Bien Sparebank ASA

AGM Information • Feb 28, 2024

Til aksjeeierne i Bien Sparebank ASA:

INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING

Styret i Bien Sparebank ASA ("Banken") innkaller herved til ordinær generalforsamling:

Tid: 21. mars 2024 kl. 19.00 Sted: I bankens lokaler

Generalforsamlingen vil åpnes av styrets leder, Bendik Falch-Koslung, som vil opprette fortegnelse over møtende aksjeeiere og fullmakter.

Styret foreslår følgende dagsorden og saker for generalforsamlingen:

• 1 Valg av møteleder og en person til å medundertegne protokollen
• 2 Godkjenning av innkalling og dagsorden
• 3 Godkjenning av årsregnskap og årsberetning for 2023, herunder disponering av overskudd og behandling av redegjørelse om selskapets foretaksstyring
• 4 Fastsettelse av godtgjørelse til revisor
• 5 Fastsettelse av styrets godtgjørelse
• 6 Fastsettelse av valgkomiteens godtgjørelse
• 7 Godkjenning av retningslinjer om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende personer
• 8 Valg av styre
• 9 Valg av medlemmer til valgkomité
• 10 Fullmakt til opptak og innfrielse av ansvarlig lån (generell ramme)
• 11 Fullmakt til opptak og innfrielse av fondsobligasjon (generell ramme)
• 12 Fullmakt til tilbakekjøp av egne aksjer

***

Det er 5 680 198 aksjer i Banken, og hver aksje representerer én stemme. Banken har per datoen for denne innkallingen ingen egne aksjer. Det kan ikke utøves stemmerett for slike aksjer.

De aksjonærer som ønsker å delta på generalforsamlingen (enten selv eller ved fullmektig), bes sende signert blankett som vedlegg i e-post* til genf@dnb.no (skann denne blanketten), eller pr. post til DNB Bank ASA Verdipapirservice, Postboks 1600 Sentrum, 0021 Oslo. Blanketten må være mottatt senest 19. mars 2024 kl. 16.00. Dersom aksjeeier er et selskap, skal signatur være i henhold til firmaattest. Vi gjør oppmerksom på at selskapet har en vedtektsfestet påmeldingsfrist, blanketter mottatt etter fristen vil ikke registreres.

*Vil være usikret med mindre avsender selv sørger for å sikre e-posten.

Aksjeeiere kan kreve å delta elektronisk på generalforsamling. Selskapet oppfordrer likevel aksjeeiere om å delta fysisk eller gi fullmakter med stemmeinstruks i forkant av generalforsamlingen som nærmere beskrevet nedenfor. Aksjeeiere som ønsker å delta elektronisk må melde fra om dette til investor@bien.no senest innen 19. mars 2024 kl. 16:00. Praktiske forhold knyttet til slik deltakelse vil formidles til de det gjelder før møtetidspunktet.

Aksjeeiere som ikke har anledning til å møte selv på generalforsamlingen kan gi fullmakt til styrets leder (eller den han utpeker) eller annen person til å stemme for sine aksjer. Fullmakt kan sendes inn ved å fylle ut og sende inn skjema som henvises til på bankens hjemmeside (Bien.no) i henhold til instruksene angitt i skjemaet. Fullmakten må være skriftlig, datert og underskrevet og fremlagt senest på generalforsamlingen.

Beslutninger om stemmerett for aksjeeiere og fullmektiger treffes av møteåpner, hvis beslutning kan omgjøres av generalforsamlingen med alminnelig flertall.

Aksjeeiere kan ikke kreve at nye saker settes på dagsordenen, da fristen for å kreve dette er utløpt, jf. Allmennaksjeloven § 5-11 andre setning. Aksjeeiere har rett til å fremsette forslag til vedtak i de saker som er på dagsordenen.

En aksjeeier kan kreve at styremedlemmer og daglig leder til stede på generalforsamlingen gir tilgjengelige opplysninger om forhold som kan innvirke på bedømmelsen av saker som er forelagt aksjeeierne til avgjørelse. Det samme gjelder opplysninger om Bankens økonomiske stilling og andre saker som generalforsamlingen skal behandle, med mindre de opplysninger som kreves, ikke kan gis uten uforholdsmessig skade for Banken. Aksjeeiere har rett til å ta med rådgiver, og kan gi talerett til én rådgiver.

Årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning for 2023 er tilgjengelige på Bankens nettside www.bien.no og for gjennomsyn på Bankens forretningskontor.

Informasjon om generalforsamlingen og dokumenter som skal behandles av generalforsamlingen eller inntas i innkallingen er gjort tilgjengelig på Bankens nettside, herunder vedlegg til innkallingen og Bankens vedtekter. Dokumenter som gjelder saker som skal behandles av generalforsamlingen kan sendes vederlagsfritt til aksjeeiere på forespørsel til Bankens kontor.

Oslo, 28. februar 2024

Med vennlig hilsen for styret i Bien Sparebank ASA

Bendik Falch-Koslung Styrets leder

Styrets forslag til vedtak:

1 VALG AV MØTELEDER OG EN PERSON TIL Å MEDUNDERTEGNE PROTOKOLLEN

Styret foreslår at generalforsamlingen velger styreleder Bendik Falch-Koslung som møteleder og at en av de fremmøtte aksjeeierne medundertegner protokollen sammen med møteleder.

2 GODKJENNING AV INNKALLING OG DAGSORDEN

Styret foreslår at generalforsamlingen treffer følgende vedtak:

"Innkallingen og dagsorden sendt til samtlige aksjeeiere med kjent oppholdssted den 28. mars 2024 godkjennes."

3 GODKJENNING AV ÅRSREGNSKAP OG ÅRSBERETNING FOR 2023, HERUNDER DISPONERING AV OVERSKUDD OG BEHANDLING AV REDEGJØRELSE OM SELSKAPETS FORETAKSSTYRING

Bankens årsrapport med revisorsberetning og styrets redegjørelse for foretaksstyring for regnskapsåret 2023 er vedlagt innkallingen som vedlegg 2. Samlet overskudd etter skatt er NOK 55,85 millioner hvorav styret foreslår at NOK 27,923 millioner avsettes til utbytte og NOK 27,923 millioner overføres til annen egenkapital.

Styret foreslår at generalforsamlingen fatter følgende vedtak:

"Årsregnskapet og årsberetningen for regnskapsåret 2023 godkjennes. Revisors beretning og styrets redegjørelse for foretaksstyring tas til etterretning. Overskuddet benyttes som følger:

Avsatt til utbytte: NOK 27,923 millioner, NOK 4,92 per aksje.

Overføring til annen egenkapital: NOK 27,923 millioner.

Utbytte utbetales senest medio april 2024 til aksjeeiere i Bien Sparebank ASA per 21. mars 2024, slik de fremkommer i ESO pr. 21.03.2024."

4 FASTSETTELSE AV GODTGJØRELSE TIL REVISOR

Revisors godtgjørelse for regnskapsåret 2023 utgjør NOK 0,944 millioner i lovpålagt revisjon, i tillegg til NOK 0,388 millioner for annen bistand, inkl. IFRS og attestasjon.

Styret foreslår at generalforsamlingen fatter følgende vedtak:

"Revisors godtgjørelse for regnskapsåret 2023 fastsettes til NOK 1,331 millioner."

5 FASTSETTELSE AV STYRETS GODTGJØRELSE

Valgkomiteens innstilling er tilgjengelig på Bankens nettside www.bien.no.

Styret foreslår at generalforsamlingen, i tråd med valgkomiteens innstilling, treffer følgende vedtak:

"Godtgjørelse til styrets medlemmer for perioden mars 2023 – mars 2024 er som følger:"

Verv	Årlig honorar (kr)	Møtehonorar utover 10 styremøter og styreseminar	Økning (kr)	Økning %
Styrets leder	260 000	5 250	12 000	5
Styrets nestleder	139 000	5 250	7 000	5
Styremedlemmer	117 000	5 250	6 000	5
Varamedlemmer		5 250		5
Medlemmer av risiko og revisjonsutvalg	21 000	5 250		5
Arbeidsutvalg i forbindelse med strategiarbeid, engangsgodtgjørelse.	50 000

FASTSETTELSE AV VALGKOMITEENS GODTGJØRELSE

Valgkomiteens innstilling er tilgjengelig på Bankens nettside www.bien.no.

Styret foreslår at generalforsamlingen, i tråd med valgkomiteens innstilling, treffer følgende vedtak:

"Godtgjørelse til valgkomiteens medlemmer for perioden mars 2023 – mars 2024 er som følger:"

Verv	Årlig honorar (kr)	Møtehonorar pr møte	Økning (kr)	Økning %
Leder av valgkomiteen	16 000	5 250	1 000	5
Medlemmer av valgkomiteen		5 250		5

6 GODKJENNING AV RETNINGSLINJER OM FASTSETTELSE AV LØNN OG ANNEN GODTGJØRELSE TIL LEDENDE PERSONER

I overensstemmelse med allmennaksjeloven § 6-16 a har styret utarbeidet forslag til retningslinjer om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende personer. Retningslinjene er tilgjengelig på Selskapets nettside www.bien.no. Retningslinjene skal behandles og godkjennes av generalforsamlingen ved enhver vesentlig endring og minst hvert fjerde år.

I henhold til allmennaksjeloven § 6-16 b skal styret for hvert regnskapsår utarbeide en rapport som gir en samlet oversikt over utbetalt og innestående lønn og godtgjørelse som omfattes av retningslinjene i allmennaksjeloven § 6-16 a. Som følge av at Banken ikke tidligere har hatt plikt til å utarbeide retningslinjer før noteringen i desember, har Banken ingen eksisterende retningslinjer å rapportere etter. Banken vil utarbeide slik rapport fra og med regnskapsåret 2023. For informasjon om lønn til ledende personer i Banken for regnskapsåret 2023 vises det til note 21 i årsregnskapet.

Styret foreslår at generalforsamlingen fatter følgende vedtak:

"Styrets forslag til retningslinjer om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til daglig leder og andre ledende personer godkjennes."

7 VALG AV STYRE

Valgkomiteens innstilling er tilgjengelig på Bankens nettside www.bien.no.

Styrets leder og nestleder velges særskilt for 1 år, og ordinære medlemmer velges for 2 år. I henhold til vedtektene § 4-1 gjelder det særskilte valgregler for valg av aksjonærvalgte styremedlemmer.

Følgende personer er på valg:

Bendik Falch-Koslung som styremedlem og styreleder, Anlaug Johansen som styremedlem og nestleder i styret. Lars Weyer-Larsen, Elisabeth Bjerke-Narud og Kari Due-Andresen, er på valg som ordinære styremedlemmer. Siv Holen er på valg som varamedlem til styret.

Styret foreslår at generalforsamlingen, i tråd med valgkomiteens innstilling, velger følgende styremedlemmer, ved å fatte følgende vedtak:

Bendik Falch-Koslung gjenvelges som styrets leder og Anlaug Johansen som styrets nestleder, begge for perioden 2024- 2026.

Det foreslås at:

• Lars Weyer-Larsen velges som styremedlem for perioden 2024-2026.
• Elisabeth Bjerke-Narud velges som styremedlem for perioden 2024-2026.
• Kari Due-Andresen velges som styremedlem for perioden 2024-2026.

Det innstilles på følgende varamedlemmer til styret:

• Siv Holen velges som varamedlem til styret for perioden 2024-2026

Selskapets styret består således av følgende personer:

• Bendik Falch-Koslung – (2023-2025) styreleder (2024-2025)
• Anlaug Johansen – (2023-2025) nestleder (2024-2025)
• Andreas Thorsnes (2023-2025)
• Lars Weyer-Larsen (2024-2026)
• Elisabeth Bjerke-Narud (2024-2026)
• Kari Due-Andresen (2024-2026)
• Silje Rindahl Krogstad (ansattrepresentant) (2023-2025) (Valgt etter særskilt valgordning)
• Siv Holen varamedlem (2024-2026)
• Lars Martin Lunde varamedlem (2023-2025)
• Nina Telle – ansatt varamedlem (2023-2025)

8 VALG AV MEDLEMMER TIL VALGKOMITÉ

Valgkomiteens innstilling er tilgjengelig på Bankens nettside www.bien.no.

I henhold til vedtektene § 6-1 gjelder det særlige valgregler for medlemmer til valgkomitéen.

Følgende personer er på valg for perioden 2024-2026:

Hans Eid Grøholt som leder av valgkomiteen Arild Hestås som medlem av valgkomiteen.

Styret foreslår at generalforsamlingen, i tråd med valgkomiteens innstilling, velger følgende medlemmer til valgkomiteen, ved å fatte følgende vedtak:

• Arild Hestås, gjenvalg, for perioden 2024 - 2026
• Hege Solberg, ny, for perioden 2024 - 2026
• Rolf Kristian Kofoed, ny, for Christian von Trepkas gjenværende valgperiode 2023 - 2025.

Følgende varamedlemmer:

• Bente-Marie Nørgård, gjenvalg for perioden 2024 – 2026
• Steinar Vigsnes, ny, for perioden 2024 - 2025

Leder av valgkomiteen:

• Hege Solberg, ny, for perioden 2024 - 2025

Valgkomiteen består således av:

• Hege Solberg, 2024 2026, leder 2024 2025
• Rolf Kristian Kofoed, 2024 2025
• Arild Hestås, 2024 2026
• Steinar Vigsnes, varamedlem 2024 2025
• Bente-Marie Nørgård, varamedlem 2024 2026
• Ansattes varamedlem, 2023 2025, velges etter særskilt valgordning.

9 FULLMAKT TIL OPPTAK OG INNFRIELSE AV ANSVARLIG LÅN (GENERELL RAMME)

For å ha fleksibilitet vedrørende styrking av kapitaldekningen i Banken, foreslår styret at generalforsamlingen tildeler styret en generell fullmakt til opptak og innfrielse av ansvarlig lån.

Styret foreslår på denne bakgrunn at generalforsamlingen fatter følgende vedtak:

"Generalforsamlingen gir styret fullmakt til å ta opp ansvarlig lån på inntil NOK 60 000 000 på markedsmessige vilkår.

Generalforsamlingen gir videre styret rett til å innfri ansvarlig lån innenfor en ramme på NOK 60 000 000 på markedsmessige vilkår dersom det ansvarlige lånet erstattes med annen ansvarlig kapital eller kapitalbehovet for banken etter styrets skjønn tilsier at det ikke lenger er behov for det ansvarlige lånet.

Fullmakten skal være gyldig i 12 måneder fra datoen for generalforsamlingens vedtak, eller inntil den eventuelt blir endret eller trukket tilbake ved nytt vedtak i generalforsamlingen. Opptak eller innfrielse av ansvarlig lån er betinget av Finanstilsynets godkjennelse."

10 FULLMAKT TIL OPPTAK OG INNFRIELSE AV FONDSOBLIGASJON (GENERELL RAMME)

For å ha fleksibilitet vedrørende styrking av kapitaldekningen i Banken, foreslår styret at generalforsamlingen tildeler styret en generell fullmakt til opptak og innfrielse av fondsobligasjon.

Styret foreslår på denne bakgrunn at generalforsamlingen fatter følgende vedtak:

"Generalforsamlingen gir styret fullmakt til opptak og innfrielse av fondsobligasjon på inntil NOK 50 000 000 på markedsmessige vilkår.

Generalforsamlingen gir videre styret rett til å innfri fondsobligasjon innenfor en ramme på NOK 50 000 000 på markedsmessige vilkår dersom fondsobligasjonen erstattes med annen fondsobligasjon eller kapitalbehovet for banken etter styrets skjønn tilsier at det ikke lenger er behov for fondsobligasjonen

Fullmakten skal være gyldig i 12 måneder fra datoen for generalforsamlingens vedtak, eller inntil den eventuelt blir endret eller trukket tilbake ved nytt vedtak i generalforsamlingen. Opptak eller innfrielse av fondsobligasjon er betinget av Finanstilsynets godkjennelse."

11 FULLMAKT TIL TILBAKEKJØP AV EGNE AKSJER

Bankens styre mener at det er hensiktsmessig å ha en fullmakt til å kunne erverve egne aksjer, herunder å kunne inngå avtaler om pant i egne aksjer. Styret foreslår at generalforsamlingen tildeler slik fullmakt på de betingelser som fremgår nedenfor.

Fullmakten vil gi styret mulighet til å utnytte de finansielle instrumenter og mekanismer som allmennaksjeloven gir anledning til. Tilbakekjøp av egne aksjer, med etterfølgende sletting, vil kunne være et viktig virkemiddel for optimalisering av Bankens kapitalstruktur. Videre vil en slik fullmakt også medføre at Banken, etter eventuelt erverv av egne aksjer, kan benytte egne aksjer i forbindelse med incentivprogram.

Styrets forslag til vedtak innebærer en fullmakt til erverv av egne aksjer med samlet pålydende verdi tilsvarende 2,05 % av Bankens aksjekapital. Aksjer ervervet av Banken skal kunne benyttes for eventuell senere nedskriving av aksjekapitalen med generalforsamlingens samtykke, for incentivprogram eller som oppgjør i eventuelle oppkjøp av virksomheter.

Styret foreslår på denne bakgrunn at generalforsamlingen fatter følgende vedtak:

" Generalforsamlingen gir styret fullmakt til å erverve og/eller ta pant i bankens egne aksjer, på følgende vilkår:

• a. Banken kan i en eller flere omganger, erverve og/eller ta pant i egne aksjer med samlet pålydende verdi inntil NOK 4 000 000.
• b. Det beløp som skal betales for hver aksje som erverves skal være minimum NOK 50 og maksimum NOK 150.
• c. Styret står fritt til å avgjøre på hvilke måter erverv, pantsettelse og avhendelse av aksjer kan skje. Fullmakten skal ikke benyttes fullt ut slik den er formulert og til høyeste kurs NOK 150 per aksje dersom dette får vesentlig innvirkning på bankens rene kjernekapital, samt på interne og/eller myndighetsfastsatte kapitalkrav.
• d. Fullmakten kan benyttes fra det tidspunktet den er godkjent av Finanstilsynet og registrert i Foretaksregisteret.
• e. Fullmakten skal gjelde til neste ordinære generalforsamlingsmøte, likevel ikke lengre enn til 31. mars 2025.
• f. Aksjer ervervet i henhold til fullmakten skal enten slettes ved kapitalnedsettelse i Banken eller brukes i incentivprogram.
• g. Fullmakten erstatter andre fullmakter til styret til å erverve egne aksjer i Selskapet fra tidspunktet for registrering i Foretaksregisteret."

***

Ingen øvrige saker foreligger til behandling.

Ref.nr.: Pin-kode:

Innkalling til ordinær generalforsamling

Generalforsamling i Bien Sparebank ASA avholdes 21. mars 2024 kl. 19.00, som et hybrid møte.

Aksjeeieren er registrert med følgende antall aksjer ved innkalling: _________________ og stemmer for det antall aksjer som er registrert i eierregisteret i Euronext VPS per Record date 14.03.2024.

Generalforsamlingen avholdes som et hybrid møte hvor aksjonærer kan velge mellom å delta online eller møte fysisk. All avstemning vil skje elektronisk og aksjonærer som deltar fysisk bes medbringe smarttelefon for å kunne stemme.

Frist for registrering av, fullmakter og instrukser er 18.03.2024, kl 16.00.

Elektronisk registrering

Bruk alternativt «Blankett for innsending per post eller e-post for aksjonærer som ikke får registrert sine valg elektronisk»

Steg 1 – Registrer deg i påmeldings/registrerings perioden:

• Enten via selskapets hjemmeside www.Bien.no ved hjelp av referansenummer og PIN-kode (for de som får innkalling i posten), eller
• Innlogget i VPS Investortjenester; tilgjengelig på https://investor.vps.no/garm/auth/login eller gjennom kontofører (bank/megler). Når du har logget inn i VPS Investortjenester, velg: Hendelser – Generalforsamling – ISIN

Du vil se ditt navn, ref.nr, PIN-kode og beholdning. Nederst finner du disse valgene

«Meld på» – Det er ikke nødvendig å melde seg på for å delta online, flott om du melder deg på om du vil møte fysisk. eller «Avgi fullmakt» - Her kan du gi fullmakt til styrets leder eller en annen person «Avslutt» - Trykk på denne om du ikke ønsker å gjøre noen registrering

Steg 2 – På generalforsamlingsdagen:

Fysisk deltakelse: Møt opp i god tid før start om du vil delta fysisk.

Online deltakelse: Delta på generalforsamlingen via denne nettsiden https://dnb.lumiagm.com/122074597 Logg deg på ved hjelp av ref.nr og PIN-kode fra VPS - se steg 1 over for hvordan du finner dette. Aksjonærer kan også få referansenummer og PIN-kode ved å kontakte. DNB Bank Verdipapirservice på telefon +47 23 26 80 20 (08:00 – 15:30).

Dersom du ikke er innlogget innen møtet starter vil du få tilgang, men uten stemmerett.

Ref.nr.: Pin-kode:

Blankett for innsending per post eller e-post for aksjonærer som ikke får registrert sine valg elektronisk.

Signert blankett sendes som vedlegg i e-post* til genf@dnb.no (skann denne blanketten), eller pr. post til DNB Bank ASA Verdipapirservice, Postboks 1600 Sentrum, 0021 Oslo. Blanketten må være mottatt senest 18.03 2024 kl. 16:00. Dersom aksjeeier er et selskap, skal signatur være i henhold til firmaattest.

*Vil være usikret med mindre avsender selv sørger for å sikre e-posten.

______________________________________________ sine aksjer ønskes representert på generalforsamlingen i Bien Sparebank ASA som følger (kryss av):

• ☐ Møter selv fysisk (ikke kryss av på sakene under). (vi ønsker ingen påmelding fra de som skal delta online)
• ☐ Fullmakt uten stemmeinstruks til styrets leder eller den hen bemyndiger (ikke kryss av på sakene under)
• ☐ Fullmakt med stemmeinstruks til styrets leder eller den hen bemyndiger (kryss av «For», «Mot» eller «Avstå» på de enkelte sakene på agendaen under)
• ☐ Åpen fullmakt til (ikke kryss av på sakene under eventuell stemmeinstruks avtales direkte med fullmektig):

(skriv inn fullmektigens navn med blokkbokstaver)

_________________________________________________________

NB: Fullmektig må kontakte DNB Bank Verdipapirservice på telefon +47 23 26 80 20 (08:00 – 15:30) for påloggingsdetaljer ved online deltagelse.

Stemmegivningen skal skje i henhold til markeringer nedenfor. Manglende eller uklare markeringer anses som stemme i tråd med styrets og valgkomitéens anbefalinger. Dersom det blir fremmet forslag i tillegg til, eller som erstatning for forslaget i innkallingen, avgjør fullmektigen stemmegivningen.

	Agenda generalforsamling 21.03.2024	For	Mot	Avstå
1	Valg av møteleder og en person til å medundertegne protokollen			
2	Godkjenning av innkalling og dagsorden			
3	Godkjenning av årsregnskap og årsberetning for 2023, herunder disponering av overskudd og behandling av redegjørelse om selskapets foretaksstyring			
4	Fastsettelse av godtgjørelse til revisor			
5	Fastsettelse av styrets godtgjørelse			
6	Fastsettelse av valgkomiteens godtgjørelse			
7	Godkjenning av retningslinjer om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende personer			
8	Valg av styre			
9	Valg av medlemmer til valgkomité			
10	Fullmakt til opptak og innfrielse av ansvarlig lån (generell ramme)			
11	Fullmakt til opptak og innfrielse av fondsobligasjon (generell ramme)			
12	Fullmakt til tilbakekjøp av egne aksjer			

Blanketten må være datert og signert

Ref no: PIN-code:

Notice of General Meeting

General Meeting in Bien Sparebank ASA will be held 21. mars 2024 kl. 19.00, as a hybrid meeting.

The shareholder is registered with the following amount of shares at summons: _________________ and vote for the number of shares registered in Euronext per Record date 14.03.2024.

The general meeting is held as a hybrid meeting where shareholders can choose between participating online or meeting physically. All voting will take place electronically and shareholders who participate physically are asked to bring a smartphone to vote.

The deadline for electronic registration of, proxy and instructions is 18.03.2024, kl 16.00.

Electronic registration

Alternatively, "Form for submission by post or e-mail for shareholders who cannot register their elections electronically".

Step 1 – Register during the enrollment/registration period:

• Either through the company's website www.Bien.no using a reference number and PIN code (for those of you who receive a summons in post-service), or
• Log in through VPS Investor services; available athttps://investor.vps.no/garm/auth/login or through own account operator (bank/broker). Once logged in - choose Corporate Actions – General Meeting – ISIN

You will see your name, reference number, PIN - code and balance. At the bottom you will find these choices:

"Enroll" – There is no need for registration for online participation. Please enroll if you want to meet physically.or "Delegate Proxy" - Give proxy of attorney to the chair of the Board of Directors or another person "Close" - Press this if you do not wish to register

Step 2 – The general meeting day:

Physical participation: Show up before start time if you have signed up for physical participation.

Online participation: Please login through https://dnb.lumiagm.com/122074597 You must identify yourself using the reference number and PIN - code from VPS - see step 1 above. Shareholders can also get their reference number and PIN code by contacting DNB Bank Registrars Department by phone +47 23 26 80 20 (08:00-am – 3:30 pm).

If you are not logged in before the meeting starts, you will be granted access, but without the right to vote.

Ref no: PIN-code:

Form for submission by post or e-mail for shareholders who cannot register their elections electronically.

The signed form is sent as an attachment in an e-mail* to genf@dnb.no (scan this form) or by mail to DNB Bank Registrars Department, P.O Box 1600 Sentrum, 0021 Oslo. Deadline for registration of advance votes, proxies and instructions must be received no later than 18.03 2024 kl. 16:00. If the shareholder is a company, the signature must be in accordance with the company certificate. *Will be unsecured unless the sender himself secure the e-mail.

______________________________________________ shares would like to be represented at the general meeting in Bien Sparebank ASA as follows (mark off):

• ☐ Meet physically (do not mark the items below)
• ☐ Open proxy for the Board of Directors or the person he or she authorizes (do not mark the items below)

_____________________________________________________________

• ☐ Proxy of attorney with instructions to the Board of directors or the person he or she authorizes (mark "For", "Against" or "Abstain" on the individual items below)
• ☐ Open proxy to (do not mark items below agree directly with your proxy solicitor if you wish to give instructions on how to vote)

(enter the proxy solicitors name in the block letters)

Note: Proxy solicitor must contact DNB Bank Registrars Department by phone +47 23 26 80 20 (08:00-am – 3:30 pm) for login details.

Voting must take place in accordance with the instructions below. Missing or unclear markings are considered a vote in line with the board's and the election committee's recommendations. If a proposal is put forward in addition to, or as a replacement for, the proposal in the notice, the proxy determines the voting.

	Agenda for the General Meeting 21.03.2024	For	Against	Abstain
1.	Election of the chairman and one person to co-sign the Protocol			
2.	Approval of the summons and agenda			
3.	Approval of the annual financial statements and annual report for 2023, including the allocation of profits and consideration of the statement on the company's corporate governance			
4.	Determination of remuneration for the auditor			
5.	Determination of the remuneration for the board			
6.	Determination of the remuneration for the nominating committee			
7.	Approval of guidelines for determining the salary and other remuneration for key personnel			
8.	Election of the board			
9.	Election of members to the nominating committee.			
	10. Authorization for the issuance and redemption of a subordinated loan (general framework)			
	11. Authorization for the issuance and redemption of bond loans (general framework)			
	12. Authorization for the repurchase of own shares			

The form must be dated and signed

Årsrapport 2023 Bien Sparebank ASA

BIEN SPAREBANK ASA 1885 - 2023 138 år

INNHOLD

Utvikling siste 12 måneder	3
Bankens ledelse	4
Bankens styre	5
Leder	6
Våre verdier	7
Ett år på Oslo Børs	8
Investorinformasjon	9
ESG – Bærekraft i Bien Sparebank	10
Lokale bidrag til Oslo-området	11
Om banken	12
Styrets beretning	13
Virksomheten	24
Resultat	35
Balanse	36
Kontantstrømoppstilling	39
Egenkapital	40
Noter	42
Nøkkeltall	90
Revisjonsberetning for 2023	93

BANKENS LEDELSE

Lena Jørundland Administrerende Banksjef Jørundland (1971) har vært administrerende banksjef siden 2021. Hun har også lang erfaring fra ulike lederstillinger i banken siden 2003. Antall aksjer: 8.359

Ida Tverraaen Hansen Leder Forretningsstøtte og -Utvikling

Hansen (1988) har vært leder for forretningsstøtte og -utvikling siden 2023, og jobbet som finansiell rådgiver siden 2014. Antall aksjer: 2.700

Øyvind Briseid CFO Briseid (1973) har vært CFO i Bien Sparebank siden mars 2023. Antall aksjer: 1.022

Lene Marie Buarøy Leder Kreditt og AML

Buarøy (1985) har vært kredittsjef og AHV-ansvarlig siden september 2021. Antall aksjer: 1.934

UTVIDET LEDERGRUPPE

Linn Bjunes Hunstok Leder Personmarked

Hunstok (1990) har vært leder på personmarked siden 2021. Hun har jobbet i banken som finansiell rådgiver siden juni 2020. Antall aksjer: 609

Ingunn Moesgaard Leder Bedriftsmarked

Moesgaard (1985) har vært leder for bedriftsmarked siden 2021. Hun har til sammen jobbet 8 år i banken. Antall aksjer: 1.440

Vildana Basara Leder Risk og Compliance Basara (1989) har vært ansvarlig for risk & complience siden 2021. Antall aksjer: 468

Renate Halstvedt Roll Økonomisjef

Roll (1976) har vært økonomisjef i Bien Sparebank siden 2011, og vært ansatt i banken siden 2001. Antall aksjer: 2.889

BANKENS STYRE

Bendik Falch-Koslung Styreleder Falch-Koslung (1979) har vært styremedlem i banken siden 2013. Antall aksjer: 1.202

Anlaug Johansen Nestleder Johansen (1954) har vært

styremedlem i banken siden 2017. Nestleder i styret siden 2018. Antall aksjer: 1.477

Andreas Thorsnes Styremedlem

Thorsnes (1956) har vært styreleder i Sparebankstiftelsen Bien siden 2008. Styremedlem i banken siden 2016.

Lars Weyer-Larsen Styremedlem Weyer-Larsen (1946) har vært styremedlem i banken siden 2017. Antall aksjer: 1.199

Silje Rindahl Krogstad Ansattrepresentant Krogstad (1974) ble styremedlem i banken i 2023. Hun ar jobbet som finansiell rådgiver i banken siden 2020.

Antall aksjer: 164

Kari Due-Andresen Styremedlem Due-Andresen (1974) har vært styremedlem i banken siden mars 2023.

Elisabeth Bjerke-Narud Styremedlem Bjerke-Narud (1983) har vært styremedlem i banken siden 2022.

I EN LITEN BANK ER ALLE KUNDER STORE

2023 - Et år preget av globale utfordringer, teknologiske fremskritt og politisk uro

Høy inflasjon, økte renter, krevende boligmarked og økt geopolitisk uro er overskriftene som har preget nyhetsbildet gjennom året, og alle disse aspektene har menneskelige konsekvenser. For oss har det i denne tiden vært ekstra viktig å være til stede for kundene våre.

Vi startet 2023 som ny-notert på Oslo Børs, en viktig milepæl i banken historie, og et godt grunnlag for å ta posisjonen som rådgiverbank i Oslo. Gjennom året har vi tatt markedsandeler innenfor privatmarkedet, og banken går inn i 2024 med ambisjoner om videre vekst og utvikling, samt en god kapitalbase for å kunne gjøre dette. Nærhet og kjennskap til kundene er bankens viktigste konkurransefortrinn. Rådgiverkompetanse og kapasitet vil være en viktig forutsetning for å kunne levere på vårt kundeløfte «I en liten bank er alle kunder store».

I starten av året ble det brukt en del ressurser på konvertering av bankens kjernesystemer til Tietoevry. Vi er nå over på en IT-plattform som gir oss mulighet til å videreutvikle oss raskere og mer kostnadseffektivt. Med AI sitt inntog i samfunnet, åpner det seg mange nye muligheter for både privatpersoner og bedrifter. Samtidig har teknologiens fremgang ført til raske og effektive selvbetjeningsløsninger i banksektoren, som dessverre også har åpnet dører for svindel og kriminell aktivitet. Det er et pågående kappløp for å stoppe nye svindelmetoder og redusere

mulige tap for kunder og banker. I løpet av året har vi gjennomført en rekke kundekvelder med svindel og cyberkriminalitet på agendaen. Disse møtene har blitt positivt mottatt av kundene våre. For å endre en svært uheldig samfunnsutvikling, vil det være nødvendig at det etableres et tettere samarbeid mellom bankene, kundene og myndighetene.

Som en selvstendig bank, er Eika Gruppen en viktig bidragsyter til en effektiv og lønnsom bankdrift. I 2023 har Eika Gruppen gjort viktige selskapsmessige endringer som skal komme bankene og kundene til gode. Eika Kredittbank og Sparebank1 Kreditt samler sin virksomhet i ett selskap. Eika Forsikring AS og Fremtind Forsikring AS, inngikk 12. desember en intensjonsavtale om å slå sammen de to selskapene. Fusjonen vil bidra til at bankens kunder vil kunne få et bedre og mer konkurransedyktig forsikringstilbud.

Bærekraft står sentralt på agendaen, og gjennom 138 år har Bien Sparebank bidratt til et bærekraftig samfunn. I 2023 startet vi arbeidet med miljøsertifisering av banken, og er overbeviste om at dette arbeidet vil skape økt

miljøbevissthet, stolthet og engasjement blant ansatte og kunder.

Vi avsluttet 2023 med å gi et bidrag til Leger Uten Grenser og Fattighuset, for å vise vår støtte til det gode arbeidet som gjøres for å hjelpe de mest sårbare i samfunnet. Generelt i samfunnet har vi gjennom denne tiden blitt mer opptatt av egen trygghet og sikkerhet, og vi opplever at kundene i denne situasjonen verdsetter mer enn noen gang å ha en relasjon i banken som de kan snakke med.

Vi lever i en tid hvor det skjer store endringer. Da er det viktig at Bien har den nødvendige omstillingsevnen til å møte endringer på en best mulig måte. Jeg vil med det takke bankens medarbeidere for den fremragende jobben de har gjort for banken og kundene gjennom 2023, og jeg gleder meg til å gå inn i 2024 med et styrket team.

Lena Jørundland Administrerende banksjef

BIEN SPAREBANK ASA ÅRSBERETNING 2023

VÅRE VERDIER

B - I - E - N

BEHJELPELIG:

Vi bruker vår kompetanse til å avdekke og løse kundens behov.

IMØTEKOMMENDE:

Vi tar imot alle med et smil, viser respekt og tar oss tid til å lytte.

ENGASJERT:

Vi bryr oss og har stolthet over det vi driver med.

NÆR:

Vi kjenner og gjenkjenner våre kunder, og er der når de trenger oss.

BIEN PÅ BØRS

ETT ÅR PÅ OSLO BØRS

Banken har siden børsnoteringen hatt en god og lønnsom drift, og det har blitt gjort gode investeringer i bankens fremtid. Først med notering på Oslo Børs, deretter med konvertering til ny kjernebankløsning fra Tietoevry. Vi går nå inn i en tid hvor banken kan ha fullt fokus på vekst og utvikling. Å være en nykommer på børs er alltid forbundet med spenning. Noteringen var vellykket, og timingen var god. I tiden etter noteringen har det vært økt usikkerhet i markedet og global uro. Til tross for dette har det vært et bra aksjemarked, og BIEN-kursen har holdt seg relativt stabil gjennom uroen.

Pr 31.12.2023 er bankens aksjekapital på 195,26 millioner kroner, fordelt på 5.680.198 aksjer. Ved utgangen av desember var kursen eks. utbytte på 86,60 kroner.

FINANSIELL KALENDER 2024

Kvartalsrapport Q4 2023	13.02.24
Foreløpig årsresultat 2023	27.02.24
Generalforsamling, endelig årsresultat 2023	21.03.24
Kvartalsrapport Q1 2024	08.05.24
Kvartalsrapport Q2 2024	14.08.24
Kvartalsrapport Q3 2024	06.11.24

INVESTORINFORMASJON

EK AVKASTNING UTBYTTEGRAD

BANKENS AKSJONÆRER PRIMÆRINNSIDERE

Aksjonærene pr. 31.12.2023	Totalt
Sparebankstiftelsen Bien	2.695.227
Jernbanepersonalets Forsikring GJE	561.869
AS Vidsjå	314.152
Sparebanken Sør	272.628
VPF Eika Egenkapitalbegvis	90.194
A Management AS	83.040
Ragnar Magnus Berget	54.080
Bergen Kommunale Pensjonskasse	43.111
Tom Ingvar Kjellström	43.014
Tom Kjellstrøm Kjeveortopedi AS	43.014
Arild Hestaas Invest AS	40.000
Universal Presentkort AS	29.811
Riisalleen Invest AS	29.596
Svein Ivarson	27.014
Haslelund Holding AS	26.160
Kikamo AS	17.436
F Reme Holding AS	16.384
Berg Sparebank	16.384
Titlestad & Hauger AS	16.000
Arve Nyhus	15.051
Sum 20 største	4.434.165
Øvrige aksjonærer	1 .246.033
Totalt antall aksjer	5 .680.198

Navn	Beholdning
Lena Jørundland	8.359
Renate Halstvedt Roll	2.889
Ida Tverraaen Hansen	2.700
Lene Marie Buarøy	1.934
Anlaug Johansen	1.477
Ovata Invest	1.449
Ingunn Moesgaard	1.440
Bendik Falch Koslund	1.202
Lars Weyer Larsen	1.199
Eivind Jørundland	1.100
Lars Martin Lunde	1.100
Øyvind Briseid	1.022
Nina Christine Telle	780
Linn Bjunes Hunstok	609
Arne Holen	605
Siv Holen	550
Vildana Basara	568
Filip Jørundland	330
Mina Jørundland	330
Silje Rindahl Krogstad	164
Brage Falch Koslung	132
Una Falch Koslung	132
SUM	29.971

ESG – BÆREKRAFT I BIEN SPAREBANK

Banken har startet arbeidet med Corporate Social Responibillity Directive (CSRD). Dette er viktig for at banken skal drives på en bærekraftig og ansvarlig måte. Målet er å sikre at bærekraft blir en naturlig del i den daglige driften av banken. CSRD vil gjelde fra 2027 (rapporteringsår 2026).

I løpet av første halvår 2024 forventer banken å bli Miljøfyrtårn-sertifisert. Dette er et prosjekt som har pågått gjennom høsten 2023. Gjennom Miljøfyrtårn-sertifiseringen og implementering av CSRD vil banken bidra til en bærekraftig fremtid, samt møte den forventingen som kunder, investorer, samarbeidspartnere og ansatte har til banken.

Våre utvalgte bærekraftsmål

GOD HELSE

God helse er en grunnleggende forutsetning for menneskers mulighet til å nå sitt fulle potensial og for å bidra til utvikling i samfunnet. Ved å jobbe målrettet for at våre medarbeidere skal være ved god helse, bidrar vi til at kundene gjennom god rådgivning og oppfølging kan oppnå økt livskvalitet.

ANSTENDIG ARBEID OG ØKONOMISK VEKST

Bien vil finansiere bærekraftig vekst gjennom lån og investeringer. Bærekraft skal vurderes i alle prosjekter og vi skal bruke vår kompetanse til å hjelpe kundene i en mer bærekraftig retning. Som en bank med hovedtyngden innenfor bolig og eiendom, er vårt viktigste bidrag å sikre at prosjekter som finansieres gjennom oss har en bærekraftig profil. Bærekraft inngår som en del av risikovurderingen for lån til bedrifter.

FRED OG RETTFERDIGHET

Banken vil være bidragsyter til å bekjempe økonomisk kriminalitet og jobbe for en trygg digital økonomi. Dette gjør vi ved å ha fokus på å redusere økonomisk tap for samfunnet, for våre kunder og for banken. I hverdagen har vi en høy prioritering av AHV-arbeid og kontroll. Vi ser også et tiltakende behov for informasjon om hvordan kundene skal unngå svindel ved bruk av digitale verktøy.

LOKALE BIDRAG TIL OSLO-OMRÅDET

Vi er stolte over å kunne bidra til det lokale samfunnet i Oslo gjennom våre sponsoravtaler, som aktivt støtter opp om ulike idrettsmiljøer og andre arrangementer. Vår filosofi om inkludering og fellesskap gjenspeiles i vårt engasjement med følgende organisasjoner og arrangementer:

Kjetil André Aamodts Rennskole

Siden 2014 har vi hatt et samarbeid med Kjetil André Aamodt til å arrangere en rennskole på Tryvann. Dette gir barn i alle aldre muligheten til å oppleve spenningen ved skirenn, fellesskap og å utvikle sin interesse for sporten.

Oppsal Håndball

Vi støtter klubben Oppsal Håndball, som både har et damelag i eliteserien, men som også inkluderer flere lag for barn og unge. Oppsal Arena fungerer som en viktig samlingsplass for både utøvere og supportere. Årlig arrangerer vi Bienkampen, der vi er kampsponsor og til stede med stand og gaveartikler. Stuart, maskoten vår, sprer glede og entusiasme blant tilskuerne ved å premiere banens beste under hver hjemmekamp.

Bygdøy Curling

Vi er stolte av vårt samarbeid med Bygdøy Curling, og vi bidrar til å fremme dette miljøet ved å arrangere to viktige arrangementer hvert år: En curling-cup i september og sommerleker for barn i juni.

OM BANKEN

Bien Sparebank ble stiftet 8. juni 1885, og er Oslos eldste selvstendige sparebank med sine 138 år.

Banken er en nær og tilgjengelig rådgivingsbank for personer og næringsdrivende i Osloområdet.

Vi tilbyr kundene en smart og enkel hverdagsbank, tilstedeværelse ved viktige livshendelser og bidrar til at kundene kan virkeliggjøre sine planer, mål og muligheter.

Banken har i 138 år vært tro til en strategi på kundens premisser, ny teknologi forsterker dette ytterligere. Vi standardiserer og digitaliserer alt som ikke går på bekostning av nærhet i relasjon og nærhet i beslutninger.

Vi erfarer at bankens konsept og posisjonering i markedet står seg bra. Våre analyser tilsier at de største endringene innenfor detaljbanksegmentet i tiden fremover vil komme innenfor produkt og tjenestespekter, samt IT-infrastruktur.

For Bien Sparebank sin del innebærer det hovedsakelig leveransen fra Eika Gruppen AS og de felles løsningene vi benytter gjennom alliansesamarbeidet.

