P R O S P E K T

Prospekt i forbindelse med

Tilbud om deltagelse i fortrinnsrettsemisjon ved utstedelse av inntil 440 000 nye Egenkapitalbevis i Aasen Sparebank. Tegningskurs i fortrinnsrettsemisjonen er NOK 102 per Egenkapitalbevis.

Eiere av Egenkapitalbevis i banken per utløpet av 5. oktober 2016 som er registrert i VPS per utløpet av 7. oktober 2016 vil motta tegningsretter i fortrinnsrettsemisjonen.

TEGNINGSPERIODE

Fra 7. november 2016 til og med 25. november 2016 klokken 16.30 (norsk tid)

Tilrettelagt av:

Norne Securities AS

2. november 2016

Prospektet er et nasjonalt prospekt utarbeidet i samsvar med Verdipapirhandelloven og Verdipapirforskriften, og er registrert hos Foretaksregisteret, i samsvar med Verdipapirhandelloven § 7-10. Prospektet har ikke blitt kontrollert eller godkjent av Finanstilsynet eller annen offentlig myndighet.

Viktig informasjon

Dette prospektet (heretter "Prospektet") er utarbeidet i forbindelse med tilbud om tegning av Egenkapitalbevis i Aasen Sparebank (heretter "Banken" eller "Sparebanken").

Distribusjon av Prospektet og tilbud om tegning av Egenkapitalbevis i Aasen Sparebank (heretter "Egenkapitalbevis") er underlagt restriksjoner i visse jurisdiksjoner. Prospektet kan ikke anses for et tilbud om tegning av Egenkapitalbevis i noen jurisdiksjon hvor distribusjon av Prospektet, eller fremsettelse av et slikt tilbud, krever særskilte tiltak eller dersom tilbudet eller tegningen for øvrig vil være ulovlig. Enhver som mottar Prospektet skal orientere seg om, og opptre i henhold til, enhver slik restriksjon. Egenkapitalbevisene som tilbys i forbindelse med emisjonen av Egenkapitalbevis i Aasen Sparebank (heretter "Emisjonen") vil ikke bli tilbudt, solgt eller på annen måte distribuert utenfor Norge dersom dette vil være ulovlig etter den rett som gjelder i den aktuelle jurisdiksjon, eller der dette vil kreve særskilte tiltak eller tillatelser for å etterkomme relevante regler i den aktuelle jurisdiksjon.

Ingen andre enn de parter som er angitt i Prospektet er gitt tillatelse til å gi informasjon eller andre opplysninger om Prospektet eller om forhold omtalt i Prospektet. Dersom noen likevel gir slik informasjon, må disse anses som uberettiget til dette.

Distribusjon av Prospektet skal ikke under noen omstendighet gi uttrykk for at det ikke kan ha skjedd endringer i forhold vedrørende Aasen Sparebank som beskrevet i Prospektet etter Prospektets dato. Enhver ny vesentlig omstendighet og enhver vesentlig unøyaktighet i Prospektet som kan få betydning for vurderingen av Aasen Sparebank, og som fremkommer eller oppdages mellom tidspunktet for offentliggjøring av Prospektet og det tidspunkt når Egenkapitalbevisene blir utstedt, vil bli beskrevet i et tilleggsprospekt i henhold til Verdipapirhandelloven § 7-15.

En investering i Banken er forbundet med risiko. Potensielle investorer oppfordres til å gjennomgå og vurdere risikofaktorene inntatt i kapittel 1 ("Risikofaktorer"), i tillegg til øvrig informasjon i Prospektet, før det foretas en investeringsbeslutning. En investering i Banken egner seg bare for investorer som forstår risikofaktorene forbundet med denne type investering, og som tåler et tap av hele eller deler av investeringen. Innholdet i Prospektet skal ikke anses som juridisk, finansiell eller skattemessig rådgivning. Hver enkelt investor oppfordres til å søke eget juridisk, finansiell og/eller skattemessig råd vedrørende investeringer i Aasen Sparebank.

Regnskapstall som er gjengitt i Prospektet er utarbeidet i henhold til NGAAP hvis ikke annet er angitt.

Eventuelle tvister som måtte oppstå vedrørende Prospektet er underlagt norsk rett og norske domstolers eksklusive domsmyndighet. Dokumenter det henvises til i Prospektet er tilgjengelige på hovedkontoret til Aasen Sparebank. Med mindre annet er angitt, er Bankens ledelse eller styre kilde til opplysningene i Prospektet.

I Prospektet benyttes en rekke begreper som er skrevet med stor forbokstav. Disse begrepene skal forstås i samsvar med definisjonslisten som er inntatt i kapittel 11 i Prospektet.

1		RISIKOFAKTORER 5
	1.1	GENERELL RISIKO 5
	1.2	RISIKO KNYTTET TIL BANKENS VIRKSOMHET 6
	1.3	ANNEN RISIKO 10
2		ERKLÆRINGER 12

	2.1	ANSVARSERKLÆRING 12
	2.2 2.3	TREDJEPARTSINFORMASJON 13 FREMTIDSRETTEDE UTTALELSER 13

3		PRESENTASJON AV AASEN SPAREBANK 14
	3.1	GENERELT OM BANKEN 14
	3.2	HISTORIKK 14
	3.3	VEDTEKTER 15
	3.4	OVERORDNET STRATEGI OG ØKONOMISKE MÅL 16
	3.5	SAMFUNNSROLLE OG SAMFUNNSANSVAR 17
	3.6 3.7	UTLÅN 17 FORSKNING OG UTVIKLING, PATENTER OG LISENSER 20
	3.8	VESENTLIGE INVESTERINGER I ANLEGGSMIDLER 21
	3.9	AVHENGIGHET AV FORRETNINGSAVTALER 21

4		OPERASJONELL OG FINANSIELL GJENNOMGANG 22
	4.1	RESULTATUTVIKLING 22
	4.2	EGENKAPITAL OG SOLIDITET 24
	4.3	BANKENS FINANSIERING - LIKVIDITET OG FUNDING 25
	4.4	TREKKRAMMER 28
	4.5	BALANSE MELLOM INNLÅN OG UTLÅN 28
	4.6	ORGANISASJON 29
	4.7	FREMTIDIG UTVIKLING 30
5		ORGANISASJON OG LEDELSE 31
	5.1	ORGANISASJON 31
	5.2	FORSTANDERSKAPET 31
	5.3	STYRET 32
	5.4	LEDELSEN 36
	5.5	INTERESSEKONFLIKTER 39
	5.6 5.7	EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE 39 ANTALL ANSATTE 40
	5.8	VANDEL 40

6		FINANSIELL INFORMASJON 41
	6.1	GENERELLE REGNSKAPSPRINSIPPER 41
	6.2	REGNSKAP 45
	6.3	REVISOR 50
	6.4	TRANSAKSJONER MED NÆRSTÅENDE PARTER 50
	6.5	ENDRINGER I FINANSIELL STILLING ELLER MARKEDSSTILLING 50
7		SKATTEMESSIGE FORHOLD FOR EGENKAPITALBEVISEIERNE 51
	7.1	INNLEDNING 51
	7.2	GENERELT 51
	7.3	BESKATNING AV INVESTORER SKATTEMESSIG HJEMMEHØRENDE I NORGE 51
	7.4	BESKATNING AV INVESTORER SKATTEMESSIG HJEMMEHØRENDE I UTLANDET 52
8		EIERANDELSKAPITAL OG INVESTORPOLITIKK 54
	8.1	EIERANDELSKAPITALEN I AASEN SPAREBANK 54
	8.2	KONVERTIBLE LÅN OG TEGNINGSRETTIGHETER 54

8.3	FORTRINNSRETT 54
8.4	STYREFULLMAKTER 54
8.5	EGENKAPITALBEVISEIERNES RETTIGHETER 55
8.6	INFORMASJONSPOLITIKK 56
8.7	EIERKONTROLL 56
8.8	MERKUR MARKETS 56
8.9	REGLER OM TVANGSINNLØSNING AV EGENKAPITALBEVIS 56
8.10	MELDEPLIKTIGE HANDLER/OVERDRAGELSER AV EGENKAPITALBEVIS 56
8.11	REGLER OM PLIKTIG TILBUD 57
8.12	OFFENTLIGE OPPKJØPSTILBUD I 2015 OG 2016 57
8.13	STØRSTE EGENKAPITALBEVISEIERE I AASEN SPAREBANK 57
8.14	AVKASTNING OG UTBYTTEPOLITIKK 58
9	JURIDISKE FORHOLD 60
9.1	TVISTER MED VIDERE 60
9.2	SAMARBEIDSPARTNERE 60
9.3	VESENTLIGE KONTRAKTER 62
9.4	INNLÅNSPORTEFØLJE/INNLÅNSAVTALER 62
10	RAMMEBETINGELSER FOR SPAREBANKER 63

10.1	BESKRIVELSE AV EGENKAPITALBEVIS SOM VERDIPAPIR 63
10.2	LOVREGULERING AV SPAREBANKER 67
11	DEFINISJONER 73
12	EMISJONEN 75

12.1	FORMÅL 75
12.2	EMISJONEN 75
12.3	VPS-REGISTRERING 82
12.4	NOTERING AV EGENKAPITALBEVIS 82
12.5	RETTIGHETER TILKNYTTET DE NYE EGENKAPITALBEVISENE 82
12.6	VEDTEKTSFESTET EIERANDELSKAPITAL ETTER EMISJONEN 82
12.7 12.8	UTVANNING 82 OMKOSTNINGER 83
12.9	FYSISKE OG JURIDISKE PERSONERS INTERESSER I EMISJONEN 83
12.10	TILRETTELEGGER 83
12.11	ØVRIGE RÅDGIVERE 83
12.12	LOVVALG OG JURISDIKSJON 83

Vedlegg I	Bankens nye vedtekter
Vedlegg II	Tegningsblankett

1 Risikofaktorer

Enhver investering i Egenkapitalbevis, er beheftet med risiko. Potensielle investorer bør derfor vurdere de risikofaktorene som er inntatt nedenfor, i tillegg til informasjon som er inntatt andre steder i dette Prospektet, før det fattes en beslutning om å tegne Egenkapitalbevis. Dersom noen av risikofaktorene nedenfor skulle materialisere seg, vil det kunne ha en vesentlig negativ innvirkning på Aasen Sparebank, dens virksomhet, resultat, likviditet, finansielle stilling og/eller framtidsutsikter, i tillegg til at verdien av Egenkapitalbevisene kan reduseres og investorer kan derfor risikere å miste hele eller deler av investeringen. En investor bør ikke investere i Egenkapitalbevis dersom vedkommende ikke har råd til å tape hele investeringen. Samtlige av risikofaktorene som er presentert under må anses å være viktige og er ikke beskrevet i prioritert rekkefølge.

Styret i Banken har gjort alle rimelige tiltak for å sikre at Banken har oversikt over alle (spesifikke) risikoforhold. Banken har egne risiko- og kapitalstyringssystemer for å sikre forsvarlig drift og finansiell stabilitet, og samtidig å støtte opp om Bankens strategiske utvikling og måloppnåelse. Risikofaktorene inntatt nedenfor er de kjente og relevante risikofaktorer Banken mener er av betydning for Banken

1.1 Generell risiko

1.1.1 Rammebetingelser og myndigheters handlinger

Statlige myndigheter kan til enhver tid innenfor rammene av EØS-avtalen innføre regelverk eller gjennomføre finans- eller pengepolitiske tiltak, herunder endringer i skatte-, avgifts- og valutalovgivningen, som vil kunne påvirke Bankens og resten av finansindustriens inntekter og kostnader. Myndighetene kan også innføre andre tiltak som kan påvirke Bankens virksomhet; eksempelvis gjennom skjerpede soliditetskrav eller andre spesifikke krav. Gjennom sin kontroll med tilsyns- og styringsinstitusjonene i penge- og kredittmarkedet, vil myndighetene også kunne foreta disponeringer som påvirker Bankens virksomhet direkte.

Som følge av blant annet finanskrisen i 2008/2009 er omfanget av finansreguleringen innen EU de senere år blitt betydelig utvidet. Tilsynet er også vesentlig styrket. Myndighetenes mål er at når nasjonal implementering av de såkalte Basel III-reglene (CRD IV) er gjennomført, vil sannsynligheten for og omfanget av kriser i finanssektoren bli redusert.

For finansnæringen innebærer nye/endrede rammebetingelser blant annet:

økte krav til kjernekapitaldekning
nye krav til sammensetning av kjernekapitalen
økte krav til likviditetsstyring og likviditetsbuffere

Ytterligere informasjon vedrørende gjennomføring av CRD IV i norsk regelverk og krav til kapitaldekning henvises det til kapittelet 10.2.4 Gjennomføring av CRD IV i norsk regelverk og kapittelet 10.2.5 Krav til kapitaldekning.

I Regjeringens forslag til statsbudsjett og nasjonalbudsjett for 2017, offentliggjort 6. oktober 2016, er det fremmet forslag om ny finansskatt på lønn og overskudd. Innføring av økte eller nye skattesatser for finansnæringen kan bidra til å svekke Bankens virksomhet, resultat, likviditet, finansielle stilling og/eller framtidsutsikter.

Nye rammebetingelser vil kunne medføre ytterligere press på Bankens rentemargin, kostnader og egenkapitalavkastning. Dette er en generell utfordring for hele finansnæringen, og det forventes at deler av merkostnaden må tas igjen gjennom økte priser.

1.1.2 Utvikling i regional og nasjonal økonomi

De senere år har vist at de globale kapital- og kredittmarkedene kan være volatile, hvilket kan medføre en negativ effekt på banksektoren internasjonalt. Denne effekten kan relatere seg til blant annet redusert likviditet og økt kredittrisikopremie. I tillegg har det i perioder de senere årene forekommet vesentlig reduksjon i tilgjengeligheten av finansiering.

Eventuell vedvarende volatilitet, nye markedsforstyrrelser eller forringelse i den globale økonomien kan ha vesentlig negativ effekt på Bankens evne til å få tilgang til kapital og/eller virksomheten for øvrig, resultater av virksomheten og/eller økonomiske tilstand.

Bankens inntjening og resultater kan bli negativt påvirket av en forverring i økonomiske forhold der virksomheten drives. En forverring av makroøkonomiske forhold i Norge kan ha vesentlig negativ effekt på Bankens resultater og økonomiske stilling, spesielt dersom arbeidsløshet eller inflasjon øker, oljeprisen faller eller verdier på eiendommer faller. I tillegg til å redusere etterspørselen etter Bankens produkter og tjenester, kan kvaliteten på Bankens kredittportefølje påvirkes negativt, og Banken vil kunne oppleve kredittap. Banken har sin virksomhet i Nord-Trøndelag og vil således indirekte kunne bli påvirket av utviklingen i regionen, og da spesielt innenfor oljenæringen.

1.2 Risiko knyttet til Bankens virksomhet

1.2.1 Kredittrisiko

Kredittrisiko defineres som faren for tap som følge av at kunder eller motparter ikke har evne eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser overfor Banken. Kredittrisiko oppstår i tre av Bankens forretningsområder; i) utlån, kreditter og garantier til personkunder, ii) utlån, kreditter og garantier til bedrifter; og iii) utlån og investering i banker, obligasjoner og ansvarlige lån, og representerer Bankens største risikoområde.

Bankens tilgang til korrekt og fullstendig finansiell informasjon og generell kredittinformasjon om låntakere er avgjørende for Bankens vurdering av den kredittrisiko som er knyttet til den enkelte låntaker. Slik informasjon er mer begrenset tilgjengelig for små bedrifter og privatpersoner enn for større foretak, og ettersom utlån til små bedrifter samt privatpersoner utgjør en stor del av Bankens utlånsportefølje, utgjør dette en risiko. For eksempel utgjorde Bankens utlån til privatpersoner 65 prosent av Bankens samlede utlån per 30. september 2016. Banken er således eksponert for risiko knyttet til tap som følge av at låntakere ikke har evne eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser overfor Banken.

I tillegg til den spesifikke risiko som ligger i Bankens utlånsportefølje, vil Aasen Sparebanks fremtidige tapsutvikling også påvirkes av andre faktorer som for eksempel den generelle økonomiske utviklingen, fremtidig rentenivå og Bankens løpende håndtering av kredittrisikoen. En mer detaljert oversikt over Bankens kreditteksponering og en beskrivelse av Bankens systemer knyttet til håndtering av kredittrisikoen er gitt i kapittel 3.6.

1.2.2 Risiko for reduksjon av verdien eller likviditeten av Bankens sikkerhetsobjekter

En betydelig andel av Bankens lån er til enhver tid sikret ved pant i eiendom, driftstilbehør, varelager og lignende. Dersom, og i den utstrekning, verdien av disse sikkerhetsobjektene faller eller muligheten til å realisere slike objekter blir forringet, vil dette øke risikoen for at Banken vil lide tap dersom låntaker misligholder sitt engasjement med Banken, som igjen vil kunne ha en vesentlig negativ innvirkning på Bankens virksomhet, resultat, likviditet, finansielle stilling og/eller framtidsutsikter. Risikoen for en forringelse av verdien av disse sikkerhetsobjektene og muligheten til å realisere slike objekter øker ved nedgangskonjunkturer og finansielle kriser.

1.2.3 Markeds- og konsentrasjonsrisiko

Økonomiske nedgangstider der Banken driver sin virksomhet vil kunne påvirke resultatene til Banken negativt ved at etterspørselen etter Bankens produkter og tjenester vil kunne avta. Videre vil økonomiske nedgangstider kunne medføre at kredittverdigheten til Bankens låntakere vil kunne forverres, som igjen øker risikoen for at disse misligholder sine engasjementer i Banken. Dette vil igjen kunne ha en negativ virkning på Bankens virksomhet, resultat, likviditet, finansielle stilling og framtidsutsikter.

Konsentrasjonsrisiko oppstår når det er lav diversifisering i eksponeringen mot motparter med hensyn til geografiske områder, bransjer, produkter, risikoklasser osv. Banken har i den ordinære utlånsvirksomheten en fordeling på sektorer per 30. september 2016 som fordeler seg med 65 prosent av samlet utlånsportefølje til privatpersoner (65 prosent i 2015 samme periode) og 35 prosent til bedriftskunder (35 prosent i 2015 samme periode). Banken har ingen ordinære utlån til det offentlige. Fordelingen på næringer viser en eksponering mot primærnæringer med 15,8 prosent og eiendomsdrift med 11,0 prosent per 30. september 2016.

Bankens utlånsportefølje til privatpersoner og bedrifter fordeler seg geografisk med hovedvekt i Levanger og Verdal kommune. Levanger kommune ligger i Nord-Trøndelag fylke og totalt står kommunen for 39 prosent av Bankens utlån, mens kunder boende i Verdal kommune står for 26 prosent av Bankens utlån.

Dersom eller i den utstrekning privatpersoner eller bedrifter i Bankens lokale marked får redusert tilbakebetalingsevne i forhold til andre områder, vil Bankens konsentrasjon av kunder i lokalmarkedet øke risikoen for betalingsmislighold. Dersom eller i den utstrekning privatpersoner eller bedrifter i Bankens lokalmarked får redusert låne- eller spareevne, vil dette kunne redusere Bankens aktivitet og medføre redusert inntjening. Dersom de bransjer Banken er eksponert i blir utsatt for negativ markedsutvikling, vil dette kunne påvirke låne- og spareevnen, samt påvirke faren for mislighold.

1.2.4 Likviditetsrisiko

Likviditetsrisiko defineres som risikoen for at Banken ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser og/eller finansielle økninger i eiendelene uten at det oppstår vesentlige ekstraomkostninger i form av prisfall på eiendeler som må realiseres, eller i form av dyrere finansiering. Nivået på institusjonens ansvarlige kapital vil være en sentral forutsetning for å kunne få attraktiv finansiering til enhver tid.

Banken er avhengig av tilgang til ekstern kapital på tilfredsstillende vilkår for å kunne innfri sine forpliktelser etter hvert som de forfaller. Denne likviditetsrisikoen er latent innenfor bankvirksomhet, og kan særskilt gjøre seg gjeldende på grunn av for stor avhengighet til en bestemt finansieringskilde, endringer i kredittrankinger eller mer generelle endringer i markedet, for eksempel naturkatastrofer.

Banken er videre avhengig av tilstrekkelig finansiering for å kunne drive sin utlånsvirksomhet. Bankens utlånsvirksomhet er primært dekket gjennom kundeinnskudd. Slike innskudd er imidlertid utsatt for variasjoner som skyldes hendelser utenfor Bankens kontroll, som for eksempel bortfall i kunders tiltro til markedet og økt konkurranse, som kan føre til at Banken i en periode får en vesentlig reduksjon i sine kundeinnskudd. I tillegg kan enhver usikkerhet knyttet til Bankens finansielle stilling føre til vesentlige kontantuttak som kan resultere i et finansieringsunderskudd hos Banken. Dette gjelder spesielt for innskudd over NOK 2 millioner ettersom det overskytende av slike innskudd ikke er garantert gjennom bankenes sikringsfond.

Bankens lånekunder ønsker som regel langsiktig finansiering, mens Bankens innskuddskunder i praksis, på meget kort varsel, kan disponere sine innskudd. Banken har derfor et tidsgap som medfører en risiko for tap dersom Banken ikke er i stand til å refinansiere sin gjeld eller ikke har evnen til å finansiere økninger i eiendelene uten vesentlige ekstrakostnader. Denne likviditetsrisikoen oppstår idet løpetiden på kundeinnskudd og innlån fra kapitalmarkedet er ulik kunders låneperiode.

Selv om Banken har en konservativ holdning til likviditetsrisiko, og Banken til enhver tid søker å diversifisere sine kilder til finansiering for å bli mest mulig uavhengig av hendelser i det enkelte marked, medfører den typen virksomhet Banken driver en latent likviditetsrisiko som vil kunne ha en vesentlig negativ innvirkning på Bankens resultat, likviditet og finansielle stilling.

1.2.5 Markedsrisiko

Markedsrisiko er risikoen for tap som skyldes endringer i observerbare markedsvariabler. Aasen Sparebank er eksponert for markedsrisiko primært gjennom endringer i rentenivået (renterisiko), kursrisiko på finansielle eiendeler og forpliktelser (inkl. endringer i risikopremie/kredittspread) og valutakurser (valutarisiko).

Endringer i markedsrenten ligger utenfor Bankens kontroll, men resultatet av driften til Banken vil i stor utstrekning være avhengig av Bankens evne til å styre Bankens sensitivitet i forhold til renteendringer. Ettersom Aasen Sparebank ikke, ved en endring i markedsrenten, umiddelbart parallelt kan gjennomføre renteendring for alle balanseposter dersom disse har ulik rentebindingstid, vil en endring i markedsrenten gi en økning eller reduksjon av rentenettoen (strukturell renterisiko). Banken forsøker å holde den strukturelle renterisikoen innenfor visse rammer ved at eiendeler, forpliktelser og ulike derivater matches mot hverandre, men ettersom Bankens resultat i stor utstrekning er avhengig av inntekter knyttet til rentenettoen vil manglende sensitivitet i forhold til dette kunne ha en vesentlig negativ effekt på virksomhet, resultat, likviditet, finansielle stilling og/eller framtidsutsikter.

Valutarisiko består av risikoen for tap når valutakursene endres. Banken vil kunne opparbeide en valutabeholdning for videresalg til kunder, og hadde per 30. september 2016 ingen vesentlig beholdning av utenlandsk valuta. Banken har heller ingen gjeld nominert i utenlandsk valuta. Banken betaler for IT tjenester fra det danske selskapet SDC i danske kroner. Selv om Bankens valutaeksponering anses som begrenset, vil valutasvingninger kunne medføre risiko for tap og økte driftskostnader.

1.2.6 Bankens beholdning av verdipapirer er eksponert for variasjoner i markedskurs

Banken har en egen beholdning av verdipapirer som består av både aksjer, obligasjoner og sertifikater. Markedsverdien for disse verdipapirene påvirkes av svingninger og generell utvikling på flere områder, blant annet rentesatser, valutasatser og kredittspredning. Finansmarkedene har, og vil også fremover, oppleve perioder med brå nedgang i den antatte og faktiske verdien av eiendeler, som igjen har påvirket kursen og likviditeten i verdipapirene. Dette vil kunne ha en negativ innvirkning på Bankens verdipapirer, som igjen vil kunne ha en vesentlig negativ innvirkning på Bankens virksomhet, resultat, likviditet, finansielle stilling og/eller framtidsutsikter.

1.2.7 Marginpress

Rentemarginen for norske banker har over lang tid vært under press. Bankens utlånsvekst har bidratt til å kompensere delvis for effekten av press på rentenettoen, men et forsterket press på rentenetto, sammen med eventuell lavere volumvekst, kan i fremtiden bidra til å svekke Bankens virksomhet, resultat, likviditet, finansielle stilling og/eller framtidsutsikter.

1.2.8 Konkurransesituasjon

Bankens fremtidige økonomiske resultater vil kunne påvirkes av konkurransemessige forhold. Spesielt vil dette være tilfelle dersom eksisterende eller nye aktører intensiverer sin tilstedeværelse på de områder som er Bankens satsningsområder. Det forventes at den fremtidige utvikling i banksektoren fortsatt vil preges av sterk konkurranse om kunder og prosjekter. Økt konkurranse kan gi reduserte marginer, som igjen vil kunne ha en negativ virkning på Bankens virksomhet, resultat, likviditet, finansielle stilling og/eller framtidsutsikter.

1.2.9 Risiko knyttet til Bankens operasjonelle virksomhet

Banken er eksponert for betydelig risiko knyttet til sin operasjonelle virksomhet og kan komme til å lide vesentlige tap som følge av for eksempel menneskelig svikt og utilstrekkelig kompetanse, svikt i IKT-systemer, uklar policy, strategi eller rutiner, i tillegg til kriminalitet og interne misligheter.

Bankens teknologitjenester leveres gjennom Eika Alliansen og SDC (Skandinavisk Data Center A/S) som er hovedleverandør av teknologitjenester. Det foreligger et omfattende avtaleverk som blant annet regulerer ansvaret mellom partene og fastsetter definerte krav til driftsstabilitet og konsekvenser dersom dette ikke blir overholdt. En vesentlig svikt i disse systemene vil likevel ha en vesentlig innvirkning på Bankens virksomhet og dens kunders tilfredshet, som igjen vil kunne ha en vesentlig negativ innvirkning på virksomhet, resultat, likviditet, finansielle stilling og/eller framtidsutsikter.

1.2.10 Uventede inntekts- og kostnadssvingninger

Banken er utsatt for uventede svingninger i inntekter og kostnader som kan inntreffe i ulike forretnings- eller produktsegmenter. Ettersom det vesentligste av Bankens inntekter kommer fra kjernevirksomheten og omfatter rentenetto og provisjonsinntekter fra andre banktjenester som betalingsformidling, forsikring og lignende, er Bankens kostnader også tilpasset disse kjerneaktivitetene. Det er likevel en risiko for at uforutsette konjunktursvingninger eller endret kundeadferd kan forekomme. Dette kan igjen medføre at Bankens kostnader vesentlig overskrider Bankens inntekter, som igjen vil kunne ha en vesentlig innvirkning på Bankens driftsresultat, likviditet og finansielle situasjon.

1.2.11 Banken er utsatt for systemrisiko

Det høye nivået av avhengighet mellom de ulike institusjonene i finansnæringen medfører at Banken er spesielt utsatt for forverringer i kommersiell og finansiell soliditet, eller oppfattet soliditet, av andre finansinstitusjoner. Innenfor finansnæringen kan finansielle institusjoners mislighold påvirke og føre til soliditets- og likviditetsrisiko hos andre finansielle institusjoner. Tvil rundt, eller mislighold av, kun én institusjon i finansnæringen kan føre til betydelige likviditetsproblemer, tap eller mislighold av andre institusjoner. Dette henger sammen med den kommersielle og finansielle soliditeten knyttet til finansinstitusjoner som følge av kreditt, handel, clearing eller andre relasjoner. Selv en oppfatning av, eller spørsmål om, mangel på kredittverdighet hos en motpart kan føre til likviditetsproblemer. Dette kan refereres til som "systemrisiko" og kan få en vesentlig negativ effekt på de finansielle mellomledd, for eksempel clearing agencies, clearing houses, banker, verdipapirforetak, og ytelser fra dem som Banken samarbeider med og er avhengig av i det daglige. Systemrisikoen kan ha vesentlige negative effekter på Bankens evne til å skaffe ny kapital til sin virksomhet, på dens finansielle posisjon, på driftsresultat, på likviditet og/eller framtidsutsikter.

1.2.12 Compliance risiko (etterlevelse)

Compliance er risikoen for at Banken pådrar seg offentlige sanksjoner/bøter eller økonomisk tap som følge av manglende etterlevelse av lover og forskrifter.

Nye eller endring i lover, forskrifter og øvrige juridiske og regulatoriske krav hvordan Banken opererer kan innebære betydelige kostnader å etterkomme. Områder hvor endringer eller utviklingen i regulering og/eller tilsyn kan ha en negativ innvirkning omfatter, men er ikke begrenset til, (i) endringer i penge-, rente- og øvrig politikk, (ii) generelle endringer i regjeringen og regulerende myndighet eller regimer som kan påvirke investors beslutninger eller øke kostnadene av å gjøre forandringer, (iii) endringer i konkurranse og prissettings regelverk, (iv) differensiering blant finansinstitusjoner av regjeringer med hensyn til utvidelsen av garantier til bankinnskudd fra kunder og vilkårene knyttet til slike garantier, (v) videre utvikling i den finansielle rapporteringen, (vi) endringer i regelverket for Bankens nåværende struktur, (vii) annen ugunstig politisk, militær eller diplomatisk utvikling, sosial ustabilitet eller juridisk usikkerhet, som igjen kan påvirke etterspørselen etter Bankens produkter og tjenester og (viii) ekspropriasjon, nasjonalisering og inndragning av eiendeler. Som svar til dagens økonomiske uro eller fremtidig krise eller andre bekymringer, kan regulatoriske myndigheter vedta nye eller ytterligere reguleringer, for eksempel restriksjoner eller begrensninger på Bankens virksomhet, herunder, men ikke begrenset til, høyere kapitalkrav, økte rapporteringskrav og restriksjoner på visse typer transaksjoner. Banken forventer å møte sterkere regulering av sin virksomhet.

Banken opererer i et juridisk og regulatorisk miljø som utsetter den for potensielle rettssaker og regulatorisk risiko. Som et resultat kan Banken bli involvert i ulike tvister og juridiske, administrative og offentlige saker i Norge og andre jurisdiksjoner som potensielt kan utsette Banken for tap. Slike krav, tvister og søksmål er gjenstand for mange usikkerheter, og deres resultater er ofte vanskelig å spå, spesielt i de tidlige stadier av en sak.

Tap av rettssaker kan resultere i sanksjoner av ulike typer for Banken, inkludert men ikke begrenset til, betaling av bøter eller erstatning, ugyldigkjennelse av kontrakter, eller begrensninger på Bankens virksomhet, noe som kan ha en negativ effekt på Bankens omdømme og/eller finansielle stilling.

1.2.13 Omdømmerisiko

Banken er avhengig av å opprettholde et godt omdømme og tillit i markedet for å tiltrekke seg nye, og beholde eksisterende, kunder. Banken er også avhengig av et godt omdømme hos motparter, egenkapitalbevismarkedet og hos myndighetene. Dersom Banken ikke klarer å opprettholde det nødvendige omdømmet og den nødvendige tillit i markedet, vil det kunne medføre frafall av kunder, som igjen vil kunne ha en vesentlig negativ innvirkning på Bankens virksomhet, resultat, likviditet og finansielle stilling.

1.2.14 Risiko knyttet til Bankens kontrakter

Bankens virksomhet er i stor grad regulert av kontrakter med kunder, motparter og leverandører og Banken vil kunne lide tap dersom en kontrakt ikke kan gjennomføres som forutsatt. Hva slags tap og omfanget av et tap vil avhenge av hva slags kontrakt som eventuelt ikke oppfylles. Manglende gjennomføring av en kontrakt kan for eksempel skyldes faktorer som utilstrekkelig dokumentasjon, at en motpart ikke har rett til å inngå kontrakten, usikkerhet om lovligheten av en kontrakt eller kontraktklausul, eller problemer med å gjennomføre en kontrakt i en konkurs eller konkursliknende situasjon.

I tillegg inneholder enkelte av Bankens innlånsavtaler ulike vilkår som er egnet til å begrense Bankens handlefrihet. Dette gjelder i hovedsak negative pantsettelsesklausuler og forbud mot vesentlige disposisjoner. I tillegg inneholder enkelte avtaler klausuler om opprettholdelse av solvensmargin samt overholdelse av kapitaldekningskrav. Brudd på slike vilkår innebærer som hovedregel at motparten kan bringe avtalen til førtidig opphør, noe som vil kunne ha en vesentlig negativ innvirkning på Bankens resultat, likviditet og finansielle stilling.

1.2.15 Risiko knyttet til personell

Bankens virksomhet er avhengig av den kollektive innsatsen av sine ansatte på alle nivåer. Konkurransen om de beste medarbeiderne fra finanssektoren og fra bedrifter utenfor finansnæringen er hard. Dersom Banken ikke er i stand til å beholde og tiltrekke seg tilstrekkelig personell med rikelig kompetanse, kan dette ha en negativ effekt på virksomheten. Videre kan tap av nøkkelpersonell og ledelse ha en negativ effekt på Bankens virksomhet, strategi, finansielle stilling og/eller resultater.

1.2.16 Eierrisiko

Eierrisiko er risikoen for at Banken blir påført negative resultater fra eierposter i strategisk eide selskap og/eller må tilføre ny egenkapital til disse/dette selskap(ene). Slike tap vil kunne ha en negativ innvirkning på Bankens finansielle stilling og fremtidige resultat og utviklingsmuligheter.

1.2.17 Banken er eksponert for risiko i forbindelse med mulige fremtidige strategiske transaksjoner

Banken opererer innenfor en rekke forretningsområder i bestemte geografiske områder i Nord-Trøndelag. Som en del av Bankens fremtidige strategi, kan Banken velge å gjennomføre strategiske transaksjoner (inkludert, men ikke begrenset til, oppkjøp, salg og inngåelse av joint venture-samarbeid) for enten å styrke driften innenfor eller trekke seg ut av et virksomhetssegment eller geografisk område. Det er ingen garanti for at Banken vil være i stand til å fullføre integreringen av eventuelle oppkjøpte enheter, fullføre salg, inngå joint ventures som planlagt eller å identifisere alle potensielle forpliktelser før transaksjonene er avsluttet. Enhver slik hendelse kan ha en vesentlig negativ effekt på Bankens virksomhet, finansielle situasjon, likviditet og/eller driftsresultat.

1.2.18 Risiko knyttet til interessekonflikter

I Bankens daglige virksomhet, eller ved en eventuell utvidelse av omfanget av Bankens virksomhet og kundebase, pliktes Banken til i økende grad å løse potensielle interessekonflikter, herunder situasjoner der Bankens tjenester til en bestemt kunde, egen investering, eller andre interesser kommer i konflikt, eller blir oppfattet å komme i konflikt, med interessene til en annen kunde, så vel som situasjoner der enkelte deler av Bankens virksomheter har tilgang til materiale som ikke er offentlig informasjon og ikke deles med øvrige deler i Banken. En tilfredsstillende identifisering og håndtering av interessekonflikter er kompleks, delvis fordi interne brudd på fremgangsmåter kan være vanskelig å oppdage. Dersom Banken ikke lykkes, eller det fremstår som om den ikke lykkes, i å behandle interessekonflikter på en tilfredsstillende måte kan dette skade Bankens omdømme og berøre kunders villighet til å inngå transaksjoner.

1.3 Annen risiko

1.3.1 Faktorer som kan påvirke Markedsverdien på Egenkapitalbevisene

Markedet for Egenkapitalbevis kan variere vesentlig og raskt som følge av, blant annet, faktorene nevnt nedenfor:

forskjeller mellom Bankens faktiske finansielle og øvrige resultater og det som er forventet av markedet og analytikere

oppfattede muligheter for Bankens virksomhet og bankindustrien
offentliggjøringer fra Banken eller dens konkurrenter vedrørende vesentlige kontrakter, oppkjøp, strategiske samarbeid, joint ventures, eller kapitalforpliktelser
endringer i driftsresultat
endringer i analytikeres estimater av Bankens ytelse og anbefalinger
endringer i markedets vurdering av lignende foretak
involvering i søksmål
ansettelse eller oppsigelse av ledende personer / nøkkelpersoner
endringer i generelle finansielle forhold
store Egenkapitalbeviseieres eventuelle fremtidige salg av Egenkapitalbevis

Negativ publisitet, herunder de som relaterer seg til noen av Bankens største Egenkapitalbeviseiere eller nøkkelpersoner kan ha vesentlig negativ påvirkning på prisingen av Egenkapitalbevisene, uavhengig av om slik publisitet medfører riktighet.

Ved fastsettelse av emisjonskursen (pari kurs til NOK 100 og tegningskurs til 2 prosent over pari kurs) har Styret basert vurderingene på egenkapitalbevisets pålydende verdi med tillegg for de forventede emisjonskostnadene i forbindelse med gjennomføringen av emisjonen.

1.3.2 Risiko for redusert likviditet i Egenkapitalbevisene

Det foreligger en generell risiko for lav likviditet i Egenkapitalbevisene.

En eventuell adgang til omdanning av Egenkapitalbevis til aksjer for andre sparebanker kan medføre redusert likviditet i Egenkapitalbevisene. Dette kan ha en negativ effekt for eiere av Egenkapitalbevis da omsetning av Egenkapitalbevis kan føre til betydelige svingninger i prisen på Egenkapitalbevisene. I tillegg kan andre sparebankers omdanning føre til redusert interesse for Egenkapitalbevisene.

