiko, virkelig verdi renterisiko og prisrisiko), kredittrisiko, likviditetsrisiko og flytenderenterisiko. Konsernets overordnede risikostyringsplan fokuserer på kapitalmarkedenes uforutsigbarhet og forsøker å redusere de potensielle negative effektene på konsernets

finansielle resultater. Konsernet benytter finansielle derivater for å sikre seg mot visse risikoer.

Risikostyringen for konsernet ivaretas av en sentral økonomiavdeling i overensstemmelse med retningslinjer godkjent av styret. Konsernets økonomiavdeling identifiserer, evaluerer og sikrer finansiell risiko i nært samarbeid med konsernsjef.

A. MARKEDSRISIKO (i) Valutarisiko

Konsernet selger i 2016 ca 32% utenfor Norge (2015: 33%), men kjøper også varer i utenlandsk valuta. Konsernet har nettosalg i SEK og DKK, og netto kjøp i EUR og USD. Konsernet har overvekting av salg i valuta, spesielt grunnet salg i SEK. Som følge av vektingen i kjøp og salg ansees risikoen til å være begrenset. Konsernet hadde pr. 31.12.2016 ingen inngåtte valutakontrakter for levering i 2017 eller senere. (Konsernet har pr. 31.12.2015 inngått kontrakt om salg av 30 mill. SEK i 2016 til en gjennomsnittskurs på 100,95). Dersom NOK i forhold til SEK hadde vært 5% svakere/sterkere per 31.12.2016, og alle andre variabler var konstant, ville dette utgjort en reduksjon/økning i resultatet etter skatt på MNOK 0,9 (2015: MNOK 1,4).

Selskapet har enkelte investeringer i utenlandske datterselskaper der netto eiendeler er utsatt for valutarisiko ved omregning. Dersom NOK i forhold til SEK hadde vært 5% svakere/sterkere per 31.12.2016, og alle andre variabler var konstant, ville dette utgjort en økning/reduksjon i egenkapitalen på MNOK 1,5 (2015: MNOK 1,2).

(ii) Prisrisiko

Konsernet er på enkelte områder utsatt for risiko knyttet til trevirke- og energipriser. Analysen under viser hvilken innvirkning økning/nedgang i råvareprisene har på konsernets resultat, og er basert på en økning/ nedgang på 5% og hvor alle andre variable er konstante. En slik endring i trevirkeprisene vil påvirke konsernets resultat etter skatt med MNOK 6,5 (2015: MNOK 5,4). Tilsvarende vil en endring i energiprisene gi MNOK 2,2 (2015: MNOK 2,3) i resultateffekt etter skatt.

B. KREDITTRISIKO

Salget er organisert på en slik måte at kredittrisikoen anses å være lav sett i forhold til den finansielle styrken til Byggmakonsernet. Konsernets største kunder (Byggevarekjeder) har i de fleste tilfeller interne sikringer av det enkelte kjedemedlem. Avtaler med de store kundene behandles på konsernnivå. Risiko for større tap på fordringer foreligger dersom en av de store byggevarekjedene skulle få betalingsproblemer. Det foretas kredittvurdering ved inngåelse av kontrakt med nye kunder.

C. LIKVIDITETSRISIKO

Likviditeten til konsernet ansees å være god. Konsernet har ingen store lån som trenger å fornyes i 2017. Konsernet har en trekkrettighet pr 31.12.2016 på MNOK 218,1 (2015: MNOK 219,9). Konsernet hadde ikke benyttet noen av trekkrettighetene pr. 31.12.2016 (pr. 31.12.2015 var MNOK 3,3 trukket). Konsernet har et samlet bankinnskudd pr. 31.12.2016 på MNOK 319,9. Konsernet har nødvendig kapasitet til å finansiere aktivitetene framover. Leverandørgjeld, betalbar skatt, kortsiktig del av lån og annen kortsiktig gjeld summert til MNOK 345,2 (2015: MNOK 405,4) forfaller innen 1 år.

Konsernet utarbeider balanse- og likviditetsbudsjett. Likviditeten følges månedlig opp mot likviditetsbudsjettet, med avviksanalyser i form av kontantstrømsanalyser. Videre blir likviditeten fulgt opp ukentlig fra sentral økonomiavdeling, med prognostisert likviditetsstrøm de nærmeste ukene. Likviditeten overvåkes for å sikre at konsernet har tilstrekkelig fleksibilitet i form av ubenyttede trekkrettigheter til å møte driftsrelaterte forpliktelser.

Tabellen nedenfor spesifiserer konsernets finansielle forpliktelser som ikke er derivater, og derivative finansielle forpliktelser med nettooppgjør, klassifisert i henhold til forfallsstrukturen. Klassifisering er gjennomført i henhold til forfallstidspunktet i kontrakten. Derivative finansielle forpliktelser er inkludert i analysen når forfallstidspunktet i kontrakten er vesentlig for å forstå periodiseringen av kontantstrømmene. Beløpene i tabellen er udiskonterte kontraktsmessige kontantstrømmer.

31. desember 2016 < 1 år 1-2 år 2-5 år Over 5 år
Lån (eksl forpliktelse ved finansielle leieavtaler) 46 421 33 633 89 971 132 638
Kassekreditt 0
Forpliktelser ved finansiell leieavtale 5 090 4 501 11 847 9 265
Leverandørgjeld og annen gjeld 242 261
Sum 293 771 38 134 101 818 141 903
31. desember 2015 < 1 år 1-2 år 2-5 år Over 5 år
Lån (eksl forpliktelse ved finansielle leieavtaler) 46 018 30 033 79 736 121 385
Kassekreditt 3 312
Forpliktelser ved finansiell leieavtale 6 044 5 553 13 820 14 432
Leverandørgjeld og annen gjeld 288 555
Sum 343 929 35 586 93 556 135 816

D. FLYTENDE RENTE- OG FASTRENTERISIKO

Konsernets renterisiko er knyttet til langsiktige lån. Lån med flytende rente medfører en renterisiko for konsernets kontantstrøm. Fastrentelån utsetter konsernet for virkelig verdi renterisiko.

Samlet rentebærende gjeld i konsernet var MNOK 295,8 pr 31.12.2016 (31.12.2015: MNOK 289,5). Konsernet har delvis sikret langsiktig gjeld ved renteswap. Det er pr. 31.12.2016 inngått avtaler om renteswap med utløp i perioden 2019-2021 på MNOK 175,3.

Dersom rentenivået hadde vært 1% høyere/lavere for lån i NOK per 31.12.2016, og alle andre variabler var konstant, ville dette utgjort en reduksjon/økning i resultatet etter skatt på MNOK 1,0 (2015: MNOK 0,7). Dette skyldes lavere/høyere rentekostnader på lån med flytende rente. Dersom rentenivået hadde vært 1% høyere/lavere for lån i SEK per 31.12.2016, og alle andre variabler var konstant, ville dette utgjort en reduksjon/økning i resultatet etter skatt på MNOK 0,3 (2015: MNOK 0,4). Dette skyldes lavere/høyere rentekostnader på lån med flytende rente.

Konsernet styrer den flytende renterisikoen ved hjelp av flytende-til-fast renteswapper: Slike renteswapper innebærer en konvertering av flytende rente lån til fastrentelån. Konsernet opptar normalt langsiktige lån til flytende rente og swapper disse til en fast rente som er lavere enn den konsernet ville oppnådd ved å låne direkte i fast rente. Gjennom renteswappene inngår konsernet avtale med andre parter om å bytte differansen mellom kontraktens fastrente og flytende rente beløp beregnet i henhold til den avtalte hovedstol. Dette gjøres i avtalte intervaller (hovedsakelig kvartalsvis). Endringer i virkelig verdi på renteswap resultatføres som "finanskostnad", se note 22.

NOTE 3.2 RISIKO KNYTTET TIL KAPITALFORVALTNING

Konsernets mål vedrørende kapitalforvaltning er å trygge fortsatt drift for konsernet for å sikre avkastning for eierne og andre interessenter og å opprettholde en optimal kapitalstruktur for å redusere kapitalkostnadene. Konsernet har høy fokus på kapitalrasjonalisering og kapitalbinding. Fokus på kapital- og kostnadseffektivisering vil bli opprettholdt. Det er en målsetning at bedriften over tid skal betale et utbytte i størrelsesorden 30 % av årsresultatet.

Som følge av styrets strategi om økt vekst gjennom fusjoner og oppkjøp kan målsetningen om et utbytte på 30 % av overskuddet fravikes og benyttes i finansieringen av oppkjøp.

Konsernet overvåker kapitalforvaltingen bl.a. med utgangspunkt i forholdet mellom netto rentebærende gjeld og EBITDA. Konsernets målsetting er at denne faktoren maksimalt skal være 5,0.

2016 2015
Netto rentebærende gjeld -24 085 -100 587
EBITDA 142 779 134 319
Netto rentebærende gjeld/EBITDA -0,2 -0,7

Konsernet har pr. 31.12.2016 rentebærende lån på MNOK 295,8. I tillegg har konsernet innestående på kassekreditt MNOK 137,1 og øvrig bankkonto på MNOK 182,8. Byggmakonsernet har dermed ikke netto rentebærende gjeld pr. 31.12.2016. Av bankinnskudd er MNOK 152,2 plassert med 31 dagers oppsigelse.

NOTE 3.3 VURDERING AV VIRKELIG VERDI

Konsernet benytter ikke sikringsbokføring.

Nedenfor vises finansielle instrumenter til virkelig verdi etter verdsettesesmetode. De ulike nivåene er definert som følger :

  • Notert pris i et aktivt marked for en identisk eiendel eller forpliktelse (nivå 1)
  • Verdsettelse basert på andre observerbare faktorer enten direkte (pris) eller indirekte (utledet fra priser) enn notert pris (brukt i nivå 1) for eiendelen eller forpliktelsen, (nivå 2)
  • Verdsettelse basert på faktorer som ikke er hentet fra observerbare markeder (ikke observerbare forutsetninger) (nivå 3)

Konsernets derivater er verdsatt på nivå 2. til MNOK -11,4. (2015: MNOK -17,9)

Virkelig verdi av finansielle instrumenter som handles i aktive markeder er basert på markedspris på balansedagen. Et marked er betraktet som aktivt dersom markedskursene er enkelt og regelmessig tilgjengelige fra en børs, handler, megler, næringsgruppering, prissettingstjeneste eller reguleringsmyndighet, og disse prisene representerer faktiske og regelmessige forekommende markedstransaksjoner på en armlengdes avstand. For øvrig henvises til note nr. 8 og 9.

NOTE 4 KRITISKE ESTIMATER OG VURDERINGER

Estimater og skjønnsmessige vurderinger evalueres løpende og er basert på historisk erfaring og andre faktorer, inklusive forventninger om fremtidige hendelser som anses å være sannsynlige under nåværende omstendigheter.

Viktige regnskapsestimater og antakelser/forutsetninger

Konsernet utarbeider estimater og gjør antakelser/forutsetninger knyttet til fremtiden. De regnskapsestimater som følger av dette vil pr. definisjon sjelden være fullt ut i samsvar med det endelige utfall. Estimater og antakelser/forutsetninger som representerer en betydelig risiko for vesentlige endringer i balanseført verdi på eiendeler og gjeld i løpet av neste regnskapsår, drøftes nedenfor.

A. AVSETNING FOR SKATTESAK

I konsernregnskapet er det avsatt MNOK 7,1 (inkl. påløpne renter) i forbindelse med i pågående skattesak. Det henvises til note 23.

NOTE 5 SEGMENTINFORMASJON

Alle tall i NOK mill.

Driftssegmentene identifiseres basert på den rapportering konsernledelsen (øverste beslutningstaker) bruker når de gjør vurderinger av prestasjoner og lønnsomhet på et strategisk nivå.

Konsernledelsen vurderer forretningsvirksomheten ut fra produkt og sekundært geografi.

Til tross for at enkelte segment ikke oppfyller de kvantitative terskelverdiene som listes av IFRS 8, har ledelsen besluttet å rapportere segmentet. Begrunnelsen er at segmentet følges tett opp av konsernledelsen som en potensiell vekstområde.

SEGMENTINFORMASJON 2016

Masonite Byggma Omklassi
Huntonit Belysning Uldal Forestia Beams øvrig fisering SUM KONSERN
Salgsinntekter 462,1 107,2 205,4 633,1 191,6 0,0 1 599,4
Inntekter mellom segmenter 0,0 -0,3 0,0 -12,5 -71,7 0,0 -84,5
Segmentinntekter fra eksterne kunder 462,1 106,9 205,4 620,7 119,9 0,0 1 514,8
Driftsresultat 20,8 5,4 1,8 45,4 18,1 -5,0 86,5
Avskrivninger og nedskrivninger *) 14,0 0,1 2,2 30,8 5,3 4,0 56,3
Sum eiendeler 31.12. 366,2 90,7 113,0 508,9 163,2 141,5 70,3 1 453,8
Sum gjeld 31.12. 252,2 38,3 85,9 300,1 78,5 5,1 -70,3 689,7
Investeringer *) 39,9 0,2 8,3 14,8 6,9 21,4 91,5

SEGMENTINFORMASJON 2015

Masonite Byggma Omklassi
Huntonit Belysning Uldal Forestia Beams øvrig**) fisering SUM KONSERN
Salgsinntekter 457,7 108,4 167,6 642,8 140,7 0,0 1 517,2
Inntekter mellom segmenter 0,0 -0,1 0,0 -12,6 -71,6 0,0 -84,3
Segmentinntekter fra eksterne kunder 457,7 108,3 167,6 630,2 69,1 0,0 1 432,9
Driftsresultat 17,2 -2,0 0,2 53,4 14,0 -8,4 74,4
Avskrivninger og nedskrivninger *) 14,3 0,1 4,0 32,4 5,0 4,2 59,9
Sum eiendeler 31.12. 322,5 94,0 84,1 539,6 173,8 287,9 36,2 1 538,2
Sum gjeld 31.12. 215,0 41,6 59,8 327,5 94,6 45,3 -36,2 747,5
Investeringer *) 20,9 0,1 1,0 21,0 6,9 0,9 50,8
Geografisk fordeling Salgsinntekter Sum eiendeler 31.12. Investeringer *)
2016 2015 2016 2015 2016 2015
Norge 1023,6 967,0 1241,3 1011,1 84,6 43,9
Storbritannia 41,6 5,1 0,0 0,0 0,0 0,0
Sverige 300,9 322,6 212,6 225,3 6,9 6,9
Finland 16,7 19,8 0,0 0,0 0,0 0,0
Danmark 48,9 43,6 0,0 0,0 0,0 0,0
Holland 37,4 35,9 0,0 0,0 0,0 0,0
Andre 45,7 38,8 0,0 0,0 0,0 0,0
SUM KONSERN 1514,8 1432,9 1453,8 1538,2 91,5 50,8

*) Avskrivning, nedskrivning og investeringer gjelder både varig driftsmidler og immaterielle eiendeler

NOTE 6 VARIGE DRIFTSMIDLER

Tomter og boliger Bygninger og
anlegg
Maskiner,
inventar, drifts
løsøre, m.v.
Anlegg under
utførelse
Sum varige
driftsmidler
Pr. 1. januar 2015
Anskaffelseskost 77 780 429 980 809 387 24 985 1 342 132
Akkumulerte avskrivninger -12 -86 347 -519 180 -8 352 -613 890
Balanseført verdi 1.1.2015 77 769 343 633 290 207 16 633 728 242
Regnskapsåret 2015
Balanseført verdi 1.1.2015 77 769 343 633 290 207 16 633 728 242
Omregningsdifferanser 146 1 169 6 806 637 8 758
Salg av datterselskaper -501 -20 326 -32 480 0 -53 307
Tilgang 0 384 20 631 29 274 50 290
Avgang (note 26) 0 0 -4 0 -4
Årets avskrivninger 0 -9 739 -46 291 -969 -57 000
Balanseført verdi 31.12.2015 77 413 315 121 238 869 45 576 676 980
Pr. 31. desember 2015
Anskaffelseskost 77 426 405 003 745 059 54 897 1 282 385
Akkumulerte avskrivninger -13 -89 882 -506 190 -9 321 -605 405
Balanseført verdi 31.12.2015 77 413 315 121 238 869 45 576 676 980
Regnskapsåret 2016
Balanseført verdi 1.1.2016 77 413 315 121 238 869 45 576 676 980
Omregningsdifferanser -160 -1 274 -7 359 -851 -9 644
Tilgang 0 13 651 75 703 -437 88 917
Avgang (note 26) 0 0 -185 0 -185
Årets avskrivninger 0 -10 329 -44 503 1 175 -53 657
Balanseført verdi 31.12.2016 77 253 317 169 262 525 45 463 702 411
Pr. 31. desember 2016
Anskaffelseskost 77 265 417 226 808 447 53 609 1 356 547
Akkumulerte avskrivninger -11 -100 057 -545 922 -8 146 -654 136
Balanseført verdi 31.12.2016 77 253 317 169 262 525 45 463 702 411

Konsernet er leietaker under finansielle leieavtaler.

