Annual Report • Apr 27, 2018
Annual Report
Open in ViewerOpens in native device viewer
Resultatregnskap konsern 15 Resultatregnskap morselskap 97 Erklæring fra styret 118 Revisors beretning 120 Adresser 126
Austevoll Seafood ASA (AUSS) er et globalt sjømatkonsern. AUSS sin virksomhet er blant de verdensledende innen produksjon av atlantisk laks og ørret gjennom hele verdikjeden, herunder avl, smolt, matfisk, slakting, videreforedling og salg og distribusjon. Som følge av oppkjøpet innen hvitfisk, som ble sluttført i andre halvår 2016, er konsernet også en betydelig aktør innen fiskeri, bearbeiding og salg av hvitfisk. AUSS sin pelagiske virksomhet er innenfor fiskeri, produksjon av fiskemel og -olje samt produksjon av pelagiske produkter for konsum. Konsernet har salgsvirksomhet i Norge, Europa, Asia, USA
og Sør
-Amerika.
Selskapets hovedkontor er lokalisert på Storebø i
Austevoll kommune i Norge.
KONSERNETS VIRKSOMHET
Konsernets virksomhet er delt inn i virksomhetsområdene; Lerøy Seafood Group ASA (Europa), Austral Group S.A.A (Peru), Foodcorp Chile S.A (Chile), Br. Birkeland AS/ Br. Birkeland Farming AS (Norge) og det felleskontrollerte
selskapet Pelagia AS (Europa).
Styret er med gjeldende rammebetingelser, herunder begrenset fiskeri i Peru, i det alt vesentligste tilfreds med konsernets resultat for driftsåret 2017. Styret vil benytte anledningen til å takke de ansatte for god innsats også
i 2017.
Lerøy Seafood Group ASA (Europa)
Lerøy Seafood Group ASA (LSG) er et helintegrert sjømatkonsern med global aktivitet, og er i dag fullt vertikalt integrert innen både rødfisk og hvitfisk. LSG kan spore
sine aktiviteter til slutten av 1800
-tallet, og har siden starten vært en pionerbedrift innenfor en rekke områder i norsk sjømatnæring. LSG er et av verdens ledende
sjømatselskaper, og konsernet har som ambisjon å videre
utvikle denne posisjonen i årene som kommer.
LSG har siden 1999 investert betydelige midler i ulike nasjonale og internasjonale virksomheter. Gjennom organisk vekst og en rekke oppkjøp er LSG i dag verdens nest største produsent av laks og ørret, og har 146 konsesjoner i Norge, fordelt i regionene Nord, Midt-Norge og på Vestlandet. I tillegg eier LSG, gjennom sitt 50 % eierskap i Norskott Havbruk AS, det skotske oppdrettsselskapet Scottish Sea Farm Ltd. Scottish Sea Farm Ltd. slaktet 31 000 tonn laks i 2017.
I oktober 2016 oppnådde LSG 100 % eierskap i Havfisk ASA (Havfisk) og Norway Seafoods Group AS. Som følge av transaksjonen ble begge selskapene konsolidert i LSG fra 1. september 2016. Norway Seafoods Group AS har senere skiftet navn til Lerøy Norway Seafoods AS (LNWS). Havfisk sitt primære forretningsområde er fangst av hvitfisk. Havfisk har konsesjonsrettigheter til å høste i overkant av 10 % av de samlede norske torskekvotene nord for 62˚ breddegrad, noe som tilsvarer over 30 % av totalkvoten for trålflåten. Etter overtagelse av tråleren Nordtind fra verft i januar 2018, har Havfisk ti trålere i drift. Havfisk eier flere foredlingsanlegg som i hovedsak leies ut til LNWS på langsiktige kontrakter. Gjennom Havfisk sine trålkonsesjoner er det knyttet aktivitetsplikt til disse anleggene. For året 2017 var totalt fangstvolum i Havfisk 66 729 tonn som er en økning på 5 % sammenlignet med 2016. LNWS' primære forretningsområde er prosessering av villfanget hvitfisk. LNWS disponerer åtte foredlingsanlegg i Norge, hvor fem av anleggene er leid fra Havfisk. LNWS er den største kjøperen av torsk fra kystfiskeflåten i Norge. LNWS eide tidligere to fabrikker i Danmark, men disse ble solgt i starten av 2017 til Seafood International A/S, et dansk sjømatkonsern hvor LSG eier 33 % av aksjene.
LSG har betydelige nedstrømsaktiviteter med en klar ambisjon om å øke etterspørselen etter sjømat i form av nye produkter og utvikling av markedene. LSG selger, foredler og distribuerer egenprodusert laks og ørret samt
for Austevoll Seafood ASA
hvitfisk fra egen trålflåte, men har også en betydelig aktivitet i samarbeid med tredjeparter. Dette gjør LSG til en leverandør av et bredt produktspekter av sjømatprodukter. LSG ser positive synergier i markedsarbeidet som følge av oppkjøpet innen hvitfisk. Dette omfatter å styrke konsernets posisjon som leverandør av fersk/«refreshed» sjømat med et fullt assortiment av sjømatprodukter.
LSG har i 2017 hatt en omsetning på NOK 18 620 millioner (2016: NOK 17 270 millioner). Dette er den høyeste omsetningen i konsernets historie. Veksten i konsernets omsetning skyldes i hovedsak økt aktivitet innen hvitfisk, økt høstet volum i havbruk, gode markedsforhold for laks og god utvikling i konsernets nedstrømsaktiviteter.
Det er oppnådd en EBITDA på NOK 4 300 millioner (2016: NOK 3 355 millioner), og en EBIT før verdijustering av biologiske eiendeler på NOK 3 717 millioner (2016: NOK 2 843 millioner).
For året 2017 høstet LSG 158 000 tonn laks og ørret, noe som er en oppgang fra 150 000 tonn i 2016. Prisene for atlantisk laks og ørret var sterke også i 2017, men med høy volatilitet gjennom året. Den biologiske produksjon i Norge bedret seg betydelig i 2017 sammenlignet med år 2016, noe som medførte økt utbud og noe press på prisene mot slutten av året. For året som helhet bedret konsernets prisoppnåelse på laks og ørret seg med 9 % i 2017 sammenlignet med 2016. Importrestriksjonene til Russland og noen nærliggende nasjoner etter 7. august 2014, har påvirket prisoppnåelsen for ørret negativt. Ørretprisene var i bedring gjennom året 2016 og var ved inngangen til år 2017 på nivå med laks, men svekket seg dessverre sammenlignet med laks gjennom året. Konsernets prisoppnåelse for ørret ble i 2017 ca. fire kroner lavere per kilo enn tilsvarende for laks.
Uttakskostnadene for norsk havbruksnæring og LSG har hatt en negativ utvikling etter år 2013 som følge av tilpasninger til nye politiske reguleringer. Gjennom 2017 var det tegn på at denne negative utviklingen kan ha snudd. LSG sin biologiske produksjon i 2017 var bedre enn forutgående år, og gjennom året er det gradvis også synliggjort i fallende produksjonskostnader. Per i dag er det tydelige indikasjoner på at den fallende kostnadstrenden skal fortsette i 2018. Dette får vi først fasiten på etter hvert som biomassen i sjø blir tatt ut. Det er som følge av store ulikheter i biologiske rammevilkår store variasjoner i uttakskost mellom regionene. Regionen i nord er fortsatt på et industriledende lavt nivå, regionen i Midt Norge er i betydelig bedring, mens Hordaland også i 2017 opplevde vesentlige utfordringer på høsten og et kostnadsnivå som ikke er tilfredsstillende. I Hordaland er det iverksatt bygging av et nytt RAS/post smoltanlegg på Kjærelva i Fitjar kommune. Anlegget vil motta egg i andre kvartal 2018 og første leveranse/utsett av smolt fra anlegget vil skje i 2019. LSG har, blant annet tuftet på kunnskap fra tilsvarende anlegg i konsernet, store forventninger til investeringen.
Austral Group S.A.A (Austral) sin virksomhet består av fangst, produksjon av fiskemel og -olje samt produksjon av produkter til direkte konsum. Austral har 6,87 % av kvoten etter anchoveta i senter/nord av Peru, og i underkant av 4 % i sør. I tillegg har selskapet fiskerirettigheter etter hestmakrell og makrell. Selskapet har produksjon av fiskemel og -olje ved fire fabrikker, henholdsvis i Coishco, Chancay, Pisco og Ilo. Selskapets konsumproduksjon skjer fra to fabrikker og disse er samlokalisert med fiskemel og -oljefabrikkene i Coishco og Pisco.
Anchoveta benyttes til produksjon av fiskemel og -olje og hestmakrell/makrell benyttes til konsumproduksjon. Hovedsesongene etter anchoveta i senter/nord foregår i perioden april til juli og november til januar.
Kvoten for første sesong 2017 i senter/nord ble satt til 2,8 millioner tonn (2016-I: 1,8 millioner tonn). Sesongen startet opp i april og ble avsluttet i slutten av juli, og det ble fisket 2,4 millioner tonn av totalkvoten. Kvoten for andre sesong 2017 i senter/nord ble satt til 1,5 millioner tonn (2016-II: 2,0 millioner tonn). Andre fiskerisesong startet opp 23. november. Fiskeriet ble imidlertid stoppet få dager etter åpningen som følge av for høyt innslag av fisk under minimumsstørrelsen. Sesongen ble ikke gjenåpnet før i januar 2018. I 2017 utgjorde totale landinger av anchoveta i Peru (senter/nord og sør) i overkant av 3,2 millioner tonn. Av totalvolumet utgjorde 0,6 millioner tonn kvote fra andre sesong 2016 som ble fisket i januar 2017 og 0,2 millioner tonn var fra kvoten sør i Peru. Resterende volum på 2,4 millioner tonn var som tidligere omtalt fisket i første sesong 2017.
Ved gjenåpning av fiskerisesongen i januar 2018 var fiskeriet konsentrert i området nord for Coishco. Denne konsentrasjonen, samt andre restriksjoner, medførte at kun 46 % av den totale kvoten på 1,5 millioner tonn ble fisket i januar 2018, og tilsvarte et volum på i underkant av 0,7 millioner tonn. I januar 2017 ble rett i overkant av 0,6 millioner tonn fisket for andre sesong 2016, og tilnærmet 100 % av kvoten for denne sesongen var fisket innen sesongslutt i januar 2017.
Selskapet har i 2017 tatt imot 280 000 tonn råstoff, en økning fra 253 000 tonn råstoff i 2016. Selskapet solgte et lavt volum av sin produksjon fra andre fiskerisesong i fjerde kvartal 2016, og gikk derfor inn i 2017 med en lagerbeholdning på 23 700 tonn med fiskemel og -olje. Selskapet har i 2017 solgt 95 000 tonn med fiskemel og -olje, mot tilsvarende 62 000 tonn i 2016. Forventningene om en normalisering av kvoter og fangstmønster i Peru i 2017 medførte en nedgang i prisoppnåelsen for fiskemel og -olje i 2017. Selskapets prisoppnåelse for fiskemel var 11 % lavere i 2017 sammenlignet med 2016. Selskapet selger majoriteten av sitt fiskemel til Asia, med Kina som største enkeltmarked. For fiskeolje var prisoppnåelsen 46 % lavere i 2017 sammenlignet med 2016. Som følge av manglende fiskeri fra andre fiskerisesong i fjerde kvartal 2017 gikk selskapet inn i 2018 med tomme lager av fiskemel og -olje.
Austral har i 2017 hatt en omsetning på NOK 1 250 millioner (2016: NOK 1 020 millioner), en EBITDA på NOK 137 millioner (2016: NOK 140 millioner) og en EBIT på NOK -51 millioner (2016: NOK -9 millioner).
Årene 2014 til 2017 har vært preget av lave kvoter og vanskelige driftsforhold i Peru. Værfenomenet El Ninò har preget perioden. I 2017 signaliserte instituttene som følger værfenomenet en normalisering av havtemperaturene. De anbefalte kvotene for første og andre sesong 2017 på hhv 2,8 millioner og 1,5 millioner tonn indikerer at forskerne anser biomassen for å være i god forfatning. Av den samlede kvoten på 4,3 millioner ble det totale fiskeriet i underkant av 3,1 millioner tonn. Dette skyldes blant annet vanskelige værforhold og begynnende gyting i slutten av første sesong og stort innslag av fisk under minimumsstørrelsen i andre sesong. Temperaturforventningene for 2018 samt mengdene småfisk gjennom andre fiskerisesong 2017 gir forventninger om en normalisering av fiskeriet inneværende driftsår.
Foodcorp Chile S.A (FC) sin virksomhet består av fangst, produksjon til direkte konsum, og produksjon av fiskemel og -olje. FC hadde i 2017 egen kvote på 9,1 % av hestmakrellen i region sør, i tillegg til kvote på sardin/ anchoveta. FC har all sin landbaserte industrivirksomhet samlokalisert i Coronel.
Hovedsesongen for fiske etter hestmakrell er fra desember til juli. Hovedsesongen for fiske etter sardine/anchoveta er todelt. Første sesong starter i mars og varer til juli/ august. Andre sesong har normalt oppstart i oktober/ november.
Som følge av dette fangstmønsteret skaper selskapet det meste av sin inntjening i første halvår.
Selskapets råstofftilgang har, etter flere vanskelige år, vist en svært god utvikling gjennom 2017. Selskapet har tatt imot totalt 102 000 tonn med råstoff, enn oppgang fra 66 000 tonn i 2016. Utover selskapets egen kvote på hestmakrell har selskapet kjøpt kvote fra tredjepart, totalt 21 500 tonn. Dette har gitt selskapet et totalvolum med
hestmakrell i 2017 på 43 200 tonn, en betydelig økning fra 25 700 tonn i 2016. Den kjøpte kvoten har selskapet fisket med egne fartøy både i 2017 og 2016.
Volumveksten bidrar til vesentlig bedre utnyttelse av flåte og fabrikker. I tillegg til hestmakrell har selskapet også kjøpt råstoff fra kystflåten. Råstoffet fra denne flåtegruppen har i 2017 vært blekksprut og anchoveta.
Selskapet har i 2017 hatt en omsetning på NOK 508 millioner (2016: NOK 425 millioner), en EBITDA på NOK 79 millioner (2016: NOK 31 millioner) og en EBIT på NOK 46 millioner (2016: NOK -187 millioner). EBIT i 2016 inkluderer nedskrivning av anleggsmidler med NOK 149 millioner, hovedsakelig relatert til anleggsmidler for hermetikkproduksjon som ikke var planlagt benyttet de nærmeste årene.
Fra 2008/2009 har det vært en kraftig nedgang i fiskeriet etter hestmakrell i Chile. Fra 2012 ble det innført felles internasjonal forvaltning av bestanden og det ble for første gang innført en totalkvote. Forvaltningen ivaretas av South Pacific Regional Fisheries Management Organization (SPRFMO). For å ivareta oppbygging av biomassen har kvotene i de etterfølgende årene bare hatt en svak økning. Den konservative forvaltningen medførte at SPRFMO, høsten 2017, kunne rapportere at biomassen hadde nådd et bærekraftig nivå og at de derfor kunne anbefale en vekst på 17 % i kvotene for 2018. Chilenske myndigheter hadde mulighet til å auksjonere bort inntil 15 % av den totale hestmakrellkvoten. Med bakgrunn i den sterke veksten i kvotene vedtok chilenske myndigheter høsten 2017 at 15 % av kvoten skulle auksjoneres med gjennomføring i desember 2017. FC har opprettholdt sin andel i fiskeriet.
Br. Birkeland AS eide ved utgangen av 2017 tre pelagiske ringnotfartøy og to fartøy innen fiske etter snøkrabbe. Av de pelagiske fartøyene hadde to fartøy hver 650 basistonn for ringnot og 1,425 trålkvote for kolmule, og det tredje fartøyet 471 basistonn for ringnot.
I desember 2017 ble det inngått avtale om salg av selskapet Maron AS inkludert fartøy og 409 basistonn for ringnot. Transaksjonen ble gjennomført i januar 2018. Maron AS sin strukturkvote på 62 basistonn ble i desember 2017 solgt internt. Etter gjennomføringen av ovennevnte transaksjoner eier Br. Birkeland AS to pelagiske ringnotfartøy, hver med 681 basistonn for ringnot og 1,425 trålkvote for kolmule.
For selskapene innen pelagisk fiskeri har det vært en økning i kvotene innenfor NVG sild, makrell og kolmule i 2017 sammenlignet med 2016. Økte kvoter har imidlertid påvirket råstoffprisen, og selskapet har hatt en lavere pris
oppnåelse for sitt råstoff i 2017 sammenlignet med 2016. Fartøyene som driver fiske etter snøkrabbe har hatt et svært dårlig driftsår med betydelige tap. Fiskeriet foregår i områdene ved Svalbard, og vinteren 2017 forårsaket isen i området store problemer for fiskeriet. Det ble fisket ca. 564 tonn snøkrabbe i 2017 mot tilsvarende 811 tonn i 2016.
Br. Birkeland Farming AS eier syv konsesjoner for oppdrett av atlantisk laks/ørret i Hordaland. Havbruksdelen høstet 6 543 tonn sløyd vekt atlantisk laks i 2017 og hadde en god prisoppnåelse på sitt høstede volum. Selskapet selger hele sitt høstede volum i spotmarkedet. I 2016 ble det høstet 8 093 tonn sløyd vekt atlantisk laks.
Selskapenes samlede omsetning i 2017 var på NOK 655 millioner (2016: NOK 790 millioner), en samlet EBITDA på NOK 219 millioner (2016: NOK 345 millioner) og en EBIT før verdijustering av biologiske eiendeler på NOK 124 millioner (2016: NOK 277 millioner).
Pelagia AS (Pelagia) er i AUSS sitt konsernregnskap definert som felles kontrollert virksomhet og derfor regnskapsført etter egenkapitalmetoden.
Selskapets virksomhet består av mottak av råstoff for produksjon av fiskemel og -olje samt produksjon av frosne pelagiske produkter til konsum. Selskapet har produksjonsfasiliteter i Norge, Storbritannia og Irland. I tillegg eier selskapet 50 % i Hordafor AS som kjøper råstoff fra havbruksindustrien, hvitfiskindustrien og pelagisk fiskeri for produksjon av proteinkonsentrat og olje. I juni inngikk selskapet avtale om kjøp av FMC sin Epax Omega-3 virksomhet, og transaksjonen ble gjennomført i august 2017. Epax Omega-3 virksomheten er en ledende produsent av omega-3 produkter basert på marine ingredienser. Produktene har anvendelsesområde innenfor kosttilskudd og farmasøytiske produkter. Kjøpet har utvidet Pelagia sitt eksisterende produktspekter, og inngår i selskapets strategi om økt verdiskapning av pelagisk råstoff.
Pelagia tok imot i underkant av 1,4 millioner tonn råstoff i 2017, inkludert proteinkonsentrat virksomheten. Tilsvarende råstoffmottak i 2016 var på ca. 1,2 millioner tonn.
Selskapet har i 2017 hatt en omsetning på NOK 6 122 millioner (2016: NOK 5 758 millioner), en EBITDA på NOK 614 millioner (2016: NOK 628 millioner) og en EBIT på NOK 485 millioner (2016: NOK 464 millioner).
Ved utgangen av 2017 hadde AUSS 5 151 aksjonærer. Aksjekursen var per 31.12.2017 NOK 68,25 per aksje, hvilket er en nedgang fra utgangen av 2016 da aksjekursen var NOK 83,75 per aksje. Aksjekapitalen var per 31.12.2017 NOK 101 358 687 fordelt på 202 717 374 aksjer pålydende NOK 0,50. Av dette eide AUSS 893 300 egne aksjer.
Styret har frem til ordinær generalforsamling i 2018 fullmakt til å beslutte forhøyelse av aksjekapitalen ved utstedelse av 20 271 737 aksjer. Videre har styret frem til ordinær generalforsamling i 2018 fullmakt til kjøp av inntil 20 271 737 AUSS aksjer til pris i intervallet NOK 20 til NOK 150. Etablerte fullmakter vil bli foreslått fornyet ved selskapets ordinære generalforsamlin våren 2018.
Det er et mål for AUSS å maksimere verdiskapingen til det beste for aksjonærene gjennom gode resultater. Over tid er det en målsetning å utbetale i størrelsesorden 20 % til 40 % av konsernets årsresultat (eksklusiv verdijustering av biologiske eiendeler) som utbytte.
Styret vil foreslå for den ordinære generalforsamlingen i 2018 at det vedtas et utbytte på NOK 2,80 per aksje for regnskapsåret 2017 mot tilsvarende NOK 2,50 per aksje foregående år. Samlet utbytte utgjør således NOK 567 608 647 om det blir vedtatt av selskapets generalforsamling. Av dette beløpet utgjør NOK 2 501 240 utbytte til egne aksjer.
Styret forholder seg til Norsk Anbefaling for eierstyring og selskapsledelse. Styret mener at AUSS er hensiktsmessig organisert og at dets virksomhet utføres i henhold til relevante lover og forskrifter og i samsvar med selskapets formål og vedtekter. Det vises i denne sammenheng til eget kapittel i den engelske årsrapporten vedrørende Eierstyring og selskapsledelse.
Det er ikke mulig, og i noen grad heller ikke ønskelig, å eliminere alle risikoer relatert til konsernets aktiviteter. Styret har imidlertid fokus på at det systematisk jobbes med å identifisere risikoområder, og at definerte risikoer overvåkes systematisk innenfor konsernets selskaper. Styret ser på risikostyring som del av den langsiktige verdiskapingen for selskapets aksjonærer, ansatte og omgivelsene. Vekstmuligheter for konsernet må alltid sees i sammenheng med konsernets totale risikobilde.
Identifiserte risikoer overvåkes regelmessig for å påse at konsernets risikoeksponering er akseptabel. Målet er å sikre at konsernet, herunder det enkelte selskap som inngår i konsernet, over tid øker sin kompetanse og bevissthet rundt risikoidentifisering. Dette innebærer at det enkelte selskap iverksetter gode rutiner for risikostyring, for derigjennom å bidra til at konsernet oppnår sine overordnede mål. Det er ulik grad av systematisk risikoidentifisering og risikostyring innen konsernets selskaper.
Konsernets diversifiserte selskapsstruktur og produktspekter, herunder også geografisk spredning, vil normalt avgrense risiko vedrørende spesifikk produktvolatilitet og konjunkturer. Konsernets internkontroll og risikostyring knyttet til regnskapsrapporterings-prosessen beskrives under Eierstyring og selskapsledelse kapittel 10 i selskapets engelske årsrapport for 2017. For redegjørelse om foretaksstyring (Corporate Governance) vises det til engelsk årsrapport for 2017 som er tilgjengelig på selskapets hjemmeside: www.auss.no.
Totalt antall årsverk i konsernet i 2017 utgjør 6 229, hvorav 1 653 var årsverk i Sør-Amerika. Tilsvarende tall for 2016 var 4 710 årsverk, hvorav 1 483 var årsverk i Sør-Amerika.
Konsernets fangstvirksomhet har en underrepresentasjon av kvinnelige ansatte, mens det er en overrepresentasjon av kvinner ansatt innenfor foredling. Det er tre kvinner i selskapets styre av totalt syv medlemmer. Selskapet oppfyller kravet om 40 % kvinnerepresentasjon blant selskapets aksjonærvalgte styremedlemmer.
Sykefraværet i 2017 utgjorde 5,71 % av arbeidstid i den europeiske delen av konsernet. Sammenlignbare tall for 2016 var 4,33 %. Konsernet arbeider aktivt med tiltak for, om mulig, å redusere sykefraværet.
Konsernets virksomhet i Norge er tilknyttet den lokale bedriftshelsetjenesten. For å forebygge skader arbeides det kontinuerlig med å registrere uønskede hendelser samt tilløp til uønskede hendelser. Fokus på rapportering og behandling av uønskede hendelser vil bidra til en tryggere arbeidsplass. Det har likevel vært arbeidsulykker i løpet av året som har medført personskader og resultert i sykefravær, herunder en uønsket hendelse under arbeid ved ett av konsernets ensilasjeanlegg tilhørende Lerøy Midt. Hendelsen medførte skade på to medarbeidere. Hendelsen viser at vi må videreføre et sterkt fokus på rutiner/etterlevelse av disse, samt tiltak som ivaretar våre medarbeidere sin sikkerhet, dette arbeidet er en evigvarende prosess mot vår visjon om null skader.
Konsernet søker til enhver tid å sikre like muligheter og rettigheter for alle ansatte, samt å hindre disriminering på grunn av nasjonal opprinnelse, etnisk tilhørighet, hudfarge, språk, religion og livssyn. Konsernet har også som mål å være en arbeidsplass hvor det ikke forekommer diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne.
Konsernet legger stor vekt på å ivareta og videreutvikle forhold som kan bidra til å høyne kompetansen og bevisstheten om helse, miljø og sikkerhet. Det anvendes økonomiske og tekniske ressurser for å sikre at konsernets
virksomhet drives etter retningslinjer som er til beste for selskapet og omgivelsene. Gjennom planlegging og implementering av nye tekniske konsepter gjøres fartøy og industri på sjø og land mer effektiv, enklere å operere og mer miljørettet. Slik bedres også helse- og sikkerhetsrisikoen for de ansatte.
Foredlingsindustrien i Norge har implementert kvalitetssikringssystem i henhold til regelverk fra Fiskeridirektoratet. Konsernets produksjon av fiskemel og -olje i Norge er konsesjonspliktig og underlagt regelverket til Miljødirektoratet (Klif). Samtlige av konsernets peruanske fabrikker har ISO 14001 sertifisering.
AUSS er opptatt av bærekraftig forvaltning av fiskeressursene og har en aktiv oppfølging av at ansatte og ledelse etterlever gjeldende reguleringer og kvotebestemmelser for herunder å bidra til at ressursene bevares for fremtidige generasjoner.
Austral har «Friends of the Sea»-sertifisering. «Friends of the Sea»- sertifiseringen er gjennomført av et uavhengig sertifiseringsorgan med inngående kjennskap til fiskerivirksomhet og med fokus på anchoveta. Sertifiseringen gis til produkter som bruker anchoveta som råstoff, og kan kun tildeles etter en omfattende sertifiseringsprosess. Sertifiseringen gitt til Austral dekker fiskemel og -oljer, hermetikk og frysevarer med peruansk anchoveta som grunnlag. Sertifiseringen fastslår at fiskebestanden beskattes i henhold til kriterier for bærekraftig beskatning, og at bestanden ikke overfiskes (www.friendofthesea.com).
De norske fiskeriene på norsk vårgytende sild og nordsjøsild ble Marine Stewardship Council (MSC) sertifiserte 30. april 2009. Nordøstarktisk torsk, hyse og sei ble sertifisert av MSC i 2010. I 2012 ble fisket etter reker også MSC-sertifisert. Sertifiseringen underbygger at det norske fisket på disse artene er bærekraftig. Torsk-, hyseog seifisket ble sertifisert for en ny femårsperiode i 2015. Makrell i nordøst Atlanteren ble MSC sertifisert i 2016. De norske fiskeriene etter øyepål, tobis og havbrisling ble MSC-sertifisert i januar 2018, og nå er over 90 % av norsk villfisk sertifisert som bærekraftig. MSC er en uavhengig «non-profit»-organisasjon som skal fremme ansvarlig fiske for å sikre bærekraftige fiskebestander. MSC har utviklet en miljøstandard for bærekraftige og godt kontrollerte fiskerier. Standarden er basert på tre hovedprinsipper; bærekraftig bestand, minimal innvirkning av fiskeriet på økosystemet som bestanden er
en del av og effektiv styring.
Konsernets oppdrettsvirksomhet er nært knyttet til de naturgitte forhold i norske og internasjonale havområder. Basert på et langsiktig og bærekraftig perspektiv søker konsernet å beskytte og ivareta miljøet i de områder oppdrettsvirksomheten er. Miljøaspektet er en del av kvalitetspolitikken og en integrert del av internkontrollsystemet i konsernets oppdrettsselskaper. Dette gjelder for hele verdikjeden fra avl via smolt, matfisk, slakting, foredling og distribusjon.
Konsernets fartøyer antas ikke å medføre noen forurensing av det ytre miljø utover allment akseptert og/eller lovregulert nivå. Konsernets anlegg på land har renseanlegg tilknyttet produksjonsprosessen og virksomheten er regulert innenfor de krav som stilles til denne type virksomhet. Konsernet fokuserer på reduksjon av energiog vannforbruk og det er styrets oppfatning at konsernets foredlingsvirksomhet ikke forårsaker vesentlige utslipp til det ytre miljø. Konsernet arbeider kontinuerlig med å minimere energibehov per kilo produsert sjømat i konsernets foredlingsanlegg.
I AUSS har vi i en årrekke jobbet aktivt med å følge opp vårt samfunnsansvar som en del av den løpende virksomheten. Vi har derfor sett det naturlig å ta inn vår redegjørelse for dette arbeidet i årsrapporten. I tillegg må denne delen av årsrapporten sees i sammenheng med øvrige deler av den engelske årsrapporten.
Styret har fokus på vårt samfunnsansvar og arbeider for at konsernets ansatte i alle ledd bevisstgjøres på å utøve samfunnsansvar i sin daglige gjerning, herunder at konsernets samfunnsansvar må komme til uttrykk i de lokalsamfunnene hvor konsernet er lokalisert. For AUSS handler samfunnsansvar om å oppnå forretningsmessig lønnsomhet uten at dette går på bekostning av grunnleggende etiske verdier samt krav om miljømessig bærekraftige driftsprinsipper.
Datterselskapene Foodcorp, (Chile) og Austral, (Peru) er tilsluttet FN initiativet «Global Compact Program» og støtter opp om «Global Compacts» ti prinsipper. Austral rapporterer også i henhold til GRI (Global Reporting Initiative). Datterselskapet LSG har siden 2013 rapportert i henhold til GRI og har utarbeidet en egen miljørapport som er tilgjengelig i sin helhet på selskapets hjemmeside www.leroy.no.
AUSS har implementert et sett med etiske retningslinjer for de ansattes adferd.
Alle virksomhetsområder rapporterer kvartalsvis til konsernledelsen på områder som omfatter helse, miljø og sikkerhet, etisk regelverk og varsling. Innrapporterte avvik og/eller mistanke om avvik blir fulgt opp av ledelsen.
AUSS er representert en rekke steder rundt om i verden. Det er styrets oppfatning at vår virksomhet har en betydelig positiv effekt i de samfunnene vi opererer. Virksomheten genererer skatter og avgifter lokalt og bidrar til arbeidsplasser og sosiale aktiviteter. Konsernet har også i 2017 støttet aktivt opp om lokale og frivillige organisasjoner i de nærmiljøene virksomhetene er etablert, dette spesielt rettet mot barne- og ungdomsaktiviteter. Som eksempel på dette har vi i Peru hatt aktiviteter innenfor utdanning/opplæring, ernæring og helse og miljøarbeid.
AUSS har nulltoleranse for brudd på grunnleggende menneskerettigheter og sosial dumping. Ledelsen følger aktivt opp at det i alle deler av vår virksomhet minimum tilbys betingelser for de ansatte som tilfredsstiller lokale minstekrav. Det arbeides også aktivt med dette overfor våre forretningsforbindelser. AUSS aksepterer ikke samarbeid med tredjeparter som bryter grunnleggende rettigheter for arbeidstakere.
Som en ledende produsent av atlantisk laks og ørret, og produkter fra hvitfisk og pelagisk fisk, gir AUSS et positivt bidrag til folkehelsen, både lokalt og globalt, ved å produsere produkter som er rike på proteiner og omega-3. Begge deler er viktige faktorer i et balansert kosthold for verdens befolkning. Konsernet har, innenfor atlantisk laks/ørret og hvitfisk, gjennom mange år jobbet systematisk med produktutvikling som gjør produktene lett tilgjengelig og enkle å tilberede for forbrukerne.
Det henvises til egen omtale i årsrapporten vedrørende virksomhetens påvirkning på det ytre miljø, herunder vårt arbeid for å redusere eventuelle skadevirkninger.
I de etiske retningslinjene som er omtalt ovenfor framkommer det at det er forbudt for enhver ansatt, direkte eller via mellommenn, å tilby, betale, invitere til, eller motta, ytelser som strider mot norsk eller internasjonal lov. Våre retningslinjer krever også at det skal foretas en vurdering av de samarbeidspartnere i inn- og utland som AUSS inngår avtaler med. Alle ansatte er pålagt å rapportere ethvert brudd på de etiske retningslinjene til nærmeste overordnet. Hvis saken gjelder en overordnet, eller vedkommende ikke når frem overfor overordnede, skal varsling skje til daglig leder eller styrets leder i det aktuelle selskap. AUSS er opptatt av at slik rapportering ikke skal medføre negative konsekvenser for varsleren. Varsleren skal beskyttes slik at saken blir så godt belyst som mulig. Eventuelle innkomne varsler om korrupsjon vil følges opp av det aktuelle selskapet og/eller konsernledelsen, som iverksetter nærmere undersøkelser. Ethvert mottatt varsel vil rutinemessig bli rapportert til styret som en del av den kvartalsvise «compliance»- rapporteringen. AUSS har nulltoleranse for korrupsjon og vil fortsette å arbeide aktivt overfor våre ansatte og samarbeidspartnere for å bekjempe korrupsjon. Styret forventer at det fokuset som er rettet mot bekjempelse av korrupsjon gjennom de etiske retningslinjene, samt den løpende oppfølgingen av de respektive virksomhetsområdene, vil ha positive konsekvenser gjennom forebygging av korrupsjon.
Konsernets regnskap er utarbeidet i henhold til IFRS som er vedtatt av EU.
Konsernets inntekter utgjorde NOK 20 799 millioner i 2017 mot NOK 18 912 millioner i 2016.
Veksten i konsernets omsetning skyldes i hovedsak økt aktivitet innen hvitfisk, økt høstet volum i havbruk, samt gode markedsforhold for laks og god utvikling i konsernet nedstrømsaktiviteter.
Konsernets driftsresultat før avskrivninger og biomassejustering utgjorde NOK 4 747 millioner i 2017, mot NOK 3 881 millioner for 2016.
Driftsresultat (EBIT) før verdijustering av biologiske eiendeler utgjorde NOK 3 827 millioner i 2017 og NOK 2 913 millioner i år 2016. I 2016 ble det gjennomført nedskrivning på anleggsmidler i virksomheten i Chile, totalt NOK 149 millioner. Netto nedskrivninger i 2016 utgjorde NOK 123 millioner og inngår i driftsresultat før verdijustering av biologiske eiendeler på NOK 2 913 millioner. Driftsresultat etter verdijustering av biologiske eiendeler utgjorde NOK 1 995 millioner i 2017 mot NOK 4 462 millioner i år 2016.
I 2017 utgjorde resultat fra tilknyttede selskaper NOK 499 millioner mot NOK 459 millioner i 2016. De største tilknyttede selskapene er Pelagia Holding AS (eier av Pelagia AS) og Norskott Havbruk AS (eier av det skotske oppdrettsselskapet Scottish Sea Farm Ltd.).
Netto finanskostnader utgjør NOK -293 millioner i 2017, tilsvarende netto finanskostnader i 2016 var NOK -239 millioner. Årsresultatet etter skatt ble i 2017 NOK 1 831 millioner. I 2016 var årets resultat etter skatt NOK 3 708 millioner.
Konsernets netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter var på NOK 4 220 millioner i 2017 sammenlignet med NOK 3 300 millioner i 2016. Det er betalt NOK 600 millioner i skatt i 2017 mot tilsvarende NOK 249 millioner i 2016.
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter utgjorde NOK -1 556 millioner i 2017. Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter i 2016 var på NOK -3 850 millioner, og reflekterte blant annet Lerøy Seafood Group ASA sitt kjøp av virksomhetene Havfisk og Norway Seafoods.
Årets netto kontantstrøm fra finans var NOK -1 326
millioner. Det er betalt utbytte fra konsernet med NOK 951 millioner i 2017. Morselskapet innfridde et obligasjonslån på NOK 400 millioner i februar 2017 og utstedte et nytt usikret obligasjonslån på NOK 500 millioner i juni 2017. Betingelsene på det nye obligasjonslånet er 3 mnd. NIBOR pluss en margin på 2,35 %. Lånet har en varighet på 6 år med forfall i juni 2023. Kontantstrøm fra finans i 2016 var positiv med NOK 1 827 millioner. Utover betaling av ordinære avdrag reflekterte dette også at AUSS solgte 2 750 000 aksjer i LSG og at LSG i 2016 gjennomførte en rettet emisjon hvor det ble utstedt 5 000 000 nye aksjer. Det ble videre betalt utbytte fra konsernet med NOK 1 695 millioner i 2016.
Konsernet har en bankbeholdning på NOK 5 075 millioner ved utgangen av 2017 som er opp fra NOK 3 745 millioner ved utgangen av 2016.
Konsernet hadde ved utgangen av 2017 en totalbalanse på NOK 35 309 millioner. Ved utgangen av 2016 var totalbalansen NOK 35 001 millioner. Konsernet er solid med en egenkapital per 31.12.2017 på NOK 19 172 millioner med tilhørende egenkapitalandel i størrelsesorden 54 %. Egenkapitalen per 31.12.2016 var NOK 18 213 millioner som tilsvarer en egenkapitalandel på 52 %.
Konsernet hadde ved utgangen av 2017 en netto rentebærende gjeld på NOK 4 138 millioner. Ved utgangen av 2016 var konsernets netto rentebærende gjeld NOK 5 493 millioner. Konsernet har god tilgang på bankfinansiering i tillegg til at Austevoll Seafood ASA gjennom flere år har opparbeidet tillit i markedet som utsteder av obligasjonslån. Selskapet skal være et godt alternativ også for investorer som foretrekker å være investert i rentepapirer.
SENTRALE RISIKOFAKTORER Konsernet er eksponert for risiko knyttet til verdien av investeringene i datterselskaper og tilknyttede selskaper ved prisendring i råvare- og ferdigvaremarkedet, i den grad disse forandringene medfører endringer i selskapenes konkurransekraft og inntjeningspotensial over tid. Videre er operasjonelle forhold samt utviklingen i prisen på konsernets innsatsfaktorer sentrale parametere.
Konsernets aktiviteter er for det alt vesentlige globale aktiviteter som mer eller mindre alltid vil bli påvirket av utviklingen i verdensøkonomien. Selv om det oppstår uro som kan medføre negative realøkonomiske effekter i de fleste markeder er vår vurdering at AUSS sine kjernevirksomheter er tuftet på langsiktige miljø- og økonomisk bærekraftige verdier i interessante sjømatnæringer.
Norsk sjømatnæring og videreforedlingsindustrien i Norge og EU har historisk vært eksponert for risiko i form av vedvarende trusler om langsiktige politiske handelshindringer fra EU-kommisjonen. De politiske handelshindringene som nå er lagt på norsk laks og
ørret til Russland, og kompleksiteten i handelen med Kina, synliggjør også politisk risiko i praksis. På kort sikt vanskeliggjør disse hindringene konsernets markedsarbeid og verdiskaping. Markedet for sjømat av god kvalitet er imidlertid globalt og i sterk vekst. Denne veksten har i stor grad, over tid kompensert for politiske handelshindringer. Det underbygger vår optimisme og oppfatning om at konsernet er godt posisjonert til å videreføre sin gode langsiktige utvikling.
Endringer i fangstmønster og kvotereguleringer medfører svingninger i fangstvolum fra kvartal til kvartal, og også mellom det enkelte år, og dertil variabel utnyttelse av konsernets produksjonsfasiliteter. De sesongmessige svingningene i fangstvolum skaper tilsvarende svingninger i de periodiske nøkkeltallene. Konsernet har ved utgangen av året levende fisk for om lag 4,7 milliarder norske kroner i sin balanse. Biologisk risiko har vært, og vil være, en betydelig risikofaktor for konsernets virksomhet. Vurdering og håndtering av biologisk risiko må derfor være en del av konsernets kjernekompetanse.
Konsernets eierskap i Havfisk og LNWS er i godkjenningen fra Nærings- og fiskeridepartementet knyttet opp mot den eierstrukturen som ble godkjent ved innsendelsen av søknaden. Det vil si at eierendringer utover de unntakene som er gitt av departementet, må godkjennes. For øvrig kreves det at nasjonalitetskravet i § 5 i lov om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) oppfylles. Etter oppkjøpet av Havfisk og LNWS har konsernet en betydelig eksponering mot fangst av villfisk på norske kvoter. Det er knyttet politisk risiko til myndighetenes forvaltning, herunder rammevilkår for havbruk og konsesjonsvilkår knyttet til fiskerilovgivningen.
Eksponering for risiko som følge av endringer i rentenivået identifiseres og vurderes løpende da hoveddelen av konsernets gjeld har flytende rente. Konsernet har, gjennom datterselskaper, avtale om fastrente for deler av den rentebærende gjelden. Ved utgangen av 2017 utgjorde fastrenteavtalene i størrelsesorden 19 % av konsernets rentebærende gjeld. Konsernet har alltid lagt vekt på et langsiktig samarbeid med finansielle partnere. Konsernet har en tilfredsstillende finansiering og vi mener at finansielle covenants er godt tilpasset konsernets virksomhet.
Konsernet er eksponert mot endringer i valutakurser mot norske kroner, særlig Euro, USD, Chilenske Pesos og Peruanske Soles. Denne risikoen blir forsøkt redusert ved inngåelse av terminkontrakter og ved at konsernet benytter seg av flervalutakreditter. Videre blir deler av den langsiktige gjelden tilpasset i forhold til inntjening i samme valuta.
Risiko for at motparter ikke har økonomisk evne til å oppfylle sine forpliktelser er en risiko som blir forsøkt redusert ved at konsernet inngår avtaler om kredittforsikring der det er mulig. Videre benyttes garantier og «Letter of Credit» som i all vesentlighet sikrer oppfyllelse av kunders forpliktelser. Konsernet har historisk sett hatt begrensede tap på fordringer, men dette vil selvsagt kunne variere fra år til år. Kredittrisiko varierer over tid og mellom ulike virksomhetsområder. Kredittrisiko henger nøye sammen med utviklingen i den internasjonale økonomien og har etter styrets vurdering økt de senere år.
Styret i AUSS vurderer likviditeten i konsernet som tilfredsstillende.
Konsernet, herunder morselskapet har en tilfredsstillende økonomisk og finansiell stilling som gir grunnlag for fortsatt drift og videreutvikling av selskapet. Konsernets regnskap er avlagt under forutsetning om fortsatt drift.
Austevoll Seafood ASA er holdingselskapet i konsernet. Ved utgangen av 2017 var det tre ansatte i selskapet og sykefraværet i 2017 var 0 %. I 2016 var sykefraværet 4,08 %. Selskapets aktivitet består i hovedsak av å eie aksjer i underliggende selskap. Selskapets ledelse er aktivt involvert i konsernselskapenes virksomhet og deltar i strategiprosesser, styrearbeid med mer.
Morselskapets regnskap er utarbeidet i henhold til forenklet IFRS.
Morselskapets inntekter utgjorde NOK 2,1 millioner i 2017 som var på samme nivå som omsetningen på NOK 2,1 millioner i 2016. Tilsvarende utgjorde driftsresultat før avskrivninger NOK -29,5 millioner i 2017, mot NOK -27,3 millioner i 2016.
Netto finansposter var positive og utgjorde NOK 588 millioner i 2017. Netto finansposter i 2016 var positiv med NOK 1 338 millioner. Finansinntektene vedrører i det vesentligste utbytte fra datterselskaper og tilknyttede selskaper i 2017. I 2016 reflekterer også finansinntektene gevinst ved salg av 2 750 000 aksjer i LSG. Finanskostnader er i det vesentligste rentekostnad på ekstern finansiering. Årets resultat i 2017 ble NOK 558 millioner mot tilsvarende på NOK 1 310 millioner i 2016.
