Bien Sparebank ASA

Annual Report • Mar 8, 2023

Årsrapport 2022 Bien Sparebank ASA

BIEN SPAREBANK ASA 1885 - 2022 137 år

INNHOLD

Utvikling siste 12 måneder	3
Bankens ledelse	4
Bankens styre	5
Forord	6
Våre verdier	7
Bien Sparebank på Oslo Børs	8
Investorinformasjon	9
ESG – Bærekraft i Bien Sparebank	10
Banken	11
Styrets beretning	12
Virksomheten	21
Resultat	33
Balanse	34
Kontantstrømoppstilling	36
Egenkapital	38
Noter	40
Nøkletall	91
Revisjonsberetning for 2022	95

BANKENS LEDELSE

Lena Jørundland Administrerende Banksjef Jørundland (1971) har vært Administrerende Banksjef siden 2021. Hun har også lang erfaring fra ulike lederstillinger i banken siden 2003.

Lene Marie Buarøy Leder Kreditt og AML Buarøy (1985) har vært kredittsjef og AHV-ansvarlig siden september 2021.

Vildana Basara Leder Risk og Compliance Basara (1989) har vært

ansvarlig for Risk & Complience siden 2021.

Ingunn Moesgaard Leder Bedriftsmarked Moesgaard (1985) har vært leder for Bedriftsmarked siden 2021. Hun har jobbet 8 år i banken til sammen.

Linn Bjunes Hunsok Leder Personmarked Hunsok (1990) har vært leder på Personmarked siden 2021. Hun har jobbet i banken som finansiell rådgiver siden juni 2020.

Renate Halstvedt Roll Økonomisjef Roll (1976) har vært Økonomisjef i Bien Sparebank siden 2011, og vært ansatt i banken siden 2001.

BANKENS STYRE

Bendik Falch-Koslung Styreleder Falch-Koslung (1979) har vært styremedlem i banken siden 2013.

Anlaug Johansen Nestleder

Johansen (1954) har vært styremedlem i banken siden 2017. Nestleder i styret siden 2018.

Andreas Thorsnes Styremedlem

Thorsnes (1956) har vært styreleder i Sparebankstiftelsen Bien siden 2008. Styremedlem i banken siden 2016.

Lars Weyer-Larsen Styremedlem Weyer-Larsen (1946) har vært styremedlem i banken siden 2017.

Nina Telle Ansattrepresentant Telle (1975) har vært styremedlem i banken siden 2016. Har jobbet som finansiell rådgiver i banken siden 2001.

Siv Holen Styremedlem Holen (1967) har vært vara til styret siden 2020 og medlem i styret fra 2022.

Elisabeth Bjerke-Narud Styremedlem Bjerke-Narud (1983) har vært styremedlem i banken siden 2022.

I EN LITEN BANK ER ALLE KUNDER STORE

Vi kan nå se tilbake på 137 års drift som en trygg og solid bank, der 2022 ble et merkeår hvor det ble lagt et godt grunnlag for videre vekst og utvikling.

Vi har lagt bak oss et ekstraordinært år preget av krigen i Ukraina, sterk prisvekst og svært høye energikostnader for husholdninger og bedrifter. Vi har i denne situasjonen opplevd at stadig flere kunder verdsetter den personlige relasjonen de har til banken. Dette har gitt oss god selvtillit og troen på at mange, også i fremtiden, ønsker å være kunder i en liten sparebank med nærhet til kundene sine.

Ved å børsnotere banken i desember 2022, ble det lagt et godt grunnlag for å kunne videreutvikle banken som en selvstendig nisjebank. Ved børsnotering opplevde vi en stor interesse for banken og måten den drives på. Det var spesielt hyggelig at så mange av bankens kunder ble eiere, og på den måten får et ekstra nært forhold til hvordan den drives.

Vi er inne i en sterk endringstid i samfunnet, i bankbransjen generelt og i Bien spesielt. Med endrede rammevilkår stilles det nye krav til hvordan banken drives og hvordan vi jobber med kundene. Strategisk har vi styrket posisjonen som en nisjebank innenfor rådgiving. Organisatorisk har vi gjort grunnleggende endringer for å stå styrket inn i fremtiden. I kredittporteføljen har vi gjennomført en planmessig restrukturering. Endringene har aktualisert viktigheten av å gjennomføre et kompetanseskift som sikrer at banken videreutvikles med riktig mannskap.

Bærekraft og samfunnsansvar blir en stadig viktigere strategisk driver i næringslivet. Kjernen i finansnæringens samfunnsansvar er å skape verdier og drive lønnsomt uten at dette skjer på bekostning av menneskene og miljøet rundt oss, samt å følge grunnleggende etiske prinsipper. Vi har valgt ut tre av FN's Bærekraftsmål hvor vi mener at vi kan utgjøre en forskjell gjennom vårt daglige arbeid.

Den 23. april 2023 går banken over til ny kjernebankløsning, noe som vil gi kundene bedre selvbetjeningsløsninger, de ansatte bedre arbeidsverktøy og banken en mer kostnadseffektiv drift. Overgangen vil kreve dedikasjon fra alle ansatte slik at kundene skal få en god opplevelse av overgangen

Jeg ser frem til et 2023 med gode kundeopplevelser i sentrum. Samtidig vil jeg benytte anledningen til å takke kundene, trofaste medarbeidere og ikke minst bankens aksjonærer for å ha troen på rådgiverbanken Bien Sparebank. Sammen skal vi sikre at banken har en sentral posisjon i konkurransen om de beste kundene.

Lena Jørundland Administrerende banksjef

VÅRE VERDIER

B - I - E - N

BEHJELPELIG:

Vi bruker vår kompetanse til å avdekke og løse kundens behov.

IMØTEKOMMENDE:

Vi tar imot alle med et smil, viser respekt og tar oss tid til å lytte.

ENGASJERT:

Vi bryr oss og har stolthet over det vi driver med.

NÆR:

Vi kjenner og gjenkjenner våre kunder, og er der når du trenger oss.

BIEN SPAREBANK PÅ OSLO BØRS – DESEMBER 2022

Bien Sparebank ASA ble den 14.desember 2022 tatt opp til handel på hovedlisten, Oslo Børs. Banken ble allerede 1.januar 2008 omdannet til en aksjesparebank. Som en følge av omdanningen ble Sparebankstiftelsen Bien etablert. Stiftelsen skal utøve stabilt og langsiktig eierskap, samt ivareta sparebanktradisjonen med gaver til allmennyttige formål. Eierskapet skal utøves i samsvar med alminnelige aksepterte eierstyringsprinsipper og innenfor de rammer og retningslinjer generalforsamlingen har fastsatt. Pr. 31.12.2022 var selskapets aksjekapital 195 256 806,25 kroner, fullt innbetalt og fordelt på 5 680 198 aksjer. Siste omsettelige kurs var ved nyttår 92,01 kroner.

FINANSKALENDER 2023

Kvartalsrapport Q4 2022	13.02.23
Foreløpig årsresultat 2022	07.03.23
Generalforsamling, endelig årsresultat 2022	29.03.23
Kvartalsrapport Q1 2023	09.05.23
Kvartalsrapport Q2 2023	14.08.23
Kvartalsrapport Q3 2023	07.11.23

INVESTORINFORMASJON

EK AVKASTNING UTBYTTEGRAD

BANKENS AKSJONÆRER INSIDERE

Aksjonærene pr. 31.12.2022	Totalt
Sparebankstiftelsen Bien	2 755 504
AS Vidsjå	393 147
Jernbanepersonalets Forsikring GJE	373 169
Sparebanken Sør	272 628
MP Pensjon PK	113 700
Vpf Eika Egenkapitalbevis	87 241
A Management AS	83 040
Ragnar Berget	54 080
Tom Kjellström	42 905
Ingvar Tom Kjellstrøm Kjeveortopedi AS	42 905
Arild Hestås Invest AS	40 000
Bergen Kommunale Pensjonskasse	40 000
Universal Presentkort AS	29 702
Riisalleen Invest AS	29 487
Svein Ivarson	26 905
Haslelund Holding AS	26 051
Kikamo AS	17 327
F Reme Holding AS	16 384
Berg Sparebank	16 384
Titlestad & Hauger AS	16 000
Sum 20 største	4 476 559
Øvrige aksjonærer	1 203 639
Totalt antall aksjer	5 680 198

Navn	Beholdning
Lena Jorna Jørundland	4 289
Renate Halstvedt Roll	2 513
Lene Marie Buarøy	1 558
Anlaug Johansen	1 368
Ovata Invest	1 340
Ingunn Moesgaard	1 230
Bendik Falch Koslung	1 093
Lars Weyer Larsen	1 090
Eivind Jørundland	1 000
Lars Martin Lunde	1 000
Nina Christine Telle	780
Arne Holen	550
Siv Holen	500
Tor Erik Aakerlund	470
Vildana Basara	468
Filip Jørundland	250
Mina Jørundland	250
Linn Bjunes Hunstok	233
Brage Falch Koslung	120
Una Falch Koslung	120
	20 222

ESG – BÆREKRAFT I BIEN SPAREBANK

Bien Sparebank skal være en bidragsyter og pådriver til bærekraftig verdiskaping i samfunnet gjennom å drive ansvarlig bankvirksomhet. Ansvarlig forretningspraksis sikres gjennom å integrere bærekraft og samfunnsansvar i forretningsprosessene.

FNs 17 Bærekraftsmål ble vedtatt i 2015, og er en universell plan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Vi har valgt ut bærekraftsmål nummer 3, 8 og 16 som spesielt viktige med tanke på våre risikoer og muligheter for å bidra til en bærekraftig utvikling.

Bærekraft og samfunnsansvar er tatt inn i sentrale retningslinjer i banken, som bankens kredittpolicy, kapitalforvalters investeringspolicy og risikovurderingsprosesser.

Våre utvalgte bærekraftsmål

GOD HELSE

God helse er en grunnleggende forutsetning for menneskers mulighet til å nå sitt fulle potensial og for å bidra til utvikling i samfunnet. Ved å jobbe målrettet for at våre medarbeidere skal være ved god helse, bidrar vi til at kundene gjennom god rådgivning og oppfølging kan oppnå økt livskvalitet.

ANSTENDIG ARBEID OG ØKONOMISK VEKST

Bien vil finansierer bærekraftig vekst gjennom lån og investeringer. Bærekraft skal vurderes i alle prosjekter og vi skal bruke vår kompetanse til å hjelpe kundene i en mer bærekraftig retning. Som en bank med hovedtyngden innenfor bolig og eiendom, er vårt viktigste bidrag å sikre at prosjekter som finansieres gjennom oss har en bærekraftig profil. Bærekraft inngår som en del av risikovurderingen for lån til bedrifter.

FRED OG RETTFERDIGHET

Banken vil være bidragsyter til å bekjempe økonomisk kriminalitet og jobbe for en trygg digital økonomi. Dette gjør vi ved å ha fokus på å redusere økonomisk tap for samfunnet, for våre kunder og for banken. I hverdagen har vi en høy prioritering av AHV-arbeid og kontroll. Vi ser også et tiltakende behov for informasjon om hvordan kundene skal unngå svindel ved bruk av digitale verktøy.

BANKEN

Bien Sparebank ble stiftet 8. juni 1885, og er Oslos eldste selvstendige sparebank med sine 137 år.

Banken er en nær og tilgjengelig rådgivingsbank for personer og næringsdrivende i Osloområdet.

Vi tilbyr kundene en smart og enkel hverdagsbank, tilstedeværelse ved viktige livshendelser og bidrar til at kundene kan virkeliggjøre sine planer, mål og muligheter.

Banken har i 137 år vært tro til en strategi på kundens premisser, ny teknologi forsterker dette ytterligere. Vi standardiserer og digitaliserer alt som ikke går på bekostning av nærhet i relasjon og nærhet i beslutninger.

Vi erfarer at bankens konsept og posisjonering i markedet står seg bra. Våre analyser tilsier at de største endringene innenfor detaljbanksegmentet i tiden fremover vil komme innenfor produkt og tjenestespekter, samt IT-infrastruktur.

For Bien Sparebank sin del innebærer det hovedsakelig leveransen fra Eika Gruppen AS og de felles løsningene vi benytter gjennom alliansesamarbeidet.

I tillegg til egen drift og utvikling, vurderer banken det som viktig å være en pådriver for modernisering og strukturelle endringer av fellesløsningene gjennom alliansen og/eller i sentrale bransjeorganisasjoner. Vi er derfor avhengig av å inneha reell påvirkningsmulighet, gjennomslagskraft og bestiller kompetanse for å sikre en bærekraftig utvikling.

Medarbeiderne er den viktigste ressursen i kampen om markedsandeler. Vi har tro på at muligheter skapes der mennesker møter mennesker. Medarbeidere som presterer på sitt beste er avgjørende for å skape merverdi for kunden. Med stadig nye regulatoriske krav, teknologisk utvikling og endring i kundeadferd, kreves det kontinuerlig ny kompetanse og utvikling av nye og eksisterende medarbeidere.

Banken går nå inn i sitt 138. driftsår som en nisjebank hvor mennesker møter mennesker. Gjennom usikre tider opplever vi økt pågang av kunder som søker trygghet og ser verdien av å kunne snakke med en fast kontaktperson.

SAMMENDRAG

Året 2022 utmerker seg ved å resultatmessig være det beste året i bankens historie. Resultat av ordinær drift etter skatt utgjorde 42,1 millioner kroner ved utgangen av 2022, mot 29,5 millioner kroner for tilsvarende periode i 2021. Dette er en økning på 12,6 millioner kroner.

Bankens totalresultat endte på 73,2 millioner kroner, mot 31,8 millioner kroner for samme periode i 2021. Økningen i totalresultatet på 41 millioner kroner er i hovedsak knyttet til verdiregulering av aksjer i Eika Gruppen AS, økte driftsinntekter og økt utbytte fra Eika Gruppen AS og Eika Boligkreditt AS (EBK).

Årets skattekostnad var på 8,8 millioner kroner, mot 6,6 millioner kroner i 2021. Resultat etter skatt ga en egenkapitalavkastning, justert for fondsobligasjon, på 7,5 prosent, mot 5,72 prosent på samme tid i 2021.

Egenkapitalavkastning av totalresultat etter skatt endte på 11,7 prosent. Med en utbyttegrad på 50 prosent foreslår styret et utbytte på 21,044 millioner kroner tilsvarende kr 3,7 per aksje.

Forretningskapitalen var ved utgangen av året på 6.295 millioner kroner, tilsvarer en nedgang på 273 millioner kroner siste året og er samsvarende med nedgangen i porteføljen banken har i EBK. Total utlånsportefølje har gjennom året økt med 160 millioner kroner, tilsvarende 4,37 prosent.

RESULTAT

Netto renteinntekter

Bankens netto renteinntekter økte i 2022 med 18,4 millioner kroner til 94,5 millioner kroner, mot 76,1 millioner kroner i 2021. Netto renteinntekter målt i forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital økte fra 1,48 prosent ved utgangen av 2021 til 1,92 prosent for 2022. Trendkurven for bankens rentenetto ved utgangen av året indikerer at den positive trenden vil fortsette inn i 2023, samtidig som varslede renteendringer i desember først får effekt i januar.

Andre driftsinntekter

Netto andre driftsinntekter utgjorde 24,0 millioner kroner ved utgangen av 2022, hvilket er 1,7 millioner kroner lavere enn samme tid i 2021.

Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester ble for 2022 på 21,6 millioner kroner, mot 24,2 millioner kroner i forhold til fjoråret. Reduksjonen kan i hovedsak tilskrives lavere formidlingsprovisjon fra EBK som følge av redusert portefølje og lavere rentemargin grunnet stigende 3 måneders NIBOR.

Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og finansielle instrumenter hadde for året en negativ utvikling tilsvarende 1,6 millioner mot en negativ utvikling på 0,9 millioner kroner i 2021.

Utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variabel avkastning utgjorde 9,1 millioner kroner, mot 7,8 millioner kroner i 2021. Av årets utbytte er 8,5 millioner kroner utbetalt fra Eika Gruppen AS og Eika Boligkreditt AS.

Driftskostnader

Styrets langsiktige mål er K/I under 50. Ved utgangen av 2022 endte kostnadsprosenten på 54,5, en reduksjon på 6,8 prosentpoeng fra forrige år. Totale driftskostnader beløp seg til 64,6 millioner kroner. Dette er en økning på 2,1 millioner kroner sammenlignet med 2021.

Økte kostnader kan i stor grad tilskrives økte IT-kostnader frem mot konvertering i april 2023, samt noe høyere lønnskostnader.

Driftskostnader for 2022 tilsvarer 1,31 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Jfr. note 21 og 22.

Mislighold og tap

Netto misligholdte lån over 90 dager utgjorde ved utgangen av perioden 24,2 millioner kroner. Dette er en økning på 9,8 millioner kroner i forhold til utgangen av 2021. Andelen misligholdte lån tilsvarer 0,47 prosent av totale utlån inklusive EBK-porteføljen, og vurderes som lavt.

Kredittforringede engasjementer utgjør 87,2 millioner kroner. Disse engasjementene har tilfredsstillende sikkerhetsdekning og høy sannsynlighet for at låntaker vil være i stand til å innfri sine forpliktelser.

Sammensetningen av bankens utlånsportefølje gjør at de fremtidige kredittapene forventes å bli relativt lave. Banken gjennomfører fortløpende en grundig vurdering av engasjementer for å avdekke mulige individuelle tap og gjør avsetninger i henhold til dette.

Banken benytter en tapsavsetningsmodell utarbeidet i samarbeid med Eika og Bisnode. Det er for summen av kredittporteføljer i alle Eika-banker foretatt en kvalitetssikring og vurdering på modell i forhold til om modellberegnet sannsynlighet for mislighold (PD) som predikerer faktisk mislighold eller om det er sannsynlighet for tap (LGD) predikerer faktisk tap. Samtidig har banken foretatt en vurdering av egen portefølje sett opp mot Eikasnitt sin portefølje. Makrodelen av modellen er opprettholdt som tidligere.

I 2022 er det konstatert et tap på 6,6 millioner kroner knyttet til et spesifikt engasjement, som det allerede var avsatt for i steg 3 i 2020 og 2021. Totalt er det kostnadsført 3,0 millioner kroner i tap pr 31.12 2022, mot 3,3 millioner kroner på samme tid i fjor.

Banken har en tett oppfølging og fokus på forebyggende tiltak for å sikre kvaliteten på bankens låneportefølje. Ytterligere informasjon fremgår av note 2 og note 6-11.

Disponering av resultat

Resultat av ordinær drift etter skatt er for 2022 på 42,1 millioner kroner.

Styret foreslår følgende disponering av årsoverskuddet:

Forslag til utbytte	kr 21.044.000
Tilbakeholdt overskudd	kr 21.044.000

Forslaget tilsvarer 50 % utbyttegrad og utgjør 3,7 kroner pr. aksje.

Regnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Det er styrets oppfatning at regnskapet gir et rettvisende bilde av bankens finansielle stilling og resultat.

BALANSE

Bankens forretningskapital var ved utgangen av fjerde kvartal på 6.295 millioner kroner, hvorav forvaltningskapitalen utgjør 4.960 millioner kroner og lån overført til EBK 1.335 millioner kroner. Dette tilsvarer en reduksjon i den totale forretnings-kapitalen på 273 millioner kroner siste 12 måneder. Reduksjonen skyldes hovedsakelig en planmessig reduksjon i lån til bedriftsmarkedet og redusert portefølje av meglede innskudd.

Utlånsportefølje

Total utlånsportefølje utgjorde ved utgangen av fjerde kvartal 5.156 millioner kroner inkludert EBK. Utlånsveksten på egen balanse har siste 12 måneder vært 160 millioner kroner, eller 4,37 %.

Utlånsporteføljen til personkunder, inkludert EBK, utgjorde 4.691 millioner kroner, tilsvarende 90 prosent av totale utlån. Veksten siste 12 måneder har vært på 49 millioner kroner eller 1,1 prosent.

Utlånsporteføljen til bedriftskunder utgjorde ved utgangen av kvartalet 10 prosent av totale utlån inkludert EBK, og beløp seg til 465 millioner kroner. Hittil i år er porteføljen redusert med 125 millioner kroner, som er i tråd med styrets mål om en midlertidig redusering av BMporteføljen.

Gjennom året har banken redusert sin portefølje i Eika Boligkreditt med 236,5 millioner kroner for å optimalisere bankens balansestyring.

Bankens utlånsportefølje er i det aller vesentligste knyttet til eiendom. Innenfor personmarkedet er de fleste engasjementer finansiering av eiendom som skal benyttes som primærbolig. Bedriftsporteføljen er i stor grad knyttet til små og mellomstore selskaper som driver innenfor eiendomsdrift og utvikling.

Den geografiske fordelingen av utlånsporteføljen viser at 97 prosent av volumet er knyttet til Oslo og omkringliggende kommuner. For øvrig henvises til note 7.

Innskudd og likviditet

Totale innskudd ved utgangen av tredje kvartal utgjorde 3.318 millioner kroner. Dette er en reduksjon på 130 millioner kroner siden forrige år, og skyldes hovedsakelig avvikling av meglede innskudd. Innskuddsdekningen var på rapporteringstidspunktet 86,8 prosent.

Det er styrets vurdering at bankens likviditets-situasjon er tilfredsstillende, med en bokført verdipapirportefølje på 631 millioner kroner. I tillegg til dette har banken pengemarkedsfond for 68 millioner kroner. Banken har også trekk-rettigheter på 130 millioner kroner i DNB.

Banken har opprettholdt sitt egenpålagte krav til likvid reserve gjennom å eie en betydelig portefølje av likvide obligasjoner og pengemarkedsfond. For å få en profesjonell og forsiktig forvaltning av disse verdiene, er obligasjonsporteføljen satt ut til forvaltning under et sterkt regulert mandat til Eika Kapitalforvaltning AS. Banken har valgt å investere likviditetsreserven i verdipapirer med lav risiko og høy likviditet.

Finanstilsynets likviditetsindikator LCR var ved utgangen av fjerde kvartal beregnet til 318, og langsiktig finansiering, NSFR, er beregnet til 129. Begge ligger godt over Finanstilsynets minimumskrav på 100.

Gjeld

Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer er bokført til 770 millioner kroner, en reduksjon fra nyttår på 68 millioner kroner. Ekstern finansiering baseres hovedsakelig på lån med 3-5 års løpetid og med god spredning av forfall. Se også note 36 for detaljer.

SOLIDITET

Banken har en god soliditet inn i 2023. I løpet av 4. kvartal ble det gjennomført en egenkapitalemisjon som tilførte 60 millioner kroner i ny egenkapital.

Den 16. desember ble det fra myndighetenes side besluttet at varslet økning i systemrisikobufferkrav fra 3 prosent til 4,5 prosent utsettes frem til og med 31.12.2023. Finanstilsynet forventer imidlertid at banken tar høyde for varslede fremtidige krav i sin kapitalplanlegging. Styret har derfor lagt en systemrisikobuffer på 4,5 prosent til grunn i sin ICAAP beregning.

Banken fikk høsten 2019 et Pilar 2 påslag på 2,7 prosent. Finanstilsynet har nå varslet banken om ny vurdering av risiko og kapitalbehov i 2023.

Netto ansvarlig kapital var ved utgangen av perioden 540 millioner kroner.

Tabellen nedenfor viser bankens kapitaldekning på rapporteringstidspunktet, samt konsolidert kapitaldekning for eierforetak i samarbeidende grupper:

	Banken	Konsolidert
Ren kjernekapital	21,77 %	20,35 %
Kjernekapital	23,70 %	22,24 %
Kapitaldekning	26,12 %	24,57 %

Risikovektet balanse er beregnet til 2.068 millioner kroner, og har gjennom året blitt redusert med 186 millioner kroner. Dette er et resultat av redusert BMportefølje samt innføring av massemarked juni 2022. Beregning av kapitaldekningen etter Pilar I fremgår av note 4.

Styret vurderer løpende tiltak for å sikre at banken er godt kapitalisert i forhold til gjeldene myndighetskrav, samt rustet for vekst i årene fremover.

Risikoeksponering

Bankens risikostrategi og risikorammer utgjør styrets overordnede retningslinjer for bankens risikotoleranse. Denne risikotoleransen skal defineres gjennom mål for ren kjernekapital, kjernekapital, ansvarlig kapital og uvektet kjernekapitalandel. De viktigste risikoområdene er definert som kredittrisiko, markedsrisiko, operasjonell risiko, likviditetsrisiko og strategisk- og forretningsrisiko. Styret foretar løpende vurderinger av de ulike risikoforholdene knyttet til bankens virksomhet. Saker som omhandler risikostyring og internkontroll forberedes av revisjons- og risikoutvalget, som er et underutvalg av styret.

Målet er å sette rammer som bidrar til å begrense og styre de risikoer som følger av bankens virksomhet. Risikoeksponeringen skal til enhver tid være kjent og innenfor de rammene som er fastsatt av styret. Risikostyringen skal sikre gjennomgående effektivitet og kvalitet i prosessene, støtte opp under bankens aktiviteter for å nå mål, og bidra til en stabil og god egenkapitalavkastning. Risikoeksponering og risikoutvikling følges opp og rapporteres periodisk til bankens styre og ledelse. Styret blir forelagt minimum en årlig gjennomgang av internkontrollen og en vurdering av de risikoer banken eksponeres for.

Operasjonell risiko

Risikoen for tap som skyldes svakheter eller feil i prosesser og systemer, feil begått av ansatte, eller eksterne hendelser. Styring av operasjonell risiko tar utgangspunkt i bankens policy for operasjonell risiko og internkontroll. Det gjennomføres risikovurderinger både på overordnet nivå, men også innenfor ulike prosesser som banken til enhver tid er eksponert for. Hendelser som har påvirket, eller kan påvirke bankens lønnsomhet og/eller omdømme, følges systematisk opp. I tillegg til at det årlig foretas en omfattende gjennomgang av vesentlige operasjonelle risikoer og kontrolltiltak, foretar ledelsen en løpende vurdering av operasjonelle risikohendelser og iverksetter ytterligere risikoreduserende tiltak ved behov. Det foretas løpende rapportering av operasjonelle tapshendelser og internkontrollavvik til ledelse og styret.

Kredittrisiko

Banken skal ha en lav til moderat kredittrisikoprofil. Kredittrisiko defineres som risiko for tap som følge av at kunder eller motparter ikke har evne til å oppfylle sine forpliktelser overfor banken. Kredittrisiko ansees å være det vesentligste risikoområdet i bankens virksomhet, og er under kontinuerlig overvåking. Risikoen styres løpende i henhold til bankens kredittpolicy, kredittfullmakter, detaljerte håndbøker og rutiner for kredittgivning og ulike rapporterings- og oppfølgingskrav. Overvåking av risiko i porteføljen skjer blant annet ved hjelp av bankens risikoklassifiseringssystem. Risikoklassifisering er en integrert del av kredittvurderingsprosessen i banken og dokumenteres skriftlig. Det benyttes standardiserte modeller for både personmarkedet og næringsmarkedet. Kriteriene som ligger til grunn for klassifiseringen er likevel forskjellige i de to segmentene.

Banken yter i svært liten grad lån uten sikkerhet, og majoriteten av lånene i privatmarkedet er i all hovedsak sikret med realverdier i form av boligeiendom i bankens nærområde. Styret anser kredittrisikoen i boliglånsporteføljen for å være lav. Utlån til næringskunder ytes i hovedsak til næringslivet i bankens primærområder. Styret har som målsetting at lån til næringsvirksomhet skal utgjøre maksimalt 20 prosent av bankens samlede utlån. Styret og ledelsen overvåker løpende bankens eksponering innenfor ulike bransjer, samt størrelsen på enkeltengasjementer. Det er fastsatt rammer for maksimal eksponering innenfor ulike bransjer. Alle næringsengasjementer blir risikoklassifisert hver måned. Hovedtyngden av lånene innenfor næringssegmentet blir gitt med sikkerhet i fast eiendom. Næringslån vurderes å ha en høyere risiko enn boliglån. Utviklingen i utlånsporteføljen følges opp med blant annet misligholdsrapporter og risikorapporter. Tiltak og fokusområder vurderes løpende i kredittkomite i tråd med utviklingen i markedet, enkeltengasjement og porteføljer.

Likviditetsrisiko

Likviditetsrisiko innebærer risikoen for at banken ikke er i stand til å kunne innfri forpliktelser ved forfall, refinansiere gjelden sin ved forfall eller ikke ha evne til å finansiere en økning i eiendelsmassen. Likviditetsrisiko oppstår som en følge av ulik restløpetid på fordringer og gjeld. Risikoen søkes redusert ved å ha en tilstrekkelig likviditetsreserve, samt å ha en jevn forfallsprofil på ekstern finansiering. Utvikling i innskuddsdekningen er sentral for bankens avhengighet av ekstern finansiering ved utstedelse av senior obligasjonslån. Innskudd fra kunder er bankens viktigste finansieringskilde. Banken har en lav likviditets-risikoprofil, og det er utarbeidet rutiner for styring og kontroll av risikoen i samsvar med policy. Likviditetsområdet overvåkes løpende, og styret mottar rapportering av likviditetsrisiko hvert kvartal.

Markedsrisiko

Markedsrisiko er risiko for tap som følge av endringer i markedsbaserte variabler som renter, valutakurser og verdipapirkurser. Bankens markedsrisiko oppstår hovedsakelig fra bankens investeringer i egenkapitalinstrumenter og rentepapirer, og som følge av aktiviteter som utføres for å understøtte bankdriften, som funding og rentesikring. Styringen av markedsrisiko skjer gjennom detaljerte rammer for blant annet investeringer i aksjer og obligasjoner. Rammene blir årlig gjennomgått og vedtatt av styret. Banken har ikke rammer for å investere i aksjer utover strategiske aksjer, som for eksempel Eika Boligkreditt AS og Eika Gruppen AS. Administrasjonen rapporterer periodisk til styret bankens posisjoner i forhold til rammene. Banken har en forvaltningsavtale med Eika Kapitalforvaltning, som ivaretar forvaltning av bankens obligasjonsportefølje. Banken har god mulighet til å styre og kontrollere bankens markedsrisiko på bakgrunn av rapporter fra forvalter og egne vurderinger. Det er styrets vurdering at bankens samlede markedsrisiko er lav.

Renterisiko

Renterisiko oppstår når det er forskjeller i rentebindingstid mellom eiendeler og gjeld/egenkapital. Banken skal i henhold til vedtatt policy kun påta seg en begrenset renterisiko.

Bærekraftsrisiko

Banken påvirkes av ESG-faktorer direkte gjennom egen virksomhet eller indirekte primært gjennom bankens utlånsportefølje. ESG-risiko defineres som risikoen for tap som følge av bankens eksponeringer mot parter som påvirkes negativt av ESG-faktorer. ESG-risiko er en risikodriver for kredittrisiko, motpartsrisiko og markedsrisiko og kan deles i:

a) Miljørisiko (E) er risikoen for tap som følge av bankens eksponering mot parter som påvirkes negativt av miljøfaktorer.

b) Sosial risiko (S) er risikoen for tap på grunn av bankens eksponering mot parter som påvirkes negativt av sosiale forhold som for eksempel samfunnsforhold, arbeidstakerrettigheter, menneskerettigheter o.l.

c) Styringsrisiko (G) er risikoen for tap som følge av bankens eksponering mot parter som påvirkes av dårlig styring og kontroll ESG-risiko er integrert i styringsdokumenter, metodikk, rutiner og retningslinjer innenfor de nevnte risikokategoriene, og de styres som en integrert del av de enkelte områdene.

I alle kredittsaker på bedriftsmarkedet dokumenteres det at banken har vurdert låneprosjektets og lånesøkers klimaog miljøpåvirkning, samt fysisk risiko og overgangsrisiko for både prosjektet og kunden. Det skal også kommenteres om kunden har en beredskapsplan knyttet til miljømessige forhold.