Leieavtalene vedrører maskiner og kjøretøyer og har følgende beløp:

2016 2015
Balanseførte finansielle leieavtaler 58 039 63 109
Akkumulerte avskrivninger -13 528 -14 560
Netto bokført verdi 44 512 48 549

Kostnader knyttet til operasjonelle leieavtaler utgjør for maskiner TNOK 3.580 (2015: TNOK 3.693) og for bygninger og eiendom TNOK 7.958 (2015: TNOK 8.120). (Note 20 og 28)

Anlegg under utførelse viser netto endring i løpet av året. Hovedelementer i Anlegg under utførelse er utvidelse av fabrikkbygningene i Byggma Eiendom AS i Lyngdal, der hele arealet utleies til Fibo AS, samt oppføring av administrasjonsbygg ved Masonite Fastighet AB i Rundvik, Sverige.

Når driftsmiddel er investert med offentlige bidrag, er offentlig bidrag nettoført mot investeringen. Ved investering av ny trefibermassefabrikk ved Huntonit AS er offentlig tilskudd på MNOK 21,7 netto ført mot en brutto investering på MNOK 64.

Anleggsmidlene i selskapene, med unntak for 401, er pantsatt som sikkerhet for banklån og kassekreditter (note 16).

Varige driftsmidler vurderes for verdifall når det foreligger indikasjoner på at fremtidig inntjening ikke kan forsvare balanseført verdi. Det er gjennomført analyse av fremtidige kontantstrømmer for aktuelle forretningsområder. Utgangspunkt er basert på budsjett for 2017. I tillegg er det laget prognoser for de påfølgende 4 år basert på en vekst på mellom 2% og 4% (2015: 2% og 4%) pr. år. Utover år 5 er veksten på 2,5% (2015: 2,5%) (terminalverdien). For Masonite Beams AB er det lagt inn en vekst på mellom 3,9% og 4,0% pr. år for 6 år (2015: mellom 3,9% og 4,0%). Utover år 7 er veksten på 2,5% (2015: 2,5%) (terminalverdien). Kontantstrømmen er neddiskontert med en diskonteringsfaktor på 9,1 % (2015: 9,1%) etter skatt. Testen viser at estimert fremtidig kontantstrøm med god margin kan forsvare eiendelenes balanseførte verdi.

NOTE 7 IMMATERIELLE EIENDELER

Goodwill FoU Andre1 Sum
Pr. 1. januar 2015
Anskaffelseskost 28 572 14 023 22 307 64 902
Akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger -14 407 -9 545 -13 429 -37 381
Balanseført verdi 1.1.2015 14 165 4 479 8 877 27 521
Regnskapsåret 2015
Balanseført verdi 1.1.2015 14 165 4 479 8 877 27 521
Omregningsdifferanser -10 598 -2 297 0 -12 895
Tilgang 0 0 250 250
Årets avskrivninger 0 -1 165 -1 716 -2 881
Balanseført verdi 31.12.2015 3 567 1 016 7 412 11 995
Pr. 31. desember 2015
Anskaffelseskost 11 485 7 524 22 894 41 903
Akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger -7 918 -6 508 -15 482 -29 908
Balanseført verdi 31.12.2015 3 567 1 016 7 412 11 995
Regnskapsåret 2016
Balanseført verdi 1.1.2016 3 567 1 016 7 412 11 995
Tilgang 0 2 452 142 2 593
Årets avskrivninger 0 -843 -1 793 -2 635
Balanseført verdi 31.12.2016 3 567 2 625 5 761 11 953
Pr. 31. desember 2016
Anskaffelseskost 11 485 9 976 23 035 44 496
Akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger -7 918 -7 351 -17 275 -32 543
Balanseført verdi 31.12.2016 3 567 2 625 5 761 11 953

1) Andre immaterielle eiendeler inkluderer internt genererte og balanseførte utviklingskostnader for programvare og andre kostnader. Levetid for FoU og andre immaterielle eiendeler er mellom 5 og 10 år.

Nedskrivningstest for goodwill

Goodwill allokeres til konsernets kontantgenererende enheter identifisert for det aktuelle land hvor man har virksomhet og pr. virksomhetssegment

Et sammendrag av allokering av goodwill på segmentnivå er som følger:

2016 2015
EU Sum EU Sum
Masonite Beams produkter 3 567 3 567 3 567 3 567
Balanseført goodwill pr. 31.12. 3 567 3 567 3 567 3 567

Vurdering av Goodwill pr. 31.12.2016

MASONITE BEAMS PRODUKTER

Masonite Beams AB ble kjøpt pr. 1. august 2006. Forventet fremtidig kontantstrøm i selskapet gjør at neddiskontert verdi overstiger bokført goodwill. Styret konkluderer dermed med at goodwill på MNOK 3,6 er intakt pr. 31.12.2016.

Immaterielle eiendeler vurderes for verdifall når det foreligger indikasjoner på at fremtidig inntjening ikke kan forsvare balanseført verdi. Det er gjennomført analyse av fremtidige kontantstrømmer for aktuelle forretningsområder. Utgangspunkt er basert på budsjett for

  1. For Masonite Beams AB lagt inn prognoser for vekst på mellom 3,9% og 4% pr. år for 6 år (2015: mellom 3,9% og 4,0%). Utover år 7 er veksten på 2,5% (2015: 2,5%) (terminalverdien). Kontantstrømmen er neddiskontert med en diskonteringsfaktor på 9,1 % (2015: 9,1%) etter skatt. Testen viser at estimert fremtidig kontantstrøm med god margin kan forsvare eiendelenes balanseførte verdi.

Om en øker WACC med 1% og samtidig reduserer vekstprognosene med 1% forsvarer testen likevel eiendelens bokførte verdi

NOTE 8 FINANSIELLE INSTRUMENTER ETTER KATEGORI

Følgende prinsipper for etterfølgende måling av finansielle instrumenter har blitt anvendt for finansielle instrumenter i balansen:

Pr. 31. desember 2016 Utlån og fordringer Eiendeler vurdert
til virkelig verdi
over resultatet
Forskudds
betalinger
Sum
Eiendeler:
Derivater 0 0 0 0
Kundefordringer og andre fordringer 192 920 0 0 192 920
Kontanter og kontantekvivalenter 319 873 0 0 319 873
Sum 512 793 0 0 512 793
Forpliktelser til
virkelig verdi over
resultatet
Andre finansielle
forpliktelser til
amortisert kost
Lovpålagte- og
garantiforplik
telser, samt
tapsavsetninger
Sum
Forpliktelser:
Leverandørgjeld og annen korts.gjeld 0 242 261 44 156 286 417
Lån 0 296 836 0 296 836
Derivater 11 407 0 0 11 407
Sum 11 407 539 097 44 156 594 660
Pr. 31. desember 2015 Utlån og fordringer Eiendeler vurdert
til virkelig verdi
over resultatet
Forskudds
betalinger
Sum
Eiendeler:
Derivater 0 0 0 0
Kundefordringer og andre fordringer 218 878 0 0 218 878
Kontanter og kontantekvivalenter 390 060 0 0 390 060
Sum 608 937 0 0 608 937
Forpliktelser til
virkelig verdi over
resultatet
Andre finansielle
forpliktelser til
amortisert kost
Lovpålagte- og
garantiforplik
telser, samt
tapsavsetninger
Sum
Forpliktelser:
Leverandørgjeld og annen korts.gjeld 0 288 555 48 424 336 980
Lån 0 291 242 0 291 242
Derivater 17 923 0 0 17 923
Sum 17 923 579 797 48 424 646 145

Virkelig verdi av finansielle instrumenter i tabellen over er fastsatt på nivå 2 (ref. note 3.3)

NOTE 9 FINANSIELLE DERIVATER

2016 2015
Eiendeler Forpliktelser Eiendeler Forpliktelser
Renteswapper – (langsiktige) 0 10 331 0 15 406
Renteswapper – (kortsiktige) 0 1 076 0 1 308
Valutaterminkontrakter – (kortsiktige) 0 0 0 1 209
Sum finansielle derivater 0 11 407 0 17 923

Alle derivater regnskapsføres til virkelig verdi (ref note 3.3 og 8). Endringer i virkelig verdi på renteswapper, ført over resultatet inngår i note 22. Valutaterminkontraktenes endring i virkelig verdi over resultatet inngår i note 19.

Forfallsstruktur renteswapper 2016 2015
Under 1 år 17 583 16 333
Mellom 1 og 2 år 18 833 17 583
Mellom 2 og 5 år 138 917 116 500
Over 5 år 0 41 250
Sum renteswap 31.12 175 333 191 667
Forfall virkelig verdi renteswapper 2016 2015
Under 1 år (1 076) (1 308)
Mellom 1 og 2 år (1 175) (1 436)
Mellom 2 og 5 år (9 156) (9 763)
Over 5 år 0 (4 206)
Sum virkelig verdi renteswapper 31.12 (11 407) (16 714)

VALUTATERMINKONTRAKTER

Konsernet har ingen utestående valutaterminkontrakter pr. 31. desember 2016 (2015: Nominelt beløp TNOK -31.425, som referer seg til salg av TSEK 30.000).

RENTESWAPPER

Den nominelle hovedstolen på utestående renteswapper pr. 31. desember 2016 var TNOK 175.333 (2015: TNOK 191.667).

Pr. 31. desember 2016 varierte den faste renten fra 5,1% til 6,4% (pr. 31.12.2015 fra 4,8% til 6,4%) og de flytende rentesatsene var tilknyttet NIBOR.

Sikring av netto investering i utenlandsk virksomhet Konsernet har ikke sikring av nettoinvestering i utenlandske datterselskap.

NOTE 10 KUNDE- OG ANDRE FORDRINGER

2016 2015
Kundefordringer 160 835 198 875
Nedskrivning for tap på kundefordringer -1 995 -2 523
Kundefordringer netto 158 840 196 352
Forskuddsbetalinger 29 705 18 990
Fordringer på nærstående parter (note 29) 4 105 3 431
Lån til nærstående parter (note 29) 800 800
Kundefordringer og andre fordringer 193 450 219 572
Herav anleggsmidler (langsiktig): Pensjonsmidler med mer -530 -695
Sum kunde og andre fordringer 192 920 218 878

Konsernet regnskapsførte tap på krav på TNOK 1321 (2015: TNOK 630). Videre har konsernet inntektsført TNOK 0 i tidligere avsatte tap (2015: TNOK 74). Tap og inntektsføringene er inkludert i andre driftskostnader (note 20).

Konsernets kundefordringer pr valuta 2016 2015
NOK 106 901 135 177
SEK 32 534 47 929
EUR 17 248 7 962
DKK 3 928 2 819
GBP 223 4 988
Sum kundefordringer 160 835 198 875
Forfallstruktur 2016 2015
Ikke forfalt 122 026 198 153
Forfalt 0-90 dgr. 38 809 20 725
Mer enn 90 dgr. 0 0
Omløpsmidler 160 835 218 878
Forfallstruktur ikke forfalte kundefordringer 2016 2015
0-90 dgr. 122 026 198 153
Mer enn 90 dgr. 0 0
Omløpsmidler 122 026 198 153

NOTE 11 VAREBEHOLDNINGER

2016 2015
Råvarer 88 737 101 988
Varer under tilvirkning 29 219 31 843
Ferdig tilvirkede varer og handelsvarer 98 851 90 849
Sum varebeholdninger 216 807 224 681

Varelageret er pr. 31. desember 2016 nedskrevet for ukurans med MNOK -8,8. (Pr. 31. desember 2015 MNOK -7,3).

NOTE 12 BANKINNSKUDD OG LIGNENDE

2016 2015
319 873 390 060
319 873 390 060
I kontantstrømoppstillingen omfatter kontanter og kontantekvivalenter følgende:
319 873 390 060
Kontanter og bankinnskudd 319 873 390 060
herav bundne skattetrekksmidler 13 487 12 233
Øvrige kontanter og bankinnskudd 306 386 377 826
Ubenyttede trekkrettigheter 218 073 216 591
Likviditetsreserve 524 458 594 417

NOTE 13 AKSJEKAPITAL

Antall aksjer (i tusen) Ordinære aksjer Overkurs Egne aksjer Sum
Pr. 1. januar 2015 7 160 20 684 34 499 -2 068 53 114
Nedskrivning aksjekapital 0 -2 068 0 2 068 0
Pr. 31. desember 2015 7 160 18 616 34 499 0 53 114
Pr. 31. desember 2016 7 160 18 616 34 499 0 53 114

Generalforsamlingen har gitt styret fullmakt til å kunne utstede inntill 2.000.000 aksjer hver pålydende NOK 2,60. Emisjonskursen og øvrige tegningsvilkår skal fastsettes av styret. Styret skal alternativt kunne beslutte at tegneren kan foreta innskudd i andre eiendeler enn penger, at aksjeinnskuddforpliktelsen skal kunne gjøres opp ved motregning, eller at aksjer skal kunne tegnes på særlige vilkår. Fullmakten omfatter beslutning om fusjon i henhold til almennaksjelovens § 13-5.

Fullmakten skal gjelde til 25. mai 2017.

Styret skal kunne fravike aksjeeiernes fortrinnsrett til å tegne nye aksjer ved kapitalforhøyelse i henhold til styrefullmakten, da dette ansees nødvendig for at styret skal kunne invitere bestemte nye investorer, gjennomføre fusjoner mv.

Ordinær generalforsamling 25.5.2016 har gitt styret følgende fullmakt til å kunne kjøpe egne aksjer: Styret gis en fullmakt til å erverve inntil 10 % av egne aksjer til en samlet pålydende p.t. på inntil NOK 1.861.565 dvs. 715.986 aksjer. Styret står fritt med hensyn på ervervsmåte og salg. Det skal betales minimum 20% under siste kjente børskurs og maksimum 20% premie på siste kjente børskurs. Fullmakten skal gjelde til 1.11.2017. Byggma ASA har ikke benyttet seg av denne fullmakten og har ingen egne aksjer pr. 31.12.2016. Det henvises til note 32.

