AT&A
Årsrapport 2009

EBITDA

2005 – 2009

Virkelige tall (MNOK)*

DRIFTSINNTEKTER

2005 – 2009

Virkelige tall (MNOK)*

NØKKELTALL

| Konsern
(Beløp i MNOK) | Virkelig* | | |
| --- | --- | --- | --- |
| | 2009 | 2008 | 2007 |
| Driftsinntekter | 14 588,6 | 14 767,8 | 13 210,3 |
| Dekningsbidrag | 3 592,1 | 3 525,6 | 2 956,2 |
| Dekningsbidrag (%) | 24,6 | 23,9 | 22,4 |
| EBITDA | 501,4 | 540,9 | 491,4 |
| EBITDA-margin (%) | 3,8 | 3,7 | 3,7 |
| EBIT | 334,1 | 401,4 | 388,2 |
| Resultat pr. aksje videreført virksomhet (NOK) | 4,00 | 4,53 | 4,50 |
| Utvannet resultat pr. aksje videreført virksomhet (NOK) | 3,99 | 4,52 | 4,45 |
| Netto rentebærende posisjon | -214,1 | -678,0 | -541,9 |
| Likviditetsreserve | 1 536,5 | 1 176,1 | 846,2 |
| Egenkapitalandel (%) | 39,3 | 34,5 | 31,2 |
| Antall ansatte (videreført virksomhet) | 4 380 | 4 571 | 3 608 |

Virkelige tall for 2009 inkluderer: Mondo Hosting fra 26/6, AC Sikring fra 13/8, A Communications fra 3/11, Apriento fra 16/12 og Uni Networks fra 22/12. For 2008: Sonex fra 21/1, Tomato fra 15/2, Spritop fra 1/7, Kongsberg Systec fra 12/9 og Telindus fra 5/12. For 2007: Tre65 fra 15/5 og Informatikk fra 1/6.

> „Ateas blue box er interessant på flere måter utover det markedsmessige fokuset. For oss dreier det seg også om å synliggjøre konsernets forankring og levere aksjonærverdi med åpenhet og gode rapporteringsrutiner innen det Atea leverer.“
>
> Rune Falstad, finansdirektør i Atea ASA

Ateas blue box

– VÅR VINNENDE OPPSKRIFT PÅ VEKST OG LØNNSOMHET

2009 ble et fantastisk godt år for Atea til tross for finanskrise og generell reduksjon i IT-investeringene. Resultatet viser omsetningsmessig stabilitet, sterk lønnsomhet, rekordhøy kontantstrøm og flere oppkjøp innen sentrale satsningsområder. Som mange av våre kunder, har vi også benyttet det siste året til å angripe. Med vår vinnende kultur og strategi har vi forbedret konkurransekraften og vunnet betydelig markedsandeler, derfor kommer vi sterkere ut av lavkonjunkturen. Med fortsatt høye ambisjoner er målet å levere videre vekst og lønnsomhet. Det skjer samtidig som Ateas blue box blir stadig større og mer attraktiv blant selskapets kunder i Norden og Baltikum. Nå skal vi angripe videre.

Ateas blue box. Hva er det? Kort fortalt består Ateas blue box av selskapets samlede produkt- og tjenestetilbud innen IT-infrastruktur. Kategorisert i fire områder – basert på teknologisk og markedsmessig tilhørighet – omfatter den produkter, tjenester og løsninger hovedsakelig orientert rundt [1] klient som PC’er, printere og mobiltelefoner etc, [2] datasenter med virtualisering, drift, server, lagring, katastrofeløsning etc, [3] kommunikasjon som bredbånd, nettverk, telefoni og video [4] Unified Communication er samhandling og ett brukergrensesnitt for kommunikasjon gjennom presence, video, skjermdelig, chat, telefoni, e-mail etc. Men det stopper ikke der, for i realiteten omfatter Ateas blue box et enda større produkt- og tjenestespekter. Sikkerhet er for eksempel fundamentet i alt vi gjør og lisensrådgivning er et område våre kunder tjener på. Teknologitrendene gjør at den blå boksen vokser. Samtidig vokser fordelen ved å velge en leverandør med sertifisert kompetanse til å løse IT-infrastrukturbehov. Ateas forståelse for hvordan teknologi integreres, sameksisterer og hvordan den kan utnyttes gjør Atea til optimal leverandør som one-stop-shop for IT-avdelinger.

Vinnende kultur. For oss i Atea er det helt avgjørende med vinnerinstinkt. Det vet medarbeiderne, som er fremste bærer av vinnerkulturen. Selv om det har vært toffe tider, har vi sammen lykkes meget godt, takket være fantastisk innsats i hele organisasjonen. Det er med respekt jeg takker alle medarbeidere for et fantastisk år. Takket være den vinnende viljen og sterkt fokus på å utnytte mulighetene – ved å angripe og ta markedsandeler – har det vært mulig å levere bemerkelsesverdig gode resultater i kombinasjon med et sunt kostnadsfokus. Ved å levere merverdi til kundene, hele tiden, er posisjonen styrket.

Vinnende strategi. Ateas målsetning er 20 milliarder kroner i omsetning i 2011 med 1 milliard kroner i resultat. Strategien er knyttet til lokale mål for vekst og lønnsomhet basert på valutakurser per første kvartal 2009. Atea har i løpet av det siste året vunnet markedsandeler. Vi har nå 13 prosent av totalmarkedet på 112 milliarder kroner innen IT-infrastruktur i Norden og Baltikum. Som den desidert ledende aktøren, er forutsetningene gode for å øke markedsandelen ytterligere til omkring 15 prosent de nærmeste årene. Til tross for finanskrise og lavkonjunktur har Atea levert meget solide finansielle resultater. Det gjør at styret også i år – for andre år på rad – foreslår utbytte. Det er svært gledelig og bekrefter at den vinnende strategien gir uttelling. Ikke minst også for deg som aksjonær. Det er viktig. Det er også gledelig at aksjekursen er tredoblet det siste året. Det viser samtidig at finansmarkedet har tro på oss.

Spennende tider. I toffe tider er mulighetene større – særlig for solide og ledende aktører. Det sa vi at skulle utnyttes for et år siden. Et suksessfullt år gir grunnlag for videre offensiv satsning med en solid finansiell posisjon. Organisk vekst og strategiske oppkjøp har vist seg å fungere meget godt og gi en styrket markedsposisjon. Målsetningen er å ta ytterligere markedsandeler. Den offensive tilnærmingen fortsetter. Som den desidert største leverandøren av IT-infrastruktur i Norden og Baltikum skal mulighetene utnyttes til det beste for våre kunder, partnere, medarbeidere og aksjonærer. Jeg ser frem til fortsettelsen. Med Ateas blue box går vi til angrep i en ny og spennende tid.

mars 2010
Claus Hougesen
konsernsjef

Nøkkeltall og Leder Atea-bruksport 2009

Ateas blue box

Klienter
PC'er, mobiltelefoner, printere, tykke og tynne klienter etc.
Datasenter
Virtualisering, konsolidering, katastrofeløsninger, drift, server og lagring etc.
Samhandling
Mobilitetsløsninger, nettverk, telefoni, video, bredbånd og linjer etc.
Unified Communication
Samhandling, sanntidskommunikasjon, ett brukergrensesnitt for kommunikasjon gjennom presence, video, skjermdeling, chat etc.

Om Atea

Atea årsrapport 2009

Markedsandeler vunnet i alle enkeltmarkeder

Atea har benyttet det siste året – og finanskrisen – til å forsterke posisjonen som den desidert største leverandøren av IT-tjenester og -infrastruktur i Norden og Baltikum. Atea har vunnet markedsandeler i alle markeder, og til tross for de utfordrende tidene, er både omsetning og lønnsomhet opprettholdt i 2009. Det gir et meget solid utgangspunkt for videre suksess med fokus på vekst. Det skal angripes videre.

2009 ble et svært godt år for Atea, både omsetnings- og resultatmessig, til tross for utfordrende makroforhold og generell reduksjon i IT-investeringene. Inngangen til året markerte en sentral milepæl for Nordens største og Europas tredje største leverandør av IT-infrastruktur og -tjenester, ettersom Atea som selskapsnavn og merkevare ble etablert i alle markeder. Med enhetlig profil og tydelig posisjon har Atea benyttet året til å styrke posisjonen i alle markeder. Nå satses det på videre vekst. Ateas strategi er å styrke konsernets posisjon videre.

Omsetningsfordeling pr. land 2009 (%)

Norge (24,4)
Danmark (36,0)
Sverige (27,2)
Finland (10,3)
Baltikum (2,1)

Konkurransekraft i vekst

Atea er en totalleverandør av maskinvare, applikasjonsprodukter og relaterte konsulent-tjenester innenfor IT-infrastruktur. Med et bredt produkt-, tjeneste- og løsningstilbud bidrar selskapet til å styrke kundenes konkurransekraft. Ateas størrelse tilfører på sin side konsernet økt konkurransekraft og mulighet for å tilby meget fordelaktige priser. Den solide finansielle styrken bidrar til at konsernet spiller en sentral rolle i den pågående konsolideringen av IT-infrastrukturmarkedene, både i enkeltmarkeder og på tvers av landegrenser. Historisk har Atea vært involvert i flere av de største oppkjøpene i bransjen og det forventes at konsolideringen vil fortsette som følge av de rådende markedsforholdene. I 2009 er det levert betydelige kostnadsbesparelser som en del av det meget effektive kostnadsprogrammet. Samtidig er Ateas velkjente vinnerånd og den gode motivasjonen bevart.

Trender i vekst

I følge analyseselskapet Gartner Group vil bl.a. virtualisering og Unified Communication samt selvbetjening og automatisering stå sentralt i forhold til veksten fremover. Det gjør at det kan forventes betydelig vekst tilknyttet Ateas ulike løsninger og konsepter innenfor disse områdene, deriblant Atea Spintop, med selvbetjening og automatisering for administrasjon og effektiv håndtering av lisens- og programvare i større virksomheter. Dette er områder Atea allerede er godt posisjonert innen, med en videre målrettet satsing fremover.

Blue box i vekst

Ateas blue box beskriver konsernets samlede produkt- og tjenestetilbud innen IT-infrastruktur. Det omfatter salg av produkter, tjenester og løsninger innen fire primære kategoriområder – basert på teknologisk og markedsmessig tilhørighet – primært tilknyttet klienter (PCer og mobiltelefoner), datasenter (virtualisering, drift, server og datalagring), samhandling (effektiv kommunikasjon og gode nettverk) samt Unified Communication (video- og webkonferanse, IP-telefoni, mobilitet og chat). Samtidig som Atea øker markedsandelen innen konsernets primære forretningsvirksomhet, øker det totale forretningsmessige potensialet ved at nye teknologitrender og effektivitetsbehov bidrar til å skape ny og tilhørende forretningsvirksomhet, som naturlig faller inn i Ateas blue box. Det vil trolig medføre at produkt- og tjenesteetterspørselen øker og det forventes derfor vekst på flere områder i årene fremover. Ateas blue box tydeliggjør konsernets kundetilbud.

Marked i vekst

De nordiske og baltiske markedene for IT-infrastruktur estimeres til NOK 112 milliarder etter at totalmarkedet anslagsvis har falt 8 prosent det siste året. Samtidig har Atea vunnet markedsandeler i alle enkeltmarkeder, noe som innebærer at konsernets markedsandel nå ligger på omtrent 13 prosent, opp fra om lag 11 prosent for ett år siden. Til tross for Ateas markedsledende posisjon forventes det videre vekst. Målsettingen er at veksten både skal skje i form av økende markedsandeler samt ved at totalmarkedet som sådan etter hvert vil komme tilbake i tidligere forventet veksttakt. Målsettingen er at konsernets markedsandel skal økes til over 15 prosent de kommende årene gjennom organisk og strukturell utvikling.

Atea i vekst

Den forventede positive organiske utviklingen i 2010 vil bli supplert av vekst gjennom oppkjøp. Målsettingen er å oppnå driftsinntekter på NOK 20 milliarder og EBITDA på NOK 1 milliard i 2011, basert på lokale mål for vekst og lønnsomhet i lokale valutaer. For å oppnå det strategiske målet forventes det at omtrent halvparten av veksten de neste årene vil komme fra organisk vekst tilknyttet eksisterende virksomhet, mens den andre halvparten vil komme fra strukturelle oppkjøp. For 2010 spør IDC en samlet vekst i IT-markedet på 2,0 prosent. Atea forventer å vinne ytterligere markedsandeler i 2010.

Oppkjøp 2009

Aprismo...Danmark (software/lisens)
AC Sikring...Danmark (IT-sikkerhet og overvåkning)
Mondo...Danmark (outsourcing, drift og cloud computing)
A Communications...Finland (videokonferanse/IP-telefoni)
Uni Networks...Norge (IT-infrastruktur)

Om Atea
Atea årsrapport 2009

Sentrale satsningsområder

Det satses målrettet på en rekke områder innenfor Ateas blue box og tilstøtende segmenter. Samtidig bidrar teknologitrendene til at den blå boksen blir større i et raskt tempo – ettersom stadig flere tilstøtende teknologi- og markedsområder, i nærheten av det Atea har levert i lengre tid, naturlig faller inn i selskapets verdikjede.

Hverdagen er i endring. IT-utstyrets teknologiske levetid er i ferd med å bli kortere enn produktets finansielle levetid. Det betyr at investeringene i nytt IT-utstyr og nye løsninger lar seg nedbetale raskere enn noen gang – ofte på under ett år – men det stiller også økte krav til uttellingen. Ny teknologi bidrar til å øke effektiviteten og fleksibiliteten i hverdagen gjennom økt produktivitet. I grensesnittet mellom teknologi og hverdag åpner det seg nye muligheter og nye markedsområder. Det dreier seg om smarte løsninger og økt samspill med effektiv kommunikasjon. Målsetningen er å utnytte dette fremover.

Unified Communication

Unified Communication (UC) er ett grensesnitt for styring av all kommunikasjon som gir brukerne mulighet til maksimal utnyttelse av samspill mellom teknologi og egne behov for effektivisering, samt frihet til å velge hvor og hvordan arbeidet utføres. For Atea innebærer det sammensatte leveranser hvor blant annet e-post, telefon-/videokonferanse, talepostkasse, chat, presence, IP-telefoni og mobiltelefoni integreres og gjøres tilgjengelig via ett brukergrensesnitt. Ateas løsninger innen UC er markedsledende og representerer et viktig satsingsområde for selskapet. En sammensmelting mellom IT og telekommunikasjon bidrar til å åpne nye og spennende muligheter i markedet for Atea. For brukerne samles mulighetene i PC’en, laptop’en eller mobiltelefonen. Atea forsto tidlig nytten av UC-løsning for virksomheter og har investert mye i kompetanse innen området. Atea er det selskapet som har gjennomført flest prosjekter i norden innen denne type løsninger. Denne erfaringen kommer våre kunder til gode. UC-løsninger øker effektiviteten, gir brukere frihet, samt reduserer kostnader i forbindelse med kommunikasjon og reisevirksomhet. Redusert reisevirksomhet miljøet. Alle fordelene gjør at det forventes videre god etterspørsel med forventet god vekst i årene fremover – derfor satser Atea målrettet på Unified Communication i alle markeder. I 2009 ble det levert et par hundre UC-prosjekter og med

23 000 kunder er potensialet stort i årene fremover.

Windows 7 og Atea 7 design

Fra slutten av 2009 og frem til 2011 forventes det et betydelig fokus på oppgraderinger og leveranser tilknyttet Windows 7 – hvor Atea har et egenutviklet konsept, Atea 7 design, for effektiv og strømlinjeformet implementering av Windows 7. Atea 7 design ble lansert samtidig med Windows 7 høsten 2009, ettersom det baserer seg på et tett samarbeid med Microsoft. Lanseringen ble raskt en suksess blant virksomheter med ønske om ny funksjonalitet.

Den felles målsetningen til Microsoft og Atea er å implementere 2 millioner Windows 7-lisenser de neste årene.

Windows 7 representerer et stort potensial for Atea, sammen med andre sentrale Microsoft-teknologier, som Microsoft Desktop Otimalisation Pack, noe som skaper automatisering rundt skriverbordet på klientene, samt Windows Server 2008 (release2). Til sammen utgjør disse programvareløsningene et betydelig potensial for Atea. Det forventes samtidig at mange kunder vil benytte anledningen til å oppgradere maskinvaren etter hvert som Windows 7 i økende grad prioriteres av kunder innen privat og offentlig sektor utover 2010 og 2011. Windows 7, og Atea 7 design, utgjør derfor sentrale satsningsområder for Atea i alle markeder i tiden fremover. Som en del av dette har Atea lansert www.atea7.com hvor kunder selv kan regne på besparelsene tilknyttet oppgradering til Windows 7. Totalpotensialet tilknyttet Windows 7 er stort med mulighet for NOK 1 milliard i økt omsetning i 2011.

Ateadirect

Ateadirect gjør det enkelt for små og mellomstore bedrifter å kjøpe IT-utstyr på nett, epost eller telefon. Sentralt står en ny og brukervennlig webshop basert på Ateas velkjente eSHOP-

modell med stor produktbredde og konkurransedyktige priser. På denne måten setter Atea økt fokus på en kundegruppe med ytterligere potensial, nemlig bedrifter med 20 til 100 medarbeidere. Etter lanseringen på det danske markedet i april 2009 har Atea raskt vunnet en markedsandel på 4,1 prosent med en omsetning på MNOK 135 av et totalmarked på nærmere NOK 3,3 milliarder i 2009. Målsetningen er å vinne en økende andel av det nordiske markedet med lansering av Ateadirect i Norden det kommende året. Med Ateadirect utnyttes posisjonen som en av Nordens største IT-innkjøpere, med et årlig innkjøpsvolum på over NOK 10 milliarder, i kombinasjon med selskapets ledende lager- og distribusjonskapasitet.

Om Atea

Atea designport 2009

Miljøansvar og grønn IT

Atea var raskt på banen med flere kundekonsepter innenfor grønn IT. Med et fortsatt høyt fokus på www.goitgreen.com er Atea stadig ledende i Norden.

Klimavennlige kundekonsepter

2009 ble et utfordrende år for mange av Ateas kunder. Man kunne frykte at dette ville sette miljøkonseptene i fare, men virkeligheten har vist noe annet. 2009 betydde fortsatt fokus på og utvikling av grønn IT.

Resirkulering

Det var stor etterspørsel i hele 2009 etter Ateas gjenbrukskonsept www.goitloop.com, lansert i 2008. Mulighet til å avhende brukt IT-utstyr på en sikker, økonomisk og miljømessig forsvarlig måte ble særdeles godt mottatt i det nordiske markedet.

ROI-beregning

Avkastning på investeringer (ROI) er meget viktig når det skal investeres i nye IT-løsninger. Slike beregninger kan være kompliserte hvor

Atea, som en profesjonell partner, kan bistå. Dette inspirerte Atea til å lage en beregningsmodell for en miljømessig avkastning på kundenes IT-investeringer. Beregningen viser hvor mye CO2 kundene sparer miljøet for når de implementerer nye IT-løsninger og -utstyr.

CO2-besparelser

Ateas beregninger viser at selskapets salg av IT-utstyr ved utgangen av 2009 har spart miljøet for CO2-utslipp som tilsvarer utslipp fra 17 218 nordiske husstander. Atea har med dette vist at de grønne IT-konseptene er av stor verdi både for kunderne, egen virksomhet og for miljøet.

Ateakonsernets interne miljøinnsats og ansvar

Ateakonsernets engasjement innen grønn IT er godt forankret i de enkelte Atea-selskapene både som et forretningskonsept og som en måte å tenke på i hverdagen. Det interne ansvaret for det miljømessige fokus er forankret hos ledelsen for å sikre et konstant fokus. Alle Atea-selskapene deltar i Atea Green Community med lokale ansvarlige for Ateas miljøprogram. Dette sikrer at det lages grønne aktiviteter lokalt, og at Ateas miljømål nås.

Atea deltar i følgende aktiviteter, som alle er nøye utvalgt og internasjonalt anerkjent.

Carbon Footprint Report

En årlig måling av Ateas CO2-utslipp. Atea har valgt en rapporteringsmetode som er basert på den internasjonale standarden GHG-protokollen (Green House Gas Protocol), som er den mest utbredte for å beregne utslipp av drivhusgasser.

Mål: Atea vil redusere sine CO2-utslipp med 25 prosent per ansatt fra 2007 til 2015 og har som mål å bli CO2-nøytrale i 2010/2011.

Carbon Disclosure Project (CDP)

CDP innhenter opplysninger om utslipp av drivhusgasser på vegne av mer enn 475 institusjonelle investorer. Rapporteringen benyttes av finansielle beslutnings-

takere i deres analyser rundt investeringer, lån og forsikring.

Mål: Atea deltok for første gang i 2009 og mottok anerkjennelse for sine gode resultater i Carbon Disclosure Projects Leadership Index. Denne posisjonen vil Atea arbeide med å forbedre ytterligere i de kommende årene.

FNs Carbon Neutral Network (CNN)

Nettverket fremmer informasjonsutveksling og nettverksamarbeid for å i første omgang fremme lavere CO2-utslipp og etter hvert et klimanøytralt samfunn.

Mål: For å kunne delta i CNN, har Atea etablert en klimanøytral strategi og er villig til å dele erfaringer og innovative idéer med andre, samt å foreta en årlig oppdatering av resultater og eksempler.

FNs Global Compact (GC)

FNs Global Compact er et strategisk politisk initiativ for virksomheter som forplikter seg til å tilpasse sine aktiviteter og strategier med ti universelt anerkjente prinsipper om menneskerettigheter, arbeidsforhold, miljø og anti-korrupsjon. Som en del av IKT-sektoren har Atea særlig fokus på de prinsippene som omhandler miljøet, da dette er det området Atea mener det er størst mulighet for å kunne påvirke. Ateakonsernet vil fra 2011 rapportere om aktivitetene i forbindelse med Global Compact.

Mål: Atea ASA skal hvert år avlegge rapport om fremskritt og aktiviteter som er utført av Ateakonsernet.

Environmental Management System ISO 14001

Alle selskapene i Ateakonsernet er sertifisert i henhold til ISO 14001-miljøledelsesstandard.

Mål: Hvert av selskapene i Ateakonsernet skal sikre at alle krav i ISO 14001 er oppfylt og er ansvarlige for videre fornying av sertifikatet.

Miljøansvar og grønn IT
Atea årsrapport 2009

Danmark

MEGET GODT RESULTAT – TIL TROSS FOR UTFORDRENDE MARKED

Høydepunkter 2009

I et utfordrende marked leverer den danske virksomheten gode resultater og økende markedsandeler.

Atea Danmark leverer fortsatt solide resultater til tross for økonomiske nedgangstider. Omsetningen økte med 3,3 prosent i 2009, selv om det i konstant valuta gir en nedgang på 2,8 prosent. Likevel leverer den danske virksomheten meget gode resultater med EBITDA på MNOK 262,8 og en margin på 5,0 prosent. Resultatforbedringen skyldes i hovedsak kostnadsprogrammet. Atea vant markedsandeler i 2009 med ytterligere styrket posisjon som tydelig markedsleder

> “Med bl.a. Free Choice, Ateadirect, UC, Windows 7 og nettverksløsninger fortsetter den gode utviklingen”

Peter Trans, adm. dir. i Atea A/S

etter at særlig tjenestevirksomheten leverte en svært sterk vekst gjennom året. Ordrereserven er solid ved inngangen til 2010.

I 2009 er det investert betydelig i Ateas system- og tjenestevirksomhet samt den nye eSHOP-plattformen med lansering av Ateadirect i april 2009. Det samme gjelder nettbutikkene for mobiltelefoner og lisensprodukter (programvare). Lanseringen av "The Free Choice", som er Ateas konsept for salg av IT-produkter som fleksible medarbeidergoder, forventes å gi betydelig vekst fremover, da nye kundegrupper introduseres for Ateas produkttilbud. Ved innføring av den nye multimedieskatten i Danmark kan virksomheter tilby ansatte fordelaktig kjøp av IT-utstyr mot fratrekk i lønn før skatt.

I 3. kvartal ble Atea valgt som IT-infrastrukturleverandør til FNs internasjonale klimakonferanse (COP15) og i august ble IP-overvåkingsselskapet AC Sikring kjøpt opp. I 4. kvartal ble det gjort oppkjøp og inngått

flere viktige avtaler. Først ble det avtalt overføring av programvarevirksomheten fra Aprismo til Atea. Det ble også inngått en rammeavtale med TDC til en verdi av MNOK 226 i 2010 for salg og administrasjon av bredbåndprodukter til bedrifter samt to avtaler med den danske stat til en verdi av MNOK 160 i 2010 for levering av videokonferanseutstyr og audiovisuelt utstyr. 5. januar 2010 overtok Atea selskapet Calamus Danmark, et ledende selskap innen videokonferanse- og AV-løsninger, med en selskapsverdi på MNOK 101,3. I regnskapsåret som avsluttes i mars 2010 forventes det å generere driftsinntekter på MNOK 251,5 med EBITDA på MNOK 18,3.

Omsetning: 5259,6 (5090,9 i 2008)
EBITDA: 262,8 (218,3 i 2008)
Kontorer: ?
Ansatte: 1 300
Fokusområder: "The Free Choice", Windows 7, UC, Ateadirect og samhandling / nettverksløsninger

Markedene
Atea årsrapport 2009

Norge

STABIL UTVIKLING – MED FOKUS PÅ VIDERE GOD VEKST

Høydepunkter 2009

Etter to år med sterk vekst klarte Atea nok en gang å levere omsetningsvekst til tross for utfordrende tider.

2007 og 2008 representerte god vekst for Atea i Norge. På grunn av bidraget fra oppkjøpte virksomheter, økte omsetningen også i 2009. Driftsinntektene økte med 1,7 prosent og EBITDA-marginen ble 3,7 prosent. Med det vant Atea nye markedsandeler til tross for utfordrende markedsforhold, særlig innen infrastruktur og maskinvare. Som i resten av konsernet ble kostnadsprogrammet intensivert med god effekt i 2. halvår. I 4. kvartal 2009 leverte Atea EBITDA på MNOK 54,7 og en margin på 5,2 prosent i Norge.

> “Etter flere år med sterk vekst, er vi fokusert på å levere videre”
>
> Steinar Sønsteby, adm. dir. i Atea AB

Fokuset i Norge er forankret rundt kompetansedrevne leveranser og rådgivning. Samtidig ble det i 2009 gjort organisatoriske og markedsmessige investeringer, som forventes å gi effekt fremover, i form av skalerbarhet og økt dynamikk når markedsforholdene bedres. I april 2009 ble også Ateas kontor på Hamar åpnet. Med 14 kontorer og nærmere 900 medarbeidere, er Atea det best sertifiserte IT-infrastrukturselskapet i Norge med hele 600 sertifiserte IT-konsulenter og spisskompetanse i hele verdikjeden. Det er en posisjon som skal videreutvikles i tiden som kommer.

I 2. kvartal 2009 ble det inngått flere viktige avtaler, deriblant med NAV til en årlig verdi av ca MNOK 30 over tre år. Det ble også inngått en treårig avtale med Det norske oljeselskap ASA for MNOK 75 samt en rammeavtale med fylkeskommunene Buskerud, Vestfold, Hedmark, Oppland og Nordland for elev-PCer med anslått verdi på MNOK 70. I 4. kvartal ble det inngått en sjuårig avtale med Altibox til en verdi av NOK 1,4 milliarder for logistikkjenester til Altibox-partnere og installasjon av bredbands- og alarmprodukter til fiberkunder. I samme kvartal ble selskapet Uni Networks AS kjøpt opp, med spisskompetanse innen trådløs og kablet infrastruktur samt moderne datarom. Atea har også levert UC-løsninger for MNOK 25 til Storebrands nye hovedkontor, som ble åpnet før jul 2009.

Målet er videre vekst med særlig fokus på UC, Windows 7, økt programvaresalg og nye servicekontrakter samt lansering av Ateadirect i løpet av 2010.

Omsetning: 3 566,3 (3507,0 i 2008)

EBITDA: 130,9 (164,6 i 2008)
Kontorer: 14
Ansatte: 887
Fokusområder: UC, Ateadirect, Windows 7, programvaresalg og servicekontrakter

Sverige

MARKEDSANDELER VUNNET – MÅLET ER VIDERE BETYDELIG VEKST

Høydepunkter 2009

Til tross for et tøft marked, økte Atea tjenesteomsetningen i lokal valuta, og vant markedsandeler i 2009.

Omsetning og resultat i Sverige ble noe redusert i 2009, men Atea vant samtidig markedsandeler. Målt i konstant valuta falt driftsinntektene med 3,8 prosent med en EBITDA-margin på 3,3 prosent for året. Samtidig ble kostnadsprogrammet intensivert med særlig god uttelling i 2. halvår 2009. Med omlag 800 konsulenter økte tjenesteomsetningen marginalt i et tøft svensk marked og ved inngangen til 2010 er ordreserven solid.

> “Vi er klar markedsleder innen Ateas blue box, og i vekstmodus”
>
> Lars Pettersson, adm. dir. Atea AB

Atea har styrket posisjonen som markedsleder innen IT-infrastruktur og som en betrodd rådgiver for kundene. Med en markedsledende posisjon innen Ateas blue box, tilbys kundene one-stop-shop og lokal tilstedeværelse med spisskompetanse innen klienter, datasenter, samhandling og Unified Communication (UC). Andre fokusområder fremover er Windows 7, Ateadirect og print/kopi.

Som en del av vekststrategien har Atea styrket markedsposisjonen betydelig innen print og kopi med oppkjøp av 5 selskaper i februar 2010 for en samlet kjøpspris på maksimalt MNOK 38,5 (MSEK 47,2) i kontanter. Oppkjøpene tilfører spisskompetanse tilknyttet maskinvare og tjenester med 91 nye medarbeidere i 8 svenske byer. Atea oppnår synergier ved kontorsammenslåinger, økt kundemasse samt optimalisering av støttefunksjoner og IT-systemer. Kjøpene forventes å tilføre driftsinntekter på MNOK 161,6 (MSEK 200,0) og EBITDA på MNOK 12,3 (MSEK 15,2) i 2010.

Atea er i dag den ledende leverandoren av IT- og kommunikasjonsutstyr til offentlig sektor i Sverige. Etter at det i 2. kvartal ble inngått en treårig lisens- og tjenesteavtale med Rikspolisstyrelsen, inngikk Atea flere rammeavtaler med svenske myndigheter i 2. halvår, deriblant for produkter og tjenester innen datakommunikasjon, nettverk, videokonferanse og telekom til de fleste svenske kommuner samt nasjonale og lokale myndigheter. I tillegg ble Atea valgt som leverandør i flere avtaler med ansvar for klienthåndtering (DLM), blant annet gjennom levering av 11 000 PC'er til Gävle kommune i Sverige.

Omsetning: 3 965,9 (4 284,2 i 2008)

EBITDA: 131,6 (160,4 i 2008)
Kontorer: 28
Ansatte: 1 335
Fokusområder: UC, print/kopi, Ateadirect, Windows 7

Markedene
Atea årsrapport 2009

Finland

BETYDELIG POTENSIAL FOR VIDERE VEKST

Høydepunkter 2009

Atea vant store markedsandeler i 2009 med solid vekst og forbedret lønnsomhet.

2009 var forventet å bli et år med opptur og vekst, men den globale økonomiske usikkerheten fortsatte å påvirke det finske markedet, ettersom landets BNP falt med 7,8 prosent, som er det dypeste fallet siden 1918. Til tross for den utfordrende situasjonen, klarte ikke bare Atea å vinne markedsandeler, men også å øke både omsetning og resultat. En viktig forklaring er selskapets nye salgsmodell med definerte kundesegmenter, økt salgsfokus med flere målrettede tiltak i kombinasjon med et suksessrikt kostnadsreduksjonsprogram.

I 2009 ble det finske kundetilbudet gjennomgått og spisset innen Ateas blue box. De sentrale fokusområdene for 2009 og 2010 er Unified Communication, virtualisering, Device Lifecycle Management og eSHOP, som det siste året har vært en stor suksess, da over to tredjedeler av alle finske kundebestillinger nå skjer gjennom Ateas eSHOP.

Atea har betydelig styrket posisjonen innen kommunikasjons- og nettverksområdet gjennom strategiske oppkjøp. I november 2009 overtok Atea det finske videokonferanse- og IP-telefoniselskapet A Communications, som i 2009 genererte driftsinntekter på MNOK 49,8 og EBITDA på MNOK 5,5. I februar 2010 kjøpte Atea det ledende finske nettverks- og tjenesteselskapet PALnet, som forventes å gi driftsinntekter på MNOK 104,7 og EBITDA på MNOK 11,3 i 2010.

Atea har over flere år opparbeidet en sterk posisjon som den ledende IT-tilbyderen til offentlig sektor i Finland. Det lange samarbeidet med det finske forsvarsdepartementet ble i løpet av året videre styrket gjennom nye betydelige kontrakter for printløsninger og andre områder. Andre betydelige kontrakter omfatter en treårig rammeavtale med et av de ledende catering-selskapene i Norden og Baltikum med en forventet totalverdi på MNOK 54,1 (MEUR 6,5). Samtidig ble det utført en rekke vellykkede prosjekter, deriblant implementering av virtualiseringsløsning for North Karelia University of Applied Sciences og European Forest Institute. Innen Unified Communication ble det blant annet levert prosjekter til NCC og Pohjolan Voima.

Atea leverer tilpassede IT-løsninger som tilfører størst mulig merverdi for kundene

Juha Sihvonen, adm. dir. i Atea Oy

Omsetning: 1 501,4 (1440,3 i 2008)

EBITDA: 12,5 (-0,6 i 2008)

Kontorer: 11

Ansatte: 332

Fokusområder: UC, virtualisering, Device Lifecycle Management og eSHOP

Baltikum

STORE MARKEDSANDELER VUNNET – TIL TROSS FOR TØFFE TIDER

Høydepunkter 2009

Det baltiske markedet ble særlig rammet av finanskrisen, noe som også påvirket omsetning og resultat. Likevel leverte Atea lønnsomhet og vant store markedsandeler i 2009.

Omsetningen i Baltikum ble betydelig redusert i 2009 som følge av det svært vanskelige markedet. Likevel oppretholdt Atea god lønnsomhet. Resultatet er sterkt økende markedsandel, da konkurransebildet er under total endring, med Atea som en tydelig vinner. Etter en spesielt utfordrende start på året, ble markedsforholdene forbedret. Til tross for et toft marked, økte Atea tjent

Etter et toft år er Atea svært godt posisjonert for god organisk vekst

Arunas Bartusevicius, adm. dir. Atea UAB

esteomsetningen i regionen marginalt, med sterkt press innen produktsalg. Markedet vil trolig forbli nokså utfordrende, noe som særlig forventes å ramme konkurrentene.

Imidlertid forventes det også ytterligere EU-midler for finansiering av IT-prosjekter i offentlig sektor de kommende årene, med gode muligheter for fortsatte IT-investeringer i regionen. På dette området har Atea en meget solid posisjon, etter å ha vunnet de fleste kontraktene til myndighetsapparatet i Baltikum det siste året. Særlig i 2. halvår 2009 vant Atea flere nye kontrakter innen offentlig sektor, som i hovedsak skal implementeres i 2010. Kontraktinngåelsene i 2009 omfatter blant annet leveranser til Innenriksdepartementet i Litauen og nasjonalbibliotekene, samt modernisering av strafferegistrene og systemene for ID-utstedelse. På dette grunnlaget kan det forventes god organisk vekst de kommende årene. I mars 2010 ble det også inngått kontrakter med Kunnskapsdepartementene i Litauen og Latvia for modernisering av IT-utstyret i skolevesenet.

