Byggma ASA

Annual Report (ESEF) • Apr 30, 2025

Byggma ASA FRA EN SKOG NÆR OSS VIA INNOVASJON TIL ET HJEM DER ALLE SKAL TRIVES Byggma ASA - Postboks 21, 4701 Vennesla - Tlf.+47 38 13 71 00 E-post: byggma@byggma.no - Foretaksnr. 979 165 285 www.byggma.no ÅRSRAPPORT 2024 Innholdsfortegnelse Introduksjon ..........................................................................................................................................................................................................................................................................4 Highlights...................................................................................................................................................................................................................................................................................6 Konsernledelse....................................................................................................................................................................................................................................................................9 Ledelse Bygg/Belysning.......................................................................................................................................................................................................................................... 11 Konsernsjefen har ordet.........................................................................................................................................................................................................................................12 Styrets medlemmer....................................................................................................................................................................................................................................................15 Finansielle hovedtall...................................................................................................................................................................................................................................................18 Årsberetning...................................................................................................................................................................................................................................................................... 20 Bærekraftsrapport...................................................................................................................................................................................................................................................... 29 ESRS 2 Generelle opplysninger.....................................................................................................................................................................................................................30 E1 Klimaendringer.........................................................................................................................................................................................................................................................58 E2 Forurensning .............................................................................................................................................................................................................................................................65 E3 Vann og marine ressurser.........................................................................................................................................................................................................................69 E4 Biologisk mangfold og økosystemer .............................................................................................................................................................................................73 E5 Ressursbruk og sirkulær økonomi.................................................................................................................................................................................................... 75 EU Taksonomi...................................................................................................................................................................................................................................................................80 S1 Egen arbeidsstyrke..............................................................................................................................................................................................................................................89 S2 Arbeidere i verdikjeden.................................................................................................................................................................................................................................99 G1 Forretningsskikk...................................................................................................................................................................................................................................................102 Konsolidert Resultatregnskap..................................................................................................................................................................................................................... 107 Konsolidert Balanse pr 31.12...........................................................................................................................................................................................................................108 Konsolidert Kontantstrømoppstilling................................................................................................................................................................................................... 110 Endringer i Konsernets Egenkapital......................................................................................................................................................................................................... 111 Noter til Konsernregnskapet............................................................................................................................................................................................................................112 Resultatregnskap for Byggma ASA........................................................................................................................................................................................................ 141 Balanse pr. 31.12. for Byggma ASA...........................................................................................................................................................................................................142 Kontantstrømoppstilling for Byggma ASA....................................................................................................................................................................................144 Regnskapsprinsipper for Byggma ASA.............................................................................................................................................................................................145 Noter til Byggma ASAs selskapsregnskap....................................................................................................................................................................................149 Årsrapport 2024 | Innholdsfortegnelse 2 Uavhengig revisors attestasjonsuttalelse og beretning..............................................................................................................................................159 Erklæring fra Styret og Daglig Leder....................................................................................................................................................................................................169 Eierstyring og Selskapsledelse...................................................................................................................................................................................................................170 Eiendommer.....................................................................................................................................................................................................................................................................176 Vedtekter for Byggma ASA ..............................................................................................................................................................................................................................177 Aksjonærinformasjon ........................................................................................................................................................................................................................................... 178 Kontaktinformasjon................................................................................................................................................................................................................................................. 179 Årsrapport 2024 | Innholdsfortegnelse 3 Introduksjon Byggma ASA har sitt hovedkontor på Vennesla i Agder. Byggmakonsernet består av produksjons- og handelsbedriftene Forestia AS, Huntonit AS, Uldal AS, Masonite Beams AB, Smartpanel AS, Masonite Beams AS, Aneta Lighting AS og Aneta Lighting AB. I tillegg inngår eiendomsselskapene Byggma Eiendom AS, Forestia Eiendom AS, Huntonit Eiendom AS og Byggma Eiendom Lyngdal AS som eier industrieiendom. Byggma er notert på Oslo Børs med ticker BMA. Byggmas visjon er å være en av de ledende leverandører av byggevareløsninger i Norden. Se følgende link for digital konsernpresentasjon: Byggma ASA konsernpresentasjon. Vår visjon skal nås via følgende mål: Konsernet skal nå en omsetning på minimum 3 000 MNOK kroner.1. Resultatgrad skal være minimum 5 %.2. Konsernets virksomhet skal være basert på bærekraftige produkter og effektiv ressursutnyttelse.3. Konsernet skal være innovativt og bygge sterke merkevarer.4. Vi skal ha høy kundetilfredshet.5. Vi skal skape lønnsomme og trygge arbeidsplasser gjennom fokus på HMS, medarbeiderutvikling og trivsel. 6. Byggma skal være et attraktivt investeringsobjekt.7. Innovasjon og teknologiutvikling er en viktig del av konsernets vekststrategi, og det er en sterk vilje til å investere i nødvendig utstyr og kompetanse for å være en ledende aktør i nordisk byggevaremarked også i fremtiden. I hovedtrekk vil Byggma allokere sine investeringer mot digitalisering og automasjon i produksjonsprosessene, samt miljø- og bærekraft. Forventet konsernomsetning i 2025 er 2 600 MNOK og konsernet har ca. 660 ansatte. Konsernets visjon skal søkes oppnådd via selskapets grunnleggende verdier, nærmere beskrevet som INA: I – Inkluderende Vise interesse, respekt og forståelse overfor kolleger, kunder og leverandører. Åpen og direkte kommunikasjon som gir mulighet for innflytelse og medbestemmelse som skaper engasjement. Bidra til å gjøre menneskene rundt deg enda bedre enn de er i dag (vi er ikke bedre enn det svakeste leddet). N – Nyskapende Nysgjerrig og på søken etter fremtidens utfordringer. Alltid løsningsorientert og på søken etter muligheter og de gode ideene. Stimulere til utvikling og kommersialisering av de gode ideene på tvers av konsernet. Årsrapport 2024 | Introduksjon 4 A – Ansvarlig Kontinuerlig fokus på HMS, herunder kontinuerlig fokus på opplæring og kompetanseutvikling. Opptre med integritet og samtidig stå for alt vi sier og gjør. Vise omtanke for miljø, helse og bærekraftig utvikling ved utøvelse av vår virksomhet. Merkevarebygging og posisjonering Byggma er en merkevareprodusent. Flere av våre merkevarer er tungt innarbeidet i byggevarebransjen gjennom mange år. Dette gir forutsigbarhet, gjenkjennelse og trygghet som er viktige drivere for at Byggmas produkter skal bli foretrukket av våre kunder. Vår samlede posisjon som en av de ledende leverandørene av byggevareløsninger er sterk. Markedsposisjonen gjør Byggma til en foretrukket forretningspartner og trygger arbeidsplassene i konsernet. Den kontinuerlige styrkingen bekrefter også at det jobbes riktig i alle ledd av selskapet. Innovasjon Hvert produkt har en livssyklus. I dag har Byggma mange produkter som er godt etablert i markedet. For å sikre en stabil produktportefølje jobber vi kontinuerlig med produktutvikling og innovasjon. Gjennom produktforbedringer og nylanseringer har vi de siste årene sikret økt inntekt og lønnsomhet. Innovasjon og produktutvikling er høyt prioritert i vår strategi, og det vil det være også i fremtiden. Bærekraft / ESG I Byggma har vi tradisjon for å jobbe med produktivitet og kontinuerlig forbedring. Bærekraft er på mange måter en integrert del av dette arbeidet. Med bærekraft vil vi gjennom involverte ansatte og samarbeidspartnere utnytte ressursene effektivt, samtidig som vi sikrer arbeidsplasser og en virksomhet som skaper verdier for samfunnet. Skogen er en viktig ressurs både miljømessig, sosialt og økonomisk. Vi blir flere og flere mennesker, som alle ønsker gode liv, samtidig som vi må løse klimakrisen og ta vare på naturen. En del av løsningen er å bruke mer tre. Skog binder betydelige mengder karbon, og en god forvaltning av denne ressursen handler for oss om å skape gode produkter som lagrer karbon i mange tiår. Derfor sertifiserer Byggma alt trevirke som inngår i våre produkter og sørger vi for å være en del av bærekraftig skogdrift. Sertifisering er et effektivt verktøy for å sikre at tre kommer fra bærekraftig skogbruk, og at nye trær plantes for ytterligere opptak av karbon. Årsrapport 2024 | Introduksjon 5 Highlights Salgsinntekt og resultat Salgsinntektene i 2024 ble redusert fra MNOK 2 222,9 i 2023 til MNOK 2 167,4 i 2024 tilsvarende en reduksjon på MNOK 55,5 (2,5 %). Resultat før skatt ble redusert fra MNOK 31,3 i 2023 til MNOK - 272,8 i 2024. Salgs- og resultatnedgangen er preget av et betydelig svakere byggevaremarked og verdinedgang på strømkontrakter. Byggmakonsernet er lønnsomt under krevende markedsforhold Byggevarebransjen de siste par år opplevd en kraftig tilbakegang. En viktig indikator på endring i markedets størrelse er boligprodusentenes publisering av antall solgte og igangsatte boliger hittil i år i forhold til samme periode i fjor. I 2024 ble det solgt 14 644 boliger, tilsvarende en oppgang på 11 % fra 2023 og under halvparten av boligbehovet på 29 450 enheter. I samme periode er det igangsatt 13 874 boliger, tilsvarende en nedgang på 1 %. Dette er den laveste aktiviteten vi har opplevd i byggevarebransjen i moderne tid. Som for mange bransjer er det også i vår mange faktorer som internasjonal uro, renteøkninger og kraftig inflasjon som gjør at mange utsetter bygging av bolig. Det positive i dette bildet er at det underliggende behovet for boenheter er økende. Dette betyr at vi når vi har lavt salg av boliger som er langt under behovet, så øker den teoretiske ordrereserven kraftig. Dette vil på et senere tidspunkt gi et kraftig løft i bransjen. ROT-markedet holder seg mer stabilt enn nybyggmarkedet. Vi synes det er et styrketegn med Byggmakonsernet at til tross for svært krevende markedsforhold så har konsernet en sunn lønnsomhet både i kvartalet og hittil i år. Aneta Lighting har styrket sin lønnsomhet og posisjon i belysningsmarkedet Aneta Lighting vokser stadig i det norske elektro- og installatørmarkedet, tar markedsandeler og opplever kraftig salgsvekst i et synkende marked. 2024 hadde Belysningssegmentet en salgsinntekt på MNOK 120,9 mot MNOK 109,2 i samme periode i fjor, og et driftsresultat på MNOK 5,2 mot MNOK 2,7 i samme periode i fjor. Aneta oppnår med dette en salgsvekst på 10,7 % og en driftsmargin på 4,3 %, og er et godt eksempel på at man kan slå markedet ved å jobbe smartere og hardere enn konkurrentene. Made in Norway Huntonit og Forestia er to av verdens 22 første bedrifter som tar i bruk det offisielle opphavsmerket Made in Norway. Opphavsmerket er utviklet etter både norske og internasjonale forbilder som Swiss Made, New Zealand Made og Seafood from Norway, og skal gjennom å assosiere til positive norske verdier som bærekraft, ansvarlighet, like vilkår og vakker natur gi drahjelp i markedsføring og salg av norske produkter. Les mer om ordningen på Innovasjon Norge. Norske Skog ASA Per 31.12.2024 kontrollerer Byggma ASA og søsterselskapet Drangsland Kapital AS 26,8 % av aksjekapitalen. Vi ønsker å være en langsiktig eier i Norske Skog. Når det gjelder prosessutstyr, råvarer, logistikk, produktutvikling og miljø er det synergieffekter mellom Norske Skog og Byggma. Årsrapport 2024 | Highlights 6 Suksess for nytt logistikksenter på Forestia Forestia investerte i 2022 i et 4.000 kvm stort nytt logistikksenter på Braskereidfoss. Med dette kan våre kunder bestille og få spon-, OSB- og kryssfinérplater på samme ordre og last. Dette er verdiøkende for Forestia og kundene, og i tillegg får vi en miljøgevinst gjennom mer effektiv transport av varer. I 2024 hadde vi en salgsvekst av kryssfinér- og OSB-plater på MNOK 43,7 (70,2 %) sammenlignet med 2023. Dette bekrefter at denne løsningen vi tilbyr er attraktiv hos våre kunder. Produktinnovasjon Våre innovasjoner Huntonit Proff Vegg, Forestia Premium Ceiling og Forestia Ergospon opplever stadig økende salg i markedet. Disse dekorative interiørproduktene har høye enhetspriser og det økende salget av disse produktene er derfor lønnsomhetsforsterkende for konsernet. Se flere av produktene brukt i praksis i sesong 9 og 10 av TV-programmet Eventyrlig Oppussing. Bærekraft Konsernet identifiserer stadig nye verdifulle bærekraftprosjekter som reduserer utslipp, og som samtidig er bedriftsøkonomisk lønnsomme for Byggma. I 2024 øker Byggma satsningen på bærekraft og har blant annet ansatt en Bærekraftsdirektør. Forestia Carbon Sink I Forestia har vi som tidligere beskrevet jobbet frem et prosjekt hvor vi kan rense rivningsvirke av tre og gjøre det om til flis av industrikvalitet hvor vi kan lage nye produkter av tre avfallet. 8. april 2022 ble Forestia meddelt av finansminister og næringsminister, at styret i Innovasjon Norge hadde vedtatt å tildele Forestia MNOK 80,0 i støtte til å bygge et renseanlegg for rivningsvirke. Bedriftsøkonomisk er denne investeringen fornuftig og prosjektet vil gjøre sponplater fra Forestia enda mer sirkulære gjennom at tre avfall material gjenvinnes og lagrer CO 2 fremfor energi gjenvinnes hvor CO 2 hadde blitt sluppet ut i atmosfæren gjennom forbrenning. Dette vil bidra til en bedre råstoffutnyttelse i tråd med kaskadeprinsippet for biomasse. Investeringen er også risikoavlastende for Forestia fordi den gjør oss mindre avhengig av råstoff forsyninger Årsrapport 2024 | Highlights 7 fra sagbrukene. Det er nå iverksatt gode prosesser mot leverandørene av råstoff for å få gode, stabile og lange forsyningsavtaler til prosjektet. CO 2 -kompensasjon I 1. kvartal ble det klart at Huntonit anses å være omfattet av CO 2 -kompensasjonsordningen. Dette er positivt for Huntonits konkurransekraft og for å unngå karbonlekkasje. Med «karbonlekkasje» menes at bedrifter flytter investeringer eller produksjon fra Europa til tredjeland med mindre streng klimapolitikk, med økte utslipp som konsekvens. Som en direkte følge av CO 2 -kompensasjonen reduserte Huntonit sitt utslipp fra energi med 70 % fra 4. kvartal 2023 til 4. kvartal 2024. Dette viser at ordningen fungerer. Forskning og utvikling i samarbeid med Høyskolen i Østfold Huntonit AS har inngått en avtale om et treårig forsknings- og utviklingssamarbeid med Høyskolen i Østfold om prosjektet Mycobuild. Målet med Mycobuild er å utvikle energibesparende trefiberplater ved bruk av faseovergangsmaterialer (PCM). Disse materialene kan lagre energi når temperaturen overstiger 20 grader, og frigjøre den igjen når temperaturen faller under 20 grader. Dette kan bidra til økt komfort og redusert energiforbruk i bygninger. Ved å integrere PCM i trefiberplater, håper man å skape byggematerialer som kan bidra til en mer energieffektiv og miljøvennlig byggebransje. Dette samarbeidet mellom Huntonit AS og Høyskolen i Østfold representerer et viktig skritt mot å kommersialisere innovative løsninger, og vil bli en naturlig del av Byggmas formelle tiltaksplan. Årsrapport 2024 | Highlights 8 Konsernledelse Conrad Lehne Drangsland Konsernsjef Conrad Lehne Drangsland har jobbet i Byggma siden 2021 og vært Økonomidirektør siden 2022. Han har blant annet erfaring som Konsernregnskapssjef i IDEX Biometrics ASA og Manager i PwC. Han er statsautorisert revisor og har blant annet en Mastergrad i Økonomi med spesialisering i finans (with Honours) fra Handelshøyskolen BI (Siviløkonom), samt Master i Regnskap og Revisjon fra Norges Handelshøyskole (NHH). Henry Gundersen Økonomidirektør Henry Gundersen har jobbet i Byggma konsernet siden 2007 og vært konsernregnskapssjef og økonomidirektør i Huntonit as. Han har tidligere erfaring som regnskapssjef i både Hunsfos og Ventelo, samt økonomisjef i Sørlandets Elektro Engros as. Han er siviløkonom fra Handelshøyskolen i København (CBS). Roy Kenneth Grundetjern IT direktør Roy Kenneth Grundetjern har vært IT-direktør i konsernet siden 2008. Han er i tillegg styremedlem i Forestia AS, Smartpanel AS og Masonite Beams AB. I perioden 2014 til 2018 var han også Adm.Dir i Huntonit AS. Roy Kenneth har innehatt lederstillinger både i privat og offentlig sektor. Han har sin utdannelse fra Universitetet i Oslo (Informatikk), Universitetet i Agder (Ingeniør) og studerer til en MBA - Executive Master of Business Administration ved Universitetet i Agder. Årsrapport 2024 | Konsernledelse 9 Richard Thompsen Logistikkdirektør Richard Thompsen har vært ansatt i Byggma i 20 år. Utdannet Markedsøkonom og har en Bachelor i Markedsøkonomi. Richard startet i sin tid opp på kundesenter, og ble etter hvert kundesenterleder. Stillingen ble utvidet med ansvar for material adm. Han ble i 2007 logistikksjef for datterselskapene Huntonit og Fibo-Trespo. I 2011 overtok Richard logistikkansvaret for hele konsernet som Logistikkdirektør. Kjetil Askedal Direktør Forretningsutvikling Kjetil Askedal har vært engasjert i Byggma siden 2001 og fast ansatt siden 2019. Han har 20 års erfaring som daglig leder i flere IT-selskaper med hovedfokus på utvikling og drift av ERP- systemer. Kjetil har siden 2019 vært ansatt som Rådgiver IT, og fikk stillingen Direktør Forretningsutvikling i 2021. I tillegg er han styremedlem i Uldal AS, Aneta Lighting AS og Aneta Lighting AB. Han har sin utdannelse fra Microsoft Certification Program og har både Microsoft Certified Professional (MCP) og Microsoft Certified Solutions Developer (MCSD) på sin cv. Pia Amalie Sundt Bærekraftsdirektør Pia Amalie Sundt tiltredte stillingen som Bærekraftsdirektør i Byggma i 2024. Tidligere har hun ledet bærekraftsarbeidet i Hennig-Olsen Is og har erfaring fra Å Energi, Hennig-Olsen og Sea1 Offshore gjennom det ettertraktet traineeprogrammet til Trainee Sør. Pia har en master i industriell økonomi fra Universitetet i Sørøst-Norge og en bachelor i økonomi og ledelse fra BI, samt videreutdanning innen bærekraft fra Universitetet i Agder. Årsrapport 2024 | Konsernledelse 10 Ledelse Bygg/Belysning Årsrapport 2024 | Ledelse Bygg/Belysning 11 Konsernsjefen har ordet “If we can make it now, we can make it anytime” – en tilpasset anvendelse av Frank Sinatras strofe fra “Theme From New York, New York”. Byggevaremarkedet er fortsatt preget av historisk lav aktivitet og dette gjenspeiles også i våre økonomiske resultater. Likevel går Byggma med driftsoverskudd i en periode med den laveste byggeaktiviteten siden 2. verdenskrig. Dette er et tydelig tegn på robusthet og vitner om at alle ansatte i Byggma er sitt ansvar bevisst, drar opp ermene og drar ekstra hardt i samme retning når det trengs. Det skal vi være stolte av! Økt satsning på bærekraft i Byggma. I 2024 trappet Byggma opp satsningen innen bærekraft og ansatte en Bærekraftsdirektør som er dedikert til oppdraget. 