Bien Sparebank ASA

Annual Report • Mar 29, 2022

Årsrapport 2021 Bien Sparebank ASA

BIEN SPAREBANK ASA 1885 - 2021 136 år

INNHOLD

Utvikling siste 12 måneder	3
Bankens ledelse	4
Bankens styre	5
Forord	6
Investorinformasjon	7
ESG – Bærekraft i Bien Sparebank	8
Banken	9
Styrets beretning	10
Resultat	19
Eiendeler	20
Gjeld og egenkapital	20
Kontantstrømoppstilling	22
Egenkapitaloppstilling	23
Noter	25
Virksomheten	67
Revisjonsberetning for 2021	69

3 BIEN SPAREBANK ASA ÅRSBERETNING 2021

VI ER EN BANK DER MENNESKER MØTER MENNESKER

BANKENS LEDELSE

Lena Jørundland

Administrerende Banksjef Jørundland (1971) har vært Administrerende banksjef fra september 2021. Lena har lang erfaring fra ulike lederstillinger i banken, og har vært ansatt her siden 2003. Hun har tidligere jobbet i Acta Sundal Collier. Lena er utdannet Siviløkonom fra Handelshøyskolen (UiA), og har topplederutdanning fra NHH (Solstrandprogrammet)

Lene Marie Buarøy Leder Kreditt og AHV

Buarøy (1985) har vært Kredittsjef og AHV ansvarlig i Bien Sparebank fra september 2021. Lene Marie har jobbet til sammen 5 år i banken med ulike ansvarsområder. Hun har tidligere jobbet i Sandnes Sparebank og Sparebanken Øst. Lene Marie er utdannet ved Universitetet i Stavanger (UiS) og Handelshøyskolen BI

Renate Halstvedt Roll Leder Økonomi

Roll (1976) har vært Økonomisjef i Bien Sparebank siden 2011. Renate har lang erfaring fra ulike ansvarsområder i banken, blant annet IT, Risk- og Compliance. Hun har vært ansatt i banken siden 2001. Renate er utdannet Siviløkonom fra Handelshøyskolen BI.

Vildana Basara Leder Risk og Compliance

Basara (1989) har vært ansvarlig for Risk & Compliance siden 1 oktober 2021. Vildana har jobbet i banken i 2 år. Hun har tidligere jobbet i Sparebanken Øst, Gjensidige og DNB. Vildana er utdannet ved Universitetet i Oslo (UiO) innenfor matematikk og økonomi.

BANKENS STYRE

Bendik Falch-Koslung, Styreleder

Født 1979. Bosatt i Oslo. Styremedlem i banken siden 2013. Utdannet jurist og har siden 2005 jobbet som advokat i advokatfirma Stabell & Co, nå partner i advokatfirma Mette Yvonne Larsen & Co. Har møterett for Høyesterett.

Anlaug Johansen, Nestleder

Født 1954. Bosatt i Ørje. Styremedlem i banken siden 2017. Nestleder i styret siden 2018. Utdannet jurist og har lang bankerfaring som administrerende banksjef i Marker Sparebank.

Nina Telle, Ansattrepresentant

Født 1975. Bosatt i Oslo. Styremedlem i banken siden 2016. Utdannet diplomøkonom fra BI og har siden 2001 jobbet som finansiell rådgiver i banken.

Lars Weyer-Larsen, Styremedlem

Født 1946. Bosatt i Bærum. Styremedlem i banken siden 2017. Utdannet jurist og har vært partner i Selmer advokater i perioden1988-2017. Gjennom sin praksis har han en bred erfaring og kunnskap om strukturer i banknæringen og spesielt sparebanknæringen.

Andreas Thorsnes, Styremedlem

Født 1956. Bosatt i Bærum. Styreleder i Sparebankstiftelsen Bien siden 2008. Styremedlem i banken siden 2016. Utdannet som byggingeniør og tømrermester. Driver eget selskap innen prosjektutvikling, prosjekt- og byggeledelse.

Heidi Dyrnes, Styremedlem

Født 1959. Bosatt i Oslo. Styremedlem i banken siden våren 2020. Utdannet som siviløkonomi CBS 1985. Master of Management Organisational psychology BI 2008. Har jobbet som seniorkonsulent i AFF siden 2011.

Agnes Bergo, Styremedlem

Født 1958. Bosatt i Oslo. Styremedlem i banken siden våren 2020, som representant fra Sparebankstiftelsen Bien. Utdannet som siviløkonomi fra NHH 1982. Gründer av og daglig leder av Pengedoktoren AS fra 1988-2020.

5

I EN LITEN BANK ER ALLE KUNDER STORE

Året 2021 har vært et spennende og krevende år med endringer på mange områder - men totalt sett et godt år for Bien Sparebank. Koronapandemien har også i år preget verden og særlig vårt markedsområde, noe jeg syns at både våre kunder og bankens ansatte har håndtert veldig godt.

Koronapandemien har i 2021 fortsatt hatt påvirkning på bankens virksomhet, og Oslo har blitt spesielt rammet av restriksjoner for å hindre smitteutbredelse. Det har vært viktig for banken å kunne være til stede for kundene gjennom denne tiden. Nytt i tiden er at vi har gjennomført mange rådgivningsmøter på Teams, og har nå etablert et eget konsept for dette. I kundeundersøkelse gjennomført våren 2021 ser vi at de som velger å være kunder hos oss, verdsetter å ha en personlig kontakt i banken.

Gjennom 2021 har banken ønsket mange nye kunder velkommen. Vi er en bank for personkunder og bedrifter som kan identifisere seg med en liten nisjebanks måte jobbe på. Som rådgiverbank bruker vi kunnskapen vår til å skreddersy løsninger. Med korte beslutningsveier og nærhet i relasjon er vi raske og tilgjengelige når kunden trenger oss.

Ny strategi for perioden 2022-2024 ble vedtatt høsten 2021, hvor rådgiverbanken understøttes av ambisiøse mål for vekst, lønnsomhet, effektivitet og rennommébygging. Strategisk har vi styrket posisjonen som en nisjebank innenfor rådgiving. Organisatorisk har vi gjort grunnleggende endringer for å stå styrket inn i fremtiden. Begge deler har aktualisert viktigheten av å gjennomføre et

kompetanseskift som sikrer at banken videreutvikles med riktig mannskap.

Bærekraft og samfunnsansvar blir en stadig viktigere strategisk driver i næringslivet. Kjernen i finansnæringens samfunnsansvar er å skape verdier og drive lønnsomt uten at dette skjer på bekostning av menneskene og miljøet rundt oss, samt å følge grunnleggende etiske prinsipper. Vi har valgt ut tre av FN's Bærekraftsmål hvor vi mener at vi kan utgjøre en forskjell gjennom vårt daglige arbeid.

Jeg ser frem til et 2022 med gode kundeopplevelser i sentrum. Samtidig vil jeg benytte anledningen til å takke kundene, trofaste medarbeidere og ikke minst bankens aksjonærer for å ha troen på rådgiverbanken Bien Sparebank. Sammen skal vi sikre at banken har en sentral posisjon i konkurransen om de beste kundene.

Lena Jørundland Administrerende banksjef

INVESTORINFORMASJON

Bien Sparebank ble omdannet til aksjesparebank den 1. januar 2008. Som en følge av omdanningen ble Sparebankstiftelsen Bien etablert. Stiftelsen skal utøve stabilt og langsiktig eierskap samt ivareta sparebanktradisjonen med gaver til allmennyttige formål. Eierskapet skal utøves i samsvar med alminnelige aksepterte eierstyringsprinsipper og innenfor de rammer og retningslinjer generalforsamlingen har fastsatt. Pr. 31.12.2021 var selskapets aksjekapital 172 443 700 kroner, fullt innbetalt og fordelt på 156 767 aksjer, hver pålydende NOK 1 100. Selskapets aksjer er registrert i VPS.

EK AVKASTNING

UTBYTTE PR AKSJE OG UTBYTTEGRAD

BANKENS AKSJONÆRER

Aksjonærene pr. 31.12.2021	Totalt	Eierandel
Sparebankstiftelsen Bien	110.646	70,58 %
Jernbanepersonalets forsikring gjensidig	10.128	6,46 %
Vidsjå AS	8.878	5,66 %
MP Pensjon PK	3.600	3,30 %
A Management AS	2.595	1,66 %
Ragnar Berget	1.690	1,08 %
Arild Hestås Invest AS	1.250	0,80 %
Tom Ingvar Kjellström	1.000	0,64 %
Tom Kjellström Kjeveortopedi AS	1.000	0,64 %
Riisallèen Invest AS	870	0,55 %
Haslelund Holding AS	780	0,50 %
F. Reme Holding AS	512	0,33 %
Berg Sparebank	512	0,33 %
Svein Ivarson	500	0,32 %
Titlestad og Hauger	500	0,32 %
136 ytterligere aksjonærer	12.306	12,27 %
Totalt	156.767	100,00%

FINANSKALENDER 2022

Foreløpig årsresultat 2021	08.03.22
Generalforsamling, endelig årsresultat 2021	29.03.22
Kvartalsrapport Q1	10.05.22
Kvartalsrapport Q2	11.08.22
Kvartalsrapport Q3	08.11.22

Bien Sparebank har børsnoterte obligasjoner på Alternativ Bond Market (ABM) ved Oslo Børs. Banken er derved underlagt børsreglementet med unntak av bestemmelser spesielt knyttet til egenkapitalinstrumenter. Likebehandling ivaretas ved at aksjonærene får lik og samtidig tilgang til informasjon om bankens utvikling og økonomiske resultater. Årsrapport, kvartalsrapporter og andre børsmeldinger blir distribuert i Oslo Børs elektroniske meldingssystem samt via bankens hjemmesider www.bien.no.

ESG – BÆREKRAFT I BIEN SPAREBANK

Bien Sparebank skal være en bidragsyter og pådriver til bærekraftig verdiskaping i samfunnet gjennom å drive ansvarlig bankvirksomhet. Ansvarlig forretningspraksis sikres gjennom å integrere bærekraft og samfunnsansvar i forretningsprosessene.

FNs 17 Bærekraftsmål ble vedtatt i 2015, og er en universell plan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Vi har valgt ut bærekraftsmål nummer 3, 8 og 16 som spesielt viktige med tanke på våre risikoer og muligheter for å bidra til en bærekraftig utvikling.

Bærekraft og samfunnsansvar er tatt inn i sentrale retningslinjer i banken, som bankens kredittpolicy, kapitalforvalters investeringspolicy og risikovurderingsprosesser.

Våre utvalgte bærekraftsmåL

GOD HELSE

God helse er en grunnleggende forutsetning for menneskers mulighet til å nå sitt fulle potensial og for å bidra til utvikling i samfunnet. Ved å jobbe målrettet for at våre medarbeidere skal være ved god helse, bidrar vi til at kundene gjennom god rådgivning og oppfølging kan oppnå økt livskvalitet.

ANSTENDIG ARBEID OG ØKONOMISK VEKST

Bien vil finansierer bærekraftig vekst gjennom lån og investeringer. Bærekraft skal vurderes i alle prosjekter og vi skal bruke vår kompetanse til å hjelpe kundene i en mer bærekraftig retning. Som en bank med hovedtyngden innenfor bolig og eiendom, er vårt viktigste bidrag å sikre at prosjekter som finansieres gjennom oss har en bærekraftig profil. Bærekraft inngår som en del av risikovurderingen for lån til bedrifter. 2022 vil vi etablere grønt boliglån som tilbud til våre privatkunder.

FRED OG RETTFERDIGHET

Banken vil være bidragsyter til å bekjempe økonomisk kriminalitet og jobbe for en trygg digital økonomi. Dette gjør vi ved å ha fokus på å redusere økonomisk tap for samfunnet, for våre kunder og for banken. I hverdagen har vi en høy prioritering av AHV-arbeid og kontroll. Vi ser også et tiltakende behov for informasjon om hvordan kundene skal unngå svindel ved bruk av digitale verktøy.

BANKEN

Bien Sparebank ble stiftet 8. juni 1885, og er Oslos eldste selvstendige sparebank med sine 136 år.

Banken er en nær og tilgjengelig rådgivingsbank for personer og næringsdrivende i Osloområdet.

Vi tilbyr kundene en smart og enkel hverdagsbank, tilstedeværelse ved viktige livshendelser og bidrar til at kundene kan virkeliggjøre sine planer, mål og muligheter.

Banken har i 136 år vært tro til en strategi på kundens premisser, ny teknologi forsterker dette ytterligere. Vi standardiserer og digitaliserer alt som ikke går på bekostning av nærhet i relasjon og nærhet i beslutninger.

Vi erfarer at bankens konsept og posisjonering i markedet står seg bra. Våre analyser tilsier at de største endringene innenfor detaljbanksegmentet i tiden fremover vil komme innenfor produkt og tjenestespekter, samt IT-infrastruktur.

For Bien Sparebank sin del innebærer det hovedsakelig leveransen fra Eika Gruppen AS og de felles løsningene vi benytter gjennom alliansesamarbeidet.

I tillegg til egen drift og utvikling, vurderer banken det som viktig å være en pådriver for modernisering og strukturelle endringer av fellesløsningene gjennom alliansen og/eller i sentrale bransjeorganisasjoner. Vi er derfor avhengig av å inneha reell påvirkningsmulighet, gjennomslagskraft og bestiller kompetanse for å sikre en bærekraftig utvikling.

Medarbeiderne er den viktigste ressursen i kampen om markedsandeler. Vi har tro på at muligheter skapes der mennesker møter mennesker. Medarbeidere som presterer på sitt beste er avgjørende for å skape merverdi for kunden. Med stadig nye regulatoriske krav, teknologisk utvikling og endring i kundeadferd, kreves det kontinuerlig ny kompetanse og utvikling av nye og eksisterende medarbeidere.

Banken går nå inn i sitt 137. driftsår som en nisjebank hvor mennesker møter mennesker. Gjennom usikre tider opplever vi økt pågang av kunder som søker trygghet og ser verdien av å kunne snakke med en fast kontaktperson.

SAMMENDRAG

[Overskrift]

For 2021 oppsummert har den underliggende driften vært bra, og det har blitt jobbet målrettet med å utvikle bankens kundeportefølje. De fleste kundene har klart seg godt gjennom pandemien, og vi opplever å ha vært en viktig bidragsyter der hvor kundene har trengt ekstra støtte. Gjennom året har det blitt gjort organisatoriske og kompetansemessige endringer som grunnlag for videre vekst og utvikling.

Bankens årsresultat før skatt utgjorde 36,1 millioner kroner. Dette er en økning på 4,6 millioner kroner sammenlignet med 2020. Resultat etter skatt ble på 29,5 millioner kroner, hvorav styret foreslår et utbytte på 11,7 millioner kroner tilsvarende 74,6 kroner pr. aksje. Tilbakeholdt overskudd på 17,8 millioner kroner tilføres egenkapitalen og gir muligheter for organisk vekst.

Forretningskapitalen var ved utgangen av året på 6.568 millioner kroner, tilsvarer en økning på 230 millioner kroner siste året.

Total utlånsportefølje er gjennom året økt med 207 millioner kroner, tilsvarende 4,2 prosent. Av dette utgjør 156 millioner kroner lån til personkunder.

Banken hadde en innskuddsdekning på 94,2 prosent ved utgangen av året, i tråd med styrets ønske om å ha en tilfredsstillende likviditet gjennom pandemien.

Ved utgangen av 2021 hadde banken en egenkapital på 523 millioner kroner inkludert fondsobligasjon på 30 millioner kroner. Egenkapitalavkastningen etter skatt ble 5,8 prosent. Til sammenligning var tilsvarende tall 5,3 prosent i 2020.

Konsolidert kjernekapitaldekning er beregnet til 17,1 prosent, og har en tilfredsstillende margin til Finanstilsynets minimumskrav på 13,7 prosent.

RESULTAT

Netto renteinntekter

Netto renteinntekter økte i 2021 med 5 millioner kroner til 76,1 millioner kroner. Rentemarginen var på 1,48 prosent ved utgangen av 2021, opp fra 1,42 prosent på samme tid i 2020. Lav 3 måneders NIBOR, og derav reduserte kostnader på finansiering, bidro til økningen i rentenetto for året.

Norges Bank har økt styringsrenten to ganger siste halvår, fra 0 til 0,5 prosentpoeng. Dette har blitt fulgt opp med omtrent tilsvarende endring i bankens utlånsrenter, hvor første endring ble gjeldende fra medio desember 2021.

Netto renteinntekter må sees i sammenheng med provisjonsinntekter fra Eika Boligkreditt som utgjorde 12,1 millioner kroner for 2021. Disse inntektene posteres under provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester.

Andre driftsinntekter

Netto andre driftsinntekter utgjorde 25,7 millioner kroner, som er på samme nivå som 2020.

Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester ble for 2021 på 24,2 millioner kroner, som er en økning på 3,9 millioner kroner i forhold til fjoråret. Økningen kan i hovedsak tilskrives økt formidlingsprovisjon fra EBK som følge økt formidlingsprovisjon.

Netto verdiendring på verdipapirer utgjorde et tap på 0,9 millioner kroner, mot en gevinst på 2,9 millioner kroner i 2020. Se også note 6.

Utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variabel avkastning utgjorde 7,8 millioner kroner, en reduksjon på 0,5 millioner kroner fra 2020. Av årets utbytte er 7,7 millioner kroner utbetalt fra Eika Gruppen AS og Eika Boligkreditt AS.

Endringer i provisjonsmodeller hos Eika forsikring og EBK medfører høyere direkte provisjonsinntekter og lavere utbytteutbetaling fra selskapene i årene fremover. Se note 4 for mer informasjon.

Driftskostnader

Kostnadsprosenten er i 2021 redusert med 3 prosentpoeng til en K/I på 61. Styrets langsiktige mål er K/I under 50. Totale driftskostnader beløp seg til 62,5 millioner kroner, som er en økning på 0,7 millioner kroner sammenlignet med 2020. Økte kostnader kan i stor grad tilskrives organisatoriske endringer i 2021, samt et grunnleggende kompetanseskift for å være tilpasset fremtidens bankdrift.

I perioden frem til bytte av IT-leverandør vil det også være noe økte direkte og indirekte kostnader som vil påvirke kostnadsnivået. Driftskostnader for 2021 tilsvarer 1,22 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Jfr. note 9 og 12.

Mislighold og tap

Misligholdte lån i henhold til ny definisjon utgjorde ved utgangen av året 22,1 millioner kroner, en reduksjon på 1,5 millioner kroner sammenlignet med 2020. Andelen misligholdte lån tilsvarer 0,42 prosent av totale utlån inklusive EBK-porteføljen, noe som fortsatt vurderes å være på et lavt nivå.

Tapsavsetninger knyttet til engasjementer i steg 1 og 2 utgjør ved utgangen av perioden 8 millioner kroner. Det er fortsatt usikkerhet knyttet til langtidseffekten av pandemien og hvilke konsekvenser dette har for bankens utvikling av panteobjekter på kort og lang sikt. Nevnte tapsavsetning inkluderer derfor en tilleggsavsetning på 2,5 millioner kroner knyttet til denne usikkerheten som har påvirket oss de siste to årene. Avsetningen vurderes som tilstrekkelig, basert på en månedlig gjennomgang av samtlige kredittengasjementer med forhøyet misligholdssannsynlighet (PD), samt en kartlegging av alle låneforhold

ut fra sannsynligheten for at låntakers likviditet skal bli direkte rammet av pandemien. Bankens låneportefølje er i det vesentligste knyttet til boliglån innenfor 70 % belåning, noe som tilsier at den også er godt rustet til å tåle pandemiens eventuelle langsiktige virkninger.

Banken foretok ytterligere 3 millioner kroner i individuelle nedskrivninger (steg 3) knyttet til et spesifikt PMengasjement i 2021, totalt er det avsatt kr 6 millioner kroner til dette engasjementet. Pr. 31.12.2021 er det avsatt 7,7 millioner kroner i steg 3, men ingen konstaterte tap.

Banken har en tett oppfølging og fokus på forebyggende tiltak for å sikre kvaliteten på bankens låneportefølje. Ytterligere informasjon fremgår av note 1 og note 14.

Disponering av resultat

Resultat av ordinær drift etter skatt er for 2021 på 29,5 millioner kroner.

Styret foreslår følgende disponering av årsoverskuddet:

Avsatt til utbytte	kr 11.700.000
Tilbakeholdt overskudd	kr 17.800.000

Forslaget tilsvarer 40 % utbyttegrad og utgjør 74,6 kroner pr.aksje.

Regnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Det er styrets oppfatning at regnskapet gir et rettvisende bilde av bankens finansielle stilling og resultat.

BALANSE

Forretningskapitalen var ved utgangen av året på 6.568 millioner kroner, hvorav forvaltningskapitalen utgjør 4.997 millioner kroner og lån overført til EBK 1.572 millioner kroner. Dette tilsvarer en økning i den totale forretningskapitalen på 230 millioner kroner siden forrige årsskifte.

Utlånsportefølje

Total utlånsportefølje utgjorde ved utgangen av året 5.233 millioner kroner inkludert EBK. Dette er en økning på 207 millioner kroner, tilsvarende en vekst på 4,12 prosent sammenlignet med fjoråret.

Utlånsporteføljen til personkunder, inkludert EBK, utgjorde 4.643 millioner kroner, tilsvarende 89 prosent av totalt utlån. Porteføljen har gjennom året blitt økt med 156 millioner kroner, tilsvarende en vekst på 3,46 prosent.

Utlånsporteføljen til bedriftskunder utgjorde 590 millioner kroner, tilsvarende 11 prosent av totale utlån, inkludert EBK. Porteføljen har gjennom året økt med 52 millioner kroner, tilsvarende en vekst på 9,7 prosent.

Bankens utlånsportefølje er i det aller vesentligste knyttet til eiendom. Innenfor personmarkedet er de fleste engasjementer finansiering av eiendom som skal benyttes som primærbolig. Bedriftsporteføljen er i stor grad knyttet til små og mellomstore selskaper som driver innenfor eiendomsdrift og utvikling.

Den geografiske fordelingen av utlånsporteføljen viser at 96 prosent av volumet er knyttet til Oslo og omkringliggende kommuner. For øvrig henvises til note 14.

Innskudd og likviditet

Innskudd fra kunder utgjorde ved årsskiftet 3.448 millioner kroner. Dette er en reduksjon på 44 millioner kroner fra samme periode i 2021, og er en konsekvens av at banken ønsker å redusere andelen formidlede innskudd. Innskuddsdekningen ved årsslutt var på 94,2 prosent. Innskudd fra personkunder utgjør 58 prosent av porteføljen, mens 42 prosent er innskudd fra bedriftskunder og andre institusjonelle kunder.

De 20 største innskyterne fra bedriftsmarked står for 18 prosent av innskuddene, mens tilsvarende tall for personmarked var 5 prosent. 65 prosent av totale innskudd dekkes av innskuddsgarantiordningen.

Likviditetssituasjonen vurderes som god med en likviditetsreserve på 1,2 milliarder kroner inklusive innskudd i Norges Bank, oppgjørsbank og forvaltningskonto. Av dette er 886 millioner kroner plassert i obligasjoner og sertifikater. God tilgang på langsiktig finansiering legges til grunn, og det etterstrebes en jevn forfallsstruktur på innlån. Banken har aksjer for 133 millioner kroner, samt pengemarkedsfond for 157 millioner kroner. I tillegg har banken ubenyttede trekkrettigheter på 130 millioner kroner i DNB.

Finanstilsynets likviditetsindikator LCR var ved utgangen av året beregnet til 197 prosent, og ligger vesentlig over Finanstilsynets krav på 100.

Sammensetningen av aksje- og aksjefondsporteføljen fremgår detaljert av notene 22 og 23.

