Innhold

Byggma ASA ledelse	3
Finansielle hovedtall / Financial key figures	4
Årsberetning	6
Resultatregnskap konsern	10
Balanse konsern	11
Kontantstrømoppstilling konsern	12
Noter konsern	13
Resultatregnskap Byggma ASA	35
Balanse Byggma ASA	36
Kontantstrømoppstilling Byggma ASA	38
Regnskapsprinsipper Byggma ASA	39
Noter Byggma ASA	40
Revisjonsberetning	47
Erklæring fra styret og daglig leder	47
Corporate Governance	48
Konsernets visjon og strategi	50

Byggma ASA ledelse 2015

Konsernledelse

GEIR DRANGSLAND Konsernsjef

ROY KENNETH Grundetjern Adm. direktør Huntonit

Jens Unhammer Økonomidirektør

Richard thompsen Logistikkdirektør

Ledelse Bygg/belysning

Per Jåtog Salgsdirektør Fibo-Trespo

kristian mikalsen Salgsdirektør Forestia

per torjussen Salgsdirektør Huntonit

halvor c. olsen Salgsdirektør Eksport

MORTEN LEANDER JONASSEN Markedsdirektør Belysning

TORFINN KNUTSEN Adm. direktør Fibo-Trespo

torunn magnseth Markedsføringssjef

joe svendsen Leder Masonite Norden

Tom Bratland Fabrikksjef Uldal Varhaug

atle uldal Fabrikksjef Uldal Birkeland

knut nilsen Fabrikksjef Huntonit

atle Arctander VD Masonite Beams AB

Tore Hansen Adm. direktør Uldal og Belysning

finansielle hovedtall

Alle tall i NOK 1000

		IFRS 2014	IFRS 2013	IFRS 2012	IFRS 2011	IFRS 2010	IFRS 2009	IFRS 2008
	Resultat:
	Omsetning Huntonit produkter	444 183	442 578	454 562	445 800	429 024	422 684	419 292
Definisjoner	Omsetning Sasmox produkter	0	0	0	0	0	21 799	47 332
EBITDA:	Omsetning Fibo-Trespo produkter	493 160	447 330	438 427	400 000	352 133	315 917	279 641
Driftsresultat + avskrivninger	Omsetning Belysning produkter	95 880	89 962	89 378	91 232	97 403	85 880	79 326
	Omsetning Uldal produkter	130 850	127 347	153 229	158 300	160 555	138 622	180 229
Selvfinansiering:	Omsetning Forestia produkter	589 000	557 188	621 982	676 200	606 408	556 596	643 690
Årsresultat +	Omsetning Masonite produkter	0	0	0	25 800	103 499	83 933	105 872
avskrivninger	Omsetning Masonite Beams produkter	48 290	41 820	111 915	118 267	103 965	62 203	72 270
Selvfinansieringsgrad:	Byggma felles/internsalg eliminert	0	0	-81 168	-80 515	-84 379	-58 829	0
Selvfinansiering x 100	Omsetning Konsern	1 801 363	1 706 226	1 788 325	1 835 084	1 768 609	1 628 807	1 827 651
delt på årets investeringer	EBITDA	168 906	136 032	149 945	122 182	69 319	69 537	55 269
	Driftsresultat	99 360	70 001	85 630	60 330	6 361	-8 985	-6 987
Netto driftsmargin:	Resultat før skatter	67 827	42 609	50 789	16 587	-30 611	-27 876	-59 577
Driftsresultat	Skattekostnad	22 359	13 140	15 490	6 713	2 953	-7 069	-12 784
x 100 delt på omsetning	Årsresultat	45 469	29 469	35 299	9 873	-33 564	-20 806	-46 793
	Ordinære avskrivninger og nedskrivninger	69 546	66 031	64 315	61 852	62 959	78 522	61 594
Netto fortjenestemargin:	Avskrivninger goodwill	0	0	0	0	0	0	662
Resultat etter skatter x 100 delt på	Selvfinansiering	115 015	95 500	99 614	71 725	29 394	57 716	15 463
omsetning	Årets investeringer i varige driftsmidler	28 649	28 333	48 004	49 421	55 786	44 079	102 854
	Selvfinansieringsgrad	401 %	337 %	208 %	145 %	53 %	131 %	15 %
Totalrentabilitet:
Resultat før renteom kostn. x 100 delt på	Lønnsomhet:
gjennomsnittlig total	Netto driftsmargin	5,5 %	4,1 %	4,8 %	3,3 %	0,4 %	-0,6 %	-0,4 %
kapital	Netto fortjenestemargin	2,5 %	1,7 %	2,0 %	0,5 %	-1,9 %	-1,3 %	-2,6 %
Egenkapitalrentabilitet:	Totalrentabilitet	7,7 %	5,9 %	6,4 %	3,9 %	0,0 %	0,0 %	-0,7 %
Resultat etter skatter	Egenkapitalrentabilitet	13,3 %	8,8 %	10,6 %	2,9 %	-9,4 %	-5,3 %	-10,7 %
x 100 delt på	Egenkapitalandel	27,1 %	27,4 %	25,1 %	25,5 %	23,8 %	27,5 %	26,9 %
gjennomsnittlig E.K.	EBITDA pr. aksje kr	21,23	17,10	16,79	13,01	7,37	7,40	5,88
Netto rentebærende	EBITDA/rentebærende gjeld	0,37	0,28	0,30	0,24	0,13	0,13	0,09
gjeld: Rentebærende	Kontantstrøm pr. aksje totalt kr	19,08	14,60	17,02	10,84	10,40	16,17	7,78
gjeld -Bankinnskudd	Fortjeneste pr. aksje kr	5,72	3,70	3,95	1,05	-3,57	-2,21	-4,98
(inkl. skattetrekk)	Kurs/fortjenesteforhold (P/E)	6,30	6,21	6,32	27,01	-8,60	-13,55	-6,02
Likviditetsgrad I:	Balanse:
Omløpsmidler delt	Anleggsmidler	776 632	815 106	838 777	849 680	909 407	903 803	947 784
på kortsiktig gjeld	Omløpsmidler	479 995	427 518	457 073	479 216	502 810	459 894	571 113
Likviditetsgrad 2:	Sum eiendeler	1 256 627	1 242 624	1 295 850	1 328 896	1 412 217	1 363 698	1 518 897
Omløpsmidler -	Egenkapital	340 381	340 806	325 525	339 248	336 354	374 547	408 006
varebeholdning delt på kortsiktig gjeld	Langsiktig gjeld	484 654	505 795	548 332	559 210	498 581	452 020	499 016
	Kortsiktig gjeld	431 592	396 023	421 993	430 438	577 282	537 130	611 875
Arbeidskapital:	Sum egenkapital og gjeld	1 256 627	1 242 624	1 295 850	1 328 896	1 412 217	1 363 698	1 518 897
Omløpsmidler - kortsiktig gjeld	Anlegg:
	Anlegg bokført verdi	728 242	764 451	783 137	800 160	862 376	859 664	906 065

	Likviditet:
	Arbeidskapital	48 403	31 495	35 080	48 778	-74 472	-77 236	-40 762
	Avdrag lånegjeld	31 639	36 819	35 650	37 903	37 693	41 855	28 453
	Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter	151 789	116 122	151 971	101 789	97 772	151 101	73 062
	Kortsiktig rentebærende gjeld	99 163	101 024	87 481	87 683	183 682	234 255	279 288
	Langsiktig rentebærende gjeld	354 347	381 622	409 136	422 420	361 747	312 404	354 340
	Sum rentebærende gjeld	453 510	482 646	496 617	510 103	545 429	546 658	633 628
	Bankinnskudd (ekskl. skattetrekk)	15 837	10 625	11 569	5 440	18 954	20 461	14 586
	Ubenyttede trekkrettigheter	88 791	90 503	102 967	107 800	133 703	94 212	56 087
	Likviditetsreserve	104 628	101 128	114 536	113 240	152 657	114 674	70 673
	Netto rentebærende gjeld	425 443	460 246	470 430	490 261	512 706	511 941	605 001
	Likviditetsgrad I	1,1	1,1	1,1	1,1	0,9	0,9	0,9
	Likviditetsgrad II	0,5	0,5	0,5	0,5	0,4	0,4	0,4
	Personale:
	Antall årsverk pr. 31.12. konsern	683	724	757	791	842	832	900

	Aksjeforhold:
	Antall aksjonærer	671	626	636	631	636	651	649
	Børskurs pr. 31.12. kr	36,00	23,00	25,00	28,40	30,70	30,00	30,00

FINANCIAL KEY FIGURES

All figures in NOK 1000

Profit and Loss Account	IFRS 2014	IFRS 2013	IFRS 2012	IFRS 2011	IFRS 2010	IFRS 2009	IFRS 2008
Revenue	1 801 363	1 706 226	1 788 325	1 835 084	1 768 605	1 628 807	1 827 739
Other operating income	6 275	4 314	6 623	13 410	22 684	19 666	14 819
Operating expenses	-1 638 732	-1 574 508	-1 645 003	-1 726 312	-1 721 970	-1 578 935	-1 787 288
Depreciation of fixed assets	-69 546	-66 031	-64 315	-61 852	-62 959	-78 522	-61 595
Operating profit before goodwill	99 360	70 001	85 630	60 330	6 361	-8 985	-6 325
Depreciation of goodwill	0	0	0	0	0	0	-662
Operating profit	99 360	70 001	85 630	60 330	6 361	-8 985	-6 987
Net financial Items	-31 532	-27 392	-34 841	-43 744	-36 972	-18 891	-52 590
Profit before tax	67 828	42 609	50 789	16 586	-30 611	-27 876	-59 577
Tax	-22 359	-13 140	-15 490	-6 713	-2 953	7 069	12 784
Profit for the year	45 469	29 469	35 299	9 873	-33 564	-20 806	-46 793
Minority Interests	602	1 582	626	62	306	828	-213
Majority Interests	46 071	31 051	35 925	9 935	-33 259	-19 978	-47 006

Balance Sheet 31.12	IFRS 2014	IFRS 2013	IFRS 2012	IFRS 2011	IFRS 2010	IFRS 2009	IFRS 2008
Total fixed assets	776 632	815 106	838 777	849 680	909 407	903 803	947 784
Total current assets	479 995	427 518	457 073	479 216	502 810	459 894	571 113
Total assets	1 256 627	1 242 624	1 295 850	1 328 896	1 412 217	1 363 698	1 518 897
Total equity	340 381	340 806	325 525	339 248	336 354	374 547	408 006
Total long-term liabilities	484 654	505 795	548 332	559 210	498 581	452 020	499 016
Total current liabilities	431 592	396 023	421 993	430 438	577 282	537 130	611 875
Total equity and liabilities	1 256 627	1 242 624	1 295 850	1 328 896	1 412 217	1 363 698	1 518 897

Net operating margin (%)	1)	5,5 %	4,1 %	4,8 %	3,3 %	0,4 %	-0,6 %	-0,4 %
Return on equity (%)	2)	8,9 %	5,9 %	7,1 %	1,9 %	-6,4 %	-3,6 %	-7,3 %
Equity ratio (%)	3)	27,1 %	27,4 %	25,1 %	25,5 %	23,8 %	27,5 %	26,9 %
Net earnings per share after tax (NOK)		5,72	3,70	3,95	1,05	-3,57	-2,21	-4,98
Earnings before depreciation	4)	115 015	95 500	99 614	71 725	29 394	57 716	15 464
Interest-bearing debt		453 510	482 646	496 617	510 103	545 429	546 658	633 628
Number of employees (man-labour year)		683	724	757	791	842	832	900
Number of shareholders 31.12.		671	626	636	631	636	651	649
Share prices 31.12. (NOK)		36,00	23,00	25,00	28,40	30,70	30,00	30,00

Definitions:

1) Net operating margin % = Operating profit : Revenue

2) Return on equity % = Profit for the year : Equity (average)

3) Equity ratio % = Total Equity : Total Assets

4) Earnings before depreciation = Profit for the year + Depreciation

årsberetning

Virksomheten

Byggma ASA i Vennesla er et børsnotert selskap som produserer og selger byggevarer til de skandinaviske og nordeuropeiske markedene. Byggmas visjon er å bli en av de ledende leverandører av byggevareløsninger i Norden.

I Norge og Sverige selges produktene gjennom egne landsdekkende salgsorganisasjoner. I øvrige land ivaretas salgsarbeidet dels av datterselskaper og dels av distributører.

Produktsortimentet produseres hovedsakelig av konsernets 7 heleide produksjonsbedrifter. I tillegg til produkter som produseres innen konsernet, selger Byggma ASA også handelsprodukter. Selskapet hadde pr. 31.12.2014 8 produksjonsenheter: Huntonit AS i Vennesla i Vest-Agder, Scan Lamps AS i Kristiansand i Vest-Agder, Fibo-Trespo AS i Lyngdal i Vest-Agder, Uldal AS på Birkeland i Aust-Agder, Uldal AS på Varhaug i Rogaland, Masonite Beams AB i Rundvik i Sverige og Forestia AS med produksjonsenheter på Braskereidfoss i Hedmark og Grubhei i Mo i Rana i Nordland.

I tillegg til produksjonsbedriftene eier Byggma Aneta Belysning AB i Växjö i Sverige som selger belysningsprodukter samt 2 heleide salgsselskaper: Huntonit AB i Stockholm, som selger varer til det svenske byggevaremarkedet og Respatex Int. Ltd. i Storbritannia, som selger veggpaneler til det britiske markedet.

Forretningsområder

Huntonit

Dette forretningsområdet består av Huntonit AS og det heleide salgsselskapet Huntonit AB. Huntonit AS er eneste produsent av harde trefiberplater i Norge. Salget av harde plater (Huntonit) var i 2014 på 47 167 tonn, som er en nedgang på 5,3 % fra 2013.

Av omsetningen til Huntonit AS utgjør salg til det norske marked ca. 85 %, mens 15 % eksporteres. De viktigste eksportmarkedene er Sverige og Danmark. Forretningsområdet Huntonit hadde i 2014 en omsetning på 444,2 mill. kroner mot 442,6 mill. kroner i 2013. Driftsresultatet ble i 2014 på 13,0 mill. kroner, hvilket er 20,5 mill. kroner høyere enn i 2013.

Huntonit opplever fortsatt prispress på malte produkter. Driftsresultatet ble vesentlig bedre enn i 2013. Resultatfremgangen skyldes salgsvekst, redusert kostnadsbase, produktutvikling og driftsforbedringer. Det er vedtatt betydelige investeringer som vil styrke selskapets konkurransekraft.

Styret er tilfreds med resultatutviklingen i Huntonit.

Fibo-Trespo

Dette forretningsområdet består av Fibo-Trespo AS, Fibo-Trespo Eiendom AS og Respatex International Ltd. i England.

Fibo-Trespo AS tilbyr et bredt produktspekter. Den viktigste produktgruppen er veggpaneler til baderom og andre typer rom. Videre er laminatgulv, benkeplater og spesialtilpassede elementer viktige produkter.

Respatex International Ltd. selger hovedsakelig veggpaneler produsert av Fibo-Trespo AS i det britiske markedet. Produktene selges under varemerket Respatex.

Forretningsområdet Fibo-Trespo hadde i 2014 en omsetning på 493,2 mill. kroner mot 447,3 mill. kroner i 2013. Driftsresultat var 63,1 mill. kroner, en nedgang på 11,3 mill. kroner fra 2013. Resultatnedgangen skyldes hovedsakelig valutakursutviklingen.

Fibo-Trespo har fortsatt sterk fokus på produktutvikling, og det arbeides kontinuerlig for å effektivisere produksjonsprosessen ytterligere ved fabrikken.

Styret er svært tilfreds med omsetningsutvikling og resultat i selskapet.

Byggma ASA inngikk i mars 2015 avtale om salg av 100% av aksjene i Fibo-Trespo AS og Respatex International Ltd.; se egen omtale under Hendelser hittil i 2015.

Belysning

Forretningsområdet består av Scan Lamps AS, Aneta Belysning AB og Aneta Fastighet AB og tilbyr et bredt spekter av belysningsprodukter, hovedsakelig til hjembelysningsmarkedet. Storparten av produktene er produsert i Kina.

Forretningsområdet Belysning hadde i 2014 en omsetning på 96,3 mill. kroner mot 90,4 mill. kroner i 2013.

Driftsresultatet i 2014 ble 2,9 mill. kroner, hvilket er 3,0 mill. kroner lavere enn i 2013. Resultatnedgangen skyldes utviklingen i USD-kursen mot slutten av året. Styret er tilfreds med resultatet innen belysning.

Uldal

Forretningsområdet Uldal består av 3 selskaper: Uldal AS på Birkeland i Aust-Agder og Uldal AS på Varhaug i Rogaland, samt eiendomsselskapet Birkeland Eiendom AS.

Uldal produserer vinduer hovedsakelig til det norske markedet.

Det er i 2014 gjennomført en kapitalutvidelse i Uldal AS, Varhaug, hvoretter selskapet ble heleid datterselskap av Uldal AS, Birkeland. Byggma eier dermed 100% av Uldal-selskapene.

Forretningsområdet Uldal hadde i 2014 en omsetning på 130,8 mill. kroner mot 127,3 mill. kroner i 2013.

Driftsresultatet i 2014 ble -18,7 mill. kroner, hvilket er 8,2 mill. kroner lavere enn i 2013. Det ble i 2. kvartal 2014 foretatt en reklamasjonsavsetning på 7,6 mill. kr. Uldal opplever sterkt prispress på sine produkter.

Styret er ikke tilfreds med salgs- og resultatutviklingen.

Forestia

Segmentet som består av Forestia AS som hovedsakelig produserer sponplater og trebaserte I-bjelker.

Forretningsområdet Forestia hadde i 2014 en omsetning på 602,1 mill. kroner mot 569,9 mill. kroner i 2013. 44 % av omsetningen gikk til eksportmarkedene, hvorav Sverige er det største eksportmarked.

Driftsresultatet i 2014 var 33,9 mill. kroner, hvilket er 25,5 mill. kroner høyere enn i 2013. Forbedringen i driftsresultatet skyldes først og fremst effekten av igangsatte og gjennomførte lønnsomhetsforbedende tiltak, samt høyere omsetning. Arbeidet med å forbedre lønnsomheten fortsetter. Styret er tilfreds med salgs- og resultatutviklingen i selskapet.

Masonite Beams

Dette segmentet består av Masonite Beams AB som produserer trebaserte I-bjelker, og Masonite Fastighet AB.

Forretningsområdet Masonite Beams hadde i 2014 en omsetning på 128,6 mill. kroner mot 111,6 mill. kroner i 2013. Driftsresultatet i 2014 ble 16,6 mill. kroner hvilket er 5,3 mill. kroner høyere enn i 2013.

I-bjelke får en stadig sterkere posisjon i det nordiske byggevaremarkedet. Selskapet opplever økt prispress på I-bjelker. Masonite Beams har en høy eksportandel der konsernselskaper er største kunder.

Styret er tilfreds med den økonomiske utviklingen i selskapene. Ledelsen og styret har sterkt fokus på å skape økt salg og bedret lønnsomhet.

Analyse av årsregnskapet og sentrale risikoer og sikkerhetsfaktorer

Konsernregnskapet er fra og med 2005 ført i henhold til International Financial Reporting Standards (IFRS).

I 2014 ble konsernomsetningen på 1.801,4 mill. kroner, hvilket er 5,6 % høyere enn i 2013. Alle forretningsområder hadde høyere omsetning i 2014 sammenlignet med 2013.

Byggma-konsernets årsresultat i 2014 ble på 45,5 mill. kroner og Byggma ASA sitt årsresultat ble på 52,1 mill. kroner

Samlede investeringer i varige driftsmidler i 2014 var på 28,6 mill. kroner. Totalkapitalen var ved utgangen av året 1.256,6 mill. kroner sammenlignet med 1.242,6 mill. kroner året før. Egenkapitalandelen pr. 31.12.14 var 27,1 % (31.12.2013: 27,4%) i konsernet.

Byggma ASA hadde i 2014 en omsetning på 923,7 mill. kroner som er en økning på 56,3 mill. kroner i forhold til 2013. Resultat før skatt ble 70,4 mill. kroner som er en økning på 19,3 mill. kroner i forhold til 2013.

Konsernet hadde positiv kontantstrøm fra drift på 151,8 mill. kroner i 2014. Forskjellen mellom driftsresultat og kontantstrøm fra drift forklares hovedsakelig med endring arbeidskapital og avskrivninger. Den likviditetsmessige stillingen er tilfredsstillende. Likviditetsreserven pr. 31.12.2014 var 104,6 mill. kroner.

Konsernet driver innenfor to sektorer: Byggevarer og hjembelysning. Omsetningen innenfor belysning er relativt stabil og stort sett uavhengig av de generelle konjunkturer.

Byggevaresektoren har historisk vært ustabil og er i sterkere grad avhengig av nybyggingsaktiviteter, men tendensen til at ROT (renovering, oppussing og tilbygg) markedet øker når nybyggingen reduseres, har blitt sterkere og sterkere de senere år. Dette har gjort byggevaresektoren mer stabil og mindre konjunkturavhengig. Konsernet har en målsetting om at mest mulig av kostnadsøkningen i en vekstperiode skal kunne reverseres i en nedgangsperiode.

Som følge av at konsernet har mye eksport og import, følger selskapet en fastsatt valutapolitikk. Konsernet har regelmessig oppfølging av konsernets valutaeksponering med hensyn på eventuell terminsikring av kontantstrømmen. Det vesentligste av eksportomsetningen går til Sverige, Danmark, Nederland og Storbritannia og en endring av den svenske og danske kronen, Euro og det britiske pund vil derfor slå ut på resultatet. På samme måte vil en svekkelse av norske kroner mot Euro og USD være uheldig, fordi en vesentlig del av importen betales i Euro og USD.

Byggma ASA har en pågående diskusjon med skattemyndighetene vedrørende rett til fradrag for tap på fordringer mot datterselskaper med skatteeffekt tilsvarende MNOK 19. Skattemyndighetene har fattet vedtak i saken. Byggma bestrider skattemyndighetenes vurdering og har påanket vedtaket til skatteklagenemnda. Styret anser det sannsynlig at selskapet vinner gjennom med sitt syn og har følgelig i konsernregnskapet ikke regnskapsført noe ekstra skattekostnad.

Styret mener at årsregnskapet gir et fyllestgjørende bilde av Byggmakonsernets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat.

Redegjørelse for foretakets utsikter

Det er knyttet usikkerhet til markedsutviklingen grunnet den økonomiske situasjonen i Europa og i Norge og Norden forøvrig. Styret forventer at aktivitetsnivået i det norske og svenske nybyggmarkedet og ROTmarkedet i 2015 vil være på nivå med 2014. En eventuell lemping på egenkapitalkrav og byggeforskrifter vil ha positiv effekt på igangsettingen av nye boenheter i Norge.

Rentenivået har stor betydning for igangsetting av nybygg og rammer spesielt byggevareproduker som i hovedsak anvendes i nybygg. I Byggmakonsernet gjelder dette spesielt sponplater, I-bjelker og vinduer. Øvrige produkter anvendes i stor grad også til oppussing og vedlikehold og effekten for disse produktgrupper forventes derfor å være mindre.

Styret vurderer løpende mulighetene for ulike former for strukturelle tilpasninger, herunder ulike former for allianser eller transaksjoner. Målsetningen er å styrke Byggma sin posisjon i det nordiske byggevaremarkedet.

I Huntonit er det vedtatt en investering med en investeringsramme på 55 mill. kr. i ny defibrør. Investeringen forventes å være ferdigstilt i 2016. I de øvrige datterselskapene vil det i 2015 være et moderat investeringsnivå.

Gjennomførte omstillinger og kostnadsreduksjoner innebærer etter styrets oppfatning at konsernet er godt posisjonert og vel forberedt i forhold til fremtidige utfordringer.

Konsernet har en stabil og meget kompetent bemanning, og det er ingen vansker forbundet med å rekruttere kvalifiserte personer til ledige stillinger.

Hendelser hittil i 2015

Som vederlag for aksjene som skal overdras i forbindelse med Transaksjonen skal Bluebird betale en kjøpesum tilsvarende NOK 440 664 631,00,-, hvorav prisen for 100 prosent av aksjene i FT tilsvarer NOK 423 913 689,00 og 100 prosent av aksjene i RI tilsvarer NOK 16 759 942,00. Kjøpesummen forfaller i sin helhet på Closing, som forventes å finne sted i slutten av mai 2015.

Kjøpesummen er basert på Fibo-Trespo og Respatex' balanser per 31. desember 2014. I forbindelse med Closing skal kjøpesummen justeres for netto rentebærende gjeld og avvik fra normalisert arbeidskapital på gjennomføringstidspunktet.

Det henvises for øvrig til note 30.

Finansiell risiko

Markedsrisiko

Konsernet selger ca 29% utenfor Norge, men kjøper også varer i utenlandsk valuta. Konsernet har nettosalg i SEK, GBP og DKK, og netto kjøp i EUR og USD. Konsernet har overvekting av salg i valuta, spesielt grunnet salg i SEK. Som følge av vektingen i kjøp og salg ansees risikoen til å være begrenset. Konsernet har i 2014 inngått kontrakt om salg av 120 mill. SEK i 2015 til en gjennomsnittskurs på 95,11 og 1,5 mill. GBP i 2015 til en gjennomsnittskurs på 10,7308.

Konsernet er på enkelte områder utsatt for risiko knyttet til trevirkeog energipriser.

Kredittrisiko

Salget er organisert på en slik måte at kredittrisikoen anses å være lav sett i forhold til den finansielle styrken til Byggmakonsernet. Konsernets største kunder (Byggevarekjeder) har i de fleste tilfeller interne sikringer av det enkelte kjedemedlem. Avtaler med de store kundene behandles på konsernnivå. Risiko for større tap på fordringer foreligger dersom en av de store byggevarekjedene skulle få betalingsproblemer. Det foretas kredittvurdering ved inngåelse av kontrakt med nye kunder. Tap på fordringer i 2014 var 0,8 mill. kroner, tilsvarende 0,04 % av omsetning.

Likviditetsrisiko

Likviditeten til konsernet anses å være tilfredsstillende. Konsernet har ingen store lån som skal fornyes i 2015. Konsernet hadde trekkrettighet pr 31.12.2014 på 157,8 mill. kroner, hvorav 69,0 mill. kroner var trukket. Konsernet har nødvendig kapasitet til å finansiere aktivitetene framover.