Egenkapitalbevisene er registrert på Merkur Markets på Oslo Børs. Det foreligger imidlertid ingen garanti for omsettelighet. Følgelig må eierne være forberedt på at egenkapitalbevisene kan være vanskelig å omsette, spesielt ved større beløp.

1.3.3 Det vil ikke nødvendigvis bli vedtatt utbytte på Egenkapitalbevisene og Bankens evne til å betale utbytte er avhengig av om det finnes frie midler til utdeling

Etter gjeldende lovgivning skal all utbetaling av utbytte vedtas av Forstanderskapet. Vilkårene for når Banken kan utbetale utbytte og maksimal størrelse på utbytte er lovregulert. I Forstanderskapets vurdering av om utbytte skal betales kan det også hensyn tas omfanget av frie midler til utdeling, at utbetalingen er forsvarlig tatt i betraktning størrelse, art, omfang og risiko forbundet med Bankens virksomhet, samt Bankens behov for å styrke sin balanse, likviditet og finansielle posisjon. Banken kan ikke utbetale utbytte som vil føre til at Banken er i strid med gjeldende kapitalkrav. I praksis kan også investorers og ratingaktørers vurderinger knyttet til Bankens virksomhet begrense utbetaling av utbytte.

Som en generell regel kan Forstanderskapet ikke vedta høyere utbytte enn Styret har foreslått eller godkjent. Dersom Forstanderskapet, uavhengig av årsak, ikke vedtar utbytte i samsvar med Styrets forslag, vil ikke Egenkapitalbeviseierne i Aasen Sparebank (heretter "Egenkapitalbeviseierne") ha krav på forklaring av en slik manglende utbetaling, og selskapet vil ikke være forpliktet til å betale utbytte i den aktuelle perioden.

1.3.4 Eventuelle framtidige egenkapitalemisjoner kan ha en vesentlig negativ innvirkning på Egenkapitalbevisenes markedskurs

På datoen for dette Prospektet, foreligger det ingen planer om etterfølgende emisjon av Egenkapitalbevis, men Bankens Forstanderskap har gitt Bankens styre fullmakt til å gjennomføre mindre emisjoner på inntil 10 % av den utstede eierandelskapitalen. Banken kan likevel, for å styrke sin kapitalbase eller av andre grunner, velge å utstede nye Egenkapitalbevis i fremtiden. Eventuelle tegninger av nye Egenkapitalbevis kan i fremtiden bli tilbudt til en rabatt av gjeldende markedspris og dermed ha en vesentlig negativ effekt på markedsprisen av utestående Egenkapitalbevis.

2 Erklæringer

2.1 Ansvarserklæring

Opplysningene i Prospektet er så langt Styret kjenner til i samsvar med de faktiske forhold. Så langt Styret kjenner til, forekommer det ikke utelatelser fra Prospektet som er av en slik art at de kan endre Prospektets betydningsinnhold. Styret har gjort alle rimelige tiltak for å sikre dette.

Åsen, 2. november 2016

Styret i Aasen Sparebank

Greta Reinaas (sign) Styrets leder

John Anders Husby (sign) Styrets nestleder

Eli Ystad (sign) Styremedlem

Eilif Due (sign) Styremedlem

Ole Jakob Hollekim (sign) Styremedlem (ansattes representant)

2.2 Tredjepartsinformasjon

Det er enkelte steder i Prospektet gjengitt informasjon som stammer fra tredjepart. I slike tilfeller er kilden alltid oppgitt. Slik informasjon er korrekt gjengitt, og så langt Banken kjenner til og kan kontrollere ut fra offentliggjorte opplysninger fra tredjepart, er ingen fakta utelatt som kan medføre at de gjengitte opplysningene er unøyaktige eller villedende.

Banken har gitt informasjonen i dette Prospektet for å gi informasjon om Banken og informere Egenkapitalbeviseiere og potensielle tegnere av nye Egenkapitalbevis om Emisjonen. Hvis ikke annet er angitt, er Banken kilde til informasjonen som er inntatt i Prospektet. Tilretteleggeren gir ingen garanti for at slik informasjon er nøyaktig eller fullstendig, og ingenting i Prospektet er, eller skal anses som, et løfte eller en garanti fra Tilretteleggeren. Enhver gjengivelse eller distribusjon av Prospektet, fullstendig eller delvis, og enhver formidling av informasjon i Prospektet eller bruk av slik informasjon for andre formål enn å vurdere en investering i de nye Egenkapitalbevisene, er forbudt. Tilretteleggeren fraskriver seg ethvert ansvar i tilknytning til Prospektet i den utstrekning dette er tillatt under norsk rett.

2.3 Fremtidsrettede uttalelser

Dette Prospektet inneholder "fremtidsrettede" uttalelser, herunder estimater og forventninger om Bankens fremtidige finansielle og operasjonelle stilling, forretnings strategi, planer og mål. Alle fremtidsrettede uttalelser som er inntatt i dette Prospektet er basert på informasjon fra Banken, og gir uttrykk for Bankens synspunkter og vurderinger, på datoen for dette Prospektet. Banken fraskriver seg enhver forpliktelse til å oppdatere eller endre fremtidsrettede uttalelser i Prospektet for å reflektere noen endring i Bankens forventninger eller hendelser, betingelser eller forhold som slike uttalelser er basert på, med mindre en slik oppdatering eller endring er påkrevet i henhold til lov.

Banken kan ikke gi noen forsikring om at fremtidsrettede uttalelser er korrekte, og investorer advares om at enhver fremtidsrettet uttalelse ikke er garantier om fremtidig prestasjon. Fremtidsrettede uttalelser er gjenstand for kjente og ukjente risikoer, usikkerheter og andre faktorer, som kan medføre at de faktiske resultater, prestasjoner eller mål for Banken, eller virksomhetsområdet som Banken opererer i, vil avvike vesentlig fra ethvert fremtidig resultat, prestasjon eller mål som er angitt direkte eller indirekte i slike uttalelser. Fremtidsrettede uttalelser er basert på flere antakelser om Bankens nåværende og fremtidige forretningsstrategi og omgivelsene Banken utfører eller vil utføre sin virksomhet i. Faktorer som kan medføre at Bankens faktiske resultat, prestasjoner eller mål vesentlig avviker fra de som er inntatt i fremtidsrettede uttalelser inkluderer, men er ikke begrenset til, de risikofaktorer som er beskrevet i kapittel 1 ("Risikofaktorer") og annen informasjon ellers i Prospektet.

3 Presentasjon av Aasen Sparebank

3.1 Generelt om Banken

Aasen Sparebank er en norsk sparebank, med organisasjonsnummer 937 903 502. Virksomheten i Banken er i hovedsak regulert av Finansforetaksloven. Aasen Sparebanks hjemting er Inntrøndelag tingrett. Banken driver ingen virksomhet som påvirker det ytre miljø. Bankens postadresse og telefonnummer er gjengitt nedenfor.

Aasen Sparebank Postboks 33 7631 Åsen

Tlf: 74 08 63 00 Internett: www.aasen-sparebank.no E-post: [email protected]

Aasen Sparebank driver bankvirksomhet i hovedsakelig i Levanger kommune og i Verdal kommune, men har kunder over øvrige deler av Trøndelag og resten av landet.

Banken driver tradisjonell fullservice bankvirksomhet. Av utlånsprodukter tilbys de fleste lånetyper som annuitetslån og serielån, med flytende og fast rente, samt fleksilån med flytende rente. Overfor næringslivet tilbys drifts- og kassekreditter, lån med videre. Banken selger i tillegg forsikringsprodukter, leasing, kredittkort, fond og andre spareprodukter.

Bankens hovedmarkedsområde er Nord-Trøndelag, både for personkunder og næringskunder. Levanger kommune har cirka 19 200 innbyggere mens Verdal kommune har cirka 14 400 innbyggere. I hele Nord-Trøndelag bor det om lag 140 000 innbyggere.

Aasen Sparebank er en bank i Eika Alliansen. Eika Alliansen består av 74 selvstendige og lokalt forankrede norske banker, Eika Kredittbank AS og OBOS (Oslo Bolig- og Sparelag), Eika Gruppen AS og Eika Boligkreditt AS. Eika Gruppens strategiske fundament er å styrke de selvstendige lokalbankene i Alliansen. Eika Gruppen AS leverer en komplett plattform for bankinfrastruktur, inkludert IT og betalingsformidling, samt et bredt spekter av finansprodukter og kompetansehevende tjenester. Eika Boligkreditt AS har som hovedformål å sikre lokalbankens tilgang til langsiktig og konkurransedyktig funding. Eika Alliansen er en av de største aktørene i det norske bank- og finansmarkedet med en samlet forvaltningskapital på over NOK 300 milliarder og nær en million kunder. Det vises til kapittel 9.2 i Prospektet for en nærmere beskrivelse av samarbeidet i Eika Alliansen.

3.2 Historikk

Aasen Sparebank er en selvstendig bank etablert 1. februar 1862. Banken har i snart 155 år vært en viktig driver for både lokalsamfunn, kunder, eiere og våre ansatte.

Markedet var i utgangspunktet Åsen kommune som nå er innlemmet i Levanger kommune. Dagens markedsposisjon omfatter området fra Stjørdal til Steinkjer, med Innherred som hovedområde. Aasen Sparebank er den eldste av tre lokalbanker i Nord-Trøndelag. Banken er en lokalbank med lokalt forstanderskap og styre.

Bankens hovedkontor ligger i Åsen i Levanger kommune. I tillegg har banken avdelingskontor i Levanger (siden 2006) og Verdal (siden 2008).

Aasen Sparebank er egenkapitalbevisbank og utstedte Egenkapitalbevis for første gang i 2013. Januar 2016 ble Aasen Sparebank den første banken i Norge som ble notert på Oslo Børs' nye handelsplass Merkur Markets.

3.3 Vedtekter

Aasen Sparebank, er i henhold til Bankens vedtekter opprettet 1.februar 1862. Bankens hovedkontor er i Åsen i Levanger kommune.

Vedtektsfestet formål er å fremme sparing ved å ta imot innskudd fra en ubestemt krets av innskytere og å forvalte på trygg måte de midler den rår over i samsvar med de loveregler som til enhver tid gjelder for sparebanker. Sparebanken kan utføre alle vanlige bankforretninger og banktjenester i samsvar med sparebanklovens bestemmelser.

Forstanderskapet er Bankens høyeste organ, som blant annet velger medlemmer til Bankens Styre og ansvarlig revisor.

Forstanderskapet i Aasen Sparebank skal ha 15 medlemmer og 7 varamedlemmer:

7 medlemmer og 3 varamedlemmer velges av innskyterne, jfr. vedtektenes § 3-1
2 medlemmer og 1 varamedlemmer velges av kommunestyre, jfr. vedtektenes § 3-1
3 medlemmer og 2 varamedlemmer velges av de Ansatte, jfr. vedtektenes § 3-1
3 medlemmer og 1 varamedlemmer velges av eierne av Egenkapitalbevis, jfr. vedtektenes § 3-1

De ansatte velger blant de ansatte en fjerdedel av Forstanderskapets medlemmer. Er antall forstandere ikke delelig med fire, skal maksimum en fjerdedel av medlemmene og av varamedlemmene velges av de ansatte.

Medlemmene av forstanderskapet velges for 4 år. Varamedlemmene som velges av innskytere, velges for 1 år. Varamedlemmer som velges av egenkapitalbeviseierne og ansatte velges for 2 år.

Innskytervalgte medlemmer velges blant innskytere som bor eller har sitt virke, eller for upersonlige innskytere som har sitt hovedkontor i tidligere Åsen kommune i Levanger og som har og i de siste seks månedene har hatt et innskudd i banken på minst 500 kroner. Innskyterne velger hvert år 1 nytt medlem og 3 varamedlemmer. Kun myndige personer kan, som personlig innskyter, stemme ved valget. Ingen kan avgi mer enn to stemmer, en på grunnlag av eget innskudd og en som representant for annen innskyter.

Levanger kommune velger hvert fjerde år 2 medlemmer og 1 varamedlem fra tidligere Åsen kommune i Levanger

Minst tre fjerdedeler av forstanderskapsmedlemmene skal være personer som ikke er ansatt i Banken. Egenkapitalbeviseiernes valgmøte for medlemmer av Forstanderskapet må avholdes innen utgangen av mars og i samsvar med forskrifter fastsatt av Finansdepartementet. For øvrig inneholder ikke vedtektene bestemmelser om innkalling og avholdelse av egenkapitalbeviseiermøte. I henhold til forskrift av 29. juni 2009 nr. 913 om Egenkapitalbevis i sparebanker, kredittforeninger og gjensidige forsikringsselskaper (Egenkapitalbevisforskriften) skal Egenkapitalbeviseiernes valgmøte innkalles ved brev til alle eiere av registrerte Egenkapitalbevis senest 14 dager før møtet og gjennom oppslag i Bankens ekspedisjonslokaler og kunngjøringer i to aviser. Egenkapitalbeviseiere som vil delta i valg av forstanderskapsmedlemmer må melde fra til Banken innen en bestemt frist som angis i innkallingen de får tilsendt i forkant av valgmøtet. Fristen skal ikke utløpe tidligere enn tre dager før valget finner sted.

Forstanderskapet er Bankens øverste myndighet og skal se til at banken virker etter sitt formål i samsvar med lov, vedtekter og forstanderskapets vedtak.

Styret består av 5 medlemmer, hvorav 1 representant fra de ansatte. Det velges også 4 varamedlemmer av Forstanderskapet. For ansattes representant velges et personlig varamedlem som har møterett. Bare medlemmer av forstanderskapet som er valgt av de ansatte, har forslagsrett ved valg av ansattes styremedlem og varamedlem. Ved sammensetning av styret skal deltakelse fra begge kjønn hensyntas. Styrets leder og nestleder velges ved særskilt valg. Samtlige valgte medlemmer velges for to år og varamedlemmer for ett år. Første varamedlem har møterett. Av de valgte medlemmene uttrer 2 hvert år. Etter det første året uttrer 2 medlemmer etter loddtrekning. Loddtrekning foretas av Forstanderskapet. Uttredte medlemmer og varamedlemmer kan gjenvelges.

Bankens nye vedtekter er vedlagt Prospektet som Vedlegg I. Vedektsendringene er søkt godkjent av Finanstilsynet, og forventes å være godkjent før 7. november 2016.

3.4 Overordnet strategi og økonomiske mål

3.4.1 Posisjon, forretningside og verdier

Aasen Sparebanks visjon har siden 2012 vært; Lokalbanken «i gode og andre dager». Med det menes at banken påtar seg et ansvar som finansiell partner i kundens ulike faser av livet. I dager som er mer krevende er det viktig å ha en bank som kjenner og bistår deg som kunde.

Bankens forretningside danner grunnlaget for strategien i banken. Ambisjonen til Aasen Sparebank har vært og er at vi skal være en selvstendig sparebank.

3.4.2 Soliditet

Aasen Sparebank har som langsiktig målsetting å ha en ren kjernekapitaldekning på 16 prosent, en kjernekapital på 17 prosent og ansvarlig kapital på 19 prosent. Per utgangen av tredje kvartal 2016 var den rene kjernekapitaldekningen på 13,5 prosent mot 15,2 prosent året før, ikke hensyntatt delårsresultat. Langsiktige målsettinger vil løpende bli vurdert i forhold til markedets og regulatoriske krav.

3.4.3 Lønnsomhet

Aasen Sparebank skal over tid ha en egenkapitalavkastning som gjenspeiler ønsket risikoprofil i bankvirksomheten og det generelle rentenivået. Historisk har snitt egenkapitalavkastning i Banken de siste 5 år vært på 10,1 prosent. Målsettingen fremover er å levere en konkurransedyktig avkastning sett i forhold til banker det er naturlig å sammenligne seg med.

3.4.4 Marked

Markedet var i utgangspunktet Åsen kommune som nå er innlemmet i Levanger kommune. Senere er dette utvidet til å gjelde primærmarkedet i aksen Steinkjer – Stjørdal. Det forventes en vekst i Bankens nærområde som vil være sterkere i årene som kommer sammenlignet med den perioden som Banken har lagt bak seg. Andelen utlån til næring er på cirka 25 prosent av Bankens utlån (ikke hensyntatt overføringer til Eika Boligkreditt).

3.4.5 Inntekter

Hoveddelen av Bankens inntekter skal skapes gjennom Bankens hovedprodukter – utlån og innskudd. Salg av forsikring, fond og kredittkort er også en av Bankens strategiske satsningsområder fremover og det er en målsetting at andre inntekter over tid skal være en større del av Bankens totale inntekter.

3.4.6 Likviditet

Aasen Sparebank har som mål å ha lav likviditetsrisiko. Risikoen er regulert gjennom Bankens policy for likviditetsrisiko. Dette innebærer at Bankens illikvide eiendeler (i hovedsak utlån) skal være finansiert med egenkapital, kundeinnskudd og langsiktig verdipapirgjeld. Nedre ramme for innskuddsdekning er satt til 75 prosent. Per 30.september 2016 er innskuddsdekningen 79 prosent.

Ny indikator for likviditetsrisiko er Liquidity Coverage Require (LCR). Per 01.01.2016 er det et minstekrav at LCR skal være 70 prosent, som i 01.01.2017 vil bli satt til 80 prosent. Bankens minimumsnivå for LCR er satt til 80 prosent per 01.01.2016 og 90 prosent for 01.01.2017. Per 30. september 2016 var LCR 112 prosent.

3.4.7 Kostnadseffektivitet

Aasen Sparebank har mål om å være en kostnadseffektiv aktør og har en målsetting om å være konkurransedyktig målt mot sammenlignbare banker. Målsettingen for 2016 er å ha en kostnadsprosent på 54,8 prosent i 2016. Prognose på K/I for 2016 er 52,2 prosent.

3.4.8 Vekst

Aasen Sparebank har økte ambisjoner om utlånsvekst og har for 2016 en målsetting på minimum 7,5 prosent, en vekst som er høyere enn den gjennomsnittlige kredittveksten i markedet. Den samlede kredittveksten i Norge i per utgangen av september 2016 var på 5,1 prosent.¹

3.4.9 Kundetilfredshet

Aasen Sparebank har en strategisk langsiktig målsetting om en kundetilfredshet (KTI) på nivå med andre banker det er naturlig for oss å sammenligne seg med. Bankens måltall for Barcode undersøkelse er satt til minimum 80.

3.5 Samfunnsrolle og samfunnsansvar

Overordnet er den viktigste oppgaven til Aasen Sparebank å drive samfunnsnyttig bankvirksomhet. Aasen Sparebank er en lokal samfunnsaktør, som skal bidra til lokal verdiskapning i regionen. Banken har i hovedsak følgende interessentgrupper: samfunn, kunder, ansatte og eiere. helhet. Banken er en betydelig bidragsyter til lokalsamfunnet og gir støtte til blant annet lag og foreninger og andre allmennyttige formål i tråd med god sparebanktradisjon. Banken har de siste årene blant annet avsatt midler fra Bankens overskudd til gavetildeling. Tildelingen vedtas av Bankens Forstanderskap. Øvrig sponsorvirksomhet styres av Bankens markedsgruppe.

3.6 Utlån

3.6.1 Kredittrisiko

Kredittrisiko oppstår gjennom at Banken stiller ulike kredittfasiliteter til rådighet for publikum, næring og offentlig sektor, og er den vesentligste risikoen ved Bankens virksomhet. Normalt er tapsrisikoen størst ved kredittgiving mot næringslivet, og noe mer moderat for landbruk og personkunder. Aasen Sparebank har opp gjennom årene hatt lave eller moderate tap. Banken er komfortabel med risikonivået på dagens kredittportefølje. Nøktern kredittvurdering, stabile rammebetingelser, lavt rentenivå og høy sysselsetting i Bankens markedsområde er årsaker til tradisjonelt lave tap og mislighold. Generelt vurderes gjeldsbetjeningsevnen i alle markedssegmenter for tiden å være god.

Kredittrisikoen styres gjennom egen kredittpolicy, kreditthåndbok og bevilgningsreglement. Det benyttes eget risikoklassifiseringssystem i forbindelse med bevilgning av lån og kreditter. Dette bestemmer kategorisering av kredittporteføljen. Klassifiseringen overvåkes og rapporteres til styret hvert kvartal gjennom året.

Bankens utlån er i hovedsak sikret med pant i bolig, fritidseiendom og næringseiendom.

Bankens portefølje av rentebærende verdipapirer påfører også Banken kredittrisiko. I utarbeidet policydokument for likviditets- og markedsrisiko er det fastsatt rammer for maksimal portefølje, samt maksimalrammer for eksponering per bransje og utsteder. Slike rammer fastsettes blant annet med bakgrunn i kredittrating for den enkelte utsteder.

¹ SSB Tolvmånedersvekst i publikums innenlandske bruttogjeld (K2) fram til utgangen av september 2016, https://www.ssb.no/bank-og-finansmarked/statistikker/k2 publisert 31. oktober 2016

3.6.2 Prinsipper for risikovurdering og -klassifisering

Banken benytter et system for risikoklassifisering som sørger for at de aller fleste kunder blir tilordnet en risikoklasse. Denne angir en sannsynlighet for at låneforpliktelsen blir misligholdt i løpet av de neste 12 månedene. Lån og kreditter prises slik at både kapitalbinding og risiko tas hensyn til.

3.6.3 Mislighold og tap

I resultatregnskapet består tap på utlån og garantier av konstaterte tap, individuelle- og gruppevise nedskrivninger etter fradrag for inngang på tidligere avskrevne fordringer. Tapene vurderes og føres etter Finanstilsynets forskrifter og god regnskapsskikk. Bankens utlån vurderes i utgangspunktet til pålydende med unntak av tapsutsatte og misligholdte lån. Misligholdte og tapsutsatte lån blir vurdert i henhold til Finanstilsynets retningslinjer.

Engasjement

Engasjement defineres som garantier og utlån/kredittrammer innbefattet opptjente, men ikke betalte renter, gebyr og provisjoner. Misligholdte og tapsutsatte lån blir vurdert i henhold til lover og Finanstilsynets forskrifter.

Misligholdte engasjementer

Tapsutsatte engasjement er engasjement som ikke er misligholdt, men hvor kundens økonomiske situasjon innebærer en sannsynlighet for at tap vil materialisere seg på et senere tidspunkt. Et engasjement anses som misligholdt når kunden ikke har betalt forfalt termin innen 90 dager etter forfall, eller når overtrekk på rammekreditt ikke er inndekket innen 90 dager etter at rammekreditten ble overtrukket. Misligholdte og tapsutsatte lån blir vurdert i henhold til lover og Finanstilsynets forskrifter.

Verditap på brutto utlån og kreditter

På hver balansedag vurderes om det eksisterer objektive bevis for verdifall på et utlån. Verditap er pådratt dersom det eksisterer objektive bevis på verdifall. Verdifallet må være et resultat av en eller flere hendelser inntruffet etter første gangs balanseføring (en tapshendelse) og resultatet av tapshendelsen (eller hendelsene) må i tillegg kunne måles pålitelig. Dersom det foreligger objektive bevis på at en verdireduksjon har inntruffet, beregnes størrelsen på tapet som forskjellen mellom balanseført verdi og nåverdien av estimerte, framtidige kontantstrømmer diskontert med den beregnede, løpende, effektive renten. Bokført verdi av eiendelen reduseres ved bruk av en avsetningskonto og tapet bokføres over resultatregnskapet.

Nærmere om beregning av tapsstørrelse, gruppenedskrivning.

De utlånene som det ikke er foretatt individuell nedskrivning på tas med ved beregning av gruppenedskrivning. Nivå på gruppenedskrivning vurderes kvartalvis og beregnes ved å benytte hvert enkelt lån sin sannsynlighet for mislighold (gitt av risikoklassen) og lånenes sikkerhetsmessige underdekning (der sikkerhetene er vurdert til realisasjonsverdi).

Konstaterte tap

Tap anses som konstatert ved stadfestet akkord eller avsluttet konkurs, ved at utleggsforretning ikke har ført frem, ved rettskraftig dom, eller for øvrig ved at Banken har gitt avkall på hele eller deler av engasjementet, eller at engasjementet vurderes som tapt av Banken.

3.6.4 Utlånsportefølje

Geografisk spredning

Av Aasen Sparebanks totale engasjement er 39 prosent i Levanger kommune per tredje kvartal 2016. Tilsvarende utgjør de samlede inntektene i det alt vesentligste det samme som geografisk fordeling av utlånsmassen.

NOK 1000	%	SUM	Brutto utlån	Garantier
Levanger	39 %	1 017 822	1 002 206	15 616
Verdal	26 %	671 281	664 902	6 379
Inderøy	9 %	225 229	224 938	291
Frosta	8 %	204 066	203 721	345
Trondheim	6 %	164 295	158 151	6 144
Stjørdal	4 %	102 210	102 133	77
Steinkjer	2 %	49 314	48 810	504
Ikke geografisk fordelt	7 %	181 822	179 772	2 050
SUM	100 %	2 616 039	2 584 633	31 406

TABELL: UTLÅNSMASSE OG GARANTIER FORDELT ETTER GEOGRAFI PER 30.09.2016

TABELL: UTLÅNSMASSE OG GARANTIER FORDELT ETTER GEOGRAFI PER 31.12.2015

NOK 1000	%	SUM	Brutto utlån	Garantier
Levanger	39 %	919 344	903 907	15 437
Verdal	25 %	597 198	592 750	4 448
Inderøy	8 %	196 967	196 761	206
Frosta	8 %	190 614	190 063	551
Trondheim	5 %	108 924	103 283	5 641
Stjørdal	4 %	93 520	93 443	77
Steinkjer	2 %	45 315	44 811	504
Ikke geografisk fordelt	8 %	199 597	199 087	510
SUM	100 %	2 351 479	2 324 105	27 374

Sektor og næring

Tabellen nedenfor gir en utfyllende oversikt over fordeling på sektor og næring per 30.09.2016.

TABELL: UTLÅNSMASSE FORDELT PÅ SEKTOR OG NÆRING PER 30.09.2016

			Ubenyttede
	Brutto		trekk	Mislig.	Tapsuts.	Individuell	Gruppe
NOK 1000	utlån	Garantier	rettigheter	lån	lån	nedskrivning	nedskrivning
Personkunder	1 676 231	2 307	65 210	24 657	10 591	6 463	3 698
Næringslivskunder	908 402	27 438	117 533	8 274	81	2 421	6 476
SUM UTLÅN OG GARANTIER	2 584 633	29 745	182 743	32 931	10 672	8 884	10 174
Primærnæringer	408 293	191
Industri og bergverk	4 533	5 436	556
El og vannforsyning	253	0	3 012
Bygg og anlegg	99 394	13 654	48 722
Varehandel	20 453	3 245	2 427	3 524		2 050
Transport	27 009	2 198	1 504		81	81
Hotell og servicevirksomhet	5 167	36	483	4 750		290
Eiendomsdrift	284 847	2 381	45 090
Faglig og finansiell tjenesteyting	18 747		736
Forretningsmessig tjenesteyting	13 312	297	325
Tjenesteytende næringer ellers	26 395		14 678
SUM NÆRINGSKUNDER	908 402	27 438	117 533	8 274	81	2 421

			Ubenyttede
	Brutto		trekk	Mislig.	Tapsuts.	Individuell	Gruppe
NOK 1000	utlån	Garantier	rettigheter	lån	lån	nedskrivning	nedskrivning
Personkunder	1 507 530	1 907	47 424	16 219	6 747	5 267	3 963
Næringslivskunder	816 576	25 467	83 892	6 995	0	2 340	4 702
SUM UTLÅN OG GARANTIER	2 324 106	27 374	131 316	23 214	6 747	7 607	8 665
Primærnæringer	400 877	191	16 986	82
Industri og bergverk	5 276	5 437	1 309
El og vannforsyning	257
Bygg og anlegg	166 036	12 388	54 304
Varehandel	20 224	2 496	4 725	3 271		2 050
Transport	24 238	2 304	1 529	327		290
Hotell og servicevirksomhet	4 963	37	230
Eiendomsdrift	153 334	2 035	3 418	3 315
Faglig og finansiell tjenesteyting	16 613		355
Forretningsmessig tjenesteyting	6 479	147	722
Tjenesteytende næringer ellers	18 279	432	314
SUM NÆRINGSKUNDER	816 576	25 467	83 892	6 995		2 340

TABELL: UTLÅNSMASSE FORDELT PÅ SEKTOR OG NÆRING PER 31.12.2015

Person- og bedriftsmarked

Bankens kunder er delt inn i person- og bedriftskunder. Tabellen nedenfor viser siste års utvikling i utlån til kunder innenfor person- og bedriftsmarkedet.

	3. kv.
NOK 1000	2016	%	2015	%	2014	%	2013	%
Personmarked	1 676 231	64,9 %	1 507 530	64,9 %	1 349 990	64,6 %	1 275 091	64,9 %
Bedriftsmarked	908 402	35,1 %	816 576	35,1 %	740 440	35,4 %	688 948	35,1 %
SUM	2 584 633	100,0 %	2 324 106	100,0 %	2 090 430	100,0 %	1 964 039	100,0 %

3.6.5 Risikoklasser

Tabellen nedenfor viser Bankens engasjement fordelt etter de ulike risikoklassene.

TABELL: SAMLET ENGASJEMENT (EKS. UTLÅN TIL EBK), GARANT. OG UBENY. KREDITT FORDELT PÅ RISIKOKLASSER PER 30.09.2016

NOK 1000	3.kv. 2016	%	2015	%	2014	%	2013	%
Lav risiko, klasse 1-3	1 497 598	53 %	1 515 875	61 %	1 667 741	74 %	1 485 241	71 %
Middels risiko, klasse 4-7	924 416	33 %	623 576	25 %	374 063	17 %	438 905	21 %
Høy risiko, klasse 8-10 Misligholdt eller tapsutsatt,	353 251	13 %	296 734	12 %	169 709	8 %	152 436	7 %
klasse 11-12	48 287	2 %	45 522	2 %	20 235	1 %	19 469	1 %
Ikke klassifisert	168	0 %	1 090	0 %	20 551	1 %	29	0 %
SUM	2 823 720	100 %	2 482 797	100 %	2 252 299	100 %	2 096 080	100 %

3.7 Forskning og utvikling, patenter og lisenser

Aasen Sparebank driver ikke med forskning og utvikling i tradisjonell forstand, men arbeider kontinuerlig med å videreutvikle egne produkter og systemer, med spesielt fokus på videreutvikling av risikostyringssystem. Banken har ingen egenutviklede patenter eller lisenser som har betydning for Bankens virksomhet.

3.8 Vesentlige investeringer i anleggsmidler

Aasen Sparebank eier bankbygget i Åsen sentrum. Bygget er på 1302 kvadratmeter og er bokført til NOK 7,5 millioner ved utgangen av 2015. I tillegg har banken et bygg i Levanger sentrum som har en bokført verdi på NOK 7,4 millioner. Dette bygget består av leiligheter og et næringsareal på til sammen 300 kvm. Bankbyggene er ikke pantsatt og har ikke andre heftelser. Dagens bankvirksomhet på Levanger samt Verdal, utøves fra leide lokaler.

Øvrige anleggsmidler anses som ikke vesentlige investeringer for Aasen Sparebank.

3.9 Avhengighet av forretningsavtaler

Banken har distribusjonsavtaler med Eika Gruppen AS innenfor forsikring, leasing, kredittkort og fondssparing. I tillegg har Banken avtale med Eika Boligkreditt AS hvor vi kan overføre boliglån til under gitte vilkår. Alle produktene distribueres mot provisjon tilbake fra de ulike selskapene.

4 Operasjonell og finansiell gjennomgang

4.1 Resultatutvikling

Per tredje kvartal 2016 hadde banken et resultat etter skatt på NOK 24,1 millioner, sammenlignet med NOK 20,2 millioner på samme tidspunkt i fjor. Banken har de siste årene levert gode resultater. Resultat etter skatt har i årene 2013, 2014 og 2015 vært på henholdsvis NOK 23,2 millioner, NOK 27,4 millioner og NOK 22,6 millioner.

Målt mot Bankens forvaltningskapital var resultatet etter skatt per tredje kvartal 2016 1,14 prosent, sammenlignet med 1,05 prosent for samme periode i fjor, med en egenkapitalavkastning på 10 prosent og 10,35 prosent. Resultatet etter skatt målt mot Bankens gjennomsnittlige forvaltningskapital har for årene 2015, 2014 og 2013 vært henholdsvis 0,87 prosent, 1,14 prosent og 1,10 prosent. Egenkapitalavkastningen har i samme periode vært på henholdsvis 8,4 prosent, 10,9 prosent og 10,2 prosent.

Banken har i gjennom hele perioden fra 2013 og 2015 hatt økende netto rente- og kredittprovisjonsinntekter. Fallende markedsrenter og press på rentemarginen har blitt kompensert med utlånsvekst og lavere innlånskostnader.

Styret vurderer resultatene for Banken i årene 2013, 2014 og 2015 og resultatet så langt i år som gode. Den underliggende driften er forbedret i løpet av perioden, og Banken har opprettholdt en god soliditet.

TABELL: NØKKELTALL

	Urevidert			Revidert
		3. kv. 3. kv.
NOK 1000	2016		2015		2015		2014		2013
Beløp i tusen kr og i % av GFK		2 831 943		2 559 952		2 588 618		2 397 478		2 113 169
RESULTATREGNSKAP Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter	46 764	2,20 %	40 538	2,11 %	, 55 981	2,16 %	51 096	2,13 %	45 693	2,16 %
Andre inntekter	19 267	0,91 %	16 775	0,87 %	20 921	0,81 %	20 921	0,87 %	22 557	1,07 %
Sum inntekter	66 031	3,11 %	57 313	2,99 %	76 902	2,97 %	72 017	3,00 %	68 250	3,23 %
Driftskostnader	34 280	1,61 %	29 253	1,52 %	42 890	1,66 %	37 087	1,55 %	33 384	1,58 %
Resultat før tap	31 753	1,50 %	28 061	1,46 %	34 012	1,31 %	40 652	1,70 %	34 866	1,65 %
Tap på utlån, garantier mv Nedsk/rev av nedskr og	2 521	0,12 %	1 789	0,09 %	3 152	0,12 %	3 622	0,15 %	3 423	0,16 %
gev/tap anleggsmid.	1 613	0,08 %	335	0,02 %	335	0,01 %	536	0,02 %	180	0,01 %
Resultat før skatt	30 845	1,45 %	26 607	1,39 %	31 195	1,21 %	37 566	1,57 %	31 623	1,50 %
Skatt	6 700	0,32 %	6 400	0,33 %	8 562	0,33 %	10 181	0,42 %	8 449	0,40 %
Resultat etter skatt	24 145	1,14 %	20 207	1,05 %	22 634	0,87 %	27 384	1,14 %	23 174	1,10 %
		3. kv.		3. kv.
BALANSE		2016		2015		2015		2014		2013
Forvaltningskapital		2 831 943		2 559 952		2 588 618		2 397 478		2 113 169
Innskudd fra kunder		2 048 859		1 780 018		1 850 676		1 717 968		1 521 616
Brutto utlån egen balanse		2 584 634		2 296 748		2 324 105		2 090 416		1 964 039
Innskuddsdekning		79,3 %		77,5 %		79,6 %		82,2 %		77,5 %
Utlån til BM		35,1 %		35,0 %		35,1 %		35,4 %		35,1 %
Utlån til PM		64,9 %		65,0 %		64,9 %		64,6 %		64,9 %
Andel lån overført til EBK		40,7 %		39,6 %		44,3 %		44,8 %		47,8 %
Tap i % av brutto utlån		2 521		1 789		3 152		3 622		3 423
Utgifter i % av inntekter		51,9 %		51,0 %		55,8 %		47,7 %		48,9 %
Tap i % av brutto utlån		0,10 %		0,08 %		0,14 %		0,17 %		0,17 %

4.1.1 Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter

Bankens netto rente- og kredittprovisjonsinntekter var per tredje kvartal NOK 46,7 millioner, mens den i samme periode i 2015 var NOK 40,5 millioner. For hele 2015 endte netto rente- og kredittprovisjonsinntekter på NOK 55,9 millioner, en økning på NOK 4,9 million fra 2014. Til tross for fallende markedsrenter har banken opprettholdt en nettorente over 2 prosent. Per tredje kvartal 2016 var annualisert nettorente på 2,20 prosent, mot 2,11 prosent på samme tidspunkt i 2015.

4.1.2 Andre inntekter

Netto provisjonsinntekter

Per tredje kvartal 2016 var netto provisjonsinntekter på NOK 13,8 millioner, som året før viste 14,6 millioner i samme periode. Netto provisjonsinntekter har i perioden 2013 – 2015 hatt en tilnærmet flat utvikling. I samme periode har provisjonsinntektene spesielt fra Eika Boligkreditt AS vært under press på grunn av lavere rentemargin, men banken har kompensert for dette med høyere inntekter fra blant annet formidling av forsikring og andre banktjenester.

Verdipapirer og obligasjoner

Per tredje kvartal 2016 var avkastning på rentepapirer og utbytte på aksjer NOK 3,6 millioner, mot NOK 2,7 millioner i samme periode i 2015. Avkastning på rentepapirer og utbytte på aksjer var NOK 2,1 millioner i 2013 og NOK 1,8 millioner i 2014. Banken hadde per 31.12.2015 ingen aktiv forvaltning av valuta eller derivater og Bankens beholdning av langsiktige verdipapirer består av aktiva med lav volatilitet. Bankens aksjeportefølje er hovedsakelig anleggsaksjer hvor Eika Boligkreditt AS (NOK 55,4 millioner) og Eika Gruppen AS (NOK 4,7 millioner) er de største investeringene (tall i parentes per 31.12.2015).