AKSJEOPSJONER

Det foreligger ingen aksjeopsjoner i selskapet.

NOTE 14 ANNEN EGENKAPITAL IKKE RESULTATFØRT

Annen innskutt
egenkapital
Omregnings
differanser
Sum
Balanse 1. januar 2015 312 5 720 6 031
Valutaomregningsdifferanser
– Konsern 0 9 267 9 267
Balanse 31. desember 2015 312 14 987 15 299
Valutaomregningsdifferanser
– Konsern 0 -11 592 -11 592
Balanse 31. desember 2016 312 3 395 3 707

NOTE 15 LEVERANDØR-OG ANNEN GJELD

2016 2015
Leverandørgjeld 203 572 248 896
Offentlige avgifter 42 541 45 174
Garantiforpliktelser 1 615 3 250
Påløpte kostnader 38 688 39 659
Sum leverandørgjeld og annnen gjeld 286 417 336 980

NOTE 16 LÅN

2016 2015
Langsiktige lån
Banklån 227 993 209 973
Finansiell lease 23 386 30 308
Andre lån 329 1 049
Sum langsiktige lån 251 708 241 330
Kortsiktige lån
Kassekreditt 0 3 312
Banklån 40 066 40 866
Finansiell lease 4 342 5 014
Andre lån 720 720
Sum kortsiktige lån 45 128 49 912
Sum lån 296 836 291 242

Banklån og kassekreditt er sikret i deler av konsernets varelager (note 11), kundefordringer (note 10) og varige driftsmidler (note 6).

Konsernet er eksponert for rente-endringer på

2016 2015
295 787 289 473
295 787 289 473
2016 2015
32 494 29 938
89 368 84 512
129 846 126 880
251 708 241 330

Deler av låneporteføljen er swappet til fastrente, for nærmere spesifikasjon se note 9. Balanseført verdi på langsiktige og kortsiktige lån er tilnærmet lik virkelig verdi.

Balanseført verdi av konsernets lån i ulike

valutaer er som følger: 2016 2015
Norske kroner (NOK) 257 933 238 962
Svenske kroner (SEK) 38 904 52 280
Sum lån 296 836 291 242

Konsernet har netto innestående på konsernkassekreditten pr. 31.12.2016

Dette innskuddet fordeler seg på følgende valutaer: 2016 2015
Norske kroner (NOK) 129 652 399 598
Svenske kroner (SEK) 10 259 4 815
Euro (EUR) 3 129 -3 146
US dollar (USD) -8 415 -51 386
Andre valutaer 2 430 3 918
Sum innskudd konsernkassekreditt 137 055 353 800
Balanseført verdi av pantsatte eiendeler 2016 2015
Varige driftsmidler 702 011 676 643
Varer 195 594 200 621
Kundefordringer 152 600 188 719
Sum 1 050 205 1 065 983

Brutto finansielle leieavtaler - Fremtidig minimumsleie 2016 2015 Mindre enn 1 år 5 090 6 044 Mellom 1 og 2 år 4 501 5 553 Mellom 2 og 5 år 11 847 13 820 Over 5 år 9 265 14 432 Sum finansielle leieavtaler inkl. rentekostnader 30 703 39 849

NOTE 17 UTSATT SKATT

Utsatt skatt nettoføres når konsernet har en juridisk rett til å motregne utsatt skattefordel mot utsatt skatt i balansen og dersom den utsatte skatten er til samme skattemyndighet. Følgende beløp har blitt nettoført:

Utsatt skattefordel: 2016 2015
– Utsatt skattefordel som reverseres om mer enn 12 måneder 8 610 14 105
– Utsatt skattefordel som reverseres innen 12 måneder 727 849
Sum utsatt skattefordel 9 337 14 953
Utsatt skatt::
– Utsatt skatt som reverseres om mer enn 12 måneder -80 359 -84 305
– Utsatt skatt som skal betales innen 12 måneder -1 041 1 477
Sum utsatt skatt -81 400 -82 828
Netto utsatt skatt -72 063 -67 875
Endring i balanseført utsatt skatt: 2016 2015
Balanseført verdi 01.01 67 875 83 367
Valutaomregning 704 -194
Salg av datterselskaper 0 -5 341
Resultatført i perioden (note 23) 3 483 -9 958
Balanseført verdi 31.12 72 063 67 875

Utsatt skattefordel knyttet til fremførbart skattemessig underskudd er balanseført i den grad det er sannsynlig at konsernet kan anvende dette mot fremtidig skattepliktig overskudd. Konsernet har balanseført utsatt skattefordel knyttet til skattemessig fremførbart underskudd på MNOK 5,9 (2015: MNOK 9,7). Dette er i hovedsak knyttet til Masonite Beams AB hvor det i 2010 og 2011 var en betydelig omstrukturering og investeringsaktivitet. Det forventes betydelig omsetnings- og resultatvekst innen selskapet i årene framover.

Skattemessige Merverdier Pensjonsytelses
Utsatt skatt avskrivninger Aksjekjøp forpliktelse Annet Sum
Balanseført verdi 1. 1 2015 53 251 48 350 664 242 102 507
Salg av datterselskaper -2 065 -5 325 -672 955 -7 107
Resultatført i perioden -9 476 -1 210 1 -1 511 -12 196
Valutakursdifferanser 0 0 0 -375 -375
Balanseført verdi 31.12.2015 41 710 41 815 -8 -689 82 828
Resultatført i perioden 1 091 -5 330 8 2 279 -1 952
Valutakursdifferanser 0 0 0 524 524
Balanseført verdi 31.12 2016 42 801 36 485 0 2 114 81 400
Pensjonsytelses Virkelig verdi Fremførbart
Utsatt skattefordel forpliktelse gevinster underskudd Annet Sum
Balanseført verdi 1. 1 2015 1 766 5 734 10 174 1 465 19 140
Salg av datterselskaper -1 766 0 0 0 -1 766
Resultatført i perioden 0 -1 585 -430 -225 -2 239
Valutakursdifferanser 0 0 -74 -107 -181
Balanseført verdi 31.12.2015 0 4 149 9 670 1 133 14 953
Resultatført i perioden 0 -1 435 -3 914 -86 -5 435
Valutakursdifferanser 0 0 104 -284 -180
Balanseført verdi 31.12 2016 0 2 713 5 860 763 9 337

NOTE 18 PENSJONER

Balanseført forpliktelse: 2016 2015
Pensjonsmidler i balansen (fordring) 0 0
Pensjonsforpliktelse i balansen (gjeld) 0 33
Netto pensjonsforpliktelse 0 33

Konsernets pensjonsordninger tilfredsstiller lovens krav om OTP.

Selskapet og de fleste norske datterselskap er innen avtaleområdet LO - NHO. Ansatte i selskapene har, basert på dette, anledning til å søke om AFP-pensjon fra 62 år. AFP-ordningen er en ytelsesbasert flerforetaksordning.

Selskapene som er innen avtaleområdet LO-NHO, har en reell økonomisk forpliktelse som følge av avtalen om AFP-ordning. I 2016 foreligger imidlertid ikke tilstrekkelig informasjon til å muliggjøre innregning av forpliktelse i årsregnskapet. Dette medfører at ingen forpliktelse for AFP ordning balanseføres i 2016.

NOTE 19 ANDRE TAP/GEVINSTER - NETTO

2016 2015
Agio 14 297 23 338
Disagio -17 410 -29 028
Endring valutaterminkontrakter 1 209 182
Sum andre tap/gevinster netto -1 905 -5 508
NOTE 20 ANDRE DRIFTSKOSTNADER
2016 2015
Vedlikeholdskostnader 30 214 24 269
Kostnader lokaler 19 963 18 743
Reisekostnader 12 379 11 807
Diverse honorarer 18 712 20 543
Diverse kontorkostnader 8 996 7 379
Maskiner og utstyr - leie og mindre kjøp 18 530 18 132
Telefon & porto 3 685 3 830
Kontigenter & forsikringspremier 6 702 5 967
Diverse andre driftskostnader 23 673 24 893
Sum andre driftskostnader 142 853 135 564

NOTE 21 LØNNSKOSTNADER 2016 2015

Lønninger 307 294 275 915
Arbeidsgiveravgift 46 121 41 463
Pensjonskostnader – tilskuddsbaserte pensjonsordninger 13 925 12 941
Pensjonskostnader – ytelsesbaserte pensjonsordninger (note 18) 3 0
Andre personalkostnader 8 200 10 497
Sum lønnskostnader 375 542 340 816

Lederlønnserklæring med oversikt over godtgjørelse til ledende ansatte og styret er inntatt i styrets beretning.

Revisjonshonorar 2016 2015
Kostnadsført godtgjørelse til konsernets revisor fordeler seg slik:
- lovpålagt revisjon 1 928 1 862
- andre attestasjonstjenester 74 48
- skatterådgivning 317 956
- annen bistand 329 700
Sum godtgjørelse til revisor 2 648 3 566

Godtgjørelse til andre revisjonsselskap utgjør TNOK 323 (2015: TNOK 316) i revisjonshonorar og TNOK 0 (2015: TNOK 66) i andre honorarer. Alle beløp uten mva.

2016 2015
Antall årsverk pr. 31.12. - konsern 627 581

LØNN OG GODTGJØRELSE TIL STYRE OG LEDENDE ANSATTE

2016 Lønn Annen
godtgjørelse
Styrehonorar
datterselskap
Bonus Pensjon
Ledende ansatte
Konsernsjef Geir Drangsland 2 929 231 192 037 158 647 500 000 0
Økonomidirektør Jens Unhammer 1 203 686 103 488 62 823 100 000 118 359
IT-direktør Roy Kenneth Grundetjern 1 206 548 189 512 29 823 0 225 229
Logistikkdirektør Richard Thompsen 859 960 87 913 0 0 71 611
Styrehonorar Annen
godtgjørelse
Styrehonorar
datterselskap
Styret
Terje Gunnulfsen, styreleder 203 600 20 000 0
Nicolai Jarlsby (til 25.05.2016) 123 800 20 000 0
Grethe Hindersland 117 200 0 0
Kristin Wallevik 110 600 0 0
Knut Henning Larsen (fra 25.05.2016) 0 0 0
Edvart Treldal Høyåsen, ansattrepr. 71 000 20 000 0
Morten Anseth, ansatterepr. (fra 25.05.2016) 0 0 0
Bjørnar Jakobsen , ansatterepr. (fra 25.05.2016) 0 0 0
Terje Bjorvand, ansattrepr. (til 25.05.2016) 71 000 0 0
Erik Fjeldberg ansattrepr. (til 25.05.2016) 71 000 0 6 000
Steinar Fredriksen, vara ansatterepresentant 4 500 0 0
Annen Styrehonorar
2015 Lønn godtgjørelse datterselskap Bonus Pensjon
Ledende ansatte
Konsernsjef Geir Drangsland 2 843 649 190 832 187 237 250 000 0
Økonomidirektør Jens Unhammer 1 156 298 61 908 57 339 50 000 79 748
IT-direktør Roy Kenneth Grundetjern 1 222 302 7 087 24 779 0 21 187
Logistikkdirektør Richard Thompsen 877 752 56 358 0 0 54 363

NOTE 21 LØNNSKOSTNADER FORTS.

LØNN OG GODTGJØRELSE TIL STYRE OG LEDENDE ANSATTE FORTS.

Styre
honorar
Annen godt
gjørelse
honorar
datter
selskap
Styret
Terje Gunnulfsen, styreleder 188 300 15 000 0
Nicolai Jarlsby 107 400 15 000 0
Grethe Hindersland 113 800 0 0
Lill Nyseter Kortgaard (til 27.05.2015) 113 800 0 0
Edvart Treldal Høyåsen, ansattrepr. 69 000 15 000 0
Rune Aavitsland, ansattrepr. (til 27.05.2015) 69 000 0 0
Erik Fjeldberg ansattrepr. 69 000 0 4 500

Konsernsjef Geir Drangsland er leid inn fra Scanel AS (se note 29)

ERKLÆRING OM LEDERLØNNINGER

I samsvar med bestemmelsen i allmennaksjelovens § 6-16A jf § 5-6, skal den ordinære generalforsamlingen behandle styrets erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte. Styret vil for den ordinære generalforsamling fremlegge følgende erklæring for behandling og avstemming:

Ledende ansatte i konsernet består av konsernsjef, økonomidirektør, IT-direktør og logistikkdirektør. Konsernsjef Geir Drangsland er innleid fra Scanel AS.

LØNN

Lønn til ledende ansatte skal være konkurransedyktig, men ikke være lønnsledende. For konsernsjef skjer lønnsregulering 1. januar og for øvrige i konsernledelsen skjer regulering 1. april hvert år.

NATURALYTELSER

Konsernsjef og logistikkdirektør har kontorgodtgjørelse for hjemmekontor. Ledende ansatte har fri avis, telefon, mobiltelefon og bredbåndskommunikasjon.

BONUS

Både konsernsjef og økonomidirektør har en resultatorientert bonusordning. Bonusordningen er knyttet til konsernets resultatoppnåelse i forhold til budsjett. Ved resultatoppnåelse vil konsernsjef få et fast beløp i bonus på kr. 500.000,- og økonomidirektør kr. 100.000,-.

AKSJER / OPSJONER

Ledende ansatte har ingen avtale om tildeling av aksjer / opsjoner.

PENSJONSORDNINGER

Styre-

Økonomidirektør, logistikkdirektør og IT-direktør er tilsluttet innskuddsbasert pensjonsordning. Økonomidirektør har avtale om uførepensjon og logistikkdirektør og IT-direktør har avtale om uførerente. I tillegg er alle dekket av generell ulykkes- og gruppelivsforsikring.

ETTERLØNNSORDNINGER

Ledende ansatte har ingen etterlønnsordning.

NOTE 22 FINANSPOSTER

Spesifikasjon finansposter 2016 2015
Finansinntekter
Andre renteinntekter 6 121 4 781
Sum finansinntekter 6 121 4 781
Finanskostnader
Rentekostnader banklån 10 983 15 230
Renteswap -716 1 810
Andre rentekostnader 793 947
Andre finanskostnader 661 726
Sum finanskostnader 11 721 18 713
Sum finansposter -5 599 -13 932

NOTE 23 SKATTEKOSTNAD

2016 2015
Betalbar skatt 13 660 18 520
Avsetning skattesak 0 6 500
Utsatt skatt (note 17) 3 483 -9 958
Sum skattekostnad 17 144 15 062

Skatten på konsernets resultat før skatt avviker fra det beløpet som hadde fremkommet dersom konsernets veide gjennomsnittlige skattesats hadde vært benyttet. Differansen er forklart som følger:

2016 2015
Resultat før skattekostnad 80 888 60 506
Skatt beregnet med de forskjellige lands skattesats på de respektive resultater 19 847 15 822
Avsetning skattesak 0 6 500
Endring utsatt skatt / utsatt skattefordel som følge av endret skattesats fra 25% til 24% / 27% til 25 % -3 216 -6 122
Ikke skattepliktig inntekt/ikke skattemessig fradragsberettigede kostnader 513 -1 139
Skattekostnad 17 144 15 062

Den veide gjennomsnittlige skattesatsen var 21,2% (2015: 24,9 %).