Renterisiko

Samlet rentebærende gjeld i konsernet var 453,5 mill. kroner pr 31.12.2014. Konsernet har delvis sikret langsiktig gjeld ved renteswap. Det er pr. 31.12.2014 inngått avtaler om renteswap med utløp i perioden 2019-2021 på 208,0 mill. kroner av langsiktig gjeld.

For øvrig henvises til note 3 der finansiell risiko er beskrevet.

Fortsatt drift

Styret og konsernsjef bekrefter at forutsetningen om fortsatt drift er tilstede, og årsregnskapet er satt opp under denne forutsetning. Morselskapet og datterselskapene har gjennomført tiltak for å tilpasse seg utviklingen i markedet. Konsernets soliditet er tilfredsstillende, og forutsetningene for en positiv utvikling er tilstede.

Forskning og utvikling

Forsknings- og utviklingsarbeidet i Byggma drives i stor grad i det enkelte datter-selskap. Fokusområdene er forbedring av eksisterende produkter, utvikling av nye produkter samt bedre utnyttelse av råvarene og generell forbedring i produksjonen. Farger, design, funksjonalitet og miljø er sentrale elementer i produktutviklingen. Det vil i 2015 bli lansert flere nye produkter fra konsernet.

Sammfunnsansvar:

VisjoN

Byggma ASA skal bli en av de ledende leverandører av byggevareløsninger i Norden. Konsernets visjon skal søkes oppnådd via selskapets grunnleggende verdier.

Byggma-konsernet krever ærlighet, integritet og redelighet i alle forhold som angår vår forretningsvirksomhet. Byggmas mål er å sørge for et ryddig og ordentlig forhold til våre ansatte, samarbeidspartnere, miljøet og samfunnet generelt ved til enhver tid søke å etterleve våre verdier som er inkluderende, nyskapende og ansvarlig. Mer konkret innebærer dette at Byggma ikke bidrar til politiske kandidater eller politiske partier, viser respekt for kulturer i land vi opererer i, vi søker å rekruttere og utvikle lokal arbeidskraft og fremme lokale leveranser.

Byggmakonsernet har utarbeidet etiske retningslinjer. Disse etiske retningslinjer beskriver generelt de etiske prinsippene som konsernet skal styre sin virksomhet etter, måten konsernet skal behandle sine samarbeidspartnere på og den atferden konsernet forventer av sine medarbeidere samt andre som opptrer på konsernets vegne. Disse retningslinjene er først og fremst et verktøy for å beskrive og stimulere ønsket adferd og kultur i konsernet.

Byggmakonsernet sponser aktiviteter på lokalplan der konsernets bedrifter er lokalisert.

Menneskerettigheter

Selskapet har ikke utarbeidet egne retningslinjer for menneskerettigheter, men innarbeidet bedriftens holdninger i de etiske retningslinjer.

Arbeidsmiljøet

Antall årsverk i konsernet var ved årsskiftet 683, som er en nedgang på 22 årsverk fra 2013.

Sykefraværet i konsernet har vært på 6,1 % i 2014 mot 6,9 % i 2013.

Skader:

Det har vært totalt 23 skader som medførte fravær på 301 dager i 2014. Tilsvarende tall i 2013 var 14 skader med fravær på 148 dager. Alle personskader granskes for å finne bakenforliggende årsaker slik at forebyggende tiltak kan gjennomføres. Personskadene i 2014 skyldes uaktsomhet.

Ulykker:

Det har ikke forekommet alvorlige ulykker i konsernet i 2014.

Selskapet arbeider kontinuerlig med å forbedre arbeidsmiljøet og har sterkt fokus på HMS.

Likestilling

Byggma-konsernet har som mål å være en arbeidsplass der det råder full likestilling mellom kvinner og menn. Konsernet har i sin policy innarbeidet forholdet rundt likestilling som tar sikte på at det ikke forekommer forskjellsbehandling grunnet kjønn i saker som for eksempel lønn, avansement og rekruttering.

Konsernet jobber innen en bransje som tradisjonelt er svært mannsdominert. Kvinner vil derfor bli foretrukket til nye stillinger dersom de har likeverdige kvalifikasjoner.

Av selskapets 714 ansatte er 124 kvinner. Konsernet har som mål å øke andelen kvinner i ledende stillinger. Ved årsskiftet var det 6 kvinner i ledende stillinger innen konsernet.

Arbeidstidsordninger i selskapet følger av de ulike stillinger og er uavhengig av kjønn. Imidlertid er andelen ansatte som jobber deltid noe høyere blant kvinner, og tilsvarende er omfanget av overtid noe høyere for menn. Konsernets styre består av 7 representanter, hvorav 3 er fra de ansatte. Styret består av 5 menn og 2 kvinner.

Diskriminering

Styret mener at det ikke gjøres forskjeller på ansatte, eller ved ansettelse, på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion eller livssyn.

Det er ikke planlagt eller iverksatt spesielle tiltak med hensyn på diskriminering.

Ytre miljø

Byggma-konsernet har som mål å gjennomføre sin drift uten skade på mennesker eller miljø, og uten tap av materielle verdier. Reduksjon av forurensning og beskyttelse av det indre og ytre miljø skal være i tråd med samfunnets krav og forutsetninger. Byggma-konsernet skal preges av kontinuerlig arbeid for å bedre helse, miljø og sikkerhet i sine om-givelser og i forbindelse med våre leveranser.

Konsernet har i de senere år foretatt flere miljørettede investeringer og jobber systematisk med forbedringer innen miljøområdet. Huntonit AS, Fibo-Trespo AS, Forestia AS, Braskereidfoss og Masonite Beams AB er sertifisert etter ISO 9001. I tillegg er Huntonit AS, Forestia AS Braskereidfoss og Masonite Beams AB sertifisert i.h.t. ISO 14001. Huntonit AS er sertifisert i.h.t ISO 50001, energiledelse.

Spillvarmen fra Huntonit AS varmer opp to bygninger i nærheten av bedriften samtidig som det gir besparelser i eget energiforbruk. Nytt LNG anlegg (naturgass) er installert med egen terminal og 2 nye gasskjeler som erstatter tidligere oljekjeler. Utslipp av CO2, NOx og sotpartikler er betydelig redusert. Blåserør for transport av spon er tidligere erstattet av nytt anlegg med innebygget reimtransport som reduserer energi og støy. Det er installert brikettpresse på Huntonit i 2012. Huntonit selger støv til en kunde som drifter anlegget og selger brikettene til biobrenselanlegg.

Bark er det største avfallsproduktet fra Huntonit AS. Barken selges eksternt som dekkmasse/ jordforbedringsmiddel. Huntonit har montert O2-anlegg for regulering av utslipp fra fyrhuset. Ved Fibo-Trespo AS er det installert en energisentral som benytter sponavfall fra egen produksjon. Hele fabrikken inklusive administrasjonsbygningen blir oppvarmet av denne energisentralen. Alt øvrig avfall kildesorteres og leveres på godkjent avfallsplass.

Ved Forestia Braskereidfoss ble det i 2014 gjennomført periodisk revisjon av Fylkesmannens Miljøvernavdeling. I den forbindelse ble det varslet at det våren 2015 vil vurdert å endre kravene til biobrenselsanlegg som brenner kvalitetssikret returtre. Dette kan medføre endringer i utslippskrav, og mulige investeringer for å tilfredsstille nye krav.

Vrak og støv fra produksjonen ved de fleste av konsernets fabrikker blir resirkulert. En del vrakplater blir også benyttet som emballasje og ekstern biobrensel.

Trevirket som benyttes i produksjonen ved Huntonit AS, Forestia AS og Masonite Beams AB blir i hovedsak hentet i bedriftenes nærområder. Trevirke kan leveres i form av rundtømmer, sagspon, hunved eller flis. Hovedråstoff til Forestia AS er biprodukter fra trelastindustrien. Transporten skjer hovedsakelig med bil.

Konsernet har gjennomført økt samordning av transporter ved konsernets fabrikker og har gode erfaringer med dette. Konsernet vil derfor videreutvikle dette arbeidet. Samordning av transporter gir en betydelig økonomisk og miljømessig besparelse.

Øvrige bedrifter innen Byggma-konsernet anses ikke å ha påvirkning på det ytre miljø mht utslipp annet enn det som er vanlig for denne type virksomhet. Det foreligger ingen vesentlige pålegg fra offentlige myndigheter. Alle bedriftene i konsernet driver innenfor gitte konsesjoner fra offentlige myndigheter.

Energikildene utover egen energiproduksjon er el-kraft, naturgass, olje og biobrensel.

Bekjempelse av korrupsjon

Konsernet har utarbeidet etiske retningslinjer og styret er opptatt av at det legges stor vekt på høy etisk standard internt og i dialog med forretningsforbindelser.

Corporate Governance

For redegjørelse av selskapets eierstyring og selskapsledelse henvises til eget dokument i årsrapporten. Redegjørelsen er også lagt ut på selskapets internettsider: www.byggma.no

Disponering

Styret foreslår at det skal utbetales et utbytte på kr. 3,00 pr. aksje for året 2014.

Styret foreslår følgende disposisjon av årets overskudd på 52,1 mill. kr. i Byggma ASA slik:

Utbytte:	21,5 mill. kr.
Til annen egenkapital:	30,6 mill. kr.
Sum disponert:	52,1 mill. kr.

Terje Gunnulfsen styreleder

Nicolai JArlsby Styremedlem

LILL NYSETER KORTGAARD Styremedlem

grethe hindersland Styremedlem

Vennesla 15. April 2015 Styret for Byggma ASA

edvart tredal høyåsen Styremedlem

erik fjeldberg Styremedlem

aavitsland Styremedlem

Drangsland Konsernsjef

LILL NYSETER KORTGAARD

edvart tredal høyåsen erik fjeldberg rune aavitsland

BYGGMA KONSERN Konsolidert RESULTATregnskap

(alle beløp i NOK tusen)	Note	2014	2013
Salgsinntekter	5	1 801 377	1 706 200
Andre inntekter		6 275	4 314
Endring i beholdning av varer under tilvirkning og ferdig tilvirkede varer		-7 163	-19 370
Varekostnader og tilvirkningskostnader		-886 240	-838 087
Lønnskostnader	21	-384 268	-390 031
Avskrivninger og nedskrivninger	6,7	-69 546	-66 031
Frakt- og reklamasjonskostnader	33	-147 290	-134 676
Markedsføringskostnader		-68 978	-65 970
Andre tap/gevinster - netto	19	-9 373	-816
Andre driftskostnader	20	-135 434	-125 530
Driftsresultat	5	99 360	70 001
Finansinntekter	22	1 701	702
Finanskostnader	22	-33 234	-28 095
Netto finanskostnader	22	-31 532	-27 393
Resultat før skattekostnad		67 827	42 609
Skattekostnad	23	-22 359	-13 140
Årsresultat		45 469	29 469

Tilordnet:
Aksjonærer		46 071	31 051
Minoritetsinteresser		-602	-1 582
		45 469	29 469


Resultat pr. aksje for den del av årsresultatet som er tilordnet selskapets aksjonærer (NOK pr. aksje):
Resultat pr. aksje	24	5,90	3,90
Utvannet resultat pr. aksje	24	5,90	3,90


Årsresultat		45 469	29 469
Utvidet resultat
Øvrige resultatelement som senere kan bli reklassifisert til resultatet
Omregningsdifferanser		-440	6 637
Sum		-440	6 637
Øvrige resultatelement som ikke vil bli reklassifisert over resultatet
Endringer i pensjonsestimater		-6 393	-1 301
Skatteeffekt av endring i pensjonsestimater		1 726	364
Sum		-4 667	-937
Årets totalresultat		40 361	35 169

Tilordnet:
Aksjonærer		40 964	36 751
Minoritetsinteresser		-602	-1 582
		40 361	35 169

Note 1-33 er en del av konsernregnskapet.

Byggma konsern konsolidert Balanse pr 31.12.

(alle beløp i NOK tusen)	Note nr	2014	2013
EIENDELER
Anleggsmidler
Varige driftsmidler	6	728 242	764 751
Immaterielle eiendeler	7	27 521	30 151
Utsatt skattefordel	17	19 140	18 893
Andre fordringer	10,18	1 729	1 611
Sum anleggsmidler		776 632	815 106
Omløpsmidler
Varer	11	254 470	234 552
Kundefordringer og andre fordringer	8,10	197 458	170 565
Kontanter og kontantekvivalenter	8,12	28 067	22 400
Sum omløpsmidler		479 995	427 518
Sum eiendeler	5	1 256 627	1 242 624

EGENKAPITAL
Egenkapital tilordnet selskapets aksjonærer
Aksjekapital og overkurs	13,32	53 114	55 183
Annen egenkapital ikke resultatført	14	6 031	1 306
Opptjent egenkapital		281 235	283 715
Sum egenkapital tilordnet selsk. aksjonærer		340 381	340 204
Minoritetsinteresser		0	602
Sum egenkapital		340 381	340 806

GJELD
Langsiktig gjeld
Lån	8,16	356 116	384 111
Finansielle derivater	8,9	18 298	14 022
Utsatt skatt	17	102 507	103 645
Pensjonsforpliktelser	18	7 733	4 016
Sum langsiktig gjeld		484 654	505 795
Kortsiktig gjeld
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld	8,15	309 224	278 829
Betalbar skatt	23	18 471	14 519
Lån	8,16	99 883	101 744
Finansielle derivater	8,9	4 013	931
Sum kortsiktig gjeld		431 592	396 023
Sum gjeld	5	916 246	901 818
Sum egenkapital og gjeld		1 256 627	1 242 624

Note 1-33 er en del av konsernregnskapet.

Terje Gunnulfsen styreleder

Vennesla 15. April 2015 Styret for Byggma ASA

Nicolai Jarlsby grethe hindersland LILL NYSETER KORTGAARD

edvart tredal høyåsen erik fjeldberg rune aavitsland

Geir drangsland KONSERNSJEF

byggma konsern konsolidert kontantstrømoppstilling

(alle beløp i NOK tusen)	Note	2014	2013
Kontantstrømmer fra driften
Kontantstrømmer fra driften	26	151 789	116 122
Betalte renter		-28 130	-32 756
Betalte skatter		-13 857	-15 304
Netto kontantstrømmer fra driften		109 802	68 062
Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter
Kjøp av varige driftsmidler	6	-28 649	-28 333
Salg av varige driftsmidler	26	789	20
Kjøp av immaterielle eiendeler	7	-1 093	-3 029
Lån ytet til nærstående parter	29	0	-289
Tilbakebetaling av lån til nærstående parter	29	64	0
Netto kontantstrømmer brukt til investeringsaktiviteter		-28 890	-31 631
Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter
Kjøp av egne aksjer som står med beholdning 31.12	13	-30 231	0
Endring kassekreditt		2 088	13 044
Opptak av lån		0	2 376
Nedbetaling av lån		-31 639	-36 819
Utbytte betalt til selskapets aksjonærer		-15 911	-19 889
Netto kontantstrømmer brukt til finansieringsaktiviteter		-75 693	-41 288
Endring i kontanter og kontantekvivalenter		5 220	-4 858
Kontanter og kontantekvivalenter 1. januar.		22 400	26 187
Valutagevinst/(-tap) på kontanter og kontantekvivalenter		447	1 071
Kontanter og kontantekvivalenter 31. desember.	12	28 067	22 400

Note 1-33 er en del av konsernregnskapet.

ENDRINGEr I KONSERNETS EGENKAPITAL

			Egenkapital tilordnet selskapets aksjonærer
(alle beløp i NOK tusen)	Note	Aksjekapital og overkurs	Annen egenkapital ikke resultatført	Opptjent egenkapital	Minoritets interesser	Sum
Egenkapital 1. januar 2013		55 183	-5 332	273 490	2 184	325 525
Omregningsdifferanser	14	0	6 637	0	0	6 637
Årsresultat		0	0	31 051	-1 582	29 469
Endring av pensjonsestimat (etter skatt)		0	0	-937	0	-937
Utbytte for 2012	25	0	0	-19 888	0	-19 888
Egenkapital 31. desember 2013		55 183	1 305	283 716	602	340 806
Omregningsdifferanser	14	0	-629	189	0	-440
Årsresultat		0	0	46 071	-602	45 469
Endring av pensjonsestimat (etter skatt)		0	0	-4 667	0	-4 667
Kjøp av egne aksjer	13	-2 068	0	-28 162	0	-30 231
Utbytte for 2013	25	0	0	-15 911	0	-15 911
Egenkapitaleffekt v/oppkjøp		0	5 355	0	0	5 355
Egenkapital 31. desember 2014		53 114	6 031	281 236	0	340 381

Note 1-33 er en del av konsernregnskapet.

BYGGMA Konsern Noter til regnskapet

Note 1 GENERELL INFORMASJON

Byggma ASA er hjemmehørende i Norge. Hovedkontorets adresse er Venneslaveien 233, Postboks 21, 4701 Vennesla, Norge. Byggma ASA er notert på Oslo Børs.

Byggma ASA sin hovedvirksomhet er produksjon og salg av byggevarer til de skandinaviske og nord- europeiske markeder. I Norge selges produktene gjennom eget landsdekkende salgsapparat, i utlandet ivaretas salgsarbeidet dels av datterselskaper og dels av distributører. Produktsortimentet produseres hovedsakelig av konsernets 8 produksjonsenheter. Disse produksjonsenhetene er lokalisert i Norge og Sverige. I tillegg til produkter som produseres innen konsernet selger Byggma ASA også handelsprodukter.

Konsernregnskapet ble vedtatt av styret 15. april 2015 og blir endelig fastsatt i generalforsamling 27. mai 2015.

Note 2 REGNSKAPSPRINSIPPER

Nedenfor beskrives de viktigste regnskapsprinsippene som er benyttet ved utarbeidelsen av konsernregnskapet. Disse prinsippene er benyttet på samme måte i alle perioder som er presentert, dersom ikke annet fremgår av beskrivelsen.

Note 2.1 Basisprinsipper

Konsernregnskapet til Byggma ASA er utarbeidet i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) som fastsatt av EU.

Konsernregnskapet er utarbeidet basert på historisk kost prinsippet med følgende modifikasjoner: verdiregulering av finansielle eiendeler tilgjengelig for salg og finansielle eiendeler og forpliktelser (herunder finansielle derivater) vurdert til virkelig verdi over resultatet.

Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med IFRS krever bruk av estimater. Videre krever anvendelse av selskapets regnskapsprinsipper at ledelsen må utøve skjønn. Områder som i stor grad inneholder slike skjønnsmessige vurderinger, høy grad av kompleksitet, eller områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for konsernregnskapet, er beskrevet i note 4.

Konsernregnskapet er avlagt under forutsetningen om fortsatt drift.

a. Nye og endrede standarder implementert i 2014 Fra 1. januar 2014 er følgende standarder tatt i bruk som påvirker regnskapet i større grad:

• Endring i IAS 32 Finansielle instrumenter som klargjør når nettopresentasjon av finansielle eiendeler og forpliktelser kan foretas. Retten til motregning kan ikke være betinget av en framtidig hendelse. Motregningen må også være juridisk håndhevbar i alle situasjoner (ordinær drift, mislighold, insolvens eller konkurs) som selskapet og motparter kan komme i. Endringen vurderer også oppgjørsmekanismer. Endringen fikk ikke vesentlig effekt på konsernregnskapet.

• Endringer i IAS 36 Verdifall på eiendeler som fjernet opplysningskrav om gjenvinnbart beløp for enkelte kontantgenererende enheter som ved en inkurie hadde blitt inkludert i IAS 36 ved implementeringen av IFRS 13.

• Endring i IAS 39 Finansielle instrumenter - innregning og måling om motpartendring for derivater og videreføring av sikringsbokføring. Endringen behandler lovendringer som innfører krav om oppgjørssentraler for bilaterale avtaler. I henhold til IAS 39 ville motpartsendring til en oppgjørssentral føre til opphør av sikringsbokføringen. Endringen fører til at sikringsbokføring ikke opphører når motpartsendring av et sikringsinstrument oppfyller spesifikke kriterier. Endringen fikk ikke vesentlig effekt på konsernregnskapet.

• IFRIC 21 Avgifter fastsetter regnskapsføringen av en plikt til å betale en avgift som faller innenfor virkeområdet til IAS 37 Avsetninger. Fortolkningen omhandler hva den utløsende hendelsen er, som medfører at avgiften skal innregnes som en forpliktelse. Fortolkningen medførte ingen vesentlige endringer i tidspunkt for innregning av avgifter for konsernet.

Andre standarder, endringer og fortolkninger som trådte i kraft for regnskapsåret 2014 var ikke vesentlige for konsernet.

b. Nye standarder og fortolkninger som ikke er tatt i bruk En rekke nye standarder, endringer til standardene og fortolkninger er pliktige for fremtidige årsregnskap. Blant de som konsernet har valgt å ikke tidliganvende, er de vesentligste opplyst om nedenfor.

• IFRS 9 Finansielle instrumenter omhandler klassifikasjon, måling og innregning av finansielle eiendeler og forpliktelser samt sikringsbokføring. Den komplette versjonen av IFRS 9 ble utgitt i juli 2014. Den erstatter de deler av IAS 39 som omhandler tilsvarende problemstillinger. Etter IFRS 9 skal finansielle eiendeler klassifiseres i tre kategorier: virkelig verdi over utvidet resultat, virkelig verdi over resultatet og amortisert kost. Målekategori bestemmes ved førstegangsregnskapsføring av eiendelen. Klassifiseringen avhenger av enhetens forretningsmodell for styring av sine finansielle instrumenter og karakteristikken av kontantstrømmene til det enkelte instrumentet. Egenkapitalinstrumenter skal i utgangspunktet måles til virkelig verdi over resultatet. Foretaket kan velge å presentere verdiendringene over utvidet resultat, men valget er bindende, og ved senere salg kan ikke gevinst/tap reklassifiseres over resultatet. Verdifall som skyldes kredittrisiko skal nå innregnes basert på forventet tap i stedet for dagens modell der tap må være pådratt. For finansielle forpliktelser viderefører standarden stort sett kravene i IAS 39. Den største endringen er at i tilfeller der virkelig verdi-opsjonen er tatt i bruk for en finansiell forpliktelse, skal endringer i virkelig verdi som skyldes endring i egen kredittrisiko innregnes i utvidet resultat. IFRS 9 forenkler kravene til sikringsbokføring ved at sikringseffektiviteten knyttes nærmere ledelsens risikostyring og gir større rom for vurdering. Samtidig sikringsdokumentasjon kreves fortsatt. Standarden trer i kraft for regnskapsåret 2018, men tidliganvendelse er tillatt. Konsernet har fortsatt ikke fullt ut vurdert virkningen av IFRS 9. der sammenstilling ikke oppnås ("accounting mismatch"). IFRS 9 medfører en rekke endringer og forenklinger som vil føre til at mulighetene for bruk av sikringsbokføring vil øke. Konsernet har fortsatt ikke fullt ut vurdert virkningen av IFRS 9. Konsernet vil også vurdere virkningen av de resterende deler av IFRS 9 når disse er fullført.

• IFRS 15 Inntekter fra kundekontrakter omhandler inntektsføring. Standarden fordrer en inndeling av kundekontrakten i de enkelte ytelsesplikter. En ytelsesplikt kan være en vare eller en tjeneste. Inntekt regnskapsføres når en kunde oppnår kontroll over en vare eller tjeneste, og dermed har muligheten til å bestemme bruken av og kan motta fordelene fra varen eller tjenesten. Standarden erstatter IAS 18. Driftsinntekter og IAS 11 Anleggskontrakter og tilhørende tolkninger. Standarden trer i kraft for regnskapsåret 2017, men tidliganvendelse er tillatt. Konsernet vurderer for tiden virkningen av IFRS 15.

Det er ingen andre standarder eller fortolkninger som ikke er trådt i kraft som forventes å gi en vesentlig påvirkning på konsernets regnskap.

Note 2.2 Konsolideringsprinsipper (A) Datterselskaper

Datterselskaper er alle enheter (inkludert strukturerte enheter) som konsernet har kontroll over. Kontroll over en enhet oppstår når konsernet er utsatt for variabilitet i avkastningen fra enheten og har evnen til å påvirke denne avkastningen gjennom sin makt over enheten. Datterselskap konsolideres fra dagen kontroll oppstår, og dekonsolideres når kontroll opphører.

Ved kjøp av virksomhet anvendes oppkjøpsmetoden. Vederlaget som er ytt måles til virkelig verdi av overførte eiendeler, pådratte forpliktelser og utstedte egenkapitalinstrumenter. Inkludert i vederlaget er også virkelig

verdi av alle eiendeler eller forpliktelser som følge av avtale om betinget vederlag. Identifiserbare eiendeler, gjeld og betingede forpliktelser regnskapsføres til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Minoritetsinteresser i det oppkjøpte foretaket måles fra gang til gang enten til virkelig verdi, eller til sin andel av det overtatte foretakets nettoeiendeler. Utgifter knyttet til virksomhetssammenslutningen kostnadsføres når de påløper.

Når oppkjøpet skjer i flere trinn skal eierandel fra tidligere kjøp verdsettes på nytt til virkelig verdi på kontrolltidspunktet med resultatføring av verdiendringen.

Betinget vederlag måles til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Etterfølgende endringer i virkelig verdi av det betingede vederlaget skal i henhold til IAS 39 resultatføres dersom det betingede vederlaget klassifiseres som en eiendel eller gjeld. Det foretas ikke ny verdimåling av betingede vederlag klassifisert som egenkapital, og etterfølgende oppgjør føres mot egenkapitalen.

Dersom vederlaget (inkludert eventuelle ikke-kontrollerende interesser og virkelig verdi av tidligere eierandeler) overstiger virkelig verdi av identifiserbare eiendeler og gjeld i oppkjøpet regnskapsføres dette som goodwill. Dersom vederlaget (inkludert eventuelle ikke-kontrollerende interesser og virkelig verdi av tidligere eierandeler) utgjør mindre enn virkelig verdi av netto eiendeler i datterselskapet som følge av et kjøp på gunstige vilkår, føres differansen som gevinst i resultatregnskapet.

Konserninterne transaksjoner, mellomværender og urealisert gevinst mellom konsernselskaper elimineres. Urealisert tap elimineres også. Rapporterte tall fra datterselskapene omarbeides om nødvendig for å oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper.