Arbeidet videreføres i 2023, og gjennom forbedringer iblant annet datagrunnlag forventes det å kunne gi et bedre bilde av bankens eksponering mot ESG-risiko.

Når det gjelder bankens investeringer skal banken følge Eika Kapitalforvaltning (EKF) sitt regelverk for bærekraftige investeringer. EKF følger Statens Pensjonsfonds (Oljefondets) investeringsprofil som har tydelige retningslinjer når det gjelder ansvarlige investeringer.

ANSATTE OG ARBEIDSMILJØ

Personale

Ved årsskiftet var det 27,5 ansatte i banken. I snitt gjennom året har antall ansatte vært 27 mot 25,6 i 2021.

Det totale sykefraværet i 2022 var 3,87 prosent, litt høyere enn sammenliknbare 3,7 prosent for norsk finansnæring. Det litt høye tallet skyldes enkelte langtidssykemeldinger samt generell økning i sykdom etter pandemien.

Banken har innskuddspensjonsordning og personalforsikringer som gjelder alle ansatte. Det er også tegnet egen ansvarsforsikring for styret og adm. banksjef, for deres mulige ansvar overfor foretaket og tredjepersoner. Forsikringsdekningen som er tegnet, er basert på en vurdering av den totale ansvarseksponering.

De ansatte har muligheten til å disponere bankens ferieleilighet i Spania mot en døgnpris.

Det er ikke etablert bonusordning for ansatte i 2022.

Kompetanse

Finansbransjen er en kompetansenæring hvor det stadig stilles strengere krav til aktørene. Strenge krav til kompetanseutvikling og kvalitativ rekruttering av nye medarbeidere, har resultert i en kompetent stab. Majoriteten av bankens finansielle rådgivere er autoriserte innenfor investering, kreditt og forsikring. Autorisasjonene har fokus på etterlevelse av sentrale lover og forskrifter, etikk, forsvarlig utlånspraksis mm.

Intern kompetanseheving er et kontinuerlig arbeid. Banken ønsker å være en pådriver og bidragsyter til at kundene tar ansvarlige valg. God kunnskap om bærekraft, god rådgivningsskikk og AHV hos bankens medarbeidere er viktig for at vi skal kunne gi kundene gode råd, og for at vi skal kunne gjøre riktige vurderinger knyttet til blant annet risiko.

Eika skolen er bankens viktigste kompetanseressurs, hvor det utvikles ulike e-læring og sertifiserings moduler.

Likestillingsarbeidet

Likestilling og mangfold er viktig for Bien Sparebank. Bankens ansatte og tillitsvalgte skal som hovedregel speile samfunnet når det kommer til kjønn og mangfold. Det skal ikke forekomme noen form for diskriminering eller trakassering i banken. Ledelsen arbeider kontinuerlig med å forbedre likestillingen mellom kjønnene i egen virksomhet. Målsettingen er full likestilling der dette er praktisk mulig.

Banken skal gi ansatte de samme muligheter for faglig og personlig utvikling, uavhengig av kjønn og karriere. Fordelingen mellom kvinner og menn i 2022 var på 65 prosent kvinner og 35 prosent menn.

HMS

Det har ikke forekommet arbeidsuhell i året. Banken har IA-avtale med NAV og i tillegg en bedriftsavtale for helsevern og overvåking av det fysiske arbeidsmiljøet. Ledelsen har gjennom hyppig dialog et godt samarbeid med de ansatte gjennom tillitsvalgte og verneombud.

Banken har utover årsrapporten ingen særskilt rapportering av samfunnsmessige resultater.

SAMFUNN OG BÆREKRAFT - ESG

Sparebankkulturen har lange tradisjoner med å sikre økonomisk trygghet, utvikling av bærekraftige samfunn og være en støttespiller i bankens markedsområde. Bien Sparebank startet i 1885 ut som en spareforening til egen pensjon, og har 100 års erfaring med dette som forretningside. Fra 1985 har banken utviklet sin forretningside til å dekke hele bredden av bankprodukter. Bien Sparebank er i dag en bank som tilbyr kundene en smart og enkel bankhverdag, er til stede ved viktige livshendelser og bidrar til at kundene realiserer sine planer. Bien Sparebank forurenser ikke det ytre miljø utover det som er vanlig for bankdrift. Det vurderes å være ubetydelig. Banken har som mål å bli Miljøfyrtårnsertifisert i løpet av 2023, dette anses å bidra til at vi kan iverksette kontrete og lønnsomme bærekraftstiltak i fremtiden.

Samfunnsansvar og bærekraft har vært en del av Bien Sparebank sin kjernevirksomhet helt siden banken ble grunnlagt i 1885. Bankens samfunnsansvar er blant annet forankret i bankens verdier; Behjelpelig, Imøtekommende, Engasjert og Nær.

Finansnæringen har et særlig ansvar for å sikre at verdiskaping og lønnsomhet ikke går på bekostning av menneskene rundt oss, klimaet og miljøet, eller er i strid med grunnleggende etiske prinsipper. Verden står i dag overfor store klima-, miljø- og sosiale utfordringer. Selv om utfordringene er globale, krever de også lokale løsninger.

Banken stiller krav til at leverandører og samarbeidspartnere har et bevisst forhold til bærekraft, blant annet ved å stille krav til likestilling og mangfold. Banken gjør i tillegg aktsomhetsvurderinger i innkjøp.

Gjennom å drive banken godt og effektivt skapes verdier som kommer barn og unge i Oslo til gode. Gjennom Sparebankstiftelsen Bien blir deler av bankens overskudd gitt til gode prosjekter som økt aktivitet og verdiskapning som fremmer barn og unges mestring.

Banken skal være en sparringspartner og positiv bidragsyter til kundenes omstilling, klimatilpasning og grønne investeringer. Banken skal jobbe for en bærekraftig kredittportefølje, og være en bidragsyter til at kundene får et bevisst forhold til bærekraft og klimarisiko. Bærekraftsmål nr. 8 setter rammene for hvordan vi skal bistå kundene med å ta gode bærekraftige valg.

Bankens forretningsvirksomhet er avhengig av tillit fra kunder, investorer, myndigheter og samfunnet. Banken skal kjennetegnes av høy etisk standard, god eierstyring og selskapsledelse. Banken skal ikke bli forbundet med kunder eller aktiviteter som har tvilsomt renommé, brudd på menneskerettigheter eller arbeidstakerrettigheter.

Banken skal etterleve lover og forskrifter, og bankens medarbeidere skal vise en atferd som oppfattes som tillitsvekkende, ærlig og redelig. Etikk er en integrert del av alle bankens beslutningsprosesser, herunder også hvilken rolle banken skal spille i lokalsamfunnet. Den enkelte ansattes bevissthet knyttet til disse forholdene er viktig. Åpenhet og god dialog med våre interessenter er også viktig. Bærekraftsmål nr. 3, med fokus på å utvikle medarbeideren til å nå sitt fulle potensiale, er en viktig basis for alt vi er og skal være.

Bekjempelse av økonomisk kriminalitet, herunder hvitvasking av penger tjent på kriminell virksomhet eller finansiering av terrorvirksomhet, er en del av finansnæringens samfunnsoppdrag. Bankene skal blant annet sørge for at næringen ikke utnyttes til ulovlige forhold gjennom våre produkter og tjenester. Dette er et krevende og svært viktig arbeid. Bankens medarbeidere skal aktivt jobbe for å avdekke, forebygge og rapportere transaksjoner som er knyttet til hvitvasking, terrorfinansiering og utbytte fra andre straffbare forhold. Det gjennomføres risikovurderinger av bankens virksomhet og kundekontroller. Transaksjoner og kundeforhold overvåkes kontinuerlig. Mistenkelige transaksjoner rapporteres til Økokrim. Alle ansatte har fått opplæring i nødvendige forhold knyttet til dette viktige arbeidet, og oppdatert informasjon gis fortløpende.

Vi opplever også at kundene våre i økende grad blir utsatt for digital svindel. For oss er det viktig å bekjempe denne type kriminalitet gjennom god opplæring og veiledning av kundene. Bærekraftsmål nr. 16 favner både arbeidet med AHV og Digital kriminalitet.

Bankens arbeid med og videreutvikling av samfunnsansvar og bærekraft vil være høyt prioritert i 2023.

Åpenhetsloven trådte i kraft 1. juli 2022. Loven skal fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, og sikre allmenheten tilgang til informasjon. Redegjørelse etter Åpenhetsloven vil være tilgjengelig på bankens hjemmeside innen fristen 30. juni 2023. Vår bærekraftsrapport for 2022 beskriver hvordan vi forholder oss til bærekraft i våre relasjoner, hvordan vi håndterer menneskerettigheter og anstendig arbeidsforhold.

For mer utfyllende informasjon, se egen Bærekraftsrapport på bankens hjemmesider.

BANKENS AKSJONÆRER

Banken har som mål å forvalte sine ressurser slik at eierskap i banken skal gi en god, stabil og konkurransedyktig avkastning i form av utbytte og kursstigning. Banken ble den 14.desember 2022 notert på hovedlisten, Oslo Børs, og aksjekapitalen var pr. 31.12.2022 på 195,3

millioner kroner, fordelt på 5.680.198 aksjer. Se note 39 for aksjonæroversikt.

Sparebankstiftelsen Bien har et todelt formål ved å skulle utøve et langsiktig og stabilt eierskap i Bien Sparebank ASA, og samtidig videreføre sparebank-tradisjoner ved å bidra med støtte til ulike aktiviteter knyttet til barn og ungdom i Oslo. Markedsføringen av utdelingene har vært i samarbeid med banken.

SAMARBEIDENDE SELSKAPER

Bien Sparebank er en alliansebank i Eika, som består av over 50 lokalbanker, Eika Gruppen og Eika Boligkreditt. Banken er gjennom dette alliansesamarbeidet også aksjonær i Eika Gruppen AS med 1,22 prosent eierandel, og Eika Boligkreditt med 1,69 prosent. Banken definerer sitt eierskap i EG og EBK som strategisk, og endring i aksjeverdier bokføres over utvidet resultat.

Eika Gruppen gir lokalbankene tilgang til gode fellesskapsløsninger innen IT og infrastruktur, kompetanseutvikling, styring og kontroll. I tillegg leverer Eika Gruppen tjenester innen kommunikasjon, marked og merkevare, bærekraft og næringspolitikk for å ivareta lokalbankenes interesser også på disse områdene. Eika Gruppens visjon er å styrke lokalbankene. Konsernets kjernevirksomhet er å sikre lokalbankene moderne og effektiv bankdrift gjennom gode, konkurransedyktige og kostnadseffektive produkt- og tjenesteleveranser som dekker bankenes og kundenes behov.

• Eika Forsikring leverer et bredt spekter av produkter gjennom bankene

• Eika Kredittbank leverer kortprodukter og finansieringsløsninger

• Eika Kapitalforvaltning leverer fondsprodukter for kunder og bankene, samt forvaltningstjenester for bankenes egne plasseringer

• Aktiv Eiendomsmegling er en landsdekkende eiendomsmeglerkjede

Eika Boligkreditt (EBK) gir banken tilgang på finansiering, og bidrar til at banken kan opprettholde sin konkurransekraft på kredittsiden. EBK har konsesjon som kredittforetak og finansierer sin utlånsvirksomhet ved utstedelse av internasjonalt ratede obligasjoner med fortrinnsrett (OMF).

RAMMEBETINGELSER

2022 er et år som har vært preget av krigen i Ukraina, sterk prisvekst og svært høye energikostnader for husholdninger og bedrifter.

Norsk økonomi fortsatte i løpet av 2022 hentet seg inn igjen etter tilbakeslaget som fulgte av pandemien og myndighetspålagte restriksjoner. Men som konsekvens av uroligheten i Ukraina og generell kostnadsvekst har utviklingen i husholdningenes forventninger til egen og landets økonomi falt til rekordlave nivåer.

Det er forventet at sterk kostnadsvekst, høyere renter på finansiering og avtakende lønnsomhet for mange bedrifter vil bidra til å dempe foretaksinvesteringene i år.

Innenfor enkelte næringer er det derimot større optimisme. Norges Bank anslår at store investeringer innen batterier, hydrogen og karbonhåndtering vil føre til at industriinvesteringene øker markert i årene fremover. Utsikter til høy etterspørsel etter elektrisk kraft vil trolig bidra til økte kraftinvesteringer fra og med neste år. Petroleumsinvesteringene er også forventet å ta seg opp igjen de neste årene.

Boligprisene steg betydelig i perioden 2020 til 2021, mye på grunn av et svært lavt rentenivå. Fra høsten 2022 var det en endring i boligmarkedet med fallende boligpriser. For året sett under ett økte prisene i landet med 1,5 prosent. Statistisk sentralbyrå anslår at den negative boligprisveksten i andre halvdel av 2022 vil fortsette inn i 2023. Samtidig peker SSB på at lavere boliginvesteringer isolert sett vil presse boligprisene opp på lengre sikt.

For Oslo var samme utvikling 1,8 prosent og gjennomsnittlig omsetningstid 32 dager. Gjennomsnittlig kvadratmeterpris for en bolig i Norge var 49 937 kroner ved utgangen av 2022 mot 89.051 kroner i Oslo.

Bankens utlånstap har vært lav gjennom en periode med stor usikkerhet. Bankenes lønnsomhet er forventet opprettholdt fremover som følge av økte netto renteinntekter og økt andre inntekter.

STRATEGI OG FREMTIDSUTSIKTER

Den 14. desember 2022 ble banken tatt opp til handel på Oslo Børs, hovedlisten. Dette ble en milepæl i bankens 137 år lange historie, og gir banken et godt fundament for videre vekst og utvikling. Banken hadde pr. 31.12.2022 ca. 1 000 aksjonærer, hvor en stor andel er bankens kunder nå også er medeiere i banken sin.

Bankens strategi som en rådgiverbank med nærhet til kundene, har gjennom året blitt styrket i form av investering i flere ansatte og videreandreutvikling av riktig kompetanse.

Innenfor personmarked er banken nå godt rustet til å ta markedsandeler innenfor utlån og forsikring. Organisasjonen er i 2022 styrket med en egen forsikringsenhet, hvor porteføljevekst og utvikling er høyt prioritert.

Gjennom 2022 har banken restrukturert og redusert portefølje og risiko i bedriftsmarkedet, noe som gir godt grunnlag for å igjen å kunne vokse innenfor dette området.

Etter styrets vurdering er det økt fare for finansiell ustabilitet i tiden framover. Kapasitetsutnyttelsen er høy i Norge og mange andre land, med lav arbeidsledighet og mangel på arbeidskraft i flere sektorer. Høy inflasjon, krigen i Ukraina og virkninger av koronapandemien bidrar til økt økonomisk og finansiell usikkerhet.

Høy gjeld i norske husholdninger og økte levekostnader vil kunne bli krevende for enkelte husholdninger. I usikre tider er bankens kjennskap til kundene, og en tettere oppfølging ekstra viktig. Banken vil også ha økt oppmerksomhet på misligholdsoppfølging, for å kunne hjelpe kunder i en tidlig fase.

Revidert utlånsforskrift ble vedtatt den 19. desember 2022. Lempinger i forskriften har trolig bidratt til å opprettholde stabilitet i boligmarked. Med Oslo og omegn som markedsområde, et velfungerende boligmarked med et etterspørselsoverskudd, og en portefølje med god sikkerhetsdekning, er det styrets vurdering at banken har lav risiko for tap.

Bankens arbeid med ESG er høyt prioritert, med særlig vektlegging av bankens samfunnsansvar innenfor bekjempelse av økonomisk kriminalitet og digital svindel.

Våren 2023 gjennomfører banken en konvertering av bankens IT-systemer fra danske SDC til TietoEvry sine systemer. I det korte bildet vil det bli en økt arbeidsbelastning på organisasjonen, som en viktig investering for å sikre banken økt utviklingskraft og bedre løsninger for kundene. Nye IT-systemer forventes over tid å redusere bankens IT-kostnader.

Styret vil takke kunder, ansatte og aksjonærer for lojaliteten og tilliten som muliggjør utviklingsreisen som banken har lagt ut på. 2023 blir et viktig år for å realisere bankens ambisjoner om å ta en tydelig posisjon som rådgiverbank i Oslo.

Oslo, 7. mars 2023

I styret for BIEN SPAREBANK ASA

(signert med BankID)

(signert med BankID)

VIRKSOMHETEN

Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse i Bien Sparebank

Styret i Bien Sparebank ASA ("Bien Sparebank" eller "Banken") skal påse at banken har god eierstyring og selskapsledelse. Bien Sparebank legger anbefalinger fra NUES vedrørende «Norsk anbefaling Eierstyring og selskapsledelse» ("Anbefalingen") datert 14.oktober 2021 til grunn for sin virksomhet, så langt denne er relevant for banken. Prinsippene for god eierstyring og selskapsledelse som følger av Anbefalingen gjennomgås årlig av styret i banken.

I de følgende gis det en samlet redegjørelse for hvordan Banken har innrettet seg til hvert enkelt punkt i Anbefalingen gjennom regnskapsåret 2022. Eventuelle avvik er omtalt i tilknytning til det aktuelle punkt.

Virksomheten

Bien Sparebank ble stiften 8.juni 1885, og er en aksjesparebank med forretningskontor i Oslo. Bankens formål fremgår av vedtektene, som sier at formålet er å "utføre forretninger og tjenester som er vanlig eller naturlig at banker kan utføre i henhold til den til enhver tid gjeldende lovgivning og de til enhver tid gitte konsesjoner".

Styret i Banken er ansvarlig for å etablere klare mål, strategier og risikoprofil for virksomheten for å sikre at aksjonærene har forutsigbarhet mht. bankens virksomhet. Bien Sparebanks mål og strategier er nærmere beskrevet i årsrapporten og på bankens hjemmeside www.bien.no. Styret i banken evaluerer årlig bankens mål, strategier og risikoprofil for å påse at banken skaper verdi for aksjonærene på en bærekraftig måte.

Bien Sparebank er Oslos eldste selvstendige sparebank med sine 137 år, og driver sin virksomhet som er nær og tilgjengelig rådgiver bank for personer og næringsdrivende i Osloområdet.

Banken tilbyr kundene en smart og enkel hverdagsbank, tilstedeværelse ved viktige livshendelser og bidrar til at kundene kan virkeliggjøre sine planer, mål og muligheter.

Bankens rennommé avhenger av at alle bankens interessenter har tillit til at Banken drives etter en høy etisk standard. Bransjestandarden for «God skikk ved rådgivning og annen kundebehandling» ligger til grunn i all kundekontakt, og setter standarden for Bankens krav til kompetanse og adferd hos alle medarbeidere.

Bankens etiske retningslinjer bygger opp under bankens verdier og fremmer en kultur hvor alle medarbeidere skal opptre behjelpelig, imøtekommende, engasjert og nære. Retningslinjene omhandler også blant annet habilitet, taushets- og varslingsplikt, interessekonflikter, forhold til kunder og leverandører, forhold til medier, verdipapirhandel, innsidehandel og relevante privatøkonomiske forhold. Bankens adferdsregler gjelder for alle ansatte, tillitsvalgte og andre som utfører oppdrag for banken.

Bransjenorm for finansiell inkludering som ble innført 1.november 2022, er i stor grad sammenfallende med slik Bien Sparebank ønsker å møte sine kunder. Tjenesten «Bank på Døra» er en tjeneste som gir Banken mulighet til å møte kunden der de er, og så langt som mulig sikrer finansiell inkludering.

Bien Sparebank har et aktivt forhold til bærekraft og samfunnsansvar, og har ut fra FN's 17 vedtatte bærekraftsmål valgt å vektlegge tre av disse målene, ut fra hvor Banken i egenskap av sin virksomhet vil kunne utgjøre en forskjell. Dette gjelder følgende bærekraftsmål:

3 - GOD HELSE

God helse er en grunnleggende forutsetning for menneskers mulighet til å nå sitt fulle potensial og for å bidra til utvikling i samfunnet. Ved å jobbe målrettet for at våre medarbeidere skal være ved god helse, bidrar vi til at kundene gjennom god rådgivning og oppfølging kan oppnå økt trygghet og livskvalitet.

8 - ANSTENDIG ARBEID OG ØKONOMISK VEKST

Bien vil finansiere bærekraftig vekst gjennom lån og investeringer. Bærekraft skal vurderes i alle prosjekter og vi skal bruke vår kompetanse til å hjelpe kundene i en mer bærekraftig retning. Som en bank med hovedtyngden innenfor bolig og eiendom, er vårt viktigste bidrag å sikre at prosjekter som finansieres gjennom oss har en bærekraftig profil. Bærekraft inngår som en del av risikovurderingen for lån til bedrifter.

16 - FRED OG RETTFERDIGHET

Banken vil være bidragsyter til å bekjempe økonomisk kriminalitet og jobbe for en trygg digital økonomi. Dette gjør vi ved å ha fokus på å redusere økonomisk tap for samfunnet, for våre kunder og for Banken. I hverdagen har vi en høy prioritering av AHV-arbeid og kontroll. Vi ser også et tiltakende behov for informasjon om hvordan kundene skal unngå svindel ved bruk av digitale verktøy.

Ansatte og tillitsvalgte i Bien Sparebank er pålagt taushetsplikt om saker/forhold som de ved sin tilknytning til banken får kjennskap til og som angår Banken selv, dens kunder og deres forbindelser, eller annen bank og denne banks kunder og forbindelser. Taushetsplikten gjelder ikke bare utad, men også overfor andre tillitsmenn/-kvinner og ansatte for hvem saken/forholdet må anses som uvedkommende. Reglene slår fast at en medarbeider straks skal informere sin overordnede dersom han eller hun får kunnskap om forhold som er i strid med gjeldende regelverk fastsatt av myndighetene eller vesentlige brudd på interne bestemmelser. Ansatte som på en forsvarlig måte varsler om kritikkverdige forhold i samsvar med dette punktet, skal ikke utsettes for belastninger som følge av varslingen. Brudd på reglene kan medføre konsekvenser for ansettelsesforholdet.

Selskapskapital og utbytte

Banken hadde per 31.12.2022 en egenkapital på MNOK 652,3. Bien Sparebanks kapitalstruktur søkes til enhver tid tilpasset relevante myndighetsfastsatte krav samt bankens mål, strategi og risikoprofil. Bankens ressurser skal forvaltes på en slik måte at aksjonærene oppnår en langsiktig avkastning i form av utbytte og verdistigning som er konkurransedyktig i forhold til sammenlignbare plasseringer. Med dette som utgangspunkt har styret satt som langsiktig mål å oppnå en egenkapitalavkastning på minimum 10%. For nærmere omtale av reglene om kapitaldekning, hvilke prinsipper banken legger til grunn for å vurdere kapitalbehovet, samt nærmere spesifikasjon av elementene i bankens kapitaldekning, vises til bankens Pilar 3-rapportering om risiko og kapitalstyring, som er publisert på bankens hjemmesider (www.bien.no).

Utbytte

Utbytteutbetaling forutsetter at soliditeten er på et tilfredsstillende nivå. Ved fastsettelse av utbyttet vil det også bli tatt hensyn til forventede resultater, eksterne rammebetingelser samt myndighetsfastsatte kapitalkrav og føringer fra Finanstilsynet. Styret har som mål å innfri en utbyttegrad inntil 50 %. Styret foreslår at det for inntektsåret 2022 utbetales 50 % utbytte, tilsvarende kr 3,70 pr. aksje.

Kapitalforhøyelser

Eventuelle styrefullmakter til å vedta kapitalforhøyelser begrenses til definerte formål og vil være tidsbegrenset frem til neste ordinære generalforsamling.

Fullmakt til opptak og innfrielse av ansvarlig lån (Generell ramme)

For å ha fleksibilitet vedrørende styrking av kapitaldekningen i banken, foreslår styret at generalforsamlingen tildeler styret en generell fullmakt til opptak og innfrielse av ansvarlig lån.

Styret foreslår på denne bakgrunn at generalforsamlingen fatter følgende vedtak:

"Generalforsamlingen gir styret fullmakt til å ta opp ansvarlig lån på inntil NOK 60 000 000 på markedsmessige vilkår.

Generalforsamlingen gir videre styret rett til å innfri ansvarlig lån innenfor en ramme på NOK 60 000 000 på markedsmessige vilkår dersom det ansvarlige lånet erstattes med annen ansvarlig kapital eller kapitalbehovet for banken etter styrets skjønn tilsier at det ikke lenger er behov for det ansvarlige lånet.

Fullmakten skal være gyldig i 12 måneder fra datoen for generalforsamlingens vedtak, eller inntil den eventuelt blir endret eller trukket tilbake ved nytt vedtak i generalforsamlingen. Opptak eller innfrielse av ansvarlig lån er betinget av Finanstilsynets godkjennelse."

Fullmakt til opptak og innfrielse av fondsobligasjon (Generell ramme)

For å ha fleksibilitet vedrørende styrking av kapitaldekningen i banken, foreslår styret at generalforsamlingen tildeler styret en generell fullmakt til opptak og innfrielse av fondsobligasjon.

Styret foreslår på denne bakgrunn at generalforsamlingen fatter følgende vedtak:

"Generalforsamlingen gir styret fullmakt til opptak og innfrielse av fondsobligasjon på inntil NOK 50 000 000 på markedsmessige vilkår.

Generalforsamlingen gir videre styret rett til å innfri fondsobligasjon innenfor en ramme på NOK 50 000 000 på markedsmessige vilkår dersom fondsobligasjonen erstattes med annen fondsobligasjon eller kapitalbehovet for banken etter styrets skjønn tilsier at det ikke lenger er behov for fondsobligasjonen

Fullmakten skal være gyldig i 12 måneder fra datoen for generalforsamlingens vedtak, eller inntil den eventuelt blir endret eller trukket tilbake ved nytt vedtak i generalforsamlingen. Opptak eller innfrielse av fondsobligasjon er betinget av Finanstilsynets godkjennelse."

Erverv av egne aksjer

Ordinær generalforsamling i 2021 tildelte styret fullmakt til, på vegne av banken, å erverve egne aksjer. I henhold til fullmakten kan banken erverve egne aksjer med samlet pålydende inntil 2,05 % av bankens aksjekapital. Fullmakten gjelder til ordinær generalforsamling 2023, likevel senest 31. mars 2023.

Styret vil foreslå overfor den ordinære generalforsamlingen 2023 å fornye fullmakten frem til neste ordinære generalforsamling, men slik at maksimalt antall aksjer ervervet i henhold til fullmakten og prisintervallet som gjelder for tilbakekjøp av aksjene justeres i henhold til aksjesplitten som ble gjennomført i banken i september 2022. Aksjer ervervet av banken skal kunne benyttes for eventuell senere nedskriving av aksjekapitalen med generalforsamlingens samtykke, for incentivprogram eller som oppgjør i eventuelle oppkjøp av virksomheter. Fullmakten omfatter dermed flere formål.

Likebehandling av aksjonærer

Aksjene i Bien Sparebank er notert på Oslo Børs, og er fritt omsettelige. Alle aksjonærene skal sikres likebehandling, både ved utbyttedisponering og i fremtidige emisjoner. Banken har én aksjeklasse og alle aksjonærer har samme mulighet for innflytelse gjennom prinsippet én aksje – én stemme.

Fortrinnsrett ved kapitalforhøyelser

I henhold til allmennaksjeloven har bankens aksjonærer fortrinnsrett ved forhøyelse av aksjekapitalen ved aksjetegning mot innskudd i penger i samme forhold som de fra før eier aksjer i banken. Slik fortrinnsrett kan imidlertid fravikes, enten av generalforsamlingen eller av styret hvis generalforsamlingen har tildelt styre fullmakt som åpner for dette. Et eventuelt vedtak om å sette til side fortrinnsretten vil være begrunnet med bankens og aksjonærenes felles interesser, og slik fravikelse vil publiseres offentlig gjennom en børsmelding fra banken.

Transaksjoner med egne aksjer

Banken eier ingen egne aksjer pr. 31.12.2022. Banken hadde i regnskapsåret 2022 en tilbakekjøpsfullmakt for egne aksjer, som ikke ble benyttet.

Ved eventuelle fremtidige tilbakekjøpsprogram for aksjer vil styret ta sikte på å sikre at alle transaksjoner i henhold til et slikt program vil bli gjennomført enten gjennom Oslo Børs' handelssystemer eller til gjeldende priser på Oslo Børs. For det tilfelle at et slikt program gjennomføres, vil styret ta bankens og aksjonærenes interesser i betraktning og ha som målsetning å opprettholde transparens og likebehandling av alle aksjonærer. Hvis det er begrenset likviditet i aksjene, skal banken vurdere andre måter å sikre likebehandling av alle aksjonærene.

Aksjer og omsettelighet

Alle aksjene i Bien Sparebank er fritt omsettelige, og bankens vedtekter inneholder ingen begrensinger som gjelder adgangen til å eie eller omsette aksjer i banken. For ordens skyld nevnes det at det, som følge av at Bien Sparebank er en sparebank, gjelder krav om godkjennelse fra Finanstilsynet for å kunne erverve mer enn 10 % av aksjene i banken.

I henhold til bankens vedtekter § 3-4 har hver aksje én stemme på generalforsamlingen. Ved styrevalg skal 2/3 av aksjonærvalgte styremedlemmer i henhold til bankens vedtekter § 4-1 velges av generalforsamlingen i samsvar med vedtektenes § 3-4, mens ved valg av de resterende 1/3 av aksjonærvalgte styremedlemmer kan ikke en aksjeeier som eier mer enn 50 % av aksjene i banken, eller kontrollerer mer enn 50 % av stemmene på generalforsamlingen, avgi stemme. Utenom dette inneholder bankens vedtekter ingen begrensninger som gjelder adgangen til å stemme for aksjer i banken.

Generalforsamling

Øverste myndighet i Bien Sparebank er generalforsamlingen som representerer bankens aksjonærer.

Banken søker å gjennomføre generalforsamlinger i tråd med anbefalingen. Innkalling med utførlige og presise saksdokumenter, inkludert forslag til vedtak og merknader til saker der det ikke foreslås vedtak, påmeldingsskjema og fullmaktsskjema sendes aksjonærene og publiseres på bankens nettside senest 21 dager før generalforsamlingsdatoen. Bankens vedtekter inneholder ingen regler om påmeldingsfrist. En representant fra banken eller en annen person utpekt av aksjeeieren kan gis fullmakt til å delta og stemme på generalforsamlingen på vegne av aksjeeieren. Informasjon om prosedyrer for å møte med fullmektig og bruk av fullmaktsskjema, samt opplysning om at innkalling og saksdokumenter er gjort tilgjengelig på bankens hjemmeside, angis i innkallingen til generalforsamling.

Ved styrevalg og andre valg legges det opp til at det kan stemmes separat over hver enkelt kandidat.

Ordinær generalforsamling skal i henhold til vedtektene avholdes innen utgangen av mars hvert år.

Styrets og leder av valgkomiteens deltakelse

Det samlede styret, valgkomiteens leder, administrerende banksjef og finansdirektør skal være til stede, med mindre det foreligger gyldig forfall. Revisor skal delta i generalforsamling når de saker som skal behandles er av en slik art at dette må anses for å være nødvendig.

Uavhengig møteledelse

Styret skal legge til rette for at generalforsamlingen kan velge en møteleder som er uavhengig. Det er likevel opp til generalforsamlingen å avgjøre hvem som skal lede møtet. Styret vurderer behovet for å fremlegge konkret forslag til uavhengig møteleder ved generalforsamling ut fra sakene på dagsorden eller andre omstendigheter.

