Annual Report • Apr 29, 2016
Annual Report
Open in ViewerOpens in native device viewer
Årsrapport 2015
| Årsberetning | 3 |
|---|---|
| Finansiell kalender | 12 |
| Resultatregnskap konsern | 13 |
| Resultatregnskap morselskap | 82 |
| Erklæring fra styret | 106 |
| Revisors beretning | 108 |
| Adresser | 110 |
Austevoll Seafood ASA (AUSS) er et globalt sjømatkonsern. AUSS sin virksomhet er blant de verdensledende innen produksjon av atlantisk laks og ørret gjennom hele verdikjeden, herunder avl, smolt, matfisk, slakting, videreforedling og salg og distribusjon. AUSS sin pelagiske virksomhet er innenfor fiskeri, produksjon av fiskemel og -olje samt innenfor produksjon av pelagiske produkter for konsum. Konsernet har salgsvirksomhet i Norge, Europa, Asia, USA og Sør-Amerika.
Selskapets hovedkontor er lokalisert på Storebø i Austevoll kommune.
Konsernets virksomhet er delt inn i virksomhetsområdene; Lerøy Seafood Group ASA (Europa), Austral Group S.A.A (Peru), Foodcorp Chile S.A (Chile), Br. Birkeland AS (Norge), og det felleskontrollerte selskapet Pelagia AS (Europa).
Styret er med gjeldende rammebetingelser, herunder eksempelvis de temporære utfordringene innen havbruk og begrenset fiskeri i Peru, i det alt vesentlige tilfreds med konsernets resultat for driftsåret 2015. Styret vil benytte anledningen til å takke de ansatte for en god innsats også i 2015.
AUSS har i mars 2016 solgt 2.750.000 aksjer i Lerøy Seafood Group ASA til en pris på kr 355,- per aksje. Totalt proveny fra aksjesalget var kr 976.250.000,-. AUSS eier etter salget 31.394.281 aksjer i Lerøy Seafood Group ASA, dette tilsvarer 57,52% av selskapets aksjer. Styret vil foreslå at provenyet i hovedsak benyttes til utbetaling av utbytte. Styrets forslag til selskapets generalforsamling vil være at utbytte per aksje for år 2015 settes til kr 7,00.
Lerøy Seafood Group ASA (LSG) er et helintegrert sjømatkonsern med global aktivitet. Selskapet kan spore sine aktiviteter til slutten av 1800-tallet, og har siden starten vært en pionerbedrift innenfor en rekke områder i norsk fiskerinæring. Hovedfokus har hele tiden lagt på utvikling av markeder for sjømat.
LSG har siden 1999 investert betydelige midler i ulike nasjonale og internasjonale virksomheter. Gjennom organisk vekst og en rekke oppkjøp er LSG i dag verdens nest største produsent av laks og ørret, og har 146 konsesjoner fordelt i regionene Troms, Midt-Norge og på Vestlandet. I tillegg eier LSG, gjennom sitt 50% eierskap i Norskott Havbruk AS, i det Skotske oppdrettsselskapet Scottish Sea Farm Ltd. Scottish Sea Farm Ltd. slaktet 27.000 tonn laks i 2015. LSG sine investeringer i nedstrøms aktiviteter i samme periode har gjort konsernet til en nasjonal og internasjonal distributør av fersk sjømat.
LSG har i 2015 høstet 171.200 tonn atlantisk laks og ørret, hvorav 157.700 tonn er fra regionene Troms, Midt-Norge, Vestlandet og 13.500 som utgjør LSG sin 50% andel i Scottish Sea Farm Ltd.
LSG konsernet har i 2015 hatt en omsetning på NOK 13.485 millioner (2014: NOK 12.697 millioner). Dette er den høyeste omsetningen i selskapets historie. Veksten i selskapets omsetning skyldes økt prisoppnåelse i kombinasjon med god utvikling i selskapets nedstrømsaktiviteter. Det er oppnådd en EBITDA på NOK 1.814 millioner (2014: NOK 2.160 millioner), og en EBIT før biomassejustering på NOK 1.380 millioner (2014: NOK 1.789 millioner).
Høstet volum atlantisk laks og ørret i 2015 var på linje med 2014, og prisoppnåelsen for laks og ørret steg med 3 % sammenlignet med 2014. Kontrakter og langsiktige kunderelasjoner er en viktig del av selskapets strategi, og i 2015 hadde virksomheten en kontraktsandel på 33 %. Nedgang i driftsresultat i 2015 sammenlignet med 2014 skyldes høyere uttakskostnad per produsert kilo laks og ørret. Den viktigste årsaken til dette var økte fôrkostnader, men selskapet opplevde også en vekst i kostnadene knyttet til biologiske utfordringer.
Austral Group S.A.A (Austral) sin virksomhet består av fangst, produksjon av fiskemel og -olje samt produksjon av produkter til direkte konsum. Austral har 6,87% av kvoten etter anchoveta i senter/nord av Peru, og i underkant av 4% i sør. I tillegg har selskapet fiskerirettigheter etter hestmakrell og makrell.
Anchoveta benyttes til produksjon av fiskemel og -olje og hestmakrell/makrell benyttes til konsumproduksjon. Hovedsesongene etter anchoveta i senter/nord foregår i perioden april til juli og november til januar.
I 2015 utgjorde totale landinger av anchoveta i Peru i overkant av 3,6 millioner tonn. Totale landinger var ca. 64% høyere enn i 2014 da totale landinger var i overkant av 2,2 millioner tonn. Kvoten for første sesong 2015 ble satt til i underkant av 2,6 millioner tonn. Kvoten for andre sesong 2015 ble satt til 1,1 millioner tonn, til sammenligning ble kvoten for andre sesong 2014 satt til null. I tillegg ble det fisket knappe 300.000 tonn med anchoveta i den sørlige sonen i 2015.
Selskapet har, etter flere år med konsolidering, produksjon av fiskemel og -olje ved fire fabrikker, henholdsvis i Coishco, Chancay, Pisco og Ilo. Selskapets konsumproduksjon skjer fra to fabrikker og disse er samlokalisert med fiskemel og -oljefabrikkene i Coishco og Pisco. Ved fiskemelfabrikken i Coishco ble produksjonskapasiteten økt fra 80 tonn/time til totalt 160 tonn/time i 2014. Ved samme lokasjon ble også kapasiteten for frosne produkter i 2014 økt fra 175 tonn/dag til 475 tonn/dag.
Konsernet Austral har i 2015 hatt en omsetning på NOK 1.091 millioner (2014: NOK 1.067 millioner), en EBITDA på NOK 273 millioner (2014: NOK 180 millioner), og en EBIT på NOK 117 millioner (2014: NOK 39 millioner). Som følge av sen oppstart andre fiskerisesong 2015 har selskapet solgt et lavt volum av sin produksjon fra sesongen i 2015. Selskapet går derfor inn i 2016 med en lagerbeholdning på 19.600 tonn med fiskemel og -olje mot tilsvarende 8.600 tonn med fiskemel og -olje ved inngangen til 2015. Værfenomenet «El Nino» har gjort driftsårene 2014 og 2015 særdeles vanskelige, men vi er tilfreds med måten organisasjonen har taklet utfordringene på, og det viser, etter vår oppfatning, at selskapet har vært godt rustet for den volatilitet sektoren preges av.
Selskapet overtok i desember 2015 et nytt fiskefartøy, døpt «Don Ole». Fartøyet har en lengde på 60,5 meter og en bredde på 12,6 meter. Det nye fartøyet er tilsvarende fartøytype som konsernet har i Norge og Chile, men representerer en betydelig fornying av teknologi i forhold til de eksisterende fartøyene selskapet har i Peru. Det nye fartøyet vil erstatte tre av de eldre fiskefartøyene til selskapet.
Foodcorp Chile S.A (FC) sin virksomhet består av fangst, produksjon til direkte konsum, og produksjon av fiskemel og -olje. FC har egen kvote på 9,1% av hestmakrellen i region sør, i tillegg til kvote på sardin/anchoveta. FC har all sin landbaserte virksomhet samlokalisert i Coronel.
Hovedsesongen for fiske etter hestmakrell er fra desember til juli. Hovedsesongen for fisket etter sardine/anchoveta er todelt. Første sesong starter i mars og varer til juli/august. Andre sesong har normalt oppstart i oktober/november. Som følge av dette fangstmønsteret skaper selskapet det meste av sin inntjening i første halvår.
I Chile opplevde man fra 2008/2009 en nedgang i fiskeriet etter hestmakrell. Fra 2012 ble det innført felles overnasjonal forvaltning av bestanden som ivaretas av South Pacific Regional Fisheries Management. Som en del av det nye forvaltningsregimet ble det fra 2012 innført en totalkvote for bestanden basert på aktørenes historiske beskatning. Den totale kvoten har i årene etter dette hatt en svak økning. Dagens konservative forvaltning gir, etter vår vurdering, grunnlag for en bærekraftig biomasse på sikt, og som følge av dette økt aktivitet for vår virksomhet i Chile.
Selskapet har i 2015 hatt en omsetning på NOK 490 millioner (2014: NOK 501 millioner), en EBITDA på NOK 47 millioner (2014: NOK 79 millioner), og en EBIT på NOK -134 millioner (2014: NOK 1 million). Selskapet har siden 2012 hatt et felles operasjonelt samarbeid med et annet chilensk fiskeriselskap gjennom selskapet Marfood S.A. Dette samarbeidet ble avsluttet med virkning fra 31.12.2015. De to selskapene vil fra og med 2016 drive sine fartøy og fabrikker separat. Ved gjennomføring av nedskrivningstester for virksomheten er følsomhet knyttet til tilgang på råstoff og anvendelse av råstoff stresstestet. Basert på dette har man valgt å nedskrive goodwill knyttet til virksomheten, totalt NOK 116 millioner. Nedskrivning på NOK 116 millioner er inkludert i EBIT for 2015 på NOK -134 millioner.
Br. Birkeland AS (BRBI) eier tre pelagiske ringnot fartøy. To av fartøyene har hver 650 basistonn for ringnot og 1,425 trålkvote for kolmule. Det tredje fartøyet har 471 basistonn for ringnot. I tillegg eier BRBI syv konsesjoner for oppdrett av atlantisk laks/ørret i Hordaland. Ringnotfartøyene hadde ved utgangen av 2015 fisket alle sine tildelte kvoter. Havbruksdelen av selskapet slaktet 7.746 tonn med atlantisk laks og ørret. Selskapet gjennomførte i 2014 et prøvefiske etter snøkrabbe med et av selskapet sine ringnotfartøy. Erfaringene fra dette prøvefiske medførte at selskapet investerte i et fartøy egnet for dette fiskeriet. Fartøyet har fabrikk ombord for ferdigproduksjon av snøkrabbe. Fartøyet var klart for oppstart i november 2014 og har hatt sitt første hele driftsår i 2015. Driftsåret var vanskelig og driften var fremdeles preget av at dette er nybrottsarbeid.
Selskapet har i 2015 hatt en omsetning på NOK 520 millioner (2014: NOK 429 millioner), en EBITDA på NOK 106 millioner (2014: NOK 92 millioner), og en EBIT før biomassejustering på NOK 39 millioner (2014: NOK 39 millioner).
Pelagia AS (Pelagia) ble etablert i januar 2014 og er en sammenslåing av selskapene Norway Pelagic Holding AS, Welcon Invest AS og Egersund Fisk AS. Pelagia er i AUSS sitt konsernregnskap definert som felleskontrollert virksomhet og derfor regnskapsmessig behandlet i tråd med egenkapitalmetoden.
Selskapets virksomhet består av mottak av råstoff for produksjon av fiskemel og -olje samt produksjon av frosne pelagiske produkter til konsum. Selskapet har produksjonsfasiliteter i Norge, UK og Irland. I tillegg eier selskapet 50% i Hordafor AS som kjøper råstoff fra havbruksindustrien, hvitfiskindustrien og pelagisk fiskeri for produksjon av proteinkonsentrat og olje. Selskapet, inkludert proteinkonsentrat virksomheten, tok imot ca. 1,3 millioner tonn råstoff i 2015, tilsvarende råstoffmottak i 2014 var også på ca. 1,3 millioner tonn.
Selskapet har i 2015 hatt en omsetning på NOK 6.092 millioner (2014: NOK 5.646 millioner), en EBITDA på NOK 717 millioner (2014: NOK 589 millioner), og en EBIT på NOK 548 millioner (2014: NOK 420 millioner).
AUSS hadde per 31.12.2015 4.086 aksjonærer. Aksjekursen var kr 54,00 ved utgangen av desember 2015 mot tilsvarende kroner 46,50 per 31.12.14. Aksjekapitalen var per 31.12.15 NOK 101.358.687,- fordelt på 202.717.374 aksjer pålydende NOK 0,50.
Styret har frem til ordinær generalforsamling i 2016 fullmakt til å beslutte forhøyelse av aksjekapitalen ved utstedelse av 20.271.737 aksjer. Videre har styret frem til ordinær generalforsamling i 2016 fullmakt til kjøp av inntil 20.271.737 AUSS aksjer til pris i intervallet NOK 20,- til NOK 150,-. Etablerte fullmakter vil bli foreslått fornyet ved selskapets ordinære generalforsamling våren 2016. Per årsskiftet eide AUSS ikke egne aksjer. AUSS eier indirekte egne aksjer gjennom sitt 49,99% eierskap i BRBR. BRBI eier 1.722.223 aksjer i AUSS.
Det er et mål for AUSS å maksimere verdiskapingen til det beste for aksjonærene gjennom gode resultater. Over tid er det en målsetning å utbetale i størrelsesorden 20 % til 40 % av konsernets nettoresultat (eksklusiv verdijustering av biologiske eiendeler) som utbytte. Styret vil foreslå til den ordinære generalforsamlingen i 2016 at det vedtas et utbytte på kr 7,00 per aksje for regnskapsåret 2015 mot tilsvarende kr 2,00 per aksje foregående år. Samlet utbytte til utbetaling utgjør kroner 1.419.021.618,- om det blir vedtatt. Foreslått utbytte for regnskapsåret 2015 er høyere enn selskapets utbyttepolitikk tilsier, men er påvirket av AUSS sitt salg av aksjer i LSG hvor provenyet i hovedsak benyttes til utbetaling av utbytte. Tilsvarende ble det utbetalt kroner 405.434.748, etter vedtak i ordinær generalforsamling 2015 som utgjorde 32% av konsernets nettoresultat for 2014.
Styret forholder seg til Norsk Anbefaling for eierstyring og selskapsledelse. Styret mener at AUSS er hensiktsmessig organisert og at dets virksomhet utføres i henhold til relevante lover og forskrifter og i samsvar med selskapets formål og vedtekter. Det vises i denne sammenheng til eget kapittel i årsrapporten vedrørende Eierstyring og selskapsledelse.
Det er ikke mulig, og i noen grad heller ikke ønskelig, å eliminere alle risikoer relatert til konsernets aktiviteter. Styret har imidlertid fokus på at det systematisk jobbes med å identifisere risikoområder, og at definerte risikoer overvåkes systematisk innenfor konsernets selskaper. Styret ser på risikostyring som del av den langsiktige verdiskapingen for selskapets aksjonærer, ansatte og omgivelsene. Vekstmuligheter for konsernet må alltid sees i sammenheng med konsernets totale risikobilde.
Identifiserte risikoer overvåkes regelmessig for å påse at konsernets risikoeksponering er akseptabel. Målet er å sikre at konsernet, herunder det enkelte selskap som inngår i konsernet, over tid øker sin kompetanse og bevissthet rundt risikoidentifisering. Dette innebærer at det enkelte selskap iverksetter gode rutiner for risikostyring, for derigjennom å bidra til at konsernet oppnår sine overordnede mål. Det er ulik grad av systematisk risikoidentifisering og risikostyring innen konsernets selskaper.
Konsernets diversifiserte selskapsstruktur og produktspekter, herunder også geografisk spredning, vil normalt avgrense risiko vedrørende spesifikk produktvolatilitet og konjunkturer. Konsernets internkontroll og risikostyring knyttet til regnskapsrapporterings-prosessen beskrives under Eierstyring og selskapsledelse kapittel 10.
Totalt antall årsverk i konsernet i 2015 utgjør 4.026, hvorav 1.572 var årsverk i Sør-Amerika. Tilsvarende tall for 2014 var 4.155 årsverk, hvorav 1.935 var årsverk i Sør-Amerika. Konsernets fangstvirksomhet har en underrepresentasjon av kvinnelige ansatte, mens det er en overrepresentasjon av kvinner ansatt innenfor foredling. Det er tre kvinner i selskapets styre av totalt syv medlemmer. Selskapet oppfyller kravet om 40 prosent kvinnerepresentasjon blant selskapets aksjonærvalgte styremedlemmer.
Sykefraværet i 2015 utgjorde 5,50% av landbasert arbeidstid i den europeiske delen av konsernet. Sammenlignbare tall for 2014 var 5,79 %. Konsernet arbeider aktivt med tiltak for, om mulig, å redusere sykefraværet.
Den 31. august 2015 skjedde det en alvorlig arbeidsulykke med dødelig utgang ved et av anleggene som tilhører LSG sitt datterselskap Sjøtroll Havbruk AS.
Konsernets virksomhet i Norge er tilknyttet den lokale bedriftshelsetjenesten. Utover det tragiske dødsfallet som er nevnt over er det registrert personskader med sykefravær i konsernet i 2015. For å forebygge skader arbeides det kontinuerlig med å registrere uønskede hendelser samt tilløp til uønskede hendelser. Fokus på rapportering og behandling av uønskede hendelser vil bidra til en tryggere arbeidsplass.
Konsernet søker til enhver tid å sikre like muligheter og rettigheter for alle ansatte, samt å hindre diskriminering på grunn av nasjonal opprinnelse, etnisk tilhørighet, hudfarge, språk, religion og livssyn. Konsernet har også som mål å være en arbeidsplass hvor det ikke forekommer diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne.
Konsernet legger stor vekt på å ivareta og videreutvikle forhold som kan bidra til å høyne kompetansen og bevisstheten om helse, miljø og sikkerhet. Det anvendes økonomiske og tekniske ressurser for å sikre at konsernets virksomhet drives etter retningslinjer som er til beste for selskapet og omgivelsene. Gjennom planlegging og implementering av nye tekniske konsepter gjøres fartøy og industri på sjø og land mer effektiv, enklere å operere og mer miljørettet. Slik bedres også helse- og sikkerhetsrisikoen for de ansatte.
Foredlingsindustrien i Norge har implementert kvalitetssikringssystem i henhold til regelverk fra Fiskeridirektoratet. Konsernets produksjon av fiskemel og -olje i Norge er konsesjonspliktig og underlagt Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif), sitt regelverk. Samtlige av konsernets peruanske fabrikker, eid av Austral har ISO 14001 sertifisering.
AUSS er opptatt av bærekraftig forvaltning av fiskeressursene og har en aktiv oppfølging av at ansatte og ledelse etterlever gjeldende reguleringer og kvotebestemmelser for herunder å bidra til at ressursene bevares for fremtidige generasjoner.
Austral har "Friends of the Sea"-sertifisering. "Friends of the Sea"- sertifiseringen er gjennomført av et uavhengig sertifiseringsorgan med inngående kjennskap til fiskerivirksomhet og med fokus på anchoveta. Sertifiseringen gis til produkter som bygger på anchoveta, og kan kun tildeles etter en omfattende sertifiseringsprosess. Sertifiseringen gitt til Austral dekker fiskemel og -oljer, hermetikk og frysevarer med peruansk anchoveta som grunnlag. Sertifiseringen fastslår at fiskebestanden beskattes i henhold til kriterier for bærekraftig beskatning, og at bestanden ikke overfiskes (www.friendofthesea.com).
De norske fiskeriene på norsk vårgytende sild og nordsjøsild ble MSC-sertifiserte 30. april 2009. MSC (Marine Stewardship Council) er en uavhengig, «non-profit» organisasjon som skal fremme ansvarlig fiske for å sikre bærekraftige fiskebestander. MSC har utviklet en miljøstandard for bærekraftige og godt kontrollerte fiskerier. Standarden er basert på tre hovedprinsipper; bærekraftig bestand, minimal innvirkning av fiskeriet på økosystemet som bestanden er en del av og effektiv styring.
Konsernets oppdrettsvirksomhet er nært knyttet til de naturgitte forhold i norske og internasjonale havområder. Basert på et langsiktig og bærekraftig perspektiv søker konsernet å beskytte og ivareta miljøet i de områder oppdrettsvirksomheten er. Miljøaspektet er en del av kvalitetspolitikken og en integrert del av internkontrollsystemet i konsernets oppdrettsselskaper. Dette gjelder for hele verdikjeden fra avl via smolt, matfisk, slakting, foredling og distribusjon.
Konsernets fartøyer antas ikke å medføre noen forurensing av det ytre miljø utover allment akseptert og/eller lovregulert nivå. Konsernets anlegg på land har renseanlegg tilknyttet produksjonsprosessen og virksomheten er regulert innenfor de krav som stilles til denne type virksomhet. Konsernet fokuserer på reduksjon av energi- og vannforbruk og det er styrets oppfatning at konsernets foredlingsvirksomhet ikke forårsaker vesentlige utslipp til det ytre miljø. Konsernet arbeider kontinuerlig med å minimere energibehov per kilo produsert sjømat i konsernets foredlingsanlegg.
I AUSS har vi i en årrekke jobbet aktivt med å følge opp vårt samfunnsansvar som en del av den løpende virksomheten. Vi har derfor sett det naturlig å ta inn vår redegjørelse for dette arbeidet i årsrapporten. I tillegg må denne delen av årsrapporten sees i sammenheng med øvrige deler av årsrapporten.
Styret har fokus på vårt samfunnsansvar og arbeider for at konsernets ansatte i alle ledd bevisstgjøres på å utøve samfunnsansvar i sin daglige gjerning, herunder at konsernets samfunnsansvar må komme til uttrykk i de lokalsamfunnene hvor konsernet er lokalisert. For AUSS handler samfunnsansvar om å oppnå forretningsmessig lønnsomhet uten at dette går på bekostning av grunnleggende etiske verdier samt krav om miljømessig bærekraftige driftsprinsipper.
Datterselskapene FC, Chile og Austral, Peru er tilsluttet FN initiativet «Global Compact Program» og støtter opp om «Global Compacts» ti prinsipper. Austral rapporterer nå også i henhold til GRI (Global Reporting Initiative). Datterselskapet LSG har siden 2013 rapportert i henhold til GRI og har utarbeidet en egen miljørapport som er tilgjengelig i sin helhet på selskapets hjemmeside www.leroy.no.
AUSS har implementert et sett med etiske retningslinjer for de ansattes adferd.
Alle virksomhetsområder rapporterer kvartalsvis til konsernledelsen på områder som omfatter helse, miljø og sikkerhet, etisk regelverk og varsling. Innrapporterte avvik og/eller mistanke om avvik blir fulgt opp av ledelsen.
AUSS er representert en rekke steder rundt om i verden. Det er styrets oppfatning at vår virksomhet har en betydelig positiv effekt i de samfunnene vi opererer. Virksomheten genererer skatter og avgifter lokalt og bidrar til arbeidsplasser og sosiale aktiviteter. Konsernet har også i 2015 støttet aktivt opp om lokale og frivillige organisasjoner i de nærmiljøene virksomhetene er etablert, dette spesielt rettet mot barne- og ungdomsaktiviteter. Som eksempel på dette har vi i Peru hatt aktiviteter innenfor utdanning/ opplæring, ernæring og helse og miljøarbeid.
AUSS har nulltoleranse for brudd på grunnleggende menneskerettigheter og sosial dumping. Ledelsen følger aktivt opp at det i alle deler av vår virksomhet minimum tilbys betingelser for de ansatte som tilfredsstiller lokale minstekrav. Det arbeides også aktivt med dette overfor våre forretningsforbindelser. AUSS aksepterer ikke samarbeid med tredjeparter som bryter grunnleggende rettigheter for arbeidstakere.
Som en ledende produsent av atlantisk laks og ørret, og produkter fra pelagisk fisk, gir AUSS et positivt bidrag til folkehelsen, både lokalt og globalt, ved å produsere produkter som er rike på proteiner og omega-3. Begge deler er viktige faktorer i et balansert kosthold for verdens befolkning. Konsernet har, innenfor atlantisk laks og ørret, gjennom mange år jobbet systematisk med produktutvikling som gjør produktene lett tilgjengelig og enkle å tilberede for forbrukerne.
Det henvises til egen omtale i årsrapporten vedrørende virksomhetens påvirkning på det ytre miljø, herunder vårt arbeid for å redusere eventuelle skadevirkninger.
I de etiske retningslinjene som er omtalt ovenfor framkommer det at det er forbudt for enhver ansatt, direkte eller via mellommenn, å tilby, betale, invitere til, eller motta, ytelser som strider mot norsk eller internasjonal lov. Våre retningslinjer krever også at det skal foretas en vurdering av de samarbeidspartnere i inn- og utland som AUSS inngår avtaler med. Alle ansatte er pålagt å rapportere ethvert brudd på de etiske retningslinjene til nærmeste overordnet. Hvis saken gjelder en overordnet, eller vedkommende ikke når frem overfor overordnede, skal varsling skje til daglig leder eller styrets leder i det aktuelle selskap. AUSS er opptatt av at slik rapportering ikke skal medføre negative konsekvenser for varsleren. Varsleren skal beskyttes slik at saken blir så godt belyst som mulig. Eventuelle innkomne varsler om korrupsjon vil følges opp av det aktuelle selskapet og / eller konsernledelsen, som iverksetter nærmere undersøkelser. Ethvert mottatt varsel vil rutinemessig bli rapportert til styret som en del av den kvartalsvise «compliance» rapporteringen. AUSS har nulltoleranse for korrupsjon og vil fortsette å arbeide aktivt overfor våre ansatte og samarbeidspartnere for å bekjempe korrupsjon. Styret forventer at det fokuset som er rettet mot bekjempelse av korrupsjon gjennom de etiske retningslinjene, samt den løpende oppfølgingen av de respektive virksomhetsområdene, vil ha positive konsekvenser gjennom forebygging av korrupsjon.
Konsernets regnskap er utarbeidet i henhold til IFRS som er vedtatt av EU.
Konsernets inntekter utgjorde NOK 15.273 millioner i 2015 mot NOK 14.344 millioner i 2014. Tilsvarende utgjorde driftsresultat før avskrivninger og biomassejustering NOK 2.244 millioner i 2015, mot NOK 2.516 millioner for 2014. Økning i omsetning kommer både fra virksomheten innenfor atlantisk laks og ørret og pelagisk virksomhet. Driftsresultat (EBIT) før biomassejustering utgjorde NOK 1.386 millioner i 2015 og NOK 1.856 millioner for 2014. Det er gjennomført nedskrivning på goodwill knyttet til virksomheten i Chile i 2015, totalt NOK 116 millioner. Netto nedskrivninger i 2015 utgjør NOK 108 millioner og inngår i driftsresultat på NOK 1.386 millioner. I 2014 ble det foretatt nedskrivninger, totalt NOK 30 millioner, relatert til optimalisering av konsernets operasjon, herunder opplag av fartøy. Driftsresultat etter biomassejustering utgjorde NOK 1.633 millioner i 2015 mot NOK 1.476 millioner for 2014.
I 2015 utgjorde resultat fra tilknyttede selskaper NOK 264 millioner mot NOK 217 millioner i 2014. De største tilknyttede selskapene er Pelagia Holding AS (eier av Pelagia AS) og Norskott Havbruk AS (eier av det Skotske oppdrettsselskapet Scottish Sea Farm Ltd.).
Netto finanskostnader utgjør NOK -325 millioner i 2015, av dette utgjør NOK 102 millioner i hovedsak urealisert disagio, netto finanskostnader i 2014 var NOK -347 millioner, av dette utgjorde i hovedsak urealisert disagio NOK 150 millioner. Årets resultat etter skatt ble i 2015 NOK 1.283 millioner. I 2014 utgjorde årets resultat etter skatt NOK 1.001 millioner.
Konsernets netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter var på NOK 1.211 millioner i 2015 sammenlignet med NOK 1.795 millioner i 2014. Det er betalt NOK 428 millioner i skatt i 2015 mot tilsvarende NOK 439 millioner i 2014. Arbeidskapitalen er økt sammenlignet med 2014 blant annet som følge av høyere produksjonskost på fisk i sjø og høyere aktivitet i Peru i 2015 sammenlignet med 2014.
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter utgjorde NOK -878 millioner i 2015. Utover normale vedlikeholds investeringer er det levert ett nytt fiskefartøy til virksomheten i Peru. I 2014 hadde konsernet en positiv netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter på NOK 375 millioner, det nevnes her at dette tallet for år 2014 ble påvirket av at AUSS ved etableringen av Pelagia i januar 2014 solgte aksjer og fikk tilført NOK en milliard i kontanter.
Årets netto kontantstrøm fra finans var på NOK -79 millioner, som i tillegg til betaling av ordinære avdrag inkluderer AUSS sin utstedelse av et usikret obligasjonslån på NOK 500 millioner med forfall i 2021. I 2014 hadde konsernet en netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter på NOK 1.452 millioner. I tillegg til betaling av ordinære avdrag nedregulerte morselskapet en trekkramme med NOK 740 millioner som har frigitt morselskapets sikkerheter, herunder aksjer i LSG, som var etablert for trekkrammen. Det er betalt ut utbytte fra konsernet på samlet NOK 684 millioner i 2015, tilsvarende i 2014 ble det betalt ut utbytte fra konsernet med NOK 594 millioner.
Konsernet har ved utgangen av 2015 en totalbalanse på NOK 25.794 millioner. Ved utgangen av 2014 var totalbalansen NOK 23.602 millioner. Konsernet er solid med en egenkapital per 31.12.2015 på NOK 13.611 millioner med tilhørende egenkapitalandel i størrelsesorden 53 %. Egenkapitalen per 31.12.2014 var NOK 12.360 millioner som tilsvarer en egenkapitalprosent på 52 %.
Konsernet hadde ved utgangen av år 2015 en netto rentebærende gjeld på NOK 4.838 millioner. Ved utgangen av 2014 var konsernets netto rentebærende gjeld NOK 3.960 millioner. Ved inngangen til år 2015 hadde konsernet en kontantbeholdning på NOK 2.198 millioner og ved utgangen av året var konsernets kontantbeholdning NOK 2.470 millioner. Konsernet har god bankfinansiering i tillegg til at selskapet gjennom flere år har opparbeidet tillit i markedet for obligasjonslån. Selskapet skal være et godt alternativ også for investorer som foretrekker å være investert i rentepapirer.
Konsernet er eksponert for risiko knyttet til verdien av investeringene i datterselskaper og tilknyttede selskaper ved prisendring i råvare- og ferdigvaremarkedet, i den grad disse forandringene medfører endringer i selskapenes konkurransekraft og inntjeningspotensial over tid. Videre er operasjonelle forhold samt utviklingen i prisen på konsernets innsatsfaktorer sentrale parametere.
Konsernets aktiviteter er for det alt vesentlige globale
aktiviteter som mer eller mindre alltid vil bli påvirket av utviklingen i verdensøkonomien. Basert på de siste års uro i finansmarkedene, så er oppfatningen at usikkerheten i makrobildet fortsatt er større enn det man kan regne som normalt. Selv om usikkerheten kan medføre negative realøkonomiske effekter i de fleste markeder er vår vurdering at AUSS sine kjernevirksomheter er tuftet på langsiktige miljø- og økonomisk bærekraftige verdier i interessante sjømatnæringer.
I 2014 ble det innført importkvoter i Nigeria, ett av hovedmarkedene for frosne produkter fra hestmakrell produsert i Sør-Amerika, og dette har vedvart i 2015. I tillegg ble det i 2015 også innført restriksjoner knyttet til valutaveksling. Videre ble det den 7. august 2014 innført importforbud mot norske sjømatprodukter til Russland, dette importforbudet er fortsatt gjeldende. Denne type restriksjoner representerer på kort sikt utfordringer for aktørene i sjømatnæringen.
Endringer i fangstmønster og kvotereguleringer medfører svingninger i fangstvolum fra kvartal til kvartal, og også mellom det enkelte år, og dertil variabel utnyttelse av konsernets produksjonsfasiliteter. De sesongmessige svingningene i fangstvolum skaper tilsvarende svingninger i de periodiske nøkkeltallene. Konsernets produksjon av atlantisk laks og ørret vil alltid være eksponert for biologisk risiko.
Eksponering for risiko som følge av endringer i rentenivået identifiseres og vurderes løpende da hoveddelen av konsernets gjeld har flytende rente. Konsernet har, gjennom datterselskaper, avtale om fastrente for deler av den rentebærende gjelden til konsernet. Fastrenteavtalene utgjorde per 31.12.15 15% av konsernets rentebærende gjeld. Konsernet har alltid lagt vekt på et langsiktig samarbeid med finansielle partnere. Konsernet har derfor en tilfredsstillende finansiering og vi mener at finansielle covenants er godt tilpasset konsernets virksomhet.
Konsernet er eksponert mot endringer i valutakurser, særlig Euro, USD, Chilenske Pesos og Peruanske Soles. Denne risikoen blir forsøkt redusert ved inngåelse av terminkontrakter og ved at konsernet benytter seg av flervalutakreditter. Videre blir deler av den langsiktige gjelden tilpasset i forhold til inntjening i samme valuta.
Risiko for at motparter ikke har økonomisk evne til å oppfylle sine forpliktelser er en risiko som blir forsøkt redusert ved at konsernet inngår avtaler om kredittforsikring der det er mulig. Videre benyttes garantier og "letter of credit" som i all vesentlighet sikrer oppfyllelse av kunders forpliktelser. Konsernet har historisk sett hatt begrensede tap på fordringer. Kredittrisiko varierer over tid og mellom ulike virksomhetsområder. Kredittrisiko henger nøye sammen med utviklingen i den internasjonale økonomien og har etter styrets vurdering økt de senere år, dette selv om inneværende år viste en god utvikling sammenlignet med 2014.
Styret i AUSS vurderer likviditeten i selskapet som tilfredsstillende.
Konsernet, herunder morselskapet har en tilfredsstillende økonomisk og finansiell stilling som gir grunnlag for fortsatt drift og videreutvikling av selskapet. Konsernets regnskap er avlagt under forutsetning om fortsatt drift.
Austevoll Seafood ASA er holdingselskapet i konsernet. Ved utgangen av 2015 var det tre ansatte i selskapet og sykefraværet i 2015 var som i 2014 lik null. Selskapets aktivitet består i hovedsak av å eie aksjer i underliggende selskap, utføre strategiprosesser, styrearbeid, samt utføre tekniske driftstjenester til enkelte mindre underliggende datterselskaper.
Morselskapets regnskap er utarbeidet i henhold til forenklet IFRS.
Morselskapets inntekter utgjorde NOK 2,1 millioner i 2015 mot tilsvarende NOK 2,2 millioner i 2014. Tilsvarende utgjorde driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) NOK -30,6 millioner i 2015, mot NOK -29,4 millioner for 2014.