I tillegg til egen drift og utvikling, vurderer banken det som viktig å være en pådriver for modernisering og strukturelle endringer av fellesløsningene gjennom alliansen og/eller i sentrale bransjeorganisasjoner. Vi er derfor avhengig av å inneha reell påvirkningsmulighet, gjennomslagskraft og bestillerkompetanse for å sikre en bærekraftig utvikling.

Medarbeiderne er den viktigste ressursen i kampen om markedsandeler. Vi har tro på at muligheter skapes der mennesker møter mennesker. Medarbeidere som presterer på sitt beste er avgjørende for å skape merverdi for kunden. Med stadig nye regulatoriske krav, teknologisk utvikling og endring i kundeadferd, kreves det kontinuerlig ny kompetanse og utvikling av nye og eksisterende medarbeidere.

Banken går nå inn i sitt 139. driftsår som en nisjebank hvor mennesker møter mennesker. Gjennom usikre tider opplever vi økt pågang av kunder som søker trygghet og ser verdien av å kunne snakke med en fast kontaktperson.

SAMMENDRAG

Overordnet er banken solid, likvid og har en god lønnsomhet. Året 2023 har resultatmessig vært det beste året i bankens historie. Resultat av ordinær drift etter skatt utgjorde 55,85 millioner kroner i 2023. Dette er en økning på 13,8 millioner kroner fra 2022.

Bankens totalresultat endte på 65,4 millioner kroner. Differansen fra ordinært resultat er på 9,6 millioner og er knyttet til verdiregulering av aksjer i Eika Gruppen AS i forbindelse med at Eika Forsikring fremforhandlet en intensjonsavtale om fusjon med Fremtind Forsikring.

Årets skattekostnad var på 15,4 millioner kroner, mot 8,8 millioner kroner i 2022. Resultat etter skatt ga en egenkapitalavkastning, justert for fondsobligasjon, på 8,26 prosent, mot 7,5 prosent på samme tid i 2022.

Med en utbyttegrad på 50 prosent foreslår styret et utbytte på 27,923 millioner kroner tilsvarende kr 4,92 per aksje.

Forretningskapitalen var ved utgangen av året på 6.482 millioner kroner, som tilsvarer en økning på 187 millioner kroner siste året. Total utlånsportefølje har gjennom året økt med 257,2 millioner kroner, tilsvarende 4,99 prosent.

RESULTAT

Netto renteinntekter

Netto renteinntekter økte gjennom 2023 med 23,5 millioner sammenlignet med fjoråret, og utgjorde 118 millioner kroner. Netto renteinntekter målt i forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital økte fra 1,92 prosent ved utgangen av 2022 til 2,36 prosent for 2023. Trendkurven for bankens rentenetto ved utgangen av året

indikerer at den positive trenden vil fortsette inn i 2024, en utvikling som indikerer en god start for regnskapsåret 2024.

Andre driftsinntekter

Netto andre driftsinntekter utgjorde 25,2 millioner kroner ved utgangen av 2023, hvilket er 1,2 millioner kroner lavere enn samme tid i 2022.

Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester ble for 2023 på 21,7 millioner kroner, mot 21,56 millioner kroner i forhold til fjoråret.

Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og finansielle instrumenter utgjorde 3,4 millioner kroner ved årsslutt, en positiv utvikling på 5 millioner kroner sammenlignet med tilsvarende periode i 2022.

Utbytte og andre inntekter av egenkapitalinstrumenter utgjorde i 2023 totalt 6,5 millioner kroner. Utbyttene kommer hovedsakelig fra Eika Gruppen AS og Eika Boligkreditt AS. Dette er en reduksjon på 2,6 millioner kroner i forhold til 2022.

Driftskostnader

Styrets langsiktige mål er K/I under 50. Ved utgangen av 2023 endte kostnadsprosenten på 51,9, en reduksjon på 2,6 prosentpoeng fra forrige år. Totale driftskostnader beløp seg til 74,3 millioner kroner. Dette er en økning på 9,7 millioner kroner sammenlignet med 2022.

Økningen er i stor grad knyttet til kostnader ved å konvertere til ny IT-plattform og den generelle lønns- og prisutviklingen som også treffer banken.

Totale IT-kostnader i 2023 utgjorde 16,7 millioner kroner, hvorav 4,6 millioner var rene konverteringskostnader. I tillegg er det interne kostnader knyttet til konverteringen og økte kostnader fra Eika. Totalt har banken brukt 14 millioner kroner fordelt over 2 år på konvertering av bankplattformen fra SDC til Tietoevry. Alle Eika-banker har nå konvertert til ny plattform hos Tietoevry. Basert på konverteringen vil bankens IT-kostnader reduseres fra og med 2024.

Driftskostnader for 2023 tilsvarer 1,49 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Jfr. note 21 og 22.

Mislighold og tap

Netto misligholdte lån over 90 dager utgjorde ved utgangen av perioden 30,2 millioner kroner. Dette er en reduksjon på 11,7 millioner kroner i forhold til forrige kvartal.

Andelen misligholdte lån utgjør nå 0,59 prosent av totale utlån inklusive EBK-porteføljen.

Andelen kredittforringede engasjementer utgjør 0,27 prosent av totale utlån inklusive EBK-porteføljen. Ved utgangen av fjerde kvartal beløp disse engasjementene seg til 13 millioner kroner.

Misligholdte og kredittforringende engasjementer har tilfredsstillende sikkerhetsdekning og det er stor sannsynlighet for at låntaker vil være i stand til å innfri sine forpliktelser. Engasjementene er under kontinuerlig oppfølging. Styret anser bankens taps- og misligholdsrisiko for å være lav.

Banken gjennomfører fortløpende en grundig vurdering av engasjementer for å avdekke mulige individuelle tap og gjør avsetninger i henhold til dette. Sammensetningen av bankens utlånsportefølje gjør at de fremtidige kredittapene forventes å være lave.

Banken benytter en tapsavsetningsmodell utarbeidet i samarbeid med Eika og Bisnode. Modellen baserer seg på erfaringer knyttet til kredittporteføljen til alle Eika-banker. Modellen kvalitetssikres og vurderes i forhold til om modellberegnet sannsynlighet for mislighold (PD) predikerer faktisk mislighold og sannsynlighet for tap (LDG) predikerer faktisk tap. Banken har i tillegg foretatt en vurdering av egen portefølje sett opp mot Eika-snitt sin portefølje.

Akkumulert gjennom året har banken inntektsført 2,3 millioner kroner i inngang på tap.

Tapsavsetning og endring i tapsavsetning framgår av note 11.

Banken har en tett oppfølging og fokus på forebyggende tiltak for å sikre kvaliteten på bankens låneportefølje. Ytterligere informasjon fremgår av note 2 og note 6-11.

Disponering av resultat

Resultat av ordinær drift etter skatt er for 2023 på 55,85 millioner kroner.

Styret foreslår følgende disponering av årsoverskuddet:

Forslag til utbytte	kr 27.923.000
Tilbakeholdt overskudd	kr 27.923.000

Forslaget tilsvarer 50 prosent utbyttegrad og utgjør 4,92 kroner pr. aksje.

Regnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Det er styrets oppfatning at regnskapet gir et rettvisende bilde av bankens finansielle stilling og resultat.

BALANSE

Bankens forretningskapital var ved utgangen av fjerde kvartal på 6.482 millioner kroner, hvorav forvaltningskapitalen utgjør 5.106 millioner kroner og lån overført til EBK 1.376 millioner kroner. Dette tilsvarer en økning i den totale forretningskapitalen på 187 millioner kroner siste 12 måneder, og kan primært knyttes til økning i personmarkeds-porteføljen.

Utlånsportefølje

Total utlånsportefølje inkludert EBK utgjorde ved utgangen av året 5.413 millioner kroner. Utlånsveksten på egen balanse har siste 12 måneder vært 217 millioner kroner, eller 5,67 prosent.

Utlånsporteføljen til personkunder, inkludert EBK, utgjorde 5.017 millioner kroner, tilsvarende 93 prosent av totale utlån.

I løpet av de siste 12 månedene har utlånsveksten, inkludert EBK, vært på 257,2 millioner kroner, tilsvarende 4,99 prosent. For personkunder alene utgjorde utlånsveksten de siste 12 månedene 6,94 prosent.

Utlånsporteføljen til bedriftskunder utgjorde ved utgangen av kvartalet 7 prosent av totale utlån inkludert EBK, og beløp seg til 396,5 millioner kroner. Hittil i år er porteføljen redusert med 68,6 millioner kroner, hovedsakelig for å opprettholde en moderat kredittrisiko i et marked med økt usikkerhet.

Bankens utlånsportefølje er i det aller vesentligste knyttet til eiendom. Innenfor personmarkedet er de fleste engasjementer finansiering av eiendom som skal benyttes som primærbolig. Bedriftsporteføljen er i stor grad knyttet til små og mellomstore selskaper som driver innenfor eiendomsdrift og utvikling.

Den geografiske fordelingen av utlånsporteføljen viser at 96 prosent av volumet er knyttet til Oslo og omkringliggende kommuner. For øvrig henvises til note 7

Innskudd og likviditet

Ved utgangen av fjerde kvartal utgjorde totale innskudd 3.309 millioner kroner. Dette er en reduksjon på 8 millioner kroner i forhold til fjerde kvartal 2022. Innskuddsdekningen var på rapporteringstidspunktet 82,2 prosent.

Bankens overskuddslikviditet er forvaltet i både obligasjons- og pengemarkedet, og utgjør ved utgangen av perioden 932 millioner kroner til sammen, hvorav 671 millioner kroner er plassert i obligasjoner og 71 millioner kroner i pengemarkeds-fond. For å sikre en profesjonell og konservativ forvaltning av disse verdiene, har banken utkontraktert forvaltning av overskuddslikviditeten til Eika Kapitalforvaltning AS.

Banken disponerer i tillegg trekkrettigheter på 200 millioner kroner i DNB.

Finanstilsynets likviditetsindikator LCR var ved utgangen av andre kvartal beregnet til 289, og langsiktig finansiering, NSFR, er beregnet til 147. Begge ligger godt over Finanstilsynets minimums-krav på 100.

Gjeld

Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer er bokført til 822 millioner kroner ved utgangen av perioden. Dette er en økning på 52 millioner kroner siden forrige år. Ekstern finansiering baseres hovedsakelig på lån med 3-5 års løpetid og med god spredning av forfall. Se også note 35 for flere detaljer.

SOLIDITET

Banken har en god soliditet, og hadde ved utgangen av 2023 en netto ansvarlig kapital på 584,3 millioner kroner, som er en økning på 44,3 millioner kroner siden forrige år.

I desember 2023 ble det fra myndighetenes side besluttet å øke systemrisikobufferkravet med 1,5 prosentpoeng, og som motvekt til dette gitt lempinger i kapitalsammensetningsreglene (se neste avsnitt). Finansdepartementet tar også sikte på at nye EU-regler, som blant annet innebærer en ny og mer risikosensitiv standardmetode for kapitalkrav, skal tre i kraft i Norge samtidig som i EU, trolig fra 1. januar 2025. Den nye standardmetoden kan gi lavere kapitalkrav for lån med lav belåningsgrad og bidra til likere konkurransevilkår i det norske bankmarkedet.

Finanstilsynet har for perioden 2024-2027 gjort en vurdering av bankens samlede risiko og kapitalbehov (SREP), og har i sin vurdering gitt banken et Pilar 2-krav på 2,1 prosent, som er en positiv reduksjon på 0,6 prosentpoeng fra 2019. I tillegg vil banken få en positiv effekt av nye kapitalsammensetningsregler, hvor minstekravet til Pilar 2 heretter ikke vektes med 100 prosent rent kjerne, men oppfylles gjennom minimum 56,25 prosent ren kjernekapital og minst 75 prosent kjernekapital.

Videre er det fra Finanstilsynet en anbefaling at banken bør ha en kapitalkravsmargin som utgjør minst 1,25 prosent, og som oppfylles med ren kjernekapital.

Netto ansvarlig kapital var ved utgangen av perioden 584 millioner kroner.

Tabellen under viser bankens kapitaldekning på rapporteringstidspunktet, samt konsolidert kapitaldekning for eierforetak i samarbeidende grupper:

	Banken	Konsolidert
Ren kjernekapitaldekning	22,50 %	21,44 %
Kjernekapitaldekning	24,32 %	23,19 %
Kapitaldekning	26,60 %	25,41 %

Risikovektet balanse er beregnet til 2.197 millioner kroner, og har gjennom året økt med 129 millioner kroner. Økningen skyldes i all hovedsak økt utlån til personmarkedet. Beregning av kapitaldekningen etter Pilar I fremgår av note 4.

Risikoeksponering

Bankens risikostrategi og risikorammer utgjør styrets overordnede retningslinjer for bankens risikotoleranse. Denne risikotoleransen skal defineres gjennom mål for ren kjernekapital, kjernekapital, ansvarlig kapital og uvektet kjernekapitalandel. De viktigste risikoområdene er definert som kredittrisiko, markedsrisiko, operasjonell risiko, likviditetsrisiko og strategisk- og forretningsrisiko. Styret foretar løpende vurderinger av de ulike risikoforholdene knyttet til bankens virksomhet. Saker som omhandler risikostyring og internkontroll forberedes av revisjons- og risikoutvalget, som er et underutvalg av styret.

Målet er å sette rammer som bidrar til å begrense og styre de risikoer som følger av bankens virksomhet. Risikoeksponeringen skal til enhver tid være kjent og innenfor de rammene som er fastsatt av styret. Risikostyringen skal sikre gjennomgående effektivitet og kvalitet i prosessene, støtte opp under bankens aktiviteter for å nå mål, og bidra til en stabil og god egenkapitalavkastning. Risikoeksponering og risikoutvikling følges opp og rapporteres periodisk til bankens styre og ledelse. Styret blir forelagt minimum en årlig gjennomgang av internkontrollen og en vurdering av de risikoer banken eksponeres for.

Operasjonell risiko

Operasjonell risiko er risikoen for tap som skyldes svakheter eller feil i prosesser og systemer, feil begått av ansatte, eller eksterne hendelser. Styring av operasjonell risiko tar utgangspunkt i bankens policy for operasjonell risiko og internkontroll. Det gjennomføres risikovurderinger både på overordnet nivå, men også innenfor ulike prosesser som banken til enhver tid er eksponert for. Hendelser som har påvirket, eller kan påvirke bankens lønnsomhet og/eller omdømme, følges systematisk opp. I tillegg til at det årlig foretas en

omfattende gjennomgang av vesentlige operasjonelle risikoer og kontrolltiltak, foretar ledelsen en løpende vurdering av operasjonelle risikohendelser og iverksetter ytterligere risikoreduserende tiltak ved behov. Det foretas løpende rapportering av operasjonelle tapshendelser og internkontrollavvik til ledelse og styret.

Kredittrisiko

Banken skal ha en lav til moderat kredittrisikoprofil. Kredittrisiko defineres som risiko for tap som følge av at kunder eller motparter ikke har evne til å oppfylle sine forpliktelser overfor banken. Kredittrisiko ansees å være det vesentligste risikoområdet i bankens virksomhet, og er under kontinuerlig overvåking. Risikoen styres løpende i henhold til bankens kredittpolicy, kredittfullmakter, detaljerte håndbøker og rutiner for kredittgivning og ulike rapporterings- og oppfølgingskrav. Overvåking av risiko i porteføljen skjer blant annet ved hjelp av bankens risikoklassifiseringssystem. Risikoklassifisering er en integrert del av kredittvurderingsprosessen i banken og dokumenteres skriftlig. Det benyttes standardiserte modeller for både personmarkedet og næringsmarkedet. Kriteriene som ligger til grunn for klassifiseringen er likevel forskjellige i de to segmentene.

Banken yter i svært liten grad lån uten sikkerhet, og majoriteten av lånene i privatmarkedet er i all hovedsak sikret med realverdier i form av boligeiendom i bankens nærområde. Styret anser kredittrisikoen i boliglånsporteføljen for å være lav. Utlån til næringskunder ytes i hovedsak til næringslivet i bankens primærområder. Styret har som målsetting at lån til næringsvirksomhet skal utgjøre maksimalt 20 prosent av bankens samlede utlån. Styret og ledelsen overvåker løpende bankens eksponering innenfor ulike bransjer, samt størrelsen på enkeltengasjementer. Det er fastsatt rammer for maksimal eksponering innenfor ulike bransjer. Alle næringsengasjementer blir risikoklassifisert hver måned. Hovedtyngden av lånene innenfor næringssegmentet blir gitt med sikkerhet i fast eiendom. Næringslån vurderes å ha en høyere risiko enn boliglån. Utviklingen i utlånsporteføljen følges opp med blant annet misligholdsrapporter og risikorapporter. Tiltak og fokusområder vurderes løpende i kredittkomite i tråd med utviklingen i markedet, enkeltengasjement og porteføljer.

Likviditetsrisiko

Likviditetsrisiko innebærer risikoen for at banken ikke er i stand til å kunne innfri forpliktelser ved forfall, refinansiere gjelden sin ved forfall eller ikke ha evne til å finansiere en økning i eiendelsmassen. Likviditetsrisiko oppstår som en følge av ulik restløpetid på fordringer og gjeld. Risikoen søkes redusert ved å ha en tilstrekkelig likviditetsreserve, samt å ha en jevn forfallsprofil på

ekstern finansiering. Utvikling i innskuddsdekningen er sentral for bankens avhengighet av ekstern finansiering ved utstedelse av senior obligasjonslån. Innskudd fra kunder er bankens viktigste finansieringskilde. Banken har en lav likviditets-risikoprofil, og det er utarbeidet rutiner for styring og kontroll av risikoen i samsvar med policy. Likviditetsområdet overvåkes løpende, og styret mottar rapportering av likviditetsrisiko hvert kvartal.

Markedsrisiko

Markedsrisiko er risiko for tap som følge av endringer i markedsbaserte variabler som renter, valutakurser og verdipapirkurser. Bankens markedsrisiko oppstår hovedsakelig fra bankens investeringer i egenkapitalinstrumenter og rentepapirer, og som følge av aktiviteter som utføres for å understøtte bankdriften, som funding og rentesikring. Styringen av markedsrisiko skjer gjennom detaljerte rammer for blant annet investeringer i aksjer og obligasjoner. Rammene blir årlig gjennomgått og vedtatt av styret. Banken har ikke rammer for å investere i aksjer utover strategiske aksjer, som for eksempel Eika Boligkreditt AS og Eika Gruppen AS. Administrasjonen rapporterer periodisk til styret bankens posisjoner i forhold til rammene. Banken har en forvaltningsavtale med Eika Kapitalforvaltning, som ivaretar forvaltning av bankens obligasjonsportefølje. Banken har god mulighet til å styre og kontrollere bankens markedsrisiko på bakgrunn av rapporter fra forvalter og egne vurderinger. Det er styrets vurdering at bankens samlede markedsrisiko er lav.

Renterisiko

Renterisiko oppstår når det er forskjeller i rentebindingstid mellom eiendeler og gjeld/egenkapital. Banken skal i henhold til vedtatt policy kun påta seg en begrenset renterisiko.

Bærekraftsrisiko

Banken påvirkes av ESG-faktorer direkte gjennom egen virksomhet eller indirekte primært gjennom bankens utlånsportefølje. ESG-risiko defineres som risikoen for tap som følge av bankens eksponeringer mot parter som påvirkes negativt av ESG-faktorer. ESG-risiko er en risikodriver for kredittrisiko, motpartsrisiko og markedsrisiko og kan deles i:

a) Miljørisiko (E) er risikoen for tap som følge av bankens eksponering mot parter som påvirkes negativt av miljøfaktorer.

b) Sosial risiko (S) er risikoen for tap på grunn av bankens eksponering mot parter som påvirkes negativt av sosiale forhold som for eksempel samfunnsforhold, arbeidstakerrettigheter, menneskerettigheter o.l.

c) Styringsrisiko (G) er risikoen for tap som følge av bankens eksponering mot parter som påvirkes av dårlig styring og kontroll. ESG-risiko er integrert i styringsdokumenter, metodikk, rutiner og retningslinjer innenfor de nevnte risikokategoriene, og de styres som en integrert del av de enkelte områdene.

I alle kredittsaker på bedriftsmarkedet dokumenteres det at banken har vurdert låneprosjektets og lånesøkers klimaog miljøpåvirkning, samt fysisk risiko og overgangsrisiko for både prosjektet og kunden. Det skal også kommenteres om kunden har en beredskapsplan knyttet til miljømessige forhold.

Når det gjelder bankens investeringer skal banken følge Eika Kapitalforvaltning (EKF) sitt regelverk for bærekraftige investeringer. EKF følger Statens Pensjonsfonds (Oljefondets) investeringsprofil som har tydelige retningslinjer når det gjelder ansvarlige investeringer.

ANSATTE OG ARBEIDSMILJØ

Personale

Bankens viktigste ressurs er de ansatte. For å øke engasjement og skape en felles kultur, vektlegger banken å styrke samholdet gjennom sosiale arrangementer, teamsamlinger og familiedager. Kulturen skal være preget av at medarbeiderne har trygghet til banken og hverandre, og naturlig kunne etterleve bankens verdier.

Ved årsskiftet var det 30,2 ansatte i banken. I snitt gjennom året har antall ansatte vært 28,7 mot 27 i 2022.

Banken har innskuddspensjonsordning, personal -og helseforsikringer som gjelder alle ansatte. Det er også tegnet egen ansvarsforsikring for styret og adm. banksjef, for deres mulige ansvar overfor foretaket og tredjepersoner. Forsikringsdekningen som er tegnet, er basert på en vurdering av den totale ansvarseksponering.

De ansatte har muligheten til å leie bankens ferieleilighet i Spania til en avtalt døgnpris.

Det er etablert en kollektiv bonusordning for ansatte i 2023, samt en aksjespareordning hvor alle ansatte har hatt tilbud om å delta.

Det totale sykefraværet i 2023 var 4,45 prosent, noe høyere enn sammenliknbare 3,6 prosent (pr tredje kvartal) for norsk finansnæring. Bankens sykefravær skyldes enkelte langtidssykemeldinger, samt generell økning i sykefravær etter pandemien.

Kompetanse

Banken har en målsetning om å være en attraktiv arbeidsgiver som tiltrekker seg dyktige medarbeidere med et stort potensialt. Gjennom verdiorientert ledelse utvikles det en sterk bedriftskultur med fokus på høy kvalitet, profesjonell rådgivning og høy servicegrad. Eika skolen er med på å understøtte en god faglig utvikling gjennom ulike læringsløp og autorisasjoner.

Det gjøres investeringer innenfor både medarbeider- og lederutvikling. Mange av bankens ansatte er autoriserte finansielle rådgivere (AFR), godkjente forsikringsrådgivere (GOS), autoriserte innenfor kreditt (AKI), har dagligbanksertifisering og/eller andre internsertifiseringer. Som en del av bankens strategi, skal rådgivere gjennomføre ethvert kundemøter med fokus på totalrådgivning- Rådgiverne gjennomgår jevnlig interne treninger for å utvikle ferdigheter på dette området. På fredager gjennomføres morgenmøter med kunnskapsløft innenfor ulike temaer som i stor grad treffer alle medarbeidere i banken.

Intern kompetanseheving er et kontinuerlig arbeid. Banken ønsker å være en pådriver og bidragsyter til at kundene tar gode og ansvarlige valg. God kunnskap om bærekraft, god rådgivningsskikk og AHV hos bankens medarbeidere er viktig for at vi skal kunne gi kundene gode råd, og for at vi skal kunne gjøre riktige vurderinger knyttet til blant annet risiko.

Likestillingsarbeidet

Likestilling og mangfold er viktig for Bien Sparebank. Bankens ansatte og tillitsvalgte skal som hovedregel speile samfunnet når det kommer til kjønn og mangfold. Det skal ikke forekomme noen form for diskriminering eller trakassering i banken. Banken streber mot en kjønnsbalanse i avdelinger der det er overvekt av det ene kjønn. Målsettingen er full likestilling der dette er praktisk mulig.

Banken skal gi ansatte de samme muligheter for faglig og personlig utvikling, uavhengig av kjønn og karriere. Fordelingen mellom kvinner og menn i 2023 var på 64 prosent kvinner og 36 prosent menn.

HMS

Det har ikke forekommet arbeidsuhell i året. Banken har IA-avtale med NAV og i tillegg en bedriftsavtale som regulerer forholdet mellom bedriften og de ansatte. Bankens ledelse har et godt samarbeid med de ansattes tillitsvalgte og verneombud, og det tilrettelegges for en best mulig arbeidshverdag for den enkelte medarbeider.

Internkommunikasjon foregår hovedsakelig gjennom månedlige felles møter, blogginnlegg eller teams/epost.

Banken har utover årsrapporten ingen særskilt rapportering av samfunnsmessige resultater.

SAMFUNN OG BÆREKRAFT - ESG

Sparebankkulturen har lange tradisjoner med å sikre økonomisk trygghet, utvikling av bærekraftige samfunn og være en støttespiller i bankens markedsområde. Bien Sparebank startet i 1885 ut som en spareforening til egen pensjon, og har 100 års erfaring med dette som forretningside. Fra 1985 har banken utviklet sin forretningside til å dekke hele bredden av bankprodukter. Bien Sparebank er i dag en bank som tilbyr kundene en smart og enkel bankhverdag, er til stede ved viktige livshendelser og bidrar til at kundene realiserer sine planer. Bien Sparebank forurenser ikke det ytre miljø utover det som er vanlig for bankdrift. Det vurderes å være ubetydelig. Banken har som mål å bli Miljøfyrtårnsertifisert i løpet av 2024, dette anses å bidra til at vi kan iverksette kontrete og lønnsomme bærekraftstiltak i fremtiden.

Samfunnsansvar og bærekraft har vært en del av Bien Sparebank sin kjernevirksomhet helt siden banken ble grunnlagt i 1885. Bankens samfunnsansvar er blant annet forankret i bankens verdier; Behjelpelig, Imøtekommende, Engasjert og Nær.

Finansnæringen har et særlig ansvar for å sikre at verdiskaping og lønnsomhet ikke går på bekostning av menneskene rundt oss, klimaet og miljøet, eller er i strid med grunnleggende etiske prinsipper. Verden står i dag overfor store klima-, miljø- og sosiale utfordringer. Selv om utfordringene er globale, krever de også lokale løsninger.

Banken stiller krav til at leverandører og samarbeidspartnere har et bevisst forhold til bærekraft, blant annet ved å stille krav til likestilling og mangfold. Banken gjør i tillegg aktsomhetsvurderinger i innkjøp.

Gjennom å drive banken godt og effektivt skapes verdier som kommer barn og unge i Oslo til gode.

Banken støtter opp om lag og foreninger i Oslo, gjennom å aktivt sponse ulike idrettsmiljøer. Kjetil Andre Aamodts rennskole, Bygdøy Curling Club, Oppsal Arena og Oslo Kajakklubb er miljøer som inngår i bankens sponsorvirksomhet. Alle har en svært tydelig profil av inkludering i sin tilnærming til idrett.

Gjennom Sparebankstiftelsen Bien blir deler av bankens overskudd gitt til gode prosjekter som økt aktivitet og verdiskapning som fremmer barn og unges mestring.

Banken skal være en sparringpartner og positiv bidragsyter til kundenes omstilling, klimatilpasning og grønne investeringer. Banken skal jobbe for en bærekraftig kredittportefølje, og være en bidragsyter til at kundene får et bevisst forhold til bærekraft og klimarisiko. Bærekraftsmål nr. 8 setter rammene for hvordan vi skal bistå kundene med å ta gode bærekraftige valg.

Bankens forretningsvirksomhet er avhengig av tillit fra kunder, investorer, myndigheter og samfunnet. Banken skal kjennetegnes av høy etisk standard, god eierstyring og selskapsledelse. Banken skal ikke bli forbundet med kunder eller aktiviteter som har tvilsomt renommé, brudd på menneskerettigheter eller arbeidstakerrettigheter. Banken skal etterleve lover og forskrifter, og bankens medarbeidere skal vise en atferd som oppfattes som tillitvekkende, ærlig og redelig. Etikk er en integrert del av alle bankens beslutningsprosesser, herunder også hvilken rolle banken skal spille i lokalsamfunnet. Den enkelte ansattes bevissthet knyttet til disse forholdene er viktig. Åpenhet og god dialog med våre interessenter er også viktig. Bærekraftsmål nr. 3, med fokus på å utvikle medarbeideren til å nå sitt fulle potensiale, er en viktig basis for alt vi er og skal være.

Bekjempelse av økonomisk kriminalitet, herunder hvitvasking av penger tjent på kriminell virksomhet eller finansiering av terrorvirksomhet, er en del av finansnæringens samfunnsoppdrag. Bankene skal blant annet sørge for at næringen ikke utnyttes til ulovlige forhold gjennom våre produkter og tjenester. Dette er et krevende og svært viktig arbeid. Bankens medarbeidere skal aktivt jobbe for å avdekke, forebygge og rapportere transaksjoner som er knyttet til hvitvasking, terrorfinansiering og utbytte fra andre straffbare forhold. Det gjennomføres risikovurderinger av bankens virksomhet og kundekontroller. Transaksjoner og kundeforhold overvåkes kontinuerlig. Mistenkelige transaksjoner rapporteres til Økokrim. Alle ansatte har fått opplæring i nødvendige forhold knyttet til dette viktige arbeidet, og oppdatert informasjon gis fortløpende.

Vi opplever også at kundene våre i økende grad blir utsatt for digital svindel. For oss er det viktig å bekjempe denne type kriminalitet gjennom god opplæring og veiledning av kundene. Bærekraftsmål nr. 16 favner både arbeidet med AHV og Digital kriminalitet. Gjennom 2023 har det blitt gjennomført en rekke kundeseminarer med fokus på svindel og cyber kriminalitet. Ny IT- plattform og investeringer i anti-svindel programmer har bidratt til betydelig redusert antall vellykkede svindelforsøk gjennom året.

Bankens arbeid med og videreutvikling av samfunnsansvar og bærekraft vil være høyt prioritert i 2024. Redegjørelse etter Åpenhetsloven inngår bankens bærekraftsrapport. For mer utfyllende informasjon, se bankens hjemmesider.

BANKENS AKSJONÆRER

Banken har som mål å forvalte sine ressurser slik at eierskap i banken skal gi en god, stabil og konkurransedyktig avkastning i form av utbytte og kursstigning. Banken kunne den 14. desember 2023 feire ett år på hovedlisten til Oslo Børs. Aksjekapitalen var pr.

31.12.2023 på 195,3 millioner kroner, fordelt på 5.680.198 aksjer. Se note 38 for aksjonæroversikt.

Sparebankstiftelsen Bien har et todelt formål ved å skulle utøve et langsiktig og stabilt eierskap i Bien Sparebank ASA, og samtidig videreføre sparebanktradisjoner ved å bidra med støtte til ulike aktiviteter knyttet til barn og ungdom i Oslo. Markedsføringen av utdelingene har vært i samarbeid med banken.

SAMARBEIDENDE SELSKAPER

Bien Sparebank er en alliansebank i Eika, som består av over 50 lokalbanker, Eika Gruppen og Eika Boligkreditt. Banken er gjennom dette alliansesamarbeidet også aksjonær i Eika Gruppen AS med 1,23 prosent eierandel, og Eika Boligkreditt med 1,39 prosent. Banken definerer sitt eierskap i EG og EBK som strategisk, og endring i aksjeverdier bokføres over utvidet resultat.

Eika Gruppen gir lokalbankene tilgang til gode fellesskapsløsninger innen IT og infrastruktur, kompetanseutvikling, styring og kontroll. I tillegg leverer Eika Gruppen tjenester innen kommunikasjon, marked og merkevare, bærekraft og næringspolitikk for å ivareta lokalbankenes interesser også på disse områdene. Eika Gruppens visjon er å styrke lokalbankene. Konsernets kjernevirksomhet er å sikre lokalbankene moderne og effektiv bankdrift gjennom gode, konkurransedyktige og kostnadseffektive produkt- og tjenesteleveranser som dekker bankenes og kundenes behov.

• Eika Forsikring leverer et bredt spekter av produkter gjennom bankene

• Eika Kredittbank leverer kortprodukter og finansieringsløsninger

• Eika Kapitalforvaltning leverer fondsprodukter for kunder og bankene, samt forvaltningstjenester for bankenes egne plasseringer

• Aktiv Eiendomsmegling er en landsdekkende eiendomsmeglerkjede

Eika Boligkreditt (EBK) gir banken tilgang på finansiering, og bidrar til at banken kan opprettholde sin konkurransekraft på kredittsiden. EBK har konsesjon som kredittforetak og finansierer sin utlånsvirksomhet ved utstedelse av internasjonalt ratede obligasjoner med fortrinnsrett (OMF).

RAMMEBETINGELSER

Banken har gjennom 2023 hatt en god og lønnsom utvikling, og avrunder året med et resultat som er 33 % bedre enn fjoråret. Gjennom en rekke renteendringer har det vært viktig å balansere egen lønnsomhet med

kundenes økonomiske situasjon, og med det ivareta samfunnsansvaret som er knyttet til sparebanktradisjoner.

Internasjonal uro og krig i våre nærområder har påvirket norsk og internasjonal økonomi også i 2023. Den økonomiske veksten i EU har vært svak, og langt svakere enn utviklingen i USA. Her hjemme har den økonomiske utviklingen samlet sett vært ganske flat, men bildet er sammensatt. Fortsatt høy prisvekst, raskt økende rentenivå, svakere privatforbruk og lav boligbygging har dempet veksten, mens næringsinvesteringene fortsatt er høye og bidrar til å holde aktiviteten oppe.

Arbeidsledigheten holdt seg lav gjennom 2023, men økte gradvis gjennom året. Mot slutten av 2023 flatet også veksten i sysselsettingen ut.

BNP for Fastlands-Norge avtok gjennom 2023 og endte på 0,7 prosent, målt i faste priser, ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall fra SSB. Det er svakere enn normalt.

Norges Bank satte opp styringsrentene seks ganger i 2023, til 4,5 prosent, for å få kontroll på den høye prisveksten som har preget økonomien både nasjonalt og blant våre handelspartnere de siste par årene. I 2023 endte inflasjonen på 4,8 prosent, godt over Norges Banks inflasjonsmål på 2 prosent.

Renteøkningene har ført til betydelig lavere gjeldsvekst hos både bedrifter og husholdninger. Tall fra SSB viser at 12-måneders kredittvekst til publikum har falt til 3,4 prosent ved utgangen av 2023. Samtidig viser Norges Banks utlånsundersøkelse for fjerde kvartal at etterspørselen etter boliglån avtar.

Norges Bank vurderer kredittilgangen som god. Dette må ses i lys av at norske banker er solide, likvide og har god lønnsomhet.

Høyere priser og økte renter har også dempet forbruket og redusert kjøpekraften i husholdningene, også når det tas hensyn til en gjennomsnittlig årslønnsvekst på 5,3 prosent i 2023. Husholdningenes reduserte kjøpekraft reflekteres også i Finans Norges Forventningsbarometer som viste at husholdningene har svært lave forventninger knyttet til landets økonomi, og i liten grad forventer å gjøre store anskaffelser fremover. Husholdningens boliginvesteringer falt med 28 milliarder kroner i 2023. Det er det største fallet som er målt siden bankkrisen på 1980- og 1990-tallet. Også i nyboligmarkedet må vi tilbake til bankkrisen for å finne like svak utvikling som i 2023.

Ifølge tall fra SSB1 falt prisene på brukte boliger med 0,5 prosent i 2023 på landsbasis. Generelt påvirkes også næringseiendom av høyere renter. Bankenes utlånstap var lave i 2023, til tross for betydelige utlånsvolum til boliger og næringseiendom. Norske banker hadde samlet sett god utvikling gjennom 2023, med bedret soliditet og god lønnsomhet, som er viktig for å kunne yte kreditt også i økonomiske nedgangstider2.

Ved utgangen av 2023 var arbeidsledigheten (AKU) i Norge på 3,7 prosent, 0,3 prosentpoeng høyere enn ved årets inngang. Yrkesdeltagelsen steg 0,2 prosentpoeng til 72,8 prosent. Sysselsettingsveksten har vært sterk etter pandemien, men flatet ut mot slutten av 2023. Antall ledige stillinger var likevel over 100 000 ved årsskiftet.

I 2023 svekket kronen seg mot euro og amerikanske dollar, slik den også gjorde i 2022. Eksportrelatert industri har tjent på svak kronekurs, mens andre næringer, som bygg og anlegg, har opplevd betydelig redusert aktivitet som følge av lavere etterspørsel og høyere priser. Økte petroleumsinvesteringer har ført til økt aktivitet innen oljerelatert virksomhet.

Høy inflasjon og renteøkninger preger fortsatt norsk økonomi. Så langt har styringsrenten blitt satt opp med 1,75 prosentpoeng til 4,5 prosent, og det indikeres at styringsrenten vil holdes på dette nivået en god stund fremover.

Rentebanen til Norges Bank vil avhengig av den økonomiske utviklingen i tiden fremover. Den geopolitiske uroen i verden har eskalert gjennom året, og skaper økt internasjonal usikkerhet. Gjennom 2023 har fallende boliginvesteringer bidratt til en dempet aktivitet i norsk økonomi. SSB venter at arbeidsledigheten øker til litt over 4 prosent de nærmeste årene. Inflasjonen i 2023 er estimert til å utgjøre omtrent 5,5 prosent, og er fortsatt høy i forhold til Norges Banks mål på 2 prosent.

Tall fra Eiendom Norge viste at boligprisene i Norge steg med 0,5 prosent gjennom 2023, mens det i Oslo var en prisøkning på 2,95 prosent. Eiendom Norge forventer en boligprisutvikling på 4 prosent for hele landet i 2024, mens boligprisene i Oslo steg med hele 3,4 prosent i januar 2024.

Gjennom året har flere av oss fått mindre å rutte med. Til tross for dette, har det ikke vært registrert en vesentlig økning i antall kunder som ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser. Det oppleves imidlertid en økning i kunder som kontakter banken for å gjennomgå sin økonomi og gjøre endringer i sine prioriteringer.

¹ SSB, tabell 07221 ² Jfr. Finansielt Utsyn desember 2023 s. 18-20, Finanstilsynet.

UTSIKTENE FREMOVER

Veksten i norsk økonomi i 2024 antas å bli om lag på linje med 2023, og arbeidsledigheten ventes å øke noe. De fleste analysemiljøer venter at det går mot en myk landing i norsk økonomi og at rentetoppen nå er nådd.

I rentemøtet i januar 2024 besluttet Norges Bank å holde styringsrenten uendret på 4,5 prosent, og signaliserte at den vil bli liggende på samme nivå en god stund fremover. Prisveksten ventes å fortsette å avta gradvis i lys av at økonomien kjøles ned og prisimpulsene fra utlandet blir svakere. På den andre siden vil svak krone og høy kostnadsvekst i bedriftene bidra til å holde inflasjonen oppe.

Banken går inn i 2024 med ambisjoner for vekst og utvikling, og med en god kapitalbase for å kunne gjøre dette. Drøye ett år etter børsnotering, opplever banken å ha god tillit til å videreutvikle banken som en rådgiverbank, hvor langsiktig utvikling av gode og lønnsomme kunderelasjoner er bankens viktigste konkurransefortrinn.

Konkurransen i markedet har tiltatt gjennom året, og det er flere aktører som har en tydelig vekstprising av sine låneprodukter, samtidig som enkelte aktører har valgt å trekke seg ut av markedet på grunn av manglende lønnsomhet.

Bankens strategi er å være en langsiktig, troverdig og forutsigbar aktør. Gjennom snart 139 år har banken vært til stede som lokal bank i Oslo, og opplever at markedet verdsetter denne tilstedeværelsen og forutsigbarheten..

Banken har i 2023 gjennomgått Finanstilsynets vurdering av risiko og kapitalbehov for den neste perioden. Fra og med 2024 har banken fått et fornyet Pilar 2-påslag på 2,1 prosent, som er 0,6 prosentpoeng lavere enn ved forrige vurdering. Dette er med på å bekrefte at banken drives på en solid og lønnsom måte, og i tillegg gir dette banken økt handlingsrom for videre vekst.

Styret står fast ved sitt langsiktige mål for egenkapitalavkastning på 10 prosent. Dette målet skal realiseres gjennom lønnsom vekst. I strategiplanen for kommende periode er det lagt en ambisiøs vekstplan, hvor økt rådgivningskapasitet vil være den viktigste vekstdriveren i årene fremover.

Våren 2023 ble det gjennomført en standardisering av bankoppsettet, med en påfølgende konvertering av bankens IT-systemer fra danske SDC til TietoEvry sine systemer. Nye systemer forventes å øke effektiviteten i organisasjonen og redusere bankens IT-kostnader i tiden fremover.

Et viktig Bærekraftsmål for banken er å bidra til å redusere mulighetene for at kundene skal bli svindlet ved bruk av bankens systemer. Nærhet og kjennskap til kundene, riktig bruk av teknologi og tilstrekkelig informasjon skal bidra til en tryggere hverdag for bankens kunder. Samtidig vil banken med dette kunne være en viktig bidragsyter i samfunnsutviklingen og kampen mot økonomisk kriminalitet. Også i 2024 vil det bli arrangert kundekvelder med fokus på svindel og cyber kriminalitet, dette for å styrke kundene i kampen mot stadig nye kriminelle metoder.

Styret vil takke kunder, ansatte og aksjonærer for lojaliteten og tilliten som muliggjør en god og lønnsom utvikling for banken. 2024 blir et viktig år for å realisere bankens ambisjoner om å ta en tydelig posisjon som rådgiverbank i Oslo.

Styrets beretning

Oslo, 27. februar 2024

I styret for BIEN SPAREBANK ASA (signert med BankID)

Anlaug Johansen	27.02.2024	med Norsk BankID
Silje Rindahl Krogstad	27.02.2024	med Norsk BankID
Elisabeth Bjerke-Narud	27.02.2024	med Norsk BankID
Kari Due-Andresen	27.02.2024	med Norsk BankID
Lars Weyer-Larsen	27.02.2024	med Norsk BankID
Bendik Falch-Koslung	27.02.2024	med Norsk BankID
Lena Jorna Jørundland	27.02.2024	med Norsk BankID Mob
Andreas Thorsnes	27.02.2024	med Norsk BankID

VIRKSOMHETEN

Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse i Bien Sparebank

Styret i Bien Sparebank ASA ("Bien Sparebank" eller "Banken") skal påse at banken har god eierstyring og selskapsledelse. Bien Sparebank legger siste oppdaterte anbefalinger fra NUES vedrørende «Norsk anbefaling Eierstyring og selskapsledelse» ("Anbefalingen") datert 14.oktober 2021 til grunn for sin virksomhet, så langt denne er relevant for banken. Prinsippene for god eierstyring og selskapsledelse som følger av Anbefalingen gjennomgås årlig av styret i banken.

I det følgende gis det en samlet redegjørelse for hvordan Banken har innrettet seg til hvert enkelt punkt i Anbefalingen gjennom regnskapsåret 2023. Eventuelle avvik er omtalt i tilknytning til det aktuelle punkt.