Per tredje kvartal 2016 hadde Banken gevinst på aksjer holdt som anleggsmidler på NOK 1,6 millioner, mot NOK 0,3 millioner i samme periode i 2015. Økningen skyldes primært Bankens gevinst på salg av sin andel i VISA Norge.

Andre driftsinntekter

Denne posten representerer i hovedsak inntekter fra utleie på deler av arealet i bygg eiet av Banken, og utgjør en liten del av Bankens totale inntjening. Per tredje kvartal 2016 utgjorde andre driftsinntekter NOK 562 000, opp fra NOK 339 000 i samme periode i 2015.

4.1.3 Driftskostnader

De samlede driftskostnadene ved bankdriften utgjorde NOK 34,2 millioner per tredje kvartal 2016, noe som gir en kostnadsprosent (driftskostnader i prosent av netto inntekter) på 51,9 prosent, sammenlignet med tall fra samme periode 2015 som viser driftskostnader som utgjorde NOK 29,2 millioner med en kostnadsprosent på 51 prosent. Fra 2013 til 2015 har kostnadene økt med 9,5 millioner kroner, som tilsvarer en vekst på 22 prosent. Kostnadsprosenten var 48,9 prosent i 2013, 47,7 prosent i 2014 og 55,7 prosent i 2015. Økningen i Bankens driftskostnader i perioden er i hovedsak drevet av økte lønnskostnader. Banken har i perioden 2013 - 2015, i takt med økt utlånsvekst, økt bemanningen med 4,7 årsverk.

4.1.4 Pensjonskostnader

Per tredje kvartal 2016 var pensjonskostnadene NOK 1,4 millioner. Pensjonskostnaden i 2015 var NOK 2,08 millioner, i 2014 var den NOK 1,26 millioner. I 2013 var pensjonskostnaden på NOK 1,58 millioner.

4.1.5 Tap

Per tredje kvartal 2016 har Banken tap på utlån på NOK 2,5 millioner. For samme periode i fjor var tapskostnaden NOK 1,8 millioner. Tilsvarende tall for 2013, 2014 og 2015 har vært hhv. NOK 3,4 millioner, NOK 3,6 millioner og NOK 3,1 millioner, som av brutto utlån utgjør 0,17 prosent i 2013, 0,17 prosent i 2014 og 0,14 prosent i 2015. Dette vurderes som et lavt nivå for tap. Misligholdte lån er på et meget lavt nivå. Det vises for øvrig til note 2 i Bankens årsrapport for 2015.

4.1.6 Forvaltningskapitalen

Bankens forvaltningskapital per tredje kvartal var på NOK 3 021 millioner. Siste år har forvaltningskapitalen økt med NOK 361 millioner eller 13,6 prosent.

4.1.7 Utlånsvekst

Per tredje kvartal hadde banken brutto utlån på NOK 2 584 millioner, en økning på NOK 287 millioner sammenlignet med samme periode i fjor, noe som tilsvarer en vekst på 12,5 prosent. Banken har i perioden 2013 – 2015 hatt en vekst i brutto utlån på 18,3 prosent. Dette tilsvarer NOK 360 millioner.

Av Bankens utlån per tredje kvartal er 39 prosent i Levanger kommune, 26 prosent i Verdal kommune. Geografisk fordeling av de øvrige utlånene er i hovedsak i andre kommuner i Nord- og Sør-Trøndelag og utgjør 29 prosent av det totalet utlånet. Utlån som ikke er geografisk fordelt utgjør 7 prosent av det totale utlån.

Av Bankens samlede utlån utgjør lån til primærnæringer om lag 15,8 prosent, eiendomsdrift 11,0 prosent og privatmarkedet 65 prosent.

4.1.8 Innskuddsvekst

Totale innskudd fra kunder var per tredje kvartal 2016 NOK 2 048 millioner som var en økning på NOK 268 millioner sammenlignet med fjorårets tall fra samme periode, som tilsvarer en økning på 15,1 prosent. I perioden 2013 - 2015 hadde Banken en vekst i innskudd på NOK 329 millioner, noe som tilsvarer en vekst på 21,2 prosent. Per tredje kvartal 2016 var innskuddsdekningen på 79,3 %, opp fra 77,5 % på samme tidspunkt i 2015.

4.1.9 Kontantstrøm

De vesentligste forhold knyttet til inn-/utbetalinger i perioden 2013 til og med 2015 er beskrevet under:

det er tilført NOK 100,4 millioner fra virksomheten i perioden før skatt
det er foretatt utbetalinger som følge av økte utlån til kunder på NOK 581 millioner
likviditetseffekten av bankens kjøp og salg av verdipapir er negativ på NOK 142 millioner
innbetalinger via innskudd fra kunder er på NOK 457 millioner, av dette er NOK 133 millioner innbetalt i 2015
likviditetseffekten av endringer i obligasjonsgjelden er positiv med NOK 150 millioner i perioden
likviditetsbeholdningen per 31.12.15 er på NOK 110 millioner, opp fra NOK 61 millioner i 2013

4.2 Egenkapital og soliditet

Bankens egenkapital per tredje kvartal er NOK 293,5 millioner, inkludert delårsregnskapet. Banken har i tillegg utstedt et fondsobligasjonslån på NOK 25 millioner og et ansvarlig obligasjonslån på NOK 30 millioner. Fondsobligasjonslånet teller som kjernekapital i Bankens kapitaldekning, og det ansvarlige lånet teller som ansvarlig kapitaldekning. Ren kjernekapitaldekning, kjernekapitaldekning og ansvarlig kapitaldekning utgjør henholdsvis 13,5 prosent, 14,4 prosent og 15,6 prosent per tredje kvartal 2016, ikke hensyntatt delårsresultatet. Tilsvarende tall for kapitaldekning for samme periode i 2015 var 15,0 prosent, 15,2 prosent og 15,2 prosent. Styret vurderer Banken som solid.

Banken vil vurdere utstedelse av nytt ansvarlig lån i løpet av 2016. I tillegg har Banken innløsningsrett på den utstedte Fondsobligasjonen i september 2017.

TABELL: KAPITALDEKNING

Kapitaldekning	Urevidert
	3. kv.	3. kv.
(NOK millioner)	2016	2015	2015	2014	2013
Beregningsgrunnlag	1 797	1 566	1 658	1 476	1 344
Ren kjernekapital	243	235	253	243	197
Kjernekapital	258	238	266	261	242
Ansvarlig kapital	280	238	285	261	242

Ren Kjernekapitaldekning	13,5 %	15,0 %	15,3 %	16,5 %	14,7 %
Kjernekapitaldekning	14,4 %	15,2 %	16,1 %	17,7 %	18,0 %
Ansvarlig kapitaldekning	15,6 %	15,2 %	17,2 %	17,7 %	18,0 %

ICAAP

Banken er underlagt kapitaldekningsregelverket, og skal derfor i tillegg til å oppfylle minstekrav til ansvarlig kapital, regelmessig gjennomføre en intern kapitalvurderingsprosess (Internal Capital Adequacy Assessment Process - ICAAP) for å ta stilling til Bankens totale kapitalbehov.

Hensikten med ICAAP-arbeidet er å etablere en prosess for beregning og oppfølging av Bankens kapitalbehov, og å påse at Banken har tilgang på nødvendig kapital for den aktuelle risikoprofilen. ICAAP skal være framoverskuende.

Bankens risikokartlegging og ICAAP er en viktig del av grunnlaget for den årlige rulleringen av Bankens risikopolicy, samt at den danner grunnlag for Styrets årlige arbeid med strategi- og budsjettprosessen.

4.3 Bankens finansiering - likviditet og funding

Innskuddsdekningen (definert som sum kundeinnskudd i forhold til brutto utlån) i Banken har vært stabilt høy de siste årene. Dette skyldes tilfredsstillende innskuddsvekst kombinert med overføring av boliglånsportefølje til Eika Boligkreditt AS.

For å begrense likviditetsrisikoen har Banken etablert likviditetsreserver i form av plasseringer i Norges Bank, likvide rentepapirer, trekkrettighet sikret i pantsatte obligasjoner i Norges Bank og trekkrettighet i DNB Bank ASA.

Banken har som mål å ha en innskuddsdekning på over 75 prosent. Banken benytter Eika Boligkreditt AS aktivt for å finansiere lån til boligformål. For øvrig vil Banken benytte det norske sertifikat- og obligasjonsmarkedet for å nå vedtatte mål knyttet til likviditet, samt for å finansiere økt utlånsvekst og forfall på obligasjoner i årene som kommer.

4.3.1 Likviditet

Innskuddsdekningen var per tredje kvartal 2016 79,3 prosent, som er opp fra 77,5 prosent på samme tidspunkt i fjor. Banken hadde en innskuddsdekning på 79,6 prosent ved utgangen av 2015, mot 82,2 prosent ved utgangen av 2014.

Banken har få store innskytere. Kun 4 kunder har innskudd over NOK 20 millioner hver.

Kundeinnskudd med fastrente var NOK 67 millioner ved utgangen av 2015.

Bankens likviditetsindikatorer beregnes etter siste oppdaterte regelverk fastsatt av Finansdepartementet. Likviditetsindikator 1 og 2 skal være større enn 100. I tillegg rapporteres nye indikatorer for likviditetsrisiko i 2014 som følge av Basel III-regelverket. Disse indikatorene er Liquidity Coverage Require (LCR) som setter krav til kortsiktig finansiering og Net Stable Funding Ratio (NSFR) som setter krav til langsiktig finansiering. Fra 1. januar 2016 skal LCR være større enn 70 prosent, og fra 1. januar 2017 skal LCR være større enn 80 prosent. Måltallet for NSFR vil komme senere, men finansinstitusjoner rapporterer på NSFR fra og med 3. kvartal 2014.

TABELL: LIKVIDITETSINDIKATORENE PR 30.09.2016

	3.kv. 2016	2015	2014	2013
LCR	112,0	119,0	64,0	93,0
NSFR*		136,0	139,0	N/A
Likviditetsindikator 1	106,6	105,5	107,5	103,3
Likviditetsindikator 2	110	110,5	111,4	109,7

*Likviditetsindikatoren NSFR per tredje kvartal 2016 var ikke klar per prospektets dato. Rapportering av NSFR ble innført fra og med 2014.

Likviditetsindikator 1 og 2 ligger innenfor Styrets fastsatte rammer i Bankens likviditetspolicy. Bankens likviditetspolicy vil bli oppdatert med krav til LCR og NSFR i 2016.

Per tredje kvartal 2016 har Banken en senior obligasjonsgjeld på NOK 565 millioner.

Banken gjennomfører årlig stresstesting av Bankens likviditet, samt måler månedlig og kvartalsvis utviklingen i likviditetsindikatorene. Det tilstrebes å ha en spredt forfallsstruktur på bankens innlån, og det settes rammer med hensyn til forfallstruktur, størrelsen på enkeltposter (herunder også innskudd) og sammensetningen av Bankens funding. Banken skal ha lav likviditetsrisiko. Etter Styrets vurdering er likviditetssituasjon god.

4.3.2 Funding

Tabellene nedenfor gir en oversikt over utvikling i netto utlån og innskuddsdekning siste tre år.

TABELL: INNSKUDDSDEKNING

NOK 1000	3.kv. 2016	2015	2014	2013
Brutto utlån	2 584 634	2 324 106	2 090 430	1 964 039
Innskudd fra kunder	2 048 859	1 850 676	1 717 968	1 521 616
INNSKUDDSDEKNING	79,3 %	79,6 %	82,2 %	77,5 %

Tabellen nedenfor viser utviklingen i innskudd fra kunder innenfor person- og bedriftsmarkedet.

TABELL: INNSKUDD FRA KUNDER

NOK 1000	3. kv. 2016	%	2015	%	2014	%	2013	%
Personmarked	1 377 063	67,21 %	1 286 050	69,49 %	1 223 349	71,21 %	1 121 256	73,69 %
Bedriftsmarked	671 795	32,79 %	564 625	30,51 %	494 618	28,79 %	400 359	26,31 %
SUM	2 048 859	100,00 %	1 850 676	100,00 %	1 717 968	100,00 %	1 521 616	100,00 %

Tabellene nedenfor gir en oversikt over utviklingen i de ulike gjeldsposter siste tre år.

TABELL: OVERSIKT OVER GJELD OG EGENKAPITAL

NOK 1000	3.kv. 2016	%	2015	%	2014	%	2013	%
Lån eller innskudd fra kredittinst. u/avtalt løpet Lån eller innskudd fra kredittinst.	21 034	1 %	20 757	1 %	42 640	2 %	2 739	0 %
m/avtalt løpet	-	0 %	-	0 %	-	0 %	-	0 %
Innskudd fra og gjeld til kunder Gjeld stiftet ved utstedelse av	2 048 859	68 %	1 850 676	68 %	1 717 968	69 %	1 521 616	67 %
verdipapirer	564 735	19 %	504 854	19 %	398 668	16 %	438 932	19 %
Ansvarlig lånekapital (verdipapirer)	54 950	2 %	54 913	2 %	44 829	2 %	44 739	2 %
Påløpte kostnader og forpliktelser Påløpte kostnader og mottatte ikke	2 007	0 %	2 008	0 %	947	0 %	943	0 %
opptjente inntekter	23 396	1 %	7 759	0 %	9 190	0 %	7 100	0 %
Annen gjeld	12 482	0 %	17 994	1 %	19 155	1 %	15 573	1 %
Egenkapital	269 329	9 %	268 743	10 %	250 176	10 %	227 006	10 %
Delårsresultat	24 145	1 %	-	0 %	-	0 %	-	0 %
SUM GJELD OG EGENKAPITAL	3 020 938	100 %	2 727 704	100 %	2 483 573	100 %	2 258 648	100 %

Annen gjeld består i hovedsak av betalbar skatt og avregning av betalingsformidling.

TABELL: OVERSIKT OVER KORTSIKTIG OG LANGSIKTIG FINANSIERING 30.09.2016

	Uten		Kortsiktig		Langsiktig (over 1
NOK 1000	løpetid	%	(under 1 år)	%	år)	%	Sum	%
Gjeld til kredittinstitusjoner	21 035	1,1 %	0	0,0 %	0	0,0 %	21 035	0,7 %
Innskudd og gjeld til kunder	1 540 690	81,5 %	508 169	85,0 %	0	0,0 %	2 048 859	67,8 %
Obligasjonsgjeld	0	0,0 %	64 951	10,9 %	499 784	94,0 %	564 735	18,7 %
Ansvarlig lån	0	0,0 %	0	0,0 %	30 000	5,6 %	30 000	1,0 %
Fondsobligasjon	0	0,0 %	24 950	4,2 %	0	0,0 %	24 950	0,8 %
Øvrig gjeld	35 878	1,9 %	0	0,0 %	2 007	0,4 %	37 885	1,3 %
Egenkapital	293 473	15,5 %	0	0,0 %	0	0,0 %	293 473	9,7 %
SUM GJELD OG EGENKAPITAL	1 891 076	100 %	598 070	100 %	531 791	100 %	3 020 937	100 %

TABELL: OVERSIKT OVER KORTSIKTIG OG LANGSIKTIG FINANSIERING 31.12.2015

NOK 1000	Uten løpetid	%	Kortsiktig (under 1 år)	%	Langsiktig (over 1 år)	%	Sum	%
Gjeld til kredittinstitusjoner	20 757	1,1 %	0	0,0 %	0	0,00 %	20 757	0,8 %
Innskudd og gjeld til kunder	1 522 075	82,8 %	328 601	73,3 %	0	0,00 %	1 850 676	67,8 %
Obligasjonsgjeld	0	0,0 %	120 000	26,7 %	384 854	87,51 %	504 854	18,5 %
Ansvarlig lån	0	0,0 %	0	0,0 %	30 000	6,82 %	30 000	1,1 %
Fondsobligasjon	0	0,0 %	0	0,0 %	24 913	5,67 %	24 913	0,9 %
Øvrig gjeld	27 759	1,5 %	0	0,0 %	0	0,00 %	27 759	1,0 %
Egenkapital	268 743	14,6 %	0	0,0 %	0	0,00 %	268 743	9,9 %
SUM GJELD OG EGENKAPITAL	1 839 334	100,0 %	448 601	100,0 %	439 767	100,00 %	2 727 702	100,0 %

Mer spesifisert løpetid på gjeldspostene i balansen framgår i tabell under punkt 4.5.

Bankens utstedte verdipapirer er listet nedenfor.

Lånetype	ISIN nr	Forfall	Nominell verdi	Bokført verdi	Rentebetingelser
Aasen Spb 14/17 FRN	NO0010701196	03.02.2017	65 000 000	64 951 275	NIBOR 3 mnd + 0,80 %
Aasen Spb 12/17 FRN	NO0010662141	23.10.2017	50 000 000	49 976 900	NIBOR 3 mnd + 1,65 %
Aasen Spb 13/18 FRN	NO0010691736	20.09.2018	100 000 000	100 123 975	NIBOR 3 mnd + 1,05 %
Aasen Spb 16/19 FRN	NO0010762727	12.04.2019	100 000 000	100 470 320	NIBOR 3 mnd + 1,25 %
Aasen Spb 14/19 FRN	NO0010716384	02.09.2019	100 000 000	99 887 568	NIBOR 3 mnd + 0,72 %
Aasen Spb 15/20 FRN	NO0010741887	20.07.2020	100 000 000	99 495 890	NIBOR 3 mnd + 0,90 %
Aasen Spb 16/21 FRN	NO0010767627	14.05.2021	50 000 000	49 888 374	NIBOR 3 mnd + 1,40 %
SUM SERTIFIKAT- OG OBLIGASJONSLÅN			565 000 000	564 794 302
Aasen Spb 12/PERP FRN C
HYBRID	NO0010660541	25.09.2099	25 000 000	24 949 996	NIBOR 3 mnd + 5,50 %
SUM FONDSOBLIGASJON			25 000 000	24 949 996
Aasen Spb 15/25 FRN C
SUB	NO0010748734	06.11.2025	30 000 000	30 000 000	NIBOR 3 mnd + 2,65 %
SUM ANSVARLIGLÅN			30 000 000	30 000 000

TABELL: OVERSIKT OVER GJELD STIFTET VED UTSTEDELSE AV VERDIPAPIRER

Banken benytter i tillegg Eika Boligkreditt AS for å finansiere lån til boligformål.

4.3.3 Poster utenfor balansen

Banken har stilt betalings- og kontraktsgarantier på vegne av sine kunder. Innvilgelsen av slike garantier følger ordinære kredittprosedyrer.

TABELL: FORDELING AV GARANTIER

Fordeling av garantier (NOK 1000)	3. kv 2016	2015	2014	2013
Betalingsgarantier	9558	8 678	8 331	8262
Kontraktsgarantier	21848	18 696	16 736	17848
Eika Boligkreditt	18579	15 059	126 351	145 303
Sum	49 985	42 433	151 418	171 413

4.4 Trekkrammer

Banken har en kredittramme fra oppgjørsbanken DNB på 100 MNOK. Denne er underlagt årlig fornyelse. Denne kreditten inngår ikke i bankens beregning av diverse nøkkeltall for likviditet. Rammen på denne inngår ikke i bankens langsiktige kapitalplanlegging.

4.5 Balanse mellom innlån og utlån

I tabellene nedenfor er illustrert forholdet mellom løpetid på eiendeler og gjeld per tredje kvartal 2016 og per 31. desember 2015. I tabellene nedenfor er kasse-/driftskreditter tatt med under kolonne 3 mnd. – 1 år.

TABELL: BALANSE PER 30.09.2016 FORDELT PÅ RESTLØPETID

		Inntil 1	1mnd -	3 mnd -			Uten rest
NOK 1000	Sum	mnd	3 mnd	1 år	1-5 år	Over 5 år	løpetid
Eiendeler:
Kontanter og fordringer på sentralbanken	69 038						69 038
Utlån til og fordring på kredittinstitusjoner	33 143						33 143
Utlån til og fordring på kunder	2 565 764	222 546	19 478	89 654	459 752	1 774 334	0
Obligasjoner og sertifikater	247 550	20 004	36 778	46 437	120 119	24 212
Aksjer	75 878						75 878
Øvrige eiendeler	29 566						29 566
Sum eiendeler	3 020 938	242 550	56 256	136 091	579 871	1 798 546	207 625

Gjeld:
Gjeld til kredittinstitusjoner	21 035						21 035
Innskudd og gjeld til kunder	2 048 859	20 036	421 032	67 101			1 540 690
Obligasjonsgjeld	564 735			64 951	499 784		0
Ansvarlig lån	30 000				30 000		0
Fondsobligasjoner	24 950			24 950			0
Øvrig gjeld	37 885					2 007	35 878
Egenkapital	293 473	0	0	0	0	0	293 473
Sum gjeld og egenkapital	3 020 938	20 036	421 032	157 002	529 784	2 007	1 891 076

Netto likv. eksponering på balansen	0	222 514	-364 776	-20 911	50 087	1 796 539	-1 683 451

TABELL: BALANSE PER 31.12.2015 FORDELT PÅ RESTLØPETID

		Inntil 1	1mnd -				Uten rest
NOK 1000	Sum	mnd	3 mnd	3 mnd - 1 år	1-5 år	Over 5 år	løpetid
Eiendeler:
Kontanter og fordringer på sentralbanken	76 134						76 134
Utlån til og fordring på kredittinstitusjoner	33 910					1 860	32 050
Utlån til og fordring på kunder	2 307 833	171 768	16 472	77 950	409 825	1 648 090	-16 272
Obligasjoner og sertifikater	209 982	2 001	9 993	54 780	141 709	1 434	65
Aksjer	99 843						99 843
Øvrige eiendeler	0
Sum eiendeler	2 727 702	173 769	26 465	132 730	551 534	1 651 384	191 820

Gjeld:
Gjeld til kredittinstitusjoner	20 757						20 757
Innskudd og gjeld til kunder	1 850 676		249 011	79 590			1 522 075
Obligasjonsgjeld	559 767		45 000	75 000	409 767	30 000
Øvrig gjeld	27 759						27 759
Egenkapital	268 743	0	0	0	0	0	268 743
Sum gjeld og egenkapital	2 727 702	0	294 011	154 590	409 767	30 000	1 839 334

Netto likv. eksponering på balansen	0	173 769	-267 546	-21 860	141 767	1 621 384	-1 647 514

4.6 Organisasjon

Banken har per tredje kvartal 2016 29 ansatte fordelt på 28 årsverk. Ved sist årsskifte hadde Banken 32 fast Ansatte fordelt på 29,4 årsverk. Dette er en oppgang fra 30 ansatte fordelt på 24,4 årsverk i 2014.

Det har i løpet av 2015 ikke vært ulykker eller skader som kan relateres til bankdriften. Sykefraværet har i 2015 gått opp sammenlignet med 2014 fra 1,8 % til 2,8 %, men er fortsatt på et lavt nivå. Sykefraværet fordeler seg med 2,4 % som skyldes langtidsfravær mens 0,4 % skyldes korttidsfravær. Som korttidsfravær regner banken fravær som er registrert gjennom egenmeldinger.

Gjennomføring av Bankens strategi er avhengig av den kollektive innsatsen til Bankens høyt kvalifiserte arbeidstakere på alle nivå. Det er konkurranse om de beste medarbeiderne innen finansiell sektor, men også blant bedrifter utenfor finansbransjen. Dersom Banken ikke er i stand til å beholde og tiltrekke seg tilstrekkelig personell med riktig kompetanse kan dette få negative konsekvenser for Bankens virksomhet. Videre kan tap av nøkkelpersonell og Ledelse ha en vesentlig negativ innvirkning på Bankens virksomhet, strategi, finansielle situasjon og driftsresultat.

4.7 Fremtidig utvikling

Banken har lagt en vekststrategi for 2016 og i årene fremover, hvor målet er økt markedsandeler. Dette som en konsekvens av god etterspørsel, etter bankens tjenester, stabilt arbeidsmarked og stabile boligpriser. Bankens vekstpotensiale har økt i takt med at konkurrerende banker reduserer sin tilstedeværelse. I bankens vekststrategi står samhandling med Aktiv sentralt og ansees som en suksessfaktor for å lykkes.

Banken møter 2016 med en god finansiell posisjon både på likviditetssiden og resultatsiden. Som en konsekvens av høy vekst har banken behov for å styrke sin soliditetskapital.

Både korte og lange renter har vært fallende gjennom 2016, mens Norges Bank nå uttrykker at styringsrenten vil bli liggende på 0,5 % den nærmeste tiden. 2016 har vært et krevende år hvor vekstprognoser i Norge er nedjustert og statsbudsjettets overskudd vil trolig snu til underskudd. Det forventes lavere BNP vekst og økt arbeidsledighet kontra 2015. På den ene siden stimuleres kjøpekraften med fallende rente, mens man på den andre siden forventer en avtagende lønnsvekst og inflasjon.

Et historisk lavt rentemarked samt økte kapitalkrav vil utfordre banksektorens marginer og egenkapitalavkastning. Bankens resultater er preget av en høy vekst, god underliggende drift og kostnadsstyring. Konsekvensen av dette er at banken leveres bedre enn forventet per tredje kvartal 2016.

Bankbransjen vil også i 2016 preges av en høy innovasjonstakt knyttet til digitale tjenester som følge av at en mer digitalisert kundeadferd. Eika Gruppen AS vil i 2016 ha stor fokus på utvikling av digitale tjenester og leveranser til bankene. Digitaliseringen vil endre måten vi betjener våre kunder.

Eika og lokalbankene satser på digitalisering, samtidig som kundene er tydelig på at nærhet og tilstedeværelse er viktig.

Utsiktene fremover ansees som utfordrende i et makroperspektiv og krevende med tanke på økte kostnader knyttet til digitalisering. Banken vil ha fokus på effektiv kjernedrift og gevinstrealisering. Dette skal oppnås gjennom implementering av nye arbeidsmodeller og kundegrensesnitt som skal leveres fra Eika.

Finansnæringen er i stadig utvikling, og skjerpede krav fra både myndigheter og kunder, gjør det nødvendig med kontinuerlig kompetanseheving i banken. Banken har de siste 6 årene målt medarbeider og kundetilfredsheten gjennom Norsk Kundebarometer og Bar Code. Banken har i alle år hatt en meget høy score. Bankens medarbeidertilfredshet for 2016 var den høyeste av alle og over snittet i Norsk banksektor. Bankens Kundetilfredshet for 2016 er også bankens høyeste noensinne og ble målt til et nivå som defineres som det høyeste nivå med 5 stjerner. 5 stjerner defineres med at banken har begeistrede kunder. Dette gir et godt utgangspunkt for videre vekst og utvikling av Aasen Sparebank

5 Organisasjon og Ledelse

5.1 Organisasjon

Organisasjonsstrukturen i Banken er som vist nedenfor (før Emisjon av Egenkapitalbevis):

5.2 Forstanderskapet

Det er fire interessegrupper som har medlemmer i Bankens Forstanderskap. Forstanderskapets sammensetning er gjengitt i tabellen nedenfor:

TABELL: REPRESENTASJON I FORSTANDERSKAPET

	Medlemmer		Varamedlemmer
	Antall	Andel	Antall		Andel
Kommunevalgte	2	13 %		1	13 %
Innskytervalgte	7	47 %		3	38 %
Valgt av ansatte	3	20 %		3	38 %
Egenkapitalbeviseierne	3	20 %		1	13 %
TOTALT	15	100 %		8	100 %

Forstanderskapet er Bankens øverste organ. Per prospektdato har Forstanderskapet representanter fra innskyterne, kommunen, de Ansatte og Egenkapitalbeviseierne. Forstanderskapet fastsetter Bankens vedtekter, vedtar Bankens regnskap og disponerer Bankens overskudd, og velger Styre og valgkomite.

Forstanderskapets ordinære årsmøte avvikles normalt i februar. Innkalling med fullstendig saksliste sendes til Forstanderskapets medlemmer. Fristen for innkalling til forstanderskapsmøte er 14 dager. Et ekstraordinært Forstanderskapsmøte kan avholdes når lederen finner det nødvendig eller Styret, eller minst en tredjedel av Forstanderskapets medlemmer krever det. Innkalling til ekstraordinært Forstanderskapsmøte kan skje med tre dagers frist.

Forstanderskapets sammensetning per prospektdato er gjengitt nedenfor.

Valgt av innskyterne	Kommunevalgte	Valgt av ansatte	Egenkapitalvalgt
Medlem	Medlem	Medlem	Medlem
Ingebjørg Husby Brenne	Alf Magnar Reberg	Hanne Aspås	Geir Kolstad
Tor Fossum	Astrid Juberg Vordal	Arne Lyngmo	Sigvard Gilstad
Guri Grønli		Torgrim Hallem	Knut Arne Hovdal
Kjell Stokkan
Magnar Kvittem
Leif Hovland
Frøydis Aaker

Varamedlem	Varamedlem	Varamedlem	Varamedlem
Trond Revhaug	Jon Hiberg	Hege Hammeren	Randi Mona
Jon Martin Husby		Tonje Reistad
Kjell Georg Hegestad		Morten A. H. Stokkan

TABELL: BANKENS FORSTANDERSKAP PER PROSPEKTDATO

Forretningsadressen til samtlige medlemmer av Forstanderskapet er Aasen Sparebank, 7630 Åsen

Samlet godtgjørelse til Forstanderskapet utgjorde i 2015 NOK 80 000, av dette mottok forstanderskapslederen NOK 13 000.

Bankens Forstanderskap er omhandlet i vedtektenes kapittel 3. Forstanderskapets kompetanse og valg til Bankens Forstanderskap er for øvrig omhandlet i Finansforetaksloven kapittel 8, samt forskrift om ansattes rett til representasjon i sparebankenes og forretningsbankenes styrende organer og forskrift om egenkapitalbeviseiernes valg. Disse forskriftene er imidlertid foreslått opphevet av Finanstilsynet, men vesentlige regler om valg er foreslått videreført i en egen samleforskrift til Finansforetaksloven.

5.3 Styret

Styret er Forstanderskapets organ for å lede og utøve den strategiske og operative driften av Banken. Styret har så langt i år avholdt 14 styremøter.

Styret har 5 medlemmer og består av 2 kvinner og 3 menn. Ansattes varamedlem har møte- og talerett i styret. Styrets medlemmer har bakgrunn fra økonomistyring og revisjon, landbrukssektor, kommunal virksomhet, idrett og kultur, byggebransjen og lokal industri og tjenesteyting.

Styret har så langt i 2016 vektlagt arbeidet med risikostyring, intern kontroll, strategi og strategioppfølging og planlagt Bankens kapitalsituasjon. Styret har vurdert at rammer og fullmakter er tilpasset bankens virksomhet og risikoprofil. Styret mottar månedlige regnskapsrapporter og kvartalsvise statusrapporter for de ulike risikoområdene i banken. Styret vurderer risikobildet mot vedtatte mål og rammer.

2 medlemmer fra styret utgjør bankens revisjons- og risikoutvalg. Revisjons- og risikoutvalgets viktigste oppgaver er oppfølging av regnskapsrapporteringsprosessen, overvåke systemene for risikostyring og internkontroll, ha løpende kontakt med bankens valgte revisor om revisjonen av årsregnskapet, samt vurdere å overvåke revisors uavhengighet.

Revisor har i 2016 deltatt i møte med styret uten bankens administrasjon til stede og i fellesmøte mellom styret, kontrollkomite og revisor.

Per Prospektets dato er følgende medlemmer av Styret i Aasen Sparebank:

TABELL: STYRET

Navn	Styreposisjon	Første gang valgt	Valgt til
Greta Reinaas	Leder	2007	2017
John Anders Husby	Nestleder	2008	2017
Eli Ystad	Styremedlem	2016	2018
Eilif Due	Styremedlem	2012	2018
Ole Jakob Hollekim	Styremedlem	2016	2018

Styremedlemmenes bakgrunn, eksisterende og tidligere tillitsverv per prospektdato er gjengitt nedenfor.

TABELL: STYRET PER PROSPEKTDATO

2016-
-2016
-2014
-2012
-2012
-2008

John Anders Har siden 1996 jobbet som salgssjef hos Baxt AS. Gårdbruker.

Husby

Bosatt i Åsen f. 1966

Nåværende tillitsverv	Nestleder	Aasen Sparebank	2016-
	Daglig leder	Phonemark AS	2014-
	Styreleder	Hovdal VVS AS	2011-
	Styreleder	Phonemark AS	2014-
	Innehaver	John Anders Husby	1995-
	Deltaker med delt ansvar	Nesjø Berg Melk DA	2007-

Tidligere tillitsverv	Styremedlem	Phonemark AS	-2014
	Styremedlem	Aasen Sparebank	-2014
	Varamedlem	Børset Bakeri AS	-2014
	Varamedlem	Aasen Sparebank	-2013
	Styremedlem	Åsen Bygdealmenning	-2012

Eli Ystad Bosatt i Trondheim f. 1973	personalmarked i Sparebank 1 SMN		Eli Ystad er konserndirektør for organisasjonsutvikling i NTE. Hun er utdannet sivilingeniør fra NTNU og har tidligere vært direktør for personalmarked og kommunikasjon i BN Bank ASA, samt konsernbanksjef for
	Nåværende tillitsverv	Styremedlem	Aasen Sparebank	2016-
		Styremedlem	NTE Elektro AS	2016-
		Styremedlem	NTE Marked AS	2016-
	Tidligere tillitsverv	Nestleder	Sportsklubben Trygg Lade	-2014
		Styremedlem	Allegro Kapitalforvaltning AS	-2013
		Varamedlem	BN Bank AS	-2012
Eilif Due			Utdanning innen MsC og bedriftsøkonomi fra hhv NTH og BI. Bred erfaring fra ulike styreverv. Tidligere daglig leder i Aker Verdal. Er pt. daglig leder i Allskog SA.

Bosatt i Levanger

Gårdbruker.

f. 1954

Nåværende tillitsverv	Styremedlem	Aasen Sparebank	2016-
	Daglig leder	Moan Bilsenter AS	2008-
	Daglig leder	Finnkaillfossen AS	2006-
	Daglig leder	Allskog SA	2016-
	Styreleder	Allskog SA	2016-
	Styreleder	Hoff SA	2016-
	Styreleder	Finnkaillfossen AS	2006-
	Styreleder	Moan Bilsenter AS	2012-
	Styreleder	Transportselskapet Nord AS	2016-
	Nestleder	Norges Skogeierforbund	2015-
	Styremedlem	Norske Skogindustrier ASA	2016-
	Styremedlem	Arcus-Gruppen AS	2016-
	Styremedlem	Tresenteret i Trondheim	2014-
	Styremedlem	Trippel 09 AS	2013-
	Styremedlem	Skogeierforbundets Servicekontor AS	2014-
	Styremedlem	Tresenteret i Trondheim	2014-
	Styremedlem	Arcus ASA	2016-
	Varamedlem	Woodnord AS	2016-
	Varamedlem	Skogbrand Forsikringsselskap Gjensidig	2016-
Tidligere tillitsverv	Styremedlem	Vectura AS	-2016
	Styreleder	Allskog Holding AS	-2016
	Styreleder	KvamAgentur AS	-2016

Prospekt Aasen Sparebank

		Styremedlem	Norsk Landbrukssamvirke	-2015
		Styreleder	Bamses Trafikkskole	-2015
		Styreleder	Bamses Trafikkskole Steinkjer AS	-2015
		Styremedlem	Woodnor AS	-2015
		Nestleder	Forforedling AS	-2014
		Nestleder	Skogeierforbundets Servicekontor AS	-2014
		Nestleder	Norsk Limousin	-2014
		Nestleder	Fides Eiendom Levanger AS	-2013
		Styreleder	BRO-X AS	-2013
		Nestleder	Industriflis AS	-2012
		Styremedlem	Fides eiendom Levanger AS	-2012
		Styremedlem	Interesseforeningen Midgas Gassbasert utvikling i Midt Norge	-2009
		Styremedlem	Felleskjøpet Agri AS	-2009
		Styreleder	Pir 2 Plan AS	-2009
		Varamedlem	Moan Bilsenter AS	-2008

Ole Jakob Hollekim		Har tidligere jobbet i Sparebank 1 Regnskap.	Utdannet siviløkonom. . Har jobbet som bedriftsrådgiver i Aasen Sparebank siden 2013.
Bosatt i Verdal f. 1981
	Nåværende tillitsverv
		Styremedlem	Aasen Sparebank	2016-
		Varamedlem	Baglan Borettslag	2016-

Tidligere tillitsverv

Forretningsadressen til samtlige Styremedlemmer er Aasen Sparebank, 7630 Åsen.

Samlet godtgjørelse til Styret utgjorde i 2015 NOK 161 000, hvorav godtgjørelse til Styrets leder var NOK 68 000. Se for øvrig tabell nedenfor.

TABELL: GODTGJØRELSER TIL STYRET

Navn	Styreposisjon	2015 (NOK 1000)	2014 (NOK 1000)	2013 (NOK 1000)
Greta Reinaas	Leder	68	72	51
John Anders Husby	Nestleder	49	45	43
Eilif Due	Styremedlem	44	36	48
Eli Ystad*	Styremedlem	N/A	N/A	N/A
Ole Jakob Hollekim*	Styremedlem	N/A	N/A	N/A
Sum		161	153	142

*Ny fra 2016

Lån til Styrets medlemmer utgjorde per tredje kvartal 2016 NOK 4,9 millioner.

