Veidekke

Investor Presentation • Oct 16, 2025

Høst 2025 Markeds oppdatering

1. oktober 2025

Kristoffer Eide Hoen | leder innsikt og analyse Anders Wettre | senior analytiker Amna Rasool | analytiker

Spørsmål?

kristoffer.eide.hoen@veidekke.no anders.wettre@veidekke.no amna.rasool@veidekke.no

Agenda

Introduksjon 01

Omverdenen 02

Entreprenørmarkedet 03

Byggekostnader 04

Oppsummering 05

Vedlegg: Datasentre i Norge 06

Introduksjon 01

Om Veidekkes markedsrapport

• Veidekke utarbeider tall for de skandinaviske markedene basert på offentlig tilgjengelig statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB), Statistiska centralbyrån (SCB) og Danmarks Statistik. I tillegg benyttes informasjon fra større byggherrer som Trafikverket, Statens vegvesen, samt fra stats- og fylkesbudsjettene i de respektive landene.
• De makroøkonomiske prognosene bygger på analyser fra anerkjente institusjoner som Konjunkturinstitutet, Statistisk sentralbyrå, Det Økonomiske Råd og nasjonalbankene i de aktuelle landene.
• Veidekkes produksjonsprognoser er utviklet etter beste skjønn og tar hensyn til nasjonale rentenivåer, kommunespesifikke data for igangsettelse av byggeprosjekter, befolkningsvekst og arbeidsledighet. For infrastruktur benyttes data fra nasjonalregnskapene, kombinert med offentlig tilgjengelig informasjon om planlagte store samferdsels- og VA-prosjekter.
• Vurderinger av entreprenøraktivitet og byggekostnadsindekser er basert på til enhver tid tilgjengelig kunnskap. Prognosene kan imidlertid påvirkes av uforutsette endringer i geopolitiske forhold, finansmarkeder eller råvarepriser.
• Endringer i danske markedsdata. I denne rapporten har vi endret metodikken for byggdata og revidert anleggsdata, basert på underlag fra Danmarks Statistik (DST). For byggmarkedet* innebærer endringen at vi nå benytter DSTs egne estimater for underrapportering i de nyeste kvartalene. Dette gir mer pålitelige markedsestimater for de siste rapporterte periodene og bidrar til å redusere problemet med systematisk underrapportering. For anleggsmarkedet har vi mottatt oppdatert historikk fra DST. Dette medfører en generell nivåheving både i de historiske tallene og i prognosene fremover.

^* Data for igangsettinger i Danmark har vært systematisk underrapportert til DST i de nyeste kvartalene. Historiske data/kvartaler blir oppjustert etter hvert som rapporteringen blir mer komplett. DST leverer også data for estimert underrapportering per kvartal – som vi nå tar i bruk.

Vårt fokus: Entreprenørmarkedet i Skandinavia

Entreprenørmarkedet i 2025–2027

Tegn til stabilisering, vekst fra 2026

• Markedet er i ferd med å snu fra nedgang til oppgang. Statistikken over igangsatte arealer viser nå en klar, positiv trend.
• Produksjonen faller med 4 % i år, etter en nedgang på 11 % i 2024. Dette samsvarer med anslagene i vårens rapport.
• Fra 2026 venter vi moderat vekst; +5 % i 2026 og +4 % i 2027. Oppgangen gjelder alle tre land, og særlig leiligheter og småhus. Infrastrukturmarkedet forblir stabilt sterkt.
• Nedgangen i 2024–2025 skyldes renteøkninger og høy inflasjon i 2022–2023. Slike makroøkonomiske forhold slår ofte ut med 1–2 års forsinkelse.
• Rentekuttene i Sverige og bedre kjøpekraft i Norge ventes å løfte aktiviteten fra 2026. Da vil omtrent halvparten av fallet i markedet være hentet inn igjen.