Virksomheten

Bien Sparebank ble stiften 8.juni 1885, og er en aksjesparebank med forretningskontor i Oslo. Bankens formål fremgår av vedtektene, som sier at formålet er å "utføre forretninger og tjenester som er vanlig eller naturlig at banker kan utføre i henhold til den til enhver tid gjeldende lovgivning og de til enhver tid gitte konsesjoner".

Styret i Banken er ansvarlig for å etablere klare mål, strategier og risikoprofil for virksomheten for å sikre at aksjonærene har forutsigbarhet mht. bankens virksomhet. Bien Sparebanks mål og strategier er nærmere beskrevet i årsrapporten og på bankens hjemmeside www.bien.no. Styret i banken evaluerer årlig bankens mål, strategier og risikoprofil for å påse at banken skaper verdier for aksjonærene på en bærekraftig måte.

Bien Sparebank er Oslos eldste selvstendige sparebank med sine 138 år, og driver sin virksomhet som en nær og tilgjengelig rådgiverbank for personer og næringsdrivende i Oslo-området.

Banken tilbyr kundene en smart og enkel hverdagsbank, tilstedeværelse ved viktige livshendelser og bidrar til at kundene kan virkeliggjøre sine planer, mål og muligheter.

Bankens rennommé avhenger av at alle bankens interessenter har tillit til at Banken drives etter en høy etisk standard. Bransjestandarden for «God skikk ved rådgivning og annen kundebehandling» ligger til grunn i all kundekontakt, og setter standarden for Bankens krav til kompetanse og adferd hos alle medarbeidere.

Bankens etiske retningslinjer bygger opp under bankens verdier og fremmer en kultur hvor alle medarbeidere skal opptre behjelpelig, imøtekommende, engasjert og nær. Retningslinjene omhandler også blant annet habilitet, taushets- og varslingsplikt, interessekonflikter, forhold til kunder og leverandører, forhold til medier, verdipapirhandel, innsidehandel og relevante privatøkonomiske forhold. Bankens adferdsregler gjelder for alle ansatte, tillitsvalgte og andre som utfører oppdrag for banken.

Bransjenorm for finansiell inkludering som ble innført 1.november 2022, er i stor grad sammenfallende med slik Bien Sparebank ønsker å møte sine kunder. Tjenesten «Bank på Døra» er en tjeneste som gir Banken mulighet til å møte kunden der de er, og så langt som mulig sikrer finansiell inkludering.

Bien Sparebank har et aktivt forhold til bærekraft og samfunnsansvar, og har ut fra FN's 17 vedtatte bærekraftsmål valgt å vektlegge tre av disse målene, ut fra hvor Banken i egenskap av sin virksomhet vil kunne utgjøre en forskjell. Dette gjelder følgende bærekraftsmål:

3 - GOD HELSE

God helse er en grunnleggende forutsetning for menneskers mulighet til å nå sitt fulle potensial og for å bidra til utvikling i samfunnet. Ved å jobbe målrettet for at våre medarbeidere skal være ved god helse, bidrar vi til at kundene gjennom god rådgivning og oppfølging kan oppnå økt trygghet og livskvalitet.

8 - ANSTENDIG ARBEID OG ØKONOMISK VEKST

Bien vil finansiere bærekraftig vekst gjennom lån og investeringer. Bærekraft skal vurderes i alle prosjekter og vi skal bruke vår kompetanse til å hjelpe kundene i en mer bærekraftig retning. Som en bank med hovedtyngden innenfor bolig og eiendom, er vårt viktigste bidrag å sikre at prosjekter som finansieres gjennom oss har en bærekraftig profil. Bærekraft inngår som en del av risikovurderingen for lån til bedrifter.

16 - FRED OG RETTFERDIGHET

Banken vil være bidragsyter til å bekjempe økonomisk kriminalitet og jobbe for en trygg digital økonomi. Dette gjør vi ved å ha fokus på å redusere økonomisk tap for samfunnet, for våre kunder og for Banken. I hverdagen har vi en høy prioritering av AHV-arbeid og kontroll. Vi ser også et tiltakende behov for informasjon om hvordan kundene skal unngå svindel ved bruk av digitale verktøy.

Ansatte og tillitsvalgte i Bien Sparebank er pålagt taushetsplikt om saker/forhold som de ved sin tilknytning til banken får kjennskap til og som angår Banken selv, dens kunder og deres forbindelser, eller annen bank og denne banks kunder og forbindelser. Taushetsplikten gjelder ikke bare utad, men også overfor andre tillitsmenn/-kvinner og ansatte for hvem saken/forholdet må anses som uvedkommende. Reglene slår fast at en medarbeider straks skal informere sin overordnede dersom han eller hun får kunnskap om forhold som er i strid med gjeldende regelverk fastsatt av myndighetene eller vesentlige brudd på interne bestemmelser. Ansatte som på en forsvarlig måte varsler om kritikkverdige forhold i samsvar med dette punktet, skal ikke utsettes for belastninger som følge av varslingen. Brudd på reglene kan medføre konsekvenser for ansettelsesforholdet.

Selskapskapital og utbytte

Banken hadde per 31.12.2023 en egenkapital på MNOK 694,2. Bien Sparebanks kapitalstruktur søkes til enhver tid tilpasset relevante myndighetsfastsatte krav samt bankens mål, strategi og risikoprofil. Bankens ressurser skal forvaltes på en slik måte at aksjonærene oppnår en langsiktig avkastning i form av utbytte og verdistigning som er konkurransedyktig i forhold til sammenlignbare plasseringer. Med dette som utgangspunkt har styret satt som langsiktig mål å oppnå en egenkapitalavkastning på minimum 10 prosent. For nærmere omtale av reglene om kapitaldekning, hvilke prinsipper banken legger til grunn for å vurdere kapitalbehovet, samt nærmere spesifikasjon av elementene i bankens kapitaldekning, vises til bankens Pilar 3-rapportering om risiko og kapitalstyring, som er publisert på bankens hjemmesider (www.bien.no).

Utbytte

Utbytteutbetaling forutsetter at soliditeten er på et tilfredsstillende nivå. Ved fastsettelse av utbyttet vil det også bli tatt hensyn til forventede resultater, eksterne rammebetingelser samt myndighetsfastsatte kapitalkrav og føringer fra Finanstilsynet. Styret har som mål å innfri en utbyttegrad på inntil 50 %. Styret foreslår at det for inntektsåret 2023 utbetales 50 % utbytte, tilsvarende kr 4,92 pr. aksje.

Kapitalforhøyelser

Eventuelle styrefullmakter til å vedta kapitalforhøyelser begrenses til definerte formål og vil være tidsbegrenset frem til neste ordinære generalforsamling.

Fullmakt til opptak og innfrielse av ansvarlig lån (Generell ramme)

For å ha fleksibilitet vedrørende styrking av kapitaldekningen i banken, foreslår styret at generalforsamlingen tildeler styret en generell fullmakt til opptak og innfrielse av ansvarlig lån.

Styret foreslår på denne bakgrunn at generalforsamlingen fatter følgende vedtak:

"Generalforsamlingen gir styret fullmakt til å ta opp ansvarlig lån på inntil NOK 60 000 000 på markedsmessige vilkår.

Generalforsamlingen gir videre styret rett til å innfri ansvarlig lån innenfor en ramme på NOK 60 000 000 på markedsmessige vilkår dersom det ansvarlige lånet erstattes med annen ansvarlig kapital eller kapitalbehovet for banken etter styrets skjønn tilsier at det ikke lenger er behov for det ansvarlige lånet.

Fullmakten skal være gyldig i 12 måneder fra datoen for generalforsamlingens vedtak, eller inntil den eventuelt blir endret eller trukket tilbake ved nytt vedtak i generalforsamlingen. Opptak eller innfrielse av ansvarlig lån er betinget av Finanstilsynets godkjennelse."

Fullmakt til opptak og innfrielse av fondsobligasjon (Generell ramme)

For å ha fleksibilitet vedrørende styrking av kapitaldekningen i banken, foreslår styret at generalforsamlingen tildeler styret en generell fullmakt til opptak og innfrielse av fondsobligasjon.

Styret foreslår på denne bakgrunn at generalforsamlingen fatter følgende vedtak:

"Generalforsamlingen gir styret fullmakt til opptak og innfrielse av fondsobligasjon på inntil NOK 50 000 000 på markedsmessige vilkår.

Generalforsamlingen gir videre styret rett til å innfri fondsobligasjon innenfor en ramme på NOK 50 000 000 på markedsmessige vilkår dersom fondsobligasjonen erstattes med annen fondsobligasjon eller kapitalbehovet for banken etter styrets skjønn tilsier at det ikke lenger er behov for fondsobligasjonen

Fullmakten skal være gyldig i 12 måneder fra datoen for generalforsamlingens vedtak, eller inntil den eventuelt blir endret eller trukket tilbake ved nytt vedtak i generalforsamlingen. Opptak eller innfrielse av fondsobligasjon er betinget av Finanstilsynets godkjennelse."

Erverv av egne aksjer

Ordinær generalforsamling i 2023 tildelte styret fullmakt til, på vegne av banken, å erverve egne aksjer. I henhold til fullmakten kan banken erverve egne aksjer med samlet pålydende inntil 2,05 % av bankens aksjekapital. Fullmakten gjelder til ordinær generalforsamling 2024, likevel senest 31. mars 2024.

Styret vil foreslå overfor den ordinære generalforsamlingen 2024 å fornye fullmakten frem til neste ordinære generalforsamling, men slik at maksimalt antall aksjer ervervet i henhold til fullmakten og prisintervallet som gjelder for tilbakekjøp av aksjene justeres i henhold til aksjesplitten som ble gjennomført i banken i september 2022. Aksjer ervervet av banken skal kunne benyttes for eventuell senere nedskriving av aksjekapitalen med generalforsamlingens samtykke, for incentivprogram eller som oppgjør i eventuelle oppkjøp av virksomheter. Fullmakten omfatter dermed flere formål.

Likebehandling av aksjonærer

Aksjene i Bien Sparebank er notert på Oslo Børs, og er fritt omsettelige. Alle aksjonærene skal sikres likebehandling, både ved utbyttedisponering og i fremtidige emisjoner. Banken har én aksjeklasse og alle aksjonærer har samme mulighet for innflytelse gjennom prinsippet én aksje – én stemme.

Fortrinnsrett ved kapitalforhøyelser

I henhold til allmennaksjeloven har bankens aksjonærer fortrinnsrett ved forhøyelse av aksjekapitalen ved aksjetegning mot innskudd i penger i samme forhold som de fra før eier aksjer i banken. Slik fortrinnsrett kan imidlertid fravikes, enten av generalforsamlingen eller av styret hvis generalforsamlingen har tildelt styre fullmakt som åpner for dette. Et eventuelt vedtak om å sette til side fortrinnsretten vil være begrunnet med bankens og aksjonærenes felles interesser, og slik fravikelse vil publiseres offentlig gjennom en børsmelding fra banken.

Transaksjoner med egne aksjer

Banken eier ingen egne aksjer pr. 31.12.2023. Banken hadde i regnskapsåret 2023 en tilbakekjøpsfullmakt for egne aksjer, som ikke ble benyttet.

Ved eventuelle fremtidige tilbakekjøpsprogram for aksjer vil styret ta sikte på å sikre at alle transaksjoner i henhold til et slikt program vil bli gjennomført enten gjennom Oslo Børs' handelssystemer eller til gjeldende priser på Oslo Børs. For det tilfelle at et slikt program gjennomføres, vil styret ta bankens og aksjonærenes interesser i betraktning og ha som målsetning å opprettholde transparens og likebehandling av alle aksjonærer. Hvis det er begrenset likviditet i aksjene, skal banken vurdere andre måter å sikre likebehandling av alle aksjonærene.

Aksjer og omsettelighet

Alle aksjene i Bien Sparebank er fritt omsettelige, og bankens vedtekter inneholder ingen begrensinger som gjelder adgangen til å eie eller omsette aksjer i banken. For ordens skyld nevnes det at det, som følge av at Bien Sparebank er en sparebank, gjelder krav om godkjennelse fra Finanstilsynet for å kunne erverve mer enn 10 % av aksjene i banken.

I henhold til bankens vedtekter § 3-4 har hver aksje én stemme på generalforsamlingen. Ved styrevalg skal 2/3 av aksjonærvalgte styremedlemmer i henhold til bankens vedtekter § 4-1 velges av generalforsamlingen i samsvar med vedtektenes § 3-4, mens ved valg av de resterende 1/3 av aksjonærvalgte styremedlemmer kan ikke en aksjeeier som eier mer enn 50 % av aksjene i banken, eller kontrollerer mer enn 50 % av stemmene på generalforsamlingen, avgi stemme. Utenom dette inneholder bankens vedtekter ingen begrensninger som gjelder adgangen til å stemme for aksjer i banken.

Generalforsamling

Øverste myndighet i Bien Sparebank er generalforsamlingen som representerer bankens aksjonærer.

Banken søker å gjennomføre generalforsamlinger i tråd med anbefalingen. Innkalling med utførlige og presise saksdokumenter, inkludert forslag til vedtak og merknader til saker der det ikke foreslås vedtak, påmeldingsskjema og fullmaktsskjema sendes aksjonærene og publiseres på bankens nettside senest 21 dager før generalforsamlingsdatoen. Bankens vedtekter inneholder ingen regler om påmeldingsfrist. En representant fra banken eller en annen person utpekt av aksjeeieren kan gis fullmakt til å delta og stemme på generalforsamlingen på vegne av aksjeeieren. Informasjon om prosedyrer for å møte med fullmektig og bruk av fullmaktsskjema, samt opplysning om at innkalling og saksdokumenter er gjort tilgjengelig på bankens hjemmeside, angis i innkallingen til generalforsamling.

Ved styrevalg og andre valg legges det opp til at det kan stemmes separat over hver enkelt kandidat.

Ordinær generalforsamling skal i henhold til vedtektene avholdes innen utgangen av mars hvert år.

Styrets og leder av valgkomiteens deltakelse

Det samlede styret, valgkomiteens leder, administrerende banksjef og CFO skal være til stede, med mindre det foreligger gyldig forfall. Revisor skal delta i generalforsamling når de saker som skal behandles er av en slik art at dette må anses for å være nødvendig.

Uavhengig møteledelse

Styret skal legge til rette for at generalforsamlingen kan velge en møteleder som er uavhengig. Det er likevel opp til generalforsamlingen å avgjøre hvem som skal lede møtet. Styret vurderer behovet for å fremlegge konkret forslag til uavhengig møteleder ved generalforsamling ut fra sakene på dagsorden eller andre omstendigheter.

Valgkomite

Banken har en vedtektsfestet valgkomité som velges av generalforsamlingen og består av 4 medlemmer og 3 varamedlemmer,

2/4 av valgkomiteens medlemmer, herunder valgkomiteens leder velges av generalforsamlingen i samsvar med bankens vedtekter § 3-4. Ved valg av 1/4 av valgkomiteen kan ikke en aksjeeier som eier mer enn 50 % av aksjene i Selskapet, eller kontrollerer mer enn 50 % av stemmene på generalforsamlingen, avgi stemme. Resterende medlem (1/4) med et personlig varamedlem, som skal være representant for de ansatte i banken velges av og blant de ansatte.

Bankens valgkomité oppfyller anbefalingene om uavhengighet fra styret og ledende ansatte som følger av Anbefalingen. Valgkomiteens medlemmer skal velges for inntil to år av gangen. Valgkomiteen skal fremsette forslag for generalforsamlingen til kandidater ved valg av medlemmer til styret og gjøre forslaget tilgjengelig innen 21-dagers fristen for innkalling til generalforsamlingen, samt fremsette forslag om honorar til styret. Forslagene skal være begrunnet.

Valgkomitéen arbeider etter særskilt instruks vedtatt av generalforsamlingen og gjennomfører egnethetsprøving av kandidater iht. Finanstilsynets forskrift og egen instruks. Valgkomiteen har kontakt med aksjeeiere, styremedlemmer og administrerende banksjef i arbeidet med å foreslå kandidater til styret. Valgkomiteen oppfordrer aksjonærer til å melde inn styrekandidater under investorinformasjon på bankens hjemmesider www.bien.no.

Medlemmer i valgkomitéen pr. 31.12.2023 Hans Eid Grøholt, leder, Sparebankstiftelsen Bien Arild Hestås, øvrige aksjonærer Christian Von Trepka, Sparebankstiftelsen Bien Renate Halstvedt Roll, ansattes representant

Styrets sammensetning og uavhengighet

Styret består av 7 medlemmer som velges av generalforsamlingen. 2/3 av aksjonærvalgte styremedlemmer velges av generalforsamlingen. Ved valg av resterende 1/3 aksjonærvalgte styremedlemmer (minimum 2) kan ikke en aksjeeier som eier mer enn 50 % av aksjene i banken, eller kontrollerer mer enn 50 % av stemmene på generalforsamlingen, avgi stemme. Kjønnsfordelingen i styret er 40 % menn og 60 % kvinner (Inkl vara).

Samtlige styremedlemmer velges for to år av gangen. Styremedlemmer ved utgangen av 2023:

• Bendik Falch-Koslung, styrets leder (2023-2025)
• Anlaug Johansen, styrets nestleder (2023-2025)
• Kari Due-Andresen, styremedlem (2023-2024)
• Elisabeth Bjerke-Narud, styremedlem (2022-2024)
• Andreas Thorsnes, styremedlem (2023-2025)
• Lars Weyer-Larsen, styremedlem (2022-2024)
• Lars Martin Lunde, varamedlem (2023–2025)
• Siv Holen, varamedlem (2022-2024)
• Silje Rindahl Krogstad, ansattes representant (2023-2025)
• Nina Telle, vara ansattes representant (2023-2025)

Generalforsamlingen er forpliktet til å sørge for at gruppene av aksjonærvalgte styremedlemmer som velges separat, i henhold til valgreglene ovenfor, hver for seg oppfyller krav om kjønnsrepresentasjon, jf. allmennaksjeloven § 6-11 a.

Ett av styrets valgte medlemmer og en observatør, med personlige varamedlemmer, skal være ansatt i banken. For de øvrige valgte styremedlemmer velges 2 varamedlemmer.

Flertallet av styrets aksjeeiervalgte medlemmer er uavhengige av bankens ledende ansatte og vesentlige forretningsforbindelser og minst to av styrets aksjeeiervalgte medlemmer er uavhengige av bankens større aksjeeiere.

Styret har vurdert sin uavhengighet og mener at den er tilfredsstillende etter gjeldende anbefaling.

Bankens styre og ledelse tilfredsstiller de nødvendige og lovmessige kompetansekrav og samtlige er egnethetsvurdering i henhold til forskrift. Bankens årsrapport inneholder informasjon om kompetansen til de enkelte styremedlemmene. Styremedlemmene oppfordres til å eie aksjer i banken.

Styrets arbeid

Styrets oppgaver

Styrets oppgaver er fastsatt i norsk lov og innebærer at styret har det overordnede ansvar for forvaltning av banken, og skal gjennom banksjefen sørge for forsvarlig drift og organisering av virksomheten. Styret skal videre påse at banken har etablert betryggende kontroll og at bankens kapitalsituasjon er forsvarlig i forhold til omfang og risiko. Rapportering av risikostyring og internkontroll, bankens kapitalplan og ICAAP, gjennomføres etter Finanstilsynets forskrifter.

Instruks for styret og den daglige ledelsen

Styret arbeider etter en vedtatt styreinstruks som klargjør ansvar og arbeidsoppgaver for styret, banksjefens arbeidsoppgaver og plikter overfor styret samt regler for møteinnkalling og møtebehandling. Styrearbeidet gjennomføres etter en årsplan som dekker alle oppgaver fastsatt i lover, forskrifter, myndighetskrav og vedtekter. Styret har vedtatt egen instruks for banksjef. Instruksen klargjør daglig leders rammer for daglig ledelse, og samhandlingen med styret og styrets leder. Det skal normalt avholdes 10 styremøter i året. Ekstraordinære styremøter avholdes dersom dette er nødvendig. I 2023 har det vært avholdt totalt 10 styremøter i tillegg til ett to dagers styreseminar. I juli blir det sendt ut en rapport til styret.

Som en del av årsplanen foretar styret en evaluering av sin arbeidsform og kompetanse i forhold til kompleksiteten i virksomheten og myndighetskrav. I tillegg gjennomfører styret en årlig evaluering av daglig leder.

Styret evaluerer fortløpende behov for uavhengig saksbehandling av saker av vesentlig karakter hvor noen av styremedlemmene har vært aktivt engasjert eller har vesentlig interesse, herunder om det skal innhentes en uavhengig verdivurdering. Styrets behandling av vesentlige saker hvor styrets leder er eller har vært personlig involvert, skal ledes av et annet medlem av styret.

Banken har retningslinjer som sikrer at styremedlemmer og ledende ansatte melder fra til styret hvis de har vesentlig interesse i en avtale som inngås av banken. I tillegg har banken etiske retningslinjer som inneholder retningslinjer for habilitet.

Revisjonsutvalg

Banken har et har eget risiko- og revisjonsutvalg, med tilhørende instruks. Risiko- og revisjonsutvalget skal fungere som et forberedende organ for styret og støtte styret i utøvelsen av sitt ansvar for regnskapsrapportering, revisjon, intern kontroll og den samlede risikostyringen.

Risiko- og revisjonsutvalgets kompetanse tilfredsstiller de lovpålagte kravene til kompetanse og uavhengighet hos medlemmer i et revisjonsutvalg som følger av allmennaksjeloven.

Utvalget skal bestå av minimum to styremedlemmer, hvorav ett av disse medlemmene skal velges til leder for Risiko- og revisjonsutvalget. Utvalget skal samlet ha den kompetansen som ut fra foretakets organisasjon og virksomhet er nødvendig for å ivareta dets oppgaver. Minst ett medlem av utvalget skal være uavhengig av virksomheten og ha kvalifikasjoner innen regnskap og revisjon. Medlemmene av utvalget skal videre ha tilstrekkelig kunnskaper til å forstå og overvåke risikostyringen i institusjonen for å kunne gi råd til styret. I tillegg skal adm. banksjef og CFO være faste deltakere fra administrasjonen på utvalgets møter. Utvalget har et eget årshjul med tids- og arbeidsplan.

Risiko- og revisjonsutvalgets oppgaver er beskrevet i egen instruks vedtatt av styret. Revisjonsutvalget har myndighet til å undersøke alle forhold ved konsernets drift. Blant annet inngår følgende oppgaver i revisjonsutvalgets mandat:

• Vurdere bankens finansielle og regnskapsmessige rapportering
• Vurdere revisjonen og revisors uavhengighet, innstille overfor styret på valg av revisor og redegjøre for honorar til revisor fordelt på revisjon og andre tjenester
• Gjennomgå bankens rutiner for den samlede risikostyringen
• Vurdere andre forhold som styret bestemmer eller som utvalget selv eller revisor ønsker å ta opp.

Medlemmene i utvalget har i 2023 vært Anlaug Johansen (leder) og Lars Weyer-Larsen, og det er gjennom året blitt gjennomført 9 møter i utvalget.

Godtgjørelsesutvalg

Samlet styret er godgjørelsesutvalg, og instruks for dette inngår derfor som del av styreinstruksen.

Godtgjørelse til administrerende banksjef forhandles av styrets leder og behandles i styret. Godtgjørelse til øvrige ledende ansatte fastsettes av administrerende banksjef i samråd med styrets leder, i henhold til Bankens retningslinjer for godtgjørelse til ledende ansatte i henhold til allmennaksjeloven § 6-16a.

Som godtgjørelsesutvalg skal styret:

• Vurdere og vedta saker om godtgjørelse av, og andre saker vedrørende, bankens ledende ansatte.

• Vurdere og foreslå vedtak om retningslinjer for fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte i henhold til allmennaksjeloven § 6- 16a.
• Foreslå retningslinjer for kompensasjon og ansettelsesbetingelser for bankens ledende ansatte.
• Utarbeide styrets rapport om lederlønn i henhold til allmennaksjeloven § 6-16b.

Risikostyring og internkontroll

Det er styrets ansvar å påse at banken har god intern kontroll og hensiktsmessige systemer for risikostyring og internkontroll. Styret foretar årlig en gjennomgang av bankens viktigste risikoområder og den interne kontroll.

Risikostyring er hva banken gjennom strategi, organisasjon, rutiner og forsvarlig drift gjør for å nå fastsatte mål og sikre sine og kundenes verdier. Dette omfatter også pålitelig rapportering og etterlevelse av lover og regler. Internkontrollen er en del av bankens risikostyring, og er en prosess utført av styre, ledelse og ansatte, utformet for å gi rimelig grad av sikkerhet for at bankens mål oppnås.

Risikostyring og internkontroll er en integrert del av bankens daglige drift, og organiseres slik at kontrolloppgavene holdes adskilt fra det praktisk utførende arbeidet, og slik at de ansatte ikke kommer i noen interessekonflikt. Det praktiske arbeidet med bankens internkontroll kan av adm. banksjef delegeres nedover i organisasjonen.

Styrets prinsipper for risikostyring og internkontroll må sees i sammenheng med bankens øvrige strategi, policy for styring og kontroll, risikopolicy, samt policyer for de enkelte risikoområdene. Internkontrollen er konsentrert om vesentlige deler av bankens virksomhet og om produkter og rutiner hvor risikoen for at noe kan gå galt og konsekvensene av at noe går galt er størst. Forutsetning for at det etableres kontroller skal være at kontrollkostnadene er lavere enn en risikoveiet konsekvens av de feilene som søkes forhindret ved kontrollen.

Informasjon og kommunikasjon

For at risikostyringen og internkontrollen skal være effektiv, forutsettes det at banken til enhver tid sørger for å ha pålitelige informasjons- og datasystemer for alle vesentlige deler av bankens virksomhet. Internt i organisasjonen skal det etableres effektive kommunikasjonskanaler, slik at alle ansatte er informert om og har forståelse for sine arbeidsoppgaver og sitt ansvarsområde. Kontrollopplegget er lagt slik at det tydelig viser:

• hvilke kontroller som skal gjennomføres innenfor det enkelte risikoområdet
• hvor ofte kontrollene skal gjennomføres
• hvem som skal foreta kontrollhandlingene

All dokumentasjon som vedrører internkontrollen betraktes som regnskapsmateriell og oppbevares i henhold til de regler som gjelder på dette området.

Risikovurdering ved innføring av nye produkter og systemer

Banken skal ikke tilby nye vesentlige produkter eller innføre nye systemer uten at det på forhånd er foretatt en vurdering av produktets eller systemets aktuelle risiko. Rutiner og eventuelle kontrolltiltak skal utarbeides, dokumenteres og godkjennes av administrasjonen før et nytt produkt tilbys eller et nytt system innføres.

Rapportering og oppfølging av bankens risikoer foretas hvert kvartal etter faste frister. Minst én gang årlig foretas det en gjennomgang av vesentlige risikoer for alle virksomhetsområder i banken. Alle ledere med ansvar for risikotagning skal en gang årlig rapportere til adm. banksjef om vesentlige risikoer innenfor sitt respektive ansvarsområde. Det blir for hvert område foretatt en oppsummering av kontrollhandlinger som er gjennomført med kommentarer til avvik, og gitt en vurdering av om internkontrollen har vært gjennomført på en tilfredsstillende måte. I den årlige risikorapporten blir det for hvert risikoområde gitt en samlet vurdering av risikosituasjonen med kommentarer til svakheter i kontrollsystemet og forslag til tiltak/ forbedringer. Styret får årlig en egen rapport med banksjefens konklusjoner. Her fremgår det hvilke tiltak som er iverksatt for å redusere den reelle risikoen. Denne rapporten forelegges styret ved Q4 rapportering, det påfølgende året.

Styret følger opp risikostyringen i banken gjennom kvartalsvis regnskaps- og risikorapportering, og foretar årlig en grundig gjennomgang av risikostyring og internkontroll med basis i banksjefs bekreftelse av den årlige internkontrollen. Bien Sparebank har ikke opprettet egen internrevisjon, men det vurderes årlig i styret. Uavhengig bekreftelse av bankens

risikostyring og internkontroll gjennomføres derfor av ekstern revisor. Styret og ledelsen i banken gjennomgår årlig bankens overordnede retningslinjer for styring og kontroll, og gjennomfører en prosess for å kartlegge totalt kapitalbehov i forhold til bankens risikoprofil. Denne prosessen dokumenteres i egen rapport og offentliggjøres når denne foreligger.

Risk og compliancefunksjonen identifiserer og vurderer overholdelsen av lover, forskrifter, bransjestandarder mv. og utarbeider rapporter til ledelsen og styret.

Godtgjørelse til styret

Godtgjørelsen til styret skal reflektere styrets ansvar, kompetanse, tidsbruk og virksomhetens kompleksitet. Valgkomiteen innstiller årlig på satser for styrehonorar, som vedtas i ordinær generalforsamling. Styrets godtgjørelse fremgår av note 21 i årsregnskapet til banken.

Godtgjørelse til styret er ikke resultatavhengig, og styret har ikke andre goder enn årlig godtgjørelse. Styremedlemmer, eller selskaper som de er tilknyttet, skal som hovedregel ikke påta seg særskilte oppgaver for banken i tillegg til styrevervet. Dersom de av ulike grunner likevel gjør det, skal hele styret være informert. Eventuelle honorar for slike oppgaver godkjennes av styret. Dersom det har vært gitt godtgjørelser utover vanlig styrehonorar, spesifiseres dette i årsrapporten.

Lønn og annen godtgjørelse til ledende personer

Styret har utarbeidet retningslinjer for godtgjørelse til ledende ansatte i henhold til allmennaksjeloven § 6-16a. Retningslinjene fremlegges for bankens generalforsamling som eget saksdokument og skal godkjennes av den ordinære generalforsamlingen. Retningslinjene er publisert på bankens hjemmeside www.bien.no. Retningslinjene om lønn og annen godtgjørelse skal være tydelige og forståelige, og bidra til bankens forretningsstrategi, langsiktige interesser og økonomiske bæreevne. Ordningene for lønn og annen godtgjørelse skal bidra til sammenfallende interesser mellom aksjeeierne og ledende ansatte, og være enkle.

Adm. banksjef og andre ledende ansatte inngår i bankens bonusordning som er lik for alle og gis etter kriterier fastsatt av styret. Det skal settes et tak på slik resultatavhengig godtgjørelse. Oversikt over godtgjørelse til ledelsen inngår i note 21 i bankens årsregnskap. Leder Kreditt og AHV er Adm. Banksjefs stedfortreder i kredittfullmakter, og CFO er stedfortreder i forretningsmessige fullmakter ved skriftlig delegert ansvar.

Bankens ledelse pr. 31.12.2023

• Adm. banksjef, Lena Jørundland
• CFO, Øyvind Briseid
• Leder Kreditt og AHV, Lene Marie Buarøy
• Leder Forretningsstøtte og utvikling, Ida Tverraaen Hansen
• Leder Økonomi, Renate Roll
• Leder Risk og Compliance, Vildana Basara.
• Leder Privatmarked, Linn Bjunes Hunstok
• Leder Bedriftsmarked, Ingunn Moesgaard

Bankens godtgjørelsesordning gjelder for alle ansatte. Retningslinjene for godtgjørelse skal være tilgjengelige og godt kjent for alle ansatte. Det skal etableres særskilte regler for godtgjørelse for ledende ansatte, for tillitsvalgte, for andre ansatte med arbeidsoppgaver av vesentlig betydning for foretakets risikoeksponering, og for andre ansatte med kontrolloppgaver.

Bankens godtgjørelsesordning skal:

• være i samsvar med bankens overordnede mål, risikoappetitt og langsiktige interesser
• bidra til lik belønning for likt arbeid, uavhengig av kjønn, hudfarge og etnisitet, religion og livssyn, graviditet og fødselspermisjon, seksuell legning, funksjonsnedsettelse og omsorgsoppgaver
• bidra til at banken tiltrekker seg og beholder den kompetansen banken trenger for å nå sine overordnede mål
• være i samsvar med bankens langsiktige interesser
• bidra til å fremme og gi insentiver til god styring og kontroll med bankens risiko på kort og lang sikt
• motvirke høyere risikotakning enn bankens risikotoleranse definert i risikopolicyer og andre styrende dokumenter
• bidra til at kundenes interesser ivaretas
• bidra til å unngå interessekonflikter

Retningslinjene omfatter følgende elementer:

• Fastlønn
• Variabel lønn (bonus)
• Etterlønnsordninger
• Pensjons og forsikringsordninger
• Ulike naturalytelser

Godtgjørelsesordningen er i tråd med forskriftskravene i Finansforetaksforskriften og i tråd med Finanstilsynets tilhørende rundskriv.

Informasjon og kommunikasjon

Styret har fastsatt retningslinjer for bankens rapportering av finansiell og annen informasjon. Retningslinjene er basert på lovpålagte rapporteringskrav, åpenhet og under hensyn til kravet om likebehandling av aktørene i verdipapirmarkedet. Styret har vedtatt en egen manual om offentliggjøring av informasjon, som beskriver Bankens forpliktelser og prosedyrer knyttet til offentliggjøring av informasjon.

Banken rapporterer regnskapsinformasjon gjennom fire delårsrapporter, samt årsrapport med styrets beretning. Det vektlegges åpenhet og likebehandling i informasjonshåndteringen. Banken vil offentliggjøre regnskapsutviklingen gjennom børsmeldinger. Komplette års – og delårsrapporter vil være tilgjengelig på bankens hjemmesider og gjennom Oslo Børs' informasjonssystemer. I 2024 offentliggjøres delårsrapporter den 08. mai, 14. august og 06. november.

I tillegg til dialogen med aksjeeierne i generalforsamlingen tilstreber styret at aksjonærer kan kommunisere med banken også utenfor generalforsamlingen. Slik dialog skal gjennomføres i overensstemmelse med gjeldende lover og regler.

Selskapsovertakelse

Bankens vedtekter inneholder ingen forsvarsmekanismer mot overtakelsestilbud. Det er foreløpig ikke utarbeidet hovedprinsipper for hvordan styret vil opptre ved eventuelle overtakelsestilbud. Dersom en overtakelsessituasjon som omtalt i Anbefalingen punkt 14 skulle oppstå, vil styret, i tillegg til å følge relevant lovgivning og regelverk, samt Anbefalingen, søke å følge de anbefalinger som der er gitt.

Revisor

Engasjert revisor er RSM Norge AS.

Revisor presenterer årlig en plan for revisjonsarbeidet til daglig ledelse. Revisor møter styret minst to ganger i året, en i forbindelse med styrets behandling av årsregnskapet, og på et av møtene gjennomføres samtale mellom styret og revisor uten ledelsens nærvær. Revisor gjennomgår eventuelle vesentlige endringer i Bankens regnskapsprinsipper, vurderinger av sentrale forhold ved revisjonen, vurdering av vesentlige regnskapsestimater og alle vesentlige forhold der det har vært uenighet mellom revisor og administrasjonen.

Revisor benyttes til ordinær finansiell revisjon og eventuell rådgivning i den sammenheng. I tillegg benyttes revisor til uavhengig bekreftelse av risikostyring og internkontroll, samt gjennomgang av eventuelle svakheter revisor har identifisert og forslag til forbedringer.

Styret har fastsatt retningslinjer for den daglige ledelsens adgang til å benytte revisor til andre tjenester enn revisjon. Revisjonsutvalget skal påse at de til enhver tid gitte retningslinjer følges.

Godtgjørelsen til revisor vil godkjennes av den ordinære generalforsamlingen. Styret vil rapportere til generalforsamlingen detaljer for honorarer for revisjonsarbeid og eventuelle honorarer for andre spesifikke oppdrag.

Virksomheten

Oslo, 27. februar 2024

I styret for BIEN SPAREBANK ASA (signert med BankID)

Anlaug Johansen	27.02.2024	med Norsk BankID
Silje Rindahl Krogstad	27.02.2024	med Norsk BankID
Elisabeth Bjerke-Narud	27.02.2024	med Norsk BankID
Kari Due-Andresen	27.02.2024	med Norsk BankID
Lars Weyer-Larsen	27.02.2024	med Norsk BankID
Bendik Falch-Koslung	27.02.2024	med Norsk BankID
Lena Jorna Jørundland	27.02.2024	med Norsk BankID Mobil
Andreas Thorsnes	27.02.2024	med Norsk BankID

Resultat

Resultatregnskap

Ordinært resultat - Tall i tusen kroner	Noter	2023	2022
Renteinntekter målt til effektiv rentes metode		220.695	138.401
Renteinntekter fra øvrige eiendeler		30.691	16.023
Rentekostnader og lignende kostnader		133.349	59.902
Netto renteinntekter	Note 18	118.036	94.521
Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester		21.717	21.578
Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester		6.377	5.030
Utbytte og andre inntekter av egenkapitalinstrumenter		6.476	9.100
Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og finansielle instrumenter		3.411	-1.638
Andre driftsinntekter		0	15
Netto andre driftsinntekter	Note 20	25.227	24.026
Lønn og andre personalkostnader	Note 21	38.344	33.322
Andre driftskostnader	Note 22	31.747	26.997
Avskrivninger og nedskrivninger på varige og immaterielle eiendeler	Note 31	4.250	4.319
Sum driftskostnader før kredittap		74.342	64.639
Kredittap på utlån, garantier mv. og rentebærende verdipapirer	Note 11	-2.350	2.993
Resultat før skatt		71.271	50.915
Skattekostnad	Note 23	15.424	8.828
Resultat av ordinær drift etter skatt		55.847	42.088
Andre inntekter og kostnader - Tall i tusen kroner
Verdiendring egenkapitalinstrument til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader	Note 25	9.520	31.095
Skatt
Sum poster som ikke vil bli klassifisert over resultatet		9.520	31.095
Sum poster som vil bli klassifisert over resultatet		0	0
Sum andre inntekter og kostnader		9.520	31.095
Totalresultat		65.367	73.182
Resultat av ordinær drift etter skatt per aksje*		9,21	7,05

*fom Q1-23: endret ved å hensynta fondsobligasjonsrenter på dette nøkkeltallet. I tabellen er dette også gjort med tilbakevirkende kraft

Balanse

Balanse - Eiendeler

Tall i tusen kroner	Noter	2023	2022
Kontanter og kontantekvivalenter	Note 24-25	68.214	66.749
Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner og finansieringsforetak	Note 24-25	57.637	155.779
Utlån til og fordringer på kunder	Note 6-11, 24-25	4.027.706	3.809.361
Rentebærende verdipapirer	Note 26	671.202	631.128
Aksjer, andeler og andre egenkapitalinstrumenter	Note 27-28	260.869	264.756
Varige driftsmidler	Note 31	18.164	22.414
Andre eiendeler	Note 32	2.634	9.782
Sum eiendeler		5.106.425	4.959.969

Balanse - Gjeld og egenkapital

Tall i tusen kroner	Noter	2023	2022
Innlån fra kredittinstitusjoner	Note 33	176.506	101.556
Innskudd og andre innlån fra kunder	Note 34	3.309.300	3.317.389
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	Note 35	822.207	770.178
Annen gjeld	Note 36	24.705	40.636
Betalbar skatt	Note 23	13.560	8.074
Utsatt skatt	Note 23	0	0
Andre avsetninger	Note 6,10-11	15.163	19.260
Ansvarlig lånekapital	Note 35	50.792	50.615
Sum gjeld		4.412.233	4.307.709
Aksjekapital/Eierandelskapital	Note 38	195.257	195.257
Overkursfond		170.823	170.823
Fondsobligasjonskapital	Note 37	40.000	40.000
Sum innskutt egenkapital		406.080	406.080
Fond for urealiserte gevinster		78.930	70.060
Annen egenkapital		209.182	176.120
Sum opptjent egenkapital		288.112	246.180
Sum egenkapital		694.192	652.260
Sum gjeld og egenkapital		5.106.425	4.959.969

HVA SYNS DU ER BEST MED Å JOBBE I BIEN SPAREBANK?

I Bien er vi alle på samme lag. Kunden er i fokus hos samtlige og vi hjelper alle til der det trengs. Jeg opplever banken som handlingssterk og med kort vei fra utfordring til løsning. En ekstremt variert arbeidshverdag gir store muligheter for utvikling og et spennende innblikk hele bankvirksomheten. "

André Noraas Willassen Senior Fagspesialist AHV

Bien er et flott sted å være for faglig utvikling. Det er givende å få muligheten til å oppnå gode relasjoner til kunder som man treffer igjen og igjen. Det er også et godt arbeidsmiljø i Bien, og jeg er glad for å være på et lag hvor vi trekker i samme retning. Bien er et trygt sted å være. "

Charlotte Elise Gundersen Rådgiver Kundeservice

Colin Hofset Holand Rådgiver Kundeservice

Kontantstrømoppstilling

Tall i tusen kroner	31.12.2023	31.12.2022
Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter
Netto utbetaling av lån til kunder	-216.529	-160.235
Renteinnbetalinger på utlån til kunder	216.588	136.533
Netto inn-/utbetaling av innskudd fra kunder	-8.089	-130.633
Renteutbetalinger på innskudd fra kunder	-81.868	-35.680
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	0	-37.883
Renter på utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	4.295	1.768
Kjøp og salg av sertifikat og obligasjoner	-38.037	254.844
Renteinnbetalinger på sertifikat og obligasjoner	28.339	16.023
Netto provisjonsinnbetalinger	15.340	16.549
Netto inn-/utbetaling kortsiktige investeringer i verdipapirer	0	87.197
Utbetalinger til drift	-82.543	-55.882
Betalt skatt	-7.784	-7.800
Annen utbetaling	0	0
A Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter	-170.290	84.803
Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter
Netto investering i varige driftsmidler	19.735	0
Netto langsiktig investering i verdipapirer	-2.960	-31.777
Utbytte fra langsiktige investeringer i aksjer	6.476	9.100
B Netto kontantstrøm fra investeringsaktivitet	23.251	-22.677
Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter
Leieutbetalinger balanseførte leieforpliktelser	-4.698	-4.254
Innbetaling ved utstedelse av verdipapirgjeld	270.000	50.000
Utbetaling ved forfall verdipapirgjeld	-219.000	-121.000
Renteutbetalinger på gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	-37.056	-18.362
Innbetaling ved lån fra kredittinstitusjoner	150.000	100.000
Utbetaling ved forfall lån fra kredittinstitusjoner	-100.000	-30.000
Renteutbetalinger på lån fra kredittinstitusjoner	-8.220	-943
Renteutbetalinger på ansvarlige lån	-2.964	-1.691
Innbetaling ved utstedelse av fondsobligasjonskapital	0	39.830
Utbetaling ved forfall av fondsobligasjonskapital	0	-30.000
Renteutbetalinger på fondsobligasjon	-2.788	-2.023
Utbytte til aksjonærer	-21.045	-11.700
Aksjeemisjon	0	60.000
Kostnader knyttet til emisjon og tilbakeføring av avsetning	398	-8.067
C Netto kontantstrøm fra finansieringsaktivitet	24.626	21.790
A + B + C Netto endring likvider i perioden	-122.413	83.916
Likviditetsbeholdning 1.1	222.527	138.612
Likviditetsbeholdning 31.12	100.115	222.528
Likviditetsbeholdning spesifisert:
Kontanter og innskudd i Norges Bank	68.214	66.749
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Likviditetsbeholdning	31.902 100.116	155.779 222.528

Oppstilling over endringer i egenkapitalen

		Innskutt egenkapital	Opptjent egenkapital
Tall i tusen kroner	Innskutt aksjekapital	Overkurs fond	Fonds obligasjon	Fond for urealiserte gevinster	Annen opptjent egenkapital	Sum egenkapital
Egenkapital 31.12.2022	195.257	170.823	40.000	70.060	176.119	652.260
Resultat etter skatt					55.847	55.847
Føringer over utvidet resultat				8.870	650	9.520
Verdiendring tilgjengelig for salg						0
Verdiendring utlån (ECL 12 mnd)						0
Skatt på verdiendring utlån						0
Totalresultat 31.12.2023	0	0	0	8.870	56.497	65.367
Transaksjoner med eiere						0
Emisjonskostnader						0
Utbetalt utbytte					-21.045	-21.045
Utstedelse av ny hybridkapital						0
Utbetalte renter hybridkapital					-3.557	-3.557
Renter på hybridkapital					769	769
Endring egne aksjer						0
Andre egenkapitaltransaksjoner					398	398
Egenkapital 31.12.2023	195.257	170.823	40.000	78.930	209.181	694.192
Egenkapital 31.12.2021	172.444	141.703	30.000	38.965	139.868	522.980
Omarbeidelse til full IFRS					11.534	11.534
Egenkapital 01.01.2022 full IFRS	172.444	141.703	30.000	38.965	151.402	534.514
Resultat etter skatt					42.088	42.088
Føringer over utvidet resultat				31.095		31.095
Verdiendring tilgjengelig for salg						0
Verdiendring utlån (ECL 12 mnd)						0
Skatt på verdiendring utlån						0
Totalresultat 31.12.2022	0	0	0	31.095	42.088	73.183
Transaksjoner med eiere	22.813	37.187				60.000
Emisjonskostnader		-8.067				-8.067
Utbetalt utbytte					-11.700	-11.700
Utstedelse av ny hybridkapital			10.000		-170	9.830
Renter på hybridkapital					-2.023	-2.023
Endring egne aksjer						0
Korrigeringer fra tidligere år					-3.478	-3.478
Egenkapital 31.12.2022	195.257	170.823	40.000	70.060	176.119	652.260

Pr 31.12.2023 eier Bien Sparebank ingen egne aksjer.