Morselskapets netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter var på NOK -53 millioner i 2017 og på nivå med 2016 som også utgjorde NOK -53 millioner. Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter var i 2017 positiv og utgjorde NOK 583 millioner. Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter i 2016 var NOK 1 570 millioner, sterkt påvirket av salget av aksjer i LSG.
I 2017 hadde morselskapet en netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter på NOK -502 millioner, som består av utbetalt utbytte med NOK 505 millioner og ordinære avdrag på selskapets gjeld. Selskapet nedkvitterte i februar 2017 et obligasjonslån på NOK 400 millioner. I juni 2017 utstedte selskapet et nytt usikret obligasjonslån på NOK 500 millioner. Det nye lånet har en varighet på 6 år og betingelsene er 3 mnd. NIBOR pluss en margin på 2,35 %. I 2016 hadde morselskapet en netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter på NOK -1 513 millioner som hovedsakelig bestod av utbetaling av utbytte med NOK 1 419 millioner.
Ved inngangen til 2017 hadde morselskapet en kontantbeholdning på NOK 1 130 millioner og ved utgangen av 2017 var kontantbeholdningen NOK 1 158 millioner.
Morselskapet har en totalbalanse på NOK 6 436 millioner. Egenkapitalen er på NOK 3 981 millioner som reflekterer en egenkapitalandel på 62 %.
Morselskapet har en netto rentebærende ekstern gjeld på NOK 625 millioner ved utgangen av året. I tillegg har morselskapet netto rentebærende fordringer på datterselskap på NOK 57 millioner, inkludert dette er netto rentebærende gjeld NOK 568 millioner.
Morselskapets årsregnskap er oppgjort med et overskudd på NOK 558 millioner. Styret foreslår at NOK 568 millioner avsettes til utbytte (av dette NOK 2,5 millioner utbytte til egne aksjer) og at NOK 10 millioner overføres fra annen fri egenkapital.
Morselskapet har en tilfredsstillende finansiell stilling som gir grunnlag for fortsatt drift og videreutvikling av selskapet. Morselskapets regnskap er avlagt under forutsetning om fortsatt drift.
Datterselskapet LSG og norsk havbruksnæring har hatt en positiv utvikling i biologisk produksjon av laksefisk gjennom 2017 og inn i 2018. Dette har gitt økt tilvekst, og gav mot slutten av 2017 vekst i høstet volum av laks i Norge. Etter en lang periode uten vekst, er det ikke overraskende at denne veksten i utbudet gav press på prisene mot slutten av året. LSG er tett på sluttmarkedet for sjømat, herunder laks, og kan slå fast at etterspørselstrenden fortsatt er svært sterk.
Det er rom for driftsmessige forbedringer i alle de tre regionene hvor konsernet har havbruksaktivitet. Konsernet sine investeringer forventes å gi organisk volumvekst i alle regionene og betydelig reduserte produksjonskostnader i to av regionene. Per i dag forventes et høstet volum i 2018, inkludert andel av LSG
sitt volum fra tilknyttede selskap, på 182 000 GWT. Slaktevolumet vil av mange årsaker kunne variere, men estimatavviket skal under normale omstendigheter ikke variere særlig utover det konsernet har vist de senere år.
For hvitfisk har utviklingen i 2017 vært god, selv om det fortsatt er vanskelig med industriell utvikling og bearbeiding av hvitfisk i Norge. Situasjonen er påvirket av politiske rammevilkår, men konsernet har en klar ambisjon om at en, under gjeldende vilkår, gjennom bedret markedsarbeid og effektivisering i drift skal øke konkurransekraften og inntjeningen, også i dette leddet av virksomheten. Arbeidet med industriell utvikling av hvitfisk krever tålmodighet, langsiktighet og betydelige investeringer. Slike investeringer er kun mulige ved forutsigbarhet i rammevilkår, og konsernet og dets ansatte har derfor en klar forventning om ro i dette arbeidet i årene som kommer.
Norsk kvote på torsk og hyse er redusert med henholdsvis 12,3 % og 12,6 % i 2018 sammenlignet med 2017. Havfisk sine fartøykvoter er redusert noe mer, delvis forklart av en buffer med kvote som ennå ikke er tildelt. Det er selskapets forventning at mer kvote vil bli tildelt gjennom 2018, og selskapet er også godt posisjonert for rekefiske. Per i dag er beste indikasjon på fangstvolum av hvitfisk og reker i 2018 om lag 65 000 tonn.
Konsernet sin mangeårige satsning på alliansebygging, utvikling av kvalitetsprodukter, nye markeder, kvalitetssikring av verdikjeden og merkevarebygging forventes å bidra til ytterligere verdiskapning i tiden framover. Konsernet vil videreføre sitt arbeid for varig verdiskapning gjennom strategisk forretningsutvikling og effektivisering av drift. Dette arbeidet skal med utgangspunkt i kundens ønsker, sikre kontinuitet i leveranser, kvalitet og kostnadseffektivitet, og resultere i økt lønnsomhet. Konsernet sine betydelige langsiktige investeringer innenfor flere deler av verdikjeden skal sikre global konkurransekraft.
Fiskemel og -olje Fiskemelsprisene viste en oppgang i siste del av fjerde kvartal 2017, påvirket av at andre fiskerisesong i Peru ble stoppet få dager etter oppstart 23. november. Fiskeriet ble ikke åpnet igjen før i januar 2018. Prisnivået har holdt seg også inn i første del av 2018. Det er lite fiskemel tilgjengelig i Sør-Amerika, og produsentene har fortsatt kontrakter fra 2017 som må oppfylles med ny produksjonen i 2018. Prisnivået på fiskemel i Europa har i fjerde kvartal vært stabilt, men med en stigning i siste del av kvartalet påvirket av situasjonen i Peru. Europa er nå inne i en markedsmessig lavsesong for salg, og produsentene vil som normalt, i første del av året bygge varelager. Markedet har vært avventende som følge av
det svært svake fiskeriet i Peru i januar 2018. Kvoten
12 Austevoll Seafood ASA Årsrapport 2017 Årsrapport 2017 Austevoll Seafood ASA 13
Storebø, 19. april 2018 Styret i Austevoll Seafood ASA
Helge Singelstad Styrets leder
Helge Møgster
Styremedlem
Oddvar Skjegstad Styrets nestleder
Inga Lise Lien Moldestad Styremedlem
Eirik Drønen Melingen Styremedlem
Lill Maren Møgster Styremedlem
Siren M. Grønhaug
Styremedlem
Arne Møgster Konsernleder
for første sesong 2018 i Peru ble satt til 3,3 millioner tonn og sesongen startet 7. april. Kvotene av fiskeslag for produksjon av fiskemel og -olje i Europa er høyere i 2018 sammenlignet med 2017.
Konsernets konsumproduksjon foregår i Europa og Sør-Amerika. I Europa er det som normalt fangstsesong for sild og lodde i perioden januar til april og fangst av Nordsjøsild fra mai og utover. Makrellsesongen starter normalt opp i september og foregår utover høsten, tilsvarende fiskes også resterende kvoter på NVG-sild i denne perioden. I Sør-Amerika er det sesong for fiske etter hestmakrell i første halvår. Importforbudet til Russland, samt importkvoter og valutarestriksjoner på salg til Nigeria har gjort markedsarbeidet innenfor pelagisk sektor vesentlig mer komplisert de senere år. Selskapene har arbeidet aktivt med å finne alternative markeder for de produktene som tradisjonelt har hatt Russland og Nigeria som sine hovedmarkeder. Markedssituasjonen i Nigeria bedret seg i 2017, og det forventes at dette markedet også i 2018 vil ta imot betydelige volum med frossen fisk. Vi erfarer at konsernets pelagiske produkter står seg godt i konkurransen med alternative proteiner.
Konsernet er solid, har vist en god utvikling og er i dag godt posisjonert i flere deler av verdens sjømatnæring. Konsernets strategi er over tid å vokse og utvikle seg videre innenfor de områdene hvor konsernet er etablert. Konsernet har, og skal ha, finansiell fleksibilitet for å kunne videreføre sin strategi om videre organisk vekst, gjennomføre strategiske oppkjøp og videreføre selskapets utbyttepolitikk.
Konsernets gode posisjon i verdens sjømatnæring danner grunnlag for en positiv holdning til konsernets utvikling fremover.
08.05.2018 Presentasjon av resultat for 1. kvartal 2018 24.05.2018 Ordinær generalforsamling 22.08.2018 Presentasjon av resultat for 2. kvartal 2018 08.11.2018 Presentasjon av resultat for 3. kvartal 2018 26.02.2019 Foreløpig resultat for år 2018
Selskapet forbeholder seg retten til å komme med endringer underveis.
KONSERN
| Beløp i MNOK | Note | 2017 | 2016 |
|---|---|---|---|
| Resultatregnskap | |||
| Salgsinntekter | 3, 25 | 20 797 | 18 905 |
| Andre gevinster og tap | 3, 21 | 2 | 7 |
| Varekostnad | -10 489 | -10 523 | |
| Lønnskostnader | 20 | -2 905 | -2 230 |
| Andre driftskostnader 20, 23, 25 |
-2 657 | -2 278 | |
| Driftsresultat før avskrivning, nedskrivninger og verdijustering biologiske | |||
| eiendeler | 3 | 4 747 | 3 881 |
| Avskrivning av varige driftsmidler | 11 | -874 | -801 |
| Avskrivning av immaterielle eiendeler | 10 | -46 | -44 |
| Nedskrivninger/reversering av nedskrivninger | 10, 11 | -1 | -123 |
| Driftsresultat før verdijustering biologiske eiendeler | 3 827 | 2 913 | |
| Verdijustering biologiske eiendeler | 7 | -1 832 | 1 549 |
| Driftsresultat | 3 | 1 995 | 4 462 |
| Inntekter fra selskaper regnskapsført etter egenkapitalmetoden | 4 | 499 | 459 |
| Finansinntekter | 19 | 193 | 72 |
| Finanskostnader | 19 | -486 | -311 |
| Resultat før skatt | 2 200 | 4 683 | |
| Skattekostnad | 3, 26 | -369 | -975 |
| Årsresultat | 1 831 | 3 708 | |
| Ikke-kontrollerende interesser sin andel | 3 | 821 | 2 063 |
| Aksjonærene i Austevoll Seafood ASA sin andel | 5 | 1 009 | 1 645 |
| Gjennomsnittlig antall utestående aksjer | 5 | 201 824 074 201 409 613 | |
| Resultat per aksje/utvannet resultat per aksje (hele kr) | 5 | 5,00 | 8,17 |
| Foreslått utbytte per aksje (hele kr) | 5 | 2,80 | 2,50 |
| Resirkulerbare poster i utvidet resultat |
|---|
| Ikke resirkulerbare poster i utvidet resultat |
| Beløp i MNOK | Note | 2017 | 2016 |
|---|---|---|---|
| Årets resultat | 1 831 | 3 708 | |
| Resirkulerbare poster i utvidet resultat | |||
| Verdiendring finansielle instrumenter (kontantstrømsikring) | 12 | 25 | 38 |
| Omregningsdifferanser | 52 | -127 | |
| Andel av utvidet resultat i tilknyttet selskap | -3 | -98 | |
| Skatteeffekt på resirkulerbare poster i utvidet resultat | 7 | 3 | |
| Ikke resirkulerbare poster i utvidet resultat | |||
| Aktuaravvik pensjonsforpliktelser | 20 | 1 | 4 |
| Sum utvidet resultat etter skatt | 82 | -179 | |
| Årets totalresultat | 1 913 | 3 529 | |
| Tilordnes: | |||
| Ikke-kontrollerende interesser | 868 | 1 985 | |
| Aksjonærer i Austevoll Seafood ASA | 1 045 | 1 544 | |
| Årets totalresultat | 1 913 | 3 529 |
| Beløp i MNOK | Note | 31.12.2017 | 31.12.2016 |
|---|---|---|---|
| Eiendeler | |||
| Goodwill | 2, 10 | 1 942 | 1 936 |
| Utsatt skattefordel | 26 | 86 | 75 |
| Konsesjoner | 2, 10 | 9 619 | 9 685 |
| Varemerke | 10 | 50 | 50 |
| Skip | 11 | 1 953 | 1 992 |
| Tomter, bygninger og andre driftsmidler | 11 | 5 610 | 4 699 |
| Investeringer i tilknyttede selskaper og felleskontrollerte selskaper | 3, 4 | 2 074 | 1 710 |
| Investeringer i andre selskaper | 12, 24 | 31 | 34 |
| Andre langsiktige fordringer | 9 | 201 | 121 |
| Sum anleggsmidler | 21 566 | 20 303 | |
| Varebeholdning | 2, 8 | 1 188 | 1 124 |
| Biologiske eiendeler | 2, 7 | 4 689 | 6 755 |
| Kundefordringer | 2, 9, 12, 25 | 2 071 | 2 340 |
| Andre fordringer | 9, 12 | 719 | 734 |
| Kontanter og kontantekvivalenter | 12, 14, 17 | 5 075 | 3 745 |
| Sum omløpsmidler | 13 743 | 14 699 | |
| Sum eiendeler | 35 309 | 35 001 | |
| Egenkapital og gjeld | |||
| Aksjekapital | 16 | 101 | 101 |
| Egne aksjer | -18 | -18 | |
| Overkurs | 3 714 | 3 714 | |
| Opptjent egenkapital | 5 990 | 5 452 | |
| Ikke-kontrollerende eierinteresser | 9 385 | 8 965 | |
| Sum egenkapital | 19 172 | 18 213 | |
| Utsatt skatt | 26 | 3 432 | 3 986 |
| Pensjonsforpliktelser og andre forpliktelser | 12, 17, 20 | 110 | 146 |
| Lån | 12, 17, 23 | 7 332 | 7 065 |
| Øvrig langsiktig gjeld | 17, 25 | 29 | 34 |
| Sum langsiktig gjeld | 10 903 | 11 231 | |
| Lån | 12, 17, 23 | 1 852 | 2 139 |
| Leverandørgjeld | 12, 25 | 1 457 | 1 500 |
| Betalbar skatt | 26 | 882 | 560 |
| Annen kortsiktig gjeld | 7, 12, 18, 22 | 1 044 | 1 358 |
| Sum kortsiktig gjeld | 5 235 | 5 557 | |
| Sum gjeld | 16 137 | 16 789 | |
| Sum egenkapital og gjeld | 35 309 | 35 001 |
Storebø, 19. april 2018 Styret i Austevoll Seafood ASA
Styrets leder
Oddvar Skjegstad Styrets nestleder
Eirik Drønen Melingen Styremedlem
Lill Maren Møgster Styremedlem
Siren M. Grønhaug Styremedlem
Endring i konsernets egenkapital
| Beløp i MNOK | Note | Aksje kapital |
Egne | aksjer Overkurs | Akkumulerte omregnings differanser |
Kontant strøm sikring |
Opptjent egen kapital |
Ikke-kon trollerende eierinteresser |
Sum egenkapital |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Egenkapital 01.01.16 | 101 | -35 | 3 714 | 1 116 | -64 | 4 204 | 4 574 | 13 610 | |
| Årsresultat | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 1 645 | 2 063 | 3 708 | |
| Årets utvidede resultat | 0 | 0 | 0 | -127 | 38 | -12 | -78 | -179 | |
| Årets totalresultat | 0 | 0 | 0 | -127 | 38 | 1 633 | 1 985 | 3 529 | |
| Transaksjoner med aksjonærene |
|||||||||
| Utbytte | 5 | 0 | 17 | 0 | 0 | 0 | -1 424 | -351 | -1 758 |
| Transaksjoner med ikke kontrollerende interesser |
27 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 157 | 1 728 | 1 885 |
| Virksomhetssammenslutning | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | -81 | 1 028 | 947 | |
| Sum transaksjoner med aksjonærer i perioden |
0 | 17 | 0 | 0 | 0 | -1 349 | 2 406 | 1 074 | |
| Sum periodens endring i egenkapital |
0 | 17 | 0 | -127 | 38 | 284 | 4 391 | 4 603 | |
| Egenkapital 31.12.16 | 101 | -18 | 3 714 | 989 | -26 | 4 488 | 8 965 | 18 213 | |
| Årsresultat | 0 | 0 | 0 | 0 | 1 009 | 821 | 1 831 | ||
| Årets utvidede resultat | 0 | 0 | 0 | 52 | 25 | -41 | 46 | 82 | |
| Årets totalresultat | 0 | 0 | 0 | 52 | 25 | 968 | 868 | 1 913 | |
| Transaksjoner med aksjonærene |
|||||||||
| Utbytte | 5 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | -507 | -446 | -953 |
| Transaksjoner med ikke kontrollerende interesser |
27 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | -1 | -1 |
| Sum transaksjoner med aksjonærer i perioden |
0 | 0 | 0 | 0 | 0 | -507 | -447 | -954 | |
| Sum periodens endring i egenkapital |
0 | 0 | 0 | 52 | 25 | 462 | 421 | 959 | |
| Egenkapital 31.12.17 | 101 | -18 | 3 714 | 1 041 | -1 | 4 950 | 9 385 | 19 172 |
KONSERN
| Beløp i MNOK | Note | 2017 | 2016 |
|---|---|---|---|
| Resultat før skattekostnad | 2 200 | 4 683 | |
| Betalte skatter | -600 | -249 | |
| Avskrivninger | 10,11 | 919 | 845 |
| Nedskrivninger | 10,11 | 1 | 123 |
| Gevinst/tap ved salg av tomter, bygninger og annen fast eiendom | 21 | -8 | -1 |
| Urealisert agio/disagio | -29 | -8 | |
| Andel av resultat fra tilknyttede selskaper | 4 | -499 | -459 |
| Rentekostnad | 19 | 333 | 298 |
| Renteinntekt | 19 | -50 | -46 |
| Verdijustering biologiske eiendeler | 7 | 1 832 | -1 549 |
| Endring i varelager | 168 | -242 | |
| Endring i kundefordringer og andre fordringer | 9 | 285 | -493 |
| Endringer i leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld | -43 | 392 | |
| Endringer i netto pensjonsforpliktelser | -6 | -5 | |
| Endringer i andre tidsavgrensningsposter | -284 | 12 | |
| Valutadifferanser | 0 | 0 | |
| Netto kontantstrøm fra drift | 4 220 | 3 300 | |
| Innbetalinger fra salg av varige driftsmidler | 115 | 88 | |
| Innbetalinger fra salg av aksjer og andre egenkapitalinstrumenter | 18 | 22 | |
| Kjøp av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler | 10,11 | -1 840 | -1 142 |
| Kjøp av aksjer og andeler i andre selskaper | -82 | -3 419 | |
| Kontanter og kontantekvivalenter fra virksomhetsammenslutninger | 6 | 1 | 288 |
| Mottatt utbytte | 4 | 264 | 279 |
| Mottatte renter | 50 | 46 | |
| Endring i andre langsiktige fordringer | -80 | -9 | |
| Valutadifferanser på investert kapital | -2 | -2 | |
| Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter | -1 556 | -3 850 | |
| Opptak av ny langsiktig rentebærende gjeld | 17 | 1 585 | 2 867 |
| Nedbetaling av langsiktig rentebærende gjeld | 17 | -1 246 | -1 947 |
| Endring i kortsiktig rentebærende gjeld | 17 | -327 | -177 |
| Betalte renter | -348 | -314 | |
| Betalt utbytte | 5 | -505 | -1 695 |
| Transaksjoner med ikke-kontrollerende eierinteresser | -446 | 1 092 | |
| Kontantinnskudd fra ikke-kontrollerende eierinteresser | 0 | 2 052 | |
| Valutadifferanser på finansieringsaktiviteter | -39 | -50 | |
| Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter | -1 326 | 1 827 | |
| Endring i kontanter og kontantekvivalenter | 1 339 | 1 277 | |
| Kontanter og kontantekvivalenter 01.01. | 3 745 | 2 470 | |
| Valutakursendringer på kontanter og kontantekvivalenter | -9 | -2 | |
| Kontanter og kontantekvivalenter 31.12. | 5 075 | 3 745 |
På grunn av virksomhetssammenslutning vil ikke alle kontantstrømmene være direkte avstembare mot endring i balansen. I kontantstrømanalysen er oppkjøpsbalansen holdt utenfor beregningen av kontantstrøm/endring. Det vises til note 6 for informasjon om hvilke balanseposter som er påvirket av virksomhetssammenslutningen.
| 1 Generelt | 22 |
|---|---|
| 2 Viktige regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger | 22 |
| 3 Segmentinformasjon | 26 |
| 4 Tilknyttede selskaper og investering i felleskontrollert virksomhet | 30 |
| 5 Utbytte per aksje | 34 |
| 6 Kjøp/salg av selskap | 35 |
| 7 Biologiske eiendeler | 36 |
| 8 Varelager | 40 |
| 9 Kundefordringer og andre fordringer | 41 |
| 10 Immaterielle eiendeler | 43 |
| 11 Varige driftsmidler | 48 |
| 12 Finansielle instrumenter | 50 |
| 13 Sikkerhetsstillelser | 57 |
| 14 Bundne bankinnskudd | 57 |
| 15 Hendelser etter balansedagen | 57 |
| 16 Aksjekapital og aksjonærinformasjon | 58 |
| 17 Rentebærende gjeld | 59 |
| 18 Betingede forpliktelser | 62 |
| 19 Finansinntekter og -kostnader | 62 |
| 20 Lønnskostnader, antall ansatte, forpliktelser og andre godtgjørelser | 63 |
| 21 Andre gevinster og tap | 65 |
| 22 Annen kortsiktig gjeld | 65 |
| 23 Leieavtaler | 65 |
| 24 Investeringer i andre aksjer | 66 |
| 25 Nærstående parter | 67 |
| 26 Skatt | 69 |
24 Investeringer i andre aksjer 66
27 Selskaper i konsernet 71
Noter til konsernregnskapet
Se note 17 for informasjon om ubenyttet kassekreditt.
Estimater og skjønnsmessige vurderinger evalueres løpende og er basert på historisk erfaring og andre faktorer, inklusive forventninger om fremtidige hendelser som anses å være sannsynlige under nåværende omstendigheter.
Konsernet utarbeider estimater og gjør antakelser/forutsetninger knyttet til fremtiden. De regnskapsestimater som følger av dette vil per definisjon sjelden være fullt ut i samsvar med det endelige utfall. Estimater og antakelser/ forutsetninger som representerer en betydelig risiko for vesentlige endringer i balanseført verdi på eiendeler og gjeld i løpet av neste regnskapsår, drøftes nedenfor.
Konsernet gjennomfører årlig tester for å vurdere om goodwill og konsesjoner med ubestemt levetid har vært utsatt for verdifall i samsvar med regnskapsprinsippene angitt i note 28. De gjenvinnbare beløpene på inntektsgenererende enheter er fastsatt på grunnlag av beregninger av bruksverdi der ikke annet er angitt. Disse beregningene krever anvendelse av estimater og er nærmere beskrevet i note 10.
Konsernet skattlegges for inntekt innenfor mange ulike jurisdiksjoner. Betydelig bruk av skjønn er påkrevet for å fastsette inntektsskatten for alle land under ett i konsernregnskapet. For mange transaksjoner og beregninger vil det være usikkerhet knyttet til den endelige skatteforpliktelsen. Konsernet regnskapsfører skatteforpliktelser knyttet til fremtidige avgjørelser i skatte-/tvistesaker, basert på estimater på om ytterligere inntektsskatt vil påløpe. Hvis det endelige utfall av sakene avviker fra opprinnelig avsatt beløp, vil avviket påvirke regnskapsført skattekostnad og avsetning for utsatt skatt i den perioden avviket fastslås. Anvendelse av bokførte skattefordeler avhenger av fremtidige positive skattemessige resultater innenfor ulike jurisdiksjoner, og kan ikke avregnes mellom ulike skatteregimer. Vurdering av nedskrivningsbehov for utsatte skattefordeler og valuering av skattefordeler er derfor basert på estimerte fremtidige skattemessige resultater innenfor de enkelte skatteregimer.
Ferdigvarer av fisk måles til laveste av produksjonskost og netto salgsverdi. Vesentlige fluktuasjoner i salgspriser vil kunne medføre store svingninger i lagerverdien.
Regnskapsføring av kundefordringer innebærer bruk av estimater for kvantifisering av avsetning for forventede tap. Avsetninger foretas når kundens finansielle situasjon tilsier at oppgjør er usikkert.
Biologiske eiendeler omfatter beholdning av rogn, yngel, settefisk, rensefisk og matfisk. Biologiske eiendeler måles til virkelig verdi med fradrag for salgsutgifter. For nærmere beskrivelse av benyttede prinsippene vises det til egen beskrivelse under regnskapsprinsipper samt i note om biologiske eiendeler.
Verdsettelsen bygger på en rekke ulike forutsetninger, hvorav mange av disse er ikke-observerbare.
Forutsetningene kan grupperes i fire ulike grupper: (1) Pris, (2) Kostnad, (3) Volum og (4) Diskonteringssats. For fisken som er slakteklar på balansedagen er usikkerheten i hovedsak knyttet til prisoppnåelse og volum. For fisk som ikke er slakteklar er usikkerheten høyere. I tillegg til usikkerhet knyttet til pris og volum vil det for
Noter til konsernregnskapet
denne fisken også være usikkerhet knyttet til gjenværende produksjonskostnader, gjenværende biologisk omdanning og gjenværende dødelighet frem mot slaktetidspunktet.
En viktig forutsetning i verdsettelsesmodellen, både for den slakteklare og den ikke-slakteklare fisken, er den forventede markedsprisen. Dette er også den forutsetningen som historisk sett har hatt størst svingninger. For å estimere den forventede prisen tas det utgangspunkt i fremtidspriser for superior norsk laks fra 3–6 kg sløyd vekt fra Fish Pool. Bruk av observerbare priser øker etter konsernets oppfatning påliteligheten og sammenlignbarheten i prisforutsetningene. For slakteklar fisk benyttes fremtidsprisen for påfølgende måned. For ikke-slakteklar fisk tas det utgangspunkt i fremtidspris for den måneden fisken antas å nå slakteklar vekt. Dersom det er sannsynlig på balansedagen at fisken kommer til å bli slaktet før den oppnår slakteklar vekt, for eksempel på grunn av biologiske utfordringer (som har oppstått før balansedagen), gjøres det en ekstra pris-justering for dette. En slik prisjustering tar hensyn til at markedsprisen per kilo for liten fisk er mindre enn for fisk med normal størrelse. Deretter justeres prisen for eksportør-margin og clearing kostnad. Dette gjelder både slakteklar og ikke-slakteklar fisk. Videre justeres det for slaktekostnader (brønnbåt, slakting og pakking i kasse), transportkostnader til Oslo og for kvalitetsforskjeller.
Det justeres også for prisforskjeller mellom laks og ørret, og eventuell annen prispremie, slik som eksempelvis ASC-sertifisert fisk. Justeringene for eksportørmargin og clearing kost er observerbare poster estimert av Fish Pool. Justering for slaktekostnader, transport-kostnader og kvalitetsforskjeller baseres på konsernets historiske kostnader per region og historisk kvalitetsfordeling, mens de øvrige justeringene er basert på en skjønnsmessig vurdering ut i fra historiske data og konsernets oppfatning om markedsutviklingen fremover.
justeres for å reflektere de kostnadene som en rasjonell markedsaktør ville lagt til grunn.
Forventet slaktevolum beregnes med utgangspunkt i estimert antall fisk (individer) på balansedagen minus forventet fremtidig dødelighet, multiplisert med forventet slaktevekt (4,8 kg levende vekt). Det er usikkerhet knyttet til både antall fisk i sjø på balansedagen, gjenværende dødelighet og forventet slaktevekt. Faktisk slaktevolum kan derfor avvike fra forventet slaktevolum enten som følge av endring i den biologiske utviklingen eller dersom spesielle hendelser, som eksempelvis massedødelighet, inntreffer. Estimatet på antall fisk på balansedagen er basert på antall smolt satt ut i sjøen. Smolt-antallet justeres for telleusikkerhet og faktisk registrert dødelighet i forbindelse med utsett. Normal forventet slaktevekt er vurdert å være den levende vekten som gir 4 kg sløyd vekt, med mindre det er spesifikke forhold til stede på balansedagen som tilsier at fisken må slaktes før den når denne vekten. I så fall justeres den forventede slaktevekten. Forventet dødelighet i perioden fra balansedagen til den når slakteklar vekt er anslått til å være 1 % av inngående antall fisk per måned. I region Nord er imidlertid historisk dødelighet betydelig lavere enn ellers i landet. Derfor er den benyttede prosentsatsen for forventet dødelighet i denne regionen 0,5 %.
For ikke-slakteklar fisk må det i tillegg justeres for kostnadene forbundet med å oppdrette fisken videre til slakteklar vekt. Estimater knyttet til fremtidige kostnader er basert på konsernets prognoser per lokalitet. Det er usikkerhet knyttet til både fremtidige fôrpriser, øvrige kostnader og den biologiske utviklingen (tilvekst, fôrfaktor og dødelighet). Dersom de estimerte kostnadene er høyere enn det en normal markedsaktør ville regne med, for eksempel på grunn av tidligere inngåtte langsiktige avtaler med underleverandører, og dette gjør at kostnadene avviker vesentlig fra markedspris, skal kostnadsanslaget sats har stor innvirkning på estimatet på virkelig verdi. Den månedlige diskonteringssatsen er per 31.12.17 estimert til 6 % per måned. Diskonteringssatsen skal ta hensyn til flere forhold. Diskonteringsfaktoren består av tre hovedelementer: (1) Risikojustering, (2) Konsesjonsleie og (3) Tidsverdi. 4.1 Risikojustering Risikojusteringen skal reflektere det prisavslaget som en hypotetisk kjøper ville krevd for å bli kompensert for den
Hver gang det slaktes og selges fisk oppstår det en positiv kontantstrøm. Av forenklingshensyn tillegges alle de gjenværende utgiftene samme periode som inntekten, slik at man kun får én kontantstrøm per lokalitet. Kontantstrømmen henføres til forventet slaktemåned. Summen av kontantstrømmer fra alle lokalitetene, hvor konsernet har fisk i sjø, vil da fordeles over hele den perioden det tar å få oppdrettet den fisken som befinner seg i sjøen på balansedagen. Med dagens størrelse på smolten som settes ut, og hyppigheten på smolt-utsettene, kan dette ta inntil 18 måneder. Den forventede fremtidige kontantstrømmen diskonteres månedlig. Nivået på benyttet diskonterings-
Austevoll Seafood ASA er et børsnotert selskap hjemmehørende i Norge. Selskapets hovedkontor er på Storebø i Austevoll kommune. Laco AS er selskapets største aksjonær og morselskap (se note 16).
Selskapet er notert på Oslo Børs.
Konsernregnskapet er utarbeidet i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) som fastsatt av EU, og ble vedtatt av selskapets styre 19. april 2018. I det videre vil «Konsernet» bli brukt for å omtale informasjon relatert til Austevoll Seafood ASA med tilhørende datterselskaper, felleskontrollerte virksomheter etc. som inngår i konsernregnskapet, mens «Selskapet» blir brukt for å omtale morselskapet Austevoll Seafood ASA.
Alle beløp er angitt i millioner norske kroner (NOK), med mindre annet er spesifisert.
risikoen han tar ved å investere i levende fisk fremfor en alternativ plassering. Jo lengre frem i tid slaktetidspunktet er, jo større er sjansen for at noe kan skje som påvirker kontantstrømmen. Det er tre vesentlige faktorer som kan påvirke kontantstrømmen. Volumet kan endre seg, kostnadene kan endre seg, og prisene kan endre seg. Felles for alle faktorene er at utfallsrommet ikke er symmetrisk.
Oppdrett av laks og ørret skjer ikke i et marked med fri konkurranse uten inngangsbarrierer. Grunnet begrenset tilgang på konsesjoner for oppdrett av matfisk, har disse i dag en svært høy verdi. For at en hypotetisk kjøper av levende fisk skulle kunne overta og oppdrette fisken videre, må man legge til grunn at kjøperen må inneha konsesjon, lokalitet og øvrige tillatelser som kreves for slik produksjon. I dag er det ikke tillatt å leie ut konsesjoner, men i et hypotetisk marked for kjøp og salg av levende fisk må en anta at dette vil være mulig. I et slikt scenario ville en hypotetisk kjøper krevd en betydelig rabatt for å kunne allokere en tilstrekkelig andel av avkastning til egne konsesjoner, eller alternativt dekke leiekostnadene på innleide konsesjoner. Hvordan en hypotetisk årlig leiekostnad skal utledes av priser på omsatte konsesjoner er vanskelig å modellere, da en slik kurve vil basere seg på forventninger om fremtidig fortjenesteutvikling i bransjen. Videre er det komplekst å utlede en leiepris per kortere tidsenhet og i siste instans per volum gitt at konsesjonsbegrensningene måles på ulike nivåer (lokasjon, region og selskap).
Til slutt må det diskonteres for tidsverdien på kapitalbindingen knyttet til den delen av nåverdien av kontantstrømmen som allokeres til biomassen. En må legge til grunn at en hypotetisk kjøper vil kreve å bli kompensert for alternativkostnaden ved å plassere pengene i levende fisk, fremfor å investere kapitalen i noe annet. Produksjonssyklusen for laks i sjø er i dag opp mot 18 måneder. Kontantstrømmen vil derfor strekke seg over en tilsvarende periode. Gitt konstant salgspris i hele perioden vil kontantstrømmen avta for hver måned frem i tid, ettersom det påløper kostnader ved å oppdrette fisken til slakteklar vekt. Disse øker for hver måned fisken må stå i sjøen. Dette gjør effekten av utsatt kontantstrøm lavere enn det som hadde vært tilfellet dersom kontantstrømmen hadde vært konstant. Komponenten ansees likevel som viktig på grunn av de store verdiene som ligger i beholdningen.
Tabellene nedenfor viser simulert sensitivitet for endring i virkelig verdi av de biologiske eiendelene ved endring i disse parameterne:
| Forventet slaktevekt per kg gwe | ||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 3,5 | 3,75 | 4,0 | 4,25 | 4,5 | ||||
| Endring i forventet vekt per kg gwe | ||||||||
| -0,50 | -0,25 | 0 | 0,25 | 0,50 | ||||
| 43,5 | -5,00 | 3 200 | 3 492 | 3 785 | 4 077 | 4 369 | ||
| 46,5 | -2,00 | 3 556 | 3 868 | 4 181 | 4 493 | 4 806 | ||
| 47,5 | -1,00 | 3 675 | 3 994 | 4 313 | 4 632 | 4 951 | ||
| Snittpris per kg (kr) | 48,5 | Endring i pris per kg | - | 3 793 | 4 119 | 4 445 | 4 771 | 5 097 |
| 49,5 | 1,00 | 3 912 | 4 244 | 4 577 | 4 910 | 5 243 | ||
| 50,5 | 2,00 | 4 030 | 4 370 | 4 709 | 5 049 | 5 388 | ||
| 53,5 | 5,00 | 4 386 | 4 746 | 5 106 | 5 465 | 5 825 |
Snittpris per kg (kr)
| Månedlig diskonteringsrente (%) | |||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 4,0 % | 5,0 % | 6,0 % | 7,0 % | 8,0 % | |||||||
| Endring i månedlig diskonteringsrente (%) | |||||||||||
| -2,0 % | -1,0 % | 0,0 % | 1,0 % | 2,0 % | |||||||
| 43,5 | Endring i pris per kg (kr) -5,00 | 4 305 | 4 031 | 3 785 | 3 562 | 3 360 | |||||
| 46,5 | -2,00 | 4 766 | 4 458 | 4 181 | 3 931 | 3 704 | |||||
| 47,5 | -1,00 | 4 920 | 4 600 | 4 313 | 4 054 | 3 819 | |||||
| 48,5 | - | 5 074 | 4 743 | 4 445 | 4 176 | 3 933 | |||||
| 49,5 | 1,00 | 5 228 | 4 885 | 4 577 | 4 299 | 4 048 | |||||
| 50,5 | 2,00 | 5 382 | 5 028 | 4 709 | 4 422 | 4 163 | |||||
| 53,5 | 5,00 | 5 843 | 5 455 | 5 106 | 4 791 | 4 507 |
Tabellen viser endring i estimert virkelig verdi (nåverdi) før avsetning for tapskontrakter for parameterne pris per kg og forventet slaktevekt pr. kg sløyd vekt. For forventet slaktevekt viser tabellen endring i virkelig verdi ved en økning i forventet slaktevekt på hhv. 250 og 500 gram, og for tilsvarende reduksjon. Her holdes forventet samlet kostnad konstant, slik at en økning i forventet slaktvekt vil medføre en reduksjon i kostnad pr. kg, mens en reduksjon i forventet slaktevekt vil medføre en økning i kostnad pr kg. For pris gjelder endringen per krone sløyd vekt etter justering for slakt og pakking, frakt til Oslo, kvalitet, størrelse og eksportørmargin.
Tabellen viser endring i estimert virkelig verdi (nåverdi) før avsetning for tapskontrakter for parametrene pris per kg og månedlig diskonteringsrente. For den månedlige diskonteringsrenten er det simulert med en absolutt endring på hhv +/- 1 % og +/- 2 % (100 og 200 punkter).
| Antall fisk i beholdning (millioner) | ||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 53,3 | 55,0 | 56,1 | 57,2 | 58,9 | ||||
| Endring i antall fisk i beholdning | ||||||||
| -5 % | -2 % | 0 % | 2 % | 5 % | ||||
| 43,5 | -5,00 | 3 512 | 3 676 | 3 785 | 3 894 | 4 057 | ||
| 46,5 | -2,00 | 3 889 | 4 064 | 4 181 | 4 298 | 4 473 | ||
| Snittpris per kg (kr) | 47,5 | Endring i pris per kg | -1,00 | 4 014 | 4 193 | 4 313 | 4 432 | 4 612 |
| 48,5 | - | 4 140 | 4 323 | 4 445 | 4 567 | 4 750 | ||
| 49,5 | 1,00 | 4 265 | 4 452 | 4 577 | 4 702 | 4 889 | ||
| 50,5 | 2,00 | 4 391 | 4 582 | 4 709 | 4 837 | 5 028 | ||
| 53,5 | 5,00 | 4 506 | 4 970 | 5 106 | 5 241 | 5 444 |
Tabellen viser endring i estimert virkelig verdi (nåverdi) før avsetning for tapskontrakter for parametrene pris per kg og estimert antall fisk i beholdning på balansedagen. For antall fisk i beholdning er det simulert med endring på +/- 2 % og +/- 5 % i antall fisk per lokalitet for samtlige lokaliteter med fisk i beholdning.
Styret er konsernets overordnede beslutningstaker over forretningsstrategi. Administrasjonen har besluttet forretningssegment basert på informasjonen som er godkjent av styret. Styret mener virksomhetene skal ses på i det enkelte selskaps perspektiv. Flere av de største selskapene som er kontrollert av AUSS er egne børsnoterte selskap, og på det viset naturlig å betrakte som egne segment i konsernet.
Lerøy Seafood Group ASA (LSG) er et norsk selskap notert på Oslo Børs. LSG-konsernet driver fiskeoppdrett (laks og ørret), fiskeri av hvitfisk og bearbeiding av laks, ørret og hvitfisk, samt salg og distribusjon av ulike fiskearter og videreforedling av fiskeprodukter.
Austral Group S.A.A (Austral) er et Peruansk selskap notert på børsen i Lima, Peru. Austral driver med produksjon av fiskemel, fiskeolje, fiskehermetikk og frossen fisk. Produksjonen foregår i fire fiskemel/-olje fabrikker, to hermetikk fabrikker og et fryseri. Austral er et helintegrert selskap, og eier og driver egne fiskefartøy.
Foodcorp Chile S.A (FC) er et Chilensk privateid selskap i den pelagiske sektoren. Selskapet er lokalisert i Coronel og er et helintegrert selskap. FC driver med produksjon av frossen fisk, hermetikk, fiskemel og fiskeolje. Selskapet eier en flåte på tre moderne snurpetrålere.
Det norske BRBI konsernet eier pelagiske fiskerikonsesjoner som i 2017 er fordelt på tre snurpetrålere, i tillegg eier selskapet to fartøy med rettigheter for fiske etter snøkrabbe. Inkludert i segmentet for BRBI er Br Birkeland Farming AS som eier syv lakseoppdrettskonsesjoner på vestkysten av Norge.
Pelagia AS er et privateid selskap i den pelagiske sektoren. Pelagia AS er en stor produsent av pelagisk fiskemel, fiskeolje, Omega 3-olje og menneskeføde i Norge, UK og Irland. Selskapet er eid i fellesskap med Kvefi AS og bokført som et felleseid selskap ført etter egenkapitalmetoden.