2024 er også det første året vi rapporterer etter EUs bærekraftsdirektiv, CSRD, som en av få aktører i byggevarebransjen i Norden. Bærekraft vektlegges stadig mer av Byggmas interessenter herunder egne ansatte, kunder og det offentlige. Dette er en positiv utvikling for Byggma som har en produktportefølje med overvekt av produkter som er laget av fornybare materialer, nemlig tre. Derfor kan vi utnytte dette til å styrke vår konkurransekraft i markedet. Det er viktig at vi bygger mer med trebaserte byggevarer og mindre med andre materialer som ikke er fornybare. Da bindes karbonet i skogen og i bygg i mange år. Alternativet er at karbonet i skogen slippes ut i atmosfæren ved at hogstmoden skog blir stående og råtne, blir brent eller ødelagt av naturkatastrofer. Ifølge SBB står det nå 33 % mer skog i Norge enn for 15 år siden. Dette er en farlig trend. Når et nytt tre vokser opp “spiser” det CO 2 og halvparten av treets tørrvekt er rent karbon. Ubenyttet stående hogstmoden skog kan fortrenge tilvekst av ny skog og kan hindre denne naturlige karbonfangsten i skog og trebaserte byggevarer, samt at bruk av ikke-fornybare byggevarer øker utslipp til luft. Byggteknisk forskrift (TEK17) gjør at aktører tar feil miljøvalg. Skal man som boligbygger eller entreprenør i dag utarbeide klimaregnskap i tråd med TEK17 må man legge til grunn prinsippet om umiddelbar oksidasjon for biobaserte byggevarer. Dette betyr at man antar at karbonet i treet slippes ut i atmosfæren når treet hogges og ikke bindes videre i den trebaserte byggevaren. Dette stemmer ikke med virkeligheten, gjør at trebaserte byggematerialer kommer dårligere ut, og aktører kan komme til skade for å velge ikke- fornybare byggevarer fremfor fornybare. Det skjer dessverre i dag at aktører heller vil følge TEK17 enn å gjøre det beste for klima og det blir en form for ufrivillig grønnvasking. Her må myndighetene på banen og oppdatere byggteknisk forskrift. CO 2 -kompensasjon fungerer. CO 2 -kompensasjonsordningen kompenserer strømintensive og konkurranseutsatte bedrifter for økningen i strømprisen som følge av EUs klimakvotesystem. Formålet med kompensasjonsordningen er å redusere faren for karbonlekkasje. 23.02.2024 omgjorde Klima- og miljødepartementet Miljødirektoratets vedtak der Huntonit AS fikk avslag på sin søknad om CO 2 -kompensasjon. Det ble dermed klart at Huntonit er innenfor ordningen i perioden 2021-2030 på samme måte som vi var innenfor i fra 2013-2020. Byggma har brukt mye ressurser på dette i over to år. Inntil vedtaket har dette medført alvorlige konsekvenser ved Huntonit i form av stor usikkerhet for fremtiden for bedriften og de ansatte, investeringer har blitt satt på vent og direkte kostnader i form av bistand og egne timer i arbeid opp mot de offentlige instansene. Det er synd at det offentlige, både sentralt og lokalt, påfører industrien så mye kostnader og usikkerhet rundt rammebetingelsene. Det er også uheldig at fagforeningen ved Huntonit så seg nødt til å true med politisk strek for å få departementet til å behandle saken. Jeg vil samtidig benytte anledningen til å Årsrapport 2024 | Konsernsjefen har ordet 12 berømme alle de som har jobbet med saken fra vår side, herunder ansatte i Byggma og Huntonit, Norsk Industri og øvrige samarbeidspartnere. Kull- og gasskraftverk slipper ut fossilt CO 2 og må derfor kjøpe CO 2 -kvoter for å produsere strøm. Formålet er at utslipp av fossilt CO 2 skal ha en kostnad. Dette øker den marginale produksjonskostnaden for kraftverkene og så lenge gass og kull er de marginale strømkildene i Europa (noe de som regel fortsatt er) øker dermed også strømprisen i Europa (“CO2-påslaget”). Selv om vi produserer mest vannkraft i Norge smitter CO 2 -påslaget over på strømprisen i Norge gjennom strømkablene. Dermed straffes norske bedrifter utilsiktet med høyere strømpris selv om den norske strømmen i all hovedsak ikke slipper ut fossilt CO 2 . Formålet med CO 2 -kompensasjonen er å kompensere (delvis) for denne straffen for at bedrifter og arbeidsplasser ikke skal flagge ut til områder med mindre streng klimapolitikk, med påfølgende økte utslipp (karbonlekkasje), pga svekket konkurransekraft som følge av økte energipriser. Ordningen er derfor ikke en subsidie, men en kompensasjon, og det er et lite plaster på et stort sår. I 2022 gjennomførte Oslo Economics en analyse av de samfunnsøkonomiske effektene av kvotesystemet og kompensasjonsordningen. Den viste at kompensasjonsordningen vil medføre utbetalinger på ca. 100 milliarder kroner i perioden 2021-2030. Motstykket er økte inntekter til staten fra kvotesalg (ca. 39 milliarder kroner) og økt utbytte fra og skatt på kraftprodusenter som følge av økt strømpris pga. CO 2 -påslaget (ca. 593 milliarder). Kostnader til CO 2 -kompensasjon utgjør altså ca. 16 % av de økte inntekten til staten. Kompensasjonsordningen er en treffsikker ordning for å dempe de mest uheldige konsekvensene av kvotesystemet og tilfaller kraftforedlende og de mest konkurranseutsatte bedriftene. Huntonit trenger damp til sin produksjon av trefiberplater og dampen kan genereres fra gasskjele eller elektrisk kjele. I 4. kvartal 2023 var Huntonit formelt sett ikke innenfor CO 2 -kompensasjonordningen i Norge grunnet en feil av Miljødirektoratet og vi kunne dermed ikke legge til grunn CO 2 -kompensasjon i vår produksjonsplanlegging. I 4. kvartal 2023 var derfor den effektive strømprisen for Huntonit høy sammenlignet med gass og det ble kjørt mer på gass som medførte et utslipp av 1971 tonn CO 2 . I 4. kvartal 2024 var Huntonit innenfor ordningen og kunne legge til grunn CO 2 -kompensasjon i sin produksjonsplanlegging. Dette medførte et utslipp på 601 tonn i perioden, altså en reduksjon på 1370 tonn eller 70 % sammenlignet med samme periode i fjor. Vi har også gjort kontrafaktiske beregninger for hele 2024 som viser tilsvarende effekt, med/uten CO 2 -kompensasjon og alt annet likt. CO 2 -kompensasjonordningen fungerer. En svekkelse eller fjerning av ordningen vil direkte og indirekte medføre økt utslipp og kraftig svekket overlevelsesevne for norsk industri som stor grad benytter fornybar energi, noe som er stikk i strid med rasjonalet bak og formålet med kvotesystemet. Satsning på I-bjelker i Storbritannia. Det største markedet for I-bjelker i Europa er Storbritannia. Her har dette produktet vært en godt innarbeidet del av byggeskikken og spesielt mye brukt i bjelkelag mellom etasjer i hus. Masonite Beams I-bjelker er en trebasert konstruksjonsbjelke. Den har fordelaktige egenskaper når det kommer til blant annet vekt, stivhet, ressursforbruk, styrke, stabilitet, hulltaking, lengre spenn, effektiv transport og bygging, samt isolasjonsegenskaper i forhold til andre konstruksjonssystemer som trelast, limtre og stål. I-bjelker bruker 47 % mindre råstoff enn tilsvarende tradisjonell trelast. Byggmas bjelkedivisjon, Masonite Beams, har de siste årene hatt en tilstedeværelse i Storbritannia, men ikke hatt eget selskap eller egne ansatte. I 2024 etablerte Byggma et eget selskap i Storbritannia og har ansatt en lokal salgsdirektør. Dette gir tyngde for å innarbeide våre bjelker og vårt merkenavn i det britiske markedet. Målet er å øke salget og markedsandelen betydelig i de kommende årene i Storbritannia og Årsrapport 2024 | Konsernsjefen har ordet 13 dermed utnytte fabrikken i Rundvik, Sverige som i dag kan øke produksjonen betydelig uten investeringer i økt kapasitet. Veien videre. Vi kan ikke styre markedet, men vi kan styre våre egne prioriteringer og handlinger, og derigjennom gjøre det bedre enn markedet og øke våre markedsandeler. Mens det i Norden nå bygges vesentlige færre boliger enn det er behov for bygges det opp en teoretisk ordrereserve i form av at det må bygges enda flere boliger den kommende tiden for å ta igjen etterslepet. De siste månedene har solgte boenheter oversteget igangsatte boenheter, og dette pleier å være en ledende indikator på at byggeaktiviteten vil ta seg opp fremover. Det er stadig flere tegn på at bunnen i markedet er nådd, men hvor raskt markedet normalisere seg er vanskelig å spå. Mens markedet tar sin tid på å komme tilbake gjør vi det vi kan for å forbedre oss og gjøre våre virksomheter klare for den oppgangen i etterspørsel som sannsynligvis vil komme. Vi har mange gode maskiner og utstyr i Byggma, men det er menneskene som er den viktigste ressursen. Uten dere hadde ikke Byggma hatt den posisjonen vi har i dag. Takk for innsatsen i 2024. Jeg gleder meg til å fortsette og jobbe sammen med dere fremover! Med vennlig hilsen Conrad Lehne Drangsland Konsernsjef Årsrapport 2024 | Konsernsjefen har ordet 14 Styrets medlemmer Geir Drangsland Styreleder Geir Drangsland er konsernsjef i Norske Skog ASA. Han har sittet som styreleder i Byggma ASA 2000-09. Utdannet siviløkonom og har vært økonomisjef i Idun AS, økonomisjef i El-Kjøp Norge, økonomidirektør i samme selskap, økonomi/finansdirektør i Avantor ASA og konsernsjef i Byggma ASA. Terje Gunnulfsen Styremedlem Terje Gunnulfsen har innehatt vervet som styreleder siden 2009 og fram til 2024, men har sittet i styret siden 1. juni 2001. Gunnulfsen er utdannet siviløkonom og har variert ledererfaring bl.a. som markedssjef i finansieringsselskapet Nevi Finans og som salgsdirektør og senere distribusjonsdirektør i Christianssands Bryggeri. I perioden 1998 – 2009 var Gunnulfsen CFO og senere konsernsjef i det nordiske IT service selskapet InforCare. De seneste årene har han vært rådgiver og partner, fra 2011 i konsulentselskapet Boyden Global Executive Search, og fra 2018 i transaksjonsrådgivningselskapet Able. Terje Sagbakken Styremedlem Terje har ingeniørutdanning innen treteknikk, og en mastergrad i bærekraftig vareproduksjon fra NTNU. Han ledet Forestia fra 2017 til våren 2022. Før dette jobbet Terje hos Kongsberg Automotive AS, hvor han gjennom 19 år hadde forskjellige lederstillinger innen logistikk og produksjon, hvorav de siste 4 år som Fabrikksjef for fabrikken på Raufoss. Terje er i dag Administrerende Direktør i Raufoss Aluminium AS. Årsrapport 2024 | Styrets medlemmer 15 Hege Aarli Klem Styremedlem Hege Aarli Klem ble valgt inn i styret i mai 2019. Hun har arbeidet som jurist i flere offentlige etater før hun i 2010 begynte hun hos Sørlandsadvokatene DA. Fra 2012 har hun drevet sin egen advokatpraksis. Hun er i dag partner i Sørlandsadvokatene DA. Liv Anne Drangsland Holst Styremedlem Liv Anne Drangsland Holst ble valgt inn i styret i 2020. Hun har mer enn 20 års ledererfaring innen salg, kundeservice og markedsføring. Hun har jobbet i ulike nøkkelroller blant annet i DHL og Bisnode. Nå er hun Head of Marketing and Communications i Dun & Bradstreet i Norge. Kenneth Berntsen Styremedlem/ansattrepresentant Kenneth arbeider på Forestia hvor han startet opp i 2005. Han sitter nå på fjerde periode i Forestia styret som ansatte representant. Ble valgt inn som ansatt representant i Byggma asa styret i 2024. I tillegg sitter Kenneth i Bransje/-tariffråd for Byggeindustrien (Fellesforbundet), hvor han er i sin fjerde periode. Kenneth jobber i møbelavdelingen på Forestia, med hovedsakelig Tak-Ess. Årsrapport 2024 | Styrets medlemmer 16 Torbjørn Østebø Styremedlem/ansattrepresentant Torbjørn Østebø ble valgt inn i både Byggma- og Huntonitstyret i mai 2022. Østebø har en elektrofaglig utdannelse fra Stavanger Offshore Tekniske skole og Universitetet i Stavanger. Han har også en brannkonstabel- og befalsutdanning fra Norges Brannskole. Han ble ansatt ved teknisk avdeling hos Huntonit i 2005 og har også innehatt rollene som hovedverneombud og brannvernleder siden 2013. I tillegg til å jobbe for Huntonit har han siden 2009 også jobbet som brannkonstabel og nå utrykningsleder i Kristiansandsregionen Brann og Redning. Dagfinn Eriksen Styremedlem/ansattrepresentant Dagfinn Eriksen er utdannet ambulansearbeider i akutt medisin, og har jobbet med ambulanse i ca 15 år i Lillesand. Dagfinn ble ansatt på Uldal i juni 2012. Her har han hatt verv både som Hovedverneombud og industrivernleder. Han har vært ansatt representant i Uldal styret siden 2016. Dagfinn er gift, og bosatt i Lillesand. Årsrapport 2024 | Styrets medlemmer 17 Finansielle hovedtall Alle tall i NOK 1000 IFRS 2024 IFRS 2023 IFRS 2022 IFRS 2021 IFRS 2020 Resultat: Omsetning Konsern 2 167 415 2 222 950 2 508 195 2 344 280 2 052 371 EBITDA 212 915 293 308 350 102 320 140 269 648 Driftsresultat 22 349 -35 856 554 775 233 136 192 584 Justert Driftsresultat 125 095 203 044 268 065 233 136 192 584 Resultat før skatter -272 841 31 343 529 357 224 116 159 733 Justert Resultat før skatt 31 695 109 844 242 648 224 116 159 733 Skattekostnad 14 262 29 655 -99 583 47 775 34 825 Årsresultat -258 579 60 998 429 774 176 341 124 908 Ordinære avskrivninger og nedskrivninger 87 820 119 264 82 037 87 004 77 064 Balanse: Anleggsmidler 2 132 085 2 393 730 2 323 094 1 044 068 963 922 Omløpsmidler 779 716 846 830 936 718 873 723 1 168 012 Sum eiendeler 2 911 801 3 240 559 3 259 812 1 917 791 2 131 933 Egenkapital 912 509 1 129 079 1 077 712 668 123 990 217 Langsiktig gjeld 962 619 976 376 1 076 322 578 238 552 393 Kortsiktig gjeld 1 036 673 1 135 105 1 105 778 671 430 589 323 Sum egenkapital og gjeld 2 911 801 3 240 559 3 259 812 1 917 791 2 131 933 Kortsiktig rentebærende gjeld 559 100 590 370 565 450 145 169 144 230 Langsiktig rentebærende gjeld 858 136 848 505 897 005 466 200 452 774 Sum rentebærende gjeld 1 417 236 1 438 875 1 462 455 611 369 597 004 Bankinnskudd (ekskl. skattetrekk) 35 395 47 338 19 467 53 272 509 167 Ubenyttede trekkrettigheter 86 629 220 223 289 170 262 848 287 481 Likviditetsreserve 122 024 267 561 308 637 316 120 796 648 Personale: Antall årsverk pr. 31.12. konsern 647 675 708 710 680 Aksjeforhold: Antall aksjonærer 1 690 1 825 2 088 2 209 703 Børskurs pr. 31.12. kr. 15,60 19,40 27,90 26,20 18,90 Alternative resultatmål The European Securities and Markets Authority (”ESMA”) publiserte retningslinjer om alternative resultatmål (APM) som trådte i kraft 3. juli 2016. Byggma legger fram alternative resultatmål som ofte er brukt av investorer, analytikere og andre interessenter. Ledelsen mener at det fremlagte alternative resultatmål gir økt innsikt i Byggmas drift. Byggma har definert følgende alternative resultatmål: Nøkkeltall Definisjon EBITDA Driftsresultat før avskrivninger, nedskrivninger, restruktureringskostnader, gevinst/tap på terminkontrakt knyttet til aksjekjøp og endring i virkelig verdi av strømkontrakter og investeringseiendom Justert driftsresultat Driftsresultat justert for spesielle poster for å gi en bedre og mer normalisert gjenspeiling av underliggende driftsresultat og verdiskapning Justert resultat før skatt Justert driftsresultat etter netto finans Likviditetsreserve Bankinnskudd (eks. skattetrekk) + ubenyttet trekkrettighet Resultatgrad Resultat etter skatt dividert på salgsinntekter Rentebærende gjeld Rentebærende lån + leieforpliktelser + opptrekk kassekreditt Netto rentebærende gjeld Rentebærende lån + leieforpliktelser + opptrekk kassekreditt - kontanter og kontantekvivalenter Årsrapport 2024 | Finansielle hovedtall 18 NOK millioner 2024 2023 Rapportert driftsresultat 22,3 (35,9) Endring i virkelig verdi av strømkontrakter (inntekt «-» - kostnad «+») 102,7 191,9 Nedskrivning av eiendeler (inntekt «-» - kostnad «+») 0 29,0 Verdiendring investeringseiendom (inntekt «-» - kostnad «+») 0 18,0 Justert driftsresultat 125,1 203,1 NOK millioner 2024 2023 Justert driftsresultat 125,1 203,1 Avskrivning (inntekt «-» - kostnad «+») 87,8 90,2 EBITDA 212,9 293,3 NOK millioner 2024 2023 Justert driftsresultat 125,1 203,1 Netto finans (inntekt «+» - kostnad «-») (93,4) (93,2) Justert resultat før skatt 31,7 109,9 Årsrapport 2024 | Finansielle hovedtall 19 Årsberetning Virksomheten Byggma ASA i Vennesla er et børsnotert selskap som produserer og selger byggevarer til de skandinaviske og nordeuropeiske markedene. Byggmas visjon er å være en av de ledende leverandører av byggevareløsninger i Norden. I Norge og Sverige selges produktene gjennom egne landsdekkende salgsorganisasjoner. I øvrige land ivaretas salgsarbeidet dels av egne ansatte og dels av distributører. Produktsortimentet produseres hovedsakelig av konsernets heleide produksjonsbedrifter. I tillegg selger Byggma ASA også handelsprodukter. Selskapet hadde pr. 31.12.2024 syv produksjonsenheter: Huntonit AS i Vennesla i Agder, Uldal AS på Birkeland i Agder, Masonite Beams AB i Rundvik i Sverige, Smartpanel AS i Fredrikstad i Viken, Forestia AS på Braskereidfoss i Innlandet og Masonite Beams AS på Grubhei i Mo i Rana i Nordland og i Vennesla i Agder. I tillegg til produksjonsbedriftene eier Byggma ASA Aneta Lighting AS i Kristiansand i Agder og Aneta Lighting AB i Växjö i Sverige som selger belysningsprodukter, Scan Lamps VTA AS i Kristiansand i Agder som er en leverandør av attføringstjenester, samt eiendomsselskapene Byggma Eiendom AS, Byggma Eiendom Lyngdal AS, Huntonit Eiendom AS, Forestia Eiendom AS og Grammarholmen Fastighets AB. Forretningsområder Plater Platesegmentet består av selskapene Huntonit AS, Forestia AS og Smartpanel AS. Platesegmentet hadde i 2024 høyere salgsinntekter og bedre driftsresultat sammenlignet med 2023. Det jobbes kontinuerlig med å rasjonalisere driften og opprettholde god disiplin i innkjøpsprosessen. Etterspørselen etter produkter innen platesegmentet er variabel mellom produktgrupper. Styret er tilfreds med salg og resultat i 2024 tatt markedsutviklingen i betraktning. Styret er innforstått med at den kraftige nedgangen i markedet gjør at Platesegmentet ikke oppnår tilsvarende resultat som foregående år. Ledelsen har løpende fokus på forbedringsprosjekter, herunder salgs- og kostnadsutviklingen. Under de rådende markedsvilkår er det særdeles viktig at salgsorganisasjonen bearbeider det profesjonelle markedet og at produktene presenteres på best mulig måte i alle byggevareutsalg. Bjelke Bjelkesegmentet består av selskapene Masonite Beams AB, Masonite Beams Ltd og Masonite Beams AS. I 2024 ble Masonite Beams Ltd stiftet i Storbritannia og i 4. kvartal 2024 ble de første bjelkene levert og fakturert fra selskapet. Vi forventer vekst og økt markedsandel i dette markedet i de kommende årene. Årsrapport 2024 | Årsberetning 20 Bjelke har hatt økende markedsandel i de fleste markeder og vi opplever større aksept for I-Bjelke som konstruksjonsmateriale. Salgsinntektene og driftsresultatet i 2024 er lavere enn i 2023. Det er fokus på effektiv drift for å tilpasse seg denne perioden med lavere aktivitet i markedet for nye boliger. Styret tar utviklingen i salg og resultat i 2024 til etterretning. Styret er innforstått med at salg av I-bjelker er direkte rammet av nedgangen i boligbyggeaktiviteten. Ledelsen og styret har sterkt fokus på å skape økt salg og bedret lønnsomhet. Vindu Segmentet vindu består av selskapet Uldal AS. Vindussegmentet hadde i 2024 lavere salgsinntekter og driftsresultat sammenlignet med 2023. Vindussegmentet opplever fortsatt sterk konkurranse og prispress. Investering som tidligere er gjort ved fabrikken har nå stor positiv effekt på leveringstiden, og dette har bidratt til at Uldal gjennom de siste årene har økt sin markedsandel i det norske vindusmarkedet betydelig. Gjennomførte investeringer i produksjonsutstyr for skyvedører medfører at selskapet kan produsere skyvedører selv kostnadseffektivt, i stedet for å kjøpe disse til høye priser som handelsvarer. Etterspørselen etter aluminiumskledde vinduer er økende og Uldal tilpasser seg dette ved å øke sin produksjonskapasitet av denne produktgruppen. Dette gjøres blant annet gjennom investering i en klipsmaskin. Prosjektet frigjør også årsverk og fasiliterer en mer effektiv produksjon. Styret er ikke tilfreds med salg og resultat i første halvdel av 2024, men situasjonen bedret seg vesentlig i 2. halvdel. Styret er innforstått med at salget er direkte rammet av nedgangen i vindusmarkedet og medfører lavere inntekter for Uldal. Ledelsen vil fortsatt ha fokus på salgs- og kostnadsutviklingen. Belysning Belysningssegmentet består av selskapene Aneta Lighting AS, Scan Lamps VTA AS i Norge og Aneta Lighting AB i Sverige. Belysning hadde i 2024 høyere salgsinntekter og driftsresultat sammenlignet med 2023. Belysningssegmentet begynner å se noe effekt av den nye satsningen innen elektro/installatør-markedet. Det er forventet å se større effekt av dette fremover. Styret er tilfreds med utviklingen i salg og resultat i 2024 innen belysningssegmentet. Ledelsen vil fortsatt ha fokus på salgs- og kostnadsutviklingen. Årsrapport 2024 | Årsberetning 21 Eiendom Eiendomssegmentet består av Byggma Eiendom AS, Huntonit Eiendom AS, Forestia Eiendom AS, Byggma Eiendom Lyngdal AS, og Grammarholmen Fastighets AB. Segmentets leieinntekter er basert på leieavtale med konsernets driftsselskaper med unntak av leieinntekter i Byggma Eiendom Lyngdal AS som har leieavtale med ekstern leietaker. Se vår portefølje av eiendommer i eget kapittel i årsrapporten. Analyse av årsregnskapet og sentrale risikoer og usikkerhetsfaktorer Konsernregnskapet er fra og med 2005 ført i henhold til IFRS® Accounting Standards som godkjent av EU. I 2024 ble konsernomsetningen på 2 167,4 mill. kroner, hvilket er 55,5 (2,5 %) lavere enn i 2023. Alle segmenter hadde høyere omsetning i 2024 sammenlignet med 2023, bortsett fra Vindu og Bjelke som hadde lavere omsetning. Byggma-konsernets årsresultat i 2024 ble på - 258,6 mill. kroner og Byggma ASA sitt årsresultat ble på -200,4 mill. kroner. Samlede investeringer i varige driftsmidler og immaterielle eiendeler i 2024 var på 40,5 mill. kroner. Totalkapitalen var ved utgangen av året 2 911,8 mill. kroner sammenlignet med 3 240,6 mill. kroner pr. 31.12.2023. Bokført egenkapital i konsernet pr. 31.12.2024 var på 912,5 mill. kroner (31,3 %) mot 1 129,1 mill. kroner pr. 31.12.2023 (34,8 %). Morselskapet Byggma ASA hadde i 2024 og 2023 ikke omsetning. Resultat før skatt ble -200,1 mill. kroner som er en reduksjon på 482,4 mill. kroner i forhold til 2023. Konsernet hadde positiv kontantstrøm fra drift på 50,4 mill. kroner i 2024. Forskjellen mellom driftsresultat og kontantstrøm fra drift forklares hovedsakelig med endring i arbeidskapital, verdiregulering av strømkontrakter og investeringseiendom, andel av resultat fra tilknyttet selskap og