Årsberetning for 2009

ÅRSBERETNING FOR 2009

Denne formelle årsberetning er avgitt med sikte på å ivareta de forhold som følger av å være et norsk allmennselskap (ASA).

Selskapets virksomhet er innen industri. Selskapet ble stiftet 27. mars 2008 og overtok etter fisjonen av Borgestad ASA 24. juni 2008 industrivirksomheten til dette selskapet. Selskapet ble notert på Oslo Axess 1. oktober 2008. Selskapets hovedkontor ligger på Borgestad i Skien kommune. Den operative virksomheten ledes fra Höganäs Bjuf AB.

FORRETNINGSOMRÅDER

Borgestad Industries ASA utvikler, produserer, distribuerer og installerer ildfaste materialer for industrielle anvendelser. Hovedmarkedene er den nordiske smelteverksindustrien og sementindustrien globalt.

Selskapets målsetting er å tilby kundene de mest kostnadsmessige løsningene for bruk og installasjon av ildfaste materialer.

For å kunne gi kundene totale løsninger trenger man å utvide produktporteføljen med produkter som er produsert av andre ildfaste leverandører. Så langt har disse produktene primært blitt levert av Magnesita Refratarios S.A., verdens tredje største ildfaste leverandør og Calderys, verdens største produsent av ildfaste masser.

HOVEDPUNKTER 2009

Aksjonærene bør ved vurderingen av regnskapet for 2009 ta hensyn til følgende viktige hendelser:

Netto driftsinntekter i 2009 var MNOK 412,7 mot MNOK 482,0 i 2008.
Driftsresultatet utgjorde MNOK 15,0 mot MNOK 24,0 i 2008.
Ordinært resultat før skattekostnader var på MNOK 10,8 mot MNOK 17,2 i 2008.
Egenkapitalandelen utgjorde 43 prosent per 31. desember 2009 mot 37 prosent per 31. desember 2008.
Lagerbeholdningen er gjennom 2009 redusert med MNOK 36,5.
Konsernet hadde en positiv kontantstrøm på MNOK 28,8 i 2009 mot en negativ kontantstrøm på MNOK 4,8 i 2008.
Likviditetsreserven var ved periodens utgang på MNOK 84,5 mot MNOK 57,7 per 31. desember 2008. Dette er «all time high».
Selskapets aksjer på Oslo Axess har i 2009 steget med 38 prosent.
Distribusjonsavtalen med Magnesita Refratarios S.A. ble fornyet.
Styret vil på generalforsamlingen 3. juni 2010 foreslå ovenfor generalforsamlingen et uforandret utbytte på NOK 1,50 per aksje.

PRESENTASJON AV ÅRSREGNSKAPET

Konsernet avlegger regnskapet etter IFRS, som er nærmere beskrevet i noter til regnskapet.

Markedsforholdene i 2009 har vært meget vanskelige som følge av de problemene som finanskrisen har skapt. Omsetningen er redusert med 15 prosent og driftsresultatet er redusert med 37 prosent sammenlignet med 2008 som var et rekordår for bransjen. Til tross for denne reduksjonen er det styrets mening at Borgestad Industries ASA har levert tilfredsstillende resultater i 2009.

Konsernet hadde i 2009 netto driftsinntekter på MNOK 412,7 mot netto driftsinntekter på MNOK 482,0 i 2008. Driftsresultatet viser et overskudd på MNOK 15,0 mot et overskudd på MNOK 24,0 i 2008.

Etter belastning av netto finanskostnader på MNOK 4,2 (MNOK 6,8 i 2008), viser ordinært resultat før skatt et overskudd på MNOK 10,8 mot et overskudd på MNOK 17,2 i 2008.

I denne sammenheng ønsker styret å påpeke at marginene økte i 4. kvartal sammenlignet med de foregående kvartalene, hvilket hovedsakelig skyldes en vellykket implementering av programmet for kostnadsreduksjoner som fikk full effekt i 4. kvartal 2009.

Hovedtall (MNOK)	2009	2008
Netto driftsinntekter	412,7	482,0
Kostnader for solgte varer	326,0	387,0
Salgs- og administrasjonskostnader	71,7	71,0
Driftsresultat	15,0	24,0
Netto finansposter	- 4,2	- 6,8
Resultat før skattekostnader	10,8	17,2
Samlede avskrivninger	7,2	6,7

SEGMENTINFORMASJON

Sement hadde en omsetning i 2009 på samme nivå som i 2008. De tre øvrige forretningsområde hadde en reduksjon, og stål hadde en reduksjon på ca. 50 prosent hvilket ikke er overraskende som følge av finanskrisen.

Borgestad Industries årsrapport 2009

Årsberetning for 2009

Konsernets driftsinntekter fordeler seg på segmenter som følger:

MNOK	2009	2008
Sement	200,0	200,5
Stål	34,1	63,2
Brilliant Business	125,3	154,1
Installasjon	53,3	64,2
Total	412,7	482,0

For ytterligere informasjon, se note 3.

KONTANTSTRØM OG INVESTERINGER

Kontantstrømmen fra operasjonelle aktiviteter var MNOK 44,2 (negativ med MNOK 15,6). Kontantstrømmen fra investeringsaktiviteter var negativ med MNOK 2,8 (negativ med MNOK 17,8), mens kontantstrømmen fra finansielle aktiviteter var negativ med MNOK 12,5 (positiv med MNOK 28,5). Som følge av dette ble kontantstrømmen gjennom året positiv med MNOK 28,8 (negativ med MNOK 4,8).

Den positive kontantstrømmen i 2009 skyldes hovedsakelig en reduksjon av lagrene med MNOK 36,5.

Selskapets FoU – aktivitet skjer i regi av Höganäs Bjuf AB i Sverige og i 2009 brukte konsernet ca. MNOK 1,8 på denne aktiviteten.

Borgestad Industries oppfyller alle avtalte lånebetingelser med god margin. Selskapet betalte avdrag på den langsiktige gjelden med MNOK 4,6 i 2009.

BALANSE OG LIKVIDITET

Konsernet hadde per 31. desember 2009 en totalkapital på MNOK 326,9 (MNOK 385,2). Den bokførte egenkapitalen utgjorde MNOK 140,9 (MNOK 141,5) eller NOK 59,00 per aksje, som er det samme som i 2008. Dette gir en egenkapitalandel på 43,1 prosent (36,7 prosent).

Per 31. desember 2009 hadde konsernet en disponibel likviditet på MNOK 84,5 mot MNOK 57,7 per 31. desember 2008. Langsiktig gjeld utgjorde MNOK 59,5 (MNOK 72,0) mens kortsiktig gjeld utgjorde MNOK 126,6 (MNOK 171,7).

Ved utgangen av året utgjorde konsernets arbeidskapital (omløpsmidler minus kortsiktig gjeld) MNOK 77,5 mot MNOK 79,7 per 31. desember 2008.

FINANSIELL RISIKO

En rekke faktorer vil kunne påvirke Borgestad Industries ASAs virksomhet og fremtidige verdiutvikling. Disse faktorene inkluderer finansiell risiko, herunder rente-, valuta- og kreditrisiko, risiko knyttet til driften, markedsmessig risiko, miljømessig og lovmessig risiko samt risiko knyttet til teknologiendringer i bransjen.

Med konsernets sterke finansielle stilling og solide egenkapital er selskapet godt rustet til å håndtere ulik type risiko. Det vises for øvrig til note 13 i konsernregnskapet.

FORUTSETNINGER OM FORTSATT DRIFT

Som det fremgår av regnskapstallene er konsernet i en sunn økonomisk og finansiell stilling og regnskapet er derfor avlagt under forutsetning om fortsatt drift i henhold til § 3 – 3a i den norske regnskapsloven.

MORSELSKAPETS REGNSKAP OG DISPONERING AV ÅRSRESULTATET

Morselskapet hadde et underskudd før skattekostnader på NOK 373 936. Selskapets egenkapital var per 31. desember 2009 MNOK 174,1 hvorav opptjent egenkapital utgjorde MNOK 134,6. Styret vil overfor generalforsamlingen i Porsgrunn den 3. juni 2010 foreslå et uendret utbytte på NOK 1,50 per aksje, totalt MNOK 3,6, for regnskapsåret 2009 og at årsresultatet på NOK 266 660 blir disponert på følgende måte:

Avsatt til utbytte	NOK	3 597 177
Overføring fra annen egenkapital	NOK	3 330 517
Sum disponert	NOK	266 660

Selskapets frie egenkapital som kan deles ut som utbytte, er etter dette MNOK 134,6.

HELSE, MILJØ OG SIKKERHET

Arbeidsmiljøet for samtlige datterselskaper i konsernet ansees å være tilfredsstillende. Selskapet har en målsetning om å gi alle medarbeidere interessante arbeidsoppgaver.

Morselskapet hadde ved årsskiftet en mannlig ansatt (en i 2008). I konsernet var det ansatt 105 (185 i 2008) hvorav 16 (35 i 2008) var kvinner.

For konsernets funksjonærer utgjorde sykefraværet 2,51 prosent (2,75 prosent) mens det for timelønnede utgjorde 3,86 prosent (3,36 prosent). Konsernet har registrert fem arbeidsskader i 2009 (syv i 2008).

To (40 prosent) av styrets fem medlemmer er kvinner. Blant de ansatte er kvinneandelen 16 prosent.

Borgestad Industries ASA er inneforstått med at konsernets virksomhet har konsekvenser for mennesker både i og utenfor selskapet. Selskapets strategiske forutsetninger er at virksomheten blir ledet på en slik måte at sosiale, miljø-

Borgestad Industries årsrapport 2009

Årsberetning for 2009

messige og etiske hensyn blir ivaretatt og integrert i virksomhetens aktiviteter. I tillegg legger konsernet vekt på å ikke diskriminere i forhold til etnisk opprinnelse og funksjonsevne.

Borgestad Industries ASA erkjenner det ansvaret vi har for å beskytte miljøet vi opererer i. For å oppnå dette er det svært viktig å minimalisere forurensningen fra virksomheten. Konsernets virksomhet følger nasjonale og internasjonale lover og regler. Det har i 2009 ikke vært utslipp til luft og vann utover det tillatte.

EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE

Selskapet arbeider kontinuerlig med problemstillingene knyttet til eierstyring og selskapsledelse. God eierstyring og selskapsledelse kjennetegnes ved et ansvarsfullt samarbeid mellom eiere, styret, og selskapets ledelse for å sikre langsiktig vekst. Samtlige interessenter bør kunne ha tillit til at virksomheten drives på en forsvarlig måte og at styrende organer er tilstrekkelige uavhengige for å kunne gjennomføre sine funksjoner.

Styret erkjenner selskapets ansvar i forhold til sikkerhet, trygghet, miljøet og samfunnet som helhet. Gjennom god eierstyring og selskapsledelse legges forholdene til rette for en kontrollert og lønnsom utvikling av selskapet. Borgestad Industries ASA overholder lover, regler og interne retningslinjer som regulerer virksomheten.

På styremøtet 19. februar 2010 behandlet styret i Borgestad Industries ASA norsk standard for «Eierstyring og selskapsledelse» datert 21. oktober 2009. Borgestad Industries ASA følger de prinsipper for eierstyring som anbefales her med unntak av punktet om uavhengig ledelse av generalforsamlingen da dette punktet strider mot selskapets vedtekter.

AKSJONÆRINFORMASJON.

Per 31. desember 2009 hadde selskapet 721 aksjonærer fordelt på 2 398 118 aksjer med pålydende NOK 2 382. I 2009 ble det omsatt 74 576 aksjer som tilsvarer 3,1 prosent av aksjekapitalen. Fra børsnoteringen den 1. oktober og ut 2008 ble det omsatt 54 700 aksjer som tilsvarer 2,3 prosent av aksjekapitalen.

Av selskapets 2 398 118 aksjer eies 99,6 prosent av norske aksjonærer, mens 0,4 prosent eies av utenlandske aksjonærer. Det er inngått avtale med Terra Markets om markedspleie for å sikre likviditet i aksjen.

Ved årsskiftet eide selskapet 17 200 egne aksjer. Så langt i 2010 har selskapet ervervet ytterligere 1 000 egne aksjer.

Borgestad Industries ASAs årsrapport er også tilgjengelig på selskapets webside: www.borgestadindustries.no. Disse sidene gir deg også en fyldig presentasjon av virksomhetsområdene.

UTSIKTER 2010

Det råder fortsatt en betydelig usikkerhet om den økonomiske utvikling i 2010. Behovet for ildfaste materialer vil fortsatt være lavere enn normalt. Forventningene til salg og resultat er på linje med det som ble oppnådd i 2009.

Borgestad, 31. desember 2009
25. mars 2010

Christen Knudsen
Styreleder

Hedda Foss Five

Reidar Huglen

Mona Møller

Göran Sigfridsson

Egil Friestad
Administrerende Direktør

Borgestad Industries årsrapport 2009

Resultatregnskap – Borgestad Industries Konsern

RESULTATREGNSKAP

BORGESTAD INDUSTRIES KONSERN

		IFRS
(NOK 1 000)	NOTER	2009	2008
DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER
Salgsinntekter		411 098	478 484
Andre inntekter		1 570	3 543
Netto driftsinntekter	3	412 668	482 027
Solgte varers kost		-325 958	-387 004
Bruttofortjeneste		86 710	95 023
Distribusjons- og salgskostnader		-44 743	-44 633
Administrasjonskostnader		-26 965	-26 420
Sum driftskostnader		-71 709	-71 053
Driftsresultat (EBIT)	3, 4, 5, 6, 7, 8	15 001	23 970
Finansposter
Finansinntekter	9	1 744	1 748
Finanskostnader	9	-5 898	-8 476
Netto finansposter		-4 154	-6 728
Ordinært resultat før skattekostnad		10 847	17 242
Skattekostnad på ordinært resultat	10	-2 415	-3 086
Resultat		8 432	14 156
Minoritetsinteresser		775	2 611
Majoritetsinteresser		7 657	11 545
Resultat per aksje (NOK)	11	3,19	4,81
OPPSTILLING OVER TOTALRESULTAT	2009	2008
---	---	---
Resultat etter skatt	8 432	14 156
Verdiregulering av aksjer tilgjengelig for salg	0	1 000
Valutaomregning	-4 254	3 234
Skatteeffekt av ovennevnte poster	0	0
Sum innregnede inntekter og kostnader	4 178	18 390
Minoritetsinteresser	775	2 611
Majoritetsinteresser	3 403	15 779

Borgestad Industries årsrapport 2009 33

Balanse – Borgestad Industries Konsern

BALANSE

BORGESTAD INDUSTRIES KONSERN

		IFRS
(NOK 1 000)	NOTER	31.12.09	31.12.08
EIENDELER
ANLEGGSMIDLER
Immaterielle eiendeler
Utsatt skatt eiendel	10	4 119	4 944
Goodwill og andre immaterielle eiendeler	3, 14	46 074	46 119
Varige driftsmidler
Bygninger	3, 15	4 354	6 706
Driftslosøre	3, 15	44 539	52 995
Finansielle anleggsmidler
Andre fordringer	16	18	163
Andre aksjer	16	21 011	21 011
Pensionsmidler	7, 16	2 752	1 819
SUM ANLEGGSMIDLER		122 867	133 757
OMLØPSMIDLER
Varebeholdning	3, 17	87 400	123 914
Fordringer
Kundefordringer	3, 13	65 699	83 264
Andre fordringer	18	4 884	11 876
Bankinnskudd, kontanter og lignende
Bankinnskudd	19	46 095	32 362
SUM OMLØPSMIDLER		204 078	251 416
SUM EIENDELER		326 945	385 174

Borgestad Industries årsrapport 2009

Balanse – Borgestad Industries Konsern

BALANSE

BORGESTAD INDUSTRIES KONSERN

(NOK 1 000)	NOTER	IFRS
		31.12.09	31.12.08
EGENKAPITAL OG GJELD
EGENKAPITAL
Aksjekapital (2 398 118 aksjer)	20, 21	5 712	5 712
Egne aksjer	20	-41	0
Overkursfond		30 173	30 173
Sum innskutt egenkapital		35 844	35 885
Fond for verdiendringer		13 761	13 761
Omregningsdifferanser		-714	3 540
Annen egenkapital		85 382	81 915
Sum opptjent egenkapital		98 429	99 216
Minoritetsinteresser		6 607	6 361
SUM EGENKAPITAL		140 880	141 462
LANGSIKTIG GJELD
Pensionsforpliktelser	7	6 109	6 637
Pantegjeld langsiktig	22	48 592	59 936
Annen langsiktig gjeld	22	4 756	5 440
SUM LANGSIKTIG GJELD		59 457	72 012
KORTSIKTIG GJELD
Kassekreditt	19, 22	18 074	33 180
Leverandørgjeld		71 208	86 913
Betalbar skatt		1 410	3 278
Skyldige offentlige avgifter		13 902	17 411
Annen kortsiktig gjeld	22, 23	22 014	30 917
SUM KORTSIKTIG GJELD		126 608	171 699
SUM EGENKAPITAL OG GJELD		326 945	385 174

Borgestad, 31. desember 2009
25. mars 2010

Borgestad Industries årsrapport 2009

Kontantstrøm – Borgestad Industries Konsern

KONTANTSTRØM

BORGESTAD INDUSTRIES KONSERN

(NOK 1 000)	NOTER	IFRS
		2009	2008
Resultat før skattekostnad og minoritetsinteresser		10 847	17 242
Betalt skatt		-3 278	-2 057
Ordinære avskrivninger	14, 15	7 224	6 707
Endring i varelager		24 870	-36 236
Endring i kundefordringer		11 870	-20 535
Endring i leverandørgjeld		-8 107	15 764
Endring i andre tidsavgrensningsposter		796	3 564
Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter		44 222	-15 551
Investering i varige driftsmidler og immaterielle eiendeler	14, 15	-2 352	-21 508
Utbetalinger ved investering i tilknyttet og felleskontrollert selskap		0	0
Netto kontantstrøm fra andre investeringer		-492	3 750
Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter		-2 844	-17 758
Innbetaling ved opptak av ny gjeld	22	0	9 500
Utbetaling ved nedbetaling av langsiktig gjeld	22	-8 413	0
Endring aksjekapital nytt selskap		0	22 573
Utbetaling av utbytte	12	-4 126	-3 608
Kontantstrøm fra finansielle aktiviteter		-12 539	28 465
Kontantstrøm gjennom året		28 839	-4 844
Likviditetsbeholdning 01.01		-818	4 026
Likviditetsbeholdning 31.12		28 021	-818
Bank og kassebeholdning	19	46 095	32 362
Trukket kassekreditt	19, 22	-18 074	-33 180
Likviditetsbeholdning 31.12		28 021	-818
Kassekredittlimit		56 506	58 522
Disponibel likviditet 31.12	19	84 527	57 704

Borgestad Industries årsrapport 2009

Endring i egenkapital – Borgestad Industries Konsern

ENDRING I EGENKAPITAL

BORGESTAD INDUSTRIES KONSERN

(NOK 1 000)	Selskaps-kapital	Egne aksjer	Over-kurs-fond	Annen innskutt egen-kapital	Fond for verdi-endringer	Omreg-nings-differanser	Annen egen-kapital	Minoritets-interesser	Sum
Egenkapital 01.01.09	5 712	0	30 173	0	13 761	3 540	81 915	6 361	141 462
Totale inntekter og kostnader i perioden	0	0	0	0	0	-4 254	7 657	775	4 178
Utbytte	0	0	0	0	0	0	-3 597	-529	-4 126
Kjøp av egne aksjer	0	-41	0	0	0	0	-593	0	-634
Egenkapital 31.12.09	5 712	-41	30 173	0	13 761	-714	85 382	6 607	140 880
(NOK 1 000)	Selskaps-kapital	Egne aksjer	Over-kurs-fond	Annen innskutt egen-kapital	Fond for verdi-endringer	Omreg-nings-differanser	Annen egen-kapital	Minoritets-interesser	Sum
---	---	---	---	---	---	---	---	---	---
Egenkapital 01.01.08	5 059	0	2 354	27 390	12 761	306	43 887	3 750	95 507
Totale inntekter og kostnader i perioden	0	0	0	0	1 000	3 234	11 545	2 611	18 390
Utbytte	0	0	0	0	0	0	-3 608	0	-3 608
Stiftelse av Borgestad Industries ASA	653	0	27 819	-27 390	0	0	30 091	0	31 173
Egenkapital 31.12.08	5 712	0	30 173	0	13 761	3 540	81 915	6 361	141 462

Borgestad Industries årsrapport 2009 37

Noter – Borgestad Industries Konsern

NOTER

BORGESTAD INDUSTRIES KONSERN

NOTE 1: GENERELT

Borgestad Industries ASA er et allmennaksjeselskap registrert i Norge og er notert på Oslo Axess. Selskapets virksomhet omfatter industri-virksomhet innenfor ildfast stein. Selskapets hovedkontor er lokalisert i Gunnar Knudsensvei 144, 3712 Skien, Norge.