Netto finansposter er positive og utgjør NOK 470 millioner i 2015. Netto finanskostnader i 2014 var positiv med NOK 400 millioner. De positive netto finanskostnadene inkluderer inntektsført utbytte fra datterselskap. Årets resultat ble NOK 419 millioner, mot tilsvarende på NOK 363 millioner i 2014.
aktiviteter var på NOK -41 millioner i 2015 sammenlignet med NOK -186 millioner i 2014. Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter var i 2015 positive og utgjorde NOK 554 millioner. I 2014 hadde morselskapet en netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter på NOK 1.571 millioner. Kontantstrømmen i år 2014 var sterkt påvirket av at AUSS i forbindelse med etableringen av Pelagia solgte aksjer og fikk tilført i overkant av NOK en milliard i kontanter.
I 2015 hadde morselskapet en netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter på NOK -99 millioner, som består av utbetalt utbytte med NOK 405 millioner, ordinære avdrag og utstedelse av et usikret obligasjonslån på NOK 500 millioner med forfall i 2021. Selskapet vil med bakgrunn i sin finansielle strategi jevnlig etablere nye obligasjonslån.
I 2014 hadde morselskapet en netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter på NOK -1.204 millioner som bestod av utbetaling av utbytte med NOK 324 millioner, ordinære avdrag og tilbakebetaling av trekkramme med NOK 740 millioner.
Ved inngangen til år 2015 hadde morselskapet en kontantbeholdning på NOK 713 millioner og ved utgangen av 2015 var kontantbeholdningen NOK 1.126 millioner.
Morselskapet har en totalbalanse på NOK 6.522 millioner. Egenkapitalen er på NOK 3.249 millioner som utgjør en egenkapitalprosent på 50 %.
Morselskapet har en netto rentebærende gjeld på NOK 604 millioner ved utgangen av året. Dette inkluderer ikke rentebærende fordringer og gjeld på datterselskap.
Morselskapets årsregnskap er oppgjort med et overskudd på NOK 419 millioner. Styret foreslår at NOK 1.419 millioner avsettes til utbytte og at NOK 1.000 millioner overføres fra annen fri egenkapital.
Morselskapet har en tilfredsstillende økonomisk og finansiell stilling som gir grunnlag for fortsatt drift og videreutvikling av selskapet. Morselskapets regnskap er avlagt under forutsetning om fortsatt drift.
Morselskapets netto kontantstrøm fra operasjonelle
I Europa er vi nå inne i en markedsmessig lavsesong for salg, og produsentene vil, som normalt, i første del av året bygge varelager. Det forventes dog en lavere produksjon i Europa i første halvår sammenlignet med samme periode i fjor, dette som følge av nedgang i kvoter for viktige fiskeslag som normalt benyttes til produksjon av fiskemel og -olje. Det forventes ikke å foreligge informasjon om kvotestørrelsen for første sesong i Peru før i slutten av april. Aktørene og markedet følger tett den informasjonen som fremkommer om forhold som kan påvirke dette fiskeriet. Signalene så langt tyder på en «normalisert» kommende sesong i Peru. Prisbildet på fiskemel i Europa har etter en nedgang i fjerde kvartal 2015 vært stabilt til oppadgående i 2016. I Sør-Amerika var prisbildet på fiskemel stabilt i fjerde kvartal 2015, men fallende i første del av 2016. Prisoppnåelse for fiskemel FOB Peru (super prime) er nå USD 1 630-1 640, mens CIF Hamburg prisene for fiskemel (standard 64%/65%) er USD 1 490.
Konsernets konsumproduksjon foregår i Europa og Sør-Amerika. I Europa er det som normalt sesong for sild, makrell og lodde i perioden januar til april. I Sør-Amerika er det sesong for fiske etter hestmakrell i første halvår. Importforbudet, fra 7. august 2014, til Russland og innføring av importkvoter og valutarestriksjoner til Nigeria har gjort at selskapene har arbeidet aktivt med å finne alternative markeder for de produktene som tradisjonelt har hatt Russland og Nigeria som sine hovedmarkeder. Svekkelsen av den norske kronen har vært med å styrke norske sjømatprodukters konkurransekraft globalt.
Vi ser imidlertid at lokal valuta i noen av våre tradisjonelle sildemarkeder, herunder Ukraina, svekkes mot dollar og derav økte priser for konsumentene i dette markedet. Vi tror imidlertid at konsernets produkter i disse markedene vil stå seg godt i konkurransen med alternative proteiner.
For det globale utbudet av laks og ørret synes det, i dag, å være svært begrensede muligheter for vekst de nærmeste årene. Det gir grunn til å tro på et godt marked i 2016. Med bakgrunn i markedsutsiktene, og virksomhetsområdets potensiale til forbedringer i egen produksjon, er framtidsutsiktene positive.
Konsernet er solid, har vist en god utvikling og er i dag godt posisjonert i flere deler av verdens sjømatnæring. Konsernets strategi er over tid å vokse og utvikle seg videre innenfor de områdene hvor konsernet er etablert. Konsernet har, og skal ha, finansiell fleksibilitet for å kunne videreføre sin strategi om videre organisk vekst, gjennomføre strategiske oppkjøp og videreføre selskapets utbyttepolitikk.
Konsernets gode posisjon i verdens sjømatnæring danner grunnlag for en positiv holdning til konsernets utvikling fremover. Styret forventer i dag et noe bedre resultat for inneværende år sammenlignet med fjoråret.
Helge Singelstad Styrets leder
Inga Lise Lien Moldestad Leif Teksum Lill Maren Møgster
Siren M. Grønhaug Arne Møgster
Storebø, 21. april 2016 Styret i Austevoll Seafood ASA
Helge Møgster Oddvar Skjegstad Styrets nestleder
Daglig leder
Selskapet forbeholder seg retten til å komme med endringer underveis.
Austevoll Seafood ASA Årsrapport 2015 12
12.05.2016 Presentasjon av resultat for 1. kvartal 2016 25.05.2016 Ordinær generalforsamling 18.08.2016 Presentasjon av resultat for 2. kvartal 2016 10.11.2016 Presentasjon av resultat for 3. kvartal 2016 21.02.2017 Foreløpig resultat for år 2016
Konsern Regnskap
Årsrapport 2015 Austevoll Seafood ASA 13
| Beløp i MNOK | Note | 2015 | 2014 |
|---|---|---|---|
| Salgsinntekter | 10,32 | 15 240 | 14 228 |
| Andre gevinster og tap | 10,11 | 34 | 116 |
| Varekostnad | -9 373 | -8 529 | |
| Lønnskostnader | 12,27 | -1 797 | -1 607 |
| Andre driftskostnader | 12,30,32 | -1 859 | -1 691 |
| Driftsresultat før avskrivning, nedskrivninger og verdijustering biologiske eiendeler |
2 244 | 2 516 | |
| Avskrivning av varige driftsmidler | 16 | -709 | -611 |
| Avskrivning av immaterielle eiendeler | 15 | -40 | -19 |
| Nedskrivninger/reversering av nedskrivninger | 15,16 | -108 | -30 |
| Driftsresultat før verdijustering biologiske eiendeler | 1 386 | 1 856 | |
| Verdijustering biologiske eiendeler | 21 | 247 | -380 |
| Driftsresultat | 10 | 1 633 | 1 476 |
| Inntekter fra selskaper regnskapsført etter egenkapitalmetoden | 17 | 264 | 217 |
| Finansinntekter | 13 | 40 | 63 |
| Finanskostnader | 13 | -365 | -410 |
| Resultat før skatt | 1 572 | 1 346 | |
| Skattekostnad | 26 | -289 | -346 |
| Årsresultat | 1 283 | 1 001 | |
| Ikke-kontrollerende interesser sin andel | 10 | 561 | 446 |
| Aksjonærene i Austevoll Seafood ASA sin andel | 7 | 722 | 555 |
| Gjennomsnittlig antall aksjer* | 14 | 202 717 374 | 202 717 374 |
| Resultat per aksje/utvannet (NOK)** | 14 | 3,59 | 2,76 |
| Foreslått utbytte per aksje | 7,14 | 7,00 | 2,00 |
* Inklusiv egne aksjer eid av Br. Birkeland AS.
** Ekskl. egne aksjer eid av Br. Birkeland AS
| Beløp i MNOK | Note | 2015 | 2014 |
|---|---|---|---|
| Årets resultat | 1 283 | 1 001 | |
| Resirkulerbare poster i utvidet resultat | |||
| Verdiendring finansielle instrumenter (kontantstrømsikring) | 22 | 45 | -72 |
| Omregningsdifferanser | 361 | 538 | |
| Andel av utvidet resultat i tilknyttet selskap | 59 | 58 | |
| Resirkulering av tidligere omregningsdifferanser | 7 | 0 | |
| Skatteeffekt på resirkulerbare poster i utvidet resultat | -26 | -28 | |
| Ikke resirkulerbare poster i utvidet resultat | |||
| Aktuaravvik pensjonsforpliktelser | 12 | 4 | -6 |
| Skatteeffekt på ikke resirkulerbare poster i utvidet resultat | 0 | 1 | |
| Sum utvidet resultat etter skatt | 450 | 490 | |
| Årets totalresultat | 1 733 | 1 491 | |
| Tilordnes | |||
| Ikke-kontrollerende interesser | 616 | 502 | |
| Aksjonærer i Austevoll Seafood ASA | 1 117 | 989 | |
| Årets totalresultat | 1 733 | 1 491 |
| Beløp i MNOK | Note | 31.12.2015 | 31.12.2014 |
|---|---|---|---|
| Eiendeler | |||
| Goodwill | 15 | 1 953 | 1 980 |
| Utsatt skattefordel | 26 | 77 | 169 |
| Konsesjoner | 15 | 6 036 | 5 539 |
| Varemerke | 15 | 50 | 50 |
| Skip | 16 | 949 | 700 |
| Tomter, bygninger og andre driftsmidler | 16 | 4 582 | 4 249 |
| Investeringer i tilknyttede selskaper og felleskontrollerte selskaper | 17 | 1 767 | 1 563 |
| Investeringer i andre selskaper | 3,18 | 33 | 34 |
| Andre langsiktige fordringer | 19 | 61 | 67 |
| Sum anleggsmidler | 15 508 | 14 351 | |
| Varebeholdning | 20 | 965 | 839 |
| Biologiske eiendeler | 21 | 4 574 | 3 883 |
| Kundefordringer | 3,19,32 | 1 655 | 1 638 |
| Andre fordringer | 19,22 | 621 | 693 |
| Kontanter og kontantekvivalenter | 3,24,29 | 2 470 | 2 198 |
| Sum omløpsmidler | 10 286 | 9 250 | |
| Sum eiendeler | 25 794 | 23 602 | |
| Egenkapital og gjeld Aksjekapital |
25 | 101 | 101 |
| Egne aksjer | -35 | -35 | |
| Overkurs | 3 714 | 3 714 | |
| Opptjent egenkapital | 5 256 | 4 541 | |
| Ikke-kontrollerende eierinteresser | 8,10 | 4 575 | 4 039 |
| Sum egenkapital | 13 611 | 12 360 | |
| Utsatt skatt Pensjonsforpliktelser og andre forpliktelser |
26 22,12 |
2 732 154 |
2 665 169 |
| Lån | 3,29 | 5 352 | 4 811 |
| Sum langsiktig gjeld | 8 238 | 7 646 | |
| Lån | 3,29 | 1 956 | 1 363 |
| Leverandørgjeld | 3,32 | 1 004 | 1 173 |
| Betalbar skatt | 26 | 230 | 384 |
| Annen kortsiktig gjeld | 22,31 | 754 | 676 |
| Sum kortsiktig gjeld | 3 945 | 3 596 | |
| Sum gjeld | 12 183 | 11 242 | |
| Sum egenkapital og gjeld | 25 794 | 23 602 |
Storebø, 21. april 2016 Styret i Austevoll Seafood ASA
Helge Singelstad Styrets leder
Helge Møgster Oddvar Skjegstad Styrets nestleder
Leif Teksum Lill Maren Møgster Siren M. Grønhaug Arne Møgster
Inga Lise Lien Moldestad
Daglig leder
| Beløp i MNOK | Note | Aksje kapital |
Egne aksjer* |
Overkurs | Akkumulerte omregnings differanser |
Kontant strøm sikring |
Opptjent egen kapital |
Ikke-kon trollerende eierinteresser |
Sum egen kapital |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Egenkapital 01.01.14 | 101 | -35 | 3 714 | 93 | -37 | 3 821 | 3 808 | 11 464 | |
| Årsresultat | 0 | 0 | 0 | 555 | 446 | 1 001 | |||
| Årets utvidede resultat | 596 | -72 | -90 | 56 | 490 | ||||
| Årets totalresultat | 0 | 0 | 596 | -72 | 465 | 502 | 1 491 | ||
| Transaksjoner med aksjonærene |
|||||||||
| Utbytte | 7 | 0 | 0 | 0 | -324 | -269 | -594 | ||
| Transaksjoner med ikke kontrollerende interesser |
8 | 0 | 0 | 0 | -1 | -1 | |||
| Sum transaksjoner med aksjonærer i perioden |
0 | 0 | 0 | 0 | 0 | -324 | -270 | -595 | |
| Sum periodens endring i egenkapital |
0 | 0 | 0 | 596 | -72 | 140 | 231 | 896 | |
| Egenkapital 31.12.14 | 101 | -35 | 3 714 | 689 | -109 | 3 961 | 4 039 | 12 360 | |
| Årsresultat | 0 | 0 | 0 | 722 | 561 | 1 283 | |||
| Årets utvidede resultat | 0 | 0 | 427 | 45 | -77 | 55 | 450 | ||
| Årets totalresultat | 0 | 0 | 427 | 45 | 645 | 616 | 1 733 | ||
| Transaksjoner med aksjonærene |
|||||||||
| Utbytte | 7 | 0 | 0 | 0 | -402 | -282 | -684 | ||
| Innskudd av kapital fra ikke-kontrollerende eiere |
201 | 201 | |||||||
| Sum transaksjoner med aksjonærer i perioden |
0 | 0 | 0 | 0 | -402 | -81 | -483 | ||
| Sum periodens endring i egenkapital |
0 | 0 | 0 | 427 | 45 | 243 | 535 | 1 250 | |
| Egenkapital 31.12.15 | 101 | -35 | 3 714 | 1 116 | -64 | 4 204 | 4 574 | 13 610 |
* Konsernets egne aksjer refererer seg til Br. Birkeland AS sine aksjer i Austevoll Seafood ASA. Se også note 25.
| Beløp i MNOK | Note | 2015 | 2014 |
|---|---|---|---|
| Resultat før skattekostnad | 1 572 | 1 346 | |
| Betalte skatter | -428 | -439 | |
| Avskrivninger og nedskrivninger | 15, 16 | 750 | 630 |
| Reversering av nedskrivninger | 15, 16 | 108 | 30 |
| Gevinst/tap ved salg av tomter, bygninger og annen fast eiendom | -35 | 17 | |
| Gevinst/tap på investeringer | 0 | -113 | |
| Urealisert agio/disagio | 67 | 30 | |
| Andel av resultat fra tilknyttede selskaper | 17 | -264 | -217 |
| Rentekostnad | 13 | 262 | 245 |
| Renteinntekt | 13 | -38 | -48 |
| Verdijustering biologiske eiendeler | 21 | -247 | 380 |
| Endring i varelager | -558 | -316 | |
| Endring i kundefordringer og andre fordringer | 94 | 64 | |
| Endringer i leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld | -182 | 10 | |
| Endringer i netto pensjonsforpliktelser | -7 | 6 | |
| Endringer i andre tidsavgrensningsposter | 53 | 19 | |
| Valutadifferanser | 63 | 150 | |
| Netto kontantstrøm fra drift | 1 211 | 1 795 | |
| Innbetalinger fra salg av varige driftsmidler | 102 | 94 | |
| Innbetalinger fra salg av aksjer og andre egenkapitalinstrumenter | 0 | 1 097 | |
| Kjøp av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler | 15,16 | -1 126 | -994 |
| Kjøp av aksjer og andeler i andre selskaper | -89 | -64 | |
| Kontanter ved første gangs konsolidering | 6 | 13 | 134 |
| Mottatt utbytte | 17 | 174 | 36 |
| Mottatte renter | 38 | 48 | |
| Endring i andre langsiktige fordringer | 4 | -6 | |
| Valutadifferanser på investert kapital | 7 | 31 | |
| Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter | -878 | 375 | |
| Opptak av ny langsiktig rentebærende gjeld | 1 380 | 881 | |
| Nedbetaling av langsiktig rentebærende gjeld | -735 | -1 395 | |
| Endring i kortsiktig rentebærende gjeld | 276 | -105 | |
| Betalte renter Betalt utbytte |
-256 -684 |
-238 -594 |
|
| Kontantinnskudd fra minoritetsinteresser | 8 | -60 | -1 |
| Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter | -79 | -1 452 | |
| Endring i kontanter og kontantekvivalenter | 254 | 718 | |
| Kontanter og kontantekvivalenter 01.01. | 2 198 | 1 443 | |
| Valutakursendringer på kontanter og kontantekvivalenter | 18 | 37 | |
| Kontanter og kontantekvivalenter 31.12. | 2 470 | 2 198 |
Se note 29 for informasjon om ubenyttet kassekreditt.
| 1 | Generelt | 20 |
|---|---|---|
| 2 | Regnskapsprinsipper | 20 |
| 3 | Finansielle Instrumenter | 34 |
| 4 | Viktige regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger | 40 |
| 5 | Selskaper i konsernet | 41 |
| 6 | Kjøp/salg av selskap | 43 |
| 7 | Utbytte per aksje | 46 |
| 8 | Endringer eierandeler i datterselskap | 47 |
| 9 Hendelser etter rapporteringsperiode | 48 | |
| 10 | Segmentinformasjon | 48 |
| 11 | Andre gevinster og tap | 52 |
| 12 | Lønnskostnader, antall ansatte, forpliktelser og andre godtgjørelser | 53 |
| 13 | Finansinntekter og -kostnader | 54 |
| 14 | Resultat per aksje og utbytte per aksje | 54 |
| 15 | Immaterielle eiendeler | 55 |
| 16 | Varige driftsmidler | 59 |
| 17 | Tilknyttede selskaper og investering i felleskontrollert virksomhet | 61 |
| 18 | Investeringer i andre aksjer | 65 |
| 19 | Kundefordringer og andre fordringer | 66 |
| 20 | Varelager | 67 |
| 21 | Biologiske eiendeler | 68 |
| 22 | Finansielle instrumenter | 70 |
| 23 | Sikkerhetsstillelser | 71 |
| 24 | Bundne bankinnskudd | 71 |
| 25 | Aksjekapital og aksjonærinformasjon | 71 |
| 26 | Skatt | 73 |
| 27 | Godtgjørelse til ledende ansatte, styre og revisor | 75 |
| 28 | Betingede forpliktelser | 76 |
| 29 | Rentebærende gjeld | 77 |
| 30 | Leieavtaler | 79 |
| 31 | Annen kortsiktig gjeld | 80 |
| 32 | Nærstående parter | 80 |
Austevoll Seafood ASA er et børsnotert selskap hjemmehørende i Norge. Selskapets hovedkontor er på Storebø i Austevoll kommune. Laco AS er selskapets største aksjonær og morselskap (se note 25).
Selskapet er notert på Oslo Børs.
Konsernregnskapet er utarbeidet i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) som fastsatt av EU, og ble vedtatt av selskapets styre 21. april 2016.
I det videre vil «Konsernet» bli brukt for å omtale informasjon relatert til Austevoll Seafood ASA konsernet, mens «Selskapet» blir brukt for å omtale morselskapet.
Alle beløp er angitt i millioner NOK, med mindre annet er spesifisert.
Nedenfor beskrives de viktigste regnskapsprinsippene som er benyttet ved utarbeidelsen av konsernregnskapet. Disse prinsippene er benyttet på samme måte i alle perioder som er presentert, dersom ikke annet fremgår av beskrivelsen.
Konsernregnskapet til Austevoll Seafood ASA er utarbeidet i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) som fastsatt av EU.
Konsernregnskapet er utarbeidet basert på historisk kost med følgende unntak:
Biologiske eiendeler, og finansielle eiendeler og forpliktelser (herunder finansielle derivater) er vurdert til virkelig verdi over resultatet.
Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med IFRS krever bruk av estimater. Videre krever anvendelse av selskapets regnskapsprinsipper at ledelsen må utøve skjønn. Områder som i høy grad inneholder slike skjønnsmessige vurderinger, høy grad av kompleksitet, eller områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for regnskapet, er beskrevet i note 4.
(a) Nye og endrede standarder implementert i 2015 Selskapet har implementert følgende nye eller endrede IFRSer eller IFRIC-fortolkninger med virkning fra 1. januar 2015:
IFRIC 21 Avgifter slår fast at avgifter til det offentlige som ikke er skatt skal innregnes som en forpliktelse først når forpliktelsen er pådratt, dvs. at det ikke er mulig å unngå den. Ett eksempel på slike avgifter er eiendomsskatt. Fortolkningen har ingen vesentlig påvirkning på konsernregnskapet.
Øvrige endringer i standarder vurderes ikke å ha påvirkning på konsernregnskapet.
Flere nye standarder og endringer i standarder og fortolkinger har blitt publisert, men er ikke obligatoriske for regnskapsperioden som avsluttes 31. desember 2015. Konsernet har valgt å ikke førtidig implementere disse standardene. Det forventes ikke at noen av disse endringene vil ha vesentlig innvirkning på det konsoliderte regnskap, med unntak av dem som er angitt nedenfor.
IFRS 9 Finansielle instrumenter omhandler klassifisering, måling og fraregning av finansielle eiendeler og forpliktelser, og introduserer nye regler for sikringsbokføring. I juli 2014 gjorde IASB ytterligere endringer i reglene vedrørende klassifisering og måling, samt at de introduserte en ny modell for nedskrivningstest. Etter disse endringene er IFRS 9 nå ferdigstilt og klar for implementering. Standarden trer i kraft for regnskapsår som starter 1. januar 2018 eller senere, men tidliganvendelse er tillatt. Konsernet har fortsatt ikke fullt ut vurdert virkningen av IFRS 9 og vil avvente implementering til 2018.
IFRS 15 Inntekter fra kundekontrakter omhandler inntektsføring. Denne standarden vil erstatte IAS 18 Driftsinntekter og IAS 11 Anleggskontrakter og tilhørende fortolkninger. Den nye standarden definerer at en inntekt skal regnskapsføres når kontroll over en vare eller tjeneste er overført fra selger til kjøper, mens det tidligere var krav om at både risikoen og retten til avkastning/tap var overført fra selger til kjøper. Standarden trer i kraft fra regnskapsår som starter 1. januar 2017 eller senere, men tidliganvendelse er tillatt. Konsernet vurderer for tiden virkningen av IFRS 15 og vil avvente implementering til 2017.
Det er ingen andre standarder eller fortolkninger som ikke er trådt i kraft som forventes å gi en vesentlig påvirkning på konsernets regnskap.
Datterselskaper er alle enheter som konsernet har kontroll over. Kontroll antas å foreligge når morselskapet har eierandeler som direkte eller indirekte gir mer enn halvparten av stemmerettene i et selskap, med mindre det klart kan påvises at eierskapet ikke gir kontroll.
Kontroll kan også være begrunnet i avtale med andre aksjonærer, uavhengig av om eierskap som nevnt over foreligger.
Kontroll foreligger også når morselskapet har eierandeler som gir halvparten eller færre av stemmerettene i et selskap, men hvor morselskapet har:
Kontroll kan også foreligge når selskapet eier en stor stemmeberettiget minoritetsandel og ingen annen eier eller eiergruppering har kontroll.
Datterselskaper konsolideres fra det tidspunkt konsernet har kontroll over enheten, og blir utelatt fra konsolideringen på det tidspunkt kontroll opphører.
Ved oppkjøp av virksomhet anvendes oppkjøpsmetoden. Identifiserbare eiendeler, gjeld og betingede forpliktelser regnskapsførers til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet.
Ved trinnvise oppkjøp verdsettes eiendeler fra tidligere kjøp på nytt til virkelig verdi på kontrolltidspunktet. Eventuell gevinst/tap resultatføres.
Betinget vederlag måles til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Etterfølgende endringer i virkelig verdi av det betingede vederlaget resultatføres, med mindre det er et egenkapitalinstrument. Det foretas ikke ny verdimåling av betingede vederlag klassifisert som egenkapital, og etterfølgende oppgjør føres mot egenkapitalen.
Konserninterne transaksjoner, mellomværender, inntekter og kostnader elimineres. Regnskapene til datterselskapene omarbeides om nødvendig for å oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper.
Transaksjoner med ikke-kontrollerende eiere i datterselskaper som ikke medfører tap av kontroll behandles som egenkapitaltransaksjoner. Ved ytterligere kjøp føres forskjellen mellom vederlaget og aksjenes forholdsmessige andel av balanseført verdi av nettoeiendeler i datterselskapet mot egenkapitalen til morselskapets eiere. Gevinst eller tap ved salg til ikke-kontrollerende eiere føres tilsvarende mot egenkapitalen.
Ved tap av kontroll måles eventuell gjenværende eierinteresse til virkelig verdi med endring over resultatet. Virkelig verdi utgjør deretter anskaffelseskost for den videre regnskapsføring, enten som investering i tilknyttet selskap, felleskontrollert virksomhet eller finansiell eiendel. Beløp som tidligere er ført i utvidet resultat relatert til dette selskapet behandles som om konsernet hadde avhendet underliggende eiendeler og gjeld. Dette vil kunne innebære at beløp som tidligere er ført i utvidet resultat omklassifiseres til resultatet.
Tilknyttede selskaper er selskaper der konsernet har betydelig innflytelse, men ikke kontroll. Betydelig innflytelse foreligger normalt der konsernet har mellom 20 og 50 % av stemmerettene. Investeringer i tilknyttede selskaper regnskapsførers etter egenkapitalmetoden. På kjøpstidspunktet regnskapsføres investering i tilknyttede selskaper til anskaffelseskost, og konsernets andel av resultat i etterfølgende perioder inntektsføres eller kostnadsføres. Balanseført beløp inkluderer eventuell implisitt goodwill identifisert på kjøpstidspunktet.
Ved reduksjon av eierandel i tilknyttet selskap hvor konsernet opprettholder betydelig innflytelse, omklassifiseres kun en forholdsmessig andel av beløp som tidligere er ført i utvidet resultat til resultatet.
Konsernets andel av over- eller underskudd i tilknyttede selskaper resultatføres og tillegges balanseført verdi av investeringen. Konsernets andel av utvidet resultat i det tilknyttede selskapet føres i utvidet resultat i konsernet og tillegges også balanseført beløp for investeringene. Konsernet resultatfører ikke andel av underskudd hvis dette medfører at balanseført verdi av investeringen blir negativ (inklusive usikrede fordringer på enheten), med mindre konsernet har påtatt seg forpliktelser eller foretatt betalinger på vegne av det tilknyttede selskapet.
Konsernet vurderer ved slutten av hver regnskapsperiode hvorvidt det foreligger nedskrivningsbehov på investeringen i det tilknyttede selskapet. I så fall beregnes nedskrivningsbeløpet som forskjellen mellom gjenvinnbart beløp av investeringen og dens bokførte verdi, og resultatfører differansen på egen linje sammen med regnskapslinjen «Andel resultat i tilknyttede selskaper».
Dersom det oppstår gevinst eller tap på transaksjoner mellom konsernet og dets tilknyttede selskaper regnskapsføres kun den forholdsmessige andelen som knytter seg til aksjonærer utenfor konsernet. Urealiserte tap elimineres med mindre det foreligger et nedskrivningsbehov på eiendelen som var gjenstand for transaksjonen. Der det har vært nødvendig er regnskapene i de tilknyttede selskapene omarbeidet for å oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper.
Gevinster og tap ved utvanning av eierandeler i tilknyttede selskaper er resultatført.
Konsernet har tatt i bruk IFRS 11 for alle felleskontrollerte ordninger. Etter IFRS 11 skal investeringer i felleskontrollerte ordninger klassifiseres enten som felleskontrollerte driftsordninger eller felleskontrollerte virksomheter, avhengig av de avtalemessige rettighetene og forpliktelsene til hver enkelt investor. Austevoll Seafood ASA har vurdert sine felleskontrollerte ordninger og kommet til at investeringen i Marfood S.A regnes som felleskontrollert driftsordning. Investeringene i Pelagia AS og JV Cormar regnes som felleskontrollerte virksomheter. Felleskontrollerte virksomheter regnskapsføres ved bruk av egenkapitalmetoden, mens felleskontrollerte ordninger konsolideres med selskapets forholdsmessige andel av virksomheten.
Ved bruk av egenkapitalmetoden regnskapsføres felleskontrollerte virksomheter opprinnelig til anskaffelseskost. Deretter reguleres det balanseførte beløpet for å innregne andelen av resultater etter kjøpet, samt andel av utvidet resultat. Når konsernets andel av tap i en felleskontrollert virksomhet overstiger balanseført beløp (inkludert andre langsiktige investeringer som i realiteten er en del av konsernets nettoinvestering i virksomheten) innregnes ikke ytterligere tap, med mindre det er pådratt forpliktelser eller det er gjennomført utbetalinger på vegne av de felleskontrollerte virksomhetene.
Urealisert gevinst på transaksjoner mellom konsernet og dets felleskontrollerte virksomheter elimineres i henhold til eierandelen i virksomheten. Urealiserte tap elimineres også med mindre transaksjonen gir bevis for et verdifall på den overførte eiendelen. Beløp rapportert fra felleskontrollerte virksomheter omarbeides om nødvendig for å sikre sammenfall med regnskapsprinsippene til konsernet.
Driftssegmenter rapporteres på samme måte som ved intern rapportering til selskapets øverste beslutningstaker. Selskapets øverste beslutningstaker, som er ansvarlig for allokering av ressurser til og vurdering av inntjening i driftssegmentene, er definert som selskapets styre.
Funksjonell valuta og presentasjonsvaluta Regnskapet til de enkelte enheter i konsernet måles i den valuta som i hovedsak benyttes i det økonomiske område der enheten opererer (funksjonell valuta). Konsernregnskapet er presentert i NOK som er både den funksjonelle valutaen og presentasjonsvalutaen til morselskapet.
Transaksjoner i utenlandsk valuta regnes om til den funksjonelle valutaen ved bruk av månedlig gjennomsnitt. Valutagevinster og -tap som oppstår ved betaling av slike transaksjoner og fra omregning av valutakursene ved årets slutt på monetære eiendeler og forpliktelser lydende på fremmed valuta, føres over resultatet, bortsett fra når de faller under andre innregnede inntekter og kostnader som kvalifiserte kontantstrømsikringer og netto kvalifiserte investeringssikringer. Gevinst og tap på fremmed valuta som er relatert til innlån, kontanter og kontantekvivalenter, føres i resultatregnskapet under finansinntekter og finanskostnader. Alle andre valutagevinster og -tap føres i resultatregnskapet under Andre gevinster og tap.
Resultatregnskap og balanse for konsernenheter (ingen med hyperinflasjon) med funksjonell valuta forskjellig fra presentasjonsvalutaen regnes om på følgende måte:
Ved salg av deler av utenlandsk virksomhet føres den tilhørende omregningsdifferansen som ble regnskapsført direkte i egenkapitalen, over resultatet som en del av gevinsten eller tapet ved salget.
Goodwill og virkelig verdi justeringer av eiendeler og gjeld ved oppkjøp av en utenlandsk enhet behandles som eiendeler og forpliktelser i den oppkjøpte enheten og omregnes til balansedagens kurs.
Inntekter ved salg av varer og tjenester vurderes til virkelig verdi av vederlaget eller fordringen, netto etter fradrag for merverdiavgift, returer og rabatter. Konserninternt salg elimineres.
Salg resultatføres når inntekten kan måles pålitelig, det er sannsynlig at de økonomiske fordelene knyttet til transaksjonen vil tilflyte konsernet og spesielle kriterier knyttet til de ulike formene for salg som er nevnt under er oppfylt. Salg vurderes ikke å kunne måles pålitelig før alle betingelser knyttet til salget er innfridd. Konsernet baserer estimatene for regnskapsføring på historikk, vurdering av type kunde og transaksjon samt eventuelle spesielle forhold knyttet til den enkelte transaksjonen.
Salg resultatføres når en enhet innenfor konsernet har levert sine produkter til kunden, kunden har akseptert leveransen og når risiko og avkastning knyttet til eierskap av varene er overført til kjøperen.
Utbytteinntekter resultatføres når rett til å motta betaling oppstår.
Skattekostnaden består av betalbar skatt og utsatt skatt. Skatt blir resultatført, bortsett fra når den relaterer seg til poster som er ført over utvidet resultat eller direkte mot egenkapitalen.
Betalbar skatt for perioden beregnes i samsvar med de skattelover og skatteregler som er vedtatt, eller i hovedsak vedtatt på balansedagen i de land der selskapet og datterselskaper opererer og genererer skattepliktig inntekt.
Ledelsen vurderer løpende de standpunkter som er hevdet i selvangivelsene der gjeldende skattelover er gjenstand for fortolkning. Basert på ledelsens vurdering, foretas
avsetninger til forventede skattebetalinger der dette anses nødvendig.
Det er beregnet utsatt skatt på alle midlertidige forskjeller mellom skattemessige og konsoliderte regnskapsmessige verdier på eiendeler og gjeld, ved bruk av gjeldsmetoden. Utsatt skatt fastsettes ved bruk av skattesatser og skattelover som er vedtatt eller i det alt vesentlige er vedtatt på balansedagen, og som antas å skulle benyttes når den utsatte skattefordelen realiseres eller når den utsatte skatten gjøres opp.
Utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at fremtidig skattepliktig inntekt vil foreligge der de skattereduserende midlertidige forskjellene kan utnyttes.
Utsatt skatt beregnes på midlertidige forskjeller fra investeringer i datterselskaper, tilknyttede selskaper og felleskontrollerte ordninger, bortsett fra når konsernet har kontroll over tidspunktet for reversering av de midlertidige forskjellene, og det er sannsynlig at de ikke vil bli reversert i overskuelig fremtid. Konsernet er normalt sett ikke i stand til å kontrollere reversering av midlertidige forskjeller for tilknyttede selskaper. Dette vil kun være aktuelt dersom det foreligger en avtale som gir konsernet mulighet til å kontrollere reversering av den midlertidige forskjellen.
Utsatt skatt innregnes for midlertidige forskjeller knyttet til selve investeringen i datterselskaper, tilknyttede selskaper og fellesordninger når det ikke lenger er sannsynlig at forskjellen ikke vil reverseres senere.
Utsatt skattefordel og utsatt skatt skal motregnes dersom det er en juridisk håndhevbar rett til å motregne eiendeler ved betalbar skatt mot forpliktelser ved betalbar skatt, og utsatt skattefordel og utsatt skatt gjelder inntektsskatt som ilegges av samme skattemyndighet for enten samme skattepliktige foretak eller forskjellige skattepliktige foretak som har til hensikt å gjøre opp forpliktelser og eiendeler ved betalbar skatt netto.
Egen genererte immaterielle eiendeler innregnes ikke i regnskapet.
Goodwill oppstår ved kjøp av virksomhet og utgjør summen av vederlag, beløp som innregnes for ikkekontrollerende eierinteresser samt virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet av tidligere eierandel i det oppkjøpte selskapet, som overstiger virkelig verdi av netto identifiserbare eiendeler. Ved kjøp på gunstige vilkår,
der summen av vederlaget, beløp som innregnes for ikke-kontrollerende eierinteresse og virkelig verdi av tidligere eierandel er lavere enn virkelig verdi av netto identifiserbare eiendeler, inntektsføres differansen.