Noter

NOTE 1 - GENERELLE REGNSKAPSPRINSIPPER

Grunnlag for utarbeidelse av regnskapet

Bien Sparebank er en selvstendig sparebank som tilbyr finansielle produkter og tjenester innenfor områdene sparing/ plassering, utlån, betalingsformidling, samt liv- og skadeforsikring.

Banken avlegger årsregnskap for 2023 i samsvar med IFRS Accounting Standards. Tilleggskrav til noter som følger av lov og forskrift for norske banker er hensyntatt. Regnskapet er presentert i norske kroner, og alle tall er vist i hele tusen, med mindre annet er spesifikt angitt.

Bien Sparebank ASA har besøksadresse Dronning Mauds gate 11, 0250 OSLO. Banken er notert på Oslo Børs' hovedliste.

Regnskapet gjelder for perioden 01.01.2023 - 31.12.2023. Dette ble vedtatt av styret den 27. februar 2024, og av generalforsamlingen 21. mars 2024.

Regnskapsprinsippene som er beskrevet blir anvendt i utarbeidelsen årsregnskapet.

Sammendrag av vesentlige regnskapsprinsipper

Regnskapet er utarbeidet basert på historisk kost prinsippet, men der følgende poster er målt til virkelig verdi: finansielle eiendeler til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader, finansielle derivater og finansielle eiendeler og forpliktelser vurdert til virkelig verdi over resultatet. Det er under regnskapsprinsipper eller den enkelte note til regnskapet for øvrig redegjort nærmere for de benyttede prinsipper for de aktuelle regnskapsposter med henvisning til de enkelte regnskapsposter.

Endringer i regnskapsprinsipper og opplysninger

Det er ingen standarder eller fortolkninger i 2023 som har medført endringer i regnskapsprinsippene for bankens regnskap. Det er heller ingen standarder eller fortolkninger som ikke er trådt i kraft som forventes å gi en vesentlig påvirkning på bankens regnskap.

SEGMENTINFORMASJON

Driftssegmenter rapporteres slik at de er i overensstemmelse med rapporterbare segmenter i henhold til den interne rapporteringen i Bien Sparebank. Et virksomhetssegment er en del av virksomheten som leverer produkter eller tjenester som er gjenstand for risiko og avkastning som er forskjellig fra andre virksomhetsområder. Iht bankens naturlige organisering inndeles segmentrapporteringen i privat- og næringsmarked. Det er foretatt en direkte allokering av de resultatposter som kan fordeles på segmentene, under «ufordelt» vil det være inntekter og kostnader som ikke direkte lar seg fordele. Enkelte aktuelle balansetall er også fordelt på privat- og næringsmarked.

INNTEKTSFØRING

Inntektsføring av renter etter effektiv rentemetode benyttes for balanseposter som vurderes til amortisert kost, og for fordringer som vurderes til virkelig verdi i balansen og amortisert kost i resultatet med forskjellen i endring i virkelig verdi og resultatføring etter amortisert kost presentert i utvidet resultat. For rentebærende balanseposter som vurderes til virkelig verdi over resultatet inntektsføres den nominelle renten løpende, mens verdiendringer regnskapsføres ved periodeslutt. Renteinntekter på engasjementer som er kredittforringet beregnes ved bruk av effektiv rente på nedskrevet verdi. Renteinntekter på engasjementer som ikke er kredittforringet beregnes ved bruk av effektiv rente på brutto amortisert kost (amortisert kost før avsetning for forventede tap).

Den effektive renten er den renten som får nåverdien av fremtidige kontantstrømmer innenfor lånets forventede løpetid til å bli lik bokført verdi av lånet ved første gangs balanseføring. Kontantstrømmene inkluderer etableringsgebyrer, samt eventuelt restverdi ved utløpet av forventet løpetid. Ved første gangs balanseføring benyttes kontraktsfestede kontantstrømmer uten justering for forventede tap.

Renteinntekter på finansielle instrumenter klassifisert som utlån inkluderes på linjen for netto renteinntekter.

Gebyrer for etablering av låneavtaler inngår i kontantstrømmene ved beregning av amortisert kost og inntektsføres under netto renteinntekter etter effektiv rentemetode, dvs amortiseres over lånets løpetid.

Øvrige gebyrer og provisjoner resultatføres etter hvert som tjenesten ytes / leveres. I andre driftsinntekter inngår blant annet gebyrer og provisjoner knyttet til betalingsformidling, forsikrings- og kredittformidling og verdipapirtjenester.

Utbytte fra investeringer resultatføres på tidspunkt utbyttet er vedtatt på generalforsamlingen. Gevinst ved salg av eiendeler bokføres når det har skjedd en overføring av kontroll til kjøper.

Forskuddsbetalte inntekter ved årets slutt periodiseres og bokføres som gjeld, opptjente ikke utbetalte inntekter inntektsføres og bokføres som fordring.

FINANSIELLE INSTRUMENTER – INNREGNING OG FRAREGNING

Finansielle eiendeler og forpliktelser innregnes når banken blir part i instrumentets kontraktsmessige vilkår. Finansielle eiendeler fraregnes når de kontraktsmessige rettighetene til kontantstrømmer fra de finansielle eiendelene utløper, eller når foretaket overfører den finansielle eiendelen i en transaksjon hvor all eller tilnærmet all risiko og fortjenestemuligheter knyttet til eierskap av eiendelen overføres.

Finansielle forpliktelser fraregnes på det tidspunkt rettighetene til de kontraktsmessige betingelsene er innfridd, kansellert eller utløpt.

Dersom det gjøres modifiseringer eller endringer i vilkårene til en eksisterende finansiell eiendel eller forpliktelse behandles instrumentet som en ny finansiell eiendel dersom de reforhandlede vilkårene er vesentlig forskjellige fra de gamle vilkårene. Dersom vilkårene er vesentlig forskjellig fraregnes den gamle finansielle eiendelen eller forpliktelsen, og en ny finansiell eiendel eller forpliktelse innregnes. Generelt vurderes et utlån til å være en ny finansiell eiendel dersom det utstedes ny lånedokumentasjon, samtidig som det foretas ny kredittprosess med fastsettelse av nye lånevilkår.

Dersom det modifiserte instrumentet ikke vurderes å være vesentlig forskjellig fra det eksisterende instrumentet, anses instrumentet regnskapsmessig å være en videreføring av det eksisterende instrumentet. Ved en modifisering som regnskapsføres som en videreføring av eksisterende instrument, diskonteres de nye kontantstrømmene med instrumentets opprinnelige effektive rente og eventuell forskjell mot eksisterende balanseført beløp resultatføres over ordinært resultat.

FINANSIELLE INSTRUMENTER - KLASSIFISERING

Ved første gangs regnskapsføring blir finansielle instrumenter klassifisert i en av de følgende kategorier, avhengig av typen instrument og formålet med investeringen.:

Finansielle eiendeler klassifiseres i gruppene:

• Amortisert kost
• Virkelig verdi med verdiendring over utvidet resultat
• Virkelig verdi med verdiendring over resultat

Finansielle forpliktelser klassifiseres som:

• Finansielle forpliktelser til virkelig verdi med verdiendringer over resultat

• Andre finansielle forpliktelser målt til amortisert kost.

Med tanke på klassifisering og måling krever IFRS 9 at alle finansielle eiendeler klassifiseres basert på en vurdering av bankens forretningsmodell og kontantstrømmene knyttet til de ulike instrumentene.

Utlån og fordringer er finansielle eiendeler som bare har til hensikt å motta kontraktsmessige kontantstrømmer i form av renter og avdrag, og er klassifisert og vurdert til amortisert kost.

Banken har anledning til å overføre utlån med pant i boligeiendom og belåningsgrad under 75 % til Eika Boligkreditt. Dette er en mulighet som ligger som en del av bankens beredskapsplan i en eventuell likviditetskrise. Eika Boligkreditt benyttes derfor i all hovedsak ved etablering av nye låneengasjementer og bare svært unntaksvis ved seinere overføring fra egen balanse.

Banken har ikke til hensikt å selge denne porteføljen og har derfor klassifisert utlån som kan overføres til Eika Boligkreditt til amortisert kost.

Egenkapitalinstrumenter som er strategiske investeringer, er klassifisert til virkelig verdi over utvidet resultat uten resirkulering. Disse egenkapitalinstrumentene er ikke derivater eller holdt for handelsformål.

Bankens aksjeportefølje (utover strategiske investeringer) samt obligasjons - og pengemarkedsportefølje er iht til bankens forretningsmodell ansett som en likviditetsportefølje, dvs at kjøp og salg gjøres ut fra et mål om maksimal fortjeneste innenfor krav om likviditet og risiko i porteføljen. Verdipapirene er anskaffet for å motta kontraktsmessige kontantstrømmer, men kan også selges dersom bankens likviditet tilsier dette. Iht. til den forretningsmodellen som styrer forvaltningen er porteføljen klassifisert til virkelig verdi over resultatet.

Finansielle forpliktelser måles til amortisert kost ved bruk av effektiv rentemetode. I kategorien finansielle forpliktelser til amortisert kost inngår klassene innskudd fra og forpliktelser overfor kunder og rentebærende forpliktelser som sertifikat- og obligasjonsgjeld.

MÅLING

MÅLING TIL VIRKELIG VERDI

Virkelig verdi av finansielle instrumenter som omsettes i aktive markeder fastsettes med henvisning til noterte markedspriser eller kurser fra forhandlere av finansielle instrumenter. Markedet er aktivt dersom det er mulig å fremskaffe eksterne observerbare priser, kurser eller renter og disse prisene representerer faktiske og hyppige markedstransaksjoner.

For finansielle instrumenter som ikke omsettes i et aktivt marked, fastsettes den virkelige verdien ved hjelp av en egnet verdsettingsmetode. Slike verdsettingsmetoder omfatter bruk av nylig foretatte markedstransaksjoner på armlengdes avstand mellom velinformerte og frivillige parter, dersom slike er tilgjengelige, henvisning til virkelig verdi av et annet instrument som praktisk talt er det samme, diskontert kontantstrømsberegning eller andre verdsettelsesmodeller. I den grad observerbare markedspriser er tilgjengelig for variabler som inngår i verdsettelsesmodeller, så benyttes disse.

Det gjøres ikke fradrag for transaksjonskostnader ved fastsettelsen av virkelig verdi.

MÅLING TIL AMORTISERT KOST

Finansielle instrumenter som anskaffes med eneste formål å motta kontraktsmessige kontantstrømmer (ikke salg) måles til amortisert kost, og inntektene/ kostnadene beregnes ved bruk av instrumentets effektive rente. Amortisert kost fastsettes ved diskontering av kontraktsfestede kontantstrømmer innenfor forventet løpetid. Kontantstrømmene inkluderer etableringsgebyrer og direkte, marginale transaksjonskostnader som ikke direkte betales av kunden, samt eventuell restverdi ved utløpet av forventet løpetid. Hvis forventede tap er inkludert ved beregningen av effektiv rente så inkluderes forventet tap i kontantstrømmene ved beregning av amortisert kost. Amortisert kost er nåverdien av slike kontantstrømmer neddiskontert med den effektive renten med fradrag for avsetning for forventede tap.

MÅLING AV FINANSIELLE GARANTIER

Utstedte finansielle garantier vurderes til virkelig verdi, som ved første gangs regnskapsføring anses å være mottatt vederlag for garantien. Ved etterfølgende måling vurderes utstedte finansielle garantier til det høyeste beløp av mottatt vederlag for garantien med fradrag for eventuelle resultatførte amortiseringer og forventet tap beregnet etter reglene for nedskrivning av finansielle eiendeler.

NEDSKRIVNING AV FINANSIELLE EIENDELER

Under IFRS 9 skal tapsavsetningene innregnes basert på forventet kredittap. Den generelle modellen for nedskrivninger av finansielle eiendeler omfatter finansielle eiendeler som måles til amortisert kost eller til virkelig verdi med verdiendringer over utvidet resultat. I tillegg er også lånetilsagn som ikke måles til virkelig verdi over resultatet, finansielle garantikontrakter, kontraktseiendeler og fordringer på leieavtaler omfattet.

Et finansielt instrument som ikke er kreditforringet vil ved førstegangs balanseføring få en avsetning for tap tilsvarende 12 måneders forventet tap, og klassifiseres i steg 1.

12-måneders forventet tap er nåverdien, bestemt ved bruk av den effektive renten, av det tapet som er forventet å inntreffe over levetiden til instrumentet, men som kan knyttes til mislighold som inntreffer de første 12 månedene.

Dersom kredittrisikoen, vurdert som sannsynligheten for mislighold over gjenværende levetid for en eiendel eller gruppe av eiendeler, er ansett å ha økt vesentlig siden første gangs innregning, skal det gjøres en tapsavsetning tilsvarende nåverdien, bestemt ved bruk av den effektive renten, av det tapet som er forventet å inntreffe over hele den forventede levetiden til instrumentet, og eiendelen skal reklassifiseres til steg 2.

Dersom kredittrisikoen for en eiendel eller gruppe av eiendeler er ansett å ha økt vesentlig i form av for eksempel mislighold skal tapsavsetningen tilsvare forventet tap over hele den forventede levetiden til eiendelen. Dersom et utlån er nedskrevet som følge av verditap (inngår i steg 3), inntektsføres renteinntekter som effektiv rente, beregnet på nedskrevne forventede kontantstrømmer.

NEDSKRIVNINGSMODELL I BANKEN

Forventet kredittap (ECL) i steg 1 og 2 beregnes som EAD x PD x LGD, neddiskontert med effektiv rente. Eika har utviklet egne modeller for beregning av sannsynlighet for mislighold (PD) og tap gitt mislighold (LGD). Bankens systemleverandør Skandinavisk Data Center (SDC) har, på vegne av Eika, videreutviklet løsning for eksponering ved mislighold (EAD), beregning av tap og modell for vurdering om et engasjement har hatt vesentlig økning i kredittrisiko siden første gangs innregning, som banken har valgt å benytte. Nedskrivningsmodellen er ytterligere beskrevet i note 2.

OVERTAGELSE AV EIENDELER

Eiendeler som overtas i forbindelse med oppfølging av misligholdte og nedskrevne engasjementer, verdsettes ved overtagelsen til virkelig verdi. Slike eiendeler klassifiseres i balansen etter sin art. Etterfølgende verdivurdering og klassifisering av resultateffekter følger prinsippene for den aktuelle eiendelen. Banken har pr 31.12.23 ingen balanseførte overtatte eiendeler.

PRESENTASJON AV RESULTATPOSTER KNYTTET TIL FINANSIELLE EIENDELER OG FORPLIKTELSER TIL VIRKELIG VERDI

Realiserte gevinster/(tap) samt endringer i estimerte verdier på finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet, inkludert utbytte, medtas i regnskapet under "Netto gevinst/(tap) på finansielle instrumenter" i den perioden de oppstår. Utbytte på aksjer klassifisert til virkelig verdi over utvidet resultat føres over resultatet når bankens rett til utbytte er fastslått.

SIKRINGSBOKFØRING

Banken benytter ikke sikringsbokføring.

MOTREGNING

Finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser motregnes og presenteres bare når banken har en juridisk håndhevbar rett til å motregne og når banken har til hensikt å gjøre opp på nettogrunnlag.

Inntekter og kostnader motregnes ikke med mindre det kreves eller tillates i henhold til IFRS.

VALUTA

Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til kursen på transaksjonstidspunktet. Pengeposter i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner ved å benytte balansedagens kurs. Ikke-pengeposter som måles til historisk kurs uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til norske kroner ved å benytte valutakursen på transaksjonstidspunktet. Ikke-pengeposter som måles til virkelig verdi uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til valutakursen fastsatt på balansetidspunktet. Valutakursendringer resultatføres løpende i regnskapsperioden.

Regnskapet presenteres i norske kroner, som er bankens funksjonelle valuta.

VARIGE DRIFTSMIDLER

Varige driftsmidler omfatter bygninger, tomter og driftsløsøre, og er vurdert til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger. Anskaffelseskost for varige driftsmidler er kjøpspris, inkludert avgifter /skatter og kostnader direkte knyttet til å sette anleggsmiddelet i stand for bruk. Utgifter påløpt etter at driftsmidlet er tatt i bruk, slik som løpende vedlikehold, resultatføres, mens øvrige utgifter som forventes å gi fremtidige økonomiske fordeler, blir balanseført. Det er benyttet lineære avskrivninger for å allokere kostpris over driftsmidlenes brukstid.

NEDSKRIVNING AV VARIGE DRIFTSMIDLER OG IMMATERIELLE EIENDELER

Ved hvert rapporteringstidspunkt og dersom det foreligger indikasjoner på fall i varige driftsmidler og immaterielle eiendelers verdi, vil eiendelenes gjenvinnbare beløp estimeres for å beregne eventuell nedskrivning. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av eiendelens virkelige verdi med fratrekk av salgskostnader og bruksverdi.

Eiendelens balanseførte verdi nedskrives dersom balanseført verdi er høyere enn estimert gjenvinnbart beløp.

LEIEAVTALER

IFRS 16 angir prinsipper for innregning, måling, presentasjon og opplysninger om leieavtaler for hhv. leietaker og utleier i en leieavtale. IFRS 16 krever at leietaker innregner eiendeler og forpliktelser for de fleste vesentlige leieavtaler.

For å fastsette om en kontrakt inneholder en leieavtale er det vurdert om kontrakten overfører retten til å kontrollere bruken av en identifisert eiendel. Standarden medfører at husleiekostnaden ikke regnskapsføres som driftskostnad, men som avskrivning på bruksrett eiendel og rentekostnad på tilhørende renteforpliktelse. Balansen økes av bankens innregnede eiendeler (bruksrettigheter) og leieforpliktelser. Leieperioden vil bli beregnet basert på avtalens varighet tillagt eventuelle opsjonsperioder dersom disse med rimelig sikkerhet vil bli utøvet. Diskonteringsrente for husleiekontrakter fastsettes ved å anvende bankens marginale lånerente.

Banken har iht unntaksbestemmelsene i IFRS 16 valgt at kortsiktige leieavtaler (mindre enn 12 måneder) og leie av eiendeler med lav verdi ikke balanseføres. Banken behandler dermed kun husleieavtaler iht IFRS 16.

Banken har innregnet sine leieforpliktelser til nåverdien av de gjenværende leiebetalingene diskontert med marginal lånerente på tidspunktet for førstegangsanvendelse, samt innregnet tilhørende bruksrettighet til et beløp som reflekterer verdien av eiendelen ved førstegangsanvendelse.

Bankens bruksrett inngår i balanseposten varige driftsmidler, ref. note 31. Bankens leieforpliktelser inngår i balanseposten andre avsetninger.

SKATT

Skattekostnad består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt/skattefordel er beregnet på alle forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på eiendeler og gjeld, samt underskudd til fremføring.

Utsatt skattefordel er regnskapsført når det er sannsynlig at banken vil ha tilstrekkelige skattemessige overskudd i senere perioder til å nyttiggjøre skattefordelen. Banken regnskapsfører tidligere ikke regnskapsført utsatt skattefordel i den grad det har blitt sannsynlig at banken kan benytte seg av den utsatte skattefordelen. Likeledes vil banken redusere utsatt skattefordel i den grad banken ikke lenger anser det som sannsynlig at den kan nyttiggjøre seg av den utsatte skattefordelen.

Utsatt skatt og utsatt skattefordel er målt basert på forventet fremtidige skattesatser og skatteregler som gjelder på balansedagen, eller som med overveiende sannsynlighet ventes vedtatt, og som antas å skulle benyttes når den utsatte skattefordelen realiseres eller når den utsatte skatten skal gjøres opp.

Betalbar skatt og utsatt skatt er regnskapsført direkte mot egenkapitalen i den grad skattepostene relaterer seg til egenkapitaltransaksjoner, med unntak av fondsobligasjoner hvor skatteeffekten av rentekostnaden føres i ordinært resultat og konsernbidrag fra mor- eller søsterselskap som blir resultatført.

PENSJONSFORPLIKTELSER

Pensjonskostnader og - forpliktelser følger IAS 19 – Ytelser til ansatte. Veiledningen angir regnskapsmessig behandling av hhv innskuddsbaserte og ytelsesbaserte ordninger.

Banken omdannet i 2015 den kollektive ytelsesbaserte ordningen til innskuddsbasert ordning for alle ansatte. I tillegg har banken AFP ordning. For innskuddsordningen betaler banken innskudd til privat administrerte livs- og pensjonsforsikringsselskap. Banken har ingen ytterligere betalingsforpliktelser etter at innskuddene er betalt. Innskuddene kostnadsføres fortløpende og regnskapsføres som lønnskostnad. AFP ordningen behandles regnskapsmessig som innskuddsordningen.

FONDSOBLIGASJONSLÅN

Utstedte fondsobligasjoner hvor obligasjonseierne ikke kan kreve innfrielse (dvs evigvarende) og hvor banken ikke er forpliktet til å utbetale renter, tilfredsstiller ikke definisjonen av en finansiell forpliktelse og klassifiseres følgelig som egenkapital i balansen. Renter presenteres som en reduksjon av annen egenkapital, mens skatteeffekten av rentene presenteres som skattekostnad.

HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN

Ny informasjon etter balansedagen om selskapets finansielle stilling på balansedagen er tatt hensyn til i årsregnskapet. Hendelser etter balansedagen som ikke påvirker selskapets finansielle stilling på balansedagen, men som vil påvirke selskapets finansielle stilling i fremtiden er opplyst om dersom dette er vesentlig.

KONTANTSTRØMOPPSTILLING

Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet med utgangspunkt i kontantstrømmer fra operasjonelle -, investerings-, og finansieringsaktiviteter etter direkte metode. Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter er definert som alle inn- og utbetalinger knyttet til utlåns- og innskuddsvirksomheten mot kunder og kredittinstitusjoner, inn- og utbetalinger fra kortsiktige verdipapirer, samt utbetalinger generert fra omkostninger knyttet til den ordinære operasjonelle virksomheten. Investeringsaktiviteter er definert som kontantstrømmer fra langsiktige verdipapirtransaksjoner, - samt investeringer i driftsmidler og eiendommer. Kontantstrømmer fra opptak og nedbetaling av ansvarlige lån og obligasjonsgjeld og egenkapital er definert som finansieringsaktiviteter. Likvider omfatter kontanter og fordringer på Norges Bank.

NOTE 2 – KREDITTRISIKO

Misligholdsdefinisjon

Definisjonen av mislighold er utformet i henhold til European Banking Authority sine retningslinjer for hvordan banker skal anvende misligholdsdefinisjon i kapitalkravsforordningen (CRR), samt presiseringer i CRR/CRD IV forskriften. Det følger av disse reglene at en kunde vil bli klassifisert som misligholdt dersom minst ett av følgende kriterier er oppfylt:

• Kunden har et overtrekk som både overstiger en relativ- og absolutt grense i mer enn 90 sammenhengende dager. For både PM- og BM-kunder er den relative grensen lik 1 % av kundens samlede eksponeringer.
  • o For PM-kunder er den absolutte grensen lik 1.000 kroner
  • o For BM-kunder er den absolutte grensen lik 2.000 kroner
• Det er vurdert som sannsynlig at kunden ikke vil kunne innfri sine kredittforpliktelser overfor banken (unlikely to pay – UTP).
• Kunden er smittet av en annen kunde som er i mislighold i henhold til de to første kriteriene nevnt over.

Definisjon av mislighold innebærer også karensperiode som tilsier at kundene blir kategorisert som misligholdt en periode etter at misligholdet er bragt i orden. Karensperioden er tre måneder etter friskmelding med unntak av engasjementer med forbearance-markering hvor tilhørende karensperioden er tolv måneder.

EAD (eksponering ved mislighold)

EAD for avtaler i steg 1 består av utestående fordring eller forpliktelse justert for kontantstrømmer de neste 12 månedene og for avtaler i steg 2 de neddiskonterte kontantstrømmene for den forventede levetiden til avtalen. For garantier er EAD lik den utestående forpliktelse på rapporteringsdatoen multiplisert med en konverteringsfaktor på 1 eller 0,5 avhengig av type garanti. Ubenyttede kreditter har EAD lik utestående ubenyttet kreditt på rapporteringstidspunktet.

Forventet levetid på en avtale beregnes ut fra lignende avtalers historiske gjennomsnittlige levetid. Avtaler som modifiseres måles fra opprinnelig innvilgelsestidspunkt selv om avtalen får nye betingelser.

Beregning av LGD (tap ved mislighold)

Estimat for LGD er basert på historiske tap i alle Eika-banker basert på ulike intervall av sikkerhetsdekning. Verdien av sikkerhetene er basert på estimert realisasjonsverdi. Datagrunnlaget oppdateres kontinuerlig med tapshistorikk for nye perioder. Modellene skiller mellom person- og bedriftskunder.

Sannsynlighet for mislighold (PD)

Bankens PD-modell er utviklet av Eika Gruppen. PD-modellen estimerer sannsynlighet for mislighold ved å estimere statistiske sammenhenger mellom mislighold og kundens finansielle stilling, demografiske data og betalingsadferd. For deler av porteføljen benyttes policykoder når kundens risiko ikke kan beregnes på ordinær måte, dette kan skyldes kundetype eller hendelse. Kunder med policykode overstyres til en risikoklasse med tilhørende forhåndsdefinert PD.

Modellen skiller mellom personkunder og bedriftskunder, og måler sannsynlighet for mislighold de neste 12 måneder (PD 12 mnd.). Totalmodellen består videre av to undermodeller, herunder en adferdsmodell og en generisk modell, som vektes ulikt basert på tid som kunde og tid siden siste kredittsøk. Totalmodellen består utelukkende av den generiske modellen i de tilfeller hvor kundeforholdet og tid siden siste kredittsøk har vært kortere enn en forhåndsdefinert tidshorisont. Kun adferdsmodell benyttes dersom kundeforholdet og tid siden siste kredittsøk har vært lengre enn en gitt tidshorisont. I alle andre tidshorisonter vil en kombinasjon av modellene benyttes. Dette gjelder også for BM-kunder som ikke er gjenpartspliktige.

Adferdsmodellen angir PD 12 mnd. basert på observert adferd fra kundenes konto, transaksjoner og produktfordeling. Generisk modell angir PD 12 mnd. basert på offentlig informasjon.

Generisk modell er utviklet av Bisnode på alle norske foretak/husholdninger med konkurs/alvorlig betalingsanmerkning som utfallsvariabel.

For bedriftskunder består den generiske modellen av fire undermodeller, herunder enkeltpersonsforetak (ENK), foretak der eier direkte hefter for gjeld (ANS/DA), øvrige foretak med innlevert regnskap og øvrige foretak uten regnskap. For personkunder består den generiske modellen av fem undermodeller, hvorav fire er delt opp etter kundens alder (18-26 år, 27-42 år, 43-65 år og 66+ år) og den siste består av personer, uansett alder, med minst en aktiv betalingsanmerkning.

Med utgangspunkt i PD 12 mnd, beregnes misligholdssannsynlighet over engasjementets forventede levetid (PD liv) med en migrasjonsbasert framskrivning, samt justeringer for forventninger til fremtiden (omtalt nedenfor). Modellene blir årlig validert og rekalibreres ved behov. Ved forringelse av modellenes kvalitet blir det utviklet nye modeller

Vesentlig økning i kredittrisiko (migrering)

Vesentlig økning i kredittrisiko måles basert på utvikling i PD. Banken har definert vesentlig økning i kredittrisiko som en økning fra opprinnelig PD ved første gangs innregning (PD ini) for ulike nivåer for at modellen skal fange opp relativ utvikling i kredittrisiko.

For engasjement som hadde opprinnelig PD 12 mnd. (PD 12 mnd. ini) mindre enn 1 %, er vesentlig økning i kredittrisiko definert som:

PD 12 mnd. > PD 12 mnd. ini + 0,5 % og PD liv > PD rest liv ini *2

For engasjement som hadde opprinnelig PD 12 mnd. (PD 12 mnd. ini) over eller lik 1 %, er vesentlig økning i kredittrisiko definert som:

PD 12 mnd. > PD 12 mnd. ini + 2 % eller PD liv > PD rest liv ini *2

For å fange opp den ulike sensitiviteten for kredittrisiko i de ulike endene av risikoskalaen er det satt minimumsgrenser som må overskrides for at økingen skal være definert som signifikant. Dersom eiendelen hadde en opprinnelig PD på mindre enn 1 % er en vesentlig økning definert som PD 12 mnd. > PD 12 mnd. ini + 0,5 % kombinert med en endring i PD liv med en faktor på 2 eller høyere. For engasjementer med opprinnelig PD over 1% er en vesentlig økning definert som PD 12 mnd. > PD 12 mnd. ini + 2 % eller dersom endring i PD liv har overskredet en faktor på 2. Av migreringsreglene følger det at banken benytter et lavrisikounntak på 0,5 %.

Det foreligger ingen spesifikke karenskriterier med tanke på migrering, følgelig vil engasjementet bli tilbakeført til steg 1 dersom tilhørende PD endringer ikke lenger oppfyller kravene til vesentlig økning i kredittrisiko.

Det er i tillegg to absolutte kriterier som alltid definerer en vesentlig økning i kredittrisiko.

• Eiendelen er ikke kredittforringet, men det er gitt betalingslettelser i forbindelse med at kunden er i finansielle vanskeligheter.
• Eiendelen har et overtrekk på minimum 1.000 kroner i mer enn 30 sammenhengende dager.

Se også note 9.

Forventet kredittap basert på forventninger til fremtiden

IFRS 9 krever at framoverskuende informasjon inkluderes i vurdering av forventede kredittap.

Forventningene til framtiden er tatt hensyn til gjennom en makroøkonomisk regresjonsmodell for henholdsvis PM og BM som vurderer endring i sannsynligheten for mislighold (PD) i tre scenarier – basis (normal makroøkonomiske situasjon), nedside (vesentlig økonomisk nedgangskonjunktur) og oppside (et scenario i høykonjunktur). I basissceneriet er det det benyttet makroprognoser fra SSBs rapport «Konjunkturtendensene», samt at det er benyttet en skjønnsmessig ekspertvurdering av sjeføkonom i Eika Gruppen for å få en lengre prognoseperiode enn hva som framgår av SSB-rapporten.

Markoprognoser	2024	2025	2026	2027	2028	2029-
BNP Fastlands-Norge	0,9	1,7	2,4	2,2	2,0	1,8
Pengemarkeds-rente (nivå)	4,7	3,9	3,3	3,3	3,1	2,9
Arbeidsledighets-rate (nivå)	3,9	4,1	4,2	4,0	4,0	4,0

Opp- og nedsidescenariet er utledet gjennom et gitt antall standardavvik positivt eller negativt utslag i makrovariablene sammenlignet med baisprognosen fra SSB. Ved vurdering av antall standardavvik utslag er det sett hen til Norges Bank og Finanstilsynets stresstester.

Scenarioene er gitt følgende sannsynlighetsvekting; basis 70 %, nedside 20 % og oppside 10 %. I alle tre scenarioene antas økonomien å vende tilbake til et felles snitt mot slutten av en femårs prognoseperiode.

Tabellen viser makromodellens forventede misligholdsnivå i forhold til dagens misligholdsnivå PM. En faktor på 1,6 betyr at kundenes PD forventes å være 60 % høyere enn dagens PD. Tilsvarende betyr en faktor på 0,3 at PD forventes å være 30 % av dagens PD.

År	2024	2025	2026	2027	2028	2029-
Basis	1,2	1,2	1,1	1,0	1,0	0,9
Nedside	2,1	2,0	1,8	1,3	1,1	0,9
Oppside	0,7	0,7	0,6	0,8	0,8	0,9
Vektet	1,3	1,3	1,2	1,0	1,0	0,9

Tabellen viser makromodellens forventede misligholdsnivå i forhold til dagens misligholdsnivå BM.

År	2024	2025	2026	2027	2028	2029-
Basis	1,1	1,0	0,8	0,8	0,8	0,9
Nedside	2,3	2,0	1,7	1,1	1,0	0,9
Oppside	0,6	0,5	0,4	0,5	0,7	0,9
Vektet	1,3	1,2	0,9	0,8	0,8	0,9

I implementering av makrofaktorene i IFRS 9-modellen er alle faktorene for PM dividert med 1,25 og med 1,20 for BM for å ta høyde for overestimering av misligholdssannsynlighet i bankens PD-modell. Det antas at PM og BM-modellen vil overestimere misligholdssannsynlighetene med henholdsvis 25 % og 20 % i framtiden.

På bakgrunn av usikkerheten i verden knyttet til krigen i Ukraina og ettervirkninger av pandemien har banken videreført tilleggsavsetningen på 2,5 millioner kroner utover det som fremkommer modellmessig. Den ekstra avsetningen er beregnet med basis i kundenes næringsgruppe, beregnet sannsynlighet og nivå på sikkerheter. Selv om banken ikke har opplevd økt tap og mislighold med pandemien og krigen i Ukraina, vurderes det ved utgangen av året at situasjonen fortsatt er usikker med tanke på fremtidige effekter. Tilleggsavsetningen vurderes løpende sett opp mot overordnede risikoforhold og vurdering av de modellberegnede nedskrivningene.

Nedskrivninger i steg 3

Banken gjennomgår hele bedriftsporteføljen årlig, og store og spesielt risikable engasjementer gjennomgås løpende. Lån til privatpersoner gjennomgås når de er misligholdt eller dersom de har dårlig betalingshistorikk. Ved estimering av nedskrivning på enkelt kunder vurderes både aktuell og forventet fremtidig finansiell stilling, og for engasjementer i bedriftsmarkedet også markedssituasjonen for kunden, aktuell sektor og markedsforhold generelt. Muligheten for rekapitalisering, restrukturering og refinansiering vurderes også. Samlet vurdering av disse forholdene legges til grunn for estimering av fremtidig kontantstrøm. Kontantstrømmene estimeres som hovedregel over en periode tilsvarende forventet løpetid for den aktuelle kunden, eller gruppe av kunder dersom dette er likhetstrekk knyttet til kundene. Banken avsetter for tap i steg 3 dersom kunden er kredittforringet. Ved vurdering av tapsavsetningen hefter det usikkerhet ved estimering av tidspunkt og beløp for fremtidige kontantstrømmer inkludert verdsettelse av sikkerhetsstillelse. Banken anvender scenarioanalyse ved nedskrivninger i steg 3. Det vises til note 11 for oversikt over nedskrivning på utlån og garantier.

Kredittrisiko

Kredittrisiko er risiko for tap, samt risiko for ekstra kostnader knyttet til at bankens låne– og kredittkunder ikke oppfyller sine betalingsforpliktelser iht. avtaler. Kredittrisiko omfatter også tapsrisikoen knyttet til avgitte garantier for oppfyllelse av kunders forpliktelser. Kredittrisiko knyttet til bankens verdipapirbeholdning omhandles i policy for markedsrisiko.

Styret har fastsatt en overordnet strategi for kredittområdet som inneholder markeds– og vekstmål, som omfatter bransje og geografi, samt mål for lønnsomhet. Lønnsomhetsmålet skal ses i forhold til porteføljens risiko. Bankens risikoprofil er et resultat av bankens overordnede strategi, rammer og lovmessige krav for kredittområdet.

Styret har angitt at bankens kredittrisiko skal være lav/moderat. I denne vurderingen ligger risikoen for at banken ved bortfall av løpende betjeningsevne, reallokering av evt. andre likvide eiendeler, og realisasjon av etablerte sikkerheter skal lide tap som følge av sin utlånsvirksomhet. Generelt kreves sikkerhet for alle typer lån, med unntak av lønnskontokreditt.

Personmarkedet utgjør 90,2 prosent av bankens låneportefølje. Porteføljen er hovedsakelig boligfinansiering der det etter kreditthåndboken normalt ikke gis lån utover 80 prosent av verdivurdering. Boliglån for unge (til og med 34 år) gis inntil 85 % av kjøpesum. I tillegg tilbyr banken seniorlån, LittExtra, med meget lav kredittrisiko, men med en levetidsrisiko basert på aktuarberegninger. Dette produktet utgjør 17,0 prosent av totalt utlån.

Summen av bankens innvilgede engasjementer til bedriftskunder skal maksimalt utgjøre 20 % av samlet utlåns- og kredittportefølje. Ved utgangen av 2023 var denne andelen på 7,3 % inkludert EBK. For bedriftskunder skal banken som hovedregel kun yte lån og kreditter til kunder med virksomhet innenfor bankens primære geografiske virksomhetsområde, som er Oslo og omkringliggende kommuner.

Bedriftsmarkedet skal tilpasses kundegrupper som i størrelse, kompleksitet og bransje er i samsvar med den kompetanse banken har. Porteføljen skal i hovedsak utvikles innenfor følgende næringsområder:

• Eiendomsutvikling og drift, herunder utleie av fast eiendom utover egen bolig.
• Boligselskaper, borettslag/sameier etc.
• Frie yrker som leger, tannleger, advokater, arkitekter o l
• Tjenesteyting
• Organisasjoner
• Handelsvirksomhet

Største enkeltbransje i næringslivsporteføljen er eiendomsdrift som utgjør 58 % av totalt utlån til næringsliv.

Innenfor bedriftsmarkedet gis lån normalt kun mot pant i fast eiendom innenfor grenser nedfelt i bankens kredittpolicy. I begrenset grad gis lån med pant i varelager og fordringsmasse.

Styret har øverste fullmaktsmyndighet i banken, og skal derfor jevnlig beslutte kredittsaker. Det skal til enhver tid foreligge en oppdatert oversikt over gjeldende fullmakter i banken for kredittområdet. Fullmaktene er individuelle, og innvilges etter faglige kompetanse og fullmaktshavers stilling. Fullmakten skal være spesifisert på beløp og risikoklasse.

Det gjennomføres delt saksbehandling innenfor kredittområdet ved at Eika Depotservice gjennomfører kontroll og diskontering av lån og kreditter. Banken har avtale med Kredinor AS om misligholdsoppfølging og inkassotjenester. Utviklingen i mislighold og tapsvurdering gjennomgås månedlig og rapporteres kvartalsvis til styret. Overholdelse av styrets rammer for kredittrisiko og kvalitet i saksbehandlingen blir fulgt opp gjennom bankens internkontroll og inngår i den årlige lederbekreftelsen til styret.

Risikoklassifisering av kunder med lån og kreditter gjennomføres kontinuerlig, og følges opp hvert kvartal med rapportering til styret. Prinsippene for og resultatene av risikoklassifiseringen fremgår av note 6.

Styret vurderer organiseringen av kredittområdet og overvåking av kredittrisikoen som betryggende i forhold til den risiko som styret har definert.

Klassifisering

Sannsynlighet for mislighold brukes som mål på kredittkvalitet. Banken deler porteføljen inn i ti risikoklasser, basert på PD for hvert kredittengasjement, se den underliggende tabellen. Kredittforringede engasjementer (steg 3) er gitt en PD på 100 prosent. Bankens portefølje inndelt etter risikoklasser og steg er presentert i note 6.

Risikoklasse	Sannsynlighet for mislighold fra	Sannsynlighet for mislighold til
1	0,00 %	0,10 %
2	0,10 %	0,25 %
3	0,25 %	0,50 %
4	0,50 %	0,75 %
5	0,70 %	1,25 %
6	1,25 %	2,00 %
7	2,00 %	3,00 %
8	3,00 %	5,00 %
9	5,00 %	8,00 %
10	8,00 %	100,00 %

NOTE 3 – ANVENDELSE AV ESTIMATER OG SKJØNNSMESSIGE VURDERINGER

Estimater og skjønnsmessige vurderinger vurderes løpende og er basert på historisk erfaring og andre faktorer. For regnskapsformål benytter banken estimater og antagelser om fremtiden.

Regnskapsestimatene kan avvike fra de oppnådde resultater, men de er basert på beste estimat på tidspunktet for regnskapsavleggelsen. Estimatene og antagelsene som har betydelig risiko for vesentlig å påvirke balanseført verdi av eiendeler eller forpliktelser er behandlet nedenfor. Nedenfor gjennomgås de mest vesentlige skjønnsmessige vurderingene, som bankens ledelse legger til grunn ved avleggelse av regnskapet.