Borgestad Industries ASA ble stiftet 27. mars 2008 opprinnelig som et datterselskap av Borgestad ASA med formål om egen børsnotering på Oslo Axess. Höganäs Bjuf AB, ble i 2008 utførsjongert fra Borgestad ASA med Borgestad Industries ASA som overtakende selskap. Fisjonen fra Borgestad ASA ble formelt gjennomført 30. september 2008. Etter fisjonen er Borgestad Industries ASA morselskap og Höganäs Bjuf AB heleid datterselskap.

Konsernregnskapet er godkjent av selskapets styre den 25. mars 2010 og vil bli presentert for godkjenning på årets ordinære generalforsamling den 3. juni 2010.

NOTE 2: SAMMENDRAG AV VESENTLIGE REGNSKAPSPRINSIPPER

GRUNNLAGET FOR UTARBEIDELSEN AV KONSERNREGNSKAPET

Konsernregnskapet til Borgestad Industries ASA og dets heleide og kontrollerte datterselskaper er avlagt i samsvar med Internasjonale Regnskapsstandarder (IFRS) som er vedtatt av EU. Videre er konsernregnskapet også avgitt i samsvar med tilleggskravene gitt i norsk regnskapslov.

Det konsoliderte regnskapet er utarbeidet til historisk kost, med unntak av pensjoner, finansielle instrumenter og investeringer tilgjengelig for salg som er målt til markedsverdi. Konsernregnskapet er presentert i NOK og alle beløp i tabeller og noter er avrundet til nærmeste tusen hvis ikke annet er angitt.

Konsernregnskapet er utarbeidet etter ensartede regnskapsprinsipper for like transaksjoner og hendelser under ellers like forhold. Resultatregnskapet er presentert etter funksjon for kostnader.

VIRKSOMHETSSAMMENSLUTNING VED FISJON

Etableringen av Borgestad Industries konsernet med Borgestad Industries ASA som konsernspiss skjedde ved virksomhetssammenslutningen mellom Höganäs Bjuf AB og Borgestad Industries ASA 30. september 2008. I forkant av dette ble Borgestad Industries ASA fisjonert fra børsnoterte Borgestad ASA. De historiske tallene i konsernregnskapet fra tidsrommet før 30. september 2008 viser således resultater, balanse, kontantstrøm fra det opprinnelige industri-segmentet i Borgestad konsernet, representert ved underkonsernet Höganäs Bjuf, før virksomhetssammenslutningen med Borgestad Industries ASA.

ENDRING AV REGNSKAPSPRINSIPPER

Resultatregnskapet er fra og med 2009 presentert etter funksjon og ikke etter art som tidligere år. Begrunnelsen for endringen er forbedret informasjon, økt sammenlignbarhet mot svenske industriforetak som i all hovedsak rapporterer resultatregnskap etter funksjon, samt at intern rapportering til ledelse og styret skjer etter funksjon.

De anvendte regnskapsprinsippene for øvrig er i overensstemmelse med de som er anvendt i tidligere år med følgende unntak:

Nye og endrede standarder effektive i 2009

Konsernet har i 2009 tatt i bruk følgende nye standarder og endringer:

IAS 1 – Presentasjon av finansregnskapet (revidert)

Den reviderte standarden er effektiv fra 1. januar 2009. IAS 1 (revidert) krever at inntekts- og kostnadsposter som tidligere ble ført direkte mot egenkapitalen nå skal inngå i totalresultatet, enten som en del av resultatregnskapet eller i egen oppstilling over totalresultat. Konsernet har valgt sistnevnte løsning.

Når enheter endrer eller reklassifiserer sammenligningsinformasjon, må de også presentere en endret inngående balanse for sammenligningsperiodene i tillegg til nåværende krav om å presentere utgående balanser for aktuell periode og sammenligningsperioder.

Endringene påvirker kun presentasjon og ikke resultat per aksje.

IFRS 7 – Finansielle instrumenter – Disclosures (endret)

Endringen er effektiv fra 1. januar 2009. Endringen krever ytterligere opplysninger vedrørende måling av virkelig verdi og likviditetsrisiko, herunder opplysninger om hvilke verdsettelsesmetoder som benyttes ved måling av virkelig verdi. Endringen påvirker kun presentasjonen og ikke resultat per aksje.

Utover nevnte standarder har konsernet i 2009 tatt i bruk samtlige standarder og standardendringer som er obligatoriske for kalenderåret 2009. Disse standardene har ikke hatt noen effekt på konsernregnskapet og det gis derfor ikke nærmere opplysninger om disse. Videre har konsernet valgt og ikke implementere noen av de standarder og endringer som har et senere ikrafttredelsestidspunkt enn 2009. Se for øvrig mer detaljerte opplysninger i siste avsnittet i denne noten.

REGNSKAPSPRINSIPPER

Konsolideringsprinsipper

Datterselskaper

Datterselskaper er alle selskaper hvor konsernet har bestemmende innflytelse. Bestemmende innflytelse oppnås normalt når konsernet eier, enten direkte eller indirekte, mer enn 50 prosent av de stemmeberettigede aksjer i selskapet og at konsernet er i stand til å utøve faktisk kontroll over selskapet. Selskapene inngår i konsernregnskapene fra det tidspunkt konsernet erverver kontroll over selskapet. På tilsvarende måte utelates selskapet fra konsernregnskapet når kontrollen over selskapet er opphørt.

Oppkjøpsmetoden er anvendt ved regnskapsføring av oppkjøpte enheter. Oppkjøpsmetoden innebærer at kostpris fordeles på ervervede eiendeler og forpliktelser i henhold til deres markedsverdi på oppkjøpstidspunktet. Kostpris utover identifiserte eiendeler og forpliktelser til markedsverdier regnskapsføres som goodwill. Minoritetsinteresser er den del av resultatet og egenkapitalen i datterselskap som ikke eies av konsernet. Minoritetsinteresser vises separat i resultatregnskapet og under egenkapitalen i konsernregnskapet.

Borgestad Industries årsrapport 2009

Noter – Borgestad Industries Konsern

Transaksjoner mellom konsernselskaper, interne mellomregninger og urealiserte konserngevinster elimineres i konsernregnskapet. Urealiserte tap elimineres også med mindre transaksjonen tydelig viser at den overdratte eiendel har en redusert verdi. Regnskapsprinsipper som er benyttet av datterselskaper har blitt endret hvor dette har vært nødvendig for å sikre en enhetlig regnskapspraksis i konsernet.

Virksomhetssammenslåing og goodwill

Goodwill

Forskjellen mellom anskaffelseskost ved oppkjøp og virkelig verdi av netto identifiserbare eiendeler på oppkjøpstidspunktet klassifiseres som goodwill. Ved investering i tilknyttede selskaper er goodwill inkludert i investeringens balanseførte verdi.

Goodwill føres i balansen til anskaffelseskost, fratrukket eventuelle akkumulerte nedskrivninger. Goodwill avskrives ikke, men testes minst årlig for verdifall. I forbindelse med dette allokeres goodwill til kontantstrømgenererende enheter eller grupper av kontantstrømgenererende enheter som forventes å ha fordel av synergieffekter av virksomhetssammenslutningen.

Overtatte eiendeler og gjeld ved virksomhetssammenslutninger balanseføres til virkelig verdi i åpningsbalansen i konsernet. Minoritetsandel beregnes basert på minoritetens andel av disse eiendelene og gjeld.

Valuta

Funksjonell valuta og presentasjonsvaluta

Konsernregnskapet presenteres i NOK. Transaksjoner som foretas av de respektive konsernselskaper registreres i den valuta som er alminnelig anvendt i det økonomiske miljø hvor enhetene opererer (funksjonell valuta).

Transaksjoner og balanseposter i utenlandsk valuta

Transaksjoner i utenlandsk valuta blir omregnet til valutakursen på transaksjonstidspunktet. Valutagevinster og tap som oppstår som følge av endringer i valutakursene mellom transaksjonstidspunktet og betalingstidspunktet og som skyldes omregning av pengeposter i utenlandsk valuta til valutakurser ved balansedagens slutt, regnskapsføres i resultatregnskapet med unntak av omregningsdifferanser som knytter seg til valutalån som representerer en sikring av konsernets nettoinvestering i en utenlandsk enhet. Disse omregningsdifferansene er ført via oppstilling av totalresultat mot egenkapitalen. Ved fremtidig salg av utenlandsk enhet med funksjonell valuta forskjellig fra konsernets presentasjonsvaluta, vil samtlige akkumulerte omregningsdifferanser knyttet til enheten inngå i beregning av gevinst eller tap.

Ikke-monetære eiendeler og gjeld i utenlandsk valuta som er regnskapsført til historisk kost, inkluderes basert på valutakursene på transaksjonstidspunktet.

Omregning ved konsolidering

Regnskapene for alle enheter i konsernet som benytter funksjonell valuta som avviker fra konsernets presentasjonsvaluta omregnes til konsernets presentasjonsvaluta som følger:

Eiendeler og gjeld omregnes til sluttkurser på balansedagen;
Inntekter og kostnader omregnes til gjennomsnittskurser; og
Alle omregningsdifferanser vises på separat linje som en del av oppstilling av totalresultat.

Klassifisering av poster i balansen

Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter balansetidspunktet, samt poster som knytter seg til varekretsløpet hvis dette er senere. Den kortsiktige del av langsiktig gjeld er klassifisert som kortsiktig gjeld. Finansielt motiverte investeringer klassifiseres som omløpsmidler, mens strategiske investeringer er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler klassifiseres som anleggsmidler.

Prinsipper for inntektsføring

Inntekt regnskapsføres når det er sannsynlig at transaksjoner vil generere fremtidige økonomiske fordeler som vil tilflyte selskapet og beløpets størrelse kan estimeres pålitelig. Salgsinntekter er presentert fratrukket merverdiavgift og rabatter.

For segmentene Sement, Stål og Brilliant Business består inntekter i hovedsak av leveranser av stein eller andre varer til ulike typer kunder. Inntekter fra salg av disse varene resultatføres når levering har funnet sted og det vesentligste av risiko og avkastning er overført. For Installasjonssegmentet resultatføres salget i takt med levering av installasjonsservicen.

Utbytte inntektsføres når aksjonærenes rettighet til å motta utbytte er fastsatt av generalforsamlingen.

Renteinntekter inntektsføres basert på effektiv rente-metode etter hvert som de opptjenes.

Segmentrapportering

Konsernet tok i bruk IFRS 8 – Driftssegmenter i 2008, mens standarden nå er obligatorisk. Konsernet bruker derfor en ledelsestilnærming for identifikasjon av segmentene. Generelt skal informasjonen som rapporteres være det som ledelsen benytter internt for å evaluere segmentenes resultater og for å bestemme hvordan ressurser skal allokeres til segmentene.

Virksomhetsområdene utgjør basisen for den primære segmentrapporteringen. Konsernet rapporterer på fire forskjellige virksomhetsområder strukturert etter kundegrupper. Finansiell informasjon om segmenter og geografisk fordeling er presentert i note 3.

Varige driftsmidler

Varige driftsmidler måles til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Når eiendeler selges eller avhendes, blir balanseført verdi fraregnet og eventuelt tap eller gevinst resultatføres.

Anskaffelseskost for varige driftsmidler er kjøpsprisen, inkludert avgifter/skatter og kostnader direkte knyttet til å sette anleggsmiddelet i stand for bruk. Utgifter påløpt etter at driftsmidlet er tatt i bruk, slik som løpende vedlikehold, resultatføres, mens øvrige utgifter som forventes å gi fremtidige økonomiske fordeler blir balanseført.

Avskrivning er lineær over brukstiden. Brukstid og avskrivningsmetode vurderes årlig. Utrangeringsverdi estimeres ved hver årsavslutning. Endringer i estimat på utrangeringsverdi og/eller gjenværende brukstid regnskapsføres prospektivt over eiendelens gjenværende brukstid.

Anlegg under utførelse er klassifisert som anleggsmidler og er oppført til kost inntil tilvirkning eller utvikling er ferdigstilt. Anlegg under utførelse blir ikke avskrevet før anleggsmiddelet blir tatt i bruk.

Nedskrivning av ikke-finansielle anleggsmidler

Eiendeler med ubestemt levetid blir ikke avskrevet og blir testet for verdifall årlig. Eiendeler som avskrives eller amortiseres blir vurdert for verdifall når hendeleser eller endring i forhold kan innbære at den balanseførte verdien av eiendelen ikke er gjenvinnbar. Når mulig nedskrivningsbehov vurderes, grupperes eiendeler på det laveste nivå hvor det foreligger identifiserbar og hovedsakelig uavhengige kontant-

Borgestad Industries årsrapport 2009 39

Noter – Borgestad Industries Konsern

strømmer. Nedskrivning beregnes som forskjellen mellom eiendelens balanseførte verdi og det beløp som anses gjenvinnbart. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av eiendelens netto salgspris og dets bruksverdi for selskapet. Bruksverdi beregnes basert på en diskontering av forventede fremtidige kontantstrømmer fra eiendelen. Når det er antatt at eiendelens verdi er lavere enn balanseført verdi, nedskrives denne til gjenvinnbart beløp.

Dersom gjenvinnbart beløp senere øker, reverseres nedskrivningen.

Varelager

Varelager regnskapsføres til det laveste av anskaffelseskost og netto salgspris. Netto salgspris er estimert salgspris ved ordinær drift fratrukket estimerte utgifter til ferdigstillelse, markedsføring og distribusjon. Anskaffelseskost tilordnes ved bruk av FIFO metoden og inkluderer utgifter påløpt ved anskaffelse av varene og kostnader for å bringe varene til nåværende tilstand og plassering. Egenproduserte varer inkluderer variable og faste kostnader som kan allokeres basert på normal kapasitetsutnyttelse.

Fordringer

Kundefordringer måles til pålydende verdi fratrukket avsetninger for mulige tap. Balanseført verdi antas å tilsvare fordringenes virkelige markedsverdi. Konsernet gjennomgår regelmessig utestående fordringer og utarbeider for hver rapporteringsperiode estimater for uerholdelige fordringer som danner grunnlag for de regnskapsmessige avsetninger. Avsetningen baseres på fordringens alder, opplysinger om kundens finansielle situasjon og annen relevant informasjon.

Finansielle instrumenter

Finansielle instrumenter innenfor virkeområdet til IAS 39 klassifiseres i følgende aktuelle kategorier for konsernet:

i. utlån og fordringer
ii. tilgjengelig for salg
iii. andre forpliktelser

Finansielle eiendeler med faste eller bestembare kontantstrømmer som ikke er notert i et aktivt marked er klassifisert som utlån og fordringer, med unntak av instrumenter som konsernet har utpekt som tilgjengelig for salg. Alle andre finansielle eiendeler er klassifisert som tilgjengelig for salg. Finansielle forpliktelser er klassifisert som andre forpliktelser.

Finansielle instrumenter tilgjengelig for salg presenteres som anleggsmidler bortsett fra i de tilfelle ledelsen har bestemt å avhende instrumentet innen 12 måneder fra balansedagen.

Utlån og fordringer og andre forpliktelser regnskapsføres til amortisert kost. Finansielle instrumenter klassifisert som tilgjengelig for salg er regnskapsført til virkelig verdi. Endringer i virkelig verdi på sistnevnte investeringer blir regnskapsført direkte mot egenkapitalen inntil investeringen avhendes eller det fastslås at investeringen må nedskrives. Ved avhendelse blir akkumulert gevinst eller tap på det finansielle instrumentet som tidligere er regnskapsført mot egenkapitalen overført til resultatregnskapet.

Nedskrivning av finansielle eiendeler

Finansielle eiendeler vurdert til amortisert kost nedskrives når det ut fra objektive bevis er sannsynlig at eiendelens kontantstrømmer har blitt påvirket i negativ retning av en eller flere begivenheter som har inntrådt etter førstegangs regnskapsføring av eiendelen. Nedskrivningsbeløpet resultatføres. Dersom årsaken til nedskrivningen i en senere periode bortfaller, og bortfallet kan knyttes objektivt til en hendelse som skjer etter at verdifallet er rapportert, reverseres den tidligere

nedskrivningen. Reverseringen skal likevel ikke resultere i at den balanseførte verdien av den finansielle eiendelen blir høyere enn verdi av oppdatert amortisert kost på reverseringstidspunktet. Reversering av tidligere nedskrivning presenteres som finansinntekt.

Finansielle eiendeler klassifisert som tilgjengelig for salg nedskrives når det er objektive indikasjoner på at eiendelen har falt vesentlig eller varig i verdi. Det akkumulerte tapet som er innregnet direkte i egenkapitalen (differansen mellom anskaffelseskost og løpende virkelig verdi fratrukket nedskrivning som tidligere er innregnet i resultatet og eventuelle amortiseringsbeløp) fjernes fra egenkapitalen og inngår i resultatet. Dersom den virkelige verdien av et egenkapitalinstrument klassifisert som tilgjengelig for salg øker i en senere periode, vil ikke nedskrivningen reverseres over resultatet, men føres direkte mot egenkapitalen.

Derivater og sikringsbokføring

Alle av konsernets sikringsforretninger anses å være sikring av virkelig verdi (balansesikring). Konsernets kriterier for å klassifisere et derivat eller annet finansielt instrument som et sikringsinstrument er som følger:

(1) sikringen er forventet å være svært effektiv ved at den motvirker endringer i virkelig verdi eller kontantstrømmer til et identifisert objekt – sikringseffektiviteten må være forventet å være innenfor intervallet 80–125 prosent,
(2) effektiviteten til sikringen kan måles pålitelig,
(3) det er etablert tilfredsstillende dokumentasjon ved inngåelse av sikringen som blant annet viser at sikringen er effektiv, og
(4) sikringen evalueres løpende og har vist seg å være effektiv.

Sikring av virkelig verdi

Derivater utpekt som sikringsinstrumenter er vurdert til virkelig verdi og endringer i virkelig verdi resultatføres løpende. Tilsvarende resultatføres endring i virkelig verdi på sikringsobjektet som skyldes den risiko objektet er sikret med henhold på.

Sikringsbokføring opphører dersom:

(a) sikringsinstrumentet er forfalt, terminert, utøvd eller solgt,
(b) sikringen ikke tilfredsstiller ovennevnte krav til sikring, eller
(c) konsernet av andre grunner velger å avslutte sikringsbokføring.

Når sikringsvurdering opphører amortiseres verdiendringene som er gjort i balanseført verdi på sikringsobjektet over gjenværende levetid ved bruk av effektiv rente metode dersom sikringsinstrumentet er et finansielt instrument regnskapsført etter effektiv rente metode.

Vi viser til note 13 for ytterligere opplysninger om sikringsinstrumenter.