Austevoll Seafood ASA (morselskap), Austevoll Eiendom AS og Austevoll Laksepakkeri AS, AUSS Laks AS og AUSS Shared Service AS er ikke inkludert i forretningssegmentene. Urealiserte gevinster ved salg mellom forretningssegmenter er eliminert i det konsoliderte resultatregnskapet og er presentert under annet/elimineringer.
| Food | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 2017 | LSG ASA |
Austral Group |
corp Chile |
Br. Birke land *) |
Pelagia AS 50 % |
Annet/ elim. |
Konsern |
| Eksterne driftsinntekter | 18 621 | 1 249 | 503 | 379 | 3 061 | -3 015 | 20 797 |
| Internt salg | 3 | 0 | 0 | 278 | 0 | -280 | 0 |
| Andre gevinster og tap | -4 | 2 | 5 | -1 | 0 | 0 | 2 |
| Sum segment inntekter | 18 620 | 1 250 | 508 | 655 | 3 061 | -3 295 | 20 799 |
| Driftskostnader | -14 320 | -1 114 | -430 | -435 | -2 754 | 3 001 | -16 052 |
| Driftsresultat før avskrivninger, nedskrivninger og verdijustering |
|||||||
| biologiske eiendeler | 4 300 | 137 | 79 | 220 | 307 | -295 | 4 747 |
| Avskrivninger | -583 | -192 | -31 | -91 | -89 | 67 | -919 |
| Nedskrivninger/reversering av nedskrivninger **) |
0 | 4 | -1 | -4 | 24 | -24 | -1 |
| Driftsresultat før verdijustering biologiske eiendeler |
3 717 | -51 | 46 | 125 | 242 | -252 | 3 827 |
| Verdijustering biologiske eiendeler | -1 716 | 0 | 0 | -116 | 0 | 0 | -1 832 |
| Driftsresultat | 2 000 | -51 | 46 | 9 | 242 | -252 | 1 995 |
| Inntekter fra tilknyttet selskap | 303 | 0 | 0 | 3 | 20 | 174 | 499 |
| Renteinntekter | 21 | 0 | 2 | 10 | 0 | 18 | 52 |
| Rentekostnader | -192 | -35 | -5 | -31 | -21 | -52 | -335 |
| Netto andre finansposter | -39 | 27 | 0 | 4 | -13 | 11 | -11 |
| Resultat før skatt | 2 093 | -59 | 44 | -5 | 228 | -102 | 2 200 |
| Skattekostnad | -344 | -24 | -8 | 10 | -40 | 38 | -369 |
| Årsresultat | 1 749 | -83 | 37 | 5 | 188 | -64 | 1 831 |
| Ikke-kontrollerende interesser sin andel av resultat |
828 | -5 | 0 | -1 | -5 | 5 | 821 |
| Andel resultat til aksjonærene i Austevoll Seafood ASA |
922 | -78 | 37 | 6 | 193 | -69 | 1 009 |
| Andel utbytte til AUSS | 471 | 0 | 0 | 15 | 100 | 1 | 587 |
*) Br. Birkeland omfatter konsernene Br. Birkeland AS og Br. Birkeland Farming AS **) For ytterligere informasjon vedrørende nedskrivninger, se note 10 og 11.
| Food | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 2016 | LSG ASA | Austral Group |
corp Chile |
Br. Birke land *) |
Pelagia AS 50 % |
Annet/ elim |
Konsern |
| Eksterne driftsinntekter | 17 027 | 1 026 | 425 | 397 | 2 879 | -2 849 | 18 905 |
| Internt salg | 243 | 0 | 0 | 387 | 0 | -629 | 0 |
| Andre gevinster og tap | 0 | -5 | 0 | 6 | 0 | 5 | 7 |
| Sum segment inntekter | 17 270 | 1 020 | 426 | 790 | 2 879 | -3 473 | 18 912 |
| Driftskostnader | -13 915 | -880 | -394 | -445 | -2 565 | 3 169 | -15 031 |
| Driftsresultat før avskrivninger, nedskrivninger og verdijustering |
|||||||
| biologiske eiendeler | 3 355 | 140 | 31 | 345 | 314 | -304 | 3 881 |
| Avskrivninger | -512 | -175 | -69 | -67 | -82 | 60 | -845 |
| Nedskrivninger/reversering av nedskrivninger **) |
0 | 26 | -149 | 0 | 0 | 0 | -123 |
| Driftsresultat før verdijustering biologiske eiendeler |
2 843 | -9 | -187 | 277 | 232 | -244 | 2 913 |
| Verdijustering biologiske eiendeler | 1 471 | 0 | 0 | 79 | 0 | 0 | 1 549 |
| Driftsresultat | 4 314 | -9 | -187 | 356 | 232 | -244 | 4 462 |
| Inntekter fra tilknyttet selskap | 263 | 0 | 0 | 3 | 23 | 171 | 459 |
| Renteinntekter | 19 | 1 | 1 | 7 | 0 | 18 | 46 |
| Rentekostnader | -151 | -36 | -5 | -23 | -20 | -63 | -298 |
| Netto andre finansposter | 1 | 4 | 0 | 10 | 1 | -4 | 12 |
| Resultat før skatt | 4 445 | -40 | -190 | 354 | 236 | -123 | 4 682 |
| Skattekostnad | -927 | -5 | 44 | -73 | -42 | 28 | -975 |
| Årsresultat | 3 519 | -45 | -146 | 281 | 194 | -95 | 3 708 |
| Ikke-kontrollerende interesser | |||||||
| sin andel av resultat | 1 925 | -5 | 0 | 143 | 3 | -3 | 2 063 |
| Andel resultat til aksjonærene i Austevoll Seafood ASA |
1 594 | -40 | -146 | 137 | 191 | -91 | 1 645 |
| Andel utbytte til AUSS | 377 | 0 | 0 | 65 | 175 | 1 | 617 |
*) Br .Birkeland omfatter konsernene Br. Birkeland AS og Br. Birkeland Farming AS
**) For ytterligere informasjon vedrørende nedskrivninger, se note 10 og 11.
| Sum eiendeler Sum investering i anleggsmidler |
||||
|---|---|---|---|---|
| Segment | 2017 | 2016 | 2017 | 2016 |
| LSG ASA | 23 730 | 23 115 | 1 583 | 770 |
| Pelagia AS | IA | IA | IA | IA |
| Br. Birkeland AS | 2 232 | 2 339 | 81 | 172 |
| Andre | 5 579 | 5 615 | 16 | 11 |
| Sum for Norge | 31 541 | 31 068 | 1 681 | 953 |
| Austral - Peru | 2 935 | 3 273 | 132 | 166 |
| Foodcorp - Chile | 833 | 660 | 27 | 24 |
| Sum | 35 309 | 35 001 | 1 840 | 1 143 |
| Tilknyttede selskap/ | ||||
|---|---|---|---|---|
| felleskontrollert virksomhet | Sum gjeld | |||
| Segment | 2017 | 2016 | 2017 | 2016 |
| LSG ASA | 992 | 762 | 11 527 | 11 808 |
| Pelagia AS | 1 061 | 928 | IA | IA |
| Br. Birkeland AS | 14 | 13 | 1 002 | 1 167 |
| Andre | 7 | 6 | 1 875 | 1 826 |
| Sum for Norge | 2 073 | 1 709 | 14 404 | 14 801 |
| Austral - Peru | 1 | 1 | 1 437 | 1 663 |
| Foodcorp - Chile | 0 | 0 | 296 | 326 |
| Sum | 2 074 | 1 710 | 16 137 | 16 789 |
| Inntekter fordelt på geografiske områder | 2017 | 2016 |
|---|---|---|
| Norge | 3 794 | 2 868 |
| EU | 10 832 | 10 529 |
| Øst Europa | 611 | 686 |
| Afrika | 164 | 120 |
| Nord Amerika | 1 009 | 1 072 |
| Asia | 3 976 | 3 205 |
| Sør Amerika | 411 | 425 |
| Sum | 20 797 | 18 905 |
Omsetning er fordelt basert på kundens land/destinasjon av salgets utskipning.
| NOTE 3 SEGMENTINFORMASJON (FORTS.) | NOTE 3 SEGMENTINFORMASJON (FORTS.) |
|---|---|
| ------------------------------------ | ------------------------------------ |
| Bokførte verdier i balansen fordeler seg som følger: | 2017 | 2016 |
|---|---|---|
| Tilknyttede selskap | 1 013 | 782 |
| Felleskontrollert virksomhet | 1 061 | 928 |
| Per 31.12. | 2 074 | 1 710 |
| Inntekter/kostnader i resultatregnskapet fordeler seg som følger: | 2017 | 2016 |
| Tilknyttede selskap | 306 | 266 |
| Felleskontrollert virksomhet | 193 | 193 |
| Per 31.12. | 499 | 459 |
| Navn | Sted | Stemmeandel | Bokføringsmetode |
|---|---|---|---|
| 2016 og 2017 | |||
| Norskott Havbruk AS | Norge | 50,00 % | Egenkapitalmetoden |
| Seistar Holding AS | Norge | 50,00 % | Egenkapitalmetoden |
| Seafood Danmark AS | Danmark | 33,33 % | Egenkapitalmetoden |
I tabellene under vises den summerte finansielle informasjonen over de mest vesentlige tilknyttede selskapene i konsernet, samt sum av alle tilknyttede selskap.
Under vises de tilknyttede selskapene som er av vesentlig betydning for konsernet per 31.12.17.
Informasjonen over reflekterer beløp presentert i regnskapet til de tilknyttede selskapene på 100 prosent basis, justert for forskjeller i regnskapsprinsipper mellom konsernet og de tilknyttede selskapene.
| Navn | Seafood Norskott Seistar Danmark AS Havbruk konsern * Holding AS |
|||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Årsslutt | 2017 | 2016 | 2017 | 2016 | 2017 | 2016 |
| Per 01.01. | 0 | 0 | 643 | 606 | 86 | 76 |
| Tilgang | 77 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Andel av overskudd/(tap) | 12 | 0 | 271 | 239 | 12 | 13 |
| Valutadifferanser | 4 | 0 | 28 | -101 | 0 | 0 |
| Utbytter | 0 | 0 | -161 | -101 | -3 | -3 |
| Andre egenkapitalendringer | 0 | 0 | -3 | 0 | 0 | 0 |
| Bokført verdi per 31.12. | 93 | 0 | 778 | 643 | 95 | 86 |
| Navn | Andre | Sum | ||
|---|---|---|---|---|
| Årsslutt | 2017 | 2016 | 2017 | 2016 |
| Per 01.01. | 53 | 32 | 782 | 714 |
| Tilgang | 0 | 21 | 77 | 21 |
| Avgang | -16 | -19 | -16 | -19 |
| Andel av overskudd/(tap) | 11 | 14 | 306 | 266 |
| Valutadifferanser | 0 | 0 | 32 | -101 |
| Utbytter | 0 | 0 | -164 | -104 |
| Andre egenkapitalendringer | -2 | 5 | -5 | 5 |
| Bokført verdi per 31.12. | 46 | 53 | 1 013 | 782 |
Avstemming av den finansielle informasjonen.
* Norskott Havbruk konsern driver virksomhet gjennom datterselskaper i Skottland. Valutadifferanser vedrører omregning av datterselskaper fra GBP til NOK.
| Navn | Seafood Danmark AS |
Norskott Havbruk konsern * |
Seistar Holding AS |
|||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Årsslutt | 2017 | 2016 | 2017 | 2016 | 2017 | 2016 | ||||
| Summert totalinntekt | ||||||||||
| Inntekter | 1 920 | 0 | 2 088 | 1 721 | 143 | 105 | ||||
| Resultat før skatt | 65 | 0 | 670 | 582 | 23 | 28 | ||||
| Resultat etter skatt | 49 | 0 | 541 | 478 | 23 | 27 | ||||
| Utvidet resultat | 0 | 0 | -6 | -6 | 0 | 0 | ||||
| Summert balanse | ||||||||||
| Sum kortsiktige eiendeler | 361 | 0 | 1 360 | 1 130 | 124 | 82 | ||||
| Sum kortsiktig gjeld | -281 | 0 | -292 | -303 | -46 | -23 | ||||
| Sum anleggsmidler | 330 | 0 | 983 | 876 | 366 | 368 | ||||
| Sum langsiktig gjeld | -117 | 0 | -557 | -479 | -295 | -295 | ||||
| Netto eiendeler | 292 | 0 | 1 494 | 1 225 | 149 | 131 | ||||
| Bokført verdi i AUSS | 93 | 0 | 747 | 643 | 95 | 86 |
| Pelagia AS | ||
|---|---|---|
| Eiendeler | 2017 | 2016 |
| Kontanter og kontantekvivalenter | 318 | 39 |
| Andre omløpsmidler | 1 813 | 1 428 |
| Sum kortsiktige eiendeler | 2 131 | 1 466 |
| Finansiell gjeld (foruten leverandørgjeld) | 825 | -573 |
| Annen kortsiktig gjeld (inkludert leverandørgjeld) | -2 122 | -377 |
| Sum kortsiktig gjeld | -1 297 | -949 |
| Anleggsmidler | 3 084 | 2 902 |
| Langsiktig finansiell gjeld | -1 593 | -1 310 |
| Annen langsiktig gjeld | -76 | -143 |
| Netto langsiktig gjeld | 1 414 | 1 448 |
| Minoritetsinteresser | -128 | -110 |
| Sum eiendeler | 2 121 | 1 855 |
| Inntekter | 6 122 | 5 758 |
| Av- og nedskrivning | -129 | -164 |
| Driftskostnader | -5 508 | -5 130 |
| Rentekostnader | -42 | -40 |
| Andre finansposter | 13 | 48 |
| Resultat før skatt | 456 | 472 |
| Skattekostnad | -80 | -84 |
| Resultat etter skatt | 377 | 388 |
| Annen totalinntekt | 0 | 0 |
| Totalinntekt | 377 | 388 |
| Pelagia AS | ||
|---|---|---|
| Avstemming av summert finansiell informasjon 50 % andel | 2017 | 2016 |
| Per 01.01. | 928 | 1 053 |
| Andel av overskudd/(tap) | 193 | 193 |
| Valutadifferanser | 41 | -62 |
| Utbytter | -100 | -175 |
| Andre egenkapitalendringer | -1 | -81 |
| Bokført verdi per 31.12. | 1 061 | 928 |
Tabellen under viser 100 % andelen av eiendeler og gjeld, inntekter og resultat som er ført etter egenkapitalmetoden.
| Investering i felleskontrollert | Naturlig | Bokførings | |||
|---|---|---|---|---|---|
| forretningsvirksomhet | Sted | Virksomhet | Stemmeandel | tilknytning | metode |
| Marfood S.A. | Chile Fiskeolje/fiskemel | 46 % | 1) Forholdsmessig |
| 1) Marfood S.A. ble etablert for å følge opp |
|---|
| samarbeidet med Alimar S.A om felleskontrollert |
| forretningsvirksomhet for produksjon og |
| markedsføring/salg av fiskemel/-olje og frosne produkt. |
| Samarbeidet var etablert under forutsetning av at |
| Foodcorp Chile S.A eide sine egne anleggsmidler. |
| Samarbeidet med Alimar S.A. opphørte 31.12.2015. Fra |
og med 2018 vil ikke Marfood ha kommersiell drift, og selskapet vil bli likvidert.
Følgende beløp representerer konsernets regnskapsførte andel av eiendeler og gjeld, inntekter og resultat i den felleskontrollerte forretningsvirksomheten.
| Eiendeler | 2017 | 2016 |
|---|---|---|
| Kontanter og kontantekvivalenter | 5 | 4 |
| Andre omløpsmidler | 1 | 12 |
| Anleggsmidler | 1 | 1 |
| Sum eiendeler | 7 | 17 |
| Langsiktig finansiell gjeld | 1 | 7 |
| Sum gjeld | 1 | 7 |
| Sum egenkapital | 6 | 10 |
| Sum egenkapital og gjeld | 7 | 17 |
| Inntekter | 3 | 126 |
| Driftskostnader | -7 | -113 |
| Rentekostnader | 0 | -1 |
| Resultat før skatt | -4 | 12 |
| Skattekostnad | 0 | -3 |
| Resultat etter skatt | -4 | 9 |
| Totalinntekt | -4 | 9 |
| Bokførings | ||||
|---|---|---|---|---|
| Investering i felleskontrollert selskap | Sted | Virksomhet | Stemmeandel | metode |
| Pelagia AS | Norge | Pelagisk | 50 % Egenkapitalmetoden |
KONSERN
Utdelt utbytte per aksje i 2017, basert på resultatet i 2016, var NOK 2,50 per aksje. Dette utgjorde tilsammen TNOK 506.793. Basert på resultatet for 2017, foreslås det et utbytte på NOK 2,80 per aksje, til utbetaling i 2018. Til sammen vil dette utgjøre TNOK 567.609. Endelig vedtak fattes på den ordinære generalforsamlingen 24. mai 2018.
Det har ikke vært virksomhetssammenslutninger eller utløsing av ikke-kontrollerende eierinteresser av betydning i 2017. Kostpris på oppkjøpt selskap, Skårvågfisk AS, var NOK 4,4 millioner. I den forbindelse ble det identifisert en goodwill på NOK 2,6 millioner. Samlet egenkapitaleffekt ved utløsning av ikke-kontrollerende eierinteresser i 2017 var NOK -1,5 millioner.
Endelig kjøpsprisallokering for oppkjøp av Havfisk ASA og Norway Seafoods Group AS i 2016 Den endelige kjøpsprisallokeringen knyttet til oppkjøpet av Havfisk ASA og Norway Seafood AS i 2016 er uendret i forhold til foreløpig kjøpsprisallokering. Den politiske prosessen knyttet til trålkonsesjoner og tilhørende plikter, som foregikk på regnskapsavleggelsestidspunktet i fjor, og som skapte usikkerhet rundt verdien på kvotene, er nå avsluttet uten at det ble endringer i rammebetingelsene.
I oppstillingen ovenfor er mellomværender mellom Havfisk ASA konsernet og Norway Seafoods AS konsernet eliminert. I tillegg er forskjeller i bokført verdi på mellomværender, rettigheter og forpliktelser, hovedsakelig oppstått på grunn av nedskrivinger før oppkjøpstidspunktet, eliminert mot egenkapitalen i oppkjøpsbalansen.
Bakgrunnen for at de to oppkjøpte selskapene ble vurdert til å være så vesentlig integrert med hverandre at de i virksomhetssammenslutningen måtte vurderes sammen er på grunn av at det hefter forpliktelser knyttet til konsesjonene i Havfisk. En forutsetning for bruk av konsesjonene er at Havfisk oppfyller visse forpliktelser knyttet til landanlegg i Nord Norge som drives av Norway Seafoods Group. Forpliktelsene omfatter leveringsplikt, aktivitetsplikt og bearbeidingsplikt. Det vises til nærmere informasjon i note om immaterielle eiendeler.
| Andel resultat | Gjennomsnittlig | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| etter skatt til AUSS | Antall aksjer | antall utestående | Resultat | Foreslått | |
| År | aksjonærer | 31.12. | aksjer | per aksje | utbytte |
| 2017 | 1 009 | 202 717 374 | 201 824 074 | 5,00 | 568 |
| 2016 | 1 645 | 202 717 374 | 201 409 613 | 8,17 | 507 |
| 2015 | 722 | 202 717 374 | 200 995 151 | 3,59 | 1 419 |
| 2014 | 555 | 202 717 374 | 200 995 151 | 2,76 | 405 |
| 2013 | 699 | 202 717 374 | 200 995 151 | 3,48 | 324 |
| 2012 | 419 | 202 717 374 | 202 717 374 | 2,07 | 243 |
| 2011 | 369 | 202 717 374 | 202 717 374 | 1,82 | 203 |
| 2010 | 1 222 | 202 717 374 | 202 717 374 | 6,03 | 304 |
| 2009 | 723 | 202 717 374 | 188 917 000 | 3,83 | 243 |
| 2008 | 122 | 184 317 374 | 184 317 374 | 0,66 | 0 |
| 2007 | 499 | 184 317 374 | 183 302 000 | 2,72 | 55 |
| 2006 | 264 | 178 223 624 | 145 550 000 | 1,82 | 0 |
| Sum | 8 249 | 4 272 |
| Foreslått ubytte i % av netto resultat |
Utbetalt utbytte | Antall aksjer | |||
|---|---|---|---|---|---|
| År | Foreslått utbytte per aksje |
(100 %) eks. biomassejustering |
i hele mill (fra foregående år) |
som utbyttet er fordelt på |
Utbetalt utbytte per aksje |
| 2017 | 2,80 | 18 % | 505 | 202 717 374 | 2,50 |
| 2016 | 2,50 | 20 % | 1 419 | 202 717 374 | 7,00 |
| 2015 | 7,00 | 129 % | 405 | 202 717 374 | 2,00 |
| 2014 | 2,00 | 32 % | 324 | 202 717 374 | 1,60 |
| 2013 | 1,60 | 32 % | 243 | 202 717 374 | 1,20 |
| 2012 | 1,20 | 59 % | 203 | 202 717 374 | 1,00 |
| 2011 | 1,00 | 21 % | 304 | 202 717 374 | 1,50 |
| 2010 | 1,50 | 20 % | 243 | 202 717 374 | 1,20 |
| 2009 | 1,20 | 26 % | 0 | 202 717 374 | 0,00 |
| 2008 | 0,00 | 0 % | 55 | 184 317 374 | 0,30 |
| 2007 | 0,30 | 12 % | 0 | 184 317 374 | 0,00 |
| 2006 | 0,00 | 0 % | 0 | 178 223 624 | 0,00 |
| Sum | 21,10 | 3 702 | 18,30 |
Det er et mål for AUSS å maksimere verdiskapningen til det beste for aksjonærene gjennom gode resultater. Over tid er det en målsetning å utbetale i størrelsesorden 20–40 % av konsernets netto resultat (eksklusiv verdijustering av biologiske eiendeler) som utbytte.
Resultat per aksje er beregnet ved å dele den delen av årsresultatet som er tilordnet selskapets aksjonærer med et veid gjennomsnitt av antall utstedte ordinære aksjer gjennom året.
| Aggregert merverdianalyse | balanser Elimineringer | allokering | virkelig verdi | |
|---|---|---|---|---|
| Utsatt skattefordel | 7 | 0 | 59 | 66 |
| Konsesjoner | 757 | -4 | 2 942 | 3 696 |
| Varige driftsmidler | 1 272 | 0 | -180 | 1 092 |
| Finansielle driftsmidler | 265 | -205 | 0 | 60 |
| Beholdning | 256 | 0 | -2 | 253 |
| Kortsiktige fordringer | 306 | 0 | 0 | 305 |
| Bank, kontanter | 288 | 0 | 0 | 288 |
| Sum eiendeler | 3 151 | -210 | 2 818 | 5 760 |
| Egenkapital | 1 046 | 20 | 2 107 | 3 172 |
| Utsatt skatt | 194 | 7 | 683 | 884 |
| Annen langsiktig gjeld | 1 309 | -214 | 0 | 1 095 |
| Kortsiktig gjeld | 602 | -22 | 28 | 609 |
| Aggregert merverdianalyse | Oppkjøps | balanser Elimineringer | Kjøpspris allokering |
Balanse til virkelig verdi |
|---|---|---|---|---|
| Utsatt skattefordel | 7 | 0 | 59 | 66 |
| Konsesjoner | 757 | -4 | 2 942 | 3 696 |
| Varige driftsmidler | 1 272 | 0 | -180 | 1 092 |
| Finansielle driftsmidler | 265 | -205 | 0 | 60 |
| Beholdning | 256 | 0 | -2 | 253 |
| Kortsiktige fordringer | 306 | 0 | 0 | 305 |
| Bank, kontanter | 288 | 0 | 0 | 288 |
| Sum eiendeler | 3 151 | -210 | 2 818 | 5 760 |
| Egenkapital | 1 046 | 20 | 2 107 | 3 172 |
| Utsatt skatt | 194 | 7 | 683 | 884 |
| Annen langsiktig gjeld | 1 309 | -214 | 0 | 1 095 |
| Kortsiktig gjeld | 602 | -22 | 28 | 609 |
| Sum egenkapital og gjeld | 3 151 | -210 | 2 818 | 5 760 |
| Balanseført verdi på biologiske eiendeler | 2017 | 2016 |
|---|---|---|
| Fisk i sjø til historisk kost * | 3 654 | 3 610 |
| Rogn, yngel, smolt og rensefisk til kost * | 244 | 283 |
| Sum biologiske eiendeler før virkelig verdijustering | 3 898 | 3 893 |
| Virkelig verdijustering på biologiske eiendeler | 791 | 2 861 |
| Sum biologiske eiendeler | 4 689 | 6 754 |
| Fisk i sjø til virkelig verdi | 4 445 | 6 471 |
| Rogn, yngel, smolt og rensefisk til virkelig verdi | 244 | 283 |
| Sum biologiske eiendeler | 4 689 | 6 754 |
| * Historisk kost redusert med kostnadsført dødelighet | ||
| Balanseført verdi på tapsbringende kontrakter | 2017 | 2016 |
| Virkelig verdi på tapskontrakter i balansen per 31.12. | 5 | 284 |
| Resultatført virkelig verdijustering knyttet til biologiske eiendeler | 2017 | 2016 |
| Endring i virkelig verdijustering på biologiske eiendeler (fisk i sjø) | -2 070 | 1 808 |
| Endring i virkelig verdi på tapskontrakter | 279 | -284 |
| Endring i virkelig verdi på Fish Pool kontrakter | -42 | 25 |
| Virkelig verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler | -1 832 | 1 549 |
Konsernet innregner og måler biologiske eiendeler (fisk i sjø) til virkelig verdi. For laks og ørret, herunder stamfisk, benyttes det en nåverdimodell for å beregne virkelig verdi. For rogn, yngel, smolt og rensefisk, som kun utgjør en begrenset del av beholdningen, legges det til grunn at historisk kost er beste estimat på virkelig verdi.
Verdien på fisk i sjø beregnes som en funksjon av forventet mengde biologiske eiendeler på uttakstidspunkt multiplisert med forventet salgspris på samme tidspunkt. For fisk som ikke er slakteklar, gjøres det fradrag for forventede gjenstående kostnader forbundet med å oppdrette fisken videre til slakteklar vekt. Kontantstrømmen diskonteres månedlig med en diskonteringssats. Prinsippnoten inneholder en nærmere beskrivelse.
Resultatført virkelig verdijustering i perioden knyttet til biologiske eiendeler omfatter: (1) Endring i verdijustering på biologiske eiendeler, (2) endring i verdi (forpliktelse) på tapskontrakter og (3) endring i urealisert gevinst/tap på finansielle salg- og kjøpskontrakter (derivater) for fisk på Fish Pool.
Konsernet inngår kontrakter knyttet til fremtidig levering av laks og ørret. Siden biologiske eiendeler er regnskapsført til virkelig verdi, vil virkelig verdi-justeringen av de biologiske eiendelene være inkludert i de forventede utgiftene ved å oppfylle kontrakten. Dette medfører at konsernet vil kunne ha tapsbringende kontrakter etter IAS 37 selv om kontraktsprisen for fysiske leveringskontrakter ligger høyere enn selve produksjonskostnaden for produktene. I så fall gjøres en avsetning for den beregnede negative verdien. Avsetningen er i regnskapet klassifisert som annen kortsiktig gjeld. Konsernet inngår også Fish Pool kontrakter for å sikre pris. Dette skjer i et begrenset omfang. I de tilfellene hvor dette er benyttet, er kontraktene behandlet som finansielle instrumenter i balansen (derivater), hvor urealisert gevinst er klassifisert som andre kortsiktige fordringer og urealisert tap er klassifisert som annen kortsiktig gjeld.
* Balanseført verdi før virkelig verdijustering (historisk kost redusert med kostnadsført dødelighet)
| Avstemming av endringer i balanseført verdi | Rogn, yngel, smolt og rensefisk* |
Fisk i sjø (laks og ørret)* |
Virkelig verdijustering |
Sum biologiske eiendeler |
|---|---|---|---|---|
| Biologiske eiendeler 31.12.2015 | 244 | 3 278 | 1 052 | 4 574 |
| Endringer i 2016 | ||||
| Økning fra biologisk omdanning og tilvekst (utsett og netto tilvekst) |
636 | 5 460 | 0 | 6 096 |
| Reduksjon som følge av salg og eget forbruk (smolt og rensefisk) |
-597 | 0 | 0 | -597 |
| Reduksjon som følge av høsting (utslakt) | 0 | -4 936 | 0 | -4 936 |
| Reduksjon som følge av hendelsesbasert dødelighet | 0 | -187 | 0 | -187 |
| Reduksjon som følge av rømning | 0 | -5 | 0 | -5 |
| Endring i virkelig verdi (fisk i sjø) | 0 | 0 | 1 809 | 1 809 |
| Biologiske eiendeler 31.12.2016 | 283 | 3 610 | 2 861 | 6 754 |
| Endringer i 2017 | ||||
| Økning fra biologisk omdanning (utsett og netto tilvekst) |
684 | 5 877 | 0 | 6 562 |
| Reduksjon som følge av salg og eget forbruk (smolt og rensefisk) |
-723 | 0 | 0 | -723 |
| Reduksjon som følge av høsting (utslakt) | 0 | -5 548 | 0 | -5 548 |
| Reduksjon som følge av hendelsesbasert dødelighet |
0 | -286 | 0 | -286 |
| Endring i virkelig verdi (fisk i sjø) | 0 | 0 | -2 070 | -2 070 |
| Biologiske eiendeler 31.12.2017 | 244 | 3 653 | 792 | 4 689 |
| Avstemming av volum (LWT) for beholdning av fisk i sjø | 2017 | 2016 |
|---|---|---|
| Levende vekt på fisk i sjø per 01.01. (tonn) | 114 101 | 114 026 |
| Endringer gjennom året | ||
| Økning fra biologisk omdanning (utsett og tilvekst) | 208 476 | 195 687 |
| Reduksjon som følge av høsting | -195 603 | -189 175 |
| Reduksjon som følge av dødelighet | -9 415 | -6 241 |
| Reduksjon som følge av rømning | 0 | -196 |
| Levende vekt på fisk i sjø per 31.12. (tonn) | 117 560 | 114 101 |
| Inndeling i forhold til om fisken er slakteklar eller ikke-slakteklar, fordelt på laks og ørret | 2017 | 2016 |
|---|---|---|
| Slakteklar fisk (fisk med levende vekt > 4,8 kg) | 17 331 | 15 786 |
| - Laks | 16 064 | 15 786 |
| - Ørret | 1 267 | 0 |
| Ikke-slakteklar fisk (fisk med levende vekt < 4,8 kg) | 100 229 | 98 315 |
| - Laks | 85 457 | 84 546 |
| - Ørret | 14 772 | 13 769 |
| Samlet volum: | 117 560 | 114 101 |
| - Laks | 101 521 | 100 332 |
| - Ørret | 16 039 | 13 769 |
| Antall individ | ||
| Antall individ, alle grupper (i 1.000) | 56 116 | 55 534 |
Tabellen nedenfor viser hvordan totalvolumet for fisk i sjø, levende vekt målt i tonn, er fordelt med henblikk på vekt:
| Volum (LWT) - Oversikt over beholdning fisk i sjø 31.12. | 2017 | 2016 |
|---|---|---|
| Fisk i sjø, 0 - 1 kg | 12 171 | 12 662 |
| Fisk i sjø, 1 - 2 kg | 13 581 | 14 812 |
| Fisk i sjø, 2 - 3 kg | 14 425 | 20 261 |
| Fisk i sjø, 3 - 4 kg | 45 596 | 23 329 |
| Fisk i sjø, over 4 kg | 31 787 | 43 036 |
| Fisk i sjø, totalt laks og ørret | 117 560 | 114 101 |
| Beregnet gjennomsnittlig netto-pris, | 2017 | 2016 |
|---|---|---|
| alle størrelser (kr/kg) | 48,51 | 61,87 |
| Andre parametere | ||
| Forventet dødelighet i forhold til antall individ per måned i region Nord | 0,50 % | 0,50 % |
| Forventet dødelighet i forhold til antall individ per måned i øvrige regioner | 1,00 % | 1,00 % |
| Forventet slaktevekt (levende vekt) | 4,8 kg | 4,8 kg |
| Diskonteringssats (månedlig) | 6 % | 6 % |
I tillegg gjøres det et fradrag for brønnbåt, slakt og pakking (primær-prosessering), samt frakt fra lokaliteten som måles, til Oslo. Med utgangspunkt i de ovennevnte parameterne beregnes det en forventet nettopris for hver lokalitet, som inngår i kontantstrøm-beregningen i forbindelse med virkelig verdivurdering. I forbindelse med
sensitivitetsanalysen som gjennomføres i note om viktige regnskapsmessige estimater og vurderinger benyttes det en beregnet gjennomsnittlig netto-pris for alle størrelser.
Denne er beregnet ved å dividere samlet forventet netto salgsinntekt per lokalitet med samlet forventet volum (målt i slaktet vekt), basert på forventet slaktevekt.
| 2016 Estimert fremtidspris gjennom forventet slakteperiode |
Forward pris* |
Eksportør tillegg |
Clearing kostnad |
Netto forward-pris |
|---|---|---|---|---|
| 1. kvartal 2017 | 73,52 | -0,75 | -0,185 | 72,58 |
| 2. kvartal 2017 | 72,05 | -0,75 | -0,185 | 71,12 |
| 3. kvartal 2017 | 64,83 | -0,75 | -0,185 | 63,90 |
| 4. kvartal 2017 | 64,80 | -0,75 | -0,185 | 63,87 |
| 1. kvartal 2018 | 64,10 | -0,75 | -0,185 | 63,17 |
| 2. kvartal 2018 | 63,90 | -0,75 | -0,185 | 62,97 |
| 2017 Estimert fremtidspris gjennom forventet slakteperiode |
Forward pris* |
Eksportør tillegg |
Clearing kostnad |
Netto forward-pris |
|---|---|---|---|---|
| 1. kvartal 2018 | 52,92 | -0,75 | -0,185 | 51,99 |
| 2. kvartal 2018 | 52,12 | -0,75 | -0,185 | 51,19 |
| 3. kvartal 2018 | 52,12 | -0,75 | -0,185 | 51,19 |
| 4. kvartal 2018 | 54,07 | -0,75 | -0,185 | 53,14 |
| 1. kvartal 2019 | 56,87 | -0,75 | -0,185 | 55,94 |
| 2. kvartal 2019 | 54,87 | -0,75 | -0,185 | 53,94 |
| * Kvartalvis forwardpris er basert på månedlige forward-priser hentet fra Fish Pool 29. desember 2017. |
| Det justeres også for: | 2017 | 2016 |
|---|---|---|
| Pris-premium (+) for ASC laks | 0,00 | 0,00 |
| Pris-premium (+/-) for ørret | 0,00 | 0,00 |
| Reduksjon for kvalitetsavvik | -0,25 | -0,25 |
| Reduksjon for størrelsesavvik | -0,40 | -0,40 |
Konsernet ser på all rømning som alvorlig, og har som mål at rømninger ikke skal forekomme. Rømning kan likevel skje fra tid til annen på grunn av uforutsette hendelser. I 2017 har konsernet hatt tre små tilfeller av rømning. I juni 2017 rømte 1.200 ørret-smolt fra et settefisk anlegg i Sjøtroll Havbruk grunnet sprekk i en kum. Av disse ble 1.064 fisket opp igjen. I juli rømte 15 fisk i Lerøy Midt i forbindelse med en lasting. I september rømte 4 fisk i Lerøy Midt i forbindelse med en avlusning. Det økonomiske tapet som følge av disse rømninger er minimalt. Samtlige tilfeller av rømming er rapportert til Fiskeridirektoratet. Dette gjøres uavhengig av uhellets størrelse.
Fra og med 2016 har konsernet hatt som utgangspunkt at dødeligheten er unormal dersom mer enn 1,5 % av samlet antall fisk dør i løpet av en måned. Se nærmere beskrivelse under prinsippnoten om biologiske eiendeler.
Dødelighet utover normalt regnes som hendelsesbasert dødelighet, og kostnadsføres i den perioden som den inntreffer. I 2017 har hendelsesbasert dødelighet vært relatert til lusebehandlinger, samt en svært akutt og utfordrende situasjon med svak gjellehelse i Lerøy Sjøtroll.
Fiskehelse, herunder minimering av dødelighet, er helt sentralt i konsernets strategi. Utviklingen i antall lusebehandlinger og dødelighet forbundet med disse, har hatt positiv utvikling i 2017.
| նար | ||
|---|---|---|
| )ver 6 måneder | ||
| I til 6 måneder | ||
| til 3 måneder |
| 2017 | 2016 | |
|---|---|---|
| Råvarer | 480 | 412 |
| Varer i arbeid | 17 | 33 |
| Ferdigvarer | 715 | 696 |
| Nedskrivninger som følge av verdifall og ukurans | -23 | -17 |
| Sum | 1 188 | 1 124 |
| Kostnadsført nedskrivning av varelager | 11 | 17 |
| 2017 | 2016 | |
|---|---|---|
| Kundefordringer | 2 115 | 2 371 |
| Fratrekk: avsetning for tap på kundefordringer | -44 | -31 |
| Kundefordringer - netto | 2 071 | 2 340 |
| Andre kortsiktige fordringer | ||
| Forskuddsbetalinger | 121 | 87 |
| Kundefordring på nærstående parter | 0 | 0 |
| Lån til nærstående parter | 0 | 0 |
| Kortsiktige utlån | 16 | 38 |
| Offentlige avgifter og skatter til gode | 337 | 335 |
| Valutaterminkontrakter og balanseført eiendel som følge av virkelig verdi sikring | 32 | 57 |
| Til gode forsikringserstatninger | 34 | 10 |
| Kortsiktige lån | 97 | 92 |
| Fordringer ved salg av anleggsmidler | 5 | 36 |
| Andre kortsiktige fordringer | 77 | 80 |
| Sum andre kortsiktige fordringer | 719 | 734 |
| Sum kortsiktige fordringer | 2 790 | 3 074 |
| Andre langsiktige fordringer | ||
| Lån til nærstående parter | 47 | 29 |
| Lån til tredjeparter | 39 | 21 |
| Andre langsiktige fordringer | 115 | 71 |
| Sum andre langsiktige fordringer | 201 | 121 |
| Aldersfordelingen av kundefordringer som er forfalt, men ikke nedskrevet: | ||
| 0 til 3 måneder | 420 | 448 |
| 3 til 6 måneder | 14 | 9 |
| Over 6 måneder | 8 | 30 |
| Sum | 442 | 486 |
| Aldersfordelingen av kundefordringer som er forfalt, og nedskrevet | ||
| 0 til 3 måneder | 4 | 2 |
| 3 til 6 måneder | 2 | 0 |
| Over 6 måneder | 20 | 18 |
| Sum | 26 | 21 |
Konsernets kundefordringer på MNOK 2 071 er delvis dekket av kredittforsikring eller andre sikringsformer. Nominelt beløp for kundefordringer per 31.12 var MNOK 2 115, mens avsetninger for forventede tap var MNOK 44. Kundefordringer som er forfalt, men ikke nedskrevet var MNOK 442 per 31.12. Største delen av kundefordringer som er forfalt, men ikke nedskrevet, gjelder datterselskapet Lerøy Seafood Group ASA (LSG) med MNOK 423 av det forfalte beløpet. Per utgangen av februar 2018 var mer enn 95,5 % av kundefordringene relatert til LSG innbetalt.
| KONSERN |
|---|
| Bokført verdi av kundefordringer og andre kortsiktige fordringer per valuta: | 2017 | 2016 |
|---|---|---|
| USD | 331 | 533 |
| GBP | 63 | 59 |
| EUR | 778 | 944 |
| NOK | 1 180 | 1 168 |
| CLP | 40 | 21 |
| PEN | 111 | 80 |
| SEK | 192 | 167 |
| Andre | 96 | 103 |
| Sum | 2 791 | 3 074 |
| Endringen i delkrederavsetning for kundefordringer er som følger: | ||
| Per 01.01. | -31 | -32 |
| Årets endring i avsetninger | -14 | 5 |
| Valutadifferanser | 1 | 0 |
| Reverserte avsetninger for tap på fordringer | 0 | -4 |
| Per 31.12. | -45 | -31 |
| 2016 | Goodwill | Konsesjoner fiskeoppdrett Norge |
Konsesjoner hvitfisk og pelagisk fiskeri Norge |
Konsesjoner pelagisk fiskeri Sør-Amerika Merkenavn |
Sum | |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Per 01.01. | ||||||
| Anskaffelseskost | 2 085 | 3 960 | 1 054 | 1 225 | 50 | 8 375 |
| Akkumulerte avskrivninger | 0 | -55 | -86 | -15 | 0 | -155 |
| Akkumulerte nedskrivninger | -132 | -18 | 0 | -30 | 0 | -181 |
| Bokført verdi 01.01. | 1 953 | 3 887 | 969 | 1 180 | 50 | 8 039 |
| Bokført verdi 01.01. | 1 953 | 3 887 | 969 | 1 180 | 50 | 8 039 |
| Valutadifferanser | -17 | 0 | 0 | -3 | 0 | -19 |
| Virksomhetssammenslutning | 0 | 0 | 3 695 | 0 | 0 | 3 696 |
| Årets tilgang | 0 | 1 | 0 | 0 | 0 | 1 |
| Avskrivninger | -14 | -14 | -17 | 0 | -44 | |
| Bokført verdi 31.12. | 1 936 | 3 874 | 4 650 | 1 162 | 50 | 11 672 |
| Per 31.12. | ||||||
| Anskaffelseskost | 2 069 | 3 986 | 4 749 | 1 207 | 50 | 12 062 |
| Akkumulerte avskrivninger | 0 | -93 | -100 | -16 | 0 | -209 |
| Akkumulerte nedskrivninger | -132 | -18 | 0 | -30 | 0 | -180 |
| Bokført verdi 31.12. | 1 936 | 3 875 | 4 650 | 1 161 | 50 | 11 672 |
| – hvorav eiendeler med ubestemt levetid |
1 936 | 3 845 | 4 096 | 1 161 | 50 | 11 088 |
| – hvorav eiendeler med begrenset levetid |
0 | 30 | 554 | 0 | 0 | 584 |
| – levetid til eiendeler med begrenset levetid (år) |
10–12 år | 11–16 år |
| Konsesjoner | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Konsesjoner fiskeoppdrett |
hvitfisk og pelagisk fiskeri |
Konsesjoner pelagisk fiske |
||||
| 2017 | Goodwill | Norge | Norge | Sør-Amerika Merkenavn | Sum | |
| Bokført verdi 01.01. | 1 936 | 3 875 | 4 650 | 1 161 | 50 | 11 672 |
| Valutadifferanser | 2 | 0 | 0 | -41 | 0 | -39 |
| Årets tilgang | 0 | 20 | 0 | 0 | 0 | 20 |
| Avskrivninger | -1 | -41 | -3 | 0 | -46 | |
| Nedskrivninger | 4 | 0 | 0 | 0 | 0 | 4 |
| Bokført verdi 31.12. | 1 942 | 3 895 | 4 608 | 1 117 | 50 | 11 611 |
| Per 31.12. | 0 | |||||
| Anskaffelseskost | 2 070 | 4 033 | 4 749 | 1 168 | 50 | 12 070 |
| Akkumulerte avskrivninger | 0 | -120 | -141 | -21 | 0 | -282 |
| Akkumulerte nedskrivninger | -128 | -18 | 0 | -29 | 0 | -176 |
| Bokført verdi 31.12. | 1 942 | 3 895 | 4 608 | 1 117 | 50 | 11 611 |
| – hvorav eiendeler med ubestemt levetid |
1 942 | 3 852 | 4 096 | 1 117 | 50 | 11 057 |
| – hvorav eiendeler med begrenset levetid |
0 | 42 | 512 | 0 | 0 | 555 |
| – levetid til eiendeler med begrenset levetid (år) |
10–12 år | 10–15 år |
Inkludert i oppdrettskonsesjonene over ligger retten til å utnytte vannfall. Denne retten er tidsbegrenset.
Hvert enkelt underkonsern anses å utgjøre en gruppe av KGE-er for det formål å fordele goodwill for nedskrivningstesting. Goodwill og immaterielle eiendeler med ubestemt utnyttbar levetid avskrives ikke, men testes for verdifall minst én gang i året, og ellers når det foreligger indikasjoner på verdifall, og skrives ned dersom verdien ikke lenger kan forsvares. Bruksverdi benyttes som hovedregel i forbindelse med fastsetting av gjenvinnbart beløp. Bruksverdi estimeres som nåverdi av fremtidige kontantstrømmer. Nåverdien blir sammenlignet med bokført verdi per KGE eller gruppe av KGEer. Nåverdiberegningen bygger på budsjett for kommende år, samt estimerte resultater for de påfølgende fire neste årene. For perioden etter dette er det beregnet en terminalverdi. Terminalverdien er beregnet ved Gordons formel.
Goodwill og immaterielle eiendeler med ubestemt utnyttbar levetid (som ikke avskrives) er fordelt på de ulike underkonsern som følger:
| Bokført verdi immaterielle eiendeler per KGE | Goodwill Konsesjoner Varemerke | Sum | ||
|---|---|---|---|---|
| Lerøy Seafood Group ASA | 1 411 | 7 383 | 50 | 8 844 |
| Br. Birkeland AS | 258 | 1 121 | 0 | 1 379 |
| Austral Group S.A.A | 273 | 785 | 0 | 1 058 |
| Foodcorp Chile S.A | 0 | 330 | 0 | 330 |
| Sum | 1 942 | 9 619 | 50 | 11 611 |
LSG er et helintegrert sjømatselskap, og har hele verdikjeden fra rogn, yngel, smolt, oppdrett av atlantisk laks og ørret, fangst av hvitfisk og videreforedling, samt salg og distribusjon. LSG har følgende havbrukskonsesjoner; 26 konsesjoner i Nord-Norge, 57 konsesjoner i Midt-Norge og 63 konsesjoner på Vestlandet. Ved testing av mulig verdifall er det benyttet en diskonteringsrente (WACC) før skatt på 7,5 %, WACC etter skatt på 5,8 %, nominell vekstrate på 3,0 % og forventet inflasjon i terminalleddet på 2,0 %. Test av verdifall for LSG ga ikke grunnlag for nedskrivning av goodwill eller immaterielle eiendeler med ubestemt levetid hverken i 2017 eller 2016. Ledelsens beregninger er robust mot rimelige endringer i forutsetninger i fremtiden, og en endring på alle vesentlige elementer med 10–15 % vil ikke medføre behov for nedskrivning. Historisk frem til 2012 har det vært en betydelig produksjonsvekst per lisens i Norge. Siden 2012 og frem til i dag har det vært tilnærmet ingen vekst. Som en følge av nye grønne konsesjoner, samt forsknings- og utviklingskonsesjoner, er det økt sannsynlighet for vekst fremover om noen år. Modellen antar imidlertid tilnærmet null vekst i volum, som er en svært konservativ forutsetning på lengre sikt. Det er sannsynlig at en slik lav vekst ville ført til en marginekspansjon, som modellen i svært liten grad forutsetter.