Valgkomite

Banken har en vedtektsfestet valgkomité som velges av generalforsamlingen og består av 4 medlemmer og 3 varamedlemmer,

2/4 av valgkomiteens medlemmer, herunder valgkomiteens leder velges av generalforsamlingen i samsvar med bankens vedtekter § 3-4. Ved valg av 1/4 av valgkomiteen kan ikke en aksjeeier som eier mer enn 50 % av aksjene i Selskapet, eller kontrollerer mer enn 50 % av stemmene på generalforsamlingen, avgi stemme. Resterende medlem (1/4) med et personlig varamedlem, som skal være representant for de ansatte i banken velges av og blant de ansatte.

Bankens valgkomité oppfyller anbefalingene om uavhengighet fra styret og ledende ansatte som følger av Anbefalingen. Valgkomiteens medlemmer skal velges for inntil to år av gangen. Valgkomiteen skal fremsette forslag for generalforsamlingen til kandidater ved valg av medlemmer til styret og gjøre forslaget tilgjengelig innen 21-dagers fristen for innkalling til generalforsamlingen, samt fremsette forslag om honorar til styret. Forslagene skal være begrunnet.

Valgkomitéen arbeider etter særskilt instruks vedtatt av generalforsamlingen og gjennomfører egnethetsprøving av kandidater iht. Finanstilsynets forskrift og egen instruks. Valgkomiteen har kontakt med aksjeeiere, styremedlemmer og administrerende banksjef i arbeidet med å foreslå kandidater til styret. Valgkomiteen oppfordrer aksjonærer til å melde inn styrekandidater under investorinformasjon på bankens hjemmesider www.bien.no.

Medlemmer i valgkomitéen pr. 31.12.2022 Hans Eid Grøholt, leder, Sparebankstiftelsen Bien Arild Hestås, øvrige aksjonærer Christian Von Trepka, Sparebankstiftelsen Bien Renate Halstvedt Roll, ansattes representant

Styrets sammensetning og uavhengighet

Styret består av 7 medlemmer som velges av generalforsamlingen. 2/3 av aksjonærvalgte styremedlemmer velges av generalforsamlingen. Ved valg av resterende 1/3 aksjonærvalgte styremedlemmer (minimum 2) kan

Virksomheten

ikke en aksjeeier som eier mer enn 50 % av aksjene i banken, eller kontrollerer mer enn 50 % av stemmene på generalforsamlingen, avgi stemme. Kjønnsfordelingen i styret er 43 % menn og 57 % kvinner.

Samtlige styremedlemmer velges for to år av gangen. Styremedlemmer ved utgangen av 2022:

• Bendik Falch-Koslung, styrets leder (2021-2023)
• Anlaug Johansen, styrets nestleder (2021-2023)
• Siv Holen, styremedlem (2022-2024)
• Elisabeth Bjerke-Narud, styremedlem (2022-2024)
• Andreas Thorsnes, styremedlem (2021-2023)
• Lars Weyer-Larsen, styremedlem (2022-2024)
• Lars Martin Lunde, varamedlem (2022–2024)
• Kari Due-Andresen, varamedlem (2022-2024)
• Nina Telle, ansattes representant (2021-2023)
• Tor Erik Aakerlund, vara ansattes representant (2021-2023)

Generalforsamlingen er forpliktet til å sørge for at gruppene av aksjonærvalgte styremedlemmer som velges separat, i henhold til valgreglene ovenfor, hver for seg oppfyller krav om kjønnsrepresentasjon, jf. allmennaksjeloven § 6-11 a.

Ett av styrets valgte medlemmer og en observatør, med personlige varamedlemmer, skal være ansatt i banken. For de øvrige valgte styremedlemmer velges 2 varamedlemmer.

Flertallet av styrets aksjeeiervalgte medlemmer er uavhengige av bankens ledende ansatte og vesentlige forretningsforbindelser og minst to av styrets aksjeeiervalgte medlemmer er uavhengige av bankens større aksjeeiere.

Styret har vurdert sin uavhengighet og mener at den er tilfredsstillende etter gjeldende anbefaling.

Bankens styre og ledelse tilfredsstiller de nødvendige og lovmessige kompetansekrav og samtlige har hatt en fornyet egnethetsvurdering i forbindelse med børsnotering av banken i 2022. Bankens årsrapport inneholder informasjon om kompetansen til de enkelte styremedlemmene og deres oppmøte på styremøter. Styremedlemmene oppfordres til å eie aksjer i banken.

Styrets arbeid

Styrets oppgaver

Styrets oppgaver er fastsatt i norsk lov og innebærer at styret har det overordnede ansvar for forvaltning av banken, og skal gjennom banksjefen sørge for forsvarlig drift og organisering av virksomheten. Styret skal videre påse at banken har etablert betryggende kontroll og at bankens kapitalsituasjon er forsvarlig i forhold til omfang og risiko. Rapportering av risikostyring og internkontroll, bankens kapitalplan og ICAAP, gjennomføres etter Finanstilsynets forskrifter.

Instruks for styret og den daglige ledelsen

Styret arbeider etter en vedtatt styreinstruks som klargjør ansvar og arbeidsoppgaver for styret, banksjefens arbeidsoppgaver og plikter overfor styret samt regler for møteinnkalling og møtebehandling. Styrearbeidet gjennomføres etter en årsplan som dekker alle oppgaver fastsatt i lover, forskrifter, myndighetskrav og

vedtekter. Styret har vedtatt egen instruks for banksjef. Instruksen klargjør daglig leders rammer for daglig ledelse, og samhandlingen med styret og styrets leder. Det skal normalt avholdes 10 styremøter i året. Ekstraordinære styremøter avholdes dersom dette er nødvendig. I 2022 har det vært ekstraordinært mange styremøter i forbindelse med kapitalisering/notering av banken, totalt 14 møter.

Som en del av årsplanen foretar styret en evaluering av sin arbeidsform og kompetanse i forhold til kompleksiteten i virksomheten og myndighetskrav. I tillegg gjennomfører styret en årlig evaluering av daglig leder.

Styret evaluerer fortløpende behov for uavhengig saksbehandling av saker av vesentlig karakter hvor noen av styremedlemmene har vært aktivt engasjert eller har vesentlig interesse, herunder om det skal innhentes en uavhengig verdivurdering. Styrets behandling av vesentlige saker hvor styrets leder er eller har vært personlig involvert, skal ledes av et annet medlem av styret.

Banken har retningslinjer som sikrer at styremedlemmer og ledende ansatte melder fra til styret hvis de har vesentlig interesse i en avtale som inngås av banken. I tillegg har banken etiske retningslinjer som inneholder retningslinjer for habilitet.

Revisjonsutvalg

Banken har et har eget risiko- og revisjonsutvalg, med tilhørende instruks. Risiko- og revisjonsutvalget skal fungere som et forberedende organ for styret og støtte styret i utøvelsen av sitt ansvar for regnskapsrapportering, revisjon, intern kontroll og den samlede risikostyringen.

Risiko- og revisjonsutvalgets kompetanse tilfredsstiller de lovpålagte kravene til kompetanse og uavhengighet hos medlemmer i et revisjonsutvalg som følger av allmennaksjeloven.

Utvalget skal bestå av minimum to styremedlemmer, hvorav ett av disse medlemmene skal velges til leder for Risiko- og revisjonsutvalget. Utvalget skal samlet ha den kompetansen som ut fra foretakets organisasjon og virksomhet er nødvendig for å ivareta dets oppgaver. Minst ett medlem av utvalget skal være uavhengig av virksomheten og ha kvalifikasjoner innen regnskap og revisjon. Medlemmene av utvalget skal videre ha tilstrekkelig kunnskaper til å forstå og overvåke risikostyringen i institusjonen for å kunne gi råd til styret. I tillegg skal adm. banksjef og økonomisjef være faste deltakere fra administrasjonen på utvalgets møter. Utvalget har et eget årshjul med tids- og arbeidsplan.

Risiko- og revisjonsutvalgets oppgaver er beskrevet i egen instruks vedtatt av styret. Revisjonsutvalget har myndighet til å undersøke alle forhold ved konsernets drift. Blant annet inngår følgende oppgaver i revisjonsutvalgets mandat:

• Vurdere bankens finansielle og regnskapsmessige rapportering
• Vurdere revisjonen og revisors uavhengighet, innstille overfor styret på valg av revisor og redegjøre for honorar til revisor fordelt på revisjon og andre tjenester
• Gjennomgå bankens rutiner for den samlede risikostyringen
• Vurdere andre forhold som styret bestemmer eller som utvalget selv eller revisor ønsker å ta opp.

Medlemmene i utvalget har i 2022 vært Anlaug Johansen (leder) og Lars Weyer-Larsen, og det er gjennom året blitt gjennomført 8 møter i utvalget.

Godtgjørelsesutvalg

Samlet styret er godgjørelsesutvalg, og instruks for dette inngår derfor som del av styreinstruksen.

Godtgjørelse til administrerende banksjef forhandles av styrets leder og behandles i styret. Godtgjørelse til øvrige ledende ansatte fastsettes av administrerende banksjef i samråd med styrets leder, i henhold til Bankens retningslinjer for godtgjørelse til ledende ansatte i henhold til allmennaksjeloven § 6-16a.

Som godtgjørelsesutvalg skal styret:

• Vurdere og vedta saker om godtgjørelse av, og andre saker vedrørende, bankens ledende ansatte.
• Vurdere og foreslå vedtak om retningslinjer for fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte i henhold til allmennaksjeloven § 6- 16a.
• Foreslå retningslinjer for kompensasjon og ansettelsesbetingelser for bankens ledende ansatte.
• Utarbeide styrets rapport om lederlønn i henhold til allmennaksjeloven § 6-16b.

Risikostyring og internkontroll

Det er styrets ansvar å påse at banken har god intern kontroll og hensiktsmessige systemer for risikostyring og internkontroll. Styret foretar årlig en gjennomgang av bankens viktigste risikoområder og den interne kontroll.

Risikostyring er hva banken gjennom strategi, organisasjon, rutiner og forsvarlig drift gjør for å nå fastsatte mål og sikre sine og kundenes verdier. Dette omfatter også pålitelig rapportering og etterlevelse av lover og regler. Internkontrollen er en del av bankens risikostyring, og er en prosess utført av styre, ledelse og ansatte, utformet for å gi rimelig grad av sikkerhet for at bankens mål oppnås.

Risikostyring og internkontroll er en integrert del av bankens daglige drift, og organiseres slik at kontrolloppgavene holdes adskilt fra det praktisk utførende arbeidet, og slik at de ansatte ikke kommer i noen interessekonflikt. Det praktiske arbeidet med bankens internkontroll kan av adm. banksjef delegeres nedover i organisasjonen.

Styrets prinsipper for risikostyring og internkontroll må sees i sammenheng med bankens øvrige strategi, policy for styring og kontroll, risikopolicy, samt policyer for de enkelte risikoområdene. Internkontrollen er konsentrert om vesentlige deler av bankens virksomhet og om produkter og rutiner hvor risikoen for at noe kan gå galt og konsekvensene av at noe går galt er størst. Forutsetning for at det etableres kontroller skal være at kontrollkostnadene er lavere enn en risikoveiet konsekvens av de feilene som søkes forhindret ved kontrollen.

Informasjon og kommunikasjon

For at risikostyringen og internkontrollen skal være effektiv, forutsettes det at banken til enhver tid sørger for å ha pålitelige informasjons- og datasystemer for alle vesentlige deler av bankens virksomhet. Internt i organisasjonen skal det etableres effektive kommunikasjonskanaler, slik at alle ansatte er informert om og har forståelse for sine arbeidsoppgaver og sitt ansvarsområde. Kontrollopplegget er lagt slik at det tydelig viser:

• hvilke kontroller som skal gjennomføres innenfor det enkelte risikoområdet
• hvor ofte kontrollene skal gjennomføres
• hvem som skal foreta kontrollhandlingene

All dokumentasjon som vedrører internkontrollen betraktes som regnskapsmateriell og oppbevares i henhold til de regler som gjelder på dette området.

Risikovurdering ved innføring av nye produkter og systemer

Virksomheten

Banken skal ikke tilby nye vesentlige produkter eller innføre nye systemer uten at det på forhånd er foretatt en vurdering av produktets eller systemets aktuelle risiko. Rutiner og eventuelle kontrolltiltak skal utarbeides, dokumenteres og godkjennes av administrasjonen før et nytt produkt tilbys eller et nytt system innføres.

Rapportering og oppfølging av bankens risikoer foretas hvert kvartal etter faste frister. Minst én gang årlig foretas det en gjennomgang av vesentlige risikoer for alle virksomhetsområder i banken. Alle ledere med ansvar for risikotagning skal en gang årlig rapportere til adm. banksjef om vesentlige risikoer innenfor sitt respektive ansvarsområde. Det blir for hvert område foretatt en oppsummering av kontrollhandlinger som er gjennomført med kommentarer til avvik, og gitt en vurdering av om internkontrollen har vært gjennomført på en tilfredsstillende måte. I den årlige risikorapporten blir det for hvert risikoområde gitt en samlet vurdering av risikosituasjonen med kommentarer til svakheter i kontrollsystemet og forslag til tiltak/ forbedringer. Adm. banksjef lager etter hver årlig gjennomgang av vesentlige risikoer en rapport med sine konklusjoner av gjennomgangen til styret. Her fremgår det hvilke tiltak som er iverksatt for å redusere den reelle risiko. Denne rapporten forelegges styret ved Q4 rapportering, det påfølgende år.

Styret følger opp risikostyringen i banken gjennom kvartalsvis regnskaps- og risikorapportering, og foretar årlig en grundig gjennomgang av risikostyring og internkontroll med basis i banksjefs bekreftelse av den årlige internkontrollen. Bien Sparebank har ikke opprettet egen internrevisjon, men vurderes årlig i styret. Uavhengig bekreftelse av bankens risikostyring og internkontroll gjennomføres derfor av ekstern revisor. Styret og ledelsen i banken gjennomgår årlig bankens overordnede retningslinjer for styring og kontroll, og gjennomfører en prosess for å kartlegge totalt kapitalbehov i forhold til bankens risikoprofil. Denne prosessen dokumenteres i egen rapport og offentliggjøres når denne foreligger.

Risk og compliancefunksjonen identifiserer og vurderer overholdelsen av lover, forskrifter, bransjestandarder mv. og utarbeider rapporter til ledelsen og styret.

Godtgjørelse til styret

Godtgjørelsen til styret skal reflektere styrets ansvar, kompetanse, tidsbruk og virksomhetens kompleksitet. Valgkomiteen innstiller årlig på satser for styrehonorar, som vedtas i ordinær generalforsamling. Styrets godtgjørelse fremgår av note 21 i årsregnskapet til banken.

Godtgjørelse til styret er ikke resultatavhengig, og styret har ikke andre goder enn årlig godtgjørelse. Styremedlemmer, eller selskaper som de er tilknyttet, skal som hovedregel ikke påta seg særskilte oppgaver for banken i tillegg til styrevervet. Dersom de av ulike grunner likevel gjør det, skal hele styret være informert. Eventuelle honorar for slike oppgaver godkjennes av styret. Dersom det har vært gitt godtgjørelser utover vanlig styrehonorar, spesifiseres dette i årsrapporten.

Lønn og annen godtgjørelse til ledende personer

Styret har utarbeidet retningslinjer for godtgjørelse til ledende ansatte i henhold til allmennaksjeloven § 6-16a. Retningslinjene fremlegges for bankens generalforsamling som eget saksdokument og skal godkjennes av den ordinære generalforsamlingen. Retningslinjene er publisert på bankens hjemmeside www.bien.no. Retningslinjene om lønn og annen godtgjørelse skal være tydelige og forståelige, og bidra til bankens forretningsstrategi, langsiktige interesser og økonomiske bæreevne. Ordningene for lønn og annen godtgjørelse skal bidra til sammenfallende interesser mellom aksjeeierne og ledende ansatte, og være enkle.

Adm. banksjef og andre ledende ansatte inngår i bankens bonusordning som er lik for alle og gis etter kriterier fastsatt av styret. Det skal settes et tak på slik resultatavhengig godtgjørelse. Oversikt over godtgjørelse til ledelsen inngår i note 21 i bankens årsregnskap. Leder Kreditt og AHV er Adm. Banksjefs stedfortreder.

Bankens ledelse pr. 31.12.2022

• Adm. banksjef, Lena Jørundland
• Leder Økonomi, Renate Roll
• Leder Kreditt og AHV, Lene Marie Buarøy
• Leder Risk og Compliance, Vildana Basara.
• Leder Privatmarked, Linn Bjunes Hunstok
• Leder Bedriftsmarked, Ingunn Moesgaard

Bankens godtgjørelsesordning gjelder for alle ansatte. Retningslinjene for godtgjørelse skal være tilgjengelige og godt kjent for alle ansatte. Det skal etableres særskilte regler for godtgjørelse for ledende ansatte, for tillitsvalgte, for andre ansatte med arbeidsoppgaver av vesentlig betydning for foretakets risikoeksponering, og for andre ansatte med kontrolloppgaver.

Bankens godtgjørelsesordning skal:

• være i samsvar med bankens overordnede mål, risikoappetitt og langsiktige interesser
• bidra til lik belønning for likt arbeid, uavhengig av kjønn, hudfarge og etnisitet, religion og livssyn, graviditet og fødselspermisjon, seksuell legning, funksjonsnedsettelse og omsorgsoppgaver
• bidra til at banken tiltrekker seg og beholder den kompetansen banken trenger for å nå sine overordnede mål
• være i samsvar med bankens langsiktige interesser
• bidra til å fremme og gi insentiver til god styring og kontroll med bankens risiko på kort og lang sikt
• motvirke høyere risikotakning enn bankens risikotoleranse definert i risikopolicyer og andre styrende dokumenter
• bidra til at kundenes interesser ivaretas
• bidra til å unngå interessekonflikter

Retningslinjene omfatter følgende elementer:

• Fastlønn
• Variabel lønn (bonus)
• Etterlønnsordninger
• Pensjons og forsikringsordninger
• Ulike naturalytelser

Godtgjørelsesordningen er i tråd med forskriftskravene i Finansforetaksforskriften og i tråd med Finanstilsynets tilhørende rundskriv.

Informasjon og kommunikasjon

Styret har fastsatt retningslinjer for bankens rapportering av finansiell og annen informasjon. Retningslinjene er basert på lovpålagte rapporteringskrav, åpenhet og under hensyn til kravet om likebehandling av aktørene i verdipapirmarkedet. Styret har vedtatt en egen manual om offentliggjøring av informasjon, som beskriver Bankens forpliktelser og prosedyrer knyttet til offentliggjøring av informasjon.

Banken rapporterer regnskapsinformasjon gjennom fire delårsrapporter, samt årsrapport med styrets beretning. Det vektlegges åpenhet og likebehandling i informasjonshåndteringen. banken vil offentliggjøre regnskapsutviklingen gjennom børsmeldinger. Komplette års – og delårsrapporter vil være tilgjengelig på Bankens hjemmesider og gjennom Oslo Børs' informasjonssystemer. I 2023 offentliggjøres delårsrapporter den 09. mai, 14. august og 07. november.

I tillegg til dialogen med aksjeeierne i generalforsamlingen tilstreber styret at aksjonærer kan kommunisere med banken også utenfor generalforsamlingen. Slik dialog skal gjennomføres i overensstemmelse med gjeldende lover og regler.

Selskapsovertakelse

Bankens vedtekter inneholder ingen forsvarsmekanismer mot overtakelsestilbud. Det er foreløpig ikke utarbeidet hovedprinsipper for hvordan styret vil opptre ved eventuelle overtakelsestilbud. Dersom en overtakelsessituasjon som omtalt i Anbefalingen punkt 14 skulle oppstå, vil styret, i tillegg til å følge relevant lovgivning og regelverk, samt Anbefalingen, søke å følge de anbefalinger som der er gitt.

Revisor

Engasjert revisor er RSM Norge AS.

Revisor presenterer årlig en plan for revisjonsarbeidet til daglig ledelse. Revisor møter styret minst to ganger i året, en i forbindelse med styrets behandling av årsregnskapet, og på et av møtene gjennomføres samtale mellom styret og revisor uten ledelsens nærvær. Revisor gjennomgår eventuelle vesentlige endringer i Bankens regnskapsprinsipper, vurderinger av sentrale forhold ved revisjonen, vurdering av vesentlige regnskapsestimater og alle vesentlige forhold der det har vært uenighet mellom revisor og administrasjonen.

Revisor benyttes til ordinær finansiell revisjon og eventuell rådgivning i den sammenheng. I tillegg benyttes revisor til uavhengig bekreftelse av risikostyring og internkontroll, samt gjennomgang av eventuelle svakheter revisor har identifisert og forslag til forbedringer.

Styret har fastsatt retningslinjer for den daglige ledelsens adgang til å benytte revisor til andre tjenester enn revisjon. Revisjonsutvalget skal påse at de til enhver tid gitte retningslinjer følges.

Godtgjørelsen til revisor vil godkjennes av den ordinære generalforsamlingen. Styret vil rapportere til generalforsamlingen detaljer for honorarer for revisjonsarbeid og eventuelle honorarer for andre spesifikke oppdrag.

Oslo, 7. mars 2023

I styret for BIEN SPAREBANK ASA

(signert med BankID)

Signert 07.03.23 av Falch-	Signert 07.03.23 av Johansen,	Signert 07.03.23 av Bjerke-
Koslung, Bendik med BankID.	Anlaug med BankID.	Narud, Elisabeth med BankID.
Bendik Falch-Koslung	Anlaug Johansen	Elisabeth Bjerke-Narud
Styreleder	Styrets nestleder	Styremedlem
Signert 07.03.23 av Holen, Siv	Signert 07.03.23 av Telle, Nina	Signert 07.03.23 av Thorsnes,
med BankID.	Christine med BankID.	Andreas med BankID.
Siv Holen	Nina Telle	Andreas Thorsnes
Styremedlem	Styremedlem	Styremedlem
Signert 07.03.23 av Weyer- Larsen, Lars med BankID.	Signert 07.03.23 av Jørundland, Lena Jorna med BankID.
Lars Weyer-Larsen	Lena Jørundland

Resultat

Resultatregnskap

Ordinært resultat - Tall i tusen kroner	Noter	2022	2021
Renteinntekter målt til effektiv rentes metode		138.401	111.224
Renteinntekter fra øvrige eiendeler		16.023	7.306
Rentekostnader og lignende kostnader		59.902	42.409
Netto renteinntekter	Note 18	94.521	76.121
Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester		21.578	24.179
Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester		5.030	5.469
Utbytte og andre inntekter av egenkapitalinstrumenter		9.100	7.833
Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og finansielle instrumenter		-1.638	-908
Andre driftsinntekter		15	79
Netto andre driftsinntekter	Note 20	24.026	25.714
Lønn og andre personalkostnader	Note 21	33.322	32.544
Andre driftskostnader	Note 22	26.997	25.473
Avskrivninger og nedskrivninger på varige og immaterielle eiendeler	Note 32	4.319	4.403
Sum driftskostnader før kredittap		64.639	62.419
Kredittap på utlån, garantier mv. og rentebærende verdipapirer	Note 11	2.993	3.302
Resultat før skatt		50.915	36.115
Skattekostnad	Note 24	8.828	6.620
Resultat av ordinær drift etter skatt		42.088	29.495
Andre inntekter og kostnader - Tall i tusen kroner
Verdiendring egenkapitalinstrument til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader Skatt	Note 26	31.095	2.303
Sum poster som ikke vil bli klassifisert over resultatet		31.095	2.303
Sum poster som vil bli klassifisert over resultatet		0	0
Sum andre inntekter og kostnader		31.095	2.303
Totalresultat		73.182	31.798
Resultat av ordinær drift etter skatt per aksje		7,40	188,15

Balanse

Balanse - Eiendeler

Tall i tusen kroner Noter		2022	2021
Kontanter og kontantekvivalenter	Note 25-26	66.749	66.551
Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner og finansieringsforetak	Note 25-26	155.779	72.061
Utlån til og fordringer på kunder	Note 6-11, 25-26	3.809.361	3.645.346
Rentebærende verdipapirer	Note 27	631.128	885.973
Finansielle derivater	Note 30	0	0
Aksjer, andeler og andre egenkapitalinstrumenter	Note 28-29	264.756	290.720
Eierinteresser i tilknyttede selskaper og felleskontrollerte foretak	Note 31	0	0
Eierinteresser i konsernselskaper	Note 31	0	0
Immaterielle eiendeler		0	0
Varige driftsmiddler	Note 32	22.414	26.733
Andre eiendeler	Note 33	9.782	9.132
Anleggsmidler og avhendingsgrupper holdt for salg		0	0
Sum eiendeler		4.959.969	4.996.515

Balanse - Gjeld og egenkapital

Tall i tusen kroner	Noter	2022	2021
Innlån fra kredittinstitusjoner	Note 34	101.556	70.639
Innskudd og andre innlån fra kunder	Note 35	3.317.389	3.448.022
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	Note 36	770.178	838.334
Finansielle derivater	Note 30	0	0
Annen gjeld	Note 37	40.636	23.503
Pensjonsforpliktelser	Note 37	0	0
Betalbar skatt	Note 24	8.074	7.749
Utsatt skatt	Note 24	0	0
Andre avsetninger	Note 6, 10-11	19.260	23.421
Ansvarlig lånekapital	Note 36	50.615	50.332
Sum gjeld		4.307.709	4.462.001
Aksjekapital/Eierandelskapital	Note 39	195.257	172.444
- Egne aksjer/egenkapitalbevis		0	0
Overkursfond		170.823	141.703
Fondsobligasjonskapital	Note 38	40.000	30.000
Annen innskutt egenkapital		0	0
Sum innskutt egenkapital		406.080	344.147
Fond for urealiserte gevinster		70.060	38.965
Annen egenkapital		176.120	151.402
Sum opptjent egenkapital		246.180	190.367
Sum egenkapital		652.260	534.514
Sum gjeld og egenkapital		4.959.969	4.996.515

Kontantstrømoppstilling

	31.12.2022	31.12.2021
Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter
Netto utbetaling av lån til kunder	-160.235	67.659
Renteinnbetalinger på utlån til kunder	136.533	111.400
Netto inn-/utbetaling av innskudd fra kunder	-130.633	-44.139
Renteutbetalinger på innskudd fra kunder	-35.680	-28.484
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	-37.883	276
Renter på utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	1.768	-361
Kjøp og salg av sertifikat og obligasjoner	254.844	14.943
Renteinnbetalinger på sertifikat og obligasjoner	16.023	7.306
Netto provisjonsinnbetalinger	16.549	18.710
Netto inn-/utbetaling kortsiktige investeringer i verdipapirer	87.197	-61.632
Utbytte fra kortsiktige investeringer i verdipapirer	0	0
Endring i tapsavsetninger	0	0
Utbetalinger til drift	-55.882	-51.200
Betalt skatt	-7.800	-9.679
Annen utbetaling	0	0
A Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter	84.803	24.800
Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter
Netto investering i varige driftsmidler	0	0
Netto langsiktig investering i verdipapirer	-31.777	4.575
Utbytte fra langsiktige investeringer i aksjer	9.100	7.833
B Netto kontantstrøm fra investeringsaktivitet	-22.677	12.408
Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter
Innbetaling ved utstedelse av verdipapirgjeld	50.000	170.000
Utbetaling ved forfall verdipapirgjeld	-121.000	-165.000
Renteutbetalinger på gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	-18.362	-11.501
Innbetaling ved lån fra kredittinstitusjoner	100.000	0
Utbetaling ved forfall lån fra kredittinstitusjoner	-30.000	-60.000
Renteutbetalinger på lån fra kredittinstitusjoner	-943	-521
Innbetaling ved utstedelse av ansvarlig lån	0	0
Utbetaling ved forfall ansvarlig lån	0	0
Renteutbetalinger på ansvarlige lån	-1.691	-1.279
Innbetaling ved utstedelse av fondsobligasjonskapital	39.830	0
Utbetaling ved forfall av fondsobligasjonskapital	-30.000	0
Renteutbetalinger på fondsobligasjon	-2.023	1.313
Leiebetalinger på balanseførte leieforpliktelser	-4.254	-4.212
Kjøp og salg av egne aksjer	0	0
Emisjon av aksjer	60.000	0
Kostnader knyttet til emisjon	-8.067	0
Utbytte til aksjonærer	-11.700	-8.500
C Netto kontantstrøm fra finansieringsaktivitet	21.790	-79.700
A + B + C Netto endring likvider i perioden	83.916	-42.492
Likviditetsbeholdning 1.1	138.612	181.104
Likviditetsbeholdning 31.12	222.528	138.612
Likvidetsbeholdning spesifisert:
Kontanter og innskudd i Norges Bank	66.749	66.516
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	155.779	72.095
Likviditetsbeholdning	222.527	138.612

HVA SYNS DU ER BEST MED Å JOBBE I BIEN SPAREBANK?

Bien er særdeles god på å bygge relasjoner, både mellom ansatte og til kunder. Vi er kollegaer som er flinke til å skape god prestasjonskultur og et harmonisk arbeidsmiljø. Vi har god relasjon til kundene, og det å være et naturlig kontaktpunkt i deres hverdag, gjør min arbeidsdag innholdsrik og spennende. "

Patrick André Skoglund Finansiell Rådgiver

Jeg opplever det som en stor fordel å jobbe i en organisasjon hvor det er kort vei fra handling til resultat. " Vi er alle betydningsfulle!

Ida Tverraaen Hansen Leder Forretningsstøtte- og utvikling

Jeg liker at det er stor takhøyde og kort vei til beslutninger, enorm variasjon i arbeidshverdagen, flinke og gode kollegaer som det synes at er stolte av å jobbe i en bank som Bien, at man er veldig tilgjengelig og tar varepå kundene og et inkluderende og godt arbeidsmiljø. "

Anida Louise Topic Team-ansvarlig Kundeservice

Egenkapitaloppstilling

		Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital
Tall i tusen kroner	Innskutt aksje kapital	Overkurs fond	Fonds obligasjon	Fond for urealiserte gevinster	Annen opptjent egenkapital	Sum egenkapital
Egenkapital 31.12.2021	172.444	141.703	30.000	38.965	139.868	522.980
Omarbeidelse til full IFRS					11.534	11.534
Egenkapital 31.12.2021	172.444	141.703	30.000	38.965	151.402	534.514
Resultat etter skatt					42.088	42.088
Føringer over utvidet resultat				31.095		31.095
Verdiendring tilgjengelig for salg						0
Verdiendring utlån (ECL 12 mnd)						0
Skatt på verdiendring utlån						0
Totalresultat 31.12.2022	0	0	0	31.095	42.088	73.183
Transaksjoner med eiere	22.813	37.187				60.000
Emisjonskostnader		-8.067				-8.067
Utbetalt utbytte					-11.700	-11.700
Utstedelse av ny hybridkapital			10.000		-170	9.830
Renter på hybridkapital					-2.023	-2.023
Endring egne aksjer						0
Andre egenkapitaltransaksjoner						0
Korrigeringer fra tidligere år					-3.478	-3.478
Egenkapital 31.12.2022	195.257	170.823	40.000	70.060	176.119	652.260
Egenkapital 31.12.2020	172.444	141.703	28.687	36.663	130.037	509.534
Overgang til IFRS
Egenkapital 01.01.2021	172.444	141.703	28.687	36.663	130.037	509.534
Resultat etter skatt					29.495	29.495
Føringer over utvidet resultat				2.303		2.303
Verdiendring tilgjengelig for salg						0
Verdiendring utlån (ECL 12 mnd)						0
Skatt på verdiendring utlån						0
Totalresultat 31.12.2021	0	0	0	2.303	24.495	31.798
Utbetalt utbytte					-8.500	-8.500
Tilbakeholdt utbytte						0
Utstedelse av ny hybridkapital						0
Utbetalte renter hybridkapital			1.313			1.313
Endring egne aksjer						0
Andre egenkapitaltransaksjoner					369	369
Egenkapital 31.12.2021	172.444	141.703	30.000	38.965	151.402	534.514

Noter

NOTE 1 - GENERELLE REGNSKAPSPRINSIPPER

Grunnlag for utarbeidelse av regnskapet

Bien Sparebank er en selvstendig sparebank som tilbyr finansielle produkter og tjenester innenfor områdene sparing/ plassering, utlån, betalingsformidling, samt liv- og skadeforsikring.