Det meget tilfredsstillende resultatet er også et resultat av kostnadsprogrammet, som ble intensivert i løpet av 2009. Det medførte at Atea leverte en EBITDA-margin på 3,2 prosent i Baltikum, med en ordrereserve ved utgangen av året på MNOK 102, opp fra MNOK 80 ett år tidligere.

Atea har styrket posisjonen som markedsleder innen IT-infrastruktur i Baltikum. Med hovedkontor i Vilnius, Litauen, og totalt 319 medarbeidere ved 12 kontorer i regionen, er Atea er den eneste betydelige leverandøren av IT-infrastruktur med virksomhet i alle de baltiske landene.

Omsetning: 299,5 (454,4 i 2008)

EBITDA: 9,5 (20,4 i 2008)

Kontorer: 12

Ansatte: 319

Fokusområder: UC, Ateadirect, datasenter og nettverk

Markedene

Atea årsrapport 2009

Fellestjenester

Fellestjenester i Norden og Baltikum gir enkel og effektiv tilgang til en rekke tjenester for kundene lokalt.

Flere velger eSHOP

Ateas e-handelsløsning, eSHOP, gir enkel tilgang til informasjon om over 100 000 produkter med pris, lagerbeholdning og leveringstid. Stadig flere foretrekker å handle på nett, noe som fremhever fordelene ved Ateas eSHOP, med økt tilgjengelighet, god produktsversikt og betydelige besparelser i bestillings- og salgsprosessen. Med en lang liste av leverandører og produkter, fremstår Ateas eSHOP som en uslåelig modell for IT-distribusjon med lave transaksjonskostnader. Satsningen på Ateas eSHOP vil fortsette parallelt med etableringen av Ateadirect i stadig flere markeder, etter lanseringen i Danmark i april 2009. Ateas eSHOP har en etablert kundemasse blant nordiske virksomheter, men lanseringen av Ateadirect forventes i enda større grad å medføre effektivt salg av IT-utstyr til mindre bedrifter og deres medarbeidere, selv om Atea ikke selger direkte til forbrukere. Det satses mye på Ateas eSHOP og Ateadirect med videre forventet vekst i årene fremover.

Logistikk, konfigurering og resirkulering i vekst

Ateas senter for logistikk-, konfigurasjons- og resirkuleringstjenester i Växjö, Sverige, opplever stabil omsetning, men vekst i resultatgrad. Senteret er unikt og tilfører verdifull konkurransekraft i forhold til det samlede produkt- og tjenestetilbudet fra Atea. Senteret var involvert i en rekke PC-leveranser til offentlig sektor i 2009, særlig innen skolevesenet i hele Skandinavia. Totalt er det levert 300 000 PC-klienter i 2009 hvor av 150 000 inkluderte konfigurasjonstjenester. Samtidig er det resirkulert hele 150 000 PCer. En tredjedel av Ateas totale maskinvareleveranser utføres fra logistikksenteret. Produktomfanget er 4000 høyvolumprodukter av Ateas totale portefølje på ca 150 000 produkter. Den interne omsetningen tilknyttet Ateas senter for logistikk-, konfigurasjons- og resirkuleringstjenester er på NOK 2,4 milliarder med økende resultat grunnet forberedt effektivitet. Produktleveransene fra senterets 155 medarbeidere forventes å være stabile, mens det innen konfigurasjons- og resirkuleringstjenester forventes vekst de kommende årene, noe som også gir gode resultatmarginer. Som en del av stasningen på grønn IT er det implementert effektive og enkle resirkuleringsprosesser for kundene. Med konseptene goitloop og goitgreen sparer kundene miljøet, penger og energi.

Populær programvarepakking og -distribusjon

Atea Service Center tilbyr effektiv utrulling og implementering av ny programvare til en stor del av gruppens større og internasjonale virksomheter. Fra senteret i Riga automatiseres implementeringen med direktedistribusjon ut på brukernes klienter, som stasjonære PC'er, lap topper eller mobiltelefoner. Med løpende pakking og elektronisk distribusjon av nye oppdateringer og ny programvare fra Atea oppnår kundene store fordeler og besparelser. På dette området er Atea ledende i Norden og Baltikum, noe som er en stor fordel i forhold til effektiv utrulling av blant annet Windows 7 for kunder i hele Norden og Baltikum. Sammen med Ateas lokale tilstedeværelse og Atea 7 design-konsept tilbys komplette løsninger for overgang til Windows 7, med løpende oppfølging av kundenes behov tilknyttet oppgradering og vedlikehold. De 43 medarbeiderne ved Atea Service Center i Riga er i virksomhet 24/7 og står sentralt i utrullingen av Windows 7 og Microsoft Office 2010 til kunder og sluttbrukere de neste årene. Stadig flere kunder velger å outsource virksomhetens interne programvarepakking og -distribusjon av oppgraderinger til Atea. Dette gir Atea konkurransefordeler i alle markeder. Atea Service Center er en av seks organisasjoner i Norden og Baltikum som er ITIL-sertifisert (ISO 20 000).

Stadig mer finansielle tjenester

Aktiviteten tilknyttet Ateas leasings- og finansieringsvirksomhet har vært økende siden etableringen i 2007. Med finansieringsselskap i Norge, Danmark, Sverige og Finland tilbys kundene finansiering av IT-investeringene. Virksomhetens 15 medarbeidere opplever vekst og økt etterspørsel etter Ateas finansieringstjenester, som ved utgangen av 2009 representerte en samlet leasing- og finansieringsportefølje på over NOK 1 milliard. Markedet er økende etter som stadig flere kunder foretrekker finansiering av IT-investeringene med månedlige innbetalinger. Atea tilrettelegger finansiering for kundene med underliggende finansiering fra bank- og finanspartnere. Med 3 års nedbetaling og ekstern finansiering er risikoen svært lav for Atea. Salg av IT-utstyr med finansiering gir gjennomsnittlig betydelig raskere oppgjør, noe som påvirker kontantstrømmen positivt tilknyttet salgsaktivitetene. Av Ateas totale omsetning er i underkant av 4 prosent, eller om lag MNOK 600, levert med finansieringstjenester. Det langsiktige målet er 15 prosent finansieringspenetrasjon i selskapets omsetning, noe som forventes å gi svært god resultatuttelling grunnet den gode skalerbarheten. I et svært utfordrende finansmarked har Atea Financial Services levert EBITDA på MNOK 9 i 2009.

Om Atea

Atea årsrapport 2009

Styrets beretning 2009

Atea leverte et svært godt år i 2009, både omsetnings- og resultatmessig, under de rådende makroforholdene. Som Nordens største og Europas tredje største leverandør av IT-infrastruktur og -tjenester, markerte året også en sentral milepæl for konsernet da Atea som merkevare ble etablert i alle markeder. Dette har bidratt til å skape en enda tydeligere profil og posisjon på tvers av markeder og landegrenser. Til tross for finanskrise og generell nedgang i IT-investeringene i Norden og Baltikum, benyttet Atea 2009 til å styrke posisjonen og vinne betydelige markedsandeler. Med stabilt god omsetning, operasjonell effektivitet og god kostnads-kontroll leverte konsernet marginelt bedre lønnsomhet og margin i 2009 enn i foregående år. EBITDA for opsjons- og non-core kostnader endte på MNOK 550 med positiv kontantstrøm fra driften for året på mer enn MNOK 720. For andre år på rad foreslår derfor styret at det basert på konsernets solide resultater utbetales et utbytte på NOK 1,25 per aksje for 2009 (NOK 1,00 per aksje for 2008). Samtidig er det skapt betydelige aksjonærverdier gjennom året ved at aksjekursen har økt med over 200 prosent, noe som synliggjør Ateas gode utvikling.

Til tross for et år med vanskelige makro- og markedsforhold styrket Atea markedsposisjonen som den ledende leverandøren av IT-infrastrukturprodukter og -tjenester i Norden og Baltikum. God lønnsomhet og meget sterk kontantstrøm i 2009 underbygger selskapets finansielle soliditet i kombinasjon med netto rentebærende gjeld på mindre enn MNOK 215 ved utgangen av året. Samtidig satses det på videre vekst. I 2009 ble det gjennomført oppkjøp av fem selskaper, med sterk kompetanse innen strategisk sentrale forretningsområder i vekst. Det målrettede arbeidet for å vinne ytterligere markedsandeler fortsetter med fullt fokus i 2010. Med vekststrategien 20:11:1 har Atea som målsetting å oppnå driftsinntekter på NOK 20 milliarder og EBITDA på NOK 1 milliard i 2011. Det skal oppnås ved videre offensiv satsning på vekst – både organisk og strukturelt – i tiden fremover. Det er styrets oppfatning at Atea ved inngangen til 2010 står godt rustet til å nå konsernets vekstmål.

Atea er i første rekke en totalleverandør av maskinvare, applikasjonsprodukter og relaterte konsulentjenester innenfor IT-infrastruktur. Gjennom et tilbud av markedsledende teknologier fra ledende leverandører, kombinert med verdiskapende tjenester og fokus på den enkelte kundes behov, bidrar selskapet til å styrke kundenes konkurransekraft og til at de når sine strategiske mål. En fokusert IT-infrastrukturstrag kombinert med kostnadsstyring og lokal tilstedeværelse har skapt et solid grunnlag for lønnsom vekst. Atea-konsernet har 72 kontorer i Norden og Baltikum. De mange lokalkontorene, godt fordelt i de nordiske og baltiske landene, gjør det mulig å ha et nært og stort fokus på kundens behov i alle enkeltmarkeder. Samtidig tilbys fellesressurser som Ateas eSHOP, programvarepakketering i Riga i Latvia, finansieringstjenester med felles struktur i alle enkeltmarkeder samt fellestjenester tilknyttet logistikksenteret i Växjö i Sverige. Ateas satsning på Grønn IT med konseptene goitgreen og goitloop har stått sentralt i 2009 – og satsningen fortsetter med uforminsket styrke fremover – både for Atea internt og overfor selskapets kunder.

Atea leverte stabil omsetning og god lønnsomhet gjennom 2009 med spesielt sterk resultatvekst i 4. kvartal 2009. Det er gjennomført betydelige kostnadsbesparelser i hele organisasjonen som en del av konsernets meget effektive kostnadsreduksjonsprogram. Samtidig er Ateas velkjente vinnerånd og den høye motivasjonen i organisasjonen bevart. Atea fremstår med et styrket grunnlag for langsiktig vekst, noe som er understøttet av de strategiske oppkjøpene i 2009 som har tilført konsernet spisskompetanse og økt kundebase innen forretningsområder med stort vekstpotensial.

Mål og strategi

Målsetningen for konsernets utvikling innebærer videre vekst i omsetning og lønnsomhet de kommende årene. Målet er en omsetning på NOK 20 milliarder med et EBITDA-resultat på NOK 1 milliard i 2011 (20:11:1). Strategien er knyttet til lokale mål for vekst og lønnsomhet basert på lokale valutakurser per første kvartal 2009.

Ateas strategi er å styrke konsernets posisjon videre. Det skal blant annet skje basert på Ateas blue box, som beskriver konsernets samlede produkt- og tjenestetilbud innen IT-infrastruktur. Ateas blue box omfatter salg av produkter, tjenester og løsninger innen fire primære kategoriområder – basert på teknologisk og markedsmessig tilhørighet – hovedsakelig orientert rundt klienter (PCer og mobiltelefoner), datasenter (virtualisering, drift, server og datalagring), samhandling (effektiv kommunikasjon og gode nettverk) samt Unified Communications (video- og webkonferanse, IP-telefoni, mobilitet og chat). Samtidig som Atea øker markedsandelen innen konsernets primære forretningsvirksomhet, øker

Styrets beretning
Atea årsrapport 2009

Utvikling i antall ansatte 2007 – 2009

Prosentandel kvinner/menn – komplett oversikt 2009

det totale forretningsmessige potensialet ved at nye teknologitrender og effektivitetsbehov bidrar til å skape ny og tilhørende forretningsvirksomhet, som naturlig faller inn i Ateas blue box. Det vil trolig medføre at produkt- og tjenesteetterspørselen øker og det forventes derfor vekst på flere områder i årene fremover.

De nordiske og baltiske markedene for IT-infrastruktur er estimert til NOK 112 milliarder. Finanskrisen har generelt medført at totalmarkedet har falt anslagsvis 8 prosent det siste året. Samtidig har Atea levert stabil omsetning og svært gode resultater, noe som innebærer at konsernets markedsandel i dag ligger på omtrent 13 prosent, opp fra om lag 11 prosent for ett år siden. Til tross for Ateas markedsledende posisjon forventes det videre vekst. Målsettingen er at veksten både skal skje i form av økende markedsandeler samt ved at totalmarkedet som sådan etter hvert vil komme tilbake i tidligere forventet veksttakt. Målsettingen er at konsernets markedsandel skal økes til over 15 prosent de kommende årene gjennom organisk og strukturell utvikling. Som markedsleder, og med stadig styrket posisjon, er det styrets oppfatning at forholdene ligger til rette for videre vekst.

Det nordiske og baltiske IT-infrastrukturmarkedet er fragmentert. Atea er den klart største aktøren med 4-5 mellomstore og en rekke mindre nasjonale aktører. I Norden er konsernets posisjon styrket det siste året, da det er vunnet markedsandeler i alle enkeltmarkeder. Driftsinntektene endte på NOK 14,6 milliarder mot NOK 14,8 milliarder i 2008, en nedgang på kun 1,2 % til tross for en nedgang i markedet på nesten 8 %.

Innen tjenesteområdet omsatte konsernet for NOK 3,1 milliarder i 2009, som representerer en økning på om lag 6,4 prosent sammenlignet med foregående år. Det innebærer at Atea har lykkes med å opprettholde en god utvikling innen konsulentvirksomheten tatt i betraktning markedsforholdene. Det er grunn til å kunne

forvente en tiltagende etterspørsel etter konsernets konsulent- og tjenesteleveranser etter hvert som markedsforholdene bedrer seg, da korrelasjonen på dette området vanligvis er stor. Samtidig opplever konsernet stabilt god utvikling innen forretningsområder som Unified Communication, virtualisering, mobilitet, Software Asset Management, Client Lifetime Management og Self Service Automation, print og kopi samt sikkerhet og overvåkning. Konsernets markedsposisjon på disse områdene er i løpet av året styrket etter flere virksomhetsoppkjøp i 2008 og 2009, hvor Atea er tilført ytterligere spisskompetanse. Lokale oppkjøp utgjør en sentral del av selskapets vekststrategi, noe som også tilrettelegger for kostnadssynergier og økt geografisk tilstedeværelse. Tatt i betraktning at kundene i stor grad etterspør medarbeidernes spisskompetanse, har Atea høye ambisjoner som arbeidsgiver, med målsetning om å tilby en attraktiv arbeidsplass hvor den beste og mest innovative spisskompetansen i bransjen søker sammen til det beste for kunder, faglig utfordring og kommersiell videreutvikling på tvers av virksomhetsområder, avdelinger og markeder.

Liste over oppkjøp 2009:

Aprismo...Danmark (software/lisens)

AC Sikring...Danmark (IT-sikkerhet og overvåkning)

Mondo...Danmark (outsourcing, drift og cloud computing)

A Communications...Finland (videokonferanse/IP-telefoni)

Uni Networks...Norge (IT-infrastruktur)

Netto kontantutbetalinger ved oppkjøp i 2009: MNOK 30,1 (MNOK 218,0 i 2008)

EV/EBITDA multiplier i 2009: 2,8-5,5 (1,1-5,8 i 2008)

Markedsutvikling og trender

Finanskrisen og den utfordrende makroøkonomiske situasjonen siden høsten 2008, har vist at IT-investeringer i stor grad er sykliske med korrelasjon mellom investeringsnivået og det makroøkonomiske klimaet generelt. Selv om finanskrisen har medført reduksjon av tidligere estimater for generell markeds- og investeringsvekst innen IT i Norden og Baltikum, har Atea opprettholdt konsernets omsetning og resultat, noe som betyr at konsernet har befestet posisjonen betraktelig i 2009.

Prognosene for IT-infrastrukturmarkedet er fortsatt relativt usikre sammenlignet med tidligere, men like fullt preges IT-investeringene av sentrale drivere og viktige teknologitrender – som Unified Communication, mobile infrastrukturløsninger, virtualisering, Software Asset Management, Desktop Lifetime Management og Grønn IT – områder Atea allerede er godt forankret innen både faglig og kommersielt. Atea er godt posisjonert i de nordiske og baltiske markedene gjennom målrettet satsning og utvikling samt oppkjøp av flere virksomheter innen disse forretningsområdene.

Unified Communication

Unified Communication (UC) – der e-post, telefon-/videokonferanse, talepostkasse, Instant Messaging, IP-telefoni m.m. gjøres tilgjengelig via et enkelt brukergrensesnitt – gjør det også stadig enklere å kommunisere uavhengig av lokasjon. Ateas løsninger innen UC betegnes som markedsledende og representerer et viktig satsingsområde for selskapet. Samtidig er trenden at virksomheter i økende grad etterspør muligheten for å kjøpe IT- og teletjenester fra en leverandør. En slik sammensmelting mellom IT og telekommunikasjon bidrar til å åpne for nye og spennende muligheter i markedet for Atea.

Atea 7 design

Fra slutten av 2009 og frem til 2011 forventes det samtidig et betydelig fokus på oppgra

deringer og tilhørende leveranser tilknyttet Windows 7, hvor Atea har et egenutviklet konsept, Atea 7 Design, som tilbyr kunder effektive og strømlinjeformede tjenester tilknyttet implementering av Windows 7. Det forventes samtidig at mange kunder vil benytte anledningen til å oppgradere maskinvaren etter hvert som Windows 7 i økende grad prioriteres av kunder innen privat og offentlig sektor utover 2010 og 2011.

Grønn IT

Bevisstheten og fokuset på miljøvennlige løsninger øker også, noe som stiller nye krav og forventninger til alle aktørene på markedet. Som markedsleder tar Atea et særlig ansvar for dette gjennom selskapets målrettede og dedikerte satsning på Grønn IT – både overfor kunder – men også som en del av konsernets arbeid med egne tiltak på området. Gjennom Grønn IT investeres det i IT-utstyr og løsninger som bidrar til å redusere miljøutslipp – samtidig oppnås økonomiske og forretningsmessige gevinster. Dette relaterer seg eksempelvis til videokonferanseløsninger, energieffektive IT-løsninger og resirkulering. Gjennom implementering av goitgreen- og goitloopkonseptene har Atea spilt en aktiv rolle for å fremme og støtte implementering av Grønn IT hos en lang rekke kunder i 2009. Ateas logistikksenter i Växjö i Sverige utgjør en sentral del av konsernets miljøsatsning. Grønn IT er en langsiktig satsning som konsernet vil opprettholde fokuset på fremover – noe som også forventes å gi forretningsmessig uttelling på flere områder med kostnadsbesparelser og CO2-reduksjoner. På dette området er Atea ledende gjennom tilbudet av en rekke skreddersydde og standardiserte løsninger. Det forventes også at etterspørselen etter verdiskapende IT-tjenester vil utgjøre en stadig større del av konsernets inntekter i tråd med trenden de siste årene.

Konkurransebildet

Konsernet har ved utgangen av 2009 over 23 000 kunder og en klart ledende posisjon innenfor IT-infrastrukturområdet. Atea er representert i de største byene i Norge, Danmark, Sverige, Finland, Litauen, Estland og Latvia. Markedet for IT-infrastruktur er sterkt fragmentert. Atea møter derfor konkurranse fra en rekke mindre aktører som ofte er spesialister innen sine nisjer, men som ikke har den samme bredden i produkttilbudet som Atea. Atea har med sine 72 lokasjoner i hele Norden og Baltikum en meget sterk lokal tilstedeværelse,

noe som understøttes av topp kvalifiserte konsulenter, gode partnerskap og konsernets mange sertifiseringer. Ateas størrelse gir samtidig økt konkurransekraft og mulighet for å tilby meget fordelaktige priser på produkter og tjenester. Det forventes også at eksisterende og nye kunder vil betrakte Ateas størrelse og finansielle soliditet som fordelaktig i toffere økonomiske tider. Ateas solide finansielle styrke bidrar til at konsernet spiller en sentral rolle i den pågående konsolideringen av IT-infrastrukturmarkedene, både i enkeltmarkeder og på tvers av landegrenser. Historisk har konsernet vært involvert i flere av de største oppkjøpene i bransjen og det forventes at konsolideringen vil fortsette som følge av de rådende markedsforholdene.

På de nordiske og baltiske markedene arbeider konsernet nært med de viktigste internasjonale IT-aktørene, hvor de største er Microsoft, Cisco, HP, IBM, Lenovo, WMware og Citrix. Det siste året er samarbeidet med flere av leverandørene intensivert og videreutviklet for å optimalisere det forretningsmessige potensialet for alle parter. For Atea innebærer dette økt fokus fra leverandørene med generelt økt støtte tilknyttet satsning på deres løsninger i Norden og Baltikum.

På denne bakgrunn anser styret at Atea, med sin unike posisjon i det nordiske og baltiske IT-infrastrukturmarkedet, er godt posisjonert for å møte de forventede markedsforholdene og konkurransebildet i 2010 og 2011.

Styrets beretning

Atea årsrapport 2009

Styrets beretning
Atea årsrapport 2009

Forsknings- og utviklingsaktiviteter

Atea har ingen virksomhet av betydning tilknyttet forskning og utvikling, da konsernets forretningsdrift og virksomhet hovedsakelig omfatter videresalg, implementering og rådgivning tilknyttet hardware, programvare og løsninger som utvikles av andre.

Resultater

Konsernet hadde i 2009 en konsolidert omsetning på MNOK 14 588,6 (mot MNOK 14 767,8 i 2008 og MNOK 13 210,3 i 2007). Det tilsvarer en nedgang på 1,2 prosent fra foregående år. Korrigert for oppkjøpt virksomhet viser den underliggende organiske utviklingen en nedgang på

3,1 prosent. Konsernets driftsresultat for avskrivninger, opsjonskostnader og non-core-prosjektkostnader er MNOK 550,3 (sammenlignet med MNOK 547,5 i 2008 og MNOK 506,3 i 2007). Inkludert opsjonskostnader og non-core-prosjektkostnader er driftsresultatet for avskrivninger MNOK 501,4. Konsernets driftsresultat, inkludert avskrivninger, er MNOK 334,1 i 2009 (mot MNOK 401,4 i 2008 og 388,2 i 2007).

Netto finansposter i 2009 utgjorde MNOK 55,0 (mot MNOK 66,7 i 2008 og MNOK 48,6 i 2007). Resultat for skattekostnad fra videreført virksomhet ble MNOK 279,1 (mot MNOK 334,7 i 2008 og MNOK 339,6 i 2007). Konsernet hadde ingen avviklet virksomhet i 2009 eller 2008 (mot MNOK -4,8 i 2007). Etter skatteinntekter på MNOK 103,3 (mot MNOK 97,9 i 2008 og MNOK 88,4 i 2007) ble årets resultat MNOK 382,4 (mot MNOK 432,6 i 2008 og MNOK 423,1 i 2007).

Atea ASA, som er notert på Oslo Børs, er holdingselskapet for konsernet og inkluderer konsernets ledelse med tilhørende stabsfunksjoner, totalt 9 ansatte. Selskapets regnskap for 2009 viser et negativt driftsresultat på MNOK -20,8 (mot MNOK -10,0 i 2008 og MNOK -20,2 i 2007). Dette resultatet representerer i hovedsak årets konsernkostnader. Årsresultatet for 2009 utgjorde MNOK -280,6 (mot MNOK 557,5 i 2008 og MNOK 331,3 i 2007). Årsresultatet i 2009 var negativt som følge av finanskostnader og valutaeffekter. Urealiserte valutaeffekter knyttet til selskapets langsiktige lån mot datterselskaper utgjør i 2009 MNOK -297,6 (MNOK 326,7 i 2008 og MNOK -10,6 i 2007). Netto urealiserte valutaeffekter i lånenes løpetid er MNOK 18,5.

Styret foreslår at underskuddet for morselskapet, Atea ASA, på MNOK 280,6 dekkes ved overføring fra annen egenkapital med MNOK -280,6 for årets utbytteforslag. Fri egenkapital, som kan utdeles som utbytte, utgjør MNOK 683,4 pr. 31. desember 2009. Styret foreslår for generalforsamlingen at det utbetales et utbytte på NOK 1,25 per aksje, totalt MNOK 119,4.

Som kunngjort 27. juni 2008, har Atea A/S i Danmark gjenopptatt eierskapet til et "non-core" softwareutviklingsprosjekt for det danske Ministeriet for Fødevarer, Landbrug og Fiskeri (DFFE). Som følge av forsinkelsene, rapporterte Atea i 3. kvartal 2009 om ekstra kostnader på ca. MNOK 35,0 som skulle bokføres i 4. kvartal 2009 basert på at Traen A/S utover sin opsjon på å kjøpe tilbake prosjektet etter levering. Utviklingsprosjektet er fullført, og MNOK 32,3 er bokført som "non-core"-kostnad i 2009. Betaling fra kunden på MNOK 28,0 ble mottatt i desember 2009. Den utsatte betalingen for oppkjøpet av disse forretningsvirksomhetene på MNOK 53,1 skal etter avtale betales av Traen A/S når prosjektet er levert. Betalingsstrukturen er en lineær betalingsplan over 4 år, og hele beløpet skal være fullt innbetalt til Atea innen 31. desember 2013. Dette prosjektet er det siste "non-core"-prosjektet fra omstruktureringen av det tidligere Ementor-konsernet i 2006, nå kalt Atea.

EBITDA
2007 – 2009 (MNOK)

Driftsinntekter
2007 – 2009 (MNOK)

Egenkapital, finansiering og kontantstrøm

Egenkapital og lånefinansiering

Styret er av den oppfatning at årsregnskapet for 2009 gir et riktig bilde av selskapets og konsernets økonomiske stilling pr. 31. desember 2009, av resultatet og kontantstrømmene samt endringene i egenkapitalen i regnskapsåret. Forutsetningen om fortsatt drift er lagt til grunn ved utarbeidelse av årsregnskapet for selskapet og konsernet, og styret bekrefter at forutsetningen er til stede.

Konsernets egenkapital inklusiv minoritetsinteresser ved utgangen av året utgjør MNOK 2 813,0 mot MNOK 2 858,2 foregående år (og MNOK 2 100,4 i 2007). Egenkapitalandelen ved utgangen av året er på 39,3 prosent (mot 34,5 prosent ved årets begynnelse og 31,3 prosent ved utgangen av 2007). Egenkapitalen er betydelig styrket de siste årene, som følge av de positive resultatene både i 2008 og 2009. Beholdningen av kontanter og bankinnskudd utgjorde MNOK 194,5 mot MNOK 568,2 pr. 31. desember 2008 (og MNOK 383,9 i 2007). Ubenyttet andel av kortsiktige trekklasiliteter utgjorde MNOK 132,0. Inkludert ubenyttede kredittfasiliteter og eksklusive bundne midler, hadde konsernet ved årets slutt en likviditetsreserve på MNOK 1 536,5 mot MNOK 1 176,1 ett år tidligere (og MNOK 846,2 i 2007). Samtidig har konsernet ved utgangen av 2009 trukket MNOK 162,9 av en factoringfasilitet på MNOK 1.465,6 fra Nordea. Belåningskapasiteten under fasiliteten vil variere med kundefordringsmassen. Den maksimale tilgjengelige finansieringen basert på kundefordringenes størrelse ved årets slutt var MNOK 1.373,5. Pr. 31. desember 2009 var det i tillegg trukket MNOK 225,9 på en kortsiktig lånefasilitet fra Nordea.

Netto rentebærende gjeld ble i løpet av 2009 redusert med MNOK 463,9 til MNOK 214,1 pr. 31. desember 2009 – sammenlignet med MNOK 678,0 ett år tidligere (og MNOK 541,9 ved utgangen av 2007). Den operasjonelle gjeldsgraden målt ut fra netto renteberende gjeld dividert på EBITDA for hele året var 0,4 – ned fra 1,2 for ett år siden – noe som viser en meget solid finansiell posisjon for selskapet.

Det er styrets vurdering at konsernet ved utgangen av 2009 har en riktig finansiering og således ingen ytterligere eksterne finansieringsbehov i 2010. Det foreslås samtidig utbytte på NOK 1,25 pr. aksje, da selskapets finansielle stilling og likviditetsmessige posisjon muliggjør dette samtidig som satsningen på videre vekst i kombinasjon med god lønnsomhet kan fortsette.

Kontantstrøm og arbeidskapital

Konsernet har gjennom flere år fokusert på å holde en lav arbeidskapitalbinding, som er summen av kundefordringer, ikke rentebærende kortsiktige fordringer og varelager, minus summen av leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld.

Arbeidskapitalandelen ved utgangen av 2009 var på 0,5 prosent, noe som er betydelig lavere enn andelen på 2,4 prosent ved utgangen av 2008. Reduksjonen skyldes hovedsakelig vellykket fokusering på kontantstrøm med lavere volum av forfalte kundefordringer samt i noen grad forskuddsbetalinger fra offentlige kunder og ekstraordinære tilbakebetalinger, deriblant relatert til moms. Arbeidskapitalen pr. 31. desember 2009 utgjorde MNOK 86,8. Oppkjøp for MNOK 30,1 er betalt kontant i 2009. Kontantstrømmen knyttet til egenkapitaltransaksjoner var på MNOK 17,8 i 2009 og gjelder salg av egne aksjer i forbindelse med opsjonsprogrammet og tilbud til ansatte om kjøp av aksjer. Morselskapets beholdning av egne aksjer utgjorde ved årsskiftet 2 899 169 aksjer – noe som tilsvarer 3,03 prosent av samlede utstedte aksjer i Atea ASA.

Konsernets kontantstrøm fra driften i 2009 var på MNOK 726,5 – opp fra MNOK 501,3 foregående år (og MNOK 490,8 i 2007). Betaling av tidligere foretatte restruktureringsavsetninger er inkludert med MNOK 27,5 (mot MNOK 76,7 i 2008). Ordinære investeringer var MNOK 135,7 i 2009 (mot MNOK -151,3 i 2008). Netto kontantstrøm i 2009 var MNOK -311,4 (mot MNOK 112,3 i 2008 og MNOK -241,7 i 2007).

Finansiell risiko

Risikostyringen for konsernet ivaretas sentralt i overensstemmelse med retningslinjer godkjent av styret. Dette gjelder spesifikke områder som valutarisiko, renterisiko, kredittrisiko, bruk av finansielle derivater og investering i overskuddslikviditet. Konsernfinans identifiserer, evalu

Styrets beretning
Atea årsrapport 2009

Netto rentebærende posisjon
2007 – 2009 (MNOK)

Dekningsbidrag
2007 – 2009 (MNOK)

erer og sikrer finansiell risiko i nært samarbeid med de ulike driftsenhetene.

Konsernet styrer kapitalen for å sikre løpende drift av selskapene i konsernet og for å maksimere avkastningen til aksjonærene. Dette gjøres gjennom en sunn balanse mellom gjeld, egenkapital og resultater. Konsernets mål er å ha en egenkapital på over 20 prosent samt en operasjonell gearing (netto rentebærende gjeld dividert på EBITDA) på maksimalt 3,5. Ved utgangen av 2009 hadde konsernet en egenkapital på 39,3 prosent samt en operasjonell gearing på 0,4.

Markedsrisiko

Selskapet er eksponert for endringer i valutakurser, spesielt svenske kroner (SEK), danske kroner (DKK), US dollar (USD) og euro (EUR), ettersom en del av selskapets inntekter og varekjøp er i utenlandsk valuta. Selskapet har som policy at alle vesentlige, kommiterte vare- og lånetransaksjoner med valutaeksponering skal sikres med terminkontrakter. Selskapet er også eksponert mot endringer i rentenivået, da selskapets gjeld har flytende rente.

Som følge av de økonomiske nedgangstidene er det fortsatt i noen grad rimelig å ha lavere forventninger og større usikkerhet enn på lenge knyttet til etterspørselen etter konsernets produkter i landene konsernet opererer i – uten at det av den grunn oppfattes å være større usikkerhet for Atea enn andre sammenlignbare selskaper.

Kredittrisiko

Historisk sett har det vært lite tap på fordringer i konsernet. Til tross for den anstrengte makroøkonomiske situasjonen i 2009 har ikke konsernet i noen særlig grad opplevd større tap på fordringer enn tidligere. Det kan likevel, som følge av de spesielle økonomiske forholdene, antas at risikoen for at motparter ikke har økonomisk evne til å oppfylle sine forpliktelser er større enn normalt – også i 2010 – samtidig som den antas å være håndterbar. Det er ikke inngått avtaler om motregning eller andre finansielle instrumenter som minimerer kredittrisikoen i selskapet, men konsernet har et økt fokus på inndrivelse av kundefordringer.

Likviditetsrisiko

Selskapet vurderer likviditeten som god og selskapet har ingen eksterne finansieringsbehov i 2010. Konsernet har etablert et felles konsernkontosystem i Norge, Danmark, Sverige og Finland for å styre likviditetsstrømmene i konsernet så effektivt som mulig.

Aksjer og aksjonærforhold

Nøkkeltall, Atea-aksjen:

Som en del av konsernets navneendring ble børstickeren endret fra EME til ATEA ved årsskiftet 2008/09
Kursen på Atea-aksjen steg med hele 201 prosent i 2009, fra NOK 16,60 til NOK 50,00. Aksjen hadde årets laveste notering 23. februar 2009 med NOK 14,10
Årets høyeste kurs ble notert på årets siste handelsdag, 30. desember 2009 med kurs NOK 50,00
Det ble omsatt 77.339.809 Atea-aksjer i 2009 (mot 123 093 054 i 2008) for totalt NOK 2,1 mrd (3,9 mrd i 2008)
Hver aksje ble omsatt i gjennomsnitt 0,8 ganger i 2009 (1,3 i 2008)
En børspost er på 500 aksjer
Antallet aksjonærer var 10 166 ved årets slutt, en økning fra 9 699 ved årets begynnelse

Pr. 31. desember 2009 var den VPS-registrerte aksjekapitalen i selskapet på NOK 955 270 220, fordelt på 95 527 022 aksjer pålydende NOK 10 pr. aksje. I 2009 ble den ordinære generalforsamlingen avholdt 29. april med 43,52 prosent av den samlede aksjekapitalen representert. I den forbindelse ble styrets forslag om utbetaling av utbytte på NOK 1 per aksje vedtatt, med en samlet utbytteutdeling på totalt MNOK 95 527 022 til selskapets aksjonærer. Atea-aksjen ble handlet eksklusive rett til utbytte fra 30. april 2009. Samtidig ble styrets fullmakt fra den ordinære generalforsamlingen 24. april 2008 videreført, noe som muliggjør utvidelse av aksjekapitalen med inntil MNOK 100 ved utstedelse av inntil 10 000 000 nye aksjer à NOK 10. Utvidelsen kan benyttes til styrking av selskapets egenkapital, oppkjøp av kompletterende virksomhet og tilknyttede forpliktelser,

utstedelse av vederlagsaksjer i forbindelse med fusjon og i forbindelse med inngåelse av samarbeid med industrielle eller strategiske samarbeidspartnere. Fullmakten er gyldig til ordinær generalformsamling i 2010. I tillegg ble det på ordinær generalforsamling 29. april 2009 vedtatt styrefullmakt for tilbakekjøp av egne aksjer i Atea ASA med pålydende verdi på inntil MNOK 70.