For etterfølgende nedskrivingstesting tilordnes goodwill de kontantgenererende enheter eller grupper av kontantgenererende enheter som forventes å få fordeler av oppkjøpet. Goodwill allokeres ned til enheter, eller grupper av enheter, som representerer det laveste nivået i foretaket hvor goodwill følges opp for interne ledelsesformål. Goodwill følges opp for hvert driftssegment.
Nedskrivning vurderes årlig, eller oftere om det forekommer hendelser eller endrede omstendigheter som indikerer et mulig verdifall. Balanseført verdi av den kontantgenererende enheten som inneholder goodwill sammenlignes med gjenvinnbart beløp, som er det høyeste av bruksverdi og virkelig verdi fratrukket salgsutgifter. En eventuell nedskrivning blir ikke reversert i senere perioder.
Det gis her en nærmere redegjørelse for konsernets vurderinger der hvor konsernet har fastsatt at eiendelen har en ubestemt utnyttbar levetid, jf. IAS 38.122. Immaterielle eiendeler med ubestemt utnyttbar levetid avskrives ikke, men testes for verdifall minst en gang i året. For nedskrivingstest vises det til note for immaterielle eiendeler. Konsernets lisenser/konsesjoner tildeles av de respektive lands myndigheter og er underlagt de respektive lands til enhver tid gjeldende fiskerilovgivning.
Konsesjonsregimet for produksjon av laks og ørret i Norge er innført av Stortinget og vedtatt i lov om Akvakultur (akvakulturloven). Det er Nærings- og Fiskeridepartementet (NFD) som tildeler tillatelse for akvakultur (konsesjon). All akvakulturvirksomhet er konsesjonspliktig og ingen kan drive oppdrett av laks/ørret uten tillatelse fra myndighetene, jf. akvakulturloven § 4. Alle konsesjoner er undergitt det samme regelverket (dagens akvakulturlov) uavhengig av når tillatelsen er utstedt.
Produksjonsbegrensningen i akvakulturtillatelser for laks og ørret har siden januar 2005 vært regulert etter et regime kalt Maksimal tillatt biomasse (MTB). Dette angir den maksimale biomassen rettighetshaver av en konsesjon til enhver tid kan ha i sjøen.
For de ulike typene konsesjoner som konsernet besitter
gjelder følgende regler om produksjonsbegrensninger:
Matfisk-konsesjoner er begrenset i antall, det vil si at aktørene ikke tildeles nye konsesjoner (mer produksjonsvolum) uten at dette skjer gjennom politisk besluttede tildelingsrunder. Maksimal tillatt biomasse er per i dag 780 tonn laks eller ørret per konsesjon. For fylkene Troms og Finnmark (region Nord-Norge) er imidlertid maksimal tillatt biomasse (MTB) satt til 945 tonn laks eller ørret per konsesjon. Det finnes også noen få konsesjoner som av historiske årsaker har annen MTB-begrensning enn 780. Konsernet ved sine datterselskaper disponerer tilstrekkelig med lokaliteter (lokalitets-MTB) i de enkelte regioner til å ha en tilfredsstillende utnyttelse av konsernet sin samlede MTB. Samtlige kommersielle konsesjoner er i drift.
Grønne konsesjoner er konsesjoner som ble tildelt i 2015 gjennom en egen konsesjonsrunde. Det ble knyttet særlige vilkår til disse konsesjonene som i hovedsak dreide seg om miljøforbedrende tiltak. Konsesjonene ble tildelt i form av åpne auksjoner eller i konkurranse om miljøfokusert teknologi og driftskonsept.
Visningskonsesjoner er konsesjoner definert til særlige formål. Visningstillatelser blir tildelt for å spre kunnskap om havbruksnæringen. Disse drives ofte i samarbeid med en ikke-kommersiell aktør.
Forsknings- og utviklingskonsesjoner er konsesjoner som er tildelt i forbindelse med forsknings- og utviklingsprosjekter i næringen, hvor det er behov for egne konsesjoner til å gjennomføre FoU aktiviteten.
Konsesjoner for slaktemerd disponeres til merdsetting av levende fisk for slakting. Disse konsesjonene er knyttet til en spesifikk lokalisering, ved konsernets slakterier for laks og ørret.
Stamfiskkonsesjoner er også konsesjoner definert til særlige formål. Stamfiskkonsesjoner blir tildelt for å kunne produsere lakserogn som brukes til settefiskproduksjon.
Settefiskkonsesjoner er tillatelser til settefiskproduksjon av laks og ørret i ferskvann som samlet gir rettighetshaver mulighet til å produsere et visst antall settefisk av laks og ørret. Det er visse begrensninger på hvor stor settefisk som kan produseres i den enkelte tillatelse. Hvis det ikke foreligger dispensasjon fra forskriftene er største tillatte snittvekt 250 gram på individnivå. Konsesjonene er gitt med utgangspunkt i en utslippstillatelse for et gitt antall fisk /
biomasse med et maksimalt tillatt fôrforbruk per år. I de tilfeller hvor vannkilden eies av tredjepart foreligger det også avtale om rettighet til bruk av vann.
Det er ingen tidsbegrensning angitt i konsernet sine vilkår for matfisk- og settefiskkonsesjoner, og de anses derfor som tidsubestemte produksjonsrettigheter etter dagens regelverk. Dette gjelder også for grønne konsesjoner.
Ettersom konsesjonene ikke er knyttet til en tidsbegrenset periode er det følgelig heller ikke behov for å søke om fornyelse av disse. Konsesjonene anses gyldige etter akvakulturloven med mindre disse trekkes tilbake etter denne lov.
Når det gjelder forsknings- og utviklingskonsesjoner er disse tidsbegrenset, og gjelder som et utgangspunkt så lenge som prosjektet løper. Ofte er disse knyttet opp mot laksens livsløp, dvs 3 år. FOU konsesjoner drives i nært samarbeid med forskningsmiljøer kan søkes forlenget for ny 3-års periode etter endt prosjekt.
Konsesjonene for stamfisk gis for 15 år av gangen og fornyes ved søknad, dog forutsatt at rettighetshaver driver produksjon av stamfisk for laks eller ørret. Konsernet er av den oppfatning at stamfiskkonsesjoner er av ubestemt utnyttbar levetid. Konsesjonene for slaktemerd gis for 10 år av gangen. Slike konsesjoner fornyes ved søknad forutsatt at de er tilknyttet et godkjent slakteri og kun benyttes til oppbevaring av slakteklar fisk i umiddelbar nærhet til slakteri.
Konsernets visningskonsesjoner er gitt med 10 års varighet. Disse fornyes ved søknad forutsatt at vilkårene for konsesjonen er oppfylt i henhold til akvakulturloven. Både stamfisk- og visningsaktivitet er en form for aktivitet uten noen klar tidsmessig begrensning. I hovedsak vil de samme betraktninger som for stamfiskkonsesjoner her gjøre seg gjeldende.
Konsesjonsregimet for fiskerettigheter i Norge er innført av Stortinget og vedtatt i lov 1999-03-26 nr. 15: Lov om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven). Det er Næringsog Fiskeridepartementet (NFD) som tildeler tillatelse for deltakelse innenfor norsk fiskeri.
«Loven regulerer adgangen til å drive ervervsmessig fiske og fangst og annen høsting av viltlevende marine ressurser med fartøy som er norsk etter reglene i sjøloven §§ 1 til 4 og fartøy som eies av utlending bosatt i Norge når fartøyets største
lengde er mindre enn 15 meter. Fartøy som er norsk etter sjøloven § 1 tredje ledd, er likevel ikke omfattet av loven her, med mindre fartøyet eies av person bosatt i Norge og fartøyets største lengde er mindre enn 15 meter. Som norsk fartøy regnes i loven her fartøy som er omfattet av første og annet punktum.»
En ervervstillatelse faller bort når eieren taper eiendomsretten til fartøyet, herunder ved tvangssalg, kondemnering og forlis.
Ved skifte av fartøy må det søkes om ervervstillatelse for å overføre fiskeritillatelsene til det nye fartøyet. Dette innvilges normalt dersom kravene i deltakerloven oppfylles.
a. ikke lenger oppfyller kravene i § 5 i deltakerloven,
b. ikke har drevet ervervsmessig fiske eller fangst i minst tre av de siste fem år på eller med norsk fartøy og heller ikke er knyttet til fiske- og fangstyrket (aktivitetskravet).
fiskerilovgivning, eller
f. adgang til tilbakekall følger av alminnelige forvaltningsrettslige regler.
I mindre alvorlige tilfeller kan departementet bestemme at en ervervstillatelse skal tilbakekalles for et bestemt tidsrom.
Kongen kan gi utfyllende regler for tilbakekall av tillatelser.
Det er ingen tidsbegrensning angitt i konsernet sine vilkår for fiskeritillatelser som gjelder basiskvote, og de anses derfor som tidsubestemte rettigheter etter dagens regelverk.
Ettersom fiskerirettigheter ikke er knyttet til en tidsbegrenset periode er det følgelig heller ikke behov for å søke om fornyelse av disse. Fiskerirettighetene anses gyldige etter deltakerloven med mindre disse bortfaller eller trekkes tilbake etter deltakerloven.
Konsernet innehar også fiskerirettigheter som er tidsbegrenset, såkalte strukturkvoter, disse avskrives over levetiden til de enkelte strukturkvoter.
Fangstkvoter tildeles av Produksjonsdepartementet (Ministerio de la Producción) for fangster av hydrobiologiske ressurser, og er underlagt fiskeforskriftene som fastsettes av Generell fiskerilov (Decreto Ley N° 25977) og denne lovens forskrifter (Decreto Supremo N° 01-94-PE).
I Artikkel 44 av Generell fiskerilov (Decreto Ley N° 25977) heter det:
«Artikkel 44:
Konsesjoner, godkjennelser og kvoter gjelder spesifikke rettigheter som Produksjonsdepartementet tildeler for en fastsatt periode for gjennomføring av fiskeaktiviteter, i henhold til bestemmelsene i denne loven og i samsvar med vilkårene som fastsettes av lovens forskrifter.»
I tillegg fastsetter Artikkel 33 i forskriftene til Generell fiskerilov (Decreto Supremo N° 01-94-PE) følgende: «Artikkel 33: Fiskekvotenes varighet
33.1 I henhold til Artikkel 44 i Lov om Fiskerier gjelder den fastsatte varighet av fiskekvoter for store fiskefartøyer som fører nasjonalt flagg fra det tidspunktet da disse kvotene ble tildelt og frem til utløp i samsvar med denne forskriften.
33.2 For å overholde gjeldende fiskekvotenes vilkår og innhold, må eierne av fiskefartøyene kunne godtgjøre for Det generelle direktorat for fiskeri og fiskeforedling at de ikke har økt sin lagringskapasitet som er godkjent under fiskekvoten
som er tildelt for fartøyets aktiviteter; og vil dessuten være forpliktet til å ha gjennomført fiskeaktiviteter i løpet av foregående år og betalt for tilsvarende fiskekvoter.»
Dette betyr at fiskekvoten kun utløper dersom den juridiske eier unnlater å overholde kravene som er fastsatt i den ovennevnte Artikkel 33 i forskriften til den generelle loven om fiskerier. Ellers forblir fiskekvoten i kraft på ubestemt tid.
Overordnet lov nr. 019-2011, Forskrift om inspeksjon og sanksjoner relatert til fiske og havbruk (Regulations of Inspections and Sanctions for Fishing and Aquaculture), fastsetter begrensningene som fiskeflåten må overholde under gjennomføring av fiskeoperasjonene.
Angitt nedenfor er de viktigste restriksjonene som omfatter fiskeindustrien:
Fiskekvotenes ubegrensede varighet er avhengig av at ingen strenge straffesanksjoner er avsagt (maksimalt er to tillatt i en to-års periode).
Fiske og havbruksaktiviteter er underlagt «Generell lov om fiske og havbruk Nº 18.892 av 1989» («Ley General de Pesca y Acuicultura» eller LGPA), som har vært gjenstand for flere endringer etter den ble vedtatt, og den siste ved Lov nr. 20.657 av 9. februar, 2013. Denne lovendringen forårsaket vesentlige endringer i fiskerisystemet i Chile, og endringens hovedformål var å sikre en bærekraftig fiskebestand, å introdusere en økosystemisk tilnærming til havmiljøet og å forbedre fiskeforvaltningen, så som å innføre
overførbarhet av det eksisterende kvotesystemet for industriflåter og å opprette et pålagt vitenskapelig basert system for kvoteforvaltning.
Fiskeriforvaltningen ivaretas av Statssekretær i Fiskeridepartementet («Subsecretaria de Pesca»), en underavdeling som rapporterer til Finansministeren (Minister of Economics).
Kontrollen med samtlige fiskeaktiviteter (industrielle, profesjonelle eller sportsrelaterte) er underlagt Den nasjonale fiskeritjenesten («Servicio Nacional de Pesca» eller Sernapesca), som i enkeltsaker kan delegere denne myndigheten til private, uavhengige foretak, slik tilfellet er for kontroll av ilandføring av fisk.
Inntil innføringen av endringen i fiskeriloven i 2013 var fangstkvoter tilknyttet et fiskefartøy og kunne ikke deles eller overføres individuelt. Denne type fangstkvoter («Permiso de Pesca») eksisterer fortsatt for de artene som ikke omfattes av de nye bestemmelsene over overførbare fangstkvoter («Licencia Transable de Pesca» eller LTP), som kjempeblekksprut og makrell.
Imidlertid faller alle de viktigste kommersielle artene som fiskes av industrielle og store kystflåter under LTP-systemet, som ble tildelt ved å anvende samme individuelle kvote som var fastsatt av den tidligere endringen som var nedfelt i lov nr. 19.713 av 2001 (som ble modifisert i 2013 etter å ha vært virksom i 12 år). Denne var basert på en 50/50 tildeling av historiske fangster mellom 1997 og 2000 og av fartøyenes lastekapasitet. Disse LTP-ene er inndelt etter fiskearter og makroregioner (landets grupper av geografiskadministrative områder - regioner). Ved modifikasjon av loven i 2013 ble det åpnet for at 5% av kvoten over tre år kan auksjoneres til tredjepart, dog med et tak på maksimalt 15%. Dette gjelder blant annet for hestmakrell og med første oppstart tidligst i 2018, med virkning fra driftsåret 2019.
LTP-ene er overførbare, enten permanent eller midlertidig, og kan dessuten brukes som garantier for finansielle institusjoner, noe som ikke var mulig under de tidligere forskriftene.
Fangstkvoter for artene som ikke faller under LTP, men er tilknyttet et fysisk fiskefartøy, er permanente. Fangstkvoter for LTP-ene utstedes for 20 år, men forlenges automatisk for en tilsvarende periode, dersom rettighetshaver har overholdt forskriftene som gjelder arbeids- og miljørelaterte forhold. Dette har vært ansett som et permanent kvotesystem, med en revisjon av loven hvert 20. år.
Fangstkvoter kan tapes eller reduseres (delvis tap), dersom et foretak:
Varemerker som er ervervet separat eller som et ledd i en foretaksintegrasjon aktiveres som et varemerke dersom det oppfyller definisjonen som en immateriell eiendel og regnskapsføringskriteriene er oppfylt. Varemerker ervervet som en del av en foretaksintegrasjon verdsettes til virkelig verdi basert på en vurdering foretatt av eksterne vurderingseksperter. Varemerker som vurderes å ha ubegrenset økonomisk levetid avskrives ikke, men testes årlig eller oftere for verdifall dersom hendelser eller endringer i omstendighetene tilsier at bokførte beløp kan være redusert.
Tomter, bygninger og utstyr regnskapsføres til anskaffelseskost, med fradrag for avskrivinger og nedskrivinger. Anskaffelseskost inkluderer kostnader direkte knyttet til anskaffelsen av eiendelen. Anskaffelseskost kan også omfatte gevinster eller tap overført fra egenkapital, som skyldes sikring av
kontantstrøm i utenlandsk valuta ved kjøp av tomter, bygninger eller utstyr.
Påfølgende utgifter legges til driftsmidlenes balanseførte verdi eller balanseføres separat, når det er sannsynlig at fremtidige økonomiske fordeler tilknyttet påkostningen vil tilflyte konsernet, og utgiften kan måles pålitelig. Øvrige reparasjons- og vedlikeholdskostnader føres over resultatet i den perioden utgiftene pådras.
Tomter avskrives ikke. Bygninger består hovedsakelig av fabrikker og kontorer. Andre driftsmidler avskrives etter den lineære metode, slik at anleggsmidlenes anskaffelseskost avskrives til restverdi over forventet utnyttbar levetid, som er:
| Avskrivings | ||
|---|---|---|
| 1Beskrivelse | Sektor | periode |
| Transportmidler | Pelagisk og laks |
3-10 år |
| Inventar og annet utstyr | Palagisk og laks |
3-25 år |
| Bygninger | Pelagisk og laks |
12-50 år |
| Fiskebåter og utstyr knyttet til fiskebåtene |
Pelagisk | 8-25 år |
| Maskiner og utstyr knyttet til fiskemelfabrikker |
Pelagisk | 10-50 år |
| Maskiner og utstyr knyttet til konsumfabrikker |
Pelagisk | 7-30 år |
| Annet produksjonsutstyr | Pelagisk | 3-30 år |
| Fôringsflåter knyttet til oppdrettsproduksjon |
Laks | 10-15 år |
| Båter i oppdrettsproduksjon | Laks | 10-15 år |
| Tekn. installasjoner (komponenter) på fôringsflåter/båter |
Laks | 5-10 år |
| Annet produksjonsutstyr i sjø - oppdrett |
Laks | 5-15 år |
| Produksjonsutstyr (på land) - oppdrett |
Laks | 5-15 år |
| Komponenter knyttet til produksjonsutstyr på land |
Laks | 10 år |
| Merverdier AUSS PPA ikke allokert |
Pelagisk | 15 år |
Driftsmidlenes utnyttbare levetid, restverdi og avskrivningsmetoder, vurderes på hver balansedag og endres hvis nødvendig.
Når balanseført verdi på et driftsmiddel er høyere enn estimert gjenvinnbart beløp, skrives verdien ned til gjenvinnbart beløp. Gevinst og tap ved avgang utgjør forskjellen mellom salgspris og balanseført verdi. Disse vises i resultatet som andre gevinster og tap.
Eiendeler med ubestemt utnyttbar levetid avskrives ikke og vurderes årlig for verdifall. Eiendeler som avskrives vurderes for verdifall når det foreligger indikatorer på at fremtidig inntjening ikke kan forsvare eiendelens balanseførte verdi. En nedskrivning resultatføres med forskjellen mellom balanseført verdi og gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av virkelig verdi med fradrag av salgskostnader og bruksverdi. Ved vurdering av verdifall, grupperes anleggsmidlene på det laveste nivået der det er mulig å skille ut uavhengige kontantstrømmer (kontantstrømgenererende enheter). Ved hver rapporteringsdato vurderes mulighetene for reversering av tidligere nedskrivninger på ikke-finansielle eiendeler (unntatt goodwill).
Konsernet klassifiserer finansielle eiendeler i følgende kategorier: Til virkelig verdi over resultatet, lån og fordringer og eiendeler tilgjengelige for salg. Klassifiseringen avhenger av hensikten med eiendelen. Ledelsen klassifiserer finansielle eiendeler ved anskaffelse.
(a) Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet er finansielle eiendeler holdt for handelsformål. En finansiell eiendel klassifiseres i denne kategorien dersom den primært er anskaffet med henblikk på å gi fortjeneste fra kortsiktige prissvingninger. Derivater klassifiseres som holdt for handelsformål, med mindre de er en del av en sikring (se «Derivater og sikring» under). Eiendeler i denne kategorien er klassifisert som omløpsmidler dersom de skal omsettes innen 12 måneder, hvis ikke er de klassifisert som anleggsmidler.
Utlån og fordringer er finansielle eiendeler som ikke er derivater og som har faste eller bestemte betalinger, og som ikke omsettes i et aktivt marked. De klassifiseres som omløpsmidler, med mindre de forfaller mer enn 12 måneder etter balansedagen. Utlån og fordringer består av kundefordringer og andre fordringer, samt kontanter
og kontantekvivalenter i balansen (note 19).
Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg er finansielle eiendeler som ikke er derivater og som man velger å plassere i denne kategorien eller som ikke tilhører noen annen kategori. De klassifiseres som anleggsmidler så sant ikke investeringen forfaller eller ledelsen ikke har til hensikt å selge investeringen innen 12 måneder fra balansedagen.
Vanlige kjøp og salg av investeringer innregnes på avtaletidspunktet, som er den dagen konsernet forplikter seg til å kjøpe eller selge eiendelen. Alle finansielle eiendeler som ikke føres til virkelig verdi over resultatet, balanseføres første gang til virkelig verdi med tillegg av transaksjonsutgifter. Finansielle eiendeler som føres til virkelig verdi over resultatet regnskapsføres ved anskaffelsen til virkelig verdi og transaksjonskostnader resultatføres. Finansielle eiendeler fraregnes balansen når rettighetene til å motta kontantstrømmer fra investeringen opphører eller når disse rettighetene er blitt overført og konsernet har overført det aller vesentligste av risiko- og gevinstpotensialet.
Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg og finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet måles i etterfølgende perioder til virkelig verdi. Utlån og fordringer måles til amortisert kost ved bruk av effektiv rente.
Endringer i virkelig verdi på pengepostverdipapirer i utenlandsk valuta som er klassifisert som tilgjengelig for salg splittes i omregningsdifferanse, eventuelle endringer i amortisert kost på verdipapirene og annen endring i regnskapsført verdi av verdipapirene. Omregningsdifferanser knyttet til pengepostverdipapirer resultatføres, mens endringer i andre verdipapirer føres direkte i egenkapitalen. Annen endring i regnskapsført verdi av pengepostverdipapirer og verdiendringer på egenkapitalinstrumenter klassifisert som tilgjengelig for salg føres som utvidet resultat.
Når verdipapirer klassifisert som tilgjengelig for salg selges eller nedskrives, føres samlet verdiregulering som er ført i egenkapitalen over resultatet som gevinst eller tap fra investeringer i verdipapirer.
Effektiv rente på rentebærende instrumenter kalkulert ved effektiv rente-metoden resultatføres under finansinntekter. Utbytte på aksjer klassifisert som tilgjengelig
for salg føres over resultatet, under andre inntekter, når konsernets rett til utbyttet er fastslått.
Finansielle eiendeler og forpliktelser presenteres netto i balansen når det foreligger en motregningsrett som kan håndheves juridisk og en har til hensikt å gjøre opp netto eller realisere eiendelen og gjøre opp forpliktelsen samtidig. Retten til motregning kan ikke være betinget av en framtidig hendelse, og må være juridisk håndhevbar i alle situasjoner (ordinær drift, mislighold, insolvens eller konkurs) som selskapet eller motparten kan komme i.
Virkelig verdi av børsnoterte investeringer er basert på gjeldende kjøpskurs. Hvis markedet for verdipapiret ikke er aktivt (eller hvis det gjelder et verdipapir som ikke er børsnotert), bruker konsernet verdsettelsesteknikker for å fastsette den virkelige verdien. Disse omfatter nylig gjennomførte transaksjoner til markedsvilkår, henvisning til andre instrumenter som i vesentlig grad er like, bruk av diskontert kontantstrømsanalyse og opsjonsmodeller. Teknikkene vektlegger markedsinformasjon i størst mulig grad og i minst mulig grad selskapsspesifikk informasjon.
På hver balansedag vurderer konsernet om det finnes objektive indikatorer som tyder på verdiforringelse av enkelte eiendeler eller grupper av finansielle eiendeler.
Dersom det foreligger indikasjoner på verdifall for et gjeldsinstrument, og verdireduksjoner tidligere har vært ført over utvidet resultat, skal beløp som tidligere er innregnet i utvidet resultat omklassifiseres og føres over resultatregnskapet som nedskrivning. Beløpet måles som differansen mellom anskaffelseskost og dagens virkelige verdi, med fradrag for nedskrivninger som tidligere er resultatført. Dersom den virkelige verdien av et gjeldsinstrument klassifisert som tilgjengelig for salg i en etterfølgende periode øker, og økningen objektivt kan knyttes til en hendelse som skjedde etter at nedskrivningen ble resultatført, skal verdifallet reverseres i resultatregnskapet.
For egenkapitalinstrumenter er en vesentlig eller langvarig reduksjon i virkelig verdi på instrumentet under anskaffelseskost, også en indikasjon på at eiendelen er utsatt for verdifall. Dersom det foreligger indikasjoner på verdifall, og verdireduksjoner tidligere har vært ført over utvidet resultat, skal det akkumulerte tapet som er innregnet i utvidet resultat omklassifiseres og nedskrivningen resultatføres. Beløpet måles som differansen mellom anskaffelseskost og dagens virkelige verdi, med fradrag for verdifall som tidligere er nedskrevet
over resultatet. Slike nedskrivninger skal ikke reverseres over resultatregnskapet.
Varer vurderes til det laveste av anskaffelseskost og netto realisasjonsverdi. Anskaffelseskost beregnes ved bruk av først-inn, først-ut metoden (FIFO). For ferdig tilvirkede varer og varer under tilvirkning består anskaffelseskost av utgifter til materialforbruk, direkte lønnskostnader, andre direkte kostnader og indirekte produksjonskostnader (basert på normal kapasitet). Lånekostnader medregnes ikke. Netto realisasjonsverdi er estimert salgspris fratrukket kostnader for ferdigstillelse og salg.
Levende fisk er en biologisk eiendel. Regnskapsføring av biologiske eiendeler er regulert av IAS 41 Landbruk. Hovedregelen er at slike eiendeler skal måles til virkelig verdi med fradrag for salgsutgifter. Med virkelig verdi menes den prisen som ville blitt oppnådd ved salg av eiendelen i en velordnet transaksjon mellom markedsdeltakere på måletidspunktet under de gjeldende forholdene i markedet. Måling av virkelig verdi er regulert av IFRS 13.
Beregningen av virkelig verdi foretas ved hjelp av en verdsettelsesmodell (nivå 3 i verdsettelses-hierarkiet). For informasjon om verdsettelseshierarkiet vises til note 21. Ved beregning av virkelig verdi justeres pris for kvalitetsforskjeller (superior, ordinær og produksjon), samt logistikk-kostnader. Volumet justeres for sløyesvinn. Konsernet skiller mellom fisk i sjø som er over 4 kg og fisk i sjø som er under 4 kg. Fisk over 4 kilo (slaktemoden fisk) blir verdsatt til netto salgsverdi, hensyntatt faktorene nevnt ovenfor, med utgangspunkt i en gjennomsnittspris basert på spot-pris på balansedagen, samt et innslag av inngåtte kontraktspriser i fremtiden. Det vises til parametre i biomassenoten. Virkelig verdi av fisk i sjø med en snittvekt under 4 kg blir verdsatt på samme måte, men justert i forhold til hvor langt en har kommet i vekstsyklusen. Justeringen representerer et estimat på kostnaden for å drette fisken opp på slaktemoden vekt, samt et fradrag for risiko. Det tas hensyn til slaktekostnader. Virkelig verdi kan bli lavere enn historisk kost.
Andre biologiske eiendeler som rogn, yngel og smolt verdsettes også til virkelig verdi. Men på grunn av liten biologisk transformasjon (IAS 41.24), lav verdi og et meget begrenset marked på grunn av restriksjoner knyttet til bruk, samt lite ensartet produkt, legges det til grunn at
kostpris er et rimelig estimat på virkelig verdi. Det samme gjelder rensefisk.
Høsten 2015 offentliggjorde Finanstilsynet en rapport fra tematilsyn for oppdrettsforetak, der 6 børsnoterte oppdrettsselskaper ble kontrollert, herunder Lerøy Seafood Group ASA. I forhold til biologiske eiendeler var det to temaer som ble drøftet. Det ene var oppdrettsselskapenes behandling av dødelighet og det andre var beregning av virkelig verdi. Finanstilsynet konkluderte med at det var større forskjeller i praksis mellom selskapene enn det teksten i årsrapportene kunne gi inntrykk av. Slike forskjeller bidrar til å redusere sammenlignbarheten mellom selskapene. Rapporten ligger i sin helhet tilgjengelig på Finanstilsynets hjemmeside. Det ble ikke konkludert med at undersøkte rapporterte tall fra de kontrollerte selskapene var feil. Men tilsynet oppfordret bransjen til å forsøke å utvikle felles prinsipper for behandling av dødelighet, samt en felles verdivurderingsmodell, for å skape større sammenlignbarhet i fremtidig rapportering. De berørte selskapene har derfor gått sammen i en bransjegruppe, og arbeider med problemstillingene som Finanstilsynet har påpekt. Perioden fra rapporten var klar til utgangen av 2015 har imidlertid vært for kort til at det har vært mulig for bransjen å gjennomføre større endringer. Derfor er det kun biomassenoten som er utvidet med mer informasjon i forhold til fjoråret. Målsettingen er å presentere regnskapsstørrelsen biologiske eiendeler, og tilhørende resultatposter og nøkkeltall etter en mest mulig ensartet metode for regnskapsåret 2016.
Kundefordringer måles til virkelig verdi på transaksjonstidspunktet, som i de fleste tilfeller vil være sammenfallende med pålydende på fordringen. Ved senere måling vurderes kundefordringer til pålydende, fratrukket avsetninger for tap. Avsetning for tap regnskapsføres når det foreligger objektive indikatorer for at konsernet ikke vil motta oppgjør i samsvar med opprinnelige betingelser. Vesentlige økonomiske problemer hos kunden, sannsynligheten for at kunden vil gå konkurs eller gjennomgår økonomisk restrukturering og utsettelser og mangler ved betaling ansees som indikatorer på at kundefordringer må helt eller delvis nedskrives.
Bokført verdi av kundefordringene reduseres ved bruk av en avsetningskonto, endringer i avsetningen resultatføres som andre driftskostnader. Når en kundefordring er tapt, blir den ført mot avsetningskontoen for tap på fordringer.
Eventuelle senere innbetalinger på tidligere tapsførte fordringer resultatføres under andre driftskostnader.
Kontanter og kontantekvivalenter består av kontanter, bankinnskudd, andre kortsiktige, lett omsettelige investeringer med maksimum tre måneders opprinnelig løpetid og trekk på kassekreditt. I balansen er kassekreditt inkludert i lån under kortsiktig gjeld.
Ordinære aksjer klassifiseres som egenkapital. Utgifter som knyttes direkte til utstedelse av nye aksjer eller opsjoner med fradrag av skatt, føres som reduksjon av mottatt vederlag i egenkapitalen.
Dersom et konsernselskap kjøper aksjer i morselskapet, føres vederlaget for slike egne aksjer, inkludert eventuelle transaksjonskostnader - fratrukket skatt, til reduksjon i annen innbetalt egenkapital (tilordnet morselskapets aksjonærer) inntil aksjene blir annullert, eller solgt igjen. Dersom egne aksjer senere blir solgt føres vederlaget, fratrukket direkte marginale transaksjonskostnader og tilknyttede skattevirkninger som økning av annen innbetalt egenkapital tilordnet morselskapets aksjonærer.
Selskapene i konsernet har ulike pensjonsordninger. Pensjonsordningene er generelt finansiert gjennom innbetalinger til forsikringsselskaper eller pensjonskasser, fastsatt basert på periodiske aktuarberegninger. Pensjonsplanene kan være enten innskuddsbasert eller ytelsesbasert.
En innskuddsplan er en pensjonsordning hvor konsernet betaler faste bidrag til en separat juridisk enhet. Konsernet har ingen juridisk eller annen forpliktelse til å betale ytterligere bidrag hvis enheten ikke har nok midler til å betale alle ansatte ytelser knyttet til opptjening i inneværende og tidligere perioder.
En ytelsesplan er en pensjonsordning som ikke er en innskuddsplan. Typisk er en ytelsesplan en pensjonsordning som definerer en pensjonsutbetaling som en ansatt vil motta ved pensjonering. Pensjonsutbetalingen er normalt avhengig av en eller flere faktorer slik som alder, antall år i selskapet og lønn.
Regnskapsmessig forpliktelse for ytelsesordningene er nåverdien av forpliktelsen på balansedagen, med fradrag for virkelig verdi av pensjonsmidlene. Bruttoforpliktelsen er beregnet av uavhengige aktuarer som anvender «påløpte ytelsers metode» («projected unit credit method») ved beregningen. Bruttoforpliktelsen diskonteres til nåverdi ved bruk av renten på høykvalitets foretaksobligasjoner utstedt i den valuta som forpliktelsen skal utbetales, og med tilnærmet lik løpetid som utbetalingshorisonten av forpliktelsen.
Gevinster og tap som oppstår ved rekalkulering av forpliktelsen som følge av erfaringsavvik og endringer i aktuarmessige forutsetninger føres mot egenkapitalen via utvidet resultat i perioden de oppstår.
Sluttvederlag blir betalt når ansettelsesforhold avsluttes av konsernet før det normale tidspunktet for pensjonering eller når en ansatt frivillig aksepterer å slutte mot et slikt vederlag. Konsernet regnskapsfører sluttvederlag når det beviselig er forpliktet til enten å avslutte arbeidsforholdet til dagens arbeidstakere i henhold til en formell, detaljert plan som konsernet ikke kan trekke tilbake, eller til å gi sluttvederlag som følge av et tilbud som er gitt for å oppfordre til frivillig avgang. Sluttvederlag som forfaller mer enn 12 måneder etter balansedagen diskonteres til nåverdi.
Lån regnskapsføres til virkelig verdi når utbetaling av lånet finner sted, med fradrag for transaksjonskostnader. Lån klassifiseres som kortsiktig gjeld med mindre det foreligger en ubetinget rett til å utsette betaling av gjelden i mer enn 12 måneder fra balansedato.
Låneutgifter som påløper under konstruksjon av driftsmidler balanseføres fram til eiendelen er klar til påtenkt bruk. Andre låneutgifter kostnadsføres.
Leiekontrakter vedrørende varige driftsmidler der konsernet i hovedsak innehar all risiko og kontroll, klassifiseres som finansielle leieavtaler. Finansielle leieavtaler balanseføres ved leieperiodens begynnelse til det laveste av virkelig verdi på leide driftsmidler og nåverdien av den samlede minimumsleie.
Hver leiebetaling allokeres mellom et avdragselement og et renteelement på en slik måte at det oppnås en konstant rentekostnad på utestående balanseført leieforpliktelse.
Rentekostnaden resultatføres som finanskostnad. Leieforpliktelsen, med fradrag for rentekostnadene, klassifiseres som annen langsiktig gjeld. Varige driftsmidler anskaffet gjennom en finansiell leieavtale avskrives over forventede brukstid, leieavtalens varighet tas i betraktning når brukstid fastsettes.
Leieavtaler der en ikke uvesentlig del av risiko og avkastning knyttet til eierskap fortsatt ligger hos utleier, klassifiseres som operasjonelle leieavtaler. Leiebetaling ved operasjonelle avtaler (med fradrag for eventuelle økonomiske insentiver fra utleier) kostnadsføres lineært over leieperioden.
Avsetninger (for f.eks. miljømessige utbedringer, restrukturering og rettslige krav) resultatføres når:
Avsetning for restruktureringskostnader omfatter termineringsgebyr på leiekontrakter og sluttvederlag til ansatte. Det avsettes ikke for fremtidige driftstap.