NEDSKRIVNING PÅ UTLÅN OG GARANTIER

Banken gjennomgår utvalgte terskelverdier av bedriftsmarkedsporteføljen årlig. Store og spesielt risikable, samt kredittforringede engasjementer gjennomgås kvartalsvis. Lån til privatpersoner gjennomgås når de er misligholdt og senest etter 90 dager, eller dersom de har en særdeles dårlig betalingshistorikk.

Bankens systemer for risikoklassifisering er omtalt under risikostyring. Banken foretar individuell vurdering av nedskrivningsbehovet dersom det foreligger kredittforringelse som kan identifiseres på enkeltengasjement, og kredittforringelsen medfører redusert fremtidig kontantstrøm til betjening av engasjementet. Eksempler på kredittforringelse vil være mislighold, konkurs, likviditet eller andre vesentlige finansielle problemer.

Nedskrivninger i steg 3 beregnes som forskjellen mellom lånets bokførte verdi og nåverdien av diskontert forventet kontantstrøm basert på effektiv rente.

Øvrige nedskrivninger i steg 1 og 2 baserer seg på tapsestimat beregnet med grunnlag på 12 måneders og livslang sannsynlighet for mislighold (probability of default – PD), tap ved mislighold (loss given default – LGD) og eksponering ved mislighold (exposure at default – EAD).

VIRKELIG VERDI I IKKE AKTIVE MARKEDER

Virkelig verdi på finansielle instrumenter som ikke er notert i et aktivt marked (nivå 2 og 3) er verdsatt ved bruk av verdsettelsesteknikker, slike verdsettelser vil være beheftet med usikkerhet. Verdsettelsesteknikker (for eksempel modeller) som er benyttet for å bestemme virkelig verdi vurderes periodisk opp mot utvikling i verdi av lignende instrumenter, og gjennomførte transaksjoner i samme papir. I den grad det er praktisk mulig benyttes observerbare data, men på områder som kredittrisiko volatilitet og korrelasjoner må det benyttes estimater. Endring i forutsetningene om disse faktorene kan påvirke virkelig verdi på finansielle instrumenter.

Se note 13 for sensitivitetsberegninger.

NOTE 4 – KAPITALDEKNING

EU`s bankpakke trådte i kraft i Norge fra 01.06.22. Bankpakken innførte en utvidet SMB-rabatt, som har hatt en effekt på ca 0,7 prosentpoeng i økt ren kjernekapitaldekning. Andre forhold fra innføringen av bankpakken har hatt uvesentlig påvirkning på kapitaldekning.

Banken har følgende målsettinger for kapitalstyring:

• Overholde myndighetskrav til kapitaldekning
• Sikre bankens evne til å fortsette som en solid frittstående bank
• Opprettholde en tilstrekkelig kapitalbase for å understøtte en sunn utvikling av bankens hovedvirksomhet, og at prisen på finansiering er på et akseptabelt nivå

For å oppnå målsettingene skal banken til enhver tid ha en kapitaldekning, en kjernekapitaldekning og en ren kjernekapitaldekning som oppfyller kravene med god margin. Dette inkluderer bankspesifikt pilar 2 påslag og egen styringsbuffer.

Banken har en tilstrekkelig kapitaldekning til å oppnå sine målsettinger.

Kapitaldekning

	31.12.2023	31.12.2022
Innbetalt aksjekapital	195.257	195.257
Overkursfond	170.823	170.823
Annen egenkapital	260.189	225.136
Sum egenkapital	626.269	591.216
Fradrag for forsvarlig verdsettelse	-932	-896
Fradrag i ren kjernekapital	-131.049	-140.308
Ren kjernekapital	494.288	450.012
Fondsobligasjoner	40.000	40.000
Fradrag i kjernekapital	0	0
Sum kjernekapital	534.288	490.012
Ansvarlig lånekapital	50.000	50.000
Fradrag i tilleggskapital	0	0
Sum tilleggskapital	50.000	50.000
	0
Netto ansvarlig kapital	584.288	540.012

	31.12.2023	31.12.2022
Eksponeringskategori (vektet verdi)
Stater	0	0
Lokal regional myndighet	41.268	41.358
Offentlig eide foretak	0	0
Institusjoner	14.683	21.278
Foretak	6.378	11.447
Massemarked	130.737	82.754
Pantesikkerhet eiendom	1.523.991	1.446.226
Forfalte engasjementer	46.115	96.921
Høyrisiko engasjementer	63.369	0
Obligasjoner med fortrinnsrett	23.910	23.669
Fordring på institusjoner og foretak med kortsiktig rating	10.627	30.556
Andeler verdipapirfond	16.453	16.826
Egenkapitalposisjoner	62.534	59.032
Øvrige engasjementer	30.993	40.850
CVA-tillegg	0	0
Sum beregningsgrunnlag for kredittrisiko	1.971.058	1.870.917
Beregningsgrunnlag fra operasjonell risiko	225.545	196.643
Beregningsgrunnlag	2.196.603	2.067.560
Kapitaldekning i %	26,60 %	26,12 %
Kjernekapitaldekning	24,32 %	23,70 %
Ren kjernekapitaldekning i %	22,50 %	21,77 %

Noter

Konsolidering av samarbeidende grupper

Banken har en eierandel på 1,23 % i Eika Gruppen AS og på 1,39 % i Eika Boligkreditt AS.

	31.12.2023	31.12.2022
Ren kjernekapital	602.735	568.680
Kjernekapital	651.958	621.614
Ansvarlig kapital	714.380	686.833
Beregningsgrunnlag	2.810.995	2.795.134
Kapitaldekning i % Kjernekapitaldekning Ren kjernekapitaldekning i % Uvektet kjernekapitalandel i %	25,41 % 23,19 % 21,44 % 9,30 %	24,57 % 22,24 % 20,35 % 8,71 %

NOTE 5 – RISIKOSTYRING

RISIKOSTYRING

Bankens forretningsaktiviteter fører til at virksomheten er eksponert for en rekke finansielle risiki. Bankens målsetting er å oppnå en balanse mellom avkastning og risiko, og å minimere potensielle negative virkninger på bankens finansielle resultat. Bankens finansielle risikostyring er etablert for å identifisere og analysere disse risikoene, samt å etablere passende risikorammer og -kontroller, og å overvåke overholdelsen gjennom bruk av pålitelige og oppdaterte informasjonssystemer. Banken vurderer jevnlig de etablerte retningslinjene for risikostyring og systemet som er etablert for å sikre at endringer i produkter og markeder blir reflektert i risikorammene.

Ansvaret for bankens risikostyring og kontroll er delt mellom bankens styre og ledelsen. Styret vedtar bankens mål og rammestruktur innenfor alle risikoområder, herunder retningslinjer for styring av risiko.

Administrerende banksjef har ansvaret for bankens samlede risikostyring. Alle beslutninger knyttet til risiko og risikostyring blir normalt fattet av administrerende banksjef i samråd med øvrige medlemmer i bankens ledelse.

Alle ledere i banken har ansvar for å styre risiko og sikre god intern kontroll innenfor eget område i tråd med banken sin vedtatte risikoprofil.

Operasjonell risiko

Operasjonell risiko er risiko for tap som følge av utilstrekkelige/sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser. Da operasjonell risiko oppstår som en følge av bankens daglige drift, vil kvaliteten og etterlevelsen av alle bankens policyer, retningslinjer, detaljerte rutinebeskrivelser og arbeidsprosesser bestemme faktisk risikonivå.

Banken har etablert «Retningslinjer for rapportering av operasjonelle hendelser» for registrering og analyse av operasjonelle hendelser

Banken vurderer gjennom en årlig prosess bankens totale kapitalbehov, ICAAP. Prosessen med vurdering av bankens risiko og kapitalbehov er forankret i styrets og ledelsens rutiner for overordnet styring og kontroll.

Finanstilsynet har på generelt grunnlag påpekt at etterlevelsesrisikoen har økt i finansforetakene. Regelverket som finansforetakene skal etterleve er omfattende og på flere vesentlige områder. I Finanstilsynets SREP vurdering av banken i 2019 ble totalt kapitalbehov for operasjonell risiko vurdert til 0,3 prosent av konsolidert beregningsgrunnlag for pilar 1, tilsvarende 8,6 millioner kroner. ICAAP er tatt ut av bankens årsrapport, og blir en selvstendig Pilar III rapport.

Banken opererer under verdipapirkonsesjonen til Eika Kapitalforvaltning og kan derfor tilby finansielle rådgivningstjenester og salg av produkter som tilbys gjennom Eika Kapitalforvaltning.

Det er tegnet hensiktsmessige forsikringsordninger, samt utarbeidet relevante beredskapsplaner for å håndtere krisesituasjoner.

Strategisk risiko

Dette er risikoen for tap som følge av feilslåtte strategiske satsinger. Dette er risiko for tap som følge av feilslåtte strategiske satsinger, og tilpasninger til endringer i rammebetingelser og konkurranseforhold. Styret har særlig fokus på følgende forhold:

• Pressede marginer og tilpasning av kostnadene i forhold til inntjeningspotensialet.
• Strukturtilpasninger i sparebanksektoren som kan påvirke konkurransesituasjonen, strukturbetingede kostnader og alliansetilknytninger.

Omdømmerisiko

Dette er risiko for svikt i inntjening og kapitaltilgang på grunn av sviktende tillit og omdømme i markedet, det vil si hos kunder, motparter, aksjonærer og myndigheter. Bien Sparebank baserer sin virksomhet på tillit fra kunder, myndigheter og omverden ellers. Det er virksomhetskritisk at banken forvalter denne tilliten på en fullgod måte gjennom etisk opptreden, kompetent rådgivning og betryggende kontrollsystemer.

Likviditetsrisiko

Dette er risikoen for at banken ikke skal ha likviditet til å innfri sine forpliktelser ved forfall.

Styring av bankens likviditet baseres på styrets likviditetspolicy med tilhørende styringsrammer og fullmakter. Banken har etter styringsdokumentene lav risiko. I likviditetspolicyen er det blant annet fastsatt mål for likviditetsbuffer (LCR) iht. Finanstilsynets rapporteringsmal. Likviditeten følges opp daglig, beregnes og kontrolleres løpende i forhold til vedtatt strategi og rapporteres til alle styremøter. Det er angitt klare krav til tilgjengelig likviditet i forhold til forfallsstruktur på sertifikat- og obligasjonsgjeld.

Banken har stabile innskytere med god spredning i forhold til innskuddenes størrelse og fordeling på næringssektorer. Se for øvrig til avsnittet om Innskuddsutvikling i styrets beretning og note 34. Ved årsskiftet var innskuddsdekningen 82,2 %.

Likviditetsreserve består av en portefølje av obligasjoner, sertifikater eller pengemarkedsfond som er lett omsettelige og i det vesentligste kan deponeres i Norges Bank som grunnlag for låneadgang. Ved utgangen av året hadde porteføljen en anskaffelseskost på 737,0 millioner kroner inklusive 72 millioner kroner i pengemarkedsfond. I tillegg kommer innskudd i Norges Bank og Danske Bank på 120 millioner kroner.

Ved årsskiftet var 822 millioner kroner finansiert i obligasjonsmarkedet, hovedsakelig med tre til fem års løpetid og krav til spredning av forfallene for å redusere forfallsrisikoen. Forfallstruktur fremkommer av note 35. Banken har en oppgjørskreditt i DNB på 200 millioner kroner med årlig fornyelse.

Styret vurderer likviditetsrisikoen som begrenset. Videre vekst skal i det vesentligste baseres på innskudd fra kunder. Dette skal sikre at banken har en lav refinansieringsrisiko i obligasjonsmarkedet, selv i stressede situasjoner.

Markedsrisiko

Dette er risikoen for tap som skyldes endringer i rente-, kurs- og valutanivå i forhold til bankens eksponering innenfor de forskjellige virksomhetsområder.

Styret har fastsatt grenser for eksponering innenfor ovennevnte områder.

Banken har minimal renterisiko knyttet til kundeporteføljen. Banken kan raskt tilpasse både innskudds- og utlånsrenten ved endringer i det generelle rentenivået. Banken har i begrenset grad tidsinnskudd eller fastrentelån til kunder med løpetid over ett år. Dersom volumet av fastrentelån overstiger 50 millioner kroner skal det inngås rentebytteavtale.

Bankens portefølje av sertifikater, obligasjoner og rentefond er en funksjon av løpende likviditetsstyring og lovpålagte krav til likviditet. Styret har fastsatt rammer for sammensetning og styring av porteføljen med meget begrenset rente- og kredittrisiko. Styret har fastsatt at banken ikke skal være eksponert i egenkapitalinstrumenter som egenkapitalbevis og aksjer/aksjefond. Dette gjelder ikke strategiske aksjer.

Eika Boligkreditt AS (EBK) er ikke medregnet i ovennevnte ramme da banken etter gjeldende aksjonæravtale har et direkte ansvar for kapital og likviditet i forhold til bankens tilførte lånevolum.

Utviklingen i beholdningen av verdipapirer rapporteres hvert kvartal til styret. Nåværende eksponering fremgår av note 27.

Banken er valutakommisjonær for DNB. Valutarisiko er knyttet til beholdningen av utenlandske sedler, og vurderes som meget begrenset. Banken skal for øvrig ikke ta posisjoner i utenlandsk valuta. Banken tilbyr heller ikke valutalån til kunder.

Innenfor de rammer som styret har fastsatt vurderes markedsrisikoen som meget begrenset.

Konsentrasjonsrisiko

Dette er risikoen for at det oppstår en opphopning av eksponering mot en enkelt kunder, bransjer eller geografiske områder.

Samlet engasjement mot én enkelt kunde skal i henhold til loven og forskriftsdefinisjon ikke overstige 25 % av bankens kjernekapital. Kjernekapital vil variere over tid, og bankens policy er derfor at samlet engasjement mot en enkelt kunde primært ikke skal overstige 20 % av bankens kjernekapital. Bankens største samlede engasjement var pr. 31.12.2023 på 62,0 millioner kroner.

Med stort engasjement forstås her engasjement mot en enkelt kunde som er større enn 10 % av bankens kjernekapital. For å ivareta en god diversifisering skal hovedvekten av næringsporteføljen bestå av engasjementer som er mindre enn 10 % av bankens kjernekapital.

Banken kan over tid ha maksimalt to kunder mellom 15 og 20 % av kjernekapital, og maksimalt fem kunder mellom 10 og 15 % av kjernekapital. Summen av store engasjementer skal ikke overstige 115 % av bankens kjernekapital.

Styret aksepterer konsentrasjonsrisiko knyttet til geografi og bransje, da dette samlet sett vurderes å gi lavere risiko på grunn av kompetanse om hovedmarkedet og enkeltbransjer.

Compliance (etterlevelse)

Compliancerisiko er risikoen for at banken pådrar seg offentlige sanksjoner/bøter eller økonomiske tap som følge av manglende etterlevelse av lover og forskrifter. Banken vektlegger gode prosesser for å sikre etterlevelse av gjeldende lover og forskrifter. Styret vedtar bankens compliance-policy som beskriver hovedprinsippene for ansvar og organisering. Det arbeides kontinuerlig med å vurdere beste tilpasning til nye reguleringer og nytt regelverk for både å ivareta etterlevelse og effektivitet i organisasjonen. Nye reguleringer og nytt regelverk som påvirker driften skal fortløpende inkluderes i rutiner og retningslinjer.

Aktiviteten på compliance-området har vært stor i senere år, særlig knyttet opp mot kravene innen hvitvasking og GDPR. Banken har implementert spesifikke rutiner og retningslinjer for å sikre etterlevelse, og jobber aktivt for å opprettholde og videreutvikle de ansattes kompetanse på området.

NOTE 6 – UTLÅN TIL KUNDER FORDELT PÅ NIVÅ FOR KREDITTKVALITET

Virkelig verdi

Den bokførte verdi av bankens utlån er amortisert kost. Banken har en ramme for fastrentelån i egen balanse på inntil 50 millioner kroner, denne rammen er pr utnyttet med 10,4 millioner kroner pr 31.12.2023. Øvrige fastrentelån er overført til Eika Boligkreditt. Basert på dette antas lånenes bokførte verdi å samsvare godt med virkelig verdi.

Kasse-, drift- og brukskreditter

Inkludert i kasse-, drift- og brukskreditter inngår også seniorlånet LittExtra. Lånet er avdragsfritt og rente tillegges hovedstol under hele lånets løpetid. Lånet forfaller ved låntakers død eller permanent flytting fra den pantsatte bolig. Banken tar således en levetidsrisiko basert på aktuarberegninger. Disse lånene utgjør 692 millioner kroner, 17 % av utlånene, mot 616 millioner kroner i 2022. Rammelån som boligkreditter innenfor 70 % av boligens verdi, utgjør 559 millioner kroner mot 582 millioner kroner i 2022.

Store engasjement

Store engasjement i henhold til definisjonen utgjorde 52,6 millioner kroner pr 31.12.2023. Dette gjelder et engasjement og utgjør 9,9 % av bankens kjernekapital. Tilsvarende i 2022 var bankens største engasjement på 52,9 millioner kroner.

Risikoklassifisering av bankens utlån

Risikoklassifisering er en integrert del av bankens saksbehandlingssystem innenfor kredittområdet. Banken benytter en risikoklassifiseringsmodell for å avdekke risiko på kundenivå som aggregert gir en god oversikt over kvaliteten på bankens totale portefølje. Modellen som benyttes er utviklet på grunnlag av alle kredittaktive kunder i Eika-bankene. Modellen er felles for alle bankene i Eika og er utviklet i samarbeid med Bisnode, og er en sannsynlighetsbasert (PD – probability of default) risikoklassifiseringsmodell. Alle kunder som utgjør en risiko for tap, skal risikoklassifiseres. Det vil si alle kunder med lån, kreditt eller garanti, samt kunder med overtrekk over 1.000 kroner.

Formålet med klassifiseringen er å ha et system som gir:

• løpende oversikt over risiko og tilbakebetalingsevne i utlånsporteføljen
• grunnlag for prioriteringer og handlinger som gjelder både portefølje og enkeltengasjement
• grunnlag for styring av utlånsporteføljen
• grunnlag for rapportering av tapspotensiale
• grunnlag for å følge opp risikorelaterte endringer i porteføljen over tid, herunder misligholdsutsatte kunder og kunders migrasjon mellom risikoklasser.

Oppdatering av risikoklassifisering på personmarked skjer automatisk månedlig for intern data og manuelt for ekstern data, eller ved behandling av ny kredittsak. Risikoklassifisering av bedriftskunder oppdateres automatisk månedlig for både intern og ekstern data. For øvrig oppdateres data manuelt ved intern gjennomgang og ved behandling av ny kredittsak.

Risikoklassifiseringen kan ikke overstyres av rådgiver. Ved manuelle oppdateringer er det forrige måneds data som legges til grunn for interne data mens eksterne data er oppdatert til og med dagen før forespørsel.

Bankens risikoklassifiseringsmodell beregner sannsynligheten for at en kunde går i mislighold i løpet av de neste 12 måneder. Sannsynligheten for mislighold avgjør hvilken risikoklasse kunden får, og modellen er delt inn i følgende risikoklasser:

Risikoklasse	Risiko
1 - 3	Lav
4 - 7	Middels
8 - 10	Høy
11	Mislighold
12	Tapsutsatt

For både person- og bedriftsmarked skal det som hovedregel kun innvilges kreditt til kunder med risikoklassifisering bedre enn 8. For kunder med risikoklassifisering fra 8 til 12 skal beslutningen fattes på et høyere fullmaktsnivå. Risikoen i bankens utlånsportefølje rapporteres kvartalsvis til styret.

2023

Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet	Brutto utlån
(Pr. klasse finansielt instrument:)	Steg 1	Steg 2	Steg 3	Sum utlån
Lav risiko (risikoklasse 1-3)	2 701 350	7 685	0	2 709 035
Middels risiko (risikoklasse 4-7)	715 143	215 134	0	930 277
Høy risiko (risikoklasse 8-10)	32 595	319 451	0	352 046
Kredittforringede (risikoklasse 11-12)	0	0	46 440	46 440
Sum brutto utlån	3 449 089	542 270	46 440	4 037 798
Nedskrivninger	-1 794	-5 231	-3 067	-10 092
Sum utlån til balanseført verdi	3 447 295	537 039	43 372	4 027 706

*Utlån til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader

Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet		Personmarkedet
(Pr. klasse finansielt instrument:)	Steg 1	Steg 2	Steg 3	Sum utlån
Lav risiko (risikoklasse 1-3)	2 650 480	7 685	0	2 658 165
Middels risiko (risikoklasse 4-7)	472 864	200 554	0	673 418
Høy risiko (risikoklasse 8-10)	18 161	257 271	0	275 431
Kredittforringede (risikoklasse 11-12)	0	0	34 263	34 263
Sum brutto utlån	3 141 505	465 510	34 263	3 641 278
Nedskrivninger	-1 099	-4 173	-2 242	-7 514
Sum utlån til bokført verdi	3 140 406	461 337	32 021	3 633 764

*Utlån til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader

Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet	Bedriftsmarkedet
(Pr. klasse finansielt instrument:)	Steg 1	Steg 2	Steg 3	Sum utlån
Lav risiko (risikoklasse 1-3)	50 870	0	0	50 870
Middels risiko (risikoklasse 4-7)	242 279	14 580	0	256 859
Høy risiko (risikoklasse 8-10)	14 435	62 180	0	76 614
Kredittforringede (risikoklasse 11-12)	0	0	12 176	12 176
Sum brutto utlån	307 584	76 760	12 176	396 520
Nedskrivninger	-695	-1 058	-825	-2 578
Sum utlån til bokført verdi	306 889	75 702	11 351	393 942

*Utlån til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader

Ubenyttede kreditter og garantier fordelt på nivå for kredittkvalitet Ubenyttede kreditter og garantier

(Pr. klasse finansielt instrument:)	Steg 1	Steg 2	Steg 3	Sum eksponering
Lav risiko (risikoklasse 1-3)	418 839	95	0	418 934
Middels risiko (risikoklasse 4-7)	24 029	1 567	0	25 595
Høy risiko (risikoklasse 8-10)	8	12 189	0	12 196
Kredittforringede (risikoklasse 11-12)	0	0	0	0
Sum ubenyttede kreditter og garantier	442 876	13 850	0	456 726
Nedskrivninger	-36	-81	0	-117
Netto ubenyttede kreditter og garantier	442 840	13 769	0	456 609

2022

Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet	Brutto utlån
(Pr. klasse finansielt instrument:)	Steg 1	Steg 2	Steg 3	Sum utlån
Lav risiko (risikoklasse 1-3)	2 610 224	19 510	0	2 629 734
Middels risiko (risikoklasse 4-7)	555 477	206 416	0	761 893
Høy risiko (risikoklasse 8-10)	48 714	293 776	0	342 490
Kredittforringede (risikoklasse 11-12)	0	0	87 153	87 153
Sum brutto utlån	3 214 415	519 702	87 153	3 821 270
Nedskrivninger	-1 492	-4 711	-5 705	-11 908
Sum utlån til balanseført verdi	3 212 923	514 991	81 448	3 809 362

*Utlån til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader

Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet	Personmarkedet
(Pr. klasse finansielt instrument:)	Steg 1	Steg 2	Steg 3	Sum utlån
Lav risiko (risikoklasse 1-3)	2 465 642	19 510	0	2 485 152
Middels risiko (risikoklasse 4-7)	360 860	163 864	0	524 724
Høy risiko (risikoklasse 8-10)	48 714	235 977	0	284 691
Kredittforringede (risikoklasse 11-12)	0	0	61 616	61 616
Sum brutto utlån	2 875 216	419 351	61 616	3 356 183
Nedskrivninger	-1 195	-3 525	-3 225	-7 945
Sum utlån til bokført verdi	2 874 021	415 826	58 391	3 348 238

*Utlån til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader

Utlån til kunder fordelt på nivå for kredittkvalitet Bedriftsmarkedet

(Pr. klasse finansielt instrument:)	Steg 1	Steg 2	Steg 3	Sum utlån
Lav risiko (risikoklasse 1-3)	144 582	0	0	144 582
Middels risiko (risikoklasse 4-7)	194 617	42 552	0	237 169
Høy risiko (risikoklasse 8-10)	0	57 799	0	57 799
Kredittforringede (risikoklasse 11-12)	0	0	25 537	25 537
Sum brutto utlån	339 199	100 351	25 537	465 087
Nedskrivninger	-297	-1 186	-2 480	-3 963
Sum utlån til bokført verdi	338 900	99 165	23 057	461 124

*Utlån til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader

Ubenyttede kreditter og garantier fordelt på nivå for kredittkvalitet Ubenyttede kreditter og garantier

(Pr. klasse finansielt instrument:) Steg 1 Steg 2 Steg 3 Sum eksponering Lav risiko (risikoklasse 1-3) 266 421 2 956 0 269 377 Middels risiko (risikoklasse 4-7) 15 432 1 746 0 17 178 Høy risiko (risikoklasse 8-10) 224 6 444 0 6 668 Kredittforringede (risikoklasse 11-12) 0 Sum ubenyttede kreditter og garantier 282 077 11 146 0 293 223 Nedskrivninger -20 -50 -8 -78 Netto ubenyttede kreditter og garantier 282 057 11 096 -8 293 145

*Utlån til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader

Tapsavsetningene for 2023 er noe lavere enn i 2022, og det samme er total låneportefølje overført til steg 3. Reduksjonen i nedskrivning er i hovedsak basert på lavere nedskrivning i steg 3, hvor ett av bankens engasjementer fra 2022 er innfridd og et annet vesentlig redusert. Siden 2022 har banken fått et nytt engasjement over i steg 3, og dette er fra personmarkedet.

NOTE 7 – FORDELING AV UTLÅN

Utlån fordelt på fordringstyper	2023	2022
Kasse-, drifts- og brukskreditter	1.263.789	1.202.122
Byggelån	20.234	25.367
Nedbetalingslån	2.753.776	2.593.781
Brutto utlån og fordringer på kunder	4.037.798	3.821.269
Nedskrivning steg 1	-1.794	-1.492
Nedskrivning steg 2	-5.231	-4.711
Nedskrivning steg 3	-3.067	-5.705
Netto utlån og fordringer på kunder	4.027.706	3.809.361
Utlån formidlet til Eika Boligkreditt AS	1.375.734	1.335.036
Utlån inkl. Eika Boligkreditt AS	5.403.440	5.144.397

Brutto utlån fordelt på geografi	2023	2022
Oslo	2.415.014	2.391.137
Randsonen Oslo	1.479.442	1.320.430
Landet for øvrig	141.653	107.353
Utlandet	1.689	2.350
Sum	4.037.798	3.821.269

NOTE 8 – KREDITTFORRINGEDE ENGASJEMENTER

2023 Fordelt etter sektor/næring	Brutto kredittforringede engasjement	Nedskrivning steg 3	Netto nedskrevne engasjement
Personmarkedet	34.263	-2.242	32.021
Næringssektor fordelt:
Primærnæringer	0	0	0
Industri og bergverk	0	0	0
Kraftforsyvning	0	0	0
Bygg og anleggsvirksomhet	5.718	-248	5.470
Varehandel	0	0	0
Transport	0	0	0
Overnattings- og serveringsvirksomhet	0	0	0
Informasjon og kommunikasjon	0	0	0
Omsetning og drift av fast eiendom	6.458	-578	5.881
Tjenesteytende virksomhet	0	0	0
Sum	46.440	-3.067	43.372

2022

	Brutto kredittforringede		Netto nedskrevne
Fordelt etter sektor/næring	engasjement	Nedskrivning steg 3	engasjement
Personmarkedet	61.616	-3.263	58.354
Næringssektor fordelt:
Jordbruk, skogbruk og fiske	0	0	0
Industri	0	0	0
Bygg, anlegg	0	0	0
Varehandel	0	0	0
Transport og lagring	0	0	0
Eiendomsdrift og tjenesteyting	25.537	-2.481	23.056
Annen næring	0	30	30
Sum	87.153	-5.713	81.440

Kredittforringede engasjementer	2023	2022
Brutto engasjementer med over 90 dagers overtrekk - personmarked	26.316	12.115
Brutto engasjementer med over 90 dagers overtrekk - bedriftsmarked	5.718	15.127
Nedskrivning steg 3	-1.781	-3.055
Netto engasjementer med over 90 dagers overtrekk	30.254	24.187
Brutto andre kredittforringede engasjementer - personmarkedet	7.947	49.501
Brutto andre kredittforringede engasjementer - bedriftsmarkedet	6.458	10.410
Nedskrivning steg 3	-1.286	-2.658
Netto andre kredittforringede engasjementer	13.119	57.253
Netto kredittforringede engasjementer	43.372	81.440

Kredittforringede engasjementer fordelt etter sikkerheter

	2023	2022
Tall i tusen kroner	Beløp	%	Beløp	%
Engasjementer med pant i bolig	42.532	91,6 %	79.162	90,8 %
Engasjementer med pant i annen sikkerhet	3.815	8,2 %	6.538	7,5 %
Engasjementer til offentlig sektor	0	0,0 %	0	0,0 %
Engasjementer uten sikkerhet	93	0,2 %	1.453	1,7 %
Ansvarlig lånekapital	0	0,0 %	0	0,0 %
Sum kredittforringede engasjementer	46.440	100 %	87.153	100 %

Engasjement med pant i annen sikkerhet gjelder pant i næringseiendom.

NOTE 9 – FORFALTE OG KREDITTFORRINGEDE UTLÅN

Antall dager i forfall regnes fra det tidspunktet et lån har et overtrekk som overstiger den relative- og absolutte grensen. For både PM- og BM-kunder er den relative grensen lik 1% av kundens samlede eksponeringer:

• For PM-kunder er den absolutte grensen lik 1.000 kroner

• For BM-kunder er den absolutte grensen lik 2.000 kroner

Ved utgangen av året er ni engasjementer i steg 3. Banken har totalt 9 lån som er merket med betalingsutsettelser, totalt utgjør dette 47,2 millioner kroner. Alle lånene ligger i steg 2.

Aldersfordeling på forfalte, men ikke nedskrevne utlån 31.12.2023

	Under 1 mnd	Over 1 – 3 mnd	Over 3 – 6 mnd	6 mnd. – 1 år	over 1 år	Sum forfalte utlån	Kreditt forringede utlån	Sikkerhet for forfalte lån > 90 dg	Sikkerhet for andre kreditt forringede utlån
Privatmarked	172	31	0	2	26.314	26.519	7.947	21.995	7.947
Bedriftsmarked	8.793	7.017	3.815	1.903	0	21.528	6.458	3.815	6.458
Sum	8.964	7.049	3.815	1.905	26.314	48.048	14.405	25.810	14.405

Aldersfordeling på forfalte, men ikke nedskrevne utlån 31.12.2022

	Under 1 mnd	Over 1 – 3 mnd	Over 3 – 6 mnd	6 mnd. – 1 år	over 1 år	Sum forfalte utlån	Kreditt forringede utlån	Sikkerhet for forfalte lån > 90 dg	Sikkerhet for andre kreditt forringede utlån
Privatmarked	0	23.204	10.576	0	1.540	35.320	25.537	12.115	10.410

Bedriftsmarked	3.872	0	0	15.127	0	18.998	61.616	15.127	49.501
Sum	3.872	23.204	10.576	15.127	1.540	54.318	87.153	27.241	59.911

NOTE 10 – EKSPONERING PÅ UTLÅN

		Ned-	Ned-	Ned-			Taps-	Taps-	Taps
2023		skriving	skriving	skriving	Ubenyttede		avsetnin g	avsetnin g	avsetnin g	Maks kreditt
Tall i tusen kroner	Brutto utlån	steg 1	steg 2	steg 3	kreditter	Garantier	steg 1	steg 2	steg 3	eksponering
Personmarkedet	3.641.278	-1.099	-4.167	-2.242	432.602	0	-25	-79	0	4.066.268
Næringssektor fordelt:
Primærnæringer	0	0	0	0	0	0	0	0	0	0
Industri og bergverk	0	0	0	0	0	0	0	0	0	0
Kraftforsyvning	0	0	0	0	0	0	0	0	0	0
Bygg og anleggsvirksomhet	131.526	-458	-171	-248	2.313	670	-5	0	0	133.627
Varehandel	5.609	-1	-22	0	321	100	0	-2	0	6.005
Transport	749	0	0	0	0	77	0	0	0	826
Overnattings- og serveringsvirksomhet	683	-1	0	0	0	927	-1	0	0	1.608
Informasjon og kommunikasjon	1.054	-2	0	0	211	0	0	0	0	1.263
Omsetning og drift av fast eiendom	228.418	-211	-663	-578	0	0	0	0	0	226.967
Tjenesteytende virksomhet	28.480	-21	-208	0	18.053	1.452	-5	0	0	47.751
Sum	4.037.798	-1.794	-5.231	-3.067	453.500	3.226	-36	-81	0	4.484.315

2022		Ned	Ned	Ned	Ubenyttede		Taps	Taps	Taps	Maks kreditt
Tall i tusen kroner	Brutto utlån	skriving steg 1	skriving steg 2	skriving steg 3	kreditter	Garantier	avsetning steg 1	avsetning steg 2	avsetning steg 3	eksponering
Personmarkedet	3.356.183	-552	-1.668	-3.255	268.024	0	-16	-19	-8	3.618.690
Næringssektor fordelt:
Jordbruk, skogbruk og fiske	0	0	0	0	0	0	0	0	0	0
Industri	6.349	0	-76	0	0	255	0	0	0	6.528
Bygg, anlegg	124.259	-101	-96	0	3.784	0	0	-20	0	127.826
Varehandel	9.091	-4	-2	0	521	288	0	0	0	9.893
Transport og lagring	988	0	0	0	0	77	0	0	0	1.065
Eiendomsdrift og tjenesteyting	271.092	-171	-950	-2.481	1.300	3.153	-2	-3	0	271.938
Annen næring	53.306	-664	-1.920	30	13.960	1.862	-1	-7	0	66.567
Sum	3.821.269	-1.492	-4.711	-5.705	287.589	5.634	-20	-50	-8	4.102.507

NOTE 11 – NEDSKRIVNINGER, TAP, FINANSIELL RISIKO

I henhold til IFRS 9 er bankens utlån til kunder, ubenyttede kreditter og garantier gruppert i tre steg basert på misligholdssannsynligheter (PD) på innregningstidpunktet sammenlignet med misligholdssannsynlighet på balansedagen, samt øvrige indikatorer på vesentlig økning i kredittrisiko og/eller kredittforringelse, herunder antall dager med betalingsmislighold, betalingslettelser ved finansielle vanskeligheter og skjønnsmessige tapsvurderinger. Fordelingen mellom stegene gjøres for det enkelte lån eller engasjement.

Tabellene under spesifiserer endringene i periodens nedskrivinger og brutto balanseførte utlån, garantier og ubenyttede trekkrettigheter for hvert steg, og inkluderer følgende element:

• Overføring mellom steg som skyldes endring i kredittrisiko, fra 12 måneders forventet kredittap i steg 1 til kreditttap over forventet levetid i steg 2 og steg 3.
• Økning i nedskrivinger ved utstedelse av nye utlån, ubenyttede kreditter og garantier
• Reduksjon i nedskrivinger ved fraregning av utlån, ubenyttede kreditter og garantier.
• Økning eller reduksjon i nedskrivinger som skyldes endringer i inputvariabler, beregningsforutsetninger, makroøkonomiske forutsetninger og effekten av diskontering.

Nedskrivning på ubenyttede kreditter og garantier er balanseført som gjeldsforpliktelse i regnskapet.

Konstaterte tap

Konstaterte tap defineres som tap på et engasjement som er konstatert ved konkurs, ved stadfestet akkord, ved utleggsforretning som ikke har ført frem, ved rettskraftig dom, ved at banken har gitt avkall på engasjementet eller deler av dette, eller at engasjementet vurderes som tapt av banken. Lån som er fullt nedskrevet som følge av at tap er konstatert, fjernes fra balanseoppstillingen og inngår ikke i brutto utlån. Konstaterte tap og inngang på tidligere konstaterte tap føres over resultat etter hvert som de oppstår.

Overtatte eiendommer

Som ledd i behandlingen av misligholdte lån og garantier, overtar banken i en del tilfeller eiendeler som har vært gjenstand for sikkerhet for slike engasjement. Ved overtagelse verdsettes eiendelene til antatt markeds-verdi. Ev. tap/gevinst ved avhendelse eller revurdering av verdi på slike eiendeler føres som tap/reduksjon i tap på utlån.

31.12.2023	Steg 1	Steg 2	Steg 3
Nedskrivninger på utlån til kunder - personmarkedet	12 mnd. tap	Livstid tap	Livstid tap	Totalt
Nedskrivinger pr. 01.01.2023	1.195	3.525	3.225	7.945
Overføringer mellom steg:
Overføringer til steg 1	708	-708	0	0
Overføringer til steg 2	-39	137	-98	0
Overføringer til steg 3	-21	-15	36	0
Netto endring	-809	813	-922	-918
Endringer som følge av nye eller økte utlån	201	892	1	1.094
Utlån som er fraregnet i perioden	-136	-469	0	-606
Konstaterte tap	0	0	0	0
Endret eksponering eller endringer i modell eller risikoparameter	0	0	0	0
Andre justeringer	0	0	0	0
Nedskrivinger personmarkedet pr. 31.12.2023	1.099	4.174	2.242	7.515

Noter

Steg 1	Steg 2	Steg 3
12 mnd. tap	Livstid tap	Livstid tap	Totalt
2.875.213	419.350	61.620	3.356.183
159.954	-159.954	0	0
-199.981	203.913	-3.932	0
-6.309	-1.777	8.086	0
-2.943	6.382	-31.508	-28.069
976.748	101.549	2	1.078.299
-660.815	-104.319	-1	-765.135
0	0	0	0
3.141.867	465.144	34.267	3.641.278

31.12.2023	Steg 1	Steg 2	Steg 3
Nedskrivninger på utlån til kunder - bedriftsmarkedet	12 mnd. tap	Livstid tap	Livstid tap	Totalt
Nedskrivinger pr. 01.01.2023	297	1.186	2.481	3.964
Overføringer mellom steg:
Overføringer til steg 1	202	-202	0	0
Overføringer til steg 2	-6	6	0	0
Overføringer til steg 3	0	-21	21	0
Netto endring	151	-246	-168	-263
Endringer som følge av nye eller økte utlån	159	504	0	664
Utlån som er fraregnet i perioden	-109	-170	-1.508	-1.787
Konstaterte tap	0	0	0	0
Endret eksponering eller endringer i modell eller risikoparametre	0	0	0	0
Andre justeringer	0	0	0	0
Nedskrivinger bedriftsmarkedet pr. 31.12.2023	694	1.058	826	2.578

31.12.2023	Steg 1	Steg 2	Steg 3
Brutto utlån til kunder - bedriftsmarkedet	12 mnd. tap	Livstid tap	Livstid tap	Totalt
Brutto utlån pr. 01.01.2023	339.198	100.352	25.537	465.086
Overføringer mellom steg:
Overføringer til steg 1	16.864	-16.864	0	0
Overføringer til steg 2	-8.506	8.506	0	0
Overføringer til steg 3	0	-1.752	1.752	0
Netto endring	7.480	-11.945	22	-4.443
Nye utlån utbetalt	90.738	22.934	0	113.673
Utlån som er fraregnet i perioden	-138.197	-24.473	-15.127	-177.797
Konstaterte tap	0	0	0	0
Brutto utlån til bedriftsmarkedet pr. 31.12.2023	307.577	76.758	12.185	396.520

31.12.2023	Steg 1	Steg 2	Steg 3
Nedskrivninger på ubenyttede kreditter og garantier	12 mnd. tap	Livstid tap	Livstid tap	Totalt
Nedskrivinger pr. 01.01.2023	20	50	8	77
Overføringer:
Overføringer til steg 1	2	-2	0	0
Overføringer til steg 2	-1	1	0	0
Overføringer til steg 3	0	0	0	0
Netto endring	4	71	-8	67
Endringer som følge av nye eller økte ubenyttede kreditter og
garantier	18	5	0	23
Nedskrivninger på ubenyttede kreditter og garantier som er
fraregnet i perioden	-7	-45	0	-51
Endret eksponering eller endringer i modell eller risikoparametre	0	0	0	0
Andre justeringer	0	0	0	0
Nedskrivinger pr. 31.12.2023	36	81	0	117

Noter

31.12.2023	Steg 1	Steg 2	Steg 3
Ubenyttede kreditter og garantier	12 mnd. tap	Livstid tap	Livstid tap	Totalt
Brutto balanseførte engasjement pr. 01.01.2023	282.077	11.146	0	293.223
Overføringer:
Overføringer til steg 1	3.045	-3.045	0	0
Overføringer til steg 2	-5.812	5.812	0	0
Overføringer til steg 3	0	0	0	0
Netto endring	71.386	5.731	0	77.118
Nye/endrede ubenyttede kreditter og garantier	127.610	1.167	0	128.777
Engasjement som er fraregnet i perioden	-35.431	-6.961	0	-42.392
Brutto balanseførte engasjement pr. 31.12.2023	442.876	13.850	0	456.726

På bakgrunn av usikkerheten i verden knyttet til krigen i Ukraina og det generelt høye kostnadsnivået har banken videreført tilleggsavsetningen på 2,5 millioner kroner utover det som fremkommer modellmessig. Den ekstra avsetningen er beregnet med basis i kundenes næringsgruppe, beregnet sannsynlighet og nivå på sikkerheter. Selv om banken ikke har opplevd økt tap og mislighold med pandemien og krigen i Ukraina, vurderes det ved utgangen av året at situasjonen fortsatt er usikker med tanke på fremtidige effekter. Tilleggsavsetningen vurderes løpende sett opp mot overordnede risikoforhold og vurdering av de modellberegnede nedskrivningene.

Steg 3 nedskrivninger på utlån

Nedskrivninger i steg 3 på utlån og garantier	31.12.2023	31.12.2022
Nedskrivninger ved begynnelsen av perioden	5.706	8.120
Økte nedskrivninger i perioden
Nye nedskrivninger i perioden	709	2.560
Tilbakeføring av nedskrivninger fra tidligere perioder	-3.348	-30
Konstaterte tap på lån som tidligere er nedskrevet		-4.944
Nedskrivninger steg 3 ved slutten av perioden	3.068	5.706

Tap på utlån

Resultatførte tap på utlån, kreditter og garantier	31.12.2023	31.12.2022
Endring i perioden i steg 3 på utlån	-3.345	-2.414
Endring i perioden i steg 3 på garantier
Endring i perioden i forventet tap steg 1 og 2	1.066	-1.179
Konstaterte tap i perioden, der det tidligere er		6.587
Foretatt nedskrivinger i steg 3
Konstaterte tap i perioden, der det ikke er		81
Foretatt nedskrivninger i steg 3
Periodens inngang på tidligere perioders nedskrivinger	-71	-82
Tapskostnader i perioden	-2.350	2.993

NOTE 12 – STORE ENGASJEMENTER

	2023	2022
10 største engasjement	295.381	294.019
Totalt brutto engasjement	4.494.524	4.114.492
i % brutto engasjement	6,57 %	7,15 %
Kjernekapital	534.288	490.012
i % kjernekapital	55.28 %	60,00 %
Største engasjement utgjør	9,85 %	10,79 %

Brutto engasjement inkluderer utlån til kunder før nedskrivning, ubenyttede kredittrammer, garantier og ubenyttede garantirammer. Engasjementsbeløp før risikovekting og sikkerheter.

