Annual Report • Apr 28, 2017
Annual Report
Open in ViewerOpens in native device viewer
| Årsberetning | 3 |
|---|---|
| Finansiell kalender | 12 |
| Resultatregnskap konsern | 13 |
| Resultatregnskap morselskap | 95 |
| Erklæring fra styret | 118 |
| Revisors beretning | 120 |
| Adresser | 126 |
Austevoll Seafood ASA (AUSS) er et globalt sjømatkonsern. AUSS sin virksomhet er blant de verdensledende innen produksjon av atlantisk laks og ørret gjennom hele verdikjeden, herunder avl, smolt, matfisk, slakting, videreforedling og salg og distribusjon. Gjennom Lerøy Seafood Group ASA (LSG) sitt oppkjøp av selskapene Havfisk ASA og Norway Seafoods Group AS i 2016 er konsernet også en betydelig aktør innen fiskeri, bearbeiding og salg av hvitfisk. AUSS sin pelagiske virksomhet er innenfor fiskeri, produksjon av fiskemel og -olje samt innenfor produksjon av pelagiske produkter for konsum. Konsernet har salgsvirksomhet i Norge, Europa, Asia, USA og Sør -Amerika.
Selskapets hovedkontor er lokalisert på Storebø i Austevoll kommune.
Konsernets virksomhet er delt inn i virksomhetsområdene; Lerøy Seafood Group ASA (Europa), Austral Group S.A.A (Peru), Foodcorp Chile S.A (Chile), Br. Birkeland AS (Norge) og det felleskontrollerte selskapet Pelagia AS (Europa).
Styret er med gjeldende rammebetingelser, herunder begrenset fiskeri i Peru og Chile samt den utfordrende situasjonen innenfor havbruk i Midt -Norge høsten 2016, i det alt vesentligste tilfreds med konsernets resultat for driftsåret 2016. Styret vil benytte anledningen til å takke de ansatte for god innsats også i 2016.
I mars 2016 solgte AUSS 2 750 000 aksjer i LSG til en pris på NOK 355, - per aksje. Totalt proveny fra aksjesalget var NOK 976 250 000, -. Provenyet fra salget ble benyttet til utbetaling av utbytte. Det ble i 2016 betalt et utbytte på
Den 2. juni 2016 inngikk LSG avtale om å kjøpe 64,4 % av aksjene i Havfisk ASA (Havfisk) og 73,6 % av aksjene i Norway Seafoods Group AS (Norway Seafoods). Etter at de nødvendige godkjenningene var mottatt, ble transaksjonen gjennomført den 31. august 2016. Den 16. september 2016 fremsatte LSG tilbud om kjøp av samtlige aksjer i Havfisk og Norway Seafoods. Akseptfristen for dette tilbudet løp inn i fjerde kvartal. Den 27. oktober 2016 oppnådde LSG 100 % eierskap i begge selskapene. Som følge av transaksjonen ble selskapene konsolidert i konsernet fra 1. september 2016. I forbindelse med disse transaksjonene gjennomførte LSG en rettet emisjon ved utstedelse av 5 000 000 nye aksjer samt salg av 300 000 egne aksjer til en pris på NOK 415, - per aksje.
Havfisk sitt primære forretningsområde er fangst av hvitfisk. Havfisk har hatt ni trålere i drift i 2016 med tilhørende 29,6 kvoteenheter for torsk/hyse. Havfisk har konsesjonsrettigheter til å høste i overkant av 10 prosent av de samlede torskekvotene nord for 62. breddegrad, noe som tilsvarer over 30 prosent av tildelt kvote til trålerflåten.
Norway Seafoods er den største kjøperen av torsk fra kystfiskeflåten i Norge, med åtte bearbeidingsanlegg i Norge, hvorav fem er leid fra Havfisk for bearbeiding av fisk.
Lerøy Seafood Group ASA er et helintegrert sjømatkonsern med global aktivitet. Selskapet kan spore sine aktiviteter til slutten av 1800 -tallet, og har siden starten vært en pionerbedrift innenfor en rekke områder i norsk fiskerinæring. Hovedfokus har hele tiden lagt på utvikling av markeder for sjømat.
for Austevoll Seafood ASA
LSG har siden 1999 investert betydelige midler i ulike nasjonale og internasjonale virksomheter. Gjennom organisk vekst og en rekke oppkjøp er LSG i dag verdens nest største produsent av laks og ørret, og har 146 konsesjoner fordelt i regionene Nord, Midt-Norge og på Vestlandet. I tillegg eier LSG, gjennom sitt 50 % eierskap i Norskott Havbruk AS, det skotske oppdrettsselskapet Scottish Sea Farm Ltd. Scottish Sea Farm Ltd. slaktet 28 000 tonn laks i 2016.
LSG sine investeringer i nedstrøms aktiviteter har gjort selskapet til en nasjonal og internasjonal distributør av fersk sjømat. Gjennom oppkjøpet av Havfisk og Norway Seafoods har selskapet blitt en betydelig aktør innenfor villfanget hvitfisk. Disse oppkjøpene vil i vesentlig grad styrke selskapet sin posisjon som en global totalleverandør av sjømat gjennom tilgang til om lag 100 000 tonn med hvitfisk. Gjennom LSGs veletablerte integrerte verdikjede for rødfisk har selskapet et vesentlig potensial for økt verdiskapning gjennom ytterligere utvikling av markedet for hvitfisk. Dette omfatter å styrke selskapets posisjon som leverandør av fersk/«refreshed» sjømat med et fullt assortiment av sjømatprodukter.
LSG har i 2016 hatt en omsetning på NOK 17 270 millioner (2015: NOK 13 485 millioner). Dette er den høyeste omsetningen i selskapets historie. Veksten i selskapets omsetning skyldes i all hovedsak meget høye priser på atlantisk laks og ørret, sterk etterspørsel og god utvikling i selskapets nedstrøms aktiviteter. Havfisk og Norway Seafoods ble konsolidert fra og med september. Det er oppnådd en EBITDA på NOK 3 355 millioner (2015: NOK 1 814 millioner), og en EBIT før biomassejustering på NOK 2 843 millioner (2015: NOK 1 380 millioner). For året 2016 bidro de to kjøpte virksomhetene, fra konsolideringstidspunktet 1. september, med et driftsresultat (EBIT) på NOK 89 millioner.
For året 2016 høstet LSG 150 000 tonn laks og ørret, noe som er en nedgang fra 158 000 tonn i 2015. Prisene for atlantisk laks og ørret var svært sterke i 2016, og prisoppnåelsen for selskapets havbruksvirksomhet knyttet til laks og ørret steg med 37 % sammenlignet med hva en oppnådde i 2015 – dette til tross for at selskapet hadde en kontraktsandel på 44 % som påvirket prisoppnåelsen negativt. LSG er verdens største produsent av ørret. Importrestriksjoner til Russland og nærliggende land etter 2014 har påvirket prisoppnåelsen for ørret negativt. Ørretprisene bedret seg betydelig gjennom 2016 og var ved utgangen av året på nivå med laks. For året 2016 var oppnådd pris for selskapets havbruksvirksomhet knyttet til ørret likevel om lag 5 kroner lavere enn laks.
LSG, og norsk havbruksnæring, hadde i noen regioner i Norge betydelige kostnader forbundet med etterlevelse av luseforskriften også i 2016. Dette har hatt betydelig negativ innvirkning på produsert og høstet volum samt tilhørende produksjonskostnad og uttakskost. Sett i et historisk perspektiv er uttakskostnadene gjennom 2016 fortsatt på et nivå som selskapet anser som ekstraordinært høyt. Høyere fôrkostnader, sammen med svært høye kostnader forbundet med etterlevelse av luseforskriften, er de viktigste kostnadsdriverne. LSG har iverksatt en rekke tiltak og foretatt store investeringer, og forventer derfor reduserte tilvirkningskostnader fremover.
I fjerde kvartal 2016 ble det gjort betydelige endringer i driften av Norway Seafoods. Fra 1. januar 2017 er salgsog logistikkfunksjoner, gjennom virksomhetsoverdragelse, samordnet med LSG sin markedsavdeling i Bergen. Det må påregnes visse omstillingskostnader gjennom 2017 i forbindelse med overtakelsen, men det arbeides godt med å integrere virksomhetene for å realisere synergieffekter og skalafordeler. Virksomheten til Norway Seafoods i Danmark er solgt til Seafood International, et konsern hvor LSG vil eie 33 % av aksjene.
Austral Group S.A.A (Austral) sin virksomhet består av fangst, produksjon av fiskemel og -olje samt produksjon av produkter til direkte konsum. Austral har 6,87% av kvoten etter anchoveta i senter/nord av Peru, og i underkant av 4% i sør. I tillegg har selskapet fiskerirettigheter etter hestmakrell og makrell.
Anchoveta benyttes til produksjon av fiskemel og -olje og hestmakrell/makrell benyttes til konsumproduksjon. Hovedsesongene etter anchoveta i senter/nord foregår i perioden april til juli og november til januar.
I 2016 utgjorde totale landinger av anchoveta i Peru i overkant av 2,7 millioner tonn. Totale landinger var ca. 25 % lavere enn i 2015 da totale landinger var i overkant av 3,6 millioner tonn. Kvoten for første sesong 2016 ble satt til 1,8 millioner tonn, men som følge av sen oppstart av sesongen (juni) ble det en utfordrende fiskerisesong for flåten. På landsbasis ble bare ca. 50 % av kvoten tatt, mens Austral fisket ca. 55 % av sin kvote for første sesong. Kvoten for andre sesong 2016 ble satt til 2 millioner tonn. Til sammenligning ble kvoten for andre sesong 2015 satt til 1,1 millioner tonn. Tilnærmet 100 % av kvoten, på landsbasis, ble fisket i motsetning til kun 50 % fangstoppnåelse i første sesong. Austral fisket 100 % av sin kvote i andre sesong innen sesongslutt i januar 2017. Fiskeriet i andre sesong foregikk hovedsakelig i nord, og selskapet fikk dermed full nytte av økningen i kapasitet som følge av investeringene som ble gjort ved fabrikken i Coishco i 2014. Selskapet har produksjon av fiskemel og -olje ved fire fabrikker, henholdsvis i Coishco, Chancay, Pisco og Ilo. Selskapets konsumproduksjon skjer fra to fabrikker og disse er samlokalisert med fiskemel og -oljefabrikkene i Coishco og Pisco.
Austral har i 2016 hatt en omsetning på NOK 1 020 millioner (2015: NOK 1 091 millioner), en EBITDA på NOK 140 millioner (2015: NOK 273 millioner) og en EBIT på NOK - 9 millioner (2015: NOK 117 millioner).
Selskapet solgte et lavt volum av sin produksjon fra andre sesong i 2016. Selskapet gikk derfor inn i 2017 med en lagerbeholdning på 23 700 tonn med fiskemel og -olje mot tilsvarende 19 600 tonn med fiskemel og -olje ved inngangen til 2016.
Værfenomenet «El Nino» har gjort driften særdeles vanskelig de siste tre årene. Vi er tilfreds med måten organisasjonen har taklet utfordringene på. Dette viser, etter vår oppfatning, at selskapet har vært godt rustet for den volatilitet sektoren preges av.
Selskapet overtok i desember 2015 et nytt fiskefartøy, døpt «Don Ole», og fartøyet hadde sitt første driftsår i 2016. Det nye fartøyet er tilsvarende fartøytype som konsernet har i Norge og Chile, men representerer en betydelig fornying av teknologi i forhold til de eksisterende fartøyene selskapet har i Peru. Det nye fartøyet erstattet tre av de eldre fiskefartøyene til selskapet.
Foodcorp Chile S.A (FC) sin virksomhet består av fangst, produksjon til direkte konsum, og produksjon av fiskemel og -olje. FC har egen kvote på 9,1 % av hestmakrellen i region sør, i tillegg til kvote på sardin/anchoveta. FC har all sin landbaserte virksomhet samlokalisert i Coronel.
Hovedsesongen for fiske etter hestmakrell er fra desember til juli. Hovedsesongen for fiske etter sardine/anchoveta er todelt. Første sesong starter i mars og varer til juli/august. Andre sesong har normalt oppstart i oktober/november.
Som følge av dette fangstmønsteret skaper selskapet det meste av sin inntjening i første halvår.
Selskapet har siden 2012 hatt et felles operasjonelt samarbeid med et annet chilensk fiskeriselskap, dette samarbeidet ble avsluttet 31.12.2015. Fra og med 2016 har FC drevet sine fartøy og fabrikker separat. Som følge av lavere tilgang på råstoff til selskapets fabrikker har fokuset vært på produksjon av frosne produkter og fiskemel og -olje. Det er gjennomført nedskrivning på anleggsmidler, totalt NOK 149 millioner. Nedskrivningen gjelder anleggsmidler som ikke vil inngå i produksjonen de nærmeste årene og er i hovedsak knyttet til produksjon av hermetikk. I 2015 ble det foretatt nedskrivning på goodwill med MNOK 116.
Selskapet har i 2016 hatt en omsetning på NOK 425 millioner (2015: NOK 490 millioner), en EBITDA på NOK 31 millioner (2015: NOK 47 millioner) og en EBIT på NOK - 187 millioner (2015: NOK - 134 millioner). EBIT inkluderer nedskrivning av anleggsmidler med NOK 149 i 2016, og nedskrivning av goodwill med NOK 116 i 2015.
I Chile opplevde man fra 2008/2009 en nedgang i fiskeriet etter hestmakrell. Fra 2012 ble det innført felles overnasjonal forvaltning av bestanden som ivaretas av South Pacific Regional Fisheries Management. Som en del av det nye forvaltningsregimet ble det fra 2012 innført en totalkvote for bestanden basert på aktørenes historiske beskatning. Den totale kvoten har i årene etter dette hatt en svak økning. Dagens konservative forvaltning gir, etter vår vurdering, grunnlag for en bærekraftig biomasse på sikt, og som følge av dette økt aktivitet for vår virksomhet i Chile.
Br. Birkeland AS (BRBI) eier tre pelagiske ringnot fartøy og to fartøy for fiske av snøkrabbe. To av de pelagiske fartøyene har hver 650 basistonn for ringnot og 1,425 trålkvote for kolmule. Det tredje pelagiske fartøyet har 471 basistonn for ringnot. I tillegg eier BRBI syv konsesjoner for oppdrett av atlantisk laks/ørret i Hordaland. Ringnotfartøyene hadde ved utgangen av 2016 fisket alle sine tildelte kvoter.
Havbruksdelen høstet 8 093 tonn sløyd vekt atlantisk laks og oppnådde svært gode priser i 2016.
Selskapet oppnådde i 2016 en omsetning på NOK 790 millioner (2015: NOK 520 millioner), en EBITDA på NOK 345 millioner (2015: NOK 106 millioner) og en EBIT før biomassejustering på NOK 277 millioner (2015: NOK 39 millioner).
Pelagia AS (Pelagia) er i AUSS sitt konsernregnskap definert som felles kontrollert virksomhet og derfor regn-
skapsført etter egenkapitalmetoden. Selskapets virksomhet består av mottak av råstoff for produksjon av fiskemel og -olje samt produksjon av frosne pelagiske produkter til konsum. Selskapet har produksjonsfasiliteter i Norge, Storbritannia og Irland. I tillegg eier selskapet 50 % i Hordafor AS som kjøper råstoff fra havbruksindustrien, hvitfiskindustrien og pelagisk fiskeri for produksjon av proteinkonsentrat og olje. Selskapet, inkludert proteinkonsentrat virksomheten, tok imot i underkant av 1,2 millioner tonn råstoff i 2016. Tilsvarende råstoffmottak i 2015 var på ca. 1,3 millioner tonn.
Selskapet har i 2016 hatt en omsetning på NOK 5 758 millioner (2015: NOK 6 092 millioner), en EBITDA på NOK 628 millioner (2015: NOK 717 millioner) og en EBIT på NOK 464 millioner (2015: NOK 548 millioner).
Ved utgangen av 2016 hadde AUSS 4 819 aksjonærer. Aksjekursen var per 31.12.16 NOK 83,75 per aksje, hvilket er en vesentlig økning fra utgangen av 2015 da aksjekursen var NOK 54,00 per aksje. Aksjekapitalen var per 31.12.16 NOK 101 358 687,- fordelt på 202 717 374 aksjer pålydende NOK 0,50. Av dette eide AUSS 893 300 egne aksjer.
Styret har frem til ordinær generalforsamling i 2017 fullmakt til å beslutte forhøyelse av aksjekapitalen ved utstedelse av 20 271 737 aksjer. Videre har styret frem til ordinær generalforsamling i 2017 fullmakt til kjøp av inntil 20 271 737 AUSS aksjer til pris i intervallet NOK 20,– til NOK 150,-. Etablerte fullmakter vil bli foreslått fornyet ved selskapets ordinære generalforsamling våren 2017.
Det er et mål for AUSS å maksimere verdiskapingen til det beste for aksjonærene gjennom gode resultater. Over tid er det en målsetning å utbetale i størrelsesorden 20 % til 40 % av konsernets årsresultat (eksklusiv verdijustering av biologiske eiendeler) som utbytte.
Styret vil foreslå for den ordinære generalforsamlingen i 2017 at det vedtas et utbytte på NOK 2,50 per aksje for regnskapsåret 2016 mot tilsvarende NOK 7,00 per aksje foregående år. Samlet utbytte til utbetaling utgjør NOK 506 793 435,- om det blir vedtatt av selskapets generalforsamling. Av dette beløpet utgjør NOK 2 223 250 utbytte til egne aksjer. Utbetalt utbytte for regnskapsåret 2015 var høyere enn selskapets utbyttepolitikk tilsier. Utbetalingen må imidlertid ses i sammenheng med AUSS sitt salg av aksjer i LSG hvor provenyet ble utdelt til aksjonærene.
Styret forholder seg til Norsk Anbefaling for eierstyring og selskapsledelse. Styret mener at AUSS er hensiktsmessig organisert og at dets virksomhet utføres i henhold til relevante lover og forskrifter og i samsvar med selskapets formål og vedtekter. Det vises i denne sammenheng til eget kapittel i den engelske årsrapporten vedrørende Eierstyring og selskapsledelse.
Det er ikke mulig, og i noen grad heller ikke ønskelig, å eliminere alle risikoer relatert til konsernets aktiviteter. Styret har imidlertid fokus på at det systematisk jobbes med å identifisere risikoområder, og at definerte risikoer overvåkes systematisk innenfor konsernets selskaper. Styret ser på risikostyring som del av den langsiktige verdiskapingen for selskapets aksjonærer, ansatte og omgivelsene. Vekstmuligheter for konsernet må alltid sees i sammenheng med konsernets totale risikobilde.
Identifiserte risikoer overvåkes regelmessig for å påse at konsernets risikoeksponering er akseptabel. Målet er å sikre at konsernet, herunder det enkelte selskap som inngår i konsernet, over tid øker sin kompetanse og bevissthet rundt risikoidentifisering. Dette innebærer at det enkelte selskap iverksetter gode rutiner for risikostyring, for derigjennom å bidra til at konsernet oppnår sine overordnede mål. Det er ulik grad av systematisk risikoidentifisering og risikostyring innen konsernets selskaper.
Konsernets diversifiserte selskapsstruktur og produktspekter, herunder også geografisk spredning, vil normalt avgrense risiko vedrørende spesifikk produktvolatilitet og konjunkturer. Konsernets internkontroll og risikostyring knyttet til regnskapsrapporterings-prosessen beskrives under Eierstyring og selskapsledelse kapittel 10 i selskapets engelske årsrapport for 2016. For redegjørelse om foretaksstyring (Corporate Governance) vises det til engelsk årsrapport for 2016 som er tilgjengelig på selskapets hjemmeside www.auss.no.
Totalt antall årsverk i konsernet i 2016 utgjør 4 710, hvorav 1 483 var årsverk i Sør-Amerika. Tilsvarende tall for 2015 var 4 026 årsverk, hvorav 1 572 var årsverk i Sør-Amerika.
Konsernets fangstvirksomhet har en underrepresentasjon av kvinnelige ansatte, mens det er en overrepresentasjon av kvinner ansatt innenfor foredling. Det er tre kvinner i selskapets styre av totalt syv medlemmer. Selskapet oppfyller kravet om 40 % kvinnerepresentasjon blant selskapets aksjonærvalgte styremedlemmer.
Sykefraværet i 2016 utgjorde 4,33 % av arbeidstid i den europeiske delen av konsernet. Sammenlignbare tall for 2015 var 5,50 %. Konsernet arbeider aktivt med tiltak for, om mulig, å redusere sykefraværet.
Konsernets virksomhet i Norge er tilknyttet den lokale bedriftshelsetjenesten. For å forebygge skader arbeides det kontinuerlig med å registrere uønskede hendelser samt tilløp til uønskede hendelser. Fokus på rapportering og behandling av uønskede hendelser vil bidra til en tryggere arbeidsplass. Det har likevel vært arbeidsulykker i løpet av året som har medført personskader og resultert i sykefravær.
Konsernet søker til enhver tid å sikre like muligheter og rettigheter for alle ansatte, samt å hindre diskriminering på grunn av nasjonal opprinnelse, etnisk tilhørighet, hudfarge, språk, religion og livssyn. Konsernet har også som mål å være en arbeidsplass hvor det ikke forekommer diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne.
Konsernet legger stor vekt på å ivareta og videreutvikle forhold som kan bidra til å høyne kompetansen og bevisstheten om helse, miljø og sikkerhet. Det anvendes økonomiske og tekniske ressurser for å sikre at konsernets virksomhet drives etter retningslinjer som er til beste for selskapet og omgivelsene. Gjennom planlegging og implementering av nye tekniske konsepter gjøres fartøy og industri på sjø og land mer effektiv, enklere å operere og mer miljørettet. Slik bedres også helse- og sikkerhetsrisikoen for de ansatte.
Foredlingsindustrien i Norge har implementert kvalitetssikringssystem i henhold til regelverk fra Fiskeridirektoratet. Konsernets produksjon av fiskemel og -olje i Norge er konsesjonspliktig og underlagt regelverket til Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) Samtlige av konsernets peruanske fabrikker har ISO 14001 sertifisering.
AUSS er opptatt av bærekraftig forvaltning av fiskeressursene og har en aktiv oppfølging av at ansatte og ledelse etterlever gjeldende reguleringer og kvotebestemmelser for herunder å bidra til at ressursene bevares for fremtidige generasjoner.
Austral har «Friends of the Sea»-sertifisering. «Friends of the Sea»- sertifiseringen er gjennomført av et uavhengig sertifiseringsorgan med inngående kjennskap til fiskerivirksomhet og med fokus på anchoveta. Sertifiseringen gis til produkter som bruker anchoveta som råstoff, og kan kun tildeles etter en omfattende sertifiseringsprosess. Sertifiseringen gitt til Austral dekker fiskemel og -oljer, hermetikk og frysevarer med peruansk anchoveta som grunnlag. Sertifiseringen fastslår at fiskebestanden beskattes i henhold til kriterier for bærekraftig beskatning, og at bestanden ikke overfiskes (www.friendofthesea.com).
De norske fiskeriene på norsk vårgytende sild og nordsjøsild ble Marine Stewardship Council (MSC) sertifiserte 30. april 2009. Nordøstarktisk torsk, hyse og sei ble sertifisert av MSC i 2010. I 2012 ble fisket etter reker også MSC-sertifisert. Sertifiseringen underbygger at det norske fisket på disse artene er bærekraftig. Torsk-, hyse- og seifisket ble sertifisert for en ny femårsperiode i 2015. Makrell i nordøst Atlanteren ble MSC sertifisert i 2016. MSC er en uavhengig, «non-profit»-organisasjon som skal fremme ansvarlig fiske for å sikre bærekraftige
fiskebestander. MSC har utviklet en miljøstandard for bærekraftige og godt kontrollerte fiskerier. Standarden er basert på tre hovedprinsipper; bærekraftig bestand, minimal innvirkning av fiskeriet på økosystemet som bestanden er en del av og effektiv styring.
Konsernets oppdrettsvirksomhet er nært knyttet til de naturgitte forhold i norske og internasjonale havområder. Basert på et langsiktig og bærekraftig perspektiv søker konsernet å beskytte og ivareta miljøet i de områder oppdrettsvirksomheten er. Miljøaspektet er en del av kvalitetspolitikken og en integrert del av internkontrollsystemet i konsernets oppdrettsselskaper. Dette gjelder for hele verdikjeden fra avl via smolt, matfisk, slakting, foredling og distribusjon.
Konsernets fartøyer antas ikke å medføre noen forurensing av det ytre miljø utover allment akseptert og/eller lovregulert nivå. Konsernets anlegg på land har renseanlegg tilknyttet produksjonsprosessen og virksomheten er regulert innenfor de krav som stilles til denne type virksomhet. Konsernet fokuserer på reduksjon av energi- og vannforbruk og det er styrets oppfatning at konsernets foredlingsvirksomhet ikke forårsaker vesentlige utslipp til det ytre miljø. Konsernet arbeider kontinuerlig med å minimere energibehov per kilo produsert sjømat i konsernets foredlingsanlegg.
I AUSS har vi i en årrekke jobbet aktivt med å følge opp vårt samfunnsansvar som en del av den løpende virksomheten. Vi har derfor sett det naturlig å ta inn vår redegjørelse for dette arbeidet i årsrapporten. I tillegg må denne delen av årsrapporten sees i sammenheng med øvrige deler av den
engelske årsrapporten. Styret har fokus på vårt samfunnsansvar og arbeider for at konsernets ansatte i alle ledd bevisstgjøres på å utøve samfunnsansvar i sin daglige gjerning, herunder at konsernets samfunnsansvar må komme til uttrykk i de lokalsamfunnene hvor konsernet er lokalisert. For AUSS handler samfunnsansvar om å oppnå forretningsmessig lønnsomhet uten at dette går på bekostning av grunnleggende etiske verdier samt krav om miljømessig bærekraftige driftsprinsipper.
Datterselskapene Foodcorp, (Chile) og Austral, (Peru) er tilsluttet FN initiativet «Global Compact Program» og støtter opp om «Global Compacts» ti prinsipper. Austral rapporterer også i henhold til GRI (Global Reporting Initiative). Datterselskapet LSG har siden 2013 rapportert i henhold til GRI og har utarbeidet en egen miljørapport som er tilgjengelig i sin helhet på selskapets hjemmeside www.leroy.no.
AUSS har implementert et sett med etiske retningslinjer for de ansattes adferd.
Alle virksomhetsområder rapporterer kvartalsvis til konsernledelsen på områder som omfatter helse, miljø og sikkerhet, etisk regelverk og varsling. Innrapporterte avvik og/eller mistanke om avvik blir fulgt opp av ledelsen.
AUSS er representert en rekke steder rundt om i verden. Det er styrets oppfatning at vår virksomhet har en betydelig positiv effekt i de samfunnene vi opererer. Virksomheten genererer skatter og avgifter lokalt og bidrar til arbeidsplasser og sosiale aktiviteter. Konsernet har også i 2016 støttet aktivt opp om lokale og frivillige organisasjoner i de nærmiljøene virksomhetene er etablert, dette spesielt rettet mot barne- og ungdomsaktiviteter. Som eksempel på dette har vi i Peru hatt aktiviteter innenfor utdanning/opplæring, ernæring og helse og miljøarbeid.
AUSS har nulltoleranse for brudd på grunnleggende menneskerettigheter og sosial dumping. Ledelsen følger aktivt opp at det i alle deler av vår virksomhet minimum tilbys betingelser for de ansatte som tilfredsstiller lokale minstekrav. Det arbeides også aktivt med dette overfor våre forretningsforbindelser. AUSS aksepterer ikke samarbeid med tredjeparter som bryter grunnleggende rettigheter for arbeidstakere.
Som en ledende produsent av atlantisk laks og ørret, og produkter fra hvitfisk og pelagisk fisk, gir AUSS et positivt bidrag til folkehelsen, både lokalt og globalt, ved å produsere produkter som er rike på proteiner og omega-3. Begge deler er viktige faktorer i et balansert kosthold for verdens befolkning. Konsernet har, innenfor atlantisk laks og ørret, gjennom mange år jobbet systematisk med produktutvikling som gjør produktene lett tilgjengelig og enkle å tilberede for forbrukerne.
Det henvises til egen omtale i årsrapporten vedrørende virksomhetens påvirkning på det ytre miljø, herunder vårt arbeid for å redusere eventuelle skadevirkninger.
I de etiske retningslinjene som er omtalt ovenfor framkommer det at det er forbudt for enhver ansatt, direkte eller via mellommenn, å tilby, betale, invitere til, eller motta, ytelser som strider mot norsk eller internasjonal lov. Våre retningslinjer krever også at det skal foretas en vurdering av de samarbeidspartnere i inn- og utland som AUSS inngår avtaler med. Alle ansatte er pålagt å rapportere ethvert brudd på de etiske retningslinjene til nærmeste overordnet. Hvis saken gjelder en overordnet, eller vedkommende ikke når frem overfor overordnede, skal varsling skje til daglig leder eller styrets leder i det aktuelle selskap. AUSS er opptatt av at slik rapportering ikke skal medføre negative konsekvenser for varsleren. Varsleren skal beskyttes slik at saken blir så godt belyst som mulig. Eventuelle innkomne varsler om korrupsjon vil følges opp av det aktuelle selskapet og / eller konsernledelsen, som iverksetter nærmere undersøkelser. Ethvert mottatt varsel vil rutinemessig bli rapportert til styret som en del av den kvartalsvise «compliance»- rapporteringen. AUSS har nulltoleranse for korrupsjon og vil fortsette å arbeide aktivt overfor våre ansatte og samarbeidspartnere for å bekjempe korrupsjon. Styret forventer at det fokuset som er rettet mot bekjempelse av korrupsjon gjennom de etiske retningslinjene, samt den løpende oppfølgingen av de respektive virksomhetsområdene, vil ha positive konsekvenser gjennom forebygging av korrupsjon.
Konsernets regnskap er utarbeidet i henhold til IFRS som er vedtatt av EU.
Konsernets inntekter utgjorde NOK 18 912 millioner i 2016 mot NOK 15 273 millioner i 2015. Tilsvarende utgjorde driftsresultat før avskrivninger og biomassejustering NOK 3 881 millioner i 2016, mot NOK 2 244 millioner for 2015. Økning i omsetning kommer i hovedsak som følge av meget høye priser på atlantisk laks og ørret, men er også påvirket av konsolideringen av Havfisk og Norway Seafoods fra og med september 2016. Driftsresultat (EBIT) før biomassejustering utgjorde NOK 2 913 millioner i 2016 og NOK 1 386 millioner i år 2015. Det er gjennomført nedskrivning på anleggsmidler i virksomheten i Chile i 2016, totalt NOK 149 millioner. Nedskrivningen gjelder anleggsmidler som ikke vil inngå i produksjonen de nærmeste årene og er i hovedsak knyttet til produksjon av hermetikk. Netto nedskrivninger i 2016 utgjør NOK 123 millioner og inngår i driftsresultat før verdijustering av biologiske eiendeler på NOK 2 913 millioner. I 2015 ble det foretatt nedskrivninger på totalt NOK 108 millioner som i hovedsak var relatert til goodwill for virksomheten i Chile. Driftsresultat etter biomassejustering utgjorde NOK 4 462 millioner i 2016 mot NOK 1 633 millioner i år 2015.
I 2016 utgjorde resultat fra tilknyttede selskaper NOK 459 millioner mot NOK 264 millioner i 2015. De største tilknyttede selskapene er Pelagia Holding AS (eier av Pelagia AS) og Norskott Havbruk AS (eier av det skotske oppdrettsselskapet Scottish Sea Farm Ltd.).
Netto finanskostnader utgjør NOK -239 millioner i 2016, hvor NOK 23 millioner gjelder urealisert agio. Netto finanskostnader i 2015 var NOK -325 millioner, av dette utgjorde i hovedsak urealisert disagio NOK 102 millioner. Årsresultatet etter skatt ble i 2016 NOK 3 708 millioner. I 2015 var årets resultat etter skatt NOK 1 283 millioner.
Konsernets netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter var på NOK 3 249 millioner i 2016 sammenlignet med NOK 1 211 millioner i 2015. Det er betalt NOK 249 millioner i skatt i 2016 mot tilsvarende NOK 428 millioner i 2015.
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter utgjorde NOK - 3 850 millioner i 2016. Utover normale vedlikeholds investeringer reflekterer dette også blant annet Lerøy Seafood Group ASA sitt kjøp av virksomhetene Havfisk og Norway Seafoods. Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter i 2015 var på NOK - 878 millioner.
Årets netto kontantstrøm fra finans var positiv med NOK 1 877 millioner. Utover betaling av ordinære avdrag reflekterer dette også at AUSS solgte 2 750 000 aksjer i LSG og at LSG i 2016 gjennomførte en rettet emisjon hvor det ble utstedt 5 000 000 nye aksjer til en kurs på NOK 415,–. Det er betalt utbytte fra konsernet med NOK 1 695 millioner i 2016. I 2015 hadde konsernet en netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter på NOK - 79 millioner. I tillegg til betaling av ordinære avdrag inkluderte dette også AUSS sin utstedelse av et usikret obligasjonslån i mai 2015, stort NOK 500 millioner med forfall i 2021. I 2015 ble det samlet betalt ut utbytte fra konsernet med NOK 684 millioner.
Konsernet hadde ved utgangen av 2016 en totalbalanse på NOK 35 001 millioner. Ved utgangen av 2015 var totalbalansen NOK 25 794 millioner. En vesentlig del av økningen i totalbalansen skyldes oppkjøpet av Havfisk og Norway Seafoods. Konsernet er solid med en egenkapital per 31.12.2016 på NOK 18 213 millioner med tilhørende egenkapitalandel i størrelsesorden 52 %. Egenkapitalen per 31.12.2015 var NOK 13 611 millioner som tilsvarer en egenkapitalprosent på 53 %.
Konsernet hadde ved utgangen av 2016 en netto rentebærende gjeld på NOK 5 493 millioner. Ved utgangen av 2015 var konsernets netto rentebærende gjeld NOK 4 838 millioner. Ved inngangen til år 2016 hadde konsernet en kontantbeholdning på NOK 2 470 millioner og ved utgangen av året var konsernets kontantbeholdning økt til NOK 3 745 millioner. Konsernet har god tilgang på bankfinansiering i tillegg til at Austevoll Seafood ASA gjennom flere år har opparbeidet tillit i markedet som utsteder av obligasjonslån. Selskapet skal være et godt alternativ også for investorer som foretrekker å være investert i rentepapirer.
Konsernet er eksponert for risiko knyttet til verdien av investeringene i datterselskaper og tilknyttede selskaper ved prisendring i råvare- og ferdigvaremarkedet, i den grad disse forandringene medfører endringer i selskapenes konkurransekraft og inntjeningspotensial over tid. Videre er operasjonelle forhold samt utviklingen i prisen på konsernets innsatsfaktorer sentrale parametere.
Konsernets aktiviteter er for det alt vesentlige globale aktiviteter som mer eller mindre alltid vil bli påvirket av utviklingen i verdensøkonomien. Basert på de siste års uro i finansmarkedene, så er oppfatningen at usikkerheten i makrobildet fortsatt er større enn det man kan regne som normalt. Selv om usikkerheten kan medføre negative realøkonomiske effekter i de fleste markeder er vår vurdering at AUSS sine kjernevirksomheter er tuftet på langsiktige miljø- og økonomisk bærekraftige verdier i interessante sjømatnæringer.
Norsk sjømatnæring og videreforedlingsindustrien i Norge og EU har historisk vært eksponert for risiko i form av vedvarende trusler om langsiktige politiske handelshindringer fra EU-kommisjonen. De politiske handelshindringene som nå er lagt på norsk laks og ørret til Russland og fremdeles i praksis til Kina, synliggjør politisk risiko. I 2015 ble det innført restriksjoner knyttet til valutaveksling i Nigeria, ett av hovedmarkedene for frosne produkter basert på hestmakrell produsert i Sør- Amerika, dette har vedvart i 2016. På kort sikt vanskeliggjør disse hindringene konsernets markedsarbeid og verdiskaping. Markedet for sjømat av god kvalitet er imidlertid globalt og i sterk vekst. Denne veksten har over tid i stor grad kompensert for politiske handelshindringer.
Endringer i fangstmønster og kvotereguleringer medfører svingninger i fangstvolum fra kvartal til kvartal, og også mellom det enkelte år, og dertil variabel utnyttelse av konsernets produksjonsfasiliteter. De sesongmessige svingningene i fangstvolum skaper tilsvarende svingninger i de periodiske
nøkkeltallene. Konsernet har ved utgangen av året levende fisk for om lag 6,7 milliarder norske kroner i sin balanse. Biologisk risiko har vært, og vil være, en betydelig risikofaktor for konsernets virksomhet. Vurdering og håndtering av biologisk risiko må derfor være en del av konsernets kjernekompetanse. Konsernets eierskap i Havfisk og Norway Seafoods er i godkjenningen fra Nærings- og fiskeridepartementet knyttet opp mot den eierstrukturen som ble godkjent ved innsendelsen av søknaden. Det vil si at eierendringer utover de unntakene som er gitt av departementet, må godkjennes. For øvrig kreves det at nasjonalitetskravet i § 5 i lov om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) oppfylles. Note 6 i konsernregnskapet inneholder ytterligere informasjon om dette. Etter oppkjøpet av Havfisk AS og Norway Seafoods Group AS har Lerøy Seafood Group ASA en betydelig eksponering mot fangst av villfisk på norske kvoter. Det er knyttet politisk risiko til myndighetenes forvaltning, herunder rammevilkår for havbruk og konsesjonsvilkår knyttet til fiskerilovgivningen. Det er den senere tid lagt frem ulike forslag til endringer som kan få betydning for de to selskapenes virksomhet (se også note 9 i årsregnskapet).
Eksponering for risiko som følge av endringer i rentenivået identifiseres og vurderes løpende da hoveddelen av konsernets gjeld har flytende rente. Konsernet har, gjennom datterselskaper, avtale om fastrente for deler av den rentebærende gjelden. Ved utgangen av 2016 utgjorde fastrenteavtalene i størrelsesorden 19 % av konsernets rentebærende gjeld. Konsernet har alltid lagt vekt på et langsiktig samarbeid med finansielle partnere. Konsernet har en tilfredsstillende finansiering og vi mener at finansielle covenants er godt tilpasset konsernets virksomhet.
Konsernet er eksponert mot endringer i valutakurser mot norske kroner, særlig Euro, USD, Chilenske Pesos og Peruanske Soles. Denne risikoen blir forsøkt redusert ved inngåelse av terminkontrakter og ved at konsernet benytter seg av flervalutakreditter. Videre blir deler av den langsiktige gjelden tilpasset i forhold til inntjening i samme valuta.
Risiko for at motparter ikke har økonomisk evne til å oppfylle sine forpliktelser er en risiko som blir forsøkt redusert ved at konsernet inngår avtaler om kredittforsikring der det er mulig. Videre benyttes garantier og »letter of credit» som i all vesentlighet sikrer oppfyllelse av kunders forpliktelser. Konsernet har historisk sett hatt begrensede tap på fordringer, men dette vil selvsagt variere fra år til år. Kredittrisiko varierer over tid og mellom ulike virksomhetsområder. Kredittrisiko henger nøye sammen med utviklingen i den internasjonale økonomien og har etter styrets vurdering økt de senere år.
Styret i AUSS vurderer likviditeten i selskapet som tilfredsstillende.
Konsernet, herunder morselskapet har en tilfredsstillende økonomisk og finansiell stilling som gir grunnlag for fortsatt drift og videreutvikling av selskapet. Konsernets regnskap er avlagt under forutsetning om fortsatt drift.
Austevoll Seafood ASA er holdingselskapet i konsernet. Ved utgangen av 2016 var det tre ansatte i selskapet og sykefraværet i 2016 var 4,08 %. I 2015 var sykefraværet 0 %. Selskapets aktivitet består i hovedsak av å eie aksjer i underliggende selskap. Selskapets ledelse er aktivt involvert i konsernselskapenes virksomhet og deltar i strategiprosesser, styrearbeid med mer.
Morselskapets regnskap er utarbeidet i henhold til forenklet IFRS.
Morselskapets inntekter utgjorde NOK 2,1 millioner i 2016 mot tilsvarende NOK 2,2 millioner i 2015. Tilsvarende utgjorde driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) NOK -29,5 millioner i 2016, mot NOK -30,6 millioner for 2015.
Netto finansposter er positive og utgjorde NOK 1 338 millioner i 2016. Netto finansposter i 2015 var positiv med NOK 470 millioner. Finansinntektene vedrører i det vesentligste utbytte fra datterselskaper og tilknyttede selskaper samt gevinst ved salg av 2 750 000 aksjer i LSG. Finanskostnader er i det vesentligste rentekostnad på ekstern finansiering. Årets resultat i 2016 ble NOK 1 310 millioner mot tilsvarende på NOK 419 millioner i 2015.
Morselskapets netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter var på NOK - 53 millioner i 2016 sammenlignet med NOK - 41 millioner i 2015. Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter var i 2016 positiv og utgjorde NOK 1 570 millioner. Kontantstrømmen er sterkt påvirket av salget av aksjer i LSG. I 2015 hadde morselskapet en netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter på NOK 554 millioner. I 2016 hadde morselskapet en netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter på NOK - 1 513 millioner, som består av utbetalt utbytte med NOK 1 419 millioner og ordinære avdrag på selskapets gjeld. I 2015 hadde morselskapet en netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter på NOK - 99 millioner som bestod av utbetaling av utbytte med NOK 405 millioner, ordinære avdrag og utstedelse av nytt obligasjonslån med NOK 500 millioner.
Ved inngangen til 2016 hadde morselskapet en kontantbeholdning på NOK 1 126 millioner og ved utgangen av 2016 var kontantbeholdningen NOK 1 130 millioner.
Morselskapet har en totalbalanse på NOK 6 313 millioner. Egenkapitalen er på NOK 3 988 millioner som utgjør en egenkapitalprosent på 63 %.
Morselskapet har en netto rentebærende gjeld på NOK 580 millioner ved utgangen av året. I tillegg har morselskapet netto rentebærende fordringer på datterselskap på NOK 73 millioner, inkludert dette er netto rentebærende gjeld NOK 507 millioner.
Morselskapets årsregnskap er oppgjort med et overskudd på NOK 1 310 millioner. Styret foreslår at NOK 507 millioner avsettes til utbytte (av dette NOK 2 millioner utbytte til egne aksjer) og at NOK 803 millioner overføres til annen fri egenkapital.