I tilfeller hvor det foreligger flere forpliktelser av samme natur, fastsettes sannsynligheten for at forpliktelsen vil komme til oppgjør ved å vurdere gruppen under ett. Avsetning for gruppen regnskapsføres selv om sannsynligheten for oppgjør knyttet til gruppens enkeltelementer kan være lav.
Avsetninger måles til nåverdien av forventede utbetalinger for å innfri forpliktelsen. Det benyttes en diskonteringssats før skatt som reflekterer nåværende markedssituasjon og risiko spesifikk for forpliktelsen. Økningen i forpliktelsen som følge av endret tidsverdi føres som finanskostnad.
Utbyttebetalinger til selskapets aksjonærer klassifiseres som gjeld fra og med det tidspunkt utbyttet er fastsatt av generalforsamlingen.
Derivater balanseføres til virkelig verdi på det tidspunkt
derivatkontrakten inngås, og deretter løpende til virkelig verdi. Regnskapsføringen av tilhørende gevinster og tap avhenger av hvorvidt derivatet er utpekt som et sikringsinstrument, og hvis dette er tilfelle, typen av sikring. Konsernet klassifiserer derivater som inngår i en sikring av virkelig verdi av en balanseført eiendel, forpliktelse eller ikke regnskapsført bindende tilsagn (virkelig verdi sikring) som virkelig verdi sikring, eller b) sikring av variabilitet i kontantstrømmer knyttet til en særskilt risiko i en balanseført eiendel, forpliktelse eller svært sannsynlig planlagt transaksjon (kontantstrømsikring).
Ved inngåelse av sikringsforholdet dokumenterer konsernet sammenhengen mellom sikringsinstrumentene og sikringsobjektene, i tillegg til formålet med risikostyringen og strategien bak de forskjellige sikringstransaksjonene. Konsernet dokumenterer også sin vurdering av hvorvidt derivatene som benyttes er svært effektive i å utligne endringene i virkelig verdi eller kontantstrøm knyttet til sikringsobjektene. Slike vurderinger dokumenteres både ved inngåelse av sikringsforholdet og løpende i sikringsperioden.
Virkelig verdisikring av derivater er vist i note 22. Virkelig verdi av et sikringsinstrument blir klassifisert som anleggsmiddel eller langsiktig forpliktelse, dersom sikringsinstrumentet har forfall om mer enn 12 måneder, og som kortsiktig dersom forfall er om mindre enn 12 måneder.
Endringer i virkelig verdi på derivater som øremerkes og kvalifiserer for sikring av virkelig verdi og som er effektive, resultatføres sammen med endringen i virkelig verdi knyttet til den sikrede risikoen på den tilhørende sikrede eiendel eller forpliktelse. Sikring av virkelig verdi benyttes kun til sikring av fastrentelån. Gevinsten eller tapet knyttet til den effektive del av rentebytteavtaler som sikrer fastrentelån resultatføres som «Finanskostnader». Gevinst eller tap knyttet til den ineffektive del resultatføres som «Netto andre (tap) gevinster». Endringer i virkelig verdi på det sikrede fastrentelånet som kan henføres til sikret renterisiko resultatføres som «Finanskostnader».
Dersom sikringen ikke lenger oppfyller kriteriene for sikringsbokføring, skal regnskapsført effekt av sikringen for sikringsobjekter som føres til amortisert kost, amortiseres over perioden frem til instrumentets forfall.
Den effektive delen av endring i virkelig verdi på derivater som øremerkes og kvalifiserer som sikringsinstrument i en kontantstrømsikring, regnskapsføres over utvidet resultat. Gevinst og tap på den ineffektive delen resultatføres som «Netto andre (tap) gevinster».
Sikringsgevinster eller -tap som er ført over utvidet resultat og akkumulert i egenkapitalen omklassifiseres til resultatregnskapet i den perioden sikringsobjektet påvirker resultatet (for eksempel når det planlagte sikrede salget finner sted). Gevinster eller tap som knytter seg til den effektive del av rentebytteavtaler som sikrer lån med flytende rente resultatføres under «Finanskostnader». Gevinsten eller tapet som knytter seg til den ineffektive delen resultatføres som «Netto andre (tap) gevinster». Når den planlagte transaksjonen som sikres fører til balanseføring av en ikke-finansiell eiendel (for eksempel varer eller varige driftsmidler), omklassifiseres gevinst og tap som tidligere er ført over utvidet resultat som justering av anskaffelseskost for eiendelen. Til slutt blir beløpet resultatført i form av varekostnad eller som avskrivning av varige driftsmidler.
Når et sikringsinstrument utløper eller selges, eller når en sikring ikke lenger tilfredsstiller kriteriene for sikringsbokføring, forblir samlet gevinst eller tap ført over utvidet resultat i egenkapitalen og blir omklassifisert til resultatet samtidig med at den sikrede transaksjonen blir resultatført. Hvis en sikret transaksjon ikke lenger forventes å bli gjennomført omklassifiseres balanseført beløp i egenkapitalen umiddelbart til resultatregnskapet på linjen «Netto andre (tap) gevinster».
Betingede forpliktelser er ikke innregnet i årsregnskapet bortsett fra de betingede forpliktelser som oppstår
gjennom overtakelse av en enhet. Betingede forpliktelser av betydning er opplyst om, med unntak av de betingede forpliktelser hvor det anses som svært usannsynlig at forpliktelsen vil finne sted.
Betingede forpliktelser som oppstår gjennom overtakelse av virksomhet verdsettes til virkelig verdi selv om forpliktelsen ikke er sannsynlig. Sannsynlighet og virkelig verdi vurderes løpende. Endringer i virkelig verdi blir inntektsført.
Betingede eiendeler innregnes ikke i regnskapet, men opplyses om dersom det er sannsynlig at fordelen vil tilfalle konsernet.
Konsernets kontantstrøm viser selskapets samlede kontantstrøm fordelt på drifts-, investerings- og finansieringsaktiviteter. Kontantstrømoppstillingen utarbeides etter den indirekte metoden. Oppstillingen viser de enkelte aktiviteters virkning på beholdning av betalingsmidler. Kontantstrøm som er knyttet til avhendelse av virksomhet er vist som kontantstrøm fra investeringsaktiviteter.
Ny informasjon etter balansedagen som vedrører konsernets finansielle posisjon på balansedagen blir tatt hensyn til i regnskapet. En hendelse etter balansedagen som ikke påvirker konsernets finansielle posisjon på balansedagen, men som vil påvirke konsernets fremtidige finansielle posisjon, blir opplyst om dersom hendelsen er av vesentlig betydning.
Resultat per aksje er beregnet ved å dele den delen av årsresultatet som er tilordnet selskapets aksjonærer med et veid gjennomsnitt av antall utstedte ordinære aksjer gjennom året.
Ved beregning av utvannet resultat per aksje, benyttes det veide gjennomsnitt av antall utstedte ordinære aksjer i omløp regulert for effekten av konvertering av alle potensielle aksjer som kan medføre utvanning
Konsernets aktiviteter medfører ulike typer finansiell risiko: markedsrisiko (inkludert valutarisiko, kontantstrøm- og virkelig verdi renterisiko og prisrisiko), kredittrisiko, likviditetsrisiko og kontantstrømrisiko knyttet til endring i markedsrenter. Konsernets overordnede risikostyringsplan fokuserer på kapitalmarkedenes uforutsigbarhet og forsøker å minimalisere de potensielle negative effektene på konsernets finansielle resultater. Konsernet benytter finansielle derivater i noen grad for å sikre seg mot visse risikoer.
Konsernet opererer internasjonalt og er eksponert for valutarisiko i flere valutaer. Denne risikoen er særlig relevant i forhold til USD, EUR, CLP and PEN. Valutarisiko oppstår fra fremtidige transaksjoner, balanseførte eiendeler og forpliktelser og nettoinvesteringer i utenlandsk virksomhet.
Valutarisiko oppstår når fremtidige transaksjoner, eller bokførte eiendeler eller gjeld er uttrykt i en valuta som ikke er foretakets funksjonelle valuta. For å håndtere valutarisikoen fra fremtidige transaksjoner og bokførte eiendeler og gjeld har enhetene i konsernet valutaterminkontrakter i tillegg til uttak og innskudd på flervalutakonti for på best mulig måte å sikre valutarisikoene relatert til kundefordringer, inngåtte avtaler og pågående kontraktsforhandlinger.
Konsernet har investeringer i utenlandsk virksomhet der netto eiendeler er eksponert for valutarisiko ved omregning. På grunnlag av tilsvarende vesentlige, langsiktige fordringer fra denne utenlandske virksomheten uten fastsatt oppgjør, betrakter konsernet dette som en netto investering i foretakene i samsvar med IAS 21. I konsernregnskapet er valutaforskjellene på de langsiktige fordringene derfor ved første gangs innregning bokført i utvidet resultat, og vil i ettertid bli reklassifisert som egenkapital i resultatregnskapet i tilfelle avhending av nettoinvesteringen.
Enheter innen konsernet har ulike funksjonelle valutaer, eks. NOK, USD, CLP og PEN. Endringer i valutakurser som påvirker kundefordringer, andre fordringer, og gjeld i andre valutaer enn enhetenes funksjonelle valutaer vil ha en direkte påvirkning på konsernets resultatregnskap ved årsslutt.
Dersom NOK i forhold til USD var 10% sterkere/svakere per 31. desember 2015 og alle andre variabler var konstante ville
det føre til et høyere/lavere resultat etter skatt på MNOK 79. Endringen er beregnet med utgangspunkt i konsernets valutaeksponering på kundefordringer, leverandørgjeld og valuta gevinster/tap i forbindelse med omregning av netto rentebærende gjeld i USD.
Dersom NOK i forhold til EUR var 10 % svakere/sterkere per 31. desember 2015 og alle andre variabler var konstante ville dette føre til et lavere/høyere resultat etter skatt på MNOK 53 Endringen er beregnet med utgangspunkt i konsernets valutaeksponering på kundefordringer, leverandørgjeld og valuta gevinster/tap i forbindelse med omregning av netto rentebærende gjeld i Euro.
Tilsvarende endringer i valutakurser ved årsslutt på andre valutaer er vurdert til ikke å ha vesentlig effekt på netto resultat i konsernet.
Via datterselskapet Lerøy Seafood Group ASA (LSG) er konsernet vesentlig eksponert for prisrisiko grunnet de fluktuerende verdensprisene på laks og ørret. For å redusere denne risikoen har LSG som målsetning å omsette visse deler av selskapets produkter til faste priser.
Konsernet er dessuten eksponert for endringer i pris på andre produkter som omsettes, i hovedsak fiskemel, fiskeolje og konsumprodukter. Før salg gjennomføres, vurderer den stedlige ledelsen om prisnivået er forenlig med fastsatte fortjenestemål. Konsernet er i tillegg eksponert for prisendringer relatert til innkjøp av pelagiske råvarer. Prisrisikoen som er angitt her er ikke sikret med avledede finansinstrumenter.
Konsernets renterisiko er knyttet til langsiktige lån. Lån med flytende rente medfører en renterisiko for konsernets kontantstrøm. Fastrente utsetter konsernet for virkelig verdi renterisiko.
Konsernet håndterer renterisiko for konsernets kontantstrøm ved å benytte flytende-til-fast rente swap for deler av lånet. Slike renteswaper har den økonomiske effekten at man konverterer lån med flytende rente til fast rente. Vanligvis tar konsernet opp langsiktige lån med flytende rente og bytter disse i renteswapavtale med fast rente som er lavere enn den renten konsernet hadde fått ved låneopptak til fast rente direkte. Ved rentebytteavtalene inngår konsernet avtaler med andre om å bytte, ved gitte intervaller, forskjellen mellom faste kontraktsrater og
flytende rente det tenkte beløp man har blitt enige om.
Via datterselskapet Lerøy Seafood Group ASA har konsernet inngått to rentebytteavtaler til en fast rente med DnB Bank ASA, den første i november 2011 og den andre i januar 2012 i den hensikt å sikre underliggende langsiktige lån med flytende rente. Hver avtale har fast pålydende verdi av MNOK 500, med en fast rentesats på 3,55 % for den første avtalen og 3,29 % for den andre, over hele lånenes 10-årige løpetid. Markedsverdien er anvendt for å fastsette avtalenes virkelige verdi per 31. desember. Instrumentene er dokumentert som kontantstrømsikring, og endringer i dagsverdien er rapportert i utvidet resultat inntil kontantstrømmene som er sikret realiseres.
Via datterselskapet Br. Birkeland AS har konsernet inngått en rentebytteavtale med Nordea gjeldende fra oktober 2008, fast pålydende verdi er på MNOK 130, med en fast rentesats på 4,65%, og med forfall i 2018. Markedsverdien er anvendt for å fastsette avtalens virkelige verdi per 31. desember.
Per 31.12.2015, ble et samlet tap på NOK 75 millioner (etter skatt) inkludert i utvidet resultat. Se note 22 for ytterligere informasjon.
Dersom rentenivået hadde vært 0,5% høyere (lavere) gjennom året, alt annet likt, ville resultat før skatt blitt redusert (økt) med MNOK 15 i 2015 og MNOK 12,1 i 2014 som følge av flytende rente på lån og innskudd. Sensitivitetsanalysen er basert på netto rentebærende gjeld ved årsslutt i 2015 og 2014.
| Beløp i MNOK | Økning/reduksjon i rentepoeng |
2015 | 2014 |
|---|---|---|---|
| Påvirkning resultat før skatt | +/- 50 | -/+ 15 | -/+ 12 |
Konsernet har innført rutiner som sikrer at salg skjer til kunder med tilfredsstillende kredittverdighet. Som utgangspunkt selger konsernet kun til nye kunder når remburs er forelagt, eller kunden betaler på forskudd. Kredittforsikring anvendes ved behov. For kunder med god betalingshistorikk ovenfor konsernet vil salg inntil visse forhåndsavtalte størrelser gjennomføres uten sikkerhetsstillelse.
Forsiktig styring av likviditetsrisiko innebærer å vedlikeholde en tilstrekkelig beholdning av likvider og omsettelige verdipapirer, å ha finansieringsmuligheter i form av et tilstrekkelig antall sikre trekkrettigheter og evne til å lukke markedsposisjoner. Med henblikk på
bransjens dynamiske natur, har konsernet som målsetting å opprettholde fleksibiliteten i finansieringen ved å ha innvilget kreditt tilgjengelig.
Ledelsen overvåker konsernets likviditetsreserve (bestående av lånefasilitet og kontantekvivalenter (note 29)) gjennom rullerende prognoser basert på forventet kontantstrøm. Dette utføres lokalt i de operasjonelle selskaper i konsernet, og i samsvar med praksis og grenser fastsatt av konsernet.
Tabellen nedenfor spesifiserer konsernets finansielle forpliktelser som ikke er derivater, klassifisert i henhold til forfallsstruktur. Beløpene i tabellen er udiskonterte kontraktsmessige kontantstrømmer. For informasjon om nedbetalingsprofil på konsernets gjeld, se note 29.
| Mindre enn | ||||
|---|---|---|---|---|
| 31.12.2015 | 1 år | 1-2 år | 3 - 5 år | Over 5 år |
| Lånegjeld (ekskl. finansiell leasinggjeld) | 1 089 | 539 | 2 261 | 2 168 |
| Finansiell leasinggjeld | 237 | 282 | 382 | 210 |
| Leverandørgjeld og annen gjeld (ekskl. lovpålagte forpliktelser) | 1 292 | 0 | 1 | 24 |
| Mindre enn | ||||
|---|---|---|---|---|
| 31.12.2014 | 1 år | 1-2 år | 3 - 5 år | Over 5 år |
| Lånegjeld (ekskl. finansiell leasinggjeld) | 1 138 | 989 | 1 402 | 2 467 |
| Finansiell leasinggjeld | 148 | 232 | 197 | 186 |
| Leverandørgjeld og annen gjeld (ekskl. lovpålagte forpliktelser) | 1 484 | 0 | 1 | 45 |
Konsernets objektive mål med styring av kapitalen er å opprettholde konsernets evne til fortsatt drift for å kunne sikre avkastning for aksjonærene og fordeler for andre interesser, og for å optimalisere kapitalstrukturen for å redusere konsernets kapitalkostnader.
For å opprettholde eller justere kapitalstrukturen, må konsernet vurdere det beløpsmessige utbytte som utbetales til aksjonærene, tilbakebetaling av kapital til aksjonærene, utstede nye aksjer eller selge eiendeler for å redusere gjeld. For ytterligere informasjon om utbyttepolitikken se kapittel 3 i Corporate Governance delen i engelsk versjon av årsrapporten.
Konsernet overvåker kapitalforvaltningen med utgangspunkt i nivået på gearingen. Gearingen beregnes ved at netto rentebærende gjeld deles på totalkapitalen. Netto gjeld er kalkulert ved å ta total rentebærende gjeld, og trekke fra rentebærende eiendeler og kontanter og kontantekvivalenter. Totalkapitalen er kalkulert ved å ta total egenkapital, som vist i balansen, pluss netto gjeld.
Gearing per 31. desember 2015 og 31. desember 2014 er vist under:
| 2015 | 2014 | |
|---|---|---|
| Totale lån (note 29) | 7 308 | 6 174 |
| Minus kontanter og kontantekvivalenter | 2 470 | 2 198 |
| Minus andre rentebærende eiendeler | 0 | 16 |
| Netto lån | 4 838 | 3 960 |
| Total egenkapital | 13 611 | 12 360 |
| Totalkapital | 18 449 | 16 320 |
| Gjeldsgrad | 26 % | 24 % |
Virkelig verdi av finansielle instrumenter som handles i aktive markeder (slik som verdipapirer som er tilgjengelige for salg eller til virkelig verdi over resultatet) er basert på omsetningskurs på balansedagen. Omsetningskursen som benyttes for finansielle eiendeler er gjeldende kjøpskurs. Ingen av aksjene som kategoriseres som tilgjengelig for salg omsettes i et aktivt marked.
Virkelig verdi av finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked (for eksempel enkelte OTC derivater) bestemmes ved å bruke
verdsettelsesteknikker. Konsernet bruker ulike metoder og gjør forutsetninger basert på markedsforholdene som eksisterer på hver balansedag. Andre teknikker, slik som diskontert verdi på fremtidige kontantstrømmer
benyttes også i enkelte tilfeller. Virkelig verdi på forwardkontrakter i utenlandsk valuta beregnes ved å benytte kursene i forwardmarkedet på balansedagen.
Pålydende minus nedskrivninger for inntrufne tap på kundefordringer og leverandørgjeld antas omtrent å tilsvare postenes virkelig verdi. Virkelig verdi på finansielle forpliktelser (som beregnes for noteformål) estimeres ved å diskontere fremtidige kontraktsfestede kontantstrømmer med konsernets alternative markedsrente for tilsvarende finansielle instrumenter.
| 31.12.2015 Eiendeler |
Utlån og fordringer |
Derivater benyttet for sikringsformål |
Tilgjengelig for salg |
Sum |
|---|---|---|---|---|
| Kundefordringer og andre fordringer ekskl. forskuddsbet.* | 2 123 | 0 | 0 | 2 123 |
| Kontanter og kontantekvivalenter | 2 470 | 0 | 0 | 2 470 |
| Sum | 4 594 | 0 | 0 | 4 594 |
* Forskuddsbetalinger er utelatt fra fordringsposten i balansen ettersom dette er en analyse som kun kreves for finansielle instrumenter.
| 31.12.2015 Forpliktelser |
Forpliktelser til virkelig verdi over resultat |
Derivater benyttet for sikrings formål |
Andre finansielle forpliktelser |
Sum |
|---|---|---|---|---|
| Lån ekskl. finansiell leasing* | 0 | 0 | 6 277 | 6 277 |
| Finansiell leasing* | 0 | 0 | 1 031 | 1 031 |
| Derivater | 0 | 139 | 0 | 139 |
| Leverandørgjeld og annen gjeld, ekskl. lovpålagte forpliktelser* | 0 | 75 | 1 537 | 1 612 |
| Sum | 0 | 214 | 8 845 | 9 059 |
* Kategoriene i denne noten er fastsatt av IAS 39. Finansielle leieavtaler er stort sett utenfor virkeområdet til IAS 39, men de er innenfor virkeområdet til IFRS 7. Derfor vises de finansielle leieavtalene separat. Valutaterminkontrakter er presentert som annen kortsiktig gjeld. Lovpålagte forpliktelser er ekskludert fra "leverandørgjeld og annen gjeld" i balansen, da denne analysen kun kreves for finansielle instrumenter.
| 31.12.2014 Eiendeler |
Utlån og fordringer |
Derivater benyttet for sikringsformål |
Tilgjengelig for salg |
Sum |
|---|---|---|---|---|
| Investering i aksjer | 0 | 34 | 34 | |
| Kundefordringer og andre fordringer ekskl. forskuddsbet.* | 2 206 | 0 | 0 | 2 206 |
| Kontanter og kontantekvivalenter | 2 198 | 0 | 0 | 2 198 |
| Sum | 4 405 | 0 | 34 | 4 438 |
* Forskuddsbetalinger er utelatt fra fordringsposten i balansen ettersom dette er en analyse som kun kreves for finansielle instrumenter.
| 31.12.2014 Forpliktelser |
Forpliktelser til virkelig verdi over resultat |
Derivater benyttet for sikrings formål |
Andre finansielle forpliktelser |
Sum |
|---|---|---|---|---|
| Lån ekskl. finansiell leasing* | 0 | 0 | 5 476 | 5 476 |
| Finansiell leasing* | 0 | 0 | 699 | 699 |
| Derivater | 0 | 149 | 0 | 149 |
| Leverandørgjeld og annen gjeld, ekskl. lovpålagte forpliktelser* | 0 | 73 | 1 686 | 1 760 |
| Sum | 0 | 222 | 7 861 | 8 083 |
* Kategoriene i denne noten er fastsatt av IAS 39. Finansielle leieavtaler er stort sett utenfor virkeområdet til IAS 39, men de er innenfor virkeområdet til IFRS 7. Derfor vises de finansielle leieavtalene separat. Lovpålagte forpliktelser er ekskludert fra "leverandørgjeld og annen gjeld" i balansen, da denne analysen kun kreves for finansielle instrumenter. Valutaterminkontrakter er presentert som annen kortsiktig gjeld i balansen.
Tabellen under viser finansielle instrumenter etter verdsettelsesmetode. De ulike nivåene er definert som følger;
Følgende tabell presenterer konsernets finansielle eiendeler og gjeld som er vurdert til virkelig verdi 31.12.2015.
| Eiendeler vurdert til virkelig verdi gjennom resultatet | Nivå 1 | Nivå 2 | Nivå 3 |
|---|---|---|---|
| Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg | |||
| – Investering i aksjer | 0 | 0 | 33 |
| Sum eiendeler | 0 | 0 | 33 |
| Gjeld vurdert til virkelig verdi gjennom resultatet | Nivå 1 | Nivå 2 | Nivå 3 |
| Derivater benyttet til sikring | |||
| – Virkelig verdisikring | 0 | 75 | 0 |
| – Kontantstrøm sikring | 0 | 139 | 0 |
| Sum gjeld | 0 | 214 | 0 |
Følgende tabell presenterer konsernets finansielle eiendeler og gjeld som er vurdert til virkelig verdi 31.12.2014.
| Eiendeler vurdert til virkelig verdi gjennom resultatet | Nivå 1 | Nivå 2 | Nivå 3 |
|---|---|---|---|
| Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg | |||
| - investering i aksjer | 0 | 0 | 36 |
| Sum eiendeler | 0 | 0 | 36 |
| Gjeld vurdert til virkelig verdi gjennom resultatet | Nivå 1 | Nivå 2 | Nivå 3 |
| Derivater benyttet til sikring | |||
| – Virkelig verdisikring | 0 | 73 | 0 |
| – Kontantstrøm sikring | 0 | 149 | 0 |
| Sum gjeld | 0 | 222 | 0 |
Det har ikke vært noen transaksjoner mellom nivå 1 og 2 gjennom året.
Virkelig verdi av finansielle instrumenter som handles i aktive markeder er basert på børsnoterte markedskurser på balansetidspunktet. Et marked anses som aktivt dersom børskursene er enkelt og regelmessig tilgjengelige fra en børs, handler, megler, næringsgruppe eller kontrollorgan, og disse kursene representerer kurser som faktisk og regelmessig forekommer i markedstransaksjoner på armlengdebasis. Markedskursene som anvendes for finansaktiva som innehas av konsernet er dagens kjøpskurs.
Virkelig verdi av finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked (for eksempel enkelte OTC derivater) bestemmes ved å bruke verdsettelsesmetoder. Disse verdsettelsesmetodene maksimerer bruken av observerbare markedsdata der disse er tilgjengelig, og er minst mulig basert på konsernets egne estimater. Dersom alle data som kreves for å fastsette virkelig verdi av et instrument er observerbare data, er instrumentet inkludert i nivå 2.
Dersom en eller flere vesentlige data ikke er basert på observerbare markedsdata, er instrumentet inkludert i nivå 3.
Spesielle verdsettelsesmetoder som brukes til å verdsette finansielle instrumenter omfatter:
Andre langsiktige fordringer, kundefordringer og andre kortsiktige fordringer er målt i nivå 3.
Estimater og skjønnsmessige vurderinger evalueres løpende og er basert på historisk erfaring og andre faktorer, inklusive forventninger om fremtidige hendelser som anses å være sannsynlige under nåværende omstendigheter.
Konsernet utarbeider estimater og gjør antakelser/ forutsetninger knyttet til fremtiden. De regnskapsestimater som følger av dette vil per definisjon sjelden være fullt ut i samsvar med det endelige utfall. Estimater og antakelser/forutsetninger som representerer en betydelig risiko for vesentlige endringer i balanseført verdi på eiendeler og gjeld i løpet av neste regnskapsår, drøftes nedenfor.
Konsernet gjennomfører årlig tester for å vurdere om goodwill og konsesjoner med ubestemt løpetid har vært utsatt for verdifall i samsvar med regnskapsprinsippene angitt i note 2. De gjenvinnbare beløpene på inntektsgenererende enheter er fastsatt på grunnlag av beregninger av bruksverdi. Disse beregningene krever anvendelse av estimater og er nærmere beskrevet i note 15.
Konsernet skattlegges for inntekt innenfor mange ulike jurisdiksjoner. Betydelig bruk av skjønn er påkrevet for å fastsette inntektsskatten for alle land under ett i konsernregnskapet. For mange transaksjoner og beregninger vil det være usikkerhet knyttet til den endelige skatteforpliktelsen. Konsernet regnskapsfører skatteforpliktelser knyttet til fremtidige avgjørelser i skatte-/ tvistesaker, basert på estimater på om ytterligere inntektsskatt vil påløpe. Hvis det endelige utfall av sakene
avviker fra opprinnelig avsatt beløp, vil avviket påvirke regnskapsført skattekostnad og avsetning for utsatt skatt i den perioden avviket fastslås. Anvendelse av bokførte skattefordeler avhenger av fremtidige skattefordeler innenfor ulike jurisdiksjoner, og kan ikke avregnes mellom ulike skatteregimer. Valuering av skattefordeler er derfor basert på estimater av fremtidige skattefordeler innenfor enkelte skatteregimer.
Ferdigvarer av fisk måles til laveste av produksjonskost og netto realiserbar verdi. Vesentlige fluktuasjoner i salgspriser vil påvirke slike varelager, og konsernets vurderinger kan derfor raskt utdateres.
Regnskapsføring av kundefordringer innebærer bruk av estimater for kvantifisering av avsetning for forventede tap. Avsetninger foretas når fordringer har forfalt, eller kundens finansielle situasjon forverres, gitt at tilbakebetaling av utestående anses usikker.
Verdijustering av biologiske eiendeler etter IAS 41 har medført at regnskapsmessig verdi av varelageret varierer mer enn det gjorde etter tidligere historisk kost verdsettelsesprinsipper. Variasjonene skyldes blant annet volatiliteten i prising av atlantisk laks og innsatsfaktorer, uforutsigbarhet i biologisk produksjon, men også endringer i varelagerets sammensetning (størrelsesfordeling).
En sensitivitetsanalyse på pris for atlantisk laks og ørret per 31.12.2015 gir følgende utslag på konsernets driftsresultat (MNOK):
| Prisreduksjon per kilo | NOK 1.00/kg | NOK 2.00/kg | NOK 5.00/kg |
|---|---|---|---|
| Redusert driftsresultat | -67 | -134 | -332 |
| Prisøkning per kilo | NOK 1.00/kg | NOK 2.00/kg | NOK 5.00/kg |
| Økt driftsresultat | 67 | 134 | 337 |
Konsernregnskapet omfatter Austevoll Seafood ASA og følgende selskaper:
| Selskap | Note | Land | Morselskap | Eierandel % |
|---|---|---|---|---|
| Lerøy Seafood Group ASA | Norge | Austevoll Seafood ASA | 62,56 % | |
| Lerøy Midt AS | Norge | Lerøy Seafood Group ASA | 100 % | |
| Lerøy Vest AS | Norge | Lerøy Seafood Group ASA | 100 % | |
| Lerøy Aurora AS | Norge | Lerøy Seafood Group ASA | 100 % | |
| Lerøy Nord AS | Norge | Lerøy Seafood Group ASA | 51 % | |
| Sjøtroll Havbruk AS | Norge | Lerøy Seafood Group ASA | 50,71 % | |
| Lerøy Fossen AS | Norge | Lerøy Seafood Group ASA | 100 % | |
| Lerøy & Strudshavn AS | Norge | Lerøy Seafood Group ASA | 100 % | |
| Lerøy Portugal Lda | Portugal | Lerøy Seafood Group ASA | 60 % | |
| Sandvikstomt 1 AS | 6 | Norge | Lerøy Seafood Group ASA | 0 % |
| Lerøy Sverige AB | Sverige | Lerøy Seafood Group ASA | 100 % | |
| Lerøy Alfheim AS | Norge | Lerøy Seafood Group ASA | 100 % | |
| Lerøy Delico AS | Norge | Lerøy Seafood Group ASA | 100 % | |
| Lerøy Trondheim AS | Norge | Lerøy Seafood Group ASA | 100 % | |
| Sjømathuset AS | Norge | Lerøy Seafood Group ASA | 100 % | |
| Hallvard Lerøy AS | Norge | Lerøy Seafood Group ASA | 100 % | |
| Lerøy Finland OY | Finland | Lerøy Seafood Group ASA | 100 % | |
| Preline Fishfarming System AS | 6 | Norge | Lerøy Seafood Group ASA | 91 % |
| Norsk Oppdrettservice AS | 6 | Norge | Lerøy Seafood Group ASA | 51 % |
| Rodè Beheer B.V. | Nederland | Lerøy Seafood Group ASA | 50,10 % | |
| Leroy Processing Spain S.L. | Spania | Lerøy Seafood Group ASA | 100 % | |
| Leröy Turkey Sürünleri San. Ve Tic .S. | 6 | Tyrkia | Lerøy Seafood Group ASA | 100 % |
| Lerøy Quality Group AS | Norge | Hallvard Lerøy AS | 100 % | |
| Bulandet Fiskeindustri AS | Norge | Hallvard Lerøy AS | 76,34 % | |
| Lerøy Sjømatgruppen AS | Norge | Hallvard Lerøy AS | 100 % | |
| Lerøy USA Inc | USA | Hallvard Lerøy AS | 100 % | |
| Hallvard Lerøy SAS | Frankrike | Hallvard Lerøy AS | 100 % | |
| Fishcut SAS | Frankrike | Hallvard Lerøy SAS | 100 % | |
| Eurosalmon SAS | Frankrike | Hallvard Lerøy SAS | 100 % | |
| Lerøy Smögen Seafood AB | Sverige | Lerøy Sverige AB | 100 % | |
| Lerøy Alt i Fisk AB | Sverige | Lerøy Sverige AB | 100 % | |
| Lerøy Stockholm AB | Sverige | Lerøy Sverige AB | 100 % | |
| Lerøy Nordhav AB | Sverige | Lerøy Sverige AB | 100 % | |
| Laksefjord AS | Norge | Lerøy Aurora AS | 100 % | |
| Senja Akvakultursenter AS | 6 | Norge | Lerøy Aurora AS | 100 % |
| Sirevaag AS | Norge | Lerøy Delico AS | 100 % | |
| Lerøy Aakvik Rogn og Stamfisk AS | Norge | Lerøy Midt AS | 100 % | |
| Norsk Oppdrettservice Molde AS | Norge | Norsk Oppdrettservice AS | 100 % | |
| Rodè Vis International AS | Norge | Rodè Beheer B.V. | 100 % | |
| Rodè Vis B.V | Nederland | Rodè Beheer B.V. | 100 % | |
| Rodè Vastgoed B.V. | Nederland | Rodè Beheer B.V. | 100 % | |
| Royal Frozen Seafood B.V. | Nederland | Rodè Beheer B.V. | 100 % | |
| Rodè Retail B.V. | Nederland | Rodè Beheer B.V. | 100 % | |
| Lerøy Culinar B.V. | Nederland | Rodè Retail B.V. | 50 % |
| Selskap | Note | Land | Morselskap | Eierandel % |
|---|---|---|---|---|
| Lerøy Culinar B.V. | Nederland | Hallvard Lerøy AS | 50 % | |
| Lerøy Germany GmbH | Tyskland | Rodè Retail B.V. | 50 % | |
| Lerøy Germany GmbH | Tyskland | Hallvard Lerøy AS | 50 % | |
| AUSS Shared Service AS | Norge | Austevoll Seafood ASA | 100 % | |
| Austevoll Laksepakkeri AS | Norge | Austevoll Seafood ASA | 100 % | |
| AUSS Laks AS | Norge | Austevoll Laksepakkeri AS | 100 % | |
| Aumur AS | Norge | Austevoll Seafood ASA | 100 % | |
| Murman Fishing Company Ltd. | Kypros | Aumur AS | 100 % | |
| Austevoll Eiendom AS | Norge | Austevoll Seafood ASA | 100 % | |
| Austevoll Pacific AS | Norge | Austevoll Seafood ASA | 100 % | |
| Gateport Overseas Ltd * | Panama | Austevoll Pacific AS | 100 % | |
| Andean Opportunities Funds Ltd.* | Caymen Island | Gateport Overseas Ltd. | 100 % | |
| Dordogne Holdings Ltd.* | Panama | Gateport Overseas Ltd. | 66,67 % | |
| Dordogne Holdings Ltd.* | Panama | Andean Opportunities Funds Ltd. | 33,33 % | |
| Austral Group S.A.A | Peru | Dordogne Holdings Ltd. | 89,35 % | |
| Conserveras de las Americas S.A | Peru | Austral Group S.A.A | 100 % | |
| A-Fish AS | Norge | Austevoll Seafood ASA | 100 % | |
| Aconcagua Ltd * | Jersey | A-Fish AS | 100 % | |
| Consortium Enterprises (Jersey) Ltd.* | Jersey | Aconcagua Ltd | 100 % | |
| Beechwood Ltd. ** | Panama | Consortium Enterprises (Jersey) Ltd. | 100 % | |
| Pesquera Nuevo Horizonte Ltd. ** | Chile | Beechwood Ltd. | 99 % | |
| Pesquera Nuevo Horizonte Ltd. ** | Chile | Foodcorp Chile S.A | 1 % | |
| Foodcorp Chile S.A | Chile | Consortium Enterprises (Jersey) Ltd. | 73,61 % | |
| Foodcorp Chile S.A | Chile | Austevoll Seafood ASA | 26,39 % | |
| Cultivos Pacfish S.A | Chile | Foodcorp Chile S.A | 100 % | |
| Br. Birkeland AS | Norge | Austevoll Seafood ASA | 49,99 % | |
| Bjånesøy Eiendom AS | Norge | Br. Birkeland AS | 100 % | |
| Kobbevik og Furuholmen Oppdrett AS | Norge | Br. Birkeland AS | 100 % | |
| Birkeland Fiskebåtrederi Holding AS | Norge | Br. Birkeland AS | 85,70 % | |
| Br. Birkeland Fiskebåtrederi AS | Norge | Birkeland Fiskebåtrederi Holding AS | 100 % | |
| Opilio AS | Norge | Birkeland Fiskebåtrederi Holding AS | 100 % | |
| Talbor AS | Norge | Birkeland Fiskebåtrederi Holding AS | 100 % | |
| Maron AS | Norge | Birkeland Fiskebåtrederi Holding AS | 100 % | |
* Selskapene skatter til Norge
** Tomt selskap under avvikling
Det er i 2015 gjennomført virksomhetssammenslutning i Br. Birkeland AS (BRBI). BRBI eide per 31.12.2014 26% i virksomheten Maron AS. Maron AS eier og driver et pelagisk ringnotfartøy med basiskonsesjon på 471 tonn. Majoritetsaksjonærene i Maron AS har lagt inn sine aksjer (74%) i selskapet som tingsinnskudd i BRBI mot oppgjør i aksjer i BRBI sitt datterselskap, Birkeland Fiskebåtrederi
Holding AS. Birkeland Fiskebåtrederi Holding AS eier og driver etter dette tre pelagiske fiskefartøy. Vederlaget for aksjene er beregnet til MNOK160, netto identifiserbare eiendeler er fastsatt til MNOK 189 (100%). Verdiene av Maron AS er vurdert å være uendret fra ifbm overgang fra tilknyttet selskap til datterselskap, det er således ikke foretatt resultatføringer ifbm oppkjøpet.
| Fordeling kostpris | 100,00 % | 26,00 % | 74,00 % |
|---|---|---|---|
| Identifisert egenkapital i Maron AS etter virksomhetssammenslutning | 26 | 7 | 19 |
| Netto identifiserte merverdier i Maron AS etter virksomhetssammenslutning | 189 | 49 | 140 |
| Identifiserte eiendeler i Maron AS etter virksomhetssammenslutning | 216 | 56 | 160 |
| Gevinstberegning på virksomhetssammenslutning | 2015 | ||
| Virkelig verdi på realisasjonstidspunkt | 216 | ||
| Bokført verdi i Maron AS på oppkjøpstidspunktet | 216 | ||
| Gevinst på realisasjon av aksjer i tilknyttet selskap | 0 |
| Oppkjøps | Balanse | ||
|---|---|---|---|
| Merverdi analyse Maron AS | balanse | Merverdi | virkelig verdi |
| Konsesjoner | 68 | 260 | 327 |
| Goodwill | 0 | 0 | 0 |
| Anleggsmidler | 27 | 0 | 27 |
| Finansielle eiendeler | 0 | 0 | 0 |
| Varelager | 0 | 0 | 0 |
| Kortsiktige fordringer | 1 | 0 | 1 |
| Bankbeholdning | 5 | 0 | 5 |
| Identifiserte eiendeler | 100 | 260 | 360 |
| Egenkapital | 26 | 189 | 216 |
| Utsatt skatt | 0 | 70 | 70 |
| Annen langsiktig gjeld | 73 | 0 | 73 |
| Kortsiktig gjeld | 1 | 0 | 1 |
| Sum egenkapital og gjeld | 100 | 260 | 360 |
De to havbruksselskapene i region Nord, Lerøy Aurora AS og Lerøy Finnmark AS, ble fusjonert sammen til en enhet i begynnelsen av 2015. Lerøy Aurora AS var overtakende part. Fusjonen ble regnskapsmessig gjennomført etter reglene om konsernkontinuitet.