Byggma ASA har en pågående diskusjon med skattemyndighetene vedrørende rett til fradrag for tap på fordringer mot datterselskaper for årene 2009-2011 med en skatteeeffekt tilsvarende MNOK 18,8 pluss påløpne renter, tilsammen MNOK 26,0. Skattemyndighetene har fattet vedtak i saken. Byggma bestrider skattemyndighetenes vurdering og har påanket vedtaket til skatteklagenemnda. Styret vurderer at det er sannsynlig at selskapet vinner gjennom med sitt syn. Imidlertid har vi pr. 4 kvartal 2016 en avsetning på MNOK 7,1 inkl. påløpne renter for å ta høyde for muligheten for ikke å vinne saken fullstendig i Skatteklagenemda eller evnt rettsappatet. MNOK 6,5 ble avsatt i 2015, og renter av dette MNOK 0,6 er avsatt som renter i 2016. Følgelig er det i konsernregnskapet ikke regnskapsført MNOK 19,0 av den ilignede skatten og påløpne renter.

NOTE 24 RESULTAT PER AKSJE

Resultat pr. aksje er beregnet ved å dele den delen av årsresultatet som er tilordnet selskapets aksjonærer med et veid gjennomsnitt av antall utstedte ordinære aksjer gjennom året, fratrukket egne aksjer (note 13).

2016 2015
Årsresultat som er tilordnet selskapets aksjonærer 63 744 462 509
Veid gjennomsnitt av antall utstedte aksjer (i tusen) 7 160 7 160
Resultat pr. aksje (NOK pr. aksje) 8,90 64,60

UTVANNET RESULTAT PR. AKSJE

Ved beregning av utvannet resultat pr. aksje, benyttes det veide gjennomsnitt av antall utstedte ordinære aksjer i omløp regulert for effekten av konvertering av alle potensielle aksjer som kan medføre utvanning.

2016 2015
Årsresultat tilordnet selskapets aksjonærer 63 744 462 509
Resultat benyttet for å beregne utvannet resultat pr. aksje 63 744 462 509
Gjennomsnittlig antall utstedte, ordinære aksjer (tusen) 7 160 7 160
Gjennomsnittlig antall ordinære aksjer for beregning av utvannet resultat pr. aksje (tusen) 7 160 7 160
Utvannet resultat pr. aksje (NOK pr. aksje) 8,90 64,60

NOTE 25 UTBYTTE

Utbetalt utbytte for 2015 og 2014 var henholdsvis TNOK 21.480 (NOK 3,00 pr. aksje) og TNOK 21.480 (NOK 3,00 pr. aksje). I tillegg ble det basert beslutning på ekstraordinær generalforsamling 13. januar 2016 utbetalt TNOK 57.279 (NOK 8,00 pr. aksje). Foreslått utbetaling av utbytte for regnskapsåret 2016 er på NOK 5,00 pr. aksje, totalt TNOK 35.799. Vedtak fattes på den ordinære generalforsamlingen 23. mai 2017. Det foreslåtte utbyttet er ikke medtatt i årsregnskapet.

NOTE 26 KONTANTSTRØM FRA DRIFT

2016 2015
Årsresultat 63 744 462 509
Justeringer for:
– Skattekostnad (note 23) 17 144 15 062
– Avskrivninger (note 6) 53 657 57 000
– Avskrivninger immaterielle eiendeler (note 7) 2 635 2 881
– (Gevinst)/tap på salg av varige driftsmidler (se nedenfor) -126 -48
– Netto endring i avsetninger for forpliktelser -753 -928
– Urealisert (gevinst) tap på derivater -6 516 -3 184
– Resultat etter skatt for avhendet virksomhet (note 34) 0 -417 065
– Rentekostnader (note 22) 14 517 22 823
– Renteinntekter (note 22) -6 122 -4 781
Endringer i arbeidskapital:
– Varer 3 529 -24 029
– Kundefordringer og andre fordringer 23 470 117 840
– Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld -47 628 -12 427
Kontantstrømmer fra driften 117 551 215 653
2016 2015
Balanseført verdi (note 6) 185 4
Gevinst/(tap) ved salg av varige driftsmidler 126 48
Vederlag ved salg av varige driftsmidler 311 52

NOTE 27 BETINGEDE HENDELSER

Det er ikke forventet at det vil oppstå vesentlige kostnader som følge av betingede forpliktelser. Det vises for øvrig til omtale under note 23.

NOTE 28 KONTRAKTSFORPLIKTELSER

INVESTERINGSFORPLIKTELSER

Inngåtte kontrakter pr. balansedagen for investeringer som ikke er medtatt i årsregnskapet er som følger:

2016 2015
Varige driftsmidler 30 445 34 785
Sum investeringsforpliktelser 30 445 34 785

OPERASJONELLE LEIEAVTALER -

FORPLIKTELSER HVOR ET SELSKAP I KONSERNET ER LEIETAKER

Konsernet leier produksjons- lager og kontorlokaler for enkelte av konsernets aktiviteter. Leiekontraktene varierer med hensyn til oppsigelsestid. Konsernet leier også noen maskiner og anlegg der leieperioden varierer. Årets regnskapsførte leiekostnader er vist i note 6.

Fremtidige akkumulerte minimumsutbetalinger

knyttet til leieavtaler i oppsigelsestiden er som følger:

2016 2015
Forfall innen 1 år 9 509 9 195
Forfall mellom 1 og 5 år 22 424 26 086
Forfall senere enn 5 år 4 349 10 209
Sum forpliktelser leieavtaler 36 282 45 490

NOTE 29 TRANSAKSJONER MED NÆRSTÅENDE PARTER

Konsernet er kontrollert av Investor AS, Investor 4 AS, Investor 5 AS og Sørlands-Vekst AS som eier 77,5% av aksjene i Byggma ASA. Investor AS, Investor 4 AS og Investor 5 AS er kontrollert av konsernsjef Geir Drangsland. Investor AS eier 99,6% av Sørlands-Vekst AS. Konsernet kjøper noen administrative tjenester fra Scanel AS. Scanel AS eies med 91% av Investor AS og resterende 9% eies av Geir Drangsland. Disse administrative tjenestene består av honorar for konsernsjef Geir Drangsland. Konsernet har netto fordringer mot Geir Drangsland og selskaper han kontrollerer.

Konsernet har vært involvert i transaksjoner med følgende nærstående parter:

i) Salg av varer og tjenester 2016 2015
Salg av varer:
– Investor AS / Scanel AS 30 14
Sum salg av varer og tjenester 30 14
Varer og tjenester selges til nærstående parter på vanlige forretningsmessige betingelser.
ii) Kjøp av varer og tjenester 2016 2015
Kjøp av tjenester:
- Scanel AS (administrative tjenester) 3 429 3 094
Sum kjøp av varer og tjenester 3 429 3 094
Ovennevnte honorar for administrative tjenester er også medtatt i note 21.
Tjenester til nærstående parter forhandles mellom partene og besluttes i styret.
iii) Balanseposter ved årsslutt 2016 2015
Fordringer på nærstående parter (note 10):
Geir Drangsland / Sørland-Vekst AS / Scanel AS / Investor AS / Investor 4 AS 4 905 4 231
Sum 4 905 4 231

NOTE 30 HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN

Det er ingen vesentlige hendelser etter balansedagen.

NOTE 31 DATTERSELSKAPER

Firma Anskaffelses tidspunkt Forretningskontor Stemmeandel
Huntonit AB 01.01.1996 Stockholm, Sverige 100 %
Huntonit AS 25.04.1997 Vennesla 100 %
Sasmox Oy 01.05.1998 Kuopio, Finland 100 %
Scan Lamps AS 06.06.2002 Kristiansand 100 %
Byggma Eiendom AS 31.03.2003 Lyngdal 100 %
Uldal AS, Birkeland 03.06.2004 Birkeland 100 %
Uldal AS, Varhaug (eid av Uldal AS, Birkeland) 03.06.2004 Varhaug 100 %
Birkeland Eiendom AS 03.06.2004 Birkeland 100 %
Rolf Dolven AS (eid av Scan Lamps AS) 16.11.2004 Tønsberg 100 %
Aneta Belysning AB 01.01.2005 Växjö, Sverige 100 %
Forestia AS 01.03.2006 Braskereidfoss 100 %
Masonite Fastighet AB 09.09.2011 Rundvik, Sverige 100 %
Masonite Beams AB 01.08.2006 Rundvik, Sverige 100 %

NOTE 31 DATTERSELSKAPER

Firma Aksjekapital Antall aksjer Vårt antall aksjer Bokført EK i
datterselskap
Bokført verdi i
Byggma
Huntonit AB SEK 100 100 100 1 174 96
Huntonit AS NOK 13 100 13 100 13 100 57 036 26 736
Sasmox Oy FIM 3 200 640 640 -546 0
Scan Lamps AS NOK 8 250 82 500 82 500 13 603 15 355
Byggma Eiendom AS NOK 1 000 10 000 10 000 38 329 15 250
Uldal AS, Birkeland NOK 10 480 1 048 000 1 048 000 16 226 15 522
Uldal AS, Varhaug *) NOK 2 500 250 000 250 000 17 514 0
Birkeland Eiendom AS NOK 500 500 500 3 160 8 354
Rolf Dolven AS *) NOK 2 000 200 000 200 000 3 841 0
Aneta Belysning AB SEK 600 600 600 31 786 27 453
Forestia AS NOK 50 000 1 000 000 1 000 000 101 015 60 111
Masonite Fastighet AB SEK 5 000 50 000 50 000 6 116 4 250
Masonite Beams AB SEK 2 200 22 000 22 000 74 533 11 970
Sum 363 787 185 097

*) Eies av Byggma ASA via andre datterselskaper.

NOTE 32 AKSJEKAPITAL OG AKSJONÆRINFORMASJON

Aksjekapitalen består av: Antall Pålydende Bokført
A-aksjer 7 159 866 2,60 18 616
Sum 7 159 866 2,60 18 616
20 største aksjonærer pr. 31.12.2016 Antall aksjer Andel av aksjekapital
Investor 5 AS *) 3 248 612 45,37 %
Investor 4 AS *) 1 000 000 13,97 %
Sørlands-Vekst AS *) 1 000 000 13,97 %
MP Pensjon PK 338 242 4,72 %
Investor AS *) 300 000 4,19 %
Torodd Rande 117 305 1,64 %
Spar Kapital Investor AS 98 101 1,37 %
Jomaho AS 70 000 0,98 %
Rul AS 68 949 0,96 %
Oma Invest AS 63 184 0,88 %
TEG Invest AS 58 965 0,82 %
Alden AS 54 781 0,77 %
Avanza Bank AS 50 897 0,71 %
Jan Adler Mortensen 33 000 0,46 %
I Ulstein Loen AS 29 100 0,41 %
Kristiand Hodne AS 26 100 0,36 %
Øystein Akselsen 25 000 0,35 %
TF Holdings 20 000 0,28 %
Knut Henning Larsen 20 000 0,28 %
Metoma AS 18 451 0,26 %
Sum 20 største aksjonærer 6 640 687 92,75 %
Aksjekapital 7 159 866 100,00 %

Selskapet har 667 aksjonærer pr 31.12.2016. Alle aksjer gir samme rett i selskapet.

Styret har fullmakt til på vegne av selskapet å erverve egne aksjer til et samlet pålydende av inntil NOK 1.861.565. Det skal betales minimum 20% under siste kjente børskurs og maksimum 20% premie på siste kjente børskurs. Fullmakten skal gjelde til 1.11.2017. Selskapet eier ingen egne aksjer pr. 31.12.2016.

NOTE 32 AKSJEKAPITAL OG AKSJONÆRINFORMASJON FORTS.

20 største aksjonærer pr. 31.12.2015 Antall
aksjer
Andel av
aksjekapital
Investor 4 AS *) 4 248 612 59,34 %
Sørlands-Vekst AS *) 1 000 000 13,97 %
MP Pensjon PK 338 242 4,72 %
Investor AS *) 300 000 4,19 %
Spar Kapital Investor 100 000 1,40 %
Torodd Rande 95 448 1,33 %
Rul AS 68 949 0,96 %
Oma Invest AS 63 184 0,88 %
TEG Invest AS 58 965 0,82 %
Alden AS 54 781 0,77 %
Jan Adler Mortensen 43 000 0,60 %
Johan Marcus Beer Holm 39 000 0,54 %
Larsen Knut Henning 30 000 0,42 %
I Ulstein Loen AS 29 100 0,41 %
Akselsen Øystein 25 000 0,35 %
Ingus AS 23 425 0,33 %
Nacapa Invest AS 20 140 0,28 %
C Tennant Sons & So 20 000 0,28 %
TF Holdings 20 000 0,28 %
Metoma AS 18 451 0,26 %
Sum 20 største aksjonærer 6 596 297 92,13 %
Aksjekapital 7 159 866 100,00 %
Styret og Ledelse 31.12.2016
Antall aksjer
31.12.2015
Antall aksjer
Styret:
Partner Terje Gunnulfsen, leder 58 965 58 965
Elektrolyseleder Grethe Hindersland 0 0
Dekan Kristin Wallevik 0 0
Advokat Knut Henning Larsen 20 000 30 000
Operatør Edvart Treldal Høyåsen 0 0
Driftsassistent EB Morten Anseth 0 0
Produksjonsarbeider Bjørnar Jakobsen 0 0
Varamedlemmer:
Regnskapsmedarbeider Kjell Magne Gundersen 0 0
Produksjonssjef Frank Refsland 0 0
Operatør Erik Fjeldberg 0 0
Driftsassistent EB Ole Bent Bråtelund 0 0
Operatør Kenneth Berntsen 0 0
Avdelingsleder Halvor Mathias Stavdal 0 0
Produksjonsarbeider Terje Iversen 0 0
Produksjonsarbeider Cay Ådne Repstad 0 0
Ledelse:
Konsernsjef Geir Drangsland *) 5 551 612 5 551 612
Økonomidirektør Jens Unhammer 4 673 4 673
IT-direktør Roy Kenneth Grundetjern 0 0
Logistikkdirektør Richard Thompsen 0 0
Revisjon :
Revisorfirma PricewaterhouseCoopers AS 0 0

*) Konsernet er kontrollert av Investor AS, Investor 4 AS, Investor 5 AS og Sørlands-Vekst AS som eier 77,5% av aksjene i Byggma ASA. Investor AS, Investor 4 AS og Investor 5 AS er kontrollert av konsernsjef Geir Drangsland. Investor AS eier 99,6% av Sørlands-Vekst AS.

NOTE 33 FRAKT- OG REKLAMASJONSKOSTNADER

2016 2015
Fraktkostnader 120 524 117 132
Reklamasjonskostnader 2 071 605
Sum frakt- og reklamasjonskostnader i omarbeidet resultat 122 594 117 737

NOTE 34 AVHENDET VIRKSOMHET

Byggma ASA inngikk 28.3.2015 avtale om salg av samtlige aksjer i selskapene Fibo-Trespo AS (FT) og Respatex International Limited (RI) til Bluebird Holding AS, et heleiet datterselskap av FSN Capital Fund IV ("Transaksjonen"). Partene i Transaksjonen er således Byggma ASA og Bluebird. FSN Capital Fund IV forvaltes av FSN Capital Partners AS som er et nordisk private equity rådgivningsselskap som har ca. NOK 10 milliarder under forvaltning.

Transaksjonen ("Closing") ble gjennomført 29.mai 2015.

Aneta Belysning AB inngikk 14. oktober 2015 avtale om salg av 100% av aksjene i Aneta Belysning Fastighet AB til Alhansa Fastigheter AB med virkning fra 1. oktober 2015.