Kommentar Produksjon i det skandinaviske entreprenørmarkedet

Prosentvis endring fra foregående år, løpende priser

	2024	2025	2026	2027
Norge	-7 % (-8 %)	-8 % (-7 %)	7 % (8 %)	5 %
Sverige	-14 % (-15 %)	-3 % (2 %)	7 % (10 %)	4 %
Danmark	-11 % (-9 %)	-1 % (-7 %)	1 % (9 %)	3 %
Skandinavia	-11 % (-11 %)	-4 % (-4 %)	5 % (9 %)	4 %
Skandinavia, NOK mrd.	940	900	950	990

Prognoser fra våren 2025 i parentes.

Entreprenørmarkedet i Skandinavia over tid

Markedet er satt ti år tilbake i tid

Kommentar

• Figuren viser utviklingen både i løpende verdi og inflasjonsjusterte priser. Den stiplede linjen (inflasjonsjustert) illustrerer at volumene er tilbake på nivå med 2014–2015.
• Prognosene indikerer at markedet i de neste årene vil ligge et stykke unna toppnivåene fra 2022 og 2023 både i verdi og volum.

Produksjon i det skandinaviske entreprenørmarkedet

NOK milliarder, løpende priser

Omverdenen 02

Øyeblikksbilde på den geopolitiske situasjonen

Geopolitisk uro og risikopåslag i europeisk selskapsgjeld

• Indikatoren for geopolitisk risiko (GPR) har økt markant så langt i 2025, særlig etter USAs bombeangrep mot Iran i juni.
• Parallelt har risikopåslagene på europeiske selskapsobligasjoner fortsatt å falle, i tråd med trenden fra tidligere i år.
• Som i forrige rapport tolker vi dette som et tegn på at finansmarkedene fortsatt forventer stabil og solid økonomisk utvikling i EU-området – til tross for økende geopolitiske spenninger og usikkerhet knyttet geopolitiske forhold.
• Det er imidlertid viktig å understreke at slike indikatorer kun gir et øyeblikksbilde av situasjonen, og ikke en prognose. Uforutsette hendelser kan raskt endre bildet og øke risikoen for både nye geopolitiske konflikter og uro i finansmarkedene.

Økonomisk vekst

Veksten tiltar i Norge, men lar vente på seg i Sverige

Kommentar BNP-vekst

• Veksten i Norge har tiltatt i 2025, drevet mer av konsum og eksport enn av investeringer.
• I Sverige har den forventede oppgangen latt vente på seg, men prognosene peker mot økt aktivitet i 2026 og 2027.
• Danmark har lagt bak seg en periode med sterk vekst i 2024 og 2025, men forventningene for 2026 er mer moderate, på 0,9 %.
• For USA ligger prognosene for 2025 og 2026 på linje med juni-estimatene, men under forventningene tidlig i året. For eurosonen (ECB) er prognosene i stor grad uendret, og det forventes fortsatt svak vekst i de kommende årene.
• Prognosene er utarbeidet i september 2025 av kildene listet i fotnoten, med unntak av De Økonomiske Råd i Danmark, som ennå ikke har publisert sin høstrapport.

Prosentvis endring fra året før

^* Fastlands-Norge

Kjøpekraft og jobbsikkerhet i husholdningene

Bedret kjøpekraft; ledigheten er stabil

• Prognosene for husholdningenes økonomi fremover er positive, selv om rentereduksjonene – særlig i Norge – er moderate.
• Arbeidsmarkedet har vist seg robust i alle tre land. Arbeidsledigheten til nå i år har riktignok økt noe i både Norge og Sverige, men forventes å avta i de neste to årene.
• De fortsatt høye rentene innebærer at husholdningene vil prioritere forbruk og sparing fremfor investeringer. Likevel forventes den solide husholdningsøkonomien å gi et positivt bidrag til etterspørselen i byggsektorene.