I starten av 2015 økte konsernet sin eierandel i Alfarm Alarko Lerøy fra 50 % til 100 % gjennom kjøp av de resterende 50 % av aksjene. Alfarm Alarko Lerøy driver sin aktivitet med base i Tyrkia. Foruten import og distribusjon av fersk fisk har selskapet også virksomhet som omfatter bearbeiding og røking av fisk. Selskapet vil ha en strategisk betydning i forhold til konsernets mål om utvikling av nye og eksisterende markeder. I samsvar med regnskapsstandardene IFRS 3 og IFRS 10 medfører overgangen fra tilknyttet selskap til datterselskap en ny verdimåling i konsernregnskapet av eiendeler og forpliktelser relatert til verdiene i det tidligere tilknyttede selskapet.
Senja Akvakultursenter AS - Kjøp av datterselskap I starten av 2015 ervervet konsernet 100 % av aksjene i det norske selskapet Senja Akvakultursenter AS gjennom
Lerøy Aurora AS. Selskapet driver sin aktivitet med base i Troms (region Nord). Selskapet eier et større landområde regulert til akvakultur, og er i dag en betydelig produsent av rognkjeks.
I desember 2015 økte konsernet sin eierandel i Norsk Oppdrettsservice AS fra 34 % til 51 % gjennom et ytterligere kjøp av aksjer. På grunn av en opsjonsavtale som fra 01.01.2015 gav Lerøy Seafood Group rett til å kjøpe seg opp til 51 % av selskapet til en forhåndsavtalt pris, ble reèllt kontrolltidspunkt fastsatt til 01.01.2015. Som en følge av at vederlaget for transaksjon 1 i slutten av 2014 og transaksjon 2 i 2015 må også sees i sammenheng, ble det ingen resultateffekt fra ny verdimåling i forbindelse med overgangen fra tilknyttet selskap til datterselskap. Selskapet er i dag en betydelig produsent av rognkjeks.
| Balanse | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Oppkjøps | Gjelds | Identifiserte | til virkelig | ||
| Aggregert merverdianalyse | balanser | konvertering | merverdier | Goodwill | verdi |
| Goodwill | 0 | 0 | 0 | 42 | 42 |
| Utsatt skattefordel | 0 | 0 | 13 | 0 | 14 |
| Konsesjoner | 0 | 0 | 60 | 0 | 60 |
| Andre rettigheter | 2 | 0 | -2 | 0 | 0 |
| Varige driftsmidler | 24 | 0 | 18 | 0 | 42 |
| Finansielle driftsmidler | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Beholdning | 16 | 0 | -3 | 0 | 13 |
| Kortsiktige fordringer | 43 | 0 | -3 | 0 | 39 |
| Bank, kontanter | 8 | 0 | 0 | 0 | 8 |
| Sum eiendeler | 93 | 0 | 84 | 42 | 219 |
| Egenkapital | 35 | 27 | 53 | 42 | 157 |
| Utsatt skatt | 1 | 0 | 21 | 0 | 22 |
| Annen langsiktig gjeld | 34 | -27 | 0 | 0 | 7 |
| Kortsiktig gjeld | 24 | 0 | 10 | 0 | 34 |
| Sum egenkapital og gjeld | 93 | 0 | 84 | 42 | 219 |
| Oppkjøpsanalyse | 100 % |
|---|---|
| Regnskapsført egenkapital | 62 |
| Netto identifiserte merverdier | 53 |
| Sum identifiserte verdier | 114 |
| Herav ikke-kontrollerende eierinteressers andel av identifiserte verdier | 18 |
| Virkelig verdi av vederlag | 100 % |
| Pålydende verdi på fordring konvertert til aksjer * | 30 |
| Akkumulert nedskrevet verdi på fordring | -30 |
| Virkelig verdi på fordring konvertert til aksjer | 0 |
| Overført vederlag (kontanter) | 88 |
| Beløpet for ikke-kontrollerende eierinteresser i det overtatte foretaket | 24 |
| Virkelig verdi av tidligere holdt egenkapitalinteresse i det overtatte foretaket ved trinnvist oppkjøp | 45 |
| Virkelig verdi av samlet vederlag | 157 |
| Beregning av goodwill | 100 % |
| Samlet vederlag | 157 |
| Netto identifiserte verdier | 114 |
| Sum goodwill | 42 |
| Herav ikke-kontrollerende eierinteressers andel av goodwill | 7 |
| Leroy Turkey - Gevinst ved ny verdimåling | 50 % |
| Virkelig verdi på tidspunkt for ny verdimåling | 40 |
| Bokført verdi ihht egenkapital-metoden | 28 |
| Gevinst ved ny verdimåling ifm virksomhetssammenslutning | 12 |
| Akkumulerte omregningsdifferanser resirkulert over resultat ** | -4 |
| Netto resultateffekt etter resirkulering av omregningsdifferanser som tidligere har vært ført over utvidet resultat *** |
8 |
* Oppgrosset fra 91 % (kontrollerende eierinteresser) til 100 %
** Resirkulerte omregningsdifferanser er ført som agiotap under andre finanskostnader
*** Gevinst og resultateffekt er etter skatt
Utdelt utbytte per aksje i 2015, basert på resultatet i 2014, var NOK 2,00 per aksje. Dette utgjorde tilsammen TNOK 405.434. Basert på resultatet for 2015, samt salg av aksjer i Lerøy Seafood Group ASA i mars 2016, foreslås det et
utbytte på NOK 7,00 per aksje, til utbetaling i 2016. Til sammen vil dette utgjøre TNOK 1.419.019. Endelig vedtak fattes på den ordinære generalforsamlingen 25. mai 2016.
| Andel resultat etter | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| År | skatt til AUSS aksjonærer |
Antall aksjer 31.12.* |
Gjennomsnittlig antall aksjer * |
Resultat per aksje |
Foreslått utbytte |
| 2015 | 722 | 202 717 374 | 202 717 374 | 3,56 | 1 419 |
| 2014 | 555 | 202 717 374 | 202 717 374 | 2,74 | 405 |
| 2013 | 699 | 202 717 374 | 202 717 374 | 3,45 | 324 |
| 2012 | 419 | 202 717 374 | 202 717 374 | 2,07 | 243 |
| 2011 | 369 | 202 717 374 | 202 717 374 | 1,82 | 203 |
| 2010 | 1 222 | 202 717 374 | 202 717 374 | 6,03 | 304 |
| 2009 | 723 | 202 717 374 | 188 917 000 | 3,83 | 243 |
| 2008 | 122 | 184 317 374 | 184 317 374 | 0,66 | 0 |
| 2007 | 499 | 184 317 374 | 183 302 000 | 2,72 | 55 |
| 2006* | 264 | 178 224 624 | 145 550 000 | 1,82 | 0 |
| Sum | 5 595 | 3 197 |
| Foreslått ubytte i | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| % av netto resultat | Antall aksjer | ||||
| Foreslått utbytte | (100%) eks. bio | Utbetalt utbytte | som utbyttet er | Utbetalt utbytte | |
| År | per aksje | massejustering | (fra foregående år) | fordelt på | per aksje |
| 2015 | 7,00 | 129 % | 405 | 202 717 374 | 2,00 |
| 2014 | 2,00 | 32 % | 324 | 202 717 374 | 1,60 |
| 2013 | 1,60 | 32 % | 243 | 202 717 374 | 1,20 |
| 2012 | 1,20 | 59 % | 203 | 202 717 374 | 1,00 |
| 2011 | 1,00 | 21 % | 304 | 202 717 374 | 1,50 |
| 2010 | 1,50 | 20 % | 243 | 202 717 374 | 1,20 |
| 2009 | 1,20 | 26 % | 0 | 202 717 374 | 0,00 |
| 2008 | 0,00 | 0 % | 55 | 184 317 374 | 0,30 |
| 2007 | 0,30 | 12 % | 0 | 184 317 374 | 0,00 |
| 2006* | 0,00 | 0 % | 0 | 178 224 624 | 0,00 |
| Sum | 15,80 | 1 778 | 8,80 |
* Inkludert 1.722.223 egne aksjer eid gjennom Br. Birkeland AS
Det er et mål for AUSS å maksimere verdiskapningen til det beste for aksjonærene gjennom gode resultater. Over tid er det en målsetning å utbetale i størrelsesorden 20-40% av konsernets netto resultat (eksklusiv verdijustering av biologiske eiendeler) som utbytte.
I 2015 har konsernet kjøpt opp ytterligere 50% av Alfarm Alarko Lerøy (Leroy Turkey), slik at konsernet nå eier 100% av aksjene i selskapet. I tillegg har konsernet kjøpt ytterligere 17% av aksjene i Norsk Oppdrettsservice AS,
slik at konsernet nå eier 51% av aksjene i selskapet.
Oppkjøpet i 2014 var relatert til kjøp av 7,3% av aksjene i Bulandet Fiskeindustri AS fra en eierandel på 68,74% til 76,04%.
Virkningen av transaksjonene kan oppsummeres slik:
| Beløp i MNOK | 2015 | 2014 |
|---|---|---|
| Balanseført verdi av kjøpte ikke-kontrollerende eierinteresser | 60 | 1 |
| Vederlag for eierandelene | -60 | -1 |
| Overskytende belastes egenkapitalen til morselskapets aksjonærer | 0 | 0 |
Austevoll Seafood ASA (AUSS) solgte 18. mars 2016 2.750.000 aksjer (5%) i Lerøy Seafood Group ASA (LSG) til en pris på NOK 355 per aksje, som til sammen utgjør NOK 976,3 millioner. Etter transaksjonen eier AUSS 31.394.281 aksjer i LSG, dette utgjør 57,52% av aksjekapitalen i LSG.
Styret har til hensikt å foreslå for ordinær generalforsamling et utbytte for 2015 på NOK 7,00 per aksje, dette er en endring fra det tidligere kunngjorte
Styret er konsernets overordnede beslutningstaker over forretningsstrategi. Administrasjonen har besluttet forretningssegment basert på informasjonen som er godkjent av styret. Styret mener virksomhetene skal ses på i det enkelte selskaps perspektiv. Flere av de største selskapene som er kontrollert av AUSS er egne børsnoterte selskap, og på det viset naturlig å betrakte som egne segment i konsernet.
Lerøy Seafood Group ASA (LSG) er et Norsk børsnotert selskap notert på Oslo Børs. LSG driver fiskeoppdrett (laks og ørret), samt salg og distribusjon av ulike fiskearter og videreforedling av fiskeprodukter.
Austral Group S.A.A (Austral) ) er et Peruansk selskap notert på børsen i Lima, Peru. Austral driver med produksjon av fiskemel, fiskeolje, fiskehermetikk og frossen fisk. Produksjonen foregår i 4 fiskemel/-olje fabrikker, to hermetikk fabrikker og et fryseri. Austral er et helintegrert selskap, og eier og driver egne fiskefartøy.
Foodcorp Chile S.A (FC) er et Chilensk privateid selskap i den pelagiske sektoren. Selskapet er lokalisert i Coronel og er et helintegrert selskap. FC driver med produksjon av frossen fisk, hermetikk, fiskemel og fiskeolje. Selskapet eier en flåte på 5 moderne snurpe trålere.
NOK 2,20 per aksje.
Styret i AUSS er veldig tilfreds med eierforholdet i LSG, og vil, gjennom deres gjenstående betydningsfulle eierandel, bidra til fortsatt utvikling og verdiøkning. Det er forventet at økt fri flyt i LSG aksjer forbedrer likviditet i aksjen i fremtiden. AUSS har inngått en salgsforbuds periode av de gjenstående aksjene på 90 kalenderdager fra transaksjonen er avsluttet.
Det norske BRBI konsernet eier pelagiske fiskerikonsesjoner som er fordelt på 3 snurpe trålere, i tillegg eier selskapet ett fartøy med rettigheter for fiske etter snøkrabbe. BRBI konsernet eier også 7 lakseoppdrettskonsesjoner på vestkysten av Norge. Selv om BRBI segmentet ikke svarer til det kvantitative rapporteringskravet i henhold til IFRS 8 for rapporterende segment, har administrasjonen konkludert med at dette segmentet skal rapporteres, slik at det kan bli tett fulgt opp av styret.
Pelagia AS er et privateid selskap i den pelagiske sektoren. Pelagia AS er en stor produsent av pelagisk fiskemel, fiskeolje og menneskeføde i Norge, UK og Irland.Selskapet er eid i fellesskap med Kvefi AS og bokført som et felleseid selskap ført etter egenkapitalmetoden.
Austevoll Seafood ASA (morselskap), Austevoll Eiendom AS og Austevoll Laksepakkeri AS, AUSS Laks AS og AUSS Shared Service AS er ikke inkludert i forretningssegmentene. Urealiserte gevinster ved salg mellom forretningssegmenter er eliminert i det konsoliderte resultatregnskapet og er presentert under Annet/elimineringer.
| Food | Pelagia | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 2015 | LSG ASA | Austral Group |
corp Chile |
Br. Birke land AS |
AS 50 % |
Annet/ elim. |
Sum konsern |
| Eksterne driftsinntekter | 13 258 | 1 090 | 490 | 355 | 3 046 | -2 999 | 15 240 |
| Internt salg | 193 | 0 | 0 | 167 | 0 | -360 | 0 |
| Andre gevinster og tap | 34 | 1 | 0 | -1 | 0 | 0 | 34 |
| Sum segment inntekter | 13 485 | 1 091 | 490 | 520 | 3 046 | -3 359 | 15 274 |
| Driftskostnader | -11 671 | -819 | -444 | -414 | -2 687 | 3 005 | -13 030 |
| Driftsresultat før avskrivninger, nedskrivninger og verdijustering |
|||||||
| biologiske eiendeler | 1 814 | 273 | 47 | 106 | 359 | -354 | 2 244 |
| Avskrivninger | -434 | -164 | -64 | -67 | -85 | 64 | -750 |
| Nedskrivninger/reversering av nedskrivninger* |
0 | 8 | -116 | 0 | 0 | 0 | -108 |
| Driftsresultat før verdijustering biologiske eiendeler |
1 380 | 117 | -134 | 39 | 274 | -291 | 1 386 |
| Verdijustering biologiske eiendeler | 189 | 0 | 0 | 58 | 0 | 0 | 247 |
| Driftsresultat | 1 568 | 117 | -134 | 97 | 274 | -291 | 1 633 |
| Inntekter fra tilknyttet selskap | 61 | 0 | 0 | -1 | 23 | 181 | 264 |
| Renteinntekter | 12 | 0 | 2 | 9 | 0 | 18 | 41 |
| Rentekostnader | -126 | -25 | -4 | -24 | -28 | -55 | -263 |
| Netto andre finansposter | -15 | -86 | 0 | 3 | -14 | 8 | -103 |
| Resultat før skatt | 1 501 | 7 | -136 | 84 | 255 | -139 | 1 572 |
| Skattekostnad | -268 | -22 | -7 | -4 | -49 | 61 | -289 |
| Årsresultat | 1 233 | -15 | -143 | 80 | 206 | -78 | 1 283 |
| Ikke-kontrollerende interesser | |||||||
| sin andel av resultat | 509 | -2 | 0 | 53 | 3 | -3 | 561 |
| Andel resultat til aksjonærene i Austevoll Seafood ASA |
724 | -14 | -143 | 27 | 203 | -75 | 722 |
| Andel utbytte til AUSS | 410 | 7 | 125 | 1 | 543 |
* For ytterligere informasjon vedrørende nedskrivninger, se note 15 og 16
| Food | Pelagia | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Austral | corp | Br. Birke | AS | Annet/ | Sum | ||
| 2014 | LSG ASA | Group | Chile | land AS | 50 % | elim. | konsern |
| Eksterne driftsinntekter | 12 402 | 1 069 | 501 | 215 | 2 823 | -2 781 | 14 228 |
| Internt salg | 178 | 0 | 0 | 214 | 0 | -392 | 0 |
| Andre gevinster og tap | 117 | -2 | 0 | 0 | 0 | 0 | 116 |
| Sum segment inntekter | 12 697 | 1 067 | 501 | 429 | 2 823 | -3 173 | 14 344 |
| Driftskostnader | -10 537 | -887 | -421 | -338 | -2 528 | 2 883 | -11 828 |
| Driftsresultat før avskrivninger, nedskrivninger og verdijustering |
|||||||
| biologiske eiendeler | 2 160 | 180 | 79 | 92 | 295 | -290 | 2 516 |
| Avskrivninger | -370 | -138 | -53 | -52 | -85 | 68 | -630 |
| Nedskrivninger/reversering av nedskrivninger* |
-2 | -3 | -25 | 0 | 0 | 0 | -30 |
| Driftsresultat før verdijustering biologiske eiendeler |
1 789 | 39 | 1 | 39 | 210 | -222 | 1 856 |
| Verdijustering biologiske eiendeler | -327 | 0 | 0 | -52 | 0 | 0 | -380 |
| Driftsresultat | 1 461 | 39 | 1 | -13 | 210 | -222 | 1 476 |
| Inntekter fra tilknyttet selskap | 92 | 0 | 0 | 0 | 18 | 107 | 217 |
| Renteinntekter | 21 | 1 | 1 | 5 | 4 | 31 | 63 |
| Rentekostnader | -124 | -18 | -5 | -21 | -58 | -35 | -260 |
| Netto andre finansposter | -17 | -35 | 0 | -4 | -8 | -86 | -150 |
| Resultat før skatt | 1 433 | -13 | -3 | -32 | 166 | -205 | 1 346 |
| Skattekostnad | -329 | -16 | -5 | 6 | -39 | 38 | -346 |
| Årsresultat | 1 104 | -29 | -8 | -26 | 127 | -167 | 1 001 |
| Ikke-kontrollerende interesser sin andel av | |||||||
| resultat | 462 | -3 | 0 | -13 | 2 | -2 | 446 |
| Andel resultat til aksjonærene i | |||||||
| Austevoll Seafood ASA | 642 | -26 | -8 | -13 | 125 | -165 | 555 |
| Andel utbytte til AUSS | 410 | 7 | 417 |
* For ytterligere informasjon vedrørende nedskrivninger, se note 15 og 16
| Sum | Sum investering i Tilknyttede |
||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| eiendeler | anleggsmidler | selskap | Sum gjeld | ||||||
| Segment | 2015 | 2014 | 2015 | 2014 | 2015 | 2014 | 2015 | 2014 | |
| LSG ASA | 13 768 | 12 579 | 662 | 606 | 702 | 598 | 7 579 | 7 211 | |
| Pelagia AS | IA | IA | IA | IA | 1 053 | 898 | IA | IA | |
| Br. Birkeland AS | 1 947 | 1 598 | 58 | 74 | 5 | 60 | 980 | 828 | |
| Andre | 6 006 | 5 974 | 41 | 39 | 6 | 6 | 1 756 | 1 521 | |
| Sum for Norge | 21 721 | 20 151 | 760 | 719 | 1 766 | 1 562 | 10 315 | 9 561 | |
| Austral - Peru | 3 189 | 2 581 | 351 | 282 | 1 | 2 | 1 509 | 1 405 | |
| Foodcorp - Chile | 885 | 870 | 14 | 32 | 0 | 0 | 358 | 276 | |
| Sum | 25 794 | 23 602 | 1 126 | 1 033 | 1 767 | 1 563 | 12 183 | 11 242 |
| Inntekter fordelt på geografiske områder | 2015 | 2014 |
|---|---|---|
| Norge | 2 550 | 2 207 |
| EU | 7 769 | 6 987 |
| Øst Europa | 568 | 1 132 |
| Afrika | 90 | 156 |
| Nord Amerika | 1 040 | 964 |
| Asia | 2 600 | 2 081 |
| Sør Amerika | 623 | 650 |
| Sentral Amerika | 0 | 51 |
| Sum | 15 239 | 14 228 |
Omsetning er fordelt basert på kundens land/destinasjon av salgets utskipning.
| 2015 | 2014 | |
|---|---|---|
| Gevinst og tap ved salg av tomter, bygninger og andre driftsmidler | 22 | 5 |
| Gevinst ved salg av aksjer | 0 | 38 |
| Gevinst på omdanning av forretningsvirksomhet | 12 | 75 |
| Andre gevinster og tap | 0 | -2 |
| Sum andre gevinster og tap | 34 | 116 |
| 2015 | 2014 | |
|---|---|---|
| Lønn og feriepenger | 1 350 | 1 213 |
| Innleid arbeidskraft | 98 | 88 |
| Andre godtgjørelser | 43 | 43 |
| Arbeidsgiveravgift | 161 | 150 |
| Pensjonskostnader (inkl. arbeidsgiveravgift) | 63 | 50 |
| Godtgjørelse til medlemmer av styret | 1 | 1 |
| Andre ytelser | 81 | 64 |
| Sum lønnskostnader | 1 797 | 1 607 |
| Antall årsverk | 4 026 | 4 155 |
Alle selskapene i konsernet tilfredsstiller lovpålagte krav til obligatorisk tjenestepensjons forsikring.
Pensjonsordningene er i hovedsak innskuddsbasert pensjon med eksterne livsforsikringsselskaper.
Noen av selskapene har kontraktsfestet avtalefestet pensjon (AFP) for sine ansatte. AFP-ordningen som gjelder fra og med 01.01.2011 er å anse som en ytelsesbasert flerforetaksordning, men regnskapsføres som en innskuddsordning frem til det foreligger pålitelig og tilstrekkelig informasjon slik at konsernet kan regnskapsføre sin proporsjonale andel av pensjonskostnad, pensjonsforpliktelse og pensjonsmidler i ordningen. Det er imidlertid balanseført en avsetning for å dekke
opp en forventet utbetaling knyttet til en underdekning i den tidligere AFP-ordningen.
Videre har en del av konsernets selskaper en begrenset ytelsesbasert pensjonsordning i livsforsikringsselskaper, der livselskapet har plassert pensjonsmidlene i en portefølje av investeringer. Forsikringsselskapene administrerer alle transaksjoner knyttet til pensjonsordningene. Forventet avkastning av pensjonsmidler er basert på markedspriser på balansedagen og forventet utvikling i perioden hvor pensjonsordningene er gyldig. Beregning av pensjonsforpliktelse er basert på forutsetninger i tråd med anbefalingene i NRS per 31.12.2015. Avvik i forpliktelse som følge av rekalkulering føres over utvidet resultat.
| Pensjonskostnad | 2015 | 2014 |
|---|---|---|
| Pensjonskostnader innskuddsbasert ordning | 50 | 40 |
| Arbeidsgiveravgift innskuddsbasert ordning | 7 | 6 |
| Netto pensjonskostnader innskuddsbasert pensjonsordning | 57 | 45 |
| Netto pensjonskostnader ytelsesbasert pensjonsordning | 6 | 5 |
| Totale pensjonskostnader | 63 | 50 |
| Pensjonsforpliktelser og andre forpliktelser | 2015 | 2014 |
| Pensjonsforpliktelser | 13 | 20 |
| Virkelig verdi av rentebytte avtaler (ref. note 22) | 139 | 149 |
| Andre forpliktelser | 2 | 1 |
| Sum | 154 | 169 |
| 2015 | 2014 | |
|---|---|---|
| Andre renteinntekter | 38 | 48 |
| Andre finansinntekter | 2 | 16 |
| Sum finansinntekter | 40 | 63 |
| Andre rentekostnader | 262 | 245 |
| Valutatap (realiserte og urealiserte) | 91 | 121 |
| Nedskrivning finansielle eiendeler | 0 | 26 |
| Andre finanskostnader | 13 | 19 |
| Sum finanskostnader | 365 | 410 |
| Netto finanskostnader | -325 | -347 |
Resultat per aksje er beregnet ved å dele den delen av årsresultatet som er tilordnet selskapets aksjonærer med et veid gjennomsnitt av antall utstedte ordinære aksjer gjennom året.
| Grunnlag for beregning av resultat per aksje | 2015 | 2014 |
|---|---|---|
| Aksjonærene i Austevoll Seafood ASA sin andel av resultatet | 722 | 555 |
| Antall aksjer per 31.12. (i tusen) | 202 717 374 | 202 717 374 |
| Gjennomsnittlig antall aksjer (i tusen) | 202 717 374 | 202 717 374 |
| Gjennomsnittlig antall aksjer (i tusen) minus egne aksjer | 200 995 151 | 200 995 151 |
| Resultat per aksje | 3,59 | 2,76 |
| Resultat per aksje totalt | 3,59 | 2,76 |
| Resultat per aksje - utvannet | 3,59 | 2,76 |
| Foreslått utbytte per aksje | 7,00 | 2,00 |
Utbyttet som ble utbetalt i 2015 og 2014 var henholdsvis NOK 2,00 og NOK 1,60 per aksje. Det vil bli foreslått et utbytte på NOK 7,00 per aksje i generalforsamlingen
| Konsesjoner fiskeoppdrett |
Konsesjoner pelagisk fiskeri |
Konsesjoner pelagisk fiske |
||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| 2014 | Goodwill | Norge | Norge | Sør-Amerika | Merkenavn | Sum |
| Per 01.01. | ||||||
| Anskaffelseskost | 1 869 | 3 676 | 727 | 921 | 50 | 7 243 |
| Akkumulerte avskrivninger | 0 | -10 | -56 | -4 | 0 | -71 |
| Akkumulerte nedskrivninger | -17 | -18 | 0 | -27 | 0 | -62 |
| Bokført verdi 01.01. | 1 851 | 3 648 | 671 | 891 | 50 | 7 110 |
| Bokført verdi 01.01. | 1 851 | 3 648 | 671 | 891 | 50 | 7 110 |
| Valutadifferanser | 65 | 0 | 0 | 164 | 0 | 229 |
| Reklassifisering | 1 | -1 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Virksomhetssammenslutning | 63 | 176 | 0 | 0 | 0 | 239 |
| Årets tilgang | 0 | 3 | 0 | 9 | 0 | 12 |
| Avskrivninger | 0 | -5 | -13 | -2 | 0 | -19 |
| Nedskrivninger | 0 | 0 | 0 | -2 | 0 | -2 |
| Bokført verdi 31.12. | 1 980 | 3 821 | 658 | 1 060 | 50 | 7 569 |
| Per 31.12. | ||||||
| Anskaffelseskost | 2 004 | 3 854 | 727 | 1 099 | 50 | 7 734 |
| Akkumulerte avskrivninger | 0 | -15 | -69 | -8 | 0 | -92 |
| Akkumulerte nedskrivninger | -24 | -18 | 0 | -31 | 0 | -73 |
| Bokført verdi 31.12. | 1 980 | 3 821 | 658 | 1 060 | 50 | 7 569 |
| - hvorav eiendeler med ubestemt levetid |
1 980 | 3 782 | 487 | 1 060 | 50 | 7 359 |
| - hvorav eiendeler med begrenset levetid |
0 | 39 | 171 | 0 | 0 | 209 |
| - levetid til eiendeler med begrenset levetid (år) |
10-12 år | 13 år |
| 2015 | Goodwill | Konsesjoner fiskeoppdrett Norge |
Konsesjoner pelagisk fiskeri Norge |
Konsesjoner pelagisk fiske Sør-Amerika |
Merkenavn | Sum |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Bokført verdi 01.01. | 1 980 | 3 821 | 658 | 1 060 | 50 | 7 569 |
| Valutadifferanser | 39 | 0 | 0 | 127 | 0 | 165 |
| Reklassifisering | 0 | 10 | 0 | 0 | 0 | 10 |
| Virksomhetssammenslutning | 42 | 60 | 327 | 0 | 0 | 430 |
| Årets tilgang | 0 | 10 | 0 | 0 | 0 | 10 |
| Avskrivninger | 0 | -15 | -17 | -5 | 0 | -36 |
| Nedskrivninger | -108 | 0 | 0 | 0 | 0 | -108 |
| Bokført verdi 31.12. | 1 953 | 3 887 | 969 | 1 180 | 50 | 8 039 |
| 0 | ||||||
| Per 31.12. | ||||||
| Anskaffelseskost | 8 825 | 3 960 | 1 054 | 1 225 | 50 | 15 115 |
| Akkumulerte avskrivninger | 0 | -55 | -86 | -15 | 0 | -155 |
| Akkumulerte nedskrivninger | -6 872 | -18 | 0 | -30 | 0 | -6 921 |
| Bokført verdi 31.12. | 1 953 | 3 887 | 969 | 1 180 | 50 | 8 039 |
| - hvorav eiendeler med ubestemt levetid |
1 953 | 3 858 | 815 | 1 180 | 50 | 7 856 |
| - hvorav eiendeler med begrenset levetid |
0 | 29 | 154 | 0 | 0 | 183 |
| - levetid til eiendeler med begrenset levetid (år) |
10-12 år | 12 år |
Inkludert i oppdrettskonsesjonene over ligger retten til å utnytte vannfall. Denne retten er tidsbegrenset.
Hvert enkelt underkonsern av AUSS-konsernet anses å utgjøre en gruppe av KGE-er for det formål å fordele goodwill for nedskrivningstesting. Goodwill og immaterielle eiendeler med ubestemt utnyttbar levetid avskrives ikke, men testes for verdifall minst én gang i året, og ellers når det foreligger indikasjoner på verdifall, og skrives ned dersom verdien ikke lenger kan forsvares. Bruksverdi benyttes som hovedregel i forbindelse med fastsetting av gjenvinnbart beløp. Bruksverdi estimeres som nåverdi av fremtidige kontantstrømmer. Nåverdien
blir sammenlignet med bokført verdi per KGE eller gruppe av KGEer. Nåverdiberegningen bygger på budsjett for kommende år, samt estimerte resultater for de påfølgende fire neste årene. For perioden etter dette er det beregnet en terminalverdi. Terminalverdien er beregnet ved Gordons formel.
Goodwill og immaterielle eiendeler med ubestemt utnyttbar levetid (som ikke avskrives) er fordelt på de ulike underkonsern som følger:
| Bokført verdi immaterielle eiendeler per KGE | Goodwill | Konsesjoner | Varemerke | Sum |
|---|---|---|---|---|
| Lerøy Seafood Group ASA | 1 413 | 3 712 | 50 | 5 175 |
| Br. Birkeland AS | 258 | 1 145 | - | 1 403 |
| Austral Group S.A.A | 282 | 820 | - | 1 101 |
| Foodcorp Chile S.A | - | 361 | - | 361 |
| Sum | 1 952 | 6 038 | 50 | 8 039 |
LSG er et helintegrert sjømatselskap, og har hele verdikjeden fra rogn, yngel, smolt, oppdrett av atlantisk laks og ørret, videreforedling, samt salg og distribusjon. LSG har 26 konsesjoner i Troms, 57 konsesjoner i Midt-Norge og 63 konsesjoner på Vestlandet. Ved testing av mulig verdifall er det benyttet en diskonteringsrente (WACC) før skatt på 7,7 %, WACC etter skatt på 5,6%, nominell vekstrate på 2,5 % og forventet inflasjon på 2,5 %. Test av verdifall for LSG ga ikke grunnlag for nedskrivning av goodwill eller immaterielle eiendeler med ubestemt levetid hverken i 2015 eller 2014. Ledelsens beregninger er robust mot rimelige endringer i forutsetninger i fremtiden, og en endring på alle vesentlige elementer med 10-15% vil ikke medføre behov for nedskrivning. Historisk har det vært en betydelig produksjonsvekst per lisens i Norge. Modellen antar en lav vekst i volum, som er en svært konservativ forutsetning. Det er sannsynlig at en slik lav vekst ville ført til en marginekspansjon, som modellen i svært liten grad forutsetter.