Atea ASA har i løpet av 2009 solgt 889 066 egne aksjer til en gjennomsnittskurs på NOK 28,23 pr. aksje (mot nettokjøp av 2 788 325 egne aksjer i 2008 til en gjennomsnittskurs NOK 25,07 per aksje). Aksjesalgene er gjennomført i forbindelse med innløsning av ansatteopsjoner og aksjekjøpstilbud til de ansatte.

oktober 2009 ble ekstraordinær generalforsamling gjennomført for nødvendig godkjennelse av vedtektsendring tilknyttet elektronisk tilgjengeliggjøring av årsrapport og dokumenter som gjelder saker for behandling på generalforsamling. Det innebærer at selskapet i henhold til det nye regelverket fra 2009/2010 vil kunne benytte muligheten for å publisere årsrapport og annen formell selskapsdokumentasjon i elektronisk form på selskapet nettsider. Det er styrets oppfatning at dette er formålstjenlig, da det både gir samfunnsmessige, miljømessige og kostnadsmessige besparelser ved redusert utsendelse av trykket materiell pr post. Styret oppfordrer samtidig alle aksjonærer og andre interessenter til å oppsøke informasjonen i elektronisk form på www.atea.com.

Atea ASA har en bredt sammensatt aksjonærstruktur, med 10 166 aksjonærer. Selskapets største aksjonær er styreleder Ib Kunoe, som gjennom Consolidated Holdings A/S, System Integration ApS, direkte eierskap samt nærstående, kontrollerte 30,1 prosent av aksjene ved utgangen av 2009.

Ansatte

Per 31. desember 2009 hadde konsernet 4 380 ansatte, en nettoreduksjon på 191 fra begynnelsen av året. Reduksjonen er i hovedsak et resultat av Ateas kostnadsreduksjonsprogram.

I en kunnskapsdrevet virksomhet er det viktig å skape verdier ved å utvikle selskapets kompetanse og utnytte denne effektivt. Dette stiller spesielle krav til ledere og selskapet, og utvikling av ledere er derfor et viktig fokusområde i alle konsernets virksomheter i form av management trainee-programmer. Det legges fortsatt stor vekt på utvikling av

samtlige medarbeidere. Det gjennomføres jevnlig mål- og utviklingssamtaler med ansatte, samt medarbeiderundersøkelser.

Gjennomsnittlig antall årsverk i konsernet i 2009 var 4 366, mot 4 289 i 2008. For virksomheten som helhet utgjør det registrerte sykefraværet 1,7 prosent, en nedgang på 0,3 prosentpoeng fra 2008.

Konsernets ansatte har ikke vært utsatt for alvorlige ulykker eller skader i forbindelse med selskapets virksomhet i 2009. Konsernets virksomheter har arbeidet systematisk med helse, miljø og sikkerhet og bruker egne HMS-verktøy, samtidig som det jobbes systematisk med oppfølging av sykefravær.

I en moderne kompetansefokusert hverdag er både mangfold og likestilling sentrale aspekter. Det er det også for Atea, da mangfold bidrar til bedre beslutningsgrunnlag og styrker evnen til nyskaping. Konsernet ser det som vesentlig å stimulere til mangfold i organisasjonen og å nyttiggjøre seg dette – faglig, kulturelt og kommersielt. Konsernet har som mål at grupper på alle nivåer skal representere ulik erfaring, alder, kjønn og øvrig bakgrunn. Ved utgangen av 2009 var andelen kvinner blant konsernets ansatte 20,2 prosent (mot 20,6 prosent ved inngangen av året). Konsernet jobber systematisk med å rekruttere kvinner til alle nivåer. I tillegg jobbes det med å sikre at kvinnene opprettholder sin ansettelse i konsernet. Samtidig jobbes det for å oppfylle prinsippet om like muligheter og rettigheter samt å hindre diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion eller livssyn. Konsernet arbeider med å fremme likestilling og hindre diskriminering i henhold til diskrimineringslovens formål. Som en del av dette gjøres målrettede tiltak og vurderinger tilknyttet tilrettelegging av de fysiske forholdene, slik at virksomhetens ulike funksjoner kan utføres av flest mulig.

Av de aksjonærvalgte styrerepresentantene var 3 av 5 kvinner pr. 31. desember 2009. I det samlede styret er det 5 kvinnelige representanter og 3 mannlige representanter.

Utvikling antall ansatte 2009

Ansatte pr. 31.12.2008...4 571

Tilgang i forbindelse med

oppkjøpte selskaper...72

Reduksjon antall ansatte...263

Ansatte pr. 31.12.2009...4 380

Styre og konsernledelse

Styret i Atea ASA består av:

Ib Kunoe

Styreleder

Cathrine Foss Stene

Aksjonærvalgt styremedlem

Kristine M. Madsen

Aksjonærvalgt styremedlem

Sigrun Hjelmquist

Aksjonærvalgt styremedlem

Sven Madsen

Aksjonærvalgt styremedlem

Jørn I. Goldstein

Ansattvalgt styremedlem

Karin S. Løkke

Ansattvalgt styremedlem

Marthe Dyrud

Ansattvalgt styremedlem

Konsernets sentrale ledere i 2009:

Claus Hougesen

Konsernsjef Atea ASA

Rune Falstad

Konserndirektør økonomi/finans Atea ASA

Jesper Mathiasen

Direktør forretningsutvikling Atea ASA

Peter Trans

Adm. direktør Atea A/S, Danmark

Lars Pettersson

Adm. direktør Atea AB, Sverige

Steinar Sønsteby

Adm. direktør Atea AS, Norge

Juha Sihvonen

Adm. direktør Atea Oy, Finland

Arunas Bartusevicius

Adm. direktør UAB Atea, Baltikum

Miljøtiltak

De fysiske produktene konsernet selger er utviklet og produsert av internasjonale teknologiselskaper. Konsernet driver ikke egenproduksjon av fysiske produkter og dis

Styrets beretning
Atea årsrapport 2009

tribusjonen er i stor grad satt ut til distribusjonspartnere. Det er derfor lite forurensning knyttet til konsernets egen virksomhet sammenlignet med andre industrier og virksomheter. Ateas beregninger viser at selskapets salg av IT-utstyr ved utgangen av 2009 har spart miljøet for CO2-utslipp som tilsvarer utslipp fra 17.218 nordiske husstander. Atea har med dette vist at de grønne IT-konseptene er av stor verdi både for kundene, egen virksomhet og for miljøet. Konsernets virksomheter deltar i lovpålagte tiltak for å beskytte miljøet, blant annet returordninger for utrangert IKT-utstyr.

Atea satte tidlig et tydelig fokus på grønn IT med flere konkrete kundekonsepter, som www.goitgreen.com. Med et fortsatt høyt fokus på grønn IT er Atea stadig ledende i Norden. I 2009 var det stor etterspørsel etter Ateas gjenbrukskonsept www.goitloop.com, som siden lanseringen i 2008 har muliggjort avhending av brukt IT-utstyr på en sikker, økonomisk og miljømessig forsvarlig måte. Dette er særdeles godt mottatt i det nordiske markedet. For å synliggjøre konkrete besparelser har Atea utviklet en beregningsmodell for miljømessig avkastning på kundenes IT-investeringer. Beregningen viser hvor mye CO2 kundene sparer miljøet for når de implementerer nye IT-løsninger og -utstyr.

Konsernets engasjement innen grønn IT er godt forankret i de enkelte Atea-selskapene

både som et forretningskonsept og som et daglig fokus. Alle Atea-selskapene deltar i Atea Green Community med lokale ansvarlige for Ateas miljøprogram. Dette sikrer at det lages grønne aktiviteter lokalt, og at Ateas miljømål nås. Atea deltar også i en rekke nasjonale og internasjonale aktiviteter, som alle er nøye utvalgt og anerkjent. Målsettingen for Atea er å redusere CO2-utslippene med 25 prosent per ansatt fra 2007 til 2015, og har mål om å bli CO2-nøytrale i 2010/2011.

Eierstyring og selskapsledelse

Årsrapporten inneholder selskapets redegjørelse vedrørende forholdet til Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse. Sentrale prinsipper i konsernets policy er:

Åpen informasjon

Lik behandling av alle aksjonærer
Et styre bestående av eksterne medlemmer som ikke er tilknyttet selskapets drift

Utsikter for 2010

Den makroøkonomiske turbulensen det siste året påvirket konsernets organiske vekst i 2009, som forventet og omtalt i årsrapporten for 2008. Når tidene er vanskelige er det gunstig å være stor og ledende. Atea har vunnet markedsandeler i 2009, noe som forventes å fortsette.

Ifølge IDC-prognosen fra februar 2010 er det rapportert nedgang på 7,7 prosent i det totale nordiske IT-infrastrukturmarkedet i

Sammenlignet med dette har Atea lykkes meget godt i et utfordrende marked. Basert på analyserapporten for 2009 har hardwaresalget falt med 14,7 prosent og tjenestesalget falt med 3,7 prosent, mens softwaresalget har økt med 2,5 prosent i verdi. Viktige teknologiske trender, slik som Unified Communication, mobile infrastrukturløsninger, virtualisering, Software Asset Management, Desktop Lifetime Management, Windows 7 og Grønn IT, områder som Atea har satt et sterkt preg på, vil også være viktige pådriver for IT-investeringene fremover. I 2010 spør IDC en samlet vekst på 2,0 prosent. Atea forventer å vinne ytterligere markedsandeler i 2010.

Samtidig er kostnadsgrunnlaget trimmet i 2009. I 4. kvartal 2009 var kostnadsgrunnlaget redusert med hele MNOK 82,0 – eller 9,5 prosent – sammenlignet med 4. kvartal 2008. På denne basis fremkommer det at "run rate" er lavere ved inngangen til 2010 enn ved inngangen til 2009.

Den positive organiske utviklingen i 2010 forventes å bli supplert av vekst gjennom oppkjøp, da Atea har den nødvendige finansielle styrken og viljen til å spille en viktig rolle i den pågående markedskonsolideringen. Målsettingen er å oppnå driftsinntekter på NOK 20 milliarder og EBITDA på NOK 1 milliard i 2011, basert på lokale mål for vekst og lønnsomhet i lokale valutaer.

Oslo, 17. mars 2010

Styrets beretning

Atea årsrapport 2009

Konsolidert resultatregnskap Atea-konsernet

(Beløp i MNOK)	Note	2009	2008	2007
Driftsinntekter	5	14 588,6	14 767,8	13 210,3
Varekostnader		10 996,5	11 242,2	10 254,1
Personalkostnader	19	2 496,6	2 387,6	1 990,7
Avskrivninger	7, 8	167,3	139,5	103,2
Andre driftskostnader		561,8	597,1	474,1
Non-Core		32,3	-	-
Driftsresultat		334,1	401,4	388,2
Finansinntekter		90,3	151,1	172,8
Finanskostnader		145,2	217,7	221,4
Netto finansposter	21	-55,0	-66,7	-48,6
Resultat før skattekostnad for videreført virksomhet		279,1	334,7	339,6
Skattekostnad videreført virksomhet	16	-103,3	-97,9	-88,4
Årsresultat for videreført virksomhet		382,4	432,6	428,0
Resultat for avviklet virksomhet	6	-	-0,0	-4,8
Årsresultat		382,4	432,6	423,1
Årsresultat for perioden fordelt på:
Aksjonærer i Atea ASA		382,2	431,0	423,1
Minoritetsinteresser		0,2	1,6	-
Årsresultat etter aksjonærfordeling		382,4	432,6	423,1
Andre inntekter og kostnader som ikke inngår i årsresultatet
Valutaendringer netto etter skatt		-369,1	383,8	-57,6
Totale andre inntekter og kostnader		-369,1	-383,8	-57,6
Totalresultat for perioden		13,3	816,4	365,5
Totalresultat for perioden fordelt på:
Aksjonærer i Atea ASA		13,1	814,8	365,5
Minoritetsinteresser		0,2	1,6	-
Totalresultat for perioden		13,3	816,4	365,5
Fortjeneste pr. aksje
(Beløp i NOK)
- fortjeneste pr. aksje for hele virksomheten	22	4,00	4,53	4,45
- utvannet fortjeneste pr. aksje for hele virksomheten	22	3,99	4,52	4,40
- fortjeneste pr. aksje for videreført virksomhet	22	4,00	4,53	4,50
- utvannet fortjeneste pr. aksje for videreført virksomhet	22	3,99	4,52	4,45

Regnskap og noter
Atea årsrapport 2009

Konsolidert balanse

(Beløp i MNOK)
	Note	2009	2008
EIENDELER
Varige driftsmidler	7	115,1	148,3
Utsatt skattefordel	16	318,0	218,9
Goodwill	8	2 324,3	2 540,1
Andre immaterielle eiendeler	8	230,9	247,9
Pensionsmidler	17	1,5	-
Andre langsiktige fordringer	9	55,7	73,6
Anleggsmidler		3 045,6	3 228,7
Varelager	10	393,4	420,1
Kundefordringer	9	3 211,4	3 645,2
Andre kortsiktige fordringer	9	310,0	418,2
Andre finansielle eiendeler		0,8	1,6
Kontanter og kontantekvivalenter	11	194,5	568,2
Omløpsmidler		4 109,9	5 053,3
Sum eiendeler		7 155,5	8 282,1
EGENKAPITAL OG GJELD
Aksjekapital og overkurs	12	1 524,4	1 515,5
Fond	12	43,0	403,8
Opptjent egenkapital		1 241,9	935,5
Egenkapital henførbar til aksjonærer i Atea ASA		2 809,3	2 854,8
Minoritetsinteresser	27	3,7	3,5
Egenkapital		2 813,0	2 858,2
Rentebærende langsiktig gjeld	14	12,4	15,4
Annen langsiktig gjeld		22,9	47,5
Pensionsforpliktelser	17	0,9	2,9
Utsatt skatteforpliktelse	16	73,7	90,7
Langsiktig gjeld		109,9	156,4
Leverandørgjeld	13	2 162,2	2 244,9
Rentebærende kortsiktig gjeld	14	403,9	1 244,1
Betalbar skatt	16	10,4	9,8
Andre avsetninger for forpliktelser	18	144,4	187,3
Annen kortsiktig gjeld	13	1 511,4	1 575,3
Annen finansiell gjeld		0,2	6,0
Kortsiktig gjeld		4 232,5	5 267,4
Sum gjeld		4 342,4	5 423,9
Sum egenkapital og gjeld		7 155,5	8 282,1

Sven Madsen

Kristine M. Madsen

Sigrun Hjelmquist

Oslo, 17. mars 2010

Ib Kunee Styreleder

Cathrine Foss Stene

Claus Hjølgesen Konsernsjef

Karin S. Løkke

Jørn Irving Goldstein

Martha Dyrud

Regnskap og noter Atea Sneapport 2009

Konsolidert kontantstrømoppstilling

(Beløp i MNOK)	Note	2009	2008	2007
Resultat før skattekostnad		279,1	334,7	339,6
Betalte skatter		-5,7	-1,8	1,8
Resultat for avviklet virksomhet		-	-0,0	-4,8
Avskrivninger		167,3	139,5	103,1
Opsjoner		16,6	7,0	9,2
Endring i varelager		-19,1	-20,6	-23,8
Endring i kundefordringer		91,7	48,2	-84,4
Endring i leverandørgjeld		155,8	-104,3	196,3
Endring i andre tidsavgrensningsposter		40,8	98,5	-46,1
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter		726,5	501,3	490,8
Kjøp av datterselskaper/virksomheter	26	-30,1	-218,0	-193,6
Utbetaling knyttet til tidligere års oppkjøp		-15,3	-34,6	-
Salg av datterselskaper/virksomheter		2,0	8,0	-
Innbetaling knyttet til tidligere års salg		1,7	-	-
Kjøp av varige driftsmidler/immaterielle eiendeler	7, 8	-135,7	-151,3	-132,4
Salg av varige driftsmidler/immaterielle eiendeler		0,2	0,4	8,6
Netto kontantstrøm fra investeringsaktivitet		-177,2	-395,4	-317,4
Tilbakekjøp/salg av egne aksjer		17,8	-70,6	-42,9
Innbetalinger fra emisjoner		-	-	19,0
Utbetaling av dividende		-91,7	-	-
Innbetalinger ved opptak av lån		-	77,0	48,5
Nedbetaling av lån		-786,8	-	-439,7
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktivitet		-860,7	6,4	-415,1
Netto årets endring i kontantbeholdninger		-311,4	112,3	-241,7
Kontanter og kontantekvivalenter ved årets begynnelse	11	568,2	383,9	645,9
Valutaeffekt på kontanter holdt i fremmed valuta		-62,3	72,0	-20,3
Kontanter og kontantekvivalenter ved årets slutt	11	194,5	568,2	383,9

Regnskap og noter
Riss årsrapport 2009

Konsoliderte endringer i egenkapital

(Beløp i MNOK)	Aksje-kapital 1)	Over-kursfond	Fond for ansattes opsjons-ordninger	Fond for valuta-endringer	Opptjent egen-kapital	Egenkapital henførbar til aksjonærer i Atea ASA	Minoritets-interesser 2)	Sum egen-kapital
Egenkapital 1. januar 2007	944,8	589,6	23,4	39,2	157,0	1 754,1	-	1 754,1
Årsresultat	-	-	-	-	423,1	423,1	-	423,1
Andre inntekter og kostnader 3)	-	-	-	-57,6	-	-57,6	-	-57,6
Ansattes opsjonsordninger, ytelser fra ansatte	-	-	4,8	-	-	4,8	-	4,8
Endring egne aksjer	-10,0	-	-	-	-32,9	-42,9	-	-42,9
Emisjoner	10,3	8,7	-	-	-	19,0	-	19,0
Egenkapital 31. desember 2007	945,1	598,3	28,2	-18,4	547,2	2 100,4	-	2 100,4
Egenkapital 1. januar 2008	945,1	598,3	28,2	-18,4	547,2	2 100,4	-	2 100,4
Årsresultat	-	-	-	-	431,0	431,0	1,6	432,6
Andre inntekter og kostnader 3)	-	-	-	383,8	-	383,8	-	383,8
Ansattes opsjonsordninger, ytelser fra ansatte	-	-	10,2	-	-	10,2	-	10,2
Endring egne aksjer	-27,9	-	-	-	-42,8	-70,6	-	-70,6
Minoritetsinteresser ved oppkjøp	-	-	-	-	-	-	1,9	1,9
Egenkapital 31. desember 2008	917,2	598,3	38,4	365,4	935,5	2 854,8	3,5	2 858,2
Egenkapital 1. januar 2009	917,2	598,3	38,4	365,4	935,5	2 854,8	3,5	2 858,2
Utbytte	-	-	-	-	-91,7	-91,7	-	-91,7
Årsresultat	-	-	-	-	382,2	382,2	0,2	382,4
Andre inntekter og kostnader 3)	-	-	-	-369,1	-	-369,1	-	-369,1
Ansattes opsjonsordninger, ytelser fra ansatte	-	-	8,3	-	-	8,3	-	8,3
Endring egne aksjer	8,9	-	-	-	-15,9	24,8	-	24,8
Egenkapital 31. desember 2009	926,1	598,3	46,7	-3,7	1 241,9	2 809,3	3,7	2 813,0

1) Se note 12.
2) Se note 27
3) Inntekter og kostnader som ikke inngår i årsresultatet. Disse knytter seg til valutaendringer.

Regnskap og noter
Atea årsrapport 2009

Note 1 Generell informasjon

Atea-konsernet er Nordens og Baltikums ledende leverandør av IT-infrastrukturprodukter og -tjenester. Målt i omsetning er Atea tredje største i Europa innenfor sitt område. Atea er til stede i syv land - herunder Norge, Danmark, Sverige, Finland, Litauen, Latvia og Estland.

Konsernet tilbyr hardware- og softwareprodukter, konsulenttjenester og serviceavtaler innenfor infrastruktur. Gjennom tilbud av markedsledende teknologier fra ledende leverandører, kombinert med verdiskapende tjenester og fokus på den enkelte kundes behov, bidrar selskapet til å styrke kundens konkurransekraft og til at de når sine strategiske mål.

Konsernets totalt 72 kontorer gjør at Atea kan være tett på kundenes behov, og et av konsernets konkurransefortrinn er evnen til å ta utgangspunkt i lokale kundebehov og tilpasse tilbudet deretter. Hvert land har tilgang til konsernets felles ressurser som eSHOP, finansieringstjenester og et avansert logistikksenter i Växjö i Sverige. Konsernets e-handelsløsning, eSHOP, gir lett tilgang til detaljert informasjon om over 100 000 produkter, inkludert prissammenligninger, lagerbeholdning og leveringstid. Over 80 leverandører er tilknyttet eSHOP. Konsernets hovedfokus skal fortsatt være IT-infrastruktur og strategien er å forsterke den allerede ledende markedsposisjonen i Norden og Baltikum.

Atea hadde 4 380 ansatte pr. 31. desember 2009, en reduksjon på 191 ansatte i løpet av året.

Hovedaktiviteten for konsernets ulike virksomheter er beskrevet ytterligere i note 5 - segment informasjon.

Atea ASA er et allmennaksjeselskap, registrert og hjemmehørende i Norge. Kontoradressen er Brynsalleen 2, Oslo. Atea ASA er registrert på Oslo Børs og hadde 10 166 aksjonærer pr. 31. desember 2009, sammenlignet med 9 699 aksjonærer ved begynnelsen av året. Selskapets største aksjonær er Ib Kunde gjennom hans selskaper Consolidated Holdings A/S og System Integration ApS. Ib Kunde, som også er Atea ASAs styreleder, kontrollerer sammen med nærstående 30,1 prosent av aksjene.

Atea ASA rapporterer konsernregnskapet og selskapsregnskapet i samsvar med IFRS (International Financial Reporting Standards). Konsernregnskapet ble vedtatt av styret 17. mars 2010. Styret har besluttet at det skal utbetales NOK 1,25 pr. aksje i utbytte for 2009.

Merk at som et resultat av avrundingsdifferanser stemmer ikke alltid tall og prosenter med totalsummen.

Note 2 Sammendrag av de viktigste regnskapsprinsipper

2.0 Basis for konsolidert finansregnskap

Konsernregnskapet for Atea er avlagt i henhold til International Financial Reporting Standards (IFRS), som fastsatt av EU, og omfatter Atea ASA og datterselskaper, hvor Atea ASA direkte eller indirekte har kontroll gjennom eierinteresser eller avtaler. Konsernregnskapet er utarbeidet basert på historisk kost-prinsippet, modifisert for eventuell revurdering av eiendeler og forpliktelser vurdert til virkelig verdi over resultatet, der dette følger av prinsippene for relevante områder. Alle tall er presentert i NOK og er avrundet til nærmeste hele 1.000, ved unntak er dette opplyst.

2.1 Tiltredelse til nye og reviderte International Financial Reporting Standards (IFRS)

a) Endringer i publiserte standarder og fortolkninger med ikrafttredelse fra 2009:

IFRS 8 - Operating segments, med ikrafttredelse fra 1. januar 2009, angir "management approach" som det enerådende kriterie for både identifikasjon av driftsegmenter og rapportering av finansiell informasjon - knyttet til disse.
IAS 1 (Revised) - Presentation of Financial Statements, med ikrafttredelse fra 1. januar 2009. Konsernet har tatt i bruk ny oppstillingsplan som bl. a. innebærer en egen oppstilling av andre inntekter og kostnader (comprehensive income)
IFRS 3 (Revised) - Business Combinations, med ikrafttredelse fra 1. juli 2009 - I den reviderte standard er betingede oppgjør av kjøpesum målt til virkelig verdi på overtakelsesdato, etterfølgende korrigering av betinget oppgjør blir ført mot goodwill kun i tilfeller hvor endringen reflekterer bedre kunnskap om virkelig verdi på overtakelsesdato og at korrigeringen skjer innenfor måleperioden (12 måneder fra overtakelse). Alle andre etterfølgende korrigeringer rapporteres over resultatet. I den reviderte standarden skal kostnader relatert til oppkjøpet

resultatføres og ikke lenger bli ført som en del av anskaffelskosten ved oppkjøpet. Endringene har effekt for Atea fra 1.1.2010.

b) Følgende standarder, fortolkninger og endringer er trådt i kraft i 2009, men er vurdert å ikke være relevante for konsernet:

IAS 23 (Revised) - Borrowing Costs, med ikrafttredelse fra 1. januar 2009.
IFRS 2 (Amendments) - Share-based Payment: Vesting Conditions and Cancellations, med ikrafttredelse fra 1. januar 2009
IFRS 7 (Amendments) - Improving Disclosures about Financial Instruments
IFRIC 13 - Customer Loyalty Programmes, med ikrafttredelse fra 1. juli 2008.
IAS 39 (Amendments) - Financial Instruments: Recognition and Measurement: Eligible Hedged Items, med ikrafttredelse fra 1. juli 2009.

c) Konsernet har ikke valgt tidlig anvendelse av noen standarder, endringer eller fortolkninger i 2009:

IAS 7 (Amendments) - Statements of Cash Flows
IAS 27 (Revised 2008) - Consolidated and Separate Financial Statements
IAS 38 (Amendments) - Intangible Assets
IAS 40 (Amendments) - Investment Property
IAS 20 (Amendments) - Accounting for Government Grants and Disclosure of Government Assistance

Regnskap og noter
Atea årsrapport 2009

2.2 Konsolideringsprinsipper

2.2.1 Kritiske regnskapsestimater

Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med IFRS krever bruk av visse kritiske regnskapsestimater. Videre krever anvendelse av Ateas regnskapsprinsipper at ledelsen må utøve skjønn. Områder som i høy grad omfatter skjønnsmessige vurderinger, høy grad av kompleksitet eller områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for konsernregnskapet, er særskilt beskrevet. Dette gjelder særlig avskrivninger på driftsmidler, vurdering av goodwill, vurdering i tilknytning til oppkjøp, vurdering av utsatt skattefordel, pensjonsforpliktelser og andre regnskapsmessige avsetninger. Endringer i regnskapsmessige estimater regnskapsføres i den perioden endringene oppstår.

2.2.2 Datterselskaper

Datterselskaper er alle enheter der Atea har innflytelse på enhetens finansielle og operasjonelle strategi, normalt gjennom eie av mer enn halvparten av stemmeberettiget kapital. Datterselskaper blir konsolidert fra det tidspunkt kontroll er overført til konsernet og blir utelatt fra konsolideringen når kontroll opphører.

Atea benytter oppkjøpsmetoden for regnskapsføringen ved kjøp av datterselskaper. Anskaffelseskost ved oppkjøp måles til virkelig verdi av eiendeler som ytes som vederlag ved kjøpet, pådratte forpliktelser ved overføring av kontroll og direkte kostnader forbundet med selve oppkjøpet. Identifiserbare oppkjøpte eiendeler, overtatt gjeld og betingede forpliktelser er regnskapsført til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet, uavhengig av eventuelle minoritetsinteresser. Anskaffelseskost som overstiger Ateas andel av virkelig verdi av identifiserbare netto eiendeler i datterselskapet, balanseføres som goodwill. Hvis anskaffelseskost er lavere enn virkelig verdi av netto eiendeler i datterselskapet, resultatføres differansen på oppkjøpstidspunktet. Fra 1.1.2010 vil kostnader ved oppkjøp bli ført over resultatet. Tilsvarende, dersom det skulle oppstå et avvik mellom beregnet virkelig verdi basert på betinget oppgjør og virkelig verdi, og dette verken kan knyttes til ny informasjon om virkelig verdi eller det er gått mer enn 12 måneder fra overtakelse, skal forskjellen føres over resultatet.

Minoritetsinteresser inngår i Ateas resultat, som spesifiseres på majoritet og minoritet. Tilsvarende tas minoritetsinteressene med som en del av Ateas egenkapital og spesifiseres i balansen.

Konserninterne transaksjoner, mellomværende og urealisert fortjeneste fra transaksjoner mellom konsernselskaper er eliminert.

Regnskapsprinsipper for datterselskaper endres når dette er nødvendig for å oppnå samsvar med Ateas regnskapsprinsipper.

2.2.3 Avviklet virksomhet

Ved salg eller avvikling av virksomhet rapporteres inntekter, kostnader og gevinster/tap knyttet til den avviklede virksomheten adskilt fra konsernets øvrige resultatposter. Resultatelement, gevinster/tap og skattekostnad for avviklet virksomhet presenteres netto på en linje i resultatregnskapet.

Kriteriene for å anvende denne regnskapsmessige presentasjonen er at det er inngått bindende salgsavtaler for eiendelene som kan henføres til den aktuelle virksomheten, eller at virksomheten er gjort tilgjengelig for salg av besluttende organer, aktivt forsøkt solgt og det er svært sannsynlig at et salg vil finne sted innen ett år.

2.3 Sammenligningstall

Sammenligningstall endres ved vesentlige endringer av regnskapsprinsipp.

Dersom det gjøres endringer i klassifisering og gruppering av regnskapsposter, endres sammenligningstallene tilsvarende. Dette gjelder også ved presentasjon av avviklet virksomhet på egne linjer i resultatregnskapet (sammenligningstallene for balansen endres ikke).

Sammenligningstallene omarbeides ikke ved endringer i konsernsammensetningen som følge av oppkjøp av datterselskaper.

2.4 Segmentrapportering

Ateas primære rapporteringsformat er geografiske segmenter. Overordnet forretningsmessig og økonomisk planlegging og oppfølging utført av gruppens beslutningstakere (CEO/CFO) skjer på geografiske segmenter med tillegg av egne enheter som leverer produkter og tjenester internt til øvrige geografiske segmenter. Et geografisk segment leverer produkter og tjenester innenfor et avgrenset geografisk område, som er gjenstand for risiko og avkastning som er forskjellig fra andre geografiske segmenter.

Ateas sekundære rapporteringsformat er virksomhetsområder. Et forretningsområde leverer produkter og tjenester, som er gjenstand for risiko og avkastning som er forskjellig fra andre forretningsområder.

Internomsetning mellom segmentene er eliminert i segmentrapporteringen.

2.5 Omregning av utenlandsk valuta

2.5.1 Funksjonell valuta og presentasjonsvaluta

Regnskapet til de enkelte enheter i Atea-konsernet måles i den valuta som i hovedsak benyttes i det økonomiske området der enheten opererer (funksjonell valuta). Konsernregnskapet er presentert i norske kroner (NOK), som er funksjonell valuta og presentasjonsvaluta for Atea ASA.

2.5.2 Transaksjoner og balanseposter

Transaksjoner i utenlandsk valuta regnes om til den funksjonelle valutaen ved bruk av transaksjonskursen. Valutagevinster og -tap som oppstår ved oppgjør av slike transaksjoner, og ved omregning av pengeposter (eiendeler og gjeld) i utenlandsk valuta ved årets slutt til kursen på balansedagen, resultatføres. Dersom valutaposisjonen anses som kontantstrømsikring eller sikring av nettoinvestering i utenlandsk virksomhet er gevinster og tap regnskapsført direkte i egenkapitalen.

2.5.3 Konsernselskaper

Resultatregnskap og balanse for konsernenheter (ingen har hyperinflasjon valuta) med funksjonell valuta forskjellig fra presentasjonsvalutaen regnes om på følgende måte:

(i) Eiendeler og gjeld for hver balanse er regnet om til sluttkursen på balansedagen
(ii) Inntekter og kostnader for hvert resultatregnskap er regnet om til gjennomsnittskursen
(iii) Alle omregningsdifferanser føres direkte i egenkapitalen og spesifiseres separat

Ved konsolidering er endring i valutakurser ved omregning av nettoinvestering i utenlandsk virksomhet og finansielle instrumenter utpekt som sikring av slike investeringer ført direkte i egenkapitalen. Ved salg av utenlandsk virksomhet føres den tilhørende omregningsdifferansen som ble regnskapsført direkte i egenkapitalen, over resultatet som en del av gevinsten eller tapet ved salget.

Goodwill og virkelig verdi av eiendeler og gjeld ved oppkjøp av en utenlandsk enhet tilordnes den oppkjøpte enheten og omregnes til balansedagens kurs.

2.6 Klassifisering

Eiendeler klassifiseres som kortsiktige når de er bestemt for salg eller bruk i den ordinære driftssyklus, eies hovedsaklig for salg, forventes å bli realisert innen tolv måneder eller er kontanter eller kontantekvivalenter. Alle andre eiendeler klassifiseres som langsiktige. Forpliktelser klassifiseres som kortsiktige når de forventes å bli oppgjort som en del av den

Regnskap og noter Atea årsrapport 2009

ordinære driften, eies hovedsaklig for salg eller forventes å bli oppgjort innen tolv måneder. Alle andre forpliktelser klassifiseres som langsiktige.

2.7 Driftsmidler

2.7.1 Innregning

For årene som presenteres eier Atea ingen tomter eller bygninger. IT-utstyr, kontormaskiner, transportmidler og inventar/innredninger regnskapsføres til anskaffelseskost, med fradrag for avskrivninger. Anskaffelseskost inkluderer kostnader direkte knyttet til anskaffelsen av driftsmidlet.

Utgifter legges til driftsmidlenes balanseførte verdi eller balanseføres separat, når det er sannsynlig at fremtidige økonomiske fordeler tilknyttet eiendelen vil tilfyte Atea og utgiften kan måles pålitelig.

Avskrivninger beregnes etter den lineære metode og allokerer anskaffelseskosten over forventet levetid som følger:

(i) IT-utstyr, 3–5 år
(ii) Kontormaskiner, 3–5 år
(iii) Transportmidler, 3–5 år
(iv) Inventar/innredninger, 3–10 år

Driftsmidlenes utnyttbare levetid, samt restverdi, revurderes på hver balansedag og endres hvis nødvendig. Når balanseført verdi på et driftsmiddel er høyere enn estimert gjenvinnbart beløp, skrives verdien ned til gjenvinnbart beløp.

Reparasjons- og vedlikeholdskostnader føres over resultatet i den perioden utgiftene pådras.

Gevinst og tap ved avgang resultatføres og utgjør forskjellen mellom salgspris og balanseført verdi.

2.7.2 Finansielle leieavtaler

Konsernet leier enkelte driftsmidler. Leiekontrakter vedrørende varige driftsmidler der konsernet i hovedsak innehar all risiko og kontroll, klassifiseres som finansielle leieavtaler. Finansielle leieavtaler balanseføres ved leieperiodens begynnelse til det laveste av virkelig verdi på leide driftsmidler og nåverdien av den samlede minimumsleie.

Hver leiebetaling allokeres mellom et avdragselement og et rentelement på en slik måte at det oppnåes en konstant rentekostnad på utestående balanseført leieforpliktelse. Rentekostnaden resultatføres som finanskostnad. Leieforpliktelsen, med fradrag for rentekostnadene, klassifiseres som annen kortsiktig gjeld og annen langsiktig gjeld. Varige driftsmidler anskaffet gjennom en finansiell leieavtale avskrives over den forventede levetid eller leieperioden dersom denne er kortere.

Dersom en avtale om salg og tilbakeleie innebærer en finansiell leieavtale, inntektsføres en eventuell gevinst over leieavtalens løpetid.

2.7.3 Operasjonelle leieavtaler

Leieavtaler der hovedsaklig hele risikoen påhviler utleier, er klassifisert som operasjonelle. Leiebetalinger regnskapsføres som driftskostnader i resultatregnskapet over leieperioden.

Dersom en avtale om salg og gjenleie innebærer en operasjonell leieavtale og transaksjonen er gjennomført til virkelig verdi, resultatføres gevinst eller tap på transaksjonstidspunktet. Dersom salgsverdien er lavere enn virkelig verdi, resultatføres gevinst eller tap direkte på transaksjonstidspunktet dersom dette ikke medfører at fremtidige leiebetalinger er lavere enn markedsleie. I slike tilfeller blir gevinst/tap resultatført over eiendelens estimerte levetid. Dersom salgsverdien er høyere enn virkelig verdi, resultatføres overskytende verdi over eiendelens estimerte levetid.

2.8 Immaterielle eiendeler

2.8.1 Innregning

Immaterielle eiendeler innregnes i balansen dersom det kan sannsynliggjøres at det foreligger fremtidige økonomiske fordeler knyttet til eiendelene, eiendelene er kontrollert av Atea og eiendelenes kostpris kan estimeres pålitelig.