NOK 1000	Styreposisjon	Lånebeløp/ramme	Vilkår	Seneste innfrielse
Greta Reinaas	Leder	-		-
John Anders Husby	Nestleder	260/500	Ordinære vilkår	Driftskreditt
		1 446/2000	Ordinære vilkår	Aktivlån
		2 563	Ordinære vilkår	20.11.2032
Eli Ystad	Styremedlem	-		-
Eilif Due	Styremedlem	-		-
Ole Jakob Hollekim	Styremedlem	583	Funksjonærvilkår	20.03.2024

TABELL: UTLÅN OG GARANTIER TIL BANKENS STYRE PER 30.09.2016

Valg, sammensetning og funksjonsområde for Bankens Styre er omhandlet i vedtektenes kapittel 5 og Finansforetaksloven kapittel 8.

Risiko- og revisjonsutvalg

Regler om risiko- og revisjonsutvalg følger av Finansforetaksloven § 8-17 flg. Det følger av Finansforetaksloven § 8-20 (3) at med mindre Finanstilsynet ved enkeltvedtak bestemmer noe annet, kan det fastsettes i sparebankens vedtekter at det samlede styret skal fungere som revisjonsutvalg. I Banken utgjør hele Styret risiko- og revisjonsutvalget.

Bankes risiko- og revisjonsutvalget skal blant annet:

overvåke og vurdere systemene for intern kontroll og risikostyring samt Bankens internrevisjon om slik funksjon er etablert
forberede Styrets behandling av risikostyring, risikokontroll og risikorapportering
forberede Styrets behandling av Bankens kapitalbehov, kapitalmål og kapitalplan
forberede Styrets oppfølgning av regnskapsrapporteringsprosessen
ha løpende kontakt med Bankens valgte revisor om revisjonen av årsregnskapet og eventuelle anmerkninger fra revisor
overvåke og vurdere revisors uavhengighet, herunder særlig i hvilken grad andre tjenester enn revisjon som er levert av revisor eller revisjonsselskapet utgjør en trussel mot uavhengigheten

Minst ett av medlemmene i risiko- og revisjonsutvalget skal være uavhengig av virksomheten og ha kvalifikasjoner innen regnskap eller revisjon.

5.4 Ledelsen

Banksjef har den daglige ledelse av Banken. Banksjef rapporterer direkte til Styret, og har det overordnede ansvaret for alle avdelingslederne.

Ledergruppen består av adm. banksjef, assisterende banksjef, kredittsjef, leder forretningsutvikling, salgsleder PM og salgsleder BM.

Sammensetningen av Bankens ledergruppe per prospektdato er gjengitt nedenfor.

TABELL: LEDELSE

Navn	Stilling	Tiltredelse	Forretningsadresse
Bjørn Asle Hynne	Administrerende banksjef	2008	Aasen Sparebank, 7631 Åsen
Svein Opheim	Kredittsjef	1995	Aasen Sparebank, 7631 Åsen
Trude Hynne	Markedssjef	2014	Aasen Sparebank, 7631 Åsen
Hanne Aspås	Leder PM	2014	Aasen Sparebank, 7631 Åsen
Erlend Grønseth	Leder forretningsstøtte	2016	Aasen Sparebank, 7631 Åsen

Erfaringsbakgrunn for Bankens ledergruppe er gjengitt nedenfor.

TABELL: LEDELSEN PER PROSPEKTDATO

Ledelsen	Erfaringsbakgrunn, nåværende og tidligere tillitsverv
Bjørn Asle Hynne	Tidligere 12 år innen forsikring og pensjon.		Ansatt som Adm. banksjef i 2008. Tidligere banksjef på bedriftsmarked i Sparebank 1 Midt-Norge.
Bosatt i Verdal f. 1972	Utdanning innen økonomi og ledelse fra BI, med bred erfaring fra ulike styreverv. Controllerutdanning fra Næringsakademiet. Styreledelse fra HiNT.
	Nåværende tillitsverv	Daglig leder	Aasen Sparebank	2008-
		Styreleder	Intro Trainee	2016-
		Styreleder	Aktiv Innherred	2015-
		Nestleder	Midt-Norsk Sparebankgruppe	2014-
		Styremedlem	Trøndelag Eiendom AS	2014-
		Styremedlem	Ragnar Husbys Fond	2009-
		Styremedlem	Fibortangen Vekst AS	2015-
		Styremedlem	Aktiv Stjørdal AS	2015-
	Tidligere tillitsverv	Nestleder	Verdal Svømmeklubb	-2016
		Styremedlem	Eika Kredittbank AS	-2016
		Styreleder	Boli Eiendom Levanger AS	-2015
		Varamedlem	Kreditorforeningen Midt-Norge SA	-2015
		Styreleder	Aktiv Stjørdal AS	-2015
		Styremedlem	Kreditorforeningen Midt-Norge SA	-2012
		Styremedlem	Terra Finans AS	-2012

Svein Opheim Bosatt i Ekne f. 1961	Kredittsjef og bred erfaring fra bankvirksomhet. Gårdbruker med utdanning innen landbruk Har tidligere vært Innkjøper hos Aker Verdal, og jobbet hos Nordsvin og Trøndelag Meieri. Landbruksøkonomi HiNT og Driftsledelse.
	Nåværende tillitsverv	Styremedlem	Øverbygda Maskinlag SA	2013-
	Tidligere tillitsverv
Trude Hynne			Leder for Forretningsutvikling. Tidligere Markedssjef og PM-leder. Utdannet innen økonomi og ledelse fra BI.
Bosatt i Skogn f. 1965	Bred erfaring fra ulike styreverv
	Nåværende tillitsverv	Nestleder	Leva-Fro AS	2015-
		Styremedlem	AS Bøndernes Hus	2016-
		Varamedlem	Fiborgtangen Vekst AS	2015
	Tidligere tillitsverv	Styremedlem	Proneo AS	-2013
		Styremedlem	Leva-Fro As	-2013
		Styremedlem	Levanger Næringsforum AS	-2011

Hanne Aspås Bosatt i Åsen f.1978	Tidligere leder for kundesenteret. Sertifisert AFR rådgiver		Utdannet innen revisjon og økonomi. Leder for PM og kunde- og kompetansesenteret.
	Nåværende tillitsverv
	Tidligere tillitsverv	Styremedlem	Aasen Sparebank	-2008
Erlend Grønseth Bosatt i Stjørdal f.1978	Økonomisjef PM, bedriftsrådgiver BM og controller. Utdanning innen økonomi og ledelse.		Ansatt som leder av Administrasjon og Forretningsstøtte fra 1.okt. 2016Tidligere 12 år i Danske Bank som
	Nåværende tillitsverv	Styrets leder	Bamboline AS	2014-
		Innehaver	Green Sound Erlend Grønseth	2015-
	Tidligere tillitsverv

Forretningsadressen til samtlige medlemmer av Bankens ledelse er Aasen Sparebank, 7630 Åsen.

Lån til Bankens ledergruppe utgjør per tredje kvartal 2016 NOK 14,6 millioner.

NOK 1000	Stilling	Lånebeløp/ramme	Vilkår	Seneste innfrielse
	Administrerende
Bjørn Asle Hynne	banksjef	2 495	Funksjonærvilkår	20.08.2038
		155/500	Funksjonærvilkår	Aktivlån
Svein Opheim	Kredittsjef	200	Funksjonærvilkår	Ubenyttet driftskreditt
		625	Funksjonærvilkår	01.06.2022
		3.000	Funksjonærvilkår	01.06.2037
Trude Hynne	Markedssjef	99/200	Funksjonærvilkår	Driftskreditt
		2 999	Funksjonærvilkår	20.04.2045
		1 765	Funksjonærvilkår	20.03.2041
Hanne Aspås	Leder PM	353/360	Funksjonærvilkår	Aktivlån
		2 495	Funksjonærvilkår	20.10.2040
		389/412	Funksjonærvilkår	20.04.2032
Erlend Grønseth	Leder forretningsstøtte	-		-

TABELL: UTLÅN OG GARANTIER TIL BANKENS LEDERGRUPPE PER 30.09.2016

Samlet lønn og andre godtgjørelser til banksjef (eksklusiv pensjon) var i 2015 på NOK 1,65 millioner. Samlet lønn og andre godtgjørelser (eksklusiv pensjon) til øvrig ledergruppe i 2015 var på NOK 3,98 millioner. Se tabell nedenfor.

Navn	Stilling		2015 (NOK 1000)		2014 (NOK 1000)		2013 (NOK 1000)
		Lønn	Pensjon	Lønn	Pensjon	Lønn	Pensjon
Bjørn Asle Hynne	Administrerende banksjef	1 653	390	1 432	564	1 307	279
Svein Opheim	Kredittsjef	857	94	734	70	647	76
Trude Hynne	Markedssjef	917	108	783	95	-	-
Hanne Aspås	Leder PM	747	44	-	-	-	-
Per Ivar Bakkenget	Ass. Banksjef	922	107	794	95	696	88
Jan K. Haugen	Leder BM	538	33	-	-	-	-
SUM		5 634	776	3 743	824	2 650	443

TABELL: SAMLET GODTGJØRELSE TIL BANKENS LEDERGRUPPE

*Erlend Grønseth ble ansatt som leder for administrasjon og forretningsstøtte 1. oktober 2016. Avtalt lønn for denne stillingen er NOK 826 000

Det er inngått særskilt avtale med banksjef om mulighet til å fratre stillingen ved fylte 62 år. Dersom Aasen Sparebank går til oppsigelse av Bjørn Asle Hynne, har han rett til sluttvederlag/etterlønn tilsvarende grunnlønn i inntil 12 måneder fra oppsigelse ble meddelt skriftlig av styret forutsatt at Bjørn Asle Hynne ikke bestrider gyldigheten av oppsigelsen. Tidspunkt for fratreden skal fastsettes av styret. Lønn utbetalt i eventuell oppsigelsestid (inntil 6 måneder) går til fradrag i sluttvederlaget/etterlønnen. Utover dette er det ingen avtaler som gir ansatte, styrets medlemmer eller andre tillitsvalgte særskilte vederlag ved opphør eller endring av ansettelsesforholdet/vervet.

5.5 Interessekonflikter

Banken bekrefter at det ikke foreligger interessekonflikter mellom de forpliktelser medlemmer av Ledelsen, Styret eller Forstanderskapet har overfor Banken og deres private interesse og/eller andre forpliktelser. En interessekonflikt kan oppstå dersom en Ansatt eller tillitsmann søker om opptak av lån eller forhandler om inngåelse av andre typer avtaler med Banken. I slike situasjoner vil den Ansatte eller tillitsmannen fratre ved behandlingen i relevant selskapsorgan eller avdeling i Banken av den aktuelle lånesøknad eller avtale. Banken håndhever følgelig habilitetsregler som sikrer at interessekonflikter ikke oppstår.

Det foreligger per prospektets dato ingen kontrakter mellom medlemmer av Ledelsen, eller Styret og Banken eller Bankens datterselskap som fastsetter ytelser ved avslutning av ansettelsesforholdet.

Det foreligger ikke og har ikke foreligget avtaler eller annen forståelse med kunder eller leverandører om ansettelse av disse i Bankens ledergruppe, Styre eller andre av Bankens organer. Det er ikke bindingstid eller eierbegrensninger på Egenkapitalbevis som i forbindelse med Emisjonen blir tilhørende Ansatte og Bankens tillitsvalgte.

5.6 Eierstyring og selskapsledelse

Banken følger den norske anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse sist oppdatert 23. oktober 2012. Det er ingen vesentlige avvik mellom anbefalingen og hvordan denne etterleves i Aasen Sparebank. Eierstyring og selskapsledelse bygger videre på Finanstilsynets modul for overordnet styring og kontroll som reflekterer prinsipper fra European Banking Authority (EBA). Prinsipper og policyer som legges til grunn skal sikre at virksomhetsstyringen skal være tilpasset Bankens kompleksitet og risikoprofil. Dette skal sikre forsvarlig formuesforvaltning over tid og at Bankens ulike interessegrupper ivaretas på en tilfredsstillende måte.

Så langt i 2016 har det blitt avholdt 15 styremøter. Oppfølging av drift, strategi, risiko, kapitalstyring, marked og rammebetingelser er Styrets fokusområder. Styret har utarbeidet egen årsplan for sitt arbeid. Styret gjennomfører årlig egenevaluering av sitt arbeid, og denne legger grunnlaget for videreutvikling av Styrets kompetanse og arbeid.

5.7 Antall Ansatte

Per tredje kvartal 2016 har Banken 29 fast Ansatte fordelt på 28 årsverk. Per 31. desember 2015 hadde Aasen Sparebank 32 fast Ansatte fordelt på 28 årsverk. Tabellen nedenfor viser utviklingen i perioden fra 2013 til og med 2015 for antall fast Ansatte.

TABELL: UTVIKLING I ANTALL ANSATTE

Kontor	3.kv. 2016	2015	2014	2013
Antall ansatte	29	32	30	27
Antall årsverk	28,0	29,4	24,4	23,5

5.8 Vandel

Ingen av Forstanderskapets medlemmer, Styrets medlemmer, medlemmer av Ledelsen, medlemmer av interne komiteer og utvalg ("Medlemmene") eller selskaper som Medlemmene har hatt tilknytning til siste 5 år har vært underlagt konkurser, bobehandlinger eller avviklinger de siste 5 år.

Ingen av Medlemmene har de siste 5 år blitt tiltalt eller domfelt for økonomisk kriminalitet eller fått forvaltningsrettslige anklager og sanksjoner (herunder sanksjoner fra bransjeorganer), eller blitt fradømt retten til å delta som medlem av en utsteders styre, ledelse eller tilsynsorgan, eller til å fungere som leder av en utsteder.

6 Finansiell informasjon

6.1 Generelle regnskapsprinsipper

6.1.1 Resultatposter

Bruk av estimater

Ledelsen har brukt estimater og forutsetninger som har påvirket resultatregnskapet og verdsettelse av eiendeler og gjeld, samt usikre eiendeler og forpliktelser på balansedagen under utarbeidelse av regnskapet i henhold til god regnskapsskikk.

Periodisering av renter, provisjoner og gebyrer

Renter, provisjoner og gebyrer føres i resultatregnskapet etter hvert som disse blir opptjent som inntekter eller påløper som kostnader. Foretatte beregninger viser at etableringsgebyrer ikke overstiger kostnadene som oppstår ved etablering av det enkelte utlån. De periodiseres derfor ikke over lånets løpetid.

Inntektsføring/kostnadsføring

Forskuddsbetalte inntekter ved slutten av året blir periodisert og ført som gjeld i balansen. Opptjente, ikke betalte inntekter ved slutten av året blir inntektsført og ført som eiendel i balansen. På engasjementer der det blir gjort nedskrivninger for tap, blir renteinntekter resultatført ved anvendelse av effektiv rentemetode. Aksjeutbytte blir inntektsført i det året det blir utbetalt. Realisert kursgevinst/-tap resultatføres ifølge FIFUprinsippet. Det vil si at den enkelte handel for vedkommende verdipapir reskontroføres og resultatføres separat. Kjøp og salg av verdipapirer blir bokført på oppgjørstidspunktet.

6.1.2 Utlån- Beskrivelser og definisjoner

Vurdering av utlån

Aasen Sparebank vurderer sine utlån etter utlånsforskriften av 21. desember 2004. Utlån vurderes til virkelig verdi. Gebyr ved etablering av lån overstiger ikke kostnadene og periodiseres derfor ikke. Utlån skal i senere perioder etter etableringstidspunktet vurderes til amortisert kost med anvendelse av effektiv rentemetode. Amortisert kost er anskaffelseskost med fradrag for betalte avdrag på hovedstol, samt eventuelle nedskrivninger for verdifall gitt en inntruffet tapshendelse. Utlån vurdert til amortisert kost vil være tilnærmet lik pålydende av lånene. Den effektive renten er den renten som nøyaktig diskonterer estimerte fremtidige kontante inn- eller utbetalinger over utlånets forventede løpetid.

Lån og garantier verdsettes til pålydende når renter og avdrag betjenes etter avtalen og det ellers ikke er objektive forhold som tilsier at engasjementet bør nedskrives. Bankens modell for nedskrivninger bygger på at det foreligger objektive bevis for risiko for tap. Det gjøres en totalvurdering av kundens betalingsevne, av den sikkerhet som er stilt for lånet, samt en vurdering av sannsynligheten for tap. Det beregnede sannsynlige tap nedskrives som individuell nedskrivning på engasjementet. Nedskrivningen klassifiseres som tapskostnad.

De objektive bevis på at et utlån har verdifall baserer seg på observerte data banken har kjennskap til om følgende type hendelser:

Vesentlige finansielle problemer hos låntager, betalingsmislighold eller andre vesentlige kontraktsbrudd, opplåning for inndekking av termin, finansiell restrukturering, gjeldsforhandling og konkurs.

Boliglån overført til og formidlet til Eika Boligkreditt AS (EBK) er ikke balanseført. Den vesentlige risiko er vurdert å være overført til EBK, også for overførte lån som tidligere har vært på bankens balanse, og er derfor fraregnet.

Behandling av engasjementer som ikke er misligholdt/tapsutsatte engasjement.

Banken foretar kvartalsvis vurdering av utlåns- og garantiporteføljen for både nærings- og personkunder. For engasjementene er det verdien av bankens sikkerhet, låntakers betalingsevne etc. som vurderes. Utlån og andre engasjementer som ikke er misligholdte, men hvor kundens økonomiske situasjon gjør det sannsynlig at tap vil materialisere seg på et senere tidspunkt, klassifiseres som tapsutsatt.

Behandling av misligholdte engasjementer

Et lån anses som misligholdt når låntaker ikke har betalt forfalte terminer innen 90 dager etter terminforfall, eller når rammekreditter ikke er inndekket innen 90 dager. Ved mislighold vurderes kundens samlede engasjement. Dersom det foreligger objektive bevis for verdifall på enkelte utlån eller grupper av utlån, er lånene nedskrevet. Etter forskriften skal slike lån nedskrives med forskjellen mellom balanseført verdi og nåverdien av fremtidige kontantstrømmer, beregnet etter fremtidig levetid på lånet. Nedskrivning klassifiseres som tapskostnad, og renteinntekter resultatføres etter effektiv rentemetode.

Låntakers tilbakebetalingsevne og sikkerheter avgjør om et tap må påregnes. Sikkerheten vurderes til antatt laveste realisasjonsverdi på beregningstidspunktet, med fradrag for salgskostnader. Dersom det foreligger objektive bevis på verdifall på bankens fordringer, føres dette som individuelle nedskrivninger.

Behandling av konstaterte tap

Ved mislighold over 90 dager, inntrådt konkurs, avvikling eller akkord, blir engasjementet vurdert med hensyn til sikkerhet og betalingsevne for å få oversikt over bankens risiko for tap. Ved objektive bevis på verdifall på engasjementet, behandles engasjementet normalt først som individuell nedskrivning. Engasjementet regnes som endelig tapt når konkurs eller akkord er stadfestet, tvangspant ikke har ført frem eller som følge av rettskraftig dom eller inngått avtale. Beregnet verdifall på engasjementet føres da som konstatert tap, eventuelle individuelle nedskrivninger føres til inntekt. Endelig konstaterte tap fjernes fra bankens låneportefølje og fra individuelle nedskrivninger måneden etter at alle sikkerheter er realisert og det er konstatert at kunden ikke er søkegod.

Reversering av tidligere tapsavsatte engasjementer

Reversering av tidligere tapsavsatte engasjementer skal skje i den utstrekning tapet er redusert og objektivt kan knyttes til en hendelse inntruffet etter nedskrivningstidspunktet.

Behandling av nedskrivninger på grupper av utlån

Nedskrivning på grupper av utlån vil si nedskrivning uten at det enkelte tapsengasjement er identifisert. Modellen Aasen Sparebank anvender er tilpasset bankens kundegrunnlag og størrelse. Den samme modellen skiller på privat- og næringskunder. Modellen tar hensyn til hvordan kundene er risikoklassifiserte. Risikoklassen er avhengig av beregnet misligholdssannsynlighet. Modellen kjøres kvartalsvis med tilhørende endring i de gruppevise nedskrivningene.

Behandling av individuelle nedskrivninger på utlån

Vurdering av om det foreligger objektive bevis for verdifall skal foretas enkeltvis av alle utlån som anses som vesentlige. Utlån som er vurdert individuelt for nedskrivning og hvor nedskrivning er gjennomført skal ikke medtas i gruppevurdering av utlån. Banken fordeler sine utlån på PM – lån til personmarkedet og BM – lån til bedriftsmarkedet.

6.1.3 Finansielle instrumenter

Finansielle derivater

Banken kan benytte seg av finansielle derivater for å kunne sikre eksponeringen mot renterisiko som oppstår gjennom bankens virksomhet. Banken har utlån til fastrente, disse er sikret med renteswapper. Det er ingen kapital/hovedstol som betales knyttet til renteswappene. Det er kun betaling av renter knyttet til disse, der banken inntektsfører og kostnadsfører rentene kvartalsvis. Endring i verdien på renteswapper bokføres ikke, men fremgår som utenom balansepost. Se note 5.

VERDIPAPIRER

Verdipapirbeholdningen spesifiseres og verdivurderes ved utløpet av hver regnskapsperiode (månedlig). Omløpsporteføljen og anleggsportefølje verdivurderes etter forskjellige regler og hver for seg. Se note 8 og 10.

Obligasjoner og sertifikater

Banken har obligasjoner definert som andre omløpsmidler. Andre omløpsmidler er vurdert til den laveste verdi av anskaffelseskostnad og virkelig verdi. Obligasjoner klassifisert som anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost. Obligasjonsbeholdningen er sammensatt i henhold til krav til avkastning og risiko og er en del av bankens likviditetsbuffer. Det benyttes priser notert i markedet. Når noterte priser ikke foreligger, innhentes priser fra uavhengig megler.

Aksjer og grunnfondsbevis

Aksjer og Egenkapitalbevis er klassifisert som omløps- eller anleggsmidler. Omløpsmidler vurderes til den laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Grunnlag for virkelig verdi for børsnoterte aksjer som er omløpsmidler, er børskurs på måletidspunktet. Grunnlag for virkelig verdi for ikke børsnoterte aksjer som er omløpsmidler eller anleggsmidler, er anskaffelseskost. Dersom virkelig verdi av aksjene klassifisert som anleggsmidler faller under anskaffelseskostnad, og verdifallet er vurdert ikke å være av forbigående karakter, nedskrives aksjene. Nedskrivningen reverseres i den utstrekning grunnlaget for nedskrivningen ikke lenger er tilstede.

Banken eier 45 % av aksjene i Aktiv Innherred AS. Regnskapsmessig behandles denne investeringen som en investering av aksjer, klassifisert som anleggsmidler. Det foretas ingen konsolidering av deres regnskap inn i bankens regnskap.

6.1.4 Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler

Varige driftsmidler

Varige driftsmidler vurderes i balansen til anskaffelseskostnad, fratrukket ordinære bedriftsøkonomiske avskrivninger og eventuelle nedskrivinger. Nedskrivninger foretas i den utstrekning gjenvinnbart beløp er lavere enn balanseført verdi. Det nedskrives til gjenvinnbart beløp. Sistnevnte er høyeste av salgsverdi og bruksverdi. Ordinære avskrivninger beregnes på grunnlag av eiendelens antatte økonomiske levetid og eventuell restverdi. Ordinære avskrivninger tilsvarer en lineær avskrivning over det enkelte driftsmiddels antatte levetid.

Immaterielle eiendeler inkluderer utsatt skattefordel.

6.1.5 Pensjonsforpliktelser og pensjonskostnader

Banken bruker, i henhold til kravene i ny årsregnskapsforskrift for banker, IAS 19 for bokføring av pensjonskostnader. Ytelsesordninger er vanligvis gjenstand for årlig aktuarberegning og kostnadsføres under "lønn og generelle administrasjonskostnader". Den ytelsesbaserte pensjonsordningen vurderes til nåverdien av de fremtidige pensjonsytelser som regnskapsmessig anses opptjent på balansedagen. Pensjonsmidler vurderes til virkelig verdi og føres i balansen enten som langsiktig gjeld (hvis negativ) eller som anleggsmiddel (hvis positiv). Forutsetningene som blir lagt til grunn for utregning av pensjonsforpliktelser, blir revurdert årlig.

Regnskapsmessig behandling av ny AFP-ordning (ytelsesbasert flerforetaksordning) vil, grunnet manglende informasjon og pålitelighet i beregninger, likestilles med innskuddsordning og kostnadsføres med årets premiebetaling inntil avklaring omkring beregningene foreligger.

Innskuddsordninger kostnadsføres med årspremien under «lønn og generelle administrasjonskostnader".

Arbeidsgiveravgift av pensjonskostnader kostnadsføres under andre sosiale kostnader.

6.1.6 Skatt

Skatter kostnadsføres når de påløper og er knyttet til det regnskapsmessige resultat før skatt. Netto utsatt skattefordel er beregnet med 25 % på grunnlag av midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller, som reverserer eller kan reversere i samme periode, er utlignet og nettoført. Årets skattekostnad omfatter betalbar skatt for inntektsåret og endringer i utsatt skatt og utsatt skattefordel. Eventuelle endringer i utsatt skatt og utsatt skattefordel vises som årets skattekostnad i resultatregnskapet sammen med betalbar skatt for inntektsåret. Utsatt skatt beregnes på bakgrunn av forskjeller mellom rapporterte skattemessige og regnskapsmessige resultater som vil utlignes i fremtiden. Beregningen av skattekostnaden inkluderer også formuesskatten.

6.1.7 Omregningsregler for valuta

Pengeposter i utenlandsk valuta er vurdert til kursen pr 31.12.15.

6.1.8 Langsiktig gjeld

Obligasjonsgjeld blir oppført til nominelt beløp med justering av over- eller underkurs. Over-/underkursen inntektsføres eller kostnadsføres lineært som en justering til løpende renter over lånets løpetid. Eventuell beholdning av egne obligasjoner kommer til fradrag på obligasjonsgjelden og presenteres på egen linje i balansen.

6.1.9 Kontantstrømoppstilling

Kontantstrømmer fra operasjonell drift av banken er definert som løpende renter fra utlåns- og innskuddsvirksomheten mot kunder, netto inn- og utbetalinger fra utlåns- og innskuddsvirksomheten, samt utbetalinger generert fra omkostninger knyttet til bankens ordinære virksomhet. Investeringsaktiviteter er definert som kontantstrømmer fra verdipapirtransaksjoner. I tillegg medtas kontantstrømmer knyttet til investeringer i driftsmidler og eiendommer. Finansieringsaktiviteter (funding) inneholder kontantstrømmer fra opptak og nedbetaling av obligasjonsgjeld og markedsinnlån.

6.2 Regnskap

6.2.1 Resultat

TABELL: RESULTATREGNSKAP

RESULTATREGNSKAP		Urevidert				Revidert
	3. kv.	3. kv.	3. kv.	3. kv.
(NOK 1000)	2016 isolert	2015 isolert	2016	2015	2015	2014	2013
Renteinntekter og lignende inntekter	26 935	26 636	77 626	78 196	104 230	111 379	101 093
Rentekostnader og lignende kostnader	10 148	11 365	30 861	37 658	48 249	60 283	55 400
Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter	16 786	15 271	46 764	40 538	55 981	51 096	45 693

Utbytte av verdipapirer med variabel avkastning	-2	0	3 643	2 666	2 668	1 840	2 117
Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester	6 024	5 758	16 672	17 144	22 740	25 469	21 587
Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester	-934	-914	-2 830	-2 522	-3 678	-3 363	-2 498
Netto gevinst/tap på valuta og verdipapirer	466	-822	1 220	-852	-1 185	2 261	922
Andre driftsinntekter	131	125	562	339	376	436	429
Netto andre driftsinntekter	5 685	4 147	19 267	16 775	20 921	26 643	22 557
Netto driftsinntekter	22 471	19 418	66 031	57 313	76 902	77 739	68 250

Lønn og generelle administrasjonskostnader	8 277	7 565	26 246	23 250	33 842	28 440	24 860
Avskrivinger av varige driftsmidler	389	430	1 485	1 271	1 802	1 762	1 728
Andre driftskostnader	2 213	1 441	6 549	4 732	7 246	6 885	6 796
Sum driftskostnader	10 879	9 436	34 280	29 253	42 890	37 087	33 384
Driftsresultat før tap og gev./nedskriving anl.m.	11 594	9 982	31 753	28 061	34 012	40 652	34 866

Tap på utlån, garantier mv.	915	452	2 521	1 789	3 152	3 622	3 423
Nedsk./rev. av nedskriving og gevinst/tap anleggsmidler	30	0	1 613	335	335	536	180
Netto tap	885	452	908	1 454	2 817	3 086	3 243
Resultat før skattekostnad	10 709	9 530	30 845	26 607	31 195	37 566	31 623
Skattekostnad	2 900	2 620	6 700	6 400	8 562	10 181	8 449
Resultat for regnskapsperioden	7 809	6 910	24 145	20 207	22 634	27 384	23 174

Resultat etter skatt er NOK 24,1 millioner per tredje kvartal 2016, som er NOK 4 millioner høyere enn på samme tidspunkt i fjor. For ytterligere beskrivelse av resultatutviklingen for perioden vennligst se kapittel 4.

6.2.2 Balanse

TABELL: EIENDELER

BALANSEREGNSKAP	Urevidert			Revidert
	3. kv.	3. kv.
(NOK 1000)	2016	2015	2015	2014	2013
Eiendeler
Kontanter og fordringer på sentralbanker	69 038	71 101	76 134	72 634	58 877
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	33 143	19 424	33 910	2 109	1 981
Sum utlån før nedskrivinger	2 584 634	2 296 748	2 324 105	2 090 416	1 964 039
Individuelle nedskrivinger	-8 884	-6 057	-7 607	-5 457	-5 481
Nedskrivinger på grupper	-9 986	-8 815	-8 665	-7 788	-7 825
Obligasjoner	247 550	190 980	209 982	189 232	157 827
Aksjer og andeler med variabel avkastning	75 878	66 775	69 873	113 561	61 466
Immaterielle eiendeler	1 565	1 016	1 564	1 016	888
Varige driftsmidler	17 837	16 326	19 128	17 158	17 798
Andre eiendeler	758	2 428	562	308	170
Forsk.bet. og opptj. ikke mottatte inntekter	9 406	10 076	8 716	10 382	8 908
Sum eiendeler	3 020 938	2 660 003	2 727 702	2 483 571	2 258 648

TABELL: GJELD OG EGENKAPITAL

BALANSEREGNSKAP		Urevidert
	3. kv.	3. kv.
(NOK 1000)	2016	2015	2015	2014	2013
Gjeld
Gjeld til kredittinstitusjoner	21 035	60 679	20 757	42 640	2 739
Innskudd fra og gjeld til kunder	2 048 859	1 780 018	1 850 676	1 717 968	1 521 616
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	564 735	455 416	504 854	398 668	438 932
Annen gjeld	12 482	20 183	17 994	19 155	15 573
Påløpte kostnader og forskuddsbetalte inntekter	23 396	27 503	7 759	9 190	7 100
Avsetninger til påløpte kostnader og forpliktelser	2 007	927	2 008	947	943
Ansvarlig lånekapital	54 950	44 897	54 913	44 829	44 739
Sum gjeld	2 727 465	2 389 621	2 458 961	2 233 396	2 031 642


Innskutt egenkapital
EK-beviskapital	40 000	40 000	40 000	40 000	40 000
beholdning av EK-beviskapital		-670	-670	-670	-840
Overkursfond	267	418	418	418	425
Annen innskudd egenkapital	17	15	15	15
Sum Innskutt egenkapital	40 284	39 762	39 763	39 763	39 585

Opptjent egenkapital
Sparebankens fond	228 273	209 482	228 274	209 482	187 086
Udisponert overskudd	24 145	20 206	-	-	-
Utjevningsfond	1 524	979	1 524	979	395
Annen egenkapital	-754	-48	-818	-48	-60
Sum opptjent egenkapital	253 188	230 619	228 980	210 413	187 421

Sum egenkapital	293 472	270 381	268 743	250 176	227 006

Sum egenkapital og gjeld	3 020 938	2 660 003	2 727 702	2 483 571	2 258 648

Per tredje kvartal 2016 har banken en forvaltningskapital på NOK 3 021 millioner, som er en øking på NOK 360 millioner, sammenlignet med samme periode året før. For ytterligere beskrivelse av balanseutviklingen for perioden vennligst se kapittel 4.

Bankens egenkapital var per tredje kvartal 2016 på NOK 293 millioner. Tabellen under viser endringer i egenkapitalen samt disponering av årsresultat og overføring til gavefond og årlige utdelinger fra gavefondet for årene 2013, 2014 og 2015.

TABELL: ENDRINGER I EGENKAPITALEN

		EK	Annen	Avsatt	Egne
NOK 1000	Sparebank Fond	bevis kapital	innsk EK	til gaver	Ek bevis	Annen EK	Overkurs fond	Utjevnings fond	Avsatt til utbytte	Sum
Egenkapital per
01.01.2013	167 354	-	-	-	-	-	-	-	-	167 354
Fra periodens resultat Avsetninger	19 731	-	-	150	-	-	-	395	2 898	23 174
Utbytte/gaver Utstedelse av EK	-	-	-	-150	-	-	-	-	-2 898	-3 048
bevis	-	40 000	-	-	- -	-	425	-	-	40 425
Kjøp av egne Ek-bevis	-	-	-	-	840	-60	-	-	-	-900
Egenkapital per 31.12.2013	187 086	40 000	-	-	- 840	-60	425	395	-	227 006

Egenkapital per 01.01.2014	187 086	40 000	-	-	- 840	-60	425	395	-	227 006
Fra periodens resultat	22 396	-	-	150	-	-	-	584	4 255	27 384
Avsetninger Utbytte/gaver	-	-	-	-150	-	-	-	-	-4 255	-4 405
Kostnader EK-bevis	-	-	-	-	-	-	-7	-	-	-7
Kjøp av egne Ek-bevis	-	-	15	-	170	12	-	-	-	197
Egenkapital per 31.12.2014	209 482	40 000	15	-	- 670	-48	418	979	-	250 175

Egenkapital per 31.12.2015	209 482	40 000	15	-	- 670	-48	418	979	-	250 175
Engangseffekt IAS19	-	-	-	-	-	-126	-	-	-	-126
Egenkapital per 01.01.2016	209 482	40 000	15	-	- 670	-174	418	979	-	250 049
Fra periodens resultat Avsetninger	18 793	-	-	150	-	-	-	545	3 146	22 634
Utbytte/gaver Endring i estimatavvik	-	-	-	-150	-	-	-	-	-3 146	-3 296
pensjon Utstedelse av EK	-	-	-	-	-	-644	-	-	-	-644
bevis	-	-	-	-	-	-	-	-	-	-
Kjøp av egne Ek-bevis	-	-	-	-	-	-	-	-	-	-
Egenkapital per 31.12.2015	228 274	40 000	15	-	- 670	-818	418	1 524	-	268 743

Egenkapital per 01.01.2016	228 274	40 000	15	-	- 670	-818	418	1 524	-	268 743
Fra periodens resultat	24 145	-	-	-	-	-	-	-	-	24 145
Endring fra årsskiftet	-	-	2	-	670	64	-150	-	-	586
Egenkapital per 30.09.2016	252 419	40 000	17	-	-	-754	268	1 524	-	293 473

6.2.3 Kontantstrømoppstilling

TABELL: KONTANTSTRØMSANALYSE

NOK 1000	2015	2014	2013
Resultat før skatt	31 197	37 565	31 623
Periodens betalte skatter	-10 264	-8 215	-6 817
Ordinære avskrivninger	1 802	1 762	1 728
Geist ved salg av driftsmidler	0	0	-17
Pensjonskostnad uten kontanteffekt	283	3	-297
Tap på utlån og garantier	3 152	3 622	3 423
Endring utlån	-233 813	-130 064	-217 411
Endring innskudd fra kunder	132 708	196 352	127 778
Endring øvrige fordringer	1 412	-1 612	-2 153
Endring annen kortsiktig gjeld	-474	1 966	-2 336
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter	-73 998	101 380	-64 481

Innbetaling ved salg av varige driftsmiddel	12	0	350
Utbetaling ved kjøp av varige driftsmiddel	-3 784	-1 122	-942
Endring i verdipapirer	0	0	-81 702
Utbetaling kjøp verdipapirer	-124 901	-167 076	0
Utbytte bokført ikke mottatt	0	-602	0
Urealisert gevinst/tap aksjer/obligasjoner	1 933	211	-386
Realisert gevinst aksjer/obligasjoner	1 114	-2 701	-180
Innbetaling salg av verdipapirer	144 792	86 776	302
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter	19 166	-84 513	-82 558

Endring innskudd/ gjeld finansinstitusjoner	-21 882	39 901	2 784
Utbetaling av utbytte	-4 255	-2 898	0
Endring ansvarlig lånekapital	10 083	90	90
Endring i ekstern funding	106 186	-40 264	84 767
Innbetalt Egenkapitalbevis	0	0	40 425
Salg/kjøp av egne Egenkapitalbevis	0	190	-899
Netto kontantstrøm fra finansielle aktiviteter	90 132	-2 981	127 166

Økning/reduksjon kasse/bank	35 300	13 886	-20 176
Kontanter/bankinnskudd 01.01	74 742	60 857	81 033
Kontanter/bankinnskudd 31.12	110 043	74 742	60 857

Gjennom økte utlån til kunder er det foretatt utbetalinger på NOK 581 millioner i perioden 2013 - 2015, hvorav NOK 130 millioner ble utbetalt i 2014 og NOK 234 millioner i 2015. Innbetalinger i perioden 2013 - 2015 via innskudd fra kunder er på NOK 456 millioner, av dette er NOK 132 millioner innbetalt i 2015.

Obligasjonsgjeld og gjeld til kredittinstitusjoner ble redusert med NOK 150 millioner i perioden fra 2013 - 2015 og ble redusert med NOK 106 millioner i 2015.