Alle tall i NOK mill. 2016 2015
Resultat fra enheter holdt for salg *)
Inntekter 0,0 253,7
Kostnader 0,0 219,0
Resultat før skattekostnad for enheter holdt for salg/avhendet virksomhet 0,0 34,8
Skattekostnader 0,0 9,0
Resultat etter skattekostnad 0,0 25,8
Gevinst/tap før skattekostnad for enheter holdt for salg/avhendet virksomhet **) 0,0 391,3
Skattekostnader 0,0 0,0
Gevinst/tap etter skattekostnad 0,0 391,3
Resultat etter skattekostnad for enheter holdt for salg/avhendet virksomhet 0,0 417,1

*) Fra 1.1.2015 til 29.5.2015 for Fibo-Trespo og Respatex og fra 1.1.2015 til 30.9.2015 for Aneta Belysning Fastighet.

**) Gevinst ved salg av Fibo-Trespo og Respatex utgjør 376,7 NOK mill. og gevinst ved salg av Aneta Belysning Fastighet utgjør 14,6 NOK mill, til sammen 391,3 NOK mill.

BYGGMA ASA RESULTATREGNSKAP

NGAAP NGAAP
Alle tall i NOK 1000 Note 2016 2015
Driftsinntekter
Salgsinntekter 12 447 339 978 722
Andre driftsinntekter 2 216 3 531
Sum driftsinntekter 449 556 982 253
Driftskostnader
Vare-og tilvirkningskostnader 12 447 339 978 722
Lønnskostnader 9 1 003 994
Avskrivninger 2,3 1 793 2 048
Andre driftskostnader 9 11 123 13 167
Sum driftskostnad 461 258 994 932
Driftsresultat -11 703 -12 678
Finansinntekter 10 82 895 498 686
Finanskostnader 10 20 193 12 974
Sum finansposter 62 702 485 713
Ordinært resultat før skattekostnad 50 999 473 034
Skattekostnad på ordinært resultat 8 12 931 15 707
Årsresultat 38 068 457 328
Disponering av resultat:
Foreslått utbytte 1 35 799 21 480
Overført til annen egenkapital 1 2 268 435 848
Sum disponert 38 068 457 328

BYGGMA ASA BALANSE PR. 31.12.

Alle tall i NOK 1000 Note NGAAP 2016 NGAAP 2015
EIENDELER
Anleggsmidler
Immaterielle eiendeler
Immaterielle eiendeler 3 5 761 7 412
Sum immaterielle eiendeler 5 761 7 412
Varige driftsmidler
Driftsløsøre, maskiner, anlegg etc 2 0 0
Sum varige driftsmidler 0 0
Finansielle anleggsmidler
Investering i datterselskap 4 185 097 181 722
Lån til selskap i konsernet 5,6 91 338 96 181
Sum finansielle anleggsmidler 276 435 277 902
Sum anleggsmidler 282 196 285 314
OMLØPSMIDLER
Fordringer
Kundefordringer 5,6 52 099 108 154
Fordringer på konsernselskap 6 98 649 125 383
Andre fordringer 1 982 1 413
Sum fordringer 152 731 234 950
Bankinnskudd, kontanter og lignende 11 227 399 268 789
Sum omløpsmidler 380 130 503 739
SUM EIENDELER 662 325 789 053

BYGGMA ASA BALANSE PR. 31.12.

Alle tall i NOK 1000 Note NGAAP 2016 NGAAP 2015
EGENKAPITAL OG GJELD
EGENKAPITAL
Innskutt egenkapital
Aksjekapital 1,7 18 616 18 616
Overkurs 1 34 499 34 499
Annen innskutt egenkapital 1 312 312
Sum innskutt egenkapital 53 426 53 426
Opptjent egenkapital
Annen egenkapital 1 405 254 460 264
Sum opptjent egenkapital 405 254 460 264
Sum egenkapital 458 680 513 690
GJELD
Avsetning for forpliktelser
Utsatt skatt 8 80 188
Avsetning for forpliktelser 8 26 041 24 341
Sum avsetning for forpliktelser 26 121 24 529
Annen langsiktig gjeld
Gjeld til kredittinstitusjoner 5 0 0
Gjeld til konsernselskap 5,6 3 467 4 000
Sum annen langsiktig gjeld 3 467 4 000
Kortsiktig gjeld
Gjeld til kredittinstitusjoner 5 0 0
Leverandørgjeld 6 85 797 171 445
Betalbar skatt 8 11 914 15 743
Skyldige offentlige avgifter 10 515 9 209
Utbytte 1 35 799 21 480
Gjeld til konsernselskap 6 26 357 27 211
Annen kortsiktig gjeld 3 676 1 746
Sum kortsiktig gjeld 174 058 246 834
Sum gjeld 203 645 275 363
SUM EGENKAPITAL OG GJELD 662 325 789 053

VENNESLA 29. MARS 2017 STYRET FOR BYGGMA ASA

TERJE GUNNULFSEN STYRELEDER

EDVART TREDAL HØYÅSEN MORTEN ANSETH BJØRNAR JAKOBSEN

KRISTIN WALLEVIK

KNUT HENNING LARSEN GRETHE HINDERSLAND

BYGGMA ASA KONTANTSTRØMOPPSTILLING

Alle tall i NOK 1000 2016 2015
Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter
Resultat før skattekostnad 50 999 473 034
Periodens betalte skatt -15 743 -18 272
Gevinst-/tap ved salg av datterselskap 0 -415 361
Ordinære avskrivninger 1 793 2 048
Urealisert valutatap/gevinst lån til konsernselskaper 7 911 -7 823
Endring i kundefordringer 56 055 -22 140
Endring i leverandørgjeld/-forskudd leverandører -85 648 15 271
Endring i andre fordringer og tidsavgrensninger 4 366 -9 267
Endring konsernbidrag datterselskaper -4 844 20 538
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 14 888 38 028
Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter
Innbetaling ved salg av aksjer i datterselskaper 0 454 696
Utbetaling (-) / Innbetaling (+) på kortsiktig og langsiktig fordring konsern 26 894 60 338
Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler/immat. eiendeler 0 -250
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter 26 894 514 784
Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter
Endring i kassekreditt 0 -181 171
Utbetaling (-) / Innbetalinger (+) gjeld konsern -3 738 18 543
Utbetaling ved avdrag langsiktig gjeld -533 -100 533
Utbetalt utbytte -78 759 -21 480
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter -83 030 -284 641
Netto endring i betalingsmidler -41 249 268 171
Beholdning betalingsmidler ved periodens begynnelse 268 789 618
Periodens endring i betalingsmidler -41 390 268 171
Beholdning betalingsmidler ved periodens slutt 227 399 268 789
Denne består av:
Bankinnskudd/likvider 227 399 268 789
Bundne skattetrekksmidler 0 0
227 399 268 789

BYGGMA ASA REGNSKAPSPRINSIPPER

Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og god regnskapsskikk.

GENERELT

Byggma ASA er hjemmehørende i Norge. Selskapets adresse er Venneslaveien 233, Postboks 21, 4701 Vennesla, Norge. Byggma ASA er børsnotert på Oslo Børs. Byggma ASA er et holdings- og markedsføringselskap for flere produksjons- og salgsselskaper.

BRUK AV ESTIMATER

Utarbeidelse av regnskap i samsvar med regnskapsloven krever bruk av estimater. Videre krever anvendelse av selskapets regnskapsprinsipper at ledelsen må utøve skjønn. Områder som i stor grad inneholder slike skjønnsmessige vurderinger, høy grad av kompleksitet, eller områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for årsregnskapet, er beskrevet i notene.

SALGSINNTEKTER

Salg av varer resultatføres når selskapet har levert sine produkter til kunden, kunden har akseptert produktet og kundens evne til å gjøre opp fordringen er tilfredsstillende bekreftet. Inntekter ved salg av varer og tjenester vurderes til virkelig verdi, netto etter fradrag for merverdiavgift, returer, rabatter og avslag.

KLASSIFISERING OG VURDERING AV BALANSEPOSTER

Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen ett år er uansett klassifisert som omløpsmidler. Ved klassifisering av gjeld er analoge kriterier lagt til grunn. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost. Varige anleggsmidler avskrives etter en fornuftig avskrivningsplan. Anleggsmidlene nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som ikke forventes å være forbigående. Langsiktig gjeld med unntak av avsetninger balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet.

FORDRINGER

Kundefordringer føres i balansen etter fradrag for avsetning til forventede tap. Avsetning til tap er gjort på grunnlag av individuell vurdering av fordringene og en tilleggsavsetning som skal dekke øvrige påregnelige tap. Vesentlige økonomiske problemer hos kunden, sannsynligheten for at kunden vil gå konkurs eller gjennomgå økonomisk restrukturering og utsettelser og mangler ved betalinger anses som indikatorer på at kundefordringer må nedskrives.

Andre fordringer, både omløpsfordringer og anleggsfordringer, føres opp til det laveste av pålydende og virkelig verdi. Virkelig verdi er nåverdien av forventede framtidige innbetalinger. Det foretas likevel ikke neddiskontering når effekten av neddiskontering er uvesentlig for regnskapet. Avsetning til tap vurderes på samme måte som for kundefordringer.

EIENDELER OG GJELD I UTENLANDSK VALUTA

Løpende transaksjoner i utenlandsk valuta bokføres til valutakurs på transaksjonstidspunktet. Pengeposter i utenlandsk valuta er vurdert etter kursen ved regnskapsårets slutt. Valutagjeld anvendt til finansiering av utenlandske datterselskaper føres i morselskapets regnskap til kursen ved regnskapsårets slutt. Valutatap-/gevinst føres under finansposter.

FINANSIELL RISIKO

Selskapet benytter ulike finansielle instrumenter i styringen av renteog valutaeksponeringen. Inntekter og kostnader som oppstår på inngåtte avtaler som er definert som sikringsforretninger, periodiseres og klassifiseres på samme måte som de underliggende balansepostene. Sikringsforretninger som er gjort for å sikre fremtidige kontantstrømmer, vurderes i sammenheng med disse.

Salget er organisert på en slik måte at kredittrisikoen anses å være lav sett i forhold til den finansielle styrken til Byggmakonsernet. Byggma sine største kunder (Byggevarekjeder) har i de fleste tilfeller interne sikringer av det enkelte kjedemedlemmene. Avtaler med de store kundene behandles på konsernnivå. Risiko for større tap på fordringer foreligger dersom en av de store byggevarekjedene skulle få betalingsproblemer. Det foretas kredittvurdering ved inngåelse av kontrakt med nye kunder.

Likviditeten ansees å være god. Byggma ASA har ingen store lån som trenger å fornyes i 2017.

Byggma ASA sin renterisiko er knyttet til langsiktige lån. Lån med flytende rente medfører en renterisiko for selskapets kontantstrøm. Selskapet styrer den flytende renterisikoen ved hjelp av flytende-til-fast renteswapper: Slike renteswapper innebærer en konvertering av flytende rente lån til fastrentelån.

ANSKAFFELSESKOST

Anskaffelseskost for eiendeler omfatter kjøpesummen, med fradrag for bonuser, rabatter og lignende, og med tillegg for kjøpsutgifter (frakt, toll, offentlige avgifter som ikke refunderes og andre direkte kjøpsutgifter). Ved kjøp i utenlandsk valuta balanseføres eiendelen til kursen på transaksjonstidspunktet.

For varige driftsmidler og immaterielle eiendeler omfatter anskaffelseskost også direkte utgifter for å klargjøre eiendelen for bruk, for eksempel utgifter til testing av eiendelen. Renter knyttet til tilvirkning av anleggsmidler kostnadsføres.

IMMATERIELLE EIENDELER

Utgifter til utvikling balanseføres i den grad det kan identifiseres en fremtidig økonomisk fordel knyttet til utvikling av en identifiserbar immateriell eiendel og utgiftene kan måles pålitelig. I motsatt fall kostnadsføres slike utgifter løpende. Balanseført utvikling avskrives lineært over økonomisk levetid.

MILJØINVESTERINGER

Miljøinvesteringer som øker anleggets levetid, kapasitet eller sikkerhet blir aktivert og avskrevet over forventet levetid. Øvrige kostnader i forbindelse med ytre og indre miljø kostnadsføres.

LEASING

Det skilles mellom finansiell og operasjonell leasing. Driftsmidler finansiert ved finansiell leasing er regnskapsmessig klassifisert under varige driftsmidler. Motposten er medtatt under langsiktig gjeld. Operasjonell leasing kostnadsføres som driftskostnader basert på fakturert leasingleie.

INVESTERINGER I ANDRE SELSKAPER

Med unntak for kortsiktige investeringer i børsnoterte aksjer, brukes kostmetoden som prinsipp for investeringer i andre selskaper. Kostprisen økes når midler tilføres ved kapitalutvidelse, eller når det gis konsernbidrag til datterselskap. Mottatte utdelinger resultatføres i utgangspunktet som inntekt. Utdelinger som overstiger andel av opptjent egenkapital etter kjøpet føres som reduksjon av anskaffelseskost. Utbytte/konsernbidrag fra datterselskap regnskapsføres det samme året som datterselskapet avsetter beløpet. Utbytte fra andre selskaper regnskapsføres som finansinntekt når det er vedtatt.

NEDSKRIVNING AV ANLEGGSMIDLER

Ved indikasjon på at balanseført verdi av et anleggsmiddel er høyere enn virkelig verdi, foretas det test for verdifall. Testen foretas for det laveste nivå av anleggsmidler som har selvstendige kontantstrømmer. Hvis balanseført verdi er høyere enn både salgsverdi og gjenvinnbart beløp (nåverdi ved fortsatt bruk/eie), foretas det nedskrivning til det høyeste av salgsverdi og gjenvinnbart beløp.

BYGGMA ASA REGNSKAPSPRINSIPPER FORTS.

Tidligere nedskrivninger, med unntak for nedskrivning av goodwill, reverseres hvis forutsetningene for nedskrivningen ikke lenger er til stede.

GJELD

Gjeld, med unntak for enkelte avsetninger for forpliktelser, balanseføres til nominelt gjeldsbeløp.

GARANTIANSVAR

Forventede utgifter til fremtidige garantiarbeider knyttet til salginntekter er kostnadsført, og ført som avsetning i balansen. Avsetningen baseres på historiske erfaringstall for garantier.

SKATT

Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter både periodens betalbare skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt beregnes med aktuell skattesats på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, samt eventuelt ligningsmessig underskudd til fremføring ved utgangen av regnskapsåret. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller som reverserer eller kan reversere i samme periode er utlignet. Oppføring av utsatt skattefordel på netto skattereduserende forskjeller som ikke er utlignet og underskudd til fremføring, begrunnes med antatt fremtidig inntjening. Utsatt skatt og skattefordel som kan balanseføres oppføres netto i balansen.

Skattereduksjon ved avgitt konsernbidrag, og skatt på mottatt konsernbidrag som føres til reduksjon av kostpris eller direkte mot egenkapitalen, føres direkte mot skatt i balansen (mot betalbar skatt hvis konsernbidraget har virkning på betalbar skatt og mot utsatt skatt hvis konsernbidraget har virkning på utsatt skatt).

Utsatt skatt regnskapsføres til nominelt beløp.

KONTANTSTRØMOPPSTILLING

Kontantstrømoppstillingen utarbeides etter den indirekte metoden. Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter, bankinnskudd og andre kortsiktige, likvide plasseringer som umiddelbart og med uvesentlig kursrisiko kan konverteres til kjente kontantbeløp og med gjenværende løpetid mindre enn tre måneder fra anskaffelsesdato.

