AI Terminal

MODULE: AI_ANALYST
Interactive Q&A, Risk Assessment, Summarization
MODULE: DATA_EXTRACT
Excel Export, XBRL Parsing, Table Digitization
MODULE: PEER_COMP
Sector Benchmarking, Sentiment Analysis
SYSTEM ACCESS LOCKED
Authenticate / Register Log In

Aasen Sparebank

Quarterly Report Feb 28, 2014

3798_rns_2014-02-28_654940ee-3468-47f7-a4a1-0c84aff5899b.pdf

Quarterly Report

Open in Viewer

Opens in native device viewer

Arsberetning Aasen Sparebank 2013

Innhold

1 Oppsummering.
2 Generelle kommentarer
3
4 Resultatregnskap (se også nøkkeltall)
4.1
4.2 Provisjoner, gebyrer og andre inntekter/kostnader
4.3 Verdiendring, gevinst/-tap på valuta og verdipapir som er omløps- eller anleggsmidler 9
4.4 Lønn og generelle administrasjonskostnader
4.5 Nedskrivning på utlån
4.6 Driftsresultat
4.7 Disponeringer av årets resultat
4.8 Nøkkeltall
Balansen
5.1 Hovedtall fra regnskapet
5.2 Forvaltningskapitalen
5.3 Innskudd
5.4 Utlån
5.5 Verdipapirer
5.6 Soliditet - kapitaldekning
5.7 Store engasjement
6 Andre forhold
6.1
6.2 Personalforhold
6.3
7 Vurdering av bankens risikoområder
8 Samfunnsansvar
9 Strategiske fokusområder
10 Framtidsutsikter for 2014
11 Takk

1 Oppsummering.

Aasen Sparebank har tilbakelagt et år med god og solid økonomisk vekst. Banken har i tillegg styrket sin soliditet gjennom utstedelse av egenkapitalbevis.

Driftsresultatet før tap og skatt er på 34,9 mill. kr for 2013 (25 mill. kr i 2012). Årsoverskuddet i 2013 er på 23,2 mill. kr (16,6 mill. kr i 2012). Banken forvalter en kapital på 3,2 mrd kr ved årets utgang av 2013, inklusive lån til kunder i Eika Boligkreditt AS. Banken kan vise til en svært god vekst på alle forretningsområder.

2 Generelle kommentarer

Norsk økonomi 2013

Lavere vekst i norsk økonomi

Gjennom fjoråret bremset veksten i norsk økonomi noe opp og BNP for Fastlands-Norge anslås å ha økt med 1,8 prosent i 2013 i følge Statistisk sentralbyrå, noe som er langt lavere enn trendveksten på om lag 2,5 prosent. Det innebærer en markert nedgang fra 2012 hvor veksten var 3,4 prosent. Bedrifter i de fleste næringer i Norges Banks regionale nettverk rapporterte om mindre kapasitetsproblemer enn tidligere og lavere forventet vekst fremover. Boligmarkedet var preget av fallende prisvekst gjennom 2013. Dette fikk også innvirkning på boligbyggingen. Det ble en markert nedgang i antall igangsatte boliger mot slutten av året. Etter å ha nådd svært sterke nivåer mot slutten av 2012, svekket kronen seg gjennom 2013. Arbeidsmarkedet utviklet seg i en noe svakere retning, men arbeidsledigheten er fortsatt svært lav sammenlignet med situasjonen i de fleste andre land. Ledigheten kan imidlertid øke noe fremover. Lønnsveksten er anslått til å ende på 3,5 prosent for fjoråret, noe lavere enn forventet. Norges Bank anslår om lag uendret lønnsvekst de neste årene. Utviklingen i husholdningenes forbruk var nokså moderat med en anslått vekst på om lag 2,3 prosent, samtidig som sparingen fortsatt er på et svært høyt nivå.

Todelingen i industrien

Norge kjennetegnes som en liten og åpen økonomi hvilket betyr en stor andel eksport og import. For eksportindustrien har den høye innenlandske kostnadsveksten samt den sterke kronekursen dempet utviklingen de siste årene. I Norges Banks regionale nettverk meldte kontaktbedriftene om en gradvis nedjustering av sine forventninger om fremtidig vekst i løpet av fjoråret. Samtidig ble også andelen av bedrifter i nettverket som rapporterer om kapasitetsproblemer redusert. Nedgang i produksjonsveksten har vært bredt basert innenfor de fleste næringer som industri, bygg og anlegg, tjenester og varehandel. I løpet av 2013 har imidlertid en svekket krone lettet situasjonen for de eksportrettede næringene.

Oljeleverandørnæringen meldte om markert vekst også i fjor, riktignok noe lavere enn forventet. Tendensen med litt svakere vekst forventes å fortsette og baserer seg på innrapportering fra næringen om svakere vekst i etterspørsel, økende konkurranse og høy kapasitetsutnytting. Veksten i petroleumsinvesteringene var fortsatt sterk gjennom fjoråret, anslagsvis nær 16 prosent, men etter flere år med kraftige vekstbidrag forventes en tydelig avdemping fremover, med kun 5 prosent vekst i 2014 i følge Statistisk sentralbyrå. Eksportnæringen har hatt en moderat vekst som antas å fortsette i tiden fremover. Fjorårets vekst var i særlig grad knyttet til petroleumsrelatert eksport. Bedrifter innenfor bygg og anlegg opplevde et år med moderat utvikling i fjor. Med utsikter til litt lavere fart i boligmarkedet forventes det at denne sektoren kan få en viss nedgang i veksten fremover.

Tam forbruksvekst

Konsumveksten utviklet seg svakt gjennom fjoråret. Særlig var det fall i husholdningenes varekonsum i andre og tredje kvartal, mens tjenestekonsumet og konsum i utlandet har holdt seg oppe. På årsbasis anslår Statistisk sentralbyrå en vekst i privat konsum på 2,3 prosent i 2013, ned fra 3,0 prosent i 2012. Finans Norges Forventningsbarometer har gjennom fjoråret vist en fallende tendens blant nordmenns syn på landets og egen økonomi. Særlig falt troen på landets økonomi, mens forventningene rundt husholdningenes egen økonomi fortsatt holder

seg på et relativt høyt nivå. Arbeidssituasjon oppleves som trygg og husholdningene gir uttrykk for å ha kontroll på egen økonomi. Spareraten har økt ytterligere, til noe under 9 prosent, og forventes å holde seg på dette nivået også i årene som kommer. Det er flere årsaker til økt sparing blant husholdningene, men en relativt høy gjeldsbelastning, demografiske endringer, noe svekket forbrukertillit og pensjonsreformen er trolig noen av forklaringsfaktorene.

Omslag i boligmarkedet

Boligprisene har vokst betydelig over flere år, men prisveksten avtok markert gjennom 2013. Ved inngangen til fjoråret var tolvmånedersveksten i bruktboligprisene 8,5 prosent. Veksttakten falt jevnt og trutt gjennom 2013 og tolvmånedersveksten var -0,6 prosent i desember. Byggeaktiviteten, som har vært høy de siste par årene med rundt 30 000 igangsatte boliger på årsbasis, falt i 2013. I følge boligprodusentenes indeks falt igangsettingen av nye boliger med om lag 6 prosent i fjor og nyboligsalget falt med 12 prosent. En generell oppbremsing i norsk økonomi og litt lavere lønnsvekst i kombinasjon med at publikum kan tenkes å oppfatte prisnivået som høyt, er trolig noen av årsakene til omslaget i boligmarkedet. Selv om boligprisene har kommet opp på et høyt nivå, kan utviklingen i stor grad forklares med fundamentale forhold. Norges konkurranseevne, målt ved bytteforholdet mot utlandet, har bedret seg markert de siste femten årene, og har resultert i høy inntektsvekst og stor etterspørsel etter boliger. Høye byggekostnader og nedgang i boligpriser vil kunne føre til at byggeprosjekter ikke gjennomføres og at kapasiteten i bygge- og anleggssektoren reduseres. Med fortsatt befolkningsvekst i pressområdene i og rundt de største byene vil en etter hvert kunne oppleve en større skjevhet mellom etterspørsel og tilbud, noe som kan bidra til økt prispress på lengre sikt.

Lavere gjeldsvekst til foretakene

Kredittveksten har samlet sett holdt seg nokså stabil, men falt noe gjennom 2013. Husholdningenes gjeldsvekst har fortsatt å ligge på rundt 7 prosent på årsbasis. Veksten i kreditt til ikke-finansielle foretak falt markert mot slutten av 2012 og i begynnelsen av 2013. Veksten stabiliserte seg deretter, og ble rundt 4 prosent fjoråret sett under ett. Norges Banks utlånsundersøkelse viste en noe fallende tendens i etterspørselen etter lån fra husholdninger gjennom fjoråret. Dette hang trolig sammen med en tilsvarende økning i bankenes marginer på utlån, selv om disse ble noe redusert mot slutten av året på bakgrunn av bankenes hensyn til markedsandeler. For ikke-finansielle foretak ble det tilnærmet uendret kredittpraksis fra bankenes side i fjor hvorpå låneetterspørselen forble nær uendret. Lavere veksttakt i foretaksgjelden må til dels sees i sammenheng med nye og strengere kapitalkrav til bankene, som er den viktigste kilden til kreditt for foretakene. Foretakslån har normalt høyere risikovekter enn boliglån, og for å sikre volumvekst samtidig som kapitalen bygges opp, har flere banker tatt ned utlånsveksten til bedriftene.

Kredittveksten til husholdningene ble også i 2013 høyere enn inntektsveksten, noe som førte til en ytterligere økning i gjeldsbelastningen. Samlet er husholdningenes bruttogjeld nå over dobbelt så stor som deres disponible inntekt, en utvikling som myndighetene ser på med bekymring. En analyse nylig utført av Norges Bank viser imidlertid at selv om gjeldsbelastningen har økt til et høyt nivå, har andelen av gjelden som holdes av husholdninger med dårlig gjeldbetjeningsevne og lav pantesikkerhet falt siden begynnelsen av 1990-tallet. De husholdningene som både har høy gjeldsbelastning, svak pantesikkerhet og liten margin når nødvendige utgifter er betalt, utgjør kun 2,4 prosent av husholdningene.

Husholdningene er likevel sårbare for inntektsbortfall og renteøkninger, men analysen indikerer at sårbarheten ikke har økt slik den aggregerte gjeldsbelastningen antyder.

Tegn til bedring internasjonalt

Veksten internasjonalt tok seg opp i løpet av fjoråret og var bredt basert, men veksttakten er fortsatt moderat. Det ser dermed ut til at den ekspansive pengepolitikken som har vært ført de senere årene i noen grad har begynt å gi utslag i økt økonomisk vekst. I eurosonen synes den akutte statsgjeldskrisen å være under kontroll. Gjennom programmet "Outright monetary transactions" (OMT) har den europeiske sentralbanken lykkes med å dempe risikoen for at land går konkurs. Dermed er det blitt bedre tilgang til kapital for banker og bedrifter. I Japan blir pengepolitikken karakterisert som ultraekspansiv. Den amerikanske sentralbanken besluttet imidlertid i desember å starte nedtrappingen av sine månedlige obligasjonskjøp i markedet. Reduksjonen, på 10 milliarder USD, innebærer at verdipapirkjøpene nå beløper seg til 75 milliarder amerikanske dollar per måned. Flere markedsaktører forventer en ytterligere nedtrapping av oppkjøpsprogrammet gjennom 2014 og at obligasjonskjøpene trolig vil avsluttes helt mot slutten av året.

For verdens største økonomier synes 2013 å ha gitt et skifte fra resesjon og lavkonjunktur til vekst, men fortsatt er det mye som gjenstår. Blant annet er arbeidsledigheten fortsatt på svært høye nivåer i USA og Europa, og sentralbankene holder rentene på rekordlave nivåer. Dette kommer trolig til å vedvare helt til aktiviteten og nøkkelindikatorene tar seg ytterligere opp. For Norge vil bedringen av veksten hos våre handelspartnere samt en svak krone bidra til å stimulere norsk eksportvirksomhet.

Svakere krone og inflasjon under målet

Kronekursen svekket seg gjennom 2013. Ser en på Norges Banks importveide valutakursindeks, I44, var svekkelsen på 2,2 prosent fra 2012 til 2013, målt ved i årsgjennomsnittet av daglige tall. Mot euro svekket kronen seg med i underkant av 4,5 prosent, mens svekkelsen mot amerikanske dollar ble 1 prosent. Prisveksten tok seg noe opp i 2013. På årsbasis økte den underliggende inflasjonen, målt ved konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og eksklusiv energivarer (KPI-JAE) med 1,6 prosent mot 1,2 prosent i 2012.

Norges Bank holder fortsatt styringsrenten lav

Norges Bank holdt styringsrenten uendret gjennom 2013, men Norges Bank justerte ned sitt anslag på rentenivået fremover. I Pengepolitisk rapport i mars i fjor signaliserte sentralbanken at renten trolig ville bli hevet mot våren 2014. I rapporten i desember ble det derimot antydet at renten først vil bli hevet en gang på sommeren 2015. Senkningen av rentebanen ble av Norges Bank forklart med noe svakere vekstutsikter hos våre internasjonale handelspartnere, lavere vekst i Norge, noe økt arbeidsledighet, et raskere omslag i boligmarkedet enn ventet samt noe lavere inflasjon. På den annen side hadde kronen svekket seg og sentralbanken påpekte at vedvarende lav rente vil kunne øke risikoen for oppbyggingen av finansielle ubalanser i økonomien.

Finanspolitikk

I følge tilleggsproposisjonen til budsjettet for 2014 ble det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet på 124 milliarder kroner i 2013 og anslagsvis 139 milliarder kroner i 2014 (målt i 2014-priser), noe som tilsvarer henholdsvis 5,2 prosent og 5,7 prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge. Dette tilsvarer en ekspansiv budsjettimpuls på om lag 0,5

prosentenheter i 2013 og 2014. Bruken av oljepenger vil dermed utgjøre nær 3 prosent av fondskapitalen i Statens pensjonsfond - Utland disse årene. Den sterke veksten i oljefondets verdi gir et stort handlingsrom for regjeringen i fremtiden. Betydelig økning av oljepengebruken i norsk økonomi vil imidlertid kunne medføre en ytterligere kostnadsvekst i økonomien.

3 Virksomheten i Aasen Sparebank i 2013

Aasen Sparebank er en selvstendig bank stiftet i 1862. Bankens hovedkontor ligger i Åsen. Banken har 3 salgskontor: Åsen, Kirkegata 36 i Levanger sentrum og Jernbanegata 7 på Verdal.

Aasen Sparebank er aksjonær i Eika Gruppen AS, som eies av 74 lokalbanker. Aasen Sparebanks eierandel i Eika Gruppen AS er på 0,50 %. Eika Gruppens strategiske fundament er å styrke lokalbankene.

Utover produktleveransene sørger Eika Gruppen for at lokalbankene får tilgang til effektive og gode fellesskapsløsninger. Det er i første rekke komplette løsninger innen IT, infrastruktur og betalingsformidling, kompetanseutvikling med Eika skolen og virksomhetsstyring med Eika ViS. Med et profesjonalisert prosjekt og utviklingsmiljø i selskapet leverer Eika Alliansen også en lang rekke digitale løsninger. Det gjelder kundeløsninger på nett og mobil og integrerte løsninger som effektiviserer kunde og saksbehandlersystemene i bankene. Dette eierskapet medfører kostnadsmessig effektive løsninger, og gjør at en lokalbank klarer å ta ut stordriftsfordeler selv i liten skala.

Utover disse fellestjenestene arbeider Eika Gruppen for lokalbankene innenfor områder som kommunikasjon, marked og merkevare og næringspolitikk for å ivareta bankenes næringspolitiske interesser gjennom dialog med relevante myndigheter.

Banken har et strategisk eierskap i Eika Boligkreditt, og eide 1,72 % av selskapet ved utgangen av året. Banken finansierer en betydelig andel av sine boliglån innenfor 60 % av verdivurdering i dette selskapet. Eika Boligkreditt vil for banken oppfattes som en likviditetskilde. Eika Boligkreditt innhenter kapital fra det internasjonale kapitalmarkedet, noe som gjør at markedsområdet vårt får tilgang til det internasjonale kapitalmarkedet. Pr 31.12.13 har Aasen Sparebank ytet lån til sine kunder på 938 mill. kr gjennom Eika Boligkreditt, en vekst på 122 mill. kr i 2013.

Aasen Sparebank eier 66 % av aksjene i Innherredmegleren AS, et kjøp som ble gjennomført i 2012. Megling er en naturlig del av bankens forlengede virksomhet. Selskapet har en relativt sett stor markedsandel i sitt markedsområde. Meglervirksomheten er samlokalisert med banken og er en god kilde til potensielle nye kunder.

Banken har hatt en stor og solid vekst over en lengre periode. Dette har vært i henhold til bankens strategi. Gjennom denne veksten har man klart å ta ut driftsfordeler knyttet til størrelse, sammen med alliansetilknytningen. Banken har fortsatt et stort potensiale i sitt markedsområde. For å ta del i dette potensialet har banken fortsatt en ambisjon om vekst

basert på langsiktig lønnsomhet og soliditet. Internasjonale reguleringer har ført til behov for å styrke soliditeten.

I forståelsen av dette valgte banken å bli en egenkapitalbevisbank i 2013. Det ble gjennomført en egenkapitalbevis emisjon i 2013, der det ble hentet inn 40 mill. kr. Denne kapitalen muliggjør en fortsatt ambisiøs vekst. Dette strategiske valget vil gjøre en ytterligere profesjonalisering av banken på alle nivå. Det var gledelig ved denne emisjonen at den ble overtegnet. Dette tyder på at banken er vurdert til å ha en god markedsposisjon.

Markedssituasjonen.

Aasen Sparebank har gjennom etableringen av kontor i Levanger sentrum og Verdal lagt til rette for en ytterligere vekst i utlån og salg av finansielle produkter.

Bankens mål om å videreutvikle og styrke sin posisjon i Innherred står fast. Resultatet etter etableringen i Levanger og i Verdal viser at etterspørselen etter bankens produkter er økende. En overordnet målsetting har vært å ivareta kunden på en best mulig måte gjennom god økonomisk rådgivning.

Aasen Sparebank hadde i 2013 en kundetilfredshetsindikator på 80, hvilket er betydelig over bransjesnittet som ligger på 75.

Banken møter sterk konkurranse fra banker i sitt markedsområde. Det innebærer at banken til enhver tid må søke å tilby kundene løsninger og vilkår som er konkurransedyktige med andre finansielle aktører.

Aasen Sparebank har hatt god vekst i utlån og kundeinnskudd i 2013. Forvaltningskapitalen ved årsskiftet var på 2.258,6 mill. kroner. Det er en økning på 13,9 %. Kundeinnskuddene økte med 9,2 % og andelen utlån finansiert med kundeinnskudd utgjør 77,5 % av bankens utlån, mot 79,8 % i 2012.

Driftsresultatet før tap og skatt ble i 2013 34,9 mill. kroner, som er 9,9 mill. kroner bedre enn resultatet i 2012.

Rentenettoen har gått opp fra 2,10 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital til 2,16 %.

Provisjonsinntektene har gått opp i 2013. Økningen er på 5,4 mill. kroner, eller 33,3 %.

Netto tap i 2013 ble på 3,4 mill. kroner. Dette er en økning i forhold til 2012 på 1,9 mill. kroner. Tapene utgjør 0,16 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital.

Engasjement med restanse/overtrekk over 90 dager viser en økning i 2013 og utgjør nå 12.1 mill. kroner mot 7,9 mill. kroner i 2012.

En viktig del av bankens strategi er å bidra til utvikling av lokalsamfunnet, blant annet gjennom gaver til allmennyttige formål, som støtte til barn, kultur og idrett. Styret har ved årsoppgjøret for 2013 foreslått avsatt 150.000 kroner til dette formålet. Banken yter årlig bidrag til lokalsamfunnet på i området 700.000-800.000 kr gjennom sponsing, gaver og andre bidrag.

I tillegg har Aasen Sparebank et næringsfond som forvaltes av et eget styre. Årlig avkastning gir grunnlag for tildeling av næringsstøtte, og har de siste år i snitt vært på 100.000,- kr.

4 Resultatregnskap (se også nøkkeltall)

Hovedtall fra regnskapet

Alle tall er i hele tusen og er oppgitt i % av gjennomsnittlig forvaltningskapital.

31.12 Netto-rente 20 Prov 0 0 Personal- 0 0 Total ్రాల్లి 13p 0:0 Resultat 0%
Kostri. Kostriad
2004 23,744 2,00 4.350 0,55 6.82 0,86 14.637 1,84 2.322 0,29 8 082 1.02
2005 23,443 3 ਦੇ ਫ 4 ਉਹ ਤ 0.37 7 023 0.01 17 310 1 वेद 1.507 0.18 7.214 0.82
2006 24,240 2,45 3.485 0.33 8.0988 0.83 17.308 1,77 -308 -0.04 0.332 0.94
2007 28 264 2.48 રે તેવાસ 0.53 10.397 0.93 20.504 1.80 202 0,04 8.995 0.79
2008 30 206 2.28 7.090 0.33 12.355 0.93 24 800 1.87 3,414 0-34 1.194 0.09
2009 33.686 2.30 8.353 0.57 12.861 0.88 24,877 1.70 3.239 0.22 12.764 0.87
2010 36.223 2,25 10 808 0.67 10 020 0.68 23 396 1.45 -180 0.03 17.103 1,06
2011 38 189 2.20 12 800 0 74 14.273 0.83 28,043 1.62 2.382 0.14 13.015 0.75
2012 20 204 2.10 16.223 0.84 16.005 0,83 30.955 1,61 1.239 0.08 16.618 0.86
2013 45 693 2.16 21.587 1.02 10.997 0.80 33.384 1-28 3.423 0.16 23.174 1,10

4.1 Netto renteinntekter

Netto rente- og provisjonsinntekter beløp seg til 45,7 mill. kroner. Det utgjør 2,16 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Tilsvarende tall for 2012 var henholdsvis 40,5 mill. kroner og 2,10 %.