Banken har ved utgangen av 2015 en likviditetsbeholdning på NOK 110 millioner bestående av kontanter og beholdning i Norges Bank og fordringer på kredittinstitusjoner uten oppsigelsestid. Bankens likviditet er god.

For ytterligere beskrivelse av kontantstrømmen for perioden vennligst se kapittel 4.

6.3 Revisor

Aasen Sparebanks revisor er Ernst & Young AS i Trondheim, Havnegt 9, 7010 Trondheim, tlf 73 54 68 00, ved statsautorisert revisor og partner Amund P. Amundsen .

6.4 Transaksjoner med nærstående parter

Utover lån til og innskudd fra Styret, Ledelsen, andre styrende organer og andre nærstående, har det ikke vært vesentlige transaksjoner med nærstående parter.

Medlemmer av Ledelsen får ansattbetingelser på lån, mens medlemmer av Styret og Forstanderskapet låner til vanlige kundebetingelser. For oversikt over låneforhold, se kapittel 5.2 – 5.4. Det ligger begrensninger i hvor mye som kan lånes til funksjonærvilkår. Lån utover dette prises til ordinære kundevilkår. Regler om lån og garanti til ansatte og tillitsvalgte følger kravene i Finansforetaksloven § 9-9.

6.5 Endringer i finansiell stilling eller markedsstilling

Det er ingen vesentlige endringer i Bankens finansielle stilling eller markedsstilling som er oppstått siden utløpet av siste regnskapsperiode og frem til Prospektets dato.

7 Skattemessige forhold for egenkapitalbeviseierne

7.1 Innledning

Redegjørelsen nedenfor av enkelte skattemessige forhold er basert på gjeldende norsk lovgivning per dato for dette Prospektet. Redegjørelsen er av generell karakter, og gir ikke en uttømmende beskrivelse av alle de aktuelle skattebestemmelser som kan være relevante. Redegjørelsen tar heller ikke sikte på å være noen juridisk eller skattemessig rådgivning rettet mot enkelte skattytere. Investorer kan være underlagt spesielle bestemmelser, og oppfordres generelt til å konsultere egne skatterådgivere for å klarlegge sin skatteposisjon.

7.2 Generelt

Som hovedregel skattlegges aksjeselskaper og likestilte selskaper og sammenslutninger som egne skattesubjekter, etter reglene om aksjeselskaper. Sparebanker regnes som likestilt selskap og sammenslutning etter Skatteloven § 10-1, jf. § 2-2 første ledd. Likeledes behandles Egenkapitalbevis i sparebanker skattemessig i hovedsak på samme måte som aksjer. Sparebanken kan ikke kreve fradrag i skattepliktig inntekt for utdelt utbytte på Egenkapitalbevis.

7.3 Beskatning av investorer skattemessig hjemmehørende i Norge

7.3.1 Utbytte av Egenkapitalbevis og gevinst ved realisasjon av Egenkapitalbevis

Egenkapitalbeviseiere som er omfattet av Fritaksmetoden

Egenkapitalbevisinntekt, det vil si utbytte av Egenkapitalbevis og gevinst ved realisasjon av Egenkapitalbevis (eller ved likvidasjon av Banken), er omfattet av Fritaksmetoden. Fritaksmetoden gjelder blant annet for aksjeselskap, allmennaksjeselskap, sparebank og annet selveiende finansieringsforetak, gjensidig forsikringsselskap, samvirkeforetak, aksjefond, stiftelse, interkommunalt selskap, selskap mv. som er heleid av stat, kommune og fylkeskommune ("Kvalifiserende Subjekter"). I henhold til Fritaksmetoden skal 3 prosent av utbytte beskattes som alminnelig inntekt (25 prosent flat sats), hvilket gir en effektiv skattesats på 0,75 prosent. Gevinst ved realisasjon er i sin helhet unntatt fra beskatning, og tap ved realisasjon er tilsvarende ikke fradragsberettiget. Kostnader som Kvalifiserende Subjekter har hatt til megler eller lignende i forbindelse med erverv og realisasjon av Egenkapitalbevis kommer derfor ikke til fradrag skattemessig.

Det samme gjelder utbytte og gevinst for egenkapitalbeviseier som er deltakerlignet selskap (ansvarlige selskaper, kommandittselskaper mv.).

Egenkapitalbeviseiere som er omfattet av Aksjonærmodellen

Aksjonærmodellen gjelder for personlige Egenkapitalbeviseiere ("Personlige Eiere"), og hjemler skatteplikt for utbytte av Egenkapitalbevis og gevinster ved realisasjon av Egenkapitalbevis utover et såkalt skjermingsfradrag. Motsvarende vil et tap være fradragsberettiget i alminnelig inntekt.

Skjermingsfradraget beregnes for hvert enkelt Egenkapitalbevis eiet per 31. desember i inntektsåret, ved å multiplisere Egenkapitalbevisets kostpris med en skjermingsrente som fastsettes årlig av Finansdepartementet og er ment å tilsvare en risikofri rente. Utbytte og gevinst utover skjermingsfradraget, oppjusteres med en faktor på 1,15, skattlegges med en skattesats på 25 prosent (effektiv skattesats på 28,75 prosent), uavhengig av hvor lenge den Personlige Eieren har eid det enkelte Egenkapitalbevis og hvor mange Egenkapitalbevis vedkommende eier totalt. Ubenyttet skjermingsfradrag kan fremføres og tillegges skjermingsgrunnlaget, og vil således redusere beskatningen av fremtidig utbytte og/eller gevinst. Ubenyttet skjerming/skjermingsgrunnlag kan ikke fradragsføres ved tap. Skjermingsfradrag i realisasjonsåret tilordnes ny eier.

Dersom en investor eier flere Egenkapitalbevis i samme bank eller selskap, vil det først ervervede Egenkapitalbevis bli ansett realisert først (først inn først ut – prinsippet).

Kostnader som Personlig Eier har hatt til megler eller lignende i forbindelse med erverv og realisasjon av Egenkapitalbevis, kan ikke føres direkte til fradrag i investors alminnelige inntekt i realisasjonsåret, men skal aktiveres og inngå som en del av Egenkapitalbevisets inngangsverdi/kostpris.

Dersom en Personlig Eier flytter til utlandet og ikke lenger er skattemessig bosatt i Norge, vil han bli skattepliktig som om Egenkapitalbevisene var realisert siste dag før skattyteren anses bosatt i tilflyttingslandet i henhold til Skatteloven eller skatteavtale med tilflyttingslandet, jf. Skatteloven § 10-70. Utgangsverdien settes til markedsverdien ved utflyttingen. Utflyttingsskatten kommer kun til anvendelse dersom netto gevinst samlet overstiger NOK 500.000. Det gis utsettelse med betalingen av utflyttingsskatten såfremt skattyter stiller betryggende sikkerhet for betalingsforpliktelsen. Det gis automatisk utsettelse når skattyter flytter til en stat innenfor EØS hvor Norge i medhold av folkerettslig overenskomst kan kreve informasjon og bistand til innfordring. Den beregnede skatten kan korrigeres eller bortfalle som følge av begivenheter som inntrer etter utflyttingen, f. eks. hvis Egenkapitalbevisene realiseres til en lavere verdi enn beregnet ved utflyttingen.

7.3.2 Formuesskatt

Egenkapitalbevis er skattepliktig formue hos de eiere som etter de generelle regler er pliktige til å betale formuesskatt.

Egenkapitalbevis verdsettes til antatt salgsverdi per 1. januar i ligningsåret.

Maksimal formuesskattesats er 0,85 prosent. Innslagspunktet for formueskatt er NOK 1 400 000.

Norske aksjeselskaper og de fleste likestilte selskaper er fritatt for formuesskatteplikt. Det samme gjelder kommuner og fylkeskommuner med de begrensinger som følger av Skatteloven § 2-5.

7.4 Beskatning av investorer skattemessig hjemmehørende i utlandet

Dette avsnittet oppsummerer kort norske skatteregler som er relevante for Egenkapitalbeviseiere som ikke er skattemessig hjemmehørende i Norge ("Utenlandske Eiere"). Den potensielle skatteplikten for Utenlandske Eiere i det landet hvor disse er skattemessig hjemmehørende, vil bero på skattereglene i vedkommende land samt en eventuell skatteavtale mellom Norge og det aktuelle landet.

7.4.1 Utbytte av Egenkapitalbevis

Utbytte utdelt til Utenlandske Eiere, både personlige eiere og selskaper, er som utgangspunkt og hovedregel gjenstand for 25 prosent kildeskatt i Norge dersom ikke annet fremgår av skatteavtale mellom Norge og en annen stat, eller mottakeren er dekket av de særlige bestemmelsene om Egenkapitalbeviseier hjemmehørende i EØS-området (se nedenfor). Dersom Egenkapitalbeviseieren er skattemessig hjemmehørende i en stat som Norge har inngått skatteavtale med, vil kildeskatten normalt være redusert til 15 prosent eller mindre. Når den Utenlandske Eieren er å anse som et deltakerlignet selskap vil den skattemessige behandlingen bero på den skattemessige behandlingen av de bakenforliggende eierne.

Utbytte til personlige Egenkapitalbeviseiere som er skattemessig hjemmehørende innenfor EØS-området er gjenstand for norsk kildeskatt med ordinær sats 25 prosent eller eventuelt lavere som fremgår av skatteavtale mellom Norge og en annen stat. Slike Egenkapitalbeviseiere kan imidlertid individuelt søke norske skattemyndigheter om refusjon av kildeskatt, i den utstrekning 25 prosent skatt av utbyttet fratrukket skjermingsfradrag (se ovenfor) er lavere enn kildeskatten etter den sats som følger av skatteavtale.

Utenlandske Egenkapitalbeviseiere som tilsvarer Kvalifiserende Subjekter som nevnt over, og som er skattemessig hjemmehørende innenfor EØS-området er, uavhengig av skatteavtale, unntatt fra norsk kildebeskatning av utbytte av Egenkapitalbevis, forutsatt at mottaker av utbyttet er den egentlige eier av utbyttet og i tillegg er reelt etablert i en EØS-stat og også driver reell økonomisk virksomhet der.

Ansvaret for å trekke en eventuell kildeskatt påligger Banken, og trekk skal skje før utbetaling av (netto) utbytte finner sted fra Banken til en Utenlandsk Eier. Utenlandske Eiere som har betalt kildeskatt med en høyere sats enn hva som følger av norsk internrett eller skatteavtale mellom Norge og den aktuelle stat, kan søke norske skattemyndigheter om refusjon av det overskytende kildeskattebeløp.

Dersom utbytte utbetales til Egenkapitalbeviseiere skattemessig hjemmehørende i utlandet, som driver virksomhet i Norge, og Egenkapitalbevisene er tilknyttet virksomheten i Norge, skal utbyttet beskattes etter de samme regler som for Egenkapitalbeviseiere hjemmehørende i Norge, se ovenfor.

Utenlandske Eiere bør konsultere sine egne skatterådgivere vedrørende mulig skatteavtales regler om kildeskatt samt mulig adgang til refusjon av kildeskatt.

7.4.2 Realisasjon av Egenkapitalbevis

Egenkapitalbeviseier som ikke er skattemessig hjemmehørende i Norge, vil som hovedregel ikke være skattepliktig til Norge for gevinst ved realisasjon av Egenkapitalbevis. Skatteplikt til Norge for gevinst knyttet til realisasjon av Egenkapitalbevis vil likevel oppstå dersom Egenkapitalbevisene har vært eiet i tilknytning til næringsvirksomhet utøvet av vedkommende Egenkapitalbeviseier i Norge. Gevinst ved realisasjon vil i så fall skje etter de samme regler som gjelder for Egenkapitalbeviseiere hjemmehørende i Norge, se ovenfor. Skatteplikten til Norge som følger av norsk intern rett, kan være begrenset i skatteavtale mellom Norge og den stat hvor vedkommende aksjonær er skattemessig hjemmehørende.

7.4.3 Formuesskatt

Utenlandske Eiere er ikke formuesskattepliktig til Norge for sine Egenkapitalbevis i norsk sparebank, med mindre Egenkapitalbeviseieren er en fysisk person og Egenkapitalbevisene eies i virksomhet som vedkommende utøver eller deltar i Norge.

8 EIERANDELSKAPITAL OG INVESTORPOLITIKK

8.1 Eierandelskapitalen i Aasen Sparebank

Aasen Sparebanks utstedte eierandelskapital utgjør per dato for dette Prospektet er NOK 40 000 000 fordelt på 400 000 Egenkapitalbevis à kr 100,- fullt innbetalt. Gitt at Banken kjøper egne egenkapitalbevis blir kjøpesummen inklusive direkte kostnader ført som reduksjon i egenkapitalen. Pålydende av egne Egenkapitalbevis blir ført opp med negativt beløp på egen linje under eierandelkapitalen. Kjøpesum utover pålydende går til fradrag i grunnfondskapitalen. Aasen Sparebank eide per 30. september 2016 ingen egne Egenkapitalbevis.

Etter Emisjonen som er beskrevet i Prospektet vil Bankens eierandelskapital utgjøre inntil NOK 84 millioner, fordelt på inntil 840 000 Egenkapitalbevis hvert pålydende NOK 100.

Bankens Egenkapitalbevis er registrert i VPS med verdipapirnummer NO 001 0672181. Kontofører er DNB Bank ASA. Egenkapitalbeviset er notert på Merkur Markets på Oslo Børs under ticker-kode AASB-ME.

Tabellen nedenfor viser den historiske utviklingen av Aasen Sparebanks eierandelskapital og antall Egenkapitalbevis utstedt siden 2013

År	Type endring i eierandel kapital	Endring i eierandel kapital (NOK)	Endring i antall utstedte EK bevis	Tegnings kurs per EK-bevis	Pålydende per EK-bevis (NOK)	Total eierandel kapital (NOK)	Totalt antall utstedte EK bevis etter endring (Utgående balanse)
31.12.2013	Kontant emisjon	40 000 000	400 000	105	100	40 000 000	400 000

Aasen Sparebanks eierandelskapital utgjorde per 1. januar 2016 NOK 40 000 000 fordelt på 400 000 Egenkapitalbevis à kr 100, og det samme var tilfellet per 30. september 2015.

Det er kun én klasse med Egenkapitalbevis, alle egenkapitalbevisene vil ha like rettigheter, og alle Egenkapitalbevis vil være fritt omsettelige.

8.2 Konvertible lån og tegningsrettigheter

Det eksisterer per dato for dette Prospektet ingen konvertible verdipapirer, lån eller liknende med rettigheter til konvertering i Egenkapitalbevis i Aasen Sparebank. Utover Tegningsrettene som utstedes i Emisjonen foreligger det ingen tegningsretter som gir rett til å tegne Egenkapitalbevis i Aasen Sparebank.

8.3 Fortrinnsrett

Ved forhøyelse av eierandelskapitalen har eierne av Egenkapitalbevis fortrinnsrett til å tegne nye Egenkapitalbevis i samme forhold som de fra før eier Egenkapitalbevis utstedt av Aasen Sparebank.

8.4 Styrefullmakter

Styret i Aasen Sparebank har per dato for dette Prospektet fullmakt fra Forstanderskapet til å utstede inntil NOK 8 millioner i ny eierandelskapital, begrenset oppad til 10 % av utestående eierandelskapital. Fullmakten gjelder i 24 måneder fra vedtaksdatoen 5. oktober 2016.

Styret har også fullmakt fra Forstanderskapet til å utstede nytt ansvarlig lån på mellom NOK 30 – 40 millioner. Fullmakten gjelder i 18 måneder fra vedtaksdatoen 5. oktober 2016. Banken har søkt Finanstilsynet om utstedelse av nytt ansvarlig lån.

Styret har fullmakt fra Forstanderskapet til å refinansiere Bankens utstedte fondsobligasjon med ISIN NO 001 0660541, og har en ramme for utstedelse av ny fondsobligasjon på mellom NOK 30 – 40 millioner. Fullmakten gjelder i 24 måneder fra vedtaksdatoen 5. oktober 2016.

8.4.1 Redegjørelse for sentrale endringer som følge av nylig ikrafttrådt Finansforetakslov

Innledning

Ny lov om finansforetak trådte i kraft 1. januar 2016 og finansforetakene har ett års frist på å oppfylle lovens krav, dvs. innen 31. desember 2016. En rekke av lovens bestemmelser trådte i kraft 1. januar 2016.

Finansforetaksloven erstatter bl.a. sparebankloven og finansieringsvirksomhetsloven. Den nye loven bygger på aksjelovens regler om selskapsstruktur og fokuserer bl.a. på at nye regler skal sikre forsvarlig virksomhet og betryggende systemer for styring og kontroll. Den nye loven innebærer en organisasjonsmessig forenkling og tydeliggjør ansvarsforholdene.

En rekke av de særbestemmelser som tidligere gjaldt for sparebanker er ikke videreført i ny lov. Loven inneholder minstekrav til vedtekter, noe som innebærer at det i større grad enn tidligere vil være opp til bankene selv hva de skal vedtektsfeste. De nye vedtektene medfører at Banken i minst mulig grad endrer sammensetningen av de valgte organer.

Vesentlige endringer som følge av ny Finansforetakslov

Finansforetaksloven er i hovedsak en systematisering og videreføring av gjeldende rett samt implementering av EU regler. Det er imidlertid en del vesentlige endringer i loven, samtidig som en rekke bestemmelser i aksjelovgivningen gis tilsvarende anvendelse for sparebanker. De viktigste endringene kan oppsummeres som følger:

Nye regler om samarbeidsavtaler utenfor konsernforhold, og samarbeidende grupper
Regulering av finansforetaks navnebruk enerett og plikt til å bruke «sparebank»
Regulering av bankers plikt til å motta kontanter og gjøre tilgjengelig innskudd
Innføring av krav til finansforetaks organisering av kundebehandling
Kun minimumskrav til vedtekter for finansforetak
Gjeldende krav om kontrollkomite oppheves. Funksjon ivaretas av internrevisjonen. Ikke lovkrav om at det skal være valgkomite(-er)
Ikke lenger lovkrav om maksimal funksjonstid for valgte medlemmer
Ikke lenger krav til at det skal være leder og nestleder i generalforsamlingen
Compliance-krav innføres for hele virksomheten

8.5 Egenkapitalbeviseiernes rettigheter

Stemmerettsreglene for Egenkapitalbeviseiere i Aasen Sparebank følger reglene i Finansforetaksloven, Egenkapitalbevisforskriften og Allmennaksjeloven. Banken har gjennom vedtektene ikke foretatt begrensninger i den allmenne stemmeretten. Hvert Egenkapitalbevis gir således én stemme.

Endring av Bankens vedtekter kan vedtas av Forstanderskapet. Vedtaket er gyldig når minst to tredjedeler av de som er til stede, og minst halvparten av alle medlemmer stemmer for det.

Egenkapitalbeviseiernes representanter i Forstanderskapet velges av en egen valgkomite valgt av Egenkapitalbeviseierne. Valgkomiteen består av 3 medlemmer og 1 varamedlem. Valgperiode og funksjonstid bestemmes av Bankens vedtekter § 6-1.

Utover Finansforetakslovens regler om eier- og stemmerettsbegrensninger er ikke Banken underlagt særskilte bestemmelser som begrenser eller kan begrense Egenkapitalbevisenes frie omsettelighet. Bankens vedtekter inneholder heller ikke noen bestemmelser som kan tenkes å forsinke, utsette eller hindre at Egenkapitalbeviseierne får innflytelse i Banken.

I henhold til Finansforetaksloven § 10-10 om utstedelse av Egenkapitalbevis og forhøyelse av eierandelskapitalen har Egenkapitalbeviseierne fortrinnsrett til de nye Egenkapitalbevisene i samme forhold som de fra før eier Egenkapitalbevis i institusjonen. Allmennaksjelovens § 10-5 gjelder tilsvarende.

Egenkapitalbeviseiernes rett til utbytte er beskrevet i kapittel 8.14 ("Avkastning og utbyttepolitikk") og kapittel 12.5 ("Rettigheter tilknyttet de Nye Egenkapitalbevisene"). Egenkapitalbevisene er registrert i VPS, og Banken betaler utbytte direkte til kontofører, som forestår utbyttebetaling til Egenkapitalbeviseierne. Utbyttet utbetales i NOK til den norske bankkonto som er registrert i tilknytning til VPS-kontoen. For utbytte til Egenkapitalbeviseiere hjemmehørende i utlandet er utgangspunktet at utbyttet ilegges kildeskatt i Norge med en skattesats på 25 prosent. Ansvaret for å trekke kildeskatten påligger Banken, og skal trekkes ved utbetaling fra Banken. For informasjon om skattemessige forhold for utenlandske Egenkapitalbeviseiere vises til kapittel 7.4.

8.6 Informasjonspolitikk

Aasen Sparebank vil føre en åpen informasjonspolitikk med det formål å gi Egenkapitalbeviseierne og verdipapirmarkedet korrekt og relevant informasjon om Bankens økonomiske utvikling. Banken utarbeider kvartalsvise rapporter som blir offentliggjort. Banken plikter å sende årsrapporten til Egenkapitalbeviseierne. Egenkapitalbeviseiere skal ved senere emisjoner, som hovedregel, ha fortrinnsrett til nytegning. Emisjonskursen skal søkes fastsatt slik at tegningsrettene får en rimelig verdi. Mulige rettede emisjoner bør skje til kurser som ikke fører til reduksjon i Egenkapitalbeviseiernes verdier på sikt.

8.7 Eierkontroll

Ingen kan erverve mer enn kvalifisert eierandel uten at det er sendt melding til Finanstilsynet. Med kvalifisert eierandel menes en eierandel som representerer 10 % eller mer av summen av grunnfondskapitalen og eierandelskapitalen eller av stemmene i generalforsamlingen, eller for øvrig gir adgang til å utøve en vesentlig innflytelse i ledelsen av Aasen Sparebank eller dennes virksomhet. Det samme gjelder erverv som medfører at en kvalifisert eierandel økes fra mer enn 10 % slik at den vil utgjøre eller overstige henholdsvis 20, 30 eller 50 % av summen av eierandelskapitalen og grunnfondskapitalen eller stemmene. Erverv av slik eierandel kan bare gjennomføres dersom Finanstilsynet eller Finansdepartementet gir tillatelse til ervervet. Se kapittel 10 for en nærmere redegjørelse.

8.8 Merkur Markets

Merkur Markets er en multilateral handelsfasilitet opprettet av Oslo Børs i 2016. Merkur Markets er et tilbud til mindre og mellomstore selskaper som ønsker enklere tilgang til kapitalmarkedet, samt store selskaper som ikke oppfyller kravene eller ønsker full notering på regulert marked. Handel av aksjer og Egenkapitalbevis på Merkur Markets skjer gjennom Oslo Børs' handelssystem Millenium Exchange.

8.9 Regler om tvangsinnløsning av Egenkapitalbevis

Allmennaksjelovens regler om tvangsinnløsning får ikke tilsvarende anvendelse på Egenkapitalbevis.

8.10 Meldepliktige handler/overdragelser av Egenkapitalbevis

Verdipapirhandellovens kapittel 3 om primærinsideres meldeplikt og om flagging ved erverv av større aksjeposter gjelder tilsvarende for børsnoterte Egenkapitalbevis.

8.11 Regler om pliktig tilbud

Verdipapirhandellovens regler om tilbudsplikt kommer ikke til anvendelse på børsnoterte eller unoterte Egenkapitalbevis.

8.12 Offentlige oppkjøpstilbud i 2015 og 2016

Det har ikke vært noen offentlige oppkjøpstilbud på egenkapitalbevisene i Aasen Sparebank i 2015 eller i 2016 frem til Prospektdatoen.

8.13 Største egenkapitalbeviseiere i Aasen Sparebank

Tabellen nedenfor viser de største egenkapitalbeviseierne i Aasen Sparebank som registrert i VPS per 22. september 2016.

20 største eiere	Antall Egenkapitalbevis	Andel av EK-kapital %
SKIVE INVEST AS	26 000	6,50 %
NUBDAL , ØYSTEIN	23 200	5,80 %
SNOTA AS	10 503	2,63 %
REITAN, GUNNAR	8 100	2,03 %
BJARTNES, ROAR	7 800	1,95 %
GJENSIDIGE STJØRDAL BRANNKASSE	7 800	1,95 %
KOLSTAD, GEIR	7 800	1,95 %
MAGGA, HARRY ODDMAR	7 800	1,95 %
SOH INVEST AS	7 800	1,95 %
SVEIN EGGEN HOLDING AS	7 800	1,95 %
RYGGVIK, AKSEL	7 400	1,85 %
GILINVEST AS	6 400	1,60 %
HYNNE, BJØRN ASLE	5 760	1,44 %
PROINVEST HOLDING AS	5 500	1,38 %
BURMO, VIDAR	5 390	1,35 %
ASPÅS, HANNE	4 560	1,14 %
NESJØ, JORUNN ANNIE NUBDAL	4 560	1,14 %
LILLENES, ASBJØRN	4 400	1,10 %
SIGGI HOLDING AS	4 100	1,03 %
AUGDAL, GEIR	3 900	0,98 %
Totalt	166 573	41,64 %

Hovedegenkapitalbeviseiere i Aasen Sparebank er definert som egenkapitalbeviseiere som eier mer enn 5 % av eierandelskapitalen i banken. Banken har to hovedegenkapitalbeviseiere per Prospektdatoen; Skive Invest AS og Øystein Nubdal. Større egenkapitalbeviseiere har ikke ulik stemmerettigheter enn andre egenkapitalbeviseiere.

Aasen Sparebank anser ikke noen av egenkapitalbeviseierne eller andre for å ha direkte eller indirekte kontroll over Aasen Sparebank. Aasen Sparebank er per Prospektdatoen ikke kjent med at noen, eller noen konsolidert gruppe, direkte eller indirekte eier eller kontrollerer Banken.

8.14 Avkastning og utbyttepolitikk

8.14.1 Utbytte og avsetning til utjevningsfondet

Årets overskudd etter korrigering for overføringer til eller fra fond for vurderingsforskjeller, samt for avsetninger til fond for urealiserte gevinster og overføringer fra fond for urealiserte gevinster som tidligere er resultatført (samlet benevnt korrigert årsoverskudd) tilordnes eierandelskapitalen og grunnfondet etter forholdet mellom eierandelskapitalen med tillegg av overkursfondet og grunnfondskapitalen med tillegg av kompensasjonsfondet. Dersom det har skjedd egenkapitalendringer i løpet av inntektsåret, skal den nye egenkapitalen, ved beregning av brøken angitt ovenfor, vektes basert på gjenværende del av inntektsåret regnet fra innbetalingstidspunktet.

Årlig utbytte på Egenkapitalbevis kan bare utdeles fra årsoverskuddet i henhold til det fastsatte resultatregnskapet for siste regnskapsår. Det er Forstanderskapet som, etter forslag fra Styret, beslutter hvor stor del av årets overskudd som skal disponeres som utbyttemidler for året. Utbytte kan ikke settes høyere enn det som er forenlig med forsiktig og god forretningsskikk under tilbørlig hensyn til tap som måtte være inntruffet etter regnskapsårets avslutning, eller som må påregnes å ville inntreffe. Årets utbyttemidler fordeles mellom eierandelskapitalen og Sparebanken etter forholdet mellom eierandelskapitalen med tillegg av overkursfond og grunnfondskapitalen med tillegg av kompensasjonsfondet. Utbyttemidler tilordnet eierandelskapitalen utbetales som utbytte til eierne av Egenkapitalbevis. Den resterende del av overskuddet tilordnet eierandelskapital skal tilføres utjevningsfondet eller utgjøre annen eierandelskapital. Den del av det korrigerte overskuddet som tilordnes Banken tillegges grunnfondskapitalen. Det kan i vedtektene bestemmes at utbyttemidler kan benyttes til gaver til allmennyttige formål eller overføres til gavefondet.

Adgangen til å yte gaver til allmennyttige formål ble utvidet i 2009. Bakgrunnen for dette var å redusere den såkalte "utvanningseffekten" av eierandelskapitalen. Av samme grunn fastsetter Finansforetaksloven at Banken ved disponeringen av utbyttemidler bør legge vekt på at forholdet mellom grunnfondskapitalen og eierandelskapitalen ikke endres vesentlig.

Finanstilsynet kan, når hensynet til institusjonens soliditet tilsier det, gi pålegg om ikke å dele ut utbytte eller om å dele ut mindre enn det som er foreslått av styret eller vedtatt av forstanderskapet. Styret skal gi melding til Finanstilsynet dersom det beslutter å fremme forslag om utdeling som innebærer at det samlede utbyttet i et enkelt år vil overstige halvparten av resultatet etter det godkjente resultatregnskapet for siste regnskapsår. Midler i utjevningsfondet kan benyttes for å opprettholde utbytte på eierandelskapitalen, jf. Finansforetaksloven § 10-18. Utdeling av utbytte fra utjevningsfondet kan bare foretas når dette er forsvarlig ut fra egenkapitalsituasjonen i institusjonen. Utjevningsfondet kan også brukes til fondsemisjon. Den del av korrigert årsoverskudd som tilordnes eierandelskapitalen, og som ikke utdeles som utbytte til eierne av Egenkapitalbevis, skal tilføres utjevningsfondet eller utgjøre annen eierandelskapital. Utjevningsfondet teller som kjernekapital i relasjon til bestemmelsene om minste kapitaldekning.

8.14.2 Utbyttepolitikk

Aasen Sparebank har som mål å forvalte Bankens kapital og ressurser på en måte som gir egenkapitalbeviseierne en tilfredsstillende langsiktig avkastning

Bankens årsoverskudd vil bli fordelt mellom egenkapitalbeviseierne og grunnfondskapital i samsvar egenkapitalbeviseiernes andel av Bankens egenkapital.

Aasen Sparebank har som målsetting at det skal gis en konkurransedyktig avkastning over tid.

Egenkapitaleiernes andel av årsoverskuddet vil fordeles mellom kontantutbytte og/eller avsettes til Bankens utjevningsfond.

Ved fastsettelse av størrelsen på utbytte vil det bli tatt hensyn til Bankens soliditet, hva som er forenlig med god forretningsskikk og eksterne rammebetingelser.

Banken har vektlagt at det for investor er et utbyttepapir og vil legge vekt på et høy og konkurransedyktig kontantutbytte.

Tabellen under viser utbytte og utbytte per Egenkapitalbevis i som ble vedtatt i 2014, 2015 og 2016 (basert på regnskapsårene som endte 31. desember 2013, 2014 og 2015).

Utbetalt i år	2016	2015	2014

Utbytte (NOK millioner)	3,15	4,35	2,90
Utbytte per Egenkapitalbevis	8,00	10,80	7,40
Utdelingsgrad	84 %	88 %	88 %

9 Juridiske forhold

9.1 Tvister med videre

Banken har i løpet av de siste 12 måneder ikke vært involvert i forvaltningssaker, rettstvister eller voldgiftssaker (herunder saker som er anlagt eller varslet og som Banken har kjennskap til), som kan få eller som i den senere tid har hatt vesentlig innvirkning på Bankens økonomiske stilling eller lønnsomhet.

9.2 Samarbeidspartnere

Aasen Sparebank deltar gjennom Eika Gruppen AS, der Banken eier 0,50 prosent av aksjene, i et forpliktende samarbeid med andre selvstendige banker. Samarbeidet gjelder produktsamarbeid og banksamarbeid (herunder kompetanseutviklende tiltak).

Alliansebankene – distributører, kunder og eiere

Eika Gruppen AS eies av 74 selvstendige og lokalt forankrede norske sparebanker, Eika Kredittbank AS og OBOS (Oslo Bolig- og Sparelag). Aksjonærene er hoved-distributører av finanskonsernets produkter og tjenester. Samlet har bankene i Eika Alliansen en samlet kundemasse på om lag en million kunder.

Eika-bankene har full selvstendighet, eget navn, merkevare og profil. Alliansens mål er at bankene skal beholde og forsterke sin sentrale rolle i lokalsamfunnet. Den lokale kompetansen og profilen til Eika-bankene og OBOS er viktige kvaliteter for Eika Alliansens samlede markedskraft.

Stor og solid kundemasse

Eika-bankene bidrar til mangfold i finansnæringen, lokal verdiskaping og nærhet til kundene. De har landets høyeste kundetilfredshet og høyeste lojalitet i person- og bedriftsmarkedet blant banker med fysisk kundekontakt i Norge. Eika Gruppens produkter og løsninger har totalt en betydelig distribusjonskapasitet gjennom 190 kontorer i 120 kommuner og en samlet forvaltningskapital på over NOK 300 milliarder.

I tillegg til distribusjon gjennom aksjonærene, selges enkelte produkter og tjenester også direkte til private og institusjonelle kunder. Flere av produktselskapene i Eika Gruppen AS har distribusjonsavtaler med finansinstitusjoner utenfor Eika Alliansen.

Stordriftsfordeler

Eika Gruppen AS leverer tjenester og produkter som er for kostbare eller krevende for den enkelte lokalbank å produsere eller drive selv. På denne måten får kundene et like bredt tilbud hos en lokalbank som hos en stor forretningsbank.

Effektive IKT-løsninger, betalingsformidling og kompetanseutvikling bidrar sammen med de finansielle produktene til økt konkurransekraft både for den enkelte aksjonær og for Eika Gruppen AS. Utover disse fellestjenestene leverer Eika Gruppen AS tjenester innen økonomi- og regnskapsservice, merkevarebygging og kommunikasjon. I tillegg arbeider Eika Gruppen AS med å fremme bankenes næringspolitiske interesser gjennom dialog med relevante myndigheter.

Som største aksjonær i Skandinavisk Data Center AS, som leverer bankenes IT-systemer, utøver Eika Gruppen AS et tett samarbeid innen drift og utvikling. Med et profesjonalisert prosjekt- og utviklingsmiljø leverer Eika Gruppen AS også nye digitale løsninger som kundeløsninger på nett og mobil, samt integrerte løsninger som effektiviserer kunde- og saksbehandlersystemene i bankene.

Produktbredde

Eika Gruppen AS er en av de største aktørene i det norske markedet for salg av finansielle produkter og tjenester. Produktselskapene tilbyr en rekke produkter, som debet- og kredittkort, leasing og salgspantlån fra Eika Kredittbank AS, skade- og livsforsikring fra Eika Forsikring AS og fond og obligatorisk tjenestepensjon fra Eika Kapitalforvaltning AS. I tillegg har konsernet eiendomsmeglerkjeden, Aktiv Eiendomsmegling AS.

Konsernstruktur i Eika Gruppen AS per prospektdato er som vist nedenfor.

Eika Boligkreditt AS

Eika Boligkreditt AS er et kredittforetak som er eid av 74 norske lokalbanker og OBOS. Aasen Sparebank tilbyr boliglån gjennom Eika Boligkreditt AS der Banken eier 1,65 prosent av aksjene per 30. september 2016. Eierskapet i Eika Boligkreditt AS skal reflektere andelen den enkelte eier har tilført den samlede utlånsporteføljen i Eika Boligkreditt AS ved utgangen av foregående år. Eika Boligkreditt AS hadde per 31. desember 2015 en forvaltningskapital på NOK 90 milliarder (NOK 81 milliarder i 2014) og en utlånsportefølje på 68 milliarder kroner (NOK 65 milliarder i 2014) og en samlet egenkapital på NOK 4 milliarder (NOK 3 milliarder i 2014). Eika Boligkreditt AS ble klassifisert som best på «Collateral Scores» i Moody sin EMEA (Europa, Midtøsten og Afrika) Performance Overview i første kvartal 2016, som ble publisert 17. august 2016. 2

9.2.1 Aasen Sparebank i Eika Alliansen

Aasen Sparebank har full selvstendighet, eget navn, merkevare og profil. Alliansens mål er at bankene skal beholde og forsterke sin sentrale rolle i lokalsamfunnet.

Gjennom Eika Alliansen oppnår Banken gode vilkår for effektiv drift og strategiske og økonomiske gevinster. I tillegg arbeider Eika Gruppen AS med å fremme bankenes næringspolitiske interesser gjennom dialog med relevante myndigheter.

Aasen Sparebank benytter selskaper innenfor Eika Gruppen AS til å levere ulike driftstjenester:

Eika Økonomiservice for å utarbeide perioderegnskap og rapporter til myndighetene
Eika Kapitalforvaltning AS til forvaltning av det meste av Bankens likviditetsportefølje
Eika ViS for rammeverk rundt risikostyring og compliance

Eika Gruppen AS har flere datterselskaper som leverer finansielle produkter og eiendomsmegling til bankene og deres kunder:

Eika Forsikring AS som leverer skade- og personforsikring til bankene
Eika Kredittbank AS leverer løsninger innen debet- og kredittkort og leasing og salgspantlån
Eika Kapitalforvaltning AS leverer fondsprodukter for personkunder og bankene samt forvaltning av likviditetsporteføljer
Aktiv Eiendomsmegling AS driver eiendomsmeglerkjede

² Moody's EMEA Performance Overview Report 2016Q1 http://eikabk.no/investorrelations/rating Nedlastet 2. november 2016

9.3 Vesentlige kontrakter

Aasen Sparebank har ikke inngått noen kontrakter med vesentlig betydning for Banken de siste to år før offentliggjøring av Prospektet, med unntak av kontrakter inngått innenfor den normale virksomheten.

Før offentliggjøring av Prospektet har ikke Banken inngått noen kontrakter, utover de som er inngått som del av den normale virksomheten, som innebærer vesentlige plikter eller rettigheter for Banken.