BYGGMA ASA NOTER TIL REGNSKAPET

(Alle tall i NOK 1000 dersom ikke annet er angitt )

NOTE 1 EGENKAPITAL

Årets endringer av egenkapital

Annen innskutt Annen
Aksjekapital Overkursfond Egne aksjer egenkapital egenkapital Sum
Egenkapital pr. 1.1 2016 18 616 34 499 0 312 460 264 513 690
Årets resultat 0 0 0 0 38 068 38 068
Utbetalt ekstraordinært utbytte i 2016 0 0 0 0 -57 279 -57 279
Avsatt utbytte 0 0 0 0 -35 799 -35 799
Egenkapital pr. 31.12 2016 18 616 34 499 0 312 405 254 458 680

NOTE 2 VARIGE DRIFTSMIDLER

Varige driftsmidler Maskiner og inventar Sum varige driftsmidler
Anskaffelseskost pr. 1.1.2016 1 998 1 998
Tilgang kjøpte driftsmidler 0 0
Avgang solgte driftsmidler 0 0
Anskaffelseskost 31.12.2016 1 998 1 998
Akkumulerte avskrivninger pr. 31.12.2016 -1 998 -1 998
Bokført verdi pr. 31.12.2016 0 0
Årets avskrivninger 0 0

Selskapet benytter lineære avskrivninger, men foretok en revurdering av levetider i 2005 (knekkpunkt). Den økonomiske levetiden for driftsmidlene er satt til:

* Maskiner og inventar 5-15 år

* Edb-utstyr 3-5 år

Byggma ASA driver sin virksomhet i datterselskapers kontorlokaler.

NOTE 3 IMMATERIELLE EIENDELER

Immaterielle eiendeler Fou Programvare og
lignende
Sum immaterielle
eiendeler
Anskaffelseskost pr. 1.1.2016 123 21 173 21 296
Tilgang kjøpte driftsmidler 0 142 142
Avgang solgte driftsmidler 0 0 0
Anskaffelseskost 31.12.2016 123 21 315 21 437
Akkumulerte avskrivninger pr 31.12.2016 -123 -15 553 -15 676
Bokført verdi pr. 31.12.2016 0 5 761 5 761
Årets avskrivninger 0 1 793 1 793

FOU avskrives lineært over forventet levetid på 10 år.

Programvare og lignende avskrives lineært over forventet levetid på mellom 3 og 8 år.

NOTE 4 DATTERSELSKAPER

Anskaffelses
Firma tidspunkt Forretningskontor Stemmeandel
Huntonit AB 01.01.1996 Stockholm, Sverige 100 %
Huntonit AS 25.04.1997 Vennesla 100 %
Sasmox Oy 01.05.1998 Kuopio, Finland 100 %
Scan Lamps AS 06.06.2002 Kristiansand 100 %
Byggma Eiendom AS 31.03.2003 Lyngdal 100 %
Uldal AS, Birkeland 03.06.2004 Birkeland 100 %
Uldal AS, Varhaug (eid av Uldal AS, Birkeland) 03.06.2004 Varhaug 100 %
Birkeland Eiendom AS 03.06.2004 Birkeland 100 %
Rolf Dolven AS (eid av Scan Lamps AS) 16.11.2004 Tønsberg 100 %
Aneta Belysning AB 01.01.2005 Växjö, Sverige 100 %
Forestia AS 01.03.2006 Braskereidfoss 100 %
Masonite Fastighet AB 09.09.2011 Rundvik, Sverige 100 %
Masonite Beams AB 01.08.2006 Rundvik, Sverige 100 %
Bokført EK i Bokført verdi
Firma Aksjekapital Antall aksjer Vårt antall aksjer datterselskap i Byggma
Huntonit AB SEK 100 100 100 1 174 96
Huntonit AS NOK 13 100 13 100 13 100 57 036 26 736
Sasmox Oy FIM 3 200 640 640 -546 0
Scan Lamps AS NOK 8 250 82 500 82 500 13 603 15 355
Byggma Eiendom AS NOK 1 000 10 000 10 000 38 329 15 250
Uldal AS, Birkeland NOK 10 480 1 048 000 1 048 000 16 226 15 522
Uldal AS, Varhaug *) NOK 2 500 250 000 250 000 17 514 0
Birkeland Eiendom AS NOK 500 500 500 3 160 8 354
Rolf Dolven AS *) NOK 2 000 200 000 200 000 3 841 0
Aneta Belysning AB SEK 600 600 600 31 786 27 453
Forestia AS NOK 50 000 1 000 000 1 000 000 101 015 60 111
Masonite Fastighet AB SEK 5 000 50 000 50 000 6 116 4 250
Masonite Beams AB SEK 2 200 22 000 22 000 74 533 11 970
Sum 363 787 185 097

*) Eies av Byggma ASA via andre datterselskaper.

NOTE 5 FORDRINGER OG GJELD

Langsiktige fordringer med forfall senere enn 1 år 2016 2015
Andre langsiktige fordringer 91 338 96 181
Sum 91 338 96 181
Langsiktig gjeld med forfall senere enn 5 år
Gjeld til kredittinstitusjoner 0 0
Gjeld til konsernselskap 800 1 333
Sum 800 1 333
Gjeld sikret ved pant 26 041 24 341
Pantsatte eiendeler:
Kundefordringer *) 79 636 156 959
Aksjer i datterselskaper 26 736 26 736
Sum 106 372 183 695

*) Det er ikke avsatt for latent tap på kundefordringer da Huntonit AS har ansvar for eventuelle tap.

Trekkrettighet:

Byggma ASA inngår i konsernkassekreditsystem, sammen med andre selskap i konsernet.

Konsernet hadde netto innestående NOK 134,7 mill. på konsernkassekreditten pr. 31.12.2016.

Byggma ASA er kausjonist for hele opptrekk på konsernkassekreditten.

Byggma ASA er solidarisk ansvarlig for innbetaling av merverdiavgift med konsernselskapene Huntonit AS og Byggma Eiendom AS.

Byggma ASA har i tillegg stilt seg som kausjonist for gjeld i andre konsernselskap på til sammen NOK 83,3 mill.

Byggma ASA har i tillegg stilt seg som garantist for betaling av husleie/eiendomsskatt på vegne av et annet

konsernselskap frem til 30.09.2024. Årlig husleie/fastighetsskatt er TSEK 2.642.

NOTE 6 MELLOMVÆRENDE MED SELSKAP I SAMME KONSERN

Fordringer til konsernselskap 2016 2015
Langsiktige fordringer/utlån 91 338 96 181
Kundefordringer 27 537 48 805
Andre fordringer 71 112 76 578
Sum fordringer på konsernselskaper 189 987 221 564
Gjeld til konsernselskap
Leverandørgjeld 74 661 74 507
Langsiktig gjeld til konsernselskap 3 467 4 000
Annen kortsiktig gjeld 26 357 27 211
Sum gjeld til konsernselskap 104 485 105 718

Viser også til note 5

NOTE 7 AKSJEKAPITAL OG AKSJONÆRINFORMASJON

Aksjekapitalen består av: Antall Pålydende Bokført
A-aksjer 7 159 866 2,60 18 616
Sum 7 159 866 2,60 18 616

Selskapet har 667 aksjonærer pr 31.12.2016. Alle aksjer gir samme rett i selskapet.

Styret har fullmakt til på vegne av selskapet å erverve egne aksjer til et samlet pålydende av inntil NOK 1.861.565. Det skal betales minimum 20% under siste kjente børskurs og maksimum 20% premie på siste kjente børskurs. Fullmakten skal gjelde til 1.11.2017. Selskapet eier ingen egne aksjer pr. 31.12.2016.

NOTE 7 AKSJEKAPITAL OG AKSJONÆRINFORMASJON FORTS.

20 største aksjonærer pr. 31.12.2016 Antall aksjer Andel av
aksjekapital
Investor 5 AS *) 3 248 612 45,37 %
Investor 4 AS *) 1 000 000 13,97 %
Sørlands-Vekst AS *) 1 000 000 13,97 %
MP Pensjon PK 338 242 4,72 %
Investor AS *) 300 000 4,19 %
Torodd Rande 117 305 1,64 %
Spar Kapital Investor AS 98 101 1,37 %
Jomaho AS 70 000 0,98 %
Rul AS 68 949 0,96 %
Oma Invest AS 63 184 0,88 %
TEG Invest AS 58 965 0,82 %
Alden AS 54 781 0,77 %
Avanza Bank AS 50 897 0,71 %
Jan Adler Mortensen 33 000 0,46 %
I Ulstein Loen AS 29 100 0,41 %
Kristiand Hodne AS 26 100 0,36 %
Øystein Akselsen 25 000 0,35 %
TF Holdings 20 000 0,28 %
Knut Henning Larsen 20 000 0,28 %
Metoma AS 18 451 0,26 %
Sum 20 største aksjonærer 6 640 687 92,75 %
Aksjekapital 7 159 866 100,00 %
20 største aksjonærer pr. 31.12.2015 Antall aksjer Andel av
aksjekapital
Investor 4 AS *) 4 248 612 59,34 %
Sørlands-Vekst AS *) 1 000 000 13,97 %
MP Pensjon PK 338 242 4,72 %
Investor AS *) 300 000 4,19 %
Spar Kapital Investor 100 000 1,40 %
Torodd Rande 95 448 1,33 %
Rul AS 68 949 0,96 %
Oma Invest AS 63 184 0,88 %
TEG Invest AS 58 965 0,82 %
Alden AS 54 781 0,77 %
Jan Adler Mortensen 43 000 0,60 %
Johan Marcus Beer Holm 39 000 0,54 %
Larsen Knut Henning 30 000 0,42 %
I Ulstein Loen AS 29 100 0,41 %
Akselsen Øystein 25 000 0,35 %
Ingus AS 23 425 0,33 %
Nacapa Invest AS 20 140 0,28 %
C Tennant Sons & So 20 000 0,28 %
TF Holdings 20 000 0,28 %
Metoma AS 18 451 0,26 %
Sum 20 største aksjonærer 6 596 297 92,13 %
Aksjekapital 7 159 866 100,00 %
31.12.2016 31.12.2015
Styret og Ledelse Antall aksjer Antall aksjer
Styret:
Partner Terje Gunnulfsen, leder 58 965 58 965
Elektrolyseleder Grethe Hindersland 0 0
Dekan Kristin Wallevik 0 0
Advokat Knut Henning Larsen 20 000 30 000
Operatør Edvart Treldal Høyåsen 0 0
Driftsassistent EB Morten Anseth 0 0
Produksjonsarbeider Bjørnar Jakobsen 0 0
Varamedlemmer
Regnskapsmedarbeider Kjell Magne Gundersen 0 0
Produksjonssjef Frank Refsland 0 0
Operatør Erik Fjeldberg 0 0
Driftsassistent EB Ole Bent Bråtelund 0 0
Operatør Kenneth Berntsen 0 0
Avdelingsleder Halvor Mathias Stavdal 0 0
Produksjonsarbeider Terje Iversen 0 0
Produksjonsarbeider Cay Ådne Repstad 0 0
Ledelse:
Konsernsjef Geir Drangsland *) 5 551 612 5 551 612
Økonomidirektør Jens Unhammer 4 673 4 673
IT-direktør Roy Kenneth Grundetjern 0 0
Logistikkdirektør Richard Thompsen 0 0
Revisjon :
Revisorfirma PricewaterhouseCoopers AS
0 0

*) Konsernet er kontrollert av Investor AS, Investor 4 AS, Investor 5 AS og Sørlands-Vekst AS som eier 77,5% av aksjene i Byggma ASA. Investor AS, Investor 4 AS og Investor 5 AS er kontrollert av konsernsjef Geir Drangsland. Investor AS eier 99,6% av Sørlands-Vekst AS.

NOTE 8 SKATT

Oversikt over midlertidige forskjeller: 2016 2015
Utestående fordringer 14 14
Anleggsmidler 318 738
Netto midlertidige forskjeller 332 752
3 % skattepliktig aksjeinntekt 0 0
Grunnlag for utsatt skatt 332 752
24 % (25 % i 2015) utsatt skatt/utsatt skattefordel 80 188
Balanseført utsatt skatt /utsatt skattefordel 80 188
Beregning av årets skattegrunnlag:
Resultat før skattekostnad 50 999 473 034
Permanente forskjeller 739 -414 806
Endring i midlertidige forskjeller 420 80
Årets skattegrunnlag 52 158 58 309
Årets skattekostnad fordeler seg på:
Betalbar skatt 25 % av skattegrunnlag (27 % i 2015) 13 040 15 743
Endring i utsatt skatt -108 -37
Sum skattekostnad 12 931 15 707
Betalbar skatt i balansen
Betalbar skatt i skattekostnaden 13 040 15 743
Skattevirkning av konsernbidrag -1 125 0
Betalbar skatt i balansen 11 914 15 743

Byggma ASA har pågående en diskusjon med skattemyndighetene vedrørende rett til fradrag for tap på fordringer mot datterselskaper. Skattemyndighetene har fattet vedtak i saken. Byggma bestrider skattemyndighetenes vurdering og har påanket vedtaket til skatteklagenemnda. Hovedpoenget i skattemyndighetenes avgjørelse baserer seg på at de mener morselskapet Byggma ASA ikke driver næringsvirksomhet i skattelovens mening. Styret er sterkt uenig i denne vurdering. Styret anser det sannsynlig at selskapet vinner gjennom med sitt syn. Basert på ny praksis i Norsk God Regnskapsskikk om at vedtak hos skattekontoret i de aller fleste tilfeller skal regnskapsføres, har styret valgt å regnskapsføre vedtaket med TNOK 18.778 i selskapsregnskapet, som med tillegg av påløpte renter pr. 31.12.2016 utgjør TNOK 26.041. Rentekostnadene inngår i Finanskostnader med TNOK 1.700 for 2016.

NOTE 9 LØNNSKOSTNADER, ANTALL ANSATTE, GODTGJØRELSER, LÅN TIL ANSATTE

Lønnskostnader 2016 2015
Styrehonorarer kostnadsført i morselskapet 876 881
Arbeidsgiveravgift 117 109
Pensjonskostnader 0 0
Andre ytelser 10 4
Sum 1 003 994

Det er ingen ansatte i Byggma ASA.

Lederlønnserklæring er inntatt i note 21 i konsernets årsregnskap.

Selskapet har ikke lån til ansatte.

Det er ytet lån uten sikkerhet TNOK 800, til Investor 4 AS som kontrolleres av daglig leder og andre nærstående parter. Lånet er renteberegnet med en årlig rente på 2,55%. Det er ingen enkelt lån/sikkerhetsstillelser som utgjør mer enn 5 % av selskapets egenkapital.

Revisjonshonorar ASA Konsern
Kostnadsført godtgjørelse til selskapets revisor fordeler seg slik:
- lovpålagt revisjon 640 1 928
- andre attestasjonstjenester 0 74
- skatterådgivning 278 317
- annen bistand 262 329
Sum godtgjørelse til revisor 1 179 2 648

Alle beløp uten mva.

Godtgjørelse til andre revisjonsselskap utgjør NOK 323 i revisjonshonorar og NOK 0 i andre honorarer.

NOTE 9 LØNNSKOSTNADER, ANTALL ANSATTE, GODTGJØRELSER, LÅN TIL ANSATTE FORTS.