4.2 Provisjoner, gebyrer og andre inntekter/kostnader

Aasen Sparebank fortsatte økningen i provisjons- og gebyrinntektene i 2013. Provisjonsinntektene økte fra 16,2 mill. kroner i 2012 til 21,6 mill. kroner i 2013. Provisjonsinntektene utgjør 1,02 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Økningen er en følge av økt volum på alle forretningsområder.

4.3 Verdiendring, gevinst/-tap på valuta og verdipapir som er omløps- eller anleggsmidler

Aasen Sparebank hadde i 2013 en gevinst/verdiøkning på 0,9 mill. kroner mot en tilsvarende gevinst/verdiøkning 1,1 mill. kroner i 2012.

4.4 Lønn og generelle administrasjonskostnader

Samlet lønn- og generelle administrasjonskostnader er bokført med 24,9 mill. kroner. Dette tilsvarer 1,18 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Kostnadene har kronemessig gått opp med 2,0 mill. kroner i forhold til 2012, men i forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital har de blitt redusert fra 1,19 % i 2012. Lønnskostnader inklusive pensjonskostnader har økt med 1,0 mill. kroner.

Administrasjonskostnadene gikk i 2013 ned med 1,0 mill. kroner.

4.5 Nedskrivning på utlån

Låne- og garantiporteføljen er gjennomgått og vurdert i samsvar med forskrifter gitt av Finanstilsynet og bankens egne retningslinjer.

Banken har i løpet av 2013 netto tapsført 3,4 mill. kroner. Det utgjør 0,16 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Tilsvarende tall for 2012 var tapsføring på 1,5 mill. kroner og 0,08 %. Totalt har banken avsatt 13,3 mill. kroner til dekning av fremtidige tap som er fordelt med 5,5 mill. kroner på individuelle nedskrivninger og 7,8 mill. kroner på gruppevise nedskrivninger. For 2012 utgjorde tapsavsetningene 10,6 mill. kroner.

Engasjement med restanse/overtrekk over 90 dager utgjorde ved utgangen av 2013 12,1 mill. kroner, mot 7,9 mill. kroner i 2012.

Styret kan ikke se at det er oppstått spesielle for enkeltnæringer eller grupperinger av personkunder som skulle tilsi avsetninger ut over avsetningene i regnskapet. Styret kjenner ikke til engasjement som kan påføre banken store tap i 2014.

Driftsresultat 4.6

Driftsresultatet før tap og nedskrivninger utgjorde 34,9 mill. kroner. Beløpet tilsvarer 1.65 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Tilsvarende tall for 2012 var 25,0 mill. kroner og 1,30 %. Skatt på ordinært resultat utgjør 8,5 mill. kroner mot 6,9 mill. kroner i 2012. Resultatet etter skatt er 23,2 mill. kroner mot 16,6 mill. kroner i 2012. Det er 1,10 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Tilsvarende tall for 2012 var 0,86 %.

Styret har ikke kjennskap til forhold som har inntrådt etter regnskapsårets slutt som har betydning for bankens stilling og resultat.

4.7 Disponeringer av årets resultat

Resultatet for 2013 etter skatt er kr. 23,2 mill. som er overskuddet til disponering. Styret foreslår utbytte på egenkapitalbevis kr. 3.292.464,-, hvorav kr 2.897.840,- kommer til utbetaling til egenkapitalbeviseierne, tilsvarende kr 7,40 pr egenkapitalbevis, og kr 394.624,-

overføres til utjevningsfondet, tilsvarende kr 1,00 pr egenkapitalbevis. Det avsettes kr 150.000,- til gaver til allmennyttige formål og kr. 19.731.907 til sparebankens fond.

4.8 Nøkkeltall

2018 13 200 32 205 11 2010 2009 2008 2007 2006
Drift og rentabilitet
Netto renteinntekter i % av GFK 2.16 2.10 2.20 2.25 2,30 2,28 2.48 2.45
Netto provisjonsinntekter i 99 av GFK. 0.90 0.71 0.50 0.50 0.43 0.40 0,39 0.41
Driftskostnader i % av driftsinnt ekskl. kursgev.flap 49,58 56.46 56.68 51.28 60.49 67.93 80.59 59.45
Totalrentabilitet 1.10 0,88 0.75 1.06 0.87 0.09 0.79 0.94
Egenkapitalrentabilitet 11,22 10.44 8.97 13.22 15.38 1.09 8.56 8.99
Soliditet.
Kapitaldekning i 99 18.03 16.62 14.98 15.64 15.52 14.63 16,37 17.22
Egenkapitalprosent 10.05 8,45 8.23 3.35 8.13 7.50 8,84 9.51
Ansvarlig kapital i % 10,72 10.27 8.13 9.47 છે. 19 8.47 10.24 11.09
Tapsavsetninger i % av br. utlån 0.68 0.51 0.52 0.57 0.57 0.76 0.71 0.83
Bokførte tap i % av br. utlan 1.1. 0.20 0.10 0.15 0.04 0.27 0.31 0.05 -0.05
Beregningsgr. i % av Forvaltningskapital.i tusen kr 59.49 61.81 50.99 60.58 59,29 57.93 82.59 64.39
Finansiering - likviditet.
Totale innskudd i % av brutto utlån 77.43 79.30 79.19 80.51 77.53 74.57 51.59 87.65
Forv. Kap, økning i 9% av forv. 13. વધુ 8.08 10,59 11.03 2.85 19,09 17.24 12.27
Utlånsøkning i prosent av utlån 1.1 12.45 8.55 10.95 1251 7.94 8.51 15.34 13.86
Innskuddsøkning i prosent av innskuddi 1.1. 9.17 8.39 3.00 18.98 12.22 32,09 4.41 2.95

5 Balansen

5.1 Hovedtall fra regnskapet

Alle tall i hele tusen og er oppgitt i % av gjennomsnittlig forvaltningskapital.

4 Brutto urlan Verdipapir Kundeinnskudd Kundeinnsk i
av brutto utlan
Egenkapital Forvaltnings-
kapital
2004 748 492 48.156 565 609 75.6 81 545 819 872
2005 838 045 51 931 627 083 74.8 88.659 025 240
2006 954 223 58 203 645 665 67.7 98.782 1.038.752
2007 1.100.591 68.076 674 155 61.3 107.776 1.217.884
2008 1 194 197 154.858 890 213 74.6 108.721 1.450.377
2009 1.288.966 134.688 999 320 77.5 121 335 1.491.749
2010 1.450.236 128 045 1.169.050 80.6 138 288 1656 309
2011 1.609 103 120,884 1 274 247 79.2 150 887 1.833.379
2012 1.746.627 137 592 1 393 838 19.8 167 354 1981 508
2013 1.964.039 219 294 1.521.616 77.5 227.006 2.258.648

I tillegg har Aasen Sparebank utlån i EBK tilsvarende 938 mill. kroner ved utgangen av 2013.

5.2 Forvaltningskapitalen

Regnskapet for 2013 er avgitt under forutsetning av fortsatt drift, jfr. Regnskapslovens § 3-3.

Forvaltningskapitalen ved utgangen av 2013 er 2.258,6 mill. kroner. Det er en økning på 277,1 mill. kroner eller 13,9 %. Økningen i 2012 var på 148,1 mill. kroner.

Bankens egenkapital pr. 31.12.2013 er på 227 mill. kroner. Forvaltningskapital pr. årsverk har gått opp fra 90,1 mill. kroner i 2012 til 96,2 mill. kroner i 2013.

Innskudd 5.3

De samlede kundeinnskudd ved utgangen av 2013 er 1.521,6 mill. kroner. Ordinære kundeinnskudd økte i 2013 med 127,8 mill. kroner. Dette er et resultat av bankens strategiske satsning på området i 2013.

Ved utgangen av 2013 ble 77,5 % av bankens utlån finansiert med kundeinnskudd. Det er en nedgang fra 2012 da det tilsvarende tall var 79,8 %. Det er viktig å presisere at endringen kan relateres til kunders kjøp av EK-bevis.

Utlån 5.4

Brutto utlån økte med 217,4 mill. kroner og utgjorde ved årets slutt 1.964,0 mill. kroner. Dette er en økning på 12,4 % i forhold til året før. Økningen i 2012 var på 8,5 %. I tillegg økte banken sin låneportefølje i Eika Boligkreditt med 121,8 mill. i løpet av 2013. Den reelle utlånsveksten er således 339,2 mill. kroner, noe som utgjør en økning på 13,2 % for 2013. Dette tilsier totale utlån i egne bøker samt i EBK på totalt 2.902 mill. kroner ved utgangen av 2013.

Bankens utlån fordeler seg med 76,26 % på personkunder og 23,74 % på næringslivskunder (inkl. Eika Boligkreditt).

5.5 Verdipapirer

Ved årets utgang hadde banken en obligasjonsbeholdning på 157,8 mill. kroner, hvilket er en økning fra i fjor på 53 mill. kroner. Bankens beholdning av aksjer og aksjefond er på 61,5 mill. kroner. Det er en oppgang fra 2012 på 28,7 mill. kroner.

5.6 Soliditet - kapitaldekning

Bankens egenkapital består av sparebankens fond, som etter årets tilførsel utgjør 187,4 mill. kroner og innskutt egenkapital (EK-bevis) som utgjør 39,6 mill. Dette gir en egenkapitalprosent på 10,05 %. Tilsvarende tall for 2012 var 167,4 mill. kroner og 8,45 %. Årsoverskudd i % av gjennomsnittlig egenkapital er 11,22 % for 2013.

Beregningsgrunnlaget for kapitaldekningen (hva som inngår, se note 19) i % av forvaltningskapital utgjør 59,49 %. Kapitaldekningsprosenten, jfr. Sparebanklovens § 25 er på 18,05 %. Lovens krav til kapitaldekning er 8 %. Kapitaldekningen har i 2013 hatt en økning fra 16,62 % i 2012 til 18,05 % i 2013.

Aasen Sparebank har utstedt 2 fondsobligasjoner, pålydende til sammen 45 mill. kr. Det er ikke stilt sikkerhet for gjelden som er i norske kroner. Ved "Call-dato" kan banken tilbakekalle fondsobligasjonene. Fondsobligasjonene inngår i bankens ansvarlige kapital. Summen av begge fondsobligasjonene inngår i sin helhet i bankens kjernekapital pr 31.12.13.

Fondsobligasjonen som ble tatt opp 25.11.2005, forrentes med 3 måneders NIBOR + 1,40 % poeng p.a. Det er avtalt innløsningsrett for utsteder, fra reguleringsdato i november i 2015 og senere reguleringsdatoer i november hvert år og innfri lånet helt til kurs 100 % (call option) med varsling på minimum 30 bankdager. En ikke innløsning medfører «step-up» på renta til investor på 1,00% p.a.

Den andre fondsobligasjonen ble utstedt september 2012, med «call» i september 2017 og forrentes med 3 måneders NIBOR + 5,50 % -poeng p.a. Fondsobligasjonen er tapsabsorberende etter visse retningslinjer, og det forefinnes ikke «step up» på rentevilkårene.

Banken har gjennom løpende drift og ny egenkapital tilfredstillende nivå på soliditeten, målt i kjernekapitalen. Ved utgangen av 2013 er man allerede godt over de regulatoriske minstekravene.

5.7 Store engasjement

Banken har rapportert 3 store engasjement ved årets slutt. Disse er ett ordinært kredittengasjement på egen kunde, samt Norges Bank og DNB.

S Andre forhold

6.1 Eierstyring og ledelse

Forstanderskap

Bankens øverste organ er forstanderskapet, som består av 12 medlemmer. 7 av medlemmene velges ved urnevalg blant bankens innskytere, 2 velges av Levanger kommune og 3 av bankens ansatte.

I forbindelse med at Aasen Sparebank har blitt en egenkapitalbevis bank vil forstanderskapet bli utvidet fra 12 medlemmer til 15 medlemmer, hvor de 3 nye medlemmene vil bli valgt av egenkapitalbevis eierne.

Forstanderskapet har i 2013 hatt 4 møter, hvorav behandling og vedtak om utstedelse av EKbevis med endring av bankens vedtekter. Lovpålagte saker som ble behandlet er godkjennelse av årsregnskap, samt valg av medlemmer til styret, kontrollkomiteen og næringsfondet.

Styre

Styret består av 5 medlemmer. Varatillitsvalgt for de ansatte og 1. varamedlem til styret møter fast på styremøter. Banksjef er ikke medlem av styret, men han har deltatt på samtlige styremøter. Styret har i 2013 hatt 16 styremøter og behandlet 101 saker. Det er utarbeidet en egen styreinstruks, samt vedtatt egen årsplan for styret. Tre av møtene er avholdt som telefonmøte. Styret fører videre løpende kontroll med bankens drift og risikoeksponering gjennom kvartalsvise rapporteringer av finansielle nøkkeltall.

Styret har et eget revisjons- og risikoutvalg. Sparebanklovens §17 c-e. Formålet med utvalget er: « ... å bidra til økt kvalitet på arbeidet med risikostyring, internkontroll og finansiell rapportering har styret etablert et revisjons- og risikoutvalg. Utvalget skal bidra til at styret på en bedre måte overvåker og styrer bankens samlede risiko. Utvalget skal jevnlig vurdere om bankens styrings - og kontrollordninger er tilpasset risikonivået og omfanget av virksomheten i banken». Utvalget utgår av styret og består pr 31.12.13 av styrets leder og nestleder.

Styret har en allsidig yrkes- og styreerfaring, fra det private næringsliv, offentlig sektor og finans.

Administrasjon

Bankens administrative ledelse består av adm. banksjef, assisterende banksjef, kredittsjef og salgssjef. Forretningsstøtte/utvikling er underlagt adm. banksjef.

6.2 Personalforhold

Arbeidsmiljøet anses som godt og det avholdes regelmessig personalmøter og produktmøter hvor formålet er oppdatering innenfor de ulike produktområdene.

Kompetanseutviklingen for banken følger Eika-skolen og deres opplæringsprogram i forhold til autorisering og sertifisering.

Samarbeidsforholdene mellom bankens ledelse og de ansattes tillitsvalgte har fungert godt. Det har blitt gjennomført årlig MTI undersøkelse med prosess i samarbeid med BI og Lika.

Ved utgangen av 2013 hadde banken 27 ansatte.

Lønnskostnadene ble 1,0 mill. kroner høyere i 2013 sammenlignet med 2012.

Banken har som mål å være en arbeidsplass hvor det skal være likestilling mellom menn og kvinner.

Det fysiske arbeidsmiljøet er godt. Sikkerhetsrutinene i banken gjennomgås jevnlig og vurderes som gode.

Det har i løpet av 2013 ikke vært ulykker eller skader som kan relateres til bankdriften. Sykefraværet har i 2013 gått opp noe sammenlignet med 2012 fra 5,00 % til 6,05 %. Sykefraværet fordeler seg med 4,96 % som skyldes langtidsfravær mens 1,09 % skyldes

korttidsfravær. Som korttidsfravær regner banken fravær som er registrert gjennom egenmeldinger.

HMS-arbeidet i 2013 har fungert i samsvar med bankens rutiner og årshjul. Banken er medlem av bedriftshelsetjenesten.

Styrets oppfatning er at de ansatte har ivaretatt bankens interesser på en meget god måte.

6.3 Eika Gruppen – finanskonsernet som styrker lokalbanken!

Finanskonsernet Eika Gruppen er eid av 75 selvstendige lokalbanker samt OBOS (Oslo Bolig- og Sparelag). Aksjonærene i Eika Gruppen utgjør til sammen en av Norges største finansgrupperinger, med en samlet forvaltningskapital på om lag 300 milliarder kroner (inkludert Eika Boligkreditt). Selskapet skiftet navn fra Terra Gruppen AS til Eika Gruppen AS i mars 2013.

En allianse for lokalbanker

Lokalbankene i Eika har en sterk lokal tilhørighet og nærhet til kundene. Med sin lokale verdiskaping i mange norske kommuner representerer de et stort og viktig mangfold i finansnæringen. Med 190 bankkontorer i ca 120 kommuner har lokalbankene en betydelig distribusjonskraft og lokalbankenes 1 million kunder har blant landets høyeste kundetilfredshet og lojalitet, både i personmarkedet og bedriftsmarkedet.

Konkurransedyktige produkter

Lokalbankenes kunder er primært personkunder og det lokale næringslivet. Eika Gruppen styrker lokalbankene ved å levere kostnadseffektive tjenester og konkurransedyktige produkter og tjenester som dekker lokalbankenes og disse kundenes behov. Eika Forsikring er Norges femte største forsikringsselskap og leverer et bredt spekter skade- og personforsikringsprodukter som selges i lokalbanken. Eika Kredittbank leverer komplette debet- og kredittkortprodukter samt leasing og salgspantlån. Eika Kapitalforvaltning leverer fondsprodukter for personkunder og bankene. Aktiv Eiendomsmegling er en landsdekkende eiendomsmeglerkjede, der mange kontorer samarbeider med den lokale Alliansebanken.

Eika Boligkreditt er direkte eid av aksjonærene i Eika Gruppen AS. Selskapet har en forvaltningskapital på omlag 55 milliarder og er med sin tilgang til det internasjonale markedet for Obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) en viktig finansieringskilde for lokalbankenes boliglånsportefølje.

7 Vurdering av bankens risikoområder

Virksomhetsstyringen

Svært mye av den daglige aktiviteten i banken er preget av risikobeslutninger. For å fatte gode beslutninger, i den daglige driften, må man definere den risikotoleranse banken har på de ulike områder. I tillegg må man kontrollere at aktiviteten, i den daglige driften, ligger innenfor den risikotoleranse man har definert. Vi definerer virksomhetsstyring som god risikostyring for å nå bankens fastsatte mål.

Bankens virksomhetsstyring omfatter i hovedsak:

  • Fastsettelse av overordnede mål på kort og lang sikt
  • Kontinuerlig strategiprosess for å nå bankens kortsiktige og langsiktige mål
  • Kontinuerlig og integrert styring av risiko knyttet til bankens måloppnåelse
  • Regelmessig rapportering knyttet til bankens fastsatte mål
  • Oppfølging av vedtatte korrigerende tiltak

Styret har det overordnede ansvaret for at banken har en god virksomhetsstyring gjennom å fastsette mål og risikotoleranse innenfor bankens viktigste områder. De mål som styret fastsetter blir målt i gjennomføringsfasen, og måloppnåelse blir rapportert tilbake til styret periodisk. Administrerende Banksjef står ansvarlig for realiseringen av de mål som styret har fastsatt.

Bankens risikotoleranse og rammer er definert i noen hovedpolicier. Aasen Sparebank sin policystruktur er som følger:

Policy for virksomhets- og risikostyring gir en overordnet beskrivelse av virksomhetsstyringen, herunder risikostyringen, i banken. Dokumentet er forankret og vedtatt av bankens styre, og skal også ses i sammenheng med bankens strategi og vedtekter. De øvrige policier er kommentert under i egne punkt.

Policy for virksomhets- og risikostyring definerer at banken skal ha en forsiktig risikoprofil (lav-moderat risiko).

Disse policier er underlagt minst en årlig revisjon av styret, eller endres ved behov i løpet av året.

Rollefordelingen i banken med hensyn til god virksomhetsstyring er som følger:

Banken har en egen Risk Manager og Controller som gjennomfører risikokontrollene. De kan rapportere direkte til styret ved behov.

Likviditetsrisiko

Banken har definert likviditetsrisikoen som risikoen for at Aasen Sparebank ikke klarer å møte sine betalingsforpliktelser. Likviditetsrisiko oppstår som en følge av at bankens utlånsog innlånsvirksomhet ikke har sammenfallende forfallsstruktur. Likviditetsrisikoen styres gjennom løpetid på kundeinnskudd, forfallsstruktur funding, bankens kredittverdighet, plassering av verdipapirer og den generelle likviditeten i markedet.

Banken har definert risikotoleranse mht likviditet som lav. Banken skal være i stand til å kunne klare seg i minst 6 måneder uten ny ekstern finansiering - i et stresscenario som er en kombinasjon av en generell krise og en bankspesifikk krise.

Ved utgangen av 2013 var innskuddsdekningen målt i forhold til utlån på 77,5 %. Dette er en nedgang fra 2012, da innskuddsdekningen var på 79,8 %. Nedgangen skyldes i hovedsak egne kunder som kjøpte egenkapitalbevis i banken i 2013.

I tillegg til kundeinnskudd finansieres det aller meste av likviditetsbehovet gjennom obligasjonsmarkedet. Ved årsskiftet hadde banken følgende forfallsstruktur på sine utstedte obligasjoner:

Figuren viser en jevn forfallsstruktur med beløp som vurderes som tilfredsstillende, ut fra bankens størrelse, sammenholdt med bankens likviditetsreserver i obligasjoner.

For å sikre daglige svingninger i likviditeten har banken en trekkrettighet i DNB med ei ramme på 90 mill. kr.

Løpende gjennom året utarbeider banken likviditetsprognoser. I tillegg foretar banken en stresstest på likviditeten for å sikre at man ligger innenfor definisjonen av lav risiko. Banken har en nedfelt beredskapsplan for håndtering av likviditetskriser.

Ved årsskiftet ligger banken innenfor de rammer som styret har vedtatt i bankens likviditetspolicy.

Markedsrisiko

Policy for markedsrisiko er bankens overordnede retningslinjer, krav og rammer knyttet til markedsrisiko. Med markedsrisiko forstås her risiko for reduserte verdier av bankens finansielle instrumenter som følge av svingninger i markedspriser for finans- og realaktiva. Policyen er underordnet bankens policy for virksomhets- og risikostyring.

Banken skal ha en moderat risikotoleranse innenfor virksomhetsområdet.