Immaterielle eiendeler regnskapsføres til anskaffelseskost. Immaterielle eiendeler med ubestemt utnyttbar levetid avskrives ikke, men nedskrives dersom gjenvinnbart beløp er mindre enn kostprisen.

2.8.2 Virksomhetssammenslåing og goodwill

Goodwill er forskjellen mellom anskaffelseskost ved kjøp av virksomhet og virkelig verdi av Ateas andel av netto identifiserbare eiendeler i virksomheten på oppkjøpstidspunktet. Goodwill ved oppkjøp av datterselskap er klassifisert som immaterielle eiendeler. Goodwill ved kjøp av andel i tilknyttede selskaper er inkludert i investeringer i tilknyttede selskaper. Goodwill testes årlig for verdifall og balanseføres til anskaffelseskost med fradrag av nedskrivninger. Ved vurdering av behov for nedskrivning av goodwill, blir denne allokert til aktuelle kontantgenererende enheter. Hver av de kontantgenererende enhetene representerer det laveste nivå der det foreligger uavhengige identifiserbare kontantstrømmer. Gevinst eller tap ved salg av en virksomhet inkluderer balanseført verdi av goodwill knyttet til den solgte virksomheten.

2.8.3 Andre immatrielle eiendeler

EDB-programvare og rettigheter

Kjøpt EDB-programvare balanseføres til anskaffelseskost, inkludert utgifter til å få programmene operative. Kostnadene avskrives over forventet levetid. Utgifter til vedlikehold av EDB-programvare kostnadsføres etter hvert som de påløper. Utgifter direkte forbundet med utvikling av identifiserbar og unik programvare/systemløsninger som eies av konsernet, og hvor det er sannsynlig at fremtidige økonomiske fordeler knyttet til eiendelen vil tilfyte Atea, samt at utgiften kan måles pålitelig, balanseføres som en immateriell eiendel. Balanseførte EDB-programvarekostnader/løsninger og rettigheter avskrives lineært over forventet levetid, normalt 3–6 år.

Kontrakter og kunderelasjoner

Kontrakter og kunderelasjoner er ved virksomhetssammenslåing balanseført til virkelig verdi i åpningsbalansen i konsernet. Avskrivningstiden for kontrakter og kunderelasjoner er fastsatt til 4–5 år, basert på den perioden disse er estimert å generere kontantstrømmer.

Utgifter knyttet til forskningsaktiviteter resultatføres når de påløper.

2.9 Nedskrivning av ikke finansielle eiendeler

Eiendeler med ubestemt utnyttbar levetid avskrives ikke og vurderes årlig for verdifall. Eiendeler som avskrives vurderes for verdifall når det foreligger hendelser eller endrede forhold som indikerer at balanseført verdi ikke kan forsvares. Nedskrivninger resultatføres med forskjellen mellom balanseført verdi og gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av virkelig verdi med fradrag av salgskostnader og bruksverdi. Ved vurdering av verdifall, grupperes anleggsmidlene til det laveste nivået der det er mulig å skille ut uavhengige kontantstrømmer (kontantgenererende enheter).

2.10 Finansielle instrumenter

Atea klassifiserer finansielle instrumenter i følgende kategorier:

2.10.1 Holdes til forfall

Finansielle instrumenter med fastsatte kontantstrømmer og forfallstidspunkt som konsernet har intensjon og mulighet til å holde til forfall, er klassifisert som investeringer holdt til forfall. Finansielle instrumenter

Regnskap og noter
Atea årsrapport 2009

som holdes til forfall, er inkludert i anleggsmidler dersom ikke forfallstidspunktet er mindre enn 12 måneder etter balansedagen. Investeringer som holdes til forfall regnskapsføres til diskontert verdi. Det ses bort fra renteelementet dersom dette er uvesentlig.

2.10.2 Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet

Finansielle instrumenter som holdes for å gi fortjeneste fra kortsiktige prissvingninger, klassifiseres som finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet. Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet klassifiseres som omløpsmidler og regnskapsføres til virkelig verdi på balansedagen. Endringer i virkelig verdi resultatføres under finansielle inntekter/kostnader i regnskapet. Derivater klassifiseres også under denne gruppen når de ikke er en del av en sikring etter IAS 39.

2.10.3 Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg

Andre finansielle instrumenter, med unntak av lån og fordringer opprinnelig utstedt av selskapet, klassifiseres som tilgjengelig for salg. Finansielle instrumenter tilgjengelig for salg presenteres som omløpsmidler dersom ledelsen har bestemt at instrumentene skal selges innen 12 måneder fra balansedagen. Finansielle instrumenter tilgjengelig for salg regnskapsføres til virkelig verdi på balansedagen. Gevinst eller tap fra endringer i virkelig verdi regnskapsføres direkte mot egenkapitalen inntil investeringen er solgt. Akkumulert gevinst eller tap fra finansielle instrumenter tidligere før direkte mot egenkapitalen, reverseres deretter, og gevinst eller tap regnskapsføres i resultatregnskapet.

2.10.4 Sikring

Før en sikringstransaksjon gjennomføres, foretar konsernfinans en vurdering av hvorvidt et derivat (eller i tilfelle en valutasikring eventuelt et annet finansielt instrument) skal brukes til

i) sikring av virkelig verdi av en regnskapsført eiendel eller gjeld eller en fast forpliktelse,
ii) sikring av fremtidig kontantstrøm fra en regnskapsført eiendel eller forpliktelse, en identifisert, svært sannsynlig fremtidig transaksjon eller, i tilfelle valutarisiko, en fast forpliktelse eller
iii) sikring av en nettoinvestering i en utenlandsk virksomhet.

Konsernets kriterier for å klassifisere et derivat eller annet finansielt instrument som et sikringsinstrument er som følger:

i) Sikringen er forventet å være svært effektiv ved at den motvirker endringer i virkelig verdi eller kontantstrømmer til et identifisert objekt – sikringseffektiviteten må forventes å være innenfor intervallet 80–125 %, ii) effektiviteten til sikringen kan måles pålitelig,
iii) det er etablert tilfredsstillende dokumentasjon ved inngåelse av sikringen som blant annet viser at sikringen er effektiv,
iv) for kontantstrømssikring, at den forestående transaksjonen må være sannsynlig, og
v) sikringen evalueres løpende og har vist seg å være effektiv.

Sikring av virkelig verdi

Derivater utpekt som sikringsinstrumenter er vurdert til virkelig verdi og endringer i virkelig verdi resultatføres løpende. Tilsvarende resultatføres endring i virkelig verdi på sikringsobjektet som skyldes den risiko objektet er sikret med henhold på.

Kontantstrømssikring

Den effektive delen av endringer i virkelig verdi på et sikringsinstrument regnskapsføres under andre inntekter (Other Comprehensive Income). Den ineffektive delen av sikringsinstrumentet resultatføres løpende. Når den forventede transaksjonen senere regnskapsføres, reklassifiseres tidligere akkumulert gevinst eller tap i enten resultatregnskapet eller i den aktuelle balansepost som sikres. Dersom den sikrede transaksjonen ikke lenger er forventet å inntreffe, resultatføres akkumulert

urealisert gevinst eller tap på sikringsinstrumentet, som tidligere er ført under Andre inntekter og akkumulert i annen egenkapital.

2.11 Varelager

Innkjøpte varer for videresalg vurderes til laveste av anskaffelseskost og netto realisasjonsverdi. Netto realisasjonsverdi er estimert salgspris ved ordinær drift fratrukket salgskostnader. Anskaffelseskost beregnes ved bruk av først-inn, først-ut-metoden (FIFO).

Atea holder også et lager for å dekke behovet for reservedeler knyttet til servicekontrakter. Reservedelslageret innregnes til kostpris fratrukket akkumulerte, lineære avskrivninger over gjennomsnittlig lengde på kontraktene.

2.12 Kundefordringer

Kundefordringer, inkludert påløpne, ikke fakturerte inntekter, er innregnet til diskontert verdi. Det er sett bort fra renteelementet dersom dette er uvesentlig. Avsetning for tap regnskapsføres når det foreligger objektive indikatorer for at Atea ikke vil motta oppgjør i samsvar med opprinnelige betingelser.

Avsetningen utgjør forskjellen mellom pålydende og nåverdien av kontantstrømmer som forventes mottatt. Periodens endring i avsetningen regnskapsføres i resultatregnskapet.

2.13 Kontanter og kontantekvivalenter

Kontanter inkluderer kasse og bankinnskudd. Kontantekvivalenter er kortsiktige likvide investeringer som kan konverteres til kontanter innen tre måneder for et kjent beløp og uten vesentlig risiko. Trekkfasiliteter er medtatt som lån under kortsiktig gjeld i balansen.

2.14 Aksjekapital og overkurs

Ordinære aksjer klassifiseres som egenkapital. Utgifter som knyttes direkte til utstedelse av nye aksjer med fradrag av skatt, føres som reduksjon av mottatt vederlag i egenkapitalen. Utgifter som knyttes direkte til utstedelse av nye aksjer i forbindelse med et oppkjøp av en annen virksomhet, inkluderes i kostnadene i oppkjøpsanalysen.

Der et konsernselskap kjøper egne aksjer, føres vederlaget inkludert eventuelle transaksjonskostnader (fratrukket skatt) til reduksjon i egenkapitalen til Atea (tilordnet selskapets aksjonærer) inntil aksjene blir annullert, utstedt på nytt eller solgt.

Dersom egne aksjer senere blir solgt eller utstedt på nytt, føres vederlaget, fratrukket direkte transaksjonskostnader og tilknyttede skattevirkninger, som endring av egenkapital tilordnet Ateas aksjonærer.

2.15 Lån

Lån regnskapsføres til virkelig verdi når utbetaling av lånet finner sted, med fradrag for transaksjonskostnader som kostnadsføres over lånets løpetid (effektiv rente). Lån klassifiseres som kortsiktig gjeld med mindre det foreligger en ubetinget rett til å utsette betaling av gjelden i mer enn 12 måneder fra balansedatoen.

2.16 Skattekostnad

Skattekostnaden består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt/skattefordel beregnes på bakgrunn av alle skattemessige midlertidige forskjeller, med unntak av:

(i) Goodwill, der avskrivninger ikke er skattemessig fradragsberettiget.
(ii) Midlertidige forskjeller knyttet til investeringer i datterselskap, tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet der konsernet bestemmer når midlertidige forskjeller reverserer og dette ikke forventes å skje i overskuelig fremtid.

Ved nylige tap balanseføres utsatt skattefordel når det foreligger over

Regnskap og noter Atea årsrapport 2009

bevisende begrunnelser for at Atea vil realisere tilstrekkelige skattemessige resultater til å utnytte skattefordelene. På hver balansedag evaluerer Atea ikke balanseførte og ikke innregnede skattefordeler. Atea balansefører utsatte skattefordeler når vilkårene for balanseføring er innfridd. Tilsvarende reduserer Atea utsatte skattefordeler dersom disse ikke lenger kan utnyttes.

Utsatt skatt og utsatt skattefordel er innregnet på bakgrunn av gjeldende skattesatser og skattelovgivning gjeldende for konsernselskapene der de midlertidige forskjellene har oppstått.

Utsatt skatt og utsatt skattefordel innregnes til nominell verdi og klassifiseres som et anleggsmiddel eller en langsiktig gjeld i balansen.

2.17 Kompensasjonsordninger overfor ansatte

2.17.1 Pensionsforpliktelser

Selskapene i konsernet har ulike pensjonsordninger. Pensjonsordningene er generelt finansiert gjennom innbetalinger til forsikringsselskaper. Atea har både ytelsesplaner og innskuddsplaner. En ytelsesplan er en pensjonsordning som definerer en pensjonsutbetaling som en ansatt vil motta ved pensjonering, normalt avhengig av en eller flere faktorer slik som alder, antall år i selskapet og lønn. En innskuddsplan er en pensjonsordning hvor Atea betaler faste bidrag til en separat juridisk enhet. Atea har ingen juridisk eller annen forpliktelse til å betale ytterligere bidrag hvis enheten ikke har nok midler til å betale alle ansatte ytelser knyttet til opptjening i inneværende og tidligere perioder.

Den balanseførte forpliktelsen knyttet til ytelsesplaner er nåverdien av de definerte ytelsene på balansedatoen minus virkelig verdi av pensjonsmidlene, justert for ikke resultatførte estimatavvik og ikke resultatførte kostnader knyttet til tidligere perioders pensjonsopptjening. Pensjonsforpliktelsen beregnes årlig av en uavhengig aktuar ved bruk av en lineær opptjeningsmetode. Nåverdien av de definerte ytelsene bestemmes ved å diskontere estimerte fremtidige utbetalinger. Estimatavvik som skyldes ny informasjon eller endringer i de aktuarmessige forutsetningene, utover det største av 10 % av verdien av pensjonsmidlene eller 10 % av pensjonsforpliktelsene, blir ført i resultatregnskapet over en periode som tilsvarer arbeidstakernes forventede gjennomsnittlige resterende ansettelsesperiode. Endringer i pensjonsplanens ytelser kostnadsføres eller inntektsføres løpende i resultatregnskapet, med mindre rettighetene etter den nye pensjonsplanen er betinget av at arbeidstakeren blir værende i tjeneste i en spesifisert tidsperiode (opptjeningsperioden). I dette tilfellet amortiseres kostnaden knyttet til endret ytelse lineært over opptjeningsperioden.

Ved innskuddsplaner, betaler Atea innskudd til offentlig eller privat administrerte forsikringsplaner for pensjon på obligatorisk, avtalemessig eller frivillig basis. Atea har ingen ytterligere betalingsforpliktelser etter at innskuddene er blitt betalt. Innskuddene regnskapsføres som lønnskostnad når de påløper.

2.17.2 Aksjebasert avlønning

Ansatteopsjoner i Atea representerer en rett for ansatte til å tegne aksjer i selskapet på et fremtidig tidspunkt til en fastsatt tegningskurs (tegningsrett). Tegning krever normalt videreføring av ansettelsesforholdet.

Virkelig verdi av de tjenester som selskapet har mottatt fra de ansatte som motytelse for de tildelte opsjonene, regnskapsføres som en kostnad. Det totale beløp som skal kostnadsføres over opptjeningsperioden, blir beregnet basert på virkelig verdi på tildelingstidspunktet av tildelte opsjoner. På hver balansedag revurderer selskapet sine estimater for antall opsjoner som forventes å bli utøvd. Selskapet regnskapsfører den eventuelle effekten av endringen av de originale estimatene i resultatregnskapet og med en tilsvarende justering mot egenkapitalen over gjenværende opptjeningsperiode. Mottatt vederlag ved opsjonsutøvelse, fratrukket direkte henførbare transaksjonskostnader, krediteres aksjekapital og overkurs når opsjonene utøves.

2.17.3 Sluttvederlag

Sluttvederlag blir betalt når ansettelsesforhold avsluttes før det normale tidspunktet for pensjonering, eller når en ansatt frivillig aksepterer å slutte mot et slikt vederlag. Atea regnskapsfører sluttvederlag når det beviselig er forpliktet til enten å avslutte arbeidsforholdet til dagens arbeidstakere i henhold til en formell, detaljert plan som konsernet ikke kan trekke tilbake, eller til å gi sluttvederlag som følge av et tilbud som er gitt for å oppfordre til frivillig avgang.

2.17.4 Bonusplaner

Atea regnskapsfører en avsetning der det foreligger kontraktsmessige forpliktelser eller der det foreligger en tidligere praksis som skaper en selv pålagt forpliktelse.

2.18 Avsetninger

Avsetninger regnskapsføres når Atea har en (juridisk eller selv pålagt) forpliktelse som følge av tidligere hendelser, det er sannsynlighetsovervekt for at forpliktelsen vil komme til oppgjør i form av en overføring av økonomiske ressurser og forpliktelsens størrelse kan estimeres med tilstrekkelig grad av pålitelighet. Avsetninger revurderes ved hver balansedag, og størrelsen på avsetningene reflekterer beste estimat for forpliktelsen. Når tidseffekten er uvesentlig, er avsetningen identisk med betalinger nødvendig for å innfri forpliktelsen. Når tidseffekten er vesentlig, utgjør avsetningen nåverdien av fremtidige utbetalinger for å innfri forpliktelsen.

Avsetninger for restruktureringskostnader omfatter kun direkte kostnader nødvendig i forbindelse med restruktureringen, og som ikke er relatert til den ordinære driften. Restruktureringsavsetninger regnskapsføres når selskapet har en detaljert restruktureringsplan der det berørte forretningsområdet er identifisert, lokaler og avdelinger er identifisert, antall ansatte som vil motta sluttvederlag er avklart, type kostnader som vil påløpe og tidspunkt for når restruktureringen vil begynne er avklart og restruktureringsplanen er blitt påbegynt eller bekjentgjort for dem den gjelder. Avsetninger for fremtidige driftstap regnskapsføres ikke.

2.19 Betingede forpliktelser og eiendeler

Betingede forpliktelser er definert som:

(i) Latente forpliktelser oppstått som et resultat av allerede inntrufne hendelser og der eksistensen avhenger av fremtidige begivenheter
(ii) Forpliktelser som ikke er regnskapsført fordi det ikke er sannsynlig at de vil resultere i fremtidige avgivelser av økonomiske ressurser
(iii) Forpliktelser som ikke kan måles med tilstrekkelig grad av pålitelighet

Betingede forpliktelser er ikke regnskapsført i årsregnskapet. Det blir opplyst om vesentlige betingede forpliktelser, med unntak av betingede forpliktelser der sannsynligheten for at en forpliktelse vil oppstå er liten.

En betinget eiendel regnskapsføres ikke i årsregnskapet, men det gis opplysninger dersom det er sannsynlig at fordelen vil tilflyte Atea.

2.20 Inntektsføring

Inntekter ved salg av varer og tjenester vurderes til virkelig verdi, netto etter fradrag for merverdiavgift, returer, rabatter og avslag. Konserninternt salg elimineres. Inntekter innregnes ikke uten at kunden har akseptert leveransen og muligheten til å få innkrevet fordringen er rimelig sikker. Inntekter resultatføres som følger for Ateas ulike inntektsområder:

2.20.1 Produktter

Salg av varer resultatføres når Atea har levert produktene til kunden. Produktleveranser kanalisert direkte fra distributør til kunden er foretatt for Ateas risiko og regning, og presentert brutto i resultatregnskapet.

Regnskap og noter
Atea årsrapport 2009

2.20.2 Konsulenttjenester

Konsulenttjenester fakturert på timebasis inntektsføres når Atea har levert tjenesten til kunden.

2.20.3 Fastprisprosjekter

Fastprisprosjekter inkluderer både fastpris konsulentprosjekter og kombinerte konsulent- og produktleveranser. Prosjektinntekt og -kostnad relatert til opptjent inntekt innregnes i henhold til prosjektets fullføringsgrad. Fullføringsgraden representerer kostnaden ved leverte ytelser sammenlignet med totale estimerte kostnader for prosjektet. Opptjent inntekt for perioden er opptjent inntekt ved balansedagen, redusert for opptjent inntekt i tidligere perioder. Kostnader relatert til opptjent inntekt er total estimert kostnad multiplisert med fullføringsgraden. Kostnad relatert til opptjent inntekt for perioden er økning i beløpet fra tidligere perioder. Eventuelle forventede prosjektkostnader som overstiger total prosjektinntekt, avsettes som en forpliktelse i den perioden den er identifisert.

2.20.4 Serviceavtaler

Serviceavtaler inkluderer tidsbegrensede service & support- og outsourcing-kontrakter, eller kontrakter som løper inntil oppsigelse fra en av partene. Serviceinntekter innregnes i regnskapsperioden der tjenestene er levert, og slike inntekter er normalt allokert lineært over lengden på kontraktene. Kostnader relatert til opptjente serviceinntekter, innregnes i henhold til fullføringsgraden. Fullføringsgraden representerer innregnede inntekter sammenlignet med totale inntekter for kontrakten.

Note 3 Finansiell risikostyring og kapitalforvaltning

3.1 Finansielle risikofaktorer

Konsernets aktiviteter medfører ulike typer finansiell risiko: markedsrisiko (inkl. valutarisiko, virkelig verdi renterisiko og prisrisiko), kredittrisiko, likviditetsrisiko og flytende renterisiko. Konsernets overordnede risikostyringsplan fokuserer på kapitalmarkedenes uforutsigbarhet og forsøker å minimalisere de potensielle negative effektene på konsernets finansielle resultater. Konsernet benytter finansielle derivater for å sikre seg mot visse risikoer.

Risikostyringen for konsernet ivaretas av en sentral finansavdeling i overensstemmelse med retningslinjer godkjent av styret. Konsernets finansavdeling identifiserer, evaluerer og sikrer finansiell risiko i nært samarbeid med de ulike driftsenhetene. Styret fremlegger prinsipper for den overordnede risikostyring og angir retningslinjer for spesifikke områder som valutarisiko, renterisiko, kredittrisiko, bruk av finansielle derivater og investering av overskuddslikviditet.

3.1.1 Valutarisiko

Konsernet opererer internasjonalt og er eksponert for valutarisiko i flere valutaer. Denne risikoen er særskilt relevant i forhold til svenske kroner (SEK), danske kroner (DKK), euro (EUR), latviske lat (LVL), litauiske litas (LTL), estiske kroner (EEK) og amerikanske dollar (USD). Valutarisiko oppstår fra fremtidige handelstransaksjoner, balanseførte eiendeler og forpliktelser samt nettoinvesteringer i utenlandsk virksomhet.

For å styre valutarisikoen fra fremtidige handelstransaksjoner, balanseførte eiendeler og forpliktelser, bruker enheter i konsernet valutaterminkontrakter. Valutarisikoen oppstår når fremtidige handelstransaksjoner, balanseførte eiendeler eller forpliktelser er nominert i en valuta som ikke er enhetens funksjonelle valuta. Konsernets sentrale finansavdeling er ansvarlig for å administrere netto valutaposisjoner i hver utenlandsk valuta ved bruk av eksterne valutaterminkontrakter. Tabellen under viser utestående terminkontrakter per 31. desember 2009 og 31. desember 2008.

Terminkontrakter	2009				2008
	Gjennomsnittlig vekslingskurs	Lokal valuta	Kontrakts-verdi	Virkelig verdi	Gjennomsnittlig vekslingskurs	Lokal valuta	Kontrakts-verdi	Virkelig verdi
	Hele beløp	MLV	MNOK	MNOK	Hele beløp	MLV	MNOK	MNOK
Selge valuta NOK
Under tre måneder	0,989	30,0	29,7	-0,3	1,026	70,0	71,8	1,4
Selge valuta DKK
Under tre måneder	1,135	32,0	36,3	0,6	1,258	85,0	106,9	-5,0
Kjøpe valuta EUR
Under tre måneder	8,423	1,5	12,3	-0,2	9,900	1,0	9,9	-0,1
Selge valuta EUR
Under tre måneder	8,423	1,6	13,6	0,2	-	-	-	-
Kjøpe valuta USD
Under tre måneder	5,718	9,1	51,8	0,3	7,139	7,9	56,4	1,8
3 til 6 måneder	5,856	0,4	2,1	-0,0	-	-	-	-
Selge valuta USD
Under tre måneder	5,679	1,6	8,9	-0,1	-	-	-	-
3 til 6 måneder	5,791	0,4	2,1	0,0	-	-	-	-

Regnskap og noter
Atea årsrapport 2009

Selskapet har investeringer i utenlandske datterselskaper der netto eiendeler er utsatt for valutarisiko ved omregning.

3.1.2 Kredittrisiko

Atea har gjennom flere år hatt beskjedne tap på kundefordringer. Nye kunder godkjennes før det innvilges kreditt. Ansvaret for kredittgivning er desentralisert til den enkelte driftsenhet. Kredittforsikring benyttes i liten grad. Konsernet har ingen vesentlig konsentrasjon av kredittrisiko, da kundebasen er stor og urelatert. Motparter ved derivatkontrakter og bankinnskudd er begrenset til finansinstitusjoner med høy kredittverdighet.

3.1.3 Likviditetsrisiko

Forsiktig styring av likviditetsrisiko innebærer å vedlikeholde en tilstrekkelig beholdning av likvider og omsettelige verdipapirer, å ha finansieringsmuligheter i form av et tilstrekkelig antall sikre trekkrettigheter og evne til å lukke markedsposisjoner. Konsernets sentrale finansavdeling har som målsetting å opprettholde fleksibiliteten i finansieringen ved å sørge for å ha sikrede trekkrettigheter tilgjengelige.

3.1.4 Kontantstrøm og flytende renterisiko

Pr. 31. desember 2009 har konsernet en netto rentebærende posisjon på MNOK 214,1 (MNOK 678,0 i 2008). Innskudd, renter på innskudd samt lån har en løpetid på mindre enn 12 måneder. Ettersom konsernet ikke har noen betydelige rentebærende eiendeler, er konsernets resultat og kontantstrøm fra driften i hovedsak uavhengig av endringer i markedsrenten. Konsernets renterisiko er knyttet til lån. Lån med flytende rente medfører en renterisiko for konsernets kontantstrøm.

Konsernet styrer ikke aktivt renterisikoen knyttet til kontantstrømmene.

3.2 Regnskapsføring av finansielle instrumenter og sikringsaktiviteter

Konsernet har regnskapsført alle endringer i virkelig verdi av finansielle instrumenter umiddelbart i resultatregnskapet. For alle finansielle instrumenter er bokført verdi lik virkelig verdi.

Nominell verdi av kundefordringer og leverandørgjeld, fratrukket nedskrivninger, er forutsatt å tilsvare virkelig verdi.

3.3 Kapitalforvaltning

Konsernet styrer kapitalen for å sikre løpende drift av selskapene i konsernet og for å maksimere avkastningen til aksjonærene. Dette gjøres gjennom en sunn balanse mellom gjeld, egenkapital og resultater. Atea vurderer til en hver tid operasjonell gearing (Netto rentebærende gjeld / driftsresultat før avskrivninger) samt egenkapitalprosenten i konsernet.

Konsernets mål er å ha en egenkapital på over 20 % samt en operasjonell gearing på maksimalt 3,5. Ved utgangen av 2009 hadde konsernet en egenkapital på 38,9 % (33,1 % i 2008) samt en operasjonell gearing på 0,4 (1,2 i 2008).

3.4 Sensitivitetsanalyse

Konsernet har identifisert markedsrisiko (valutarisiko, i all hovedsak mot SEK, DKK, EUR, USD, LVL, LTL og EEK) samt flytende renterisiko som de to vesentligste risikofaktorer det er utsatt for. Gjennom oppstillingen i tabellene nedenfor fremkommer det hvordan svingninger i disse to risikoene vil kunne påvirke konsernets resultat og egenkapital etter skatt.

Sensitivitetsanalyse 2009 - MNOK		Renterisiko				Valutarisiko
	Påvirket beløp	+ 200 bp 1)		- 200 bp 1)		+ 10 %		- 10 %
		Resultat-effekt	Øvrig effekt på egen-kapital	Resultat-effekt	Øvrig effekt på egen-kapital	Resultat-effekt	Øvrig effekt på egen-kapital	Resultat-effekt	Øvrig effekt på egen-kapital
Finansielle eiendeler 2)
-NOK	-235,7	-4,7	-	4,7	-	-45,9	-4,6	-	4,6
-SEK	556,6	11,1	-	-11,1	-	606,5	0,5	60,2	-0,5
-DKK	-134,5	-2,7	-	2,7	-	961,8	-4,2	100,4	4,2
-EUR	-34,6	-0,7	-	0,7	-	247,7	2,2	22,5	-2,2
-USD	22,3	0,4	-	-0,4	-	65,2	6,5	-	-6,5
-LTL	18,0	0,4	-	-0,4	-	-	-	-	-
-LVL	1,9	0,0	-	-0,0	-	-	-	-	-
-EEK	1,6	0,0	-	-0,0	-	-	-	-	-
Effekt på finansielle eiendeler før skatt		3,9	-	-3,9	-	0,4	183,1	-0,4	-183,1
Skatteavgift (28 %)		-1,1	-	1,1	-	-0,1	-51,3	0,1	51,3
Effekt på finansielle eiendeler etter skatt		2,8	-	-2,8	-	0,3	131,8	-0,3	-131,8
Finansielle gjeldsposter 3)
-NOK	88,4	-1,8	-	1,8	-	-	-	-	-
-SEK	287,7	-5,8	-	5,8	-	-	-	-	-
-DKK	7,7	-0,2	-	0,2	-	-	-	-	-
-EUR	22,0	-0,4	-	0,4	-	-	-	-	-
-LTL	6,6	-0,1	-	0,1	-	-	-	-	-
-LVL	4,3	-0,1	-	0,1	-	-	-	-	-
-EEK	0,5	-0,0	-	0,0	-	-	-	-	-
Effekt på finansielle gjeldsposter før skatt		-8,3	-	8,3	-	-	-	-	-
Skatteavgift (28 %)		2,3	-	-2,3	-	-	-	-	-
Effekt på finansielle gjeldsposter etter skatt		-6,0	-	6,0	-	-	-	-	-
Total økning/minskning		-3,2	-	3,2	-	0,3	131,8	-0,3	-131,8

1) basispunkter
2) består av kontantbeholdning, lån og derivatkontrakter (valutaterminer)
3) består av gjeld og derivatkontrakter (valutaterminer)

Regnskap og noter

Resa årsrapport 2009

Sensitivitetsanalyse 2008 - MNOK

Renterisiko

Valutarisiko

	Påvirket beløp	+ 200 bp 1)		- 200 bp 1)		Påvirket beløp	+ 10 %		- 10 %
		Resultat-effekt	Øvrig effekt på egen-kapital	Resultat-effekt	Øvrig effekt på egen-kapital		Resultat-effekt	Øvrig effekt på egen-kapital	Resultat-effekt	Øvrig effekt på egen-kapital
Finansielle eiendeler 2)
-NOK	-278,5	-5,6	-	5,6	-	-	-	-	-	-
-SEK	439,2	8,8	-	-8,8	-	732,2	6,0	67,2	-6,0	-67,2
-DKK	302,3	6,0	-	-6,0	-	1 339,0	15,0	118,9	-15,0	-118,9
-EUR	10,3	0,2	-	-0,2	-	329,5	2,5	26,7	-2,5	-26,7
-USD	11,2	0,2	-	-0,2	-	11,2	1,1	-	-1,1	-
-LTL	77,0	1,5	-	-1,5	-	-	-	-	-	-
-LVL	6,4	0,1	-	-0,1	-	-	-	-	-	-
-EEK	1,8	0,0	-	-0,0	-	-	-	-	-	-
Effekt på finanzielle eiendeler før skatt		11,4	-	-11,4	-		24,6	212,8	-24,6	-212,8
Skatteavgift (28 %)		-3,2	-	3,2	-		-6,9	-59,6	6,9	59,6
Effekt på finanzielle eiendeler etter skatt		8,2	-	-8,2	-		17,7	153,2	-17,7	-153,2
Finansielle gjeldsposter 3)
-NOK	546,5	-10,9	-	10,9	-	1,4	0,1	-	-0,1	-
-SEK	319,7	-6,4	-	6,4	-	-	-	-	-	-
-DKK	324,1	-6,5	-	6,5	-	-5,0	-0,5	-	0,5	-
-EUR	40,4	-0,8	-	0,8	-	-	-	-	-	-
-LTL	11,1	-0,2	-	0,2	-	-	-	-	-	-
Effekt på finanzielle gjeldsposter før skatt		-24,8	-	24,8	-		-0,4	-	0,4	-
Skatteavgift (28 %)		7,0	-	-7,0	-		0,1	-	-0,1	-
Effekt på finanzielle gjeldsposter etter skatt		-17,9	-	17,9	-		-0,3	-	0,3	-
Total økning/minskning		-9,7	-	9,7	-		17,5	153,2	-17,5	-153,2

1) basspunkter
2) består av kontantbeholdning, lån og derivatkontrakter (valutaterminer)
3) består av gjeld og derivatkontrakter (valutaterminer)

Note 4 Kritiske regnskapsestimater og vurderinger ved bruk av konsernets regnskapsprinsipper

Ved utøvelse av konsernets regnskapsprinsipper foretar ledelsen vurderinger som har vesentlig innvirkning på størrelser i regnskapet. Estimater og vurderinger blir kontinuerlig evaluert og er basert på historiske erfaringer og andre faktorer, inkludert forventninger til fremtiden som er vurdert å være rimelige under de gitte forhold. Faktisk resultat kan avvike fra estimater.

Viktige estimater og forutsetninger som det er betydelig risiko for at vil vesentlig påvirke bokførte verdier på eiendeler og forpliktelser i løpet av det neste regnskapsåret, er spesifisert nedenfor. Viktige og kritiske vurderinger ved utøvelse av konsernets regnskapsprinsipper er også spesifisert.

Usikkerhet knyttet til estimater for avsetninger er beskrevet i note 18, herunder for restruktureringsavsetninger.

Verdivurdering av goodwill/immaterielle eiendeler og andre anleggsmidler

De viktigste estimatene og forutsetningene som det er betydelig risiko for at vil vesentlig påvirke bokførte verdier på eiendeler og forpliktelser i løpet av det neste regnskapsåret, er relatert til verdivurderingen av goodwill og andre anleggsmidler. Bokført verdi av goodwill pr. 31. desember 2009 utgjør MNOK 2 324,3, andre immaterielle eiendeler MNOK 230,9, og varige driftsmidler MNOK 115,1. Ledelsen har benyttet beste estimat ved fastsettelsen av regnskapsmessig amortiserings- og avskrivningstid på immaterielle eiendeler og andre anleggsmidler som avskrives.

Goodwill har en ubestemt utnyttbar levetid og testes årlig for verdifall. Eiendeler som er gjenstand for avskrivning vurderes for mulig verdifall dersom det foreligger hendelser eller forhold som indikerer risiko for at bokførte verdier ikke er gjenvinnbare. Vurderingen for 2009 indikerer at selv med bruk av konservative anslag med hensyn til fremtidig kontantstrøm og diskonteringsrente, vil ikke bokført verdi for noen eiendeler overstige gjenvinnbare beløp. Disse vurderingene er også gjort i lys av det omfanget vi nå kan se at tilbakeslaget i makroøkonomien innvirker på fremtidig kontantstrøm.

Gjenvinnbare beløp for kontantgenererende enheter fastsettes basert på vurderinger av virkelig verdi fratrukket salgskostnader eller ved estimat av bruksverdier.

Utsatt skatt

Innregning av utsatte skattefordeler og forpliktelser krever utøvelse av skjønn. Atea balansefører utsatt skattefordel når man vurderer at det er tilstrekkelig sannsynliggjort at virksomheten i det enkelte land vil generere skattemessige overskudd som fremførbare underskudd kan benyttes mot. Hensyntatt virksomhetens historiske tap og sykliske natur vurderes ikke fremtidig inntjening sannsynligjort før det enkelte selskap faktisk har rapportert skattepliktig overskudd i en periode,

Regnskap og noter

Atea årsrapport 2009

og ved beregning av skattefordel som regnskapsføres hensyntar man kun forventede overskudd i en begrenset fremtidig periode. Ved utgangen av 2009 er det regnskapsført utsatte skattefordeler og forpliktelser på henholdsvis MNOK 318,0 og MNOK 73,4.

Inntektsføring

Konsernet benytter estimater for fullføringsgrad ved regnskapsføring av fastprisprosjekter og servicekontrakter. Bruk av estimater for fullføringsgrad krever at konsernet estimerer andelen ytelser levert hittil i forhold til totale ytelser som skal leveres.

Kundefordringer

Det er ingen konsentrasjoner av kredittrisiko innenfor kundefordringer, da konsernet har mange kunder fordelt på flere land.