Kommentar Husholdningenes kjøpekraft øker…

Årlig vekst i realdisp. inntekt, husholdninger, %

…og jobbsikkerheten er fortsatt god

Arbeidsledighet, % av yrkesaktive i alder 15–74 år

Inflasjon og renter

Styringsrentene senkes; markedsrentene fortsatt høye

Markedsrentene fortsatt høye…

Swap-rater 5 år %, siste observasjon 10. oktober

…men styringsrentene er senket

Styringsrenter %, siste observasjon 10. oktober

Inflasjonen nær 2 %-målet

Kjerneinflasjon, siste observasjon sep./aug. 25

Demografiske utviklingstrekk

Befolkningsveksten avtar i Norge og Sverige

• Befolkningsvekst er en viktig langsiktig driver for både bygg og infrastruktur.
• I Norge falt veksten til 0,6 % i 2024, men både økningen og nedgangen vi har sett de siste to årene skyldes flyktninger fra Ukraina. Justert for ukrainsk innvandring var veksten helt frem til 2. kvartal 2025 stabil på 0,5 %. I Sverige var veksten 0,4 %, omtrent som de foregående årene.
• Den svakere veksten sammenliknet med forrige tiår skyldes lavere fødselstall og redusert innvandring. Dette gir lavere behov for nye skoler og boliger for unge voksne. Samtidig vil en raskt voksende eldre befolkning føre til kraftig økt etterspørsel etter helse- og omsorgsbygg i de neste 10–15 årene.

Kommentar Befolkningsvekst

Årlig vekst i %

* Per Q2 2025

Ressursbehov i ulike sektorer

Kraftig vekst i eldreomsorg, men redusert behov i andre sektorer

• Figuren fra Ekonomirapporten, maj 2025 illustrerer hvordan demografiske endringer påvirker kommunenes ressursbehov. Behovet for barnehageog grunnskoleplasser avtar tydelig, mens behovet innenfor eldreomsorg øker kraftig.
• Den samme utviklingen gjør seg gjeldende i Norge og i noe mindre grad i Danmark.

Kommentar Investeringsbehov i ulike kommunale sektorer, Sverige

Ekonomirapporten, mai 2025 fra Sveriges Kommuner och Regioner

Entreprenørmarkedet 03

Estimert ordreinngang i entreprenørvirksomhet

Ordreinngangen for de store øker i både Bygg og Infrastruktur

Ordrereserver børsnoterte selskap, nordisk virksomhet

Rapporterende selskaper, anslag i NOK/SEK milliarder etter rapportvaluta NOK milliarder, grunnlag er registrerte byggetillatelser

^{111 115} 132

Estimert ordreinngang for byggsektorer i Skandinavia

BYGG inkl. VD Bygg Norge, VD Bygg Sverige, Hoffmann, AF Bygg, Betonmast, Peab Construction, NCC Building Sweden og NCC Building Nordic INFRA inkl. VD Infra Norge og Infra Sverige, AF Anlegg, Peab Infrastructure, NCC Infrastructure og Skanska Nordic

Entreprenørmarkedet i Skandinavia

Historikk og prognoser, løpende priser

NOK milliarder, løpende priser NOK milliarder, løpende priser

Norge, produksjon per sektor Sverige, produksjon per sektor

Danmark, produksjon per sektor

NOK milliarder, løpende priser

Entreprenørmarkedet i Skandinavia

Historikk og prognoser, faste priser

NOK milliarder, faste priser NOK milliarder, faste priser

Norge, produksjon per sektor Sverige, produksjon per sektor

Danmark, produksjon per sektor

NOK milliarder, faste priser

Prognose 2025–2027: Ca. halvparten gjeninnhentes?

Fordeling per sektor og per land

Fordeling per sektor

NOK milliarder, prognose 2025–2027

Endring fra år til år, sektor

NOK milliarder, prognose 2025–2027

Fordeling per land

NOK milliarder, prognose 2025–2027

Entreprenørmarkedet Bygg

Nyboligsalg i Norge

Bremsene på… forbigående?

Kommentar

• Nyboligsalget økte igjen i 2024, etter å ha nådd bunnen i 2023. I 2025 har veksten flatet ut, og salgsnivåene avtok noe gjennom våren.
• De siste 12 månedene ble det solgt rundt 10 100 leiligheter, omtrent tilsvarende antallet som ble lagt ut for salg.
• Vi mener utviklingen våren 2025 i stor grad skyldes midlertidige forhold som har bremset etterspørselen. Særlig gjelder dette usikkerhet rundt tidspunktet for rentenedganger. Det er også en viss uro knyttet til geopolitiske og økonomiske forhold.
• Med positive utsikter for norsk økonomi og forventede rentekutt i tråd med plan, antar vi at salget vil ta seg opp igjen fremover, men på nivåer betydelig under det vi så i lavrenteperioden før 2022.