Ansatteytelser

Innskuddsbaserte pensjonsordninger

Innskuddsbaserte ordninger er pensjonsavtaler hvor konsernet yter bidrag til den ansattes pensjonssparing. Konsernet har ingen forpliktelser til å betale ytterligere bidrag selv om pensjonsinnretningen ikke skulle ha tilstrekkelige eiendeler til å betale de ansatte fulle pensjonsbeløp. Når det gjelder innskuddbaserte ordninger betaler konsernet innskuddene til offentlig eller privat administrerte pensjonsordninger. Bidragene bokføres som pensjonskostnader når de forfaller. Forskuddsbetalinger bokføres som en eiendel hvis beløpet vil bli tilbakebetalt eller kan benyttes til dekning av fremtidige pensjonsbetalinger. De fleste ansatte i Norge og Sverige har innskuddsbaserte pensjonsordninger. Løpende innskudd til finansiering av avtalefestet pensjonsordning (AFP) behandles også som innskuddsordning.

Borgestad Industries årsrapport 2009

Noter – Borgestad Industries Konsern

Ytelsesbaserte pensjonsordninger

En ytelsesbasert pensjonsavtale definerer de ansattes rett til avtalte fremtidige pensjonsytelser som normalt er avhengig av faktorer som alder, antall år ansatt og lønnsvilkår. Den pensjonsforpliktelse som regnskapsføres i balansen knyttet til ytelsesbaserte pensjonsavtaler er nåverdien av pensjonsforpliktelsene på balansetidspunktet fratrukket virkelig verdi av pensjonsmidlene som er avsatt for betaling av ytelsene sammen med korreksjoner for ikke bokførte estimatavvik og kostnader knyttet til tidligere perioders pensjonsopptjening. Pensionsforpliktelsen beregnes årlig av uavhengige aktuarer basert på en lineær opptjeningsmetode. Nåverdien av en pensjonsforpliktelse i henhold til en ytelsesbasert pensjonsavtale beregnes ved å diskontere de fremtidige utbetalinger basert på markedets effektive rente på balansetidspunktet for langsiktige statsobligasjoner.

Aktuarmessige gevinster og tap som skyldes ny informasjon og forandringer i aktuarmessige forutsetninger resultatføres når netto akkumulerte ikke bokførte gevinster eller tap for hver enkelt plan ved utgangen av foregående regnskapsår overstiger 10 prosent av det høyeste av pensjonsforpliktelsen og markedsverdien av pensjonsmidlene. Slike gevinster og tap fordeles over det antall år de ansatte forventes å være i arbeid.

Alle ansatte i de norske konsernselskapene som er tilknyttet LO/NHO ordningen har rett til uttak av AFP fra fylte 62 år. Denne ansatte-rettigheten er regnskapsmessig behandlet som en ytelsesbasert pensjonsordning for den delen av AFP ytelsen som finansieres med egenandel fra arbeidsgiver, for tiden 25 prosent. Pensionsforpliktelsen beregnes som nåverdi av fremtidige estimerte egenandeler multiplisert med den ansattes opptjeningsandel. Beregningene er i første rekke følsom for forutsetninger om uttakssannsynlighet og frivilling avgang.

For beregning av pensjonsforpliktelse og pensjonskostnad for de ytelsesbaserte ordningene er det i hovedsak benyttet forutsetninger som samsvarer med veiledning fra Norsk Regnskapsstiftelse publisert i januar 2010.

Aksjebasert betaling

Konsernets aksjebaserte insentivprogram som gjøres opp i kontanter, innregnes som en kostnad til virkelig verdi. Virkelig verdi måles på tildelingstidspunktet og verdien avsettes som en forpliktelse og kostnadsføres over den perioden fordelen opparbeides av de ansatte. Måling av virkelig verdi er basert på Black Scholes Merton opsjonsprisingsmodell, hvor det er tatt hensyn til vilkårene ved tildelingen av insentivprogrammet. Forpliktelsen måles ved hver balansedag og på oppgjørsdagen. Alle endringer i virkelig verdi innregnes i resultatregnskapet.

Avsetninger

En avsetning regnskapsføres når konsernet har en forpliktelse (rettlig eller selvpålagt) som en følge av en tidligere hendelse, det er sannsynlig (mer sannsynlig enn ikke) at det vil skje et økonomisk oppgjør som følge av denne forpliktelsen og beløpets størrelse kan måles pålitelig. Hvis effekten er betydelig, beregnes avsetningen ved å nediskontere forventede fremtidige kontantstrømmer med en diskonteringsrente før skatt som reflekterer markedets prissetting av tidsverdien av penger og, hvis relevant, risikoer spesifikt knyttet til forpliktelsen.

En avsetning for garanti innregnes når de underliggende produkter eller tjenester selges. Avsetningen er basert på historisk informasjon om garantier og en vekting av mulige utfall mot deres sannsynlighet for å inntreffe.

Egenkapital

(i) Egne aksjer

Ved tilbakekjøp av egne aksjer føres kjøpspris inklusiv direkte henførbare kostnader som endring i egenkapital. Egne aksjer presenteres som reduksjon av egenkapital. Tap eller gevinst på transaksjoner med egne aksjer blir ikke resultatført.

(ii) Kostnader ved egenkapitaltransaksjoner

Transaksjonskostnader direkte knyttet til en egenkapitaltransaksjon blir regnskapsført direkte mot egenkapitalen etter fradrag for skatt.

(iii) Annen egenkapital

(a) Omregningsdifferanser

Omregningsdifferanser oppstår i forbindelse med valutaforskjeller ved konsolidering av konsernets utenlandske enheter.

Ved eventuell avhendelse av utenlandsk enhet reverseres og resultatføres akkumulert omregningsdifferanse knyttet til enheten i samme periode som gevinsten eller tapet ved avhendelsen er regnskapsført.

(b) Fond for verdiendringer

Fond for virkelig verdi inkluderer samlede nettoendringer i virkelig verdi for finansielle instrumenter klassifisert som tilgjengelig for salg, inntil investering er avhendet eller hvor det er fastslått at investering ikke har verdi. Fond for verdiendringer inngår i bundet egenkapital.

Skatt

Skattekostnad består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt forpliktelse og eiendel ved utsatt skatt er beregnet på alle forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på eiendeler og gjeld med unntak av:

midlertidig forskjell knyttet til goodwill som ikke er skattemessig fradragsberettiget
midlertidige forskjeller relatert til investeringer i datterselskaper, tilknyttede selskaper eller felleskontrollert virksomhet når konsernet kontrollerer når de midlertidige forskjellene vil bli reversert og det ikke er antatt å skje i overskuelig fremtid.

Eiendel ved utsatt skatt er balanseført når det er sannsynlig at selskapet vil ha tilstrekkelige skattemessige overskudd i senere perioder til å nyttiggjøre skattefordelen. Balanseføring av utsatt skatt eiendel er underlagt relativt strenge krav med hensyn til sannsynlighet for faktisk fremtidig utnyttelse. Regnskapsføringen av denne er derfor i stor grad basert på skjønn. Eventuelle endringer i dette skjønnet inngår i skattekostnaden for året.

Eiendel og forpliktelse ved utsatt skatt er målt basert på forventet fremtidig skattesats til de selskapene i konsernet hvor det har oppstått midlertidige forskjeller. Utsatt skatt presenteres netto når det er en juridisk rett til motregning av betalbar skatt mot skattefordeler innenfor det samme skattesystemet, og konsernet forventes å gjennomføre nettooppgjør.

Eiendel og forpliktelse ved utsatt skatt føres opp til nominell verdi og er klassifisert som henholdsvis finansielt anleggsmiddel og langsiktig forpliktelse i balansen.

Betalbar skatt og utsatt skatt er regnskapsført direkte mot egenkapitalen i den grad skattepostene relaterer seg til egenkapitaltransaksjoner.

Borgestad Industries årsrapport 2009

Noter – Borgestad Industries Konsern

Kontanter og kontantekvivalenter

Kontanter og kontantekvivalenter inkluderer bankinnskudd og kassekreditter. Kontanter og kontantekvivalenter regnskapsføres til nominelle verdier i balansen. Bundne midler er inkludert i kontanter og kontantekvivalenter. Kassekreditt medtas som lån under kortsiktig gjeld i balansen.

I kontantstrømoppstillingen er kassakreditt fratrukket beholdningen av kontanter og kontantekvivalenter. Bundne midler består av midler innestående på separate bankkonti og som vil bli benyttet til å dekke påløpte skatteforpliktelser.

Forskning og utvikling

Utgifter knyttet til forskningsaktiviteter resultatføres når de påløper. Utgifter knyttet til utviklingsaktiviteter blir balanseført i den grad produktet eller prosessen er teknisk og kommersielt gjennomførbar og konsernet har tilstrekkelig ressurser til å ferdigstille utviklingen. I denne regnskapsperioden har konsernet ingen utviklingsaktiviteter som tilfredsstiller kriteriene for balanseføring.

Låneutgifter

Låneutgifter som er direkte knyttet til anskaffelse, bygging eller produksjon av en eiendel, eller til en spesifikk kontrakt balanseføres som en del av den aktuelle eiendel hvis utgiftene kan fastsettes på en pålitelig måte. Andre låneutgifter resultatføres, med bruk av effektiv rentes metode.

Leieavtaler

Konsernet skiller mellom finansielle og operasjonelle leieavtaler. Konsernet har ingen finansielle leieavtaler per 31. desember 2009 eller pr 31. desember 2008. Leiebetalinger i henhold til operasjonelle leieavtaler føres løpende som en driftskostnad. Vesentlige operasjonelle leieavtaler er omtalt i note 8.

Nærstående parter

Parter anses å være nærstående hvis en part har mulighet til direkte eller indirekte å kontrollere den annen part eller har betydelig påvirkningsmulighet ovenfor den annen part med hensyn til finansielle og driftsmessige beslutninger. Parter er også nærstående hvis de er underlagt felles kontroll eller er under felles betydelig påvirkning. Alle transaksjoner mellom nærstående parter er basert på prinsippet om armlengdes avstand (antatt markedsverdi).

Betingede forpliktelser og eiendeler

Betingede forpliktelser er ikke regnskapsført i årsregnskapet. Det er opplyst om vesentlige betingede forpliktelser med unntak for betingede forpliktelser hvor sannsynligheten for forpliktelsen er lav. En betinget eiendel er ikke regnskapsført i årsregnskapet, men opplyst om dersom det foreligger en viss sannsynlighet for at en fordel vil tilflyte konsernet.

Resultat pr. aksje

Resultat per aksje beregnes ved å dividere resultatet på et veid gjennomsnittlig antall utestående aksjer i rapporteringsperioden. Tilbakekjøp av ordinære aksjer i perioden vektes ut ifra den periode de var utestående. Utvannet resultat per aksje beregnes ved å benytte konsernets resultat, dividert med gjennomsnittlig antall utestående aksjer som veies over den aktuelle perioden og de aksjer som potensielt kan konverteres.

Utbytte

Utbytte som foreslås av styret bokføres som en forpliktelse i regnskapet først når det er godkjent av aksjonærene i generalforsamling.

Hendelser etter balansedagen

Ny informasjon etter balansedagen om selskapets finansielle stilling på balansedagen er hensyntatt i årsregnskapet. Hendelser etter balansedagen som ikke påvirker selskapets finansielle stilling på balansedagen, men som vil påvirke selskapets finansielle stilling i fremtiden opplyses i note dersom dette er vesentlig.

Bruk av viktige regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger

Utarbeidelse av konsernets regnskap medfører at ledelsen gjør estimater og skjønnsmessige vurderinger. Dette vil derfor påvirke regnskapsførte beløp som rapporteres i finansregnskapet og de medfølgende noter. Ledelsen baserer sine estimater og vurderinger på tidligere erfaringer og på ulike andre faktorer som er antatt å være rimelige og fornuftige forholdene tatt i betraktning.

Hovedområdene for vurderinger og tilhørende estimatusikkerhet på balansetidspunktet er angitt og redegjort for nedenfor:

Regnskapspost	Note	Estimat/forutsetninger	Bokført verdi 31.12.09
Goodwill	14	Nåverdi av fremtidig kontantstrøm for kontantstrøm-genererende enhet	46 074
Varige driftsmidler	15	Gjenvinnbart beløp for nedskrivningsvurdering og estimering av gjenværende brukstid og utrangeringsverdi	48 893
Aksjer	13, 16	Virkelig verdi	21 011
Utsatt skatt eiendel	10	Framtidig skattepliktig overskudd	4 119
Pensions-forpliktelser	7	Økonomiske og demografiske forutsetninger	3 357

Estimater og forutsetninger for de ulike regnskapspostene er omtalt nedenfor.

Goodwill

Konsernet gjennomfører tester for å vurdere verdifall på goodwill årlig eller ved indikasjon på verdifall. Gjenvinnbart beløp fra kontantstrøm-genererende enheter er fastsatt ved beregning av neddiskonterte fremtidige kontantstrømmer. Kontantstrømmene er basert på planer godkjent av styret eller ledelsen i vurderingsenheten. Utarbeidelsen av de planene inkluderer ledelsens antagelser og estimater om svært usikre forhold.

Utfallet av nedskrivningstestene avhenger av anslag på fremtidige kontantstrømmer, langsiktig vekst og på avkastningskravet. Avkastningskravene er skjønnsmessig fastsatt på bakgrunn av tilgjengelig informasjon på balansedagen.

Varige driftsmidler

Konsernet gjennomfører nedskrivningsvurderinger ved indikasjon på verdifall. Gjenvinnbart beløp fra kontantstrøm-genererende enheter er fastsatt ved beregning av neddiskonterte fremtidige kontantstrømmer.

Ved beregning av avskrivninger for driftsmidlene, er den økonomiske brukstiden som legges til grunn, basert på estimater. Estimatet er basert på lang historie og erfaring med produksjon av ildfaste elementer,

Borgestad Industries årsrapport 2009

Noter – Borgestad Industries Konsern

noe som medfører lavere estimatusikkerhet. Imidlertid kan store skift i markedet føre til behov for endret produksjonsspekter og dermed endring i deler av produksjonsapparatet. Dette kan føre til endrede estimater i levetid for eksisterende maskiner. Likeledes vil den teknologiske utviklingen kunne føre til endringer ved at noe produksjonsutstyr vil kunne bli kassert, mens annet utstyr kan få vesentlig forlenget sin levetid med mindre tilpasninger til ny teknologi.

Aksjer

Virkelig verdi på aksjer som ikke handles i et aktivt marked fastsettes ved å benytte ulike verdsettelsesteknikker. Konsernet vurderer og velger metoder og forutsetninger som så langt som mulig er basert på markedsforholdene på balansedagen.

Utsatt skatt eiendel

Verdsettelse av utsatt skatt eiendel avhenger av ledelsens vurdering av realiserbarheten av fordelen. Verdien avhenger av om det forventes skattbar inntekt i nær fremtid og/eller planlagte transaksjoner som vil gi full utnyttelse av skattefordelene. Alt fremførbart underskudd er balanseført som utsatt skatt eiendel pr 31. desember 2009.

Pensjonsforpliktelser

Nåverdien av pensjonsforpliktelser avhenger av fastsettelse av økonomiske og aktuarmessige forutsetninger. Enhver endring i disse forutsetningene påvirker balanseført beløp for pensjonsforpliktelsen. Diskonteringsrenten er fastsatt med utgangspunkt i 10-års statsobligasjonsrente på balansedagen med et tillegg for å hensynta relevant løpetid for forpliktelsene. Andre grunnleggende forutsetninger for pensjonsforpliktelsene er årlig lønnsvekst, årlig regulering av pensjoner, forventet G-regulering og ikke minst uttakstilbøyelighet av AFP.

Fremtidige hendelser og endringer i rammebetingelser kan medføre at estimater og forutsetninger må endres. Nye uttalelser og tolkninger av standarder kan medføre at valg av prinsipper og presentasjon vil bli endret. Slike endringer vil bli regnskapsført når nye estimater blir utarbeidet og nye krav til presentasjon eventuelt foreligger. Disse forholdene er omtalt i både prinsippbeskrivelse og noter.

Vedtatte IFRS-er og IFRIC-er med fremtidig ikrafttredelsestidspunkt og som selskapet ikke har anvendt

Endring til IFRS 2 Aksjebasert betaling – Group Cash-settled Share-based Payment Transactions

Endringene i IFRS 2 medfører mer veiledning knyttet til aksjebasert betaling gjort opp i kontanter. Også definisjonen av aksjebasert betaling er noe endret. Veiledningen i IFRIC 8 Virkeområdet for IFRS 2 og IFRIC 11 IFRS 2 – Transaksjoner med konsernets aksjer og egne aksjer innarbeides i standarden og IFRIC 8 og 11 trekkes tilbake. Ikrafttredelsestidspunkt for endringen er satt til 1. januar 2010, men den er fortsatt ikke godkjent av EU. Konsernet forventer å anvende endringen fra og med 1. januar 2010.

IFRS 3 (revidert) Virksomhetssammenslutninger

I forhold til gjeldende IFRS 3 medfører den reviderte standarden enkelte endringer og presiseringer som gjelder anvendelsen av oppkjøpsmetoden. Konkrete forhold som berøres er blant annet goodwill ved trinnvise oppkjøp, minoritetsinteresser og betingede vederlag. Oppkjøpsutgifter ut over emisjons- og låneopptaksutgifter skal kostnadsføres etter hvert som de pådras. Ikrafttredelsestidspunktet for revidert IFRS 3 er satt til 1. juli 2009. Konsernet planlegger å anvende IFRS 3 (R) fra og med 1. januar 2010.

IFRS 9 Financial instruments

IFRS 9 erstatter klassifikasjons- og målereglene i IAS 39 Finansielle instrumenter – innregning og måling for finansielle instrumenter. Etter IFRS 9 skal finansielle eiendeler som inneholder vanlige lånevilkår regnskapsføres til amortisert kost, med mindre en velger å føre dem til virkelig verdi, mens andre finansielle eiendeler skal regnskapsføres til virkelig verdi. Ikrafttredelsestidspunktet for IFRS 9 er satt til 1. januar 2013, men standarden er fortsatt ikke godkjent av EU. Konsernet forventer å anvende standarden fra og med 1. januar 2013.

IAS 24 (revidert) Opplysninger om nærstående parter

I forhold til gjeldende IAS 24 har den reviderte standarden en klargjøring og forenkling av definisjonen av nærstående parter. Ikrafttredelsestidspunktet er satt til 1. januar 2011, men endringen er fortsatt ikke godkjent av EU. Konsernet forventer å anvende revidert IAS 24 fra og med 1. januar 2011.

IAS 27 (revidert) Konsernregnskap og separat finansregnskap

I forhold til gjeldende IAS 27 gir den reviderte standarden mer veiledning knyttet til regnskapsføring av endret eierandel i datterforetak og utgang datterforetak. Innføringen av den reviderte standarden innebærer at når konsernet mister kontroll med et datterforetak skal den eventuelle gjenværende eierandel i det tidligere datterforetaket måles til virkelig verdi og gevinsten eller tapet innregnes i resultatregnskapet. Videre endres dagens regler knyttet til fordeling av tap mellom majoritet og minoritet slik at underskudd skal belastes ikke-kontrollerende eierinteresser (minoritetsinteresser) selv om balanseført verdi av minoritetsinteressen blir negativ. Ikrafttredelsestidspunktet er 1. juli 2009. Konsernet planlegger å anvende IAS 27 (R) fra og med 1. januar 2010.

Endring til IAS 32 Finansielle instrumenter – presentasjon – Classification of Rights Issues

Endringen i IAS 32 innebærer at tegningsretter utstedt i annen valuta enn foretakets funksjonelle valuta skal kunne klassifiseres som egenkapitalinstrumenter. Ikrafttredelsestidspunkt er satt til 1. februar 2010. Endringen vil neppe ha betydning for konsernet.