Eksponering mot markedsrisiko i form av åpne posisjoner som følge av inn- og utlånsaktiviteten og/eller posisjoner i ulike typer finansielle instrumenter er ikke en del av bankens kjernevirksomhet og skal derfor være moderat. Banken har kompetanse og tilstrekkelige ressurser innenfor dette området.

Gjennom sin likviditetsforvaltning ønsker banken å oppnå en meravkastning på lang sikt utover plasseringer i norsk statspapirer. Eksponering i aksjemarkedet skal bare skje ved eie av andeler i verdipapirfond som investerer i aksjer og/eller egenkapitalbevis. Bankens eksponering i ansvarlige lån og fondsobligasjoner skal være begrenset.

Aasen Sparebank har ved utgangen av året fastrenteutlån på 97,1 mill. kr. Disse er sikret gjennom renteswapper pålydende 110 mill. kr. Det ligger lav renterisiko for banken i denne porteføljen.

Banken har pr 31.12.13 fastrenteinnskudd på 149,5 mill. kr. Løpetiden på denne porteføljen er 3 måneder, og renterisikoen vurderes som lav.

Banken har følgende fordeling av sin verdipapirportefølje pr 31.12.13 (i 1.000 kr):

Obligasjonsporteføljen forvaltes av Eika Kapitalforvaltning gjennom en forvaltningsavtale. Denne forvaltningsavtalen gir rammer på hvordan midlene kan forvaltes.

Banken har en relativt beskjeden eksponering når det gjelder aksjer og fond (omløpsportefølje). Når det gjelder anleggsaksjer er eksponeringen større, og knappe 43 mill. kr av dette er eierskap i Eika Boligkreditt. Banken har et eierskap i dette selskapet i forhold til den låneporteføljen som banken har formidlet til selskapet (dynamisk eierskapsmodell).

Når det gjelder obligasjonsporteføljen er dette i det alt vesentlige en plassering banken har gjort for å være likvid til enhver tid. En del av denne porteføljen kan pantsettes i Norges Bank for å tilføre banken likviditet på kort varsel. Ved utgangen av året har banken ingen lån i Norges Bank. Rentereguleringene av obligasjonsporteføljen gjøres kvartalsvis.

Fordelingen av porteføljen for obligasjoner og rentebærende papir er som følger ved utgangen av året (i 1.000 kr):

Banken har en definert en maksimal renterisko på 2 mill. kr i sin markedspolicy. Pr 31.12.13 er denne beregnet til å være 551 TNOK.

Eksponeringen mot valuta anses som ubetydelig og er ved årsskiftet 914 TNOK. Dette er valuta som holdes for kundeformål.

Banken foretar en stresstest av sine markedsplasseringer der man foretar en vurdering om verdifallet ligger innenfor akseptable nivå ved verdifall.

Ved årsskiftet ligger banken innenfor de rammer som styret har vedtatt i bankens markedspolicy.

Kredittrisiko

Kredittrisiko er risikoen for at banken påføres tap på grunn av at motparten ikke er i stand til å innfri sine forpliktelser ved forfall. Se note 6 for informasjon om kredittrisiko i utlånsengasjement.

Kredittrisiko representerer det største risikoområdet for banken og vedrører alle fordringer på kunder som i hovedsak er utlån. Også andre utstedte kreditter, garantier, rentebærende verdipapirer, innvilgede ikke trukne kreditter er forbundet med kredittrisiko. Motpartrisiko som oppstår gjennom derivater og valutakontrakter innebærer også kredittrisiko. Bankens styre mottar kvartalsvis over kredittkvaliteten på bankens kredittportefølje. Banken har etablert rammer på porteføljefordelingen med hensyn på kvalitet og hvilke eksponeringer man kan ha innenfor enkelte bransjer.

Aasen Sparebank kjøper depottjenester til Eika Depotservice AS. I denne avtalen ligger også kvalitetskontroller på alle innkommende kredittsaker. Eika Depotservice AS rapporterer kvalitet til banken periodisk.

Banken skal ha en lav til moderat risikotoleranse innenfor kredittsområdet.

Bankens kredittpolicy revideres årlig og har innarbeidet «retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis» fra Finanstilsynet. Kredittinnvilgelse i banken skjer etter en delegert fullmakts struktur.

Banken har et risikoklassifiseringssystem som deler alle kredittengasjement inn i fem risikogrupper A-E (Enkelte engasjement kan være uklassifisert). Kriteriene for denne klassifiseringen er økonomi og sikkerheter.

Banken har følgende fordeling av sine kredittengasjement på de ulike risikoklasser pr 31.12.13 (alle tall i 1.000 kr):

Disse klassifiseringsgruppene aggregeres opp til gruppene lav-middels-høy risiko. Fordelingen på aggregert nivå blir (tall i 1.000 kr):

I sin kredittpolicy har banken definert sitt primærmarked til å omfatte kommunene; Frosta, Levanger, Verdal og Inderøy.

Fordelingen av kreditter er slik fordelt kommunevis pr 31.12.13 (inklusive Eika Boligkreditt, tall i 1.000 kr):

Kredittpolicyen setter også rammer for maksimal eksponering mot ulike næringer. Fordelingen av kreditteksponering er slik pr årsskiftet (tall i 1.000 kr):

Næringslivskunder er slik fordelt på bransjer (tall i 1.000 kr):

Fordeling utlån/kreditt/garanti - næringer

Nedskrivninger på engasjement holder seg på et relativt sett lavt nivå. Banken foretok nedskrivninger på lån på til sammen 3,4 mill. kr i 2013, mot 1,5 mill. kr i 2012. Av disse nedskrivningene i 2013, er økningen i gruppevise nedskrivninger på 1,2 mill. kr. Avsetningen på gruppevise nedskrivninger er ved utgangen av 2013 på 7,8 mill.kr.

Utviklingen på tap og mislighold/tapsutsatte lån ses under. Dette er målt i % av bruttoutlån.

Ved årsskiftet ligger banken innenfor de rammer som styret har vedtatt i bankens kredittpolicy.

Operasjonell risiko

Policy for operasjonell risiko beskriver bankens overordnede styring av operasjonell risiko. Operasjonell risiko er risiko for tap som følge av utilstrekkelige/sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser (senere omtalt som «hendelser»). Dokumentet er underordnet bankens policy for virksomhets- og risikostyring, og det er i tillegg vedtatt policyer for de øvrige viktigste risikoområder.

Banken skal ha en lav risikotoleranse innenfor det operasjonelle sområdet.

Operasjonell risiko oppstår som følge av bankens samlede virksomhet med tilhørende risikoområder. Styring av operasjonell risiko ivaretas også gjennom bankens øvrige policyer og retningslinjer.

Aasen Sparebank har valgt å inngå forretningsavtaler med Eika Kapitalforvaltning, Eika Depotservice og Eika ViS. Gjennom disse vil man ta ned den operasjonelle risikoen på de respektive områdene, samt tilføre banken økt kvalitet på virksomhetsstyringen.

Banken har investert betydelig ressurser i virksomhetsstyringen de siste åra. Dette som en følge av betydelige større regulatoriske krav, samt ønske om en mere effektiv anvendelse av interne ressurser. Området er bemannet med Risk Manager og Controller som ivaretar mye av den operative overvåkningen av området.

Gjennom de kontroller og overvåkning av området er det ikke registrert handlinger av vesentlig karakter som har medført økte tap for banken eller økt risikoeksponering.

Ved årsskiftet ligger banken innenfor de rammer som styret har vedtatt i bankens policy for operasjonell risiko.

ICAAP (Internal Capital Adequacy Assessment Process)

Aasen Sparebank må oppfylle det til enhver tid gjeldende kapitalregelverk. I dette ligger det også at banken skal ha en prosess der man skal ta en stilling til om banken har tilstrekkelig med ansvarlig kapital for å oppfylle bankens totale kapitalbehov (ICAAP-prosessen). Styret er i betydelig grad involvert i bankens ICAAP-prosess, og setter rammer for mål på kapitaldekningen.

Det nødvendige kapitalbehovet beregnes etter en metodikk, der man ser på ulike risikoområder i banken, og får en beregning av den nødvendige ansvarlige kapitalen. I dette ligger det at man skal se frem i tid slik at man beregner hva den vedtatte strategien i banken medfører av behov for ansvarlig kapital.

Når man foretar en beregning av det fremtidige kapitalbehovet, foretar man også en stresstest for alvorlig økonomisk tilbakeslag. Bankens ansvarlige kapital skal være tilstrekkelig for å møte dette tilbakeslaget.

Beregningene i ICAAP-prosessen vil derfor være førende for bankens strategi og sentrale policy dokumenter. ICAAP prosessen i 2012 utledet bl.a. behovet for ny egenkapital, gjennom den vekststrategi som banken hadde vedtatt.

I løpet av 2013 er det vedtatt nye kapitalkrav for bankene, med en innfasningsperiode. I forbindelse med ICAAP-prosessen 2013 ble disse kapitalmål nedfelt for banken:

Kapitalmäl - Aasen Sparebank 2013 2014 2015 2016 2017 2018
Ren kjernekapitaldekning 13.0 % 13,5 % 13.5 % 14,5 % 14,5 % 14.5 %
Kjernekapitaldekning 14.5 % 15.0 % 15,0 % 16.0 % 16.0 % 16,0 %
Kapitaldekning 16.5 % 17,0 % 17,0 % 17,0 % 18,0 % 18,0 % 18.0 %

Disse kapitalmålene har banken meddelt Finanstilsynet som sine måltall for kapitaldekningen.

Ved årsskiftet hadde banken følgende kapitaldekningstall:

Ren kjernekapitaldekning 14.70 %
Kjernekapitaldekning 18.05 %
Kapitaldekning 18.05 %

Målene på kapitaldekning er målt etter alle årsoppgjørsdisposisjoner.

I praksis innebærer dette at banken ligger over de mål man internt har satt seg ved utgangen av 2013. Banken er godt kapitalisert i forhold til innfasingen av de nye regulatoriske kravene.

60 Samfunnsansvar

Banken har egne retningslinjer for samfunnsansvar og arbeidet med samfunnsspørsmål er integrert i vår daglige drift. Bankens retningslinjer for samfunnsansvar omhandler hvordan bankens verdiskapning baseres på lønnsom, ansvarlig og bærekraftig drift. Retningslinjene omfatter finansielle, miljømessige og sosiale spørsmål og -risiko. Bankens virksomhet, produkter og tjenester skal gjenspeile de utfordringene samfunnet står overfor og det kundene er opptatt av.

Banken skal vise ansvarlighet i utøvelsen av sin virksomhet, med målsetting om å skape langsiktige resultater og løsninger for bankens kunder og samfunnet. De produkter banken tilbyr skal være nyttige for samfunnet og lønnsomme for banken, og banken skal ha en aktiv holdning til samfunnsansvar i sitt produkttilbud til kundene og i kredittvurderingen.

Banken skal ha høy etisk bevissthet, og bankens etiske retningslinjer skal være kjent for alle ansatte. Konsekvensen av brudd på de etiske retningslinjene skal være tydelig kommunisert ut i organisasjonen.

Miljø

Banken driver en virksomhet som i liten grad forurenser det ytre miljø, da innsatsfaktorer hovedsakelig består av kapital og de ansattes kompetanse.

Fysisk avfall kildesorteres og blir hentet av Retura IR. Retura IR er sertifisert i henhold til kvalitets-standarden NS-EN ISO 9001 og miljøledelsesstandarden NS-EN ISO 14001.

De ansattes reiser er den isolerte faktoren som står for den største delen av bankens forurensing. Reiser holdes på et minimum, og når det er hensiktsmessig deltas det på møter gjennom telefon og Lync som alternativ til reiser.

Menneskerettigheter

Jfr. bankens etiske retningslinjer skal det ikke finne sted diskriminering basert på kundens alder, kjønn, rase, nasjonalitet eller sivil status.

Arbeidstakerrettigheter og sosiale forhold - likestilling og diskriminering

Banken ønsker å skape et positivt, motiverende og utviklende arbeidsmiljø. Dette bestrebes oppnådd gjennom gjensidig tillit. Samarbeid og åpenhet er grunnlaget for å nå dette mål. Bankens ansatte forventes å omgås hverandre og kunder med respekt, og å tilstrebe personlige relasjoner som underbygger den enkeltes integritet. Aasen Sparebank tilbyr like muligheter og rettigheter til ansatte og arbeidssøkende uavhengig av opprinnelse, hudfarge, språk, religion og livssyn.

Arbeidsmiljøet i banken anses som godt og dette underbygges av det lave sykefraværet, og svært høy deltakelse på sosiale arrangementer i regi av banken.

Bekjempelse av korrupsjon

Banken foretar kontroller knyttet til forskriften mot hvitvasking, gjennom disse kontrollene vil man også kunne avdekke korrupsjon. Funn som blir gjort rapporteres umiddelbart til Økokrim.

9 Strategiske fokusområder

Generelt

2013 ble et godt år for Aasen Sparebank, med betydelig vekst og utvikling. Banken har en høy kundetilstrømning og har i 2013 god vekst i alle forretningsområder. Som en konsekvens av dette leverer banken et meget solid resultat og forsterker ytterligere sin posisjon som lokalbank på Innherred.

Det er viktig å peke på at Aasen Sparebank som lokalbank i et strategisk og samfunnsperspektiv jobber med flere dimensjoner som må balanseres. Dette for å kunne forvalte og utvikle en samfunnsinstitusjon. Vi må tilfredsstille kunder, ansatte, eiere og ivareta lokalbanks samfunnsansvar. En banks samfunnsansvar er blant annet å bidra til lokal utvikling av næringsliv og et bærekraftig lokalsamfunn. Det viktigste elementet i dette er kontinuitet og å utvikle banken profesjonelt i et fremtidsrettet perspektiv.

Strategi

De siste årene har banken hatt en tydelig strategi, som vi mener å ha lykkes godt med. Vi viderefører denne for ytterligere profesjonalisering og utvikling i 2014. Det er i 2013 jobbet etter 5 hovedstrategier: Kunde og marked, personal og organisasjonsutvikling, kvalitet og utvikling, allianse samt bærekraftig og lønnsom vekst.

Kunde og marked

Innenfor kunde og marked har banken utviklet et kundeløfte: - i gode og andre dager. Dette forplikter måten vi skal håndtere våre kunder. Vi har fullt fokus på at våre kunder, både

eksisterende og nye skal få god service gjennom god tilgjengelighet på kompetanse og rådgivning. Dette gjelder både i det tradisjonelle kontornettet, men også gjennom digitale flater.

Banken har også i 2013 lykkes med kundetilfredsheten. Dette måles gjennom Bedriftsøkonomisk Institutt og Norsk kundebarometer hvor vi scorer 80, som er over snittet i Eika bankene med en score på 78, mens snittet på bank i Norge ligger på 75, som anses som et høyt nivå.

Personal og organisasjon samt allianse

Når det gjelder personal og organisasjon, samt allianse, jobbes det kontinuerlig med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling. Vi har en høy tilfredshet hos våre medarbeidere med en score på 77 mot snitt i Eika med en score på 71. Dette måles av BI og Norsk kundebarometer. En høy score her er en sentral del av bankens strategi.

Vi har lykkes med å få flere ressurser ut i kunderettede posisjoner samtidig som vi har profesjonalisert rollen som bestiller i forhold til stabsrettede tjenester. Her henter vi tjenester fra Eika når det gjelder Eika virksomhetsstyring, Eika depot og Eika kapitalforvaltning. I lys av dette fremstår Eika som tidligere nevnt som en suksessfaktor for å kunne drive en lokalbank.

Innherredsmegleren AS utgjør en viktig del av bankens virksomhet og vi erfarer at det er en sentral og viktig kundekanal. Eiendomsmegling fremstår som et sentralt virksomhetsområde som vi ytterligere fokusere på for å kunne tilby våre kunder gode tjenester og rådgivning. Innherredsmegleren AS har ellers inngått en avtale med Innherred Boligbyggelag. Innherredsmegleren AS er den prefererte leverandør til Innherred Boligbyggelag sine medlemmer.

Kvalitet og utvikling

Her ligger både virksomhetsstyring og kreditt. Begge disse fagområdene jobber tett inn mot alliansedimensjonen og har en bestiller rolle i forhold til Eika ViS, depot og kapitalforvaltning.

Bankens største risiko som er kreditt, jobbes det kontinuerlig med innenfor risikostyring. kontroll og opplæring. Det er i 2012 og 2013 utviklet en arbeidsprosess og modell som vi ser resultater av i forhold til det kvalitative.

Banken er for øvrig tett involvert i alliansens utvikling av både kredittstyringsmodeller og er en av tre gründere når det gjelder Eika Depotservice AS.

Bærekraftig og lønnsom vekst

Banken har de siste årene hatt en meget høy vekst og utvikling som krever kapital. Banken har hatt en bevist vekststrategi i forhold til et godt markedsområde, og vi kan vise til en lønnsom utvikling og vekst.

I lys av nye finansielle krav til bankene, med hensyn til soliditet, valgte banken en omdanning til egenkapitalbevisbank. Banken har gjennom dette tilpasset seg de nye skjerpede regulatoriske EU-krav som er satt. Banken fyller kravene som stilles til bankene i 2016.

2013 ble således et særdeles viktig år i bankens historie, hvor vi lykkes med å omdanne banken til egenkapitalbevisbank.

Målsettingen var å hente inn eiere fra fortrinnsvis bankens markedsområde og Trøndelag med 40 mill. kroner i ny egenkapital. Emisjonen ble overtegnet med 27 % og banken har fått 260 nye eiere. 65 % av denne kapitalen kom fra egne kunder og 35 % fra ikke kunder. De nye eierne er både private og næringsliv hovedsakelig fra vår region. 78 % kommer fra vårt definerte kjerneområde Frosta, Levanger, Verdal og Inderøy, 93 % fra Nord Trøndelag og 96 % totalt fra Trøndelag.

Det har ellers vært god omsetning i egenkapitalbevisene etter emisjonen og det er høyere grad av etterspørsel enn det er selgere.

Gjennom lønnsom og god bankdrift og omdanning til EK-bevis bank fremstår banken solid. Som følge av dette er vi godt posisjonert til videre vekst i et markedsområde som kan defineres som et vekstområde. Vi kan ut fra dette konkludere med at vi har lykkes med bankens strategi også i 2013.

Eierperspektiv

Banken har en utbyttestrategi som følger:

Aasen Sparebank har som mål å forvalte bankens kapital og ressurser på en måte som gir egenkapitalbeviseierne en tilfredsstillende langsiktig avkastning. Bankens årsoverskudd vil bli fordelt mellom egenkapitalbeviseierne og grunnfondskapitalen i samsvar med egenkapitalbeviseiernes andel av bankens egenkapital. Aasen Sparebank har som målsetting at det skal gis en konkurransedyktig avkastning over tid.

Egenkapitaleiernes andel av årsoverskuddet vil fordeles mellom kontantutbytte og/eller avsettes til bankens utjevningsfond. Ved fastsettelse av størrelsen på utbytte vil det bli tatt hensyn til bankens soliditet, hva som er forenlig med god forretningsskikk og eksterne rammebetingelser. Banken har vektlagt at det for investor er et utbyttepapir og vil legge vekt på et høyt og konkurransedyktig kontantutbytte.

Banken har en resultatgrad på 1.10 % målt ift. forvaltningskapitalen og en egenkapital avkastning på 11,22 % i 2013. Sammenligner vi denne med bankens EK avkastning de siste 5 årene er dette et godt nivå.

Som utbytte er det foreslått utbytte på kr 7,40 pr egenkapitalbevis bevis, og kr 1,00 pr egenkapitalbevis godskrives utjevningsfondet.

Samfunnsrolle

Den viktigste samfunnsrollen banken har er å utvikle banken i takt med lokalsamfunnet og stimulere til næringsutvikling. Dette gjør vi gjennom profesjonell drift og utvikling. Ellers har vi som mål å ta del i samfunnsutviklingen gjennom andre strukturer og yte midler til lokalsamfunnet gjennom gaver og allmennyttige formål.

Banken har også i 2013 bidratt med midler i størrelsesorden 700-800'kr gjennom gavemidler, sponsing, støtte og næringsfond.

I tillegg gikk banken inn som eier i Fiborgtangen Vekst AS som er et utviklingsselskap som har mål om å identifisere muligheter og utvikle ny virksomhet på Fiborgtangen. Rasjonalet bak dette er å ta del i en utvikling av en sentral hjørnesteinsbedrift i Levanger kommune. Dette sammen med andre samfunnsaktører som NTE Holding AS, Siva SF, Norske Skogsindustrier ASA, stiftelsen Sparebank 1 Næringsutvikling.

10 Framtidsutsikter for 2014

Banken har lagt en vekststrategi også for 2014, dog noe mer moderat enn tidligere år. Dette som en konsekvens av norsk økonomi, bankens finansielle utgangspunkt, lokalt marked og lokale faktorer som eks. arbeidsmarked og boligpriser.

Vi lever av, for og med samfunnet rundt oss og viderefører strategien fra 2013, med en lett justering. Kvalitet og utvikling splittes opp i virksomhetsstyring og kreditt, hvor målsettinger spisses ytterligere.

I lys av skjerpede soliditetskrav og den økonomiske situasjonen tatt i betrakting, legges målet for kredittvekst noe ned i 2014. Dette for å ivareta og styrke bankens soliditet gjennom 2014 samtidig som vi fortsatt har mål om å ta markedsandeler.

Markedet er godt og kredittetterspørselen til banken er høy og vi har i dag ventelister på nye kunder. Husholdningenes gjeldsvekst i Norge ligger på ca 7 % men er fallende. Kredittveksten i husholdningene er imidlertid større enn inntektsveksten slik at gjeldsbelastningen økte.

Gjeldsgraden i norske husholdninger er nå over 2 gangen av disponibel inntekt og det er et ønske fra myndigheter og forventninger om en lavere gjeldsvekst i 2014.

Boligprisene lokalt, gjennom 2013 utviklet seg som på landsbasis. Prisveksten avtok gjennom 2013 og prisene ved inngangen av 2013 er sammenlignbare med inngangen av 2014. Det forventes et mer stabilt og positivt boligmarked lokalt i 2014.