Konsesjonene på hvitfisk eies av underkonsernet Havfisk AS. Det er knyttet tilbudsplikt til de regionene konsesjonene er hjemmehørende, dvs. Finnmark og Nordland. Dette innebærer at kjøperne i den aktuelle regionen har fortrinnsrett på kjøp av fisken. Hvem denne tilbudsplikten er knyttet opp mot er fastsatt i konsesjonsbetingelsene for den enkelte konsesjonsenhet. Det kan være en region, men det kan også være en spesifikk kjøper. Prinsippet for prisfastsettelse er gjennomsnittsprisen som er oppnådd på det aktuelle fiskeslaget de siste 14- dager hensyntatt tilstand, størrelse og kvalitet. Havfisk er også pålagt såkalt «industriplikt» i Stamsund, Melbu, Hammerfest, Båtsfjord, Honningsvåg og Kjøllefjord. Dette innebærer at konsesjonen er knyttet opp mot driften på anleggene på de respektive plassene. Havfisk har imidlertid leid ut anleggene på disse stedene. Leietaker er Lerøy Norway Seafoods AS (konsern). Leietaker er ansvarlig for at driften blir opprettholdt. Dersom leietaker innstiller driften, ligger det betingelser i konsesjonsvilkårene som forplikter Havfisk til å opprettholde driften på de nevnte steder.
Havfisk-konsernet eide ved utgangen av regnskapsåret 29,6 torsk- og hysetrålkonsesjoner, 31,9 seitrålkonsesjoner,
8 reketrålkonsesjoner og 3 vassildkonsesjoner i Norge. Konsesjonene er eid gjennom konsernselskapene Nordland Havfiske AS, Finnmark Havfiske AS og Hammerfest Industrifiske AS.
En konsesjon på torsk, hyse og sei er en lisens som gir rettigheter til å drive fiske etter hvitfisk med trål nord for 62. breddegrad, samt i Nordsjøen i deler av året. Tilsvarende gir en reke og vassildkonsesjon rettigheter til å fiske reke og vassild. I 2017 var det tillatt å ha inntil fire konsesjonsenheter per fartøy. Kvantummet det er tillatt å fiske per konsesjonsenhet blir hvert år fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet. I tillegg kan det i løpet av et år bli foretatt overføringer mellom de forskjellige fartøygrupper dersom en fartøygruppe ikke klarer å fiske sin andel av kvoten, såkalte «retildelinger». En torskekonsesjon tilsvarte i 2017 en rett til å fiske 1 480 tonn med torsk, 564 tonn med hyse og 388 tonn med sei nord for 62. breddegrad. I forhold til 2016 er dette en reduksjon på -1 % på torsk, -2 % på hyse og +6 % på sei. I løpet av året ble det foretatt kvoteøkninger/retildeling på både hyse og sei. Rekekonsesjonene og vassildkonsesjonene er ikke begrenset av kvantum.
For å øke lønnsomheten innen fiskeri, samt redusere antall fartøy i drift, har fiskerimyndighetene innført ordninger der det gis anledning til å samle flere kvoteenheter per fartøy mot at de fartøy som avgir sine kvoter, blir tatt ut av fiskeriregisteret på permanent basis. Hvert fartøy har en torsketråltillatelse, en såkalt grunnkvote og i tillegg kan fartøyene ha strukturkvote for torsketrål. Samlet sett kan et fartøy ikke ha flere enn fire kvoter per fiskeslag. Strukturkvotene har begrenset varighet alt etter hvilken ordning som var gjeldende da kvoten ble strukturert. Hovedsakelig er det to ordninger med henholdsvis 20 og 25 års varighet på strukturkvotene. Grensen går på strukturering før og etter 2007. De strukturkvoter som er gitt før 2007 har 25 års varighet regnet fra 2008, mens de som er strukturert etter 2007 har 20 års varighet.
Hovedformålet med strukturordningene er å redusere antall fartøy som deltar i et gitt fiskeri, og dermed legge til rette for forbedret lønnsomhet for de gjenværende fartøyene, det vil si effektivisering innenfor et regulert rammeverk. For det andre skal ordningene bidra til å tilpasse kapasiteten i flåten bedre til ressursgrunnlaget. Ved utløp av tidsperioden på hhv 20 og 25 år faller strukturkvotene bort, og de totale kvotene blir fordelt på alle aktører i den aktuelle reguleringsgruppen som grunnkvote. Grunnkvoter er tidsubegrenset.
Havfisk AS, og i begrenset grad Lerøy Norway Seafoods AS, driver fiskeri i Norge i medhold av blant annet reglene i lov om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven). Deltakerloven krever blant annet at enhver eierendring i selskaper som direkte eller indirekte eier fiskefartøy, skal godkjennes av relevante myndigheter. Nærings- og fiskeridepartementets godkjenning av Lerøy Seafood Group ASAs erverv av aksjemajoriteten i Havfisk AS i 2016 ble gitt basert på Lerøy Seafood Group ASAs eierstruktur på tidspunktet for godkjenningen. Godkjenningen åpner for at fremtidige eierendringer i Havfisk AS, Lerøy Seafood Group ASA og Austevoll Seafood ASA ikke krever ny søknad så lenge disse ikke medfører at Lerøy Seafood Group ASA blir eier av mindre enn 60 % av aksjene i Havfisk AS, eller at Austevoll Seafood ASA blir eier av mindre enn 50 % av aksjene i Lerøy Seafood Group ASA. Det er likeledes en forutsetning for godkjenningen at det ikke skjer eierendringer som medfører at Laco AS direkte blir eier av mindre enn 55,55 % av aksjene i Austevoll Seafood ASA. Eventuelle vesentlige eierendringer i Laco AS krever også godkjenning. For øvrig forutsettes det i godkjenningen at gjeldende vilkår knyttet til fartøyenes tillatelser og strukturkvoter videreføres, samt at nasjonalitetskravet i deltakerloven § 5 tilfredsstilles. Av nasjonalitetskravet i deltakerloven § 5 følger at ervervstillatelse bare kan gis til den som er norsk statsborger eller likestilt med norsk statsborger. Etter bestemmelsens andre ledd bokstav a) er aksjeselskap, allmennaksjeselskap og annet selskap med begrenset ansvar likestilt med norsk statsborger når selskapets hovedkontor og styrets sete er i Norge, når styrets flertall, herunder styrelederen, består av norske statsborgere som er bosatt i Norge og har bodd her de to siste årene, og når norske statsborgere eier aksjer eller andeler svarende til minst 6/10 av selskapets kapital og kan utøve stemmerett i selskapet med minst 6/10 av stemmene. Havfisk AS, Lerøy Seafood Group ASA og Austevoll Seafood ASA plikter to ganger i året å sende inn en oversikt som viser aksjonærsammensetningen i selskapet, hvor også utenlandsk eierandel skal oppgis. Brudd på de ovennevnte konsesjonsbestemmelsene vil i sin ytterste konsekvens kunne medføre at Havfisk AS mister konsesjonsrettighetene sine.
Det har ikke oppstått forhold etter oppkjøpet av Havfisk som indikerer et verdifall.
Det er gjennomført en nedskrivingstest av de eiendelene som har ubegrenset levetid (grunnkvoter). De viktigste forutsetningene i testen er forventet fremtidig fangstvolum per art, forventede fremtidige priser per art, samt avkastningskravet. Det er lagt til grunn et avkastningskrav før skatt på 7,5 %.
BRBI hadde på slutten av 2017 fem fiskefartøy, hvorav tre fartøy er pelagiske ringnot/trålfartøy. To av de pelagiske fartøyene har hver 681 basistonn ringnotkonsesjon og 1 425 trålkonsesjon. Det tredje fartøyet hadde 409 basistonn ringnotkonsesjon. To fartøy fisker snøkrabbe og har fabrikk om bord for ferdigstillelse av produktet. Inkludert i tallene til BRBI er Br. Birkeland Farming AS konsern som eier syv konsesjoner for oppdrett av atlantisk laks og ørret på Vestlandet. For konsesjoner knyttet til pelagisk fiskeri er megleranslag på omsetningsverdier lagt til grunn for testing av verdifall, og det viser god margin i forhold til bokførte verdier. BRBI solgte i januar datterselskapet Maron AS, som eide et pelagisk ringnotfartøy med 409 basistonn ringnotkonsesjon.
Ved testing av mulig verdifall på konsesjoner knyttet til havbruk er det benyttet en diskonteringsrente (WACC) før skatt på 10,2 %, WACC etter skatt på 7,9 %, nominell vekstrate på 3,0 % og forventet inflasjon i terminalleddet på 2,0 %. Test av verdifall for BRBI ga ikke grunnlag for nedskrivning av goodwill eller immaterielle eiendeler med ubestemt levetid hverken i 2017 eller 2016. Ledelsens beregninger for konsesjoner innen havbruk er robust mot rimelige endringer i forutsetninger i fremtiden.
Austral er et helintegrert fiskeriselskap innen fangst, videreforedling og salg. Austral har fiskerettigheter for anchoveta og hestmakrell/makrell i Peru. Selskapet har kvoter på anchoveta som utgjør 6,87 % av den peruanske totalkvoten i senter/nord, og i underkant av 4 % i sør Peru. Austral sine produkter er fiskemel og -olje, samt hermetikk og frosne produkter for direkte konsum. Australs virksomhet er basert på villfanget fisk, og bærekraftig forvaltning av ressursene er grunnpilaren for å bevare varige verdier knyttet til konsesjonene. Videre vil naturlige værfenomener påvirke forholdene i havet og kunne gi en kortperiodisk påvirkning av biomassen og kvotestørrelsene fra år til år. Det er to hovedsesonger for anchoveta, første sesong i perioden april-juli og andre sesong i perioden november - januar. Forvaltningen av ressursen ivaretas av Instituto del Mar de Peru (IMARPE). IMARPE foretar tokt i forkant av hver fiskerisesong og med bakgrunn i disse biomassemålingene blir det gitt anbefaling om kvotestørrelse. Ved testing av mulig verdifall er det benyttet kontantstrømmer etter skatt og tilsvarende en diskonteringsrente (WACC) etter skatt på 7,1 %, nominell vekstrate på 2,0 % og forventet inflasjon på 2,0 %. Modellen forutsetter prisforventninger for produktene basert på
rapporten OECD-FAO Agricultural Outlook 2017–2026. Modellen benytter dagens kostnadsnivåer regulert for vekst. Modellen antar i terminalleddet en totalkvote for anchoveta i senter/nord på 4,5 millioner tonn, og 0,3 millioner tonn i sør, totalt 4,8 millioner tonn. Dette er i den nedre del av utfallsrommet i totalkvote de siste 15 år (se graf). Test av verdifall for Austral ga ikke grunnlag for nedskrivning av goodwill eller immaterielle eiendeler med ubestemt levetid hverken i 2017 eller 2016. Ved benyttet WACC og beste estimat for kvote i terminalleddet, viser testene at verdien er intakt også for rimelige endringer i prisoppnåelse for fiskemel og -olje. Fiskemelspris benyttet i terminalleddet er USD 1 465 Til sammenligning var snittpris på fiskemel FOB Peru i 2017 USD 1.408 og i 2016 USD 1.571 (Kilde: SUNAT)
FC er et helintegrert fiskeriselskap innen fangst, videreforedling og salg. FC har fiskerettigheter etter hestmakrell, makrell, blekksprut, sardin og anchoveta i Chile. Selskapet hadde i 2017 9,1 % av kvoten for hestmakrell, for flåtegruppen som selskapets fartøy tilhører, sør i Chile. FC leverer frosne produkter og hermetikk for direkte konsum, samt fiskemel og -olje. FC baserer virksomheten på villfanget fisk, og bærekraftig forvaltning av ressursene er grunnpilaren for å bevare varige verdier knyttet til konsesjonene. Videre vil naturlige værfenomener påvirke forholdene i havet og kunne gi kortperiodisk påvirkning av biomassen og derav størrelsen på kvotene fra år til år. Hestmakrellbestanden i det sørlige Stillehavet har vært hardt beskattet, og det lykkes ikke før i 2011 å få på plass en felles forvaltning av bestanden. Forvaltningen ivaretas av South Pacific Regional Fisheries Management Organisation (SPRFMO) som foretar målinger og estimerer størrelsen på bestanden som igjen danner grunnlag for den totale kvotefastsettelsen for det enkelte år. Det ble i 2012 for første gang fastsatt totale kvoter (TAC), og dette på et svært lavt nivå historisk. For å ivareta oppbygging av biomassen har kvotene i de etterfølgende årene bare hatt en svak økning. Den konservative forvaltningen medførte at SPRFMO, høsten 2017, kunne rapportere at biomassen hadde nådd et bærekraftig nivå og at de derfor kunne anbefale en vekst på 17 % i kvotene for 2018. Ved testing av mulig verdifall er det benyttet kontantstrømmer etter skatt og tilsvarende en diskonteringsrente (WACC) etter skatt på 8,1 %, nominell vekstrate på 2,0 % og forventet inflasjon på 2,0 %. Modellen forutsetter prisforventninger for produktene basert på rapporten OECD-FAO Agricultural Outlook 2017-2026. Modellen benytter dagens kostnadsnivå regulert for vekst. Råstoffvolum som er lagt til grunn i modellen er basert på SPRFMO sine modeller med forventning om oppbygging av hestmakrellbestanden til en «spawning stock biomass» på 7,5 millioner tonn i 2018. Det er etter dette lagt inn en gradvis økning. Modellen antar i terminalleddet en totalkvote for Chile på hestmakrell i størrelsesorden 768 000 tonn. Dette er lave volum i historisk sammenheng (se graf). Test av verdifall for FC ga ikke grunnlag for nedskrivning av immaterielle eiendeler med ubestemt levetid i 2017.
Hestmakrell kvoter og fangst Chile (tall i 1.000 tonn)
KONSERN
| 2016 | Tomter | Prosjekter under arbeid |
Bygninger/ fast eiendom |
Maskiner og anlegg |
Skip | Sum |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Per 01.01. | ||||||
| Anskaffelseskost | 283 | 236 | 2 223 | 6 514 | 2 764 | 12 020 |
| Akkumulerte avskrivninger | 0 | -1 | -673 | -3 906 | -1 764 | -6 343 |
| Akkumulerte nedskrivninger | -16 | 0 | -32 | -48 | -51 | -146 |
| Balanseført verdi 01.01. | 267 | 237 | 1 518 | 2 560 | 949 | 5 531 |
| Balanseført verdi 01.01. | 267 | 237 | 1 518 | 2 560 | 949 | 5 531 |
| Omregningsdifferanser | -3 | -1 | 10 | -36 | -25 | -56 |
| Reklassifisering | 0 | -270 | 31 | 145 | 105 | 11 |
| Overtakelse ved virksomhets | ||||||
| sammenslutning | 4 | 0 | 22 | 51 | 1 015 | 1 092 |
| Tilgang | 18 | 153 | 140 | 643 | 187 | 1 142 |
| Avgang | -2 | -2 | -9 | -73 | -185 | -272 |
| Avskrivning | 0 | 0 | -138 | -512 | -151 | -801 |
| Avskrivning avhendet virksomhet | 0 | 0 | 0 | 47 | 133 | 180 |
| Reklassifisering avhendet virksomhet | 0 | 0 | -11 | 0 | 0 | -11 |
| Nedskrivning | 0 | 0 | -82 | -27 | -37 | -146 |
| Reversering av nedskrivning | -7 | 0 | 1 | 28 | 2 | 23 |
| Reversering av nedskrivning ved salg/fisjon |
0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Bokført verdi 31.12. | 277 | 115 | 1 481 | 2 825 | 1 992 | 6 691 |
| Per 31.12. | ||||||
| Anskaffelseskost | 300 | 116 | 2 361 | 7 233 | 3 858 | 13 869 |
| Akkumulerte avskrivninger | 0 | -1 | -767 | -4 371 | -1 780 | -6 918 |
| Akkumulerte nedskrivninger | -23 | 0 | -113 | -37 | -85 | -258 |
| Bokført verdi 31.12. | 277 | 115 | 1 481 | 2 825 | 1 992 | 6 691 |
| Bokført verdi av finansielle leieavtaler som er inkludert ovenfor |
0 | 0 | 41 | 730 | 244 | 1 015 |
| Avskrivning på finansielle leieavtaler | ||||||
| som er inkludert ovenfor | 0 | 0 | 4 | 125 | 13 | 143 |
| Prosjekter | Bygninger/ | Maskiner og | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| 2017 | Tomter | under arbeid | fast eiendom | anlegg | Skip | Sum |
| Balanseført verdi 01.01. | 277 | 115 | 1 481 | 2 825 | 1 992 | 6 691 |
| Omregningsdifferanser | -1 | -2 | 24 | -33 | -25 | -37 |
| Reklassifisering | 0 | -134 | 8 | 39 | 86 | 0 |
| Overtakelse ved virksomhets | ||||||
| sammenslutning | 0 | 0 | 0 | 2 | 0 | 2 |
| Tilgang | 57 | 159 | 842 | 641 | 120 | 1 820 |
| Avgang | 0 | -10 | -28 | -143 | 9 | -172 |
| Avskrivning | 0 | 0 | -84 | -521 | -269 | -874 |
| Avskrivning avhendet virksomhet | 0 | 0 | 8 | 76 | 38 | 122 |
| Nedskrivning * | 0 | 0 | 0 | 0 | -5 | -5 |
| Reversering av nedskrivning | 0 | 0 | 1 | 2 | 1 | 4 |
| Reversering av nedskrivning ved salg/fisjon | 0 | 0 | 0 | 7 | 6 | 12 |
| Bokført verdi 31.12. | 333 | 129 | 2 252 | 2 895 | 1 953 | 7 563 |
| Per 31.12. | ||||||
| Anskaffelseskost | 355 | 130 | 3 173 | 7 740 | 4 015 | 15 413 |
| Akkumulerte avskrivninger | 0 | -1 | -855 | -4 816 | -2 011 | -7 681 |
| Akkumulerte nedskrivninger | -22 | 0 | -66 | -28 | -51 | -167 |
| Bokført verdi 31.12. | 333 | 129 | 2 252 | 2 895 | 1 953 | 7 563 |
| Bokført verdi av finansielle leieavtaler | ||||||
| som er inkludert ovenfor | 0 | 0 | 34 | 907 | 219 | 1 160 |
| Avskrivning på finansielle leieavtaler som er inkludert ovenfor |
0 | 0 | 3 | 153 | 17 | 174 |
*) Nedskrivning er i hovedsak relatert til fiskefartøy i Norge som er solgt i januar 2018.
Konsernets aktiviteter medfører ulike typer finansiell risiko: markedsrisiko (inkludert valutarisiko, kontantstrøm- og virkelig verdi renterisiko og prisrisiko), kredittrisiko, likviditetsrisiko og kontantstrømrisiko knyttet til endring i markedsrenter. Konsernets overordnede risikostyringsplan fokuserer på kapitalmarkedenes uforutsigbarhet og forsøker å minimalisere de potensielle negative effektene på konsernets finansielle resultater. Konsernet benytter finansielle derivater i noen grad for å sikre seg mot visse risikoer.
Konsernet opererer internasjonalt og er eksponert for valutarisiko i flere valutaer. Denne risikoen er særlig relevant i forhold til USD, EUR, CLP og PEN.
Valutarisiko oppstår fra fremtidige transaksjoner, balanseførte eiendeler og forpliktelser og nettoinvesteringer i utenlandsk virksomhet.
For å håndtere valutarisikoen har enhetene i konsernet valutaterminkontrakter i tillegg til uttak og innskudd på flervalutakonti.
Endringer i valutakurser som påvirker kundefordringer, andre fordringer, og gjeld i andre valutaer enn enhetenes funksjonelle valutaer vil ha en direkte påvirkning på konsernets resultatregnskap ved årsslutt.
Dersom NOK i forhold til USD var 10 % sterkere/ svakere per 31. desember 2017 og alle andre variabler var konstante ville det føre til et høyere/lavere resultat før skatt på MNOK 59. Endringen er beregnet med utgangspunkt i konsernets valutaeksponering på kundefordringer, leverandørgjeld og valuta gevinster/tap i forbindelse med omregning av netto rentebærende gjeld i USD.
Dersom NOK i forhold til EUR var 10 % svakere/sterkere per 31. desember 2017 og alle andre variabler var konstante ville dette føre til et lavere/høyere resultat før skatt på MNOK 30. Endringen er beregnet med utgangspunkt i konsernets valutaeksponering på kundefordringer, leverandørgjeld og valuta gevinster/tap i forbindelse med omregning av netto rentebærende gjeld i Euro.
Tilsvarende endringer i valutakurser ved årsslutt på andre valutaer er vurdert til ikke å ha vesentlig effekt på netto resultat i konsernet.
Via datterselskapet Lerøy Seafood Group ASA (LSG) er konsernet vesentlig eksponert for prisrisiko grunnet de fluktuerende markedsprisene på laks og ørret. For å redusere denne risikoen har LSG som målsetning å omsette visse deler av selskapets produkter til faste priser.
Konsernet er dessuten eksponert for endringer i pris på andre produkter som omsettes, i hovedsak fiskemel, fiskeolje og konsumprodukter. Før salg gjennomføres, vurderer den stedlige ledelsen om prisnivået er forenlig med fastsatte fortjenestemål. Konsernet er i tillegg eksponert for prisendringer relatert til innkjøp av pelagiske råvarer. Prisrisikoen som er angitt her er ikke sikret med avledede finansinstrumenter.
Konsernets renterisiko er knyttet til langsiktige lån. Lån med flytende rente medfører en renterisiko for konsernets kontantstrøm. Fastrente utsetter konsernet for virkelig verdi renterisiko.
Konsernet søker å redusere renterisiko ved å inngå rentebytteavtaler (flytende-til-fast) for deler av låneporteføljen. Slike rentebytteavtaler har den økonomiske effekten at man konverterer lån med flytende rente til fast rente.
Per 31.12.2017 har konsernet et samlet tap på MNOK 75 (etter skatt) knyttet til rentebytteavtalene.
Dersom rentenivået hadde vært 0,5 % høyere (lavere) gjennom året, alt annet likt, ville resultat før skatt blitt redusert (økt) med MNOK 5 i 2017 og MNOK 19 i 2016 som følge av flytende rente på lån og innskudd. Sensitivitetsanalysen er basert på netto rentebærende gjeld ved årsslutt i 2017 og 2016, hensyntatt inngåtte rentebytteavtaler.
Konsernet har innført rutiner som sikrer at salg skjer til kunder med tilfredsstillende kredittverdighet. Som utgangspunkt selger konsernet kun til nye kunder når remburs er forelagt, eller kunden betaler på forskudd. Kredittforsikring anvendes ved behov. For kunder med god betalingshistorikk ovenfor konsernet vil salg inntil visse forhåndsavtalte størrelser gjennomføres uten sikkerhetsstillelse.
evne til å lukke markedsposisjoner. Med henblikk på bransjens dynamiske natur, har konsernet som målsetting å opprettholde fleksibiliteten i finansieringen ved å ha innvilget kreditt tilgjengelig.
Forsiktig styring av likviditetsrisiko innebærer å vedlikeholde en tilstrekkelig beholdning av likvider og omsettelige verdipapirer, å ha finansieringsmuligheter i form av et tilstrekkelig antall sikre trekkrettigheter og Tabellen nedenfor spesifiserer konsernets finansielle forpliktelser som ikke er derivater, klassifisert i henhold til forfallsstruktur. Beløpene i tabellen er udiskonterte kontraktsmessige kontantstrømmer.
Ledelsen overvåker konsernets likviditetsreserve (bestående av lånefasilitet og kontantekvivalenter) gjennom rullerende prognoser basert på forventet kontantstrøm. Dette utføres lokalt i de operasjonelle selskaper i konsernet, og i samsvar med praksis og grenser fastsatt av konsernet.
| Beløp i MNOK | Økning/reduksjon i rentepoeng | 2017 | 2016 |
|---|---|---|---|
| Påvirkning resultat før skatt | +/- 50 | -/+ 5 | -/+ 19 |
| 31. desember 2017 | Mindre enn 1 år | 1-2 år | 3-5 år | Over 5 år |
|---|---|---|---|---|
| Lånegjeld (ekskl. finansiell leasinggjeld) | 2 105 | 1 007 | 3 406 | 2 758 |
| Finansiell leasinggjeld | 291 | 266 | 335 | 330 |
| Leverandørgjeld og annen gjeld (ekskl. lovpålagte forpliktelser) | 2 198 | 1 | 1 | 25 |
| 31. desember 2016 | Mindre enn 1 år | 1-2 år | 3-5 år | Over 5 år |
|---|---|---|---|---|
| Lånegjeld (ekskl. finansiell leasinggjeld) | 1 347 | 1 273 | 1 725 | 4 078 |
| Finansiell leasinggjeld | 271 | 242 | 363 | 267 |
| Leverandørgjeld og annen gjeld (ekskl. lovpålagte forpliktelser) | 2 220 | 0 | 1 | 24 |
| KONSERN |
|---|
Virkelig verdi av finansielle instrumenter som handles i aktive markeder (slik som verdipapirer som er tilgjengelige for salg eller til virkelig verdi over resultatet) er basert på omsetningskurs på balansedagen. Omsetningskursen som benyttes for finansielle eiendeler er gjeldende kjøpskurs. Ingen av aksjene som kategoriseres som tilgjengelig for salg omsettes i et aktivt marked.
Virkelig verdi av finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked (for eksempel enkelte OTC derivater) bestemmes ved å bruke verdsettelsesteknikker. Konsernet bruker ulike metoder og gjør forutsetninger basert på markedsforholdene som eksisterer på hver balansedag. Andre teknikker, slik som diskontert verdi på fremtidige kontantstrømmer benyttes også i enkelte tilfeller. Virkelig verdi på forwardkontrakter i utenlandsk valuta beregnes ved å benytte kursene i forwardmarkedet på balansedagen.
Pålydende minus nedskrivninger for inntrufne tap på kundefordringer og leverandørgjeld antas omtrent å tilsvare postenes virkelig verdi. Virkelig verdi på finansielle forpliktelser (som beregnes for noteformål) estimeres ved å diskontere fremtidige kontraktsfestede kontantstrømmer med konsernets alternative markedsrente for tilsvarende finansielle instrumenter.
| Derivater | ||||
|---|---|---|---|---|
| 31.12.2017 Eiendeler |
Utlån og fordringer |
benyttet for sikringsformål |
Tilgjengelig for salg |
Sum |
| Investering i aksjer | 0 | 0 | 6 | 6 |
| Kundefordringer og andre fordringer ekskl. forskuddsbet.* | 2 637 | 32 | 0 | 2 670 |
| Kontanter og kontantekvivalenter | 5 075 | 0 | 0 | 5 075 |
| Sum | 7 712 | 32 | 6 | 7 751 |
* Forskuddsbetalinger er utelatt fra fordringsposten i balansen ettersom dette er en analyse som kun kreves for finansielle instrumenter.
Forpliktelser
| 31.12.2017 Forpliktelser |
Forpliktelser til virkelig verdi over resultat |
Derivater benyttet for sikrings formål |
Andre finansielle forpliktelser |
Sum |
|---|---|---|---|---|
| Lån ekskl. finansiell leasing* | 0 | 0 | 8 077 | 8 077 |
| Finansiell leasing* | 0 | 0 | 1 135 | 1 135 |
| Derivater | 0 | 97 | 0 | 97 |
| Leverandørgjeld og annen gjeld, ekskl. lovpålagte forpliktelser* | 0 | 10 | 2 183 | 2 194 |
| Sum | 0 | 108 | 11 396 | 11 504 |
* Kategoriene i denne noten er fastsatt av IAS 39. Finansielle leieavtaler er stort sett utenfor virkeområdet til IAS 39, men de er innenfor virkeområdet til IFRS 7. Derfor vises de finansielle leieavtalene separat. Valutaterminkontrakter er presentert som annen kortsiktig gjeld. Lovpålagte forpliktelser er ekskludert fra «leverandørgjeld og annen gjeld» i balansen, da denne analysen kun kreves for finansielle instrumenter.
Eiendeler
| Derivater | ||||
|---|---|---|---|---|
| 31.12.2016 Eiendeler |
Utlån og fordringer |
benyttet for sikringsformål |
Tilgjengelig for salg |
Sum |
| Investering i aksjer | 0 | 0 | 8 | 8 |
| Kundefordringer og andre fordringer ekskl. forskuddsbet.* | 2 931 | 57 | 0 | 2 988 |
| Kontanter og kontantekvivalenter | 3 745 | 0 | 0 | 3 745 |
| Sum | 6 676 | 57 | 8 | 6 741 |
* Forskuddsbetalinger er utelatt fra fordringsposten i balansen ettersom dette er en analyse som kun kreves for finansielle instrumenter.
| 31.12.2016 Forpliktelser |
Forpliktelser til virkelig verdi over resultat |
Derivater benyttet for sikrings formål |
Andre finansi elle forplik telser |
Sum |
|---|---|---|---|---|
| Lån ekskl. finansiell leasing* | 0 | 0 | 8 229 | 8 229 |
| Finansiell leasing* | 0 | 0 | 1 009 | 1 009 |
| Derivater | 0 | 127 | 0 | 127 |
| Leverandørgjeld og annen gjeld, ekskl. lovpålagte forpliktelser* | 0 | 0 | 2 263 | 2 263 |
| Sum | 0 | 127 | 11 501 | 11 629 |
* Kategoriene i denne noten er fastsatt av IAS 39. Finansielle leieavtaler er stort sett utenfor virkeområdet til IAS 39, men de er innenfor virkeområdet til IFRS 7. Derfor vises de finansielle leieavtalene separat. Lovpålagte forpliktelser er ekskludert fra «leverandørgjeld og annen gjeld» i balansen, da denne analysen kun kreves for finansielle instrumenter. Valutaterminkontrakter er presentert som annen kortsiktig gjeld i balansen.
| 2017 | 2016 | |
|---|---|---|
| Totale lån (note 17) | 9 213 | 9 238 |
| Minus kontanter og kontantekvivalenter | 5 075 | 3 745 |
| Minus andre rentebærende eiendeler | 0 | 0 |
| Netto lån | 4 138 | 5 493 |
| Total egenkapital | 19 172 | 18 213 |
| Totalkapital | 23 309 | 23 706 |
| Gjeldsgrad | 18 % | 23 % |
Konsernets objektive mål med styring av kapitalen er å opprettholde konsernets evne til fortsatt drift for å kunne sikre avkastning for aksjonærene og fordeler for andre interesser, og for å optimalisere kapitalstrukturen for å redusere konsernets kapitalkostnader.
For å opprettholde eller justere kapitalstrukturen, må konsernet vurdere det beløpsmessige utbytte som utbetales til aksjonærene, tilbakebetaling av kapital til aksjonærene, utstede nye aksjer eller selge eiendeler for å redusere gjeld.
For ytterligere informasjon om utbyttepolitikken se note 5.
Konsernet overvåker kapitalforvaltningen med utgangspunkt i nivået på gearingen. Gearingen beregnes ved at netto rentebærende gjeld deles på totalkapitalen. Netto gjeld er kalkulert ved å ta total rentebærende gjeld, og trekke fra rentebærende eiendeler og kontanter og kontantekvivalenter. Totalkapitalen er kalkulert ved å ta total egenkapital, som vist i balansen, pluss netto gjeld.
Gearing per 31. desember 2017 og 31. desember 2016 er vist nedenfor:
Tabellen under viser finansielle instrumenter etter verdsettelsesmetode. De ulike nivåene er definert som følger;
Det har ikke vært noen transaksjoner mellom nivå 1 og 2 gjennom året.
| Eiendeler vurdert til virkelig verdi gjennom resultatet | Nivå 1 | Nivå 2 | Nivå 3 |
|---|---|---|---|
| Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg | |||
| – Investering i aksjer | 0 | 0 | 31 |
| Sum eiendeler | 0 | 0 | 31 |
| Gjeld vurdert til virkelig verdi gjennom resultatet | Nivå 1 | Nivå 2 | Nivå 3 |
| Derivater benyttet til sikring | |||
| – Virkelig verdisikring | 0 | 10 | 0 |
| – Kontantstrømsikring | 0 | 97 | 0 |
| Sum gjeld | 0 | 108 | 0 |
| Eiendeler vurdert til virkelig verdi gjennom resultatet | Nivå 1 | Nivå 2 | Nivå 3 |
|---|---|---|---|
| Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg | |||
| - investering i aksjer | 0 | 0 | 34 |
| Sum eiendeler | 0 | 0 | 34 |
| Gjeld vurdert til virkelig verdi gjennom resultatet | Nivå 1 | Nivå 2 | Nivå 3 |
| Derivater benyttet til sikring | |||
| – Virkelig verdisikring | 0 | 0 | 0 |
| – Kontantstrømsikring | 0 | 127 | 0 |
| Sum gjeld | 0 | 127 | 0 |
Følgende tabell presenterer konsernets finansielle eiendeler og gjeld som er vurdert til virkelig verdi 31.12.2016.
Følgende tabell presenterer konsernets finansielle eiendeler og gjeld som er vurdert til virkelig verdi 31.12.2017.
Virkelig verdi av finansielle instrumenter som handles i aktive markeder er basert på børsnoterte markedskurser på balansetidspunktet. Et marked anses som aktivt dersom børskursene er enkelt og regelmessig tilgjengelige fra en børs, handler, megler, næringsgruppe eller kontrollorgan, og disse kursene representerer kurser som faktisk og regelmessig forekommer i markedstransaksjoner på armlengdebasis. Markedskursene som anvendes for finansaktiva som innehas av konsernet er dagens kjøpskurs. Spesielle verdsettelsesmetoder som brukes til å verdsette finansielle instrumenter omfatter: • Notert markedspris eller handlerpris for tilsvarende instrumenter; • Virkelig verdi av rentebytteavtaler er beregnet som nåverdien av estimert fremtidig kontantstrøm basert
Dersom en eller flere vesentlige data ikke er basert på observerbare markedsdata, er instrumentet inkludert i nivå 3.
Virkelig verdi av finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked (for eksempel enkelte OTC derivater) bestemmes ved å bruke verdsettelsesmetoder. Disse verdsettelsesmetodene maksimerer bruken av observerbare markedsdata der disse er tilgjengelig, og er minst mulig basert på konsernets egne estimater. Dersom alle data som kreves for å fastsette virkelig verdi av et instrument er observerbare data, er instrumentet inkludert i nivå 2. for valutaen på balansedagen, med resultatverdi diskontert tilbake til nåverdi; • Andre teknikker, slik som analyser av diskonterte kontantstrømmer, er benyttet for å fastsette virkelig verdi av de resterende finansielle instrumentene. Andre langsiktige fordringer, kundefordringer og andre kortsiktige fordringer er målt i nivå 3.
| Valuta | Valutabeløp terminkontrakt |
Terminkurs valuta |
Terminbeløp NOK |
Valutakurs 31.12.2017 |
Beregnet virkelig verdi terminkontrakter |
|---|---|---|---|---|---|
| EUR | 84 | 9,759 | 815 | 9,851 | -8 |
| USD | 31 | 8,264 | 260 | 8,241 | 1 |
| GBP | 12 | 10,692 | 125 | 11,101 | -5 |
| SEK | 339 | 99,856 | 338 | 99,920 | 0 |
| JPY | 5 929 | 0,074 | 436 | 0,073 | 2 |
| AUD | 5 | 6,306 | 33 | 6,422 | -1 |
| CHF | 1 | 8,294 | 5 | 8,436 | 0 |
| DKK | 12 | 131,291 | 16 | 132,310 | 0 |
| Sum | -10 | ||||
| 2017 | 2016 | ||||
| Balanseført eiendel (+) / gjeld (-) som følge av virkelig verdisikring | -10 | 26 |
Tabellen under viser konsernets valutaterminkontrakter per 31.12.2017. Kontraktene gjelder kjøp (-) /salg (+) av valuta mot norske kroner.
Konsernet benytter i enkelte tilfeller virkelig verdisikring for valutarisiko knyttet til inngåtte salgsavtaler/leveringskontrakter (sikret objekt). Valutarisikoen knyttet til leveringskontraktene blir sikret ved hjelp av valutaterminkontrakter og flervaluta kassakreditt (sikringsinstrument). Akkumulert endring i virkelig verdi på leveringskontraktene som følge av endringer i valutakurser blir regnskapsført som en eiendel eller forpliktelse, med resultatføring av gevinst eller tap på samme linje som gevinst eller tap knyttet til sikringsinstrumentet, se også note 9.
Avtaler med utløp senere enn ett år:
Det er anvendt markedsverdier for å fastsette virkelig verdi av rentebytteavtalene per 31. desember. Et samlet urealisert tap på MNOK 75 var inkludert i egenkapitalen per 31.12.2017.
I desember 2017 ble det inngått avtale om salg av Br. Birkeland AS sitt datterselskap Maron AS. Transaksjonen ble gjennomført i januar 2018. Maron AS eide på tidspunkt for gjennomføring av transaksjonen ett ringnotfartøy med tilhørende 409 basistonn for ringnot. Konserntallene for første kvartal 2018 vil derfor inneholde en gevinst ved avgang immaterielle eiendeler og anleggsmidler. fra 31.03.2018. Laks- og Vildtcentralen AS driver spesialgrossistvirksomhet av kjøtt- og hovedsakelig fiskeprodukter til storhusholdningskunder i Oslo området. Lerøy Seafood Group har samarbeidet med selskapet gjennom mange år, og kjøpet vil vesentlig styrke konsernets geografiske bredde som grossist for storhusholdningsmarkedet i Norge. Selskapet har om lag 50 ansatte.
Den 5. februar 2018 inngikk Lerøy Seafood Group ASA en avtale om erverv av 100 % av aksjene i Laks- & Vildtcentralen AS. Kjøpet var betinget av godkjenning fra Konkurransetilsynet. Transaksjonen ble gjennomført i andre halvdel av mars, etter at Konkurransetilsynet godkjente oppkjøpet. Selskapet vil bli konsolidert Styret har ikke kjennskap til andre vesentlige hendelser i perioden etter balansedagen og frem til tidspunkt for offentliggjøring av regnskapet, som er av vesentlig betydning, eller som omfattes av opplysningsplikten iht. IAS 10.
| Rentesats/ | Brutto balanseført | Tilhørende | Egenkapital | ||
|---|---|---|---|---|---|
| Rentebytteavtaler | Nominelt beløp | grensesnittsrente | forpliktelse | utsatt skatt | effekt |
| Virkelig verdi 31.12.2016 | 2 429 | 2,95 % | 127 | 31 | -97 |
| Virkelig verdi justering 31.12.2017 | 3 130 | 3,09 % | -30 | -8 | 22 |
| 31.12.2017 | 97 | 22 | -75 |
Rentebytteavtalenes virkelige verdi (brutto gjeld) er bokført som «annen langsiktig gjeld». Den effektive andelen av justeringen for virkelig verdi er ført som verdiendring finansielle instrumenter (kontantstrømsikring) i utvidet resultat. Effekt av utsatt skatt er også ført i utvidet resultat.
| 2017 | 2016 | |
|---|---|---|
| Garanti stilt av datterselskap | 112 | 110 |
| Garanti ovenfor felleskontrollert virksomhet og tilknyttede selskap | 0 | 2 |
| Sum | 112 | 112 |
| 2017 | 2016 | |
|---|---|---|
| Bundet til dekning av skattetrekk | 65 | 75 |
| Andre bundne midler | 35 | 39 |
| Sum | 100 | 114 |
| Sum | Antall ordinære | |||
|---|---|---|---|---|
| Registreringsdato | Type endring | Pålydende | aksjekapital | aksjer |
| 01.01.2008/31.09.2009 | Kapitaløkning | 0,50 | 101 358 687 | 202 717 374 |
| 2010 - 2017 | Ingen endringer | |||
| 31.12.2017 | 0,50 | 101 358 687 | 202 717 374 |
Per 31. desember 2017 var selskapets aksjekapital på 202.717.374 aksjer til pålydende NOK 0,50.
| 2017 | 2016 | |||
|---|---|---|---|---|
| Oversikt over aksjonærer per 31.12. | Antall aksjer | Eierandel Antall aksjer | Eierandel | |
| Laco AS | 112 605 876 | 55,55 % | 112 605 876 | 55,55 % |
| State Street Bank and Trust Company a/c Client Fund Number: OM80 |
5 724 829 | 2,82 % | 6 543 636 | 3,23 % |
| State Street Bank and Trust Company a/c Client Omnibus F, Ref: OM06 |
3 838 198 | 1,89 % | 4 838 666 | 2,39 % |
| Pareto Aksje Norge | 2 164 373 | 1,07 % | 2 990 456 | 1,48 % |
| Danske Invest Norske Instit. II. | 2 034 329 | 1,00 % | 1 674 929 | 0,83 % |
| Folketrygdfondet | 1 938 691 | 0,96 % | 1 938 691 | 0,96 % |
| OM Holding AS | 1 911 850 | 0,94 % | 1 881 850 | 0,93 % |
| Mitsui and Co., Ltd. | 1 782 236 | 0,88 % | 1 782 236 | 0,88 % |
| State Street Bank and Trust Company a/c West Non-Treaty Account |
1 386 329 | 0,68 % | 1 029 486 | 0,51 % |
| Six Sis AG | 1 372 100 | 0,68 % | 0 | 0,00 % |
| State Street Bank and Trust Company S/A SSB Client OMNI E, Fund OM06 |
1 314 864 | 0,65 % | 0 | 0,00 % |
| J.P. Morgan Bank Luxembourg S.A. JPML SA RE CLT Assets LUX Res Lend |
1 310 044 | 0,65 % | 0 | 0,00 % |
| JPMorgan Chase Bank, N.A., London a/c Vanguard BBH Lending Account |
1 230 818 | 0,61 % | 848 759 | 0,42 % |
| JPMorgan Chase Bank, N.A., London S/A Escrow Account | 1 210 100 | 0,60 % | 0 | 0,00 % |
| Danske Invest Norske Aksjer Inst | 1 081 824 | 0,53 % | 0 | 0,00 % |
| Arctic Funds PLC | 1 038 089 | 0,51 % | 0 | 0,00 % |
| MP Pensjon PK | 1 007 294 | 0,50 % | 0 | 0,00 % |
| Citibank, N.A. | 994 791 | 0,49 % | 1 072 580 | 0,53 % |
| The Bank of New York Mellom SA/NV | 941 975 | 0,46 % | 1 068 932 | 0,53 % |
| JPMorgan Chase Bank, N.A., London JPMCB RE HB Swed Funds Lend AC |
925 108 | 0,46 % | 0 | 0,00 % |
| Austevoll Seafood ASA | 893 300 | 0,44 % | 893 300 | 0,44 % |
| The Northern Trust Company USL Non-Treaty Account | 0 | 0,00 % | 1 155 645 | 0,57 % |
| Morgan Stanley and Co. Intl Plc BNY Mellon SA/NV | 0 | 0,00 % | 1 102 000 | 0,54 % |
| Morgan Stanley & Co. International MS & Co Intl Plc Msip IPB CL | 0 | 0,00 % | 1 087 463 | 0,54 % |
| Pactum AS | 0 | 0,00 % | 1 000 000 | 0,49 % |
| The Northern Trust Company, Non-Treaty Account | 0 | 0,00 % | 986 390 | 0,49 % |
| Pareto AS | 0 | 0,00 % | 921 000 | 0,45 % |
| JPMorgan Chase Bank, N.A. Nordea Re:Non-Treaty Account | 0 | 0,00 % | 829 598 | 0,41 % |
| Sum 20 største aksjonærer | 146 707 018 | 72,37 % 146 251 493 | 72,15 % | |
| Øvrige aksjonærer | 56 010 356 | 27,63 % | 56 465 881 | 27,85 % |
| Sum alle aksjonærer | 202 717 374 | 100,00 % | 202 717 374 | 100,00 % |
| Styret: |
|---|
| Helge Singelstad eier 50.000 aksjer i selskapet. |
| Oddvar Skjegstad eier gjennom Rehua AS, |
| 55.000 aksjer i selskapet. |
| Helge Møgster eier aksjer indirekte gjennom Laco AS. |
| Inga Lise L. Moldestad eier gjennom Ingasset AS, |
| 40.000 aksjer i selskapet. |
| Lill Maren Møgster eier aksjer indirekte gjennom Laco AS. |
Eirik Drønen Melingen eier aksjer indirekte gjennom Laco AS.