Endring til IAS 39 Finansielle instrumenter – innregning og måling – Eligible Hedged Items

Endringene i IAS 39 innebærer en klargjøring av reglene når et finansielt instrument (sikringsobjekt) er sikret med henhold til utvalgte risikoer eller komponenter av kontantstrømmer. De vedtatte endringene gir i første rekke ytterligere retningslinjer for sikring av ensidig risiko (sikring med opsjoner) og sikring av inflasjonsrisiko, men klargjør også retningslinjene om at de utpekte risikoene og kontantstrømmene må være identifiserbare og pålitelig målbare. Ikrafttredelsesdato er 1. juli 2009. Konsernet planlegger å anvende endringen i IAS 39 fra og med 1. januar 2010.

IFRIC 12 Tjenesteutsettingsordninger

IFRIC 12 gjelder offentlige tjenestebevillinger knyttet til infrastruktur gitt til private sektor når den offentlige myndigheten regulerer eller kontrollerer hvilke tjenester som ytes, til hvem tjenestene skal ytes og til hvilken pris. Tolkningen regulerer hvordan slike ordninger skal regnskapsføres. Tolkningen har ikrafttredelsestidspunkt 29. mars 2009. Tolkningen vil neppe ha betydning for konsernet.

Endring til IFRIC 14 IAS 19 – begrensninger av en netto ytelsesbasert pensjonseiendel, minstekrav til finansiering og samspillet mellom dem – Prepayments of a Minimum Funding Requirement

Endringen innebærer at foretak som har minimumskrav til funding av en pensjonsordning vil ha anledning til å behandle forskuddsbetaling av premiekrav i en ytelsesbasert pensjonsordning som en økonomisk fordel. Etter endringen vil slike forskuddsbetalinger kvalifisere for balanseføring.

Borgestad Industries årsrapport 2009

Noter – Borgestad Industries Konsern

Endringen til IFRIC 14 har ikrafttredelsestidspunkt 1. januar 2011, men er fortsatt ikke godkjent av EU. Konsernet forventer å anvende endringen fra 1. januar 2011.

IFRIC 15 Avtaler om bygging av fast eiendom

Tolkningen omhandler inntektsføring av eiendomsprosjekter, og gir veiledning om hvorvidt et byggeprosjekt er innenfor IAS 11 Anleggskontrakter eller IAS 18 Driftsinntekter. Endringen innebærer at en rekke prosjekter ikke lenger vil kunne anses som anleggsprosjekter etter IAS 11 Anleggskontrakter, og at man dermed ikke kan anvende løpende avregnings metode for regnskapsføring av prosjektene. Tolkningen er godkjent av EU, og har ikrafttredelsestidspunkt 1. januar 2010. Tolkningen vil neppe ha betydning for konsernet.

IFRIC 16 Sikring av en nettoinvestering i en utenlandsk virksomhet

Tolkningen omhandler regnskapsføring av sikring av valutaeksponering knyttet til nettoinvestering i utenlandske enheter. Fortolkningen klargjør hvilke typer sikringer som vil kunne kvalifisere for sikringsvurdering og hvilke risikoer som vil kunne sikres. Tolkningen har ikrafttredelsestidspunkt 1. juli 2009. Konsernet vil anvende IFRIC 16 fra 1. januar 2010.

IFRIC 17 Distributions of Non-cash Assets to Owners

Tolkningen omhandler regnskapsføring av utdelinger til eiere som gjøres opp i andre eiendeler enn kontanter. Tolkningen har ikrafttredelsestidspunkt 1. november 2009. Konsernet vil anvende IFRIC 17 fra 1. januar 2010.

IFRIC 18 Transfers of Assets from Customer

Tolkningen gjelder regnskapsføring hos selger når kunden overdrar varige driftsmidler til selger som en del av avtalen. Selger skal regnskapsføre driftsmidlet til virkelig verdi og inntektsføre verdien i tråd med den underliggende substansen i overdragelsen. Tolkningen har ikrafttredelsestidspunkt 1. november 2009. Konsernet vil anvende IFRIC 18 fra 1. januar 2010.

IFRIC 19 Extinguishing Financial Liabilities with Equity Instruments

Tolkningen gir veiledning for regnskapsføring av transaksjoner når et selskap gjør opp hele eller deler av finansielle forpliktelser ved utstedelse av egenkapitalinstrumenter, og gjelder når gjeldskonverteringen skjer som følge av en reforhandling av låneavtalen. Tolkningen har ikrafttredelsestidspunkt 1. juli 2010, men er fortsatt ikke godkjent av EU. Konsernet forventer å anvende IFRIC 19 fra 1. januar 2011.

IASB's årlige forbedringsprosjekt

Gjennom sitt årlige forbedringsprosjekt har IASB vedtatt endringer i en rekke standarder. Disse endringene trer i kraft med virkning for regnskapsåret 2010. Endringene er fortsatt ikke godkjent av EU. Nedenfor er listet opp de viktigste endringene som kan få effekt for innregning, måling og noteopplysninger.

IFRS 5 Anleggsmidler holdt for salg og avviklet virksomhet: Det tas inn presisering om at det kun er opplysningskravene i IFRS 5 som gjelder for anleggsmidler holdt for salg og avviklet virksomhet. Opplysningskrav i andre standarder gjelder ikke med mindre det fremgår særlig at de også gjelder for eiendeler og virksomheter som inngår i virkeområdet til IFRS 5.
IFRS 8 Driftssegmenter: Det tas inn presisering om at det bare er segmenteiendeler og gjeld som rapporteres særlig for interne beslutningsformål som det må opplyses om i segmentinformasjonen.
IAS 7 Kontantstrømoppstillingen: Det tas inn en presisering om at bare utgifter som balanseføres skal inngå i kontantstrøm fra investeringsaktiviteter.
IAS 36 Verdifall på eiendeler: Det tas inn en presisering om at driftssegmentet er det høyeste nivået en kan allokere goodwill til i en virksomhetssammenslutning.
IAS 38 Immaterielle eiendeler: Det tas inn en presisering om at dersom en immateriell eiendel kun er identifiserbar sammen med en annen immateriell eiendel, kan de to presenteres som én eiendel forutsatt at brukstiden er tilnærmelsesvis lik.
IAS 39 Finansielle instrumenter – innregning og måling:
Det tas inn en presisering om at en forskuddsbetalingsopsjon anses å være nært knyttet til vertskontrakten når utøvelsesprisen er tilnærmelsesvis lik nåverdien av gjenstående rentebetalinger i vertskontrakten.
Det tas inn en presisering om at unntaket for avtaler mellom overtaker og overdrager i virksomhetssammenslutninger som vedrører fremtidige overdragelser av eiendeler i målselskapet, kun gjelder terminkontrakter.
Det tas inn en presisering om at gevinster og tap på instrumenter i kontantstrømsikringer der den forventede fremtidige kontantstrømmen vil lede til balanseføring av et finansielt instrument, først skal resultatføres når de sikrede fremtidige kontantstrømmene påvirker resultatet.
IFRIC 16 Sikring av en nettoinvestering i en utenlandsk virksomhet: Det tas inn en presisering om at sikring av nettoinvesteringer i utenlandske enheter kan gjennomføres ved hjelp av sikringsinstrumenter i ethvert konsernselskap. Det er således ikke krav om at morselskapet selv anskaffer sikringsinstrument.

NOTE 3: SEGMENTRAPPORTERING

Borgestad Industries identifiserer sine segmenter og avgir sin informasjon vedrørende disse segmentene i henhold til IFRS 8 – Driftssegmenter. Denne standarden krever at konsernet benytter en ledelsestilnærming for identifikasjon av segmentene. Driftssegmenter er deler av driften som blir evaluert regelmessig av ledelsen basert på finansiell og operasjonell informasjon utarbeidet spesielt for segmentene, og hvor formålet med evalueringen er å måle segmentenes resultat og tilordne ressurser til disse. Generelt skal informasjonen som rapporteres være den samme som benyttes internt, slik at investorene kan se selskapet gjennom ledelsens øyne.

Konsernets segmenter er organisert og styrt separat, og hvert av segmentene representerer ulike forretningsområder som tilbyr ulike produkter til ulike markeder. Konsernets segmenter representerer de fire forretningsområdene Sement, Stål, Brilliant Business og Installasjon.

Borgestad Industries årsrapport 2009

Noter – Borgestad Industries Konsern

Sement

Sementorganisasjonen betjener sementindustrien globalt. Der leverer selskapet komplette ildfaste løsninger til hele sementprosessen (forvarmere, tunnelovnen, og kjøleren) som inkluderer chamotte stein, aloxid stein, masser og magnesittprodukter. Sementorganisasjonen leverer produkter og tjenester til omlag 60 land årlig.

Stål

Salg til stålindustrien foregår hovedsaklig i Sverige og Finland. Da vesentlig ståltapningsstein til kokillestøping, aloxidstein til øser og torpedoer, samt til roterovner for produksjon av jernmalm.

Brilliant Business

Salget for segmentet Brilliant Business inkluderer hovedsakelig leveringer innenfor følgende industriområder:

Aluminium (Norge og eksport) gjennom Borgestad Fabrikker AS.
Ferrolegering (Norge og eksport) gjennom Borgestad Fabrikker AS.
Treforedling (Sverige) gjennom Höganäs Bjuf AB.
Kobber og ferro krom (eksport) gjennom Höganäs Bjuf AB.

Salget for segmentet Brilliant Business inkluderer også alt salg fra J. H. Bjørklund AS i Norge. J. H. Bjørklund AS har spesialisert seg på levering av avanserte isolasjonsløsninger.

Installasjon

Borgestad Industries tilbyr også installasjon av ildfaste materialer gjennom GL Contracting AS (60 prosent eiet av Borgestad Fabrikker AS). Hovedmarkedet til GL Contracting AS er Norge, men selektiv eksportaktivitet vil skje, hovedsaklig til ferrolegeringsindustrien.

Segmentresultat

2009	Sement	Stål	Brilliant Business	Installasjon	Ikke fordelte kostnader	Sum
Salg eksternt	199 935	34 147	125 253	53 333	-	412 668
Driftskostnader	-171 221	-33 789	-108 861	-45 223	-38 573	-397 667
Sum	28 714	358	16 392	8 110	-38 573	15 001

Spesifikasjon av ikke fordelte kostnader

Administrasjon	23 866
Øvrige indirekte kostnader	7 483
Avskrivninger	7 224
Sum	38 573
2008	Sement
---	---
Salg eksternt	200 568
Driftskostnader	-175 189
Sum	25 379

Spesifikasjon av ikke fordelte kostnader

Administrasjon	23 466
Øvrige indirekte kostnader	18 035
Avskrivninger	6 707
Sum	48 208

Resultatet for det enkelte segment tilvarer driftsresultat før avskrivninger og ikke fordelte kostnader. Finansposter er ikke henført til segment i intern ledelsesrapportering.

Borgestad Industries årsrapport 2009 45

Noter – Borgestad Industries Konsern

Geografisk fordeling av salg basert på lokalisering eksterne kunder

2009	Sement	Stål	Brilliant Business	Installasjon	Sum
Norge	1 694	1 041	67 453	50 575	120 763
Sverige	4 477	27 377	26 583	124	58 561
Skandinavia, øvrige	1 035	5 292	11 815	1 936	20 078
Europa, øvrige	87 273	427	2 873	0	90 573
Asia	93 337	10	14 604	668	108 619
Øvrig	12 119	0	1 925	30	14 074
Sum	199 935	34 147	125 253	53 333	412 668
2008	Sement	Stål	Brilliant Business	Installasjon	Sum
---	---	---	---	---	---
Norge	8 799	1 181	73 035	54 055	137 070
Sverige	10 322	46 144	33 597	4 199	94 262
Skandinavia, øvrige	0	12 386	7 062	2 328	21 776
Europa, øvrige	87 362	3 457	1 668	440	92 927
Asia	82 242	4	19 525	928	102 699
Øvrig	11 840	0	19 202	2 250	33 292
Sum	200 568	63 171	154 087	64 200	482 027

Ingen av konsernets kunder står enkeltvis for mer enn 10 prosent av omsetningen. Dette gjelder både for 2009 og 2008.

Eiendeler

2009	Sement	Stål	Brilliant Business	Installasjon	Ikke fordelte eiendeler	Sum
Kundefordringer	31 875	4 442	20 946	8 436	-	65 699
Varelager 1)	32 942	14 463	17 797	1 456	20 742	87 400
Øvrige eiendeler, ikke fordelt på segment 1)	-	-	-	-	173 846	173 846
Sum	64 817	18 905	38 743	9 892	194 588	326 945
2008	Sement	Stål	Brilliant Business	Installasjon	Ikke fordelte eiendeler	Sum
---	---	---	---	---	---	---
Kundefordringer	42 393	7 093	25 499	8 279	-	83 264
Varelager 1)	37 353	16 906	26 277	3 184	40 194	123 914
Øvrige eiendeler, ikke fordelt på segment 1)	-	-	-	-	177 996	177 996
Sum	79 746	23 999	51 776	11 463	218 190	385 174

1) Eiendeler ikke fordelt på segment:
Höganäs Bjuf AB som er en juridisk enhet omfatter tre segmenter. Det er ikke mulig å fordele produksjonslokaler, ovn etc. til det enkelte segment. Eiendeler som kan allokeres er kundefordringer og varelager eksklusiv råvarelager og halvfabrikater.

46 Borgestad Industries årsrapport 2009

Noter – Borgestad Industries Konsern

Forpliktelser allokeres ikke til segment i intern ledelsesrapportering.

Geografisk fordeling av anleggsmidler basert på selskapenes hjemstater	2009	2008
Norge	48 305	48 386
Sverige	46 136	56 688
Øvrige	526	746
Sum	94 967	105 820

Anleggsmidler i denne forbindelse gjelder goodwill, bygninger og driftsløsøre.

NOTE 4: ARTSINNDELING KOSTNADER

Artsinndeling av driftskostnader	2009	2008
Råvarer, forbruksmateriell og handelsvarer, inkl. beholdningsendring egentilvirkede varer	228 606	253 805
Lønnskostnader, jfr. note 5	86 190	104 704
Avskrivninger, jfr. notene 14 og 15	7 224	6 707
Øvrige kostnader	75 646	92 841
Sum	397 666	458 057

Av årets kostnader er TNOK 1 798 (1 919) henførbare til konsernets forsknings- og utviklingsvirksomhet.

NOTE 5: LØNN OG GODTGJØRELSE

Spesifikasjon av lønnskostnader	2009	2008
Lønn inkludert styrehonorarer	63 941	78 260
Arbeidsgiveravgift	16 095	20 032
Opsjonskostnader, jfr. note 6	162	13
Pensjonskostnader, jfr. note 7	3 540	4 095
Andre personalrelaterte kostnader	2 452	2 304
Sum	86 190	104 704
Gjennomsnittlig antall årsverk i konsern	175	199

Borgestad Industries årsrapport 2009

Noter – Borgestad Industries Konsern

Tabellene under viser en sammenstilling av godtgjørelser til ledende personer og styret:

2009	Lønn/honorar	Bonus	Andre ytelser	Pensjon	Sum
Egil Friestad, konserndirektør	1 310	210	111	429	2 060
Lars Swerre, økonomi- og finansdirektør	717	54	21	199	991
Styret:
Christen Knudsen, styrets leder	120				120
Göran Sigfridsson	75				75
Hedda Foss Five	75				75
Mona Møller	75				75
Reidar Huglen	75				75
Sum	2 447	264	132	628	3 471
2008	Lønn/honorar	Bonus	Andre ytelser	Pensjon	Sum
---	---	---	---	---	---
Egil Friestad, konserndirektør	1 243	300	117	313	1 973
Lars Swerre, økonomi- og finansdirektør	672	132	84	73	961

Styret:

Christen Knudsen, styrets leder	0			0
Göran Sigfridsson	0			0
Hedda Foss Five	0			0
Mona Møller	0			0
Reidar Huglen	0			0
Sum	1 915	432	201	386

Erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til konserndirektør og andre ledende ansatte.

Erklæringen er i samsvar med allmennaksjeloven § 6-16a og vil dekke konserndirektør og økonomi- og finansdirektør. I likhet med 2008 var disse stillingene i 2009 besatt av følgende personer: Egil Friestad og Lars Swerre.

Lønnsivået for ledelsen skal gjenspeile ansvaret som er tillagt stillingene og samtidig være markedsmessig konkuransedyktig i de områdene man opererer, både med hensyn på segment og geografi.

Konserndirektør og økonomi- og finansdirektør har fri bil i sin stilling. De har dekket mobiltelefon og bredbånd til hjemmeadresse samt personalforsikringer i samsvar med selskapets øvrige ansatte. Konserndirektør har i tillegg dekket en avis.

Konserndirektør vil kunne motta bonus dersom styret med bakgrunn i regnskapstallene finner det riktig. Økonomi- og finansdirektør vil motta sin naturlige del av bonusen som deles ut til ansatte i konsernet. Styret vil årlig fastsette rammene for denne utbetalingen.

Det ble i 2008 etablert et aksjebasert insentivprogram med kontantoppgjør, se note 6.

Ledende ansatte er knyttet til bedriftens pensjonsforsikringsordninger, som er innskuddsbaserte løsninger.

Pensjonsalderen for Konserndirektøren er i henhold til avtale 62 år, men det gis mulighet til fratreden fra fylte 60 år. Garantert total pensjon vil gradvis trappes opp jo lenger man sitter i stillingen.

Konserndirektør har en avtale som gir krav på 24 måneders etterlønn ved annen avslutning av arbeidsforholdet enn ordinær oppsigelse fra arbeidstaker. Utover dette tilkommer lønn under oppsigelsestid på 6 måneder.

Borgestad Industries årsrapport 2009

Noter – Borgestad Industries Konsern

Honorar til konsernets revisor Ernst & Young	2009	2008
Revisjon	1 010	519
Andre attestasjonstjenester	0	192
Skatte- og avgiftsrådgivning	55	173
Andre revisjonsrelaterte tjenester	334	393
Sum	1 399	1 277

Honorar til revisor er presentert uten merverdiavgift.

NOTE 6: AKSJEBASERT INSENTIVPROGRAM

Det ble i 2008 etablert et aksjebasert insentivprogram med kontantoppgjør. Åtte personer i konsernledelsen ble tildelt totalt 107 917 rettigheter. Rettighetene opptjenes over en periode på tre år fra tildelingstidspunktet. For at rettighetene skal være opptjent må lederne være ansatt i konsernet gjennom hele opptjeningsperioden. Rettighetene kan utøves i en periode på to år etter opptjeningstidspunktet.

Utøvelseskursen i programmet er variabel og øker med 8 prosent per år. Utgangspunkt for justering av utøvelseskurs er markedskurs ved tildelingstidspunktet, NOK 48 per aksje.

Det er i 2009 kostnadsført TNOK 162 (13) knyttet til det aksjebaserte insentivprogrammet. Totalt avsatt per 31. desember 2009 var TNOK 175 (13).

Konsernledelse	Utestående 01.01.09	Endring 2009	Utestående 31.12.09	Forventet utøvelseskurs	Virkelig verdi 31.12.09	Virkelig verdi 31.12.08
Egil Friestad	35 972	-	35 972	65,30	4,37	1,37
Lars Swerre	11 991	-	11 991	65,30	4,37	1,37
Øvrige ansatte	59 954	-	59 954	65,30	4,37	1,37
Sum	107 917	-	107 917

Det er ikke tildelt, utøvd, tapt eller utløpt noen rettigheter i løpet av 2009. Virkelig verdi er oppgitt i NOK per rettighet og er kalkulert ved hjelp av Black Scholes Merton opsjonsprisingsmodell.

Parameter	31.12.09	31.12.08
Risikofri rente (%)	4,5	3,8
Levetid (år)	2,8	3,8
Dividende	-	-
Volatilitet (%)	35	30

Forventet volatilitet er beregnet med utgangspunkt i historisk volatilitet for Borgestad Industries ASA siden noteringen på Oslo Axess i oktober 2008.