Banken avlegger årsregnskap for 2022 i samsvar med IFRS (International Reporting Standards). Tilleggskrav til noter som følger av lov og forskrift for norske banker er hensyntatt. Regnskapet er presentert i norske kroner, og alle tall er vist i hele tusen, med mindre annet er spesifikt angitt.

Bien Sparebank ASA har besøksadresse Dronning Mauds gate 11, 0250 OSLO. Banken er notert på Oslo Børs' hovedliste.

Regnskapet gjelder for perioden 01.01.2022 - 31.12.2022. Dette ble vedtatt av styret den 7. mars 2023, og av generalforsamlingen 29. mars 2023.

Regnskapsprinsippene som er beskrevet blir anvendt i utarbeidelsen årsregnskapet.

I forbindelse med børsnotering i desember ble årsrapporten for 2021 omarbeidet til full IFRS. Denne overgangen har kun medført to beløpsmessige konsekvenser:

• Innarbeidelse av leiekontrakter ihht IFRS 16 fra 01.01.2020
• Avsetning av utbytte får egenkapitalvirkning først i beslutningsåret, det vil si i året hvor utdeling vedtas på generalforsamling

Se note 44 for full informasjon om denne omarbeidelsen.

Sammendrag av vesentlige regnskapsprinsipper

Regnskapet er utarbeidet basert på historisk kost prinsippet, men der følgende poster er målt til virkelig verdi: finansielle eiendeler til virkelig verdi over OCI, finansielle derivater og finansielle eiendeler og forpliktelser vurdert til virkelig verdi over resultatet. Det er under regnskapsprinsipper eller den enkelte note til regnskapet for øvrig redegjort nærmere for de benyttede prinsipper for de aktuelle regnskapsposter med henvisning til de enkelte regnskapsposter.

Endringer i regnskapsprinsipper og opplysninger

Det er ingen standarder eller fortolkninger i 2022 som har medført endringer i regnskapsprinsippene for bankens regnskap. Det er heller ingen standarder eller fortolkninger som ikke er trådt i kraft som forventes å gi en vesentlig påvirkning på bankens regnskap.

SEGMENTINFORMASJON

Driftssegmenter rapporteres slik at de er i overensstemmelse med rapporterbare segmenter i henhold til den interne rapporteringen i Bien Sparebank. Et virksomhetssegment er en del av virksomheten som leverer produkter eller tjenester som er gjenstand for risiko og avkastning som er forskjellig fra andre virksomhetsområder. Iht bankens naturlige organisering inndeles segmentrapporteringen i privat- og næringsmarked. Det er foretatt en direkte allokering av de resultatposter som kan fordeles på segmentene, under «ufordelt» vil det være inntekter og kostnader som ikke direkte lar seg fordele. Enkelte aktuelle balansetall er også fordelt på privat- og næringsmarked.

INNTEKTSFØRING

Inntektsføring av renter etter effektiv rentemetode benyttes for balanseposter som vurderes til amortisert kost, og for fordringer som vurderes til virkelig verdi i balansen og amortisert kost i resultatet med forskjellen i endring i virkelig verdi og resultatføring etter amortisert kost presentert i utvidet resultat. For rentebærende balanseposter som vurderes til virkelig verdi over resultatet inntektsføres den nominelle renten løpende, mens verdiendringer regnskapsføres ved periodeslutt. Renteinntekter på engasjementer som er kredittforringet beregnes ved bruk av effektiv rente på nedskrevet verdi. Renteinntekter på engasjementer som ikke er kredittforringet beregnes ved bruk av effektiv rente på brutto amortisert kost (amortisert kost før avsetning for forventede tap).

Renteinntekter på finansielle instrumenter klassifisert som utlån inkluderes på linjen for netto renteinntekter.

Gebyrer for etablering av låneavtaler inngår i kontantstrømmene ved beregning av amortisert kost og inntektsføres under netto renteinntekter etter effektiv rentemetode, dvs amortiseres over lånets løpetid.

Øvrige gebyrer og provisjoner resultatføres etter hvert som tjenesten ytes / leveres. I andre driftsinntekter inngår blant annet gebyrer og provisjoner knyttet til betalingsformidling, forsikrings- og kredittformidling og verdipapirtjenester.

Utbytte fra investeringer resultatføres på tidspunkt utbyttet er vedtatt på generalforsamlingen. Gevinst ved salg av eiendeler bokføres når det har skjedd en overføring av kontroll til kjøper.

Forskuddsbetalte inntekter ved årets slutt periodiseres og bokføres som gjeld, opptjente ikke utbetalte inntekter inntektsføres og bokføres som fordring.

FINANSIELLE INSTRUMENTER – INNREGNING OG FRAREGNING

Finansielle eiendeler og forpliktelser innregnes når banken blir part i instrumentets kontraktsmessige vilkår. Finansielle eiendeler fraregnes når de kontraktsmessige rettighetene til kontantstrømmer fra de finansielle eiendelene utløper, eller når foretaket overfører den finansielle eiendelen i en transaksjon hvor all eller tilnærmet all risiko og fortjenestemuligheter knyttet til eierskap av eiendelen overføres.

Finansielle forpliktelser fraregnes på det tidspunkt rettighetene til de kontraktsmessige betingelsene er innfridd, kansellert eller utløpt.

FINANSIELLE INSTRUMENTER -KLASSIFISERING

Ved første gangs regnskapsføring blir finansielle instrumenter klassifisert i en av de følgende kategorier, avhengig av typen instrument og formålet med investeringen.:

Finansielle eiendeler klassifiseres i gruppene:

• Amortisert kost
• Virkelig verdi med verdiendring over utvidet resultat
• Virkelig verdi med verdiendring over resultat

Finansielle forpliktelser klassifiseres som:

• Finansielle forpliktelser til virkelig verdi med verdiendringer over resultat
• Andre finansielle forpliktelser målt til amortisert kost.

Med tanke på klassifisering og måling krever IFRS 9 at alle finansielle eiendeler klassifiseres basert på en vurdering av banken forretningsmodell og kontantstrømmene knyttet til de ulike instrumentene.

Utlån og fordringer er finansielle eiendeler som bare har til hensikt å motta kontraktsmessige kontantstrømmer i form av renter og avdrag, og er klassifisert og vurdert til amortisert kost.

Banken har anledning til å overføre utlån med pant i boligeiendom og belåningsgrad under 75 % til Eika Boligkreditt. Dette er en mulighet som ligger som en del av bankens beredskapsplan i en eventuell likviditetskrise. Eika Boligkreditt benyttes derfor i all hovedsak ved etablering av nye låneengasjementer og bare svært unntaksvis ved seinere overføring fra egen balanse. Banken har ikke til hensikt å selge denne porteføljen og har derfor klassifisert utlån som kan overføres til Eika Boligkreditt til amortisert kost.

Egenkapitalinstrumenter som er strategiske investeringer, er klassifisert til virkelig verdi over utvidet resultat uten resirkulering. Disse egenkapitalinstrumentene er ikke derivater eller holdt for handelsformål.

Bankens aksjeportefølje (utover strategiske investeringer) samt obligasjons - og pengemarkedsportefølje er iht til bankens forretningsmodell ansett som en likviditetsportefølje, dvs at kjøp og salg gjøres ut fra et mål om maksimal fortjeneste innenfor krav om likviditet og risiko i porteføljen. Verdipapirene er anskaffet for å motta kontraktsmessige kontantstrømmer, eller å selge hvis bankens likviditet tilsier dette. Iht. til den forretningsmodellen som styrer forvaltningen er porteføljen er klassifisert til virkelig verdi over resultatet.

Finansielle forpliktelser måles til amortisert kost ved bruk av effektiv rentemetode. I kategorien finansielle forpliktelser til amortisert kost inngår klassene innskudd fra og forpliktelser overfor kunder og rentebærende forpliktelser som sertifikat- og obligasjonsgjeld.

MÅLING

MÅLING TIL VIRKELIG VERDI

Virkelig verdi av finansielle instrumenter som omsettes i aktive markeder fastsettes med henvisning til noterte markedspriser eller kurser fra forhandlere av finansielle instrumenter. Markedet er aktivt dersom det er mulig å fremskaffe eksterne observerbare priser, kurser eller renter og disse prisene representerer faktiske og hyppige markedstransaksjoner.

For finansielle instrumenter som ikke omsettes i et aktivt marked, fastsettes den virkelige verdien ved hjelp av en egnet verdsettingsmetode. Slike verdsettingsmetoder omfatter bruk av nylig foretatte markedstransaksjoner på armlengdes avstand mellom velinformerte og frivillige parter, dersom slike er tilgjengelige, henvisning til virkelig verdi av et annet instrument som praktisk talt er det samme, diskontert kontantstrømsberegning eller andre verdsettelsesmodeller. I den grad observerbare markedspriser er tilgjengelig for variabler som inngår i verdsettelsesmodeller, så benyttes disse.

Det gjøres ikke fradrag for transaksjonskostnader ved fastsettelsen av virkelig verdi.

MÅLING TIL AMORTISERT KOST

Finansielle instrumenter som anskaffes med eneste formål å motta kontraktsmessige kontantstrømmer (ikke salg) måles til amortisert kost, og inntektene/ kostnadene beregnes ved bruk av instrumentets effektive rente. Amortisert kost fastsettes ved diskontering av kontraktsfestede kontantstrømmer innenfor forventet løpetid. Kontantstrømmene inkluderer etableringsgebyrer og direkte, marginale transaksjonskostnader som ikke direkte betales av kunden, samt eventuell restverdi ved utløpet av forventet løpetid. Hvis forventede tap er inkludert ved beregningen av effektiv rente så inkluderes forventet tap i kontantstrømmene ved beregning av amortisert kost. Amortisert kost er nåverdien av slike kontantstrømmer neddiskontert med den effektive renten med fradrag for avsetning for forventede tap.

MÅLING AV FINANSIELLE GARANTIER

Utstedte finansielle garantier vurderes til virkelig verdi, som ved første gangs regnskapsføring anses å være mottatt vederlag for garantien. Ved etterfølgende måling vurderes utstedte finansielle garantier til det høyeste beløp av mottatt vederlag for garantien med fradrag for eventuelle resultatførte amortiseringer og forventet tap beregnet etter reglene for nedskrivning av finansielle eiendeler.

NEDSKRIVNING AV FINANSIELLE EIENDELER

Under IFRS 9 skal tapsavsetningene innregnes basert på forventet kredittap. Den generelle modellen for nedskrivninger av finansielle eiendeler omfatter finansielle eiendeler som måles til amortisert kost eller til virkelig verdi med verdiendringer over utvidet resultat. I tillegg er også lånetilsagn som ikke måles til virkelig verdi over resultatet, finansielle garantikontrakter, kontraktseiendeler og fordringer på leieavtaler omfattet.

Et finansielt instrument som ikke er kreditforringet vil ved førstegangs balanseføring få en avsetning for tap tilsvarende 12 måneders forventet tap, og klassifiseres i steg 1.

12-måneders forventet tap er nåverdien, bestemt ved bruk av den effektive renten, av det tapet som er forventet å inntreffe over levetiden til instrumentet, men som kan knyttes til mislighold som inntreffer de første 12 månedene.

Dersom kredittrisikoen, vurdert som sannsynligheten for mislighold over gjenværende levetid for en eiendel eller gruppe av eiendeler, er ansett å ha økt vesentlig siden første gangs innregning skal, det gjøres en tapsavsetning tilsvarende nåverdien, bestemt ved bruk av den effektive renten, av det tapet som er forventet å inntreffe over hele den forventede levetiden til instrument hele den forventede levetiden til eiendelen, og eiendelen skal reklassifiseres til steg 2.

Dersom kredittrisikoen for en eiendel eller gruppe av eiendeler er ansett å ha økt vesentlig i form av for eksempel mislighold skal tapsavsetningen tilsvare forventet tap over hele den forventede levetiden til eiendelen. Dersom et utlån er nedskrevet som følge av verditap (inngår i steg 3), inntektsføres renteinntekter som effektiv rente, beregnet på nedskrevne forventede kontantstrømmer.

NEDSKRIVNINGSMODELL I BANKEN

Forventet kredittap (ECL) i steg 1 og 2 beregnes som EAD x PD x LGD, neddiskontert med effektiv rente. Eika har utviklet egne modeller for beregning av sannsynlighet for mislighold (PD) og tap gitt mislighold (LGD). Bankens systemleverandør Skandinavisk Data Center (SDC) har, på vegne av Eika, videreutviklet løsning for eksponering ved mislighold (EAD), beregning av tap og modell for vurdering om et engasjement har hatt vesentlig økning i kredittrisiko siden første gangs innregning, som banken har valgt å benytte. Nedskrivningsmodellen er ytterligere beskrevet i note 2.

OVERTAGELSE AV EIENDELER

Eiendeler som overtas i forbindelse med oppfølging av misligholdte og nedskrevne engasjementer, verdsettes ved overtagelsen til virkelig verdi. Slike eiendeler klassifiseres i balansen etter sin art. Etterfølgende verdivurdering og klassifisering av resultateffekter følger prinsippene for den aktuelle eiendelen. Banken har pr 31.12.22 ingen overtatte eiendeler.

PRESENTASJON AV RESULTATPOSTER KNYTTET TIL FINANSIELLE EIENDELER OG FORPLIKTELSER TIL VIRKELIG VERDI

Realiserte gevinster/(tap) samt endringer i estimerte verdier på finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet, inkludert utbytte, medtas i regnskapet under "Netto gevinst/(tap) på finansielle instrumenter" i den perioden de oppstår. Utbytte på aksjer klassifisert til virkelig verdi over utvidet resultat føres over resultatet når bankens rett til utbytte er fastslått.

SIKRINGSBOKFØRING

Banken benytter ikke sikringsbokføring.

MOTREGNING

Finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser motregnes og presenteres bare når banken har en juridisk håndhevbar rett til å motregne og når banken har til hensikt å gjøre opp på nettogrunnlag.

Inntekter og kostnader motregnes ikke med mindre det kreves eller tillates i henhold til IFRS.

VALUTA

Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til kursen på transaksjonstidspunktet. Pengeposter i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner ved å benytte balansedagens kurs. Ikke-pengeposter som måles til historisk kurs uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til norske kroner ved å benytte valutakursen på transaksjonstidspunktet. Ikke-pengeposter som måles til virkelig verdi uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til valutakursen fastsatt på balansetidspunktet. Valutakursendringer resultatføres løpende i regnskapsperioden.

Regnskapet presenteres i norske kroner, som er bankens funksjonelle valuta.

VARIGE DRIFTSMIDLER

Varige driftsmidler omfatter bygninger, tomter og driftsløsøre, og er vurdert til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger. Anskaffelseskost for varige driftsmidler er kjøpspris, inkludert avgifter /skatter og kostnader direkte knyttet til å sette anleggsmiddelet i stand for bruk. Utgifter påløpt etter at driftsmidlet er tatt i bruk, slik som løpende vedlikehold, resultatføres, mens øvrige utgifter som forventes å gi fremtidige økonomiske fordeler, blir balanseført. Det er benyttet lineære avskrivninger for å allokere kostpris over driftsmidlenes brukstid.

NEDSKRIVNING AV VARIGE DRIFTSMIDLER OG IMMATERIELLE EIENDELER

Ved hvert rapporteringstidspunkt og dersom det foreligger indikasjoner på fall i varige driftsmidler og immaterielle eiendelers verdi, vil eiendelenes gjenvinnbare beløp estimeres for å beregne eventuell nedskrivning. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av eiendelens virkelige verdi med fratrekk av salgskostnader og bruksverdi.

Eiendelens balanseførte verdi nedskrives dersom balanseført verdi er høyere enn estimert gjenvinnbart beløp.

LEIEAVTALER

IFRS 16 angir prinsipper for innregning, måling, presentasjon og opplysninger om leieavtaler for hhv. leietaker og utleier i en leieavtale. IFRS 16 krever at leietaker innregner eiendeler og forpliktelser for de fleste vesentlige leieavtaler.

For å fastsette om en kontrakt inneholder en leieavtale er det vurdert om kontrakten overfører retten til å kontrollere bruken av en identifisert eiendel. Standarden medfører at husleiekostnaden ikke regnskapsføres som driftskostnad, men som avskrivning på bruksrett eiendel og rentekostnad på tilhørende renteforpliktelse. Balansen økes av bankens innregnede eiendeler (bruksrettigheter) og leieforpliktelser. Leieperioden vil bli beregnet basert på avtalens varighet tillagt eventuelle opsjonsperioder dersom disse med rimelig sikkerhet vil bli utøvet. Diskonteringsrente for husleiekontrakter fastsettes ved å anvende bankens marginale lånerente.

Banken har iht unntaksbestemmelsene i IFRS 16 valgt at kortsiktige leieavtaler (mindre enn 12 måneder) og leie av eiendeler med lav verdi ikke balanseføres. Banken behandler dermed kun husleieavtaler iht IFRS 16.

Banken har innregnet sine leieforpliktelser til nåverdien av de gjenværende leiebetalingene diskontert med marginal lånerente på tidspunktet for førstegangsanvendelse, samt innregnet tilhørende bruksrettighet til et beløp som reflekterer verdien av eiendelen ved førstegangsanvendelse.

Bankens bruksrett inngår i balanseposten varige driftsmidler, ref. note 36. Bankens leieforpliktelser inngår i balanseposten andre avsetninger.

SKATT

Skattekostnad består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt/skattefordel er beregnet på alle forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på eiendeler og gjeld, samt underskudd til fremføring.

Utsatt skattefordel er regnskapsført når det er sannsynlig at banken vil ha tilstrekkelige skattemessige overskudd i senere perioder til å nyttiggjøre skattefordelen. Banken regnskapsfører tidligere ikke regnskapsført utsatt skattefordel i den grad det har blitt sannsynlig at banken kan benytte seg

av den utsatte skattefordelen. Likeledes vil selskapet redusere utsatt skattefordel i den grad banken ikke lenger anser det som sannsynlig at det kan nyttiggjøre seg av den utsatte skattefordelen.

Utsatt skatt og utsatt skattefordel er målt basert på forventet fremtidige skattesatser og skatteregler som gjelder på balansedagen, eller som med overveiende sannsynlighet ventes vedtatt, og som antas å skulle benyttes når den utsatte skattefordelen realiseres eller når den utsatte skatten skal gjøres opp.

Betalbar skatt og utsatt skatt er regnskapsført direkte mot egenkapitalen i den grad skattepostene relaterer seg til egenkapitaltransaksjoner, med unntak av fondsobligasjoner hvor skatteeffekten av rentekostnaden føres i ordinært resultat og konsernbidrag fra mor- eller søsterselskap som blir resultatført.

PENSJONSFORPLIKTELSER

Pensjonskostnader og - forpliktelser følger IAS 19 – Ytelser til ansatte. Veiledningen angir regnskapsmessig behandling av hhv innskuddsbaserte og ytelsesbaserte ordninger.

Banken omdannet i 2015 den kollektive ytelsesbaserte ordningen til innskuddsbasert ordning for alle ansatte. I tillegg har banken AFP ordning. For innskuddsordningen betaler banken innskudd til privat administrerte livs- og pensjonsforsikringsselskap. Banken har ingen ytterligere betalingsforpliktelser etter at innskuddene er betalt. Innskuddene kostnadsføres fortløpende og regnskapsføres som lønnskostnad. AFP ordningen behandles regnskapsmessig som innskuddsordningen.

FONDSOBLIGASJONSLÅN

Utstedte fondsobligasjoner hvor obligasjonseierne ikke kan kreve innfrielse (dvs evigvarende) og hvor banken ikke er forpliktet til å utbetale renter, tilfredsstiller ikke definisjonen av en finansiell forpliktelse og klassifiseres følgelig som egenkapital i balansen. Renter presenteres som en reduksjon av annen egenkapital, mens skatteeffekten av rentene presenteres som skattekostnad.

HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN

Ny informasjon etter balansedagen om selskapets finansielle stilling på balansedagen er tatt hensyn til i årsregnskapet. Hendelser etter balansedagen som ikke påvirker selskapets finansielle stilling på balansedagen, men som vil påvirke selskapets finansielle stilling i fremtiden er opplyst om dersom dette er vesentlig.

KONTANTSTRØMOPPSTILLING

Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet med utgangspunkt i kontantstrømmer fra operasjonelle -, investerings-, og finansieringsaktiviteter etter direkte metode. Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter er definert som alle inn- og utbetalinger knyttet til utlåns- og innskuddsvirksomheten mot kunder og kredittinstitusjoner, inn- og utbetalinger fra kortsiktige verdipapirer, samt utbetalinger generert fra omkostninger knyttet til den ordinære operasjonelle virksomheten. Investeringsaktiviteter er definert som kontantstrømmer fra langsiktige verdipapirtransaksjoner, - samt investeringer i driftsmidler og eiendommer. Kontantstrømmer fra opptak og nedbetaling av ansvarlige lån og obligasjonsgjeld og egenkapital er definert som finansieringsaktiviteter. Likvider omfatter kontanter og fordringer på Norges Bank.

NOTE 2 – KREDITTRISIKO

Misligholdsdefinisjon

Banken har fra og med 1.1.2021 implementert ny definisjon av mislighold. Denne er utformet i henhold til European Banking Authority sine retningslinjer for hvordan banker skal anvende misligholdsdefinisjon i kapitalkravsforordningen (CRR), samt presiseringer i CRR/CRD IV forskriften. Det følger av disse reglene at en kunde vil bli klassifisert som misligholdt dersom minst ett av følgende kriterier er oppfylt:

• Kunden har et overtrekk som både overstiger en relativ- og absolutt grense i mer enn 90 sammenhengende dager. For både PM- og BM-kunder er den relative grensen lik 1 % av kundens samlede eksponeringer.
  • o For PM-kunder er den absolutte grensen lik 1.000 kroner
  • o For BM-kunder er den absolutte grensen lik 2.000 kroner
• Det er vurdert som sannsynlig at kunden ikke vil kunne innfri sine kredittforpliktelser overfor banken (unlikely to pay – UTP).
• Kunden er smittet av en annen kunde som er i mislighold i henhold til de to første kriteriene nevnt over.

Ny definisjon av mislighold innebærer innføring av karensperiode som tilsier at kundene blir kategorisert som misligholdt en periode etter at misligholdet er bragt i orden. Karensperioden er tre måneder etter friskmelding med unntak av engasjementer med forbearance-markering hvor tilhørende karensperioden er tolv måneder.

EAD (eksponering ved mislighold)

EAD for avtaler i steg 1 består av utestående fordring eller forpliktelse justert for kontantstrømmer de neste 12 månedene og for avtaler i steg 2 de neddiskonterte kontantstrømmene for den forventede levetiden til avtalen. For garantier er EAD lik den utestående forpliktelse på rapporteringsdatoen multiplisert med en konverteringsfaktor på 1 eller 0,5 avhengig av type garanti. Ubenyttede kreditter har EAD lik utestående ubenyttet kreditt på rapporteringstidspunktet.

Forventet levetid på en avtale beregnes ut fra lignende avtalers historiske gjennomsnittlige levetid. Avtaler som modifiseres måles fra opprinnelig innvilgelsestidspunkt selv om avtalen får nye betingelser.

Beregning av LGD (tap ved mislighold)

Estimat for LGD er basert på historiske tap i alle Eika-banker basert på ulike intervall av sikkerhetsdekning. Verdien av sikkerhetene er basert på estimert realisasjonsverdi. Datagrunnlaget oppdateres kontinuerlig med tapshistorikk for nye perioder. Modellene skiller mellom person- og bedriftskunder.

Beskrivelse av PD modellen

PD-modellen i Eika estimerer sannsynlighet for mislighold ved å estimere statistiske sammenhenger mellom mislighold og kundens finansielle stilling, demografiske data og betalingsadferd.

Modellen skiller mellom personkunder og bedriftskunder, og måler misligholdssannsynlighet for de neste 12 måneder (PD). Personkundemodellen skiller videre på kunder med og uten boliglån. Bedriftskundemodellen skiller mellom eiendomsselskap, begrenset personlig ansvar og ubegrenset personlig ansvar.

Betalingsadferd krever 6 måneder med historikk før den får påvirkning i modellen. Det betyr at nye kunder vil ha 6 måneder med kun ekstern modell før intern modell blir benyttet. Modellene blir årlig validert og rekalibreres ved behov. Ved forringelse av modellenes kvalitet blir det utviklet nye modeller.

Ved beregning av misligholdssannsynlighet over forventet levetid på engasjementet (PD-liv) benyttes det en migrasjonsbasert framskrivning for å estimere forventet mislighold fram i tid, basert på utvikling i PD siste 12 måneder.

Vesentlig økning i kredittrisiko (migrering)

Vesentlig økning i kredittrisiko måles basert på utvikling i PD. Banken har definert vesentlig økning i kredittrisiko som en økning fra opprinnelig PD ved første gangs innregning (PD ini) for ulike nivåer for at modellen skal fange opp relativ utvikling i kredittrisiko.

For engasjement som hadde opprinnelig PD 12 mnd. (PD 12 mnd. ini) mindre enn 1 %, er vesentlig økning i kredittrisiko definert som:

PD 12 mnd. > PD 12 mnd. ini + 0,5 % og PD liv > PD rest liv ini *2

For engasjement som hadde opprinnelig PD 12 mnd. (PD 12 mnd. ini) over eller lik 1 %, er vesentlig økning i kredittrisiko definert som:

PD 12 mnd. > PD 12 mnd. ini + 2 % eller PD liv > PD rest liv ini *2

For å fange opp den ulike sensitiviteten for kredittrisiko i de ulike endene av risikoskalaen er det satt minimumsgrenser som må overskrides for at økingen skal være definert som signifikant. Dersom eiendelen hadde en opprinnelig PD på mindre enn 1 % er en vesentlig økning definert som PD 12 mnd. > PD 12 mnd. ini + 0,5 % kombinert med en endring i PD liv med en faktor på 2 eller høyere. For engasjementer med opprinnelig PD over 1% er en vesentlig økning definert som PD 12 mnd. > PD 12 mnd. ini + 2 % eller dersom endring i PD liv har overskredet en faktor på 2. Av migreringsreglene følger det at banken benytter et lavrisikounntak på 0,5 %.

Det foreligger ingen spesifikke karenskriterier med tanke på migrering, følgelig vil engasjementet bli tilbakeført til steg 1 dersom tilhørende PD endringer ikke lenger oppfyller kravene til vesentlig økning i kredittrisiko.

Det er i tillegg to absolutte kriterier som alltid definerer en vesentlig økning i kredittrisiko.

• Eiendelen er ikke kredittforringet, men det er gitt betalingslettelser i forbindelse med at kunden er i finansielle vanskeligheter.
• Eiendelen har et overtrekk på minimum 1.000 kroner i mer enn 30 sammenhengende dager.

Se også note 16.

Forventet kredittap basert på forventninger til fremtiden

IFRS 9 krever at framoverskuende informasjon inkluderes i vurdering av forventede kredittap.

Forventningene til framtiden er tatt hensyn til gjennom en makroøkonomisk regresjonsmodell for henholdsvis PM og BM som vurderer endring i sannsynligheten for mislighold (PD) i tre scenarier – basis (normal makroøkonomiske situasjon), nedside (vesentlig økonomisk nedgangskonjunktur) og oppside (et scenario i høykonjunktur). I basissceneriet er det det benyttet makroprognoser fra SSBs rapport «Konjunkturtendensene», samt at det er benyttet en skjønnsmessig ekspertvurdering av sjeføkonom i Eika Gruppen for å få en lengre prognoseperiode enn hva som framgår av SSB-rapporten. Opp- og nedsidescenariet er utledet gjennom et gitt antall standardavvik positivt eller negativt utslag i makrovariablene sammenlignet med baisprognosen fra SSB. Ved vurdering av antall standardavvik utslag er det sett hen til Norges Bank og Finanstilsynets stresstester.

Scenarioene er gitt følgende sannsynlighetsvekting; basis 70 %, nedside 20 % og oppside 10 %. I alle tre scenarioene antas økonomien å vende tilbake til et felles snitt mot slutten av en femårs prognoseperiode.

Tabellen viser makromodellens forventede misligholdsnivå i forhold til dagens misligholdsnivå PM. En faktor på 1,6 betyr at kundenes PD forventes å være 60 % høyere enn dagens PD. Tilsvarende betyr en faktor på 0,3 at PD forventes å være 30 % av dagens PD.

År	2023	2024	2025	2026	2027-
Basis	1,6	1,5	1,5	1,4	1,4
Nedside	3,1	2,5	1,8	1,5	1,4
Oppside	0,3	0,6	1,1	1,3	1,4
Vektet	1,8	1,6	1,5	1,4	1,4

Tabellen viser makromodellens forventede misligholdsnivå i forhold til dagens misligholdsnivå BM.

År	2023	2024	2025	2026	2027-
Basis	1,5	1,5	1,6	1,5	1,5
Nedside	2,1	1,8	1,7	1,5	1,5
Oppside	1,0	1,2	1,5	1,4	1,5
Vektet	1,6	1,5	1,6	1,5	1,5

I implementering av makrofaktorene i IFRS 9-modellen er alle faktorene for PM dividert med 1,25 og med 1,20 for BM for å ta høyde for overestimering av misligholdssannsynlighet i bankens PD-modell. Det antas at PM og BM-modellen vil overestimere misligholdssannsynlighetene med henholdsvis 25 % og 20 % i framtiden.

På bakgrunn av usikkerheten i verden knyttet til krigen i Ukraina og ettervirkninger av pandemien har banken videreført tilleggsavsetningen på 2,5 millioner kroner utover det som fremkommer modellmessig. Den ekstra avsetningen er beregnet med basis i kundenes næringsgruppe, beregnet sannsynlighet og nivå på sikkerheter. Selv om banken ikke har opplevd økt tap og mislighold med pandemien og krigen i Ukraina, vurderes det ved utgangen av året at situasjonen fortsatt er usikker med tanke på fremtidige effekter. Tilleggsavsetningen vurderes løpende sett opp mot overordnede risikoforhold og vurdering av de modellberegnede nedskrivningene.

Nedskrivninger i steg 3

Banken gjennomgår hele bedriftsporteføljen årlig, og store og spesielt risikable engasjementer gjennomgås løpende. Lån til privatpersoner gjennomgås når de er misligholdt eller dersom de har dårlig betalingshistorikk. Ved estimering av nedskrivning på enkelt kunder vurderes både aktuell og forventet fremtidig finansiell stilling, og for engasjementer i bedriftsmarkedet også markedssituasjonen for kunden, aktuell sektor og markedsforhold generelt. Muligheten for rekapitalisering, restrukturering og refinansiering vurderes også. Samlet vurdering av disse forholdene legges til grunn for estimering av fremtidig kontantstrøm. Kontantstrømmene estimeres som hovedregel over en periode tilsvarende forventet løpetid for den aktuelle kunden, eller gruppe av kunder dersom dette er likhetstrekk knyttet til kundene. Banken avsetter for tap i steg 3 dersom kunden er kredittforringet. Ved vurdering av tapsavsetningen hefter det usikkerhet ved estimering av tidspunkt og beløp for fremtidige kontantstrømmer inkludert verdsettelse av sikkerhetsstillelse. Banken anvender scenarioanalyse ved nedskrivninger i steg 3. Det vises til note 11 for oversikt over nedskrivning på utlån og garantier.

