Skip to main content

AI assistant

Sign in to chat with this filing

The assistant answers questions, extracts KPIs, and summarises risk factors directly from the filing text.

Borgestad ASA Annual Report 2022

Apr 28, 2023

3561_10-k_2023-04-28_8f9fd3b2-6a42-4bf9-9713-edf6a93e307e.pdf

Annual Report

Open in viewer

Opens in your device viewer

Innholdsfortegnelse

Konsernets operative struktur

Hovedpunkter 2022

Nøkkeltall

Styret og konsernledelsen i Borgestad ASA

Eierstyring og selskapsledelse

Årsberetning 2022

Bærekraft i Borgestad

Resultat konsern

39 Note 1 Generell informasjon
67 Note 15 Varebeholdning
67 Note 16 Bankinnskudd og likviditet
67 Note 17 Aksjer
68 Note 18 Informasjon om aksjekapital og egne
aksjer
69 Note 19 Ikke-kontrollerende eierinteresser
69 Note 20 Utbytte
69 Note 21 Rentebærende pante- og
obligasjonsgjeld, garantiforpliktelser og
pantstillelser
70 Note 22 Finansielle derivater og risikostyring
77 Note 23 Spesifikasjoner
78 Note 24 Garantiforpliktelser
78 Note 25 Betingede forpliktelser og andre
forpliktelser
79 Note 26 Avstemming av kortsiktig og langsiktig
gjeld som følge av
finansieringsaktiviteter
79 Note 27 Datterselskaper og nærstående parter

Resultat morselskap Borgestad ASA

Note 1 Regnskapsprinsipper Note 2 Offentlige tilskudd Note 3 Lønnskostnader, antall årsverk og revisjonshonorar 86 Note 4 Pensjoner Note 5 Varige driftsmidler Note 6 Andre driftskostnader Note 7 Aksjer i datterselskap Note 8 Tilknyttede selskap Note 9 Mellomværende med konsernselskaper Note 10 Andre aksjer Note 11 Pantstillelser/Låneforhold Note 12 Skatt Note 13 Egenkapital og nærstående parter Note 14 Finansiell markedsrisiko Note 15 Bankinnskudd og likviditet

94 Note 16 Betingede utfall

Styrets ansvarserklæring

Alternative resultatmål

Revisors beretning

Konsernets operative struktur

Hovedpunkter 2022

  • Borgestad ASA gjennomførte i mars 2022 en rettet emisjon på MNOK 150, ved å utstede 75 millioner nye aksjer, samt konvertering av obligasjoner for MNOK 47,8 ved å utstede 25,4 millioner nye aksjer. I etterkant gjennomførte selskapet en reparasjonsemisjon på totalt MNOK 78,8 ved utstedelse av ca. 39,4 millioner nye aksjer. Obligasjonslånet ble redusert med MNOK 170,4, inkludert konverteringen på MNOK 47,8. Utestående obligasjonsgjeld per 31. desember 2022 er MNOK 100. Borgestad fremforhandlet endrede betingelser på obligasjonslånet, der rentemarginen ble redusert fra 8 til 5 prosent, samt at forfallstidspunktet ble endret fra januar 2023 til januar 2024 med mulighet for hel- og delvis innfrielse i perioden frem til forfall.
  • Höganäs Borgestad konsernet forlenget og forbedret vilkårene for finansieringen i Nordea Bank Aps i 2022. Finansieringen løper til 2025.
  • Höganäs Borgestad har god ordrereserve både innen installasjonsvirksomheten og serviceoppdrag for de kommende periodene.
  • Omsetningen blant leietakerne i Agora Bytom økte med 32,7 prosent i 2022.
  • Agora Bytom har høy utleiegrad og en god posisjon i det lokale utleiemarkedet. Det er fortsatt høy inflasjon og økende rentenivåer i Polen og Europa for øvrig, noe som har hatt negativ påvirkning for avkastningskravet (yielden) for eiendomsverdsettelsen i 2022. Endringene i 2022 påvirker verdsettelsen av Agora Bytom negativt, og Borgestad har på bakgrunn av dette innregnet en nedskrivning av Agora Bytom på MNOK 91,3 i 2022. Nedskrivningen er et resultat av to faktorer, yielden som benyttes ved verdsettelse av Agora Bytom har økt med 0,5 prosent i 2022, og forventet gjennomsnittlig leie per kvm er redusert i verdsettelsen.

Leietakerne i Agora Bytom har økt omsetningen med

i 2022 sammenlignet med 2021

Nøkkeltall

Key figures

(NOK 1 000) 2022 2021 2020
Resultatregnskap / Income statement
Omsetning / Revenue and other income 931 726 946 895 862 388
Driftsresultat før avskrivninger / EBITDA 52 293 76 625 29 478
Ordinære avskrivninger / Depreciation 31 799 33 305 39 887
Nedskrivning / Impairment of non-current assets 91 343 - 106 029
Driftsresultat / EBIT -70 848 43 319 -116 439
Netto finansielle poster / Net financial items -53 472 -83 294 -45 799
Herav valutagevinst/(-) tap / Foreign currency gain/(-) loss -6 839 -2 142 5 984
Resultat før skattekostnad / Income before taxes -124 320 -39 975 -162 238
Resultat etter skattekostnad / Net income/ (-) loss for the year -126 109 -23 598 -175 006
Balanse / Balance
Anleggsmidler / Non-current assets 1 011 126 1 074 570 1 165 199
Omløpsmidler / Current assets 455 432 357 058 368 954
Sum eiendeler / Total assets 1 466 558 1 431 627 1 534 153
Bokført egenkapital / Total equity 507 873 339 297 383 758
Langsiktig gjeld / Non-current liabilities 613 967 539 591 765 731
Kortsiktig gjeld / Current liabilities 344 718 552 739 384 665
Sum gjeld og egenkapital / Total equity and liabilities 1 466 558 1 431 627 1 534 153
Lønnsomhet / Profit
Avkastning på egenkapital / Return on equity 1) -31,0 % -11,6 % -34,8 %
Avkastning på totalkapital / Return on total capital 2) -5,3 % 0,9 % -6,9 %
Likviditet / Liquidity
Kontantstrøm / Cash flow 42 722 -13 594 -41 697
Likviditetsgrad / Liquidity ratio 3) 132 % 65 % 96 %
Finansielle forhold / Financial figures
Aksjekapital 31.12. / Share capital 12 725 12 725 127 248
Gjennomsnittlig antall aksjer / Average no of shares 112 144 12 717 12 715
Egenkapitalandel / Equity ratio 4) 34,6 % 23,7 % 25,0 %
Pris/Bok / Price/Book 0,4 0,3 0,5
Bankinnskudd og verdipapirer / Bank deposits and financial investments 5) 91 059 48 337 61 931
Rentebærende gjeld / Interest-bearing debt 755 979 899 600 941 159
Nøkkeltall pr. aksje / Key figures per share
Fortjeneste / Profit per share 6) -1,11 -1,89 -13,02
Kontantstrøm / Cash per share 7) 0,38 -1,07 -3,28
Utbytte / Dividend 0,00 0,00 0,00
1) Resultat før skattekostnad, minus betalbar skatt, minus urealisert agio, i prosent av gjennomsnittlig egenkapital / Profit before tax, minus tax payable, minus unrealized
agio, as a percentage of average equity
2) Resultat før skatt pluss rentekostnader i prosent av gjennomsnittlig totalkapital / Profit before tax plus interest expenses as a percentage of average total capital
3) Omløpsmidler i prosent av kortsiktig gjeld / Current assets as a percentage of current liabilities
4) Bokført egenkapital inkludert minoritetsinteresser i prosent av totalkapital / Booked equity including minority interests as a percentage of total capital

5) Bank samt kortsiktige finansielle investeringer / Bank deposit and short-term financial investments

6) Nettoresultat dividert på gjennomsnittlig antall aksjer / Net income divided by the average number of shares

7) Kontantstrøm dividert på gjennomsnittlig antall aksjer / Cash flow divided by average number of shares.

Styret og konsernledelsen i Borgestad ASA

Jacob Møller, styreleder

Møller har vært styremedlem siden 2009, og ble i 2021 valgt til styreleder. Han er utdannet jurist fra Universitetet i Oslo og har en Master in Law fra University of Cambridge. Møller har bakgrunn som advokat i BAHR og leder av Schibsteds M&A avdeling. Møller har bred erfaring med styrearbeid og driver i dag sitt eget konsulentselskap og er rådgiver for flere børsnoterte selskaper.

Møller eier/kontrollerer 6 446 309 aksjer tilsvarende 4,23 prosent i Borgestad ASA.

Anne Sofie Tønseth Markman, styremedlem

Markman ble valgt til styremedlem i 2020. Hun er utdannet sivilingeniør ved NTNU og har i tillegg fullført

Bedriftsøkonomistudiet ved Bl. Markman har hatt en lang og innholdsrik karriere innen oljesektoren og har primært vært ansatt i Statoil/Equinor. Markman driver i dag med investeringsvirksomhet og styrearbeid. Markman eier/kontrollerer 197 768 aksjer tilsvarende 0,13 prosent i Borgestad ASA.

Jan Erik Sivertsen, styremedlem

Sivertsen ble valg til styremedlem i 2022. Han er utdannet revisor fra Universitetet i Agder. Han er styreleder og styremedlem i en rekke styrer gjennom aktivt eierskap under Kontrari-paraplyen. Sivertsen arbeider i dag som administrerende direktør i Kontrari AS, et holdingselskap med betydelige investeringer i flere børsnoterte og unoterte selskaper. Sivertsen har tidligere vært ansatt som finansdirektør i B&G Group og som autorisert revisor i Iversen Revisjon AS.

Sivertsen kontrollerer 25 000 000 aksjer tilsvarende16,39 prosent i Borgestad ASA.

Helene Steen, styremedlem

Steen ble valgt til styremedlem i 2022. Hun er utdannet siviløkonom med bachelorgrad fra BI Business School og har master fra Cass Business School i London. Hun har over flere år innehatt ulike stillinger i DnB storkundeavdelingen innen shipping og offshore utlån og forvaltning. Steen arbeider i dag som prinsipal/CFO i Ses AS.

Steen representerer 21 112 776 aksjer tilsvarende 13,85 prosent i Borgestad ASA.

Odd Rune Austgulen, styremedlem

Austgulen ble valgt til styremedlem i 2022. Han er utdannet siviløkonom ved Norges Handelshøyskole, og er jurist fra Universitetet i Bergen. Austgulen er styreleder og styremedlem i en rekke selskaper gjennom aktivt eierskap i Auris AS, der Austgulen er eier og styreleder. Austgulen har spesifikk erfaring fra flere eiendomsselskaper, derigjennom flere kjøpesentre.

Austgulen kontrollerer 7 975 729 aksjer tilsvarende 5,23 prosent i Borgestad ASA.

Gudmund Bratrud, varamedlem

Bratrud var styremedlem fra 1997 til 2022. Etter 2022 har han vært varamedlem. Han er utdannet siviløkonom og innehar også høyere revisoreksamen. Bratrud har mangeårig erfaring som statsautorisert revisor og investor, og er styreleder i flere investeringsselskaper. Han driver i dag kun med investeringsvirksomhet og styrearbeid.

Bratrud eier/kontrollerer 9 914 949 aksjer tilsvarende 6,50 prosent i Borgestad ASA.

Pål Feen Larsen, CEO

Feen Larsen har siden 2019 innehatt stillingen som CEO. Han ble ansatt i 2013 og var fra 2015 til 2019 CFO i konsernet. Feen Larsen har en mastergrad i regnskap og revisjon ved Handelshøyskolen Bl og er statsautorisert revisor. Han har erfaring fra revisjon og rådgivning fra flere børsnoterte foretak og andre internasjonale konsern.

Feen Larsen eier 729 605 aksjer tilsvarende 0,48 prosent i Borgestad ASA.

Eierstyring og selskapsledelse

Styret i Borgestad ASA behandler dette punktet regelmessig, og særskilt på styremøte 27. april 2023. Formålet med anbefalingen er at selskaper som er notert på regulerte markeder i Norge skal ha eierstyring og selskapsledelse som klargjør rolledeling mellom aksjeeiere, styre og daglig ledelse utover det som følger av lovgivningen.

Eierstyring og selskapsledelse består av i alt 15 punkter og følgende redegjørelse viser hvordan selskapet etterlever norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse (NUES) av 14. oktober 2021. Etterlevelse av anbefalingen skal skje på bakgrunn av et "følg eller forklar" prinsipp. Dette innebærer at selskapene må redegjøre for hvordan de har innrettet seg i forhold til anbefalingens enkelte punkter, eventuelt forklare hvorfor og hvordan selskapet har innrettet seg på en annen måte. Anbefalingen bygger på aksje-, regnskapsog verdipapirlovgivningen samt Utstederreglene.

Punkt 1 – Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse

Styret påser at selskapet har god eierstyring og selskapsledelse. Borgestad ASA følger alle prinsippene i anbefalingen med unntak av punkt 6 (uavhengig møteledelse av generalforsamlingen) og punkt 7 (generalforsamlingen skal fastlegge retningslinjer for valgkomiteens arbeid). Denne redegjørelsen er en del av årsberetningen til selskapet og går lengre enn regnskapsloven når det gjelder de opplysningene som selskapet skal gi.

Punkt 2 – Virksomhet

Selskapets virksomhet er definert i vedtektenes § 3 der selskapets formål er å drive investerings- og forvaltningsvirksomhet, herunder deltakelse i andre selskaper, erverv av aksjer og andre selskapsandeler, samt erverv og drift av fast eiendom, samt all hertilhørende virksomhet.

Styret utarbeider mål, strategier og risikoprofiler som understøtter verdiskaping for aksjonærene på en bærekraftig måte.

Punkt 3 – Selskapskapital og utbytte

Styret skal påse at selskapet har en kapitalstruktur som er tilpasset selskapets mål, strategi og risikoprofil. Borgestad bestreber seg på å være finansiert med både egenkapital og fremmedkapital. Egenkapitalandelen i morselskapet var per 31. desember 2022 82,3 prosent. Selskapets egenkapital fremgår av note 13 i morselskapets regnskap. Styret har fullmakt fra generalforsamlingen til å erverve egne aksjer og fullmakt til å forhøye aksjekapitalen i forbindelse med utvikling av konsernets satsingsområder og ved oppkjøp av virksomheter og fusjon. Fullmaktene gjelder frem til ordinær generalforsamling i 2023, likevel ikke lenger enn til 30. juni 2023.

Styret har utarbeidet retningslinjer for utbytte som danner grunnlag for forslag som fremmes for generalforsamlingen. Det vil bli foreslått å ikke utbetale utbytte for regnskapsåret 2022.

Punkt 4 – Likebehandling av aksjeeiere

Selskapet har ingen begrensninger som gjelder eierskap, kjøp, salg eller stemmerett. Alle aksjeeiere har like rettigheter i forbindelse med eventuelle kapitalutvidelser, med unntak av de tilfellene der styret benytter seg

av fullmakten til å utvide aksjekapitalen som er gitt av generalforsamlingen. Selskapet likebehandler alle aksjeeiere når det gjelder kursrelevant informasjon.

Selskapet offentliggjør all kursrelevant informasjon til markedet via Oslo Børs meldingssystem og på selskapets nettsider. Selskapets transaksjoner i egne aksjer foretas på børs, og selskapet har retningslinjer for å behandle transaksjoner med nærstående og vil utvise aktsomhet i transaksjoner mellom selskapet og aksjeeiere.

Punkt 5 – Aksjer og omsettelighet

Selskapet har ingen begrensninger som gjelder adgangen til å eie, omsette eller stemme for aksjer i selskapet.

Punkt 6 – Generalforsamling

Styret legger til rette for at aksjeeiere kan delta i selskapets generalforsamling. I henhold til vedtektenes § 6 ledes generalforsamlingen av styrets leder eller den han utpeker. Anbefalingen om uavhengig møteledelse av generalforsamlingen er derfor ikke aktuell fordi den strider mot selskapets vedtekter.

Styret sørger for:

a. Saksdokumentene er utførlige og presise nok til at aksjeeierne kan ta stilling til alle saker som skal behandles.

b. Påmeldingsfristen settes så nær møtet som mulig.

c. Styret og leder av valgkomiteen kan delta i generalforsamlingen.

Dokumenter som gjelder saker som skal behandles på generalforsamlingen, herunder dokumenter som i henhold til lov skal inntas i eller vedlegges innkallingen, trenger ikke sendes til aksjeeierne dersom dokumentene gjøres tilgjengelig på selskapets internettside. En aksjeeier kan likevel kreve å få tilsendt dokumenter som gjelder saker som skal behandles på generalforsamlingen.

Aksjeeiere som vil delta på generalforsamlingen, må melde dette til selskapet innen en bestemt frist som ikke kan utløpe tidligere enn to dager før generalforsamlingen avholdes.

Aksjeeiere kan avgi sin stemme skriftlig i en periode før generalforsamlingen. Styret kan fastsette nærmere retningslinjer for slik forhåndsstemming. Det skal fremgå av generalforsamlingsinnkallingen hvilke retningslinjer som er fastsatt.

Aksjeeierne bør kunne stemme i hver enkelt sak, herunder stemme på enkeltkandidater ved valg. Aksjeeiere som ikke kan være til stede på generalforsamlingen gis anledning til å avsi sin stemme via fullmaktsskjema.

Punkt 7 – Valgkomité

Selskapet har egen valgkomite som er vedtektsfestet i § 8. Denne avviker fra NUES anbefalinger ved at generalforsamlingen ikke legger føringer eller begrensninger for valgkomiteens arbeid.

Generalforsamlingen velger komiteens leder og medlem, samt fastsetter komiteens godtgjørelse. Verken styrets medlemmer eller ledelsen er en del av valgkomiteen.

Punkt 8 – Styret, sammensetning og uavhengighet

Styret består per i dag av fem aksjonærvalgte styremedlemmer samt ett varamedlem. Styret velges for en periode på ett eller to år. Etter vedtektenes § 5 kan antall styremedlemmer variere mellom tre og seks, i tillegg kan det velges inntil to varamedlemmer. Styret velger selv sin leder. Styrets sammensetning og aksjeinnehav fremgår av note 5 og 13. Det er et mål at styret skal ha en balansert sammensetning som tar hensyn til kompetanse, erfaring og relevant bakgrunn for selskapets virksomhet. Det er også ønskelig at styrets sammensetning gjenspeiler både selskapets eierstruktur og behov for nøytrale, uavhengige representanter uten spesifikk eiertilknytning.

Alle styrets medlemmer er uavhengig av den daglige ledelsen. Styreleder Jacob Møller har gjennom selskapet Ploot Invest AS hatt en konsulentavtale med selskapet for løpende bistand og diskusjonspartner for CEO. Denne avtalen ble terminert per 31. desember 2022, avtalt oppsigelsestid var en måned. Ingen av de øvrige styremedlemmene har forretningsmessige relasjoner til selskapet.

Punkt 9 – Styrets arbeid

Styret fastsetter instrukser for styret og den daglige ledelsen med særlig vekt på klar intern ansvars- og oppgavefordeling, samt hvordan styret og den daglige ledelse skal behandle avtaler med tilknyttede parter. I 2022 var det ingen transaksjoner med nærstående parter, bortsett fra utbetaling av lønn, konsulenthonorar og styrehonorarer.

Styret evaluere sitt arbeid og sin kompetanse årlig. Styret sørger for at styremedlemmene og ledende ansatte gjør selskapet kjent med vesentlige interesser de måtte ha i saker som styret skal behandle. Det er opprettet et revisjonsvalg bestående av styreleder og ett styremedlem. Det er vurdert og kommet frem til at revisjonsutvalget oppfyller anbefalinger og lovkrav om uavhengighet til selskapet. Grunnet selskapets størrelse har styret besluttet å ikke opprette kompensasjonsutvalg.

Styret mottar fortløpende rapporter som beskriver utviklingen i selskapet, som utleie og månedsrapporter for Agora Bytom, samt regnskaps- og resultatrapporter med oversikt over kortsiktig og langsiktig ordremasse for segment ildfast. Det har i 2022 vært avholdt 10 styremøter i selskapet, tilsvarende som i 2021. Informasjon om de ulike styremedlemmenes møtedeltakelse fremgår av protokollen fra hvert styremøte.

Ved generalforsamlingen 9. juni 2022 ble Jacob Andreas Møller og Anne Sofie Tønseth Markman gjenvalgt for en periode på to år, frem til den ordinære generalforsamlingen i 2024. Helene Steen og Jan Erik Sivertsen ble valgt for en periode på to år, frem til ordinær generalforsamlingen i 2024, mens Odd Rune Austgulen ble valgt for en periode på ett år, frem til den ordinære generalforsamlingen i 2023. Gudmund Bratrud ble valgt som varamedlem for en periode på ett år, frem til den ordinære generalforsamlingen i 2023.

Punkt 10 – Risikostyring og internkontroll

Selskapet har innarbeidet intern kontroll og hensiktsmessige systemer for risikostyring i forhold til omfanget og arten av selskapets virksomhet. Styret har jevnlig en gjennomgang av selskapets viktigste risikoområder og den interne kontroll. Det vises til styrets beretning og note 22 i konsernregnskapet om finansiell risiko og omtale av risiko i styrets årsberetning.

Punkt 11 – Godtgjørelse til styret

Godtgjørelsen til styret reflektere styrets ansvar, kompetanse, tidsbruk og virksomhetens kompleksitet.

Styrehonorarene og aksjeinnehav fremgår av note 5 og note 27 i konsernregnskapet. Resultatavhengig honorering benyttes ikke. Styremedlemmene har ingen opsjonsordninger og utfører heller ikke særskilte oppgaver for selskapet med mindre annet blir særskilt avtalt. Slik avlønning vil bli godkjent av generalforsamlingen. Styrets medlemmer oppfordres til å eie aksjer i selskapet.

Punkt 12 – Lønn og annen godtgjørelse til ledende personer

Styret utarbeider retningslinjer for godtgjørelse til ledende ansatte i henhold til loven. Styrets erklæring om lederlønn er et eget saksdokument til generalforsamlingen og er tilgjengelig på selskapets hjemmeside. Styret fastsetter lønn til CEO i styremøte. Historisk har lønnsutviklingen vært basert på den alminnelige lønnsutviklingen i Norge og selskapets utvikling. CEO har ingen opsjonsordninger, men kan få bonus. Ved bonusordninger skal det være en klar sammenheng mellom kriteriene for den resultatavhengige godtgjørelsen og selskapets mål og strategier. I utgangspunktet begrenses bonus til maks seks månedslønner. Det vises til note 5 i konsernregnskapet.

Punkt 13 – Informasjon og kommunikasjon

Styret fastsetter retningslinjer for selskapets rapportering av finansiell og annen informasjon basert på åpenhet og under hensyn til kravet om likebehandling av aktørene i verdipapirmarkedet. Selskapet bestreber seg på å rapportere kurssensitiv informasjon og kvartalstall i henhold til Oslo Børs regelverk. Ansvaret for Investor Relations og rapportering av kurssensitiv informasjon er tillagt administrerende direktør som har anledning til å delegere dette ansvaret. Styret har fastsatt retningslinjer for selskapets kontakt med aksjeeiere utenfor generalforsamlingen.

Punkt 14 – Selskapsovertakelse

Styret har en pragmatisk holdning i forhold til et eventuelt forsøk på overtakelse av Borgestad ASA. Styrets hovedansvar i et slikt tilfelle vil være å maksimere verdien på aksjene for alle aksjeeiere og samtidig ivareta interessene til de ansatte.

Punkt 15 – Revisor

Styret påser at revisor hvert år legger frem hovedtrekkene for gjennomføring av revisjonsarbeidet, gjennomgå eventuelle vesentlige endringer i selskapets regnskapsprinsipper, sentrale forhold ved revisjonen, vurdering av vesentlige regnskapsestimater og alle vesentlige forhold hvor det har vært uenighet mellom revisor og administrasjonen. Deloitte AS, ved statsautorisert revisor Kenneth Karlsen, får kopi av alle styrepapirer. Revisors godtgjørelse fordelt på revisjon og andre tjenester blir redegjort for som eget punkt på generalforsamlingen og i note 23 i konsernregnskapet. Styret og revisjonsutvalget har flere møter med revisor gjennom året. I møtene mellom styret og eller revisjonsutvalget og revisor blir selskapets interne kontroll diskutert, samt andre vesentlige regnskapsposter.

Årsberetning 2022

Borgestad ASA er et investeringsselskap med investeringer i eiendom, gjennom kjøpesenteret Agora Bytom i Polen, og majoritetseier i det ildfaste konsernet Höganäs Borgestad. Höganäs Borgestad sin virksomhet er innenfor salg, produksjon og installasjon av ildfaste produkter og løsninger i det nordiske markedet.

Selskapets formål er å drive investerings- og forvaltningsvirksomhet, herunder deltakelse i andre selskaper, erverv av aksjer og andre selskapsandeler, samt erverv og drift av fast eiendom, samt all tilhørende virksomhet.

Borgestad ble stiftet i 1904 og har vært børsnotert siden 1917. Den operative virksomheten ledes fra hovedkontoret på Borgestad i Skien kommune.

Hovedtrekk 2022

Etter nesten to år med vesentlig påvirkning av Covid-19 pandemien, spesielt for segment eiendom, har Borgestad konsernet kommet tilbake til normal drift for kjøpesenteret Agora Bytom. Driften er stabilisert og har en positiv trend.

Borgestad ASA gjennomførte i første kvartal 2022 en rettet emisjon på MNOK 150, ved å utstede 75 millioner nye aksjer, samt konvertering av obligasjoner for MNOK 47,8 ved å utstede om lag 25,4 millioner nye aksjer. Emisjonen var fullt garantert av enkelte eksisterende aksjeeiere og enkelte nye investorer i henhold til en garantiavtale datert 28. februar 2022. I tillegg var MNOK 35,3 av obligasjonskonverteringen garantert. I etterkant av den rettede emisjonen og obligasjonskonverteringen gjennomførte selskapet en reparasjonsemisjon. Resultatet av reparasjonsemisjonen ble MNOK 78,8 ved utstedelse av om lag 39,4 millioner nye aksjer. Totalt har konsernet styrket egenkapitalen med om lag MNOK 263,8 etter fratrekk av transaksjonskostnader etc.

Obligasjonslånet ble i april 2022 redusert med MNOK 122,6 i tillegg til konverteringen på MNOK 47,8. Totalt har konsernet fra 31. desember 2021 redusert obligasjonslånet med MNOK 170,4 og utestående obligasjonsgjeld var ved utgangen av april 2022 MNOK 100. I forkant av den rettede emisjonen og obligasjonskonverteringen hadde Borgestad ASA gjennomført forhandlinger med flere av de vesentligste investorene i obligasjonslånet, med det formål å oppnå bedre finansielle betingelser under forutsetning av vellykket kapitalinnhenting. Resultatet av forhandlingene ble en forlengelse av løpetiden på obligasjonslånet med ett år, frem til januar 2024. Samt mulighet for hel eller delvis innfrielse av gjelden før forfall til avtalte betingelser og redusert margin fra 8 prosent til 5 prosent. Konsernets finansieringskostnader ble etter endringene betydelig redusert.

Konsernet gjennomførte i oktober en organisatorisk endring der Niclas Sjöberg endret sin rolle i organisasjonen fra konsernsjef for Höganäs Borgestad konsernet til å fokusere på strategisk salg. Sjöberg og styret i Höganäs Borgestad var samstemte om at videreutvikling av strategisk salg i Höganäs Borgestad hadde potensiale, og at det var viktig å fokusere på fremtidig vekst og fremgang. Sjöberg hadde innehatt stillingen som CEO i Höganäs Borgestad i overkant av seks år. Pål Feen Larsen, CEO i Borgestad ASA, har tiltrådt som interim CEO for Höganäs Borgestad konsernet frem til en ny permanent CEO for industri tiltrer.

Borgestad konsernet har hatt en positiv EBITDA utvikling i 2022. Total forbedring i EBITDA dersom salgsgevinsten ved salget av Borgestad Næringspark trekkes ut var MNOK 15,5 for året som helhet.

Segment Ildfast

Höganäs Borgestad selger ildfaste kvalitetsprodukter, installasjoner, systemer og løsninger som er uunnværlig for industrielle høytemperaturprosesser over 1250°C i en lang rekke industrier som stål, sement og aluminium. Ildfast materiell er stein eller masser som produseres i mange ulike varianter avhengig av bruksområde. Ildfaste materialer benyttes i hovedsak til å beskytte produksjonsutstyr i prosessindustri med høye temperaturer og bidrar til energibesparelse.

Produksjonsanlegget i Sverige produserer spesialprodukter og ildfaste masser der Höganäs Borgestad innehar høy produksjonskompetanse. Höganäs Borgestad sin strategiske partner Refratechnik har tilført ytterligere bredde i produktutvalget, som blant annet basiske stein- og masser.

Den ildfaste bransjen har som mange andre bransjer blitt påvirket av utfordringer med logistikk og stigende priser på råvarer og energi i 2022. Markedet har vært krevende i 2022 og bransjen har generelt fått merkbart lengre leveringstider grunnet høy aktivitet, men også på grunn av utfordringer i forbindelse med leveranser av råvarer. For kundene i segment ildfast er det fortsatt utfordringer og usikkerhet fremover. Det er flere kunder i Norden som har redusert eller stoppet produksjonen midlertidig som følge av usikkerhet og høye energipriser. Höganäs Borgestad har foreløpig ikke hatt nedgang i oppdragsmengde eller ordreinngang som følge av dette.

Höganäs Borgestad sin underliggende drift ble forbedret de siste tolv månedene og driften av produksjonsenheten ble forbedret i henhold til plan og tidligere kommunikasjon. Resultatene til Höganäs Borgestad ble ikke som estimert og kommunisert ved avviklingen av steinproduksjonen i 2021. I all hovedsak skyldes dette tre tapsprosjekter innen installasjon som ble ferdigstilt og avsluttet i 2022, og kommer følgelig

ikke til å påvirke de finansielle resultatene fremover. For Höganäs Borgestad forventes det ytterligere forbedringer for drift og resultater i 2023, hovedsakelig fra andre kvartal.

Höganäs Borgestad har god ordrereserve både innen installasjonsvirksomhet og serviceoppdrag.

I segment Ildfast ble driftsinntektene i 2022 MNOK 870,8 mot MNOK 855,3 i 2021. EBITDA ble MNOK 31,9 mot MNOK 24,3 i 2021.

Segment eiendom

Kjøpesenteret Agora Bytom i Polen er konsernets største investering og utgjør over halvparten av balansen. Agora Bytom ligger sentralt i Schlesien regionen i Polen og har en sterk markedsposisjon i sitt primære nedslagsfelt. Kjøpesenteret har et bruttoareal på 52.000 m2 og et utleieareal i overkant av 30.000 m2. I tillegg kommer et parkeringshus med 820 parkeringsplasser.

For Borgestad konsernet har det vært en viktig strategi å opprettholde og videreutvikle den allerede gode og tette dialogen med kunder, leietakere, leverandører og andre partnere gjennom en utfordrende og vanskelig tid. Starten av 2022 var sterkt preget av Covid pandemien både i det polske samfunnet og for kjøpesenterbransjen som helhet. Til tross for utfordringene har kjøpesenteret vært fullt operativt hele året. Dette var det første helår med operativ drift uten nedstengninger siden 2019. Det er fortsatt bransjer som har ettervirkninger etter pandemien, spesielt restauranter og kaféer. For nevnte bransjer har det vært utfordrende fordi kundene ikke har kommet tilbake på samme nivå som før pandemien. For øvrige bransjer har utviklingen vært god og flere har kommet tilbake på nivåer som før pandemien. Agora Bytom forlenget i 2022 leiekontraktene med LPP konsernet, som også inkluderer utvidelse av eksisterende areal. Totalt leieareal er 2.308 kvm fordelt på tre butikker.

Omsetningen blant leietakerne i Agora Bytom økte med 32,7 prosent i 2022 sammenlignet med 2021. Sammenlignes omsetningen for 2022 med siste år før pandemien, 2019, var omsetningen ned 3,1 prosent. Antall besøkende i senteret har også utviklet seg positivt i 2022 sammenlignet med 2021, en økning på 23,5 prosent. Endringen i antall besøkende i 2022 mot 2019, viser en nedgang på 22,7 prosent. Totalt antall besøkende i Agora Bytom i 2022 var 4,7 millioner, hvor hver besøkende øket handlekurven med 7,4 prosent.

Agora Bytom har høy utleiegrad og en god posisjon i det lokale utleiemarkedet. Det er fortsatt høy inflasjon, økende rentenivåer og høye energipriser i Polen og Europa for øvrig, noe som har hatt negativ påvirkning for avkastningskravet (yielden) for eiendom i 2022. Endringene i 2022 påvirker verdsettelsen av Agora Bytom negativt. Borgestad har på bakgrunn av nevnte faktorer innregnet nedskrivning av Agora Bytom med MNOK 91,3. Nedskrivningen var et resultat av to faktorer, yielden som ble benyttet ved verdsettelse av Agora Bytom hadde økt med 0,5 prosent i 2022, og forventet gjennomsnittlig leie per kvm ble redusert i verdsettelsen. For mer detaljert informasjon vises det til note 11.