Borgestad Industries årsrapport 2009

Noter – Borgestad Industries Konsern

NOTE 7: PENSJONER

Innskuddsbasert pensjonsordning

Samtlige ansatte i de norske selskapene samt ansatte i Höganäs Bjuf AB er tilknyttet en kollektiv tjenestepensjonsordning. De fleste ansatte er tilknyttet en innskuddspensjonsordning, de resterende er del av gjenværende ytelsesbaserte ordninger som er lukket. Selskapets pensjonsordninger oppfyller kravene etter lov om obligatorisk tjenestepensjon (OTP).

I datterselskap i Sverige er det ved slutten av 2009 94 (130) personer i innskuddsbaserte ordninger. I øvrige konsernselskap er det 59 (45) personer i innskuddsbasert ordning.

Innskuddplanen omfatter hel- og deltidsansatte og utgjør mellom 3 og 8 prosent av lønnen.

Ytelsesbasert pensjonsordning

Hovedbetingelse for ytelsesbasert ordning er 30 års opptjening, 66 prosent pensjon minus 1/4 G i forhold til pensjonsgrunnlaget, samt ektefelle- og barnepensjon. Alle pensjonsordninger samordnes med forventede ytelser fra folketrygden. I tillegg har konsernet pensjonsforpliktelser som ikke er forsikringsmessig dekket. Hovedtyngden av denne utgjøres av AFP forpliktelsen.

Ved beregning av fremtidige pensjoner er følgende forutsetninger lagt til grunn:

Grunnleggende forutsetninger	31.12.09	31.12.08
Arbeidsgiveravgift	14,1 %	14,1 %
AFP-uttakstilbøyelighet 62–67 år	70,0 %	70,0 %
Forventet årlig avgang	5,0 %	5,0 %

Aktuarielle forutsetninger

Ved beregningene er det ved valg av dødelighetsforutsetninger tatt utgangspunkt i K2005. Ved beregningene er det eksplisitt tatt hensyn til reaktivering av uføre.

Forutsetning ved beregning av årets pensjonskostnad	31.12.09	31.12.08
Diskonteringsrente	3,80 %	5,00 %
Forventet lønnsregulering	4,00 %	4,50 %
Forventet avkastning på fondsmidler	5,80 %	5,75 %
Forventet pensjonsregulering	2,30 %	2,75 %
Forventet G-regulering	3,75 %	4,25 %
Forutsetninger ved beregning av brutto pensjonsforpliktelse	31.12.09	31.12.08
---	---	---
Diskonteringsrente	4,40 %	3,80 %
Forventet lønnsregulering	4,25 %	4,00 %
Forventet pensjonsregulering	2,10 %	2,30 %
Forventet G-regulering	4,00 %	3,75 %

De benyttede forutsetningene har uvesentlige avvik sammenlignet med siste veiledning fra Norsk Regnskapsstiftelse publisert i januar 2010.

Antall personer i ytelsesbaserte ordninger	31.12.09		31.12.08
	Sikrede ordninger	Usikrede ordninger	Sikrede ordninger	Usikrede ordninger
Aktive ansatte	10	12	13	15
Pensjonister	84	26	85	27

Borgestad Industries årsrapport 2009

Noter – Borgestad Industries Konsern

Årlig pensjonskostnad	2009	2008
Nåverdi av pensjonsopptjening inkl. arbeidsgiveravgift	366	354
Rentekostnad på pensjonsforpliktelsen	1 416	1 733
Avkastning på pensjonsmidlene	-1 802	-1 760
Administrasjonskostnader	162	163
Resultatføring av estimatavvik	-86	-68
Beregnet pensjonskostnad for ytelsesbaserte ordninger	56	422
Kostnad innskuddsbaserte ordninger	3 484	3 673
Sum	3 540	4 095
Sammensetning av netto pensjonsforpliktelse
---	---	---
a) Sikrede ordninger	31.12.09	31.12.08
Pensionsmidler	-28 662	-30 279
Brutto pensjonsforpliktelse	27 006	33 384
Netto pensjonsforpliktelse/(-midler)	-1 656	3 105
Ikke resultatførte estimatavvik	-1 096	-4 924
Balanseført netto pensjonsmidler	-2 752	-1 819
b) Usikrede ordninger	31.12.09	31.12.08
Brutto pensjonsforpliktelse	6 295	6 523
Ikke resultatførte estimatavvik	-186	114
Balanseført pensjonsforpliktelse	6 109	6 637
Total balanseført pensjonsforpliktelse	3 357	4 818
Endringer i brutto pensjonsforpliktelse	2009	2008
---	---	---
Brutto forpliktelse 01.01	39 907	37 094
Nåverdi av pensjonsopptjening	366	354
Rentekostnader	1 416	1 733
Utbetalte pensjoner	-2 892	-2 903
Estimatavvik (gevinst)/tap	-5 496	3 629
Brutto pensjonsforpliktelse 31.12	33 301	39 907
Endringer brutto pensjonsmidler	2009	2008
---	---	---
Brutto midler 01.01	30 279	31 510
Forventet avkastning (etter administrasjonskostnader)	1 640	1 597
Tilskudd fra arbeidsgiver	658	809
Utbetaling av pensjoner	-2 126	-2 169
Estimatavvik (tap)/gevinst	-1 789	-1 468
Brutto midler 31.12	28 662	30 279

Borgestad Industries årsrapport 2009

Noter – Borgestad Industries Konsern

Faktisk avkastning på pensjonsmidler

Avkastning for 2008 var 0,29 prosent. Virkelig verdi av pensjonsmidlene 31. desember 2009 er basert på en forventet avkastning på ca. 5,6 prosent i 2009.

Pensjonsmidlenes sammensetning	2009	2008
Aksjer	10 %	6 %
Eiendom	20 %	23 %
Omløpsobligasjoner	27 %	22 %
Anleggsobligasjoner	43 %	48 %
Annet	0 %	1 %

NOTE 8: OPERASJONELLE LEIEAVTALER

Konsernet har inngått flere operasjonelle leieavtaler av kontorer og andre fasiliteter samt administrative systemer. De fleste leieavtalene har en opsjon for forlengelse. Leiekostnaden på TNOK 2 489 i 2009 (1 525) bestod av ordinære leiebetalinger.

Fremtidig minimumsleie knyttet til ikke kansellerbare leieavtaler forfaller som følger:

Fremtidig minimumsleie	2009	2008
Innen 1 år	2 281	1 734
1 til 5 år	6 028	7 315
Etter 5 år	1 166	1 712
Sum	9 475	10 761

Konsernet har ingen finansielle leasingavtaler.

NOTE 9: FINANSPOSTER

Finansinntekter	2009	2008
Aksjeutbytte	1 406	0
Renteinntekter	338	1 171
Agio	0	577
Sum	1 744	1 748
Finanskostnader	2009	2008
---	---	---
Rentekostnader	-3 530	-6 583
Fisjonskostnader	0	-1 471
Disagio	-1 803	0
Øvrige finanskostnader	-565	-422
Sum	-5 898	-8 476

Borgestad Industries årsrapport 2009

Noter – Borgestad Industries Konsern

NOTE 10: SKATTER

Årets skatt	2009	2008
Betalbar skatt norske selskap	551	1 996
Betalbar skatt utenlandske selskap	1 373	1 823
Endring i utsatt skatt eiendel for resultatførte poster	491	-733
Sum	2 415	3 086
Avstemming av årets skattekostnad
Resultat før skatt	10 847	17 242
Skatt beregnet etter innenlandske satser	3 104	4 936
Effekt av permanente forskjeller	-584	201
Effekt av tidligere ikke innregnede fremførbare underskudd	-105	-2 051
Sum	2 415	3 086
Effektiv skattesats	22,3 %	17,9 %

Veiet gjennomsnittlig effektiv skattesats går opp til 22,3 (17,9) prosent. Økningen kommer hovedsakelig av at det i fjor ble inkludert et fremførbart underskudd som tidligere ikke hadde vært regnet som skattemessig fremførbart. Den effektive skattesatsen er også et resultat av lønnsomhetsstrukturen i de ulike år for konsernets selskaper i ulike land.

Skatteeffekten av midlertidige forskjeller	2009	2008
Omløpsmidler	727	-102
Anleggsmidler	-112	297
Pensjonsmidler/forpliktelser	-940	-1 349
Avsetninger	-77	-92
Kundefordringer	-75	-113
Fremførbart underskudd/godtgjørelse	-3 643	-3 585
Sum	-4 119	-4 944
Sum utsatt skatt eiendel 01.01	4 944	4 043
Sum utsatt skatt eiendel 31.12	-4 119	-4 944
Endring utsatt skatt eiendel i balansen	825	-901
Utsatt skatt ført direkte i totalresultatet (mot egenkapital)	0	0
Valutaomregning utsatt skatt eiendel	-334	168
Resultatført endring utsatt skatt eiendel	491	-733

Utsatt skatt eiendel

Eiendeler ved utsatt skatt er beregnet med bakgrunn i midlertidige forskjeller som antas å reverseres i overskuelig fremtid. Det er vurdert at konsernet vil generere tilstrekkelig skattepliktig inntekt innenfor virksomhetene for å nyttiggjøre seg fordelene. På dette grunnlaget er utsatt skatt eiendel balanseført.

Borgestad Industries årsrapport 2009 53

Noter – Borgestad Industries Konsern

NOTE 11: RESULTAT PER AKSJE

	2009	2008
Årets resultat som tilfaller aksjonærene i morselskapet	7 657	11 545
Antall utestående aksjer per 31.12	2 398 118	2 398 118
Ordinært resultat per aksje (NOK)	3,19	4,81

Utvannet resultat per aksje er lik ordinært resultat per aksje i den presenterte perioden, da det ikke finnes utvanningseffekter som opsjoner, konvertible lån eller andre instrumenter som påvirker antall aksjer.

Resultat per aksje i 2008 ble utarbeidet basert på prinsippet om at fisjonen (omtalt i note 2) ble gjennomført til kontinuitet. Det var dermed aksjekapitalen som ble etablert i forbindelse med fisjonen som ble benyttet som utgangspunkt for beregningen av resultat per aksje per 31. desember 2008, da ikke hadde vært endringer i aksjekapitalen siden gjennomføringen av fisjonen 30. september 2008.

NOTE 12: UTRYTTE

	2009	2008
Følgende utbytte er vedtatt og utbetalt i løpet av året 1)	3 597	3 388
Forslag til utbytte fra Borgestad Industries ASA (ikke gjeld per 31.12.)	3 597	3 597
Forslag til utbytte (NOK per aksje)	1,5	1,5

1) I 2008 ble det utbetalt et ordinært utbytte på TNOK 3 388 fra Höganäs Bjuf AB til Borgestad ASA. Dette skjedde før fisjonen (omtalt i note 2).

Tabellen viser det forslag til utbytte som styret vil fremme for generalforsamlingen. Summen inkluderer utbytte for samtlige aksjer i Borgestad Industries ASA. Det vil allikevel ikke bli utbetalt utbytte på eventuelle egne eide aksjer på det tidspunktet generalforsamlingen gjør vedtak om utbytte.

NOTE 13: FINANSIELLE DERIVATER OG RISIKOSTYRING

Finansiell risiko

Konsernet benytter finansielle instrumenter, hovedsakelig, banklån, for å skaffe kapital til investeringer i selskapets virksomhet. I tillegg har selskapet finansielle instrumenter som kundefordringer, leverandørgjeld og lignende som er direkte knyttet til virksomhetens daglige drift.

Rutiner for risikostyring er vedtatt av styret og foretas av en sentral finansavdeling i samarbeid med de enkelte driftsenhetene.

De viktigste finansielle risikoen selskapet er utsatt for er knyttet til kredittrisiko, renterisiko, likviditetsrisiko og valutarisiko. Konsernets ledelse har en løpende vurdering av disse risiko og fastsetter retningslinjer for hvordan disse skal håndteres og i samsvar med konsernets strategi for rente- og valutaeksponering benytter konsernet enkelte ganger finansielle derivater for å begrense denne risikoen. Regnskapsmessig behandling av finansielle derivater er omtalt i note 2.

i) Kredittrisiko

Konsernet handler kun med godkjente kredittverdige motparter. Alle motparter som får kreditt hos konsernet, for eksempel kunder, skal godkjennes og underlegges en vurdering av kredittverdighet. Konsernet har ingen vesentlig kredittrisiko knyttet til en enkelt motpart eller flere motparter som kan sees på som en gruppe pga likheter i kredittrisikoen.

Konsernet har retningslinjer for å påse at salg kun foretas til kunder som ikke har hatt vesentlige problemer med betaling tidligere, at kundene tilordnes individuelle kredittrammer samt at utestående beløp ikke overstiger disse fastsatte kredittrammene.

Maksimal risikoeksponering er representert ved balanseført verdi av de finansielle eiendelene, inkludert derivater. Da motparten i derivathandelen og innestående i bank normalt er banker anses kredittrisikoen knyttet til disse postene å være svært lav. Videre er motpart for pensjonsmidler et norsk forsikringsselskap og risiko knyttet til dette anses minimal. Konsernet anser derfor sin maksimale risikoeksponering å være balanseført verdi av langsiktige fordringer, kundefordringer og andre kortsiktige fordringer utenom balanseført verdi av terminkontrakter, jfr v) for oversikt over beløpene innenfor disse klassene.

Borgestad Industries årsrapport 2009

Noter – Borgestad Industries Konsern

Oversikt over tap på krav og aldersfordeling kundefordringer:

Kundefordringer	31.12.09	31.12.08
Kundefordringer	65 699	83 264

Avsetning tap på kundefordringer for 2009 er TNOK 643 (1 681). Tap på kundefordringer er klassifisert som administrasjonskostnader i resultatregnskapet.

Endringen i avsetning for tap er som følger	2009	2008
Avsetning 1. januar	1 681	1 038
Årets avsetning til tap på krav	1 495	1 391
Årets konstaterte tap	-1 815	-747
Reversert tidligere avsetning	-706	-1
Omregningsdifferanse	-12	0
Avsetning 31. desember	643	1 681

Av årets avsetning til tap på krav er TNOK 1 054 blitt til et konstatert tap på krav i løpet av 2009.

Per 31. desember hadde selskapet følgende kundefordringer som var forfalt, men ikke betalt:

År	Total	Ikke forfalt	<30 d	30–60 d	60–90 d	>90 d
2009	65 699	50 176	9 268	797	1 368	4 090
2008	83 264	68 409	8 068	3 578	1 697	1 512

ii) Renterisiko

Konsernet er eksponert for renterisiko gjennom plassering og finansieringsaktiviteter. Konsernet har midler innestående på bankkonti og finansiering i rente-bærende langsiktig gjeld. Per 31. desember 2009 hadde konsernet flytende rente for alle sine innskudd og lån. Dette var også tilfelle per 31. desember 2008.

Følgende tabell viser konsernets sensitivitet for potensielle endringer i rentenivået. Beregningen tar utgangspunkt innestående på bankkonti fratrukket rente-bærende gjeld. Det er ikke inngått kontantstrømssikringer slik at hele effekten hadde kommet over resultatet:

År	Endring i rentenivået i basispunkter	Effekt på resultat før skatt (TNOK)	Effekt på egenkapitalen (TNOK)
2009	+/-1 % poeng	+/- 589	-
2008	+/-1 % poeng	+/- 683	-

Gjennomsnittlig effektiv rente på finansielle instrumenter:

Finansielt instrument	2009	2008
Bankinnskudd	1,0	1,8
Kassekreditt	2,6	5,8
Pantelån	3,5	6,4

Borgestad Industries årsrapport 2009 55

Noter – Borgestad Industries Konsern

iii) Likviditetsrisiko

Likviditetsrisiko er risikoen for at konsernet ikke vil være i stand til å betjene sine finansielle forpliktelser etter hvert som de forfaller. Konsernets strategi for å håndtere likviditetsrisiko er å ha tilstrekkelig med likvider til enhver tid for å kunne innfri sine finansielle forpliktelser ved forfall, både under normale og ekstra-ordinære omstendigheter, uten å risikere uakseptable tap eller på bekostning av konsernets rykte. Ubenyttede kredittmuligheter er omtalt i note 19.

Følgende tabell viser en oversikt over forfallsstrukturen for konsernets finansielle forpliktelser, basert på udiskonterte kontraktuelle betalinger. Ved tilfeller der motparten kan kreve tidligere innløsning, er beløpet gjengitt i den tidligste perioden betalingen kan kreves fra motpart. Dersom forpliktelsen kan kreves innløst på forespørsel er disse inkludert i første kolonne som forpliktelsen kan kreves innløst.

31.12.2009	Gjenværende periode
	0–3 mndr.	3–12 mndr.	1–5 år	Mer enn 5 år
Kassekreditt	0	18 074	0	0
Langsiktig gjeld	439	1 443	27 972	32 265
Leverandørgjeld	66 781	4 427	0	0
Kortsiktig gjeld	22 864	12 895	0	0
Øvrige forpliktelser	570	1 711	6 028	1 167
Sum	90 654	38 550	34 000	33 432
31.12.2008	Gjenværende periode
---	---	---	---	---
	0–3 mndr.	3–12 mndr.	1–5 år	Mer enn 5 år
Kassekreditt	0	33 180	0	0
Langsiktig gjeld	743	2 168	32 208	45 394
Leverandørgjeld	73 554	13 359	0	0
Kortsiktig gjeld	23 582	18 272	0	0
Øvrige forpliktelser	476	1 403	7 315	1 712
Sum	98 354	68 382	39 523	47 106

Se note 22 for mer informasjon om langsiktige lån.

iv) Valutarisiko

Konsernselskapene er utsatt for valutarisiko da det har produksjon, kjøp og salg i flere forskjellige land, mens konsernets funksjonelle valuta til de fleste konsernselskapene er NOK. De vesentligste valutaene er SEK, EUR, USD og NOK.

Konsernet inngår fra tid til annen terminkontrakter og swapavtaler for å redusere valutarisikoen i kundefordringer og inngåtte avtaler denominert i utenlandsk valuta. For øvrig tas gjeld opp i den valuta tilhørende eiendel omsettes i. Konsernets tilgjengelige likvider holdes i EUR, SEK eller NOK.

Alle terminkontrakter regnskapsføres til virkelig verdi. Per 31. desember 2009 finnes det ikke noen terminkontrakter i konsernet. Per 31. desember 2008 hadde konsernet kontrakter på TNOK 4 636. Disse ble ført som kortsiktig gjeld. Effekten på kundefordringer og allerede inngåtte ordre (firm commitments) var den samme, da sikringen ble vurdert som 100 prosent effektiv.

Følgende tabell viser konsernets følsomhet for potensielle endringer i kronekursen for henholdsvis SEK, EUR, USD og PLN med alle andre forhold holdt konstant. Alle effekter vil komme over resultatregnskapet som følge av endringer i verdier på pengeposter (effekten på egenkapitalen oppstår fordi netto investeringen i utlandet faller på utsiden av virkningsområdet til IFRS 7.40). Da konsernet ikke har kontantstrømssikringer eller sikring av nettoinvestering i utenlandsk valuta vil det ikke være effekter ved endring av valuta knyttet til finansielle instrumenter som vil bli ført direkte mot egenkapitalen.