Salgsklare og solgte leiligheter

Antall enheter, 12 md. rullerende sum og siste 2 md. Siste observasjon august 2025

Leiligheter og småhus i Norge og Sverige

Vekst i begge land, men fra et lavt nivå

Kommentar

• Ordreinngangen for nye leiligheter og småhus økte betydelig i første halvår 2025 sammenlignet med samme periode i 2024 – opp 21 % i Norge og 26 % i Sverige. Dette indikerer at den positive utviklingen fra 2024 har fortsatt inn i 2025.
• I Norge er veksten tydeligst i Stor-Oslo, på Vestlandet og i Trøndelag. På Østlandet utenom Oslo, der markedet var svært stort frem til 2022, er volumene fortsatt på et moderat nivå.
• I Sverige er igangsettingen økende i alle større byregioner.
• Fremover forventes ytterligere bedring i begge land, men utviklingen antas å bli sterkere i Sverige enn i Norge. Hovedforklaringen er at rentenedsettelsene er mer omfattende i Sverige enn i Norge.

Norge, estimert ordreinngang

NOK milliarder

Sverige, estimert ordreinngang

Private yrkesbygg i Norge og Sverige

Flat utvikling i 2025

• Ordreinngangen for private yrkesbygg økte moderat i første halvår 2025, med vekst på 4 % i Norge og 2 % i Sverige, sammenliknet med samme periode året før.
• Nedgangen er særlig merkbar innenfor industriog lagerbygg, som tidligere var en viktig driver for vekst. Til tross for nedgang fra høykonjunkturen i 2021–2023, er aktiviteten fortsatt på et solid og høyt nivå.
• Vi forventer et stabilt marked for private yrkesbygg i begge land fremover.

Kommentar Norge, estimert ordreinngang

NOK milliarder

Sverige, estimert ordreinngang

Offentlige yrkesbygg i Norge og Sverige

Forbigående fall innenfor sykehus trekker ned i Norge; vekst i Sverige

• I første halvår 2025 falt igangsettingen av offentlige yrkesbygg markant i Norge, men økte i Sverige. Nedgangen i Norge skyldes særlig færre nye sykehusprosjekter, mens utdanningssegmentet viste vekst. Fremover ventes aktiviteten å ta seg opp igjen, ettersom flere sykehusprosjekter allerede er vedtatt igangsatt.
• I Sverige økte igangsettingen med 19 % i første halvår, drevet særlig av omsorgsbygg.
• I begge land er kommunenes handlingsrom for nye prosjekter begrenset av økte kostnader knyttet til drift, inflasjon og finansiering. Som følge av eldrebølgen og lavere barnekull forventes helse- og omsorgsprosjekter å bli prioritert over utdanning.

Kommentar Norge, estimert ordreinngang

NOK milliarder

Sverige, estimert ordreinngang

Yrkesbygg i Danmark

Noe nedgang, men fra et høyt nivå

Kommentar

• Foreløpige tall for første halvår 2025 viser nedgang fra 2024. Private yrkesbygg falt med 7 %, særlig innenfor kontor, handel og lager. Offentlige yrkesbygg gikk ned 10 %, med reduksjon både i omsorgsbygg og i kategorien «andre bygg».
• Tallene for i år bør sees i lys av et høyt investeringsnivå i 2024 i både private og offentlige yrkesbygg.
• Samlet sett venter vi en moderat positiv utvikling de neste årene. Et spørsmål er om økte forsvarsprioriteringer kan redusere investeringene i andre offentlige bygg.

Private yrkesbygg

Estimert ordreinngang, NOK milliarder

Offentlige yrkesbygg

Estimert ordreinngang, NOK milliarder

Danmarks Statistiks byggearealstatistikk for 2024 og 2025 er fortsatt foreløpig og vil kunne bli revidert. Data bygger på DSTs data, som korrigerer for etterslep.