Kredittrisiko

Kredittrisiko er risiko for tap, samt risiko for ekstra kostnader knyttet til at bankens låne– og kredittkunder ikke oppfyller sine betalingsforpliktelser iht. avtaler. Kredittrisiko omfatter også tapsrisikoen knyttet til avgitte garantier for oppfyllelse av kunders forpliktelser. Kredittrisiko knyttet til bankens verdipapirbeholdning omhandles i policy for markedsrisiko.

Styret har fastsatt en overordnet strategi for kredittområdet som inneholder markeds– og vekstmål, som omfatter bransje og geografi, samt mål for lønnsomhet. Lønnsomhetsmålet skal ses i forhold til porteføljens risiko. Bankens risikoprofil er et resultat av bankens overordnede strategi, rammer og lovmessige krav for kredittområdet.

Styret har angitt at bankens kredittrisiko skal være lav/moderat. I denne vurderingen ligger risikoen for at banken ved bortfall av løpende betjeningsevne, reallokering av evt. andre likvide eiendeler, og realisasjon av etablerte sikkerheter skal lide tap som følge av sin utlånsvirksomhet. Generelt kreves sikkerhet for alle typer lån, med unntak av lønnskontokreditt.

Personmarkedet utgjør 88,0 prosent av bankens låneportefølje. Porteføljen er hovedsakelig boligfinansiering der det etter kreditthåndboken normalt ikke gis lån utover 80 prosent av verdivurdering. Boliglån for unge (til og med 34 år) gis inntil 85 % av kjøpesum. I tillegg tilbyr banken seniorlån, LittExtra, med meget lav kredittrisiko, men med en levetidsrisiko basert på aktuarberegninger. Dette produktet utgjør 12,0 prosent av totalt utlån.

Summen av bankens innvilgede engasjementer til bedriftskunder skal maksimalt utgjøre 20 % av samlet utlåns- og kredittportefølje. Ved utgangen av 2022 var denne andelen på 9,0 % inkludert EBK. For bedriftskunder skal banken som hovedregel kun yte lån og kreditter til kunder med virksomhet innenfor bankens primære geografiske virksomhetsområde, som er Oslo og omkringliggende kommuner.

Bedriftsmarkedet skal tilpasses kundegrupper som i størrelse, kompleksitet og bransje er i samsvar med den kompetanse banken har. Porteføljen skal i hovedsak utvikles innenfor følgende næringsområder:

• Eiendomsutvikling og drift, herunder utleie av fast eiendom utover egen bolig.
• Boligselskaper, borettslag/sameier etc.
• Frie yrker som leger, tannleger, advokater, arkitekter o l
• Tjenesteyting
• Organisasjoner
• Handelsvirksomhet

Største enkeltbransje i næringslivsporteføljen er eiendomsdrift som utgjør 58 % av totalt utlån til næringsliv. Av denne gruppen utgjør borettslag 8 %, utleie av bolig 52 % og eiendomsutvikling 41 %.

Innenfor bedriftsmarkedet gis lån normalt kun mot pant i fast eiendom innenfor grenser nedfelt i bankens kredittpolicy. I begrenset grad gis lån med pant i varelager og fordringsmasse.

Styret har øverste fullmaktsmyndighet i banken, og skal derfor jevnlig beslutte kredittsaker. Det skal til enhver tid foreligge en oppdatert oversikt over gjeldende fullmakter i banken for kredittområdet. Fullmaktene er individuelle, og innvilges etter faglige kompetanse og fullmaktshavers stilling. Fullmakten skal være spesifisert på beløp og risikoklasse.

Det gjennomføres delt saksbehandling innenfor kredittområdet ved at Eika Depotservice gjennomfører kontroll og diskontering av lån og kreditter. Banken har avtale med Modhi AS om misligholdsoppfølgning og inkassotjenester. Utviklingen i mislighold og tapsvurdering gjennomgås månedlig og rapporteres kvartalsvis til styret. Overholdelse av styrets rammer for kredittrisiko og kvalitet i saksbehandlingen blir fulgt opp gjennom bankens internkontroll og inngår i den årlige lederbekreftelsen til styret.

Risikoklassifisering av kunder med lån og kreditter gjennomføres kontinuerlig, og følges opp hvert kvartal med rapportering til styret. Prinsippene for og resultatene av risikoklassifiseringen fremgår av note 6.

Styret vurderer organiseringen av kredittområdet og overvåking av kredittrisikoen som betryggende i forhold til den risiko som styret har definert.

NOTE 3 – ANVENDELSE AV ESTIMATER OG SKJØNNSMESSIGE VURDERINGER

Estimater og skjønnsmessige vurderinger vurderes løpende og er basert på historisk erfaring og andre faktorer. For regnskapsformål benytter banken estimater og antagelser om fremtiden.

Regnskapsestimatene kan avvike fra de oppnådde resultater, men de er basert på beste estimat på tidspunktet for regnskapsavleggelsen. Estimatene og antagelsene som har betydelig risiko for vesentlig å påvirke balanseført verdi av eiendeler eller forpliktelser er behandlet nedenfor. Nedenfor gjennomgås de mest vesentlige skjønnsmessige vurderingene, som bankens ledelse legger til grunn ved avleggelse av regnskapet.

NEDSKRIVNING PÅ UTLÅN OG GARANTIER

Banken gjennomgår utvalgte terskelverdier av bedriftsmarkedsporteføljen årlig. Store og spesielt risikable, samt kredittforringede engasjementer gjennomgås kvartalsvis. Lån til privatpersoner gjennomgås når de er misligholdt og senest etter 90 dager, eller dersom de har en særdeles dårlig betalingshistorikk.

Bankens systemer for risikoklassifisering er omtalt under risikostyring. Banken foretar individuell vurdering av nedskrivningsbehovet dersom det foreligger kredittforringelse som kan identifiseres på enkeltengasjement, og kredittforringelsen medfører redusert fremtidig kontantstrøm til betjening av engasjementet. Eksempler på kredittforringelse vil være mislighold, konkurs, likviditet eller andre vesentlige finansielle problemer.

Nedskrivninger i steg 3 beregnes som forskjellen mellom lånets bokførte verdi og nåverdien av diskontert forventet kontantstrøm basert på effektiv rente.

Øvrige nedskrivninger i steg 1 og 2 baserer seg på tapsestimat beregnet med grunnlag på 12 måneders og livslang sannsynlighet for mislighold (probability of default – PD), tap ved mislighold (loss given default – LGD) og eksponering ved mislighold (exposure at default – EAD).

VIRKELIG VERDI I IKKE AKTIVE MARKEDER

Virkelig verdi på finansielle instrumenter som ikke er notert i et aktivt marked (nivå 2 og 3) er verdsatt ved bruk av verdsettelsesteknikker, slike verdsettelser vil være beheftet med usikkerhet. Verdsettelsesteknikker (for eksempel modeller) som er benyttet for å bestemme virkelig verdi er vurderes periodisk opp mot utvikling i verdi av lignende instrumenter, og gjennomførte transaksjoner i samme papir. I den grad det er praktisk mulig benyttes observerbare data, men på områder som kredittrisiko volatilitet og korrelasjoner må det benyttes estimater. Endring i forutsetningene om disse faktorene kan påvirke virkelig verdi på finansielle instrumenter.

Se note 13 for sensitivitetsberegninger.

NOTE 4 – KAPITALDEKNING

Banken har følgende målsettinger for kapitalstyring:

• Overholde myndighetskrav til kapitaldekning
• Sikre bankens evne til å fortsette som en solid frittstående bank
• Opprettholde en tilstrekkelig kapitalbase for å understøtte en sunn utvikling av bankens hovedvirksomhet, og at prisen på finansiering er på et akseptabelt nivå.

• For å oppnå målsettingene skal banken til enhver tid ha en kapitaldekning, en kjernekapitaldekning og en ren kjernekapitaldekning som oppfyller kravene med god margin. Dette inkluderer bankspesifikt pilar 2 påslag og egen styringsbuffer.

Banken har en tilstrekkelig kapitaldekning til å oppnå sine målsettinger.

Kapitaldekning	31.12.2022	31.12.2021
Innbetalt aksjekapital	195.257	172.444
Overkursfond	170.823	141.703
Annen egenkapital	225.136	178.667
Sum egenkapital	591.216	492.814
Fradrag for forsvarlig verdsettelse	-896	-1.177
Fradrag i ren kjernekapital	-140.308	-86.088
Ren kjernekapital	450.012	405.549
Fondsobligasjoner	40.000	30.000
Fradrag i kjernekapital	0	0
Sum kjernekapital	490.012	435.549
Ansvarlig lånekapital	50.000	50.000
Fradrag i tilleggskapital	0	0
Sum tilleggskapital	50.000	50.000
Netto ansvarlig kapital	540.012	485.549
	31.12.2022	31.12.2021
Eksponeringskategori (vektet verdi) Stater	0	0
Lokal regional myndighet	41.358	49.659
Offentlig eide foretak	0	0
Institusjoner	21.278	78.829
Foretak	11.447	62.653
Massemarked	82.754	0
Pantsikkerhet eiendom	1.446.226	1.589.450
Forfalte engasjementer	96.921	14.475
Høyrisiko engasjementer	0	45.698
Obligasjoner med fortrinnsrett	23.669	22.162
Fordring på institusjoner og foretak med kortsiktig rating	30.556	14.059
Andeler verdipapirfond	16.826	44.061
Egenkapitalposisjoner	59.032	49.180
Øvrige engasjementer	40.850	92.993
CVA-tillegg	0	0
Sum beregningsgrunnlag for kredittrisiko	1.870.917	2.063.219
Beregningsgrunnlag fra operasjonell risiko	196.643	190.382
Beregningsgrunnlag	2.067.560	2.253.600
	31.12.2022	31.12.2021
Kapitaldekning i %	26,12 %	21.55 %
Kjernekapitaldekning	23,70 %	19,33 %
Ren kjernekapitaldekning i %	21,77 %	18,00 %

Noter

Konsolidering av samarbeidende grupper

Banken har en eierandel på 1,20 % i Eika Gruppen AS og på 1,72% i Eika Boligkreditt AS.

	31.12.2022	31.12.2021
Ren kjernekapital	568.680	487.450
Kjernekapital	621.614	526.965
Ansvarlig kapital	686.833	588.940
Beregningsgrunnlag	2.795.134	2.852.169
Kapitaldekning i %	24,57 %	20,65 %
Kjernekapitaldekning	22,24 %	18,48 %
Ren kjernekapitaldekning i %	20,35 %	17,10 %
Uvektet kjernekapitalandel i %	8,71 %	7,76 %

NOTE 5 – RISIKOSTYRING

RISIKOSTYRING

Bankens forretningsaktiviteter fører til at virksomheten er eksponert for en rekke finansielle risiki. Bankens målsetting er å oppnå en balanse mellom avkastning og risiko, og å minimere potensielle negative virkninger på bankens finansielle resultat. Bankens finansielle risikostyring er etablert for å identifisere og analysere disse risikoene, samt å etablere passende risikorammer og -kontroller, og å overvåke overholdelsen gjennom bruk av pålitelige og oppdaterte informasjonssystemer. Banken vurderer jevnlig de etablerte retningslinjene for risikostyring og systemet som er etablert for å sikre at endringer i produkter og markeder blir reflektert i risikorammene.

Ansvaret for bankens risikostyring og kontroll er delt mellom bankens styre og ledelsen. Styret vedtar bankens mål og rammestruktur innenfor alle risikoområder, herunder retningslinjer for styring av risiko.

Administrerende banksjef har ansvaret for bankens samlede risikostyring. Alle beslutninger knyttet til risiko og risikostyring blir normalt fattet av administrerende banksjef i samråd med øvrige medlemmer i bankens ledelse.

Alle ledere i banken har ansvar for å styre risiko og sikre god intern kontroll innenfor eget område i tråd med banken sin vedtatte risikoprofil.

Operasjonell risiko

Operasjonell risiko er risiko for tap som følge av utilstrekkelige/sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser. Da operasjonell risiko oppstår som en følge av bankens daglige drift, vil kvaliteten og etterlevelsen av alle bankens policyer, retningslinjer, detaljerte rutinebeskrivelser og arbeidsprosesser bestemme faktisk risikonivå.

Banken har etablert «Retningslinjer for rapportering av operasjonelle hendelser» for registrering og analyse av operasjonelle hendelser

Banken vurderer gjennom en årlig prosess bankens totale kapitalbehov, ICAAP. Prosessen med vurdering av bankens risiko og kapitalbehov er forankret i styrets og ledelsens rutiner for overordnet styring og kontroll.

Finanstilsynet har på generelt grunnlag påpekt at etterlevelsesrisikoen har økt i finansforetakene. Regelverket som finansforetakene skal etterleve er omfattende og på flere vesentlige områder. I Finanstilsynets SREP vurdering av banken i 2019 ble totalt kapitalbehov for operasjonell risiko vurdert til 0,3 prosent av konsolidert beregningsgrunnlag for pilar 1, tilsvarende 8,6 millioner kroner. ICAAP er tatt ut av bankens årsrapport, og blir en selvstendig Pilar III rapport.

Banken opererer under verdipapirkonsesjonen til Eika Kapitalforvaltning og kan derfor tilby finansielle rådgivningstjenester og salg av produkter som tilbys gjennom Eika Kapitalforvaltning.

Det er tegnet hensiktsmessige forsikringsordninger, samt utarbeidet relevante beredskapsplaner for å håndtere krisesituasjoner.

Strategisk risiko

Dette er risikoen for tap som følge av feilslåtte strategiske satsinger. Dette er risiko for tap som følge av feilslåtte strategiske satsinger, og tilpasninger til endringer i rammebetingelser og konkurranseforhold. Styret har særlig fokus på følgende forhold:

• Pressede marginer og tilpasning av kostnadene i forhold til inntjeningspotensialet.
• Strukturtilpasninger i sparebanksektoren som kan påvirke konkurransesituasjonen, strukturbetingede kostnader og alliansetilknytninger.

Omdømmerisiko

Dette er risiko for svikt i inntjening og kapitaltilgang på grunn av sviktende tillit og omdømme i markedet, det vil si hos kunder, motparter, aksjonærer og myndigheter. Bien Sparebank baserer sin virksomhet på tillit fra kunder, myndigheter og omverden ellers. Det er virksomhetskritisk at banken forvalter denne tilliten på en fullgod måte gjennom etisk opptreden, kompetent rådgivning og betryggende kontrollsystemer.

Likviditetsrisiko

Dette er risikoen for at banken ikke skal ha likviditet til å innfri sine forpliktelser ved forfall.

Styring av bankens likviditet baseres på styrets likviditetspolicy med tilhørende styringsrammer og fullmakter. Banken har etter styringsdokumentene lav risiko. I likviditetspolicyen er det blant annet fastsatt mål for likviditetsbuffer (LCR) iht. Finanstilsynets rapporteringsmal. Likviditeten følges opp daglig, beregnes og kontrolleres løpende i forhold til vedtatt strategi og rapporteres til alle styremøter. Det er angitt klare krav til tilgjengelig likviditet i forhold til forfallsstruktur på sertifikat- og obligasjonsgjeld.

Banken har stabile innskytere med god spredning i forhold til innskuddenes størrelse og fordeling på næringssektorer. Se for øvrig til avsnittet om Innskuddsutvikling i styrets beretning og note 35. Ved årsskiftet var innskuddsdekningen 86,8 %.

Likviditetsreserve består av en portefølje av obligasjoner, sertifikater eller pengemarkedsfond som er lett omsettelige og i det vesentligste kan deponeres i Norges Bank som grunnlag for låneadgang. Ved utgangen av året hadde porteføljen en anskaffelseskost på 699,5 millioner kroner inklusive 68 millioner kroner i pengemarkedsfond. I tillegg kommer innskudd i Norges Bank og Danske Bank på 166 millioner kroner.

Ved årsskiftet var 770 millioner kroner finansiert i obligasjonsmarkedet, hovedsakelig med tre til fem års løpetid og krav til spredning av forfallene for å redusere forfallsrisikoen. Forfallstruktur fremkommer av note 36. Banken har en oppgjørskreditt i DNB på 130 millioner kroner med årlig fornyelse.

Styret vurderer likviditetsrisikoen som begrenset. Videre vekst skal i det vesentligste baseres på innskudd fra kunder. Dette skal sikre at banken har en lav refinansieringsrisiko i obligasjonsmarkedet, selv i stressede situasjoner.

Markedsrisiko

Dette er risikoen for tap som skyldes endringer i rente-, kurs- og valutanivå i forhold til bankens eksponering innenfor de forskjellige virksomhetsområder.

Styret har fastsatt grenser for eksponering innenfor ovennevnte områder.

Banken har minimal renterisiko knyttet til kundeporteføljen. Banken kan raskt tilpasse både innskudds- og utlånsrenten ved endringer i det generelle rentenivået. Banken har i begrenset grad tidsinnskudd eller fastrentelån til kunder med løpetid over ett år. Dersom volumet av fastrentelån overstiger 50 millioner kroner skal det inngås rentebytteavtale.

Bankens portefølje av sertifikater, obligasjoner og rentefond er en funksjon av løpende likviditetsstyring og lovpålagte krav til likviditet. Styret har fastsatt rammer for sammensetning og styring av porteføljen med meget begrenset rente- og kredittrisiko. Styret har fastsatt at banken ikke skal være eksponert i egenkapitalinstrumenter som egenkapitalbevis og aksjer/aksjefond. Dette gjelder ikke strategiske aksjer.

Eika Boligkreditt AS (EBK) er ikke medregnet i ovennevnte ramme da banken etter gjeldende aksjonæravtale har et direkte ansvar for kapital og likviditet i forhold til bankens tilførte lånevolum.

Utviklingen i beholdningen av verdipapirer rapporteres hvert kvartal til styret. Nåværende eksponering fremgår av note 27.

Banken er valutakommisjonær for DNB. Valutarisiko er knyttet til beholdningen av utenlandske sedler, og vurderes som meget begrenset. Banken skal for øvrig ikke ta posisjoner i utenlandsk valuta. Banken tilbyr heller ikke valutalån til kunder.

Innenfor de rammer som styret har fastsatt vurderes markedsrisikoen som meget begrenset.

Konsentrasjonsrisiko

Dette er risikoen for at det oppstår en opphopning av eksponering mot en enkelt kunder, bransjer eller geografiske områder.

Samlet engasjement mot én enkelt kunde skal i henhold til loven og forskriftsdefinisjon ikke overstige 25 % av bankens netto ansvarlige kapital. Ansvarlig kapital vil variere over tid, og bankens policy er derfor at samlet engasjement mot en enkelt kunde primært ikke skal overstige 20 % av bankens ansvarlige kapital. Bankens største samlede engasjement var pr. 31.12.2022 på 52,9 millioner kroner.

Med stort engasjement forstås her engasjement mot en enkelt kunde som er større enn 10 % av bankens netto ansvarlige kapital. For å ivareta en god diversifisering skal hovedvekten av næringsporteføljen bestå av engasjementer som er mindre enn 10 % av bankens ansvarlige kapital.

Banken skal over tid ha maksimalt to kunder mellom 15 og 20 % av netto ansvarlig kapital, og maksimalt fem kunder mellom 10 og 15 % av netto ansvarlig kapital. Summen av store engasjementer skal ikke overstige 115 % av bankens ansvarlige kapital.

Styret aksepterer konsentrasjonsrisiko knyttet til geografi og bransje, da dette samlet sett vurderes å gi lavere risiko på grunn av kompetanse om hovedmarkedet og enkeltbransjer.

Compliance (etterlevelse)

Compliancerisiko er risikoen for at banken pådrar seg offentlige sanksjoner/bøter eller økonomiske tap som følge av manglende etterlevelse av lover og forskrifter. Banken vektlegger gode prosesser for å sikre etterlevelse av gjeldende lover og forskrifter. Styret vedtar bankens compliance-policy som beskriver hovedprinsippene for ansvar og organisering. Det arbeides kontinuerlig med å vurdere beste tilpasning til nye reguleringer og nytt regelverk for både å ivareta etterlevelse og effektivitet i organisasjonen. Nye reguleringer og nytt regelverk som påvirker driften skal fortløpende inkluderes i rutiner og retningslinjer.

Aktiviteten på compliance-området har vært stor i senere år, særlig knyttet opp mot kravene innen hvitvasking og GDPR. Banken har implementert spesifikke rutiner og retningslinjer for å sikre etterlevelse, og jobber aktivt for å opprettholde og videreutvikle de ansattes kompetanse på området.

NOTE 6 – UTLÅN TIL KUNDER FORDELT PÅ NIVÅ FOR KREDITTKVALITET

Virkelig verdi

Den bokførte verdi av bankens utlån er amortisert kost. Banken har en ramme for fastrentelån i egen balanse på inntil 50 millioner kroner, denne rammen er pr. 31.12.2022 utnyttet med 16 millioner kroner. Øvrige fastrentelån er overført til Eika Boligkreditt. Basert på dette antas lånenes bokførte verdi å samsvare godt med virkelig verdi.

Kasse-, drift- og brukskreditter

Inkludert i kasse-, drift- og brukskreditter inngår også seniorlånet LittExtra. Lånet er avdragsfritt og rente tillegges hovedstol under hele lånets løpetid. Lånet forfaller ved låntakers død eller permanent flytting fra den pantsatte bolig. Banken tar således en levetidsrisiko basert på aktuarberegninger. Disse lånene utgjør 616 millioner kroner, 16,1 % av utlånene, mot 602 millioner kroner i 2021. Rammelån som boligkreditter innenfor 70 % av boligens verdi, utgjør 582 millioner kroner mot 586 millioner kroner i 2021.

Store engasjement

Store engasjement i henhold til definisjonen utgjorde 52,9 millioner kroner pr 31.12.2022. Dette gjelder et engasjement og utgjør 10,8 % av bankens kjernekapital. Tilsvarende i 2021 var bankens største engasjement på 84,5 millioner kroner.

Risikoklassifisering av bankens utlån

Risikoklassifisering er en integrert del av bankens saksbehandlingssystem innenfor kredittområdet. Banken benytter en risikoklassifiseringsmodell for å avdekke risiko på kundenivå som aggregert gir en god oversikt over kvaliteten på bankens totale portefølje. Modellen som benyttes er utviklet på grunnlag av alle kredittaktive kunder i Eika-bankene. Modellen er felles for alle bankene i Eika og er utviklet i samarbeid med Bisnode, og er en sannsynlighetsbasert (PD – probability of default) risikoklassifiseringsmodell. Alle kunder som utgjør en risiko for tap skal risikoklassifiseres. Det vil si alle kunder med lån, kreditt eller garanti, samt kunder med overtrekk over 1.000 kroner.

Formålet med klassifiseringen er å ha et system som gir:

• løpende oversikt over risiko og tilbakebetalingsevne i utlånsporteføljen
• grunnlag for prioriteringer og handlinger som gjelder både portefølje og enkeltengasjement
• grunnlag for styring av utlånsporteføljen
• grunnlag for rapportering av tapspotensiale
• grunnlag for å følge opp risikorelaterte endringer i porteføljen over tid, herunder misligholdsutsatte kunder og kunders migrasjon mellom risikoklasser.

Oppdatering av risikoklassifisering på personmarked skjer automatisk månedlig for intern data og manuelt for ekstern data, eller ved behandling av ny kredittsak. Risikoklassifisering av bedriftskunder oppdateres automatisk månedlig for både intern og ekstern data. For øvrig oppdateres data manuelt ved intern gjennomgang og ved behandling av ny kredittsak.

Risikoklassifiseringen kan ikke overstyres av rådgiver. Ved manuelle oppdateringer er det forrige måneds data som legges til grunn for interne data mens eksterne data er oppdatert til og med dagen før forespørsel.

Bankens risikoklassifiseringsmodell beregner sannsynligheten for at en kunde går i mislighold i løpet av de neste 12 måneder. Sannsynligheten for mislighold avgjør hvilken risikoklasse kunden får, og modellen er delt inn i følgende risikoklasser:

Risikoklasse	Risiko
1 - 3	Lav
4 - 7	Middels
8 - 10	Høy
11	Mislighold
12	Tapsutsatt

For både person- og bedriftsmarked skal det som hovedregel kun innvilges kreditt til kunder med risikoklassifisering bedre enn 8. For kunder med risikoklassifisering fra 8 til 12 skal beslutningen fattes på et høyere fullmaktsnivå. Risikoen i bankens utlånsportefølje rapporteres kvartalsvis til styret.

2022

Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet Brutto utlån

Pr. klasse finansielt instrument:	Steg 1	Steg 2	Steg 3	Sum utlån
Lav risiko (risikoklasse 1-3)	2.610.224	19.510	0	2.629.733
Middels risiko (risikoklasse 4-7)	555.477	206.416	0	761.893
Høy risiko (risikoklasse 8-10)	48.714	293.776	0	342.490
Kredittforringede (risikoklasse 11-12)	0	0	87.153	87.153
Sum brutto utlån	3.214.415	519.702	87.153	3.821.269
Nedskrivninger	-1.492	-4.711	-5.705	-11.908
Sum utlån til balanseført verdi	3.212.923	514.991	81.447	3.809.361

*Utlån til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader

Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet Personmarkedet

Pr. klasse finansielt instrument:	Steg 1	Steg 2	Steg 3	Sum utlån
Lav risiko (risikoklasse 1-3)	2.465.642	19.510	0	2.485.152
Middels risiko (risikoklasse 4-7)	360.860	163.864	0	524.724
Høy risiko (risikoklasse 8-10)	48.714	235.977	0	284.691
Kredittforringede (risikoklasse 11-12)	0	0	61.616	61.616
Sum brutto utlån	2.875.217	419.350	61.616	3.356.183
Nedskrivninger	-1.195	-3.525	-3.225	-7.945
Sum utlån til bokført verdi	2.874.022	415.825	58.391	3.348.239

*Utlån til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader

Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet Bedriftsmarkedet

Pr. klasse finansielt instrument: Steg 1 Steg 2 Steg 3 Sum utlån Lav risiko (risikoklasse 1-3) 144.581 0 0 144.581 Middels risiko (risikoklasse 4-7) 194.617 42.552 0 237.168 Høy risiko (risikoklasse 8-10) 0 57.800 0 57.800 Kredittforringede (risikoklasse 11-12) 0 0 25.537 25.537 Sum brutto utlån 339.198 100.352 25.537 465.086 Nedskrivninger -297 -1.186 -2.481 -3.964 Sum utlån til bokført verdi 338.900 99.166 23.056 461.123

*Utlån til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader

Ubenyttede kreditter og garantier fordelt på nivå for kredittkvalitet Ubenyttede kreditter og garantier

			Sum eksponering
266.421	2.956	0	269.377
15.432	1.746	0	17.179
224	6.444	0	6.667
0	0	0	0
282.077	11.146	0	293.223
-20	-50	-8	-77
282.057	11.096	-8	293.146
	Steg 1	Steg 2	Steg 3

2021

Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet Brutto utlån

Pr. klasse finansielt instrument:	Steg 1	Steg 2	Steg 3	Sum utlån
Lav risiko (risikoklasse 1-3)	2.445.549	16.485	0	2.462.034
Middels risiko (risikoklasse 4-7)	544.155	201.665	0	745.820
Høy risiko (risikoklasse 8-10)	91.784	339.294	0	431.079
Kredittforringede (risikoklasse 11-12)	0	0	22.102	22.102
Sum brutto utlån	3.081.488	557.445	22.102	3.661.035
Nedskrivninger	-1.752	-6.290	-7.646	-15.689
Sum utlån til balanseført verdi	3.079.736	551.155	14.456	3.645.346

*Utlån til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader

Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet Personmarkedet

Pr. klasse finansielt instrument: Steg 1 Steg 2 Steg 3 Sum utlån Lav risiko (risikoklasse 1-3) 2.329.768 15.004 0 2.344.772 Middels risiko (risikoklasse 4-7) 278.648 148.970 0 427.618 Høy risiko (risikoklasse 8-10) 57.239 219.265 0 276.505 Kredittforringede (risikoklasse 11-12) 0 0 22.102 22.102 Sum brutto utlån 2.665.655 383.239 22.102 3.070.996 Nedskrivninger -453 -2.320 -7.646 -10.420 Sum utlån til bokført verdi 2.665.202 380.919 14.456 3.060.576

*Utlån til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader

Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet Bedriftsmarkedet

Ubenyttede kreditter og garantier

Pr. klasse finansielt instrument:	Steg 1	Steg 2	Steg 3	Sum utlån
Lav risiko (risikoklasse 1-3)	115.781	1.481	0	117.263
Middels risiko (risikoklasse 4-7)	265.507	52.695	0	318.202
Høy risiko (risikoklasse 8-10)	34.545	120.029	0	154.574
Kredittforringede (risikoklasse 11-12)	0	0	0	0
Sum brutto utlån	415.833	174.206	0	590.039
Nedskrivninger	-1.299	-3.970	0	-5.269
Sum utlån til bokført verdi	414.534	170.236	0	584.770

*Utlån til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader

Ubenyttede kreditter og garantier fordelt på nivå for kredittkvalitet

(Pr. klasse finansielt instrument: ) Steg 1 Steg 2 Steg 3 Sum eksponering Lav risiko (risikoklasse 1-3) 317.555 3.014 0 320.569 Middels risiko (risikoklasse 4-7) 25.441 816 0 26.257 Høy risiko (risikoklasse 8-10) 1.632 6.104 0 7.735 Kredittforringede (risikoklasse 11-12) 0 0 0 0 Sum ubenyttede kreditter og garantier 344.628 9.934 0 354.561 Nedskrivninger -60 -44 -47 -151 Netto ubenyttede kreditter og garantier 344.568 9.890 -47 354.411

*Utlån til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader

Tapsavsetningene for 2022 er noe lavere enn i 2021. Banken konstaterte et tap på 6,6 millioner kroner i tredje kvartal, derfor har avsetningen i steg 3 blitt noe redusert. En annen viktig faktor som er vesentlig for reduksjonen er lavere næringsportefølje. Samtidig er total låneportefølje overført til steg 3 er høyrere i 2022 enn fjoråret. Dette skyldes lån som er merket med UTP, hvor engasjementene har god sikkerhetsdekning.

NOTE 7 – FORDELING AV UTLÅN

Utlån fordelt på fordringstyper	2022	2021
Kasse-, drifts- og brukskreditter	1.202.122	1.212.672
Byggelån	25.367	66.206
Nedbetalingslån	2.593.781	2.382.157
Brutto utlån og fordringer på kunder	3.821.269	3.661.035
Nedskrivning steg 1	-1.492	-1.752
Nedskrivning steg 2	-4.711	-6.290
Nedskrivning steg 3	-5.705	-7.646
Netto utlån og fordringer på kunder	3.809.361	3.645.346
Utlån formidlet til Eika Boligkreditt AS	1.335.036	1.571.529
Utlån inkl. Eika Boligkreditt AS	5.144.397	5.216.875

Brutto utlån fordelt på geografi	2022	2021
Oslo	2.391.137	2.348.379
Randsonen Oslo	1.320.430	1.151.387
Landet for øvrig	107.353	157.342
Utlandet	2.350	3.927
Sum	3.821.269	3.661.035

NOTE 8 – KREDITTFORRINGEDE ENGASJEMENTER

2022

Brutto kredittforringede		Netto nedskrevne
engasjement	Nedskrivning steg 3	engasjement
61.616	-3.263	58.354
0	0	0
0	0	0
0	0	0
0	0	0
0	0	0
25.537	-2.481	23.056
0	30	30
87.153	-5.713	81.440

2021

	Brutto kredittforringede		Netto nedskrevne
Fordelt etter sektor/næring	engasjement	Nedskrivning steg 3	engasjement
Personmarkedet	22.102	-7.723	14.379
Næringssektor fordelt:
Jordbruk, skogbruk og fiske	0	0	0
Industri	0	0	0
Bygg, anlegg	0	0	0
Varehandel	0	0	0
Transport og lagring	0	0	0
Eiendomsdrift og tjenesteyting	0	0	0
Annen næring	0	30	30
Sum	22.102	-7.693	14.409

Kredittforringede engasjementer	2022	2021
Brutto engasjementer med over 90 dagers overtrekk - personmarked	12.115	22.102
Brutto engasjementer med over 90 dagers overtrekk - bedriftsmarked	15.127	0
Nedskrivning steg 3	-3.055	-7.693
Netto engasjementer med over 90 dagers overtrekk	24.187	14.409
Brutto andre kredittforringede engasjementer - personmarkedet	49.501
Brutto andre kredittforringede engasjementer - bedriftsmarkedet	10.410
Nedskrivning steg 3	-2.658
Netto andre kredittforringede engasjementer	57.253	0
Netto kredittforringede engasjementer	81.440	14.409

Kredittforringede engasjementer fordelt etter sikkerheter

	2022			2021
Tall i tusen kroner	Beløp	%	Beløp	%
Engasjementer med pant i bolig	79.162	90,8 %	20.435	48,0 %
Engasjementer med pant i annen sikkerhet	6.538	7,5 %	0	0,0 %
Engasjementer til offentlig sektor	0	0,0 %	0	0,0 %
Engasjementer uten sikkerhet	1.453	1,7 %	22.102	52,0 %
Ansvarlig lånekapital	0	0,0 %	0	0,0 %
Sum kredittforringede engasjementer	87.157	100 %	42.537	100 %

Engasjement med pant i annen sikkerhet gjelder pant i næringseiendom.