Borgestad Industries årsrapport 2009

Noter – Borgestad Industries Konsern

År	Endring i kronekursen mot SEK	Effekt på resultat før skatt (TNOK)	Effekt på egenkapitalen (TNOK)
2009	+/- 10 %	+/- 674	-
2008	+/- 10 %	+/- 911	-
År	Endring i kronekursen mot EUR	Effekt på resultat før skatt (TNOK)	Effekt på egenkapitalen (TNOK)
---	---	---	---
2009	+/- 10 %	+/- 926	-
2008	+/- 10 %	+/- 104	-
År	Endring i kronekursen mot USD	Effekt på resultat før skatt (TNOK)	Effekt på egenkapitalen (TNOK)
---	---	---	---
2009	+/- 10 %	+/- 399	-
2008	+/- 10 %	+/- 671	-
År	Endring i kronekursen mot PLN	Effekt på resultat før skatt (TNOK)	Effekt på egenkapitalen (TNOK)
---	---	---	---
2009	+/- 10 %	+/- 470	-
2008	+/- 10 %	+/- 493	-

v) Klassifisering av finansielle instrumenter

Klassifisering av finansielle eiendeler og forpliktelser:

31.12.2009	Derivater som er sikringsinstrumenter	Tilgjengelig for salg	Utlån og fordringer	Finansielle forpliktelser målt til amortisert kost	Sum
Finansielle anleggsmidler
Andre fordringer			18		18
Andre aksjer		21 011			21 011
Finansielle omløpsmidler
Kundefordringer			65 699		65 699
Andre kortsiktige fordringer			4 884		4 884
Bankinnskudd			46 095		46 095
Sum finansielle eiendeler	0	21 011	116 696	0	137 707
Langsiktige finansielle forpliktelser
Pantegjeld langsiktig				48 592	48 592
Annen langsiktig gjeld				4 756	4 756
Kortsiktige finansielle forpliktelser
Kassekreditt				18 074	18 074
Leverandørgjeld				71 208	71 208
Skyldige offentlige avgifter				13 902	13 902
Annen kortsiktig gjeld				22 014	22 014
Sum finansielle forpliktelser	0	0	0	178 546	178 546

Borgestad Industries årsrapport 2009

Noter – Borgestad Industries Konsern

31.12.2008	Derivater som er sikringsinstrumenter	Tilgjengelig for salg	Utlån og fordringer	Finansielle forpliktelser målt til amortisert kost	Sum
Finansielle anleggsmidler
Andre fordringer			163		163
Andre aksjer		21 011			21 011
Finansielle omløpsmidler
Kundefordringer			83 264		83 264
Andre kortsiktige fordringer			11 876		11 876
Bankinnskudd			32 362		32 362
Sum finansielle eiendeler	0	21 011	127 665	0	148 676
Langsiktige finansielle forpliktelser
Pantegjeld langsiktig				59 936	59 936
Annen langsiktig gjeld				5 440	5 440
Kortsiktige finansielle forpliktelser
Kassekreditt				33 180	33 180
Leverandørgjeld				86 913	86 913
Skyldige offentlige avgifter				17 411	17 411
Annen kortsiktig gjeld	4 636			26 281	30 917
Sum finansielle forpliktelser	4 636	0	0	229 161	233 797

vi) Virkelig verdi av finansielle instrumenter

Virkelig verdi av finansielle eiendeler klassifisert som «tilgjengelig for salg» er fastsatt som børskursen på balansedagen hvis den er tilgjengelig. Hvis ikke den finansielle eiendelen har en observerbar markedsverdi baserer konsernet sine estimater på beregninger for å komme frem til best mulig estimat på eiendelenes verdi. Beregningene er basert på vurderinger av selskapets fremtidige kontantstrømmer.

Virkelig verdi av valuta terminkontrakter er fastsatt ved å benytte terminkursen på balansedagen. Terminkontraktenes verdi er bekreftet av den finansinstitusjon som selskapet har inngått avtalene med.

Følgende av selskapets finansielle instrumenter er ikke særskilt verdsatt til virkelig verdi: Kontanter og kontantekvivalenter, kundefordringer, andre kortsiktige fordringer, kassekreditt, leverandørgjeld og langsiktig gjeld. Balanseført verdi av kontanter og kontantekvivalenter og kassekreditt er tilnærmet lik virkelig verdi på grunn av at disse instrumentene har kort forfallstid. Tilsvarende er balanseført verdi av kundefordringer, kortsiktige fordringer, leverandørgjeld, offentlige avgifter og annen kortsiktig gjeld tilnærmet lik virkelig verdi da de inngås til «normale» betingelser.

Virkelig verdi på langsiktig gjeld er beregnet ved bruk av noterte markedspriser eller ved bruk av rentebetingelser for gjeld med tilsvarende løpetid og kreditt-risiko. I forhold til konsernets rentebærende gjeld har selskapet ikke inngått avtaler som avviker vesentlig med ordinære markedsvilkår. Videre er selskapets gjeld ikke bundet i fastrenteavtaler.

58 Borgestad Industries årsrapport 2009

Noter – Borgestad Industries Konsern

Tabellen nedenfor viser konsernets eiendeler og gjeld vurdert til virkelig verdi per 31. desember 2009 basert på beskrivelsen på side 58:

	Noterte priser i aktive markeder	Verdsettelsesteknikker basert på observerbare markedsdata	Verdsettelsesteknikker basert på ikke observerbare markedsdata
Eiendeler
Eiendeler tilgjengelig for salg
- Aksjer	4	-	21 007
Sum	4	-	21 007

Aksjene i tabellen over er i all hovedsak eierskap i PCO Zarow SA. Dette er en polsk produsent av ildfaste materiale som hovedsakelig opererer i det polske markedet. Forventede kontantstrømmer er hovedsakelig påvirket av antakelser knyttet til utviklingen i det polske markedet. Endringer i det polske markedet kan føre til reduserte inntekter og resultat som igjen vil påvirke virkelig verdi av selskapet.

Under følger en sammenligning av bokførte verdier og virkelig verdi for konsernets finansielle instrumenter:

	31.12.09		31.12.08
	Balanseført verdi	Virkelig verdi	Balanseført verdi	Virkelig verdi
Finansielle eiendeler
Andre langsiktige finansielle eiendeler	18	18	163	163
Andre aksjer	21 011	21 011	21 011	21 011
Kundefordringer	65 699	65 699	83 264	83 264
Andre kortsiktige fordringer	4 884	4 884	11 876	11 876
Bankinnskudd	46 095	46 095	32 362	32 362
Sum	137 707	137 707	148 676	148 676
Finansielle forpliktelser
Pantegjeld langsiktig	48 592	48 592	59 936	59 936
Annen langsiktig gjeld	4 756	4 756	5 440	5 440
Kassekreditt	18 074	18 074	33 180	33 180
Leverandørgjeld	71 208	71 208	86 913	86 913
Skyldige offentlige avgifter	13 902	13 902	17 411	17 411
Annen kortsiktig gjeld	22 014	22 014	30 917	30 917
Sum	178 546	178 546	233 797	233 797

vii) Kapitalforvaltning

Borgestad Industries ASA ønsker å oppnå en best mulig prising av selskapets aksje gjennom en effektiv og lønnsom forvaltning av konsernets ressurser. En konkurransedyktig avkastning skal oppnås gjennom verdistigning og utbetaling av utbytte og denne skal være konkurransedyktig mot andre plasseringsalternativer. Utbytte skal stå i forhold til selskapets resultater og fremtidsutsikter.

Konsernet skal til en hver tid ha tilstrekkelig likviditet til å møte sine forpliktelser samt at bokført egenkapitalandel for konsernet til en hver tid skal være minimum 30 prosent. Egenkapitalandel defineres som bokført egenkapital inkludert minoritetsandeler delt på totalkapital. Egenkapitalandelen per 31. desember 2009 og 2008 var henholdsvis 43,1 og 36,8 prosent.

Borgestad Industries årsrapport 2009 59

Noter – Borgestad Industries Konsern

NOTE 14: IMMATERIELLE EIENDELER OG GOODWILL

2009	Immaterielle eiendeler	Goodwill	Sum
Anskaffelseskost 01.01	47	47 318	47 365
Årets tilgang	-	-	-
Årets avgang	-40	-	-40
Omregningsdifferanse	-7	-	-7
Anskaffelseskost 31.12	0	47 318	47 318
Akk. avskrivning 01.01	2	1 244	1 246
Årets avskrivning	-	-	-
Årets avgang	-1	-	-1
Omregningsdifferanse	-1	-	-1
Akk. avskrivning 31.12	0	1 244	1 244
Bokført verdi 31.12	0	46 074	46 074
2008	Immaterielle eiendeler	Goodwill	Sum
---	---	---	---
Anskaffelseskost 01.01	44	35 106	35 150
Årets tilgang	-	12 212	12 212
Årets avgang	-	-	-
Omregningsdifferanse	3	-	3
Anskaffelseskost 31.12	47	47 318	47 365
Akk. avskrivning 01.01	2	1 244	1 246
Årets avskrivning	-	-	-
Årets avgang	-	-	-
Omregningsdifferanse	-	-	-
Akk. avskrivning 31.12	2	1 244	1 246
Bokført verdi 31.12	45	46 074	46 119

Tilgang i 2008

Distribusjonsavtalen med Calderys på ildfaste masser ble i juli 2008 fornyet til å gjelde frem til august 2013. I forbindelse med fornyelsen ble produkt- og kundeporteføljen i Norge utvidet og for sement-segmentet fikk man tilgang til nye produkter. Av det totale kontraktsbeløpet var MNOK 0,5 et oppgjør for produksjonsutstyr. Det resterende beløpet på MNOK 12,2 ble bokført som goodwill i Borgestad Fabrikker AS. I goodwill inngår blant annet forventet synergier, mersalgsmuligheter, kompetanse, mulighet for nye kunder samt immaterielle verdier tilknyttet kunder hvor verdien ikke kan måles pålitelig.

Nedskrivningsvurderinger av goodwill

Goodwill blir ikke avskrevet. I overensstemmelse med IFRS vurderer konsernet årlig om det er nedskrivningsbehov knyttet til balanseført verdi av goodwill. Testene gjennomføres ved årsslutt, men gjennomføres oftere hvis det foreligger indikasjoner på nedskrivningsbehov.

Goodwill som er oppstått ved oppkjøp i 2006, 2007 og 2008 har bokført verdi på TNOK 46 074 per 31.12.09. Goodwill er allokert som følger:

	GL Contracting AS	J. H. Bjørklund AS	Borgestad Fabrikker AS	Sum
Bokført verdi av Goodwill	11 046	5 430	29 598	46 074

GL Contracting AS utgjør alene segmentet installasjon. J. H. Bjørklund AS og Borgestad Fabrikker AS er inkludert i segmentet Brilliant Business. Gjenvinnbart beløp er basert på bruksverdi. Bruksverdi er blitt beregnet basert på kontantstrømsprognoser som igjen er basert på budsjetter og forretningsplaner for hver kontantstrømsgenererende enhet for en treårs periode (definert periode). Det er forutsatt en realvekst på 1 (1) prosent i udefinert periode. Kontantstrømmene er beregnet basert på forventet kontantstrøm og diskonteringsrenten er basert på et avkastningskrav før skatt på 11 (11) prosent.

Basert på gjennomførte beregninger og de forutsetninger som er lagt til grunn, er det ikke foretatt noen nedskrivning av goodwill per 31. desember 2009. Dette fordi resultatet av beregningene viser, at man med gode marginer, kan si at de bokførte verdiene er i behold.

Borgestad Industries årsrapport 2009

Noter – Borgestad Industries Konsern

NOTE 15: VARIGE DRIFTSMIDLER

2009	Driftslosøre	Anlegg under utførelse	Bygninger og tomter	Sum
Anskaffelseskost 01.01	193 472	1 418	41 243	236 133
Årets tilgang	2 131	98	40	2 269
Årets avgang	-	-	-	-
Intern reklassifisering	-	-	-	-
Omregningsdifferanse	-19 671	-147	-4 262	-24 080
Anskaffelseskost 31.12	175 932	1 369	37 021	214 322
Akк. avskrivning 01.01	140 477	-	35 955	176 432
Årets avskrivning	6 784	-	440	7 224
Omregningsdifferanse	-14 499	-	-3 728	-18 227
Akк. avskrivning 31.12	132 762	-	32 667	165 429
Bokført verdi 31.12	43 170	1 369	4 354	48 893
2008	Driftslosøre	Anlegg under utførelse	Bygninger og tomter	Sum
---	---	---	---	---
Anskaffelseskost 01.01	161 522	15 256	38 720	215 498
Årets tilgang	7 877	1 418	-	9 295
Årets avgang	-122	-	-	-122
Intern reklassifisering	15 348	-15 348	-	-
Omregningsdifferanse	8 847	92	2 523	11 462
Anskaffelseskost 31.12	193 472	1 418	41 243	236 133
Akк. avskrivning 01.01	128 361	-	33 323	161 684
Årets avskrivning	6 250	-	457	6 707
Omregningsdifferanse	5 866	-	2 175	8 041
Akк. avskrivning 31.12	140 477	-	35 955	176 432
Bokført verdi 31.12	52 995	1 418	5 288	59 701

Varige driftsmidler til en verdi av TNOK 47 937 (59 130) er pantsatt som sikkerhet for banklån. Ytterligere informasjon finnes i note 22.

Avskrivninger

Konsernets driftsmidler avskrives og vurderes med henhold til nedskrivning etter prinsippene beskrevet i note 2. Avskrivning er beregnet ved bruk av den lineære metode over følgende brukstid:

Driftslosøre 3 – 20 år
Bygninger 20 – 50 år
Tomt Avskrives ikke

Avskrivninger fordelt per funksjon	2009	2008
Solgte varers kost	6 296	5 850
Distribusjons- og salgskostnader	204	193
Administrasjonskostnader	724	664
Sum	7 224	6 707

Borgestad Industries årsrapport 2009

Noter – Borgestad Industries Konsern

NOTE 16: FINANSIELLE ANLEGGSMIDLER

Finansielle anleggsmidler tilgjengelig for salg	31.12.09	31.12.08
PCO Zarow	7 239	7 239
Oppjustering til virkelig verdi	13 761	13 761
Sum PCO Zarow	21 000	21 000
Andre finansielle anleggsmidler
Pensjonsmidler	2 752	1 819
Andre finansielle eiendeler	18	163
Sum	2 770	1 982
Andre aksjer	Total aksjekapital	Totalt antall aksjer
---	---	---
PCO Zarow SA	PLN 2 838 800	123 350
Andre aksjer	-	-
Sum andre aksjer

Se note 13 vi) for beskrivelse av prinsipper for fastsettelse av virkelig verdi.

PCO Zarow SA er en polsk produsent av ildfaste materialer som hovedsaklig opererer i det polske markedet. Salgsinntekter for selskapet var i 2009 MNOK 168 (219) og resultat før skatt var MNOK 20 (41). Sum egenkapital per 31. desember 2009 beløper seg til MNOK 131,8 (146,8). Konsernet har en eierandel på 15 (15) prosent i PCO Zarow SA, og denne eierandelen har en estimert virkelig verdi på MNOK 21 (21). Konsernet har i 2009 mottatt utbytte på sin eierandel tilsvarende MNOK 1,4 (0).

NOTE 17: VAREBEHOLDNING

Spesifikasjon av varebeholdning	31.12.09	31.12.08
Råvarer og innkjøpte halvfabrikata	16 103	33 938
Varer under tilvirkning	4 640	7 574
Ferdig egentilvirkede varer	40 040	72 950
Innkjøpte varer for videresalg	26 617	9 452
Sum	87 400	123 914

Spesifikasjonen ovenfor er netto bokført verdi etter fradrag for ukurans. Avsetning til ukurans utgjorde TNOK 3 473 (3 249) per 31. desember 2009.

Borgestad Industries årsrapport 2009

Noter – Borgestad Industries Konsern

NOTE 18: ANDRE KORTSIKTIGE FORDRINGER

Spesifikasjon av andre kortsiktige fordringer	31.12.09	31.12.08
Kostnadsperiodiseringer	2 419	2 282
Merverdiavgift	1 786	5 442
Virkelig verdi terminsikrede ordre (sikringsobjekter)	0	2 951
Andre kortsiktige fordringer	679	1 201
Sum	4 884	11 876

NOTE 19: KONTANTER OG KONTANTEKVIVALENTER

	31.12.09	31.12.08
Kontanter og bankinnskudd	44 534	30 346
Skattetrekk	1 561	2 016
Sum	46 095	32 362
Trukket kassekreditt	-18 074	-33 180
Trekkrettigheter	56 506	58 522
Ubenyttet kreditt/trekkrettighet	38 432	25 342
Tilgjengelig likviditet	84 527	57 704

Utover skattetrekksmidler har konsernet ingen andre bundne midler per 31. desember 2009 eller per 31. desember 2008.

Borgestad Industries årsrapport 2009 63

Noter – Borgestad Industries Konsern

NOTE 20: INFORMASJON OM AKSJEKAPITAL OG EGNE AKSJER

Selskapets aksjekapital er NOK 5 712 317 fordelt på 2 398 118 aksjer à NOK 2,38 per aksje.
Selskapets største aksjonærer per 31.12.09:

Aksjeeier	Antall aksjer	Prosent
Reform AS	717 778	29,93
Borgestad ASA	443 470	18,49
Analyseinvest AS	207 400	8,65
Substantia AS	127 042	5,30
Bemacs AS	119 000	4,96
Dione AS	117 388	4,90
Myra Matsenter AS	107 800	4,50
Kollen AS	56 831	2,37
Herdebred AS	30 235	1,26
Tollefsen, Susanne	27 248	1,14
Kundsen, Nina Signe	27 147	1,13
M.Schiøtts legat for vanskeligstillede bønder	25 872	1,08
Skiens Aktiemølle AS	25 853	1,08
MP Pensjon	25 000	1,04
Skagen Vekst	20 000	0,83
Betina AS	17 499	0,73
Borgestad Industries ASA	17 200	0,72
Knudsen, Alf Bjerke	12 027	0,50
SES AS	11 500	0,48
Knudsen, Severin David	11 069	0,46
Sum 20 største aksjonærer	2 147 359	89,55
Øvrige aksjonærer	250 759	10,45
Sum	2 398 118	100,00

Konsernet eide per 31. desember 2009 17 200 egne aksjer til en kostpris av TNOK 634. Konsernet har i 2010 kjøpt 1 000 egne aksjer til en kostpris av TNOK 42.
Totalt eide konsernet 18 200 egne aksjer til en kostpris på TNOK 676 på tidspunktet for regnskapsavleggelse.

NOTE 21: DATTERSELSKAPER OG NÆRSTÅENDE PARTER

Datterelskaper

Det konsoliderte konsernregnskapet inkluderer:	Land	Aksjekapital i TNOK	Eierandel 2009
Borgestad Fabrikker AS	Norge	4 979	100 %
J H Bjørklund AS	Norge	100	100 %
GL Contracting AS	Norge	167	60 %
Hóganás Bjuf AB	Sverige	4 852	100 %
Hóganás Bjuf Fastighets AB	Sverige	162	100 %
Hóganás Bjuf Asia Pacific Snd Bhd	Malaysia	580	100 %
Hóganás Bjuf France SARL	Frankrike	63	100 %
Hóganás Bjuf Germany GmbH	Tyskland	213	100 %
Hóganás Bjuf Middle East Ltd	Kypros	76	100 %

Borgestad Industries årsrapport 2009

Noter – Borgestad Industries Konsern

Aksjer eiet og kontrollert av selskapets ledelse, styret og deres nærstående pr. 31.12.09:

Aksjeeier	Posisjon	Antall aksjer	Prosent
Christen Knudsen 1)	Styrets leder	815 846	34,020
Mona Møller 2)	Styremedlem	117 388	4,895
Lars Swerre	Økonomi – og finansdirektør	600	0,025
Egil Friestad	Konserndirektør	400	0,017
Reidar Huglen	Styremedlem	120	0,005
Hedda Foss Five 3)	Styremedlem	71	0,003
Sum		934 425	38,965

1) Inkluderer aksjer eid og kontrollert av Betina AS og Kollen AS, der Christen Knudsen er eneaksjonær, samt aksjer eid av nærmeste familie. Betina AS har aksjemajoriteten i Reform AS.
2) Inkluderer aksjer og kontrollert av Dione AS, der hun er nærstående.
3) Inkluderer aksjer eid av nærmeste familie.

Det har ikke vært vesentlige transaksjoner mellom konsernet og nærstående parter i 2009 eller 2008.