Største engasjement	61.951	52.888

NOTE 13 – SENSITIVITET

Avsatte tap på utlån, kreditter og garantier	Bokførte nedskrivninger	Scenario 1	Scenario 2	Scenario 3	Scenario 4	Scenario 5	Scenario 6	Scenario 7
Steg 1	1.053	1.025	950	1.127	1.093	1.699	1.776	521
Steg 2	3.460	2.468	3.108	3.746	3.005	6.658	4.724	2.350

Tapsavsetningene i denne noten knytter seg til modellberegnede tapsavsetningene for engasjementer i steg 1 og 2, eventuelle tilleggsavsetninger og tapsavsetninger for engasjementer i steg 3 er holdt utenfor.

Beskrivelse av scenarioene:

Bokførte nedskrivninger:

Nedskrivninger i steg 1 og 2 som beregnet i nedskrivningsmodellen.

Scenario 1: Ingen påvirkning fra makromodell

Senarioet beskriver hvordan nedskrivningene vil se ut med en konstant "forventning til fremtiden". Det betyr at senarioet beskriver en forventning om "ingen endringer i økonomien" frem i tid. Senarioet kan med fordel benyttes til å vurdere konsekvensene av framtidsforventningene i de geografiske områder eller bransjer, som har større justeringer.

Scenario 2: Full løpetid på alle avtaler

Senarioet behandler alle fasiliteter med full løpetid og simulere hvordan nedskrivingen vil endres hvis alle fasiliteter anvender kontraktuell løpetid. Nedskrivningsmodellen benytter ellers for steg 1 ett års løpetid og for steg 2 en gjennomsnittlig forventet løpetid ved beregning av nedskrivninger.

Scenario 3: PD 12 mnd. økt med 10 %

Endringen, som følge av en 10 % stigning i sannsynligheten for default senarioet, viser effekten ved en isolertstigning i 12 mnd. PD. Effekten er en mulig endring i stegfordeling og justering av ratingbånd til beregning på PD liv-kurven for kunder i steg 2. Senarioet gjenberegner ikke PD liv som avledet faktor for ikke å ødelegge effekten ved isolert endringer av PD 12 mnd.

Scenario 4: PD 12 mnd. redusert med 10 %

Endringen, som følge av et 10% fall i sannsynligheten for default senarioet, viser effekten ved et isolert fall i 12 mnd. PD. Effekten er en mulig endring i stegfordelingen og justering av ratingbånd til beregning på PD liv-kurven for kunder i steg 2. Senarioet gjenberegner ikke PD liv som avledet faktor for ikke å ødelegge effekten ved isolert endringer av PD 12 mnd.

Scenario 5: LGD justert til å simulere 30 % fall i boligpriser

LGD, tap gitt mislighold, er endret slik at det simulerer en nedgang i boligpriser på 30 %, noe som vil gi betydelige tap ved realisasjon

Scenario 6: Forventning til fremtiden der nedsidescenarioet vektes 100 %

Scenarioet beskriver hvordan nedskrivningene vil se ut med en "forventning til fremtiden" kun basert på nedsidescenarioet.

Scenario 7: Forventning til fremtiden der oppsidescenarioet vektes 100%

Scenarioet beskriver hvordan nedskrivningene vil se ut med en "forventning til fremtiden" kun basert på oppsidescenarioet

NOTE 14 – LIKVIDITETSRISIKO

Bankens innskuddskunder kan i praksis på kort varsel disponere sin innskuddskapital. Derimot vil bankens lånekunder ønske langsiktig finansiering og kredittrammer.

Banken har i praksis ansvaret for en betydelig likviditetsrisiko og forsøker bevisst å redusere likviditetsrisikoen på kort og lang sikt. Etablerte ordninger med lån i Norges Bank, trekkrettigheter, obligasjons- og sertifikatlån i finansmarkedet er nødvendige kapitalkilder for å fylle likviditetsgapet mellom utlån og normale kundeinnskudd. Det er også avtalt lån via store norske kredittinstitusjoner. Med bakgrunn i det til tider usikre finansmarkedet, har norske myndigheter etablert ulike tiltakspakker for bankene. Banken vil benytte muligheten til å skaffe langsiktig kapital via obligasjonslån og/eller finans-institusjoner, eller overføre deler av utlånsporteføljen til Eika Boligkreditt. For omtale av likviditetsrisiko vises til note 5.

Tabellen nedenfor viser oversikt over forfall på eiendeler og gjeld.

Kasse-, drifts- og rammekreditter er klassifisert som lån med løpetid under 1 måned. For nedbetalingslån er avdraget fordelt etter forfallsstruktur. Innskudd fra kunder uten avtalt løpetid er klassifisert som en gjeldspost på forespørsel. LCR er pr 31.12.23 beregnet til 289 %.

2023

Avtalt løpetid for hovedposter i balansen						På
	0- 1 mnd	1-3 mnd	3 mnd-1 år	1- 5 år	Over 5 år	forespørsel	Totalt
Kontanter og kontantekvivalenter						68 214	68 214
Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner og finansieringsforetak						57 637	57 637
Netto utlån til og fordringer på kunder	1 543	19 065	123 402	70 534	3 813 161		4 027 705
Rentebærende verdipapirer	0	0	9 054	662 148			671 202
Øvrige eiendeler						260 869	260 869
Sum finansielle eiendeler	1.543	19.065	132.456	732.683	3.813.161	386.720	5.085.627
Innlån fra kredittinstitusjoner	26 506	1 423	6 312	161 514			195 755
Innskudd og andre innlån fra kunder	3 298 975	80	216	10 000	30		3 309 300
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	87 707	75 087	126 796	513 095	101 108		903 792
Øvrig gjeld
Ansvarlig lånekapital	888		50 878				51 766
Fondsobligasjonskapital som EK	969		2 880	49 626			53 475
Ubenyttede trekkrettigheter og ikke utbetalte lånetilsagn	47 600					456 726	504 326
Sum forpliktelser	3.462.645	76.590	187.082	734.235	101.138	456.726	5.018.414

2022

Avtalt løpetid for hovedposter i balansen						På
	0- 1 mnd	1-3 mnd	3 mnd-1 år	1- 5 år	Over 5 år	forespørsel	Totalt
Kontanter og kontantekvivalenter						66 749	66 749
Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner og finansieringsforetak						155 779	155 779
Netto utlån til og fordringer på kunder	72 631	67 220	101 243	279 134	3 289 132		3 809 361
Rentebærende verdipapirer	0	27 096	39 232	564 800			631 128
Øvrige eiendeler						264 756	264 756
Sum finansielle eiendeler	72.631	94.317	140.476	843.934	3.289.132	487.284	4.927.773
Innlån fra kredittinstitusjoner		1 113	103 338				104 450
Innskudd og andre innlån fra kunder	39 840	895 701	58 115			2 323 734	3 317 390
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	106 014	1 874	120 660	599 086	0		827 635
Øvrig gjeld						67 970	67 970
Ansvarlig lånekapital	658		1 973	51 315			53 945
Fondsobligasjonskapital som EK		0	0	0	0		0
Ubenyttede trekkrettigheter og ikke utbetalte lånetilsagn	8 200	63 300				287 591	359 091
Sum forpliktelser	154.712	961.988	284.085	650.401	0	2.679.295	4.730.481

Noter

NOTE 15 – VALUTARISIKO

Banken har ingen kontantbeholdning i valuta pr 31.12.2023.

NOTE 16 – KURSRISIKO

Kursrisiko på verdipapir er risikoen for tap som oppstår ved endringer i verdien på obligasjoner og egenkapitalpapirer som banken har investert i. Banken har etablert rammer for investeringer. Investeringer ut over ramme skal godkjennes av bankens styre.

NOTE 17 – RENTERISIKO

2023

Banken har ikke renterisiko på innskudd og utlån i og med at banken i liten grad yter lån eller innskudd med fast rente. Det vil si at rentereguleringstidspunktene for innskudd og utlån kan være sammenfallende. Renterisikoen er derfor knyttet til bankens obligasjonsportefølje. Durasjonen på sertifikat- og obligasjonsporteføljen var ved årsskiftet 0,14.

Bankens styre har fastsatt maksimale rammer for bankens renterisiko og handel med verdipapirer. Styret har fastsatt en durasjon på maksimalt 0,4 som total renteeksponering i sertifikat- og obligasjonsporteføljen. Det foretas løpende kontroll av at virksomheten holdes innenfor disse rammer.

Tall i tusen kroner	Rentebinding 0 - 1 mnd.	Rentebinding1 - 3 mnd.	Rentebinding 3 mnd. - 1år	Rentebinding 1 - 5 år	Rentebinding over 5 år	Uten rente eksponering	Sum
Kontanter og kontantekvivalenter						68.214	68 214
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner og sentralbanker						57.637	57 637
Netto utlån til og fordringer på kunder		4 015 330	9 729		2 648		4 027 706
Obligasjoner, sertifikat og lignende	70 769	600 433					671 202
Finansielle derivater							0
Øvrige eiendeler						281 666	281 666
Sum eiendeler	70.769	4.615.762	9.729	-	2.648	407.517	5.106.425
-herav i utenlandsk valuta
Gjeld til kredittinstitusjoner	76 406	100 101					176 506
Innskudd fra og gjeld til kunder		3 264 781		44 519			3 309 300
Obligasjonsgjeld	370 012	351 120		101 075			822 207
Finansielle derivater							0
Øvrig gjeld						53 428	53 428
Ansvarlig lånekapital	50 792						50 792
Sum gjeld	497.209	3.716.002		145.594		53.428	4.412.233
- herav i utenlandsk valuta
Netto renteeksponering eiendeler og gjeld	- 426 439	899 760	9 729	- 145 594	2 648	354 089	694 192

Renterisiko pr. 31.12.2023

		Renterisiko
Eksponering	Renteløpetid	ved 1% endring
4.017	0,12	(4,8)
10	5,00	(0,5)
671	0,15	(1,0)
120	0,10	(0,1)
3.128	0,15	4,7
181	0,3	0,5
1.088	0,15	1,6
0		-
		0,5

Avtalt/sannsynlig tidspunkt for endring av rentebetingelser for hovedposter i balansen

Ved endring i markedsrentene kan ikke banken foreta renteendringer for alle balanseposter samtidig dersom disse har ulik bindingstid. En endring av markedsrentene vil derfor bety økning eller reduksjon av netto renteinntekter i resultatregnskapet. Renterisikoen omfattes også av den direkte effekt en renteendring vil ha på balanseposter med og uten rentebinding. En renteendring på 1 % vil gi en årlig effekt på resultatregnskapet på 0,5 millioner kroner

2022

Tidspunkt fram til endring av rentevilkår

Tall i tusen kroner	Rentebinding 0 - 1 mnd.	Rentebinding1 - 3 mnd.	Rentebinding 3 mnd. - 1år	Rentebinding 1 - 5 år	Rentebinding over 5 år	Uten rente eksponering	Sum
Kontanter og kontantekvivalenter						66.749	66 749
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner og sentralbanker						155 779	155 779
Netto utlån til og fordringer på kunder			11 065	4 455		3 793 841	3 809 361
Obligasjoner, sertifikat og lignende	127 106	504 022					631 128
Finansielle derivater							0
Øvrige eiendeler						296 952	296 952
Sum eiendeler	127.106	504.022	11.065	4.455	0	4.313.320	4.959.969
-herav i utenlandsk valuta	0	0	0	0	0	0	0
Gjeld til kredittinstitusjoner		101 556				0	101 556
Innskudd fra og gjeld til kunder	39 840	28 602	58 115			3 190 833	3 317 390
Obligasjonsgjeld	589 149	181 029					770 178
Finansielle derivater							0
Øvrig gjeld						67 970	67 970
Ansvarlig lånekapital	50 615						50 615
Sum gjeld	679.604	311.187	58.115	-	-	3.258.803	4.307.710
- herav i utenlandsk valuta	0	0	0	0	0	0	0
Netto renteeksponering eiendeler og gjeld	- 552 498	192 835	- 47 050	4 455	0	1 054 517	652 259

NOTE 18 – NETTO RENTEINNTEKTER

	2023	2022
Renteinntekter beregnet etter effektivrentemetoden av utlån til og
fordringer på kredittinstitusjoner og finansforetak	4 683	1 868
Renteinntekter beregnet etter effektivrentemetoden av utlån til og
fordringer på kunder	216 012	136 818
Renter og lignende inntekter av sertifikat, obligasjoner og andre
rentebærende verdipapir	29 468	16 023
Øvrige renteinntekter og lignende inntekter	1 223	- 286
Sum renteinntekter og lignende inntekter	251.385	154.424

			Gjennomsnittlig effektiv rentesats 2023	Gjennomsnittlig effektiv rentesats 2022
Renter og lignende kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner	7 823	1 043	5,14 %	1,64 %
Renter og lignende kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder	81 869	33 403	2,47 %	0,99 %
Renter og lignende kostnader på utstedte verdipapirer	38 083	21 207	4,93 %	2,64 %
Renter og lignende kostnader på ansvarlig lånekapital	3 141	1 974	6,22 %	3,92 %
Andre rentekostnader og lignende kostnader	2 431	2 277	8,91 %	5,84 %
Sum rentekostnader og lignende kostnader	133.347	59.902
Netto renteinntekter	118.038	94.521

NOTE 19 – SEGMENTINFORMASJON

Banken utarbeider regnskap for segmentene privatmarkedet (PM) og bedriftsmarkedet (BM). Personkunder som blir fulgt opp av bedriftskundeavdelingen inngår i bedriftsmarkedet. Etter bankenes vurdering, foreligger det ikke vesentlige forskjeller i risiko og avkastningen på produkter og tjenester som inngår i hovedmarkedene i banken. Banken opererer i et geografisk avgrenset område, og rapportering på geografiske segment gir lite tilleggsinformasjon.

		Året 2023			Året 2022
RESULTAT	PM	BM	Ufordelt	Total	PM	BM	Ufordelt	Total
Netto renteinntekter	129.906	4.238	-16.106	118.037	84.086	19.329	-8.894	94.521
Utbytte/resultat andel tilkn. selskap			6.476	6.476			9.100	9.100
Netto provisjonsinntekter	9.277	6.062	0	15.339	13.016	4.021	-488	16.549
Inntekter verdipapirer			3.411	3.411			-1.638	-1.638
Andre inntekter		0	0				15	15
Sum andre driftsinntekter	9.277	6.062	9.887	25.226	13.016	4.021	6.989	24.026
Lønn og andre personalkostnader	9.368	4.270	24.706	38.344	8.745	3.668	20.909	33.322
Andre driftskostnader			31.747	31.747			26.997	26.997
Avskrivinger på driftsmidler			4.250	4.250			4.319	4.319
Sum driftskostnader før tap på utlån	9.368	4.270	60.704	74.342	8.745	3.668	52.225	64.638
Tap på utlån	-2.715	365		-2.350	1.561	1.432		2.993
Gevinst aksjer
Driftsresultat før skatt	132.530	5.665	-66.923	71.271	86.796	18.250	-54.130	50.916
BALANSE	PM	BM	Ufordelt	Total	PM	BM	Ufordelt	Total
Utlån og fordringer på kunder	3.633.763	393.942		4.027.705	3.348.239	461.123		3.809.361
Innskudd fra kunder	2.135.924	1.173.376		3.309.300	2.003.335	1.314.054		3.317.389

NOTE 20 – ANDRE INNTEKTER

Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester

	2023	2022
Garantiprovisjon	105	113
Formidlingsprovisjoner	381	154
Provisjoner fra Eika Boligkreditt	6 852	7 069
Forsikring	2 527	2 774
Sparing og plassering	2 393	2 318
Betalingsformidling	9 457	7 030
Andre provisjons- og gebyrinntekter	3	2 120
Sum provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester	21.717	21.578
Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester
	2023	2022
Garantiprovisjon
Betalingsformidling	2 469	2 899
Andre gebyr- og provisjonskostnader	3 909	2 131
Sum provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester	6.377	5.030
Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og finansielle instrumenter
	2023	2022
Netto verdiendring og gevinst/tap på utlån og fordringer	-52	0
Netto verdiendring og gevinst/tap på rentebærende verdipapirer	908	-3.836
Netto verdiendring og gevinst/tap på aksjer og andre egenkapitalinstrumenter	2.147	1.447
Netto verdiendring og gevinst/tap på finansielle forpliktelser (med unntak av finansielle derivater)	-35
Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og finansielle derivater	444	752
Netto gevinst/tap på finansielle instrument	3.411	-1.638
Andre driftsinntekter
	2023	2022
Andre driftsinntekter	0	15
Sum andre driftsinntekter	0	15
Utbytte og andre inntekter av egenkapitalinstrumenter
	2023	2022
Inntekter av aksjer, andeler og andre egenkapitalinstrumenter	6.476	9.100
Inntekter av eierinteresser i tilknyttede foretak og felleskontrollert virksomhet	-	-
Inntekter av eierinteresser i konsernselskaper	-	-
Sum utbytte og andre inntekter av egenkapitalinstrumenter	6.476	9.100

Noter

NOTE 21 – LØNN OG ANDRE PERSONALKOSTNADER

	2023	2022
Lønn	27.428	23.381
Arbeidsgiveravgift og finansskatt	5.847	5.501
Pensjoner	2.863	2.412
Sosiale kostnader	2.206	2.029
Sum lønn og andre personalkostnader	38.344	33.322

2023
Banksjef	Lønn mv.	Opptjent bonus	Pensjonskostnad	Lån
Adm. banksjef	2.796		245	4.179

2023 Ledende ansatte	Lønn mv.	Opptjent bonus	Pensjonskostnad	Lån
Leder kreditt og AML	1.086		130	10.573
CFO	1.171		148	5.382
Leder Forretningsutvikling	1.012		101	7.348
Leder Økonomi	1.149		144	9.273
Leder Risk og Compliance	933		88	5.254
Leder Bedriftsmarked	1.054		108	3.315
Leder Personmarked	872		73	6.129

2023

Styret	Ordinært honorar	Tilleggshonorar	Lån
Styrets leder	248	65	3.296
Styrets nestleder	132	80
Styremedlem	111	130	7.326
Styremedlem	111	10
Styremedlem	111	10
Styremedlem	111	5
Styremedlem ansattesrep	111	15
Varamedlem		10
Varamedlem		60

Utbetaling av honorarer for styregodtgjørelse skjer etterskuddsvis.

2022
Banksjef	Lønn mv.	Opptjent bonus	Pensjonskostnad	Lån
Adm. banksjef	2.628	0	241	4.164
2022
Ledende ansatte	Lønn mv.	Opptjent bonus	Pensjonskostnad	Lån
Leder kreditt og AML	1.044	0	123	11.296
Leder Økonomi	1.062	0	136	9.275
Leder Risk og Compliance	837	0	68	5.190

Leder Bedriftsmarked 967 0 95 3.513 Leder Personmarked 761 0 59 6.297

Styret	Ordinært honorar	Tilleggshonorar	Lån
Styrets leder	235	40	3.448
Styrets nestleder	125	70
Styremedlem	105	35
Styremedlem	105	40
Styremedlem	105	75	6.583
Styremedlem	105
Styremedlem ansattesrep	105	40
Varamedlem		15	5.564

Antall årsverk i banken pr. 31.12.2023 30,2

NOTE 22 – ANDRE DRIFTSKOSTNADER

Andre driftskostnader
	2023	2022
Kjøp eksterne tjenester	6.883	3.154
EDB kostnader	16.701	15.766
Kostnader leide lokaler	1.130	582
Kontorrekvisita, porto, telekostnader	1.738	1.328
Reiser	284	185
Markedsføring	1.078	938
Andre driftskostnader	3.934	5.044
Sum andre driftskostnader	31.747	26.997
Honorar til ekstern revisor
Lovpålagt revisjon	944	1.516
Attestasjon	219	106
Annen bistand, inkl. IFRS og ligningspapirer	169	158
Totalt	1.331	1.780

NOTE 23 – SKATTER

Årets skattekostnad i resultatregnskapet består av betalbar skatt på årets inntekt justert med for mye/lite avsatt skatt i tidligere år, samt endring i utsatt skattefordel og utsatt skatt. Betalbar skatt i balansen består av skatt alminnelig inntekt. Utsatt skatt (utsatt skattefordel) i balansen består av skatt på netto skatteøkende (skattereduserende) midlertidige forskjeller pr. 31.12.2023

Betalbar inntektsskatt	2023	2022
Resultat før skattekostnad	71 271	50 915
Permanente forskjeller	- 8 471	- 15 807
Renter på hybridkapital ført direkte mot egenkapitalen
Virkning av implementering IFRS 9
Endring i midlertidige forskjeller	- 8 560	- 2 810
Sum skattegrunnlag	54.240	32.298
Betalbar skatt	13.560	8.074
Årets skattekostnad
Betalbar inntektsskatt	13 560	8 074
Skatteeffekt av renter på hybridkapital ført mot egenkapitalen
Skatteeffekt implementering IFRS 9 ført mot egenkapitalen 01.01.2018
Endring utsatt skatt over resultatet	2 140	703
For lite/(mye) avsatt skatt forrige år	- 276	51
Årets skattekostnad	15.424	8.828

Resultat før skattekostnad	71 271	50 915
25 % skatt av:
Resultat før skattekostnad	17 818	12 729
Permanente forskjeller	- 2 118	- 3 952
Betalbar skatt på hybridkapital ført mot egenkapitalen
Skatteeffekt på andre poster ført direkte mot egenkapitalen
For lite/(mye) avsatt skatt forrige år	- 276	51
Skattekostnad	15.424	8.828
Effektiv skattesats (%)	22 %	17 %
Endring balanseført utsatt skatt
Balanseført utsatt skatt 01.01	- 3 161	- 3 919
Resultatført i perioden	2 140	758
Skatt på verdiendringer over utvidet resultat
Balanseført utsatt skatt 31.12	-1.021	-3.161
Utsatt skatt
Driftsmidler	- 164	- 176
Pensjonsforpliktelse	0	0
Finansielle derivat
Fondsobligasjon til virkelig verdi
Avsetning til forpliktelser	- 694	- 2 262
Rentebærende verdipapir tilgjengelig for salg	- 163	- 723
Utlån til virkelig verdi over utvidet resultat (ECL 12 mnd)
Rentebærende verdipapir til virkelig verdi over utvidet resultat
Sum utsatt skatt	-1.021	-3.161
Resultatført utsatt skatt
Driftsmidler	12	13
Pensjonsforpliktelse	0	766
Finansielle derivat
Fondsobligasjon til virkelig verdi
Avsetning til forpliktelser	1 568	345
Rentebærende verdipapir tilgjengelig for salg	560	- 367
Sum endring utsatt skatt	2.140	757

NOTE 24 – KATEGORIER AV FINANSIELLE INSTRUMENTER

2023

Tall i tusen kroner	Amortisert kost	Virkelig verdi over resultatet	Utpekt til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader	Totalt
Finansielle eiendeler
Kontanter og kontantekvivalenter Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner og	68.214			68.214
finansieringsforetak	57.637			57.637
Utlån til og fordringer på kunder	4.027.706			4.027.706
Rentebærende verdipapirer		671.202		671.202
Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning		71.787	189.082	260.869
Finansielle derivater				0
Sum finansielle eiendeler	4.153.557	742.989	189.082	5.085.628
Finansiell gjeld
Innlån fra kredittinstitusjoner	176.506			176.506
Innskudd og andre innlån fra kunder	3.309.300			3.309.300
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	822.207			822.207
Ansvarlig lånekapital	50.792			50.792
Finansielle derivater				0
Sum finansiell gjeld	4.358.805	0	0	4.358.805

2022

Tall i tusen kroner	Amortisert kost	Virkelig verdi over resultatet	Utpekt til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader	Totalt
Finansielle eiendeler
Kontanter og kontantekvivalenter Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner og	66.749			66.749
finansieringsforetak	155.779			155.779
Utlån til og fordringer på kunder	3.809.361			3.809.361
Rentebærende verdipapirer		631.128		631.128
Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning		68.416	196.340	264.756
Finansielle derivater		0		0
Sum finansielle eiendeler	4.031.888	699.545	196.340	4.927.773
Finansiell gjeld
Innlån fra kredittinstitusjoner	101.556			101.556
Innskudd og andre innlån fra kunder	3.317.389			3.317.389
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	770.178			770.178
Ansvarlig lånekapital	50.615			50.615
Finansielle derivater		0		0
Sum finansiell gjeld	4.239.739	0	0	4.239.739

NOTE 25 – VIRKELIG VERDI FINANSIELLE INSTRUMENTER

Virkelig verdi og bokført verdi av finansielle

eiendeler og gjeld	2023		2022
	Balanseført verdi	Virkelig verdi	Balanseført verdi	Virkelig verdi
Eiendeler bokført til amortisert kost
Kontanter og kontantekvivalenter Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner og	68 214	68 214	66 749	66 749
finansieringsforetak	57 637	57 637	155 779	155 779
Utlån til og fordringer på kunder	4 027 706	4 027 706	3 809 361	3 809 361
Sum eiendeler vurdert til amortisert kost	4.153.557	4.153.557	4.031.888	4.031.888
Gjeld bokført til amortisert kost
Innlån fra kredittinstitusjoner	176 506	176 506	101 556	101 556
Innskudd og andre innlån fra kunder	3 309 300	3 309 300	3 317 389	3 317 389
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	822 207	818 660	770 178	761 252
Ansvarlig lånekapital	50 792	50 065	50 615	49 666
Sum gjeld vurdert til amortisert kost	4.358.805	4.354.532	4.239.739	4.229.863

Utlån til kunder er utsatt for markedskonkurranse. Dette vil si at mulige merverdier i utlånsporteføljen ikke vil kunne opprettholdes over lengre tid. Videre foretas det løpende nedskrivninger for tap på porteføljen. Virkelig verdi av utlån til kunder vurderes derfor å samsvare med amortisert kost.

Nivåfordeling finansielle instrumenter

Sum eiendeler		742.989	189.082	932.071
kostnader			189.082	189.082
Verdipapirer til virkelig verdi over resultatet Verdipapirer til virkelig verdi over andre inntekter og		742.989		742.989
2023	Kvoterte priser i aktive markeder	Verdsettings- teknikk basert på observerbare markedsdata	Verdsettings teknikk basert på ikke observerbare markedsdata	Total
	NIVÅ 1	NIVÅ 2	NIVÅ 3

	Virkelig verdi over andre inntekter og kostnader	Virkelig verdi over resultatet
Avstemming av nivå 3
Inngående balanse	196.340	0
Realisert gevinst resultatført	650	0
Urealisert gevinst og tap resultatført	0	0
Urealisert gevinst og tap i andre
resultatkomponenter	8.870	0
Investering	2.957	0
Salg	-19.735	0
Utgående balanse	189.082	0

Avstemming av nivå 3	Virkelig verdi over andre inntekter og kostnader	Virkelig verdi over resultatet
Inngående balanse	133.468	0
Realisert gevinst resultatført		0
Urealisert gevinst og tap resultatført		0
Urealisert gevinst og tap i andre
resultatkomponenter	31.095	0
Investering	31.824	0
Salg	-47	0
Utgående balanse	196.340	0

	2023 Kursendring
Sensitivitetsanalyse for verdsettelse i nivå 3	-20 %	-10 %	10 %	20 %
Verdipapir til virkelig verdi over resultatet Verdipapir til virkelig verdi over andre inntekter og	0	0	0	0
kostnader	151.266	170.174	207.990	226.899
Sum eiendeler	151.266	170.174	207.990	226.899

	2022 Kursendring
Sensitivitetsanalyse for verdsettelse i nivå 3	-20 %	-10 %	10 %	20 %
Verdipapir til virkelig verdi over resultatet Verdipapir til virkelig verdi over andre inntekter og	0	0	0	0
kostnader	157.072	176.706	215.974	235.608
Sum eiendeler	157.072	176.706	215.974	235.608

Virkelig verdimålinger og -opplysninger klassifisert etter nivå

Verdsettelsesnivå angir nivået på verdsettelsesmetoden som er brukt for å fastsette virkelig verdi.

I Nivå 1 er verdien fastsatt ut fra kvoterte priser i aktive markeder.

I Nivå 2 er verdien utledet fra kvoterte priser, eller beregnede markedsverdier. I størst mulig grad brukes observerbare relevante markedsdata, i liten grad brukes bankens egne estimater.

Nivå 3 er verdier som ikke er basert på observerbare markedsdata. Banken bruker ulike metoder og gjør forutsetninger basert på markedsforholdene som eksisterer hver balansedag. For aksjer som ikke handles i et regulert marked kan det benyttes siste omsatte kurs, alternativt bokført verdi av egenkapital. En hyppig brukt metode for å beregne virkelig verdi på finansielle instrumenter er diskontert verdi på fremtidige kontantstrømmer.

Verdsettelsen av Eika Boligkreditt AS er basert på en vurdering av egenkapitalen i selskapet. Verdsettelsen av Eika Gruppen AS tar utgangspunkt i en verdivurdering av de enkelte selskapene som inngår i gruppen, og en samlet verdi for konsernet totalt,

basert på relevante verdsettelsesmetoder. Denne verdivurderingen blir vurdert opp imot sist kjente emisjons- og/eller omsetningskurs, hensyntatt bankens egne vurderinger av hendelser frem til balansedagen. Til sammen utgjør disse aksjene 178 millioner kroner av totalt 189 millioner kroner i Nivå 3.

Det har ikke vært endring i verdsettelsesmetoder eller skjedd noen overføringer mellom nivåene i løpet av rapporteringsperioden.

NOTE 26 – RENTEBÆRENDE VERDIPAPIRER

2023	Kostpris	Virkelig verdi	Bokført verdi
Rentebærende verdipapirer
Stat / statsgaranterte
Kommune / fylke	375.437	376.776	376.776
Bank og finans	54.806	55.323	55.323
Obligasjoner med fortrinnsrett	237.908	239.103	239.103
Industri
Sum rentebærende verdipapirer	668.151	671.202	671.202
Herav børsnoterte verdipapir
2022	Kostpris	Virkelig verdi	Bokført verdi
Rentebærende verdipapirer
Stat / statsgaranterte	23.099	22.714	22.714
Kommune / fylke	296.114	296.842	296.842
Bank og finans	75.280	74.879	74.879
Obligasjoner med fortrinnsrett	236.953	236.693	236.693
Industri			0
Sum rentebærende verdipapirer	631.447	631.128	631.128
Herav børsnoterte verdipapir

Obligasjonsporteføljen er verdsatt til virkelig verdi og løpende endring i verdiene blir bokført over ordinært resultat. Realisert gevinst/tap ved salg av obligasjoner blir resultatført.

Pantsatte verdipapirer i Norges Bank

Markedsverdien og pålydende verdi av pantsatte verdipapirer utgjør ved utgangen av året 519 millioner kroner. Låneverdi fratrukket haircut er estimert til 496 millioner kroner

NOTE 27 – AKSJER, EGENKAPITALBEVIS OG FOND TIL VIRKELIG VERDI OVER RESULTATET

				2023
	Org.nummer	Eierandel	Antall	Kostpris	Bokført verdi
Sum rentebærende verdipapirer (overført fra forrige tabell)				667.967	671.202
Aksjer
Sum aksjer				0	0
Aksje- og pengemarkedsfond
Eika Likviditet	893253432		21.546	21.739	22.534
Eika Sparebank	983231411		46.576	47.411	49.253
Sum aksje- og pengemarkedsfond				69.149	71.787
Sum aksjer og andeler til virkelig verdi over resultatet				69.149	71.787
Sum verdipapirer til virkelig verdi over resultatet				737.117	742.989

				2022
	Org.nummer	Eierandel	Antall	Kostpris	Bokført verdi
Sum rentebærende verdipapirer (overført fra forrige tabell)				631.447	631.128
Aksjer
Sum aksjer				0	0
Aksje- og pengemarkedsfond
Eika Likviditet	893253432		21.172	21.545	21.538
Eika Sparebank	983231411		45.731	46.531	46.879
Sum aksje- og pengemarkedsfond				68.076	68.416
Sum aksjer og andeler til virkelig verdi over resultatet				68.076	68.416
Sum verdipapirer til virkelig verdi over resultatet				699.522	699.545

NOTE 28 –AKSJER OG EGENKAPITALBEVIS UTPEKT TIL VIRKELIG VERDI OVER ANDRE INNTEKTER OG KOSTNADER

				2023
	Org.nummer	Eierandel	Antall	Kostpris	Bokført verdi	Mottatt utbytte
Aksjer til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader
Eika Boligkreditt AS	885621252	1,39 %	19.826.280	80.054	84.707	107
Eika Gruppen AS	979319568	1,23 %	304.591	16.357	93.205	6.186
Spama AS	916148690		102	10	158	27
Eiendomskreditt AS	979391285		15.111	1.552	2.418	156
SDC AF 1993 H. A			0	0	-
Eika VBB AS	921859708		1.548	6.631	7.782
VN Norge AS	821083052		1	0	744
Visa Norge Holding 1 AS			8	0	68
Sum aksjer og egenkapitalbevis til virkelig verdi				104.604	189.082	6.476

				2022
	Org.nummer	Eierandel	Antall	Kostpris	Bokført verdi	Mottatt utbytte
Aksjer til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader
Eika Boligkreditt AS	885621252	1,69 %	23.785.609	95.946	106.326	1.065
Eika Gruppen AS	979319568	1,22 %	301.767	15.622	78.459	7.418
Spama AS	916148690		102	10	158	54
Eiendomskreditt AS	979391285		15.111	1.552	2.516	100
SDC AF 1993 H. A			2.291	1.775	1.241	0
Eika VBB AS	921859708		1.388	5.826	6.978	0
VN Norge AS	821083052		1	0	605	463
Visa Norge Holding 1 AS					55	0
Sum aksjer og egenkapitalbevis til virkelig verdi				120.732	196.340	9.100

	2023	2022
Balanseført verdi 01.01.	196.340	133.468
Tilgang	2.957	31.824
Avgang	-19.735	-47
Verdiendringer ført over utvidet resultat	9.520	31.095
Nedskrivning
Realisert gevinst/tap
Netto urealisert gevinst på ordinært resultat
Netto urealisert gevinst over andre inntekter og kostnader
Balanseført verdi 31.12.	189.082	196.340

NOTE 29 – FINANSIELLE DERIVATER

Banken har ingen finansielle derivater ved utgangen av 2023.

NOTE 30 – KONSERNSELSKAP OG TILKNYTTEDE SELSKAP

Bien Sparebank ASA er eid med 47,45 % av Sparebankstiftelsen Bien. Banken har ingen tilknyttede selskap ved utgangen av 2023.

NOTE 31 – VARIGE DRIFTSMIDLER

	Utstyr og		IFRS 16
	transport midler	Fast eiendom	Bruksrett	Sum
Kostpris pr. 01.01.2022	14.191	3.465	27.211	44.867
Tilgang				0
Avgang til kostpris				0
Utrangert til kostpris				0
Kostpris pr. 31.12.2022	14.191	3.465	27.211	44.867
Akkumulerte av- og nedskrivinger pr. 31.12.2022	13.860		8.593	22.453
Bokført verdi pr. 31.12.2022	331	3.465	18.618	22.414
Kostpris pr. 01.01.2023 Tilgang Avgang til kostpris	14.191	3.465	27.211	44.867 0 0
Utrangert til kostpris				0
Kostpris pr. 31.12.2023	14.191	3.465	27.211	44.867
Akkumulerte av- og nedskrivinger pr. 31.12.2023	13.924		12.780	26.704
Bokført verdi pr. 31.12.2023	267	3.465	14.431	18.164
Avskrivinger 2022				4.319
Avskrivinger 2023				4.250
Avskrivingsprosent / Levetid	10% - 33%	5% - 10%	5% - 20%

NOTE 32 – ANDRE EIENDELER

2023	2022
1 021	3 161
732	4 655
880	1 966
2.634	9.782

NOTE 33 – INNLÅN FRA KREDITTINSTITUSJONER

				Bokført verdi
Motpart	Låneopptak	Siste forfall	Pålydende	2023	2022	Rentevilkår
Kredittforeningen for sparebanker	19.10.2022	29.11.2023	100.000	0	101.556	3m Nibor + 84 bp
Kredittforeningen for sparebanker	14.02.2023	12.01.2028	50.000	50.670	0	3m Nibor + 128 bp
Kredittforeningen for sparebanker	03.10.2023	28.09.2026	50.000	50.024	0	3m Nibor + 108 bp
Kredittforeningen for sparebanker	03.10.2023	21.03.2025	50.000	50.077	0	3m Nibor + 73 bp
Innskudd fra ander banker uten avtalt forfall				25.736
Sum innlån fra kredittinstitusjoner				176.507	101.556

NOTE 34 – INNSKUDD OG ANDRE INNLÅN FRA KUNDER

	2023	2022
Innskudd og andre innlån fra kunder	3.309.300	3.317.389
Sum innskudd og andre innlån fra kunder	3.309.300	3.317.389
Innskudd fordelt på geografiske områder
Oslo	2.204.760	2.309.199
Randsonen Oslo	835.290	762.374
Landet for øvrig	193.103	213.260
Utlandet	76.147	32.556
Sum innskudd og andre innlån fra kunder	3.309.300	3.317.389
Innskuddsfordeling
Personkunder	2.135.924	2.003.335
Primærnæringer	26	306
Industri og bergverk	8.551	8.209
Kraftforsyvning	295	0
Bygg og anleggsvirksomhet	53.802	61.780
Varehandel	60.161	44.940
Transport	11.984	45.768
Overnattings- og serveringsvirksomhet	58.767	0
Informasjon og kommunikasjon	53.044	0
Omsetning og drift av fast eiendom	175.061	331.165
Tjenesteytende virksomhet	751.685	821.886
Sum innskudd og andre innlån fra kunder	3.309.300	3.317.389

NOTE 35 – GJELD STIFTET VED UTSTEDELSE AV VERDIPAPIRER OG ANSVARLIG LÅNEKAPITAL

				Bokført verdi
Lånetype/ISIN	Låneopptak	Siste forfall	Pålydende	31.12.2023	31.12.2022	Rentevilkår
Sertifikat- og obligasjonslån
NO0010873789	22.01.2020	22.01.2025	85.000	85.893	85.677	3m Nibor + 0,775
NO0010835382	30.10.2018	15.01.2024	81.000	81.966	100.894	3m Nibor + 0,95
NO0010848575	26.03.2019	26.07.2024	100.000	101.075	100.792	3m Nibor + 0,96
NO0010890916	18.08.2020	18.08.2025	100.000	100.568	100.511	3m Nibor + 0,97
NO0010920655	21.01.2021	21.01.2026	100.000	101.077	100.793	3m Nibor +0,70
NO0011016032	03.06.2021	03.08.2026	80.000	80.140	80.518	3m Nibor + 0,66
NO0012869462	20.03.2023	20.03.2024	70.000	70.111	-	3m Nibor + 0,67
NO0012934647	06.06.2023	06.06.2028	100.000	100.301	-	3m Nibor + 1,47
NO0013056788	25.10.2023	25.10.2028	100.000	101.075	-	3m Nibor + 1,40
NO0010823990	11.06.2018	11.07.2023	100.000	-	100.896	3m Nibor + 0,93
NO0010814007	12.01.2018	12.01.2023	100.000	-	100.893	3m Nibor + 0,94
Over/Underkurs					-796
Sum gjeld ved utstedelse av verdipapirer				822.207	770.178

			Bokført verdi
Lånetype/ISIN	Låneopptak	Siste forfall	Pålydende	31.12.2023	31.12.2022	Rentevilkår
Ansvarlig lånekapital
NO0010849482	10.04.2019	10.04.2029	50.000	50.792	50.615	3m Nibor + 220 bp
Sum ansvarlig lånekapital				50.792	50.615

Endringer i verdipapirgjeld i perioden	Balanse 31.12.2022	Emittert	Forfalt/ innløst	Øvrige endringer	Balanse 31.12.2023
Obligasjonsgjeld	770.178	271.487	-220.789	1.331	822.207
Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	770.178	271.487	-220.789	1.331	822.207
Ansvarlige lån	50.615	0	0	177	50.792
Sum ansvarlig lån og fondsobligasjoner	50.615	0	0	177	50.792

NOTE 36 – ANNEN GJELD OG AVSTEMMING AV NETTO GJELD

	2023	2022
Annen gjeld
Betalbar skatt	13.560	8.074
Avsatt SDC kostnad	-	5.700
Leverandørgjeld	5.975	6.335
Skyldige offentlige avgifter	2.128	3.853
Avsatt til utbytte	-	-
Øvrig gjeld	16.602	24.749
Sum annen gjeld (inkl betalbar skatt)	38.265	48.710

	2023	2022
Avstemming av netto gjeld
Kontanter og kontantekvivalenter	68.214	66.749
Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner og finansieringsforetak	57.637	155.779
Innlån fra finansieringsaktiviteter	-998.713	-871.734
Leieforpliktelser	-15.046	-19.166
Netto gjeld	-887.908	-668.372
Kontanter, innskudd i Norges Bank og innskudd i andre banker	125.851	222.527
Brutto gjeld (all gjeld er til flytende rente)	-1.013.760	-890.900
Netto gjeld	-887.908	-668.372

NOTE 37 – FONDSOBLIGASJONSKAPITAL

	Første			Bokført verdi
ISIN	Låneopptak	calldato	Pålydende	Rentevilkår	2023	2022
NO0012727249	19.10.2022	19.10.2027		40.000 3m Nibor + 480 bp	40.000	40.000
Fondsobligasjonskapital					40.000	40.000

Avtalevilkårene for fondsobligasjonene tilfredsstiller kravene i EUs CRR-regelverk, og fondsobligasjonene inngår i bankens kjernekapital for kapitaldekningsformål.

Banken har som følge av dette en ensidig rett til å ikke betale tilbake renter eller hovedstol til investorene. Dette medfører at fondsobligasjonene ikke tilfredsstiller vilkårene til finansielle forpliktelser i IAS 32 Finansielle instrumenter - presentasjon og presenteres derfor i bankens egenkapital. Dette medfører videre at rentene knyttet til fondsobligasjonene ikke presenteres på regnskapslinjen Sum rentekostnader, men som en reduksjon i opptjent egenkapital. Fordelen av skattefradraget for rentene presenteres som en reduksjon av skattekostnaden i resultatregnskapet.