Gjeld

Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer er bokført til 838 millioner kroner, en økning på 5,4 millioner kroner fra utgangen av 2020. Ekstern finansiering baseres hovedsakelig på lån med 3-5 års løpetid og med god spredning av forfall. Se for øvrig note 26.

SOLIDITET

Netto ansvarlig kapital var ved utgangen av året 486 millioner kroner, dette er en økning på 29 millioner kroner i forhold til 2020.

Tabellen nedenfor viser bankens kapitaldekning på rapporteringstidspunktet, samt konsolidert kapitaldekning for eierforetak i samarbeidende grupper:

	Banken	Konsolidert
Ren kjernekapital	18,00 %	17,10 %
Kjernekapital	19,33 %	18,48 %
Kapitaldekning	21,55 %	20,65 %

Risikovektet balanse er beregnet til 2.254 millioner kroner, og har gjennom året økt med 39 millioner kroner. Beregning av kapitaldekningen etter Pilar I fremgår av note 28.

Styret vurderer løpende tiltak for å sikre at banken er godt kapitalisert i forhold til gjeldene myndighetskrav, samt rustet for vekst i årene fremover.

Risikoeksponering

Bankens risikostrategi og risikorammer utgjør styrets overordnede retningslinjer for bankens risikotoleranse. Denne risikotoleransen skal defineres gjennom mål for ren kjernekapital, kjernekapital, ansvarlig kapital og uvektet kjernekapitalandel. De viktigste risikoområdene er definert som kredittrisiko, markedsrisiko, operasjonell risiko, likviditetsrisiko og strategisk- og forretningsrisiko. Styret foretar løpende vurderinger av de ulike risikoforholdene knyttet til bankens virksomhet. Saker som omhandler risikostyring og internkontroll forberedes av revisjons- og risikoutvalget, som er et underutvalg av styret.

Målet er å sette rammer som bidrar til å begrense og styre de risikoer som følger av bankens virksomhet. Risikoeksponeringen skal til enhver tid være kjent og innenfor de rammene som er fastsatt av styret.

Risikostyringen skal sikre gjennomgående effektivitet og kvalitet i prosessene, støtte opp under bankens aktiviteter for å nå mål, og bidra til en stabil og god egenkapitalavkastning. Risikoeksponering og risikoutvikling følges opp og rapporteres periodisk til bankens styre og ledelse. Styret blir forelagt minimum en årlig gjennomgang av internkontrollen og en vurdering av de risikoer banken eksponeres for.

Operasjonell risiko

Risikoen for tap som skyldes svakheter eller feil i prosesser og systemer, feil begått av ansatte, eller eksterne hendelser. Styring av operasjonell risiko tar utgangspunkt i bankens policy for operasjonell risiko og internkontroll. Det gjennomføres risikovurderinger både på overordnet nivå, men også innenfor ulike prosesser som banken til enhver tid er eksponert for. Hendelser som har påvirket, eller kan påvirke bankens lønnsomhet og/eller omdømme, følges systematisk opp. I tillegg til at det årlig foretas en omfattende gjennomgang av vesentlige operasjonelle risikoer og kontrolltiltak, foretar ledelsen en løpende vurdering av operasjonelle risikohendelser og iverksetter ytterligere risikoreduserende tiltak ved behov. Det foretas løpende rapportering av operasjonelle tapshendelser og internkontrollavvik til ledelse og styret.

Kredittrisiko

Banken skal ha en lav til moderat kredittrisikoprofil. Kredittrisiko defineres som risiko for tap som følge av at kunder eller motparter ikke har evne til å oppfylle sine forpliktelser overfor banken. Kredittrisiko ansees å være det vesentligste risikoområdet i bankens virksomhet, og er under kontinuerlig overvåking. Risikoen styres løpende i henhold til bankens kredittpolicy, kredittfullmakter, detaljerte håndbøker og rutiner for kredittgivning og ulike rapporterings- og oppfølgingskrav. Overvåking av risiko i porteføljen skjer blant annet ved hjelp av bankens risikoklassifiseringssystem. Risikoklassifisering er en integrert del av kredittvurderingsprosessen i banken og dokumenteres skriftlig. Det benyttes standardiserte modeller for både personmarkedet og næringsmarkedet. Kriteriene som ligger til grunn for klassifiseringen er likevel forskjellige i de to segmentene.

Banken yter i svært liten grad lån uten sikkerhet, og majoriteten av lånene i privatmarkedet er i all hovedsak sikret med realverdier i form av boligeiendom i bankens nærområde. Styret anser kredittrisikoen i boliglånsporteføljen for å være lav. Utlån til næringskunder ytes i hovedsak til næringslivet i bankens primærområder. Styret har som målsetting at lån til næringsvirksomhet skal utgjøre maksimalt 20 prosent av bankens samlede utlån. Styret og ledelsen overvåker løpende bankens eksponering innenfor ulike bransjer, samt størrelsen på enkeltengasjementer. Det er fastsatt rammer for maksimal eksponering innenfor ulike bransjer. Alle næringsengasjementer blir risikoklassifisert hver måned. Hovedtyngden av lånene innenfor næringssegmentet blir gitt med sikkerhet i fast eiendom. Næringslån vurderes å ha en høyere risiko enn boliglån. Utviklingen i utlånsporteføljen følges opp med blant annet misligholdsrapporter og risikorapporter. Tiltak og fokusområder vurderes løpende i kredittkomite i tråd med utviklingen i markedet, enkeltengasjement og porteføljer.

Utlånsforskriften har i hovedtrekk vært uendret i 2021, med kun enkelte justeringer bl.a. knyttet til beregning av gjeldsgrad. Forskriften stiller strenge krav til bl.a. betjeningsevne, egenkapital og nedbetaling av gjeld.

Likviditetsrisiko

Likviditetsrisiko innebærer risikoen for at banken ikke er i stand til å kunne innfri forpliktelser ved forfall, refinansiere gjelden sin ved forfall eller ikke ha evne til å finansiere en økning i eiendelsmassen. Likviditetsrisiko oppstår som en følge av ulik restløpetid på fordringer og gjeld. Risikoen søkes redusert ved å ha en tilstrekkelig likviditetsreserve, samt å ha en jevn forfallsprofil på ekstern finansiering. Utvikling i innskuddsdekningen er sentral for bankens avhengighet av ekstern finansiering ved utstedelse av senior obligasjonslån. Innskudd fra kunder er bankens viktigste finansieringskilde. Banken har en lav likviditetsrisikoprofil, og det er utarbeidet rutiner for styring og kontroll av risikoen i samsvar med policy. Likviditetsområdet overvåkes løpende, og styret mottar rapportering av likviditetsrisiko hvert kvartal.

Markedsrisiko

Markedsrisiko er risiko for tap som følge av endringer i markedsbaserte variabler som renter, valutakurser og verdipapirkurser. Bankens markedsrisiko oppstår hovedsakelig fra bankens investeringer i egenkapitalinstrumenter og rentepapirer, og som følge av aktiviteter som utføres for å understøtte bankdriften, som funding og rentesikring. Styringen av markedsrisiko skjer gjennom detaljerte rammer for blant annet investeringer i aksjer og obligasjoner. Rammene blir årlig gjennomgått og vedtatt av styret. Banken har ikke rammer for å investere i aksjer utover strategiske aksjer, som for eksempel Eika Boligkreditt AS og Eika Gruppen AS. Administrasjonen rapporterer periodisk til styret bankens posisjoner i forhold til rammene. Banken har en forvaltningsavtale med Eika Kapitalforvaltning, som ivaretar forvaltning av bankens obligasjonsportefølje. Banken har god mulighet til å styre og kontrollere bankens markedsrisiko på bakgrunn av rapporter fra forvalter og egne vurderinger. Det er styrets vurdering at bankens samlede markedsrisiko er lav.

Renterisiko

Renterisiko oppstår når det er forskjeller i rentebindingstid mellom eiendeler og gjeld/egenkapital. Banken skal i henhold til vedtatt policy kun påta seg en begrenset renterisiko.

Bærekraftsrisiko

Banken påvirkes av ESG-faktorer direkte gjennom egen virksomhet eller indirekte primært gjennom bankens utlånsportefølje. ESG-risiko defineres som risikoen for tap som følge av bankens eksponeringer mot parter som påvirkes negativt av ESG-faktorer. ESG-risiko er en risikodriver for kredittrisiko, motpartsrisiko og markedsrisiko og kan deles i:

a) Miljørisiko (E) er risikoen for tap som følge av bankens eksponering mot parter som påvirkes negativt av miljøfaktorer.

b) Sosial risiko (S) er risikoen for tap på grunn av bankens eksponering mot parter som påvirkes negativt av sosiale forhold som for eksempel samfunnsforhold, arbeidstakerrettigheter, menneskerettigheter o.l.

c) Styringsrisiko (G) er risikoen for tap som følge av bankens eksponering mot parter som påvirkes av dårlig styring og kontroll ESG-risiko er integrert i styringsdokumenter, metodikk, rutiner og retningslinjer innenfor de nevnte risikokategoriene, og de styres som en integrert del av de enkelte områdene.

I alle kredittsaker på bedriftsmarkedet dokumenteres det at banken har vurdert låneprosjektets og lånesøkers klima- og miljøpåvirkning, samt fysisk risiko og overgangsrisiko for både prosjektet og kunden. Det skal også kommenteres om kunden har en beredskapsplan knyttet til miljømessige forhold.

Arbeidet videreføres i 2022, og gjennom forbedringer iblant annet datagrunnlag forventes det å kunne gi et bedre bilde av bankens eksponering mot ESG-risiko.

Når det gjelder bankens investeringer skal banken følge Eika Kapitalforvaltning (EKF) sitt regelverk for bærekraftige investeringer. EKF følger Statens Pensjonsfonds (Oljefondets) investeringsprofil som har tydelige retningslinjer når det gjelder ansvarlige investeringer.

ANSATTE OG ARBEIDSMILJØ

Personale

Ved årsskiftet var det 25 ansatte i banken. I snitt gjennom året har antall ansatte vært 25,6 mot 25,1 i 2020.

Det totale sykefraværet i 2021 var 3,73 prosent, litt høyere enn sammenliknbare 3,1 prosent for norsk finansnæring.

Pandemien og karantenerestriksjoner har medført noe økt sykefravær. Dette har vært både i form av egen helse, men også en økning i antall sykt barn dager.

Banken har innskuddspensjonsordning og personalforsikringer som gjelder alle ansatte. Det er også tegnet egen ansvarsforsikring for styret og adm. banksjef, for deres mulige ansvar overfor foretaket og tredjepersoner. Forsikringsdekningen som er tegnet, er basert på en vurdering av den totale ansvarseksponering.

De ansatte har muligheten til å disponere bankens ferieleilighet i Spania mot en døgnpris.

Det er ikke etablert bonusordning for ansatte i 2021.

Kompetanse

Finansbransjen er en kompetansenæring hvor det stadig stilles strengere krav til aktørene. Strenge krav til kompetanseutvikling og kvalitativ rekruttering av nye medarbeidere, har resultert i en kompetent stab. Majoriteten av bankens finansielle rådgivere er autoriserte innenfor investering, kreditt og forsikring. Autorisasjonene har fokus på etterlevelse av sentrale lover og forskrifter, etikk, forsvarlig utlånspraksis mm.

Intern kompetanseheving er et kontinuerlig arbeid. Banken ønsker å være en pådriver og bidragsyter til at kundene tar ansvarlige valg. God kunnskap om bærekraft, god rådgivningsskikk og AHV hos bankens medarbeidere er viktig for at vi skal kunne gi kundene gode råd, og for at vi skal kunne gjøre riktige vurderinger knyttet til blant annet risiko.

Likestillingsarbeidet

Likestilling og mangfold er viktig for Bien Sparebank. Bankens ansatte og tillitsvalgte skal som hovedregel speile samfunnet når det kommer til kjønn og mangfold. Det skal ikke forekomme noen form for diskriminering eller trakassering i banken. Ledelsen arbeider kontinuerlig med å forbedre likestillingen mellom kjønnene i egen virksomhet. Målsettingen er full likestilling der dette er praktisk mulig.

Banken skal gi ansatte de samme muligheter for faglig og personlig utvikling, uavhengig av kjønn og karriere. Fordelingen mellom kvinner og menn i 2021 var på 60 prosent kvinner og 40 prosent menn.

HMS

Det har ikke forekommet arbeidsuhell i året. Banken har IAavtale med NAV og i tillegg en bedriftsavtale for helsevern og overvåking av det fysiske arbeidsmiljøet. Ledelsen har gjennom hyppig dialog et godt samarbeid med de ansatte gjennom tillitsvalgte og verneombud.

Banken har utover årsrapporten ingen særskilt rapportering av samfunnsmessige resultater.

SAMFUNN OG BÆREKRAFT - ESG

Sparebankkulturen har lange tradisjoner med å sikre økonomisk trygghet, utvikling av bærekraftige samfunn og være en støttespiller i bankens markedsområde. Bien Sparebank startet i 1885 ut som en spareforening til egen pensjon, og har 100 års erfaring med dette som forretningside. Fra 1985 har banken utviklet sin forretningside til å dekke hele bredden av bankprodukter. Bien Sparebank er i dag en bank som tilbyr kundene en smart og enkel bankhverdag, er til stede ved viktige livshendelser og bidrar til at kundene realiserer sine planer. Banken driver ikke virksomhet som forurenser det ytre miljø.

Samfunnsansvar og bærekraft har vært en del av Bien Sparebank sin kjernevirksomhet helt siden banken ble grunnlagt i 1885. Bankens samfunnsansvar er blant annet forankret i bankens verdier; Behjelpelig, Imøtekommende, Engasjert og Nær.

Finansnæringen har et særlig ansvar for å sikre at verdiskaping og lønnsomhet ikke går på bekostning av menneskene rundt oss, klimaet og miljøet, eller er i strid med grunnleggende etiske prinsipper.

Som bank har vi påvirkning på de fleste av FNs Bærekraftsmål. Verden står i dag overfor store klima-, miljø- og sosiale utfordringer. Selv om utfordringene er globale, krever de også lokale løsninger. Bien Sparebank er en hovedstadsbank, med muligheter til å påvirke hvordan storbymiljøet skal utvikle seg i årene fremover.

Banken stiller krav til at leverandører og

samarbeidspartnere har et bevisst forhold til bærekraft, blant annet ved å stille krav til likestilling og mangfold. Banken gjør i tillegg aktsomhetsvurderinger i innkjøp. Gjennom å drive banken godt og effektivt skapes verdier som kommer barn og unge i Oslo til gode. Gjennom Sparebankstiftelsen Bien blir deler av bankens overskudd gitt til gode prosjekter som økt aktivitet og verdiskapning som fremmer barn og unges mestring.

Banken skal være en sparringspartner og positiv bidragsyter til kundenes omstilling, klimatilpasning og grønne investeringer. Banken skal jobbe for en bærekraftig kredittportefølje, og være en bidragsyter til at kundene får et bevisst forhold til bærekraft og klimarisiko. Bærekraftsmål nr. 8 setter rammene for hvordan vi skal bistå kundene med å ta gode bærekraftige valg.

Bankens forretningsvirksomhet er avhengig av tillit fra kunder, investorer, myndigheter og samfunnet. Banken skal kjennetegnes av høy etisk standard, god eierstyring og selskapsledelse. Banken skal ikke bli forbundet med kunder eller aktiviteter som har tvilsomt renommé, brudd på menneskerettigheter eller arbeidstakerrettigheter. Banken skal etterleve lover og forskrifter, og bankens medarbeidere skal vise en atferd som oppfattes som tillitsvekkende, ærlig og redelig. Etikk er en integrert del av alle bankens beslutningsprosesser, herunder også hvilken rolle banken skal spille i lokalsamfunnet. Den enkelte ansattes bevissthet knyttet til disse forholdene er viktig. Åpenhet og god dialog med våre interessenter er også viktig. Bærekraftsmål nr. 3, med fokus på å utvikle medarbeideren til å nå sitt fulle potensiale, er en viktig basis for alt vi er og skal være.

Bekjempelse av økonomisk kriminalitet, herunder hvitvasking av penger tjent på kriminell virksomhet eller finansiering av terrorvirksomhet, er en del av finansnæringens samfunnsoppdrag. Bankene skal blant annet sørge for at næringen ikke utnyttes til ulovlige forhold gjennom våre produkter og tjenester. Dette er et krevende og svært viktig arbeid. Bankens medarbeidere skal aktivt jobbe for å avdekke, forebygge og rapportere transaksjoner som er knyttet til hvitvasking, terrorfinansiering og utbytte fra andre straffbare forhold. Det gjennomføres risikovurderinger av bankens virksomhet og kundekontroller. Transaksjoner og kundeforhold overvåkes kontinuerlig. Mistenkelige transaksjoner rapporteres til Økokrim. Alle ansatte har fått opplæring i nødvendige forhold knyttet til dette viktige arbeidet, og oppdatert informasjon gis fortløpende.

Vi opplever også at kundene våre i økende grad blir utsatt for digital svindel. For oss er det viktig å bekjempe denne type kriminalitet gjennom god opplæring og veiledning av kundene. Bærekraftsmål nr. 16 favner både arbeidet med AHV og Digital kriminalitet.

Banken er leietakere i Dronning Maudsgate 11, som er Breeam Nor sertifisert til Very Good.

Bankens arbeid med og videreutvikling av samfunnsansvar og bærekraft vil være høyt prioritert i 2022.

BANKENS AKSJONÆRER

Banken har som mål å forvalte sine ressurser slik at eierskap i banken skal gi en god, stabil og konkurransedyktig avkastning i form av utbytte og kursstigning. Pr. 31.12.2021 var bankens aksjekapital 172,4 millioner kroner, fordelt på 156.767 aksjer og 151 aksjonærer, hvorav Sparebankstiftelsen Bien er største eier med 70,58 % av aksjene.

Sparebankstiftelsen Bien har et todelt formål ved å skulle utøve et langsiktig og stabilt eierskap i Bien Sparebank ASA, og samtidig videreføre sparebank-tradisjoner ved å bidra med støtte til ulike aktiviteter knyttet til barn og

ungdom i Oslo. Markedsføringen av utdelingene har vært i samarbeid med banken.

SAMARBEIDENDE SELSKAPER

Bien Sparebank er en alliansebank i Eika, som består av over 50 lokalbanker, Eika Gruppen og Eika Boligkreditt. Banken er gjennom dette alliansesamarbeidet også aksjonær i Eika Gruppen AS med 1,15 prosent eierandel, og Eika Boligkreditt med 1,46 prosent. Banken definerer sitt eierskap i EG og EBK som strategisk, og endring i aksjeverdier bokføres over utvidet resultat.

Eika Gruppen gir lokalbankene tilgang til gode fellesskapsløsninger innen IT og infrastruktur, kompetanseutvikling, styring og kontroll. I tillegg leverer Eika Gruppen tjenester innen kommunikasjon, marked og merkevare, bærekraft og næringspolitikk for å ivareta lokalbankenes interesser også på disse områdene. Eika Gruppens visjon er å styrke lokalbankene. Konsernets kjernevirksomhet er å sikre lokalbankene moderne og effektiv bankdrift gjennom gode, konkurransedyktige og kostnadseffektive produkt- og tjenesteleveranser som dekker bankenes og kundenes behov.

• Eika Forsikring leverer et bredt spekter av produkter gjennom bankene

• Eika Kredittbank leverer kortprodukter og finansieringsløsninger

• Eika Kapitalforvaltning leverer fondsprodukter for kunder og bankene, samt forvaltningstjenester for bankenes egne plasseringer

• Aktiv Eiendomsmegling er en landsdekkende eiendomsmeglerkjede

I 2020 inngikk Eika og lokalbankene en avtale med TietoEvry om leveranse av kjernebankløsninger til lokalbankene i alliansen. Avtalen vil styrke alliansebankenes langsiktige konkurransekraft gjennom betydelig kostnadseffektivisering, styrket utviklingskraft og økt strategisk fleksibilitet. Bankene får en fremtidsrettet ITplattform som svarer opp kundenes stadig økte forventninger til digitale løsninger og tjenester. Overgangen til TietoEvry forventes gjennomført for alle bankene i 2022-23.

Eika Boligkreditt (EBK) gir banken tilgang på gunstig finansiering, og bidrar til at banken kan opprettholde sin konkurransekraft på kredittsiden. Selskapet har en forvaltningskapital på omkring 120 milliarder (pr. Q3 2021). EBK har konsesjon som kredittforetak og finansierer sin utlånsvirksomhet ved utstedelse av internasjonalt ratede obligasjoner med fortrinnsrett (OMF).

RAMMEBETINGELSER

Norsk økonomi har i løpet av 2021 hentet seg kraftig inn igjen etter tilbakeslaget som fulgte av pandemien og myndighetspålagte restriksjoner.

Norges Bank har i to omganger hevet styringsrenten fra rekordlave null prosent, og har signalisert ytterligere tre rentehevinger i 2022. Aktiviteten i økonomien er tilbake på nivå før krisen inntraff, arbeidsledigheten er betydelig redusert og prisveksten har tatt seg opp. Høy vaksinasjonsgrad i befolkningen har dempet risiko for nye tilbakeslag og behov for nye restriksjoner som følge av virusmutasjoner.

Næringslivet har også i 2021 fått bistand fra myndighetene med tiltakspakker og kompensasjonsordninger. Oppgangen har gitt lavere arbeidsledighet, samtidig som inflasjonen har steget.

Et av tiltakene i pandemien for finansnæringen, har vært redusert motsyklisk kapitalbuffer. Denne er varslet økt til 1,50 prosent fra 30. juni 2022, med forventet ytterligere økning opp til 2,00 prosent fra 31. desember 2022. Det er også varslet økt systemrisikobuffer fra 3 til 4,5 prosent fra 31. desember 2022 for standardbanker som Bien Sparebank.

Boligmarkedet i 2021 for hele landet hadde en prisutvikling gjennom året på 5,2 prosent og en gjennomsnittlig omsetningstid på 51 dager. For Oslo var samme utvikling 5,9 prosent og gjennomsnittlig omsetningstid 36 dager. Gjennomsnittlig kvadratmeterpris for en bolig i Norge var 46 589 kroner ved utgangen av 2021 mot 81.400 kroner i Oslo.

Den russiske invasjonen av Ukraina den 24. februar 2022, har imidlertid ført til en uforutsigbar sikkerhetspolitisk situasjon i Europa. Krigshandlingene har ført til høyere priser på energi, råvarer og mat. USA, EU, Storbritannia og Japan har raskt svart med økonomiske sanksjoner på Russlands invasjon. Det er ventet at nivået på økonomiske sanksjoner kan strammes ytterligere til i det videre forløpet.

STRATEGI OG FREMTIDSUTSIKTER

Bankens strategiplan bygger på at vi er en nær og tilgjengelig rådgiverbank for personer og næringsdrivende i Oslo-området. Vi skal tilby kundene våre en smart og enkel bankhverdag, være til stede ved viktige livshendelser og bidra til at kundene kan realisere sine planer.

Bankens markedsområde forventes å ha gode muligheter for vekst og utvikling fremover. Det forventes flere hevinger av styringsrenten i 2022, fortsatt prisvekst og lav arbeidsledighet. Det forventes en noe mer moderat prisvekst i boligmarked

Målsetningen for 2022 er å befeste posisjonen som rådgiverbanken, og øke bankens synlighet i Oslomarkedet. Gjennom året har styret fått styrket sin tro på at bankens konsept, med nærhet i relasjon til kundene og nærhet i beslutninger gir en merverdi til kunder som verdsetter dette. Banken har fått 592 nye PM kunder og 133 nye BM kunder gjennom 2021.