Morselskapet har en tilfredsstillende økonomisk og finansiell stilling som gir grunnlag for fortsatt drift og videreutvikling av selskapet. Morselskapets regnskap er avlagt under forutsetning om fortsatt drift.
I Europa er vi nå inne i en markedsmessig lavsesong for salg, og produsentene vil som normalt, i første del av året bygge varelager. Det forventes en høyere produksjon i Europa i første halvår sammenlignet med samme periode i fjor, dette som følge av økte kvoter innenfor viktige fiskeslag som normalt benyttes til produksjon av fiskemel og -olje. Peru annonserte den 19. april 2017 en totalkvote på 2,8 millioner tonn med anchoveta for første sesong 2017, og med oppstart av fiskeriet i siste del av april. Det er forventet en betydelig økning i fiskemelsproduksjonen i 2017 på verdensbasis sammenlignet med 2016 basert på økte kvoter i Nord Atlanteren og forventninger om høyere råstoffvolum i Sør-Amerika. Prisnivået på fiskemel i Europa har vært stabilt til svakt nedadgående så langt i 2017. I Sør-Amerika var prisnivået på fiskemel nedadgående i fjerde kvartal 2016, men stabilt i første del av 2017. Prisoppnåelse for fiskemel FOB Peru (super prime) er nå USD 1 490, mens CIF Hamburg prisene for fiskemel (standard 64%/65%) er USD 1 300.
Konsernets konsumproduksjon foregår i Europa og Sør-Amerika. I Europa er det som normalt fangstsesong for sild og lodde i perioden januar til april, og nordsjøsild fra mai og utover. Makrellsesongen starter normalt opp i september, fra september og utover fiskes også resterende kvoter på sild. I Sør-Amerika er det sesong for fiske etter hestmakrell i første halvår. Importforbudet til Russland, samt importkvoter og valutarestriksjoner på salg til Nigeria, har gjort at selskapene har arbeidet aktivt med å finne alternative salgskanaler for de produktene som tradisjonelt har hatt Russland og Nigeria som sine hovedmarkeder. Vi erfarer at konsernets produkter står seg godt i konkurransen med alternative proteiner.
For det globale utbudet av laks og ørret synes det i dag å være begrensede muligheter for vekst de nærmeste årene. Med bakgrunn i markedsutsiktene og virksomhetsområdets potensiale til forbedringer i egen produksjon er framtidsutsiktene positive.
I 2017 vil kostnader til forebygging mot lakselus stige, mens kostnader forbundet med behandling er forventet å falle. Det er et betydelig potensiale for reduksjon av behandlingskostnader, og konsernet har en klar strategi og ambisjon om å ta ut dette potensialet, men erkjenner at det er vanskelig å tidfeste når dette vil skje.
LSG har vært en driver mot sluttmarkedet gjennom en helintegrert verdikjede, produktutvikling, økt sporbarhet og tilgjengelighet, særlig for laks. Selskapet har også lansert tilsvarende produkter for hvitfisk og erfarer at trendene er de samme som for laks og ørret. Konsernet er overbevist om at det ligger et betydelig verdiskapningspotensiale i å videreutvikle hvitfiskmarkedet, herunder å øke kapasitetsutnyttelsen i LSG sine nedstrømsaktiviteter. Investeringene i Havfisk og Norway Seafoods er viktige for å nå LSG sin visjon om å bli den ledende og mest lønnsomme globale leverandør av bærekraftig kvalitetssjømat.
Konsernet er solid, har vist en god utvikling og er i dag godt posisjonert i flere deler av verdens sjømatnæring. Konsernets strategi er over tid å vokse og utvikle seg videre innenfor de områdene hvor konsernet er etablert. Konsernet har, og skal ha, finansiell fleksibilitet for å kunne videreføre sin strategi om videre organisk vekst, gjennomføre strategiske oppkjøp og videreføre selskapets utbyttepolitikk.
Konsernets gode posisjon i verdens sjømatnæring danner grunnlag for en positiv holdning til konsernets utvikling fremover.
Storebø, 21. april 2017 Styret i Austevoll Seafood ASA
Helge Singelstad Styrets leder
Helge Møgster
Styremedlem
Oddvar Skjegstad Styrets nestleder
Inga Lise Lien Moldestad Styremedlem
Leif Teksum Styremedlem
Styremedlem
Siren M. Grønhaug Styremedlem
Arne Møgster Daglig leder
11.05.2017 Presentasjon av resultat for 1. kvartal 2017 24.05.2017 Ordinær generalforsamling 24.08.2017 Presentasjon av resultat for 2. kvartal 2017 09.11.2017 Presentasjon av resultat for 3. kvartal 2017 27.02.2018 Foreløpig resultat for år 2017
Selskapet forbeholder seg retten til å komme med endringer underveis.
KONSERN
14 Austevoll Seafood ASA Årsrapport 2016 Årsrapport 2016 Austevoll Seafood ASA 15
| Beløp i MNOK | Note | 2016 | 2015 |
|---|---|---|---|
| Resultatregnskap | |||
| Salgsinntekter | 10,32 | 18 905 | 15 240 |
| Andre gevinster og tap | 10,11 | 7 | 34 |
| Varekostnad | -10 523 | -9 373 | |
| Lønnskostnader | 12,27 | -2 230 | -1 797 |
| Andre driftskostnader | 12,30,32 | -2 278 | -1 859 |
| Driftsresultat før avskrivning, nedskrivninger og verdijustering biologiske eiendeler |
3 881 | 2 244 | |
| Avskrivning av varige driftsmidler | 16 | -801 | -709 |
| Avskrivning av immaterielle eiendeler | 15 | -44 | -40 |
| Nedskrivninger/reversering av nedskrivninger | 15,16 | -123 | -108 |
| Driftsresultat før verdijustering biologiske eiendeler | 2 913 | 1 386 | |
| Verdijustering biologiske eiendeler | 21 | 1 549 | 247 |
| Driftsresultat | 10 | 4 462 | 1 633 |
| Inntekter fra selskaper regnskapsført etter egenkapitalmetoden | 17 | 459 | 264 |
| Finansinntekter | 13 | 72 | 40 |
| Finanskostnader | 13 | -311 | -365 |
| Resultat før skatt | 4 683 | 1 572 | |
| Skattekostnad | 26 | -975 | -289 |
| Årsresultat | 3 708 | 1 283 | |
| Ikke-kontrollerende interesser sin andel | 10 | 2 063 | 561 |
| Aksjonærene i Austevoll Seafood ASA sin andel | 7 | 1 645 | 722 |
| Gjennomsnittlig antall utestående aksjer | 14 | 201 409 613 200 995 151 | |
| Resultat per aksje/utvannet resultat per aksje (hele kr) | 14 | 8,17 | 3,59 |
| Foreslått utbytte per aksje (hele kr) | 7,14 | 2,50 | 7,00 |
Resirkulerbare poster i utvidet resultat Ikke resirkulerbare poster i utvidet resultat
| Beløp i MNOK | Note | 2016 | 2015 |
|---|---|---|---|
| Årets resultat | 3 708 | 1 283 | |
| Resirkulerbare poster i utvidet resultat | |||
| Verdiendring finansielle instrumenter (kontantstrømsikring) | 22 | 38 | 45 |
| Omregningsdifferanser | -127 | 361 | |
| Andel av utvidet resultat i tilknyttet selskap | -98 | 59 | |
| Resirkulering av tidligere omregningsdifferanser | 0 | 7 | |
| Skatteeffekt på resirkulerbare poster i utvidet resultat | 3 | -26 | |
| Ikke resirkulerbare poster i utvidet resultat | |||
| Aktuaravvik pensjonsforpliktelser | 12 | 4 | 4 |
| Sum utvidet resultat etter skatt | -179 | 450 | |
| Årets totalresultat | 3 529 | 1 733 | |
| Tilordnes: | |||
| Ikke-kontrollerende interesser | 1 985 | 616 | |
| Aksjonærer i Austevoll Seafood ASA | 1 544 | 1 117 | |
| Årets totalresultat | 3 529 | 1 733 |
| Eiendeler Goodwill 1 936 1 953 15 Utsatt skattefordel 26 75 77 Konsesjoner 15 9 685 6 036 Varemerke 15 50 50 Skip 16 1 992 949 Tomter, bygninger og andre driftsmidler 16 4 699 4 582 Investeringer i tilknyttede selskaper og felleskontrollerte selskaper 17 1 710 1 767 Investeringer i andre selskaper 3,18 34 33 Andre langsiktige fordringer 121 61 19 Sum anleggsmidler 20 303 15 508 Varebeholdning 20 1 124 965 Biologiske eiendeler 6 755 4 574 21 Kundefordringer 3,19,32 2 340 1 655 Andre fordringer 19,22 734 621 Kontanter og kontantekvivalenter 3,24,29 3 745 2 470 Sum omløpsmidler 14 699 10 286 Sum eiendeler 35 001 25 794 Egenkapital og gjeld Aksjekapital 25 101 101 Egne aksjer -18 -35 Overkurs 3 714 3 714 Opptjent egenkapital 5 452 5 256 Ikke-kontrollerende eierinteresser 8 965 4 575 Sum egenkapital 18 213 13 611 Utsatt skatt 26 3 986 2 732 Pensjonsforpliktelser og andre forpliktelser 146 154 22,12 Lån 3,29 7 065 5 322 Øvrig langsiktig gjeld 29,32 34 30 Sum langsiktig gjeld 11 231 8 238 Lån 3,29 2 139 1 956 Leverandørgjeld 3,32 1 500 1 004 Betalbar skatt 26 560 230 Annen kortsiktig gjeld 21,22,31 1 358 754 Sum kortsiktig gjeld 5 557 3 945 Sum gjeld 16 789 12 183 |
Beløp i MNOK | Note | 31.12.2016 | 31.12.2015 |
|---|---|---|---|---|
| Sum egenkapital og gjeld 35 001 25 794 |
Storebø, 21. april 2017 Styret i Austevoll Seafood ASA
Oddvar Skjegstad Styrets nestleder
Leif Teksum Styremedlem
Lill Maren Møgster Styremedlem
Siren M. Grønhaug Styremedlem
Arne Møgster Daglig leder
| Beløp i MNOK | Note | Aksje kapital |
Egne | aksjer Overkurs | Akkumulerte omregnings differanser |
Kontant strøm sikring |
Opptjent egen kapital |
Ikke-kon trollerende eierinteresser |
Sum egenkapital |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Egenkapital 01.01.15 | 101 | -35 | 3 714 | 689 | -109 | 3 961 | 4 039 | 12 360 | |
| Årsresultat | 0 | 0 | 0 | 722 | 561 | 1 283 | |||
| Årets utvidede resultat | 427 | 45 | -77 | 55 | 450 | ||||
| Årets totalresultat | 0 | 0 | 427 | 45 | 645 | 616 | 1 733 | ||
| Transaksjoner med aksjonærene |
|||||||||
| Utbytte | 7 | 0 | 0 | 0 | -402 | -282 | -684 | ||
| Innskudd av kapital fra ikke-kontrollerende eiere |
0 | 0 | 0 | 0 | 201 | 201 | |||
| Sum transaksjoner med aksjonærer i perioden |
0 | 0 | 0 | 0 | 0 | -402 | -81 | -483 | |
| Sum periodens endring i egenkapital |
0 | 0 | 0 | 427 | 45 | 243 | 535 | 1 250 | |
| Egenkapital 31.12.15 | 101 | -35 | 3 714 | 1 116 | -64 | 4 204 | 4 574 | 13 610 | |
| Årsresultat | 0 | 0 | 0 | 1 645 | 2 063 | 3 708 | |||
| Årets utvidede resultat | 0 | 0 | -127 | 38 | -12 | -78 | -179 | ||
| Årets totalresultat | 0 | 0 | -127 | 38 | 1 633 | 1 985 | 3 529 | ||
| Transaksjoner | |||||||||
| med aksjonærene Utbytte |
7 | 0 | 17 | 0 | 0 | -1 424 | 0 -351 |
-1 758 | |
| Transaksjoner med ikke kontrollerende interesser |
8 | 0 | 0 | 0 | 157 | 1 728 | 1 885 | ||
| Virksomhets sammenslutning |
-81 | 1 028 | 947 | ||||||
| Sum transaksjoner med aksjonærer i perioden |
0 | 17 | 0 | 0 | 0 | -1 349 | 2 406 | 1 074 | |
| Sum periodens endring i egenkapital |
0 | 17 | 0 | -127 | 38 | 284 | 4 391 | 4 603 | |
| Egenkapital 31.12.16 | 101 | -18 | 3 714 | 989 | -26 | 4 488 | 8 965 | 18 213 |
KONSERN
| Beløp i MNOK Note |
2016 | 2015 |
|---|---|---|
| Resultat før skattekostnad | 4 683 | 1 572 |
| Betalte skatter | -249 | -428 |
| Avskrivninger 15, 16 |
845 | 750 |
| Nedskrivninger 15, 16 |
123 | 108 |
| Gevinst/tap ved salg av tomter, bygninger og annen fast eiendom | -1 | -35 |
| Urealisert agio/disagio | -8 | 67 |
| Andel av resultat fra tilknyttede selskaper 17 |
-459 | -264 |
| Rentekostnad 13 |
298 | 262 |
| Renteinntekt 13 |
-46 | -38 |
| Verdijustering biologiske eiendeler 21 |
-1 549 | -247 |
| Endring i varelager | -242 | -558 |
| Endring i kundefordringer og andre fordringer | -493 | 94 |
| Endringer i leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld | 392 | -182 |
| Endringer i netto pensjonsforpliktelser | -5 | -7 |
| Endringer i andre tidsavgrensningsposter | -38 | 53 |
| Valutadifferanser | 0 | 63 |
| Netto kontantstrøm fra drift | 3 249 | 1 211 |
| Innbetalinger fra salg av varige driftsmidler | 88 | 102 |
| Innbetalinger fra salg av aksjer og andre egenkapitalinstrumenter | 22 | 0 |
| Kjøp av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler 15,16 |
-1 142 | -1 126 |
| Kjøp av aksjer og andeler i andre selskaper | -3 419 | -89 |
| Kontanter og kontatekvivalenter fra virksomhetens sammenslutninger 6 |
288 | 13 |
| Mottatt utbytte 17 |
279 | 174 |
| Mottatte renter | 46 | 38 |
| Endring i andre langsiktige fordringer | -9 | 4 |
| Valutadifferanser på investert kapital | -2 | 7 |
| Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter | -3 850 | -878 |
| Opptak av ny langsiktig rentebærende gjeld | 2 867 | 1 380 |
| Nedbetaling av langsiktig rentebærende gjeld | -1 947 | -735 |
| Endring i kortsiktig rentebærende gjeld | -177 | 276 |
| Betalte renter | -314 | -256 |
| Betalt utbytte | -1 695 | -684 |
| Transaksjoner med ikke-kontrollerende eierinteresser | 1 092 | 0 |
| Kontantinnskudd fra ikke-kontrollerende eierinteresser | 2 052 | -60 |
| Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter | 1 877 | -79 |
| Endring i kontanter og kontantekvivalenter | 1 277 | 254 |
| Kontanter og kontantekvivalenter 01.01. | 2 470 | 2 198 |
| Valutakursendringer på kontanter og kontantekvivalenter | -2 | 18 |
| Kontanter og kontantekvivalenter 31.12. | 3 745 | 2 470 |
Se note 29 for informasjon om ubenyttet kassekreditt.
På grunn av virksomhetssammenslutning vil ikke alle kontantstrømmene være direkte avstembare mot endring i balansen. I kontantstrømanalysen er oppkjøpsbalansen holdt utenfor beregningen av
kontantstrøm/endring. Det vises til note 6 for informasjon om hvilke balanseposter som er påvirket av virksomhetssammenslutningen.
| 1 Generelt | 20 |
|---|---|
| 2 Regnskapsprinsipper | 20 |
| 3 Finansielle instrumenter | 38 |
| 4 Viktige regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger | 44 |
| 5 Selskaper i konsernet | 48 |
| 6 Kjøp/salg av selskap | 51 |
| 7 Utbytte per aksje | 54 |
| 8 Endring eierandel i datterselskap | 55 |
| 9 Hendelser etter rapporteringsperiode | 56 |
| 10 Segmentinformasjon | 56 |
| 11 Andre gevinster og tap | 60 |
| 12 Lønnskostnader, antall ansatte, forpliktelser og andre godtgjørelser | 60 |
| 13 Finansinntekter og -kostnader | 61 |
| 14 Resultat per aksje og utbytte per aksje | 61 |
| 15 Immaterielle eiendeler | 62 |
| 16 Varige driftsmidler | 67 |
| 17 Tilknyttede selskaper og investering i felleskontrollert virksomhet | 69 |
| 18 Investeringer i andre aksjer | 73 |
| 19 Kundefordringer og andre fordringer | 74 |
| 20 Varelager | 75 |
| 21 Biologiske eiendeler | 76 |
| 22 Finansielle instrumenter | 81 |
| 23 Sikkerhetsstillelser | 82 |
| 24 Bundne bankinnskudd | 82 |
| 25 Aksjekapital og aksjonærinformasjon | 82 |
| 26 Skatt | 84 |
| 27 Godtgjørelse til ledende ansatte, styre og revisor | 86 |
| 28 Betingede forpliktelser | 87 |
| 29 Rentebærende gjeld | 88 |
| 30 Leieavtaler | 90 |
| 31 Annen kortsiktig gjeld | 91 |
32 Nærstående parter 91
| i r | ||
|---|---|---|
| tgjørelser | ||
| omhet | ||
Austevoll Seafood ASA er et børsnotert selskap hjemmehørende i Norge. Selskapets hovedkontor er på Storebø i Austevoll kommune. Laco AS er selskapets største aksjonær og morselskap (se note 25).
Selskapet er notert på Oslo Børs.
Konsernregnskapet er utarbeidet i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) som fastsatt av EU, og ble vedtatt av selskapets styre 21. april 2017.
I det videre vil «Konsernet» bli brukt for å omtale informasjon relatert til Austevoll Seafood ASA konsernet, mens «Selskapet» blir brukt for å omtale morselskapet.
Alle beløp er angitt i millioner NOK, med mindre annet er spesifisert.
Nedenfor beskrives de viktigste regnskapsprinsippene som er benyttet ved utarbeidelsen av konsernregnskapet. Disse prinsippene er benyttet på samme måte i alle perioder som er presentert, dersom ikke annet fremgår av beskrivelsen.
Konsernregnskapet til Austevoll Seafood ASA er utarbeidet i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) som fastsatt av EU.
Konsernregnskapet er utarbeidet basert på historisk kost med følgende unntak:
Biologiske eiendeler, tapskontrakter knyttet til biologiske eiendeler, Fish Pool-kontraker, finansielle eiendeler og forpliktelser (herunder finansielle derivater) er vurdert til virkelig verdi over resultatet.
Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med IFRS krever bruk av estimater. Videre krever anvendelse av selskapets regnskapsprinsipper at ledelsen må utøve skjønn. Områder som i høy grad inneholder slike skjønnsmessige vurderinger, høy grad av kompleksitet, eller områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for regnskapet, er beskrevet i note om viktige regnskapsmessige estimater og vurderinger (note 4).
(a) Nye og endrede standarder implementert i 2016 Selskapet har implementert følgende nye eller endrede IFRSer eller IFRIC-fortolkninger med virkning fra
Implementeringen av disse endringene hadde ingen vesentlig innvirkning på regnskapet for inneværende år eller tidligere perioder. Det forventes heller ingen vesentlig effekt for påfølgende perioder.
(b) Nye standarder, endringer og fortolkninger til eksisterende standarder som ikke er trådt i kraft og hvor konsernet ikke har valgt tidlig anvendelse Flere nye standarder og endringer i standarder og fortolkinger har blitt publisert, men er ikke obligatoriske for regnskapsperioden som avsluttes 31. desember 2016. Det er nedenfor redegjort for de nye standardene, samt konsernets vurdering av hvordan disse standardene vil påvirke regnskapet når de blir implementert.
Hva er nytt?
I juli 2015 publiserte IASB den endelige versjonen av IFRS 9 Finansielle instrumenter, som skal erstatte IAS 39.
IFRS 9 omhandler klassifisering, måling og fraregning av finansielle eiendeler og forpliktelser, nye regler for sikringsbokføring og ny nedskrivningsmodell for finansielle eiendeler.
Standarden stiller opp tre kategorier for klassifisering av finansielle instrumenter: amortisert kost, virkelig verdi over utvidet resultat (FVOCI) og virkelig verdi over resultat (FVPL).
Konsernet har inngått rentebytteavtaler og valutaterminkontrakter i sikringsøyemed. Sikringsbokføring anvendes for de instrumentene som kvalifiserer for det i henhold til gjeldende regler i IAS 39. Nedenfor redegjøres det for den regnskapsmessige behandlingen i de tilfeller hvor kravene for sikringsbokføring er oppfylt.
Virkelig verdi av rentebytteavtalene presenteres som gjeld i balansen. Den effektive delen av verdiendringen føres over utvidet resultat (FVOCI).
En vesentlig del av konsernets omsetning skjer i andre valutaer enn den funksjonelle valutaen (NOK). Konsernet reduserer valutarisikoen ved at kontantsalg sikres med valutaterminkontrakter (én-til-én). Valutaterminkontrakter føres til virkelig verdi over resultat (FVPL).
Konsernet inngår også finansielle kjøpskontrakter for laks (Fishpool-kontrakter). Verdiendringen av kjøpskontraktene resultatføres på regnskapslinjen for virkelig verdijustering knyttet til biologiske eiendeler.
I forbindelse med kjøp av Havfisk AS har konsernet innregnet kjøpskontrakter for bunkers (bunkersderivater). Den effektive delen av verdiendringen på derivatene føres over utvidet resultat (FVOCI).
Det er konsernets vurdering at reglene som introduseres i IFRS 9 ikke vil ha vesentlig betydning for den regnskapsmessige behandlingen av konsernets finansielle instrumenter. Endringene i regelverket knyttet til sikringsbokføring antas likevel å kunne medføre lempinger i krav til sikringsdokumentasjon og at flere sikringsinstrumenter således kan kvalifisere for sikringsbokføring.
Reglene om fraregning medfører ingen materielle endringer for konsernet, da reglene kun er flyttet fra IAS 39 uten endringer.
Med den nye standarden følger også utvidede krav til opplysninger i noter, herunder også endring i hvordan notene presenteres. Det er konsernets vurdering at den nye standarden vil medføre mer noteinformasjon om de finansielle instrumentene når standarden tas i bruk.
Standarden har pliktig anvendelse for regnskapsår som starter 1. januar 2018 eller senere og vil da erstatte gjeldende IAS 39 Finansielle instrumenter. Førtidig anvendelse er tillatt.
Konsernet har besluttet at standarden ikke skal implementeres før 1. januar 2018.
IASB har gitt ut en ny standard for regnskapsføring av inntekter. Den nye standarden erstatter dagens IAS 11 Anleggskontrakter og IAS 18 Inntektsføring. Arbeidet med standarden har vært et
samarbeidsprosjekt mellom IASB og den amerikanske standardsetteren FASB (US GAAP). Formålet med samarbeidet har vært å lage en standard for inntektsføring som gir sammenlignbare topplinjer for foretak som rapporterer etter IFRS og US GAAP.
I gjeldende regelverk er tidspunkt for innregning av inntekt basert på overføring av risiko og avkastning (risk and rewards). IFRS 15 går bort fra disse begrepene og definerer tidspunkt for innregning av inntekt som det/de tidspunkt(ene) da kontrollen over varen eller tjenesten overføres fra selger til kjøper. Dette innebærer blant annet at tidfesting av inntekter vil kunne bli annerledes etter den nye standarden, sammenlignet med gjeldende regelverk.
Standarden tillater både full retrospektiv og modifisert retrospektiv implementering.
Det er gjennomført en preliminær vurdering av hvordan den nye standarden vil påvirke regnskapet. Som utgangspunkt for vurderingen er den såkalte femstegsmodellen anvendt. Nedenfor følger en oppsummering av disse vurderingene.
1. Identifisere kontrakter med kunder:
Det er en grunnleggende forutsetning i den nye standarden at det foreligger en rettslig bindende avtale (kontrakt) mellom to eller flere parter. Kontrakten trenger ikke være skriftlig, men må oppfylle definerte juridiske kriterier. Alle konsernets leveranser til kunder skjer i henhold til kontrakt og inntektsstrømmene er følgelig omfattet av den nye standarden.
2. Identifisere separate leveringsforpliktelser i kontraktene: Standarden krever at man skal identifisere separable leveringsforpliktelser i kontraktene som skal regnskapsføres særskilt. For at en leveringsforpliktelse skal kunne betraktes som separat, må kunden kunne nyttiggjøre seg av varen eller tjenesten uavhengig av andre varer eller tjenester i kontrakten. Det er ledelsen og styrets vurdering at det vesentligste av kontraktene som er inngått med
kundene ikke inneholder ytelser som er separable. Leveranseforpliktelsene i kontraktene kan likevel tenkes å bli oppfylt på ulike tidspunkt i form av delleveranser, men dette medfører etter konsernets vurdering ingen endring i forhold til gjeldende regnskapsmessig behandling.
3. Fastslå transaksjonsprisen: Transaksjonsprisen framkommer av kontraktene og er i de fleste tilfeller en funksjon av kvantum og pris (f.eks. pris per kg). Det vil kunne forekomme variable elementer i kontraktene, som f.eks. rabatter og returer. Rabattene vil i de fleste tilfellene være kjent på tidspunkt for overføring av kontroll til kunden og innebærer i liten grad skjønnsmessige vurderinger i regnskapet. Returer forekommer også, f.eks. som følge av kvalitetsavvik. Konsernet gjør i dag avsetninger for returer basert på erfaringstall og konkret informasjon knyttet til de respektive leveransene. Konsernet leverer i stor grad varer som gjør at returer som regel vil være kjent kort tid etter at kunden har oppnådd kontroll over varen. Etter konsernets vurdering medfører derfor ikke den nye standarden noen vesentlige endringer i forhold til regnskapsmessig behandling av variable elementer.
4. Alloker transaksjonsprisen mellom separate leveringsforpliktelser: Allokering av transaksjonsprisen mellom separate leveringsforpliktelser anses ikke for å være relevant,
jfr. punkt 2 ovenfor.
5. Resultatføre inntekt etter hvert som leveranseforpliktelsene er oppfylt: Det er konsernets vurdering at inntektene skal innregnes på leveransetidspunktet (point-in-time).
Som det framkommer ovenfor er det konsernets vurdering at den nye standarden i liten grad vil medføre endringer i den regnskapsmessige behandlingen i resultat og balanse. Standarden oppstiller imidlertid en rekke nye notekrav og det antas at dette vil medføre mer utfyllende informasjon om konsernets inntektsstrømmer når standarden implementeres.
Standarden har pliktig anvendelse for regnskapsår som starter 1. januar 2018 eller senere og vil da erstatte gjeldende IAS 11 Anleggskontrakter og IAS 18 Inntektsføring. Førtidig anvendelse er tillatt. Konsernet har besluttet at standarden ikke skal implementeres før 1. januar 2018.
IFRS 16 vil medføre at nærmest alle leieavtaler skal balanseføres, da skillet mellom operasjonell og finansiell leasing opphører. Etter den nye standarden skal eiendelen (bruksrett) og forpliktelsen til å betale leie innregnes i regnskapet. Det er gitt unntak for kortsiktige leieavtaler og leieavtaler med lav verdi.
Regnskapsføringen for utleier vil i det vesentligste bli uforandret.
Den nye standarden vil påvirke regnskapsførselen for leieobjekter som etter dagens regler behandles som operasjonelle leieavtaler. Leieavtaler som per i dag behandles som finansielle leieavtaler antas å bli påvirket i mindre grad.
Konsernet har foretatt en overordnet gjennomgang av sine avtaler som i henhold til gjeldende regelverk behandles som operasjonelle leieavtaler. Dette gjelder i det vesentligste kontorbygninger. I note 30 framkommer årlige leiebeløp for operasjonelle leieavtaler, samt nåverdien av disse. Konsernet har ikke foretatt en konkret vurdering av i hvilken utstrekning disse forpliktelsene vil resultere i innregning av eiendel og gjeld i balansen og hvordan dette vil påvirke konsernets resultater og klassifisering i kontantstrømoppstillingen.
Enkelte av forpliktelsene vil også kunne falle inn under unntakene for kortsiktige leieavtaler og leieavtaler med lav verdi.
Standarden har pliktig anvendelse for regnskapsår som starter 1. januar 2019 eller senere. Førtidig anvendelse er tillatt.
Konsernet har besluttet at standarden ikke skal implementeres før 1. januar 2019.
Det er ingen andre standarder eller fortolkninger som ikke er trådt i kraft som forventes å gi en vesentlig påvirkning på konsernets regnskap.
Datterselskaper er alle enheter som konsernet har kontroll over. Kontroll antas å foreligge når morselskapet har eierandeler som direkte eller indirekte gir mer enn halvparten av stemmerettene
i et selskap, med mindre det klart kan påvises at eierskapet ikke gir kontroll.
Kontroll kan også være begrunnet i avtale med andre aksjonærer, uavhengig av om eierskap som nevnt over foreligger.
Kontroll foreligger også når morselskapet har eierandeler som gir halvparten eller færre av stemmerettene i et selskap, men hvor morselskapet har:
Kontroll kan også foreligge når selskapet eier en stor stemmeberettiget minoritetsandel og ingen annen eier eller eiergruppering har kontroll.
Datterselskaper konsolideres fra det tidspunkt konsernet har kontroll over enheten, og blir utelatt fra konsolideringen på det tidspunkt kontroll opphører.
Ved oppkjøp av virksomhet anvendes oppkjøpsmetoden. Identifiserbare eiendeler, gjeld og betingede forpliktelser regnskapsførers til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet.
Ved trinnvise oppkjøp verdsettes eiendeler fra tidligere kjøp på nytt til virkelig verdi på kontrolltidspunktet. Eventuell gevinst/tap resultatføres.
Betinget vederlag måles til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Etterfølgende endringer i virkelig verdi av det betingede vederlaget resultatføres, med mindre det er et egenkapitalinstrument. Det foretas ikke ny verdimåling av betingede vederlag klassifisert som egenkapital, og etterfølgende oppgjør føres mot egenkapitalen.
Konserninterne transaksjoner, mellomværender, inntekter og kostnader elimineres. Regnskapene til datterselskapene omarbeides om nødvendig for å oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper.
Transaksjoner med ikke-kontrollerende eiere i datterselskaper som ikke medfører tap av kontroll behandles som egenkapitaltransaksjoner. Ved ytterligere kjøp føres forskjellen mellom vederlaget og aksjenes forholdsmessige andel av balanseført verdi av
nettoeiendeler i datterselskapet mot egenkapitalen til morselskapets eiere. Gevinst eller tap ved salg til ikkekontrollerende eiere føres tilsvarende mot egenkapitalen.
Ved tap av kontroll måles eventuell gjenværende eierinteresse til virkelig verdi med endring over resultatet. Virkelig verdi utgjør deretter anskaffelseskost for den videre regnskapsføring, enten som investering i tilknyttet selskap, felleskontrollert virksomhet eller finansiell eiendel. Beløp som tidligere er ført i utvidet resultat relatert til investeringen behandles som om konsernet hadde avhendet underliggende eiendeler og gjeld. Dette vil kunne innebære at beløp som tidligere er ført i utvidet resultat omklassifiseres til resultatet.
Tilknyttede selskaper er selskaper der konsernet har betydelig innflytelse, men ikke kontroll. Betydelig innflytelse foreligger normalt der konsernet har mellom 20 og 50 % av stemmerettene. Investeringer i tilknyttede selskaper regnskapsførers etter egenkapitalmetoden. På kjøpstidspunktet regnskapsføres investering i tilknyttede selskaper til anskaffelseskost, og konsernets andel av resultat i etterfølgende perioder inntektsføres eller kostnadsføres. Balanseført beløp inkluderer eventuell implisitt goodwill identifisert på kjøpstidspunktet.
Ved reduksjon av eierandel i tilknyttet selskap hvor konsernet opprettholder betydelig innflytelse, omklassifiseres kun en forholdsmessig andel av beløp som tidligere er ført i utvidet resultat til resultatet.
Konsernets andel av over- eller underskudd i tilknyttede selskaper resultatføres og tillegges balanseført verdi av investeringen. Konsernets andel av utvidet resultat i det tilknyttede selskapet føres i utvidet resultat i konsernet og tillegges også balanseført verdi for investeringene. Konsernet resultatfører ikke andel av underskudd hvis dette medfører at balanseført verdi av investeringen blir negativ (inklusive usikrede fordringer på enheten), med mindre konsernet har påtatt seg forpliktelser eller foretatt betalinger på vegne av det tilknyttede selskapet.
Konsernet vurderer ved slutten av hver regnskapsperiode hvorvidt det foreligger nedskrivningsbehov på investeringen i det tilknyttede selskapet. I så fall beregnes nedskrivningsbeløpet som forskjellen mellom gjenvinnbart beløp av investeringen og dens bokførte verdi, og resultatfører differansen på egen linje sammen med regnskapslinjen »Andel resultat i tilknyttede selskaper».
Dersom det oppstår gevinst eller tap på transaksjoner mellom konsernet og dets tilknyttede selskaper regnskapsføres kun den forholdsmessige andelen som knytter seg til aksjonærer utenfor konsernet. Urealiserte tap elimineres med mindre det foreligger et nedskrivningsbehov på eiendelen som var gjenstand for transaksjonen. Der det har vært nødvendig er regnskapene i de tilknyttede selskapene omarbeidet for å oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper.
Gevinster og tap ved utvanning av eierandeler i tilknyttede selskaper er resultatført.
Konsernet har tatt i bruk IFRS 11 for alle felleskontrollerte ordninger. Etter IFRS 11 skal investeringer i felleskontrollerte ordninger klassifiseres enten som felleskontrollerte driftsordninger eller felleskontrollerte virksomheter, avhengig av de avtalemessige rettighetene og forpliktelsene til hver enkelt investor. Investeringene i Pelagia AS og JV Cormar regnes som felleskontrollerte virksomheter. Felleskontrollerte virksomheter regnskapsføres ved bruk av egenkapitalmetoden, mens felleskontrollerte ordninger konsolideres med selskapets forholdsmessige andel av virksomheten.
Ved bruk av egenkapitalmetoden regnskapsføres felleskontrollerte virksomheter opprinnelig til anskaffelseskost. Deretter reguleres det balanseførte beløpet for å innregne andelen av resultater etter kjøpet, samt andel av utvidet resultat. Når konsernets andel av tap i en felleskontrollert virksomhet overstiger balanseført beløp (inkludert andre langsiktige investeringer som i realiteten er en del av konsernets nettoinvestering i virksomheten) innregnes ikke ytterligere tap, med mindre det er pådratt forpliktelser eller det er gjennomført utbetalinger på vegne av de felleskontrollerte virksomhetene.
Urealisert gevinst på transaksjoner mellom konsernet og dets felleskontrollerte virksomheter elimineres i henhold til eierandelen i virksomheten. Urealiserte tap elimineres også med mindre transaksjonen gir bevis for et verdifall på den overførte eiendelen. Beløp rapportert fra felleskontrollerte virksomheter omarbeides om nødvendig for å sikre sammenfall med regnskapsprinsippene til konsernet.
Driftssegmenter rapporteres på samme måte som ved
intern rapportering til selskapets øverste beslutningstaker. Selskapets øverste beslutningstaker, som er ansvarlig for allokering av ressurser til og vurdering av inntjening i driftssegmentene, er definert som selskapets styre.
Regnskapet til de enkelte enheter i konsernet måles i den valuta som i hovedsak benyttes i det økonomiske området hvor enheten opererer (funksjonell valuta). Konsernregnskapet er presentert i NOK som er den funksjonelle valutaen og presentasjonsvalutaen til morselskapet.
Transaksjoner i utenlandsk valuta regnes om til den funksjonelle valutaen ved bruk av månedlig gjennomsnittskurser. Valutagevinster og -tap som oppstår ved betaling av slike transaksjoner og fra omregning av valutakursene ved årets slutt på monetære eiendeler og forpliktelser lydende på fremmed valuta, føres over resultatet, bortsett fra når de faller under andre innregnede inntekter og kostnader som kvalifiserte kontantstrømsikringer og netto kvalifiserte investeringssikringer. Gevinst og tap på fremmed valuta som er relatert til innlån, kontanter og kontantekvivalenter, føres i resultatregnskapet under finansinntekter og finanskostnader. Alle andre valutagevinster og -tap føres i resultatregnskapet under Andre gevinster og tap.
Resultatregnskap og balanse for konsernenheter (ingen med hyperinflasjon) med funksjonell valuta forskjellig fra presentasjonsvalutaen regnes om på følgende måte:
Ved salg av deler av utenlandsk virksomhet føres den tilhørende omregningsdifferansen som ble regnskapsført direkte i egenkapitalen, over resultatet som en del av gevinsten eller tapet ved salget.
Goodwill og virkelig verdi justeringer av eiendeler og gjeld ved oppkjøp av en utenlandsk enhet behandles som
eiendeler og forpliktelser i den oppkjøpte enheten og omregnes til balansedagens kurs.
Inntekter ved salg av varer og tjenester vurderes til virkelig verdi av vederlaget eller fordringen, netto etter fradrag for merverdiavgift, returer og rabatter. Konserninternt salg elimineres.
Salg resultatføres når inntekten kan måles pålitelig, det er sannsynlig at de økonomiske fordelene knyttet til transaksjonen vil tilflyte konsernet og spesielle kriterier knyttet til de ulike formene for salg som er nevnt under er oppfylt. Salg vurderes ikke å kunne måles pålitelig før alle betingelser knyttet til salget er innfridd. Konsernet baserer estimatene for regnskapsføring på historikk, vurdering av type kunde og transaksjon samt eventuelle spesielle forhold knyttet til den enkelte transaksjonen.
Salg resultatføres når en enhet innenfor konsernet har levert sine produkter til kunden, kunden har akseptert leveransen og når risiko og avkastning knyttet til eierskap av varene er overført til kjøperen.
Utbytteinntekter resultatføres når rett til å motta betaling oppstår.
Skattekostnaden består av betalbar skatt og utsatt skatt. Skatt blir resultatført, bortsett fra når den relaterer seg til poster som er ført over utvidet resultat eller direkte mot egenkapitalen.
Betalbar skatt for perioden beregnes i samsvar med gjeldende regler i de land der selskapene i konsernet opererer og genererer skattepliktig inntekt.
Ledelsen vurderer løpende de standpunkter som er hevdet i selvangivelsene der gjeldende regler er gjenstand for fortolkning. Basert på ledelsens vurdering, foretas avsetninger til forventede skattebetalinger der dette anses nødvendig.
Det er beregnet utsatt skatt på alle midlertidige forskjeller mellom skattemessige og konsoliderte regnskapsmessige verdier på eiendeler og gjeld, ved bruk av gjeldsmetoden. Utsatt skatt fastsettes ved bruk av skattesatser som er vedtatt på balansedagen, og som
antas å skulle benyttes når den utsatte skattefordelen realiseres eller når den utsatte skatten gjøres opp.
Utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at fremtidig skattepliktig inntekt vil kunne motregnes de skattereduserende midlertidige forskjeller.
Utsatt skatt beregnes på midlertidige forskjeller fra investeringer i datterselskaper, tilknyttede selskaper og felleskontrollerte ordninger, bortsett fra når konsernet har kontroll over tidspunktet for reversering av de midlertidige forskjellene, og det er sannsynlig at de ikke vil bli reversert i overskuelig fremtid. Konsernet er normalt sett ikke i stand til å kontrollere reversering av midlertidige forskjeller for tilknyttede selskaper. Dette vil kun være aktuelt dersom det foreligger en avtale som gir konsernet mulighet til å kontrollere reversering av den midlertidige forskjellen.
Utsatt skatt innregnes for midlertidige forskjeller knyttet til selve investeringen i datterselskaper, tilknyttede selskaper og fellesordninger når det ikke lenger er sannsynlig at forskjellen ikke vil reverseres senere.
Utsatt skattefordel og utsatt skatt skal motregnes dersom det er en juridisk håndhevbar rett til å motregne eiendeler ved betalbar skatt mot forpliktelser ved betalbar skatt, og utsatt skattefordel og utsatt skatt gjelder inntektsskatt som ilegges av samme skattemyndighet for enten samme skattepliktige foretak eller forskjellige skattepliktige foretak som har til hensikt å gjøre opp forpliktelser og eiendeler ved betalbar skatt netto.
Goodwill oppstår ved kjøp av virksomhet og utgjør summen av vederlag, beløp som innregnes for ikkekontrollerende eierinteresser samt virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet av tidligere eierandel i det oppkjøpte selskapet, som overstiger virkelig verdi av netto identifiserbare eiendeler. Ved kjøp på gunstige vilkår, der summen av vederlaget, beløp som innregnes for ikke-kontrollerende eierinteresse og virkelig verdi av tidligere eierandel er lavere enn virkelig verdi av netto identifiserbare eiendeler, inntektsføres differansen.
For etterfølgende nedskrivingstesting tilordnes goodwill de kontantgenererende enheter eller grupper av kontantgenererende enheter som forventes å få fordeler av oppkjøpet. Goodwill allokeres ned til enheter, eller grupper av enheter, som representerer det laveste nivået i foretaket hvor goodwill følges opp for interne ledelsesformål.
Goodwill følges opp for hvert driftssegment.
Nedskrivning vurderes årlig, eller oftere om det forekommer hendelser eller endrede omstendigheter som indikerer et mulig verdifall. Balanseført verdi av den kontantgenererende enheten som inneholder goodwill sammenlignes med gjenvinnbart beløp, som er det høyeste av bruksverdi og virkelig verdi fratrukket salgsutgifter. En eventuell nedskrivning blir ikke reversert i senere perioder.
Det gis her en nærmere redegjørelse for konsernets vurderinger der hvor konsernet har fastsatt at eiendelen har en ubestemt utnyttbar levetid, jf. IAS 38.122. Immaterielle eiendeler med ubestemt utnyttbar levetid avskrives ikke, men testes for verdifall minst en gang i året. For nedskrivingstest vises det til note for immaterielle eiendeler. Konsernets lisenser/konsesjoner tildeles av de respektive lands myndigheter og er underlagt de respektive lands til enhver tid gjeldende fiskerilovgivning.