Note 5 Segmentinformasjon

I - Geografiske markeder

Ateas primære rapporteringsformat er geografiske markeder. Atea hadde virksomhet i Norge, Sverige, Danmark, Finland og Baltikum i 2009. Øvrige aktiviteter omfatter felles-/konsernfunksjoner. Den geografiske inndelingen er i overensstemmelse med den legale organiseringen av konsernet og den interne ledelsesrapporteringen. Fordelingen av inntekter, kostnader, eiendeler og gjeld til ulike land følger således av konsernets legale struktur. Nedenfor følger en oversikt over de sentrale finansielle størrelser til de ulike landene. Landenes finansposter inneholder store konserninterne mellomværende. Finansposter og rentebærende gjeld er følgelig ikke fordelt på landene.

Norge leverte for hele 2009 driftsinntekter på MNOK 3 566,3 opp med 1,7% fra året før. EBIT endte på MNOK 95,3 (2,7%) mot MNOK 135,8 (3,9)% for hele 2008. I desember ble Uni Networks AS kjøpt opp. Uni Network innehar spisskompetanse på leveranse av trådløs og kablet infrastruktur samt moderne og miljøvennlige datarom.

Sverige leverte for hele 2009 driftsinntekter på MNOK 3 965,9 ned med 7,4% fra året før. Målt i konstant valuta var nedgangen 3,8%. EBIT endte på MNOK 115,3 (2,9%) mot MNOK 141,7 (3,3)% for hele 2008.

Danmark leverte for hele 2009 driftsinntekter på MNOK 5 259,6 opp med 3,3% fra året før, men en reduksjon i konstant valuta på 2,8%.

EBIT endte på MNOK 175,8 (3,3%) mot MNOK 148,6 (2,9)% for hele 2008. I juni overtok Atea A/S outsourcing- og hostingaktiviteter fra Mondo Hosting A/S. I august overtok Atea A/S alle aksjene i det danske IP-overvåkingsselskapet AC Sikring A/S. I desember inngikk Atea avtale om å overføre programvarevirksomheten fra Aprismo. Fra og med 5. januar 2010 overtas alle aksjene i det danske videokonferanse- og AV selskapet Calamus Danmark A/S.

Finland leverte for hele 2009 driftsinntekter på MNOK 1 501,4 opp med 4,3% fra året før. EBIT endte på MNOK -0,5 (0,0%) mot MNOK -7,0 (-0,5%) for hele 2008. I oktober inngikk Atea Oy avtale om å overta alle aksjene i A Communications Oy.

Baltikum leverte for hele 2009 driftsinntekter på MNOK 299,5 ned med 34,1% fra året før. EBIT endte på MNOK -0,1 (0,0%) mot MNOK 12,6 (2,8)% for hele 2008.

Atea Logistikk og Atea Service Center består av Logistikkssenteret i Växjö i Sverige og senteret for programvarepakking og -distribusjon i Riga i Latvia. Logistikk leverte for hele 2009 driftsinntekter på MNOK 2 437,8 ned med 1,8% fra året før. EBIT endte på MNOK 16,3 (0,7%) mot MNOK -5,2 (-0,2)% for hele 2008.

Annet/elimineringer består av konsernkostnader og elimineringer.

2009
(Beløp i MNOK)	Norge	Sverige	Danmark	Finland	Baltikum	Atea Service Center & Logistikk	Annet/elim.	Sum
Driftsinntekter	3 566,3	3 965,9	5 259,6	1 501,4	299,5	2 437,8	-2 441,9	14 588,6
Driftskostnader, ekskl. avskrivninger	3 435,4	3 834,2	4 996,8	1 488,9	289,9	2 415,7	-2 406,1	14 054,9
Non-Core	-	-	-	-	-	-	32,3	32,3
Avskrivninger	35,6	16,3	87,0	13,0	9,6	5,8	-	167,3
Driftsresultat	95,3	115,3	175,8	-0,5	-0,1	16,3	-68,1	334,1
Netto finansposter								-55,0
Resultat før skatt for videreført virksomhet	95,3	115,3	175,8	-0,5	-0,1	16,3	-68,1	279,1
Minoritetsinteresser	0,4	0,3	0,1	-0,0	-0,6	-	-	0,2
Resultat før skatt								279,0
Ansatte videreført virksomhet pr. 31. desember	887	1 335	1 300	332	319	198	9	4 380

Regnskap og noter

Atea årsrapport 2009

2008

(Beløp i MNOK)	Norge	Sverige	Danmark	Finland	Baltikum	Atea Service Center & Logistikk	Annet/ elim.	Sum
Driftsinntekter	3 507,0	4 284,2	5 090,9	1 440,2	454,4	2 483,6	-2 492,4	14 767,8
Driftskostnader, ekskl. avskrivninger	3 342,4	4 123,8	4 872,5	1 441,0	434,0	2 480,3	-2 467,2	14 226,8
Avskrivninger	28,8	18,8	69,7	6,1	7,7	8,4	-	139,5
Driftsresultat	135,8	141,7	148,6	-7,0	12,6	-5,2	-25,2	401,4
Netto finansposter								-66,7
Resultat før skatt for videreført virksomhet	135,8	141,7	148,6	-7,0	12,6	-5,2	-25,2	334,7
Minoritetsinteresser	0,1	0,1	0,2	-0,0	1,2	-	-	1,6
Resultat før skatt								333,1
Ansatte videreført virksomhet pr. 31. desember	922	1 375	1 371	301	386	205	11	4 571

2007

(Beløp i MNOK)	Norge	Sverige	Danmark	Finland	Atea Service Center & Logistikk	Annet/ elim.	Sum
Driftsinntekter	3 074,1	4 096,6	4 643,0	1 446,6	2 510,4	-2 560,4	13 210,3
Driftskostnader, ekskl. avskrivninger og spesielle poster	2 895,8	3 987,6	4 448,9	1 432,8	2 490,3	-2 536,5	12 718,9
Avskrivninger	20,7	19,7	51,5	4,9	6,4	-	103,2
Spesielle poster	-	-	-	-	-	-	-
Driftsresultat	157,6	89,4	142,6	8,9	13,8	-24,0	388,2
Netto finansposter							-48,6
Resultat før skatt for videreført virksomhet	157,6	89,4	142,6	8,9	13,8	-24,0	339,6
Resultat for avviklet virksomhet	-	-	-4,8	-	-	-	-4,8
Minoritetsinteresser	-	-	-	-	-	-	-
Resultat før skatt							334,8
Ansatte videreført virksomhet pr. 31. desember	757	1 177	1 192	278	195	9	3 608

Sammenligningstallene for 2007 er omarbeidet som følge av at konsernkostnader er fordelt ut på segmentene.

2009

(Beløp i MNOK)	Norge	Sverige	Danmark	Finland	Baltikum	Atea Service Center & Logistikk	Annet/ elim.	Sum
Eiendeler	2 236,2	2 124,3	2 885,1	443,5	297,0	426,4	-1 257,0	7 155,5
Gjeld	857,0	1 994,3	2 604,5	597,9	138,9	261,4	-2 111,6	4 342,4
Investeringsutgifter	26,2	1,2	85,5	12,1	3,4	7,3	-	135,7

Regnskap og noter
Atea transport 2009

2008

(Beløp i MNOK)	Norge	Sverige	Danmark	Finland	Baltikum	Atea Service Center & Logistikk	Annet/ elim.	Sum
Eiendeler	2 520,4	2 297,1	3 321,3	503,6	391,1	379,2	-1 130,6	8 282,1
Gjeld	1 309,0	2 228,9	3 178,1	659,0	205,9	212,6	-2 365,5	5 428,1
Investeringsutgifter	31,0	5,1	81,8	12,4	17,6	3,3	-	151,3

2007

(Beløp i MNOK)	Norge	Sverige	Danmark	Finland	Atea Service Center & Logistikk	Annet/ elim.	Sum
Eiendeler *	2 100,3	1 900,3	2 757,6	610,2	511,4	-1 158,9	6 720,9
Gjeld *	1 158,5	1 917,8	2 937,9	701,7	353,4	-2 449,0	4 620,3
Investeringsutgifter	5,1	7,2	101,4	8,7	8,2	1,8	132,4

Sammenligningstallene for 2007 er omarbeidet som følge av at konsernkostnader er fordelt ut på segmentene.

II - Virksomhetsområder

Atea's sekundære rapporteringsformat er virksomhetsområdene distributør og videresalg. Distributørenhetene i Atea-konsernet er Atea Logistikk i Sverige og senteret for programvarepakking og distrubusjon i Latvia. Enhetene for videresalg er øvrige salgs- og leveranseenheter i de fem landene.

Nedenfor følger en oversikt over allokeringer av nøkkeltall på virksomhetsområdene:

Driftsinntekter
(Beløp i MNOK)	2009	2008	2007
Distributør	2 437,8	2 483,6	2 510,4
Videresalg	14 592,6	14 776,6	13 260,4
Konsern/elimineringer *	-2 441,9	-2 492,4	-2 560,4
Sum	14 588,6	14 767,8	13 210,3
Eiendeler
---	---	---	---
(Beløp i MNOK)	2009	2008	2007
Distributør	426,4	379,2	511,4
Videresalg	7 986,1	9 033,5	7 368,4
Konsern/elimineringer *	-1 257,0	-1 130,6	-1 158,9
Sum	7 155,5	8 282,1	6 720,8

Sum eiendeler er allokert på bakgrunn av hvor eiendelene er lokalisert.

Investeringer
(Beløp i MNOK)	2009	2008	2007
Distributør	7,3	3,3	8,2
Videresalg	128,4	148,0	122,4
Konsern/elimineringer	-	-	-
Sum	135,7	151,3	130,6

Sammenligningstallene for 2007 er omarbeidet som følge av at konsernkostnader er fordelt ut på segmentene.

Regnskap og noter
Atea årsrapport 2009

III - Analyse av driftsinntekter pr. kategori

(Beløp i MNOK)	2009	2008	2007
Konsulent- og tjenesteinntekter	3 121,4	2 932,7	2 173,6
Produktinntekter	13 975,2	14 426,6	13 634,1
Elimineringer *	-2 508,0	-2 591,5	-2 597,3
Sum driftsinntekter	14 588,6	14 767,8	13 210,3

Sammenligningstallene for 2007 er omarbeidet som følge av at konsernkostnader er fordelt ut på segmentene.

Note 6 Avvikling og avhendelse av virksomhet

Nedenfor følger en oversikt over salg og avvikling av vesentlige virksomheter siste to år. Nettoresultatet for disse virksomhetene er presentert på en egen linje i resultatregnskapet.

2009

Ingen avviklet virksomhet ble rapportert i 2009.

2008

Ingen avviklet virksomhet ble rapportert i 2008.

Note 7 Varige driftsmidler

(Beløp i MNOK)	Bygninger og tomter	Biler og kontormaskiner	Inventar og innredninger	EDB-utstyr	Sum
Anskaffelseskost
Akkumulerte verdier 1. januar 2008	5,8	42,7	125,4	207,3	381,3
Tilgang					-
Ordinær	0,4	10,8	18,2	57,1	86,6
Foretaksintegrasjon (se note 26)	3,3	3,0	1,0	7,5	14,7
Avgang 1)	-5,2	-4,2	-15,6	-31,4	-56,3
Valutaomregningseffekter	0,7	11,1	11,3	34,3	57,4
Akkumulerte verdier 31. desember 2008	5,0	63,5	140,3	275,0	483,7
Tilgang
Ordinær	0,6	5,1	6,1	25,3	37,0
Endringer fra tidligere år	-1,2	10,4	-0,6	1,4	10,1
Foretaksintegrasjon (se note 26)	-	3,9	0,3	4,7	8,9
Avgang 1)	-	-2,9	-4,5	-5,7	-13,1
Valutaomregningseffekter	-0,6	-9,9	-12,4	-38,0	-60,9
Akkumulerte verdier, 31. desember 2009	3,8	70,0	129,1	262,7	465,7
Akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger
Akkumulerte verdier 1. januar 2008	-0,3	-24,9	-102,5	-150,1	-277,8
Avgang 1)	0,4	0,9	13,4	28,8	43,5
Avskrivninger	-0,2	-8,4	-10,4	-41,8	-60,9
Valutaomregningseffekter	-0,0	-5,6	-9,3	-25,1	-40,0
Akkumulerte verdier 31. desember 2008	-0,2	-37,9	-108,8	-188,2	-335,2
Endringer fra tidligere år	-0,4	-9,1	0,2	-1,0	-10,2
Avgang 1)	-	1,8	3,7	5,3	10,9
Avskrivninger	0,2	-8,4	-9,8	-39,8	-57,7
Valutaomregningseffekter	-0,4	5,8	10,2	26,1	41,6
Akkumulerte verdier, 31. desember 2009	-0,7	-47,9	-104,5	-197,5	-350,6
Anskaffelseskost	5,0	63,5	140,3	274,9	483,7
Avskrivninger og nedskrivninger	-0,2	-37,9	-108,8	-188,2	-335,2
Balanseførte verdier 31. desember 2008	4,9	25,5	31,4	86,6	148,5
Anskaffelseskost	3,8	70,0	129,1	262,7	465,7
Avskrivninger og nedskrivninger	-0,7	-47,9	-104,5	-197,5	-350,6
Balanseførte verdier 31. desember 2009	3,1	22,2	24,7	65,1	115,1

1) Gevinst/tap ved avgang av varige driftsmidler utgjør ubetydelige beløp for 2007, 2008 og 2009.

Regnskap og noter

Ales årsrapport 2009

Finansielle leieavtaler:

EDB-utstyr anskaffet gjennom finansielle leieavtaler, der konsernet i hovedsak innehar all risiko og kontroll, inkluderer følgende:

(Beløp i MNOK)	2009	2008
Balanseført anskaffelseskost for finansielle leieavtaler	66,6	65,6
Akkumulerte avskrivninger	-61,4	-60,5
Valutaomregningseffekter	-0,7	-
Balanseført verdi pr. 31. desember	4,5	5,0

Biler anskaffet gjennom finansielle leieavtaler, der konsernet i hovedsak innehar all risiko og kontroll, inkluderer følgende:

(Beløp i MNOK)	2009	2008
Balanseført anskaffelseskost for finansielle leieavtaler	12,9	8,1
Akkumulerte avskrivninger	-5,1	-3,6
Valutaomregningseffekter	-0,5	-
Balanseført verdi pr. 31. desember	7,3	4,5

Forfallsstruktur for gjeld knyttet til finansielle leieavtaler er presentert i note 14.

Operasjonelle leieavtaler:

Minimum fremtidig leiebetaling knyttet til uoppsigelige operasjonelle leieavtaler er som følger:

2009	Forfall innen 1 år	1-5 år	Forfall senere enn 5 år
Betaling for leie av lokaler (brutto)	23,9	30,2	-
Fremleie av lokaler	-0,2	-	-
Netto betaling av leie etter fradrag for fremleie	23,6	30,2	-
Andre leieavtaler	22,1	12,1	-
Sum fremtidig leiebetaling	45,7	42,3	-
2008	Forfall innen 1 år	1-5 år	Forfall senere enn 5 år
---	---	---	---
Betaling for leie av lokaler (brutto)	94,3	306,0	11,8
Fremleie av lokaler	7,1	34,0	-
Netto betaling av leie etter fradrag for fremleie	101,4	340,0	11,8
Andre leieavtaler	47,8	72,3	0,5
Sum fremtidig leiebetaling	149,2	412,3	12,3

Regnskap og noter
Risa årsrapport 2009

Note 8 Goodwill og immaterielle eiendeler

(Beløp i MNOK)	Goodwill 1)	Kontrakter og kunderelasjoner	EDB programvare og rettigheter	Sum Andre immater. eiendeler
Anskaffelseskost
Akkumulerte verdier 1. januar 2008	2 006,0	166,7	139,9	185,7
Tilgang
Ordinær	-	-	64,7	64,7
Endringer fra tidligere år	-7,9	7,8	-	7,8
Foretaksintegrasjon (se note 26)	263,7	49,5	3,5	53,0
Avgang 2)	-13,2	-	-9,7	-9,7
Valutaomregningseffekter	291,5	29,7	19,7	49,3
Akkumulerte verdier 31. desember 2008	2 540,1	256,2	218,0	474,3
Tilgang
Ordinær	-	-	98,7	98,7
Endringer tidligere års oppkjøp	15,5	-10,9	17,7	6,8
Foretaksintegrasjon (se note 26)	34,4	27,0	0,8	27,8
Avgang	-0,3	-	-0,3	-0,3
Valutaomregningseffekter	-265,4	-30,1	-24,8	-54,9
Akkumulerte verdier 31. desember 2009	2 324,3	242,3	310,0	552,4
Akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger
Akkumulerte verdier 1. januar 2008	-	-55,1	-65,9	-121,0
Avgang 2)	-0,1	-	9,0	9,0
Avskrivninger	-0,0	-58,1	-39,1	-97,2
Valutaomregningseffekter	-	-9,4	-7,9	-17,3
Akkumulerte verdier 31. desember 2008	-0,1	-122,6	-103,8	-226,4
Endringer fra tidligere år	0,0	-	-17,3	-17,3
Avgang 2)	-	-0,8	0,0	-0,8
Avskrivninger	-	-54,9	-48,8	-103,7
Valutaomregningseffekter	-	15,2	11,6	26,8
Akkumulerte verdier 31. desember 2009	-0,0	-163,1	-158,3	-321,4
Anskaffelseskost	2 540,1	256,3	218,0	474,3
Akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger	-0,1	-122,6	-103,8	-226,4
Balanseført verdi 31. desember 2008	2 540,0	133,7	114,2	247,9
Anskaffelseskost	2 324,3	242,2	310,0	552,2
Akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger	-0,0	-163,1	-158,3	-321,4
Balanseført verdi 31. desember 2009	2 324,3	79,2	151,7	230,9

1) Goodwill og andre eiendeler allokeres til konsernets kontantgenererende enheter identifisert for det aktuelle land (segment) hvor man har virksomhet. Gjenvinnbare beløp for de kontantgenererende enheter kalkuleres basert på den verdien eiendelen beregnes å gi for virksomheten. Det benyttes likviditetsprognoser basert på budsjett for omsetning, bidragsmix, bidragsmarginer, kostnader og kapitalbinding for 2009 samt en år-over-år omsetningsvekst tilsvarende 0-4,3%* avhengig av geografisk marked i perioden 2010 til 2014. Kontantstrømmer utover disse fem årene er basert på estimerte vekstrater (avhengig av geografisk område) på 2,0-3,5 % for en ubestemt terminalperiode. Risiko er hensyntatt gjennom neddiskonteringsrente som reflekterer de enkelte kontantstrømgenererende enhetenes gjennomsnittlige veide kapitalkostnad (WACC). Beregningene har ikke resultert i nedskrivning av eiendeler i 2008 eller 2009. Det er forutsatt at goodwill som oppstår ved kjøpene hovedsaklig er relatert til forventninger om synergier (markedsmakt, innkjøpskraft, kostbesparelser, etc) for den nye samlede virksomhet. Det er videre forutsatt at resterende goodwill som oppstår er relatert til merverdier (ansatteverdier etc) i de oppkjøpte virksomheter. For å oppnå hurtige synergier blir oppkjøpte selskaper i hovedsak raskt integrert i oppkjøpende enheter. For 2009 er det ikke funnet praktisk gjennomførbart å kvantifisere resultateffekt av oppkjøpte selskaper for den tid de har vært eiet av Atea.
* I hovedsak avledet av eksterne markedsanalyser

2) Gevinst/tap ved avgang av goodwill og andre immaterielle eiendeler utgjør ubetydelige beløp for 2008 og 2009.

Regnskap og noter Atea årsrapport 2009

Note 9 Kundefordringer og andre fordringer

(Beløp i MNOK)	2009	2008
Avsetning for tap på kundefordringer pr. 1. januar	-35,9	-26,1
Tilgang nye avsetninger	-6,1	-14,4
Brukte avsetninger	8,1	0,8
Beløp avskrevet som uinndrivelig	1,1	-
Beløp inndrevet gjennom året	2,9	3,7
Valutaeffekt tap på kundefordringer	3,6	0,2
Avsetning for tap på kundefordringer pr. 31. desember	-26,4	-35,9
Kundefordringer	3 237,8	3 681,1
Avsetning for tap på kundefordringer	-26,4	-35,9
Balanseført verdi kundefordringer	3 211,4	3 645,2
Forskuddsbetalte kostnader	188,3	226,3
Forskudd til leverandører	4,1	10,7
Andre kortsiktige fordringer	117,5	181,1
Andre fordringer	310,0	418,2
Sum kundefordringer og andre kortsiktige fordringer	3 521,4	4 063,4
Andre langsiktige fordringer 1)	66,0	59,4
Valutaeffekt andre langsiktige fordringer	-10,3	14,2
Sum andre langsiktige fordringer	55,7	73,6

1) Gjelder utsatt vederlag ved salg av konsulentvirksomheten i Danmark i 2006

Det er ingen konsentrasjon av kredittrisiko innenfor kundefordringer, da konsernet har mange kunder fordelt på flere land. Maksimum eksponering på fordringer tilsvarer MNOK 3 211,4 (MNOK 3 645,2 i 2008).

Gjennom en factoringavtale har konsernet en ramme på maksimum MNOK 1 465,6. Pr. 31. desember 2009 har konsernet trukket MNOK 162,9 av dette. Samtlige kundefordringer er pantsatt som garanti for trekket. Se note 14 for øvrige opplysninger.

Konsernet har konstatert tap på kundefordringer på MNOK 2,9 i resultatregnskapet for 2009 (MNOK 3,3 i 2008).

Forøvrig, når det gjelder kredittrisiko, se note 3.1.2.

Forfallsanalyse ikke forfalte kundefordringer

	2009	2008
Forfall < 30 dager	2 803,4	3 149,7
Forfall 31-90 dager	55,4	63,8
Forfall > 91 dager	0,3	4,1
Totalt MNOK	2 859,1	3 217,6
Forfallsanalyse forfalte kundefordringer	2009	2008
Forfall < 30 dager	325,6	342,2
Forfall 31-90 dager	23,2	90,9
Forfall > 91 dager	30,0	30,3
Totalt MNOK	378,7	463,5

Regnskap og noter
Risa årsrapport 2009

Note 10 Varelager

(Beløp i MNOK)	2009	2008
Avsetning for nedskrivninger pr. 1. januar	-6,0	-4,2
Tilgang nye avsetninger	-3,3	-4,4
Brukte avsetninger	4,2	2,1
Valutaeffekt varelager	0,3	0,5
Avsetning for nedskrivninger pr. 31. desember	-4,8	-6,0
Kostpris varelager	373,6	400,9
Akkumulert avsetning for nedskrivninger	-4,8	-6,0
Balanseført verdi, 31. desember	368,7	394,9
Kostpris reservedelslager	40,4	38,2
Akkumulerte avskrivninger	-15,8	-13,0
Balanseført verdi, 31. desember	24,6	25,2
Netto varelager i balansen	393,4	420,1

Nedskrivning av varelager og avskrivning av reservedelslager, regnskapsført som en kostnad og inkludert i varekostnader, utgjør MNOK 10,3 (MNOK 18,6 i 2008 og MNOK 6,8 i 2007). Reservedelslageret blir avskrevet over gjennomsnittlig lengde på servicekontraktene. Varekost for hele 2009 var MNOK 10 996,5.

Note 11 Likviditetsreserve

(Beløp i MNOK)	2009	2008
Likvide midler
Kontanter og bankinnskudd	194,5	568,2
- herav bundne midler	-0,6	-23,8
Frie likvide midler	193,9	544,4
Ubenyttede kortsiktige lånerammer	1 210,6	631,7
Kortsiktig kassekreditt	132,0	-
Likviditetsreserve	1 536,5	1 176,1
Lånefasiliteter
Kortsiktig kassekreditt (se note 14)	132,0	-
- hvorav benyttet	-	-
Kortsiktig lånefasilitet (se note 14)	225,9	386,8
- hvorav benyttet	225,9	386,8
Factoringavtale (se note 14)	1 373,5	1 472,9
- hvorav benyttet	162,9	841,2

Regnskap og noter
Alas årsrapport 2009

Note 12 Innskutt egenkapital, opsjoner, aksjonærer

(Beløp i MNOK)	Antall aksjer		Aksjekapital		Overkurs	Sum	Fond for		Sum Fond
	Utstedt	Egne aksjer	Utstedt	Egne aksjer		innskutt egen-kapital	Valuta-endringer	Opsjons-ordninger
Pr. 1. januar 2008	95,5	-1,0	955,3	-10,0	598,1	1 543,4	-18,4	28,2	9,8
Ansattes aksjeopsjonsordninger, ytelser fra ansatte	-	-	-	-	-	-	-	10,2	10,2
Endring egne aksjer	-	-2,8	-	-27,9	-	-27,9	-	-	-
Valutaomregningseffekter	-	-	-	-	-	-	383,8	-	383,8
Pr. 31. desember 2008	95,5	-3,8	955,3	-37,9	598,1	1 515,5	365,4	38,4	403,8
Pr. 1. januar 2009	95,5	-3,8	955,3	-37,9	598,1	1 515,5	365,4	38,4	403,8
Ansattes aksjeopsjonsordninger, ytelser fra ansatte	-	-	-	-	-	-	-	8,3	8,3
Endring egne aksjer	-	0,9	-	8,9	-	8,9	-	-	-
Valutaomregningseffekter	-	-	-	-	-	-	-369,1	-	-369,1
Pr. 31. desember 2009	95,5	-2,9	955,3	-29,0	598,1	1 524,4	-3,7	46,7	43,0

Totalt utstedte ordinære aksjer i Atea ASA pr. 31. desember 2009 var 95.527.022 aksjer med pålydende verdi på NOK 10 pr. aksje (95.527.022 aksjer i 2008 og 95.527.022 aksjer i 2007).

Egne aksjer

Atea ASA har i løpet av 2009 solgt 889.066 egne aksjer til en gjennomsnittskurs på NOK 28,23 pr. aksje (kjøpt netto 2.788.325 egne aksjer til en gjennomsnittskurs NOK 25,07 per aksje i 2008. Kjøpene er gjennomført som en del av et tilbakekjøpsprogram godkjent av Atea ASAs generalforsamling 24. april 2008. I følge fullmakt er minste og høyeste beløp som kan betales per aksje henholdsvis NOK 10 (pålydende) og NOK 200. Fullmakten var gyldig for kjøpene gjennomført i 2008).

Aksjeopsjoner

Aksjeopsjoner er tildelt ledelse og utvalgte ansatte. Hver opsjon gir rett til å tegne en aksje i Atea ASA. Virkelig verdi av opsjonene beregnes på tildelingstidspunktet og kostnadsføres over opptjeningsperioden. Det er kostnadsført MNOK 8,3 i resultatregnskapet i 2009 vedrørende aksjeopsjonsprogrammene (MNOK 10,2 i 2008 og MNOK 4,8 i 2007). I tillegg er det resultatført MNOK 8,3 i arbeidsgiveravgift i 2009 (MNOK -3,2 i 2008 og MNOK 5,4 i 2007).

Bevegelse i utestående opsjoner

	Veiet gjennomsnittlig utøvelseskurs i NOK pr. aksje 2009	Antall opsjoner (tusen)	Veiet gjennomsnittlig utøvelseskurs i NOK pr. aksje 2008	Antall opsjoner (tusen)
Pr. 1. januar	28,35	4 129	31,50	2 786
Tildelt	20,34	356	27,99	1 606
Innløst	27,41	-573	30,46	-29
Terminert	44,31	-38	29,01	-234
Forkastet	-	-	-	-
Utgått	31,61	-184	-	-
Pr. 31. desember	27,15	3 690	28,35	4 129
Hvorav fullt opptjent	3,41	356	30,08	1 938

Regnskap og noter
Atea årsrapport 2009

Utestående aksjeopsjoner (i tusen) ved årsslutt har følgende utløpsdatoer, tildelingsdatoer og utøvelseskurser:

Utløpsdato	Tildelingsdato	Utøvelseskurs i NOK pr. aksje	Opsjoner
			2009	2008
31.05.2009	01.06.2006	28,40	-	1 201
31.05.2009	06.11.2006	28,40	-	170
31.05.2009	05.01.2007	32,00	-	637
31.05.2009	22.02.2007	42,00	-	30
31.12.2009	01.08.2005	13,79	-	100
31.12.2009	01.08.2005	13,79	100	-
31.12.2009	01.06.2006	28,40	1 086	-
31.12.2009	06.11.2006	28,40	70	-
31.12.2009	05.01.2007	32,00	358	-
31.12.2009	22.02.2007	42,00	30	-
31.05.2011	16.08.2007	43,50	145	185
31.05.2011	07.03.2008	32,40	100	100
31.05.2011	14.03.2008	32,80	150	150
31.05.2011	01.04.2008	32,40	-	150
31.05.2011	03.04.2008	32,40	175	175
31.05.2011	20.08.2008	32,50	50	50
30.11.2011	01.06.2006	25,00	17	25
30.11.2011	16.08.2007	25,00	158	175
30.11.2011	01.04.2008	20,00	100	-
30.11.2011	30.04.2008	25,00	200	200
30.11.2011	17.11.2008	19,20	518	581
30.11.2011	17.11.2008	25,00	100	150
30.11.2011	26.02.2008	36,50	33	50
30.11.2011	01.04.2009	29,20	253	-
30.11.2012	17.06.2009	25,00	36	-
30.11.2012	06.11.2009	38,90	10	-
Sum			3 690	4 129

Den 17.11.2008 ble 400 000 opsjoner med utøvelseskurser mellom NOK 39,50 og 43,50 repriset til utøvelseskurs på NOK 25,00. Vektet gjennomsnittlig virkelig verdi på reprisingen er NOK 2,39 pr. opsjon. Den 18.01.2009 ble 2 137 515 opsjoner med utløpsdato 31.05.2009 reprisert til utløpsdato 31.12.2010. Vektet gjennomsnittlig virkelig verdi på reprisingen er NOK 0,60 per opsjon.

Betingelser for utøvelsen av de forskjellige aksjeopsjonsprogrammene er fastsatt på individuell basis for hvert enkelt program. Virkelig verdi for tildelte opsjoner, beregnet ved bruk av Black-Scholes opsjonsprisingsmodell, var MNOK 1,2 i 2009 (MNOK 7,2 i 2008 og MNOK 13,5 i 2007).

De viktigste variablene i 2009, som er lagt til grunn for beregningen:

Aksjekurs på tildelingstidspunkt

Aksjeprisen er satt lik børskursen på tildelingstidspunktet (NOK 16,40-38,90).

Utøvelseskurs pr. opsjon

Som vist ovenfor.

Volatilitet

Volatilitet målt ved standardavvik for forventet aksjeavkastning er basert på statistiske analyser av aksjekursutviklingen. Forventet volatilitet er derfor satt lik 46,00%

Opsjonens levetid

Inntil 3,5 år.

Utbytte

I forutsetningen for beregningene gjort inntil 01.04.2009 er det ikke lagt til grunn utbetaling av utbytte fra Atea ASA i årene som kommer. I beregningene gjort for opsjoner tildelt 17.06.2009 og 06.11.2009 er det lagt til grunn utbytte på NOK 1,00 per år i årene som kommer.

Risikofri rente

Risikofri rente som er lagt til grunn er 2,00% - 3,09% (varierer i forhold til levetid og tildelingsdato).

Regnskap og noter
Atea årsrapport 2009

Variabler i modellen for tildelinger av opsjoner i 2009

Vektet gjennomsnittlig aksjekurs på tildelingstidspunktet 17,9
Vektet gjennomsnittlig utøvelseskurs 20,34
Vektet gjennomsnittlig virkelig verdi 3,41
Vektet gjennomsnittlig volatilitet 46%
Vektet gjennomsnittlig risikofri rente 2,24%
Vektet gjennomsnittlig forventet levetid (år) 1,71

Hovedaksjonærer

Aksjonærer med en andel større enn 1 % av totalt utstedte aksjer pr. 31. desember 2009:

Aksjonærer	Aksjer	%
CONSOLIDATED HOLDING AS	24 333 490	25,47%
DANSKE BANK A/S	6 029 828	6,31%
STATE STREET BANK & TRUST CO.	4 340 594	4,54%
ATEA ASA	2 899 169	3,03%
GOLDMAN SACHS INT.-EQUITY-	2 821 619	2,95%
BANK OF NEW YORK MELLON	1 983 344	2,08%
ALFRED BERG BAMBAK	1 337 000	1,40%
VPF NORDEA KAPITAL	1 275 420	1,34%
NORDEA BANK DENMARK AS	1 070 788	1,12%
VPF NORDEA AVKASTNING	1 066 800	1,12%
SKANDINAVISKA ENSKILDA BANKEN AB	1 000 000	1,05%
JPMORGAN CHASE BANK	957 873	1,00%
ANDRE	46 411 097	48,58%
Totalt antall aksjer	95 527 022	100,00%

Aksjer og opsjoner eiet av ledende ansatte og styremedlemmer pr. 31. desember 2009:

		Aksjer 1)	Opsjoner	Forfallstidspunkt for aksjeopsjonene
Ledende ansatte i konsernet
Claus Hougesen	Konsernsjef i Atea ASA	531 490	240 000	31.12.2010
Rune Falstad	Konserndirektør økonomi/finans i Atea ASA	11 500	250 000	31.12.2010 \ 31.05.2011
Jesper Mathiasen	Direktør forretningsutvikling i Atea ASA	4 300	175 000	31.05.2011 \ 30.11.2011
Peter Trans	Adm. direktør i Atea A/S (DK)	397 494	200 000	31.12.2010
Juha Sihvonen	Adm. direktør i Atea Oy (FI)	-	150 000	31.05.2011
Lars Pettersson	Adm. direktør i Atea AB (SE)	3 000	136 667	31.12.2010 \ 30.11.2011
Steinar Sønsteby	Adm. direktør i Atea AS (NO)	1 500	200 000	31.12.2010
Arunas Bartusevicius	Adm. direktør i UAB Atea	-	100 000	31.05.2011

Styremedlemmer i Atea ASA

Ib Kunøe	Styreformann	28 756 190	-
Cathrine Foss Stene	Styremedlem	-	-
Kristine Markusson Madsen	Styremedlem	-	-
Sven Madsen	Styremedlem	117 500	-
Sigrun Ingrid Hjelmqvist	Styremedlem	1 000	-
Truls Berntsen 2)	Styremedlem (ansatterepresentant)	-	-
Karin S. Løkke	Styremedlem (ansatterepresentant)	3 700	-
Marthe Dyrud 2)	Styremedlem (ansatterepresentant)	1 500	3 334
Jørn Goldstein	Styremedlem (ansatterepresentant)	500	-

1) Direkte og indirekte eierskap.
2) Den 07.12.2009 ble Marthe Dyrud valgt til ny ansatterepresentant. Hun erstattet Truls Berntsen.

Regnskap og noter
Atea årsrapport 2009

Årets endring og forklaring til aksjeopsjoner eiet av ledende ansatte i konsernet er som følger:

	Antall aksjeopsjoner pr. 01.01.2009	Antall aksjeopsjoner tildelt i 2009	Antall aksjeopsjoner innløst i 2009	Antall aksjeopsjoner pr. 31.12.2009	Innlosningskurs for aksjeopsjonene (NOK)
Claus Hougesen 1)	240	-	-	240	28,40
Rune Falstad 2)	250	-	-	250	13,79 / 32,40
Jesper Mathiasen 3)	175	-	-	175	43,50 / 19,20
Peter Trans 1)	200	-	-	200	28,40
Lars Pettersson 4)	270	-	133	137	28,40 / 19,20
Juha Sihvonen 5)	150	-	-	150	32,80
Steinar Sønsteby 1)	200	-	-	200	28,40
Arunas Bartusevicius 6)	100	-	-	100	32,40

1) Alle opsjonene er innløsbare pr. 31.12.2009.
2) 200 000 opsjoner er innløsbare pr 31.12.2009.
3) 141 666 opsjoner er innløsbare pr 31.12.2009.
4) 70 000 opsjoner er innløsbare pr. 31.12.2009.
5) 100 000 opsjoner er innløsbare pr. 31.12.2009.
6) 66 666 opsjoner er innløsbare pr. 31.12.2009.