Det er fremdeles usikkerhet knyttet til langtidseffekten av Covid 19, og det videre forløpet av pandemien. Krigen i Ukraina skaper også stor usikkerhet i makrobildet både nasjonalt og internasjonalt. Utlånsporteføljen i Bien Sparebank har i gjennomsnitt en lav belåningsgrad, kombinert med at boligprisene i markedsområdet har steget også i 2021. Risikoen for økte tap vurderes derfor som relativt lav. Lavere kjøpekraft som følge av blant annet økte energipriser og økt rentenivå kan påvirke bankens mislighold. Økt geopolitisk uro gjør likevel at tapsutsiktene er noe mer usikre enn normalt. Situasjonen kan også påvirke bankens resultater gjennom lavere utlånsvekst og inntjening enn budsjettert.

Bien Sparebank har et mål om en langsiktig egenkapitalavkastning på 10 % og en utbyttegrad på inntil 50 %. Styret forventer at avkastningen blir noe lavere enn det langsiktige målet i perioden med konvertering av kjernebankløsning fra SDC til TietoEvry, planlagt gjennomført i april 2023.

Det er videre forventet at bankens rene kjernekapitaldekning vil være godt over minimums- og bufferkrav, men gitt vekstambisjoner vil styret vurdere behovet for en utvidelse av egenkapitalen i løpet av 2022/2023.

Det er ikke tegn til at foretakssektoren har tært mye på sine finansielle buffere, og vi forventer at utlånstapene holder seg lave. Usikkerhet knyttet til det videre forløpet for pandemien gjør likevel at tapsutsiktene er noe mer usikre enn normalt.

Styret vil med dette takke kunder, aksjonærer og ansatte for tilliten og for et godt samarbeid om utviklingen av banken!

Oslo, 8. mars 2022 I styret for BIEN SPAREBANK ASA (signert med BankID)

Bendik Falch-Koslung Leder

Anlaug Johansen Nestleder

Heidi Dyrnes Andreas Thorsnes

Lars Weyer-Larsen Nina Telle Siv Holen Lena Jørundland

Adm. banksjef

Resultat

Ordinært resultat - Tall i tusen kroner	Noter	2021	2020
Renteinntekter og lignende inntekter		118.530	136.223
Rentekostnader og lignende kostnader		42.409	65.175
Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter	3	76.121	71.047
Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester	4	24.179	20.244
Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester	5	5.469	5.706
Utbytte og andre inntekter av egenkapitalinstrumenter	7	7.833	8.335
Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og finansielle instrumenter	6	-908	2.916
Andre driftsinntekter		79	183
Netto andre driftsinntekter		25.714	25.972
Lønn og andre personalkostnader	8,9,10	32.544	25.894
Andre driftskostnader	12	25.473	35.286
Av-/nedskrivninger og gevinst tap på ikke-finansielle eiendeler	11	4.443	566
Sum driftskostnader		62.459	61.746
Resultat før tap		39.377	35.273
Kredittap på utlån, garantier og rentebærende verdipapirer	17	3.302	3.759
Resultat før skatt		36.075	31.514
Skatt på resultat fra videreført virksomhet	13	6.610	5.499
Resultat av ordinær drift etter skatt		29.465	26.015
Utvidet resultat – Tall i tusen kroner
Verdiendring egenkapitalinstrument til virkelig verdi over utvidet resultat		2.303	4.237
Andre poster		0	0
Sum andre inntekter og kostnader som ikke blir omklassifisert til resultatet		2.303	4.237
Totalresultat		31.768	30.252

Eiendeler

	Noter	2021	2020
Kontanter og kontantekvivalenter	19	2.198	2.028
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner og sentralbanken		136.413	179.076
Netto utlån til og fordringer på kunder til amortisert kost	14,15,16,17	3.645.346	3.717.432
Rentebærende verdipapirer	21	885.973	900.916
Aksjer, andeler og andre egenkapitalinstrumenter	22,23	290.720	232.411
Varige driftsmidler	11	26.954	4.185
Andre eiendeler		9.132	5.415
SUM EIENDELER		4.996.736	5.041.464

Gjeld og Egenkapital

	Noter	2021	2020
Innlån fra kredittinstitusjoner	24	70.639	132.613
Innskudd og andre innlån fra kunder	25	3.448.022	3.492.162
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	26	838.334	832.938
Annen gjeld	27	43.007	22.732
Pensjonsforpliktelse	8	0	852
Andre avsetninger		23.421	147
Ansvarlig lånekapital	26	50.332	50.290
Sum gjeld		4.473.756	4.531.734
Aksjekapital		172.444	172.444
Overkursfond		141.703	141.703
Fondsobligasjonskapital		30.000	28.687
Sum innskutt egenkapital		344.147	342.834
Fond for urealiserte gevinster		38.965	36.663
Annen egenkapital		139.868	130.233
Sum opptjent egenkapital		178.833	166.896
Sum egenkapital		522.980	509.730
SUM GJELD OG EGENKAPITAL		4.996.736	5.041.464

BIEN SPAREBANK ASA ÅRSBERETNING 2021

RÅDGIVERBANKEN

EN BANK HVOR MENNESKER MØTER MENNESKER

Kontantstrømoppstilling – Direkte metode

Tall i tusen kroner	2021	2020
Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter
Netto utbetaling av lån til kunder	67.659	328.699
Renteinnbetalinger på utlån til kunder	111.400	126.269
Netto inn-/utbetaling av innskudd fra kunder	-44.139	169.554
Renteutbetalinger på innskudd fra kunder	-28.484	-43.232
Netto inn-/utbetaling av lån fra kredittinstitusjoner/innskudd i kredittinstitusjoner	276	-110.642
Renteutbet på gjeld til kredittinstitusjoner/renteinnbet på innskudd kredittinstitusjoner	-361	-1.678
Kjøp og salg av sertifikat og obligasjoner	14.943	-372.203
Renteinnbetalinger på sertifikat og obligasjoner	7.306	9.049
Netto provisjonsinnbetalinger	18.710	14.538
Netto inn-/utbetaling kortsiktige investeringer i verdipapirer	-61.632	-5.233
Utbetalinger til drift	-51.200	-77.731
Betalt skatt	-9.679	-11.157
A Netto likviditetsendring fra operasjonelle aktiviteter	24.800	26.232
Kontantstrøm fra investeringer
Netto investering i varige driftsmidler	-	-
Netto langsiktig investering i verdipapirer	4.575	-8.640
Utbytte fra langsiktige investeringer i aksjer	7.833	8.335
B Netto likviditetsendring investering	12.408	-305
Kontantstrømmer fra finansiering
Netto inn-/utbetaling ved utstedelse/forfall gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	5.000	-27.958
Renteutbetalinger på gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	-11.501	-17.779
Netto inn-/utbetaling av lån fra kredittinstitusjoner	0	16.777
Netto endring av gjeld fra kredittinstitusjoner	-60.000
Renter på gjeld til kredittinstitusjoner	-521	-14
Netto inn-/utbetaling ved utstedelse/forfall ansvarlige lån	-1.279	-1.581
Renteutbetaling på fondsobligasjon	1.313
Leiebetalinger på balansertføre leieforpliktelser	-4.212
Kontantemisjon	0	0
Utbytte til egenkapitalbeviseierne	-8.500	-8.100
C Netto likviditetsendring finansiering	-79.700	-38.655
A + B + C Netto endring likvider i perioden	-42.492	-12.728
Likviditetsbeholdning 01.01	181.104	193.832
Likviditetsbeholdning 31.12	138.612	181.104
Likviditetsbeholdning spesifisert:
Kontanter og fordringer på Norges Bank	2.198	2.028
Fordringer på kredittinstitusjoner uten oppsigelsestid	136.413	179.076
Likviditetsbeholdning	138.612	181.104

Egenkapitaloppstilling

	Innskutt egenkapital		Opptjent egenkapital
Tall i tusen kroner	Aksjekapital	Overkursfond	Fonds obligasjon	Fond for urealiserte gevinster	Annen opptjent egenkapital	Sum egenkapital
Egenkapital 31.12.2020	172.444	141.703	28.687	36.663	130.233	509.730
Resultat etter skatt					29.465	29.465
Endring i utsatt skatt estimatavvik						0
Verdiendring tilgjengelig for salg						0
Verdiendring utlån (ECL 12 mnd)						0
Verdiendring rentebærende VP over andre inntekter og kostnader				2.303		2.303
Skatt på verdiendring utlån						0
Totalresultat 31.12.2021	0	0	0	2.303	29.465	31.768
Transaksjoner med eierne						0
Utbetalt utbytte 2021					-8.500	-8.500
Avsatt utbytte 2021					-11.700	-11.700
Utstedelse av ny hybridkapital						0
Renter på hybridkapital			1.313			1.313
Skatt på renter hybridkapital direkte mot EK						0
Andre egenkapitaltransaksjoner					369	369
Egenkapital 31.12.2021	172.444	141.703	30.000	38.965	139.868	522.980

	Innskutt egenkapital			Opptjent egenkapital
Tall i tusen kroner	Aksjekapital	Overkursfond	Fonds obligasjon	Fond for urealiserte gevinster	Annen opptjent egenkapital	Sum egenkapital
Egenkapital 31.12.2019	172.444	141.703	0	0	106.807	420.954
Overgang til IFRS			30.000	32.426	-2.589	59.837
Egenkapital 01.01.2020	172.444	141.703	30.000	32.426	104.218	480.791
Resultat etter skatt				4.237	26.015	30.252
Endring i utsatt skatt estimatavvik						0
Verdiendring tilgjengelig for salg						0
Verdiendring utlån (ECL 12 mnd)						0
Skatt på verdiendring utlån						0
Andre poster						0
Totalresultat 31.12.2020	0	0	0	4.237	26.015	30.252
Transaksjoner med eierne						0
Avsatt utbytte					0	0
Utstedelse av ny hybridkapital						0
Utbetalte renter på hybridkapital			107			107
Renter på hybridkapital			-1.420			-1.420
Andre egenkapitaltransaksjoner					0	0
Egenkapital 31.12.2020	172.444	141.703	28.687	36.663	130.233	509.730

NOTE 1 - GENERELLE REGNSKAPSPRINSIPPER

Grunnlag for utarbeidelse av regnskapet

Årsregnskapet er utarbeidet i samsvar med Forskrift om årsregnskap for banker, kredittforetak og finansieringsforetak («årsregnskapsforskriften»). Banken har valgt å utarbeide regnskapet etter årsregnskapsforskriften § 1-4, 2. ledd b) hvilket innebærer at regnskapet utarbeides i samsvar med IFRS med mindre annet følger av forskriften.

I henhold til årsregnskapsforskriften har selskapet valgt å regnskapsføre utbytte til morselskap i samsvar med regnskapslovens bestemmelser.

Banken vil unnlate å gi følgende notekrav etter IFRS:

• 1) IFRS 13. Det gis i stedet opplysninger om virkelig verdi i samsvar med forskriften § 7-3.
• 2) IFRS 15. 113-128
• 3) IAS 19. 135 litra c og IAS 19. 145-147

Endringer i regnskapsprinsipper

IFRS 16 Leieavtaler ble iverksatt fra 1.1.2021 og erstattet IAS 17 Leieavtaler. Standarden angir prinsipper for innregning, måling, presentasjon og opplysninger om leieavtaler. IFRS 16 fjerner skillet som var mellom operasjonelle og finansielle leieavtaler i IAS 17, og innfører en felles regnskapsmodell for leieavtaler. Leieavtaler skal innregnes i balansen til leietaker med en bruksrett og tilhørende leieforpliktelse på tidspunkt for ikrafttredelse. Leieforpliktelsen måles som nåverdien av fremtidige leiebetalinger i avtaleperioden neddiskontert med implisitt rente i leiekontrakten eller leietakers marginale lånerente. Opsjoner i leieavtalen skal hensyntas i beregningen av nåverdien av forpliktelsen dersom det er sannsynlig at de vil bli benyttet. Leiebetalinger som under IAS 17 inngikk i driftskostnader er erstattet med renter på leieforpliktelsen og avskrivninger på bruksretten. Den totale kostnaden blir høyere de første årene av en leiekontrakt (renteelementet er da høyere) og lavere i senere år. Rentekostnader beregnes ved å bruke neddiskonteringsrenten på leieforpliktelsen.

IFRS 16 inneholder en valgmulighet til å unnlate å innregne bruksretten og tilhørende leieforpliktelse for leieavtaler dersom leieavtalen er kortsiktig (kortere enn 12 måneder) eller leie av eiendelen har lav verdi (lavere enn 5.000 USD). Banken vil benytte seg av dette fritaket. Banken har valgt å anvende modifisert retrospektiv metode som innebærer at sammenligningstall ikke omarbeides.

Ved implementering 1.1.2021 balanseførte banken en leieforpliktelse på 27,2 millioner kroner, «rett til bruk» eiendel er satt lik leieforpliktelsen. Implementeringen har med det ingen effekt på egenkapitalen.

Se note 31 for overgangsopplysninger og andre noteopplysninger knyttet til leieavtaler.

Sammendrag av vesentlige regnskapsprinsipper

Regnskapet er presentert i norske kroner, og alle tall er vist i hele tusen, med mindre annet er spesifikt angitt.

SEGMENTINFORMASJON

Driftssegmenter rapporteres slik at de er i overensstemmelse med rapporterbare segmenter i henhold til den interne rapporteringen i Bien Sparebank.

INNTEKTSFØRING

Inntektsføring av renter etter effektiv rentemetode benyttes for balanseposter som vurderes til amortisert kost og for fordringer som vurderes til virkelig verdi i balansen og amortisert kost i resultatet med forskjellen i endring i virkelig verdi og resultatføring etter amortisert kost presentert i utvidet resultat. For rentebærende balanseposter som vurderes til virkelig verdi over resultatet inntektsføres den nominelle renten løpende, mens verdiendringer regnskapsføres ved periodeslutt. Renteinntekter på engasjementer som er kredittforringet beregnes ved bruk av effektiv rente på nedskrevet

verdi. Renteinntekter på engasjementer som ikke er kredittforringet beregnes ved bruk av effektiv rente på brutto amortisert kost (amortisert kost før avsetning for forventede tap).

Den effektive renten er den renten som får nåverdien av fremtidige kontantstrømmer innenfor lånets forventede løpetid til å bli lik bokført verdi av lånet ved første gangs balanseføring. Kontantstrømmene inkluderer etableringsgebyrer, samt eventuelt restverdi ved utløpet av forventet løpetid. Ved første gangs balanseføring benyttes kontraktsfestede kontantstrømmer uten justering for forventede tap.

Renteinntekter på finansielle instrumenter klassifisert som utlån inkluderes på linjen for netto renteinntekter.

Gebyrer og provisjoner resultatføres etter hvert som tjenesten ytes. Gebyrer for etablering av låneavtaler inngår i kontantstrømmene ved beregning av amortisert kost og inntektsføres under netto renteinntekter etter effektiv rentemetode. I andre driftsinntekter inngår blant annet gebyrer og provisjoner knyttet til betalingsformidling, kredittformidling og verdipapirtjenester.

Resultatføringen skjer når tjenestene er levert.

Utbytte fra investeringer resultatføres på tidspunkt utbyttet er vedtatt på generalforsamlingen.

FINANSIELLE INSTRUMENTER – INNREGNING OG FRAREGNING

Finansielle eiendeler og forpliktelser innregnes når banken blir part i instrumentets kontraktsmessige vilkår. Finansielle eiendeler fraregnes når de kontraktsmessige rettighetene til kontantstrømmer fra de finansielle eiendelene utløper, eller når foretaket overfører den finansielle eiendelen i en transaksjon hvor all eller tilnærmet all risiko og fortjenestemuligheter knyttet til eierskap av eiendelen overføres.

Finansielle forpliktelser fraregnes på det tidspunkt rettighetene til de kontraktsmessige betingelsene er innfridd, kansellert eller utløpt.

FINANSIELLE INSTRUMENTER -KLASSIFISERING

Ved første gangs regnskapsføring blir finansielle instrumenter klassifisert i en av de følgende kategorier, avhengig av typen instrument og formålet med investeringen.:

Finansielle eiendeler klassifiseres i gruppene:

• Amortisert kost
• Virkelig verdi med verdiendring over utvidet resultat
• Virkelig verdi med verdiendring over resultat

Finansielle forpliktelser klassifiseres som:

• Finansielle forpliktelser til virkelig verdi med verdiendringer over resultat
• Andre finansielle forpliktelser målt til amortisert kost.

Med tanke på klassifisering og måling krever IFRS 9 at alle finansielle eiendeler klassifiseres basert på en vurdering av banken forretningsmodell og kontantstrømmene knyttet til de ulike instrumentene. Utlån med flytende rente er klassifisert til amortisert kost. Banken har anledning til å overføre utlån med pant i boligeiendom til Eika Boligkreditt som har belåningsgrad under 75 %. Banken overfører utlån fra egen balanse kun unntaksvis og kun med uvesentlig volum. Banken har derfor klassifisert utlån som kan overføres til Eika Boligkreditt til amortisert kost.

Bankens likviditetsportefølje er klassifisert til virkelig verdi over resultatet iht. til den forretningsmodellen som styrer forvaltningen av likviditetsporteføljen. Egenkapitalinstrumenter som er strategiske investeringer, er klassifisert til virkelig verdi over utvidet resultat uten resirkulering. Disse egenkapitalinstrumentene er ikke derivater eller holdt for handelsformål.

Finansielle forpliktelser måles til amortisert kost ved bruk av effektiv rentemetode. I kategorien finansielle forpliktelser til amortisert kost inngår klassene innskudd fra og forpliktelser overfor kunder og rentebærende forpliktelser som sertifikatog obligasjonsgjeld.

MÅLING

MÅLING TIL VIRKELIG VERDI

Virkelig verdi av finansielle instrumenter som omsettes i aktive markeder fastsettes med henvisning til noterte markedspriser eller kurser fra forhandlere av finansielle instrumenter. Markedet er aktivt dersom det er mulig å fremskaffe eksterne observerbare priser, kurser eller renter og disse prisene representerer faktiske og hyppige markedstransaksjoner.

For finansielle instrumenter som ikke omsettes i et aktivt marked, fastsettes den virkelige verdien ved hjelp av en egnet verdsettingsmetode. Slike verdsettingsmetoder omfatter bruk av nylig foretatte markedstransaksjoner på armlengdes avstand mellom velinformerte og frivillige parter, dersom slike er tilgjengelige, henvisning til virkelig verdi av et annet instrument som praktisk talt er det samme, diskontert kontantstrømsberegning eller andre verdsettelsesmodeller. I den grad observerbare markedspriser er tilgjengelig for variabler som inngår i verdsettelsesmodeller, så benyttes disse.

Det gjøres ikke fradrag for transaksjonskostnader ved fastsettelsen av virkelig verdi.

MÅLING TIL AMORTISERT KOST

Finansielle instrumenter som ikke måles til virkelig verdi, måles til amortisert kost, og inntektene/ kostnadene beregnes ved bruk av instrumentets effektive rente. Amortisert kost fastsettes ved diskontering av kontraktsfestede kontantstrømmer innenfor forventet løpetid. Kontantstrømmene inkluderer etableringsgebyrer og direkte, marginale transaksjonskostnader som ikke direkte betales av kunden, samt eventuell restverdi ved utløpet av forventet løpetid. Hvis forventede tap er inkludert ved beregningen av effektiv rente så inkluderes forventet tap i kontantstrømmene ved beregning av amortisert kost. Amortisert kost er nåverdien av slike kontantstrømmer neddiskontert med den effektive renten med fradrag for avsetning for forventede tap.

MÅLING AV FINANSIELLE GARANTIER

Utstedte finansielle garantier vurderes til virkelig verdi, som ved første gangs regnskapsføring anses å være mottatt vederlag for garantien. Ved etterfølgende måling vurderes utstedte finansielle garantier til det høyeste beløp av mottatt vederlag for garantien med fradrag for eventuelle resultatførte amortiseringer og forventet tap beregnet etter reglene for nedskrivning av finansielle eiendeler.

NEDSKRIVNING AV FINANSIELLE EIENDELER

Under IFRS 9 skal tapsavsetningene innregnes basert på forventet kredittap. Den generelle modellen for nedskrivninger av finansielle eiendeler omfatter finansielle eiendeler som måles til amortisert kost eller til virkelig verdi med verdiendringer over utvidet resultat. I tillegg er også lånetilsagn som ikke måles til virkelig verdi over resultatet, finansielle garantikontrakter, kontraktseiendeler og fordringer på leieavtaler omfattet.

Et finansielt instrument som ikke er kreditforringet vil ved førstegangs balanseføring få en avsetning for tap tilsvarende 12 måneders forventet tap, og klassifiseres i steg 1.

12-måneders forventet tap er nåverdien, bestemt ved bruk av den effektive renten, av det tapet som er forventet å inntreffe over levetiden til instrumentet, men som kan knyttes til mislighold som inntreffer de første 12 månedene.

Dersom kredittrisikoen, vurdert som sannsynligheten for mislighold over gjenværende levetid for en eiendel eller gruppe av eiendeler, er ansett å ha økt vesentlig siden første gangs innregning skal, det gjøres en tapsavsetning tilsvarende nåverdien, bestemt ved bruk av den effektive renten, av det tapet som er forventet å inntreffe over hele den forventede levetiden til instrument hele den forventede levetiden til eiendelen, og eiendelen skal reklassifiseres til steg 2.

Dersom kredittrisikoen for en eiendel eller gruppe av eiendeler er ansett å ha økt vesentlig siden førstegangsinnregning skal tapsavsetningen tilsvare forventet tap over hele den forventede levetiden til eiendelen. Dersom et utlån er nedskrevet som følge av verditap (inngår i steg 3), inntektsføres renteinntekter som effektiv rente, beregnet på nedskrevne forventede kontantstrømmer.

For ytterliggere detaljer henvises det til IFRS 9.

NEDSKRIVNINGSMODELL I BANKEN

Forventet kredittap (ECL) i steg 1 og 2 beregnes som EAD x PD x LGD, neddiskontert med effektiv rente. Eika har utviklet egne modeller for beregning av sannsynlighet for mislighold (PD) og tap gitt mislighold (LGD). Bankens systemleverandør Skandinavisk Data Center (SDC)har, på vegne av Eika, videreutviklet løsning for eksponering ved mislighold (EAD), beregning av tap og modell for vurdering om et engasjement har hatt vesentlig økning i kredittrisiko siden første gangs innregning, som banken har valgt å benytte.

Ny misligholdsdefinisjon

Banken har fra og med 1.1.2021 implementert ny definisjon av mislighold. Denne er utformet i henhold til European Banking Authority sine retningslinjer for hvordan banker skal anvende misligholdsdefinisjon i kapitalkravsforordningen (CRR), samt presiseringer i CRR/CRD IV forskriften. Det følger av disse reglene at en kunde vil bli klassifisert som misligholdt dersom minst ett av følgende kriterier er oppfylt:

• Kunden har et overtrekk som både overstiger en relativ- og absolutt grense i mer enn 90 sammenhengende dager. For både PM- og BM-kunder er den relative grensen lik 1% av kundens samlede eksponeringer.
  • o For PM-kunder er den absolutte grensen lik 1.000 kroner
  • o For BM-kunder er den absolutte grensen lik 2.000 kroner
• Det er vurdert som sannsynlig at kunden ikke vil kunne innfri sine kredittforpliktelser overfor banken (unlikely to pay – UTP).
• Kunden er smittet av en annen kunde som er i mislighold i henhold til de to første kriteriene nevnt over.

Ny definisjon av mislighold innebærer innføring av karensperiode som tilsier at kundene blir kategorisert som misligholdt en periode etter at misligholdet er bragt i orden. Karensperioden er tre måneder etter friskmelding med unntak av engasjementer med forbearance-markering hvor tilhørende karensperioden er tolv måneder.

Beskrivelse av PD modellen

PD-modellen i Eika estimerer sannsynlighet for mislighold ved å estimere statistiske sammenhenger mellom mislighold og kundens finansielle stilling, demografiske data og betalingsadferd.