Utleiemarkedet har fortsatt vært aktivt i 2023, til tross for usikkerheten blant forbrukerne i Polen og i Europa generelt. Det pågår samtaler og forhandlinger med potensielle nye leietakere.

I segment Eiendom ble driftsinntektene i 2022 MNOK 60,6 mot MNOK 54,7 dersom det sammenlignes mot EBITDA i 2021 etter fratrekk for gevinsten ved salget av Borgestad Næringspark. EBITDA ble MNOK 33,3, mot MNOK 27,7 for EBITDA eksklusiv gevinsten ved salget av Borgestad Næringspark i 2021.

Borgestad ASA

Nøkkeltall

– presentasjon av konsernets årsregnskap

Konsernet avlegger regnskapet etter International Financial Reporting Standard (IFRS) som er fastsatt av EU, regnskapsloven og øvrig gjeldende forskrifter som er nærmere beskrevet i noter til regnskapet.

Beløp i MNOK 2022 2021
Netto driftsinntekter 931,7 946,9
Driftskostnader 879,4 870,3
EBITDA 52,3 76,6
Driftsresultat (EBIT) -70,8 43,3
Netto finansposter -53,5 -83,3
Resultat før skatt -124,3 -40,0

Finansiell gjennomgang

• Resultatregnskapet

Borgestad konsernet hadde en omsetning i 2022 på MNOK 931,7 mot MNOK 946,9 i 2021.

Konsernet oppnådde i 2022 en EBITDA på MNOK 52,3 mot EBITDA på MNOK 76,6 i 2021. Borgestad konsernets resultat før skattekostnad for 2022 viser et underskudd på MNOK 124,3 mot et underskudd på MNOK 40,0 i 2021. MNOK 91,3 refererer seg til nedskrivning av eiendomsverdien av kjøpesenteret Agora Bytom.

Omsetning 2022 for segment eiendom var MNOK 60,6 med EBITDA på MNOK 33,3 i 2022 mot MNOK 68,3 i 2021. Første delen av året for segment eiendom var fortsatt preget av Covid-19 pandemien, ved at det var stor usikkerhet om hvordan lokale og nasjonale potensielle tiltak og begrensninger for befolkningen ville påvirke 2022. Denne usikkerheten, i tillegg til den Russiske invasjonen av Ukraina, påvirket antall besøkende og omsetningen blant leietakerne i Agora Bytom de første månedene i 2022, men gradvis utover i 2022 ble aktiviteten i senteret mer og mer normal når det sammenlignes med før pandemien.

Segment Ildfast («Höganäs Borgestad») hadde en omsetning på MNOK 870,8 og en EBITDA på MNOK 31,9 i 2022, mot hhv. MNOK 855,3 og MNOK 24,3 i 2021. Höganäs Borgestad konsernet har i 2022 gjennomført det første operative året med partneravtale med Refratechnik og uten egen steinproduksjon. Höganäs Borgestad har tradet en høyere tonnasje av stein fra Refratechnik enn hva som var forventet, til fornuftige marginer. Höganäs Borgestad konsernet har en positiv trend hva gjelder EBITDA i 2022, en EBITDA på MNOK 31,9, sammenlignet med MNOK 24,3 i 2021, men Höganäs Borgestad presterte svakere enn hva som var forventet. Årsaken til det svakere resultatet er at installasjon og servicedelen i konsernet har i 2022 har hatt utfordringer med resultatkraften som følge av spesifikke tapsprosjekter og reduserte marginer i 2022. Produksjonsenheten til Höganäs Borgestad konsernet har prestert betydelig bedre enn de senere årene, som er i tråd med forventning.

Krigen i Ukraina har hatt en betydelig påvirkning for den ildfaste bransjen. Den ildfaste bransjen er energiintensiv ved fremstilling av både råvarer og ferdigvarer. Økningen i energipriser i tillegg til at Ukraina var en stor leverandør av ildfaste materialer og at fraktprisene hadde økt betydelig gjennom 2020 og 2021 var en kombinasjon som medførte betydelige økte priser for ildfaste råvarer og ferdigvarer i 2022. Höganäs Borgestad hadde forventninger om at konsernet ville frigjøre betydelig med arbeidskapital. Dette ble ikke realisert på grunn av økte priser på ildfaste produkter.

Samtidig som Höganäs Borgestad har hatt noen konkrete utfordringer som beskrevet ovenfor, så er den underliggende virksomheten utviklet videre og overgangen til Refratechnik produkter har blitt gjennomført i henhold til plan, og Höganäs Borgestad har flere interessante aktiviteter under arbeid som styret og ledelse har tro på for fremtiden.

Kontantstrøm og investeringer

Konsernets kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter var negativ med MNOK 50,6 i 2022, mot positiv i 2021 med MNOK 6,3. Forskjellen mellom regnskapsmessig driftsresultat, MNOK - 70,8 og operasjonell kontantstrøm, MNOK – 50,6 er i all vesentlighet nedskrivning av eiendomsverdien.

Kontantstrømmen fra investeringsaktiviteter var negativ med MNOK 8,1 i 2022 mot positiv MNOK 55,3 i 2021. Kontantstrømmen fra finansielle aktiviteter var positiv med MNOK 101,5 i 2022, mot negativ i 2021 med MNOK 75,2. Som følge av dette ble kontantstrømmen gjennom året positiv med MNOK 42,7 i 2022 og negativ med MNOK 13,6 i 2021. Disponibel likviditet per 31. desember 2022 var MNOK 85,5.

Konsernets FoU-aktivitet skjer i regi av Höganäs Borgestad AB. For konsernet beløp dette seg til MNOK 1,8 for 2022.

• Balanse og likviditet per 31. desember 2022

Konsernet hadde per 31. desember 2022 en totalkapital på MNOK 1 466,6 mot MNOK 1 431,6 i 2021.

Egenkapitalen utgjorde MNOK 507,9 mot MNOK 339,3 i 2021. Dette tilsvarer en egenkapitalandel på 34,6 prosent i 2022 mot 23,7 prosent i 2021

Konsernets omløpsmidler var MNOK 455,4 mot MNOK 357,1 i 2021, hvorav bankinnskudd var MNOK 91,1 mot MNOK 48,3 i 2021. Langsiktig gjeld utgjorde MNOK 614,0 mot MNOK 539,6 i 2021, mens kortsiktig gjeld utgjorde MNOK 344,7 mot MNOK 552,7 i 2021. Per 31. desember 2022 var konsernets arbeidskapital positiv med MNOK 110,7 mot negativ i 2021 med MNOK 195,7. Gjennom investeringene i Agora Bytom og Höganäs Borgestad har konsernet en betydelig valutaeksponering, primært mot euro og svenske kroner.

Konsernet hadde en forventning og målsetning om å redusere kapitalbindingen betydelig i 2022, spesielt gjennom reduksjon av varelager. Konsernet var ikke i stand til å levere på den målsetningen, i all hovedsak på grunn av den betydelige økningen i innkjøpspriser for råvarer og ferdigvarer. Den ildfaste bransjen ble sterkt påvirket av krigen i Ukraina som følge av at Ukraina er og var en betydelig råvareleverandør til den ildfaste bransjen. Ildfaste råvarer og ferdigvarer i steinformat produseres med betydelig bruk av energi. Begge disse faktorene har medført en betydelig prisøkning, som har påvirket varelageret til konsernet. Varelageret er redusert i antall tonn, men verdien økte i 2022 som følge av økte innkjøpspriser. Det synes som om at prisøkningene har avtatt i begynnelsen av 2023 for ildfaste produkter. Styret har fokus på og forventning til at kapitalbindingen til konsernet reduseres i 2023, spesielt gjennom redusert varelager.

• Finansiell risiko

En rekke faktorer vil kunne ha ugunstig innvirkning på Borgestad ASAs virksomhet og fremtidig verdiutvikling. Disse faktorene inkluderer finansiell risiko, herunder rente-, valuta- og kredittrisiko, risiko knyttet til driften, markedsmessig risiko, miljømessig og lovmessig risiko, samt risiko knyttet til de enkelte prosjektene som konsernet har investeringer i. Konsernets største finansielle risiko er knyttet til Agora Bytom hvor konsernet har en netto egenkapitalinvestering som er eksponert mot verdisvingninger i det polske eiendomsmarkedet. Agora Bytom har de senere årene redusert gjelden betydelig og har på nåværende tidspunkt den laveste gjelden i senterets historie, noe som reduserer risikoen til konsernet. Likviditetsrisiko er risikoen for at konsernet ikke vil være i stand til å betjene sine finansielle forpliktelser etter hvert som de forfaller. Konsernet har over tid hatt for svake resultater, og har over flere år realisert negative kontantstrømmer. Styret og konsernledelsen har derfor de siste årene arbeidet med å styrke konsernets likviditet og redusere likviditetsrisikoen for å sikre et bærekraftig konsern.

Covid-19 pandemien resulterte i redusert omsetning og resultater i 2020 og 2021 for hele konsernet noe som har resultert i at kontantstrømmen for konsernet ikke har bedret seg gjennom 2020 og 2021 slik ledelsen hadde estimert i forkant av utbruddet av pandemien. I mars 2021 annonserte konsernet at Höganäs Borgestad AB kom til å avvikle produksjonslinjen for ildfast stein. Konsernet inngikk en strategisk avtale med Refratecknik vedrørende leveranser av både basiske stein, masser og vanlig ildfast stein. Den endringen har medført betydelig bedre resultater for Höganäs Borgestad AB i 2022, men av andre konkrete årsaker som er omtalt i årsberetningen, så er ikke resultatene for Höganäs Borgestad konsernet på nivå med det som ble annonsert i 2021. I etterkant av krigsutbruddet i Ukraina har råvarepriser, energi priser og andre innsatsfaktorer til ildfast produksjon økt betydelig. For Höganäs Borgestad konsernet har det medført forsinkelser i innbetalinger fra kunder, samtidig som kapitalbindingen ved råvarelageret til masseproduksjonen har økt, uten at volumet av råvarer har økt. Disse faktorene har medført at kapitalbindingen i konsernet har økt i 2022. Konsernet har iverksatt planer og arbeider aktivt i 2023 med å redusere kapitalbindingen betydelig. Dette forventes å frigjøre likviditet, hovedsakelig mot slutten av 2023.

Styret ønsker å rette oppmerksomheten mot den betingede forpliktelsen som vedrører det deleide selskapet Macon AB (segment ildfast), også omtalt i note 25. Macon AB leverte i 2016 et større prosjekt til en kunde i Russland og prosjektet er inntektsført i 2016 etter gjeldende regnskapsprinsipper. Kunden har ved avleggelse av årsregnskapet for Borgestadkonsernet, ikke betalt utestående beløp pålydende ca. MSEK 25 til Macon AB. Iht. avtalen mellom partene skal uenigheter avgjøres ved voldgift i Wien. Macon AB varslet kunden og voldgiftdomstolen i Wien om saken i juni 2017. Macon AB og Borgestad ASA er av den vurdering at Macon AB har krav på det utestående beløpet. Borgestad har i 2022 ikke endret vurdering vedrørende grunnlaget for motkrav fra kunden eller vurderingen vedrørende krav på utestående beløp.

Vurderingene vedrørende krav på utestående beløp og grunnlaget for motkrav er beheftet med vesentlig estimeringsusikkerhet. Motparten i saken har innlevert sitt tilsvar til voldgiftsdomstolen som inneholder et motkrav på € 7 millioner. Borgestad mener det ikke er grunnlag for motkravet, og har således ikke hensyntatt dette kravet i regnskapet. Voldgiftssaken ble gjennomført i andre halvår 2022 og Macon og Borgestad venter nå på domsavsigelse fra voldgiftsdomstolen. Höganäs Borgestad konsernet har som følge av usikkerheten rundt utfallet av domsavsigelsen avtalt en waiver med Nordea, der en domsavsigelse som medfører at Macon ikke får fullt medhold og der Macon taper utestående fordring ikke vil medføre at Höganäs Borgestad konsernet er i brudd med låneavtalen. Avtalen innebærer at Macon kan innregne et tap begrenset oppad til MSEK 25. Ved en domsavsigelse som innebærer en negativ påvirkning utover MSEK 25 vil det medføre en risiko for brudd på låneavtalen som Höganäs Borgestad konsernet har inngått med Nordea, som igjen kan medføre at Borgestad ASA kommer i brudd med obligasjonslånsavtalen grunnet en klausul i låneavtalen om cross default.

Konsernet har utestående MNOK 100 i obligasjonslånet «BOR04». Selskapet har konkrete planer og strategier for å håndtere forfallet i januar 2024, og vil i tiden frem til forfall søke å implementere den beste løsningen for konsernet og dets aksjonærer.

Initiativene og estimatene presentert ovenfor forventes å bidra til at konsernets likviditetssituasjon blir styrket og at man vil kunne redusere konsernets gjeldsbelastning ytterligere.Selskapets ledelse og styre vurderer at konsernet har en fornuftig gjeldsstruktur og en god likviditetssituasjon som vil sikre fremtidig utvikling av konsernets eierandeler i tråd med konsernets strategier.

Borgestad ASA har tegnet ansvarsforsikring for styret og ledelse med ansvarsramme på 25 millioner kroner. Forsikringen dekker styrets juridiske personlig ansvar for økonomisk skade forårsaket av utførelsen av deres oppgaver og tilhørende utgifter med en rettssak eller lignende. Dekningen omfatter også styrer og ledelse i datterselskaper av Borgestad ASA (med eierandel over 50 prosent) og ansatte som representere Borgestad ASA i eksterne styrer.

Forutsetninger om fortsatt drift

Regnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift i henhold til regnskapsloven § 3-3 a i den norske regnskapsloven. Styret viser til omtale om finansiell risiko i årsberetningen.

Morselskapets regnskap og disponering av årsresultatet

Morselskapet Borgestad ASA hadde i 2022 et negativt resultat etter skattekostnader på MNOK 92,5 mot et negativt resultat på MNOK 35,2 i 2021. Selskapets egenkapital per 31. desember 2022 var MNOK 487,8 mot MNOK 316,7 i 2021.

Styret vil på generalforsamlingen i 2023 anbefale at det ikke utbetales utbytte for regnskapsåret 2022. Underskuddet på MNOK 92 549 000 vil bli disponert på følgende måte:

Overført fra annen egenkapital NOK 92 549 000

Bærekraft i Borgestad

Borgestad innledet i 2022 et arbeid for å definere hvordan selskapet skal forholde seg til vesentlige bærekrafttemaer på lang sikt. Hensikten med dette fortsatt pågående arbeidet er å sikre at konsernet og datterselskaper tar beslutninger basert på en omforent strategisk retning, slik at konsernet prioriterer både innsats og investeringer der det er nødvendig og riktig.

Årets rapport har ikke som mål å fullt ut tilfredsstille kravene i ESRS1 , men forsøker å hente inspirasjon fra strukturene i standarden slik at selskapet over tid kan tilnærme seg disse kravene og være klare til korrekt rapportering når de trer i kraft. Dette krever økt tilgang på og kvalitet i data, samt et grunnleggende arbeid med overgangsplaner, policy-dokumenter, strategier og målsettinger som selskapet planlegger å gripe an i riktig og fornuftig rekkefølge.

Bærekraft integreres i Borgestads strategier

Både det regulatoriske rundt bærekraft og hvordan enkeltpersoner og virksomheter forholder seg til bærekraft er i svært rask utvikling. Borgestad erkjenner at selskapet fortsatt er i tidlig fase med hensyn til hvordan selskapet forholder seg til dette som tema. Borgestad startet derfor i 2022 et arbeid med hensikt å planlegge hvordan selskapet skal imøtekomme fremtidige regulatoriske krav, herunder fra CSRD2 /ESRS, EUtaksonomien og Åpenhetsloven, samt hvordan vi som kommersiell virksomhet best møter risiko og utnytter mulighetene som følger av det grønne skiftet.

Følgende fire grunnpilarer utgjør kjernen i hvordan Borgestad skal jobbe med bærekraft det neste året. Frem mot 2025 og 2026, når CSRD gjøres gjeldende for Borgestad, er det naturlig at selskapets strategier videreutvikles gradvis i takt med vår plan for å sikre etterlevelse av nye rapporteringskrav.

    1. Sikre etterlevelse av nåværende og fremtidige lover og regler: Bærekraft for Borgestad handler i første omgang om å sikre at vi imøtekommer fremtidige krav når disse blir gjeldende. Nye, felleseuropeiske direktiver som trer i kraft om noen år betyr at Borgestad må være mye mer tydelig på hvordan bærekraft håndteres i konsernets strategier og mål, og med hvilken detaljering som rapporteres.
    1. Forstå og anerkjenne hvor Borgestad har en påvirkning: Borgestad skal ha et tydelig og bevisst forhold til konsernets faktiske og mulige negative og positive påvirkning på omgivelsene. Borgestad konsernet arbeider i en utslippsintensiv næring med risiko for uhell og skader, og er eksponert for globale leverandørkjeder. Dette må reflekteres i selskapets strategier og verdier.
    1. Håndtere fremtidig finansiell risiko og utnytte kommersielle muligheter: Bærekraft vil på lang sikt utgjøre en risiko for den ildfaste næringen. Borgestad må identifisere, anerkjenne og analysere vesentlige finansielle risikoer og muligheter, og tydelig definere hvordan disse håndteres slik at man minimerer risiko og maksimerer kommersielle oppsider. Dette krever grundig strategisk planlegging.

1. ESRS er forkortelse for European Sustainability Reporting Standards

2. CSRD er forkortelse for Corporate Sustainability Reporting Directive

  1. Skape en felles retning for konsern og datterselskaper: Borgestad er fortsatt tidlig i arbeidet med hvordan konsernet skal forholde seg til vesentlige bærekrafttemaer. Hensikten med dette arbeidet er å sikre at konsernet og datterselskaper tar beslutninger basert på en omforent strategisk retning, slik at det prioriteres både innsats og investeringer der det er nødvendig og riktig.

Borgestad erkjenner at bærekraft vil gå fra å være et nisjefokus for «impact-orienterte» bedrifter til å være både regulatorisk påkrevet og en reell finansiell og kommersiell risiko. Konsernet og datterselskaper forventes å integrere grunnpilarer i sine strategier og bidra til at selskapet ivaretar krav og imøtekommer interessenters forventninger hva gjelder bærekraft.

Vesentlige bærekrafttemaer

For å forstå Borgestads posisjon i det grønne skiftet, er det gjennomført en overordnet vurdering av dobbel vesentlighet veiledet av beskrivelser i gjeldende utkast til CSRD/ESRS. Hensikten med dette arbeidet er å tydelig definere hvilke bærekrafttemaer som er mest vesentlig for Borgestad. Dobbel vesentlighet er basert på to vurderinger:

  • Impact materiality: Hvor selskapet har en vesentlig faktisk eller potensiell positiv og/eller negativ påvirkning.
  • Financial materiality: Hvor selskapet er eksponert for en vesentlig finansiell risiko og/eller mulighet.

Dette har resultert i fire vesentlige temaer, som Borgestad legger til grunn både i selskapets overordnede strategiske retning for bærekraft for 2022:

  • Klimaendringer
  • Ansvarlig leverandørkjede
  • Helse og sikkerhet
  • Sirkularitet og gjenbruk

Klimaendringer

Borgestad anerkjenner at konsernet, kunder og leverandører opererer i en utslippsintensiv næring. Borgestad skal fortsette å jobbe med produktutvikling for å redusere energiforbruket for kundene og ønsker fremover å kartlegge hvilke positive effekter konsernet allerede bidrar til. Borgestad skal se til beste praksis og utforske alternative løsninger når det kommer til egen energiutnyttelse, og skal ytterligere prioritere å få bedre oversikt over direkte og indirekte klimapåvirkninger i konsernet ved etablering av et klimaregnskap.

Klimapåvirkning og klimaregnskap

Höganäs Borgestad er produsent av spesialstein som brukes i ildfastløsninger og spiller en stor rolle i Borgestad-konsernets direkte påvirkning på miljø og klima. Påvirkningen skjer i hovedsak gjennom utslipp til luft som følger av forbrenning av naturgass til brenning og tørking av ildfaste produkter. Höganäs står videre for en stor del av selskapets forbruk av elektrisitet og fjernvarme, hvorav det generelle elektrisitetsforbruket i Sverige har en betydelig andel av sitt opphav fra kullkraftverk. Borgestad har imidlertid kjøpt opprinnelsesgarantier for eget strømforbruk som garanterer fornybart opphav.

Selskapet har historisk hentet råvarer, som eksempelvis Chamotte fra en gruve i Bjuv. Selv om gruven ikke lenger er i drift, brukes materialet fortsatt i egenproduksjon. Höganäs Borgestad bruker også importerte innsatsfaktorer som aluminiumoksid, bauxitt, andalusitt og kvarts, som blant annet kommer fra utviklingsland som Guyana, Kina og andre områder i det sørlige Asia.

Det arbeides løpende med miljøkonsekvensvurderinger for å redusere utslipp, og det gjennomføres risikoanalyser. Sertifiseringene ISO9001, ISO14001 og ISO45001 ligger til grunn for Höganäs Borgestads henholdsvis kvalitet-, miljø- og HMS-styring. Den norske delen av selskapet er i tillegg Miljøfyrtårnsertifisert.

Höganäs Borgestad opererer innen en relativt utslippsintensiv industri, og selger produkter til andre selskaper som typisk også er relativt utslippsintensive. Höganäs Borgestad har utslippstillatelse og rapporterer utslippstall til svenske myndigheter gjennom årlige miljørapporter.

Borgestad har startet arbeidet med å etablere et klimaregnskap, og har i år satt et overordnet fokus på utslipp innenfor Scope 1 og 2 for produksjonsanlegget i Bjuv. Dette inkluderer bruk av naturgass, elektrisitet og fjernvarme. Utslippene er klassifisert i henhold til GHG-protokollens klimagassutslippsklassifisering og inkluderer Scope 1 (direkte utslipp) og Scope 2 (indirekte utslipp fra kjøpt energiforsyning). Scope 1 omfatter i vårt tilfelle gass til oppvarming, mens scope 2 omfatter forbruk av strøm og fjernvarme.

Borgestad har siden 2021 flyttet en betydelig andel av produksjonen til en strategisk partner i Tyskland. Produksjonen ved Bjuv-anlegget er i 2022 over 90 prosent lavere enn i 2021. Forbruket av naturgass har falt nesten tilsvarende, med i underkant av 90 prosent. Dette har resultert i en forskyvning av selskapets utslipp fra direkte (scope 1) til indirekte (scope 3). For å fullt ut forstå miljøpåvirkningen av denne endringen, må Borgestad gjøre en kartlegging av sine scope 3-utslipp, særlig knyttet til kjøp av ildfastprodukter. Dette er ikke utført på nåværende tidspunkt.

Utslipp og energiforbruk Bjuv Δ 21 - 22 2022 2021 2020 2019
Produksjonsvolum
Stein (tonn) -92 % 1 063 12 635 14 810 14 821
Scope 1
Naturgass (m3) -88 % 220 643 1 893 051 2 280 358 1 797 977
Beregnet utslipp CO2 (tonn CO2e) -89 % 435 3 984 5 037 4 228
Scope 2
Energiforbruk elektrisitet (Kwh) -50 % 2 338 214 4 647 730 4 875 880 5 008 911
Energiforbruk fjernvarme (kwh) -13 % 1 363 367 1 563 270 1 382 656 1 493 912

Tabellen over er ikke en komplett oversikt over energiforbruk og utslipp innen scope 1 og 2-kategoriene, og mangler oversikt over scope 3. Borgestad anerkjenner viktigheten av å få kontroll på alle utslipp, herunder det som er knyttet til ekstern produksjon, Agora Bytom i Polen, hvor det blant annet installeres solceller i løpet av 2023, som vil kunne påvirke beregning av scope 2. Det neste naturlige steget vil være å videreutvikle dette arbeidet slik at vi får tilstrekkelig oversikt over alle energikilder og utslipp ved ulike deler av konsernets virksomhet.

Andre utslipp og forurensing

Utslipp av NOx- og SOx bidrar til luftforurensning og har negative konsekvenser for blant annet natur, økosystemer og klimaendringer. Produksjonen både ved eget anlegg i Bjuv og gjennom partner(e) er

forbundet med slike utslipp til luft. Borgestad ønsker å rapportere på NOx- og SOx-utslipp for å øke åpenhet rundt konsernets negative påvirkninger og vil se på dette som del av arbeid med å kartlegge eget energiforbruk og klima-/miljøpåvirkning.

Klimarisiko

Klimaendringene som verden møter i dag er betydelige, og dette innebærer risiko, men også muligheter for selskapet. Klimarisiko refererer til potensiell skade eller negativ innvirkning på menneskelige og naturlige systemer som følge av klimaendringer. Dette kan inkludere fysiske risikoer, som skade fra ekstreme værhendelser, så vel som overgangsrisikoer knyttet til det grønne skiftet, slik som endringer i politiske og regulatoriske rammebetingelser eller markedsendringer og økonomiske tap på grunn av utfasing av fossilt brensel i overgangen til en lavkarbonøkonomi.

Borgestad har hittil gjennomført en overordnet vurdering av sin eksponering for klimarisiko veiledet av rammeverket fra Task Force on Climate-related Financial Disclosure (TCFD). Et videre arbeid med dette vil være en høyt prioritert aktivitet for Borgestad, både for å imøtekomme fremtidige regulatoriske krav og for å sørge for at viktige strategiske beslutninger i virksomhetsstyringen er understøttet av en forståelse av klimarelaterte risikofaktorer. Det er naturlig at det videre arbeidet består av en dypere og scenariobasert analyse.

Fysisk klimarisiko

For Borgestad er det i hovedsak vurdert fysisk klimarisiko i oppstrøms verdikjede, altså knyttet til utvinning og leveranser av råmaterialer fra områder i blant annet Kina og det sørlige Asia. Effekter på denne delen av verdikjeden, som igjen kan påvirke Borgestad, vil typisk være knyttet til driftsstans og transportproblemer som følger av ulike typer ekstremvær og den påvirkningen det har på både muligheten til å arbeide og samfunnet for øvrig.

Kort sikt (0-3 år): På kort sikt vurderes det relativt lav risiko for ekstremvær av slikt omfang og frekvens at det vil påvirke Borgestads råmaterialleveranser, eller tilsvarende for Borgestads leverandører av ildfaste produkter.

Middels sikt (3-10 år): Over tid kan økt forekomst av ekstreme værforhold begynne å påvirke ulike oppstrøms leverandører og deres lokale infrastruktur. En rekke slike forhold kan være relevante, herunder direkte effekt av eksempelvis ekstremvarme (som kan medføre driftsstans), vannmangel (som kan medføre driftsstans eller økt fravær for arbeidere) og regnvær/flom (som kan medføre driftsstans), og indirekte effekter gjennom økonomisk og politisk turbulens som følger av klimarelaterte utfordringer i samfunnet. Langsiktig (>10 år): Klimaendringer kan på lang sikt føre til ytterligere mer ekstreme forhold som igjen forårsaker driftsstans, transportforsinkelser, konflikt, politisk ustabilitet, forstyrrelser og migrasjon. Disse faktorene kan ha en betydelig innvirkning på Borgestads leverandørkjeder i utsatte områder.

Potensielle finansielle påvirkninger

Effektene beskrevet ovenfor kan påvirke Borgestad på særlig to måter:

    1. Økte priser som følger av redusert tilbud og fortsatt høy etterspørsel
    1. Økt ledetid på råmaterialer som følger av redusert tilbud, driftsstans og uforutsigbar utvinning og transport

Både effekt 1 og 2 vil påvirke Borgestads evne til å levere konkurransedyktige priser med ønsket leveransetid og forutsigbarhet.

  • Potensielle økonomiske konsekvenser: Høy
  • Risiko på kort sikt: Lav
  • Risiko på mellomlang sikt: Medium
  • Risiko på lang sikt: Medium

Borgestad vil i all hovedsak avvente identifisering av tiltak og inkludere dette som del av en nærmere analyse av konsernets eksponering for ulike risikofaktorer. En prosess som allerede fremstår som vesentlig er en kartlegging av underleverandører og en økt kommunikasjon/interaksjon med verdikjeden slik at det oppnås et mer aktivt forhold til faktisk risiko. Økt diversifisering når det kommer til underleverandører kan også bli relevant, for å sikre tilgang til ulike alternativer om noen underleverandører skulle bli utsatt for noen av de overnevnte risikoene.

Overgangsrisiko klima

Fremtidige utslipps- og miljøreguleringer vil være nødvendig for at verden skal klare å redusere sin klimapåvirkning tilstrekkelig til at målene i Paris-avtalen nås. Den samfunnsendringen som kommer gjennom denne omleggingen omtales som det grønne skiftet. Overgangsrisiko er en samlebetegnelse for den type risiko som oppstår på grunn av denne omstillingen.

Regulatorisk risiko

Manglende etterlevelse av nye forskrifter kan resultere i bøter eller manglende godkjenning av samsvarsdokumentasjon. Fremtidige reguleringer kan medføre vesentlig økte kostnader på negativ klimapåvirkning, eksempelvis ved mer aggressiv skattlegging av utslipp av CO2 og andre klimagasser. Slike endringer vil medføre betydelige økte kostnader for både Borgestad, vår produksjonspartner og våre kunder og er slik sett en trussel for både tilbud og etterspørsel etter ildfaste produkter. Det vil samtidig medføre et økt press på overgang til alternative energikilder, som er viktig for Borgestad å være oppmerksom på og vurdere hvordan forholde seg til.

Borgestad opererer i en relativt utslippsintensiv næring, det samme gjør flere av våre kunder. Konsernet er bevisst dette og den usikkerheten det medfører og vil fortsette arbeidet med å kartlegge hvilke overgangsrisikoer virksomheten og verdikjedene er eksponert for.

Potensielle finansielle påvirkninger

Produksjon av ildfaste produkter er en relativt energiintensiv virksomhet. Borgestad har redusert sin direkte risikoeksponering, men er fortsatt eksponert for regulatorisk risiko gjennom vår tyske partners produksjon, og har nå mindre påvirkning på hvordan denne risikoen håndteres.

Borgestad vurderer denne risikoen som særlig relevant for vår virksomhet og vil prioritere ytterligere analyser av dette fremover. Borgestad sin innledende kartlegging peker på følgende som betydningsfulle risikopunkter for videre utredning:

Risikopunkt 1: Økt avgift på CO2 og andre klimagasser vil øke produksjonskostnaden for Borgestad og våre leverandører av ildfaste produkter der naturgass er en betydelig energikilde. Dette vil påvirke prisene vi må ta fra våre kunder og kan påvirke vår lønnsomhet og konkurranseevne, dersom andre aktører kan prise seg lavere grunnet mindre eksponering mot slike kostnadsøkninger.

Risikopunkt 2: Økt avgift på CO2 og andre klimagasser vil øke produksjonskostnadene til kunder. Dette kan medføre redusert kjøpekraft og betalingsvilje som følger av presset lønnsomhet. Denne effekten kan påvirkes ytterligere ved at kunder må forholde seg til Borgestads utslipp gjennom deres egne Scope 3-beregninger og -rapporteringer.

  • Potensielle økonomiske konsekvenser: Høy
  • Risiko på kort sikt: Lav
  • Risiko på mellomlang sikt: Medium
  • Risiko på lang sikt: Høy

Borgestad vil i all hovedsak avvente identifisering av tiltak og inkludere dette som del av en nærmere analyse av vår eksponering for ulike risikofaktorer. Det er likevel nærliggende å anta at økt fokus på å redusere utslippsintensiteten gjennom innovasjon og teknologiutvikling vil være nødvendig.

Omdømmerisiko

Selskapets nærings utslippsintensitet kan utgjøre en omdømmerisiko. Unnlatelse av å oppfylle kommende regulatoriske krav kan forverre denne risikoen. Nye regulatoriske krav vil også gjøre det enklere for interessenter å overvåke hvordan selskaper stiller seg til sine egne utslipp. Det blir viktig for Borgestad å skaffe seg god oversikt over egne utslipp og hvordan konsernet jobber med dette på lang sikt.

Potensielle finansielle påvirkninger

Mangel på en bærekraftig praksis kan påvirke utfallet av anbudsprosesser for Borgestad negativt. Med økende bevissthet rundt klimaspørsmål og et økende press på bærekraft, inkorporerer mange selskaper grønne kriterier når de tar sine anskaffelsesbeslutninger. Dette kan føre til en negativ inntektseffekt for Borgestad gjennom tap av virksomhet og inntekt. Videre kan et manglende fokus på bærekraftrelaterte temaer føre til en lavere investeringsvillighet fra investorer og banker.