Note 13 Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld

(Beløp i MNOK)	2009	2008
Leverandørgjeld	2 162,2	2 244,9
Sum leverandørgjeld	2 162,2	2 244,9
Offentlige trekk og avgifter	347,2	350,8
Forskudd fra kunder	432,4	398,1
Påløpne kostnader og annen kortsiktig gjeld	731,9	826,3
Sum annen kortsiktig gjeld	1 511,5	1 575,2
Sum leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld	3 673,7	3 820,1
Forfallsanalyse leverandørgjeld	2009	2008
---	---	---
Forfall < 30 dager	2 066,5	2 080,9
Forfall 31-90 dager	95,2	162,5
Forfall > 91 dager	0,5	1,5
Totalt MNOK	2 162,2	2 244,9

Note 14 Lån

(Beløp i MNOK)	2009	2008
Langsiktige lån
Langsiktig rentebærende lån	7,1	6,4
Finansielle leieavtaler med utløpsfrist over et år	5,3	9,0
Sum langsiktige lån	12,4	15,4
Kortsiktige lån
Kortsiktig lånefasilitet	225,9	386,8
Factoring finansiering	162,9	841,2
Kortsiktig rentebærende lån	4,3	11,1
Første års leie for finansielle leieavtaler	10,8	5,0
Sum kortsiktige lån	403,9	1 244,1
Sum lån	416,3	1 259,5

Regnskap og noter
Alas årsrapport 2009

Lån inkluderer sikrede forpliktelser på totalt MNOK 393,1 i 2009 (1 228,0 i 2008).

Kortsiktig lånefasilitet

Konsernet hadde pr. 31. desember 2009 trukket MNOK 225,9 på en kortsiktig lånefasilitet stillet til veie av Nordea Bank Danmark A/S. Fasiliteten er strukturert som en kassekreditt som ble benyttet til finansiering av kjøpet av aksjene i Atea Holding AB i 2006 samt kjøpet av aksjene i UAB Sonex i 2008. Trekk under fasiliteten klassifiseres som kortsiktig gjeld.

Factoringfinansiering

Konsernet har en avtale med Nordea Finans i Norge, Sverige, Finland og Danmark om factoringfinansiering av kundefordringene i konsernet. Gjennom denne avtalen får konsernet belånt 80 % av verdien på utestående kundefordringer. I løpet av 2008 ble factoringrammen i Norge økt fra MNOK 250 til MNOK 350 og per 31.12.2009 var factoringrammen for konsernet totalt MNOK 1 465,6. Faktiske trekkmuligheter basert på denne avtalen er avhengig av størrelsen på kundefordringsmassen. Per 31.12.2009 var totale trekkmulighet tilgjengelig under denne fasiliteten MNOK 1 373,5 og av dette var MNOK 162,9 utnyttet. Trekk på fasiliteten klassifiseres som kortsiktig gjeld.

Alle kundefordringene til Atea AS, Atea Sverige AB, Atea Finland OY og Atea A/S er stilt som sikkerhet for fasiliteten. Fasiliteten har standard betingelser for denne typen finansiering.

Kassekreditt

Konsernet har en kassekreditt på MNOK 132,0 stillet til veie av Nordea Bank Norge ASA. Per 31.12.2009 var det ikke trukket på fasiliteten. Ved trekk under fasiliteten klassifiseres det som kortsiktig gjeld.

For den kortsiktige lånefasiliteten, factoringfasilitetene og kassekreditten er det gitt pant i Atea ASA sine aksjer i Atea Danmark Holding A/S, Atea AS, Atea Holding AB og Atea Finland Holding OY. Det er også stillet selvskyldnerkausjon fra Atea Danmark Holding A/S, Atea A/S, Atea AS, Atea Holding AB, Atea Sverige AB, Atea Finland Holding OY og Atea Finland OY som sikkerhet for lånefasilitetene. Fasilitetene har standard betingelser.

(Beløp i MNOK)	2009	2008
6 måneder eller mindre	398,5	1 241,6
6-12 måneder	5,4	2,5
1-5 år	12,4	15,4
Sum	416,3	1 259,5
Renter på balansedagen var som følger:	2009	2008
Langsiktig rentebærende lån	1,6 %	3,5 %
Leie etter 2009 for finansielle leieavtaler	2,4 %	4,6 %
Kortsiktig lånefasilitet	3,6 %	5,3 %
Factoring fasilitet	2,4 %	4,7 %
Kortsiktig rentebærende lån	1,9 %	3,8 %
Første års leie for finansielle leieavtaler	2,4 %	4,6 %
Gjennomsnittlig rente	3,1 %	5,8 %
Forfallsanalyse lån 2009 - MNOK 1)	Mindre enn
---	---	---
	1 måned	1-3 måneder
Finansielle leieavtaler	3,6	3,6
Kortsiktig lånefasilitet	-	-
Factoring finansiering	-	163,9
Øvrige rentebærende lån	-	-
Total	3,6	167,5

1) Inkluderer betalbare renter

Forfallsanalyse lån 2008 - MNOK 1)	Mindre enn		3 måneder
	1 måned	1-3 måneder	til 1 år	1-5 år	Sum
Finansielle leieavtaler	1,7	1,7	1,7	10,3	15,4
Kortsiktig lånefasilitet	-	-	407,4	-	407,4
Factoring finansiering	-	850,8	-	-	850,8
Øvrige rentebærende lån	-	-	11,6	7,1	18,7
Total	1,7	852,5	420,7	17,4	1 292,3

1) Inkluderer betalbare renter

Regnskap og noter
Atea årsrapport 2009

Note 15 Kategorisering av finansielle instrumenter

2009 - MNOK	Lån og fordringer	Amortisert kost	Virkelig verdi 1)
Finansielle eiendeler
Kundefordringer	3 211,4		3 211,4
Andre fordringer 2)	117,3		117,3
Derivatkontrakter	1,0		1,0
Kontanter og kontantekvivalenter	194,5		194,5
Finansiell gjeld
Rentebærende langsiktig gjeld		12,4	12,4
Annen langsiktig gjeld 3)		22,9	21,4
Leverandør gjeld		2 162,2	2 162,2
Rentebærende kortsiktig gjeld		403,9	403,9
Derivatkontrakter		0,6	0,6
Annen kortsiktig gjeld 4)		1 264,9	1 264,9

1) Bokført beløp er en rimelig beregning av virkelig verdi i de tilfeller disse tallene er like
2) Fratrukket forskuddsbetalte utgifter
3) Rentebelastes ikke, diskontert amortisert kost med 3M NIBOR per 31.12.2009 med forutsetning om en gjennomsnittlig tilbakebetalingstid på 2 år
4) Fratrukket restruktureringsavsetninger og andre avsetninger

2008 - MNOK	Lån og fordringer	Amortisert kost	Virkelig verdi 1)
Finansielle eiendeler
Kundefordringer	3 645,2		3 645,2
Andre fordringer 2)	182,8		182,8
Derivatkontrakter	3,2		3,2
Kontanter og kontantekvivalenter	568,2		568,2
Finansiell gjeld
Rentebærende langsiktig gjeld		15,4	15,4
Annen langsiktig gjeld 3)		47,5	43,7
Leverandør gjeld		2 244,9	2 244,9
Rentebærende kortsiktig gjeld		1 244,1	1 244,1
Derivatkontrakter		5,1	5,1
Annen kortsiktig gjeld 4)		1 343,0	1 343,0

1) Bokført beløp er en rimelig beregning av virkelig verdi i de tilfeller disse tallene er like
2) Fratrukket forskuddsbetalte utgifter
3) Rentebelastes ikke, diskontert amortisert kost med 3M NIBOR per 31.12.2008 med forutsetning om en gjennomsnittlig tilbakebetalingstid på 2 år
4) Fratrukket restruktureringsavsetninger og andre avsetninger

Regnskap og noter
Ales årsrapport 2009

Note 16 Skatt

Spesifikasjon av skattekostnaden
(Beløp i MNOK)	2009	2008
Betalbar skatt	14,6	9,8
Endring utsatt skatt	-117,9	-107,7
Sum skattekostnad	-103,3	-97,9
Herav knyttet til videreført virksomhet	-103,3	-97,9
Herav knyttet til avviklet virksomhet	-	-
Beregning av skattekostnaden
---	---	---
(Beløp i MNOK)	2009	2008
Resultat før skattekostnad	279,1	334,7
Skatt beregnet basert på aktuelle skattesatser i de respektive landene 1)	74,3	92,5
Skatte-effekt av følgende poster:
- Ikke skattemessig fradragsberettigede kostnader/inntekt 2)	7,0	27,7
- Endring nedvurdering ikke balanseført utsatt skattefordel	-184,7	-220,8
Korreksjon av tidligere års skatt	0,0	2,7
Sum skattekostnad	-103,3	-97,9
	2009
---	---	---
	Balanseført verdi pr. 1.1.09	Resultatført
Skatteeffekt på midlertidige forskjeller
Varige driftsmidler	73,8	-30,2
Varelager	9,9	0,5
Langsiktige fordringer	-109,0
Fordringer	7,8	-3,2
Avsetninger og periodiseringer	27,3	-21,6
Pensjoner	0,8	-0,8
Gevinst/tapskonti	11,7	4,0
Periodiseringsfond	4,6	-1,3
Fremførbare underskudd 3)	1 660,6	147,4
Andre forskjeller	0,2	-0,2
Sum utsatt skattefordel	1 687,7	94,6
Ikke balanseført utsatt skattefordel	-1 468,8
Balanseført utsatt skattefordel 4)	218,9
Immaterielle eiendeler 5)	-90,7	24,2
Andre finansielle forpliktelser	-	-0,9
Sum utsatt skatteforpliktelse 6)	-90,7	23,3
Endring utsatt skatt	1 597,0	117,9
Netto balanseført utsatt skattefordel	128,2

Regnskap og noter
Rna årsrapport 2009

	2008
	Balanseført verdi pr. 1.1.08	Resultatført	Resultatført annen inntekt	Virksomhets-sammenslåing/frasalg	Øvrig	Balanseført verdi pr. 31.12.08
Skatteeffekt på midlertidige forskjeller
Varige driftsmidler	57,7	16,1				73,8
Varelager	9,6	0,3				9,9
Langsiktige fordringer	3,6		-112,7			-109,0
Fordringer	3,3	4,5				7,8
Avsetninger og periodiseringer	31,6	-4,3				27,3
Pensjoner	-	0,8				0,8
Gevinst/tapskonti	5,9	5,8				11,7
Periodiseringsfond	7,2	-2,6				4,6
Fremførbare underskudd 3)	1 826,3	97,1			-262,8	1 660,6
Andre forskjeller	-	0,2				0,2
Sum utsatt skattefordel	1 945,2	117,9	-112,7		-262,8	1 687,7
Ikke balanseført utsatt skattefordel	-1 847,8					-1 468,8
Balanseført utsatt skattefordel 4)	97,4	-	-		-	218,9
Immaterielle eiendeler	-66,1	-10,8		-13,5	-0,3	-90,7
Andre finanzielle forpliktelser	-0,6	0,6				-
Sum utsatt skatteforpliktelse	-66,7	-10,2	-	-13,5	-	-90,7
Endring utsatt skatt	1 878,5	107,7	-112,7	-13,5	-263,1	1 597,0
Netto balanseført utsatt skattefordel	30,7					128,2

1) Nominell skatt før fradrag pr. land: MNOK 40.6 i Norge (28 % skattesats); MNOK 26.5 i Sverige (26,3 %); MNOK -4.9 i Finland (26 %); MNOK 21.2 i Danmark (25 %); og MMNOK 0.0 i Baltikum (0-20%) inklusive Atea Service Center (15%).
2) Årets ikke fradragsberettigede kostnader inkluderer kostnader som i henhold til danske regler ikke er skattemessig fradragsberettiget.
3) Fremførbare underskudd pr.31.12.2009 utgjør MNOK 3 835 (beregnet utsatt skattefordel utgjør MNOK 318), se note 23.
4) Atea balansefører utsatt skattefordel når man vurderer at det er tilstrekkelig sannsynliggjort at virksomheten i det enkelte land vil generere skattemessige overskudd som fremførbare underskudd kan benyttes mot. Hensyntatt virksomhetens historiske tap og sykliske natur vurderes ikke fremtidig inntjening som tilstrekkelig sannsynligjort før det enkelte selskap faktisk har rapportert skattepliktig overskudd i en periode, og ved beregning av skattefordel som regnskapsføres hensyntar man kun forventede overskudd i en begrenset fremtidig periode (normalt begrenset oppad til 4-5 år). Ved utgangen av 2009 har man balanseført sannsynliggjorte skattefordeler knyttet til virksomheten i Norge, Sverige og Danmark.
5) Hvorav 55.1 MNOK er goodwill og det resterende i hovedsak immaterielle eiendeler ved oppkjep.
6) Balanseført netto utsatt skatteforpliktelser pr 31.desember 2009 utgjør MNOK 73,4. Denne forpliktelse knytter seg hovedsaklig til avskrivbare merverdier ved virksomhetssammenslåing, samt utsatte skatteforpliktelser som ikke kan motregnes mot utsatte skattefordeler.

Konsernets underskudd til fremføring pr. 31.12.09 forfaller slik:

Beløp i MNOK	2010	2011	2012	2013 og senere	Ingen forfallsfrist	Total
Norge	-	-	-	-	3 540,8	3 540,8
Sverige	11,2	16,1	-	77,0	-	104,3
Danmark	-	-	-	-	171,6	171,6
Finland	-	-	-	-	3,5	3,5
Baltikum	-	-	-	-	15,0	15,0
TOTAL	11,2	16,1	-	77,0	3 730,9	3 835,2

Regnskap og noter Atea årsrapport 2009

Note 17 Pensionsforpliktelse

En stor andel av konsernets ansatte i Norge omfattes av pensjonsordninger som gir rett til definerte fremtidige pensjonsytelser. Pensionsytelsene er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsene fra folketrygden. De utenlandske datterselskapenes pensjonsordninger er i det alt vesentlige tilskuddsordninger.

Pensjonsavtalene for de norske selskapene som inngår i konsernet er finansiert gjennom en kollektiv forsikringsordning i to livselskap. Konsernets forpliktelse omfatter 311 ansatte pr. 31. desember 2009. Pensjonsforpliktelsen er basert på følgende økonomiske forutsetninger:

(i %)	2009 1)	2008	2007
Diskonteringsrente	4,4 %	3,8 %	2,5 %
Forventet avkastning på pensjonsmidler	5,6 %	5,8 %	5,8 %
Årlig forventet lønnsvekst	3,0 %	3,0 %	3,0 %
Regulering av grunnbeløp	4,0 %	3,8 %	4,3 %
Stigning i løpende pensjon	1,3 %	1,5 %	2,0 %

1) Konsernets valg av pensjonsforutsetninger avviker i forhold til Norsk RegnskapsStittelses Veiledning om pensjonsforutsetninger NRS (V) når det gjelder lønnsvekst. Lønnsveksten er en faktor som vil variere mellom ulike selskaper, bransjer etc. Atea opererer i en bransje med betydelig press på marginene og fokus på kostnadsreduksjoner. Det er vurdert å ikke være rom for en generell lønnsvekst som antydet i Veiledningen.
Effektivisering av salgs- og leveranseprosesser åpner også for kostnadsreduksjoner ved endring i sammensetningen av ansatte og kompetanseprofiler.

Netto pensjonskostnad fremkommer på følgende måte:

(Beløp i MNOK)	2009	2008	2007 1)
Nåverdi av periodens pensjonsopptjening	11,5	9,6	12,3
Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen	7,0	7,9	5,9
Avkastning på pensjonsmidlene	-7,9	-7,0	-5,6
Arbeidsgiveravgift	-	-	-
Resultatført virkning av planendring 1)	-	-	-5,9
Resultatført virkning av estimatavvik	3,1	1,1	-4,5
Pensjonskostnad, ytelsesplaner	13,6	11,5	2,2
Pensjonskostnad, tilskuddsplaner	122,6	100,4	95,7
Årets pensjonskostnad (se note 19)	136,3	112,0	97,9

1) Det er inntektsført MNOK 5,9 i planendring som følge av frivillig overgang fra ytelsesbasert til innskuddsbasert pensjonsordning i 2007.

Faktisk pensjonsforpliktelse og balanseført netto pensjonsforpliktelse avstemmes på følgende måte:

(Beløp i MNOK)	2009	2008	2007
Brutto pensjonsforpliktelse	180,6	195,6	147,3
Pensjonsmidler til markedsverdi 1)	151,8	145,7	125,0
Netto pensjonsforpliktelse til markedsverdi	28,9	49,9	22,3
Ikke resultatført virkning av estimatavvik	-29,4	-47,0	-26,0
Arbeidsgiveravgift	-	-	3,1
Netto pensjonsforpliktelse	-0,5	2,9	-0,5
Herav balanseført som pensjonsmidler (langsiktig fordring) 2)	1,5	-	1,3
Herav balanseført som pensjonsforpliktelser (langsiktig gjeld) 2)	0,9	2,9	0,8

1) Pensjonsmidler til markedsverdi er ikke fordelt på hovedkategori/aktivaklasser. Dette skyldes at konsernets pensjonsordninger er fullt forsikret (100% dekket ordning) i Storebrand Kapitalforsikring.
2) Konsernet har to ytelsesplaner som hver viser henholdsvis netto pensjonsmidler og netto pensjonsforpliktelser som ikke kan motregnes

Regnskap og noter
Rna årsrapport 2009

Bevegelse i den balanseførte forpliktelsen:

(Beløp i MNOK)	2009	2008	2007
Begynnelsen av året	2,9	-0,5	3,7
Endring ved salg av virksomhet	-	-	-
Endring ved kjøp av virksomhet	-	-	-
Total kostnad, se ovenfor	13,6	11,5	2,2
Innbetalt premie	-17,0	-8,1	-6,4
Slutten av året	-0,5	2,9	-0,5

I mars 2007 innførte Atea ASA og Atea AS innskuddsbasert pensjonsordning. De ansatte fikk selv velge om de vil gå over til innskuddsordningen eller om de vil beholde ytelsesordningen. Alle nyansatte etter mars 2007 blir meldt inn i innskuddsordningen.

Avtalen omfatter alle arbeidstakere over 20 år og med minst 20 % arbeidstid i foretaket. Innskuddsplanen utgjør 2 % av lønn mellom 1-12 grunnbeløp i Folketrygden. Innskuddet forvaltes av Storebrand Kapitalforsikring.

Note 18 Andre avsetninger for forpliktelser

(Beløp i MNOK)	Restrukturering	Overskuddsdeling og bonuser	Avviklet virksomhet	Rettslige krav og skattekrav	Tap ved fastpris-kontrakter	Sum
Pr. 1. januar 2009	66,0	118,6	2,7	-	-	187,3
Resultatført i løpet av året:
Ytterligere avsetninger i løpet av året	17,9	325,6	1,1	-	-	344,7
Ubenyttede avsetninger reversert	-5,3	-	-	-	-	-5,3
Valutaendringer	-3,9	-10,0	-0,1	-	-	-14,0
Reverserte, ubrukte avsetninger fra i fjor	-	-	-	-	-	-
Benyttet i løpet av året	-36,3	-331,0	-1,1	-	-	-368,4
Pr. 31. desember 2009	38,5	103,3	2,6	-	-	144,4
(Beløp i MNOK)	Restrukturering	Overskuddsdeling og bonuser	Avviklet virksomhet	Rettslige krav og skattekrav	Tap ved fastpris-kontrakter	Sum
---	---	---	---	---	---	---
Pr. 1. januar 2008	83,6	105,7	0,1	-	0,7	190,1
Resultatført i løpet av året:
Ytterligere avsetninger i løpet av året	5,4	159,6	1,3	-	-	166,3
Ubenyttede avsetninger reversert	-4,8	-	-	-	-	-4,8
Reverserte, ubrukte avsetninger fra i fjor	-	-	-	-	-	-
Benyttet i løpet av året	-18,2	-146,7	1,4	-	-0,7	-164,1
Pr. 31. desember 2008	66,0	118,6	2,7	-	-	187,3

Avsetninger foretas når Atea har en reell forpliktelse, det kan sannsynliggjøres at oppgjør vil finne sted og et pålitelig beløp for oppgjør kan estimeres. Avsetningene reflekterer det beste estimatet av forpliktelsen på balansedagen.

Alle avsetningene som er regnskapsført ved årsslutt i 2009, foruten avsetninger for ubenyttede lokaler, forventes benyttet i 2010. Avsetninger for ubenyttede lokaler (MNOK 38,5) vil bli benyttet over den resterende leieperioden (2010-2013). Ved avsetning for ubenyttede lokaler sammenstilles kostnaden i henhold til leieavtalen med forventede leieinntekter (basert på fremleiepris og fremleietidspunkt). Vurderingene er beheftet med usikkerhet og representerer ledelsens beste estimater på balansedagen.

Restrukturering

Kostnadene er hovedsakelig knyttet til ubenyttede lokaler som ikke kan relateres til fremtidige perioders inntekter.

Avviklet virksomhet

Inkluderer avsetninger for kostnader overfor kjøper og den solgte virksomhet påløpt i forbindelse med avviklingen.

Rettslige krav og skattekrav

Atea ASA har ingen rettslige krav mot seg.

Overskuddsdeling og bonuser

Gjelder resultat og omsetningsavhengige bonuser til ledelse og ansatte.

Tap vedrørende fastpriskontrakter

En kostnad regnskapsføres (gjeld) når totale kontraktskostnader forventes å overstige totale kontraktsinntekter.

Regnskap og noter Atea årsrapport 2009

Note 19 Lønn og godtgjørelse

(Beløp i MNOK)	2009	2008	2007
Lønn og honorar	1 882,5	1 785,2	1 484,9
Arbeidsgiveravgift	312,2	293,7	255,9
Opsjonsordninger for ledelse og ansatte	16,6	8,5	14,8
Pensjonskostnad (se note 17)	136,3	112,0	97,9
Andre personalkostnader	149,0	167,6	135,9
Sum lønn og godtgjørelse	2 496,6	2 367,0	1 989,3
Gjennomsnittlig antall ansatte (videreført virksomhet)	4 366	4 289	3 256

Konsernsjef i Atea ASA

Claus Hougesen har i 2009 fått utbetalt DKK 2 838 000 i lønn (DKK 3 000 000 i 2008). Verdien av naturalytelser for 2009 utgjør DKK 156 478 (DKK 160 146 i 2008). Konsernsjef har ikke krav på særskilt vederlag ved opphør av arbeidsforholdet.

Konserndirektør økonomi/finans i Atea ASA

Rune Falstad har i 2009 fått utbetalt NOK 2 223 484 i lønn (NOK 2 307 868 i 2008), samt en prestasjonsbasert bonus på NOK 788 500 (opptjent i 2008). Verdien av naturalytelser for 2009 utgjør NOK 217 492 (NOK 168 745 i 2008) og årets ytelsesbaserte pensjonsopptjening (servicekostnaden) var NOK 102 146 (NOK 102 271 i 2008).

Adm. direktør i Atea A/S (Danmark)

Peter Trans har i 2009 fått utbetalt DKK 1 982 500 i lønn (DKK 2 333 000 i 2008). Ytelser knyttet til innskuddsbasert pensjonsordning utgjør DKK 69 482 (DKK 70 000 i 2008). Verdien av naturalytelser for 2009 utgjør DKK 74 133 (DKK 36 994 i 2008).

Adm. direktør i Atea Sverige AB

Lars Pettersson har i 2009 fått utbetalt SEK 3 153 888 i lønn (SEK 3 215 212 i 2008), samt en bonus (opptjent i 2008) på SEK 1 500 000 (SEK 1 500 000 i 2008). Verdien av naturalytelser for 2009 utgjør SEK 121 004 (SEK 287 926 i 2008). Ytelser knyttet til innskuddsbasert pensjonsordning utgjør SEK 825 183 (SEK 810 000 i 2008).

Adm. direktør i Atea AS (Norge)

Steinar Sønsteby har i 2009 fått utbetalt NOK 2 277 692 i lønn (NOK 2 270 192 i 2008). Verdien av naturalytelser for 2009 utgjør NOK 158 676 (NOK 203 892 i 2008) og årets ytelsesbaserte pensjonsopptjening (servicekostnaden) var NOK 71 537 (NOK 93 599 i 2008).

Adm. direktør i Atea Finland Oy

Juha Sihvonen har i 2009 fått utbetalt EUR 160 118 i lønn. Verdien av naturalytelser for 2009 utgjør EUR 36 544. Juha Sihvonen begynte i Atea Finland Oy den 1. mai 2008 og mottok i 2008 EUR 140 698 i lønn og EUR 80 000 i bonus (opptjent i 2008). Verdi av naturalytelser var EUR 26 819 i 2008.

Adm. direktør i UAB Atea (Baltikum)

Arunas Bartusevicius har i 2009 fått utbetalt LTL 257 674 i lønn (LTL 414 734 i 2008) og LTL 5 113 i naturalytelser (LTL 14 238 i 2008).

Forretningsutviklingsdirektør Atea ASA

Jesper Mathiasen har i 2009 fått utbetalt DKK 1 408 419 i lønn (DKK 1 440 000 i 2008), samt en prestasjonsbasert bonus (opptjent i 2008) på DKK 415 200 (DKK 180 000 i 2008). Verdien av naturalytelser var DKK 181 952 (DKK 170 805 i 2008).

Aksjer og opsjoner eiet av ledende ansatte er beskrevet i note 12.

Godtgjørelse til styret i Atea ASA

Honorar til styret i Atea ASA er i 2009 utbetalt med tilsammen NOK 1 057 500 (NOK 900 000 i 2008). Honoraret til styrets leder utgjorde NOK 300 000, honorarer til ansattrepresentanter var NOK 100 000 hver og øvrige styremedlemmer fikk utbetalt NOK 150 000 hver. Aksjer og opsjoner eiet av styremedlemmer er beskrevet i note 12.

Godtgjørelse til ledende ansatte

Med ledende ansatte menes her de ledere som rapporterer direkte til konsernsjefen og er en del av konsernledelsen.

Styret vil fremlegge følgende erklæring i.h.t. allmenaksjelovens §6-16a for generalforsamlingens godkjennelse.

1. Lønn og annen godtgjørelse til ledere i foregående regnskapsår

I samsvar med de retningslinjer som er fastsatt av selskapets styre er lønn og annen godtgjørelse til konsernsjefen fastsatt av styret, mens lønn og godtgjørelser til andre ledende ansatte (konsernets øverste ledere) er fastsatt av konsernsjefen i samråd med styrets leder.

For å sikre det lederskapet styret finner tilfredsstillende, er lønn og godtgjørelser fastsatt ut fra prinsippet om at den samlede kompensasjonspakken for hver enkelt skal være konkurransedyktig og tilpasset de markedsmessige vilkår. Det er ved fastsettelsen av vilkårene tatt hensyn til de variasjoner som eksisterer i de ulike land, samt virksomhetenes størrelse og kompleksitet.

Kompensasjonen til de ledende ansatte er i hovedsak basert på fast avlønning. I tillegg til fast lønn mottar de ledende ansatte visse naturalytelser, herunder firmabilordninger, telefon/internett og tidsskrifter/aviser. Hvilke pensjonsordninger de ledende ansatte er tilsluttet varierer. Enkelte er tilsluttet den pensjonsordning som gjelder for det selskap disse er ansatt i, mens andre får utbetalt en særlig godtgjørelse. De ledende ansatte har ulike vilkår med hensyn til krav på etterlønn eller avgangsvederlag i forbindelse med avslutning av arbeidsforholdet. Samtlige ledende ansatte har tidligere mottatt aksjeopsjoner.

Styret er av den oppfatning at virkningen for selskapet og aksjeeierne av de avtaler om godtgjørelse som er inngått eller endret i samsvar med beskrivelsen over i foregående regnskapsår, er positiv ved at selskapet har kunnet beholde og knyttet til seg de personelle ressurser som er nødvendige for å gjennomføre selskapets målsettinger.

2. Retningslinjer for lønn og annen godtgjørelse til ledere for det kommende regnskapsår

Fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til konsernsjefen skal fastsettes av styret i møte.

Regnskap og noter
Atea årsrapport 2009

Lønn og godtgjørelser til andre ledende ansatte fastsettes av konsernsjefen i samråd med styrets leder. Den enkeltes samlede lønn og annen godtgjørelse skal være konkurransedyktig og tilpasset markedsmessige vilkår.

Det skal utover lønn (med tillegg av alminnelige naturalytelser, for eksempel firmabil, telefon/iIT, tidsskrifter m.v.) og pensjonsordninger, som i hovedtrekk skal være i samsvar med det som er ytet tidligere år, kunne tildeles bonus og aksjeopsjoner. Aksjeopsjoner skal tildeles etter følgende prinsipper:

i) Det kan frem til ordinær generalforsamling i 2010 tildeles aksjeopsjoner. Aksjeopsjonene skal benyttes i forbindelse med rekruttering og for å holde på sentrale ledere og nøkkelmedarbeidere.

ii) Tildelingen gjøres av konsernsjefen i samråd med styrets leder.

iii) Det skal, med mindre styrets leder i særskilte tilfelle samtykker til annet, fastsettes en opptjeningstid for aksjeopsjonene. Som hovedregel skal det totale antall opsjoner som tildeles den enkelte ansatte opptjenes over en periode på 3 år, med 1/3 av opsjonene pr. år.

iv) Innløsningskursen skal ikke settes lavere enn aksjens markedsverdi på tildelingstidspunktet.

Lån til ansatte i konsernselskaper

Ansatte har lån i konsernselskaper på tilsammen NOK 481 432 pr. 31. desember 2009.

Godtgjørelse til revisor

Tabellen nedenfor viser totale utgiftsførte honorarer for revisjon og øvrige tjenester i 2009 til Deloitte. Alle beløp er uten mva.

(Beløp i 1 000 NOK)	2009	2008
Revisjonshonorar	6 141	6 601
Attestasjonstjenester	859	1 083
Skattemessige tjenester	819	847
Andre tjenester utenfor revisjon	1 301	1 433
	9 121	9 964

Note 20 Selskapsstruktur i Atea-konsernet

	Fra dato	Lokal valuta *	Eier- og stemme andel (%)	Egenkapital pr. 31.12.09	Årsresultat	Hovedaktivitet
Norge
Atea AS		NOK	100,00%	1 372,2	168,5	IT-infrastruktur
Uni Networks AS	22.12.2009	NOK	100,00%	1,2	-	IT-infrastruktur
Atea Finans AS		NOK	90,10%	5,8	3,9	Leasing
Sum		NOK		1 379,2	172,4
Danmark
Atea Danmark Holding A/S		DKK	100,00%	378,8	-72,1	Holding
Atea A/S		DKK	100,00%	-532,0	287,0	IT-infrastruktur
PCS-gruppen A/S		DKK	100,00%	-	-0,0	IT-infrastruktur
ACI A/S	13.08.2009	DKK	100,00%	-	3,4	IT-infrastruktur
Vagtcentralen Security Point	13.08.2009	DKK	100,00%	-	3,9	IT-infrastruktur
AC Sikring A/S	13.08.2009	DKK	100,00%	-	6,6	IT-infrastruktur
dmsave A/S		DKK	100,00%	45,3	17,0	IT-infrastruktur
Kompetencecenteret A/S		DKK	100,00%	22,1	0,4	IT-infrastruktur
Topnordic Danmark A/S		DKK	100,00%	288,9	-81,2	IT-infrastruktur
Ementor Consulting A/S		DKK	100,00%	1,1	-0,5	IT-infrastruktur
Atea Danmark A/S		DKK	100,00%	73,6	1,7	IT-infrastruktur
Atea Finans A/S		DKK	90,10%	2,9	1,2	Leasing
Sum		NOK		280,7	167,4
Sverige
Atea Holding AB		SEK	100,00%	263,8	-24,5	Holding
Atea AB		SEK	100,00%	-581,0	67,4	IT-infrastruktur
Spintop AB		SEK	100,00%	4,5	-0,6	IT-infrastruktur
Atea Information Management AB		SEK	100,00%	436,9	28,3	IT-infrastruktur
Topnordic AB		SEK	100,00%	5,2	-0,9	IT-infrastruktur
Atea Finans AB		SEK	90,10%	2,9	2,7	Leasing
Sum		NOK		132,4	72,4

Regnskap og noter
Atea årsrapport 2009

Baltikum

UAB Atea Baltic	LTL	78,75%	93,3	-5,0	Holding
SIA Sonex Tech. Latvia	LVL	100,00%	12,1	-1,6	IT-infrastruktur
UAB Tetraneta	LTL	100,00%	5,7	0,5	IT-infrastruktur
UAB Solver	LTL	100,00%	3,5	0,3	IT-infrastruktur
UAB Atea	LTL	100,00%	42,3	4,5	IT-infrastruktur
AS Alarm Est Int.	EEK	80,00%	1,6	-0,3	IT-infrastruktur
SIA Atea Softex Latvia	LVL	100,00%	0,3	-0,0	IT-infrastruktur
OU Atea	EEK	100,00%	-0,9	-1,0	IT-infrastruktur
Sum	NOK		157,9	-2,6
Finland
Atea Finland Holding Oy	EUR	100,00%	5,7	-11,0	Holding
Atea Finland Oy	EUR	100,00%	-173,4	-4,4	IT-infrastruktur
A Communications Oy	31.10.2009	EUR	100,00%	12,1	IT-infrastruktur
Topnordic Finland Oy	EUR	82,00%	0,1	-	IT-infrastruktur
Atea Finans Oy	EUR	90,10%	0,9	-0,4	Leasing
Sum	NOK		-154,5	-13,5
Logistikk og Atea Service Center
Atea Logistikk AB	SEK	100,00%	167,6	16,0	IT-infrastruktur
Atea Service Center SIA	LVL	100,00%	-2,6	0,0	IT-infrastruktur
Sum	NOK		165,0	16,0

Sum omregnet fra lokal valuta til NOK

Note 21 Netto finansposter

(Beløp i MNOK)
	2009	2008	2007
Renteinntekter 1)	37,8	64,0	56,4
Øvrige finansinntekter	52,5	87,1	116,4
Sum finansinntekter	90,3	151,1	172,8
Rentekostnader på lån 1)	74,5	125,9	96,7
Rentekostnader på finansielle leieavtaler 1)	0,5	0,7	1,5
Øvrige finanskostnader	70,2	91,1	123,2
Sum finanskostnader	145,2	217,7	221,4
Sum netto finanskostnader	-55,0	-66,7	-48,6

Valutaeffekter kostnadsført/inntektsført i resultatregnskapet er som følger:

(Beløp i MNOK)	2009	2008	2007
Inkludert i driftsresultatet 2)	3,9	-6,0	-
Inkludert i finansinntekter 2)	52,1	84,6	116,1
Inkludert i finanskostnader 2)	56,3	84,4	117,0
Sum	-0,3	-5,9	-0,9

1) Utbetalte renter i 2009 utgjør MNOK 75,0 (MNOK 126,6 i 2008 og MNOK 98,2 i 2007). Innbetalte renter i 2009 utgjør MNOK 37,8 (MNOK 64,0 i 2008 og MNOK 56,4 i 2007).
2) Valutaeffektene knytter seg til kortsiktige eiendeler og gjeldsposter.

Regnskap og noter
Atea årsrapport 2009

Note 22 Resultat pr. aksje

Ordinært

Ordinært resultat pr. aksje er beregnet ved å dele den delen av årsresultatet som er tilordnet selskapets aksjonærer med et veid gjennomsnitt av antall utstedte ordinære aksjer gjennom året.