Konsesjonsregimet for produksjon av laks og ørret i Norge er innført av Stortinget og vedtatt i lov om Akvakultur (akvakulturloven). Det er Nærings- og Fiskeridepartementet (NFD) som tildeler tillatelse for akvakultur (konsesjon). All akvakulturvirksomhet er konsesjonspliktig og ingen kan drive oppdrett av laks/ørret uten tillatelse fra myndighetene, jf. akvakulturloven § 4. Alle konsesjoner er undergitt det samme regelverket (dagens akvakulturlov) uavhengig av når tillatelsen er utstedt.
Produksjonsbegrensningen i akvakulturtillatelser for laks og ørret har siden januar 2005 vært regulert etter et regime kalt Maksimal tillatt biomasse (MTB). Dette angir den maksimale biomassen rettighetshaver av en konsesjon til enhver tid kan ha i sjøen.
For de ulike typene konsesjoner som konsernet besitter gjelder følgende regler om produksjonsbegrensninger:
Matfisk-konsesjoner er begrenset i antall, det vil si at aktørene ikke tildeles nye konsesjoner (mer produksjonsvolum) uten at dette skjer gjennom politisk besluttede tildelingsrunder. Maksimal tillatt biomasse er per i dag 780 tonn laks eller ørret per konsesjon. For fylkene Troms og Finnmark (region Nord-Norge) er imidlertid maksimal tillatt biomasse (MTB) satt til 945 tonn laks eller ørret per konsesjon. Det finnes også noen få konsesjoner som av historiske årsaker har annen MTB-begrensning enn 780 tonn. Konsernet ved sine datterselskaper disponerer tilstrekkelig med lokaliteter (lokalitets-MTB) i de enkelte regioner til å ha en tilfredsstillende utnyttelse av konsernets samlede MTB. Samtlige kommersielle konsesjoner er i drift.
Grønne konsesjoner er konsesjoner som ble tildelt i 2015 gjennom en egen konsesjonsrunde. Det ble knyttet særlige vilkår til disse konsesjonene som i hovedsak dreide seg om miljøforbedrende tiltak. Konsesjonene ble tildelt i form av åpne auksjoner eller i konkurranse om miljøfokusert teknologi og driftskonsept.
Visningskonsesjoner er konsesjoner definert til særlige formål. Visningstillatelser blir tildelt for å spre kunnskap om havbruksnæringen. Disse drives ofte i samarbeid med en ikke-kommersiell aktør.
Forsknings- og utviklingskonsesjoner er konsesjoner som er tildelt i forbindelse med forsknings- og utviklingsprosjekter i næringen, hvor det er behov for egne konsesjoner til å gjennomføre FoU aktiviteten.
Konsesjoner for slaktemerd (ventemerdkonsesjoner) disponeres til merdsetting av levende fisk for slakting. Disse konsesjonene er knyttet til en spesifikk lokalisering, ved konsernets slakterier for laks og ørret.
Stamfiskkonsesjoner er også konsesjoner definert til særlige formål. Stamfiskkonsesjoner blir tildelt for å kunne produsere lakserogn som brukes til settefiskproduksjon.
Settefiskkonsesjoner er tillatelser til settefiskproduksjon av laks og ørret i ferskvann som samlet gir rettighetshaver mulighet til å produsere et visst antall settefisk av laks og ørret. Det er visse begrensninger på hvor stor settefisk som kan produseres i den enkelte tillatelse. Hvis det ikke foreligger dispensasjon fra forskriftene er største tillatte snittvekt 250 gram på individnivå. Konsesjonene er gitt med utgangspunkt i en utslippstillatelse for et gitt antall fisk / biomasse med et maksimalt tillatt fôrforbruk per år. I de tilfeller hvor vannkilden eies av tredjepart foreligger det også avtale om rettighet til bruk av vann. Det skilles mellom tidsbegrensede vannrettigheter som avskrives over rettighetenes levetid, og tidsubegrensede vannrettigheter som ikke avskrives, men som testes årlig for verdifall.
Det er ingen tidsbegrensning angitt i konsernet sine vilkår for matfisk- og settefiskkonsesjoner, og de anses derfor som tidsubestemte produksjonsrettigheter etter dagens regelverk. Dette gjelder også for grønne konsesjoner.
Ettersom konsesjonene ikke er knyttet til en tidsbegrenset periode er det følgelig heller ikke behov for å søke om fornyelse av disse. Konsesjonene anses gyldige etter akvakulturloven med mindre de trekkes tilbake etter denne lov.
Når det gjelder forsknings- og utviklingskonsesjoner er disse tidsbegrenset, og gjelder som et utgangspunkt så lenge som prosjektet løper. Ofte er disse knyttet opp mot laksens livsløp, dvs. 3 år. FOU konsesjoner drives i nært samarbeid med forskningsmiljøer og kan søkes forlenget for ny 3-års periode etter endt prosjekt.
Konsesjonene for stamfisk gis for 15 år av gangen og fornyes ved søknad, dog forutsatt at rettighetshaver driver produksjon av stamfisk for laks eller ørret. Konsernet er av den oppfatning at stamfiskkonsesjoner er av ubestemt utnyttbar levetid. Konsesjonene for slaktemerd gis for 10 år av gangen. Slike konsesjoner fornyes ved søknad forutsatt at de er tilknyttet et godkjent slakteri og kun benyttes til oppbevaring av slakteklar fisk i umiddelbar nærhet til slakteri.
Konsernets visningskonsesjoner er gitt med 10 års varighet. Disse fornyes ved søknad forutsatt at vilkårene for konsesjonen er oppfylt i henhold til akvakulturloven. Både stamfisk- og visningsaktivitet er en form for aktivitet uten noen klar tidsmessig begrensning. I hovedsak vil de samme betraktninger som for stamfiskkonsesjoner her gjøre seg gjeldende.
Konsesjonsregimet for fiskerettigheter i Norge er innført av Stortinget og vedtatt i lov 1999-03-26 nr. 15: Lov om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven). Det er Nærings- og Fiskeridepartementet (NFD) som tildeler tillatelse for deltakelse innenfor norsk fiskeri.
Deltakerloven § 2 beskriver lovens virkeområde; «Loven regulerer adgangen til å drive ervervsmessig fiske og fangst og annen høsting av viltlevende marine ressurser med fartøy som er norsk etter reglene i sjøloven §§ 1 til 4 og fartøy som eies av utlending bosatt i Norge når fartøyets største lengde er mindre enn 15 meter. Fartøy som er norsk etter sjøloven § 1 tredje ledd, er likevel ikke omfattet av loven her, med mindre fartøyet eies av person bosatt i Norge og fartøyets største lengde er mindre enn 15 meter. Som norsk fartøy regnes i loven her fartøy som er omfattet av første og annet punktum. Loven gjelder likevel ikke høsting av anadrome laksefisker slik det er definert i lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk mv. § 5 bokstav a.
Departementet kan i forskrift bestemme at hele eller deler av loven her ikke skal gjelde for høsting av én eller flere arter som ikke er fisk, krepsdyr, bløtdyr eller sjøpattedyr.»
Skifte av fartøy eller overdragelse av aksjer, eierandeler m.v. Ved skifte av fartøy må det søkes om ervervstillatelse for å overføre fiskeritillatelsene til det nye fartøyet. Dette innvilges normalt dersom kravene i deltakerloven oppfylles.
Aksje eller part i selskap eller sammenslutning som direkte eller indirekte eier merkeregistrert fartøy, må ikke overdras til annen eier uten at departementet på forhånd har gitt tillatelse til endring i eiersammensetningen.
Kongen kan ved forskrift gi regler om meldeplikt ved eierendringer. Når det er innført slik meldeplikt, gjelder ikke forbudet mot overdragelse før det er gitt tillatelse. Reglene om meldeplikt kan likevel inneholde forbud mot overdragelse før en viss frist etter at meldingen er sendt.
En ervervstillatelse faller bort når eieren taper eiendomsretten til fartøyet, herunder ved tvangssalg, kondemnering og forlis.
a. ikke lenger oppfyller kravene i § 5 i deltakerloven,
b. ikke har drevet ervervsmessig fiske eller fangst i minst tre av de siste fem år på eller med norsk fartøy og heller ikke er knyttet til fiske- og fangstyrket (aktivitetskravet).
I mindre alvorlige tilfeller kan departementet bestemme at en ervervstillatelse skal tilbakekalles for et bestemt tidsrom. Kongen kan gi utfyllende regler for tilbakekall av tillatelser.
For å delta i de fleste fiskerier må man ha en konsesjon eller deltakeradgang, hvis man ikke skal delta i åpen gruppe, jf deltakerloven § 12 om krav til spesiell tillatelse. Konsesjonsordningen omfatter i dag i hovedsak fartøy med lasteromsvolum på 500 m3 eller mer, eller det som gjerne omtales som havfiskeflåten. Disse konsesjonene har ikke en forhåndsfastsatt tidsbegrensning. Selv om konsesjoner ikke har en forhåndsfastsatt tidsbegrensning følger det av deltakerloven § 18 at de skal tilbakekalles eller faller bort dersom ervervstillatelsen for fartøyet bortfaller eller tilbakekalles. Deltakerloven §§ 10 og 11 gjelder tilsvarende for spesielle tillatelser.
Konsernets fartøy har spesiell tillatelse (konsesjon) innenfor pelagisk fiskeri og hvitfisk
Det er ingen forhåndsfastsatt tidsbegrensning angitt i konsernet sine vilkår for fiskeritillatelser som gjelder basiskvote innenfor pelagisk fiskeri, og de anses derfor som tidsubestemte rettigheter etter dagens regelverk.
Ettersom fiskerirettigheter ikke er knyttet til en tidsbegrenset periode er det følgelig heller ikke behov for å søke om fornyelse av disse. Fiskerirettighetene anses gyldige etter deltakerloven med mindre disse bortfaller eller trekkes tilbake etter deltakerloven.
Konsernet innehar også fiskerirettigheter innenfor pelagisk fiskeri som er tidsbegrenset, såkalte strukturkvoter, disse avskrives over levetiden til de enkelte strukturkvoter.
Fiskerirettigheter innenfor hvitfisk består av grunnkvoter uten tidsbegrensing og strukturkvoter med tidsbegrensning på hhv 20 og 25 år. Strukturkvotene har bestemt utnyttbar levetid og blir avskrevet over lengden på strukturperioden. Grunnkvotene har ubestemt utnyttbar levetid og blir ikke avskrevet, men årlig testet for verdifall. Strukturkvotene, som avskrives, oppfyller definisjonen av immaterielle eiendeler i henhold til IAS 38 fordi en strukturkvote er en juridisk rettighet og er identifiserbar, og gir økonomiske fordeler som er kontrollerbare for selskapet. Siden det gjelder en tidsbegrenset rettighet, skal strukturkvoten avskrives over kvotens resterende levetid til null, da det ikke er et aktivt marked eller foreligger en forpliktelse for tredjemann til å erverve rettigheten når levetiden er slutt. Ifølge Stortingsmelding nr. 21 (2006-2007) (Strukturpolitikk for fiskeflåten), vil strukturkvotene med forhåndsfastsatt tidsbegrensning etter utløpet av tildelingsperioden bli omfordelt innad i fartøygruppen «torsketrål» og dermed bli en del av fartøyenes grunnkvote. Dette innebærer at dersom en har strukturer i samsvar med gjennomsnittet for fartøygruppen, vil en opprettholde tilnærmet samme fangstvolum etter at perioden for strukturkvotene har utløpt. Nærmere informasjon om konsesjoner/ fiskerettigheter er gitt i note om immaterielle eiendeler.
Fangstkvoter tildeles av Produksjonsdepartementet (Ministerio de la Producción) for fangster av hydrobiologiske ressurser, og er underlagt fiskeforskriftene som fastsettes av Generell fiskerilov (Decreto Ley N° 25977) og denne lovens forskrifter (Decreto Supremo N° 012-2001-PE).
I Artikkel 44 av Generell fiskerilov (Decreto Ley N° 25977) heter det: «Artikkel 44:
Konsesjoner, godkjennelser og kvoter gjelder spesifikke rettigheter som Produksjonsdepartementet tildeler for en fastsatt periode for gjennomføring av fiskeaktiviteter, i henhold til bestemmelsene i denne loven og i samsvar med vilkårene som fastsettes av lovens forskrifter»
I tillegg fastsetter Artikkel 33 i forskriftene til Generell fiskerilov (Decreto Supremo N° 012-2001-PE) med
«Artikkel 33: Fiskekvotenes varighet
33.1 – I henhold til Artikkel 44 i Lov om Fiskerier gjelder den fastsatte varighet av fiskekvoter for store fiskefartøyer som fører nasjonalt flagg fra det tidspunktet da disse kvotene ble tildelt og frem til utløp i samsvar med denne forskriften.
33.2 – For å overholde gjeldende fiskekvotenes vilkår og innhold, må eierne av fiskefartøyene kunne godtgjøre for Det generelle direktorat for fiskeri og fiskeforedling at de ikke har økt sin lagringskapasitet som er godkjent under fiskekvoten som er tildelt for fartøyets aktiviteter; og vil dessuten være forpliktet til å ha gjennomført fiskeaktiviteter i løpet av foregående år og betalt for tilsvarende fiskekvoter.»
Dette betyr at fiskekvoten kun utløper dersom den juridiske eier unnlater å overholde kravene som er fastsatt i den ovennevnte Artikkel 33 i forskriften til den generelle loven om fiskerier. Ellers forblir fiskekvoten i kraft på ubestemt tid.
Overordnet lov nr. 019-2011, Forskrift om inspeksjon og sanksjoner relatert til fiske og havbruk (Regulations of Inspections and Sanctions for Fishing and Aquaculture) med modifikasjoner, fastsetter begrensningene som fiskeflåten må overholde under gjennomføring av fiskeoperasjonene.
Angitt nedenfor er de viktigste restriksjonene som omfatter fiskeindustrien:
Fiskekvotenes ubegrensede varighet er avhengig av at ingen strenge straffesanksjoner er avsagt (maksimalt er to tillatt i en to-års periode).
Fiske og havbruksaktiviteter er underlagt «Generell lov om fiske og havbruk Nº 18.892 av 1989» («Ley General de Pesca y Acuicultura» eller LGPA), som har vært gjenstand for flere endringer etter den ble vedtatt, og den siste ved Lov nr. 20.657 av 9. februar, 2013. Denne lovendringen forårsaket vesentlige endringer i fiskerisystemet i Chile, og endringens hovedformål var å sikre en bærekraftig fiskebestand, å introdusere en økosystemisk tilnærming til havmiljøet og å forbedre fiskeforvaltningen, så som å innføre overførbarhet av det eksisterende kvotesystemet for industriflåter og å opprette et pålagt vitenskapelig basert system for kvoteforvaltning.
Fiskeriforvaltningen ivaretas av Statssekretær i Fiskeridepartementet («Subsecretaria de Pesca»), en underavdeling som rapporterer til Finansministeren (Minister of Economics).
Kontrollen med samtlige fiskeaktiviteter (industrielle, profesjonelle eller sportsrelaterte) er underlagt Den nasjonale fiskeritjenesten («Servicio Nacional de Pesca» eller Sernapesca), som i enkeltsaker kan delegere denne myndigheten til private, uavhengige foretak, slik tilfellet er for kontroll av ilandføring av fisk.
Inntil innføringen av endringen i fiskeriloven i 2013 var fangstkvoter tilknyttet et fiskefartøy og kunne ikke deles eller overføres individuelt. Denne type fangstkvoter («Permiso de Pesca») eksisterer fortsatt for de artene som ikke omfattes av de nye bestemmelsene over overførbare fangstkvoter («Licencia Transable de Pesca» eller LTP), som kjempeblekksprut og makrell.
Imidlertid faller alle de viktigste kommersielle artene som fiskes av den industrielle flåten under LTP-systemet, som ble tildelt ved å anvende samme individuelle kvote som var fastsatt av den tidligere endringen som var nedfelt i lov nr. 19.713 av 2001 (som ble modifisert i 2013 etter å ha vært virksom i 12 år). Denne var basert på en 50/50 tildeling av historiske fangster mellom 1997 og 2000 og av fartøyenes lastekapasitet.
Disse LTP-ene er inndelt etter fiskearter og makroregioner (landets grupper av geografisk-administrative områder/ regioner). Fiskeriloven av 2013 slår også fast at 15% av de overførbare lisensene, LTPene, vil bli gjenstand for auksjon når det aktuelle fiskeriet når 80% av det som kan regnes som bærekraftig biomasse (Maximum Sustainable Regime – RMS) eller 3 år etter at loven trådte i kraft. Dette gjennomføres ved årlig auksjon i størrelsesorden på 5% av LTPene. Auksjonssystemet vil medføre at det blir etablert
en «LTP-B» lisens for hver auksjonerte mengde, med en varighet på 20 år. Etter denne perioden vil det være påkrevet med en ny auksjonsrunde.
LTP-ene er overførbare, enten permanent eller midlertidig, og kan dessuten brukes som garantier for finansielle institusjoner, noe som ikke var mulig under de tidligere forskriftene.
Fangstkvoter for artene som ikke faller under LTP, men er tilknyttet et fysisk fiskefartøy, er permanente. Fangstkvoter for LTP-ene utstedes for 20 år, men forlenges automatisk for en tilsvarende periode, dersom rettighetshaver har overholdt forskriftene som gjelder arbeids- og miljørelaterte forhold. Dette har vært ansett som et permanent kvotesystem, med en revisjon av loven hvert 20. år.
Fangstkvoter kan tapes eller reduseres (delvis tap), dersom et foretak:
Varemerker som er ervervet separat eller som et ledd
i en foretaksintegrasjon aktiveres som et varemerke dersom det oppfyller definisjonen som en immateriell eiendel og regnskapsføringskriteriene er oppfylt. Varemerker ervervet som en del av en foretaksintegrasjon verdsettes til virkelig verdi basert på en vurdering foretatt av eksterne vurderingseksperter. Varemerker som vurderes å ha ubegrenset økonomisk levetid avskrives ikke, men testes minst årlig for verdifall dersom hendelser eller endringer i omstendighetene tilsier at bokførte beløp kan være redusert.
Tomter, bygninger og utstyr regnskapsføres til anskaffelseskost, med fradrag for avskrivinger og nedskrivinger. Anskaffelseskost inkluderer kostnader direkte knyttet til anskaffelsen av eiendelen. Anskaffelseskost kan også omfatte gevinster eller tap overført fra egenkapital, som skyldes sikring av kontantstrøm i utenlandsk valuta ved kjøp av tomter, bygninger eller utstyr.
Påfølgende utgifter legges til driftsmidlenes balanseførte verdi eller balanseføres separat, når det er sannsynlig at fremtidige økonomiske fordeler tilknyttet påkostningen vil tilflyte konsernet, og utgiften kan måles pålitelig. Øvrige reparasjons- og vedlikeholdskostnader føres over resultatet i den perioden utgiftene pådras.
Tomter avskrives ikke. Bygninger består hovedsakelig av fabrikker og kontorer. Andre driftsmidler avskrives etter den lineære metode, slik at anleggsmidlenes anskaffelseskost avskrives til restverdi over forventet utnyttbar levetid, som er:
| Beskrivelse | Sektor | Avskrivings periode |
|---|---|---|
| Transportmidler | Villfangst og laks |
3–10 år |
| Inventar og annet utstyr | Villfangst og laks |
3–25 år |
| Bygninger | Villfangst og laks |
12–50 år |
| Fiskebåter og utstyr knyttet til fiskebåtene |
Villfangst | 8–30 år |
| Maskiner og utstyr knyttet til fiskemelfabrikker |
Villfangst | 10–50 år |
| Maskiner og utstyr knyttet til konsumfabrikker |
Villfangst | 7–30 år |
| Annet produksjonsutstyr | Villfangst | 3–30 år |
| Fôringsflåter knyttet til oppdrettsproduksjon |
Laks | 10–15 år |
|---|---|---|
| Båter i oppdrettsproduksjon | Laks | 10–15 år |
| Tekn. installasjoner (komponenter) på fôringsflåter/båter |
Laks | 5–10 år |
| Produksjonsutstyr i sjø – oppdrett |
Laks | 5–15 år |
| Produksjonsutstyr (på land) – oppdrett |
Laks | 5–15 år |
| Komponenter knyttet til produksjonsutstyr på land |
Laks | 10 år |
Driftsmidlenes utnyttbare levetid, restverdi og avskrivningsmetoder, vurderes på hver balansedag og endres hvis nødvendig.
Når balanseført verdi på et driftsmiddel er høyere enn estimert gjenvinnbart beløp, skrives verdien ned til gjenvinnbart beløp. Gevinst og tap ved avgang utgjør forskjellen mellom salgspris og balanseført verdi. Disse vises i resultatet som andre gevinster og tap.
Eiendeler med ubestemt utnyttbar levetid avskrives ikke og vurderes årlig for verdifall. Eiendeler som avskrives vurderes for verdifall når det foreligger indikatorer på at fremtidig inntjening ikke kan forsvare eiendelens balanseførte verdi. En nedskrivning resultatføres med forskjellen mellom balanseført verdi og gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av virkelig verdi med fradrag av salgskostnader og bruksverdi. Ved vurdering av verdifall, grupperes anleggsmidlene på det laveste nivået der det er mulig å skille ut uavhengige kontantstrømmer (kontantstrømgenererende enheter). Ved hver rapporteringsdato vurderes mulighetene for reversering av tidligere nedskrivninger på ikkefinansielle eiendeler (unntatt goodwill).
Konsernet klassifiserer finansielle eiendeler i følgende kategorier: Til virkelig verdi over resultatet, lån og fordringer og eiendeler tilgjengelige for salg. Klassifiseringen avhenger av hensikten med eiendelen. Ledelsen klassifiserer finansielle eiendeler ved anskaffelse.
(a) Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet
er finansielle eiendeler holdt for handelsformål. En finansiell eiendel klassifiseres i denne kategorien dersom den primært er anskaffet med henblikk på å gi fortjeneste fra kortsiktige prissvingninger. Derivater klassifiseres som holdt for handelsformål, med mindre de er en del av en sikring (se «Derivater og sikring» under). Eiendeler i denne kategorien er klassifisert som omløpsmidler dersom de skal omsettes innen 12 måneder, hvis ikke er de klassifisert som anleggsmidler.
Utlån og fordringer er finansielle eiendeler som ikke er derivater og som har faste eller bestemte betalinger, og som ikke omsettes i et aktivt marked. De klassifiseres som omløpsmidler, med mindre de forfaller mer enn 12 måneder etter balansedagen. Utlån og fordringer består av kundefordringer og andre fordringer, samt kontanter og kontantekvivalenter i balansen (note 19).
Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg er finansielle eiendeler som ikke er derivater og som man velger å plassere i denne kategorien eller som ikke tilhører noen annen kategori. De klassifiseres som anleggsmidler så sant ikke investeringen forfaller eller ledelsen ikke har til hensikt å selge investeringen innen 12 måneder fra balansedagen.
Vanlige kjøp og salg av investeringer innregnes på avtaletidspunktet, som er den dagen konsernet forplikter seg til å kjøpe eller selge eiendelen. Alle finansielle eiendeler som ikke føres til virkelig verdi over resultatet, balanseføres første gang til virkelig verdi med tillegg av transaksjonsutgifter. Finansielle eiendeler som føres til virkelig verdi over resultatet regnskapsføres ved anskaffelsen til virkelig verdi og transaksjonskostnader resultatføres. Finansielle eiendeler fraregnes balansen når rettighetene til å motta kontantstrømmer fra investeringen opphører eller når disse rettighetene er blitt overført og konsernet har overført det aller vesentligste av risiko- og gevinstpotensialet. Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg og finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet måles i etterfølgende perioder til virkelig verdi.
Endringer i virkelig verdi på pengepostverdipapirer i utenlandsk valuta som er klassifisert som tilgjengelig for salg splittes i omregningsdifferanse, eventuelle endringer i amortisert kost på verdipapirene og annen endring i regnskapsført verdi av verdipapirene.
Omregningsdifferanser knyttet til pengepostverdipapirer
resultatføres, mens endringer i andre verdipapirer føres direkte i egenkapitalen. Annen endring i regnskapsført verdi av pengepostverdipapirer og verdiendringer på egenkapitalinstrumenter klassifisert som tilgjengelig for salg føres som utvidet resultat.
Når verdipapirer klassifisert som tilgjengelig for salg selges eller nedskrives, føres samlet verdiregulering som er ført i egenkapitalen over resultatet som gevinst eller tap fra investeringer i verdipapirer.
Effektiv rente på rentebærende instrumenter kalkulert ved effektiv rente-metoden resultatføres under finansinntekter. Utbytte på aksjer klassifisert som tilgjengelig for salg føres over resultatet, under andre inntekter, når konsernets rett til utbyttet er fastslått.
Finansielle eiendeler og forpliktelser presenteres netto i balansen når det foreligger en motregningsrett som kan håndheves juridisk og en har til hensikt å gjøre opp netto eller realisere eiendelen og gjøre opp forpliktelsen samtidig. Retten til motregning kan ikke være betinget av en framtidig hendelse, og må være juridisk håndhevbar i alle situasjoner (ordinær drift, mislighold, insolvens eller konkurs) som selskapet eller motparten kan komme i.
Virkelig verdi av børsnoterte investeringer er basert på gjeldende kjøpskurs. Hvis markedet for verdipapiret ikke er aktivt (eller hvis det gjelder et verdipapir som ikke er børsnotert), bruker konsernet verdsettelsesteknikker for å fastsette den virkelige verdien. Disse omfatter nylig gjennomførte transaksjoner til markedsvilkår, henvisning til andre instrumenter som i vesentlig grad er like, bruk av diskontert kontantstrømsanalyse og opsjonsmodeller. Teknikkene vektlegger markedsinformasjon i størst mulig grad og i minst mulig grad selskapsspesifikk informasjon.
På hver balansedag vurderer konsernet om det finnes objektive indikatorer som tyder på verdiforringelse av enkelte eiendeler eller grupper av finansielle eiendeler.
Dersom det foreligger indikasjoner på verdifall for et gjeldsinstrument, og verdireduksjoner tidligere har vært ført over utvidet resultat, skal beløp som tidligere er innregnet i utvidet resultat omklassifiseres og føres over resultatregnskapet som nedskrivning. Beløpet måles som differansen mellom anskaffelseskost og dagens virkelige verdi, med fradrag for nedskrivninger som tidligere er resultatført. Dersom den virkelige verdien av et gjeldsinstrument klassifisert som tilgjengelig for salg i en etterfølgende periode øker, og økningen objektivt kan knyttes til en hendelse som skjedde etter at nedskrivningen ble resultatført, skal verdifallet reverseres i resultatregnskapet.
For egenkapitalinstrumenter er en vesentlig eller langvarig reduksjon i virkelig verdi på instrumentet under anskaffelseskost, også en indikasjon på at eiendelen er utsatt for verdifall. Dersom det foreligger indikasjoner på verdifall, og verdireduksjoner tidligere har vært ført over utvidet resultat, skal det akkumulerte tapet som er innregnet i utvidet resultat omklassifiseres og nedskrivningen resultatføres. Beløpet måles som differansen mellom anskaffelseskost og dagens virkelige verdi, med fradrag for verdifall som tidligere er nedskrevet over resultatet. Slike nedskrivninger skal ikke reverseres over resultatregnskapet.
Varer vurderes til det laveste av anskaffelseskost og netto realisasjonsverdi. Anskaffelseskost beregnes ved bruk av først-inn, først-ut metoden (FIFO). For ferdig tilvirkede varer og varer under tilvirkning består anskaffelseskost av utgifter til materialforbruk, direkte lønnskostnader, andre direkte kostnader og indirekte produksjonskostnader (basert på normal kapasitet). Lånekostnader medregnes ikke. Netto realisasjonsverdi er estimert salgspris fratrukket kostnader for ferdigstillelse og salg.
De biologiske eiendelene i konsernet består av levende fisk, i det aller vesentligste laks og ørret, og i alle stadier i livssyklusen. Avhengig av hvor i livssyklusen fisken befinner seg, deles fisken inn i to hovedgrupper. Tidligst i livssyklusen inngår fisken i gruppe (1) rogn, yngel og settefisk. Fisken befinner seg da på land. Når fisken er stor nok til å bli satt ut i sjøen, bytter den gruppe til (2) matfisk. I gruppen matfisk inngår også undergruppen stamfisk, som brukes til å produsere rogn. Siden denne undergruppen er uvesentlig, behandles den på samme måte som øvrig slakteklar matfisk.
I tillegg til laks og ørret består beholdningen også av rensefisk. Denne fiskearten benyttes i produksjonen av laks og ørret som et tiltak mot lakselus. Til tross for et betydelig antall produserte rensefisk, er både volum og verdi på denne arten relativt liten, og i regnskapsmessig sammenheng uvesentlig for konsernet. Derfor er denne arten av forenklingshensyn gruppert sammen med rogn, yngel og settefisk.
Biologiske eiendeler reguleres i IAS 41 Landbruk. Hovedregelen er at biologiske eiendeler skal måles til virkelig verdi fratrukket salgskostnader, med mindre virkelig verdi ikke kan måles pålitelig. Måling av virkelig verdi er regulert av IFRS 13. Med virkelig verdi menes den prisen som ville blitt oppnådd ved salg av eiendelen i en velordnet transaksjon mellom markedsdeltagere på måletidspunktet under de gjeldende forholdene i markedet.
For rogn, yngel og settefisk, samt rensefisk, anses historisk kost å være en rimelig tilnærming til virkelig verdi grunnet liten biologisk omdanning (IAS 41.24). Denne vurderingen må sees i lys av at smolten i dag settes ut i sjøen når den har en relativt liten vekt. Samtidig utgjør denne gruppen en begrenset andel av de biologiske eiendelene til konsernet målt i både volum og i verdi. Dersom det blir endringer i fremtiden, som gjør at smolten som produseres blir vesentlig større før den settes ut i sjøen, vil en ny vurdering måtte gjøres.
For matfisk beregnes virkelig verdi ved bruk av en nåverdimodell på nivå tre i verdsettelseshierarkiet i IFRS 13. For nærmere informasjon om verdsettelseshierarkiet vises til noten for finansielle instrumenter. I tråd med IFRS 13 legges høyeste og beste bruk av de biologiske eiendelene til grunn i verdsettelsen. I forhold til prinsippet om høyeste og beste bruk anser konsernet at fisken har optimal slaktevekt idet den når en levende vekt som tilsvarer 4 kilo sløyd vekt. Dette gir en levende vekt på 4,8 kg. Fisk som har en levende vekt på 4,8 kg eller mer klassifiseres som slakteklar fisk (moden fisk), mens fisk som ennå ikke har oppnådd denne vekten klassifiseres som ikke-slakteklar fisk (umoden fisk). For slakteklar fisk anses høyeste og beste bruk å være å slakte og selge fisken så raskt som mulig i den påfølgende måneden etter balansedagen. For ikke-slakteklar fisk anses i utgangspunktet høyeste og beste bruk å være å oppdrette fisken videre til den oppnår slakteklar vekt, og deretter slakte og selge den. Slaktetidspunktet som benyttes ved verdsettelsen, kan imidlertid fremskyndes dersom lokalitetsspesifikke forhold tilsier det. Dette vil kunne være tilfellet ved biologiske utfordringer (sykdom, lusepåslag mv.). det var mulig for bransjen å gjennomføre større endringer. Av den grunn ble det i årsregnskapet for 2015 kommunisert en målsetting om å gjennomføre de nødvendige tilpasninger i løpet av 2016. Høsten 2016 ble bransjegruppen enig om å erstatte den gamle tilvekstmodellen med en nåverdimodell. Ved årets utgang var bransjegruppens deltakere enige om hovedlinjene i den nye beregningsmodellen. Austevoll Seafood ASA har benyttet den nye beregningsmodellen med virkning for regnskapsåret 2016. På grunn av tidlig implementering, og hensynet til bransjens felles målsetting om størst mulig ensartethet i forhold til beregning og parametere, vil det være naturlig å legge til grunn at det kan skje tilpasninger i modell og parametere i 2017 for å nå dette målet. Endringen av modell er av beregningsteknisk art, og er således ingen prinsippendring. Effekten av endringen er derfor behandlet som en estimatendring i tråd med IAS 8 og regnskapsført over resultatet i 2016. Regnskapsmessig effekt av overgangen er presentert i note om biologiske eiendeler.
Finanstilsynet konkluderte med at det var større forskjeller i praksis mellom selskapene enn det årsrapportene kunne gi inntrykk av. Slike forskjeller bidrar til å redusere sammenlignbarheten mellom selskapene. Rapporten ligger i sin helhet tilgjengelig på Finanstilsynets hjemmeside. Det ble ikke konkludert med at undersøkte rapporterte tall fra de kontrollerte selskapene var feil. Finanstilsynet oppfordret imidlertid bransjen til å forsøke å utvikle felles prinsipper for behandling av dødelighet, samt en felles verdivurderingsmodell, for å skape større sammenlignbarhet i fremtidig rapportering. Finanstilsynet har i hele perioden siden sitt rundskriv fra 2011, oppfordret bransjen til å gå over til en kontantstrømmodell (nåverdimodell) for beregning av virkelig verdi. I henhold til IFRS 13, som ble implementert i 2013, er dette også det foretrukne alternativet. De berørte selskapene gikk derfor sammen i en bransjegruppe som har arbeidet med problemstillingene Finanstilsynet har påpekt. Perioden fra Finanstilsynets rapport var klar og frem til utgangen av 2015, var imidlertid for kort til at
Den 17. november 2015 offentliggjorde Finanstilsynet en rapport fra tematilsyn for oppdrettsforetak, der seks børsnoterte oppdrettsselskaper hadde blitt kontrollert, herunder Lerøy Seafood Group ASA. I forhold til biologiske eiendeler var det to temaer som ble drøftet. Det ene var oppdrettsselskapenes behandling av dødelighet og det andre var beregning av virkelig verdi. I den gamle beregningsmodellen ble den forventede fortjenesten innregnet lineært i takt med den biologiske utviklingen, og tillagt historisk balanseførte kostnader. Av denne grunn ble virkelig verdi påvirket av foretaksspesifikke forhold, herunder metode for regnskapsføring av dødelighet. Denne teoretiske svakheten ble kritisert av Finanstilsynet.
Den nye modellen er en kontantstrømbasert nåverdimodell, som er uavhengig av historiske og foretaksspesifikke forhold. I et hypotetisk marked med perfekt konkurranse ville en hypotetisk kjøper av levende fisk maksimalt være villig til å betale nåverdien av den forventede fremtidige fortjenesten fra salg av fisken når den er slakteklar. Den forventede fremtidige fortjeneste, hensyntatt alle prisjusteringer og betalbare utgifter til ferdigstillelse, utgjør kontantstrømmen. Det gjøres ikke noe fradrag for salgsutgifter, da disse ikke kan observeres i markedet. De antas også å være uvesentlige.
Inngående kontantstrømmer beregnes som en funksjon av forventet volum multiplisert med forventet pris. For fisk som ikke er slakteklar gjøres det et fradrag for forventede gjenstående kostnader for å oppdrette fisken videre til slakteklar vekt. Kontantstrømmen diskonteres månedlig med en diskonteringssats. Diskonteringssatsen består av tre hovedkomponenter: (1) risiko for hendelser som påvirker kontantstrømmen, (2) hypotetisk konsesjonsleie og (3) tidsverdien av penger. Se note om viktige regnskapsmessige estimater og vurderinger for nærmere detaljer om diskonteringen, og sensitivitetsanalyse.
Når det gjelder forventet biomasse (volum) er denne basert på faktisk antall individ i sjøen på balansedagen, justert for forventet dødelighet frem til slaktetidspunkt og multiplisert med forventet slaktevekt per individ på slaktetidspunktet. Måleenheten er det enkelte individ. Men av praktiske hensyn utføres beregningen på lokalitetsnivå. Levende vekt på fisk i sjø regnes om til sløyd vekt for å få samme måleenhet som prisene settes i.
I forhold til pris tas det utgangspunkt i forwardpriser fra Fish Pool. Dette begrunnes med at det ikke eksisterer effektive markeder for salg av levende fisk. Fish Pool er en markedsplass for finansielle kjøps- og salgsavtaler på superior norsk laks i størrelsen 3-6 kg sløyd vekt. På Fish Pool publiseres daglig oppdaterte fremtidspriser (forward) for slaktet laks. Volumet er imidlertid begrenset. Markedet vurderes derfor i utgangspunktet til å ikke være tilstrekkelig aktivt og effektivt. Men til tross for dette mener konsernet at de observerbare fremtidsprisene likevel må anses som den beste tilnærmingen til en hypotetisk pris på salg av laks. Salg av ørret i Norge har et betydelig lavere volum, og har ikke tilsvarende observerbare markedspriser. Historisk har imidlertid ørretprisene vært tett korrelert med prisene på laks. Forwardprisene for laks benyttes derfor som et utgangspunkt også for vurdering av virkelig verdi på ørret. Forwardprisen for den måneden som fisken forventes å bli slaktet benyttes i beregningen av
forventet kontantstrøm. Prisen oppgitt hos Fishpool justert for eksportørtillegg og clearingkostnad, utgjør referanseprisen. Denne prisen justeres deretter for forventet slaktekostnad (brønnbåt, slakt og pakking i kasse) og transport til Oslo. I tillegg justeres det for eventuelle forventede størrelsesforskjeller samt kvalitetsforskjeller. Justeringene i forhold til referanseprisen gjøres på lokalitetsnivå. Med mindre lokalitetsspesifikke forhold tilsier det, benyttes det felles regionale parametere.
Endringen i estimert virkelig verdi på de biologiske eiendelene etter IAS 41 regnskapsføres over resultatet og inngår i linjen for virkelig verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler. Regnskapslinjen omfatter til sammen tre resultatelementer: (1) endring i virkelig verdijustering på beholdning av fisk i sjø, (2) endring i virkelig verdi på tapskontrakter og (3) endring i virkelig verdi på urealisert gevinst/tap knyttet til finansielle kjøps- og salgskontrakter for fisk på Fish Pool.
Tapskontrakter er kontrakter hvor utgiftene ved å oppfylle kontraktene er høyere enn de økonomiske fordelene som selskapet forventer å motta ved oppfylling av kontrakten. Konsernet inngår kontrakter knyttet til fremtidig levering av laks og ørret. Siden biologiske eiendeler er regnskapsført til virkelig verdi, vil virkelig verdi-justeringen av biologiske eiendeler være inkludert i de forventede utgiftene ved å oppfylle kontrakten. Dette medfører at for fysiske leveringskontrakter hvor kontraktsprisen ligger lavere enn prisen lagt til grunn i beregningen av virkelig verdi av de biologiske eiendelene, vil disse bli ansett som en tapskontrakt etter IAS 37, selv om kontraktsprisen ligger høyere enn produksjonskostnaden for fisken. Ved periodeslutt vurderer ledelsen om det foreligger tapskontrakter ved å estimere verdien av forpliktelsen per kontrakt. Vurderingen bygger på flere forutsetninger og estimater. I beregningen inkluderes alle kontrakter med salg av laks og ørret hvor fisken er produsert i konsernet. For kontrakter der produktet som skal leveres har en høyere foredlingsgrad enn sløyd fisk, regnes kontraktsprisen om til pris per kilo sløyd vekt basert på estimert utbyttegrad for de ulike produkttypene og normale foredlingskostnader i henhold til konsernets kalkyler. Alle kontraktspriser regnes om til norske kroner. For kontrakter som inneholder ulike produkttyper beregnes en vektet pris. Den vektede prisen per kontrakt sammenstilles deretter med en beregnet benchmark-pris per måned. Denne prisen tilsvarer prisen som benyttes som utgangspunkt for verdsettelse av de biologiske eiendelene, og er basert på fremtidspriser fra Fish Pool justert for eksportmargin og frakt fra
oppdretter til Oslo. En avsetning innregnes i balansen og er klassifisert som annen kortsiktig gjeld.
Fish Pool kontrakter benyttes ikke i noen særlig stor grad av konsernet som prissikringsinstrument. Dette skyldes at omsetningen av slike kontrakter hos Fish Pool fremdeles er begrenset, og volumene er lave. I de tilfellene hvor dette er benyttet, er kontraktene behandlet som finansielle instrumenter i balansen (derivater), hvor urealisert gevinst er klassifisert som andre kortsiktige fordringer og urealisert tap er klassifisert som annen kortsiktig gjeld.
Ettersom regnskapet også presenterer tilvirkningskost for varelageret av levende fisk er det av betydning hvordan dødelighet behandles. Kostnader knyttet til unormal dødelighet kostnadsføres løpende over resultatet og presenteres på linjen for endring varelager, mens normalt svinn anses som en del av tilvirkningskostnaden. Virkelig verdi av biologiske eiendeler påvirkes ikke av prinsipp for håndtering av dødelighetskostnader. Hvorvidt dødeligheten er normal eller unormal innebærer utøvelse av skjønn. Konsernet benytter en felles indikator og terskel for alle havbruksenhetene. Dersom dødeligheten ved en lokalitet i en måned overstiger 1,5 % av inngående antall fisk ved lokaliteten anses dette som en indikasjon på at unormal dødelighet kan foreligge. Det gjøres da en nærmere vurdering for å fastslå om dødeligheten er unormal. I disse vurderingene tas det hensyn til dødelighetsårsak og størrelse på fisken. Se note om biologiske eiendeler for nærmere beskrivelse av dødelighetskostnader og eventuelle hendelser som har medført unormal dødelighet.
Kundefordringer måles til virkelig verdi på transaksjonstidspunktet, som i de fleste tilfeller vil være sammenfallende med pålydende på fordringen. Ved senere måling vurderes kundefordringer til pålydende, fratrukket avsetninger for tap. Avsetning for tap regnskapsføres når det foreligger objektive indikatorer for at konsernet ikke vil motta oppgjør i samsvar med opprinnelige betingelser. Vesentlige økonomiske problemer hos kunden, sannsynligheten for at kunden vil gå konkurs eller gjennomgår økonomisk restrukturering og utsettelser og mangler ved betaling ansees som indikatorer på at kundefordringer må helt eller delvis nedskrives.
Bokført verdi av kundefordringene reduseres ved bruk av en avsetningskonto, endringer i avsetningen resultatføres som andre driftskostnader. Når en kundefordring er tapt, blir den ført mot avsetningskontoen for tap på fordringer. Eventuelle senere innbetalinger på tidligere tapsførte fordringer resultatføres under andre driftskostnader.
Kontanter og kontantekvivalenter består av kontanter, bankinnskudd, andre kortsiktige, lett omsettelige investeringer med maksimum tre måneders opprinnelig løpetid og trekk på kassekreditt. I balansen er kassekreditt inkludert i lån under kortsiktig gjeld.