Omsetningshastigheten på eiendom ble markant forlenget høsten 2013, mens man i 2014 forventer og erfarer en hurtigere omsetningshastighet. Det er dog tregere enn i 2012.

Innherredsmegleren AS omsatte 265 eiendommer i 2013 mot 280 eiendommer i 2012. Det ble innskrevet 316 oppdrag og dermed har de en reserve på 51 enheter. Dette er en dobling i reserven i forhold til 2012. Selskapet forventer tilsvarende omsetning av antall enheter i 2014 som i 2013. Prisingen i markedet har vært relativt stabil.

Arbeidsledigheten i Nord-Trøndelag var i 2013 økende og vi har en ledighet på 3 % som er landsgjennomsnittet. Det er totalt 2003 arbeidsledige i NT. Ledigheten har økt mest innenfor privat næringsliv, denne er i vårt markedsområde størst i Verdal.

Vi ser en økning i ledigheten innen bygg og anlegg som økte med 23 % fra i fjor, samtidig som vi ser at verftsindustrien går saktere. Undersøkelser som er gjort av NAV viser at det forventes ytterligere 200 flere ledige i 2014. En motvekt til dette er industrisiden hvor man forventer at Kværner vil opprettholde sin arbeidsstokk gjennom at de leies ut til andre verft som eks Aukra.

Utsiktene for 2014 er fortsatt gode, selv om det forventes en moderat økonomisk vekst, lav inflasjon og lave renter både ute og i Norge i 2014.

For Norske banker vil det være viktig med og fokus på god inntjening og lavere utlånsvekst for å tilfredsstille nye soliditetskrav. Dette vil nok også gi utslag i hvor offensiv den norske banknæringen fremstår i forhold til norsk økonomi.

11 Takk

Banken har lagt nok et godt år bak seg, hvor det er levert et godt resultat som følge av god drift og utvikling i henhold til vedtatt strategi. Med resultat refereres det til såvel selve resultatet i kroner og nøkkeltallsutvikling samt kundetilfredshet og medarbeidertilfredshet.

Styret vil takke eksisterende, nye kunder og forretningsforbindelser for deres lojalitet. Det rettes også en stor takk til ansatte og tillitsvalgte for deres innsats. I tillegg er det hyggelig å kunne rette en takk til bankens egenkapitalbeviseiere som har valgt å plassere kapital i banken.

Banken ser frem til et nytt år hvor det skal jobbes videre med å videreutvikle banken til felles beste for kunde, ansatt, eiere og samfunn.

Åsen, 31.desember 2013/ 17.februar 2014

Tor Jakob Reitan Styreleder

Eilif Due

Greta Reinaas Nestleder

John Anders Husby

Marianne Skreden

Ansattes representant

Bjørn Asle Hynne Adm. Banksjef

ARSREGNSKAP - 2013
note Regnskap Regnskap
RESULTATREGNSKAP 2013 2012
1. Renteinntekter og lignende inntekter
1.2 Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på
kredittinstitusjoner 1.046 931
1.3 Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på
kunder 96.811 88.593
1.4 Renter og lignende inntekter av sertifikater, obligasjoner
og andre rentebærende verdipapir 3.155 3.651
1.5 Andre renteinntekter og lignende inntekter 81 3
Sum renteinntekter og lignende inntekter 101.093 93.178
2. Rentekostnader og lignende kostnader
2.1 Renter og lignende kostnader på gjeld
til kredittinstitusjoner 332 445
2.2 Renter og lignende kostnader på innskudd fra og gjeld
til kunder 38.912 38.518
2.3 Renter og lignende kostnader på utstedte verdipapir 12.222 12.324
2.4 Renter og lignende kostnader på ansvarlig kapital 2.708 1.387
2.5 Andre rentekostnader og lignende kostnader 1.226
Sum rentekostnader og lignende kostnader 55.400 52.674
- Netto rente og kredittprovisjonsinntekter 45.693 40.504
3. Utbytte og andre inntekter av verdipapirer med
variabel avkastning.
3.1 Inntekter av aksjer,andeler og andre vedipapirer med
variabel avkastning. 2.117 132
Sum utbytte og andre inntekter av verdipapirer med
variabel avkastning. 2.117 132
4. Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester 24
4.1 Garantiprovisjon. 390 349
4.2 Andre gebyrer og provisjonsinntekter. 21.197 15.874
Sum Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester 21.587 16.223
5. Provisjonskostnader og kostnader fra banktjenester
5.2 Andre gebyrer og provisjonskostnader. 2.498 2.522
Sum provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester. 2.498 2.522
6. Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og 8 og 10
verdipapir som er omløpsmidler
6.1 Netto verdiendring og gevinst/-tap på sertifikater,
obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer. 126 495
6.2 Netto verdiendring og gevinst/-tap på aksjer og andre
verdipapirer med variabel avkastning. 499 469
6.3 Netto verdiendring og gevinst/-tap på valuta og finansielle
derivater 297 129
Sum netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og
verdipapir som er omløpsmidler 922 1.093
7. Andre driftsinntekter. 25
7.1 Driftsinntekter faste eiendommer 412 409
7.2 Andre driftsinntekter. 17 84
Sum Andre driftsinntekter. 429 493
ll Netto andre driftsinntekter 22.557 15.419
= Sum driftsinntekter 68.250 55.923
8. Lønn og generelle administrasjonskostnader. 26
8.1 Lønn mv.
8.1.1 Lønn. 28a 13.086 12.000
8.1.2 Pensjoner 27 1.584 1.758
8.1.3 Sosiale kostnader 2.327 2.247
8.2 Adminstrasjonskostnader. 7.863 6.927
Sum Lønn og generelle administrasjonskostnader. 24.860 22.932
9. Avskrivninger mv. av varige driftsmidler og
immaterielle eiendeler
9.1 Ordinære avskrivninger 11 1.728 1.614
Sum avskrivninger mv.av varige driftsmidler og
immaterielle eiendeler 1.728 1.614
10. Andre driftskostnader 29
10.1 Driftskostnader faste eiendommer 910 863
10.2 Andre driftskostnader. 5.886 5.546
Sum andre driftskostnader 6.796 6.409
IV Sum driftskostnader 33.384 30.955
V Driftsresultat før tap 34.866 24.968
11. Tap på utlån, garantier mv. 6
11.1 Tap på utlån. 3.423 2.539
11.feb Tap på garantier mv. -1.000
Sum tap på utlån, garantier mv. 3.423 1.539
12. Nedskrivning/reversering av nedskrivning og gevinst/tap
på verdipapirer som er anleggsmidler
12.1 Nedskrivninger/reversering av nedskrivning
12.2 Gevinst/tap 180 133
Sum nedskrivning/reversering av nedskrivning og gevinst/tap
på verdipapirer som er anleggsmidler 180 133
13. Skatt på ordinært resultat
30 8.449 6.944
VI Resultat av ordinær drift etter skatt 23.174 16.618
17. Overføringer og disponeringer
17.2 Disponeringer 18
17.2.1 Utbytte på egenkapitalbevis 2.898
17.2.4 Overført til Sparebankens fond 19.731 16.468
17.2.5 Overført til gavefond og/ eller gaver 150 150
17.2.6 Overført til utjevningsfond 395
Sum disponeringer 23.174 16.618
BALANSE
Regnskap Regnskap
EIENDELER 2013 2012
1. Kontanter og fordringer på sentralbanker 58.877 60.308
3. Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner
3.1 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner
uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist 638 20.725
3.2 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner
med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist 1.343 O
Sum netto utlån og fordringer på kredittinstitusjoner 1.981 20.725
4. 4.3 Utlån til og fordringer på kunder 6, 22 og 28b 124.374 108.065
4.4 Kasse-/drifts- og brukskreditter
Byggelån
53.302 21.690
4.5 Nedbetalingslån 1.786.363 1.616.872
Sum utlån før nedskrivninger 1.964.039 1.746.627
4.7 - Nedskrivninger på individuelle utlån -5.481 -3.963
4.8 - Nedskrivninger på grupper av utlån -7.825 -6.643
Sum netto utlån og fordringer på kunder 1.950.733 1.736.021
5. Overtatte eiendeler 0 0
6. Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende
6.1 verdipapir med fast avkastning. 8 og 9
6.1.1 Utstedt av det offentlige.
Sertifikater og obligasjoner.
3.000
6.2 Utstedt av andre.
6.2.1 Sertifikater og obligasjoner 157.827 101.763
6.2.2 Andre rentebærende verdipapirer
Sum sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer
med fast avkastning 157.827 104.763
7. Aksjer, andeler og andre verdipapirer
med variabel avkastning 10
7.1 Aksjer, andeler og grunnfondsbevis. 61.466 32.829
Sum aksjer, andeler og andre verdipapirer
med variabel avkastning 61.466 32.829
10. Immaterielle eiendeler
10.2 Utsatt skattefordel 30 888 1.036
10.3 Andre immatrielle eiendeler
Sum Immaterielle eiendeler 888 1.036
11. Varige driftsmidler 11
11.1 Maskiner, inventar og transportmidler 1.726 1.986
11.2 Bygninger og andre faste eiendommer 16.072 16.915
Sum varige driftsmidler. 17.798 18.901
12. 12.2 Andre eiendeler.
Andre ejendeler.
12 170 159
Sum andre eiendeler. 170 159
13. Forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader og
opptjente ikke mottatte inntekter
13.1 Opptjente ikke mottatte inntekter 8.102 6.609
13.2 Forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader
13.2.2 Andre forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader 806 157
Sum forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader og
opptjente ikke mottatte inntekter 8.908 6.766
2.258.648
SUM EIENDELER 1.981.508
Regnskap Regnskap
GJELD OG EGENKAPITAL 2013 2012
GJELD:
14. Gjeld til kredittinstitusjoner 15
14.1 Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner uten
avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist 2.739
14.2 Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner med
avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist 0 0
Sum gjeld til kredittinstitusjoner 2.739 0
15. Innskudd fra og gjeld til kunder 15
15.1 Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid 1.316.288 1.084.204
15.2 Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid 205.328 309.634
Sum innskudd fra og gjeld til kunder 1.521.616 1.393.838
16. Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapir 15
16.1 Sertifikater og andre kortsigtig låneopptak
16.3 Obligasjonsgjeld 438.932 354.165
Sum Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapir 438.932 354.165
17 Annen gjeld 15 og 30
17.3 Annen gjeld 15.573 11.906
Sum annen gjeld 15.573 11.906
18. Påløpte kostnader og mottatt ikke opptjente inntekter 7.100 8.355
19. Avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser
19.1 Pensjonsforpliktelser 27 043 1.241
19.3
19.5
Individuull nedskrivning på garantier
Sum Andre avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser
avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser 943 1.241
20. Ansvarlig lånekapital
20.1 Evigvarende ansvarlig lånekapital 16 44.739 44.649
Sum Ansvarlig lånekapital 44.739 44.649
SUM GJELD 2.031.642 1.814.154
EGENKAPITAL
21 Innskutt egenkapital 18
21.1.2 EK-beviskapital 40.000
21.1.2 Beholdning av EK-beviskapital -840
21.2 Overkursfond 425
SUM Innskutt egenkapital 39.585
22 Opptjent egenkapital 18
22.2.1 Sparebankens fond 187.086 167.354
22.2.2 Udisponert overskudd
22.4 Utjevningsfond 395
22.5
Sum
Annen egenkapital -60
187.421
opptjent egenkapital 167.354
SUM EGENKAPITAL 227.006 167.354
SUM GJELD OG EGENKAPITAL 2.258.648 1.981.508
POSTER UTENOM BALANSEN
23. Betingede forpliktelser
23.1 Garantier 20 26.110 19.766
23.2 Garantier til Eika Boligkreditt AS 20 145.303 196.218
23.3 Pantstillelse 8 60.898 60.882
23.4 Renteswapper 5 110.000 110.000
Sum betingede forpliktelser 342.311 386.866

Åsen 31.desember 2013/17. februar 2014

Jerseauol
For J. Reitan leder

Greta Reinaas nestleder

John A. Husby

Marian Marianne Skreden

2

Eilif Due

Kontantstrømanalyse
2013 2012
Operasjonelle aktiviteter
Resultat før skatt 31.623 23.562
Periodens betalte skatter -6.817 -5.440
Ordinære avskrivninger 1.728 1.614
Gevinst ved salg av driftsmidler -17 -73
Pensjonskostnad uten kontanteffekt -297 88
Tap på utlån og garantier 3.423 1.539
Endring utlån -217.411 -137.525
Endring innskudd fra kunder 127.778 119.591
Endring øvrige fordringer -2.153 -427
Endring annen kortsiktig gjeld -2.336 1.378
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter -64.481 4.307
Investeringsaktiviteter
Innbetaling ved salg av varige driftsmiddel 350 483
Utbetaling ved kjøp av varige driftsmiddel -942 -1.660
Endring i verdipapirer -81.702 -16.707
Urealisert gevinst/tap akserj/obligasjoner -386 -555
Realisert gevinst aksjer -180 -133
Salgssum aksjer 302 283
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviter -82.860 -18.289
Finansielle aktiviteter
Endring innskudd/gjeld finansinstitusjoner 2.784 -69.197
Utbetaling av utbytte
Endring ansvarlig lånekapital 90 24.802
Endring i ekstern funding 84.767 54.897
Innbetalt egenkapitalbevis 40.425
Kjøp av egne egenkapitalbevis -899
Netto kontantstrøm fra finansielle aktiviteter 127.166 10.503
Økning/reduksjon kasse/bank -20-176 -3.479
Kontanter/bankinnskudd 01.01. 81.033 84.512
Kontanter/bankinnskudd 31.12. 60.857 81.033

INNHOLDSFORTEGNELSE

Generell info - rettvisende bilde
Note 1 -
Carlos
Regnskapsprinsipper
-
Note 2
selskap
Datterselskap og tilknyttede
-

Note

Note 4 - Finansiell risiko
L
instrumenter
Note 5 - Finansielle derivater og
1
T
Note 6 - Utlån
D


Note 7 - Overtatte eiendeler


verdipapirer
Note - 8 Obligasjoner, sertifikater og andre rentebærende
C


Ansvarlig lånekapital i andre foretak
9 -
Note
C


Note 10 - Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning
E



Note 11 - Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler
B


eiendeler
- Andre
Note 12
9

Note 13 - Forvaltning av finansielle instrumenter
9


gjenkjøpsavtaler
Note 14 - Salgs- og
9



Note 15 - Gjeld
8

Note 16 - Ansvarlig lån
28
rente
Note 17 - Lån med resultatavhengig
28
- Endringer i egenkapitalen
18
Note
3
Note 19 - Kapitaldekning

Noter til årsregnskapet 2013

NOTER TIL REGNSKAPET 2013

Note 1 - Generell info - rettvisende bilde

Bankens årsregnskap er utarbeidet i samsvar med regnskap for barker samt god regnskapsskikk, og gir et retvisende bilde av bankens resultat og stilling. Under er det inntatt ytterigere forklaring og henvisning til poster i resultatregnskap og balanse. Alle beløp i resultatregnskap, balanse og noter er i hele tusen kroner dersom ikke annet er oppgitt. Det er ikke gjort endringer i regnskapsprinsipper i 2013.

Note 2 - Regnskapsprinsipper

RESULTATPOSTER

Bruk av estimater

Ledelsen har brukt estimater og forusetninger og verdsettelse av eiendeler og gjeld, samt usikre eiendeler og forpliktelser på balansedagen under utarbeidelse av regnskapet i henhold til god regnskapsskikk.

Periodisering av renter, provisjoner og gebyrer

Renter, provisjoner og gebyrer føres i resultatregnskapet etter hvert som inntekter eller påløper som kostnader. Forelatte beregninger viser at etableringsgebyer ikke overstiger kostnadene som opstår ved etablering av det enkelte utlån. De periodiseres derfor ikke over lånets løgetid.

Inntektsføring/kostnadsføring

Forskudsbetalte inntekter ved slutter av året blir periodisert og ført i balansen. Opptjente, ikke belalte inntekter og ført som eiendel i balansen. På engasjementer der blir renteintekter resultatført ved anvendelse av effektiv rentemetode. Aksjeutbytte blir inntektsført i det året de blir utbetalt. Realsert kursgevinst-tap resultatføres følge FIFU-prinsippet. Det vil si at den enkelte handel vedkommende verdipapir reskontroføres og resultatføres separat. Kjøp og salg av verdipapirer blir bokført på oppgjørstidspunktet.

UTLÅN - BESKRIVELSER OG DEFINISJONER

Vurdering av utlån

anvendelse av effektiv rentemetode. Amortsert kost er anskaffelseskost med fradrag på hovedstol, samt eventuelle nedskrivninger renten som nøyakig diskonterer estimerte inn- eller ulbetalinger over utlånets forventede løpetid. Lån og garantier verdsettes til for verdifall gitt en inntruffet tapshendelser i amortisert kost vil være tilnærnet lik pålydende av lånene. Den effektive renten er den overstiger ikke kostnadene og periodiseres derfor ikke. Utlån skal i senere perioder etter etableringstidspunktet vurderes til amortisert kost med Aasen Sparebank vurderer sine utlånsforskriften av 21. desember 2004. Utlån vurderes til virkelig verdi. Gebyr ved etablering av lån pålydende når renter og avdrag betjenes etter avtalen og det ellers ikke er objektive forhold som tilsier at engasjementet bør nedskrives.

1 5 0 12 0 12 0 6 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
A Sparebank

Vår modell bygger på at der det foreligger objektive bevis for risko for tap, gjøres det en totalvurdering av kundens betalingsevne, av den sikkerhet som er stilt for lånet samt av sannsynlige tap. Det beregnede samsynlige tap nedskrives som individuell nedskrivning på engasjementet. Nedskrivningen klassifiseres som tapskostnad.

Vesentlige finansielle problemer hos låntager, betalingsmislige kontraktsbrudd, opplåning for inndekking av termin, De objektive bevis på at et utlån har verdifall basererte data banken har kjennskap til om følgende type hendelser: finansiell restrukturering, gjeldsforhandling, konkurs. Bolglån overført til og formidlet til Elka Boligkredit. Den vesenlige risko er vurdert å være overført til EBK, også for overført til EBK, også for overført til EBK, også fo som tidligere har vært på bankens balanse, og er derfor fraregnet.

Behandling av engasjementer som ikke er misligholdt/tapsutsatte engasjement.

sikkerhet, låndkers betalingsevne et. som vurderes. Utån og andre engasjementer som ikke er misligholdte, men hvor kundens stuasjon gjør det Banken foretar kvartalsvis vurdering av utlåns- og garsonkunder. For engsjementene er det verdien av bankens sannsynlig at tap vil materialisere seg på et senere tidspunkt, klassifiseres som tapsutsatt.

Behandling av misligholdte engasjementer

av fremidige kontantstrømmer, beregnet etter fremtidig levetid på lånet. Nedskrivning klassifiseres som tapskostnad, og renteinnekter resultatføres utlån eller grupper av utlån, er lånene nedskrives med forskjellen mellom balanseført verdi og nåverdiger verdi og nåverdien inndekket innen 90 dager. Ved mislighold vurderes kundens samlede engasjement. Dersom det for verdfall på enkelte Et lån anses som misligheldt når låntaker ikke har betalt forfalte terminforfall, eller når rammekreditter ikke er etter effektiv rentemetode.

beregningstidspunktet, med fradrag for salgskostnader. Dersom det foreligger objektive bevis på verdfall på bankens fordringer, føres dette som Låntakers tilbakebetalingsevne og sikkerheter avgjør om et tap må påregnes. Sikkerheten vurderes til antatt laveste realisasjonsverdi på individuelle nedskrivninger.

Behandling av konstaterte tap

Ved mislighold over 90 dager, inntrådt konkurs, av ikker at en en en med hensyn til sikkerhet og betalingsevne for å få oversikt over dankens risko for tap. Ved objektive beris på verdifal på engasjementet normalt først som individuell nedskrivning. Engasjementet regnes som endelig tapt når konkurs eller akkord er stadfestet, tvangspant ikke har ført frem eller inngått av le. Beregnet verdifall på engasjementet føres da som konstalle individuelle nedskrivninger føres til inntekt. Endelig konstaterte tap fjernes fra bankens åneportefølje og fra individuelle nedskrivninger måneden etter at alle sikkerheter er realisert at kunden ikke er søkegod.

Reversering av tidligere tapsavsatte engasjementer

Reversering av idligere fapsavsatte engasjementer skal skje i den utstrekning tapet er redusert og objektivt kan knyttes til en hendelse inntuffet etter nedskrivningstidspunktet.

Behandling av nedskrivninger på grupper av utlån

a bankens kundegrunnlag og størrelse. Den tiller benyttes både på privat- og næringskunder. Av statiske hensyn finner vi det ikke formålstjenelig skille mellom disse, da det statistiske grunnlaget for næring blir for lite. Forskriften sier at det skal forelige og krediter. Nedskrivning på grupper av utlån vil si nedskrivning uten at det enkeltert. Modellen Aasen Sparebank anvender er ilgasset Banken benytter 3 sentrale indikatorer for å måle dette:

  • migrering mellom risikogrupper
  • en endring det generelle rentenivået
    • endring i bankens mislighold

Modellen kjøres kvartalsvis med tilhørende endring i de gruppevise nedskrivningene.

Behandling av individuelle nedskrivninger på utlån

nedskrivning og hvor nedskrivning er gjennomført skal ikke mettas i gruppevurdering av utlån på PM – lån til persommarkedet og BM Vurdering av om det foreligger objektive bevis for verdifall skal foretas enkelt is av alle utlån som anses som vesentlige. Utlån som er vurdert individuelt for - lån til bedriftsmarkedet.