Arne Møgster eier aksjer indirekte gjennom Laco AS. Britt Kathrine Drivenes eier 50.367 aksjer gjennom Lerkehaug AS.
| Langsiktig gjeld | 2017 | 2016 |
|---|---|---|
| Pantelån | 5 455 | 5 286 |
| Obligasjonslån | 1 007 | 1 007 |
| Andre lån | 29 | 34 |
| Finansielle leieavtaler | 870 | 772 |
| Sum langsiktig gjeld | 7 361 | 7 099 |
| Kortsiktig gjeld | ||
| Kassekreditt | 450 | 788 |
| Obligasjonslån | 500 | 400 |
| Pantelån | 639 | 713 |
| Finansielle leieavtaler | 264 | 238 |
| Sum kortsiktig gjeld | 1 852 | 2 139 |
| Sum langsiktig og kortsiktig gjeld | 9 213 | 9 238 |
| Netto rentebærende gjeld | ||
| Kontanter og kontantekvivalenter | 5 075 | 3 745 |
| Andre rentebærende eiendeler - langsiktig | 0 | 0 |
| Sum netto rentebærende gjeld | 4 138 | 5 493 |
| Avdragsprofil på rentebærende gjeld |
2018* | 2019 | 2020 | 2021 | 2022 | Deretter | Sum* |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Pantelån* | 639 | 795 | 762 | 1 860 | 738 | 1 300 | 6 093 |
| Kassekreditt | 450 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 450 |
| Obligasjonslån | 500 | 0 | 0 | 500 | 0 | 507 | 1 507 |
| Finansielle leieavtaler | 264 | 246 | 199 | 115 | 86 | 226 | 1 135 |
| Annen langsiktig gjeld | 0 | 1 | 1 | 1 | 1 | 26 | 29 |
| Sum | 1 851 | 1 042 | 962 | 2 475 | 825 | 2 056 | 9 213 |
* Første års avdrag på gjeld som forfaller til betaling i 2018 er klassifisert som kortsiktig gjeld i balansen.
Vilkårene for langsiktig lån foruten obligasjonslånene, medfører at virkelig verdi er estimert til å være lik bokført verdi per 31.12.2017, justert for virkelig verdi av rentebytteavtaler.
Obligasjonslånene er notert på Oslo Børs, og virkelig verdi er beregnet ved å bruke den siste handelen i 2017 for obligasjonslånene. Bokført beløp på kortsiktig gjeld er til virkelig verdi. Det er forfall på obligasjonslån med MNOK 500 i oktober 2018.
Aksjer i Br. Birkeland AS (BRBI) og 8.066.500 aksjer i Pelagia AS er stilt som sikkerhet for AUSS sine banklån på NOK 284 millioner. Eiendeler som innehas av LSG
og BRBI er også stilt som sikkerhet for deres separate og individuelle lån, og er medregnet i tallene som er presentert ovenfor.
| Gjeld sikret ved pant | 2017 | 2016 |
|---|---|---|
| Kortsiktig gjeld | 1 105 | 1 507 |
| Langsiktig gjeld | 6 355 | 6 093 |
| Gjeld til kredittinstitusjoner, inkl. finansielle leieavtaler | 7 460 | 7 600 |
| Eiendeler stilt som sikkerhet | ||
| Driftsmidler | 6 314 | 5 616 |
| Konsesjoner | 265 | 272 |
| Varelager | 756 | 573 |
| Biologiske eiendeler | 4 643 | 6 590 |
| Aksjer | 968 | 835 |
| Kundefordringer | 727 | 1 031 |
| Sum eiendeler stilt som sikkerhet | 13 673 | 14 917 |
| Bokført verdi og virkelig verdi | Bokført verdi | Virkelig verdi | ||
|---|---|---|---|---|
| på langsiktige lån er som følger: | 2017 | 2016 | 2017 | 2016 |
| Pantelån | 5 455 | 5 286 | 5 552 | 5 414 |
| Obligasjonslån | 1 007 | 1 007 | 1 022 | 1 028 |
| Finansielle leieavtaler | 870 | 772 | 870 | 772 |
| Annen langsiktig gjeld | 29 | 34 | 29 | 34 |
| Sum | 7 361 | 7 099 | 7 474 | 7 247 |
| Konsernet er eksponert for renteendringer på lånene basert på | ||
|---|---|---|
| følgende reprisingsstruktur: | 2017 | 2016 |
| 6 måneder eller mindre | 6 600 | 5 850 |
| 6 - 12 måneder | 24 | 148 |
| 1 - 5 år | 1 885 | 2 425 |
| Over 5 år | 0 | 815 |
| Sum | 8 509 | 9 238 |
| Bokført verdi av konsernets lån i ulike valutaer er som følger: | 2017 | 2016 |
|---|---|---|
| NOK | 7 563 | 7 556 |
| USD | 1 080 | 1 236 |
| GBP | 0 | 0 |
| EUR | 453 | 350 |
| Andre valuta | 117 | 96 |
| Sum | 9 213 | 9 238 |
| Netto gjeld | 2017 | 2016 |
|---|---|---|
| Kontanter og kontantekvivalenter | 5 075 | 3 745 |
| Likvide investeringer | 0 | 0 |
| Kortsiktig gjeld | -1 852 | -2 139 |
| Langsiktig gjeld | -7 361 | -7 099 |
| Netto gjeld | - 4 138 | - 5 493 |
| Kontanter og likvide investeringer | 5 075 | 3 746 |
| Bruttogjeld - fastrente | -3 133 | -1 782 |
| Bruttogjeld - variable rentesatser | -6 080 | -7 456 |
| Netto gjeld | - 4 138 | - 5 493 |
Det er flere forskjellige finansielle covenants for selskapene i konsernet. Konsernet har ikke brutt noen covenants gjennom regnskapsåret 2017 og er ikke i brudd per 31.12.2017.
Tabellene under viser en analyse av bevegelsene i netto rentebærende gjeld for 2017 og 2016.
| Kontanter og kontantekvivalenter | |
|---|---|
| Likvide investeringer | |
| Kortsiktig gjeld | |
| Langsiktig gjeld | |
| Netto gjeld | |
| Kassekreditt | 2017 | 2016 |
|---|---|---|
| Kassekreditt | 297 | 883 |
| Ubrukt kassekreditt | 2 659 | 1 532 |
| Limit kassekreditt | 2 956 | 2 415 |
| Kassekreditt | 297 | 883 |
|---|---|---|
| Ubrukt kassekreditt | 2 659 | 1 532 |
| Limit kassekreditt | 2 956 | 2 415 |
| Andre eiendeler | Gjeld fra finansieringsaktiviteter | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Kontanter/ kassekreditt |
Finansiell lease: kortsiktig |
Finansiell lease: langsiktig |
Kortsiktig gjeld |
Langsiktig gjeld |
Sum | |
| Netto gjeld 01.01.2016 | 2 470 | -177 | -854 | -1 779 | -4 498 | -4 838 |
| Kontantstrøm | 1 277 | -61 | 82 | -116 | -1 829 | -647 |
| Omregningdifferanser | -2 | 0 | 0 | 0 | 0 | -2 |
| Andre bevegelser uten kontanteffekt |
0 | 0 | 0 | -6 | 0 | - 6 |
| Netto gjeld 31.12.2016 | 3 745 | -238 | -772 | -1 901 | -6 327 | -5 493 |
| Kontantstrøm | 1 339 | -26 | -114 | 314 | -188 | 1 325 |
| Omregningsdifferanser | -9 | 0 | 14 | 0 | 25 | 30 |
| Andre bevegelser uten kontanteffekt |
0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Netto gjeld 31.12.2017 | 5 075 | -264 | -872 | -1 587 | -6 490 | -4 138 |
Konsernet har bokført en usikker forpliktelse relatert til oppkjøpet av Cormar i 2007. Konsernet vil ha refusjonsrettigheter for en del av forpliktelsene dersom de skulle bli gjort gjeldende. En avsetning på MNOK 20,1 er bokført for disse usikre forpliktelsene, se note 22.
Datterselskapet Austral Group S.A.A (Peru) har enkelte verserende, uavklarte søksmål mot seg som per 31.12.2017 beløp seg til MNOK 153 , hovedsakelig relatert til selskapets forretningsvirksomhet. Det vurderes som lite sannsynlig at saksøkerne vil vinne fram med sine krav i sin helhet. Basert på konkrete vurderinger i hver enkelt sak er det avsatt MNOK 37 vedrørende disse søksmålene, hvilket vurderes å være beste estimat.
| 2017 | 2016 | |
|---|---|---|
| Andre renteinntekter | 50 | 46 |
| Valutagevinster (realiserte og urealiserte) | 135 | 23 |
| Andre finansinntekter | 8 | 3 |
| Sum finansinntekter | 193 | 72 |
| Andre rentekostnader | 333 | 298 |
| Valutatap (realiserte og urealiserte) | 126 | 0 |
| Andre finanskostnader | 27 | 13 |
| Sum finanskostnader | 486 | 311 |
| Netto finanskostnader | -293 | -239 |
| Lønn og feriepenger | 2 305 | 1 746 |
|---|---|---|
| Innleid arbeidskraft | 122 | 93 |
| Andre godtgjørelser | 90 | 53 |
| Arbeidsgiveravgift | 203 | 179 |
| Pensjonskostnader (inkl. arbeidsgiveravgift) | 86 | 77 |
| Godtgjørelse til medlemmer av styret | 1 | 1 |
| Andre ytelser | 97 | 82 |
| Sum lønnskostnader | 2 905 | 2 230 |
| 2017 | 2016 | |
|---|---|---|
| Lønn og feriepenger | 2 305 | 1 746 |
| Innleid arbeidskraft | 122 | 93 |
| Andre godtgjørelser | 90 | 53 |
| Arbeidsgiveravgift | 203 | 179 |
| Pensjonskostnader (inkl. arbeidsgiveravgift) | 86 | 77 |
| Godtgjørelse til medlemmer av styret | 1 | 1 |
| Andre ytelser | 97 | 82 |
| Sum lønnskostnader | 2 905 | 2 230 |
| Antall årsverk | 6 229 | 4 710 |
ordninger som administreres av eksterne livsforsikrings-
Alle selskapene i konsernet tilfredsstiller lovpålagte krav til obligatorisk tjenestepensjonsordning. forventet utbetaling knyttet til en underdekning i den tidligere AFP-ordningen.
Det er i hovedsak etablert innskuddsbaserte pensjonsselskaper. Noen av selskapene har kontraktsfestet avtalefestet pensjon (AFP) for sine ansatte. AFP-ordningen som gjelder fra og med 01.01.2011 er å anse som en ytelsesbasert flerforetaksordning, men regnskapsføres som en innskuddsordning frem til det foreligger pålitelig og tilstrekkelig informasjon slik at konsernet kan regnskapsføre sin proporsjonale andel av pensjonskostnad, pensjonsforpliktelse og pensjonsmidler i ordningen. Det er imidlertid balanseført en avsetning for å dekke opp en Videre har noen få av konsernets selskaper en begrenset ytelsesbasert pensjonsordning i livsforsikringsselskaper, der livselskapet har plassert pensjonsmidlene i en portefølje av investeringer. Forsikringsselskapene administrerer alle transaksjoner knyttet til pensjonsordningene. Forventet avkastning av pensjonsmidler er basert på markedspriser på balansedagen og forventet utvikling i perioden hvor pensjonsordningene er gyldige. Beregning av pensjonsforpliktelse er basert på forutsetninger i tråd med anbefalingene til Norsk Regnskapsstiftelse (NRS) per 31.12.2017. Endring i forpliktelsene som følge av aktuarielle tap/gevinster føres over utvidet resultat.
| 2017 | 2016 |
|---|---|
| 70 | 58 |
| 10 | 9 |
| 80 | 67 |
| -1 | 4 |
| 79 | 71 |
| 2017 | 2016 |
| 9 | 13 |
| 97 | 127 |
| 4 | 6 |
| 110 | 146 |
| KONSERN |
|---|
Hovedprinsippene for konsernets belønningspolitikk til ledende ansatte er basert på målsetningen om at konsernledelsen skal ha en konkurransedyktig avlønning, som inkluderer lønn, bonuser, pensjoner og andre ytelser. Austevoll Seafood ASA skal tilby en total godtgjørelse til konsernledelsen som er på nivå med det andre sammenlignbare selskaper tilbyr. Konsernets behov for velkvalifisert personell vil imidlertid alltid bli vurdert.
Viser forøvrig til eget avsnitt i årsrapporten vedrørende styrets erklæring om lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte.
Lønn, pensjonskostnader og andre ytelser til CEO, andre ledende ansatte og medlemmer i morselskapets styre er oppgitt i hele tusen, og var:
| Tall i hele 1 000 2017 - Ytelser til ledende ansatte |
Konsern leder |
Finans direktør |
Styrets leder * |
Andre styre medlemmer |
Sum |
|---|---|---|---|---|---|
| Lønn | 3 543 | 2 632 | 0 | 0 | 6 175 |
| Bonusutbetaling basert på resultat for året 2016 | 2 000 | 800 | 0 | 0 | 2 800 |
| Pensjonskostnader | 71 | 64 | 0 | 0 | 135 |
| Andre godtgjørelser | 214 | 208 | 0 | 0 | 422 |
| Styrehonorar/andre godtgjørelser | 0 | 0 | 2 945 | 1 225 | 4 170 |
| Sum | 5 829 | 3 704 | 2 945 | 1 225 13 702 |
| Sum | 5 313 | 3 552 | 2 620 | 1 151 12 636 | |
|---|---|---|---|---|---|
| Styrehonorar/andre godtgjørelser | 0 | 0 | 2 620 | 1 151 | 3 771 |
| Andre godtgjørelser | 196 | 207 | 0 | 0 | 404 |
| Pensjonskostnader | 69 | 208 | 0 | 0 | 278 |
| Bonusutbetaling basert på resultat for året 2015 | 1 500 | 500 | 0 | 0 | 2 000 |
| Lønn | 3 547 | 2 636 | 0 | 0 | 6 184 |
Konsernets ledelse er en del av konsernets kollektive pensjonsordninger.
Det er i 2017 eller 2016 ikke ytet lån eller stilt sikkerhet for lån for konsernleder, ledende ansatte, andre ansatte, styremedlemmer eller andre nærstående parter.
CEO har 3 måneders oppsigelse. CEO har ingen rett til ekstra kompensasjon ved fratredelse. Pensjonsalderen er 67 år, og CEO er del av den innskuddsbaserte pensjonsordningen.
Det finnes ingen pågående opsjonsprogram i konsernet i 2017.
* Det utbetales ikke godtgjørelse til styrets leder i form av innberetningspliktig honorar. Austevoll Seafood ASA blir fakturert for denne tjenesten samt konsulenthonorar fra konsernspissen Laco AS, hvor styrets leder er ansatt. Av totalsummen utbetalt i 2017 og 2016 inngår fastsatt styrehonorar med TNOK 300.
| Revisjonshonorar | 2017 | 2016 |
|---|---|---|
| Lovpålagt revisjon | 11 | 9 |
| Revisjonshonorar til andre revisorer | 3 | 2 |
| Andre attestasjonstjenester utført av andre revisorer | 0 | 1 |
| Skatterådgivning | 1 | 0 |
| Skatterådgivning utført av andre revisorer | 1 | 0 |
| Andre tjenester utenfor revisjonen | 5 | 2 |
| Sum | 20 | 15 |
| 2017 | 2016 | |
|---|---|---|
| Gevinst og tap ved salg av tomter, bygninger og andre driftsmidler | 8 | 1 |
| Andre gevinster og tap | -6 | 6 |
| Sum andre gevinster og tap | 2 | 7 |
| Spesifikasjon av annen kortsiktig gjeld | 2017 | 2016 |
|---|---|---|
| Lønn og andre personalkostnader | 297 | 330 |
| Skyldige offentlige avgifter | 275 | 311 |
| Kortsiktig gjeld kjøp av anleggsmidler | 0 | 31 |
| Påløpte kostnader | 315 | 224 |
| Valutaterminkontrakter /regnskapsført forpliktelse som følge av virkelig verdisikring | 10 | 0 |
| Betingede forpliktelser fra tilgang Cormar (ref note 18) | 20 | 21 |
| Betingede forpliktelser vedrørende pågående rettstvister i Austral (ref note 18) | 37 | 32 |
| Avsetning kundebonuser | 0 | 64 |
| Urealisert tap på Fish Pool kontrakter | 22 | 284 |
| Annen kortsiktig gjeld | 67 | 61 |
| Sum annen kortsiktig gjeld | 1 044 | 1 358 |
| Leiebetalinger (operasjonelle leieavtaler) | Innen ett år | 1-5 år | Senere | Sum |
|---|---|---|---|---|
| Minimum leiebeløp | 61 | 132 | 48 | 241 |
| Nåverdi av framtidig minimumsleie (diskonteringsrente 5 %) | 56 | 122 | 46 | 224 |
| Leiebetalinger (finansielle leieavtaler) | ||||
| Minimum leiebeløp | 277 | 689 | 239 | 1 206 |
| Renter | 23 | 42 | 18 | 83 |
| Nåverdi av framtidig minimumsleie | 273 | 657 | 222 | 1 152 |
Leide eiendeler bokført som finansielle leieavtaler er spesifisert i note 11, mens forfall og saldo til finansielle leieavtaler er spesifisert i note 17.
| 2017 | Eierandel/ | |||
|---|---|---|---|---|
| Selskap | Forretningssted | stemmeandel | Anskaffelseskost | Virkelig verdi |
| Euro-Terminal AS | Bergen, Norge | 16,70 % | 22 | 26 |
| Bulandet Eiendom AS | Bulandet, Norge | ubetydelig | 1 | 1 |
| DNB - Private Equity fund | Norge | ubetydelig | 5 | 5 |
| Andre aksjer | ubetydelig | 2 | 2 | |
| Sum anleggsmidler | 30 | 34 |
| 2016 | Eierandel/ | |||
|---|---|---|---|---|
| Selskap | Forretningssted | stemmeandel | Anskaffelseskost | Virkelig verdi |
| Euro-Terminal AS | Bergen, Norge | 16,70 % | 22 | 26 |
| Bulandet Eiendom AS | Bulandet, Norge | ubetydelig | 1 | 1 |
| DNB - Private Equity fund | Norge | ubetydelig | 5 | 5 |
| Andre aksjer | ubetydelig | 2 | 2 | |
| Sum anleggsmidler | 30 | 34 |
| Avstemming av bokført verdi av investering i andre aksjer | 2017 | 2016 |
|---|---|---|
| Per 01.01. | 34 | 33 |
| Tilgang ved virksomhetssammenslutninger | 0 | 2 |
| Tilgang/avgang | -3 | -1 |
| Netto gevinster og tap | 0 | 0 |
| Per 31.12. | 31 | 34 |
| Fratrekk: andel anleggsmidler | -31 | -34 |
| Andel omløpsmidler | 0 | 0 |
Det er ingen nedskrivninger på investering i andre aksjer i 2017 og 2016.
| Investering i andre aksjer per valuta | 2017 | 2016 |
|---|---|---|
| NOK | 31 | 34 |
| Sum | 31 | 34 |
| a) Salg av varer og tjenester | 2017 | 2016 |
|---|---|---|
| Salg av varer: | ||
| - tilknyttede selskaper | 126 | 99 |
| Salg av tjenester: | ||
| - tilknyttede selskaper | 0 | 0 |
| - øverste morselskap med datterselskaper | 63 | 46 |
| - nære familiemedlemmer av kontrollerende eier | 0 | 0 |
| Sum | 189 | 145 |
| Konsernet er kontrollert av Laco AS som eier 55,55 % |
|---|
| av selskapets aksjer. De resterende 44,45 % av aksjene |
| er spredt på mange aksjonærer. Øverste morselskap i |
| konsernet er Laco AS. |
Majoriteten av transaksjoner med nærstående parter er ført gjennom:
– Lerøy Seafood Group ASA (LSG) salg og kjøp av varer til/fra LSG sine tilknyttede selskap.
I tillegg har konsernet transaksjoner med nærstående parter som de tilknyttede selskapene Pelagia AS og Marin IT AS (eierandel direkte i morselskapet) samt øverste morselskap med datterselskap.
Følgende transaksjoner er gjennomført med nærstående parter:
| Kjøp av varer: |
|---|
| Kjøp av tjenester: |
| b) Kjøp av varer og tjenester | 2017 | 2016 |
|---|---|---|
| Kjøp av varer: | ||
| - tilknyttede selskaper | 530 | 192 |
| Kjøp av tjenester: | ||
| - tilknyttede selskaper | 0 | 0 |
| - nære familiemedlemmer av kontrollerende eier | 0 | 0 |
| - øverste morselskap med datterselskaper | 128 | 110 |
| Sum | 659 | 303 |
| Konsernselskaper har solgt tjenester som slakting, | |
|---|---|
| pakking og lagring av laks, samt produkter som |
laksefilet til tilknyttede selskaper. Konsernet har også solgt administrative tjenester til tilknyttede selskaper.
Alle varer og tjenester er kjøpt basert på markedspris og vilkår som er tilgjengelig for tredjeparter.
Konsernet har kjøpt fisk og fiskeprodukter fra
tilknyttede selskaper.
Konsernet har kjøpt administrative tjenester som IT,
resepsjon, kantine, regnskap og sekretær- og økonomitjenester fra tilknyttede selskaper.
| d) Lån til nærstående parter | 2017 | 2016 |
|---|---|---|
| Sum lån til nærstående parter: | ||
| - tilknyttede selskaper | 30 | 16 |
| - minoritetsinteresser/andre | 0 | 0 |
| Renteinntekt | 0 | 0 |
| c) Balanseposter som følge av kjøp og salg av varer og tjenester | 2017 | 2016 |
|---|---|---|
| Fordringer på nærstående parter: | ||
| - øverste morselskap med datterselskaper | 5 | 24 |
| - tilknyttede selskaper | 49 | 29 |
| - nære familiemedlemmer av kontrollerende eier | 0 | 0 |
| Gjeld til nærstående parter: | ||
| - øverste morselskap med datterselskaper | 15 | 6 |
| - tilknyttede selskaper | 46 | 14 |
Fordringer på nærstående parter kommer hovedsakelig fra salg av varer og tjenester, og forfaller til betaling en måned etter salgstidspunktet. Fordringene er usikrede og ikke rentebærende.
Gjeld til nærstående parter kommer hovedsakelig fra kjøp av varer og tjenester, og forfaller til betaling en måned etter kjøpstidspunktet. Gjelden er ikke rentebærende.
| Årets skattekostnad fremkommer som følger: |
|---|
| Avstemming av skatt |
| 2017 | 2016 | |
|---|---|---|
| Årets skattekostnad fremkommer som følger: | ||
| Betalbar skatt | 910 | 599 |
| Endring i utsatt skatt/skattefordel | -572 | 381 |
| Korreksjon tidligere år | 31 -5 |
|
| Skattekostnad | 369 | 975 |
| Avstemming av skatt | ||
| Resultat før skatt | 2 200 | 4 683 |
| Skatt beregnet med nominell skattesats | 529 | 1 173 |
| Endring i skattesats** | -107 | -136 |
| Inntekt fra tilknyttede selskaper | -117 | -36 |
| Skattefri gevinst ved salg av aksjer | -2 -4 |
|
| Andre forskjeller | 56 -34 |
|
| Utsatt skattefordel som ikke er ført i balansen | 10 12 |
|
| Skattekostnad | 369 | 975 |
| Vektet gjennomsnittlig skattesats | 16,79 % | 20,82 % |
| Endring i bokført utsatt skatt: | 2017 | 2016 |
|---|---|---|
| Bokført verdi 01.01. | 3 911 | 2 655 |
| Resultatført i perioden | -494 | 509 |
| Ført i utvidet resultat i perioden | 6 | 3 |
| Valutadifferanser | 29 | 62 |
| Effekt av virksomhetssammenslutninger | 0 | 818 |
| Endring i skattesats | -107 | -136 |
| Netto balanseverdi 31.12. | 3 346 | 3 911 |
| Balanseverdi på utsatt skattefordel | -86 | -75 |
| Balanseverdi på utsatt skatt | 3 432 | 3 986 |
| Netto balanseverdi 31.12. | 3 346 | 3 911 |
* Nominell skattesats for konsernet varierer mellom 20 % og 30 %. ** Skattesatsen i Norge er redusert fra 24 % til 23 % fra 1. januar 2018. For de norske selskapene i konsernet er utsatt skatt og utsatt skattefordel beregnet med den reduserte skattesatsen fra 31. desember 2017.
Endring i utsatt skatt/skattefordel gjennom året:
Utsatt skattefordel og utsatt skatt som er fra samme lovlige skatteregime er presentert netto i balansen.
| Endring i bokført | Anleggs | Omløps | Varelager og biologiske |
Underskudd | Andre | |||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| utsatt skatt | midler | midler | eiendeler Gjeld Pensjoner | til framføring | forskjeller | Sum | ||
| Bokført verdi 01.01.16 | 1 692 | 42 | 1 127 | -8 | 0 | -73 | -125 2 655 | |
| Resultatført i 2016 | -141 | -12 | 493 | -8 | 0 | 94 | -52 | 374 |
| Ført i utvidet resultat i perioden | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 4 | 3 |
| Valutadifferanser | 62 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 62 |
| Effekt av virksomhets | ||||||||
| sammenslutninger | 812 | 9 | -1 | 0 | 0 | -59 | 56 | 818 |
| 31.12.2016 | 2 424 | 39 | 1 620 | -16 | -0 | -37 | -117 3 911 | |
| Resultatført i 2017 | -49 | -5 | -531 | -3 | 1 | -24 | 12 | -601 |
| Ført i utvidet resultat i perioden | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 6 | 6 |
| Valutadifferanser | 25 | 0 | 0 | 1 | 0 | 0 | 2 | 29 |
| 31.12.2017 | 2 400 | 34 | 1 088 | -18 | 1 | -61 | -96 3 346 |
| Spesifikasjon av midlertidige forskjeller som ikke er inkludert i utsatt skatt | 2017 | 2016 |
|---|---|---|
| Anleggsmidler | 962 | 985 |
| Omløpsmidler | -1 | 0 |
| Underskudd til framføring | -630 | -615 |
| Gjeld | 0 | -1 |
| Andre forskjeller | 117 | 117 |
| Sum midlertidige forskjeller som ikke er inkludert i utsatt skatt | 449 | 487 |
| Herunder netto utsatt skatt(+)/skattefordel(-) som ikke er balanseført | 103 | 117 |
Konsernregnskapet omfatter Austevoll Seafood ASA og følgende selskaper:
| Selskap | Merknad om endring |
Land | Morselskap Eierandel % | |
|---|---|---|---|---|
| Lerøy Seafood Group ASA | Norge | Austevoll Seafood ASA | 52,69 % | |
| Aker Seafoods AS | Norge | Havfisk AS | 100,00 % | |
| Bulandet Fiskeindustri AS | 2) | Norge | Lerøy Seafood AS | 79,06 % |
| Eurosalmon SAS | Frankrike | SAS Lerøy Seafood France | 100,00 % | |
| Finnmark Havfiske AS | Norge | Havfisk Båtsfjord AS | 13,34 % | |
| Finnmark Havfiske AS | Norge | Havfisk Finnmark AS | 78,45 % | |
| Finnmark Havfiske AS | Norge | Havfisk Nordkyn AS | 5,84 % | |
| Fishcut SAS | Frankrike | SAS Lerøy Seafood France | 100,00 % | |
| Hallvard Lerøy USA Inc | USA | Lerøy Seafood AS | 100,00 % | |
| Hammerfest Industrifiske AS | Norge | Havfisk Finnmark AS | 60,00 % | |
| Havfisk AS | Norge | Lerøy Seafood Group ASA | 100,00 % | |
| Havfisk Båtsfjord AS | Norge | Havfisk Finnmark AS | 100,00 % | |
| Havfisk Finnmark AS | Norge | Havfisk AS | 100,00 % | |
| Havfisk Management AS | Norge | Havfisk Finnmark AS | 100,00 % | |
| Havfisk Melbu AS | Norge | Havfisk AS | 100,00 % | |
| Havfisk Nordkyn AS | Norge | Havfisk Finnmark AS | 100,00 % | |
| Havfisk Stamsund AS | Norge | Havfisk AS | 100,00 % | |
| Lerøy Laksefjord AS | Norge | Lerøy Aurora AS | 100,00 % | |
| Leroy Processing Spain S.L. | Spania | Lerøy Seafood Group ASA | 100,00 % | |
| Lerøy & Strudshavn AS | Norge | Lerøy Seafood Group ASA | 100,00 % | |
| Lerøy Aakvik Rogn og Stamfisk AS | 7) | Norge | Lerøy Midt AS | 0,00 % |
| Lerøy Alfheim AS | Norge | Lerøy Seafood Group ASA | 100,00 % | |
| Lerøy Alt i Fisk AB | Sverige | Lerøy Sverige AB | 100,00 % | |
| Lerøy Aurora AS | Norge | Lerøy Seafood Group ASA | 100,00 % | |
| Lerøy Culinar B.V. | Nederland | Rodè Retail B.V. | 100,00 % | |
| Lerøy Delico AS | Norge | Lerøy Seafood Group ASA | 100,00 % | |
| Lerøy Finland OY | Finnland | Lerøy Seafood Group ASA | 100,00 % | |
| Lerøy Fossen AS | Norge | Lerøy Seafood Group ASA | 100,00 % | |
| Lerøy Germany GmbH | Tyskland | Rodè Beheer B.V. | 50,00 % | |
| Lerøy Germany GmbH | Tyskland | Lerøy Seafood AS | 50,00 % | |
| Lerøy Midt AS | Norge | Lerøy Seafood Group ASA | 100,00 % | |
| Lerøy Nord AS | Norge | Lerøy Seafood Group ASA | 51,00 % | |
| Lerøy Nordhav AB | Sverige | Lerøy Sverige AB | 100,00 % | |
| Lerøy Norway Seafoods AS | Norge | Lerøy Seafood Group ASA | 100,00 % | |
| Lerøy Portugal Lda | Portugal | Lerøy Seafood Group ASA | 100,00 % | |
| Lerøy Quality Group AS | Norge | Lerøy Seafood AS | 100,00 % |
KONSERN
| Selskap | Merknad om endring |
Land | Morselskap Eierandel% | |
|---|---|---|---|---|
| AUSS Shared Service AS | Norge | Austevoll Seafood ASA | 100,00 % | |
| Austevoll Laksepakkeri AS | Norge | Austevoll Seafood ASA | 100,00 % | |
| AUSS Laks AS | Norge | Austevoll Laksepakkeri AS | 100,00 % | |
| Aumur AS | 8) | Norge | Austevoll Seafood ASA | 0,00 % |
| Murman Fishing Company Ltd. | 9) | Kypros | Aumur AS | 0,00 % |
| Austevoll Eiendom AS | Norge | Austevoll Seafood ASA | 100,00 % | |
| Austevoll Pacific AS | Norge | Austevoll Seafood ASA | 100,00 % | |
| Gateport Overseas Inc.* | Panama | Austevoll Pacific AS | 100,00 % | |
| Andean Oportunities Funds Ltd.* | Caymanøyene | Gateport Overseas Inc. | 100,00 % | |
| Dordogne Holdings Ltd.* | Panama | Gateport Overseas Inc. | 66,67 % | |
| Dordogne Holdings Ltd.* | Panama | Andean Oportunities Funds Ltd. | 33,33 % | |
| Austral Group S.A.A | Peru | Dordogne Holdings Ltd. | 89,35 % | |
| Alumrock Overseas S.A | Peru | Austral Group S.A.A | 98,27 % | |
| A-Fish AS | Norge | Austevoll Seafood ASA | 100,00 % | |
| Aconcagua Ltd | 7) | Jersey | A-Fish AS | 0,00 % |
| Consortium Enterprises (Jersey) Ltd. | 7) | Jersey | Aconcagua Ltd | 0,00 % |
| Beechwood Ltd.**) | Panama | A-Fish AS | 100,00 % | |
| Foodcorp Chile S.A | Chile | A-Fish AS | 73,61 % | |
| Foodcorp Chile S.A | Chile | Austevoll Seafood ASA | 26,39 % | |
| Foodcorp Peru S.A | Peru | Foodcorp Chile S.A | 99,99 % | |
| Br. Birkeland AS | Norge | Austevoll Seafood ASA | 51,69 % | |
| Bjånesøy Eiendom AS | Norge | Br. Birkeland AS | 100,00 % | |
| Birkeland Fiskebåtrederi Holding AS | Norge | Br. Birkeland AS | 85,70 % | |
| Br. Birkeland Fiskebåtrederi AS | Norge Birkeland Fiskebåtrederi Holding AS | 100,00 % | ||
| Opilio AS | Norge Birkeland Fiskebåtrederi Holding AS | 100,00 % | ||
| Talbor AS | Norge Birkeland Fiskebåtrederi Holding AS | 100,00 % | ||
| Maron AS | Norge Birkeland Fiskebåtrederi Holding AS | 100,00 % | ||
| Br. Birkeland Farming AS | 3) | Norge | Austevoll Seafood ASA | 51,69 % |
| Kobbevik og Furuholmen Oppdrett AS | Norge | Br. Birkeland Farming AS | 100,00 % |
1) Virksomhetssammenslutning
* Selskapene skatter til Norge
** Tomt selskap under avvikling
| om endring | Land | Morselskap Eierandel % | |
|---|---|---|---|
| Norge | Lerøy Seafood Group ASA | 100,00 % | |
| Frankrike | Lerøy Seafood AS | 100,00 % | |
| Norge | Lerøy Delico AS | 17,50 % | |
| Norge | Lerøy Alfheim AS | 23,75 % | |
| Norge | Lerøy Trondheim AS | 7,50 % | |
| Norge | Lerøy Nord AS | 2,50 % | |
| 3) | Norge | Sjøtroll Havbruk AS | 50,00 % |
| 3) | Norge | Lerøy Vest AS | 50,00 % |
| Sverige | Lerøy Sverige AB | 100,00 % | |
| Sverige | Lerøy Sverige AB | 100,00 % | |
| Sverige | Lerøy Seafood Group ASA | 100,00 % | |
| Norge | Lerøy Seafood Group ASA | 100,00 % | |
| Leröy Turkey Su Ürünleri San. Ve Tic A.S. | Tyrkia | Lerøy Seafood Group ASA | 100,00 % |
| Norge | Lerøy Seafood Group ASA | 100,00 % | |
| Norge | Lerøy Norway Seafoods AS | 67,10 % | |
| Norge | Havfisk Melbu AS | 47,07 % | |
| Norge | Havfisk Stamsund AS | 52,93 % | |
| Norge | Lerøy Seafood Group ASA | 51,00 % | |
| 7) | Norge | Lerøy Seafood Group ASA | 0,00 % |
| 7) | Frankrike | Norway Seafoods S.A.S. | 0,00 % |
| Frankrike | Lerøy Norway Seafoods AS | 100,00 % | |
| 5) | Danmark | Lerøy Norway Seafoods AS | 0,00 % |
| Norge | Lerøy Seafood Group ASA | 96,00 % | |
| Nederland | Lerøy Seafood Group ASA | 100,00 % | |
| Nederland | Rodè Beheer B.V. | 100,00 % | |
| Nederland | Rodè Beheer B.V. | 100,00 % | |
| Nederland | Rodè Beheer B.V. | 100,00 % | |
| Norge | Rodè Beheer B.V. | 100,00 % | |
| Nederland | Rodè Beheer B.V. | 100,00 % | |
| Norge | Lerøy Aurora AS | 100,00 % | |
| Norge | Lerøy Delico AS | 100,00 % | |
| Norge | Lerøy Seafood Group ASA | 100,00 % | |
| Norge | Lerøy Seafood Group ASA | 50,71 % | |
| Norge | Lerøy Norway Seafoods AS | 51,00 % | |
| Merknad |
| Beløp i MNOK | 2017 | 2016 |
|---|---|---|
| Balanseført verdi av kjøpte ikke-kontrollerende eierinteresser | 77 | 1 233 |
| Vederlag for eierandelene | -77 | -1 233 |
| Overskytende belastes egenkapitalen til morselskapets aksjonærer | 0 | 0 |
| Transaksjoner med ikke-kontrollerende interesser i EK oppstilling | 2017 | 2016 |
|---|---|---|
| Salg av 2.750.000 aksjer i Lerøy Seafood Group ASA | 0 | 969 |
| Emisjon i Lerøy Seafood Group ASA | 0 | 2 052 |
| Salg av egne aksjer (Lerøy Seafood Group) | 0 | 122 |
| Transaksjoner med ikke-kontrollerende interesser | -1 | -1 230 |
| Kjøp av egne aksjer Br. Birkeland AS | 0 | -28 |
| Sum | -1 | 1 885 |
| Virksomhetssammenslutning i EK oppstilling | 2017 | 2016 |
| Effekt av 1. gangs konsolidering Havfisk/Norway Seafoods, se også note 6 | 0 | 1 028 |
| Transaksjoner med ikke-kontrollerende interesser i TS | 0 | -81 |
| Sum | 0 | 947 |
| 2017 | 2016 | |
|---|---|---|
| Havfisk/Norway Seafoods | 0 | -1 030 |
| Rode Beheer B.V. | 0 | -197 |
| Andre | 0 | -3 |
| Sum | 0 | -1 230 |
Det er kjøpt 2,72 % av aksjene i Bulandet Fiskeindustri AS fra minoritet.
AUSS har solgt 2.750.000 aksjer i Lerøy Seafood Group ASA (LSG), pris per aksje var kr 355, totalt MNOK 976. AUSS eier etter denne transaksjonen 31.394.281 aksjer i LSG.
LSG ble majoritetseier i Havfisk ASA og Norway Seafoods Group AS 31. august 2016, og konserndannelse skjedde med virkning fra 1. september 2016. Oppkjøp er beskrevet i note 6. I fjerde kvartal 2016 ble LSG 100 % eier i begge selskap og effekten fra oppkjøp fra minoritet inngår i vedlagte tabell.
Virkningen av transaksjonene kan oppsummeres slik:
Nedenfor beskrives de viktigste regnskapsprinsippene som er benyttet ved utarbeidelsen av konsernregnskapet. Disse prinsippene er konsekvent benyttet i alle perioder som er presentert, med mindre noe annet er opplyst.
Konsernregnskapet til Austevoll Seafood ASA er utarbeidet i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) som fastsatt av EU.
Konsernregnskapet er utarbeidet basert på historisk kost med følgende unntak:
Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med IFRS krever bruk av estimater. Videre krever anvendelse av selskapets regnskapsprinsipper at ledelsen må utøve skjønn. Områder som i høy grad inneholder slike skjønnsmessige vurderinger, høy grad av kompleksitet, eller områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for regnskapet, er beskrevet i note om viktige regnskapsmessige estimater og vurderinger (note 2).
Selskapet har implementert følgende nye eller endrede IFRSer eller IFRIC-fortolkninger med virkning fra 1. januar 2017:
Implementeringen av disse endringene hadde ingen vesentlig innvirkning på regnskapet for inneværende år eller tidligere perioder. Det forventes heller ingen vesentlig effekt for påfølgende perioder.
(b) Nye standarder, endringer og fortolkninger til eksisterende standarder som ikke er trådt i kraft og hvor konsernet ikke har valgt tidlig anvendelse Flere nye standarder, samt endringer i standarder og fortolkinger har blitt vedtatt, men er ikke obligatoriske for regnskapsperioden som avsluttes 31. desember 2017. Det er nedenfor redegjort for nye standarder som trer i kraft etter regnskapsperioden, samt konsernets vurdering av hvordan disse standardene vil påvirke regnskapet når de blir implementert.
I juli 2015 publiserte IASB den endelige versjonen av IFRS 9 Finansielle instrumenter, som skal erstatte IAS 39.
IFRS 9 omhandler klassifisering, måling og fraregning av finansielle eiendeler og forpliktelser, nye regler for sikringsbokføring og ny nedskrivningsmodell for finansielle eiendeler.
Standarden stiller opp tre kategorier for klassifisering av finansielle instrumenter:
Konsernet har foretatt en gjennomgang av sine finansielle eiendeler og forpliktelser i forbindelse med ikrafttredelse av den nye standarden fra 1. januar 2018. Nedenfor følger et sammendrag av identifiserte konsekvenser på det nåværende tidspunkt.
Konsernet har inngått terminkontrakter, rentebytteavtaler o.a i sikringsøyemed. Sikringsbokføring anvendes i 2017-regnskapet for de instrumentene som kvalifiserer for det i henhold til gjeldende regler i IAS 39. Nedenfor redegjøres for den regnskapsmessige behandlingen av konsernets finansielle instrumenter i de tilfeller hvor kravene til sikringsbokføring er oppfylt.
valutaterminkontrakter. Dette anses som verdisikring, hvor sikringsobjektene primært består av bindende leveringskontrakter, netto valutainnskudd og netto fordringer. Videre inngår konsernet ukentlig valutaterminkontrakter for å sikre forventet spotsalg. Dette anses som kontantstrømsikring, hvor fremtidig salgsinntekt knyttet til spotsalg (i annen valuta enn den funksjonelle) er sikringsobjekt. Valutaterminkontraktene balanseføres til virkelig verdi på balansedagen, uavhengig av om de kvalifiserer for sikringsbokføring eller ikke. De tilhørende eiendelene/ forpliktelsene som er gjenstand for verdisikring balanseføres også til virkelig verdi på balansedagen. Verdiendring på valutaterminkontraktene knyttet til kontantstrømsikring føres over utvidet resultat (FVOCI). Verdiendring på valutaterminkontraktene knyttet til verdisikring føres over resultatet (FVPL). Tilsvarende føres også endringen i virkelig verdi av de tilhørende eiendelene/forpliktelsene som er gjenstand for verdisikring over resultatet (FVPL).
Med innføring av IFRS 9 følger utvidede krav til opplysninger i noter, herunder også endring i hvordan notene presenteres. Det er konsernets vurdering at den nye standarden ikke vil medføre vesentlig påvirkning på resultat og balanse, men at den vil medføre mer noteinformasjon om de finansielle instrumentene når standarden tas i bruk.
Standarden har pliktig anvendelse for regnskapsår som starter 1. januar 2018 eller senere og vil da erstatte gjeldende IAS 39 Finansielle instrumenter. Førtidig anvendelse er tillatt.
Konsernet innfører den nye standarden 1. januar 2018. Konsernet vil da implementere den modifiserte retrospektive metoden, slik at eventuelle effekter som følge av implementeringen av IFRS 9 vil bli ført via egenkapitalen den 1. januar 2018. Dette innebærer at sammenligningstallene ikke vil bli omarbeidet ved implementering av standarden.