Ordinære aksjer klassifiseres som egenkapital. Utgifter som knyttes direkte til utstedelse av nye aksjer eller opsjoner med fradrag av skatt, føres som reduksjon av mottatt vederlag i egenkapitalen.
Dersom et konsernselskap kjøper aksjer i morselskapet, føres vederlaget for slike egne aksjer, inkludert eventuelle transaksjonskostnader - fratrukket skatt, til reduksjon i annen innbetalt egenkapital (tilordnet morselskapets aksjonærer) inntil aksjene blir annullert, eller solgt igjen. Dersom egne aksjer senere blir solgt føres vederlaget, fratrukket direkte marginale transaksjonskostnader og tilknyttede skattevirkninger som økning av annen innskutt egenkapital tilordnet morselskapets aksjonærer.
Selskapene i konsernet har ulike pensjonsordninger. Pensjonsordningene er generelt finansiert gjennom innbetalinger til forsikringsselskaper eller pensjonskasser, fastsatt basert på periodiske aktuarberegninger. Pensjonsplanene kan være enten innskuddsbasert eller ytelsesbasert.
En innskuddsplan er en pensjonsordning hvor konsernet betaler faste bidrag til en separat juridisk enhet. Konsernet har ingen juridisk eller annen forpliktelse til å betale ytterligere bidrag hvis enheten ikke har nok midler til å betale alle ansatte ytelser knyttet til opptjening i inneværende og tidligere perioder.
En ytelsesplan er en pensjonsordning som ikke er en innskuddsplan. Typisk er en ytelsesplan en pensjonsordning som definerer en pensjonsutbetaling som en ansatt vil motta ved pensjonering.
Pensjonsutbetalingen er normalt avhengig av en eller flere faktorer slik som alder, antall år i selskapet og lønn.
Regnskapsmessig forpliktelse for ytelsesordningene er nåverdien av forpliktelsen på balansedagen, med fradrag
for virkelig verdi av pensjonsmidlene. Bruttoforpliktelsen er beregnet av uavhengige aktuarer som anvender «påløpte ytelsers metode» («projected unit credit method») ved beregningen. Bruttoforpliktelsen diskonteres til nåverdi ved bruk av renten på høykvalitets foretaksobligasjoner utstedt i den valuta som forpliktelsen skal utbetales, og med tilnærmet lik løpetid som utbetalingshorisonten av forpliktelsen.
Gevinster og tap som oppstår ved rekalkulering av forpliktelsen som følge av erfaringsavvik og endringer i aktuarmessige forutsetninger føres mot egenkapitalen via utvidet resultat i perioden de oppstår.
Sluttvederlag blir betalt når ansettelsesforhold avsluttes av konsernet før det normale tidspunktet for pensjonering eller når en ansatt frivillig aksepterer å slutte mot et slikt vederlag. Konsernet regnskapsfører sluttvederlag når det beviselig er forpliktet til enten å avslutte arbeidsforholdet til dagens arbeidstakere i henhold til en formell, detaljert plan som konsernet ikke kan trekke tilbake, eller til å gi sluttvederlag som følge av et tilbud som er gitt for å oppfordre til frivillig avgang. Sluttvederlag som forfaller mer enn 12 måneder etter balansedagen diskonteres til nåverdi.
Lån regnskapsføres til virkelig verdi når utbetaling av lånet finner sted, med fradrag for transaksjonskostnader. Lån klassifiseres som kortsiktig gjeld med mindre det foreligger en ubetinget rett til å utsette betaling av gjelden i mer enn 12 måneder fra balansedato.
Låneutgifter som påløper under konstruksjon av driftsmidler balanseføres fram til eiendelen er klar til påtenkt bruk. Andre låneutgifter kostnadsføres.
Leiekontrakter vedrørende varige driftsmidler der konsernet i hovedsak innehar all risiko og kontroll, klassifiseres som finansielle leieavtaler. Finansielle leieavtaler balanseføres ved leieperiodens begynnelse til det laveste av virkelig verdi på leide driftsmidler og nåverdien av den samlede minimumsleie.
Hver leiebetaling allokeres mellom et avdragselement og et renteelement på en slik måte at det oppnås en konstant rentekostnad på utestående balanseført
leieforpliktelse. Rentekostnaden resultatføres som finanskostnad. Leieforpliktelsen, med fradrag for rentekostnadene, klassifiseres som annen langsiktig gjeld. Varige driftsmidler anskaffet gjennom en finansiell leieavtale avskrives over forventede brukstid, leieavtalens varighet tas i betraktning når brukstid fastsettes.
Leieavtaler der en ikke uvesentlig del av risiko og avkastning knyttet til eierskap fortsatt ligger hos utleier, klassifiseres som operasjonelle leieavtaler. Leiebetaling ved operasjonelle avtaler (med fradrag for eventuelle økonomiske insentiver fra utleier) kostnadsføres lineært over leieperioden.
Avsetninger (for f.eks. miljømessige utbedringer, restrukturering og rettslige krav) resultatføres når:
Avsetning for restruktureringskostnader omfatter termineringsgebyr på leiekontrakter og sluttvederlag til ansatte. Det avsettes ikke for fremtidige driftstap.
I tilfeller hvor det foreligger flere forpliktelser av samme natur, fastsettes sannsynligheten for at forpliktelsen vil komme til oppgjør ved å vurdere gruppen under ett. Avsetning for gruppen regnskapsføres selv om sannsynligheten for oppgjør knyttet til gruppens enkeltelementer kan være lav.
Avsetninger måles til nåverdien av forventede utbetalinger for å innfri forpliktelsen. Det benyttes en diskonteringssats før skatt som reflekterer nåværende markedssituasjon og risiko spesifikk for forpliktelsen. Økningen i forpliktelsen som følge av endret tidsverdi føres som finanskostnad.
Utbyttebetalinger til selskapets aksjonærer klassifiseres som gjeld fra og med det tidspunkt utbyttet er fastsatt av generalforsamlingen.
DERIVATER OG SIKRING Derivater balanseføres til virkelig verdi på det tidspunkt
derivatkontrakten inngås, og deretter løpende til virkelig verdi. Regnskapsføringen av tilhørende gevinster og tap avhenger av hvorvidt derivatet er utpekt som et sikringsinstrument, og hvis dette er tilfelle, typen av sikring. Konsernet klassifiserer derivater som inngår i en sikring av virkelig verdi av en balanseført eiendel, forpliktelse eller ikke regnskapsført bindende tilsagn (virkelig verdi sikring) som virkelig verdi sikring, eller b) sikring av variabilitet i kontantstrømmer knyttet til en særskilt risiko i en balanseført eiendel, forpliktelse eller svært sannsynlig planlagt transaksjon (kontantstrømsikring).
Ved inngåelse av sikringsforholdet dokumenterer konsernet sammenhengen mellom sikringsinstrumentene og sikringsobjektene, i tillegg til formålet med risikostyringen og strategien bak de forskjellige sikringstransaksjonene. Konsernet dokumenterer også sin vurdering av hvorvidt derivatene som benyttes er svært effektive i å utligne endringene i virkelig verdi eller kontantstrøm knyttet til sikringsobjektene. Slike vurderinger dokumenteres både ved inngåelse av sikringsforholdet og løpende i sikringsperioden.
Virkelig verdisikring av derivater er vist i note 22. Virkelig verdi av et sikringsinstrument blir klassifisert som anleggsmiddel eller langsiktig forpliktelse, dersom sikringsinstrumentet har forfall om mer enn 12 måneder, og som kortsiktig dersom forfall er om mindre enn 12 måneder.
Endringer i virkelig verdi på derivater som øremerkes og kvalifiserer for sikring av virkelig verdi og som er effektive, resultatføres sammen med endringen i virkelig verdi knyttet til den sikrede risikoen på den tilhørende sikrede eiendel eller forpliktelse. Sikring av virkelig verdi benyttes kun til sikring av fastrentelån. Gevinsten eller tapet knyttet til den effektive del av rentebytteavtaler som sikrer fastrentelån resultatføres som »Finanskostnader». Gevinst eller tap knyttet til den ineffektive del resultatføres som »Netto andre (tap) gevinster». Endringer i virkelig verdi på det sikrede fastrentelånet som kan henføres til sikret renterisiko resultatføres som »Finanskostnader».
Dersom sikringen ikke lenger oppfyller kriteriene for sikringsbokføring, skal regnskapsført effekt av sikringen for sikringsobjekter som føres til amortisert kost, amortiseres over perioden frem til instrumentets forfall.
Den effektive delen av endring i virkelig verdi på
derivater som øremerkes og kvalifiserer som sikringsinstrument i en kontantstrømsikring, regnskapsføres over utvidet resultat. Gevinst og tap på den ineffektive delen resultatføres som »Netto andre (tap) gevinster».
Sikringsgevinster eller -tap som er ført over utvidet resultat og akkumulert i egenkapitalen omklassifiseres til resultatregnskapet i den perioden sikringsobjektet påvirker resultatet (for eksempel når det planlagte sikrede salget finner sted). Gevinster eller tap som knytter seg til den effektive del av rentebytteavtaler som sikrer lån med flytende rente resultatføres under »Finanskostnader». Gevinsten eller tapet som knytter seg til den ineffektive delen resultatføres som »Netto andre (tap) gevinster ». Når den planlagte transaksjonen som sikres fører til balanseføring av en ikke-finansiell eiendel (for eksempel varer eller varige driftsmidler), omklassifiseres gevinst og tap som tidligere er ført over utvidet resultat som justering av anskaffelseskost for eiendelen. Til slutt blir beløpet resultatført i form av varekostnad eller som avskrivning av varige driftsmidler.
Når et sikringsinstrument utløper eller selges, eller når en sikring ikke lenger tilfredsstiller kriteriene for sikringsbokføring, forblir samlet gevinst eller tap ført over utvidet resultat i egenkapitalen og blir omklassifisert til resultatet samtidig med at den sikrede transaksjonen blir resultatført. Hvis en sikret transaksjon ikke lenger forventes å bli gjennomført omklassifiseres balanseført beløp i egenkapitalen umiddelbart til resultatregnskapet på linjen »Netto andre (tap) gevinster».
Konsernets aktiviteter medfører ulike typer finansiell risiko: markedsrisiko (inkludert valutarisiko, kontantstrøm- og virkelig verdi renterisiko og prisrisiko), kredittrisiko, likviditetsrisiko og kontantstrømrisiko knyttet til endring i markedsrenter. Konsernets overordnede risikostyringsplan fokuserer på kapitalmarkedenes uforutsigbarhet og forsøker å minimalisere de potensielle negative effektene på konsernets finansielle resultater. Konsernet benytter finansielle derivater i noen grad for å sikre seg mot visse risikoer.
Konsernet opererer internasjonalt og er eksponert for valutarisiko i flere valutaer. Denne risikoen er særlig relevant i forhold til USD, EUR, CLP og PEN. Valutarisiko oppstår fra fremtidige transaksjoner, balanseførte eiendeler og forpliktelser og nettoinvesteringer i utenlandsk virksomhet.
For å håndtere valutarisikoen har enhetene i konsernet valutaterminkontrakter i tillegg til uttak og innskudd på flervalutakonti.
Endringer i valutakurser som påvirker kundefordringer, andre fordringer, og gjeld i andre valutaer enn
enhetenes funksjonelle valutaer vil ha en direkte påvirkning på konsernets resultatregnskap ved årsslutt.
Dersom NOK i forhold til USD var 10% sterkere/svakere per 31. desember 2016 og alle andre variabler var konstante ville det føre til et høyere/lavere resultat før skatt på MNOK 65. Endringen er beregnet med utgangspunkt i konsernets valutaeksponering på kundefordringer, leverandørgjeld og valuta gevinster/tap i forbindelse med omregning av netto rentebærende gjeld i USD.
Dersom NOK i forhold til EUR var 10 % svakere/sterkere per 31. desember 2016 og alle andre variabler var konstante ville dette føre til et lavere/høyere resultat før skatt på MNOK 58 Endringen er beregnet med utgangspunkt i konsernets valutaeksponering på kundefordringer, leverandørgjeld og valuta gevinster/tap i forbindelse med omregning av netto rentebærende gjeld i Euro.
Tilsvarende endringer i valutakurser ved årsslutt på andre valutaer er vurdert til ikke å ha vesentlig effekt på netto resultat i konsernet.
Via datterselskapet Lerøy Seafood Group ASA (LSG) er konsernet vesentlig eksponert for prisrisiko grunnet de fluktuerende markedsprisene på laks og ørret. For å
redusere denne risikoen har LSG som målsetning å omsette visse deler av selskapets produkter til faste priser.
Konsernet er dessuten eksponert for endringer i pris på andre produkter som omsettes, i hovedsak fiskemel, fiskeolje og konsumprodukter. Før salg gjennomføres, vurderer den stedlige ledelsen om prisnivået er forenlig med fastsatte fortjenestemål. Konsernet er i tillegg eksponert for prisendringer relatert til innkjøp av pelagiske råvarer. Prisrisikoen som er angitt her er ikke sikret med avledede finansinstrumenter.
Konsernets renterisiko er knyttet til langsiktige lån. Lån med flytende rente medfører en renterisiko for konsernets kontantstrøm. Fastrente utsetter konsernet for virkelig verdi renterisiko.
Konsernet søker å redusere renterisiko ved å inngå rentebytteavtaler (flytende-til-fast) for deler av låneporteføljen. Slike rentebytteavtaler har den økonomiske effekten at man konverterer lån med flytende rente til fast rente.
Per 31.12.2016 har konsernet et samlet tap på MNOK 97 (etter skatt) knyttet til rentebytteavtalene. Se note 22 for ytterligere informasjon om inngåtte avtaler og verdien av disse.
Dersom rentenivået hadde vært 0,5% høyere (lavere) gjennom året, alt annet likt, ville resultat før skatt blitt redusert (økt) med MNOK 19 i 2016 og MNOK 15 i 2015 som følge av flytende rente på lån og innskudd. Sensitivitetsanalysen er basert på netto rentebærende gjeld ved årsslutt i 2016 og 2015, hensyntatt inngåtte rentebytteavtaler.
Betingede forpliktelser som oppstår gjennom overtakelse av virksomhet verdsettes til virkelig verdi selv om forpliktelsen ikke er sannsynlig. Sannsynlighet og virkelig verdi vurderes løpende. Endringer i virkelig verdi blir inntektsført.
Betingede eiendeler innregnes ikke i regnskapet, men opplyses om dersom det er sannsynlig at fordelen vil tilfalle konsernet.
Konsernets kontantstrøm viser selskapets samlede kontantstrøm fordelt på drifts-, investerings- og finansieringsaktiviteter. Kontantstrømoppstillingen utarbeides etter den indirekte metoden. Oppstillingen viser de enkelte aktiviteters virkning på beholdning av betalingsmidler. Kontantstrøm som er knyttet til avhendelse av virksomhet er vist som kontantstrøm fra investeringsaktiviteter.
Ny informasjon etter balansedagen som vedrører konsernets finansielle posisjon på balansedagen blir tatt hensyn til i regnskapet. En hendelse etter balansedagen som ikke påvirker konsernets finansielle posisjon på balansedagen, men som vil påvirke konsernets fremtidige finansielle posisjon, blir opplyst om dersom hendelsen er av vesentlig betydning.
Resultat per aksje er beregnet ved å dele den delen av årsresultatet som er tilordnet selskapets aksjonærer med et veid gjennomsnitt av antall utstedte ordinære aksjer gjennom året.
Ved beregning av utvannet resultat per aksje, benyttes det veide gjennomsnitt av antall utstedte ordinære aksjer i omløp regulert for effekten av konvertering av alle potensielle aksjer som kan medføre utvanning.
Konsernet har innført rutiner som sikrer at salg skjer til kunder med tilfredsstillende kredittverdighet. Som utgangspunkt selger konsernet kun til nye kunder når remburs er forelagt, eller kunden betaler på forskudd. Kredittforsikring anvendes ved behov. For kunder med god betalingshistorikk ovenfor konsernet vil salg inntil visse forhåndsavtalte størrelser gjennomføres uten sikkerhetsstillelse.
Forsiktig styring av likviditetsrisiko innebærer å vedlikeholde en tilstrekkelig beholdning av likvider og omsettelige verdipapirer, å ha finansieringsmuligheter i form av et tilstrekkelig antall sikre trekkrettigheter og evne til å lukke markedsposisjoner. Med henblikk på
bransjens dynamiske natur, har konsernet som målsetting å opprettholde fleksibiliteten i finansieringen ved å ha innvilget kreditt tilgjengelig.
Ledelsen overvåker konsernets likviditetsreserve (bestående av lånefasilitet og kontantekvivalenter (note 29)) gjennom rullerende prognoser basert på forventet kontantstrøm. Dette utføres lokalt i de operasjonelle selskaper i konsernet, og i samsvar med praksis og grenser fastsatt av konsernet.
Tabellen nedenfor spesifiserer konsernets finansielle forpliktelser som ikke er derivater, klassifisert i henhold til forfallsstruktur. Beløpene i tabellen er udiskonterte kontraktsmessige kontantstrømmer. For informasjon om nedbetalingsprofil på konsernets gjeld, se note 29.
| Beløp i MNOK | Økning/reduksjon i rentepoeng | 2016 | 2015 |
|---|---|---|---|
| Påvirkning resultat før skatt | +/- 50 | -/+ 19 | -/+ 15 |
| Lånegjeld (ekskl. finansiell leasinggjeld) 1 347 1 273 1 725 Finansiell leasinggjeld 271 242 363 |
|
|---|---|
| 4 078 | |
| 267 | |
| Leverandørgjeld og annen gjeld (ekskl. lovpålagte forpliktelser) 2 220 0 1 |
24 |
| 31. desember 2015 Mindre enn 1 år 1-2 år 3-5 år |
Over 5 år |
| Lånegjeld (ekskl. finansiell leasinggjeld) 1 089 539 2 261 |
2 168 |
| Finansiell leasinggjeld 237 282 382 |
210 |
| Leverandørgjeld og annen gjeld (ekskl. lovpålagte forpliktelser) 1 292 0 1 |
24 |
| 2016 | 2015 | |
|---|---|---|
| Totale lån (note 29) | 9 238 | 7 308 |
| Minus kontanter og kontantekvivalenter | 3 745 | 2 470 |
| Minus andre rentebærende eiendeler | 0 | 0 |
| Netto lån | 5 493 | 4 838 |
| Total egenkapital | 18 213 | 13 611 |
| Totalkapital | 23 705 | 18 449 |
| Gjeldsgrad | 23 % | 26 % |
Konsernets objektive mål med styring av kapitalen er å opprettholde konsernets evne til fortsatt drift for å kunne sikre avkastning for aksjonærene og fordeler for andre interesser, og for å optimalisere kapitalstrukturen for å redusere konsernets kapitalkostnader.
For å opprettholde eller justere kapitalstrukturen, må konsernet vurdere det beløpsmessige utbytte som utbetales til aksjonærene, tilbakebetaling av kapital til aksjonærene, utstede nye aksjer eller selge eiendeler for å redusere gjeld. For ytterligere informasjon om utbyttepolitikken se note 7.
Konsernet overvåker kapitalforvaltningen med utgangspunkt i nivået på gearingen. Gearingen beregnes ved at netto rentebærende gjeld deles på totalkapitalen. Netto gjeld er kalkulert ved å ta total rentebærende gjeld, og trekke fra rentebærende eiendeler og kontanter og kontantekvivalenter. Totalkapitalen er kalkulert ved å ta total egenkapital, som vist i balansen, pluss netto gjeld.
Gearing per 31. desember 2016 og 31. desember 2015 er vist under:
Virkelig verdi av finansielle instrumenter som handles i aktive markeder (slik som verdipapirer som er tilgjengelige for salg eller til virkelig verdi over resultatet) er basert på omsetningskurs på balansedagen. Omsetningskursen som benyttes for finansielle eiendeler er gjeldende kjøpskurs. Ingen av aksjene som kategoriseres som tilgjengelig for salg omsettes i et aktivt marked.
Virkelig verdi av finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked (for eksempel enkelte OTC derivater) bestemmes ved å bruke verdsettelsesteknikker. Konsernet bruker ulike metoder og gjør forutsetninger basert på
markedsforholdene som eksisterer på hver balansedag. Andre teknikker, slik som diskontert verdi på fremtidige kontantstrømmer benyttes også i enkelte tilfeller. Virkelig verdi på forwardkontrakter i utenlandsk valuta beregnes ved å benytte kursene i forwardmarkedet på balansedagen.
Pålydende minus nedskrivninger for inntrufne tap på kundefordringer og leverandørgjeld antas omtrent å tilsvare postenes virkelig verdi. Virkelig verdi på finansielle forpliktelser (som beregnes for noteformål) estimeres ved å diskontere fremtidige kontraktsfestede kontantstrømmer med konsernets alternative markedsrente for tilsvarende finansielle instrumenter.
| Derivater | ||||
|---|---|---|---|---|
| 31.12.2016 Eiendeler |
Utlån og benyttet for fordringer sikringsformål |
Tilgjengelig for salg |
Sum | |
| Investering i aksjer | 0 | 0 | 8 | 8 |
| Kundefordringer og andre fordringer ekskl. forskuddsbet.* | 2 931 | 57 | 0 | 2 988 |
| Kontanter og kontantekvivalenter | 3 745 | 0 | 0 | 3 745 |
| Sum | 6 676 | 57 | 8 | 6 741 |
* Forskuddsbetalinger er utelatt fra fordringsposten i balansen ettersom dette er en analyse som kun kreves for finansielle instrumenter.
| Derivater | ||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 31.12.2016 Forpliktelser |
Forpliktelser til virkelig verdi over resultat |
benyttet for sikrings formål |
Andre finansielle forpliktelser |
Sum | ||||
| Lån ekskl. finansiell leasing* | 0 | 0 | 8 229 | 8 229 | ||||
| Finansiell leasing* | 0 | 0 | 1 009 | 1 009 | ||||
| Derivater | 0 | 127 | 0 | 127 | ||||
| Leverandørgjeld og annen gjeld, ekskl. lovpålagte forpliktelser* | 0 | 0 | 2 263 | 2 263 | ||||
| Sum | 127 | 11 501 | 11 629 |
* Kategoriene i denne noten er fastsatt av IAS 39. Finansielle leieavtaler er stort sett utenfor virkeområdet til IAS 39, men de er innenfor virkeområdet til IFRS 7. Derfor vises de finansielle leieavtalene separat. Valutaterminkontrakter er presentert som annen kortsiktig gjeld. Lovpålagte forpliktelser er ekskludert fra "leverandørgjeld og annen gjeld" i balansen, da denne analysen kun kreves for finansielle instrumenter.
| Derivater | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| 31.12.2015 Eiendeler |
Utlån og fordringer |
benyttet for sikringsformål |
Tilgjengelig for salg |
Sum | ||
| Kundefordringer og andre fordringer ekskl. forskuddsbet.* | 2 123 | 0 | 0 | 2 123 | ||
| Kontanter og kontantekvivalenter | 2 470 | 0 | 0 | 2 470 | ||
| Sum | 4 593 | 0 | 0 | 4 593 |
* Forskuddsbetalinger er utelatt fra fordringsposten i balansen ettersom dette er en analyse som kun kreves for finansielle instrumenter.
| 31.12.2015 Forpliktelser |
Forpliktelser til virkelig verdi over resultat |
Derivater benyttet for sikrings formål |
Andre finansielle forpliktelser |
Sum |
|---|---|---|---|---|
| Lån ekskl. finansiell leasing* | 0 | 0 | 6 277 | 6 277 |
| Finansiell leasing* | 0 | 0 | 1 031 | 1 031 |
| Derivater | 0 | 139 | 0 | 139 |
| Leverandørgjeld og annen gjeld, ekskl. lovpålagte forpliktelser* | 0 | 75 | 1 537 | 1 612 |
| Sum | 0 | 214 | 8 845 | 9 059 |
* Kategoriene i denne noten er fastsatt av IAS 39. Finansielle leieavtaler er stort sett utenfor virkeområdet til IAS 39, men de er innenfor virkeområdet til IFRS 7. Derfor vises de finansielle leieavtalene separat. Lovpålagte forpliktelser er ekskludert fra "leverandørgjeld og annen gjeld" i balansen, da denne analysen kun kreves for finansielle instrumenter. Valutaterminkontrakter er presentert som annen kortsiktig gjeld i balansen.
Tabellen under viser finansielle instrumenter etter verdsettelsesmetode. De ulike nivåene er definert som følger;
Det har ikke vært noen transaksjoner mellom nivå 1 og 2 gjennom året.
| Eiendeler vurdert til virkelig verdi gjennom resultatet | Nivå 1 | Nivå 2 | Nivå 3 |
|---|---|---|---|
| Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg | |||
| – Investering i aksjer | 0 | 0 | 34 |
| Sum eiendeler | 0 | 0 | 34 |
| Gjeld vurdert til virkelig verdi gjennom resultatet | Nivå 1 | Nivå 2 | Nivå 3 |
| Derivater benyttet til sikring | |||
| – Virkelig verdisikring | 0 | 0 | 0 |
| – Kontantstrøm sikring | 0 | 127 | 0 |
| Sum gjeld | 0 | 127 | 0 |
| Eiendeler vurdert til virkelig verdi gjennom resultatet | Nivå 1 | Nivå 2 | Nivå 3 |
|---|---|---|---|
| Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg | |||
| - investering i aksjer | 0 | 0 | 33 |
| Sum eiendeler | 0 | 0 | 33 |
| Gjeld vurdert til virkelig verdi gjennom resultatet | Nivå 1 | Nivå 2 | Nivå 3 |
| Derivater benyttet til sikring | |||
| – Virkelig verdisikring | 0 | 75 | 0 |
| – Kontantstrøm sikring | 0 | 139 | 0 |
| Sum gjeld | 0 | 214 | 0 |
Følgende tabell presenterer konsernets finansielle eiendeler og gjeld som er vurdert til virkelig verdi 31.12.2015.
Virkelig verdi av finansielle instrumenter som handles i aktive markeder er basert på børsnoterte markedskurser på balansetidspunktet. Et marked anses som aktivt dersom børskursene er enkelt og regelmessig tilgjengelige fra en børs, handler, megler, næringsgruppe eller kontrollorgan, og disse kursene representerer kurser som faktisk og regelmessig forekommer i markedstransaksjoner på armlengdebasis. Markedskursene som anvendes for finansaktiva som innehas av konsernet er dagens kjøpskurs. i nivå 3. Spesielle verdsettelsesmetoder som brukes til å verdsette finansielle instrumenter omfatter: • Notert markedspris eller handlerpris for tilsvarende instrumenter; • Virkelig verdi av rentebytteavtaler er beregnet som nåverdien av estimert fremtidig kontantstrøm basert
Virkelig verdi av finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked (for eksempel enkelte OTC derivater) bestemmes ved å bruke verdsettelsesmetoder. Disse verdsettelsesmetodene maksimerer bruken av observerbare markedsdata der disse er tilgjengelig, og er minst mulig basert på konsernets egne estimater. Dersom alle data som kreves for å fastsette virkelig verdi av et instrument er observerbare data, er instrumentet inkludert i nivå 2.
Dersom en eller flere vesentlige data ikke er basert på observerbare markedsdata, er instrumentet inkludert
Andre langsiktige fordringer, kundefordringer og andre kortsiktige fordringer er målt i nivå 3.
Estimater og skjønnsmessige vurderinger evalueres løpende og er basert på historisk erfaring og andre faktorer, inklusive forventninger om fremtidige hendelser som anses å være sannsynlige under nåværende omstendigheter.
Viktige regnskapsestimater og antakelser/forutsetninger
Konsernet utarbeider estimater og gjør antakelser/ forutsetninger knyttet til fremtiden. De regnskapsestimater som følger av dette vil per definisjon sjelden være fullt ut i samsvar med det endelige utfall. Estimater og antakelser/ forutsetninger som representerer en betydelig risiko for vesentlige endringer i balanseført verdi på eiendeler og gjeld i løpet av neste regnskapsår, drøftes nedenfor.
Konsernet gjennomfører årlig tester for å vurdere om goodwill og konsesjoner med ubestemt levetid har vært utsatt for verdifall i samsvar med regnskapsprinsippene angitt i note 2. De gjenvinnbare beløpene på inntektsgenererende enheter er fastsatt på grunnlag av beregninger av bruksverdi. Disse beregningene krever anvendelse av estimater og er nærmere beskrevet i note 15.
Konsernet skattlegges for inntekt innenfor mange ulike jurisdiksjoner. Betydelig bruk av skjønn er påkrevet for å fastsette inntektsskatten for alle land under ett i konsernregnskapet. For mange transaksjoner og beregninger vil det være usikkerhet knyttet til den endelige skatteforpliktelsen. Konsernet regnskapsfører skatteforpliktelser knyttet til fremtidige avgjørelser i skatte-/ tvistesaker, basert på estimater på om ytterligere inntektsskatt vil påløpe. Hvis det endelige utfall av sakene avviker fra opprinnelig avsatt beløp, vil avviket påvirke regnskapsført skattekostnad og avsetning for utsatt skatt i den perioden avviket fastslås. Anvendelse av bokførte skattefordeler avhenger av fremtidige positive skattemessige resultater innenfor ulike jurisdiksjoner, og kan ikke avregnes mellom ulike skatteregimer. Vurdering av nedskrivningsbehov for utsatte skattefordeler og valuering av skattefordeler er derfor basert på estimerte fremtidige skattemessige resultater innenfor de enkelte skatteregimer.
Ferdigvarer av fisk måles til laveste av produksjonskost og netto realiserbar verdi. Vesentlige fluktuasjoner i salgspriser vil påvirke slike varelager, og konsernets vurderinger kan derfor raskt utdateres.
Regnskapsføring av kundefordringer innebærer bruk av
estimater for kvantifisering av avsetning for forventede tap. Avsetninger foretas når fordringer har forfalt, eller kundens finansielle situasjon forverres, gitt at tilbakebetaling av utestående anses usikker.
Biologiske eiendeler omfatter beholdning av rogn, yngel, settefisk, rensefisk og matfisk. Biologiske eiendeler måles til virkelig verdi med fradrag for salgsutgifter. For nærmere beskrivelse av benyttede prinsippene vises det til egen beskrivelse under regnskapsprinsipper samt i note om biologiske eiendeler.
Verdsettelsen bygger på en rekke ulike forutsetninger, hvorav mange av disse er ikke-observerbare. Forutsetningene kan grupperes i fire ulike grupper: (1) Pris, (2) Kostnad, (3) Volum og (4) Diskonteringssats. For fisken som er slakteklar på balansedagen er usikkerheten i hovedsak knyttet til prisoppnåelse og volum. For fisk som ikke er slakteklar er usikkerheten høyere. I tillegg til usikkerhet knyttet til pris og volum vil det for denne fisken også være usikkerhet knyttet til gjenværende produksjonskostnader, gjenværende biologisk omdanning og gjenværende dødelighet frem mot slaktetidspunktet.
En viktig forutsetning i verdsettelsesmodellen, både for den slakteklare og den ikke-slakteklare fisken, er den forventede markedsprisen. Dette er også den forutsetningen som historisk sett har hatt størst svingninger. For å estimere den forventede prisen tas det utgangspunkt i fremtidspriser for superior norsk laks fra 3-6 kg sløyd vekt fra Fish Pool. Bruk av observerbare priser øker etter konsernets oppfatning påliteligheten og sammenlignbarheten i prisforutsetningene. For slakteklar fisk benyttes fremtidsprisen for påfølgende måned. For ikke-slakteklar fisk tas det utgangspunkt i fremtidspris for den måneden fisken antas å nå slakteklar vekt. Dersom det er sannsynlig på balansedagen at fisken kommer til å bli slaktet før den oppnår slakteklar vekt, for eksempel på grunn av biologiske utfordringer (som har oppstått før balansedagen), gjøres det en ekstra pris-justering for dette. En slik prisjustering tar hensyn til at markedsprisen per kilo for liten fisk er mindre enn for fisk med normal størrelse. Deretter justeres prisen for eksportør-margin og clearing kostnad. Dette gjelder både slakteklar og ikke-slakteklar fisk. Videre justeres det for slaktekostnader (brønnbåt, slakting og pakking i kasse), transportkostnader til Oslo og for kvalitetsforskjeller. Det justeres også for prisforskjeller mellom laks og ørret, og eventuell annen prispremie, slik som eksempelvis
ASC-sertifisert fisk. Justeringene for eksportørmargin og clearing kost er observerbare poster estimert av Fish Pool. Justering for slaktekostnader, transport-kostnader og kvalitetsforskjeller baseres på konsernets historiske kostnader per region og historisk kvalitetsfordeling, mens de øvrige justeringene er basert på en skjønnsmessig vurdering ut i fra historiske data og konsernets oppfatning om markedsutviklingen fremover.
For ikke-slakteklar fisk må det i tillegg justeres for kostnadene forbundet med å oppdrette fisken videre til slakteklar vekt. Estimater knyttet til fremtidige kostnader er basert på konsernets prognoser per lokalitet. Det er usikkerhet knyttet til både fremtidige fôrpriser, øvrige kostnader og den biologiske utviklingen (tilvekst, fôrfaktor og dødelighet). Dersom de estimerte kostnadene er høyere enn det en normal markedsaktør ville medregne, eksempelvis på grunn av tidligere inngåtte langsiktige avtaler med underleverandører, som gjør at kostnadene avviker vesentlig fra markedspris, skal kostnadsanslaget justeres for å reflektere de kostnadene som en rasjonell markedsaktør ville lagt til grunn.
Forventet slaktevolum beregnes med utgangspunkt i estimert antall fisk (individer) på balansedagen minus forventet fremtidig dødelighet, multiplisert med forventet slaktevekt (4,8 kg levende vekt). Det er usikkerhet knyttet til både antall fisk i sjø på balansedagen, gjenværende dødelighet og forventet slaktevekt. Faktisk slaktevolum kan derfor avvike fra forventet slaktevolum enten som følge av endring i den biologiske utviklingen eller dersom spesielle hendelser, som eksempelvis massedødelighet, inntreffer. Estimatet på antall fisk på balansedagen er basert på antall smolt satt ut i sjøen. Smolt-antallet justeres for telleusikkerhet og faktisk registrert dødelighet i forbindelse med utsett. Normal forventet slaktevekt er vurdert å være den levende vekten som gir 4 kg sløyd vekt, med mindre det er spesifikke forhold til stede på balansedagen som tilsier at fisken må slaktes før den når denne vekten. I så fall justeres den forventede slaktevekten. Forventet dødelighet i perioden fra balansedagen til den når slakteklar vekt er anslått til å være 1 % av inngående antall fisk per måned. I region Nord er imidlertid historisk dødelighet betydelig lavere enn ellers i landet. Derfor er den benyttede prosentsatsen for forventet dødelighet i denne regionen 0,5 %.
Hver gang det slaktes og selges fisk oppstår det en positiv
kontantstrøm. Av forenklingshensyn tillegges alle de gjenværende utgiftene samme periode som inntekten, slik at man kun får én kontantstrøm per lokalitet. Kontantstrømmen henføres til forventet slaktemåned. Summen av kontantstrømmer fra alle lokalitetene, hvor konsernet har fisk i sjø, vil da fordeles over hele den perioden det tar å få oppdrettet den fisken som befinner seg i sjøen på balansedagen. Med dagens størrelse på smolten som settes ut, og hyppigheten på smolt-utsettene, kan dette ta inntil 18 måneder. Den forventede fremtidige kontantstrømmen diskonteres månedlig. Nivået på benyttet diskonteringssats har stor innvirkning på estimatet på virkelig verdi. Den månedlige diskonteringssatsen er per 31.12.16 estimert til 6 % per måned. Diskonteringssatsen skal ta hensyn til flere forhold. Diskonteringsfaktoren består av tre hovedelementer: (1) Risikojustering, (2) Konsesjonsleie og (3) Tidsverdi.
Risikojusteringen skal reflektere det prisavslaget som en hypotetisk kjøper ville krevd for å bli kompensert for den risikoen han tar ved å investere i levende fisk fremfor en alternativ plassering. Jo lengre frem i tid slaktetidspunktet er, jo større er sjansen for at noe kan skje som påvirker kontantstrømmen. Det er tre vesentlige faktorer som kan påvirke kontantstrømmen. Volumet kan endre seg, kostnadene kan endre seg, og prisene kan endre seg. Felles for alle faktorene er at utfallsrommet ikke er symmetrisk.
Oppdrett av laks og ørret skjer ikke i et marked med fri konkurranse uten inngangsbarrierer. Grunnet begrenset tilgang på konsesjoner for oppdrett av matfisk, har disse i dag en svært høy verdi. For at en hypotetisk kjøper av levende fisk skulle kunne overta og oppdrette fisken videre, må man legge til grunn at kjøperen må inneha konsesjon, lokalitet og øvrige tillatelser som kreves for slik produksjon. I dag er det ikke tillatt å leie ut konsesjoner, men i et hypotetisk marked for kjøp og salg av levende fisk må en anta at dette vil være mulig. I et slikt scenario ville en hypotetisk kjøper krevd en betydelig rabatt for å kunne allokere en tilstrekkelig andel av avkastning til egne konsesjoner, eller alternativt dekke leiekostnadene på innleide konsesjoner. Hvordan en hypotetisk årlig leiekostnad skal utledes av priser på omsatte konsesjoner er vanskelig å modellere, da en slik kurve vil basere seg på forventninger om fremtidig fortjenesteutvikling i bransjen. Videre er det komplekst å utlede en leiepris per kortere tidsenhet og i siste instans per volum gitt at konsesjonsbegrensningene måles på ulike nivåer (lokasjon, region og selskap).
Til slutt må det diskonteres for tidsverdien på kapitalbindingen knyttet til den delen av nåverdien av kontantstrømmen som allokeres til biomassen. En må legge til grunn at en hypotetisk kjøper vil kreve å bli kompensert for alternativkostnaden ved å plassere pengene i levende fisk, fremfor å investere kapitalen i noe annet. Produksjonssyklusen for laks i sjø er i dag opp mot 18 måneder. Kontantstrømmen vil derfor strekke seg over en tilsvarende periode. Gitt konstant salgspris i hele perioden vil kontantstrømmen avta for hver måned frem i tid, ettersom det påløper kostnader ved å oppdrette fisken til slakteklar vekt. Disse øker for hver måned fisken må stå i sjøen. Dette gjør effekten av utsatt kontantstrøm lavere enn det som hadde vært tilfellet dersom kontantstrømmen hadde vært konstant. Komponenten ansees likevel som viktig på grunn av de store verdiene som ligger i beholdningen.
Etter konsernets oppfatning er følgende fire komponenter mest sentral for verdsettelsen. Disse er: (1) vektet snittpris, (2) forventet normal slaktevekt, (3) månedlig diskonteringsrente og (4) estimert antall fisk. Tabellene nedenfor viser simulert sensitivitet for endring i virkelig verdi av de biologiske eiendelene ved endring i disse parameterne:
| 3,75 | |||
|---|---|---|---|
| 4,0 | 4,25 | 4,5 | |
| Endring i forventet vekt per kg gwe | |||
| -0,25 | 0 | 0,25 | 0,50 |
| 5 409 | 5 809 | 6 210 | 6 610 |
| 5 786 | 6 207 | 6 628 | 7 049 |
| 5 911 | 6 339 | 6 768 | 7 196 |
| 6 037 | 6 471 | 6 907 | 7 342 |
| 6 162 | 6 604 | 7 046 | 7 488 |
| 6 288 | 6 737 | 7 186 | 7 635 |
| 7 604 | 8 074 | ||
| 6 665 7 135 |
| Månedlig diskonteringsrente (%) | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 4,0 % | 5,0 % | 6,0 % | 7,0 % | 8,0 % | |||
| Endring i månedlig diskonteringsrente (%) | |||||||
| -2,0 % | -1,0 % | 0,0 % | 1,0 % | 2,0 % | |||
| 56,9 | Endring i pris per kg (kr) -5,00 | 6 506 | 6 141 | 5 809 | 5 507 | 5 231 | |
| 59,9 | -2,00 | 6 963 | 6 566 | 6 207 | 5 879 | 5 581 | |
| 60,9 | -1,00 | 7 115 | 6 708 | 6 339 | 6 004 | 5 697 | |
| Snittpris per kg (kr) | 61,9 | - | 7 267 | 6 850 | 6 471 | 6 128 | 5 814 |
| 62,9 | 1,00 | 7 419 | 6 992 | 6 604 | 6 252 | 5 931 | |
| 63,9 | 2,00 | 7 571 | 7 134 | 6 737 | 6 376 | 6 047 | |
| 66,9 | 5,00 | 8 028 | 7 559 | 7 135 | 6 749 | 6 397 |
Tabellen viser endring i estimert virkelig verdi (nåverdi) før avsetning for tapskontrakter for parameterne pris per kg og forventet slaktevekt per kg sløyd vekt. For forventet slaktevekt viser tabellen endring i virkelig verdi ved en økning i forventet slaktevekt på hhv 250 og 500 gram, og for tilsvarende reduksjon. For pris gjelder endringen per krone sløyd vekt etter justering for frakt, kvalitet, størrelse og eksportørmargin.
Tabellen viser endring i estimert virkelig verdi (nåverdi) før avsetning for tapskontrakter for parametrene pris per kg og månedlig diskonteringsrente. For den månedlige diskonteringsrenten er det simulert med en absolutt endring på hhv +/- 1% og +/- 2 % (100 og 200 punkter).
| Antall fisk i beholdning (millioner) | ||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 52,8 | 54,4 | 55,5 | 56,6 | 59,5 | ||||
| Endring i antall fisk i beholdning | ||||||||
| -5 % | -2 % | 0 % | 2 % | 5 % | ||||
| 56,9 | -5,00 | 5 425 | 5 656 | 5 809 | 5 963 | 6 193 | ||
| 59,9 | -2,00 | 5 803 | 6 045 | 6 207 | 6 368 | 6 610 | ||
| Snittpris per kg (kr) | 60,9 | Endring i pris per kg | -1,00 | 5 929 | 6 175 | 6 339 | 6 503 | 6 750 |
| 61,9 | - | 6 055 | 6 305 | 6 471 | 6 639 | 6 889 | ||
| 62,9 | 1,00 | 6 181 | 6 435 | 6 604 | 6 774 | 7 028 | ||
| 63,9 | 2,00 | 6 307 | 6 565 | 6 737 | 6 909 | 7 167 | ||
| 66,9 | 5,00 | 6 685 | 6 955 | 7 135 | 7 315 | 7 585 |
Tabellen viser endring i estimert virkelig verdi (nåverdi) før avsetning for tapskontrakter for parametrene pris per kg og estimert antall fisk i beholdning på balansedagen. For antall fisk i beholdning er det simulert med endring på +/- 2 % og 5 % i antall fisk per lokalitet for samtlige lokaliteter med fisk i beholdning.