FINANSIELLE INSTRUMENTER

Finansielle derivater

der banken inntekstfører og kostnadsvis. Ending i verdien på renteswapper bokføres ikke, men fremgår som utenombalansepost. Se noe Banken kan benytte seg av finansielle derivater for å kunne sikre eksponeringen mot renterisiko som oppstår gjennom bankens virksomhet. Banken har ullån til fastrente, disse er sikret med renteswapper. Det er ingen kapitel ill renteswappene. Det er kun betaling av renter knyttet til disse, 5.

VERDIPAPIRER

Verdipapiroeholdningen spesifiseres og verdivurderes ved utløpet av hver regnskapsporteføljen og anleggsportefølje verdivurderes etter forskjellige regler og hver for seg. Se note 8 og 10.

Obligasjoner og sertifikater

Obligasjoner klassifisert som anleggsmidler vurderes til anskeffelseskost. Obligasjonsbeholdriingen er sammensatt i henhold til krav til avkastning og risko og er Banken har obligasjoner definert som andre omløpsmidler er vurdert til den laveste verdi av anskaffelseskostnad og virkelig verdi. en del av bankens likvidletsbuffer. Det benyttes priser ikke foreligger, innhentes priser fra uavhengig megler.

Aksjer og grunnfondsbevis

som er omløpsmidler eler anleggsmidler, er anskaffelseskost. Dersom virkelig verdi av aksjene klassifisert som anleggsmidler faller under anskaffelseskostnad, og verdifallet er vurdet ikke å være av forbigående karsjene. Nedskrivningen reverseres i den utstrekning grunnlaget for nedskrivningen Grunnlag for virkelig verdi for børsnoterte aksjer som er omløpsmidlet. Grunnlag for virkelig verdi for ikke børsnoterte aksjer Aksjer og grunnfondsbevis er klassifisert som omløpsmidler. Omløpsmidler vurderes til den laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. ikke lenger er tilstede.

A Sparebank CAST PR CORPORATION CONSULTI

Banken eier 66% av aksjene i Innherredsmessig behandles denne investeringen som en investering av aksjer, klassifisert som anleggsmidler. Det foretas ingen konsolidering av deres regnskap inn i bankens regnskap.

VARIGE DRIFTSMIDLER OG IMMATERIELLE EIENDELER

Varige driftsmidler

av Nedskrivninger foretas i den utstrekning gjenvinnbart beløp er lavere enn balanseført verdi. Det nedskrives til gjenvinnbart beløp. Sistnevnte er nøveste salgsverdi og bruksverdi. Ordinære avskrivninger beregnes på grunnlag av eiendelens antatte økonomiske levetid og evertuell restverdi. Ordinære Varige driftsmidler vurderes i balansen til anskaffelseskostnad, fratukket ordinære bedriftsøkonomiske avskrivninger og eventuelle nedskrivinger. avskrivninger tilsvarer en lineær avskrivning over det enkelte driftsmiddels antatte levetid.

Immaterielle eiendeler

Inkluderer utsatt skattefordel

PENSJONSFORPLIKTELSER OG PENSJONSKOSTNADER

Aktuarberegnet persjonsforpliktelse, bestående av differalitelse og verdien av pensjonsmidlene korrigert for avik i estimaler og effekt av endrede forutsetninger, føres i balansktig gjeld (hvis negaliv) eller som anleggsmiddel (hvis positiv). Forutsetningene som blir Banken bruker Norsk Regnskapsstandard for bokføring av pensjonskostnader (NRS 6). Ytelsesordninger er gjenstand for årlig aktuarberegning og kostnadsføres under "lønn og generelle administrasjonskostnadsføres med årspremien under samme post. lagt til grunn for utregning av pensjonsforpliktelser, blir revurdert årlig. Regnskapsmessig behandling av ny AFP-ordning) vil, grunet manglende informasjon og pållelighet i beregninge, ikestiles med innskuddsordning og kostnadsføres med årets premiebetaling inntil avklaring omkring beregningene foreligger.

alderspensjon. I tillegg til å spare til alder Sparebank valgt å sikre medlemmene i tilfelle død og uførhet. Pt har banken en ansatt som faller Ansettelser etter 1. januar 2012 går inn på en ing. Innskudspensjon er sparing til alderspensjon. Alle medlemmer i denne ordningen får inn under den nye ordningen. Den innskuddsbaserte ordningen er kostnads- og forpliktelse messiktelig ordning. Det som er regnskapsført som en pensjonskonto som arbeidsgiver betaler innskudd til. Innskuddene investeres og gir avkastning. Saldeen ved pensjonsalder utbetales som kostnad for året er og blir kostnaden for avtalen det året.

Arbeidsgiveravgift av pensjonskostnader kostnadsføres under andre sosiale kostnader.

SKAITI

reverserer eller kan reversere i samme perioder. Årets skattekostnad omfatter belalbar skalt for inntektsåret og endringer i utsatt skatt og utsatt skattefordel. Evenuelle endringer i utsattefordel vises som årets skattekostnad i resultategnskapet sammer med betalbar skat for Skatter kostnadsføres når de påløper og er kryttet til det regnskapsmessige resultat før skatt. Netto utsatt skattefordel er beregnet med 27 % på grunnlag av midlertidige forskjeller som eksisterer neller. Skatterkende og skattereduserende midlertidige forskieller, som inneksåret. Utsatt skat beregnes på bakgrunn av forskjeller meller sige og regnskapsmessige resultater som vil utlignes i fremliden. Beregningen av skattekostnaden inkluderer også formuesskatten.

OMREGNINGSREGLER FOR VALUTA
Pengeposter i utenlandsk valuta er vurdert til kursen pr 31.12.13.
justering til løpende renter over lånets løpetid. Eventuel beholdring av egne obligasjoner kommer til fradrag på obligasjonsgjelden og presenteres på egen linje.
Obligasjonsgjeld blir oppført til nominelt beløp med justering av over-underkursen inntektsføres eller kostnadsføres lineært som en
LANGSIKTIG GJELD
Kontantstrømmer fra operasjonell drift av banken er der fra utlåns- og innskudtsvirksomheten mot kunder, netto inn- og ubelalinger fra
ullåns- og innskuddsvirksomhelen, samt utbetalinger kryttet til bankens ordinære virksomhet. I westeringsaktiviteter er definet som
(funding) inneholder kontantstrømmer fra opptak og nedbetaling av obligasjonsgjeld og markedsinnlån.
kontantstrømmer fra verdipapirtransaksjoner. I tillegg medtas
KONTANTSTRØMOPPSTILLING
kontantstrømmer knyttet til investeringer i driftsmidler og eiendommer. Finansieringsaktiviteter
Note 3 - Datterselskap og tilknyttede selskap
As (996.956.512), med kontoradresse 7600 Levanger. Selskapet eies av følgende:
Banken eier pr 31.12.13 66% av aksjene i Innherredmegleren
17%
17%
66%
Eierandel
17
17
Ordinære aksier
66
Stein Aksnes Holding As
Aasen Sparebank
Krifos As
Eiere
Regnskapet for 2013 viser et årsresultat etter skatt på 345 TNOK. Selskapets egenkapital er på 1.880, TNOK pr 31.12.13.
Aksjene, tilsvarende en eierandel på 66%, ble kjøpt våren 2012 til en pris av 4 mill. kr. Innherredmegleren As er utelatt fra konsolidering, da utelatelsen ikke har
betydning for å bedømme Aasen Sparebanks stilling og resultat.
TNK i bundne skattetrekksmidler og 35.430 TNOK i klientmidler.
Pr 31.12.2013 har Innherredsmegleren As en kreditt i banken
med ramme på 2.000 TNOK. Pr samme dato har selskapet innestående i Aasen Sparebank 143
Note 4 - Finansiell risiko
sin innskuddskapital. Derimot vil bankens långsiktig finansiering og kredittrammer. På denne måten eksponeres banken for likvidietsisko.
Likviditetsrisiko er risikoen for at banken ikke skal kunne gjøre
Likviditetsrisiko
opp sine forpliktelser på forfall. Bankens innskuddskunder kan i praksis på kort varsel disponere

A Sparebank

chaser

Noter til årsregnskapet 2013

Banken har interne måltall for likviditetsbuffer, som periodisk legges frem for styret. Banken tilstreber en innskuddsdekning å minimum 75 %, og er ved årets utgang 77,5 % mot 79,8 % året før.

gield. Det er etablert en trekkretighet i DNB 90 mill. kr, for å siklige likviditetsmessige svingninger. Kreditten benyttes bare kortskittg og innaår For å dekke finansieringsbehovet finansierer barken seg også gjennom langsiklige innlån fra penge- og kapilalmarked. Fotel 15 om ikke i bankens langsiktige finansiering.

l tabellen nedenfor er benyttede kasse-driftskreditter tatt med under. Innskudd fra kunder. Innskudd fra kunder er rapportet i kolonnen uten løpetid. Dette er i tråd med Finanstilsynets forskrift for slik rapportering.

Restløpetid for hovedposter i balansen
Post i balansen Sum Inntil 1 mnd 1mnd - 3 mnd 3 mnd - 1 år 1-5 år Over 5 år Uten rest løpetid
Eiendeler:
Kontanter og fordringer på sentralbanken 877
58
58.877
Utlån til og fordring på kredittinstitusjoner 1.981 1.343 638
Utlån til og fordring på kunder 1.950.733 267.278 501
14
70.290 296.029 1.315.941 -13.306
Obligasjoner og sertifikater 157.827 12.946 139.561 5.320 0
Øvrige eiendelsposter 89.230 C U 0 89.230
Sum eiendelsposter 648
2.258.
267.278 .501
। ਬੋ
83.236 435.590 1.322 604 135.439
herav utenlandsk valuta
-
914 914
Gjeld:
Gjeld til kredittinstitusjoner 2.739 2739
Innskudd og gjeld til kunder .521.616 58 871 110.619 1.352.126
Gield stiftet ved utstedelse av verdipapirer 483.671 69.989 59.399 354.283
Øvrig gjeld 23.616 23,616
Egenkapital 06
D
227.
227.006
Sum gjeld og egenkapita 648
258.
128.860 018
170.
283
354
1.605.487
herav utenlandsk valuta
l
J
balansen
Netto likv. eksponering pa
0 267.278 -114.359 -86.782 81 307 1.322 604 -1.470.048
herav utenlandsk valuta
l
C I 0 0

Nedskrivninger på lån/kreditter er fordelt på en og underkurser på verdipapir er satt til samme løpetid som hovedstølen har.

Kredittrisiko

Kredittiske er riskoen for at banken påføres tap på grunn av at motparten ikke er i stand til å innfri sine fordiktelser ved for informasjon om kredittrisiko i utlånsengasjement.

Noter til årsregnskapet 2013

Aasen Sparebank
Kredittisiko representerer det største risikoområdet for banken og vedrører alle fordringer på kunder som i hovedsake krediter,
kreditter er forbundet med kredittrisiko. Motpartrisiko som oppstär gjennom derivater og
garantier, rentebærende verdipapirer, innvilgede ikke trukne
valutakontrakter innebærer også kredittrisiko.
valuta eller egenkapitalinstrumenter, og er nedfor nærmere omtalt under renterisiko, valutarisiko
samt prisrisiko. Risikoen er knyttet til resultatsvingninger som følge av endringer i markedspriser og kurser.
Markedsrisiko oppstår som følge av åpne posisjoner i rente-,
Markedsrisiko
seg, kan banken først freta renteendring på sine balanseposter med utgangspunkt i regelverk og av markedsrentene vil derfor bety økning
Renterisiko oppstår som en følge av at bankens utlånsvirksomhet ikke har sammenfallende rentebinding. Dette betyr at når markedsrenten ender
eller reduksjon av netto renteinntekter i resultatregnskapet.
Renterisiko
Banken har en lav renteeksponering på sine utgjør 97,1 mill kr ved årets utgang, Disse fastrenteutlån forfaller i perioden vår 2014, høst
Pr
2015 og høst 2017. Disse lånene er sikret med ren 110 mill. kr. I fastrentelänene er det to lån med utløp fastrenteperiode i 2022.
utgangen av renteswappene vil saldo på disse lånene være på omlag 1,8 mill. kr. Basert på
utgangen av 2013 var saldo på disse lånene 3,0 mill. kr. Ved
beløpets størrelse anses renterisikoen på disse lån som små
Fastrenteinnskudd utgjør ved utgangen av året 149,5 mill i februar, mai, og oktober 2014. Netto renterisko kryttet til utlånsvirksem helen
betraktes som lav.
Beholdningen av obligasjoner har en veid kredttdurasjon med hensyn til renteendring er på 0,12 år. Dette gir en rentefølsomhet
ved 1 % renteendring på 0,189 mill kr ved årets slutt.
2 mill.
Bankens renterisiko vurderes samlet som lav, og er godt innenfor den fastsatte ramme på
Tid frem til renteregulering for bankens eiendeler og forpliktelser fremgår av tabellen nedenfor.

andrinnetidenunbt for hos

renteendingsnuspmily ini novembratel Dalisl જિલ્લા.
Post i balansen Sum Inntil 7 mnd Imnd - 3 mnd 3 mnd - 1 år -0
1-5
- (1)
5
Over
Uten rest løpetid
lendeler.
Kontanter og fordringer på sentralbanken 58.877 C 58.877
ltlån til og fordring på kredittinstitusjoner 1.981 1.981
ltlån til og fordring på kunder 950.733 42.960 202
50
028
రా
1.854.543
Obligasjoner og serifikater 157,827 32.928 124.899
Øvrige eiendelsposter 89.230 89.230
um eiendelsposter 258.648
2
32.928 124.899 42.960 50.202 028
నా
2.004 631
herav utenlandsk valuta 914 914
sie di
Gjeld til kredittinstitusjoner 2.739 2.739
nnskudd og gjeld til kunder 1.521.616 58.871 0
110.61
1.352.126
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 483.671 184.046 299.625 C
ovrig gjeld 23.616 23.616
Egenkapital 227,006 227.006
Sum gjeld og egenkapital .258.648 046
184
496
358
en
1.61
110.
D 605.487
herav utenlandsk valuta 0 0
etto rente eksponering på balansen 0 -151.118 -233.597 -67.659 50.202 028
ರಾ
144
399.
herau utenlandsk valuta 0 C

Valutarisiko

Valutarisiko er risikoen for tap som følge av endringer i valutakurser.

Bankens balanseposter i utenlandsk valut utgøres av kassebeholdningen, samt plasering i minibarker. Denne er omegnet til norske kroner basert på kursen ved årets utgang. Bokført beløp er på 0,914 mill. kr. Risiko for valutatap ansees å være unnerentlig.

Prisrisiko

Bankens investeringer i egenkapitalinstrumenter utgjør pr 31.12.2013 61,4 MNOK. Spesifikasjon fremgår av note 10. Et gjennomgående verdifall på 10 % vil påvirke resultatregnskapet negativt med 5,6 MNOK.

Note 5 – Finansielle derivater og instrumenter

Banken benytter finansielle derivater i sikringsøyemed. Renteinstrumenter utenfor balansen:

Rente og egenkapitalrelaterte instrumenter utenfor balansen

Nominelt
utløp 31.12.2013
beløp
Markedsverdi
31.12.2013
enteswap, tastrente
A
29.04.2014 55.000 -581
0
tenteswap, fastrent
10.11.2015 25.000 -783
enteswap, fastrente
2
01.11.2017 30.000 -343
110.000 -1.707

Avtaler om å bytte rentebetingelser til markedsbetingelser for et artalt beløp over en nærmere avlalt periode. Det er kun rentebetalinger som er kryttet til transaksjonsflyten. Disse er knyttet til fastrentelån til kunder. Der banken mottar fastrente. Motpart i rende rente og mottar fastrente fra Aasen Sparebank.

Note 6 - Utlån

Beløpet som best representerer bankens maksimale eksponering for kredittrisiko overfor kunder (definert i note 4), uten å ta hensyn til sikkerhetsstilleser eller andre kreditforbedringer, er bokført verdi av netto utlån tillagt garantier og ikke opptrukne gitte kredittrammer.

Bankens maksimale eksponering for kredittrisiko 31.12.2013 31.12.2012
rutto utlan
B
1.964.039 1.746.627
Nedskrivning på individuelle utlan -5.481 -3.963
Nedskrivning på grupper av utlan -6.643
Netto utlar 1.950.733 1.736.021
Garantier
ke opptrukne kredittrammer 26.111 19.766
105.931 99.209
laksimal eksponering for kredittrisiko 2.082.775 1.854.996

Sikkerheter.

hovedregel være forsliret og kan for eksempel være bygninger , driftsmidler, kundefordinger ogleller varelager. Sikkerhetens verdi fastsettet til virkelig Banken berytter sikkerheter for å redusere kredittisikoen. Sikkerhet, eller kontantdepot. Fysisk sikkerhet skal som

verdi med framdsbestent 18-frad av type sikkerhet. Ved vurdering av sikkerhetens verdi legges i ugangspurktet til grunn en forutsetning om fortsatt drift, med unntak for de tilfeller der det allerede er foretatt en nedskrivning.

Prinsipper for risikoklassifiseringen.

sikerhet. Klassifiseringen er del in i 5 gupesenterer minst hisko og E størst risiko. Klassifiseringen synting jør kunderes nisikop, sponering for fver av faktorene økonomi og sikkerhet. Disse faktorene danner grunnlaget for fastsettelsen av den akkumulerte riskoklasse der økonomiskeret veldes i ræringslivskunder utføres klassifisering av økonomiske faktorer på grunnlag av utvalgte nøkkeltall som hentes fra kundens reviderte regnskap, samt på engasjementsportefølje. Klassifiseringen av personkundens økonomiske stilling" vektlegges i illlegg til sikkerheten. For raskoklassifiseringen er en integrert del av kredittvurderingsprosesen. Systemet muliggjør en god overvåking av risikoutviklingen i bankens forholdet 60/40 for BM og 70/30 for PM.

Allients Personmarkedet Bedriftsmarkedet
Komponent
10
21
el
Komponent
Økonomi Gjeldsgrad
Fri likviditet
70 %
60 % Rentabilitet
Soliditet
Sikkerhet (1)
(1) V
30 % Verdi elendel 40 % Finansiering
Verdi eiendel
Likviditet
erdi på elendeler som pansettes nedjusteres i tråd med retningslinier

Noter til årsregnskapet 2013

Spesifikasjon på risikoklasse 31-12-2013

Individuell misl. > 90
Samlet 31-12-2013 Engasiement 0% Brutto utlan Garantier Ubenyttet kreditt nedskrivn dager
র্ণা
Akk risikoklasse
2V 1.226.905 ర్యాల్యం
5
58
1.146.004 296
16.
64,605 0 160
শ্ব
0
Akk risikoklasse
av 627.751 04
ರಿ
29.
590 475 629
9
30.647 600 378
ల్
C
Akk risikoklasse
middels 218.832 రిస్త
র্ব
10.
212.396 136
3
3.300 141 219
2
D
Akk risikoklasse
høy 978
8
రిక్
P
0
3.045 0 ਰਤਤ
500 022
CJ
Akk risikoklasse E høy 141
5
ర్యా
S
0
645
రా
50 1 446 634
3
302
Mangelfult klassifisert nøv 474
0
్రార్థి
বা
0.
473
8
0 0 0
SUM 096.081
2
ర్యాల్యం ప్రాథమ
0
00
1
038
964.
1
111
26.
105.931 481
085
12
Individuell misl. > 90
Personmarked 31-12-2013 Engasjement ರ್ಕ್ Brutto utlan Garantier Ubenyttet kreditt uwissper dager
ನ್ನ
Akk risikoklasse
av 765 984 రిస్త
0
58.
735.002 516 30 466 0 15
3.09
10
Akk risikoklasse
av 360.020 రిచ్చ
3
27
353.762 376 882
ത്
0 608
ci
0
Akk risikoklasse
middels 177.410 ్రిప్
F
13
205
176.
77 1.128 47
1
0
21
N
0
Akk risikoklasse
nøv 958
9
్రిప్ర
S
0
1.023 19 933
5
0 0
E
Akk risikoklasse
nøv 1.928 ಿಕ
1
0
826 C 1.302 622 248
Mangelfult klassifisert nøv 8 474 ಟ್ಟ
9
0
473
60
Car 0 0
SUM 1.320.772 ర్లిన్
0
00.
4
091
.275.
1
969 44.711 1.369 174
8
Individuall misl > 90
Bedriftsmarked 31-12-2013 Engasjement 8/5 Brutto utlan Garantier Ubenyttet kreditt nedskrivn dager

Akk risikoklasse
8v 460 921 ಲ್ಲಿ
র্ম
59
411 002 780
តើ
1
34.139 0 9
1.069
0
Akk risikoklasse
3V 267,731 ರಿಸ್
34.5
236.713 253
ದ್ರಾ
24.765 600 770
0
Akk risikoklasse
middels 41.422 ಿಕ
3
5
36.191 059
3
172
2
0 0
0
Akk risikoklasse
nøv 2.022 ర్యాల్యం
3
0
022
C
0 0 500 022
CV
17
Akk risikoklasse
nøy 3.213 ర్యాల
র্ণ
0
6
01
50 144 012
3
54
Mangelfult klassifisert nøv 0 0%
00
0 0 0 0 0
SUM 775 309 100.0 % 688.947 25.142 220
61
112
r
911
3

3.911

4.112 4.112

Noter til årsregnskapet 2013

13

Spesifikasjon på risikoklasse 31-12-2012 - 12 - 12 - 12 - 12 - 12 - 12 - 12 - 12 - 12 - 12 - 12 - 12 - 12 - 12 - 12 - 12 - 12 - 12 - 12 - 12 - 12 - 12 - 12 - 12 - 12 - 12 - 1

individuell mis > 90
Samlet 31-12-2012 Engasjement ef Brutto utlan Garantier Ubenvitet kreditt nedskrivn ar
aq
0
Akk risikoklasse A av 003.732 ్రార్థ
8
3
5
939.370 738
6
54 624 0 0
Akk risikoklasse B av 558.748 ్రార్థి
6
29.
527.984 843
5
24.915 0 14
Akk, risikoklasse C middels 6
212.39
8

11.
207.454 787
8
1.158 100 945
3
Akk risikoklasse D nøy 8.376 రిస్త
র্ম
0
8.270 36 70 265 3.138
Akk risikoklasse E nøy 5.244 05
ర్స్
0
4 888 356 0 3.598 807
Mangelfult klassifisert nøv 77.104 0%
1
58.661 0 18.442 0 0
SUN 1.865.603 రో
100.0
627
1.746.
9
76
0
1
99.209 963
3
904
P
Individuell misl. > 90
Personmarked 31-12-2012 Engasjement ల్లో Brutto utlan Garantier Ubenyttet kreditt nedskrivn dager
Akk risikoklasse A av 668 400 05
0
53
631.811 821 768
35
0 1
0
Akk risikoklasse
av 360 690 ్రిక్
9
28.
876
353.
460 .354
6.
0 14
Akk risikoklasse C middels 190.056 ర్యా
1

-
898
188.
8
1.15
100 945
8
Akk risikoklasse D nøv 6.024 45
ਿ
0
020
P 130 785
Akk risikoklasse E nøy 1.103 ಕ್ಕೆ
1
0
1.103 0 180 230
Mangelfult klassifisert 115V 33.742 05
1
33.711 0 31 0 0
SUM 260.015 ర్యక్ష
0
00.
419
215.
1
28 43.315 410 র্ম
97
P
Individuall misl. > 90
Bedriftsmarked 31-12-2012 Engasjement ಕ್ಕೆ Brutto utlan Garantier Ubenyttet kreditt nedskrivn dager

Akk risikoklasse
8V 335 332 95
র্শ
55
307.559 917
8
856
18
0 0
0
Akk risikoklasse
av 198.058 ರಿಕ್ಕೆ
్రాల
32.
174.108 389
5
5
58
18
C 0
Akk risikoklasse C middels 22.343 ర్యా
1
3
ਤੇ
55
18.
1
78
ర్
0 0 0
Akk risikoklasse D nøv 2 352 ర్యా
র্ম
0
.250
CU
9
3
9
9
135 353
C
Akk, risikoklasse E nøy 4 141 ల్లో
1
0
3.785 9
35
0 3.418 577
Mangelfult klassifisert nøy 43.362 ్రస్
C
1
.950
24.
0 411
18
0 0
SUM 288
605.
ల్లో
00.0
208
531.
485
18
804
55
HES
7
USD
9

2.930

3.553

55.894

18.485

531.208

100,0 %

Noter til årsregnskapet 2013

14

Forskyvninger mellom risikogrupper

Som det fremgår har det vært en mindre forskyvning mellom riskoklassene. De gruppevise nedskrivninger, som utgjør 7,825 MNOK, er vurdert i forhold til bankens tapseksponering totalt i gruppene D - E (høy).