  • Potensielle økonomiske konsekvenser: Lav
  • Risiko på kort sikt: Lav
  • Risiko på mellomlang sikt: Lav
  • Risiko på lang sikt: Middels

Borgestad vil i all hovedsak avvente identifisering av tiltak og inkludere dette som del av en nærmere analyse av vår eksponering for ulike risikofaktorer.

Marked- og teknologirisiko

Nye reguleringer vil generere økt teknologiutvikling som kan endre markedene. Økt behov for å redusere utslipp og klimapåvirkning i utslippsintensive bransjer vil kreve betydelige investeringer i nye teknologier, herunder knyttet til både produksjonsprosess og energikilder. Klimaendringer kan føre til økt volatilitet i råvarepriser, herunder spesielt for energikilder som kull og olje/gass. Det gjøres i tillegg store teknologiske fremskritt på tvers av bransjer som følger av økt fokus på utslippsreduksjon og klimatilpasning.

Potensielle finansielle påvirkninger

Økte kostnader knyttet til utslipp av klimagasser som omtalt ovenfor kan også medføre økt etterspørsel etter ildfastprodukter med høy kvalitet, da denne type produkter kan være et viktig virkemiddel for å redusere våre kunders energibruk og dermed deres egne utslipp. Dette representerer både en mulighet for Borgestad, dersom konsernet klarer å tilby gode produkter med bransjeledende egenskaper, og en kommersiell risiko dersom konsernet ikke selv eller gjennom produksjonspartnere har tilgang på produkter av tilstrekkelig høy kvalitet.

  • Potensielle økonomiske konsekvenser: Høy
  • Risiko på kort sikt: Lav

Risiko på mellomlang sikt: Medium Risiko på lang sikt: Høy

Borgestad vil i all hovedsak avvente identifisering av tiltak og inkludere dette som del av en nærmere analyse av vår eksponering for ulike risikofaktorer. Diversifisering av produkttilbudet og markedene konsernet opererer i vil måtte vurderes, samt at investeringer i innovasjon og ny teknologi vil bli prioritert, da dette trolig vil bidra til en mer bærekraftig praksis, optimalisering på kostnads/utgiftssiden og slik være sentralt i håndtering av risiko.

Ansvarlig leverandørkjede

Borgestads virksomhet er internasjonal og har dermed en påvirkning på tvers av landegrenser. Leverandørkjeder er og blir et svært viktig tema med tilstedeværelse i Norge, Sverige, Finland, Polen og Malaysia, samt prosjekter og leverandører i verden for øvrig. Arbeidet med en ansvarlig leverandørkjede er også et av hovedkriteriene gjennom åpenhetsloven som trådte i kraft 1. juli 2022 og som Borgestad er underlagt rapporteringsplikt vedrørende. Redegjørelse vedrørende åpenhetsloven vil publiseres på borgestad.no/finansrapporter/ innen fristen 30. juni 2023

Deler av råmaterialer brukt i egen og partnerdrevet ildfast produksjon kommer fra gruvevirksomhet i blant annet Guyana, Kina og andre områder i det sørlige Asia. Både Borgestad og resten av ildfastbransjen er avhengige av denne leverandørkjeden og et marked som styres av få aktører. Innenfor særlig enkelte råmaterialer er det få alternativer som bransjen kan velge mellom. Utvinning av slike råmaterialer skjer ved gruvevirksomhet i land som typisk kan være forbundet med risikoer for menneskerettighetsbrudd, barnearbeid, helse-/sikkerhetsutfordringer og negative miljøpåvirkninger. Borgestad anerkjenner dette som et vesentlig tema for vår virksomhet og vil som del av vårt strategiske arbeid med bærekraft sette et økt fokus på dette fremover. Åpenhetsloven, som tredde i kraft i 2022, stiller krav til hvordan Borgestad som virksomhet må jobbe med aktsomhetsvurdering knyttet til menneskerettigheter i slike leverandørkjeder.

Borgestad er medlem av PRE, European Refractories Producers Federation, og kan gjennom representasjon i dette forumet bidra til å sette et økt fokus på denne kompleksiteten.

I Norge har Höganäs Borgestad AS utarbeidet en egen leverandørvurdering og krever signering av HMS erklæring fra sine leverandører. Dette gjøres for å sikre at leverandøren tilfredsstiller samme etiske retningslinjer som er nedfelt i selskapets Code of Conduct. Målet er å oppnå kvalitet og forsvarlig produksjon i alle ledd.

Som leverandør for andre bedrifter, særlig den ildfaste delen, er vi i tillegg opptatt av å ha gode prosedyrer for dokumentasjon på egne operasjoner og forhold. Vi følger opp og dokumenterer punkter som er viktig for at våre kunder skal oppfylle sine krav og eventuelle standarder og lovgivninger de ligger under. Höganäs Borgestad AS rapporterer sine leverandørkrav via Ecovadis sin rapporteringsplattform. På Ecovadis skårer virksomheten samlet 65/100 som tilsvarer «advanced» nivå.

Mennesker, helse/sikkerhet og samfunn

Borgestad er opptatt av sikkerhet, helse og trivsel for våre ansatte. Vi følger kontinuerlig nye forskrifter og retningslinjer fra regionale og nasjonale myndigheter for sikkerhet, inkludering, mangfold og positiv sosial innvirkning.

Ansatte i Borgestad

De ansatte er Borgestads mest verdifulle ressurs og det er viktig for oss å ta vare på menneskene som bidrar til kontinuerlig utvikling og vekst for vår virksomhet. Ved utgangen av 2022 var det totalt 354 ansatte i konsernet i ulike land og virksomheter. Hoveddelen er fulltidsansatte, men Höganäs Borgestads virksomhet innebærer også bruk av midlertidige ansatte i forbindelse med sesongbasert arbeid. Slike midlertidig innleide arbeidere hos Höganäs er omfattet av kollektive fagforeningsordninger og er således beskyttet av svensk lov og har arbeidsrettigheter inkludert i sin tariffavtale.

Mennesker Menn Kvinner Totalt
Antall ansatte 289 65 354
Antall fulltidsansatte 199 60 259
Antall deltidsansatte 4 2 6
Midlertidige stillinger 85 3 89
Prosentvis andel midlertidige stillinger 29 % 5 % 25 %

Borgestad har målsetning om et samlet sykefravær i konsernet på under 3 prosent. Reduksjonen i Sverige viser at konsernet er på vei mot et lavere prosentvist sykefravær, selv om det fortsatt er over målsettingen.

Sykefravær 2022 2021
Norge 4,90 % 3,65 %
Sverige 4,17 % 6,90 %
Finland 7,10 % 7,01 %
Polen 5,86 % 5,99 %

Kompetanseheving

Kompetanseheving er viktig for bedriftens tilpasningsbehov og konkuranseevne innenfor fremvoksende

markeder, særlig med tanke på «grønn» industri og teknologi. I selskapene tilbys det ulike former for kursing til de ansatte.

Særlig har Höganäs Borgestad fokus på både kursing internt i virksomheten, og også ut mot kunde gjennom Höganäs Borgestad Academy som ble startet på 90-tallet. Målet med akademiets kursing er å heve det interne og eksterne kunnskapsnivået og å bli oppdatert på de siste trendene og teknologien innen den ildfaste industrien. De interne kursene fokuserer på både teoretisk og praktisk opplæring, der nytt og eksisterende personell blir utdannet for å møte det kvalifiserte nivået som ønskes for å støtte våre kunder. Tilbudene i kursing er også viktig for at de ansatte kan utforske sine potensialer, noe vi mener også bidrar til mer tilfredshet og motivasjon i arbeidet. Innenfor ekstern kursing tilbys variert opplæring til kunder og partnere gjennom spesialiserte seminarer for hver kundes behov. Kursene tilbys både i Norge og Sverige.

Helse og sikkerhet

Borgestad skal fortsette å jobbe mot konsernets visjon om null skader og ulykker på Borgestad skal fortsette å jobbe mot konsernets visjon om null skader og ulykker på arbeidsplassen. Dette oppnås ved å fortsette å etterleve robuste retningslinjer og praksis for helse og sikkerhet i alle ledd av vår virksomhet. Vi skal videre arbeide for at helse og sikkerhet er ivaretatt i vår verdikjede ved å skape rom for kommunikasjon og dialog, gjennomføre regelmessige helse og sikkerhetsgjennomganger og stille tydelige krav til konsernets leverandører gjennom relevante policyer.

Konsernets mål er null skader og null ulykker og alle selskapene i konsernet forventes å minimere risikoene for skader, ulykker og sykdom knyttet til daglig arbeid. Dette er et viktig fokus fordi Höganäs Borgestads produksjonsvirksomhet innebærer skade- og ulykkesrisikoer. Konsernets forebyggende arbeid struktureres og utføres av ledelse, administrasjon og arbeidere i samarbeid med fagforeninger og myndighetsorganer. Hos Höganäs Borgestad gjennomføres det i løpet av året vernerunder og interne kurs og ansatte har også selv ansvar for å følge sikkerhetsforskriftene og minimere risikoen for skader for seg selv og sine kolleger. Oppdagelse av risiko eller skader på utstyr skal rapporteres. Höganäs Borgestad opererer også i en bransje hvor fysisk overbelastning og påfølgende slitasjeskader er en risiko. Ved skader får ansatte oppfølging med lege, fysioterapi og hvile. Ansvarlig leder følger opp de ansatte i henhold til standarder og krav fra eksempelvis NAV i Norge.

Helse og sikkerhet 2022 2021
Antall skader 10 9
Antall dødsulykker 0 0

Mangfold og likestilling

Likestilling er et grunnleggende prinsipp for alle aspektene av konsernets virksomhet og det aksepteres ingen form for diskriminering basert på kjønn, religion, legning, alder eller etnisitet.

På grunn av historiske strukturer knyttet til industrielt arbeid, er den ildfaste industrien fortsatt overveiende mannsdominert. I mange deler av denne virksomheten er det utfordrende å få tak i riktig kompetanse, og vi ønsker å tiltrekke oss et mangfold av personer til disse rollene. Til tross for at industrien har hovedvekt av

mannlige ansatte er kjønnsbalansen i ledelsen av Höganäs Borgestad mer balansert. Andelen kvinner i konsernets styre er 40 prosent (to av fem, ekskl. varamedlem).

Borgestad ønsker å motivere både mødre og fedre til å benytte seg av foreldrepermisjon. Vi tilbyr gode foreldrepermisjonsordninger i porteføljeselskaper med mål om å bidra til en likestilt hverdag og god livsfasetilpasning.

Likestilling Menn Kvinner Totalt
Antall ansatte 289 65 354
Prosentandel av totalt antall ansatte 82 % 18 % 100 %
Antall ledere, alle nivåer 29 8 37
Prosentandel av totalt antall ledere 78 % 22 % 100 %
Antall personer i permisjon 16 4 12
Antall uker i permisjon 94 145 240
Antall uker permisjon per person 6 36 42

Lønnsforskjellen mellom kvinnelige og mannlige ansatte i de nordiske landene er svært liten blant ikkeledende ansatte. Den største lønnsforskjellen er i Sverige. Grunnet få ansatte i Polen velger vi ikke å rapportere tall for å unngå å identifisere enkeltansatte og deres kommersielle betingelser. Konsernet vil fortsette å jobbe for å utjevne forskjeller på alle stillingsnivå.

Likelønn Menn Kvinner
Normalisert lønn, ikke-ledende ansatte Norge 99,95 % 100,00 %
Normalisert lønn, ikke-ledende ansatte Sverige 100,00 % 88,20 %
Normalisert lønn, ikke-ledende ansatte Finland 100,00 % 99,40 %

Lokalsamfunn

Borgestad er stolt av våre bidrag til verdiskaping gjennom vår produkt- og tjenesteinnovasjon og mulighet til å gi tilbake til lokalsamfunnene vi opererer i. I 2022 har våre samfunnsinitiativer fokusert på videreføring av aktivitetene som er etablert i hvert selskap. I Skien støtter vi lokale idrettslag og foreninger, blant annet håndballaget Gjerpen og idrettslaget IF Borg. Årlig bidrar også selskapet med støtte til barnekreftforeningen i Sverige, samt idrettslagene Brynås og IK Huge. Ved Agora Bytom i Polen har man også en rekke lokale bidrag til ulike arrangementer.

Sirkularitet og gjenbruk

Borgestad ønsker i større grad å inkorporere sirkulær tankegang i vår virksomhet. Dette burde gjenspeiles i bedre gjenbruk av utstyr, men samtidig må vi undersøke muligheter for gjenbruk av materialer til ildfast produksjon. For å få dette til må vi etablere enda tettere dialog med vår produksjonspartner Refratechnik, for sammen å se på innovative produkter og løsninger. Borgestad har som mål at våre produkter og tjenester skal være konkurransedyktige hva angår sirkularitet og gjenbruk.

Eierstyring og selskapsledelse

Selskapet arbeider kontinuerlig med problemstillingene knyttet til eierstyring og selskapsledelse. God eierstyring og selskapsledelse kjennetegnes ved hensiktsmessig og klar rolledeling mellom eiere, styret, og selskapets ledelse. Målet er å sikre et godt grunnlag for langsiktig vekst og verdiskapning. Samtlige

interessenter bør kunne ha tillit til at virksomheten drives på en forsvarlig måte og at styrende organer er tilstrekkelig uavhengige for å kunne gjennomføre sine funksjoner.

Revisjonsutvalget består av styreleder Jacob Møller og styremedlem Anne Sofie Tønseth Markman. Det har vært avholdt 10 styremøter i 2022 som er på linje med 2021. Styrets årlige redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse finnes i årsrapporten på sidene 11-14. Redegjørelsen om foretaksstyring er avgitt i henhold til Regnskapslovens paragraf 3-3b.

Aksjonærinformasjon

Per 31. desember 2022 består aksjekapitalen av 152 490 851 aksjer, hver pålydende NOK 1,00 fordelt på 1 246 aksjonærer.

Av selskapets aksjer eies 96,5 prosent av norske aksjonærer, mens 3,5 prosent eies av utenlandske statsborgere og selskaper. Det er inngått avtale med Norne Securities AS om markedspleie («market making») for å sikre likviditet i aksjen. Ved årsskiftet eide selskapet 8 010 egne aksjer.

HITTIL I 2023

Borgestad ASA har i 2023 signert oppdragsavtale med Q4 Næringsmegling AS om salg av hovedkontoret i Gunnar Knudsens veg 144. Hovedkontoret ble introdusert i markedet for salg i begynnelsen av 2023 og prisantydning for bygget er MNOK 16. Bygget er ved avleggelse av årsrapporten ikke solgt.

Borgestad konsernet har mottatt tilbakemelding fra voldgiften i Wien om at domsavsigelsen i voldgiftssaken omtalt i under avsnittet finansiell risiko ikke er ferdigstilt i henhold til estimert plan. Borgestad forventer, basert på kommunikasjonen mottatt, at domsavsigelse vil bli forkynt partene innen utgangen av juli 2023.

Agora Bytom har hittil i 2023 en normal drift, der de underliggende faktorene som omsetning blant senterets leietakere og antall besøkende har fortsatt den positive utviklingen fra 2022 også i de første månedene i 2023.

For Höganäs Borgestad konsernet har starten på 2023 vært tilnærmet likt foregående år både for omsetning og EBITDA. De betydelige prisøkningene for ildfaste råvarer og ferdigprodukter synes å ha avtatt i begynnelsen av 2023.

Resultat konsern

Group Consolidated

RESULTATREGNSKAP / CONSOLIDATED INCOME STATEMENT
(NOK 1 000) Note 2022 2021
Driftsinntekter og driftskostnader / Operating income and operating expenses
Driftsinntekter / Revenue 918 773 883 256
Andre inntekter / Other income 4 12 953 63 639
Sum inntekter / Revenue and other income 931 726 946 895
Varekostnad / Cost of goods sold 260 555 297 115
Lønn og personalkostnader / Salary and personnel expenses 5,6 292 525 316 801
Andre driftskostnader / Other operating costs 6,23 326 352 256 354
EBITDA / EBITDA 52 293 76 625
Avskrivninger / Depreciation 12,13 31 799 33 305
Nedskrivninger / Impairment of non-current assets 11,12 91 343 -
Driftsresultat / Operating result -70 848 43 319
Finansinntekter og kostnader / Financial income and financial expenses
Netto valutagevinst/(-) tap / Foreign currency gain/(-) loss 7 -6 839 -2 142
Rentekostnader / Interest expenses 7,24 -47 429 -52 664
Netto andre finansinntekter/(-) kostnader / Other financial income/(-) expenses 7,8 796 -28 488
Netto finansinntekter og -kostnader / Net financial items -53 472 -83 294
Resultat før skatt / Income before taxes -124 320 -39 975
Skattekostnad / Tax 9 -1 789 16 377
Resultat etter skatt / Net income/ (-) loss for the year -126 109 -23 598
Fordelt på: / Allocated as follows: Note
Ikke-kontrollerende eierinteresser / Non-controlling interest's share of the profit 19 -1 304 480
Aksjonærer i Borgestad ASA / Controlling interest's share of the profit -124 805 -24 077
Resultat per aksjer i kroner:
Ordinært og utvannet resultat per aksje (NOK) / Earnings per share (NOK) 10 -1,11 -1,89
Oppstilling over totalresultat / Statement of comprehensive income and expenses Note
Årsresultat / Net income -126 109 -23 598
Valutaomregning konsoliderte selskaper / Exchange rate calculation consolidated companies 11 919 -22 528
Endring i virkelig verdi av kontantstrømsikring / Change in fair value of cash flow hedging 18 984 5 311
Skatt vedrørende virkelig verdi av kontantstrømsikring / Tax relating to fair value of cash flow hedging -1 513 -1 009
Andre egenkapitaltransaksjoner / change in other equity transactions 1 475 -978
Andre inntekter og kostnader som kan bli reklassifisert over resultat / Other income and expenses may be
reclassified over profit
30 865 -19 203
Aktuarielle gevinster og tap på ytelsesbaserte pensjonsordninger / Actuarial gains and losses on defined pension
plans
28 234
Skatteeffekt av aktuarielle gevinster og tap på ytelsesbaserte pensjonsordninger / Tax effect of actuarial gains and
losses on defined pension plans
-6 -51
Andre inntekter og kostnader som ikke vil bli reklassifisert over resultat / Other income and expenses will not be
reclassified over profit
22 182
Totalresultat / Result for the year after total comprehensive income and expenses -95 222 -42 618
Ikke-kontrollerende eierinteresser sin andel av årsresultatet / Non-controlling interest's share of total
comprehensive income 19 -3 193 -2 667
Tilordnet aksjonær i morselskap sin andel av årsresultatet / Controlling interest's share of total comprehensive
income
-92 029 -39 951
BALANSE / CONSOLIDATED BALANCE SHEET 2022 2021
(NOK 1 000) Note 31.12. 31.12.
Eiendeler / Assets
Investeringseiendom / Investment property 11,12 745 008 805 646
Bygninger / Buildings and plant 11,12 52 934 50 232
Driftsløsøre / Fixtures, machinery and vehicles 11,12 34 448 40 379
Bruksretteiendeler / Right-of-use asset 13 33 352 27 943
Lisens, varemerke o.l / Licences, trade marks and similar rights 11,12 1 172 1 218
Goodwill / Goodwill 14 87 165 87 923
Andre fordringer / Other financial assets 6,22,23 37 572 26 494
Aksjer / Other shares 17,22 1 852 4 254
Eiendel ved utsatt skatt / Deferred tax asset 9 17 623 30 480
Sum anleggsmidler / Total non-current assets 1 011 126 1 074 570
Varelager / Inventories 15 147 280 138 318
Kundefordringer / Accounts receivables 22,23 202 585 160 693
Andre fordringer / Other receivables 22,23 14 508 9 709
Bankinnskudd / Bank deposits 16,22 91 059 48 337
Sum omløpsmidler / Total current assets 455 432 357 058
Sum eiendeler / Total assets 1 466 558 1 431 627
Egenkapital og gjeld / Equity and liabilities
Aksjekapital / Share capital 18 152 491 12 725
Egne aksjer / Own shares -80 -80
Overkurs / Share premium reserve 335 382 223 534
Sum innskutt egenkapital / Total paid-in capital 487 793 236 179
Andre reserver / Other reserves 137 106 107 734
Annen egenkapital / Other equity -171 692 -62 474
Sum opptjent egenkapital / Retained earnings -34 585 45 260
Ikke-kontrollerende eierinteresser / Non-controlling interest 19 54 665 57 858
Sum egenkapital / Total equity 507 873 339 297
Pantegjeld langsiktig / Mortgage debt 21,22,26 480 258 417 968
Obligasjonslån / Bond loan 21,22,26 96 581 -
Annen langsiktig gjeld / Other non-current liabilities 21,22,26 631 79 296
Leasing forpliktelse / Lease liability 13,22 29 008 23 960
Pensjonsforpliktelser / Pension liabilities 6 5 987 5 508
Forpliktelse ved utsatt skatt / Deferred tax 9 1 503 12 860
Sum langsiktig gjeld / Total non-current liabilities 613 967 539 591
Obligasjonslån / Bond loan 21,22,26 - 264 885
Pantegjeld / Loans from credit institutions 21,22,26 30 533 105 079
Leasing forpliktelse / Lease liability 13,22 8 869 8 412
Kassekreditt / Bank overdraft 21,26 58 537 -
Leverandørgjeld / Trade payables 22,23 83 631 67 813
Betalbar skatt / Tax payables 9 1 681 1 313
Skyldige offentlige avgifter / Public duties payable 22,23 23 852 29 004
Annen kortsiktig gjeld / Other short-term liabilities 22,23 137 615 76 233
Sum kortsiktig gjeld / Total current liabilities 344 718 552 739
Sum egenkapital og gjeld / Total equity and liabilities 1 466 558 1 431 627
Jacob Andreas Møller
Styreleder
Anne Sofie Tønseth Markman
Styremedlem
KONTANTSTRØMOPPSTILLING / CASH FLOW
(NOK 1 000) Note 2022 2021
Resultat før skattekostnad og minoritetsinteresser / Profit before taxes and minority interest -124 320 -39 975
Betalt skatt / Tax payables -3 609 -2 171
Tilbakeført resultatposter aksjer / Profit/loss on shares and other investment activities -9 543 27 251
Avskrivninger / Depreciation 12,13 31 799 33 305
Nedskrivning / Impairment of non-current assets 11,12 91 343 -
Regnskapsmessig gevinst varige driftsmidler / Accounting gains on fixed assets 368 -38 758
Endring kortsiktige fordringer, gjeld og varer / Change in short term receivables, liabilities and inventories -36 624 26 645
Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 1) / Cash flow from operating activities -50 588 6 298
Investering i varige driftsmidler og immaterielle eiendeler / Investment in fixed tangible and intangible assets 12 -19 133 -19 726
Salg varige driftsmidler / Sale of fixed assets 138 77 688
Innbetaling vedrørende tilknyttet selskap / Dividends from associated companies 8 1 041 1 705
Salg og utbytte fra aksjer og øvrige verdipapirer / Sale and dividends from other shares and bonds 17,27 9 805 300
Utbetalinger ved kjøp av aksjer og øvrige verdipapirer / Purchase of shares and other financial instruments - -1 414
Netto kontantstrøm fra andre investeringer/salg / Net cash flow from other investments/sales - -3 250
Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter / Cash flow from investment activities -8 148 55 304
Innbetaling av egenkapital / Proceeds from issuing new shares 215 019 -
Innbetaling ved opptak av gjeld / Proceeds from borrowings 26 - 65 281
Utbetaling ved nedbetaling av gjeld / Repayment of borrowings 26 -157 994 -47 243
Netto endring i kassakreditt / Net change bank overdraft 26 58 537 -81 335
Utbetaling leasingforpliktelse / Payment of lease liabilities 13 -14 104 -11 899
Kontantstrøm fra finansielle aktiviteter / Cash flow from financial activities 101 458 -75 195
Kontantstrøm gjennom året / Net cash flow this year 42 722 -13 594
Likviditetsbeholdning 01.01 / Liquidity at beginning of the period 48 337 61 931
Likviditetsbeholdning 31.12 / Liquidity at the end of the period 16 91 059 48 337
Disponibel likviditet 31.12 / Available liquidity at the end of the period 16 85 501 103 336
1) Det er ingen vesentlige avvik mellom betalte og kostnadsførte renter

Borgestad ASA årsrapport 2022 | Resultat konsern

Majoritetens egenkapital
(NOK 1 000) Selskapskapital Egne aksjer Overkurs Kontantstrømssikring Annen valuta omregningsreserve Annen egenkapital Ikke kontrollerende eierinteresse Sum
Egenkapital 01.01.22 12 725 -80 223 534 -3 911 111 645 -62 474 57 858 339 297
Årsresultat -12 019 -112 786 -1 304 -126 109
Andre inntekter og kostnader -165 17 471 11 901 3 569 -1 888 30 887
Totale inntekter og kostnader i perioden - - -12 184 17 471 11 901 -109 217 -3 193 -95 222
Emisjon og obligasjonskonvertering 139 766 124 032 263 798
Egenkapital 31.12.22 152 491 -80 335 382 13 560 123 546 -171 691 54 665 507 873
Majoritetens egenkapital
(NOK 1 000) Selskapskapital Egne aksjer Overkurs Kontantstrømssikring Annen valuta omregningsreserve Annen egenkapital Ikke kontrollerende eierinteresse Sum
Egenkapital 01.01.21 127 248 -80 109 011 -8 609 134 172 -41 997 64 014 383 758
Årsresultat -24 077 480 -23 598
Andre inntekter og kostnader 4 698 -22 527 1 954 -3 147 -19 022
Totale inntekter og kostnader i perioden - - - 4 698 -22 527 -22 123 -2 667 -42 618
Ikke-kontrollerende andel i solgte datterselskap -558 558 -
Kjøp av aksjer fra minoritet 2 205 -4 047 -1 842
Ikke registrert kapitalnedsettelse* -114 524 114 524 -
Egenkapital 31.12.21 12 725 -80 223 534 -3 911 111 645 -62 474 57 858 339 297

*Generalforsamlingen vedtok 10. desember 2021 en kapitalnedsettelse med overføring til overkurs.

Note 1 Generell informasjon

Borgestad ASA er et tradisjonsrikt selskap notert på Oslo Børs. Det er et investeringsselskap med eiendom og industri som største og viktigste virksomhetsområder.

Borgestad ASA er et allmennaksjeselskap registrert og hjemmehørende i Norge. Kontoradressen er Gunnar Knudsens veg 144, 3712 Skien, Norge.

Konsernregnskapet per 31. desember 2022 er godkjent av selskapets styre den 27. april 2023 og vil bli presentert for godkjenning på ordinær generalforsamling den 21. juni 2023.

Note 2 Sammendrag av vesentlige regnskapsprinsipper

GRUNNLAGET FOR REGNSKAPSUTARBEIDELSEN

Det konsoliderte regnskapet er utarbeidet til historisk kost, med unntak av følgende regnskapsposter: -Finansielle instrumenter som er målt til markedsverdi.

Konsernregnskapet er presentert i norske kroner (NOK) og alle verdier er avrundet til nærmeste tusen hvis ikke annet er opplyst.

Resultatregnskapet er presentert etter art for inntekter og kostnader og kontantstrømoppstilling er presentert etter den indirekte metoden.

REGNSKAPSPRINSIPPER

Konsernregnskapet til Borgestad ASA og dets heleide og kontrollerte datterselskaper (konsernet) er avlagt i samsvar med internasjonale regnskapsstandarder (IFRS) som er vedtatt av EU og obligatoriske for regnskapsår påbegynt 1. januar 2022 eller senere, samt norske opplysningskrav som følger av regnskapsloven per 31. desember 2022.

Endring sammenligningstall

Borgestad konsernet har endret sammenstillingstall i kontantstrømmen for 2021 ved at utbetaling leasingforpliktelse er endret fra TNOK – 329 til TNOK - 11 899, endring kortsiktige fordringer, gjeld og varer er endret fra TNOK 15 076 til TNOK 26 645, innbetaling ved opptak av gjeld er oppført med TNOK 65 281 og netto endring i finansiell gjeld er endret fra TNOK 18 038 til utbetaling ved nedbetaling av gjeld med TNOK -47 243. Endringen av sammenligningstall er begrunnet i at konsernet mener endringen er mer rettvis og riktig klassifisering av regnskapspostene.

KONSOLIDERINGSPRINSIPPER

Datterselskaper

Datterselskaper er alle selskaper hvor konsernet har kontroll over selskapet. Kontroll oppnås normalt når konsernet eier, enten direkte eller indirekte, mer enn 50 prosent av de stemmeberettigede aksjer i selskapet og at konsernet er i stand til å utøve faktisk kontroll over selskapet. Selskapene inngår i konsernregnskapene fra det tidspunkt konsernet erverver kontroll over selskapet. På tilsvarende måte utelates selskapet fra konsernregnskapet når kontrollen over selskapet er opphørt.

Oppkjøpsmetoden er anvendt ved regnskapsføring av oppkjøpte enheter. Oppkjøpsmetoden innebærer at kostpris fordeles på ervervede eiendeler og forpliktelser i henhold til deres markedsverdi på oppkjøpstidspunktet. Kostpris utover identifiserte eiendeler og forpliktelser til markedsverdier regnskapsføres som goodwill. IFRS 3 tillater to alternative metoder for regnskapsføring av goodwill og minoritetsinteresser.

Minoritetsinteresser er den del av resultatet og egenkapitalen i datterselskap som ikke eies av konsernet. Eventuelle minoritetsinteresser vises separat i resultatregnskapet og under egenkapitalen i konsernregnskapet.

Transaksjoner mellom konsernselskaper, interne mellomregninger og urealiserte konserngevinster elimineres i konsernregnskapet. Urealiserte tap elimineres også med mindre transaksjonen viser at den overdratte eiendel har en redusert verdi. Regnskapsprinsipper som er benyttet av datterselskaper har blitt endret hvor dette har vært nødvendig for å sikre en enhetlig regnskapspraksis i konsernet.

Tilknyttede selskap

Tilknyttede selskap er enheter hvor konsernet har betydelig innflytelse, men ikke kontroll (normalt ved eierandel mellom 20 og 50 prosent), over den finansielle og operasjonelle styringen.

Konsernregnskapet inkluderer konsernets andel av resultat fra tilknyttede selskaper regnskapsført etter egenkapitalmetoden fra det tidspunktet betydelig innflytelse oppnås og inntil slik innflytelse opphører. Ved objektive indikasjoner på verdifall må gjenvinnbart beløp estimeres. Eventuelle verdifall innregnes dersom balanseført verdi er høyere enn gjenvinnbart beløp.

Urealiserte gevinster knyttet til transaksjoner mellom konsernet og dets tilknyttede selskaper elimineres i forhold til konsernets eierandel i det tilknyttede selskap. Likeledes elimineres urealiserte tap med mindre transaksjonen tydelig viser at den overdratte eiendelen har en redusert verdi. Regnskapsprinsipper som er benyttet av tilknyttede selskaper har blitt endret hvor dette har vært nødvendig for å sikre en enhetlig regnskapspraksis i konsernet.

VIRKSOMHETSSAMMENSLUTNINGER OG GOODWILL

Goodwill

Ved kjøp av en virksomhet vurderes alle overtatte eiendeler og forpliktelser for klassifisering og tilordning i samsvar med kontraktbetingelser, økonomiske omstendigheter og relevante forhold på oppkjøpstidspunktet. Forskjellen mellom vederlaget ved oppkjøp og virkelig verdi av netto identifiserbare eiendeler og forpliktelser på oppkjøpstidspunktet klassifiseres som goodwill. Ved investering i tilknyttede selskaper er goodwill inkludert i investeringens balanseførte verdi.

Goodwill føres i balansen til anskaffelseskost, fratrukket eventuelle akkumulerte nedskrivninger. Goodwill avskrives ikke, men testes minst årlig for verdifall. I forbindelse med dette allokeres goodwill til kontantstrømgenererende enheter eller grupper av kontantstrømgenererende enheter som forventes å ha fordel av synergieffekter av virksomhetssammenslutningen.

VALUTA

Funksjonell valuta og presentasjonsvaluta

Konsernregnskapet presenteres i norske kroner (NOK). Transaksjoner som foretas av de respektive

konsernselskaper registreres i den valuta som er alminnelig anvendt i det økonomiske miljø hvor enhetene opererer (funksjonell valuta).

Transaksjoner og balanseposter i valuta

Transaksjoner i utenlandsk valuta blir omregnet til gjennomsnittlig årlig valutakurs som en tilnærming til å bruke transaksjonsdagens kurs. Valutagevinster og tap som oppstår som følge av endringer i valutakursene mellom transaksjonstidspunktet og betalingstidspunktet og som skyldes omregning av pengeposter i utenlandsk valuta til valutakurser ved balansedagens slutt regnskapsføres i resultatregnskapet med unntak av omregningsdifferanser som knytter seg til konsernets nettoinvestering i en utenlandsk enhet. Disse omregningsdifferansene er ført via oppstilling av totalresultat mot egenkapitalen. Fordringer på utenlandske enheter inngår som en del av nettoinvesteringen i de tilfeller oppgjør av fordringen verken er planlagt eller sannsynlig i overskuelig framtid. Ved fremtidig salg av utenlandsk enhet med funksjonell valuta forskjellig fra konsernets presentasjonsvaluta, vil samtlige akkumulerte omregningsdifferanser knyttet til enheten inngå i beregning av gevinst eller tap.