Konsernregnskapet omfatter Austevoll Seafood ASA og følgende selskaper:
Lerøy Portugal Lda Portugal Lerøy Seafood Group ASA 100,00 % Lerøy Quality Group AS Norge Lerøy Seafood AS 100,00 % Lerøy Seafood AS Norge Lerøy Seafood Group ASA 100,00 %
| Selskap | Note | Land | Morselskap | Eierandel% | Selskap | Note | Land | Morselskap | Eierandel% |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Lerøy Seafood Group ASA | 8 | Norge | Austevoll Seafood ASA | 52,69 % | Lerøy Sjømatgruppen AS | Norge | Lerøy Delico AS | 17,50 % | |
| Aker Seafoods AS | 6 | Norge | Havfisk AS | 100,00 % | Lerøy Sjømatgruppen AS | Norge | Lerøy Alfheim AS | 23,75 % | |
| Bulandet Fiskeindustri AS | Norge | Lerøy Seafood AS | 76,34 % | Lerøy Sjømatgruppen AS | Norge | Lerøy Trondheim AS | 7,50 % | ||
| Eurosalmon SAS | Frankrike | Hallvard Lerøy SAS | 100,00 % | Lerøy Sjømatgruppen AS | Norge | Lerøy Nord AS | 2,50 % | ||
| Finnmark Havfiske AS | 6 | Norge | Havfisk Båtsfjord AS | 13,34 % | Lerøy Smögen Seafood AB | Sverige | Lerøy Sverige AB | 100,00 % | |
| Finnmark Havfiske AS | 6 | Norge | Havfisk Finnmark AS | 78,45 % | Lerøy Stockholm AB | Sverige | Lerøy Sverige AB | 100,00 % | |
| Finnmark Havfiske AS | 6 | Norge | Havfisk Nordkyn AS | 5,84 % | Lerøy Sverige AB | Sverige | Lerøy Seafood Group ASA | 100,00 % | |
| Fishcut SAS | Frankrike | Hallvard Lerøy SAS | 100,00 % | Lerøy Trondheim AS | Norge | Lerøy Seafood Group ASA | 100,00 % | ||
| Hallvard Lerøy SAS | Frankrike | Lerøy Seafood AS | 100,00 % | Leröy Turkey Su Űrűnleri San. Ve Tic A.S. | Tyrkia | Lerøy Seafood Group ASA | 100,00 % | ||
| Hallvard Lerøy USA Inc | USA | Lerøy Seafood AS | 100,00 % | Lerøy Vest AS | Norge | Lerøy Seafood Group ASA | 100,00 % | ||
| Hammerfest Industrifiske AS | 6 | Norge | Havfisk Finnmark AS | 60,00 % | Melbu Fryselager AS | 6 | Norge | Norway Seafoods Group AS | 67,10 % |
| Havfisk AS | 6 | Norge | Lerøy Seafood Group ASA | 100,00 % | Nordland Havfiske AS | 6 | Norge | Havfisk Melbu AS | 47,07 % |
| Havfisk Båtsfjord AS | 6 | Norge | Havfisk Finnmark AS | 100,00 % | Nordland Havfiske AS | 6 | Norge | Havfisk Stamsund AS | 52,93 % |
| Havfisk Finnmark AS | 6 | Norge | Havfisk AS | 100,00 % | Norsk Oppdrettservice AS | 8 | Norge | Lerøy Seafood Group ASA | 51,00 % |
| Havfisk Management AS | 6 | Norge | Havfisk Finnmark AS | 100,00 % | Norsk Oppdrettservice Molde AS | Norge | Norsk Oppdrettservice AS | 0,00 % | |
| Havfisk Melbu AS | 6 | Norge | Havfisk AS | 100,00 % | Norway Seafoods A/S | 6 | Danmark | Norway Seafoods Group AS | 100,00 % |
| Havfisk Nordkyn AS | 6 | Norge | Havfisk Finnmark AS | 100,00 % | Norway Seafoods AS | 6 | Norge | Norway Seafoods Group AS | 100,00 % |
| Havfisk Stamsund AS | 6 | Norge | Havfisk AS | 100,00 % | Norway Seafoods Boulogne S.A.S | 6 | Frankrike | Norway Seafoods S.A.S. | 100,00 % |
| Laksefjord AS | Norge | Lerøy Aurora AS | 100,00 % | Norway Seafoods Group AS | 6 | Norge | Lerøy Seafood Group ASA | 100,00 % | |
| Leroy Processing Spain S.L. | Spania | Lerøy Seafood Group ASA | 100,00 % | Norway Seafoods S.A.S. | 6 | Frankrike | Norway Seafoods Group AS | 100,00 % | |
| Lerøy & Strudshavn AS | Norge | Lerøy Seafood Group ASA | 100,00 % | Preline Fishfarming System AS | Norge | Lerøy Seafood Group ASA | 91,00 % | ||
| Lerøy Aakvik Rogn og Stamfisk AS | Norge | Lerøy Midt AS | 100,00 % | Rodè Beheer B.V. | Nederland | Lerøy Seafood Group ASA | 100,00 % | ||
| Lerøy Alfheim AS | Norge | Lerøy Seafood Group ASA | 100,00 % | Rodè Retail B.V. | Nederland | Rodè Beheer B.V. | 100,00 % | ||
| Lerøy Alt i Fisk AB | Sverige | Lerøy Sverige AB | 100,00 % | Rodè Vastgoed B.V. | Nederland | Rodè Beheer B.V. | 100,00 % | ||
| Lerøy Aurora AS | Norge | Lerøy Seafood Group ASA | 100,00 % | Rodè Vis B.V | Nederland | Rodè Beheer B.V. | 100,00 % | ||
| Lerøy Culinar B.V. | Nederland | Rodè Retail B.V. | 100,00 % | Rodè Vis International AS | Norge | Rodè Beheer B.V. | 100,00 % | ||
| Lerøy Delico AS | Norge | Lerøy Seafood Group ASA | 100,00 % | Royal Frozen Seafood B.V. | Nederland | Rodè Beheer B.V. | 100,00 % | ||
| Lerøy Finland OY | Finnland | Lerøy Seafood Group ASA | 100,00 % | Senja Akvakultur Senter AS | Norge | Lerøy Aurora AS | 100,00 % | ||
| Lerøy Fossen AS | Norge | Lerøy Seafood Group ASA | 100,00 % | Sirevaag AS | Norge | Lerøy Delico AS | 100,00 % | ||
| Lerøy Germany GmbH | Tyskland | Rodè Beheer B.V. | 50,00 % | Sjømathuset AS | Norge | Lerøy Seafood Group ASA | 100,00 % | ||
| Lerøy Germany GmbH | Tyskland | Lerøy Seafood AS | 50,00 % | Sjøtroll Havbruk AS | Norge | Lerøy Seafood Group ASA | 50,71 % | ||
| Lerøy Midt AS | Norge | Lerøy Seafood Group ASA | 100,00 % | Sørvær Kystfiskeinvest AS | 6 | Norge | Norway Seafoods AS | 51,00 % | |
| Lerøy Nord AS | Norge | Lerøy Seafood Group ASA | 51,00 % | ||||||
| Lerøy Nordhav AB | Sverige | Lerøy Sverige AB | 100,00 % |
NOTE 5 SELSKAPER I KONSERNET (FORTS.)
KONSERN
| Selskap | Land | Morselskap | Eierandel% |
|---|---|---|---|
| AUSS Shared Service AS | Norge | Austevoll Seafood ASA | 100,00 % |
| Austevoll Laksepakkeri AS | Norge | Austevoll Seafood ASA | 100,00 % |
| AUSS Laks AS | Norge | Austevoll Laksepakkeri AS | 100,00 % |
| Aumur AS | Norge | Austevoll Seafood ASA | 100,00 % |
| Murman Fishing Company Ltd. | Kypros | Aumur AS | 100,00 % |
| Austevoll Eiendom AS | Norge | Austevoll Seafood ASA | 100,00 % |
| Austevoll Pacific AS | Norge | Austevoll Seafood ASA | 100,00 % |
| Gateport Overseas Inc. * | Panama | Austevoll Pacific AS | 100,00 % |
| Andean Opportunities Funds Ltd. * | Caymanøyene | Gateport Overseas Inc. | 100,00 % |
| Dordogne Holdings Ltd. * | Panama | Gateport Overseas Inc. | 66,67 % |
| Dordogne Holdings Ltd. * | Panama | Andean Opportunities Funds Ltd. | 33,33 % |
| Austral Group S.A.A | Peru | Dordogne Holdings Ltd. | 89,21 % |
| Alumrock Overseas S.A | Peru | Austral Group S.A.A | 98,27 % |
| A-Fish AS | Norge | Austevoll Seafood ASA | 100,00 % |
| Aconcagua Ltd * | Jersey | A-Fish AS | 100,00 % |
| Consortium Enterprises (Jersey) Ltd. * | Jersey | Aconcagua Ltd | 100,00 % |
| Beechwood Ltd. ** | Panama | Consortium Enterprises (Jersey) Ltd. | 100,00 % |
| Pesquera Nuevo Horizonte Ltda. | Chile | Foodcorp Chile S.A. | 0,00 % |
| Foodcorp Chile S.A | Chile | Consortium Enterprises (Jersey) Ltd. | 73,61 % |
| Foodcorp Chile S.A | Chile | Austevoll Seafood ASA | 26,39 % |
| Foodcorp Peru S.A | Peru | Foodcorp Chile S.A. | 99,99 % |
| Cultivos Trana S.A | Chile | Foodcorp Chile S.A. | 0,00 % |
| Br. Birkeland AS | Norge | Austevoll Seafood ASA | 49,99 % |
| Bjånesøy Eiendom AS | Norge | Br. Birkeland AS | 100,00 % |
| Kobbevik og Furuholmen Oppdrett AS | Norge | Br. Birkeland AS | 100,00 % |
| Birkeland Fiskebåtrederi Holding AS | Norge | Br. Birkeland AS | 85,70 % |
| Br. Birkeland Fiskebåtrederi AS | Norge | Birkeland Fiskebåtrederi Holding AS | 100,00 % |
| Opilio AS | Norge | Birkeland Fiskebåtrederi Holding AS | 100,00 % |
| Talbor AS | Norge | Birkeland Fiskebåtrederi Holding AS | 100,00 % |
| Maron AS | Norge | Birkeland Fiskebåtrederi Holding AS | 100,00 % |
* Selskapene skatter til Norge
** Tomt selskap under avvikling
Lerøy Seafood Group ASA (LSG) inngikk den 2. juni 2016 en avtale med Aker Capital AS og Aker Capital II AS vedrørende erverv av 53.501.793 aksjer i Havfisk ASA (Havfisk) samt 62.293.254 aksjer i Norway Seafoods Group AS (Norway Seafoods). LSG forpliktet seg også til å erverve ytterligere 1.026 632 aksjer i Havfisk fra Fausken Invest AS. Disse ervervene representerte 64,4% og 73,6% av den samlede aksjekapitalen i henholdsvis Havfisk og Norway Seafoods. En forutsetning for gjennomføringen av avtalen var at Nærings - og fiskeridepartementet samt relevante norske konkurransemyndigheter gav sin godkjennelse av transaksjonen. Det var avtalt en kjøpesum på NOK 36,50 per aksje i Havfisk og NOK 1,00 per aksje i Norway Seafoods.
Den siste nødvendige godkjenningen ble gitt i slutten av august, og aksjene ble overdratt til LSG den 31.august 2016. Denne datoen representerer kontrolltidspunktet. Derfor vil kun opptjente resultater i overtatt virksomhet fra og med september 2016 inngå i resultatet til konsernet. Dersom konsolidering hadde skjedd fra 1. januar 2016 ville konsernets inntekter vært NOK 2,3 milliarder høyere og konsernets driftsresultat ville ha vært NOK 0,2 milliarder høyere.
På konserndannelsestidspunktet var 67,4 % av aksjene i Havfisk og 73,6 % av aksjene i Norway Seafoods ervervet. Gjennomføringen utløste et pliktig tilbud for de resterende utestående aksjene i Havfisk på NOK 36,50 per aksje. LSG ga også et frivillig tilbud for de resterende utestående aksjene i Norway Seafoods til NOK 1,00 per aksje. Etter at tilbudsfristen gikk ut den 17. oktober 2016, hadde LSG ervervet et tilstrekkelig stort antall aksjer til at tvangsinnløsning kunne iverksettes. Lovlig vedtak om dette ble fattet, og aksjonærene varslet, slik at 100 % kontroll i begge selskapene ble regnet som oppnådd fra og med 27. oktober 2016. Prisen var den samme som i det frivillige tilbudet. Det totale vederlaget for 100 % av aksjene i begge selskapene utgjorde NOK 3,2 milliarder. Som ledd i finansieringen av transaksjonene, solgte LSG i juni 2016 totalt 300.000 egne aksjer, og gjennomførte en rettet emisjon med utstedelse av 5.000.000 nye aksjer. De to transaksjonene tilførte konsernet NOK 2,2 milliarder i ekstra likviditet. Ytterligere finansiering på 1 milliard kroner til utløsing av ikke kontrollerende eierinteresser ble etablert gjennom låneopptak i bank. Emisjonsutgifter og utgifter i forbindelse med salg av egne aksjer ifm egenkapitalfinansieringen av oppkjøpet, på tilsammen NOK 25 millioner etter skatt, er behandlet som en egenkapitalreduksjon. Øvrige oppkjøpskostnader er kostnadsført over resultatet.
Disse ervervene har i vesentlig grad styrket konsernets posisjon innen det europeiske hvitfisk segmentet, og sikret tilgang til mer enn 100.000 tonn råmaterialer av hvitfisk. Gjennom konsernets integrerte verdikjede for laks og ørret, foreligger et vesentlig potensiale til fremtidig verdiskapning gjennom en ytterligere utvikling av markedet for hvitfisk og gjennom dannelsen av den ledende leverandøren av fersk/«refreshed» sjømat med et fullt assortiment av sjømatprodukter.
LSG oppfatter de to oppkjøpte selskapene, med dets datterselskaper, til å være så vesentlig integrert med hverandre at de må vurderes sammen i forhold til virksomhetssammenslutningen. Det hefter forpliktelser knyttet til konsesjonene i Havfisk. En forutsetning for bruk av konsesjonene er at Havfisk oppfyller visse forpliktelser knyttet til land anlegg i Nord Norge, som drives av Norway Seafoods. Forpliktelsene omfatter leveringsplikt, aktivitetsplikt og bearbeidingsplikt.
Havfisk, og i begrenset grad Norway Seafoods, driver fiskeri i Norge i medhold av blant annet reglene i Lov om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven).
Deltakerloven krever blant annet at enhver eierendring i selskaper som direkte eller indirekte eier fiskefartøyer skal godkjennes av relevante myndigheter. Nærings og fiskeridepartementet godkjennelse av LSGs erverv av aksjemajoriteten i Havfisk ble gitt basert på LSGs eierstruktur på tidspunktet for godkjennelsen. Godkjennelsen åpner for at fremtidige eierendringer i Havfisk, LSG og Austevoll Seafood ASA (AUSS) ikke krever ny søknad så lenge disse ikke medfører at LSG blir eier av mindre enn 60 % av aksjene i Havfisk eller at AUSS blir eier av mindre enn 50 % av aksjene i LSG. Det er like ledes en forutsetning for godkjennelsen at det ikke skjer eier endringer som medfører at Laco AS direkte blir eier av mindre enn 55,55 % av aksjene i AUSS. Eventuelle vesentlige eierendringer i Laco AS krever også godkjennelse.
For øvrig forutsettes det i godkjennelsen at gjeldende vilkår knyttet til fartøyenes tillatelser og strukturkvoter videreføres, samt at nasjonalitetskravet i deltakerloven § 5 tilfredsstilles. Av nasjonalitetskravet i deltakerloven § 5 følger at ervervstillatelse bare kan gis til den som er norsk statsborger eller likestilt med norsk statsborger. Etter bestemmelsens annet ledd bokstav a) er aksjeselskap, allmennaksjeselskap og annet selskap med begrenset ansvar likestilt med norsk statsborger når selskapets hovedkontor og styrets sete er i Norge, når styrets flertall, herunder styrelederen, består av norske statsborgere som
KONSERN
er bosatt i Norge og har bodd her i de to siste år, og når norske statsborgere eier aksjer eller andeler svarende til minst 6/10 av selskapets kapital og kan utøve stemmerett i selskapet med minst 6/10 av stemmene. Havfisk, LSG og AUSS plikter to ganger i året å sende inn en oversikt som viser aksjonærsammensetningen i selskapet, hvor også utenlandsk eierandel skal oppgis.
Brudd på de ovennevnte konsesjonsbestemmelsene vil i sin ytterste konsekvens kunne medføre at Havfisk mister sine konsesjoner.
Oppkjøpsanalysen er foreløpig. Dette begrunnes med at det på balansedagen og i perioden etterpå har foregått en politisk prosess knyttet til trål-konsesjoner og tilhørende plikter, hvor utfallet vil kunne få stor betyding på verdien av de ervervede konsesjonene. Utfallet er på tidspunktet for regnskapsavleggelsen fremdeles uavklart. Det vises til note om hendelser etter balansedagen for ytterligere informasjon. I tillegg vises det til at det har vært begrenset tid mellom tidspunktet for virksomhetssammenslutningen og balansedagen.
| Oppkjøps | Kjøpspris | Balanse til | ||
|---|---|---|---|---|
| Aggregert merverdianalyse | balanser Elimineringer | allokering | virkelig verdi | |
| Goodwill | 0 | 0 | ||
| Utsatt skattefordel | 7 | 0 | 59 | 66 |
| Konsesjoner | 757 | -4 | 2 942 | 3 696 |
| Varige driftsmidler | 1 272 | -180 | 1 092 | |
| Finansielle driftsmidler | 265 | -205 | 0 | 60 |
| Beholdning | 256 | -2 | 253 | |
| Kortsiktige fordringer | 306 | 0 | 0 | 305 |
| Bank, kontanter | 288 | 0 | 288 | |
| Sum eiendeler | 3 151 | -210 | 2 818 | 5 760 |
| Egenkapital | 1 046 | 20 | 2 107 | 3 172 |
| Utsatt skatt | 194 | 7 | 683 | 884 |
| Annen langsiktig gjeld | 1 309 | -214 | 0 | 1 095 |
| Kortsiktig gjeld | 602 | -22 | 28 | 609 |
| Sum egenkapital og gjeld | 3 151 | -210 | 2 818 | 5 760 |
| Kontrollerende | Ikke kontrollerende | ||
|---|---|---|---|
| Oppkjøpsanalyse | interesser | interesser | Sum |
| Regnskapsført egenkapital | 705 | 340 | 1 046 |
| Effekt fra eliminering mellom oppkjøpte selskaper | 13 | 7 | 20 |
| Allokering av merverdi | 1 426 | 681 | 2 107 |
| Netto identifiserte verdier | 2 144 | 1 028 | 3 172 |
| Beregning goodwill | |||
| Samlet vederlag | 2 144 | 1 028 | 3 172 |
| Netto identifiserte verdier | -2 144 | -1 028 | -3 172 |
| Merverdier og goodwill | 0 | 0 | 0 |
I oppstillingen ovenfor er mellomværender mellom Havfisk konsernet og Norway Seafoods konsernet eliminert. I tillegg er forskjeller i bokført verdi på mellomværender, rettigheter og forpliktelser,
hovedsakelig oppstått på grunn av nedskrivinger før oppkjøpstidspunktet, eliminert mot egenkapitalen i oppkjøpsbalansen.
| Fordeling av kostpris per selskap | Virksomhets sammenslutning |
Kostpris ved utløsing av ikke-kontrollerende eierandeler |
Samlet kostpris |
|---|---|---|---|
| Havfisk ASA | 2 082 | 1 008 | 3 089 |
| Norway Seafoods Group AS | 62 | 22 | 85 |
| Rode Beheer BV | 197 | 197 | |
| Andre | 5 | 5 | |
| Sum | 2 144 | 1 232 | 3 376 |
| Endring egenkapital ikke-kontrollerendes andel |
Effekt fra virksomhets sammenslutning |
Effekt fra utløsning av ikke-kontrollerende eierandeler |
Samlet egenkapitaleffekt på ikke-kontrollerende eierandeler |
|---|---|---|---|
| Havfisk ASA | 1 006 | 1 008 | -2 |
| Norway Seafoods Group AS | 22 | 29 | -7 |
| Rode Beheer BV | 207 | -207 | |
| Andre | 2 | -2 | |
| Sum | 1 028 | 1 246 | -217 |
I tabellene nedenfor vises den samlede effekten av virksomhetssammenslutningen og den etterfølgende utløsingen av ikke-kontrollerende eierinteresser fordelt på henholdsvis (1) kostpris og (2) endring i egenkapital
henført til ikke-kontrollerende eierinteresser i konsernet. I tabellen er også utløsning av øvrige minoritetsinteresser i 2016 inkludert.
Utdelt utbytte per aksje i 2016, basert på resultatet i 2015, var NOK 7,00 per aksje. Dette utgjorde til sammen TNOK 1.419.019. Basert på resultatet for 2016, foreslås det et utbytte på NOK 2,50 per aksje, til utbetaling i 2017. Til sammen vil dette utgjøre TNOK 506.793. Endelig vedtak fattes på den ordinære generalforsamlingen 24. mai 2017.
| Andel resultat | Gjennomsnittlig | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| År | etter skatt til AUSS aksjonærer |
Antall aksjer 31.12. |
antall utestående aksjer |
Resultat per aksje |
Foreslått utbytte |
| 2016 | 1 645 | 202 717 374 | 201 409 613 | 8,17 | 507 |
| 2015 | 722 | 202 717 374 | 200 995 151 | 3,59 | 1 419 |
| 2014 | 555 | 202 717 374 | 200 995 151 | 2,76 | 405 |
| 2013 | 699 | 202 717 374 | 200 995 151 | 3,48 | 324 |
| 2012 | 419 | 202 717 374 | 202 717 374 | 2,07 | 243 |
| 2011 | 369 | 202 717 374 | 202 717 374 | 1,82 | 203 |
| 2010 | 1 222 | 202 717 374 | 202 717 374 | 6,03 | 304 |
| 2009 | 723 | 202 717 374 | 188 917 000 | 3,83 | 243 |
| 2008 | 122 | 184 317 374 | 184 317 374 | 0,66 | 0 |
| 2007 | 499 | 184 317 374 | 183 302 000 | 2,72 | 55 |
| 2006 | 264 | 178 223 624 | 145 550 000 | 1,82 | 0 |
| Sum | 7 240 | 3 704 |
| År | Foreslått utbytte per aksje |
Foreslått ubytte i % av netto resultat (100%) eks. biomassejustering |
Utbetalt utbytte i hele mill (fra foregående år) |
Antall aksjer som utbyttet er fordelt på |
Utbetalt utbytte per aksje |
|---|---|---|---|---|---|
| 2016 | 2,50 | 20 % | 1 419 | 202 717 374 | 7,00 |
| 2015 | 7,00 | 129 % | 405 | 202 717 374 | 2,00 |
| 2014 | 2,00 | 32 % | 324 | 202 717 374 | 1,60 |
| 2013 | 1,60 | 32 % | 243 | 202 717 374 | 1,20 |
| 2012 | 1,20 | 59 % | 203 | 202 717 374 | 1,00 |
| 2011 | 1,00 | 21 % | 304 | 202 717 374 | 1,50 |
| 2010 | 1,50 | 20 % | 243 | 202 717 374 | 1,20 |
| 2009 | 1,20 | 26 % | 0 | 202 717 374 | 0,00 |
| 2008 | 0,00 | 0 % | 55 | 184 317 374 | 0,30 |
| 2007 | 0,30 | 12 % | 0 | 184 317 374 | 0,00 |
| 2006 | 0,00 | 0 % | 0 | 178 223 624 | 0,00 |
| Sum | 18,30 | 3 197 | 15,80 |
Det er et mål for AUSS å maksimere verdiskapningen til det beste for aksjonærene gjennom gode resultater. Over tid er det en målsetning å utbetale i størrelsesorden 20-40% av konsernets netto resultat (eksklusiv verdijustering av biologiske eiendeler) som utbytte.
| Beløp i MNOK | 2016 | 2015 |
|---|---|---|
| Balanseført verdi av kjøpte ikke-kontrollerende eierinteresser | 1 233 | 60 |
| Vederlag for eierandelene | -1 233 | -60 |
| Overskytende belastes egenkapitalen til morselskapets aksjonærer | 0 | 0 |
| Beløp i MNOK | 2016 | |
|---|---|---|
| Salg av 2.750.000 aksjer i Lerøy Seafood Group ASA | AUSS | 969 |
| Emisjon i Lerøy Seafood Group ASA | LSG | 2 052 |
| Salg av egne aksjer (Lerøy Seafood Group) | LSG | 122 |
| Transaksjoner med ikke-kontrollerende interesser* | LSG | -1 230 |
| Kjøp av egne aksjer Br. Birkeland AS | Br. Birkeland AS | -28 |
| Sum | 1 885 |
| Beløp i MNOK | 2016 | |
|---|---|---|
| Effekt av 1. gangs konsolidering Havfisk/Norway Seafoods, se også note 6 |
LSG | 1 028 |
| Transaksjoner med ikke-kontrollerende interesser i TS | Pelagia | -81 |
| Sum | 947 |
* Transaksjoner med ikke-kontrollerende interesser
| Beløp i MNOK | 2016 | |
|---|---|---|
| Havfisk/Norway Seafoods | LSG | -1 030 |
| Rode Beheer B.V. | LSG | -197 |
| Andre | -3 | |
| Sum | -1 230 |
Salg av aksjer i datterselskap
AUSS har solgt 2.750.000 aksjer i Lerøy Seafood Group, pris per aksje var kr. 355, totalt MNOK 976. AUSS eier etter denne transaksjonen 31.394.281 aksjer i Lerøy.
LSG ble majoritetseier i Havfisk ASA og Norway Seafoods Group AS 31. august 2016, og konserndannelse skjedde med virkning fra 1. september 2016. Oppkjøp er beskrevet i note 6. I fjerde kvartal 2016 ble LSG 100%
eier i begge selskap og effekten fra oppkjøp fra minoritet inngår i vedlagte tabell.
Oppkjøpet i 2015 var relatert til kjøp av de resterende 50% av aksjene i Alfarm Alarko Lerøy (Leroy Turkey) og kjøp av 17 % av aksjene i Norsk Oppdrettsservice AS fra en eierandel på 34 % til 51 %.
Virkningen av transaksjonene kan oppsummeres slik:
Effektene av transaksjon med ikke-kontrollerende eierinteresser inngår også i egenkapitalavstemmingen til konsernet.
Den 17. mars 2017 la regjeringen frem et forslag som innebærer til dels vesentlige endringer i det regulatoriske rammeverket for fiskerinæringen. Dersom Stortinget vedtar de foreslåtte endringene vil det også påvirke driften i Lerøy Seafood Group ASA sine datterselskaper Havfisk AS og Norway Seafoods Group AS. Forslaget kommer etter en høringsrunde hvor også Lerøy har gitt sine innspill. Lerøy-konsernet har foreløpig ikke hatt anledning til å sette seg inn i detaljene i forslaget fra regjeringen og tar derfor alle nødvendige forbehold.
Hovedpunktene synes imidlertid å være at regjeringen foreslår å fjerne det såkalte pliktsystemet for fangst fra trålerflåten mot at det dels skal betales en økonomisk kompensasjon og dels at det skjer en reduksjon i selskapets kvotegrunnlag på 20 %.
Konsernet er ikke tilfreds med regjeringens forslag i forhold til eventuell avkortning av konsernets kvotegrunnlag. Vi mener det er svært viktig at konsernet opprettholder sitt råstoffgrunnlag for å underbygge konsernets langsiktige industrielle satsning både på sjø og land. Selskapet vil studere forslaget nøye og vurdere helheten i dette, herunder også de juridiske sidene ved forslaget. Konsernet er tilfreds med at Regjeringen har forstått behovet for modernisering av rammevilkårene og håper at selskapet i den videre politiske behandling blir hørt slik at endelig vedtak danner et best mulig grunnlag for sektorens fremtidige utvikling.
Styret har ikke kjennskap til andre vesentlige hendelser i perioden etter balansedagen og frem til tidspunkt for offentliggjøring av regnskapet, som er av vesentlig betydning, eller som omfattes av opplysningsplikten ihht IAS 10.
Styret er konsernets overordnede beslutningstaker over forretningsstrategi. Administrasjonen har besluttet forretningssegment basert på informasjonen som er godkjent av styret. Styret mener virksomhetene skal ses på i det enkelte selskaps perspektiv. Flere av de største selskapene som er kontrollert av AUSS er egne børsnoterte selskap, og på det viset naturlig å betrakte som egne segment i konsernet.
Lerøy Seafood Group ASA (LSG) er et norsk selskap notert på Oslo Børs. LSG-konsernet driver fiskeoppdrett (laks og ørret), fiskeri av hvitfisk og bearbeiding av laks, ørret og hvitfisk, samt salg og distribusjon av ulike fiskearter og videreforedling av fiskeprodukter.
Austral Group S.A.A (Austral) er et Peruansk selskap notert på børsen i Lima, Peru. Austral driver med produksjon av fiskemel, fiskeolje, fiskehermetikk og frossen fisk. Produksjonen foregår i fire fiskemel/-olje fabrikker, to hermetikk fabrikker og et fryseri. Austral er et helintegrert selskap, og eier og driver egne fiskefartøy.
Foodcorp Chile S.A (FC) er et Chilensk privateid selskap i den pelagiske sektoren. Selskapet er lokalisert i Coronel og er et helintegrert selskap. FC driver med produksjon av frossen fisk, hermetikk, fiskemel og fiskeolje. Selskapet eier en flåte på tre moderne snurpe trålere.
Det norske BRBI konsernet eier pelagiske fiskerikonsesjoner som er fordelt på tre snurpe trålere, i tillegg eier selskapet to fartøy med rettigheter for fiske etter snøkrabbe. BRBI konsernet eier også syv lakseoppdrettskonsesjoner på vestkysten av Norge.
Pelagia AS er et privateid selskap i den pelagiske sektoren. Pelagia AS er en stor produsent av pelagisk fiskemel, fiskeolje og menneskeføde i Norge, UK og Irland. Selskapet er eid i fellesskap med Kvefi AS og bokført som et felleseid selskap ført etter egenkapitalmetoden.
Austevoll Seafood ASA (morselskap), Austevoll Eiendom AS og Austevoll Laksepakkeri AS, AUSS Laks AS og AUSS Shared Service AS er ikke inkludert i forretningssegmentene. Urealiserte gevinster ved salg mellom forretningssegmenter er eliminert i det konsoliderte resultatregnskapet og er presentert under Annet/elimineringer.
| Food | Br. | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Austral | corp | Birkeland | Pelagia AS | Annet/ | |||
| 2016 | LSG ASA | Group | Chile | AS | 50% | elim | Konsern |
| Eksterne driftsinntekter | 17 027 | 1 026 | 425 | 397 | 2 879 | -2 849 | 18 905 |
| Internt salg | 243 | 0 | 0 | 387 | 0 | -629 | 0 |
| Andre gevinster og tap | 0 | -5 | 0 | 6 | 0 | 5 | 7 |
| Sum segment inntekter | 17 270 | 1 020 | 426 | 790 | 2 879 | -3 473 | 18 912 |
| Driftskostnader | -13 915 | -880 | -394 | -445 | -2 565 | 3 169 | -15 031 |
| Driftsresultat før avskrivninger, nedskrivninger og verdijustering biologiske eiendeler |
3 355 | 140 | 31 | 345 | 314 | -304 | 3 881 |
| Avskrivninger | -512 | -175 | -69 | -67 | -82 | 60 | -845 |
| Nedskrivninger/reversering av nedskrivninger *) |
0 | 26 | -149 | 0 | 0 | 0 | -123 |
| Driftsresultat før verdijustering biologiske eiendeler |
2 843 | -9 | -187 | 277 | 232 | -244 | 2 913 |
| Verdijustering biologiske eiendeler | 1 471 | 0 | 0 | 79 | 0 | 0 | 1 549 |
| Driftsresultat | 4 314 | -9 | -187 | 356 | 232 | -244 | 4 462 |
| Inntekter fra tilknyttet selskap | 263 | 0 | 0 | 3 | 23 | 171 | 459 |
| Renteinntekter | 19 | 1 | 1 | 7 | 0 | 18 | 46 |
| Rentekostnader | -151 | -36 | -5 | -23 | -20 | -63 | -298 |
| Netto andre finansposter | 1 | 4 | 0 | 10 | 1 | -4 | 12 |
| Resultat før skatt | 4 445 | -40 | -190 | 354 | 236 | -123 | 4 682 |
| Skattekostnad | -927 | -5 | 44 | -73 | -42 | 28 | -975 |
| Årsresultat | 3 519 | -45 | -146 | 281 | 194 | -95 | 3 708 |
| Ikke-kontrollerende interesser sin andel av resultat |
1 925 | -5 | 0 | 143 | 3 | -3 | 2 063 |
| Andel resultat til aksjonærene i Austevoll Seafood ASA |
1 594 | -40 | -146 | 137 | 191 | -91 | 1 645 |
| Andel utbytte til AUSS | 377 | 65 | 175 | 1 | 617 | ||
| Food | Br. | Pelagia | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 2015 | LSG ASA | Austral Group |
corp Chile |
Birkeland AS |
AS 50% |
Annet/ elim |
Konsern |
| Eksterne driftsinntekter | 13 258 | 1 090 | 490 | 355 | 3 046 | -2 999 | 15 240 |
| Internt salg | 193 | 0 | 0 | 167 | 0 | -360 | 0 |
| Andre gevinster og tap | 34 | 1 | 0 | -1 | 0 | 0 | 34 |
| Sum segment inntekter | 13 485 | 1 091 | 490 | 520 | 3 046 | -3 359 | 15 274 |
| Driftskostnader | -11 671 | -819 | -444 | -414 -2 687 | 3 005 | -13 030 | |
| Driftsresultat før avskrivninger, nedskrivninger og verdijustering |
|||||||
| biologiske eiendeler | 1 814 | 273 | 47 | 106 | 359 | -354 | 2 244 |
| Avskrivninger | -434 | -164 | -64 | -67 | -85 | 64 | -750 |
| Nedskrivninger/reversering av nedskrivninger *) |
0 | 8 | -116 | 0 | 0 | 0 | -108 |
| Driftsresultat før verdijustering biolo | |||||||
| giske eiendeler | 1 380 | 117 | -134 | 39 | 274 | -291 | 1 386 |
| Verdijustering biologiske eiendeler | 189 | 0 | 0 | 58 | 0 | 0 | 247 |
| Driftsresultat | 1 568 | 117 | -134 | 97 | 274 | -291 | 1 633 |
| Inntekter fra tilknyttet selskap | 61 | 0 | 0 | -1 | 23 | 181 | 264 |
| Renteinntekter | 12 | 0 | 2 | 9 | 0 | 18 | 41 |
| Rentekostnader | -126 | -25 | -4 | -24 | -28 | -55 | -263 |
| Netto andre finansposter | -15 | -86 | 0 | 3 | -14 | 8 | -103 |
| Resultat før skatt | 1 501 | 7 | -136 | 84 | 255 | -139 | 1 572 |
| Skattekostnad | -268 | -22 | -7 | -4 | -49 | 61 | -289 |
| Årsresultat | 1 233 | -15 | -143 | 80 | 206 | -78 | 1 283 |
| Ikke-kontrollerende interesser | |||||||
| sin andel av resultat | 509 | -2 | 0 | 53 | 3 | -3 | 561 |
| Andel resultat til aksjonærene i Austevoll Seafood ASA |
724 | -14 | -143 | 27 | 203 | -75 | 722 |
| Andel utbytte til AUSS | 410 | 7 | 125 | 1 | 543 | ||
*) For ytterligere informasjon vedrørende nedskrivninger, se note 15 og 16
| Sum eiendeler | Sum investering i anleggsmidler | |||
|---|---|---|---|---|
| Segment | 2016 | 2015 | 2016 | 2015 |
| LSG ASA | 23 115 | 13 768 | 770 | 662 |
| Pelagia AS | IA | IA | IA | IA |
| Br. Birkeland AS | 2 339 | 1 947 | 172 | 58 |
| Andre | 5 615 | 6 006 | 11 | 41 |
| Sum for Norge | 31 068 | 21 721 | 953 | 760 |
| Austral - Peru | 3 273 | 3 189 | 166 | 351 |
| Foodcorp - Chile | 660 | 885 | 24 | 14 |
| Sum | 35 001 | 25 794 | 1 143 | 1 126 |
| Tilknyttede selskap | Sum gjeld | |||
|---|---|---|---|---|
| Segment | 2016 | 2015 | 2016 | 2015 |
| LSG ASA | 762 | 702 | 11 808 | 7 579 |
| Pelagia AS | 928 | 1 053 | IA | IA |
| Br. Birkeland AS | 13 | 5 | 1 167 | 980 |
| Andre | 6 | 6 | 1 826 | 1 756 |
| Sum for Norge | 1 709 | 1 766 | 14 801 | 10 315 |
| Austral - Peru | 1 | 1 | 1 663 | 1 509 |
| Foodcorp - Chile | 0 | 0 | 326 | 358 |
| Sum | 1 710 | 1 767 | 16 789 | 12 183 |
| Inntekter fordelt på geografiske områder | 2016 | 2015 |
|---|---|---|
| Norge | 2 868 | 2 550 |
| EU | 10 529 | 7 769 |
| Øst Europa | 686 | 568 |
| Afrika | 120 | 90 |
| Nord Amerika | 1 072 | 1 040 |
| Asia | 3 205 | 2 600 |
| Sør Amerika | 425 | 623 |
| Sum | 18 905 | 15 239 |
Omsetning er fordelt basert på kundens land/destinasjon av salgets utskipning.
| 2016 | 2015 | |
|---|---|---|
| Gevinst og tap ved salg av tomter, bygninger og andre driftsmidler | 1 | 22 |
| Gevinst på omdanning av forretningsvirksomhet | 0 | 12 |
| Andre gevinster og tap | 6 | 0 |
| Sum andre gevinster og tap | 7 | 34 |
| 2016 | 2015 | |
|---|---|---|
| Lønn og feriepenger | 1 746 | 1 350 |
| Innleid arbeidskraft | 93 | 98 |
| Andre godtgjørelser | 53 | 43 |
| Arbeidsgiveravgift | 179 | 161 |
| Pensjonskostnader (inkl. arbeidsgiveravgift) | 77 | 63 |
| Godtgjørelse til medlemmer av styret | 1 | 1 |
| Andre ytelser | 82 | 81 |
| Sum lønnskostnader | 2 230 | 1 797 |
| Antall årsverk | 4 710 | 4 026 |
Alle selskapene i konsernet tilfredsstiller lovpålagte krav til obligatorisk tjenestepensjonsordning.
Det er i hovedsak etablert innskuddsbaserte pensjonsordninger som administreres av eksterne livsforsikringsselskaper.
Noen av selskapene har kontraktsfestet avtalefestet pensjon (AFP) for sine ansatte. AFP-ordningen som gjelder fra og med 01.01.2011 er å anse som en ytelsesbasert flerforetaksordning, men regnskapsføres som en innskuddsordning frem til det foreligger pålitelig og tilstrekkelig informasjon slik at konsernet kan regnskapsføre sin proporsjonale andel av pensjonskostnad, pensjonsforpliktelse og pensjonsmidler i ordningen. Det er imidlertid balanseført en avsetning
for å dekke opp en forventet utbetaling knyttet til en underdekning i den tidligere AFP-ordningen.
Videre har en del av konsernets selskaper en begrenset ytelsesbasert pensjonsordning i livsforsikringsselskaper, der livselskapet har plassert pensjonsmidlene i en portefølje av investeringer. Forsikringsselskapene administrerer alle transaksjoner knyttet til pensjonsordningene. Forventet avkastning av pensjonsmidler er basert på markedspriser på balansedagen og forventet utvikling i perioden hvor pensjonsordningene er gyldige. Beregning av pensjonsforpliktelse er basert på forutsetninger i tråd med anbefalingene til Norsk Regnskapsstiftelse (NRS) per 31.12.2016. Endring i forpliktelsene som følge av aktuarielle tap/gevinster føres over utvidet resultat.
| Pensjonskostnad | 2016 | 2015 |
|---|---|---|
| Pensjonskostnader innskuddsbasert ordning | 58 | 50 |
| Arbeidsgiveravgift innskuddsbasert ordning | 9 | 7 |
| Netto pensjonskostnader innskuddsbasert pensjonsordning | 67 | 57 |
| Netto pensjonskostnader ytelsesbasert pensjonsordning | 4 | 6 |
| Totale pensjonskostnader | 71 | 63 |
| Pensjonsforpliktelser og andre forpliktelser | ||
| Pensjonsforpliktelser | 13 | 13 |
| Virkelig verdi av rentebytteavtaler (ref. note 22) | 127 | 139 |
| Andre forpliktelser | 6 | 2 |
| Sum | 146 | 154 |
| Andre renteinntekter |
|---|
| Valutagevinster (realiserte og urealiserte) |
| Andre finansinntekter |
| Sum finansinntekter |
| 2016 | 2015 | |
|---|---|---|
| Andre renteinntekter | 46 | 38 |
| Valutagevinster (realiserte og urealiserte) | 23 | 0 |
| Andre finansinntekter | 3 | 2 |
| Sum finansinntekter | 72 | 40 |
| Andre rentekostnader | 298 | 262 |
| Valutatap (realiserte og urealiserte) | 0 | 91 |
| Andre finanskostnader | 13 | 13 |
| Sum finanskostnader | 311 | 365 |
| Netto finanskostnader | -239 | -325 |
| Grunnlag for beregning av resultat per aksje | 2016 | 2015 |
|---|---|---|
| Aksjonærene i Austevoll Seafood ASA sin andel av resultatet | 1 645 | 722 |
| Antall aksjer per 31.12. (se note 25) | 202 717 374 | 202 717 374 |
| Gjennomsnittlig antall utestående aksjer | 201 409 613 | 200 995 151 |
| Resultat per utestående aksje | 8,17 | 3,59 |
| Utvannet resultat per aksje | 8,17 | 3,59 |
| Foreslått utbytte per aksje | 2,50 | 7,00 |
Utbyttet som ble utbetalt i 2016 og 2015 var henholdsvis NOK 7,00 og NOK 2,00 per aksje. Det vil bli foreslått et utbytte på NOK 2,50 per aksje i generalforsamlingen 24. mai 2017. Utbyttet er ikke reflektert som betalbart utbytte i balansen.