Engasjement, ex mislighold og tapsutsatte

31.12.2013 31.12.2012
Engasjement ਸਿੱ Engasjement ನಿಲ
4
Akk risikoklasse
1.222.747 ర్యన్న
58.8
1.001.492 54.0 %
00
Akk, risikoklasse
623.460 30,0 % 558.748 30.1 %
0
Akk. risikoklasse
216.613 10.4 % 210.523 11.4 %
0
Akk risikoklasse
6.956 ్రార్థి
0.3
5.113 ్రాఫ్
0.3
គេ
Akk risikoklasse
1.416 ్రెస్
0.1
1.083 0.1 %
Mangelfult klassifisert 8.469 0.4 % 77.093 4.2 %
Sum 2.079.661 100.0 % 1.854.052 100.0 %

Forventet årlig tapsnivå - forventet tap i forhold til renteinntekter

banken tilstrebes å vektlegge risiko ved prising av engasjementer slik at lån og kreditter med lav risiko.

Overvåking av kredittrisiko og oppfølging av tapsutsatte er av stor viktighet, og tillegges stor vekt. Kredittrisikoen overvåkes løpende gjennom analyser, misligholdsrapportering, restanse- og overtrekks- rapportering.

Tapene forventes i det alt vesentlige å komme i grupper med høy risiko og forventes videre å ligge innenfor den samlede for Det vurderes at årlige tap ikke vil overstige 0,15 - 0,25 % av brutto utlån de nærmeste 3 år. Dette er basert på erfaring fra tidligere år, gruppen.

Utlån, garantier og ubenyttet kreditt fordelt på bransjer

Ubenyttede Misligholdte Tapsutsatte Individuell Gruppe
2013 Brutto utlan Garantier krediter engasjement engasjement nedsktivning nedskrivning
Personkunder 1.275.091 ਰੇਵਿਰੋ 44 711 8.174 411 1.369
Næringslivskunder 688.948 25.142 61 220 3.911 3.924 4.112
Sum utlan og garantier 1.964.039 26.111 105.931 12.085 4.335 5.481 7.825
Primærnæringer 352.098 152 12.054
Industri og bergverk 7.406 .522 643
El. og vanntorsyning 3.739 ਿ 0 3
3.01
3.012
Bygg og anlegglutvikling av byggeprosjekter 86.019 13.305 22.652 823
Varehandel, rep. av motorvogner 20 630 4.489 3.112 1.065
l ransport, post og telekommunikasjon 21 605 2.621 2.778 217
Overnatting- og serveringsvirksomhet 3 669 50 91 ਟ ਕ
Omsetning og drift av fast eiendom 135,464 2.747 816 552 200
Faglig- og finansiell tjenesteyting 17.190 718 0
Forretningsmessig tjenesteyting 6.057 147 159 1.200 91 900
llenesteytende næringer ellers 35.070 109 18.197
Sum næringskunder 688 948 25.142 61.220 3.91 3.924 4.112
Ubenyttede Misligholdte Tapsutsatte Individuell Gruppe
2006 22 Brutto utlan Garantier krediter engasjement engasiement nedsktivning nedskrivning
Personkunder 215.419 1.281 43.314 4 974 130 410
100000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000 000 000 10 130
Ubenymede Misligholdte lapsutsatte Individuell Gruppe
2012 Brutto utlan Garantier krediter engasjement engasjement nedsktivning nedskrivning
Personkunder 5.419
.21
1.281 43.314 4 974 130 410
Næringslivskunder 531.208 18.485 55.895 2.930 3.517 3.553
Sum utlan og garantier 746.627 19.766 99.209 7.904 3.647 3.963 6.643
Primærnæringer 240 676 302 18.000
Industri og bergverk 6 464 3.554 743
El. og vannforsyning 3,002 356 3.358 2.885
Bygg og anlegg/utvikling av byggeprosjekter 80.648 5.779 8.464 1.155 135
Varehandel, rep. av motorvogner 19.947 3.446 5.463 577 159 533
Transport, post og telekommunikasjon 23.055 2.556 3.356
Overnatting- og serveringsvirksomnet 4.480 50 100
Omsetning og drift av fast eiendom 40 324 303
2
18.514
Faglig- og finansiell tjenesteyting 5.187 ਬੰਚੇ।
Forretningsmessig tjenesteyting 8 294 CD 417 1.198
lienesteytende næringer ellers 8.831 50 347 11
Sum næringskunder 531,208 18.485 55.895 2.930 3.517 3.553

Noter til årsregnskapet 2013

16

A Sparebank

2013 2012
Arets tapskostnader l ap på kreditt-
institusjoner
Tap på utlan Tap på garantier lap pa kreditt-
institusjoner
Tap på utlån garantier
Tap pa
Periodens endring i individuelle nedskrivninger 1518 (1999) 1.528 (1.000)
+Periodens endring i gruppevise nedskrivninger 1.182 726 0
+Perioden konstaterte tap hvor det tidl år er
foretatt individuell nedskrivning
668 0 0 110 0
+Periodens konstaterte tap hvor det tidl är ikke er
foretatt individuell nedskrivning 139 0 321 0
tap
-Periodens inngang på tidligere perioders konst.
(84 (146) 0
=Periodens tapskostnad 3.423 2.539
Banken har ikke renteinntekter som ikke er inntektsført. 2013 2012
191
Renter på engasjementer som er tapsutsatt utg
498 162

l den grad det er inntektsført rente på tapsutsatte lån er disse vurdert ved nedskrivningen av engasjementet.

2013 2012
Utlan til og
fordring på
kredittinst
fordring på
Utlan til og
kunder
Utlan til og
fordring Da
fordring på
Utlan til og
Endringer i individuelle nedskrivninger Garanti ansvar kredittinst kunder Garanti ansvar
Individuell nedskrivning 1.1. 3.963 0 2.435 1.000
Periodens konstaterte tap hvor tidligere er foretatt
individuell nedskrivning -658
Økte individuelle nedskrivninger i perioden 159 1.685
Nve individuelle nedskrivninger i perioden 2.027 293
den
Tilbakeføring av individuelle nedskrivning i perio
-450 -1.000
Individuell nedskrivning 31.12. 5.481 3.963 0
Endring i gruppevise nedskrivninger
Nedskrivning på grupper av utlan 1.1 6.643 5917 Cop
+)- periodens nedskrivning på grupper av utlån 1.182 726
Nedskrivning på grupper av utlan 31.12 7.825 6.643

Noter til årsregnskapet 2013

som tapsutsatt. Systemet for avselning bygger på historiske tap samt utvikling i engasjementer med høy risiko, mislighold og rentervå. De gruppevise nedskrivninger tar høyde for tap på engasjementer i bankens tidspunktet ikke er identifisert

Misligholdte og tapsutsatte utlan 2013 2012 2011 2010 2009
Misligholdte utlan total 7.904 14.016 6.808 7.019
Individuell nedskrivning 979 vi 6907 vi 980 70 l -790 -1.105 -2.244
Netto misligholdte utlan 7.114 12.91 4.564 -2.469
ovrige tapsutsatte lan totalt 4.335 3.647 4.826 10.123 .027
Individuell nedskrivning -3.822 -3.173 -2.330 -353
Netto øvrige tapsutsatte lar 513 7 406 -2.353 アプリ

Mislighold refererer seg til kunder som ikke har nin på utlån innen 90 dager etter forfall, eller når overtrekk på rammekredit ikke er inndekket som avtalt etter 90 dager etter at overtrekket fant sted. Samlet mislighold over 30 dager utgjør 17,0 MNOK.

674

7.770

2.496

474

513

Aldersfordeling av misligholdte og tapsutsatte utlån

Over 3 tom Over 6 mnd stillelser for
Sikkehets-
stillelser for
Sikkehets-
31.12.2013 mnd
9
tom 12 mnd Over 1 år misligholdte lan
Sum
Tapsutsatte
an
misligholdte
an
tapsutsatte
lån
Privatmarked 543 7.266 365 8.174 5.639
Bedriftsmarked 1.282 607 2.022 3.911 3.925 2.915 440
1.825 7.873 2.387 12.085 4.335 8.554 440
31.12.2012
Privatmarked 4.960 4.974 130 4.035
Bedriftsmarked 831 2.099 2.930 3.517 1.137
845 7.059 7.904 3.647 5.172

Sikkehets-
Over 3 tom 6 Over 6 mnd Sum misligholdte Ned- stillelser for
31.12.2013 mind tom 12 mnd Over 1 år En skrivninger misligholdte lån
Misligholdte, ikke-nedskrevne 1.315 5.835 823 973 6.315
Misligholdte, nedskrevne 510 2.038 1.564 4.112 1.659 2.239
1.825 7.873 2.387 112,085 1.659 8.554
Sikkehets-
Over 3 tom 6 Over 6 mnd Sum misligholdte Ned- stillelser for
31.12.2012 mnd tom 12 mnd Over 1 år lan skrivninger misligholdte län
Misligholdte, ikke-nedskrevne 845 4.480 5.325 3.712

1.460 5.172

790 790

2.579 7.904

2.579 7.059

0 0

0 845

Misligholdte, nedskrevne

Sum

Noter til årsregnskapet 2013

19

31.12.2013
Misligholdte Engasjement Nedskrivning etter nedskrivning Sikkerhetsstillelse
Engasjement
Privat 8.174 959 7.215 5 639
Næring 3.911 700 3.211 2.915
Sum 12.085 1.659 10.426 8.554
lapsutsatte
Privat 410 410 0 ﻟﻤﻨﺘﺎ
Næring 3.925 3.412 513 440
Sum 4 335 3.822 513 441
31.12.2012
Misligholdte Engasjement Nedskrivning etter nedskrivning Sikkerhetsstillelse
Engasjement
Privat 4.974 280 4.694 4.035
Næring 2 930 510 2.420 1.137
Sum 7.904 790 7.114 1/2
Tapsutsatte
Privat 130 130 0 Sant
Næring 3.517 3 043 474 Sunal
Sum 3.647 3.173 474

Note 7 - Overtatte eiendeler - So

Overtatte eiendeler

Banken har ikke bokført overtakelse av eiendommer i perioden 2013 og 2012.

Noter til årsregnskapet 2013

Note - 8 Obligasjoner, sertifikater og andre rentebærende verdipapirer

Omløpsmidler Risikovekt Bokført verdi Pålydende verdi Kostoris Markedsverdi andel av bokf
Børsnotert
Utstedt av det offentlige
Kommuner 20 % 0 0 0 0 ర్యా
0
Sum 0 0 0 0 ಸ್ಕ
0
Utstedt av andre
Bankobligasjoner 20 % 76.616 76.000 76.728 76.662 ಸಿಕ
ਰੇਤੋ
Bankobligasjoner - ansvarlig lan 100 % 5.500 .500
15
5.500 5.338 ಸ್ತ್ರ
0
Kredittforetak - OMF ిం
10
58.106 58.000 58.109 58.426 100 %
Kredittforetak 0/0
20
0 0 0 0 0%
Industri 100 % 3.000 3.000 3.000 3.036 100 %
Øvrige sektorer 100 % 14 605 15.000 14.605 15.008 100 %
Sum 57.827
1
57.500 157.942 158.470 త్రిక
97
Sum sertifikater, obligasjoner mv 157.827 57.500
1
157.941 158.470 ુજરી
97
Akkumulert nedskrivning pr 01.01.2013
Arets nto nedskrireversert nedsk -114
Bokført verdi 157.827
Fri likviditet/sikkerhet for ytterligere lånerett i Norges Bank
Herav deponert som sikkerhet for lan i Norges Bank
0 0 60.898
0
4 PM

Disse papirene er klassifisert som anleggen er å sitte på disse til forfall, til pari-kus. De økonomiske tall hos utsteder tilsjer ikke nedskrivning. Gjennomsnittlig vektet eft. rente på obligasjonsbeholdning pr 31-12-2013 utgjør 2,08 %. Veid kupong på papirene er 2,68% pa.

Noter til årsregnskapet 2013

A Sparebank

Note 9 - Ansvarlig lånekapital i andre foretak

Bokført som utlan til og fordring på kredittinstitusjoner"
Boklørt som utlan til og fordring på kredittinstitusjoner: Palydende Bokført
Bokført som sertifikater og obligasjoner:
Drangedal og Tørrdal Sparebank 50
Hjelmeland Sparebank 1.000
Bud, Fræna og Hustad Sparebank
Sparebanken Pluss
Eikagruppen As 600 ו 005 - 1000 - 1000 - 1000 - 1000 - 1 000 - 1 000 - 1 000 - 1
Sum totalt 550 5.500

Note 10 - Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning

Spesifikasjon etter grupper:
Balansetør Alkelic Anskai Ande
1 el KOST børsnoter
Omløpsmidler
Handelsportefølje (400) 0 œ
Øvrige omløpsmidler 52
6
9
A
66
8
688
ം.
0%
100 .
Anleggsmidler 4
51.
54
528
54.
514
24
ಸ್
Sum omløpsmidler og anleggsmidler .466
61
189
63.
61.502

Handels- og omløps-portefølje Antall Resultatført Balanseført Virkelig Anskaff Andel
Spesifikasjon verdiendring 2013 verdi verdi Kost børsnotert
Sum handelsportefølje 0 0 0 0
Melhus Sparebank 0 100 118 100 100 %
Eltek ASA C P 41 ర్యశ్
100
Eika Norge 9
9
500 562 500 ర్యా
100
Eika Spar 8 100 120 100 ട്ട്
100
Eika Norden 0 676 936 676 70
100
Eika Alpha 163 950 981 950 ర్లిక్
100
Eika Europa 158 572 591 572 ర్యా
100
Eika Asia 6
2
650 682 650 ్రిప్ల
100
Skagen Global 800 590
2.
1.800 95
100
Skagen Vekst 74 500 533 500 ర్యాల్యం
100
Skagen Kon-Tiki 0 1.100 1.544 1.100 70
100
Sum øvrige omløpsmidler ਕਰੇਰ 6.952 8.661 6.989 હું
100
Akkumulert negativ verdiendring 31-12
Res ført nedskr 1.1.
-536
-37
Sum omløpsmidler -37 6.952 8.661 6.989 100 %

Noter til årsregnskapet 2013

Anleggsmidler Org.nr Antall Resultatført Balanseført Virkelig Anskaff Andel Eierandel
Spesifikasjon verdiendring verdi verdi Kost børsnotert
AKSIEL
Eiendomskreditt ASA 979.391.285 13.800 0 1.380 1.380 1.380 ్రస్
0
0.5100 %
Eika Gruppen AS 68
979.319.5
111.028 4.735 4.735
ika Boligkreditt AS 00 4.735 રેક 0.4990 %
885.621.252 10.190.332 42.950 42.950 42 950 ಿಕ
0
1,7211 %
nnherredsmegleren AS 996.956.512 66 0 .000
র্ণ
4.000 4.000 ్రస్ట్
0
66,0000 %
Nordito Proberty Utenlandsk 837 0 CA CA જિ
0
n.a
Nets Holding AS 999.076.653 914
9
00 300 9
31
300 ర్క్
100
0,0038 %
Markedsplassen Levanger As 980.388.840
As Bøndernes Hus P ನ್ನೇ
0
రిస్త
0,0007
921.061.838 ನ್ನೇ
0
లిన్
0,0052
Hjelmeland Sparebank 937.896.581 000
0
550 0
દિવે
550 ુકેર
0
06
0.9091
Kvinesdal Sparebank 937.894.805 925
000 493 3
ਧਰ
ત્વ
49
ತಿಕ 0.4406 %
Spama As 916.148.690 25 0 0 ಸ್
Fiborgtangen Vekst As 994.387.057 000
25.
0 100 100 100 0
Nedskr 1.1. 70
0
90
0
9
1
Grunnfond:
Kredittforeningen for Sparebanker 0 0 0 0 ర్యాల
0
m anleggsmidler 54.514 54.528 54.514 પ્
0.6
Sum aksjer, andeler o a verdipapirer
med variabel avkastning 61.466 63.189 61.502
Beholdningsendring gjennom aret av verdipapirer som er anieggsmigger:
01.01.2013 Nedskrivn Reklass. oballarında bir bir bir bir da bir da bir da bir da bir da bir da bir da bir da bir da bir da bir da bir da bir da bir da bir da bir da bir da bir da bir da bir da bir da bay Rugang 31.12.2013
ADSOKS
B
2
26 376 28.2601 54.514

Note 11 - Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler

Makiner Inventar I ransports- Kontorbygg Kontorbygg lomt Sum
midddel Asen Levanger
Anskaffelseskost 4.086 2.478 650 13.826 10.835 795 32 680
Arets tilgang 416 488 38 942
Arets avgang 461 660 112
Anskaffelseskost 31/12 4.041 2.966 0 13.864 10.835 795 32.50
Akkumulerte avskrivninger 1 2.870 2.120 103 6.366 2.174 13.633
Gevinsthap ved salg
Reversering av avskrivninger vi arets avgang 461 197 858
Arets avskrivninger 598 54 वर्ष 488 434 1728
Akkumulerte avskrivninger 31/12 3.007 2.274 0 6.814 2.608 0 14.703
Bokført verdi pr. 31.12 1.034 692 7.050 8.227 795 17.798
ineær avsskrivning over penoge 3-5 ar Sar வர 25 år

*Avskrivningene på kontorbygg Åsen, får et knekkpunkt på avskrivningsforløpet fra 2010. Fra og med 2010 følger banken en avskrivningsplan på 25 år. lnkludert de første 10 år, vil avskrivningen av bygget skje over 35 år.

Fast eiendom
pe Geografisk m 2
Areal
Herav utleid Balanseført
beliggenhet র প্র
areal
verdi 31.12
Or
L
Bankbygg 0
Aser
962 .051
1
Elendom Bankbygg Levanger 309 72 22
ട്.
1 8 e
, E
1
795
6.077

Note 12 - Andre eiendeler

55
0
61
1
Spesifisert på viktigste enkeltposter
Div. avregningskonti
Øvrige debitorer
Andre eiendeler
0
59

Note 13 - Forvaltning av finansielle instrumenter

Banken har ikke forvaltning av finansielle instrumenter utover det som fremgår av regnskapet

Note 14 - Salgs- og gjenkjøpsavtaler

Banken har ikke salgs- eller gjenkjøpsavtaler.

Note 15 - Gjeld

Gjeld til kredittinstitusjoner rentesats
GI.SD
a
Lan / innskudd fra kredittinstitusjoner uten avtalt løpetic
739
Lån / innskudd fra kredittinstitusjoner med avtalt løpetir
Sum gjeld til kredittinstitusjoner
Herav F-lan Norges Bank

Noter til årsregnskapet 2013

A Sparebank
T ROCE OF OR OBER OLEGE

Banken har ved utgangen av året ikke gjeld il øvrige finansinsitusjoner. Banken har en trekretighet i DNB, omtalt i note 4, denne er benyttet pr 3.1.2.13, med 2,7 mill. kr.

Innskudd fra og gjeld til kunder (i hele 1.000 kr) G.Sn rentesats S
Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid 205
328 UB4.
Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid UK
12
316.288 309.723
Sum gjeld til kredittinstitusioner
പ്
81
477
838
393

Gjennomsnittlig rente er beregnet på grunnlag av faktiske rentekostnader gjennomsnittlig innskudd fra kunder.

innskudd i banken med inntil 2 mil. kroner av del samlete innskudd. Arig innbetales Sikringsford etter bestemmelser i Bankskringsbven, Lov om sikringsordninger for banker å være medlem av Bankenes Sikringsford. Fondet plikker å dekke tap som en innskyter måtte få på og sparebankene var i perioden 2004 - 2007 fritatt for avgiften.