Modellen skiller mellom personkunder og bedriftskunder, og måler misligholdssannsynlighet for de neste 12 måneder (PD). Personkundemodellen skiller videre på kunder med og uten boliglån. Bedriftskundemodellen skiller mellom eiendomsselskap, begrenset personlig ansvar og ubegrenset personlig ansvar.

Betalingsadferd krever 6 måneder med historikk før den får påvirkning i modellen. Det betyr at nye kunder vil ha 6 måneder med kun ekstern modell før intern modell blir benyttet. Modellene blir årlig validert og rekalibreres ved behov. Ved forringelse av modellenes kvalitet blir det utviklet nye modeller.

Ved beregning av misligholdssannsynlighet over forventet levetid på engasjementet (PD-liv) benyttes det en migrasjonsbasert framskrivning for å estimere forventet mislighold fram i tid, basert på utvikling i PD siste 12 måneder.

Vesentlig økning i kredittrisiko (migrering)

Vesentlig økning i kredittrisiko måles basert på utvikling i PD. Banken har definert vesentlig økning i kredittrisiko som en økning fra opprinnelig PD ved første gangs innregning (PD ini) for ulike nivåer for at modellen skal fange opp relativ utvikling i kredittrisiko.

For engasjement som hadde opprinnelig PD 12 mnd. (PD 12 mnd. ini) mindre enn 1 %, er vesentlig økning i kredittrisiko definert som:

PD 12 mnd. > PD 12 mnd. ini + 0,5 %

og

PD liv > PD rest liv ini *2

Noter Noter

For engasjement som hadde opprinnelig PD 12 mnd. (PD 12 mnd. ini) over eller lik 1 %, er vesentlig økning i kredittrisiko definert som:

PD 12 mnd. > PD 12 mnd. ini + 2 %

eller

PD liv > PD rest liv ini *2

Det foreligger ingen spesifikke karenskriterier med tanke på migrering, følgelig vil engasjementet bli tilbakeført til steg 1 dersom tilhørende PD endringer ikke lenger oppfyller kravene til vesentlig økning i kredittrisiko.

Det er i tillegg to absolutte kriterier som alltid definerer en vesentlig økning i kredittrisiko.

• Eiendelen er ikke kredittforringet, men det er gitt betalingslettelser i forbindelse med at kunden er i finansielle vanskeligheter.
  • Eiendelen har et overtrekk på minimum 1.000 kroner i mer enn 30 sammenhengende dager.

Se også note 16.

Beregning av LGD

Estimat for LGD er basert på historiske tap i alle Eika-banker. Modellene skiller mellom person- og bedriftskunder. Verdien av sikkerhetene er basert på estimert realisasjonsverdi.

EAD

EAD for avtaler i steg 1 består av utestående fordring eller forpliktelse justert for kontantstrømmer de neste 12 månedene og for avtaler i steg 2 de neddiskonterte kontantstrømmene for den forventede levetiden til avtalen. For garantier er EAD lik den utestående forpliktelse på rapporteringsdatoen multiplisert med en konverteringsfaktor på 1 eller 0,5 avhengig av type garanti. Ubenyttede kreditter har EAD lik utestående ubenyttet kreditt på rapporteringstidspunktet.

Forventet levetid på en avtale beregnes ut fra lignende avtalers historiske gjennomsnittlige levetid. Avtaler som modifiseres måles fra opprinnelig innvilgelsestidspunkt selv om avtalen får nye betingelser.

Forventet kredittap basert på forventninger til fremtiden

IFRS 9 krever at framoverskuende informasjon inkluderes i vurdering av forventede kredittap. Forventninger til fremtiden er utledet av en makromodell der det hensyntas tre scenarioer – base case, best case og worst case – for forventet makroøkonomisk utvikling ett til tre år fram i tid. Variablene arbeidsledighet, oljepris, boligpriser, husholdningers gjeld, bankenes utlånsrente og kronekurs inngår i modellen. Variablene er fordelt på fylker for personmarkedet og på bransjer for bedriftsmarkedet. Vekting av scenarioene gjøres etter en ekspertvurdering. Se tabell neste side.

	2022	2023	2024	2025
Basis
Arbeidsledighet (nivå)	4,5 %	4,3 %	4,1 %	4,1 %
Endring i husholdningenes gjeldsgrad	1,0 %	1,0 %	1,0 %	1,2 %
Bankenes utlånsrente (nivå)	1,8 %	1,8 %	1,8 %	1,8 %
Oljepris (USD pr. fat)	43	46	48	48
	2022	2023	2024	2025
Nedside
Arbeidsledighet (nivå)	5,0 %	4,8 %	4,6 %	4,6 %
Endring i husholdningenes gjeldsgrad	-2,0 %	-2,0 %	1,0 %	0,7 %
Bankenes utlånsrente (nivå)	0,6 %	0,6 %	0,6 %	0,6 %
Oljepris (USD pr. fat)	26	28	28	28
	2022	2023	2024	2025
Oppside
Arbeidsledighet (nivå)	3,9 %	3,7 %	3,5 %	3,5 %
Endring i husholdningenes gjeldsgrad	0,9 %	0,9 %	1,0 %	1,7 %
Bankenes utlånsrente (nivå)	3,0 %	3,0 %	3,0 %	3,0 %
Oljepris (USD pr. fat)	63	66	68	68

Scenario 'Basis' baserer seg på SSBs prognoser fra september 2020. Et scenario hvor den økonomiske veksten henter seg inn igjen etter det kraftige tilbakeslaget som følge av COVID-19. Gjeldsgraden øker og inntektene reduseres som følge av den midlertidige krisen i norsk næringsliv, men kredittveksten er ikke mer enn normal – på linje med tidligere år. Boligprisene antas fremover å stige med 3 prosent per anno, om lag halve prisveksten så langt på 2000-tallet. En boligprisvekst som er lavere som følge av at lønns- og prisveksten generelt er lavere enn før.

Scenario 'Nedside' tar utgangspunkt i SSBs prognoser fra september 2020, hvor variablene er justert med et negativt skifte tilsvarende et standardavvik på de relevante tidsseriene. Dette gjelder alle variablene med unntak av estimert oljepris som er fastsatt direkte av Eika Gruppen.

Scenario 'Oppside' tar utgangspunkt i SSBs prognoser fra september 2020, hvor alle variablene er justert med et positivt skifte tilsvarende et standardavvik på de relevante tidsseriene.

Videre har ledelsen foretatt en tilleggsavsetning utover modellberegnede tap. Justeringen er foretatt for å hensynta usikkerhet knyttet til langsiktige konsekvenser av pandemien.

NEDSKRIVNINGER I STEG 3

Banken gjennomgår hele bedriftsporteføljen årlig, og store og spesielt risikable engasjementer gjennomgås løpende. Lån til privatpersoner gjennomgås når de er misligholdt eller dersom de har dårlig betalingshistorikk. Ved estimering av nedskrivning på enkelt kunder vurderes både aktuell og forventet fremtidig finansiell stilling, og for engasjementer i bedriftsmarkedet også markedssituasjonen for kunden, aktuell sektor og markedsforhold generelt. Muligheten for rekapitalisering, restrukturering og refinansiering vurderes også. Samlet vurdering av disse forholdene legges til grunn for estimering av fremtidig kontantstrøm. Kontantstrømmene estimeres som hovedregel over en periode tilsvarende forventet løpetid for den aktuelle kunden, eller gruppe av kunder dersom dette er likhetstrekk knyttet til kundene. Banken avsetter for tap i steg 3 dersom kunden er kredittforringet. Ved vurdering av tapsavsetningen hefter det usikkerhet ved estimering av tidspunkt og beløp for fremtidige kontantstrømmer inkludert verdsettelse av sikkerhetsstillelse. Det vises til note 17 for oversikt over nedskrivning på utlån og garantier.

OVERTAGELSE AV EIENDELER

Eiendeler som overtas i forbindelse med oppfølging av misligholdte og nedskrevne engasjementer, verdsettes ved overtagelsen til virkelig verdi. Slike eiendeler klassifiseres i balansen etter sin art. Etterfølgende verdivurdering og klassifisering av resultateffekter følger prinsippene for den aktuelle eiendelen. Banken har pr 31.12.21 ingen overtatte eiendeler.

PRESENTASJON AV RESULTATPOSTER KNYTTET TIL FINANSIELLE EIENDELER OG FORPLIKTELSER TIL VIRKELIG VERDI

Realiserte gevinster/(tap) samt endringer i estimerte verdier på finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet, inkludert utbytte, medtas i regnskapet under "Netto gevinst/(tap) på finansielle instrumenter" i den perioden de oppstår.

SIKRINGSBOKFØRING

Banken benytter ikke sikringsbokføring.

MOTREGNING

Finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser motregnes og presenteres bare når banken har en juridisk håndhevbar rett til å motregne og når banken har til hensikt å gjøre opp på nettogrunnlag.

Inntekter og kostnader motregnes ikke med mindre det kreves eller tillates i henhold til IFRS.

VALUTA

Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til kursen på transaksjonstidspunktet. Pengeposter i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner ved å benytte balansedagens kurs. Ikke-pengeposter som måles til historisk kurs uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til norske kroner ved å benytte valutakursen på transaksjonstidspunktet. Ikke-pengeposter som måles til virkelig verdi uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til valutakursen fastsatt på balansetidspunktet. Valutakursendringer resultatføres løpende i regnskapsperioden.

Regnskapet presenteres i norske kroner, som er bankens funksjonelle valuta.

VARIGE DRIFTSMIDLER

Varige driftsmidler omfatter bygninger, tomter og driftsløsøre, og er vurdert til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger. Anskaffelseskost for varige driftsmidler er kjøpspris, inkludert avgifter /skatter og kostnader direkte knyttet til å sette anleggsmiddelet i stand for bruk. Utgifter påløpt etter at driftsmidlet er tatt i bruk, slik som løpende vedlikehold, resultatføres, mens øvrige utgifter som forventes å gi fremtidige økonomiske fordeler, blir balanseført. Det er benyttet lineære avskrivninger for å allokere kostpris over driftsmidlenes brukstid.

NEDSKRIVNING AV VARIGE DRIFTSMIDLER OG IMMATERIELLE EIENDELER

Ved hvert rapporteringstidspunkt og dersom det foreligger indikasjoner på fall i varige driftsmidler og immaterielle eiendelers verdi, vil eiendelenes gjenvinnbare beløp estimeres for å beregne eventuell nedskrivning. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av eiendelens virkelige verdi med fratrekk av salgskostnader og bruksverdi.

Eiendelens balanseførte verdi nedskrives dersom balanseført verdi er høyere enn estimert gjenvinnbart beløp.

LEIEAVTALER

En leieavtale klassifiseres som finansiell leieavtale dersom den i det vesentlige overfører risiko og avkastning forbundet med eierskap. Øvrige leieavtaler klassifiseres som operasjonelle leieavtaler. Fra 2021 vil banken følge prinsippene i IFRS 16 for regnskapsføring av leieavtaler. Innføring av IFRS 16 vil ikke ha vesentlig påvirkning på regnskapet.

SKATT

Skattekostnad består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt/skattefordel er beregnet på alle forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på eiendeler og gjeld, samt underskudd til fremføring.

Utsatt skattefordel er regnskapsført når det er sannsynlig at banken vil ha tilstrekkelige skattemessige overskudd i senere perioder til å nyttiggjøre skattefordelen. Banken regnskapsfører tidligere ikke regnskapsført utsatt skattefordel i den grad det har blitt sannsynlig at banken kan benytte seg

av den utsatte skattefordelen. Likeledes vil selskapet redusere utsatt skattefordel i den grad banken ikke lenger anser det som sannsynlig at det kan nyttiggjøre seg av den utsatte skattefordelen.

Utsatt skatt og utsatt skattefordel er målt basert på forventet fremtidige skattesatser og skatteregler som gjelder på balansedagen, eller som med overveiende sannsynlighet ventes vedtatt, og som antas å skulle benyttes når den utsatte skattefordelen realiseres eller når den utsatte skatten skal gjøres opp.

Betalbar skatt og utsatt skatt er regnskapsført direkte mot egenkapitalen i den grad skattepostene relaterer seg til egenkapitaltransaksjoner, med unntak av fondsobligasjoner hvor skatteeffekten av rentekostnaden føres i ordinært resultat og konsernbidrag fra mor- eller søsterselskap som blir resultatført.

PENSJONSFORPLIKTELSER

Pensjonskostnader og - forpliktelser følger IAS 19. Banken omdannet i 2015 den kollektive ytelsesbaserte ordningen til innskuddsbasert ordning for alle ansatte. I tillegg har banken AFP ordning. For innskuddsordningen betaler banken innskudd til privat administrerte livs- og pensjonsforsikringsselskap. Banken har ingen ytterligere betalingsforpliktelser etter at innskuddene er betalt. Innskuddene kostnadsføres fortløpende og regnskapsføres som lønnskostnad. AFP ordningen behandles regnskapsmessig som innskuddsordningen.

FONDSOBLIGASJONSLÅN

Utstedte fondsobligasjoner hvor banken ikke er forpliktet til å utbetale renter tilfredsstiller ikke definisjonen av en finansiell forpliktelse og klassifiseres følgelig som egenkapital i balansen. Renter presenteres som en reduksjon av annen egenkapital, mens skatteeffekten av rentene presenteres som skattekostnad.

HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN

Ny informasjon etter balansedagen om selskapets finansielle stilling på balansedagen er tatt hensyn til i årsregnskapet. Hendelser etter balansedagen som ikke påvirker selskapets finansielle stilling på balansedagen, men som vil påvirke selskapets finansielle stilling i fremtiden er opplyst om dersom dette er vesentlig.

KONTANTSTRØMOPPSTILLING

Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet med utgangspunkt i kontantstrømmer fra operasjonelle -, investerings-, og finansieringsaktiviteter etter direkte metode. Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter er definert som alle inn- og utbetalinger knyttet til utlåns- og innskuddsvirksomheten mot kunder og kredittinstitusjoner, inn- og utbetalinger fra kortsiktige verdipapirer, samt utbetalinger generert fra omkostninger knyttet til den ordinære operasjonelle virksomheten. Investeringsaktiviteter er definert som kontantstrømmer fra langsiktige verdipapirtransaksjoner, - samt investeringer i driftsmidler og eiendommer. Kontantstrømmer fra opptak og nedbetaling av ansvarlige lån og obligasjonsgjeld og egenkapital er definert som finansieringsaktiviteter. Likvider omfatter kontanter og fordringer på Norges Bank.

Anvendelse av estimater og skjønnsmessige vurderinger

Estimater og skjønnsmessige vurderinger vurderes løpende og er basert på historisk erfaring og andre faktorer. For regnskapsformål benytter banken estimater og antagelser om fremtiden.

Regnskapsestimatene kan avvike fra de oppnådde resultater, men de er basert på beste estimat på tidspunktet for regnskapsavleggelsen. Estimatene og antagelsene som har betydelig risiko for vesentlig å påvirke balanseført verdi av eiendeler eller forpliktelser er behandlet nedenfor. Nedenfor gjennomgås de mest vesentlige skjønnsmessige vurderingene, som bankens ledelse legger til grunn ved avleggelse av regnskapet.

NEDSKRIVNING PÅ UTLÅN OG GARANTIER

Banken gjennomgår utvalgte terskelverdier av bedriftsmarkedsporteføljen årlig. Store og spesielt risikable, samt misligholdte og tapsutsatte engasjementer gjennomgås kvartalsvis. Lån til privatpersoner gjennomgås når de er misligholdt og senest etter 90 dager, eller dersom de har en særdeles dårlig betalingshistorikk.

Bankens systemer for risikoklassifisering er omtalt under risikostyring. Banken foretar individuell vurdering av nedskrivningsbehovet dersom det foreligger kredittforringelse som kan identifiseres på enkeltengasjement, og kredittforringelsen medfører redusert fremtidig kontantstrøm til betjening av engasjementet. Eksempler på kredittforringelse vil være mislighold, konkurs, likviditet eller andre vesentlige finansielle problemer.

Nedskrivninger i steg 3 beregnes som forskjellen mellom lånets bokførte verdi og nåverdien av diskontert forventet kontantstrøm basert på effektiv rente.

Øvrige nedskrivninger i steg 1 og 2 baserer seg på tapsestimat beregnet med grunnlag på 12 måneders og livslang sannsynlighet for mislighold (probability of default – PD), tap ved mislighold (loss given default – LGD) og eksponering ved mislighold (exposure at default – EAD).

Se note 15 for sensitivitetsberegninger.

VIRKELIG VERDI I IKKE AKTIVE MARKEDER

Virkelig verdi på finansielle instrumenter som ikke er notert i et aktivt marked (nivå 2 og 3) er verdsatt ved bruk av verdsettelsesteknikker, slike verdsettelser vil være beheftet med usikkerhet. Verdsettelsesteknikker (for eksempel modeller) som er benyttet for å bestemme virkelig verdi er vurderes periodisk opp mot utvikling i verdi av lignende instrumenter, og gjennomførte transaksjoner i samme papir. I den grad det er praktisk mulig benyttes observerbare data, men på områder som kredittrisiko volatilitet og korrelasjoner må det benyttes estimater. Endring i forutsetningene om disse faktorene kan påvirke virkelig verdi på finansielle instrumenter.

NOTE 2 – FINANSIELL RISIKO

Operasjonell risiko

Operasjonell risiko er risiko for tap som følge av utilstrekkelige/sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser. Da operasjonell risiko oppstår som en følge av bankens daglige drift, vil kvaliteten og etterlevelsen av alle bankens policyer, retningslinjer, detaljerte rutinebeskrivelser og arbeidsprosesser bestemme faktisk risikonivå.

Banken har etablert «Retningslinjer for rapportering av operasjonelle hendelser» for registrering og analyse av operasjonelle hendelser

Banken vurderer gjennom en årlig prosess bankens totale kapitalbehov, ICAAP. Prosessen med vurdering av bankens risiko og kapitalbehov er forankret i styrets og ledelsens rutiner for overordnet styring og kontroll.

Finanstilsynet har på generelt grunnlag påpekt at etterlevelsesrisikoen har økt i finansforetakene. Regelverket som finansforetakene skal etterleve er omfattende og på flere vesentlige områder. I Finanstilsynets SREP vurdering av banken i 2019 ble totalt kapitalbehov for operasjonell risiko vurdert til 0,3 prosent av konsolidert beregningsgrunnlag for pilar 1, tilsvarende 8,6 millioner kroner. ICAAP er tatt ut av bankens årsrapport, og blir en selvstendig Pilar III rapport.

Banken opererer under verdipapirkonsesjonen til Eika Kapitalforvaltning og kan derfor tilby finansielle rådgivningstjenester og salg av produkter som tilbys gjennom Eika Kapitalforvaltning.

Det er tegnet hensiktsmessige forsikringsordninger, samt utarbeidet relevante beredskapsplaner for å håndtere krisesituasjoner.

Strategisk risiko

Dette er risikoen for tap som følge av feilslåtte strategiske satsinger. Dette er risiko for tap som følge av feilslåtte strategiske satsinger, og tilpasninger til endringer i rammebetingelser og konkurranseforhold. Styret har særlig fokus på følgende forhold:

• Pressede marginer og tilpasning av kostnadene i forhold til inntjeningspotensialet.
• Strukturtilpasninger i sparebanksektoren som kan påvirke konkurransesituasjonen, strukturbetingede kostnader og alliansetilknytninger.

Omdømmerisiko

Dette er risiko for svikt i inntjening og kapitaltilgang på grunn av sviktende tillit og omdømme i markedet, det vil si hos kunder, motparter, aksjonærer og myndigheter. Bien Sparebank baserer sin virksomhet på tillit fra kunder, myndigheter og omverden ellers.

Det er virksomhetskritisk at banken forvalter denne tilliten på en fullgod måte gjennom etisk opptreden, kompetent rådgivning og betryggende kontrollsystemer.

Likviditetsrisiko

Dette er risikoen for at banken ikke skal ha likviditet til å innfri sine forpliktelser ved forfall.

Styring av bankens likviditet baseres på styrets likviditetspolicy med tilhørende styringsrammer og fullmakter. Banken har etter styringsdokumentene lav risiko. I likviditetspolicyen er det blant annet fastsatt mål for likviditetsbuffer (LCR) iht. Finanstilsynets rapporteringsmal. Likviditeten følges opp daglig, beregnes og kontrolleres løpende i forhold til vedtatt strategi og rapporteres til alle styremøter. Det er angitt klare krav til tilgjengelig likviditet i forhold til forfallsstruktur på sertifikat- og obligasjonsgjeld.

Banken har stabile innskytere med god spredning i forhold til innskuddenes størrelse og fordeling på næringssektorer. Det vises for øvrig til avsnittet om Innskuddsutvikling i styrets beretning og note 24 og 25. Ved årsskiftet var innskuddsdekningen 94,2 %.

Likviditetsreserve består av en portefølje av obligasjoner, sertifikater eller pengemarkedsfond som er lett omsettelige og i det vesentligste kan deponeres i Norges Bank som grunnlag for låneadgang. Ved utgangen av året hadde porteføljen en anskaffelseskost på 1.044 millioner kroner inklusive 158 millioner kroner i pengemarkedsfond. I tillegg kommer innskudd i Norges Bank og oppgjørsbank på 76 millioner kroner.

Ved årsskiftet var 838 millioner kroner finansiert i obligasjonsmarkedet, hovedsakelig med tre til fem års løpetid og krav til spredning av forfallene for å redusere forfallsrisikoen. Forfallstruktur fremkommer av note 26.

Banken har en oppgjørskreditt i DNB på 130 millioner kroner med årlig fornyelse.

Styret vurderer likviditetsrisikoen som begrenset. Videre vekst skal i det vesentligste baseres på innskudd fra kunder og plassering av boliglån innenfor 75 % av verdi i Eika Boligkreditt. Dette skal sikre at banken har en lav refinansieringsrisiko i obligasjonsmarkedet, selv i stressede situasjoner.

Kredittrisiko

Kredittrisiko er risiko for tap, samt risiko for ekstra kostnader knyttet til at bankens låne– og kredittkunder ikke oppfyller sine betalingsforpliktelser iht. avtaler. Kredittrisiko omfatter også tapsrisikoen knyttet til avgitte garantier for oppfyllelse av kunders forpliktelser. Kredittrisiko knyttet til bankens verdipapirbeholdning omhandles i policy for markedsrisiko.

Styret har fastsatt en overordnet strategi for kredittområdet som inneholder markeds– og vekstmål, som omfatter bransje og geografi, samt mål for lønnsomhet. Lønnsomhetsmålet skal ses i forhold til porteføljens risiko. Bankens risikoprofil er et resultat av bankens overordnede strategi, rammer og lovmessige krav for kredittområdet.

Styret har angitt at bankens kredittrisiko skal være lav/moderat. I denne vurderingen ligger risikoen for at banken ved bortfall av løpende betjeningsevne, reallokering av evt. andre likvide eiendeler, og realisasjon av etablerte sikkerheter skal lide tap som følge av sin utlånsvirksomhet. Generelt kreves sikkerhet for alle typer lån, med unntak av lønnskontokreditt.

Personmarkedet utgjør 89,0 prosent av bankens låneportefølje. Porteføljen er hovedsakelig boligfinansiering der det etter kreditthåndboken normalt ikke gis lån utover 80 prosent av verdivurdering. Boliglån for unge (til og med 34 år) gis inntil 85 % av kjøpesum. I tillegg tilbyr banken seniorlån, LittExtra, med meget lav kredittrisiko, men med en levetidsrisiko basert på aktuarberegninger. Dette produktet utgjør 11,5 prosent av totalt utlån.