9.4 Innlånsportefølje/innlånsavtaler

Aasen Sparebank har innlånsavtaler i kategoriene kommiterte trekkfasiliteter og obligasjonslån. Enkelte større låneavtaler knyttet til disse kategoriene, inneholder vilkår som innebærer utstrakt bruk av negative pantsettelsesklausuler, solvensmarginkrav, kontrollskifteklausuler, kryssmisligholds-bestemmelser og forbud knyttet til gjennomføring av visse disposisjoner, herunder salg av vesentlige eiendeler og vesentlig endring av virksomhetens art. Som følge av kryssmisligholdsklausuler i enkelte avtaler, vil mislighold av én låneavtale kunne være tilstrekkelig til å utløse mislighold i flere avtaler.

10 Rammebetingelser for sparebanker

Deler av innholdet i dette kapitlet er basert på informasjon fra Sparebankforeningen.

10.1 Beskrivelse av Egenkapitalbevis som verdipapir

10.1.1 Generelt

Sparebankene i Norge har tradisjonelt vært organisert som selveiende stiftelser, hvor egenkapitalen i all hovedsak har bestått av tidligere års tilbakeholdt overskudd, tillagt grunnfondet (tidligere kalt "sparebankens fond", se nærmere nedenfor). Sparebankloven ble imidlertid endret i 1987 slik at de sparebanker som ønsker det, kan hente egenkapital i markedet ved å utstede Egenkapitalbevis. Egenkapitalbevis gikk tidligere under navnet grunnfondsbevis, men ved lovendring i 2009 ble betegnelsen "Egenkapitalbevis" innført. Ved samme lovendring ble betegnelsen "eierandelskapital" innført som erstatning for grunnfondsbeviskapital. Dette var ledd i en omfattende revisjon av lovreglene knyttet til sparebankens kapital, adgang til strukturendringer og sparebankstiftelsene. Den egenkapital som sparebankene henter inn ved utstedelse av Egenkapitalbevis, teller som kjernekapital i relasjon til bestemmelsene om kapitaldekning. De første grunnfondsbevisene ble introdusert i aksjemarkedet høsten 1989.

Per Prospektets dato er Egenkapitalbevis til 19 sparebanker notert på Oslo Børs og et på Merkur Market. Samlet utgjorde markedsverdien av egenkapitalbevisene notert på Oslo Børs, cirka NOK 26,17 milliarder per 30. september 2016. Markedsverdien av eierandelskapitalen i de enkelte sparebankene notert på Oslo Børs varierer kraftig, fra SpareBank 1 SMN med en markedsverdi på cirka NOK 7,04 milliarder til Indre Sogn Sparebank med en markedsverdi på cirka NOK 44 millioner per 30. september 2016.

Sparebanker notert på Oslo Børs per 05. september 2016 (Markedsverdi i NOK millioner)
Sparebank 1 SMN		7 043 Totens Sparebank	511
Sparebank 1 Nord-Norge		4 177 Sparebank 1 BV	456
Sparebanken Møre		1 998 Aurskog Sparebank	320
Sparebank 1 Ringerike Hadeland		2 441 Melhus Sparebank	270
Sparebanken Vest		2 355 Skue Sparebank	166
Sparebank 1 Østfold Akershus		1 566 SpareBank 1 Nøtterøy- Tønsberg	109
Sparebanken Øst		962 Jæren Sparebank	444
Helgeland Sparebank		1 243 Høland og Setskog Sparebank	68
Sparebanken Sør		1 221 Indre Sogn Sparebank	44
Sandnes Sparebank	782

TABELL: SPAREBANKER NOTERT PÅ OSLO BØRS PR 30.09.2016

Kilde: Oslo Børs

Ordningen med Egenkapitalbevis ble etablert for å gi sparebankene mulighet til å innhente egenkapital i markedet og dermed forhindre en konkurransevridning mellom sparebanker og forretningsbanker som følge av sparebankenes manglende mulighet til å hente egenkapital.

Sparebankenes Egenkapitalbevis har likhetstrekk med aksjer, blant annet behandles de to instrumenter skattemessig tilnærmet likt (se kapittel 7). Eierandelskapitalen inngår i sparebankens risikokapital og kan være tapsutsatt dersom bankene får økonomiske problemer. Finansforetaksloven regler om eierkontroll knyttet til aksjer gjelder tilsvarende for Egenkapitalbevis (se mer om dette nedenfor). Den viktigste forskjellen mellom aksjer og Egenkapitalbevis er at egenkapitalbeviseierne ikke har disposisjonsrett til hele egenkapitalen i banken, men kun til den vedtektsfestede eierandelskapitalen, overkursfondet og utjevningsfondet. Den øvrige egenkapitalen i en sparebank, grunnfondskapitalen, er såkalt selveiet kapital som består av grunnfondet (dvs. innbetalt kapital som ikke er eierandelskapital), gavefondet og kompensasjonsfondet. Årsresultatet disponeres til de to kapitalklassene etter deres relative størrelse. En annen viktig forskjell mellom aksjer og Egenkapitalbevis er knyttet til eiernes representasjon i de styrende organer.

Eierandelskapitalen og overkursfondet har prioritet foran bankenes øvrige egenkapital ved underskudd i bankene. Utjevningsfondet har lik prioritet som grunnfondet og gavefondet. Dette gjør at Egenkapitalbevis kan være mindre risikofylt enn aksjer. En annen viktig forskjell mellom aksjer og Egenkapitalbevis er knyttet til eiernes representasjon i de styrende organer.

Generalforsamlingen (som også kan betegnes som "forstanderskapet") er det øverste organ i en sparebank, og figuren nedenfor viser den hierarkiske strukturen i en sparebank i henhold til gjeldende lover og retningslinjer. Ettersom Aasen Sparebank har valgt å videreføre begrepet "forstanderskapet", er dette benyttet om generalforsamlingen i det følgende.

OVERSIKT OVER EN SPAREBANKS STYRINGSSTRUKTUR

Organ	Beskrivelse
Forstanderskapet	 Det øverste organ i en sparebank og velger medlemmer til bankens styre og revisor.  Forstanderskapet skal ha så mange medlemmer som vedtektene bestemmer  Ser til at sparebanken virker etter sitt formål i samsvar med lov, vedtekter og forstanderskapets vedtak. Fastsetter godtgjørelse til tillitsmenn og revisor.  Egenkapitalbevisene velger mellom en femdel og to femdeler av forstanderskapets medlemmer etter nærmere bestemmelser i vedtektene. Minst tre firedeler av medlemmene skal ikke være ansatt i sparebanken.
	

Styret	 Skal etter Finansforetaksloven bestå av minst fem medlemmer.  Leder sparebankens virksomhet i samsvar med lov, vedtekter og nærmere forskrifter gitt av forstanderskapet.
	 Velges av forstanderskapet.
Administrativ Ledelse	 Ansvarlig for den daglige ledelsen av banken.

Ved endring av Sparebankloven med ikrafttredelse 1. januar 2005, ble tidligere lovregulering av det offentliges og innskyternes representasjon i forstanderskapet opphevet. Det vil dermed være vedtektene for den enkelte bank som skal regulere representasjon fra disse og/eller andre interessegrupper. Minst tre firedeler av medlemmene skal imidlertid være personer som ikke er ansatt i sparebanken. Det skal videre legges vekt på at de valgte medlemmer til sammen avspeiler sparebankens kundestruktur og andre interessegrupper samt samfunnsfunksjonen. De ansatte har rett til å velge inntil en firedel av medlemmene i forstanderskapet. I sparebanker som har utstedt omsettelige Egenkapitalbevis velges minst en femdel og ikke mer enn to femdeler av forstanderskapets medlemmer og varamedlemmer av eierne av egenkapitalbevisene. Vedtektsendringer skal godkjennes av Finanstilsynet.

Avkastningen på Egenkapitalbevis består av summen av utbytte og kursendringer. Utbyttet på Egenkapitalbevis fastsettes hvert år av sparebankens forstanderskap ut fra sparebankens driftsresultat foregående regnskapsår. Forstanderskapet kan i tillegg til utbyttet avsette deler av det tilbakeholdte overskuddet til et utjevningsfond. Summen av utbytte og avsetning til utjevningsfond for det enkelte år skal ikke overstige egenkapitalbeviseiernes forholdsmessige andel av (korrigert) årsresultat i forhold til nærmere spesifisert ansvarlig kapital. Dette utjevningsfondet er øremerket egenkapitalbeviseierne og kan benyttes til å opprettholde utbyttet i år med dårlig driftsresultat. Utbetalingen fra utjevningsfondet kan bare skje når dette er forsvarlig ut fra institusjonens egenkapitaldekning.

Ved avvikling av sparebanker vil egenkapitalbeviseierne ha krav på å få utbetalt eierandelskapitalen og overkursfondet, etter at alle kreditorer har fått fullt oppgjør. Utjevningsfondet har samme prioritet som grunnfondet og gavefondet.

For nærmere informasjon om Egenkapitalbevis vises det til Sparebankforeningens informasjons- og brosjyremateriell om Egenkapitalbevis (www.sparebankforeningen.no), samt informasjonssiden for Egenkapitalbevis (www.egenkapitalbevis.no).

10.1.2 Lover og forskrifter knyttet til Egenkapitalbevis

Sparebankenes adgang til å utstede omsettelige Egenkapitalbevis med representasjonsrett i forstanderskapet er regulert i Finansforetaksloven kapittel 10 og viderefører i det vesentligste Finansieringsvirksomhetsloven som ble endret i 2009 med virkning fra 1. juli 2009. Finansforetaksloven gir direkte og gjennom henvisninger sentrale deler av Allmennaksjelovens regelverk tilsvarende anvendelse på eierandelskapitalen. Dette gjelder blant annet Allmennaksjelovens regler om forhøyelse av aksjekapitalen, utstedelse av finansielle instrumenter (lån med rett til å kreve utstedt aksjer samt frittstående tegningsretter) samt nedsettelse av aksjekapitalen. Videre har Finansdepartementet fastsatt forskrift av 29. juni 2009 nr. 0913 om Egenkapitalbevis i sparebanker, kredittforeninger og gjensidige forsikringsselskaper (Egenkapitalbevisforskriften). Egenkapitalbevisforskriften er imidlertid foreslått opphevet, men sentrale bestemmelser om valg og fordeling av overkurs er foreslått videreført i en forskrift om finansforetak og finanskonsern.

10.1.3 Emisjonsvedtak

Vedtak om utstedelse av Egenkapitalbevis treffes av forstanderskapet og krever vedtektsendringer. Emisjonsvedtak kan enten treffes direkte av forstanderskapet, eller av styret i henhold til fullmakt gitt av forstanderskapet. Vedtaket krever tilslutning fra minst to tredjedeler av de avgitte stemmer for å være gyldig. Det kan fastsettes strengere flertallskrav i vedtektene. Vedtaket kan ikke settes i verk før det er godkjent av Finanstilsynet. Finanstilsynet kan i særlige tilfelle nekte å godkjenne gjennomføringen av et emisjonsvedtak dersom Egenkapitalbevis utstedes til en kurs som klart må antas å avvike fra virkelige verdi. Offentlig emisjon av Egenkapitalbevis er underlagt de ordinære regler i lov om verdipapirhandel med forskrifter. Det er ikke fastsatt strengere vilkår for å endre Bankens vedtekter enn det som er fastsatt etter norsk lov.

Ved forhøyelse av eierandelskapitalen har eksisterende egenkapitalbeviseiere i utgangspunktet fortrinnsrett til å tegne de nye egenkapitalbevisene i samme forhold som de fra før eier Egenkapitalbevis utstedt av Banken, se Finansforetaksloven § 10-10.

Offentlig emisjon av Egenkapitalbevis er underlagt de ordinære regler i Verdipapirhandelloven med tilhørende forskrifter. Allmennaksjeloven §§ 10-1 til 10-3 og 10-6 til 10-13 gjelder tilsvarende.

Det følger av Finansforetaksloven § 10-14 at overkurs ved utstedelse av Egenkapitalbevis etter fradrag for kostnader i forbindelse med utstedelsen skal fordeles mellom overkursfondet og kompensasjonsfondet ut fra forholdet mellom bokført eierandelskapital etter nytegningen og summen av bokført grunnfondskapital og eierandelskapital etter nytegningen, med mindre annet fastsettes i vedtaket om utstedelse av nye Egenkapitalbevis. Overkursfondet anses for å tilhøre eierandelskapitalen, mens kompensasjonsfondet tilhører grunnfondskapitalen.

10.1.4 Egenkapital

Innbetalt eierandelskapital utgjør en del av en sparebanks rene kjernekapital, jf. § 14 nr. 2 i forskrift 1. juni 1990 nr. 435 om beregning av ansvarlig kapital for finansinstitusjoner, oppgjørssentraler og verdipapirforetak. Eierandelskapitalen kan dog nedsettes for utdeling til egenkapitalbeviseierne etter nærmere regler i Finansforetaksloven § 10-21. Den vedtektsfestede eierandelskapitalen, overkursfondet og utjevningsfondet skal tilfalle egenkapitalbeviseierne ved en eventuell avvikling av en sparebank forutsatt at alle kreditorer har fått fullt oppgjør.

Ansvarlig kapital i sparebanker har i henhold til Finansforetaksloven § 10-19 følgende prioritetsrekkefølge:

Ansvarlig lånekapital
Fondsobligasjonskapital
Vedtektsfestet eierandelskapital
Overkursfond og kompensasjonsfond
Grunnfondskapital, herunder gavefondet, og eierandelskapital utover vedtektsfestet eierandelskapital, herunder utjevningsfondet

Utjevningsfondet er midler som avsettes for å opprettholde utbytte på eierandelskapitalen. Grunnfondet er et beløp som må skytes inn ved etablering av en sparebank, jf. Finansforetaksloven § 7-7. Gavefondet er avsetninger til allmennyttige formål, jf. Finansforetaksloven § 10-17 fjerde ledd.

10.1.5 Utbytte og avsetning til utjevningsfondet

Årets overskudd etter korrigering for overføringer til eller fra fond for vurderingsforskjeller, samt for avsetninger til fond for urealiserte gevinster og overføringer fra fond for urealiserte gevinster som tidligere er resultatført (samlet benevnt korrigert årsoverskudd) tilordnes eierandelskapitalen og sparebanken etter forholdet mellom eierandelskapitalen med tillegg av overkursfond og grunnfondskapitalen med tillegg av kompensasjonsfondet. Dersom det har skjedd egenkapitalendringer i løpet av inntektsåret, skal den nye egenkapitalen, ved beregning av brøken angitt ovenfor, vektes basert på gjenværende del av inntektsåret regnet fra innbetalingstidspunktet.

Årlig utbytte på Egenkapitalbevis kan bare utdeles fra årsoverskuddet i henhold til det fastsatte resultatregnskapet for siste regnskapsår. Det er forstanderskapet som, etter forslag fra styret, beslutter hvor stor del av årets overskudd som skal disponeres som utbyttemidler for året. Utbytte kan ikke settes høyere enn det som er forenlig med forsiktig og god forretningsskikk under tilbørlig hensyn til tap som måtte være inntruffet etter regnskapsårets avslutning, eller som må påregnes å ville inntreffe. Årets utbyttemidler fordeles mellom eierandelskapitalen og sparebanken etter forholdet mellom eierandelskapitalen med tillegg av overkursfond og grunnfondskapitalen med tillegg av kompensasjonsfondet. Utbyttemidler tilordnet eierandelskapitalen utbetales som utbytte til eierne av Egenkapitalbevis. Den resterende del av overskudd tilordnet eierandelskapital skal tilføres utjevningsfondet eller utgjøre annen eierandelskapital. Den del av det korrigerte overskuddet som tilordnes sparebanken tillegges grunnfondskapitalen. Det kan i vedtektene bestemmes at utbyttemidler kan benyttes til gaver til allmennyttige formål eller overføres til gavefondet.

Adgangen til å yte slike gaver ble utvidet ved lovrevisjonen i 2009. Bakgrunnen for dette var å redusere den såkalte "utvanningseffekten" av eierandelskapitalen. Av samme grunn fastsetter Finansforetaksloven at banken ved disponeringen av utbyttemidler bør legge vekt på at forholdet mellom grunnfondskapitalen og eierandelskapitalen ikke endres vesentlig.

Midler i utjevningsfondet kan benyttes for å opprettholde utbytte på eierandelskapitalen, jf. Finansforetaksloven § 10-18. Utdeling av utbytte fra utjevningsfondet kan bare foretas når dette er forsvarlig ut fra egenkapitalsituasjonen i institusjonen. Utjevningsfondet kan også brukes til fondsemisjon. Den del av korrigert årsoverskudd som tilordnes eierandelskapitalen, og som ikke utdeles som utbytte til eierne av Egenkapitalbevis, skal tilføres utjevningsfondet eller utgjøre annen eierandelskapital. Utjevningsfondet teller som ren kjernekapital i relasjon til bestemmelsene om minste kapitaldekning.

10.1.6 Eierbegrensninger for Egenkapitalbevis

Ved erverv av "kvalifiserte eierandeler" kreves tillatelse fra Finansdepartementet, jf. Finansforetaksloven kapittel 6. Med "kvalifiserte eierandeler" menes en eierandel som representerer 10 prosent eller mer av summen av grunnfondskapitalen og eierandelskapitalen eller av stemmene i forstanderskapet, eller som for øvrig gir adgang til å utøve en vesentlig innflytelse i ledelsen av institusjonen og dennes virksomhet.

Tilsvarende er det krav om tillatelse for erverv som fører til at en kvalifisert eierandel økes til å utgjøre eller overstige henholdsvis 20, 30 eller 50 prosent, eller ved annet erverv som gir eierandelen bestemmende innflytelse som nevnt i aksjeloven § 1-3 og Allmennaksjeloven § 1-3. Likt med erververnes egne aksjer/Egenkapitalbevis anses slike som eies av nærmere bestemte nærstående, se Finansforetaksloven § 6-5. Tillatelse kan gis dersom erververen er "egnet" til å eie den andel meldingen gjelder. Ved avgjørelsen om tillatelse skal gis, skal det ses hen til behovet for å sikre forsvarlig og betryggende ledelse av finansinstitusjonen og dennes virksomhet. Videre skal det i betraktning av den grad av innflytelse som erververen som eier vil kunne utøve i institusjonen etter ervervet, foretas en vurdering av erververens egnethet som innehaver av sin samlede eierandel etter ervervet, og av om ervervet av eierandelen er finansielt betryggende for institusjonens nåværende og fremtidige virksomhet. Ytterligere vurderingskriterier for egnethetsvurderingen er i Finansforetaksloven § 6-3. Det kan settes vilkår for tillatelsen. Myndighetene har 60 arbeidsdager på seg fra fullstendig søknad mottas til å vurdere om tillatelse skal gis. Ved behov for ytterligere opplysninger kan fristen forlenges med opptil 30 arbeidsdager.

Dersom vedtak ikke er truffet innen fristen anses tillatelse gitt. Dersom man vil avhende en kvalifisert eierandel eller redusere den så meget at eierandelen deretter er mindre enn en prosentvis grense som er nevnt ovenfor, skal det gis melding om dette til Finanstilsynet. Dette systemet er basert på EØS-direktiver og er også gjennomført i de andre EØS-land.

10.1.7 Omsettelighet av Egenkapitalbevis

Egenkapitalbevis er fritt omsettelige verdipapirer i relasjon til Verdipapirhandelloven. Kjøp og salg, pantsettelse mv. reguleres i det vesentlige av samme privatrettslige lovbestemmelser som for aksjer. Det kan vedtektsfestes krav til samtykke ved overdragelse etter reglene i Allmennaksjeloven § 4-15, annet ledd.

Banken har et ønske om å ha en egenbeholdning av Egenkapitalbevis for å imøtekomme etterspørsel etter Egenkapitalbevisene. Banken tar sikte på å kunne kjøpe Egenkapitalbevis dersom det er Egenkapitalbeviseiere som ønsker å selge Egenkapitalbevis, og kunne selge til investorer som ønsker å kjøpe Egenkapitalbevis. En slik ordning kan bidra til likviditet i Egenkapitalbeviset, og Banken har derfor søkt om tillatelse fra Finanstilsynet til å erverve egne Egenkapitalbevis i medhold av Finansforetaksloven § 10-5.

10.1.8 Indeksering

Børsnoterte Egenkapitalbevis inngår ikke i noen av de norske aksjeindeksene, men er med i en egen indeks for Egenkapitalbevis (OB Egenkapitalbevis - OSEEX).

10.2 Lovregulering av sparebanker

10.2.1 Generelt

Offentlige reguleringer av sparebankenes virksomhet er hovedsakelig gitt i Finansforetaksloven og allmennaksjeloven. Videre har Finanstilsynet myndighet til å føre tilsyn med bankenes virksomhet, jf. Finanstilsynsloven. Med hjemmel i disse lovene er det gitt en rekke forskrifter som regulerer sparebankenes virksomhet.

Den tidligere direkte styringen av kredittmarkedet er nå i stor grad erstattet med indirekte styring gjennom likviditets- og rentepolitikk. Rammebetingelsene for ulike typer finans- og kredittinstitusjoner er i økende grad harmonisert, og den norske finanslovgivningen har de senere årene blitt innrettet i tråd med de regler og anbefalinger som gjelder ellers i Europa.

10.2.2 Årsregnskap

Det er gitt en egen forskrift til Regnskapsloven, forskrift 16. desember 1998 nr. 1240 om årsregnskap for banker, finansieringsforetak og morselskap for slike (Årsregnskapsforskriften). Årsregnskapsforskriften inneholder bestemmelser om plikt til å utarbeide årsregnskap, plikt til å avgi dette senest tre måneder etter regnskapsårets slutt og regler for innholdet av årsregnskapet.

10.2.3 Interne kontrollrutiner

Sparebankenes interne kontrollrutiner er regulert i forskrift av 22. september 2008 nr. 1080 om risikostyring og internkontroll, fastsatt av Finanstilsynet og gjelder blant annet sparebanker.

10.2.4 Gjennomføring av CRD IV i norsk regelverk

EU fastsatte i juni 2013 et nytt kapitaldekningsdirektiv, CRD IV, med krav til kredittinstitusjoners og verdipapirforetaks virksomhet. Samtidig ble mer detaljerte bestemmelser vedtatt i forordningen, CRR. Sammenliknet med tidligere soliditetsregelverk, stiller CRD IV / CRR strengere krav til kvaliteten på kapitalinstrumenter, nye bufferkrav, strengere kapitalkrav for motpartsrisiko, strengere krav til styring og kontroll, samt utvidede krav til tilsynsmyndighetenes vurdering av institusjonenes risiko‐ og kapitalbehov, såkalt pilar 2‐vurderinger. CRD IV har også nye rammer for godtgjørelse. I tillegg innføres likviditetskrav og krav til beregning av uvektet kjernekapitalandel (leverage ratio). Det innføres minstekrav til likviditetsdekning Liquidity Coverage Ratio (LCR) fra 2015 og krav til stabil finansiering, Net Stable Funding Ratio (NSFR), fra 2018.

Kravet til nivå på uvektet kjernekapitalandel er enda ikke fastsatt, men planlegges innført fra 2018. CRD IV / CRR er ennå ikke tatt inn i EØS‐avtalen, men det er gjort tilpasninger i det norske regelverket. De overordnede kapital‐ og bufferkravene i CRD IV / CRR ble tatt inn i norsk lov gjennom Finansieringsvirksomhetsloven i juni 2013 og er videreført i den nye Finansforetaksloven. I august 2013 ble det foretatt endringer i flere av forskriftene på kapitaldekningsområdet, og i forskrift om godtgjørelsesordninger som gjennomfører de mer detaljerte bestemmelsene i CRR.

Endringene i kapitalkravsforskriften trådte i kraft 30. september 2014, mens endringene i reglene om godtgjørelse trådte i kraft fra 1. januar 2015.

Ytterligere informasjon vedrørende innføringen av CRD IV i EU og i Norge finnes på Baselkomitéen og Finanstilsynets hjemmesider, www.bis.org og www.finanstilsynet.no.

10.2.5 Krav til kapitaldekning

Finansforetaksloven § 13-5 oppstiller et generelt krav til virksomheten, herunder at en sparebank til enhver tid skal oppfylle kapitalkrav som fremgår av lov og forskrift.

I § 14-1 første ledd fremgår det krav om kapitaldekning på minimum 8 prosent av et nærmere bestemt beregningsgrunnlag. I forskrift 14. desember 2006 nr. 1506 om kapitalkrav for forretningsbanker, sparebanker mv., gis regler om minstekravene til kapitaldekningen, mens forskrift 1. juni 1990 nr. 435 om beregning av ansvarlig kapital for finansinstitusjoner, oppgjørssentraler og verdipapirforetak gir regler om beregningen av den ansvarlige kapitalen. I sistnevnte forskrift § 14 og § 15 fremgår det nærmere hvilke poster i institusjonens balanse som kan utgjøre henholdsvis ren kjernekapital og kjernekapital, mens det i § 16 angis hvilke poster som tilleggskapitalen består av.

Ved forskrift 14. desember 2006 nr. 1506 om kapitalkrav for forretningsbanker, sparebanker mv. er det gitt regler om særskilt definerte metoder, internbasert rating-metode (IRB-metode), for beregning av kapitalkravet. Disse metodene kan kun benyttes etter særskilt tillatelse fra Finanstilsynet.

Banker som benytter IRB-metode skal minst ha en ansvarlig kapital som tilsvarer 80 prosent av minstekravet etter forskrift 22. oktober 1990 nr. 875 om minstekrav til kapitaldekning i finansinstitusjoner og verdipapirforetak og forskrift 22. juni 2000 nr. 632 om minstekrav til kapitaldekning for markedsrisiko mv. for kredittinstitusjoner og verdipapirforetak.

Aasen Sparebank benytter standard målemetode for kredittrisiko.

I tillegg til de nye minstekravene er det i Finansforetaksloven introdusert fire buffere som følge av CRD / CRR.

Bevaringsbuffer

En finansinstitusjon skal ha en bevaringsbuffer bestående av ren kjernekapital som skal utgjøre to og et halvt prosentpoeng i tillegg til minstekravet til kapital, jf. Finansforetaksloven § 14-3 første ledd.

Systemrisikobuffer

En finansinstitusjon skal ha en systemrisikobuffer bestående av ren kjernekapital som skal utgjøre tre prosentpoeng i tillegg til minstekravet til kapital og bevaringsbuffer, jf. Finansforetaksloven § 14-3 annet ledd. Finansdepartementet kan i forskrift fastsette at kravet skal være høyere eller lavere enn tre prosentpoeng.

Systemviktige institusjoner

En finansinstitusjon som er systemviktig skal ha en buffer bestående av ren kjernekapital som skal utgjøre to prosentpoeng i tillegg til minstekravet til kapital, bevaringsbuffer og systemrisikobuffer. Finansdepartementet har fastsatt forskrift om fremgangsmåte og kriterier for å identifisere og fastsette hvilke finansinstitusjoner som skal anses som systemviktige i Norge. Finansdepartementet har bestemt at DNB ASA, Nordea Bank Norge ASA og Kommunalbanken AS anses som systemviktige finansinstitusjoner.

Motsyklisk buffer

En finansinstitusjon skal ha en motsyklisk kapitalbuffer bestående av ren kjernekapital som skal utgjøre mellom 0 og 2,5 prosentpoeng i tillegg til minstekravet til kapital, bevaringsbuffer, systemrisikobuffer og buffer for systemviktige institusjoner. Finansdepartementet fastsetter kravet til den motsykliske kapitalbufferen. Kravet kan i særlige tilfeller settes høyere enn to og et halvt prosentpoeng.

Alle buffere må bestå av ren kjernekapital. Hvis en finansinstitusjon ikke oppfyller de fire nevnte bufferkravene, skal institusjonen utarbeide en plan for økning av ren kjernekapitaldekning, og den kan ikke uten samtykke fra Finanstilsynet utbetale utbytte til egenkapitalbeviseierne eller bonus til ansatte.

Pilar 2

I tillegg til overnevnte kapitalkrav (pilar 1-krav), kan Finanstilsynet pålegge sparebanker såkalte pilar 2-krav.

Pilar 2-systemet har sin bakgrunn i EUs kapitaldekningsdirektiv og forordning (CRD IV/CRR) og åpner for at nasjonale tilsynsmyndigheter kan pålegge ytterligere kapitalkrav utover standardfastsatte pilar 1-krav (minstekrav til kapitaldekning, kapitalsammensetning og kombinerte kapitalbufferkrav som angitt ovenfor).

Pilar 2-prosessen er en sentral del av Finanstilsynets tilsyn med de enkelte finansforetakene, og inngår som en del av Finanstilsynets SREP-vurderinger (supervisory review and evaluation process).

Pilar 2-krav fastsatt av tilsynsmyndighetene er aktuelle i tilfeller hvor enkeltinstitusjoner, evt. grupper av institusjoner, eksponeres for eller eksponerer markedet for, høyere eller mer spesielle risikoer enn de som ligger til grunn for gjeldende pilar 1-krav. Pilar 2-kravene omfatter risikoer som ikke dekkes eller kun delvis dekkes av pilar 1. Hvilke risikoer som kommer i tillegg, vil være forskjellig fra foretak til foretak, og kan eksempelvis være konsentrasjonsrisiko, ulike typer markedsrisiko (herunder renterisiko), likviditetsrisiko, finansieringsrisiko, svakheter i styring og kontroll, modellrisiko, systemrisiko og risiko for uforsvarlig gjeldsoppbygging.

10.2.6 Beregningsgrunnlag for kapitaldekningen

Finansforetaksloven § 14-2 gir nærmere regler om beregningsgrunnlaget for den ansvarlige kapitalen. Beregningsgrunnlaget for kravet til ansvarlig kapital skal tilsvare summen av beregningsgrunnlagene for kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko.

Beregningsgrunnlaget for kredittrisiko skal fastsettes med utgangspunkt i risikovekter etter en standardmetode eller med utgangspunkt i risikoparametere helt eller delvis fastsatt av institusjonen selv i henhold til en internbasert rating-metode (IRB).

Beregningsgrunnlaget for markedsrisiko skal fastsettes med utgangspunkt i regler fastsatt i forskrift eller med utgangspunkt i interne målemetoder.

Beregningsgrunnlaget for operasjonell risiko kan fastsettes etter følgende alternativer; etter en basismetode basert på en andel av gjennomsnittlig inntekt, en sjablongmetode basert på en andel av inntekten innenfor de ulike forretningsområder multiplisert med en indikator for tapserfaring fastsatt av Finansdepartementet, eller en avansert metode basert på interne målemetoder.

De interne risikostyringsmetodene for kredittrisiko og markedsrisiko, samt avansert metode for operasjonell risiko, kan bare benyttes etter tillatelse gitt av Finanstilsynet.

10.2.7 Tap og nedskrivinger

I forbindelse med overgang til IFRS ble forskrift 14. november 1991 nr. 4236 (Tapsforskriften) erstattet med forskrift 21. desember 2004 om regnskapsmessig behandling av utlån og garantier i finansinstitusjoner (Utlånsforskriften), som trådte i kraft 1. januar 2005.

Hovedprinsippene for Utlånsforskriften er at utlån ved første gangs måling skal vurderes til virkelig verdi med tillegg av eventuelle direkte transaksjonsutgifter. Ved etterfølgende måling skal utlånet vurderes til amortisert kost. Nedskrivning av tap skal foretas når det foreligger objektive bevis for at et utlån eller en gruppe av utlån har verdifall. Videre skal det foretas avsetning for garantiforpliktelser dersom det er sannsynlig at forpliktelsen vil komme til oppgjør.

10.2.8 Strukturendringer i sparebanker

Sammenslåing og deling

Tidligere fulgte adgangen til å fusjonere og avvikle sparebanker av sparebankloven § 47, men gjennom endringene i Finansieringsvirksomhetsloven som trådte i kraft 1. juli 2009, ble denne bestemmelsen opphevet og erstattet av et nytt regelsett i Finansieringsvirksomhetslovens kapittel 2c. Disse reglene er videreført i Finansforetaksloven §§ 12-1 til 12-7, som inneholder bestemmelser som legger til rette for omstruktureringer i henhold til ulike modeller for sammenslåing og deling. Dette innebærer blant annet at det åpnes for strukturendringer i henhold til de såkalte Hallingdal-, Terra-, Tingvoll- og Telemarkmodellene, med enkelte begrensninger.

"Hallingdalmodellen" innebærer at grunnfondsbanker (tradisjonelle sparebanker) konverterer deler av grunnfondskapitalen til eierandelskapital. Eierandelsbevisene tilføres en finansstiftelse som følger reglene om sparebankstiftelser. Flere sparebanker kan ved å benytte samme modell slås helt eller delvis sammen.
"Terramodellen" innebærer at flere tradisjonelle sparebanker slås sammen uten at det utstedes Egenkapitalbevis og uten etablering av finansstiftelse. I stedet fastsettes det i vedtektene en nærmere fordeling av grunnfondet og overskuddet i forhold til sparebankenes kapital på sammenslåingstidspunktet.
"Tingvollmodellen" innebærer at en sparebanks samlede virksomhet overføres til en annen sparebank mot vederlag i Egenkapitalbevis som legges inn i en finansstiftelse som opprettes i forbindelse med avviklingen av den overdragende sparebank.
"Telemarkmodellen" innebærer at to eller flere sparebanker omdannes til aksjeselskaper/allmennaksjeselskaper og deretter fusjoneres etter aksje-/allmennaksjelovens regler. Omdanningen gjennomføres ved at det etableres stiftelser som eier aksjene i de sammenslåtte sparebankene.

Det følger av Finansforetaksloven § 12-1 at sammenslåing og deling av sparebanker bare kan gjennomføres etter tillatelse fra Finansdepartementet. Vedtak om slik sammenslåing eller deling treffes av forstanderskapet med flertall som for vedtektsendring. Det kan fastsettes i vedtektene at slike vedtak av forstanderskapet også må omfatte minst 2/3 av de stemmer som avgis av, eller medlemmer valgt av, eierne av Egenkapitalbevis.

Avvikling

Finansforetaksloven §§ 12-8 til 12-12 regulerer avvikling av sparebanker. Vedtak om avvikling treffes av forstanderskapet med flertall som for vedtektsendring. Styret skal i forkant av slikt vedtak fremlegge en avviklingsplan for forstanderskapet. Vedtaket kan ikke settes i verk uten etter tillatelse gitt av Finansdepartementet. Dersom en sparebank skal avvikles etter at virksomheten er overdratt til en annen bank, skal egenkapitalen etter at alle forpliktelser er dekket, overføres til en eller flere stiftelser.

Omdanning til aksjeselskap

Finansforetaksloven §§ 12-13 til 12-18 regulerer sparebankenes mulighet for omdanning til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. Regelverket åpner for at en sparebank kan omdanne seg til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap etter tillatelse gitt av Finansdepartementet. En stiftelsesmodell legges til grunn ved omdanning av en sparebank til aksjebank. De viktigste punktene i loven kan i korte trekk oppsummeres i følgende punkter:

Aksjer for den andel som tilsvarer eierandelen til grunnfondskapitalen overføres til en stiftelse som skal benytte ordet "sparebankstiftelse" i sitt foretaksnavn.
Stiftelsen skal være helt uavhengig av banken.
Stiftelsen skal ha "et langsiktig og stabilt formål med sitt eierskap".
Salg av stiftelsens aksjer krever 2/3 flertall fra generalforsamlingen i stiftelsen.
Stiftelsen kan dele ut deler av årlig overskudd til allmennyttige formål.
Under forutsetning av at stiftelsens eierskap overstiger 10 prosent, kan aksjeselskapet benytte sparebank i sitt firmanavn.

Adgangen til å omdanne til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap vil i praksis være begrenset da det ved vurderingen av om det skal gis tillatelse blant annet skal legges vekt på at sparebanker som hovedregel bør være organisert som vanlig sparebank eller sparebank med eierandelskapital.

Konvertering av grunnfondskapital til eierandelskapital

Finansforetaksloven § 10-9 annet ledd åpner for at sparebanker kan konvertere grunnfondskapital til eierandelskapital.

Egenkapitalbevisene skal utstedes vederlagsfritt til en sparebankstiftelse opprettet i forbindelse med konverteringen, jf. Finansforetaksloven § 10-9 tredje ledd. Sparebankstiftelsen skal eie Egenkapitalbevis og støtte opp om virksomheten i banken.

Finans- og sparebankstiftelser

Finansforetakloven §§ 12-19 til 12-26 oppstiller regler om finans- og sparebankstiftelser som kommer til anvendelse på stiftelser som etableres i forbindelse med strukturendringer, jf. dette punkt. Stiftelsens virksomhet skal i all hovedsak være begrenset til forvaltning av Egenkapitalbevis eller aksjer som ble tilført stiftelsen i forbindelse med opprettelsen og midler som mottas som utbetaling på Egenkapitalbevis eller aksjer, herunder eierandeler ervervet ved ombytting av slike eierandeler. Stiftelsen vil selv ha mulighet til å utstede Egenkapitalbevis.

Andre reguleringer

Regelverket som omfatter sparebanker regulerer også eksponering relatert til utenlandsk valuta, engasjement overfor enkeltkunder, eierinteresser i holdingselskap og interesser i andre selskaper. I tillegg reguleres likviditet, avvikling og administrasjon av banker med økonomiske problemer med videre.

Sparebanker kan ikke gå konkurs, men sparebanker som ikke kan oppfylle sine forpliktelser kan settes under offentlig administrasjon i henhold til reglene i Banksikringsloven. Eierandelskapitalen kan i slike tilfeller gå tapt i sin helhet.

10.2.9 Tilsyn, soliditets- og likviditetsvern for norske banker

Det er flere offentlige myndigheter som har ansvaret for å ha tilsyn med regelverket som gjelder for finansinstitusjoner (banker, forsikringsselskaper og finansieringsforetak).