(Beløp i MNOK)	2009	2008	2007
Årsresultat for videreført virksomhet	382,4	432,6	427,9
Årsresultat for avviklet virksomhet	-	-0,0	-4,8
Årsresultat for konsernet	382,4	432,6	423,1
Veid gjennomsnitt av antall utstedte aksjer (i millioner)	95,5	95,5	95,0
Ordinært resultat pr. aksje for videreført virksomhet (NOK)	4,00	4,53	4,50
Ordinært resultat pr. aksje for avviklet virksomhet (NOK)	-	-0,00	-0,05
Ordinært resultat pr. aksje for konsernet (NOK)	4,00	4,53	4,45

Utvannet

Ved beregning av utvannet resultat pr. aksje, benyttes det veide gjennomsnitt av antall utstedte ordinære aksjer i omløp regulert for effekten av konvertering av alle potensielle aksjer som kan medføre utvanning. Selskapets potensielle aksjer som kan medføre utvanning er aksjeopsjoner. Det er foretatt en beregning for å finne antall aksjer som kunne vært tegnet til markedspris (beregnet til gjennomsnittlig aksjekurs på selskapets aksjer gjennom året) basert på pengeverdien til tegningsrettigheten til de utestående aksjeopsjonene. Antall aksjer, beregnet som forklart ovenfor, sammenlignes med antall aksjer som ville vært utstedt dersom alle aksjeopsjoner ble utøvd.

(Beløp i MNOK)	2009	2008	2007
Årsresultat for videreført virksomhet	382,4	432,6	427,9
Årsresultat for avviklet virksomhet	-	-0,0	-4,8
Årsresultat for konsernet	382,4	432,6	423,1
Veid gjennomsnitt av antall utvannede utstedte aksjer (i millioner)	95,8	95,7	96,2
Utvannet resultat pr. aksje for videreført virksomhet (NOK)	3,99	4,52	4,45
Utvannet resultat pr. aksje for avviklet virksomhet (NOK)	-	-0,00	-0,05
Utvannet resultat pr. aksje for konsernet (NOK)	3,99	4,52	4,40

Note 23 Betingede forpliktelser og eiendeler

Ordinær drift

Konsernet har betingede forpliktelser knyttet til bankgarantier og andre garantier, samt andre forhold oppstått i forbindelse med den ordinære driften, men hvor det ikke er forventet å oppstå noen vesentlige faktiske forpliktelser. I forbindelse med den ordinære driften har konsernet gitt garantier på MNOK 7 516,8 (MNOK 6 079,3 i 2008) til eksterne parter (se note 24).

Legale tvister

Ligningen av Merkantildata AS for 2003

Norske skattemyndigheter (Overligningsnemnda) har gitt Ateakonsernet (Merkantildata AS) avslag i fradragsrett for et tap på MNOK 2 297 knyttet til en konsernintern aksjeoverdragelse i forbindelse med den planlagte utskillelsen og børsnoteringen av forretningsområdet Ementor i 2001. Etter Ateas vurdering skulle dette medført at beløpet på MNOK 2 297 skulle legges til kostprisen på de realiserte aksjene. Aksjene er realisert på nytt i forbindelse med sammenslåingen av de tidligere forretningsområdene Eterra og Ementor i 2003, og et økt tapsfradrag ville i tilfelle ha oppstått i 2003. Atea anket skattesaken inn for Borgarting Lagmannsrett. Lagmannsretten konkluderte i dom av 22.1.09 med at det ikke var grunnlag for å oppheve ligningen av selskapene. Saken ble deretter av Atea ASA anket inn for Høyesteretts Ankeutvalg, men anken ble ikke tillatt fremmet. Atea har tatt lagmannsrettens dom til følge og har derved redusert de totale fremførbare underskudd tilsvarende, se note 16.

Regnskap og noter Atea årsrapport 2009

Note 24 Forpliktelser

(Beløp i MNOK)	2009	2008
Garantiansvar overfor finansielle institusjoner 1)	7 382,2	5 946,6
Andre garantiforpliktelser 2)	134,6	132,8
Sum garantier	7 516,8	6 079,3

1) Driftsselskapene i hvert land (inkludert logistikkselskapet) har utstedt garantier overfor Nordea Bank og Nordea Finans som sikkerhet for den kortsiktige lånefasiliteten, factoring-fasiliteten (se note 14) cashpool-fasiliteten og kassekreditt-fasiliteten.
2) Som en ordinær del av virksomheten stilles det løpende garantier for ferdigstillelse, forskudd fra kunder og leieforhold. Slike garantier innebærer som regel at en finansinstitusjon stiller garanti som sikkerhet for kunden.

Pantstillelser

Som sikkerhet for konsernets kredittfasiliteter (se note 14) har Atea ASA gitt pant i aksjene i hoveddriftsselskapene i Norge, Sverige, Danmark og Finland. Konsernets bokførte egenkapitalverdi for disse enhetene utgjør totalt MNOK 3 437,8 (MNOK 3 623,8 i 2008).

Alle kundefordringene i Atea AS, Atea A/S, Atea Sverige AB og Atea Finland Oy er stilt som sikkerhet for factoringfasiliteten (se note 15). Bokført verdi av pantsatte kundefordringer utgjør MNOK 3 211,4 (MNOK 3 645,2 i 2008).

Note 25 Nærstående parter

Konsernets nærstående parter er eiere og ledelse (se note 12 og 19).

Brutto konserninternt salg i konsernet utgjør MNOK 2 442 for 2009, og er eliminert på konsernnivå. MNOK 2 424 av denne omsetningen gjelder omsetning fra Atea Logistikk til øvrige konsernselskaper.

Transaksjonene er generelt foretatt på ordinære markedsmessige betingelser.

Note 26 Foretaksintegrasjon

I 2009 kjøpte konsernet fem selskaper/aktiva. I løpet av året er de nye enhetene integrert i Ateakonsernet. Det foreligger ikke separate tall for omsetning og resultat for de oppkjøpte enhetene i perioden fra oppkjøpstidspunktene til årslutt i 2009.

I løpet av 2009 kjøpte konsernet outsourcing- og hostingaktiviteter i danske Mondo Hosting A/S, og alle aksjene i det danske IP-overvåkingselskapet AC Sikring A/S med datterselskapene ACI A/S og Vagtcentralen Security Point A/S, forretningsaktivitetene fra Aprismo A/S, alle aksjene i finske A Communications Oy og alle aksjene i norske Uni Networks AS. Samtlige selskaper eller deler av selskaper driver sine virksomhetsområder innenfor IT-infrastruktur i sine respektive land.

Forklaring til anskaffede netto eiendeler og goodwill er som følger:

(Beløp i MNOK)	AC Sikring	Aprismo	Mondo		A Comm.	Uni Networks	Sum
			Hosting	OnSite
Overtagelsesdato	13.08.09	14.12.09	26.06.09	26.06.09	31.10.09	22.12.09
Stemmerett/eierandel	100,00%	100,00%	100,00%	100,00%	100,00%	100,00%
Anskaffelseskost:
Vederlag	7,5	-	8,0	-	16,8	4,0	36,3
Korreksjon av kjøpesum	-	-	-	-	-	-	-
Overtatte forpliktelse	-	-	13,8	-2,1	11,2	1,0	23,9
Direkte kostnader i forbindelse med oppkjøpene	0,1	-	-	-	-	0,2	0,3
Virkelig verdi av utstedte aksjer	-	-	-	-	-	-	-
Total anskaffelseskost	7,6	-	21,8	-2,1	27,9	5,2	60,5
Bokført verdi av egenkapitalen (se tabell nedenfor)	1,3	-	-8,2	-	10,8	1,5	5,4
Identifisering av merverdier:
Kontrakter og kunderelasjoner	1,4	0,0	20,8	-	4,2	0,7	27,0
EDB programvare og rettigheter	-	-	0,7	-	-	-	0,7
Virkelig verdi varige driftmidler	-	-	-	-	-	-	-
Utsatt skatt	-0,3	-0,0	-5,2	-	-1,2	-0,2	-6,9
Netto merverdi	1,0	0,0	16,2	-	3,0	0,5	20,8
Virkelig verdi av netto anskaffede eiendeler eksklusiv goodwill	2,4	0,0	8,0	-	13,8	2,0	26,2
Majoritetsandel	2,4	0,0	8,0	-	13,8	2,0	26,2
Minoritetsandel	-	-	-	-	-	-	-
Goodwill 1)	5,3	-0,0	13,8	-2,1	14,1	3,2	34,3

1) Goodwill er relatert til forventede synergier i forbindelse med oppkjøpene.

Regnskap og noter
Atea årsrapport 2009

Eiendeler og gjeld knyttet til oppkjøpene i 2009 er som følger:

(Beløp i MNOK)	AC Sikring	Aprismo	Mondo		A Comm.	Networks	Sum
			Hosting	OnSite
Varige driftsmidler	4,8	0,1	3,6	-	0,5	0,0	8,9
Goodwill	-	-	-	-	-	-	-
Andre immaterielle eiendeler	-	-	-	-	-	-	-
Utsatt skattefordel	1,2	-	-	-	-	0,1	1,3
Varelager	3,1	-	-	-	-	0,3	3,4
Andre langsiktige fordringer	-	-	-	-	-	-	-
Kundefordringer	1,9	0,0	-	-	7,0	0,8	9,8
Ikke fakturerte inntekter	0,3	-	-	-	-	-	0,3
Avsetning til tap på fordringer	-	-	-	-	-	-	-
Andre kortsiktige fordringer og investeringer	4,9	-	0,4	-	0,1	0,1	5,5
Andre kortsiktige fordringer ikke rentebærende	2,3	-	-	-	-	-	2,3
Kontanter og kontantekvivalenter	0,0	-	-	-	9,4	1,6	11,0
Minoritetsinteresser	-	-	-	-	-	-	-
Rentebærende langsiktig gjeld	-	-	-5,8	-	-	-	-5,8
Annen langsiktig gjeld og avsetninger	-	-	-	-	-	-	-
Utsatt skatteforpliktelse	-	-	-	-	-	-	-
Leverandørgjeld	-1,1	-	-	-	-2,5	-0,7	-4,3
Rentebærende lånefasiliteter	-6,3	-	-	-	-	-	-6,3
Rentebærende kortsiktig gjeld	-2,9	-	-	-	-	-	-2,9
Annen kortsiktig rentebærende gjeld	-	-	-	-	-	-	-
Annen kortsiktig gjeld og avsetninger	-6,8	-0,1	-6,4	-	-3,7	-0,8	-17,9
Netto anskaffede eiendeler	1,3	-	-8,2	-	10,8	1,5	5,4

Netto kontantutbetalinger i forbindelse med oppkjøpene er som følger:

Vederlag og kostnader i kontanter og kontantekvivalenter	7,5	-	8,0	-	21,6	4,0	41,1
Kontanter og kontantekvivalenter i ervervede selskaper	-0,0	-	-	-	-9,4	-1,6	-11,0
Netto kontantutbetalinger ved oppkjøpene	7,5	-	8,0	-	12,2	2,4	30,1

Dersom oppkjøpene i 2009, nevnt ovenfor, og salg av virksomhet omtalt i note 6 hadde funnet sted den 1. januar 2009, ville konsernets beregnede proforma resultater for 2009 og 2008 vært som følger (ikke revidert):

(Beløp i MNOK)	2009	2008
Driftsinntekter	14 624,0	15 089,6
Driftsresultat	337,1	397,4
Årsresultat 1)	385,7	424,6
Ordinært resultat pr. aksje (NOK) 2)	4,04	4,45

1) Det er i de beregnede proformatallene forutsatt en skatteprosent på null for både 2009 og 2008. Dette forutsetter at fremførbar underskudd og andre negative midlertidige forskjeller er utnyttet ved beregningen av betalbar skatt i alle land, og at netto endring i balanseført utsatt skatt/-skattefordel er null i perioden.
2) Beregnet med utgangspunkt i antall aksjer pr. 31. desember.

Proformatallene er ment å gi et sammenligningsgrunnlag basert på konsernets sammensetning ved utgangen av 2009. Det presiseres at proformatall er beheftet med større usikkerhet enn faktiske sammenligningstall, og vil ikke nødvendigvis reflektere de resultater som ville ha blitt realisert dersom kjøp og salg av virksomheter faktisk hadde vært foretatt på et tidligere tidspunkt.

Regnskap og noter
Ales årsrapport 2009

Atea har i perioden fra 1.1.10 til 17.3.10 (dato for styrets godkjennelse av årsregnskap m/noter) gjennomført følgende oppkjøp/foretaksintegrasjoner (i alle tilfeller er 100 % av aksjene overtatt):

Foretak
Beløp i MNOK	Land	Over-takelses-dato	Anskaffelseskost	Bokført verdi egen-kapital	Identifiserte netto mer-verdier	Virkelig verdi av ansk. eiend. eks. goodwill	Goodwill	2010 estimater
								Om-setning	EBITDA
Calamus Danmark A/S) *)	Danmark	05.01.10	32,0	-22,0	11,0	-11,0	43,0	243,8	17,8
Office Document och Data i Södermanland) *)	Sverige	17.02.10	3,0	0,8	1,6	2,4	0,6	24,6	2,2
Office Document i Mälardalen	Sverige	17.02.10	8,6	3,2	2,3	5,5	3,2	20,3	2,1
COB Document i Borås) *)	Sverige	12.02.10	12,0	-2,6	4,4	1,8	10,2	49,3	7,2
Office i Värmland **)	Sverige	18.02.10	3,9	2,8	0,9	3,8	0,1	56,8	0,7
Office Store i Värmland AB	Sverige	18.02.10	0,8	0,5	0,0	0,5	0,2	13,6	0,3
PALnet	Finland	17.02.10	49,2	22,4	10,9	33,3	15,8	101,3	11,3

) Overtatt fra eierselskap Nordic Audiovisual Group A/S
) Avvikende regnskapsår
**) Anskaffelseskost inkluderer earn out betaling

I 2008 kjøpte konsernet åtte selskaper/aktiva. I løpet av året er de nye enhetene integrert i Ateakonsernet, og det foreligger ikke separate tall for omsetning og resultat for de oppkjøpte enhetene i perioden fra oppkjøpstidspunktene til årslutt i 2008.

I løpet av 2008 kjøpte konsernet alle aksjene i norske Tomato og

Kongsberg Systec, svenske Spintop samt 78,35% i baltiske Sonex. Når det gjelder Telindus, danske TDC, Mondo og Netkoncept er oppkjøpet gjort i form av innmatkjøp.

Samtlige selskaper eller deler av selskaper driver sine virksomhetsområder innenfor IT-infrastruktur i sine respektive land.

Forklaring til anskaffede netto eiendeler og goodwill er som følger:

(Beløp i MNOK)	Kongsberg					Telindus		Net-koncept
	Tomato	Systec	Sonex	Spintop	Telindus	TDC	Mondo	Noncept	Sum
Overtagelsesdato	15.02.08	12.09.08	21.01.08	01,07.08	05.12.08	21.05.08	01.10.08	30.09.08
Stemmerett/eierandel	100,00%	100,00%	78,35%	100,00%	100,00%	100,00%	100,00%	100,00%
Anskaffelseskost:
Vederlag	68,1	58,0	140,4	56,4	-	-	5,7	5,6	334,2
Korreksjon av kjøpesum		-26,3							-26,3
Overtatte forpliktelse	-	-	-	-	-	-	-	3,2	3,2
Direkte kostnader i forbindelse med oppkjøpene	0,2	0,8	5,1	-	-	0,3	0,0	0,1	6,4
Virkelig verdi av utstedte aksjer	-	-	-	-	-	-	-	-	-
Total anskaffelseskost	68,3	32,4	145,4	56,4	-	0,3	5,7	8,9	317,4
Bokført verdi av egenkapitalen (se tabell nedenfor)	8,3	-0,8	2,3	15,0	-	-	-	-	17,6
Identifisering av merverdier:
Kontrakter og kunderelasjoner	6,0	21,6	4,6	9,0	-	-	4,5	3,8	49,5
EDB programvare og rettigheter	-	-	-	-	-	-	-	-	-
Virkelig verdi varige driftmidler	-	-	2,9	-	-	-	-	-	2,9
Utsatt skatt	-1,7	-6,0	-1,1	-2,5	-	-	-1,1	-0,9	-13,5
Netto merverdi	4,3	15,5	6,4	6,5	-	-	3,4	2,8	39,0
Virkelig verdi av netto anskaffede eiendeler eksklusiv goodwill	12,6	7,5	8,7	21,5	-	-	3,4	2,8	56,6
Majoritetsandel	12,6	7,5	6,8	21,5	-	-	3,4	2,8	54,7
Minoritetsandel	-	-	6,8	-	-	-	-	-	1,9
Goodwill 1)	55,7	24,9	138,6	34,9	-	0,3	2,4	6,0	262,7

1) Goodwill er relatert til forventede synergier i forbindelse med oppkjøpene.

Regnskap og noter
Risa årsrapport 2009

Eiendeler (ekslusive goodwill) og gjeld knyttet til oppkjøpene er som følger:

(Beløp i MNOK)	Kongsberg						Net-koncept
	Tomato	Systec	Sonex	Spintop	Telindus	TDC	Mondo		Sum
Varige driftsmidler	0,8	1,8	9,0	0,2	-	-			11,8
Goodwill	-	1,0	-	-	-	-			1,0
Andre immaterielle eiendeler	3,3	0,0	0,2	-	-	-			3,5
Utsatt skattefordel	-	0,6	-	-	-	-			0,6
Varelager	0,4	0,0	32,9	-	-	-			42,2
Kundefordringer	15,4	42,9	55,5	6,5	-	-			120,2
Andre kortsiktige fordringer
og investeringer	1,0	6,2	8,1	3,4	-	-			18,7
Kontanter og kontantekvivalenter	3,4	5,0	57,1	11,3	5,1	-			81,9
Minoritetsinteresser	-	-	-	-	-	-			-
Rentebærende langsiktig gjeld	-0,8	-2,5	-40,3	-	-	-			-43,7
Annen langsiktig gjeld
og avsetninger	-	-	-0,7	-	-	-			-0,7
Utsatt skatteforpliktelse	-0,9	-	-	-	-	-			-0,9
Leverandørgjeld	-9,1	-23,5	-80,5	-	-	-			-113,2
Rentebærende kortsiktig gjeld	-	-35,9	-	-	-	-			-35,9
Annen kortsiktig gjeld
og avsetninger	-5,1	-12,2	-39-1	-6,4	-5,1	-			-67,9
Netto anskaffede eiendeler	8,3	8,0	2,3	15,0	-	-	-	-	17,6

Netto kontantutbetalinger i forbindelse med oppkjøpene er som følger:

Vederlag og kostnader i kontanter og kontantekvivalenter	48,1	58,0	133,5	43,2	-	0,3	-	-	294,5
Kontanter og kontantekvivalenter i ervervede selskaper	-3,4	-5,0	-57,1	-11,3	-5,1	-	-	-	-76,5
Netto kontantutbetalinger ved oppkjøpene	44,7	53,0	76,4	31,9	-5,1	0,3	-	-	218,0

Dersom oppkjøpene i 2008, nevnt ovenfor, og salg av virksomhet omtalt i note 6 hadde funnet sted den 1. januar 2008, ville konsernets beregnede proforma resultater for 2008 og 2007 vært som følger (ikke revidert):

(Beløp i MNOK)	2008	2007
Driftsinntekter	15 089,6	14 448,8
Driftsresultat	397,4	415,2
Årsresultat 1)	424,6	408,6
Ordinært resultat pr. aksje (NOK) 2)	4,45	4,28

1) Det er i de beregnede proformatallene forutsatt en skatteprosent på null for både 2008 og 2007. Dette forutsetter at fremførbare underskudd og 'andre negative midlertidige forskjeller er utnyttet ved beregningen av betalbar skatt i alle land, og at netto endring i balanseført utsatt skatt/-skattefordel er null i perioden.
2) Beregnet med utgangspunkt i antall aksjer pr. 31. desember.

Proformatallene er ment å gi et sammenligningsgrunnlag basert på konsernets sammensetning ved utgangen av 2008. Det presiseres at proformatall er beheftet med større usikkerhet enn faktiske sammenligningstall, og vil ikke nødvendigvis reflektere de resultater som ville ha blitt realisert dersom kjøp og salg av virksomheter faktisk hadde vært foretatt på et tidligere tidspunkt.

Note 27 Minoritetsinteresser

(Beløp i MNOK)	2009	2008	2007
Balanse ved årets begynnelse	3,5	-	-
Tilganger	-	1,9	-
Andel av årets overskudd	0,2	1,6	-
Balanse ved årets slutt	3,7	3,5	-

Atea ASA kjøpte 78,35% av aksjene i Sonex Group Holding UAB med virkning fra 21. januar 2008. Konsernet eier 90,1% av finansierings-selskapene i Norge, Sverige, Danmark og Finland. Atea ASA kjøpte ytterligere 0,4% av aksjene i Sonex Group Holding UAB i 2009.

Regnskap og noter Atea åreskjport 2009

Resultatregnskap Atea ASA

(Beløp i MNOK)	Note	2009	2008	2007
Driftsinntekter	1	-	-	3,7
Personalkostnader	10	27,0	17,0	16,7
Andre driftskostnader		-6,2	-6,9	7,3
Driftsresultat		-20,8	-10,0	-20,2
Finansinntekter		277,9	784,7	396,8
Finanskostnader		498,7	252,3	76,3
Netto finansposter	11	-220,8	532,4	320,5
Resultat før skattekostnad for videreført virksomhet		-241,6	522,4	300,2
Skattekostnad videreført virksomhet	8	39,0	-35,1	-31,1
Årsresultat 1)		-280,6	557,5	331,3
Fortjeneste per aksje 2)
(Beløp i NOK)
- fortjeneste per aksje		-2,94	5,84	3,49
- utvannet fortjeneste per aksje		-2,93	5,82	3,44

1) Årsresultatet er lik totalresultatet da selskapet ikke har inntekter og kostnader som ikke inngår i årsresultatet.
2) Både tidsveid antall ordinære aksjer og tidsveid antall utvannede aksjer er det samme som for konsernet (se note 22).

Balanse

(Beløp i MNOK)	Note	2009	2008
EIENDELER
Utsatt skattefordel	8	27,2	66,2
Rentebærende langsiktige fordringer	6	1 830,7	2 128,2
Investeringer i datterselskaper	2	1 425,2	1 415,9
Anleggsmidler		3 283,1	3 610,3
Andre fordringer	3	158,1	288,4
Kontanter og kontantekvivalenter	4	27,2	563,8
Omløpsmidler		185,3	852,1
Sum eiendeler		3 468,4	4 462,4
EGENKAPITAL OG GJELD
Aksjekapital og overkurs	14	1 524,4	1 515,5
Fond	14	46,7	38,4
Opptjent egenkapital		739,5	1 095,9
Egenkapital		2 310,6	2 649,9
Rentebærende langsiktig gjeld	6	466,5	450,4
Pensionsforpliktelser	9	0,9	0,9
Langsiktig gjeld		467,5	451,2
Leverandørgjeld	5	3,2	2,1
Rentebærende kortsiktig gjeld	6	225,8	385,5
Annen kortsiktig gjeld	5	461,2	973,8
Kortsiktig gjeld		690,3	1 361,3
Sum gjeld		1 157,7	1 812,5
Sum egenkapital og gjeld		3 468,4	4 462,4

Oslo, 17. mars 2010

Regnskap og noter
Atea årsrapport 2009

Endringer i egenkapital

(Beløp i MNOK)	Aksjekapital 1)	Overkurs-fond	Fond for ansattes opsjons-ordninger	Fond for valuta-endringer	Opptjent egenkapital	Sum egenkapital
Egenkapital 1. januar 2007	945,0	589,4	23,4	-	282,8	1 840,6
Årsresultat	-	-	-	-	331,3	331,3
Endring egne aksjer	-10,0	-	-	-	-32,9	-42,9
Ansattes aksjeopsjonsordninger, ytelser fra ansatte	-	-	4,8	-	-	4,8
Emisjoner	10,3	8,7	-	-	-	19,0
Egenkapital 31. desember 2007	945,3	598,1	28,2	-	581,2	2 152,8
Egenkapital 1. januar 2008	945,3	598,1	28,2	-	581,2	2 152,8
Årsresultat	-	-	-	-	557,5	557,5
Endring egne aksjer	-27,9	-	-	-	-42,8	-70,7
Ansattes aksjeopsjonsordninger, ytelser fra ansatte	-	-	10,2	-	-	10,2
Egenkapital 31. desember 2008	917,4	598,1	38,4	-	1 095,9	2 649,8
Egenkapital 1. januar 2009	917,4	598,1	38,4	-	1 095,9	2 649,8
Utbytte	-	-	-	-	-91,7	-91,7
Årsresultat	-	-	-	-	-280,6	-280,6
Endring egne aksjer	8,9	-	-	-	15,9	24,8
Ansattes aksjeopsjonsordninger, ytelser fra ansatte	-	-	8,3	-	-	8,3
Egenkapital 31. desember 2009	926,3	598,1	46,7	-	739,5	2 310,6

1) Se også note 14.

Kontantstrømoppstilling

(Beløp i MNOK)	Note	2009	2008	2007
Resultat før skattekostnad		-241,6	522,4	300,2
Konserninterne renteberegninger uten kontantstrømseffekt		-100,3	-172,3	-
Valutaeffekter uten kontantstrømseffekt		297,6	-402,3	-
Opsjoner		3,3	1,3	-3,0
Fakturering av management gebyr uten kontantstrømseffekt		-15,0	-15,1	-
Gevinst/tap ved salg av datterselskaper/virksomhet		-	-	-296,2
Endring i leverandørgjeld		1,1	-2,0	-0,3
Endring i andre tidsavgrensningsposter		282,3	-84,0	56,2
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktivitet		227,4	-152,0	56,9
Kjøp og kapitalisering av datterselskap		-3,9	-132,8	-
Salg av datterselskap		-	-	1 595,7
Utbetaling ved lån til datterselskaper		10,0	-	-1 595,7
Netto kontantstrøm fra investeringsaktivitet		6,1	-132,8	-
Tilbakekjøp/salg av egne aksjer	14	17,8	-70,6	-42,9
Innbetalinger fra emisjoner	14	-	-	19,0
Utbetaling av dividende		-91,7	-	-
Inn-/utbetalinger av lån		-696,2	493,2	50,0
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktivitet		-770,1	422,6	26,1
Netto årets endring i kontantbeholdninger		-536,6	137,8	83,0
Kontanter og kontantekvivalenter ved årets begynnelse	4	563,8	426,0	343,0
Kontanter og kontantekvivalenter ved årets slutt	4	27,2	563,8	426,0

Regnskap og noter
Ales årsrapport 2008

Note 1 Generell informasjon, regnskapsprinsipper og spesielle poster

Om Atea ASA

Dette er selskapsregnskapet for Atea ASA som er holdingselskapet for konsernet og inkluderer konsernets øverste ledelse med tilhørende stabsfunksjoner (9 ansatte).

Se også note 1 i konsernets årsregnskap.

Driftsinntekter

Holdingselskapets driftskostnader (konsernkost), med unntak av kostnader vurdert å gjelde eierkostnader, er allokert til rapporteringssegmentene (datterselskapene i alle landene).

Regnskapsprinsipper

De regnskapsprinsipper som er beskrevet for konsernet er konsistent benyttet for morselskapet. Kritiske regnskapsmessige estimater og vurderinger ved bruk av konsernets regnskapsprinsipper gjelder hovedsakelig verdivurdering av eiendeler (aksjer i datterselskaper med en bokført verdi på MNOK 1 425 og langsiktige fordringer på datterselskaper med MNOK 1 831 pr. 31. desember 2009). Se også note 4 i konsernets årsregnskap.

Regnskapet er avlagt i henhold til International Financial Reporting Standards (IFRS), som fastsatt av EU.

Som et resultat av avrundingsdifferanser, stemmer ikke alltid tall og prosenter med totalsummen.

Note 2 Aksjer i datterselskaper

Regnskapsåret 2009

(Beløp i MNOK)	Hovedkontor	Eier- og stemme-andel (%)	Egenkapital pr. 31.12	Bokført verdi	Hovedaktivitet
Atea AS (Norge)	Oslo, Norge	100	826,0	401,6	IT-infrastruktur
Atea Holding AB (Sverige)	Stockholm, Sverige	100	263,8	296,2	IT-infrastruktur
Atea Holding A/S (Danmark)	København, Danmark	100	378,8	518,8	IT-infrastruktur
Atea Holding Oy (Finland)	Helsinki, Finland	100	5,7	57,2	IT-infrastruktur
UAB Atea Baltic	Vilnius, Litauen	78,75	130,7	142,6	IT-infrastruktur
Øvrige sovende selskaper		100	16,5	8,8
Sum aksjer i datterselskaper				1 425,2

Regnskapsåret 2008

(Beløp i MNOK)	Hovedkontor	Eier- og stemme-andel (%)	Egenkapital pr. 31.12	Bokført verdi	Hovedaktivitet
Atea AS (Atea AS)	Oslo, Norge	100	560,7	400,1	IT-infrastruktur
Atea Holding AB (Sverige)	Stockholm, Sverige	100	302,5	294,6	IT-infrastruktur
Atea Holding A/S (Danmark)	København, Danmark	100	536,8	516,7	IT-infrastruktur
Atea Holding Oy (Finland)	Helsinki, Finland	100	19,2	56,7	IT-infrastruktur
UAB Atea Baltic	Vilnius, Litauen	78,35	506,1	138,9	IT-infrastruktur
Øvrige sovende selskaper		100	15,9	8,8
Sum aksjer i datterselskaper				1 415,9

Note 3 Andre fordringer

(Beløp i MNOK)	2009	2008
Forskuddsbetalte kostnader	1,0	0,7
Fordringer på datterselskaper	149,0	287,7
Andre kortsiktige fordringer	8,2	0,1
Sum andre kortsiktige fordringer	158,1	288,5

Regnskap og noter
Atea årsrapport 2009

Forfallsanalyse fordringer på datterselskaper 2009

	< 30 dager	31-90 dager	>91 dager
Norge	3,7
Sverige	36,3
Danmark	71,1
Finland	15,1
Baltikum	22,7
Sum	149,0
Forfallsanalyse fordringer på datterselskaper 2008
	< 30 dager	31-90 dager	>91 dager
Norge	3,7
Sverige	64,7
Danmark	154,9
Finland	26,4
Baltikum	38,0
Sum	287,7

Note 4 Likviditetsreserve

(Beløp i MNOK)	2009	2008
Likvide midler
Kontanter og bankinnskudd 1)	27,2	563,8
- herav bundne midler	-	-
Frie likvide midler	27,2	563,8
Kortsiktig kassekreditt	132,0	-
Likviditetsreserve	159,2	563,8
Lånefasiliteter (se note 7)
Kortsiktig kassekreditt	132,0	-
- hvorav benyttet	-	-
Kortsiktig lånefasilitet	225,8	385,5
- hvorav benyttet	225,8	385,5

1) Datterselskapenes innskudd i morselskapets konsernkontosystem med netto MNOK 454,8 per 31. desember 2009 (MNOK 970,0 i 2008) er medtatt som likvide midler i Atea ASA og kortsiktig mellomværende mot datterselskapene (se note 5)

Note 5 Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld

(Beløp i MNOK)	2009	2008
Leverandørgjeld til datterselskaper	3,1	1,8
Annen leverandørgjeld	0,1	0,4
Sum leverandørgjeld	3,2	2,2
Offentlige trekk og avgifter	0,5	0,3
Kortsiktig gjeld til datterselskaper	454,8	970,0
Påløpte kostnader og annen kortsiktig gjeld	5,9	3,5
Sum annen kortsiktig gjeld	461,2	973,8
Sum leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld	464,4	976,0
Forfallsanalyse leverandørgjeld	2009	2008
---	---	---
Forfall < 30 dager	0,1	2,2
Forfall 31-90 dager	-	-
Forfall > 91 dager	-	-
Totalt MNOK	0,1	2,2

Regnskap og noter
Atea årsrapport 2009

Note 6 Lån

(Beløp i MNOK)	2009	2008
Langsiktige fordringer 1)
Langsiktig fordring på datterselskaper	1 830,7	2 128,2
Sum fordringer	1 830,7	2 128,2
Langsiktige lån 2)
Langsiktig gjeld til datterselskaper	466,5	450,4
Kortsiktige lån 3)
Kortsiktig lånefasilitet	225,8	385,5
Sum lån	692,4	835,8

1) Langsiktig fordring mot datterselskaper forrentes med 12 måneders interbankrente pluss en selskapspesifikk margin beregnet på bakgrunn av datterselskapenes respektive kredittverdighet. Rentene beregnes og forfaller til betaling årlig, etterskuddsvis. Hovedstolen forfaller ikke til betaling i overskuelig framtid.
2) Langsiktig gjeld mot datterselskaper forrentes med 3 måneders interbank rente pluss en margin som tilsvarer marginen på konsernets eksterne gjeld. Rentene beregnes og legges til hovedstolen årlig, etterskuddsvis. Hovedstolen forfaller ikke til betaling i overskuelig framtid.
3) Betingelser for selskapets rullerende lånefasilitet er beskrevet i note 11 og 14 i konsernets årsregnskap.

Forfallsanalyse lån 2009 - MNOK	Mindre enn		3 måneder		Sum
	1 måned	1-3 måneder	til 1 år	1-5 år
Kortsiktig lånefasilitet	-	-	234,2	-	234,2
Langsiktig gjeld til datterselskaper 1)	-	-	-	559,7	559,7
Total gjeld	-	-	234,2	559,7	793,9

1) Inkluderer renter over en periode på fem år. Tilbakebetaling er ikke avtalt, men fem år vurderes som en sannsynlig tidshorisont

Forfallsanalyse lån 2008 - MNOK	Mindre enn		3 måneder		Sum
	1 måned	1-3 måneder	til 1 år	1-5 år
Kortsiktig lånefasilitet	-	-	405,4	-	405,4
Langsiktig gjeld til datterselskaper 1)	-	-	-	579,7	579,7
Total gjeld	-	-	405,4	579,7	985,2

1) Inkluderer renter over en periode på fem år. Tilbakebetaling er ikke avtalt, men fem år vurderes som en sannsynlig tidshorisont

Note 7 Kategorisering av finansielle instrumenter

2009 - MNOK	Lån og fordringer	Amortisert kost	Virkelig verdi 1)
Finansielle eiendeler
Rentebærende langsiktige fordringer	1 830,7		1 830,7
Andre fordringer 2)	157,1		157,1
Kontanter og kontantekvivalenter	27,2		27,2
Finansiell gjeld
Rentebærende langsiktig gjeld		466,5	466,5
Leverandør gjeld		3,2	3,2
Rentebærende kortsiktig gjeld		225,8	225,8
Annen kortsiktig gjeld 3)		461,2	461,2

1) Bokført beløp gir rimelig uttrykk for virkelig verdi
2) Fratrukket forskuddsbetalte utgifter

Regnskap og noter
Riss årsrapport 2009

2008 - MNOK
Lån og fordringer
Amortisert kost
Virkelig verdi 1)

Finansielle eiendeler
Rentebærende langsiktige fordringer
2 128,2
2 128,2
Andre fordringer 2)
287,8
287,8
Kontanter og kontantekvivalenter
563,8
563,8

Finansiell gjeld
Rentebærende langsiktig gjeld
450,4
450,4
Leverandør gjeld
2,1
2,1
Rentebærende kortsiktig gjeld
385,5
385,5
Annen kortsiktig gjeld 3)
973,8
973,8
1) Bokført beløp gir rimelig uttrykk for virkelig verdi
2) Fratrukket forskuddsbetalte utgifter

Note 8 Skatt

Beregning av skattekostnaden
(Beløp i MNOK)
2009
2008
2007

Resultat før skattekostnad
-241,6
522,4
300,2
Skattekostnad beregnet med 28 % skattesats i Norge
-67,7
146,3
84,1
Skatteeffekten av:
- permanente forskjeller
0,7
2,8
-90,9
- endring ikke balanseført utsatt skattefordel
106,0
-184,2
-24,3
Sum skattekostnad
39,0
-35,1
-31,1

Atea ASA har ikke noen betalbar skatt da selskapet har skattemessig fremførbart underskudd.