Ikke-monetære eiendeler og gjeld i utenlandsk valuta som er regnskapsført til historisk kost, inkluderes basert på valutakursene på transaksjonstidspunktet.

Konsolidering

Regnskapene for alle enheter i konsernet som benytter funksjonell valuta som avviker fra konsernets presentasjonsvaluta omregnes til konsernets presentasjonsvaluta som følger:

  • Eiendeler og gjeld omregnes til sluttkurser på balansedagen;
  • Inntekter og kostnader omregnes til årlig gjennomsnittskurs; og
  • Alle omregningsdifferanser vises på separat linje som en del av oppstilling av totalresultat.

Valuta på konserninterne lån samt tilhørende skattekostnad som inngår som en del av nettoinvesteringen i datterselskap regnskapsføres mot andre inntekter og kostnader som vil bli reklassifisert over resultat.

PRINSIPPER FOR INNTEKTSFØRING

Hovedprinsippene i IFRS 15 er at det forventede vederlaget skal inntektsføres etter et mønster som reflekterer overføring av varer eller tjenester til kunden og dette operasjonaliseres gjennom en fem stegs innregningsmodell for inntektsføring:

  • Steg 1: Identifiser kontrakten med kunden
  • Steg 2: Identifiser leveringsforpliktelsene i kontrakten
  • Steg 3: Fastsett transaksjonsprisen
  • Steg 4: Allokere transaksjonsprisen til leveringsforpliktelsene

Steg 5: Innregne inntekten når foretaket oppfyller/etter hvert som foretaket oppfyller leveringsforpliktelsene overfor kunden

I henhold til IFRS 15, skal konsernet innregne inntektene når leveringsforpliktelsene er oppfylt eller alternativt etter hvert som leveringsforpliktelsene oppfylles. Dette skjer når kunden har overtatt kontrollen over varen eller tjenesten knyttet til en gitt leveringsforpliktelse. Foruten ikke-kvantifiserbare rammeavtaler, er inntektene ordrestyrt.

Konsernet innregner inntekter fra følgende to hovedkilder:

  • Løpende salg av ildfaste produkter
  • Salg av installasjons- og vedlikeholdstjenester til ildfast industri

For segmentet Ildfast består inntekter i hovedsak av leveranser av ildfaste materialer eller andre varer til ulike typer kunder samt installasjonsservice. Transaksjonspriser for ildfaste materialer blir fastsatt og målt per tonn, mens transaksjonspriser for installasjon og vedlikeholdstjenester blir fastsatt i leveranseavtaler og prosjektavtaler. Inntekter fra salg av disse varene resultatføres når levering har funnet sted. Det meste av segment ildfast sine leveranser av ildfaste produkter har leveringstidspunktet på tidspunkt for overlevering til transportør. Installasjonsservice- og vedlikeholdsprosjekter har relativ kort varighet og inntektsføres i takt med fremdrift.

Installasjon og vedlikeholdstjenester av ildfaste materialer er sesongbetont og det er lav aktivitet i begynnelsen og i slutten av året. Installasjonsprosjekter og vedlikeholdstjenester av ildfaste materialer har normalt en kort tidshorisont og leveransetidspunktene for overførsel av varer og tjenester er tydelige. Utført tjeneste og leveranse av varer er også enkelt å kvantifisere. Periodisering av inntekter følges derfor av kvantifisert oppnådd fullføringsgrad for installasjons- og vedlikeholdsprosjekter. På grunn av prosjektenes tidshorisont blir fremdrift målt eller kost. Påløpte kostnader hensyntas ved sluttfakturering ved overlevering av prosjektet.

Garantiforpliktelser relatert til salg av ildfastprodukter, installasjons- og vedlikeholdstjenester kan ikke omsettes separat og konsernets garantibestemmelser gir kundene sikkerhet for at produktene oppfyller fastsatte kravspesifikasjoner. Konsernet vil derfor fortsette å innregne garantiforpliktelser i henhold til IAS 37.

KLASSIFISERING AV POSTER I BALANSEN

Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter balansetidspunktet, samt poster som knytter seg til varekretsløpet hvis dette er senere. Den kortsiktige del av langsiktig gjeld er klassifisert som kortsiktig gjeld. Finansielt motiverte investeringer som konsernet forventer å realisere innen ett år etter balansetidspunktet klassifiseres som omløpsmidler, andre eiendeler klassifiseres som anleggsmidler.

SEGMENTRAPPORTERING

For ledelsesrapporteringsformål er konsernet organisert i ulike virksomhetsområdet basert på deres aktiviteter, og konsernet består av tre rapporteringspliktige segmenter: Eiendom, Ildfast, og Øvrig virksomhet. Nærmere informasjon om de ulike segmentene og tilhørende finansiell informasjon er presentert i note 4- Segmentrapportering.

VARIGE DRIFTSMIDLER

Varige driftsmidler oppføres i balansen til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Når eiendeler selges eller avhendes, blir balanseført verdi fraregnet og eventuelt tap eller gevinst resultatføres.

Avskrivninger er beregnet ved bruk av lineær metode basert på antatt brukstid og restverdi ved utløp av brukstiden. Avskrivningsperiode og -metode blir årlig vurdert for å sikre at metoden og perioden som brukes samsvarer med de økonomiske realiteter til anleggsmiddelet. Tilsvarende gjelder for restverdi.

Anskaffelseskost for varige driftsmidler er kjøpsprisen, inkludert avgifter/skatter og kostnader direkte knyttet til å sette anleggsmiddelet i stand for bruk. Utgifter påløpt etter at driftsmidlet er tatt i bruk, slik som løpende vedlikehold, resultatføres, mens øvrige utgifter som forventes å gi fremtidige økonomiske fordeler blir balanseført.

Gevinster ved avhendelse av varige driftsmidler, investeringseiendommer og utviklingsprosjekter blir presentert som annen inntekt. Verdistigning på investeringseiendommer regnskapsførers først ved helt eller delvis salg.

INVESTERINGSEIENDOMMER

Konsernet besitter både investeringseiendommer og bygg anskaffet for eget bruk. Eiendommer som er anskaffet med formål å leie ut til leietagere utenfor konsernet, og som er anskaffet for å oppnå langsiktig avkastning på leieinntekter eller for å oppnå verdistigning, eller begge deler, er klassifisert som investeringseiendommer. Leietakere som er tilknyttet selskap blir i denne sammenheng ansett å være leietagere utenfor konsernet.

Konsernets investeringseiendom er oppført til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger. Anskaffelseskost inkluderer transaksjonskostnader ved kjøp, og designkostnader, direkte lønnskostnader, låneutgifter, andre direkte kostnader og relaterte faste kostnader ved bygging eller utvikling. Påkostninger tillegges investeringseiendommen dersom det er sannsynlig at disse gir fremtidig verdi, og utgiften kan måles pålitelig. Andre utgifter til reparasjon og vedlikehold resultatføres i den perioden de påløper. Investeringseiendommene blir avskrevet lineært over forventet levetid.

Investeringseiendommer i konsernselskapene er presentert på egen linje i balansen.

KLIMA OG MILJØ

Klimaendringene som verden møter i dag er betydelige, og dette innebærer risiko, men også muligheter for selskaper. Klimarisiko refererer til potensiell skade eller negativ innvirkning på menneskelige og naturlige systemer som følge av klimaendringer. Dette kan inkludere fysiske risikoer, som skade fra ekstreme værhendelser, så vel som overgangsrisikoer knyttet til det grønne skiftet, slik som endringer i politiske og regulatoriske rammebetingelser eller markedsendringer og økonomiske tap på grunn av utfasing av fossilt brensel i overgangen til en lavkarbonøkonomi.

Borgestad har hittil gjennomført en overordnet vurdering av sin eksponering for klimarisiko veiledet av rammeverket fra Task Force on Climate-related Financial Disclosure (TCFD).

Fysisk klimarisiko

For Borgestad er det i hovedsak vurdert fysisk klimarisiko i oppstrøms verdikjede, altså knyttet til utvinning og leveranser av råmaterialer fra områder iblant annet Kina og det sørlige Asia. Effekter på denne delen av verdikjeden, som igjen kan påvirke Borgestad, vil typisk være knyttet til driftsstans og transportproblemer som følger av ulike typer ekstremvær og den påvirkningen det har på både muligheten til å arbeide og samfunnet for øvrig.

Kort sikt (0-3 år): På kort sikt vurderes det relativt lav risiko for ekstremvær av slikt omfang og frekvens at det vil påvirke Borgestads råmaterialleveranser, eller tilsvarende for Borgestads leverandører av ildfaste produkter.

Middels sikt (3-10 år): Over tid kan økt forekomst av ekstreme værforhold begynne å påvirke ulike oppstrøms leverandører og deres lokale infrastruktur. En rekke slike forhold kan være relevante, herunder direkte effekt av eksempelvis ekstremvarme (som kan medføre driftsstans), vannmangel (som kan medføre driftsstans eller økt fravær for arbeidere) og regnvær/flom (som kan medføre driftsstans), og indirekte effekter gjennom økonomisk og politisk turbulens som følger av klimarelaterte utfordringer i samfunnet. Langsiktig (>10 år): Klimaendringer kan på lang sikt føre til ytterligere mer ekstreme forhold som igjen forårsaker driftsstans, transportforsinkelser, konflikt, politisk ustabilitet, forstyrrelser og migrasjon. Disse faktorene kan ha en betydelig innvirkning på Borgestads leverandørkjeder i utsatte områder.

Potensielle finansielle påvirkninger

Effektene beskrevet ovenfor kan påvirke Borgestad på særlig to måter:

    1. Økte priser som følger av redusert tilbud og fortsatt høy etterspørsel
    1. Økt ledetid på råmaterialer som følger av redusert tilbud, driftsstans og uforutsigbar utvinning og transport

Både effekt 1 og 2 vil påvirke Borgestads evne til å levere konkurransedyktige priser med ønsket leveransetid og forutsigbarhet.

  • Potensielle økonomiske konsekvenser: Høy
  • Risiko på kort sikt: Lav
  • Risiko på mellomlang sikt: Medium
  • Risiko på lang sikt: Medium

Borgestad vil i all hovedsak avvente identifisering av tiltak og inkludere dette som del av en nærmere analyse av konsernets eksponering for ulike risikofaktorer. En prosess som allerede fremstår som vesentlig er en kartlegging av underleverandører og en økt kommunikasjon/interaksjon med verdikjeden slik at det oppnås et mer aktivt forhold til faktisk risiko. Økt diversifisering når det kommer til underleverandører kan også bli relevant, for å sikre tilgang til ulike alternativer om noen underleverandører skulle bli utsatt for noen av de overnevnte risikoene.

Overgangsrisiko klima

Fremtidige utslipps- og miljøreguleringer vil være nødvendig for at verden skal klare å redusere sin klimapåvirkning tilstrekkelig til at målene i Paris-avtalen nås. Den samfunnsendringen som kommer gjennom denne omleggingen omtales som det grønne skiftet. Overgangsrisiko er en samlebetegnelse for den type risiko som oppstår på grunn av denne omstillingen.

Regulatorisk risiko

Manglende etterlevelse av nye forskrifter kan resultere i bøter eller manglende godkjenning av samsvarsdokumentasjon. Fremtidige reguleringer kan medføre vesentlig økte kostnader på negativ klimapåvirkning, eksempelvis ved mer aggressiv skattlegging av utslipp av CO2 og andre klimagasser. Slike endringer vil medføre betydelige økte kostnader for både Borgestad, vår produksjonspartner og våre kunder og er slik sett en trussel for både tilbud og etterspørsel etter ildfaste produkter. Det vil samtidig medføre et økt press på overgang til alternative energikilder, en transisjon det er viktig for Borgestad å være oppmerksom på og vurdere hvordan forholde seg til.

Borgestad opererer i en relativt utslippsintensiv næring, det samme gjør flere av våre kunder. Konsernet er bevisst dette og den usikkerheten det medfører og vil fortsette arbeidet med å kartlegge hvilke overgangsrisikoer virksomheten og verdikjedene er eksponert for.

Potensielle finansielle påvirkninger

Produksjon av ildfaste produkter er en relativt energiintensiv virksomhet. Borgestad har redusert sin direkte risikoeksponering, men er fortsatt eksponert for regulatorisk risiko gjennom vår tyske partners produksjon, og har nå mindre påvirkning på hvordan denne risikoen håndteres.

Borgestad vurderer denne risikoen som særlig relevant for vår virksomhet og vil prioritere ytterligere analyser av dette fremover. Borgestad sin innledende kartlegging peker på følgende som betydningsfulle risikopunkter for videre utredning:

Risikopunkt 1: Økt avgift på CO2 og andre klimagasser vil øke produksjonskostnaden for Borgestad og våre leverandører av ildfaste produkter der naturgass er en betydelig energikilde. Dette vil påvirke prisene vi må ta fra våre kunder og kan påvirke vår lønnsomhet og konkurranseevne, dersom andre aktører kan prise seg lavere grunnet mindre eksponering mot slike kostnadsøkninger.

Risikopunkt 2: Økt avgift på CO2 og andre klimagasser vil øke produksjonskostnadene til kunder. Dette kan medføre redusert kjøpekraft og betalingsvilje som følger av presset lønnsomhet. Denne effekten kan påvirkes ytterligere ved at kunder må forholde seg til Borgestads utslipp gjennom deres egne Scope 3-beregninger og -rapporteringer.

  • Potensielle økonomiske konsekvenser: Høy
  • Risiko på kort sikt: Lav
  • Risiko på mellomlang sikt: Medium
  • Risiko på lang sikt: Høy

Borgestad vil i all hovedsak avvente identifisering av tiltak og inkludere dette som del av en nærmere analyse av vår eksponering for ulike risikofaktorer. Det er likevel nærliggende å anta at økt fokus på å redusere utslippsintensiteten gjennom innovasjon og teknologiutvikling vil være nødvendig.

Omdømmerisiko

Selskapets nærings utslippsintensitet kan utgjøre en omdømmerisiko. Unnlatelse av å oppfylle kommende regulatoriske krav kan forverre denne risikoen. Nye regulatoriske krav vil også gjøre det enklere for interessenter å overvåke hvordan selskaper stiller seg til sin egne utslipp. Det blir viktig for Borgestad å skaffe seg god oversikt over egne utslipp og hvordan konsernet jobber med dette på lang sikt.

Potensielle finansielle påvirkninger

Mangel på en bærekraftig praksis kan påvirke utfallet av anbudsprosesser for Borgestad negativt. Med økende bevissthet rundt klimaspørsmål og et økende press på bærekraft, inkorporerer mange selskaper grønne kriterier når de tar sine anskaffelsesbeslutninger. Dette kan føre til en negativ inntektseffekt for Borgestad gjennom tap av virksomhet og inntekt. Videre kan et manglende fokus på bærekraftrelaterte temaer føre til en lavere investeringsvillighet fra investorer og banker.

  • Potensielle økonomiske konsekvenser: Lav
  • Risiko på kort sikt: Lav
  • Risiko på mellomlang sikt: Lav
  • Risiko på lang sikt: Middels

Borgestad vil i all hovedsak avvente identifisering av tiltak og inkludere dette som del av en nærmere analyse av vår eksponering for ulike risikofaktorer, der hvor risiko ansees som høy.

Potensielle finansielle påvirkninger

Økte kostnader knyttet til utslipp av klimagasser som omtalt ovenfor kan også medføre økt etterspørsel etter ildfastprodukter med høy kvalitet, da denne type produkter kan være et viktig virkemiddel for å redusere våre kunders energibruk og dermed deres egne utslipp. Dette representerer både en mulighet for Borgestad, dersom konsernet klarer å tilby gode produkter med bransjeledende egenskaper, og en kommersiell risiko dersom konsernet ikke selv eller gjennom produksjonspartnere har tilgang på produkter av tilstrekkelig høy kvalitet.

  • Potensielle økonomiske konsekvenser: Høy
  • Risiko på kort sikt: Lav

Risiko på mellomlang sikt: Medium Risiko på lang sikt: Høy

Borgestad vil i all hovedsak avvente identifisering av tiltak og inkludere dette som del av en nærmere analyse av vår eksponering for ulike risikofaktorer. Samtidig indikerer at en diversifisering av produkttilbudet og markedene konsernet opererer i vil måtte vurderes, samt at investeringer i innovasjon og ny teknologi vil bli prioritert, da dette trolig vil bidra til en mer bærekraftig praksis, optimalisering på kostnads/utgiftssiden og slik være sentralt i håndtering av risiko.

FINANSIELLE INSTRUMENTER

Finansielle eiendeler og gjeld innenfor virkeområdet til IFRS 9 klassifiseres i følgende aktuelle kategorier for konsernet:

  • Finansielle eiendeler som måles til amortisert kost;
  • Egenkapitalinstrumenter (aksjer) til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet;
  • Egenkapitalinstrumenter (aksjer) til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader;
  • Finansielle derivater som måles til virkelig verdi over resultatet, med mindre derivatene er designert i et

effektivt sikringsforhold;

  • Andre finansielle forpliktelser til amortisert kost

Konsernet har ingen investeringer i gjeldsinstrumenter som måles til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader.

Fordringer og nedskrivning av finansielle eiendeler

Konsernets fordringer, som i det vesentligste består av kundefordringer med kort forfall og fordringer fra leieavtaler, holdes for å motta kontraktsmessige kontantstrømmer og kontantstrømmene består bare av betaling av pålydende og evt. renter. Konsernet fordringer måles til amortisert kost, fratrukket avsetninger for forventede tap. Konsernet gjennomgår regelmessig utestående fordringer og utarbeider for hver rapporteringsperiode estimater for uerholdelige fordringer som danner grunnlag for de regnskapsmessige avsetninger. I tillegg vurderes forventet tap basert på den best tilgjengelige informasjonen om historiske, nåværende og fremtidige forhold. I overensstemmelse med IFRS 9 anvendes det en forenklet tapsavsetningsmodell for kundefordringer og leieavtalefordringer, der det i tillegg til faktiske tapshendelser avsettes for forventede fremtidige tap over fordringens levetid.

Etter IFRS 9 skal finansielle eiendeler klassifiseres i tre målekategorier: virkelig verdi med verdiendring over resultatet, virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader (OCI) og amortisert kost. Klassifiseringen er basert på om instrumentene holdes i en forretningsmodell både for å motta kontraktsmessige kontantstrømmer og for salg, og hvorvidt kontraktsfestede kontantstrømmer bare er betaling av rente og hovedstol på gitte datoer.

Finansielle instrumenter som holdes i første rekke med formål om å selge eller kjøpe tilbake på kort sikt, er klassifisert omløpsaksjer. Øvrige aksjer klassifiseres som anleggsaksjer.

Regnskapsføring av derivater og sikringsbokføring

Konsernet har inngått rentesikring for pantelånet i Agora Bytom. Ved første gangs regnskapsføring føres derivater til virkelig verdi. Deretter revalueres posten til virkelig verdi ved hver regnskapsavleggelse. Alle konsernets derivater er inngått og øremerket med sikring som formål og er regnskapsført som sikringsinstrumenter.

På det tidspunkt det inngås en derivatavtale, definerer konsernet derivater som sikring av virkelig verdi av en regnskapspost eller sikring av en forventet transaksjon eller inngått forpliktelse (sikring av kontantstrømmer). Endringer i den virkelige verdi av derivater som er definert som og som tilfredsstiller kravene til sikring av virkelig verdi resultatføres sammen med endringer i virkelig verdi av sikringsobjektet.

Endringer i den virkelige verdien av derivater som er definert som og som tilfredsstiller kravene til sikring av kontantstrømmer, regnskapsføres mot egenkapitalen over andre inntekter og kostnader. Egenkapital posteringer reverseres og regnskapsføres som en inntekt eller kostnadselement i den periode den sikrede forpliktelse eller forventede transaksjon påvirker resultatregnskapet.

NEDSKRIVING AV IKKE-FINANSIELLE EIENDELER OG GOODWILL

På balansedagen vurderer Borgestad om det foreligger objektive nedskrivningsindikatorer for varige driftsmidler, inklusive investeringseiendommer og goodwill. Goodwill testes årlig. Dersom det foreligger nedskrivningsindikator, beregnes gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er eiendelens bruksverdi for selskapet. Bruksverdi beregnes basert på en diskontering av forventede fremtidige kontantstrømmer fra eiendelen. Når det er antatt at eiendelens verdi er lavere enn balanseført verdi, nedskrives denne til gjenvinnbart beløp.

Nedskrivning bokført i tidligere perioder reverseres kun hvis det foreligger endringer i de estimater som benyttes for å fastslå gjenvinnbart beløp. Reverseringsbeløpet kan imidlertid kun være så stort at balanseført verdi etter tilbakeføringen maksimalt tilsvarer den verdi som eiendelen ville vært registrert til hvis nedskrivning ikke hadde vært foretatt tidligere. Slike reverseringer resultatføres.

AVSETNINGER

Avsetninger regnskapsføres når konsernet har en faktisk forpliktelse (rettslig eller antatt) som en følge av hendelser som har skjedd og det er sannsynlig at det vil skje et økonomisk oppgjør som følge av forpliktelsen, og at beløpets størrelse kan måles pålitelig.

BETINGEDE FORPLIKTELSER OG EIENDELER

Betingede forpliktelser er ikke regnskapsført i årsregnskapet. Det er opplyst om betingede forpliktelser med unntak for betingede forpliktelser hvor sannsynligheten for fremtidige utgående kontantstrømmer anses som svært lav.

En betinget eiendel regnskapsføres ikke i årsregnskapet, men opplyses om i de tilfeller det foreligger sannsynlighetsovervekt for at en fordel vil tilflyte konsernet.

LÅN

Innlån blir regnskapsført til amortisert kost ved bruk av effektiv rente metode. Ikke amortiserte transaksjonskostnader føres mot lånekonto i balansen og amortiseringskostnadene reflekteres i resultatregnskapet som rentekostnader. Eventuelle gevinster og tap resultatføres først ved innløsning av forpliktelsen.

Låneutgifter

Låneutgifter resultatføres når lånekostnaden oppstår. Lånekostnader balanseføres i den grad disse er direkte relatert til tilvirking av et anleggsmiddel. Balanseføring av lånekostnadene gjøres frem til det tidspunkt anleggsmiddelet er klart for bruk.

LEIEAVTALER

Identifisering av en leieavtale

Ved inngåelse av en kontrakt vurderer konsernet hvorvidt kontrakten er eller inneholder en leieavtale. En kontrakt er eller inneholder en leieavtale dersom kontrakten overfører retten til å ha kontroll med bruken av en identifisert eiendel i en periode i bytte mot et vederlag.

Konsernet som leietaker

Atskillelse av bestanddelene i en leiekontrakt

For kontrakter som utgjør eller inneholder en leieavtale, separerer konsernet leiekomponenter dersom det kan dra nytte av bruken av en underliggende eiendel enten alene eller sammen med andre ressurser som er lett tilgjengelige for konsernet, og den underliggende eiendelen verken er svært avhengig av eller tett

forbundet med andre underliggende eiendeler i kontrakten. Konsernet regnskapsfører deretter hver enkelt leiekomponent i kontrakten som en leiekontrakt separat fra ikke-leiekomponenter i kontrakten.

Innregning av leieavtaler og innregningsunntak

På iverksettelsestidspunktet for en leieavtale innregner konsernet en leieforpliktelse og en tilsvarende bruksretteiendel for alle sine leieavtaler, med unntak av følgende anvendte unntak:

  • Kortsiktige leieavtaler (leieperiode på 12 måneder eller kortere)
  • Eiendeler av lav verdi

For disse leieavtalene innregner konsernet leiebetalingene som andre driftskostnader i resultatregnskapet når de påløper.

Leieforpliktelser

Konsernet måler leieforpliktelser på iverksettelsestidspunktet til nåverdien av leiebetalingene som ikke betales på dette tidspunktet. Leieperioden representerer den uoppsigelige perioden av leieavtalen, i tillegg til perioder som omfattes av en opsjon enten om å forlenge eller si opp leieavtalen dersom konsernet med rimelig sikkerhet vil (ikke vil) utøve denne opsjonen.

  • Leiebetalingene som inngår i målingen av leieforpliktelsen består av:

  • Faste leiebetalinger (herunder i realiteten faste betalinger), minus eventuelle fordringer i form av leieinsentiver

  • Variable leiebetalinger som er avhengige av en indeks eller en rentesats, første gang målt ved hjelp av indeksen eller rentesatsen på iverksettelsestidspunktet

  • Beløp som forventes å komme til betaling for konsernet i henhold til restverdigarantier

  • Utøvelseskursen for en kjøpsopsjon, dersom konsernet med rimelig sikkerhet vil utøve denne opsjonen
  • Betaling av bot for å si opp leieavtalen, dersom leieperioden gjenspeiler at konsernet vil utøve en opsjon om å si opp leieavtalen

Leieforpliktelsen måles etterfølgende ved å øke den balanseførte verdien for å gjenspeile renten på leieforpliktelsen, redusere den balanseførte verdien for å gjenspeile utførte leiebetalinger og måle den balanseførte verdien på nytt for å gjenspeile eventuelle revurderinger eller endringer av leieavtalen, eller for å reflektere justeringer i leiebetalinger som følger av justeringer i indekser eller rater.

Konsernet presenterer sine leieforpliktelser på egne linjer i balanseoppstillingen.

Bruksretteiendeler

Konsernet måler bruksretteiendeler til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte avskrivninger og tap ved verdifall, justert for eventuelle nye målinger av leieforpliktelsen. Anskaffelseskost for bruksretteiendelene omfatter:

  • Beløpet fra førstegangsmålingen av leieforpliktelsen
  • Alle leiebetalinger ved eller før iverksettelsestidspunktet, minus eventuelle leieinsentiver mottatt
  • Alle direkte utgifter til avtaleinngåelse påløpt konsernet

  • Et anslag over utgiftene påløpt leietaker for demontering og fjerning av den underliggende eiendelen, gjenoppretting av stedet der enheten er plassert, eller gjenoppretting av den underliggende eiendelen til den stand som vilkårene i leieavtalen krever, med mindre disse utgiftene påløper under produksjonen av varene. Konsernet anvender avskrivningskravene i IAS 16 Eiendom, anlegg og utstyr ved avskrivning av bruksretteiendelen, bortsett fra at bruksretteiendelen avskrives fra iverksettelsestidspunktet fram til det som inntreffer først av slutten av leieperioden og slutten av bruksretteiendelenes utnyttbare levetid. Konsernet anvender IAS 36 «Verdifall på eiendeler» for å fastslå om bruksretteiendelen er verdiforringet og for å regnskapsføre eventuelle påviste tap ved verdifall.

Bruksretteiendeler og leieforpliktelsen er oppført i note 13.

KONTANTER OG KONTANTEKVIVALENTER

Kontanter og kontantekvivalenter inkluderer kassebeholdninger og bankinnskudd. Kontanter og kontantekvivalenter bokføres til nominelle verdier i balansen. Bundne midler er inkludert i kontanter og kontantekvivalenter.

OFFENTLIGE TILSKUDD

Offentlige tilskudd regnskapsføres når det foreligger rimelig sikkerhet for at selskapet vil oppfylle vilkårene knyttet til tilskuddene, og tilskuddene vil bli mottatt. Regnskapsføring av driftstilskudd innregnes på en systematisk måte over tilskuddsperioden. Tilskudd føres til fradrag i den kostnad som tilskuddet er ment å dekke. Investeringstilskudd balanseføres og innregnes på en systematisk måte over eiendelens brukstid. Investeringstilskudd innregnes enten ved at tilskuddet føres som utsatt inntekt, eller ved at tilskuddet trekkes fra ved fastsettelse av eiendelens balanseførte verdi.

BUNDNE MIDLER

Bundne midler gjelder skattetrekkskonto og en likviditetsreserve på MEUR 1 iht. Agora Bytom sin låneavtale.

VARELAGER

Varelager regnskapsføres til det laveste av anskaffelseskost og netto salgspris. Netto salgspris er estimert salgspris ved ordinær drift fratrukket estimerte utgifter til ferdigstillelse, markedsføring og distribusjon. Anskaffelseskost tilordnes ved bruk av FIFO metoden og inkluderer utgifter påløpt ved anskaffelse av varene og kostnader for å bringe varene til nåværende tilstand og plassering. Egenproduserte varer inkluderer variable og faste kostnader som kan allokeres basert på normal kapasitetsutnyttelse.

FORSKNING OG UTVIKLING

Utgifter knyttet til forskningsaktiviteter resultatføres når de påløper. Utgifter knyttet til utviklingsaktiviteter blir balanseført i den grad produktet eller prosessen er teknisk og kommersiell gjennomførbar og konsernet har tilstrekkelig ressurser til å ferdigstille utviklingen. I denne regnskapsperioden har konsernet ingen utviklingsaktiviteter som tilfredsstiller kriteriene for balanseføring.

UTBYTTE

Utbytte som foreslås av styret bokføres som en forpliktelse i regnskapet først når det er godkjent av aksjonærene i generalforsamling.

EGNE AKSJER

Borgestad ASAs beholdning av egne aksjer er ført opp til pålydende verdi til fradrag under annen innskutt kapital. Forskjellen mellom pålydende verdi og anskaffelseskost er ført til fradrag under annen egenkapital.

RESULTAT PER AKSJE

Resultat per aksje beregnes ved å dividere resultatet på et veid gjennomsnittlig antall utestående aksjer i rapporteringsperioden. Tilbakekjøp av ordinære aksjer i perioden vektes ut ifra den periode de var utestående. Utvannet resultat per aksje beregnes ved å benytte konsernets resultat, dividert med gjennomsnittlig antall utestående aksjer som veies over den aktuelle periode og de aksjer som potensielt kan konverteres. Det forefinnes ingen konverteringsrett eller utestående aksjer i konsernet per 31. desember 2022 og 2021. Utvannet resultat per aksje samsvarer derfor med resultat per aksje.

SKATT

Skattekostnad består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt forpliktelse og utsatt skatt eiendel er beregnet på alle forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på eiendeler og gjeld med unntak av:

  • midlertidig forskjell knyttet til goodwill som ikke er skattemessig fradragsberettiget

  • midlertidige forskjeller relatert til investeringer i datterselskaper eller tilknyttede selskaper dersom konsernet kontrollerer tidspunktet for når de midlertidige forskjellene vil bli reversert og det ikke er antatt å skje i overskuelig fremtid.

Eiendel ved utsatt skatt er balanseført når det er sannsynlig at selskapet vil ha tilstrekkelige skattemessige overskudd i senere perioder til å nyttiggjøre skattefordelen. Balanseføring av utsatt skatt eiendel er underlagt relativt strenge krav med hensyn til sannsynlighet for faktisk fremtidig utnyttelse. Regnskapsføringen av denne er derfor basert på omfattende vurderinger. Eventuelle endringer i estimatet inngår i skattekostnaden for året.

Eiendel og forpliktelse ved utsatt skatt er målt basert på forventet fremtidig skattesats til de selskapene i konsernet hvor det har oppstått midlertidige forskjeller. Utsatt skatt presenteres netto når det er en juridisk rett til motregning av betalbar skatt mot skattefordeler innenfor det samme skattesystemet, og konsernet forventes å gjennomføre nettooppgjør.

Betalbar skatt og utsatt skatt er regnskapsført direkte mot egenkapitalen i den grad skattepostene relaterer seg til egenkapitaltransaksjoner.

NÆRSTÅENDE PARTER

Parter anses å være nærstående hvis en part har mulighet til direkte eller indirekte å kontrollere den annen part eller har betydelig påvirkningsmulighet ovenfor den annen part med hensyn til finansielle og driftsmessige beslutninger. Parter er også nærstående hvis de er underlagt felles kontroll eller er under felles betydelig påvirkning. Alle transaksjoner mellom nærstående parter er basert på prinsippet om armlengdes avstand (antatt markedsverdi).

BRUK AV ESTIMATER OG SKJØNNSMESSIGE VURDERINGER

Utarbeidelse av konsernets regnskap medfører at ledelsen gjør estimater og skjønnsmessige vurderinger. Dette vil derfor påvirke regnskapsførte beløp som rapporteres i finansregnskapet og de medfølgende noter. Ledelsen baserer sine estimater og vurderinger på tidligere erfaringer og på ulike andre faktorer som er antatt å være rimelige og fornuftige forholdene tatt i betraktning.

Fremtidige hendelser kan medføre at estimatene endrer seg. Estimater og de underliggende forutsetningene vurderes løpende. Endringer i regnskapsmessige estimater regnskapsførers i den perioden endringene oppstår. Hvis endringene også gjelder fremtidige perioder fordeles effekten over inneværende og fremtidige perioder.