Endringer i fondsobligasjonskapital i perioden	Balanse 31.12.2022	Emitert	Innløste	Andre endringer	Balanse 31.12.2023
Fondsobligasjonskapital	40.000	0	0	0	40.000
Sum fondsobligasjonskapital	40.000	0	0	0	40.000

NOTE 38 – EIERANDELSKAPITAL OG EIERSTRUKTUR

Bankens 20 største eiere

31.12.2023
Navn	Beholdning	Eierandel
SPAREBANKSTIFTELSEN BIEN	2.695.227	47,45 %
JERNBANEPERSONALETS FORSIKRING GJENSIDIG	561.869	9,89 %
AS VIDSJÅ	314.152	5,53 %
SPAREBANKEN SØR	272.628	4,80 %
VPF EIKA EGENKAPITALBEVIS	90.194	1,59 %
A MANAGEMENT AS	83.040	1,46 %
BERGET, RAGNAR MARKUS	54.080	0,95 %
BERGEN KOMMUNALE PENSJONSKASSE	43.111	0,76 %
KJELLSTRÖM, TOM INGVAR	43.014	0,76 %
TOM KJELLSTRØM KJEVEORTOPEDI AS	43.014	0,76 %
ARILD HESTÅS INVEST AS	40.000	0,70 %
UNIVERSAL PRESENTKORT AS	29.811	0,52 %
RIISALLEEN INVEST AS	29.596	0,52 %
IVARSON, SVEIN	27.014	0,48 %
HASLELUND HOLDING AS	26.160	0,46 %
KIKAMO AS	17.436	0,31 %
F REME HOLDING AS	16.384	0,29 %
BERG SPAREBANK	16.384	0,29 %
TITLESTAD & HAUGER AS	16.000	0,28 %
ARVE NYHUS AS	15.051	0,26 %
Sum 20 største	4.434.165	78,06 %
Øvrige aksjonærer	1.246.033	21,94 %
Totalt antall aksjer	5.680.198	100,00 %

31.12.2023

Insidere	Beholdning
Lena Jørundland	8.359
Renate Halstvedt Roll	2.889
Ida Tverraaen Hansen	2.700
Lene Marie Buarøy	1.934
Anlaug Johansen	1.477
Ovata Invest	1.449
Ingunn Moesgaard	1.440
Bendik Falch Koslung	1.202
Lars Weyer Larsen	1.199
Eivind Jørundland	1.100
Lars Martin Lunde	1.100
Øyvind Briseid	1.022
Nina Christine Telle	780
Linn Bjunes Hunstok	609
Arne Holen	605
Siv Holen	550
Vildana Basara	468
Filip Jørundland	330
Mina Jørundland	330
Silje Rindahl Krogstad	164
Brage Falch Koslung	132
Una Falch Koslung	132

31.12.2022

Navn	Beholdning	Eierandel
SPAREBANKSTIFTELSEN BIEN	2 755 504	48,51 %
AS VIDSJÅ	393 147	6,92 %
JERNBANEPERSONALETS FORSIKRING GJE	373 169	6,57 %
SPAREBANKEN SØR	272 628	4,80 %
MP PENSJON PK	113 700	2,00 %
VPF EIKA EGENKAPITALBEVIS	87 241	1,54 %
A MANAGEMENT AS	83 040	1,46 %
RAGNAR BERGET	54 080	0,95 %
TOM INGVAR KJELLSTRÖM	42 905	0,76 %
TOM KJELLSTRØM KJEVEORTOPEDI AS	42 905	0,76 %
ARILD HESTÅS INVEST AS	40 000	0,70 %
BERGEN KOMMUNALE PENSJONSKASSE	40 000	0,70 %
UNIVERSAL PRESENTKORT AS	29 702	0,52 %
RIISALLEEN INVEST AS	29 487	0,52 %
SVEIN IVARSON	26 905	0,47 %
HASLELUND HOLDING AS	26 051	0,46 %
KIKAMO AS	17 327	0,31 %
F REME HOLDING AS	16 384	0,29 %
BERG SPAREBANK	16 384	0,29 %
TITLESTAD & HAUGER AS	16 000	0,28 %
Sum 20 største	4.476.559	78,81 %
Øvrige aksjonærer	1.203.639	21,19 %
Totalt antall aksjer	5.680.198	100,00 %

NOTE 39 - RESULTAT PR. AKSJE

Pr. 31.12.2022 var bankens aksjekapital 195 256 806,25 kroner, fullt innbetalt og fordelt på 5 680 198 aksjer. Ved inngangen til 2022 hadde banken 156.767 aksjer, hver pålydende kr 1.100. Banken gjennomførte videre en aksjesplitt på 1:32 i september 2022, slik at antall aksjer ble 5.016.544 hver pålydende kr 34,375. Etter emisjonen i desember 2022 ble det utstedt ytterligere 663.654 aksjer. Bankens aksjer er registrert på Oslo Børs. Pr 31.12.2023 er bankens aksjekapital på 195,26 millioner kroner, fordelt på 5.680.198 aksjer. Ved utgangen av desember var kursen eks. utbytte på 86,60 kroner.

RESULTAT PR AKSJE	2023	2022
Resultat etter skatt	55,85	42,09
Renter på hybridkapital	3,56	2,02
Antall aksjer	5.680.198	5.680.198
Resultat pr aksje*	9,21	7,05

*fom Q1-23: endret ved å hensynta fondsobligasjonsrenter på dette nøkkeltallet. I tabellen er dette også gjort i 2022 for å vise sammenlignbare tall.

Foreslått utbetaling av utbytte for regnskapsåret 2023 er kr 4,92 per aksje, totalt 27 923 000.

Vedtak om utbetaling av utbytte fattes på generalforsamlingen den 21. mars 2024. Det foreslåtte utbytte er ikke medtatt i årsregnskapet.

NOTE 40 – GARANTIER

	2023	2022
Betalingsgarantier	2.556	3.764
Kontraktsgarantier	670	670
Lånegarantier
Andre garantier	0	1.200
Sum garantier overfor kunder	3.226	5.634
Garantier Eika Boligkreditt
Saksgaranti	17	0
Tapsgaranti	13.723	13.350
Sum garantier overfor Eika Boligkreditt	13.741	13.350
Sum garantier	16.966	18.984

Alle banker er pålagt å være medlem av Bankenes sikringsfond. Fondets formål er å sikre at norske banker til enhver tid kan oppfylle sine forpliktelser. Bankenes sikringsfond plikter å dekke tap inntil 2 millioner kroner som en innskyter har i en bank som er medlem av Bankenes sikringsfond. Avgift til innskuddsgarantifondet og krisetiltaksfondet for 2023 beløp seg til 1,99 millioner kroner, mot 1,97 millioner kroner i 2022.

Banken stiller garanti for lån som våre kunder har i Eika Boligkreditt (EBK). Bankens kunder har pr 31.12.23 lån for 1.375 millioner kroner hos EBK. Garantibeløpet overfor EBK er todelt:

• Tapsgaranti: Den samlede tapsgaranti er begrenset til 1 % av bankens utlånsportefølje i EBK, minimum 5 millioner kroner eller 100 % av låneporteføljen hvis den er lavere enn 5 millioner kroner. Banken plikter å dekke 80 % av konstaterte tap på lån i portefølje formidlet til EBK, og EBK kan motregne overskytende del på 20 % i ubetalte provisjoner til alle eierbanker, proratarisk fordelt ut fra den enkelte banks andel av utlånsporteføljen på det tidspunkt tapet konstateres, i en periode på inntil 12 måneder fra tap konstateres.

• Saksgaranti: Gjelder for hele lånebeløpet fra banken anmoder om utbetaling til pantesikkerheter har oppnådd rettsvern.

Banken har en likviditetsforpliktelse mot EBK. EBK har i sin risikostrategi krav om at overskuddslikviditeten minst skal dekke 75 % av likviditetsbehovet de nærmeste 12 måneder. I tillegg skal EBKs overskuddslikviditet være minst 6 % av innlånsvolumet. Likviditetsforpliktelsen er inngått i en Avtale om kjøp av OMF (Note Purchase agreement). Forpliktelsen om kjøp av OMF fra EBK utløses kun hvis markedssituasjonen er slik at EBK ikke kan finansiere likviditetsbehovet i OMF-markedet, og derfor må utstede obligasjoner direkte til eierbankene. Pr. 31.12.2023 var likviditetsforpliktelsen til EBK beregnet til 0 kroner.

Banken har også en avtale med EBK om kapitalstøtte. Kapitalstøtten inntreffer hvis EBK har behov for ansvarlig kapital for å nå sitt kapitalmål på 11 %. Banken er forpliktet til å delta i emisjoner forholdsmessig etter tilført lånevolum.

	2023		2022
Garantier fordelt geografisk	Kr.	%	Kr.	%
Oslo	16.966	100,0 %	18.984	100,0 %
Sum garantier	16.966	100 %	18.984	100 %

NOTE 41 – HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN

Det har ikke forekommet hendelser etter utløpet av perioden som medfører justeringer av, eller tilleggs-opplysninger i regnskapet eller i noter til regnskapet.

NOTE 42 – TRANSAKSJONER MED NÆRSTÅENDE

Som nærstående parter defineres Sparebankstiftelsen Bien og ansatte/tillitsvalgte. Ansatte/ tillitsvalgte får lån til særskilte personalbetingelser. I august fikk de ansatte mulighet til å tegne en aksjesparavtale. I denne forbindelse ble det kjøpt 5.076 aksjer til kurs 91 kroner. Disse aksjene ble fordelt til de ansatte som ønsket å være med i ordningen. I tillegg til dette kjøpte Adm. banksjef, Lena Jørundland, og CFO, Øyvind Briseid, henholdsvis 3.585 og 300 aksjer i november til kurs 90 kroner.

NOTE 43 – LEIEAVTALER (HVOR BANKEN ER LEIETAKER)

Bruksretteiendeler Bygninger og utstyr Kjøretøy Totalt Anskaffelseskost 01.01.2023 22.804 0 0 22.804 Tilgang av bruksretteiendeler 0 Avhendinger 0 Overføringer og reklassifiseringer 0 Omregningsdifferanser 0 Anskaffelseskost 31.12.2023 22.804 0 0 22.804 Akkumulerte av- og nedskrivninger 01.01.2023 4.186 4.186 Avskrivninger i perioden 4.186 - - 4.186 Nedskrivninger i perioden 0 Avhendinger 0 Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.12.2023 8.373 - - 8.373 Balanseført verdi 31.12.2023 14.431 0 0 14.431
Maskiner
Bruksretteiendeler Bygninger og utstyr Kjøretøy Totalt
Ved førstegangsanvendelse 01.01.2022 23.025 0 0 23.025
Tilgang av bruksretteiendeler 0
Avhendinger 0
Overføringer og reklassifiseringer -221 -221
Omregningsdifferanser 0
Anskaffelseskost 31.12.2022 22.804 0 0 22.804
Akkumulerte av- og nedskrivninger 01.01.2022
Avskrivninger i perioden 4.186 - - 4.186
Nedskrivninger i perioden 0
Avhendinger 0
Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.12.2022 4.186 - - 4.186
Balanseført verdi 31.12.2022 18.618 0 0 18.618
Maskiner
Endringer i leieforpliktelser Bygninger og utstyr Kjøretøy Totalt
Totale leieforpliktelser 01.01.2023 0 0 19.166 19.166
Nye/endrede leieforpliktelser innregnet i perioden 0 0
Betaling av hovedstol -4.296 -4.296
Betaling av renter 177 177
Rentekostnad tilknyttet leieforpliktelser
Totale leieforpliktelser 31.12.2023 15.046 0 0 15.046
Maskiner Endringer i leieforpliktelser Bygninger Kjøretøy Totalt
og utstyr
Totale leieforpliktelser 01.01.2022 23.257 0 0 23.257
Nye/endrede leieforpliktelser innregnet i perioden -55 -55
Betaling av hovedstol -4.254 -4.254
Betaling av renter 217 217
Rentekostnad tilknyttet leieforpliktelser
Totale leieforpliktelser 31.12.2022 19.166 0 0 19.166

Beløp i resultatregnskapet	2023	2022
Rente på leieforpliktelser	177	217
Avskrivninger på bruksretteiendeler	4.186	4.186

Nøkkeltall

NØKKELTALL OG ALTERNATIVE RESULTATMÅL

Bien Sparebank benytter alternative resultatmål for å gi nyttig tilleggsinformasjon til regnskapet. Disse nøkkeltallene er enten justerte nøkkeltall eller nøkkeltall som ikke er definert under IFRS eller annen lovgivning, og er ikke nødvendigvis direkte sammenlignbare med tilsvarende nøkkeltall hos andre banker, og er ikke en erstatning for regnskapstallene. Hensikten er å synliggjøre og rapportere både kjernedrift og underliggende tall for banken, samt forventede rapporterte bransjestandardiserte nøkkeltall. Nedenfor følger en definisjon av benyttede alternative resultatmål. Tallene er oppgitt i MNOK.

Kostnadsprosent

Kostnadsprosenten viser bankens evne til å omsette sine driftskostnader til inntektservervelse, og beregnes ved å dividere sum driftskostnader på sum inntekter.

Oppgitt i millioner kroner	Året 2023	Året 2022
Sum driftskostnader	74,34	64,64
Netto renteinntekter	118	94,52
Andre driftsinntekter	25,23	24,03
Kostnadsprosent	51,89 %	54,52 %

Totale kostnader i % av gj.sn. forvaltningskapital

Totale kostnader i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital beregnes slik: ((Sum driftskostnader / dager i perioden) x dager i året) / gjennomsnittlig forvaltningskapital

Oppgitt i millioner kroner	Året 2023	Året 2022
Sum driftskostnader	74,34	64,64
Gjennomsnittlig forvaltningskapital	4.995	4.923
Totale kostnader i % av gj.sn. forvaltningskapital	1,49 %	1,31 %

Rentemargin

Rentemargin er differansen mellom bankens gjennomsnittlige utlåns- og innskuddsrente og beregnes slik:

((Netto renteinntekter/dager i perioden) x dager i året)/gjennomsnittlig forvaltningskapital

Oppgitt i millioner kroner	Året 2023	Året 2022
Netto renteinntekter	118	94,52
Gjennomsnittlig forvaltningskapital	4.995	4.923
Rentemargin	2,36 %	1,92 %

Innskuddsdekning

Innskuddsdekningen forteller bankens evne til å finansiere utlån til kunder gjennom innskudd fra kunder. Denne beregnes ved å dividere innskudd fra og gjeld til kunder på brutto utlån og fordringer på kunder.

Oppgitt i millioner kroner	Året 2023	Året 2022
Sum innskudd	3.309	3.317
Sum utlån	4.028	3.821
Innskuddsdekning	82,16 %	86,80 %

Egenkapitalavkastning etter skatt

Egenkapitalavkastningen beregnes ved å dividere periodens ordinære resultat etter skatt/ordinært resultat etter skatt for regnskapsåret med gjennomsnittlig egenkapital siste året.

Ved opplysninger om egenkapitalavkastning for kortere perioder enn hele regnskapsår blir periodens resultat annualisert: ((Resultat etter skatt- rentekostnad på hybridkapital)/dager i perioden x dager i året)) / ((Sum egenkapital i år + sum egenkapital pr 31.12.22)/2)) ekskl. hybridkapital

Oppgitt i millioner kroner	Året 2023	Året 2022
Resultat etter skatt	55,85	42,09
Renter på hybridkapital	3,56	2,02
Egenkapital i fjor	612,26	504,51
Egenkapital i år	654,19	612,26
Egenkapitalavkastning etter skatt	8,26 %	7,50 %

Fortjeneste per aksje

Fortjeneste per aksje beregnes slik: Resultat etter skatt / antall utestående aksjer

Oppgitt i millioner kroner	Året 2023	Året 2022
Resultat etter skatt	55,85	42,09
Renter på hybridkapital	3,56	2,02
Antall utestående aksjer	5.680.198	5.680.198
Fortjeneste per aksje (i hele kroner) *	9,21	7,05

*fom Q1-23: endret ved å hensynta fondsobligasjonsrenter på dette nøkkeltallet. I tabellen er dette også gjort med tilbakevirkende kraft

Resultatført tap i prosent av utlån

Resultatført tap i % av utlån beregnes ved å dividere periodens kredittap med totalt utlån til kunder:

Oppgitt i millioner kroner	Året 2023	Året 2022
Kredittap	-2,35	3,0
Sum utlån til kunder	4.028	3.821
Resultatført tap i %	-0,06 %	0,08 %

Bokført egenkapital per aksje

Bokført egenkapital per aksje beregnes slik: UB sum egenkapital – hybridegenkapital/ antall utestående aksjer

Oppgitt i millioner kroner	Året 2023	Året 2022
Sum egenkapital UB (ekskl. hybridkapital)	654,19	612,3
Antall utestående aksjer	5.680.198	5.680.198
Bokført egenkapital per aksje (i hele kroner)	115,17	107,79

ERKLÆRING FRA STYRET OG DAGLIG LEDER

Vi erklærer etter beste overbevisning at regnskapet for perioden 1. januar til 31. desember 2023 er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av Bien Sparebanks eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet. Vi erklærer også, etter beste overbevisning, at årsberetningen gir en rettvisende oversikt over viktige begivenheter i regnskapsperioden og deres innflytelse på årsregnskapet, de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer virksomheten står ovenfor neste regnskapsperiode, samt av vesentlige transaksjoner av nærstående.

Oslo, 27. februar 2024

I styret for BIEN SPAREBANK ASA

(signert med BankID)

Anlaug Johansen	27.02.2024	med Norsk BankID
Silje Rindahl Krogstad	27.02.2024	med Norsk BankID
Elisabeth Bjerke-Narud	27.02.2024	med Norsk BankID
Kari Due-Andresen	27.02.2024	med Norsk BankID
Lars Weyer-Larsen	27.02.2024	med Norsk BankID
Bendik Falch-Koslung	27.02.2024	med Norsk BankID
Lena Jorna Jørundland	27.02.2024	med Norsk BankID Mob
Andreas Thorsnes	27.02.2024	med Norsk BankID Mob

VELKOMMEN 2024

Til generalforsamlingen i Bien Sparebank ASA

RSM Norge AS

Ruseløkkveien 30, 0251 Oslo Pb 1312 Vika, 0112 Oslo Org.nr: 982 316 588 MVA

T +47 23 11 42 00 F +47 23 11 42 01

www.rsmnorge.no

Uavhengig revisors beretning

Uttalelse om årsregnskapet

Konklusjon

Vi har revidert årsregnskapet for Bien Sparebank ASA som består av balanse per 31. desember 2023, resultatregnskap, oppstilling over endringer i egenkapital og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder vesentlige opplysninger om regnskapsprinsipper.

Etter vår mening

• oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav, og
• gir årsregnskapet et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling per 31. desember 2023, og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU.

Vår konklusjon er konsistent med vår tilleggsrapport til revisjonsutvalget.

Grunnlag for konklusjonen

Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet. Vi er uavhengige av selskapet i samsvar med kravene i relevante lover og forskrifter i Norge og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Innhentet revisjonsbevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.

Vi er ikke kjent med at vi har levert tjenester som er i strid med forbudet i revisjonsforordningen (EU) No 537/2014 artikkel 5 nr. 1.

Vi har vært revisor for Bien Sparebank ASA sammenhengende i 7 år fra valget på generalforsamlingen den 21. september 2017 for regnskapsåret 2017.

Sentrale forhold ved revisjonen

Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av størst betydning ved revisjonen av årsregnskapet for 2023. Disse forholdene ble håndtert ved revisjonens utførelse og da vi dannet oss vår mening om årsregnskapet som helhet, og vi konkluderer ikke særskilt på disse forholdene.

1) Verdien av utlån til kunder

Utlån utgjør en betydelig andel av verdien av eiendelene i balansen. Bankens rutiner og systemer for oppfølging av utlån og identifisering av utlån med nedskrivningsbehov, samt vurderingen av disse utlånene anses som sentrale. Vurdering av nedskrivninger er basert på et modellbasert rammeverk med elementer som krever at ledelsen bruker skjønn. Rammeverket er komplekst og omfatter store mengder data og skjønnsmessige parametere. Bruken av skjønn har en potensiell virkning på resultatet for perioden, og kan også ha betydning for overholdelse av kapitaldekningsregelverket. Vi fokuserte på verdsettelsen av utlån til kunder på grunn av den

THE POWER OF BEING UNDERSTOOD AUDIT | TAX | CONSULTING

RSM Norge AS is a member of the RSM network and trades as RSM. RSM is the trading name used by the members of the RSM network. Each member of the RSM network is an independent accounting and consulting firm which practices in its own right. The RSM network is not itself a separate legal entity in any jurisdiction.

RSM Norge AS er medlem av/is a member of Den norske Revisorforening.

betydelige andelen utlånene representerer i balansen, samt betydningen av det skjønn ledelsen utøver som del av rutinen ved vurderingen av nedskrivningsbehov.

I henhold til IFRS 9 skal nedskrivningene på utlån bygge på fremoverskuende vurderinger, slik at nedskrivninger reflekterer forventede tap. Etter IFRS 9 skal banken fordele engasjementene i 3 steg ved beregning av forventet tap (ECL) på utlån og garantier som omfattes av nedskrivningsreglene. Ved førstegangs innregning og dersom kredittrisikoen ikke har økt vesentlig, skal engasjementene plasseres i steg 1 og det avsettes for 12-måneders forventet tap. Dersom kredittrisikoen har økt vesentlig skal engasjementene overføres til steg 2 og det avsettes for forventet tap over hele levetiden. Hvis kredittrisikoen svekkes ytterligere og engasjementene enten er i mislighold eller det blir foretatt individuell nedskrivning, skal engasjementene overføres til steg 3. Denne vurderingen krever også at ledelsen bruker skjønn.

Bankens utlån er i hovedsak til personkunder og SMB segmentet, og modellen som er utviklet skal estimere tapsavsetninger til disse segmentene. Vi har særlig fokusert på:

• Ledelsens prosess for identifisering av utlån som skal overføres til steg 3, og de forutsetninger ledelsen legger til grunn ved beregning av nedskrivningsbeløp for utlån i steg 3
• De prosesser ledelsen har iverksatt for beregning av nedskrivninger for utlån i steg 1 og 2
• Ledelsens prosess for oppfølging av bankens største engasjementer

Hvordan vi håndterte forholdet i revisjonen

Våre revisjonshandlinger inkluderer forståelse av og testing av den interne kontroll og effektiviteten av de viktigste kontrollene innenfor utlån og prosedyrer for nedskrivning for mulig tap på lån. Vår testing av kontrollene gir oss et grunnlag for avklaring av type, tidspunkt og omfanget av våre øvrige revisjonshandlinger. Vi har skaffet oss en forståelse av bankens kredittpolicy, og evaluert prosessene for identifisering av nedskrivningsbehov i henhold til IFRS 9.

Vi opparbeidet oss en detaljert forståelse av prosessen og relevante kontroller rettet mot å sikre:

• beregninger og metode som ble benyttet i modellen
• at modellen som ble benyttet var i henhold til rammeverket
• påliteligheten og nøyaktigheten av data som blir benyttet i modellen

Vi har i tillegg kontrollert bankens overholdelse av kredittprosess på et utvalg av kunder med fokus på betjeningsevne og sikkerhet. For et utvalg av misligholdte og tapsutsatte engasjementer har vi kontrollert ledelsens prognose for kontantstrømmer og verdivurdering av sikkerheter. Vi har evaluert konsistensen av de viktigste forutsetningene, herunder i lys av gjeldende markedssituasjon, og sammenlignet disse med vår egen forståelse av de aktuelle parameterne. Vi har rekalkulert ledelsens beregning for å verifisere nøyaktigheten av regnskapsførte nedskrivninger.

I tillegg har vi på et utvalg av friske engasjementer vurdert om låntakers betjeningsevne og sikkerhet er tilfredsstillende, og at det ikke foreligger indikasjoner på nedskrivningsbehov. Utvalget er basert på oversikt over bankens største engasjementer, bevilgningsprotokoll og risikoklassifiseringssystemet.

Bankens note 2,3 og note 6-13 til regnskapet er relevante for beskrivelsen av bankens tapsmodell og for hvordan banken estimerer sine tapsavsetninger etter IFRS 9. Vi har lest notene og vurdert om informasjonen knyttet til tapsmodell, ulike parametere og skjønnsmessige vurderinger var tilstrekkelige og dekkende.

2) IT-miljø som understøtter finansiell rapportering

Banken benytter komplekse IT-systemer i et automatisert IT-miljø og er avhengig av IT systemene i den finansielle rapporteringen. Kjernebanksystemene styres og driftes av en ekstern tjenesteleverandør. For å sikre fullstendig og nøyaktig presentasjon av den finansielle informasjonen, er det viktig at kontroller over transaksjonsprosessering og måling er utformet og fungerer målrettet og effektivt. Tilsvarende må kontroller for

å sikre hensiktsmessig tilgangsstyring og systemendringer også utformes og fungere målrettet og effektivt både hos banken og tjenesteleverandøren.

En vesentlig del av transaksjonene innen banker og finansinstitusjoner er systemgenererte transaksjoner. Dette gjelder bl.a. renteberegninger på utlån og innskudd, samt inntekter og kostnader knyttet til betalingsformidling. Migrering til ny kjernebankleverandør våren 2023 økte den iboende risikoen for feil i regnskapet. IT-miljø som understøtter finansiell rapportering, er av den grunn betraktet som et sentralt forhold ved revisjonen.

Hvordan vi håndterte forholdet i revisjonen

Vi etablerte en forståelse for bankens IT-systemer og IT-miljø av betydning for den finansielle rapporteringen. Vi innhentet og evaluerte en tredjepartsbekreftelse (ISAE 3402- rapport) som dekker de relevante kjernebanksystemene og tilhørende infrastruktur som understøtter den finansielle rapporteringen til selskapet. Vi vurderte målrettethet og effektivitet av IT-generelle kontroller over tilgangsstyring, systemendringer og IT-drift hos tjenesteleverandøren. Videre vurderte vi også målrettethet og effektivitet av relevante kontroller hos banken.

Som en del av våre prosedyrer innhentet og evaluerte vi tredjepartsbekreftelser som dekker relevante automatiserte kontroller i kjernebanksystemene, herav renteberegning, gebyramortisering, periodisering, kontering, systembasert avstemming og integrasjon.

Vi har innhentet og kontrollert bankens avstemming og overføring av regnskapsinformasjon fra gammelt til nytt system.

Øvrig informasjon

Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlige for informasjonen i årsberetningen og annen øvrig informasjon som er publisert sammen med årsregnskapet. Øvrig informasjon omfatter informasjon i årsrapporten bortsett fra årsregnskapet og den tilhørende revisjonsberetningen. Vår konklusjon om årsregnskapet ovenfor dekker verken informasjonen i årsberetningen eller annen øvrig informasjon.

I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese årsberetningen og annen øvrig informasjon. Formålet er å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom årsberetningen, annen øvrig informasjon og årsregnskapet og den kunnskap vi har opparbeidet oss under revisjonen av årsregnskapet, eller hvorvidt informasjon i årsberetningen og annen øvrig informasjon ellers fremstår som vesentlig feil. Vi har plikt til å rapportere dersom årsberetningen eller annen øvrig informasjon fremstår som vesentlig feil. Vi har ingenting å rapportere i så henseende.

Basert på kunnskapen vi har opparbeidet oss i revisjonen, mener vi at årsberetningen

• er konsistent med årsregnskapet og
• inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav.

Vår uttalelse om årsberetningen gjelder tilsvarende for redegjørelser om foretaksstyring og samfunnsansvar.

Ledelsens ansvar for årsregnskapet

Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU. Ledelsen er også ansvarlig for slik internkontroll som den finner nødvendig for å kunne utarbeide et regnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil.

Ved utarbeidelsen av årsregnskapet må ledelsen ta standpunkt til selskapets evne til fortsatt drift og opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for årsregnskapet med mindre ledelsen enten har til hensikt å avvikle selskapet eller legge ned virksomheten, eller ikke har noe realistisk alternativ til dette.

Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet

Vårt mål er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon er å anse som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke de økonomiske beslutningene som brukerne foretar på grunnlag av årsregnskapet.

Som del av en revisjon i samsvar med ISA-ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell skepsis gjennom hele revisjonen. I tillegg:

• identifiserer og vurderer vi risikoen for vesentlig feilinformasjon i regnskapet, enten det skyldes misligheter eller utilsiktede feil. Vi utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for å håndtere slike risikoer, og innhenter revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir avdekket, er høyere enn for feilinformasjon som skyldes utilsiktede feil, siden misligheter kan innebære samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av internkontroll.
• opparbeider vi oss en forståelse av intern kontroll som er relevant for revisjonen, for å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av selskapets interne kontroll.
• evaluerer vi om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene og tilhørende noteopplysninger utarbeidet av ledelsen er rimelige.
• konkluderer vi på om ledelsens bruk av fortsatt drift-forutsetningen er hensiktsmessig, og, basert på innhentede revisjonsbevis, hvorvidt det foreligger vesentlig usikkerhet knyttet til hendelser eller forhold som kan skape tvil av betydning om selskapets evne til fortsatt drift. Dersom vi konkluderer med at det eksisterer vesentlig usikkerhet, kreves det at vi i revisjonsberetningen henleder oppmerksomheten på tilleggsopplysningene i årsregnskapet, eller, dersom slike tilleggsopplysninger ikke er tilstrekkelige, at vi modifiserer vår konklusjon. Våre konklusjoner er basert på revisjonsbevis innhentet frem til datoen for revisjonsberetningen. Etterfølgende hendelser eller forhold kan imidlertid medføre at selskapet ikke kan fortsette driften.
• evaluerer vi den samlede presentasjonen, strukturen og innholdet i årsregnskapet, inkludert tilleggsopplysningene, og hvorvidt årsregnskapet gir uttrykk for de underliggende transaksjonene og hendelsene på en måte som gir et rettvisende bilde.

Vi kommuniserer med styret blant annet om det planlagte innholdet i og tidspunkt for revisjonsarbeidet og eventuelle vesentlige funn i revisjonen, herunder vesentlige svakheter i intern kontroll som vi avdekker gjennom revisjonen.

Vi avgir en uttalelse til revisjonsutvalget om at vi har etterlevd relevante etiske krav til uavhengighet, og kommuniserer med dem alle relasjoner og andre forhold som med rimelighet kan tenkes å kunne påvirke vår uavhengighet, og, der det er relevant, om tilhørende forholdsregler.

Av de forholdene vi har kommunisert med styret, tar vi standpunkt til hvilke som var av størst betydning for revisjonen av årsregnskapet for den aktuelle perioden, og som derfor er sentrale forhold ved revisjonen. Vi beskriver disse forholdene i revisjonsberetningen med mindre lov eller forskrift hindrer offentliggjøring av forholdet, eller dersom vi, i ekstremt sjeldne tilfeller, beslutter at forholdet ikke skal omtales i revisjonsberetningen siden de negative konsekvensene ved å gjøre dette med rimelighet må forventes å oppveie allmennhetens interesse av at forholdet blir omtalt.

Uttalelse om andre lovmessige krav

Uttalelse om etterlevelse av krav om felles elektronisk rapporteringsformat (ESEF)

Konklusjon

Som en del av revisjonen av årsregnskapet for Bien Sparebank ASA har vi utført et attestasjonsoppdrag for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som inngår i årsrapporten med filnavn «Årsrapport 2023_Bien Sparebank ASA.xhtml» i det alt vesentlige er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i delegert kommisjonsforordning (EU) 2019/815 om et felles elektronisk rapporteringsformat (ESEF-regelverket) etter forskrift gitt med hjemmel i verdipapirhandelloven § 5-5, som inneholder krav til utarbeidelse av årsrapporten i XHTML-format.

Etter vår mening er årsregnskapet som inngår i årsrapporten i det alt vesentlige utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket.

Ledelsens ansvar

Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsrapporten i overensstemmelse med ESEF-regelverket. Ansvaret omfatter en hensiktsmessig prosess, og slik intern kontroll ledelsen finner nødvendig.

Revisors oppgaver og plikter

Vår oppgave er, på grunnlag av innhentet revisjonsbevis, å gi uttrykk for en mening om årsregnskapet som inngår i årsrapporten, i det alt vesentlige er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket. Vi utfører vårt arbeid i samsvar med internasjonal attestasjonsstandard (ISAE) 3000 – «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon». Standarden krever at vi planlegger og utfører handlinger for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket.

Som et ledd i vårt arbeid utfører vi handlinger for å opparbeide forståelse for selskapets prosesser for å utarbeide årsregnskapet i overensstemmelse med ESEF-regelverket. Vi kontrollerer om årsregnskapet foreligger i XHTML-format. Vi mener at innhentet bevis er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.

Oslo, 27. februar 2024 RSM Norge AS

Alf Rune Sveen Statsautorisert revisor (elektronisk signert)

Signaturene i dette dokumentet er juridisk bindende. Dokument signert med "Penneo™ - sikker digital signatur". De signerende parter sin identitet er registrert, og er listet nedenfor.

"Med min signatur bekrefter jeg alle datoer og innholdet i dette dokument."

Alf Rune Sveen

Partner På vegne av: RSM Norge AS Serienummer: UN:NO-9578-5993-4-911459 IP: 188.95.xxx.xxx 2024-02-27 19:23:34 UTC

Alf Rune Sveen Statsautorisert revisor På vegne av: RSM Norge AS Serienummer: UN:NO-9578-5993-4-911459 IP: 188.95.xxx.xxx 2024-02-27 19:23:34 UTC

Penneo Dokumentnøkkel: L4E08-774IV-1PQ55-JHJ08-KE7TE-0OVNK

Dokumentet er signert digitalt, med Penneo.com. Alle digitale signatur-data i dokumentet er sikret og validert av den datamaskin-utregnede hash-verdien av det opprinnelige dokument. Dokumentet er låst og tids-stemplet med et sertifikat fra en betrodd tredjepart. All kryptografisk bevis er integrert i denne PDF, for fremtidig validering (hvis nødvendig).

Hvordan bekrefter at dette dokumentet er orginalen? Dokumentet er beskyttet av ett Adobe CDS sertifikat. Når du åpner dokumentet i Adobe Reader, skal du kunne se at dokumentet er sertifisert av Penneo e-signature service penneo@penneo.com. Dette garanterer at innholdet i dokumentet ikke har blitt endret.

Det er lett å kontrollere de kryptografiske beviser som er lokalisert inne i dokumentet, med Penneo validator - https://penneo.com/validator

BIEN I BYEN

Vekst og utvikling er viktig for at vi skal fortsette å være en konkurransedyktig bank. Vi standardiserer og digitaliserer alt som ikke går på bekostning av nærhet i relasjon og nærhet i beslutninger. Med sterke eiere i ryggen, er banken klar for å ta en tydeligere posisjon som rådgiverbank i Oslo.-

Bien Sparebank ASA Dronning Mauds gate 11, 0250 Oslo P.B. 6790 St. Olavs plass, 0130 Oslo Tlf (+47) 91 50 24 36

www.bien.no

BIEN SPAREBANK ASA

VALGKOMITEENS INNSTILLING TIL GENERALFORSAMLINGEN I BIEN SPAREBANK ASA 21. MARS 2024.

Komiteen har bestått av Renate Roll, Arild Hestås, Christian von Trepka og Hans Eid Grøholt som leder.

1. VALGKOMITEENS ARBEID

Valgkomiteens arbeid er utført med basis i instruks for valgkomiteen vedtatt av generalforsamling 21.3.2018. Valgkomiteen skal ved utarbeidelse av sin innstilling til valg av styre og valgkomité vurdere hver enkelt kandidats egnethet med hensyn til kompetanse og uavhengighet, og styrets samlede egnethet slik at styrets kompetanse og erfaring er dekkende for styring av bankens overordnede drift med hensyn tatt til strategi, risiko, kunderelasjoner og kompleksitet.

I instruksen heter det at valgkomiteen i sin begrunnelse skal redegjøre for bakgrunnsinformasjon om kandidatene, herunder om kompetanse og uavhengighet.

Komiteen har avholdt 5 møter. Valgkomiteen har kontaktet de største aksjonærene om valgkomiteens arbeid og for eventuelle innspill på aktuelle kandidater. I tillegg har det vært muligheter, gjennom bankens hjemmeside/investorinformasjon, å fremme forslag på kandidater. Det er gjennomført samtale med styrets leder og adm. banksjef med gjennomgang av styrets egenevaluering, og individuelle samtaler med adm. banksjef og samtlige styremedlemmer og aktuelle kandidater for valg til valgkomiteen.

Komiteen har gjennomført egnethetsprøving av nye kandidater iht. Finanstilsynets rundskriv 14/2015 og EBAs retningslinjer for egnethetsvurdering av styremedlemmer i finansinstitusjoner. Valgkomiteens vurderinger av egnethet både individuelt og kollektivt er dokumentert.

Komiteens innstilling er enstemmig.

2. NÅVÆRENDE STYRE VALGT AV AKSJONÆRENE

• Bendik Falck-Koslung, leder, født 1979, bosted Oslo. Utdannet jurist. Han er advokat med møterett for Høyesterett og partner i advokatfirmaet Mette Yvonne Larsen. Styremedlem fra 2011 og leder fra 2017.

• Anlaug Johansen, nestleder og medlem i risiko- og revisjonsutvalget, født 1954, bosted Ørje. Utdannet jurist, og har hatt ulike funksjoner i Marker Sparebank siden 1981, hvorav 16 år som administrerende banksjef. Styremedlem fra 2017 og nestleder fra 2018.
• Andreas Thorsnes, styremedlem, født 1956, bosted Bærum. Utdannet bygningsingeniør og tømrermester. Han er eier og ansatt i selskapene Urbania AS og Thorsnes Eiendom AS som er virksomme innenfor innen prosjektutvikling, byggeledelse og eiendomsutvikling. Styreleder i Sparebankstiftelsen Bien i perioden 2009 - 2021. Styremedlem i banken fra 2016.
• Lars Weyer-Larsen, styremedlem og medlem av risiko- og revisjonsutvalget, født 1946, bosted Bærum. Han er utdannet jurist og var partner i Advokatfirmaet Selmer i perioden 1988-2017, driver eget advokatfirma. Styremedlem fra 2017.
• Elisabeth Bjerke-Narud, født 1983 og bosatt i Bærum. Hun er utdannet i siviløkonom fra Handelshøyskolen BI og er fra 2019 vært ansatt som Finance Manager i Attivo AS. Fra 2006 til 2019 var hun ansatt i Swedbank Norge i ulike stillinger som Business Controller, Junior Client Executive, Corporate Banking og Client Analyst Real Estate & Construction, Large Corporates. Styremedlem fra 2022.
• Kari Due-Andresen, er født 1974, bosatt i Bærum og utdannet siviløkonom fra NHH, og master i samfunnsøkonomi fra UiO. Hun har erfaring Norges Bank og Handelsbanken, sist som leder av makroanalyse. Fra 1.1. 2024 er hun administrerende direktør i Akershus Eiendom AS. Varamedlem fra 2022, og styremedlem fra 2023.

3. VALG AV MEDLEMMER TIL STYRET

Valgkomiteen, har med bakgrunn i styrets egenevaluering, vurdering av styrets kompetanse både individuelt og samlet samt kontinuitet kontra fornyelse, foretatt en grundig vurdering styrets samhandling.

Valgkomiteen har i tillegg gjennomført samtaler med alle styremedlemmene og administrerende banksjef. Valgkomiteen har gjennom samtalene fått tilbakemeldinger om det praktiske styrearbeidet, hvordan styret har fungert som kollegium og hvilke relevant og kompletterende kompetanser som er ønskelig i styret.

Følgende er på valg:

• Lars Weyer-Larsen
• Elisabeth Bjerke-Narud
• Kari Due-Andresen

Komiteen har fått entydige tilbakemeldinger på at styret fungerer meget bra med kompletterende kompetanse og en fornuftig balanse mellom kontinuitet og fornyelse. Komiteen har særlig lagt vekt kontinuitet i sammensetning av styret i en viktig utviklingsfase for banken som børsnotert finansinstitusjon.

Allmennaksjelovens § 6 – 11a gir klare føringer for representasjon av begge kjønn i styret. Når styret består av seks medlemmer, skal hvert kjønn være representert med tre medlemmer. Valgkomiteen innstiller på gjenvalg av Kari Due-Andresen, Elisabeth Bjerke-Narud og Lars Weyer-Larsen.

Alle er motiverte til å påta seg vervet, og forsikrer at de vil sette av tilstrekkelig tid og ressurser til styrearbeidet. Ingen av kandidatene har bindinger til ledelsen i banken.

Valgkomiteen foreslår følgende kandidater:

Kari Due-Andresen, gjenvalg for perioden 2024 – 2026 Elisabeth Bjerke-Narud, gjenvalg for perioden 2024 – 2026 Lars Weyer-Larsen, gjenvalg for perioden 2024 – 2026.

4. VALG VARAMEDLEM TIL STYRET

Nåværende varamedlemmer til styret:

• Lars Martin Lunde er født 1961, bosatt i Oslo, og utdannet økonom fra Handelshøyskolen BI. Han har siden 2009 vært direktør i MP Pensjon og tidligere 25 år i ulike stillinger innen økonomi og kapitalforvaltning i Norsk Hydro. Lunde har omfattende erfaring fra styrearbeid.
• Siv Holen, født 1967 og bosatt i Oslo. Hun er utdannet ved UiO og UiB i organisk kjemi og marin biologi, og er i dag avdelingsleder i konsulentselskapet Kantega AS.Hun har lang arbeidserfaring innenfor digital design og brukeropplevelse, blant annet fra Eika Gruppen. Holen er medlem av generalforsamlingen i Sparebankstiftelsen Bien. Styremedlem fra 2022 -2023, og varamedlem fra 2023.

På valg er Siv Holen som foreslås gjenvalgt for perioden 2024 – 2026.

Valgkomiteen foreslår følgende kandidat:

Siv Holen, gjenvalg for perioden 2024 – 2026.

Vedtektene operer ikke med personlig varamedlemmer eller varamedlemmer i nummerorden. Innkalling av varamedlemmer forutsettes innkalt iht. Allmennaksjelovens § 6 – 11a om representasjon av begge kjønn i styret.

5. SÆRSKILT VALG AV LEDER OG NESTLEDER I STYRET

Leder og nestleder velges særskilt og er på valg hvert år. Bendik Falch-Koslung og Anlaug Johansen er begge forespurt og sagt seg villig til å ta gjenvalg som henholdsvis styreleder og nestleder.

Valgkomiteen foreslår følgende for perioden 2024 - 2025:

Bendik Falch-Koslung som styreleder, gjenvalg Anlaug Johansen som nestleder, gjenvalg.