Utsatt skatt og utsatt skattefordel
(Beløp i MNOK)
2009
2008
2007

Utsatt skattefordel
Varige driftsmidler
0,1
0,1
0,1
Regnskapsmessige avsetninger og periodiseringer
0,6
0,6
0,8
Pensjoner
0,3
0,2
0,2
Gevinst og tapskonto
8,3
10,4
13,0
Fremførbare underskudd 1)
415,4
346,3
516,7
Sum utsatt skattefordel
424,7
357,7
530,9
Ikke balanseført utsatt skattefordel
397,5
291,5
499,8
Balanseført utsatt skattefordel 2)
27,2
66,2
31,1

1) Der er ingen tidsbegrensning på anvendelse av skattemessig fremførbart underskudd.
2) Atea ASA har betydelige skattemessige fremførbare underskudd. Utsatt skattefordel er balanseført i regnskapet ved utgangen av 2009 etter en forsiktig vurdering av forventet skattepliktig overskudd i kommende år. Selskapet forventes å få skattepliktige overskudd på grunn av renteinntekter på utlån til datterselskapene, som overstiger selskapets kostnader for øvrig.

Regnskap og noter
Atea årsrapport 2009

Note 9 Pensionsforpliktelser

Enkelte av selskapets ansatte omfattes av pensjonsordninger som gir rett til definerte fremtidige pensjonsytelser. Pensjonsytelsene er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsene fra folketrygden. Pensjonsavtalen er finansiert gjennom en kollektiv forsikringsordning i et livselskap. Selskapets forpliktelse omfatter 2 ansatte pr. 31. desember 2009. Pensionsforpliktelsen er basert på følgende økonomiske forutsetninger:

	2009 1)	2008
Diskonteringsrente	4,4%	3,8 %
Forventet avkastning på pensjonsmidler	5,6%	5,8 %
Årlig forventet lønnsvekst	3,0%	3,0 %
Regulering av grunnbeløp	4,0%	3,8 %
Stigning i løpende pensjon	1,3%	1,5 %

1) Konsernets valg av pensjonsforutsetninger avviker i forhold til Norsk RegnskapsStiftelses Veiledning om pensjonsforutsetninger NRS (V) når det gjelder lønnsvekst. Lønnsveksten er en faktor som vil variere mellom ulike selskaper, bransjer etc. Atea opererer i en bransje med betydelig press på marginene og fokus på kostnadsreduksjoner. Det er vurdert å ikke være rom for en generell lønnsvekst som antydet i Veiledningen. Effektivisering av salgs- og leveranseprosesser åpner også for kostnadsreduksjoner ved endring i sammensetningen av ansatte og kompetanseprofiler.

Netto pensjonskostnad fremkommer på følgende måte:

(Beløp i MNOK)	2009	2008
Nåverdi av periodens pensjonsopptjening	0,1	0,2
Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen	0,0	0,0
Avkastning på pensjonsmidlene	0,0	0,0
Innbetalt til innskuddsordningen	0,0	0,0
Arbeidsgiveravgift	-	0,0
Resultatført virkning av planendring/estimatavvik	-0,1	-0,1
Pensjonskostnad	0,0	0,1

Faktisk pensjonsforpliktelse og balanseført netto pensjonsforpliktelse avstemmes på følgende måte:

(Beløp i MNOK)	2009	2008
Brutto pensjonsforpliktelse	0,6	0,7
Pensjonsmidler til markedsverdi 1)	0,6	0,5
Netto pensjonsforpliktelse til markedsverdi	0,1	0,2
Ikke resultatført virkning av estimatavvik	0,9	0,7
Arbeidsgiveravgift	0,0	0,0
Balanseført pensjonsforpliktelse	1,0	0,9

1) Pensjonsmidler til markedsverdi er ikke fordelt på hovedkategorier/aktivaklasser. Dette skyldes at konsernets pensjonsordninger er fullt forsikret (100% dekket ordning) i Storebrand Kapitalforsikring.

Bevegelse i den balanseførte forpliktelsen:

(Beløp i MNOK)	2009	2008
Begynnelsen av året	0,9	0,8
Total kostnad - se over	0,1	0,1
Innbetalt premie	-	0,0
Slutten av året	1,0	0,9

I 2007 gikk selskapet over til innskuddsordning for 4 av sine ansatte. For beskrivelse av innskuddordningen se note 17 i konsernregnskapet. Kostnadsført innskudd i 2009 utgjorde NOK 49.692.

Regnskap og noter
Risa årsrapport 2009

Note 10 Personalkostnader

(Beløp i MNOK)	2009	2008	2007
Lønn og honorar	18,4	13,6	13,5
Arbeidsgiveravgift	1,0	0,9	1,5
Opsjonsordninger for ledelse og ansatte	3,3	1,3	1,0
Pensjonskostnad (se note 9)	0,1	0,1	0,1
Andre personalkostnader	4,2	1,2	0,6
Sum lønn og godtgjørelse	27,0	17,2	16,7
Antall ansatte	9	10	9

Lønn og godtgjørelse til konsernsjef, konserndirektør økonomi/finans, styrehonorarer og ansattes opsjonsordninger er beskrevet i note 19 i konsernets årsregnskap. Lån til ansatte, som er beskrevet i samme note, gjelder i sin helhet Atea ASA.

Deloitte er revisor for Atea ASA. Tabellen nedenfor viser totale utgiftsførte honorarer for revisjon og øvrige tjenester til Deloitte i 2009. Alle beløp er uten mva.

(Beløp i 1 000 NOK)	Revisjonshonorar	Attestasjons-tjenester	Skattemessige tjenester	Andre tjenester utenfor revisjon	Sum
Deloitte	917	0	16	199	1 132

Note 11 Netto finansposter

(Beløp i MNOK)	2009	2008	2007
Gevinst på salg av aksjer i datter 1)	-	-	296,2
Renteinntekter fra datterselskap	116,5	205,1	85,6
Andre renteinntekter 2)	11,8	10,0	15,0
Valutaeffekter 3)	149,7	569,6	-
Sum finansinntekter	277,9	784,7	396,8
Rentekostnader til datterselskap	16,2	32,9	31,1
Rentekostnader på andre lån 2)	34,7	49,8	30,8
Valutaeffekter 3)	447,3	167,0	11,8
Øvrige finanskostnader	0,5	2,6	2,6
Sum finanskostnader	498,7	252,3	76,3
Netto finansposter	-220,8	532,4	320,5

1) Konserninternt salg av Ementor Sverige til Atea Holding AB. Gevinsten utgjør differansen mellom bokført verdi av aksjene og salgsprisen.
2) Utbetalte renter i 2009 utgjør MNOK 34,7 (MNOK 49,8 i 2008 og MNOK 30,8 i 2007). Innbetalte renter i 2009 utgjør MNOK 11,8 (MNOK 10,0 i 2008 og MNOK 15,0 i 2007).
3) Urealiserte valutaeffekter knyttet til selskapets langsiktige lån mot datterselskaper utgjør i 2009 MNOK -297,6 (MNOK 326,7 i 2008 og MNOK -10,6 i 2007). Netto urealiserte valutaeffekter i lånene løpetid er MNOK 18,5.

Note 12 Forpliktelser

(Beløp i MNOK)	2009	2008
Garantier for datterselskaper	1 205,0	1 375,0
Andre garantiforpliktelser	1,0	1,0
Sum garantier	1 206,0	1 376,0

Det vurderes som usannsynlig (det vil si < 10 %) at Atea ASA vil bli belastet noen kostnad som følge av garantiforpliktelsene selskapet har påtatt seg på vegne av datterselskapene.

Regnskap og noter Atea årsrapport 2009

Note 13 Sensitivitetsanalyse

Sensitivitetsanalyse 2009 - MNOK		Renterisiko				Valutarisiko
	Påvirket beløp	+ 200 bp 1)		- 200 bp 1)		+ 10 %		- 10 %
		Resultat-effekt	Øvrig effekt på egenkapital	Resultat-effekt	Øvrig effekt på egenkapital	Resultat-effekt	Øvrig effekt på egenkapital	Resultat-effekt
Finansielle eiendeler
-NOK	-306,8	-6,1	-	6,1	-	-	-	-
-SEK	604,6	12,1	-	-12,1	-	60,5	-	-60,5
-DKK	1 012,2	20,2	-	-20,2	-	101,2	-	-101,2
-EUR	226,3	4,5	-	-4,5	-	22,6	-	-22,6
-USD	0,7	0,0	-	-0,0	-	0,1	-	-0,1
Effekt på finanzielle eiendeler før skatt		30,7	-	-30,7	-	184,4	-	-184,4
Skatteavgift (28 %)		-8,6	-	8,6	-	-51,6	-	51,6
Effekt på finanzielle eiendeler etter skatt		22,1	-	-22,1	-	132,7	-	-132,7
Finansielle gjeldsposter
-NOK	692,4	-13,8	-	13,8	-	-	-	-
Effekt på finanzielle gjeldsposter før skatt		-13,8	-	13,8	-	-	-	-
Skatteavgift (28 %)		3,9	-	-3,9	-	-	-	-
Effekt på finanzielle gjeldsposter etter skatt		-10,0	-	10,0	-	-	-	-
Total økning/minskning		12,2	-	-12,2	-	132,7	-	-132,7

1) Basispunkter

Sensitivitetsanalyse 2008 - MNOK		Renterisiko				Valutarisiko
	Påvirket beløp	+ 200 bp 1)		- 200 bp 1)		+ 10 %		- 10 %
		Resultat-effekt	Øvrig effekt på egenkapital	Resultat-effekt	Øvrig effekt på egenkapital	Resultat-effekt	Øvrig effekt på egenkapital	Resultat-effekt
Finansielle eiendeler
-NOK	-147,6	-3,0	-	3,0	-	-	-	-
-SEK	676,4	13,5	-	-13,5	-	67,6	-	-67,6
-DKK	1 197,8	24,0	-	-24,0	-	119,8	-	-119,8
-EUR	268,7	5,4	-	-5,4	-	26,9	-	-26,9
-USD	-0,7	-0,0	-	0,0	-	-0,1	-	0,1
Effekt på finanzielle eiendeler før skatt		39,9	-	-39,9	-	214,2	-	-214,2
Skatteavgift (28 %)		-11,2	-	11,2	-	-60,0	-	60,0
Effekt på finanzielle eiendeler etter skatt		28,7	-	-28,7	-	154,2	-	-154,2
Finansielle gjeldsposter
-NOK	835,8	-16,7	-	16,7	-	-	-	-
Effekt på finanzielle gjeldsposter før skatt		-16,7	-	16,7	-	-	-	-
Skatteavgift (28 %)		4,7	-	-4,7	-	-	-	-
Effekt på finanzielle gjeldsposter etter skatt		-12,0	-	12,0	-	-	-	-
Total økning/minskning		16,7	-	-16,7	-	154,2	-	-154,2

1) Basispunkter

REGION

Regnskap og noter

Risa årsrapport 2009

Note 14 Aksjekapital, overkurs og innskutt annen egenkapital

(Beløp i MNOK)	Antall aksjer		Aksjekapital		Overkurs	Sum aksjekapital og overkurs	Fond for ansattes opsjons-ordninger
	Utstedt	Egne aksjer	Utstedt	Egne aksjer
Pr. 1. januar 2008	95,5	-1,0	955,3	-10,0	598,1	1 543,4	28,2
Ansattes aksjeopsjonsordninger, ytelser fra ansatte	-		-		-	-	10,2
Endring egne aksjer		-2,8		-27,9	-	-27,9	-
Pr. 31. desember 2008	95,5	-3,8	955,3	-37,9	598,1	1 515,5	38,4
Pr. 1. januar 2009	95,5	-3,8	955,3	-37,9	598,1	1 515,5	38,4
Ansattes aksjeopsjonsordninger, ytelser fra ansatte	-		-		-	-	8,3
Endring egne aksjer		0,9		8,9	-	8,9	-
Pr. 31. desember 2009	95,5	-2,9	955,3	-29,0	598,1	1 524,4	46,7

Totalt utstedte ordinære aksjer i Atea ASA pr. 31. desember 2009 var 95.527.022 aksjer med pålydende verdi på NOK 10 pr. aksje (95.527.022 aksjer i 2008 og 95.527.022 aksjer i 2007).

Egne aksjer

Aksjeopsjoner

Aksjeopsjoner er tildelt ledelse og utvalgte ansatte. Hver opsjon gir rett til å tegne en aksje i Atea ASA. Virkelig verdi av opsjonene beregnes på tildelingstidspunktet og kostnadsføres over opptjeningsperioden. Det er kostnadsført MNOK 2,5 i resultatregnskapet i 2009 vedrørende aksjeopsjonsprogrammene (MNOK 2,0 i 2008 og MNOK -1,3 i 2007). I tillegg er det resultatført MNOK 0,9 i arbeidsgiveravgift i 2009 (MNOK -0,7 i 2008 og MNOK 2,3 i 2007).

Erklæring fra styret og konsernsjef

Vi erklærer etter beste overbevisning at;

konsernregnskapet for 2009 er utarbeidet i samsvar med IFRS som fastsatt av EU, med krav til tilleggsopplysninger som følger av regnskapsloven, samt at
årsregnskapet for morselskapet for 2009 er avlagt i samsvar med IFRS som fastsatt av EU, med krav til tilleggsopplysninger som følger av regnskapsloven, og at
regnskapsopplysningene gir et rettvisende bilde av selskapets og konsernets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet, samt at
årsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til selskapet og konsernet, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer virksomhetene står overfor.

Oslo, 17. mars 2010

Regnskap og noter Atea årsrapport 2009

Deloitte.

Deloitte AS
Karenslyst allé 20
Postboks 347 Skøyen
0213 Oslo
Tel: 23 27 90 00
Fax: 23 27 90 01
www.deloitte.no
org.nr: 980 211 282

Til generalforsamlingen i Atea ASA

REVISJONSBERETNING FOR 2009

Vi har revidert årsregnskapet for Atea ASA for regnskapsåret 2009, som viser et underskudd på kr 280,6 millioner for morselskapet og et totalresultat på kr 13,3 millioner for konsernet. Vi har også revidert opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet, forutsetningen om fortsatt drift og forslaget til dekning av underskuddet. Årsregnskapet består av selskapsregnskap og konsernregnskap. Selskapsregnskapet består av resultatregnskap, balanse, kontantstrømoppstilling, oppstilling over endringer i egenkapitalen og noteopplysninger. Konsernregnskapet består av resultatregnskap og oppstilling av totalresultat for perioden, balanse, kontantstrømoppstilling, oppstilling over endringer i egenkapitalen og noteopplysninger. International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU er anvendt ved utarbeidelse av regnskapet. Årsregnskapet og årsberetningen er avgitt av selskapets styre og daglig leder. Vår oppgave er å uttale oss om årsregnskapet og øvrige forhold i henhold til revisorlovens krav.

Vi har utført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder revisjonsstandarder vedtatt av Den norske Revisorforening. Revisjonsstandardene krever at vi planlegger og utfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. Revisjon omfatter kontroll av utvalgte deler av materialet som underbygger informasjonen i årsregnskapet, vurdering av de benyttede regnskapsprinsipper og vesentlige regnskapsestimater, samt vurdering av innholdet i og presentasjonen av årsregnskapet. I den grad det følger av god revisjonsskikk, omfatter revisjon også en gjennomgåelse av selskapets formuesforvaltning og regnskaps- og intern kontrollsystemer. Vi mener at vår revisjon gir et forsvarlig grunnlag for vår uttalelse.

Vi mener at

årsregnskapet er avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et rettvisende bilde av selskapets og konsernets økonomiske stilling 31. desember 2009 og av resultatet, kontantstrømmene og endringene i egenkapital i regnskapsåret i overensstemmelse med International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU
ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god bokføringskikk i Norge
opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet, forutsetningen om fortsatt drift og forslaget til dekning av underskuddet, er konsistente med årsregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter.

Oslo, 17. mars 2010
Deloitte AS

Kjetil Nevstad
statsautorisert revisor

Audit & Advisory, Tax & Legal, Consulting, Financial Advisory,

Member of
Deloitte Touche Tohmatsu

Medlemmer av Den Norske Revisorforening
org.nr: 980 211 282

Eierstyring og selskapsledelse

God eierstyring og selskapsledelse bidrar til verdiskaping samtidig som det bygger tillit eksternt og internt. God eierstyring og selskapsledelse forutsetter et effektivt og godt samarbeid mellom daglig ledelse og styret, respekt for selskapets øvrige interessenter og en åpen og ærlig kommunikasjon med omverdenen. Nedenfor beskrives Atea ASAs fundament for god eierstyring og selskapsledelse. Selskapet følger Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse utgitt 21. oktober 2009.

Virksomheten

Atea ASA har i henhold til vedtektenes § 2 følgende formålsparagraf: «Selskapets formål er salg av databehandlingstjenester, salg av datautstyr, systemer og hva dermed står i forbindelse, samt å delta i andre selskaper med økonomisk formål». Vedtektene er tilgjengelige på selskapets hjemmesider.

Likebehandling

Konsernets aksjer består av én aksjeklasse. Vedtektene inneholder ingen begrensninger i forhold til stemmerett. Alle aksjer har lik rett.

Kjøp av egne aksjer

På den ordinære generalforsamlingen 29. april 2009 fikk styret fullmakt til å kjøpe egne aksjer. Fullmakten er gitt iht. allmennaksjeloven § 9–4 og gir styret fullmakt til å la Atea ASA og/eller datterselskaper erverve aksjer i Atea ASA med pålydende verdi inntil MNOK 70 til kurser mellom NOK 10 og NOK 200. Styret står fritt med hensyn til ervervsmåter og salg av egne aksjer. Fullmakten er gyldig frem til avholdelse av ordinær generalforsamling i 2010, men bortfaller senest 30. juni 2010. Atea ASA har per dags dato en beholdning på 1 616 601 egne aksjer, tilsvarende 1,69 prosent av det samlede antall aksjer.

Fri omsettelighet

Aksjene er fritt omsettelige. Vedtektene har ingen omsetningsbegrensninger.

Selskapskapitalen

Konsernets egenkapital var ved utgangen av 2009 MNOK 2 813,0. Dette gir en egenkapitalandel på 39,3 prosent. Styret vurderer, i lys av selskapets strategi og risikoprofil, fortløpende selskapets soliditet og kapitalbehov.

Emisjonsfullmakter

Styret fikk på den ordinære generalforsamlingen 29. april 2009 fullmakt til å utvide aksjekapitalen med inntil MNOK 100 ved utstedelse av inntil 10 millioner aksjer pålydende NOK 10 pr. aksje. Fullmakten kan benyttes til styrking av selskapets egenkapital, oppkjøp av kompletterende virksomhet og tilknyttede forpliktelser, utstedelse av vederlagsaksjer i forbindelse med fusjon og i forbindelse med

inngåelse av samarbeid med industrielle eller strategiske samarbeidspartnere. Fullmakten var pr. 31. desember 2009 ikke benyttet. Fullmakten løper frem til den ordinære generalforsamlingen i 2010, men bortfaller senest 30. juni 2010.

Utbytte

Generalforsamlingen fastsetter det årlige utbytte basert på forslag fra styret. Selskapets utbyttepolitikk er, i perioder med overskudd slikviditet, å dele ut 10–40 prosent av årets overskudd i utbytte. Som et resultat av selskapets soliditet fremmer styret forslag om utdeling av NOK 1,25 pr. aksje i utbytte for regnskapsåret 2009.

Generalforsamling

Aksjonærene er gjennom generalforsamlingen sikret deltakelse i selskapets øverste organ.

Aksjonærer som representerer minimum 5 prosent av aksjene, kan etter allmennaksjeloven § 5–7 kreve at det avholdes ekstraordinær generalforsamling for å behandle et bestemt angitt emne.

Regnskap og noter
Atea årsrapport 2009

Ordinær generalforsamling blir avholdt innen 1. juni hvert år. Innkallingen sendes ut til samtlige aksjonærer med kjent adresse og legges ut på Atea ASAs hjemmeside senest 21 dager før datoen for den ordinære generalforsamlingen. Valgkomiteens innstilling legges også ut på hjemmesiden.

Påmeldingen skjer ved skriftlig tilbake-melding via brev, telefaks eller internett. Det legges vekt på at saksdokumentene er utførlige nok til at aksjeeierne kan ta stilling til de sakene som skal behandles, og at påmeldingsfristen settes så nært møtet som praktisk mulig. Aksjeeiere som ikke selv deltar, kan stemme ved bruk av fullmakt. Dagsorden fastsettes av styret, hvor hovedpunktene normalt er: Konsernsjefens redegjørelse, godkjennelse av årsregnskap og årsberetning, valg av medlemmer til styret og valgkomiteen, eventuelt nyvalg av revisor, samt fastsettelse av godtgjørelser til revisor og styret. På generalforsamlingen deltar, som et minimum, styrets leder, en representant fra valgkomiteen, revisor, konsernsjefen og finansdirektøren. Generalforsamlingen ledes av en uavhengig møteleder. I 2009 ble den ordinære generalforsamlingen avholdt 29. april, og 43,52 prosent av den samlede aksjekapital var representert.

Valgkomité

Valgkomiteen skal etter vedtektenes § 7 bestå av styrets leder og to medlemmer valgt av generalforsamlingen. De medlemmene som er valgt av generalforsamlingen har en funksjonstid på to år. Ny komité ble valgt på den ordinære generalforsamlingen i 2009 og består av:

Karl Martin Stang (leder av valgkomiteen)
Carl Espen Wollebekk
Ib Kunoe (styreleder)

Styret

Valg og sammensetning av styret

Generalforsamlingen velger de aksjonærvalgte representantene til styret. Valgkomiteen utarbeider en innstilling til aksjonærvalgte styremedlemmer i forkant av valget. Det legges vekt på at det samlede styret skal ha kompetanse innenfor styrearbeid og selskapets hovedvirksomhet, og at styret skal ha den nødvendige uavhengighet i forhold til selskapets daglige ledelse og selskapets hovedaksjeeiere. Vedtak om styrets sammensetting skjer ved simpelt flertall. Styret velger selv sin leder og nestleder, noe som avviker fra anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse som angir at styrets leder bør velges av generalforsamlingen. De aksjonærvalgte styremedlemmene i selskapet er: Ib Kunoe (styreleder), Cathrine Foss Stene, Kristine M. Madsen, Sven Madsen og Sigrun Hjelmquist. Ib Kunoe har tilknytning til Consolidated Holdings A/S og System Integration ApS, som begge er blant selskapets største aksjonærer. Sven Madsen er økonomidirektør i Consolidated Holdings A/S. De øvrige styremedlemmene er uavhengige både i forhold til selskapets større aksjeeiere og selskapets ledelse. Styremedlemmene er valgt for to år av gangen med mulighet for gjenvalg.

Styrets uavhengighet

Styret anser seg som selvstendig og uavhengig av konsernets administrative ledelse. Det blir lagt vekt på at det ikke skal foreligge interessekonflikter mellom eiere, styret, administrasjonen og selskapets øvrige interessenter.

Godtgjørelse til styremedlemmer

Generalforsamlingen fastsetter årlig styrets godtgjørelse. Godtgjørelsen skal reflektere styrets ansvar, kompetanse og tidsbruk og er ikke resultatavhengig. Full årlig godtgjørelse til styreleder er NOK 300 000, til hvert aksjonærvalgt styremedlem NOK 150 000 og til hvert styremedlem valgt av de ansatte NOK 100 000.

For detaljert redegjørelse om godtgjørelse til medlemmer av styret og deres aksjebeholdning i selskapet, se konsernregnskapet henholdsvis note 12 og 19.

Styrets arbeid

Styret har det overordnede ansvaret for forvaltningen av konsernet. Styret skal sørge for forsvarlig organisering av virksomheten, fastsette planer/strategier og budsjetter, holde seg orientert om selskapets økonomiske stilling og påse at virksomheten, regnskapene og formuesforvaltningen er gjenstand for betryggende kontroll. Styrets funksjon er først og fremst å ivareta alle aksjonærenes interesser, men styret har også et ansvar for selskapets øvrige interessenter.

Retningslinjer for styrets arbeid er nedfelt i en egen styreinstruks. Styreinstruksen inneholder blant annet bestemmelser om innkalling til styremøte, styrets saksbehandling, foring av protokoll, arbeidsfordelingen mellom styret og konsernsjef, styrets plikter og myndighet, krav til habilitet, krav til konfidensialitet og håndtering av innsideinformasjon.

Internkontroll

Det er, for å påse at selskapets virksomhet utøves innenfor gjeldende lovgivning og de rammer styret har besluttet, vedtatt retningslinjer som skal sikre god intern kontroll. Retningslinjene omfatter rutiner for finansiell og økonomisk rapportering, kommunikasjon og informasjonshåndtering, autorisasjoner, risikohåndtering og etikk.

Selskapet har i 2009 forberedt et eget revisjonsutvalg som skal tre i kraft fra 2010. Revisjonsutvalget består foreløpig av Sven Madsen og advokat Kristine Madsen. Revisjonsutvalgets oppgaver er blant annet; (i) forberede styrets kvalitetssikring av den finansielle rapporteringen, (ii) overvåke selskapets interne kontroll og selskapets risikovurderingssystemer, (iii) ha løpende kontakt med selskapets revisor vedr. revisjon av årsregnskapet og konsernregnskapet, (iv) gjennomgå med revisor og overvåke revisors uavhengighet, herunder andre tjenester enn revisjon som er levert fra revisor og (v) fremme innstilling til styret ved valg av revisor.

Møteinnkalling og møtebehandling

Styret fastsetter hvert år faste styremøter. Normalt avholdes det 6 til 8 møter pr. år. I tillegg blir det innkalt til ekstra møter etter behov. I 2009 ble det avholdt 7 møter.

Styrets medlemmer mottar regelmessig informasjon om selskapets operasjonelle og finansielle utvikling, herunder månedlige driftsrapporter. Selskapets forretningsplan, strategi og risiko er gjenstand for gjennomgang og vurdering av styret. Styrets medlemmer har fri tilgang til å konsultere selskapets ledelse dersom de føler behov for det. Styrets forhandlinger og protokoller er konfidensielle, med mindre styret bestemmer noe annet, eller det er åpenbart at det ikke er behov for slik behandling. På styremøtene deltar foruten styremedlemmene selv; konsernsjef, finansdirektør og styrets sekretær. Øvrige deltakere blir innkalt etter behov. Alle saker av vesentlig betydning skal legges frem for styret. Dette gjelder blant annet godkjenning av års- og kvartalsregnskaper, strategi og strategiske planer, kjøp og salg av virksomhet og investeringer.

Bruk av styrekomiteer

Konsernet skal etter vedtektene ha en valgkomité. Styret har vurdert om det skal opprettes ytterligere styrekomiteer. Styrets vurdering er at man i tillegg til revisjonsutvalget har et kompensasjonsutvalg fra 2010, som består av Ib Kunoe (styreleder), Sven Madsen (styremedlem), samt Karl Martin Stang og Carl Espen Wollebekk, begge fra valgkomiteen.

Innsidehandel

Styret har vedtatt en instruks for Atea ASAs ansatte og primærinsidere, som regulerer handel med finansielle instrumenter og som inneholder bestemmelser om blant annet handleforbud, undersøkelses- og meldeplikt, rådgivningsforbud, taushetsplikt m.v.

Styrets egenevaluering

Styret gjennomfører hvert år en evaluering av hvordan styremedlemmene fungerer individuelt og som gruppe.

Godtgjørelse til konsernsjefen og ledende ansatte

Konsernsjefens betingelser fastsettes av styret. Styrets holdning er at konsernsjefens betingelser skal være konkurransedyktige. Konsernsjefens godtgjørelse fremgår av note 19 til

Regnskap og noter
Atea årsrapport 2009

konsernregnskapet. Styret har fastsatt retningslinjer for avlønning av selskapets ledende ansatte, og vil fremlegge en egen redegjørelse for generalforsamlingens godkjennelse.

Informasjon og kommunikasjon

Årsregnskap og årsberetning – periodisk rapportering

Konsernet legger normalt frem et foreløpig årsregnskap i begynnelsen av februar. Fullstendig regnskap, årsberetning og årsrapport gjøres tilgjengelig for aksjonærer og øvrige interessenter ved utlegging på selskapets internetside senest 21 dager før ordinær generalforsamling. De av selskapets aksjonærer som ønsker å få tilsendt årsregnskapet får dette ved henvendelse. Utover dette rapporteres regnskapstall kvartalsvis.

Annen markedsinformasjon

Det arrangeres åpne investorpresentasjoner i forbindelse med fremleggelsen av konsernets års- og kvartalsresultater. Her gjennomgår konsernsjefen resultater og kommenterer utviklingen i hvert enkelt land, markedet og fremtidsutsikter. På disse presentasjonene deltar også konsernets finansdirektør.

Investorrelatert informasjon og presentasjonene i forbindelse med års- og kvartalsresultater er tilgjengelig på konsernets nettsider på www.atea.com/IR. Utover dette holdes det løpende dialog og presentasjoner for analytikere og investorer.

Selskapets finanskalender med oversikt over datoer for publisering av årsrapport, delårsrapporter m.v. er lagt ut på selskapets internetsider (www.atea.com/fr). Selskapets presentasjoner, som også publiseres online på internett via webcast, er tilgjengelig på selskapets nettsider (www.atea.com/webcast).

Konsernet anser det som viktig å informere eiere og investorer om konsernets utvikling og økonomiske og finansielle status. Det legges vekt på at lik informasjon gjøres tilgjengelig samtidig for markedet og andre interessenter. Varsomhetsprinsippet i forhold til forfordeling av informasjon legges derfor til grunn ved samtaler med analytikere og investorer.

Selskapsovertakelse

Styret har ikke, slik anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse angir, utarbeidet hovedprinsipper for hvordan styret vil opptre ved eventuelle overtakelsestilbud. Selskapet har imidlertid ingen forsvarsmekanismer mot aksjeoppkjøp i sine vedtekter og har heller ikke iverksatt andre tiltak, som begrenser muligheten for å kjøpe aksjer i selskapet.

Revisor

Revisors forhold til styret

Revisor deltar i styremøtet, hvor årsregnskapet behandles. Styret blir i den forbindelse orientert om årsregnskapet og saker som opptar revisor spesielt. Revisor har dessuten kontakt med Revisjonsutvalget i henhold til det som er angitt ovenfor om dette utvalgets oppgaver.

Revisors forhold til administrasjonen

Selskapets revisor har siden 2006 vært Deloitte. Revisjonsselskapet har i tillegg til ordinær revisjon utført rådgivning innenfor områdene regnskap, skatt og rapportering. Det vises til note 19 i konsernregnskapet.

Administrasjonen avholder jevnlige møter med revisor. Her gjennomgås blant annet

revisors rapporter vedrørende selskapets regnskapsprinsipper, risikoområder og interne kontrollrutiner.

Revisors godtgjørelse godkjennes av selskapets generalforsamling. Det blir på generalforsamlingen opplyst hvordan godtgjørelsen er fordelt mellom revisjon og andre tjenester.

UN Global Compacts ti prinsipper

Atea slutter seg også til UN Global Compacts ti prinsipper innenfor områdene menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, miljø og anti-korrupsjon. Atea vil fra 2011 rapportere aktiviteter knyttet til Global Compact, med hovedfokus på prinsippene som gjelder miljø.

Regnskap og noter

Atea årsrapport 2009

Atea ASA, Brynsalleen 2, Box 6472 Etterstad, NO-0605 Oslo, Tel +47 22 09 50 00, org.no. 920 237 126, [email protected], www.atea.com

Norge: Atea AS, Brynsalleen 2, Box 6472 Etterstad, NO-0605 Oslo, Tel +47 22 09 50 00, org.no. 976 239 997, [email protected], www.atea.no

Danmark: Atea A/S, Lautrupvang 6, DK-2750 Ballerup, Tel +45 70 25 25 50, org.no 25511484, [email protected], www.atea.dk

Sverige: Atea AB, Box 18, SE-164 93 Kista, Tel +46 (0)8 477 47 00, org.no 556448-0282, [email protected], www.atea.se

Finland: Atea Oy, PL 39, FI-01621 Vantaa, Tel +358 (0)10 613 811, org.no 091 9156-0, [email protected], www.atea.fi

Latvia: SIA Atea, Unijas iela 11a, LV-1039 Riga, Latvia Tel. +371 67 819050, org.no 40003312822, [email protected], www.atea.lv

Litauen: Atea UAB, Laizvės pr. 3, LT-04215 Vilnius, Tel +370 5 239 7898, org.no 300 125 003, [email protected], www.atea.lt

Estland: ATEA OÜ, Peterburi tee 47, 11415 Tallinn, East Tel. +372 6 835450, org.no 10916125 [email protected], www.atea.ee

Atea Service Center: Valnu Iela 3, 6th floor, LV-1050 Riga, Tel +371 7359 600, org.no 40003843889, [email protected], www.ateascs.com

Atea Logistiki: Atea Logistics AB, Box 159, SE-351 04 Växjö, Tel +46 (0)470 77 16 00, org.no 556354-4690

AI assistant

Atea — Annual Report 2009

3542_rns_2010-04-08_00bf8b11-6666-429b-bb0a-b549bd6bb4cc.pdf

EBITDA

DRIFTSINNTEKTER

NØKKELTALL

Ateas blue box

Ateas blue box

Markedsandeler vunnet i alle enkeltmarkeder

Omsetningsfordeling pr. land 2009 (%)

Konkurransekraft i vekst

Trender i vekst

Blue box i vekst

Marked i vekst

Atea i vekst

Oppkjøp 2009

Sentrale satsningsområder

Unified Communication

Windows 7 og Atea 7 design

Ateadirect

Miljøansvar og grønn IT

Klimavennlige kundekonsepter

Resirkulering

ROI-beregning

CO2-besparelser

Ateakonsernets interne miljøinnsats og ansvar

Danmark

Høydepunkter 2009

Norge

STABIL UTVIKLING – MED FOKUS PÅ VIDERE GOD VEKST

Høydepunkter 2009

Omsetning: 3 566,3 (3507,0 i 2008)

Sverige

MARKEDSANDELER VUNNET – MÅLET ER VIDERE BETYDELIG VEKST

Høydepunkter 2009

Omsetning: 3 965,9 (4 284,2 i 2008)

Finland

BETYDELIG POTENSIAL FOR VIDERE VEKST

Høydepunkter 2009

Baltikum

STORE MARKEDSANDELER VUNNET – TIL TROSS FOR TØFFE TIDER

Høydepunkter 2009

Fellestjenester

Flere velger eSHOP

Logistikk, konfigurering og resirkulering i vekst

Populær programvarepakking og -distribusjon

Stadig mer finansielle tjenester

Styrets beretning 2009

Mål og strategi

Liste over oppkjøp 2009:

Markedsutvikling og trender

Unified Communication

Atea 7 design

Grønn IT

Konkurransebildet

Forsknings- og utviklingsaktiviteter

Resultater

Egenkapital, finansiering og kontantstrøm

Egenkapital og lånefinansiering

Kontantstrøm og arbeidskapital

Finansiell risiko

Markedsrisiko

Kredittrisiko

Likviditetsrisiko

Aksjer og aksjonærforhold

Nøkkeltall, Atea-aksjen:

Ansatte

Utvikling antall ansatte 2009

Styre og konsernledelse

Ib Kunoe

Cathrine Foss Stene

Kristine M. Madsen

Sigrun Hjelmquist

Sven Madsen

Jørn I. Goldstein

Karin S. Løkke

Marthe Dyrud

Konsernets sentrale ledere i 2009:

Claus Hougesen

Rune Falstad

Atea Annual Report 2009