(B) Tilknyttede selskaper

Tilknyttede selskaper er selskaper der konsernet har betydelig innflytelse, men ikke kontroll. Betydelig innflytelse foreligger normalt der konsernet har mellom 20 og 50 % av stemmerettene. Investeringer i tilknyttede selskaper regnskapsføres etter egenkapitalmetoden. Byggma har ikke tilknyttede selskaper.

Note 2.3 Segmentinformasjon

Driftssegmenter rapporteres på samme måte som ved intern rapportering til selskapets øverste beslutningstaker. Selskapets øverste beslutningstaker, som er ansvarlig for allokering av ressurser til og vurdering av inntjening i driftssegmentene, er definert som konsernledelsen.

Note 2.4 Omregning av utenlandsk valuta

A. Funksjonell valuta og presentasjonsvaluta

Regnskapet til de enkelte enheter i konsernet måles i den valuta som i hovedsak benyttes i den valuta der enheten opererer (funksjonell valuta). Konsernregnskapet er presentert i NOK som er både den funksjonelle valutaen og presentasjonsvalutaen til morselskapet.

B. Transaksjoner og balanseposter

Transaksjoner i fremmed valuta omregnes til den funksjonelle valutaen til transaksjonskurs. Realisert valutagevinst eller -tap ved oppgjør og omregning av pengeposter i fremmed valuta til kursen på balansedagen resultatføres. Dersom valutaposisjonen anses som kontantstrømsikring eller sikring av nettoinvestering i utenlandsk virksomhet føres gevinst og tap som del av utvidet resultat.

Valutagevinster og -tap knyttet til lån presenteres (netto) som finansinntekter eller finanskostnader. Alle andre valutagevinster og -tap presenteres på linjen for andre (tap) gevinster.

C. Konsernselskaper

Resultatregnskap og balanse for konsernenheter (ingen med hyperinflasjon) med funksjonell valuta forskjellig fra presentasjonsvalutaen regnes om på følgende måte:

i. Balansen er omregnet til balansedagens kurs.
ii. Resultatregnskapet er regnet om til gjennomsnittskurs (dersom gjennomsnitt ikke gir et rimelig estimat på de akkumulerte virkninger av å bruke transaksjonskurs,

brukes transak sjonskursen)

iii. Omregningsdifferanser føres mot utvidet resultat og spesifiseres separat i egenkapitalen som egen post.

Goodwill og virkelig verdi av eiendeler og gjeld ved oppkjøp av en utenlandsk enhet tilordnes den oppkjøpte enheten og omregnes til balansedagens kurs. Valutadifferanser som oppstår føres over utvidet resultat.

Note 2.5 Varige driftsmidler

Tomter og bygninger består hovedsakelig av fabrikker og kontorer. Varige driftsmidler regnskapsføres til historisk anskaffelseskost, med fradrag for avskrivninger. Anskaffelseskost inkluderer kostnader direkte knyttet til anskaffelsen av driftsmidlet. Anskaffelseskost kan også omfatte gevinster eller tap overført fra egenkapital, som skyldes sikring av kontantstrøm i utenlandsk valuta ved kjøp av driftsmidler.

Påfølgende utgifter legges til driftsmidlenes balanseførte verdi eller balanseføres separat, når det er sannsynlig at fremtidige økonomiske fordeler tilknyttet utgiften vil tilflyte konsernet, og utgiften kan måles pålitelig. Øvrige reparasjons- og vedlikeholdskostnader føres over resultatet i den perioden utgiftene pådras.

Tomter avskrives ikke. Andre driftsmidler avskrives etter den lineære metode, slik at anleggsmidlenes anskaffelseskost, eller oppskrevet verdi, avskrives til restverdi over forventet utnyttbar levetid, som er:

Bygninger 25-50 år Maskiner 5-20 år Kjøretøy 3-5 år Inventar 3-8 år

Driftsmidlenes utnyttbare levetid, samt restverdi, revurderes på hver balansedag og endres hvis nødvendig.

Når balanseført verdi på et driftsmiddel er høyere enn estimert gjenvinnbart beløp, skrives verdien ned til gjenvinnbart beløp (note 2.7).

Gevinst og tap ved avgang resultatføres og utgjør forskjellen mellom salgspris og balanseført verdi.

Note 2.6 Immaterielle eiendeler A. Goodwill

Goodwill er forskjellen mellom anskaffelseskost ved kjøp av virksomhet og virkelig verdi av konsernets andel av netto identifiserbare eiendeler i virksomheten på oppkjøpstidspunktet. Goodwill ved oppkjøp av datterselskap er klassifisert som immateriell eiendel. Goodwill ved kjøp av andel i tilknyttede selskaper er inkludert i investeringer i tilknyttede selskaper. Goodwill testes årlig for verdifall og balanseføres til anskaffelseskost med fradrag av nedskrivninger. Nedskrivning på goodwill reverseres ikke. Gevinst eller tap ved salg av en virksomhet inkluderer balanseført verdi av goodwill vedrørende den solgte virksomheten.

Ved vurdering av behov for nedskrivning av goodwill, blir denne allokert til aktuelle kontantgenererende enheter. Allokeringen skjer til de kontantgenererende enheter eller grupper av kontantgenererende enheter som forventes å få fordeler av oppkjøpet. Konsernet allokerer goodwill til hvert virksomhetssegment i hvert land de opererer (note 2.7).

B. Forskning og utvikling

Utgifter til forskningsaktiviteter, for å få ny vitenskapelig eller tekninsk kunnskap, innregnes i resultatet når de påløper.

Utviklingsaktiviteter inkluderer design eller planlegging av produksjon av nye eller vesentlig forbedrede produkter og prosesser. Utviklingsutgifter balanseføres kun i den grad de kan måles pålitelig, produktet eller prosessen er teknisk eller kommersielt gjenomførbar, fremtidige økonomiske fordeler er sannsynlig, og konsernet har den hensikt, og har tilstrekkelig ressurser til å ferdigstille utviklingen, samt til å selge eller bruke eiendelen. Balanseførte utgifter inkluderer materialer, direkte lønn og direkte henførbare fellesutgifter. Andre utviklingskostnader innregnes i resultatet når de påløper.

Balanseførte utviklingsutgifter vurderes til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte avskrivninger og akkumulerte tap ved verdifall.

C. programvare

Kjøpt edb programvarer balanseføres til anskaffelseskost (inkludert utgifter til å få programmene operative) og avskrives over forventet utnyttbar levetid (3 til 8 år).

Utgifter til vedlikehold av edb programvare kostnadsføres etter hvert som de påløper. Utgifter direkte forbundet med utvikling av identifiserbar og unik programvare som eies av konsernet og hvor det er sannsynlig at økonomiske fordeler er høyere enn utgiftene, balanseføres som immateriell eiendel. Direkte utgifter omfatter personalkostnader for programutviklingspersonell og en andel av tilhørende faste kostnader.

Balanseført egenutviklet edb programvare avskrives lineært over forventet utnyttbar levetid.

Note 2.7 Verdifall på ikke-finansielle eiendeler

Varige driftsmidler med ubegrenset levetid og immaterielle eiendeler med udefinert utnyttbar levetid avskrives ikke og vurderes årlig for verdifall. Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler som avskrives vurderes for verdifall når det foreligger indikatorer på at fremtidig inntjening ikke kan forsvare balanseført verdi.

En nedskrivning resultatføres med forskjellen mellom balanseført verdi og gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av virkelig verdi med fradrag av salgskostnader og bruksverdi.

Ved vurdering av verdifall, grupperes anleggsmidlene på det laveste nivået der det er mulig å skille ut inngående uavhengige kontantstrømmer (kontantgenererende enheter). Ved hver rapporteringsdato vurderes mulighetene for reversering av tidligere nedskrivninger på ikke-finansielle eiendeler (unntatt goodwill).

Note 2.8 Finansielle eiendeler

Konsernet klassifiserer finansielle eiendeler i følgende kategorier: til virkelig verdi over resultatet, lån og fordringer og eiendeler tilgjengelige for salg. Klassifiseringen avhenger av hensikten med eiendelen. Ledelsen klassifiserer finansielle eiendeler ved anskaffelse.

A. Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet

Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet er finansielle eiendeler holdt for handelsformål. En finansiell eiendel klassifiseres i denne kategorien dersom den primært er anskaffet med henblikk på å gi fortjeneste fra kortsiktige prissvingninger. Derivater klassifiseres som holdt for handelsformål, med mindre de er en del av en sikring. Eiendeler i denne kategorien klassifiseres som omløpsmidler dersom det forventes at de vil bli gjort opp innen 12 måneder, ellers klassifiseres de som anleggsmidler

B. Lån og fordringer

Lån og fordringer er ikke-derivate finansielle eiendeler med fastsatte betalinger som ikke omsettes i et aktivt marked. De klassifiseres som omløpsmidler, med mindre de forfaller mer enn 12 måneder etter balansedagen. I så fall klassifiseres de som anleggsmidler. Lån og fordringer vises som "kundefordringer og andre fordringer" i balansen (Note 2.11).

Note 2.9.1 Derivater og sikring

Derivater balanseføres til virkelig verdi på det tidspunkt derivatkontrakten inngås, og deretter løpende til virkelig verdi.

Konsernet har ikke derivater som kvalifiserer for sikringsbokføring.

Endringer i virkelig verdi på derivater resultatføres som "andre (tap)/ gevinster – netto", se note 9 og note 19. Endringer i virkelig verdi på renteswap resultatføres som "finanskostnad", se note 22.

Note 2.9.2 Regnskapsføring og måling

Vanlige kjøp og salg av investeringer regnskapsføres på avtaletidspunktet, som er den dagen konsernet forplikter seg til å kjøpe eller selge eiendelen. Alle finansielle eiendeler som ikke regnskapsføres til virkelig verdi over resultatet, balanseføres første gang til virkelig verdi med tillegg av transaksjonsutgifter. Finansielle eiendeler som føres til virkelig verdi over resultatet regnskapsføres ved anskaffelsen til virkelig verdi og transaksjonsutgiftene resultatføres. Investeringer fjernes fra balansen når rettighetene til å motta kontantstrømmer fra investeringen opphører eller når disse rettighetene er blitt overført og konsernet i hovedsak har overført all risiko og hele gevinstpotensialet ved eierskapet. Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg og finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet måles til virkelig verdi etter førstegangs balanseføring. Utlån og fordringer måles i senere perioder til amortisert kost ved bruk av effektiv rente-metoden.

Gevinst eller tap fra endringer i virkelig verdi av eiendeler klassifisert som "finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet" medtas i resultatregnskapet under "Andre (tap) gevinster" i den perioden de oppstår. Endringer i virkelig verdi på renteswap resultatføres som "finanskostnad". Utbytte fra finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet er inkludert i andre inntekter når konsernet har juridisk krav på utbytte.

Note 2.10 Varer

Varer vurderes til det laveste av anskaffelseskost og netto realisasjonsverdi. Anskaffelseskost beregnes ved bruk av først-inn, først-ut metoden (FIFO). For ferdig tilvirkede varer og varer under tilvirkning består anskaffelseskost av utgifter til produktutforming, materialforbruk, direkte lønnskostnader, andre direkte kostnader og indirekte produksjonskostnader (basert på normal kapasitet). Lånekostnader medregnes ikke. Netto realisasjonsverdi er estimert salgspris fratrukket kostnader for ferdigstillelse og salg.

Note 2.11 Kundefordringer

Kundefordringer oppstår ved omsetning av varer eller tjenester som er innenfor den ordinære driftssyklusen. Dersom oppgjør forventes innen ett år eller mindre, klassifiseres fordringene som omløpsmidler. Dersom dette ikke er tilfelle, klassifiseres fordringene som anleggsmidler. Kundefordringer måles til virkelig verdi ved førstegangs balanseføring. Ved etterfølgende måling vurderes kundefordringer til amortisert kost ved bruk av effektiv rente, fratrukket avsetning for inntruffet tap. Skyldig kundebonus er nettoført mot kundefordringer.

Note 2.12 Kontanter og kontantekvivalenter

Kontanter og kontantekvivalenter består av kontanter, bankinnskudd, andre kortsiktige og lett omsettelige investeringer med maksimum tre måneders opprinnelig løpetid.

Note 2.13 Aksjekapital og overkurs

Ordinære aksjer klassifiseres som egenkapital.

Utgifter som knyttes direkte til utstedelse av nye aksjer med fradrag av skatt, føres som reduksjon av mottatt vederlag i egenkapitalen.

Ved kjøp av egne aksjer føres vederlaget, inkludert eventuelle transaksjonskostnader fratrukket skatt, til reduksjon i egenkapitalen (tilordnet selskapets aksjonærer) inntil aksjene blir annullert, utstedt på nytt eller solgt. Dersom egne aksjer senere blir solgt eller utstedt på nytt føres vederlaget, fratrukket direkte transaksjonskostnader og tilknyttede skattevirkninger som økning av egenkapital tilordnet selskapets aksjonærer.

Note 2.14 Lån

Lån regnskapsføres til virkelig verdi når utbetaling av lånet finner sted, med fradrag for transaksjonskostnader. I etterfølgende perioder regnskapsføres lån til amortisert kost beregnet ved bruk av effektiv rente. Forskjellen mellom det utbetalte lånebeløpet (fratrukket transaksjonskostnader) og innløsningsverdien resultatføres over lånets løpetid.

Lån klassifiseres som kortsiktig gjeld med mindre det foreligger en ubetinget rett til å utsette betaling av gjelden i mer enn 12 måneder fra balansedato. I balansen er kassekreditt inkludert i lån under kortsiktig gjeld. Kortsiktig del av langsiktig gjeld presenteres som kortsiktig gjeld.

Note 2.15 Betalbar og utsatt skatt

Skattekostnaden består av betalbar skatt og utsatt skatt. Skatt blir resultatført, bortsett fra når den relaterer seg til poster som er ført mot utvidet resultat eller direkte mot egenkapitalen. Hvis det er tilfellet, blir skatten også ført mot utvidet resultat eller direkte mot egenkapitalen.

Betalbar skatt for perioden beregnes i samsvar med de skattemessige lover og regler som er vedtatt, eller i hovedsak vedtatt av skattemyndighetene på balansedagen. Det er lovverket i de land der konsernets datterselskaper eller tilknyttede selskap opererer og genererer skattepliktig inntekt som er gjeldende for beregningen av skattepliktig inntekt. Ledelsen vurderer de standpunkt man har hevdet i selvangivelsene der gjeldende skattelover er gjenstand for fortolkning. Basert på ledelsens vurdering, foretas avsetninger til forventede skattebetalinger der dette anses nødvendig.

Det er beregnet utsatt skatt på midlertidige forskjeller mellom skattemessige og konsoliderte regnskapsmessige verdier på eiendeler og gjeld. Dersom utsatt skatt oppstår ved første gangs balanseføring av en gjeld eller eiendel i en transaksjon, som ikke er en virksomhetssammenslutning, og som på transaksjonstidspunktet verken påvirker regnskaps- eller skattemessig resultat, blir den ikke balanseført. Utsatt skatt fastsettes ved bruk av skattesatser og skattelover som er vedtatt eller i det alt vesentlige er vedtatt på balansedagen, og som antas å skulle benyttes når den utsatte skattefordelen realiseres eller når den utsatte skatten gjøres opp.

Utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at fremtidig skattepliktig inntekt vil foreligge der de skattereduserende midlertidige forskjellene kan utnyttes.

Utsatt skatt beregnes på midlertidige forskjeller fra investeringer i datterselskaper og tilknyttede selskaper, bortsett fra når konsernet har kontroll over tidspunktet for reversering av de midlertidige forskjellene, og det er sannsynlig at de ikke vil bli reversert i overskuelig fremtid.

Utsatt skattefordel og utsatt skatt skal motregnes dersom det er en juridisk håndhevbar rett til å motregne eiendeler ved betalbar skatt mot forpliktelser ved betalbar skatt, og utsatt skattefordel og utsatt skatt gjelder inntektsskatt som ilegges av samme skattemyndighet for enten samme skattepliktige foretak eller forskjellige skattepliktige foretak som har til hensikt å gjøre opp forpliktelser og eiendeler ved betalbar skatt netto.

Note 2.16 Pensjonsforpliktelser, bonusordninger og andre kompensasjonsordninger overfor ansatte

A. Pensjonsforpliktelser Selskapet har flere pensjonsordninger, både innskuddsordninger og ytelsesordninger. For innskuddsordninger betaler selskapet inn faste bidrag. Selskapet har ingen rettslige eller selvpålagte forpliktelser til å skyte inn ytterligere midler hvis det viser seg at det ikke er tilstrekkelige midler til å betale alle ansatte de ytelsene som er knyttet til deres opptjening i denne eller tidligere perioder. En ytelsesordning er definert som en ordning som ikke er en innskuddsordning.

En ytelsesordning vil typisk definere et beløp en ansatt vil motta fra og med pensjoneringstidspunktet, vanligvis avhengig av alder, antall år i arbeid og lønn.

Regnskapsmessig forpliktelse for ytelsesordningene er nåverdien av forpliktelsen på balansedagen, med fradrag for virkelig verdi av pensjonsmidlene. Bruttoforpliktelsen er beregnet av uavhengige aktuarer som anvender lineærmetoden ("unit credit method") ved beregningen. Bruttoforpliktelsen diskonteres til nåverdi ved bruk av renten på høykvalitets bedriftsobligasjoner utstedt i den valuta som forpliktelsen

skal utbetales, og med tilnærmet lik løpetid som utbetalingshorisonten av forpliktelsen. I land som ikke har et likvid marked i slike obligasjoner anvendes markedsrenten på statsobligasjoner.

Gevinster og tap som oppstår ved rekalkulering av forpliktelsen som følge av erfaringsavvik og endringer i aktuarmessige forutsetninger føres mot egenkapitalen via utvidet resultat i perioden de oppstår.

Virkningen av endringer i ordningenes ytelser resultatføres umiddelbart.

I en innskuddsordning innbetaler selskapet til offentlige eller private ordninger det de har forpliktet seg til ved avtale, er forpliktet til ved lov eller på frivillig basis skyter inn. Selskapet har ikke ytterligere forpliktelser utover denne innbetalingen. Innskuddet føres som lønnskostnad når de påløper. Forskuddsbetalinger balanseføres som en eiendel i den grad de kan brukes til å dekke fremtidige premier eller bli tilbakebetalt.

B. Sluttvederlag

Sluttvederlag kommer til utbetaling når ansettelsesforholdet blir avsluttet av selskapet før normal pensjonsalder, eller når ansatte frivillig godtar nedbemanning mot en kompensasjon. Selskapet innregner sluttvederlaget på det tidligste av de følgende tidspunkter: a) når tilbud om sluttvederlag ikke lenger kan trekkes tilbake; eller b) når selskapet innregner kostnadene i forbindelse med restrukturering slik dette er definert i IAS 37 og restruktureringen inkluderer sluttvederlag. I tilfeller der tilbud om sluttvederlag gis for å oppmuntre til frivillig avgang, måles forpliktelsen basert på antall ansatte som forventes å akseptere tilbudet. Sluttvederlag som forfaller mer enn 12 måneder etter balansedagen diskonteres til nåverdi.

Note 2.17 Avsetninger

Konsernet regnskapsfører avsetninger for miljømessige utbedringer, restrukturering og rettslige krav når: Det eksisterer en juridisk eller selvpålagt forpliktelse som følge av tidligere hendelser, det er sannsynlighetsovervekt for at forpliktelsen vil komme til oppgjør i form av en overføring av økonomiske ressurser og forpliktelsens størrelse kan estimeres med tilstrekkelig grad av pålitelighet. Avsetning for restruktureringskostnader omfatter termineringsgebyr på leiekontrakter og sluttvederlag til ansatte. Det avsettes ikke for fremtidige driftstap.

I tilfeller hvor det foreligger flere forpliktelser av samme natur, fastsettes sannsynligheten for at forpliktelsen vil komme til oppgjør ved å vurdere gruppen under ett. Avsetning for gruppen regnskapsføres selv om sannsynligheten for oppgjør knyttet til gruppens enkeltelementer kan være lav.

Avsetninger måles til nåverdien av forventede utbetalinger for å innfri forpliktelsen. Det benyttes en diskonteringssats før skatt som reflekterer nåværende markedssituasjon og risiko spesifikk for forpliktelsen. Økningen i forpliktelsen som følge av endret tidsverdi føres som finanskostnad.

Note 2.18 Inntektsføring

Inntekter ved salg av varer og tjenester vurderes til virkelig verdi, netto etter fradrag for merverdiavgift, returer, rabatter og avslag. Konserninternt salg elimineres. Inntekter resultatføres som følger:

A. Salg av varer - en gros

Salg av varer resultatføres når en enhet innenfor konsernet har levert sine produkter og risikoen er gått over til kunden, kunden har akseptert produktet og kundens evne til å gjøre opp fordringen er tilfredsstillende bekreftet.

B. Renteinntekter

Renteinntekter resultatføres proporsjonalt over tid i samsvar med effektiv rente metoden. Ved nedskrivning av fordringer, reduseres fordringens balanseførte verdi til gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er estimert fremtidig kontantstrøm diskontert med opprinnelig effektive rente. Etter nedskrivning resultatføres renteinntekter basert på opprinnelig effektiv rentesats.

C. Inntekt fra utbytte

Utbytteinntekter resultatføres når rett til å motta betaling oppstår.

D. Andre inntekter

Andre inntekter resultatføres når en enhet innenfor konsernet har levert sine produkter og risikoen er gått over til kunden, kunden har akseptert produktet og kundens evne til å gjøre opp fordringen er tilfredsstillende bekreftet.

Note 2.19 Leieavtaler

Leieavtaler der en vesentlig del av risiko og avkastning knyttet til eierskap fortsatt ligger hos utleier, klassifiseres som operasjonelle leieavtaler. Leiebetaling ved operasjonelle avtaler (med fradrag for eventuelle økonomiske insentiver fra utleier) kostnadsføres lineært over leieperioden.

Konsernet leier noen varige driftsmidler. Leieavtaler knyttet til varige driftsmidler hvor konsernet i hovedsak innehar all risiko og avkastning knyttet til eierskapet, blir klassifisert som finansielle leieavtaler. Finansielle leieavtaler blir ved leieperiodens begynnelse regnskapsført til det laveste av driftsmiddelets virkelig verdi og minsteleiens nåverdi.

Hver leiebetaling blir fordelt mellom forpliktelsen og finanskostnader for å oppnå en konstant periodisk rente på forpliktelsens gjenstående saldo. Den korresponderende leieforpliktelsen (med fradrag for finanskostnader) blir inkludert i annen langsiktig gjeld. Renteelementet i finanskostnaden kostnadsføres over leieperioden for å oppnå en konstant periodisk rente på forpliktelsens gjenværende saldo for hver periode. Varige driftsmidler under finansielle leieavtaler avskrives over den korteste av perioden for eiendelens utnyttbare levetid og leieavtalens løpetid.

Note 2.20 Utbytte

Utbyttebetalinger til selskapets aksjonærer klassifiseres som gjeld fra og med det tidspunkt utbyttet er fastsatt av generalforsamlingen.

Note 2.21 Leverandørgjeld

Leverandørgjeld er forpliktelser til å betale for varer eller tjenester som er levert fra leverandørene til den ordinære driften. Leverandørgjeld er klassifisert som kortsiktig dersom den forfaller innen ett år eller kortere (eller i den ordinære driftssyklusen dersom lenger). Dersom dette ikke er tilfelle, klassifiseres det som langsiktig.

Leverandørgjeld måles til virkelig verdi ved første gangs balanseføring. Ved etterfølgende måling vurderes leverandørgjeld til amortisert kost ved bruk av effektiv rente.

Note 3 FINANSIELL RISIKO Note 3.1 Finansielle risikofaktorer

Konsernets aktiviteter medfører ulike typer finansiell risiko: markedsrisiko (inkludert valutarisiko, virkelig verdi renterisiko og prisrisiko), kredittrisiko, likviditetsrisiko og flytenderenterisiko. Konsernets overordnede risikostyringsplan fokuserer på kapitalmarkedenes uforutsigbarhet og forsøker å redusere de potensielle negative effektene på konsernets finansielle resultater. Konsernet benytter finansielle derivater for å sikre seg mot visse risikoer.

Risikostyringen for konsernet ivaretas av en sentral økonomiavdeling i overensstemmelse med retningslinjer godkjent av styret. Konsernets økonomiavdeling identifiserer, evaluerer og sikrer finansiell risiko i nært samarbeid med konsernsjef.

A. Markedsrisiko

(i) Valutarisiko

Konsernet selger i 2014 ca 29% utenfor Norge (2013: 26%), men kjøper også varer i utenlandsk valuta. Konsernet har nettosalg i SEK, GBP og DKK, og netto kjøp i EUR og USD. Konsernet har overvekting av salg i valuta, spesielt grunnet salg i SEK. Som følge av vektingen i kjøp og salg ansees risikoen til å være begrenset. Konsernet har pr. 31.12. 2014 inngått kontrakt om salg av 120 mill. SEK i 2015 til en gjennomsnittskurs på 95,11 og 1,5 mill. GBP i 2015 til en gjennomsnittskurs på 10,7308. Konsernet hadde pr.

31.12.2013 ingen inngåtte kontrakter på kjøp og salg av valuta for levering i 2014 eller senere. Dersom NOK i forhold til SEK hadde vært 5% svakere/sterkere per 31.12.2014, og alle andre variabler var konstant, ville dette utgjort en reduksjon/økning i resultatet etter skatt på MNOK 1,2 (2013: MNOK 0,9).

Selskapet har enkelte investeringer i utenlandske datterselskaper der netto eiendeler er utsatt for valutarisiko ved omregning. Dersom NOK i forhold til SEK hadde vært 5% svakere/sterkere per 31.12.2014, og alle andre variabler var konstant, ville dette utgjort en økning/reduksjon i egenkapitalen på MNOK 0,3 (2013: MNOK 1,4).

(ii) Prisrisiko

Konsernet er på enkelte områder utsatt for risiko knyttet til trevirke- og energipriser. Analysen under viser hvilken innvirkning økning/nedgang i råvareprisene har på konsernets resultat, og er basert på en økning/ nedgang på 5% og hvor alle andre variable er konstante. En slik endring i trevirkeprisene vil påvirke konsernets resultat etter skatt med MNOK 4,8 (2013: MNOK 4,6). Tilsvarende vil en endring i energiprisene gi MNOK 2,3 (2013: MNOK 2,6) i resultateffekt etter skatt.