Annen Styrehonorar
2016 Lønn godtgjørelse datterselskap Bonus Pensjon
Ledende ansatte
Konsernsjef Geir Drangsland 2 929 231 192 037 158 647 500 000 0
Økonomidirektør Jens Unhammer 1 203 686 103 488 62 823 100 000 118 359
IT-direktør Roy Kenneth Grundetjern 1 206 548 189 512 29 823 0 225 229
Logistikkdirektør Richard Thompsen 859 960 87 913 0 0 71 611
Styrehonorar Annen
godtgjørelse
Styrehonorar
datterselskap
Styret
Terje Gunnulfsen, styreleder 203 600 20 000 0
Nicolai Jarlsby (til 25.05.2016) 123 800 20 000 0
Grethe Hindersland 117 200 0 0
Kristin Wallevik 110 600 0 0
Knut Henning Larsen (fra 25.05.2016) 0 0 0
Edvart Treldal Høyåsen, ansattrepr. 71 000 20 000 0
Morten Anseth, ansatterepr. (fra 25.05.2016) 0 0 0
Bjørnar Jakobsen , ansatterepr. (fra 25.05.2016) 0 0 0
Terje Bjorvand, ansattrepr. (til 25.05.2016) 71 000 0 0
Erik Fjeldberg ansattrepr. (til 25.05.2016) 71 000 0 6 000
Steinar Fredriksen, vararepresentant ansatte 4 500 0 0
Annen Styrehonorar
2015 Lønn godtgjørelse datterselskap Bonus Pensjon
Ledende ansatte
Konsernsjef Geir Drangsland 2 843 649 190 832 187 237 250 000 0
Økonomidirektør Jens Unhammer 1 156 298 61 908 57 339 50 000 79 748
IT-direktør Roy Kenneth Grundetjern 1 222 302 7 087 24 779 0 21 187
Logistikkdirektør Richard Thompsen 877 752 56 358 0 0 54 363
Styrehonorar Annen
godtgjørelse
Styrehonorar
datterselskap
Styret
Terje Gunnulfsen, styreleder 188 300 15 000 0
Nicolai Jarlsby 107 400 15 000 0
Grethe Hindersland 113 800 0 0
Lill Nyseter Kortgaard (til 27.05.2015) 113 800 0 0
Edvart Treldal Høyåsen, ansattrepr. 69 000 15 000 0
Rune Aavitsland, ansattrepr. (til 27.05.2015) 69 000 0 0
Erik Fjeldberg ansattrepr. 69 000 0 4 500

Ledende ansatte:

Geir Drangsland fakturerer sine tjenester fra Scanel AS. Øvrige ledende ansatte er formelt ansatt i Huntonit AS. Oppgitt lønn / honorarer og godtgjørelser utgjør samlet godtgjørelse i Byggmakonsernet. Huntonit AS fakturerer Byggma ASA for tjenester og denne kostnad er medtatt under Andre driftskostnader.

NOTE 10 FINANSPOSTER

Finansinntekter 2016 2015
Inntekter fra datterselskap 72 728 67 884
Renteinntekter konsern 333 707
Andre renteinntekter 5 041 3 177
Gevinst salg av datterselskap 0 415 361
Agio 4 793 11 557
Sum finansinntekter 82 895 498 686
Finanskostnader
Rentekostnader konsern 1 488 1 448
Markedsverdi renteswap 2 565 0
Andre rentekostnader 2 765 6 485
Omkostninger 487 579
Disagio 12 889 4 462
Sum finanskostnader 20 193 12 974
Sum finansposter 62 702 485 713

NOTE 11 BANKINNSKUDD

2016 2015
Bundne skattetrekksmidler 0 0
Frie likvider 227 399 268 789
Sum bankinnskudd og kontanter 227 399 268 789

Selskapet inngår i konsernets konsernkontosystem som har ubenyttede trekkrettigheter NOK 200 mill. pr. 31.12.2016. Av bankinnskudd er NOK 152,2 mill. plassert med 31 dagers oppsigelse.

Byggma ASA har inngått renteswap på NOK 50 mill. med en restløpetid til 30.09.2019. Mindreverdi på renteswapen pr 31.12.2016 er NOK 2,6 mill. og medtatt under Annen kortsiktig gjeld.

Byggma ASA har pr. 31.12.2016 ingen inngåtte valutakontrakter for levering i 2017 eller senere.

NOTE 12 SEGMENTINFORMASJON Salgsinntekter
2016 2015
Huntonit produkter 447 339 458 215
Fibo Trespo produkter *) 0 520 507
Sum salgsinntekter 447 339 978 722
Geografisk fordeling
Norge 363 725 797 456
Storbritannia 201 28 083
Sverige 65 869 99 904
Finland 187 6 110
Danmark 9 667 15 817
Andre land 7 690 31 352
Sum salgsinntekter 447 339 978 722
Varekjøp
2016 2015
Huntonit produkter 447 339 458 215
Fibo trespo produkter *) 0 520 507
Sum salgsinntekter 447 339 978 722

Huntonit AS selger alle sine produkter via Byggma ASA. Det er Huntonit AS som står for beholdningen av ferdigvarer, slik at Byggma ASA ikke har varelager.

*) Fibo Trespo AS solgte sine artikkler via Byggma ASA frem til 31.12.2015, og er derfor inkludert i 2015 tallene.

NOTE 13 SELSKAPETS TRANSAKSJONER MED NÆRSTÅENDE PARTER

2016 2015
a) Salg av varer og tjenester
Salg av varer:
- Datterselskaper 597 15 829
Salg av tjenester:
- Datterselskaper 15 418 23 384
Sum salg av varer og tjenester 16 015 39 213
b) Kjøp av varer og tjenester
Kjøp av varer:
- Datterselskaper 447 339 702 186
Kjøp av tjenester:
- Datterselskaper 21 351 22 697
- Foretak kontrollert av ledende ansatte 3 429 3 094
- Geir Drangsland som er kontrollerende eier 0 120
Sum kjøp av varer og tjenester 472 119 728 097

Selskapene Fibo Trespo AS og Respatex Ltd er inkludert i "Datterselskaper" i 2015 tallene frem til 31.05.2015.

ERKLÆRING FRA STYRET OG DAGLIG LEDER:

Vi erklærer etter beste overbevisning at årsregnskapet for perioden 1. januar til 31. desember 2016 er utarbeidet i samsvar med gjeldene regnskapsstandarder, og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av selskapets og konsernets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet. Vi erklærer også at årsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til selskapets og konsernet, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer selskapet og konsernet står overfor.

TERJE GUNNULFSEN STYRELEDER

VENNESLA 29. MARS 2017 STYRET FOR BYGGMA ASA

EDVART TREDAL HØYÅSEN MORTEN ANSETH BJØRNAR JAKOBSEN

GEIR DRANGSLAND KONSERNSJEF

EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE

1. REDEGJØRELSE FOR EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE

Byggma ASA's prinsipper for eierstyring og selskapsledelse er basert på "Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse ("Corporate Governance") utgitt den 30. oktober 2014. Formålet med anbefalingen er at børsnoterte selskaper skal klargjøre rolledelingen mellom aksjeeiere, styre og daglig ledelse ut over det som følger av lovens krav. Målsetningen er å styrke tilliten til selskapene og bidra til størst mulig verdiskapning over tid til beste for aksjonærene, ansatte og andre interesser.

Styret har vedtatt retningslinjer for etikk og samfunnsansvar. Styret vil nedenfor gi sin redegjørelse for selskapets eierstyring og selskapsledelse.

Anbefalingen fra NUES er tilgjengelig på www.nues.no.

2. VIRKSOMHET

Byggma ASA er et selskap som skal drive industriell virksomhet. Selskapet kan også foreta investeringer i aksjer og fast eiendom, samt drive med annen virksomhet som har sammenheng med dette, herunder deltagelse i selskaper med tilsvarende eller lignende formål. Dette går fram av vedtektenes § 3 som er gjengitt på side 56. Selskapets visjon og strategier er gjengitt på side 56. Videre er selskapets visjon og strategier tilgjengelige på selskapets hjemmeside www.byggma.no.

3. SELSKAPSKAPITAL OG UTBYTTE

EGENKAPITAL:

Konsernet har en egenkapital pr. 31.12.2016 på 764,1 mill.kr. hvilket utgjorde 52,6 % av totalkapitalen. Egenkapitalandelen er over konsernets målsetting på minst 25 % og er etter styrets vurdering forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i konsernet.

UTBYTTEPOLITIKK

Det er en målsetning at bedriften over tid skal betale et utbytte i størrelsesorden 30 % av årsresultatet. For 2016 foreslås utbetalt kr. 5,00 pr. aksje som utbytte. Som følge av styrets strategi om økt vekst gjennom fusjoner og oppkjøp kan målsetningen om et utbytte på 30 % av overskuddet fravikes og benyttes i finansieringen av oppkjøp.

KAPITAL

Generalforsamlingen i 2015 gav styret fullmakt til å kunne gjennomføre kapitalutvidelse( r).

Aksjekapitalen skal kunne forhøyes med inntil NOK 5.200.000 ved utstedelse av inntil 2.000.000 aksjer hver pålydende NOK 2,60. Emisjonskursen og øvrige tegningsvilkår skal fastsettes av styret. Styret skal alternativt kunne beslutte at tegneren kan foreta innskudd i andre eiendeler enn penger, at aksjeinnskuddsforpliktelsen skal kunne gjøres opp ved motregning, eller at aksjer skal kunne tegnes på særlige vilkår.

Fullmakten omfatter beslutning om fusjon i henhold til allmennaksjelovens § 13-5. Fullmakten skal gjelde til 25. mai 2017.

Styret skal kunne fravike aksjeeiernes fortrinnsrett til å tegne nye aksjer ved kapitalforhøyelse i henhold til styrefullmakten, da dette ansees nødvendig for at styret skal kunne invitere bestemte nye investorer, gjennomføre fusjoner mv.

KJØP AV EGNE AKSJER

Ordinær generalforsamling 25.5.2016 har gitt styret fullmakt til å kunne kjøpe egne aksjer.

"Styret gis en fullmakt til å erverve inntil 10 % av egne aksjer til et samlet pålydende p.t. på inntil NOK 1.861.565 dvs. 715.986 aksjer. Styret står fritt med hensyn på ervervsmåte og salg. Det skal betales minimum 20 % under siste kjente børskurs og maksimum 20% premie på siste kjente børskurs. Fullmakten skal gjelde til 1.11.2017."

Byggma ASA har ingen egne aksjer pr. 31.12.2016.

4. LIKEBEHANDLING AV AKSJEEIERE OG TRANSAKSJONER MED NÆRSTÅENDE

AKSJEKLASSE

Konsernets aksjer består kun av en aksjeklasse. Vedtektene inneholder ingen begrensninger i forhold til stemmerett. Alle aksjer har lik rett.

TRANSAKSJONER I EGNE AKSJER

Styret har fullmakt til å kjøpe egne aksjer. Alle kjøp av aksjer skjer på børs til markedspris. Egne aksjer skal kunne brukes til nedskrivning av aksjekapitalen. Eventuelt salg av egne aksjer skal kunne skje i markedet.

TRANSAKSJONER MED NÆRSTÅENDE

Konsernet har noen transaksjoner med selskaper som eies av konsernsjef og hans nærstående. Avtale om godtgjørelse som konsernsjef (se punkt 12) godkjennes av styret. For øvrig har ikke konsernet vesentlige transaksjoner med andre styremedlemmer, ledende ansatte eller nærstående til disse. Transaksjoner med nærstående fremgår av note 29 i konsernregnskapet

5. FRI OMSETTELIGHET

.

Det er ingen vedtektsbestemmelser i selskapet som begrenser retten til å omsette selskapets aksjer. Styret er heller ikke kjent med at det finnes avtaler mellom aksjeeiere som begrenser mulighetene til å omsette eller utøve stemmerett for aksjene.

Selskapet er ikke part i noen avtaler hvor det knytter seg særlige vilkår til et eventuelt tilbud som vil bli fremsatt ved en overtagelse av selskapets aksjer.

6. GENERALFORSAMLING

Gjennom generalforsamling er aksjonærene sikret deltakelse i organet som er den øverste myndighet i selskapet. Selskapets vedtekter vedtas på generalforsamlingen.

INNKALLING

Generalforsamlingen skal i henhold til vedtektenes § 6 innkalles innenfor allmennaksjelovens frist. Dokumenter som gjelder saker som skal behandles på generalforsamlingen, derunder dokumenter som etter lov skal inntas i eller vedlegges innkalling til generalforsamling, kan gjøres tilgjengelig på selskapets hjemmesider på internett. Krav om utsendelse kommer da ikke til anvendelse. En aksjeeier kan likevel kreve å få tilsendt dokumenter som gjelder saker som skal behandles på generalforsamlingen

DELTAKELSE

Påmelding til generalforsamlingen skjer ved skriftlig tilbakemelding eller telefax senest dagen før generalforsamlingen. Styret ønsker å legge forholdene til rette slik at flest mulig av aksjeeierne gis anledning til å delta. Aksjeeiere som ikke selv kan møte, kan stille med fullmektig. På generalforsamlingen deltar styrets leder og revisor. Fra administrasjonen deltar minimum konsernsjef og økonomidirektør. I 2016 ble ordinær generalforsamling holdt 25. mai, og 78,48 % av stemmeberettigede aksjer var representert.

DAGSORDEN OG GJENNOMFØRING

Dagsorden fastsettes av styret, hvor hovedpunktene følger av vedtektenes § 6. Møteleder og en person til å undertegne protokollen sammen med møteleder velges av generalforsamlingen. Konsernsjef gjennomgår konsernets regnskap.

7. VALGKOMITÉ

Konsernets hovedaksjonær, inkludert hans nærstående, eier 77,5 % av aksjene i selskapet. Byggma har derfor ingen valgkomité. Styret i Byggma ASA fremmer overfor generalforsamlingen forslag til nye styremedlemmer. Dette har så langt fungert bra og ivaretatt aksjonærenes interesser.

8. STYRE – SAMMENSETTING OG UAVHENGIGHET

Styret består av 7 medlemmer.

VALG AV STYRE

Forslag til styremedlemmer fremlegges på generalforsamlingen. Valg av styre skjer ved simpelt flertall. 4 av styrets medlemmer er aksjonærvalgte, mens 3 av styrets medlemmer velges av og blant de ansatte i konsernet. Medlemmene velges for 2 år av gangen, med mulighet for gjenvalg. Hele styret er ikke på valg samtidig, og dette sikrer kontinuitet.

STYRETS SAMMENSETTING

Det legges vekt på at det samlede styret dekker selskapets behov for kompetanse og kapasitet. Bransjekunnskap, økonomi- og finansieringserfaring, juridisk og teknisk kompetanse, samt erfaring innen markedsføring er elementer som skal dekkes av styret. Ifølge § 5 i selskapets vedtekter skal selskapets styre bestå av 5 til 10 medlemmer. Nå består selskapets styre av 4 medlemmer fra de aksjonærvalgte og 3 av medlemmene er valgt av og blant de ansatte. Konsernsjef er ikke medlem av styret. Styrets leder velges av generalforsamlingen og Terje Gunnulfsen er valgt til styrets leder.

STYRETS UAVHENGIGHET

4 av de aksjonærvalgte medlemmene er uavhengig av selskapets hovedaksjonær. Minst halvparten av de aksjonærvalgte medlemmene er uavhengig av selskapets daglige ledelse og vesentlige forretningsforbindelser. I nåværende styre er Terje Gunnulfsen, Knut Henning Larsen, Kristin Wallevik og Grethe Hindersland uavhengig av både hovedaksjonær, daglig ledelse og vesentlige forretningsforbindelser.