Entreprenørmarkedet Infrastruktur

Anleggsmarkedet i Norge og Sverige

Høy produksjon ut prognoseperioden

Norge

• Veksten i anleggsmarkedet anslås til 5 % i 2026 og 3 % i 2027, målt i verdi. Prognosene er tilnærmet uendret siden vårens rapport.
• Høy produksjon i samferdselssektoren ut prognoseperioden, hovedsakelig i veimarkedet.
• Fornying og opprustning av aldrende infrastruktur bidrar til fortsatt positive utsikter for energi, vann og avløp.

Sverige

• Prognosen for 2025 er noe nedjustert grunnet lavere produksjon hittil i år (per 2. kvartal).
• For 2026 ventes oppgang på 6 %, etterfulgt av moderat vekst på 2 % i 2027.
• Nyinvesteringer i bane og energi peker seg ut som tydelige vekstdrivere.

Kommentar Norge, produksjon

NOK milliarder, løpende priser

Sverige, produksjon

NOK milliarder, løpende priser

Samferdsel Energi, vann og avløp Anlegg annet

Infrastruktur Samferdsel

Samferdsel i Norge

Det skal bygges mye vei mot 2027

Vei

• Et høyt antall store statlige prosjekter i gjennomføring vil gi grunnlag for høyere produksjon mot 2027.
• I tillegg ventes vekst på fylkesveinettet fra og med 2026, blant annet som følge av prosjekter tilknyttet store bymiljøpakker (Nedre Glomma og Bussveien i Rogaland).
• Samlet sett ventes et høyt aktivitetsnivå gjennom hele prognoseperioden, målt i produksjon.

Bane

• Produksjonen ventes å holde et relativt flatt nivå ut 2027.
• Oppstart på fellesprosjektet Arna–Stanghelle kan gi et visst positivt bidrag, men trolig først mot slutten av perioden.

Kommentar Veimarkedet, produksjon

NOK milliarder, løpende priser

Banemarkedet, produksjon

NOK milliarder, løpende priser

Samferdsel i Sverige

Venter sterk vekst i banemarkedet fra 2026

Vei

• Utsettelser i flere prosjekter har bidratt til at prognosene er nedjustert siden forrige rapport, blant annet for Tvärförbindelse Södertörn.
• Samlet sett ventes en relativt flat utvikling målt i produksjon.

Bane

30

• Produksjonsnivået ventes å øke kraftig fra 2026, støttet av ambisiøse planer i forslaget til ny Nasjonal transportplan.
• Flere store prosjekter er i gjennomføring gjennom prognoseperioden, blant annet Östlänken og Norrbotniabanan.

Kommentar Veimarkedet, produksjon

NOK milliarder, løpende priser

Banemarkedet, produksjon

NOK milliarder, løpende priser

Kilder: SCB, Trafikverket, Regjeringen, Veidekke

Sverige: Nasjonal transportplan 2026–2037

Trafikverkets forslag

• Den totale økonomiske rammen i planperioden er foreslått til 1 171 milliarder SEK.
• Omtrent halvparten av midlene går til drift og vedlikehold av eksisterende vei- og jernbanenett.
• Det legges samtidig stor vekt på å opprettholde funksjon og tilstand i eksisterende infrastruktur, særlig på veinettet.
• Planen innebærer en tydelig prioritering av jernbaneinvesteringer, mens nye veiprosjekter får lavere prioritet.

Kommentar Fordeling av planforslagets økonomiske ramme

SEK milliarder

Kilder: Regjeringen (SE), Trafikverket

Infrastruktur Drift og vedlikehold

Drift og vedlikehold i Norge

Høy prioritet fremover

• Det er fortsatt et betydelig vedlikeholdsetterslep på både vei- og banenettet i Norge.
• Utbyggingstakten er på et høyt nivå, særlig i veisektoren. Etter hvert som flere prosjekter ferdigstilles, vil behovet gradvis skifte mot drift og vedlikehold.
• I Nasjonal transportplan 2025–2036 er drift, vedlikehold og fornying gitt høyere prioritet, noe som allerede gjenspeiles i økte bevilgninger til riksvei og jernbane.
• Ved inngangen til 2025 er det høy aktivitet i fylkes- og kommuneveinettet, med utsikter til moderat vekst videre.
• Både på riksveinettet og jernbanenettet venter vi en fortsatt positiv utvikling mot 2027, i tråd med føringene i Nasjonal transportplan.