B. Kredittrisiko

C. Likviditetsrisiko

Likviditeten til konsernet ansees å være god. Konsernet har ingen store lån som trenger å fornyes i 2015. Konsernet har en trekkrettighet pr 31.12.2014 på MNOK 157,8 (2013: MNOK 157,5) hvorav MNOK 69,0 (2013: MNOK 67,0) var trukket. Konsernet har nødvendig kapasitet til å finansiere aktivitetene framover. Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld summert til MNOK 309,2 (2013: MNOK 278,8) forfaller innen 1 år.

Konsernet utarbeider balanse- og likviditetsbudsjett. Likviditeten følges månedlig opp mot likviditetsbudsjettet, med avviksanalyser i form av kontantstrømsanalyser. Videre blir likviditeten fulgt opp ukentlig fra sentral økonomiavdeling, med prognostisert likviditetsstrøm de nærmeste ukene. Likviditeten overvåkes for å sikre at konsernet har tilstrekkelig fleksibilitet i form av ubenyttede trekkrettigheter til å møte driftsrelaterte forpliktelser.

Tabellen nedenfor spesifiserer konsernets finansielle forpliktelser som ikke er derivater, og derivative finansielle forpliktelser med nettooppgjør, klassifisert i henhold til forfallsstrukturen. Klassifisering er gjennomført i henhold til forfallstidspunktet i kontrakten. Derivative finansielle forpliktelser er inkludert i analysen når forfallstidspunktet i kontrakten er vesentlig for å forstå periodiseringen av kontantstrømmene. Beløpene i tabellen er udiskonterte kontraktsmessige kontantstrømmer.

31. desember 2014	< 1 år	1-2 år	2-5 år	Over 5 år

Lån (eksl forpliktelse ved finansielle leieavtaler)	38 133	36 965	192 776	148 638
Kassekreditt	69 041
Forpliktelser ved finansiell leieavtale	5 784	5 358	13 119	16 721
Leverandørgjeld og annen gjeld	255 55
Sum	368 513	42 323	205 894	165 359

31. desember 2013	< 1 år	1-2 år	2-5 år	Over 5 år
Lån (eksl forpliktelse ved finansielle leieavtaler)	43 154	136 727	95 840	174 237
Kassekreditt	66 965
Forpliktelser ved finansiell leieavtale	6 884	6 053	15 152	20 869
Leverandørgjeld og annen gjeld	232 544
Sum	349 547	142 780	110 992	195 106

D. Flytende rente- og fastrenterisiko

Konsernets renterisiko er knyttet til langsiktige lån. Lån med flytende rente medfører en renterisiko for konsernets kontantstrøm. Fastrentelån utsetter konsernet for virkelig verdi renterisiko.

Samlet rentebærende gjeld i konsernet var MNOK 453,5 pr 31.12.2014 (31.12.2013: MNOK 482,6). Konsernet har delvis sikret langsiktig gjeld ved renteswap. Det er pr. 31.12.2014 inngått avtaler om renteswap med utløp i perioden 2019-2021 på MNOK 208,0 av langsiktig gjeld.

Dersom rentenivået hadde vært 1% høyere/lavere for lån i NOK per 31.12.2014, og alle andre variabler var konstant, ville dette utgjort en reduksjon/økning i resultatet etter skatt på MNOK 1,1 (2013: MNOK 1,2). Dette skyldes lavere/høyere rentekostnader på lån med flytende rente. Dersom rentenivået hadde vært 1% høyere/lavere for lån i SEK per 31.12.2014, og alle andre variabler var konstant, ville dette utgjort en reduksjon/økning i resultatet etter skatt på MNOK 0,4 (2013: MNOK 0,5). Dette skyldes lavere/høyere rentekostnader på lån med flytende rente. Konsernet styrer den flytende renterisikoen ved hjelp av flytende-til-fast renteswapper: Slike renteswapper innebærer en konvertering av flytende rente lån til fastrentelån. Konsernet opptar normalt langsiktige lån til flytende rente og swapper disse til en fast rente som er lavere enn den konsernet ville oppnådd ved å låne direkte i fast rente. Gjennom renteswappene inngår konsernet avtale med andre parter om å bytte differansen mellom kontraktens fastrente og flytende rente beløp beregnet i henhold til den avtalte hovedstol. Dette gjøres i avtalte intervaller (hovedsakelig kvartalsvis). Endringer i virkelig verdi på rente-swap resultatføres som "finanskostnad", se note 22.

Note 3.2 Risiko knyttet til kapitalforvaltning

Konsernets mål vedrørende kapitalforvaltning er å trygge fortsatt drift for konsernet for å sikre avkastning for eierne og andre interessenter og å opprettholde en optimal kapitalstruktur for å redusere kapitalkostnadene. Konsernet har høy fokus på kapitalrasjonalisering og kapitalbinding. Fokus på kapital- og kostnadseffektivisering vil bli opprettholdt. Det er en målsetning at bedriften over tid skal betale et utbytte i størrelsesorden 30 % av årsresultatet. Som følge av styrets strategi om økt vekst gjennom fusjoner og oppkjøp kan målsetningen om et utbytte på 30 % av overskuddet fravikes og benyttes i finansieringen av oppkjøp.

Konsernet overvåker kapitalforvaltingen bl.a. med utgangspunkt i forholdet mellom netto rentebærende gjeld og EBITDA. Konsernets målsetting er at denne faktoren maksimalt skal være 5,0.

	2014	2013
Netto rentebærende gjeld	425 443	460 246
EBITDA	168 906	136 033
Netto rentebærende gjeld/EBITDA	2,5	3,4

Note 3.3 Vurdering av virkelig verdi

Konsernet benytter ikke sikringsbokføring.

Nedenfor vises finansielle instrumenter til virkelig verdi etter verdsettesesmetode. De ulike nivåene er definert som følger:

Notert pris i et aktivt marked for en identisk eiendel eller forpliktelse (nivå 1)
Verdsettelse basert på andre observerbare faktorer enten direkte (pris) eller indirekte (utledet fra priser) enn notert pris (brukt i nivå 1) for eiendelen eller forpliktelsen, (nivå 2)
Verdsettelse basert på faktorer som ikke er hentet fra observerbare markeder (ikke observerbare forutsetninger) (nivå 3)

Konsernets derivater er verdsatt på nivå 2. til MNOK -22,3. (2013: MNOK -15,0)

Virkelig verdi av finansielle instrumenter som handles i aktive markeder er basert på markedspris på balansedagen. Et marked er betraktet som aktivt dersom markedskursene er enkelt og regelmessig tilgjengelige fra en børs, handler, megler, næringsgruppering, prissettingstjeneste eller reguleringsmyndighet, og disse prisene representerer faktiske og regelmessige forekommende markedstransaksjoner på en armlengdes avstand. For øvrig henvises til note nr. 8 og 9.

Note 4 KRITISKE ESTIMATER OG VURDERINGER

Estimater og skjønnsmessige vurderinger evalueres løpende og er basert på historisk erfaring og andre faktorer, inklusive forventninger om fremtidige hendelser som anses å være sannsynlige under nåværende omstendigheter.

Viktige regnskapsestimater og antakelser/forutsetninger

Konsernet utarbeider estimater og gjør antakelser/forutsetninger knyttet til fremtiden. De regnskapsestimater som følger av dette vil pr. definisjon sjelden være fullt ut i samsvar med det endelige utfall. Estimater og antakelser/forutsetninger som representerer en betydelig risiko for vesentlige endringer i balanseført verdi på eiendeler og gjeld i løpet av neste regnskapsår, drøftes nedenfor.

A. Estimert verdifall på goodwill

Konsernet gjennomfører årlig tester for å vurdere verdifall på goodwill, jf note 2.6. Gjenvinnbart beløp fra kontantgenererende enheter er fastsatt ved kalkulasjoner av bruksverdi. Dette er beregninger som krever bruk av estimater. (note 7)

Ved beregning av test for vurdering av verdifall på goodwill er det brukt forutsetninger om vekstrate og inntjening. For goodwill relatert til oppkjøp av Fibo-Trespo, Respatex Int. Ltd. og Masonite Beams AB, vil en eventuell reduksjon i fremtidig inntjening måtte være vesentlig før nedskrivning av goodwill vil bli nødvendig. For goodwill relatert til oppkjøp av Fibo-Trespo, Respatex Int. Ltd. er det ingen usikkerhet da aksjene i disse selskapene er solgt over bokført verdi på aksjer/ goodwill, se note 30, Hendelser etter balansedato.

B. Varige driftsmidler

Varige driftsmidler avskrives ut fra forventet gjenværende levetid. For Bygg og anlegg er det hovedsaklig lagt inn en levetid på 50 år, mens det for maskiner og driftsmilder hovedsaklig er en levetid på mellom 5 og 20 år. Det er knyttet usikkerhet til fastsettelsen av gjenværende levetid, og eventuelt senere endring av gjenværende levetid vil medføre endrede avskrivninger. En reduksjon i levetid med et år for bygg og anlegg vil anslagsvis gi MNOK 0,4, mens en reduksjon i levetid med et år på alle maskiner og driftsmidler vil anslagsvis gi MNOK 13,9.

Konsernet gjennomfører årlige tester for å vurdere verdifall på goodwill og varige driftsmidler, jfr note 2.5 og 2.6. Gjenvinnbart beløp fra kontantstrømsgenererende enheter er fastsatt ved kalkulasjon av fremtidig kontantstrøm. Dette er beregninger som krever bruk av estimater.

C. Utsatt skattefordel

Utsatt skattefordel knyttet til fremførbart skattemessig underskudd er balanseført i den grad det er sannsynlig at konsernet kan anvende dette mot fremtidig skattepliktig overskudd.

Note 5 SEGMENTINFORMASJON

(Alle tall i NOK mill.)

Driftssegmentene identifiseres basert på den rapportering konsernledelsen (øverste beslutningstaker) bruker når de gjør vurderinger av prestasjoner og lønnsomhet på et strategisk nivå.

Konsernledelsen vurderer forretningsvirksomheten ut fra produkt og sekundært geografi.

Til tross for at enkelte segment ikke oppfyller de kvantitative terskelverdiene som listes av IFRS 8, har ledelsen besluttet å rapportere segmentet. Begrunnelsen er at segmentet følges tett opp av konsernledelsen som en potensiell vekstområde.

SEGMENTINFORMASJON 2014

						Masonite
	Huntonit	Fibo-Trespo	Belysning	Uldal	Forestia	Beams	Byggma øvrig	SUM KONSERN
Salgsinntekter	444,2	493,2	96,3	130,8	602,1	128,6	0,0	1 895,2
Inntekter mellom segmenter	0,0	0,0	-0,4	0,0	-13,1	-80,4	0,0	-93,9
Segmentinntekter fra eksterne kunder	444,2	493,2	95,9	130,8	589,0	48,3	0,0	1 801,3
Driftsresultat	13,0	63,1	2,9	-18,7	33,9	16,6	-11,5	99,4
Avskrivninger og nedskrivninger *)	13,3	9,2	0,9	4,8	34,5	4,7	2,3	69,6

Sum eiendeler 31.12.	318,7	281,9	123,7	79,2	441,7	149,2	-137,8	1 256,6
Sum gjeld 31.12.	210,9	197,2	75,1	58,4	230,3	85,7	58,6	916,2
Investeringer *)	15,2	3,6	0,0	2,7	6,6	2,3	0,8	31,3

SEGMENTINFORMASJON 2013

						Masonite
	Huntonit	Fibo-Trespo	Belysning	Uldal	Forestia	Beams	Byggma øvrig	SUM KONSERN
Salgsinntekter	442,6	447,3	90,4	127,3	569,9	111,6	0,0	1 789,2
Inntekter mellom segmenter	0,0	0,0	-0,4	0,0	-12,8	-69,7	0,0	-82,9
Segmentinntekter fra eksterne kunder	442,6	447,3	90,0	127,3	557,2	41,8	0,0	1 706,2
Driftsresultat	-7,5	74,4	5,9	-10,5	8,4	11,3	-12,0	70,0
Avskrivninger og nedskrivninger *)	12,0	9,3	0,9	4,6	33,2	4,2	1,8	66,0

Sum eiendeler 31.12.	316,0	272,0	108,9	65,6	448,4	153,2	-121,5	1 242,6
Sum gjeld 31.12.	205,0	176,4	62,9	44,5	227,6	87,0	98,5	901,8
Investeringer *)	9,6	2,7	0,0	2,4	13,1	0,6	3,0	31,4

Geografisk fordeling	Salgsinntekter		Sum eiendeler 31.12.			Investeringer *)
	2014	2013	2014	2013	2014	2013
Norge	1271,3	1274,6	1011,1	999,4	28,9	30,8
England	38,2	33,8	14,5	14,0	0,0	0,0
Sverige	321,4	264,5	231,0	229,2	2,4	0,6
Finland	25,9	24,7	0,0	0,0	0,0	0,0
Danmark	63,9	41,4	0,0	0,0	0,0	0,0
Andre	80,6	67,3	0,0	0,0	0,0	0,0
SUM KONSERN	1801,3	1706,2	1256,6	1242,6	31,3	31,4

*) Avskrivning, nedskrivning og investeringer gjelder både varig driftsmidler og immaterielle eiendeler

Note 6 VARIGE DRIFTSMIDLER

		Bygninger og	Maskiner, inventar, drifts	Anlegg under	Sum varige
	Tomter og boliger	anlegg	løsøre, m.v.	utførelse	driftsmidler
Pr. 1. januar 2013
Anskaffelseskost	77 550	423 368	747 034	33 840	1 281 793
Akkumulerte avskrivninger	-10	-65 261	-422 368	-11 016	-498 656
Balanseført verdi 1.1.2013	77 540	358 108	324 665	22 824	783 137
Regnskapsåret 2013
Balanseført verdi 1.1.2013	77 540	358 108	324 665	22 824	783 137
Omregningsdifferanser	201	1 291	7 979	44	9 515
Oppkjøp av datterselskap	0	0	0	0	0
Reklassifisering	0	0	6 236	0	6 236
Tilgang	0	2 014	33 661	-7 343	28 333
Avgang (note 26)	0	0	-72	0	-72
Nedskrivninger	0	0	0	0	0
Årets avskrivninger	0	-9 744	-53 357	403	-62 698
Balanseført verdi 31.12.2013	77 741	351 669	319 113	15 928	764 451

Pr. 31. desember 2013
Anskaffelseskost	77 753	426 797	809 139	26 542	1 340 230
Akkumulerte avskrivninger	-11	-75 129	-490 025	-10 613	-575 779
Balanseført verdi 31.12.2013	77 741	351 669	319 113	15 928	764 451

Regnskapsåret 2014
Balanseført verdi 1.1.2014	77 741	351 669	319 113	15 928	764 451
Omregningsdifferanser	27	147	917	50	1 142
Oppkjøp av datterselskap	0	0	0	0	0
Reklassifisering	0	0	0	0	0
Tilgang	0	2 986	27 270	-1 607	28 649
Avgang (note 26)	0	0	-177	0	-177
Nedskrivninger	0	0	0	0	0
Årets avskrivninger	0	-11 169	-56 916	2 261	-65 824
Balanseført verdi 31.12.2014	77 769	343 633	290 207	16 633	728 242

Pr. 31. desember 2014
Anskaffelseskost	77 780	429 980	809 387	24 985	1 342 132
Akkumulerte avskrivninger	-12	-86 347	-519 180	-8 352	-613 890
Balanseført verdi 31.12.2014	77 769	343 633	290 207	16 633	728 242

Konsernet er leietaker under finansielle leieavtaler. Leieavtalene vedrører maskiner og kjøretøyer og har følgende beløp:

	2014	2013
Balanseførte finansielle leieavtaler	58 351	58 739
Akkumulerte avskrivninger	-15 660	-9 935
Netto bokført verdi	42 692	48 805

Kostnader knyttet til operasjonelle leieavtaler utgjør for maskiner TNOK 3.761 (2013: TNOK 3.688) og for bygninger og eiendom TNOK 6.149 (2013: TNOK 6.967). (Note 20 og 28)

Balanseført verdi av deler av anleggsmidlene i selskapsregnskapene er pantsatt som sikkerhet for banklån og kassekreditter (note 16).

Varige driftsmidler vurderes for verdifall når det foreligger indikasjoner på at fremtidig inntjening ikke kan forsvare balanseført verdi. Det er gjennomført analyse av fremtidige kontantstrømmer for aktuelle forretningsområder. Utgangspunkt er basert på budsjett for 2015. I tillegg er det laget prognoser for de påfølgende 4 år basert på en vekst på mellom 2% og 4% (2013: 2% og 4%) pr. år. Utover år 5 er veksten på 2,5% (2013: 2,5%) (terminalverdien). For Masonite Beams AB er det lagt inn en vekst på mellom 4% og 8,4% pr. år for 6 år (2013: mellom 4% og 8,5%). Utover år 7 er veksten på 2,5% (2013: 2,5%) (terminalverdien). Kontantstrømmen er neddiskontert med en diskonteringsfaktor på 9,1 % (2013: 9,1%) etter skatt. Testen viser at estimert fremtidig kontantstrøm med god margin kan forsvare eiendelenes balanseførte verdi.

Note 7 IMMATERIELLE EIENDELER

	Goodwill	FoU	Andre1	Sum
Pr. 1. januar 2013
Anskaffelseskost	28 572	13 394	18 804	60 770
Akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger	-14 407	-6 021	-9 897	-30 325
Balanseført verdi 1.1.2013	14 165	7 373	8 906	30 445
Regnskapsåret 2013
Balanseført verdi 1.1.2013	14 165	7 373	8 906	30 445
Omregningsdifferanser	0	0	10	10
Tilgang	0	289	2 740	3 029
Oppkjøp av datterselskap	0	0	0	0
Nedskrivninger	0	0	0	0
Årets avskrivninger	0	-1 683	-1 650	-3 333
Balanseført verdi 31.12.2013	14 165	5 980	10 006	30 151
Pr. 31. desember 2013
Anskaffelseskost	28 572	13 683	21 553	63 809
Akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger	-14 407	-7 704	-11 547	-33 659
Balanseført verdi 31.12.2013	14 165	5 980	10 006	30 151
Regnskapsåret 2014
Balanseført verdi 1.1.2014	14 165	5 980	10 006	30 151
Omregningsdifferanser	0	0	0	0
Tilgang	0	340	753	1 093
Oppkjøp av datterselskap	0	0	0	0
Nedskrivninger	0	0	0	0
Årets avskrivninger	0	-1 841	-1 882	-3 722
Balanseført verdi 31.12.2014	14 165	4 479	8 877	27 521
Pr. 31. desember 2014
Anskaffelseskost	28 572	14 023	22 307	64 902
Akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger	-14 407	-9 545	-13 429	-37 381
Balanseført verdi 31.12.2014	14 165	4 479	8 877	27 521

1) Andre immaterielle eiendeler inkluderer internt genererte og balanseførte utviklingskostnader for programvare og andre kostnader.

Levetid for FoU og andre immaterielle eiendeler er mellom 5 og 10 år.

Nedskrivningstest for goodwill

Goodwill allokeres til konsernets kontantgenererende enheter identifisert for det aktuelle land hvor man har virksomhet og pr. virksomhetssegment

Et sammendrag av allokering av goodwill på segmentnivå er som følger:

	2014
	Norge	EU	Sum	Norge	EU	Sum
Fibo-Trespo produkter	7 799	2 799	10 598	7 799	2 799	10 598
Masonite Beams produkter	0	3 567	3 567	0	3 567	3 567
Balanseført goodwill pr. 31.12.	7 799	6 366	14 165	7 799	6 366	14 165

Vurdering av Goodwill pr. 31.12.2014

Fibo-Trespo produkter

Bare budsjettert kontantstrøm for segmentet for 2014 neddiskontert med en WACC (Weighted average cost of capital) på 9,1% overstiger langt bokført verdi av goodwill pr. 31.12.2014. Styret konkluderer dermed med at goodwill på MNOK 10,6 er intakt pr. 31.12.2014. Ytterligere vurderinger anses dermed unødvendig. Forøvrig vises det til note 30, Hendelser etter balansedato.

Masonite Beams produkter

Masonite Beams AB ble kjøpt pr. 1. august 2006. Forventet fremtidig kontantstrøm i selskapet gjør at neddiskontert verdi overstiger bokført goodwill. Styret konkluderer dermed med at goodwill på MNOK 3,6 er intakt pr. 31.12.2014.

Immaterielle eiendeler vurderes for verdifall når det foreligger indikasjoner på at fremtidig inntjening ikke kan forsvare balanseført verdi. Det er gjennomført analyse av fremtidige kontantstrømmer for aktuelle forretningsområder. Utgangspunkt er basert på budsjett for 2015. I tillegg er det laget prognoser for de påfølgende 4 år basert på en vekst på mellom 2% og 4% (2013: 2% og 4%) pr. år. Utover år 5 er veksten på 2,5% (2013: 2,5%) (terminalverdien). For Masonite Beams AB er det lagt inn en vekst på mellom 4% og 8,4% pr. år for 6 år (2013: mellom 4% og 8,5%). Utover år 7 er veksten på 2,5% (2013: 2,5%) (terminalverdien). Kontantstrømmen er neddiskontert med en diskonteringsfaktor på 9,1 % (2013: 9,1%) etter skatt. Testen viser at estimert fremtidig kontantstrøm med god margin kan forsvare eiendelenes balanseførte verdi.

Om en øker WACC med 1% og samtidig reduserer vekstprognosene med 1% forsvarer testen likevel eiendelens bokførte verdi.

Note 8 FINANSIELLE INSTRUMENTER ETTER KATEGORI

Følgende prinsipper for etterfølgende måling av finansielle instrumenter har blitt anvendt for finansielle instrumenter i balansen:

Pr. 31. desember 2014	Utlån og fordringer	Eiendeler vurdert til virkelig verdi over resultatet	Forskudds betalinger	Sum
Eiendeler:
Derivater	0	0	0	0
Kundefordringer og andre fordringer	197 458	0	0	197 458
Kontanter og kontantekvivalenter	28 067	0	0	28 067
Sum	225 525	0	0	225 525

	Forpliktelser til virkelig verdi over resultatet	Andre finansielle forpliktelser til amortisert kost	Lovpålagte- og garantiforplik telser, samt tapsavsetninger	Sum
Forpliktelser:
Leverandørgjeld og annen korts.gjeld	0	255 555	53 669	309 224
Lån	0	455 999	0	455 999
Derivater	22 312	0	0	22 312
Sum	22 312	711 554	53 669	787 534

Virkelig verdi av finansielle instrumenter i tabellen over er fastsatt på nivå 2 (ref. note 3.3)

Pr. 31. desember 2013	Utlån og fordringer	Eiendeler vurdert til virkelig verdi over resultatet	Forskudds betalinger	Sum
Eiendeler:
Derivater	0	0	0	0
Kundefordringer og andre fordringer	170 565	0	0	170 565
Kontanter og kontantekvivalenter	22 400	0	0	22 400
Sum	192 965	0	0	192 965

	Forpliktelser til virkelig verdi over resultatet	Andre finansielle forpliktelser til amortisert kost	Lovpålagte- og garantiforplik telser, samt tapsavsetninger	Sum
Forpliktelser:
Leverandørgjeld og annen korts.gjeld	0	232 534	46 295	278 829
Lån	0	485 856	0	485 856
Derivater	14 953	0	0	14 953
Sum	14 953	718 389	46 295	779 638

Note 9 FINANSIELLE DERIVATER

	2014			2013
	Eiendeler	Forpliktelser	Eiendeler	Forpliktelser
Renteswapper – (langsiktige)	0	18 298	0	14 022
Renteswapper – (kortsiktige)	0	1 417	0	931
Valutaterminkontrakter – (kortsiktige)	0	2 596	0	0
Sum finansielle derivater	0	22 312	0	14 953

Alle derivater regnskapsføres til virkelig verdi (ref note 3.3 og 8). Endringer i virkelig verdi på renteswapper, ført over resultatet inngår i note 22. Valutaterminkontraktenes endring i virkelig verdi over resultatet inngår i note 19.

Forfallsstruktur renteswapper	2014	2013
Under 1 år	16 333	16 333
Mellom 1 og 2 år	16 333	16 333
Mellom 2 og 5 år	105 250	149 000
Over 5 år	70 083	42 667
Sum renteswap 31.12	208 000	224 333


Forfall virkelig verdi renteswapper	2014	2013
Under 1 år	-1 417	-931
Mellom 1 og 2 år	-1 417	-931
Mellom 2 og 5 år	-9 111	-10 254
Over 5 år	-7 770	-2 837
Sum virkelig verdi renteswapper 31.12	- 19 716	- 14 953

Valutaterminkontrakter

Nominelt beløp på utestående valutaterminkontrakter pr. 31. desember 2014 er TNOK -132.521, som referer seg til salg av TSEK 120.000 og salg av TGBP 1.500 (Konsernet hadde ingen utestående valutaterminkontrakter pr. 31. desember 2013).

Renteswapper

Den nominelle hovedstolen på utestående renteswapper pr. 31. desember 2014 var TNOK 208.000 (2013: TNOK 224.333).

Pr. 31. desember 2014 varierte den faste renten fra 4,9% til 6,6% (pr. 31.12.2013 fra 5,9% til 7,1%) og de flytende rentesatsene var tilknyttet NIBOR.

Sikring av netto investering i utenlandsk virksomhet Konsernet har ikke sikring av nettoinvestering i utenlandske datterselskap.

Note 10 KUNDE- OG ANDRE FORDRINGER

	2014	2013
Kundefordringer	177 520	150 826
Nedskrivning for tap på kundefordringer	-2 807	-2 608
Kundefordringer netto	174 713	148 218
Forskuddsbetalinger	20 901	21 139
Fordringer på nærstående parter (note 29)	2 754	2 818
Lån til nærstående parter (note 29)	819	0
Sum kunde og andre fordringer	199 187	172 175
Herav anleggsmidler (langsiktig): Pensjonsmidler med mer	-1 729	-1 611
Omløpsmidler	197 458	170 565

Konsernet regnskapsførte tap på krav på TNOK 769 (2013: TNOK 383). Videre har konsernet inntektsført TNOK 0 i tidligere avsatte tap (2013: TNOK 373). Tap og inntektsføringene er inkludert i andre driftskostnader (note 20).