BRBI har fire fiskefartøy, hvorav tre fartøy er pelagiske ringnot/trålfartøy. To fartøy har hver 650 basistonn ringnotkonsesjon og 1,425 trålkonsesjon, og ett fartøy har 471 basistonn ringnotkonsesjon. Ett fartøy fisker snøkrabbe og har fabrikk om bord for ferdigstillelse av produktet. Videre har BRBI syv konsesjoner for oppdrett av atlantisk laks og ørret på Vestlandet. For konsesjoner knyttet til pelagisk fiskeri er siste kjente omsetningsverdier lagt til grunn for testing av verdifall, og det viser god margin i forhold til bokførte verdier. Ved testing av mulig verdifall på konsesjoner knyttet til havbruk er det benyttet en diskonteringsrente (WACC) før skatt på 7,7 %, WACC etter skatt på 5,6%, nominell vekstrate på 2,5 % og forventet inflasjon på 2,5 %. Test av verdifall for BRBI ga ikke grunnlag for nedskrivning av goodwill eller immaterielle eiendeler med ubestemt levetid hverken i 2015 eller 2014. Ledelsens beregninger for konsesjoner innen havbruk er robust mot rimelige endringer i forutsetninger i fremtiden.
Austral er et helintegrert fiskeriselskap innen fangst, videreforedling og salg. Austral har fiskerettigheter for anchoveta og hestmakrell/makrell i Peru. Selskapet har kvoter på anchoveta som utgjør 6,87 % av den peruanske totaltkvoten i senter/nord, og i underkant av 4% i sør Peru. Austral sine produkter er fiskemel og -olje, samt hermetikk og frosne produkter for direkte
konsum. Australs virksomhet er basert på villfanget fisk, og bærekraftig forvaltning av ressursene er grunnpilaren for å bevare varige verdier knyttet til konsesjonene. Videre vil naturlige værfenomener påvirke forholdene i havet og kunne gi en kortperiodisk påvirkning av biomassen og kvotestørrelsene fra år til år. Det er to hovedsesonger for anchoveta, første sesong i perioden april-juli og andre sesong i perioden november - januar. Forvaltningen av ressursen ivaretas av Instituto del Mar de Peru (IMARPE). IMARPE foretar tokt i forkant av hver fiskerisesong og med bakgrunn i disse biomassemålingene blir det gitt anbefaling om kvotestørrelse. Ved testing av mulig verdifall er det benyttet kontantstrømmer etter skatt og tilsvarende en diskonteringsrente (WACC) etter skatt på 8,4 %, nominell vekstrate på 2,0% og forventet inflasjon på 2,0%. Modellen forutsetter prisforventninger for produktene basert på rapporten OECD-FAO Agricultural Outlook 2015-2024. Modellen benytter dagens kostnadsnivåer regulert for vekst. Modellen antar i terminalleddet en totalkvote for anchoveta i senter/nord på 4,5 millioner tonn, og 0,3 millioner tonn i sør, totalt 4,8 millioner tonn. Dette er i den nedre del av utfallsrommet i totalkvote de siste 15 år (se graf). Test av verdifall for Austral ga ikke grunnlag for nedskrivning av goodwill eller immaterielle eiendeler med ubestemt levetid hverken i 2015 eller 2014. Ved benyttet WACC og beste estimat for kvote i terminalleddet, viser testene at verdien er intakt også for rimelige endringer i prisoppnåelse for fiskemel og – olje. Fiskemelspris benyttet i terminalleddet er USD 1.452. Til sammenligning så var snittpris på fiskemel FOB Peru i 2015 USD 1.661 og i 2014 USD 1.601 (Kilde: SUNAT)
FC er et helintegrert fiskeriselskap innen fangst, videreforedling og salg. FC har fiskerettigheter etter hestmakrell, makrell, blekksprut, sardin og anchoveta i Chile. Selskapet har 9,1 % av kvoten for hestmakrell, for flåtegruppen som selskapets fartøy tilhører, sør i Chile. FC leverer frosne produkter og hermetikk for direkte konsum, samt fiskemel og-olje. FC baserer virksomheten på villfanget fisk, og bærekraftig forvaltning av ressursene er grunnpilaren for å bevare varige verdier knyttet til konsesjonene. Videre vil naturlige værfenomener påvirke forholdene i havet og kunne gi kortperiodisk påvirkning av biomassen og derav størrelsen på kvotene fra år til år. Hestmakrellbestanden i det sørlige Stillehavet har vært hardt beskattet, og det lykkes ikke før i 2011 å få på plass en felles forvaltning av bestanden. Forvaltningen ivaretas av South Pacific Regional Fisheries Management Organisation (SPRFMO) som foretar målinger og estimere størrelsen på bestanden som igjen danner grunnlag for den totale kvotefastsettelsen for det enkelte år. Det ble i 2012 for første gang fastsatt totale kvoter (TAC), og dette på et svært lavt nivå historisk. Det har vært en gradvis økning i de totale kvotene i årene etter dette. Den forvaltningen som nå er på plass forventes å gi en gradvis økning i biomassen fremover. Ved testing av mulig verdifall er det benyttet kontantstrømmer etter skatt og tilsvarende en diskonteringsrente (WACC) etter skatt på 8,8 %, nominell vekstrate på 2,0 % og forventet inflasjon på 2,0 %. Modellen forutsetter prisforventninger for produktene basert på rapporten OECD-FAO
Agricultural Outlook 2015-2024. Modellen benytter dagens kostnadsnivå regulert for vekst. Råstoffvolum som er lagt til grunn i modellen er konservativ og baserer seg på SPRFMO sine modeller med forventning om oppbygging av hestmakrellbestanden til en «spawning stock biomass» på 5,5 millioner tonn i løpet av en femårsperiode. Modellen antar i terminalleddet en totalkvote for Chile på hestmakrell i størrelsesorden 616.000 tonn. Dette er lave volum i historisk sammenheng (se graf). Følsomhet knyttet til tilgang på råstoff og anvendelse av råstoff er stresstestet, og basert på dette har man valgt å nedskrive goodwill knyttet til virksomheten, totalt MNOK 116.
Hestmakrell kvoter og fangst Chile (figur i 1.000 tonn)
| 2014 | Tomter | Prosjekter under arbeid |
Bygninger/ fast eiendom |
Maskiner og annlegg |
Skip | Sum |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Per 01.01. | ||||||
| Anskaffelseskost | 176 | 223 | 1 896 | 5 181 | 1 857 | 9 334 |
| Akkumulerte avskrivninger | 0 | -1 | -490 | -3 052 | -1 149 | -4 692 |
| Akkumulerte nedskrivninger | -19 | 0 | -54 | -88 | -29 | -189 |
| Balanseført verdi 01.01. | 158 | 223 | 1 352 | 2 041 | 680 | 4 453 |
| Balanseført verdi 01.01. | 158 | 223 | 1 352 | 2 041 | 680 | 4 453 |
| Omregningsdifferanser | 14 | 30 | 81 | 167 | 56 | 349 |
| Reklassifisering | 0 | -150 | 27 | 99 | 26 | 3 |
| Overtakelse ved virksomhets sammenslutning |
1 | 0 | 23 | 39 | 0 | 64 |
| Tilgang | 33 | 236 | 120 | 550 | 82 | 1 022 |
| Avgang | -10 | -12 | -111 | -579 | -10 | -721 |
| Avskrivning | 0 | 0 | -82 | -419 | -110 | -611 |
| Avskrivning avhendet virksomhet | 0 | 0 | 15 | 362 | 4 | 380 |
| Reklassifisering avhendet virksomhet | 0 | 0 | 0 | -21 | 0 | -21 |
| Nedskrivning* | -2 | 0 | -3 | -2 | -29 | -35 |
| Reversering av nedskrivning | 0 | 0 | 0 | 6 | 0 | 7 |
| Reversering av nedskrivning ved salg/ fisjon |
4 | 0 | 24 | 34 | 0 | 61 |
| Bokført verdi 31.12. | 198 | 327 | 1 446 | 2 278 | 700 | 4 949 |
| Per 31.12. | ||||||
| Anskaffelseskost | 217 | 328 | 2 070 | 5 611 | 2 209 | 10 435 |
| Akkumulerte avskrivninger | 0 | -1 | -592 | -3 282 | -1 445 | -5 320 |
| Akkumulerte nedskrivninger | -18 | 0 | -33 | -51 | -64 | -166 |
| Bokført verdi 31.12. | 198 | 326 | 1 446 | 2 278 | 699 | 4 949 |
| Bokført verdi av finansielle leieavtaler som er inkludert ovenfor |
0 | 0 | 16 | 677 | 4 | 698 |
| Avskrivning på finansielle leieavtaler | ||||||
| som er inkludert ovenfor | 0 | 0 | 1 | 94 | 12 | 107 |
* Nedskrivning i 2014 er i hovedsak relatert til fiskebåter i Chile
| 2015 | Tomter | Prosjekter under arbeid |
Bygninger/ fast eiendom |
Maskiner og annlegg |
Skip | Sum |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Balanseført verdi 01.01. | 198 | 326 | 1 446 | 2 278 | 699 | 4 949 |
| Omregningsdifferanser | 13 | 14 | 78 | 44 | 27 | 176 |
| Reklassifisering | 0 | -200 | 28 | 126 | 46 | 0 |
| Overtakelse ved virksomhets sammenslutning |
21 | 0 | 7 | 19 | 24 | 71 |
| Tilgang | 77 | 101 | 61 | 598 | 279 | 1 115 |
| Avgang | -43 | -5 | -51 | -49 | -2 | -151 |
| Avskrivning | 0 | 0 | -87 | -497 | -125 | -709 |
| Avskrivning avhendet virksomhet | 0 | 0 | 35 | 33 | 0 | 69 |
| Reversering av nedskrivning | 0 | 0 | 1 | 7 | 1 | 8 |
| Reversering av nedskrivning ved salg/ fisjon |
1 | 0 | 0 | 1 | 0 | 3 |
| Bokført verdi 31.12. | 267 | 236 | 1 518 | 2 560 | 948 | 5 531 |
| Per 31.12. | ||||||
| Anskaffelseskost | 283 | 236 | 2 223 | 6 514 | 2 764 | 12 020 |
| Akkumulerte avskrivninger | 0 | -1 | -673 | -3 906 | -1 764 | -6 342 |
| Akkumulerte nedskrivninger | -16 | 0 | -32 | -48 | -51 | -146 |
| Bokført verdi 31.12. | 267 | 236 | 1 518 | 2 560 | 948 | 5 531 |
| Bokført verdi av finansielle leieavtaler | ||||||
| som er inkludert ovenfor | 0 | 0 | 54 | 829 | 292 | 1 175 |
| Avskrivning på finansielle leieavtaler som er inkludert ovenfor |
0 | 0 | 9 | 224 | 37 | 269 |
Tilgang på anleggsmidler inkluderer kapitaliserte renter på MNOK 0 i 2015 og MNOK 2 i 2014.
| De registrerte beløpene i balansen fordeler seg som følger: | 2015 | 2014 |
|---|---|---|
| Tilknyttede selskap | 714 | 665 |
| Felleskontrollert virksomhet | 1 053 | 898 |
| Per 31.12. | 1 767 | 1 563 |
| De registrerte beløpene i resultatregnskapet fordeler seg som følger: | 2015 | 2014 |
| Tilknyttede selskap | 61 | 93 |
| Felleskontrollert virksomhet | 203 | 125 |
| Per 31.12. | 264 | 217 |
Under vises de tilknyttede selskapene som er av vesentlig betydning for konsernet per 31.12.15:
| Navn | Sted | Stemmeandel | Bokførings metode |
|---|---|---|---|
| 2014 og 2015 | |||
| Norskott Havbruk AS | Norge | 50,00 % | Egenkapital metoden |
| Seistar Holding AS | Norge | 50,00 % | Egenkapital metoden |
I tillegg har konsernet andeler i følgende selskaper oppført i regnskapet som tilknyttede selskaper;
| Name | Sted | Stemme- og eierandel i begynnelsen av året |
Stemme- og eierandel i slutten av året |
Bokført verdi av investering |
|---|---|---|---|---|
| Lerøy Schlie | Danmark | 0,00 % | 50,00 % | 5 |
| Kirkenes Processing AS | Norge | 0,00 % | 50,00 % | 4 |
| Romsdal Processing AS | Norge | 50,00 % | 50,00 % | 4 |
| Sørsmolt AS | Norge | 49,00 % | 49,00 % | 7 |
I tabellene under vises den summerte finansielle informasjonen over de mest vesentlige tilknyttede selskapene i konsernet, samt sum av alle tilknyttede selskap.
| Navn | Norskott Havbruk AS | Seistar Holding AS | |||
|---|---|---|---|---|---|
| Årsslutt | 2015 | 2014 | 2015 | 2014 | |
| Summert totalinntekt | |||||
| Inntekter | 1 498 | 1 385 | 112 | ||
| Resultat før skatt | 90 | 239 | 38 | I/A | |
| Resultat etter skatt | 83 | 191 | 35 | ||
| Summert balanse | |||||
| Sum kortsiktige eiendeler | 1 036 | 991 | 71 | ||
| Sum kortsiktig gjeld | -215 | -227 | -23 | I/A | |
| Sum anleggsmidler | 880 | 693 | 135 | ||
| Sum langsiktig gjeld | -553 | -417 | -74 | ||
| Netto eiendeler | 1 149 | 1 041 | 110 | - | |
| Valutadifferanser | |||||
| Renter i tilknyttet selskap | |||||
| Bokført verdi i AUSS | 606 | 552 | 76 | - |
Informasjonen over reflekterer beløp presentert i regnskapet til de tilknyttede selskapene (ikke Austevoll Seafood ASA sin andel) justert for forskjeller i regnskapsprinsipper mellom konsernet og de tilknyttede selskapene.
Avstemming av den finasielle informasjonen.
| Norskott | ||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Navn | Havbruk AS* | Seistar Holding AS | Andre | Sum | ||||
| Årsslutt | 2015 | 2014 | 2015 | 2014 | 2015 | 2014 | 2015 | 2014 |
| Per 01.01. | 552 | 433 | 0 | 113 | 50 | 665 | 778 | |
| Tilgang | 0 | 0 | 62 | 2 | 56 | 63 | 56 | |
| Avgang | 0 | 0 | 0 | -84 | -0 | -84 | -289 | |
| Andel av overskudd/(tap) | 41 | 96 | 18 | I/A | 2 | 3 | 61 | 93 |
| Valutadifferanser | 58 | 59 | 0 | -1 | 1 | 58 | 59 | |
| Utbytter | -46 | -36 | -3 | 0 | 0 | -49 | -36 | |
| Andre egenkapitalendringer | 0 | 0 | 0 | -1 | 4 | -1 | 4 | |
| Per 31.12. | 606 | 552 | 76 | 32 | 113 | 714 | 665 |
* Norskott Havbruk konsern driver virksomhet gjennom datterselskaper i Skottland. Valutadifferanser vedrører omregning av datterselskaper fra GBP til NOK.
| Bokførings | ||||
|---|---|---|---|---|
| Investering i felleskontrollert selskap | Sted | Virksomhet | Stemmeandel | metode |
| Pelagia AS | Norge | Pelagisk | 50 % | Egenkapital metoden |
Pelagia AS er et privat selskap, og det er ikke noen markedspriser tilgjengelige på aksjene.
Tabellen under viser 100% andelen av eiendeler og gjeld, inntekter og resultat som er ført etter egenkapitalmetoden.
| Pelagia AS | ||||
|---|---|---|---|---|
| Eiendeler | 2015 | 2014 | ||
| Kontanter og kontantekvivalenter | 175 | 421 | ||
| Andre omløpsmidler | 1 373 | 1 893 | ||
| Sum kortsiktige eiendeler | 1 548 | 2 314 | ||
| Finansiell gjeld (foruten leverandørgjeld) | -194 | -1 092 | ||
| Annen kortsiktig gjeld (inkludert leverandørgjeld) | -419 | -587 | ||
| Sum kortsiktig gjeld | -613 | -1 679 | ||
| Anleggsmidler | 2 940 | 2 725 | ||
| Langsiktig finansiell gjeld | -1 433 | -1 147 | ||
| Annen langsiktig gjeld | -143 | -303 | ||
| Netto langsiktig gjeld | 1 364 | 1 275 | ||
| Minoritetsinteresser | -109 | |||
| Sum eiendeler | 2 190 | 1 910 | ||
| Inntekter | 6 092 | 5 646 | ||
| Av- og nedskrivning | -169 | -169 | ||
| Driftskostnader | -5 375 | -5 056 | ||
| Renteinntekter | 0 | 8 | ||
| Rentekostnader | -56 | -115 | ||
| Andre finanskostnader | 18 | 20 | ||
| Resultat før skatt | 510 | 333 | ||
| Skattekostnad | -97 | -79 | ||
| Resultat etter skatt | 413 | 254 | ||
| Annen totalinntekt | 0 | 87 | ||
| Totalinntekt | 413 | 341 |
| Pelagia AS | |||
|---|---|---|---|
| Avstemming av summert finansiell informasjon 50% andel | 2015 | 2014 | |
| Per 01.01. | 898 | 0 | |
| Tilgang | 0 | 749 | |
| Andel av overskudd/(tap) | 203 | 125 | |
| Annen inntekt fra totalresultat | 49 | 3 | |
| Valutadifferanser | 28 | 0 | |
| Utbytter | -125 | 0 | |
| Andre egenkapitalendringer | -1 | 21 | |
| Bokført verdi per 31.12. | 1 053 | 898 |
| Investering i felleskontrollert | Naturlig | Bokførings | |||
|---|---|---|---|---|---|
| forretningsvirksomhet | Sted | Virksomhet | Stemmeandel | tilknytning | metode |
| Marfood S.A. | Chile | Fiskeolje/fiskemel | 46 % | 1) | Forholdsmessig |
1) Marfood S.A. ble etablert for å følge opp samarbeidet med Alimar S.A om felleskontrollert forretningsvirksomhet for produksjon og markedsføring/salg av fiskemel/olje og frosne produkt. Samarbeidet var etablert under forutsetning av at Foodcorp Chile S.A eide sine egne anleggsmidler. Samarbeidet med Alimar S.A. opphørte 31.12.2015.
Følgende beløp representerer konsernets regnskapsførte andel av eiendeler og gjeld, inntekter og resultat i den felleskontrollerte forretningsvirksomheten.
| Marfood S.A. | ||
|---|---|---|
| Eiendeler | 2015 | 2014 |
| Kontanter og kontantekvivalenter | 9 | 10 |
| Andre omløpsmidler | 200 | 125 |
| Anleggsmidler | 11 | 6 |
| Sum eiendeler | 220 | 141 |
| Langsiktig finansiell gjeld | 109 | 51 |
| Annen langsiktig gjeld | 83 | 68 |
| Sum gjeld | 191 | 119 |
| Sum egenkapital | 28 | 21 |
| Sum egenkapital og gjeld | 220 | 141 |
| Inntekter | 350 | 369 |
| Driftskostnader | -344 | -354 |
| Av- og nedskrivning | -1 | 0 |
| Renteinntekter | 0 | 0 |
| Rentekostnader | -2 | -2 |
| Andre finanskostnader | -1 | -1 |
| Resultat før skatt | 2 | 12 |
| Skattekostnad | -1 | -3 |
| Resultat etter skatt | 1 | 10 |
| Annen utvidet inntekt | 0 | 2 |
| Totalinntekt | 1 | 12 |
| Eierandel/ | Anskaffelses | |||
|---|---|---|---|---|
| 2015 Selskap | Forretningssted | stemmeandel | kost | Virkelig verdi |
| Euro-Terminal AS | Bergen, Norge | 16,70 % | 22 | 26 |
| Bulandet Eiendom AS | Bulandet, Norge | ubetydelig | 1 | 1 |
| DNB - Private Equity fund | Norge | ubetydelig | 6 | 6 |
| Andre aksjer | ubetydelig | 0 | 0 | |
| Sum anleggsmidler | 30 | 33 |
| Eierandel/ | Anskaffelses | |||
|---|---|---|---|---|
| 2014 Selskap | Forretningssted | stemmeandel | kost | Virkelig verdi |
| Euro-Terminal AS | Bergen, Norge | 16,70 % | 22 | 26 |
| Bulandet Eiendom AS | Bulandet, Norge | ubetydelig | 1 | 1 |
| DNB - Private Equity fund | Norge | ubetydelig | 6 | 6 |
| Andre aksjer | ubetydelig | 1 | 1 | |
| Sum anleggsmidler | 30 | 34 |
| Avstemming av bokført verdi av investering i andre aksjer | 2015 | 2014 |
|---|---|---|
| Per 01.01. | 34 | 31 |
| Tilgang ved virksomhetssammenslutninger | 0 | 0 |
| Tilgang | 0 | 2 |
| Netto gevinster og tap | -1 | 0 |
| Per 31.12. | 33 | 34 |
| Fratrekk: andel anleggsmidler | -33 | -34 |
| Andel omløpsmidler | 0 | 0 |
Det er ingen nedskrivninger på investering i andre aksjer i 2015 og 2014.
| Investering i andre aksjer per valuta | 2015 | 2014 |
|---|---|---|
| NOK | 33 | 34 |
| Sum | 33 | 34 |
| 2015 | 2014 | |
|---|---|---|
| Kundefordringer | 1 687 | 1 672 |
| Fratrekk: avsetning for tap på kundefordringer | -32 | -35 |
| Kundefordringer - netto | 1 655 | 1 638 |
| Andre kortsiktige fordringer | ||
| Forskuddsbetalinger | 78 | 51 |
| Kundefordring på nærstående parter | 1 | 11 |
| Lån til nærstående parter | 6 | 3 |
| Kortsiktige utlån | 36 | 19 |
| Offentlige avgifter og skatter til gode | 259 | 258 |
| Valutaterminkontrakter og balanseført eiendel som følge av virkelig verdisikring | 75 | 73 |
| Til gode forsikringserstatninger | 15 | 6 |
| Kortsiktige lån | 66 | 68 |
| Fordringer ved salg av anleggsmidler | 7 | 5 |
| Andre kortsiktige fordringer | 78 | 199 |
| Sum andre kortsiktige fordringer | 621 | 693 |
| Sum kortsiktige fordringer | 2 276 | 2 330 |
| Andre langsiktige fordringer | ||
| Lån til nærstående parter | 21 | 16 |
| Lån til tredjeparter | 25 | 20 |
| Andre langsiktige fordringer | 16 | 30 |
| Sum andre langsiktige fordringer | 61 | 67 |
| Aldersfordelingen av kundefordringer som er forfalt, men ikke nedskrevet: | ||
| 0 til 3 måneder | 341 | 392 |
| 3 til 6 måneder | 7 | 45 |
| Over 6 måneder | 18 | 25 |
| Sum | 365 | 462 |
| Aldersfordelingen av kundefordringer som er forfalt, og nedskrevet | ||
| 0 til 3 måneder | 2 | 2 |
| 3 til 6 måneder | 0 | 10 |
| Over 6 måneder | 15 | 13 |
| Sum | 18 | 24 |
Konsernets kundefordringer på MNOK 1.655 er delvis dekket av kredittforsikring eller andre sikringsformer. Nominelt beløp for kundefordringer per 31.12 var MNOK 1.687, mens avsetninger for forventede tap var MNOK 32.
Kundefordringer som er forfalt, men ikke nedskrevet var MNOK 365 per 31.12. Største delen av kundefordringer som er forfalt, men ikke nedskrevet, gjelder datterselskapet Lerøy Seafood Group ASA (LSG) med MNOK 340 av det forfalte beløpet. Per utgangen av februar 2016 er mer enn 95% av kundefordringene relatert til LSG innbetalt.
| Valuta | 2015 | 2014 |
|---|---|---|
| USD | 361 | 438 |
| GBP | 59 | 38 |
| EUR | 691 | 626 |
| NOK | 710 | 771 |
| CLP | 50 | 36 |
| PEN | 113 | 172 |
| SEK | 218 | 207 |
| Andre | 73 | 42 |
| Sum | 2 276 | 2 330 |
| Endringen i delkrederavsetning for kundefordringer er som følger: | ||
| Per 01.01. | -35 | -32 |
| Årets endring i avsetninger | -2 | -1 |
| Årets avsetning for tap på fordringer | 2 | 0 |
| Valutadifferanser | 3 | -1 |
| Per 31.12. | -32 | -35 |
| 2015 | 2014 | |
|---|---|---|
| Råvarer | 359 | 310 |
| Varer i arbeid | 67 | 14 |
| Ferdigvarer | 555 | 529 |
| Nedskrivninger som følge av verdifall og ukurans | -15 | -13 |
| Sum | 966 | 839 |
| Kostnadsført nedskrivning av varelager | 1 | 12 |
Konsernet innregner og måler biologiske eiendeler (fisk i sjø) til virkelig verdi. Det henvises til prinsippnoten for nærmere beskrivelse.
den balanseførte verdien av biologiske eiendeler mellom begynnelsen og slutten av inneværende periode. Volum i kolonnen til høyre er oppgitt som levende vekt målt i tonn (LWT).
Tabellen nedenfor viser en avstemming av endringer i
| Avstemming av endringer i balanseført verdi |
Rogn, yngel, smolt og rensefisk |
Fisk i sjø (laks og ørret) |
Virkelig verdi justering |
Sum biologiske eiendeler |
Volum fisk i sjø (LWT) |
|---|---|---|---|---|---|
| Biologiske eiendeler 31.12.2013 | 193 | 2 582 | 1 186 | 3 961 | 109 022 |
| Herav slakteklar fisk i sjø (> 4 kg LWT) | 0 | 768 | 459 | 1 227 | 41 529 |
| Endringer i 2014 | |||||
| Økning fra biologisk omdanning og tilvekst | 448 | 4 830 | 0 | 5 279 | 204 758 |
| Økning fra virksomhetssammenslutning (oppkjøp) |
0 | 73 | 0 | 73 | 2 574 |
| Reduksjon som følge av høsting (utslakt) | -439 | -4 498 | 0 | -4 937 | -198 589 |
| Reduksjon som følge av dødelighet | 0 | -114 | 0 | -114 | -4 367 |
| Reduksjon som følge av rømning | 0 | 0 | 0 | 0 | -1 |
| Endring i virkelig verdi (fisk i sjø) | 0 | 0 | -378 | -378 | 0 |
| Biologiske eiendeler 31.12.2014 | 203 | 2 872 | 808 | 3 882 | 113 397 |
| Herav slakteklar fisk i sjø (> 4 kg LWT) | 804 | 459 | 1 263 | 39 360 | |
| Endringer i 2015 | |||||
| Økning fra biologisk omdanning og tilvekst | 573 | 5 546 | 0 | 6 119 | 200 744 |
| Økning fra virksomhetssammenslutning (oppkjøp) |
4 | 0 | 0 | 4 | 0 |
| Reduksjon som følge av salg | -33 | -263 | 0 | -296 | -9 429 |
| Reduksjon som følge av høsting (utslakt) | -503 | -4 758 | 0 | -5 260 | -186 371 |
| Reduksjon som følge av dødelighet | 0 | -111 | 0 | -111 | -3 983 |
| Reduksjon som følge av rømning | 0 | -8 | 0 | -8 | -332 |
| Endring i virkelig verdi (fisk i sjø) | 0 | 0 | 245 | 245 | 0 |
| Biologiske eiendeler 31.12.2015 | 244 | 3 278 | 1 052 | 4 574 | 114 026 |
| Herav slakteklar fisk i sjø (> 4 kg LWT) | 0 | 815 | 533 | 1 349 | 35 107 |
Tabellen nedenfor viser hvordan totalvolumet for fisk i sjø er fordelt med henblikk på vekt. Laks og ørret regnes som slakteklar når den har en levende vekt over 4 kg.
| Volum (LWT) - Oversikt over beholdning fisk i sjø 31.12. | 2015 | 2014 |
|---|---|---|
| Fisk i sjø, 0 - 1 kg | 12 105 | 12 001 |
| Fisk i sjø, 1 - 2 kg | 15 086 | 15 256 |
| Fisk i sjø, 2 - 3 kg | 11 865 | 13 864 |
| Fisk i sjø, 3 - 4 kg | 39 862 | 32 917 |
| Fisk i sjø, over 4 kg | 35 107 | 39 360 |
| Fisk i sjø, totalt laks og ørret | 114 026 | 113 398 |
| Herav ørret | 24 363 | 15 899 |
| Antall individ totalt (i 1000) | 57 147 | 57 626 |
I resultatført verdijustering på biomasse inngår verdiendring på fishpool kontrakter. Fishpoolkontrakter regnskapsføres til virkelig verdi og inngår i andre
kortsiktige fordringer eller annen kortsiktig gjeld. Det vises til note 3 om finansielle instrumenter for mer informasjon.
| Resultatført verdijustering biologiske eiendeler | 2015 | 2014 |
|---|---|---|
| Verdijustering biologiske eiendeler | 245 | -378 |
| Verdijustering Fishpoolkontrakter | 2 | -1 |
| Samlet resultatført verdijustering | 247 | -380 |
| Benyttede parametere for beregning av virkelig verdi | 2015 | 2014 |
|---|---|---|
| Benyttet spotpris for laks, 31.12. | 57,44 | 43,60 |
| Benyttet spotpris for ørret, 31.12. | 40,60 | 43,27 |
| Kontraktsandel laks, hensyntatt i beregningen av virkelig verdi | 33 % | 26 % |
| Kontraktsandel ørret, hensyntatt i beregningen av virkelig verdi | 13 % | 23 % |
| Gjennomsnittspris benyttet ved beregning av virkelig verdi for laks, alle størrelser * | 52,83 | 42,93 |
| Gjennomsnittspris benyttet ved beregning av virkelig verdi for ørret, alle størrelser * | 40,92 | 43,26 |
* Pris før justering for kvalitetsnedgraderinger og transportkostnader
Konsernet ser på all rømning som alvorlig. I forbindelse med den kraftige stormen "Nina" den 10. og 11. januar 2015, som gjorde store ødeleggelser på vestlandet, inkludert en merd som tilhørte Sjøtroll Havbruk AS, rømte 332 tonn med regnbueørret fra lokaliteten Angelskår i Osterfjorden. Virkelig verdi på fisken som rømte utgjorde ca. 10 millioner kroner. I tillegg påløp ytterligere kostnader på 3,5 millioner kroner. Av dette ble 3,2 millioner kroner dekket av forsikring. Gjenfangsten på den rømte ørreten var 90 %.
Når det gjelder tillatt lusenivå, har Norge de klart strengeste reglene i verden, og lusebekjempelse er en betydelig kostnad i 2015, som det også var i 2014. I 2015 har konsernet betydelig økt sine investeringer i forebyggende tiltak. Antall behandlinger er i 2015 redusert med omlag 35 % sammenlignet med 2014. Samtidig er kostnader på forebyggende og behandlende tiltak i 2015 høyere enn i 2014. Behandling og forebyggende kost utgjør per utgangen av 2015 er omlag NOK 2,5 per kg LWT.
Sensommer og høst 2015 oppstod en svært utfordrende lusesituasjon i Region Midt. Det ble iverksatt forsert utslakting på flere lokaliteter. Lokalitetene hadde en total beholdning på 6,8 millioner individ, og samlet biomasse på disse lokaliteter var omlag 25 000 LWT. I henhold til opprinnelig planlagt produksjonsplan skulle fisken nå en samlet biomasse på omlag 41 000 LWT.
Tabellen under viser konsernets valutaterminkontrakter per 31.12.2015. Kontraktene gjelder kjøp (-) /salg (+) av valuta mot norske kroner.
| Valuta | Valutabeløp terminkontrakt |
Termin kurs valuta |
Termin beløp NOK |
Valutakurs 31.12.2015 |
Beregnet virkelig verdi terminkontrakter |
|---|---|---|---|---|---|
| EUR | 97 | 9,220 | 896 | 9,616 | -38 |
| USD | 34 | 8,657 | 298 | 8,799 | -5 |
| SEK | 223 | 99,579 | 222 | 104,670 | -11 |
| JPY | 6 768 | 0,071 | 482 | 0,073 | -13 |
| GBP | 15 | 12,824 | 195 | 13,050 | -3 |
| AUD | 5 | 6,008 | 31 | 6,433 | -2 |
| DKK | 46 | 126,121 | 58 | 128,860 | -1 |
| CHF | 1 | 8,701 | 8 | 8,896 | 0 |
| Sum | -75 | ||||
| 2015 | 2014 | ||||
| Balanseført eiendel (+) / gjeld (-) som følge av virkelig verdi sikring | -75 | -73 |
Noen enheter i konsernet benytter virkelig verdi sikring for valutarisiko knyttet til inngåtte salgsavtaler/ leveringskontrakter (sikret objekt). Valutarisikoen knyttet til leveringskontraktene blir sikret ved hjelp av valutaterminkontrakter og flervaluta kassakreditt (sikringsinstrument). Akkumulert endring i virkelig verdi på leveringskontraktene som følge av endringer i valutakurser blir regnskapsført som en eiendel eller forpliktelse, med resultatføring av gevinst eller tap på samme linje som gevinst eller tap knyttet til sikringsinstrumentet, se også note 19.