Summen av bankens innvilgede engasjementer til bedriftskunder skal maksimalt utgjøre 20 % av samlet utlåns- og kredittportefølje. Ved utgangen av 2021 var denne andelen på 11,3 % inkludert EBK. For bedriftskunder skal banken som hovedregel kun yte lån og kreditter til kunder med virksomhet innenfor bankens primære geografiske virksomhetsområde, som er Oslo og omkringliggende kommuner.

Bedriftsmarkedet skal tilpasses kundegrupper som i størrelse, kompleksitet og bransje er i samsvar med den kompetanse banken har.

Porteføljen skal i hovedsak utvikles innenfor følgende næringsområder:

• Eiendomsutvikling og drift, herunder utleie av fast eiendom utover egen bolig.
• Boligselskaper, borettslag/sameier etc.
• Frie yrker som leger, tannleger, advokater, arkitekter o l
• Tjenesteyting
• Organisasjoner
• Handelsvirksomhet

Største enkeltbransje i næringslivsporteføljen er eiendomsdrift som utgjør 62 % av totalt utlån til næringsliv. Av denne gruppen utgjør borettslag 6 %, utleie av bolig 44 % og eiendomsutvikling 46 %.

Innenfor bedriftsmarkedet gis lån normalt kun mot pant i fast eiendom innenfor grenser nedfelt i bankens kredittpolicy. I begrenset grad gis lån med pant i varelager og fordringsmasse.

Styret har øverste fullmaktsmyndighet i banken, og skal derfor jevnlig beslutte kredittsaker. Det skal til enhver tid foreligge en oppdatert oversikt over gjeldende fullmakter i banken for kredittområdet. Fullmaktene er individuelle, og innvilges etter faglige kompetanse og fullmaktshavers stilling. Fullmakten skal være spesifisert på beløp og risikoklasse.

Det gjennomføres delt saksbehandling innenfor kredittområdet ved at Eika Depotservice gjennomfører kontroll og diskontering av lån og kreditter. Banken har avtale med Modhi AS om misligholdsoppfølgning og inkassotjenester. Utviklingen i mislighold og tapsvurdering gjennomgås månedlig og rapporteres kvartalsvis til styret. Overholdelse av styrets rammer for kredittrisiko og kvalitet i saksbehandlingen blir fulgt opp gjennom bankens internkontroll og inngår i den årlige lederbekreftelsen til styret.

Risikoklassifisering av kunder med lån og kreditter gjennomføres kontinuerlig, og følges opp hvert kvartal med rapportering til styret. Prinsippene for og resultatene av risikoklassifiseringen fremgår av note 14.

Styret vurderer organiseringen av kredittområdet og overvåking av kredittrisikoen som betryggende i forhold til den risiko som styret har definert.

Markedsrisiko

Dette er risikoen for tap som skyldes endringer i rente-, kurs- og valutanivå i forhold til bankens eksponering innenfor de forskjellige virksomhetsområder.

Styret har fastsatt grenser for eksponering innenfor ovennevnte områder.

Banken har minimal renterisiko knyttet til kundeporteføljen. Banken kan raskt tilpasse både innskudds- og utlånsrenten ved endringer i det generelle rentenivået. Banken har i begrenset grad tidsinnskudd eller fastrentelån til kunder med løpetid over ett år. Dersom volumet av fastrentelån overstiger 50 millioner kroner skal det inngås rentebytteavtale.

Bankens portefølje av sertifikater, obligasjoner og rentefond er en funksjon av løpende likviditetsstyring og lovpålagte krav til likviditet. Styret har fastsatt rammer for sammensetning og styring av porteføljen med meget begrenset rente- og kredittrisiko.

Styret har fastsatt at banken ikke skal være eksponert i egenkapitalinstrumenter som egenkapitalbevis og aksjer/aksjefond.

Eika Boligkreditt AS (EBK) er ikke medregnet i ovennevnte ramme da banken etter gjeldende aksjonæravtale har et direkte ansvar for kapital og likviditet i forhold til bankens tilførte lånevolum.

Utviklingen i beholdningen av verdipapirer rapporteres hvert kvartal til styret. Nåværende eksponering fremgår av note 21.

Banken er valutakommisjonær for DNB. Valutarisiko er knyttet til beholdningen av utenlandske sedler, og vurderes som meget begrenset. Banken skal for øvrig ikke ta posisjoner i utenlandsk valuta. Banken tilbyr heller ikke valutalån til kunder.

Innenfor de rammer som styret har fastsatt vurderes markedsrisikoen som meget begrenset.

Konsentrasjonsrisiko

Dette er risikoen for at det oppstår en opphopning av eksponering mot en enkelt kunder, bransjer eller geografiske områder.

Samlet engasjement mot én enkelt kunde skal i henhold til loven og forskriftsdefinisjon ikke overstige 25 % av bankens netto ansvarlige kapital. Ansvarlig kapital vil variere over tid, og bankens policy er derfor at samlet engasjement mot en enkelt kunde primært ikke skal overstige 20 % av bankens ansvarlige kapital. Bankens største samlede engasjement var pr. 31.12.2021 på 84,5 millioner kroner.

Med stort engasjement forstås her engasjement mot en enkelt kunde som er større enn 10 % av bankens netto ansvarlige kapital. For å ivareta en god diversifisering skal hovedvekten av næringsporteføljen bestå av engasjementer som er mindre enn 10 % av bankens ansvarlige kapital.

Banken skal over tid ha maksimalt to kunder mellom 15 og 20 % av netto ansvarlig kapital, og maksimalt fem kunder mellom 10 og 15 % av netto ansvarlig kapital. Summen av store engasjementer skal ikke overstige 115 % av bankens ansvarlige kapital.

Styret aksepterer konsentrasjonsrisiko knyttet til geografi og bransje, da dette samlet sett vurderes å gi lavere risiko på grunn av kompetanse om hovedmarkedet og enkeltbransjer.

Noter Noter

NOTE 3 – NETTO RENTE- OG KREDITTPROVISJONSINNTEKTER

	2021	2020
Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner (amortisert kost)	-176	905
Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kunder (amortisert kost)	111.573	126.552
Renter og lignende inntekter av sertifikat, obligasjoner og andre rentebærende verdipapir (virkelig verdi)	7.306	9.049
Andre renteinntekter og lignende inntekter	- 173	- 283
Sum renteinntekter og lignende inntekter	118.530	136.223
Renter og lignende kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner	706	2.583
Renter og lignende kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder	26.031	40.811
Renter og lignende kostnader på utstedte verdipapirer	11.896	17.779
Renter og lignende kostnader på ansvarlig lånekapital	1.322	1.581
Renter og lignende kostnader på fondsobligasjonskapital	0	0
Andre rentekostnader og lignende kostnader	2.453	2.422
Sum rentekostnader og lignende kostnader	42.409	65.175
Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter	76.121	71.047

NOTE 4 - SPESIFIKASJON AV PROVISJONSINNTEKTER OG INNTEKTER FRA BANKTJENESTER

	2021	2020
Garantiprovisjon	171	293
Formidlingsprovisjon	262	93
Betalingsformidling	5.601	5.293
Verdipapirforvaltning og – omsetning	2.103	1.917
Provisjon Eika Boligkreditt	12.144	8.900
Provisjon ved salg av forsikringstjenester	1.194	1.322
Andre provisjons- og gebyrinntekter	2.704	2.425
Sum provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester	24.179	20.244

NOTE 5 – SPESIFIKASJON AV GEBYR- OG ANDRE PROVISJONSKOSTNADER OG KOSTNADER VED BANKTJENESTER

	2021	2020
Betalingsformidling, interbankgebyrer	3.357	3.584
Andre provisjonskostnader	2.112	2.122
Sum provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester	5.469	5.706

NOTE 6 – SPESIFIKASJON AV NETTO VERDIENDRING OG GEVINST/-TAP PÅ VALUTA OG FINANSIELLE INSTRUMENTER

	2021	2020
Netto gevinst/tap på utlån og fordringer	0	0
Netto gevinst/tap på sertifikat og obligasjoner	-2.180	-667
Netto gevinst/tap på aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning	725	3.149
Netto gevinst/tap på derivater	0	0
Netto gevinst/tap på valuta	547	434
Netto gevinst/tap på finansielle instrument	-908	2.916

NOTE 7 – UTBYTTE

	2021	2020
Inntekter av aksjer, andeler og andre egenkapitalinstrumenter	7.833	8.335
Inntekter av eierinteresser i tilknyttede foretak og felleskontrollert virksomhet	0	0
Inntekter av eierinteresser i konsernselskaper	0	0
Utbytte og andre inntekter av egenkapitalinstrumenter	7.833	8.335

NOTE 8 – PENSJONER

Banken er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Bankens pensjonsordninger tilfredsstiller kravene i denne lov. Alle ansatte i banken inngår i ny kollektiv innskudds-ordning fra utgangen av 2015 i tillegg til at de inngår i AFP-ordningen.

Resultatregnskap	2021	2020
Årets pensjonsopptjening driftspensjon	113	201
Rentekostnad påløpte pensjonsforpliktelser	-	-
Forventet avkastning på pensjonsmidler	-	-
Arbeidsgiveravgift	27	39
Netto pensjonskostnad	140	240
Pensjonskostnad tidligere ytelsesbaserte/drifts ordninger	-	-
Pensjonskostnad innskuddspensjonsordning	2.089	1.506
Pensjonskostnad innskuddsordning	138	283
Balanse	2021	2020
Pensjonsforpliktelse brutto	0	-715
Arbeidsgiveravgift	0	-137
Pensjonsforpliktelse	0	-852

Avsatt pensjon for 2020 var knyttet til tidligere banksjef. Ny banksjef har ikke pensjonsavtale, og tidligere avtaler er tilbakeført.

NOTE 9 – LØNN OG ANDRE PERSONALKOSTNADER

Lønn og generelle administrasjonskostnader	2021	2020
Lønn	24.212	18.735
Arbeidsgiveravgift og finansskatt	4.544	3.940
Pensjoner	2.407	1.789
Sosiale kostnader	1.380	1.430
Sum lønn og andre personalkostnader	32.544	25.894
Antall ansatte pr 31.12.	25	27
Antall årsverk pr 31.12.	24,4	26,7
Gjennomsnittlig antall årsverk i året	25,6	25,1

NOTE 10 – LÅN OG YTELSER TIL LEDENDE PERSONER

Ledergruppe	Lønn og honorarer	Annen godtgjørelse	Betalt pensjonspremie	Samlede ytelser	Lån
Adm. banksjef til sept 2021	1.970	34,7	209	2.213,7	9.130
Adm. banksjef fra sept 2021	1.650	40,9	226	1.916,9	4.152
Sum andre ledere	2.593	119,2	280	2.992,2	20.671
Sum ledergruppe	6.213	194,8	715	7.122,8	33.953

Lån til ansatte er gitt etter særskilte regler vedtatt av styret. Lån til adm. banksjef følger samme vilkår som øvrige ansatte. Det er ikke etablert bonusordning for 2021.

Lån til ansatte pr 31.12	2021
Utlån til ansatte	106 mill
Rentesats (1,5 %-poeng lavere enn for ordinære kunder)	0,9 %

	Lønn og honorarer	Annen godtgjørelse	Betalt pensjonspremie	Samlede ytelser	Lån
Styret
Leder	235	0	0	235	4.668
Nestleder	170	2	0	172	0
Styremedlem AT	105	0	0	105	0
Styremedlem LWL	140	0	0	140	6.099
Styremedlem HD	110	0	0	110	0
Styremedlem	105	0	0	105	0
Ansattes valgt	110	0	0	110	0
Sum styret	975	2	0	977	10.767

NOTE 11 – VARIGE DRIFTSMIDLER

	Maskiner / Inventar	Bolig, hytte, tomt	IFRS 16 Bruksrett	Sum
Kostpris 01.01.2021	14.191	3.465	27.211	44.867
Tilgang
Avgang
Kostpris 31.12.2021	14.191	3.465	27.211	44.867
Akkumulerte avskrivninger 01.01.2021	13.471		0	13.471
Tilbakeførte avskrivninger på solgte driftsmidler
Ordinære avskrivninger	256		4.186	4.442
Nedskrivning
Akkumulert avskrivning 31.12.2021	14.191		4.186	17.913
Bokført verdi 31.12.2021	464	3.465	23.025	26.954

Banken har leasingavtale på to kopimaskiner, samt noe AV-utstyr. Banken har siden juni 2017 leid lokaler i Dronning Mauds gate 11. Banken betaler en årlig husleie på ca 3,5 millioner kroner pluss merverdiavgift. Se også note 31.

NOTE 12 – ANDRE DRIFTSKOSTNADER

Andre driftskostnader	2021	2020
Kjøp eksterne tjenester	3.418	3.989
EDB kostnader	13.610	18.769
Kostnader leide lokaler	609	4.747
Kontorrekvisita, porto, telekostnader	1.374	1.483
Reiser	151	200
Markedsføring	274	419
Ekstern revisor	1.313	963
Andre driftskostnader	4.724	4.716
Sum andre driftskostnader	25.473	35.286

Spesifikasjon av revisjonshonorar:	2021	2020
* Lovpålagt revisjon	956	496
* Attestasjon	63	63
* Annen bistand, inkl IFRS og ligningspapirer	294	405
Sum revisjonshonorar inkl. mva	1.313	963

NOTE 13 – SKATT

Årets skattekostnad i resultatregnskapet består av betalbar skatt på årets inntekt justert med for mye/lite avsatt skatt i tidligere år, samt endring i utsatt skattefordel og utsatt skatt. Betalbar skatt i balansen består av skatt alminnelig inntekt. Utsatt skatt (utsatt skattefordel) i balansen består av skatt på netto skatteøkende (skattereduserende) midlertidige forskjeller pr. 31.12

Beregning av skattekostnad	2021	2020
Resultat før skattekostnad	36.075	31.514
a. Permanente forskjeller
Ikke fradragsberettigede kostnader / ikke skattepliktige inntekt	-8.807	-9.526
b. Endring midlertidige forskjeller	3.730	6.644
Årets skattegrunnlag	30.997	28.632
Betalbar inntektskatt (skattesats 25 %)	7.749	7.160
Resultatført/avsatt slik:
Inntektsskatt	7.749	7.160
For mye/lite beregnet utsatt skatt / betalbar skatt fjoråret	207	2
Endring utsatt skatt	933	-1.661
Sum skattekostnad	6.610	5.499

Oversikt over midlertidige forskjeller	2021	2020	Endring
Midlertidige forskjeller pr 31.12.
Varige driftsmidler	-758	-739	19
Netto pensjonsforpliktelser	-3.063	-851	153
Gevinst- og tapskonto	613	765	1.117
Nedskrivning verdipapirer	-1.424	-307	2.211
Andre avsetninger	-10.590	-8.193	2.397
IFRS-innarbeiding gebyramortisering	0	-2.401	-2.401
IFRS 16	-232	0	-232
Grunnlag utsatt skatt+ / utsatt skattefordel-	-15.455	-11.725	3.729
Sum bokført utsatt skatt/utsatt skattefordel	-3.864	-2.931	932

Avstemming fra nominell til faktisk skattesats	2021
25% skatt av resultat før skatt	9.019
25% skatt av permanente forskjeller	-2.202
For mye/lite avsatt skatt tidligere år	207
Skattekostnad i henhold til resultatregnskap	6.610

NOTE 14 – UTLÅN MM.

Virkelig verdi

Den bokførte verdi av bankens utlån er amortisert kost. Banken har en ramme for fastrentelån i egen balanse på inntil 50 millioner kroner, denne rammen er pr. 31.12.2021 utnyttet med 16,5 millioner kroner. Øvrige fastrentelån er overført til Eika Boligkreditt. Basert på dette antas lånenes bokførte verdi å samsvare godt med virkelig verdi.

Kasse-, drift- og brukskreditter

Inkludert i kasse-, drift- og brukskreditter inngår også seniorlånet LittExtra. Lånet er avdragsfritt og rente tillegges hovedstol under hele lånets løpetid. Lånet forfaller ved låntakers død eller permanent flytting fra den pantsatte bolig. Banken tar således en levetidsrisiko basert på aktuarberegninger. Disse lånene utgjør 602 millioner kroner, 16,4 % av utlånene, mot 620 millioner kroner i 2020. Rammelån som boligkreditter innenfor 70 % av boligens verdi, utgjør 586 millioner kroner mot 615 millioner kroner i 2020.

Store engasjement

Store engasjement, iht. Finanstilsynets forskrift, omfattet ved årsskiftet ingen engasjementer. Summen av store engasjement utgjorde 164,4 millioner kroner pr 31.12.2021, fordelt på to engasjementer. Bankens største engasjement var på 84,5 millioner kroner, noe som utgjør 17,8 % av ansvarlig kapital. Tilsvarende i 2020 var bankens største engasjement på 37 millioner kroner.

Risikoklassifisering av bankens utlån

Risikoklassifisering er en integrert del av bankens saksbehandlingssystem innenfor kredittområdet. Banken benytter en risikoklassifiseringsmodell for å avdekke risiko på kundenivå som aggregert gir en god oversikt over kvaliteten på bankens totale portefølje. Modellen som benyttes er utviklet på grunnlag av alle kredittaktive kunder i Eika-bankene. Modellen er felles for alle bankene i Eika og er utviklet i samarbeid med Bisnode, og er en sannsynlighetsbasert (PD – probability of default) risikoklassifiseringsmodell. Alle kunder som utgjør en risiko for tap skal risikoklassifiseres. Det vil si alle kunder med lån, kreditt eller garanti, samt kunder med overtrekk over 1.000 kroner.

Formålet med klassifiseringen er å ha et system som gir:

• løpende oversikt over risiko og tilbakebetalingsevne i utlånsporteføljen
• grunnlag for prioriteringer og handlinger som gjelder både portefølje og enkeltengasjement
• grunnlag for styring av utlånsporteføljen
• grunnlag for rapportering av tapspotensiale
• grunnlag for å følge opp risikorelaterte endringer i porteføljen over tid, herunder misligholdsutsatte kunder og kunders migrasjon mellom risikoklasser.

Oppdatering av risikoklassifisering på personmarked skjer automatisk månedlig for intern data og manuelt for ekstern data, eller ved behandling av ny kredittsak. Risikoklassifisering av bedriftskunder oppdateres automatisk månedlig for både intern og ekstern data. For øvrig oppdateres data manuelt ved intern gjennomgang og ved behandling av ny kredittsak. Risikoklassifiseringen kan ikke overstyres av rådgiver. Ved manuelle oppdateringer er det forrige måneds data som legges til grunn for interne data mens eksterne data er oppdatert til og med dagen før forespørsel.

Bankens risikoklassifiseringsmodell beregner sannsynligheten for at en kunde går i mislighold i løpet av de neste 12 måneder. Sannsynligheten for mislighold avgjør hvilken risikoklasse kunden får, og modellen er delt inn i følgende risikoklasser:

Risikoklasse	Risiko
1 - 3	Lav
4 - 7	Middels
8 - 10	Høy
11	Mislighold
12	Tapsutsatt

For både person- og bedriftsmarked skal det som hovedregel kun innvilges kreditt til kunder med risikoklassifisering bedre enn 8. For kunder med risikoklassifisering fra 8 til 12 skal beslutningen fattes

på et høyere fullmaktsnivå. Risikoen i bankens utlånsportefølje rapporteres kvartalsvis til styret.

Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet 2021

	Steg 1	Steg 2	Steg 3	Herav utlån til virkelig verdi	Sum utlån
Pr. klasse finansielt instrument:
Lav risiko (risikoklasse 1-3)	2.445.549	16.485	0		2.462.034
Middels risiko (risikoklasse 4-7)	544.155	201.665	0		745.820
Høy risiko (risikoklasse 8-10)	91.784	339.294	0		431.079
Kredittforringede (risikoklasse 11-12)	0	0	22.102		22.102
Sum brutto utlån	3.081.488	557.445	22.102	0	3.661.035
Nedskrivninger	-1.752	-6.290	-7.646		-15.689
Sum utlån til bokført verdi	3.079.736	551.155	14.456	0	3.645.346

Personmarkedet	Steg 1	Steg 2	Steg 3	Herav utlån til virkelig verdi	Sum utlån
Pr. klasse finansielt instrument:
Lav risiko (risikoklasse 1-3)	2.329.768	15.004	0		2.344.772
Middels risiko (risikoklasse 4-7)	278.648	148.970	0		427.618
Høy risiko (risikoklasse 8-10)	57.239	219.265	0		276.505
Kredittforringede (risikoklasse 11-12)	0	0	22.102		22.102
Sum brutto utlån	2.665.655	383.239	22.102	0	3.070.996
Nedskrivninger	-453	-2.320	-7.646		-10.420
Sum utlån til bokført verdi	2.665.202	380.919	14.456	0	3.060.576

Bedriftsmarkedet	Steg 1	Steg 2	Steg 3	Herav utlån til virkelig verdi	Sum utlån
Pr. klasse finansielt instrument:
Lav risiko (risikoklasse 1-3)	115.781	1.481	0		117.263
Middels risiko (risikoklasse 4-7)	265.507	52.695	0		318.202
Høy risiko (risikoklasse 8-10)	34.545	120.029	0		154.574
Kredittforringede (risikoklasse 11-12)	0	0	0		0
Sum brutto utlån	415.833	174.206	0	0	590.039
Nedskrivninger	-1.299	-3.970	0	0	-5.269
Sum utlån til bokført verdi	414.534	170.236	0	0	584.770

Ubenyttede kreditter og garantier	Steg 1	Steg 2	Steg 3	Herav utlån til virkelig verdi	Sum utlån
Pr. klasse finansielt instrument:
Lav risiko (risikoklasse 1-3)	317.555	3.014	0		320.569
Middels risiko (risikoklasse 4-7)	25.441	816	0		26.257
Høy risiko (risikoklasse 8-10)	1.632	6.104	0		7.735
Kredittforringede (risikoklasse 11-12)	0	0	0		0
Sum brutto utlån	344.628	9.934	0	0	354.561
Nedskrivninger	-60	-44	-47	0	-151
Sum utlån til bokført verdi	344.568	9.890	-47	0	354.411

Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet 2020

	Steg 1	Steg 2	Steg 3	Herav utlån til virkelig verdi	Sum utlån
Pr. klasse finansielt instrument:
Lav risiko (risikoklasse 1-3)	2.686.813	28.234	0		2.715.047
Middels risiko (risikoklasse 4-7)	579.593	125.605	0		705.198
Høy risiko (risikoklasse 8-10)	76.742	180.387	0		257.129
Kredittforringede (risikoklasse 11-12)	8.723	19.265	23.332		51.320
Sum brutto utlån	3.351.871	353.491	23.332	0	3.728.694
Nedskrivninger	-1.408	-5.180	-4.673		-11.261
Sum utlån til bokført verdi	3.350.463	348.311	18.659	0	3.717.433

Personmarkedet	Steg 1	Steg 2	Steg 3	Herav utlån til virkelig verdi	Sum utlån
Pr. klasse finansielt instrument:
Lav risiko (risikoklasse 1-3)	2.612.575	26.753			2.639.328
Middels risiko (risikoklasse 4-7)	259.350	81.943			341.293
Høy risiko (risikoklasse 8-10)	49.830	111.807			161.637
Kredittforringede (risikoklasse 11-12)	8.722	16.269	23.332		48.323
Sum brutto utlån	2.930.477	236.772	23.332	0	3.190.581
Nedskrivninger	-254	-1.609	-4.673		-6.536
Sum utlån til bokført verdi	2.930.223	235.163	18.659	0	3.184.045

Bedriftsmarkedet	Steg 1	Steg 2	Steg 3	Herav utlån til virkelig verdi	Sum utlån
Pr. klasse finansielt instrument:
Lav risiko (risikoklasse 1-3)	74.238	1.481			75.719
Middels risiko (risikoklasse 4-7)	320.243	43.662			363.905
Høy risiko (risikoklasse 8-10)	26.912	68.580			95.492
Misligholdt og tapsutsatt (risikoklasse 11-12)	1	2.996			2.997
Sum brutto utlån	421.394	116.719		0	538.113
Nedskrivninger	-1.154	-3.571			-4.725
Sum utlån til bokført verdi	420.240	113.148		0	533.388