NOTE 22: RENTEBÆRENDE LÅN

Langsiktig gjeld	Rentebetingelser 31.12.09	Forfall	31.12.09	31.12.08
Pantelån (lånevaluta SEK)	3 mnd Stibor + 1,8 %	2016	43 062	48 030
Pantelån (lånevaluta NOK)	3 mnd Nibor + 1,8 %	2016	3 000	7 000
Pantelån (lånevaluta NOK)	3 mnd Nibor + 2,3 %	2013	8 906	9 500
Annen langsiktig gjeld (lånevaluta PLN)	5,07 %		4 756	5 440
Sum langsiktig gjeld			59 724	69 970
1. års avdrag langsiktig gjeld			-6 376	-4 594
Sum langsiktig gjeld ekskl. 1. års avdrag			53 348	65 376

års avdrag på langsiktig gjeld på TNOK 6 376 (4 594) er klassifisert som annen kortsiktig gjeld, se note 23.

Kortsiktig gjeld					31.12.09	31.12.08
Kassekreditt	Fra 1,66 % til 3 mnd Stibor +1,3 %				18 074	33 180
Sum					18 074	33 180
Forfallsoversikt:	2010	2011	2012	2013	2014	Deretter
Langsiktig gjeld:	6 376	6 375	6 375	5 781	4 000	30 817

Pantelån

Pantelånet er sikret med pant i bygninger, driftsløsøre, beholdninger og kundefordringer. Låneavtalen har flere klausuler knyttet til finansielle og ikke-finansielle forhold. Hovedklausulen relaterer seg til vesentlig endringer på eiersiden, et minimumsforhold mellom EBITDA og netto rentebærende gjeld samt et minimumsnivå på egenkapitalandel. Konsernet oppfyller disse lånebetingelsene med god margin ved regnskapsårets slutt.

Bokført verdi av pantsatte eiendeler	31.12.09	31.12.08
Bygninger og fabrikkanlegg	4 319	5 288
Driftsløsøre	43 618	53 842
Omløpsmidler	60 162	59 720
Sum	108 099	118 850

Borgestad Industries årsrapport 2009

Noter – Borgestad Industries Konsern

Som sikkerhet for de langsiktige pantelånene er det tinglyst panteretter i Höganäs Bjuf AB pålydende MNOK 40,3 (45,1) i bygninger og til sammen MNOK 80,9 (90,2) fordelt på fordringer, varelager og driftstilbehør. For øvrige virksomheter i konsernet er det tinglyst panteretter pålydende MNOK 15,0 (15,0) i fordringer, MNOK 12,0 (12,0) i varelager og MNOK 2,0 (2,0) i driftstilbehør. I tillegg har Höganäs Bjuf AB stillet en selvskyldnerkausjon pålydende MNOK 19,5 (19,5).

NOTE 23: ANNEN KORTSIKTIG GJELD

Spesifikasjon annen kortsiktig gjeld	31.12.09	31.12.08
Påløpne rentekostnader	441	1 265
Forskudd fra kunde	0	6 160
Virkelig verdi terminkontrakter	0	4 636
Påløpte kostnader	12 198	9 134
Garantiavsetning	100	1 202
1. års avdrag langsiktig gjeld, jfr. note 22	6 376	4 594
Annen kortsiktig gjeld	2 899	3 926
Sum	22 014	30 917

NOTE 24: GARANTIFORPLIKTELSER

Per 31. desember 2009 er gitt garantier ovenfor kunder på bakgrunn av avtalte leveranser på TNOK 27 301 (40 061).

NOTE 25: BETINGEDE FORPLIKTELSER OG ANDRE FORPLIKTELSER

Konsernets produksjonsanlegg er i Sverige. Höganäs Bjuf AB har en utslippstillatelse som gjelder produksjonsanlegg for ildfast materiale fra de svenske miljømyndighetene. Hovedpåvirkningen av miljøet stammer fra utslipp til luft. Utslippstillatelsen for produksjonsenheten innbefatter samtlige ansatte. Alle vilkår for tillatelsen er oppfylt.

Energimyndighetene bestemte den 16. oktober 2008 å ilegge selskapet Höganäs Bjuf AB en bot på MNOK 1,53 på bakgrunn av mangler ved selve innsendelsen av utslippsrapporten for 2006. Med bakgrunn i de faktiske omstendighetene og forseelsens bagatellmessige art, har selskapet besluttet å bestride kravet og bringe saken inn for miljødomstolen. Det er ikke gjort noen avsetning for dette kravet i regnskapet verken i 2008 eller 2009.

Andre forpliktelser

Per 31. desember 2009 er styret ikke kjent med at selskapet har mottatt vesentlige krav eller er involvert i rettstvister.

NOTE 26: HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN

Finansieringen av ny AFP ordning ble vedtatt i Stortinget i midten av februar 2010. Den regnskapsmessige effekten av vedtaket er at AFP forpliktelse (for gammel ordning) bare vil omfatte egenandeler (25 prosent) for personer som er ute på AFP eller som kan gå ut på AFP i løpet av 2010. Dette vil gjelde ansatte som er født 31. desember 1948 eller tidligere.

AFP forpliktelsen pr 31. desember 2009 er balanseført med MNOK 1,8. Verdi av gjenværende egenandeler for eksisterende AFP pensjonister og sannsynlige uttak i 2010 er av konsernet beregnet til ca MNOK 0,6. Bortfallet av eksisterende AFP ordning er derfor estimert å gi en regnskapsmessig gevinst i 2010 på ca MNOK 1,2 for Borgestad Industries konsernet. På den annen side vil årlige tilskudd til den nye AFP-ordningen øke sammenlignet med gjeldende ordning.

For øvrig har det ikke vært noen vesentlige hendelser etter balansedagen.

Borgestad Industries årsrapport 2009

Resultatregnskap – Borgestad Industries ASA

RESULTATREGNSKAP

BORGESTAD INDUSTRIES ASA

(NOK 1 000)	NOTER	NGAAP
		2009	2008
27.3–31.12
DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER
Disponent honorar		8 650	2 802
Netto driftsinntekter	3	8 650	2 802
Administrasjonskostnader	4, 5, 6	-8 665	-3 092
Sum driftskostnader	14	-8 665	-3 092
Driftsresultat (EBIT)		-15	-290
Finansposter
Renteinntekter i konsern		1 358	871
Øvrige finansinntekter		1 101	789
Fisjonskostnader		0	-1 471
Øvrige finanskostnader		-2 070	-72
Netto finansposter		389	117
Ordinært resultat før skattekostnad		374	-173
Skattekostnad på ordinært resultat	8	-107	52
Resultat		267	-121
Overføringer og disponeringer:
Foreslått utbytte		3 597	3 597
Overført fra annen egenkapital		-3 330	-3 718
Sum overføringer og disponeringer		267	-121

Borgestad Industries årsrapport 2009 87

Balanse – Borgestad Industries ASA

BALANSE

BORGESTAD INDUSTRIES ASA

(NOK 1 000)	NOTER	NGAAP
		31.12.09	31.12.08
EIENDELER
ANLEGGSMIDLER
Immaterielle eiendeler
Utsatt skattefordel	8	49	52
Finansielle anleggsmidler
Investeringer i datterselskap	9	147 157	147 000
Langsiktige fordringer i konsern	10	18 911	20 746
SUM ANLEGGSMIDLER		166 117	167 798
OMLØPSMIDLER
Fordringer
Kortsiktige fordringer i konsern	10	1 292	1 712
Merverdiavgift		0	268
Bankinnskudd, kontanter og lignende
Bankinnskudd	11	8 713	8 800
SUM OMLØPSMIDLER		10 005	10 780
SUM EIENDELER		176 122	178 578

Borgestad Industries årsrapport 2009

Balanse – Borgestad Industries ASA

BALANSE

BORGESTAD INDUSTRIES ASA

(NOK 1 000)	NOTER	NGAAP
		31.12.09	31.12.08
EGENKAPITAL OG GJELD
EGENKAPITAL
Aksjekapital (2 398 118 aksjer)		5 712	5 712
Egne aksjer		-41	0
Overkursfond		30 173	30 173
Sum innskutt egenkapital		35 844	35 885
Annen egenkapital		134 646	138 569
Sum opptjent egenkapital		134 646	138 569
SUM EGENKAPITAL	12	170 490	174 454
AVSETNINGER FOR FORPLIKTELSER
Andre avsetninger for forpliktelser	4	175	13
SUM AVSETNINGER FOR FORPLIKTELSER		175	13
KORTSIKTIG GJELD
Leverandørgjeld		44	264
Annen kortsiktig gjeld	7	5 413	3 847
SUM KORTSIKTIG GJELD		5 457	4 111
SUM EGENKAPITAL OG GJELD		176 122	178 578

Borgestad, 31. desember 2009

mars 2010

Hedda Foss Five

Borgestad Industries årsrapport 2009

Kontantstrøm – Borgestad Industries ASA

KONTANTSTRØM

BORGESTAD INDUSTRIES ASA

(NOK 1 000)	NGAAP
	2009	2008
27.3-31.12
Resultat før skattekostnad og minoritetsinteresser	374	-173
Betalt skatt	0	0
Endring i kortsiktig fordringer og gjeld	1 935	-1 474
Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter	2 309	-1 647
Egne aksjer	-634	0
Netto kontantstrøm fra andre investeringer	0	-12 146
Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter	-634	-12 146
Endring aksjekapital nytt selskap	0	22 593
Fordringer i konsern	1 835	0
Utbetaling av utbytte	-3 597	0
Kontantstrøm fra finansielle aktiviteter	-1 762	22 593
Kontantstrøm gjennom året	-87	8 800
Likviditetsbeholdning 01.01	8 800	0
Likviditetsbeholdning 31.12	8 713	8 800
Bank og kassebeholdning	8 713	8 800
Trukket kassekreditt	0	0
Likviditetsbeholdning 31.12	8 713	8 800
Kassekredittlimit	0	0
Disponibel likviditet 31.12	8 713	8 800

Borgestad Industries årsrapport 2009

Noter – Borgestad Industries ASA

NOTER

BORGESTAD INDUSTRIES ASA

NOTE 1: GENERELT

Borgestad Industries ASA ble stiftet 27. mars 2008 som et datterselskap av Borgestad ASA med formål om egen børsnotering på Oslo Axess. Industrisegmentet i Borgestad ASA, representert ved underkonsernspiss Höganäs Bjuf AB, ble utfisjonert fra Borgestad ASA, med Borgestad Industries ASA som formelt overtakende selskap. Aksjonærene i Borgestad ASA mottok vederlag i form av aksjer i Borgestad Industries ASA. Fisjonen fra Borgestad ASA ble formelt gjennomført 30. september 2008.

Driften i Borgestad Industries ASA startet opp etter fisjonen den 30. september 2008.

NOTE 2: REGNSKAPSPRINSIPPER

Årsregnskapet for Borgestad Industries ASA er utarbeidet i henhold til Lov om årsregnskap, regnskapstandarder og god regnskapsskikk i Norge.

Resultatet er fra 2009 presentert etter funksjon og ikke etter art som i tidligere år. Endringen er den samme som for konsernet og begrunnelsen er forbedret informasjon samt at intern rapportering til ledelse og styret skjer etter funksjon.

FISJON

Utfisjoneringen av industrisegmentet i Borgestad ASA med Borgestad Industries ASA som formelt overtakende selskap er bokført til kontinuitet i henhold til god regnskapsskikk.

RAPPORTERINGSVALUTA

Regnskapet for morselskapet er ført i norske kroner, og alle beløp i tabeller og noter er avrundet til nærmeste tusen hvis ikke annet er opplyst.

INNTEKTSFØRINGSPRINSIPPER

Morselskapet periodiserer sine honorarer når det anses opptjent. Gevinster ved salg av finansielle anleggsmidler inntektsføres på salgstidspunktet.

BRUK AV ESTIMATER

I forbindelse med utarbeidelsen av årsregnskapet brukes beste estimat basert på den informasjonen som er tilgjengelig når årsregnskapet avlegges. Faktiske resultat kan avvike fra estimater. Virkningen av endringer i regnskapsestimater resultatføres i den periode estimatet endres.

AKSJER DATTERSELSKAP

Investeringer i datterselskaper er verdsatt til anskaffelseskost.

Ved verdifall nedskrives investeringene til estimert virkelig verdi. For aksjer klassifisert som anleggsmidler nedskrives likevel ikke investeringene, hvis verdifallet er vurdert som midlertidig. Nedskrivninger blir reversert når grunnlaget for nedskrivning ikke lenger er til stede.

Mottatte utbytter og konsernbidrag inntektsføres som finansinntekt. I de tilfelle utdelingene overstiger andel av tilbakeholdt resultat etter ervervet, vil den overskytende delen anses som tilbakebetaling av investert kapital og redusere investeringens verdi i balansen.

For investeringer i datterselskap blir utbytte og konsernbidrag inntektsført samme år som det er avsatt i datterselskapet.

FORDRINGER

Fordringer er oppført til nominell verdi med fradrag for forventet tap.

KLASSIFISERING AV POSTER I BALANSEN

Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet, samt poster som er knyttet til varekretslopet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmidler/ langsiktig gjeld. Finansielt motiverte aksjeinvesteringer klassifiseres som omløpsmidler, mens strategiske investeringer er klassifisert som anleggsmidler.

AVSETNINGER

Avsetninger regnskapsføres når det oppstår en forpliktelse i konsernet (rettlig eller selvpålagt) som resultat av en inntruffet hendelse, og det er sannsynlig at det vil skje et konkret økonomisk oppgjør, og forpliktelsen kan estimeres pålitelig.

HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN

Ny informasjon om forhold som eksisterer på balansedagen er innarbeidet i estimatene. Hendelser som har sammenheng med forhold som er oppstått etter balansedagen er omtalt i noter.

SKATTER

Skattekostnaden består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt og skattefordel er beregnet med 28 prosent på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer ved utgangen av regnskapsåret mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, og skattemessige underskudd til fremføring. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller, inklusive fremførbare underskudd som reverseres eller kan reverseres i samme periode, er utlignet. Utsatt skatt og utsatt skattefordel føres opp til nominell verdi og er klassifisert som immateriell eiendel (langsiktig forpliktelse) i balansen. Utsatt skattefordel som er sannsynliggjort gjennom fremtidig inntjening og som kan anvendes mot de skattereduserende midlertidige forskjeller er balanseført som immateriell eiendel.

Betalbar skatt og utsatt skatt regnskapsføres direkte mot egenkapitalen når skattepostene relaterer seg til egenkapitaltransaksjoner.

BETINGEDE INNTEKTER

Betingede gevinster/inntekter bokføres ikke.

KONTANTSTRØMOPPSTILLING

Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metode. Likviditetsbeholdningen omfatter betalingsmidler (kontanter/bankinnskudd) samt ubenyttet trekkfasilitet. Kontantstrømseffekten vedrørende endringer i langsiktig mellomværender med datter- og tilknyttede selskaper er klassifisert som investeringsaktiviteter.

Borgestad Industries årsrapport 2009 71

Noter – Borgestad Industries ASA

NOTE 3: DISPONENTHONORAR

Selskapets inntekter består i sin helhet av disponenthonorar fra datterselskaper.

Disponenthonorar etter geografisk marked	2009	2008
Norge	3 190	830
Sverige	5 460	1 972
Sum	8 650	2 802

NOTE 4: LØNNSKOSTNADER

Lønnskostnader	2009	2008
Lønn til konserndirektør	1 645	1 497
Andre ytelser, jfr. note 5	162	13
Sum	1 807	1 510

Selskapet har i regnskapsåret sysselsatt totalt 1,0 (0,7) årsverk.

Lønsutbetalingene til konserndirektør Egil Friestad foregår i hovedsak i datterselskapet Höganäs Bjuf AB. Konserndirektøren har vært ansatt i Borgestad Industries ASA fra 9. april 2008, og all lønn, avgifter, pensjonskostnader og andre ytelser har fra dette tidspunkt blitt belastet Borgestad Industries ASA. Det vises til note 5 i konsernselskapets noter for spesifikasjon av konserndirektørens godtgjørelser.

NOTE 5: AKSJEBASERT INSENTIVPROGRAM

Utøvelseskursen i programmet er variabel og øker med 8 prosent per år. Utgangspunkt for justering av utøvelseskurs er markedskurs ved tildelingstidspunktet, NOK 48 per aksje.

Det er i 2009 kostnadsført TNOK 162 (13) knyttet til det aksjebaserte insentivprogrammet.

Konsernledelse	Utestående 01.01.09	Endring 2009	Utestående 31.12.09	Forventet utøvelseskurs	Virkelig verdi 31.12.09	Virkelig verdi 31.12.08
Egil Friestad	35 972	-	35 972	65,30	4,37	1,37
Lars Swerre	11 991	-	11 991	65,30	4,37	1,37
Øvrige ansatte	59 954	-	59 954	65,30	4,37	1,37
Sum	107 917	-	107 917

Borgestad Industries årsrapport 2009

Noter – Borgestad Industries ASA

Parameter	31.12.09	31.12.08
Risikofri rente (%)	4,5	3,80
Levetid (år)	2,8	3,8
Dividende	-	-
Volatilitet (%)	35	30

Forventet volatilitet er beregnet med utgangspunkt i historisk volatilitet for Borgestad Industries ASA siden børsnoteringen på Oslo Axess i oktober 2008.

NOTE 6: HONORAR TIL REVISOR

Honorar til revisor Ernst & Young	2009	2008
Revisjon	533	100
Andre attestasjonstjenester	0	192
Skatte- og avgiftsrådgivning	27	0
Andre revisjonsrelaterte tjenester	260	196
Sum	820	488

Honorar til revisor er presentert uten merverdiavgift.

NOTE 7: SPESIFIKASJONER

Annen kortsiktig gjeld	31.12.09	31.12.08
Påløpte revisjons- og regnskapshonorarer	500	250
Avsatt utbytte	3 597	3 597
Avsatt lønn	68	0
Skyldige offentlige avgifter	97	0
Betalbar skatt	43	0
Mellomværende foretak i samme konsern	1 108	0
Sum	5 413	3 847

Borgestad Industries årsrapport 2009 73

Noter – Borgestad Industries ASA

NOTE 8: SKATT

Skatt på ordinært resultat	2009	2008
Betalbar skatt	104	0
Endring i utsatt skatt/(skattefordel)	3	-52
Sum	107	-52
Beregning av årets skattegrunnlag
Ordinært resultat før skattekostnad	374	-173
Permanente forskjeller	9	-12
Endring i midlertidige forskjeller	162	13
Anvendt fremførbart underskudd	-172	0
Avgitt konsernbidrag	-218	0
Årets skattegrunnlag	155	-172
Oversikt over midlertidige forskjeller
Regnskapsmessig avsetning opsjonsavtaler	-175	-13
Akkumulert fremførbart underskudd	0	-172
Netto midlertidige forskjeller pr. 31.12	-175	-185
28 % Utsatt skattefordel	49	52
Forklaring på effektiv skattesats
28 % skatt på ordinært resultat	105	-48
28 % på permanente forskjeller	2	-3
Sum	107	-52
Effektiv skattesats	28,61 %	-29,95 %

NOTE 9: AKSJER I DATTERSELSKAP

Selskap	Anskaffet	Forretningskontor	Eierandel/st. andel	Bokført verdi 31.12.09
Höganäs Bjuf AB	2008	Bjuv, Sverige	100 %	147 157

Borgestad Industries årsrapport 2009

Noter – Borgestad Industries ASA

NOTE 10: MELLOMVÆRENDE MED KONSERNSELSKAPER

Langsiktige fordringer	31.12.09	31.12.08
Höganäs Bjuf AB	17 211	19 046
Borgestad Fabrikker AS	1 700	1 700
Sum	18 911	20 746
Kortsiktige fordringer	31.12.09	31.12.08
---	---	---
Höganäs Bjuf AB	964	1 498
Borgestad Fabrikker AS	220	127
GL Contracting AS	26	32
J. H. Bjørklund AS	82	55
Sum	1 292	1 712

NOTE 11: KONTANTER OG BANKINNSKUDD

	31.12.09	31.12.08
Bankinnskudd	8 713	8 800
Sum	8 713	8 800

Det er ingen bundne skattetrekskmidler i selskapet, da avlønning ikke skjer i selskapet.