Konsernets kundefordringer pr valuta	2014	2013
NOK	117 585	102 377
SEK	42 684	34 739
EUR	5 450	4 876
DKK	3 175	1 219
GBP	7 768	7 603
Andre	858	12
Sum kundefordringer	177 520	150 826

Forfallstruktur	2014	2013
Ikke forfalt	175 485	132 391
Forfalt 0-90 dgr.	18 574	35 590
Mer enn 90 dgr.	3 399	2 584
Omløpsmidler	197 458	170 565

Forfallstruktur ikke forfalte kundefordringer	2014	2013
0-90 dgr.	175 485	132 391
Mer enn 90 dgr.	0	0
Omløpsmidler	175 485	132 391

Note 11 VAREBEHOLDNINGER

	2014	2013
Råvarer	123 197	92 434
Varer under tilvirkning	28 641	27 509
Ferdig tilvirkede varer	102 632	114 610
Sum varebeholdninger	254 470	234 552

Varelageret er pr. 31. desember 2014 nedskrevet for ukurans med MNOK -8,4. (Pr. 31. desember 2013 MNOK -8,7)

Note 12 BANKINNSKUDD OG LIGNENDE

	2014	2013
Kontanter og bankinnskudd	28 067	22 400
Sum bankinnskudd og lignende	28 067	22 400
I kontantstrømoppstillingen omfatter kontanter og kontantekvivalenter følgende:
Kontanter og kontantekvivalenter	28 067	22 400


Kontanter og bankinnskudd	28 067	22 400
herav bundne skattetrekksmidler	12 230	11 776
Øvrige kontanter og bankinnskudd	15 837	10 625
		90 503
Ubenyttede trekkrettigheter	88 791

Note 13 AKSJEKAPITAL

	Antall aksjer (i tusen)	Ordinære aksjer	Overkurs	Egne aksjer	Sum
Pr. 1. januar 2013	7 955	22 982	34 499	-2 298	55 183
Nedskrivning aksjekapital	0	-2 298	0	2 298	0
Salg av egne aksjer	0	0	0	0	0
Kjøp av egne aksjer	0	0	0	0	0
Pr. 31. desember 2013	7 955	20 684	34 499	0	55 183
Nedskrivning aksjekapital	0	0	0	0	0
Salg av egne aksjer	0	0	0	0	0
Kjøp av egne aksjer	-796	0	0	-2 068	-2 068
Pr. 31. desember 2014	7 160	20 684	34 499	-2 068	53 114

Generalforsamlingen har gitt styret fullmakt til å kunne utstede inntill 2.000.000 aksjer hver pålydende NOK 2,60. Emisjonskursen og øvrige tegningsvilkår skal fastsettes av styret. Styret skal alternativt kunne beslutte at tegneren kan foreta innskudd i andre eiendeler enn penger, at aksjeinnskuddforpliktelsen skal kunne gjøres opp ved motregning, eller at aksjer skal kunne tegnes på særlige vilkår. Fullmakten omfatter beslutning om fusjon i henhold til almennaksjelovens § 13-5 og fullmakten skal kunne anvendes ved situasjoner som angitt i børslovens §4-9. Fullmakten skal gjelde til 25. mai 2016.

Styret skal kunne fravike aksjeeiernes fortrinnsrett til å tegne nye aksjer ved kapitalforhøyelse i henhold til styrefullmakten, da dette ansees nødvendig for at styret skal kunne invitere bestemte nye investorer, gjennomføre fusjoner mv.

Ordinær generalforsamling 27.5.2014 har gitt styret følgende fullmakt til å kunne kjøpe egne aksjer: Styret gis en fullmakt til å erverve inntil 10 % av egne aksjer til en samlet pålydende p.t. på inntil NOK 2.068.405 dvs. 795.540 aksjer. Styret står fritt med hensyn på ervervsmåte og salg. Det skal betales maksimum 20% premie på siste kjente børskurs. Fullmakten skal gjelde til 1.11.2015.

Styret har benyttet seg av denne fullmakten og Byggma ASA kjøpte i oktober 2014 795.540 egne aksjer. Konsernet eier 795.540 egne aksjer pr. 31.12.2014. Styret mener at ut fra gjeldene kursnivåer, var tilbakejøp av selskapets aksjer en god investering og forvaltning av selskapets kapital.

Det henvises til note 32.

Aksjeopsjoner

Det foreligger ingen aksjeopsjoner i selskapet.

Note 14 ANNEN EGENKAPITAL IKKE RESULTATFØRT

	Annen innskutt egenkapital	Omregnings differanser	Sum
Balanse 1. januar 2013	312	-5 643	-5 332
Salg av egne aksjer		0	0
Valutaomregningsdifferanser
– Konsern	0	6 637	6 637
Balanse 31. desember 2013	312	994	1 306
Salg av egne aksjer	0	5 355	5 355
Valutaomregningsdifferanser
– Konsern	0	-629	-629
Balanse 31. desember 2014	312	5 720	6 031

Note 15 LEVERANDØR- OG ANNEN GJELD

	2014	2013
Leverandørgjeld	215 803	191 377
Offentlige avgifter	46 015	45 045
Garantiforpliktelser	7 654	1 250
Påløpte kostnader	39 752	41 157
Sum leverandørgjeld og annnen gjeld	309 224	278 829

Note 16 LÅN

	2014	2013
Langsiktige lån
Banklån	323 941	346 811
Finansiell lease	30 406	34 812
Andre lån	1 769	2 489
Sum langsiktige lån	356 116	384 111
Kortsiktige lån
Kassekreditt	69 041	66 965
Banklån	25 559	28 856
Finansiell lease	4 564	5 202
Andre lån	720	720
Sum kortsiktige lån	99 883	101 744
Sum lån	455 999	485 856

Banklån og kassekreditt er sikret i deler av konsernets varelager (note 11), kundefordringer (note 10) og varige driftsmidler (note 6).

Konsernet er eksponert for rente-

endringer på lånene basert på følgende
reprisingsstruktur:	2014	2013

2 489	3 209
453 510	482 647
455 999	485 856

2014	2013
30 390	130 830
183 854	87 838
141 872	165 444
356 116	384 111

Deler av låneporteføljen er swappet til fastrente, for nærmere spesifikasjon se note 9. Balanseført verdi på langsiktige og kortsiktige lån er tilnærmet lik virkelig verdi.

Balanseført verdi av konsernets lån i

ulike valutaer er som følger:	2014	2013
Norske kroner (NOK)	315 920	394 579
Svenske kroner (SEK)	58 813	66 972
EUR	32 393	16 659
USD	49 148	7 944
Andre valutaer	-275	-297
Sum lån	455 999	485 856

Balanseført verdi av pantsatte eiendeler	2014	2013
Varige driftsmidler	724 932	764 168
Varer	230 903	210 525
Kundefordringer	160 276	135 164
Sum	1 116 111	1 109 857

Brutto finansielle leieavtaler - Fremtidig minimumsleie	2014	2013
Mindre enn 1 år	5 784	6 884
Mellom 1 og 2 år	5 358	6 053
Mellom 2 og 5 år	13 119	15 152
Over 5 år	16 721	20 869
Sum finansielle leieavtaler inkl. rentekostnader	40 982	48 959

Note 17 UTSATT SKATT

Utsatt skatt nettoføres når konsernet har en juridisk rett til å motregne utsatt skattefordel mot utsatt skatt i balansen og dersom den utsatte skatten er til samme skattemyndighet. Følgende beløp har blitt nettoført:

Utsatt skattefordel:	2014	2013
– Utsatt skattefordel som reverseres om mer enn 12 måneder	17 831	17 428
– Utsatt skattefordel som reverseres innen 12 måneder	1 310	1 466
Sum utsatt skattefordel	19 140	18 893
Utsatt skatt::
– Utsatt skatt som reverseres om mer enn 12 måneder	-102 813	-101 841
– Utsatt skatt som skal betales innen 12 måneder	306	-1 804
Sum utsatt skatt	-102 507	-103 645
Netto utsatt skatt	-83 367	-84 752
Endring i balanseført utsatt skatt:	2014	2013
Balanseført verdi 01.01	84 752	89 111
Valutaomregning	2 503	-2 980
Resultatført i perioden (note 23)	-3 888	-1 379
Balanseført verdi 31.12	83 367	84 752

Utsatt skattefordel knyttet til fremførbart skattemessig underskudd er balanseført i den grad det er sannsynlig at konsernet kan anvende dette mot fremtidig skattepliktig overskudd. Konsernet har balanseført utsatt skattefordel knyttet til skattemessig fremførbart underskudd på MNOK 10,2 (2013: MNOK 13,1). Dette er i hovedsak knyttet til Masonite Beams AB hvor det i 2010 og 2011 var en betydelig omstrukturering og investeringsaktivitet. Det forventes betydelig omsetnings- og resultatvekst innen selskapet i årene framover. Det er ikke balanseført utsatt skattefordel knyttet til underskudd i Masonite Beams UK Ltd.

	Skattemessige	Merverdier Ak	Pensjonsytelses
Utsatt skatt	avskrivninger	sjekjøp	forpliktelse	Annet	Sum
Balanseført verdi 1. 1 2013	62 027	49 130	-188	1 088	112 058
Resultatført i perioden	-6 213	93	303	313	-5 504
Ført mot utvidet resultatregnskap	0	0	0	0	0
Ført direkte mot egenkapital	0	0	0	0	0
Valutakursdifferanser	0	0	0	-2 908	-2 908
Balanseført verdi 31.12.2013	55 815	49 223	114	-1 507	103 645
Resultatført i perioden	-2 564	-873	550	-860	-3 747
Ført mot utvidet resultatregnskap	0	0	0	0	0
Ført direkte mot egenkapitalen	0	0	0	0	0
Valutakursdifferanser	0	0	0	2 609	2 609
Balanseført verdi 31.12 2014	53 251	48 350	664	242	102 507

Utsatt skattefordel	Pensjons-ytelses forpliktelse	Virkelig verdi gevinster	Fremførbart underskudd	Annet	Sum

Balanseført verdi 1. 1 2013	572	5 106	16 495	1 111	23 284
Resultatført i perioden	44	-876	-3 622	-8	-4 462
Ført mot utvidet resultatregnskap	0	0	0	0	0
Ført direkte mot egenkapitalen	0	0	0	0	0
Valutakursdifferanser	0	0	246	-175	71
Balanseført verdi 31.12.2013	616	4 230	13 119	928	18 893
Resultatført i perioden	1 150	1 505	-2 772	258	141
Ført mot utvidet resultatregnskap	0	0	0	0	0
Ført direkte mot egenkapitalen	0	0	0	0	0
Valutakursdifferanser	0	0	-173	279	106
Balanseført verdi 31.12 2014	1 766	5 734	10 174	1 465	19 140

Note 18 PENSJONER

Balanseført forpliktelse:	2014	2013
Pensjonsmidler i balansen (fordring)	0	0
Pensjonsforpliktelse i balansen (gjeld)	7 733	4 016
Netto pensjonsforpliktelse	7 733	4 016


Endringene i den ytelsesbaserte pensjonsforpliktelsen i løpet av året	2014	2013
1. januar	30 365	34 410
Nåverdien av årets pensjonsopptjening	961	1 145
Rentekostnad	1 190	1 196
Aktuarmessige tap og (gevinster)	6 937	-3 172
Utbetalte ytelser	-1 934	-2 762
Arbeidsgiveravgift av arbeidgivers bidrag	-372	-453

31. desember	37 146	30 365

Endring i pensonsmidlenes virkelige verdi	2014	2013
1. januar	26 349	28 306
Forventet avkastning på pensjonsmidler	1 030	1 005
Aktuarmessige (tap) og gevinster	404	-4 251
Opphørt ytelsesordning	155	-222
Innbetaling fra arbeidsgiver	2 167	2 308

Utbetalte ytelser	-692	-797
31. desember	29 413	26 349

Prosentvis fordeling av pensjonsmidlene på investeringskategorier	2014	2013

Aksjer	13 %	11 %
Obligasjoner	72 %	56 %
Eiendom	12 %	16 %
Pengemarked	1 %	12 %
Annet	2 %	5 %
Sum	100 %	100 %


Netto pensjonskostnad fremkommer på følgende måte:	2014	2013
Nåverdi av årets pensjonsopptjening	961	1 145
Rentekostnad	1 190	1 196
Rente på pensjonsmidler	-1 030	-1 005
Sum, inkludert i lønnskostnader (note 21)	1 120	1 336


Endring i balanseført forpliktelse:	2014	2013
Balanseført verdi 1.1	4 016	6 104
Kostnad resultatført i året	7 498	2 637
Pensjonsutbetalinger og betaling av pensjonspremie	-3 780	-4 725
Balanseført verdi 31.12	7 733	4 016

Ny måling utvidet resultat	2014	2013
Total verdi av ny måling inkludert i utvidet resultat	-6 393	-1 301

Skatteefekt på pensjonskostnad utvidet resultat	-1 726	-364
Netto ny måling i utvidet resultat	-4 667	-937

Pensjonsytelser
Balanseført forpliktelse er fastsatt som følger:	2014	2013
Nåverdi av opptjent pensjonsforpliktelse	37 146	30 365
Virkelig verdi på pensjonsmidler	-29 413	-26 349
Netto pensjonsforpliktelse	7 733	4 016


Følgende økonomiske forutsetninger er lagt til grunn for beregning av pensjonsforpliktelsene:	2014	2013
Diskonteringssats	2,60 %	4,10 %
Rente på pensjonsmidlene	2,60 %	4,10 %
Lønnsregulering	3,00 %	3,25 %

G-regulering 3,00 % 3,50 % Pensjonsregulering 0,00 % 0,60 %

Note 18 PENSJONER forts.

Alle pensjonsordningene er behandlet i henhold til IAS 19R. Endringer i pensjonsforpliktelsene som følger av endringer i aktuarmessige forutsetninger og avvik mellom faktisk og forventet avkastning på pensjonsmidler føres over totalresultatet.

Diskonteringsrenten er lik renten på obligasjoner med fortrinnsrett (OMF). Dersom diskonteringsrenten reduseres med 1 prosent vil det normalt føre til en økning i brutto pensjonsforpliktelse mellom 17 prosent og 22 prosent. Dersom lønnsreguleringen øker med 1% vil dette normalt føre til en økning i brutto pensjonforpliktelse med ca. 7%. Dersom pensjonsregulering øker med 0,5% vil dette normalt medføre en økning i brutto pensjonforpliktelse på ca. 7%.

Pensjonsordningene i konsernet består kun av norske ordninger. Pensjonsmidlene utgjøres av forsikringspoliser i Storebrand med garantert minimumsavkastning. Faktisk avkastning for 2013 var NOK 1.409. For 2015 forventes avkastning på NOK 1.030. Konsernets pensjonsordninger tilfredsstiller lovens krav om OTP. Enkelte av konsernets ytelsesbaserte ordninger er lukket og det er etablert innskuddsbaserte ordninger.

Ytelsesordningen i Forestia AS ble lukket med virkning fra 31.12.2010. Antall aktive ansatte med pensjonsforsikringer er 33 og aktive pensjonister

er 32. Forventet utbetalinger 2015 på ytelsesordningene er MNOK 1,1. Løpetidsprofil for ansatte i ordningen og pensjonistene er 13 år. Selskapet og de fleste norske datterselskap er innen avtaleområdet LO - NHO. Ansatte i selskapene har, basert på dette, anledning til å søke om AFP-pensjon fra 62 år. Ny AFP-tilskottslov ble vedtatt i februar 2010, men har ikke virkning for personer som gikk av med AFP før i 2011. Gammel AFP-ordning ble lukket per 31. desember 2010, og lukkingen av denne er behandlet regnskapsmessig som avkorting. Den nye AFP-ordningen er en ytelsesbasert flerforetaksordning, som den gamle AFP-ordningen i LO/NHOområdet. Den nye AFP-ordningen anses regnskapsmessig som en ny ordning, ikke som en endring av den eksisterende ordningen.

Avkortingsvirkning for den gamle ordningen resultatføres i 2010. Gjenværende regnskapsført forpliktelse i den gamle ordningen etter 2010 er knyttet til betjening av AFP-pensjonister gått av før 2011 (25 % egenandel samt estimert andel av underdekning i den gamle ordningen. Underdekningen inndekkes ved premieinnbetaling frem til og med 2015). Selskapene som er innen avtaleområdet LO-NHO, har en reell økonomisk forpliktelse som følge av avtalen om ny AFPordning. I 2014 foreligger imidlertid ikke tilstrekkelig informasjon til å mulig-gjøre innregning av ny forpliktelse i årsregnskapet. Dette medfører at ingen forpliktelse for ny ordning balanseføres i 2014.

Note 19 ANDRETAP/GEVINSTER - NETTO ²⁰¹⁴ ²⁰¹³

Agio	24 604	19 972
Disagio	-31 381	-18 594
Endring valutaterminkontrakter	-2 596	-2 194
Sum andre tap/gevinster netto	-9 373	-816

Note 20 ANDRE DRIFTSKOSTNADER

	2014	2013
Vedlikeholdskostnader	26 022	27 656
Kostnader lokaler	30 474	13 015
Reisekostnader	13 949	14 673
Diverse honorarer	23 259	20 551
Diverse kontorkostnader	8 514	7 430
Maskiner og utstyr - leie og mindre kjøp	17 733	14 530
Telefon & porto	4 459	5 087
Kontigenter & forsikringspremier	6 558	7 892
Diverse andre driftskostnader	4 467	14 696
Sum andre driftskostnader	135 434	125 530

Note 21 LØNNSKOSTNADER

	2014	2013
Lønninger	306 148	309 971
Arbeidsgiveravgift	47 224	50 081
Aksjeopsjoner til styremedlemmer og ansatte	0	0
Pensjonskostnader – tilskuddsbaserte pensjonsordninger	12 884	12 720
Pensjonskostnader – ytelsesbaserte pensjonsordninger (note 18)	1 120	1 336
Andre ytelser etter at ansettelsesforholdet har opphørt (note 18)	0	0
Andre personalkostnader	16 891	15 922
Sum lønnskostnader	384 268	390 031

Lederlønnserklæring med oversikt over godtgjørelse til ledende ansatte og styret er inntatt i styrets beretning.

Revisjonshonorar	2014	2013
Kostnadsført godtgjørelse til konsernets revisor fordeler seg slik:
- lovpålagt revisjon	2 291	2 111
- andre attestasjonstjenester	949	20
- skatterådgivning	505	466
- annen bistand	39	643
Sum godtgjørelse til revisor	3 784	3 239

Godtgjørelse til andre revisjonsselskap utgjør TNOK 346 (2013: TNOK 333) i revisjonshonorar og TNOK 23 (2013: TNOK 5) i andre honorarer. Alle beløp uten mva.

Antall årsverk pr. 31.12. - konsern	2014	2013
	683	705

Note 21 LØNNSKOSTNADER forts.

Lønn og godtgjørelse til styre og ledende ansatte

		Annen godt	Styrehonorar
2014	Lønn	gjørelse	datterselskap	Bonus	Pensjon
Ledende ansatte
Konsernsjef Geir Drangsland	2 663 253	30 618	310 664	0	0
Økonomidirektør Jens Unhammer	1 073 276	19 827	52 450	0	308 476
IT-direktør Roy Kenneth Gruntetjern	957 465	6 908	20 000	0	20 575
Logistikkdirektør Richard Thompsen	771 466	33 064	0	0	62 082

	Styre honorar	Annen godtgjørelse	Styre honorar datter selskap
Styret
Terje Gunnulfsen, styreleder	171 000	15 000	0
Nicolai Jarlsby	108 700	15 000	0
Grethe Hindersland	96 500	0	0
Lill Nyseter Kortgaard	102 600	0	0
Edvart Treldal Høyåsen, ansattrepr.	66 000	15 000	0
Terje Bjorvand, ansattrepr.	66 000	0	0
Erik Fjeldberg ansattrepr.	66 000	0	9 000

		Annen godt	Styrehonorar
2013	Lønn	gjørelse	datterselskap	Bonus	Pensjon
Ledende ansatte
Konsernsjef Geir Drangsland	2 398 205	9 286	296 160	0	0
Økonomidirektør Jens Unhammer	1 063 948	25 244	61 372	0	356 328
IT-direktør Roy Kenneth Gruntetjern	878 331	8 370	0	0	16 443
Logistikkdirektør Richard Thompsen	765 153	37 340	0	0	116 811

	Styre honorar	Annen godt gjørelse	Styre honorar datter selskap
Styret
Terje Gunnulfsen, styreleder	171 200	37 500	0
Nicolai Jarlsby	97 800	15 000	0
Grethe Hindersland	97 800	0	0
Lill Nyseter Kortgaard	97 800	0	0
Edvart Treldal Høyåsen, ansattrepr.	63 000	15 000	0
Terje Bjorvand, ansattrepr.	63 000	0	0
Erik Fjeldberg ansattrepr.	63 000	0	4 500

Erklæring om lederlønninger

I samsvar med bestemmelsen i allmennaksjelovens § 6-16A jf § 5-6, skal den ordinære generalforsamlingen behandle styrets erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte. Styret vil for den ordinære generalforsamling fremlegge følgende erklæring for behandling og avstemming:

Ledende ansatte i konsernet består av konsernsjef, økonomidirektør, IT-direktør og logistikkdirektør. Konsernsjef Geir Drangsland er innleid fra Scanel AS.

Lønn

Lønn til ledende ansatte skal være konkurransedyktig, men ikke være lønnsledende. For konsernsjef skjer lønnsregulering 1. januar og for øvrige i konsernledelsen skjer regulering 1. april hvert år.

Naturalytelser

Konsernsjef og logistikkdirektør har kontorgodtgjørelse for hjemmekontor. Ledende ansatte har fri avis, telefon, mobiltelefon og bredbåndskommunikasjon.

Bonus

Både konsernsjef og økonomidirektør har en resultatorientert bonusordning. Bonusordningen er knyttet til konsernets resultatoppnåelse i forhold til budsjett. Ved resultatoppnåelse vil konsernsjef få et fast beløp i bonus på kr. 500.000,- og økonomidirektør kr. 100.000,-.

Aksjer / Opsjoner

Ledende ansatte har ingen avtale om tildeling av aksjer / opsjoner.

Pensjonsordninger

Både økonomidirektør og logistikkdirektør er tilsluttet en ytelsesbasert pensjonsordning med en pensjonsalder på 67 år og dekning på ca. 65 % av lønn ved fratreden. Pensjonsnivået reduseres til 60 % fra fylte 75 år. IT-direktør er tilsluttet innskuddsbasert pensjonsordning. I tillegg er alle dekket av generell ulykkes- og gruppelivsforsikring.

Etterlønnsordninger

Ledende ansatte har ingen etterlønnsordning.

Note 22 FINANSPOSTER

Spesifikasjon finansposter	2014	2013
Finansinntekter
Andre renteinntekter	1 701	702
Agio	0	0
Sum finansinntekter	1 701	702

Finanskostnader
Rentekostnader banklån	20 811	24 554
Renteswap	10 157	2 099
Andre rentekostnader	1 179	674
Andre finanskostnader	1 087	768
Sum finanskostnader	33 234	28 095
Sum finansposter	-31 532	-27 393

Note 23 SKATTEKOSTNAD

	2014	2013
Betalbar skatt	18 471	14 519
Utsatt skatt (note 17)	3 888	-1 379
Sum skattekostnad	22 359	13 140

Skatten på konsernets resultat før skatt avviker fra det beløpet som hadde fremkommet dersom konsernets veide gjennomsnittlige skattesats hadde vært benyttet. Differansen er forklart som følger:

	2014	2013
Resultat før skattekostnad	67 827	42 609
Skatt beregnet med de forskjellige lands skattesats på de respektive resultater	17 833	10 923
Ikke skattepliktig inntekt/ikke skattemessig fradragsberettigede kostnader	1 754	2 212
Anvendelse av skattemessig fremførbart underskudd	2 772	0
Skattemessig tap hvor det ikke var balanseført utsatt skattefordel	0	5
Skattekostnad	22 359	13 140

Den veide gjennomsnittlige skattesatsen var 33,0 % (2013: 30,9 %).

Byggma ASA har en pågående diskusjon med skattemyndighetene vedrørende rett til fradrag for tap på fordringer mot datterselskaper med skatteeeffekt tilsvarende MNOK 19. Skattemyndighetene har fattet vedtak i saken. Byggma bestrider skattemyndighetenes vurdering og har påanket vedtaket til skatteklagenemnda. Hovedpoenget i skattemyndighetenes avgjørelse baserer seg på at de mener morselskapet Byggma ASA ikke driver næringsvirksomhet i skattelovens mening. Styret er sterkt uenig i denne vurdering. Styret anser det sannsynlig at selskapet vinner gjennom med sitt syn og har følgelig i konsernregnskapet ikke regnskapsført noe ekstra skattekostnad.

Note 24 RESULTAT PeR AKSJE

Resultat pr. aksje er beregnet ved å dele den delen av årsresultatet som er tilordnet selskapets aksjonærer med et veid gjennomsnitt av antall utstedte ordinære aksjer gjennom året, fratrukket egne aksjer (note 13).

	2014	2013
Årsresultat som er tilordnet selskapets aksjonærer	46 071	31 051
Veid gjennomsnitt av antall utstedte aksjer (i tusen)	7 805	7 955
Resultat pr. aksje (NOK pr. aksje)	5,90	3,90

Utvannet resultat pr. aksje

Ved beregning av utvannet resultat pr. aksje, benyttes det veide gjennomsnitt av antall utstedte ordinære aksjer i omløp regulert for effekten av konvertering av alle potensielle aksjer som kan medføre utvanning.

	2014	2013
Årsresultat tilordnet selskapets aksjonærer	46 071	31 051
Resultat benyttet for å beregne utvannet resultat pr. aksje	46 071	31 051
Gjennomsnittlig antall utstedte, ordinære aksjer (tusen)	7 805	7 955
Gjennomsnittlig antall ordinære aksjer for beregning av utvannet resultat pr. aksje (tusen)	7 805	7 955
Utvannet resultat pr. aksje (NOK pr. aksje)	5,90	3,90

Note 25 UTBYTTE

Utbetalt utbytte for 2013 og 2012 var henholdsvis TNOK 15.911 (NOK 2,00 pr. aksje) og TNOK 19.889 (NOK 2,50 pr. aksje). Foreslått utbetaling av utbytte for regnskapsåret 2014 er på NOK 3,00 pr. aksje, totalt TNOK 21.480. Vedtak fattes på den ordinære generalforsamlingen 27. mai 2015. Det foreslåtte utbyttet er ikke medtatt i årsregnskapet.