Finansdepartementet

En av Finansdepartementets hovedoppgaver er regulering av finansmarkedet/ finansieringsmarkedene. Finansdepartementet har i betydelig grad fått delegert myndighet til å fastsette forskrifter og fatte vedtak i medhold av Sparebankloven og andre lover som regulerer finansinstitusjoner. Finansforetaksloven regulerer viktige spørsmål om en sparebankdrift, blant annet krav til kapitaldekning. Finansdepartementet har myndighet til å tilbakekalle konsesjon til å drive bankvirksomhet ved alvorlige brudd på gjeldende lover og forskrifter. Det krever tillatelse fra Finansdepartementet eller Finanstilsynet for at en bank skal kunne gjennomføre endringer av en viss betydning, slik som utstedelse av Egenkapitalbevis eller nedsettelse av grunnfondskapitalen eller eierandelskapitalen, overføring av virksomhet til annen institusjon, nedlegging av virksomheten, omdanning til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap eller oppkjøp av annen bank.

To hovedhensyn bak konsesjonsreglene er sikring av konkurranse i finansmarkedene og ivaretakelse av enkeltinstitusjoners soliditet.

Finanstilsynet

Finanstilsynet gir konsesjon til å drive bankvirksomhet og har primæransvaret for å overvåke og føre tilsyn med banker, forsikringsselskaper, finansieringsforetak, verdipapirforetak, forvaltningsforetak for verdipapirfond, eiendomsmeglere, inkassoforetak, revisorer, regnskapsførere, forsikringsmeglere og morselskap i finanskonsern. Hovedoppgaven til Finanstilsynet er å bidra til at de institusjoner det skal føre tilsyn med opererer på en hensiktsmessig og betryggende måte i samsvar med gjeldende regelverk. Inspeksjoner skjer blant annet ved at Finanstilsynet vurderer de styrings- og kontrollfunksjonene selskapene etablerer og går igjennom regnskaper og annen dokumentasjon som rapporteres.

Endringer i vedtektene til finansinstitusjoner som Finanstilsynet har tilsyn med, skal godkjennes av Finanstilsynet. Slike vedtak kan påklages til Finansdepartementet. Når Finansdepartementet behandler saker som gjelder finansmarkedet, er det vanlig å be om uttalelse fra Finanstilsynet før avgjørelsen blir tatt. Finanstilsynet avgir hvert år en årsrapport til Finansdepartementet om sin virksomhet. Rapporten legges frem for Stortinget ved den årlige kredittmeldingen.

Norges Bank

Norges Bank er landets sentralbank og skal være utøvende og rådgivende organ for penge-, kreditt- og valutapolitikken. Den skal utstede pengesedler og mynter, fremme et effektivt betalingssystem innenlands og overfor utlandet samt overvåke penge-, kreditt og valutamarkedene. Sentralbanken ivaretar dermed viktige oppgaver overfor bankvesenet og skal bidra til stabile og effektive finansmarkeder og betalingssystemer. Som et virkemiddel kan Norges Bank yte likviditetslån, gjøre innskudd i bankene og gi annen kreditt til forretningsbanker. Når særlige forhold tilsier det, kan sentralbanken også gi kreditt til andre på spesielle vilkår. Norges Bank utfører dessuten markedsoperasjoner i pengemarkedet.

Bankenes sikringsfond

I henhold til Banksikringsloven skal enhver sparebank og forretningsbank være medlem av Bankenes sikringsfond. Bankenes sikringsfond er regulert gjennom Banksikringsloven. Sikringsfondets formål er gjennom en lovbestemt innskuddsgarantiordning å sikre innskuddsforpliktelsene til sparebanken og forretningsbanken. Fondet kan også yte støtte til et medlem av fondet under bestemte vilkår. Sikringsfondet er ment å dekke tap som innskytere har på sine innskudd i en medlemsinstitusjon etter nærmere regler i loven.

11 Definisjoner

	AllmennaksjelovenAllmennaksjeselskapsloven (lov av 13. juni 1997 nr 45)
	AnsatteFast Ansatte i Aasen Sparebank per prospektdato
Banken/Sparebanken/BankensAasen Sparebank
	Betalingsdatoen Den dag betaling av tildelte Egenkapitalbevis i Emisjonen skal skje
BMBedriftsmarked
Diskvalifiserte
	Egenkapitalbeviseiere……………………Eksisterende Egenkapitalbeviseiere som bor i jurisdiksjoner hvor Prospektet ikke kan distribueres og/eller med lovgivning som, etter Bankens vurdering, forbyr eller på annen måte begrenser retten til å tegne egenkapitalbevis i Emisjonen
	Egenkapitalbevis Egenkapitalbevis i Aasen Sparebank
Egenkapitalbevisbrøk Egenkapitalbevisbrøken	er eierandelskapitalen, overkursfondets og utjevningsfondets andel av Bankens korrigerte ansvarlige kapital
Egenkapitalbevisene Alle Egenkapitalbevisene
	Egenkapitalbeviseier(ne)Egenkapitalbeviseierne i Aasen Sparebank
	Egenkapitalbevisforskriften Forskrift om Egenkapitalbevis i sparebanker, kredittforeninger og gjensidige forsikringsselskaper (lov av 29. juni 2009 nr 913)
	EmisjonenEmisjonen som beskrevet i dette Prospekt
	Finansforetaksloven……………………….Finansforetaksloven (lov 10. april 2015 nr. 17)
	FinansieringsvirksomhetslovenFinansieringsvirksomhetsloven (lov av 10. juni 1988 nr 40)
	FondsobligasjonslånEvigvarende Fondsobligasjonslån med variabel rente, innløsningsrett for utsteder og som teller som kjernekapital i Bankens kapitaldekning
	Forstanderskap Det øverste besluttende organ i Aasen Sparebank
	Gamle Egenkapitalbevis………………Egenkapitalbevis utstedt før emisjonen
LCR Liquidity Coverage Ratio
Ledelsen Ledelsen i Aasen Sparebank
	MedlemmeneMedlemmer av Forstanderskapet, Styret og ulike komiteer og utvalg i Banken.
	NGAAPNorwegian Generally Accepted Accounting Principles
NOK Norske kroner
NSFR Net Stable Funding Ratio
	Nye Egenkapitalbevis…………………….Egenkapitalbevis som utstedes i forbindelse med emisjonen
PMPersonmarked
ProspektetDette Prospektet	med vedlegg, som er utarbeidet i forbindelse med Emisjonen
SDC Skandinavisk Data Center A/S
	SparebanklovenSparebankloven (lov av 24. mai 1961 nr 1)
StyretStyret i Aasen Sparebank
	Tegningsblankett(en) Tegningsblankett som må benyttes til å tegne Egenkapitalbevis i Emisjonen
	TegningsperiodenFra 7. november kl 09:00 til 25. november 2016 kl 16.30 CET
TilretteleggerNorne Securities AS
	VerdipapirforskriftenVerdipapirforskriften (forskrift av 29. juni 2007 nr 876)

VerdipapirhandellovenVerdipapirhandelloven (lov av 29. juni 2007 nr 75)
VPS Verdipapirsentralen i Norge, elektronisk register for vedlikehold av selskapers aksjonærregistre og investors beholdning av finansielle instrumenter
VPS-kontoKonto i VPS for registrering av eierskap i verdipapirer

12 Emisjonen

12.1 Formål

Aasen Sparebank har i dag utstedt 400 000 Egenkapitalbevis, som representerer en eierandelskapital på NOK 40 millioner. Nye og strengere krav til kjernekapital sammen med Bankens ønske om fortsatt å kunne vokse i sine markedsområder, gjør det nødvendig å vurdere Bankens kapitalsituasjon med hensyn til fremtidig vekst. Økt vekst vil kunne medføre en reduksjon i Bankens rene kjernekapitaldekning.

Formålet med Emisjonen er følgelig å styrke ren kjernekapital for å sikre videre utvikling og vekst. Kravet til kapitaldekning er at den ansvarlige kapitalen minst skal utgjøre 15 prosent av et nærmere definert beregningsgrunnlag. I tillegg venter Bankene tilbakemeldinger fra Finanstilsynet for fastsettelse av Pilar 2 krav, som vil øke kravene ytterligere Banken har en langsiktig målsetting om minimum ren kjernekapitaldekning på 16 prosent, langsiktig kjernekapitaldekning på 17 prosent og langsiktig ansvarlig kapitaldekning på 19 prosent. Langsiktige målsettinger vil løpende bli vurdert i forhold til markedets- og regulatoriske krav. Per tredje kvartal 2016 hadde Banken ren kjernekapitaldekning på 13,5 prosent, kjernekapitaldekning på 14,4 og ansvarlig kapitaldekning på 15,6 prosent, ikke hensyntatt delårsresultat. Banken gjør også Emisjonen ut i fra et ønske om å la lokale eiere ta del i verdiskapningen som skjer i regionen og samtidig videreutvikle sitt gode forhold til det lokale næringslivet

På denne bakgrunn traff Forstanderskapet i Aasen Sparebank den 5. oktober 2016 vedtak om Emisjonen.

12.2 Emisjonen

12.2.1 Oversikt

Emisjonen er et tilbud fra Aasen Sparebank om å utstede inntil 440 000 Nye Egenkapitalbevis i Banken til en Tegningskurs på NOK 102 per Nye Egenkapitalbevis, hvilket tilsvarer et samlet bruttoproveny på NOK 44 880 000. Følgelig vil eierandelskapitalen i Banken forhøyes med inntil NOK 44 000 000. De Nye Egenkapitalbevisene vil utstedes i henhold til Finansforetaksloven. Endelig tillatelse fra Finanstilsynet foreligger ikke per prospektdatoen, men den er forventet gitt før tegningsperioden starter 7. november 2016.

Bankens egenkapitalbeviseiere slik de fremkommer i VPS per utløpet av 7. oktober 2016 ("Eksisterende Egenkapitalbeviseiere") vil bli tildelt omsettelige Tegningsretter som hver gir fortrinnsrett til å tegne og bli tildelt ett Nytt Egenkapitalbevis. Se punkt 12.2.7 "Tegningsretter" for en beskrivelse av Eksisterende Egenkapitalbeviseiere som ikke lovlig kan delta i Fortrinnsrettsemisjonen. Overtegning og tegning uten Tegningsretter er tillatt, men det kan ikke gis noen garanti for at Nye Egenkapitalbevis i Banken vil bli tildelt på bakgrunn av slike tegninger i Emisjonen.

Det vil ikke bli foretatt noe for å tillate et offentlig tilbud av de egenkapitalbevisene i Emisjonen i noen annen jurisdiksjon enn Norge.

12.2.2 Vedtak i generalforsamlingen

Den 5. oktober 2016 fattet Bankens generalforsamling følgende vedtak om å utstede Egenkapitalbevis i Emisjonen:

a) Eierandelskapitalen forhøyes med inntil NOK 44 880 000³ ved utstedelse av 440 000 nye Egenkapitalbevis.
b) Egenkapitalbevisenes pålydende er NOK 100.
c) Tegningskursen er NOK 102 per Egenkapitalbevis.

³ Det presiseres at eierandelskapitalen maksimalt kan forhøyes med NOK 44 000 000 ved utstedelse av inntil 440 000 egenkapitalbevis med pålydende NOK 100

d) Egenkapitalbeviseiere i banken ved utløpet av 5. oktober 2016, slik de fremkommer av bankens egenkapitaleierregister i VPS per utløpet av 7. oktober 2016, og som lovlig kan delta i emisjonen, har fortrinnsrett til tegning og tildeling av Egenkapitalbevis i emisjonen i samme forhold som de fra før eier Egenkapitalbevis i banken. Det vil bli tildelt tegningsretter til eiere av Egenkapitalbevis som er registrert i VPS per utløpet 7. oktober 2016. Tegningsrettene skal være fritt omsettelige og vil søkes notert på Merkur Markets på Oslo Børs i tegningsperioden som fremkommer av punkt g) nedenfor. Hvert Egenkapitalbevis gir ca 1,1 tegningsretter. Antall tegningsretter som utstedes til den enkelte egenkapitalbeviseier vil rundes ned til nærmeste hele tegningsrett. Hver tegningsrett gir rett til å tegne ett nytt Egenkapitalbevis (forutsatt at rettighetshaveren kan tegne Egenkapitalbevis, jf. punkt e) nedenfor). Overtegning og tegning uten tegningsretter er tillatt.
e) Egenkapitalbevisene kan ikke tegnes av egenkapitalbeviseiere eller andre som etter bankens vurdering er hjemmehørende i en jurisdiksjon hvor slikt tilbud om tegning vil være ulovlig eller (for andre jurisdiksjoner enn Norge) vil medføre plikt til prospekt, registrering eller lignende tiltak. Banken (eller person autorisert av banken) skal ha rett, men ikke plikt til å selge tegningsretter utstedt til enhver slik egenkapitalbeviseier, mot overføring av nettoprovenyet ved salget til egenkapitalbeviseieren.
f) Et prospekt, som skal registreres i henhold til verdipapirhandelloven kapittel 7, skal utarbeides og offentliggjøres i tilknytning til tilbudet om å tegne Egenkapitalbevis i forbindelse med etableringen av eierandelskapital.
g) Tegningsperioden starter 7. november 2016 kl. 09.00 og avsluttes 25. november kl. 16.30 (norsk tid). Dersom prospektet ikke er godkjent i tide til å overholde denne tegningsperioden, skal tegningsperioden starte den andre virkedagen etter godkjenningstidspunktet og avsluttes 18 dager deretter. Tegningsperioden skal ikke under noen omstendighet avsluttes senere enn 31. desember 2016.
h) Egenkapitalbevisene tegnes ved å undertegne og returnere tegningsblanketten som vedlegges prospektet.
i) Styret tildeler de nye egenkapitalbevisene. Følgende tildelingskriterier skal gjelde:

1. Tildeling vil skje til tegnere på basis av tildelte og ervervede tegningsretter som har blitt gyldig utøvet i tegningsperioden.

2. Dersom ikke alle tegningsrettene utøves, vil tegnere som har benyttet tegningsretter og overtegnet bli tildelt ytterligere Egenkapitalbevis forholdsmessig basert på det antall tegningsretter som er utøvet av hver slik tegner. I den grad forholdsmessig tildeling ikke er mulig, vil banken foreta tildeling etter loddtrekning.

3. Egenkapitalbevis som ikke er tildelt i henhold til underpunkt (1) og (2), vil bli tildelt tegnere som ikke har utøvet tegningsretter. Tildeling vil bli forsøkt gjort forholdsmessig basert på de respektive tegningsbeløp, likevel slik at tildeling kan bli rundet ned til nærmeste 100 Egenkapitalbevis.

j) Fristen for betaling for egenkapitalbevisene er 5. desember 2016, eller den sjette virkedagen etter utløpet av tegningsperioden dersom denne utsettes i henhold til bokstav g) ovenfor. Hver tegner med norsk bankkonto skal ved utfylling av tegningsblanketten gi Norne Securities AS en engangsfullmakt til å belaste en angitt bankkonto for oppgjøret i samsvar med antallet tildelte Egenkapitalbevis. Belastningen vil skje på eller omkring fristen for betaling. For tegnere uten norsk bankkonto skal betaling foretas i henhold til instruksjonene i tegningsblanketten vedlagt prospektet.
k) Egenkapitalbevisene gir rettigheter i banken, herunder rett til utbytte, fra og med registrering av kapitalforhøyelsen i Foretaksregisteret
l) Overkurs etter fradrag for emisjonskostnader fordeles i samsvar med finansforetaksloven § 10-14.
m) Kostnadene ved kapitalforhøyelsen antas å være ca. NOK 1 million. Emisjonskostnadene skal dekkes av innbetalt overkurs i emisjonen og bankens overkursfond.

12.2.3 Tidsplan

Tidsplanen nedenfor viser enkelte indikative nøkkeldatoer for Emisjonen.

Siste dag inklusive tegningsretter	5. oktober 2016
Registreringsdato i VPS for rett til Tegningsretter	7. oktober 2016
Første dag i Tegningsperioden	7. november 2016 kl 09:00 CET
Første handelsdag for Tegningsrettene	7. november 2016 kl 09:00 CET
Tegningsperioden utløper	25. november 2016 kl 16:30 CET
Handel i Tegningsrettene avsluttes	25. november 2016 kl 16:30 CET
Tildeling av Egenkapitalbevis	ca. 1. desember 2016
Utsendelse av tildelingsbrev	ca. 1. desember 2016
Betalingsdato	ca. 5. desember 2016
Registrering i Foretaksregisteret og notering av Nye Egenkapitalbevis	ca. 12. desember 2016

12.2.4 Tegningskurs og emisjonsbeløp

Tegningskursen i Fortrinnsrettsemisjonen er NOK 102 per Nytt Egenkapitalbevis. Prisen er basert på pålydende per Egenkapitalbevis samt overkurs tilstrekkelig til å dekke kostnadene i forbindelse med Emisjonen, og ikke en ren vurdering av Egenkapitalbevisenes markedsverdi. Ved fastsettelsen av tegningskursen er det videre tatt hensyn til at Emisjonen gjennomføres med fortrinnsrett for Eksisterende Egenkapitalbeviseiere. De Eksisterende Egenkapitalbeviseiernes gis tilbud om tegning av Nye Egenkapitalbevis i Emisjonen og ved tilrettelegging for eventuelt salg av Tegningsretter. Tegningskursen representerer således ikke nødvendigvis Bankens styre eller Tilretteleggerens vurdering av de underliggende verdier i Aasen Sparebank. Brutto emisjonsbeløp i Fortrinnsrettsemisjonen, før omkostninger, vil utgjøre NOK 44 880 000.

Tegningskursen på NOK 102 innebærer en rabatt på ca. 9,7 % basert på siste omsetning av egenkapitalbevisene per 5. oktober 2016 på NOK 113, og en rabatt på ca 4,9 % til den teoretiske åpningskursen uten tegningsretter på NOK 107,24. Dette gir en teoretisk verdi på tegningsretten på NOK 5,24. Basert på volumvektet gjennomsnittskurs siste tre måneder, forut for annonsering av vilkårene for emisjonen, på Merkur Markets (NOK 121,54) er rabatten 16,1 %, og en rabatt på ca. 8,4 % basert på egenkapitalbevisenes teoretiske åpningskurs uten tegningsretter på NOK 111,30, beregnet på grunnlag av volumvektet gjennomsnittskurs på Merkur Markets siste tre måneder forut for annonsering av vilkårene for emisjonen. Dette gir en teoretisk verdi på tegningsretten på NOK 9,3.

12.2.5 Tegningsperiode

Tegningsperioden løper fra og med 7. november 2016 kl. 09:00 til 25. november 2016 kl. 16:30 (norsk tid).

12.2.6 Registreringsdato

Egenkapitalbeviseiere per utløpet av 5. oktober 2016, som er registrert i Bankens egenkapitalbeviseierregister i VPS ved utløpet av 7. oktober 2016 ("Registreringsdatoen") vil motta Tegningsretter.

12.2.7 Tegningsretter

Eksisterende Egenkapitalbeviseiere vil bli tildelt Tegningsretter som gir fortrinnsrett til å tegne og bli tildelt Nye Egenkapitalbevis i Emisjonen. Hver Eksisterende Egenkapitalbeviseier vil motta ca 1,1 Tegningsrett for hvert Egenkapitalbevis som er registrert på vedkommende Eksisterende Egenkapitalbeviseier ved utløpet av Registreringsdatoen. Hver Tegningsrett vil gi rett til å tegne og bli tildelt ett Nytt Egenkapitalbevis i Emisjonen, forutsatt at innehaveren etter Bankens vurdering kan tegne Egenkapitalbevis i henhold til gjeldende lovgivning. Tegningsrettene vil bli overført til de Eksisterende Egenkapitalbeviseiernes VPS-kontoer senest 7. november 2016 og vil ha ISIN NO 001 0777196. Tegningsrettene vil bli tildelt Eksisterende Egenkapitalbeviseiere vederlagsfritt.

Tegningsrettene kan benyttes til å tegne Nye Egenkapitalbevis eller selges før utløpet av Tegningsperioden den 25. november 2016 klokken 16:30 (norsk tid). Ervervede Tegningsretter vil gi samme rett til å tegne og bli tildelt Nye Egenkapitalbevis som Tegningsretter eid av Eksisterende Egenkapitalbeviseiere på bakgrunn av registrert egenkapitalbevisbeholdning ved utløpet av Registreringsdatoen.

Tegningsrettene, inkludert ervervede Tegningsretter, må benyttes til å tegne Nye Egenkapitalbevis i Fortrinnsrettsemisjonen eller selges før utløpet av Tegningsperioden (dvs. 25. november 2016 klokken 16:30 (norsk tid)). Tegningsretter som ikke er utøvd eller solgt innen denne fristen vil være uten verdi og vil bortfalle uten noen form for kompensasjon til eieren. Vennligst vær oppmerksom på at en eier av Tegningsretter (enten de er tildelte eller ervervede) må følge prosedyrene beskrevet i dette Prospektet for tegning av Nye Egenkapitalbevis i Emisjonen.

Tegningsretter tilhørende Eksisterende Egenkapitalbeviseiere som bor i jurisdiksjoner hvor Prospektet ikke kan distribueres og/eller med lovgivning som, etter Bankens vurdering, forbyr eller på annen måte begrenser retten til å tegne Nye Egenkapitalbevis ("Diskvalifiserte Egenkapitalbeviseiere"), vil først bli overført til slike Diskvalifiserte Egenkapitalbeviseieres VPS-kontoer. Slik overføring utgjør ikke noe tilbud til Diskvalifiserte Egenkapitalbeviseiere. Banken vil instruere Tilrettelegger om å, så langt mulig, trekke tilbake Tegningsretter fra VPS-kontoer til Diskvalifiserte Egenkapitalbeviseiere og selge slike Tegningsretter fra og med 14. november 2016 til utløpet av Tegningsperioden. Dette gjelder dog ikke egenkapitalbevis som eies gjennom finansielle mellommenn (nominees) hvor verken Banken eller Tilrettelegger vil foreta seg noe med hensyn til å trekke tilbake eller selge Tegningsretter. Det gis ikke noen garantier i forhold til hvorvidt Tilrettelegger vil kunne trekke tilbake og/eller selge Tegningsretter. Utover i de tilfeller som er nevnt ovenfor, vil verken Banken eller Tilrettelegger forestå salg av Tegningsretter som ikke er benyttet innen utløpet av Tegningsperioden. Banken vil ikke ta øvrige skritt overfor Egenkapitalbeviseierne med sikte på å informere om Emisjonen.

Banken vil instruere Tilrettelegger om, så langt det er kommersielt forsvarlig, sørge for at Tegningsrettene trukket tilbake fra de Diskvalifiserte Egenkapitalbeviseiernes VPS-kontoer (og som ikke er eid gjennom finansielle mellommenn), selges på vegne av og til fordel for slike Diskvalifiserte Egenkapitalbeviseiere i den nevnte perioden, forutsatt at (i) Tilrettelegger er i stand til å selge Tegningsrettene for en pris som minst tilsvarer de forventede kostnadene tilknyttet salget, og (ii) den aktuelle Diskvalifiserte Egenkapitalbeviseieren ikke innen kl. 15:00 (norsk tid) den 11. november 2016 har dokumentert overfor Banken gjennom Tilrettelegger at vedkommende har rett til å motta Tegningsrettene trukket tilbake fra vedkommendes VPS-konto. I sistnevnte tilfelle skal Tilrettelegger tilbakelevere Tegningsrettene til den aktuelle Diskvalifiserte Egenkapitalbeviseiers VPS-konto.

Et eventuelt proveny fra salget av Tegningsrettene vil etter fradrag for sedvanlige salgsomkostninger bli kreditert den aktuelle Diskvalifiserte Egenkapitaleiers bankkonto for utbyttebetalinger registrert i VPS, forutsatt at det nettoprovenyet den Diskvalifiserte Egenkapitalbeviseieren er berettiget til overstiger NOK 100. Dersom en Diskvalifisert Egenkapitalbeviseier ikke har en bankkonto registrert i VPS, må vedkommende kontakte Tilrettelegger for å motta provenyet. Dersom nettoprovenyet den Diskvalifiserte Egenkapitalbeviseieren er berettiget til er lavere enn NOK 100, vil Banken beholde beløpet. Det kan ikke gis noen garanti for at Tilrettelegger vil være i stand til å trekke tilbake og/eller selge Tegningsrettene med fortjeneste eller overhodet. Utover det som eksplisitt er beskrevet ovenfor, vil verken Banken eller Tilrettelegger besørge noe salg av Tegningsretter som ikke er solgt før utløpet av Tegningsperioden.

12.2.8 Handel i Tegningsretter

Tegningsrettene vil være fritt omsettelige. Tegningsrettene vil bli søkt notert på Merkur Markets på Oslo Børs. For bistand i forbindelse med omsetning av tegningsretter kan man ta kontakt med Norne Securities AS:

Norne Securities AS, Postboks 7801, 5020 Bergen E-post: [email protected] Telefon: +47 55 55 91 30

Personer som ønsker å handle i Tegningsretter, bør være oppmerksomme på at utøvelse av Tegningsretter for innehavere som er hjemmehørende i jurisdiksjoner utenfor Norge, kan være underlagt begrensninger eller forbud i henhold til gjeldende verdipapirlovgivning.

12.2.9 Tegningssted og tegningsperiode

Egenkapitalbevisene tegnes ved å innlevere en korrekt utfylt tegningsblankett til Tilretteleggeren for Emisjonen eller til Banken i tegningsperioden.

Egenkapitalbevisene kan tegnes på en tegningsblankett i den form som inntatt til dette Prospektet som vedlegg 2 (Tegningsblankett). Korrekt utfylte tegningsblanketter må være mottatt av Tilretteleggeren eller Banken senest kl. 16.30 norsk tid den 25. november 2016 på følgende e-post eller adresser:

Aasen Sparebank, att Bjørn Asle Hynne eller Erlend Grønseth, Postboks 33, 7631 Åsen E-post: [email protected] Telefon.: 74 08 63 00

Norne Securities AS, Postboks 7801, 5020 Bergen E-post: [email protected] Telefon: +47 55 55 91 30

Hvorvidt tegningsblanketten sendes til Banken eller Tilretteleggeren vil ikke påvirke allokeringen av Egenkapitalbevis i Emisjonen.

Privatpersoner kan også tegne via online tegningslink i VPS. Denne vil bli gjort tilgjengelig via Norne Securities sine hjemmesider, www.norne.no, ved tegningsstart.

Verken Banken eller Tilretteleggeren kan holdes ansvarlige for forsinkelser i postgangen eller andre logistiske eller tekniske problemer som kan resultere i at tegninger ikke mottas i tide eller overhode. Banken og/eller Tilretteleggeren kan etter eget skjønn og uten underretning til tegneren velge å forkaste tegningsblanketter som er ufullstendige eller inneholder feil, og tegninger som kan være ulovlige.

Tegninger er bindende og ugjenkallelige og kan ikke trekkes tilbake, annulleres eller endres av tegneren etter at de er mottatt. Tegneren er ansvarlig for riktigheten av den informasjonen som fylles inn i tegningsblanketten. Ved å signere og innlevere en tegningsblankett, bekrefter tegneren å ha lest dette Prospektet og å være berettiget til å tegne nye Egenkapitalbevis på de vilkår som her er fastsatt.

Flere tegninger, dvs. tegninger på mer enn én tegningsblankett, er tillatt. Vennligst merk at to separate tegningsblanketter innlevert av den samme tegneren hvor det er tegnet et tilsvarende antall Egenkapitalbevis i begge tegningsblankettene, kun vil telles én gang, med mindre noe annet er uttrykkelig presisert i én av tegningsblankettene (f.eks. ved tydelig angivelse av "Tilleggstegning").

Emisjonen omfattes av hvitvaskingsloven av 6. mars 2009 nr. 11 og hvitvaskingsforskriften av 13. mars 2009 nr. 302. Tegnere som ikke er registrert som eksisterende kunder av Tilretteleggeren eller Banken, må fylle ut eget skjema for legitimasjonskontroll som følger vedlagt i tegningsblanketten i vedlegg 2.

12.2.10 Finansielle mellommenn

Fysiske eller juridiske personer som eier egenkapitalbevis eller Tegningsretter gjennom finansielle mellommenn (dvs. meglere og forvaltere), må lese dette punkt «Finansielle mellommenn». Alle spørsmål vedrørende tidspunktet for, gyldigheten av, og formen på, instrukser som gis til en finansiell mellommann i forbindelse med utøvelse avgjøres av den finansielle mellommannen i samsvar med dennes normale kundebehandlingsprosedyrer, eller i henhold til underretning sendt til den enkelte Egenkapitalbeviseier.

Banken er ikke ansvarlig for handlinger eller unnlatelser foretatt av finansielle mellommenn som Bankens egenkapitalbeviseiere eier egenkapitalbevis gjennom.

Tegningsretter

Dersom en Eksisterende Egenkapitalbeviseier eier egenkapitalbevis registrert på en finansiell mellommann på Registreringsdatoen, vil den finansielle mellommannen normalt gi den aktuelle Eksisterende Egenkapitalbeviseier opplysninger om det totale antallet Tegningsretter som vedkommende egenkapitalbeviseier er berettiget til. Den aktuelle finansielle mellommannen vil normalt gi den enkelte Eksisterende Egenkapitalbeviseieren denne informasjonen i henhold til sine normale kundebehandlingsprosedyrer. Eksisterende Egenkapitalbeviseiere som eier egenkapitalbevis gjennom en finansiell mellommann, bør kontakte sin finansielle mellommann dersom de ikke har mottatt slik informasjon i forbindelse med Fortrinnsrettsemisjonen.

Eksisterende Egenkapitalbeviseiere som eier egenkapitalbevis registrert på en finansiell mellommann kan, i den grad det er tillatt i henhold gjeldende rett, instruere den finansielle mellommannen til å selge deres Tegningsretter som er overført til den finansielle mellommannen.

Eksisterende Egenkapitalbeviseiere som eier egenkapitalbevis gjennom en finansiell mellommann, og som er Diskvalifiserte Egenkapitalbeviseiere, vil ikke være berettiget til å utøve sine Tegningsretter. Dersom det er adgang til det etter gjeldende rett, kan imidlertid Diskvalifiserte Egenkapitalbeviseiere anmode sin finansielle mellommann om å forsøke å selge de aktuelle Tegningsrettene. Som beskrevet i punkt 12.2.7 Tegningsretter, vil verken Banken eller Tilrettelegger selge Tegningsrettene.

Tegningsperiode og periode for omsetning av Tegningsretter

Fristen for å gi instruks til en finansiell mellommann om tegning av Nye Egenkapitalbevis kan være tidligere enn utløpet av Tegningsperioden. Tilsvarende gjelder for fristen til å gi instrukser vedrørende omsetning av Tegningsretter, som følgelig kan være tidligere enn utløpet av perioden for omsetning av Tegningsretter. Fristene vil avhenge av den finansielle mellommannen. Eksisterende Egenkapitalbeviseiere som eier egenkapitalbevis gjennom en finansiell mellommann, rådes til å kontakte sin finansielle mellommann dersom de er i tvil med hensyn til frister.

Tegning

En Eksisterende Egenkapitalbeviseier som ikke er en Diskvalifisert Egenkapitalbeviseier, og som eier sine Tegningsretter gjennom en finansiell mellommann og ønsker å utøve Tegningsrettene, bør instruere den finansielle mellommannen i henhold til instruksene mottatt fra vedkommende mellommann. Den finansielle mellommannen har ansvar for å innhente instrukser for utøvelse av Tegningsrettene fra Egenkapitalbeviseierne og for å informere Tilretteleggerne om disse instruksene.

En fysisk eller juridisk person som har ervervet Tegningsretter som eies gjennom en finansiell mellommann, bør kontakte den aktuelle finansielle mellommannen for å få instrukser om hvordan Tegningsrettene skal utøves.

Betalingsmåte

En Eksisterende Egenkapitalbeviseier som eier Tegningsretter gjennom en finansiell mellommann, må betale Tegningskursen for de Nye Egenkapitalbevisene vedkommende får tildelt, i henhold til instruksene mottatt fra den finansielle mellommannen. Den finansielle mellommannen må betale tegningskursen på vegne av den Eksisterende Egenkapitalbeviseieren i henhold til instruksene i Prospektet. Betaling for de Nye Egenkapitalbevisene må gjøres til Tilrettelegger før eller på Betalingsdatoen (som angitt i punkt 12.2.13 Betaling for Egenkapitalbevis i Emisjonen). Det kan derfor bli stilt krav om at den finansielle mellommannen må ha mottatt betalingen før Betalingsdatoen.

12.2.11 Tildeling av Egenkapitalbevis

Tildeling av nye Egenkapitalbevis vil skje rundt 1. desember 2016 i henhold til følgende kriterier:

1. Tildeling vil skje til tegnere på basis av tildelte og ervervede tegningsretter som har blitt gyldig utøvet i tegningsperioden.
2. Dersom ikke alle tegningsrettene utøves, vil tegnere som har benyttet tegningsretter og overtegnet bli tildelt ytterligere Egenkapitalbevis forholdsmessig basert på det antall tegningsretter som er utøvet av hver slik tegner. I den grad forholdsmessig tildeling ikke er mulig, vil banken foreta tildeling etter loddtrekning.

Tildeling av færre Egenkapitalbevis enn det tegnede antallet påvirker ikke tegnerens forpliktelse til å betale for de tildelte egenkapitalbevisene.

Resultatet av Emisjonen forventes å bli publisert rundt den 1. desember 2016 via børsmelding. Tegnere i Emisjonen som tildeles Egenkapitalbevis vil motta allokering og tildelingsbrev omkring 1. desember 2016. Handel i de nyutstedte egenkapitalbevisene kan ikke innledes før Emisjonen er registrert i Foretaksregisteret og levert på vedkommende investors VPS-konto, omkring 12. desember 2016.

12.2.12 Betaling for Egenkapitalbevis i Emisjonen

Oppgjør

Betalingen for Egenkapitalbevis tildelt en tegner forfaller til betaling på eller rundt den 5. desember 2016. Betalinger må skje i henhold til de retningslinjer som er angitt nedenfor (Tegnere som har norsk bankkonto eller Tegnere som ikke har norsk bankkonto).

Tegnere som har norsk bankkonto

Tegnere med norsk bankkonto må, og vil ved å signere Tegningsblanketten, gi Tilretteleggeren en ugjenkallelig fullmakt til å belaste en nærmere angitt bankkonto for det tegningsbeløp som skal betales for Egenkapitalbevisene som er tildelt tegneren, og overføre beløpet til selskapets emisjonskonto. Tegnere som får tildelt Egenkapitalbevis for mer enn NOK 5 millioner vil få tilsendt en egen instruks for innbetaling av tegningsbeløpet til Bankens emisjonskonto.

Tilretteleggeren er kun berettiget til å belaste den angitte kontoen én gang, men forbeholder seg retten til å gjøre inntil tre debiteringsforsøk. Fullmakten vil gjelde for en periode på inntil syv virkedager etter Betalingsdatoen.

Videre gir tegneren Tilretteleggeren fullmakt til å innhente bekreftelse fra tegnerens bank på at tegneren har disposisjonsrett over den angitte kontoen, samt på at det er tilstrekkelige midler på kontoen til å dekke betaling av tegningsbeløpet. Dersom det ikke er tilstrekkelige midler på kontoen, eller dersom det av andre grunner ikke er mulig å debitere kontoen ved gjennomføring av et debiteringsforsøk i henhold til fullmakten fra tegneren, vil tegneren anses for å være i mislighold av sin betalingsforpliktelse.

Tegnere som ikke har norsk bankkonto

Tegnere som ikke har norsk bankkonto, må sørge for at betaling for Egenkapitalbevis som er tildelt skjer med tilgjengelige midler på eller før Betalingsdatoen. Før slik betaling foretas, må tegneren kontakte Tilretteleggeren for nærmere detaljer og instruksjoner.

Forsinket betaling

Forsinket betaling belastes med den til enhver tid gjeldende forsinkelsesrente i henhold til forsinkelsesrenteloven av 17. desember 1976 nr. 100, 8,50 prosent p.a. på datoen for Prospektet. Dersom tegneren ikke oppfyller betalingsvilkårene, vil Egenkapitalbevisene, med de begrensninger som følger av norsk lov og etter Tilretteleggers skjønn, ikke bli levert til tegneren.

12.2.13 Levering av Egenkapitalbevis

Banken forventer at Egenkapitalbevisene vil bli levert til VPS-konti for tegnerne som har fått tildelt Egenkapitalbevis omkring 1. desember 2016. Dette kan først skje når Emisjonen er fullt innbetalt, det er gitt tillatelse fra Finanstilsynet til å gjennomføre Emisjonen og Emisjonen er registrert i Foretaksregisteret. Banken forventer at Emisjonen vil registreres i Foretaksregisteret cirka 12. desember 2016, og at Egenkapitalbevisene vil bli registrert på den enkelte tegners VPS-konto samme dag og at Egenkapitalbevisene er omsettelige på Merkur Markets samme dag.

Siste frist for registrering av kapitalforhøyelsen knyttet til Emisjonen i Foretaksregisteret, og dermed den påfølgende levering av egenkapitalbevisene, er i henhold til relevant lovgivning tre måneder fra utløpet av tegningsperioden. Dersom vilkårene for gjennomføring av Emisjonen ikke er oppfylt innen utløpet av nevnte tremånedersperiode, vil enhver betaling for nye Egenkapitalbevis av tegnere i den aktuelle emisjonen blir tilbakeført uten rentekompensasjon eller annen kompensasjon.