avskrivninger. Den likviditetsmessige stillingen er tilfredsstillende. Likviditetsreserven pr. 31.12.2024 var 122,0 mill. kroner. Konsernet driver innenfor to sektorer: Byggevarer og belysning. Omsetningen innenfor hjembelysning er relativt stabil og stort sett uavhengig av de generelle konjunkturer, mens proffmarkedet er noe mer ustabilt og avhengig av aktiviteten i nybygg- og renoveringsmarkedet. Byggevaresektoren har historisk vært ustabil og er i sterkere grad avhengig av nybyggingsaktiviteter, men tendensen til at ROT (renovering, oppussing og tilbygg) markedet øker når nybyggingen reduseres, har blitt sterkere og sterkere de senere år. Dette har gjort byggevaresektoren mer stabil og mindre konjunkturavhengig. Konsernet har en målsetting om at mest mulig av kostnadsøkningen i en vekstperiode skal kunne reverseres i en nedgangsperiode. Årsrapport 2024 | Årsberetning 22 Som følge av at konsernet har mye eksport og import, følger selskapet en fastsatt valutapolitikk. Konsernet har regelmessig oppfølging av konsernets valutaeksponering og utfører eventuell terminsikring av kontantstrømmen. Det vesentligste av eksportomsetningen går til Sverige, Danmark, Storbritannia og Nederland og en endring av den svenske og danske kronen og euro vil derfor slå ut på resultatet. På samme måte vil en svekkelse av norske kroner mot euro og USD være uheldig, fordi en vesentlig del av importen betales i euro og USD. Styret mener at årsregnskapet gir et fyllestgjørende bilde av Byggma-konsernets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Redegjørelse for foretakets utsikter Byggma ASA overvåker markedet fortløpende. Vi opplever fortsatt svært lav aktivitet i deler av markedet, men samtidig økende salg av de nye produktlanseringene som er introdusert i markedet. Totalt i markedet for nye boliger er det de siste 12 måneder solgt 14 644 og igangsatt (IG) 13 874 enheter. Det offisielle boligbehovet i Norge er på ca. 30 000 enheter per år. Når salg og IG er under dette nivået kan det medføre langsiktige konsekvenser for boligforsyningen i Norge om trenden fortsetter og det hopes opp et behov for flere boliger som vil bli produsert på et senere tidspunkt. Markedet opplever fortsatt god aktivitet på næringsbygg og offentlig bygg. I ROT-markedet forventes det en vekst da markedet i større grad preges av at folk ikke bytter bolig. Kraftig økte råvarekostnader og reguleringer er de viktigste forklaringsfaktorene for lavere salg og IG av nye boliger. I tillegg kan renteutviklingen påvirke aktiviteten i nybygg- og ROT-markedet. Krigen i Ukraina kan også påvirke markedet med faktorer som tilgang på råstoff, energi og økte priser på import. Flere råvarer viser imidlertid nå tegn til å stabilisere seg fremover, blant annet trelast. Ved lavere materialkostnader kan salg og igangsettelser av nye boliger ta seg opp igjen. Dette understøttes av oppjusteringen av boligbehovet til ca. 30.000 enheter per år. Dette kan øke etterspørselen etter Byggma ASAs produkter på mellomlang og lang sikt. Vi opplever tilsvarende markedsutvikling som i Norge for Byggmas sine produkter utenfor Norge. Markedsutviklingen har ført til at innsatsfaktorer til flere av segmentene blir betydelig dyrere. Byggma har gjennomført prisøkninger de siste årene for å opprettholde en markedsmessig margin. Konsernledelsen følger situasjonen løpende for å kunne gjennomføre kostnadsreduksjoner og rasjonalisere driften som følge av et eventuelt lavere aktivitetsnivå. Styret vurderer løpende mulighetene for ulike former for strukturelle tilpasninger, herunder ulike former for allianser eller transaksjoner. Målsetningen er å styrke Byggma sin posisjon i det nordiske byggevaremarkedet. For å sikre videre vekst er satsing på salg av konsernets produkter utenfor Norge en viktig del av Byggma sin strategi. Innovasjon og teknologiutvikling er en viktig del av konsernets vekststrategi, og det er en sterk vilje til å investere i nødvendig utstyr og kompetanse for å være en ledende aktør i nordisk byggevaremarked også i fremtiden. Byggmakonsernet søker kontinuerlig etter effektivitet, dominans og lønnsomhet. Byggma er langt fremme i sine forbedringsprosesser med tanke på å bli en effektiv produsent av byggevarer. Det er gjennomført flere tunge investeringer som effektiviserer våre arbeidsprosesser. Det er Årsrapport 2024 | Årsberetning 23 også vedtatt nye investeringer i utstyr som vil effektivisere oss ytterligere. I hovedtrekk vil Byggma allokere sine investeringer mot digitalisering og automasjon i produksjonsprosessene, samt miljø og bærekraft. Per 29.04.2025 eier Byggma ASA ca. 20,6 % av aksjekapitalen i Norske Skog ASA. Sammen med søsterselskapet Drangsland Kapital AS kontrollerer Byggma over 26,8 % av aksjekapitalen og stemmene i Norske Skog. Tidligere konsernsjef i Byggma, Geir Drangsland, tiltrådte stillingen som konsernsjef i Norske Skog med virkning fra 01.09.2023, og fratrådte samtidig som styreleder i Norske Skog. Geir Drangsland er valgt som styreleder i Byggma. Conrad Lehne Drangsland tiltrådte som konsernsjef i Byggma 01.04.2024 og Henry Gundersen tiltrådte som økonomidirektør 01.04.2024. Det er en viktig del av Byggmas strategi å styrke posisjonen som ledende merkevareprodusent av miljøvennlige og bærekraftige produkter i det nordiske byggevaremarkedet. Gjennomførte omstillinger og kostnadsreduksjoner innebærer etter styrets oppfatning at konsernet er godt posisjonert og velforberedt i forhold til fremtidige utfordringer. Konsernet har en stabil og meget kompetent bemanning. Tilgangen på arbeidskraft er god. Byggmakonsernet ønsker å være en attraktiv arbeidsgiver. Vi vil videreføre vårt fokus på at alle ansatte i konsernet får mulighet til å få realisert sitt menneskelige potensiale gjennom sitt arbeid i Byggma. Hendelser hittil i 2025 Det har ikke forekommet noen hendelser etter balansedagen som er egnet til å påvirke regnskapet i vesentlig grad. Finansiell risiko Markedsrisiko Valutarisiko Konsernet selger ca. 34,7 % utenfor Norge, men kjøper også varer i utenlandsk valuta. Konsernet har nettosalg i SEK og DKK, og netto kjøp i EUR og USD. Som følge av vektingen i kjøp og salg ansees risikoen til å være begrenset. Konsernet hadde pr. 31.12.2024 ingen inngåtte valutakontrakter for levering i 2025 eller senere. Prisrisiko Konsernet er på enkelte områder utsatt for risiko knyttet til trevirke-, lim- og energipriser. Kredittrisiko Salget er organisert på en slik måte at kredittrisikoen anses å være lav sett i forhold til den finansielle styrken til Byggma-konsernet. Konsernets største kunder (Byggevarekjeder) har i de fleste tilfeller interne Årsrapport 2024 | Årsberetning 24 sikringer av det enkelte kjedemedlem. Avtaler med de store kundene behandles på konsernnivå. Risiko for større tap på fordringer foreligger dersom en av de store byggevarekjedene skulle få betalingsproblemer. Det foretas kredittvurdering ved inngåelse av kontrakt med nye kunder. Tap på fordringer i 2024 var 5,290 mill. kroner (2023: 0,308 mill. kroner) mill. kroner, tilsvarende 0,24 % av omsetningen. Likviditetsrisiko Likviditeten til konsernet ansees å være god. Konsernet har lån på 45,8 mill. kroner som skal fornyes i 2025. Konsernet har en trekkrettighet pr 31.12.2024 på MNOK 380,3 (2023: MNOK 380,1). Konsernet hadde benyttet 293,7 mill. kroner av trekkrettighetene pr. 31.12.2024 (pr. 31.12.2023 var trekket på MNOK 159,9). Konsernet har en verdipapirfinansiering pr. 31.12.2024 med en ramme på MNOK 330,0 hvorav MNOK 133,9 av rammen er benyttet. Konsernet har et samlet bankinnskudd pr. 31.12.2024 på MNOK 51,4. Konsernet har nødvendig kapasitet til å finansiere aktivitetene framover. Renterisiko Samlet rentebærende gjeld i konsernet var 1.417,2 mill. kroner pr. 31.12.2024. Av rentebærende gjeld utgjør leieforpliktelse 62,8 mill. kroner og langsiktig forpliktelse fra sale/leaseback 228,9 mill. kroner. Konsernet har delvis sikret langsiktig gjeld ved renteswap. Det er pr. 31.12.2024 inngått avtaler om renteswap med utløp i perioden 2025-2030 på 189,9 mill. kroner. For øvrig henvises til note 3 der finansiell risiko er beskrevet. Fortsatt drift Styret og konsernsjef bekrefter at forutsetningen om fortsatt drift er tilstede, og årsregnskapet er satt opp under denne forutsetning. Morselskapet og datterselskapene har gjennomført tiltak for å tilpasse seg utviklingen i markedet. Konsernets soliditet er tilfredsstillende, og forutsetningene for en positiv utvikling er til stede. Forskning og utvikling Produktutvikling og innovasjon er viktig for å kunne tilby kundene tidsriktige og miljøvennlige produkter og byggevareløsninger. Vi søker å skape produkter som gir kundene en bedre opplevelse ved høy kvalitet og funksjonalitet som gir god fremdrift i byggeprosjektet. Vi skal være best i klassen på dette området slik at Byggma blir den foretrukne samarbeidspartneren. Å være best på produktutvikling og innovasjon, skaper godt omdømme. Dette gir fornøyde kunder som gir videre mulighet for fremtidsrettede og bærekraftige investeringer. Samfunnsansvar Bærekraft har fått betydelig større fokus i samfunnet de senere årene. Byggma har tatt dette inn over seg og har lagt bærekraft inn som en viktig del av konsernets visjon. Årsrapport 2024 | Årsberetning 25 Visjon Byggma ASA skal være en av de ledende leverandører av byggevareløsninger i Norden. Konsernets visjon skal søkes oppnådd via selskapets grunnleggende verdier. Byggma-konsernet krever ærlighet, integritet og redelighet i alle forhold som angår vår forretningsvirksomhet. Byggmas mål er å sørge for et ryddig og ordentlig forhold til våre ansatte, samarbeidspartnere, miljøet og samfunnet generelt ved til enhver tid søke å etterleve våre verdier som er inkluderende, nyskapende og ansvarlig. Mer konkret innebærer dette at Byggma ikke gir bidrag til politiske kandidater eller politiske partier. Vi viser respekt for kulturer i land vi opererer i, og vi søker å rekruttere og utvikle lokal arbeidskraft og fremme lokale leveranser. Byggma-konsernet har utarbeidet etiske retningslinjer. Disse etiske retningslinjer beskriver generelt de etiske prinsippene som konsernet skal styre sin virksomhet etter, måten konsernet skal behandle sine samarbeidspartnere på og den atferden konsernet forventer av sine medarbeidere samt andre som opptrer på konsernets vegne. Disse retningslinjene er først og fremst et verktøy for å beskrive og stimulere ønsket adferd og kultur i konsernet. Styret er opptatt av at det legges stor vekt på høy etisk standard internt og i dialog med forretningsforbindelser. Byggma-konsernet forventer at alle ansatte aktivt støtter opp om selskapets etiske retningslinjer overfor kollegaer, samarbeidspartnere og samfunnet for øvrig. Det forventes at brudd på etiske retningslinjer varsles, slik det også skal gjøres ved brudd på straffebestemmelser, andre lovbestemte påbud eller forbud, eller andre fastsatte instrukser eller retningslinjer. Som hovedregel skal brudd tas opp med overordnet. Hvis dette ikke er hensiktsmessig, skal en henvende seg til andre overordnede eller leder i selskapet. Alternativt kan konsernsjef, styrets leder eller revisjonsutvalgets leder varsles. Byggma-konsernets aktiviteter har innvirkning på det lokalsamfunnet som vi er en del av. Vi fører god dialog med de grupper som berøres av virksomheten. Dette gjelder fagforeninger, samarbeidsutvalg, kunder, leverandører, forretningsforbindelser, lokale myndigheter og representanter for våre naboer. Byggma-konsernet ønsker å bidra positivt til utvikling i lokalsamfunnet vi opererer i. Byggma-konsernet sponser aktiviteter på lokalplan der konsernets bedrifter er lokalisert. Menneskerettigheter Selskapet har ikke utarbeidet egne retningslinjer for menneskerettigheter, men innarbeidet bedriftens holdninger i de etiske retningslinjer. Selskapets etiske retningslinjer er tilgjengelig på selskapets nettside, www.byggma.no. Selskapet utfører aktsomhetsvurderinger og jobber for at grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold overholdes i konsernets virksomheter, virksomhetenes forretningsforbindelser og nedover i leverandørkjeden. Med utgangspunkt i åpenhetsloven offentliggjør selskapet en redegjørelse for aktsomhetsvurderingene som utføres. Denne redegjørelsen er publisert på selskapets nettside, www.byggma.no. Arbeidsmiljøet Byggma er opptatt av og støtter grunnleggende arbeidstakerrettigheter, som organisasjonsfrihet, regulering av arbeidstid og krav til minstelønn. Selskapet har lang tradisjon for god dialog med de ansattes Årsrapport 2024 | Årsberetning 26 organisasjoner. Det er etablert konsernutvalg med representanter for tillitsvalgte i Byggma sine enheter i Norge. Konsernutvalget skal drøfte og samordne saker i Byggma som berører ansatte i flere av de norske enhetene. Antall årsverk i konsernet var ved årsskiftet 647, som er en reduksjon på 28 årsverk fra 2023. Sykefraværet i konsernet har vært på 5,68 % i 2024, mot 6,9 % i 2023. Ulykker: Det har forekommet 2 alvorlig ulykker i konsernet i 2024. Skader: Det har vært totalt 16 skader som medførte fravær på 433 dager i 2024. Tilsvarende tall i 2023 var 19 skader med fravær på 370 dager. Alle personskader granskes for å finne bakenforliggende årsaker slik at forebyggende tiltak kan gjennomføres. Selskapet arbeider kontinuerlig med å forbedre arbeidsmiljøet og har sterkt fokus på HMS. For godtgjørelse til ledende personer vises til egen godtgjørelsesrapport som publiseres på våre nettsider www.byggma.no. Likestilling Byggma-konsernet har som mål å være en arbeidsplass der det råder full likestilling mellom kvinner og menn. Konsernet har i sin policy innarbeidet forholdet rundt likestilling som tar sikte på at det ikke forekommer forskjellsbehandling grunnet kjønn i saker som for eksempel lønn, avansement og rekruttering. Konsernet jobber innen en bransje som tradisjonelt er svært mannsdominert. Kvinner vil derfor bli foretrukket til nye stillinger dersom de har likeverdige kvalifikasjoner. Av selskapets 670 ansatte er 91 kvinner. Konsernet har som mål å øke andelen kvinner i ledende stillinger. Ved årsskiftet var det 16 kvinner i ledende stillinger innen konsernet. Konsernets styre består av åtte medlemmer, hvorav tre er fra de ansatte, og seks menn og to kvinner. Konsernet har gjennomført og oppfylt aktivitets- og rapporteringsplikten vedrørende likestilling ved at det er utarbeidet likestillingsrapport for de tre av våre norske selskaper med over 50 ansatte. Redegjørelsene for Forestia AS, Huntonit AS og Uldal AS er lagt ut på våre nettsider www.byggma.no. Diskriminering Styret mener at det ikke gjøres forskjeller på ansatte, eller ved ansettelse, på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion eller livssyn. Det er ikke planlagt eller iverksatt spesielle tiltak med hensyn på diskriminering. Årsrapport 2024 | Årsberetning 27 Årsrapport 2024 | Årsberetning 28 ESRS 2 Generelle opplysninger ESRS 2 BP-1 Generell informasjon Byggma ASA arbeider for å drive vår virksomhet på en økonomisk, miljømessig og sosialt ansvarlig måte. Gjennom våre opplysninger søker vi å sikre åpenhet på bærekraftspørsmål som anses som vesentlige for Byggma. Byggmas bærekraftsrapport er utarbeidet i henhold til bærekraftsdirektivet (CSRD) for 2024. Vi har rapportert i tråd med de obligatoriske bærekraftsstandardene (ESRS) og EUs taksonomi for bærekraftig finans, og valgt å benytte oss av overgangsregler i samsvar med gjeldende regler fastsatt av Finansdepartementet. Den kvalitative informasjonen og de kvantitative dataene som presenteres, er i henhold til de samme prinsippene som det konsoliderte finansregnskapet for 2024 til Byggma ASA og våre kontrollerte datterselskaper, inkludert relevante deler av verdikjeden både oppstrøms og nedstrøms. Alle datapunkter funnet i de tematiske standardene har blitt underlagt en dobbel vesentlighetsvurdering (DMA). For en detaljert beskrivelse av omfanget, metodikken og forutsetningene for vår DMA-prosess, se ESRS 2 IRO-1 (side xx). Byggma har ingen graderte eller følsomme opplysninger av vesentlighet som krever unnlatelse fra rapporten, jf. ESRS 1, seksjon 7.7 om klassifisert og sensitiv informasjon. Arbeidet med rapporten legger et viktig grunnlag for videre satsing på bærekraft i konsernet. Vi vil fortsette å utvikle oss og forbedre strategier, mål og tiltak for å møte utfordringene vi står overfor på best mulig måte. ESRS 2 BP-2 Opplysninger i forbindelse med spesifikke omstendigheter Byggma hadde mindre enn 750 ansatte i gjennomsnitt i 2024, og har dermed benyttet innfasingsmuligheten i henhold til ESRS 1, tillegg C og rapportert derfor iht. til kravene som stilles av ESRS 2 BP-2,17. For å oppfylle minimumskravene som stilles av ESRS 2 BP-17 for vesentlige temaer, hvor vi har benyttet innfasingsmuligheten, presenteres denne informasjonen løpende under følgende seksjoner i rapporten; E4 (side xx), S1 (side xx) og S2 (side xx). Oversikt over innfasingsmuligheter benyttet kan sees i tabell 1 vesentlige emner, underemner og delunderemner for Byggma. Vi har valgt å benytte innfasingskrav for å redusere rapporteringsmengden første rapporteringsår, samt i lys av at det vil være krevende å innhente god gjennomarbeidet data på områdene for 2024, særlig knyttet til deler av verdikjeden. Byggma anvender overgangsbestemmelsen spesifisert i ESRS 1 10.2 nr. 132 for rapportering av oppstrøms og nedstrøms verdikjedeinformasjon. For å innhente verdikjedeinformasjon har vi sendt ut spørreskjema for miljø- og menneskerettighetsspørsmål til leverandører, gjennomført revisjoner inkludert tredjepartrevisjon knyttet til sosiale forhold i Kina, og har tett dialog med leverandører. Innhenting av fullstendig verdikjedeinformasjon er begrenset av kompleksiteten i flerlags forsyningskjeder, mangel på standardiserte rapporteringssystemer, begrenset synlighet nedstrøms, og varierende rapporteringskapasitet hos leverandører. For å styrke innsamlingen av verdikjedeinformasjon vil vi forbedre leverandørvurderingsprosesser ved å implementere et nytt leverandøroppfølgingssystem i 2025. Byggma har vurdert 8 av 10 ESRS-er som vesentlige for konsernet og våre operasjoner. Selv om konsernet ikke inkluderer alle temaene for 2024, er disse en del av risikokartleggingen vår. Årsrapport 2024 | ESRS 2 Generelle opplysninger 30 Tabell 1 vesentlige emner, underemner og delunderemner for Byggma ESRS emne Vesentlige emner, underemner og delunderemner for Byggma Emne Underemne Delunderemne Innfasingsmulighet benyttet ESRS E1 Klimaendringer Tilpasning til klimaendringer Begrensning av klimaendringer Energi E1-6 Scope 3. E1-9 ESRS E2 Forurensning Luftforurensning Mikroplast E2-6 ESRS E3 Vann- og marine ressurser Vann Vannforbruk Vannuttak Utslipp av vann E3-5 ESRS E4 Biologisk mangfold og økosystemer Direkte påvirkningsfaktorer for tap av biologisk mangfold Klimaendringer Fremmede skadelige arter Alle opplysningskrav ESRS E5 Sirkulær økonomi Inngående ressurser, herunder ressursbruk Avfall E5-6 ESRS S1 Egen arbeidsstyrke Arbeidsvilkår Andre arbeidsrelaterte rettigheter Helse og sikkerhet Privatliv Dialog mellom partene i arbeidslivet Alle opplysningskrav ESRS S2 Arbeidere i verdikjeden Arbeidsvilkår Arbeidstid Balanse mellom arbeid og fritid Alle opplysningskrav ESRS G1 Forretningsskikk Bedriftskultur Vern av varslere Det foreligger ingen stadfestet mål eller policyer for temaene ekskludert fra rapporten. Våre etiske retningslinjer signeres av alle våre leverandører og stiller krav for å møte noen av risikoene i verdikjeden. I tillegg foreligger det risikovurderinger. Byggma vil benytte tiden som kommer til å arbeide for å redusere risiko og påvirkning identifisert i 2024, tette gap og sikre god målbar data på tvers av selskapene i konsernet. Vi benytter vurderinger og estimater for rapportering av noen datapunkter der vi ikke har konkrete eller fullverdige data. Det opplyses løpende i rapporten hvor det er brukt estimater og hvilke usikkerheter som er knyttet til dette iht. til ESRS 2 BP-2, 11. GOV-1 Administrasjons-, ledelses- og kontrollorganenes rolle (ledelsesansvar) Byggmas styringsstruktur for bærekraft består av tre deler; ledelse, administrasjon og styret. Ledelsen, herunder konsernledelsen, har tilsynsansvar hvor administrasjonen, herunder bærekraftsteamet, utarbeider og følger opp IRO-er for konsernet. Styret har primærtilsyn for bærekraftsarbeidet. Illustrert i Figur 1: ESRS 2 GOV-1 Illustrasjon administrasjonen, ledelsen og kontrollorganenes rolle nedenfor. Det er bærekraftsdirektøren, som del av konsernledelsen, som har ansvar for oppfølging og presentasjon av IRO- er for styret. Årsrapport 2024 | ESRS 2 Generelle opplysninger 31 Figur 1: ESRS 2 GOV-1 Illustrasjon administrasjonen, ledelsen og kontrollorganenes rolle Byggma legger vekt på å sikre mangfold og representasjon i vår ledergruppe. Vi har en bred sammensetning av medlemmer i administrasjonen, ledelsen og kontrollorganene som vi ønsker skal sikre en god balanse mellom kjønn, alder, erfaring og geografisk spredning. Vi erkjenner at vi har et fåtall av kvinner i ledende stillinger, det gjenspeiles i lav andel kvinnelige ansatte som er i underkant av 12%. Dette er typisk for vår bransje. Et godt mangfold bidrar, alt annet likt, til bedre diskusjon og beslutningsprosesser. Byggma søker hele tiden å ha mest mulig kompetente ledelses- og kontrollorganer. Dette gjøres ved å rekruttere internt og eksternt, og tilby mulighet til kurs, videreutvikling og erfaringsdeling. Når det gjelder ansvarsområder har vi retningslinjer for hvordan ulike roller og funksjoner skal utføres. Dette inkluderer etablerte rapporteringslinjer og ansvarsfordeling slik at vi kan håndtere påvirkninger, risikoer og muligheter på en effektiv måte. Alle rapporterer til sin overordnet og ansvarsområdet er som hovedregel nedfelt i den enkeltes ansettelseskontrakt eller mandater. Dette gjør at rolleinnehaverne har god rolleforståelse som gir høy produktivitet. Korte beslutningslinjer og tydelig mandat gir flat struktur hvor beslutninger tas der kompetansen ligger, sammen med konsernsjef, og eventuelt styret hvor dette er aktuelt. Dette gjør at rolleinnehaverne opplever eierskap og at de har reell påvirkningskraft som er verdiskapende. Vi har også mekanismer på plass for konsernledelsen, med støtte fra bærekraftsteamet og styret for å overvåke og evaluere fremdriften mot våre fastsatte mål for bærekraft og sosiale forhold. Status på disse følges løpende opp i salgsmøter hvor representanter fra konsern-, salgs- og markedsledelse deltar. For mål knyttet til selskapene evalueres disse gjennom minimum årlige gjennomganger i selskapsledelsen, også kalt Ledelsens gjennomgang. Status og fremdrift løftes som hovedregel frem ukentlig i driftsmøter og ledergrupper internt i selskapene. Byggmakonsernet består av flere ulike selskaper og det er naturlig variasjon i hvordan oppfølgingen finner sted i lys av størrelse og funksjon. I figur 2 Rapporteringsstruktur i Byggma nedenfor vises oversikt over rapporteringsstruktur i konsernet. Årsrapport 2024 | ESRS 2 Generelle opplysninger 32 Figur 2 Rapporteringsstruktur i Byggma Konsernledelse Byggma har en konsernledelse bestående av 6 personer, foruten konsernsjef er alle samlet ved hovedkontoret i Vennesla. I tillegg har vi en felles salgs- og markedsledelse i konsernet, som sammen med administrerende direktører i hvert