Kommentar Drift og vedlikehold, fordelt på kunde/segment

Infrastruktur Energi, vann og avløp

Norge: Energi, vann og avløp

Ny vekst i vente

Energi

• Vi anslår et voksende marked frem mot 2027, drevet av økte investeringer i overføringsnettet i regi av Statnett.
• Hovedvekten ligger på nye 420 kV-linjer og -stasjoner i områder med stort behov.
• Et eksempel er Veidekkes milliardkontrakt med Statnett i Vestland for bygging av transformatorstasjoner. Entreprenørarbeidene omfatter grunn-, bygg- og betongarbeider, inkludert adkomstveier, fjellarbeider, sjakter for transformatorer samt oppføring av tekniske bygg og tilhørende anlegg over og under bakken.

Vann og avløp

35

• Oppdaterte tall fra SSB viser en ny topp i produksjonsnivået i 2024.
• Aktiviteten løftes særlig av store fornyelsesprosjekter i vann- og avløpssektoren, etter flere år med etterslep på vedlikehold og oppgraderinger.
• Viktige drivere er aldrende infrastruktur, strengere miljø- og rensekrav samt økt kapasitetsbehov i byområder.

Kommentar Produksjon

NOK milliarder, løpende priser

Kilder: SSB, Veidekke

Sverige: Energi, vann og avløp

Ny vekst i vente

Energi

• Det svenske energimarkedet går inn i en ekspansiv fase mot 2027, drevet av økt investeringsnivå hos Svenska kraftnät.
• De største satsingene ligger i oppgradering og utbygging av 400 kV-nettet, nye transformatorstasjoner og forsterkning av forbindelser mellom regioner.

Vann og avløp

• Fra 2014–2024 har investeringene økt med over 50 %, målt i volum, og har dermed kommet opp på et historisk sett svært høyt nivå.
• Utsiktene frem mot 2027 vurderes som positive, men med en mer moderat vekst enn i årene før. Dette skyldes blant annet at flere av de store prosjektene går inn i avsluttende fase.
• Drivkreftene bak veksten er aldrende infrastruktur, skjerpede EU-krav til rensing og utslipp, samt behovet for robusthet mot flom og ekstremvær.

Kommentar Produksjon

NOK milliarder, løpende priser

36 Kilder: SCB, Veidekke

Byggekostnader 04

Utviklingen i byggekostnadsindekser

Fortsatt rimelig stabilt, men noe høyere enn ønskelig

Kommentar

• I september 2025 var inflasjonen i byggekostnader 4,2 % i Norge og 2,6 % i Sverige. Veidekkes prognoser tilsier at inflasjonen i begge land vil ligge på 1,5–4,0 % frem til 2026.
• Høy lønnsvekst er den viktigste driveren. Forventningen om lavere arbeidskraftkostnader i Norge etter avvikling av ekstra arbeidsgiveravgift har foreløpig ikke slått til.
• Materialprisene har generelt lav inflasjon, med unntak av trevirkeprodukter som steg kraftig i vår. Vi venter moderat prisvekst fremover, men både klima- og geopolitikk kan gi utslag.

Norge, byggekostnadsindeks blokk

Prosentvis endring fra samme måned foregående år

Sverige, byggekostnadsindeks blokk

Prosentvis endring fra samme måned foregående år

Norge: Byggekostnadsindeks Anlegg

Drivstoffprisene har skapt volatilitet i det siste året

Kommentar

• I juni var prisveksten 0,8 % for drift og vedlikehold og 2,8 % for nybygg. Inflasjonen i indeksene ventes å forbli innenfor intervallet 2,5–3,0 % fremover. Prognosen for det nærmeste året vil være påvirket av baseeffekter – dvs. endringer i tidligere kvartaler som slår ut i år/år-målingene.
• Begge indeksene er følsomme for utviklingen i drivstoffpriser, og prognosene bygger på en forutsetning om at energiprisene ikke rammes av nye forstyrrelser, for eksempel som følge av geopolitisk uro.