Områdene med størst risiko for vesentlige endringer er verdien av investeringseiendom, goodwill og aksjer. Estimater og forutsetninger er nærmere omtalt nedenfor, samt i de ulike notene til årsregnskapet.

Hovedområdene for vurderinger og tilhørende estimatusikkerhet på balansetidspunktet er angitt og redegjort for nedenfor:

Varige driftsmidler og investeringseiendommer

Konsernet gjennomfører nedskrivningsvurderinger ved indikasjon på verdifall. Gjenvinnbart beløp fra kontantstrømgenererende enheter beregnes av neddiskonterte fremtidige kontantstrømmer.

Ved beregning av avskrivninger for driftsmidlene, er den økonomiske brukstiden som legges til grunn, basert på estimater. Estimatet er basert på lang historie og erfaring med henholdsvis produksjon av ildfaste elementer og drift av fast eiendom, noe som medfører lavere estimatusikkerhet.

For produksjonsutstyr kan store skift i markedet føre til behov for endret produksjonsspekter og dermed endring i deler av produksjonsapparatet. Dette kan føre til endrede estimater i levetid for eksisterende maskiner. Likeledes vil den teknologiske utviklingen kunne føre til endringer ved at noe produksjonsutstyr vil kunne bli kassert, mens annet utstyr kan få vesentlig forlenget sin levetid med mindre tilpasninger til ny teknologi.

Konsernets investeringseiendommer er regnskapsført til kostmetoden med årlige avskrivninger. Dette skal i utgangspunktet redusere risiko for verdifall utover balanseført verdi. Flere av eiendommene er imidlertid anskaffet i løpet av de siste årene og vil nødvendigvis ha større risiko for verdifall. Dette gjelder i hovedsak kjøpesenteret i datterselskapet Agora Bytom Sp. z o.o. hvor konsernets anskaffelseskost ved konsernetableringen er basert på virkelig verdi per 1. januar 2013. For konsernet vil estimert yield benyttet ved verdsettelse av Agora Bytom, beskrevet i note 11, være estimatet beheftet med størst estimeringsusikkerhet.

Virkelig verdi på aksjer og øvrige finansielle instrumenter

Virkelig verdi på finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked fastsettes ved å benytte ulike verdsettelsesteknikker. Konsernet vurderer og velger metoder og forutsetninger som så langt som mulig er basert på markedsforholdene på balansedagen. Ved verdsettelse av finansielle instrumenter hvor observerbare markedsdata ikke er tilgjengelig, vil konsernet gjøre antagelser om hva markedet vil legge til grunn ved verdsettelse av tilsvarende finansielle instrumenter.

Eiendel ved utsatt skatt

Eiendel ved utsatt skatt innregnes som en eiendel i den utstrekning det er sannsynlig at konsernet vil ha tilstrekkelig med fremtidige skattemessige overskudd til å nyttiggjøre skattefordelen av de ubenyttede skattemessige underskudd, midlertidige forskjeller og ubenyttede skattekreditter. Vurderinger må gjøres for å fastsette beløpet som kan innregnes som eiendel. Balanseverdien av eiendelen gjennomgås på hver balansedato og reduseres i den grad konsernet ikke lenger kan nyttiggjøre fordelen.

Fremtidige hendelser og endringer i rammebetingelser kan medføre at estimater og forutsetninger må endres. Nye uttalelser og tolkninger av standarder kan også medføre at valg av prinsipper og presentasjon vil bli endret. Slike endringer vil bli regnskapsført når nye estimater blir utarbeidet og nye krav til presentasjon eventuelt foreligger. Disse forholdene er omtalt i både prinsippbeskrivelse og noter.

Estimat/
Regnskapspost forutsetninger Note 2022
Varige driftsmidler, immaterielle eiendeler og investeringseiendommer Gjenvinnbart beløp for
nedskrivningsvurdering
og estimering av
gjenværende brukstid
og utrangeringsverdi
12 833 562
Aksjer og øvrig finansielle instrumenter Virkelig verdi 17,22 1 852
Eiendel ved utsatt skatt Bedømmelse av evnen
til å utnytte
skatteposisjoner i
fremtiden
9 17 623

HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN

Ny informasjon etter balansedagen om selskapets finansielle stilling på balansedagen er hensyntatt i årsregnskapet. Hendelser etter balansedagen som ikke påvirker selskapets finansielle stilling på balansedagen, men som vil påvirke selskapets finansielle stilling i fremtiden er opplyst om dersom dette er vesentlig.

Endringer i regnskapsprinsipper og noteopplysninger

Ingen endringer i IFRS med virkning for 2022-regnskapet har vært relevante i år.

Nye regnskapsstandarder

Ingen av regnskapsstandardene eller endringene i regnskapsstandarder som er utgitt, men enda ikke effektive, forventes å ha betydelig påvirkning på Borgestads finansielle rapportering. Videre forventes ingen av de nylig utgitte agendabeslutningene fra fortolkningsorganet IFRS Interpretations Committee å medføre behov for endringer av betydning i Borgestads regnskapsprinsipper eller praktisering av disse.

Note 3 Hendelser etter balansedagen

Det er ingen vesentlige hendelser i 2023 per balansedato utover normal drift.

Note 4 Segmentrapportering

Eiendom

Konsernets største eiendomsinvestering er kjøpesenteret Agora Bytom på brutto 52 000 kvm, og et utleieareal på i overkant av 30 000 kvm i Bytom i Polen. Senteret ble åpnet 15. november 2010. Det er per 31. desember 2022 115 (114) butikker i senteret.

Ildfast

Segmentet Ildfast utvikler, produserer og leverer ildfaste produkter, installasjoner og konseptløsninger til industrielle kunder gjennom Höganäs Borgestad konsernet. Produkter som tåler varme over 1.250 °C defineres som ildfaste. Ildfaste materialer kan defineres som stein eller masser, og produseres i mange ulike varianter avhengig av bruksområdet. Ildfaste materialer benyttes i hovedsak for å beskytte produksjonsutstyr i prosessindustri med høye temperaturer. Produktene bidrar også til en effektiv utnyttelse av energien. Virksomheten har en ledende posisjon innen ildfastbransjen i Norden og segmentet har global tilstedeværelse innen utvalgte ildfaste applikasjonsområder.

Øvrige aktiviteter

Segmentet består i all hovedsak av driften i morselskapet Borgestad ASA og holdingselskapene Borgestad Industries AS og Borgestad Industries AB.

i) Resultatfordeling segment Eiendom Ildfast Øvrige aktiviteter Elimineringer Total virksomhet
2022 2021 2022 2021 2022 2021 2022 2021 2022 2021
Driftsinntekter eksterne 50 296 42 729 868 146 840 110 332 418 - 918 773 883 256
Driftsinntekter interne - 1 609 67 46 - - -67 -1 655 - -
Andre inntekter 10 345 51 028 2 591 15 170 16 614 -3 174 12 953 63 639
Sum driftsinntekter 60 641 95 366 870 804 855 326 348 1 032 -67 -4 829 931 726 946 895
Varekostnad 483 423 260 073 296 692 - - - - 260 555 297 115
Lønninger inkludert styrehonorar 2 998 3 251 210 748 220 522 6 061 6 853 - - 219 807 230 626
Arbeidsgiveravgift 476 538 47 754 61 386 1 103 1 285 - - 49 333 63 208
Pensjonskostnader - - 18 318 12 305 259 376 - - 18 578 12 681
Andre ytelser 43 22 4 579 10 125 186 139 - - 4 808 10 285
Sum lønns- og sosiale kostnader 3 518 3 810 281 399 304 337 7 609 8 653 - - 292 525 316 801
Underentreprenører produksjon - - 132 259 101 199 - - - - 132 259 101 199
Øvrige produksjonskostnader - - 52 059 49 817 - - - - 52 059 49 817
Konsulentkostnad 8 364 7 043 13 789 19 967 4 999 3 331 - - 27 151 30 341
Reise og bilkostnader 137 91 33 005 18 376 343 326 - - 33 485 18 793
Øvrige kostnader 14 860 15 713 66 362 40 648 1 869 1 769 -1 692 -1 926 81 398 56 205
EBITDA 33 280 68 286 31 860 24 289 -14 472 -13 048 1 625 -2 903 52 293 76 625
Avskrivninger 11 352 12 846 19 377 19 974 399 373 671 112 31 799 33 305
Nedskrivning 91 343 - - - - - - - 91 343 -
Driftsresultat -69 415 55 440 12 484 4 315 -14 871 -13 420 954 -3 015 -70 848 43 319
Netto agio/disagio 1 595 -176 -5 013 -1 627 3 589 -6 503 -3 641 6 164 -3 469 -2 142
Nedskrivning av finansielle eiendeler - - - - -63 038 -27 573 63 038 - - -27 573
Netto øvrige finansposter -24 771 -25 964 -9 628 -6 985 -7 316 -458 -8 287 -20 172 -50 003 -53 579
Resultat før skattekostnad -92 591 29 299 -2 158 -4 297 -81 636 -47 953 52 064 -17 023 -124 320 -39 975

Borgestad ASA årsrapport 2022 | Resultat konsern

ii) Fordeling totale eiendeler og gjeld i segment Eiendom Ildfast Øvrige aktiviteter Elimineringer
2022 2021 2022 2021 2022 2021 2022 2021 2022 2021
Eiendeler 795 380 902 681 655 159 604 076 595 330 662 796 -581 404 -737 926 1 464 464 1 431 627
Gjeld 705 286 753 228 404 993 345 141 109 004 341 470 -259 827 -347 509 959 456 1 092 330

Segment eiendeler inkluderer totale eiendeler i segmentet inklusive investeringer i og fordringer på andre segmenter.

iii) Fordeling totale eiendeler og gjeld etter lokasjon av
konsolidert virksomhet
Norge Polen Sverige Øvrige Total
2022 2021 2022 2021 2022 2021 2022 2021 2022 2021
Eiendeler 94 173 133 381 801 022 836 765 500 550 442 949 68 719 18 533 1 464 464 1 431 627
Gjeld 160 998 339 212 457 510 458 018 295 506 248 388 45 442 46 711 959 456 1 092 330
iv) Geografisk fordeling inntekter (kundens lokasjon) Eiendom Ildfast Øvrige aktiviteter Elimineringer Total
2022 2021 2022 2021 2022 2021 2022 2021 2022 2021
Norge -51 46 406 219 933 215 494 348 1 032 -67 -4 829 220 163 258 103
Polen 60 692 48 960 2 181 419 - - - - 62 874 49 379
Sverige - - 371 137 388 327 - - - - 371 137 388 327
Finland - - 162 360 108 948 - - - - 162 360 108 948
Skandinavia, øvrige - - 6 884 1 511 - - - - 6 884 1 511
Europa, øvrige - - 28 987 43 285 - - - - 28 987 43 285
Asia - - 46 324 65 472 - - - - 46 324 65 472
Afrika - - 2 424 10 348 - - - - 2 424 10 348
Øvrige - - 30 573 21 522 - - - - 30 573 21 522
Sum 60 641 95 366 870 804 855 326 348 1 032 -67 -4 829 931 726 946 895
v) Annen informasjon om virksomhetsområdet Eiendom Ildfast Øvrige aktiviteter Elimineringer Total
2022 2021 2022 2021 2022 2021 2022 2021 2022 2021
Investeringer 3 932 732 14 522 18 994 679 - - - 19 133 19 726
Avskrivninger 11 352 12 846 19 377 19 974 399 373 671 112 31 799 33 305
Garantier - - 18 688 26 343 - - - - 18 688 26 343

Ingen av selskapets kunder står enkeltvis for mer enn 10 prosent av omsetningen. Dette gjelder både for 2022 og 2021.

Andre inntekter 2022 2021
Gevinst ved salg av driftsmidler 1 244 41 932
Provisjon og felleskostnader ved utleie av eiendom 10 321 8 989
Offentlig tillskudd - 592
Andre inntekter 1 387 12 125
Sum andre inntekter 12 953 63 638

Note 5 Lønnskostnader og kostnader ved ytelser til ansatte og ledende ansatte

Lønnskostnader 2022 2021
Lønn 219 807 230 626
Arbeidsgiveravgift 49 333 63 208
Pensjonskostnader 18 578 12 681
Andre personalkostnader 4 808 10 285
Sum lønnskostnader 292 525 316 801
Årsverk 2022 2021
Gjennomsnittlig antall årsverk i konsernet 355 367
Kostnadsførte ytelser til ledende ansatte og styret i 2022 Styrehonorar Revisjonsutvalgs
honorar
Lønn Ytelser Pensjon Bonus Sum
Ledende ansatte
Pål Feen Larsen, CEO - 2 631 191 115 600 3 537
Niclas Sjöberg, CEO segment Ildfast, frem til 6. oktober 2022 - 2 205 1 639 212 3 056
Styret
Jacob Møller, styreleder* 443 15 - - - - 458
Gudmund Bratrud, styremedlem til 9. juni 2022. Varamedlem fra 9. juni 2022 165 8 - - - - 173
Anita Ballestad, styremedlem til 9. juni 2022 165 8 - - - - 173
Anne Sofie Tønseth Markman 165 15 - - - - 180
Odd Rune Austgulen, styremedlem fra 9. juni 2022 - - - - - -
Jan Erik Sivertsen, styremedlem fra 9. juni 2022 - - - - - -
Helene Steen, styremedlem fra 9. juni 2022 - - - - - -
Godtgjørelse 938 45 4 836 192 754 812 7 576

*Jacob Møller har mottatt honorar som styreleder i Borgestad ASA og styreleder i Höganäs Borgestad Holding AB.

Det er i løpet av regnskapsåret 2022 ikke gitt lån eller garantier til ledende ansatte eller styremedlemmer i konsernet.

Retningslinjer om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til administrerende direktør og andre ledende ansatte

Retningslinjer er i samsvar med allmennaksjeloven § 6-16a og vil dekke administrerende direktør (CEO) og konserndirektør for segmentet Ildfast. Disse stillingene var besatt av Pål Feen Larsen og Niclas Sjöberg frem til 6. oktober 2022. Fra 6. oktober 2022 og per 31. desember 2022 er det kun Pål Feen Larsen som er omfattet av retningslinjene. En fullstendig erklæring vedrørende lederlønn er publisert på Borgestad.no i tråd med gjeldende lov og forskrifter. Nedenfor følger de viktigste og mest sentrale lønnselementene som var gjeldene per 31.desember 2022.

Lønnsnivået for ledelsen skal gjenspeile ansvaret som er tillagt stillingene og samtidig være markedsmessig konkurransedyktig i de områdene man opererer, både med hensyn på segment og geografi. Når det gjelder fastsettelsen av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte vil dette i inneværende år skje i samsvar med ovennevnte hovedprinsipper. Hovedprinsippene som beskrevet over har også vært retningsgivende for lederlønns fastsettelsen i 2022.

CEO disponerer fri bil i sin stilling, samt har dekket mobiltelefon og bredbånd til hjemmeadresse og personalforsikringer i samsvar med selskapets øvrige ansatte. CEO vil kunne motta bonus dersom styret med bakgrunn i oppnådde resultater finner det riktig. I utgangspunktet begrenses bonus til maks seks månedslønner.

Ledelsen er tilknyttet bedriftens pensjonsforsikringsordninger. CEO er tilknyttet innskuddsbasert løsning, samt bedriftens AFP ordningen.

CEO har en avtale som gir rett på 6 måneders etterlønn ved annen avslutning av arbeidsforholdet enn ordinær oppsigelse fra arbeidstaker.

Retningslinjene om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte er utarbeidet iht. gjeldende forskrift per 31. desember 2022.

Revisjonsutvalgs
Kostnadsførte ytelser til ledende ansatte og styret 2021 Styrehonorar honorar Lønn Ytelser Pensjon Bonus Sum
Ledende ansatte
Pål Feen Larsen, administrerende direktør - 2 508 211 104 375 3 197
Niclas Sjöberg, konserndirektør segment Ildfast - 2 621 4 575 210 3 410
Styret
Jacob Møller, styreleder fra 20. august 2021* 315 15 - - - - 330
Christen Knudsen, styreleder til 20. august 2021 375 15 1 742 279 87 - 2 498
Gudmund Bratrud, styremedlem 165 15 - - - - 180
Anita Ballestad, styremedlem 165 15 180
Anne Sofie Tønseth Markman, styremedlem 165 15 - - - - 180
Godtgjørelse 1 185 75 6 871 493 766 585 9 975

* Jacob Møller har mottatt honorar som styreleder i Borgestad ASA og styreleder i Höganäs Borgestad Holding AB.

Det er i løpet av regnskapsåret 2021 ikke gitt lån eller garantier til ledende ansatte eller styremedlemmer i konsernet.

Note 6 Pensjoner

Samtlige ansatte i de norske selskapene er tilknyttet en kollektiv tjenestepensjonsordning. Selskapets pensjonsordninger oppfyller kravene etter lov om tjenestepensjon i Norge og lignende lovgivning i Sverige, Finland og Polen. Det er gjenværende åtte ansatte som inngår i en lukket ytelsesbasert ordning. Alle øvrige ansatte i de svenske og norske selskapene i konsernet har innskuddsbaserte ordninger. Innskuddsplanen omfatter hel- og deltidsansatte og utgjør mellom 2 og 8 prosent av lønnen.

Alle norske selskap i konsernet med ansatte, er medlem av Fellesordningen for AFP. AFP forpliktelsen er ikke innregnet grunnet at ordningen er en flerforetaksordning der man ikke har tilgjengelig tilstrekkelig og pålitelig informasjon for å kunne måle konsernets proporsjonale andel av pensjonskostnad, pensjonsforpliktelse og pensjonsmidler i ordningen. Enkelte selskaper i konsernet har en usikret førpensjonsordning til sine ansatte der den ansatte har rett til ytelser utover ordinær alderspensjon og AFP ved frivillig fratreden før 67 år. Ytelsene fra disse selskapene vil være økende desto senere uttak av alderspensjon/AFP.

Ordningen ble formalisert i 2010 i forbindelse med ny offentlig pensjonsreform fra 2011, men ble lukket for nyansatte fra og med 2012.

Konsernets pensjonsforpliktelser gjelder i hovedsak lukket førpensjonsordning og lukket driftspensjonsordning i Borgestad ASA.

Konsernet har i 2022 totalt betalt TNOK 17 897 til pensjonspremie og TNOK 359 i løpende pensjon over drift. For 2023 er det estimert at konsernet utbetaler TNOK 18 971 til pensjonspremie og TNOK 368 i løpende pensjon over drift.

Antall personer i ytelsesbaserte ordninger 31.12 Sikrede Usikrede
Antall aktive 5 2
Antall pensjonister 3 1

Gjennomsnittsalderen for de aktive ansatte som inngår i den kollektive ytelsesbaserte ordning er relativ høy, da ordningen ble lukket for fem år siden. Den høye gjennomsnittsalderen medfører at endrede forutsetninger om diskonteringsrente, lønnsvekst og pensjonsregulering blir relativt uvesentlig for brutto pensjonsforpliktelse. Det er derfor ikke utarbeidet følsomhetsanalyser.

Årets pensjonskostnad fremkommer således:
2022
2021
Pensjonskostnad for ytelsesbaserte ordninger
321
285
Pensjonskostnad for innskuddsordninger
18 256
12 396
Sum pensjonskostnad
18 578
12 681
Sammensetning av netto pensjonsforpliktelse
a) Sikrede ordninger:
Pensjonsmidler
-5 301
-4 691
Brutto pensjonsforpliktelse
4 889
4 909
Netto pensjonsforpliktelse/ pensjonsmidler (-)
-412
218
b) Usikrede ordninger:
Netto pensjonsforpliktelse inklusive arbeidsgiveravgift
5 987
5 290
Sum pensjonsmidler inkludert arbeidsgiveravgift
-412
-
Sum pensjonsforpliktelse inkludert arbeidsgiveravgift
5 987
5 508
Estimatavvik ført over andre inntekter og kostnader
Oppstått estimatavvik på pensjonsforpliktelser sikrede ordninger
187
-154
Oppstått estimatavvik på pensjonsforpliktelser usikrede ordninger
-165
336
Sum estimatavvik ført over andre inntekter og kostnader
22
182

Note 7 Finanskostnader og finansinntekter

Valutagevinst/(-)tap 2022 2021
Valutagevinst 192 12
Valutatap -7 031 -2 155
Sum valutagevinst/(-)tap -6 839 -2 142
Rentekostnader 2022 2021
Rentekostnader lån -44 731 -50 853
Renter finansiell leasing -2 699 -1 811
Sum rentekostnader -47 429 -52 664
Netto andre finansinntekter/ kostnader 2022 2021
Renteinntekter bankinnskudd 1 253 1 062
Annen finansinntekt 1 007 -
Nedskrivning av finansielle eiendeler - -27 573
Annen finanskostnad -1 465 -1 977
Sum netto andre finansinntekter/(-) kostnader 796 -28 488

Note 8 Investering i tilknyttede virksomheter

Borgestad ASA har i 2021 solgt sin eierandel på 33,33 prosent i Norwegian Crew Management AS. Før salget mottok Borgestad ASA et utbytte på TNOK 1 705 fra NCM og aksjene ble solgt for TNOK 100. I 2022 har Borgestad ASA mottatt ytterligere TNOK 1 041 i sluttoppgjør.

Note 9 Skatt

Årets skattekostnad 2022 2021
Betalbar skatt norske selskap 600 2 053
Skatt utenlandske selskap 2 671 -740
Endring utsatt skatt eiendel for resultatførte poster -1 482 -17 690
Sum 1 789 -16 377
Avstemming av årets skattekostnad
Resultat før skatt -124 320 -39 975
Skatt beregnet etter innenlandske skattesatser -35 117 -8 815
Effekt av permanente forskjeller 10 894 -2 452
Effekt av ikke balanseført utsatt skatt eiendel 26 012 -5 111
Sum 1 789 -16 377
Effektiv skattesats -1,4 % 41,0 %
Skatteeffekten av midlertidige forskjeller
Omløpsmidler -62 856 -36 208
Anleggsmidler 198 1 283
Omvurderingskonto valuta 15 527 2 528
Pensjonsforpliktelser -1 050 -1 212
Avsetninger -179 -347
Langsiktig gjeld 2 782 1 450
Gevinst og tapskonto 5 378 6 722
Periodiseringsfond Sverige 1 112 1 568
Fremførbart underskudd -57 307 -47 669
Begrensning i oppføring av utsatt skatt eiendel 80 275 54 264
Sum netto utsatt skatt per 31.12 -16 120 -17 620
-herav utsatt skatt eiendel 17 623 30 480
-herav utsatt skatt -1 503 -12 860

Balanseført utsatt skatt eiendel

Utsatt skatt eiendel er beregnet med bakgrunn i midlertidige forskjeller som antas å reverseres i overskuelig fremtid. Ved balanseføring av utsatt skatt eiendel har konsernet vurdert om det er sannsynlig at konsernet gjennom fremtidig inntjening kan nyttiggjøre seg av den beregnede utsatte skatt eiendelen. Når det ikke er sannsynliggjort at den beregnede skatt eiendelen kan nyttiggjøres mot fremtidig inntjening er det foretatt en begrensing i balanseføringen av den utsatte skatt eiendelen.

Begrensningen i utsatt skatt eiendel er relaterer til Norge, og er et resultat av fremførbare underskudd som ikke kan sannsynliggjøres å benyttes mot fremtidige skattemessige driftsinntekter/overskudd i uoverskuelig fremtid.

Eiendel utsatt skatt i Sverige er begrenset fra utnyttelse frem til skatteåret 2024 grunnet en konsernsperre etter omorganiseringen i 2018 og 2019. Det estimeres at det fremførbare underskuddet vil bli benyttet i årene 2024 og 2025 grunnet forventet økt lønnsomhet i de svenske selskapene.

Skatteeffekten av underskudd til fremføring 2022 2021
Norge 41 009 33 306
Sverige 10 918 13 475
Polen 5 380 888
Sum 57 307 47 669

Underskudd til fremføring i Norge og Sverige kan benyttes i uoverskuelig fremtid, da utnyttelsen av disse underskuddene ikke er tidsbegrenset. Underskudd til fremføring i Polen har en begrensning på utnyttelse på fem år.

Grunnlaget for utsatt skattefordel som ikke er balanseført utgjør MNOK 365 (247) per 31. desember 2022.

Note 10 Resultat per aksje

Resultat per aksje beregnes ved å dividere majoritetens resultat knyttet til ordinære aksjeeiere i morselskapet med et veid gjennomsnittlig antall utestående aksjer i regnskapsåret.

Utvannet resultat per aksje beregnes ved å dividere majoritetens resultat knyttet til ordinære aksjeeiere i morselskapet med gjennomsnittlig antall utestående aksjer i regnskapsåret pluss et vektet gjennomsnitt av de aksjer, konverterings retter eller opsjoner som potensielt kan konverteres til ordinære aksjer. Per 31. desember 2022 og 2021 var det ingen forskjell mellom resultat per aksje og utvannet resultat per aksje i Borgestad.

Beregningsgrunnlag 2022 2021
Vektet gjennomsnittlig antall ordinære aksjer 112 144 12 717
Vektet gjennomsnittlig antall ordinære aksjer korrigert for utvanning
112 144
12 717
Resultat per aksje
Resultat knyttet til aksjeeiere i morselskapet -124 805 -24 077
NOK per aksje resultat
-1,11
-1,89

Note 11 Investeringseiendom

Heleide investeringseiendommer balanseført verdi 2022 2021
Agora Bytom Sp.z o.o (kjøpesenter, Polen) 745 008 805 646
Investeringseiendom - spesifikasjon 2022 2021
Leieinntekter og viderefakturerte felleskostnader 62 197 41 290
Driftskostnader 26 413 23 937
Avskrivning 11 352 12 075
Nedskrivning 91 343 -
Prosentsats lineære avskrivninger 1 % 1 %

En verdivurdering foretatt i desember 2022 gav en verdi på investeringseiendom i Agora Bytom Sp. z o.o på mellom MEUR 67,0 og MEUR 74,8, som gir en verdivurdering på mellom MNOK 704,4 og MNOK 786 (kurs EUR/NOK 10,5138). Verdivurderingen angir et middelpunkt på MEUR 70,9 / MNOK 745,4.

Verdsetteren har relevant kompetanse og kunnskap, herunder kunnskap om det polske markedet, for å kunne verdsette eiendommen.

Forutsetningene benyttet av uavhengig verdsetter er tatt inn i tabell og tekst nedenfor:

Verdivurdering (TEUR) Lav verdi Høy verdi
Inntekter 6 306 6 544
Eierkostnad og strukturell ledighet (3 %) 1 099 1 106
Netto driftsinntekter 5 207 5 437
Yield benyttet 7,75 % 7,25 %
Verdi av investeringseiendom 67 183 74 993
6 måneder ledighet for ledige lokaler -228 -228
Verdi av investeringseiendom (justert) 66 955 74 765

Lav verdi forutsetter en fremtidig normalisert gjennomsnittsleie på € 15,4 per kvm per måned, mens høy verdi forutsetter € 16,0 per måned. Faktisk oppnådd leie per måned på signerte kontrakter er € 15,6 per kvm per måned for retail- kontrakter, inkludert ikke- retail er leienivået i snitt € 15,4 per kvm per måned. Faktisk oppnådd leienivå er negativt påvirket av rabatter som følge av Covid-19, og dette forventes normalisert i årene fremover.

Prime leienivå for kjøpesenter i byer som Bytom i Polen har de siste årene vært i området € 20 - 30 per kvm per måned. Det høyeste leienivået Agora Bytom har oppnådd de siste fire årene er ca. € 16,4 per kvm per måned. Gitt dagens markedssituasjon estimeres det ikke å være realistisk å oppnå et høyere leienivå de neste årene. Høy verdi er inkludert med en forutsetning om en leie per kvm per måned på € 16,0.

Med en verdi på MEUR 70,9 er det estimert en internrente på 9,1 prosent for investor (uten gearing), gitt salg etter ti år til en nettoyield på 7,75 prosent.

Det har i andre halvår av 2022 blitt annonsert to kjøpesentertransaksjoner i Polen. Transaksjonene er annonsert med yield, basert på fremtidig NOI, på 6,6 prosent og 7,6 prosent.

Det rapporteres at prime-yield er på ca. 6,00 - 6,50 prosent mot slutten av 2022. Det er en økning i yielden sammenlignet med utgangen av 2021, en økning som henger sammen med økningen i rentenivået i eurosonen. Det antas at yielden for Agora Bytom har trukket ut ca. 0,5 prosent i forhold til 2022. Det understrekes at det er betydelig usikkerhet knyttet til estimeringen av yield for Agora Bytom i 2022.

Verdsettelsen er klassifisert som nivå 3 i verdsettelseshierarkiet.

Sensitivitetsanalyse for investeringseiendom vedrørende eiendomsverdi (MEUR)
EUR/kvm per måned
Yield sensitivitet 15,0 15,5 16,0 16,5
Yield 6,75 % 75 77 80 83
Yield 7,00 % 72 75 77 80
Yield 7,25 % 69 72 75 77
Yield 7,50 % 67 70 72 75
Yield 7,75 % 65 67 70 72
Yield 8,00 % 63 65 68 70
Net Operating Income (EUR)
Yield sensitivitet 5 000 000 5 250 000 5 500 000 5 750 000
Yield 6,75 % 74 78 81 85
Yield 7,00 % 71 75 78 82
Yield 7,25 % 69 72 76 79
Yield 7,50 % 66 70 73 76
Yield 7,75 % 64 68 71 74
Yield 8,00 % 62 65 69 72

Av – og nedskrivninger

Konsernets driftsmidler avskrives og vurderes mht. nedskrivning etter prinsippene beskrevet innledningsvis. Avskrivning er beregnet ved bruk av den lineære metode over følgende brukstid:

Anleggsmiddel Antall
Driftsløsøre 3 – 20 år
Bygg 20 – 50 år
Investeringseiendommer 20 – 100 år
Tomt Avskrives ikke

Estimatusikkerhet knyttet til avskrivninger

Ved beregning av avskrivninger for driftsmidlene, er den økonomiske levetiden og restverdien ved endt brukstid basert på estimater.

Leiekontrakter

Konsernet inngår kontrakter for utleie av fast eiendom (investeringseiendom). For ikke kansellerbare leiekontrakter forfaller minimum leieinntekter forkonsoliderte investeringseiendommer som følger:

Leiekontrakter 2022 2021
Innen 1 år 45 871 43 633
Mellom 1 og 5 år 98 362 107 736
Over 5 år 9 000 14 530
Sum 153 233 165 899

Ved omregning fra EUR til NOK for fremtidige leieinntekter for Agora Bytom Sp. z o.o er det benyttet en valutakurs NOK/EUR på 10,1021 for 2022-tall og NOK/EUR på 9,9888 for 2021-tall.