Note 26 KONTANTstrøm FRA DRIFT

	2014	2013
Årsresultat	45 469	29 469
Justeringer for:
– Skattekostnad (note 23)	22 359	13 140
– Avskrivninger (note 6)	65 824	62 698
– Avskrivninger immaterielle eiendeler (note 7)	3 722	3 333
– Nedskrivning av goodwill i forbindelse med verdifall (note 8)	0	0
– (Gevinst)/tap på salg av varige driftsmidler (se nedenfor)	-611	52
– Netto endring i avsetninger for forpliktelser	-3 396	-3 388
– Urealisert (gevinst) tap på derivater	7 358	-1 414
– Rentekostnader (note 22)	28 130	32 756
Endringer i arbeidskapital:
– Varer	-18 712	24 097
– Kundefordringer og andre fordringer	-25 609	611
– Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld	27 257	-45 232
Kontantstrømmer fra driften	151 789	116 122
I kontantstrømoppstillingen består inntekt fra salg av varige driftsmidler av:
	2014	2013
Balanseført verdi (note 6)	177	72
Gevinst/(tap) ved salg av varige driftsmidler	611	-52

Vederlag ved salg av varige driftsmidler 789 20

Note 27 BETINGEDE HENDELSER

Det er ikke forventet at det vil oppstå vesentlige kostnader som følge av betingede forpliktelser. Det vises for øvrig til omtale under note 23.

Note 28 KONTRAKTSFORPLIKTELSER

Investeringsforpliktelser

Inngåtte kontrakter pr. balansedagen for investeringer som ikke er medtatt i årsregnskapet er som følger:

	2014	2013
Varige driftsmidler	1 067	0
Sum investeringsforpliktelser	1 067	0

Operasjonelle leieavtaler - forpliktelser hvor et selskap i konsernet er leietaker

Konsernet leier produksjons- lager og kontorlokaler for enkelte av konsernets aktiviteter. Leiekontraktene varierer med hensyn til oppsigelsestid. Konsernet leier også noen maskiner og anlegg der leieperioden varierer. Årets regnskapsførte leiekostnader er vist i note 6.

Fremtidige akkumulerte minimumsutbetalinger knyttet til leieavtaler i oppsigelsestiden er som følger:

	2014	2013
Forfall innen 1 år	9 771	9 878
Forfall mellom 1 og 5 år	23 154	17 556
Forfall senere enn 5 år	2 476	3 589
Sum forpliktelser leieavtaler	35 401	31 023

Note 29 TRANSAKSJONER MED NÆRSTÅENDE PARTER

Konsernet er kontrollert av Investor AS, Investor 1 AS, Investor 4 AS og Sørlands-Vekst AS som eier 69,8% av aksjene i Byggma ASA. Investor AS og Investor 4 AS er eid 100% av konsernsjef Geir Drangsland og tre av hans barn. Investor 1 AS er eid 100% av ett av barna til Geir Drangsland. Investor AS eier 99,6% av Sørlands-Vekst AS. Konsernet kjøper noen administrative tjenester fra Scanel AS. Scanel AS eies med 91% av Investor AS og resterende 9% eies av Geir Drangsland.

Disse administrative tjenestene består av honorar og reiseregning for konsernsjef Geir Drangsland. Konsernet har netto fordringer mot Geir Drangsland og selskaper han kontrollerer.

Konsernet har vært involvert i transaksjoner med følgende nærstående parter:

i) Salg av varer og tjenester	2014	2013
Salg av varer:
– Investor AS / Scanel AS	0	0
Sum salg av varer og tjenester	0	0
Varer og tjenester selges til nærstående parter på vanlige forretningsmessige betingelser.
ii) Kjøp av varer og tjenester	2014	2013
Kjøp av tjenester:
- Scanel AS (administrative tjenester)	2 681	2 631
Sum kjøp av varer og tjenester	2 681	2 631
Ovennevnte honorar for administrative tjenester er også medtatt i note 21. Tjenester til nærstående parter forhandles mellom partene og besluttes i styret.
iii) Balanseposter ved årsslutt som følge av kjøp og salg av varer/tjenester	2014	2013
Fordringer på nærstående parter (note 10):
Geir Drangsland / Sørland-Vekst AS / Scanel AS / Investor AS	2 754	2 818
Sum	2 754	2 818
Gjeld til nærstående parter:
Geir Drangsland / Sørland-Vekst AS / Scanel AS / Investor AS	0	0
Sum	0	0

Note 30 HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN

Byggma ASA har 28.3.2015 inngått avtale om salg av samtlige aksjer i selskapene Fibo-Trespo AS (FT) og Respatex International Limited (RI) til Bluebird Holding AS, et heleiet datterselskap av FSN Capital Fund IV ("Transaksjonen"). Partene i Transaksjonen er således Byggma ASA og Bluebird. FSN Capital Fund IV forvaltes av FSN Capital Partners AS som er et nordisk private equity rådgivningsselskap som har ca. NOK 10 milliarder under forvaltning.

Partene forventer at Transaksjonen ("Closing") gjennomføres i slutten av mai 2015. Gjennomføring av Transaksjonen er betinget av oppfyllelse av enkelte forhold. Sentrale betingelser er finansiering av kjøpesummen, og at Transaksjonen godkjennes av Konkurransetilsynet. For øvrig utløser Transaksjonen ingen offentligrettslige plikter eller krav for noen av partene.

Som vederlag for aksjene som skal overdras i forbindelse med Transaksjonen skal Bluebird betale en kjøpesum tilsvarende

NOK 440 664 631,00,-, hvorav prisen for 100 prosent av aksjene i FT tilsvarer NOK 423 913 689,00 og 100 prosent av aksjene i RI tilsvarer NOK 16 759 942,00. Kjøpesummen forfaller i sin helhet på Closing.

Dersom salget av FT og RI hadde vært gjennomført pr. 31.12.2014, ville salgsgevinst etter skatt vært MNOK 387,8. Gevinsten ville blitt tillagt egenkapitalen i Byggmakonsernet. Transaksjonen forventes å bli gjennomført innen slutten av mai 2015. Endelig oppgjør og gevinst vil bli endret i forhold til tallene over basert på resultatutviklingen i perioden fra 1. januar 2015 fram til gjennomføringstidspunktet, samt endringer i arbeidskapital og gjeld fra 31.12.2014 til gjennomføringstidspunktet.

Note 31 DATTERSELSKAPER

Firma	Anskaffelses tidspunkt	Forretningskontor	Stemmeandel
Huntonit AB	01.01.1996	Stockholm, Sverige	100 %
Huntonit AS	25.04.1997	Vennesla	100 %
Sasmox Oy	01.05.1998	Kuopio, Finland	100 %
Fibo-Trespo AS	23.03.2000	Lyngdal	100 %
Respatex International Ltd.	01.01.2001	London, England	100 %
Scan Lamps AS	06.06.2002	Kristiansand	100 %
Fibo-Trespo Inc.	22.01.2003	New Hampshire, USA	100 %
Fibo-Trespo Eiendom AS	31.03.2003	Vennesla	100 %
Uldal AS, Birkeland	03.06.2004	Birkeland	100 %
Uldal AS, Varhaug (eid av Uldal AS, Birkeland)	03.06.2004	Varhaug	100 %
Birkeland Eiendom AS	03.06.2004	Birkeland	100 %
Rolf Dolven AS (eid av Scan Lamps AS)	16.11.2004	Tønsberg	100 %
Aneta Belysning AB	01.01.2005	Växjö, Sverige	100 %
Forestia AS	01.03.2006	Braskereidfoss	100 %
Masonite Fastighet AB	09.09.2011	Rundvik, Sverige	100 %
Masonite Beams AB	01.08.2006	Rundvik, Sverige	100 %
Masonite Beams (UK) Ltd	31.12.2007	Kent, England	100 %
Aneta Belysning Fastighet AB (eid av Aneta Belysning AB)	31.12.2007	Växjö, Sverige	100 %

Note 31 DATTERSELSKAPER

Firma		Aksjekapital	Antall aksjer	Vårt antall aksjer	Bokført EK i datterselskap	Bokført verdi i Byggma
Huntonit AB	SEK	100	100	100	930	96
Huntonit AS	NOK	13 100	13 100	13 100	50 342	26 736
Sasmox Oy	FIM	3 200	640	640	-543	0
Fibo-Trespo AS	NOK	20 000	2 000	2 000	49 007	33 759
Respatex International Ltd.	GBP	10	10 000	10 000	3 271	5 576
Scan Lamps AS	NOK	8 250	82 500	82 500	10 457	15 355
Fibo-Trespo Inc.	USD	0,1	100	100	0	0
Fibo-Trespo Eiendom AS	NOK	1 000	10 000	10 000	35 831	15 250
Uldal AS, Birkeland	NOK	10 480	1 048 000	1 048 000	11 601	12 147
Uldal AS, Varhaug *)	NOK	2 500	250 000	250 000	17 796	0
Birkeland Eiendom AS	NOK	500	500	500	2 971	8 354
Rolf Dolven AS *)	NOK	2 000	200 000	200 000	3 766	0
Aneta Belysning AB	SEK	600	600	600	18 116	27 453
Forestia AS	NOK	50 000	1 000 000	1 000 000	105 260	60 111
Masonite Fastighet AB	SEK	5 000	50 000	50 000	5 630	4 250
Masonite Beams AB	SEK	2 200	22 000	22 000	53 828	11 970
Masonite Beams (UK) Ltd	GBP	10	2 000	2 000	0	0
Aneta Belysning Fastighet AB *)	SEK	100	1 000	1 000	85	0
Sum					368 263	221 056

*) Eies av Byggma ASA via andre datterselskaper.

Note 32 AKSJEKAPITAL OG AKSJONÆRINFORMASJON

Aksjekapitalen består av:	Antall	Pålydende	Bokført
A-aksjer	7 955 406	2,60	20 684
Sum	7 955 406	2,60	20 684

	Antall	Andel av
20 største aksjonærer pr. 31.12.2014	aksjer	aksjekapital
Investor 4 AS *)	4 248 612	53,41 %
Sørlands-Vekst AS *)	1 000 000	12,57 %
Byggma ASA	795 540	10,00 %
MP Pensjon PK	358 342	4,50 %
Investor AS *)	300 000	3,77 %
Spar Kapital Investor	100 000	1,26 %
Rul AS	68 949	0,87 %
Carnegie Investrment Market - Marking utland	66 821	0,84 %
Jan Adler Mortensen	63 500	0,80 %
TEG Invest AS	58 965	0,74 %
Trekka AS	54 781	0,69 %
Johan Marcus Beer Holm	37 000	0,47 %
Oma Invest AS	33 184	0,42 %
Larsen Knut Henning	30 000	0,38 %
I Ulstein Loen AS	29 100	0,37 %
Stokke Industri III	25 235	0,32 %
Akselsen Øystein	25 000	0,31 %
Ingus AS	23 425	0,29 %
Nacapa Invest AS	20 140	0,25 %
TF Holdings	20 000	0,25 %
Sum 20 største aksjonærer	7 358 594	92,50 %
Aksjekapital	7 955 406	100,00 %

Selskapet har 671 aksjonærer pr 31.12.2014. Alle aksjer gir samme rett i selskapet.

Styret har fullmakt til på vegne av selskapet å erverve egne aksjer til et samlet pålydende av inntil NOK 2.068.405. Det skal betales maksimum 20% premie på siste kjente børskurs. Fullmakten skal gjelde til 1.11.2015. Selskapet eier 795.540 egne aksjer pr. 31.12.2014.

Note 32 AKSJEKAPITAL OG AKSJONÆRINFORMASJON forts.

20 største aksjonærer pr. 31.12.2013	Antall aksjer	Andel av aksjekapital
Investor 4 AS *)	4 248 612	53,41 %
Sørlands-Vekst AS *)	1 000 000	12,57 %
MP Pensjon PK	925 472	11,63 %
Investor AS *)	300 000	3,77 %
Carnegie Investment Bank AB NUF	231 827	2,91 %
Verdipapirfondet Warrenwicklund NO	122 696	1,54 %
Rul AS	93 529	1,18 %
Ingus AS	76 650	0,96 %
Salig AS	58 800	0,74 %
Verdipapirfondet Warrenwicklund	56 936	0,72 %
Jan Adler Mortensen	56 108	0,71 %
Trekka AS	54 781	0,69 %
TEG Invest AS	53 800	0,68 %
SAF Invest AS	50 000	0,63 %
Larsen Knut Henning	30 000	0,38 %
I Ulstein Loen AS	29 100	0,37 %
Akselsen Øystein	25 000	0,31 %
Vikerud Verdi AS	23 874	0,30 %
Forenede Forvaltning AS	19 600	0,25 %
Karin Oddveig Drangsland	18 000	0,23 %
Sum 20 største aksjonærer	7 474 785	93,96 %
Aksjekapital	7 955 406	100,00 %

Styret og Ledelse	31.12.2014 Antall aksjer	31.12.2013 Antall aksjer
Styret:
Partner Terje Gunnulfsen, leder	58 965	53 800
Siviløkonom Nicolai Jarlsby	0	0
Elektrolyseleder Grethe Hindersland	0	0
Siviløkonom Lill Nyseter Kortgaard	0	0
Operatør Edvart Treldal Høyåsen	0	0
Operatør Erik Fjeldberg	0	0
Operatør Rune Aavitsland	0	0

Varamedlemmer
Verneleder Steinar Fredriksen	0	0
Operatør Steinar Bertrand Skoland	0	0
Operatør Arvid Lie	0	0
Senior Ingeniør Atle J. Waltila	0	0
Driftsassistent EB Morten Anseth	0	0

Ledelse:
Konsernsjef Geir Drangsland *)	5 551 612	5 551 612
Økonomidirektør Jens Unhammer	4 673	4 673
IT-direktør Roy Kenneth Grundetjern	0	0
Logistikkdirektør Richard Thompsen	0	0

Revisjon :
Revisorfirma PricewaterhouseCoopers AS	0	0

*) Konsernet er kontrollert av Investor AS, Investor 1 AS, Investor 4 AS og Sørlands-Vekst AS som eier 69,8% av aksjene i Byggma ASA. Investor AS og Investor 4 AS er eid 100% av konsernsjef Geir Drangsland og tre av hans barn. Investor 1 AS er eid 100% av ett av barna til Geir Drangsland. Investor AS eier 99,6% av Sørlands-Vekst AS.

Note 33 FRAKT- OG REKLAMASJONSKOSTNADER

	2014	2013
Fraktkostnader	139 036	131 502
Reklamasjonskostnader	8 253	3 174
Sum frakt- og reklamasjonskostnader	147 290	134 676

BYGGMA ASA Resultatregnskap

		NGAAP	NGAAP
Alle tall i NOK 1000	Note	2014	2013

Driftsinntekter
Salgsinntekter	12	920 894	864 687
Andre driftsinntekter		2 844	2 736
Sum driftsinntekter		923 738	867 423

Driftskostnader
Vare-og tilvirkningskostnader		920 894	864 687
Lønnskostnader	9	848	882
Avskrivninger	2,3	2 266	1 833
Andre driftskostnader	9	13 068	12 387
Sum driftskostnad		937 076	879 789
Driftsresultat		-13 338	-12 366

Finansinntekter	10	100 180	76 498
Finanskostnader	10	16 410	12 994
Sum finansposter		83 770	63 503

Ordinært resultat før skattekostnad		70 432	51 138

Skattekostnad på ordinært resultat	8	18 343	32 912

Årsresultat		52 089	18 225

Disponering av resultat:
Foreslått utbytte	1	21 480	15 911
Overført til annen egenkapital	1	30 610	2 314
Sum disponert		52 089	18 225

Byggma asa Balanse pr. 31.12.

Alle tall i NOK 1000	Note	NGAAP 2014	NGAAP 2013
EIENDELER
Anleggsmidler
Immaterielle eiendeler
Forskning & utvikling	3	332	664
Utsatt skattefordel	8	0	0
Sum immaterielle eiendeler		332	664

Varige driftsmidler
Driftsløsøre, maskiner, anlegg etc	2	8 878	10 006
Sum varige driftsmidler		8 878	10 006

Finansielle anleggsmidler
Investering i datterselskap	4	221 056	221 056
Lån til selskap i konsernet	5,6	104 183	117 399
Sum finansielle anleggsmidler		325 240	338 455
Sum anleggsmidler		334 449	349 125

Omløpsmidler
Fordringer
Kundefordringer	5,6	86 014	79 599
Fordringer på konsernselskap	6	190 434	130 511
Andre fordringer		849	849
Sum fordringer		277 296	210 959

Bankinnskudd, kontanter og lignende	11	618	5
Sum omløpsmidler		277 914	210 965

SUM EIENDELER		612 363	560 090

Byggma asa Balanse pr. 31.12.

Alle tall i NOK 1000	Note	NGAAP 2014	NGAAP 2013
EGENKAPITAL OG GJELD

EGENKAPITAL
Innskutt egenkapital
Aksjekapital	1,7	20 684	20 684
Overkurs	1	34 499	34 499
Egne aksjer	1	-2 068	0
Annen innskutt egenkapital	1	312	312
Sum innskutt egenkapital		53 426	55 494
Opptjent egenkapital
Annen egenkapital	1	24 416	21 969
Sum opptjent egenkapital		24 416	21 969
Sum egenkapital		77 842	77 463

Gjeld
Avsetning for forpliktelser
Utsatt skatt	8	225	154
Avsetning for forpliktelser	8	22 030	19 708
Sum avsetning for forpliktelser		22 254	19 862

Annen langsiktig gjeld
Gjeld til kredittinstitusjoner	5	100 000	100 000
Gjeld til konsernselskap	5,6	4 533	5 067
Sum annen langsiktig gjeld		104 533	105 067
Kortsiktig gjeld
Gjeld til kredittinstitusjoner	5	181 171	173 820
Leverandørgjeld	6	156 175	122 438
Betalbar skatt	8	18 272	13 858
Skyldige offentlige avgifter		20 325	21 871
Utbytte	1	21 480	15 911
Gjeld til konsernselskap	6	8 668	8 548
Annen kortsiktig gjeld		1 643	1 252
Sum kortsiktig gjeld		407 733	357 698
Sum gjeld		534 521	482 627

SUM EGENKAPITAL OG GJELD		612 363	560 090

Vennesla 15. April 2015 Styret for Byggma ASA

Terje Gunnulfsen

styreleder

LILL NYSETER KORTGAARD

edvart tredal høyåsen erik fjeldberg Rune Aavitsland

Nicolai Jarlsby grethe hindersland

Byggma asa Kontantstrømoppstilling

Alle tall i NOK 1000	2014	2013
Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter
Resultat før skattekostnad	70 432	51 138
Periodens betalte skatt	-13 858	-14 932
Ordinære avskrivninger	2 266	1 833
Endring i kundefordringer	-6 414	16 503
Endring i leverandørgjeld/-forskudd leverandører	33 737	13 747
Endring i andre fordringer og tidsavgrensninger	1 167	1 727
Endring konsernbidrag datterselskaper	-25 178	9 030
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter	62 151	79 045

Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter
Utbetaling ved kjøp av datterselskap	0	0
Utbetaling ved kapitalutvidelse i datterselskap	0	0
Utbetaling på kortsiktig og langsiktig fordring	-21 528	-17 975
Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler	-805	-2 757
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter	-22 334	-20 733

Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter
Endring i kassekreditt	7 350	-35 020
Utbetaling (-) / Innbetalinger (+) gjeld konsern	120	-1 438
Salg av egne aksjer	0	0
Kjøp av egne aksjer	-30 231	0
Utbetaling ved avdrag langsiktig gjeld	-533	-1 962
Innbetaling ved opptak langsiktig gjeld	0	0
Utbetalt utbytte	-15 911	-19 889
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter	-39 205	-58 308

Netto endring i betalingsmidler	613	4


Beholdning betalingsmidler ved periodens begynnelse	5	1
Periodens endring i betalingsmidler	613	4
Beholdning betalingsmidler ved periodens slutt	618	5

Denne består av: Bankinnskudd/likvider	618	5
Bundne skattetrekksmidler	0	0

	618	5

Byggma asa Regnskapsprinsipper

Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og god regnskapsskikk.

Generelt

Byggma ASA er hjemmehørende i Norge. Selskapets adresse er Venneslaveien 233, Postboks 21, 4701 Vennesla, Norge. Byggma ASA er børsnotert på Oslo Børs. Byggma ASA er et holdings- og markedsføringselskap for flere produksjons- og salgsselskaper.

Bruk av estimater

Utarbeidelse av regnskap i samsvar med regnskapsloven krever bruk av estimater. Videre krever anvendelse av selskapets regnskapsprinsipper at ledelsen må utøve skjønn. Områder som i stor grad inneholder slike skjønnsmessige vurderinger, høy grad av kompleksitet, eller områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for årsregnskapet, er beskrevet i notene.

Salgsinntekter

Salg av varer resultatføres når selskapet har levert sine produkter til kunden, kunden har akseptert produktet og kundens evne til å gjøre opp fordringen er tilfredsstillende bekreftet. Inntekter ved salg av varer og tjenester vurderes til virkelig verdi, netto etter fradrag for merverdiavgift, returer, rabatter og avslag.

Klassifisering og vurdering av balanseposter

Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen ett år er uansett klassifisert som omløpsmidler. Ved klassifisering av gjeld er analoge kriterier lagt til grunn.

Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost. Varige anleggsmidler avskrives etter en fornuftig avskrivningsplan. Anleggsmidlene nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som ikke forventes å være forbigående. Langsiktig gjeld med unntak av avsetninger balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet.

Fordringer

Kundefordringer føres i balansen etter fradrag for avsetning til forventede tap. Avsetning til tap er gjort på grunnlag av individuell vurdering av fordringene og en tilleggsavsetning som skal dekke øvrige påregnelige tap. Vesentlige økonomiske problemer hos kunden, sannsynligheten for at kunden vil gå konkurs eller gjennomgå økonomisk restrukturering og utsettelser og mangler ved betalinger anses som indikatorer på at kundefordringer må nedskrives.

Andre fordringer, både omløpsfordringer og anleggsfordringer, føres opp til det laveste av pålydende og virkelig verdi. Virkelig verdi er nåverdien av forventede framtidige innbetalinger. Det foretas likevel ikke neddiskontering når effekten av neddiskontering er uvesentlig for regnskapet. Avsetning til tap vurderes på samme måte som for kundefordringer.

Varebeholdning

Lager av innkjøpte varer er verdsatt til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Råvarer og driftsmateriell vurderes til gjennomsnittlig anskaffelseskost. Egentilvirkede ferdigvarer og varer under tilvirkning vurderes til laveste verdi av full tilvirkningskost og antatt salgspris etter fradrag for salgskostnader. Netto salgsverdi for råvarer og varer under tilvirkning beregnes til salgsverdien av ferdig tilvirket produkt redusert for gjenstående tilvirkningskostnader og salgskostnader. I full tilvirkningskost inngår, foruten inntakskost, direkte og indirekte tilvirkningskostnader inklusive andel av faste tilvirkningskostnader.

Eiendeler og gjeld i utenlandsk valuta

Løpende transaksjoner i utenlandsk valuta bokføres til valutakurs på

transaksjonstidspunktet. Pengeposter i utenlandsk valuta er vurdert etter kursen ved regnskapsårets slutt. Valutagjeld anvendt til finansiering av utenlandske datterselskaper føres i morselskapets regnskap til kursen ved regnskapsårets slutt. Valutatap-/gevinst føres under finansposter.

Finansiell risiko

Selskapet benytter ulike finansielle instrumenter i styringen av renteog valutaeksponeringen. Inntekter og kostnader som oppstår på inngåtte avtaler som er definert som sikringsforretninger, periodiseres og klassifiseres på samme måte som de underliggende balansepostene. Sikringsforretninger som er gjort for å sikre fremtidige kontantstrømmer, vurderes i sammenheng med disse.

Salget er organisert på en slik måte at kredittrisikoen anses å være lav sett i forhold til den finansielle styrken til Byggmakonsernet. Byggma sine største kunder (Byggevarekjeder) har i de fleste tilfeller interne sikringer av det enkelte kjedemedlemmene. Avtaler med de store kundene behandles på konsernnivå. Risiko for større tap på fordringer foreligger dersom en av de store byggevarekjedene skulle få betalingsproblemer. Det foretas kredittvurdering ved inngåelse av kontrakt med nye kunder.

Likviditeten ansees å være god. Byggma ASA har ingen store lån som trenger å fornyes i 2015. Lån på 100 mill. kroner forfaller i 2017.

Byggma ASA sin renterisiko er knyttet til langsiktige lån. Lån med flytende rente medfører en renterisiko for selskapets kontantstrøm. Selskapet styrer den flytende renterisikoen ved hjelp av flytende-til-fast renteswapper: Slike renteswapper innebærer en konvertering av flytende rente lån til fastrentelån.

Anskaffelseskost

Anskaffelseskost for eiendeler omfatter kjøpesummen, med fradrag for bonuser, rabatter og lignende, og med tillegg for kjøpsutgifter (frakt, toll, offentlige avgifter som ikke refunderes og andre direkte kjøpsutgifter). Ved kjøp i utenlandsk valuta balanseføres eiendelen til kursen på transaksjonstidspunktet.

For varige driftsmidler og immaterielle eiendeler omfatter anskaffelseskost også direkte utgifter for å klargjøre eiendelen for bruk, for eksempel utgifter til testing av eiendelen. Renter knyttet til tilvirkning av anleggsmidler kostnadsføres.

Immaterielle eiendeler

Utgifter til utvikling balanseføres i den grad det kan identifiseres en fremtidig økonomisk fordel knyttet til utvikling av en identifiserbar immateriell eiendel og utgiftene kan måles pålitelig. I motsatt fall kostnadsføres slike utgifter løpende. Balanseført utvikling avskrives lineært over økonomisk levetid.

Miljøinvesteringer

Miljøinvesteringer som øker anleggets levetid, kapasitet eller sikkerhet blir aktivert og avskrevet over forventet levetid. Øvrige kostnader i forbindelse med ytre og indre miljø kostnadsføres.

Leasing

Det skilles mellom finansiell og operasjonell leasing. Driftsmidler finansiert ved finansiell leasing er regnskapsmessig klassifisert under varige driftsmidler. Motposten er medtatt under langsiktig gjeld. Operasjonell leasing kostnadsføres som driftskostnader basert på fakturert leasingleie.