Ubenyttede kreditter og garantier	Steg 1	Steg 2	Steg 3	Herav utlån til virkelig verdi	Sum utlån
Pr. klasse finansielt instrument:
Lav risiko (risikoklasse 1-3)	253.238	11.418			264.656
Middels risiko (risikoklasse 4-7)	55.444	2.654			58.098
Høy risiko (risikoklasse 8-10)	790	6.876			7.666
Misligholdt og tapsutsatt (risikoklasse 11-12)	7.781	921			8.702
Sum brutto utlån	317.253	21.869		0	339.122
Nedskrivninger	-32	-102			-134
Sum utlån til bokført verdi	317.221	21.767		0	338.988

Maksimal kreditteksponering 2021

	Brutto utlån	Nedskrivning steg 1	Nedskrivning steg 2	Nedskrivning steg 3	Ubenyttede kreditter	Garantier
Personmarkedet	3.070.996	-453	-2.320	-7.646	310.978	75
Næringssektor fordelt:
Jordbruk, skogbruk og fiske	0	0	0	0	0	0
Industri	6.651	0	-61	0	0	255
Bygg, anlegg	141.985	-197	-145	0	20.076	0
Varehandel	6.882	-6	0	0	916	288
Transport og lagring	1.211	-1	0	0	0	77
Eiendomsdrift og tjenesteyting	372.860	-406	-1.738	0	7.670	3.153
Annen næring	60.449	-689	-2.025	0	9.212	1.862
Sum	3.661.035	-1.752	-6.290	-7.646	348.852	5.709

	Garantier	Nedskrivning steg 1	Nedskrivning steg 2	Nedskrivning steg 3	Maks kreditt eksponering
Personmarkedet	75	-20	-27	-47	3.371.506
Næringssektor fordelt:
Jordbruk, skogbruk og fiske	0	0	0	0	0
Industri	255	0	0	0	6.845
Bygg, anlegg	0	-28	0	0	161.690
Varehandel	288	-1	-1	0	8.079
Transport og lagring	77	0	0	0	1.288
Eiendomsdrift og tjenesteyting	3.153	-4	-2	0	381.532
Annen næring	1.862	-7	-15	0	68.818
Sum	5.709	-60	-44	-47	3.999.757

Maksimal kreditteksponering 2020

	Brutto utlån	Nedskrivning steg 1	Nedskrivning steg 2	Nedskrivning steg 3	Ubenyttede kreditter
Personmarkedet	3.190.582	-254	-1.609	-4.673	294.318
Næringssektor fordelt:
Jordbruk, skogbruk og fiske
Industri	6.957	-8
Bygg, anlegg	102.323	-150	-203		4.680
Varehandel	7.478	-4	-4		1.080
Transport og lagring	979
Eiendomsdrift og tjenesteyting	368.449	-337	-1.338		12.457
Annen næring	51.926	-655	-2.026		11.079
Sum	3.728.694	-1.408	-5.180	-4.673	323.614

	Garantier	Nedskrivning steg 1	Nedskrivning steg 2	Nedskrivning steg 3	Maks kreditt eksponering
Personmarkedet	13.717	-13	-58		3.492.010
Næringssektor fordelt:
Jordbruk, skogbruk og fiske					0
Industri	255				7.204
Bygg, anlegg		-2			106.648
Varehandel	532		-3		9.079
Transport og lagring	152				1.131
Eiendomsdrift og tjenesteyting	11.225	-11	-40		390.405
Annen næring	3.115	-5	-1		63.433
Sum	28.996	-31	-102	0	4.069.910

Noter Noter

Fordeling av utlån og fordringer på kunder geografisk

Utlån	2021	2020
Oslo	2.348.379	2.370.497
Randsonen Oslo	1.151.387	1.339.992
Øvrig i landet	157.342	13.938
Utlandet	3.927	4.267
Brutto utlån	3.661.035	3.728.694

Spesifikasjon av utlånsporteføljen

	2021	2020
Kasse-, drifts- og brukskreditter	1.212.672	1.258.443
Byggelån	66.206	48.310
Nedbetalingslån	2.382.157	2.421.941
Brutto utlån og fordringer på kunder	3.661.035	3.728.694
Nedskrivning steg 1	-1.752	-1.408
Nedskrivning steg 2	-6.290	-5.180
Nedskrivning steg 3	-7.646	-4.673
Netto utlån og fordringer på kunder	3.645.346	3.717.432
Utlån formidlet til Eika Boligkreditt AS	1.571.529	1.296.739
Utlån inkl. Eika Boligkreditt AS	5.216.875	5.014.171

NOTE 15 – SENSITIVITET

Avsatte tap på utlån, kreditter og garantier	Bokførte nedskriv.	Scenario 1	Scenario 2	Scenario 3	Scenario 4	Scenario 5	Scenario 6	Scenario 7
Steg 1	1.170	941	1.530	1.276	1.192	1.936	883	805
Steg 2	4.476	3.811	3.766	4.638	3.810	6.660	7.981	3.414

Tapsavsetningene i denne noten knytter seg til modellberegnede tapsavsetninger for engasjementer i steg 1 og 2, eventuelle tilleggsavsetninger og tapsavsetninger for engasjementer i steg 3 er holdt utenfor.

Beskrivelse av scenarioene:

Bokførte nedskrivninger:

Nedskrivninger i steg 1 og 2 som beregnet i nedskrivningsmodellen.

Scenario 1: Ingen påvirkning fra makromodell

Senarioet beskriver hvordan nedskrivningene vil se ut med en konstant "forventning til fremtiden". Det betyr at senarioet beskriver en forventning om "ingen endringer i økonomien" frem i tid. Senarioet kan med fordel benyttes til å vurdere konsekvensene av framtidsforventningene i de geografiske områder eller bransjer, som har større justeringer.

Scenario 2: Full løpetid på alle avtaler

Senarioet behandler alle fasiliteter med full løpetid og simulere hvordan nedskrivingen vil endres hvis alle fasiliteter anvender kontraktuell løpetid. Nedskrivningsmodellen benytter ellers for steg 1 ett års løpetid og for steg 2 en gjennomsnittlig forventet løpetid ved beregning av nedskrivninger.

Scenario 3: PD 12 mnd. økt med 10 %

Endringen, som følge av en 10 % stigning i sannsynligheten for default senarioet, viser effekten ved en isolertstigning i 12 mnd. PD. Effekten er en mulig endring i stegfordeling og justering av ratingbånd til beregning på PD liv-kurven for kunder i steg 2. Senarioet gjenberegner ikke PD liv som avledet faktor for ikke å ødelegge effekten ved isolert endringer av PD 12 mnd.

Scenario 4: PD 12 mnd. redusert med 10 %

Endringen, som følge av et 10% fall i sannsynligheten for default senarioet, viser effekten ved et isolert fall i 12 mnd. PD. Effekten er en mulig endring i stegfordelingen og justering av ratingbånd til beregning på PD liv-kurven for kunder i steg 2. Senarioet gjenberegner ikke PD liv som avledet faktor for ikke å ødelegge effekten ved isolert endringer av PD 12 mnd.

Scenario 5: LGD justert til å simulere 30 % fall i boligpriser

LGD, tap gitt mislighold, er endret slik at det simulerer en nedgang i boligpriser på 30 %, noe som vil gi betydelige tap ved realisasjon

Noter Noter

Scenario 6: Forventning til fremtiden der nedsidescenarioet vektes 100 %

Scenarioet beskriver hvordan nedskrivningene vil se ut med en "forventning til fremtiden" kun basert på nedsidescenarioet.

NOTE 16 – KREDITTFORRINGEDE LÅN

	2021	2020
Brutto engasjementer med over 90 dagers overtrekk - personmarked	22.102	23.571
Brutto engasjementer med over 90 dagers overtrekk - bedriftsmarked	0	0
Nedskrivninger i steg 3	-7.693	-4.673
Netto engasjementer med over 90 dagers overtrekk	14.409	18.898

Andre kredittforringede engasjementer

	2021	2020
Brutto kredittforringede, ikke misligholdte engasjement – PM	0	0
Brutto kredittforringede, ikke misligholdte engasjement – BM	0	0
Nedskrivninger i steg 3	0	0
Netto tapsutsatte engasjement	0	0

Banken har ingen engasjementer i steg 3 hvor det ikke er foretatt nedskrivning grunnet verdien på sikkerhetsstillelsen, og det var heller ingen engasjementer i 2020. Banken har totalt 10 lån som er merket med betalingslettelser. Totalt utgjør dette 31,8 millioner kroner. Alle lånene ligger i steg 2.

Kredittforringede engasjementer fordelt etter sikkerheter

	2021		2020
	Beløp	%	Beløp	%
Engasjementer med pant i bolig/fritidseiendom	20.435	92,5 %	21.904	92,9 %
Engasjementer med pant i annen sikkerhet	0	0,0 %	0	0,0 %
Engasjementer til offentlig sektor	0	0,0 %	0	0,0 %
Engasjementer uten sikkerhet	1.667	7,5 %	1.667	7,1 %
Ansvarlig lånekapital	0	0,0 %	0	0,0 %
Sum kredittforringede engasjementer	22.102	100 %	23.571	100 %

Aldersfordeling på forfalte, men ikke nedskrevne utlån 31.12.2021

	Under 1 mnd	Over 1 – 3 mnd	Over 3 – 6 mnd	6 mnd. – 1 år	over 1 år	Sum forfalte utlån	Kreditt forringede utlån	Sikkerhet for forfalte lån > 90 dg
Personmarked	397	0	14	45	22.043	22.499	22.102	20.898
Bedriftsmarked	25.678	0	0	0	0	25.678	0	0
Sum	26.074	0	14	45	22.043	48.177	22.102	20.898

NOTE 17 – NEDSKRIVNINGER OG TAP PÅ UTLÅN

Etter IFRS 9 er bankens utlån til kunder, ubenyttede kreditter og garantier gruppert i tre steg basert på misligholdssannsynlighet (PD) på innregningstidpunktet sammenlignet med misligholdssannsynlighet på balansedagen. Fordeling mellom steg foretas for det enkelte lån eller engasjement.

Tabellene under spesifiserer endringene i periodens nedskrivinger og brutto balanseførte utlån, garantier og ubenyttede trekkrettigheter for hvert steg, og inkluderer følgende element:

• Overføring mellom steg som skyldes endring i kredittrisiko, fra 12 måneders forventet kredittap i steg 1 til kreditt-tap over forventet levetid i steg 2 og steg 3.
• Økning i nedskrivinger ved utstedelse av nye utlån, ubenyttede kreditter og garantier
• Reduksjon i nedskrivinger ved fraregning av utlån, ubenyttede kreditter og garantier.
• Økning eller reduksjon i nedskrivinger som skyldes endringer i inputvariabler, beregningsforutsetninger, makroøkonomiske forutsetninger og effekten av diskontering.

Konstaterte tap

Konstaterte tap defineres som tap på et engasjement som er konstatert ved konkurs, ved stadfestet akkord, ved utleggsforretning som ikke har ført frem, ved rettskraftig dom, ved at banken har gitt avkall på engasjementet eller deler av dette, eller at engasjementet vurderes som tapt av banken. Lån som er fullt nedskrevet som følge av at tap er konstatert, fjernes fra balanseoppstillingen og inngår ikke i brutto utlån. Konstaterte tap og inngang på tidligere konstaterte tap føres over resultat etter hvert som de oppstår.

Overtatte eiendommer

Som ledd i behandlingen av misligholdte lån og garantier, overtar banken i en del tilfeller eiendeler som har vært gjenstand for sikkerhet for slike engasjement. Ved overtagelse verdsettes eiendelene til antatt markeds-verdi. Ev. tap/gevinst ved avhendelse eller revurdering av verdi på slike eiendeler føres som tap/reduksjon i tap på utlån.

Nedskrivning på utlån

Nedskrivninger på utlån til kunder - personmarkedet	Steg 1	Steg 2	Steg 3
	12 mnd. tap	Livstid tap	Livstid tap	Totalt
Nedskrivinger pr. 01.01.2021	254	3.467	4.673	8.393
Overføringer mellom steg:
Overføringer til steg 1	28	-230	0	-203
Overføringer til steg 2	-35	1.299	0	1.264
Overføringer til steg 3	0	-1	9	8
Nedskrivninger på eksisterende lån	0	0	2.933	2.933
Nedskrivninger på nye utlån utbetalt i året	33	9	0	42
Utlån som er fraregnet i perioden	-86	-678	-94	-858
Konstaterte tap				0
Endret eksponering eller endringer i modell eller risikoparametre	117	46	113	276
Andre justeringer	143	266	11	421
Nedskrivinger personmarkedet pr. 31.12.2021	453	4.178	7.646	12.277

Brutto utlån til kunder - personmarkedet	Steg 1	Steg 2	Steg 3
	12 mnd. tap	Livstid tap	Livstid tap	Totalt
Brutto utlån pr. 01.01.2021	2.930.475	236.771	23.335	3.190.581
Overføringer mellom steg:
Overføringer til steg 1	39.454	-39.454	0	0
Overføringer til steg 2	-209.363	209.363	0	0
Overføringer til steg 3	-6	-21	26	0
Nye utlån utbetalt	640.428	66.140	32	706.600
Utlån som er fraregnet i perioden	-735.336	-89.561	-1.288	-826.185
Konstaterte tap				0
Brutto utlån til personmarkedet pr. 31.12.2021	2.665.652	383.239	22.105	3.070.996

Nedskrivninger på utlån til kunder - bedriftsmarkedet	Steg 1	Steg 2	Steg 3
	12 mnd. tap	Livstid tap	Livstid tap	Totalt
Nedskrivinger pr. 01.01.2021	1.154	1.714	0	2.868
Overføringer mellom steg:
Overføringer til steg 1	68	-363	0	-294
Overføringer til steg 2	-121	1.450	0	1.329
Overføringer til steg 3	0	0	0	0
Nedskrivninger på nye utlån utbetalt i året	24	0	0	24
Utlån som er fraregnet i perioden	-178	-695	0	-873
Konstaterte tap				0
Endret eksponering eller endringer i modell eller risikoparametre	68	6	0	74
Andre justeringer	283	0	0	283
Nedskrivinger bedriftsmarkedet pr. 31.12.2021	1.299	2.112	0	3.411

Brutto utlån til kunder - bedriftsmarkedet	Steg 1	Steg 2	Steg 3
	12 mnd. tap	Livstid tap	Livstid tap	Totalt
Brutto utlån pr. 01.01.2021	421.393	116.720	0	538.113
Overføringer mellom steg:
Overføringer til steg 1	42.589	-42.589	0	0
Overføringer til steg 2	-120.769	120.769	0	0
Overføringer til steg 3	0	0	0	0
Nye utlån utbetalt	185.681	1	0	185.682
Utlån som er fraregnet i perioden	-113.061	-20.695	0	-133.756
Konstaterte tap				0
Brutto utlån til bedriftsmarkedet pr. 31.12.2021	415.833	174.206	0	590.039

Noter Noter

Nedskrivninger på ubenyttede kreditter og garantier	Steg 1	Steg 2	Steg 3
	12 mnd. tap	Livstid tap	Livstid tap	Totalt
Nedskrivinger pr. 01.01.2021	32	102	0	134
Overføringer:
Overføringer til steg 1	3	-35	0	-33
Overføringer til steg 2	-11	32	0	20
Overføringer til steg 3	0	0	47	47
Nedskrivninger på nye kreditter og garantier	11	2	0	13
Nedskrivninger på ubenyttede kreditter og garantier som er fraregnet i perioden	-8	-55	0	-62
Endret eksponering eller endringer i modell eller risikoparametre	-3	-1	0	-4
Andre justeringer	35	0	0	35
Nedskrivinger pr. 31.12.2021	60	44	47	151

Ubenyttede kreditter og garantier	Steg 1	Steg 2	Steg 3
	12 mnd. tap	Livstid tap	Livstid tap	Totalt
Brutto balanseførte engasjement pr. 01.01.2021	275.882	21.830	0	297.713
Overføringer:
Overføringer til steg 1	1.983	-1.983	0	0
Overføringer til steg 2	-5.278	5.278	0	0
Overføringer til steg 3	0	0	0	0
Nye/endrede ubenyttede kreditter og garantier	93.409	0	0	93.409
Engasjement som er fraregnet i perioden	-21.369	-15.191	0	-36.560
Brutto balanseførte engasjement pr. 31.12.2021	344.628	9.934	0	354.561

Banken har i tillegg gjort en vurdering i forhold til eventuelle konsekvenser knyttet til pandemien som har påvirket oss de siste to årene. Dette har resultert i en tilleggsavsetning på 2,5 millioner kroner utover det som fremkommer modellmessig. Den ekstra avsetningen er beregnet med basis i kundenes næringsgruppe, beregnet sannsynlighet og nivå på sikkerheter. Tilleggsavsetningen er særlig knyttet til bedriftsmarkedet og boligutviklingsprosjekter. Selv om banken ikke har opplevd økt tap og mislighold med koronasituasjonen, vurderes det ved utgangen av året at situasjonen fortsatt er usikker med tanke på fremtidige effekter. Tilleggsavsetningen vurderes løpende sett opp mot overordnede risikoforhold og vurdering av de modellberegnede nedskrivningene.

Steg 3 nedskrivninger på utlån

	2021	2020
Steg 3 nedskrivninger 01.01.	4.673	0
Periodens konstaterte tap, hvor det tidligere er foretatt individuell nedskrivning	0	0
Økte steg 3 nedskrivninger i perioden	3.000	0
Nye steg 3 nedskrivninger i perioden	0	4.673
Tilbakeføring av individuelle nedskrivninger i perioden	-27	0
Individuelle nedskrivninger 31.12.	7.646	4.673

Steg 3 nedskrivninger på utlån fordelt på person/næring

	2021	2020
Personmarkedet	7.646	4.673
Næringssektor fordelt:
Jordbruk, skogbruk, fiske	0	0
Industriproduksjon	0	0
Bygg og anlegg	0	0
Varehandel, hotell/restaurant	0	0
Transport, lagring	0	0
Finans, eiendom, forretningsmessige tjenester	0	0
Sosial og privat tjenesteyting	0	0
Individuelle nedskrivninger på utlån i alt	7.646	4.673

Tap på utlån

	2021	2020
Endring i perioden i steg 3 på utlån	2.973	4.673
Endring i perioden i steg 3 på garantier	0	0
Endring i perioden i forventet tap steg 1 og 2	687	-699
Konstaterte tap i perioden, der det tidligere er foretatt nedskrivinger i steg 3	0	0
Konstaterte tap i perioden, der det ikke er foretatt nedskrivninger i steg 3	9	13
Periodens inngang på tidligere perioders nedskrivinger	-367	-227
Periodens tapskostnad	3.302	3.759

NOTE 18 – GARANTIANSVAR OG FORPLIKTELSER

	2021	2020
Betalingsgarantier	3.764	13.334
Kontraktsgarantier	670	670
Lånegarantier	0	0
Andre garantier	1.275	1.425
Samlet garantiansvar overfor kunder	5.709	15.429
Garanti overfor Eika Boligkreditt	20.390	13.567
Sum garantiansvar	26.099	28.996
Likviditetsforpliktelse Eika Boligkreditt	0	0

BIEN SPAREBANK ASA ÅRSBERETNING 2021

Alle banker er pålagt å være medlem av Bankenes sikringsfond. Fondets formål er å sikre at norske banker til enhver tid kan oppfylle sine forpliktelser. Bankenes sikringsfond plikter å dekke tap inntil 2 millioner kroner som en innskyter har i en bank som er medlem av Bankenes sikringsfond. Avgift til innskuddsgarantifondet og krisetiltaksfondet for 2021 beløp seg til 1,98 millioner kroner, mot 2,13 millioner kroner i 2020.

Banken stiller garanti for lån som våre kunder har i Eika Boligkreditt (EBK). Bankens kunder har pr 31.12.21 lån for 1.572 millioner kroner hos EBK.

Garantibeløpet overfor EBK er todelt:

• Tapsgaranti: Den samlede tapsgaranti er begrenset til 1 % av bankens utlånsportefølje i EBK, minimum 5 millioner kroner eller 100 % av låneporteføljen hvis den er lavere enn 5 millioner kroner. Banken plikter å dekke 80 % av konstaterte tap på lån i portefølje formidlet til EBK, og EBK kan motregne overskytende del på 20 % i ubetalte provisjoner til alle eierbanker, proratarisk fordelt ut fra den enkelte banks andel av utlånsporteføljen på det tidspunkt tapet konstateres, i en periode på inntil 12 måneder fra tap konstateres.

• Saksgaranti: Gjelder for hele lånebeløpet fra banken anmoder om utbetaling til pantesikkerheter har oppnådd rettsvern.

Garantier til Eika Boligkreditt AS	2021	2020
Total andel av garantiramme
Saksgaranti	4.657	600
Tapsgaranti	15.715	12.967
Sum garantiansvar Eika Boligkreditt	20.390	13.567

Banken har en likviditetsforpliktelse mot EBK. EBK har i sin risikostrategi krav om at overskuddslikviditeten minst skal dekke 75 % av likviditetsbehovet de nærmeste 12 måneder. I tillegg skal EBKs overskuddslikviditet være minst 6 % av innlånsvolumet. Likviditetsforpliktelsen er inngått i en Avtale om kjøp av OMF (Note Purchase agreement). Forpliktelsen om kjøp av OMF fra EBK utløses kun hvis markedssituasjonen er slik at EBK ikke kan finansiere likviditetsbehovet i OMFmarkedet, og derfor må utstede obligasjoner direkte til eierbankene. Pr. 31.12.2021 var likviditetsforpliktelsen til EBK beregnet til 0 kroner.

Banken har også en avtale med EBK om kapitalstøtte. Kapitalstøtten inntreffer hvis EBK har behov for ansvarlig kapital for å nå sitt kapitalmål på 11 %. Banken er forpliktet til å delta i emisjoner forholdsmessig etter tilført lånevolum.