Note 12 Varige driftsmidler, immaterielle eiendeler og investeringseiendommer

Bygninger og driftsløsøre 2022 Lisens, varemerke Driftsløsøre Anlegg under utførelse Bygg/tomt Investeringseiendom Total
Anskaffelseskost 01.01 1 218 285 640 17 070 85 509 1 042 411 1 431 849
Årets tilgang - 3 165 9 248 2 788 3 932 19 133
Årets avgang - -35 852 - -7 399 -837 -44 087
Omregningsdifferanse og andre endringer 502 -8 088 -511 -1 864 54 788 44 828
Anskaffelseskost 31.12 1 721 244 866 25 807 79 034 1 100 294 1 451 722
Av-/nedskrivning 01.01 - 245 262 - 52 348 236 764 534 374
Akkumulert avskrivning avgang - -35 762 - - -330 -36 092
Årets avskrivning 301 7 835 - 1 034 11 352 20 523
Nedskrivning - - - - 91 343 91 343
Omregningsdifferanse og andre endringer 247 -6 917 - -1 475 16 158 8 013
Av-/nedskrivning 31.12 548 210 419 - 51 907 355 286 618 160
Balanseført verdi 31.12 1 172 34 448 25 807 27 128 745 008 833 562
Bygninger og driftsløsøre 2021 Lisens, varemerke Driftsløsøre Anlegg under utførelse Bygg/tomt Investeringseiendom Total
Anskaffelseskost 01.01 - 308 093 7 712 139 267 1 079 458 1 534 530
Årets tilgang 1 218 2 350 9 868 5 860 430 19 726
Årets avgang - -1 590 - -55 356 - -56 946
Omregningsdifferanse og andre endringer - -23 213 -510 -4 262 -37 477 -65 462
Anskaffelseskost 31.12 1 218 285 640 17 070 85 509 1 042 411 1 431 849
Av-/nedskrivning 01.01 - 250 138 - 80 947 222 987 554 071
Akkumulert avskrivning avgang - -1 109 - -19 649 - -20 758
Årets avskrivning - 8 916 - 2 055 12 075 23 045
Omregningsdifferanse og andre endringer - -12 683 - -11 004 1 703 -21 985
Av-/nedskrivning 31.12 - 245 262 - 52 348 236 764 534 374
Balanseført verdi 31.12 1 218 40 378 17 070 33 162 805 646 897 475

Note 13 Bruksretteiendeler og leieforpliktelser

Maskiner og
Bruksretteiendeler 2022 Kjøretøy utstyr Bygg Total
Anskaffelseskost 01.01 12 496 3 747 29 788 46 031
Årets tilgang 2 128 4 864 11 751 18 744
Årets avgang -6 939 -1 569 -6 168 -14 677
Valutaomregning og andre endringer 910 2 504 -1 702 1 712
Anskaffelseskost 31.12 8 595 9 546 33 669 51 810
Av-/nedskrivning 01.01 6 681 1 927 9 480 18 088
Akkumulert avskrivning avgang -6 939 -1 569 -5 128 -13 636
Årets avskrivning 3 993 2 258 5 026 11 276
Valutaomregning og andre endringer 1 042 1 667 21 2 730
Av-/nedskrivning 31.12 4 777 4 283 9 398 18 458
Balanseført verdi 31.12 3 818 5 264 24 270 33 352
Kjøretøy har vanligvis en leietid på 3-5 år, maskiner 3-10 år og bygg 10 år.
Leieforpliktelser
Udiskonterte leieforpliktelser og forfall av betalinger 2022 2021
Mindre enn 1 år 11 216 10 098
1-2 år 9 514 7 262
2-3 år 8 253 5 433
3-4 år 5 820 4 675
4-5 år 4 664 2 812
Mer enn 5 år 5 213 7 795
Totale udiskonterte leieforpliktelser 31. desember 44 681 38 075
Endringer i leieforpliktelser 2022 2021
01.01. 32 373 26 734
Nye/endrede leieforpliktelser innregnet i perioden 18 744 14 412
Betaling av hovedstol -14 104 -11 899
Betaling av renter 2 699 1 811
Valutaomregning og andre endringer -1 834 1 315
Totale leieforpliktelser 31. desember 37 877 32 373

Rente benyttet i Norge er mellom 6 og 9,75 prosent, i Sverige mellom 5,90 og 8,15 prosent og i Finland mellom 7,1 og 9,35 prosent. For beregning av rente er det benyttet pantegjeld i de ulike landene justert med ett risikotillegg for varigheten på leiekontrakten.

Andre leiekostnader innregnet i resultatet 2022 2021
Driftskostnader i perioden knyttet til kortsiktige leieavtaler (inkludert kortsiktige leieavtaler av lav verdi) 243 175
Driftskostnader i perioden knyttet til eiendeler av lav verdi (ekskludert kortsiktige leieavtaler over) - -
Totale leiekostnader inkludert i andre driftskostnader 243 175

Note 14 Goodwill

Goodwill 2022 2021
Balanseført verdi 01.01 87 923 90 751
Omregningsdifferanse -758 -2 828
Balanseført verdi 31.12 87 165 87 923

Nedskrivningsvurderinger av goodwill

Goodwill blir ikke avskrevet. I overensstemmelse med IFRS vurderer konsernet årlig om det er nedskrivningsbehov knyttet til balanseført verdi av goodwill. Testene gjennomføres ved årsslutt, men gjennomføres oftere hvis det foreligger indikasjoner på nedskrivningsbehov.

Goodwill som er oppstått ved oppkjøp av norske selskaper/virksomheter i 2006, 2007 og 2008 har en bokført verdi på TNOK 46 071 per 31. desember 2022. I 2011 kjøpte konsernet to svenske selskaper og i forbindelse med dette oppstod goodwill som er vurdert til TNOK 34 772 per 31. desember 2022. I 2015 og 2018 kjøpte konsernet to finske selskap og i forbindelse med disse oppkjøpene oppstod det goodwill som er vurdert til TNOK 6 322 per 31. desember 2022.

Goodwill er allokert som følger per 31. desember 2022:
Selskap Höganäs Borgestad AS Höganäs Borgestad AB Macon AB Höganäs Borgestad Oy Sum
Anskaffeleskost Goodwill 46 071 13 808 20 964 6 322 87 165

Höganäs Borgestad AS, Macon AB, Höganäs Borgestad AB og Höganäs Borgestad Oy er alle inkludert i segmentet Ildfast.

Det er i 2022 foretatt en reallokering av en kontantstrømsgenererende enhet, som følge av fusjon og endring av oppfølging og rapportering til ledelse og styret. Den kontantstrømsgenererende enheten som er reallokert er Höganäs Borgestad AB, avd. special products til Höganäs Borgestad AB.

Goodwill allokert til Höganäs Borgestad AB, Macon AB og Höganäs Borgestad Oy er eksponert for valutasvingninger.

Gjenvinnbart beløp er den kontantstrømsgenererende enhetens bruksverdi. Ved vurdering om det er nedskrivningsbehov for goodwill, vurderes gjenvinnbart beløp opp mot netto eiendeler, inkludert goodwill på balansedagen. Dersom gjenvinnbart beløp overstiger netto eiendeler, er det ikke et nedskrivningsbehov.

Gjenvinnbart beløp er basert på bruksverdi og beregnet per kontantstrømsgenererende enhet/selskap. Forutsetninger benyttet ved beregning av bruksverdi er kontantstrøms prognoser som igjen er basert på budsjetter og forretningsplaner for hver kontantstrømsgenererende enhet for en femårsperiode (definert periode). Vekst i perioden er vurdert per kontantstrømsgenererende enhet. For omsetningsvekst er økningen i intervallet mellom 2 prosent til 3,5 prosent. Det er estimert forbedringer i EBIT marginer i femårsperioden, men estimert EBIT margin er innenfor intervallet som historisk er oppnådd for hver kontantstrømsgenererende enhet, med unntak av Höganäs Borgestad AB som har en forbedring i EBIT margin i tråd med forretningsplan etter avvikling av steinfabrikken. Det er forutsatt en realvekst på 0 (0) prosent i udefinert periode.

Forutsetninger for investeringer i femårsperioden og terminalperioden er tilnærmet lik eller lik dagens avskrivninger for alle kontantstrømsgenererende enheter. For alle kontantstrømsgenererende enheter, med unntak av Macon AB, er det estimert med positive engangseffekter ved frigjøring av arbeidskapital.

Kontantstrømmene er beregnet basert på forventet kontantstrøm og diskonteringsrenten er basert på et avkastningskrav før skatt på 12,4 (9,9) prosent. Diskonteringsrenten tar hensyn til gjeldspremie, markedsrisikopremie, gjeldsgrad, skattesats og eiendelsbeta.

Det er estimeringsusikkerhet knyttet til beregningene og vurderingen av goodwill, gjennom de forutsetninger som er benyttet. Ved endrede forutsetninger kan utfallet av beregningene medføre et annet resultat. Den kontantstrømsgenererende enheten som har den laveste marginen mellom beregnet gjenvinnbart beløp og netto eiendeler har en margin på ca. 17 prosent.

Basert på gjennomførte beregninger og de forutsetninger som er lagt til grunn, er det ikke foretatt noen nedskrivning av goodwill per 31. desember 2022 eller tidligere år. Dette fordi resultatet av beregningene viser at gjenvinnbart beløp på alle kontantstrømsgenererende enheter (selskapene) overstiger balanseført verdi av eiendeler/gjeld og således er det margin på balanseført verdi av goodwill. Det presiseres at det er estimeringsusikkerhet knyttet til vurdering av verdien av goodwill.

Note 15 Varebeholdning

Spesifikasjon av varebeholdning 2022 2021
Råvarer og innkjøpte halvfabrikata 35 153 24 447
Varer under tilvirkning 1 134 12 052
Ferdig egentilvirkede varer 47 203 46 744
Innkjøpte varer for videresalg 63 789 55 076
Sum 147 280 138 318

Spesifikasjonen ovenfor er netto bokført verdi etter fradrag for ukurans. Avsetning til ukurans utgjorde TNOK 7 366 (7 195) per 31. desember 2022.

Spesifikasjon av ukurans 2022 2021
Ukurans 01.01 -7 195 -6 140
Reversert/kassert 36 20
Årets avsetning for ukurans - -1 462
Omregningsdifferanse -207 386
Ukurans 31.12 -7 366 -7 195

Note 16 Bankinnskudd og likviditet

2022 2021
Bank frie midler
77 867
35 151
Bundne midler
13 193
13 186
Sum
91 059
48 337
Ubenyttede trekkrettigheter
7 634
68 215
Bundne midler
-13 193
-13 186
Tilgjengelig likviditet
85 501
103 366

Bundne midler består av skattetrekk på TNOK 2 679 (3 197) og TNOK 10 514 (9 989) som er bundne midler i Agora Bytom. Bundne midler i Agora Bytom er en likviditetsreserve på MEUR 1 iht. selskapets låneavtale.

Bundne midler i Agora Bytom kan reduseres ved at de benyttes til å dekke løpende kostnader ved behov. Midlene skal, dersom de benyttes, kun benyttes til å dekke driftsmessige forhold for kjøpesenteret iht. søknad overfor Bank Pekao.

Note 17 Aksjer

Finansielle anleggsmidler Eierandel Anskaffelseskost Balanseført verdi
31.12.22
Balanseført verdi
31.12.21
ERH AS 2,98 % 27 573 - -
BTV Fond AS 5,40 % 4 900 - 2 429
QNTM Ecom SW AB 0,15 % 1 306 1 306 1 306
Impact Technology Systems AS 1,55 % 350 - -
Øvrige aksjer 546 546 519
Sum 34 675 1 852 4 254

For opplysninger vedrørende verdsettelseshierarki se note 22.

Aksjene i ERH AS er nedskrevet med TNOK 27 573 til NOK 1 i 2021. Aksjene i Impact Technology Systems AS og andre aksjer er tidligere år nedskrevet til NOK 1. BTV Fond AS er i 2022 avviklet. Borgestad ASA har mottatt TNOK 1 005 i forbindelse med avviklingen.

Estimatusikkerhet ved beregning av virkelig verdi for finansielle eiendeler

Det knytter seg risiko til verdsettelsen av aksjer der det ikke finnes en observerbar markedsverdi på tidspunkt for avleggelse av regnskapet. Konsernet baserer sine estimater på en rekke observasjoner som støttes av beregninger for å komme frem til best mulig estimat på eiendelenes verdi. Disse observasjonene består av emisjonsbeløp ved åpen tegning, ulike aktørers pristilbud og verdsettelse ved salg av deler av selskap, kostpris ved nylig kjøp av aksjer, eksterne takster samt vurderinger av neddiskontert kontantstrøm og verdijustert egenkapital.

Sensitivitetsanalyse av aksjeinvesteringer

Ved en eventuell endring i markedsverdien på aksjer klassifisert som anleggsmidler med +/- 10 prosent vil dette påvirke resultatet med TNOK +/- 185.

Note 18 Informasjon om aksjekapital og egne aksjer

2022 2021
AKSJEINFORMASJON Egne aksjer Ordinære aksjer Totale aksjer Egne aksjer Ordinære aksjer Totale aksjer
Antall aksjer 01.01 8 010 12 716 822 12 724 832 8 010 12 716 822 12 724 832
Utstedte aksjer ved emisjon og obligasjonskonvertering - 139 766 019 139 766 019
Antall aksjer 31.12 8 010 152 482 841 152 490 851 8 010 12 716 822 12 724 832
Selskapets største aksjeeiere per 31. desember 2022:
Aksjeeier Antall aksjer Prosent
Kontrari AS 25 000 000 16,39 %
SES AS 21 112 776 13,85 %
Clearstream Banking S.A. 10 682 691 7,01 %
Auris AS 7 975 729 5,23 %
Intertrade Shipping AS 7 050 000 4,62 %
Dione AS 5 806 666 3,81 %
Skåla Bær AS 5 500 000 3,61 %
North Sea Group AS 5 465 000 3,58 %
Regent AS 4 900 972 3,21 %
Evlo Invest AS 3 925 403 2,57 %
Suveren AS 3 243 794 2,13 %
Brødrene Jensen AS 3 140 289 2,06 %
Sparebank 1 Sørøst-Norge 2 302 477 1,51 %
Langballe Per 2 041 395 1,34 %
Ar Vekst AS 1 871 738 1,23 %
Aubert Invest AS 1 812 536 1,19 %
Bratrud Gudmund Joar 1 770 183 1,16 %
Christiansen Lars Aage Haaland 1 450 505 0,95 %
Batjak AS 1 177 608 0,77 %
Lgt Bank AG 1 103 557 0,72 %
Sum 117 333 319 76,94 %
Øvrige aksjonærer 35 157 532 23,06 %
Totalt 152 490 851 100 %

Aksjeinformasjon

Selskapets aksjekapital 31. desember 2022 er NOK 152 490 851 fordelt på 152 490 851 aksjer à NOK 1 per aksje. Alle aksjer har lik stemmerett. Det er ingen fortrinnsretter eller restriksjoner på aksjene.

Egne aksjer

I generalforsamling i juni 2022 ble styret gitt fullmakt til erverv av inntil 10 prosent egne aksjer. Dette er gjort fordi Borgestad mener det er en god investering for selskapets aksjonærer. Selskapet eier 8 010 egne aksjer per 31. desember 2022. Avhendingprisen for egne aksjer per 31. desember er TNOK 11 (kurs 1,41). Det er ikke kjøpt eller solgt egne aksjer i 2022. Beholdning av egne aksjer per 31. desember 2022 har en samlet kostpris på TNOK 525.

Note 19 Ikke-kontrollerende eierinteresser

Omregnings
Andel 01.01 Andel resultat differanser Andel 31.12
57 858 -1 304 -1 888 54 665

Note 20 Utbytte

Det er ikke vedtatt eller utbetalt utbytte for 2022. Situasjonen var tilsvarende for 2021.

Note 21 Rentebærende pante- og obligasjonsgjeld, garantiforpliktelser og pantstillelser

Obligasjon og pantegjeld Rentebetingelser 31.12.22 Forfall Rente 31.12.22 2022 2021
Obligasjonslån amortisert Borgestad ASA 3 mnd NIBOR + 5,00% 2024 8,33 % 96 581 264 885
Pantelån (lånevaluta EUR) Agora Bytom Sp. z o.o. EURIBOR 1M + margin 2,80% 2024 3,57 % 439 796 436 106
Pantelån (lånevaluta SEK) Höganäs Borgestad AB STIBOR + 3,00 % 2025 6,41 % 57 427 67 972
Pantelån (lånevaluta EUR) Höganäs Borgestad OY EURIBOR 6M + 3,05-3,55% 2023 3,50 % 568 1 089
Pantelån (lånevaluta NOK) Höganäs Borgestad AS Flytende rente 2029 6,00 % 13 000 17 880
Sum gjeld 607 372 787 932
1. års avdrag gjeld -30 533 -105 079
Sum gjeld ekskl. 1 års avdrag 576 839 682 853
Forfallsoversikt: 2023 2024 2025 2026 2027 2028-
Pantelån og obligasjonslån: 30 533 527 426 42 413 2 000 2 000 3 000
Kassekreditt
Rentebetingelser 31.12.2022
Forfall Rente 31.12.22 2022 2021

Kassekreditt Nordea Fra 2,75% til 3 mnd Stibor + 2,40% 2023 6,41 % 58 537 -

Innvilget kassekreditt i Nordea er MSEK 70 per 31. desember 2022.

Pantelån og obligasjonslån

Obligasjonslån og pantelån er sikret med pant i bygninger, driftsløsøre, beholdninger og kundefordringer. Låneavtalen vedrørende obligasjonslånet har følgende covenants: egenkapital i konsern minimum MNOK 350 og disponibel likviditet konsern minimum MNOK 25.

Låneavtalene vedrørende pantelån i segment ildfast, Höganäs Borgestad konsern, har følgende covenants: minimum 30 prosent egenkapital ved utgangen av hvert kvartal, EBITDA minimum MSEK 25 på 12 måneders rullerende basis per kvartal og netto rentebærende gjeld ikke overstiger 2,75 ganger EBITDA per 31. desember. Nordea har per 31. desember 2022 gitt Höganäs Borgestad Holding AB avtalt lettelse for måling av netto rentebærende gjeld ikke skal overstige 2,75 ganger EBITDA per 31. desember, det er spesifikt avtalt at det kravet ikke måles per 31. desember 2022. Styret viser til omtale i note 25 vedrørende ytterligere en avtalt waiver mellom Höganäs Borgestad Holding AB og Nordea.

Låneavtale vedrørende pantelånet i Agora har covenant på at Net Operating Income (NOI) er minimum 115 prosent av rentekostnader pluss årlig låneamortisering (DSCR-ratio) og en "Loan to Value" (LTV) som til enhver tid skal være lik eller lavere enn 70 prosent av virkelig verdi av kjøpesenteret.

Konsernet oppfyller alle covenants per 31. desember 2022.

Det henvises for øvrig til note 22 vedrørende omtale av likviditetsrisiko for konsernet.

Balanseført verdi av eiendeler stillet som sikkerhet for gjeld: 2022 2021
Bygninger, investeringseiendom og fabrikkanlegg 767 953 835 763
Driftsløsøre 57 350 55 332
Omløpsmidler og anleggsmidler 307 462 280 936
Sum 1 132 765 1 172 031

Som sikkerhet for de langsiktige pantelånene er det tinglyst panteretter pålydende MNOK 1 225 (1 225) i bygninger og investeringseiendommer, i tillegg er det stilt sikkerhet på totalt MNOK 145,5 (145,5) fordelt på fordringer, varelager og driftstilbehør. For øvrige virksomheter i konsernet er det tinglyst panteretter pålydende MNOK 15,0 (15,0) i fordringer, MNOK 12,0 (12,0) i varelager og MNOK 2,0 (2,0) i driftstilbehør. I tillegg har Borgestad Industries AS stilt en selvskyldnerkausjon pålydende MNOK 180,0 (180,0).

For obligasjonslånet er det i tillegg stilt pant i Borgestad ASAs aksjer i Borgestad Properties AS og Borgestad Industries AS.

For pantelån i Bank Pekao i Polen gitt til Agora Bytom Sp. z o.o., er det stilt sikkerhet i kjøpesenteret. Borgestad ASA har i tillegg stilt en garanti på MEUR 5,0.

Note 22 Finansielle derivater og risikostyring

Finansiell risiko

Konsernet benytter finansielle instrumenter som banklån og obligasjonslån for å skaffe kapital til investeringer i selskapets virksomhet. I tillegg har konsernet finansielle instrumenter som kundefordringer, leverandørgjeld o.l. som er direkte knyttet til virksomhetens daglige drift.

Rutiner for risikostyring er vedtatt av styret og gjennomføres av en sentral finansavdeling i samarbeid med de enkelte driftsenhetene. De viktigste finansielle risiko konsernet er utsatt for er knyttet til renterisiko, likviditetsrisiko, valutarisiko og kredittrisiko. Konsernets ledelse har en løpende vurdering av disse risikoene og fastsetter retningslinjer for hvordan disse skal håndteres. I samsvar med konsernets strategi for rente- og

valutaeksponering benytter konsernet enkelte ganger finansielle derivater for å redusere denne risikoen. Regnskapsmessig behandling av finansielle derivater er omtalt i note 2.

i) Kredittrisiko

Konsernet handler kun med godkjente kredittverdige motparter. Alle motparter som får kreditt hos konsernet, for eksempel kunder, skal godkjennes og underlegges en vurdering av kredittverdighet.

Konsernet har ingen vesentlig kredittrisiko knyttet til en enkelt motpart eller flere motparter som kan sees på som en gruppe pga likheter i kredittrisikoen.

I samsvar med den forventede kreditt tapsmodellen introdusert av IFRS 9, registrerer Borgestad forventet kredittap over levetiden på alle fordringer (den forenklede tilnærmingen). Beregningen av forventet kredittap er basert på både historisk og fremtidsrettet informasjon, og gjennomføres på selskapsnivå. Ved estimering av forventet kredittap for kundefordringer som ennå ikke er forfalte og kundefordringer som er forfalte vurderes tilgjengelig informasjon, herunder tapshistorikk og fremtidige forventninger, hvor dette danner et grunnlag for et estimat for avsetning til tap på et individuelt og et generelt grunnlag.

Maksimal risikoeksponering er representert ved balanseført verdi av de finansielle eiendelene, inkludert derivater, i balansen. Da motparten i derivathandelen og innestående i bank normalt er banker anses kredittrisikoen knyttet til disse postene å være svært lav. Videre er motpart for pensjonsmidler et norsk forsikringsselskap og risiko knyttet til dette anses minimal. Konsernet anser sin maksimale risikoeksponering å være balanseført verdi av langsiktige fordringer, kundefordringer, markedsbaserte obligasjoner og rentefond og andre kortsiktige fordringer, jfr. v) for oversikt over beløpene innenfor disse klassene.

Opplysninger om kundefordringer, aldersfordeling og tap på krav:
Kundefordringer 2022 2021
Kundefordringer 202 585 160 693
Per 31. desember hadde konsernet følgende aldersfordeling for kundefordringer:
Ikke forfalt 168 023 148 391
0 - 30 dager 19 725 12 353
31 - 60 dager 4 725 1 690
61 - 90 dager 5 461 1 450
eldre enn 91 dager 16 139 12 877
Kundefordringer brutto 214 073 176 760
Avsetning for tap -11 489 -16 067
Kundefordringer netto 202 585 160 693
Endring i avsetning for tap er som følger:
Avsetning 01.01 16 067 15 884
Endring i avsetning i løpet av året 3 157 893
Reversert tidligere avsetning -8 290 -
Omregningsdifferanse og andre endringer 555 -710
Avsetning 31.12 11 489 16 067
Årets konstaterte tap 243 25
Avsetning til tap, i både inngående og utgående balanse, samt endring i konstaterte tap på krav er i hovedsak knyttet til Agora Bytom.

ii) Renterisiko

Konsernet er eksponert for renterisiko gjennom plassering og finansieringsaktiviteter. Per 31. desember 2022 hadde konsernet flytende rente for de fleste av sine innskudd, fordringer og lån.

For pantelånet i Agora Bytom er 80 prosent av lånet på MEUR 41,8 sikret til 0,30 prosent +2,80 prosent margin som utløper i juni 2024. Fastrentelån regnskapsføres til amortisert kost. Innlån og utlån til fast rente (3 til 5 prosent) har en kort durasjon (1-2 år).

År Endring i rentenivået i prosentpoeng Effekt på resultat før skatt (NOK 1 000) Effekt på egenkapitalen (NOK 1 000)
År 2022 +/-1 % poeng -/+ 3 131 -/+ 5 278
År 2021 +/-1 % poeng -/+ 5 024 -/+ 8 722

Alle fastrentekontrakter som er inngått er regnskapsført som kontantstrømsikringer. I tabellene nedenfor er disse kontraktene spesifisert.

2022 Rentederivater Sikret beløp Gjenstående
løpetid
Virkelig verdi Verdi endring
gjennom året
Agora Bytom Sp. z o.o. ** 351 837 1,5 år 13 902 18 730
2021 Rentederivater Sikret beløp Gjenstående
løpetid
Virkelig verdi Verdi endring
gjennom året
Agora Bytom Sp. z o.o.** 348 885 2,5 år -4 828 5 800

** 80 (80) prosent av lånet knyttet til Agora er sikret med en rente på 0,30 prosent + 2,80 (2,80) prosent margin.

Løpetiden på rentebytteavtalen er frem til juni 2024.

Derivatene over er kontrakter hvor flytende rente er byttet til fast rente. Rentederivatene over er regnskapsført som sikringsinstrumenter med endring av virkelig verdi over andre inntekter og kostnader (OCI).

Rentederivatet i Agora Bytom Sp. z o.o. er inngått i EUR og sikret beløp utgjør MEUR 33,4 (34,9), noe som tilsvarer 80 (80) prosent av selskapets pantelån.

Renter på utlån, fordringer og forpliktelser målt til amortisert kost 2022 2021
Obligasjonslån 22 878 27 620
Bank rentekostnader 24 552 25 045
Total sum 47 429 52 664

iii) Likviditetsrisiko

Likviditetsrisiko er risikoen for at konsernet ikke vil være i stand til å betjene sine finansielle forpliktelser etter hvert som de forfaller. Konsernet har over tid hatt for svake resultater, og har over flere år realisert negative kontantstrømmer.

Covid-19 pandemien resulterte i redusert omsetning og resultater i 2020 og 2021 for hele konsernet noe som har resultert i at kontantstrømmen for konsernet ikke har bedret seg gjennom 2020 og 2021 slik ledelsen hadde estimert i forkant av utbruddet av pandemien. I mars 2021 annonserte konsernet at Höganäs Borgestad AB kom til å avvikle produksjonslinjen for ildfast stein. Konsernet har inngått en strategisk avtale med Refratecknik vedrørende leveranser av både basiske stein, masser og vanlig ildfast stein. Den endringen har medført betydelig bedre resultater for Höganäs Borgestad AB i 2022, men av andre konkrete årsaker som er omtalt i årsberetningen så er ikke resultatene for Höganäs Borgestad konsernet på nivå med

det som ble annonsert i 2021. I etterkant av krigsutbruddet i Ukraina, har råvarepriser, energipriser og andre innsatsfaktorer til ildfast produksjon økt betydelig. For Höganäs Borgestad konsernet har det medført forsinkelser i innbetalinger fra kunder, samtidig som kapitalbindingen ved råvarelageret til masse produksjonen har økt, uten at volumet av råvarer har økt. Dette har medført at kapitalbindingen i konsernet har økt i 2022. Konsernet har iverksatt planer og arbeider aktivt i 2023 med å redusere kapitalbindingen betydelig. Dette forventes å frigjøre likviditet, hovedsakelig mot slutten av 2023.

Konsernet har utestående MNOK 100 i obligasjonslånet «BOR04», med forfall i januar 2024. Selskapet har konkrete planer og strategier for å håndtere forfallet, og vil i tiden frem til forfallet arbeide for å implementere den beste løsningen for konsernet og dets aksjeeiere.

Initiativene og estimatene presentert ovenfor forventes å bidra til at konsernets likviditetssituasjon blir styrket og at man vil kunne redusere konsernets gjeldsbelastning ytterligere.

Konsernledelse og styre vurderer at konsernet har en fornuftig gjeldsstruktur i konsernet og en tilstrekkelig likviditetssituasjon.

Konsernets strategi for å håndtere likviditetsrisiko er å til enhver tid ha tilstrekkelig likvider for å kunne innfri sine finansielle forpliktelser ved forfall, både under normale og ekstraordinære omstendigheter.

Ubenyttede kredittmuligheter er omtalt i note 16.

Følgende tabell viser en oversikt over forfallsstrukturen for konsernets finansielle forpliktelser, basert på udiskonterte kontraktuelle betalinger. Ved tilfeller der motparten kan kreve tidligere innløsning, er beløpet gjengitt i den tidligste perioden betalingen kan kreves fra motpart. Dersom forpliktelsen kan kreves innløst på forespørsel er disse inkludert i første kolonne som forpliktelsen kan kreves innløst.

Gjenværende periode
2022 0-3 mnd. 3-12 mnd. 1-3 år Over 3 år
Kassekreditt - 58 537 - -
Pantegjeld 7 633 22 900 475 258 5 000
Annen langsiktig gjeld - 631 - -
Obligasjonslån - - 97 664 -
Kontraktsfestede/avtalte renteforpliktelser 7 376 21 660 16 380 420
Leverandørgjeld 83 631 - - -
Kortsiktig gjeld 53 496 109 653 - -
Sum 152 136 213 380 589 302 5 420

Se note 13 for forfallsanalyse på leasing.

Gjenværende periode
2021 0-3 mnd. 3-12 mnd. 1-3 år Over 3 år
Kassekreditt - - - -
Pantegjeld 26 270 78 809 417 968 -
Annen langsiktig gjeld - 79 296 - -
Obligasjonslån - - 270 400 -
Kontraktsfestede/avtalte renteforpliktelser 11 020 33 061 52 180 -
Leverandørgjeld 67 813 - - -
Kortsiktig gjeld 58 276 48 274 - -
Sum 163 380 239 440 740 548 -

Se note 21 for informasjon om langsiktige lån.

iv) Valutarisiko

Konsernselskapene er utsatt for valutarisiko grunnet produksjon, kjøp og salg i flere forskjellige land og i ulike valuta. De vesentligste valutaene er NOK, SEK, PLN, EUR og USD.

Konsernet inngår fra tid til annen terminkontrakter og valutabytteavtaler for å redusere valutarisikoen i kontantstrømmer denominert i utenlandsk valuta. Selskapet har ikke hatt valutabytteavtaler i 2022 eller 2021.

Konsernets tilgjengelige likvider holdes i NOK, EUR, PLN, SEK og USD.

Tabellene nedenfor viser konsernbalansens følsomhet for potensielle endringer i kronekursen for hhv. EUR, PLN, SEK og USD med alle andre forhold holdt konstant.

År Endring i EUR-kurs Effekt på resultat før skatt Effekt på egenkapitalen
År 2022 +/- 10 % +/- 3 145 +/- 31 412
År 2021 +/- 10 % +/- 2 824 +/- 38 348
År Endring i PLN-kurs Effekt på resultat før skatt Effekt på egenkapitalen
År 2022 +/- 10 % +/- 1 325 +/- 431
År 2021 +/- 10 % +/- 1 395 +/- 334
År Endring i SEK-kurs Effekt på resultat før skatt Effekt på egenkapitalen
År 2022 +/- 10 % +/- 2 413 +/- 7 561
År 2021 +/- 10 % +/- 1 244 +/- 5 405
År Endring i USD-kurs Effekt på resultat før skatt Effekt på egenkapitalen
År 2022 +/- 10 % +/- 387 -
År 2021 +/- 10 % +/- 230 -

Konsernet har ingen opsjonsavtaler hverken per 31. desember 2022 eller 31. desember 2021.

v) Klassifisering av finansielle instrumenter

31.12.22 Derivater som er
sikrings
instrumenter
Aksjer til virkelig
verdi med verdi
endringer over
resultatet
Utlån og
fordringer til
amortisert kost
samt
bankinnskudd
Finansielle
forpliktelser målt
til amortisert kost
Finansielle anleggsmidler
Andre fordringer 13 902 - 23 670 -
Andre aksjer - 1 852 - -
Finansielle omløpsmidler
Kundefordringer - - 202 585 -
Andre kortsiktige fordringer - - 14 508 -
Bankinnskudd - - 91 059 -
Sum finansielle eiendeler 13 902 1 852 331 822 -
Langsiktige finansielle forpliktelser
Pantegjeld langsiktig - - - 480 258
Obligasjonslån - - - 96 581
Leasing forliktelse 29 008
Annen langsiktig gjeld - - - 631
Kortsiktige finansielle forpliktelser
Pantegjeld kortsiktig - - - 30 533
Leasing forpliktelse 8 869
Kassekreditt - - - 58 537
Leverandørgjeld - - - 83 631
Skyldige offentlige avgifter - - - 23 852
Annen kortsiktig gjeld - - - 137 615
Sum finansielle forpliktelser - - - 949 514
Derivater som er Aksjer til virkelig
verdi med verdi
Utlån og
fordringer til
amortisert kost
Finansielle
31.12.21 sikrings
instrumenter
endringer over
resultatet
samt
bankinnskudd
forpliktelser målt
til amortisert kost
Finansielle anleggsmidler
Andre fordringer - - 26 494 -
Andre aksjer - 4 254 - -
Finansielle omløpsmidler
Kundefordringer - - 160 693 -
Andre kortsiktige fordringer - - 9 709 -
Bankinnskudd - - 48 337 -
Sum finansielle eiendeler - 4 254 245 234 -
Langsiktige finansielle forpliktelser
Pantegjeld langsiktig - - - 417 968
Obligasjonslån - - - -
Leasing forliktelse 23 960
Annen langsiktig gjeld - - - 74 467
Derivater 4 828 - - -
Kortsiktige finansielle forpliktelser
Pantegjeld kortsiktig - - - 105 079
Leasing forpliktelse 8 412
Obligasjonslån - - - 264 885
Kassekreditt - - - -
Leverandørgjeld - - - 67 813
Skyldige offentlige avgifter - - - 29 004
Annen kortsiktig gjeld - - - 76 233
Sum finansielle forpliktelser 4 828 - - 1 067 822

vi) Virkelig verdi av finansielle instrumenter

Hvis ikke den finansielle eiendelen har en observerbar markedsverdi baserer konsernet sine estimat på en rekke observasjoner som støttes av beregninger for å komme frem til best mulig estimat på eiendelenes verdi. Disse observasjonene består av emisjonsbeløp ved åpen tegning, ulike aktørers pristilbud og verdsettelse ved salg av deler av selskap, kostpris ved nylig kjøp av aksjer, samt egne vurderinger av kontantstrøm og verdijustert egenkapital av konsernets investeringer. De viktigste usikkerhetsmomentene knyttet til estimatene for virkelig verdi er forhold som sviktende omsetning og resultat i selskapene man har eierandel i, endring i risikoprofil for investeringen eller generell økning i kravet konsernet stiller til sin diskonteringsrente. Det vises til egenoppstilling nedenfor som viser den metoden som er benyttet for verdsettelse av den enkelte balansepost (verdsettelseshierarki).