Investeringer i andre selskaper

Med unntak for kortsiktige investeringer i børsnoterte aksjer, brukes kostmetoden som prinsipp for investeringer i andre selskaper. Kostprisen økes når midler tilføres ved kapitalutvidelse, eller når det gis konsernbidrag til datterselskap. Mottatte utdelinger resultatføres i utgangs-

Byggma asa Regnskapsprinsipper forts.

punktet som inntekt. Utdelinger som overstiger andel av opptjent egenkapital etter kjøpet føres som reduksjon av anskaffelseskost. Utbytte/ konsernbidrag fra datterselskap regnskapsføres det samme året som datterselskapet avsetter beløpet. Utbytte fra andre selskaper regnskapsføres som finansinntekt når det er vedtatt.

Nedskrivning av anleggsmidler

Ved indikasjon på at balanseført verdi av et anleggsmiddel er høyere enn virkelig verdi, foretas det test for verdifall. Testen foretas for det laveste nivå av anleggsmidler som har selvstendige kontantstrømmer. Hvis balanseført verdi er høyere enn både salgsverdi og gjenvinnbart beløp (nåverdi ved fortsatt bruk/eie), foretas det nedskrivning til det høyeste av salgsverdi og gjenvinnbart beløp. Tidligere nedskrivninger, med unntak for nedskrivning av goodwill, reverseres hvis forutsetningene for nedskrivningen ikke lenger er til stede.

Gjeld

Gjeld, med unntak for enkelte avsetninger for forpliktelser, balanseføres til nominelt gjeldsbeløp.

Garantiansvar

Forventede utgifter til fremtidige garantiarbeider knyttet til salginntekter er kostnadsført, og ført som avsetning i balansen. Avsetningen baseres på historiske erfaringstall for garantier.

Skatt

Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter både periodens betalbare skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt beregnes med aktuell skattesats på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, samt eventuelt ligningsmessig underskudd til fremføring ved utgangen av regnskapsåret. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller som reverserer eller kan reversere i samme periode er utlignet. Oppføring av utsatt skattefordel på netto skattereduserende forskjeller som ikke er utlignet og underskudd til fremføring, begrunnes med antatt fremtidig inntjening. Utsatt skatt og skattefordel som kan balanseføres oppføres netto i balansen.

Skattereduksjon ved avgitt konsernbidrag, og skatt på mottatt konsernbidrag som føres til reduksjon av kostpris eller direkte mot egenkapitalen, føres direkte mot skatt i balansen (mot betalbar skatt hvis konsernbidraget har virkning på betalbar skatt og mot utsatt skatt hvis konsernbidraget har virkning på utsatt skatt). Utsatt skatt regnskapsføres til nominelt beløp.

Kontantstrømoppstilling

Kontantstrømoppstillingen utarbeides etter den indirekte metoden. Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter, bankinnskudd og andre kortsiktige, likvide plasseringer som umiddelbart og med uvesentlig kursrisiko kan konverteres til kjente kontantbeløp og med gjenværende løpetid mindre enn tre måneder fra anskaffelsesdato.

Byggma asa NOTER TIL REGNSKAPET

(Alle tall i NOK 1000 dersom ikke annet er angitt )

Note 1 EGENKAPITAL

Årets endringer av egenkapital				Annen innskutt	Annen
	Aksjekapital	Overkursfond	Egne aksjer	egenkapital	egenkapital	Sum
Egenkapital pr. 1.1 2014	20 684	34 499	0	312	21 969	77 463
Kjøp av egne aksjer	0	0	-2 068	0	-28 162	-30 231
Salg av egne aksjer	0	0	0	0	0	0
Nedskrivning egne aksjer	0	0	0	0	0	0
Årets resultat	0	0	0	0	52 089	52 089
Avsatt utbytte	0	0	0	0	-21 480	-21 480
Egenkapital pr. 31.12 2014	20 684	34 499	-2 068	312	24 416	77 842

Note 2 VARIGE DRIFTSMIDLER

Varige driftsmidler	Maskiner og inventar	Programvare og lignende	Sum varige drifts midler
Anskaffelseskost pr. 1.1.2014	1 998	20 117	22 116
Tilgang kjøpte driftsmidler	0	805	805
Avgang solgte driftsmidler	0	0	0
Anskaffelseskost 31.12.2014	1 998	20 923	22 921
Akkumulerte avskrivninger pr. 31.12.2014	-1 998	-12 044	-14 043
Bokført verdi pr. 31.12.2014	0	8 878	8 878
Årets avskrivninger	0	-1 934	-1 934

Selskapet benytter lineære avskrivninger, men foretok en revurdering av levetider i 2005 (knekkpunkt). Den økonomiske levetiden for driftsmidlene er satt til:

* Maskiner og inventar 5-15 år

* Edb-utstyr 3-5 år

Byggma ASA driver sin virksomhet i datterselskapers kontorlokaler.

Note 3 IMMATERIELLE EIENDELER

Immaterielle eiendeler	FoU	Sum immaterielle eiendeler
Anskaffelseskost pr. 1.1.2014	3 412	3 412
Tilgang kjøpte driftsmidler	0	0
Avgang solgte driftsmidler	0	0
Anskaffelseskost 31.12.2014	3 412	3 412
Akkumulerte avskrivninger pr 31.12.2014	-3 080	-3 080
Bokført verdi pr. 31.12.2014	332	332

Årets avskrivninger	-332	-332

FOU avskrives lineært over forventet levetid på 10 år.

Note 4 DATTERSELSKAPER

	Anskaffelses
Firma	tidspunkt	Forretningskontor	Stemmeandel

Huntonit AB	01.01.1996	Stockholm, Sverige	100 %
Huntonit AS	25.04.1997	Vennesla	100 %
Sasmox Oy	01.05.1998	Kuopio, Finland	100 %
Fibo-Trespo AS	23.03.2000	Lyngdal	100 %
Respatex International Ltd.	01.01.2001	London, England	100 %
Scan Lamps AS	06.06.2002	Kristiansand	100 %
Fibo-Trespo Inc.	22.01.2003	New Hampshire, USA	100 %
Fibo-Trespo Eiendom AS	31.03.2003	Vennesla	100 %
Uldal AS, Birkeland	03.06.2004	Birkeland	100 %
Uldal AS, Varhaug (eid av Uldal AS, Birkeland)	03.06.2004	Varhaug	100 %
Birkeland Eiendom AS	03.06.2004	Birkeland	100 %
Rolf Dolven AS (eid av Scan Lamps AS)	16.11.2004	Tønsberg	100 %
Aneta Belysning AB	01.01.2005	Växjö, Sverige	100 %
Forestia AS	01.03.2006	Braskereidfoss	100 %
Masonite Fastighet AB	09.09.2011	Rundvik, Sverige	100 %
Masonite Beams AB	01.08.2006	Rundvik, Sverige	100 %
Masonite Beams (UK) Ltd	31.12.2007	Kent, England	100 %
Aneta Belysning Fastighet AB (eid av Aneta Belysning AB)	31.12.2007	Växjö, Sverige	100 %

Firma		Aksjekapital	Antall aksjer	Vårt antall aksjer	Bokført EK i datterselskap	Bokført verdi i Byggma

Huntonit AB	SEK	100	100	100	930	96
Huntonit AS	NOK	13 100	13 100	13 100	50 342	26 736
Sasmox Oy	FIM	3 200	640	640	-543	0
Fibo-Trespo AS	NOK	20 000	2 000	2 000	49 007	33 759
Respatex International Ltd.	GBP	10	10 000	10 000	3 271	5 576
Scan Lamps AS	NOK	8 250	82 500	82 500	10 457	15 355
Fibo-Trespo Inc.	USD	0,1	100	100	0	0
Fibo-Trespo Eiendom AS	NOK	1 000	10 000	10 000	35 831	15 250
Uldal AS, Birkeland	NOK	10 480	1 048 000	1 048 000	11 601	12 147
Uldal AS, Varhaug *)	NOK	2 500	250 000	250 000	17 796	0
Birkeland Eiendom AS	NOK	500	500	500	2 971	8 354
Rolf Dolven AS *)	NOK	2 000	200 000	200 000	3 766	0
Aneta Belysning AB	SEK	600	600	600	18 116	27 453
Forestia AS	NOK	50 000	1 000 000	1 000 000	105 260	60 111
Masonite Fastighet AB	SEK	5 000	50 000	50 000	5 630	4 250
Masonite Beams AB	SEK	2 200	22 000	22 000	53 828	11 970
Masonite Beams (UK) Ltd	GBP	10	2 000	2 000	0	0
Aneta Belysning Fastighet AB *)	SEK	100	1 000	1 000	85	0
Sum					368 263	221 056

*) Eies av Byggma ASA via andre datterselskaper.

Note 5 FORDRINGER OG GJELD

Langsiktige fordringer med forfall senere enn 1 år	2014	2013
Andre langsiktige fordringer	104 183	117 399
Sum	104 183	117 399

Langsiktig gjeld med forfall senere enn 5 år
Gjeld til kredittinstitusjoner	0	0
Gjeld til konsernselskap	1 867	2 401
Sum	1 867	2 401

Gjeld sikret ved pant	303 201	293 474

Pantsatte eiendeler:
Kundefordringer	171 023	140 453
Aksjer i datterselskaper	26 736	26 736
Sum	197 759	167 189

Trekkrettighet:

Byggma ASA inngår i konsernkassekreditsystem, sammen med andre selskap i konsernet. Konsernet hadde samlet opptrekk på NOK 53,2 mill. på konsernkassekreditten pr. 31.12.2014. Byggma ASA er kausjonist for hele opptrekk på konsernkassekreditten.

Byggma ASA er solidarisk ansvarlig for innbetaling av merverdiavgift med konsernselskapene Huntonit AS, Fibo-Trespo AS og Fibo-Trespo Eiendom AS. Byggma ASA har i tillegg stilt seg som kausjonist for gjeld i andre konsernselskap på til sammen NOK 66,9 mill.

Note 6 MELLOMVÆRENDE MED SELSKAP I SAMME KONSERN

Fordringer til konsernselskap	2014	2013
Langsiktige fordringer/utlån	104 183	117 399
Kundefordringer	85 010	60 853
Andre fordringer	105 424	69 658
Sum fordringer på konsernselskaper	294 617	247 910

Gjeld til konsernselskap
Leverandørgjeld	141 287	110 052
Langsiktig gjeld til konsernselskap	4 533	5 067
Annen kortsiktig gjeld	8 668	8 548
Sum gjeld til konsernselskap	154 488	123 667

Viser også til note 5

Note 7 AKSJEKAPITAL OG AKSJONÆRINFORMASJON

Aksjekapitalen består av:	Antall	Pålydende	Bokført
A-aksjer	7 955 406	2,60	20 684
Sum	7 955 406	2,60	20 684

Selskapet har 671 aksjonærer pr 31.12.2014. Alle aksjer gir samme rett i selskapet.

Note 7 AKSJEKAPITAL OG AKSJONÆRINFORMASJON forts.

20 største aksjonærer pr. 31.12.2014	Antall aksjer	Andel av aksjekapital

Investor 4 AS *)	4 248 612	53,41 %
Sørlands-Vekst AS *)	1 000 000	12,57 %
Byggma ASA	795 540	10,00 %
MP Pensjon PK	358 342	4,50 %
Investor AS *)	300 000	3,77 %
Spar Kapital Investor	100 000	1,26 %
Rul AS	68 949	0,87 %
Carnegie Investrment Market - Marking utland	66 821	0,84 %
Jan Adler Mortensen	63 500	0,80 %
TEG Invest AS	58 965	0,74 %
Trekka AS	54 781	0,69 %
Johan Marcus Beer Holm	37 000	0,47 %
Oma Invest AS	33 184	0,42 %
Larsen Knut Henning	30 000	0,38 %
I Ulstein Loen AS	29 100	0,37 %
Stokke Industri III	25 235	0,32 %
Akselsen Øystein	25 000	0,31 %
Ingus AS	23 425	0,29 %
Nacapa Invest AS	20 140	0,25 %
TF Holdings	20 000	0,25 %
Sum 20 største aksjonærer	7 358 594	92,50 %
Aksjekapital	7 955 406	100,00 %

20 største aksjonærer pr. 31.12.2013	Antall aksjer	Andel av aksjekapital
Investor 4 AS *)	4 248 612	53,41 %
Sørlands-Vekst AS *)	1 000 000	12,57 %
MP Pensjon PK	925 472	11,63 %
Investor AS *)	300 000	3,77 %
Carnegie Investment Bank AB NUF	231 827	2,91 %
Verdipapirfondet Warrenwicklund NO	122 696	1,54 %
Rul AS	93 529	1,18 %
Ingus AS	76 650	0,96 %
Salig AS	58 800	0,74 %
Verdipapirfondet Warrenwicklund	56 936	0,72 %
Jan Adler Mortensen	56 108	0,71 %
Trekka AS	54 781	0,69 %
TEG Invest AS	53 800	0,68 %
SAF Invest AS	50 000	0,63 %
Larsen Knut Henning	30 000	0,38 %
I Ulstein Loen AS	29 100	0,37 %
Akselsen Øystein	25 000	0,31 %
Vikerud Verdi AS	23 874	0,30 %
Forenede Forvaltning AS	19 600	0,25 %
Karin Oddveig Drangsland	18 000	0,23 %
Sum 20 største aksjonærer	7 474 785	93,96 %
Aksjekapital	7 955 406	100,00 %

	31.12.2014	31.12.2013
Styret og Ledelse	Antall aksjer	Antall aksjer
Styret:
Partner Terje Gunnulfsen, leder	58 965	53 800
Siviløkonom Nicolai Jarlsby	0	0
Elektrolyseleder Grethe Hindersland	0	0
Siviløkonom Lill Nyseter Kortgaard	0	0
Operatør Edvart Treldal Høyåsen	0	0
Operatør Erik Fjeldberg	0	0
Operatør Rune Aavitsland	0	0

Varamedlemmer
Verneleder Steinar Fredriksen	0	0
Operatør Steinar Bertrand Skoland	0	0
Operatør Arvid Lie	0	0
Senior Ingeniør Atle J. Waltila	0	0
Driftsassistent EB Morten Anseth	0	0

Ledelse:
Konsernsjef Geir Drangsland *)	5 551 612	5 551 612
Økonomidirektør Jens Unhammer	4 673	4 673
IT-direktør Roy Kenneth Grundetjern	0	0
Logistikkdirektør Richard Thompsen	0	0

Revisjon :

Revisorfirma PricewaterhouseCoopers AS 0 0

Note 8 SKATT

Oversikt over midlertidige forskjeller:	2014	2013
Regnskapsmessige avsetninger	13	0
Anleggsmidler	736	517
Netto midlertidige forskjeller	749	517
3% skattepliktig aksjeinntekt	83	53
Underskudd til fremføring	0	0
Grunnlag for utsatt skatt	832	570

27 % utsatt skatt/utsatt skattefordel	225	154
Utsatt skatt på frigitte pensjonsmidler ført mot egenkapitalen	0	0
Balanseført utsatt skatt /utsatt skattefordel	225	154

Beregning av årets skattegrunnlag:
Resultat før skattekostnad	70 432	51 138
Permanente forskjeller	258	1 114
Korreksjon utbytte Respatex International Ltd	-2 754	-1 769
Endring i midlertidige forskjeller	-262	-1 009
Årets skattegrunnlag	67 674	49 473

Årets skattekostnad fordeler seg på:
Betalbar skatt (28 % av skattegrunnlag)	18 272	13 852
Avsetning for forpliktelse betalbar skatt tidlligere år	0	18 778
Endring i utsatt skatt	71	277
Korreksjon skatt (utbytte oa)	0	5
Sum skattekostnad	18 343	32 912

Betalbar skatt i balansen
Betalbar skatt i skattekostnaden	18 272	13 858
Betalbar skatt i balansen	18 272	13 858

Byggma ASA har pågående en diskusjon med skattemyndighetene vedrørende rett til fradrag for tap på fordringer mot datterselskaper. Skattemyndighetene har fattet vedtak i saken. Byggma bestrider skattemyndighetenes vurdering og har påanket vedtaket til skatteklagenemnda. Hovedpoenget i skattemyndighetenes avgjørelse baserer seg på at de mener morselskapet Byggma ASA ikke driver næringsvirksomhet i skattelovens mening. Styret er sterkt uenig i denne vurdering. Styret anser det sannsynlig at selskapet vinner gjennom med sitt syn. Basert på ny praksis i Norsk God Regnskapsskikk om at vedtak hos skattekontoret i de aller fleste tilfeller skal regnskapsføres, har styret valgt å regnskapsføre vedtaket med TNOK 18.778 i selskapsregnskapet.

Note 9 LØNNSKOSTNADER, ANTALL ANSATTE, GODTGJØRELSER, LÅNTIL ANSATTE

Lønnskostnader	2014	2013
Styrehonorarer kostnadsført i morselskapet	695	720
Arbeidsgiveravgift	104	72
Pensjonskostnader	0	0
Andre ytelser	50	91
Sum	848	882

Det er ingen ansatte i Byggma ASA.

Lederlønnserklæring er inntatt i note 21 i konsernets årsregnskap.

Selskapet har ikke lån til ansatte.

Det er ytet lån uten sikkerhet TNOK 800, til Investor 4 AS som kontrolleres av daglig leder og andre nærstående parter. Lånet er renteberegnet med en årlig rente på 3,67%. Det er ingen enkelt lån/sikkerhetsstillelser som utgjør mer enn 5 % av selskapets egenkapital.

Revisjonshonorar	ASA	Konsern
Kostnadsført godtgjørelse til selskapets revisor fordeler seg slik:
- lovpålagt revisjon	410	2 291
- andre attestasjonstjenester	902	949
- skatterådgivning	449	505
- annen bistand	0	39
Sum godtgjørelse til revisor	1 761	3 784

Alle beløp uten mva.

Godtgjørelse til andre revisjonsselskap utgjør NOK 343 i revisjonshonorar og NOK 23 i andre honorarer.

Note 9 LØNNSKOSTNADER, ANTALL ANSATTE, GODTGJØRELSER, LÅNTIL ANSATTE forts.

2014	Lønn	Annen godtgjørelse	Styrehonorar datterselskap	Bonus	Pensjon
Ledende ansatte
Konsernsjef Geir Drangsland	2 663 253	30 618	310 664	0	0
Økonomidirektør Jens Unhammer	1 073 276	19 827	52 450	0	308 476
IT-direktør Roy Kenneth Gruntetjern	957 465	6 908	20 000	0	20 575
Logistikkdirektør Richard Thompsen	771 466	33 064	0	0	62 082

	Styrehonorar	Annen godtgjørelse	Styrehonorar datterselskap
Styret
Terje Gunnulfsen, styreleder	171 000	15 000	0
Nicolai Jarlsby	108 700	15 000	0
Grethe Hindersland	96 500	0	0
Lill Nyseter Kortgaard	102 600	0	0
Edvart Treldal Høyåsen, ansattrepr.	66 000	15 000	0
Terje Bjorvand, ansattrepr.	66 000	0	0
Erik Fjeldberg ansattrepr.	66 000	0	9 000

		Annen	Styrehonorar
2013	Lønn	godtgjørelse	datterselskap	Bonus	Pensjon
Ledende ansatte
Konsernsjef Geir Drangsland	2 398 205	9 286	296 160	0	0
Økonomidirektør Jens Unhammer	1 063 948	25 244	61 372	0	356 328
IT-direktør Roy Kenneth Gruntetjern	878 331	8 370	0	0	16 443
Logistikkdirektør Richard Thompsen	765 153	37 340	0	0	116 811

	Styrehonorar	Annen godtgjørelse	Styrehonorar datterselskap
Styret
Terje Gunnulfsen, styreleder	171 200	37 500	0
Nicolai Jarlsby	97 800	15 000	0
Grethe Hindersland	97 800	0	0
Lill Nyseter Kortgaard	97 800	0	0
Edvart Treldal Høyåsen, ansattrepr.	63 000	15 000	0
Terje Bjorvand, ansattrepr.	63 000	0	0
Erik Fjeldberg ansattrepr.	63 000	0	4 500

Note 10 FINANSPOSTER

Finansinntekter	2014	2013
Inntekter fra datterselskap	91 176	65 013
Renteinntekter konsern	1 253	1 512
Andre renteinntekter	332	1 282
Andre finansinntekter	0	0
Agio	7 419	19 523
Sum finansinntekter	100 180	87 330

Finanskostnader
Nedskrivning aksjer i datterselskap (note 13)	0	0
Rentekostnader konsern	2 143	3 902
Andre rentekostnader	8 993	8 748
Omkostninger	517	649
Disagio	4 757	10 529
Sum finanskostnader	16 410	23 827

Sum finansposter	83 770	63 503

Note 11 BAN KINNS KUDD	2014	2013
Bundne skattetrekksmidler	0	0
Frie likvider	618	5
Sum bankinnskudd og kontanter	618	5

Selskapet inngår i konsernets konsernkontosystem som har ubenyttede trekkrettigheter NOK 76.789 pr. 31.12.2014. Byggma ASA har inngått renteswap på NOK 50.000 på egne lån. Merverdi på renteswapene pr 31.12.2014 er NOK -4.147. Byggma ASA har pr. 31.12.2014 ingen inngåtte valutakontrakter for levering i 2015 eller senere.

Note 12 SEGMENTIN FORMAS JON		Salgsinntekter
	2014	2013
Huntonit produkter	441 366	435 496
Fibo-Trespo produkter	479 528	429 190
Sum salgsinntekter	920 894	864 687

Geografisk fordeling
Norge	766 644	736 014
Storbritannia	26 611	23 164
Sverige	85 318	73 417
Finland	3 258	3 671
Danmark	16 291	11 359
Andre land	22 773	17 061
Sum salgsinntekter	920 894	864 687

Note 13 selskapets transaksjoner med nærstående parter

2014	2013


0	0

27 723	2 736
0	230
27 723	2 966



920 894	864 687

30 732	8 446
2 699	2 631
120	120
954 445	875 884

TIL GENERALFORSAMLINGEN I BYGGMA ASA REVISJONSBERETNING FOR 2014

Uttalelse om årsregnskapet

Vi har revidert årsregnskapet for Byggma ASA som består av selskapsregnskap og konsernregnskap. Selskapsregnskapet består av balanse per 31. desember 2014, resultatregnskap og kontantstrøm for regnskapsåret avsluttet per denne datoen, og en beskrivelse av vesentlige anvendte regnskapsprinsipper og andre noteopplysninger. Konsernregnskapet består av balanse per 31. desember 2014, resultatregnskap, endringer i egenkapital og kontantstrøm for regnskapsåret avsluttet per denne datoen, og en beskrivelse av vesentlige anvendte regnskapsprinsipper og andre noteopplysninger.

Styret og daglig leders ansvar for årsregnskapet

Styret og daglig leder er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge for selskapsregnskapet og i samsvar med International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU, for konsernregnskapet, og for slik intern kontroll som styret og daglig leder finner nødvendig for å muliggjøre utarbeidelsen av et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller feil.

Revisors oppgaver og plikter

Vår oppgave er å gi uttrykk for en mening om dette årsregnskapet på bakgrunn av vår revisjon. Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder International Standards on Auditing. Revisjonsstandardene krever at vi etterlever etiske krav og planlegger og gjennomfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon.

En revisjon innebærer utførelse av handlinger for å innhente revisjonsbevis for beløpene og opplysningene i årsregnskapet. De valgte handlingene avhenger av revisors skjønn, herunder vurderingen av risikoene for at årsregnskapet inneholder vesentlig feilinformasjon, enten det skyldes misligheter eller feil. Ved en slik risikovurdering tar revisor hensyn til den interne kontrollen som er relevant for selskapets utarbeidelse av et årsregnskap som gir et rettvisende bilde. Formålet er å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av selskapets interne kontroll. En revisjon omfatter også en vurdering av om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene utarbeidet av ledelsen er rimelige, samt en vurdering av den samlede presentasjonen av årsregnskapet.

Etter vår oppfatning er innhentet revisjonsbevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.

Konklusjon om selskapsregnskapet

Etter vår mening er morselskapets regnskap avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et rettvisende bilde av den finansielle stillingen til Byggma ASA per 31. desember 2014, og av selskapets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret som ble avsluttet per denne datoen i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge.

Konklusjon om konsernregnskapet

Etter vår mening er konsernregnskapet avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et rettvisende bilde av den finansielle stillingen til konsernet Byggma ASA per 31. desember 2014, og av konsernets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret som ble avsluttet per denne datoen i samsvar med International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU.

Uttalelse om øvrige forhold

Konklusjon om årsberetningen og redegjørelsen om foretaksstyring og samfunnsansvar

Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at opplysningene i årsberetningen og i redegjørelsene om foretaksstyring og samfunnsansvar om årsregnskapet, forutsetningen om fortsatt drift og forslaget til anvendelse av overskuddet er konsistente med årsregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter.

Konklusjon om registrering og dokumentasjon

Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi har funnet nødvendig i henhold til internasjonal standard for attestasjonsoppdrag ISAE 3000 "Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon" mener vi at ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av selskapets regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god bokføringsskikk i Norge.

Kristiansand, 15. april 2015 PricewaterhouseCoopers AS

Torstein S Robstad Statsautorisert revisor

ERKLÆRING FRA STYRET OG DAGLIG LEDER:

Vi erklærer etter beste overbevisning at årsregnskapet for perioden 1. januar til 31. desember 2014 er utarbeidet i samsvar med gjeldene regnskapsstandarder, og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av selskapets og konsernets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet. Vi erklærer også at årsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til selskapets og konsernet, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer selskapet og konsernet står overfor.

Vennesla 15. April 2015 Styret for Byggma ASA

Terje Gunnulfsen styreleder edvart tredal høyåsen erik fjeldberg RUNE AAVITSLAND

Nicolai Jarlsby grethe hindersland LILL NYSETER KORTGAARD

Geir drangsland KONSERNSJEF

Corporate Governance

1. Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse

Byggma ASA's prinsipper for eierstyring og selskapsledelse er basert på Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse ("Corporate Governance") utgitt den 30. oktober 2014. Formålet med anbefalingen er at børsnoterte selskaper skal klargjøre rolledelingen mellom aksjeeiere, styre og daglig ledelse ut over det som følger av lovens krav. Målsetningen er å styrke tilliten til selskapene og bidra til størst mulig verdiskapning over tid til beste for aksjonærene, ansatte og andre interesser. Styret har vedtatt retningslinjer for etikk og samfunnsansvar og selskapet arbeider med videreutvikling og innarbeiding av disse i alle ledd i organisasjonen. Styret vil nedenfor gi sin redegjørelse for selskapets eierstyring og selskapsledelse. Anbefalingen fra NUES er tilgjengelig på www.nues.no.