Resultat per aksje er beregnet ved å dele den delen av årsresultatet som er tilordnet selskapets aksjonærer med et veid gjennomsnitt av antall utstedte ordinære aksjer gjennom året.
| Konsesjoner | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Konsesjoner fiskeoppdrett |
hvitfisk og pelagisk fiskeri |
Konsesjoner pelagisk fiske |
||||
| 2015 | Goodwill | Norge | Norge | Sør-Amerika Merkenavn | Sum | |
| Per 01.01. | ||||||
| Anskaffelseskost | 2 004 | 3 854 | 727 | 1 099 | 50 | 7 734 |
| Akkumulerte avskrivninger | 0 | -15 | -69 | -8 | 0 | -92 |
| Akkumulerte nedskrivninger | -24 | -18 | 0 | -31 | 0 | -73 |
| Bokført verdi 01.01. | 1 980 | 3 821 | 658 | 1 060 | 50 | 7 569 |
| Bokført verdi 01.01. | 1 980 | 3 821 | 658 | 1 060 | 50 | 7 569 |
| Valutadifferanser | 39 | 0 | 0 | 127 | 0 | 165 |
| Reklassifisering | 10 | 0 | 10 | |||
| Virksomhetssammenslutning | 42 | 60 | 327 | 0 | 0 | 430 |
| Årets tilgang | 0 | 10 | 0 | 0 | 0 | 10 |
| Avskrivninger | -15 | -17 | -5 | 0 | -36 | |
| Nedskrivninger | -108 | 0 | 0 | 0 | 0 | -108 |
| Bokført verdi 31.12. | 1 953 | 3 886 | 969 | 1 181 | 50 | 8 039 |
| Per 31.12. | ||||||
| Anskaffelseskost | 2 085 | 3 960 | 1 054 | 1 225 | 50 | 8 375 |
| Akkumulerte avskrivninger | 0 | -55 | -86 | -15 | 0 | -155 |
| Akkumulerte nedskrivninger | -132 | -18 | 0 | -30 | 0 | -181 |
| Bokført verdi 31.12. | 1 953 | 3 887 | 969 | 1 180 | 50 | 8 039 |
| – hvorav eiendeler med ubestemt levetid |
1 953 | 3 858 | 815 | 1 180 | 50 | 7 856 |
| – hvorav eiendeler med begrenset levetid |
0 | 29 | 154 | 0 | 0 | 183 |
| – levetid til eiendeler med begrenset levetid (år) |
10-12 år | 12 år |
Konsesjoner
| 2016 | Goodwill | Konsesjoner fiskeoppdrett Norge |
hvitfisk og pelagisk fiskeri Norge |
Konsesjoner pelagisk fiske Sør-Amerika Merkenavn |
Sum | |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Bokført verdi 01.01. | 1 953 | 3 887 | 969 | 1 180 | 50 | 8 039 |
| Valutadifferanser | -17 | 0 | 0 | -3 | 0 | -19 |
| Virksomhetssammenslutning | 0 | 0 | 3 695 | 0 | 0 | 3 696 |
| Årets tilgang | 0 | 1 | 0 | 0 | 0 | 1 |
| Avskrivninger | -14 | -14 | -17 | 0 | -44 | |
| Bokført verdi 31.12. | 1 936 | 3 875 | 4 650 | 1 161 | 50 | 11 672 |
| 0 | ||||||
| Per 31.12. | 0 | |||||
| Anskaffelseskost | 2 069 | 3 986 | 4 749 | 1 207 | 50 | 12 062 |
| Akkumulerte avskrivninger | 0 | -93 | -100 | -16 | 0 | -209 |
| Akkumulerte nedskrivninger | -132 | -18 | 0 | -30 | 0 | -180 |
| Bokført verdi 31.12. | 1 936 | 3 875 | 4 650 | 1 161 | 50 | 11 672 |
| – hvorav eiendeler med ubestemt levetid |
1 936 | 3 844 | 3 701 | 1 161 | 50 | 10 693 |
| – hvorav eiendeler med begrenset levetid |
0 | 30 | 544 | 0 | 0 | 574 |
| – levetid til eiendeler med begrenset levetid (år) |
10-12 år | 11 -16 år | ||||
Inkludert i oppdrettskonsesjonene over ligger retten til å utnytte vannfall. Denne retten er tidsbegrenset.
Kontantgenererende enheter (KGE) Hvert enkelt underkonsern av AUSS-konsernet anses å utgjøre en gruppe av KGE-er for det formål å fordele goodwill for nedskrivningstesting. Goodwill og immaterielle eiendeler med ubestemt utnyttbar levetid avskrives ikke, men testes for verdifall minst én gang i året, og ellers når det foreligger indikasjoner på verdifall, og skrives ned dersom verdien ikke lenger kan forsvares. Bruksverdi benyttes som hovedregel i forbindelse med fastsetting av gjenvinnbart beløp. Bruksverdi estimeres som nåverdi av fremtidige kontantstrømmer. Nåverdien blir sammenlignet med bokført verdi per KGE eller gruppe av KGEer. Nåverdiberegningen bygger på budsjett for kommende år, samt estimerte resultater for de påfølgende fire neste årene. For perioden etter dette er det beregnet en terminalverdi. Terminalverdien er beregnet ved Gordons formel. Goodwill og immaterielle eiendeler med ubestemt utnyttbar levetid (som ikke avskrives) er fordelt på de ulike underkonsern som følger:
| Bokført verdi immaterielle eiendeler per KGE | Goodwill Konsesjoner Varemerke | Sum | ||
|---|---|---|---|---|
| Lerøy Seafood Group ASA | 1 399 | 7 394 | 50 | 8 843 |
| Br. Birkeland AS | 258 | 1 134 | 0 | 1 392 |
| Austral Group S.A.A | 279 | 809 | 0 | 1 087 |
| Foodcorp Chile S.A | 0 | 350 | 0 | 350 |
| Sum | 1 935 | 9 687 | 50 | 11 672 |
LSG er et helintegrert sjømatselskap, og har hele verdikjeden fra rogn, yngel, smolt, oppdrett av atlantisk laks og ørret, fangst av hvitfisk og videreforedling, samt salg og distribusjon. LSG har følgende havbrukskonsesjoner; 26 konsesjoner i Troms, 57 konsesjoner i Midt-Norge og 63 konsesjoner på Vestlandet. Ved testing av mulig verdifall er det benyttet en diskonteringsrente (WACC) før skatt på 7,5 %, WACC etter skatt på 5,7%, nominell vekstrate på 2,0 % og forventet inflasjon i terminalleddet på 1,0 %. Test av verdifall for LSG ga ikke grunnlag for nedskrivning av goodwill eller immaterielle eiendeler med ubestemt levetid hverken i 2016 eller 2015. Ledelsens beregninger er robust mot rimelige endringer i forutsetninger i fremtiden, og en endring på alle vesentlige elementer med 10–15% vil ikke medføre behov for nedskrivning. Historisk frem til 2012 har det vært en betydelig produksjonsvekst per lisens i Norge. Siden 2012 og frem til i dag har det vært tilnærmet ingen vekst. Som en følge av nye grønne konsesjoner, samt forsknings- og utviklingskonsesjoner, er det økt sannsynlighet for vekst fremover om noen år. Modellen antar imidlertid tilnærmet null vekst i volum, som er en svært konservativ forutsetning på lengre sikt. Det er sannsynlig at en slik lav vekst ville ført til en marginekspansjon, som modellen i svært liten grad forutsetter.
Konsesjonene på hvitfisk eies av underkonsernet Havfisk AS. Det er knyttet tilbudsplikt til de regionene konsesjonene er hjemmehørende, dvs. Finnmark og Nordland. Dette innebærer at kjøperne i den aktuelle regionen har fortrinnsrett på kjøp av fisken. Hvem denne tilbudsplikten er knyttet opp mot er fastsatt i konsesjonsbetingelsene for den enkelte konsesjonsenhet. Det kan være en region, men det kan også være en spesifikk kjøper. Prinsippet for prisfastsettelse er gjennomsnittsprisen som er oppnådd på det aktuelle fiskeslaget de siste 14- dager hensyntatt tilstand, størrelse og kvalitet. Havfisk er også pålagt såkalt "industriplikt" i Stamsund, Melbu, Hammerfest, Båtsfjord, Honningsvåg og Kjøllefjord. Dette innebærer at konsesjonen er knyttet opp mot driften på anleggene på de respektive plassene. Havfisk har imidlertid leid ut anleggene på disse stedene. Leietaker er Norway Seafoods Group AS konsern. Leietaker er ansvarlig for at driften blir opprettholdt. Dersom leietaker innstiller driften, ligger det betingelser i konsesjonsvilkårene som forplikter Havfisk til å opprettholde driften på de nevnte steder.
Havfisk-konsernet eide ved utgangen av regnskapsåret 29,6 torsk- og hysetrålkonsesjoner, 31,9
seitrålkonsesjoner, 8 reketrålkonsesjoner og 3 vassildkonsesjoner i Norge. Konsesjonene er eid gjennom konsernselskapene Nordland Havfiske AS, Finnmark Havfiske AS og Hammerfest Industrifiske AS.
En konsesjon på torsk, hyse og sei er en lisens som gir rettigheter til å drive fiske etter hvitfisk med trål nord for 62. breddegrad, samt i Nordsjøen i deler av året. Tilsvarende gir en reke og vassildkonsesjon rettigheter til å fiske reke og vassild. I 2016 var det tillatt å ha inntil fire konsesjonsenheter per fartøy. Kvantumet det er tillatt å fiske per konsesjonsenhet blir hvert år fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet. I tillegg kan det i løpet av et år bli foretatt overføringer mellom de forskjellige fartøygrupper dersom en fartøygruppe ikke klarer å fiske sin andel av kvoten, såkalte "retildelinger". En torskekonsesjon tilsvarte i 2016 en rett til å fiske 1.491 tonn med torsk, 578 tonn med hyse og 366 tonn med sei nord for 62. breddegrad. I forhold til 2015 er dette en økning på 1 % på torsk, 26 % på hyse og 12 % på sei. I løpet av året ble det foretatt kvoteøkninger/retildeling på både hyse og sei. Rekekonsesjonene og vassildkonsesjonene er ikke begrenset av kvantum.
For å øke lønnsomheten innen fiskeri, samt redusere antall fartøy i drift, har fiskerimyndighetene innført ordninger der det gis anledning til å samle flere kvoteenheter per fartøy mot at de fartøy som avgir sine kvoter, blir tatt ut av fiskeriregisteret på permanent basis. Hvert fartøy har en torsketråltillatelse, en såkalt grunnkvote og i tillegg kan fartøyene ha strukturkvote for torsketrål, såkalte strukturkvoter. Samlet sett kan et fartøy ikke ha flere enn fire kvoter per fiskeslag. Strukturkvotene har begrenset varighet alt etter hvilken ordning som var gjeldende da kvoten ble strukturert. Hovedsakelig er det to ordninger med henholdsvis 20 og 25 års varighet på strukturkvotene. Grensen går på strukturering før og etter 2007. De strukturkvoter som er gitt før 2007 har 25 års varighet regnet fra 2008, mens de som er strukturert etter 2007 har 20 års varighet.
Hovedformålet med strukturordningene er å redusere antall fartøy som deltar i et gitt fiskeri, og dermed legge til rette for forbedret lønnsomhet for de gjenværende fartøyene, det vil si effektivisering innenfor et regulert rammeverk. For det andre skal ordningene bidra til å tilpasse kapasiteten i flåten bedre til ressursgrunnlaget. Ved utløp av tidsperioden på hhv 20 og 25 år faller strukturkvotene bort, og de totale kvotene blir fordelt på alle aktører i den aktuelle reguleringsgruppen som grunnkvote. Grunnkvoter er tidsubegrenset.
Det har ikke oppstått forhold etter oppkjøpet av Havfisk som indikerer et verdifall.
Det er gjennomført en nedskrivingstest av de eiendelene som har ubegrenset levetid (grunnkvoter) i forbindelse med utarbeidelse av den foreløpige oppkjøpsanalysen. Denne testen viste verdier tilsvarende det som er lagt til grunn i den foreløpige oppkjøpsanalysen, se note 6. De viktigste forutsetningene i testen er forventet fremtidig fangstvolum per art, forventede fremtidige priser per art, samt avkastningskravet. Det er lagt til grunn et avkastningskrav etter skatt på 7,22%. Dersom forutsetningene endres i negativ retning, ville dette naturlig nok ha ført til en nedskriving, da de allokerte verdiene i oppkjøpsanalysen tilsvarer virkelig verdi reflektert gjennom oppkjøpet. Oppkjøpsanalysen er fremdeles foreløpig, og ikke endelig.
BRBI har fem fiskefartøy, hvorav tre fartøy er pelagiske ringnot/trålfartøy. To fartøy har hver 650 basistonn ringnotkonsesjon og 1,425 trålkonsesjon, og ett fartøy har 471 basistonn ringnotkonsesjon. To fartøy fisker snøkrabbe og har fabrikk om bord for ferdigstillelse av produktet. Videre har BRBI syv konsesjoner for oppdrett av atlantisk laks og ørret på Vestlandet. For konsesjoner knyttet til pelagisk fiskeri er megleranslag på omsetningsverdier lagt til grunn for testing av verdifall, og det viser god margin i forhold til bokførte verdier. Ved testing av mulig verdifall på konsesjoner knyttet til havbruk er det benyttet en diskonteringsrente (WACC) før skatt på 7,5 %, WACC etter skatt på 5,7%, nominell vekstrate på 2,0 % og forventet inflasjon i terminalleddet på 1,0 %. Test av verdifall for BRBI ga ikke grunnlag for nedskrivning av goodwill eller immaterielle eiendeler med ubestemt levetid hverken i 2016 eller 2015. Ledelsens beregninger for konsesjoner innen havbruk er robust mot rimelige endringer i forutsetninger i fremtiden.
Austral er et helintegrert fiskeriselskap innen fangst, videreforedling og salg. Austral har fiskerettigheter for anchoveta og hestmakrell/makrell i Peru. Selskapet har kvoter på anchoveta som utgjør 6,87 % av den peruanske totaltkvoten i senter/nord, og i underkant av 4% i sør Peru. Austral sine produkter er fiskemel og -olje, samt hermetikk og frosne produkter for direkte konsum. Australs virksomhet er basert på villfanget fisk, og bærekraftig forvaltning av ressursene er grunnpilaren for å bevare varige verdier knyttet til konsesjonene. Videre vil naturlige værfenomener påvirke forholdene i havet og kunne gi en kortperiodisk påvirkning av biomassen og
kvotestørrelsene fra år til år. Det er to hovedsesonger for anchoveta, første sesong i perioden april-juli og andre sesong i perioden november - januar. Forvaltningen av ressursen ivaretas av Instituto del Mar de Peru (IMARPE). IMARPE foretar tokt i forkant av hver fiskerisesong og med bakgrunn i disse biomassemålingene blir det gitt anbefaling om kvotestørrelse. Ved testing av mulig verdifall er det benyttet kontantstrømmer etter skatt og tilsvarende en diskonteringsrente (WACC) etter skatt på 7,6 %, nominell vekstrate på 2,0% og forventet inflasjon på 2,0%. Modellen forutsetter prisforventninger for produktene basert på rapporten OECD-FAO Agricultural Outlook 2016-2025 Modellen benytter dagens kostnadsnivåer regulert for vekst. Modellen antar i terminalleddet en totalkvote for anchoveta i senter/nord på 4,5 millioner tonn, og 0,3 millioner tonn i sør, totalt 4,8 millioner tonn. Dette er i den nedre del av utfallsrommet i totalkvote de siste 15 år (se graf). Test av verdifall for Austral ga ikke grunnlag for nedskrivning av goodwill eller immaterielle eiendeler med ubestemt levetid hverken i 2016 eller 2015. Ved benyttet WACC og beste estimat for kvote i terminalleddet, viser testene at verdien er intakt også for rimelige endringer i prisoppnåelse for fiskemel og -olje. Fiskemelspris benyttet i terminalleddet er USD 1.477. Til sammenligning så var snittpris på fiskemel FOB Peru i 2016 USD 1.571 og i 2015 USD 1.661 (Kilde: SUNAT)
FC er et helintegrert fiskeriselskap innen fangst, videreforedling og salg. FC har fiskerettigheter etter hestmakrell, makrell, blekksprut, sardin og anchoveta i Chile. Selskapet har 9,1 % av kvoten for hestmakrell, for flåtegruppen som selskapets fartøy tilhører, sør i Chile. FC leverer frosne produkter og hermetikk for direkte konsum, samt fiskemel og -olje. FC baserer virksomheten på villfanget fisk, og bærekraftig forvaltning av ressursene er grunnpilaren for å bevare varige verdier knyttet til konsesjonene. Videre vil naturlige værfenomener påvirke forholdene i havet og kunne gi kortperiodisk påvirkning av biomassen og derav størrelsen på kvotene fra år til år. Hestmakrellbestanden i det sørlige Stillehavet har vært hardt beskattet, og det lykkes ikke før i 2011 å få på plass en felles forvaltning av bestanden. Forvaltningen ivaretas av South Pacific Regional Fisheries Management Organisation (SPRFMO) som foretar målinger og estimere størrelsen på bestanden som igjen danner grunnlag for den totale kvotefastsettelsen for det enkelte år. Det ble i 2012 for første gang fastsatt totale kvoter (TAC), og dette på et svært lavt nivå historisk. Det har vært en gradvis økning i de totale kvotene i årene etter dette. Den forvaltningen som nå er på plass forventes å gi en gradvis økning i biomassen fremover. Ved testing av mulig verdifall er det benyttet kontantstrømmer etter skatt og tilsvarende en diskonteringsrente (WACC) etter skatt på 8,4 %, nominell vekstrate på 2,0 % og forventet inflasjon på 2,0 %. Modellen forutsetter prisforventninger for produktene basert på rapporten OECD-FAO Agricultural Outlook 2016-2025. Modellen benytter dagens kostnadsnivå regulert for vekst. Råstoffvolum som er lagt til grunn i modellen er konservativ og baserer seg på SPRFMO sine modeller med forventning om oppbygging av hestmakrellbestanden til en «spawning stock biomass» på 5,5 millioner tonn i løpet av en femårsperiode. Modellen antar i terminalleddet en totalkvote for Chile på hestmakrell i størrelsesorden 617.000 tonn. Dette er lave volum i historisk sammenheng (se graf). Test av verdifall for FC ga ikke grunnlag for nedskrivning av immaterielle eiendeler med ubestemt levetid i 2016. FC foretok en nedskrivning av goodwill med MNOK 116 i år 2015.
Kvoter Fangst
| 2015 | Tomter | Prosjekter under arbeid |
Bygninger/ fast eiendom |
Maskiner og anlegg |
Skip | Sum |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Per 01.01. | ||||||
| Anskaffelseskost | 217 | 328 | 2 070 | 5 611 | 2 209 | 10 435 |
| Akkumulerte avskrivninger | 0 | -1 | -592 | -3 282 | -1 445 | -5 320 |
| Akkumulerte nedskrivninger | -18 | 0 | -33 | -51 | -64 | -166 |
| Balanseført verdi 01.01. | 198 | 327 | 1 446 | 2 278 | 700 | 4 949 |
| Balanseført verdi 01.01. | 198 | 327 | 1 446 | 2 278 | 700 | 4 949 |
| Omregningsdifferanser | 13 | 14 | 78 | 44 | 27 | 176 |
| Reklassifisering | 0 | -200 | 28 | 126 | 46 | 0 |
| Overtakelse ved virksomhetssam menslutning |
21 | 0 | 7 | 19 | 24 | 71 |
| Tilgang | 77 | 101 | 61 | 598 | 279 | 1 115 |
| Avgang | -43 | -5 | -51 | -49 | -2 | -151 |
| Avskrivning | 0 | 0 | -87 | -497 | -125 | -709 |
| Avskrivning avhendet virksomhet | 0 | 0 | 35 | 33 | 0 | 69 |
| Reversering av nedskrivning | 0 | 0 | 1 | 7 | 1 | 8 |
| Reversering av nedskrivning ved salg/fisjon |
1 | 0 | 0 | 1 | 0 | 3 |
| Bokført verdi 31.12. | 267 | 237 | 1 518 | 2 560 | 949 | 5 531 |
| Per 31.12. | ||||||
| Anskaffelseskost | 283 | 236 | 2 223 | 6 514 | 2 764 | 12 020 |
| Akkumulerte avskrivninger | 0 | -1 | -673 | -3 906 | -1 764 | -6 342 |
| Akkumulerte nedskrivninger | -16 | 0 | -32 | -48 | -51 | -146 |
| Bokført verdi 31.12. | 267 | 237 | 1 518 | 2 560 | 949 | 5 531 |
| Bokført verdi av finansielle leieavtaler som er inkludert ovenfor |
0 | 0 | 54 | 829 | 292 | 1 175 |
| Avskrivning på finansielle leieavtaler som er inkludert ovenfor |
0 | 0 | 9 | 224 | 37 | 269 |
| Prosjekter | Bygninger/ | Maskiner og | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| 2016 | Tomter | under arbeid | fast eiendom | anlegg | Skip | Sum |
| Balanseført verdi 01.01. | 267 | 237 | 1 518 | 2 560 | 949 | 5 531 |
| Omregningsdifferanser | -3 | -1 | 10 | -36 | -25 | -56 |
| Reklassifisering | 0 | -270 | 31 | 145 | 105 | 11 |
| Overtakelse ved virksomhetssammenslutning | 4 | 0 | 22 | 51 | 1 015 | 1 092 |
| Tilgang | 18 | 153 | 140 | 643 | 187 | 1 142 |
| Avgang | -2 | -2 | -9 | -73 | -185 | -272 |
| Avskrivning | 0 | 0 | -138 | -512 | -151 | -801 |
| Avskrivning avhendet virksomhet | 0 | 0 | 0 | 47 | 133 | 180 |
| Reklassifisering avhendet virksomhet | 0 | 0 | -11 | 0 | 0 | -11 |
| Nedskrivning * | 0 | 0 | -82 | -27 | -37 | -146 |
| Reversering av nedskrivning | -7 | 0 | 1 | 28 | 2 | 23 |
| Bokført verdi 31.12. | 277 | 115 | 1 481 | 2 825 | 1 992 | 6 691 |
| Per 31.12. | ||||||
| Anskaffelseskost | 300 | 116 | 2 361 | 7 233 | 3 858 | 13 869 |
| Akkumulerte avskrivninger | 0 | -1 | -767 | -4 371 | -1 780 | -6 918 |
| Akkumulerte nedskrivninger | -23 | 0 | -113 | -37 | -85 | -258 |
| Bokført verdi 31.12. | 277 | 115 | 1 481 | 2 825 | 1 992 | 6 691 |
| Bokført verdi av finansielle leieavtaler som er inkludert ovenfor |
0 | 0 | 41 | 730 | 244 | 1 015 |
| Avskrivning på finansielle leieavtaler som er inkludert ovenfor |
0 | 0 | 4 | 125 | 13 | 143 |
*) Nedskrivning er i hovedsak relatert til fiskebåter og hermetikkfabrikker i Chile
| Bokførte verdier i balansen fordeler seg som følger: | 2016 | 2015 |
|---|---|---|
| Tilknyttede selskap | 782 | 714 |
| Felleskontrollert virksomhet | 928 | 1 053 |
| Per 31.12. | 1 710 | 1 767 |
| Inntekter/kostnader i resultatregnskapet fordeler seg som følger: | 2016 | 2015 |
| Tilknyttede selskap | 266 | 61 |
| Felleskontrollert virksomhet | 193 | 203 |
| Per 31.12. | 459 | 264 |
| 2015 og 2016 |
|---|
| Stemmeandel | Bokføringsmetode | |
|---|---|---|
| Norge | 50,00 % | Egenkapital metoden |
| Norge | 50,00 % | Egenkapital metoden |
| Sted |
| Stemme- og eierandel i begynnelsen |
Stemme- og eierandel i |
Bokført verdi | ||
|---|---|---|---|---|
| Navn | Sted | av året | slutten av året | av investering |
| Lerøy Schlie | Danmark | 0,00 % | 50,00 % | 6 |
| Kirkenes Processing AS | Norge | 0,00 % | 50,00 % | 4 |
| Romsdal Processing AS | Norge | 50,00 % | 50,00 % | 1 |
| Lerøy Sommarøy AS | Norge | 0,00 % | 50,00 % | 13 |
I tillegg har konsernet andeler i følgende selskaper oppført i regnskapet som tilknyttede selskaper;
I tabellene under vises den summerte finansielle informasjonen over de mest vesentlige tilknyttede selskapene i konsernet, samt sum av alle tilknyttede selskap.
| Navn | Norskott Havbruk AS Seistar Holding AS | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Årsslutt | 2016 | 2015 | 2016 | 2015 | |
| Summert totalinntekt | |||||
| Inntekter | 1 721 | 1 498 | 105 | 112 | |
| Resultat før skatt | 582 | 90 | 28 | 38 | |
| Resultat etter skatt | 478 | 83 | 27 | 35 | |
| Utvidet resultat | -6 | ||||
| Summert balanse | |||||
| Sum kortsiktige eiendeler | 1 130 | 1 036 | 82 | 71 | |
| Sum kortsiktig gjeld | -303 | -215 | -23 | -23 | |
| Sum anleggsmidler | 876 | 880 | 368 | 135 | |
| Sum langsiktig gjeld | -479 | -553 | -295 | -74 | |
| Netto eiendeler | 1 225 | 1 149 | 131 | 110 | |
| Valutadifferanser | |||||
| Renter i tilknyttet selskap | |||||
| Bokført verdi i AUSS | 643 | 606 | 86 | 76 |
Under vises de tilknyttede selskapene som er av vesentlig betydning for konsernet per 31.12.16.
Informasjonen over reflekterer beløp presentert i regnskapet til de tilknyttede selskapene på 100 prosent basis, justert for forskjeller i regnskapsprinsipper mellom konsernet og de tilknyttede selskapene.
| Norskott Havbruk | |||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Navn | konsern * | Seistar Holding AS | Andre | Sum | |||||
| Årsslutt | 2016 | 2015 | 2016 | 2015 | 2016 | 2015 | 2016 | 2015 | |
| Per 01.01. | 606 | 552 | 76 | 0 | 32 | 113 | 714 | 665 | |
| Tilgang | 0 | 0 | 0 | 62 | 21 | 2 | 21 | 63 | |
| Avgang | 0 | 0 | 0 | 0 | -19 | -84 | -19 | -84 | |
| Andel av overskudd/(tap) | 239 | 41 | 13 | 18 | 14 | 2 | 266 | 61 | |
| Valutadifferanser | -101 | 58 | 0 | 0 | 0 | -1 | -101 | 58 | |
| Utbytter | -101 | -46 | -3 | -3 | 0 | 0 | -104 | -49 | |
| Andre egenkapitalendringer | 0 | 0 | 0 | 0 | 5 | -1 | 5 | -1 | |
| Per 31.12. | 643 | 606 | 86 | 76 | 53 | 32 | 782 | 714 |
Avstemming av den finansielle informasjonen.
| Bokførings | ||||
|---|---|---|---|---|
| Investering i felleskontrollert selskap | Sted | Virksomhet | Stemmeandel | metode |
| Pelagia AS | Norge | Pelagisk | 50 % Egenkapitalmetoden |
Pelagia AS er et privat selskap, og det er ikke noen markedspriser tilgjengelige på aksjene.
* Norskott Havbruk konsern driver virksomhet gjennom datterselskaper i Skottland. Valutadifferanser vedrører omregning av datterselskaper fra GBP til NOK.
| Pelagia AS | ||
|---|---|---|
| Eiendeler | 2016 | 2015 |
| Kontanter og kontantekvivalenter | 39 | 175 |
| Andre omløpsmidler | 1 428 | 1 373 |
| Sum kortsiktige eiendeler | 1 466 | 1 548 |
| Finansiell gjeld (foruten leverandørgjeld) | -573 | -194 |
| Annen kortsiktig gjeld (inkludert leverandørgjeld) | -377 | -419 |
| Sum kortsiktig gjeld | -949 | -613 |
| Anleggsmidler | 2 902 | 2 940 |
| Langsiktig finansiell gjeld | -1 310 | -1 433 |
| Annen langsiktig gjeld | -143 | -228 |
| Netto langsiktig gjeld | 1 448 | 1 280 |
| Minoritetsinteresser | -110 | -109 |
| Sum eiendeler | 1 855 | 2 105 |
| Inntekter | 5 758 | 6 092 |
| Av- og nedskrivning | -164 | -169 |
| Driftskostnader | -5 130 | -5 375 |
| Rentekostnader | -40 | -56 |
| Andre finansposter | 48 | 18 |
| Resultat før skatt | 472 | 510 |
| Skattekostnad | -84 | -97 |
| Resultat etter skatt | 388 | 413 |
| Annen totalinntekt | 0 | 0 |
| Totalinntekt | 388 | 413 |
| Avstemming av summert finansiell informasjon 50% andel | 2016 | 2015 |
|---|---|---|
| Per 01.01. | 1 053 | 898 |
| Andel av overskudd/(tap) | 193 | 203 |
| Annen inntekt fra totalresultat | 0 | 49 |
| Valutadifferanser | -62 | 28 |
| Utbytter | -175 | -125 |
| Andre egenkapitalendringer | -81 | -1 |
| Bokført verdi per 31.12. | 928 | 1 053 |
Tabellen under viser 100% andelen av eiendeler og gjeld, inntekter og resultat som er ført etter egenkapitalmetoden.
| Investering i felleskontrollert | Naturlig | Bokførings | |||
|---|---|---|---|---|---|
| forretningsvirksomhet | Sted | Virksomhet | Stemmeandel | tilknytning | metode |
| Marfood S.A. | Chile Fiskeolje/fiskemel | 46 % | 1) Forholdsmessig |
1) Marfood S.A. ble etablert for å følge opp samarbeidet med Alimar S.A om felleskontrollert forretningsvirksomhet for produksjon og markedsføring/salg av fiskemel/olje og frosne produkt. Samarbeidet var etablert under forutsetning av at Foodcorp Chile S.A eide sine egne anleggsmidler. Samarbeidet med Alimar S.A. opphørte 31.12.2015.
Følgende beløp representerer konsernets regnskapsførte andel av eiendeler og gjeld, inntekter og resultat i den felleskontrollerte forretningsvirksomheten.
| Marfood S.A. | ||
|---|---|---|
| Eiendeler | 2016 | 2015 |
| Kontanter og kontantekvivalenter | 4 | 9 |
| Andre omløpsmidler | 12 | 200 |
| Anleggsmidler | 1 | 11 |
| Sum eiendeler | 17 | 220 |
| Langsiktig finansiell gjeld | 7 | 109 |
| Annen langsiktig gjeld | 0 | 83 |
| Sum gjeld | 7 | 191 |
| Sum egenkapital | 10 | 28 |
| Sum egenkapital og gjeld | 17 | 220 |
| Inntekter | 126 | 350 |
| Driftskostnader | -113 | -344 |
| Av- og nedskrivning | 0 | -1 |
| Rentekostnader | -1 | -2 |
| Andre finanskostnader | 0 | -1 |
| Resultat før skatt | 12 | 2 |
| Skattekostnad | -3 | -1 |
| Resultat etter skatt | 9 | 1 |
| Annen utvidet inntekt | 0 | 0 |
| Totalinntekt | 9 | 1 |
| Eierandel/ | Anskaffelses | |||
|---|---|---|---|---|
| 2016 Selskap | Forretningssted | stemmeandel | kost Virkelig verdi | |
| Euro-Terminal AS | Bergen, Norge | 16,70 % | 22 | 26 |
| Bulandet Eiendom AS | Bulandet, Norge | ubetydelig | 1 | 1 |
| DNB - Private Equity fund | Norge | ubetydelig | 5 | 5 |
| Andre aksjer | ubetydelig | 2 | 2 | |
| Sum anleggsmidler | 30 | 34 | ||
| Eierandel/ | Anskaffelses | |||
| 2015 Selskap | Forretningssted | stemmeandel | kost Virkelig verdi | |
| Euro-Terminal AS | Bergen, Norge | 16,70 % | 22 | 26 |
| 2015 Selskap | Forretningssted | Eierandel/ stemmeandel |
Anskaffelses | kost Virkelig verdi |
|---|---|---|---|---|
| Euro-Terminal AS | Bergen, Norge | 16,70 % | 22 | 26 |
| Bulandet Eiendom AS | Bulandet, Norge | ubetydelig | 1 | 1 |
| DNB - Private Equity fund | Norge | ubetydelig | 6 | 6 |
| Andre aksjer | ubetydelig | 1 | 0 | |
| Sum anleggsmidler | 30 | 33 |
| Avstemming av bokført verdi av investering i andre aksjer | 2016 | 2015 |
|---|---|---|
| Per 01.01. | 33 | 34 |
| Tilgang ved virksomhetssammenslutninger | 2 | 0 |
| Tilgang | -1 | 0 |
| Netto gevinster og tap | 0 | -1 |
| Per 31.12. | 34 | 33 |
| Fratrekk: andel anleggsmidler | -34 | -33 |
| Andel omløpsmidler | 0 | 0 |
| Per 01.01. | |
|---|---|
| Tilgang ved virksomhetssammenslutninger | |
| Tilgang | |
| Netto gevinster og tap | |
| Per 31.12. | |
| Fratrekk: andel anleggsmidler | |
| Andel omløpsmidler |
Det er ingen nedskrivninger på investering i andre aksjer i 2016 og 2015.
| Investering i andre aksjer per valuta | 2016 | 2015 |
|---|---|---|
| NOK | 34 | 32 |
| Sum | 34 | 32 |
| 2016 | 2015 | |
|---|---|---|
| Kundefordringer | 2 371 | 1 687 |
| Fratrekk: avsetning for tap på kundefordringer | -31 | -32 |
| Kundefordringer - netto | 2 340 | 1 655 |
| Andre kortsiktige fordringer | ||
| Forskuddsbetalinger | 87 | 78 |
| Kundefordring på nærstående parter | 0 | 1 |
| Lån til nærstående parter | 0 | 6 |
| Kortsiktige utlån | 38 | 36 |
| Offentlige avgifter og skatter til gode | 335 | 259 |
| Valutaterminkontrakter og balanseført eiendel som følge av virkelig verdi sikring | 57 | 0 |
| Til gode forsikringserstatninger | 10 | 15 |
| Kortsiktige lån | 92 | 66 |
| Fordringer ved salg av anleggsmidler | 36 | 7 |
| Andre kortsiktige fordringer | 80 | 153 |
| Sum andre kortsiktige fordringer | 734 | 621 |
| Sum kortsiktige fordringer | 3 074 | 2 276 |
| Andre langsiktige fordringer | ||
| Lån til nærstående parter | 29 | 21 |
| Lån til tredjeparter | 21 | 25 |
| Andre langsiktige fordringer | 71 | 16 |
| Sum andre langsiktige fordringer | 121 | 61 |
| Aldersfordelingen av kundefordringer som er forfalt, men ikke nedskrevet: | ||
| 0 til 3 måneder | 448 | 341 |
| 3 til 6 måneder | 9 | 7 |
| Over 6 måneder | 30 | 18 |
| Sum | 486 | 365 |
| Aldersfordelingen av kundefordringer som er forfalt, og nedskrevet | ||
| 0 til 3 måneder | 2 | 2 |
| 3 til 6 måneder | 0 | 0 |
| Over 6 måneder | 18 | 15 |
| Sum | 21 | 18 |
Konsernets kundefordringer på MNOK 2.340 er delvis dekket av kredittforsikring eller andre sikringsformer. Nominelt beløp for kundefordringer per 31.12 var MNOK 2.371, mens avsetninger for forventede tap var MNOK 31.
Kundefordringer som er forfalt, men ikke nedskrevet var MNOK 486 per 31.12. Største delen av kundefordringer
som er forfalt, men ikke nedskrevet, gjelder datterselskapet Lerøy Seafood Group ASA (LSG) med MNOK 340 av det forfalte beløpet. Per utgangen av februar 2017 er mer enn 96,3 % av kundefordringene relatert til LSG innbetalt.
Noter til konsernregnskapet
| Bokført verdi av kundefordringer og andre kortsiktige fordringer per valuta: | ||
|---|---|---|
| Valuta | 2016 | 2015 |
| USD | 533 | 361 |
| GBP | 59 | 59 |
| EUR | 944 | 691 |
| NOK | 1 168 | 710 |
| CLP | 21 | 50 |
| PEN | 80 | 113 |
| SEK | 167 | 218 |
| Andre | 103 | 73 |
| Sum | 3 074 | 2 276 |
| Endringen i delkrederavsetning for kundefordringer er som følger: | ||
| Per 01.01. | -32 | -35 |
| Årets endring i avsetninger | 5 | -2 |
| Årets avsetning for tap på fordringer | 0 | 2 |
| Valutadifferanser | 0 | 3 |
| Reverserte avsetninger for tap på fordringer | -4 | 0 |
| Per 31.12. | -31 | -32 |
| Per 31.12. | |
|---|---|
| Reverserte avsetninger for tap på fordringer | |
| Valutadifferanser | |
| Årets avsetning for tap på fordringer | |
| Årets endring i avsetninger | |
| Fei UT.UT. |
| 2016 | 2015 | |
|---|---|---|
| Råvarer | 412 | 359 |
| Varer i arbeid | 33 | 67 |
| Ferdigvarer | 696 | 555 |
| Nedskrivninger som følge av verdifall og ukurans | -17 | -15 |
| Sum | 1 125 | 966 |
| Kostnadsført nedskrivning av varelager | 17 | 1 |
| Råvarer |
|---|
| Varer i arbeid |
| Ferdigvarer |
| Nedskrivninger som følge av verdifall og ukurans |
| Sum |
| Balanseført verdi på biologiske eiendeler | 2016 | 2015 |
|---|---|---|
| Fisk i sjø til historisk kost * | 3 610 | 3 278 |
| Rogn, yngel, smolt og rensefisk til kost * | 283 | 244 |
| Sum biologiske eiendeler før virkelig verdijustering | 3 893 | 3 522 |
| Virkelig verdijustering på biologiske eiendeler | 2 861 | 1 052 |
| Sum biologiske eiendeler | 6 754 | 4 574 |
| Fisk i sjø til virkelig verdi | 6 471 | 4 330 |
| Rogn, yngel, smolt og rensefisk til virkelig verdi | 283 | 244 |
| Sum biologiske eiendeler | 6 754 | 4 574 |
| * Historisk kost redusert med kostnadsført dødelighet | ||
| Balanseført verdi på tapsbringende kontrakter | 2016 | 2015 |
| Virkelig verdi på tapskontrakter i balansen per 31.12 | 284 | 0 |
| Endring i virkelig verdijustering på biologiske eiendeler (fisk i sjø) | ||
| Endring i virkelig verdi på tapskontrakter | 1 808 | 245 |
| Endring i virkelig verdi på Fish Pool kontrakter | -284 | 0 |
| Virkelig verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler | 25 | 2 |
| Virkelig verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler | 1 549 | 247 |
Konsernet innregner og måler biologiske eiendeler (fisk i sjø) til virkelig verdi. For rogn, yngel, smolt og rensefisk legges det til grunn at historisk kost er beste estimat på virkelig verdi. For laks og ørret, herunder stamfisk, benyttes det en nåverdimodell for å beregne virkelig verdi. Det benyttes en nåverdimodell, hvor virkelig verdi på fisk i sjø beregnes som en funksjon av forventet biomasse på uttakstidspunkt multiplisert med forventet salgspris. For fisk som ikke er slakteklar gjøres det et fradrag for forventede gjenstående kostnader for å oppdrette fisken videre til slakteklar vekt. Kontantstrømmen diskonteres månedlig med en diskonteringssats. Det henvises til prinsippnoten (I) for nærmere beskrivelse.
Den benyttede nåverdimodellen erstatter den tidligere tilvekstmodellen, og den regnskapsmessige effekten av endringen behandles som estimatavvik. I forhold til den tidligere tilvekstmodellen har overgangen til den nye beregningsmodellen medført en økning i beholdningsverdi på 716 millioner kroner. Med fradrag for økning i forpliktelser som følge av tapsbringende kontrakter utgjør netto-effekten i resultatregnskapet 432 millioner kroner.
Resultatført virkelig verdijustering i perioden knyttet til biologiske eiendeler omfatter: (1) endring i virkelig verdijustering på beholdning av fisk i sjø, (2) endring i virkelig verdi på tapskontrakter og (3) endring i virkelig verdi på urealisert gevinst/tap knyttet til finansielle kjøps- og salgskontrakter for fisk på Fish Pool. Konsernet inngår kontrakter knyttet til fremtidig levering av laks og ørret. Siden biologiske eiendeler er regnskapsført til virkelig verdi, vil virkelig verdi-justeringen av de biologiske eiendelene være inkludert i de forventede utgiftene ved å oppfylle kontrakten. Dette medfører at konsernet vil kunne ha tapsbringende kontrakter etter IAS 37 selv om kontraktsprisen for fysiske leveringskontrakter ligger høyere enn selve produksjonskostnaden for produktene. I så fall gjøres en avsetning for den beregnede negative verdien. Avsetningen er i regnskapet klassifisert som annen kortsiktig gjeld. Konsernet inngår også Fish Pool kontrakter for å sikre pris. Dette skjer i et begrenset omfang. I de tilfellene hvor dette er benyttet, er kontraktene behandlet som finansielle instrumenter i balansen (derivater), hvor urealisert gevinst er klassifisert som andre kortsiktige fordringer og urealisert tap er klassifisert som annen kortsiktig gjeld.