Noen enheter i konsernet har inngått rentebytteavtaler. To av disse er med DnB Bank ASA til en fast rente, den
første ble inngått i november 2011 og den andre i januar 2012. Hver avtale har en fast pålydende verdi på MNOK 500, den første med en fastrentesats på 3,55 % og den andre med 3,29 % over hele den 10-årige løpetiden. Konsernet har også inngått en renteswap avtale i oktober 2008 med Nordea Bank Norge, med en nominell verdi på MNOK 130 med en fastrentesats på 4,65% og en løpetid frem til 2018. Det er anvendt markedsverdier for å fastsette virkelig verdi av rentebytteavtalene per 31. desember. Et samlet urealisert tap på MNOK 104 var inkludert i egenkapitalen per 31.12.2015.
| Nominelt | Rentesats/ | Brutto balanseført | Tilhørende | Egenkapital | |
|---|---|---|---|---|---|
| Rentebytte avtaler | beløp | grensesnittsrente | forpliktelse | utsatt skatt | effekt |
| Virkelig verdi 31.12.2014 | 1 130 | 3,56 % | 149 | 40 | -109 |
| Virkelig verdi justering 31.12.2015 | 0 | 3,56 % | -10 | -5 | 4 |
| 31.12.2015 | 139 | 35 | -104 |
Rentebytteavtalenes virkelige verdi (brutto gjeld) er bokført som "annen langsiktig gjeld". Den effektive andelen av justeringen for virkelig verdi er ført som
verdiendring finansielle instrumenter (kontantstrømsikring) i utvidet resultat. Effekt av utsatt skatt er også ført i utvidet resultat.
| 2015 | 2014 | |
|---|---|---|
| Garanti ovenfor felleskontrollert virksomhet og tilknyttede selskap | 2 | 9 |
| Sum | 2 | 9 |
| 2015 | 2014 | |
|---|---|---|
| Bundet til dekning av skattetrekk | 54 | 53 |
| Andre bundne midler | 20 | 10 |
| Sum | 73 | 63 |
Per 31. desember 2015 var selskapets aksjekapital på 202.717.374 aksjer til pålydende NOK 0,50.
| Antall | ||||
|---|---|---|---|---|
| Registreringsdato | Type endring | Pålydende (NOK) |
Sum aksjekapital |
ordinære aksjer |
| 01.01.2008/31.09.2009 | Kapitaløkning | 0,50 | 101 358 687 | 202 717 374 |
| 2010 - 2015 | Ingen endringer | |||
| 31.12.2015 | 0,50 | 101 358 687 | 202 717 374 |
| 2015 | 2014 | |||
|---|---|---|---|---|
| Oversikt over aksjonærer per 31.12. | Antall aksjer | Eierandel | Antall aksjer | Eierandel |
| Laco AS | 112 605 876 | 55,55 % | 112 605 876 | 55,55 % |
| State Street Bank and Trust Co A/C Client fund number, USA | 5 150 905 | 2,54 % | 3 898 663 | 1,92 % |
| Pareto Aksje Norge | 4 490 447 | 2,22 % | 7 162 004 | 3,53 % |
| State Street Bank and Trust Co A/C Client Omnibus, USA | 3 370 299 | 1,66 % | 2 159 825 | 1,07 % |
| Folketrygdfondet | 1 938 691 | 0,96 % | 1 938 691 | 0,96 % |
| Pactum AS | 1 800 000 | 0,89 % | 1 700 000 | 0,84 % |
| Mitsui and Co Ltd Japan | 1 782 236 | 0,88 % | 1 782 236 | 0,88 % |
| J.P Morgan Chase Bank N.A. London | 1 765 000 | 0,87 % | 1 054 927 | 0,52 % |
| OM Holding AS | 1 741 850 | 0,86 % | 0 | 0,00 % |
| Br. Birkeland AS *) | 1 722 223 | 0,85 % | 1 722 223 | 0,85 % |
| Danske Invest Norske c/o Danske Capital A | 1 546 282 | 0,76 % | 1 312 882 | 0,65 % |
| The bank of New York BNYM SA/NV - BNY BRU | ||||
| verdipapirfond | 1 488 002 | 0,73 % | 1 162 666 | 0,57 % |
| J.P Morgan Bank Luxenbourg S.A. | 1 372 600 | 0,68 % | 0 | 0,00 % |
| MP Pensjon PK | 1 182 000 | 0,58 % | 1 182 000 | 0,58 % |
| Skandinavia Enskilda banken AB | 1 178 176 | 0,58 % | 0 | 0,00 % |
| Citibank N.A | 1 170 975 | 0,58 % | 1 055 380 | 0,52 % |
| The Northern Trust Co | 1 159 515 | 0,57 % | 0 | 0,00 % |
| Forsvarets Personellservice | 990 246 | 0,49 % | 896 346 | 0,44 % |
| Pareto AS | 921 000 | 0,45 % | 0 | 0,00 % |
| State Street Bank and Trust Co A/C West Non-Treaty | ||||
| account, USA | 886 851 | 0,44 % | 0 | 0,00 % |
| Pareto Aktiv | 0 | 0,00 % | 3 018 016 | 1,49 % |
| Pareto Verdi VPF | 0 | 0,00 % | 1 462 831 | 0,72 % |
| Holberg Norden | 0 | 0,00 % | 1 205 000 | 0,59 % |
| Holberg Norge | 0 | 0,00 % | 878 948 | 0,43 % |
| Verdipapirfondet Eika Norge | 0 | 0,00 % | 809 897 | 0,40 % |
| Verdipapirfondet DNB | 0 | 0,00 % | 800 000 | 0,39 % |
| Sum 20 største aksjonærer | 148 263 174 | 73,14 % | 147 808 411 | 72,91 % |
| Øvrige aksjonærer | 54 454 200 | 26,86 % | 54 908 963 | 27,09 % |
| Sum alle aksjonærer | 202 717 374 | 100,00 % | 202 717 374 | 100,00 % |
* 1.722.223 av aksjene er eid av Br. Birkeland AS som er et selskap i konsernet.
Styrets leder Helge Singelstad, og styremedlemmer Helge Møgster, Inga Lise L. Moldestad, Lill Maren Møgster, Leif Teksum og Oddvar Skjegstad eier aksjer i Austevoll Seafood ASA. Helge Møgster og Lill Maren Møgster sin eierandel er indirekte gjennom deres eierskap i morselskapet Laco AS.
Adm. direktør Arne Møgster og finansdirektør Britt Kathrine Drivenes eier aksjer i Austevoll Seafood ASA. Arne Møgster sin andel er indirekte eid gjennom hans eierskap i morselskapet Laco AS.
| 2015 | 2014 | |
|---|---|---|
| Årets skattekostnad fremkommer som følger: | ||
| Betalbar skatt | 230 | 360 |
| Endring i utsatt skatt/skattefordel | 55 | -10 |
| Endring i utsatt skatt som følge av korrigeringer av tidligere år | 4 | -4 |
| Skattekostnad | 289 | 346 |
| Avstemming av skatt | ||
| Resultat før skatt | 1 572 | 1 346 |
| Skatt beregnet med nominell skattesats* | 431 | 374 |
| Endring i skattesats** | -198 | 29 |
| Inntekt fra tilknyttede selskaper | -58 | -59 |
| Valutatap knyttet til oppkjøpsfinansiering | -1 | 0 |
| Skattefri gevinst ved salg av aksjer | -11 | -3 |
| Endring utsatt skattefordel som ikke er ført i balansen | 36 | 22 |
| Andre forskjeller | 90 | -18 |
| Skattekostnad | 289 | 346 |
| Vektet gjennomsnittlig skattesats | 18,39 % | 25,68 % |
* Nominell skattesats for konsernet varierer mellom 20 % og 30 %.
** I 2014 ble det gjennomført en endring i det Chilenske og det Peruanske skatteregimet som påvirker selskapsskatten for fremtidige år. Effekten av endringen i skatteregimet i Chile er bokført i resultatregnskapet for 2014, med tanke på en kortsiktig økning fra 22% til et skattenivå på 27% i 2018. Endring i skatteregimet vil også påvirke skattleggingen av aksjonærene. Effekten av endringen i skatteregimet i Peru på utsatt skatte posisjoner er bokført i resultatregnskapet for 2014, med tanke på en kortsiktig endring fra 30% til et skattenivå på 26% i 2019. Skattesatsen i Norge er redusert fra 27% til 25 % fra 1. januar 2016. For de norske selskapene i konsernet er utsatt skatt og utsatt skattefordel beregnet med den reduserte skattesatsen fra 31. desember 2015.
| Endring i bokført utsatt skatt: | 2015 | 2014 |
|---|---|---|
| Bokført verdi 01.01. | 2 496 | 2 435 |
| Resultatført i perioden | 59 | -10 |
| Føringer i utvidet resultat i perioden | -26 | -27 |
| Valutadifferanser | 47 | 42 |
| Effekt av virksomhetssammenslutninger | 79 | 55 |
| Netto balanseverdi 31.12. | 2 655 | 2 496 |
| Balanseverdi på utsatt skattefordel | -77 | -169 |
| Balanseverdi på utsatt skatt | 2 732 | 2 665 |
| Sum | 2 655 | 2 496 |
Endring i utsatt skatt/skattefordel gjennom året:
| Utsatt skatt/ Utsatt skattefordel |
Anleggs midler |
Omløps midler |
Biologiske eiendeler |
Gjeld Pensjoner | Frem førbart under skudd |
Andre | Sum | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 2014 | ||||||||
| Bokført verdi 01.01. | 1 605 | 8 | 1 054 | -13 | -2 | -168 | -49 | 2 436 |
| Resultatført i perioden | -42 | 19 | -31 | -2 | -1 | 14 | 5 | -40 |
| Ført i utvidet resultat i perioden | 0 | 0 | 0 | 0 | 1 | 0 | -28 | -27 |
| Valutadifferanser | 65 | -11 | 0 | -1 | 0 | -6 | -4 | 42 |
| Effekt av virksomhets sammenslutninger |
38 | 1 | 20 | 0 | 0 | -15 | 11 | 55 |
| 31.12. | 1 666 | 16 | 1 043 | -16 | -1 | -175 | -66 | 2 467 |
| Endring i skattesats | 27 | 1 | 0 | 1 | 0 | 0 | 0 | 29 |
| 31.12. | 1 694 | 19 | 1 043 | -16 | -1 | -175 | -66 | 2 496 |
| 2015 | ||||||||
| Resultatført i perioden | -52 | 35 | 174 | 17 | 1 | 50 | 31 | 256 |
| Ført i utvidet resultat i perioden | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | -27 | -26 |
| Valutadifferanser | 72 | -7 | 0 | -10 | 0 | -8 | 0 | 47 |
| Effekt av virksomhets sammenslutninger |
92 | -1 | 0 | 0 | 0 | 0 | -12 | 79 |
| 31.12. | 1 807 | 46 | 1 217 | -9 | 0 | -133 | -74 | 2 852 |
| Endring i skattesats | -114 | -4 | -90 | 1 | 0 | 11 | -2 | -198 |
| 31.12. | 1 693 | 42 | 1 127 | -8 | 0 | -122 | -76 | 2 655 |
Utsatt skattefordel og utsatt skatt som er fra samme lovlige skatteregime er presentert netto i balansen.
| Utsatt skattefordel som ikke er balanseført | 2015 | 2014 |
|---|---|---|
| Fremførbart underskudd | -260 | -103 |
| Utsatt skattefordel på fremførbart underskudd - ikke balanseført | -64 | -28 |
Hovedprinsippene for konsernets belønningspolitikk til ledende ansatte er basert på målsetningen om at konsernledelsen skal ha en konkurransedyktig avlønning, som inkluderer lønn, bonuser, pensjoner og andre ytelser. Austevoll Seafood ASA skal tilby en total godtgjørelse til konsernledelsen som er på nivå med det andre sammenlignbare selskaper tilbyr. Konsernets behov for velkvalifisert personell vil imidlertid alltid bli vurdert.
Viser for øvrig til eget avsnitt i årsrapporten vedrørende styrets erklæring om lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte.
Lønn, pensjonskostnader og andre ytelser til CEO, andre ledende ansatte og medlemmer i morselskapets styre er oppgitt i hele tusen, og var:
| 2015 - Ytelser til ledende ansatte | Konsern leder |
Finans direktør |
Styrets leder* |
Andre styre medlemmer** |
Sum |
|---|---|---|---|---|---|
| Lønn | 3 532 | 2 629 | 0 | 0 | 6 160 |
| Bonusutbetaling basert på resultat for året 2014 | 1 500 | 500 | 0 | 0 | 2 000 |
| Pensjonskostnader | 49 | 200 | 0 | 0 | 250 |
| Andre godtgjørelser | 213 | 187 | 0 | 56 | 455 |
| Styrehonorar | 0 | 0 | 2 365 | 1 150 | 3 515 |
| Sum | 5 295 | 3 515 | 2 365 | 1 206 | 12 380 |
| 2014 - Ytelser til ledende ansatte | Konsern leder |
Finans direktør |
Styrets leder* |
Andre styre medlemmer |
Sum |
|---|---|---|---|---|---|
| Lønn | 3 412 | 2 572 | 0 | 0 | 5 984 |
| Bonusutbetaling basert på resultat for året 2013 | 1 500 | 750 | 0 | 0 | 2 250 |
| Pensjonskostnader | 77 | 263 | 0 | 0 | 340 |
| Andre godtgjørelser | 179 | 144 | 0 | 0 | 323 |
| Styrehonorar | 0 | 0 | 2 047 | 1 123 | 3 170 |
| Sum | 5 168 | 3 729 | 2 047 | 1 123 | 12 067 |
* Det utbetales ikke godtgjørelse til styrets leder i form av innberetningspliktig honorar. Austevoll Seafood ASA blir fakturert for denne tjenesten samt
konsulenthonorar fra konsernspissen Laco AS, hvor styrets leder er ansatt. ** Ett styremedlem har mottatt TNOK 56 i honorar for rådgivning i 2015.
Konsernets ledelse er en del av konsernets kollektive pensjonsordninger.
Det er i 2015 eller 2014 ikke ytet lån eller stillet sikkerhet for lån for administrerende direktør, ledende ansatte, andre ansatte, styremedlemmer eller andre nærstående parter.
CEO har 3 måneders oppsigelse. CEO har ingen rett til ekstra kompensasjon ved fratredelse. Pensjonsalderen er 67, og CEO er del av den innskuddsbaserte pensjonsordningen.
Det finnes ingen pågående opsjonsprogram i konsernet i 2015.
| Revisjonshonorar | 2015 | 2014 |
|---|---|---|
| Lovpålagt revisjon | 8 | 7 |
| Revisjonshonorar til andre revisorer | 1 | 1 |
| Skatterådgivning | 0 | 1 |
| Andre tjenester utenfor revisjonen | 2 | 3 |
| Sum | 12 | 11 |
Konsernet har bokført en usikker forpliktelse relatert til oppkjøpet av Cormar i 2007. Konsernet vil ha refusjonsrettigheter for en del av forpliktelsene dersom de skulle bli gjort gjeldende. En avsetning på 20, MNOK er bokført for disse usikre forpliktelsene, se note 31.
Datterselskapet Austral Group S.A.A (Peru) har enkelte verserende, uavklarte søksmål mot seg som per
31.12.2015 beløp seg til NOK 225 millioner, hovedsakelig relatert til selskapets forretningsvirksomhet. Ledelsen og selskapets juridiske rådgiver anser det som lite sannsynlig at søksmålene vil føre til vesentlige forpliktelser. Følgelig har den stedlige ledelsen ikke funnet det nødvendig å foreta høyere avsetninger enn de bokførte NOK 36, millioner for disse usikre forpliktelsene (se note 31).
| Langsiktig gjeld | 2015 | 2014 |
|---|---|---|
| Pantelån | 3 061 | 3 320 |
| Obligasjonslån | 1 407 | 906 |
| Andre lån | 30 | 16 |
| Finansielle leieavtaler | 819 | 569 |
| Sum langsiktig gjeld | 5 317 | 4 811 |
| Kortsiktig gjeld | ||
| Kassekreditt | 878 | 622 |
| Obligasjonslån | 0 | 24 |
| Pantelån | 902 | 588 |
| Finansielle leieavtaler | 212 | 129 |
| Sum kortsiktig gjeld | 1 991 | 1 363 |
| Sum langsiktig og kortsiktig gjeld | 7 308 | 6 174 |
| Kontanter og kontantekvivalenter | 2 470 | 2 198 |
| Andre rentebærende eiendeler - langsiktig | 0 | 16 |
| Sum netto rentebærende gjeld | 4 838 | 3 960 |
| Avdragsprofil på rentebærende | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| gjeld | 2016* | 2017 | 2018 | 2019 | 2020 | Deretter | Sum* |
| Pantelån* | 903 | 451 | 569 | 511 | 580 | 949 | 3 963 |
| Kassekreditt | 878 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 878 |
| Obligasjonslån | 0 | 400 | 500 | 0 | 0 | 507 | 1 407 |
| Finansielle leieavtaler | 212 | 210 | 191 | 160 | 123 | 136 | 1 031 |
| Annen langsiktig gjeld | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 28 | 29 |
| Sum | 1 992 | 1 061 | 1 260 | 671 | 704 | 1 620 | 7 308 |
* Første års avdrag på gjeld som forfaller til betaling i 2016 er klassifisert som kortsiktig gjeld i balansen.
| Gjeld sikret ved pant | 2015 | 2014 |
|---|---|---|
| Kortsiktig gjeld | 1 991 | 1 016 |
| Langsiktig gjeld | 3 904 | 3 911 |
| Gjeld til kredittinstitusjoner, inkl. finansielle leieavtaler | 5 895 | 4 927 |
| Eiendeler stillet som sikkerhet | ||
| Driftsmidler | 4 563 | 4 778 |
| Varelager | 432 | 290 |
| Biologiske eiendeler | 4 493 | 3 024 |
| Aksjer | 580 | 521 |
| Kundefordringer | 778 | 674 |
| Sum eiendeler stillet som sikkerhet | 10 846 | 9 287 |
Aksjer i Br. Birkeland AS (BRBI) og 8.066.500 aksjer i Pelagia AS er stilt som sikkerhet for AUSS sine banklån på NOK 330 millioner. Eiendeler som innehas av LSG og BRBI er også stilt som sikkerhet for deres separate og individuelle lån, og er medregnet i tallene som er presentert ovenfor.
| Konsernet er eksponert for renteendringer på lånene basert på følgende | ||
|---|---|---|
| reprisingsstruktur: | 2015 | 2014 |
| 6 måneder eller mindre | 5 309 | 4 250 |
| 6 - 12 måneder | 122 | 74 |
| 1 - 5 år | 877 | 537 |
| Over 5 år | 1 000 | 1 000 |
| Sum | 7 308 | 5 860 |
| Bokført verdi og virkelig verdi på langsiktige lån er | Bokført verdi | Virkelig verdi | |||
|---|---|---|---|---|---|
| som følger: | 2015 | 2014 | 2015 | 2014 | |
| Pantelån | 3 061 | 3 320 | 3 200 | 3 469 | |
| Obligasjonslån | 1 407 | 906 | 1 418 | 930 | |
| Finansielle leieavtaler | 819 | 569 | 819 | 569 | |
| Annen langsiktig gjeld | 30 | 16 | 30 | 16 | |
| Sum | 5 317 | 4 811 | 5 467 | 4 984 |
Vilkårene for langsiktig lån foruten obligasjonslånene, medfører at virkelig verdi er estimert til å være lik bokført verdi per 31.12.2015, justert for virkelig verdi av renteswapavtaler .
Obligasjonslånene er på Oslo børs sin liste, og virkelig verdi er beregnet ved å bruke den siste handelen i 2015 for obligasjonslånene. Bokført beløp på kortsiktig gjeld er til virkelig verdi. Det er ikke forfall på obligasjonslån i 2016. Det første forfallet på obligasjonslån er i 2017.
| Bokført verdi av konsernets lån i ulike valutaer er som følger: | 2015 | 2014 |
|---|---|---|
| NOK | 5 776 | 4 906 |
| USD | 1 185 | 1 062 |
| GBP | 12 | 0 |
| EUR | 119 | 85 |
| Andre valuta | 217 | 122 |
| Sum | 7 308 | 6 174 |
Det er flere forskjellige finansielle covenants for selskapene i konsernet.
Konsernet har ikke brutt noen covenants gjennom regnskapsåret 2015 og er ikke i brudd per 31.12.2015.
| Kassekreditt | 2015 | 2014 |
|---|---|---|
| Kassekreditt | 878 | 622 |
| Ubrukt kassekreditt | 1 215 | 1 215 |
| Limit kassekreditt | 2 092 | 1 837 |
| Leiebetalinger (operasjonelle leieavtaler) | Innen ett år |
1-5 år | Senere | Sum |
|---|---|---|---|---|
| Minimum leiebeløp | 17 | 25 | 0 | 41 |
| Nåverdi av framtidig minimumsleie (diskonteringsrente 5%) | 16 | 23 | 0 | 38 |
| Leiebetalinger (finansielle leieavtaler) | ||||
| Minimum leiebeløp | 232 | 756 | 113 | 1 101 |
| Renter | 18 | 36 | 10 | 65 |
| Nåverdi av framtidig minimumsleie | 212 | 714 | 104 | 1 031 |
Leide eiendeler bokført som finansielle leieavtaler er spesifisert i note 16, mens forfall og saldo til finansielle leieavtaler er spesifisert i note 29.
| Spesifikasjon av annen kortsiktig gjeld | 2015 | 2014 |
|---|---|---|
| Lønn og andre personalkostnader | 206 | 203 |
| Skyldige offentlige avgifter | 146 | 89 |
| Påløpte kostnader | 220 | 210 |
| Valutaterminkontrakter /regnskapsført forpliktelse som følge av virkelig verdisikring | 75 | 73 |
| Betingede forpliktelser fra tilgang Cormar (ref note 28) | 21 | 20 |
| Betingede forpliktelser vedrørende pågående rettstvister i Austral (ref note 28) | 37 | 50 |
| Annen kortsiktig gjeld | 50 | 31 |
| Sum annen kortsiktig gjeld | 754 | 676 |
Konsernet er kontrollert av Laco AS som eier 55,55 % av selskapets aksjer. De resterende 44,45 % av aksjene er spredt på mange aksjonærer. Øverste morselskap i konsernet er Laco AS.
I tillegg har konsernet transaksjoner med nærstående parter som de tilknyttede selskapene Pelagia AS og Marin IT AS (eierandel direkte i morselskapet) samt øverste morselskap med datterselskap.
Majoriteten av transaksjoner med nærstående parter er ført gjennom:
Følgende transaksjoner er gjennomført med nærstående parter:
| a) Salg av varer og tjenester | 2015 | 2014 |
|---|---|---|
| Salg av varer: | ||
| - tilknyttede selskaper | 51 | 181 |
| Salg av tjenester: | ||
| - tilknyttede selskaper | 16 | 20 |
| - øverste morselskap med datterselskaper | 36 | 7 |
| Sum | 103 | 208 |
Konsernselskaper har solgt tjenester som slakting, pakking og lagring av laks til tilknyttede selskaper, samt produkter som laksefilet til tilknyttede selskaper. Konsernet har også solgt administrative tjenester til tilknyttede selskaper.
| b) Kjøp av varer og tjenester | 2015 | 2014 |
|---|---|---|
| Kjøp av varer: | ||
| - tilknyttede selskaper | 305 | 370 |
| Kjøp av tjenester | ||
| - tilknyttede selskaper | 6 | 5 |
| - øverste morselskap med datterselskaper | 222 | 13 |
| Sum | 533 | 388 |
Alle varer og tjenester er kjøpt basert på markedspris og vilkår som er tilgjengelig for tredje parter. Konsernet har kjøpt fisk og fiskeprodukter fra tilknyttede selskaper.
Konsernet har kjøpt administrative tjenester som IT, resepsjon, kantine, regnskap og sekretær- og økonomitjenester fra tilknyttede selskaper.
| c) Balanseposter som følge av kjøp og salg av varer og tjenester | 2015 | 2014 |
|---|---|---|
| Fordringer på nærstående parter | ||
| - øverste morselskap med datterselskaper | 4 | 0 |
| - tilknyttede selskaper | 23 | 30 |
| Gjeld til nærstående parter | ||
| - øverste morselskap med datterselskaper | 4 | 8 |
| - tilknyttede selskaper | 27 | 12 |
Fordringer på nærstående parter kommer hovedsakelig fra salg av varer og tjenester, og forfaller til betaling en måned etter salgstidspunktet. Fordringene er usikrede og ikke rentebærende.
Gjeld til nærstående parter kommer hovedsakelig fra kjøp av varer og tjenester, og forfaller til betaling en måned etter kjøpstidspunktet. Gjelden er ikke rentebærende.
| d) Lån til nærstående parter | 2015 | 2014 |
|---|---|---|
| Sum lån til nærstående parter: | ||
| - tilknyttede selskaper | 12 | 6 |
| - minoritetsinteresser/andre | 0 | 13 |
| Renteinntekt | 0 | 1 |
Morselskap Regnskap
Austevoll Seafood ASA Årsrapport 2015 82
| Beløp i NOK 1 000 | Note | 2015 | 2014 |
|---|---|---|---|
| Driftsinntekter | 4,19 | 2 156 | 2 171 |
| Sum inntekter | 2 156 | 2 171 | |
| Lønnskostnader | 5,16 | -16 180 | -15 627 |
| Andre driftskostnader | 5,19 | -14 451 | -13 819 |
| Driftskostnader | -30 631 | -29 445 | |
| Avskrivninger | 7 | -173 | -156 |
| Driftsresultat | -28 648 | -27 431 | |
| Finansinntekter | 6 | 553 033 | 486 605 |
| Finanskostnader | 6 | -83 474 | -86 163 |
| Resultat før skatt | 440 911 | 373 011 | |
| Skattekostnad | 15 | -21 818 | -10 000 |
| Årets resultat | 419 093 | 363 011 | |
| Estimatavvik pensjonsordninger | 759 | -474 | |
| Årets totalresultat | 419 093 | 362 537 |
| Beløp i NOK 1 000 | Note | 31.12.2015 | 31.12.2014 |
|---|---|---|---|
| Eiendeler | |||
| Utsatt skattefordel | 15 | 0 | 21 818 |
| Varige driftsmidler | 7 | 129 | 252 |
| Aksjer i datterselskaper | 8 | 3 986 831 | 3 986 831 |
| Investeringer i tilknyttede selskaper | 9 | 811 427 | 811 427 |
| Investeringer i andre selskaper | 10 | 25 750 | 25 750 |
| Langsiktige fordringer på konsernselskaper | 11,17,20 | 70 392 | 53 829 |
| Sum anleggsmidler | 4 894 530 | 4 899 907 | |
| Kundefordringer | 12, 17, 19 | 4 758 | 1 975 |
| Kortsiktige fordringer på konsernselskaper | 20,17 | 495 287 | 505 688 |
| Andre fordringer | 11 | 741 | 4 164 |
| Kontanter og bankinnskudd | 14,17 | 1 126 317 | 713 235 |
| Sum omløpsmidler | 1 627 102 | 1 225 061 | |
| Sum eiendeler | 6 521 632 | 6 124 970 | |
| Egenkapital og gjeld | |||
| Aksjekapital | 25 CFS* | 101 359 | 101 359 |
| Overkurs | 3 147 599 | 3 713 549 | |
| Opptjent egenkapital | 0 | 433 220 | |
| Sum egenkapital | 3 248 958 | 4 248 128 | |
| Pensjonforpliktelser | 16 | 841 | 1 896 |
| Lån | 17 | 1 571 588 | 1 152 987 |
| Sum langsiktig gjeld | 1 572 429 | 1 154 883 | |
| Gjeld til kredittinstitusjoner | 17 | 244 084 | 295 160 |
| Leverandørgjeld | 19,20 | 3 834 | 2 825 |
| Skyldig lønn og offentlige avgifter | 2 489 | 3 025 | |
| Kortsiktig gjeld til konsernselskaper | 20 | 17 712 | 2 012 |
| Avsatt utbytte | 21 | 1 419 022 | 405 435 |
| Annen kortsiktig gjeld | 18 | 13 104 | 13 502 |
| Sum kortsiktig gjeld | 1 700 245 | 721 959 | |
| Sum gjeld | 3 272 674 | 1 876 842 | |
| Sum egenkapital og gjeld | 6 521 632 | 6 124 970 |
Storebø, 21. april 2016 Styret i Austevoll Seafood ASA
* Dersom notehenvisningen inneholder bokstavene CFS viser henvisningen til note i konsernregnskapet.
Helge Singelstad Styrets leder
Helge Møgster Oddvar Skjegstad Styrets nestleder
Leif Teksum Lill Maren Møgster Siren M. Grønhaug Arne Møgster
Inga Lise Lien Moldestad
Daglig leder
| Beløp i NOK 1 000 | Note | Aksje kapital |
Overkurs | Opptjent egenkapital |
Sum egen kapital |
|---|---|---|---|---|---|
| Egenkapital 01.01.14 | 101 359 | 3 713 549 | 478 118 | 4 293 026 | |
| Årets resultat | 0 | 0 | 363 011 | 363 011 | |
| Sum utvidet resultat | 0 | 0 | -474 | -474 | |
| Årets totalresultat | 0 | 0 | 362 537 | 362 537 | |
| Avsatt utbytte | 21 | 0 | 0 | -405 435 | -405 435 |
| Konsernbidrag | 20 | 0 | 0 | -2 000 | -2 000 |
| Sum egenkapital til/fra aksjonærene i perioden | 0 | 0 | -407 435 | -407 435 | |
| Sum endring i egenkapitalen | 0 | 0 | -44 898 | -44 898 | |
| Egenkapital 31.12.14 | 101 359 | 3 713 549 | 433 220 | 4 248 129 | |
| Årets resultat | 0 | 0 | 419 093 | 419 093 | |
| Sum utvidet resultat | 759 | 759 | |||
| Årets totalresultat | 0 | 0 | 419 852 | 419 852 | |
| Avsatt utbytte | 21 | 0 | -565 950 | -853 072 | -1 419 022 |
| Sum egenkapital til/fra aksjonærene i perioden | 0 | -565 950 | -853 072 | -1 419 022 | |
| Sum endring i egenkapitalen | 0 | -565 950 | -433 220 | -999 170 | |
| Egenkapital 31.12.15 | 101 359 | 3 147 599 | 0 | 3 248 958 |
| Beløp i NOK 1 000 | 2015 | 2014 |
|---|---|---|
| Resultat før skattekostnad | 440 911 | 373 011 |
| Avskrivninger og nedskrivninger | 173 | 156 |
| Inntektsførte utbytter og konsernbidrag | -534 829 | -465 707 |
| Endring i kundefordringer og andre fordringer | -25 911 | 21 774 |
| Endringer i leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld | 16 172 | -127 901 |
| Endringer i andre tidsavgrensningsposter | 263 | -43 654 |
| Urealiserte agio gevinster og tap | -306 | -295 |
| Netto resultatført renteinntekt/-kostnad | 62 062 | 57 061 |
| Netto kontantstrøm fra drift | -41 464 | -185 556 |
| Kjøp av varige driftsmidler | 50 | 0 |
| Kjøp av aksjer og andeler i andre selskaper | 0 | 1 052 024 |
| Endring i langsiktige fordringer | -16 257 | -13 896 |
| Mottatt utbytter og konsernbidrag | 554 139 | 512 724 |
| Mottatte renter | 15 778 | 20 027 |
| Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter | 553 710 | 1 570 879 |
| Netto endring i langsiktig rentebærende gjeld | 375 187 | -811 921 |
| Netto endring i kortsiktig rentebærende gjeld | 8 925 | 9 686 |
| Betalte renter | -77 840 | -77 088 |
| Utbetalt utbytte | -405 435 | -324 348 |
| Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter | -99 163 | -1 203 671 |
| Endring i kontanter og kontantekvivalenter | 413 083 | 181 653 |
| Kontanter og kontantekvivalenter 01.01. | 713 234 | 531 581 |
| Kontanter og kontantekvivalenter 31.12. | 1 126 317 | 713 234 |
| 1 | Generelt | 89 |
|---|---|---|
| 2 | Regnskapsprinsipper | 89 |
| 3 | Finansielle instrumenter | 93 |
| 4 | Driftsinntekter | 94 |
| 5 | Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte m.v. | 94 |
| 6 | Finansinntekter og finanskostnader | 95 |
| 7 | Varige driftsmidler | 96 |
| 8 | Aksjer i datterselskaper | 97 |
| 9 Aksjer i tilknyttede selskaper | 98 | |
| 10 | Investeringer i andre aksjer | 98 |
| 11 | Andre fordringer | 99 |
| 12 | Kundefordringer | 99 |
| 13 | Sikkerhetsstillelser/kausjonsansvar | 99 |
| 14 | Bundne bankinnskudd | 100 |
| 15 | Skatter | 100 |
| 16 | Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser/-midler | 102 |
| 17 | Gjeld til kredittinstitusjoner | 103 |
| 18 | Annen kortsiktig gjeld | 104 |
| 19 | Nærstående parter | 104 |
| 20 | Konsernmellomværende | 105 |
| 21 | Resultat per aksje | 105 |
Separat årsregnskap for Austevoll Seafood ASA (morselskapet) er utarbeidet i samsvar med forenklet anvendelse av International Reporting Standards (forIFRS). Utarbeidelse av separate regnskap er lovpålagt.
Nedenfor beskrives de viktigste regnskapsprinsippene som er benyttet ved utarbeidelsen av regnskapet. Disse prinsippene er benyttet på samme måte i alle perioder som er presentert, dersom ikke annet fremgår av beskrivelsen.
Selskapsregnskapet for Austevoll Seafood ASA (morselskapet) er utarbeidet i samsvar med Forskrift 21. januar 2008 om forenklet anvendelse av International Financial Reporting Standards (forIFRS) som er fastsatt av Finansdepartementet, og ble vedtatt av selskapets styre 21. april 2016. Utarbeidelse av selskapsregnskap er lovpålagt.
Selskapsregnskapet er utarbeidet basert på historisk kost prinsippet med følgende modifikasjoner:
Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med forIFRS krever bruk av estimater. Videre krever anvendelse av selskapets regnskapsprinsipper at ledelsen må utøve skjønn. Områder som i høy grad inneholder slike skjønnsmessige vurderinger, høy grad av kompleksitet, eller områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for regnskapet, er beskrevet i note 4 i det konsoliderte årsregnskapet.
For en beskrivelse av nye standarder, fortolkninger av eksisterende standarder og endringer i eksisterende standarder henvises det til note 2 i det konsoliderte årsregnskapet.
Investeringer i datterselskap, felleskontrollert virksomhet og tilknyttede selskap er ført etter kostmetoden.
Verdiene av selskapets investeringer i datterselskaper, felleskontrollert virksomhet og tilknyttede selskaper vil kunne variere over tid og verdiene blir derfor vurdert for eventuelle verdifall. Vurdering av virkelig verdi vil være påvirket av mange forhold som eksempelvis forventninger til fremtidig inntjening, spesifikke bransjeforhold, eierandeler, aksjonærstrukturer, men også makro-forhold som ikke er direkte knyttet til det enkelte selskap. For børsnoterte investeringer, blir børskurs vurdert som et av
flere objektive kriterier i vurderingen av virkelig verdi. Dersom nedskrivningstester viser at virkelig verdi er vesentlig lavere enn regnskapsmessig verdi og dette forholdet forventes å vedvare vil investeringen skrives ned til virkelig verdi (gjenvinnbart beløp). En eventuell nedskrivning kan reverseres på et senere tidspunkt.
Selskapsregnskapet er presentert i NOK som er både den funksjonelle valutaen og presentasjonsvalutaen til Austevoll Seafood ASA.
Transaksjoner i utenlandsk valuta regnes om til den funksjonelle valutaen ved bruk av transaksjonskursen. Valutagevinster og -tap som oppstår ved betaling av slike transaksjoner resultatføres som finansinntekt/-kostnad. Det samme gjelder ved omregning av pengeposter (eiendeler og gjeld) i utenlandsk valuta ved årets slutt til kursen på balansedagen.
Varige driftsmidler regnskapsføres til anskaffelseskost, med fradrag for avskrivinger og nedskrivinger. Anskaffelseskost inkluderer kostnader direkte knyttet til anskaffelsen av eiendelen.
Påfølgende utgifter legges til driftsmidlenes balanseførte verdi eller balanseføres separat, når det er sannsynlig at fremtidige økonomiske fordeler tilknyttet påkostningen vil tilflyte selskapet, og utgiften kan måles pålitelig. Øvrige reparasjons- og vedlikeholdskostnader føres over resultatet i den perioden utgiftene pådras.
Varige driftsmidler avskrives etter den lineære metode, slik at anleggsmidlenes anskaffelseskost avskrives til restverdi over forventet utnyttbar levetid.
Driftsmidlenes utnyttbare levetid, samt restverdi, vurderes på hver balansedag og endres hvis nødvendig. Når balanseført verdi på et driftsmiddel er høyere enn estimert gjenvinnbart beløp, skrives verdien ned til gjenvinnbart beløp.
Gevinst og tap ved avgang resultatføres, under andre (tap)/ gevinster, netto og utgjør forskjellen mellom salgspris og balanseført verdi.