12.2.14 Obligatoriske hvitvaskingsprosedyrer

Emisjonen omfattes av hvitvaskingsloven av 6. mars 2009 nr. 11 og hvitvaskingsforskriften av 13. mars 2009 nr. 302 (samlet benevnt "Hvitvaskingslovgivningen"). Tegnere som ikke er registrert som eksisterende kunder av Tilretteleggeren, må bekrefte sin identitet i samsvar med kravene i Hvitvaskingslovgivningen, med mindre et unntak kommer til anvendelse. Tegnere som i Tegningsblanketten har angitt en eksisterende norsk bankkonto og en eksisterende VPS-konto, er unntatt fra kravet, med mindre Tilretteleggeren krever at identiteten bekreftes. Tegnere som ikke har fullført den påkrevde bekreftelse av identitet før utløpet av Tegningsperioden, vil ikke bli tildelt Egenkapitalbevis i Emisjonen. Deltakelse i Emisjonen er betinget av at tegneren har en VPSkonto. VPS-kontonummeret må angis i Tegningsblanketten. VPS-konto kan opprettes hos autoriserte VPSkontoførere, som kan være norske banker, autoriserte verdipapirforetak i Norge, samt norsk avdeling av kredittinstitusjon etablert innenfor EØS. Opprettelse av VPS-konto er i henhold til Hvitvaskingslovgivningen betinget av identitetsbekreftelse overfor VPS-kontofører. Utenlandske investorer kan imidlertid benytte VPSkonti registrert i en forvalters navn. Forvalteren må være autorisert av Finanstilsynet.

12.3 VPS-registrering

Bankens Egenkapitalbevis er registrert elektronisk i VPS med verdipapirnummer ISIN NO 001 0672181. De Nye Egenkapitalbevisene vil blir registrert under samme ISIN nummer. Kontofører er DNB Bank ASA, Dronning Eufemias gate 30, 0191 Oslo.

12.4 Notering av Egenkapitalbevis

Aasen Sparebank er notert på Merkur Markets og de Nye Egenkapitalbevisene vil bli notert på Merkur Markets under samme ISIN og ticker-kode omkring 12. desember 2016.

12.5 Rettigheter tilknyttet de Nye Egenkapitalbevisene

Gjeldende lov for Egenkapitalbevisene vil være norsk lov, herunder Finansforetaksloven. Etter at Emisjonen er registrert i Foretaksregisteret, forventet omkring 12. desember 2016, vil de Nye Egenkapitalbevisene bli registrert på samme ISIN som de Gamle Egenkapitalbevisene. De Nye Egenkapitalbevisene vil følgelig være berettiget samme rettigheter som de Gamle Egenkapitalbevisene fra den dagen forhøyelsen av eierandelskapitalen ved Emisjonen er registrert i Foretaksregisteret. De Nye Egenkapitalbevisene vil utover dette ha de samme rettighetene som tilkommer eksisterende Egenkapitalbevis i Banken og som nærmere beskrevet i kapittel 8 og 10.

12.6 Vedtektsfestet eierandelskapital etter Emisjonen

Etter Emisjonen er gjennomført vil Bankens Eierandelskapital utgjøre inntil NOK 84 000 000 fordelt på inntil 840 000 Egenkapitalbevis pålydende NOK 100 fullt innbetalt.

12.7 Utvanning

Fortrinnsrettsemisjonen vil medføre en utvanning på ca 52,4 % for Eksisterende Egenkapitalbeviseiere som har blitt tildelt Tegningsretter og ikke benytter disse. Eksisterende Egenkapitalbeviseiere som ble tildelt Tegningsretter i Fortrinnsrettsemisjonen og utnytter disse fullt ut (men uten å overtegne eller å utøve ervervede Tegningsretter) vil opprettholde sine relative eierandeler i Banken.

12.8 Omkostninger

Omkostningene i forbindelse med Emisjonen forventes å utgjøre inntil cirka NOK 1 million. Nettoprovenyet vil således utgjøre cirka NOK 43 880 000. Kostnadene dekker honorar til Tilrettelegger, juridisk rådgivning, utgifter til trykking og utsendelse av prospekt, prospektavgift til Finanstilsynet, markedsføring av Emisjonen samt diverse andre kostnader i forbindelse med gjennomføring av Emisjonen. Omkostningene dekkes av Aasen Sparebank og fratrekkes overkursen i Emisjonen og fra Bankens overkursfond.

Den enkelte tegner vil ikke bli belastet med noen omkostninger utover tegningskurs for tildelte Egenkapitalbevis.

12.9 Fysiske og juridiske personers interesser i Emisjonen

Tilretteleggeren, som vil motta et fast honorar i forbindelse med gjennomføringen av Emisjonen, og et suksesshonorar basert på Tilretteleggerens innhentede beløp i Emisjonen, anses for å ha interesser i Emisjonen

Tilrettelegger har tidligere ytet, og vil i fremtiden kunne yte, investeringstjenester og andre tjenester til Banken som ledd i ordinær virksomhet, og vil i den forbindelse kunne motta vederlag. Tilretteleggeren og dets ansatte og tillitsvalgte vil i egenskap av investor kunne eie og omsette Egenkapitalbevis i Banken og tegne nye Egenkapitalbevis i Emisjonen.

12.10Tilrettelegger

Norne Securities AS er engasjert av Banken som Tilrettelegger i forbindelse med Emisjonen. Adresse: Norne Securities AS, Haakon VIIs gate 9, 0161 Oslo. Telefon: 55 55 91 30.

Norne Securities AS vil motta et fast honorar for rådgivning og utarbeidelse av prospektet for Banken. I tillegg vil Norne Securities AS kunne motta et tilretteleggingshonorar på 3,5 prosent av tegningsbeløp skaffet av Norne Securities AS.

12.11 Øvrige rådgivere

Bjerkan Stav Advokatfirma AS er engasjert av Banken som juridisk rådgiver i forbindelse med Emisjonen. Adresse: Ferjemannsvegen 10, 7481 Trondheim. Telefon: 73 80 22 80.

12.12 Lovvalg og jurisdiksjon

Prospektet, Tegningsblanketten og vilkårene for Emisjonen er underlagt norsk rett. Eventuelle tvister som oppstår i tilknytning til Prospektet eller Tilbudene skal avgjøres av ordinære norske domstoler med Inntrøndelag tingrett som rett verneting.

13 Dokumenter som er tilgjengelige for offentligheten

Prospektet vil offentliggjøres på hjemmesidene til Banken (www.aasen-sparebank.no) og Tilrettelegger (www.norne.no) når Tegningsperioden starter 7. november 2016

Dokumenter som det henvises til i dette Prospektet er tilgjengelig for fysisk inspeksjon på Bankens hovedkontor i en 12-måneders periode etter Tegningsperiodens slutt.

Dokumentene er tilgjengelige hos Aasen Sparebank, Stasjonsveien 1 , 7630 Åsen, telefon 74 08 63 00. Finansielle rapporter kan også lastes ned fra Bankens internettside, www.aasen-sparebank.no.

Følgende dokumenter (eller kopier av disse) kan innhentes vederlagsfritt:

(a) Bankens vedtekter
(b) Bankens årsrapporter for 2013, 2014 og 2015
(c) Bankens kvartalsrapporter for tredje kvartal 2015 og 2016
(d) Prospektet

Bankens nye vedtekter er inntatt som vedlegg I til Prospektet.

OPPLYSNINGER INNTATT VED HENVISNING- KRYSSREFERANSELISTE

	Kapittel i	Inntatt ved
Henvisning	prospekt	henvisning	Internett

		Årsrapport	https://aasen-sparebank.no/-/media/banker/aasen
Regnskapsprinsipper	6.1	2015	sparebank/dokumenter/%C3%85rsregnskap-2015.pdf

		Årsrapport	https://aasen-sparebank.no/-/media/banker/aasen
Revisorberetninger	6	2013 - 2015	sparebank/dokumenter/%C3%85rsregnskap-2015.pdf
			https://aasen-sparebank.no/-/media/banker/aasen
		Årsrapport	sparebank/dokumenter/%C3%85rsregnskap-2013-for
Resultat, balanse, kontantstrøm 2013	4.1, 6.2	2013	hjemmeside.pdf
			https://aasen-sparebank.no/-/media/banker/aasen
		Årsrapport	sparebank/dokumenter/%C3%85rsregnskap-2014-komprimert
Resultat, balanse, kontantstrøm 2014	4.1, 6.2	2014	26022015.pdf

		Årsrapport	https://aasen-sparebank.no/-/media/banker/aasen
Resultat, balanse, kontantstrøm 2015	4.1, 6.2	2015	sparebank/dokumenter/%C3%85rsregnskap-2015.pdf
			https://aasen-sparebank.no/-/media/banker/aasen
		Delårsrapport	sparebank/dokumenter/Signert-del%C3%A5rsrapport-pr
Delårsrapport 3.kvartal 2015	4.1, 6.2	3.kv 2015	30092015.pdf

		Delårsrapport	https://aasen-sparebank.no/-/media/banker/aasen
Delårsrapport 3.kvartal 2016	4.1, 6.2	3.kv 2016	sparebank/dokumenter/201609-Signert-delrsrapport-Q3-2016.pdf
			https://aasen-sparebank.no/-/media/banker/aasen
		Årsrapport	sparebank/dokumenter/%C3%85rsregnskap-2013-for
Årsregnskap 2013, inkludert noter	6.2	2013	hjemmeside.pdf
			https://aasen-sparebank.no/-/media/banker/aasen
		Årsrapport	sparebank/dokumenter/%C3%85rsregnskap-2014-komprimert
Årsregnskap 2014, inkludert noter	6.2	2014	26022015.pdf

		Årsrapport	https://aasen-sparebank.no/-/media/banker/aasen
Årsregnskap 2015, inkludert noter	6.2	2015	sparebank/dokumenter/%C3%85rsregnskap-2015.pdf

VEDLEGG I

VEDTEKTER FOR AASEN SPAREBANK

Kap. 1. Firma. Kontoradresse. Formål

§ 1-1

Aasen Sparebank er opprettet den 1. februar 1862.

Sparebanken skal ha sitt hovedkontor i Åsen i Levanger kommune.

Den har til formål å fremme sparing ved å ta imot innskudd fra en ubestemt krets av innskytere og å forvalte på trygg måte de midler den rår over i samsvar med de lovregler som til enhver tid gjelder for sparebanker.

Sparebanken kan utføre alle vanlige bankforretninger og banktjenester i samsvar med sparebanklovens bestemmelser.

Stiftere eller andre har ikke rett til utbytte av virksomheten, utover eventuelt årlig utbytte på egenkapitalbevis, jf. § 2-2 og § 7-1.

Kap. 2. Grunnfondet

§ 2-1

Sparebankens opprinnelige grunnfond på 530 spesiedaler var ytt av Åsen kommune og private i Åsen. Grunnfondet pliktes ikke tilbakebetalt.

§ 2-2

Med Kongens/Finansdepartementets samtykke kan forstanderskapet vedta å utstede omsettelige og utbytteberettigede egenkapitalbevis med representasjonsrett i forstanderskapet i henhold til lov 10. juni 1988 nr 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner (finansieringsvirksomhetsloven).

Sparebankens utstedte eierandelskapital utgjør fra kr 40.000.000,- inntil kr 84.000.000,- fordelt på fra 400.000 til 840.000 egenkapitalbevis à kr 100 fullt innbetalt.

Kap. 3. Forstanderskapet

§ 3-1

Sparebankens forstanderskap skal se til at banken virker etter sitt formål i samsvar med lov, vedtekter og forstanderskapets vedtak. Forstanderskapet skal ha maksimum 15 medlemmer. Forstanderskapet sammensettes slik;

Innskyterne velger 7 forstandere og 3 varamedlemmer.

Egenkapitalbeviseierne velger 3 forstandere og 1 varamedlem.

Kommunen velger 2 medlemmer og 1 varamedlem.

De ansatte velger blant de ansatte en fjerdedel av forstanderskapets medlemmer. Er antall forstandere ikke delelig med fire, skal maksimum en fjerdedel av medlemmene og av varamedlemmene velges av de ansatte.

Bestemmelsene i dette ledd må likevel ikke føre til at mer enn en fjerdedel av de ansatte blir medlemmer av forstanderskapet, jfr. Sparebanklovens § 8, annet ledd. Det velges 2 varamedlemmer. Valget skjer i samsvar med forskrifter fastsatt av Kongen, og må være avholdt innen utgangen av januar.

Medlemmene av forstanderskapet velges for 4 år. Varamedlemmene som velges av innskytere, velges for 1 år. Varamedlemmer som velges av egenkapitalbeviseierne og ansatte velges for 2 år.

Varamedlem valgt av kommunestyret velges for 4 år.

§3-2.

De innskytere som bor eller har sitt virke, eller for upersonlige innskytere som har sitt

hovedkontor i tidligere Åsen kommune i Levanger og som har og i de siste seks måneder har hatt et innskudd i banken på minst 500 kroner, velger hvert år 1 medlem og 3 varamedlemmer. Bare myndig person kan, som personlig innskyter, stemme ved valget. Ingen kan avgi mer enn to stemmer, en på grunnlag av eget innskudd og en som representant for annen innskyter.

Innskyternes valg av forstandere med varamedlemmer skal foregå på 2 valgdager i samsvar med regler fastsatt av Kongen.

Valgene foregår i sparebankens lokaler.

Bankens valgdistrikt er tidligere Åsen kommune i Levanger.

Til forstandere og varamedlemmer kan innskyterne bare velge myndige personlige innskytere som har stemmerett etter første ledd, jfr. Sparebanklovens § 8a.

Valg etter denne paragraf må være avholdt innen utgangen av april.

§ 3-3.

Levanger kommune velger hvert fjerde år 2 medlemmer og 1 varamedlem fra tidligere Åsen kommune i Levanger.

Valg etter denne paragraf må være avholdt innen utgangen av januar.

Kap. 4. Kontrollkomite.

§ 4-1.

Forstanderskapet velger en kontrollkomite med 3 medlemmer og 2 varamedlemmer.

Valget gjelder for 2 år om gangen. Av de valgte medlemmer uttrer henholdsvis 1 og 2 hvert år. Etter det første året uttrer 1 medlem og 1 varamedlem etter loddtrekning og senere de som har gjort tjeneste lengst. Leder og nestleder velges av forstanderskapet ved særskilte valg.

Kontrollkomiteen skal føre tilsyn med sparebankens virksomhet i samsvar med Sparebanklovens § 13 og instruks gitt av forstanderskapet og godkjent av Finanstilsynet.

Uttredende medlemmer kan gjenvelges, jfr. dog kap. 10.

Kap. 5. Styre.

§ 5-1.

Styret består av 5 medlemmer, hvorav 1 representant fra de ansatte. Det velges også 3 varamedlemmer valgt av forstanderskapet.

For ansattes representant velges et personlig varamedlem som har møterett. Bare medlemmer av forstanderskapet som er valgt av de ansatte, har forslagsrett ved valg av ansattes styremedlem og varamedlem.

Ved sammensetning av styret skal deltakelse fra begge kjønn hensyntas.

Styrets leder og nestleder velges ved særskilte valg.

Samtlige valgte medlemmer velges for to år og varamedlemmer for ett år. Første varamedlem har møterett. Av de valgte medlemmer uttrer 2 hvert år. Etter det første året uttrer 2 medlemmer etter loddtrekning. Loddtrekning foretas av forstanderskapet. Uttredede medlemmer og varamedlemmer kan gjenvelges, jfr. dog kap.10.

§ 5-2.

Styreleder kaller styret sammen til møte så ofte sparebankens virksomhet tilsier det eller når minst ett styremedlem krever det.

Styret er vedtaksført når minst 3 medlemmer er til stede. For at et vedtak skal være gyldig, kreves minst 3 stemmer. Ved stemmelikhet har møtelederen dobbelstemme. Styrets forhandlingsprotokoll skal underskrives av de tilstedeværende, som står til felles ansvar, med mindre noen av dem har latt sin protest protokollere. Fraværende styremedlemmer skal gjøre seg kjent med vedtak som er truffet i deres fravær.

§ 5-3.

Styret leder sparebankens virksomhet i samsvar med lov, vedtekter og nærmere forskrifter gitt av forstanderskapet.

Styret er ansvarlig for at midler sparebanken rår over, forvaltes på en trygg og hensiktsmessig måte. Styret skal sørge for en tilfredsstillende organisasjon av bankens virksomhet og har plikt til å påse at bokføring og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll.

Styret fastsetter bevilgningsreglementet for sparebanken. Av bevilgningsreglementet skal fremgå i hvilken utstrekning andre enn styret kan bevilge lån, gi garantier og diskontere forretningspapirer.

Styret fastsetter rentene for innskudd og utlån og de nærmere vilkår for utlån og for mottak og utbetaling av innskudd i samsvar med mulige regler fastsatt av Finanstilsynet.

Banksjefen og to av styrets medlemmer i fellesskap representerer sparebanken og forplikter den ved sin underskrift.

Styret kan meddele prokura og spesialfullmakter. Styret skal fastsette instruks for den daglige ledelse av sparebanken.

§ 5-4 Styret som revisjonsutvalg

I samsvar med Finanstilsynets forskrift av 11.01.2010 skal minst 3 representanter fra bankens styre fungere som revisjonsutvalg i henhold til sparebankloven § 17 c. Styret skal samlet ha den kompetanse som ut fra bankens organisasjon og virksomhet er nødvendig for å ivareta revisjonsutvalgets oppgaver. Minst ett av medlemmene skal være uavhengig av virksomheten og ha kvalifikasjoner innen regnskap eller revisjon.

Revisjonsutvalgets oppgaver er:

a) forberede styrets oppfølging av regnskapsrapporteringsprosessen,

b) overvåke systemene for internkontroll og risikostyring samt bankens internrevisjon om slik funksjon er etablert,

c) ha løpende kontakt med bankens valgte revisor om revisjonen av årsregnskapet,

d) vurdere og overvåke revisors uavhengighet, jf. revisorloven kapittel 4, herunder særlig i hvilken grad andre tjenester enn revisjon som er levert av revisor eller revisjonsselskapet utgjør en trussel mot uavhengigheten.

§ 5-5.

Banksjefen har den daglige ledelsen av sparebanken og skal følge den instruks og de pålegg styret har gitt. Den daglige ledelse omfatter ikke avgjørelser i saker som etter bankens forhold er av uvanlig art eller stor betydning.

Banksjefen skal sørge for at bankens bokføring er i samsvar med lov og forskrifter og at formuesforvaltningen er ordnet på en betryggende måte.

Kap. 6. Valgkomite.

§ 6-1 Valgkomite for forstanderskapet

Forstanderskapet velger en valgkomite blant forstanderskapets medlemmer. Valgkomiteen skal bestå av 4 (3) medlemmer og 1 (3) varamedlem og ha representanter fra alle grupper som er representert i forstanderskapet. Ansattes representant velges av og blant de ansatte. Valget gjelder for to år av gangen. Hvert år uttrer den/de som har gjort tjeneste lengst, første gang uttrer 2 (1) medlemmer etter loddtrekning. Loddtrekningen foretas av valgkomiteen.

Et komitemedlem som trer ut kan ikke velges på nytt før vedkommende har vært ute av valgkomiteen i 1 år. Valgkomiteen skal forberede valg av leder og nestleder i forstanderskapet, leder og nestleder og øvrige medlemmer og varamedlemmer til styret eksklusive de ansattes representanter. Videre skal valgkomiteen forberede valg av kontrollkomiteens leder, nestleder, medlem og varamedlemmer.

For styremedlem med varamedlem som velges blant de ansatte, avgir bare representanten for de ansatte i valgkomiteen innstilling.

Forslag på medlem og varamedlem av forstanderskapets valgkomite fremmes av forstanderne på valgmøtet.

Valgkomiteen fremmer forslag til godtgjørelse til bankens tillitsvalgte, herunder også til valgkomiteen selv. Godtgjørelse for tillitsvalgte vedtas av forstanderskapet. Valgkomiteens leder velges for 1 år av gangen.

§6-2. Valgkomite for innskyternes valg

De innskytervalgte medlemmer av forstanderskapet velger en valgkomite. Valgkomiteen skal ha 3 medlemmer og 1 varamedlem.

Bestemmelsene i § 6-1, første ledd om valgperiode og funksjonstid gjelder tilsvarende. Valgkomiteen skal forberede innskyternes valg av forstandere med varamedlemmer.

Forslag på medlem og varamedlem av de innskytervagtes valgkomite fremmes av de innskytervalgte på valgmøtet.

Komiteens leder velges for 1 år av gangen.

Dette valget blir holdt etter at forstanderskapet har gjennomført sine valg.

Møteleder velges av og blant de innskytervalgte forstandere.

For å være vedtaksført må minst halvparten av innskytervalgte forstandere møte. Ved stemmelikhet foretas loddtrekning jfr. Sparebanklovens § 11 ved valg i forstanderskapet.

§ 6-3 Valgkomite for valg av eiere av egenkapitalbevis

1) De egenkapitalbeviseiervalgte medlemmer av forstanderskapet velger en valgkomité. Valgkomiteen skal ha 3 medlemmer og 1 varamedlem. Bestemmelsen i § 6-1 første ledd om valgperiode og funksjonstid gjelder tilsvarende.

2) Valgkomiteen skal forberede egenkapitalbeviseiernes valg av forstanderskapsmedlemmer med varamedlemmer, samt valg av medlemmer og varamedlemmer til valgkomiteen for egenkapitalbeviseiernes valg.

3) Valgkomiteens innstilling skal begrunnes.

Kap. 7. Årsoppgjøret.

§ 7-1.

Styret skal sørge for at årsoppgjøret (resultatregnskapet, balansen og styrets årsberetning) legges fram for revisor og kontrollkomiteen. Årsoppgjøret skal så vidt mulig være avsluttet og ferdig til revisjon innen utgangen av januar.

Når revisor har lagt fram sin beretning, jfr. Revisorlovens § 5-6 og kontrollkomiteen har gitt sin melding med uttalelse om hvorvidt resultatregnskapet og balansen bør fastsettes som bankens regnskap, jfr Sparebanklovens § 13, sjuende ledd, skal styret sende årsoppgjøret, revisjonsberetningen og kontrollkomiteens melding til samtlige forstandere innen 8 dager før det forstanderskapsmøtet som behandler årsregnskapet. Forstanderskapet trer sammen hvert år som bestemt i sparebanklovens § 11, første ledd pkt.b) for å ta imot styrets årsberetning, revisjonsberetningen og kontrollkomiteens melding og fastsette bankens regnskap, og det årlige utbytte på egenkapital.

Kap.8. Revisjon.

§ 8-1.

Forstanderskapet velger revisor og fastsetter hans godtgjørelse.

Slutter revisor kan forstanderskapets leder sammen med kontrollkomiteen anta en ny revisor, som tjenestegjør til neste forstanderskapsmøte hvor endelig valg foretas.

Revisor skal granske sparebankens oppgjør og regnskaper og behandlingen av dens anliggender for øvrig i samsvar med lov, forskrifter gitt i medhold av lov, vedtekter og eventuelle pålegg gitt av forstanderskapet.

Kap. 9. Overskudd.

§ 9-1.

Overskuddet av bankens virksomhet etter fradrag av utbytte og utdeling av gaver skal legges til sparebankens fond. Ved beregning av overskudd gjelder finansieringsvirksomhetsloven § 2b-18. (Gaver kan bevilges i samsvar med Sparebanklovens §28 i fjerde kapittel.)

Kap. 10. Tjenestetid. Aldersgrense.

§ 10-1.

Et valgt medlem av eller leder for forstanderskapet eller kontrollkomiteen eller styret kan ikke ha dette tillitsverv i et sammenhengende tidsrom lenger enn 12 år eller ha disse tillitsverv i et lenger samlet tidsrom en 20 år. En person kan ikke velges eller gjenvelges til noen av disse verv dersom han på grunn av bestemmelsen i foregående punktum ikke kan sitte valgperioden ut.

§ 10-2.

Høyeste aldersgrense for banksjef og andre fast ansatte tjenestemenn er 67 år.

Kap. 11. Særlige eierbeføyelser for egenkapitalbeviseiere

Banken har fastsatt at det i tillegg til flertall som for vedtektsendringer i forstanderskapet, også kreves minst 2/3 flertall av de stemmer som avgis av de eiere som er valgt av egenkapitalbeviseierne. Dette skal gjelde følgende saker:

-	Erverv av egne egenkapitalbevis (fin. § 2b-16)
-	Nedsettelse av eierandelskapitalen (fin. § 2b-22)
-	Forhøyelse av egenkapitalbevis (fin. § 2b-23)
-	Utstedelse av tegningsretter (fin. § 2b-24)
-	Lån med rett til å kreve egenkapitalbevis utstedt (fin. § 2b-25)

Kap. 12. Vedtektsendringer.

§ 12-1.

Endring av disse vedtekter kan vedtas av forstanderskapet når forslag om det er fremsatt i et tidligere møte. Vedtaket er gyldig når minst to tredjedeler av de som er til stede, og minst halvparten av alle forstandere stemmer for det. Vedtaket kan ikke settes i verk før det er godkjent av Finanstilsynet.

§ 12-2.

Disse vedtekter trer i kraft når de er godkjent overensstemmende med sparebanklovens § 5, siste punktum. Fra samme tid oppheves tidligere vedtekter. (fastsatt av Kredittilsynet 05.februar 1997 og senere endringer, sist godkjent av Kredittilsynet 20.desember 2005.

Disse vedtekter er vedtatt av forstanderskapet i Aasen Sparebank i møte den 05.10.2016)

Åsen den 05.10.2016

Astrid Juberg Vordal Forstanderskapets leder

________________________________

AASEN SPAREBANK – TEGNINGSBLANKETT VEDLEGG II

Emisjon november 2016. ISIN NO 001 0672181

EMISJON AV EGENKAPITALBEVIS - TEGNINGSBLANKETT

Vilkårene for fortrinnsrettsemisjonen av inntil 440 000 nye Egenkapitalbevis i Aasen Sparebank ("Banken") vedtatt av Bankens forstanderskap 5. oktober 2016 fremgår av prospektet datert 2.november 2016 ("Prospektet"). Emisjonen medfører at Banken utsteder ny eierandelskapital på NOK 44 000 000 ved utstedelse av inntil 440 000 Egenkapitalbevis pålydende NOK 100 til tegningskurs NOK 102 ("Emisjonen"). Ord og uttrykk definert i Prospektet skal ha samme betydning og innhold i denne Tegningsblanketten. Innkallingen til og protokollen fra forstanderskapet (med vedlegg) som vedtok Emisjonen, Bankens vedtekter, prospektet og Bankens årsresultat og årsberetning for de siste tre årene er tilgjengelig i Bankens hovedkontor i Stasjonsveien 1, 7630 Åsen.

Tegningsprosedyre

Tegningsperioden løper fra og med 7. november 2016 kl 09:00 CET og til og med 25. november 2016 kl. 16.30 CET ("Tegningsperioden"). Tegning av Egenkapitalbevis skjer ved at tegneren fyller ut denne Tegningsblankett, som må være mottatt Aasen Sparebank eller Tilrettelegger før utløpet av Tegningsperioden. Tegningsblanketten kan leveres i Banken eller per post til Aasen Sparebank, Postboks 33, 7631 Åsen, att: Bjørn Asle Hynne eller Erlend Grønseth, tlf: 74 08 63 00, e-post: [email protected], eller til Norne Securities AS per post Postboks 7801, 5020 Bergen, e-post: [email protected]. Tegningsblanketter som mottas etter utløpet av Tegningsperioden vil ikke bli behandlet. Banken og Tilrettelegger kan etter eget skjønn forkaste Tegningsblanketter som er i) ufullstendige, ii) inneholder feil og/eller som iii) innebærer at tegningen er ulovlig. Tegneren bærer risikoen for eventuelle forsinkelser i postgang, faksforsendelser, eller andre forsinkelser i kommunikasjonen som innebærer at Tegningsblanketten ikke kommer frem til Banken eller Tilrettelegger innen Tegningsperiodens utløp.

Tegningskurs

NOK 102 pr. Egenkapitalbevis.

Tegningsretter og øvrige tegningsbetingelser

Bankens egenkapitalbeviseiere per utløpet av 5. oktober 2016 blir tildelt omsettelige tegningsretter som, i henhold til gjeldende lov, gir fortrinnsrett til å tegne og bli tildelt Egenkapitalbevis i fortrinnsrettsemisjonen til tegningskurs. Hver eksisterende egenkapitalbeviseier vil motta ca 1,1 tegningsrett for hvert Egenkapitalbevis eiet ved utløpet av 5. oktober 2016. Hver tegningsrett, vil med forbehold for gjeldende verdipapirlovgivning, gi rett til å tegne og bli tildelt ett nytt Egenkapitalbevis i fortrinnsrettsemisjonen. Overtegning og tegning uten tegningsretter vil være tillatt. Tegningsretter som ikke er solgt eller benyttet til å tegne nye Egenkapitalbevis før utløpet av tegningsperioden vil bortfalle uten kompensasjon til innehaveren, og dermed være verdiløs. Tegningsrettene omsettes via Merkur Markets.

Tegningsgrunnlaget er denne Tegningsblankett samt Prospektet. Det samlede tegningsgrunnlaget betegnes i fellesskap som "Tegningsbetingelsene". Ved underskrift på denne Tegningsblankett bekrefter tegneren å ha mottatt Tegningsbetingelsene og tegneren bekrefter å være bundet av de betingelser som er nedfelt i disse Tegningsbetingelsene. Tegneren er bundet av sin tegning og den kan ikke endres eller trekkes tilbake etter mottak av Banken eller Tilrettelegger. Tegneren forplikter seg til å betale tegningsbeløpet, dvs. antall tegnede Egenkapitalbevis multiplisert med tegningskursen (NOK 102).

Tildeling

Tildeling av Egenkapitalbevis vil bli foretatt basert på tildelingskriteriene inntatt i Prospektet avsnitt 12.2.11. Banken og Tilrettelegger forbeholder seg retten til å avvise og/eller redusere den enkelte tegning, helt eller delvis i forbindelse med tildelingen. Tildeling av færre Egenkapitalbevis i Emisjonen enn det den tegnede summen tilsier påvirker ikke tegnerens forpliktelse til å betale for de tildelte Egenkapitalbevisene. Melding om tildeling vil bli sendt omkring 1. desember 2016 med angivelse av antall tildelte Egenkapitalbevis og Betalingsdato.

Betaling

Tilrettelegger vil automatisk foreta betaling fra tegnerens oppgitte bankkonto tilsvarende antall tildelte Egenkapitalbevis multiplisert med tegningskursen (NOK 102). Tegneren gir ved påtegnelse av tegningsblankett Tilretteleggeren ugjenkallelig fullmakt og instruks til å belaste bankkontoen direkte for det totale tegningsbeløpet på Betalingsdagen, omkring 5. desember 2016. Prosedyre for betaling av tildelte Egenkapitalbevis er nærmere beskrevet i Prospektet punkt 12.2.12. Ved manglende dekning på belastningskonto vil det påløpe forsinkelsesrente i samsvar med den til enhver tid gjeldende forsinkelsesrente, jfr. lov om forsinket betaling. P.t. er forsinkelsesrenten 8,50 % p.a. Ved manglende dekning på innbetalingsdag forbeholder Banken og Tilrettelegger seg rett til å la andre tegne de aktuelle Egenkapitalbevis eller selge disse for tegnerens regning og risiko i samsvar med gjeldende lov og forskrift.

Ansvar og risiko

Tegneren erkjenner at tegning av Egenkapitalbevis fullt ut skjer for egen regning og risiko og at tegneren har satt seg inn i Prospektet. Tegneren bekrefter å kunne vurdere risikofaktorene knyttet til en beslutning om å investere i Banken ved å tegne Egenkapitalbevis, og å være i stand til å bære den økonomiske risikoen ved, og tåle et fullstendig tap av, en slik investering.

Hvitvaskingskontroll/legitimasjonskontroll

Emisjonen er underlagt hvitvaskingsloven av 6. mars 2009 nr. 11 og hvitvaskingsforskriften av 13. mars 2009 nr. 302. Tegnere som ikke er eksisterende kunder av Banken eller Tilrettelegger må fylle ut eget skjema for legitimasjonskontroll som er vedlagt tegningsblanketten og sende inn dette sammen med bekreftet kopi av legitimasjon sammen med tegningsblanketten. Vennligst oppi din kundestatus i skjemat under:

Eksisterende kunde av Aasen Sparebank:	Ja	Nei
Eksisterende kunde av Norne Securities:	Ja	Nei

I henhold til ovenstående vilkår, og vilkårene inntatt i Prospektet, tegner undertegnede Egenkapitalbevis i emisjonen som følger:

SPESIFIKASJON AV TEGNINGEN

Antall Egenkapitalbevis:	Totalt tegningsbeløp (antall x tegningskurs NOK 102):
	NOK
Tegnerens VPS-konto:	(For megler: Løpenr. )

Ugjenkallelig fullmakt til å belaste konto

Undertegnede gir herved Tilrettelegger en ugjenkallelig fullmakt til å belaste den nedenfor angitte bankkontoen for betaling av tildelte Egenkapitalbevis (totalt NOK; antall tildelte Egenkapitalbevis * NOK 102)

______________________________________________________ Norsk bankkontonummer (11 siffer)

Sted og dato

Må være datert i Tegningsperioden

Forpliktende underskrift

Undertegnede må ha rettslig handleevne. Dersom blanketten signeres på vegne av tegneren, må det vedlegges dokumentasjon for at undertegner har slik kompetanse (fullmakt, eksempelvis firmaattest)

OPPLYSNINGER OM TEGNEREN (Ved endringer i faste opplysninger må kontofører kontaktes.)

Fødselsnummer / Organisasjonsnummer	Telefonnr. på dagtid
Fornavn/ Kontaktperson	E -post adresse
Etternavn/Firma	Postnummer
Gateadresse (for private; boligadresse):	Poststed

SKJEMA FOR LEGITIMASJONSKONTROLL

Etter lov 6. mars 2009 nr. 11 om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering mv. (hvitvaskingsloven) skal det foretas legitimasjonskontroll av tegnerne i Emisjonen. På denne bakgrunn ber vi vennligst om at tegneren fyller ut, undertegner og returnerer dette skjemaet til Norne Securities sammen med legitimasjonsdokument som beskrevet nedenfor. Det gjøres oppmerksom på at Norne Securities i henhold til hvitvaskingsloven vil kunne være underlagt plikt til å gjennomføre ytterligere kontrolltiltak. Skjemaet returneres til [email protected]

Opplysninger om tegneren

Fullt navn/ Foretaksnavn:	Fødselsnummer/Foretaksnummer:
Adresse:	Postnummer- sted

Formål og tilsiktet art

Handel i verdipapirer og tilknyttede tjenester
	Annet – Vennligst spesifiser: ______________

Opplysninger om reelle rettighetshavere

Reelle rettighetshavere er eventuelle fysiske personer som en transaksjon gjennomføres på vegne av. Fysisk person skal i alle tilfelle regnes som reell rettighetshaver dersom vedkommende (i) direkte eller indirekte eier mer enn 25 % av eierandelene eller stemmene i selskapet, (ii) utøver kontroll over ledelsen av en juridisk person på annen måte enn nevnt i punktet ovenfor, (iii) ifølge vedtektene eller på annet grunnlag har krav på eller utøver kontroll over mer enn 25 % av formuesmassen; eller (iv) har hovedinteresse i opprettelsen eller forvaltningen av foretaket eller formuesmassen. Vennligst angi nedenfor om det er reelle rettighetshavere i forbindelse med oppdraget.

Det er ikke reelle rettighetshavere i forbindelse med transaksjonen

Det er reelle rettighetshaver(e) i forbindelse med oppdraget, og opplysninger denne/disse er inntatt nedenfor eller i vedlegg til skjemaet

Fullt navn:	Fødselsnummer:

Adresse:	Postnummer- sted


Fullt navn:	Fødselsnummer:

Adresse:	Postnummer- sted

Politisk eksponerte personer

En politisk eksponert person er en person som:

innehar eller i løpet av det siste året har innehatt høytstående offentlig verv eller stilling i en annen stat enn Norge;
er nært familiemedlem til person som nevnt i nr. 1; eller
er kjent medarbeider til person som nevnt i nr. 1.

Begrepene "innehaver av høytstående offentlig verv eller stilling", "nært familiemedlem" og "kjent medarbeider" er nærmere definert i forskrift 13. mars 2009 nr. 302 om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering (hvitvaskingsforskriften) § 11, som er tilgjengelig på http://www.lovdata.no/for/sf/fd/xd-20090313-0302.html#11. Vennligst angi nedenfor om tegneren er en politisk eksponert person:

Undertegnede er ikke en politisk eksponert person

Undertegnede er en politisk eksponert person

Legitimasjonsdokument

Bekreftet kopi av gyldig pass, norsk bankkort eller førerkort for tegneren bes vennligst vedlagt skjemaet. Følgende kan bekrefte kopi av legitimasjonsdokument:

Postkontorer som har slik tjeneste
Domstoler, politi, kommunale og statlige etater
Enheter og personer med konsesjon, bevilling, tillatelse eller tilvarende og underlagt offentlig tilsyn
(f.eks. finansinstitusjoner, verdipapirforetak, revisorer, eiendomsmeglere og advokater)
To myndige personer bosatt i Norge. Bekreftelsen skal i så fall inneholde:
Signaturer og tydelige navn i blokkbokstaver
Dato og sted for bekreftelsen
Fødselsnumre
Kontaktdetaljer, herunder telefonnummer, e-post adresse og gateadresse for hver av de to som bekrefter kopien

________________________________________ ________________________________________

Undertegnede bekrefter herved at opplysninger som er gitt i dette skjemaet og vedlagte legitimasjonsdokumenter er korrekte.

Sted og dato Underskrift

Aasen Sparebank

Tlf: 74 08 63 00 www.aasen-sparebank.no

Åsen Pb 33 7631 Åsen

Levanger Moafjæra 8A 7606 Levanger

Verdal Jernbanegata 7 7650 Verdal