selskap aktivt deltar i og driver beslutningsprosesser sammen med konsernledelsen. Konsernledelsen fungerer som Byggma sin ledergruppe. I denne gruppen har alle ledelsesansvar. Medlemmene i ledergruppen består av 17% kvinner og 83% menn, og alle er ansatt i Byggma sine datterselskaper. Ledergruppen blir informert om Byggma sine vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter ved behov. Konsernledelsen innehar kompetanse fra nasjonal og internasjonal sektor for byggevarer og annen type prosessindustri. Kompetansen er knyttet til erfaring og utdannelse fra både offentlig og privat virksomhet innen IT, revisjon, økonomi, bærekraft, logistikk og vareforsyning, forretningsutvikling og prosessindustri. Les mer om dette på side XX (finans). Verdiskapningen i konsernet foregår i all hovedsak i produksjonsprosessene i fabrikkene, og ledelsen i datterselskapene, samt salgsledelsen og markedsledelsen, er således i praksis en forlenget arm av konsernledelsen. Salgs-, markeds- og fabrikkledelsen er spredt i Norge og Sverige, og fungerer som støtte- funksjoner til konsernledelsen. Ansatte i støttefunksjonene har lang fartstid fra ulike roller og selskap i Byggmasystemet med kompetanse fra blant annet prosessindustri, automasjon, marked og salg. For å sikre at vi har nødvendig kompetanse innen bærekraft har Byggma blant annet ansatt en bærekraftsdirektør, og det er bærekraftsdirektøren som er ansvarlig for å håndtere identifiserte påvirkninger, risikoer og muligheter for konsernet. Bærekraftsdirektøren evaluerer jevnlig om ledelsen, administrasjon og styret har den nødvendige kompetansen på bærekraftsområdet, eller om det er behov for å utvikle denne. Konsernledelsen har ansvar for kontroll og oppfølging av uttalte mål for konsernet, mens det er administrerende direktør i hvert selskap som har overordnet ansvar for oppfølging og kontroll av selskapets målsettinger, strategier og planer. Årsrapport 2024 | ESRS 2 Generelle opplysninger 33 Bærekraftsteam Representanter fra hvert selskap, samt representant fra økonomi i konsern, inngår i konsernets bærekraftgruppe ledet av bærekraftsdirektøren, totalt 11 medlemmer hvorav 3 har ledelsesansvar og 8 ikke har ledelsesansvar. Medlemmene er ansatt i Byggma sine datterselskaper og gruppen fungerer som administrasjonen til Byggma. I administrasjonen er kjønnsfordelingen 18% kvinner og 82% menn. Bærekraftsteamet har relevant erfaring tilknyttet selskapets sektorer, produkter og geografiske lokasjoner via deres roller i konsernet innen henholdsvis bærekraft, økonomi, HMS, kvalitetsledelse, IT, HR, produksjon, ledelse og teknisk ledelse. Gruppen skal styrke vår evne til å ta velinformerte beslutninger og det er derfor et viktig premiss at gruppen er dynamisk og endres ved behov for å til enhver tid dekke gjeldende behov. Medlemmene får opplæring ved behov og mulighet til å delta på kurs og webinarer for å øke kompetansen. Gruppen er nyopprettet, og tverrfagligheten i gruppen øker sannsynligheten for at viktige områder blir belyst og drøftet fra flere ulike perspektiv. Geografisk spredning og overordnet kompetanse sees i figur 3 bærekraftsteamet. Figur 3 bærekraftsteamet Bærekraftsdirektøren rapporterer direkte til konsernsjef og orienterer styret på relevante bærekrafttemaer. Stillingen ble opprettet høsten 2024 og bærekraftsdirektøren vil orientere styret minimum en gang i året for å sikre at styret, i tillegg til administrasjonen og ledelsen, har nødvendig kompetanse knyttet til Byggma sine vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter. Styret Byggma på konsernnivå har 8 styremedlemmer og 6 varamedlemmer. Blant styrets 8 medlemmer har 5 ledelsesansvar. Tre av styrets medlemmer er ansattrepresentanter uten ledelsesansvar. Figur 4 Styret i Byggma viser kjønnsfordeling og andel uavhengige styremedlemmer. Inkludering av uavhengige medlemmer i våre styrende organer styrker vår evne til å ta objektive og velinformerte beslutninger. Styret har i tillegg 6 varamedlemmer, alle menn. Årsrapport 2024 | ESRS 2 Generelle opplysninger 34 Figur 4 Styret i Byggma Tabell 2 Styremedlemmer fordelt på kjønn Styremedlemmer År 2024 Kvinner 2 (25%) Menn 6 (75%) Annet 0 (0%) Uavhengige styremedlemmer 2 (25%) Gjennomsnittlig forhold mellom kvinner og menn 0,33 Byggma har fokus på at våre styremedlemmer har den nødvendige kompetansen fra ulike sektorer og markeder som gir selskapet et godt utgangspunkt til å håndtere utfordringer og muligheter. Styremedlemmene har erfaring på tvers av selskapets geografiske lokasjoner for ulike typer industri som næringsmiddelindustri, prosessindustri og kjøretøyindustrien, samt innen IT, juss, markedsføring og ledelse, logistikk og analyse. Flere styremedlemmer har erfaring fra Byggmakonsernet. I april 2024 gikk hovedeier og administrerende direktør over i ny rolle som administrerende direktør i Norske Skog og tok over rollen som styreleder i Byggma mai 2024. Styrets kjønnsfordeling, geografisk representasjon og erfaring gir et bilde av hvordan vi jobber for å opprettholde en inkluderende og kompetent ledelse i Byggma. Revisjonsutvalg Byggma har et revisjonsutvalg som fungerer som en støttefunksjon til styret, med formål å være et saksforberedende organ i forbindelse med styrets tilsynsfunksjon når det gjelder bærekrafts- og regnskapsrapporteringen og effektiviteten i selskapets internkontrollsystem, og øvrig oppgaver som blir tildelt revisjonsutvalget i henhold til bestemmelsene nedfelt i instruks for styrets revisjonsutvalg. Forretningsetikk Ansatte på alle nivåer, styremedlemmer, innleid personell, rådgivere og andre som handler på vegne av eller representerer Byggma er pliktig å følge våre etiske retningslinjer for god forretningsskikk. Gjennom vår leverandørgodkjenningsprosess signerer våre leverandører våre etiske retningslinjer. Konsernets etiske retningslinjer beskriver hvordan Byggma skal utføre våre forretningsaktiviteter og forventninger til personlig oppførsel og handlinger. Varsling er en del av de etiske retningslinjene. Det er ikke utarbeidet kursing for dette. Konsernsjefen er ansvarlig for at de etiske retningslinjene blir utarbeidet, vedlikeholdt, implementert og overholdt. Ledere på alle nivå har et spesielt ansvar for at sine medarbeidere og andre som opptrer på vegne av konsernet, gjør seg kjent med retningslinjene samt arbeider for og kontrollerer at de etterleves. De Årsrapport 2024 | ESRS 2 Generelle opplysninger 35 etiske retningslinjene godkjennes av styret i Byggma. Styret innehar kompetanse fra bransjer innen tredjepartsrisiko, kreditt og finansrisiko, advokatpraksis, og transaksjonsrådgivning. ESRS 2 GOV-2 Opplysninger som gis til foretakets administrasjons-, ledelses- og kontrollorganer, og bærekraftsforhold som behandles av disse organene Byggma har prosesser for behandling av bærekraftsrelaterte forhold. Hver uke samles bærekraftsansvarlige fra hvert selskap for å diskutere relevante bærekraftsforhold. Sammen med bærekraftsdirektøren og konserncontroller utgjør dette konsernets bærekraftsteam. Les mer om dette på side XX (GOV-1). Konsernets administrasjons-, ledelses- og kontrollorganene har hatt løpende dialog om risiko, muligheter og påvirkninger med relevans for konsernet. Bærekraftsdirektøren har brakt bærekraftsteamets vurderinger inn i styret høsten 2024. Disse ble justert noe i forbindelse med arbeidet med rapportering og tatt inn i styret på ny vinteren 2025. Aktsomhetsvurderinger ble signert av styret i Byggma sommeren 2024 etter gjeldende lovkrav i Åpenhetsloven. Styret får informasjon om aktsomhetsvurderinger løpende gjennom året og vil gjennomgå og signere ny aktsomhetsvurdering sommeren 2025, hvor IRO-er identifisert høsten 2024 inkluderes i aktsomhetsvurderingene. Ettersom arbeidet med identifisering av IRO-er, i henhold til dobbel vesentlighetsanalysen, ble gjennomført høsten 2024 vil konsernet arbeide frem hvordan vi fører tilsyn med foretakets identifiserte IRO-er og tilhørende policyer, tiltak og mål, de kommende årene. I forbindelse med kvartalsrapporteringen gjøres styret oppmerksom på eventuelle påvirkninger, risikoer og muligheter som har kommet frem. Byggmas ledelse og styre har i løpet av 2024 blitt presentert alle vesentlige IRO-er, fra selskapets dobbeltvesentlighetsprosess, presentert i ESRS 2 SBM-3, Tabell 5 alle vesentlige IRO-er for Byggma. Byggmas ledelse vil i løpet av 2026 legge en plan for hvordan selskapene skal innlemme resultatet av identifiserte IRO-er inn i ulike beslutningsprosesser, og ved strategi implementering. Dette inkluderer forhold som risikostyring, beslutninger om større transaksjoner av vesentlig størrelse og hvorvidt ledelsen har vurdert avveininger i sin strategi som følge av sine vesentlige IRO-er. ESRS 2 GOV-3 Integrering av bærekraftsrelaterte resultater i insentivordninger Byggma har i liten grad innført insentivordninger eller godtgjøringspolicyer knyttet til bærekraftsforhold for ansatte, ledere i konsern eller i selskapene. Per i dag har én leder i ett av selskapene bonusordning knyttet til å redusere svinn fra fabrikken ned til en fastsatt prosent, som direkte kan relateres til bærekraftsforhold. Det vil si at den variable lønnen er knyttet til oppnåelse av bærekraftsmål. Målet som denne lederen blir målt opp mot er ikke et fastsatt mål for selskapet/konsernet som helhet, men et mål i ansettelseskontrakten. Formålet med dette målet er å øke fokus på å redusere svinnmengden fra produksjonen, som fører til redusert forbruk av råvarer og reduserte kostnader for Byggma. I 2024 oppnådde selskapet målet om svinnreduksjon og bonus ble utbetalt. Denne bonusen utgjorde 12,5 prosent av den ansattes bonusutbetaling i 2024. Insentivordninger og godtgjøringspolicy godkjennes av konsernsjef. Vi vurderer kontinuerlig hvordan bærekraftsmål kan integreres for å fremme bærekraftig praksis i hele konsernet. ESRS 2 GOV-4 Erklæring om aktsomhetsvurdering Tabell 3 erklæring om aktsomhetsvurdering viser hvor i bærekraftsrapporten man finner informasjon om vår aktsomhetsvurderingsprosess. Årsrapport 2024 | ESRS 2 Generelle opplysninger 36 Tabell 3 Erklæring om aktsomhetsvurdering Sentrale elementer i aktsomhetsvurderingen Paragrafer i bærekraftsrapporten a) Innarbeiding av aktsomhetsvurdering i styring, strategi og forretningsmodell Samarbeid med berørte interessenter i alle viktige trinn i aktsomhetsvurderingen ESRS 2 GOV-2, ESRS 2 GOV-3, ESRS 2 SBM-3, b) Samarbeid med berørte interessenter i alle viktige trinn i aktsomhetsvurderingen ESRS 2 GOV-2, ESRS 2 SBM-2, ESRS 2 IRO-1 c) Identifisering og vurdering av negative påvirkninger ESRS 2 IRO-1, ESRS 2 E1 IRO-1, ESRS 2 E2 IRO-1, ESRS 2 E3 IRO-1, ESRS 2 E4 IRO-1, ESRS 2 E5 IRO-1, ESRS 2 G1 IRO-1 ESRS 2 SBM-3, ESRS 2 E1 SBM-3, ESRS 2 E4 SBM-3, ESRS 2 S1 SBM-3, ESRS 2 S2 SBM-3 d) Iverksetting av tiltak for å håndtere disse negative påvirkningene E1-1, E1-3, E2-2, E3-2, E5-2, ESRS 2 BP-2, 17 (G1-1 tiltak) e) Oppfølging av denne innsatsens effektivitet og kommunikasjon E1-4, E2-3, E3-3, E5-3, ESRS 2 BP-2, 17 (G1-1 mål) ESRS 2 GOV-5: Risikostyring og internkontroll med bærekraftsrapportering Byggma etablerer prosesser for risikostyring av bærekraftrelaterte risikoer i forbindelse med bærekraftsrapportering parallelt med rapporteringen for 2024. Dette skal fremover sikre en koordinert tilnærming i konsernet, for å proaktivt og systematisk håndtere påvirkninger, risikoer og muligheter som kan påvirke konsernets strategiske mål. Omfanget av risikostyringsprosessen og de interne kontrollene som utarbeides skal være fullt dekkene for alle selskaper og enheter i konsernet. Gitt konsernets tilstedeværelse i flere jurisdiksjoner og markeder, med tilhørende kompleksitet i virksomhetsstrukturen, oppstår et risikobilde knyttet til å sikre både fullstendighet og konsistens i rapporteringen av bærekraftsrelaterte forhold. Videre er rapporteringen eksponert for risiko knyttet til nøyaktigheten i de konsoliderte dataene, særlig som følge av bruk av ulike systemer og datakilder, samt potensialet for feil i manuelle prosesser knyttet til datainnsamling og -registrering. I forbindelse med bærekraftsrapporteringen har Byggma etablert flere risikoreduserende tiltak hvor blant annet representanter fra hvert selskap har diskutert alle IRO-er identifisert i samarbeid med innleid kompetanse fra eksterne konsulenter for å redusere risikoen for feil. Selskapet har videre i arbeidet med bærekraftsrapporteringen for 2024, gjennom risikovurderinger, avdekket visse svakheter i datagrunnlaget – særlig knyttet til begrenset innsikt i oppstrøms verdikjeder innen belysningsvirksomheten. Disse innsiktene vil fremover integreres i interne funksjoner og prosesser gjennom målrettede tiltak for å styrke datainnhenting, validering, utvikle systemunderstøttelse og tydeliggjøre ansvar i relevante forretningsområder. Per 2024 foreligger det ikke et formalisert rammeverk for interne kontroller knyttet til bærekraftsrapportering, men dette er under utvikling. Bærekraftsdirektøren har det overordnede ansvaret for rapporteringsprosessen og for å sikre etterlevelse av gjeldende bærekraftsstandarder. Risikovurdering Byggma benytter en strukturert tilnærming til risikovurdering som omfatter identifisering, vurdering og prioritering av bærekraftsrelaterte risikoer, basert på vurdering av sannsynlighet og potensiell påvirkning. Risikoene vurderes etter en skala fra 1 til 5, og metodikken benyttes som grunnlag for prioritering av tiltak. Identifiserte finansielle bærekraftsrisikoer belyses deretter i driftsmøter per selskap når dette er relevant. Driftsmøter gjennomføres hver måned, foruten januar og juli. Årsrapport 2024 | ESRS 2 Generelle opplysninger 37 Risikostyring er integrert i selskapets overordnede virksomhetsstyring, og ansvar er delegert til nøkkelpersonell i hvert datterselskap. Hvert selskap gjennomfører egne risikokartlegginger, som sammenstilles til en samlet vurdering på konsernnivå. Risikobilde og prioriterte områder for bærekraft identifiseres også gjennom konsernets doble vesentlighetsanalyse, og dekker risiko, muligheter og påvirkninger. I tillegg er konsernets tre største selskaper sertifisert i henhold til ISO 14001 og ISO 9001, som innebærer krav til systematisk risikokartlegging og tredjepartsrevisjoner. Risikostyringsprosessen understøttes av et tverrfaglig bærekraftsteam bestående av representanter fra alle selskaper, konserncontroller og bærekraftsdirektør. Teamet møtes ukentlig, og konsernsjef deltar ved behov. Den overordnede risikovurderingen for konsernet koordineres av bærekraftsdirektøren, som også har ansvar for å sikre etterlevelse av relevante bærekraftsstandarder. Både konsernledelsen, gjennom bærekraftsteamet, og styret, gjennom revisjonsutvalget, holdes jevnlig informert om fremdriften i bærekraftsrapporteringen. Dette inkluderer identifiserte risikofaktorer og foreslåtte risikoreduserende tiltak. ESRS 2 SBM-1 strategi, forretningsmodell og verdikjede Byggma har en overordnet bærekraftstrategi for konsernet som sammen med forretningsstrategien er grunnlaget for å drive innovasjon, fremme langsiktig vekst og skape verdi for alle interessenter. De overordnede strategiene belyser flere av våre vesentlige IRO-er og utgjør våre strategiske fokusområder. Bærekraftsstrategien vil revideres i 2025 og godkjennes i konsernledelsen og styret. Figur 5 Byggmas bærekraftstrategi Byggma er en av Norges ledende leverandører av byggevareløsninger, og designer, utvikler og produserer bærekraftige løsninger innen plater til vegg, gulv og tak, samt I-bjelker, dører og vinduer, og belysning for privat- og bedriftsmarkedet. Våre produksjonsenheter i Norge og Sverige leverer produkter hovedsakelig til markedet i Norden og England. Ingen av Byggmas produkter eller tjenester er forbudt i noen markeder. Årsrapport 2024 | ESRS 2 Generelle opplysninger 38 Byggma sine bærekraftsrelaterte mål knyttet til signifikante produkter, tjenester, kundesegmenter og forhold til interessenter er per 2024 ikke fastsatt, men vil utarbeides videre de kommende årene. Overordnet har selskapets bærekraftsstrategi og primære mål vært knyttet opp mot de utvalgte kategoriene av FNs bærekraftsmål som presentert i figur 5 Byggmas bærekraftstrategi. Våre kunder stiller krav til bærekraftige produkter og forventer at vi arbeider for å redusere vår miljøbelastning og opptrer forsvarlig. Våre investorer krever langsiktig vekst i bærekraftige produkter gjennom innovasjon og effektivisering. Ansatte krever stabile jobber og utviklingsmuligheter, mens leverandører søker stabile partnerskap og samarbeid for å redusere vår felles miljøbelastning. Våre leverandører søker langsiktige leverandørforhold og strategiske partnerskap. Dette er svært viktig å opprettholde for Byggma da våre viktigste innsatsfaktorer inkluderer kompetanse, prosessteknologi og råvare fra nærliggende skog. For å møte utfordringene knyttet til råvaretilgang, og vår bærekraftsstrategi, sertifiserer vi alt trevirke vi kjøper gjennom FSC eller PEFC, for å sikre bærekraftig forvaltning av skogen. Vi arbeider med energieffektivisering, også med eksterne, for å redusere vårt energibehov. For utslipp samarbeider vi tett med nærliggende industri og andre i bransjen for å redusere utslipp til jord, vann og luft. I tillegg utvikler vi ny prosessteknologi og investerer i teknologi for å redusere våre utslipp, slik som renseanlegg. Dette er et viktig premiss for å møte behov og krav fra våre kunder, investorer, ansatte, og øvrige. Kravene fra interessentene er viktig input som bidrar til å gi strategisk retning for konsernet og prioriterte tiltak. Effekten av tiltakene har positiv virkning på tvers av verdikjeden. Det er ansatte og deres ekspertise som representerer vår primære immaterielle ressurs. Vi samarbeider med skoler for å tiltrekke oss nødvendig og ønsket kompetanse og arbeidskraft. Dette er avgjørende for å holde vår organisasjon rustet til å møte fremtidens krav og teknologiske muligheter. Vi rekrutterer internt og eksternt, og tilbyr et bredt spekter av karrieremuligheter ved våre lokasjoner. For informasjon om antall ansatte fordelt på selskapets geografiske lokasjoner, se S1, Tabell 25 ansatte fordelt på kjønn og land på side xx. Vi oppnår langsiktige leverandørforhold gjennom målrettet utvikling av leverandørforhold med strategiske partnere på tvers av vår verdikjede, for å sikre leveranse av trevirke og andre kritiske råvarer. Vi har samarbeidet med de fleste av våre viktigste leverandører i en årrekke. Byggma sin businessmodell og verdikjede er illustrert i figur 6 Byggmas overordnede verdikjede. All produksjon av byggevarer foregår i Norge og Sverige ved fabrikker heleid av Byggma. Lamper designes og utvikles av Byggma, men produseres i Asia. Hovedsakelig Kina. Denne forretningsmodellen gjør det mulig for Byggma å være tett på verdikjeden og ha kontroll over produksjonen av varene vi setter på markedet. Dette sikrer oss, våre kunder og våre leverandører stabile og trygge leveranser over tid. Figur 6 Byggmas overordnede verdikjede Årsrapport 2024 | ESRS 2 Generelle opplysninger 39 ESRS 2 SBM-2 Interessenters interesser og synspunkter Samhandling med interessenter er viktig for Byggma. Dialog med våre interessenter tilføyer interne og eksterne perspektiver som er viktige for å utvikle bærekraftige løsninger som imøtekommer interessentenes behov, samtidig som vi opprettholder vår posisjon som en av Norges lendende leverandør av byggevareløsninger i vårt segment. I 2024 gjennomførte Byggma en større interessentkartlegging for konsernet, og var i dialog med utvalgte interessenter på tvers av verdikjeden som gav viktig input til vår doble vesentlighetsanalyse. Involvering av Byggmas interessenter hjelper konsernet å forstå hva som forventes, hva som er viktig for interessenter, hvordan Byggma påvirker dem og hvordan Byggma kan bidra til å løse felles utfordringer. Byggma rådfører seg med berørte interessenter for å identifisere, vurdere og håndtere vesentlige sosiale, helsemessige, sikkerhetsmessige, miljømessige og økonomiske påvirkninger knyttet til våre aktiviteter og forretningsrelasjoner. Innspill fra interessentdialoger har vært viktige for identifisering av IRO-er og videre i vesentlighetsvurderingen av disse. Det ble identifisert IRO-er som ikke tidligere har vært en del av vår risikokartlegging, mens enkelte IRO-er ble lavere eller høyere vektet på bakgrunn av dialogene. Revisjonsutvalget og styret har blitt muntlig orientert om interessentanalysen og dets påvirkning på identifikasjon og vurdering av vesentlige IRO-er. Dette gjøres årlig i forbindelse med oppdatering av vår risikokartlegging. Oversikt over våre viktigste interessenter, hvordan vi samhandler og følger opp interessenter, samt hvorfor de er viktige for oss. Selskapets nøkkelinteressenter er presentert i tabell 4 interessentinvolvering nedenfor. Tabell 4 Interessentinvolvering Årsrapport 2024 | ESRS 2 Generelle opplysninger 40 Våre viktigste interessenter Interessentdialog gjennom året Hvordan vi følger opp gjennom året Hvorfor de er viktige for oss Ansatte Medarbeidersamtaler, arbeidsmiljøutvalg, ansattrepresentanter i styret, konsernutvalg. Jevnlig dialog mellom arbeidsgiver, leder og ansatte med formål om å sikre ivaretakelse av ansattes behov og fremmer deres perspektiver. Dialogen sikrer at saker som behandles vil bli diskutert i relevante fora som ledermøter i den enkelte bedrift. Ved å involvere de ansatte kan vi sammen nå våre ambisjoner om å være en attraktiv arbeidsplass og beholde engasjerte medarbeidere med verdifull kompetanse. De ansatte bidrar til å forbedre rutiner og fokusområder i konsernet. Kunder Kundedialog og oppfølging gjennom møter og besøk. Messestands på relevante arenaer, samt markedsundersøkelser. Vi har bemannet kundesenter og vårt salgsapparat har ansvar for bestemte kunder og følger dem opp gjennom året. Det foreligger en messeplan for året hvor vi deltar for å møte kunder og vise våre produkter. Vi mottar markedsundersøkelser som sier noe om kunders oppfattelse av Byggma. Den daglige kommunikasjonen med våre kunder fører til kontinuerlige forbedringer i våre rutiner og gir oss muligheten til raskt å tilby hjelp ved eventuelle avvik i leveranser. For å være relevante i kundenes liv, er det avgjørende at de ønsker å kjøpe våre produkter og tjenester. Dialogen med våre kunder om produktene og tjenestene vi tilbyr er essensiell for å nå vår visjon om å være en av de ledende leverandørene av byggevareløsninger i Norden. Tilbakemeldinger fra kundene påvirker vår markedsstrategi og markedsplaner, og bidrar til å styrke vår posisjon i markedet. Leverandører Samhandlingsmøter og jevnlig leverandøroppfølging Samhandlingsmøter og kontraktsmøter. Tett dialog med våre største leverandører, både årlig og ad-hoc. Leverandørundersøkelser i forbindelse med åpenhetsloven og sertifiseringer knyttet til miljø- og menneskerettigheter. I tillegg gjennomføres det tredjepartsrevisjoner på menneskerettigheter i Kina. Godt samarbeid med våre leverandører er avgjørende for at vi skal nå vår ambisjon om fornøyde kunder, redusert materialforbruk og reduserte GHG utslipp. Eiere og långivere Generalforsamling, styremøter og ukentlig dialog med eiere. Sender ut kvartalsrapporter og årsrapport med tilhørende børs- og pressemeldinger, og avholder generalforsamling styremøter. Styreleder og konsernsjef