Følgende av selskapets finansielle instrumenter er ikke særskilt verdsatt til virkelig verdi: kontanter og kontantekvivalenter, kundefordringer, andre kortsiktige fordringer, kassekreditt, leverandørgjeld og langsiktig gjeld. Balanseført verdi av kontanter og kontantekvivalenter og kassekreditt er tilnærmet lik virkelig verdi på grunn av at disse instrumentene har kort forfallstid. Tilsvarende er balanseført verdi av kundefordringer, kortsiktige fordringer, leverandørgjeld, offentlige avgifter og annen kortsiktig gjeld tilnærmet lik virkelig verdi da de inngås til "normale" betingelser.

I forhold til rentebærende gjeld har konsernet ikke inngått avtaler som avviker vesentlig med ordinære markedsvilkår.

Virkelig verdihierarki

Konsernet klassifiserer virkelig verdimålinger ved å bruke virkelig verdihierarki. Virkelig verdihierarkiet har følgende nivåer:

· Nivå 1: input er noterte priser (ujusterte) i aktive markeder for identiske eiendeler eller forpliktelser.

· Nivå 2: input er annet enn noterte priser inkludert i nivå 1 som er observerbare for eiendelen eller forpliktelsen, enten direkte (dvs. som priser) eller indirekte (dvs. utledet fra priser).

· Nivå 3: input for eiendelen eller forpliktelsen som ikke er basert på observerbare markedsdata (ikkeobserverbar input).

Eiendeler innregnet til virkelig verdi 31.12.22 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3
Sikringsderivater med verdiendringer over andre inntekter og kostnader 13 902 - 13 902 -
Egenkapitalinstrumenter holdt for omsetning med verdiendring over resultatet 1 852 7 - 1 845
Sum 15 754 7 13 902 1 845

I løpet av rapporteringsperioden, var det ingen endring i virkelig verdimåling som medførte overføringer mellom nivå 1, 2 eller 3.

I henhold til IFRS 9 føres alle verdiendringer av finansielle eiendeler over resultatet, med mindre man har valgt noe annet ved første gangs innregning.

Eiendeler innregnet til virkelig verdi 31.12.21 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3
Sikringsderivater med verdiendringer over andre inntekter og kostnader -4 828 - -4 828 -
Egenkapitalinstrumenter holdt for omsetning med verdiendring over resultatet 4 254 7 - 4 247
Sum -574 7 -4 828 4 247
Spesifikasjon av endringer i nivå 3 2022 2021
Virkelig verdi 01.01 4 247 30 431
Tilgang/avgang -2 429 1 414
Virkelig verdiendring ført i resultatet - -27 573
Valutaendring ført i resultatregnskap 27 -25
Sum 1 845 4 247

vii) Kapitalforvaltning

Borgestad ASA har i hovedsak investeringer innen eiendom og langsiktige andeler i tilknyttede og felleskontrollerte selskaper. Da investeringene hovedsakelig er langsiktige, tilstreber man også en tilpasset finansiering i form av egenkapital og langsiktig fremmedkapital. Konsernet søker å tilpasse utviklingen i egenkapitalandelen etter behov på kort og lang sikt. Egenkapitalandel beregnes som bokført egenkapital i forhold til totalkapital.

Egenkapitalandelen per 31. desember 2022 og 2021 var henholdsvis 34,5 prosent og 23,7 prosent. Se note 21 for ytterligere opplysninger om rentebærende gjeld.

Konsernet skal videre ha tilstrekkelig likviditet til å møte sine forpliktelser. Se informasjon vedrørende emisjon i årsberetning 2022. Konsernet forvalter kapitalstrukturen etter endringer i økonomiske forhold.

Borgestad ASA ønsker å oppnå en best mulig prising av selskapets aksje gjennom en effektiv og lønnsom forvaltning av konsernets ressurser. En konkurransedyktig avkastning skal oppnås gjennom verdistigning og utbetaling av utbytte. Avkastningen skal være konkurransedyktig sammenlignet med andre plasseringsalternativer med samme risiko. Utbyttet skal stå i forhold til selskapets resultater, egenkapitalbehov og framtidsutsikter.

Note 23 Spesifikasjoner

Forskning- og utviklingsvirksomhet 2022 2021
Kostnader 1 771 1 979

Kriteriene for innregning av immateriell eiendel i henhold til IAS 38 er ikke er oppfylt og alle kostnader til forskning og utvikling er kostnadsført.

Andre kortsiktige fordringer 2022 2021
Inntektsperiodiseringer 3 990 1 134
Kostnadsperiodiseringer 3 684 4 212
Merverdiavgift 355 736
Skatt 3 961 2 604
Andre kortsiktige fordringer 2 518 1 024
Sum 14 508 9 709
Annen kortsiktig gjeld
2022
2021
Påløpte kostnader
10 122
9 565
Påløpte renter
662
8 171
Forskudd fra kunder
4 891
20 445
Feriepenger og annen gjeld til ansatte
22 409
21 819
Annen kortsiktig gjeld
99 531
16 232
Sum
137 615
76 233
Kostnadsført honorar til revisor 2022 2021
Lovpålagt revisjon 2 369 2 367
Andre attestasjonstjenester 394 438
Skatterådgivning - -
Andre tjenester utenfor revisjon 37 10
Sum 2 800 2 815

Note 24 Garantiforpliktelser

Per 31. desember 2022 er det gitt garantier ovenfor kunder på bakgrunn av avtalte leveranser på TNOK 18 688 (26 343).

Note 25 Betingede forpliktelser og andre forpliktelser

Andre forpliktelser

Det deleide selskapet Macon AB (segment ildfast) leverte i 2016 et større prosjekt til en kunde i Russland. Prosjektet er inntektsført i 2016 etter gjeldende regnskapsprinsipper. Kunden har ved avleggelse av årsregnskapet for Borgestadkonsernet, ikke betalt utestående beløp pålydende ca. MSEK 25 til Macon AB. Iht. avtalen mellom partene skal uenigheter avgjøres ved voldgift i Wien. Macon AB varslet kunden og voldgiftdomstolen i Wien om saken i juni 2017. Macon AB og Borgestad ASA er av den vurdering at Macon AB har krav på det utestående beløpet. Borgestad har i 2022 ikke endret vurdering vedrørende grunnlaget for motkrav fra kunden eller vurderingen vedrørende krav på utestående beløp.

Vurderingene vedrørende krav på utestående beløp og grunnlaget for motkrav er beheftet med vesentlig estimeringsusikkerhet. Motparten i saken har innlevert sitt tilsvar til voldgiftsdomstolen som inneholder et motkrav på € 7 millioner. Borgestad mener det ikke er grunnlag for motkravet, og har således ikke hensyntatt dette kravet i regnskapet. Voldgiftssaken ble gjennomført i andre halvår 2022 og Macon og Borgestad venter nå på domsavsigelse fra voldgiftsdomstolen. Höganäs Borgestad konsernet har som følge av usikkerheten rundt utfallet av domsavsigelsen avtalt en waiver med Nordea, der en domsavsigelse som medfører at Macon ikke får fullt medhold og der Macon taper utestående fordring ikke vil medføre at Höganäs Borgestad konsernet er i brudd med låneavtalen. Avtalen innebærer at Macon kan innregne et tap begrenset oppad til MSEK 25. Ved en domsavsigelse som innebærer en negativ påvirkning utover MSEK 25 vil det medføre en risiko for brudd på låneavtalen som Höganäs Borgestad konsernet har inngått med Nordea, som igjen kan medføre at Borgestad ASA kommer i brudd med obligasjonslånsavtalen grunnet en klausul i låneavtalen om cross default.

I juli 2018 innledet tre danske selskaper søksmål mot Borgestad ASA, Borgestad Properties AS og Agora Bytom Sp. z.o.o for Oslo tingrett. De Danske selskapene hevder å ha krav mot de saksøkte om betaling av ytterligere prosjektadministrasjon knyttet til bygging av kjøpesenteret i Agora Bytom. I juli 2019 avviste lagmannsretten saken av prosessuelle grunner med hensyn til et av de danske selskapene (manglende juridisk interesse) og Agora Bytom (rettssted/voldgiftsklausul). Denne avgjørelsen er endelig.

Saksøkerne og Borgestad ASA inngikk i 2022 et forlik i saken, der Borgestad ASA er forpliktet til å betale MNOK 4 til motpartene ved et fremtidig salg og/eller ved at Borgestad reduserer sin direkte eller indirekte innflytelse, kontroll og/eller eierandel til under 50 prosent av kjøpesenteret Agora Bytom. Forliket innebærer også at motpartene har fraskrevet enhver rett til å fremme ytterligere krav som springer ut av eller har

tilknytning til Agora Bytom prosjektet mot Borgestad ASA, Borgestad Properties AS, Agora Bytom Sp. z.o.o, samt tidligere eller nåværende styremedlemmer og ansatte i forannevnte selskaper.

Konsernet har ikke gjort noen avsetninger i regnskapet da kravet vurderes som en betinget forpliktelse som oppstår ved tidspunktet for et potensielt salg av kjøpesenteret Agora Bytom.

Note 26 Avstemming av kortsiktig og langsiktig gjeld som følge av finansieringsaktiviteter

2022 Andre endringer 1) Reklassifisering Valuta endringer Kontantstrøm 2021
Langsiktig pantegjeld 480 258 40 462 21 828 417 967
Kortsiktig del av pantegjeld 30 533 -40 462 -1 026 -33 058 105 079
Obligasjonslån 96 581 -43 368 -124 936 264 885
Annen langsiktig gjeld/forpliktelse 2) 631 -78 664 79 295
Kassekreditt 58 537 58 537 -
Total gjeld fra finansielle aktiviteter 666 539 -43 368 -78 664 20 802 -99 457 867 227
1) MNOK 4,4 er amortisert kost minus MNOK 47,8 som er konvertert til aksjekapital

2) Swap Agora i Bank Pekao er reklassifisert til fordring og lån fra Svenske skattemyndigheter reklassifisert til kortsiktig gjeld

Note 27 Datterselskaper og nærstående parter

Nærstående parter
Aksjer eiet eller kontrollert av selskapets ledelse, styret og deres nærstående: Antall aksjer Prosent
Jan Erik Sivertsen1) styremedlem 25 000 000 16,39 %
Helene Steen 2) styremedlem 21 112 776 13,85 %
Gudmund Bratrud3) varamedlem 9 914 949 6,50 %
Odd Rune Austgulen4) styremedlem 7 975 729 5,23 %
Jacob Møller5) styreleder 6 446 309 4,23 %
Pål Feen Larsen, CEO 729 605 0,48 %
Anne Sofie Tønseth Markmann6) styremedlem 197 768 0,13 %
Totalt 71 377 136 46,81 %
1) Gjelder selskapet Kontrari AS der Jan Erik Sivertsen er daglig leder

2) Gjelder selskapet SES AS der Helene Steen er prinsipal/CFO

3) Gjelder Gudmund Bratrud og selskapene Regent AS og Suveren AS der Gudmund Bratrud er hovedaksjonær

4) Gjelder selskapet Auris AS, der Odd Rune Austgulen kontrollerer 100 % av aksjene

5) Gjelder selskapene Ploot Invest AS og Dione AS som begge kontrolleres av Jacob Møller

6) Gjelder Anne Sofie Tønseth Markmann og selskapet Nilsholmen Investering AS, der Anne Sofie Tønseth Markmann kontrollerer 100 % av aksjene

Transaksjoner med datterselskaper elimineres i konsernregnskapet og representerer ikke transaksjoner med nærstående parter.

Det konsoliderte konsernregnskapet inkluderer regnskapet til Borgestad ASA med datterselskaper og nærstående parter som oppsummert:

Borgestad ASA årsrapport 2022 | Resultat konsern

Datterselskap Land Virksomhet Eierandel 2022 Eierandel 2021
Borgestad Properties AS 1) Norge Holding selskap 100,00 % 100,00 %
Borgestad Eiendom AS 1) Norge Eiendomsselskap 0,00 % 100,00 %
Agora Bytom Sp. z o.o. Polen Eiendomsselskap 100,00 % 100,00 %
GZMO Sp. z o.o. Polen Eiendomsselskap 100,00 % 100,00 %
Idea Property & Asset
Management Sp. z o.o.
Polen Eiendomsmanagement 100,00 % 100,00 %
Facility Service Sp. z o.o. Polen Eiendomsmanagement 100,00 % 100,00 %
Borgestad Industries AS Norge Holding selskap 100,00 % 100,00 %
Borgestad Industries AB Sverige Holding selskap 100,00 % 100,00 %
Höganäs Borgestad Holding AB Sverige Holding selskap 64,25 % 64,25 %
Höganäs Borgestad AS Norge Installasjon og leverandør av
ildfaste produkter
64,25 % 64,25 %
HBE 1 AS 2) Norge Holding selskap 0,00 % 64,25 %
Lensegata 8-10 AS 2) Norge Holding selskap 0,00 % 64,25 %
Höganäs Borgestad AB Sverige Leverandør av ildfaste produkter 64,25 % 64,25 %
Macon AB Sverige Installasjonsvirksomhet 64,25 % 64,25 %
Höganäs Bjuf Fastighets AB Sverige Eiendomselskap 64,25 % 64,25 %
Höganäs Borgestad Energi &
Ugnsteknik AB
Sverige Installasjonsvirksomhet 64,25 % 64,25 %
Höganäs Borgestad Oy Finland Installasjonsvirksomhet 64,25 % 64,25 %
Höganäs Bjuf Germany GmbH Tyskland Leverandør av ildfaste produkter 64,25 % 64,25 %
Höganäs Bjuf Italia Srl Italia Leverandør av ildfaste produkter 64,25 % 64,25 %
Höganäs Contracting Asia Pacific
Sdn Bhd
Malaysia Leverandør av ildfaste produkter 64,25 % 64,25 %
Höganäs Bjuf Asia Pacific Sdn
Bhd
Malaysia Leverandør av ildfaste produkter 64,25 % 64,25 %
Höganäs Bjuf Eastern Europe
Sp.z o.o.
Polen Leverandør av ildfaste produkter 64,25 % 64,25 %
1) Borgestad Eiendom AS er fusjonert med Borgestad Properties AS i 2022.

2) HBE 1 AS og Lensegata 8-10 AS er i 2022 solgt.

Resultat morselskap Borgestad ASA

RESULTATREGNSKAP / INCOME STATEMENT
(NOK 1 000) Note 2022 2021
Driftsinntekter og driftskostnader / Operating income and operating expenses
Driftsinntekter / Revenue 2 348 1 032
Lønnskostnader / Salary and personnel expenses 3, 4 7 609 8 653
Avskrivninger / Depreciation 5 85 63
Andre driftskostnader / Other operating expenses 6 7 477 5 755
Sum driftskostnader / Operating expenses 15 171 14 472
Driftsresultat / Operating result -14 823 -13 440
Finansinntekter og -kostnader / Financial income and financial expenses
Inntekter på investering i datterselskap / Income from investment in subsidiaries companies 7 7 989 11 449
Inntekt på andre investeringer / Income from investment in assosiated companies 8 1 041 57
Netto renter fra konsernselskaper / Net interest from subsidiaries 9 7 565 9 544
Netto valutagevinst/(-) tap / Foreign currency gain/(-)loss 3 741 -6 171
Reversering/nedskrivning finansielle eiendeler / Reassessment of financial assets 7, 10 -62 979 -18 899
Rentekostnader / Interest expenses 10,11 -23 181 -29 715
Netto finansposter / Net financial income -65 824 -33 734
Ordinært resultat før skattekostnad / Income before taxes -80 647 -47 174
Skattekostnad / Tax 12 11 902 -11 950
Årsresultat / Net loss for the year -92 549 -35 224
Overføringer og disponeringer: / Allocated as follows:
Overført fra annen egenkapital / Transfer from other equity 13 -92 549 -35 224
BALANSE / BALANCE SHEET
(NOK 1 000) Note 31.12.22 31.12.21
Eiendeler / Fixed assets
Utsatt skattefordel / Defred tax 12 - 11 855
Tomter og bygninger / Buildings and plant 5 3 032 2 996
Driftsløsøre, biler / Fixtures, machinery and vehicles 5 773 215
Investeringer i datterselskap / Shares in subsidiaries 7, 11 247 109 310 088
Mellomværende datterselskap / Loan to group companies 9, 11 265 064 288 984
Investering i aksjer / Investments in other shares 10 1 306 3 735
Sum anleggsmidler / Total fixed assets 517 285 617 875
Mellomværende datterselskaper / Trade and other receivables subsidiaries 9, 11 8 174 11 801
Andre fordringer / Other receivables 631 521
Bankinnskudd / Bank deposits 14,15 66 938 23 978
Sum omløpsmidler / Total current assets 75 742 36 300
Sum eiendeler / Total assets 593 027 654 174
Egenkapital og gjeld / Equity and liabilities
Aksjekapital / Share capital 13 152 491 12 725
Egne aksjer / Own shares 13 -80 -80
Overkurs / Share premium reserve 13 335 382 223 534
Sum innskutt egenkapital / Total pai-in capital 487 793 236 179
Annen egenkapital / Other equity 13 - 80 531
Sum opptjent egenkapital / Total retained earnings - 80 531
Sum egenkapital / Total equity 13 487 793 316 710
Pensjonsforpliktelser / Pension liabilities 4 5 098 5 196
Obligasjonslån / Bond loan 11 96 581 264 885
Mellomværende konsernselskap / Due to subsidiaries 9 - 61 971
Sum langsiktig gjeld / Total long term liabilities 101 679 332 052
Leverandørgjeld / Trade creditors 9 1 191 725
Skyldige offentlige avgifter / Accured public taxes 425 621
Annen kortsiktig gjeld / Other short-term liabilities 1 940 4 066
Sum kortsiktig gjeld / Total current liabilities 3 556 5 413
Sum egenkapital og gjeld / Total equity and liabilities 593 027 654 174
KONTANTSTRØMOPPSTILLING / CASH FLOW STATEMENT
(NOK 1 000) Note 2022 2021
Resultat før skattekostnad / Result before taxes -80 647 -47 174
Tilbakeført resultatposter aksjer / Reallocation of profit/loss regarding shares 62 056 18 842
Ordinære avskrivninger / Depreciation 5 85 63
Påløpt rente, ikke innbetalt / Accrued interest, not paid 9 -7 450 -10 062
Endring i konsernmellomværender / Change in short term receivables and liabilities subsidiaries 9 -26 972 76 979
Endring kortsiktige fordringer og gjeld / Change in short term receivables and liabilities 4 438 3 836
Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter / Cash flow from operating activities -48 491 42 485
Innbetaling vedrørende tilknyttet selskap / Dividends from associated companies 8 1 041 1 705
Innbetaling ved salg av obligasjon og aksjer / Proceeds from sale of other investments 10 1 005 200
Investering i aksjer / Purchase of investmensts in shares 7 - -1 608
Investering i varige driftsmidler / Purchase of fixed assets 5 -679 -
Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter / Cash flow investment activities 1 367 298
Netto endring i finansiell gjeld / Repayment of long term loans 11 -124 936 -
Innbetaling av egenkapital / Proceeds from issuing new shares 215 019 -
Netto endring i kassekreditt / Net change bank overdraft - -19 760
Kontantstrøm fra finansielle aktiviteter / Cash flow from financial activities 90 083 -19 760
Kontantstrøm gjennom året / Net cash flow this year 42 960 23 024
Likviditetsbeholdning 01.01 / Cash position January 1. 23 978 955
Likviditetsbeholdning 31.12 / Liquidity December 31. 15 66 938 23 978

Note 1 Regnskapsprinsipper

Årsregnskapet for Borgestad ASA er satt opp i samsvar med regnskapslovens bestemmelser og god regnskapsskikk.

INNTEKTSFØRINGSPRINSIPPER

Leieinntekter inntektsføres lineært over leieperioden. Gevinster ved salg av driftsmidler inntektsføres på salgstidspunktet. Renteinntekter regnskapsføres når de er opptjent, mens utbytte inntektsføres når det er godkjent av generalforsamlingen. Utbytte og konsernbidrag fra datterselskaper inntektsføres imidlertid samme år som det avsettes i datterselskapet.

Realiserte gevinster og tap ved salg av verdipapirer resultatføres når elektronisk handel er utført eller det er inngått bilateral avtale med kjøper. Gevinster/-tap inngår blant finansinntekter og -kostnader.

BRUK AV ESTIMATER

Utarbeidelsen av årsregnskapet i henhold til god regnskapsskikk krever at ledelsen gjør vurderinger og estimater og tar forutsetninger som påvirker anvendelsen av regnskapsprinsipper og regnskapsførte beløp på eiendeler og forpliktelser i balansen, inntekter og kostnader for regnskapsåret, samt opplysninger om usikre eiendeler og forpliktelser på balansedagen. Estimater og de underliggende forutsetninger er basert på historisk erfaring og andre faktorer som er vurdert å være relevante og sannsynlige på det tidspunkt vurderingene gjøres. Disse vurderingene påvirker balanseført verdi av de eiendeler og gjeld hvor verdsettelsen ikke er basert på andre kilder. Estimater vurderes løpende og endelige verdier og resultat vil kunne avvike fra disse estimatene. Endringer i regnskapsmessige estimater innregnes i den perioden endringene oppstår.

VARIGE DRIFTSMIDLER

Varige driftsmidler balanseføres til historisk kostpris og avskrives lineært over driftsmidlets forventede levetid.

Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader, mens påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet. Dersom gjenvinnbart beløp av driftsmiddelet er lavere enn balanseført verdi foretas nedskrivning til gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av netto salgsverdi og verdi i bruk. Verdi i bruk er nåverdien av de fremtidige kontantstrømmene som eiendelen forventes å generere.

AKSJER

Datterselskap, tilknyttede selskaper og andre aksjer klassifisert som anleggsmidler vurderes etter kostmetoden. Datterselskaper er selskaper hvor Borgestad ASA har bestemmende innflytelse som følge av juridisk eller faktisk kontroll. Bestemmende innflytelse anses i utgangspunktet å foreligge ved eierskap direkte eller indirekte av mer enn 50 prosent av den stemmeberettigede kapital.

Tilknyttede selskaper gjelder selskaper hvor selskapet har betydelig innflytelse. Betydelig innflytelse foreligger normalt når selskapet eier fra 20 til 50 prosent av den stemmeberettigede kapitalen. Investeringene er vurdert til anskaffelseskost for aksjene med mindre nedskrivning har vært nødvendig.

Nedskrivning til virkelig verdi foretas når verdifall skyldes årsaker som ikke kan antas å være forbigående og det må anses nødvendig etter god regnskapsskikk. Nedskrivninger er reversert når grunnlaget for nedskrivning ikke lenger er til stede.

VALUTA

Driftsinntekter og -kostnader, samt utlån er i all hovedsak i NOK, SEK, EUR og PLN. Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til kursen på transaksjonstidspunktet. Balanseposter i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner ved å benytte balansedagens kurs. Valutakursendringer resultatføres løpende i regnskapsperioden under andre finansposter.

FORDRINGER

Kundefordringer og andre fordringer er oppført til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av en individuell vurdering av de enkelte fordringene.

LÅN

Obligasjonslån blir regnskapsført til amortisert kost ved bruk av effektiv rente metode. Ikke amortiserte transaksjonskostnader føres mot lånekonto i balansen og amortiseringskostnadene reflekteres i resultatregnskapet som rentekostnader.

PENSJONER

Ytelsesbaserte ordninger

En ytelsesbasert pensjonsavtale definerer de ansattes rett til avtalte fremtidige pensjonsytelser som normalt er avhengig av faktorer som alder, antall år ansatt og lønnsvilkår.

Ytelsesbaserte pensjonsordninger vurderes til nåverdien av de fremtidige pensjonsytelser som regnskapsmessig anses opptjent på balansedagen. Pensjonsmidler vurderes til virkelig verdi. Pensjonsforpliktelsen beregnes årlig av uavhengige aktuarer basert på en lineær opptjeningsmetode. Nåverdien av en pensjonsforpliktelse i henhold til en ytelsesbasert pensjonsavtale beregnes ved å diskontere de fremtidige utbetalinger basert på markedets effektive rente på balansetidspunktet.

Endringer i forpliktelsen som skyldes endringer i og avvik i beregningsforutsetningene føres direkte mot egenkapitalen.

Innskuddsbaserte ordninger

Selskapet har også en innskuddsbasert pensjonsordning som kollektiv tjenestepensjon. Pensjonspremien kostnadsføres etter hvert som den påløper, og det foreligger ingen forpliktelser for selskapet utover den årlige innbetalingen.

KLASSIFISERING OG VURDERING AV BALANSEPOSTER

Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler og omfatter normalt poster som forfaller til betaling innen ett år. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er tilsvarende kriterier lagt til grunn. Finansielt motiverte aksjeinvesteringer klassifiseres som omløpsmidler, mens strategiske investeringer er klassifisert som anleggsmidler.

Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost. Dersom gjenvinnbart beløp av anleggsmidler er lavere enn bokført verdi og verdifallet forventes ikke å være forbigående, er det foretatt nedskrivning til gjenvinnbart beløp. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig.

Omløpsmidler er vurdert til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Annen langsiktig gjeld og kortsiktig gjeld er vurdert til pålydende beløp.

EGNE AKSJER

Selskapets beholdning av egne aksjer er ført opp til pålydende under innskutt egenkapital. Forskjellen mellom pålydende og anskaffelseskost er ført under annen egenkapital.

SKATT

Skattekostnad består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt/skattefordel er beregnet på alle forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på eiendeler og gjeld. Utsatt skatt er beregnet med 22 prosent på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, samt skattemessig underskudd til fremføring ved utgangen av regnskapsåret. Netto utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at denne kan bli utnyttet.

Betalbar skatt og utsatt skatt er regnskapsført direkte mot egenkapitalen i den grad skattepostene relaterer seg til poster ført direkte mot egenkapitalen.

KONTANTSTRØMOPPSTILLING

Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metode. Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter, bankinnskudd og andre kortsiktige, likvide plasseringer. Tilgjengelig likviditet opplyses om i oppstillingen.

Alle tall i notene til selskapsregnskapet til Borgestad ASA er i hele 1 000 NOK, om ikke annet er oppgitt.

Note 2 Offentlige tilskudd

Selskapet har i 2022 mottatt TNOK 53 i tilskudd fra kompensasjonsordningen for strømstøtte til næringslivet ført som reduksjon av strømkostnader.

Selskapet har i 2021 mottatt TNOK 592 i tilskudd fra kompensasjonsordningen for næringslivet etter omsetningsfall som følge av koronapandemien for perioden september 2020 til oktober 2021 ført som driftsinntekter.

Note 3 Lønnskostnader, antall årsverk og revisjonshonorar

Se konsernets note 5 for godtgjørelse til styret og konsernledelsen.

Lønnskostnader
2022
2021
Lønninger inklusivt styrehonorar
6 061
6 853
Arbeidsgiveravgift
1 103
1 285
Pensjonskostnader
286
397
Andre ytelser
160
118
Sum lønnskostnader
7 609
8 653
Gjennomsnitt antall årsverk
3
4
Revisjonshonorar 2022 2021
Lovpålagt revisjon 878 984
Andre attestasjonstjenester 394 46
Skatte- og regnskapsrådgivning - -
Andre tjenester utenfor revisjon - -
Sum 1 273 1 029

Note 4 Pensjoner

Selskapet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Selskapets pensjonsordninger tilfredsstiller lovkravene. I tillegg har selskapet usikret ytelsespensjonsordning som gjelder før-/gavepensjon. Denne ordningen ble lukket for nye ansatte ved overgangen til innskuddspensjon.

Selskapet har i 2022 betalt TNOK 296 til pensjonspremie og TNOK 359 i løpende pensjon over drift. For 2023 er det estimert at selskapet utbetaler TNOK 236 til pensjonspremie og TNOK 368 i løpende pensjon over drift.

Generelle forutsetninger ytelsespensjon: 31.12.22 31.12.21
Arbeidsgiveravgift 14,10 % 14,10 %
Turnover 5,00 % 5,00 %
Forutsetninger for beregning av brutto pensjonsforpliktelse 31.12
Diskonteringsrente 3,20 % 1,50 %
Lønnsvekst 3,75 % 2,50 %
G-regulering 3,50 % 2,25 %
Pensjonsregulering 1,70 % 0,00 %
Forventet avkastning 3,20 % 1,50 %
Antall personer i ordningen ved årsslutt:
Antall aktive 1 2
Antall pensjonister 1 1
Årets pensjonskostnad fremkommer ved: 2022 2021
Nåverdi av pensjonsopptjening inklusive arbeidsgiveravgift 24 29
Netto rentekostnad på pensjonsforpliktelsen 75 86
Beregnet pensjonskostnad/-inntekt for ytelsesbaserte ordninger 99 115
Innskudd tjenestepensjon 237 335
Innskudd AFP 49 62
Sum pensjonskostnad 385 512
Hvorav ført som pensjonskostnad (note 3) 286 397
Hvorav ført som netto rentekostnader 75 86
Usikret ordning:
Brutto pensjonsforpliktelse inklusive arbeidsgiveravgift 5 098 5 196
Estimatavvik oppstått i året
Oppstått estimatavvik på pensjonsforpliktelser usikrede ordninger (negativt fortegn er tap) -212 431
Sum estimatavvik ført direkte mot egenkapital -212 431

Innskuddsplan

I tillegg til ytelsespensjonen har selskapet en innskuddspensjon som omfatter heltidsansatte og utgjør mellom 5 og 8 prosent av lønnen. Per 31. desember 2022 var det 3 medlemmer i ordningen.

Note 5 Varige driftsmidler

Bygninger Driftsløsøre, biler Sum
Anskaffelseskost 01.01 6 319 215 6 534
Tilgang 100 579 679
Avgang - - -
Anskaffelseskost 31.12 6 420 794 7 214
Akkumulerte av- og nedskrivninger 01.01 -3 323 - -3 323
Årets avskrivning -64 -21 -85
Årets avgang - - -
Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.12 -3 387 -21 -3 408
Balanseført verdi 31.12 3 032 773 3 805
Lineær avskrivningsprosent 1 % 0 % og 25 %

Driftsløsøre inneholder TNOK 215 vedrørende kunst som ikke avskrives.

Leieavtaler

Borgestad ASA har i 2022 leiet 2 personbiler til TNOK 272 og kontorutstyr til en årlig kostnad av TNOK 32. Leie av personbiler opphørte i 2022, kontorutstyr utløper om 2,5 år.

Note 6 Andre driftskostnader

2022 2021
Revisjonshonorar, økonomisk og juridisk bistand
4 873
3 242
Drift og vedlikehold
1 115
930
Reisekostnader og tilhørende kostnader
343
326
Leie av driftsmidler
332
373
Øvrig
814
884
Sum andre administrasjonskostnader
7 477
5 756

Note 7 Aksjer i datterselskap

Selskap Anskaffet Forretningskontor Eierandel Egenkapital 31.12.22 Resultat 2022 Bokført verdi 31.12.22 Bokført verdi 31.12.21
Borgestad Properties AS 1998 Skien, Norge 100 % 94 203 -56 748 94 203 157 182
Borgestad Industries AS 2013 Skien, Norge 100 % 168 088 -594 151 064 151 064
Höganäs Borgestad Holding AB 2021 Gävle, Sverige 2,45%* 295 513 21 338 1 842 1 842

* Borgestad ASA eier og kontroller i tillegg 61,8 prosent av Höganäs Borgestad Holding AB gjennom Borgestad Industries AS. Borgestad ASA, direkte og indirekte, eier og kontrollerer 64,25 prosent av Höganäs Borgestad Holding AB.

Spesifikasjon av reversering/nedskrivninger av finansielle eiendeler: 2022 2021
Reversering/(-) nedskrivning av aksjer i datterselskap -62 979 8 673
Sum -62 979 8 673

Borgestad ASA har i 2022 mottatt konsernbidrag fra Borgestad Properties AS på TNOK 7 989.

Note 8 Tilknyttede selskap

Inntekt/utgift på investering i tilknyttede selskap 2022 2021
Norwegian Crew Management AS 1 041 57
Balanseført verdi 01.01 - 1 748
Balanseført verdi 31.12 - -

Borgestad ASA har i 2021 solgt sin eierandel på 33,33 % i Norwegian Crew Management AS. Før salget mottok Borgestad ASA et utbytte på TNOK 1 705 fra NCM og aksjene ble solgt for TNOK 100. I 2022 har Borgestad ASA mottatt ytterligere TNOK 1 041 i sluttoppgjør.