STYREMEDLEMMENES AKSJEEIE

Styreleder Terje Gunnulfsen er aksjonær i selskapet med en eierpost på 58.965 aksjer (0,82 % av aksjene) og styremedlem Knut Henning Larsen med en eierpost på 20.000 aksjer (0.28 % av aksjene). Øvrige styremedlemmer er ikke aksjonærer.

9. STYRETS ARBEID

STYRETS FORMÅL OG OPPGAVER

Styret skal være ansvarlig for ledelsen av selskapets virksomhet (følger aksjelovens regler). Selskapets virksomhet skal følge det som er omtalt som formålet med virksomheten i vedtektenes § 3, og retningslinjer og rammebetingelser gitt av eierne gjennom uttalelser på generalforsamlinger. Styrets formål og arbeid rettes mot følgende hovedoppgaver: strategi, organisering, kontroll og egenoppgaver. Styret skal ansette konsernsjef.

STYREINSTRUKS

Det er utarbeidet en styreinstruks som siste gang ble revidert 29.8.2012. Styreinstruksen omfatter punkter som formål med styrets arbeid, innkalling og gjennomføring av styremøter, styrets sammensetting – ressurser, rettigheter og plikter, arbeidsplan og forhold til daglig leder, omfang og oppgaver, oppgaver som omfattes av styrets godtgjørelse, rapporteringsplikt – innkalling til generalforsamling og sekretærfunksjon.

DAGLIG LEDELSE

Styret har totalansvar for selskapets virksomhet, og ansvaret for ledelse av selskapet. Daglig ledelse er delegert til konsernsjef som har ansvar for operativ ledelse. Det er utarbeidet instruks for administrerende direktør som på styremøtene skal rapportere om daglig ledelse.

INTERN KONTROLL

Konsernet har ingen avdeling for internrevisjon. Regnskapskontrollen blir ivaretatt gjennom forskjellige former for arbeidsdeling, retningslinjer og godkjennelsesrutiner. Ansvaret for det kommersielle innholdet i kontrakter og avtaler ligger i de enkelte selskap. Ansvar for inngåelse av konsernavtaler ligger på konsernledelsen.

FINANSIELL RAPPORTERING

Styret mottar økonomirapportering 10 ganger årlig hvor selskapets økonomiske og finansielle status kommenteres. I tillegg utarbeides det halvårs- og årsregnskap.

MØTEINNKALLING OG MØTEBEHANDLING

Styret fastsetter hvert år faste styremøter. Normalt avholdes det 6-8 styremøter hvert år. I tillegg blir det innkalt til ekstra møter etter behov. I 2016 ble det avholdt 8 styremøter. Alle styrets medlemmer

mottar informasjon om selskapet operasjonelle og finansielle utvikling i forkant av møtene. Styrets medlemmer har fri tilgang til å konsultere konsernets toppledere dersom de føler behov for det. Det er normalt konsernsjef som utarbeider forslag til agenda, mens det er styrets leder som fastsetter endelig agenda til styremøtene. Foruten styremedlemmer møter konsernsjef og økonomidirektør (styresekretær) på styremøtene. Øvrige deltakere blir innkalt etter behov.

REVISJONSUTVALG

Styret har valgt et revisjonsutvalg bestående av 3 medlemmer som velges av og blant styrets medlemmer. Revisjonsutvalget har normalt 3-4 møter i løpet av året, hvorav minst ett møte sammen med selskapets revisor. Revisjonsutvalget har fast godtgjørelse pr. møte. Revisjonsutvalget gjennomgår årlig årsregnskapet før behandling og godkjenning i selskapets styre.

STYRETS EGENEVALUERING

Foran valg av nytt styre vurderer styret sammensetning av styret og eventuelt behov for kompetanse.

10. RISIKOSTYRING OG INTERN KONTROLL

Risikostyring og intern kontroll utføres gjennom ulike prosesser i konsernet, både på styrenivå og i den daglige ledelsen av selskapet. Styret utøver risikostyring og intern kontroll gjennom styremøter. Styret mottar økonomirapportering 10 ganger årlig hvor selskapets økonomiske og finansielle status kommenteres. En årlig planleggings- og budsjetteringsprosess ender med et styregodkjent budsjett som setter rammene for kommende år.

Konsernet har en sentralisert finans- og controllerfunksjon. Den sentraliserte finansfunksjonen skal ivareta optimalisering og kontroll av konsernets kontant- og valutastrømmer. Controllerfunksjonen skal analysere og rapportere vesentlige avvik i datterselskapenes regnskaper i forhold til planer godkjent av styret.

Risikostyring og intern kontroll på ledelsesnivå utøves gjennom månedlig gjennomgang av selskapets regnskaper mot budsjett. I tillegg rapporteres enkelte økonomiske tall ukentlig. Hvert kvartal gjennomføres en gjennomgang av resultater og utviklingen av virksomheten med lederen i hvert datterselskap. Finansiell risikostyring og internkontroll-prosedyrer utføres både på konsernnivå og i hvert datterselskap.

Operasjonell risiko i Byggmakonsernet består bl.a. i utilsiktet driftsstans, miljøutslipp, menneskelige feil og stans i IT-systemer. Produksjonsbedriftene har utarbeidet måltall på viktige faktorer i produksjonen. Måloppnåelse og årsaksavvik er gjenstand for jevnlig rapportering og oppfølging i den enkelte fabrikks ledergruppe og styre. Fabrikkledelsen har nær oppfølging og fokus på jevnlig vedlikehold, samt tiltak for å reduserende risiko for både driftsstans og miljøutslipp. Fabrikkledelsen har også nær kontakt med miljømyndigheter.

Sammensetningen av ansatte i konsernet medfører at konsernet besitter ansatte med bred kompetanse. Det arbeides med å videreutvikle kompetansen.

Konsernsjefen deltar jevnlig på lokale ledermøter i datterselskapene. En av målsettingene med å delta i lokale ledermøter er å påse at selskapenes interne prosedyrer og kontrollrutiner etterleves på en god måte.

11. GODTGJØRELSE TIL STYRET

Generalforsamlingen fastsetter årlig styrets godtgjørelse. Godtgjørelse til styret består av en fast del og et beløp pr. møte. Styrets leder har særskilt godtgjørelse. Styremedlemmenes honorarer er ikke knyttet til opsjonsprogram eller lignende.

12. GODTGJØRELSE TIL LEDENDE ANSATTE RETNINGSLINJER

Styret fastsetter betingelser for konsernsjef. Det gjennomføres årlig en vurdering av lønn og annen godtgjørelse til konsernsjef. Lønnsnivået skal være konkurransedyktig, men ikke være lønnsledende. Det foreligger ingen opsjonsordninger eller ordninger om tildeling av aksjer til ledende ansatte.

BONUSORDNING

Konsernsjef og økonomidirektør har resultatorientert bonusordning med årlig utbetaling. Det henvises til lederlønnserklæring.

BETINGELSER Betingelser er beskrevet i lederlønnserklæringen.

13. INFORMASJON OG KOMMUNIKASJON

ÅRSRAPPORTER OG DELÅRSRAPPORTER

Selskapet legger normalt fram et foreløpig årsregnskap i slutten av februar. Endelig årsregnskap gjøres tilgjengelig for aksjonærene minimum tre uker før ordinær generalforsamling som normalt holdes i mai hvert år. I tillegg legger selskapet fram halvårsrapporter. Tidspunkt for fremleggelse av halvårsrapporter fremgår av finanskalender som rapporteres til Oslo Børs, og er også tilgjengelig på selskapets internettsider. Finanskalender er gjengitt på side 56 i årsrapporten. Alle aksjonærer behandles likt.

ØVRIG INFORMASJON

All informasjon i form av pressemeldinger eller lignende legges ut på selskapets internettside. Det er styrets leder og konsernsjef som er ansvarlig for ekstern kommunikasjon.

14. OVERTAKELSE

Det foreligger ingen vedtekter eller andre forhold som begrenser muligheten til å kjøpe aksjene i selskapet. Konsernet er kontrollert av Investor AS, Investor 4 AS, Investor 5 AS og Sørlands-Vekst AS som eier 77,5% av aksjene i Byggma ASA. Investor AS, Investor 4 AS og Investor 5 AS er kontrollert av konsernsjef Geir Drangsland. Investor AS eier 99,6% av Sørlands-Vekst AS.

15. REVISOR

Selskapets revisor er PWC.

Revisor utarbeider årlig engasjementsbrev til styret i Byggma ASA der bl.a. revisjonens formål og innhold beskrives. Engasjementsbrevet gjennomgåes og signeres av styrets leder.

Revisor gjennomfører årlig møter med styret og administrasjonen der hovedtrekkene i årsrevisjonen gjennomgås. Det gjennomføres årlig møte mellom revisor og styret der ingen fra administrasjonen er tilstede. Revisor er årlig tilstede på minst et styremøte og et møte i revisjonsutvalget.

Revisor gjennomfører også andre rådgivningstjenester innen regnskap, skatt og rapportering. Foran slike engasjement utarbeides det egne engasjementsbrev som signeres av både revisor og styrets leder. Revisors uavhengighet ivaretaes. Revisor avgir årlig en bekreftelse på sin uavhengighet til revisjonsutvalget. Det fremgår av årsrapporten note 21 hvor mye som betales i honorar utenom revisjonshonorar.

KONSERNETS VISJON OG STRATEGI, VEDTEKTER OG ANNEN AKSJONÆRINFORMASJON

VISJON

Byggma skal være en av de ledende leverandører av byggevareløsninger i Norden.

STRATEGISKE MÅLSETNINGER

  • Byggmakonsernet skal ha en resultatgrad på minimum 5 % før skatt
  • Byggmakonsernet skal være innovativ og bygge sterke merkevarer
  • Byggmakonsernet skal ha en høy kundetilfredshet
  • Byggmakonsernet skal skape lønnsomme og trygge arbeidsplasser gjennom fokus på HMS, medarbeiderutvikling og trivsel.
  • Byggmakonsernet skal være et attraktivt investeringsobjekt.

VEDTEKTER

  • Organisasjonsnr: 979 165 285
  • § 1. Selskapets navn er BYGGMA ASA.
  • Selskapet er allment aksjeselskap.
  • § 2. Selskapets forretningskontor er i Vennesla Kommune.
  • § 3. Selskapets formål er industrivirksomhet og investeringer i aksjer og fast eiendom, samt annen virksomhet som har sammenheng med dette, herunder deltagelse i selskaper med tilsvarende eller lignende formål.
  • § 4. Aksjekapitalen er NOK 18.615.651,60 fordelt på 7.159.866 aksjer hver pålydende NOK 2,60. Selskapets aksjer skal være registrert i Verdipapirsentralen.
  • § 5. Selskapets styre består av 5 til 10 medlemmer, etter generalforsamlingens beslutning. Styrets leder har selskapets signatur. Det samme har to styremedlemmer i fellesskap.
  • § 6. Innkalling til generalforsamlingen skjer innenfor allmennaksje lovens frist. Dokumenter som gjelder saker som skal behandles på generalforsamlingen, derunder dokumenter som etter lov skal inn tas i eller vedlegges innkalling til generalforsamling, kan gjøres til gjengelig på selskapets hjemmesider på internett. Krav om ut sendelse kommer da ikke til anvendelse. En aksjeeier kan likevel kreve å få tilsendt dokumenter som gjelder saker som skal behandles på generalforsamlingen.

På den ordinære generalforsamling skal følgende spørsmål behandles og avgjøres:

    1. Fastsettelse av resultatregnskapet og balansen, herunder anvendelse av årsoverskudd eller dekning av underskudd.
    1. Fastsettelse av konsernresultatregnskap og konsernbalanse.
    1. Andre saker som etter lov eller vedtekter hører under generalforsamlingen.

Revidert siste gang 27. mai 2015

AKSJONÆRINFORMASJON

AKSJEKAPITAL OG AKSJER

Størrelsesforhold pr. 31.12.2016 Se note 7 i notene til Byggma ASA for oversikt over de 20 største aksjonærer.

Antall Aksjer Antall aksjonærer Andel av
aksjekapitalen
1 -
100
289 0,16 %
101 -
500
171 0,56 %
501 - 1.000 72 0,76 %
1.001 - 5.000 95 3,03 %
5.001 - 10.000 13 1,44 %
10.001 - 50.000 14 3,68 %
50.001 - 13 90,35 %
667 100,00 %

UTBYTTEPOLITIKK

Det er en målsetning at bedriften over tid skal

betale et utbytte i størrelsesorden 30 % av årsresultatet.

For 2016 foreslås utbetalt kr 5,00 pr. aksje.

Som følge av styrets strategi om økt vekst gjennom fusjoner og oppkjøp kan målsetningen om et utbytte på 30 % av overskuddet fravikes og benyttes i finansieringen av oppkjøp.

Offentliggjøring av delårsrapporter er som følger:

Halvårsrapport 2017 30. august 2017

KURSUTVIKLING

Kursen har i 2016 variert fra 57,00 til 78,00 Pr. 31.12.2016 var kursen 74,75 og pr. 29.3.2017 var kursen 105,00.

Byggma ASA

Postboks 21, 4701 Vennesla
Tlf. +47 38 13 71 00
Faks +47 38 13 71 01
E-post [email protected]
Foretaksnr. 979 165 285
www.byggma.no

Huntonit AS

Postboks 21 – 4701 Vennesla Tlf. +47 38 13 71 00 Faks +47 38 13 71 01 E-post [email protected] Foretaksnr. 914 801 958

www.huntonit.no

Huntonit AB

Vasavägen 76
181 41 Lidingö – Sverige
Tlf. +46 (0)8-731 56 80
Faks +46 (0)8-767 21 18
ePost [email protected]
Foretaksnr. 556534-3141

www.huntonit.se

Uldal AS, avdeling Birkeland Postboks 98 – 4795 Birkeland Tlf. +47 38 13 71 00 Faks +47 38 13 79 01 E-post: [email protected] Foretaksnr. 947 895 788

Uldal AS, avdeling Varhaug

Ånestadvegen 19 – 4360 Varhaug
Tlf. +47 38 13 71 00
Faks +47 38 13 79 01
E-post: [email protected]
Foretaksnr. 956 249 570

www.uldal.no

Forestia AS Foretaksnr. 981 393 961

Forestia AS Braskereidfoss 2435 Braskereidfoss Tlf. +47 62 42 82 00 Faks +47 62 42 82 78 E-post: [email protected]

Forestia AS Grubhei 8607 Mo i Rana Tlf. +47 62 42 82 00 Faks +47 75 14 67 51 E-post: [email protected]

www.forestia.no

Masonite Beams AB

Box 5 914 29 Rundvik – Sverige Tlf. +46 (0)930 142 00 Faks +46 (0)930 307 86 E-post: [email protected] Foretaksnr. 556288-8060

www.masonitebeams.se

Aneta Belysning AB Lagergatan 3 Box 3064 350 33 VÄXJÖ – Sverige Tlf. +46 (0)470 778400 Faks +46 (0)470 778419 E-post [email protected] Foretaksnr. 556291-0264

www.aneta.se

Scan Lamps AS Postboks 4663 Grim – 4673 Kristiansand Tlf. +47 38 13 71 00 Faks +47 38 13 70 81 E-post [email protected] Foretaksnr. 953 832 488

www.aneta.se

WWW.BYGGMA.NO