er hovedaksjonærer i Byggma som sikrer løpende dialog. Både eiere og långivere har stilt kapital til rådighet for virksomheten, og har rettigheter som påvirker styringen av selskapet. Styret gir innspill til implementering av bærekraftstrategi. Samfunnet Vi er medlem av lokale næringsforeninger. Har dialogmøte med naboer, og myndigheter har gitt oss konsesjonskrav som vi har tett dialog om. Vi deltar på næringsforeningenes tilsetninger og har møter med naboer når det foreligger behov. Vi rapporterer måling til statsforvalteren årlig og overvåker prosesser for å avdekke eventuelle avvik, som så rapporteres til Statsforvalteren. Næringsforeningen er et bindeledd mellom næringsliv og offentlige myndigheter og bidrar til næringsutvikling og skape vekst i bygdas næringsliv. Informasjonsmøter med våre naboer og samfunnet rundt fabrikkene våre skal bidra til at de blir trygge på at våre utslipp ikke er skadelig for dem og for miljøet. Årsrapport 2024 | ESRS 2 Generelle opplysninger 41 Naturen Sertifiseringer (ISO og PEFC/FSC) og leverandøroppfølging. Vi fører klimaregnskap Scope 1 og Scope 2. Vi revideres av tredjepart på våre sertifiseringer, og gjennomfører risikovurderinger. Vi stiller krav til leverandører i våre etiske retningslinjer. Naturen er en «silent stakeholder» som ikke direkte kan representere sine interesser. Vi er likevel helt avhengig av naturen for at vi skal få tilgang på vår viktigste råvare, trevirke. Derfor ser vi på naturen som en viktig interessent. ESRS 2 SBM-3 Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell I 2024 gjennomførte Byggma en omfattende dobbel vesentlighetsanalyse for å tilpasse seg ESRS-kravene. Vurderingen involverte engasjement fra interessenter gjennom samtaler og eksterne rapporter. Byggma evaluerte også økonomiske risikoer og muligheter knyttet til bærekraftspørsmål. Dette resulterte i 27 identifiserte påvirkninger, risikoer og muligheter (IRO-er) i konsernet. Alle IRO-ene er ikke direkte linket til konsernets bærekraftstrategi da den doble vesentlighetsanalysen ble gjennomført etter strategien ble implementert. Disse vil hensyntas ved neste strategioppdatering som vil gjennomføres 2025/2026. Alle IRO-er er presentert for styret, første utkast skriftlig og senere oppdatering er kommunisert muntlig. I tabell 5 er alle vesentlige IRO-er listet opp. De vesentlige IRO-ene, og deres forbindelser tilhørende policyer, tiltak og mål er ytterligere beskrevet og presentert i de respektive temastandardene. Tabell 5 alle vesentlige IRO-er for Byggma Årsrapport 2024 | ESRS 2 Generelle opplysninger 42 Årsrapport 2024 | ESRS 2 Generelle opplysninger 43 Byggma sin visjon er å være en av de ledende leverandørene av byggevareløsninger i Norden. Våre strategiske målsetninger omhandler blant annet både vekst, bærekraft, innovasjon, og HMS. I hovedtrekk vil Byggma allokere sine investeringer mot digitalisering og automasjon i produksjonsprosessen, samt miljø og bærekraft. Disse målsetningene ble etablert i forkant av årets doble vesentlighetsanalyse. Byggmas vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter påvirker hvordan vi utvikler og tilpasser vår forretningsmodell og strategi. Disse IRO-ene vil være med å forme strategi ved neste strategiprosess. Vi har fokus på byggevarer produsert med råvarer med lavere CO 2 -utslipp og optimalisering av våre produkters påvirkning på tvers av verdikjeden. Byggma ønsker å være ledende på vårt felt og levere klimavennlige produkter, noe som former våre prioriteringer, spesielt når det gjelder å håndtere klimarelaterte påvirkninger gjennom samarbeid med forskningsmiljø, kunder og leverandører. Det strategiske fokuset krever stadig utvikling i kompetanse og innovasjon. Trygge arbeidsplasser med fokus på HMS og medarbeideres trivsel inngår som et samlet punkt i strategien og er en viktig føring for arbeidet i konsernet. Ivaretakelse av disse områdene er vesentlige for å drive et sunt og trygt konsern i vekst. Dette punket har vært stående siden strategien ble utarbeidet første gang i 2006. Byggma har ikke vurdert de nåværende økonomiske virkningene av våre vesentlige risikoer og muligheter, eller de vesentlige risikoene og mulighetene, og om det er risiko for en vesentlig justering innen neste årlige rapporteringsperiode i det tilhørende regnskapet. Byggma har heller ikke vurdert de forventede økonomiske effektene av foretakets vesentlige risikoer og muligheter. Byggma har per 2024 ikke gjennomført en egenstående resiliensanalyse, men relevante forhold har inngått som en del av selskapets identifikasjonsfase i tilknytning til arbeidet med ESRS IRO-1. Selskapet vil vurdere muligheten for å gjennomføre en egen resiliensanalyse i løpet av det kommende året, som en del av arbeidet med å utvikle en ny bærekraftsstrategi. ESRS 2 IRO-1 Beskrivelse av prosessen for å fastsette og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter Byggma gjennomførte en dobbel vesentlighetsanalyse fra oktober til desember 2024 med en hybrid tilnærming som kombinerte både bunn-opp og topp-ned vurderinger. Prosessen er i tråd med kravene i European Sustainability Reporting Standards (ESRS) fra desember 2023, og veiledning fra European Financial Reporting Advisory Group (EFRAG) (IG 1 Materiality Assessment) fra mai 2024. Den doble vesentlighetsanalysen for å identifisere, vurdere, prioritere og overvåke Byggma sine potensielle og faktiske påvirkninger, risikoer og muligheter på mennesker, miljø og styringsmessige forhold fulgte en firetrinnsprosess; 1) forstå og beskrive virksomheten og vår verdikjede, 2) identifisere påvirkning, risiko og muligheter (IRO-er), 3) vurdere påvirkning, risiko og muligheter, og 4) vurdere vesentlighet og beslutte terskelverdier. Selskapets vurdering er basert på og tar hensyn til flere nøkkelantakelser, inkludert stabiliteten til gjeldende regulatoriske krav og fremtidige markedsforhold. I tillegg benyttet vi et og samme scoringsverktøy for alle IRO-er som kommer fra samtlige datterselskaper i konsernet. Årsrapport 2024 | ESRS 2 Generelle opplysninger 44 Forstå og beskrive virksomheten og vår verdikjede Byggma har identifisert og vurdert påvirkning, risiko og muligheter i selskapets verdikjede oppstrøms, nedstrøms og i egne operasjoner. Verdikjeden presentert i ESRS 2 SBM-1, side XX er kompleks, og det vil være aspekter utenfor vår kontroll og kjennskap. For å sikre en grundig oversikt startet Byggma identifiseringsprosessen med å kartlegge relevante interessenter på tvers av verdikjeden basert på en vurdering av selskapets geografiske tilstedeværelse, verdikjede, eksisterende interessentengasjement og potensiale og omfang av påvirkning. Prosessen ga en tydelig indikasjon på interessentområder og hvilke ESRS temaetikker som selskapet berører ved sin virksomhet og forretningsforbindelser. De inkluderte interessentene samsvarer med hva som er presentert i ESRS 2 SBM-2, og inkluderer blant annet kunder, transportører, leverandører, eiere, ansatte, naboer, kommune og styremedlemmer. Kommunikasjonen tok sted i form av jevnlig dialog, intervjuer og utvidete workshops. I tillegg har miljørapporter og offentlig informasjon i tillegg til arbeidsgiverorganisasjoner, arbeidstakerorganisasjoner, sertifiseringsorganet PEFC, interesseorganisasjoner for natur og bransjeforeninger bidratt i tilstrekkelig innsikt. Vesentlighetsvurderingen tar også hensyn til, og legger særlig vekt på, operasjoner i geografiske lokasjoner med forhøyet risiko, heriblant Kina, hvor produksjonen av belysning foregår. Vi opprettholder tilsyn med menneskerettighetshensyn i vår globale forsyningskjede gjennom spørreskjemaer, i tillegg til tredjepartsrevisjoner i Kina. Dette gir oss innblikk i hvilke områder som er av interesse for Byggma relatert til arbeidere i verdikjeden, og hvilke områder som krever ytterligere oppfølging. De vesentlige temaene identifisert i steg 1 var utgangspunkt for videre evaluering i vesentlighetsprossessen for det som senere ble vesentlige temaer for regnskapsåret 2024. 1) Identifisere påvirkning, risiko og muligheter (IRO-er) Alle selskap i konsernet utarbeidet og identifiserte påvirkninger, risikoer og muligheter for sine respektive selskap basert på input og informasjonstilgangen som ble opparbeidet fra steg 1. Alle IRO-ene, ble deretter sammenstilt og konsolidert for Byggma. Bruttolisten over IRO-er ble videre spisset, og vurdert om de var relevante på ny. Som utvidet del av steg 1, men også for å kvalitetssikre den allerede indentifiserte informasjonen og formuleringer i steg 2, ble følgene forhold tatt et utvidet og ytterligere hensyn til: Global politisk uro De siste årene har det vært en økning i komplekse geopolitiske utfordringer som delvis har, og kan føre til, verdensomspennende mangel på energi og råvarer som direkte påvirker produksjonsplanlegging og logistikk i forsyningskjeden til Byggma. Klima og miljødrevne brudd Ekstreme værhendelser i form av flom, hetebølger og branner har utviklet seg med alarmerende og voksende frekvens de siste årene, og påvirker forsyningskjeder i prosessen, hvilket utgjør en stor risiko for Byggma. Dersom flere forhold som dette skulle inntreffe, vil det være kritisk for Byggma å ha tilgang på flere aktører, hvilket bidrar til flere muligheter og en utvidet leverandørkjede. 2) Vurdere påvirkning, risiko og muligheter Alle påvirkninger, risikoer og muligheter som ble identifisert og formulert i steg to ble deretter tatt med videre for å uniformere en faktisk score for sammenligning og videre vurdering. For påvirkningsvesentlighet Årsrapport 2024 | ESRS 2 Generelle opplysninger 45 for negative påvirkninger evaluerte vi identifiserte IRO-er fra steg 2 basert på deres alvorlighetsgrad (skala, omfang og uopprettelig karakter av påvirkningen) sammen med sannsynligheten for at de oppstår. For positive påvirkninger, utelates faktoren for uopprettelighet. For finansiell vesentlighet av risikoer og muligheter, vektes omfang av effekt og sannsynlighet. Vi anvendte en scoringsmatrise på 1-5 for både finansielle og ikke-finansielle IRO-er for hver faktor i alvorlighetsgraden og for sannsynligheten for at påvirkningen, risikoen og muligheten oppstår. Dette gir hver enkelt IRO en unik score, som deretter ble vurdert opp mot terskelverdiene satt i steg 4. Vi la til grunn at ved potensielle negative påvirkninger på menneskerettighetene, skulle alvorlighetsgraden av påvirkningen veie tyngre enn sannsynligheten for at den inntreffer. I vurderingsprosess vurderte vi også eksplisitt hvordan våre identifiserte påvirkninger og avhengigheter kunne føre til risikoer og muligheter. Effektene vi vurderte inkluderte direkte finansielle påvirkninger (inntekter, kostnader), operasjonelle påvirkninger (forsyningskjedeforstyrrelser, produksjon) og omdømmepåvirkninger (markedsposisjon, interessentrelasjoner). Ved scoring av IRO-er har konsernet gått ut fra blant annet eksisterende risikovurderinger, fremtidsutsikter, markedskjennskap, og innsikt i selskapets aktiviteter. Vi vurderte også geografisk plassering av egne produksjonslokasjoner og eksterne produksjonslokasjoner i fastsettelse av scorene. Et eksempel på dette er Huntonit AS og Forestia AS sin tilknytning til nærliggende vann. Risikofaktorer som tilgang til råvarer, geopolitiske endringer, omdømme, avhengighet til kunder og leverandører, utslipp til omgivelsene, transport og leveringstider, ansatte og tilgang på arbeidskraft var også vurderingsmomenter i fastsettelse av scorene. Ved vurdering av finansiell påvirkning har Byggma tatt utgangspunkt i resultatene og vurderingene gjort i påvirkningsanalysen og vurdert disse om de kommer fra en avhengighet eller påvirkning. Her vurderes omfanget av påvirkning på det finansielle i Byggma for eksempel økonomiske sanksjoner og krav fra EU, kostnad av å implementere systemer, muligheter for økt salg, markedstrender og omdømme, kostnad for innsatsfaktorer, transportutfordringer, miljøforurensing og kostnadsomfanget for gjenoppretting, fagforeninger og interesseorganisasjoners påvirkning, kompetanse, person- og arbeidsvern med mer. 3) Vurdere vesentlighet og beslutte terskelverdier Alle IRO-ene med hver sin unike score ble deretter tatt inn i siste og avsluttende steg, hvor vurderingskriterier ble fastsatt basert på kravene i ESRS 1, § 51. Byggma benyttet en binær kvantitativ vesentlighetsterskel på 16 på en 25-punkts skala, for både finansielle og ikke-finansielle IRO-er. Vi har valgt å sette høyeste score når vi slår sammen selskapene for å være konservative. Videre har vi gjennomført en kvalitativ vurdering for å forsikre resultatet og har lagt spesielt vekt på IRO-er nærliggende den kvantitative terskelverdien. Resultatet av dobbel vesentlighetsanalysen er oppsummert i ESRS 2 SBM-3 på side xx. Analysen identifiserte til sammen 8 vesentlige ESRS-standarder og 27 vesentlige temaer på sub- og sub-sub-nivå. Av disse gjelder 17 vesentlige negative påvirkninger og 1 vesentlig positiv påvirkning. Når det gjelder finansiell vesentlighet, er det 5 negative finansielle risikoer og 4 finansielle muligheter. Vi vurderer at dette gir et godt og balansert bilde av Byggmas vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter. De endelig identifiserte IRO-ene fra firetrinnsprosessen ble utarbeidet av bærekraftsteamet og fremlagt for styret, konsernsjef og CFO i styremøte for godkjenning. 2024 var det første året hvor Byggma gjennomførte en dobbelt vesentighetsanalyse og selskapet har videre lagt til rette for årlige internrevisjoner av den doble vesentlighetsanalysen for konsernet for å sørge for at vesentlige IRO-er oppdateres og nye vesentlige IRO- Årsrapport 2024 | ESRS 2 Generelle opplysninger 46 er identifiseres. For 2024 har Byggma hovedsakelig konsentrert seg om førsteledd i leverandørkjeden. Dobbeltvesentlighetsprosessen og dens tilhørende risikostyring er integrert i selskapets overordnede virksomhetsstyring, og ansvar er delegert til nøkkelpersonell i hvert datterselskap. I tillegg vil det etableres internkontroll og styret vil orienteres løpende om risikobildet endrer seg. ESRS 2 E1 IRO-1 Byggmas prosess for dobbel vesentlighetsanalyse er beskrevet innledningsvis i ESRS 2 IRO-1 og de samme metodene, forutsetningene og verktøyene er også benyttet for å identifisere og vurdere vesentlige IRO-er tilknyttet klimaendringer. Byggma har per 2024 ikke etablert en strukturert tilnærming til scenarioanalyse for å kartlegge potensielle konsekvenser av ulike klimarelaterte risikoscenarier, herunder både fysiske og overgangsrisikoer. Fremover planlegger selskapet for å utvikle og implementere scenarioanalyser som en integrert del av vårt arbeid med klimarisiko. Scenarioanalysene vil fases inn i selskapets årlige risikostyringsprosess, og vurderingene vil underlegges samme styrings- og kontrollmekanismer som øvrige strategiske og operasjonelle risikoer. Byggma gjør likevel en systematisk vurdering av kilder til klimagassutslipp, på tvers av selskapets operasjoner og verdikjede, for å identifisere både direkte og indirekte utslipp som bidrar til selskapets totale klimagasspåvirkning. Utslipp tilknyttet scope 1 og scope 2 er vurdert og identifisert fra direkte rapportert aktivitets og innkjøpsdata. I tillegg har vi vurdert vår nåværende og potensielle klimapåvirkning basert på tidligere kjent negativ effekt, forventet utvikling og omfang. For handelsvarer produsert i Asia, hvor vi har begrenset innsyn, støtter selskapet seg på forskning som indikerer betydelig bruk av ikke-fornybare energikilder, se E1-5 for nærmere beskrivelse om selskapets energiopprinnelse. For utslipp av kategoriene i scope 3 har selskapet per i dag ikke et tilstrekkelig system for å innhente fullstendig data på en effektiv og tilstrekkelig dekkende måte på tvers av selskapene i konsernet. For nærmere detaljer om selskapets begrensninger tilknyttet utarbeidelsen av klimagassregnskap, se E1-6. Byggma vil i 2025 implementere ett nytt leverandør- og bærekraftsoppfølgingssystem som vil sikre et fullverdig og fullstendig klimagassregnskap for Byggma Fysiske klimarelaterte risikoer Våre risikovurderinger fokuserer på å identifisere sårbarheter på tvers av våre operasjoner og forsyningskjede. Disse er vurdert på kort-, mellomlang- og langsiktige klimarelaterte hendelser som kan påvirke Byggma direkte eller indirekte i form av selskapets eiendeler, men også forretningsaktiviteter og hvordan selskapet kan operere fremover. Fysiske klimarelaterte risikoer som er vurdert inkluderer blant annet ekstreme værhendelser, vannmangel og forstyrrelser i forsyningskjeden som invadering av uønskede arter. Vi har også vurdert hvordan tilgang og etterspørsel kan påvirke Byggma på sikt hvis flere aktører går over til samme innsatsfaktorer som resultat av klimaendringer i deres verdikjede Overgangsrisiko og muligheter For overgangsrisiko og muligheter har vi hatt fokus på regulatoriske og markedsendringer, som lovendring og forbrukertrender, som kan påvirke våre operasjoner og verdikjede. Ved identifikasjon av overgangsrisiko identifiserte vi regulatoriske endringer, klimaendringer, kunde og forbrukerkrav som primære overgangsdrivere, hvilket også samsvarer med resultater fra interessentdialoger, presentert i SBM-2, hvorav kunders krav til produkters globale oppvarmingspotensial øker, særlig fra det offentlige. Overgangsdriverne ansees som både en overgangsrisiko og mulighet. Endringer i krav kan kreve en omstilling både for Årsrapport 2024 | ESRS 2 Generelle opplysninger 47 Byggma, men også resten av bransjen som kan føre til fordeler for Byggmas produktportefølje dersom selskapet evner å omstille seg raskt og oppnå konkurransefortrinn. Strategisk integrasjon og veien videre Byggma vil videreutvikle vårt rammeverk for styring av påvirkning, risiko og muligheter i konsernet for å forbedre vår evne til å identifisere og vurdere fysiske og overgangsrisikoer i samsvar med ESRS-kravene. Resultatene vil løftes frem for konsernledelse og styret i Byggma, og videre for godkjenning i styret. ESRS 2 E2 IRO-1 Byggmas prosess for dobbel vesentlighetsanalyse er beskrevet innledningsvis i IRO-1 i henhold til ESRS 2 IRO-1 53a-h. Prosedyrene tilknyttet IRO-ene som ble identifisert for E2 forurensning har derfor fulgt samme metode og forutsetninger, og verktøy som presentert i IRO-1. Vesentlighetsvurdering følger etablerte miljøprinsipper og inkluderer alle forurensningsrelaterte underemner; luft-, vann- og jordforurensning, stoffer som gir grunn til bekymring og svært alvorlig bekymring, og mikroplast. For å identifisere faktiske og potensielle forurensningsrelaterte påvirkninger, samt risikoer og muligheter, gjennomførte vi en vurdering av våre produksjonssteder og forretningsaktiviteter på tvers av vår verdikjede. Som produsent er vi underlagt strenge krav fra myndigheter knyttet til utslipp fra våre prosesser og er forelagt utslippstillatelser ved et par produksjonsenheter. Disser ligger til grunn i vurdering av luftforurensning, stoffer som gir grunn til bekymring og stoffer som gir grunn til svært alvorlig bekymring. Mikroplast er vurdert på bakgrunn av kunnskap om mikroplast i naturen. Byggma har gjennomført konsultantsjoner og er i dialog med interessenter som leverandører, naboer, myndigheter og kunder som er påvirket av våre operasjoner og tilhørende utslipp, for å redusere vår negative påvirkning knyttet til forurensning for bedre å forstå deres forurensningsrelaterte bekymringer og vår potensielle påvirkning på miljøet. For nærmere beskrivelse se ESRS 2 SBM-2. ESRS 2 E3 IRO-1 Byggma har i forbindelse med arbeidet med dobbel vesentlighetsvurdering gjennomført en kartlegging av konsernets eiendeler og aktiviteter for å identifisere faktiske og potensielle påvirkninger, samt risikoer og muligheter knyttet til vann og marine ressurser, både i egen virksomhet og i oppstrøms og nedstrøms verdikjede. Gjennomgangen ble utført som del av trinn 1 i ESRS 2 IRO-1, og inkluderte bruk av interne analyser, dialog med relevante fagpersoner i konsernet, samt vurderinger av bransjespesifikke forhold. Prosedyrene tilknyttet IRO-ene som ble identifisert E3 Vann og Marine ressurser, har derfor fulgt samme metode, forutsetninger og verktøy som presentert i ESRS 2 IRO-1. Det er ikke gjennomført særskilte høringer med eksterne interessenter, inkludert lokalsamfunn, utover hva som er nevnt ovenfor og hva som er presentert under ESRS 2 SBM-2. ESRS 2 E4 IRO-1 Byggma har gjennomgått potensielle biodiversitets- og økosystemrelaterte påvirkninger, risikoer og muligheter på tvers av våre operasjoner og verdikjede. Gjennomgangen bygger på samme metode, forutsetninger og verktøy som ble presentert under ESRS 2 IRO-1. I den doble vesentlighetsanalysen ble tilstand på økosystem, klimaendringer, avskoging, tap av biodiversitet, og potensialet for invadering av uønskede arter vurdert. Overgangsrisiko ble vurdert relatert til potensielle regulatoriske endringer knyttet til biodiversitetsbeskyttelse, og fysiske risikoer fra invadering av uønskede arter som kunne påvirke vår Årsrapport 2024 | ESRS 2 Generelle opplysninger 48 forsyningskjede. Vi har inkludert og konsolidert med relevante interessenter i nærområder, samt silent stakeholder innen miljø og klima for å identifisere vesentlige temaer. Byggma vurderte også egen avhengighet til innsatsfaktorer sensitive for endring i biologisk mangfold og økosystemer. I tillegg har vi vurdert systemrisikoer ved endringer i økosystemtjenester og deres påvirkning på vår operasjonelle effektivitet. Byggma har ikke identifisert å ha produksjonssteder i egne operasjoner eller i verdikjeden, i eller i nærheten av, områder med sårbart biologisk mangfold. Vi har heller ikke identifisert aktiviteter som fører til forringelse av habitater eller habitater for arter samt forstyrrelse av de artene som det er utpekt et verneområde for, og det er derav konkludert med at det heller ikke er nødvendig å gjennomføre tiltak for å begrense tap av biologisk mangfold. Overordnet risiko for knyttet til biologisk mangfold og økosystemer har vært en viktig risiko for Byggma å håndtere og vi sikrer at produkter kommer fra ansvarlig forvaltede skoger, og bidrar til å forhindre avskoging, med sporing gjennom hele verdikjeden. Vi sikrer hele verdikjeden både oppstrøms og nedstrøms, ved å sertifisere oss med PEFC (Programme for the Endorsement of Forest Certification) eller FSC (Forest Stewardship Council). Vi benytter oss kun av leverandører som er sertifiserte eller som er kontrollerte. Vi sørger for at vi kun setter sertifiserte trebaserte produkter ut på markedet, og merker alle våre dokumenter med PEFC sertifikat. ESRS 2 E5 IRO-1 Byggma har gjennom vår vesentlighetsanalyse vurdert våre aktiviteters potensielle påvirkning, risikoer og muligheter knyttet til ressursbruk og sirkulærøkonomi på tvers av verdikjeden, fra oppstrøms til nedstrøms. Som produsent av byggevarer og belysning benytter konsernet betydelige volum av innsatsfaktorer til produksjon av varer. I prosessen har vi vurdert egne ressursstrømmer inn til Byggma og ressursstrømmer ut fra Byggma og generering av avfall fra egen drift og oppstrøms til byggeplassene. Hovedvekten av ressurser inn og ut kan materialgjennvinnes eller gå til forbrenning. For belysning kreves det enkelte metaller det er krevende å utvinne og som det er begrenset tilgang på, som kobber benyttet i elektriske ledninger. Ved