Note 9 Mellomværende med konsernselskaper

Kortsiktige fordringer Langsiktige fordringer Langsiktig og kortsiktig gjeld
Selskap 2022 2021 2022 2021 2022 2021
Agora Bytom Sp. z o.o. - - 114 175 108 640 - -
Borgestad Industries AS - - 8 533 8 102 - -
Borgestad Industries AB - - 5 239 5 021 - -
Höganäs Borgestad Holding AB 175 342 10 493 - - -
Höganäs Borgestad AS 9 9 2 208 2 208 - -
Höganäs Borgestad AB - - - - - 9
Borgestad Properties AS 7 989 11 449 124 416 165 014 - 61 971
Sum 8 174 11 801 265 064 288 984 - 61 980

Fordring mot Idea Property & Asset management Sp. z o.o. er nedskrevet med TNOK 1 187 til TNOK 0.

Alle langsiktige fordringer forfaller i utgangspunktet mer enn 1 år fra balansedagen. Det er ingen bestemt nedbetalingsplan.

Mellomværende med konsernselskaper er renteberegnet årlig med 3 prosent eller 5 prosent rente.

Renteinntekter med konsernselskaper i 2022 er TNOK 7 565 mot TNOK 10 062 i 2021. Rentekostnader med konsernselskaper i 2022 er kr. 0, i 2021 var det TNOK 518.

Note 10 Andre aksjer

Anskaffelses Bokført verdi
Anleggsaksjer Total aksjekapital Antall aksjer kost 31.12
ERH AS 3 290 1 021 345 27 573 -
QNTM Ecom SW AB 746 800 1 306 1 306
Impact Technology System AS 922 1 670 349 -
Andre aksjer - - 50 -
Sum anleggsaksjer 29 278 1 306

Aksjene i ERH AS er nedskrevet med TNOK 27 573 til NOK 1 i 2021. Aksjene i Impact Technology Systems AS og andre aksjer er tidligere år nedskrevet til kr 1. BTV Fond AS er i 2022 avviklet. Borgestad ASA har mottatt TNOK 1 005 i forbindelse med avviklingen.

Note 11 Pantstillelser/Låneforhold

Pantesikret gjeld og trekkrettigheter 2022 2021
Obligasjonslån BOR04 100 000 300 000
Gjeld som forfaller etter 5 år: - -
Bokført verdi av eiendeler stillet som sikkerhet for denne gjeld:
Aksjer i datterselskaper kontrollert direkte av Borgestad ASA 247 109 310 088
Aksjer i Borgestad Eiendom AS kontrollert av Borgestad Properties AS - 40 802
Mellomværende med datterselskaper 150 889 180 344
Sum 397 998 534 230

For pantelån i Pekao Bank i Polen gitt til Agora Bytom Sp. z o.o. har Borgestad ASA stillet en garanti på MEURO 5.

Langsiktig gjeld 2022 2021 Rente 31.12.22 Forfall Rentebetingelse
Obligasjonslån BOR04 amortisert 96 581 264 885 8,03 % 09.01.2024 3 mnd NIBOR + 5,00%

Covenant knyttet til obligasjonslånet gjelder krav til egenkapital i Borgestad konsernet på minimum MNOK 350 og konsernlikviditet minimum MNOK 25. Covenant krav er overholdt per 31. desember 2022.

Note 12 Skatt

Årets skattekostnad fordeler seg på: 2022 2021
Endring utsatt skatt 11 902 -11 855
Estimatavvik pensjon - -95
Årets totale skattekostnad 11 902 -11 950
Beregning av årets skattegrunnlag:
Resultat før skattekostnad -80 647 -47 174
Permanente forskjeller knyttet til aksjer innenfor fritaksmetoden 70 045 30 342
Resultatført konsernbidrag -7 989 -11 449
Andre permanente forskjeller -13 969 434
Endring i midlertidige forskjeller -2 158 7 310
Årets skattegrunnlag -34 718 -20 538
Oversikt over midlertidige forskjeller:
Varige driftsmidler 2 -153
Langsiktige fordringer og gjeld i utenlandsk valuta 15 269 11 490
Utestående fordringer -511 -475
Gevinst- og tapskonto 87 109
Usikrede pensjonsforpliktelser-/midler -5 098 -5 196
Obligasjonslån, periodisert amortisertkost 640 2 455
Sum midlertidige forskjeller 10 389 8 231
Akkumulert fremførbart underskudd -185 313 -150 595
Forskjeller som ikke inngår i utsatt skattefordel 174 924 88 476
Grunnlag for beregning av utsatt skattefordel - -53 888
Utsatt skattefordel 22 % - -11 855
Avstemming fra nominell til faktisk skatteesats
Resultat før skatt -80 647 -47 174
Forventet innteksskatt etter nominell skattesats 22 % -17 742 -10 378
22 % av permanente forskjeller 10 579 4 252
Skatt på inntekter /kostnader ført direkte i balansen 47 -95
Endring i ikke balanseført utsatt skattefordel 19 019 -5 729
Sum skattekostnad 11 902 -11 950
Effektiv skattesats 15 % -25 %

Balanseført utsatt skatt eiendel

Utsatt skattefordel er beregnet med bakgrunn i midlertidige forskjeller som antas å reverseres i overskuelig fremtid. Ved balanseføring av utsatt skattefordel har selskapet vurdert om det er sannsynlig at selskapet gjennom fremtidig inntjening kan nyttiggjøre seg av den beregnede utsatte skattefordelen.

Når det ikke er sannsynliggjort at den beregnede skattefordelen kan nyttiggjøres mot fremtidig inntjening er det foretatt en begrensing i balanseføringen av den utsatte skattefordelen. Ikke balanseført utsatt skattefordel utgjør TNOK 38 483 per 31. desember 2022.

Note 13 Egenkapital og nærstående parter

Aksjekapital Egne aksjer Overkurs Annen egenkapital Sum
Egenkapital per 01.01 12 725 -80 223 534 80 531 316 710
Årets resultat - - -12 019 -80 531 -92 549
Emisjon 114 402 100 618 215 019
Gjeld konvertert til aksjekapital 25 364 23 414 48 778
Estimatendring pensjonsforpliktelse - - -165 -165
Egenkapital per 31.12 152 491 -80 335 382 - 487 793

Selskapets aksjekapital 31. desember 2022 er NOK 152 490 851 fordelt på 152 490 851 aksjer à NOK 1 per aksje. Alle aksjer har lik stemmerett.

Egne aksjer

På generalforsamling i juni 2022 ble styret gitt fullmakt til erverv av inntil 10 prosent egne aksjer. Selskapet eier 8 010 egne aksjer per 31. desember 2022. Beholdning av egne aksjer per 31. desember 2022 har en samlet kostpris på TNOK 525. Avhendingsprisen for egne aksjer per 31. desember er TNOK 11 (kurs 1,41).

Nærstående parter
Aksjer eiet eller kontrollert av selskapets ledelse, styret og deres nærstående: Antall aksjer Prosent
Jan Erik Sivertsen1) styremedlem 25 000 000 16,39 %
Helene Steen 2) styremedlem 21 112 776 13,85 %
Gudmund Bratrud3) varamedlem 9 914 949 6,50 %
Odd Rune Austgulen4) styremedlem 7 975 729 5,23 %
Jacob Møller5) styreleder 6 446 309 4,23 %
Pål Feen Larsen, CEO 729 605 0,48 %
Anne Sofie Tønseth Markmann6) styremedlem 197 768 0,13 %
Totalt 71 377 136 46,81 %
1) Gjelder selskapet Kontrari AS der Jan Erik Sivertsen er daglig leder
2) Gjelder selskapet SES AS der Helene Steen er prinsipal/CFO
3) Gjelder Gudmund Bratrud og selskapene Regent AS og Suveren AS der Gudmund Bratrud er hovedaksjonær
4) Gjelder selskapet Auris AS, der Odd Rune Austgulen kontrollerer av 100 % av aksjene
5) Gjelder selskapene Ploot Invest AS og Dione AS som begge kontrolleres av Jacob Møller

6) Gjelder Anne Sofie Tønseth Markmann og selskapet Nilsholmen Investering AS, der Anne Sofie Tønseth Markmann kontrollerer 100 % av aksjene

Borgestad ASA årsrapport 2022 | Resultat morselskap Borgestad ASA

Datterselskap Land Virksomhet Eierandel 2022 Eierandel 2021
Borgestad Properties AS 1) Norge Holding selskap 100,00 % 100,00 %
Borgestad Eiendom AS 1) Norge Eiendomsselskap 0,00 % 100,00 %
Agora Bytom Sp. z o.o. Polen Eiendomsselskap 100,00 % 100,00 %
GZMO Sp. z o.o. Polen Eiendomsselskap 100,00 % 100,00 %
Idea Property & Asset
Management Sp. z o.o.
Polen Eiendomsmanagement 100,00 % 100,00 %
Facility Service Sp. z o.o. Polen Eiendomsmanagement 100,00 % 100,00 %
Borgestad Industries AS Norge Holding selskap 100,00 % 100,00 %
Borgestad Industries AB Sverige Holding selskap 100,00 % 100,00 %
Höganäs Borgestad Holding AB Sverige Holding selskap 64,25 % 64,25 %
Höganäs Borgestad AS Norge Installasjon og leverandør av
ildfaste produkter
64,25 % 64,25 %
HBE 1 AS 2) Norge Holding selskap 0,00 % 64,25 %
Lensegata 8-10 AS 2) Norge Holding selskap 0,00 % 64,25 %
Höganäs Borgestad AB Sverige Leverandør av ildfaste produkter 64,25 % 64,25 %
Macon AB Sverige Installasjonsvirksomhet 64,25 % 64,25 %
Höganäs Bjuf Fastighets AB Sverige Eiendomselskap 64,25 % 64,25 %
Höganäs Borgestad Energi &
Ugnsteknik AB
Sverige Installasjonsvirksomhet 64,25 % 64,25 %
Höganäs Borgestad Oy Finland Installasjonsvirksomhet 64,25 % 64,25 %
Höganäs Bjuf Germany GmbH Tyskland Leverandør av ildfaste produkter 64,25 % 64,25 %
Höganäs Bjuf Italia Srl Italia Leverandør av ildfaste produkter 64,25 % 64,25 %
Höganäs Contracting Asia Pacific
Sdn Bhd
Malaysia Leverandør av ildfaste produkter 64,25 % 64,25 %
Höganäs Bjuf Asia Pacific Sdn
Bhd
Malaysia Leverandør av ildfaste produkter 64,25 % 64,25 %
Höganäs Bjuf Eastern Europe
Sp.z o.o.
Polen Leverandør av ildfaste produkter 64,25 % 64,25 %
1) Borgestad Eiendom AS er fusjonert med Borgestad Properties AS i 2022.
2) HBE 1 AS og Lensegata 8-10 AS er i 2022 solgt.

Transaksjoner mellom selskapet og nærstående parter har i hovedsak bestått av utleie av eiendom, lån og renter.

Selskapets største aksjeeiere per 31. desember 2022:
Aksjeeier Antall aksjer Prosent
Kontrari AS 25 000 000 16,39 %
SES AS 21 112 776 13,85 %
Clearstream Banking S.A. 10 682 691 7,01 %
Auris AS 7 975 729 5,23 %
Intertrade Shipping AS 7 050 000 4,62 %
Dione AS 5 806 666 3,81 %
Skåla Bær AS 5 500 000 3,61 %
North Sea Group AS 5 465 000 3,58 %
Regent AS 4 900 972 3,21 %
Evlo Invest AS 3 925 403 2,57 %
Suveren AS 3 243 794 2,13 %
Brødrene Jensen AS 3 140 289 2,06 %
Sparebank 1 Sørøst-Norge 2 302 477 1,51 %
Langballe Per 2 041 395 1,34 %
Ar Vekst AS 1 871 738 1,23 %
Aubert Invest AS 1 812 536 1,19 %
Bratrud Gudmund Joar 1 770 183 1,16 %
Christiansen Lars Aage Haaland 1 450 505 0,95 %
Batjak AS 1 177 608 0,77 %
Lgt Bank AG 1 103 557 0,72 %
Sum 117 333 319 76,94 %
Øvrige aksjonærer 35 157 532 23,06 %
Totalt 152 490 851 100 %

Note 14 Finansiell markedsrisiko

Finansiell risiko

Rutiner for risikostyring er vedtatt av styret. De viktigste finansielle risikoer selskapet er utsatt for er knyttet til renterisiko, likviditetsrisiko, valutarisiko og kredittrisiko. Selskapets ledelse har en løpende vurdering av disse risikoene og fastsetter retningslinjer for hvordan disse skal håndteres og i samsvar med selskapets strategi for rente- og valutaeksponering benytter selskapet enkelte ganger finansielle derivater for å redusere denne risikoen.

i) Renterisiko

Selskapet er eksponert for renterisiko gjennom plassering og finansieringsaktiviteter. Per 31. desember 2022 hadde selskapet flytende rente for alle vesentlige innskudd, fordringer og lån, med unntak av fordringer og lån til datterselskap og tilknyttede selskap. Følgende tabell viser selskapets sensitivitet for potensielle endringer i rentenivået. Beregningen tar utgangspunkt i rentebærende fordringer og bankinnskudd fratrukket rentebærende gjeld. Det er ikke inngått kontantstrømsikringer slik at hele effekten hadde kommet over resultatet.

År Endring i rentenivået i prosentpoeng Effekt på resultat før skatt (NOK 1 000) Effekt på egenkapitalen (NOK 1 000)
År 2022 +/-1 % poeng +/- 296 -
År 2021 +/-1 % poeng +/- 2 409 -

ii) Likviditetsrisiko

Likviditetsrisiko er risikoen for at selskapet ikke vil være i stand til å betjene sine finansielle forpliktelser etter hvert som de forfaller. Selskapet har over tid hatt for svak kontantstrøm fra investeringer selskapet er investert i. Covid-19 pandemien har resultert i redusert omsetning og resultater i 2020 og 2021 for Agora

Bytom og Höganäs Borgestad. Borgestad har iverksatt og vil iverksette løpende forbedringsinitiativer som er ventet å bedre de fremtidige kontantstrømmene for selskapet og datterselskaper.

Selskapet har utestående NOK 100 millioner i obligasjonslånet «BOR04», med forfall i januar 2024. Selskapet har konkrete planer og strategier for å håndtere forfallet, og vil arbeide i tiden frem til forfallet for å vurdere og implementere den beste løsningen for selskapet og dets aksjonærer.

Selskapets ledelse og styre vurderer at selskapet har en fornuftig gjeldsstruktur i selskapet og en god likviditetssituasjon.

iii) Valutarisiko

Selskapet er utsatt for valutarisiko i den grad fordringer og gjeld er i utenlandsk valuta. Videre har datterselskaper virksomhet som til dels er valutaeksponert. Indirekte er man valutaeksponert mot EUR og PLN gjennom fordring på Borgestad Properties AS som igjen har fordring på Agora Bytom Sp. z o.o.

iv) Kredittrisiko

Selskapet handler kun med godkjente kredittverdige motparter. Alle motparter som får kreditt hos selskapet skal godkjennes og underlegges en vurdering av kredittverdighet. De største enkeltstående debitorer er datterselskapet Borgestad Properties AS med TNOK 124 416, og datterselskapet Agora Bytom Sp. z o.o totalt TNOK 114 175. Største debitor i Borgestad Properties AS er også Agora Bytom Sp. z o.o. Maksimal risikoeksponering er representert ved balanseført verdi av de finansielle eiendelene, inkludert eventuelle derivater, i balansen. Da motparten i derivathandelen og innestående i bank normalt er banker anses kredittrisikoen knyttet til disse postene å være svært lav.

Selskapet anser derfor sin maksimale risikoeksponering å være balanseført verdi av langsiktige fordringer, TNOK 265 064. Se oversikt note 9.

Note 15 Bankinnskudd og likviditet

2022 2021
Bank 66 695 23 628
Skattetrekk 243 350
Sum bankinnskudd 66 938 23 978
Bundne midler -243 -350
Tilgjengelig likviditet 66 695 23 628

Note 16 Betingede utfall

I juli 2018 innledet tre danske selskaper søksmål mot Borgestad ASA, Borgestad Properties AS og Agora Bytom Sp. z.o.o for Oslo tingrett. De Danske selskapene hevder å ha krav mot de saksøkte om betaling av ytterligere prosjektadministrasjon knyttet til bygging av kjøpesenteret i Agora Bytom. I juli 2019 avviste lagmannsretten saken av prosessuelle grunner med hensyn til et av de danske selskapene (manglende juridisk interesse) og Agora Bytom (rettssted/voldgiftsklausul). Denne avgjørelsen er endelig.

Saksøkerne og Borgestad ASA inngikk i 2022 et forlik i saken, der Borgestad ASA er forpliktet til å betale MNOK 4 til motpartene ved et fremtidig salg og/eller ved at Borgestad reduserer sin direkte eller indirekte innflytelse, kontroll og/eller eierandel til under 50 prosent av kjøpesenteret Agora Bytom. Forliket innebærer også at motpartene har fraskrevet enhver rett til å fremme ytterligere krav som springer ut av eller har tilknytning til Agora Bytom prosjektet mot Borgestad ASA, Borgestad Properties AS, Agora Bytom Sp. z.o.o, samt tidligere eller nåværende styremedlemmer og ansatte i forannevnte selskaper.

Selskapet har ikke gjort noen avsetninger i regnskapet da kravet vurderes som en betinget forpliktelse som oppstår på tidspunktet for et potensielt salg av kjøpesenteret og/eller selskapet Agora Bytom.

Alternative resultatmål

Alternative resultatmål, det vil si finansielle måltall som ikke er definert eller angitt i relevant regelverk for rapportering av historisk finansiell informasjon, benyttes av Borgestad for å kunne gi supplerende informasjon ved å ekskludere poster som, etter Borgestads vurdering, ikke gir en god indikasjon på periodisk driftsresultat eller kontantstrøm. Finansielle alternative resultatmål er ment å gi bedre sammenlignbarhet av resultater og kontantstrømmer fra periode til periode, og det er Borgestads erfaring at disse ofte blir brukt av analytikere, investorer og andre aktører. Borgestad benytter de samme resultatmålene internt i arbeidet med ytterligere å forbedre resultat og lønnsomhet i virksomheten ved å sette langsiktige finansielle mål. Borgestads alternative resultatmål er definert basert på justerte IFRS begreper og er definert, beregnet og benyttet på en konsekvent og transparent måte over tid der det er relevant i alle forretningsområdene og i konsernet totalt. Finansielle alternative resultatmål må ikke anses som en erstatning for rapporterte resultater i henhold til IFRS.

Borgestad's finansielle alternative resultatmål

  • -EBITDA: EBIT + avskrivninger, amortisering og nedskrivninger.
  • -EBIT: Resultat før finansposter og skatt.

-Avkastning på egenkapital: Resultat før skattekostnad, minus betalbar skatt, minus urealisert agio, i prosent av gjennomsnittlig egenkapital

  • -Avkastning på totalkapital: Resultat før skatt pluss rentekostnader i prosent av gjennomsnittlig totalkapital
  • -Likviditetsgrad: Omløpsmidler i prosent av kortsiktig gjeld
  • -Egenkapitalandel: Bokført egenkapital inkludert minoritetsinteresser i prosent av totalkapital
  • -Bankinnskudd og verdipapirer: Bank samt kortsiktige finansielle investeringer.
  • -Rentebærende gjeld: Langsiktige og kortsiktige lån, inkl. finansielle leasingsforpliktelser
  • -Fortjeneste: Nettoresultat dividert på gjennomsnittlig antall aksjer
  • -Kontantstrøm: Kontantstrøm dividert på gjennomsnittlig antall aksjer.
  • -Arbeidskapital: omløpsmidler kortsiktig gjeld.

Styrets ansvarserklæring

Vi bekrefter etter vår beste overbevisning at konsernregnskapet for 2022 er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder samt at informasjonen i regnskapene gir et forsvarlig uttrykk for Borgestad ASAs og Borgestad-konsernets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat for perioden.

Vi bekrefter også etter vår beste overbevisning at årsberetningen gir en rettvisende oversikt over Borgestad ASA og Borgestad-konsernets utvikling, resultat og finansielle stilling, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer konsernet og selskapet står overfor, og rapportering om betalinger til myndigheter mv. for 2022 er utarbeidet i samsvar med regnskapslovens §3-3d og verdipapirhandellovens §5-5a.

Deloitte AS Leirvollen 23 NO-3736 Skien Norway

Tel: +47 23 27 90 00 www.deloitte.no

Til generalforsamlingen i Borgestad ASA

UAVHENGIG REVISORS BERETNING

Uttalelse om årsregnskapet

Konklusjon

Vi har revidert årsregnskapet for Borgestad ASA som består av:

  • selskapsregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2022, resultatregnskap og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper, og
  • konsernregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2022, resultatregnskap, oppstilling over totalresultat, oppstilling over endringer i egenkapital og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper.

Etter vår mening

  • oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav,
  • gir selskapsregnskapet et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling per 31. desember 2022 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge, og
  • gir konsernregnskapet et rettvisende bilde av konsernets finansielle stilling per 31. desember 2022 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU.

Vår konklusjon er konsistent med vår tilleggsrapport til revisjonsutvalget.

Grunnlag for konklusjonen

Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet. Vi er uavhengige av selskapet og konsernet i samsvar med kravene i relevante lover og forskrifter i Norge og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Innhentet revisjonsbevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.

Vi er ikke kjent med at vi har levert tjenester som er i strid med forbudet i revisjonsforordningen (EU) No 537/2014 artikkel 5 nr. 1.

Vi har vært Borgestad ASAs revisor sammenhengende i 6 år fra valget på generalforsamlingen den 8. juni 2017 for regnskapsåret 2017.

Sentrale forhold ved revisjonen

Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av størst betydning ved revisjonen av årsregnskapet for 2022. Disse forholdene ble håndtert ved revisjonens utførelse og da vi dannet oss vår mening om årsregnskapet som helhet, og vi konkluderer ikke særskilt på disse forholdene.

Registrert i Foretaksregisteret Medlemmer av Den norske Revisorforening Organisasjonsnummer: 980 211 282

Deloitte refers to one or more of Deloitte Touche Tohmatsu Limited ("DTTL"), its global network of member firms, and their related entities (collectively, the "Deloitte organization"). DTTL (also referred to as "Deloitte Global") and each of its member firms and related entities are legally separate and independent entities, which cannot obligate or bind each other in respect of third parties. DTTL and each DTTL member firm and related entity is liable only for its own acts and omissions, and not those of each other. DTTL does not provide services to clients. Please see www.deloitte.no to learn more.

Verdsettelse av investeringseiendom

Beskrivelse av sentrale forhold Hvordan vår revisjon adresserte sentrale forhold
Konsernets investeringseiendom Agora Bytom i Polen
har en balanseført verdi per 31.12.2022 på 745 millioner
kroner. Investeringseiendommen er innregnet til
anskaffelseskost. Eiendommen er i 2022 testet for
verdifall og estimatet på gjenvinnbart beløp er fastsatt av
ledelsen med bistand fra ekstern verdsetter. Som følge
av dette ble verdien av investeringseiendommen
nedskrevet med 91 millioner kroner. Det vises til omtale i
note 11 til årsregnskapet.
Verdsettelsen er basert på sentrale forutsetninger som
avkastningskrav, fremtidige leieinntekter og utleiegrad.
Dette er forutsetninger hvor ledelsen utøver skjønn og
som er beheftet med usikkerhet, og sammenholdt med
at investeringseiendommens relative andel av
konsernets totalkapital er betydelig, er dette et sentralt
forhold i vår revisjon.
Vi har:

Vurdert design og implementering av interne
kontroller knyttet til ledelsens prosess for
identifikasjon av nedskrivningsindikatorer,
samt testing av verdifall på
investeringseiendommen.
Vurdert metodisk tilnærming på beregning av

gjenvinnbart beløp opp mot kravene slik de er
fastsatt i IAS 36 – Verdifall på eiendeler.

Vurdert kompetanse og objektivitet til ekstern
verdsetter.

Benyttet intern spesialist som har etter regnet
de anvendte verdsettelsesmodellenes
nøyaktighet.
Gjennomgått og utfordret rimeligheten av

ledelsens forutsetninger knyttet til fremtidige
leieinntekter og utleiegrad, ved å vurdere
konsistens mellom historisk utleiegrad og
leieinntekter,

Benyttet intern spesialist som har vurdert
anvendt intervall på avkastningskrav.

Vurdert om noteopplysningene i
årsregnskapet oppfyller opplysningskravene i
IAS 40 – Investeringseiendom.

Øvrig informasjon

Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlige for informasjonen i årsberetningen og annen øvrig informasjon som er publisert sammen med årsregnskapet. Øvrig informasjon omfatter informasjon i årsrapporten bortsett fra årsregnskapet og den tilhørende revisjonsberetningen. Vår konklusjon om årsregnskapet ovenfor dekker verken informasjonen i årsberetningen eller annen øvrig informasjon.

I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese årsberetningen og annen øvrig informasjon. Formålet er å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom årsberetningen, annen øvrig informasjon og årsregnskapet og den kunnskap vi har opparbeidet oss under revisjonen av årsregnskapet, eller hvorvidt informasjon i årsberetningen og annen øvrig informasjon ellers fremstår som vesentlig feil. Vi har plikt til å rapportere dersom årsberetningen eller annen øvrig informasjon fremstår som vesentlig feil. Vi har ingenting å rapportere i så henseende.

Basert på kunnskapen vi har opparbeidet oss i revisjonen, mener vi at årsberetningen

  • er konsistent med årsregnskapet og
  • inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav.

Vår uttalelse om årsberetningen gjelder tilsvarende for redegjørelser om foretaksstyring og samfunnsansvar.

Ledelsens ansvar for årsregnskapet

Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde, i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge for selskapsregnskapet, og i samsvar med International

side 3 Uavhengig revisors beretning - Borgestad ASA

Financial Reporting Standards som fastsatt av EU for konsernregnskapet. Ledelsen er også ansvarlig for slik intern kontroll som den finner nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil.

Ved utarbeidelsen av årsregnskapet må ledelsen ta standpunkt til selskapets og konsernets evne til fortsatt drift og opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for selskapsregnskapet så lenge det ikke er sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for konsernregnskapet med mindre ledelsen enten har til hensikt å avvikle konsernet eller legge ned virksomheten, eller ikke har noe realistisk alternativ til dette.

Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet

Vårt mål er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon er å anse som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke de økonomiske beslutningene som brukerne foretar på grunnlag av årsregnskapet.

Som del av en revisjon i samsvar med ISA-ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell skepsis gjennom hele revisjonen. I tillegg:

  • identifiserer og vurderer vi risikoen for vesentlig feilinformasjon i regnskapet, enten det skyldes misligheter eller utilsiktede feil. Vi utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for å håndtere slike risikoer, og innhenter revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir avdekket, er høyere enn for feilinformasjon som skyldes utilsiktede feil, siden misligheter kan innebære samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av internkontroll.
  • opparbeider vi oss en forståelse av intern kontroll som er relevant for revisjonen, for å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av selskapets og konsernets interne kontroll.
  • evaluerer vi om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene og tilhørende noteopplysninger utarbeidet av ledelsen er rimelige.
  • konkluderer vi på om ledelsens bruk av fortsatt drift-forutsetningen er hensiktsmessig, og, basert på innhentede revisjonsbevis, hvorvidt det foreligger vesentlig usikkerhet knyttet til hendelser eller forhold som kan skape tvil av betydning om selskapets og konsernets evne til fortsatt drift. Dersom vi konkluderer med at det eksisterer vesentlig usikkerhet, kreves det at vi i revisjonsberetningen henleder oppmerksomheten på tilleggsopplysningene i årsregnskapet, eller, dersom slike tilleggsopplysninger ikke er tilstrekkelige, at vi modifiserer vår konklusjon. Våre konklusjoner er basert på revisjonsbevis innhentet frem til datoen for revisjonsberetningen. Etterfølgende hendelser eller forhold kan imidlertid medføre at selskapet og konsernet ikke kan fortsette driften.
  • evaluerer vi den samlede presentasjonen, strukturen og innholdet i årsregnskapet, inkludert tilleggsopplysningene, og hvorvidt årsregnskapet gir uttrykk for de underliggende transaksjonene og hendelsene på en måte som gir et rettvisende bilde.
  • innhenter vi tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis vedrørende den finansielle informasjonen til enhetene eller forretningsområdene i konsernet for å kunne gi uttrykk for en mening om konsernregnskapet. Vi er ansvarlige for å lede, følge opp og gjennomføre konsernrevisjonen. Vi har eneansvar for vår konklusjon om konsernregnskapet.

Vi kommuniserer med styret blant annet om det planlagte innholdet i og tidspunkt for revisjonsarbeidet og eventuelle vesentlige funn i revisjonen, herunder vesentlige svakheter i intern kontroll som vi avdekker gjennom revisjonen.

side 4 Uavhengig revisors beretning - Borgestad ASA

Vi avgir en uttalelse til revisjonsutvalget om at vi har etterlevd relevante etiske krav til uavhengighet, og kommuniserer med dem alle relasjoner og andre forhold som med rimelighet kan tenkes å kunne påvirke vår uavhengighet, og, der det er relevant, om tilhørende forholdsregler.

Av de forholdene vi har kommunisert med styret, tar vi standpunkt til hvilke som var av størst betydning for revisjonen av årsregnskapet for den aktuelle perioden, og som derfor er sentrale forhold ved revisjonen. Vi beskriver disse forholdene i revisjonsberetningen med mindre lov eller forskrift hindrer offentliggjøring av forholdet, eller dersom vi, i ekstremt sjeldne tilfeller, beslutter at forholdet ikke skal omtales i revisjonsberetningen siden de negative konsekvensene ved å gjøre dette med rimelighet må forventes å oppveie allmennhetens interesse av at forholdet blir omtalt.

Uttalelse om andre lovmessige krav

Uttalelse om etterlevelse av krav om felles elektronisk rapporteringsformat (ESEF)

Konklusjon

Som en del av revisjonen av årsregnskapet for Borgestad ASA har vi utført et attestasjonsoppdrag for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som inngår i årsrapporten med filnavn Borgestad-ASA-2022-12-31-no.zip i det alt vesentlige er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i delegert kommisjonsforordning (EU) 2019/815 om et felles elektronisk rapporteringsformat (ESEF-regelverket) etter forskrift gitt med hjemmel i verdipapirhandelloven § 5-5, som inneholder krav til utarbeidelse av årsrapporten i XHTML-format og iXBRLmarkering av konsernregnskapet.

Etter vår mening er årsregnskapet som inngår i årsrapporten i det alt vesentlige utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket.

Ledelsens ansvar

Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsrapporten i overensstemmelse med ESEF-regelverket. Ansvaret omfatter en hensiktsmessig prosess, og slik intern kontroll ledelsen finner nødvendig.

Revisors oppgaver og plikter

Vår oppgave er, på grunnlag av innhentet revisjonsbevis, å gi uttrykk for en mening om årsregnskapet, som inngår i årsrapporten, i det alt vesentlige er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket. Vi utfører vårt arbeid i samsvar med internasjonal attestasjonsstandard (ISAE) 3000 – «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon». Standarden krever at vi planlegger og utfører handlinger for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket.

Som et ledd i vårt arbeid utfører vi handlinger for å opparbeide forståelse for selskapets prosesser for å utarbeide årsregnskapet i overensstemmelse med ESEF-regelverket. Vi kontrollerer om årsregnskapet foreligger i XHTMLformat. Vi utfører kontroller av fullstendigheten og nøyaktigheten av iXBRL-markeringen av konsernregnskapet, og vurderer ledelsens anvendelse av skjønn. Vårt arbeid omfatter kontroll av samsvar mellom markeringene av data i iXBRL og det reviderte årsregnskapet i menneskelig lesbart format. Vi mener at innhentet bevis er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.

Skien, 27. april 2023 Deloitte AS

Kenneth Karlsen statsautorisert revisor

Dette dokumentet er signert elektronisk

Signaturene i dette dokumentet er juridisk bindende. Dokument signert med "Penneo™ - sikker digital signatur". De signerende parter sin identitet er registrert, og er listet nedenfor.

"Med min signatur bekrefter jeg alle datoer og innholdet i dette dokument."

Svein Kenneth Karlsen Statsautorisert revisor Serienummer: 9578-5999-4-1017637 IP: 77.16.xxx.xxx 2023-04-27 08:54:39 UTC

Dokumentet er signert digitalt, med Penneo.com. Alle digitale signatur-data i dokumentet er sikret og validert av den datamaskin-utregnede hash-verdien av det opprinnelige dokument. Dokumentet er låst og tids-stemplet med et sertifikat fra en betrodd tredjepart. All kryptografisk bevis er integrert i denne PDF, for fremtidig validering (hvis nødvendig).

Hvordan bekrefter at dette dokumentet er orginalen?

Dokumentet er beskyttet av ett Adobe CDS sertifikat. Når du åpner dokumentet i

Adobe R e ader, s kal du kunne s e a t dokumentet er s e rtifisert av Penneo esignature service penneo@penneo.com. Dette garanterer at innholdet i dokumentet ikke har blitt endret.

Det er lett å kontrollere de kryptografiske beviser som er lokalisert inne i dokumentet, med Penneo validator - https://penneo.com/v alida t o r