Byggekostnadsindeks for veianlegg

Endring fra samme måned året før, i %

Sentrale inflasjonsdrivere

Stabilt for energi og valuta

Valuta (handelsveide indekser) Priser på energivarer og CO2-kvoter

Siste obs. 10. oktober Jan. 2020 = 100. Siste obs. oktober

Byggekostnadsindeks per materiale

Høvellast, stål og betong

Norge

Indeks jan. 2020 = 100, siste obs. sep. 2025

Sverige

Indeks jan. 2020 = 100, siste obs. aug./sep. 2025

Danmark

Indeks 1. kvartal 2020 = 100, siste obs. 2./3. kv. 2025

Oppsummering 05

Entreprenørmarkedet i 2025–2027

Tegn til stabilisering, vekst fra 2026

• Markedet er i ferd med å snu fra nedgang til oppgang. Statistikken over igangsatte arealer viser nå en klar, positiv trend.
• Produksjonen faller med 4 % i år, etter en nedgang på 11 % i 2024. Dette samsvarer med anslagene i vårens rapport.
• Fra 2026 venter vi moderat vekst; +5 % i 2026 og +4 % i 2027. Oppgangen gjelder alle tre land, og særlig leiligheter og småhus. Infrastrukturmarkedet forblir stabilt sterkt.
• Nedgangen i 2024–2025 skyldes renteøkninger og høy inflasjon i 2022–2023. Slike makroøkonomiske forhold slår ofte ut med 1–2 års forsinkelse.
• Rentekuttene i Sverige og bedre kjøpekraft i Norge ventes å løfte aktiviteten fra 2026. Da vil omtrent halvparten av fallet i markedet være hentet inn igjen.

Kommentar Produksjon i det skandinaviske entreprenørmarkedet

Prosentvis endring fra foregående år, løpende priser

	2024	2025	2026	2027
Norge	-7 % (-8 %)	-8 % (-7 %)	7 % (8 %)	5 %
Sverige	-14 % (-15 %)	-3 % (2 %)	7 % (10 %)	4 %
Danmark	-11 % (-9 %)	-1 % (-7 %)	1 % (9 %)	3 %
Skandinavia	-11 % (-11 %)	-4 % (-4 %)	5 % (9 %)	4 %
Skandinavia, NOK mrd.	940	900	950	990

Prognoser fra våren 2025 i parentes.

Vedlegg: Datasentre i Norge 06

Datasentre i Norge

Utgjør fortsatt en liten andel av byggmarkedet

• Per september 2025 var det registrert 74 datasentre i Norge, fordelt på 49 operatører¹ .
• I 2024 var kraftforbruket til datasentre om lag 2,1 TWh² .
• Ifølge Statnetts statistikk over tilknytningssaker har 26 datasentre reservert kapasitet som antas å komme i bruk i perioden 2026–2030. Dette utgjør totalt 1 877 MW3, 4.
• Erfaringsdata viser at det i gjennomsnitt tar om lag 4,5 år fra Statnett reserverer kapasitet til kunden, til planlagt dato for tilknytning.
• Anekdotisk informasjon tilsier at byggekostnaden for slike anlegg ligger mellom 5 og 15 millioner kroner per MW kapasitet.
• Dermed anslås samlet aktivitet i byggmarkedet knyttet til datasentre i perioden 2026–2030 til NOK 10–30 milliarder, tilsvarende om lag NOK 2–6 milliarder per år⁴.
• Dette utgjør i så fall mellom 3–10 % av samlet produksjon av private yrkesbygg, som i de siste årene har vært opp mot NOK 60 milliarder.
• → Datasenternæringen er et område i klar vekst og med høyt energiforbruk. Likevel utgjør den foreløpig kun en mindre del av det totale byggmarkedet, der andre faktorer fortsatt har større innvirkning.

Kommentar Produksjon per sektor

NOK milliarder, løpende priser

¹Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, E24

²NVE «Tilstanden i kraftsystemet 2025»

³Statnett «Statistikk om tilknytningssaker» per 06.10.25.

⁴ Det er registrert seks datasentre med en samlet reservert kapasitet på 260 MW som foreløpig ikke har planlagt tilknytningsdato. I denne analysen er disse forutsatt å bli igangsatt innen 2030.

Veidekke