Selskapet klassifiserer finansielle eiendeler i kategoriene lån
og fordringer . Klassifiseringen avhenger av hensikten med eiendelen. Ledelsen klassifiserer finansielle eiendeler ved anskaffelse.
Lån og fordringer er ikke-derivate finansielle eiendeler med faste eller bestembare betalinger som ikke omsettes i et aktivt marked. De klassifiseres som omløpsmidler, med mindre de forfaller mer enn 12 måneder etter balansedagen. I så fall klassifiseres de som anleggsmidler. Lån og fordringer klassifiseres som "kundefordringer og andre fordringer" i balansen (note 11).
Kundefordringer måles ved første gangs balanseføring til virkelig verdi. Ved senere måling vurderes kundefordringer til pålydende fratrukket avsetning for forventede og inntruffet tap. Avsetning for tap regnskapsføres når det foreligger objektive indikatorer for at selskapet ikke vil motta oppgjør i samsvar med opprinnelige betingelser. Vesentlige økonomiske problemer hos kunden, sannsynligheten for at kunden vil gå konkurs eller gjennomgå økonomisk restrukturering og utsettelser og mangler ved betalinger ansees som indikatorer på at kundefordringer må nedskrives.. Bokført verdi av kundefordringene reduseres ved bruk av en avsetningskonto, endringer i avsetningen resultatføres som andre driftskostnader. Når en kundefordring er endelig tapt, blir den ført mot avsetningskontoen for tap på fordringer. Eventuelle senere innbetalinger på tidligere tapsførte fordringer resultatføres som andre driftskostnader.
Kontanter og kontantekvivalenter består av kontanter, bankinnskudd, andre kortsiktige, lett omsettelige investeringer med maksimum tre måneders opprinnelig løpetid og trekk på kassekreditt. I balansen er kassekreditt inkludert i lån under kortsiktig gjeld.
Ordinære aksjer klassifiseres som egenkapital. Utgifter som knyttes direkte til utstedelse av nye aksjer eller opsjoner med fradrag av skatt, føres som reduksjon av mottatt vederlag i egenkapitalen.
Lån regnskapsføres til virkelig verdi når utbetaling av lånet finner sted, med fradrag for transaksjonskostnader. Lån klassifiseres som kortsiktig gjeld med mindre det foreligger en ubetinget rett til å utsette betaling av gjelden i mer enn 12 måneder fra balansedato.
Skattekostnaden er beregnet i samsvar med de skattemessige lover og regler som er vedtatt, eller i hovedsak vedtatt av skattemyndighetene på balansedagen.
Det er beregnet utsatt skatt på alle midlertidige forskjeller mellom skattemessige og regnskapsmessige verdier på eiendeler og gjeld, ved bruk av gjeldsmetoden. Utsatt skatt fastsettes ved bruk av skattesatser og skattelover som er vedtatt eller i det alt vesentlige er vedtatt på balansedagen, og som antas å skulle benyttes når den utsatte skattefordelen realiseres eller når den utsatte skatten gjøres opp.
Utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at fremtidig skattbar inntekt vil foreligge, og at de midlertidige forskjellene kan fratrekkes i denne inntekten.
Selskapet har både ytelsespensjon og innskuddsbasert pensjon. Den ytelsesbaserte ordningen er lukket og finansiert gjennom innbetalinger til forsikringsselskaper, fastsatt basert på periodiske aktuarberegninger.
En ytelsesplan er en pensjonsordning som ikke er en innskuddsplan. Typisk er en ytelsesplan en pensjonsordning som definerer en pensjonsutbetaling som en ansatt vil motta ved pensjonering. Pensjonsutbetalingen er normalt avhengig av en eller flere faktorer slik som alder, antall år i selskapet og lønn.
Den balanseførte forpliktelsen knyttet til ytelsesplaner er nåverdien av de definerte ytelsene på balansedatoen minus virkelig verdi av pensjonsmidlene, justert for ikke resultatførte estimatavvik. Pensjonsforpliktelsen beregnes årlig av en uavhengig aktuar ved bruk av en lineær opptjeningsmetode. Nåverdien av de definerte ytelsene bestemmes ved å diskontere estimerte fremtidige utbetalinger med renten på statsobligasjoner i den samme valuta som ytelsene vil bli betalt og med en løpetid som er tilnærmet den samme som løpetiden for den relaterte pensjonsforpliktelsen.
Aktuarmessige gevinster og tap i forbindelse med justeringer for kjente tall og endringer i aktuarens estimat på pensjon er kostnadsført eller lagt til egenkapitalen via utvidet resultat i perioden de oppstår.
Endringer i pensjonsplanens ytelser kostnadsføres eller inntektsføres løpende i resultatregnskapet med mindre rettighetene etter den nye pensjonsplanen er betinget av at
arbeidstakeren blir værende i tjeneste i en spesifisert tidsperiode (opptjeningsperioden). I dette tilfellet amortiseres kostnaden knyttet til endret ytelse lineært over opptjeningsperioden.
Avsetninger resultatføres når:
Det avsettes ikke for fremtidige driftstap.
I tilfeller hvor det foreligger flere forpliktelser av samme natur, fastsettes sannsynligheten for at forpliktelsen vil komme til oppgjør ved å vurdere gruppen under ett. Avsetning for gruppen regnskapsføres selv om sannsynligheten for oppgjør knyttet til gruppens enkeltelementer kan være lav.
Selskapets inntekter består i det vesentligste av administrative tjenester til nærstående parter. Tjenestene ytes basert på medgått tid.
Inntekter vurderes til virkelig verdi av vederlaget eller fordringen, netto etter fradrag for merverdiavgift, rabatter og avslag.
Tjenester resultatføres når inntekten kan måles pålitelig, det er sannsynlig at de økonomiske fordelene knyttet til transaksjonen vil tilflyte selskapet og spesielle kriterier knyttet til de ulike formene for salg som er nevnt under er oppfylt. Inntekter vurderes ikke å kunne måles pålitelig før alle betingelser knyttet til salget er innfridd. Selskapet baserer estimatene for regnskapsføring på historikk, vurdering av type kunde og transaksjon samt eventuelle spesielle forhold knyttet til den enkelte transaksjonen.
Selskapet benytter seg av adgangen til å fravike bestemmelsen i IAS 10 nr. 12 og 13 i forIFRS. Bestemmelsen sier at utbytte kan regnskapsføres i samsvar med regnskapslovens bestemmelser. Utbytteinntekter fra datterselskap resultatføres i den perioden utbyttet vedrører. Utbytte fra andre selskaper inntektsføres når det oppstår en ubetinget rett til å motta utbytte.
Leieavtaler der en vesentlig del av risiko og avkastning knyttet til eierskap fortsatt ligger hos utleier, klassifiseres som operasjonelle leieavtaler. Leiebetaling ved operasjonelle avtaler (med fradrag for eventuelle økonomiske insentiver fra utleier) kostnadsføres lineært over leieperioden.
Låneutgifter som påløper under konstruksjon av driftsmidler balanseføres fram til eiendelen er klar til påtenkt bruk. Andre låneutgifter kostnadsføres.
Betingede forpliktelser er definert som
Betingede forpliktelser er ikke innregnet i årsregnskapet bortsett fra de betingede forpliktelser som oppstår gjennom overtakelse av en enhet. Betingede forpliktelser av betydning er opplyst om, med unntak av de betingede forpliktelser hvor det anses som svært usannsynlig at forpliktelsen vil finne sted.
Betingede forpliktelser som oppstår gjennom overtakelse av virksomhet verdsettes til virkelig verdi selv om forpliktelsen ikke er sannsynlig. Sannsynlighet og virkelig verdi vurderes løpende. Endringer i virkelig verdi blir inntektsført.
Betingede eiendeler innregnes ikke i regnskapet, men opplyses om dersom det er sannsynlig at fordelen vil tilfalle selskapet.
Selskapet må følge IAS 7 selv om regnskapet avlegges etter forIFRS. Selskapets kontantstrøm viser selskapets samlede kontantstrøm fordelt på drifts-, investerings- og finansieringsaktiviteter. Oppstillingen viser de enkelte aktiviteters virkning på beholdning av betalingsmidler.
Ny informasjon etter balansedagen som vedrører selskapets finansielle posisjon på balansedagen blir tatt hensyn til i regnskapet. En hendelse etter balansedagen som ikke påvirker selskapets finansielle posisjon på balansedagen, men som vil påvirke selskapets fremtidige finansielle
posisjon, blir opplyst om dersom hendelsen er av vesentlig betydning.
Selskapet må følge IAS 33 selv om regnskapet avlegges etter forIFRS. Resultat per aksje er beregnet ved å dele den delen av årsresultatet som er tilordnet selskapets aksjonærer med et veid gjennomsnitt av antall utstedte ordinære aksjer gjennom året.
Ved beregning av utvannet resultat per aksje, benyttes det veide gjennomsnitt av antall utstedte ordinære aksjer i omløp regulert for effekten av konvertering av alle potensielle aksjer som kan medføre utvanning.
MORSELSKAP
Selskapets aktiviteter medfører ulike typer finansiell risiko: markedsrisiko (inkludert valutarisiko, prisrisiko og kontantstrøm- og virkelig verdi renterisiko), kredittrisiko, likviditetsrisiko og kontantstrømrisiko knyttet til endring i markedsrenter.
Selskapets overordnede risikostyringsplan fokuserer på kapitalmarkedenes uforutsigbarhet og forsøker å minimalisere de potensielle negative effektene på selskapets finansielle resultater. Selskapet benytter finansielle derivater i noen grad for å sikre seg mot visse risikoer.
Selskapet er utsatt for prisrisiko i forhold til aksjepriser på investeringer klassifisert i balansen enten som tilgjengelig for salg eller som til virkelig verdi over resultatet. Selskapet bruker ikke finansielle instrumenter til å styre sin finansielle risiko når det gjelder langsiktig finansiering.
Selskapets renterisiko er hovedsakelig knyttet til langsiktige lån. Lån med flytende rente medfører en renterisiko for selskapets kontantstrøm.
Forsiktig styring av likviditetsrisiko innebærer å vedlikeholde en tilstrekkelig beholdning av likvider og omsettelige verdipapirer, å ha finansieringsmuligheter i form av et tilstrekkelig antall sikre trekkrettigheter og evne til å lukke markedsposisjoner. Selskapet opprettholder fleksibiliteten i finansieringen ved å sørge for å ha sikre trekkrettigheter tilgjengelige.
Ledelsen overvåker selskapets likviditetsreserve bestående av lånefasilitet og kontantekvivalenter gjennom rullerende prognoser basert på forventet kontantstrøm.
For informasjon om selskapets gjeld se note 17.
Selskapets objektive mål med styring av kapitalen er å opprettholde Selskapets evne til fortsatt drift for å kunne sikre avkastning for aksjonærene og fordeler for andre interesser, og for å optimalisere kapitalstrukturen for å redusere finansieringskostnadene.
For å opprettholde eller justere kapitalstrukturen, må Selskapet vurdere det beløpsmessige utbytte som utbetales til aksjonærene, tilbakebetaling av kapital til aksjonærene, utstede nye aksjer eller selge eiendeler for å redusere gjeld.
| 2014 | |
|---|---|
| 1 824 084 | 1 454 032 |
| 1 290 793 | 852 224 |
| 533 291 | 601 808 |
| 3 281 958 | 4 248 128 |
| 3 815 250 | 4 849 936 |
| 14 % | 12 % |
| 2015 |
Pålydende minus nedskrivninger for inntrufne tap på kundefordringer og leverandørgjeld antas omtrent å tilsvare postenes virkelig verdi. Virkelig verdi på finansielle forpliktelser (som beregnes for noteformål) estimeres ved
å diskontere fremtidige kontraktsfestede kontantstrømmer med selskapets alternative markedsrente for tilsvarende finansielle instrumenter.
| 2015 | 2014 | |
|---|---|---|
| Levering av administrative tjenester | 2 156 | 2 171 |
| Sum driftsinntekter | 2 156 | 2 171 |
| Inntektene fordeler seg over følgende land: | ||
| Norge | 973 | 552 |
| Peru | 1 183 | 1 619 |
| Sum geografisk fordeling | 2 156 | 2 171 |
| 2015 | 2014 | |
|---|---|---|
| Lønn | 11 484 | 11 211 |
| Innleid personell | 2 365 | 2 047 |
| Arbeidsgiveravgift | 1 786 | 1 731 |
| Pensjonskostnader (note 16) | 531 | 591 |
| Andre ytelser | 14 | 47 |
| Sum lønnskostnader | 16 180 | 15 626 |
| Gjennomsnittlig antall årsverk *) | 3 | 3 |
Pensjonskostnader er beskrevet ytterligere i note 16.
Lønnskostnader, pensjonskostnader og andre ytelser til CEO, andre ledende ansatte og medlemmer av morselskapets styre er presentert i konsernregnskapet.
Selskapets ledende ansatte er en del av selskapets kollektive pensjonsordninger.
Det utbetales ikke godtgjørelse til styrets leder i form av innberetningspliktig honorar. Austevoll Seafood ASA blir fakturert for denne tjenesten samt konsulenthonorar fra konsernspissen Laco AS, hvor styrets leder er ansatt.
Det har i 2015 og 2014 ikke vært ytet lån til eller stillet sikkerhet for lån for administrerende direktør, ledende ansatte, andre ansatte, styremedlemmer eller andre nærstående parter.
Administrerende direktør har en oppsigelsestid på tre måneder, og har ikke rett på noen ekstra kompensasjon i forbindelse med avslutning av sitt arbeidsforhold. Pensjonsalderen er 67 år, og CEO er med i en generell innskuddsbasert pensjonsordning.
Se note 27 i konsernnotene for retningslinjer og informasjon om ytelser til ledende ansatte.
| Spesifikasjon av honorar til revisor eks. mva. | 2015 | 2014 |
|---|---|---|
| Lovpålagt revisjon | 1 774 | 1 819 |
| Andre tjenester utenfor revisjon | 63 | 9 |
| Skatterådgivning | 53 | 67 |
| Sum | 1 890 | 1 895 |
| 2015 | 2014 | |
|---|---|---|
| Renteinntekter fra konsernselskaper | 2 059 | 22 295 |
| Andre renteinntekter | 15 778 | 20 027 |
| Inntektsført utbytte og konsernbidrag | 534 829 | 443 179 |
| Valutagevinster | 366 | 1 105 |
| Sum finansinntekter | 553 033 | 486 605 |
| Rentekostnader fra konsernselskaper | 2 166 | 3 247 |
| Andre rentekostnader | 75 252 | 70 660 |
| Valutatap | 27 | 294 |
| Nedskrivning finansielle anleggsmidler | 0 | 3 330 |
| Andre finanskostnader | 6 028 | 8 632 |
| Sum finanskostnader | 83 474 | 86 163 |
| Netto finansposter | 469 559 | 400 442 |
| 2014 | Kontorutstyr | Sum |
|---|---|---|
| Per 01.01. | ||
| Anskaffelseskost | 2 271 | 2 271 |
| Akkumulerte avskrivninger | -1 863 | -1 863 |
| Balanseført verdi 01.01. | 408 | 408 |
| Balanseført verdi 01.01. | 408 | 408 |
| Avskrivninger | -156 | -156 |
| Balanseført verdi 31.12. | 252 | 252 |
| Per 31.12. | ||
| Anskaffelseskost | 2 271 | 2 271 |
| Akkumulerte avskrivninger | -2 018 | -2 018 |
| Balanseført verdi 31.12. | 252 | 252 |
| 2015 | Kontorutstyr | Sum |
|---|---|---|
| Balanseført verdi 01.01. | 252 | 252 |
| Tilgang anleggsmidler | 50 | 50 |
| Avskrivninger | -173 | -173 |
| Balanseført verdi 31.12. | 129 | 129 |
| Per 31.12. | ||
| Anskaffelseskost | 2 321 | 2 321 |
| Akkumulerte avskrivninger | -2 191 | -2 191 |
| Balanseført verdi 31.12. | 129 | 129 |
| Årsresultat | Egenkapital | Aksjekapital | Bokført verdi Stemme andel | |
|---|---|---|---|---|
| 2 255 | 10 207 | 9 370 | 55 627 | 100,00 % |
| 2 500 | 2 208 | 1 000 | 1 010 | 100,00 % |
| 1 232 883 | 8 764 051 | 54 577 | 3 027 159 | 62,56 % |
| -28 519 | 550 963 | 2 200 | 660 100 | 100,00 % |
| 84 292 | 586 380 | 20 000 | 25 336 | 100,00 % |
| -22 | 63 | 100 | 0 | 100,00 % |
| 1 882 | 19 942 | 100 | 100 | 100,00 % |
| 98 594 | 539 383 | 9 224 | 217 500 | 49,99 % |
| 3 986 831 | ||||
| 2014 - Datterselskaper | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Selskap | Årsresultat | Egenkapital | Aksjekapital | Bokført verdi Stemme andel | |
| Austevoll Eiendom AS | 3 582 | 11 701 | 9 370 | 55 627 | 100,00 % |
| AUSS Shared Service AS | 115 | 1 046 | 1 000 | 1 010 | 100,00 % |
| Lerøy Seafood Group ASA, konsernverdier | 1 104 473 | 8 079 597 | 54 577 | 3 027 159 | 62,56 % |
| A-Fish AS | -20 293 | 580 818 | 2 200 | 660 100 | 100,00 % |
| Austevoll Pacific AS | 76 908 | 501 114 | 20 000 | 25 336 | 100,00 % |
| Aumur AS | -20 | 85 | 100 | 0 | 100,00 % |
| Austevoll Laksepakkeri AS | 2 145 | 18 060 | 100 | 100 | 100,00 % |
| Br. Birkeland AS*, konsernverdier | 46 252 | 317 835 | 9 224 | 217 500 | 49,99 % |
| Total | 3 986 831 |
Alle datterselskaper følger samme regnskapsår som Austevoll Seafood ASA.
* Som følge av implementering av IFRS 10 fra 1. januar 2014, har AUSS behandlet investeringen i Br. Birkeland AS som et datterselskap. Investeringen var tidligere ført som et tilknyttet selskap.
| Bruttoverdier (100%) | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| 2015 Selskap |
Klassifisering av investering |
Årsresultat Egenkapital | Aksje kapital |
Bokført verdi |
Stemme andel |
|
| Marin IT AS | Tilknyttet selskap | 1 559 | 25 813 | 16 000 | 4 003 | 25,00 % |
| Pelagia konsern | Felleskontrollert virksomhet |
412 974 | 2 214 199 | 1 497 451 | 748 715 | 50,00 % |
| Foodcorp Chile Konsern* | Tilknyttet selskap | -13 011 | 835 667 | 280 730 | 58 709 | 26,39 % |
| Total | 811 427 |
* AUSS overtok aksjer i Foodcorp Chile S.A som følge av fusjonen mellom det heleide datterselskapet Inversiones Pacfish Ltd med Foodcorp Chile S.A. Den resterende eierandelen på 73,61% i Foodcorp Chile S.A er eid av datterselskapet A-Fish AS. I konsernregnskapet er Foodcorp Chile S.A konsolidert som et heleid datterselskap.
| Bruttoverdier (100%) | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| 2014 Selskap |
Klassifisering av investering |
Årsresultat Egenkapital | Aksje kapital |
Bokført verdi |
Stemme andel |
|
| Marin IT AS | Tilknyttet selskap | 1 606 | 23 671 | 16 000 | 4 003 | 25,00 % |
| Pelagia konsern | Felleskontrollert virksomhet |
254 067 | 1 910 037 | 1 497 451 | 748 715 | 50,00 % |
| Foodcorp Chile konsern* | Tilknyttet selskap | 32 610 | 717 133 | 280 730 | 58 709 | 26,39 % |
| Total | 811 427 |
Aksjer i tilknyttede selskaper regnskapsføres etter kostmetoden i morselskapet. I konsernet vurderes aksjeposten etter egenkapitalmetoden.
| 2015 Selskapsnavn |
Kontor- kommune |
Antall aksjer |
Eierandel/ stemmeandel |
Virkelig verdi |
|---|---|---|---|---|
| Euro-Terminal AS | Bergen | 4 897 290 | 16,7 % | 25 711 |
| Andre aksjer | 39 | |||
| Sum | 25 750 | |||
| 2014 Selskapsnavn |
Kontor- kommune |
Antall aksjer |
Eierandel/ stemmeandel |
Virkelig verdi |
| Euro-Terminal AS | Bergen | 4 897 290 | 16,7 % | 25 711 |
| Andre aksjer | 39 | |||
| Sum | 25 750 |
| Langsiktige fordringer | 2015 | 2014 |
|---|---|---|
| Langsiktige fordringer konsernselskaper | 70 392 | 53 829 |
| Sum langsiktige fordringer per 31.12. | 70 392 | 53 829 |
| Andre kortsiktige fordringer | ||
| Forskuddsbetalinger | 248 | 4 164 |
| Til gode offentlige avgifter | 493 | 0 |
| Sum kortsiktige fordringer per 31.12. | 741 | 4 164 |
| 2015 | 2014 | |
|---|---|---|
| Kundefordringer til pålydende | 4 758 | 1 975 |
| Sum | 4 758 | 1 975 |
| Aldersfordelingen på kundefordringer er som følger: | ||
| 0 til 3 måneder | 3 874 | 1 975 |
| Over 6 måneder | 884 | 0 |
| Sum | 4 758 | 1 975 |
| Bokført verdi av selskapets kundefordringer er som følger: | ||
| Valuta | ||
| NOK | 4 758 | 1 975 |
| Sum | 4 758 | 1 975 |
| 2015 | 2014 | |
|---|---|---|
| Garanti SG Finans AS | 0 | 7 500 |
| Innovasjon Norge | 1 500 | 1 500 |
| Sum | 1 500 | 9 000 |
| 2015 | 2014 | |
|---|---|---|
| Bundet til dekning av skattetrekk | 1 757 | 989 |
| Sum | 1 757 | 989 |
| 2015 | 2014 | |
|---|---|---|
| Årets skattekostnad fremkommer som; | ||
| Endring i utsatt skatt/skattefordel | 37 605 | -457 |
| Utsatt skattefordel ikke ført i balansen | -37 605 | 457 |
| Endring i utsatt skattefordel for tidligere år | 21 818 | 10 000 |
| Skattekostnad | 21 818 | 10 000 |
| Avstemming av skatt | ||
| Resultat før skatt | 440 911 | 373 011 |
| Skatt beregnet med nominell skattesats | 119 046 | 100 713 |
| Andre forskjeller inkludert utbytter | -138 784 | -112 903 |
| Effekt av endret skattesats fra 27% til 25% | 0 | 0 |
| Skatt OCI poster | 205 | -128 |
| Endring utsatt skattefordel som ikke er balanseført | 19 533 | 12 318 |
| Endring i utsatt skattefordel for tidligere år | 21 818 | 10 000 |
| Skattekostnad | 21 818 | 10 000 |
| Effektiv skattesats | 4,60 % | 3 % |
| Endring utsatt skatt | ||
| Bokført verdi 01.01. | -21 818 | -31 818 |
| Årets endring | 37 605 | -457 |
| Tilbakeført årets endring | -37 605 | 457 |
| Endring i utsatt skattefordel for tidligere år | 21 818 | 10 000 |
| Bokført verdi 31.12. | 0 | -21 818 |
| Utsatt skatt | Anleggs midler |
Gjeld | Pensjoner | Fremførbart underskudd |
Andre forskjeller |
Sum |
|---|---|---|---|---|---|---|
| 2014 | ||||||
| Bokført verdi 01.01. | 27 163 | 2 795 | -394 | -63 567 | 2 185 | -31 818 |
| Årets resultatførte endring | -376 | 676 | -118 | -11 308 | -639 | -11 765 |
| 31.12. (27% skattesats) | 26 787 | 3 471 | -512 | -74 875 | 1 546 | -43 583 |
| 2015 | ||||||
| Årets resultatførte endring | -311 | 83 | 285 | -19 533 | 682 | -18 795 |
| 31.12. (27% skattesats) | 26 476 | 3 554 | -227 | -94 408 | 2 228 | -62 377 |
| Effekt av endret skattesats | ||||||
| med 2% | -1 961 | -260 | 17 | 6 993 | -168 | 4 621 |
| 31.12. (25% skattesats) | 24 515 | 3 294 | -210 | -87 414 | 2 060 | -57 757 |
| Ikke balanseført utsatt skattefordel |
57 757 | |||||
| Sum utsatt skattefordel | -57 757 | |||||
| Balanseført netto utsatt skattefordel |
0 | |||||
| 2015 | 2014 | |||||
| Kortsiktig | 0 | 3 362 | ||||
| Langsiktig | 0 | -25 178 | ||||
| Sum | 0 | -21 816 |
Selskapet har en lukket kollektiv ytelsesbasert pensjonsordning og en kollektiv innskuddsbasert pensjonsordning i DNB Livsforsikring ASA. I 2015 omfatter den ytelsesbaserte ordningen 2 aktive medlemmer. Ordningen omfatter alderspensjon fra fylte 67 år som løper livsvarig, samt barnepensjon. Selskapets juridiske forpliktelser er ikke påvirket av den regnskapsmessige behandlingen av pensjonsforpliktelsene.
| Netto pensjonskostnad: | 2015 | 2014 | |
|---|---|---|---|
| Nåverdi av pensjoner opptjent i perioden | 273 | 243 | |
| Kapitalkostnad av tidligere opptjente pensjoner | 38 | 52 | |
| Administrasjonskostnader | 0 | 50 | |
| Arbeidsgiveravgift | 44 | 49 | |
| Årets netto pensjonskostnad ytelsesbasert ordning inkl. arbeidsgiveravgift | 355 | 394 | |
| Pensjonskostnader innskuddsbasert pensjonsordning | 154 | 172 | |
| Arbeidsgiveravgift innskuddsbasert pensjonsordning | 22 | 24 | |
| Netto pensjonskostnader | 531 | 591 | |
| Aktuarens endring i ytelsesbasert pensjonsordning ført over utvidet resultat | -759 | 474 | |
| Beregnede pensjonsforpliktelser: | |||
| Estimerte pensjonsforpliktelser | 4 883 | 5 240 | |
| Estimerte pensjonsmidler | -4 146 | -3 578 | |
| Periodisert arbeidsgiveravgift | 104 | 234 | |
| Netto pensjonsforpliktelser 31.12. | 841 | 1 896 | |
| Økonomiske forutsetninger: | 2015 | 2016 | 2014 |
| Diskonteringsrente | 2,70 % | 2,70 % | 2,30 % |
| Forventet avkastning på pensjonsmidler | 3,30 % | 3,30 % | 3,20 % |
| Lønnsregulering | 2,75 % | 2,50 % | 2,75 % |
| Pensjonsregulering | 0,00 % | 0,00 % | 0,00 % |
| G-regulering | 2,25 % | 2,25 % | 2,50 % |
| Turnover | 0,00 % | 0,00 % | 0,00 % |
| Arbeidsgiveravgift | 14,10 % | 14,10 % | 14,10 % |
| Avstemming IB - UB: | |||
| Balanseført netto pensjonsforpl. 01.01. inkl. aga. | 1 896 | ||
| Estimatavvik ført i totalresultat | -759 | ||
| Årets netto pensjonskostnad inkl aga. | 355 | ||
| Investering i pensjonsmidler mv. inkl aga. | -652 | ||
| Balanseført netto pensjonsforpl. 31.12. inkl. aga | 841 |
Det er solidaransvar for kortsiktig trekkfasilitet for Austevoll Seafood ASA og Austevoll Eiendom AS.
| 2014 | |
|---|---|
| 180 000 | 243 000 |
| 1 400 000 | 900 000 |
| 0 | 15 872 |
| 150 000 | 210 000 |
| 94 084 | 85 160 |
| 1 824 084 | 1 454 032 |
| 1 126 317 | 713 235 |
| 164 476 | 138 989 |
| -533 291 | -601 808 |
| 100 000 | 100 000 |
| 5 916 | 14 840 |
| 2015 |
| Avdragsprofil på lån | 2016* | 2017 | 2018 | 2019 | 2020 | Senere | Sum** |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Gjeld til kredittinstitusjoner | 150 000 | 20 000 | 20 000 | 20 000 | 120 000 | 0 | 330 000 |
| Obligasjonslån | 0 | 400 000 | 500 000 | 0 | 500 000 | 1 400 000 | |
| Sum | 150 000 | 420 000 | 520 000 | 20 000 | 120 000 | 500 000 | 1 730 000 |
* Første års avdrag på gjeld er klassifisert som kortsiktig gjeld i balansen.
** Langsiktig gjeld er i balansen redusert med gebyr betalt ved låneopptak som periodiseres over lånets løpetid. Per 31.12.2015 utgjør dette TNOK 8.412.
Covenants for Austevoll Seafood ASA (morselskapet) blir målt ut fra konsolidert regnskap for Konsernet,
og krever minimum egenkapitalandel på 30 % og en gjeldsbetjeningsevne på minimum 1,05.
| Gjeld sikret med pant | 2015 | 2014 |
|---|---|---|
| Kortsiktig gjeld | 244 084 | 295 160 |
| Langsiktig gjeld | 180 000 | 243 000 |
| Gjeld til kredittinstitusjoner, inkl. leasinggjeld | 424 084 | 538 160 |
| Eiendeler stillet som sikkerhet | ||
| Aksjer* | 217 500 | 3 202 403 |
| Kundefordringer | 4 758 | 1 975 |
| Sum eiendeler stillet som sikkerhet | 222 258 | 3 204 378 |
* I tillegg er 8.066.500 aksjer i Pelagia AS pantsatt.
Basert på inngåtte lånevilkår estimeres virkelig verdi av langsiktig gjeld (eks. obligasjonslånet) til å være
tilnærmet lik bokført verdi per 31.12.2015. For informasjon om obligasjonslånet, se note 29 i konsernregnskapet.
| Spesifikasjon av annen kortsiktig gjeld | 2015 | 2014 |
|---|---|---|
| Lønn og andre personalkostnader | 883 | 838 |
| Skyldige renter | 12 161 | 12 581 |
| Annen kortsiktig gjeld | 60 | 82 |
| Sum annen kortsiktig gjeld | 13 104 | 13 502 |
| 2015 | Driftsinntekter | Driftskostnader | Mellomværende |
|---|---|---|---|
| Møgster Management AS | 0 | 1 870 | -5 |
| Marin IT AS | 0 | 1 444 | -128 |
| Laco AS | 0 | 2 365 | -3 126 |
| Pelagia AS | 0 | 0 | 2 693 |
| Fitjar Mekaniske Verksted AS | 602 | 0 | 0 |
| Austral Group S.A.A | 1 101 | 0 | 1 102 |
| Sum | 1 703 | 5 679 | 536 |
| 2014 | Driftsinntekter | Driftskostnader | Mellomværende |
|---|---|---|---|
| Møgster Management AS | 0 | 1 523 | -45 |
| Marin IT AS | 0 | 1 229 | -131 |
| Laco AS | 0 | 2 047 | -1 514 |
| Pelagia AS | 507 | 0 | 0 |
| Austral Group S.A.A | 1 643 | 0 | 0 |
| Sum | 2 150 | 4 798 | -1 690 |
Møgster Management AS eies av selskapets hovedaksjonær, Laco AS, og leverer administrative tjenester som resepsjon, kantine, regnskap-, sekretær-, økonomi- og juridiske tjenester til selskapet. Marin IT AS leverer IT tjenester, og eies 75% av DOF
og 25% av Austevoll Seafood ASA.
Selskapet har i 2015 betalt TNOK 4.472 (2014: TNOK 4.751) til datterselskap for husleie og administrative tjenester.
| 2015 | 2014 | |||
|---|---|---|---|---|
| Spesifikasjon av konsernmellomværende | Kortsiktig | Langsiktig | Kortsiktig | Langsiktig |
| Fordring relatert til foreslått utbetalt utbytte fra LSG ASA | 376 732 | 0 | 409 732 | 0 |
| Fordring relatert til konsernbidrag og utbytte | 24 609 | 0 | 10 924 | 0 |
| Fordring relatert til konsernkontosystem i bank | 93 947 | 0 | 85 033 | 0 |
| Lån til konsernselskap | 0 | 70 392 | 0 | 53 829 |
| Sum fordringer på konsernselskaper | 495 287 | 70 392 | 505 689 | 53 829 |
| Leverandørgjeld konsernselskaper | 385 | |||
| Annen gjeld til konsernselskaper | 17 712 | 0 | 2 012 | 15 872 |
| Sum gjeld til konsernselskaper | 18 097 | 0 | 2 012 | 15 872 |
| Netto konsernmellomværende | 477 190 | 70 392 | 503 677 | 37 957 |
Resultat per aksje er beregnet ved å dele den delen av årsresultatet som er tilordnet selskapets aksjonærer med et veid gjennomsnitt av antall utstedte ordinære aksjer gjennom året.
| Grunnlag for beregning av resultat per aksje | 2015 | 2014 |
|---|---|---|
| Årets resultat | 452 852 | 362 537 |
| Antall aksjer per 31.12. (i tusen) | 202 717 | 202 717 |
| Gjennomsnittlig antall aksjer (i tusen) | 202 717 | 202 717 |
| Resultat per aksje | 2,23 | 1,79 |
| Resultat per aksje - utvannet | 2,23 | 1,79 |
| Foreslått utbytte per aksje | 7,00 | 2,00 |
Vi erklærer etter beste overbevisning at årsregnskapet for perioden 1. januar til 31. desember 2015 er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder, og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av selskapets og konsernets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet. Vi erklærer også at årsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til selskapet og konsernet, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer selskapet og konsernet står overfor.
Helge Singelstad Styrets leder
Storebø, 21. april 2016 Styret i Austevoll Seafood ASA
Helge Møgster Oddvar Skjegstad Styrets nestleder
Leif Teksum Lill Maren Møgster Siren M. Grønhaug Arne Møgster
Inga Lise Lien Moldestad
Daglig leder
Alfabygget 5392 Storebø NORWAY Tlf: +47 56 18 10 00 Fax: +47 56 18 10 03 Email: [email protected] Web: www.auss.no
Alfabygget 5392 Storebø NORWAY Tlf: +47 56 18 10 00 Email: [email protected]
Av. Victor Andres Belaúnde Nº 147 Torre Real 7 Centro Empresarial San Isidro, Lima, PERU Tlf: +51 (1) 710-7000 Fax: +51 (1) 442-1660 Email: [email protected] Web: austral.com.pe
FOODCORP CHILE S.A Av. Pedro Aguirre Cerda 995 Coronel, CHILE Tlf: +56 (41) 292 2480 Fax: +56 (41) 292 2401
LERØY SEAFOOD GROUP ASA PO Box 7600 5020 Bergen Kontor adresse: Bontelabo 2 5003 Bergen NORWAY Tlf: +47 55 21 36 50 Fax: +47 55 21 36 32 Email: [email protected] Web: www.leroy.no
Alfabygget 5392 Storebø NORWAY Tlf: +47 56 18 11 10 Fax: +47 56 18 11 11 Email: [email protected] Web: www.br-birkeland.no
PELAGIA AS Postboks 444 Sentrum 5805 Bergen Kontor adresse: Bradbenken 1 5003 Bergen NORWAY Tlf: +47 57 84 44 00 Email: [email protected] Web: www.pelagia.com
Building tools?
Free accounts include 100 API calls/year for testing.
Have a question? We'll get back to you promptly.