2. Virksomhet

Byggma ASA er et selskap som skal drive industriell virksomhet. Selskapet kan også foreta investeringer i aksjer og fast eiendom, samt drive med annen virksomhet som har sammenheng med dette, herunder deltagelse i selskaper med tilsvarende eller lignende formål. Dette går fram av vedtektenes § 3 som er gjengitt på side 50. Selskapets visjon og strategier er gjengitt på side 50. Videre er selskapets visjon og strategier tilgjengelige på selskapets hjemmeside www.byggma.no.

3. Selskapskapital og utbytte

Egenkapital:

Konsernet har en egenkapital pr. 31.12.2014 på 340,4 mill.kr. hvilket utgjorde 27,1 % av totalkapitalen. Egenkapitalandelen er over konsernets målsetting på minst 25% og er etter styrets vurdering forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i konsernet.

Utbyttepolitikk

Det er en målsetning at bedriften over tid skal betale et utbytte i størrelsesorden 30 % av årsresultatet. For 2014 foreslås utbetalt kr. 3,00 pr. aksje som utbytte. Som følge av styrets strategi om økt vekst gjennom fusjoner og oppkjøp kan målsetningen om et utbytte på 30 % av overskuddet fravikes og benyttes i finansieringen av oppkjøp.

Kapital

Generalforsamlingen i 2014 gav styret fullmakt til å kunne gjennomføre kapitalutvidelse( r).

Aksjekapitalen skal kunne forhøyes med inntil NOK 5.200.000 ved utstedelse av inntil 2.000.000 aksjer hver pålydende NOK 2,60. Emisjonskursen og øvrige tegningsvilkår skal fastsettes av styret. Styret skal alternativt kunne beslutte at tegneren kan foreta innskudd i andre eiendeler enn penger, at aksjeinnskuddsforpliktelsen skal kunne gjøres opp ved motregning, eller at aksjer skal kunne tegnes på særlige vilkår.

Fullmakten omfatter beslutning om fusjon i henhold til allmennaksjelovens § 13-5 og fullmakten skal kunne anvendes ved situasjoner som angitt i børslovens §4-9. Fullmakten skal gjelde til 25. mai 2016.

Kjøp av egne aksjer

Ordinær generalforsamling 27.5.2014 har gitt styret fullmakt til å kunne kjøpe egne aksjer.

"Styret gis en fullmakt til å erverve inntil 10 % av egne aksjer til en samlet pålydende p.t. på inntil NOK 2.068.405 dvs. 795.540 aksjer. Styret står fritt med hensyn på ervervsmåte og salg. Det skal betales maksimum 20% premie på siste kjente børskurs. Fullmakten skal gjelde til 1.11.2015." Styret har benyttet seg av denne fullmakten og Byggma ASA kjøpte i oktober 2014 795.540 egne aksjer. Konsernet eier 795.540 egne aksjer pr. 31.12.2014.

4. Likebehandling av aksjeeiere og transaksjoner med nærstående

Aksjeklasse

Konsernets aksjer består kun av en aksjeklasse. Vedtektene inneholder ingen begrensninger i forhold til stemmerett. Alle aksjer har lik rett.

Transaksjoner i egne aksjer

Styret har fullmakt til å kjøpe egne aksjer. Alle kjøp av aksjer skjer på børs til markedspris. Egne aksjer skal kunne brukes til nedskrivning av aksjekapitalen. Eventuelt salg av egne aksjer skal kunne skje i markedet.

Transaksjoner med nærstående

Konsernet har noen transaksjoner med selskaper som eies av konsernsjef og hans nærstående. Avtale om godtgjørelse som konsernsjef (se punkt 12) godkjennes av styret. For øvrig har ikke konsernet vesentlige transaksjoner med andre styremedlemmer, ledende ansatte eller nærstående til disse. Transaksjoner med nærstående fremgår av note 29 i konsernregnskapet.

5. Fri omsettelighet

Det er ingen vedtektsbestemmelser i selskapet som begrenser retten til å omsette selskapets aksjer. Styret er heller ikke kjent med at det finnes avtaler mellom aksjeeiere som begrenser mulighetene til å omsette eller utøve stemmerett for aksjene.

Selskapet er ikke part i noen avtaler hvor det knytter seg særlige vilkår til et eventuelt tilbud som vil bli fremsatt ved en overtagelse av selskapets aksjer.

6. Generalforsamling

Gjennom generalforsamling er aksjonærene sikret deltakelse i organet som er den øverste myndighet i selskapet. Selskapets vedtekter vedtas på generalforsamlingen.

Innkalling

Generalforsamlingen skal i henhold til vedtektenes § 6 innkalles innenfor allmennaksjelovens frist. Dokumenter som gjelder saker som skal behandles på generalforsamlingen, derunder dokumenter som etter lov skal inntas i eller vedlegges innkalling til generalforsamling, kan gjøres tilgjengelig på selskapets hjemmesider på internett. Krav om utsendelse kommer da ikke til anvendelse. En aksjeeier kan likevel kreve å få tilsendt dokumenter som gjelder saker som skal behandles på generalforsamlingen.

Deltakelse

Påmelding til generalforsamlingen skjer ved skriftlig tilbakemelding eller telefax senest dagen før generalforsamlingen. Styret ønsker å legge forholdene til rette slik at flest mulig av aksjeeierne gis anledning til å delta. Aksjeeiere som ikke selv kan møte, kan stille med fullmektig. På generalforsamlingen deltar styrets leder og revisor. Fra administrasjonen deltar minimum konsernsjef og økonomidirektør. I 2014 ble ordinær generalforsamling holdt 27. mai, og 72,82 % av stemmeberettigede aksjer var representert.

Dagsorden og gjennomføring

Dagsorden fastsettes av styret, hvor hovedpunktene følger av vedtektenes § 6. Møteleder og en person til å undertegne protokollen sammen med møteleder velges av generalforsamlingen. Konsernsjef gjennomgår konsernets regnskap.

7. Valgkomité

Konsernets hovedaksjonær, inkludert hans nærstående, eier 69,8 % av aksjene i selskapet. Byggma har derfor ingen valgkomité. Styret i Byggma ASA fremmer overfor generalforsamlingen forslag til nye styremedlemmer. Dette har så langt fungert bra og ivaretatt aksjonærenes interesser.

8. Styre – sammensetting

og uavhengighet Styret består av 7 medlemmer.

Valg av styre

Forslag til styremedlemmer fremlegges på generalforsamlingen. Valg av styre skjer ved simpelt flertall. 4 av styrets medlemmer er aksjonærvalgte, mens 3 av styrets medlemmer velges av og blant de ansatte i konsernet. Medlemmene velges for 2 år av gangen, med mulighet for gjenvalg. Hele styret er ikke på valg samtidig, og dette sikrer kontinuitet.

Styrets sammensetting

Det legges vekt på at det samlede styret dekker selskapets behov for kompetanse og kapasitet. Bransjekunnskap, økonomi- og finansieringserfaring, samt erfaring innen markedsføring er elementer som skal dekkes av styret. Ifølge § 5 i selskapets vedtekter skal selskapets styre bestå av 5 til 10 medlemmer. Nå består selskapets styre av 4 medlemmer fra de aksjonærvalgte og 3 av medlemmene er valgt av og blant de ansatte. Konsernsjef er ikke medlem av styret. Styrets leder velges av styret og Terje Gunnulfsen er valgt til styrets leder.

Styrets uavhengighet

4 av de aksjonærvalgte medlemmene er uavhengig av selskapets hovedaksjonær. Minst halvparten av de aksjonærvalgte medlemmene er uavhengig av selskapets daglige ledelse og vesentlige forretningsforbindelser. I nåværende styre er Terje Gunnulfsen, Nicolai Jarlsby, Lill Nyseter Kortgaard og Grethe Hindersland uavhengig av både hovedaksjonær, daglig ledelse og vesentlige forretningsforbindelser.

Styremedlemmenes aksjeeie

Styreleder Terje Gunnulfsen er aksjonær i selskapet med en eierpost på 58.965 aksjer (0,74% av aksjene). Øvrige styremedlemmer er ikke aksjonærer.

9. Styrets arbeid

Styrets formål og oppgaver

Styret skal være ansvarlig for ledelsen av selskapets virksomhet (følger aksjelovens regler). Selskapets virksomhet skal følge det som er omtalt som formålet med virksomheten i vedtektenes § 3, og retningslinjer og rammebetingelser gitt av eierne gjennom uttalelser på generalforsamlinger. Styrets formål og arbeid rettes mot følgende hovedoppgaver: strategi, organisering, kontroll og egenoppgaver. Styret skal ansette konsernsjef.

Styreinstruks

Det er utarbeidet en styreinstruks som siste gang ble revidert 29.8.2012. Styreinstruksen omfatter punkter som formål med styrets arbeid, innkalling og gjennomføring av styremøter, styrets sammensetting – ressurser, rettigheter og plikter, arbeidsplan og forhold til daglig leder, omfang og oppgaver, oppgaver som omfattes av styrets godtgjørelse, rapporteringsplikt – innkalling til generalforsamling og sekretærfunksjon.

Daglig ledelse

Styret har totalansvar for selskapets virksomhet, og ansvaret for ledelse av selskapet. Daglig ledelse er delegert til konsernsjef som har ansvar for operativ ledelse. Det er utarbeidet instruks for administrerende direktør som på styremøtene skal rapportere om daglig ledelse.

Intern kontroll

Konsernet har ingen avdeling for internrevisjon. Regnskapskontrollen blir ivaretatt gjennom forskjellige former for arbeidsdeling, retningslinjer og godkjennelsesrutiner. Ansvaret for det kommersielle innholdet i kontrakter og avtaler ligger i de enkelte selskap. Ansvar for inngåelse av konsernavtaler ligger på konsernledelsen.

Finansiell rapporering

Styret mottar økonomirapportering 10 ganger årlig hvor selskapets økonomiske og finansielle status kommenteres. I tillegg utarbeides det kvartals- og årsregnskap.

Møteinnkalling og møtebehandling.

Styret fastsetter hvert år faste styremøter. Normalt avholdes det 6-8 styremøter hvert år. I tillegg blir det innkalt til ekstra møter etter behov. I 2014 ble det avholdt 8 styremøter. Alle styrets medlemmer mottar informasjon om selskapet operasjonelle og finansielle utvikling i forkant av møtene. Styrets medlemmer har fri tilgang til å konsultere konsernets toppledere dersom de føler behov for det. Det er normalt konsernsjef som utarbeider forslag til agenda, mens det er styrets leder som fastsetter endelig agenda til styremøtene. Foruten styremedlemmer møter konsernsjef og økonomidirektør (styresekretær) på styremøtene. Øvrige deltakere blir innkalt etter behov.

Revisjonsutvalg

Styret har valgt et revisjonsutvalg bestående av 3 medlemmer som velges av og blant styrets medlemmer. Revisjonsutvalget har normalt 2-3 møter i løpet av året, hvorav minst ett møte sammen med selskapets revisor. Revisjonsutvalget har fast godtgjørelse pr. møte. Revisjonsutvalget gjennomgår årlig årsregnskapet før behandling og godkjenning i selskapets styre.

Styrets egenevaluering

Foran valg av nytt styre vurderer styret sammensetning av styret og eventuelt behov for kompetanse.

10. Risikostyring og intern kontroll

Risikostyring og intern kontroll utføres gjennom ulike prosesser i konsernet, både på styrenivå og i den daglige ledelsen av selskapet. Styret utøver risikostyring og intern kontroll gjennom styremøter. Styret mottar økonomirapportering 10 ganger årlig hvor selskapets økonomiske og finansielle status kommenteres. En årlig planleggingsog budsjetteringsprosess ender med et styregodkjent budsjett som setter rammene for kommende år.

Konsernet har en sentralisert finans- og controllerfunksjon. Den sentraliserte finansfunksjonen skal ivareta optimalisering og kontroll av konsernets kontant- og valutastrømmer. Controllerfunksjonen skal analysere og rapportere vesentlige avvik i datterselskapenes regnskaper i forhold til planer godkjent av styret.

Risikostyring og intern kontroll på ledelsesnivå utøves gjennom månedlig gjennomgang av selskapets regnskaper mot budsjett. I tillegg rapporteres enkelte økonomiske tall ukentlig. Hvert kvartal gjennomføres en gjennomgang av resultater og utviklingen av virksomheten med lederen i hvert datterselskap. Finansiell risikostyring og internkontroll-prosedyrer utføres både på konsernnivå og i hvert datterselskap.

Operasjonell risiko i Byggmakonsernet består bl.a. i utilsiktet driftsstans, miljøutslipp, menneskelige feil og stans i IT-systemer. Produksjonsbedriftene har utarbeidet måltall på viktige faktorer i produksjonen. Måloppnåelse og årsaksavvik er gjenstand for jevnlig rapportering og oppfølging i den enkelte fabrikks ledergruppe og styre. Fabrikkledelsen har nær oppfølging og fokus på jevnlig vedlikehold, samt tiltak for å reduserende risiko for både driftsstans og miljøutslipp. Fabrikkledelsen har også nær kontakt med miljømyndigheter.

Sammensetningen av ansatte i konsernet medfører at konsernet besitter ansatte med bred kompetanse. Det arbeides med å videreutvikle kompetansen.

Konsernsjefen deltar jevnlig på lokale ledermøter i datterselskapene. En av målsettingene med å delta i lokale ledermøter er å påse at selskapenes interne prosedyrer og kontrollrutiner etterleves på en god måte.

11. Godtgjørelse til styret

Generalforsamlingen fastsetter årlig styrets godtgjørelse. Godtgjørelse til styret består av en fast del og et beløp pr. møte. Styrets leder har særskilt godtgjørelse. Styremedlemmenes honorarer er ikke knyttet til opsjonsprogram eller lignende.

12. Godtgjørelse til ledende ansatte

Retningslinjer

Styret fastsetter betingelser for konsernsjef. Det gjennomføres årlig en vurdering av lønn og annen godtgjørelse til konsernsjef. Lønnsnivået skal være konkurransedyktig, men ikke være lønnsledende. Det foreligger ingen opsjonsordninger eller ordninger om tildeling av aksjer til ledende ansatte.

Bonusordning

Konsernsjef og økonomidirektør har resultatorientert bonusordning med årlig utbetaling. Det henvises til lederlønnserklæring.

Betingelser

Betingelser er beskrevet i lederlønnserklæringen.

13. Informasjon og kommunikasjon

Årsrapporter og delårsrapporter

Selskapet legger normalt fram et foreløpig årsregnskap i slutten av februar. Endelig årsregnskap gjøres tilgjengelig for aksjonærene minimum tre uker før ordinær generalforsamling som normalt holdes i mai hvert år. I tillegg legger selskapet fram kvartalsrapporter. Tidspunkt for fremleggelse av kvartalsrapporter fremgår av finanskalender som rapporteres til Oslo Børs, og er også tilgjengelig på selskapets internettsider. Finanskalender er gjengitt på side 50 i årsrapporten. Alle aksjonærer behandles likt.

Øvrig informasjon

All informasjon i form av pressemeldinger eller lignende legges ut på selskapets internettside. Det er styrets leder og konsernsjef som er

ansvarlig for ekstern kommunikasjon.

14. Overtakelse

Det foreligger ingen vedtekter eller andre forhold som begrenser muligheten til å kjøpe aksjene i selskapet. Konsernet er kontrollert av Investor AS, Investor 1 AS, Investor 4 AS og Sørlands-Vekst AS som eier 69,8% av aksjene i Byggma ASA. Investor AS og Investor 4 AS er eid 100% av konsernsjef Geir Drangsland og tre av hans barn. Investor 1 AS er eid 100% av ett av barna til Geir Drangsland. Investor AS eier 99,6% av Sørlands-Vekst AS.

15. Revisor

Revisor utarbeider årlig engasjementsbrev til styret i Byggma ASA der bl.a. revisjonens formål og innhold beskrives. Engasjementsbrevet gjennomgåes og signeres av styrets leder.

Revisor gjennomfører årlig møter med styret og administrasjonen der hovedtrekkene i årsrevisjonen gjennomgås. Det gjennomføres årlig møte mellom revisor og styret der ingen fra administrasjonen er tilstede. Revisor er årlig tilstede på minst et styremøte og et møte i revisjonsutvalget.

Revisor gjennomfører også andre rådgivningstjenester innen regnskap, skatt og rapportering. Foran slike engasjement utarbeides det egne engasjementsbrev som signeres av både revisor og styrets leder. Revisors uavhengighet ivaretaes. Revisor avgir årlig en bekreftelse på sin uavhengighet til revisjonsutvalget. Det fremgår av årsrapporten note 21 hvor mye som betales i honorar utenom revisjonshonorar.

kOnsernets visjon og strategi, vedtekter og annen aksjonærinformasjon

VISJON

Byggma skal bli en av de ledende leverandører av byggevareløsninger i Norden.

STRATEGISKE MÅLSETNINGER

Byggmakonsernet skal ha en resultatgrad på minimum 5 % før skatt
Byggmakonsernet skal være innovativ og bygge sterke merkevarer
Byggmakonsernet skal ha en høy kundetilfredshet
Byggmakonsernet skal skape lønnsomme og trygge arbeidsplasser gjennom fokus på HMS, medarbeiderutvikling og trivsel.
Byggmakonsernet skal være et attraktivt investeringsobjekt.

VEDTEKTER

Organisasjonsnr: 979 165 285

§ 1. Selskapets navn er BYGGMA ASA. Selskapet er allment aksjeselskap.
§ 2. Selskapets forretningskontor er i Vennesla Kommune.
§ 3. Selskapets formål er industrivirksomhet og investeringer i aksjer og fast eiendom, samt annen virksomhet som har sammenheng med dette, herunder deltagelse i selskaper med tilsvarende eller lignende formål.
§ 4. Aksjekapitalen er NOK 20.684.055,60 fordelt på 7.955.406 aksjer hver pålydende NOK 2,60. Selskapets aksjer skal være registrert i Verdipapirsentralen.
§ 5. Selskapets styre består av 5 til 10 medlemmer, etter generalforsamlingens beslutning. Styrets leder har selskapets signatur. Det samme har to styremedlemmer i fellesskap.
§ 6. Innkalling til generalforsamlingen skjer innenfor allmennaksje lovens frist. Dokumenter som gjelder saker som skal behandles på generalforsamlingen, derunder dokumenter som etter lov skal inn tas i eller vedlegges innkalling til generalforsamling, kan gjøres til gjengelig på selskapets hjemmesider på internett. Krav om ut sendelse kommer da ikke til anvendelse. En aksjeeier kan likevel kreve å få tilsendt dokumenter som gjelder saker som skal behandles på generalforsamlingen.

På den ordinære generalforsamling skal følgende spørsmål behandles og avgjøres:

1. Fastsettelse av resultatregnskapet og balansen, herunder anven delse av årsoverskudd eller dekning av underskudd.
1. Fastsettelse av konsernresultatregnskap og konsernbalanse.
1. Andre saker som etter lov eller vedtekter hører under generalforsamlingen.

Revidert siste gang 10. april 2013

AKSJONÆRINFORMASJON

AKSJEKAPITAL OG AKSJER Størrelsesforhold pr. 31.12.2014

Se note 7 i notene til Byggma ASA for oversikt over de 20 største aksjonærer:

Antall Aksjer	Antall aksjonærer aksjekapitalen	Andel av
1 - 100	275	0,14 %
101 - 500	175	0,53 %
501 - 1.000	73	0,70 %
1.001 - 5.000	103	3,16 %
5.001 - 10.000	17	1,57 %
10.001 - 50.000	17	4,45 %
50.001 -	11	89,44 %
	671	100,00 %

UTBYTTEPOLITIKK

Det er en målsetning at bedriften over tid skal betale et utbytte i størrelsesorden 30 % av årsresultatet. For 2014 foreslås utbetalt kr 3,00 pr. aksje. Som følge av styrets strategi om økt vekst gjennom fusjoner og oppkjøp kan målsetningen om et utbytte på 30 % av overskuddet fravikes og benyttes i finansieringen av oppkjøp.

Offentliggjøring av kvartalsrapporter er som følger:

1. kvartal 2015	27. mai 2015
2. kvartal 2015	26. august 2015
3. kvartal 2015	4. november 2015

KURSUTVIKLING

Kursen har i 2014 variert fra 20,80 til 41,00 Pr. 31.12.2014 var kursen 36,00 og pr. 15.4.2015 var kursen 65,00.

Byggma ASA

	Postboks 21, 4701 Vennesla
Tlf.	+47 38 13 71 00
Faks	+47 38 13 71 01
E-post	[email protected]
Foretaksnr.	979 165 285
www.byggma.no

Huntonit AS

Postboks 21 – 4701 Vennesla Tlf. +47 38 13 71 00 Faks +47 38 13 71 01 E-post [email protected] Foretaksnr. 914 801 958

www.huntonit.no

Huntonit AB

Vasavägen 76
181 41 Lidingö – Sverige
Tlf.	+46 (0)8-731 56 80
Faks	+46 (0)8-767 21 18
ePost	[email protected]
Foretaksnr.	556534-3141

www.huntonit.se

Uldal AS, avdeling Birkeland Postboks 98 – 4795 Birkeland Tlf. +47 38 13 71 00 Faks +47 38 13 79 01 E-post: [email protected] Foretaksnr. 947 895 788

Uldal AS, avdeling Varhaug

	Ånestadvegen 19 – 4360 Varhaug
Tlf.	+47 38 13 71 00
Faks	+47 38 13 79 01
E-post:	[email protected]
Foretaksnr.	956 249 570

www.uldal.no

Forestia AS Foretaksnr. 981 393 961

Forestia AS Braskereidfoss 2435 Braskereidfoss Tlf. +47 62 42 82 00 Faks +47 62 42 82 78 E-post: [email protected]

Forestia AS Grubhei 8607 Mo i Rana Tlf. +47 62 42 82 00 Faks +47 75 14 67 51 E-post: [email protected]

www.forestia.no

Fibo-Trespo AS

Industriveien 2 – 4580 Lyngdal Tlf. +47 38 13 71 00 Faks +47 38 13 70 51 E-post [email protected] Foretaksnr. 964 193 991

www.fibo-trespo.no

Aneta Belysning AB Lagergatan 3 Box 3064 350 33 VÄXJÖ – Sverige Tlf. +46 (0)470 778400 Faks +46 (0)470 778419 E-post [email protected] Foretaksnr. 556291-0264

www.aneta.se

Scan Lamps AS Postboks 4663 Grim – 4673 Kristiansand Tlf. +47 38 13 71 00 Faks +47 38 13 70 81 E-post [email protected] Foretaksnr. 953 832 488

www.scan-lamps.no

Respatex International Ltd.

Watermeadow – Chesham
	Buckinghamshire – HP5 1LF – England
Tlf.	+44 (0) 1494 771242
Faks	+44 (0) 1494 771292
E-post	[email protected]
Foretaksnr.	1561013

www.respatex.co.uk

Masonite Beams AB

Box 5
914 29 Rundvik – Sverige
Tlf.	+46 (0)930 142 00
Faks	+46 (0)930 307 86
E-post:	[email protected]
Foretaksnr.	556288-8060

www.masonitebeams.se

AI assistant

Byggma ASA — Annual Report 2014

3565_rns_2015-04-30_2f26d4fe-2595-46e2-926e-b5a470080ed1.pdf

Innhold

Byggma ASA ledelse 2015

Konsernledelse

Ledelse Bygg/belysning

finansielle hovedtall

FINANCIAL KEY FIGURES

årsberetning

Virksomheten

Forretningsområder

Huntonit

Fibo-Trespo

Belysning

Uldal

Forestia

Masonite Beams

Analyse av årsregnskapet og sentrale risikoer og sikkerhetsfaktorer

Redegjørelse for foretakets utsikter

Hendelser hittil i 2015

Finansiell risiko

Markedsrisiko

Kredittrisiko

Likviditetsrisiko

Renterisiko

Fortsatt drift

Forskning og utvikling

Sammfunnsansvar:

VisjoN

Menneskerettigheter

Arbeidsmiljøet

Skader:

Ulykker:

Likestilling

Diskriminering

Ytre miljø

Bekjempelse av korrupsjon

Corporate Governance

Disponering

BYGGMA KONSERN Konsolidert RESULTATregnskap

Byggma konsern konsolidert Balanse pr 31.12.

byggma konsern konsolidert kontantstrømoppstilling

ENDRINGEr I KONSERNETS EGENKAPITAL

BYGGMA Konsern Noter til regnskapet

Note 1 GENERELL INFORMASJON

Note 2 REGNSKAPSPRINSIPPER

Note 2.1 Basisprinsipper

Note 2.2 Konsolideringsprinsipper (A) Datterselskaper

(B) Tilknyttede selskaper

Note 2.3 Segmentinformasjon

Note 2.4 Omregning av utenlandsk valuta

B. Transaksjoner og balanseposter

C. Konsernselskaper

Note 2.5 Varige driftsmidler

Note 2.6 Immaterielle eiendeler A. Goodwill

B. Forskning og utvikling

C. programvare

Note 2.7 Verdifall på ikke-finansielle eiendeler

Note 2.8 Finansielle eiendeler

A. Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet

B. Lån og fordringer

Note 2.9.1 Derivater og sikring

Note 2.9.2 Regnskapsføring og måling

Note 2.10 Varer

Note 2.11 Kundefordringer

Note 2.12 Kontanter og kontantekvivalenter

Note 2.13 Aksjekapital og overkurs

Note 2.14 Lån

Note 2.15 Betalbar og utsatt skatt

Note 2.16 Pensjonsforpliktelser, bonusordninger og andre kompensasjonsordninger overfor ansatte

B. Sluttvederlag

Note 2.17 Avsetninger

Note 2.18 Inntektsføring

A. Salg av varer - en gros

B. Renteinntekter

C. Inntekt fra utbytte

D. Andre inntekter

Note 2.19 Leieavtaler

Note 2.20 Utbytte

Byggma ASA Annual Report 2014

Note 19 ANDRETAP/GEVINSTER - NETTO ²⁰¹⁴ ²⁰¹³