* Balanseført verdi før virkelig verdijustering (historisk kost redusert med kostnadsført dødelighet)
| Avstemming av endringer i balanseført verdi | Rogn, yngel, smolt og rensefisk* |
Fisk i sjø (laks og ørret)* |
Virkelig verdijustering |
Sum biologiske eiendeler |
|---|---|---|---|---|
| Biologiske eiendeler 31.12.2014 | 203 | 2 872 | 808 | 3 882 |
| Endringer i 2015 | ||||
| Økning fra biologisk omdanning og tilvekst | 573 | 5 546 | 0 | 6 119 |
| Økning fra virksomhetssammenslutning (oppkjøp) | 4 | 0 | 0 | 4 |
| Reduksjon som følge av salg | -33 | -263 | 0 | -296 |
| Reduksjon som følge av høsting (utslakt) | -503 | -4 758 | 0 | -5 260 |
| Reduksjon som følge av dødelighet | 0 | -111 | 0 | -111 |
| Reduksjon som følge av rømning | 0 | -8 | 0 | -8 |
| Endring i virkelig verdi (fisk i sjø) | 0 | 0 | 245 | 245 |
| Biologiske eiendeler 31.12.2015 | 244 | 3 278 | 1 052 | 4 574 |
| Endringer i 2016 | ||||
| Økning fra biologisk omdanning (utsett og netto tilvekst) |
636 | 5 460 | 0 | 6 096 |
| Reduksjon som følge av salg | -597 | -263 | 0 | -860 |
| Reduksjon som følge av høsting (utslakt) | 0 | -4 673 | 0 | -4 673 |
| Reduksjon som følge av hendelses basert dødelighet |
0 | -187 | 0 | -187 |
| Reduksjon som følge av rømning | 0 | -5 | 0 | -5 |
| Endring i virkelig verdi (fisk i sjø) | 0 | 0 | 1 809 | 1 809 |
| Biologiske eiendeler 31.12.2016 | 283 | 3 610 | 2 861 | 6 754 |
| Økning fra biologisk omdanning |
|---|
| Reduksjon som følge av hendelses |
| Avstemming av volum (LWT) for beholdning av fisk i sjø | 2016 | 2015 |
|---|---|---|
| Levende vekt på fisk i sjø per 01.01. (tonn) | 114 026 | 113 397 |
| Endringer gjennom året | ||
| Økning fra biologisk omdanning (utsett og tilvekst) | 195 687 | 200 744 |
| Reduksjon som følge av høsting | -189 175 | -195 800 |
| Reduksjon som følge av dødelighet | -6 241 | -3 983 |
| Reduksjon som følge av rømning | -196 | -332 |
| Levende vekt på fisk i sjø per 31.12. (tonn) | 114 101 | 114 026 |
| Inndeling i forhold til om fisken er slakteklar eller ikke, og fordelt på laks og ørret | 2016 | 2015 |
|---|---|---|
| Slakteklar fisk (fisk med levende vekt > 4,8 kg) | 15 786 | 14 769 |
| - Laks | 15 786 | 13 601 |
| - Ørret | 0 | 1 168 |
| Ikke-slakteklar fisk (fisk med levende vekt < 4,8 kg) | 98 315 | 99 257 |
| - Laks | 84 546 | 76 062 |
| - Ørret | 13 769 | 23 195 |
| Samlet volum: | 114 101 | 114 026 |
| - Laks | 100 332 | 89 663 |
| - Ørret | 13 769 | 24 363 |
| Antall individ | ||
| Antall individ, alle grupper (i 1.000) | 55 534 | 57 147 |
Tabellen nedenfor viser hvordan totalvolumet for fisk i sjø, levende vekt målt i tonn, er fordelt med henblikk på vekt:
| Volum (LWT) - Oversikt over beholdning fisk i sjø 31.12. | 2016 | 2015 |
|---|---|---|
| Fisk i sjø, 0 - 1 kg | 12 662 | 12 105 |
| Fisk i sjø, 1 - 2 kg | 14 812 | 15 086 |
| Fisk i sjø, 2 - 3 kg | 20 261 | 11 865 |
| Fisk i sjø, 3 - 4 kg | 23 329 | 39 862 |
| Fisk i sjø, over 4 kg | 43 036 | 35 107 |
| Fisk i sjø, totalt laks og ørret | 114 101 | 114 026 |
| Andre parametere | |
|---|---|
| Forventet dødelighet i forhold til antall individ per måned i region Nord | 0,50 % |
| Forventet dødelighet i forhold til antall individ per måned i øvrige regioner | 1,00 % |
| Forventet slaktevekt (levende vekt) | 4,8 kg |
Forventet dødelighet i forhold til antall individ per måned i øvrige regioner 1,00 % Forventet slaktevekt (levende vekt) 4,8 kg Diskonteringssats (månedlig) 6 %
| 0,00 |
|---|
| 0,00 |
| -0,25 |
| -0,40 |
| I tillegg gjøres det et fradrag for brønnbåt, slakt og |
|---|
| pakking (primær-prosessering), samt frakt fra lokali |
| teten som måles, til Oslo. |
| Med utgangspunkt i de ovennevnte parameterne |
| beregnes det en forventet nettopris for hver lokalitet, |
| som inngår i kontantstrøm-beregningen i forbindelse |
| med virkelig verdivurdering. I forbindelse med |
sensitivitetsanalysen som gjennomføres i note om viktige regnskapsmessige estimater og vurderinger benyttes det en beregnet gjennomsnittlig netto-pris for alle størrelser. Denne er beregnet ved å dividere samlet forventet netto salgsinntekt per lokalitet med samlet forventet volum (målt i slaktet vekt), basert på forventet slaktevekt.
| Benyttede parametere for beregning av virkelig verdi Pris-parametere |
Forward pris* |
Eksportør tillegg |
Clearing kostnad |
Netto forward pris |
|||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1. kvartal 2017 | 73,52 | -0,75 | -0,185 | 72,58 | |||
| 2. kvartal 2017 | 72,05 | -0,75 | -0,185 | 71,12 | |||
| 3. kvartal 2017 | 64,83 | -0,75 | -0,185 | 63,90 | |||
| 4. kvartal 2017 | 64,80 | -0,75 | -0,185 | 63,87 | |||
| 1. kvartal 2018 | 64,10 | -0,75 | -0,185 | 63,17 | |||
| 2. kvartal 2018 | 63,90 | -0,75 | -0,185 | 62,97 | |||
| * Kvartalvis forwardpris er basert på månedlige forward-priser hentet fra Fish Pool 30. desember 2016. |
Pris-premium (+) for ASC laks 0,00 Pris-premium (+/-) for ørret 0,00 Reduksjon for kvalitetsavvik -0,25 Reduksjon for størrelsesavvik -0,40
| Benyttet spotpris for laks, 31.12. | 57,44 |
|---|---|
| Benyttet spotpris for ørret, 31.12. | 40,60 |
| Kontraktsandel laks, hensyntatt i beregningen av virkelig verdi | 33 % |
| Kontraktsandel ørret, hensyntatt i beregningen av virkelig verdi | 13 % |
| Gjennomsnittspris benyttet ved beregning av virkelig verdi for laks, alle størrelser * | 52,83 |
| Gjennomsnittspris benyttet ved beregning av virkelig verdi for ørret, alle størrelser * | 40,92 |
Konsernet ser på all rømning som alvorlig, og har som mål at rømninger ikke skal forekomme. Rømning kan likevel skje fra tid til annen på grunn av uforutsette hendelser. I 2016 har konsernet hatt 3 rømninger, hvorav alle med ørret. I februar rømte 50 tusen individer med en samlet vekt på 196 tonn etter at det oppstod et hull i en not. Kostpris på den rømte fisken utgjorde ca. 5 millioner kroner, og virkelig verdi anslås å ha vært omlag 8 millioner kroner. Det påløp 2 millioner kroner i kostnader knyttet til gjenfangst. Gjenfangsten på den rømte ørreten var 61 %. I april rømte tyve individer i forbindelse med et uhell ved lossing av brønnbåt. Målt i vekt og verdi var denne hendelsen uvesentlig. I oktober rømte 300 individer fra et settefiskanlegg i forbindelse med en oversvømmelse av et kar. Dette var små individ med en snittvekt på 20 gram. Av disse ble 172 individ gjenfanget (57 %). Uhellet var uvesentlig i forhold til vekt og verdi. Samtlige rømninger er rapportert inn til Fiskeridirektoratet. Dette gjøres uavhengig av uhellets størrelse.
Økningen i hendelsesbasert dødelighet i 2016 må sees i sammenheng med at konsernets rutiner for å identifisere dødelighet som unormal har blitt vesentlig strengere. Fra og med 2016 har konsernet hatt som utgangspunkt at
dødeligheten er unormal dersom mer enn 1,5 % av samlet antall fisk dør i løpet av en måned. Se nærmere beskrivelse under prinsippnoten om biologiske eiendeler.
Dødelighet utover normalt regnes som hendelsesbasert dødelighet, og kostnadsføres i den perioden som den inntreffer. I 2016 har hendelsesbasert dødelighet i all hovedsak vært relatert til lusebehandlinger. Dette er behandlinger som konsernet er pålagt av myndighetene å utføre for å overholde fastsatte grenser for lakselus. Konsernet er i en overgangsfase hvor fokus i langt større grad er å løse luseutfordringene gjennom forebyggende tiltak. Det forventes at forebyggende tiltak og teknologisk utvikling vil redusere den hendelsesbaserte dødeligheten.
Konsernet har også i deler av året hatt utfordringer med å etterleve myndighetspålagte grenser for lakselus. Dette er utfordringer som ikke nødvendigvis medfører dødelighet. Som følge av strenge krav om tiltak ved lusepåslag, medfører slike hendelser betydelige kostnader for konsernet i form av behandlingsutgifter. Kostnaden per kg kan også øke som følge av fremskyndet slakting. I tillegg kan kontantstrømmen bli påvirket av prisreduksjoner som følge av kvalitetsnedgraderinger. Konsernet bruker alltid beste estimat gitt disse faktorer i beregning av kontantstrøm i virkelig verdivurdering.
Den tekniske beregningsmodellen ble endret med virkning fra 1. januar 2016, og benyttede parametere er derfor endret. Det vises til beskrivelse i prinsippnoten (I) og i beskrivelsen innledningsvis i denne noten ytterligere informasjon.
* Pris før justering for kvalitetsnedgraderinger og transportkostnader
Konsernet benytter i enkelte tilfeller virkelig verdisikring for valutarisiko knyttet til inngåtte salgsavtaler/ leveringskontrakter (sikret objekt). Valutarisikoen knyttet til leveringskontraktene blir sikret ved hjelp av valutaterminkontrakter og flervaluta kassakreditt (sikringsinstrument). Akkumulert endring i virkelig verdi på leveringskontraktene som følge av endringer i valutakurser blir regnskapsført som en eiendel eller forpliktelse, med resultatføring av gevinst eller tap på samme linje som gevinst eller tap knyttet til sikringsinstrumentet, se også note 19.
Avtaler med utløp senere enn ett år: Avtale fra 2011: MNOK 500, Startdato på avtaletidspunkt, Varighet 10 år, Sluttdato 16.11.2021, Rente 3,55 %, LSG ASA Avtale fra 2012: MNOK 500, Startdato på avtaletidspunkt, Varighet 10 år, Sluttdato 16.01.2022, Rente 3,29 %, LSG ASA Avtale fra 2013: MNOK 601,8, Startdato på avtaletidspunkt. Varighet 2 år, Sluttdato 05.10.2018, Rente 3,33 %, Havfisk AS (ny ifm. oppkjøp) Avtale fra 2016: MNOK 323,5, Startdato den 05.10.2018,
| Valuta | Valutabeløp terminkontrakt |
Termin kurs valuta |
Termin beløp NOK |
Valutakurs 31.12.2016 |
Beregnet virkelig verdi termin-kontrakter |
|---|---|---|---|---|---|
| EUR | 132 | 9,090 | 1 202 | 9,087 | 0 |
| USD | 34 | 8,550 | 292 | 8,646 | -3 |
| SEK | 190 | 97,110 | 184 | 94,840 | 4 |
| JPY | 7 303 | 0,077 | 562 | 0,074 | 22 |
| GBP | 18 | 10,710 | 195 | 10,610 | 2 |
| AUD | 5 | 6,300 | 32 | 6,242 | 0 |
| DKK | 22 | 122,800 | 27 | 122,230 | 0 |
| CHF | 0 | 8,480 | 3 | 8,452 | 0 |
| Sum | 26 | ||||
| 2016 | 2015 | ||||
| Balanseført eiendel (+) / gjeld (-) som følge av virkelig verdisikring | 26 | -75 |
Tabellen under viser konsernets valutaterminkontrakter per 31.12.2016. Kontraktene gjelder kjøp (-) /salg (+) av valuta mot norske kroner.
| Rentesats/ | Brutto balanseført | Tilhørende | Egenkapital | ||
|---|---|---|---|---|---|
| Rentebytte avtaler | Nominelt beløp | grensesnittsrente | forpliktelse | utsatt skatt | effekt |
| Virkelig verdi 31.12.2015 | 1 130 | 3,56 % | 139 | 35 | -104 |
| Virkelig verdi justering 31.12.2016 | 2 429 | 3,56 % | -12 | -4 | 7 |
| 31.12.2016 | 127 | 31 | -97 |
Rentebytteavtalenes virkelige verdi (brutto gjeld) er bokført som "annen langsiktig gjeld". Den effektive andelen av justeringen for virkelig verdi er ført som
verdiendring finansielle instrumenter (kontantstrømsikring) i utvidet resultat. Effekt av utsatt skatt er også ført i utvidet resultat.
| 2016 | 2015 | |
|---|---|---|
| Garanti stilt av datterselskap | 110 | 0 |
| Garanti ovenfor felleskontrollert virksomhet og tilknyttede selskap | 2 | 2 |
| Sum | 112 | 2 |
| 2016 | 2015 | |
|---|---|---|
| Bundet til dekning av skattetrekk | 75 | 54 |
| Andre bundne midler | 39 | 20 |
| Sum | 114 | 73 |
| Registreringsdato | Type endring | Pålydende | Sum aksjekapital |
Antall ordinære aksjer |
|---|---|---|---|---|
| 01.01.2008/31.09.2009 | Kapitaløkning | 0,50 | 101 358 687 | 202 717 374 |
| 2010 - 2016 | Ingen endringer | |||
| 31.12.2016 | 0,50 | 101 358 687 | 202 717 374 |
Per 31. desember 2016 var selskapets aksjekapital på 202.717.374 aksjer til pålydende NOK 0,50.
| 2016 | 2015 | |||
|---|---|---|---|---|
| Oversikt over aksjonærer per 31.12. | Antall aksjer | Eierandel Antall aksjer | Eierandel | |
| Laco AS | 112 605 876 | 55,55 % | 112 605 876 | 55,55 % |
| State Street Bank and Trust Company A/C | ||||
| Client Fund Number OM80 | 6 543 636 | 3,23 % | 5 150 905 | 2,54 % |
| State Street Bank and Trust Company A/C Client Omnibus F | 4 838 666 | 2,39 % | 3 370 299 | 1,66 % |
| Pareto Aksje Norge | 2 990 456 | 1,48 % | 4 490 447 | 2,22 % |
| Folketrygdfondet | 1 938 691 | 0,96 % | 1 938 691 | 0,96 % |
| OM Holding AS | 1 881 850 | 0,93 % | 1 741 850 | 0,86 % |
| Mitsui and Co., Ltd | 1 782 236 | 0,88 % | 1 782 236 | 0,88 % |
| Danske Invest Norske Instit. II. | 1 674 929 | 0,83 % | 1 546 282 | 0,76 % |
| The Northern Trust Company USL Non-Treaty Account | 1 155 645 | 0,57 % | 0 | 0,00 % |
| Morgan Stanley and Co. Intl Plc BNY Mellon SA/NV | 1 102 000 | 0,54 % | 0 | 0,00 % |
| Morgan Stanley & Co. International MS & Co | ||||
| Intl Plc Msip IPB CL | 1 087 463 | 0,54 % | 0 | 0,00 % |
| Citibank, N.A. | 1 072 580 | 0,53 % | 1 170 975 | 0,58 % |
| The Bank Of New York Mellon N.V. | 1 068 932 | 0,53 % | 1 488 002 | 0,73 % |
| State Street Bank and Trust Company | 1 029 486 | 0,51 % | 886 851 | 0,44 % |
| Pactum AS | 1 000 000 | 0,49 % | 1 800 000 | 0,89 % |
| The Northern Trust Company, Non-Treaty Account | 986 390 | 0,49 % | 1 159 515 | 0,57 % |
| Pareto AS | 921 000 | 0,45 % | 921 000 | 0,45 % |
| Austevoll Seafood ASA | 893 300 | 0,44 % | 0 | 0,00 % |
| JPMorgan Chase Bank, N.A. A/C Vanguard BBH | ||||
| Lending Account | 848 759 | 0,42 % | 1 765 000 | 0,87 % |
| JPMorgan Chase Bank, N.A. Nordea Re:Non-Treaty Account | 829 598 | 0,41 % | 1 372 600 | 0,68 % |
| Br. Birkeland AS | 0 | 0,00 % | 1 722 223 | 0,85 % |
| MP Pensjon OK | 0 | 0,00 % | 1 182 000 | 0,58 % |
| Skandinaviska Enskilda Banken AB | 0 | 0,00 % | 1 178 176 | 0,58 % |
| Forsvarets Personellservice | 0 | 0,00 % | 990 246 | 0,49 % |
| Sum 20 største aksjonærer | 146 251 493 | 72,15 % | 148 263 174 | 73,14 % |
| Øvrige aksjonærer | 56 465 881 | 27,85 % | 54 454 200 | 26,86 % |
| Sum alle aksjonærer | 202 717 374 | 100,00 % | 202 717 374 | 100,00 % |
* Br. Birkeland AS eide per 01.01.2016 1.722.223 aksjer i Austevoll Seafood ASA. Aksjene ble i juli 2016 utdelt som utbytte til aksjonærene i Br. Birkeland AS.
| Styret: |
|---|
| Helge Singelstad eier 50.000 aksjer i selskapet. |
| Oddvar Skjegstad eier gjennom Rehua AS, 55.000 aksjer |
| i selskapet. |
| Helge Møgster eier aksjer indirekte gjennom Laco AS. |
| Inga Lise L. Moldestad eier gjennom Ingasset AS, |
| 40.000 aksjer i selskapet. |
| Lill Maren Møgster eier aksjer indirekte gjennom Laco AS. |
| Leif Teksum eier 5.000 aksjer i selskapet. |
Arne Møgster eier aksjer indirekte gjennom Laco AS Britt Kathrine Drivenes eier 50.367 aksjer gjennom Lerkehaug AS.
| 2016 | 2015 | |
|---|---|---|
| Årets skattekostnad fremkommer som følger: | ||
| Betalbar skatt | 599 | 230 |
| Endring i utsatt skatt/skattefordel | 381 | 55 |
| Korreksjon tidligere år | -5 | 4 |
| Skattekostnad | 975 | 289 |
| Avstemming av skatt | ||
| Resultat før skatt | 4 683 | 1 572 |
| Skatt beregnet med nominell skattesats* | 1 173 | 431 |
| Endring i skattesats** | -136 | -198 |
| Inntekt fra tilknyttede selskaper | -36 | -58 |
| Valutatap knyttet til oppkjøpsfinansiering | 0 | -1 |
| Endring i skatteverdier anleggsmidler og leasinggjeld | 0 | 0 |
| Andre forskjeller | -34 | 90 |
| Skattefri gevinst ved salg av aksjer | -4 | -11 |
| Utsatt skattefordel som ikke er ført i balansen | 12 | 36 |
| Skattekostnad | 975 | 289 |
| Vektet gjennomsnittlig skattesats | 20,82 % | 18,39 % |
| Endring i bokført utsatt skatt: | 2016 | 2015 |
|---|---|---|
| Bokført verdi 01.01. | 2 655 | 2 496 |
| Resultatført i perioden | 374 | 59 |
| Føringer i utvidet resultat i perioden | 3 | -26 |
| Valutadifferanser | 62 | 47 |
| Effekt av virksomhetssammenslutninger | 818 | 79 |
| Netto balanseverdi 31.12. | 3 911 | 2 655 |
| Balanseverdi på utsatt skattefordel | -75 | -77 |
| Balanseverdi på utsatt skatt | 3 986 | 2 732 |
| Sum | 3 911 | 2 655 |
* Nominell skattesats for konsernet varierer mellom 20 % og 30 %.
** I 2016 ble det gjennomført en endring i skattesats i Peru. Endringen går ut på å øke skattesatsen fra 28% til 29,5%. Effekten av endringen i Peru på utsatt skatteposisjoner er bokført i resultatregnskapet for 2016. Skattesatsen i Norge er redusert fra 25% til 24 % fra 1. januar 2017. For de norske selskapene i konsernet er utsatt skatt og utsatt skattefordel beregnet med den reduserte skattesatsen fra 31. desember 2016.
Utsatt skattefordel og utsatt skatt som er fra samme lovlige skatteregime er presentert netto i balansen.
| Varelager og | ||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Utsatt skatt/utsatt skattefordel | Anleggs midler |
Omløps midler |
biologiske eiendeler |
Gjeld Pensjoner | Fremførbart underskudd |
Andre | Sum | |
| 2015 | ||||||||
| Bokført verdi 01.01. | 1 694 | 19 | 1 043 | -16 | -2 | -126 | -114 2 497 | |
| Resultatført i perioden | -52 | 35 | 174 | 17 | 1 | 50 | 31 | 255 |
| Ført i utvidet resultat i perioden | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | -27 | -26 |
| Valutadifferanser | 72 | -7 | 0 | -10 | 0 | -8 | 0 | 47 |
| Effekt av virksomhetssammenslutninger |
92 | -1 | 0 | 0 | 0 | 0 | -12 | 79 |
| 31.12. | 1 806 | 45 | 1 217 | -9 | 0 | -84 | -123 2 852 | |
| Endring i skattesats | -114 | -4 | -90 | 1 | 0 | 11 | -2 | -198 |
| 31.12. | 1 692 | 42 | 1 127 | -8 | 0 | -73 | -125 2 655 | |
| 2016 | ||||||||
| Resultatført i perioden | -73 | -11 | 561 | -7 | 0 | 93 | -52 | 509 |
| Ført i utvidet resultat i perioden | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 4 | 3 |
| Konsernbidrag | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Valutadifferanser | 62 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 62 |
| Effekt av virksomhetssammenslutninger |
812 | 9 | -1 | 0 | 0 | -59 | 56 | 818 |
| 31.12. | 2 493 | 40 | 1 687 | -15 | 0 | -39 | -117 4 047 | |
| Endring i skattesats | -69 | -1 | -67 | 0 | 0 | 2 | 0 | -136 |
| 31.12. | 2 424 | 39 | 1 620 | -16 | 0 | -37 | -117 3 911 |
| Utsatt skattefordel som ikke er balanseført | 2016 | 2015 |
|---|---|---|
| Fremførbart underskudd | -524 | -456 |
| Utsatt skattefordel på fremførbart underskudd - ikke balanseført | -126 | -114 |
Hovedprinsippene for konsernets belønningspolitikk til ledende ansatte er basert på målsetningen om at konsernledelsen skal ha en konkurransedyktig avlønning, som inkluderer lønn, bonuser, pensjoner og andre ytelser. Austevoll Seafood ASA skal tilby en total godtgjørelse til konsernledelsen som er på nivå med det andre sammenlignbare selskaper tilbyr. Konsernets behov for
velkvalifisert personell vil imidlertid alltid bli vurdert. Viser for øvrig til eget avsnitt i årsrapporten vedrørende styrets erklæring om lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte.
Lønn, pensjonskostnader og andre ytelser til CEO, andre ledende ansatte og medlemmer i morselskapets styre er oppgitt i hele tusen, og var:
| Tall i hele 1 000 | Konsern | Finans | Styrets | Andre styre | |
|---|---|---|---|---|---|
| 2016 - Ytelser til ledende ansatte | leder | direktør | leder* | medlemmer** | Sum |
| Lønn | 3 547 | 2 636 | 0 | 0 | 6 184 |
| Bonusutbetaling basert på resultat for året 2015 | 1 500 | 500 | 0 | 0 | 2 000 |
| Pensjonskostnader | 69 | 208 | 278 | ||
| Andre godtgjørelser | 196 | 207 | 0 | 0 | 405 |
| Styrehonorar/andre godtgjørelser | 0 | 0 | 2 620 | 1 151 | 3 770 |
| Sum | 5 314 | 3 552 | 2 620 | 1 151 12 636 |
| 2015 - Ytelser til ledende ansatte | Konsern leder |
Finans direktør |
Styrets leder* |
Andre styre medlemmer** |
Sum |
|---|---|---|---|---|---|
| Lønn | 3 532 | 2 629 | 0 | 0 | 6 160 |
| Bonusutbetaling basert på resultat for året 2014 | 1 500 | 500 | 0 | 0 | 2 000 |
| Pensjonskostnader | 49 | 200 | 250 | ||
| Andre godtgjørelser | 213 | 187 | 0 | 0 | 455 |
| Styrehonorar/andre godtgjørelser | 0 | 0 | 2 365 | 1 206 | 3 515 |
| Sum | 5 294 | 3 515 | 2 365 | 1 206 12 380 |
Konsernets ledelse er en del av konsernets kollektive pensjonsordninger.
Det er i 2016 eller 2015 ikke ytet lån eller stillet sikkerhet for lån for administrerende direktør, ledende ansatte, andre ansatte, styremedlemmer eller andre nærstående parter.
CEO har 3 måneders oppsigelse. CEO har ingen rett til ekstra kompensasjon ved fratredelse. Pensjonsalderen er 67, og CEO er del av den innskuddsbaserte pensjonsordningen.
Opsjoner
Det finnes ingen pågående opsjonsprogram i konsernet i 2016.
* Det utbetales ikke godtgjørelse til styrets leder i form av innberetningspliktig honorar. Austevoll Seafood ASA blir fakturert for denne tjenesten samt konsulenthonorar fra konsernspissen Laco AS, hvor styrets leder er ansatt. Av totalsummen utbetalt i 2016 og 2015 inngår fastsatt styrehonorar med TNOK 300.
** Det er i 2016 ikke utbetalt honorar for rådgivning til styremedlemmer. I 2015 var det utbetalt TNOK 56 i honorar for rådgivning til ett styremedlem.
Datterselskapet Austral Group S.A.A (Peru) har enkelte
Cormar Konsernet har bokført en usikker forpliktelse relatert til oppkjøpet av Cormar i 2007. Konsernet vil ha refusjonsrettigheter for en del av forpliktelsene dersom de skulle bli gjort gjeldende. En avsetning på MNOK 21 er bokført for disse usikre forpliktelsene, se note 31. verserende, uavklarte søksmål mot seg som per 31.12.2016 beløp seg til MNOK 164 , hovedsakelig relatert til selskapets forretningsvirksomhet. Det vurderes som lite sannsynlig at saksøkerne vil vinne fram med sine krav i sin helhet. Basert på konkrete vurderinger i hver enkelt sak er det avsatt MNOK 32 vedrørende disse søksmålene, hvilket vurderes å være beste estimat.
| Revisjonshonorar | 2016 | 2015 |
|---|---|---|
| Lovpålagt revisjon | 9 | 8 |
| Revisjonshonorar til andre revisorer | 2 | 1 |
| Andre attestasjonstjenester | 0 | 0 |
| Andre attestasjonstjenester utført av andre revisorer | 1 | 0 |
| Skatterådgivning | 0 | 0 |
| Skatterådgivning utført av andre revisorer | 0 | 0 |
| Andre tjenester utenfor revisjonen | 2 | 2 |
| Sum | 15 | 12 |
| Langsiktig gjeld | 2016 | 2015 |
|---|---|---|
| Pantelån | 5 286 | 3 061 |
| Obligasjonslån | 1 007 | 1 407 |
| Andre lån | 34 | 30 |
| Finansielle leieavtaler | 772 | 854 |
| Sum langsiktig gjeld | 7 099 | 5 352 |
| Kortsiktig gjeld | ||
| Kassekreditt | 788 | 878 |
| Obligasjonslån | 400 | 0 |
| Pantelån | 713 | 902 |
| Finansielle leieavtaler | 238 | 177 |
| Sum kortsiktig gjeld | 2 139 | 1 956 |
| Sum langsiktig og kortsiktig gjeld | 9 238 | 7 308 |
| Kontanter og kontantekvivalenter | 3 745 | 2 470 |
| Andre rentebærende eiendeler - langsiktig | 0 | 0 |
| Sum netto rentebærende gjeld | 5 493 | 4 839 |
| Avdragsprofil på | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| rentebærende gjeld | 2017* | 2018 | 2019 | 2020 | 2021 | Deretter | Sum* |
| Pantelån* | 713 | 586 | 731 | 701 | 1 781 | 1 488 | 6 000 |
| Kassekreditt | 788 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 788 |
| Obligasjonslån | 400 | 500 | 0 | 0 | 500 | 7 | 1 407 |
| Finansielle leieavtaler | 238 | 217 | 188 | 149 | 79 | 138 | 1 009 |
| Annen langsiktig gjeld | 0 | 2 | 2 | 2 | 2 | 26 | 34 |
| Sum | 2 139 | 1 305 | 920 | 852 | 2 361 | 1 660 | 9 238 |
* Første års avdrag på gjeld som forfaller til betaling i 2017 er klassifisert som kortsiktig gjeld i balansen.
Vilkårene for langsiktig lån foruten obligasjonslånene, medfører at virkelig verdi er estimert til å være lik bokført verdi per 31.12.2016, justert for virkelig verdi av rentebytteavtaler .
| 2016 | 2015 |
|---|---|
| 1 507 | 1991 |
| 6093 | 3 9 0 4 |
| 7600 | 5895 |
| 5616 | 4 5 6 3 |
| 272 | |
| 573 | 432 |
| 6590 | 4 4 9 3 |
| 835 | 580 |
| 1 0 3 1 | 778 |
| 14 917 | 10846 |
Obligasjonslånene er notert på Oslo børs, og virkelig verdi er beregnet ved å bruke den siste handelen i 2016 for obligasjonslånene. Bokført beløp på kortsiktig gjeld er til virkelig verdi. Det er forfall på obligasjonslån med MNOK 400 i februar 2017.
Aksjer i Br. Birkeland AS (BRBI) og 8.066.500 aksjer i Pelagia AS er stilt som sikkerhet for AUSS sine banklån på NOK 330 millioner. Eiendeler som innehas av LSG og BRBI er også stilt som sikkerhet for deres separate og individuelle lån, og er medregnet i tallene som er presentert ovenfor.
| Gjeld sikret ved pant | 2016 | 2015 |
|---|---|---|
| Kortsiktig gjeld | 1 507 | 1 991 |
| Langsiktig gjeld | 6 093 | 3 904 |
| Gjeld til kredittinstitusjoner, inkl. finansielle leieavtaler | 7 600 | 5 895 |
| Eiendeler stillet som sikkerhet | ||
| Driftsmidler | 5 616 | 4 563 |
| Konsesjoner | 272 | |
| Varelager | 573 | 432 |
| Biologiske eiendeler | 6 590 | 4 493 |
| Aksjer | 835 | 580 |
| Kundefordringer | 1 031 | 778 |
| Sum eiendeler stillet som sikkerhet | 14 917 | 10 846 |
| Bokført verdi | Virkelig verdi | ||
|---|---|---|---|
| 2016 | 2015 | 2016 | 2016 |
| Bokført verdi og virkelig verdi | Bokført verdi | Virkelig verdi | ||
|---|---|---|---|---|
| på langsiktige lån er som følger: | 2016 | 2015 | 2016 | 2016 |
| Pantelån | 5 286 | 3 061 | 5 414 | 3 200 |
| Obligasjonslån | 1 007 | 1 407 | 1 028 | 1 418 |
| Finansielle leieavtaler | 772 | 819 | 772 | 819 |
| Annen langsiktig gjeld | 34 | 30 | 34 | 30 |
| Sum | 7 099 | 5 317 | 7 247 | 5 467 |
| Konsernet er eksponert for renteendringer på lånene basert på følgende reprisingsstruktur: |
2016 | 2015 |
|---|---|---|
| 6 måneder eller mindre | 5 850 | 5 309 |
| 6 - 12 måneder | 148 | 122 |
| 1 - 5 år | 2 425 | 877 |
| Over 5 år | 815 | 1 000 |
| Sum | 9 238 | 7 308 |
| Bokført verdi av konsernets lån i ulike valutaer er som følger: | 2016 | 2015 |
|---|---|---|
| NOK | 7 556 | 5 776 |
| USD | 1 236 | 1 185 |
| GBP | 0 | 12 |
| EUR | 350 | 119 |
| Andre valuta | 96 | 217 |
| Sum | 9 238 | 7 308 |
Det er flere forskjellige finansielle covenants for selskapene i konsernet.
Konsernet har ikke brutt noen covenants gjennom regnskapsåret 2016 og er ikke i brudd per 31.12.2016.
| Leiebetalinger (operasjonelle leieavtaler) | Innen ett år | 1-5 år | Senere | Sum |
|---|---|---|---|---|
| Minimum leiebeløp | 36 | 77 | 6 | 118 |
| Nåverdi av framtidig minimumsleie (diskonteringsrente 5%) | 35 | 72 | 5 | 111 |
| Leiebetalinger (finansielle leieavtaler) | ||||
| Minimum leiebeløp | 245 | 777 | 146 | 1 168 |
| Renter | 19 | 37 | 14 | 71 |
| Nåverdi av framtidig minimumsleie | 226 | 732 | 133 | 1 091 |
| Kassekreditt | 2016 | 2015 |
|---|---|---|
| Kassekreditt | 883 | 878 |
| Ubrukt kassekreditt | 1 532 | 1 215 |
| Limit kassekreditt | 2 415 | 2 092 |
Leide eiendeler bokført som finansielle leieavtaler er spesifisert i note 16, mens forfall og saldo til finansielle leieavtaler er spesifisert i note 29.
| Spesifikasjon av annen kortsiktig gjeld | 2016 | 2015 |
|---|---|---|
| Lønn og andre personalkostnader | 330 | 206 |
| Skyldige offentlige avgifter | 311 | 146 |
| Kortsiktig gjeld kjøp av anleggsmidler | 31 | 0 |
| Påløpte kostnader | 224 | 149 |
| Valutaterminkontrakter /regnskapsført forpliktelse som følge av virkelig verdi sikring | 0 | 75 |
| Betingede forpliktelser fra tilgang Cormar (ref note 28) | 21 | 21 |
| Betingede forpliktelser vedrørende pågående rettstvister i Austral (ref note 28) | 32 | 37 |
| Avsetning kundebonuser | 64 | 71 |
| Urealisert tap på Fish Pool kontrakter | 284 | 0 |
| Annen kortsiktig gjeld | 61 | 50 |
| Sum annen kortsiktig gjeld | 1 358 | 754 |
| a) Salg av varer og tjenester | 2016 | 2015 |
|---|---|---|
| Salg av varer: | ||
| - tilknyttede selskaper | 99 | 51 |
| Salg av tjenester | 0 | 0 |
| - tilknyttede selskaper | 0 | 16 |
| - øverste morselskap med datterselskaper | 46 | 36 |
| - nære familiemedlemmer av kontrollerende eier | 0 | 0 |
| Sum | 145 | 103 |
Konsernet er kontrollert av Laco AS som eier 55,55 % av selskapets aksjer. De resterende 44,45 % av aksjene er spredt på mange aksjonærer. Øverste morselskap i konsernet er Laco AS.
Majoriteten av transaksjoner med nærstående parter er ført gjennom:
I tillegg har konsernet transaksjoner med nærstående parter som de tilknyttede selskapene Pelagia AS og Marin IT AS (eierandel direkte i morselskapet) samt øverste morselskap med datterselskap.
KONSERN
| d) Lån til nærstående parter | 2016 | 2015 |
|---|---|---|
| Sum lån til nærstående parter: | ||
| - tilknyttede selskaper | 16 | 12 |
| - minoritetsinteresser/andre | 0 | 0 |
| Renteinntekt | 0 | 0 |
| c) Balanseposter som følge av kjøp og salg av varer og tjenester | 2016 | 2015 |
|---|---|---|
| Fordringer på nærstående parter | ||
| - øverste morselskap med datterselskaper | 24 | 4 |
| - tilknyttede selskaper | 29 | 23 |
| - nære familiemedlemmer av kontrollerende eier | 0 | 0 |
| Gjeld til nærstående parter | 0 | 0 |
| - øverste morselskap med datterselskaper | 6 | 4 |
| - tilknyttede selskaper | 14 | 27 |
Fordringer på nærstående parter kommer hovedsakelig fra salg av varer og tjenester, og forfaller til betaling en måned etter salgstidspunktet. Fordringene er usikrede og ikke rentebærende.
Gjeld til nærstående parter kommer hovedsakelig fra kjøp av varer og tjenester, og forfaller til betaling en måned etter kjøpstidspunktet. Gjelden er ikke rentebærende.
| b) Kjøp av varer og tjenester | 2016 | 2015 |
|---|---|---|
| Kjøp av varer: | ||
| - tilknyttede selskaper | 192 | 305 |
| Kjøp av tjenester | 0 | 0 |
| - tilknyttede selskaper | 0 | 6 |
| - nære familiemedlemmer av kontrollerende eier | 0 | 0 |
| - øverste morselskap med datterselskaper | 110 | 222 |
| Sum | 303 | 533 |
Konsernselskaper har solgt tjenester som slakting, pakking og lagring av laks, samt produkter som
laksefilet til tilknyttede selskaper. Konsernet har også solgt administrative tjenester til tilknyttede selskaper.
Alle varer og tjenester er kjøpt basert på markedspris og vilkår som er tilgjengelig for tredje parter.
Konsernet har kjøpt fisk og fiskeprodukter fra tilknyttede selskaper.
Konsernet har kjøpt administrative tjenester som IT, resepsjon, kantine, regnskap og sekretær- og økonomitjenester fra tilknyttede selskaper.
| Beløp i NOK 1 000 | Note | 2016 | 2015 |
|---|---|---|---|
| Driftsinntekter | 4,19 | 2 133 | 2 156 |
| Sum inntekter | 2 133 | 2 156 | |
| Lønnskostnader | 5,16 | -16 151 | -16 180 |
| Andre driftskostnader | 5,19 | -13 315 | -14 451 |
| Driftskostnader | -29 466 | -30 631 | |
| Avskrivninger | 7 | -86 | -173 |
| Driftsresultat | -27 419 | -28 648 | |
| Finansinntekter | 6 | 1 419 686 | 553 033 |
| Finanskostnader | 6 | -81 821 | -83 474 |
| Resultat før skatt | 1 310 446 | 440 911 | |
| Skattekostnad | 15 | 0 | -21 818 |
| Årets resultat | 1 310 446 | 419 093 | |
| Estimatavvik pensjonsordninger | -96 | 759 | |
| Årets totalresultat | 1 310 350 | 419 852 | |
| Gjennomsnittlig antall utestående aksjer | 201 409 613 | 200 995 151 | |
| Resultat per aksje/utvannet resultat per aksje (hele kr) | 6,50 | 2,08 | |
| Foreslått utbytte per aksje (hele kr) | 2,50 | 7,00 |
| Beløp i NOK 1 000 | Note | 31.12.2016 | 31.12.2015 |
|---|---|---|---|
| Eiendeler | |||
| Varige driftsmidler | 7 | 43 | 129 |
| Aksjer i datterselskaper | 8 | 3 744 023 | 3 986 831 |
| Investeringer i tilknyttede selskaper | 9 | 811 427 | 811 427 |
| Investeringer i andre selskaper | 10 | 25 750 | 25 750 |
| Langsiktige fordringer på konsernselskaper | 11,19 | 72 795 | 70 392 |
| Sum anleggsmidler | 4 654 038 | 4 894 530 | |
| Kundefordringer | 12,19,17 | 408 | 4 758 |
| Kortsiktige fordringer på konsernselskaper | 17,19 | 527 740 | 495 287 |
| Andre fordringer | 11 | 1 076 | 741 |
| Kontanter og bankinnskudd | 14,17 | 1 130 058 | 1 126 317 |
| Sum omløpsmidler | 1 659 282 | 1 627 102 | |
| Sum eiendeler | 6 313 320 | 6 521 632 | |
| Eiendeler |
|---|
| Egenkapital og gjeld |
| Aksjekapital | 25 CFS* | 101 359 | 101 359 |
|---|---|---|---|
| Egne aksjer | -447 | 0 | |
| Overkurs | 3 147 600 | 3 147 599 | |
| Opptjent egenkapital | 739 463 | 0 | |
| Sum egenkapital | 3 987 975 | 3 248 958 | |
| Pensjonforpliktelser | 16 | 777 | 841 |
| Lån | 17 | 1 154 327 | 1 571 588 |
| Sum langsiktig gjeld | 1 155 104 | 1 572 429 | |
| Gjeld til kredittinstitusjoner | 17 | 645 413 | 244 084 |
| Leverandørgjeld | 19 | 2 559 | 3 834 |
| Skyldig lønn og offentlige avgifter | 2 365 | 2 489 | |
| Kortsiktig gjeld til konsernselskaper | 19 | 77 | 17 712 |
| Avsatt utbytte | 20 | 506 793 | 1 419 022 |
| Annen kortsiktig gjeld | 18,19 | 13 034 | 13 104 |
| Sum kortsiktig gjeld | 1 170 241 | 1 700 245 | |
| Sum gjeld | 2 325 345 | 3 272 674 | |
| Sum egenkapital og gjeld | 6 313 320 | 6 521 632 |
* Dersom notehenvisningen inneholder bokstavene CFS viser henvisningen til note i konsernregnskapet.