å innlemme sirkularitetspraksis i hele verdikjeden vår, kan vi redusere karbonutslippene våre samtidig som vi bruker ansvarlig avfallshåndtering. Byggma arbeider i dag med å øke vår utnyttelse av ressursbruk og forbedre avfallshåndtering i egne operasjoner og redusere avfallsmengden vi setter på markedet. Byggma vil rapportere på dette i større grad neste år hvor vi vil gjennomgå eiendeler og aktiviteter for å identifisere faktiske og potensielle påvirkninger, risikoer og muligheter i forhold til ressursbruk og sirkulær økonomi ytterligere. ESRS 2 G1 IRO-1 Byggma har etablert en strukturert og systematisk tilnærming til å identifisere og vurdere vesentlige bærekraftsforhold, inkludert spørsmål knyttet til god forretningsskikk. Som en integrert del av konsernets doble vesentlighetsvurdering er temaer som korrupsjon, bestikkelser, etisk forretningsatferd og overholdelse av lover og regler blitt vurdert gjennom hele prosessen, i tråd med beskrivelsen i ESRS 2 IRO-1 trinn 1–4. Årsrapport 2024 | ESRS 2 Generelle opplysninger 49 ESRS 2 IRO-2 Krav til offentliggjøring i ESRS dekket av virksomhetens bærekraftsrapport I vurderingen av vesentlighet for å identifisere hvilke påvirkninger, risikoer og muligheter (IRO-er) som er vesentlige for rapporteringsformål benyttes spesifikke terskler. Vi anvender en kvantitativ vesentlighetsterskel på 16 på en 25-punkts skala for både påvirkninger, risikoer og muligheter. Videre har vi gjennomført en kvalitativ vurdering for å kvalitetssikre resultatet og har lagt spesielt vekt på IRO-er nærliggende den kvantitative terskelverdien. For nærmere informasjon om overnevnte, se beskrivelse i ESRS 2 IRO-1. Årsrapport 2024 | ESRS 2 Generelle opplysninger 50 Tabell 6 Oversikt over materielle opplysningskrav Oversikt over materielle opplysningskrav ESRS 2 Generelle opplysninger Side BP-1 Generelt grunnlag for utarbeiding av bærekraftsrapporter BP-2 Opplysninger i forbindelse med særlige omstendigheter GOV-1 Administrasjons-, ledelses- og kontrollorganenes rolle GOV-2 Opplysninger som gis til foretakets administrasjons-, ledelses- og kontrollorganer, og bærekraftsforhold som behandles av disse organene GOV-3 Integrering av bærekraftsrelaterte resultater i insentivordninger GOV-4 Erklæring om aktsomhetsvurdering GOV-5 Risikostyring og internkontroll med bærekraftsrapportering SBM-1 Strategi, forretningsmodell og verdikjede SBM-2 Interessenters interesser og synspunkter SBM-3 Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell IRO-1 Beskrivelse av prosessen for å fastsette og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter IRO- 2 Opplysningskrav i ESRS-standarder som er omfattet av foretakets bærekraftsrapport E1 Klimaendringer E1-1 Omstillingsplan for begrensning av klimaendringer E1 ESRS 2 SBM-3 – Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell E1-2 Policyer for begrensning av og tilpasning til klimaendringer. E1-3 Tiltak og ressurser i forbindelse med policyer for klimaendringer. E1-4 Mål knyttet til begrensning av og tilpasning til klimaendringer. E1-5 Energiforbruk og energimiks E1-6 Brutto klimagassutslipp innenfor scope 1, 2, 3 og samlede klimagassutslipp E2 Forurensning E2-1 Policyer i forbindelse med forurensning E2-2 Tiltak og ressurser i forbindelse med forurensning E2-3 Mål knyttet til forurensning E2-4 Forurensning av luft, vann og jord E2-5 Stoffer som gir grunn til svært alvorlig bekymring E3 Vann og marine ressurser E3-1 Policyer for vann og marine ressurser. E3-2 Tiltak og ressurser i forbindelse med vann og marine ressurser. E3-3 Mål knyttet til vann og marine ressurser. E3-4 Vannforbruk E4 Biologisk mangfold og økosystemer E4 ESRS 2 BP-2, 17 opplysninger ved anvendelse av de innfasede overgangsbestemmelsene E5 Ressursbruk og sirkulær økonomi E5-1 Policyer for ressursbruk og sirkulær økonomi E5-2 Tiltak og ressurser i forbindelse med ressursbruk og sirkulær økonomi E5-3 Mål knyttet til ressursbruk og sirkulær økonomi E5-4 Inngående ressurser E5-5 Utgående ressurser EU Taksonomi S1 Egen arbeidsstyrke S1 ESRS 2 BP-2, 17 opplysninger ved anvendelse av de innfasede overgangsbestemmelsene S2 Arbeidere i verdikjeden S2 ESRS BP-2, 17 opplysninger ved anvendelse av de innfasede overgangsbestemmelsene G1 Forretningsskikk G1-1 Policyer for god forretningsskikk og bedriftskultur Årsrapport 2024 | ESRS 2 Generelle opplysninger 51 Tabell 7 Liste over datapunkter i overgripende og emnespesifikke standarder som stammer fra annen EU- lovgivning Opplysningskrav og tilhørende datapunkt Henvisning til offentliggjørings- forordningen (SFDR) Henvisning til pilar 3 Henvisning til forordningen om referanseverdier EU Henvisning til klimaforordningen Vesentlig (Ja) / ikke vesentlig (Nei) Side ESRS 2 GOV-1 Kjønnsfordeling i styret, nr. 21 bokstav d) Indikator nr. 13 i tabell 1 i vedlegg 1 Vedlegg II til delegert kommisjonsforordning (EU) 2020/1816(5) Ja ESRS 2 GOV-1 Prosentdel av styremedlemmer som er uavhengige, nr. 21 bok-stav e) Vedlegg II til delegert forordning (EU) 2020/1816 Ja ESRS 2 GOV-4 Erklæring om aktsomhetsvurdering, nr. 30 Indikator nr. 10 i tabell 3 i vedlegg 1 Ja ESRS 2 SBM-1 Deltakelse i aktiviteter knyttet til fossilt brensel, nr. 40 bok- stav d) i) Indikator nr. 4 i tabell 1 i vedlegg 1 Artikkel 449a i forordning (EU) nr. 575/2013 Kommisjonens gjennomførings-forordning (EU) 2022/2453(6), tabell 1: Kvalitative opplysninger om miljørisiko og tabell 2: Kvalitative opplysninger om sosial risiko Vedlegg II til delegert forordning (EU) 2020/1816 Nei ESRS 2 SBM-1 Deltakelse i aktiviteter knyttet til kjemisk produksjon, nr. 40 bokstav d) ii) Indikator nr. 9 i tabell 2 i vedlegg 1 Vedlegg II til delegert forordning (EU) 2020/1816 Nei ESRS 2 SBM-1 Deltakelse i aktiviteter knyttet til kontroversielle våpen, nr. 40 bokstav d) iii) Indikator nr. 14 i tabell 1 i vedlegg 1 Artikkel 12 nr. 1 i delegert forordning (EU) 2020/ 1818(7), vedlegg II til delegert forordning (EU) 2020/1816 Nei ESRS 2 SBM-1 Deltakelse i aktiviteter knyttet til dyrking og produksjon av tobakk, nr. 40 bokstav d) iv) Artikkel 12 nr. 1 i dele-gert forordning (EU) 2020/1818, vedlegg II til delegert forordning (EU) 2020/1816 Nei ESRS E1-1 Omstillingsplan for å oppnå klimanøytralitet innen 2050, nr. 14 Artikkel 2 nr. 1 i forordning (EU) 2021/1119 Nei ESRS E1-4 Mål for reduksjon av klimagassutslipp, nr. 34 Indikator nr. 4 i tabell 2 i vedlegg 1 Artikkel 449a Forordning (EU) nr. 575/ 2013, Kommisjonens gjennomførings-forordning (EU) 2022/2453, mal 3: Bankportefølje - Overgangsrisiko i forbindelse med klimaendringer: Tilpasningsindikatorer Artikkel 6 i delegert for- ordning (EU) 2020/1818 Nei ESRS E1-5 Energiforbruk fra fossile kilder oppdelt etter kilder (bare sektorer med høy klimapåvirkning), nr. 38 Indikator nr. 5 i tabell 1 og indikator nr. 5 i tabell 2 i vedlegg 1 Ja ESRS E1-5 Energiforbruk og energimiks, nr. 37 Indikator nr. 5 i tabell 1 i vedlegg 1 Ja ESRS E1-5 Energiintensitet i forbindelse med aktiviteter i sektorer med høy klimapåvirkning, nr. 40–43 Indikator nr. 6 i tabell 1 i vedlegg 1 Ja Årsrapport 2024 | ESRS 2 Generelle opplysninger 52 ESRS E1-6 Brutto klimagassutslipp innenfor scope 1, 2, 3 og samlede klimagassutslipp, nr. 44 Indikator nr. 1 og 2 i tabell 1 i vedlegg 1 Artikkel 449a, forordning (EU) nr. 575/2013, Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2022/2453, mal 1: Bankportefølje – Overgangsrisiko i forbindelse med klimaendringer: Eksponeringers kredittkvalitet etter sektor, utslipp og gjenværende løpetid Artikkel 5 nr. 1, artikkel 6 og artikkel 8 nr. 1 i delegert forordning (EU) 2020/1818 Ja, innfasing Scope 3 ESRS E1-6 Brutto utslippsintensitet for klimagassutslipp, nr. 53–55 Indikator nr. 3 i tabell 1 i vedlegg 1 Artikkel 449a, forordning (EU) nr. 575/2013, Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2022/2453, mal 3: Bankportefølje – Overgangsrisiko i forbindelse med klimaendringer: Tilpasningsindikatorer Artikkel 8 nr. 1 i delegert forordning (EU) 2020/1818 Ja ESRS E1-7 Fjerning av klimagasser og klimakvoter, nr. 56 Artikkel 2 nr. 1 i forordning (EU) 2021/1119 Nei ESRS E1-9 Referanseporteføljens eksponering mot klimarelaterte fysiske risikoer, nr. 66 Vedlegg II til delegert forordning (EU) 2020/1818, vedlegg II til delegert forordning (EU) 2020/1816 Nei ESRS E1-9 Oppdeling av pengebeløp etter akutt og kronisk fysisk risiko, nr. 66 bokstav a) ESRS E1-9 Plassering av vesentlige eiendeler som er utsatt for vesentlig fysisk risiko, nr. 66 bokstav c). Artikkel 449a i forordning (EU) nr. 575/2013, Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2022/2453, nr. 46 og 47, mal 5: Bankportefølje – Fysisk risiko i forbindelse med klima-endringer: Eksponeringer utsatt for fysisk risiko. Nei ESRS E1-9 Oppdeling av den balanseførte verdien på dets faste eiendom etter energieffektivitetsklasser, nr. 67 bok-stav c). Artikkel 449a i forordning (EU) nr. 575/2013, Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2022/2453, nr. 34, mal 2: Bankportefølje – Overgangsrisiko i forbindelse med klimaendringer: Lån med sikkerhet i fast eiendom – Sikkerhetens energieffektivitet Nei ESRS E1-9 Porteføljens grad av eksponering mot klimarelaterte muligheter, nr. 69 Vedlegg II til delegert forordning (EU) 2020/1818 Nei ESRS E2-4 Mengden av hvert forurensende stoff som er oppført i vedlegg II til E-PRTR- forordningen (europeisk register over utslipp og overføring av forurensende stoffer), som slippes ut i luft, vann og jord, nr. 28 Indikator nr. 8 i tabell 1 i vedlegg 1, indikator nr. 2 i tabell 2 i vedlegg 1, indikator nr. 1 i tabell 2 i vedlegg 1, indikator nr. 3 i tabell 2 i vedlegg 1 Ja ESRS E3-1 Vann og marine ressurser, nr. 9 Indikator nr. 7 i tabell 2 i vedlegg 1 Årsrapport 2024 | ESRS 2 Generelle opplysninger 53 ESRS E3-1 Særskilt policy, nr. 13 Indikator nr. 8 i tabell 2 i vedlegg 1 Nei ESRS E3-1 Bærekraftige havområder, nr. 14 Indikator nr. 12 i tabell 2 i vedlegg 1 Nei ESRS E3-4 Samlet mengde vann som gjenvinnes og brukes om igjen, nr. 28 bokstav c) Indikator nr. 6.2 i tabell 2 i vedlegg 1 Ja ESRS E3-4 Samlet vannforbruk i m3 per nettoinntekt av egen virksomhet, nr. 29 Indikator nr. 6.1 i tabell 2 i vedlegg 1 Ja ESRS 2-SBM 3 – E4, nr. 16 bokstav a) i) Indikator nr. 7 i tabell 1 i vedlegg 1 Nei ESRS 2-SBM 3 – E4, nr. 16 bokstav b) Indikator nr. 10 i tabell 2 i vedlegg 1 Nei ESRS 2-SBM 3 – E4, nr. 16 bokstav c) Indikator nr. 14 i tabell 2 i vedlegg 1 Nei ESRS E4-2 Bærekraftig areal- /landbrukspraksis eller policy, nr. 24 bokstav b) Indikator nr. 11 i tabell 2 i vedlegg 1 Nei ESRS E4-2 Bærekraftige metoder eller policyer for havområder, nr. 24 bokstav c) Indikator nr. 12 i tabell 2 i vedlegg 1 Nei ESRS E4-2 Policyer for å håndtere avskoging, nr. 24 bokstav d) Indikator nr. 15 i tabell 2 i vedlegg 1 Nei ESRS E5-5 Ikke-gjenvunnet avfall, nr. 37 bokstav d) Indikator nr. 13 i tabell 2 i vedlegg 1 Ja ESRS E5-5 Farlig avfall og radioaktivt avfall, nr. 39 Indikator nr. 9 i tabell 1 i vedlegg 1 Ja ESRS 2-SBM3 – S1 Risiko for tilfeller av tvangsarbeid, nr. 14 bokstav f) Indikator nr. 13 i tabell 3 i vedlegg I Nei ESRS 2-SBM3 – S1 Risiko for tilfeller av barnearbeid, nr. 14 bokstav g) Indikator nr. 12 i tabell 3 i vedlegg I Nei ESRS S1-1 Forpliktelser i forbindelse med menneskerettighetspolicy, nr. 20 Indikator nr. 9 i tabell 3 og indikator nr. 11 i tabell 1 i vedlegg I Nei ESRS S1-1 Policy for aktsomhetsvurdering i spørsmål som behandles i Den internasjonale arbeidsorganisasjons (ILO) grunnleggende konvensjoner 1–8, nr. 21 Vedlegg II til delegert forordning (EU) 2020/1816 Ja ESRS S1-1 Prosesser og tiltak for å forebygge menneskehandel, nr. 22 Indikator nr. 11 i tabell 3 i vedlegg I Nei ESRS S1-1 Policy for forebygging av arbeidsulykker eller et system for å håndtere slike, nr. 23 Indikator nr. 1 i tabell 3 i vedlegg I Ja ESRS S1-3 Klagebehandlingsordninger, nr. 32 bokstav c) Indikator nr. 5 i tabell 3 i vedlegg I Ja Årsrapport 2024 | ESRS 2 Generelle opplysninger 54 ESRS S1-14 Antall dødsfall og antall arbeidsrelaterte ulykker samt ulykkesfrekvens, nr. 88 bok- stav b) og c) Indikator nr. 2 i tabell 3 i vedlegg I Vedlegg II til delegert forordning (EU) 2020/1816 Nei ESRS S1-14 Antall dager tapt på grunn av skader, ulykker, dødsfall eller sykdom, nr. 88 bokstav e) Indikator nr. 3 i tabell 3 i vedlegg I Nei ESRS S1-16 Ujustert lønnsforskjell mellom kjønnene, nr. 97 bokstav a) Indikator nr. 12 i tabell 1 i vedlegg I Vedlegg II til delegert forordning (EU) 2020/1816 Nei ESRS S1-16 For høy lønnsandel til administrerende direktør, nr. 97 bokstav b) Indikator nr. 8 i tabell 3 i vedlegg I Nei ESRS S1-17 Tilfeller av diskriminering, nr. 103 bokstav a) Indikator nr. 7 i tabell 3 i vedlegg I Nei ESRS S1-17 Manglende over-holdelse av FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer, nr. 104 bokstav a) Indikator nr. 10 i tabell 1 og indikator nr. 14 i tabell 3 i vedlegg I Vedlegg II til delegert forordning (EU) 2020/1816, artikkel 12 nr. 1 i delegert forordning (EU) 2020/1818 Nei ESRS 2-SBM3 – S2 Vesentlig risiko for barnearbeid eller tvangsarbeid i verdi-kjeden, nr. 11 bokstav b) Indikator nr. 12 og nr. 13 i tabell 3 i vedlegg I Nei ESRS S2-1 Forpliktelser i forbindelse med menneskerettighetspolicy, nr. 17 Indikator nr. 9 i tabell 3 og indikator nr. 11 i tabell 1 i vedlegg 1 Nei ESRS S2-1 Policyer for arbeidere i verdikjeden, nr. 18 Indikator nr. 11 og nr. 4 i tabell 3 i vedlegg 1 Nei ESRS S2-1 Manglende overholdelse av FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer, nr. 19 Indikator nr. 10 i tabell 1 i vedlegg 1 Vedlegg II til delegert forordning (EU) 2020/1816, artikkel 12 nr. 1 i delegert forordning (EU) 2020/1818 Nei ESRS S2-1 Policy for aktsomhetsvurdering i spørsmål som behandles i Den internasjonale arbeidsorganisasjons (ILO) grunnleggende konvensjoner 1–8, nr. 19 Vedlegg II til delegert forordning (EU) 2020/1816 Nei ESRS S2-4 Menneskerettighetsspørsmål og -hendelser i forbindelse med oppstrøms og nedstrøms verdikjede, nr. 36 Indikator nr. 14 i tabell 3 i vedlegg 1 Nei ESRS S3-1 Forpliktelser i forbindelse med menneskerettighetspolicy, nr. 16 Indikator nr. 9 i tabell 3 i vedlegg 1 og indikator nr. 11 i tabell 1 i vedlegg 1 Nei ESRS S3-1 Manglende overholdelse av FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter, ILOs prinsipper eller OECDs retningslinjer, nr. 17 Indikator nr. 10 i tabell 1 i vedlegg 1 Vedlegg II til delegert forordning (EU) 2020/1816, artikkel 12 nr. 1 i delegert forordning (EU) 2020/1818 Nei Årsrapport 2024 | ESRS 2 Generelle opplysninger 55 ESRS S3-4 Menneskerettighetsspørsmål og hendelser, nr. 36 Indikator nr. 14 i tabell 3 i vedlegg 1 Nei ESRS S4-1 Policyer for forbrukere og sluttbrukere, nr. 16 Indikator nr. 9 i tabell 3 og indikator nr. 11 i tabell 1 i vedlegg 1 Nei ESRS S4-1 Manglende overholdelse av FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer, nr. 17 Indikator nr. 10 i tabell 1 i vedlegg 1 Vedlegg II til delegert forordning (EU) 2020/1816, artikkel 12 nr. 1 i delegert forordning (EU) 2020/1818 Nei ESRS S4-4 Menneskerettighetsspørsmål og hendelser, nr. 35 Indikator nr. 14 i tabell 3 i vedlegg 1 Nei ESRS G1-1 FNs konvensjon mot korrupsjon, nr. 10 bokstav b) Indikator nr. 15 i tabell 3 i vedlegg 1 Ja ESRS G1-1 Vern av varslere, nr. 10 bok- stav d) Indikator nr. 6 i tabell 3 i vedlegg 1 Ja ESRS G1-4 Bøter for brudd på lover om bekjempelse av korrupsjon og bestikkelser, nr. 24 bokstav a) Indikator nr. 17 i tabell 3 i vedlegg 1 Vedlegg II til delegert forordning (EU) 2020/1816 Nei ESRS G1-4 Standarder om bekjempelse av korrupsjon og bestikkelser, nr. 24 bokstav b) Indikator nr. 16 i tabell 3 i vedlegg 1 Nei Opplysningskrav og tilhørende datapunkt Henvisning til offentliggjørings- forordningen (SFDR) Henvisning til pilar 3 Henvisning til forordningen om referanseverdier EU Henvisning til klimaforordningen Vesentlig (Ja) / ikke vesentlig (Nei) Side ESRS 2 GOV-1 Kjønnsfordeling i styret, nr. 21 bokstav d) Indikator nr. 13 i tabell 1 i vedlegg 1 Vedlegg II til delegert kommisjonsforordning (EU) 2020/1816(5) Ja ESRS 2 GOV-1 Prosentdel av styremedlemmer som er uavhengige, nr. 21 bok-stav e) Vedlegg II til delegert forordning (EU) 2020/1816 Ja ESRS 2 GOV-4 Erklæring om aktsomhetsvurdering, nr. 30 Indikator nr. 10 i tabell 3 i vedlegg 1 Ja Årsrapport 2024 | ESRS 2 Generelle opplysninger 56 ESRS 2 SBM-1 Deltakelse i aktiviteter knyttet til fossilt brensel, nr. 40 bok- stav d) i) Indikator nr. 4 i tabell 1 i vedlegg 1 Artikkel 449a i forordning (EU) nr. 575/2013 Kommisjonens gjennomførings-forordning (EU) 2022/2453(6), tabell 1: Kvalitative opplysninger om miljørisiko og tabell 2: Kvalitative opplysninger om sosial risiko Vedlegg II til delegert forordning (EU) 2020/1816 Nei ESRS 2 SBM-1 Deltakelse i aktiviteter knyttet til kjemisk produksjon, nr. 40 bokstav d) ii) Indikator nr. 9 i tabell 2 i vedlegg 1 Vedlegg II til delegert forordning (EU) 2020/1816 Nei ESRS 2 SBM-1 Deltakelse i aktiviteter knyttet til kontroversielle våpen, nr. 40 bokstav d) iii) Indikator nr. 14 i tabell 1 i vedlegg 1 Artikkel 12 nr. 1 i delegert forordning (EU) 2020/ 1818(7), vedlegg II til delegert forordning (EU) 2020/1816 Nei ESRS 2 SBM-1 Deltakelse i aktiviteter knyttet til dyrking og produksjon av tobakk, nr. 40 bokstav d) iv) Artikkel 12 nr. 1 i dele-gert forordning (EU) 2020/1818, vedlegg II til delegert forordning (EU) 2020/1816 Nei ESRS E1-1 Omstillingsplan for å oppnå klimanøytralitet innen 2050, nr. 14 Artikkel 2 nr. 1 i forordning (EU) 2021/1119 Nei ESRS E1-4 Mål for reduksjon av klimagassutslipp, nr. 34 Indikator nr. 4 i tabell 2 i vedlegg 1 Artikkel 449a Forordning (EU) nr. 575/ 2013, Kommisjonens gjennomførings-forordning (EU) 2022/2453, mal 3: Bankportefølje - Overgangsrisiko i forbindelse med klimaendringer: Tilpasningsindikatorer Artikkel 6 i delegert for- ordning (EU) 2020/1818 Nei ESRS E1-5 Energiforbruk fra fossile kilder oppdelt etter kilder (bare sektorer med høy klimapåvirkning), nr. 38 Indikator nr. 5 i tabell 1 og indikator nr. 5 i tabell 2 i vedlegg 1 Ja ESRS E1-5 Energiforbruk og energimiks, nr. 37 Indikator nr. 5 i tabell 1 i vedlegg 1 Ja ESRS E1-5 Energiintensitet i forbindelse med aktiviteter i sektorer med høy klimapåvirkning, nr. 40–43 Indikator nr. 6 i tabell 1 i vedlegg 1 Ja Årsrapport 2024 | ESRS 2 Generelle opplysninger 57 E1 Klimaendringer E1-1 Omstillingsplan for begrensning av klimaendringer Byggma har ikke vedtatt en omstillingsplan for begrensning av klimaendringer i tråd med ESRS. Formålet med en omstillingsplan er å sikre at strategi og forretningsmodell er forenelig med omstillingen til en bærekraftig økonomi, og med begrensningen av den globale oppvarmingen til 1,5 °C i samsvar med Parisavtalen og med sikte på å oppnå klimanøytralitet innen 2050. Det strukturerte arbeidet med bærekraftsrapporteringen for 2024 har avdekket flere forbedringsområder for Byggma som vi vil arbeide videre med. Byggma vil i løpet av 2025 vurdere mulighetene og omfanget for å etablere en omstillingsplan og for når den eventuelt vil være på plass. KLIMA OG MILJØ Årsrapport 2024 | E1 Klimaendringer 58 ESRS 2 SBM-3 – Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell Påvirkning, risikoer og muligheter er listet opp i tabell 6 alle vesentlige IRO-er for Byggma, og ytterligere beskrevet i tabeller i hvert temakapittel. For E1 er det identifisert 6 vesentlige IRO-er som vist i tabell 9 IRO E1: Tabell 8 IRO E1 Årsrapport 2024 | E1 Klimaendringer 59 Årsrapport 2024 | E1 Klimaendringer 60 Byggma har ikke gjennomført en robusthetsanalyse eller foretatt vurdering av klimascenarioer. Dette betyr at det er knyttet usikkerhet til vår risikoanalyse. Uten scenarioanalyser er det vanskelig å forutsi hvordan ulike klimascenarioer kan påvirke virksomheten. Dette betyr at risiko kan være undervurdert eller oversett. Mangelen på denne typen utstrakt analyse kan føre til at viktige risikoer ikke blir identifisert eller håndtert på en effektiv måte. Vi mener likevel at vi har godt overblikk over våre vesentlige risikoer og vil arbeide med å forbedre dette fremover. E1-2 Policyer for begrensning av og tilpasning til klimaendringer. Byggma har ikke etablert formelle retningslinjer for reduksjon og tilpasning til klimaendringer på konsernnivå som dekker identifiserte IRO-er tilknyttet klimaendringer. Dette skyldes mangelen på konsoliderte strategier som omfatter hele konsernet. Konsernet har overordnede retningslinjer knyttet til miljøpåvirkning i form av miljø- og menneskerettighetspolicy, og det er definert i våre etiske retningslinjer at Byggma-konsernet har som mål å gjennomføre vår drift uten skade på mennesker eller miljø, og uten tap av materielle verdier. Flere av selskapene i konsernet har imidlertid implementert interne retningslinjer som adresserer miljøpåvirkning. I tillegg er flere av selskapene ISO 14001 miljøsertifisert, hvilket gir anerkjente metoder for systematisk miljøledelse. Videre er Huntonit AS, som er definert som kraftkrevende industri, ISO 50001 energiledelsessertifisert. Konsernet er dedikert til å videreutvikle disse praksisene og arbeider aktivt med å integrere formelle klimaendringsstrategier og policyer på konsernnivå. Dette inkluderer å utvikle en helhetlig tilnærming som samler de beste praksisene fra våre ulike selskaper, med mål om å etablere felles strategier som styrker vår evne til å håndtere klimaendringer. E1-3 Tiltak og ressurser i forbindelse med policyer for klimaendringer. Det foreligger ingen formelle retningslinjer for å redusere og tilpasse klimaendringer, og dermed er det ikke etablert en konkret tiltaksplan for konsernet hverken for rapporteringsåret eller for årene som kommer for selskapets identifiserte IRO-er. Hvert selskap har implementert tiltaksplaner og dedikert ressurser for å håndtere miljøpåvirkning og utslipp i tråd med gjeldende ISO-sertifiseringer. Byggma vil arbeide med å utvikle konsoliderte tiltak som bygger på disse individuelle planene for å styrke vår samlede innsats de kommende årene. Vi forventer at dette vil bidra til økt transparens og gi informasjon og data som kan benyttes som grunnlag for beslutningstaking. Huntonit AS har inngått en avtale om et treårig forsknings- og utviklingssamarbeid med Høyskolen i Østfold om prosjektet Mycobuild. Målet med Mycobuild er å utvikle energibesparende trefiberplater ved bruk av faseovergangsmaterialer (PCM). Disse materialene kan lagre energi når temperaturen overstiger 20 grader, og frigjøre den igjen når temperaturen faller under 20 grader. Dette kan bidra til økt komfort og redusert energiforbruk i bygninger. Ved å integrere PCM i trefiberplater, håper man å skape byggematerialer som kan bidra til en mer energieffektiv og miljøvennlig byggebransje. Dette samarbeidet mellom Huntonit AS og Høyskolen i Østfold representerer et viktig skritt mot å kommersialisere innovative løsninger, og vil bli en naturlig del av selskapets formelle tiltaksplan. Huntonit AS er kategorisert som kraftkrevende industri og høsten 2023 utførte selskapet en ombygging i styring av kjeleanlegg som gjør at man kan veksle mellom gass og strøm på kortvarsel. Dette medfører at selskapet kan utnytte perioder med lave strømpriser og unngå unødig bruk av gass. I 2024 endret vi fra månedsplanlegging til timesplanlegging ved bruk av naturgass og strøm ved Huntonit AS da prisområdet vi ligger i har flere timer med store