NOTE 9 – FORFALTE OG KREDITTFORRINGEDE UTLÅN

Antall dager i forfall regnes fra det tidspunktet et lån har et overtrekk som overstiger den relative- og absolutte grensen. For både PM- og BM-kunder er den relative grensen lik 1% av kundens samlede eksponeringer:

• For PM-kunder er den absolutte grensen lik 1.000 kroner

• For BM-kunder er den absolutte grensen lik 2.000 kroner

Ved utgangen av året er ni engasjementer i steg 3. Banken har totalt 4 lån som er merket med betalingsutsettelser, totalt utgjør dette 12,9 millioner kroner. Alle lånene ligger i steg 2.

Aldersfordeling på forfalte, men ikke nedskrevne utlån 31.12.2022

	Under 1 mnd	Over 1 – 3 mnd	Over 3 – 6 mnd	6 mnd. – 1 år	over 1 år	Sum forfalte utlån	Kreditt forringede utlån	Sikkerhet for forfalte lån > 90 dg	Sikkerhet for andre kreditt forringede utlån
Bedriftsmarked	0	23.204	10.576	0	1.540	35.320	25.537	12.115	10.410
Personmarked	3.872	0	0	15.127	0	18.998	61.616	15.127	49.501
Sum	3.872	23.204	10.576	15.127	1.540	54.318	87.153	27.241	59.911

Aldersfordeling på forfalte, men ikke nedskrevne utlån 31.12.2021

	Under 1 mnd	Over 1 – 3 mnd	Over 3 – 6 mnd	6 mnd. – 1 år	over 1 år	Sum forfalte utlån	Kreditt forringede utlån	Sikkerhet for forfalte lån > 90 dg	Sikkerhet for andre kreditt forringede utlån
Bedriftsmarked	397	0	14	45	22.043	22.499	22.102	20.898	0
Personmarked	25.678	0	0	0	0	25.678	0	0	0
Sum	26.074	0	14	45	22.043	48.177	22.102	20.898	0

2021: Antall dager i forfall regnes fra det tidspunktet et lån har et overtrekk som overstiger 1.000 kroner.

NOTE 10 – EKSPONERING PÅ UTLÅN

2022		Ned	Ned	Ned	Ubenyttede		Taps	Taps	Taps	Maks kreditt
Tall i tusen kroner	Brutto utlån	skriving steg 1	skriving steg 2	skriving steg 3	kreditter	Garantier	avsetning steg 1	avsetning steg 2	avsetning steg 3	eksponering
Personmarkedet	3.356.183	-552	-1.668	-3.255	268.024	0	-16	-19	-8	3.618.690
Næringssektor fordelt:
Jordbruk, skogbruk og fiske	0	0	0	0	0	0	0	0	0	0
Industri	6.349	0	-76	0	0	255	0	0	0	6.528
Bygg, anlegg	124.259	-101	-96	0	3.784	0	0	-20	0	127.826
Varehandel	9.091	-4	-2	0	521	288	0	0	0	9.893
Transport og lagring	988	0	0	0	0	77	0	0	0	1.065
Eiendomsdrift og tjenesteyting	271.092	-171	-950	-2.481	1.300	3.153	-2	-3	0	271.938
Annen næring	53.306	-664	-1.920	30	13.960	1.862	-1	-7	0	66.567
Sum	3.821.269	-1.492	-4.711	-5.705	287.589	5.634	-20	-50	-8	4.102.507

2021		Ned	Ned	Ned			Taps	Taps	Taps
Tall i tusen kroner	Brutto utlån	skriving steg 1	skriving steg 2	skriving steg 3	Ubenyttede kreditter	Garantier	avsetning steg 1	avsetning steg 2	avsetning steg 3	Maks kreditt eksponering
Personmarkedet	3.070.996	-453	-2.320	-7.676	310.978	75	-20	-27	-47	3.371.506
Næringssektor fordelt:
Jordbruk, skogbruk og fiske	0	0	0	0	0	0	0	0	0	0
Industri	6.651	0	-61	0	0	255	0	0	0	6.845
Bygg, anlegg	141.985	-197	-145	0	20.076	0	-28	0	0	161.690
Varehandel	6.882	-6	0	0	916	288	-1	-1	0	8.079
Transport og lagring	1.211	-1	0	0	0	77	0	0	0	1.288
Eiendomsdrift og tjenesteyting	372.860	-406	-1.738	0	7.670	3.153	-4	-2	0	381.532
Annen næring	60.449	-689	-2.025	30	9.212	1.862	-7	-15	0	68.818
Sum	3.661.035	-1.752	-6.290	-7.646	348.852	5.709	-60	-44	-47	3.999.757

NOTE 11 – NEDSKRIVNINGER, TAP, FINANSIELL RISIKO

Etter IFRS 9 er bankens utlån til kunder, ubenyttede kreditter og garantier gruppert i tre steg basert på misligholdssannsynlighet (PD) på innregningstidpunktet sammenlignet med misligholdssannsynlighet på balansedagen. Fordeling mellom steg foretas for det enkelte lån eller engasjement.

Tabellene under spesifiserer endringene i periodens nedskrivinger og brutto balanseførte utlån, garantier og ubenyttede trekkrettigheter for hvert steg, og inkluderer følgende element:

• Overføring mellom steg som skyldes endring i kredittrisiko, fra 12 måneders forventet kredittap i steg 1 til kreditttap over forventet levetid i steg 2 og steg 3.
• Økning i nedskrivinger ved utstedelse av nye utlån, ubenyttede kreditter og garantier
• Reduksjon i nedskrivinger ved fraregning av utlån, ubenyttede kreditter og garantier.
• Økning eller reduksjon i nedskrivinger som skyldes endringer i inputvariabler, beregningsforutsetninger, makroøkonomiske forutsetninger og effekten av diskontering.

Konstaterte tap

Konstaterte tap defineres som tap på et engasjement som er konstatert ved konkurs, ved stadfestet akkord, ved utleggsforretning som ikke har ført frem, ved rettskraftig dom, ved at banken har gitt avkall på engasjementet eller deler av dette, eller at engasjementet vurderes som tapt av banken. Lån som er fullt nedskrevet som følge av at tap er konstatert, fjernes fra balanseoppstillingen og inngår ikke i brutto utlån. Konstaterte tap og inngang på tidligere konstaterte tap føres over resultat etter hvert som de oppstår.

Overtatte eiendommer

Som ledd i behandlingen av misligholdte lån og garantier, overtar banken i en del tilfeller eiendeler som har vært gjenstand for sikkerhet for slike engasjement. Ved overtagelse verdsettes eiendelene til antatt markeds-verdi. Ev. tap/gevinst ved avhendelse eller revurdering av verdi på slike eiendeler føres som tap/reduksjon i tap på utlån.

31.12.2022	Steg 1	Steg 2	Steg 3
Nedskrivninger på utlån til kunder - personmarkedet	12 mnd. tap	Livstid tap	Livstid tap	Totalt
Nedskrivinger pr. 01.01.2022	453	4.178	7.646	12.277
Overføringer mellom steg:
Overføringer til steg 1	39	-588	0	-549
Overføringer til steg 2	-36	593	0	558
Overføringer til steg 3	-26	-163	1.685	1.496
Endringer som følge av nye eller økte utlån	20	1	620	641
Utlån som er fraregnet i perioden	-174	-676	-140	-990
Konstaterte tap			-6.586	-6.586
Endret eksponering eller endringer i modell eller risikoparametre	99	-22	0	77
Andre justeringer	819	202	0	1.021
Nedskrivinger personmarkedet pr. 31.12.2022	1.195	3.525	3.225	7.945

31.12.2022	Steg 1	Steg 2	Steg 3
Brutto utlån til kunder - personmarkedet	12 mnd. tap	Livstid tap	Livstid tap	Totalt
Brutto utlån pr. 01.01.2022	2.665.652	383.239	22.105	3.070.996
Overføringer mellom steg:				0
Overføringer til steg 1	90.136	-90.136	0	0
Overføringer til steg 2	-176.531	176.531	0	0
Overføringer til steg 3	-49.501	-10.575	60.075	0
Nye utlån utbetalt	956.046	70.046	1	1.026.093
Utlån som er fraregnet i perioden	-610.589	-109.754	-20.562	-740.905
Konstaterte tap				0
Brutto utlån til personmarkedet pr. 31.12.2022	2.875.213	419.350	61.620	3.356.183

Steg 1	Steg 2	Steg 3
12 mnd. tap	Livstid tap	Livstid tap	Totalt
1.299	2.112	0	3.411
1	-100	0	-99
-60	239	0	179
-92	-314	2.481	2.075
2	0	0	3
-214	-994	0	-1.207
			0
-52	112	0	60
-587	129	0	-458
297	1.186	2.481	3.964

31.12.2022	Steg 1	Steg 2	Steg 3
Brutto utlån til kunder - bedriftsmarkedet	12 mnd. tap	Livstid tap	Livstid tap	Totalt
Brutto utlån pr. 01.01.2022	415.833	174.206	0	590.039
Overføringer mellom steg:
Overføringer til steg 1	8.558	-8.558	0	0
Overføringer til steg 2	-17.830	17.830	0	0
Overføringer til steg 3	-10.594	-14.942	25.537	0
Nye utlån utbetalt	98.832	24.458	0	123.290
Utlån som er fraregnet i perioden	-155.600	-92.642	0	-248.243
Konstaterte tap				0
Brutto utlån til bedriftsmarkedet pr. 31.12.2022	339.198	100.352	25.537	465.086

31.12.2022	Steg 1	Steg 2	Steg 3
Nedskrivninger på ubenyttede kreditter og garantier	12 mnd. tap	Livstid tap	Livstid tap	Totalt
Nedskrivinger pr. 01.01.2022	60	44	47	151
Overføringer
Overføringer til steg 1	0	-16	0	-16
Overføringer til steg 2	-1	19	0	18
Overføringer til steg 3	0	0	-39	-39
Endringer som følge av nye eller økte ubenyttede kreditter og garantier	13	0	0	13
Nedskrivninger på ubenyttede kreditter og garantier som er fraregnet i perioden	-47	-17	0	-64
Endret eksponering eller endringer i modell eller risikoparametre	-13	0	0	-13
Andre justeringer	8	20	0	28
Nedskrivinger pr. 31.12.2022	20	50	8	77

31.12.2022 Ubenyttede kreditter og garantier	Steg 1 12 mnd. tap	Steg 2 Livstid tap	Steg 3 Livstid tap	Totalt
Brutto balanseførte engasjement pr. 01.01.2022	344.628	9.934	0	354.561
Overføringer				0
Overføringer til steg 1	337	-337	0	0
Overføringer til steg 2	-3.901	3.901	0	0
Overføringer til steg 3	-4	0	-4	-8
Nye/endrede ubenyttede kreditter og garantier	72.854	3.215	0	76.069
Engasjement som er fraregnet i perioden	-131.837	-5.567	4	-137.400
Brutto balanseførte engasjement pr. 31.12.2022	282.077	11.146	0	293.223

På bakgrunn av usikkerheten i verden knyttet til krigen i Ukraina og ettervirkninger av pandemien har banken videreført tilleggsavsetningen på 2,5 millioner kroner utover det som fremkommer modellmessig. Den ekstra avsetningen er beregnet med basis i kundenes næringsgruppe, beregnet sannsynlighet og nivå på sikkerheter. Selv om banken ikke har opplevd økt tap og mislighold med pandemien og krigen i Ukraina, vurderes det ved utgangen av året at situasjonen fortsatt er usikker

med tanke på fremtidige effekter. Tilleggsavsetningen vurderes løpende sett opp mot overordnede risikoforhold og vurdering av de modellberegnede nedskrivningene.

Steg 3 nedskrivninger på utlån

Nedskrivninger i steg 3 på utlån og garantier	31.12.2022	31.12.2021
Nedskrivninger ved begynnelsen av perioden	8.120	4.673
Økte nedskrivninger i perioden	0	3.000
Nye nedskrivninger i perioden	2.560
Tilbakeføring av nedskrivninger fra tidligere perioder	-30	-27
Konstaterte tap på lån som tidligere er nedskrevet	-4.944
Nedskrivninger steg 3 ved slutten av perioden	5.706	7.646

Tap på utlån

Resultatførte tap på utlån, kreditter og garantier	31.12.2022	31.12.2021
Endring i perioden i steg 3 på utlån	-2.414	2.973
Endring i perioden i steg 3 på garantier
Endring i perioden i forventet tap steg 1 og 2	-1.179	687
Konstaterte tap i perioden, der det tidligere er	6.587
Foretatt nedskrivinger i steg 3
Konstaterte tap i perioden, der det ikke er	81	9
Foretatt nedskrivninger i steg 3
Periodens inngang på tidligere perioders nedskrivinger	-82	-367
Tapskostnader i perioden	2.993	3.302

NOTE 12 – STORE ENGASJEMENTER

	2022	2021
10 største engasjement	294.019	386.465
Totalt brutto engasjement	4.114.492	4.015.596
i % brutto engasjement	7,15 %	9,62 %
Kjernekapital	490.012	435.715
i % kjernekapital	60,00 %	88,70 %
Største engasjement utgjør	10,79 %	19,37 %

Brutto engasjement inkluderer utlån til kunder før nedskrivning, ubenyttede kredittrammer, garantier og ubenyttede garantirammer. Engasjementsbeløp før risikovekting og sikkerheter.

Største engasjement	52.888	84.391

NOTE 13 – SENSITIVITET

Avsatte tap på utlån, kreditter og garantier		Bokførte nedskrivni nger	Scenario 1	Scenario 2	Scenario 3	Scenario 4	Scenario 5	Scenario 6	Scenario 7
	Steg 1	869	706	1.268	948	813	1.796	1.192	472
	Steg 2	2.903	2.190	2.370	3.008	2.582	4.497	3.743	1.531

Tapsavsetningene i denne noten knytter seg til modellberegnede tapsavsetningene for engasjementer i steg 1 og 2, eventuelle tilleggsavsetninger og tapsavsetninger for engasjementer i steg 3 er holdt utenfor.

Beskrivelse av scenarioene:

Bokførte nedskrivninger:

Nedskrivninger i steg 1 og 2 som beregnet i nedskrivningsmodellen.

Scenario 1: Ingen påvirkning fra makromodell

Senarioet beskriver hvordan nedskrivningene vil se ut med en konstant "forventning til fremtiden". Det betyr at senarioet beskriver en forventning om "ingen endringer i økonomien" frem i tid. Senarioet kan med fordel benyttes til å vurdere konsekvensene av framtidsforventningene i de geografiske områder eller bransjer, som har større justeringer.

Scenario 2: Full løpetid på alle avtaler

Senarioet behandler alle fasiliteter med full løpetid og simulere hvordan nedskrivingen vil endres hvis alle fasiliteter anvender kontraktuell løpetid. Nedskrivningsmodellen benytter ellers for steg 1 ett års løpetid og for steg 2 en gjennomsnittlig forventet løpetid ved beregning av nedskrivninger.

Scenario 3: PD 12 mnd. økt med 10 %

Endringen, som følge av en 10 % stigning i sannsynligheten for default senarioet, viser effekten ved en isolertstigning i 12 mnd. PD. Effekten er en mulig endring i stegfordeling og justering av ratingbånd til beregning på PD liv-kurven for kunder i steg 2. Senarioet gjenberegner ikke PD liv som avledet faktor for ikke å ødelegge effekten ved isolert endringer av PD 12 mnd.

Scenario 4: PD 12 mnd. redusert med 10 %

Endringen, som følge av et 10% fall i sannsynligheten for default senarioet, viser effekten ved et isolert fall i 12 mnd. PD. Effekten er en mulig endring i stegfordelingen og justering av ratingbånd til beregning på PD liv-kurven for kunder i steg 2. Senarioet gjenberegner ikke PD liv som avledet faktor for ikke å ødelegge effekten ved isolert endringer av PD 12 mnd.

Scenario 5: LGD justert til å simulere 30 % fall i boligpriser

LGD, tap gitt mislighold, er endret slik at det simulerer en nedgang i boligpriser på 30 %, noe som vil gi betydelige tap ved realisasjon

Scenario 6: Forventning til fremtiden der nedsidescenarioet vektes 100 %

Scenarioet beskriver hvordan nedskrivningene vil se ut med en "forventning til fremtiden" kun basert på nedsidescenarioet.

Scenario 7: Forventning til fremtiden der oppsidescenarioet vektes 100%

Scenarioet beskriver hvordan nedskrivningene vil se ut med en "forventning til fremtiden" kun basert på oppsidescenarioet

NOTE 14 – LIKVIDITETSRISIKO

Bankens innskuddskunder kan i praksis på kort varsel disponere sin innskuddskapital. Derimot vil bankens lånekunder ønske langsiktig finansiering og kredittrammer.

Banken har i praksis ansvaret for en betydelig likviditetsrisiko og forsøker bevisst å redusere likviditetsrisikoen på kort og lang sikt. Etablerte ordninger med lån i Norges Bank, trekkrettigheter, obligasjons- og sertifikatlån i finansmarkedet er nødvendige kapitalkilder for å fylle likviditetsgapet mellom utlån og normale kundeinnskudd. Det er også avtalt lån via store norske kredittinstitusjoner. Med bakgrunn i det til tider usikre finansmarkedet, har norske myndigheter etablert ulike tiltakspakker for bankene. Banken vil benytte muligheten til å skaffe langsiktig kapital via obligasjonslån og/eller finans-institusjoner, eller overføre deler av utlånsporteføljen til Eika Boligkreditt. For omtale av likviditetsrisiko vises til note 5.

Tabellen nedenfor viser oversikt over forfall på eiendeler og gjeld.

Kasse-, drifts- og rammekreditter er klassifisert som lån med løpetid under 1 måned. For nedbetalingslån er avdraget fordelt etter forfallsstruktur. Innskudd fra kunder uten avtalt løpetid er klassifisert som en gjeldspost på forespørsel. LCR er pr 31.12.22 beregnet til 318 %.

2022

Avtalt løpetid for hovedposter i balansen På 0- 1 mnd 1-3 mnd 3 mnd-1 år 1- 5 år Over 5 år forespørsel Totalt Kontanter og kontantekvivalenter 66 749 66 749 Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner og finansieringsforetak 155 779 155 779 Netto utlån til og fordringer på kunder 72 631 67 220 101 243 279 134 3 289 132 3 809 361 Rentebærende verdipapirer 0 27 096 39 232 564 800 631 128 Øvrige eiendeler 264 756 264 756 Sum finansielle eiendeler 72.631 94.317 140.476 843.934 3.289.132 487.284 4.927.773 Innlån fra kredittinstitusjoner 1 113 103 338 104 450 Innskudd og andre innlån fra kunder 39 840 895 701 58 115 2 323 734 3 317 390 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 106 014 1 874 120 660 599 086 0 827 635 Øvrig gjeld 67 970 67 970 Ansvarlig lånekapital 658 1 973 51 315 53 945 Fondsobligasjonskapital som EK 0 0 0 0 0 Ubenyttede trekkrettigheter og ikke utbetalte lånetilsagn 8 200 63 300 287 591 359 091 Sum forpliktelser 154.712 961.988 284.085 650.401 0 2.679.295 4.730.481

2021

Avtalt løpetid for hovedposter i balansen						På
	0- 1 mnd	1-3 mnd	3 mnd-1 år	1- 5 år	Over 5 år	forespørsel	Totalt
Kontanter og kontantekvivalenter						66 551	66 551
Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner og finansieringsforetak						72 061	72 061
Netto utlån til og fordringer på kunder	228 300	63 376	223 901	371 733	2 758 037		3 645 347
Rentebærende verdipapirer	0	115 184	349 351	421 438			885 973
Øvrige eiendeler						290 720	290 720
Sum finansielle eiendeler	228.300	178.561	573.251	793.170	2.758.037	429.331	4.960.651
Innlån fra kredittinstitusjoner		110	30 110			40 590	70 809
Innskudd og andre innlån fra kunder		240 409	69 611			3 138 002	3 448 022
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	2 293	27 089	104 345	734 704	630		869 061
Øvrig gjeld						66 428	66 428
Ansvarlig lånekapital	354		1 061	52 123		66	53 604
Fondsobligasjonskapital som EK		0	0				0
Ubenyttede trekkrettigheter og ikke utbetalte lånetilsagn	36 490					348 852	385 342
Sum forpliktelser	39.136	267.607	205.127	786.827	630	3.593.939	4.893.266

Noter

NOTE 15 – VALUTARISIKO

Banken har ingen kontantbeholdning i valuta pr 31.12.2022.

NOTE 16 – KURSRISIKO

Kursrisiko på verdipapir er risikoen for tap som oppstår ved endringer i verdien på obligasjoner og egenkapitalpapirer som banken har investert i. Banken har etablert rammer for investeringer. Investeringer ut over ramme skal godkjennes av bankens styre.

NOTE 17 – RENTERISIKO

Banken har ikke renterisiko på innskudd og utlån i og med at banken i liten grad yter lån eller innskudd med fast rente. Det vil si at rentereguleringstidspunktene for innskudd og utlån kan være sammenfallende. Renterisikoen er derfor knyttet til bankens obligasjonsportefølje. Durasjonen på sertifikat- og obligasjonsporteføljen var ved årsskiftet 0,12.

Bankens styre har fastsatt maksimale rammer for bankens renterisiko og handel med verdipapirer. Styret har fastsatt en durasjon på maksimalt 0,4 som total renteeksponering i sertifikat- og obligasjonsporteføljen. Det foretas løpende kontroll av at virksomheten holdes innenfor disse rammer.

2022

Tidspunkt fram til endring av rentevilkår

Tall i tusen kroner	Rentebinding 0 - 1 mnd.	Rentebinding1 - 3 mnd.	Rentebinding 3 mnd. - 1år	Rentebinding 1 - 5 år	Rentebinding over 5 år	Uten rente eksponering	Sum
Kontanter og kontantekvivalenter						66.749	66 749
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner og sentralbanker						155 779	155 779
Netto utlån til og fordringer på kunder			11 065	4 455		3 793 841	3 809 361
Obligasjoner, sertifikat og lignende	127 106	504 022					631 128
Finansielle derivater							0
Øvrige eiendeler						296 952	296 952
Sum eiendeler	199.737	727.021	11.065	4.455	0	4.313.320	4.959.969
-herav i utenlandsk valuta	0	0	0	0	0	0	0
Gjeld til kredittinstitusjoner		101 556				0	101 556
Innskudd fra og gjeld til kunder	39 840	28 602	58 115			3 190 833	3 317 390
Obligasjonsgjeld	589 149	181 029					770 178
Finansielle derivater							0
Øvrig gjeld						67 970	67 970
Ansvarlig lånekapital	50 615						50 615
Sum gjeld	679.604	311.187	58.115	-	-	3.258.803	4.307.710
- herav i utenlandsk valuta	0	0	0	0	0	0	0
Netto renteeksponering eiendeler og gjeld	- 479 867	415 834	43 129	279 134	3 289 132	-2 739 324	652 259

Renterisiko pr. 31.12.2022

Tall i mill			Renterisiko ved 1%
Eiendeler	Eksponering	Renteløpetid	endring
Utlån til kunder med flytende rente	3.793	0,12	(4,4)
Utlån til kunder med rentebinding	16	5,00	(0,8)
Rentebærende verdipapirer	656	0,15	(1,0)
Øvrige rentebærende eiendeler	67	0,10	(0,1)
Gjeld
Innskudd med rentebinding	535	0,30	1,6
Flytende innskudd	2.782	0,15	4,3
Verdipapirgjeld	960	0,15	1,4
Øvrig rentebærende gjeld	0		-
Sum renterisiko			1,1

Avtalt/sannsynlig tidspunkt for endring av rentebetingelser for hovedposter i balansen

Ved endring i markedsrentene kan ikke banken foreta renteendringer for alle balanseposter samtidig dersom disse har ulik bindingstid. En endring av markedsrentene vil derfor bety økning eller reduksjon av netto renteinntekter i resultatregnskapet. Renterisikoen omfattes også av den direkte effekt en renteendring vil ha på balanseposter med og uten rentebinding. En renteendring på 1 % vil gi en årlig effekt på resultatregnskapet på 1,1 millioner kroner

2021

Tall i tusen kroner	Rentebinding 0 - 1 mnd.	Rentebinding1 - 3 mnd.	Rentebinding 3 mnd. - 1år	Rentebinding 1 - 5 år	Rentebinding over 5 år	Uten rente eksponering	Sum
Kontanter og kontantekvivalenter						66 551	66 551
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner og sentralbanker						72 061	72 061
Netto utlån til og fordringer på kunder				16 548		3 628 798	3 645 346
Obligasjoner, sertifikat og lignende	173 675	712 298					885 973
Finansielle derivater
Øvrige eiendeler						326 805	326 805
Sum eiendeler	173.675	712.298	-	16.548	-	4.094.215	4.996.737
-herav i utenlandsk valuta						0	0
Gjeld til kredittinstitusjoner		30 049				40 590	70 639
Innskudd fra og gjeld til kunder	105 991	164 418	69 611			3 108 002	3 448 022
Obligasjonsgjeld		838 334					838 334
Finansielle derivater							0
Øvrig gjeld						66 428	66 428
Ansvarlig lånekapital	50 332						50 332
Sum gjeld	156.323	1.032.801	69.611	-	-	3.215.021	4.473.756
- herav i utenlandsk valuta	0	0	0	0	0	0	0
Netto renteeksponering eiendeler og gjeld	17 351	-320.503	- 69 611	16 548	0	879 194	522.981

NOTE 18 – NETTO RENTEINNTEKTER

	2022	2021
Renteinntekter beregnet etter effektivrentemetoden av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner og finansforetak	1 868	- 176
Renteinntekter beregnet etter effektivrentemetoden av utlån til og fordringer på kunder Renter og lignende inntekter av sertifikat, obligasjoner og andre	136 818	111 573
rentebærende verdipapir	16 023	7 306
Øvrige renteinntekter og lignende inntekter	- 286	- 173
Sum renteinntekter og lignende inntekter	154.424	118.530

			Gjennomsnittlig effektiv rentesats 2022	Gjennomsnittlig effektiv rentesats 2021
Renter og lignende kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner	1 043	706	1,64 %	0,58 %
Renter og lignende kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder	33 403	26 031	0,99 %	0,73 %
Renter og lignende kostnader på utstedte verdipapirer	21 207	11 896	2,64 %	1,40 %
Renter og lignende kostnader på ansvarlig lånekapital	1 974	1 322	3,92 %	2,63 %
Renter og lignende kostnader på fondsobligasjonskapital	0	0
Andre rentekostnader og lignende kostnader	2 277	2 453
Sum rentekostnader og lignende kostnader	59.902	42.409
Netto renteinntekter	94.521	76.121

NOTE 19 – SEGMENTINFORMASJON

Banken utarbeider regnskap for segmentene privatmarkedet (PM) og bedriftsmarkedet (BM). Personkunder som blir fulgt opp av bedriftskundeavdelingen inngår i bedriftsmarkedet. Etter bankenes vurdering, foreligger det ikke vesentlige forskjeller i risiko og avkastningen på produkter og tjenester som inngår i hovedmarkedene i banken. Banken opererer i et geografisk avgrenset område, og rapportering på geografiske segment gir lite tilleggsinformasjon.

	2022			2021
RESULTAT	PM	BM	Ufordelt	Total	PM	BM	Ufordelt	Total
Netto renteinntekter	84.086	19.329	-8.894	94.521	68.194	17.348	-9.420	76.121
Utbytte/resultat andel tilkn. selskap			9.100	9.100			7.833	7.833
Netto provisjonsinntekter	13.016	4.021	-488	16.549	16.863	3.415	-1.568	18.710
Inntekter verdipapirer			-1.638	-1.638			-908	-908
Andre inntekter			15	15			79	79
Sum andre driftsinntekter	13.016	4.021	6.989	24.026	16.863	3.415	5.436	25.714
Lønn og andre personalkostnader	8.745	3.668	20.909	33.322	6.839	3.631	22.074	32.544
Avskrivinger på driftsmidler			4.319	4.319			4.403	4.403
Andre driftskostnader			26.997	26.997			25.473	25.473
Sum driftskostnader før tap på utlån	8.745	3.668	52.225	64.638	6.839	3.631	51.949	62.419
Tap på utlån	1.561	1.432		2.993	3.884	543	-1.125	3.302
Gevinst aksjer				0				0
Driftsresultat før skatt	86.796	18.250	-54.130	50.916	74.334	16.589	-54.808	36.114
BALANSE	PM	BM	Ufordelt	Total	PM	BM	Ufordelt	Total
Utlån og fordringer på kunder	3.348.239	461.123		3.809.361	3.058.719	586.628		3.645.346
Innskudd fra kunder	2.003.335	1.314.054		3.317.389	2.004.128	1.443.894		3.448.022

NOTE 20 – ANDRE INNTEKTER

Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester

Garantiprovisjon 113 171 Formidlingsprovisjoner 154 262 Provisjoner fra Eika Boligkreditt 7 069 12 144 Forsikring 2 774 1 194 Sparing og plassering 2 318 2 103 Betalingsformidling 7 030 5 601 Andre provisjons- og gebyrinntekter 2 120 2 704 Sum provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester 21.578 24.179 Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester 2022 2021 Garantiprovisjon Betalingsformidling 2 899 3 357 Andre gebyr- og provisjonskostnader 2 131 2 112 Sum provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester 5.030 5.469 Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og finansielle instrumenter 2022 2021 Netto verdiendring og gevinst/tap på utlån og fordringer 0 0 Netto verdiendring og gevinst/tap på rentebærende verdipapirer -3.836 -2.180 Netto verdiendring og gevinst/tap på aksjer og andre egenkapitalinstrumenter 1.447 725 Netto verdiendring og gevinst/tap på finansielle forpliktelser (med unntak av finansielle derivater) Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og finansielle derivater 752 547 Netto gevinst/tap på finansielle instrument -1.638 -908 Andre driftsinntekter 2022 2021 Andre driftsinntekter 15 79 Sum andre driftsinntekter 15 79 Utbytte og andre inntekter av egenkapitalinstrumenter 2022 2021 Inntekter av aksjer, andeler og andre egenkapitalinstrumenter 9.100 7.833 Inntekter av eierinteresser i tilknyttede foretak og felleskontrollert virksomhet - - Inntekter av eierinteresser i konsernselskaper - -		2022	2021
	Sum utbytte og andre inntekter av egenkapitalinstrumenter	9.100	7.833

Noter

NOTE 21 – LØNN OG ANDRE PERSONALKOSTNADER

	2022	2021
Lønn	23.381	24.212
Arbeidsgiveravgift og finansskatt	5.501	4.544
Pensjoner	2.412	2.407
Sosiale kostnader	2.029	1.380
Sum lønn og andre personalkostnader	33.322	32.544

2022
Banksjef	Lønn mv.	Opptjent bonus	Pensjonskostnad	Lån
Adm. banksjef	2.628	0	241	4.164

2022
Ledende ansatte	Lønn mv.	Opptjent bonus	Pensjonskostnad	Lån
Leder kreditt og AML	1.044	0	123	11.296
Leder Økonomi	1.062	0	136	9.275
Leder Risk og Compliance	837	0	68	5.190
Leder Bedriftsmarked	967	0	95	3.513
Leder Personmarked	761	0	59	6.297

2022

Styret	Ordinært honorar	Tilleggshonorar	Lån
Styrets leder	235	40	3.448
Styrets nestleder	125	70
Styremedlem	105	35
Styremedlem	105	40
Styremedlem	105	75	6.583
Styremedlem	105
Styremedlem ansattesrep	105	40
Varamedlem		15	5.564

2021

Banksjef	Lønn mv.	Opptjent bonus	Pensjons-kostnad	Lån
Adm. banksjef	1.650	0 -	226	4.152

2021
Ledende ansatte	Lønn mv.	Opptjent bonus	Pensjons-kostnad	Lån
Samlet	2.593	0	280	20.671

2021

Styret	Ordinært honorar	Tilleggs-honorar	Lån
Styrets leder	225	10	4.668
Styrets øvige medlemmer	620	130	6.099

Medlem i valgkomiteen får godtgjørelse på kr 5.000 pr. møte.