Storebø, 21. april 2017 Styret i Austevoll Seafood ASA
Helge Singelstad
Styrets leder
Helge Møgster Styremedlem
Oddvar Skjegstad Styrets nestleder
Inga Lise Lien Moldestad Styremedlem
Leif Teksum Styremedlem
Lill Maren Møgster Styremedlem
Siren M. Grønhaug
Styremedlem
Arne Møgster Daglig leder
| Beløp i NOK 1000 | Note | 2016 | 2015 |
|---|---|---|---|
| Resultat før skattekostnad | 1 310 446 | 440 911 | |
| Avskrivninger og nedskrivninger | 7 | 86 | 173 |
| Inntektsførte utbytter og konsernbidrag | 6 | -673 734 | -534 829 |
| Gevinst salg aksjer | 6 | -725 119 | |
| Endring i kundefordringer og andre fordringer | -4 105 | -25 911 | |
| Endringer i leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld | -19 854 | 16 172 | |
| Endringer i andre tidsavgrensningsposter | -70 | 263 | |
| Urealiserte agio gevinster og tap | 0 | -306 | |
| Netto resultatført renteinntekt/-kostnad | 59 368 | 62 062 | |
| Netto kontantstrøm fra drift | -52 983 | -41 465 | |
| Kjøp av varige driftsmidler | 0 | 50 | |
| Salg/kjøp av aksjer og andeler i andre selskaper | 8 | 968 928 | 0 |
| Endring i langsiktige fordringer | -2 403 | -16 257 | |
| Mottatt utbytter og konsernbidrag | 584 584 | 554 139 | |
| Mottatte renter | 18 625 | 15 778 | |
| Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter | 1 569 734 | 553 710 | |
| Netto endring i langsiktig rentebærende gjeld | -17 324 | 375 187 | |
| Netto endring i kortsiktig rentebærende gjeld | 1 329 | 8 925 | |
| Betalte renter | -77 993 | -77 840 | |
| Utbetalt utbytte | 20 | -1 419 022 | -405 435 |
| Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter | -1 513 011 | -99 163 | |
| Endring i kontanter og kontantekvivalenter | 3 740 | 413 082 | |
| Kontanter og kontantekvivalenter 01.01. | 1 126 317 | 713 234 | |
| Kontanter og kontantekvivalenter 31.12. | 1 130 058 | 1 126 317 |
| 1 Generelt | 101 |
|---|---|
| 2 Regnskapsprinsipper | 101 |
| 3 Finansielle instrumenter | 105 |
| 4 Driftsinntekter | 106 |
| 5 Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte m.v. | 106 |
| 6 Finansinntekter og finanskostnader | 107 |
| 7 Varige driftsmidler | 108 |
| 8 Aksjer i datterselskaper | 109 |
| 9 Aksjer i tilknyttede selskaper | 110 |
| 10 Investeringer i andre aksjer | 110 |
| 11 Andre fordringer | 111 |
| 12 Kundefordringer | 111 |
| 13 Sikkerhetsstillelser/kausjonsansvar | 111 |
| 14 Bundne bankinnskudd | 112 |
| 15 Skatter | 112 |
| 16 Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser/-midler | 114 |
| 17 Gjeld til kredittinstitusjoner | 115 |
| 18 Annen kortsiktig gjeld | 116 |
| 19 Nærstående parter | 116 |
| 20 Resultat per aksje og utbytte per aksje | 117 |
Separat årsregnskap for Austevoll Seafood ASA (morselskapet) er utarbeidet i samsvar med forenklet anvendelse av International Reporting Standards (for IFRS). Utarbeidelse av separate regnskap er lovpålagt.
NOTE 2 REGNSKAPSPRINSIPPER
Nedenfor beskrives de viktigste regnskapsprinsippene som er benyttet ved utarbeidelsen av regnskapet. Disse prinsippene er benyttet på samme måte i alle perioder som er presentert, dersom ikke annet fremgår av beskrivelsen.
Selskapsregnskapet for Austevoll Seafood ASA (morselskapet) er utarbeidet i samsvar med Forskrift 21. januar 2008 om forenklet anvendelse av International Financial Reporting Standards (forIFRS) som er fastsatt av Finansdepartementet, og ble vedtatt av selskapets styre 21. april 2017. Utarbeidelse av selskapsregnskap er lovpålagt.
Selskapsregnskapet er utarbeidet basert på historisk kost prinsippet med følgende modifikasjoner:
Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med forIFRS krever bruk av estimater. Videre krever anvendelse av selskapets regnskapsprinsipper at ledelsen må utøve skjønn. Områder som i høy grad inneholder slike skjønnsmessige vurderinger, høy grad av kompleksitet, eller områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for regnskapet, er beskrevet i note 4 i det konsoliderte årsregnskapet.
For en beskrivelse av nye standarder, fortolkninger av eksisterende standarder og endringer i eksisterende standarder henvises det til note 2 i det konsoliderte årsregnskapet.
Investeringer i datterselskap, felleskontrollert virksomhet og tilknyttede selskap er ført etter kostmetoden.
Verdiene av selskapets investeringer i datterselskaper, felleskontrollert virksomhet og tilknyttede selskaper vil kunne variere over tid og verdiene blir derfor vurdert for eventuelle verdifall. Vurdering av virkelig verdi vil være påvirket av mange forhold som eksempelvis forventninger til fremtidig inntjening, spesifikke bransjeforhold, eierandeler, aksjonærstrukturer, men også makro forhold som ikke er direkte knyttet til det enkelte selskap. For børsnoterte investeringer, blir børskurs vurdert som et av
flere objektive kriterier i vurderingen av virkelig verdi. Dersom nedskrivningstester viser at virkelig verdi er vesentlig lavere enn regnskapsmessig verdi og dette forholdet forventes å vedvare vil investeringen skrives ned til virkelig verdi (gjenvinnbart beløp). En eventuell nedskrivning kan reverseres på et senere tidspunkt.
Selskapsregnskapet er presentert i NOK som er både den funksjonelle valutaen og presentasjonsvalutaen til Austevoll Seafood ASA.
Transaksjoner i utenlandsk valuta regnes om til den funksjonelle valutaen ved bruk av transaksjonskursen. Valutagevinster og tap som oppstår ved betaling av slike transaksjoner resultatføres som finansinntekt/ kostnad. Det samme gjelder ved omregning av pengeposter (eiendeler og gjeld) i utenlandsk valuta ved årets slutt til kursen på balansedagen.
Varige driftsmidler regnskapsføres til anskaffelseskost, med fradrag for avskrivinger og nedskrivinger. Anskaffelseskost inkluderer kostnader direkte knyttet til anskaffelsen av eiendelen.
Påfølgende utgifter legges til driftsmidlenes balanseførte verdi eller balanseføres separat, når det er sannsynlig at fremtidige økonomiske fordeler tilknyttet påkostningen vil tilflyte selskapet, og utgiften kan måles pålitelig. Øvrige reparasjons - og vedlikeholdskostnader føres over resultatet i den perioden utgiftene pådras.
Varige driftsmidler avskrives etter den lineære metode, slik at anleggsmidlenes anskaffelseskost avskrives til restverdi over forventet utnyttbar levetid.
Driftsmidlenes utnyttbare levetid, samt restverdi, vurderes på hver balansedag og endres hvis nødvendig. Når balanseført verdi på et driftsmiddel er høyere enn estimert gjenvinnbart beløp, skrives verdien ned til gjenvinnbart beløp.
Gevinst og tap ved avgang resultatføres, under andre (tap)/ gevinster, netto og utgjør forskjellen mellom salgspris og balanseført verdi.
Selskapet klassifiserer finansielle eiendeler i kategoriene lån og fordringer. Klassifiseringen avhenger av hensikten
NOTE 1 GENERELT
med eiendelen. Ledelsen klassifiserer finansielle eiendeler ved anskaffelse.
Lån og fordringer er ikke-derivate finansielle eiendeler med faste eller bestembare betalinger som ikke omsettes i et aktivt marked. De klassifiseres som omløpsmidler, med mindre de forfaller mer enn 12 måneder etter balansedagen. I så fall klassifiseres de som anleggsmidler. Lån og fordringer klassifiseres som »kundefordringer og andre fordringer» i balansen (note 11).
Kundefordringer måles ved første gangs balanseføring til virkelig verdi. Ved senere måling vurderes kundefordringer til pålydende fratrukket avsetning for forventede og inntruffet tap. Avsetning for tap regnskapsføres når det foreligger objektive indikatorer for at selskapet ikke vil motta oppgjør i samsvar med opprinnelige betingelser. Vesentlige økonomiske problemer hos kunden, sannsynligheten for at kunden vil gå konkurs eller gjennomgå økonomisk restrukturering og utsettelser og mangler ved betalinger ansees som indikatorer på at kundefordringer må nedskrives.. Bokført verdi av kundefordringene reduseres ved bruk av en avsetningskonto, endringer i avsetningen resultatføres som andre driftskostnader. Når en kundefordring er endelig tapt, blir den ført mot avsetningskontoen for tap på fordringer. Eventuelle senere innbetalinger på tidligere tapsførte fordringer resultatføres som andre driftskostnader.
Kontanter og kontantekvivalenter består av kontanter, bankinnskudd, andre kortsiktige, lett omsettelige investeringer med maksimum tre måneders opprinnelig løpetid og trekk på kassekreditt. I balansen er kassekreditt inkludert i lån under kortsiktig gjeld.
Ordinære aksjer klassifiseres som egenkapital. Utgifter som knyttes direkte til utstedelse av nye aksjer eller opsjoner med fradrag av skatt, føres som reduksjon av mottatt vederlag i egenkapitalen.
Lån regnskapsføres til virkelig verdi når utbetaling av lånet finner sted, med fradrag for transaksjonskostnader. Lån klassifiseres som kortsiktig gjeld med mindre det foreligger en ubetinget rett til å utsette betaling av gjelden i mer enn 12 måneder fra balansedato.
Skattekostnaden er beregnet i samsvar med de skattemessige lover og regler som er vedtatt, eller i hovedsak vedtatt av skattemyndighetene på balansedagen.
Det er beregnet utsatt skatt på alle midlertidige forskjeller mellom skattemessige og regnskapsmessige verdier på eiendeler og gjeld, ved bruk av gjeldsmetoden. Utsatt skatt fastsettes ved bruk av skattesatser og skattelover som er vedtatt eller i det alt vesentlige er vedtatt på balansedagen, og som antas å skulle benyttes når den utsatte skattefordelen realiseres eller når den utsatte skatten gjøres opp.
Utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at fremtidig skattbar inntekt vil foreligge, og at de midlertidige forskjellene kan fratrekkes i denne inntekten.
Selskapet har både ytelsespensjon og innskuddsbasert pensjon. Den ytelsesbaserte ordningen er lukket og finansiert gjennom innbetalinger til forsikringsselskaper, fastsatt basert på periodiske aktuarberegninger. Fra år 2017 er den ytelsesbaserte pensjonsordningen avviklet.
En ytelsesplan er en pensjonsordning som ikke er en innskuddsplan. Typisk er en ytelsesplan en pensjonsordning som definerer en pensjonsutbetaling som en ansatt vil motta ved pensjonering. Pensjonsutbetalingen er normalt avhengig av en eller flere faktorer slik som alder, antall år i selskapet og lønn.
Den balanseførte forpliktelsen knyttet til ytelsesplaner er nåverdien av de definerte ytelsene på balansedatoen minus virkelig verdi av pensjonsmidlene, justert for ikke resultatførte estimatavvik. Pensjonsforpliktelsen beregnes årlig av en uavhengig aktuar ved bruk av en lineær opptjeningsmetode. Nåverdien av de definerte ytelsene bestemmes ved å diskontere estimerte fremtidige utbetalinger med renten på statsobligasjoner i den samme valuta som ytelsene vil bli betalt og med en løpetid som er tilnærmet den samme som løpetiden for den relaterte pensjonsforpliktelsen.
Aktuarmessige gevinster og tap i forbindelse med justeringer for kjente tall og endringer i aktuarens estimat på pensjon er kostnadsført eller lagt til egenkapitalen via utvidet resultat i perioden de oppstår.
Endringer i pensjonsplanens ytelser kostnadsføres eller inntektsføres løpende i resultatregnskapet med mindre
rettighetene etter den nye pensjonsplanen er betinget av at arbeidstakeren blir værende i tjeneste i en spesifisert tidsperiode (opptjeningsperioden). I dette tilfellet amortiseres kostnaden knyttet til endret ytelse lineært over opptjeningsperioden.
Avsetninger resultatføres når:
I tilfeller hvor det foreligger flere forpliktelser av samme natur, fastsettes sannsynligheten for at forpliktelsen vil komme til oppgjør ved å vurdere gruppen under ett. Avsetning for gruppen regnskapsføres selv om sannsynligheten for oppgjør knyttet til gruppens enkeltelementer kan være lav.
Selskapets inntekter består i det vesentligste av administrative tjenester til nærstående parter. Tjenestene ytes basert på medgått tid.
Inntekter vurderes til virkelig verdi av vederlaget eller fordringen, netto etter fradrag for merverdiavgift, rabatter og avslag.
Tjenester resultatføres når inntekten kan måles pålitelig, det er sannsynlig at de økonomiske fordelene knyttet til transaksjonen vil tilflyte selskapet og spesielle kriterier knyttet til de ulike formene for salg som er nevnt under er oppfylt. Inntekter vurderes ikke å kunne måles pålitelig før alle betingelser knyttet til salget er innfridd. Selskapet baserer estimatene for regnskapsføring på historikk, vurdering av type kunde og transaksjon samt eventuelle spesielle forhold knyttet til den enkelte transaksjonen.
Selskapet benytter seg av adgangen til å fravike bestemmelsen i IAS 10 nr. 12 og 13 i forIFRS. Bestemmelsen sier at utbytte kan regnskapsføres i samsvar med regnskapslovens bestemmelser. Utbytteinntekter fra datterselskap resultatføres i den perioden utbyttet vedrører. Utbytte fra andre selskaper inntektsføres når det oppstår en ubetinget rett til å motta utbytte.
Leieavtaler der en vesentlig del av risiko og avkastning knyttet til eierskap fortsatt ligger hos utleier, klassifiseres som operasjonelle leieavtaler. Leiebetaling ved operasjonelle avtaler (med fradrag for eventuelle økonomiske insentiver fra utleier) kostnadsføres lineært over leieperioden.
Låneutgifter som påløper under konstruksjon av driftsmidler balanseføres fram til eiendelen er klar til påtenkt bruk. Andre låneutgifter kostnadsføres.
Betingede forpliktelser er definert som
Betingede forpliktelser er ikke innregnet i årsregnskapet bortsett fra de betingede forpliktelser som oppstår gjennom overtakelse av en enhet. Betingede forpliktelser av betydning er opplyst om, med unntak av de betingede forpliktelser hvor det anses som svært usannsynlig at forpliktelsen vil finne sted.
Betingede forpliktelser som oppstår gjennom overtakelse av virksomhet verdsettes til virkelig verdi selv om forpliktelsen ikke er sannsynlig. Sannsynlighet og virkelig verdi vurderes løpende. Endringer i virkelig verdi blir inntektsført.
Betingede eiendeler innregnes ikke i regnskapet, men opplyses om dersom det er sannsynlig at fordelen vil tilfalle selskapet.
Selskapet må følge IAS 7 selv om regnskapet avlegges etter forIFRS. Selskapets kontantstrøm viser selskapets samlede kontantstrøm fordelt på drifts-, investerings- og finansieringsaktiviteter. Oppstillingen viser de enkelte aktiviteters virkning på beholdning av betalingsmidler.
Ny informasjon etter balansedagen som vedrører selskapets finansielle posisjon på balansedagen blir tatt hensyn til i regnskapet. En hendelse etter balansedagen som ikke påvirker selskapets finansielle posisjon på balansedagen, men som vil påvirke selskapets fremtidige finansielle posisjon, blir opplyst om dersom hendelsen er av vesentlig betydning.
Selskapet må følge IAS 33 selv om regnskapet avlegges etter forIFRS. Resultat per aksje er beregnet ved å dele den delen av årsresultatet som er tilordnet selskapets aksjonærer med et veid gjennomsnitt av antall utstedte ordinære aksjer gjennom året.
Ved beregning av utvannet resultat per aksje, benyttes det veide gjennomsnitt av antall utstedte ordinære aksjer i omløp regulert for effekten av konvertering av alle potensielle aksjer som kan medføre utvanning.
NOTE 2 REGNSKAPSPRINSIPPER (FORTS.)
| 2016 | 2015 | |
|---|---|---|
| Totale lån (note 17) | 1 805 413 | 1 824 084 |
| Minus kontanter og kontantekvivalenter | 1 298 134 | 1 290 793 |
| Netto lån | 507 280 | 533 291 |
| Total egenkapital | 3 987 975 | 3 248 958 |
| Sysselsatt kapital | 4 495 255 | 3 782 249 |
| Gearing | 11 % | 14 % |
Selskapets aktiviteter medfører ulike typer finansiell risiko: markedsrisiko (inkludert valutarisiko, prisrisiko og kontantstrøm- og virkelig verdi renterisiko), kredittrisiko, likviditetsrisiko og kontantstrømrisiko knyttet til endring i markedsrenter.
Selskapets overordnede risikostyringsplan fokuserer på kapitalmarkedenes uforutsigbarhet og forsøker å minimalisere de potensielle negative effektene på selskapets finansielle resultater. Selskapet benytter finansielle derivater i noen grad for å sikre seg mot visse risikoer.
Selskapet er utsatt for prisrisiko i forhold til aksjepriser på investeringer klassifisert i balansen enten som tilgjengelig for salg eller som til virkelig verdi over resultatet. Selskapet bruker ikke finansielle instrumenter til å styre sin finansielle risiko når det gjelder langsiktig finansiering.
Selskapets renterisiko er hovedsakelig knyttet til langsiktige lån. Lån med flytende rente medfører en renterisiko for selskapets kontantstrøm.
Forsiktig styring av likviditetsrisiko innebærer å vedlikeholde en tilstrekkelig beholdning av likvider og omsettelige verdipapirer, å ha finansieringsmuligheter i form av et tilstrekkelig antall sikre trekkrettigheter og evne til å lukke markedsposisjoner. Selskapet opprettholder fleksibiliteten i finansieringen ved å sørge for å ha sikre trekkrettigheter tilgjengelige.
Ledelsen overvåker selskapets likviditetsreserve bestående av lånefasilitet og kontantekvivalenter gjennom rullerende prognoser basert på forventet kontantstrøm.
For informasjon om selskapets gjeld se note 17.
Selskapets objektive mål med styring av kapitalen er å opprettholde Selskapets evne til fortsatt drift for å kunne sikre avkastning for aksjonærene og fordeler for andre interesser, og for å optimalisere kapitalstrukturen for å redusere finansieringskostnadene.
For å opprettholde eller justere kapitalstrukturen, må Selskapet vurdere det beløpsmessige utbytte som utbetales til aksjonærene, tilbakebetaling av kapital til aksjonærene, utstede nye aksjer eller selge eiendeler for å redusere gjeld.
Pålydende minus nedskrivninger for inntrufne tap på kundefordringer og leverandørgjeld antas omtrent å tilsvare postenes virkelig verdi. Virkelig verdi på finansielle forpliktelser (som beregnes for noteformål) estimeres ved å diskontere fremtidige kontraktsfestede kontantstrømmer med selskapets alternative markedsrente for tilsvarende finansielle instrumenter.
| 2016 | 2015 | |
|---|---|---|
| Levering av administrative tjenester | 2 133 | 2 156 |
| Sum driftsinntekter | 2 133 | 2 156 |
| Inntektene fordeler seg over følgende land: | ||
| Norge | 160 | 973 |
| Peru | 1 814 | 1 183 |
| Chile | 159 | |
| Sum geografisk fordeling | 2 133 | 2 156 |
| 2016 | 2015 | |
|---|---|---|
| Lønn | 11 308 | 11 484 |
| Innleid personell | 2 620 | 2 365 |
| Arbeidsgiveravgift | 1 745 | 1 786 |
| Pensjonskostnader (note 16) | 472 | 531 |
| Andre ytelser | 7 | 14 |
| Sum lønnskostnader | 16 151 | 16 180 |
| Gjennomsnittlig antall årsverk *) | 3 | 3 |
| Spesifikasjon av honorar til revisor ekskl. mva | 2016 | 2015 |
|---|---|---|
| Lovpålagt revisjon | 1 428 | 1 774 |
| Andre tjenester utenfor revisjon | 252 | 63 |
| Skatterådgivning | 26 | 53 |
| Sum | 1 706 | 1 890 |
Lønnskostnader, pensjonskostnader og andre ytelser til CEO, andre ledende ansatte og medlemmer av morselskapets styre er presentert i konsernregnskapet.
Selskapets ledende ansatte er en del av selskapets kollektive pensjonsordninger.
Det utbetales ikke godtgjørelse til styrets leder i form av innberetningspliktig honorar. Austevoll Seafood ASA blir fakturert for denne tjenesten samt konsulenthonorar fra konsernspissen Laco AS, hvor styrets leder er ansatt.
Det har i 2016 og 2015 ikke vært ytet lån til eller stillet sikkerhet for lån for administrerende direktør, ledende ansatte, andre ansatte, styremedlemmer eller andre nærstående parter.
Administrerende direktør har en oppsigelsestid på tre måneder, og har ikke rett på noen ekstra kompensasjon i forbindelse med avslutning av sitt arbeidsforhold. Pensjonsalderen er 67 år, og CEO er med i en generell innskuddsbasert pensjonsordning.
Se note 27 i konsernnotene for retningslinjer og informasjon om ytelser til ledende ansatte.
| 2016 | 2015 | |
|---|---|---|
| Renteinntekter fra konsernselskaper | 2 158 | 2 059 |
| Andre renteinntekter | 18 625 | 15 778 |
| Inntektsført utbytte og konsernbidrag | 673 734 | 534 829 |
| Gevinst ved aksjesalg | 725 119 | 0 |
| Valutagevinster | 50 | 366 |
| Sum finansinntekter | 1 419 686 | 553 033 |
| Rentekostnader fra konsernselskaper | 1 508 | 2 166 |
| Andre rentekostnader | 76 485 | 75 252 |
| Valutatap | 53 | 27 |
| Andre finanskostnader | 3 775 | 6 028 |
| Sum finanskostnader | 81 821 | 83 474 |
| Netto finansposter | 1 337 865 | 469 559 |
| Renteinntekter fra konsernselskaper |
|---|
| Andre renteinntekter |
| Inntektsført utbytte og konsernbidrag |
| Gevinst ved aksjesalg |
| Valutagevinster |
| Sum finansinntekter |
| Rentekostnader fra konsernselskaper |
| Andre rentekostnader |
| Valutatap |
| Andre finanskostnader |
| Sum finanskostnader |
| 2015 | Kontorutstyr | Sum |
|---|---|---|
| Per 01.01. | ||
| Anskaffelseskost | 2 271 | 2 271 |
| Akkumulerte avskrivninger | -2 018 | -2 018 |
| Balanseført verdi 01.01. | 252 | 252 |
| Tilgang anleggsmidler | 50 | 50 |
| Avskrivninger | -173 | -173 |
| Balanseført verdi 31.12. | 129 | 129 |
| Per 31.12. | ||
| Anskaffelseskost | 2 321 | 2 321 |
| Akkumulerte avskrivninger | -2 191 | -2 191 |
| Balanseført verdi 31.12. | 129 | 129 |
| 2016 | ||
|---|---|---|
| Balanseført verdi 01.01. | 129 | 129 |
| Avskrivninger | -86 | -86 |
| Balanseført verdi 31.12. | 43 | 43 |
| Per 31.12. | ||
| Anskaffelseskost | 2 321 | 2 321 |
| Akkumulerte avskrivninger | -2 277 | -2 277 |
| Balanseført verdi 31.12. | 43 | 43 |
| Bruttoverdier (100%) | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 2016 - Datterselskaper Selskap |
Årsresultat Egenkapital | Forretnings sted |
Bokført verdi |
Stemme andel |
|||
| Austevoll Eiendom AS | 2 735 | 9 674 | Storebø | 56 627 | 100,00% | ||
| AUSS Shared Service AS | 1 624 | 2 317 | Storebø | 1 010 | 100,00 % | ||
| Lerøy Seafood Group ASA, Konsern verdier | 3 518 630 | 13 475 426 | Bergen | 2 783 350 | 52,69 % | ||
| A-Fish AS | -2 205 | 548 758 | Storebø | 660 100 | 100,00 % | ||
| Austevoll Pacific AS | 5 818 | 574 557 | Storebø | 25 336 | 100,00 % | ||
| Aumur AS | -17 | 46 | Storebø | 0 | 100,00 % | ||
| Austevoll Laksepakkeri AS | 12 943 | 20 511 | Storebø | 100 | 100,00 % | ||
| Br. Birkeland AS*, Konsern verdier | 259 825 | 641 477 | Storebø | 217 500 | 49,99 % | ||
| Sum | 3 744 022 |
| 2015 - Datterselskaper Selskap |
Årsresultat Egenkapital | Forretnings sted |
Bokført verdi |
Stemme andel |
|
|---|---|---|---|---|---|
| Austevoll Eiendom AS | 2 255 | 10 207 | Storebø | 55 627 | 100,00 % |
| AUSS Shared Service AS | 2 500 | 2 208 | Storebø | 1 010 | 100,00 % |
| Lerøy Seafood Group ASA, Konsern verdier | 1 232 883 | 8 764 051 | Bergen | 3 027 159 | 62,56 % |
| A-Fish AS | -28 519 | 550 963 | Storebø | 660 100 | 100,00 % |
| Austevoll Pacific AS | 84 292 | 586 380 | Storebø | 25 336 | 100,00 % |
| Aumur AS | -22 | 63 | Storebø | 0 | 100,00 % |
| Austevoll Laksepakkeri AS | 1 882 | 19 942 | Storebø | 100 | 100,00 % |
| Br. Birkeland AS*, Konsern verdier | 98 594 | 539 383 | Storebø | 217 500 | 49,99 % |
| Sum | 3 986 831 |
Alle datterselskaper følger samme regnskapsår som Austevoll Seafood ASA.
* Som følge av implementering av IFRS 10 fra 1. januar 2014, har AUSS behandlet investeringen i Br. Birkeland AS som et datterselskap. Investeringen var tidligere ført som et tilknyttet selskap.
AUSS har solgt 2.750.000 aksjer i Lerøy Seafood Group ASA, og eier etter denne transaksjonen 31.394.281 aksjer.
| Bruttoverdier (100%) | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| 2016 Selskap |
Klassifisering av investering |
Årsresultat Egenkapital | Forretnings | sted Bokført verdi | Stemme andel |
|
| Marin IT AS | Tilknyttet selskap | 6 | 25 887 | Storebø | 4 003 | 25,00 % |
| Pelagia Group | Felleskontrollert virksomhet |
388 316 | 1 965 443 | Bergen | 748 715 | 50,00 % |
| Foodcorp Chile Group* | Tilknyttet selskap | -24 446 | 791 866 Chile Santiago | 58 709 | 26,39 % | |
| Sum | 811 427 |
| Bruttoverdier (100%) | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| 2015 Selskap |
Klassifisering av investering |
Årsresultat Egenkapital | Forretnings | sted Bokført verdi | Stemme andel |
|
| Marin IT AS | Tilknyttet selskap | 1 559 | 25 813 | Storebø | 4 003 | 25,00 % |
| Pelagia Group | Felleskontrollert virksomhet |
412 974 | 2 214 199 | Bergen | 748 715 | 50,00 % |
| Foodcorp Chile Group* | Tilknyttet selskap | -13 011 | 835 667 Chile Santiago | 58 709 | 26,39 % | |
| Sum | 811 427 |
Aksjer i tilknyttede selskaper regnskapsføres etter kostmetoden i morselskapet. I konsernet vurderes aksjeposten etter egenkapitalmetoden.
* Den resterende eierandelen på 73,61% i Foodcorp Chile S.A er eid av datterselskapet A-Fish AS. I konsernregnskapet er Foodcorp Chile S.A konsolidert som et heleid datterselskap.
| 2016 Selskapsnavn |
Forretningssted | Antall aksjer |
Eierandel/ stemmeandel |
Virkelig verdi |
|---|---|---|---|---|
| Euro-Terminal AS | Bergen | 4 897 290 | 16,7 % | 25 711 |
| Andre aksjer | 39 | |||
| Sum | 25 750 |
| 2015 Selskapsnavn |
Forretningssted | Antall aksjer |
Eierandel/ stemmeandel |
Virkelig verdi |
|---|---|---|---|---|
| Euro-Terminal AS | Bergen | 4 897 290 | 16,7 % | 25 711 |
| Andre aksjer | 39 | |||
| Sum | 25 750 |
| Langsiktige fordringer konsernselskaper | |
|---|---|
| Sum langsiktige fordringer per 31.12. |
| Langsiktige fordringer | 2016 | 2015 |
|---|---|---|
| Langsiktige fordringer konsernselskaper | 72 795 | 70 392 |
| Sum langsiktige fordringer per 31.12. | 72 795 | 70 392 |
| Andre kortsiktige fordringer | ||
| Forskuddsbetalinger | 603 | 248 |
| Til gode offentlige avgifter | 473 | 493 |
| Sum kortsiktige fordringer per 31.12. | 1 076 | 741 |
| 2016 | 2015 | |
|---|---|---|
| Kundefordringer til pålydende | 408 | 4 758 |
| Sum | 408 | 4 758 |
| Aldersfordelingen på kundefordringer er som følger: | ||
| 0 til 3 måneder | 328 | 3 874 |
| Over 6 måneder | 80 | 884 |
| Sum | 408 | 4 758 |
| Bokført verdi av selskapets kundefordringer er som følger: | ||
| Valuta | ||
| NOK | 408 | 4 758 |
| Sum | 408 | 4 758 |
| undefordringer til pålydende | |
|---|---|
| ium |
| Sum | 1 500 | 1 500 |
|---|---|---|
| Innovasjon Norge | 1 500 | 1 500 |
| 2016 | 2015 | |
NOTE 13 SIKKERHETSSTILLELSER/KAUSJONSANSVAR
| 2016 | 2015 | |
|---|---|---|
| Bundet til dekning av skattetrekk | 1 736 | 1 757 |
| Sum | 1 736 | 1 757 |
| 2016 | 2015 | |
|---|---|---|
| Årets skattekostnad fremkommer som; | ||
| Endring i utsatt skatt/skattefordel | 10 825 | 37 852 |
| Utsatt skattefordel ikke ført i balansen | -10 825 | -37 852 |
| Endring i utsatt skattefordel for tidligere år | 0 | 21 818 |
| Skattekostnad | 0 | 21 818 |
| Avstemming av skatt | ||
| Resultat før skatt | 1 310 466 | 440 911 |
| Skatt beregnet med nominell skattesats | 327 612 | 119 046 |
| Andre forskjeller inkludert utbytter | -338 412 | -138 784 |
| Skatt OCI poster | -24 | 205 |
| Endring utsatt skattefordel som ikke er balanseført | 10 825 | 19 533 |
| Endring i utsatt skattefordel for tidligere år | 0 | 21 818 |
| Skattekostnad | 0 | 21 818 |
| Effektiv skattesats | 0,00 % | 4,95 % |
| Endring utsatt skatt | ||
| Bokført verdi 01.01. | 0 | -21 818 |
| Årets endring | 10 825 | 37 852 |
| Tilbakeført årets endring | -10 825 | -37 852 |
| Endring i utsatt skattefordel for tidligere år | 0 | 21 818 |
| Bokført verdi 31.12. | 0 | 0 |
| midler | Gjeld | Pensjoner | Fremførbart underskudd |
Andre forskjeller |
Sum |
|---|---|---|---|---|---|
| 26 787 | 3 471 | -512 | -74 875 | 1 546 | -43 583 |
| -311 | 83 | 285 | -19 533 | 682 | -18 795 |
| 26 476 | 3 554 | -227 | -94 408 | 2 228 | -62 377 |
| -1 961 | -263 | 17 | 6 993 | -165 | 4 621 |
| 24 515 | 3 291 | -210 | -87 414 | 2 063 | -57 757 |
| -24 515 | -3 291 | 210 | 87 414 | -2 063 | 57 757 |
| 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| -223 | -10 | 16 | -10 026 | -582 | -10 825 |
| -223 | -10 | 16 | -10 026 | -582 | -10 825 |
| 9 | 0 | -1 | 401 | 24 | 433 |
| -214 | -10 | 15 | -9 625 | -558 | -10 392 |
| 214 | 10 | -15 | 9 625 | 558 | 10 392 |
| 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Netto pensjonskostnad: | 2016 | 2015 |
|---|---|---|
| Nåverdi av pensjoner opptjent i perioden | 237 | 273 |
| Kapitalkostnad av tidligere opptjente pensjoner | 20 | 38 |
| Arbeidsgiveravgift | 36 | 44 |
| Årets netto pensjonskostnad ytelsesbasert ordning inkl. arbeidsgiveravgift | 293 | 355 |
| Pensjonskostnader innskuddsbasert pensjonsordning | 157 | 154 |
| Arbeidsgiveravgift innskuddsbasert pensjonsordning | 22 | 22 |
| Netto pensjonskostnader | 472 | 531 |
| Aktuarens endring i ytelsesbasert pensjonsordning ført over utvidet resultat | 96 | -759 |
| Beregnede pensjonsforpliktelser: | ||
| Estimerte pensjonsforpliktelser | 5 349 | 4 883 |
| Estimerte pensjonsmidler | -4 668 | -4 146 |
| Periodisert arbeidsgiveravgift | 96 | 104 |
| Netto pensjonsforpliktelser 31.12. | 777 | 841 |
| Økonomiske forutsetninger: 2017 |
2016 | 2015 |
| Diskonteringsrente 2,60 % |
2,60 % | 2,70 % |
| Forventet avkastning på pensjonsmidler 3,60 % |
3,60 % | 3,30 % |
| Lønnsregulering 2,50 % |
2,50 % | 2,50 % |
| Pensjonsregulering 0,00 % |
0,00 % | 0,00 % |
| G-regulering 2,25 % |
2,25 % | 2,25 % |
| Turnover 0,00 % |
0,00 % | 0,00 % |
| Arbeidsgiveravgift 14,10 % |
14,10 % | 14,10 % |
| Avstemming IB - UB: | ||
| Balanseført netto pensjonsforpl. 01.01. inkl. aga. | 841 | |
| Estimatavvik ført i totalresultat | 96 | |
| Årets netto pensjonskostnad inkl aga. | 293 | |
| Investering i pensjonsmidler mv. inkl aga. | -452 |
Balanseført netto pensjonsforpl. 31.12. inkl. aga 777
Selskapet har en lukket kollektiv ytelsesbasert pensjonsordning og en kollektiv innskuddsbasert pensjonsordning i DNB Livsforsikring ASA. I 2016 omfatter den ytelsesbaserte ordningen 2 aktive medlemmer. Ordningen omfatter alderspensjon fra fylte 67 år som løper livsvarig, samt barnepensjon. Selskapets juridiske forpliktelser er ikke påvirket av den regnskapsmessige behandlingen av pensjonsforpliktelsene.
Selskapets ytelsesbaserte pensjonsordning ble avsluttet ved utgangen av desember 2016. Fra og med 2017 har selskapet kun innskuddsbasert pensjonsordning.
Det er solidaransvar for kortsiktig trekkfasilitet for Austevoll Seafood ASA og Austevoll Eiendom AS.
Covenants for Austevoll Seafood ASA (morselskapet) blir målt ut fra konsolidert regnskap for Konsernet, og krever minimum bokført egenkapitalandel på 30 % og en gjeldsbetjeningsevne på minimum 1,05.
| Netto rentebærende gjeld | 2016 | 2015 | |
|---|---|---|---|
| Langsiktig gjeld til kredittinstitusjoner | 160 000 | 180 000 | |
| Obligasjonslån - langsiktig gjeld | 1 000 000 | 1 400 000 | |
| Kortsiktig del av langsiktig gjeld | 550 000 | 150 000 | |
| Kassekreditt | 95 413 | 94 084 | |
| Sum rentebærende gjeld | 1 805 413 | 1 824 084 | |
| Kontanter og bankinnskudd | 1 130 058 | 1 126 317 | |
| Andre rentebærende eiendeler | 168 076 | 164 476 | |
| Netto rentebærende eiendeler/gjeld (-) | -507 280 | -533 291 | |
| Trekkramme kassekreditt | 100 000 | 100 000 | |
| Ubenyttet trekk kassekreditt | 4 587 | 5 916 | |
| Gjennomsnittsrente obligasjonslån | 4,43 % | 5,06 % | |
| Kvartalsvise rentereguleringer på obligasjonslån |
| Gjeld sikret med pant | 2016 | 2015 |
|---|---|---|
| Kortsiktig gjeld | 245 413 | 244 084 |
| Langsiktig gjeld | 160 000 | 180 000 |
| Gjeld til kredittinstitusjoner, inkl. leasinggjeld | 405 413 | 424 084 |
| Eiendeler stillet som sikkerhet | ||
| Aksjer* | 217 500 | 217 500 |
| Kundefordringer | 73 203 | 76 150 |
| Sum eiendeler stillet som sikkerhet | 290 703 | 293 650 |
| Avdragsprofil på lån | 2017* | 2018 | 2019 | 2020 | 2021 | Senere | Sum** |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Gjeld til kredittinstitusjoner | 150 000 | 20 000 | 20 000 120 000 | 0 | 0 | 310 000 | |
| Obligasjonslån | 400 000 500 000 | 0 | 500 000 | 0 1 400 000 | |||
| Sum | 550 000 520 000 | 20 000 120 000 500 000 | 0 1 710 000 |
Virkelig verdi på langsiktig gjeld Basert på inngåtte lånevilkår estimeres virkelig verdi av langsiktig gjeld (eks. obligasjonslånet) til å være tilnærmet lik bokført verdi per 31.12.2016. For informasjon om obligasjonslånet, se note 29 i konsernregnskapet.
* Første års avdrag på gjeld er klassifisert som kortsiktig gjeld i balansen.
** Langsiktig gjeld er i balansen redusert med gebyr betalt ved låneopptak som periodiseres over lånets løpetid. Per 31.12.2016 utgjør dette TNOK 5.673.
* I tillegg er 8.066.500 aksjer i Pelagia AS pantsatt.
| Spesifikasjon av annen kortsiktig gjeld | 2016 | 2015 |
|---|---|---|
| Lønn og andre personalkostnader | 850 | 883 |
| Skyldige renter | 12 076 | 12 161 |
| Annen kortsiktig gjeld | 109 | 60 |
| Sum annen kortsiktig gjeld | 13 034 | 13 104 |
Møgster Management AS eies av selskapets hovedaksjonær, Laco AS, og leverer administrative tjenester som resepsjon, kantine, regnskap-, sekretær-, økonomi- og juridiske tjenester til selskapet. Marin IT AS leverer IT tjenester, og
eies 75% av DOF og 25% av Austevoll Seafood ASA.
Selskapet har i 2016 betalt TNOK 4.531 (2015: TNOK 4.472) til datterselskap for husleie og administrative tjenester.
| Driftsinntekter | Driftskostnader | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Tilknytning | 2016 | 2015 | 2016 | 2015 | |
| Datterselskap | 2 133 | 2 156 | 4 586 | 4 672 | |
| Tilknyttede selskap | 900 | 1 463 | |||
| Eiere og dets nærstående parter | 0 | 0 | 4 576 | 4 545 | |
| Sum | 2 133 | 2 156 | 10 063 | 10 680 |
| Kundefordringer | Leverandørgjeld | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Tilknytning | 2016 | 2015 | 2016 | 2015 | ||
| Datterselskap | 219 | -343 | -385 | |||
| Tilknyttede selskap | 188 | -231 | -128 | |||
| Felleskontrollert virksomhet | 2 693 | |||||
| Eiere og dets nærstående parter | 2 065 | -1 698 | -2 746 | |||
| Sum | 407 | 4 758 | -2 272 | -3 259 |
| Andre kortsiktige fordringer | Langsiktige fordringer | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Tilknytning | 2016 | 2015 | 2016 | 2015 | |
| Datterselskap | 527 739 | 495 287 | 72 795 | 70 392 | |
| Sum | 527 739 | 495 287 | 72 795 | 70 392 |
| Annen kortsiktig gjeld | Langsiktig gjeld | |||
|---|---|---|---|---|
| Tilknytning | 2016 | 2015 | 2016 | 2015 |
| Datterselskap | 77 | -17 712 | 0 | 0 |
| Sum | 77 | -17 712 | 0 | 0 |
Resultat per aksje er beregnet ved å dele den delen av årsresultatet som er tilordnet selskapets aksjonærer med et veid gjennomsnitt av antall utstedte ordinære aksjer gjennom året.
| Grunnlag for beregning av resultat per aksje | 2016 | 2015 |
|---|---|---|
| Årets totalresultat | 1 310 350 | 419 852 |
| Antall aksjer per 31.12. (i tusen) | 202 717 | 202 717 |
| Gjennomsnittlig antall aksjer (i tusen) | 201 410 | 202 717 |
| Resultat per aksje | 6,46 | 2,07 |
| Resultat per aksje - utvannet | 6,51 | 2,07 |
| Foreslått utbytte per aksje | 2,50 | 7,00 |
118 Austevoll Seafood ASA Årsrapport 2016 Årsrapport 2016 Austevoll Seafood ASA 119
Vi erklærer etter beste overbevisning at årsregnskapet for perioden 1. januar til 31. desember 2016 er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder, og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av selskapets og konsernets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet. Vi erklærer også at årsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til selskapet og konsernet, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer selskapet og konsernet står overfor.
Storebø, 21. april 2017 Styret i Austevoll Seafood ASA
Helge Singelstad Styrets leder
Helge Møgster Styremedlem
Oddvar Skjegstad Styrets nestleder
Inga Lise Lien Moldestad Styremedlem
Leif Teksum Styremedlem
Lill Maren Møgster Styremedlem
Siren M. Grønhaug Styremedlem
Arne Møgster Daglig leder
126 Austevoll Seafood ASA Årsrapport 2016 Årsrapport 2016 Austevoll Seafood ASA 127
Alfabygget 5392 Storebø NORWAY Ph: +47 56 18 10 00 Fax: +47 56 18 10 03 Email: [email protected] Web: www.auss.no
Av. Victor Andres Belaúnde Nº 147 Torre Real 7 Centro Empresarial San Isidro, Lima, PERU Ph: +51 (1) 710-7000 Fax: +51 (1) 442-1660 Email: [email protected] Web: www.austral.com.pe
Alfabygget 5392 Storebø NORWAY Ph: +47 56 18 11 10 Email: [email protected] Web: www.br-birkeland.no
Av. Pedro Aguirre Cerda 995 Coronel, CHILE Ph: +56 (41) 292 2480 Fax: +56 (41) 292 2401 Email: [email protected] Web: www.fcc.cl
PO Box 7600 5020 Bergen Kontoradresse: Bontelabo 2 5003 Bergen NORWAY Ph: +47 55 21 36 50 Fax: +47 55 21 36 32 Email: [email protected] Web: www.leroy.no
Postboks 444 Sentrum 5805 Bergen Kontoradresse: Bradbenken 1 5003 Bergen NORWAY Ph: +47 57 84 44 00 Email: [email protected] Web: www.pelagia.com
Utgiver Austevoll Seafood ASA Årsrapport 2016 Innhold Corporate Finance & Control Corporate Communication Design Knowit Experience Foto John Burnham, Harald M. Valderhaug m.fl. Trykk Haugesund Bok & Offset Omslag: MultiDesign 300 g Innmat: MultiDesign 90 g
Alfabygget | 5392 Storebø | Norway | www.auss.no
Building tools?
Free accounts include 100 API calls/year for testing.
Have a question? We'll get back to you promptly.