IASB har gitt ut en ny standard for regnskapsføring av inntekter. Den nye standarden erstatter dagens IAS 11 Anleggskontrakter og IAS 18 Inntektsføring.
Arbeidet med standarden har vært et samarbeidsprosjekt mellom IASB og den amerikanske standardsetteren FASB (US GAAP). Formålet med samarbeidet har vært å lage en standard for inntektsføring som gir sammenlignbare topplinjer for foretak som rapporterer etter IFRS og US GAAP.
I gjeldende regelverk er tidspunkt for innregning av inntekt basert på overføring av risiko og avkastning (risk and rewards). IFRS 15 går bort fra disse begrepene og definerer tidspunkt for innregning av inntekt som det/ de tidspunkt(ene) da kontrollen over varen eller tjenesten overføres fra selger til kjøper. Dette innebærer blant annet at tidfesting av inntekter vil kunne bli annerledes etter den nye standarden, sammenlignet med gjeldende regelverk.
Standarden tillater både full retrospektiv og modifisert retrospektiv implementering.
Konsernets inntekter stammer i det vesentligste fra følgende områder:
Det er gjennomført en analyse av hvordan den nye standarden vil påvirke regnskapet. Som utgangspunkt for vurderingen er den såkalte femstegsmodellen anvendt. Nedenfor følger en oppsummering av disse vurderingene.
Det er en grunnleggende forutsetning i den nye standarden at det foreligger en rettslig bindende avtale (kontrakt) mellom to eller flere parter. Kontrakten trenger ikke være skriftlig, men må oppfylle definerte juridiske kriterier. Det alt vesentligste av konsernets leveranser til kunder skjer i henhold til kontrakt
og inntektsstrømmene er følgelig vurdert å falle innenfor virkeområdet til den nye standarden.
Transaksjonsprisen fremkommer av kontraktene og er i de fleste tilfeller en funksjon av kvantum og pris (f.eks. pris per kg). Det vil kunne forekomme variable elementer i kontraktene, som f.eks. rabatter og returer. Rabattene vil i de fleste tilfellene være kjent på tidspunkt for overføring av kontroll til kunden og innebærer i liten grad skjønnsmessige vurderinger i regnskapet. Returer forekommer også, f.eks. som følge av kvalitetsavvik. Konsernet gjør i dag avsetninger for returer basert på erfaringstall og konkret informasjon knyttet til de respektive leveransene. Konsernet leverer i stor grad varer som gjør at returer som regel vil være kjent kort tid etter at kunden har oppnådd kontroll over varen. Etter konsernets vurdering medfører derfor ikke den nye standarden noen vesentlige endringer i forhold til regnskapsmessig behandling av variable elementer.
Som en konsekvens av det som framkommer i punktene ovenfor, er det konsernets vurdering at inntektene skal innregnes på leveransetidspunktet (point-in-time).
Som det fremkommer i beskrivelsen ovenfor er det konsernets vurdering at den nye standarden i liten grad vil medføre endringer i den regnskapsmessige behandlingen i resultat- og balanseoppstillingen. Standarden oppstiller imidlertid en rekke nye notekrav som vil kreve mer utfyllende informasjon om konsernets inntektsstrømmer når standarden tas i bruk.
Standarden har pliktig anvendelse for regnskapsår som starter 1. januar 2018 eller senere og vil da erstatte gjeldende IAS 11 Anleggskontrakter og IAS 18 Inntektsføring. Førtidig anvendelse er tillatt.
Konsernet har besluttet at standarden skal innføres 1. januar 2018. Konsernet vil da implementere den modifiserte retrospektive metoden, slik at eventuelle effekter som følge av implementeringen av IFRS 15 vil bli ført via egenkapitalen den 1. januar 2018. Dette innebærer at sammenligningstallene ikke vil bli omarbeidet ved implementering av standarden.
IFRS 16 vil medføre at nærmest alle leieavtaler skal balanseføres, da skillet mellom operasjonelle og finansielle leieavtaler opphører. Etter den nye standarden skal eiendelen (bruksrett) og forpliktelsen til å betale leie innregnes i regnskapet. Det er gitt unntak for kortsiktige leieavtaler og leieavtaler med lav verdi.
Regnskapsføringen for utleier vil i det vesentligste bli uforandret.
Hvordan blir konsernet påvirket av den nye standarden? Den nye standarden vil påvirke regnskapsføring for leieobjekter som etter dagens regler behandles som operasjonelle leieavtaler. Leieavtaler som per i dag behandles som finansielle leieavtaler antas å bli påvirket i mindre grad.
Konsernet har foretatt en overordnet gjennomgang av sine avtaler som i henhold til gjeldende regelverk behandles som operasjonelle leieavtaler. Dette gjelder i det vesentligste kontorbygninger. I note 23 framkommer årlige leiebeløp for operasjonelle leieavtaler, samt nåverdien av disse. Konsernets foreløpige vurdering er at en vesentlig del av de operasjonelle leieavtalene vil resultere i inn
regning av eiendeler og gjeld i balansen, samt påvirke hvordan kostnader og kontantstrømmer klassifiseres i resultatregnskapet og kontantstrømoppstillingen.
Enkelte av forpliktelsene vil også kunne falle inn under unntakene for kortsiktige leieavtaler og leieavtaler med lav verdi.
Konsernet har på nåværende tidspunkt ikke kvantifisert de regnskapsmessige virkningene av den nye standarden.
Standarden har pliktig anvendelse for regnskapsår som starter 1. januar 2019 eller senere. Førtidig anvendelse er tillatt.
Konsernet har besluttet at standarden ikke skal implementeres før 1. januar 2019. På det nåværende tidspunkt er det konsernets intensjon å implementere den forenklede overgangsmetoden, noe som blant annet innebærer at sammenligningstallene ikke vil bli omarbeidet.
Det er ingen andre standarder eller fortolkninger som ikke har trådt i kraft som forventes å gi en vesentlig påvirkning på konsernets regnskap.
Datterselskaper er alle enheter som konsernet har kontroll over. Kontroll antas å foreligge når morselskapet har eierandeler som direkte eller indirekte gir mer enn halvparten av stemmerettene i et selskap, med mindre det klart kan påvises at eierskapet ikke gir kontroll.
Kontroll kan også være begrunnet i avtale med andre aksjonærer, uavhengig av om eierskap som nevnt over foreligger.
Kontroll foreligger også når morselskapet har eierandeler som gir halvparten eller færre av stemmerettene i et selskap, men hvor morselskapet har:
Kontroll kan også foreligge når selskapet eier en stor stemmeberettiget minoritetsandel og ingen annen eier eller eiergruppering har kontroll.
Datterselskaper konsolideres fra det tidspunkt konsernet har kontroll over enheten, og blir utelatt fra konsolideringen på det tidspunkt kontroll opphører.
Ved oppkjøp av virksomhet anvendes oppkjøpsmetoden. Identifiserbare eiendeler, gjeld og betingede forpliktelser regnskapsførers til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet.
Ved trinnvise oppkjøp verdsettes eiendeler fra tidligere kjøp på nytt til virkelig verdi på kontrolltidspunktet. Eventuell gevinst/tap resultatføres.
Betinget vederlag måles til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Etterfølgende endringer i virkelig verdi av det betingede vederlaget resultatføres, med mindre det er et egenkapitalinstrument. Det foretas ikke ny verdimåling av betingede vederlag klassifisert som egenkapital, og etterfølgende oppgjør føres mot egenkapitalen.
Konserninterne transaksjoner, mellomværender, inntekter og kostnader elimineres. Regnskapene til datterselskapene omarbeides om nødvendig for å oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper.
Transaksjoner med ikke-kontrollerende eiere i datterselskaper som ikke medfører tap av kontroll behandles som egenkapitaltransaksjoner. Ved ytterligere kjøp føres forskjellen mellom vederlaget og aksjenes forholdsmessige andel av balanseført verdi av nettoeiendeler i datterselskapet mot egenkapitalen til morselskapets eiere. Gevinst eller tap ved salg til ikke-kontrollerende eiere føres tilsvarende mot egenkapitalen.
Ved tap av kontroll måles eventuell gjenværende eierinteresse til virkelig verdi med endring over resultatet. Virkelig verdi utgjør deretter anskaffelseskost for den videre regnskapsføring, enten som investering i tilknyttet selskap, felleskontrollert virksomhet eller finansiell eiendel. Beløp som tidligere er ført i utvidet resultat relatert til investeringen behandles som om konsernet hadde avhendet underliggende eiendeler og gjeld. Dette vil kunne innebære at beløp som tidligere er ført i utvidet resultat omklassifiseres til resultatet.
Tilknyttede selskaper er selskaper der konsernet har betydelig innflytelse, men ikke kontroll. Betydelig innflytelse foreligger normalt der konsernet har mellom 20 og 50 %
av stemmerettene. Investeringer i tilknyttede selskaper regnskapsførers etter egenkapitalmetoden. På kjøpstidspunktet regnskapsføres investering i tilknyttede selskaper til anskaffelseskost, og konsernets andel av resultat i etterfølgende perioder inntektsføres eller kostnadsføres. Balanseført beløp inkluderer eventuell implisitt goodwill identifisert på kjøpstidspunktet.
Ved reduksjon av eierandel i tilknyttet selskap hvor konsernet opprettholder betydelig innflytelse, omklassifiseres kun en forholdsmessig andel av beløp som tidligere er ført i utvidet resultat til resultatet.
Konsernets andel av over- eller underskudd i tilknyttede selskaper resultatføres og tillegges balanseført verdi av investeringen. Konsernets andel av utvidet resultat i det tilknyttede selskapet føres i utvidet resultat i konsernet og tillegges også balanseført verdi for investeringene. Konsernet resultatfører ikke andel av underskudd hvis dette medfører at balanseført verdi av investeringen blir negativ (inklusive usikrede fordringer på enheten), med mindre konsernet har påtatt seg forpliktelser eller foretatt betalinger på vegne av det tilknyttede selskapet.
Konsernet vurderer ved slutten av hver regnskapsperiode hvorvidt det foreligger nedskrivningsbehov på investeringen i det tilknyttede selskapet. I så fall beregnes nedskrivningsbeløpet som forskjellen mellom gjenvinnbart beløp av investeringen og dens bokførte verdi, og resultatfører differansen på egen linje sammen med regnskapslinjen «Andel resultat i tilknyttede selskaper».
Dersom det oppstår gevinst eller tap på transaksjoner mellom konsernet og dets tilknyttede selskaper regnskapsføres kun den forholdsmessige andelen som knytter seg til aksjonærer utenfor konsernet. Urealiserte tap elimineres med mindre det foreligger et nedskrivningsbehov på eiendelen som var gjenstand for transaksjonen. Der det har vært nødvendig, er regnskapene i de tilknyttede selskapene omarbeidet for å oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper.
Gevinster og tap ved utvanning av eierandeler i tilknyttede selskaper er resultatført.
somheter, avhengig av de avtalemessige rettighetene og forpliktelsene til hver enkelt investor. Investeringene i Pelagia AS og JV Cormar regnes som felleskontrollerte virksomheter. Felleskontrollerte virksomheter regnskapsføres ved bruk av egenkapitalmetoden, mens felleskontrollerte ordninger konsolideres med selskapets forholdsmessige andel av virksomheten.
Ved bruk av egenkapitalmetoden regnskapsføres felleskontrollerte virksomheter opprinnelig til anskaffelseskost. Deretter reguleres det balanseførte beløpet for å innregne andelen av resultater etter kjøpet, samt andel av utvidet resultat. Når konsernets andel av tap i en felleskontrollert virksomhet overstiger balanseført beløp (inkludert andre langsiktige investeringer som i realiteten er en del av konsernets nettoinvestering i virksomheten) innregnes ikke ytterligere tap, med mindre det er pådratt forpliktelser eller det er gjennomført utbetalinger på vegne av de felleskontrollerte virksomhetene.
Felleskontrollerte ordninger Konsernet har tatt i bruk IFRS 11 for alle felleskontrollerte ordninger. Etter IFRS 11 skal investeringer i felleskontrollerte ordninger klassifiseres enten som felleskontrollerte driftsordninger eller felleskontrollerte virk-Transaksjoner i utenlandsk valuta regnes om til den funksjonelle valutaen ved bruk av månedlig gjennomsnittskurser. Valutagevinster og -tap som oppstår ved betaling av slike transaksjoner og fra omregning av valutakursene ved årets slutt på monetære eiendeler
Urealisert gevinst på transaksjoner mellom konsernet og dets felleskontrollerte virksomheter elimineres i henhold til eierandelen i virksomheten. Urealiserte tap elimineres også med mindre transaksjonen gir bevis for et verdifall på den overførte eiendelen. Beløp rapportert fra felleskontrollerte virksomheter omarbeides om nødvendig for å sikre sammenfall med regnskapsprinsippene til konsernet.
Driftssegmenter rapporteres på samme måte som ved intern rapportering til selskapets øverste beslutningstaker. Selskapets øverste beslutningstaker, som er ansvarlig for allokering av ressurser til og vurdering av inntjening i driftssegmentene, er definert som selskapets styre.
Regnskapet til de enkelte enheter i konsernet måles i den valuta som i hovedsak benyttes i det økonomiske området hvor enheten opererer (funksjonell valuta). Konsernregnskapet er presentert i NOK som er den funksjonelle valutaen og presentasjonsvalutaen til morselskapet.
og forpliktelser lydende på fremmed valuta, føres over resultatet, bortsett fra når de faller under andre innregnede inntekter og kostnader som kvalifiserte kontantstrømsikringer og netto kvalifiserte investeringssikringer. Gevinst og tap på fremmed valuta som er relatert til innlån, kontanter og kontantekvivalenter, føres i resultatregnskapet under finansinntekter og finanskostnader. Alle andre valutagevinster og -tap føres i resultatregnskapet under Andre gevinster og tap.
Resultatregnskap og balanse for konsernenheter (ingen med hyperinflasjon) med funksjonell valuta forskjellig fra presentasjonsvalutaen regnes om på følgende måte:
Ved salg av deler av utenlandsk virksomhet føres den tilhørende omregningsdifferansen som ble regnskapsført direkte i egenkapitalen, over resultatet som en del av gevinsten eller tapet ved salget.
Goodwill og virkelig verdi justeringer av eiendeler og gjeld ved oppkjøp av en utenlandsk enhet behandles som eiendeler og forpliktelser i den oppkjøpte enheten og omregnes til balansedagens kurs.
Inntekter ved salg av varer og tjenester vurderes til virkelig verdi av vederlaget eller fordringen, netto etter fradrag for merverdiavgift, returer og rabatter. Konserninternt salg elimineres.
Salg resultatføres når inntekten kan måles pålitelig, det er sannsynlig at de økonomiske fordelene knyttet til transaksjonen vil tilflyte konsernet og spesielle kriterier knyttet til de ulike formene for salg som er nevnt under er oppfylt. Salg vurderes ikke å kunne måles pålitelig før alle betingelser knyttet til salget er innfridd. Konsernet baserer estimatene for regnskapsføring på historikk, vurdering av type kunde og transaksjon samt eventuelle spesielle forhold knyttet til den enkelte transaksjonen.
Salg resultatføres når en enhet innenfor konsernet har
levert sine produkter til kunden, kunden har akseptert leveransen og når risiko og avkastning knyttet til eierskap av varene er overført til kjøperen.
Utbytteinntekter resultatføres når rett til å motta betaling oppstår.
Skattekostnaden består av betalbar skatt og endring utsatt skatt/-skattefordel. Skatt blir resultatført, bortsett fra når den relaterer seg til poster som er ført over utvidet resultat eller direkte mot egenkapitalen.
Betalbar skatt for perioden beregnes i samsvar med gjeldende regler i de land der selskapene i konsernet opererer og genererer skattepliktig inntekt.
Ledelsen vurderer løpende de standpunkter som er hevdet i skattemeldingene der gjeldende regler er gjenstand for fortolkning. Basert på ledelsens vurdering, foretas avsetninger til forventede skattebetalinger der dette anses nødvendig.
Det er beregnet utsatt skatt på alle midlertidige forskjeller mellom skattemessige og konsoliderte regnskapsmessige verdier på eiendeler og gjeld, ved bruk av gjeldsmetoden. Utsatt skatt fastsettes ved bruk av skattesatser som er vedtatt på balansedagen, og som antas å skulle benyttes når den utsatte skattefordelen realiseres eller når den utsatte skatten gjøres opp.
Utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at fremtidig skattepliktig inntekt vil kunne motregnes de skattereduserende midlertidige forskjeller.
Utsatt skatt beregnes på midlertidige forskjeller fra investeringer i datterselskaper, tilknyttede selskaper og felleskontrollerte ordninger, bortsett fra når konsernet har kontroll over tidspunktet for reversering av de midlertidige forskjellene, og det er sannsynlig at de ikke vil bli reversert i overskuelig fremtid. Konsernet er normalt sett ikke i stand til å kontrollere reversering av midlertidige forskjeller for tilknyttede selskaper. Dette vil kun være aktuelt dersom det foreligger en avtale som gir konsernet mulighet til å kontrollere reversering av den midlertidige forskjellen.
Utsatt skatt innregnes for midlertidige forskjeller knyttet til selve investeringen i datterselskaper, tilknyttede selskaper
og fellesordninger når det ikke lenger er sannsynlig at forskjellen ikke vil reverseres senere.
Utsatt skattefordel og utsatt skatt skal motregnes dersom det er en juridisk håndhevbar rett til å motregne eiendeler ved betalbar skatt mot forpliktelser ved betalbar skatt, og utsatt skattefordel og utsatt skatt gjelder inntektsskatt som ilegges av samme skattemyndighet for enten samme skattepliktige foretak eller forskjellige skattepliktige foretak som har til hensikt å gjøre opp forpliktelser og eiendeler ved betalbar skatt netto.
Goodwill oppstår ved kjøp av virksomhet og utgjør summen av vederlag, beløp som innregnes for ikke- kontrollerende eierinteresser samt virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet av tidligere eierandel i det oppkjøpte selskapet, som overstiger virkelig verdi av netto identifiserbare eiendeler. Ved kjøp på gunstige vilkår, der summen av vederlaget, beløp som innregnes for ikke-kontrollerende eierinteresse og virkelig verdi av tidligere eierandel er lavere enn virkelig verdi av netto identifiserbare eiendeler, inntektsføres differansen.
For etterfølgende nedskrivingstesting tilordnes goodwill de kontantgenererende enheter eller grupper av kontantgenererende enheter som forventes å få fordeler av oppkjøpet. Goodwill allokeres ned til enheter, eller grupper av enheter, som representerer det laveste nivået i foretaket hvor goodwill følges opp for interne ledelsesformål. Goodwill følges opp for hvert driftssegment.
Nedskrivning vurderes årlig, eller oftere om det forekommer hendelser eller endrede omstendigheter som indikerer et mulig verdifall. Balanseført verdi av den kontantgenererende enheten som inneholder goodwill sammenlignes med gjenvinnbart beløp, som er det høyeste av bruksverdi og virkelig verdi fratrukket salgsutgifter. En eventuell nedskrivning blir ikke reversert i senere perioder.
Det gis her en nærmere redegjørelse for konsernets vurderinger der hvor konsernet har fastsatt at eiendelen har en ubestemt utnyttbar levetid, jf. IAS 38.122. Immaterielle eiendeler med ubestemt utnyttbar levetid avskrives ikke, men testes for verdifall minst en gang i året. For nedskrivingstest vises det til note 10 for immaterielle eiendeler. Konsernets lisenser/konsesjoner tildeles av de respektive lands myndigheter og er underlagt de respektive lands til enhver tid gjeldende fiskerilovgivning.
Konsesjonsregimet for produksjon av laks og ørret i Norge er innført av Stortinget og vedtatt i lov om Akvakultur (akvakulturloven). Det er Nærings- og Fiskeridepartementet (NFD) som tildeler tillatelse for akvakultur (konsesjon). All akvakulturvirksomhet er konsesjonspliktig og ingen kan drive oppdrett av laks/ørret uten tillatelse fra myndighetene, jf. akvakulturloven § 4. Alle konsesjoner er undergitt det samme regelverket (dagens akvakulturlov) uavhengig av når tillatelsen er utstedt.
Akvakulturtillatelsen gir konsernet rett til produksjon av laks og ørret på avgrensede geografiske områder (lokaliteter), med de til enhver tid fastsatte begrensningene på tillatelsens omfang. Departementet kan i enkeltvedtak eller forskrift gi nærmere bestemmelser om innholdet i akvakulturtillatelser.
Akvakulturloven forvaltes sentralt av NFD, med Fiskeridirektoratet som tilsynsmyndighet. Regionalt er det en rekke sektormyndigheter som sammen har et komplett forvaltnings- og tilsynsansvar innenfor akvakulturlovens reguleringsområde. Fylket er regionalt forvaltningsorgan med Fiskeridirektoratet som ankeinstans i lokalitetsog konsesjonssaker.
Produksjonsbegrensningen i akvakulturtillatelser for laks og ørret har siden januar 2005 vært regulert etter et regime kalt Maksimal tillatt biomasse (MTB). Dette angir den maksimale biomassen rettighetshaver av en konsesjon til enhver tid kan ha i sjøen.
For de ulike typene konsesjoner som konsernet besitter gjelder følgende regler om produksjonsbegrensninger:
Matfiskkonsesjoner er begrenset i antall, det vil si at aktørene ikke tildeles nye konsesjoner eller får økt produksjonsvolum uten at dette skjer gjennom politisk besluttede tildelingsrunder. Tidligere har maksimalt tillatt biomasse vært på 780 tonn laks eller ørret per konsesjon. For fylkene Troms og Finnmark (region Nord-Norge) har maksimal tillatt biomasse (MTB) tidligere vært 945 tonn laks eller ørret per konsesjon. Etter at det i 2017 ble vedtatt politisk at det skulle kunne tildeles prosentvis vekst per konsesjon utfra forskjellige forutsetninger, så har det ikke lenger vært en fast maksimal biomasse per konsesjon. Region Nord har fått tildelt prosentvis vekst basert på en forutsetning om lavt lusenivå. Aktører i denne regionen som tilfredsstiller de gitte forutsetningene kan
kjøpe økt volumkapasitet. Konsernet benyttet denne muligheten i 2017, og kjøpte 5 % økning i volumet på tilsammen 8 konsesjoner, 6 i Finnmark og 2 i Troms. Det finnes også noen få konsesjoner som av historiske årsaker har annen MTB-begrensning enn 780 tonn. Konsernet ved sine datterselskaper disponerer tilstrekkelig med lokaliteter (lokalitets-MTB) i de enkelte regioner til å ha en tilfredsstillende utnyttelse av konsernets samlede MTB. Samtlige kommersielle konsesjoner er i drift.
Grønne konsesjoner er konsesjoner som ble tildelt i 2015 gjennom en egen konsesjonsrunde. Det ble knyttet særlige vilkår til disse konsesjonene som i hovedsak dreide seg om miljøforbedrende tiltak. Konsesjonene ble tildelt i form av åpne auksjoner eller i konkurranse om miljøfokusert teknologi og driftskonsept.
Visningskonsesjoner er konsesjoner definert til særlige formål. Visningstillatelser blir tildelt for å spre kunnskap om havbruksnæringen. Disse drives ofte i samarbeid med en ikke-kommersiell aktør.
Undervisningskonsesjoner er også konsesjoner definert til særlige formål. Undervisningstillatelser blir tildelt for å spre kunnskap om havbruksnæringen. Konsesjonene er knyttet opp mot konkrete undervisningsinstitusjoner, og er av denne grunn regulert av fylket.
Forsknings- og utviklingskonsesjoner er konsesjoner som er tildelt i forbindelse med forsknings- og utviklingsprosjekter i næringen, hvor det er behov for egne konsesjoner til å gjennomføre FoU aktiviteten.
Konsesjoner for slaktemerd (ventemerdkonsesjoner) disponeres til merdsetting av levende fisk for slakting. Disse konsesjonene er knyttet til en spesifikk lokalisering, ved konsernets slakterier for laks og ørret.
Stamfiskkonsesjoner er også konsesjoner definert til særlige formål. Stamfiskkonsesjoner blir tildelt for å kunne produsere lakserogn som brukes til settefiskproduksjon.
Settefiskkonsesjoner er tillatelser til settefiskproduksjon av laks og ørret i ferskvann som samlet gir rettighetshaver mulighet til å produsere et visst antall settefisk av laks og ørret. Det er visse begrensninger på hvor stor settefisk som kan produseres i den enkelte tillatelse. Hvis det ikke foreligger dispensasjon fra forskriftene er største tillatte snittvekt 250 gram på individnivå. Konsesjonene er gitt med utgangspunkt i en utslippstillatelse for et gitt antall fisk / biomasse med et maksimalt tillatt fôrforbruk per år. I de tilfeller hvor vannkilden eies av tredjepart foreligger det også avtale om rettighet til bruk av vann.
Det følger av akvakulturloven § 5 andre ledd at departementet i enkeltvedtak eller forskrift kan gi nærmere bestemmelser om innholdet i akvakulturtillatelser, herunder omfang, avgrensing i tid mv.
I forarbeidene til akvakulturloven, ot.prp. nr. 61 (2004–2005) står det følgende på side 59: Det vil fremdeles være slik at tillatelser normalt gis uten en særskilt tidsbegrensing. Bruk av dette virkemiddelet bør forbeholdes de tilfeller hvor tidsavgrensning ut i fra den konkrete situasjon realiserer lovens formål på en bedre måte enn om tillatelsen gis uten særskilt tidsavgrensning.
Varigheten av konsesjoner fremgår også av akvakulturloven, som ved siste revidering av loven understreket eierskapet til konsesjoner ved å tillate at konsesjonene kan pantsettes til fordel for långiver.
Det er ingen tidsbegrensning angitt i konsernet sine vilkår for matfisk- og settefiskkonsesjoner, og de anses derfor som tidsubestemte produksjonsrettigheter etter dagens regelverk. Dette gjelder også for grønne konsesjoner.
Ettersom konsesjonene ikke er knyttet til en tidsbegrenset periode er det følgelig heller ikke behov for å søke om fornyelse av disse. Konsesjonene anses gyldige etter akvakulturloven med mindre de trekkes tilbake etter denne loven. Akvakulturloven § 9 omtaler grunnlaget for tilbaketrekking av konsesjon. Her fremgår det at det må foreligge vesentlige brudd på vilkårene for at en konsesjon kan inndras. I den forbindelse vises det til at det aldri er foretatt inndragning av operative konsesjoner for laks og ørret i Norge.
Når det gjelder forsknings- og utviklingskonsesjoner er disse tidsbegrenset, og gjelder som et utgangspunkt så lenge som prosjektet løper. Ofte er disse knyttet opp mot laksens livsløp, dvs. tre år. FOU konsesjoner drives i nært samarbeid med forskningsmiljøer og kan søkes forlenget for ny treårs periode etter endt prosjekt.
Konsesjonene for stamfisk gis for 15 år av gangen og fornyes ved søknad, dog forutsatt at rettighetshaver driver produksjon av stamfisk for laks eller ørret. Stamfiskproduksjon er en integrert del av konsernets verdikjede (i
verdikjeden skjer stamfiskproduksjon før produksjon av rogn og settefisk) og har derfor svært nær tilknytning til avlssystemet for laks og ørret. Foretakets konsesjoner har alltid blitt fornyet, noe som også er i tråd med gjeldende bransjepraksis.
Konsesjonene for slaktemerd gis for 10 år av gangen. Slike konsesjoner fornyes ved søknad forutsatt at de er tilknyttet et godkjent slakteri og kun benyttes til oppbevaring av slakteklar fisk i umiddelbar nærhet til slakteri.
Konsernets visningskonsesjoner er gitt med ti års varighet. Disse fornyes ved søknad forutsatt at vilkårene for konsesjonen er oppfylt i henhold til akvakulturloven.
Konsernets undervisningskonsesjoner er, med ett unntak, gitt med ti års varighet. Disse fornyes ved søknad forutsatt at vilkårene for konsesjonen er oppfylt i henhold til akvakulturloven. Konsernet har i tillegg fått overtatt driften på en undervisningskonsesjon gjennom en avtale med en undervisningsinstitusjon, en avtale som løper inntil videre.
Alle konsesjoner kan overføres og pantsettes iht. akvakulturloven § 19 og § 20. Det er et eget register (Akvakulturregisteret) hvor overføring og pantsettelser skal tinglyses. Det er ikke tillatt å leie ut konsesjoner eller konsesjonskapasitet. Matfiskkonsesjoner og stamfiskkonsesjoner kan tilknyttes ulike lokaliteter, men det er knyttet visse begrensninger til flytting mellom Fiskeridirektoratets regioner. I praksis betyr dette at konsesjoner ikke kan flyttes mellom definerte regioner, som oftest fylker. Settefisktillatelser er stedbundet til den lokaliteten som tillatelsen gjelder.
I nyere tildelingsrunder har man betalt vederlag for nye konsesjoner. Vederlaget varierer avhengig av tildelings kriteriene, for eksempel fastpris eller auksjonsprinsipp. Ettersom det ikke er krav til søknad om fornyelse av konsesjonene, er det heller ingen kostnad knyttet til fornyelse.
Kostnader med å opprettholde akvakulturkonsesjoner i Norge er ubetydelige. Det er ikke noe årlig gebyr eller andre former for avgifter knyttet til selve konsesjonen. Det påløper imidlertid gebyrer for tilsyn og kontroll med konsesjonene. Det må også betales gebyr ved etablering av nye lokaliteter og/eller ved utvidelse/endring av lokaliteter. Som hovedregel betales det kr 12 000 per konsesjon som er omfattet av en endringssøknad på lokalitetsnivå, jf.
forskrift om gebyr og avgift i forbindelse med akvakulturvirksomhet § 2. Alle gebyrer og kostnader kostnadsføres løpende som driftskostnader.
Lovverket, samt alminnelig oppfatning og praksis i bransjen, er og har vært at norske oppdrettskonsesjoner ikke er en tidsbegrenset rettighet, og at konsesjoner derfor ikke skal avskrives. Når det gjelder tidsbegrensede FoU-konsesjoner, visningskonsesjoner og undervisningskonsesjoner, er disse tildelt vederlagsfritt, og avskrivning er da normalt ikke aktuelt. Dersom det er aktivert andre kostnader knyttet til ervervelsen eller fornyelsen, vil disse avskrives over levetiden.
Følgende forhold var nøkkelfaktorer ved vurdering av hvorvidt konsesjoner har ubestemt utnyttbar levetid, jf. her også beskrivelsen av konsesjonstypene over:
I tillegg bemerkes det at konsesjonene er registrert i Akvakulturregisteret som tidsubegrenset.
Basert på dette ble økonomisk levetid vurdert å være ubestemt for matfiskkonsesjonene og settefiskkonsesjonene, i samsvar med IAS 38.90.
Som beskrevet over gis konsesjonene for 15 år av gangen, men de kan fornyes etter søknad. I 2007 ble varighet av stamfiskkonsesjoner endret fra 10 til 15 år (forskriftsendring av 14.08.2007 nr. 986). I høringsbrev av 07.06.2007 uttalte departementet følgende om tidsbegrensning for stamfiskkonsesjoner i punkt 3.3: «Forslaget innebærer at tillatelsene skal være tidsbegrenset for en periode (…) med klar forutsigbarhet for forlengelse for nye perioder. Tidsbegrensede tillatelser vil imidlertid kunne skape mindre forutsigbarhet for aktørene enn tidsubegrensede tillatelser. Forutsigbarhet er viktig fordi avl og stamfiskproduksjon er tid- og ressurskrevende virksomhet, men dette ivaretas ved (…) åremålsperiode med klar forutsigbarhet for forlenging.»
IAS 38.94 viser til at dersom de kontraktsmessige eller
juridiske rettene er overdratt for en avgrenset periode som kan fornyes, skal den immaterielle eiendelens utnyttbare levetid omfatte fornyelsesperioden(e) dersom det kan dokumenteres at fornyelse fra foretakets side kan skje uten betydelige utgifter. IAS 38.96 gir veiledning om faktorer som kan vurderes. Følgende faktorer har vært sentrale for konsernets vurdering av ubestemt utnyttbar levetid for stamfiskkonsesjonene:
Konsernets visningskonsesjoner er gitt med ti års varighet. Disse fornyes ved søknad forutsatt at vilkårene for konsesjonen er oppfylt i henhold til akvakulturloven. Som for stamfisk er dette en konsesjonstype definert til særlige formål. Både stamfisk- og visningsaktivitet er en form for aktivitet uten noen klar tidsmessig begrensning. I hovedsak vil de samme betraktningene som for stamfiskkonsesjoner her gjøre seg gjeldende.
Konsernets undervisningskonsesjoner er, med ett unntak, gitt med ti års varighet. Disse fornyes ved søknad forutsatt at vilkårene for konsesjonen er oppfylt i henhold til akvakulturloven. Konsernet har i tillegg fått overtatt driften på en undervisningskonsesjon gjennom en avtale med en undervisningsinstitusjon som løper inntil videre. Siden avtalen har en begrenset ikke definert levetid, er antatt varighet satt til ett år.
Konsesjonsregimet for fiskerettigheter i Norge er innført av Stortinget og vedtatt i lov 1999-03-26 nr. 15: Lov om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven). Det er Nærings- og Fiskeridepartementet (NFD) som tildeler tillatelse for deltakelse innenfor norsk fiskeri.
Deltakerloven § 2 beskriver lovens virkeområde;
«Loven regulerer adgangen til å drive ervervsmessig fiske og fangst og annen høsting av viltlevende marine ressurser med fartøy som er norsk etter reglene i sjøloven §§ 1 til 4 og fartøy som eies av utlending bosatt i Norge når fartøyets største lengde er mindre enn 15 meter. Fartøy som er norsk etter sjøloven § 1 tredje ledd, er likevel ikke omfattet av loven her, med mindre fartøyet eies av person bosatt i Norge og fartøyets største lengde er mindre enn 15 meter. Som norsk fartøy regnes i loven her fartøy som er omfattet av første og annet punktum. Loven gjelder likevel ikke høsting av anadrome laksefisker slik det er definert i lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk mv. § 5 bokstav a. Departementet kan i forskrift bestemme at hele eller deler av loven her ikke skal gjelde for høsting av én eller flere arter som ikke er fisk, krepsdyr, bløtdyr eller sjøpattedyr.»
Deltakerloven § 4 stiller følgende krav om ervervstillatelse:
Skifte av fartøy eller overdragelse av aksjer, eierandeler m.v. Ved skifte av fartøy må det søkes om ervervstillatelse for å overføre fiskeritillatelsene til det nye fartøyet. Dette innvilges normalt dersom kravene i deltakerloven oppfylles.
Aksje eller part i selskap eller sammenslutning som direkte eller indirekte eier merkeregistrert fartøy, må ikke overdras til annen eier uten at departementet på forhånd har gitt tillatelse til endring i eiersammensetningen.
Kongen kan ved forskrift gi regler om meldeplikt ved eierendringer. Når det er innført slik meldeplikt, gjelder ikke forbudet mot overdragelse før det er gitt tillatelse. Reglene om meldeplikt kan likevel inneholde forbud mot overdragelse før en viss frist etter at meldingen er sendt.
I mindre alvorlige tilfeller kan departementet bestemme at en ervervstillatelse skal tilbakekalles for et bestemt tidsrom. Kongen kan gi utfyllende regler for tilbakekall av tillatelser.
Konsernets fartøy har spesiell tillatelse (konsesjon) innenfor pelagisk fiskeri og hvitfisk.
Det er ingen forhåndsfastsatt tidsbegrensning angitt i konsernet sine vilkår for fiskeritillatelser som gjelder basiskvote innenfor pelagisk fiskeri, og de anses derfor som tidsubestemte rettigheter etter dagens regelverk.
Ettersom fiskerirettigheter ikke er knyttet til en tidsbegrenset periode er det følgelig heller ikke behov for å søke om fornyelse av disse. Fiskerirettighetene anses gyldige etter deltakerloven med mindre disse bortfaller eller trekkes tilbake etter deltakerloven.
Konsernet innehar også fiskerirettigheter innenfor pelagisk fiskeri som er tidsbegrenset, såkalte strukturkvoter, disse avskrives over levetiden til de enkelte strukturkvoter.
For å delta i de fleste fiskerier må man ha en konsesjon eller deltakeradgang, hvis man ikke skal delta i åpen gruppe, jf. deltakerloven § 12 om krav til spesiell tillatelse. Konsesjonsordningen omfatter i dag i hovedsak fartøy med lasteromsvolum på 500 m3 eller mer, eller det som gjerne omtales som havfiskeflåten. Disse konsesjonene har ikke en forhåndsfastsatt tidsbegrensning. Selv om konsesjoner ikke har en forhåndsfastsatt tidsbegrensning følger det av deltakerloven § 18 at de skal tilbakekalles eller faller bort dersom ervervstillatelsen for fartøyet bortfaller eller tilbakekalles. Deltakerloven §§ 10 og 11 gjelder tilsvarende for spesielle tillatelser. med forhåndsfastsatt tidsbegrensning etter utløpet av tildelingsperioden bli omfordelt innad i fartøygruppen «torsketrål» og dermed bli en del av fartøyenes grunnkvote. Dette innebærer at dersom en har strukturer i samsvar med gjennomsnittet for fartøygruppen, vil en opprettholde tilnærmet samme fangstvolum etter at perioden for strukturkvotene har utløpt. Nærmere informasjon om konsesjoner/fiskerettigheter er gitt i note om immaterielle eiendeler. Konsesjonsregimet for fiskerettigheter i Peru Fiskeritillatelser tildeles av Produksjonsdepartementet (Ministerio de la Producción) for fangst av hydrobiologiske
Fiskerettighetene (konsesjonene) vurderes til anskaffelseskost, fratrukket eventuelle akkumulerte avskrivninger og tap ved verdifall. Konsesjonene innenfor hvitfisk består av grunnkvoter uten tidsbegrensing og strukturkvoter med tidsbegrensning på hhv 20 og 25 år. Strukturkvotene har bestemt utnyttbar levetid og blir avskrevet over lengden på strukturperioden. Grunnkvotene har ubestemt utnyttbar levetid og blir ikke avskrevet, men årlig testet for verdifall. Strukturkvotene, som avskrives, oppfyller definisjonen av immaterielle eiendeler i henhold til IAS 38 fordi en strukturkvote er en juridisk rettighet og er identifiserbar, og gir økonomiske fordeler som er kontrollerbare for selskapet. Siden det gjelder en tidsbegrenset rettighet, skal strukturkvoten avskrives over kvotens resterende levetid til null, da det ikke er et aktivt marked eller foreligger en forpliktelse for tredjemann til å erverve rettigheten når levetiden er slutt. Ifølge Stortingsmelding nr. 21 (2006– 2007) (Strukturpolitikk for fiskeflåten), vil strukturkvotene
ressurser, og er underlagt fiskeforskriftene som fastsettes av Generell fiskerilov (Decreto Ley N° 25977) og denne lovens forskrifter (Decreto Supremo N° 012-2001-PE).
I Artikkel 44 av Generell fiskerilov (Decreto Ley N° 25977) heter det:
«Artikkel 44: Konsesjoner, godkjennelser og tillatelser gjelder spesifikke rettigheter som Produksjonsdepartementet tildeler for en fastsatt periode for gjennomføring av fiskeaktiviteter, i henhold til bestemmelsene i denne loven og i samsvar med vilkårene som fastsettes av lovens forskrifter»
I tillegg fastsetter Artikkel 33 i forskriftene til Generell fiskerilov (Decreto Supremo N° 012-2001-PE) med modifikasjoner følgende:
«Artikkel 33: Fiskeritillatelsenes varighet
33.1 – I henhold til Artikkel 44 i Lov om Fiskeri gjelder den fastsatte varighet av fiskeritillatelser for store fiskefartøy som fører nasjonalt flagg fra det tidspunktet da disse tillatelsene ble tildelt og frem til utløp i samsvar med denne forskrift.
33.2 – For å overholde gjeldende fiskeritillatelsers vilkår og innhold, må eierne av fiskefartøyene kunne godtgjøre overfor Fiskeri- og fiskeforedlingsdirektoratet at de ikke har overskredet lasteskapasiteten de har fått godkjent i henhold til fiskeritillatelsen som er tildelt fartøyet/ for fartøyets aktiviteter; og vil dessuten være forpliktet til å ha gjennomført fiskeri i løpet av foregående år og betalt for tilsvarende tillatelser.»
Dette betyr at fiskeritillatelsene kun utløper dersom den juridiske eier unnlater å overholde kravene som er fastsatt i den ovennevnte Artikkel 33 i forskriften til den generelle loven om fiskerier. Ellers forblir fiskeritillatelsene gjeldende på ubestemt tid.
Overordnet lov nr. 017-2017, Forskrift om kontroll og sanksjoner av fiskeri og akvakulturaktiviteter fastsetter begrensningene som fiskeflåten må overholde under gjennomføring av fiskeriene.
Angitt nedenfor er de viktigste restriksjonene som omfatter industrien:
av størrelser som er mindre enn fastsatt. (anchoveta 12 cm, makrell 29 cm, jurel (Chilensk jack mackerel) 31 cm) (Cod. 11)
Fiskeritillatelsenes ubegrensede varighet er avhengig av at ingen strenge straffesanksjoner er avsagt (maksimalt er fire tillatt over en periode på ett år). De alvorligste overtredelsene det ilegges straffesanksjoner for, er:
Fiske- og havbrukssaktivitet er regulert i «generell lov om fiske og havbruk nr. 18.892 av 1989» («Ley General de Pesca y Acuicultura» eller «LGPA»), som flere ganger har vært gjenstand for endringer, sist ved lov nr. 20.657 av 9. februar 2013. Denne endringen medførte viktige endringer i den chilenske fiskeriordningen, med hovedformål å sikre bærekraftighet for fiskeressursene ved å innføre et økosystemisk syn på havmiljøet og ved å forbedre fiskeriforvaltningen ved blant annet å legge overførbarhet til den eksisterende ordningen med individuelle kvoter for industriflåten og ved å opprette et pålagt, vitenskapelig støttet kvoteforvaltningssystem.
Fiskeriforvaltningen utføres av Statssekretæren for fiskerinæringen («Subsecretaria de Pesca»), et underdepartement av Finansdepartementet.
All fiskeaktivitet (industrielt fiske, småskalafiske og sportsfiske) kontrolleres av Den nasjonale fiskeritjenesten
(«Servicio Nacional de Pesca» eller «Sernapesca»), som i enkelte tilfeller kan delegere myndighet til private, uavhengige foretak, slik det gjør med kontrollen av ilandføring av fisk.
Inntil 2013-endringene til fiskeriloven ble innført, var fisketillatelsene knyttet til bestemte fiskefartøy og kunne ikke fordeles eller overføres uavhengig av fartøystilknytningen. Denne typen fisketillatelser («Permiso de Pesca») eksisterer enda for arter som ikke er omfattet av ordningen med overførbare fisketillatelser («Licencia Transable de Pesca» eller «LTP»), som for eksempel kjempeblekksprut og makrell, samt for eiere av småskalafartøy.
Imidlertid faller alle de viktigste kommersielle artene som industriflåten fisker på, inn under LTP-ordningen, som tildeles ved å anvende samme individuelle kvote som fastsatt av forrige endring av fiskeriloven nr. 19.713 av 2001 (som ble endret i 2013 etter å ha vært i kraft i 12 år), og som i årene fra 1997 til 2000 var basert på en 50/50-tildeling av historiske fangstmengder etter fartøyenes lastekapasitet. Dette nye systemet for tillatelser gir eiere av industrielle fartøy fisketillatelser av typen «LTP-A», som automatisk fornyes hvert 20. år, forutsatt at eieren har utvist god adferd når det gjelder miljø- og arbeidsreguleringer.