Antall årsverk i banken pr. 31.12.2022 28,4

Noter

NOTE 22 – ANDRE DRIFTSKOSTNADER

Andre driftskostnader
	2022	2021
Kjøp eksterne tjenester	3.154	3.418
EDB kostnader	15.766	13.610
Kostnader leide lokaler	582	609
Kontorrekvisita, porto, telekostnader	1.328	1.374
Reiser	185	151
Markedsføring	938	274
Ekstern revisor	1.063	1.313
Andre driftskostnader	3.981	4.724
Sum andre driftskostnader	26.997	25.473
Honorar til ekstern revisor
Lovpålagt revisjon	1.516	956
Attestasjon	106	63
Annen bistand, inkl. IFRS og ligningspapirer	158	294
Totalt	1.780	1.313

NOTE 23 – TRANSAKSJONER MED NÆRSTÅENDE

Som nærstående parter defineres Sparebankstiftelsen Bien og ansatte/tillitsvalgte. Ansatte/ tillitsvalgte får lån til særskilte personalbetingelser. Ved børsnotering og emisjon i desember fikk de ansatte anledning til å kjøpe aksjer til rabattert pris. Pris pr. aksje i ansatteemisjonen var 64,2 kroner, som er 30 prosent rabatt. Totalt tegnet de ansatte seg for 2 millioner kroner. Banken og Sparebankstiftelsen Bien har delt direktekostnader ved emisjon og børsnotering likt. Dette beløper seg til 5,4 millioner kroner.

NOTE 24 – SKATTER

Årets skattekostnad i resultatregnskapet består av betalbar skatt på årets inntekt justert med for mye/lite avsatt skatt i tidligere år, samt endring i utsatt skattefordel og utsatt skatt. Betalbar skatt i balansen består av skatt alminnelig inntekt. Utsatt skatt (utsatt skattefordel) i balansen består av skatt på netto skatteøkende (skattereduserende) midlertidige forskjeller pr. 31.12.2022

Betalbar inntektsskatt	2022	2021
Resultat før skattekostnad	50 915	36 115
Permanente forskjeller	- 15 807	- 8 807
Renter på hybridkapital ført direkte mot egenkapitalen
Virkning av implementering IFRS 9
Endring i midlertidige forskjeller	- 2 810	3 690
Sum skattegrunnlag	32.298	30.997
Betalbar skatt	8.074	7.749
Årets skattekostnad
Betalbar inntektsskatt	8 074	7 749
Skatteeffekt av renter på hybridkapital ført mot egenkapitalen
Skatteeffekt implementering IFRS 9 ført mot egenkapitalen 01.01.2018
Endring utsatt skatt over resultatet	703	- 932
For lite/(mye) avsatt skatt forrige år	51	- 207
Årets skattekostnad	8.828	6.610

Resultat før skattekostnad	50 915	36 115
25 % skatt av: Resultat før skattekostnad	12 729	9 029
Permanente forskjeller	- 3 952	- 2 202
Betalbar skatt på hybridkapital ført mot egenkapitalen
Skatteeffekt på andre poster ført direkte mot egenkapitalen
For lite/(mye) avsatt skatt forrige år	51	- 207
Skattekostnad	8.828	6.620
Effektiv skattesats (%)	17 %	18 %
Endring balanseført utsatt skatt
Balanseført utsatt skatt 01.01	- 3 919	- 2 997
Resultatført i perioden	758	- 922
Skatt på verdiendringer over utvidet resultat
Balanseført utsatt skatt 31.12	-3.161	-3.919
Utsatt skatt
Driftsmidler	- 176	- 190
Pensjonsforpliktelse	0	- 766
Finansielle derivat
Fondsobligasjon til virkelig verdi
Avsetning til forpliktelser	- 2 262	- 2 607
Rentebærende verdipapir tilgjengelig for salg	- 723	- 356
Utlån til virkelig verdi over utvidet resultat (ECL 12 mnd)		0
Rentebærende verdipapir til virkelig verdi over utvidet resultat
Sum utsatt skatt	-3.161	-3.919
Resultatført utsatt skatt
Driftsmidler	13	5
Pensjonsforpliktelse	766	553
Finansielle derivat
Fondsobligasjon til virkelig verdi
Avsetning til forpliktelser	345	364
Rentebærende verdipapir tilgjengelig for salg	- 367
Sum endring utsatt skatt	757	922

NOTE 25 – KATEGORIER AV FINANSIELLE INSTRUMENTER

2022

Tall i tusen kroner	Amortisert kost	Virkelig verdi over resultatet	Utpekt til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader	Totalt
Finansielle eiendeler
Kontanter og kontantekvivalenter Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner og	66.749			66.749
finansieringsforetak	155.779			155.779
Utlån til og fordringer på kunder	3.809.361			3.809.361
Rentebærende verdipapirer		631.128		631.128
Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning		68.416	196.340	264.756
Finansielle derivater		0		0
Sum finansielle eiendeler	4.031.888	699.545	196.340	4.927.773
Finansiell gjeld
Innlån fra kredittinstitusjoner	101.556			101.556
Innskudd og andre innlån fra kunder	3.317.389			3.317.389
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	770.178			770.178
Ansvarlig lånekapital	50.615			50.615
Finansielle derivater		0		0
Sum finansiell gjeld	4.239.739	0	0	4.239.739

2021

Tall i tusen kroner	Amortisert kost	Virkelig verdi over resultatet	Utpekt til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader	Totalt
Finansielle eiendeler
Kontanter og kontantekvivalenter Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner og	66.551			66.551
finansieringsforetak	72.061			72.061
Utlån til og fordringer på kunder	3.645.346			3.645.346
Rentebærende verdipapirer		885.973		885.973
Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning		157.251	133.468	290.720
Finansielle derivater	0			0
Sum finansielle eiendeler	3.783.958	1.043.224	133.468	4.960.650
Finansiell gjeld
Innlån fra kredittinstitusjoner	70.639			70.639
Innskudd og andre innlån fra kunder	3.448.022			3.448.022
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	838.334			838.334
Ansvarlig lånekapital	50.332			50.332
Finansielle derivater	0			0
Sum finansiell gjeld	4.407.328	0	0	4.407.328

NOTE 26 – VIRKELIG VERDI FINANSIELLE INSTRUMENTER

Virkelig verdi og bokført verdi av finansielle
eiendeler og gjeld	2022		2021
	Balanseført verdi	Virkelig verdi	Balanseført verdi	Virkelig verdi
Eiendeler bokført til amortisert kost
Kontanter og kontantekvivalenter Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner og	66 749	66 749	66 551	66 551
finansieringsforetak	155 779	155 779	72 061	72 061
Utlån til og fordringer på kunder	3 809 361	3 809 361	3 645 346	3 645 346
Sum eiendeler vurdert til amortisert kost	4.031.888	4.031.888	3.783.958	3.783.958
Gjeld bokført til amortisert kost
Innskudd og andre innlån fra kunder	3 317 389	3 317 389	3 448 022	3 448 022
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	770 178	761 252	838 334	842 878
Ansvarlig lånekapital	50 615	49 666	50 332	50 920
Sum gjeld vurdert til amortisert kost	4.138.183	4.128.307	4.336.689	4.341.821

Utlån til kunder er utsatt for markedskonkurranse. Dette vil si at mulige merverdier i utlånsporteføljen ikke vil kunne opprettholdes over lengre tid. Videre foretas det løpende nedskrivninger for tap på porteføljen. Virkelig verdi av utlån til kunder vurderes derfor å samsvare med amortisert kost.

Nivåfordeling finansielle instrumenter

Sum eiendeler	0	699.544	196.340	895.884
Verdipapirer til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader			196.340	196.340
Verdipapirer til virkelig verdi over resultatet		699.544		699.544
2022	markeder	markedsdata	markedsdata	Total
	aktive	observerbare	observerbare
	priser i	basert på	basert på ikke
	Kvoterte	teknikk	teknikk
		Verdsettings-	Verdsettings
	NIVÅ 1	NIVÅ 2	NIVÅ 3

	Virkelig verdi over andre inntekter og kostnader	Virkelig verdi over resultatet
Avstemming av nivå 3
Inngående balanse	133.468	0
Realisert gevinst resultatført		0
Urealisert gevinst og tap resultatført Urealisert gevinst og tap i andre		0
resultatkomponenter	31.095	0
Investering	31.824	0
Salg	-47	0
Utgående balanse	196.340	0

	NIVÅ 1	NIVÅ 2	NIVÅ 3
		Verdsettings-	Verdsettings
	Kvoterte	teknikk	teknikk
	priser i	basert på	basert på ikke
	aktive	observerbare	observerbare
2021	markeder	markedsdata	markedsdata	Total
Verdipapirer til virkelig verdi over resultatet Verdipapirer til virkelig verdi over andre inntekter og		1.043.224		1.043.224
kostnader			133.468	133.468
Sum eiendeler	0	1.043.224	133.468	1.176.692

	Virkelig verdi over andre inntekter og kostnader	Virkelig verdi over resultatet
Avstemming av nivå 3
Inngående balanse	135.883	0
Korreksjon	-141
Realisert gevinst resultatført		0
Urealisert gevinst og tap resultatført		0
Urealisert gevinst og tap i andre
resultatkomponenter	2.303	0
Investering	291	0
Salg	-4.867	0
Utgående balanse	133.468	0

	2022 Kursendring
Sensitivitetsanalyse for verdsettelse i nivå 3	-20 %	-10 %	10 %	20 %
Verdipapir til virkelig verdi over resultatet Verdipapir til virkelig verdi over andre inntekter og	0	0	0	0
kostnader	157.072	176.706	215.974	235.608
Sum eiendeler	157.072	176.706	215.974	235.608

			2021 Kursendring
Sensitivitetsanalyse for verdsettelse i nivå 3	-20 %	-10 %	10 %	20 %
Verdipapir til virkelig verdi over resultatet Verdipapir til virkelig verdi over andre inntekter og	0	0	0	0
kostnader	106.775	120.121	146.815	160.162
Sum eiendeler	106.775	120.121	146.815	160.162

Virkelig verdimålinger og -opplysninger klassifisert etter nivå

Verdsettelsesnivå angir nivået på verdsettelsesmetoden som er brukt for å fastsette virkelig verdi.

I Nivå 1 er verdien fastsatt ut fra kvoterte priser i aktive markeder.

I Nivå 2 er verdien utledet fra kvoterte priser, eller beregnede markedsverdier. I størst mulig grad brukes observerbare relevante markedsdata, i liten grad brukes bankens egne estimater.

Nivå 3 er verdier som ikke er basert på observerbare markedsdata. Banken bruker ulike metoder og gjør forutsetninger basert på markedsforholdene som eksisterer hver balansedag. For aksjer som ikke handles i et regulert marked kan det benyttes siste omsatte kurs, alternativt bokført verdi av egenkapital. En hyppig brukt metode for å beregne virkelig verdi på finansielle instrumenter er diskontert verdi på fremtidige kontantstrømmer.

Verdsettelsen av Eika Boligkreditt AS er basert på en vurdering av egenkapitalen i selskapet. Verdsettelsen av Eika Gruppen AS tar utgangspunkt i en verdivurdering av de enkelte selskapene som inngår i gruppen, og en samlet verdi for konsernet totalt,

basert på relevante verdsettelsesmetoder. Denne verdivurderingen blir vurdert opp imot sist kjente emisjons- og/eller omsetningskurs, hensyntatt bankens egne vurderinger av hendelser frem til balansedagen. Til sammen utgjør disse aksjene 185 millioner kroner av totalt 196 millioner kroner i Nivå 3.

Det har ikke vært endring i verdsettelsesmetoder eller skjedd noen overføringer mellom nivåene i løpet av rapporteringsperioden.

NOTE 27 – RENTEBÆRENDE VERDIPAPIRER

2022	Kostpris	Virkelig verdi	Bokført verdi
Rentebærende verdipapirer
Stat / statsgaranterte	23.099	22.714	22.714
Kommune / fylke	296.114	296.842	296.842
Bank og finans	75.280	74.879	74.879
Obligasjoner med fortrinnsrett	236.953	236.693	236.693
Industri			0
Sum rentebærende verdipapirer	631.447	631.128	631.128
Herav børsnoterte verdipapir
2021	Kostpris	Virkelig verdi	Bokført verdi
Rentebærende verdipapirer
Stat / statsgaranterte	32.462	32.020	32.020
Kommune / fylke	325.125	325.665	325.665
Bank og finans	306.580	306.673	306.673
Obligasjoner med fortrinnsrett	222.049	221.615	221.615
Industri
Sum rentebærende verdipapirer	886.216	885.973	885.973
Herav børsnoterte verdipapir

Obligasjonsporteføljen er verdsatt til virkelig verdi og løpende endring i verdiene blir bokført over ordinært resultat. Realisert gevinst/tap ved salg av obligasjoner blir resultatført.

Pantsatte verdipapirer i Norges Bank

Markedsverdien og pålydende verdi av pantsatte verdipapirer utgjør ved utgangen av året 447 millioner kroner. Låneverdi fratrukket haircut er estimert til 429 millioner kroner

NOTE 28 – AKSJER, EGENKAPITALBEVIS OG FOND TIL VIRKELIG VERDI OVER RESULTATET

				2022
	Orgnummer	Eierandel	Antall	Kostpris	Bokført verdi
Sum rentebærende verdipapirer (overført fra forrige tabell)				631.447	631.128
Aksjer
Sum aksjer				0	0
Aksje- og pengemarkedsfond
Eika Likviditet	893253432		21.172	21.545	21.538
Eika Sparebank	983231411		45.731	46.531	46.879
Sum aksje- og pengemarkedsfond				68.076	68.416
Sum aksjer og andeler til virkelig verdi over resultatet				68.076	68.416
Sum verdipapirer til virkelig verdi over resultatet				699.522	699.545
				2021
	Orgnummer	Eierandel	Antall	Kostpris	Bokført verdi
Sum rentebærende verdipapirer (overført fra forrige tabell)				886.216	885.973
Aksjer
Sum aksjer				0	0
Aksje- og pengemarkedsfond
Eika Likviditet	893253432		21.031	21.403	21.241
Eika Sparebank	983231411		74.832	76.179	75.930
Eika Pengemarked	985187649		58.504	60.000	60.081
Sum aksje- og pengemarkedsfond				157.582	157.251
Sum aksjer og andeler til virkelig verdi over resultatet				157.582	157.251
Sum verdipapirer til virkelig verdi over resultatet				1.043.799	1.043.224

NOTE 29 –AKSJER OG EGENKAPITALBEVIS UTPEKT TIL VIRKELIG VERDI OVER ANDRE INNTEKTER OG KOSTNADERETSRISIKO

	2022
	Orgnummer	Eierandel	Antall	Kostpris	Bokført verdi	Mottatt utbytte
Aksjer til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader
Eika Boligkreditt AS	885621252	1,69 %	3.785.609	95.946	106.326	1.065
Eika Gruppen AS	979319568	1,22 %	301.767	15.622	78.459	7.418
Spama AS	916148690		102	10	158	54
Eiendomskreditt AS	979391285		15.111	1.552	2.516	100
SDC AF 1993 H. A			2.291	1.775	1.241	0
Eika VBB AS	921859708		1.388	5.826	6.978	0
VN Norge AS	821083052		1	0	605	463
Visa Norge Holding 1 AS					55	0
Sum aksjer og egenkapitalbevis til virkelig verdi				120.732	196.340	9.100

		2021
	Orgnummer	Eierandel	Antall	Kostpris	Bokført verdi	Mottatt utbytte
Aksjer til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader
Eika Boligkreditt AS	885621252	1,46 %	17.833.500	70.053	75.361	2.128
Eika Gruppen AS	979319568	1,15 %	283.637	11.118	47.935	5.602
Spama AS	916148690		102	10	156	21
Eiendomskreditt AS	979391285		15.111	1.552	1.840	82
SDC AF 1993 H. A			2.291	1.775	1.141	-
Eika VBB AS	921859708		1.090	4.328	5.930	-
VN Norge AS	821083052		1	0	1.013	-
Visa Norge Holding 1 AS			0	0	92	-
Sum aksjer og egenkapitalbevis til virkelig verdi				88.836	133.468	7.833

	2022	2021
Balanseført verdi 01.01.	133.468	135.883
Korreksjon		-141
Tilgang	31.824	291
Avgang	-47	-4.867
Verdiendringer ført over utvidet resultat	31.095	2.303
Nedskrivning
Realisert gevinst/tap
Netto urealisert gevinst på ordinært resultat
Netto urealisert gevinst over andre inntekter og kostnader
Balanseført verdi 31.12.	196.340	133.468

NOTE 30 – FINANSIELLE DERIVATER

Banken har ingen finansielle derivater ved utgangen av 2022.

Noter

NOTE 31 – KONSERNSELSKAP OG TILKNYTTEDE SELSKAP

Bien Sparebank ASA er eid med 48,51% av Sparebankstiftelsen Bien. Banken har ingen tilknyttede selskap ved utgangen av 2022.

NOTE 32 – VARIGE DRIFTSMIDLER

	Utstyr og		IFRS 16
	transport midler	Fast eiendom	Bruksrett	Sum
Kostpris pr. 01.01.2021	14.191	3.465	27.211	44.867
Tilgang				0
Avgang til kostpris				0
Utrangeret til kostpris				0
Kostpris pr. 31.12.2021	14.191	3.465	27.211	44.867
Akkumulerte av- og nedskrivinger pr. 31.12.2021	13.727		4.186	17.913
Bokført verdi pr. 31.12.2021	464	3.465	23.025	26.954
Kostpris pr. 01.01.2022	14.191	3.465	27.211	44.867
Tilgang				0
Avgang til kostpris				0
Utrangert til kostpris				0
Kostpris pr. 31.12.2022	14.191	3.465	27.211	44.867
Akkumulerte av- og nedskrivinger pr. 31.12.2022	13.860		8.593	22.453
Bokført verdi pr. 31.12.2022	331	3.465	18.618	22.414
Avskrivinger 2021				4.403
Avskrivinger 2022				4.319
Avskrivingsprosent / Levetid	10% - 33%	5% - 10%	5% - 20%

NOTE 33 – ANDRE EIENDELER

	2022	2021
Eiendeler ved utsatt skatt	3 161	206
Opptjente, ikke motatte inntekter
Andre forskuddsbetalte, ikke påløpne kostnader	4 655	3 689
Overtatte eiendeler
Andre eiendeler	1 966	5 237
Sum andre eiendeler	9.782	9.132

NOTE 34 – INNLÅN FRA KREDITTINSTITUSJONER

					Rente
Låneopptak	Siste forfall	Pålydende	2022	2021	vilkår
27.08.2018	11.05.2022	30.000		30.049	3m Nibor + 57 bp
19.10.2022	29.11.2023	100.000	101.556		3m Nibor + 84 bp
				40.590
			101.556	70.639
					Bokført verdi

NOTE 35 – INNSKUDD OG ANDRE INNLÅN FRA KUNDER

	2022	2021
Innskudd og andre innlån fra kunder	3.317.389	3.448.022
Sum innskudd og andre innlån fra kunder	3.317.389	3.448.022
Innskudd fordelt på geografiske områder
Oslo	2.309.199	2.384.733
Randsonen Oslo	762.374	778.897
Landet for øvrig	213.260	254.641
Utlandet	32.556	29.751
Sum innskudd og andre innlån fra kunder	3.317.389	3.448.022
Innskuddsfordeling
Lønnstakere	2.003.335	2.004.128
Jordbruk, skogbruk og fiske	306	5.896
Industri	8.209	8.353
Bygg, anlegg	61.780	50.248
Varehandel	44.940	92.483
Transport og lagring	45.768	44.109
Eiendomsdrift og tjenesteyting	331.165	251.666
Annen næring	821.886	991.139
Sum innskudd og andre innlån fra kunder	3.317.389	3.448.022

NOTE 36 – GJELD STIFTET VED UTSTEDELSE AV VERDIPAPIRER OG ANSVARLIG LÅNEKAPITAL

			Bokført verdi
Lånetype/ISIN	Låneopptak	Siste forfall	Pålydende	31.12.2022	31.12.2021	Rentevilkår
Sertifikat- og obligasjonslån
NO0010823990	11.06.2018	11.07.2023	100.000	100.896	100.351	3m Nibor + 93 bp
NO0010788938	14.03.2017	14.03.2022	26.000		26.022	3m Nibor + 103 bp
NO0010799349	27.06.2017	27.09.2022	95.000		95.025	3m Nibor + 0.95 bp
NO0010814007	12.01.2018	12.01.2023	100.000	100.893	100.351	3m Nibor + 0.94 bp
NO0010873789	22.01.2020	22.01.2025	85.000	85.677	85.247	3m Nibor + 0.755 bp
NO0010835382	30.10.2018	15.01.2024	100.000	100.894	100.349	3m Nibor + 0.95 bp
NO0010848575	26.03.2019	26.07.2024	100.000	100.792	100.310	3m Nibor + 0.96 bp
NO0010890916	18.08.2020	18.08.2025	100.000	100.511	80.167	3m Nibor + 0.97 bp
NO0010920655	21.01.2021	21.01.2026	100.000	100.793	100.284	3m Nibor + 0.70 bp
NO0011016032	03.06.2021	03.08.2026	80.000	80.518	50.114	3m Nibor + 0.66 bp
Over/Underkurs				-797	114
Sum gjeld ved utstedelse av verdipapirer				770.178	838.333

			Bokført verdi
Lånetype/ISIN	Låneopptak	Siste forfall	Pålydende	31.12.2022	31.12.2021	Rentevilkår
Ansvarlig lånekapital
NO0010849482	10.04.2019	10.04.2029	50.000	50.615	50.332	3m Nibor + 220 bp
Sum ansvarlig lånekapital				50.615	50.332

Endringer i verdipapirgjeld i perioden	Balanse 31.12.2021	Emittert	Forfalt/ innløst	Øvrige endringer	Balanse 31.12.2022
Obligasjonsgjeld	838.333	50.000	-121.000	2.845	770.178
Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	838.333	50.000	-121.000	2.845	770.178
Ansvarlige lån	50.332			283	50.615
Sum ansvarlig lån og fondsobligasjoner	50.332	0	0	283	50.615

NOTE 37 – ANNEN GJELD OG AVSTEMMING AV NETTO GJELD

	2022	2021
Annen gjeld
Betalbar skatt	8.074	7.749
Avsatt SDC kostnad	5.700	6.700
Leverandørgjeld	6.335	1.065
Skyldige offentlige avgifter	3.853	2.787
Avsatt til utbytte	-	-
Øvrig gjeld	24.749	12.951
Sum annen gjeld (inkl betalbar skatt)	48.710	31.252

	2022	2021
Avstemming av netto gjeld
Kontanter og kontantekvivalenter	66.749	66.551
Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner og finansieringsforetak	155.779	72.061
Innlån fra finansieringsaktiviteter	-871.734	-908.973
Leieforpliktelser	-19.166	-23.257
Netto gjeld	-668.372	-793.618
Kontanter, innskudd i Norges Bank og innskudd i andre banker	222.527	138.612
Brutto gjeld (all gjeld er til flytende rente)	-890.900	-932.230
Netto gjeld	-668.372	-793.618

NOTE 38 – FONDSOBLIGASJONSKAPITAL

		Første			Bokført verdi
ISIN	Låneopptak	calldato	Pålydende	Rentevilkår	2022	2021
NO0010811581	01.12.2017	01.12.2022		30.000 3m Nibor + 380 bp		30.000
NO0012727249	19.10.2022	19.10.2027		40.000 3m Nibor + 480 bp	40.000
Fondsobligasjonskapital					40.000	30.000

Avtalevilkårene for fondsobligasjonene tilfredsstiller kravene i EUs CRR-regelverk, og fondsobligasjonene inngår i bankens kjernekapital for kapitaldekningsformål.

Banken har som følge av dette en ensidig rett til å ikke betale tilbake renter eller hovedstol til investorene. Dette medfører at fondsobligasjonene ikke tilfredsstiller vilkårene til finansielle forpliktelser i IAS 32 Finansielle instrumenter - presentasjon og presenteres derfor i bankens egenkapital. Dette medfører videre at rentene knyttet til fondsobligasjonene ikke presenteres på regnskapslinjen Sum rentekostnader, men som en reduksjon i opptjent egenkapital. Fordelen av skattefradraget for rentene presenteres som en reduksjon av skattekostnaden i resultatregnskapet.

Endringer i fondsobligasjonskapital i perioden	Balanse 31.12.2021	Emitert	Innløste	Andre endringer	Balanse 31.12.2022
Fondsobligasjonskapital	30.000	40.000	-30.000		40.000
Sum fondsobligasjonskapital	30.000	40.000	-30.000	0	40.000

NOTE 39 – EIERANDELSKAPITAL OG EIERSTRUKTUR

Bankens 20 største eiere

31.12.2022
Navn	Beholdning	Eierandel
SPAREBANKSTIFTELSEN BIEN	2 755 504	48,51 %
AS VIDSJÅ	393 147	6,92 %
JERNBANEPERSONALETS FORSIKRING GJE	373 169	6,57 %
SPAREBANKEN SØR	272 628	4,80 %
MP PENSJON PK	113 700	2,00 %
VPF EIKA EGENKAPITALBEVIS	87 241	1,54 %
A MANAGEMENT AS	83 040	1,46 %
RAGNAR BERGET	54 080	0,95 %
TOM INGVAR KJELLSTRÖM	42 905	0,76 %
TOM KJELLSTRØM KJEVEORTOPEDI AS	42 905	0,76 %
ARILD HESTÅS INVEST AS	40 000	0,70 %
BERGEN KOMMUNALE PENSJONSKASSE	40 000	0,70 %
UNIVERSAL PRESENTKORT AS	29 702	0,52 %
RIISALLEEN INVEST AS	29 487	0,52 %
SVEIN IVARSON	26 905	0,47 %
HASLELUND HOLDING AS	26 051	0,46 %
KIKAMO AS	17 327	0,31 %
F REME HOLDING AS	16 384	0,29 %
BERG SPAREBANK	16 384	0,29 %
TITLESTAD & HAUGER AS	16 000	0,28 %
Sum 20 største	4.476.559	78,81 %
Øvrige aksjonærer	1.203.639	21,19 %
Totalt antall aksjer	5.680.198	100,00 %

31.12.2022

Insidere	Beholdning
Lena Jorna Jørundland	4 289
Renate Halstvedt Roll	2 513
Lene Marie Buarøy	1 558
Anlaug Johansen	1 368
Ovata Invest	1 340
Ingunn Moesgaard	1 230
Bendik Falch Koslung	1 093
Lars Weyer Larsen	1 090
Eivind Jørundland	1 000
Lars Martin Lunde	1 000
Nina Christine Telle	780
Arne Holen	550
Siv Holen	500
Tor Erik Aakerlund	470
Vildana Basara	468
Filip Jørundland	250
Mina Jørundland	250
Linn Bjunes Hunstok	233
Brage Falch Koslung	120
Una Falch Koslung	120

31.12.2021
Navn	Beholdning	Eierandel
SPAREBANKSTIFTELSEN BIEN	110 646	70,58 %
JERNBANEPERSONALETS FORSIKRING GJE	10 128	6,46 %
AS VIDSJÅ	8 878	5,66 %
MP PENSJON PK	3 600	2,30 %
A MANAGEMENT AS	2 595	1,66 %
RAGNAR BERGET	1 690	1,08 %
ARILD HESTÅS INVEST AS	1 250	0,80 %
TOM INGVAR KJELLSTRÖM	1 000	0,64 %
TOM KJELLSTRØM KJEVEORTOPEDI AS	1 000	0,64 %
RIISALLEEN INVEST AS	870	0,55 %
HASLELUND HOLDING AS	780	0,50 %
F REME HOLDING AS	512	0,33 %
BERG SPAREBANK	512	0,33 %
SVEIN IVARSON	500	0,32 %
TITLESTAD & HAUGER AS	500	0,32 %
KIKAMO AS	498	0,32 %
JAREN INDUSTRIER AS	432	0,28 %
ARVE NYHUS AS	415	0,26 %
NORGES BANDYFORBUND	349	0,22 %
MÅLSNES INVEST AS	289	0,18 %
Sum 20 største	146.444	93,42 %
Øvrige egenkapitalbeviseiere	10 323	6,58 %
Totalt antall aksjer	156.767	100,00 %

NOTE 40 - RESULTAT PR. AKSJE

Pr 31.12.2021 var bankens aksjekapital kr 172.443.700, fullt innbetalt og fordelt på 156.767 aksjer, hver pålydende kr 1.100. Banken har i september 2022 gjennomført en aksjesplitt på 1:32. Banken har dermed 5.016.544 aksjer hver pålydende kr 34,375. Etter emisjonen i desember 2022 er det utstedt ytterligere 663.654 aksjer. Bankens aksjer er registrert på Oslo Børs. Pr 31.12.2022 er bankens aksjekapital på 195,26 millioner kroner, fordelt på 5.680.198 aksjer. Siste omsettelige kurs var ved nyttår 92,01 kroner.

RESULTAT PR AKSJE	31.12.2022	2021
Resultat etter skatt	42.088.000	29.495.000
Antall aksjer	5.680.198	156.767
Resultat pr aksje	7,40	188,15

Foreslått utbetaling av utbytte for regnskapsåret 2022 er kr 3,7 per aksje, totalt 21 044 000.

Vedtak om utbetaling av utbytte fattes på generalforsamlingen den 29 mars 2023. Det foreslåtte utbytte er ikke medtatt i årsregnskapet.