prisvariasjoner. Disse endringene er for å redusere totalforbruket av naturgass i konsernet. Det foreligger ingen planer om bytte av energibærere i Byggma. Årsrapport 2024 | E1 Klimaendringer 61 E1-4 Mål knyttet til begrensning av og tilpasning til klimaendringer. Byggma har ingen formaliserte eller etablerte mål om reduksjon av CO 2 -utslipp ettersom det ikke foreligger formelle retningslinjer for konsernet til å redusere og tilpasse seg klimaendringer. Etablering av mål vil først finne sted når konsernet har revidert gjeldende bærekraftstrategi i konsernet og etablert retning for de kommende årene. E1-5 Energiforbruk og energimiks Byggma opererer innenfor næringshovedområde C; Industri og er registrert i næringsundergruppe 16.210 Produksjon av finerplater og andre bygnings- og møbelplater av tre, hvilket er en sektor klassifisert iht. til ESRS til å ha høy klimapåvirkning. For beregning av energiforbruk og energimiks presentert i tabell 10 benytter Byggma aktivitetsdata fra scope 1 og 2 tilknyttet elektrisitet, biomasse og naturgass. For å klassifisere andelen av energiforbruket som har sin opprinnelse fra fossile, fornybare og kjernefysiske kilder, har vi tatt utgangspunkt i kilder og fordelinger fra NVE og IEA. Tabell 9 Energiforbruk og energimiks Energiforbruk og energimiks År 2024 (MWh) Brenselforbruk fra kull og kullprodukter (MWh) 0 Brenselforbruk fra råolje og petroleumsprodukter (MWh) 3 330 Brenselforbruk fra naturgass (MWh) 16 853 Brenselforbruk fra andre fossile kilder (MWh) 0 Forbruk av kjøpt elektrisitet uten opprinnelsesgarantier (GoO) (MWh) 77 826 Samlet fossilt energiforbruk (MWh) 98 009 Fossile kilders andel av samlet energiforbruk (%) 44% Forbruk fra kjernefysiske kilder (MWh) 9 295 Andel av forbruk fra kjernefysiske kilder i samlet energiforbruk (%) 4% Brenselforbruk for fornybare kilder, herunder biomasse (som også omfatter industriavfall og kommunalt avfall av biologisk opprinnelse, biogass, fornybart hydrogen osv.) (MWh) 109 582 Forbruk av kjøpt eller ervervet elektrisitet, varme, damp og kjøling fra fornybare kilder (MWh) 6 810 Forbruket av egenprodusert fornybar energi som ikke er brensel (MWh) 0 Samlet forbruk av fornybar energi (MWh) 116 392 Fornybare kilders andel av samlet energiforbruk (%) 52% Samlet energiforbruk (MWh) 223 696 Energiintensitet (mWh/net revenue MNOK) 103,2 Dataene er ikke validert av en tredjepart. Energiintensitet basert på nettoinntekter Samlet energiforbruk fra aktiviteter i sektorer med høy klimapåvirkning per nettoinntekt fra aktiviteter i sektorer med høy klimapåvirkning (MWh/NOK) er lik 103,2. Beregningen tar utgangspunkt i note 5 fra det finansielle konsoliderte regnskapet, og svarer til MNOK 2167,4. E1-6 Brutto klimagassutslipp innenfor scope 1, 2, 3 og samlede klimagassutslipp Byggma benytter en strukturert og anerkjent metode for å kartlegge og rapportere sine klimagassutslipp, i tråd med kravene i European Sustainability Reporting Standards (ESRS). Som en del av dette arbeidet har Årsrapport 2024 | E1 Klimaendringer 62 selskapet tatt utgangspunkt i retningslinjene fra Greenhouse Gas Protocol (ghgprotocol.org), som regnes som en ledende internasjonal standard for klimagassrapportering. Denne metodikken deler utslipp inn i tre hovedkategorier – direkte utslipp (Scope 1), indirekte utslipp fra energibruk (Scope 2) og øvrige indirekte utslipp i verdikjeden (Scope 3). Ved å følge disse prinsippene, legger Byggma til rette for en grundig, pålitelig og etterprøvbar rapportering av selskapets klimapåvirkning. For konsolidering av utslippene i klimagassregnskapet har Byggma anvendt prinsippet om operasjonell kontroll, i tråd med definisjonene i GHG-protokollen. Regnskapet omfatter Byggmas egen virksomhet, inkludert morselskapet Byggma ASA og dets heleide datterselskaper, samt relevante utslipp i både oppstrøms og nedstrøms deler av verdikjeden. Byggma rapporterer kun på scope 1 og scope 2 for klimagassregnskapet for 2024, da selskapet i dag ikke har et tilstrekkelig system for å innhente fullstendig data for scope 3 på en effektiv og tilstrekkelig dekkende måte på tvers av selskapene i konsernet og benytter derfor innfasingsmuligheten iht til ESRS 1 tillegg C. Biogene utslipp er satt i en egen linje i tabell 11 klimaregnskap. De beregnede CO 2 -utslippene inkluderer alle utslipp innenfor de syv definerte klimagassene (GHG) som dekkes av UNFCCC og Kytoto Protokollen dvs. karbondioksid (CO 2 ), metan (CH 4 ), lystgass (N 2 O), hydofluorkarboner (HFK), perfluorkarboner (PFK), svovelhexafluorid (SF 6 ) og Nitrogentrifluorid (NF 3 ). Disse er blitt aggregert, rekalkulert og rapporteres som CO 2 -ekvivalenter. Scope 1 Scope 1 utslipp inkluderer klimagassutslipp fra selskaper Byggma eier eller har operasjonell kontroll over. Dette inkluderer utslipp fra bruk av drivstoff, naturgass og lignende fra våre lokasjoner og prosjekter, samt alle kjøretøy selskapet har operasjonell kontroll over gjennom at vi eier eller leier disse. Konvertering av aktivitetsdata i scope 1 er gjort i tråd med relevante utslippsfaktorer. Utslippsfaktorer for bensin og diesel er hentet fra DEFRA, mens vi har benyttet faktor for biobrensel fra Miljødirektoratet. Scope 2: Scope 2 utslipp inkluderer innkjøpt elektrisitet, oppvarming og kjøling i egen drift. Utslippene beregnes basert på elektrisitetsforbruket per lokasjon. CO 2 -utslipp fra elektrisitet rapporteres både som lokasjonsbaserte utslipp, ved bruk av utslippsfaktorer per land, og som markedsbaserte utslipp med markedsbaserte faktorer per land. En av våre lokasjoner kjøper opprinnelsesgarantier (GoO) noe som tas høyde for i totalen av vår markedsbaserte utregning. Data om elektrisitetsforbruk hentes systematisk fra fakturaer og målere, og rapporteres av ansvarlige i hvert selskap årlig. Som hovedregel føres det en oversikt internt i selskapene som rapporteres månedlig. Utslippsfaktorer for klimagasser er hentet fra ulike kilder, inkludert offentlige organisasjoner som NVE i Norge, og EEA og AIB for Sverige. Scope 3: Vi har ikke fullstendig kvalitetssikret relevante kategorier i scope 3 og velger derfor å benytte innfasingsmuligheten i tråd med ESRS 1 tillegg C, presentert under ESRS 2 BP-2, 17 på side xx. Årsrapport 2024 | E1 Klimaendringer 63 Tabell 10 Klimaregnskap Retrospekt Milepæler og målår Enhet Baseå r 2023 2024 % endrin g 2025 2030 2050 Årlig % mål / basisår Scope 1 GHG Utslipp Brutto scope 1 GHG utslipp tCO 2 e - 164852 - - - - - Scope 1 Biogene utslipp tCO 2 e - 41899 - - - - - % av Scope 1 GHG utslipp fra regulerte utslipp gjennom handel med utslippskvoter % - 0 - - - - - Scope 2 GHG Utslipp - Brutto lokasjonsbaserte Scope 2 GHG utslipp (tCO2eq) tCO 2 e - 1390 - - - - - Brutto markeds-baserte Scope 2 GHG utslipp tCO 2 e - 55487 - - - - - Scope 2 biogene utslipp tCO 2 e - 0,002 - - - - - Vesentlige Scope 3 GHG Utslipp - Samlede indirekte brutto klimagassutslipp innenfor scope 3 tCO 2 e - - - - - - - 1. Innkjøp av varer og tjenester tCO 2 e - - - - - - - 2. Investeringsvarer tCO 2 e - - - - - - - 3. Brensel og energirelaterte aktiviteter (ikke omfattet av scope 1 eller 2) tCO 2 e - - - - - - - 4. Oppstrøms transport og distribusjon tCO 2 e - - - - - - 5. Avfall generert under drift tCO 2 e - - - - - - - 6. Forretningsreiser tCO 2 e - - - - - - - 7. Pendling for ansatte tCO 2 e - - - - - - - 8. Oppstrøms leasede eiendeler tCO 2 e - - - - - - - 9. Nedstrøms transport tCO 2 e - - - - - - - 10. Bearbeiding av solgte produkter tCO 2 e - - - - - - - 11. Bruk av solgte produkter tCO 2 e - - - - - - - 12. Behandling av kasserte solgte produkter tCO 2 e - - - - - - - 13. Nedstrøms leasede eiendeler tCO 2 e - - - - - - - 14. Franchiser tCO 2 e - - - - - - - 15. Investeringer tCO 2 e - - - - - - - Scope 3 Totale utslipp 2024 (Tonn CO2) Totale klimagassutslipp (lokasjonsbasert) tCO 2 e - 166 242 - - - - - Totale klimagassutslipp (markedsbasert) tCO 2 e - 386 581 - - - - - Totale Biogene klimagassutslipp for alle kategorier tCO 2 e - 41 899 - - - - - Dataene er ikke validert av en tredjepart. Det er ikke satt et baseår for Byggma. Dette vil etableres når ny bærekraftsstrategi er etablert og herav et komplett klimagassregnskap for rapporteringsår 2025. Klimagassintensitet basert på nettoinntekter Samlet har Byggma en markedsbasert GHG intensitet på 101,6 tonn CO 2 e MNOK, og en lokasjonsbasert GHG intensitet på 76,7 tonn CO 2 e MNOK. Intensiteten er basert på netto inntekt fra finansregnskapet og består kun av scope 1 og 2. Nettoinntektsbeløpet er hentet fra note 5 i det konsoliderte finansielle regnskapet og utgjør MNOK 2167,4. Årsrapport 2024 | E1 Klimaendringer 64 E2 Forurensning Byggma er forpliktet til å minimere vår miljøpåvirkning og sikre overholdelse av relevante forskrifter. Vi arbeider kontinuerlig med å forebygge og redusere miljøpåvirkningen fra våre operasjoner, som samtidig sikrer en sunn økonomisk drift av konsernet. Tre IRO-er identifisert som vesentlige knyttet til forurensning for Byggma. Prosessen for å identifisere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter kan leses på s.xx ESRS 2 E2 IRO-1 FORURENSNING Årsrapport 2024 | E2 Forurensning 65 Tabell 11 IRO E2 Vannforurensning er beskrevet i ESRS E3 (vann og marine ressurser) og jordforurensning knyttet til avfall er beskrevet i ESRS E5 (ressurser og sirkulærøkonomi). E2-1 – Policyer i forbindelse med forurensning Byggma har foreløpig ikke utviklet en formell policy på konsernnivå som dekker alle identifiserte påvirkninger, risikoer og muligheter (IRO) relatert til forurensning i henhold til ESRS-kravene. Dette skyldes mangelen på konsoliderte strategier som omfatter hele konsernet. Konsernet har en overordnet miljø- og menneskerettspolicy som forplikter oss til å arbeide for en kontinuerlig forbedring av vår miljøpåvirkning, og forplikter oss til å følge opp vårt ansvar knyttet til utslipp og forurensning i henhold til gjeldende internasjonale avtaler og konvensjoner. Det foreligger miljøpolicyer og utslippstillatelser på selskapsnivå som beskriver vår forpliktelse til å beskytte miljøet og minimere negativ påvirkning på natur og mennesker. Disse policyene fastslår at vi skal overholde våre forpliktelser og alle gjeldende lover, forskrifter og standarder knyttet til miljøvern. Vi skal redusere vår påvirkning i våre operasjoner, også når selskapene utvikler eller designer nye produkter, inkludert trygg Årsrapport 2024 | E2 Forurensning 66 håndtering av kjemikalier og substitusjonsvurderinger, spesielt for stoffer på REACH-listen. For selskaper sertifisert i henhold til ISO 14001 gjøres det samsvarsvurderinger årlig av etablerte policyer. Der dette er aktuelt rapporteres forurensning til relevante myndigheter. Konsernet jobber med å videreutvikle disse praksisene og arbeider aktivt med utviklingen av en policy som dekker alle identifiserte IRO-er, og som sørger for at våre miljøpolicyer er konsistente på både konsern- og selskapsnivå. Styret har det øverste ansvaret for å implementere alle policyer, inkludert miljøpolicy. Bedriftsledelsen i ethvert datterselskap sikrer gjennomføringen på operasjonelt nivå. E2-2 – Tiltak og ressurser i forbindelse med forurensning Det er ikke fastsatt kvantitative mål knyttet til alle identifiserte IRO-er fra høsten 2024 fordi prosessen for identifiserte IRO-er ble gjennomført høsten 2024 som ikke har gitt oss tid til å etablere ytterligere tiltak i konsernet. Ytterligere tiltak og mål vil det jobbes videre med kontinuerlig, og i kommende prosess for revisjon av strategi og mål. Likevel har flere av våre datterselskaper gjennomført tiltak knyttet til mål som foreligger i utslippstillatelsene. Konsernet har gjennomført en spredningsanalyse ved Huntonit AS basert på luktbekymring fra nabo, relatert til IRO 7. Det ble gjort en Capex/Opex-analyse på forbedring av luktspredningen som viser ulike alternativer og kostnader for å redusere denne. Yrkeshygieniker fra bedriftshelsetjenesten deltok i vurdering av hvilke bestanddeler av kjemikalier som kunne bidra til å påvirke helsen. Resultatene viser at det ikke er konsentrasjoner over anbefalte verdier utenfor industriområdet. Ved Forestia AS skal det etableres et renseanlegg som vil erstatte dagens renseanlegg som har vært et testanlegg for å finne riktig renseprosess for Forestia AS. Dette er planlagt høsten 2025 og vil etter planen stå ferdig ved inngangen til 2026. Formålet med renseprosessen er å fange opp farlige stoffer fra prosess ved fabrikken og knytter seg til IRO 7. Det foreligger et kostnadsoverslag for bytte av energikilde fra diesel ved Masonite Beams AS i Vennesla som vil vurderes på ny når Byggevaremarkedet tar seg opp., som knytter seg til IRO 8. E2-3 – Mål knyttet til forurensning Overordnede mål knyttet til forurensning for konsernet er gjeldende utslippskrav ved det enkelte selskap hvor dette foreligger. Disse omfatter forurensning til luft, jord og vann og er utstedt av Statsforvalter i de respektive fylkene, henholdsvis Agder og Innlandet. Utover dette har Byggma foreløpig ikke satt målbare, resultatorienterte mål for konsernet, fordi prosessen for identifiserte IRO-er ble gjennomført høsten 2024 som ikke har gitt oss tid til å etablere ytterligere mål i konsernet. Vi har etablert prosesser for å overvåke effektiviteten av våre retningslinjer og tiltak. Vi vil gjennomføre en vurdering for å bedre forstå hele omfanget av våre forurensningsrelaterte påvirkninger, risikoer og muligheter. Dette vil hjelpe oss med å identifisere potensielle fremtidige mål og nødvendige ressurser utover lovpålagte krav. E2-4 – Forurensning av luft, vann og jord Byggma benytter plast i deler av emballasjen vi setter ut på markedet, og mottar innsatsfaktorer med plastemballasje eller plastinnhold. Dette kan danne mikroplast hvis emballasjen ikke håndteres riktig i verdikjeden, og havner i naturen hvor den brytes opp i mindre biter som til slutt blir mikroplast. Mengdene hentes fra vår innkjøpsdata og hva som er rapportert inn til Grønt Punkt Norge fra våre leverandører. Totalt utgjorde plastforbruket 703 tonn i 2024, hvor 270 fra emballasje og 434 tonn estimert som innhold av plast i lim, maling og lakk og enkelte andre innkjøpte materialer. Det foreligger usikkerhet knyttet til nøyaktigheten Årsrapport 2024 | E2 Forurensning 67 av data på emballasje, samt innhold av plast i nevnte innkjøpte innsatsfaktorer som benyttes i produksjonen. Det vil si at det kan være mangler i rapporterte mengder. Byggma har prosessutslipp som vist i tabell 13 Totale andre utslipp enn klimagassutslipp. Det foreligger estimater knyttet til forbrenning av flis. Estimatene er basert på vekt, densitet og fuktinnhold i tillegg til antall kontainere med overflødig flis. For innmating av flis til forbrenning har vi i etterkant etablert en timeteller ved Uldal, slik at vi fremover vil få bedre kontroll på flis forbrent i selskapet. Øvrige data kommer fra faktura og målinger foretatt ved fabrikkene. Data for naturgass er verifisert av DNV for Huntonit AS. Deler av Nitrogenoksid er basert på målte verdier vist i kildespesifikk faktor av tredjepart. Øvrige data i tabellen er ikke tredjepartverifisert. Tabell 12 Totale andre utslipp enn klimagassutslipp Totale andre utslipp enn klimagassutslipp CAS-nummer Enhet 2024 Risikoklasse Støv og partikler NA - kategori av partikler Tonn 5,1 NM VOC NA Tonn 62,36 Miljømessig fare, helsemessig fare Metan (CH4) 74-82-8 Tonn 6,2 Fysisk fare Naturgass NA Tonn 1227,06 Nitrogenoksid (NOx) 10102-43-9 og 10102-44-0 Tonn 17,264 Fysisk fare, helsemessig fare Byggma kjøper ikke inn rene kjemikalier som gir grunn til svært alvorlig bekymring, men formaldehyd (CH 2 O) gass oppstår i våre produksjonsprosesser. Det foreligger målinger etter harmoniserte standarder for emisjon fra ferdig produkt. For limte trebaserte produkter uten overflatebehandling testes avgivelse av formaldehyd i henhold til EN 717-1, EN 12460-3 (erstatter EN 717-2) eller EN 12460-5 (erstatter EN 120). Prøvingen skal være gjennomføres av uavhengige testlaboratorier som er akkreditert for testmetoden. Produktet må oppnå emisjonsklasse E1. Det ble gjennomført tredjepartsmålinger ved Forestia med bruk av luktpanel som samlet opp avgasser, som videre ble analysert for å se på lukt og helseeffekt. Konsentrasjonene ble beregnet som sum av måleresultat og tilhørende måleusikkerhet. Det ble konkludert med 29,2 tonn/år ved Forestia til ytre miljø. Utslippsmåling i henhold til “M1 Emission Classification of Building Materials: Protocol for Chemical and Sensory Testing of Building Materials”, versjon 18.6.2024, etter 28 dagers kondisjonering med hensyn til formaldehyd. For Huntonit er det målt 0,003mg/m 2 h i plater. Vi har kjøpt eget utstyr for å måle formaldehyd internt for yrkeshygieniske målinger. Ingen av Byggmas produkter har fareklasse basert på melamin. Melamin i lim er monomere i en polymer og derfor unntatt autorisasjon. Melamin (C⯑H⯑N⯑) utgjør en svært lav mengde i limet vi benytter ved Forestia, 0,8%. Det utgjør 0,67 kg/m3 produkt. Melamin brukes for å gi Brannitplater brannhemmende egenskaper som utgjør 32,4 g/m2 Melamin i ferdig produkt. Det som er av emisjon/ avfall vil være emisjon til luft og/eller vaskevann, dette er vanskelig å kvantifisere uten at gjennomføres målinger. Vi utfordrer leverandør på substitusjonsvurdering. Årsrapport 2024 | E2 Forurensning 68 E3 Vann og marine ressurser Byggma er forpliktet til å minimere vår miljøpåvirkning og sikre overholdelse av relevante forskrifter. Vi arbeider kontinuerlig med å forebygge og redusere miljøpåvirkningen fra våre operasjoner, som samtidig sikrer en sunn økonomisk drift av konsernet. Tre IRO-er identifisert som vesentlige knyttet til vann og marine ressurser for Byggma. Prosessen for å identifisere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter kan leses på s.xx ESRS 2 E2 IRO-1. VANN OG MARINE RESSURSER Fotografi: Mathijs de Koning Årsrapport 2024 | E3 Vann og marine ressurser 69 Tabell 13 IRO E3 E3-1 – Policyer for vann og marine ressurser. Vi søker til enhver tid å etterleve konsesjonsgrenser, vannforskriften og tillatelser som er gitt fra myndighetene. Byggma er underlagt utslippstillatelse fra statsforvalteren som setter føringer for vannforvaltning ved Huntonit AS som har prosessutslipp til vann ved Otra. Det foreligger ikke punktutslipp av prosessavløp til vann ved Forestia AS, det er overflatevann og kjølevann som omtales som relevant i utslippstillatelsen. Utslippstillatelsene legger føringer for å sikre et egnet vannforvaltningssystem med krav til rensing, forebygging og reduksjon av vannforurensning. Vi behandler produksjonsrelaterte vannutslipp kontinuerlig med overvåking og foretar prøvetaking i borehull anvist av statsforvalteren årlig der resultater blir rapportert i årsrapport fra SWECO. Byggma har foreløpig ikke utviklet en formell policy iht. CSRD på konsernnivå som dekker alle identifiserte påvirkninger, risikoer og muligheter (IRO) relatert til vann og marine ressurser, inkludert bærekraftige havområder. Dette skyldes mangelen på konsoliderte strategier som omfatter hele konsernet. Det foreligger miljørisikoanalyse og kartlegging av potensielle kilder til akutt forurensning av vann. I tilfelle brudd gjennomføres det korrigerende tiltak. Utover dette er miljøpolicy for Byggma og datterselskap på Årsrapport 2024 | E3 Vann og marine ressurser 70 overordnet nivå. Ingen av våre fabrikker ligger i områder med høy vannbelastning eller risiko for overforbruk per i dag. IRO-knyttet til beslaglegning av lokale vannkilder kan bli en utfordring om flere vannintensive aktører etablerer seg i samme område. Gjennom regelmessig arbeid for å begrense vannforurensning har vi dialog med aktører som vi samkoordinerer oss med. Huntonit AS er med i Fjordgruppa Kristiansand, det vil si alle som har påvirkning på byfjorden. Det er Vassdragsrådet i Otra som består av representanter for bedriftene som er koblet til Otra, samt friluftsråd, fylkeskommune, kommuner, grunneiere og Otra lakselag. Glitre nett styrer forsyningen i vannet i Otra når det gjelder fallrettigheter. Aktørene samarbeider for å begrense negativ påvirkning fra prosessutslipp ved å kartlegge, identifisere og arbeide forebyggende for å ta vare på økosystemet over tid. Det ble ikke gjennomført konkrete tiltak i 2024. E3-2 – Tiltak og ressurser i forbindelse med vann og marine ressurser. Byggma har en rekke tiltak for å unngå, redusere og gjenvinne bruk av vann. Huntonit AS har gjort en mengde tiltak i årenes løp. På 1990 tallet la Huntonit AS en rørledning i Otra som fører utslippsvann bort fra Otra og ut i fjorden. Utslippsvannet overvåkes kontinuerlig både i mengde og innhold. I samarbeid med andre aktører, måles totalbelastningen på byfjorden og Huntonit AS betaler for sin mengde av utslipp beregnet for mengde i M3. Screening sammen med kommune og statsforvalter igangsettes i løpet av 2025. Huntonit AS renser vannet før det slippes ut i ledningen. Det blir også gjennomført mekanisk rensning som for eksempel sandfang og filter som fanger opp forurensing. Det er ikke tillatt å bruke kjemikalier for å rense våre prosesser. Huntonit AS har oljeutskiller for å fange opp urenheter. Regn og snø fra tak og asfalterte flater går gjennom oljeutskilleren. Oljefilm og fiber fanges opp og skilles ut. Forestia AS har i dag et testanlegg for rensing av vaske- og prosessvann. I 2024 ble det vedtatt å installere nytt renseanlegg for å håndtere vaskevannet og prosessvannet. Det foreligger investeringsbudsjett for 2025. Dette vannet vil bli behandlet i et lukket anlegg og skal gi minimalt med utslipp, da forbruk blir mindre enn tilført vann. Dampen kan omdannes til vann i fremtiden om det blir mindre tilgang på vann. Ved Forestia AS er det i dag kun regnvann som renner ut i Lagunen. Dette regnvannet kan inneholde sagflis som havner i lagunen. Det er derfor satt inn tiltak hvor det igangsettes en årlig renseprosess av lagunen og hvor flisen tas opp og tørkes. Flisen blir kjørt i biobrenselanlegget til fyring. Industrivann pumpes opp fra Glomma til et kjøleanlegg og ut igjen. Dette blir ikke forurenset, da det kun brukes som kjøling. I 2024 oppstod flommen Hans. Da brast demningen ved Braskereidfoss og vannspeilet før demningen ble 4-5 meter lavere enn normalen. Dette hadde liten konsekvens for Forestia AS da det er tilgjengelig en backup og etterbehandling i produksjonen. Kraftstasjonen og kommunen gjorde tiltak for at det ikke skulle skje igjen. Det ble vurdert at våre tiltak har vært tilfredsstillende ifølge Hafslund Eco / Våler kommune. E3-3 – Mål knyttet til vann og marine ressurser. Vi har ikke satt noen overordnet mål i Byggma for bruk av vann da vi ikke benytter kilder i dag som er definert til å være over høy vannbelastning. Mål knyttet til utslipp til vann foreligger i gjeldende utslippskrav fra Statsforvalter. Disse følgers opp i ledelsens gjennomgang i respektive selskaper. Utover dette har selskapet foreløpig ikke satt målbare, resultatorienterte mål for konsernet, fordi prosessen for identifiserte IRO-er ble gjennomført høsten 2024 som ikke har gitt oss tid til å etablere ytterligere mål i konsernet. Byggma vil derimot gjennomføre en revidering av vår strategi, mål og tiltak i lys av IRO-er identifisert i den Årsrapport 2024 | E3 Vann og marine ressurser 71 doble vesentlighetsanalysen. Det vil inkludere vann og marine ressurser i større