Dersom valget blir gjennomført iht. innstillingen vil styret få følgende sammensetning: Bendik Falch-Koslung, 2023 – 2025, leder for 2024 – 2025 Anlaug Johansen, 2023 – 2025, nestleder 2024 – 2025 Andreas Thorsnes, 2023 - 2025 Kari Due-Andresen, 2024 - 2026 Elisabeth Bjerke-Narud, 2024 – 2026 Lars Weyer-Larsen, 2024 – 2026 Lars Martin Lunde, varamedlem 2023 – 2025 Siv Holen, varamedlem 2024 – 2026

De ansattes representanter i styret velges gjennom særskilt valgordning av og blant de ansatte i banken. Valget refereres for generalforsamlingen.

6. VALGKOMITE

Valgkomiteen er sammensatt av en representant fra de ansatte og tre aksjonærvalgte som velges iht. særskilte bestemmelser i vedtektene. I tillegg skal det velges tre varamedlemmer, en fra hver av grupperingene.

Følgende er på valg:

• Hans Eid Grøholt
• Arild Hestås

Hans Eid Grøholt har meddelt valgkomiteen at ikke stiller til gjenvalg da han sluttet som daglig leder i Sparebankstiftelsen Bien høsten 2023. I tillegg har Christian von Trepka ønsket å tre ut av valgkomiteen. Arild Hestås sagt seg villig til å stille til gjenvalg.

Det skal da velges tre nye medlemmer til valgkomiteen for perioden for perioden 2024 – 2026. Det foreslås at Hege Solberg og Rolf Kristian Kofoed velges som medlemmer av valgkomiteen. Hege Solberg er daglig leder i Sparebankstiftens Bien som eier 47,45 % av aksjene i Bien Sparebank. Rolf Kristian Kofoed er investerings- og bærekraftsansvarlig i JBF som eier 9,89 % av aksjene i banken. Videre foreslås det gjenvalg på Arild Hestås som medlem av valgkomiteen. Hestås eier 0,7 % av aksjene i Bien Sparebank gjennom selskapet Arild Hestås Invest AS.

Daglig leder i Sparebankstiftelsen Bien, Hege Solberg, foreslås valgt som leder av valgkomiteen.

Valgkomiteen skal i tillegg bestå av to varamedlemmer, valgt av aksjonærene iht. vedtektenes bestemmelser. Dersom Rolf Kristian Kofoed blir valgt som nytt medlem av valgkomiteen, foreslås Steinar Vigsnes som personlig varamedlem for Rolf Kristian Koefoed. Vigsnes er CFO i Sparebanken Sør som eier 4,82 % i Bien Sparebank. I tillegg foreslås gjenvalg på Bente-Marie Nørgård som personlig varamedlem for Hege Solberg. Nørgård er styreleder i Sparebankstiftelsen Bien.

De ansattes medlem og varamedlem i valgkomiteen er ikke på valg.

Valgkomiteen anses at innstillingen på en god måter reflektere aksjonærfelleskapet.

Valgkomiteen foreslår følgende medlemmer:

Arild Hestås, gjenvalg, for perioden 2024 - 2026 Hege Solberg, ny, for perioden 2024 - 2026 Rolf Kristian Kofoed, ny, for Christian von Trepkas gjenværende valgperiode 2023 - 2025.

Valgkomiteen foreslås følgende varamedlemmer:

Bente-Marie Nørgård, gjenvalg for perioden 2024 – 2026 Steinar Vigsnes, ny, for perioden 2024 - 2025

Leder av valgkomiteen for perioden 2024 – 2025:

Hege Solberg, ny

Dersom valget blir gjennomført iht. innstillingen vil valgkomiteen få følgende sammensetning: Hege Solberg, 2024 – 2026, leder 2024 – 2025 Rolf Kristian Kofoed, 2024 - 2025 Arild Hestås, 2024 – 2026 Steinar Vigsnes, varamedlem 2024 – 2025 Bente-Marie Nørgård, varamedlem 2024 – 2026 Ansattes varamedlem, 2023 – 2025, velges etter særskilt valgordning.

Resultatet av de ansattes valg blir referert på generalforsamlingen.

7. HONORARER

Ved fastsettelse av honorarer legger valgkomiteen vekt på at honorarene skal være minst på nivå med tilsvarende banker i vårt område, og gjenspeile arbeidsmengde, kompetanse og ansvar for denne type verv. Den foreslåtte møtegodtgjørelsen gjelder også for varamedlemmer, medlemmer av risiko- og revisjonsutvalget og medlemmer av valgkomiteen. Honorarene dekker kun protokollerte styremøter. Den faste møtegodtgjørelsen dekker inntil 10 styremøter pluss en to dagers styresamling. Videre foreslår valgkomiteen at medlemmene av risiko og revisjonsutvalget gis en fast godtgjørelse i tillegg til honorar per møte. Det foreslås også en fast godtgjørelse til leder av valgkomiteen i tillegg til honorar per møte.

Valgkomiteen er informert om at styremedlemmet, Lars Weyer-Larsen, har en ekstraordinær stor arbeidsbelastning relatert til strategiarbeid utover hva som ordinært skal dekkes av honorarsatsene. Valgkomiteen foreslår at denne ekstra arbeidsbelastningen dekkes med en engangs godtgjørelse med kr 50 000.

Valgkomiteen foreslår en generell økning av honorarer på 5,0 %, avrundet. Dette tilsvarer ca. lønnsøkningen i perioden. Honorarene, for perioden fra generalforsamling mars 2023 til og med generalforsamling mars 2024, blir da som følger:

Verv	Årlig honorar (kr)	Møtehonorar	Økning (kr)	Økning %
		utover 10	i fast
		styremøter og	godtgjørelse
		styresamling
Styrets leder	260 000	5250	12 000	5
Styrets nestleder	139 000	5250	7 000	5
Styremedlemmer	117 000	5250	6 000	5
Varamedlemmer		5250		5
Medlemmer av	21 000	5250		5
risiko og
revisjonsutvalg
Leder av	16 000	5250	1000	5
valgkomiteen
Medlemmer av		5250		5
valgkomiteen

Oslo, 15. februar 2024

Hans Eid Grøholt (Sign.) leder

Christian von Trepka Arild Hestås Renate Roll (Sign.) (Sign.) (Sign.)

VEDTEKTER

FOR

BIEN SPAREBANK ASA

(sist endret på ekstraordinær generalforsamling 7. desember 2022)

KAP 1. FORETAKSNAVN, FORRETNINGSKONTOR, OG FORMÅL

§ 1-1

Selskapets foretaksnavn er Bien Sparebank ASA. Selskapet er et allmennaksjeselskap.

Selskapets forretningskontor er i Oslo kommune.

§ 1-2

Selskapets formål er å utføre forretninger og tjenester som er vanlig eller naturlig at banker kan utføre i henhold til den til enhver tid gjeldende lovgivning og de til enhver tid gitte konsesjoner.

KAP 2. AKSJEKAPITAL

§ 2-1

Selskapets aksjekapital er NOK 195 256 806,25, fullt innbetalt og fordelt på 5 680 198 aksjer, hver pålydende NOK 34,375.

Selskapets aksjer skal være registrert i Verdipapirsentralen, jf. allmennaksjeloven § 4-4.

KAP 3. GENERALFORSAMLING

§ 3-1

Gjennom generalforsamlingen utøver aksjeeierne den øverste myndighet i Selskapet, med mindre annet følger av særskilt lovbestemmelse.

§ 3-2

Ordinær generalforsamling skal avholdes hvert år innen utgangen av mars måned i Selskapets forretningskommune.

Styret sørger for innkalling til generalforsamlingen.

Styrets medlemmer og revisor skal innkalles til generalforsamlingens møte. Styret har rett til å være til stede og uttale seg på møter i generalforsamlingen. Styrets leder og administrerende direktør har plikt til å være til stede med mindre det foreligger gyldig forfall. I så fall skal det utpekes en stedfortreder.

Når dokumenter som gjelder saker som skal behandles på generalforsamlingen er gjort tilgjengelig for aksjeeierne på Selskapets internettsider, gjelder ikke lovens krav om at dokumentene skal sendes til aksjeeierne. Dette gjelder også dokumenter som etter lov skal inntas i eller vedlegges innkallingen til generalforsamlingen. En aksjeeier kan likevel kreve å få tilsendt dokumenter som gjelder saker som skal behandles på generalforsamlingen.

§ 3-3

På den ordinære generalforsamlingen skal følgende saker behandles og avgjøres:

• 1. Valg av generalforsamlingens møteleder blant de møtende aksjeeierne, samt en person blant dem som er til stede som skal underskrive protokollen sammen med møteleder.
• 1. Valg av styrets medlemmer, samt leder og nestleder og fastsette medlemmenes godtgjørelse.
• 1. Velge revisor og godkjenne revisors godtgjørelse.
• 1. Velge en valgkomité som skal forberede valg til styre og valgkomité i forkant av neste ordinære generalforsamling.
• 1. Godkjennelse av årsregnskap og årsberetning, herunder disponering av årsoverskudd eller dekning av årsunderskudd.
• 1. Behandle andre saker som etter lov eller vedtekter hører under generalforsamlingen.

Vedtak om eller fullmakt til å oppta ansvarlig lån eller fondsobligasjoner treffes av generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring. Vedtak om eller fullmakt til å oppta annen fremmedkapital treffes av styret eller i henhold til delegasjonsvedtak fra styret.

§ 3-4

På generalforsamlingen har hver aksje en stemme. Alle beslutninger treffes med alminnelig flertall, med mindre annet følger av lov eller vedtekter.

Står stemmetallet likt, gjelder det som møtelederen slutter seg til.

§ 3-5

Når generalforsamlingen er åpnet, skal møteleder sørge for at det blir opprettet fortegnelse over de møtende aksjeeierne og representanter for aksjeeiere med oppgaver over hvor mange aksjer og stemmer hver av dem representerer. Denne fortegnelsen anvendes inntil den blir endret av generalforsamlingen.

§ 3-6

Avstemningen skjer skriftlig, dersom ikke samtlige møtende samtykker i avstemning på annen måte.

Møteleder skal sørge for at det føres protokoll over generalforsamlingen. I protokollen skal generalforsamlingens beslutninger inntas med angivelse av utfallet av stemmegivningen. Fortegnelsen over møtende aksjeeiere og representanter skal inntas i eller vedlegges protokollen. Protokollen skal undertegnes av møtelederen og minst en annen person som utpekes av generalforsamlingen blant de tilstedeværende. Protokollen skal holdes tilgjengelig for aksjeeierne og oppbevares på betryggende måte.

KAP 4. STYRET OG DAGLIG LEDELSE

§ 4-1

Styret består av 7 medlemmer som velges av generalforsamlingen. 2/3 av aksjonærvalgte styremedlemmer velges av generalforsamlingen i samsvar med § 3-4. Ved valg av resterende 1/3 aksjonærvalgte styremedlemmer (minimum 2) kan ikke en aksjeeier som eier mer enn 50 % av aksjene i Selskapet, eller kontrollerer mer enn 50 % av stemmene på generalforsamlingen, avgi stemme.

Generalforsamlingen er forpliktet til å sørge for at gruppene av aksjonærvalgte styremedlemmer som velges separat, i henhold til valgreglene ovenfor, hver for seg oppfyller krav om kjønnsrepresentasjon, jf. allmennaksjeloven § 6-11 a.

Ett av styrets valgte medlemmer og en observatør, med personlige varamedlemmer, skal være ansatt i Selskapet. For de øvrige valgte styremedlemmer velges 2 varamedlemmer.

Styrets leder og nestleder velges særskilt for 1 år. Styrets leder kan ikke være ansatt i Selskapet.

De valgte styremedlemmer og varamedlemmer tjenestegjør i to år av gangen, hvorpå de enten fratrer eller gjenvelges. Maksimal tjenestetid fremgår av vedtektene § 9-2.

I stedet for styremedlem som trer ut før valgperioden er ute, velges ved første anledning nytt medlem for resten av perioden.

Administrerende direktør har rett og plikt til å delta i styrets behandling av saker og har rett til å uttale seg, med mindre annet bestemmes av styret i den enkelte sak.

§ 4-2

Styret sammenkalles av leder og det gjennomføres normalt 10 styremøter hvert år, eller for øvrig så ofte Selskapets virksomhet tilsier det, eller når et medlem krever det.

Administrerende direktør skal minst en gang pr. måned underrette styret om Selskapets virksomhet, stilling og resultatutvikling.

Styret er vedtaksført når mer enn halvparten av samtlige styremedlemmer er til stede eller deltar i behandlingen av en sak. Styret kan dog ikke treffe beslutning med mindre alle medlemmer av styret så vidt mulig er gitt anledning til å delta i sakens behandling. Har et styremedlem forfall, skal varamedlemmet gis anledning til å møte eller delta i behandlingen av en sak.

Som styrets beslutning gjelder det som flertallet blant de møtende styremedlemmer eller de som deltar i behandlingen, har stemt for, eller ved stemmelikhet det som møteleder har stemt for. De som stemmer for en beslutning, må dog alltid utgjøre minst halvparten av samtlige styremedlemmer.

Fraværende styremedlemmer skal gjøre seg kjent med beslutninger som er truffet i deres fravær.

§ 4-3

Styret forestår forvaltningen av Selskapet, sørger for forsvarlig organisering, samt sørger for at kravene til etablering av forsvarlige styrings- og kontrollsystemer blir etterkommet. Styrets øvrige oppgaver følger av lov og forskrifter.

Styret skal minst en gang hvert kvartal ha møte med revisor uten at administrerende direktør eller andre fra den daglige ledelsen er til stede, med mindre annet fastsettes i instruks for styret.

§ 4-4

Styret ansetter og sier opp/avskjediger Selskapets medarbeidere og fastsetter deres betingelser. Styret kan delegere denne myndigheten når det gjelder andre medarbeidere enn administrerende direktør.

Selskapet skal kun ha en administrerende direktør.

§ 4-5

Selskapets firma tegnes av administrerende direktør alene, eller av to valgte styremedlemmer i fellesskap. Styret kan gi nærmere ansatte rett til å tegne Selskapets firma. Styret kan dessuten meddele prokura og spesialfullmakter.

§ 4-6

Administrerende direktør har ansvaret for den daglige ledelsen av Selskapets virksomhet i samsvar med vedtak fattet av generalforsamlingen, og de instrukser, retningslinjer og pålegg styret har gitt, samt lov og forskrifter.

KAP 5. REVISOR

§ 5-1

Revisor skal følge de instrukser og pålegg som måtte bli gitt av generalforsamlingen for så vidt de ikke strider mot bestemmelser gitt i lov eller i medhold av lov eller mot Selskapets vedtekter eller god revisjonsskikk.

Revisor gir sine antegnelser og meldinger gjennom generalforsamlingen. Revisjonsberetningen skal avgis minst to uker før den generalforsamlingen hvor regnskapet skal behandles.

KAP 6. VALGKOMITE

§ 6-1

Generalforsamlingen velger en valgkomite med 4 medlemmer og 3 varamedlemmer.

2/4 av valgkomiteens medlemmer, herunder valgkomiteens leder velges av generalforsamlingen i samsvar med § 3-4. Ved valg av 1/4 av valgkomiteen kan ikke en aksjeeier som eier mer enn 50 % av aksjene i Selskapet, eller kontrollerer mer enn 50 % av stemmene på generalforsamlingen, avgi stemme. Resterende medlem (1/4) med et personlig varamedlem, som skal være representant for de ansatte i Selskapet velges av og blant de ansatte.

§ 6-2

Valgkomitéen skal forberede valg til styret, styrets leder og nestleder, samt valg til valgkomitéens medlemmer. Valgkomitéen foreslår også godtgjørelse til medlemmer som nevnt i første punktum.

Generalforsamlingen fastsetter nærmere instruks for valgkomitéen.

KAP 7. INNSKUDDSVILKÅR

§ 7-1

Styret fastsetter de nærmere vilkår for mottak og utbetaling av innskudd i samsvar med mulige regler fastsatt av Finanstilsynet.

KAP 8. ÅRSREGNSKAP OG ÅRSBERETNING

§ 8-1

Regnskapsåret følger kalenderåret.

For hvert regnskapsår avgir styret årsregnskap og årsberetning.

Minst en måned forut for den ordinære generalforsamlingen skal årsregnskapet og årsberetningen stilles til rådighet for revisor. Årsberetningen og det reviderte regnskap skal være styret i hende senest to uker før det legges frem på generalforsamlingen.

Generalforsamlingen fastsetter regnskapet senest innen utgangen av mars måned.

KAP 9. ALDERSGRENSE. TJENESTETID

§ 9-1

Høyeste aldersgrense for fast ansatte er 70 år.

§ 9-2

Et styremedlem, eller leder for styret, kan ikke ha dette tillitsvervet sammenhengende lengre enn 12 år, eller ha disse tillitsverv for et lengre samlet tidsrom enn 20 år. En person kan ikke velges/gjenvelges til noen av disse verv dersom vedkommende på grunn av bestemmelsene i denne paragraf ikke kan sitte valgperioden ut.

KAP 10. VEDTEKTSENDRINGER

§ 10-1

Beslutning om å endre vedtektene fattes av generalforsamlingen. Beslutningen krever tilslutning fra minst to tredjedeler av så vel av de avgitte stemmer som den aksjekapital som er representert på generalforsamlingen.

Valgreglene for valg av medlemmer til styret (§ 4-1) og valgkomiteen (§ 6-1) kan bare endres ved tilslutning av mer enn 90 % av stemmene og aksjekapitalen som er representert på generalforsamlingen.

Forslag til endringer av vedtektene må være innsendt styrets leder senest fire uker før generalforsamlingen som skal behandle forslaget.

Vedtektsendringer skal godkjennes av Finanstilsynet i samsvar med finansforetaksloven § 7-10. Vedtektsendringer som utløser krav om godkjennelse fra Finanstilsynet i henhold til finansforetaksloven § 7-10 trer i kraft når vedtektene er godkjent av Finanstilsynet.

Signering av 03 - Lederlønnsrapport 2023.pdf

Dette dokumentet er signert digitalt av:

27.02.2024	med Norsk BankID
27.02.2024	med Norsk BankID
27.02.2024	med Norsk BankID
27.02.2024	med Norsk BankID
27.02.2024	med Norsk BankID
27.02.2024	med Norsk BankID
27.02.2024	med Norsk BankID
27.02.2024	med Norsk BankID

Lederlønnsrapport

TIL: Generalforsamlingen i Bien Sparebank ASA FRA: Styret i Bien Sparebank ASA EMNE: Lederlønnsrapport for 2023 DATO: 21.03.2024

Lederlønnsrapport for regnskapsåret 2023

Rapport om Godtgjørelse for Ledende Personer i Bien Sparebank ASA

I samsvar med allmennaksjeloven § 6-16b og relevante forskrifter, har styret i Bien Sparebank ASA etter hvert regnskapsår utarbeidet en grundig rapport om lønn og godtgjørelse for ledende personer. Denne rapporten gir aksjonærene og interessentene en transparent oversikt over utbetalte og innestående godtgjørelser til nøkkelpersoner som er omfattet av bankens retningslinjer for godtgjørelse.

Rapporten er utformet og vedtatt i tråd med retningslinjer fastsatt i finansforetaksloven, med tilhørende forskrift, samt forskrift om retningslinjer og rapport om godtgjørelse for ledende personer. Dette understreker bankens forpliktelse til å operere i henhold til nasjonale lover og reguleringer og bekrefter bankens dedikasjon til å praktisere god styring og åpenhet.

Videre reflekterer rapporten bankens forpliktelse til å gi interessentene innsikt i den samlede kompensasjonen som tilfaller ledende personer. Dette inkluderer lønn, bonuser og andre ytelser i samsvar med fastsatte retningslinjer. Å presentere denne informasjonen på en klar og forståelig måte styrker tilliten fra aksjonærene og samfunnet generelt, og gir et solid grunnlag for å vurdere bankens styring og resultater.

Bien Sparebank ASA opprettholder sitt fokus på åpenhet og etikk, og denne årlige rapporten tjener som et viktig verktøy for å sikre ansvarlighet og transparens i bankens ledelsespraksis. Banken ser frem til å opprettholde dette engasjementet og å styrke relasjonene med sine interessenter gjennom fortsatt tydelig kommunikasjon om godtgjørelsespraksis og andre relevante forhold.

Praktiseringen av lederlønn for 2023 er i henhold til bankens retningslinjer.

Ledende ansatte i banken mottar fast grunnlønn, selskapsbonus og pensjon etter samme modell og retningslinjer som øvrige ansatte. Bonusmodellen gav en uttelling for alle ansatte på 5 000 kroner med kontantutbetaling i april 2024. Grunnlaget for bonusberegningen og utbetalingen av bonus i mars 2024 er regnskapsåret 2023. Selskapsbonusen er knyttet opp mot egenkapitalavkastning etter behandling i bankens styre hvert år. Det er ingen egne bonusordninger for ledende ansatte.

Egenkapitalavkastning etter skatt ble 8,26 % i 2023.

EK avkastning	Utbetaling i prosent av max beløp
8 %	20%	5 000,-
9 %	40%	10 000,-
10%	60 %	15 000,-
11%	80 %	20 000 -
12%	100%	25 000,-

Organisasjon av ledelse og tillitsvalgte

Bankens ledergruppe defineres som «ledende ansatte» i banken

Medlemmer av bankens ledergruppe i rapporteringsåret:

• CEO/Administrerende banksjef
• CFO/Leder Finans
• Leder Kreditt og AML
• Leder Forretningsstøtte- og Utvikling

Utvidet ledergruppe

• Leder Personmarked
• Leder Bedriftsmarked
• Leder Risk og Compliance
• Leder Økonomi

Incentiver i godtgjørelsesordningen

Godtgjørelsen til Ledende Ansatte skal være på markedsvilkår og kan inneholde følgende elementer:

• Fastlønn
• Variabel lønn (bonus)
• Etterlønnsordninger
• Pensjons og forsikringsordninger
• Ulike naturalytelser

Utgangspunktet for godtgjørelsen er det samlede nivået av fastlønn og andre ytelser. Dette nivået skal være konkurransedyktig, men ikke lønnsledende. Fastlønnen skal normalt være hovedelementet i ledernes lønn og variable ytelser i form av bonuser og aksjebaserte avlønning skal ikke overstige 1,5 ganger fastlønn. Ved aksjebaserte avlønninger som strekker seg over flere regnskapsår skal begrensningen beregnes og fordeles over de årene de aktuelle aksjebaserte programmene gjelder.

Fastlønn

Den faste lønnen skal gjenspeile kravene til stillingen til den enkelte ledende ansatte med hensyn til kvalifikasjoner, ansvar, kompleksitet og hvordan dette bidrar til å oppnå Bankens mål. Videre må den faste lønnen gjenspeile resultatene og dermed være individuell og differensiert. Nivået på fastlønnen vurderes løpende og normalt hvert år.

Kriterier for godtgjørelse til ledende personer

Styret kan beslutte å tildele adm. banksjef en engangsgodtgjørelse (flerårig variabel godtgjørelse) som må følge krav i finansforetaksforskriften. Ved vurdering av slik tildeling skal visse kriterier vurderes. Disse kriteriene er:

• Det skal foretas vurdering av blant annet personlige egenskaper, bankens utvikling og resultater, bankens samlede risikoeksponering, kostnader knyttet til kapitalbehov og likviditet.
• Variabel godtgjørelse skal ikke begrense bankens evne til å styrke den ansvarlige kapitalen.
• Den variable godtgjørelsen vil være underlagt regler om tilbakeholdelse og «claw-back» som regulert i finansforetaksforskriften og rundskriv om godtgjørelse.

Øvrige personer i ledergruppen omfattes av retningslinjene for godtgjørelse for alle ansatte i banken, sist vedtatt av styret i mars 2023. Her defineres finansielle og ikke-finansielle kriterier for utbetaling av bonus:

• Finansielle kriterier:
  • o Resultat- og måloppnåelse for banken.
  • o Resultat- og måloppnåelse for avdelingen.
  • o Resultat- og måloppnåelse for den enkelte ansatte.
• Ikke finansielle kriterier:
  • o Samarbeid og initiativ.
  • o Kompetanseutvikling.
  • o Omstillingsevne og -vilje.
  • o Forventninger og mål.

Utover dette vises det til forskriften om retningslinjer og rapport om godtgjørelse for ledende personer.

Samlet godtgjørelse av ledende personer

I denne oversikten er all godtgjørelse vedkommende har mottatt eller har til gode (opptjent) i kraft av å være en ledende person i selskapet, fordelt på:

• Fast og variabel godtgjørelse
• Pensjonsopptjening
• Naturalytelser

	2023	Lønn mv.	Opptjent bonus	Pensjonskostnad	Total godtgjørelse inkl pensjon
Navn	Tittel
Lena Jørundland	Adm. banksjef	2.796		245	3.041
Lene Marie Buarøy	Leder kreditt og AML	1.086		130	1.216
Øyvind Briseid	CFO	1.171		148	1.319
Ida Tverraaen Hansen	Leder Forretningsutvikling	1.012		101	1.113
Renate Halstvedt Roll	Leder Økonomi	1.149		144	1.293
Vildana Basara	Leder Risk og Compliance	933		88	1021
Ingunn Moesgaard	Leder Bedriftsmarked	1.054		108	1.162
Linn Bjunes Hunstok	Leder Personmarked	872		73	945
	2023		Ordinært
	Styret		honorar	Tilleggshonorar
Bendik Falch-Koslung	Styrets leder		248	65
Anlaug Johansen	Styrets nestleder		132	80
Lars Weyer-Larsen	Styremedlem		111	130
Andreas Thorsnes	Styremedlem		111	10
Siv Holen	Styremedlem		111	10
Elisabeth Bjerke-Narud	Styremedlem		111	5
Nina Telle	Styremedlem ansattesrep		111	15
Kari Due-Andresen	Varamedlem			10
Lars Martin Lunde	Varamedlem			60
	2022
	Ledende ansatte	Lønn mv.	Opptjent bonus	Pensjonskostnad	Total godtgjørelse inkl pensjon
Lena Jørundland	Adm. banksjef	2.628	0	241	2.869
Lene Marie Buarøy	Leder kreditt og AML	1.044	0	123	1.167
Renate Halstvedt Roll	Leder Økonomi	1.062	0	136	1.198
Vildana Basara	Leder Risk og Compliance	837	0	68	905
Ingunn Moesgaard	Leder Bedriftsmarked	967	0	95	1.062
Linn Bjunes Hunstok	Leder Personmarked	761	0	59	820
	2022		Ordinært
	Styret		honorar	Tilleggshonorar
Bendik Falch-Koslung	Styrets leder		235	40
Anlaug Johansen	Styrets nestleder		125	70
Andreas Thorsnes	Styremedlem		105	35
Agnes Bergo	Styremedlem		105	40
Lars Weyer-Larsen	Styremedlem		105	75
Heidi Dyrnes	Styremedlem		105
Nina Telle	Styremedlem ansattesrep		105	40

Aksjer ervervet av lendende ansatte og styret

Ledende ansatte		Styret
Lena Jørundland	8.359	Anlaug Johansen	1.477
Renate Halstvedt Roll	2.889	Bendik Falch Koslung	1.202
Ida Tverraaen Hansen	2.700	Lars Weyer Larsen	1.199
Lene Marie Buarøy	1934	Lars Martin Lunde	1.100
Ingunn Moesgaard	1.440	Nina Christine Telle	780
Øyvind Briseid	1.022	Siv Holen	550
Linn Bjunes Hunstok	609	Silje Rindahl Krogstad	164
Vildana Basara	468

BIEN SPAREBANK ASA

RETNINGSLINJER FOR GODTGJØRELSE TIL LEDENDE ANSATTE GENERALFORSAMLING 2024

Vedtatt av styret 27.02.2024

Disse retningslinjene er utarbeidet av styret i Bien Sparebank ASA ("Bien Sparebank" eller "Banken") i henhold til allmennaksjeloven § 6-16 a og skal behandles på Bankens ordinære generalforsamling 21. mars 2024, jf. allmennaksjeloven § 5-6, 3. ledd.

Retningslinjene gjelder for administrerende banksjef, andre ledende personer, og ansatte som er medlem av styret. For Banken omfatter dette, i tillegg til administrerende banksjef, finansdirektør, økonomisjef, leder kreditt og AML, leder personmarked, leder bedriftsmarked og leder risk og compliance og ansatte som er representert i styret i Banken, for tiden totalt 8 ansatte ("Ledende Ansatte"). Retningslinjene gjelder for regnskapsåret 2024 og inntil nye retningslinjer er vedtatt av generalforsamlingen.

1. Hvordan retningslinjene fremmer Bankens forretningsstrategi, langsiktige interesser og bærekraft

Bien Sparebank driver tradisjonell fullservice bankvirksomhet innenfor privatmarked og bedriftsmarked, hovedsakelig i Oslo-området. Bankens strategiplan bygger på at Banken er en nær og tilgjengelig rådgiverbank for personer og næringsdrivende i Oslo-området. Bien Sparebank skal tilby sine kunder en smart og enkel bankhverdag, være til stede ved viktige livshendelser og bidra til at kundene kan realisere sine planer. Bien Sparebank skal være en bidragsyter og pådriver til bærekraftig verdiskaping i samfunnet gjennom å drive ansvarlig bankvirksomhet. Ansvarlig forretningspraksis sikres gjennom å integrere bærekraft og samfunnsansvar i forretningsprosessene.

For mer informasjon om Bien Sparebanks forretningsstrategi vises til Bankens årsrapport og Bankens nettsted, www.bien.no.

Bien Sparebanks ansattes kompetanse, motivasjon og delaktighet er Bankens viktigste ressurs. For å kunne gjennomføre Bankens strategi og ivareta Bankens langsiktige interesser, må Banken kunne rekruttere, utvikle og beholde ledere med relevant erfaring, kompetanse og lederegenskaper. Det er derfor viktig at Banken tilbyr sine Ledende Ansatte vilkår som gir motivasjon og er i tråd med markedsnivået, og som også er godt balansert og rimelig basert på de Ledende Ansattes kompetanse, ansvar og ytelse. Samtidig er det sentralt for Banken at lederlønnspolitikken sikrer økonomisk bærekraft og at det samlede nivået av godtgjørelse ikke innebærer en urimelig belastning på Bankens likviditet og egenkapital.

Måleparameterne for variabel godtgjørelse til de Ledende Ansatte er valgt slik at incentivene til de Ledende Ansatte samsvarer med Bankens overordnede forretningsstrategi, samt ønske om å bidra til en positiv kursutvikling for Bankens aksje og derved økte aksjonærverdier. Videre mener styret at et aksjebasert incentivprogram gir et sterkt interessefellesskap mellom aksjonærer og ledende ansatte. Et aksjebasert incentivprogram vil være sterkt knyttet til totalavkastningen for Bankens aksjonærer.

Retningslinjene for godtgjørelse søker å gi et klart rammeverk for godtgjørelse for ledende ansatte, slik at vilkår som fremmer Bankens strategi og langsiktige mål kan utvikles og bidra til økt verdiskapning for aksjeeiere.

2. Hovedprinsipper for Bankens lederlønnspolitikk

Lederlønnen skal være konkurransedyktig, men ikke lønnsledende – Banken skal tiltrekke seg og beholde dyktige ledere. Lønningene (summen av godtgjørelse som mottas) skal normalt ligge rundt gjennomsnittet av lederlønninger for tilsvarende ledere i sammenlignbare virksomheter.

Lederlønnen skal være motiverende – lønnen skal være slik sammensatt at den motiverer til ekstra innsats for stadig forbedring av virksomheten og Bankens resultater. Hovedelementet i lederlønningene skal være fastlønn, men det kan gis variable tilleggsytelser av en slik art at det virker motiverende på ledernes innsats for Banken samtidig som det etableres en tilknytning til Bien Sparebank som sikrer at Ledende Ansatte har interesser som sammenfaller med verdiskapning for Bien Sparebank og Bankens aksjonærer. Variable ytelser skal være rimelige ut fra Bankens resultater over tid. For at de variable ytelsene skal fungere som insentiv for ekstra innsats og bidra til at Banken kan tiltrekke seg og beholde dyktige ledere, skal kriteriene være knyttet til faktorer som den enkelte har mulighet til å påvirke. Banken ønsker at lønnssystemet skal bygge opp om en lagånd internt i Banken og stimulere til innsats som gir resultater utover den enkeltes ansvarsområde. En del av den samlede kompensasjonen kan også skje i form av aksjer i Banken.

Lønnssystemet skal være fleksibelt, slik at tilpasning kan skje når behovene endres. For å kunne tilby konkurransedyktig lønn må Banken ha et fleksibelt lønnssystem med rom for tilpasninger. Bien Sparebank skal ha lønninger som er konkurransedyktige for å kunne tiltrekke seg og beholde ledere i de ulike geografiske områder der Banken opererer, og lønnssystemet må åpne for at det kan avtales spesialløsninger og gjøres tilpasninger i relasjon til dette. Lønnssystemet skal være forståelig og akseptabelt både internt i Bien Sparebank og eksternt. Lønnssystemet skal ikke være uforholdsmessig vanskelig å forklare for allmennheten og skal ikke medføre uforholdsmessig kompleksitet for administrasjonen.

3. Typer godtgjørelse som kan gis til ledende ansatte

Godtgjørelsen til Ledende Ansatte skal være på markedsvilkår og kan inneholde følgende elementer:

• Fastlønn
• Variabel lønn (bonus)
• Etterlønnsordninger
• Pensjons og forsikringsordninger
• Ulike naturalytelser

Utgangspunktet for godtgjørelsen er det samlede nivået av fastlønn og andre ytelser. Dette nivået skal være konkurransedyktig, men ikke lønnsledende. Fastlønnen skal normalt være hovedelementet i ledernes lønn og variable ytelser i form av bonuser og aksjebaserte avlønning skal ikke overstige 1,5 ganger fastlønn. Ved aksjebaserte avlønninger som strekker seg over flere regnskapsår skal begrensningen beregnes og fordeles over de årene de aktuelle aksjebaserte programmene gjelder.

3.1 Fastlønn

Den faste lønnen skal gjenspeile kravene til stillingen til den enkelte ledende ansatte med hensyn til kvalifikasjoner, ansvar, kompleksitet og hvordan dette bidrar til å oppnå Bankens mål. Videre må den faste lønnen gjenspeile resultatene fra toppledelsen og dermed være individuell og differensiert. Nivået på fastlønnen vurderes løpende og normalt hvert år.

3.2 Variable godtgjørelser

Variabel godtgjørelse skal knyttes til forhåndsbestemte og målbare kriterier som kan være økonomiske eller ikke-finansielle. Kriteriene skal utformes slik at de fremmer Bankens forretningsstrategi og langsiktige interesser, inkludert bærekraft, ved å være tydelig knyttet til forretningsmål og/eller Bankens strategier.

For banken innebærer dette at godtgjørelsesordning skal:

• være i samsvar med bankens overordnede mål, risikoappetitt og langsiktige interesser
  • o bidra til lik belønning for likt arbeid, uavhengig av kjønn, hudfarge og etnisitet, religion og livssyn, graviditet og fødselspermisjon, seksuell legning, funksjonsnedsettelse og omsorgsoppgaver
• bidra til at banken tiltrekker seg og beholder den kompetansen banken trenger for å nå sine overordnede mål
• være i samsvar med bankens langsiktige interesser
• bidra til å fremme og gi insentiver til god styring og kontroll med bankens risiko på kort og lang sikt
• motvirke høyere risikotakning enn bankens risikotoleranse definert i risikopolicyer og andre styrende dokumenter
• bidra til at kundenes interesser ivaretas
• bidra til å unngå interessekonflikter

Banken har en ordning for overskuddsdeling som gjelder alle ansatte basert på bestemte kriterier. Ekstrabetalingen er en del av en generell, ikke skjønnsmessig fastsatt politikk, som omfatter hele banken og som ikke gir insentiv til å ta risiko på vegne av banken. Prinsipper for tildeling skal fortrinnsvis besluttes etter regnskapsårets avslutning, basert på prestasjoner gjennom året.

Ordningen er basert på følgende kriterier:

• Omfatter alle ansatte.
• Er basert på generelle kriterier og innebærer ikke skjønn i forhold til enkeltansatte.
• Skal ikke gi insentiveffekt når det gjelder overtagelse av risiko.
• Skal utgjøre maksimalt 1,5 ganger månedslønn per ansatt per år.

En nærmere beskrivelse av detaljene i ordningen fremgår av bonusordning for ansatte i Bien Sparebank, en ordning som besluttes årlig av styret.

Godtgjørelse til ansatte med kontrolloppgaver skal være uavhengig av resultatet til banken. Banken skal ikke ha variable godtgjørelsesordninger for medlemmer av styrende organer.

Godtgjørelsesordningen skal være i tråd med forskriftskravene i Finansforetaksforskriften (heretter kalt Forskriften) og i tråd med Finanstilsynets tilhørende rundskriv.

3.2.1 Aksjebasert godtgjørelse

Dyktige medarbeidere er Bien Sparebanks viktigste ressurs for å lykkes. Banken er avhengig av å rekruttere kompetente medarbeidere, motivere hver ansatt til å yte sitt aller beste samt beholde verdifulle ansatte for å fremme Bankens forretningsstrategi, langsiktige interesser og bærekraft. Aksjebasert godtgjørelse er et bidrag til å oppnå dette. Under aksjebaserte programmer kan ansatte tilbys å investere i aksjer i Banken med egne penger. Ved å bli en aksjeeier i Bien Sparebank vil de ansattes interesser og insentiver for å bidra til Bankens utvikling styrkes.

3.3 Pensjonsordninger

Ledende Ansatte inngår i Bankens ordinære pensjons- og forsikringsordninger som gjelder for alle ansatte. Dette sikrer dem en pensjonsutbetaling som står i forhold til lønnsnivået i arbeid.

Banken har kun innskuddsbaserte pensjonsordninger for sine ansatte. Pensjonsordningene er generelt finansiert gjennom innbetalinger til forsikringsselskaper. I henhold til lov om obligatorisk tjenestepensjon har alle Bankens ansatte i Norge pensjonsordninger som minst ivaretar lovens krav. For innskuddsordninger betaler Banken inn faste bidrag. Bien Sparebank har ingen rettslige eller selvpålagte forpliktelser til å skyte inn ytterligere midler hvis det viser seg at det ikke er tilstrekkelig midler til å betale alle ansatte de ytelsene som er knyttet til deres opptjening i denne eller tidligere perioder. Innskuddet kostnadsføres når den påløper.

3.4 Vilkår for oppsigelse og etterlønnsordninger

Gjensidig oppsigelsestid for Ledende Ansatte er normalt 3 måneder.

Etterlønnsordninger skal søkes utformet slik at de er akseptable internt og eksternt. Avtale om etterlønn skal, dersom dette er aktuelt, normalt inngås ved etablering av ansettelsesforhold, men kan i særskilte tilfeller også avtales ved avslutning av arbeidsforhold. Avtaler om etterlønn kan inngås der det anses nødvendig for å ivareta Bankens behov for til enhver tid å sikre at sammensetningen av ledere er i overensstemmelse med Bankens behov.

Per i dag er det inngått avtale om etterlønn med administrerende banksjef som innebærer at Banken når som helst, og uten nærmere begrunnelse, har rett til å avslutte arbeidsforholdet mot å utbetale etterlønn. Etterlønnen tilsvarer 12 måneders grunnlønn ved oppsigelsen, og utbetales i 12 like månedlige rater etter utløpet av oppsigelsestiden. Administrerende banksjef har med dette en avtale som ivaretar Bankens behov for å kunne be banksjefen fratre umiddelbart dersom dette anses å være i Bankens interesse. Det er ingen av de øvrige Ledende Ansatte som har kontrakter som fastsetter ytelser ved avslutning av ansettelsesforholdet.

3.5 Andre ytelser

Det kan benyttes andre variable elementer i godtgjørelsen eller tildeles andre særskilte ytelser enn det som er nevnt ovenfor, dersom dette anses formålstjenlig for å tiltrekke seg og/eller beholde en ledende ansatt.

Naturalytelser vil typisk bestå av parkering, aviser/tidsskrifter og elektronisk kommunikasjon. Tildeling av naturalytelser skal ha sammenheng med funksjon eller være i tråd med markedsmessig praksis.

4. Honorar for styreverv

Styremedlemmer i Bankens styre valgt av og blant ansatte har rett til å motta de honorarer som til enhver tid er bestemt av generalforsamlingen i tillegg til deres ordinære godtgjørelse som følger av ordinær ansettelse.

5. Forberedelse og beslutningsprosess for etablering, gjennomgang og implementering av retningslinjene

Det samlede styret i Banken fungerer som Bankens godtgjørelsesutvalg. Styret skal overvåke og evaluere anvendelsen av retningslinjene, variable godtgjørelsesprogrammer for Ledende Ansatte som er gjeldende og de som ble avsluttet i løpet av året, samt struktur og nivå for godtgjørelser i Banken. For hvert regnskapsår skal styret utarbeide en rapport om lederlønn og gjøre denne tilgjengelig for aksjonærene på Bankens nettside minst tre uker før den ordinære generalforsamlingen.

Styret skal utarbeide foreslåtte nye retningslinjer minst hvert fjerde år og legge forslaget til beslutning på den ordinære generalforsamlingen. Retningslinjene skal gjelde inntil nye retningslinjer er vedtatt av ordinær generalforsamling.

Godtgjørelse til banksjef fastsettes av styret. Godtgjørelse til øvrig Ledende Ansatte fastsettes av banksjef i samråd med styrets leder. Banken praktiserer standard ansettelseskontrakter og standard ansettelsesbetingelser som gjelder oppsigelsestid og etterlønn for stillingen som banksjef. Godtgjørelse til Ledende Ansatte fastsettes i samsvar med retningslinjer godkjent av generalforsamlingen.

Administrerende banksjef og andre medlemmer av ledelsen skal ikke delta i styrets diskusjoner og beslutninger om godtgjørelsesrelaterte forhold som gjelder dem.

6. Hensyn til lønn og ansettelsesvilkår for andre ansatte

Ved utarbeidelsen av styrets forslag til disse retningslinjene for godtgjørelse er det tatt hensyn til lønns- og ansettelsesforhold for ansatte i Banken. Nivået for godtgjørelse er vurdert i lys av informasjon om de ansattes totale inntekt, komponentene i godtgjørelsen og økning og vekst over tid. Informasjon om lønns- og ansettelsesforhold i Banken utgjør en del av kompensasjonsutvalgets og styrets beslutningsgrunnlag når de vurderer om retningslinjene og begrensningene angitt i disse er rimelige.

7. Avvik fra disse retningslinjene

Prinsippene i disse retningslinjene er bindende for Banken fra de er vedtatt av generalforsamlingen.

Styret kan likevel beslutte å helt eller delvis fravike retningslinjene i enkeltsaker, forutsatt at det vurderes å foreligge spesielle omstendigheter som gjør det nødvendig å fravike retningslinjene for å tilfredsstille Bankens langsiktige interesser, inkludert dets bærekraft, eller for å sikre Bankens økonomiske levedyktighet.