2011 og 2012 har banken vært fritatt for sikringsfondsavgiften. Det ble innbetalt full avgift til Bankenes Sikringsfond i 2013 med TNOK 1.217.

Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer (i hele 1.000)

Ubligasjonslân =10
Upptat
Forfall Nominell rtr. Gi snitt rtr. Nominell verdi Underkurs Gjeld pr. 31/12
NO0010614803 2011 03.02.2014 mnd Nib .+ 90 bp
3
ర్యశ
68
C
70.000 686 69
NO0010589948 2010 14.10.2014 DD
mnd Nib.+140
3
ర్యశ
8
1
8
59.500 (101) 668 66
NO0010598501 24.07.2015 bp
mnd Nib .+ 125
(1)
నిక
03
3
75.000 (266) 74.734
NO0010668379 10.02.2016 bp
mnd Nib.+115
Cal
ಿಕ
93
C
60.000 61 60.061
NO0010662141 23.10.2017 bp
mnd Nib.+165
3
ಕ್ಕೆ ಕ
.42
3
50.000 87 49.913
NO0010685217 รี มีนั้น เพื่อใช้ 500 รมวยรี 500 เมื่อ 2002 รอบร 09.08.2016 mnd Nib. +98 bp
5
ಸ್
68
ে।
75.000 (77 74.923
NO0010691736 2013 20.09.2018 mnd Nib. +105 bp
C
ర్యక్త
2,73
50.000 (87 49.913
Sum obligasjonsgjeld 439.500 (568 438.932
Annen gjeld 2013 2012
Spesifisert på viktigste enkeltposter:
Påregnet ikke ilignet betalbarskatt(note 30) 8.298 6.815
Øvrige kreditorer 491 1.179
Skattetrekk/arb.giveravgift 1.477 1.446
Merverdravg. 43 14
Gaver bevilget av forstanderskapet 150 150
Bankremisser 367 672
Avsatt utbytte egenkapitalbevis C 898 0

Noter til årsregnskapet 2013

Div avregningskonti Sum annen gield

1.630 11.906

1.849 15.573

Note 16 - Ansvarlig lån Aasen Sparebank
Opptatt Call-dato Nom rente Gi.sn. rente Valuta 2013 2012
Evigvarende fondsobligasjon 2005 25.11.2015 3M NIBOR + 1,40
BP
3.19 % NOK 20 000 20.000
Evigvarende fondsobligasjon 2012 25.09 3M
2017
5.50
+
NIBOR
BP
7.25 % NOK 25 000 25.000
Det er ikke stilt sikkerhet for gjelden som er i norsken tilbakekalle fordsobligasjonen. Fondsobligasjonene inngår i bankens
ansvarlige kapital. Gjennomsnittlig rente er beregnet på grunnlag av faktiske rentekostnader for året.
Koshadene ved låneopplak kostnadsføres over perioden frem til Cal-dato, og utgjør TNOK 90,0 for 2013. Gjensående aktiverte kostnader utgjør TNOK 261
Summen av begge fondsobligasjoner inngår i sin helhet i bankens kjernekapital pr 31.12.13.
reguleringsdato i november i 2015 og senere regulerinert år og innfri lånet helt til kurs 100 % (call option) med varsing på minimum
bankdager. En ikke innløsning medfører «step-up» på renta til investor på 1,00% p.a
En fondsobligasjon ble tatt opp 25.11.2005 og forrentes med
3 måneders NIBOR + 1,40 % -poeng p.a. Det er avtalt innløsningsrett for utsteder, fra 30
Den andre fondsobligasjonen er utstedt september 2017. forrentes med 3 måneders NIBOR + 5,50 % -poeng p.a
Fondsobligasjonen er tapsabsorberende etter viss retningslinjer, og det forefinnes ikke «step up» på rentevilkårene.
Note 17 - Lån med resultatavhengig rente
Ikke aktuelt for Aasen Sparebank
Note 18 - Endringer i egenkapitalen
Sparebankens
ond
EK-bevis
kapital
Avsatt til gaver Egne EK-bevis Annen EK Avsatt til
Egenkapital 1.1 167.354 0 0 0 0
Overkurs fond
0
0
Utjevningsfond
utbytte Sum
167.354
Utstedelse av EK-bevis
Arets resultat etter
19.731 0
40.000
150
0
0
0
0
425
0
0
395
0
898
2.
23.174
40.425
Kjøp av egne EK-bevis 0 0 0 -840 0
-60
0 -900
Egenkapital 31.12 187.086 40.000 -840 425
-60
395 227.006

Noter til årsregnskapet 2013

28

  1. Det finnes kun en klasse av EK-bevis har lik stemmeret. Utbytte til utbetaling er sat av med 2.898 TNOK, dette gir NPCK 7 m FEKå asen Sparebanks eierandelskapital utgjør i 40.000 EK-bevis hvert pålydende kr 100. Eierandelskapitalen er tatt opp i en omgang i bevis og i tillegg er det avsatt NOK 1,00 pr Ek-bevis til utjevningsfondet. Totalt gir dette av avkastning pr EK-bevis på NOK 8,40.

Aasen Sparebank har i 2013 kjøpt 8.900 EK-bevis til en gjennomsnittlig pris på kr 107, og solgt 500 EK-bevis til en gjennomsnittlig pris på kr 106. Årsaken for kjøp av egne EK-bevis er ønske om å holde likviditet i papiret.

Aasen Sparebank eier pr 31.12.2013, 8.400 egne EK-bevis.

Harry Oddmar Magga
Malmaq Capital AS
Gjensidige Stjørdal
Aasen Sparebank
Øystein Nubdal
Skive Invest AS
Gunnar Reitan
Vidar Burmo
Geir Kolstad
Snota AS
8.600
9.400
8.400
11.700
23.200
ర్యాల
ర్యా
80
2.93
புர
త్రిక్
2.35
దిన
2,15
ેને
2.10
7.800 నేప
95
1.
7.800 తో
1,95
7.800 ర్యా
1.95
7.800 ୍ରିୟ
95
1.
7.800 ಕಿರ
1.95
Soh Invest AS 7.800 ಕ್ಕೆ ಕ
1.95
Svein Eggen Holding AS 7.800 ಸಿಕ
1.95
Roar Bjartnes 7.800 ಸಿಕ
1.95
Aksel Rygvik 7.400 જિ
1.85
Gilinvest AS 5.500 ಕ್ಕೆ
1.38
Proinvest Holding AS 5.500 ಿಕ
1,38
Vera Holding AS 4.700 ಿಕ
1.18
Bjørn Asle Hynne 4.300 దిన్న
1.08
Hanne Aspas 4.100 ర్యా
1.03
Jorunn Annie Nubdal Nesjø 4.100 దేశ్
1.03
Sum 20 største 159.300 39,83 %
Øvrige eiere 240.700 1
60.18
Sum utstedte egenkapitalbevis 400.000 100,00 %

Egenkapitalbevis eid av ledende ansatte og styremedlemmer inkl. personlig nærstående:

Ledende ansatte med personlig nærstående:

Navn Antal prosentandel
Biørn Asle Hynne 4.600 1.15 %
Per Ivar Bakkenget 900 0.48 %
Trude Hynne 400 0.10 %
Svein Opheim 100 0.03 %
Styret med personlig nærstaende:
Navn Antal Prosentandel
Tor J. Reitan 200 0.05 %
Greta Reinaas 7.800 1,95 %
Eilif Due 2.300 0.58 %
John Anders Husby 400 0,10 %
Marianne Skreden 2.000 0.50 %
Kjersti Husby 1.900 0.48 %

Noter til årsregnskapet 2013

Note 19 - Kapitaldekning

Summen av det nye minstekravet til ren kjernekapital og bufferkravene per 1,juli 2013 tilsvarer 9 prosent ren kjernekaptal. Dette er justert opp fra 8 % fra tidligere. Hertil har banken selv en prosess for å vilken bygger på bankens riskoper fi (rokoper) (rock er borer er er er er er er er er er er er er er er er er er er er er

Sparebankens fond 2013
2012
187,086 167.354
EK-beviskapitaal 40.000
Egne EK-besviskapital -840
Annen egenkapital -60 0000
Overkurssfond 425
Utjevningsfond 395
Overfinansiert pensjonsforpliktelse, fratrukket utsatt skatt
Utsatt skattefordel og andre immaterielle eiendeler -888 -1.036
Ansvarlig kapital, over 10% av egen ansvarlig kapital, i andre finansinstitusjoner -28.622 -7.451
Ren Kjernekapital 197.496 158.867
Sparebankens fond
Tellende kjernekapital fra fondsobligasjon 187.086 167.354
EK-beviskapitaal 44 739 44.649
Egne EK-besviskapital 40.000 0000
-840
Annen egenkapital -60
Overkurssfond 425
Utjevningsfond 395
Overfinansiert pensjonsforpliktelse, fratrukket utsatt skatt
Utsatt skattefordel og andre immaterielle eiendeler -888 -1.036
Ansvarlig kapital, over 10% av egen ansvarlig kapital, i andre finansinstitusjoner -28 622 -7.451
Kjernekapital 242.235 203.516
Sparebankens fond
Tellende kjernekapital fra fondsobligasjon 187.086 167.354
44 739 44.649
EK-beviskapital 40.000 0
Egne EK-besviskapital -840 0
Annen egenkapital -80 0
Overkurssfond 425 0
Utjevningsfond 395
Overfinansiert pensjonsforpliktelse, fratrukket utsatt skatt
Utsatt skattefordel og andre immaterielle eiendeler -888 -1.036
Ansvarlig kapital, over 10% av egen ansvarlig kapital, i andre finansinstitusjoner -28.622 -7.451
Ansvarlig kapital 242.235 203.516
Myndighetsbestemt kapitalkrav, 9 % fra 01.07.2013, for 2012 8 %
Overskudd av ansvarlig kapital
120.927 97.979
121,308 105.537

Noter til årsregnskapet 2013

Spesifikasjon av bankens beregningsgrunnlag, kapitalkrav og kapitaldekningsprosent
Eksponeringskategori/ Beregningsgrunnlag Beregningsgrunnlag Beregningsgrunnlag
Beregningsgrunnlag risikotype Eiendeler Utenom balansen TOTALT
2013 2012 3
201
2012 2013 2012
Stater og sentralbanker 0 0 0 0
Lokale/reg. myndigheter 128 600 128 600
Offentlig eide foretak 11.789 10.787 11.789 10.787
Institusjoner 71.427 36.783 9
66
71.427 37.449
Foretak 99.220 102.103 6
14
15.
0
381
25.
114.369 127.483
Massemarked 0 0 0 0
Pant i fast eiendom 834.679 727.518 672
56.

8
70.
891.351 798.330
Forfalte engasjementer 17.802 .520
8
125 C 17.927 .520
8
Obl. med fortrinnsrett 5.810 509
9
5.810 509
10
Andeler i verdipapirfond 6.849 6.351 6.849 6.351
Øvrige engasjementer 152.412 143.425 567
13.
.022
13.
165.979 156.447
Kredittrisiko 1.200.116 041.596
1
13
9
85
880
109.
629
.285.
1.151.476
Motpartrisiko 55 0
Operasjonell risiko 94.410 87.353
Fradrag
Nedskrivning på grupper av utlån -7.825 -6.643
Ansvarlig kapital i andre finansinstitusioner -28.638 -7.451
Sum alle risikoer 1.343.631 1.224.735
Ren kjernekapitaldekning 14.69 % 12.97 %
Kiernekapitaldekning 18.02 % 16.62 %
Kapitaldekning 18.02 % 16.62 %

Banken har ingen tilleggskapital pr 31.12.13.

Noter til årsregnskapet 2013

32

Aasen Sparebank
1
Note 20 - Poster utenom balansen
Betingede forpliktelser - Garantier 2013 2012
Betalingsgarantier
Kontraktsgarantier
8.262 7.981
Länegarantier - Eika BoligKreditt 17.848
145.303
11.785
196.968
se note 15
Garanti overfor Bankenes Sikringsfond
Garantier for skatter
00 0
0
Sum betingede forpliktelser 171.413 216.734
Betalings- og kontraktsgarantier er garantier stilt på vegne av sine kunder. Innvigelsen av sike garantier følger ordinære kredittprosedyrer, mht
bevilgningsfullmakter, betjeningsevne, betalingsvilje, tæringsevne og krav til sikkerheter.
Banken stiller garanti for lån som våre kunder (EBK). EBK). EBK har som forutsetning at lånet er innenfor 60 % av panteobjektet (bolig/hytte).
Videre må det være avholdt takst på eiendommen, og taksten må ikke være eldre enn 6 måneder når lånet opptas.
Bankens kunder har pr 31.12.13 lån for 938 mill. kroner i EBK (31.12.12 816 mill. kroner).
Tapsgaranti - Den delen av lånet som overstiger 50 % av sikkerhetstillelsen. For lån sikkerhetstillelsen skal garantien være på
minimum kr 25 000 pr lån. Garantien gjelder i 6 år fra dato for rele lånebeløpet fra banken anmoder om utbetaling til
pantesikkerheter har oppnädd rettsvern. Andel av felles garantiramme på 1 % av bankens totale ved utgangen av måneden.
Garantibeløpet overfor EBK er tredelt:
EBK har også rett til å motregne eventuelle tap i bankens provisjon for kundebehandling i en periode på inntil 3 år.
Pr 31.12.13 har banken ikke stilt garanti ovenfor Barkenes Sikringsfond. Se for øvrig note 15 for hva som er innbetalt i ordningen over de siste åra.
Spesifikasjon av garantier til EBK 2013 2012
Andel av felles garantiramme
Saksgarantı
Tapsgaranti
9.383
98.533
37.387
84.334
104.469
8.165
Sum 145.303 196.968
begrenset. Banken har tatt tilbake 4 lån fra Eika Boligkreditt i løpet av 2013 på grunn av mislighold. Bankens utlån gjennom EBK gjelder i all veserlighet nye lån
Alle lån i EBK ligger innenfor 60 % av forsvarilg, altså i godt sikrede bolglån. Restrisko kryttet til lån formidlet til EBK er etter bankens vardering
eller refinansiering, og disse har i all vesentlighet ikke vært bokført på bankens balanse.
balanse ikke vil være vesentlig for bankent 1 % mislighold i porteføjen, vil dette utgøre 9,4 mill. kroner. Likvidletsriskoen kryttet til lån
Siden lån formidlet til EBK utelukkende er godt sikrede lån, forventer banken lav mislighet samt at volumet på ån som tas tilbake til egen
formidlet til EBK er etter bankens vurdering begrenset.

Noter til årsregnskapet 2013

33

proratarisk ihht bankers portefølje i EBK. Pr årsskiftet var de i 0. Forpliktelsen gjelder kjøp nv obljossjoner med fortinnsvet (OMFlkividitelsen for barkene er EBKs likviditetsbehov for kommende 12 måneder, beregnet ut fra forfall på oligasjoner og sertifikater. Forpliktelsen er Eierbankene i EBK har inngått en avtale der de har tatt på seg en likviditetsforpiktelse, knyttet til EBKs refinansieringsbehov. Den samlede er).

Forpliktelser 8
Bevilgede ikke diskonterte lån og ubenyttet rammekreditter 2
1

0
1
11
13.5
Sum forpliktelser utenom balansen
01.12.2017 lommune Leieavtalens utløp Arlig leie
ver (hele kroner) 472.492

Aasen Sparebank driver virksomheten fra egne eide lokaler i Åsen og i Levanger sentrum. Virksomheten i Verdal drives i leide lokaler tilhørende Verdal Eiendomsutvikling As. Gjeldene leieavtale løper til 01.12.2017.

1
Norges Ban
Ircuivel
Eiendeler deponert som sikkerhet for F-lan i Norges B 2013
Obligasjoner - se note 8 788
57.
60.898 60.882
Sum forpliktelser utenom balansen 57.788 60.898

Banken har investert i en del verdipapir som sinn først og fremt er en ikkiditetsreserve. Noen av disse er såkalt deponerbare i Norges Bank, der de vil fungere som part for låneverdi i Norges Bank ved årskiftet var på 57.788 TNOK (hairouverdi). Aasen Sparebank har ingen lån i Norges Bank pr 31.12.13.

Note 21 -Betingede utfall

Arten og omfanget av betingede forpliktelser refereres til garantier og pensjonsforpliktelse. Det henvises til hhv note nr. 20 og 27.

Note 22 - Fordeling av utlån og innskudd på geografisk område Utlån og garantier fordelt etter geografi

Kommune 2013
Utlan 20 Garanti નેટ્રેન Utlär చేస్త Garanti రిస్త
Levanger 865.921 70
09
ਬੱ
13.84 76
03
53.
0
72.90
25 %
ਕ ਕੇ
.57
0
్రెస్
53.50
Verdal 422.078 %
21.49
565 ಕೆಕ
65
13
351.919 20,15 % 3.532 76
87
Frosta 183.907 ಸ್
36
6
642 05
29
್ತ
886
155.
રેક
ರಿನ
00
961 ಸ್ತೇ
86
t
nderøy 147.003 20
7.48
63
A
0,62 % 22.235 ನಿರ
7,00
519 ಕ್ಕೆ ಒ
2,63
Trondheim 74.627 96
80
3
303
S
24,14 % 114
79.
ಿಕ
53
শ্ব
305
3
72%
9
Stjørdal 71.239 ళ్ళ
3,63
77 ಸಿಕ
29
70.842 96
06
7
320 1,62 %
Steinkjer 38.214 76
1.95
504 ಸ್ಕೆ
ਰੇਤੋ
854
36.
ర్యా
2
544 0%
2.75
ikke geogr. fordelt 161.050 ಸ್
C
C
00
0/0
04
868
56.
ನಿರ
08
8
06
08
1.964.039 0/2 26 0%
0
00
.627
9
রী।
04
00
ee
7
a
00.00 %

Utlån i Eika Boligkreditt, fordelt etter geografi

Kommune 2017
Levanger 294.851 31,42 % 246,294
verda 347.620 37,05 % 280.793 34,39 %
Frosta 37.570 4,00 % 32.851 4,02 %
Inderøy 69.611 51.270
Trondheim 62.101 47.404
Stjørdal 12.306 % 1.5% % 7.9% 9 % 7.7% 2 12.212 % 05 i. % 87 % % 87 % 87 y
Steinkjer 15.731 1,68 % 12.202 1,49 %
Andre 98.520 10.50 % 133.458 16,35 %
938.30 100.00 % 816 484 100 00 %

Innskudd fra kunder fordelt etter geografi

Kommune 2013 2012
Levanger 736.088 20
48.38
654 620 46.97 %
Verdal 256.906 ಕ್ಕೆ
16,88
232.835 16,70 %
Frosta 55.287 ಿವ
3,63
55.905
Inderøy 30.522 ళ్ళ
2.01
27.744
Trondheim 120.858 ಿಕ
7.94
112.014 중요 대전 % 60 % % 60 % % 00 % % 00 % % 00 %
Stiørdal 42.900 ర్యాల్లో
2.82
37.650
Steinkjer 47.943 3,15 % 46.437 3.33 %
Andre 231.112 0%
15.19
226.633 16,26 %
52 05 838
303
ସଙ୍ଗ

Noter til årsregnskapet 2013

Garantier ovenfor Elka Bolgkreditt og Bankenes Skringsfond er ikke tatt med i tabellene over. Det henvises til note 15 og note 20 (ingen garantier til Barkenes Sikringsfond pr 31.12.13).