NOTE 12: EGENKAPITAL

	Aksjekapital	Egne aksjer	Overkursfond	Annen egenkapital	Sum
Inngående balanse 01.01.09	5 712	0	30 173	138 569	174 454
Kjøp av egne aksjer	0	-41	0	-593	-634
Årets resultat	0	0	0	267	267
Avsatt utbytte	0	0	0	-3 597	-3 597
Per 31.12.09	5 712	-41	30 173	134 646	170 490

Selskapets aksjekapital er NOK 5 712 317 fordelt på 2 398 118 aksjer à NOK 2,38 per aksje. Selskapet eide per 31. desember 2009 17 200 egne aksjer til en kostpris av TNOK 634. Selskapet har i 2010 kjøpt 1 000 egne aksjer til en kostpris av TNOK 42. Totalt eide selskapet 18 200 egne aksjer til en kostpris på TNOK 676 på tidspunktet for regnskapsavleggelse.

Borgestad Industries årsrapport 2009 75

Noter – Borgestad Industries ASA

Aksjer eiet og kontrollert av selskapets ledelse, styret og deres nærstående per 31. desember 2009:

Aksjeeier	Posisjon	Antall aksjer	Prosent
Christen Knudsen 1)	Styrets leder	815 846	34,020
Mona Møller 2)	Styremedlem	117 388	4,895
Lars Swerre	Økonomi – og finansdirektør	600	0,025
Egil Friestad	Konserndirektør	400	0,017
Reidar Huglen	Styremedlem	120	0,005
Hedda Foss Five 3)	Styremedlem	71	0,003
Sum		934 425	38,965

Selskapets største aksjonærer per 31. desember 2009:

Aksjeeier	Antall aksjer	Prosent
Reform AS	717 778	29,93
Borgestad ASA	443 470	18,49
Analyseinvest AS	207 400	8,65
Substantia AS	127 042	5,30
Bemacs AS	119 000	4,96
Dione AS	117 388	4,90
Myra Matsenter AS	107 800	4,50
Kollen AS	56 831	2,37
Herdebred AS	30 235	1,26
Tollefsen, Susanne	27 248	1,14
Kundsen, Nina Signe	27 147	1,13
M. Schiøtts legat for vanskeligstillede bønder	25 872	1,08
Skiens Aktiemølle AS	25 853	1,08
MP Pensjon	25 000	1,04
Skagen Vekst	20 000	0,83
Betina AS	17 499	0,73
Borgestad Industries ASA	17 200	0,72
Knudsen, Alf Bjerke	12 027	0,50
SES AS	11 500	0,48
Knudsen, Severin David	11 069	0,46
Sum 20 største aksjonærer	2 147 359	89,55
Øvrige aksjonærer	250 759	10,45
Sum	2 398 118	100,00

Borgestad Industries årsrapport 2009

Noter – Borgestad Industries ASA

NOTE 13: BETINGEDE FORPLIKTELSER OG ANDRE FORPLIKTELSER

Andre forpliktelser

Per 31. desember 2009 er styret ikke kjent med at selskapet har mottatt vesentlige krav eller er involvert i rettstvister.

NOTE 14: ARTSINNDELING AV DRIFTSKOSTNADER

Artsinndeling av driftskostnader	2009	2008
Lønnskostnader, jfr. note 4	-1 807	-1 510
Øvrige kostnader	-6 858	-1 582
Sum	-8 665	-3 092

Borgestad Industries årsrapport 2009 77

ERKLÆRING

i henhold til verdipapirhandellovens § 5 - 5

Vi bekrefter at konsernets og selskapets årsregnskap for 2009 etter vår beste overbevisning er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av konsernets og selskapets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat.

Styrets årsberetning gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til konsernet og selskapet, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer konsernet står overfor.

Borgestad, 31. desember 2009
25. mars 2010

Christen Knudsen
Styrets leder

Hedda Foss Five

Reidar Huglen

Mona Møller

Göran Sigfridsson

Lars Swerre
Økonomi- og
finansdirektør

Borgestad Industries årsrapport 2009

REVISJONSBERETNING

ERNST & YOUNG

Statsautoriserte revisorer

Ernst & Young AS

Melkevegen 13, NO-3919 Porsgrunn

Postboks 64, NO-3901 Porsgrunn

Forelaksregisteret: NO 976 389 387 MVA

Tlf.: +47 35 55 42 00

Fax: +47 35 55 96 20

www.ey.no

Medlemmer av Den norske Revisorforening

Til generalforsamlingen i

Borgestad Industries ASA

Revisjonsberetning for 2009

Vi har revidert årsregnskapet for Borgestad Industries ASA for regnskapsåret 2009, som viser et resultat på kr 266 660 for morselskapet og et resultat på kr 8 432 000 for konsernet. Vi har også revidert opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet, forutsetningen om fortsatt drift og forslaget til anvendelse av overskuddet. Årsregnskapet består av selskapsregnskap og konsernregnskap. Selskapsregnskapet består av resultatregnskap, balanse, kontantstrømoppstilling og noteopplysninger. Konsernregnskapet består av resultatregnskap, oppstilling over totalresultat, balanse, kontantstrømoppstilling, oppstilling over endringer i egenkapitalen og noteopplysninger. Regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge er anvendt ved utarbeidelsen av morselskapets regnskap. International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU er anvendt ved utarbeidelse av konsernregnskapet. Årsregnskapet og årsberetningen er avgitt av selskapets styre og administrerende direktør. Vår oppgave er å uttale oss om årsregnskapet og øvrige forhold i henhold til revisorlovens krav.

Vi har utført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder revisjonsstandarder vedtatt av Den norske Revisorforening. Revisjonsstandardene krever at vi planlegger og utfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. Revisjon omfatter kontroll av utvalgte deler av materialet som underbygger informasjonen i årsregnskapet, vurdering av de benyttede regnskapsprinsipper og vesentlige regnskapsestimater, samt vurdering av innholdet i og presentasjonen av årsregnskapet. I den grad det følger av god revisjonsskikk, omfatter revisjon også en gjennomgåelse av selskapets formuesforvaltning og regnskaps- og interne kontrollsystemer. Vi mener at vår revisjon gir et forsvarlig grunnlag for vår uttalelse.

Vi mener at

selskapsregnskapet er avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et rettvisende bilde av selskapets økonomiske stilling 31. desember 2009 og av resultatet og kontantstrømmene og endringer i egenkapitalen i regnskapsåret i overensstemmelse med god regnskapsskikk i Norge
konsernregnskapet er avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et rettvisende bilde av konsernets økonomiske stilling 31. desember 2009 og av resultatet, kontantstrømmene og endringene i egenkapital i regnskapsåret i overensstemmelse med International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU
ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av selskapets regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god bokføringsskikk i Norge
opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet, forutsetningen om fortsatt drift og forslaget til anvendelse av resultatet er konsistente med årsregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter.

Porsgrunn, 25. mars 2010

ERNST & YOUNG AS

Odd Knustad

statsautorisert revisor

A member firm of Ernst & Young Global Limited

Borgestad Industries årsrapport 2009

Eierstyring og selskapsledelse

EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE

Eierstyring og selskapsledelse består av i alt 15 punkter og følgende redegjørelse viser hvordan selskapet etterlever den nye norske anbefaling for eierstyring og selskapsledelse som ble utgitt (NUES) den 21. oktober 2009. I den nye anbefalingen er det ikke tatt inn nye punkter slik at den fortsatt omfatter 15 punkter. Enkelte punkter og kommentarer er imidlertid revidert. I tillegg er punktene ajourført med gjeldende lover og regler per 1. oktober 2009. Endringene gjelder punktene 3, 6, 8, 9, 11 og 15.

1. REDEGJØRELSE FOR EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE

BIND følger alle prinsippene i anbefalingen, med unntak av punkt 6 (uavhengig møteledelse av generalforsamlingen), som samsvarer med norsk anbefaling (NUES) av 21. oktober 2009 da denne anbefalingen er i strid med selskapets vedtekter.

2. VIRKSOMHET

Selskapets virksomhet er definert i vedtektenes § 3 der formålet med virksomheten er industri, merkantile tjenester og annen virksomhet som har en naturlig tilknytning til dette, samt deltakelse i andre selskaper.

3. SELSKAPSKAPITAL OG UTBYTTE

Selskapets formål er å maksimere aksjonærenes verdier over tid, samt å utbetale et jevnt og fortrinnsvis stigende utbytte. Foreslått utbytte for regnskapsåret 2009 er NOK 1,50 per aksje som er det samme som i 2008.

BIND bestreber seg på å være finansiert med både egenkapital og fremmedkapital. Egenkapitalandelen er solid og var ved årsskiftet 43 prosent. Selskapets egenkapital fremgår av tabellen på side 37.

Selskapet har fullmakt fra generalforsamlingen om tilbakekjøp av egne aksjer og fullmakt til styret om å forhøye aksjekapitalen frem til ordinær generalforsamling i 2010.

Styrefullmakten til å foreta kapitalforhøyelser bør begrenses til definerte formål. I tråd med den nye anbefalingen vil det dersom det skal hentes inn kapital til flere formål samtidig, vil hvert formål bli behandlet som egen sak i generalforsamlingen.

4. LIKEBEHANDLING AV AKSJEEIERE OG TRANSAKSJONER MED NÆRSTÅENDE

Selskapet har kun en aksjeklasse.

Selskapets aksjonærer skal behandles likt. Alle aksjonærer stilles likt i forhold til utbytte.

Alle aksjonærer har like rettigheter i forbindelse med eventuelle kapitalutvidelser, med unntak av de tilfellene der styret benytter seg av fullmakten til å utvide aksjekapitalen som er gitt av generalforsamlingen. Selskapet har frem til nå ikke gjennomført slike emisjoner.

Selskapets aksjer er notert på Oslo Axess og hver aksje har en stemme.

Selskapet skal likebehandle alle aksjonærer når det gjelder kursrelevant informasjon. Selskapet offentliggjør all kursrelevant informasjon til markedet via Oslo Axess meldingssystem og på selskapets nettsider.

Selskapet vil utvise aktsomhet i transaksjoner mellom selskapet og aksjeeiere. I 2009 var det ingen transaksjoner med nærstående parter, bortsett fra utbetaling av lønn, bonus og styrehonorarer.

5. FRI OMSETTELIGHET

Selskapets aksjer er fritt omsettelige og det er ikke vedtektsfestet noen form for omsetningsbegrensning.

6. GENERALFORSAMLING

Dette punktet er vesentlig omredigert som følge av endringer i allmennaksjeloven.

Styret bør legge til rette for at flest mulig aksjeeiere kan utøve sine rettigheter ved å delta i selskapets generalforsamling, og at generalforsamlingen blir en effektiv møteplass for aksjeeiere og styret blant annet ved å påse at:

Innkalling og saksdokumenter til generalforsamlingen, inkludert valgkomiteens innstilling er tilgjengelig på selskapets hjemmeside senest 21 dager før generalforsamlingen avholdes.

Saksdokumentene er utførlige nok til at aksjeeierne kan ta stilling til alle saker som skal behandles.

Påmeldingsfristen settes så nær opp til møtet som mulig. Av praktiske grunner er det en påmeldingsfrist på tre dager i forkant av generalforsamlingen.

Styret og den som leder generalforsamlingen må legge til rette for at generalforsamlingen får muligheten til å stemme på hver enkelt av kandidatene til verv i selskapets organer.

Styret, valgkomité og revisor bør delta på generalforsamlingen.

I henhold til vedtektenes § 7 ledes generalforsamlingen av styrets leder eller den han utpeker. Anbefalingen om uavhengig møteledelse i generalforsamlingen er derfor uaktuelt da det strider mot selskapets vedtekter.

I tillegg bør aksjonærer som ikke deltar på generalforsamlingen gis anledning til å stemme via fullmektig.

7. VALGKOMITÉ

Selskapet har egen valg komité og denne er vedtektsfestet i § 9.

Borgestad Industries årsrapport 2009

Eierstyring og selskapsledelse

8. BEDRIFTSFORSAMLING OG STYRE, SAMMENSETNING OG UAVHENGIGHET

Selskapet har ikke lovmessig krav til å ha egen bedriftsfor-
samling.

Styret består i dag av fem aksjonærvalgte styremedlemmer, hvorav alle i utgangspunktet velges for en periode på to år. Styret velger selv sin leder. Styrets sammensetning og aksje-
innehav fremgår av konsernnote 5 og 21 i årsregnskapet.

Det er et mål at styret skal ha en balansert sammensetning som hensyntar kompetanse, erfaring og relevant bakgrunn for selskapets virksomhet. Det er også ønskelig at styrets sammensetning skal gjenspeile både selskapets eierstruktur og behov for nøytrale, uavhengige representanter uten spesifikk eiertilknytning.

Alle styrets medlemmer er uavhengig av daglig ledelse. Ingen av styremedlemmene har forretningsmessige relasjoner til selskapet.

9. STYRETS ARBEID

Styrets strategi blir årlig gjennomgått og diskutert i styret. Dette har resultert i at det er under utarbeidelse en treårig strategiplan for selskapet. Styret benytter seg ikke av under-
komiteer. Styret mottar fortløpende rapporter som beskriver utviklingen i selskapet, blant annet nødvendig regnskaps-
rapporter for konsernet og industrivirksomheten samt finans-
rapportrapporter.

Det har vært avholdt syv styremøter i selskapet i 2009. Christen Knudsen, Reidar Huglen, Mona Møller og Göran Sigfridsson har deltatt på syv styremøter, mens Hedda Foss Five har deltatt på seks styremøter.

Styret evaluerer sitt arbeid fortløpende.

10. RISIKOSTYRING OG INTERNKONTROLL

Selskapet har god intern kontroll og hensiktsmessige systemer for risikostyring i forhold til omfang og størrelsen på selskapets virksomhet. Det vises i den forbindelse til punktet i styrets beretning om finansiell risiko.

11. GODTGJØRELSE TIL STYRET

Styrehonorarene og aksjeinnehav fremgår av konsernnote 5 og 21 i årsregnskapet. Resultatavhengig honorering benyttes ikke. Styremedlemmene har ingen opsjonsordninger og utfører heller ikke særskilte oppgaver for selskapet. Styrets medlemmer oppfordres til å eie aksjer i selskapet.

12. GODTGJØRELSE TIL LEDENDE ANSATTE

Styret fastsetter lønn til administrerende direktør i styremøte. Historisk har lønnsutviklingen vært basert på den alminnelige lønnsutviklingen i Norge og selskapets utvikling.

Administrerende direktør fastsetter lønn til de øvrige ledende ansatte etter samme prinsipper. Administrerende direktør og ledende ansatte har ingen opsjonsordning, men kan få en bonus som styret fastsetter på fritt grunnlag.

Styrets erklæring om fastsettelse av lønn og annen godt-
gjørelse til administrerende direktør behandles på generalforsamlingen.

13. INFORMASJON OG KOMMUNIKASJON

Selskapet bestreber seg på å rapportere kurssensitiv informasjon og kvartalstall i henhold til Oslo Axess regelverk. Ansvaret for Investor Relations og rapportering av kurs-
sensitiv informasjon er tillagt administrerende direktør som har anledning til å delegere dette ansvaret.

Finanskalender med datoer for viktige hendelser som general-
forsamling, publisering av års og kvartalsrapporter, dato for utbetaling av utbytte med mer er lagt ut på internett. Skriftlig
årsrapport trykkes og sendes aksjonærene. Års-, kvartals-
rapporter og børsmeldinger er tilgjengelig på selskapets hjemmeside.

14. SELSKAPSOVERTAKELSE

Styret har en pragmatisk holdning i forhold til et eventuelt forsøk på overtakelse av Borgestad Industries. Styrets hoved-
ansvar i et slikt tilfelle vil være å maksimalisere verdien på aksjene for alle aksjonærene og samtidig ivareta interessene til de ansatte.

15. REVISOR

Selskapet benytter Ernst & Young ved statsautorisert revisor Odd Knustad som revisjonsselskap. Revisor deltar på styremøtet som behandler årsregnskapet og videre etter behov. Pga selskapets størrelse er det ikke opprettet eget særskilt revisjonsutvalg og det samlede styret fungerer som revisjons-
utvalg. Revisor får også kopi av alle styrepapirene. Revisors godtgjørelse fordelt på revisjon og andre tjenester blir redegjort for som eget punkt på generalforsamlingen.

Borgestad Industries årsrapport 2009

AI assistant

Borgestad ASA — Annual Report 2009

3561_rns_2010-04-30_8c37990b-8822-4e67-9465-67f46d5982e3.pdf

ÅRSBERETNING FOR 2009

FORRETNINGSOMRÅDER

HOVEDPUNKTER 2009

PRESENTASJON AV ÅRSREGNSKAPET

SEGMENTINFORMASJON

KONTANTSTRØM OG INVESTERINGER

BALANSE OG LIKVIDITET

FINANSIELL RISIKO

FORUTSETNINGER OM FORTSATT DRIFT

MORSELSKAPETS REGNSKAP OG DISPONERING AV ÅRSRESULTATET

HELSE, MILJØ OG SIKKERHET

EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE

AKSJONÆRINFORMASJON.

UTSIKTER 2010

RESULTATREGNSKAP

BORGESTAD INDUSTRIES KONSERN

BALANSE

BORGESTAD INDUSTRIES KONSERN

BALANSE

BORGESTAD INDUSTRIES KONSERN

KONTANTSTRØM

BORGESTAD INDUSTRIES KONSERN

ENDRING I EGENKAPITAL

BORGESTAD INDUSTRIES KONSERN

NOTER

BORGESTAD INDUSTRIES KONSERN

NOTE 1: GENERELT

NOTE 2: SAMMENDRAG AV VESENTLIGE REGNSKAPSPRINSIPPER

GRUNNLAGET FOR UTARBEIDELSEN AV KONSERNREGNSKAPET

VIRKSOMHETSSAMMENSLUTNING VED FISJON

ENDRING AV REGNSKAPSPRINSIPPER

IAS 1 – Presentasjon av finansregnskapet (revidert)

IFRS 7 – Finansielle instrumenter – Disclosures (endret)

REGNSKAPSPRINSIPPER

Konsolideringsprinsipper

Virksomhetssammenslåing og goodwill

Goodwill

Valuta

Funksjonell valuta og presentasjonsvaluta

Transaksjoner og balanseposter i utenlandsk valuta

Omregning ved konsolidering

Klassifisering av poster i balansen

Prinsipper for inntektsføring

Segmentrapportering

Varige driftsmidler

Nedskrivning av ikke-finansielle anleggsmidler

Varelager

Fordringer

Finansielle instrumenter

Nedskrivning av finansielle eiendeler

Derivater og sikringsbokføring

Sikring av virkelig verdi

Sikringsbokføring opphører dersom:

Ansatteytelser

Innskuddsbaserte pensjonsordninger

Ytelsesbaserte pensjonsordninger

Aksjebasert betaling

Avsetninger

Egenkapital

(i) Egne aksjer

(ii) Kostnader ved egenkapitaltransaksjoner

(iii) Annen egenkapital

(a) Omregningsdifferanser

(b) Fond for verdiendringer

Skatt

Kontanter og kontantekvivalenter

Forskning og utvikling

Låneutgifter

Leieavtaler

Nærstående parter

Betingede forpliktelser og eiendeler

Resultat pr. aksje

Utbytte

Hendelser etter balansedagen

Bruk av viktige regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger

Goodwill

Varige driftsmidler

Borgestad ASA Annual Report 2009