Disse LTP-tillatelsene er inndelt etter fiskearter og makroregioner (gruppert etter landets geografisk-administrative regioninndeling). Fiskeriloven av 2013 fastslår også at 15 % av LTP-tillatelsene vil bli auksjonert bort når fiskerinæringen når 90 % av det maksimale bærekraftige utbyttet («MSY», eller «RMS» på spansk), eller 3 år etter at loven trådte i kraft, ved årlige 5 %-tildelinger. De nye kvotene vil bli trukket fra LTP-A-tillatelsen, og nye «LTP-B»-tillatelser med en gyldighet på 20 år vil bli opprettet for hver bortauksjonerte andel. Etter dette vil det være påkrevd med en ny auksjonsrunde.
LTP-tillatelsene er overførbare og kan overføres permanent eller midlertidig, og kan også brukes som garantier overfor finansielle institusjoner, noe som ikke var mulig med den tidligere lovgivningen.
være permanente. En LTP-B-tillatelse er en 20-årig ikkefornybar fisketillatelse.
Overtredelse kan medføre tap eller reduksjon (delvis tap) av rettigheter dersom et foretak:
Fisketillatelser for arter som ikke er omfattet av LTPordningen og fortsatt tilknyttet et fysisk fiskefartøy, regnes for permanente. LTP-A-fisketillatelsene tildeles for en periode på 20 år med automatisk fornying for samme tidsperiode, forutsatt at rettighetshaver har overholdt arbeids- og miljølovgivning, og tillatelser som faller inn under LTP-A-ordningen, anses derfor for å VARIGE DRIFTSMIDLER Tomter, bygninger og utstyr regnskapsføres til anskaffelseskost, med fradrag for avskrivinger og nedskrivinger. Anskaffelseskost inkluderer kostnader direkte knyttet til anskaffelsen av eiendelen. Anskaffelseskost kan også omfatte gevinster eller tap overført fra egenkapital, som
Varemerker som er ervervet separat eller som et ledd i en foretaksintegrasjon aktiveres som et varemerke dersom det oppfyller definisjonen som en immateriell eiendel og regnskapsføringskriteriene er oppfylt. Varemerker ervervet som en del av en foretaksintegrasjon verdsettes til virkelig verdi basert på en vurdering foretatt av eksterne vurderingseksperter. Varemerker som vurderes å ha ubegrenset økonomisk levetid avskrives ikke, men testes minst årlig for verdifall dersom hendelser eller endringer i omstendighetene tilsier at bokførte beløp kan være redusert.
skyldes sikring av kontantstrøm i utenlandsk valuta ved kjøp av tomter, bygninger eller utstyr.
Påfølgende utgifter legges til driftsmidlenes balanseførte verdi eller balanseføres separat, når det er sannsynlig at fremtidige økonomiske fordeler tilknyttet påkostningen vil tilflyte konsernet, og utgiften kan måles pålitelig. Øvrige reparasjons- og vedlikeholdskostnader føres over resultatet i den perioden utgiftene pådras.
Tomter avskrives ikke. Bygninger består hovedsakelig av fabrikker og kontorer. Andre driftsmidler avskrives etter den lineære metode, slik at anleggsmidlenes anskaffelseskost avskrives til restverdi over forventet utnyttbar levetid, som er:
| Avskrivings | ||
|---|---|---|
| Beskrivelse | Sektor | periode |
| Transportmidler | Villfangst og laks |
3–10 år |
| Inventar og annet utstyr | Villfangst og laks |
3–25 år |
| Bygninger | Villfangst og laks |
12–50 år |
| Fiskebåter og utstyr knyttet til fiskebåtene |
Villfangst | 8–30 år |
| Maskiner og utstyr knyttet til fiskemelfabrikker |
Villfangst | 10–50 år |
| Maskiner og utstyr knyttet til konsumfabrikker |
Villfangst | 7–30 år |
| Annet produksjonsutstyr | Villfangst | 3–30 år |
| Fôringsflåter knyttet til oppdrettsproduksjon |
Laks | 10–15 år |
| Båter i oppdrettsproduksjon | Laks | 10–15 år |
| Tekn. installasjoner (komponenter) på fôringsflåter/båter |
Laks | 5–10 år |
| Annet produksjonsutstyr i sjø – oppdrett |
Laks | 5–15 år |
| Produksjonsutstyr (på land) – oppdrett |
Laks | 5–15 år |
| Komponenter knyttet til produksjonsutstyr på land |
Laks | 10 år |
Driftsmidlenes utnyttbare levetid, restverdi og avskrivningsmetoder, vurderes på hver balansedag og endres hvis nødvendig.
Når balanseført verdi på et driftsmiddel er høyere enn estimert gjenvinnbart beløp, skrives verdien ned til gjenvinnbart beløp. Gevinst og tap ved avgang utgjør forskjellen mellom salgspris og balanseført verdi. Disse vises i resultatet som andre gevinster og tap.
Eiendeler med ubestemt utnyttbar levetid avskrives ikke og vurderes årlig for verdifall. Eiendeler som avskrives vurderes for verdifall når det foreligger indikatorer på at fremtidig inntjening ikke kan forsvare eiendelens balanseførte verdi. En nedskrivning resultatføres med forskjellen mellom balanseført verdi og gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av virkelig verdi med fradrag av salgskostnader og bruksverdi. Ved vurdering av verdifall, grupperes anleggsmidlene på det laveste nivået der det er mulig å skille ut uavhengige kontantstrømmer (kontantstrømgenererende enheter). Ved hver rapporteringsdato vurderes mulighetene for reversering av tidligere nedskrivninger på ikke-finansielle eiendeler (unntatt goodwill).
Konsernet klassifiserer finansielle eiendeler i følgende kategorier: Til virkelig verdi over resultatet, lån og fordringer og eiendeler tilgjengelige for salg. Klassifiseringen avhenger av hensikten med eiendelen. Ledelsen klassifiserer finansielle eiendeler ved anskaffelse.
(a) Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet er finansielle eiendeler holdt for handelsformål. En finansiell eiendel klassifiseres i denne kategorien dersom den primært er anskaffet med henblikk på å gi fortjeneste fra kortsiktige prissvingninger. Derivater klassifiseres som holdt for handelsformål, med mindre de er en del av en sikring (se «Derivater og sikring» under). Eiendeler i denne kategorien er klassifisert som omløpsmidler dersom de skal omsettes innen 12 måneder, hvis ikke er de klassifisert som anleggsmidler.
Utlån og fordringer er finansielle eiendeler som ikke er derivater og som har faste eller bestemte betalinger, og som ikke omsettes i et aktivt marked. De klassifiseres som omløpsmidler, med mindre de forfaller mer enn 12 måneder etter balansedagen. Utlån og fordringer består av kundefordringer og andre fordringer, samt kontanter og kontantekvivalenter i balansen.
Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg er finansielle eiendeler som ikke er derivater og som man velger å plassere i denne kategorien eller som ikke tilhører noen annen kategori. De klassifiseres som anleggsmidler så sant ikke investeringen forfaller eller ledelsen ikke har til hensikt å selge investeringen innen 12 måneder fra balansedagen.
Vanlige kjøp og salg av investeringer innregnes på avtaletidspunktet, som er den dagen konsernet forplikter seg til å kjøpe eller selge eiendelen. Alle finansielle eiendeler som ikke føres til virkelig verdi over resultatet, balanseføres første gang til virkelig verdi med tillegg av transaksjonsutgifter. Finansielle eiendeler som føres til virkelig verdi over resultatet regnskapsføres ved anskaffelsen til virkelig verdi og transaksjonskostnader resultatføres. Finansielle eiendeler fraregnes balansen når rettighetene til å motta kontantstrømmer fra investeringen opphører eller når disse rettighetene er blitt overført og konsernet har overført det aller vesentligste av risiko- og gevinstpotensialet. Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg og finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet måles i etterfølgende perioder til virkelig verdi.
Endringer i virkelig verdi på pengepostverdipapirer i utenlandsk valuta som er klassifisert som tilgjengelig for salg splittes i omregningsdifferanse, eventuelle endringer i amortisert kost på verdipapirene og annen endring i regnskapsført verdi av verdipapirene. Omregningsdifferanser knyttet til pengepostverdipapirer resultatføres, mens endringer i andre verdipapirer føres direkte i egenkapitalen. Annen endring i regnskapsført verdi av pengepostverdipapirer og verdiendringer på egenkapitalinstrumenter klassifisert som tilgjengelig for salg føres som utvidet resultat.
Når verdipapirer klassifisert som tilgjengelig for salg selges eller nedskrives, føres samlet verdiregulering som er ført i egenkapitalen over resultatet som gevinst eller tap fra investeringer i verdipapirer.
Effektiv rente på rentebærende instrumenter kalkulert ved effektiv rente-metoden resultatføres under finansinntekter. Utbytte på aksjer klassifisert som tilgjengelig for salg føres over resultatet, under andre inntekter, når konsernets rett til utbyttet er fastslått.
håndheves juridisk og en har til hensikt å gjøre opp netto eller realisere eiendelen og gjøre opp forpliktelsen samtidig. Retten til motregning kan ikke være betinget av en framtidig hendelse, og må være juridisk håndhevbar i alle situasjoner (ordinær drift, mislighold, insolvens eller konkurs) som selskapet eller motparten kan komme i.
Virkelig verdi av børsnoterte investeringer er basert på gjeldende kjøpskurs. Hvis markedet for verdipapiret ikke er aktivt (eller hvis det gjelder et verdipapir som ikke er børsnotert), bruker konsernet verdsettelsesteknikker for å fastsette den virkelige verdien. Disse omfatter nylig gjennomførte transaksjoner til markedsvilkår, henvisning til andre instrumenter som i vesentlig grad er like, bruk av diskontert kontantstrømsanalyse og opsjonsmodeller. Teknikkene vektlegger markedsinformasjon i størst mulig grad og i minst mulig grad selskapsspesifikk informasjon.
På hver balansedag vurderer konsernet om det finnes objektive indikatorer som tyder på verdiforringelse av enkelte eiendeler eller grupper av finansielle eiendeler.
Finansielle eiendeler og forpliktelser presenteres netto i balansen når det foreligger en motregningsrett som kan Varer vurderes til det laveste av anskaffelseskost og netto realisasjonsverdi. Anskaffelseskost beregnes ved bruk av
Dersom det foreligger indikasjoner på verdifall for et gjeldsinstrument, og verdireduksjoner tidligere har vært ført over utvidet resultat, skal beløp som tidligere er innregnet i utvidet resultat omklassifiseres og føres over resultatregnskapet som nedskrivning. Beløpet måles som differansen mellom anskaffelseskost og dagens virkelige verdi, med fradrag for nedskrivninger som tidligere er resultatført. Dersom den virkelige verdien av et gjeldsinstrument klassifisert som tilgjengelig for salg i en etterfølgende periode øker, og økningen objektivt kan knyttes til en hendelse som skjedde etter at nedskrivningen ble resultatført, skal verdifallet reverseres i resultatregnskapet.
For egenkapitalinstrumenter er en vesentlig eller langvarig reduksjon i virkelig verdi på instrumentet under anskaffelseskost, også en indikasjon på at eiendelen er utsatt for verdifall. Dersom det foreligger indikasjoner på verdifall, og verdireduksjoner tidligere har vært ført over utvidet resultat, skal det akkumulerte tapet som er innregnet i utvidet resultat omklassifiseres og nedskrivningen resultatføres. Beløpet måles som differansen mellom anskaffelseskost og dagens virkelige verdi, med fradrag for verdifall som tidligere er nedskrevet over resultatet. Slike nedskrivninger skal ikke reverseres over resultatregnskapet.
KONSERN
først-inn, først-ut metoden (FIFO). For ferdig tilvirkede varer og varer under tilvirkning består anskaffelseskost av utgifter til materialforbruk, direkte lønnskostnader, andre direkte kostnader og indirekte produksjonskostnader (basert på normal kapasitet). Lånekostnader medregnes ikke. Netto realisasjonsverdi er estimert salgspris fratrukket kostnader for ferdigstillelse og salg.
De biologiske eiendelene i konsernet består av levende fisk, i det aller vesentligste laks og ørret, og i alle stadier i livssyklusen. Avhengig av hvor i livssyklusen fisken befinner seg, deles fisken inn i to hovedgrupper. Tidligst i livssyklusen inngår fisken i gruppe (1) rogn, yngel og settefisk. Fisken befinner seg da på land. Når fisken er stor nok til å bli satt ut i sjøen, bytter den gruppe til (2) matfisk. I gruppen matfisk inngår også undergruppen stamfisk, som brukes til å produsere rogn. Siden denne undergruppen er uvesentlig, behandles den på samme måte som øvrig slakteklar matfisk.
I tillegg til laks og ørret består beholdningen også av rensefisk. Denne fiskearten benyttes i produksjonen av laks og ørret som et tiltak mot lakselus. Til tross for et betydelig antall produserte rensefisk, er både volum og verdi på denne arten relativt liten, og i regnskapsmessig sammenheng uvesentlig for konsernet. Derfor er denne arten av forenklingshensyn gruppert sammen med rogn, yngel og settefisk.
Biologiske eiendeler reguleres i IAS 41 Landbruk. Hovedregelen er at biologiske eiendeler skal måles til virkelig verdi fratrukket salgskostnader, med mindre virkelig verdi ikke kan måles pålitelig. Måling av virkelig verdi er regulert av IFRS 13. Med virkelig verdi menes den prisen som ville blitt oppnådd ved salg av eiendelen i en velordnet transaksjon mellom markedsdeltagere på måletidspunktet under de gjeldende forholdene i markedet.
For rogn, yngel og settefisk, samt rensefisk, anses historisk kost å være en rimelig tilnærming til virkelig verdi grunnet liten biologisk omdanning (IAS 41.24). Denne vurderingen må sees i lys av at smolten i dag settes ut i sjøen når den har en relativt liten vekt. Samtidig utgjør denne gruppen en begrenset andel av de biologiske eiendelene til konsernet målt i både volum og i verdi. Dersom det blir endringer i fremtiden, som gjør at smolten som produseres blir vesentlig større før den settes ut i sjøen, vil en ny vurdering måtte gjøres.
For matfisk beregnes virkelig verdi ved bruk av en nåverdimodell på nivå tre i verdsettelseshierarkiet i IFRS 13. For nærmere informasjon om verdsettelseshierarkiet vises til noten for finansielle instrumenter. I tråd med IFRS 13 legges høyeste og beste bruk av de biologiske eiendelene til grunn i verdsettelsen. I forhold til prinsippet om høyeste og beste bruk anser konsernet at fisken har optimal slaktevekt idet den når en levende vekt som tilsvarer 4 kilo sløyd vekt. Dette gir en levende vekt på 4,8 kg. Fisk som har en levende vekt på 4,8 kg eller mer klassifiseres som slakteklar fisk (moden fisk), mens fisk som ennå ikke har oppnådd denne vekten klassifiseres som ikke-slakteklar fisk (umoden fisk). For slakteklar fisk anses høyeste og beste bruk å være å slakte og selge fisken så raskt som mulig i den påfølgende måneden etter balansedagen. For ikke-slakteklar fisk anses i utgangspunktet høyeste og beste bruk å være å oppdrette fisken videre til den oppnår slakteklar vekt, og deretter slakte og selge den. Slaktetidspunktet som benyttes ved verdsettelsen, kan imidlertid fremskyndes dersom lokalitetsspesifikke forhold tilsier det. Dette vil kunne være tilfellet ved biologiske utfordringer (sykdom, lusepåslag mv.).
Den kontantstrømbaserte nåverdimodellen, er uavhengig av historiske og foretaksspesifikke forhold. I et hypotetisk marked med perfekt konkurranse ville en hypotetisk kjøper av levende fisk maksimalt være villig til å betale nåverdien av den forventede fremtidige fortjenesten fra salg av fisken når den er slakteklar. Den forventede fremtidige fortjeneste, hensyntatt alle prisjusteringer og betalbare utgifter frem til ferdigstillelse, utgjør kontantstrømmen. Det gjøres ikke noe fradrag for salgsutgifter, da disse ikke kan observeres i markedet. De antas også å være uvesentlige.
Inngående kontantstrømmer beregnes som en funksjon av forventet volum multiplisert med forventet pris. For fisk som ikke er slakteklar gjøres det et fradrag for forventede gjenstående kostnader for å oppdrette fisken videre til slakteklar vekt. Kontantstrømmen diskonteres månedlig med en diskonteringssats. Diskonteringssatsen består av tre hovedkomponenter: (1) risiko for hendelser som påvirker kontantstrømmen, (2) hypotetisk konsesjonsleie og (3) tidsverdien av penger. Se note om viktige regnskapsmessige estimater og vurderinger for nærmere detaljer om diskonteringen, og sensitivitetsanalyse.
Når det gjelder forventet biomasse (volum) er denne basert på faktisk antall individ i sjøen på balansedagen, justert for forventet dødelighet frem til slaktetidspunkt og
multiplisert med forventet slaktevekt per individ på slaktetidspunktet. Måleenheten er det enkelte individ. Men av praktiske hensyn utføres beregningen på lokalitetsnivå. Levende vekt på fisk i sjø regnes om til sløyd vekt for å få samme måleenhet som prisene settes i.
I forhold til pris tas det utgangspunkt i forwardpriser fra Fish Pool. Dette begrunnes med at det ikke eksisterer effektive markeder for salg av levende fisk. Fish Pool er en markedsplass for finansielle kjøps- og salgsavtaler på superior norsk laks i størrelsen 3–6 kg sløyd vekt. På Fish Pool publiseres daglig oppdaterte fremtidspriser (forward) for slaktet laks. Volumet er imidlertid begrenset. Markedet vurderes derfor i utgangspunktet til å ikke være tilstrekkelig aktivt og effektivt. Men til tross for dette mener konsernet at de observerbare fremtidsprisene likevel må anses som den beste tilnærmingen til en hypotetisk pris på salg av laks. Salg av ørret i Norge har et betydelig lavere volum, og har ikke tilsvarende observerbare markedspriser. Historisk har imidlertid ørretprisene vært tett korrelert med prisene på laks. Forwardprisene for laks benyttes derfor som et utgangspunkt også for vurdering av virkelig verdi på ørret. Forwardprisen for den måneden som fisken forventes å bli slaktet benyttes i beregningen av forventet kontantstrøm. Prisen oppgitt hos Fishpool justert for eksportørtillegg og clearingkostnad, utgjør referanseprisen. Denne prisen justeres deretter for forventet slaktekostnad (brønnbåt, slakt og pakking i kasse) og transport til Oslo. I tillegg justeres det for eventuelle forventede størrelsesforskjeller samt kvalitetsforskjeller. Justeringene i forhold til referanseprisen gjøres på lokalitetsnivå. Med mindre lokalitetsspesifikke forhold tilsier det, benyttes det felles regionale parametere.
Endringen i estimert virkelig verdi på de biologiske eiendelene etter IAS 41 regnskapsføres over resultatet og inngår i linjen for virkelig verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler. Regnskapslinjen omfatter tilsammen tre resultatelementer: (1) endring i virkelig verdijustering på beholdning av fisk i sjø, (2) endring i virkelig verdi på tapskontrakter og (3) endring i virkelig verdi på urealisert gevinst/tap knyttet til finansielle kjøps- og salgskontrakter for fisk på Fish Pool.
Tapskontrakter er kontrakter hvor utgiftene ved å oppfylle kontraktene er høyere enn de økonomiske fordelene som selskapet forventer å motta ved oppfylling av kontrakten. Konsernet inngår kontrakter knyttet til fremtidig levering av laks og ørret. Siden biologiske eiendeler er regnskapsført til virkelig verdi, vil virkelig verdijustering av biologiske eiendeler være inkludert i de forventede utgiftene ved å oppfylle kontrakten. Dette medfører at for fysiske leveringskontrakter hvor kontraktsprisen ligger lavere enn prisen lagt til grunn i beregningen av virkelig verdi av de biologiske eiendelene, vil disse bli ansett som en tapskontrakt etter IAS 37, selv om kontraktsprisen ligger høyere enn produksjonskostnaden for fisken. Ved periodeslutt vurderer ledelsen om det foreligger tapskontrakter ved å estimere verdien av forpliktelsen per kontrakt. Vurderingen bygger på flere forutsetninger og estimater. I beregningen inkluderes alle kontrakter med salg av laks og ørret hvor fisken er produsert i konsernet. For kontrakter der produktet som skal leveres har en høyere foredlingsgrad enn sløyd fisk, regnes kontraktsprisen om til pris per kilo sløyd vekt basert på estimert utbyttegrad for de ulike produkttypene og normale foredlingskostnader i henhold til konsernets kalkyler. Alle kontraktspriser regnes om til norske kroner. For kontrakter som inneholder ulike produkttyper beregnes en vektet pris. Den vektede prisen per kontrakt sammenstilles deretter med en beregnet benchmark-pris per måned. Denne prisen tilsvarer prisen som benyttes som utgangspunkt for verdsettelse av de biologiske eiendelene, og er basert på fremtidspriser fra Fish Pool justert for eksportmargin og frakt fra oppdretter til Oslo. En avsetning innregnes i balansen og er klassifisert som annen kortsiktig gjeld.
Fish Pool kontrakter benyttes ikke i noen særlig stor grad av konsernet som prissikringsinstrument. Dette skyldes at omsetningen av slike kontrakter hos Fish Pool fremdeles er begrenset, og volumene er lave. I de tilfellene hvor dette er benyttet, er kontraktene behandlet som finansielle instrumenter i balansen (derivater), hvor urealisert gevinst er klassifisert som andre kortsiktige fordringer og urealisert tap er klassifisert som annen kortsiktig gjeld.
Ettersom regnskapet også presenterer tilvirkningskost for varelageret av levende fisk er det av betydning hvordan dødelighet behandles. Kostnader knyttet til unormal dødelighet kostnadsføres løpende over resultatet og presenteres på linjen for endring varelager, mens normalt svinn anses som en del av tilvirkningskostnaden. Virkelig verdi av biologiske eiendeler påvirkes ikke av prinsipp for håndtering av dødelighetskostnader. Hvorvidt dødeligheten er normal eller unormal innebærer utøvelse av skjønn. Konsernet benytter en felles indikator og terskel for alle havbruksenhetene. Dersom dødeligheten ved en lokalitet i en måned overstiger 1,5 % av inngående antall fisk ved lokaliteten anses dette som en indikasjon på at
unormal dødelighet kan foreligge. Det gjøres da en nærmere vurdering for å fastslå om dødeligheten er unormal. I disse vurderingene tas det hensyn til dødelighetsårsak og størrelse på fisken. Se note om biologiske eiendeler for nærmere beskrivelse av dødelighetskostnader og eventuelle hendelser som har medført unormal dødelighet.
Kundefordringer måles til virkelig verdi på transaksjonstidspunktet, som i de fleste tilfeller vil være sammenfallende med pålydende på fordringen. Ved senere måling vurderes kundefordringer til pålydende, fratrukket avsetninger for tap. Avsetning for tap regnskapsføres når det foreligger objektive indikatorer for at konsernet ikke vil motta oppgjør i samsvar med opprinnelige betingelser. Vesentlige økonomiske problemer hos kunden, sannsynlighet for at kunden går konkurs eller gjennomgår økonomisk restrukturering og utsettelser og mangler ved betaling ansees som indikatorer på at kundefordringer må helt eller delvis nedskrives.
Bokført verdi av kundefordringene reduseres ved bruk av en avsetningskonto, endringer i avsetningen resultatføres som andre driftskostnader. Når en kundefordring er tapt, blir den ført mot avsetningskonto for tap på fordringer. Eventuelle senere innbetalinger på tidligere tapsførte fordringer resultatføres under andre driftskostnader.
Kontanter og kontantekvivalenter består av kontanter, bankinnskudd, andre kortsiktige, lett omsettelige investeringer med maksimum tre måneders opprinnelig løpetid og trekk på kassekreditt. I balansen er kassekreditt inkludert i lån under kortsiktig gjeld.
Ordinære aksjer klassifiseres som egenkapital. Utgifter som knyttes direkte til utstedelse av nye aksjer eller opsjoner med fradrag av skatt, føres som reduksjon av mottatt vederlag i egenkapitalen.
Dersom et konsernselskap kjøper aksjer i morselskapet, føres vederlaget for slike egne aksjer, inkludert eventuelle transaksjonskostnader - fratrukket skatt, til reduksjon i annen innbetalt egenkapital (tilordnet morselskapets aksjonærer) inntil aksjene blir annullert, eller solgt igjen. Dersom egne aksjer senere blir solgt føres vederlaget, fratrukket direkte marginale transaksjonskostnader og tilknyttede skattevirkninger som økning av annen innskutt egenkapital tilordnet morselskapets aksjonærer.
Selskapene i konsernet har ulike pensjonsordninger. Pensjonsordningene er generelt finansiert gjennom innbetalinger til forsikringsselskaper eller pensjonskasser, fastsatt basert på periodiske aktuarberegninger. Pensjonsplanene kan være enten innskuddsbasert eller ytelsesbasert.
En innskuddsplan er en pensjonsordning hvor konsernet betaler faste bidrag til en separat juridisk enhet. Konsernet har ingen juridisk eller annen forpliktelse til å betale ytterligere bidrag hvis enheten ikke har nok midler til å betale alle ansatte ytelser knyttet til opptjening i inneværende og tidligere perioder.
En ytelsesplan er en pensjonsordning som ikke er en innskuddsplan. Typisk er en ytelsesplan en pensjonsordning som definerer en pensjonsutbetaling som en ansatt vil motta ved pensjonering. Pensjonsutbetalingen er normalt avhengig av en eller flere faktorer slik som alder, antall år i selskapet og lønn.
Regnskapsmessig forpliktelse for ytelsesordningene er nåverdien av forpliktelsen på balansedagen, med fradrag for virkelig verdi av pensjonsmidlene. Bruttoforpliktelsen er beregnet av uavhengige aktuarer som anvender «påløpte ytelsers metode» («projected unit credit method») ved beregningen. Bruttoforpliktelsen diskonteres til nåverdi ved bruk av renten på høykvalitets foretaksobligasjoner utstedt i den valuta som forpliktelsen skal utbetales, og med tilnærmet lik løpetid som utbetalingshorisonten av forpliktelsen.
Gevinster og tap som oppstår ved rekalkulering av forpliktelsen som følge av erfaringsavvik og endringer i aktuarmessige forutsetninger føres mot egenkapitalen via utvidet resultat i perioden de oppstår.
Sluttvederlag blir betalt når ansettelsesforhold avsluttes av konsernet før det normale tidspunktet for pensjonering eller når en ansatt frivillig aksepterer å slutte mot et slikt vederlag. Konsernet regnskapsfører sluttvederlag når det beviselig er forpliktet til enten å avslutte arbeidsforholdet til dagens arbeidstakere i henhold til en formell, detaljert plan som konsernet ikke kan trekke tilbake, eller til å gi sluttvederlag som følge av et tilbud som er gitt for å oppfordre til frivillig avgang. Sluttvederlag som forfaller mer enn 12 måneder etter balansedagen diskonteres til nåverdi.
Lån regnskapsføres til virkelig verdi når utbetaling av lånet finner sted, med fradrag for transaksjonskostnader. Lån klassifiseres som kortsiktig gjeld med mindre det foreligger en ubetinget rett til å utsette betaling av gjelden i mer enn 12 måneder fra balansedato.
Låneutgifter som påløper under konstruksjon av driftsmidler balanseføres fram til eiendelen er klar til påtenkt bruk. Andre låneutgifter kostnadsføres.
Leiekontrakter vedrørende varige driftsmidler der konsernet i hovedsak innehar all risiko og kontroll, klassifiseres som finansielle leieavtaler. Finansielle leieavtaler balanseføres ved leieperiodens begynnelse til det laveste av virkelig verdi på leide driftsmidler og nåverdien av den samlede minimumsleie.
Hver leiebetaling allokeres mellom et avdragselement og et renteelement på en slik måte at det oppnås en konstant rentekostnad på utestående balanseført leieforpliktelse. Rentekostnaden resultatføres som finanskostnad. Leieforpliktelsen, med fradrag for rentekostnadene, klassifiseres som annen langsiktig gjeld. Varige driftsmidler anskaffet gjennom en finansiell leieavtale avskrives over forventet brukstid, leieavtalens varighet tas i betraktning når brukstid fastsettes.
Leieavtaler der en ikke uvesentlig del av risiko og avkastning knyttet til eierskap fortsatt ligger hos utleier, klassifiseres som operasjonelle leieavtaler. Leiebetaling ved operasjonelle avtaler (med fradrag for eventuelle økonomiske insentiver fra utleier) kostnadsføres lineært over leieperioden.
Avsetninger (for f.eks. miljømessige utbedringer, restrukturering og rettslige krav) resultatføres når:
Avsetning for restruktureringskostnader omfatter termineringsgebyr på leiekontrakter og sluttvederlag til ansatte. Det avsettes ikke for fremtidige driftstap.
I tilfeller hvor det foreligger flere forpliktelser av samme natur, fastsettes sannsynligheten for at forpliktelsen vil komme til oppgjør ved å vurdere gruppen under ett. Avsetning for gruppen regnskapsføres selv om sannsynligheten for oppgjør knyttet til gruppens enkeltelementer kan være lav.
Avsetninger måles til nåverdien av forventede utbetalinger for å innfri forpliktelsen. Det benyttes en diskonteringssats før skatt som reflekterer nåværende markedssituasjon og risiko spesifikk for forpliktelsen. Økningen i forpliktelsen som følge av endret tidsverdi føres som finanskostnad.
Utbyttebetalinger til selskapets aksjonærer klassifiseres som gjeld fra og med det tidspunkt utbyttet er fastsatt av generalforsamlingen.
Derivater balanseføres til virkelig verdi på det tidspunkt derivatkontrakten inngås, og deretter løpende til virkelig verdi. Regnskapsføringen av tilhørende gevinster og tap avhenger av hvorvidt derivatet er utpekt som et sikringsinstrument, og hvis dette er tilfelle, typen av sikring. Konsernet klassifiserer derivater som inngår i en sikring av virkelig verdi av en balanseført eiendel, forpliktelse eller ikke regnskapsført bindende tilsagn (virkelig verdi sikring) som virkelig verdi sikring, eller b) sikring av variabilitet i kontantstrømmer knyttet til en særskilt risiko i en balanseført eiendel, forpliktelse eller svært sannsynlig planlagt transaksjon (kontantstrømsikring).
Ved inngåelse av sikringsforholdet dokumenterer konsernet sammenhengen mellom sikringsinstrumentene og sikringsobjektene, i tillegg til formålet med risikostyringen og strategien bak de forskjellige sikringstransaksjonene. Konsernet dokumenterer også sin vurdering av hvorvidt derivatene som benyttes er svært effektive i å utligne endringene i virkelig verdi eller kontantstrøm knyttet til sikringsobjektene. Slike vurderinger dokumenteres både ved inngåelse av sikringsforholdet og løpende i sikringsperioden.
Virkelig verdisikring av derivater er vist i note 12. Virkelig verdi av et sikringsinstrument blir klassifisert som anleggsmiddel eller langsiktig forpliktelse, dersom
KONSERN
sikringsinstrumentet har forfall om mer enn 12 måneder, og som kortsiktig dersom forfall er om mindre enn 12 måneder.
Endringer i virkelig verdi på derivater som øremerkes og kvalifiserer for sikring av virkelig verdi og som er effektive, resultatføres sammen med endringen i virkelig verdi knyttet til den sikrede risikoen på den tilhørende sikrede eiendel eller forpliktelse. Sikring av virkelig verdi benyttes kun til sikring av fastrentelån. Gevinsten eller tapet knyttet til den effektive del av rentebytteavtaler som sikrer fastrentelån resultatføres som «Finanskostnader». Gevinst eller tap knyttet til den ineffektive del resultatføres som «Netto andre (tap) gevinster». Endringer i virkelig verdi på det sikrede fastrentelånet som kan henføres til sikret renterisiko resultatføres som «Finanskostnader».
Dersom sikringen ikke lenger oppfyller kriteriene for sikringsbokføring, skal regnskapsført effekt av sikringen for sikringsobjekter som føres til amortisert kost, amortiseres over perioden frem til instrumentets forfall.
Den effektive delen av endring i virkelig verdi på derivater som øremerkes og kvalifiserer som sikringsinstrument i en kontantstrømsikring, regnskapsføres over utvidet resultat. Gevinst og tap på den ineffektive delen resultatføres som «Netto andre (tap) gevinster».
Sikringsgevinster eller -tap som er ført over utvidet resultat og akkumulert i egenkapitalen omklassifiseres til resultatregnskapet i den perioden sikringsobjektet påvirker resultatet (for eksempel når det planlagte sikrede salget finner sted). Gevinster eller tap som knytter seg til den effektive del av rentebytteavtaler som sikrer lån med flytende rente resultatføres under «Finanskostnader». Gevinsten eller tapet som knytter seg til den ineffektive delen resultatføres som «Netto andre (tap) gevinster». Når den planlagte transaksjonen som sikres fører til balanseføring av en ikke -finansiell eiendel (for eksempel varer eller varige driftsmidler), omklassifiseres gevinst og tap som tidligere er ført over utvidet resultat som justering av anskaffelseskost for eiendelen. Til slutt blir beløpet resultatført i form av varekostnad eller som avskrivning av varige driftsmidler.
Når et sikringsinstrument utløper eller selges, eller når en sikring ikke lenger tilfredsstiller kriteriene for sikringsbokføring, forblir samlet gevinst eller tap ført over utvidet resultat i egenkapitalen og blir omklassifisert til resultatet samtidig med at den sikrede transaksjonen blir resultatført. Hvis en sikret transaksjon ikke lenger forventes å bli gjennomført omklassifiseres balanseført beløp i egenkapitalen umiddelbart til resultatregnskapet på linjen «Netto andre (tap) gevinster».
Betingede forpliktelser er definert som
Betingede forpliktelser er ikke innregnet i årsregnskapet bortsett fra de betingede forpliktelser som oppstår gjennom overtakelse av en enhet. Betingede forpliktelser av betydning er opplyst om, med unntak av de betingede forpliktelser hvor det anses som svært usannsynlig at forpliktelsen vil finne sted.
Betingede forpliktelser som oppstår gjennom overtakelse av virksomhet verdsettes til virkelig verdi selv om forpliktelsen ikke er sannsynlig. Sannsynlighet og virkelig verdi vurderes løpende. Endringer i virkelig verdi blir inntektsført.
Betingede eiendeler innregnes ikke i regnskapet, men opplyses om dersom det er sannsynlig at fordelen vil tilfalle konsernet.
Konsernets kontantstrøm viser selskapets samlede kontantstrøm fordelt på drifts-, investerings- og finansieringsaktiviteter. Kontantstrømoppstillingen utarbeides etter den indirekte metoden. Oppstillingen viser de enkelte aktiviteters virkning på beholdning av betalingsmidler. Kontantstrøm som er knyttet til avhendelse av virksomhet er vist som kontantstrøm fra investeringsaktiviteter.
Ny informasjon etter balansedagen som vedrører konsernets finansielle posisjon på balansedagen blir tatt hensyn til i regnskapet. En hendelse etter balansedagen som ikke påvirker konsernets finansielle posisjon på balansedagen, men som vil påvirke konsernets fremtidige finansielle posisjon, blir opplyst om dersom hendelsen er av vesentlig betydning.
Resultat per aksje er beregnet ved å dele den delen av årsresultatet som er tilordnet selskapets aksjonærer med et veid gjennomsnitt av antall utstedte ordinære aksjer gjennom året.
Ved beregning av utvannet resultat per aksje, benyttes det veide gjennomsnitt av antall utstedte ordinære aksjer i omløp regulert for effekten av konvertering av alle potensielle aksjer som kan medføre utvanning.
| Beløp i NOK 1 000 | Note | 2017 | 2016 |
|---|---|---|---|
| Driftsinntekter | 3,18 | 2 116 | 2 133 |
| Sum inntekter | 2 116 | 2 133 | |
| Lønnskostnader | 4,15 | -16 446 | -16 151 |
| Andre driftskostnader | 4,18 | -15 140 | -13 315 |
| Driftskostnader | -31 586 | -29 466 | |
| Avskrivninger | 6 | -21 | -86 |
| Driftsresultat | -29 491 | -27 419 | |
| Finansinntekter | 5 | 657 471 | 1 419 686 |
| Finanskostnader | 5 | -69 834 | -81 821 |
| Resultat før skatt | 558 146 | 1 310 446 | |
| Skattekostnad | 14 | 0 | 0 |
| Årets resultat | 558 146 | 1 310 446 | |
| Estimatavvik pensjonsordninger | 15 | 0 | -96 |
| Årets totalresultat | 558 146 | 1 310 350 | |
| Gjennomsnittlig antall utestående aksjer | 201 824 074 | 201 409 613 | |
| Resultat per aksje/utvannet resultat per aksje (hele kr) | 2,77 | 6,50 | |
| Foreslått utbytte per aksje (hele kr) | 2,80 | 2,50 |
| Beløp i NOK 1 000 | Note | 31.12.2017 | 31.12.2016 |
|---|---|---|---|
| Eiendeler | |||
| Varige driftsmidler | 6 | 22 | 43 |
| Aksjer i datterselskaper | 7 | 3 744 023 | 3 744 023 |
| Investeringer i tilknyttede selskaper | 8 | 811 427 | 811 427 |
| Investeringer i andre selskaper | 9 | 25 736 | 25 750 |
| Langsiktige fordringer på konsernselskaper | 10,18 | 57 622 | 72 795 |
| Sum anleggsmidler | 4 638 830 | 4 654 038 | |
| Kundefordringer | 11,16,18 | 2 144 | 408 |
| Kortsiktige fordringer på konsernselskaper | 16,18 | 636 830 | 527 740 |
| Andre fordringer | 10 | 280 | 1 076 |
| Kontanter og bankinnskudd | 13,16 | 1 158 094 | 1 130 058 |
| Sum omløpsmidler | 1 797 349 | 1 659 282 | |
| Sum eiendeler | 6 436 178 | 6 313 320 | |
| Egenkapital og gjeld | |||
| Aksjekapital | 16 CFS* | 101 359 | 101 359 |
| Beløp i NOK 1 000 | Note | 31.12.2017 | 31.12.2016 |
|---|---|---|---|
| Eiendeler | |||
| Varige driftsmidler | 6 | 22 | 43 |
| Aksjer i datterselskaper | 7 | 3 744 023 | 3 744 023 |
| Investeringer i tilknyttede selskaper | 8 | 811 427 | 811 427 |
| Investeringer i andre selskaper | 9 | 25 736 | 25 750 |
| Langsiktige fordringer på konsernselskaper | 10,18 | 57 622 | 72 795 |
| Sum anleggsmidler | 4 638 830 | 4 654 038 | |
| Kundefordringer | 11,16,18 | 2 144 | 408 |
| Kortsiktige fordringer på konsernselskaper | 16,18 | 636 830 | 527 740 |
| Andre fordringer | 10 | 280 | 1 076 |
| Kontanter og bankinnskudd | 13,16 | 1 158 094 | 1 130 058 |
| Sum omløpsmidler | 1 797 349 | 1 659 282 | |
| Sum eiendeler | 6 436 178 | 6 313 320 | |
| Egenkapital og gjeld | |||
| Aksjekapital | 16 CFS* | 101 359 | 101 359 |
| Egne aksjer | -447 | -447 | |
| Overkurs | 3 147 600 | 3 147 600 | |
| Opptjent egenkapital | 732 233 | 739 463 | |
| Sum egenkapital | 3 980 745 | 3 987 975 | |
| Pensjonforpliktelser | 15 | 0 | 777 |
| Lån | 16 | 1 241 996 | 1 154 327 |
| Sum langsiktig gjeld | 1 241 996 | 1 155 104 | |
| Gjeld til kredittinstitusjoner | 16 | 626 337 | 645 413 |
| Leverandørgjeld | 18 | 4 943 | 2 559 |
| Skyldig lønn og offentlige avgifter | 4 861 | 2 365 | |
| Kortsiktig gjeld til konsernselskaper | 18 | 0 | 77 |
| Avsatt utbytte | 19 | 567 609 | 506 793 |
| Annen kortsiktig gjeld | 17,18 | 9 687 | 13 034 |
| Sum kortsiktig gjeld | 1 213 437 | 1 170 241 | |
| Sum gjeld | 2 455 433 | 2 325 345 | |
| Aksjekapital | 16 CFS* | 101 359 | 101 359 |
|---|---|---|---|
| Egne aksjer | -447 | -447 | |
| Overkurs | 3 147 600 | 3 147 600 | |
| Opptjent egenkapital | 732 233 | 739 463 | |
| Sum egenkapital | 3 980 745 | 3 987 975 | |
| Pensjonforpliktelser | 15 | 0 | 777 |
| Lån | 16 | 1 241 996 | 1 154 327 |
| Sum langsiktig gjeld | 1 241 996 | 1 155 104 | |
| Gjeld til kredittinstitusjoner | 16 | 626 337 | 645 413 |
| Leverandørgjeld | 18 | 4 943 | 2 559 |
| Skyldig lønn og offentlige avgifter | 4 861 | 2 365 | |
| Kortsiktig gjeld til konsernselskaper | 18 | 0 | 77 |
| Avsatt utbytte | 19 | 567 609 | 506 793 |
| Annen kortsiktig gjeld | 17,18 | 9 687 | 13 034 |
| Sum kortsiktig gjeld | 1 213 437 | 1 170 241 | |
| Sum gjeld | 2 455 433 | 2 325 345 | |
| Sum egenkapital og gjeld | 6 436 178 | 6 313 320 |
* Notehenvisningen som inneholder bokstavene CFS viser til note i konsernregnskapet.