NOTE 41 – GARANTIER

	2022	2021
Betalingsgarantier	3 764	3 764
Kontraktsgarantier	670	670
Lånegarantier
Andre garantier	1 200	1 275
Sum garantier overfor kunder	5.634	5.709
Garantier Eika Boligkreditt
Saksgaranti	0	4 675
Tapsgaranti	13 350	15 715
Sum garantier overfor Eika Boligkreditt	13.350	20.390
Sum garantier	18.984	26.099

Alle banker er pålagt å være medlem av Bankenes sikringsfond. Fondets formål er å sikre at norske banker til enhver tid kan oppfylle sine forpliktelser. Bankenes sikringsfond plikter å dekke tap inntil 2 millioner kroner som en innskyter har i en bank som er medlem av Bankenes sikringsfond. Avgift til innskuddsgarantifondet og krisetiltaksfondet for 2022 beløp seg til 1,97 millioner kroner, mot 1,98 millioner kroner i 2021.

Banken stiller garanti for lån som våre kunder har i Eika Boligkreditt (EBK). Bankens kunder har pr 31.12.22 lån for 1.335 millioner kroner hos EBK.

Garantibeløpet overfor EBK er todelt:

• Tapsgaranti: Den samlede tapsgaranti er begrenset til 1 % av bankens utlånsportefølje i EBK, minimum 5 millioner kroner eller 100 % av låneporteføljen hvis den er lavere enn 5 millioner kroner. Banken plikter å dekke 80 % av konstaterte tap på lån i portefølje formidlet til EBK, og EBK kan motregne overskytende del på 20 % i ubetalte provisjoner til alle eierbanker, proratarisk fordelt ut fra den enkelte banks andel av utlånsporteføljen på det tidspunkt tapet konstateres, i en periode på inntil 12 måneder fra tap konstateres.

• Saksgaranti: Gjelder for hele lånebeløpet fra banken anmoder om utbetaling til pantesikkerheter har oppnådd rettsvern.

Banken har en likviditetsforpliktelse mot EBK. EBK har i sin risikostrategi krav om at overskuddslikviditeten minst skal dekke 75 % av likviditetsbehovet de nærmeste 12 måneder. I tillegg skal EBKs overskuddslikviditet være minst 6 % av innlånsvolumet. Likviditetsforpliktelsen er inngått i en Avtale om kjøp av OMF (Note Purchase agreement). Forpliktelsen om kjøp av OMF fra EBK utløses kun hvis markedssituasjonen er slik at EBK ikke kan finansiere likviditetsbehovet i OMF-markedet, og derfor må utstede obligasjoner direkte til eierbankene. Pr. 31.12.2022 var likviditetsforpliktelsen til EBK beregnet til 0 kroner.

Banken har også en avtale med EBK om kapitalstøtte. Kapitalstøtten inntreffer hvis EBK har behov for ansvarlig kapital for å nå sitt kapitalmål på 11 %. Banken er forpliktet til å delta i emisjoner forholdsmessig etter tilført lånevolum.

	2022		2021
Garantier fordelt geografisk	Kr.	%	Kr.	%
Oslo	18.984	100,0 %	26.099	100,0 %
Sum garantier	18.984	100 %	26.099	100 %

NOTE 42 – HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN

Det har ikke forekommet hendelser etter utløpet av perioden som medfører justeringer av, eller tilleggsopplysninger i regnskapet eller i noter til regnskapet.

NOTE 43 – LEIEAVTALER (HVOR BANKEN ER LEIETAKER)

		Maskiner
Bruksretteiendeler	Bygninger	og utstyr	Kjøretøy	Totalt
Anskaffelseskost 01.01.2022	23.025	0	0	23.025
Tilgang av bruksretteiendeler				0
Avhendinger				0
Overføringer og reklassifiseringer	-221			-221
Omregningsdifferanser				0
Anskaffelseskost 31.12.2022	22.804	0	0	22.804
Akkumulerte av- og nedskrivninger 01.01.2022
Avskrivninger i perioden	4.186	-	-	4.186
Nedskrivninger i perioden				0
Avhendinger				0
Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.12.2022	4.186	-	-	4.186
Balanseført verdi 31.12.2022	18.618	0	0	18.618

		Maskiner
Bruksretteiendeler	Bygninger	og utstyr	Kjøretøy	Totalt
Ved førstegangsanvendelse 01.01.2021	27.211			27.211
Tilgang av bruksretteiendeler				0
Avhendinger				0
Overføringer og reklassifiseringer				0
Omregningsdifferanser				0
Anskaffelseskost 31.12.2021	27.211	-	-	27.211
Akkumulerte av- og nedskrivninger 01.01.2021	0	0	0	0
Avskrivninger i perioden	4.186			4.186
Nedskrivninger i perioden
Avhendinger				0
Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.12.2021	4.186	-	-	4.186
Balanseført verdi 31.12.2021	23.025	-	-	23.025
		Maskiner
Endringer i leieforpliktelser	Bygninger	og utstyr	Kjøretøy	Totalt
Totale leieforpliktelser 01.01.2022	23.257	0	0	23.257
Nye/endrede leieforpliktelser innregnet i perioden	-55			-55
Betaling av hovedstol	-4.254			-4.254
Betaling av renter	217			217
Rentekostnad tilknyttet leieforpliktelser				-
Totale leieforpliktelser 31.12.2022	19.166	0	0	19.166
Endringer i leieforpliktelser	Bygninger	Maskiner og utstyr	Kjøretøy	Totalt
Ved førstegangsanvendelse 01.01.2021	27.211			27.211
Nye/endrede leieforpliktelser innregnet i perioden				-
Betaling av hovedstol	-4.212			-4.212
Betaling av renter	257			257
Rentekostnad tilknyttet leieforpliktelser				-
Totale leieforpliktelser 31.12.2021	23.257	0	0	23.257

Beløp i resultatregnskapet	2022	2021
Rente på leieforpliktelser	217	257
Avskrivninger på bruksretteiendeler	4.186	4.186

NOTE 44 – OVERGANGSNOTE FRA NGAAP (IFRS ETTER FORSKRIFT) TIL IFRS

I forbindelse med børsnotering i desember gikk banken over til full IFRS fra og med 3. kvartal 2022. Sammenligningstall for 2020 og 2021 er også omarbeidet iht IFRS, noe som innebærer omarbeidelse av bankens balansetall pr 01.01.2020, som da representerer bankens overgang til IFRS. Denne noten fremviser de overgangseffekter som fremkom ved overgangen til IFRS.

Banken har bare benyttet ett av de unntak som IFRS 1 gir mhp. retrospektiv innarbeidelse. Leiekontrakter er innarbeidet iht IFRS 16 basert på nåverdi av gjenværende leiebetalinger pr 01.01.2020.

Overgangen til IFRS har kun medført to beløpsmessige konsekvenser:

• Innarbeidelse av leiekontrakter iht IFRS 16 fra 01.01.2020
• Avsetning av utbytte får egenkapitalvirkning først i beslutningsåret, det vil si i året hvor utdeling vedtas på generalforsamling

OMARBEIDELSE TIL FULL IFRS	01.01.2020
FINANSIELL INFORMASJON	IFRS	Innarb	Periodisert
Beløp i hele 1.000 kr	Forskrift	IFRS 16	utbytte	Full IFRS
Kontanter og kontantekvivalenter	2 354	-		2 354
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner og sentralbanken	195 529			195 529
Netto utlån til og fordringer på kunder til amortisert kost	4 047 084		-	4 047 084
Rentebærende verdipapirer	528 930			528 930
Aksjer, andeler og andre egenkapitalinstrumenter	213 177		-	213 177
Varige driftsmidler	4 751	31 098		35 849
Andre eiendeler	2 107			2 107
Sum eiendeler	4 993 932	31 098	-	5 025 031
Innlån fra kredittinstitusjoner	243 255			243 255
Innskudd og andre innlån fra kunder	3 327 336			3 327 336
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	860 896			860 896
Annen gjeld	30 141	-	-	30 141
Pensjonsforpliktelse	-		-	-
Andre avsetninger	1 055	31 098		32 153
Ansvarlig lånekapital	50 459			50 459
Sum gjeld	4 513 141	31 098	-	4 544 240
Aksjekapital	172 444		-	172 444
Overkursfond	141 703	-		141 703
Fondsobligasjonskapital	30 155			30 155
Fond for urealiserte gevinster	32 426			32 426
Annen egenkapital	104 063	-	-	104 063
Sum egenkapital	480 791	-	-	480 791
Sum gjeld og egenkapital	4 993 932	31 098	-	5 025 031

IFRS
RESULTAT 2020	Forskrift	IFRS 16		Full IFRS
Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter	71 047	-297		70 750
Netto andre driftsinntekter	25 972			25 972
Lønn og andre personalkostnader	-25 894			-25 894
Andre driftskostnader	-35 286	4 183		-31 103
Av- og nedskrivninger og gevinst ikke fin eiendeler	-566	-4 147		-4 713
Sum driftskostnader	-61 746	36	0	-61 710
Resultat før tap	35 273	-261	0	35 012
Tap på utlån mv	-3 759			-3 759
Resultat før skatt	31 514	-261	0	31 253
Skattekostnad	-5 499	65		-5 434
Resultat av ordinær drift etter skatt	26 015	-196	0	25 819
Verdiendringer egenkapitalisntrumenter over OCI	4 237			4 237
TOTALRESULTAT	30 252	-196	0	30 056

OMARBEIDELSE TIL FULL IFRS	31.12.2020
FINANSIELL INFORMASJON	IFRS	Innarb	Periodisert
Beløp i hele 1.000 kr	Forskrift	IFRS 16	utbytte	Full IFRS
Kontanter og kontantekvivalenter	2 028	-		2 028
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner og sentralbanken	179 076			179 076
Netto utlån til og fordringer på kunder til amortisert kost	3 717 432		-	3 717 432
Rentebærende verdipapirer	900 916			900 916
Aksjer, andeler og andre egenkapitalinstrumenter	232 411		-	232 411
Varige driftsmidler	4 185	26 952		31 137
Andre eiendeler	5 415			5 415
Sum eiendeler	5 041 464	26 952	-	5 068 416
Innlån fra kredittinstitusjoner	132 613			132 613
Innskudd og andre innlån fra kunder	3 492 162			3 492 162
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	832 938			832 938
Annen gjeld	22 732	-65	-	22 667
Pensjonsforpliktelse	852		-	852
Andre avsetninger	147	27 213		27 360
Ansvarlig lånekapital	50 290			50 290
Sum gjeld	4 531 734	27 148	-	4 558 882
Aksjekapital	172 444		-	172 444
Overkursfond	141 703	-		141 703
Fondsobligasjonskapital	28 687			28 687
Fond for urealiserte gevinster	36 663			36 663
Annen egenkapital	130 233	-196	-	130 037
Sum egenkapital	509 730	-196	-	509 534
Sum gjeld og egenkapital	5 041 464	26 952	-	5 068 416

	IFRS
RESULTAT 2021	Forskrift	IFRS 16		Full IFRS
Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter	76 121		0	76 121
Netto andre driftsinntekter	25 714			25 714
Lønn og andre personalkostnader	-32 544			-32 544
Andre driftskostnader	-25 473	0	0	-25 473
Av- og nedskrivninger og gevinst ikke fin eiendeler	-4 443	40		-4 403
Sum driftskostnader	-62 459	40	0	-62 419
Resultat før tap	39 377	40	0	39 417
Tap på utlån mv	-3 302			-3 302
Resultat før skatt	36 075	40	0	36 115
Skattekostnad	-6 610	-10		-6 620
Resultat av ordinær drift etter skatt	29 465	30	0	29 495
Verdiendringer egenkapitalisntrumenter over OCI	2 303			2 303
TOTALRESULTAT	31 768	30	0	31 798

OMARBEIDELSE TIL FULL IFRS	31.12.2021
FINANSIELL INFORMASJON	IFRS	Innarb	Periodisert
Beløp i hele 1.000 kr	Forskrift	IFRS 16	utbytte	Full IFRS
Kontanter og kontantekvivalenter	2 198	-		2 198
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner og sentralbanken	136 413			136 413
Netto utlån til og fordringer på kunder til amortisert kost	3 645 346		-	3 645 346
Rentebærende verdipapirer	885 973			885 973
Aksjer, andeler og andre egenkapitalinstrumenter	290 720		-	290 720
Varige driftsmidler	26 954	-221		26 733
Andre eiendeler	9 132			9 132
Sum eiendeler	4 996 736	-221	-	4 996 515
Innlån fra kredittinstitusjoner	70 639			70 639
Innskudd og andre innlån fra kunder	3 448 022			3 448 022
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	838 334			838 334
Annen gjeld	43 007	-55	-11 700	31 252
Pensjonsforpliktelse	-		-	-
Andre avsetninger	23 421			23 421
Ansvarlig lånekapital	50 332			50 332
Sum gjeld	4 473 756	-55	-11 700	4 462 001
Aksjekapital	172 444		-	172 444
Overkursfond	141 703	-		141 703
Fondsobligasjonskapital	30 000			30 000
Fond for urealiserte gevinster	38 965			38 965
Annen egenkapital	139 868	-166	11 700	151 402
Sum egenkapital	522 980	-166	11 700	534 514
Sum gjeld og egenkapital	4 996 736	-221	-	4 996 515

NØKKELTALL OG ALTERNATIVE RESULTATMÅL

Bien Sparebank benytter alternative resultatmål for å gi nyttig tilleggsinformasjon til regnskapet. Disse nøkkeltallene er enten justerte nøkkeltall eller nøkkeltall som ikke er definert under IFRS eller annen lovgivning, og er ikke nødvendigvis direkte sammenlignbare med tilsvarende nøkkeltall hos andre banker, og er ikke en erstatning for regnskapstallene. Hensikten er å synliggjøre og rapportere både kjernedrift og underliggende tall for banken, samt forventede rapporterte bransjestandardiserte nøkkeltall. Nedenfor følger en definisjon av benyttede alternative resultatmål. Tallene er oppgitt i MNOK.

Kostnadsprosent

Kostnadsprosenten viser bankens evne til å omsette sine driftskostnader til inntektservervelse, og beregnes ved å dividere sum driftskostnader på sum inntekter.

Oppgitt i millioner kroner	Året 2022	Året 2021
Sum driftskostnader	64,64	62,46
Netto renteinntekter	94,52	76,12
Andre driftsinntekter	24,03	25,71
Kostnadsprosent	54,52 %	61,33 %

Totale kostnader i % av gj.sn. forvaltningskapital

Totale kostnader i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital beregnes slik: ((Sum driftskostnader / dager i perioden) x dager i året) / gjennomsnittlig forvaltningskapital

Oppgitt i millioner kroner	Året 2022	Året 2021
Sum driftskostnader	64,64	62,46
Gjennomsnittlig forvaltningskapital	4.923	5.133
Totale kostnader i % av gj.sn. forvaltningskapital	1,31 %	1,21 %

Rentemargin

Rentemargin er differansen mellom bankens gjennomsnittlige utlåns- og innskuddsrente og beregnes slik:

((Netto renteinntekter/dager i perioden) x dager i året)/gjennomsnittlig forvaltningskapital

Oppgitt i millioner kroner	Året 2022	Året 2021
Netto renteinntekter	94,52	76,1
Gjennomsnittlig forvaltningskapital	4.923	5.133
Rentemargin	1,92 %	1,48 %

Innskuddsdekning

Innskuddsdekningen forteller bankens evne til å finansiere utlån til kunder gjennom innskudd fra kunder. Denne beregnes ved å dividere innskudd fra og gjeld til kunder på brutto utlån og fordringer på kunder.

Oppgitt i millioner kroner	Året 2022	Året 2021
Sum innskudd	3.317	3.448
Sum utlån	3.821	3.661
Innskuddsdekning	86,80 %	94,18 %

Egenkapitalavkastning etter skatt

Egenkapitalavkastningen beregnes ved å dividere periodens ordinære resultat etter skatt/ordinært resultat etter skatt for regnskapsåret med gjennomsnittlig egenkapital siste året.

Ved opplysninger om egenkapitalavkastning for kortere perioder enn hele regnskapsår blir periodens resultat annualisert:

((Resultat etter skatt- rentekostnad på hybridkapital)/dager i perioden x dager i året) /((Sum egenkapital i år + sum egenkapital i fjor)/2) ekskl. hybridkapital

Oppgitt i millioner kroner	Året 2022	Året 2021
Resultat etter skatt	42,09	29,47
Renter på hybridkapital	2,02	1,31
Egenkapital i fjor	504,51	480,85
Egenkapital i år	612,26	504,51
Egenkapitalavkastning etter skatt	7,50 %	5,72 %

I beregningen for 2022 er det hensyntatt at ny egenkapital på 51,9 millioner kroner ble innbetalt medio desember 2022:

Egenkapital 1.1: kr 534 514 – hybridkapital kr 30 000 Egenkapital 15.12: kr 652 260 – hybridkapital kr 40 000 – kr 51 933	= kr 504 514 = kr 560 327
Snitt egenkapital 1.1 -15.12: 504 514 + 560 327/2	= kr 532 420
Snitt egenkapital 15.12 til 31.12:	= kr 586 293

Dette delt på et resultat etter renter fondsobligasjon på kr 2,02 gir kr 40,07 mill

Fortjeneste per aksje

Fortjeneste per aksje beregnes slik: Resultat etter skatt / antall utestående aksjer

Oppgitt i millioner kroner	Året 2022	Året 2021
Resultat etter skatt	42,09	29,49
Antall utestående aksjer	5.680.198	156.767
Fortjeneste per aksje (i hele kroner)	7,40	188,15

Resultatført tap i prosent av utlån

Resultatført tap i % av utlån beregnes ved å dividere periodens kredittap med totalt utlån til kunder:

Oppgitt i millioner kroner	Året 2022	Året 2021
Kredittap	2,99	3,30
Sum utlån til kunder	3.821	3.661
Resultatført tap i %	0,08 %	0,09 %

Bokført egenkapital per aksje

Bokført egenkapital per aksje beregnes slik: UB sum egenkapital – hybridegenkapital/ antall utestående aksjer

Oppgitt i millioner kroner	Året 2022	Året 2021
Sum egenkapital UB (ekskl. hybridkapital)	612,3	504,5
Antall utestående aksjer	5.680.198	156.767
Bokført egenkapital per aksje (i hele kroner)	107,79	3.218,24

ERKLÆRING FRA STYRET OG DAGLIG LEDER

Vi erklærer etter beste overbevisning at regnskapet for perioden 1. januar til 31. desember 2022 er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av Bien Sparebanks eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet. Vi erklærer også, etter beste overbevisning, at årsberetningen gir en rettvisende oversikt over viktige begivenheter i regnskapsperioden og deres innflytelse på årsregnskapet, de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer virksomheten står ovenfor neste regnskapsperiode, samt av vesentlige transaksjoner av nærstående.

Oslo, 7. mars 2023

I styret for BIEN SPAREBANK ASA

(signert med BankID)

VELKOMMEN 2023

Til generalforsamlingen i Bien Sparebank ASA

RSM Norge AS

Ruseløkkveien 30, 0251 Oslo Pb 1312 Vika, 0112 Oslo Org.nr: 982 316 588 MVA

T +47 23 11 42 00 F +47 23 11 42 01

www.rsmnorge.no

Uavhengig revisors beretning

Uttalelse om årsregnskapet

Konklusjon

Vi har revidert årsregnskapet for Bien Sparebank ASA som består av balanse per 31. desember 2022, resultatregnskap, oppstilling over endringer i egenkapital og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper.

Etter vår mening

• oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav, og
• gir årsregnskapet et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling per 31. desember 2022, og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU.

Vår konklusjon er konsistent med vår tilleggsrapport til revisjonsutvalget.

Grunnlag for konklusjonen

Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet. Vi er uavhengige av selskapet i samsvar med kravene i relevante lover og forskrifter i Norge og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Innhentet revisjonsbevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.

Vi er ikke kjent med at vi har levert tjenester som er i strid med forbudet i revisjonsforordningen (EU) No 537/2014 artikkel 5 nr. 1.

Vi har vært revisor for Bien Sparebank ASA sammenhengende i 6 år fra valget på generalforsamlingen den 21. september 2017 for regnskapsåret 2017.

Sentrale forhold ved revisjonen

Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av størst betydning ved revisjonen av årsregnskapet for 2022. Disse forholdene ble håndtert ved revisjonens utførelse og da vi dannet oss vår mening om årsregnskapet som helhet, og vi konkluderer ikke særskilt på disse forholdene.

Verdien av utlån til kunder

Utlån utgjør en betydelig andel av verdien av eiendelene i balansen. Bankens rutiner og systemer for oppfølging av utlån og identifisering av utlån med nedskrivningsbehov, samt vurderingen av disse utlånene anses som sentrale. Vurdering av nedskrivninger er basert på et modellbasert rammeverk med elementer som krever at ledelsen bruker skjønn. Rammeverket er komplekst og omfatter store mengder data og skjønnsmessige parametere. Bruken av skjønn har en potensiell virkning på resultatet for perioden, og kan også ha betydning for overholdelse av kapitaldekningsregelverket. Vi fokuserte på verdsettelsen av utlån til kunder på grunn av den

THE POWER OF BEING UNDERSTOOD AUDIT | TAX | CONSULTING

RSM Norge AS is a member of the RSM network and trades as RSM. RSM is the trading name used by the members of the RSM network. Each member of the RSM network is an independent accounting and consulting firm which practices in its own right. The RSM network is not itself a separate legal entity in any jurisdiction.

RSM Norge AS er medlem av/is a member of Den norske Revisorforening.

betydelige andelen utlånene representerer i balansen, samt betydningen av det skjønn ledelsen utøver som del av rutinen ved vurderingen av nedskrivningsbehov.

I henhold til IFRS 9 skal nedskrivningene på utlån bygge på fremoverskuende vurderinger, slik at nedskrivninger reflekterer forventede tap. Etter IFRS 9 skal banken fordele engasjementene i 3 steg ved beregning av forventet tap (ECL) på utlån og garantier som omfattes av nedskrivningsreglene. Ved førstegangs innregning og dersom kredittrisikoen ikke har økt vesentlig, skal engasjementene plasseres i steg 1 og det avsettes for 12-måneders forventet tap. Dersom kredittrisikoen har økt vesentlig skal engasjementene overføres til steg 2 og det avsettes for forventet tap over hele levetiden. Hvis kredittrisikoen svekkes ytterligere og engasjementene enten er i mislighold eller det blir foretatt individuell nedskrivning, skal engasjementene overføres til steg 3. Denne vurderingen krever også at ledelsen bruker skjønn.

Bankens utlån er i hovedsak til personkunder og SMB segmentet, og modellen som er utviklet skal estimere tapsavsetninger til disse segmentene. Vi har særlig fokusert på:

• Ledelsens prosess for identifisering av utlån som skal overføres til steg 3, og de forutsetninger ledelsen legger til grunn ved beregning av nedskrivningsbeløp for utlån i steg 3
• De prosesser ledelsen har iverksatt for beregning av nedskrivninger for utlån i steg 1 og 2
• Ledelsens prosess for oppfølging av bankens største engasjementer

Hvordan vi i vår revisjon håndterte sentrale forhold ved revisjonen

Våre revisjonshandlinger inkluderer forståelse av og testing av den interne kontroll og effektiviteten av de viktigste kontrollene innenfor utlån og prosedyrer for nedskrivning for mulig tap på lån. Vår testing av kontrollene gir oss et grunnlag for avklaring av type, tidspunkt og omfanget av våre øvrige revisjonshandlinger. Vi har skaffet oss en forståelse av bankens kredittpolicy, og evaluert prosessene for identifisering av nedskrivningsbehov i henhold til IFRS 9.

Vi opparbeidet oss en detaljert forståelse av prosessen og relevante kontroller rettet mot å sikre:

• beregninger og metode som ble benyttet i modellen
• at modellen som ble benyttet var i henhold til rammeverket
• påliteligheten og nøyaktigheten av data som blir benyttet i modellen

Vi har i tillegg kontrollert bankens overholdelse av kredittprosess på et utvalg av kunder med fokus på betjeningsevne og sikkerhet. For et utvalg av misligholdte og tapsutsatte engasjementer har vi kontrollert ledelsens prognose for kontantstrømmer og verdivurdering av sikkerheter. Vi har evaluert konsistensen av de viktigste forutsetningene, herunder i lys av gjeldende markedssituasjon med blant annet økt inflasjon og fall i boligpriser, og sammenlignet disse med vår egen forståelse av de aktuelle parameterne. Vi har rekalkulert ledelsens beregning for å verifisere nøyaktigheten av regnskapsførte nedskrivninger.

I tillegg har vi på et utvalg av friske engasjementer vurdert om låntakers betjeningsevne og sikkerhet er tilfredsstillende, og at det ikke foreligger indikasjoner på nedskrivningsbehov. Utvalget er basert på oversikt over bankens største engasjementer, bevilgningsprotokoll og risikoklassifiseringssystemet.

Bankens note 2,3 og note 6-13 til regnskapet er relevante for beskrivelsen av bankens tapsmodell og for hvordan banken estimerer sine tapsavsetninger etter IFRS 9. Vi har lest notene og vurdert om informasjonen knyttet til tapsmodell, ulike parametere og skjønnsmessige vurderinger var tilstrekkelige og dekkende.

Øvrig informasjon

Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlige for informasjonen i årsberetningen og annen øvrig informasjon som er publisert sammen med årsregnskapet. Øvrig informasjon omfatter informasjon i årsrapporten bortsett fra årsregnskapet og den tilhørende revisjonsberetningen. Vår konklusjon om årsregnskapet ovenfor dekker verken informasjonen i årsberetningen eller annen øvrig informasjon.

I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese årsberetningen og annen øvrig informasjon. Formålet er å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom årsberetningen, annen øvrig informasjon og årsregnskapet og den kunnskap vi har opparbeidet oss under revisjonen av årsregnskapet, eller hvorvidt informasjon i årsberetningen og annen øvrig informasjon ellers fremstår som vesentlig feil. Vi har plikt til å rapportere dersom årsberetningen eller annen øvrig informasjon fremstår som vesentlig feil. Vi har ingenting å rapportere i så henseende.

Basert på kunnskapen vi har opparbeidet oss i revisjonen, mener vi at årsberetningen

• er konsistent med årsregnskapet og
• inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav.

Vår uttalelse om årsberetningen gjelder tilsvarende for redegjørelser om foretaksstyring og samfunnsansvar.

Ledelsens ansvar for årsregnskapet

Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU. Ledelsen er også ansvarlig for slik internkontroll som den finner nødvendig for å kunne utarbeide et regnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil.

Ved utarbeidelsen av årsregnskapet må ledelsen ta standpunkt til selskapets evne til fortsatt drift og opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for årsregnskapet med mindre ledelsen enten har til hensikt å avvikle selskapet eller legge ned virksomheten, eller ikke har noe realistisk alternativ til dette.

Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet

Vårt mål er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon er å anse som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke de økonomiske beslutningene som brukerne foretar på grunnlag av årsregnskapet.

Som del av en revisjon i samsvar med ISA-ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell skepsis gjennom hele revisjonen. I tillegg:

• identifiserer og vurderer vi risikoen for vesentlig feilinformasjon i regnskapet, enten det skyldes misligheter eller utilsiktede feil. Vi utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for å håndtere slike risikoer, og innhenter revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir avdekket, er høyere enn for feilinformasjon som skyldes utilsiktede feil, siden misligheter kan innebære samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av internkontroll.
• opparbeider vi oss en forståelse av intern kontroll som er relevant for revisjonen, for å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av selskapets interne kontroll.
• evaluerer vi om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene og tilhørende noteopplysninger utarbeidet av ledelsen er rimelige.
• konkluderer vi på om ledelsens bruk av fortsatt drift-forutsetningen er hensiktsmessig, og, basert på innhentede revisjonsbevis, hvorvidt det foreligger vesentlig usikkerhet knyttet til hendelser eller forhold som kan skape tvil av betydning om selskapets evne til fortsatt drift. Dersom vi konkluderer med at det eksisterer vesentlig usikkerhet, kreves det at vi i revisjonsberetningen henleder oppmerksomheten på tilleggsopplysningene i årsregnskapet, eller, dersom slike tilleggsopplysninger ikke er tilstrekkelige, at vi

modifiserer vår konklusjon. Våre konklusjoner er basert på revisjonsbevis innhentet frem til datoen for revisjonsberetningen. Etterfølgende hendelser eller forhold kan imidlertid medføre at selskapet ikke kan fortsette driften.

• evaluerer vi den samlede presentasjonen, strukturen og innholdet i årsregnskapet, inkludert tilleggsopplysningene, og hvorvidt årsregnskapet gir uttrykk for de underliggende transaksjonene og hendelsene på en måte som gir et rettvisende bilde.

Vi kommuniserer med styret blant annet om det planlagte innholdet i og tidspunkt for revisjonsarbeidet og eventuelle vesentlige funn i revisjonen, herunder vesentlige svakheter i intern kontroll som vi avdekker gjennom revisjonen.

Vi avgir en uttalelse til revisjonsutvalget om at vi har etterlevd relevante etiske krav til uavhengighet, og kommuniserer med dem alle relasjoner og andre forhold som med rimelighet kan tenkes å kunne påvirke vår uavhengighet, og, der det er relevant, om tilhørende forholdsregler.

Av de forholdene vi har kommunisert med styret, tar vi standpunkt til hvilke som var av størst betydning for revisjonen av årsregnskapet for den aktuelle perioden, og som derfor er sentrale forhold ved revisjonen. Vi beskriver disse forholdene i revisjonsberetningen med mindre lov eller forskrift hindrer offentliggjøring av forholdet, eller dersom vi, i ekstremt sjeldne tilfeller, beslutter at forholdet ikke skal omtales i revisjonsberetningen siden de negative konsekvensene ved å gjøre dette med rimelighet må forventes å oppveie allmennhetens interesse av at forholdet blir omtalt.

Uttalelse om andre lovmessige krav

Uttalelse om etterlevelse av krav om felles elektronisk rapporteringsformat (ESEF)

Konklusjon

Som en del av revisjonen av årsregnskapet for Bien Sparebank ASA har vi utført et attestasjonsoppdrag for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som inngår i årsrapporten med filnavn «Årsrapport 2022_Bien Sparebank ASA.xhtml» i det alt vesentlige er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i delegert kommisjonsforordning (EU) 2019/ 815 om et felles elektronisk rapporteringsformat (ESEF-regelverket) etter forskrift gitt med hjemmel i verdipapirhandelloven § 5-5, som inneholder krav til utarbeidelse av årsrapporten i XHTML-format.

Etter vår mening er årsregnskapet som inngår i årsrapporten i det alt vesentlige utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket.

Ledelsens ansvar

Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsrapporten i overensstemmelse med ESEF-regelverket. Ansvaret omfatter en hensiktsmessig prosess, og slik intern kontroll ledelsen finner nødvendig.

Revisors oppgaver og plikter

Vår oppgave er, pågrunnlag av innhentet revisjonsbevis, å gi uttrykk for en mening om årsregnskapet som inngår i årsrapporten, i det alt vesentlige er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket. Vi utfører vårt arbeid i samsvar med internasjonal attestasjonsstandard (ISAE) 3000 – «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon». Standarden krever at vi planlegger og utfører handlinger for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket.

Som et ledd i vårt arbeid utfører vi handlinger for å opparbeide forståelse for selskapets prosesser for å utarbeide årsregnskapet i overensstemmelse med ESEF-regelverket. Vi kontrollerer om årsregnskapet foreligger i XHTML-format. Vi mener at innhentet bevis er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.

Oslo, 8. mars 2023 RSM Norge AS

Alf Rune Sveen Statsautorisert revisor

BIEN I BYEN

Vekst og utvikling er viktig for at vi skal fortsette å være en konkurransedyktig bank. Vi standardiserer og digitaliserer alt som ikke går på bekostning av nærhet i relasjon og nærhet i beslutninger. Med sterke eiere i ryggen, er banken klar for å ta en tydeligere posisjon som lokalbank i Oslo.

Bien Sparebank ASA Dronning Mauds gate 11, 0250 Oslo P.B. 6790 St. Olavs plass, 0130 Oslo Tlf (+47) 91 50 24 36

www.bien.no