	2021		2020
Garantier fordelt geografisk	Beløp	%	Beløp	%
Oslo	26.099	100,0	28.007	96,6
Randsonen Oslo	0	0,0	988	3,4
Øvrig i landet	0	0,0	0	0,0
Sum garantier	26.099	100,0	28.995	100,0

NOTE 19 – KATEGORIER AV FINANSIELLE INSTRUMENTER

2021	Amortisert kost	Virkelig verdi over resultatet	Virkelig verdi over utvidet resultat	Totalt
Finansielle eiendeler
Kontanter og kontantekvivalenter	2.198			2.198
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner og sentralbanken	136.413			136.413
Utlån til og fordringer på kunder	3.645.346			3.645.346
Sertifikat, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer med fast avkastning		885.973		885.973
Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning		157.251	133.468	290.720
Finansielle derivater	0			0
Sum finansielle eiendeler	3.783.958	1.043.224	133.468	4.960.650
Finansiell gjeld
Gjeld til kredittinstitusjoner	70.639			70.639
Innskudd fra og gjeld til kunder	3.448.022			3.448.022
Gjeld ved utstedelse av verdipapirer	838.334			838.334
Ansvarlig lånekapital	50.332			50.332
Finansielle derivater	0			0
Sum finansiell gjeld	4.407.328	0	0	4.407.328

2020	Amortisert kost	Virkelig verdi over resultatet	Virkelig verdi over utvidet resultat	Totalt
Finansielle eiendeler
Kontanter og kontantekvivalenter	2.028			2.028
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner og sentralbanken	179.076			179.076
Utlån til og fordringer på kunder	3.717.432			3.717.432
Sertifikat, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer med fast avkastning		900.916		900.916
Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning		96.527	135.884	232.411
Finansielle derivater	0			0
Sum finansielle eiendeler	3.898.536	997.443	135.884	5.031.863
Finansiell gjeld
Gjeld til kredittinstitusjoner	132.613			132.613
Innskudd fra og gjeld til kunder	3.492.162			3.492.162
Gjeld ved utstedelse av verdipapirer	832.938			832.938
Ansvarlig lånekapital	50.290			50.290
Finansielle derivater	0			0
Sum finansiell gjeld	4.508.002	0	0	4.508.002

NOTE 20 – VIRKELIG VERDI FINANSIELLE INSTRUMENTER

	2021		2020
	Balanseført verdi	Virkelig verdi	Balanseført verdi	Virkelig verdi
Eiendeler bokført til amortisert kost
Kontanter	2 198	2 198	2.028	2.028
Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner og sentralbanker	136 413	136 413	179.076	179.076
Utlån til kunder	3 645 346	3 645 346	3.717.432	3.717.432
Sum eiendeler vurdert til amortisert kost	3.783.958	3.783.958	3.898.536	3.898.536
Gjeld bokført til amortisert kost
Innskudd fra kunder	3 448 022	3 448 022	3.492.162	3.492.162
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	838 334	842 878	832.938	0
Ansvarlig lånekapital	50 332	50 920	50.290	0
Sum gjeld vurdert til amortisert kost	4.336.689	4.341.821	4.375.389	3.492.162

Nivåfordeling finansielle instrumenter

2021	NIVÅ 1 Kvoterte priser i aktive markeder	NIVÅ 2 Verdsettings teknikk basert på observerbare markedsdata	NIVÅ 3 Verdsettings teknikk basert på ikke observerbare markedsdata	Total
Verdipapirer til virkelig verdi over resultatet		1.043.224		1.043.224
Verdipapirer til virkelig verdi over utvidet resultat			133.468	133.468
Sum eiendeler	0	1.043.224	133.468	1.176.692

	Virkelig verdi over utvidet resultat	Virkelig verdi over resultatet
Avstemming av nivå 3
Inngående balanse	135.883	0
Korrigering	-141
Realisert gevinst resultatført		0
Urealisert gevinst og tap resultatført		0
Urealisert gevinst og tap i andre resultatkomponenter	2.303	0
Investering	291	0
Salg	-4.867	0
Utgående balanse	133.468	0

			2021 Kursendring
Sensitivitetsanalyse for verdsettelse i nivå 3	-20 %	-10 %	10 %	20 %
Verdipapir til virkelig verdi over resultatet	0	0	0	0
Verdipapir til virkelig verdi over utvidet resultat	106.775	120.121	146.815	160.162
Sum eiendeler	106.775	120.121	146.815	160.162

Virkelig verdimålinger og -opplysninger klassifisert etter nivå

Verdsettelsesnivå angir nivået på verdsettelsesmetoden som er brukt for å fastsette virkelig verdi.

I Nivå 1 er verdien fastsatt ut fra kvoterte priser i aktive markeder.

I Nivå 2 er verdien utledet fra kvoterte priser, eller beregnede markedsverdier.

Nivå 3 er verdier som ikke er basert på observerbare markedsdata. Verdsettelsen av Eika Boligkreditt AS er basert på en vurdering av egenkapitalen i selskapet. Verdsettelsen av Eika Gruppen AS tar utgangspunkt i en verdivurdering av de enkelte selskapene som inngår i gruppen, og en samlet verdi for konsernet totalt, basert på relevante verdsettelsesmetoder. Denne verdivurderingen blir vurdert opp imot sist kjente emisjons- og/eller omsetningskurs, hensyntatt bankens egne vurderinger av hendelser frem til balansedagen. Til sammen utgjør disse aksjene 123 millioner kroner av totalt 133 millioner kroner i Nivå 3.

NOTE 21 - SERTIFIKATER OG OBLIGASJONER

Bankens obligasjoner er klassifisert til virkelig verdi over resultat.

2021	Kostpris	Virkelig verdi	Bokført verdi
Obligasjonsportefølje
Stat / statsgaranterte	32.462	32.020	32.020
Kommune / fylke	325.125	325.665	325.665
Bank og finans	306.580	306.673	306.673
Obligasjoner med fortrinnsrett	222.049	221.615	221.615
Industri
Sum obligasjonsportefølje	886.216	885.973	885.973
Herav børsnoterte verdipapir
2020	Kostpris	Virkelig verdi	Bokført verdi
Obligasjonsportefølje
Stat / statsgaranterte	30.394	30.221	30.221
Kommune / fylke	472.563	474.871	474.871
Bank og finans	190.740	190.785	190.785
Obligasjoner med fortrinnsrett	205.307	205.039	205.039
Industri			0
Sum obligasjonsportefølje	899.004	900.916	900.916
Herav børsnoterte verdipapir

Obligasjonsporteføljen er verdsatt til virkelig verdi og løpende endring i verdiene blir bokført over ordinært resultat og vist i "totalresultatet" som "endring på finansielle eiendeler tilgjengelig for salg". Realisert gevinst/tap ved salg av obligasjoner blir resultatført.

Pantsatte verdipapirer i Norges Bank

Markedsverdien og pålydende verdi av pantsatte verdipapirer utgjør ved utgangen av året 516 millioner kroner. Låneverdi fratrukket haircut er 497 millioner kroner.

NOTE 22 – AKSJER, EGENKAPITALBEVIS OG FOND TIL VIRKELIG VERDI OVER RESULTATET

Noter

Pengemarkedsfond:

	Antall	Anskaffelse	Bokført verdi
Eika Likviditet	21.031	21.403	21.241
Eika Sparebank	74.832	76.179	75.930
Eika Pengemarked	58.504	60.000	60.081
Totalt pengemarkedsfond		157.582	157.251

NOTE 23 – AKSJER OG EGENKAPITALBEVIS TIL VIRKELIG VERDI OVER UTVIDET RESULTAT

Aksjer:

		Antall	Anskaffelse	Bokført verdi	Mottatt utbytte
885621252	Eika BoligKreditt	17.833.500	70.053	75.361	2.128
979319568	Eika Gruppen AS	283.637	11.118	47.934	5.601
916148690	Spama AS	102	10	156	20
979391285	Eiendomskreditt	15.111	1.552	1.840	81
	SDC AF 1993 H. A	2.291	1.774	1.141
918713867	Eika VVB AS	1.090	4.328	5.929
821083052	VN Norge AS	1	-	1.013
	Visa Norge Holding 1 AS	-	-	92
	SUM		88.836	133.468	7.833

Endringer i 2021:

	Aksjer
Inngående balanse	135.883
Tilgang 2021	291
Avgang 2021	-4.867
Verdiendringer ført over utvidet resultat	2.303
Korrigering	-141
Netto urealisert gevinst ved verdiregulering	0
Utgående balanse	133.468

NOTE 24 – GJELD TIL KREDITTINSTITUSJONER OG INNSKUDD FRA OG GJELD TIL KUNDER

Gjeld og gjennomsnittlig rente 31.12	2021		2020
Alle poster er i valuta NOK	Beløp	Rente	Beløp	Rente
Gjeld til kredittinstitusjoner
Innlån fra kredittinstitusjoner til amortisert kost	70.639		132.613
Sum gjeld til kredittinstitusjoner	70.639	0,58 %	132.613	1,37 %

Den gjennomsnittlige effektive renten fremkommer som avkastning gjennom året fordelt på gjennomsnittlig beholdning.

Noter

Gjeld til kredittinstitusjoner består av et KFS-lån og innskudd fra andre banker på totalt 40,6 millioner kroner. KFS-lånet er pålydende 30 millioner kroner og har ISIN NO 001 0820996, med forfall 11.05.2022.

NOTE 25 – INNSKUDD FRA KUNDER PÅ SEKTORER, NÆRINGER OG GEOGRAFISKE OMRÅDER

	2021	2020
Lønnstakere	2.004.128	1.929.395
Jordbruk, skogbruk og fiske	5.896	6.166
Industri	8.353	6.822
Bygg, anlegg	50.248	49.091
Varehandel	92.483	61.865
Transport og lagring	44.109	43.822
Eiendomsdrift og tjenesteyting	251.666	746.482
Annen næring	991.139	648.519
Sum innskudd	3.448.022	3.492.162

	2021	2020
Oslo	2.384.733	2.367.052
Randsonen Oslo	778.897	984.535
Øvrig i landet	254.641	103.973
Utlandet	29.751	36.602
Sum innskudd	3.448.022	3.492.162

NOTE 26 – SERTIFIKAT- OG OBLIGASJONSLÅN OG ANSVARLIG KAPITAL

Obligasjonslån				Bokført verdi
Lånetype/ISIN	Låneopptak	Siste forfall	Pålydende	2021	2020	Rentevilkår
NO0010766587	02.06.2016	02.06.2021	44.000	0	44.064	3m Nibor + 144 bp
NO0010823990	11.06.2018	11.07.2023	100.000	100.351	100.272	3m Nibor + 93 bp
NO0010781107	19.12.2016	20.12.2021	52.000	0	52.029	3m Nibor + 130 bp
NO0010788938	14.03.2017	14.03.2022	26.000	26.022	75.049	3m Nibor + 103 bp
NO0010799349	27.06.2017	27.09.2022	95.000	95.025	95.015	3m Nibor + 0,95 bp
NO0010814007	12.01.2018	12.01.2023	100.000	100.351	100.271	3m Nibor + 0,94 bp
NO0010873789	22.01.2020	22.01.2025	85.000	85.247	65.137	3m Nibor + 0,755 bp
NO0010835382	30.10.2018	15.01.2024	100.000	100.349	100.272	3m Nibor + 0,95 bp
NO0010848575	26.03.2019	26.07.2024	100.000	100.310	100.238	3m Nibor + 0,96 bp
NO0010890916	18.08.2020	18.08.2025	80.000	80.167	100.153	3m Nibor + 0,97 bp
NO0010920655	21.01.2021	21.01.2026	100.000	100.284	0	3m Nibor + 0,70 bp
NO0011016032	03.06.2021	03.08.2026	50.000	50.114	0	3m Nibor + 0,66 bp
Over/Underkurs				114	437
Sum obligasjonslån				838.333	832.938

Ansvarlig lån				Bokført verdi
Lånetype/ISIN	Låneopptak	Siste forfall	Pålydende	2021	2020	Rentevilkår
NO0010849482	10.04.2019	10.04.2024	50.000	50.332	50.290	3m Nibor + 220 bp
Sum ansvarlig lån				50.332	50.290

Endringer i verdipapirgjeld i perioden	Balanse 31.12.2020	Emittert	Forfalt/ innløst	Øvrige endringer inkl tilbakekjøp	Balanse 31.12.2021
Obligasjonsgjeld	832.938	170.000	-165.000	395	838.333
Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	832.938	170.000	-165.000	395	838.333
Ansvarlig lån	50.290	0	0	43	50.332
Sum ansvarlig lån	50.290	0	0	43	50.332

NOTE 27 – SPESIFIKASJON AV ANNEN GJELD

	2021	2020
Betalbar skatt	7.749	7.160
Avsatt SDC kostnad	6.700	6.700
Øvrig gjeld	12.986	7.471
Leverandørgjeld	1.065	1.053
Skyldige offentlige avgifter	2.787	348
Avsatt til utbytte	11.700	0
Sum annen gjeld	43.007	22.732

NOTE 28 – KAPITALDEKNING

Banken har følgende målsettinger for kapitalstyring:

• Overholde myndighetskrav til kapitaldekning
• Sikre bankens evne til å fortsette som en solid frittstående bank
• Opprettholde en tilstrekkelig kapitalbase for å understøtte en sunn utvikling av bankens hovedvirksomhet, og at prisen på finansiering er på et akseptabelt nivå.
• For å oppnå målsettingene skal banken til enhver tid ha en kapitaldekning, en kjernekapitaldekning og en ren kjernekapitaldekning som oppfyller kravene med god margin.

Dette inkluderer bankspesifikt pilar 2 påslag og egen styringsbuffer.

Banken har en tilstrekkelig kapitaldekning til å oppnå sine målsettinger.

	2021	2020
Innskutt Egenkapital	172.444	172.444
Overkursfond	141.703	141.703
Annen egenkapital	178.833	156.676
Sum egenkapital	492.980	470.823
Fradrag for forsvarlig verdsetting	-1.177
Fradrag for ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner	-86.088	-93.689
Sum ren kjernekapital	405.715	377.134

Fondsobligasjoner	30.000	30.000
Fradrag for ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner	-	-
Sum kjernekapital	435.715	407.134
Ansvarlig lånekapital	50.000	50.000
Sum tilleggskapital	50.000	50.000
Netto ansvarlig kapital	485.715	457.134

	2021	2020
Eksponeringskategori (beregningsgrunnlag etter risikovekt)
Stater	0	0
Lokal regional myndighet	49.659	87.598
Offentlig eide foretak	-	-
Institusjoner	78.829	49.139
Foretak	62.653	57.994
Massemarked	-	-
Pantesikkerhet eiendom	1.589.450	1.599.171
Forfalte engasjementer	14.475	19.222
Høyrisiko-engasjementer	45.698	71.357
Obligasjoner med fortrinnsrett	22.162	20.549
Fordring på institusjoner og foretak med kortsiktig rating	14.059	22.108
Andeler i verdipapirfond	44.061	25.036
Egenkapitalposisjoner	49.180	46.969
Øvrige engasjementer	92.993	33.338
CVA-tillegg	-	-
Sum beregningsgrunnlag for kredittrisiko	2.063.219	2.032.481
Beregningsgrunnlag for operasjonell risiko	190.382	182.424
Sum beregningsgrunnlag	2.253.600	2.214.905
Kapitaldekning	21,55 %	20,64 %
Kjernekapitaldekning	19,33 %	18,38 %
Ren kjernekapitaldekning	18,00 %	17,03 %
Uvektet kjernekapitalandel i %	8,61 %	7,95 %

Konsolidering av samarbeidende grupper

Banken har ved utgangen av året en eierandel på 1,15 % i Eika Gruppen AS og på 1,46 % i Eika Boligkreditt AS.

	2021	2020
Ren kjernekapital	487.616	468.099
Kjernekapital	527.131	508.132
Ansvarligkapital	589.106	570.774
Beregningsgrunnlag	2.852.169	2.847.417
Kapitaldekning	20,65 %	20,05 %
Kjernekapitaldekning	18,48 %	17,85 %
Ren kjernekapitaldekning	17,10 %	16,44 %
Uvektet kjernekapitalandel	7,76 %	7,30 %

NOTE 29 – LIKVIDITETSRISIKO

Bankens innskuddskunder kan i praksis på kort varsel disponere sin innskuddskapital. Derimot vil bankens lånekunder ønske langsiktig finansiering og kredittrammer.

Banken har i praksis ansvaret for en betydelig likviditetsrisiko og forsøker bevisst å redusere likviditetsrisikoen på kort og lang sikt. Etablerte ordninger med lån i Norges Bank, trekkrettigheter, obligasjons- og sertifikatlån i finansmarkedet er nødvendige kapitalkilder for å fylle likviditetsgapet mellom utlån og normale kundeinnskudd. Det er også avtalt lån via store norske kredittinstitusjoner. Med bakgrunn i det til tider usikre finansmarkedet, har norske myndigheter etablert ulike tiltakspakker for bankene. Banken vil benytte muligheten til å skaffe langsiktig kapital via obligasjonslån og/eller finansinstitusjoner, eller overføre deler av utlånsporteføljen til Eika Boligkreditt. For omtale av likviditetsrisiko vises til note 2.

	< 1 mnd.	1-3 mnd.	3-12 mnd.	1-5 år	Over 5 år	På forespørsel	Sum
Kontanter og kontantekvivalenter						2.198	2.198
Utlån til og fordringer på kredittinstit og sentralbank						136.413	136.413
Netto utlån til og fordringer på kunder	228.300	63.376	223.901	371.733	2.758.037		3.645.347
Obligasjoner, sertifikat og lignende	0	115.184	349.351	421.438			885.973
Finansielle derivater							0
Øvrige eiendeler						290.720	290.720
Sum eiendeler	228.300	178.561	573.251	793.170	2.758.037	429.331	4.960.651
Gjeld til kredittinstitusjoner		110	30.110			40.590	70.809
Innskudd fra og gjeld til kunder		240.409	69.611			3.138.002	3.448.022
Obligasjonsgjeld	2.293	27.089	104.345	734.704	630		869.061
Øvrig gjeld						66.428	66.428
Ansvarlig lånekapital	354		1.061	52.123		66	53.604
Fondsobligasjon som EK
Ubenyttede trekkrettigheter og ikke utbetalte lånetilsagn	36.490					348.852	385.342
Sum forpliktelser	39.136	267.607	205.127	786.827	630	3.593.939	4.893.266

Tabellen nedenfor viser oversikt over forfall på eiendeler og gjeld.

Kasse-, drifts- og rammekreditter er klassifisert som lån med løpetid under 1 måned. For nedbetalingslån er avdraget fordelt etter forfallsstruktur. Innskudd fra kunder uten avtalt løpetid er klassifisert som en gjeldspost på forespørsel. LCR er pr 31.12.21 beregnet til 197 %.

NOTE 30 – RENTERISIKO

Banken har ikke renterisiko på innskudd og utlån i og med at banken i liten grad yter lån eller innskudd med fast rente. Det vil si at rentereguleringstidspunktene for innskudd og utlån kan være sammenfallende. Renterisikoen er derfor knyttet til bankens obligasjonsportefølje. Durasjonen på sertifikat- og obligasjonsporteføljen var ved årsskiftet 0,14.

Bankens styre har fastsatt maksimale rammer for bankens renterisiko og handel med verdipapirer. Styret har fastsatt en durasjon på maksimalt 0,4 som total renteeksponering i sertifikat- og obligasjonsporteføljen. Det foretas løpende kontroll av at virksomheten holdes innenfor disse rammer.

	< 1 mnd.	1-3 mnd.	3-12 mnd.	1-5 år	Over 5 år	Uten rente binding	Sum
Kontanter og kontantekvivalenter						2.198	2.198
Utlån til og fordringer på kredittinstit. og sentralbanker						136.413	136.413
Netto utlån til og fordringer på kunder				16.548		3.628.798	3.645.346
Obligasjoner, sertifikat og lignende	173.675	712.298					885.973
Finansielle derivater							0
Øvrige eiendeler						326 805	326.805
Sum eiendeler	173.675	712.298	-	16.548	-	4.094.215	4.996.736
Gjeld til kredittinstitusjoner		30.049				40.590	70.639
Innskudd fra og gjeld til kunder	105.991	164.418	69.611			3.108.002	3.448.022
Obligasjonsgjeld		838.334					838.334
Finansielle derivater							0
Øvrig gjeld						66.428	66.428
Ansvarlig lånekapital	50.332						50.332
Sum gjeld	156.323	1.032.801	69.611	-	-	3.215.021	4.473.756
Netto renteeksponering eiendeler og gjeld	17.351	-320.503	-69.611	16.548	-	879.194	522.980

Renterisiko pr 31.12.21

Eiendeler	Eksponering	Renteløpetid	Renterisiko ved 1% endring
Utlån til kunder med flytende rente	3.628	0,12	(4,4)
Utlån til kunder med rentebinding	17	5,00	(0,9)
Rentebærende verdipapirer	886	0,15	(1,3)
Øvrige rentebærende eiendeler	134	0,10	(0,1)
Gjeld
Innskudd med rentebinding	494	0,30	1,5
Flytende innskudd	2.954	0,15	4,4
Verdipapirgjeld	918	0,15	1,4
Øvrig rentebærende gjeld	69	0,10	0,1
Utenom balansen
Renterisiko i derivater (aktivasikring)	0	-	-
Renterisiko i derivater (passivasikring)	0	-	-
Sum renterisiko			0,7

NOTE 31 – LEIEAVTALER

Banken implementerte IFRS 16 fra 01.01.2021. Implementeringen er beskrevet i Note 1. Tabellen under viser effekten av overgangen til IFRS 16 på de ulike balanselinjene.

	Bokført verdi 01.01.2021	IFRS 16	Bokført verdi 31.12.2021
Varige driftsmidler	27.211	-4.186	23.025

Bankens leide eiendeler inkluderer bygninger/kontorer. Det er 5,5 år igjen av leieavtalen, og det er brukt lineær avskrivningsmetode. Bruksretteiendeler er kategorisert og presentert i tabellen under:

Bruksretteiendel	Bygninger	Annet	Totalt
Ved førstegangsanvendelse 01.01.2021	27.211	0	27.211
Tilgang av bruksretteiendeler
Avhendinger
Overføringer og reklassifiseringer
Omregningsdifferanser
Anskaffelseskost 31.12.2021	27.211	0	27.211
Akkumulerte av- og nedskrivninger 01.01.2021	0	0	0
Avskrivninger i perioden
Nedskrivninger i perioden	4.186		4.186
Avhendinger
Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.12.2021	4.186		4.186
Sum renterisiko
Balanseført verdi 31.12.2021	23.025	0	23.025

Udiskonterte leieforpliktelser og forfall av betalinger	Bygninger	Annet	Totalt
Mindre enn 1 år	4.151		4.151
1-2 år	4.151		4.151
2-3 år	4.151		4.151
3-4 år	4.151		4.151
4-5 år	4.151		4.151
Mer enn 5 år	2.076		2.076
Totale udiskonterte leieforpliktelser 31.12.2021	22.831		22.831

Endringer i leieforpliktelser	Bygninger	Annet	Totalt
Ved førstegangsanvendelse 01.01.2021	27.211		27.211
Nye/endrede leieforpliktelser innregnet i perioden
Betaling av hovedstol	-4.212		-4.212
Betaling av renter	257		257
Rentekostnad tilknyttet leieforpliktelser
Totale leieforpliktelser 31.12.2021	23.257		23.257

Gjennomsnittlig diskonteringsrente på husleieavtaler er ca. 1,0 %

Beløp i resultatregnskapet	2021
Rente på leieforpliktelse	257
Avskrivninger på bruksretteiendel	4.186

NOTE 32 – NØKKELTALL

Nøkkeltall (annualisert der ikke annet er spesifisert)	2021	2020
Kostnader i % av inntekter	61,3 %	63,6 %
Rentemargin justert for inntekter fra pengemarkedsfond	1,48 %	1,42 %
Resultatført tap i % av utlån	0,09 %	0,10 %
Innskuddsdekning	94,2 %	93,7 %
Andre inntekter i % av totale inntekter eks gevinst av verdipapirer	17,0 %	13,0 %
Soliditet inkl. årets overskudd	10,84 %	9,94 %
Kapitaldekning – konsolidert	20,7 %	20,1 %
Kjernekapitaldekning – konsolidert	18,5 %	17,9 %
Ren kjernekapitaldekning – konsolidert	17,1 %	16,4 %
Egenkapitalavkastning etter skatt annualisert (korrigert for fondsobligasjon)	5,79 %	5,29 %
Leverage ratio – konsolidert	7,76 %	7,30 %
LCR	197	152
Resultat etter skatt i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital	0,57 %	0,52 %
NSFR	144	156

NOTE 33 – HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN

Ti banker sa i januar 2018 opp sine avtaler med Eika Gruppen AS, for å danne en egen bankgruppering (Lokalbankalliansen). De ti bankene, som til sammen eide 11,88 % av aksjene i Eika Gruppen AS, har etter endt oppsigelsestid kun hatt et forhold til Eika Gruppen AS som aksjonærer. 19 aksjonærer i Eika Gruppen AS inngikk den 10. februar 2022 en avtale om kjøp av samtlige aksjer i Eika Gruppen AS eiet av bankene i Lokalbankalliansen. Transaksjonen ble gjennomført 18.2.2022 til en pris per aksje på 242,50 kroner. I etterkant av transaksjonen ble samtlige banker i Eika Alliansen enige om at aksjene kjøpt av Lokalbankalliansen skal fordeles etter en intern fordelingsmodell, hvor alle alliansebanker blir tilbudt å tegne seg for en nærmere bestemt andel av tilgjengelige aksjer. Tegningsperioden avsluttes den 14.3.2022, hvorpå fordeling av aksjer vil gjennomføres. Bankens endelige andel av aksjene som kjøpes fra Lokalbankalliansen vil avhenge av hvor mange tegningsretter banken tildeles etter den interne fordelingen, og videre av hvor mange av tegningsrettene banken velger å innløse.