Storebø, 19. april 2018 Styret i Austevoll Seafood ASA
Helge Singelstad
Styrets leder
Helge Møgster Styremedlem
Oddvar Skjegstad Styrets nestleder
Inga Lise Lien Moldestad Styremedlem
Erik Drønen Melingen Styremedlem
Lill Maren Møgster Styremedlem
Siren M. Grønhaug
Styremedlem
Arne Møgster Konsernleder
MORSELSKAP
| Beløp i NOK 1 000 | Note | Aksje kapital |
Egne aksjer |
Overkurs | Opptjent egenkapital |
Sum egenkapital |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Egenkapital 01.01.16 | 101 359 | 0 | 3 147 600 | 0 3 248 959 | ||
| Årets resultat | 0 | 0 | 0 1 310 446 1 310 446 | |||
| Sum utvidet resultat | 0 | 0 | 0 | -96 | -96 | |
| Årets totalresultat | 0 | 0 | 0 1 310 350 1 310 350 | |||
| Avsatt utbytte | 19 | 0 | 0 | 0 | -506 793 | -506 793 |
| Mottatt egne aksjer som utbytte | 0 | -447 | 0 | -64 094 | -64 541 | |
| Sum egenkapital til/fra aksjonærene i perioden | 0 | -447 | 0 | -570 887 | -571 334 | |
| Sum endring i egenkapitalen | 0 | -447 | 0 | 739 463 | 739 016 | |
| Egenkapital 31.12.16 | 101 359 | -447 | 3 147 600 | 739 463 3 987 975 | ||
| Årets resultat | 0 | 0 | 0 | 558 146 | 558 146 | |
| Årets totalresultat | 0 | 0 | 0 | 558 146 | 558 146 | |
| Avsatt utbytte | 19 | 0 | 0 | 0 | -567 609 | -567 609 |
| Tilbakeført avsatt utbytte på egne aksjer | 0 | 0 | 0 | 2 233 | 2 233 | |
| Sum egenkapital til/fra aksjonærene i perioden | 0 | 0 | 0 | -565 375 | -565 375 | |
| Sum endring i egenkapitalen | 0 | 0 | 0 | -7 229 | -7 229 | |
| Egenkapital 31.12.17 | 101 359 | -447 | 3 147 600 | 732 233 3 980 745 |
| Beløp i NOK 1000 | |
|---|---|
| Resultat før skattekostnad | |
| Avskrivninger og nedskrivninger | |
| Inntektsførte utbytter og konsernbidrag | |
| Gevinst salg aksjer | |
| Endring i kundefordringer og andre fordringer | |
| Endringer i leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld | |
| Endringer i andre tidsavgrensningsposter | |
| Netto resultatført renteinntekt/-kostnad | |
| Netto kontantstrøm fra drift | |
| Salg/kjøp av aksjer og andeler i andre selskaper | |
| Endring i langsiktige fordringer | |
| Mottatt utbytter og konsernbidrag | |
| Mottatte renter | |
| Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter | |
| Netto endring i langsiktig rentebærende gjeld | |
| Netto endring i kortsiktig rentebærende gjeld | |
| Betalte renter | |
| Utbetalt utbytte | |
| Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter | |
| Endring i kontanter og kontantekvivalenter | |
| Kontanter og kontantekvivalenter 01.01. | |
| Beløp i NOK 1000 | Note | 2017 | 2016 |
|---|---|---|---|
| Resultat før skattekostnad | 558 146 | 1 310 446 | |
| Avskrivninger og nedskrivninger | 6 | 21 | 86 |
| Inntektsførte utbytter og konsernbidrag | 5 | -639 307 | -673 734 |
| Gevinst salg aksjer | 5 | 0 | -725 119 |
| Endring i kundefordringer og andre fordringer | -33 447 | -4 105 | |
| Endringer i leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld | 2 571 | -19 854 | |
| Endringer i andre tidsavgrensningsposter | 11 389 | -70 | |
| Netto resultatført renteinntekt/-kostnad | 47 976 | 59 368 | |
| Netto kontantstrøm fra drift | -52 651 | -52 982 | |
| Salg/kjøp av aksjer og andeler i andre selskaper | 7 | 0 | 968 928 |
| Endring i langsiktige fordringer | 15 173 | -2 403 | |
| Mottatt utbytter og konsernbidrag | 549 457 | 584 584 | |
| Mottatte renter | 18 153 | 18 625 | |
| Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter | 582 783 | 1 569 734 | |
| Netto endring i langsiktig rentebærende gjeld | 87 669 | -17 324 | |
| Netto endring i kortsiktig rentebærende gjeld | -19 076 | 1 329 | |
| Betalte renter | -66 129 | -77 993 | |
| Utbetalt utbytte | 19 | -504 560 | -1 419 022 |
| Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter | -502 096 | -1 513 010 | |
| Endring i kontanter og kontantekvivalenter | 28 036 | 3 741 | |
| Kontanter og kontantekvivalenter 01.01. | 1 130 058 | 1 126 317 | |
| Kontanter og kontantekvivalenter 31.12. | 1 158 094 | 1 130 058 |
| 1 Generelt | 103 |
|---|---|
| 2 Finansielle instrumenter | 103 |
| 3 Driftsinntekter | 104 |
| 4 Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte m.v. | 104 |
| 5 Finansinntekter og finanskostnader | 105 |
| 6 Varige driftsmidler | 105 |
| 7 Aksjer i datterselskaper | 106 |
| 8 Aksjer i tilknyttede selskaper | 107 |
| 9 Investeringer i andre aksjer | 107 |
| 10 Andre fordringer | 108 |
| 11 Kundefordringer | 108 |
| 12 Sikkerhetsstillelser/kausjonsansvar | 108 |
| 13 Bundne bankinnskudd | 108 |
| 14 Skatter | 109 |
| 15 Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser/-midler | 111 |
| 16 Gjeld til kredittinstitusjoner | 112 |
| 17 Annen kortsiktig gjeld | 113 |
| 18 Nærstående parter | 113 |
| 19 Resultat per aksje og utbytte per aksje | 114 |
| 20 Regnskapsprinsipper | 115 |
Separat årsregnskap for Austevoll Seafood ASA (morselskapet) er utarbeidet i samsvar med forenklet anvendelse av International Reporting Standards (for IFRS). Utarbeidelse av separate regnskap er lovpålagt.
NOTE 1 GENERELT
NOTE 2 FINANSIELLE INSTRUMENTER
Selskapets aktiviteter medfører ulike typer finansiell risiko: markedsrisiko (inkludert valutarisiko, prisrisiko og kontantstrøm- og virkelig verdi renterisiko), kredittrisiko, likviditetsrisiko og kontantstrømrisiko knyttet til endring i markedsrenter.
Selskapets overordnede risikostyringsplan fokuserer på kapitalmarkedenes uforutsigbarhet og forsøker å minimalisere de potensielle negative effektene på selskapets finansielle resultater. Selskapet benytter finansielle derivater i noen grad for å sikre seg mot visse risikoer.
Selskapet er utsatt for prisrisiko i forhold til aksjepriser på investeringer klassifisert i balansen enten som tilgjengelig for salg eller som til virkelig verdi over resultatet. Selskapet bruker ikke finansielle instrumenter til å styre sin finansielle risiko når det gjelder langsiktig finansiering.
Selskapets renterisiko er hovedsakelig knyttet til langsiktige lån. Lån med flytende rente medfører en renterisiko for selskapets kontantstrøm.
| Totale lån (note 17) | |
|---|---|
| Minus kontanter og kontantekvivalenter | |
| Netto lån | |
| Total egenkapital | |
| Sysselsatt kapital |
Forsiktig styring av likviditetsrisiko innebærer å vedlikeholde en tilstrekkelig beholdning av likvider og omsettelige verdipapirer, å ha finansieringsmuligheter i form av et tilstrekkelig antall sikre trekkrettigheter og evne til å lukke markedsposisjoner.
Ledelsen overvåker selskapets likviditetsreserve bestående av lånefasilitet og kontantekvivalenter gjennom rullerende prognoser basert på forventet kontantstrøm.
For informasjon om selskapets gjeld se note 16.
Selskapets objektive mål med styring av kapitalen er å opprettholde Selskapets evne til fortsatt drift for å kunne sikre avkastning for aksjonærene og fordeler for andre interesser, og for å optimalisere kapitalstrukturen for å redusere finansieringskostnadene.
For å opprettholde eller justere kapitalstrukturen, må Selskapet vurdere det beløpsmessige utbytte som utbetales til aksjonærene, tilbakebetaling av kapital til aksjonærene, utstede nye aksjer eller selge eiendeler for å redusere gjeld.
| 2017 | 2016 | |
|---|---|---|
| Totale lån (note 17) | 1 876 837 | 1 805 413 |
| Minus kontanter og kontantekvivalenter | 1 308 907 | 1 298 134 |
| Netto lån | 567 930 | 507 280 |
| Total egenkapital | 3 980 745 | 3 987 975 |
| Sysselsatt kapital | 4 548 676 | 4 495 255 |
| Gearing | 12 % | 11 % |
Pålydende minus nedskrivninger for inntrufne tap på kundefordringer og leverandørgjeld antas omtrent å tilsvare postenes virkelig verdi. Virkelig verdi på finansielle forpliktelser (som beregnes for noteformål)
estimeres ved å diskontere fremtidige kontraktsfestede kontantstrømmer med selskapets alternative markedsrente for tilsvarende finansielle instrumenter.
| 2017 | 2016 | |
|---|---|---|
| Levering av administrative tjenester | 2 116 | 2 133 |
| Sum driftsinntekter | 2 116 | 2 133 |
| Inntektene fordeler seg over følgende land: | ||
| Norge | 305 | 160 |
| Peru | 1 661 | 1 814 |
| Chile | 150 | 159 |
| Sum geografisk fordeling | 2 116 | 2 133 |
| 2017 | 2016 | |
|---|---|---|
| Lønn | 12 099 | 11 308 |
| Innleid personell | 2 945 | 2 620 |
| Arbeidsgiveravgift | 1 816 | 1 745 |
| Pensjonskostnader (note 15) | -493 | 472 |
| Andre ytelser | 79 | 7 |
| Sum lønnskostnader | 16 446 | 16 151 |
| Gjennomsnittlig antall årsverk *) | 3 | 3 |
| Spesifikasjon av honorar til revisor ekskl. mva | 2017 | 2016 |
|---|---|---|
| Lovpålagt revisjon | 1 560 | 1 428 |
| Andre tjenester utenfor revisjon | 731 | 252 |
| Skatterådgivning | 4 | 26 |
| Sum | 2 295 | 1 706 |
NOTE 4 LØNNSKOSTNADER, ANTALL ANSATTE, GODTGJØRELSER, LÅN TIL ANSATTE M.V.
Pensjonskostnader er beskrevet ytterligere i note 15.
Lønnskostnader, pensjonskostnader og andre ytelser til CEO, andre ledende ansatte og medlemmer av morselskapets styre er presentert i konsernregnskapet.
Selskapets ledende ansatte er en del av selskapets kollektive pensjonsordninger.
Det utbetales ikke godtgjørelse til styrets leder i form av innberetningspliktig honorar. Austevoll Seafood ASA blir fakturert for denne tjenesten samt konsulenthonorar fra konsernspissen Laco AS, hvor styrets leder er ansatt.
Det har i 2017 og 2016 ikke vært ytet lån til eller stilt sikkerhet for lån for konsernleder, ledende ansatte, andre ansatte, styremedlemmer eller andre nærstående parter.
Konsernleder har en oppsigelsestid på tre måneder, og har ikke rett på noen ekstra kompensasjon i forbindelse med avslutning av sitt arbeidsforhold. Pensjonsalderen er 67 år, og CEO er med i en generell innskuddsbasert pensjonsordning.
Se note 20 i konsernnotene for retningslinjer og informasjon om ytelser til ledende ansatte.
| 2017 | 2016 | |
|---|---|---|
| Renteinntekter fra konsernselskaper | 2 277 | 2 158 |
| Andre renteinntekter | 15 876 | 18 625 |
| Inntektsført utbytte og konsernbidrag | 639 307 | 673 734 |
| Gevinst ved aksjesalg | 0 | 725 119 |
| Valutagevinster | 11 | 50 |
| Sum finansinntekter | 657 471 | 1 419 686 |
| Rentekostnader fra konsernselskaper | 1 561 | 1 508 |
| Andre rentekostnader | 64 568 | 76 485 |
| Valutatap | 55 | 53 |
| Andre finanskostnader | 3 651 | 3 775 |
| Sum finanskostnader | 69 834 | 81 821 |
| Netto finansposter | 587 637 | 1 337 865 |
| Renteinntekter fra konsernselskaper |
|---|
| Andre renteinntekter |
| Inntektsført utbytte og konsernbidrag |
| Gevinst ved aksjesalg |
| Valutagevinster |
| Sum finansinntekter |
| Rentekostnader fra konsernselskaper |
| Andre rentekostnader |
| Valutatap |
| Andre finanskostnader |
| Sum finanskostnader |
| 2016 Kontorutstyr |
Sum | ||
|---|---|---|---|
| Per 01.01. | |||
| Anskaffelseskost | 2 321 | 2 321 | |
| Akkumulerte avskrivninger | -2 191 | -2 191 | |
| Balanseført verdi 01.01. | 129 | 129 | |
| Tilgang anleggsmidler | 0 | 0 | |
| Avgang anleggsmilder | 0 | 0 | |
| Avskrivninger | -86 | -86 | |
| Balanseført verdi 31.12. | 43 | 43 | |
| Per 31.12. | |||
| Anskaffelseskost | 2 321 | 2 321 | |
| Akkumulerte avskrivninger | -2 278 | -2 278 | |
| Balanseført verdi 31.12. | 43 | 43 | |
| 2017 | |||
| Balanseført verdi 01.01. | 43 | 43 | |
| Tilgang anleggsmidler | 0 | 0 | |
| Avskrivninger | -21 | -21 | |
| Balanseført verdi 31.12. | 22 | 22 | |
| Per 31.12. | |||
| Anskaffelseskost | 2 321 | 2 321 | |
| Akkumulerte avskrivninger | -2 299 | -2 299 | |
| Balanseført verdi 31.12. | 22 | 22 |
| Bruttoverdier (100 %) | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 2017 - Datterselskaper Selskap |
Årsresultat Egenkapital | Forretnings sted |
Bokført verdi |
Stemme andel |
|||
| Austevoll Eiendom AS | 4 288 | 9 370 | Storebø | 56 627 | 100,00 % | ||
| AUSS Shared Service AS | 1 550 | 3 201 | Storebø | 1 010 | 100,00 % | ||
| Lerøy Seafood Group ASA, Konsernverdier | 1 749 483 | 14 482 121 | Bergen | 2 783 350 | 52,69 % | ||
| A-Fish AS | -2 728 | 97 502 | Storebø | 660 100 | 100,00 % | ||
| Austevoll Pacific AS | -4 649 | 569 760 | Storebø | 25 336 | 100,00 % | ||
| Austevoll Laksepakkeri AS | 5 728 | 17 569 | Storebø | 100 | 100,00 % | ||
| Br. Birkeland Farming AS, Konsernverdier | 30 066 | 395 290 | Storebø | 1 823 | 51,69 % | ||
| Br. Birkeland AS, Konsernverdier | -22 017 | 339 309 | Storebø | 215 677 | 51,69 % | ||
| Sum | 3 744 022 |
| Bruttoverdier (100 %) | ||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 2016 - Datterselskaper Selskap |
Årsresultat Egenkapital | Forretnings sted |
Bokført verdi |
Stemme andel |
||||
| Austevoll Eiendom AS | 2 735 | 9 674 | Storebø | 56 627 | 100,00 % | |||
| AUSS Shared Service AS | 1 624 | 2 317 | Storebø | 1 010 | 100,00 % | |||
| Lerøy Seafood Group ASA, konsernverdier | 3 518 630 | 13 475 426 | Bergen | 2 783 350 | 52,69 % | |||
| A-Fish AS | -2 205 | 548 758 | Storebø | 660 100 | 100,00 % | |||
| Austevoll Pacific AS | 5 818 | 574 557 | Storebø | 25 336 | 100,00 % | |||
| Aumur AS | -17 | 46 | Storebø | 0 | 100,00 % | |||
| Austevoll Laksepakkeri AS | 12 943 | 20 511 | Storebø | 100 | 100,00 % | |||
| Br. Birkeland AS, Konsernverdier | 259 825 | 641 477 | Storebø | 217 500 | 49,99 % | |||
| Sum | 3 744 022 |
Alle datterselskaper følger samme regnskapsår som Austevoll Seafood ASA.
Aumur AS er fusjonert med AUSS Shared Service AS i 2017.
| Bruttoverdier (100 %) | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| 2017 Selskap |
Klassifisering av investering |
Årsresultat Egenkapital | Forretnings sted |
Bokført verdi |
Stemme andel |
|
| Marin IT AS | Tilknyttet selskap | 413 | 26 294 | Storebø | 4 003 | 25,00 % |
| Pelagia konsern | Felleskontrollert virksomhet |
376 553 | 2 248 755 | Bergen | 748 715 | 50,00 % |
| Foodcorp Chile konsern* Tilknyttet selskap | -13 419 | 739 560 | Chile - Santiago |
58 709 | 26,39 % | |
| Sum | 811 427 |
| 2016 Selskap |
Klassifisering av investering |
Årsresultat Egenkapital | Forretnings sted |
Bokført verdi |
Stemme andel |
|
|---|---|---|---|---|---|---|
| Marin IT AS | Tilknyttet selskap | 6 | 25 887 | Storebø | 4 003 | 25,00 % |
| Pelagia konsern | Felleskontrollert virksomhet |
388 316 | 1 965 443 | Bergen | 748 715 | 50,00 % |
| Foodcorp Chile konsern* Tilknyttet selskap | -24 446 | 791 866 | Chile - Santiago |
58 709 | 26,39 % | |
| Sum | 811 427 |
Aksjer i tilknyttede selskaper regnskapsføres etter kostmetoden i morselskapet. I konsernet vurderes aksjeposten etter egenkapitalmetoden.
* Den resterende eierandelen på 73,61 % i Foodcorp Chile S.A er eid av datterselskapet A-Fish AS. I konsernregnskapet er Foodcorp Chile S.A konsolidert som et heleid datterselskap.
| 2017 Selskapsnavn |
Forretningssted | Antall aksjer |
Eierandel/ stemmeandel |
Virkelig verdi |
|---|---|---|---|---|
| Euro-Terminal AS | Bergen | 4 897 290 | 16,7 % | 25 711 |
| Andre aksjer | 24 | |||
| Sum | 25 735 |
| 2016 Selskapsnavn |
Forretningssted | Antall aksjer |
Eierandel/ stemmeandel |
Virkelig verdi |
|---|---|---|---|---|
| Euro-Terminal AS | Bergen | 4 897 290 | 16,7 % | 25 711 |
| Andre aksjer | 39 | |||
| Sum | 25 750 |
| Langsiktige fordringer | 2017 | 2016 |
|---|---|---|
| Langsiktige fordringer konsernselskaper | 57 622 | 72 795 |
| Sum langsiktige fordringer per 31.12. | 57 622 | 72 795 |
| Andre kortsiktige fordringer | ||
| Forskuddsbetalinger | 280 | 603 |
| Til gode offentlige avgifter | 0 | 473 |
| Sum kortsiktige fordringer per 31.12. | 280 | 1 076 |
| 2017 | 2016 | |
|---|---|---|
| Kundefordringer til pålydende | 2 144 | 408 |
| Sum | 2 144 | 408 |
| Aldersfordelingen på kundefordringer er som følger: | ||
| 0 til 3 måneder | 2 144 | 328 |
| Over 6 måneder | 0 | 80 |
| Sum | 2 144 | 408 |
| Bokført verdi av selskapets kundefordringer er som følger: | ||
| Valuta | ||
| NOK | 503 | 408 |
| USD | 1 641 | 0 |
| Sum | 2 144 | 408 |
| 2017 | 2016 | |
|---|---|---|
| Garanti Innovasjon Norge | 0 | 1 500 |
| Sum | 0 | 1 500 |
| 2017 | 2016 | |
|---|---|---|
| Bundet til dekning av skattetrekk | 1 838 | 1 736 |
| Sum | 1 838 | 1 736 |
| Avstemming av skatt | |
|---|---|
| 2017 | 2016 | |
|---|---|---|
| Årets skattekostnad fremkommer som; | ||
| Endring i utsatt skatt/skattefordel | 10 086 | 10 825 |
| Utsatt skattefordel ikke ført i balansen | -10 086 | -10 825 |
| Skattekostnad | 0 | 0 |
| Avstemming av skatt | ||
| Resultat før skatt | 558 146 | 1 310 466 |
| Skatt beregnet med nominell skattesats | 133 955 | 327 612 |
| Andre forskjeller inkludert utbytter | -144 478 | -338 412 |
| Effekt av endret skattesats fra 25 % til 24 % | 439 | 0 |
| Skatt OCI poster | 0 | -24 |
| Endring utsatt skattefordel som ikke er balanseført | 10 086 | 10 825 |
| Skattekostnad | 0 | 0 |
| Effektiv skattesats | 0,00 % | 0,00 % |
| Endring utsatt skatt | ||
| Bokført verdi 01.01. | 0 | 0 |
| Årets endring | 10 086 | 10 825 |
| Andre endringer | 0 | 0 |
| Tilbakeført årets endring | -10 086 | -10 825 |
| Bokført verdi 31.12. | 0 | 0 |
| Bokført verdi 01.01. |
|---|
| Årets endring |
| Andre endringer |
| Tilbakeført årets endring |
| Bokført verdi 31.12. |
| Utsatt skatt | Anleggs midler |
Gjeld | Pensjoner | Fremførbart underskudd |
Andre forskjeller |
Sum |
|---|---|---|---|---|---|---|
| 2016 | ||||||
| Bokført verdi 01.01. | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Årets resultatførte endring | -223 | -10 | 16 | -10 026 | -582 | -10 825 |
| 31.12. (25 % skattesats) | -223 | -10 | 16 | -10 026 | -582 | -10 825 |
| Effekt av endret skattesats med | ||||||
| 1 % | 9 | 0 | -1 | 401 | 24 | 433 |
| 31.12. (24 % skattesats) | -214 | -10 | 15 | -9 625 | -558 | -10 392 |
| Ikke balanseført utsatt skatte | ||||||
| fordel | 214 | 10 | -15 | 9 625 | 558 | 10 392 |
| 31.12. | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| 2017 | ||||||
| Årets resultatførte endring | -162 | -160 | 187 | -11 763 | 1 375 | -10 524 |
| 31.12. (24 % skattesats) | -162 | -160 | 187 | -11 763 | 1 375 | -10 524 |
| Effekt av endret skattesats med | ||||||
| 1 % | 7 | 7 | -8 | 490 | -57 | 439 |
| 31.12. (23 % skattesats) | -155 | -154 | 179 | -11 273 | 1 318 | -10 086 |
| Ikke balanseført utsatt skatte | ||||||
| fordel | 155 | 154 | -179 | 11 273 | -1 318 | 10 086 |
| 31.12. | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Netto pensjonskostnad: | 2017 | 2016 |
|---|---|---|
| Nåverdi av pensjoner opptjent i perioden | 0 | 237 |
| Kapitalkostnad av tidligere opptjente pensjoner | 0 | 20 |
| Administrasjonskostnader | 0 | 0 |
| Arbeidsgiveravgift | 0 | 36 |
| Årets netto pensjonskostnad ytelsesbasert ordning inkl. arbeidsgiveravgift | 0 | 293 |
| Pensjonskostnader innskuddsbasert pensjonsordning | 249 | 157 |
| Arbeidsgiveravgift innskuddsbasert pensjonsordning | 35 | 22 |
| Netto pensjonskostnader | 285 | 472 |
| Aktuarens endring i ytelsesbasert pensjonsordning ført over utvidet resultat | 0 | 96 |
| Beregnede pensjonsforpliktelser: | ||
| Estimerte pensjonsforpliktelser | 0 | 5 349 |
| Estimerte pensjonsmidler | 0 | -4 668 |
| Periodisert arbeidsgiveravgift | 0 | 96 |
| Netto pensjonsforpliktelser 31.12. | 0 | 777 |
Diskonteringsrente 2,60 % Forventet avkastning på pensjonsmidler 3,60 % Lønnsregulering 2,50 % Pensjonsregulering 0,00 % G-regulering 2,25 % Turnover 0,00 % Arbeidsgiveravgift 14,10 %
| Balanseført netto pensjonsforpl. 01.01. inkl. aga. | 777 |
|---|---|
| Estimatavvik ført i totalresultat | 0 |
| Årets netto pensjonskostnad inkl aga. | -777 |
| Investering i pensjonsmidler mv. inkl aga. | 0 |
| Balanseført netto pensjonsforpl. 31.12. inkl. aga | 0 |
| Den lukkede kollektive ytelsesbaserte pensjonsordning | |
|---|---|
| som selskapet hadde for to ansatte, ble avviklet i 2017 og |
erstattet med innskuddsbasert pensjonsordning som er lik for alle ansatte.
| 2017 | 2016 | |
|---|---|---|
| $\overline{0}$ | 237 | |
| $\overline{0}$ | 20 | |
| $\overline{0}$ | 0 | |
| $\overline{0}$ | 36 | |
| eidsgiveravgift | $\mathbf 0$ | 293 |
| 249 | 157 | |
| 35 | 22 | |
| 285 | 472 | |
| det resultat | $\overline{0}$ | 96 |
| $\overline{0}$ | 5 3 4 9 | |
| $\overline{0}$ | $-4668$ | |
| $\overline{O}$ | 96 | |
| $\bf{0}$ | 777 |
| 2,60 % |
|---|
| 3,60 % |
| 2,50 % |
| 0,00 % |
| 2,25 % |
| 0,00 % |
| 14,10 % |
Det er solidaransvar for kortsiktig trekkfasilitet for Austevoll Seafood ASA og Austevoll Eiendom AS.
Covenants for Austevoll Seafood ASA (morselskapet) blir målt ut fra konsolidert regnskap for Konsernet, og krever minimum bokført egenkapitalandel på 30 %, og en gjeldsbetjeningsevne på minimum 1,05.
| Netto rentebærende gjeld | 2017 | 2016 |
|---|---|---|
| Langsiktig gjeld til kredittinstitusjoner | 250 500 | 160 000 |
| Obligasjonslån - langsiktig gjeld* | 1 000 000 | 1 000 000 |
| Kortsiktig del av langsiktig gjeld | 533 000 | 550 000 |
| Kassekreditt | 93 337 | 95 413 |
| Sum rentebærende gjeld | 1 876 837 | 1 805 413 |
| Kontanter og bankinnskudd | 1 158 094 | 1 130 058 |
| Andre rentebærende eiendeler | 150 813 | 168 076 |
| Netto rentebærende eiendeler/gjeld (-) | -567 930 | -507 280 |
| Trekkramme kassekreditt | 50 000 | 100 000 |
| Gjennomsnittsrente obligasjonslån | 4,11 % | 4,43 % |
| Kvartalsvise rentereguleringer på obligasjonslån |
| Gjeld sikret med pant | 2017 | 2016 |
|---|---|---|
| Kortsiktig gjeld | 126 337 | 245 413 |
| Langsiktig gjeld | 250 500 | 160 000 |
| Gjeld til kredittinstitusjoner, inkl. leasinggjeld | 376 837 | 405 413 |
| Eiendeler stilt som sikkerhet | ||
| Aksjer i Br. Birkeland AS og Br. Birkeland Farming AS* | 217 500 | 217 500 |
| Kundefordringer og andre fordringer | 59 765 | 73 203 |
| Sum eiendeler stilt som sikkerhet | 277 265 | 290 703 |
| Avdragsprofil på lån | 2018* | 2019 | 2020 | 2021 | 2022 | Senere | Sum** |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Gjeld til kredittinstitusjoner | 33 000 | 33 000 133 000 | 13 000 | 71 500 | 0 | 283 500 | |
| Obligasjonslån | 500 000 | 0 | 0 500 000 | 0 500 000 1 500 000 | |||
| Sum | 533 000 | 33 000 133 000 513 000 | 71 500 500 000 1 783 500 |
Basert på inngåtte lånevilkår estimeres virkelig verdi av langsiktig gjeld (eks. obligasjonslånet) til å være
tilnærmet lik bokført verdi per 31.12.2017. For informasjon om obligasjonslånet, se note 17 i konsernregnskapet.
* Første års avdrag på gjeld er klassifisert som kortsiktig gjeld i balansen.
** Langsiktig gjeld er i balansen redusert med gebyr betalt ved låneopptak som periodiseres over lånets løpetid. Per 31.12.2017 utgjør dette TNOK 8.504.
* I tillegg er 8.066.500 aksjer i Pelagia AS pantsatt.
| ønn og andre personalkostnader. | |
|---|---|
| Skyldige renter | |
| ınnen kortsiktig gjeld | |
| Spesifikasjon av annen kortsiktig gjeld | 2017 | 2016 |
|---|---|---|
| Lønn og andre personalkostnader | 876 | 850 |
| Skyldige renter | 8 807 | 12 076 |
| Annen kortsiktig gjeld | 4 | 109 |
| Sum annen kortsiktig gjeld | 9 687 | 13 034 |
Møgster Management AS eies av selskapets hovedaksjonær, Laco AS, og leverer administrative tjenester som resepsjon, kantine, regnskap-, sekretær-, økonomiog juridiske tjenester til selskapet. Marin IT AS leverer IT tjenester, og eies 75 % av DOF ASA og 25 % av Austevoll Seafood ASA. Selskapet har i 2017 betalt TNOK 4.668 (2016: TNOK 4.531) til datterselskap for husleie og administrative tjenester.
| Driftsinntekter | Driftskostnader | |
|---|---|---|
| Tilknytning | 2017 | 2016 | 2017 | 2016 |
|---|---|---|---|---|
| Datterselskap | 2 041 | 2 133 | 4 668 | 4 586 |
| Tilknyttede selskap | 75 | 0 | 0 | 900 |
| Eiere og dets nærstående parter | 0 | 0 | 6 095 | 4 576 |
| Sum | 2 116 | 2 133 | 10 762 | 10 063 |
| Kundefordringer | Leverandørgjeld | |||
|---|---|---|---|---|
| Tilknytning | 2017 | 2016 | 2017 | 2016 |
| Datterselskap | 2 022 | 219 | -352 | -343 |
| Tilknyttede selskap | 94 | 188 | -52 | -231 |
| Eiere og dets nærstående parter | 0 | 0 | -3 959 | -1 698 |
| Sum | 2 116 | 407 | -4 363 | -2 272 |
| Andre kortsiktige fordringer | Langsiktige fordringer | |||
| Tilknytning | 2017 | 2016 | 2017 | 2016 |
| Datterselskap | 636 830 | 527 739 | 57 622 | 72 795 |
| Sum | 636 830 | 527 739 | 57 622 | 72 795 |
| Annen kortsiktig gjeld | Langsiktig gjeld | |||
| Tilknytning | 2017 | 2016 | 2017 | 2016 |
| Datterselskap | 0 | 77 | 0 | 0 |
| Sum | 0 | 77 | 0 | 0 |
NOTE 19 RESULTAT PER AKSJE OG UTBYTTE PER AKSJE
Resultat per aksje er beregnet ved å dele den delen av årsresultatet som er tilordnet selskapets aksjonærer
med et veid gjennomsnitt av antall utstedte ordinære aksjer gjennom året.
| Grunnlag for beregning av resultat per aksje | 2017 | 2016 |
|---|---|---|
| Årets totalresultat | 558 146 | 1 310 350 |
| Antall aksjer per 31.12. (i tusen) | 202 717 | 202 717 |
| Gjennomsnittlig antall aksjer minus egne aksjer (i tusen) | 201 824 | 201 410 |
| Resultat per aksje - alle aksjer (hele kr) | 2,75 | 6,46 |
| Resultat per aksje/utvannet resultat per aksje (hele kr) | 2,77 | 6,50 |
| Foreslått utbytte per aksje (hele kr) | 2,80 | 2,50 |
Nedenfor beskrives de viktigste regnskapsprinsippene som er benyttet ved utarbeidelsen av regnskapet. Disse prinsippene er benyttet på samme måte i alle perioder som er presentert, dersom ikke annet fremgår av beskrivelsen.
Selskapsregnskapet for Austevoll Seafood ASA (morselskapet) er utarbeidet i samsvar med Forskrift 21. januar 2008 om forenklet anvendelse av International Financial Reporting Standards (forIFRS) som er fastsatt av Finansdepartementet, og ble vedtatt av selskapets styre 19. april 2018. Utarbeidelse av selskapsregnskap er lovpålagt.
Selskapsregnskapet er utarbeidet basert på historisk kost prinsippet med følgende modifikasjoner:
Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med forIFRS krever bruk av estimater. Videre krever anvendelse av selskapets regnskapsprinsipper at ledelsen må utøve skjønn. Områder som i høy grad inneholder slike skjønnsmessige vurderinger, høy grad av kompleksitet, eller områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for regnskapet, er beskrevet i note 2 i det konsoliderte årsregnskapet.
For en beskrivelse av nye standarder, fortolkninger av eksisterende standarder og endringer i eksisterende standarder henvises det til note 28 i det konsoliderte årsregnskapet.
Investeringer i datterselskap, felleskontrollert virksomhet og tilknyttede selskap er ført etter kostmetoden.
Selskapsregnskapet er presentert i NOK som er både den funksjonelle valutaen og presentasjonsvalutaen til Austevoll Seafood ASA.
Transaksjoner i utenlandsk valuta regnes om til den funksjonelle valutaen ved bruk av transaksjonskursen. Valutagevinster og -tap som oppstår ved betaling av slike transaksjoner resultatføres som finansinntekt/-kostnad. Det samme gjelder ved omregning av pengeposter (eiendeler og gjeld) i utenlandsk valuta ved årets slutt til kursen på balansedagen.
Verdiene av selskapets investeringer i datterselskaper, felleskontrollert virksomhet og tilknyttede selskaper vil kunne variere over tid og verdiene blir derfor vurdert for eventuelle verdifall. Vurdering av virkelig verdi vil være påvirket av mange forhold som eksempelvis forventninger til fremtidig inntjening, spesifikke bransjeforhold, eierandeler, aksjonærstrukturer, men også makro-forhold som ikke er direkte knyttet til det enkelte selskap. For børsnoterte investeringer, blir børskurs vurdert som et av flere objektive kriterier i vurderingen av virkelig verdi. Dersom nedskrivningstester viser at virkelig verdi er vesentlig lavere enn regnskapsmessig verdi og dette forholdet forventes å vedvare vil investeringen skrives ned til virkelig verdi (gjenvinnbart beløp). En eventuell nedskrivning kan reverseres på et senere tidspunkt. vinnbart beløp, skrives verdien ned til gjenvinnbart beløp. Gevinst og tap ved avgang resultatføres, under andre (tap)/ gevinster, netto og utgjør forskjellen mellom salgspris og balanseført verdi. FINANSIELLE EIENDELER Selskapet klassifiserer finansielle eiendeler i kategoriene lån og fordringer. Klassifiseringen avhenger av hensikten med eiendelen. Ledelsen klassifiserer finansielle eiendeler ved anskaffelse. Lån og fordringer Lån og fordringer er ikke-derivate finansielle eiendeler med faste eller bestembare betalinger som ikke omsettes
Varige driftsmidler regnskapsføres til anskaffelseskost, med fradrag for avskrivninger og nedskrivninger. Anskaffelseskost inkluderer kostnader direkte knyttet til anskaffelsen av eiendelen.
Påfølgende utgifter legges til driftsmidlenes balanseførte verdi eller balanseføres separat, når det er sannsynlig at fremtidige økonomiske fordeler tilknyttet påkostningen vil tilflyte selskapet, og utgiften kan måles pålitelig. Øvrige reparasjons- og vedlikeholdskostnader føres over resultatet i den perioden utgiftene pådras.
Varige driftsmidler avskrives etter den lineære metode, slik at anleggsmidlenes anskaffelseskost avskrives til restverdi over forventet utnyttbar levetid.
Driftsmidlenes utnyttbare levetid, samt restverdi, vurderes på hver balansedag og endres hvis nødvendig. Når balanseført verdi på et driftsmiddel er høyere enn estimert gjen-
i et aktivt marked. De klassifiseres som omløpsmidler, med mindre de forfaller mer enn 12 måneder etter balansedagen. I så fall klassifiseres de som anleggsmidler. Lån og fordringer klassifiseres som «kundefordringer og andre fordringer» i balansen (note 10).
Kundefordringer måles ved første gangs balanseføring til virkelig verdi. Ved senere måling vurderes kundefordringer til pålydende fratrukket avsetning for forventede og inntruffet tap. Avsetning for tap regnskapsføres når det foreligger objektive indikatorer for at selskapet ikke vil motta oppgjør i samsvar med opprinnelige betingelser. Vesentlige økonomiske problemer hos kunden, sannsynligheten for at kunden vil gå konkurs eller gjennomgå økonomisk restrukturering og utsettelser og mangler ved betalinger anses som indikatorer på at kundefordringer må nedskrives. Bokført verdi av kundefordringene reduseres ved bruk av en avsetningskonto, endringer i avsetningen resultatføres som andre driftskostnader. Når en kundefordring er endelig tapt, blir den ført mot avsetningskontoen for tap på fordringer. Eventuelle senere innbetalinger på tidligere tapsførte fordringer resultat føres som andre driftskostnader.
Kontanter og kontantekvivalenter består av kontanter, bankinnskudd, andre kortsiktige, lett omsettelige investeringer med maksimum tre måneders opprinnelig løpetid og trekk på kassekreditt. I balansen er kassekreditt inkludert i lån under kortsiktig gjeld.
Ordinære aksjer klassifiseres som egenkapital. Utgifter som knyttes direkte til utstedelse av nye aksjer eller opsjoner med fradrag av skatt, føres som reduksjon av mottatt vederlag i egenkapitalen.
Lån regnskapsføres til virkelig verdi når utbetaling av lånet finner sted, med fradrag for transaksjonskostnader. Lån klassifiseres som kortsiktig gjeld med mindre det foreligger en ubetinget rett til å utsette betaling av gjelden i mer enn 12 måneder fra balansedato.
Skattekostnaden er beregnet i samsvar med de skattemessige lover og regler som er vedtatt, eller i hovedsak vedtatt av skattemyndighetene på balansedagen.
Det er beregnet utsatt skatt på alle midlertidige forskjeller mellom skattemessige og regnskapsmessige verdier på eiendeler og gjeld, ved bruk av gjeldsmetoden. Utsatt skatt fastsettes ved bruk av skattesatser og skattelover som er vedtatt eller i det alt vesentlige er vedtatt på balansedagen, og som antas å skulle benyttes når den utsatte skattefordelen realiseres eller når den utsatte skatten gjøres opp.
Utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at fremtidig skattbar inntekt vil foreligge, og at de midlertidige forskjellene kan fratrekkes i denne inntekten.
Selskapet hadde frem til 2017 både ytelsespensjon og innskuddsbasert pensjon. Fra år 2017 er den ytelsesbaserte pensjonsordningen avviklet, og alle ansatte er nå i en innskuddsbasert pensjonsordning.
Avsetninger resultatføres når:
I tilfeller hvor det foreligger flere forpliktelser av samme natur, fastsettes sannsynligheten for at forpliktelsen vil komme til oppgjør ved å vurdere gruppen under ett. Avsetning for gruppen regnskapsføres selv om sannsynligheten for oppgjør knyttet til gruppens enkeltelementer kan være lav.
Selskapets inntekter består i det vesentligste av administrative tjenester til nærstående parter. Tjenestene ytes basert på medgått tid.
Inntekter vurderes til virkelig verdi av vederlaget eller fordringen, netto etter fradrag for merverdiavgift, rabatter og avslag.
Tjenester resultatføres når inntekten kan måles pålitelig, det er sannsynlig at de økonomiske fordelene knyttet til transaksjonen vil tilflyte selskapet og spesielle kriterier
knyttet til de ulike formene for salg som er nevnt under er oppfylt. Inntekter vurderes ikke å kunne måles pålitelig før alle betingelser knyttet til salget er innfridd. Selskapet baserer estimatene for regnskapsføring på historikk, vurdering av type kunde og transaksjon samt eventuelle spesielle forhold knyttet til den enkelte transaksjonen.
Selskapet benytter seg av adgangen til å fravike bestemmelsen i IAS 10 nr. 12 og 13 i for IFRS. Bestemmelsen sier at utbytte kan regnskapsføres i samsvar med regnskapslovens bestemmelser. Utbytteinntekter fra datterselskap resultatføres i den perioden utbyttet vedrører. Utbytte fra andre selskaper inntektsføres når det oppstår en ubetinget rett til å motta utbytte.
Leieavtaler der en vesentlig del av risiko og avkastning knyttet til eierskap fortsatt ligger hos utleier, klassifiseres som operasjonelle leieavtaler. Leiebetaling ved operasjonelle avtaler (med fradrag for eventuelle økonomiske insentiver fra utleier) kostnadsføres lineært over leieperioden.
Låneutgifter som påløper under konstruksjon av driftsmidler balanseføres fram til eiendelen er klar til påtenkt bruk. Andre låneutgifter kostnadsføres.
Betingede forpliktelser er definert som
Betingede forpliktelser er ikke innregnet i årsregnskapet bortsett fra de betingede forpliktelser som oppstår gjennom overtakelse av en enhet. Betingede forpliktelser av betydning er opplyst om, med unntak av de betingede forpliktelser hvor det anses som svært usannsynlig at forpliktelsen vil finne sted.
Betingede forpliktelser som oppstår gjennom overtakelse av virksomhet verdsettes til virkelig verdi selv om forpliktelsen ikke er sannsynlig. Sannsynlighet og virkelig verdi vurderes løpende. Endringer i virkelig verdi blir inntektsført.
Betingede eiendeler innregnes ikke i regnskapet, men opplyses om dersom det er sannsynlig at fordelen vil tilfalle selskapet.
Selskapet må følge IAS 7 selv om regnskapet avlegges etter forIFRS. Selskapets kontantstrøm viser selskapets samlede kontantstrøm fordelt på drifts-, investerings- og finansieringsaktiviteter. Oppstillingen viser de enkelte aktiviteters virkning på beholdning av betalingsmidler.
Ny informasjon etter balansedagen som vedrører selskapets finansielle posisjon på balansedagen blir tatt hensyn til i regnskapet. En hendelse etter balansedagen som ikke påvirker selskapets finansielle posisjon på balansedagen, men som vil påvirke selskapets fremtidige finansielle posisjon, blir opplyst om dersom hendelsen er av vesentlig betydning.
Selskapet må følge IAS 33 selv om regnskapet avlegges etter forIFRS. Resultat per aksje er beregnet ved å dele den delen av årsresultatet som er tilordnet selskapets aksjonærer med et veid gjennomsnitt av antall utstedte ordinære aksjer gjennom året.
Ved beregning av utvannet resultat per aksje, benyttes det veide gjennomsnitt av antall utstedte ordinære aksjer i omløp regulert for effekten av konvertering av alle potensielle aksjer som kan medføre utvanning.
Vi erklærer etter beste overbevisning at årsregnskapet for perioden 1. januar til 31. desember 2017 er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder, og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av selskapets og konsernets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet. Vi erklærer også at årsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til selskapet og konsernet, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer selskapet og konsernet står overfor.
Storebø, 19. april 2018 Styret i Austevoll Seafood ASA
Helge Singelstad
Styrets leder
Helge Møgster Styremedlem
Oddvar Skjegstad
Styrets nestleder
Eirik Drønen Melingen Styremedlem
Inga Lise Lien Moldestad Styremedlem
Arne Møgster Konsernleder
Lill Maren Møgster Styremedlem
Siren M. Grønhaug Styremedlem
126 Austevoll Seafood ASA Årsrapport 2017 Årsrapport 2017 Austevoll Seafood ASA 127
AUSTEVOLL SEAFOOD ASA Alfabygget 5392 Storebø NORWAY Ph: +47 56 18 10 00 Fax: +47 56 18 10 03 Email: [email protected] Web: www.auss.no
Centro Empresarial Real Torre Real Siete Av. Victor Andres Belaúnde 147 San Isidro, Lima 127, PERU Ph: +51 (1) 710-7000 Fax: +51 (1) 442-1660 Email: [email protected] Web: www.austral.com.pe
BR. BIRKELAND AS Alfabygget 5392 Storebø NORWAY Ph: +47 56 18 11 10 Email: [email protected] Web: www.br-birkeland.no
FOODCORP CHILE S.A
Av. Pedro Aguirre Cerda 995 Coronel, CHILE Ph: +56 (41) 292 2480 Fax: +56 (41) 292 2401 Email: [email protected] Web: www.fcc.cl
LERØY SEAFOOD GROUP ASA PO Box 7600 5020 Bergen Kontoradresse: Bontelabo 2 5003 Bergen NORWAY Ph: +47 55 21 36 50 Fax: +47 55 21 36 32 Email: [email protected] Web: www.leroy.no
Postboks 444 Sentrum 5805 Bergen Kontoradresse: Bradbenken 1 5003 Bergen NORWAY Ph: +47 57 84 44 00 Email: [email protected] Web: www.pelagia.com
KOLOFON
Austevoll Seafood ASA Årsrapport 2017 Design Knowit Experience Foto John Burnham, Havfisk ASA, Austral Group S.A.A m.fl. Trykk Haugesund Bok & Offset Omslag: MultiDesign 300 g Innmat: MultiDesign 90 g
Building tools?
Free accounts include 100 API calls/year for testing.
Have a question? We'll get back to you promptly.