Note 23 - Forvaltning- og administrasjonstjenester

lkke aktuelt for Aasen Sparebank

Note 24 - Spesifikasjon av provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester

005 LS L 8
。 2012
59
Sum provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester
/erdipapiromsetning/forvaltning
Betalingstormidling
Forsikringstjenester
Annen virksomnet
Garantiprovisjon
Kredittormidling
তিশ্বী
6 22'
Note 25 - Andre driftsinntekter
Driftsinntekter fast eiendom 09
Gevinst ved salg av driftsmidler 84
Sum andre driftsinntekter 193
Aasen Sparebank
Note 26 - Lønn og generelle administrasjonskostnader
2012
34
20113
12
Periodens kostnader knyttet til rentesubsidiering av lån til ansatte utgjør
nyndighetenes normrente, og blir fordelser på den ansatte. Beløpet er ikke ført som kostnad i regnskapet, men rentesubsidieringen reduserer bankens
ån til ansatte er gitt etter særskilte regler vedtatt av styret, og ytes til subsidiering, er differansen mellom länerente og
enteinntekter tilsvarende.
Note 27 - Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser - antall ansatte
ntall ansatte ved årets slutt er 27, som samlet har utført 23,5 årsverk. OTP - Obligatorisk tjenestepensjon er piktig. Bankens ordning tilfredsstiller kravene
enhold til lov om obligatorisk innskuddspensjon.
en innskuddsbasert pensjonsordning. 6 personer er omfattet av denne ordningen pr utgangen av
2013. Aasen Sparebank betaler et årlig innskudd på 5% av brutto lønn, mellom 1-6 G, og 8% av lønn mellom 6-12G.
nnskuddspensjon Fra og med år 2012 tilsluttes nyansatte
anken har en kollektiv ytelsesbasert pensjonsforskring ASA for alle som er ansatt før 01.01.12. Forpiktelser ved årets utgang omfatter 21
arsatte og 6 pensjonister. Hovedbetingelser er 30 års opptjening og ca 70 % av lønn ved fratredelse ved 67 år til 82 år, ca 66%.
Fondsbaserte forpliktelser/sikrede ytelser i DNB ASA for alle ansatte før 01.01.12.
ly AFP- ordning er etablert med virkning fra 1-1-2011. Den gamle, ikke en førtidspensjonering, men en ordning som gre et
velge å ta ut den nye AFP- ordningen fra og med fylte 62 år, også ved siden av å stå i jobb, og den
ivslangt tillegg på den ordinære pensjonen. De ansatte kan
gir ytterligere opptjening ved arbeid fram til 67 år.
Vy AFP - ytelsesbasert flerforetaksordning
nnskuddsbasert pensjonsordning hvor premiebetalinger kostnadsføres løpende, og ingen avsetning foretas i regnskapet. Det er ikke fondsoppbygging
Den nye AFP- ordningen er en ytelsesbasert flerforetakspensom premier som fastsettes som en prosentsats av lønn.
foreløpig foreligger ingen pålfelig måling av forplittelse og midler i ordningen. Regnskapsmessig bir ordningen behandlet som en
ordningen og det forventes at premienivået vil øke for de kommende år.
21
anksjef har en frivillig avtale om pensjonsalder fra 62 år og godtgjørelse på 70% av lønn til fylte 67 år (gavepensjon). Forventet gjenstående fjenestetid er
r, og forpliktelsen er i regnskapet basert på pensjonskostnader før arbeidsgiveravgift utgjør kr 164.389,- . Forpliktelsen er pr
31.12.2013 på kr 716.536,- inkl. arbeidsgiveravgift.
Avtale med banksjef - ikke sikret forpliktelse
Aasen Sparebank
J
Pensjonsordningen finansieres over drift, og sparebanken betaler 100 % av ytelsen fra 62 år til 67 år er sparebankens egenandel 60
tillegg har banken 3 ansatte som har beryttet seg av retten til gammel avtalefestet ordning for førtidspensjon.
av pensjonen, mens statens dekker 40 %. Ved utgangen av året omfatter denne ordningen
Gammel AFP-ordning og gavepensjon til tidligere banksjef - ikke sikret forpliktelse.
ansatt.
1
0/0
DNB har forelatt beregninger i htt Oppdatert NRS 6. Beregningene baserer seg på ansatte informasjon pr 31.10.2013 og krytter seg til den kollektive
ylelsesbaserte pensjonsforsikring, pensjonsavtale med banksjef, gammel AFP-ordning og gavepensjon til tidligere banksjef.
Arlig aktuarberegning
pensjonsmidlenes flytteverd og aktuarberegninger av forpliktelsenes størrelseres over forventet gjenstående tjenestetid til
Beregningen av pensjonsmidlene og påløpne forpliktelse gj
aktive.
øres på balansedagen. De estimerte verdier korrigeres hvert år i samsvar med oppgave over de
uamortiserte estimatavvik. Videre er omkostningen inkludert i pensjonsordningen inkludert i pensjonskostnaden.
Arbeidsgiveravgiften er en del av foretakets ytelse og er da
en del av pensjonsforpliktelsen. Arbeidsgiveravgiften beregnes før korreksjon for eventuelle
Dødssansynlighet (IR02) Uføresannsynlighet (IR02)
Menn
Alder
Kvinner Alder Menn Kvinner
0,0002 %
20
0,0001 % 20 08 %
0
0.11 %
0.0006 %
40
0.0004 % 40 0.18% 0,26 %
0.0045 %
60
0.0030 % 60 9/5
93
1
0%
90
N
0.0446
80
లో
0.0308
0%
80
Sikret ordning Usikret ordning
Økonomiske forutsetninger: 18 US 18 山东
Avkastning på pensjonsmidler 3.60 % 4 40% 0.00% 0.00%
Diskonteringsrente: 4,20% 4,10 % 4,20% 4.10%
Årlig lønnsvekst 3,25 % 3,75% 3,25% 3,75-0,00%
Årlig G-regulering 3,00% 3.50% 3.00% 3,50-0,00%
Årlig reguleringav pensjoner under utbetalinger 0,00% 0.60% 3,25-2,25% 2,25-2,75%
Gjennomsnittlig arbeidsgiver avgilt 14.10% 14.10% 14.10% 14,10 %

Noter til årsregnskapet 2013

Periodens pensjonskostadl-inntekt fremkommer slik:

Sikret ordining Usikret arding lotal Total
2013 2012 2013 2012 2013 2012
Nåverdi av pensjoner opptjent i perioden 753 1.045 122 126 875 1.177
Kapitalkostnad av tidligere opptjente pensj. 448 434 24 25 472 459
Arets brutto pensjonskostnad 1.201 1.479 146 151 1.347 1.630
Renter på årets inv. Pensjonsmidler (22) (26) (22) (26)
Omkostninger 107 ട്ട 107
Forventet avk. på pensjonsmidlene (407) (497) 8 (407) (499)
Årets netto pensjonskostnad 879 1.057 146 143 1.025 1.200
Amortisert auvik (28) 303 418 275 418
Periodisert aga 124 ਪਾਰ 20 20 144 699
Årets netto pensjonskostnad 975 1.206 469 581 1.444 1.787
Arbeidsgiver augift (215) (185)
Hertil kommer innskuddsbaserte ytelser: 87 18
Premie ny AFP-ordning 168 138
Avsetning til Ytelsespensjon 100 0
Sum Pensjonskostnad 1.584 1.758
Åvstemming av pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler Sikret ardning Usikret arding Total Total
31.12.2013 IB 01.01.2013
UB 31.12.2012 IB 01.01.2013 UB 2013 IB 2013
Nåverdi av påløpte pensjonsforpliktelser (13.918) (10.730) (866) (661) (14.784) (11.391)
Pensjonsmidler 12.749 11.360 0 40 12.749 11.400
Overdekning funderdekning (1.169) 630 (8688) (621) (2.035) 6
Periodisert aga (165) 89 (122) 188 (287)
Påløpt pensjonsforpliktelser inkl. aga (1.334) 719 (988) (709) (2.322) 10
kke resultatført estimatawvik 1.036 (1.574) 343 323 1.379 (1.251)
Balansert netto pensjonsmidler/pensjonsforpl. (298) (855) (645) (386) (943) (1.241)
Pensjonsmidlenes sammensetning pr 01.01.13
Sixnet ontring Ustreronding
Premiereserve 10.113
Andel kursreserve og andel tilleggsavsetning 255
Premiefond 963
Pensjonostenes overskuddsfond 29
Avløsningspenjon C
Sum 11.360 0

Note 28 a - Ytelser til ledende personer

Ledende ansatte og tillitsvalgte 2013 2012
Sum godtgjørelser Herav bonus godtgjørelser
Herav andre
godtgjørelser
Sum
Lønn og annen godtgjørelse til banksjef, inkl fri bil: 1.307 0 149 .359
Lønn og annen godtgjørelse til ass, banksjef:
Lønn og annen godtgjørelse til markedssjef:
Lønn og annen godtgjørelse til kredittsjef:
696
696
647
000 2 2 2 1 668
627
667
SUM for bankens ledergruppe .346
3
0 170 3.321
Godtaiørelse til styrets medlemmer består kun av styrehonorar:
Tidligere styreleder, Steinar Nebb (gått ut av styret i 2013)
Kristin Kjølen(gatt ut av styret i 2013)
Styreleder, Tor Jakob Reitan
Nestleder, Greta Reinaas
John Anders Husby
Marianne Skreden
Anders Eggen
Kjersti Husby
Eilif Due
33
23
79
48
48
L
43
6
5
0
0000000
0
OOOOOOO
1
36
0
40
0
101
D
U
S
3
10)
9
SUM for styret 364 0 0 365
Godtgjørelse til kontrollkomiteens medlemmer består kun av komitehonorar:
Tidligere leder kontrollkomiteens leder, Pål I. Salberg (avgått i 2013)
Arne S. Vudduaune(gått ut av kontrollkomitten i 2013)
Kontrollkomiteens leder, Ingrid J. Moe
John Petter Valstad
Hilde E. Svendgard
28
CA
17
00000 00000 0
27
1

60

-
SUM for kontrollkommiteen 56 0 0 C
G
Godtgjørelse til medlemmer i forstanderskap og valgkomite
Sum øvrige medlemmer i forstanderskapet
Forstanderskapets leder, Astrid J. Vordal
SUM for forstanderskapet
18
56
0 0 0
0
40
12
59

Noter til årsregnskapet 2013

40

52

0

0

74

Asle Hynne, har han ret til slutvederlageter grunnlønn i inntil 12 måneder fra oppsigelse ble meddelt skriftig av styret forutsatt at Bjørn Asle Hynne ikke bestrider gyldigheten av oppsigelsen. Tidspunkt for fratreden skal fastsettes av styret. Lønn utbelati er oppsigelsestid (inntil 6 måneder) går Det er inngått særskilt avtale med banksjef om mulighet til å fratre stillingen ved fylte 62 år. Se note 27. Derson Aasen Sparebank går til oppsigelse av Bjørn til fradrag i sluttvederlagetetterlønnen. Utover avtaler som gir ansatte, styrels medlemmer eller andre tillisvalgte særskilte vederlag ved opphør eller endring av ansettelsesforholdet/vervet.

Endring i pensjonsforpliktelsen/kostnadsføring i regnskapet knyttet til avtalen med banksjef, aktuarberegnet, utgjør for 2013 kr 164.389, -

verdipapirfond". Regnskapsnessig er bonus belastet barkens regnskap for 2013 med kr 484.000, som inkluder arbeidsgiveravgift. Bonusen tildeles med ikkr ansatte enn det som fremkommer i føbel over i 2013. Banken har en bonusavtale for regnskapsåret 2013. Bonusen i avtalen baserer seg på EK-avkastningen Banken har vettatt rehingslinjer i Aasen Sparebank, disse er ihtt "Forskrift om godtjørelsesordninger i finansinstitusjoner, vedipapiforelak og forvalhingsselskap for verdipapiffond". Banken er ikke pålagt å ha eget godtgjørelse til noen av barkens banken samt måloppnåelse innenfor områdene personal og organisasjonsutvikling, kunde og marked, kvalitet og samarbeid. Bonusordningen i innenfor retningslinjen i "Forskrift om gottgjørelsesordninger i finansinstitusjoner, verdipapirforelskap for sats pr årsverk i banken.

Ledende ansatte, pensjonskostnadernorpliktelser 2013
Pensions- Opptient
kostnager forpliktelse
ensjonskostnader/forpliktelse til banksjef*
d
279 616
ensjonskostnaderfforpliktelse til ass. banksjef:
d
88 1.131
Pensjonskostnader/forpliktelse til markedssjef. 01 1.277
Pensjonskostnader/forpliktelse til kredittsjef: 1. 1. 1 1.244
SUM for bankens ledergruppe 534 5.268

Endring i pensjonsforplikelsenfkostnadsføring i regnskapel med banksjef, aktuarberegnet: netto pensjonskostnader før arbeidsgivervyft utgjør 164 TNOK kr og forpliktelsen er pr 31.12.2013 på 895 TNOK, inkl arbeidsgiveravgift (inkludert i tabellen over).

Banken har vedtatt rehingslirjer i Aasen Sparebank, disse er iht! "Forskrift om gotgjørelsesordninger i finansinstitusjoner, verdjøpifroretak og forvalhingsselskap for verdipapirfond". Banken er ikke pålagt å ha eget godtgjørelsesuvalg. Banken har en bonusordning for sine ansatte i 2013 som er kostnadsført i regnskapet med 484 TNOK, inkl. arbeidsgiveravgift.

Banken har bonusavtaler med de ansatte for regnskapsårt, ligger innenfor "Forskrift om gottgjørelsesordninger i finansinstitusjoner, verdipapirforetak og for verdipapirfond", og derned bankens retningslinjer for godtgjørelser i banken. Bonusordninger er basert på en minimumsavkasting på egenkapitalen, korigert for verdipapir og ekstrandinære poster. Utover dette er det satt opp mållall opp mot; personal og utvikling, kvalitet og utvikling, marked og samarbeid. Bonusen tildeles med ett likt kronebeløp pr årsverk.

Note 28 b - Lån og sikkerhetsstillelse til ledende personer mv.

0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
Garanti
Lân
176
1.279
3.531
0
708
3.948
2.144
3.855
30.205
43.683
708
4.363
4.363
1.279
9.244
9.420
0
2013 2012
Insatte Garanti
Lan
Banksjef
ss. Banksjef
larkedssjef
4.203 C
ettesue ansatte
redittsjet
1.836
3.621 1999 (49)
orstanderskapets leder
Sum ansatte
8.095 1
22.453 C
il nærstående av samlet styre og ledergruppen
Sum øvrige styremedlemmer
um styret
Styreleder
Styret
40.208 0
0 0
11.755 0
11.755 0
Ektefelle/samboere til styret og ledelsen
øvrige medlemmer av forstanderskapet
øvrige medlemmer i kontrollkomiteen
Sum forstanderskapet 1)
ontrollkomiteens leder
Sum kontrollkomiteen
orstanderskapet:
Controllkomiteen:
2.293 0
2.293
0
0
2.492 00
2.492
0 0
3.707 0
0 3.707 J
) Lån til 2 ansatte repr inngår ovenfor i lån til øvrige ansatte

Fra og med 2012 er det oppgitt lån/kreditt også for varamedlemmer, samt brutto lån i Eika Boligkreditt, til ansatte og fillitsvalgte.

sevkostpris. Normrenten fastsettes av Finansdepartemet. Alle lån til funksjonærer må følge Sparebanklovens krav til betryggende sikkerheter l 2012 er det innført en ny ordning for furksjonærlån, der man kan låne inntil 1,5 mill kroner til normrente. Lån utover 1,5 mill. kr er priset til (innenfor 80% av markedsverdien på boliger).

l en overgangsperiode har man 2 ordninger med funksjonærvilkår, som er under avvikling:

Noter til årsregnskapet 2013

2 mill. kr, med en redusert rentesats, som er 25% lavere enn bankens laveste rente på egne dise ordningene vil stå så lenge lånet ikke refinansieres. Banksjefen kan ha lån opptil 2,5 mill kr med en redusert rentesats på 2,25 %, i forhold til laveste utlånsrente i Aasen Sparebank. En ordning med lån opptil 600.000,- kr, med en rentesats på 2,25% under laveste kundevilkår. I den andre ordningen kan man låne inntil

Note 29 - Spesifikasjon av andre driftskostnader

2013 2012
Driftskostnad fast eiendom 844 80.
Leie av lokaler 673 675
Kontigenter 315 256
Maskiner, inventar og transportmidler 457 556
Revisjonshonorar inkl mva 314 284
Eika-gruppen 1.649 1.603
Verditransport 448 455
Forsikringer 203 183
Fremmede tjenester 1.840 953
Andre ordinære tap 25 104
Avsetning bankjubileum 0 493
Andre driftskostnader 28 46
Sum andre driftskostnader 6.796 409
9
Spesifikasjon av revisjonshonorar inkl mva: 2013 2012
Lovpalagt revisjon 225 9
Andre attestasjonstjenester, internkontroll 3 40
Skatteradgivning 00
Andre tjenester utenfor revisjon (spesifiseres på vesentlig forskjellige tjenester) 3 65
Sum revisjon og bistand inkl mva 31 284

Note 30 - Skattekostnad

Skattekostnaden består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt/utsatt skattefordel.

Betalbar skatt:

Betalbar skatt utgør 28 % av skattepliktige resultat. Det skattepliktige resultat vil avvike fra det regnskapsmessige resultat gjennom pernanente forskjeller og midlertidige forskjeller består av ikke fradragsberettigede kostnader og eller ikke skattepliktige intekter. Midlertidige forskjeller er forskjeller mellom regnskapsmessige periodiseringer, som over tid vil utlignes.

Utsatt skatt/utsatt skattefordel:

fradrag i skattepliktig inntekt. Utsatt skatefordel er bere er en forventes å gjelde i fremtidige perioder. Endringen i skattering av nere skatefordel som overstiger utsatt skal balanseføres når det er sannsynlig at barken vil kunne nyttiggjøre seg fordelen gjernom frauditige Utsatt skatt og utsatt skattefordel beregnes på grunnlag av midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessige verdier. Den del av utsatt skattefordel har en effekt på årets skattekostnad med 33 TNOK.

2013
31.618
-4.064
-411
27.143
7.600
698
8.298
8.449
48
Utsatt skatt og utsatt skattefordel er beregnet som følger: 31.12.2013 31.12.2012 Endring
Positive (skatteøkende) midlertidige forskjeller
Driftsmidler 2.232 2.372 140
Overfinansiert pensj.forpliktelse 943 1.241 298
Sum positive forskjeller 3.175 3.613 438
Negative (skattereduserende) forskjeller som kan utlignes:
Avsatt forpliktelse 31-12
Nedskrivning verdipapirer 15 27
CO
27
Sum negative forskjeller 115 88 27
Grunnlag (- utsatt skattefordel)/utsatt skatt 3.290 3.701 -411
Netto utsatteforde
Netto utsatt skattefordel pr 31.12 888 1.036 -148

Erklæring fra styrets medlemmer og daglig leder

Vi bekrefter at årsregnskapet for perioden 01.januar 2013 til 31. desember 2013, etter vår beste overbevisning, er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder og at opplysningen i regnskapet gir et rettvisende bilde av Aasens Sparebanks eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet og at opplysninger i årsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til Aasen Sparebank, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer foretaket står ovenfor.

Tor Jakob Reitan Styreleder

Eilif Due

Greta Reinaas Nestleder

Marianne Skreden Ansattes representant

John Anders Husby

Bjørn Asle Hynne Adm. Banksjef

www.aasen-sparebank.no | [email protected] | Kundesenter: 74 08 63 00

En alliansebank i elka.

Statsautoriserte revisorer Ernst & Young AS

Havnegt 9. NO-7010 Trondheim Postboks 1299 Pirsenteret, NO-7462 Trondheim

Foretaksregisteret: NO 976 389 387 MVA Tif: +47 73 54 68 00 Fax: +47 73 54 68 01 www.ey.no Medlemmer av Den norske revisorforening

Til forstanderskapet i Aasen Sparebank

REVISORS BERETNING

Uttalelse om årsregnskapet

Vi har revidert årsregnskapet for Aasen Sparebank, som består av balanse per 31. desember 2013, resultatregnskap som viser et overskudd på kr 23 174 000 og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og en beskrivelse av vesentlige anvendte regnskapsprinsipper og andre noteopplysninger.

Styrets og banksjefs ansvar for årsregnskapet

Styret og banksjef er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge, og for slik intern kontroll som styret og daglig leder finner nødvendig for å muliggjøre utarbeidelsen av et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller feil.

Revisors oppgaver og plikter

Vår oppgave er å gi uttrykk for en mening om dette årsregnskapet på bakgrunn av vår revisjon. Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder International Standards on Auditing. Revisjonsstandardene krever at vi etterlever etiske krav og planlegger og gjennomfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon.

En revisjon innebærer utførelse av handlinger for å innhente revisjonsbevis for beløpene og opplysningene i årsregnskapet. De valgte handlingene av revisors skjønn, herunder vurderingen av risikoene for at årsregnskapet inneholder vesentlig feilinformasjon, enten det skyldes misligheter eller feil. Ved en slik risikovurdering tar revisor til den interne kontrollen som er relevant for bankens utarbeidelse av et årsregnskap som gir et rettvisende bilde. Formålet er å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av bankens interne kontroll. En revisjon omfatter også en vurdering av om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene utarbeidet av ledelsen er rimelige, samt en vurdering av den samlede presentasjonen av årsregnskapet.

Etter vår oppfatning er innhentet revisjonsbevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.

Konklusjon

Etter vår mening er årsregnskapet for Aasen Sparebank avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et rettvisende bilde av bankens finansielle stilling per 31. desember 2013 og av dens resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret som ble avsluttet per denne datoen i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge.

Uttalelse om øvrige forhold

Konklusjon om årsberetningen

Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet, forutsetningen om fortsatt drift og forslaget til disponering av resultatet er konsistente med årsregnskapet og i samsvar med lov og forskrifter.

Konklusjon om registrering og dokumentasjon

Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi har funnet nødvendig i henhold til internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon», mener vi at styret og banksjef har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av bankens regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god bokføringsskikk i Norge.

Trondheim, 17.februar 2014 ERNST & YOUNG AS

Helge G Lorentzen stats autorisert revisor

ÅRSBERETNING FRA KONTROLLKOMITEEN FOR 2013.

Kontrollkomiteen har gjennom året gjennomgått styrets protokoller med tilhørende dokumenter.

Kontrollkomiteen har hatt 4 møter, samt ett møte med forstanderskapet. Et av møtene i kontrollkomiteen var med banksjef og kredittsjef, der bankens utlånspolicy til egne ansatte og tillitsvalgte ble informert om og diskutert.

Komiteen har vurdert de sikkerheter og garantier som sikkerhet for bankens utlån. Videre har den vurdert engasjementer som ikke har utviklet seg normalt.

Bankens samlede kreditt til enkeltkunder ligger innenfor grensen som er satt i Finansieringsloven § 2-10. Verdien av bankens eiendommer og bokført verdi av aksjebeholdninger, ligger innenfor den rammen som er bestemt i lovens § 3 - 18.

Kontrollkomiteen har løpende kontrollert at lån som faller inn under Finansieringslovens § 2 - 15 er gitt i samsvar med paragrafens bestemmelser.

Det er kontrollkomiteens oppfatning at bankens virksomhet er drevet i betryggende former og i samsvar med bankens vedtekter og gjeldende lover og bestemmelser.

Bankens regnskap for 2013 er gjennomgått. Dette er etter komiteens oppfatning satt opp i overensstemmelse med gjeldende regler for god regnskapsskikk. De foretatte avskrivninger og avsetninger er etter komiteens mening forsvarlige.

Vedrørende årsoppgjøret viser kontrollkomiteen til eksternrevisors beretning og slutter seg til hans uttalelser om det forelagte regnskap.

Kontrollkomiteen vil anbefale at det foreliggende regnskap og balanse fastsettes som bankens regnskap for 2013.

Levanger, 17.2.2014.

Ingrid Juberg Moe Leder

John Petter Valstad

Hilde Ertsås Svendgård

Talk to a Data Expert

Have a question? We'll get back to you promptly.