Prisen har sitt opphav i en tvistesak mellom lokalbankalliansen og Eika Alliansen og er en del av et forlik mellom grupperingen. Banken har valgt å legge til grunn at virkelig verdi på aksjene er kr 169 per aksje og at det gir ett rettvisende bilde av verdien ved årsslutt. Ved kjøp av ytterligere aksjer vil bankens eierandel i Eika Gruppen AS endres.

NØKKELTALL OG ALTERNATIVE RESULTATMÅL

Bien Sparebank benytter alternative resultatmål for å gi nyttig tilleggsinformasjon til regnskapet. Disse er ikke nødvendigvis direkte sammenlignbare med tilsvarende nøkkeltall hos andre banker, og er ikke en erstatning for regnskapstallene. Hensikten er å synliggjøre og rapportere både kjernedrift og underliggende tall for banken, samt forventede rapporterte bransjestandardiserte nøkkeltall. Nedenfor følger en definisjon av benyttede alternative resultatmål. Tallene er oppgitt i MNOK.

Rentemargin

Rentemargin er differansen mellom bankens gjennomsnittlige utlåns- og innskuddsrente og beregnes slik: ((Netto renteinntekter/dager i perioden) x dager i året)/gjennomsnittlig forvaltningskapital

Oppgitt i millioner kroner	2021	2020
Netto renteinntekter	76,2	71
Gjennomsnittlig forvaltningskapital	5.133	4.983
Rentemargin	1,48 %	1,42 %

Innskuddsdekning

Innskuddsdekningen forteller bankens evne til å finansiere utlån til kunder gjennom innskudd fra kunder. Innskuddsdekningen beregnes ved å dividere innskudd fra og gjeld til kunder på brutto utlån og fordringer på kunder.

Oppgitt i millioner kroner	2021	2020
Sum innskudd	3.448	3.492
Sum utlån	3.664	3.729
Innskuddsdekning	94,1 %	93,66 %

Egenkapitalavkastning etter skatt

Egenkapitalavkastningen beregnes ved å dividere periodens resultat/resultat for regnskapsåret med gjennomsnittlig egenkapital siste året. Ved opplysninger om egenkapitalavkastning for kortere perioder enn hele regnskapsår blir periodens resultat annualisert:

((Resultat etter skatt- rentekostnad på hybridkapital)/dager i perioden x dager i året) /((Sum egenkapital i år + sum egenkapital i fjor)/2) ekskl. hybridkapital

Oppgitt i millioner kroner	2021	2020
Resultat etter skatt	29,47	26,02
Renter på hybridkapital	1,31	1,42
Egenkapital i fjor	479,62	450,79
Egenkapital i år	492,98	479,62
Egenkapitalavkastning etter skatt	5,79 %	5,29 %

Resultatført tap i prosent av utlån

Resultatført tap i % av utlån beregnes ved å dividere periodens kredittap med totalt utlån til kunder:

Oppgitt i millioner kroner	2021	2020
Kredittap	3,30	3,76
Sum utlån til kunder	3.661	3.717
Resultatført tap i %	0,09 %	0,10 %

Noter

Kostnadsprosent

Kostnadsprosenten viser bankens evne til å omsette sine driftskostnader til inntektservervelse, og beregnes ved å dividere sum driftskostnader på sum inntekter.

Oppgitt i millioner kroner	2021	2020
Sum driftskostnader	62,46	61,75
Netto renteinntekter	76,12	71,05
Andre driftsinntekter	25,71	25,97
Kostnadsprosent	61,33 %	63,64 %

Andre inntekter i prosent av totale inntekter

Andre inntekter i prosent av totale inntekter beregnes ved å summere andre inntekter (eks VP) og dividere med totale inntekter (andre inntekter + renteinntekter).

Oppgitt i millioner kroner	2021	2020
Andre inntekter	24,26	28,76
Totale inntekter	142,79	164,99
Andre inntekter i % av totale inntekter	16,99 %	17,43 %

VIRKSOMHETEN

Banken

Bien Sparebank ble stiftet 8. juni 1885, og er Oslos eldste selvstendige sparebank med sine 136 år. Vi er en nær og tilgjengelig bank for personer og næringsdrivende i Osloområdet.

Vi tilbyr kundene en smart og enkel hverdagsbank, tilstedeværelse ved viktige livshendelser og bidrar til at kundene kan virkeliggjøre sine planer, mål og muligheter.

Generalforsamling

Øverste myndighet i Bien Sparebank ASA er generalforsamlingen som representerer bankens aksjonærer. Ordinær generalforsamling skal i henhold til vedtektene avholdes innen utgangen av mars hvert år

Innkalling og påmeldingsskjema sendes aksjonærene og publiseres på bankens nettside senest 14 dager før generalforsamlingsdatoen. Styret har rett til å være til stede og uttale seg på møter i generalforsamlingen. Styrets leder og administrerende direktør har plikt til å være til stede med mindre det foreligger gyldig forfall.

Valgkomite

Valgkomitéen består av fire medlemmer, hvorav to er valgt av Sparebankstiftelsen Bien, et medlem valgt av øvrige aksjonærer og et valgt av de ansatte. Valgkomitéen arbeider etter særskilt instruks og gjennomfører egnethetsprøving av kandidater iht. Finanstilsynets forskrift og egen instruks.

Medlemmer i valgkomitéen
Hans Eid Grøholt, leder, Sparebankstiftelsen Bien
Lars Martin Lunde, øvrige aksjonærer
Christian Von Trepka, Sparebankstiftelsen Bien
Renate Halstvedt Roll, ansattes representant

Styrets sammensetning

Styret består av 7 medlemmer som velges av generalforsamlingen. 2/3 av aksjonærvalgte styremedlemmer velges av generalforsamlingen. Ved valg av resterende 1/3 aksjonærvalgte styremedlemmer (minimum 2) kan ikke en aksjeeier som eier mer enn 50 % av aksjene i banken, eller kontrollerer mer enn 50 % av stemmene på generalforsamlingen, avgi stemme.

Generalforsamlingen er forpliktet til å sørge for at gruppene av aksjonærvalgte styremedlemmer som velges separat, i henhold til valgreglene ovenfor, hver for seg oppfyller krav om kjønnsrepresentasjon, jf. allmennaksjeloven § 6-11 a.

Ett av styrets valgte medlemmer og en observatør, med personlige varamedlemmer, skal være ansatt i banken. For de øvrige valgte styremedlemmer velges 2 varamedlemmer.

Samtlige styremedlemmer velges for to år av gangen. Styret har det overordnede ansvar for forvaltning av banken, og skal gjennom banksjefen sørge for forsvarlig drift og organisering av virksomheten. Styret skal videre påse at banken har etablert betryggende kontroll og at bankens kapitalsituasjon er forsvarlig i forhold til omfang og risiko. Rapportering av risikostyring og internkontroll, bankens kapitalplan og ICAAP, gjennomføres etter Finanstilsynets forskrifter.

STYREMEDLEMMER	VARAMEDLEMMER
Bendik Falch-Koslung, leder	Arild Hestaas
Anlaug Johansen, nestleder	Siv Holen
Andreas Thorsnes	Tor Erik Aakerlund, ansattes representant
Lars Weyer-Larsen
Heidi Dyrnes
Agnes Bergo
Nina Telle, ansattes representant

Styrets arbeidsmetodikk

Styret arbeider etter en vedtatt styreinstruks som klargjør ansvar og arbeidsoppgaver for styret, banksjefens arbeidsoppgaver og plikter overfor styret samt regler for møteinnkalling og møtebehandling. Styrearbeidet gjennomføres etter en årsplan som dekker alle oppgaver fastsatt i lover, forskrifter, myndighetskrav og vedtekter. Styret har vedtatt egen instruks for banksjef.

Som en del av årsplanen foretar styret en evaluering av sin arbeidsform og kompetanse i forhold til kompleksiteten i virksomheten og myndighetskrav. I tillegg gjennomfører styret en årlig evaluering av daglig leder.

Iht. lovkrav er det vedtektsfestet at det samlede styre utgjør revisjonsutvalget. Kompetansen i styret gjenspeiler det lovpålagte krav til kompetanse hos medlemmer i et revisjonsutvalg.

Bankens ledelse

Bankens ledelse er delt inn i to ledelsesnivåer

Forretnings- og virksomhetsstyring

• Adm. Banksjef, Lena Jørundland
• Leder Økonomi, Renate Roll
• Leder Kreditt og AHV, Lene Marie Buarøy
• Leder Risk og Compliance, Vildana Basara.

Operativ ledelse

• Leder Forretningsstøtte- og Utvikling, Ida Tverraaen Hansen
• Leder Privatmarked, Linn Bjunes Hunstok
• Leder Bedriftsmarked, Ingunn Moesgaard
• Leder Kunde og Marked, Monica Storm Prestø
• Leder IT, GDPR og HR, Hans Thomas Kiær

Adm. Banksjef leder banken etter egen instruks vedtatt av styret. Instruksen klargjør daglig leders rammer for daglig ledelse, og samhandlingen med styret og styrets leder. Styret fastsetter godtgjørelse til Adm. Banksjef i forbindelse med den årlige evalueringen. Adm. Banksjef og andre ledende ansatte inngår i bankens bonusordning som er lik for alle og gis etter kriterier fastsatt av styret. Oversikt over godtgjørelse til ledelsen inngår i note 10. Leder Kreditt og AHV er Adm. Banksjefs stedfortreder.

Risikostyring og internkontroll

Styret følger opp risikostyringen i banken gjennom kvartalsvis regnskaps- og risikorapportering, og foretar årlig en grundig gjennomgang av risikostyring og internkontroll med basis i banksjefs bekreftelse av den årlige internkontrollen. Bien Sparebank har ikke opprettet egen internrevisjon. Uavhengig bekreftelse av bankens risikostyring og internkontroll gjennomføres derfor av ekstern revisor. Styret og ledelsen i banken gjennomgår årlig bankens overordnede retningslinjer for styring og kontroll, og gjennomfører en prosess for å kartlegge totalt kapitalbehov i forhold til bankens risikoprofil. Denne prosessen dokumenteres i egen rapport og offentliggjøres når denne foreligger.

Revisor

Revisor presenterer årlig en plan for revisjonsarbeidet til daglig ledelse. Revisor møter styret minst to ganger i året, en i forbindelse med styrets behandling av årsregnskapet, og på et av møtene gjennomføres samtale mellom styret og revisor uten ledelsens nærvær. Revisor benyttes til ordinær finansiell revisjon og eventuell rådgivning i den sammenheng. I tillegg benyttes revisor til uavhengig bekreftelse av risikostyring og internkontroll. Engasjert revisor er RSM Norge AS.

RSM Norge AS

Ruseløkkveien 30, 0251 Oslo Pb 1312 Vika, 0112 Oslo Org.nr: 982 316 588 MVA

T +47 23 11 42 00 F +47 23 11 42 01

www.rsmnorge.no

Uavhengig revisors beretning

Til generalforsamlingen i Bien Sparebank ASA

Konklusjon

Vi har revidert Bien Sparebank ASAs årsregnskap som består av balanse per 31. desember 2021, resultatregnskap, oppstilling over endringer i egenkapital og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper.

Etter vår mening

• oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav, og
• gir årsregnskapet et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling per 31. desember 2021, og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med forskrift om årsregnskap for banker, kredittforetak og finansieringsforetak § 1-4, 2. ledd b og International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU med mindre annet følger av forskriften

Vår konklusjon er konsistent med vår tilleggsrapport til revisjonsutvalget.

Grunnlag for konklusjonen

Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med de internasjonale revisjonsstandardene International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet. Vi er uavhengige av selskapet slik det kreves i lov, forskrift og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av the International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Innhentet revisjonsbevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.

Vi er ikke kjent med at vi har levert tjenester som er i strid med forbudet i revisjonsforordningen (EU) No 537/2014 artikkel 5 nr. 1.

Vi har vært Bien Sparebank ASAs revisor sammenhengende i 5 år fra valget på generalforsamlingen den 21. september 2017 for regnskapsåret 2017.

Sentrale forhold ved revisjonen

Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av størst betydning ved revisjonen av årsregnskapet for 2021. Disse forholdene ble håndtert ved revisjonens utførelse og da vi dannet oss vår mening om årsregnskapet som helhet. Vi konkluderer ikke særskilt på disse forholdene.

Verdien av utlån til kunder

Utlån utgjør en betydelig andel av verdien av eiendelene i balansen. Bankens rutiner og systemer for oppfølging av utlån og identifisering av utlån med nedskrivningsbehov, samt vurderingen av disse utlånene anses som sentrale. Vurdering av nedskrivninger er basert på et modellbasert rammeverk med elementer som krever at ledelsen bruker skjønn. Rammeverket er komplekst og omfatter store mengder data og skjønnsmessige parametere. Bruken av skjønn har en potensiell virkning på resultatet for perioden, og kan også ha betydning for overholdelse av kapitaldekningsregelverket. Vi fokuserte på verdsettelsen av utlån til kunder på grunn av den betydelige andelen utlånene representerer i balansen, samt betydningen av det skjønn ledelsen utøver som del av rutinen ved vurderingen av nedskrivningsbehov.

THE POWER OF BEING UNDERSTOOD AUDIT | TAX | CONSULTING

RSM Norge AS is a member of the RSM network and trades as RSM. RSM is the trading name used by the members of the RSM network. Each member of the RSM network is an independent accounting and consulting firm which practices in its own right. The RSM network is not itself a separate legal entity in any jurisdiction.

RSM Norge AS er medlem av/is a member of Den norske Revisorforening.

Revisors beretning 2021 for Bien Sparebank ASA

I henhold til IFRS 9 skal nedskrivningene på utlån bygge på fremoverskuende vurderinger, slik at nedskrivninger reflekterer forventede tap. Etter IFRS 9 skal banken fordele engasjementene i 3 steg ved beregning av forventet tap (ECL) på utlån og garantier som omfattes av nedskrivningsreglene. Ved førstegangs innregning og dersom kredittrisikoen ikke har økt vesentlig, skal engasjementene plasseres i steg 1 og det avsettes for 12-måneders forventet tap. Dersom kredittrisikoen har økt vesentlig skal engasjementene overføres til steg 2 og det avsettes for forventet tap over hele levetiden. Hvis kredittrisikoen svekkes ytterligere og engasjementene enten er i mislighold eller det blir foretatt individuell nedskrivning, skal engasjementene overføres til steg 3. Denne vurderingen krever også at ledelsen bruker skjønn.

Bankens utlån er i hovedsak til personkunder og SMB segmentet, og modellen som er utviklet skal estimere tapsavsetninger til disse segmentene. Vi har særlig fokusert på:

• Ledelsens prosess for identifisering av utlån som skal overføres til steg 3, og de forutsetninger ledelsen legger til grunn ved beregning av nedskrivningsbeløp for utlån i steg 3
• De prosesser ledelsen har iverksatt for beregning av nedskrivninger for utlån i steg 1 og 2
• Ledelsens prosess for oppfølging av bankens største engasjementer

Hvordan vi i vår revisjon håndterte sentrale forhold ved revisjonen

Våre revisjonshandlinger inkluderer forståelse av og testing av den interne kontroll og effektiviteten av de viktigste kontrollene innenfor utlån og prosedyrer for nedskrivning for mulig tap på lån. Vår testing av kontrollene gir oss et grunnlag for avklaring av type, tidspunkt og omfanget av våre øvrige revisjonshandlinger. Vi har skaffet oss en forståelse av bankens kredittpolicy, og evaluert prosessene for identifisering av nedskrivningsbehov i henhold til IFRS 9.

Vi opparbeidet oss en detaljert forståelse av prosessen og relevante kontroller rettet mot å sikre:

• beregninger og metode som ble benyttet i modellen
• at modellen som ble benyttet var i henhold til rammeverket
• påliteligheten og nøyaktigheten av data som blir benyttet i modellen

Vår gjennomgang av kontrollene ga ingen indikasjoner på vesentlige feil i modellen eller avvik fra IFRS 9.

Vi har i tillegg kontrollert bankens overholdelse av kredittprosess på et utvalg av kunder med fokus på betjeningsevne og sikkerhet. For et utvalg av misligholdte og tapsutsatte engasjementer har vi kontrollert ledelsens prognose for kontantstrømmer og verdivurdering av sikkerheter. Vi har evaluert konsistensen av de viktigste forutsetningene, herunder i lys av Covid-19 situasjonen, og sammenlignet disse med vår egen forståelse av de aktuelle bransjer og miljøer. Vi har rekalkulert ledelsens beregning for å verifisere nøyaktigheten av regnskapsførte nedskrivninger.

I tillegg har vi på et utvalg av friske engasjementer vurdert om låntakers betjeningsevne og sikkerhet er tilfredsstillende, og at det ikke foreligger indikasjoner på nedskrivningsbehov. Utvalget er basert på oversikt over bankens største engasjementer, bevilgningsprotokoll og risikoklassifiseringssystemet.

Bankens note 1 og 14-17 til regnskapet er relevante for beskrivelsen av bankens tapsmodell og for hvordan banken estimerer sine tapsavsetninger etter IFRS 9. Vi har lest notene og fant at informasjonen knyttet til tapsmodell, ulike parametere og skjønnsmessige vurderinger var tilstrekkelige og dekkende.

Øvrig informasjon

Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlige for informasjonen i årsberetningen og annen øvrig informasjon som er publisert sammen med årsregnskapet. Øvrig informasjon omfatter informasjon i årsrapporten bortsett fra årsregnskapet og den tilhørende revisjonsberetningen. Vår konklusjon om årsregnskapet ovenfor dekker verken informasjonen i årsberetningen eller annen øvrig informasjon.

I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese årsberetningen og annen øvrig informasjon. Formålet er å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom årsberetningen, annen Revisors beretning 2021 for Bien Sparebank ASA

øvrig informasjon og årsregnskapet og den kunnskap vi har opparbeidet oss under revisjonen av årsregnskapet, eller hvorvidt informasjon i årsberetningen og annen øvrig informasjon ellers fremstår som vesentlig feil. Vi har plikt til å rapportere dersom årsberetningen eller annen øvrig informasjon fremstår som vesentlig feil. Vi har ingenting å rapportere i så henseende.

Basert på kunnskapen vi har opparbeidet oss i revisjonen, mener vi at årsberetningen

• er konsistent med årsregnskapet og
• inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav.

Vår uttalelse om årsberetningen gjelder tilsvarende for redegjørelsen om samfunnsansvar.

Ledelsens ansvar for årsregnskapet

Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med forskrift om årsregnskap for banker, kredittforetak og finansieringsforetak § 1-4, 2. ledd b og International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU med mindre annet følger av forskriften. Ledelsen er også ansvarlig for slik internkontroll som den finner nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil.

Ved utarbeidelsen av årsregnskapet må ledelsen ta standpunkt til selskapets evne til fortsatt drift og opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for årsregnskapet så lenge det ikke er sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet.

Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet

Vårt mål er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon som eksisterer. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon blir vurdert som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke økonomiske beslutninger som brukerne foretar basert på årsregnskapet.

Som del av en revisjon i samsvar med ISA-ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell skepsis gjennom hele revisjonen. I tillegg:

• identifiserer og vurderer vi risikoen for vesentlig feilinformasjon i regnskapet, enten det skyldes misligheter eller utilsiktede feil. Vi utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for å håndtere slike risikoer, og innhenter revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir avdekket, er høyere enn for feilinformasjon som skyldes utilsiktede feil, siden misligheter kan innebære samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av internkontroll.
• opparbeider vi oss en forståelse av den interne kontroll som er relevant for revisjonen, for å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av selskapets interne kontroll.
• evaluerer vi om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene og tilhørende noteopplysninger utarbeidet av ledelsen er rimelige.
• konkluderer vi på hensiktsmessigheten av ledelsens bruk av fortsatt drift-forutsetningen ved avleggelsen av årsregnskapet, basert på innhentede revisjonsbevis, og hvorvidt det foreligger vesentlig usikkerhet knyttet til hendelser eller forhold som kan skape tvil av betydning om selskapets evne til fortsatt drift. Dersom vi konkluderer med at det eksisterer vesentlig usikkerhet, kreves det at vi i revisjonsberetningen henleder oppmerksomheten på tilleggsopplysningene i årsregnskapet, eller, dersom slike tilleggsopplysninger ikke er tilstrekkelige, at vi modifiserer vår konklusjon. Våre

Revisors beretning 2021 for Bien Sparebank ASA

konklusjoner er basert på revisjonsbevis innhentet inntil datoen for revisjonsberetningen. Etterfølgende hendelser eller forhold kan imidlertid medføre at selskapet ikke fortsetter driften.

• evaluerer vi den samlede presentasjonen, strukturen og innholdet i årsregnskapet, inkludert tilleggsopplysningene, og hvorvidt årsregnskapet gir uttrykk for de underliggende transaksjonene og hendelsene på en måte som gir et rettvisende bilde.

Vi kommuniserer med styret blant annet om det planlagte omfanget av revisjonen og til hvilken tid revisjonsarbeidet skal utføres. Vi utveksler også informasjon om forhold av betydning som vi har avdekket i løpet av revisjonen, herunder om eventuelle svakheter av betydning i den interne kontrollen.

Vi gir revisjonsutvalget en uttalelse om at vi har etterlevd relevante etiske krav til uavhengighet, og om at vi har kommunisert og vil kommunisere med dem alle relasjoner og andre forhold som med rimelighet kan tenkes å kunne påvirke vår uavhengighet, og, der det er relevant, om tilhørende forholdsregler.

Av de sakene vi har kommunisert med styret, tar vi standpunkt til hvilke som var av størst betydning for revisjonen av årsregnskapet for den aktuelle perioden, og som derfor er sentrale forhold ved revisjonen. Vi beskriver disse sakene i revisjonsberetningen med mindre lov eller forskrift hindrer offentliggjøring av saken, eller dersom vi, i ekstremt sjeldne tilfeller, beslutter at en sak ikke skal omtales i beretningen siden de negative konsekvensene av en slik offentliggjøring med rimelighet må forventes å oppveie allmennhetens interesse av at saken blir omtalt.

Oslo, 14. mars 2022 RSM Norge AS

Alf Rune Sveen Statsautorisert revisor (elektronisk signert)

VELKOMMEN 2022

VÅRE VERDIER

B - I - E - N

BEHJELPELIG:

Vi bruker vår kompetanse til å avdekke og løse kundens behov.

IMØTEKOMMENDE:

Vi tar imot alle med et smil, viser respekt og tar oss tid til å lytte.

ENGASJERT:

Vi bryr oss og har stolthet over det vi driver med.

NÆR:

Vi kjenner og gjenkjenner våre kunder, og er der når du trenger oss.

BIEN I BYEN

Vekst og utvikling er viktig for at vi skal fortsette å være en konkurransedyktig bank. Vi standardiserer og digitaliserer alt som ikke går på bekostning av nærhet i relasjon og nærhet i beslutninger. Med sterke eiere i ryggen, er banken klar for å ta en tydeligere posisjon som lokalbank i Oslo.

Bien Sparebank ASA Dronning Mauds gate 11, 0250 Oslo P.B. 6790 St. Olavs plass, 0130 Oslo Tlf (+47) 91 50 24 36

www.bien.no