grad enn tidligere og hjelpe oss med å identifisere potensielle fremtidige mål og nødvendige ressurser utover lovpålagte krav. E3-4 – Vannforbruk Huntonit AS henter store deler av vannet fra elven Otra. Dette utgjorde 134 033 M3 i 2024 og avleses med volummåler/avlesning. Mengden råvann fra Otra beregnes av utslippet til avløp, med fratrekk for det som følger med råstoff (flis, tømmer inn ca. 50 % fuktinnhold). I tillegg er det benyttet fast estimert 5% for innhold i produkt, basert på laboratorieanalyser. Forestia AS henter vann fra Glomma. Dette utgjorde 130 270 M3 i 2024 og leses av med volummåler/ avlesning. Det er estimert at 5% av vannet forblir i produkt, mens resterende går i et lukket kjølesystem og føres tilbake. Innhold i avfall på 138 m 3 gjelder mengden vaskevann fra Smartpanel AS som blir samlet opp og kjørt til destruksjon. Hovedandelen er vann med noe er maling og kjemikalier brukt til rengjøring og data er innhentet fra faktura fra deponi. Vannforbruket ved Uldal AS kommer fra avleste vannmåler for befukting av lokalet. Vannmåleren ble avlest i desember og det foreligger noe underrapportering. Øvrige selskap benytter ikke vann i sine produksjonsprosesser. Vi benytter ikke områder med høy vannbelastning. Det foreligger ikke data på fordamping, gjenbruk/resirkulering av vann og endring i lagret vann. Tabell 14 IRO E3 Total vanninteraksjon Enhet Høy vannkvalitet Lav vannkvalitet 2024 Fordamping m³ 0 0 0 Innhold i produktet m³ 0 13413 13413 Innhold i avfall m³ 138 0 138 Prosesstap m³ 0 0 0 Andre m³ 493 250889 251382 Totalt vannforbruk m³ 631 264302 264933 Gjenbruk/resirkulering av vann m³ 0 0 0 Total gjenbruk/resirkulering av vann m³ 0 0 0 Samlet mengde lagret vann m³ 0 0 0 Endring i lagret vann m³ 0 0 0 Samlet vannforbruk per nettoinntekt fra aktiviteter (M 3 /NOK) er lik 122,2. Beregningen tar utgangspunkt i note 5 fra det finansielle konsoliderte regnskapet, og svarer til MNOK 2167,4. Årsrapport 2024 | E3 Vann og marine ressurser 72 E4 Biologisk mangfold og økosystemer Byggma har identifisert E4 biologisk mangfold og økosystemer som et vesentlig tema for konsernet. Vi benytter innfasingskrav i henhold til ESRS-1, tillegg C, og som en følge har dette kapittelet kun som hensikt til å svare ut kravene i ESRS 2 BP-2, 17(a)-(e). Prosessen for å identifisere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter presenteres under ESRS 2 E4 IRO-1 på side xx. Listen av IRO-er med tilknyttede underemner som har blitt vesentlig for biologisk mangfold og økosystemer er presentert i tabell 16 IRO E4. Selskapet har innarbeidet tema i sin forretningsmodell og blir således hensyntatt og vurdert ved selskapets strategiutvikling. ESRS 2 SBM-3 – Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell For E4 biologisk mangfold og økosystemer er følgende vesentlige IRO identifisert: BIOLOGISK MANGFOLD OG ØKOSYSTEMER Fotografi: Tony Liao Årsrapport 2024 | E4 Biologisk mangfold og økosystemer 73 Tabell 15 IRO E4 Policyer for biologisk mangfold og økosystemer Byggma har ikke etablerte formelle policyer som omfavner den identifiserte IRO-en i konsernet eller selskap i samsvar med kravene i ESRS standarden. Påvirkningen vi har på biologisk mangfold og økosystemer har ført til beslutningen om at alt trevirke vi kjøper inn skal være sertifisert, og at selskapene våre er PEFC (Programme for the Endorsement of Forest Certification) eller FSC sertifisert (Forest Stewardship Council). Dette forplikter oss til å sikre at kravene som foreligger for å bli sertifisert blir oppnådd. Selskapene i Byggma har innkjøpspolicyer som har satt som krav at innkjøp av treprodukter skal være fra sertifiserte leverandører. Dette vil da følge hele verdikjeden både oppstrøms og nedstrøms og føre til at alle treprodukter vi setter ut på markedet skal kunne spores til at treet er hogd i ansvarlig forvaltede skoger. Tiltak og ressurser i forbindelse med biologisk mangfold og økosystemer Konsernet har ikke tiltaksplaner for biologisk mangfold og økosystemer i år. Selv om vi ikke har formaliserte tiltaksplaner på konsernnivå i henhold til kravene i ESRS, så jobbes det kontinuerlig med prosjekter i datterselskapene direkte knyttet til økosystemer. Vi sikrer gjennom våre rutiner at produkter kommer fra ansvarlig forvaltede skoger, og bidrar til å forhindre avskoging, med sporing gjennom hele verdikjeden. Vi sikrer hele verdikjeden både oppstrøms og nedstrøms, ved å sertifisere oss med PEFC eller FSC. Vi benytter oss kun av leverandører som er sertifiserte eller som er kontrollerte. Vi sørger for at vi kun setter sertifiserte trebaserte produkter ut på markedet, og merker alle våre dokumenter med PEFC/FSC sertifikat. Mål knyttet til biologisk mangfold og økosystemet Det foreligger ikke formaliserte mål for biologisk mangfold og økosystemer på konsernnivå knyttet til den identifiserte IRO-en, dette som et følge av at Byggma heller ikke har etablert formaliserte tiltak vedrørende innvandring av uønske arters påvirkning på råvaretilgang Årsrapport 2024 | E4 Biologisk mangfold og økosystemer 74 E5 Ressursbruk og sirkulær økonomi Ressursbruk er et viktig fokusområde for Byggma og våre forpliktelser til å minimere vår miljøpåvirkning. Riktig håndtering og bruk av ressurser sikrer samtidig en sunn økonomisk drift av konsernet. I Byggma er vi opptatt av å skape produkter ved å utnytte alle ressurser effektivt, blant annet på råvarer til produksjon, energi, emballasje, transport og andre innsatsfaktorer til produksjon. Det handler også i en større sammenheng om å dekke kundens behov ved å utvikle produkter som utnytter ressursene effektivt. Syv IRO-er identifisert som vesentlige knyttet til ressursforbruk og sirkulærøkonomi for Byggma. Prosessen for å identifisere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter kan leses på s.xx ESRS 2 E5 IRO-1 RESSURSER OG SIRKULÆR ØKONOMI Fotografi: Ashwini Chaudhary Monty Årsrapport 2024 | E5 Ressursbruk og sirkulær økonomi 75 Tabell 16 IRO E5 Årsrapport 2024 | E5 Ressursbruk og sirkulær økonomi 76 E5-1 – Policyer for ressursbruk og sirkulær økonomi Byggma har ikke etablerte policyer som omfavner alle identifiserte IRO-er i konsernet eller selskap i samsvar med kravene i ESRS standarden. Dette på bakgrunn av at IRO-er ble identifisert høsten 2024 og det ikke har vært tid til å etablere disse i rapporteringsperioden. Det foreligger policyer som dekker deler av IRO- ene identifisert. Selskapene som er ISO 14001 sertifisert har forpliktet seg til å sikre at retningslinjer i forhold til håndtering av avfall, samt farlig avfall og materialer overvåkes strengt. I vår overordnede miljø og menneskerettspolicy understreker vi vår forpliktelse for at all produksjon skal gjennomføres på en måte som reduserer utslipp av klimagasser til et minimum, og at vi skal håndtere avfall fra produksjonen på en miljøvennlig og ansvarlig måte. E5-2 – Tiltak og ressurser i forbindelse med ressursbruk og sirkulær økonomi Konsernet har ikke tiltaksplaner for ressursbruk og sirkulærøkonomi i år. Selv om vi ikke har formaliserte tiltaksplaner på konsernnivå i henhold til kravene i ESRS, så jobbes det kontinuerlig med prosjekter i datterselskapene direkte knyttet til identifiserte IRO-er. Byggma kjøper flis som er et avfallsprodukt fra sagbrukene. Flisen brukes i sponplater i stedet for energigjenvinning. I den grad vi ikke kan benytte avfall eller svinn fra egen produksjon søker vi å sende dette til foretak som kan utnytte dette. Overskudd av trestøv som oppstår omgjøres til briketter for oppvarming. Barkavfall fra produksjonsprosessen leveres til selskaper som driver med jordforbedring i stedet for at det blir avfall hos oss. Ved Forestia AS er det samtidig et pågående prosjekt for investering i et anlegg for returtre hvor treavfall renses og gjenvinnes i nye plater. Det pågående tiltaket er tilknyttet IRO 18 for bruk av jomfruelig materiale og blir underbygget av at datterselskapet I 2022 ble det meddelt, av finansminister og næringsminister, at styret i Innovasjon Norge hadde vedtatt å tildele Forestia MNOK 80,0 i støtte til å bygge et renseanlegg og en produksjonslinje for rivningsvirke. Tiltaket bidrar til at treavfall blir sortert, bearbeidet og gjenvunnet, hvor resultatet er at karbonbindingen bevares i materialet, i motsetning til forbrenning, som ville medført til frigjørelse av CO 2 . Gjennom Masonite Beams AB er Byggma med i et prosjekt sammen med andre byggaktører i markedet hvor vi ser på mulighetene for å demontere og flytte de ulike fundamentene i et bygg for gjenbruk. Uldal AS er medlem av Ruteretur som sørger for at kasserte isolerte glassruter blir sendt til resirkulering ved ombruk eller gjenvinning. Monteringsanvisninger for plater viser at disse kan skrus og ikke må limes. Vi ønsker å bidra til redusert mengde avfall på byggeplassen og bedre utnyttet transport, som igjen vil gi en reduksjon i CO 2 -utslipp i vår nedstrøms verdikjede. Derfor har optimalisering av emballasje over tid vært et satsingsområde for Byggma. Store deler av emballasjen knyttet til ytteremballasje er papp ved utgangen av 2024. Tidligere har det vært benyttet spon- og trefiberplater til dette. Det benyttes plastemballasje for å beskytte platene. Vi vil jobbe videre med å redusere vårt emballasjeforbruk gjennom å benytte tynnere plast og mer pappemballasje der dette er mulig. Årsrapport 2024 | E5 Ressursbruk og sirkulær økonomi 77 E5-3 – Mål knyttet til ressursbruk og sirkulær økonomi Det foreligger ikke mål for ressursbruk og sirkulærøkonomi på konsernnivå knyttet til identifiserte IRO-er. Vi erkjenner viktigheten av å etablere mål knyttet til ressursbruk og sirkulærøkonomi og vil arbeide for å etablere relevante mål de kommende årene. E5-4 – Inngående ressurser Byggmas produktportefølje består i hovedsak av trebaserte produkter som gjør skogen til vår viktigste ressurs og dermed en kritisk råvare for Byggma. I tillegg er glass, lim, emballasje og materialer til overflatebehandling kritiske for produksjon av våre produkter. Vi er opptatt av en bærekraftig forvaltning av skogen, som betyr at skogen skal forvaltes på en måte som står seg over generasjoner. Skog binder betydelige mengder karbon, og en god forvaltning av denne ressursen handler for oss om å skape gode produkter som lagrer karbon i mange tiår. Derfor er alt trevirke som benyttes i våre produkter sertifisert, enten med PEFC eller FSC. På den måten setter vi kun sertifiserte produkter på markedene vi opererer i. Selv om trevirke både er vår største og viktigste ressurs, er det en rekke ulike materialer som er involvert i produksjonen av varer fra Byggma. Vi har god kjennskap til verdikjeden av trevirke, for andre materialer er det første ledd i verdikjeden vi har størst innsikt i. Vi erkjenner at det er aspekter vi ikke har innsikt i og data vi ikke har tilgang til, i hele verdikjeden, men hovedsakelig oppstrøms, og benytter derfor muligheten til innfasing på deler av verdikjedeinformasjon. Vi forsøker å innhente informasjon gjennom spørringer knyttet til miljø og menneskerettigheter i vårt leverandøroppfølgingssystem, selv om spørringene ikke dekker all relevant informasjon iht. ESRS. Alle leverandører bes om å signere våre Etiske retningslinjer. Vi benytter en vesentlighetsvurdering for hvilke inngående ressurser som rapporteres og rapporterer på mengder over 1000 tonn, i tillegg til emballasje. For målepunktene presenter i tabell 18 materiale fra biologiske kilder, har Byggma tatt utgangspunkt i selskapets leverdandøroppfølgingssystem, månedsrapporter og beregninger for å presentere materialer fra biologiske kilder. Systemet gir tilgang til innkjøpte varer og forbruk. Likevel gir systemet en begrensning vedrørende skille på enkelte varer. Det foreligger estimater deler av mengdene knyttet til papp og lim. Disse er basert på regnskap og bekreftet vekt fra leverandører. Det er benyttet forenklinger, for eksempel beregnes all maling/lakk med samme andel plastinnhold for alle leverandører. Vi har benyttet høyeste andel oppgitt av leverandør for maling. For sammensatte produkter som XPS, komposittprofiler og tettelister har vi satt 100 prosent plast selv om dette er overrapportering, men totalt innkjøpt mengde er lav. Tabell 17 Materiale fra biologiske kilder Materialer - biologiske kilder Enhet Forbruk 2024 Andel resirkulerte materialer 2024 Trevirke (flis, trevare, fingerskjøtede profiler, sponskiver etc.) Tonn 218531 0 Glass Tonn 1585 0 Lim Tonn 24275 0 Maling og lakk Tonn 1166 0 MDF Tonn 12724 0 OSB Tonn 1394 0 Treemballasje Tonn 2347 0 Voks Tonn 1343 0 Plastemballasje tonn 270 0 Plast innkjøpte produkter: maling/lakk, tettelister, komposittprofil, PVC, XPS, Tonn 434 0 264429 0 Årsrapport 2024 | E5 Ressursbruk og sirkulær økonomi 78 E5-5 – Utgående ressurser Byggma har implementert flere tiltak for å fremme sirkulær økonomi i våre produksjonsprosesser. Våre produkter og valg av materialer er utformet etter sirkulære prinsipper som bestandighet, ombruksmuligheter, reparasjonsmuligheter, demontering, materialgjenvinning, og resirkulering. Våre vegg, tak og gulvplater, samt vindusprodukter er laget av trevirke og kan brukes om igjen når disse er håndtert riktig. Levetid på disse er estimert til 60 år og kan material gjenvinnes. Byggma genererer avfall fra våre prosesser og i 2024 genererte Byggma en avfallsmengde på 22 297 tonn. Hovedvekten av avfallet vårt kommer fra treavfall, som utgjorde 95% av den totale avfallsmengden. Hovedvekten av dette blir til biomasse og forbrennes til energi hos oss i dag, enten direkte eller som briketter som vi produserer og benytter selv eller selger videre. 5% av mengden er bark som benyttes til jordforbedring. Farlig avfall utgjør 253 tonn og består hovedsakelig av malingsvann, maling og olje. Dette utgjorde 93% av det farlige avfallet. Oljeholdig avfall merkes iht. gjeldende regler og oppbevares avhengig av type avfall. Maling sorteres ut fra konsistens og emballasjetype. Vi vil i 2026 sette overordnet mål for Byggmakonsernet knyttet til gjenvinningsgrad Det ble ikke generert noe radioaktivt avfall i henhold til rådsdirektiv 2011/70/Euratom i Byggma. Se tabell 18 avfall Byggma for den totale mengden og fordelingen av avfall generert på tvers av Byggmakonsernets selskaper. Tabell 18 avfall Byggma Avfall Datapunkt Enhet 2024 Samlet avfallsmengde generert Totalt avfall Tonn 22 297,25 Samlet mengde utledet fra sluttbehandling Farlig avfall Tonn 253,22 Ikke-farlig avfall Tonn 22 044,03 Oppdeling etter typer gjenvinning Forberedelse til ombruk (farlig avfall) Tonn - Forberedelse til ombruk (ikke-farlig avfall) Tonn - Materialgjenvinning (farlig avfall) Tonn 0,82 Materialgjenvinning (ikke-farlig avfall) Tonn 271,51 Annen gjenvinning (farlig avfall) Tonn - Annen gjenvinning (ikke-farlig avfall) Tonn 8,99 Total gjenvinning Tonn 281,31 Mengde rettet mot sluttbehandling Forbrenning (farlig avfall) Tonn 114,07 Forbrenning (ikke-farlig avfall) Tonn 19 036,87 Deponi (farlig avfall) Tonn 138,43 Deponi (ikke-farlig avfall) Tonn 306,46 Annen sluttbehandling (farlig avfall) Tonn - Annen sluttbehandling (ikke-farlig avfall) Tonn 2 420,10 Total sluttbehandling Tonn 22 015,94 Samlet mengde og prosentdel av ikke-gjenvunnet avfall Ikke-gjenvunnet avfall Tonn 22 015,94 Ikke-gjenvunnet avfall % 98,74 Årsrapport 2024 | E5 Ressursbruk og sirkulær økonomi 79 EU Taksonomi EU Taksonomien er et klassifiseringssystem for bærekraftig økonomisk aktiviteter som skal legge til rette for at finansmarkedene kanaliserer kapital til lønnsomme bærekraftige aktiviteter og prosjekter. Taksonomien er en del av EUs plan for å øke bærekraftige investeringer, unngå grønnvasking og implementere EUs grønne giv. Taksonomiforordningen tredde i kraft 1.januar 2023 i norsk rett. Målet er å gjøre det enklere for aktører å vurdere investeringer som er i tråd med langsiktige europeiske klima- og miljømål. Det finnes i dag seks klima- og miljømål: Redusere og forebygge klimagassutslipp1. Klimatilpasning2. Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og marineressurser3. Omstilling til en sirkulærøkonomi, avfallsforebygging og gjenvinning4. EU TAKSONOMI Årsrapport 2024 | EU Taksonomi 80 Forebygging og kontroll av forurensing5. Verne om og restaurere naturmangfold og økosystemer6. Taksonomien definerer økonomiske aktiviteter som bidrar til å oppnå klima- og miljømål. Det er fastsatt særskilte tekniske kriterier for at en økonomisk aktivitet kan regnes som bærekraftig etter taksonomien. Forordningen viser til forskjellige økonomiske aktiviteter fra flere sektorer. Dersom en aktivitet er beskrevet i taksonomien, så har den potensialet til å regnes med som bærekraftig – også ofte referert til som omfattet (eligible) av forordningen. Om aktiviteten møter alle tekniske kriterier (også kalt SC-kriterier), så regnes den som en kvalifisert bærekraftig aktivitet (aligned). Dette er under forutsetning at minstekravene er møtt på konsernnivå. For at en økonomisk aktivitet skal kunne regnes som kvalifisert bærekraftig i henhold til taksonomien, må den oppfylle følgende kriterier: Bidra vesentlig til minst ett av de seks klima- og miljømålene (SC-kriterier)1. Ikke bidra negativ til de fem andre klima- og miljømålene (DNSH-kriterier)2. Oppfylle minstekrav for sosiale og styringsmessige forhold (MSS-kriterier)3. Forordningen har også fastsatt at selskap skal rapportere på klimarelaterte nøkkeltall (KPI-er), blant annet omsetning, investeringsutgifter (CapEx) eller driftsutgifter (OpEx) som er forbundet med miljømessige bærekraftige økonomiske aktiviteter. Målet med KPI-rapportering er en mer transparent rapportering og skape et pålitelig og sammenlignbart grunnlag for investorer og øvrige interessenter til å vurdere selskapets bærekraftige bidrag. Prosess og vurdering Vurderingsprosessen av EU Taksonomien er gjort i tråd med strukturen som er fastsatt i forordningen. Alle konsernets økonomiske aktiviteter vurderes opp mot taksonomien sine definisjoner av bærekraftige økonomiske aktiviteter og man kategoriserer hvilke økonomiske aktiviteter er omfattet av taksonomien. For å videre skille ut kvalifiserte bærekraftige økonomiske aktiviteter – vurderes de som er omfattet opp mot særskilte tekniske kriterier på vesentlig bidrag (SC-kriterier) og opp mot prinsippet om å ikke gjøre betydelig skade ovenfor de andre miljømålene (DNSH- kriterier). Vurdering for oppfylling av minstekrav for sosiale og styringsmessige forhold (MSS-kriterier) er gjort på konsernnivå for Byggma ASA, basert på tilgjengelige interne og offentlige retningslinjer og prosedyrer som gjelder for Byggma ASA. På grunn av at årets taksonomi følger strengere lovkrav enn fjorårets, har det vært noen endringer i antall og typer økonomiske aktiviteter vi rapporterer på. For å sikre konsistens og sammenlignbarhet har vi derfor valgt å oppdatere fjorårets tall slik at de reflekterer de aktivitetene som er lagt til grunn for årets rapportering. Fra konsernet så har økonomidirektør, konsern kontroller og bærekraftsdirektør deltatt for å kartlegge økonomiske aktiviteter, samt workshops med administrerende direktør, daglig ledere og produktsjefer for alle datterselskapene i konsernet, for å kvalitetssikre at alle relevante økonomiske aktiviteter er tatt med og vurdert. For å forhindre at økonomiske aktiviteter telles dobbelt i forhold til KPI’ene, så er det konserncontroller som går over tall innhentet fra datterselskapene og sjekker dem opp mot konsernregnskapet. Økonomiske aktiviteter som er omfattet av Taksonomien Årsrapport 2024 | EU Taksonomi 81 På konsernnivå ble det foretatt en workshop for å sjekke konsernets økonomiske aktiviteter opp mot de definerte økonomiske aktivitetene i forordningen, og på denne måten sjekket hvilke økonomiske aktiviteter som er relevante og omfattes av taksonomien. Konsernet sine datterselskapet benytter seg i stor grad av ferdigbehandlede råvarer, noe som gjør at de i stor grad ikke treffer på økonomsike aktiviteter under sektor kategori «skogbruk». Det er identifisert fem relevante bærekraftige økonomiske aktiviteter for Byggma ASA sin 2024 rapportering. De fem økonomiske aktivitetene faller under klima- og miljømål «redusere og forebygge klimagassutslipp» (Climate Change Mitigation - CCM) og regnes med som omfattet (eligible) under taksonomi definisjonen. Aktivitetene er også vurdert opp mot de øvrige klima- og miljømålene, men det kommer frem til at det er CCM sin definisjon som er nærmest. Vurdering av SC-kriterier og DNSH-kriterier Det er gjort en vurdering opp mot taksonomiens tekniske screening kriterier og hvorvidt de fem økonomiske aktivitetene innfrir SC-kriteriene og DNSH-kriteriene under taksonomien. Årsrapport 2024 | EU Taksonomi 82 (3.5) Produksjon av energieffektiviseringsutstyr for bygninger I Byggma ASA er det datterselskapet Uldal AS, som produserer energieffektive vinduer og dører, som treffer beskrivelsen under aktivitet 3.5. Vurdering av vesentlig bidrag til begrensing av klimaendringer (SC-kriterier) Vinduene har en U-verdi lavere enn 1,0 W/m2K og dørene med U-verdi lavere enn 1,2 W/m2K som bidrar til klimatilpasning og å redusere og forebygge klimagassutslipp. Dette er i tråd med kriterie a) og b) under vesentlig bidrag, og SC-kriteriene regnes med som møtt. Vurdering av prinsippet om å ikke gjøre betydelig skade (DNSH-kriterier) Den økonomiske aktiviteten møter ikke kravene under tillegg A, som ser på fysisk klimarisiko gjennom en klimarisiko og sårbarhets analyse under klima- og miljømål – tilpasning til klimaendringer. DNSH-kravene er ikke innfridd for aktivitet 3.5. Konklusjon Den økonomiske aktiviteten regnes som omfattet av taksonomien (eligible), men ikke kvalifisert (aligned) med kravene i forordningen. (4.24) Produksjon av varme/kjøling fra bioenergi Flere av datterselskapene i Byggma ASA benytter seg av avkapp fra produksjon til å lage bioenergi til eget bruk. Blant annet Huntonit AS, Forestia AS, Smartpanel AS og Uldal AS benytter seg av bark, vrak, fresestøv, flis, spon og avkapp til diverse prosesser som eks. tørking av trevirke. Vurdering av vesentlig bidrag til begrensing av klimaendringer (SC-kriterier) Datterselskapene benytter seg av PEFC sertifisert trevirke som er delvis i tråd med krav 1.) under SC-kriteriene som omhandler bærekraftskriteriene for skogbiomasse fastsatt i Artikkel 29, paragraf 6.(a) under EU direktivet 2018/2001. Kravene til vesentlig bidrag er delvis innfridd under begrensinger av klimaendringer, og den økonomiske aktiviteten vurderes iht. SC-kriteriene som ikke innfridd. Vurdering av prinsippet om å ikke gjøre betydelig skade (DNSH-kriterier) Siden den økonomiske aktiviteten ikke har innfridd SC-kriteriene, så er det ikke foretatt videre vurdering i forhold til DNSH-kriteriene. Konklusjon Den økonomiske aktiviteten regnes med som omfattet av taksonomien (eligible), men ikke kvalifisert (aligned) med kravene i forordningen. (7.3) Installasjon, vedlikehold og reparasjon av energieffektivt utstyr Pågående forbedringer fra lysstoffrør til LED lys, samt service avtaler på ventilasjon og varmepumper, foreligger i flere av datterselskapene i Byggma ASA. Vurdering av vesentlig bidrag til begrensing av klimaendringer (SC-kriterier) Den økonomiske aktiviteten innfrir delvis kriterie d) og e) under kriterier for vesentlig bidrag, da det er manglende dokumentasjon på energieffektiviteten. Kravene til vesentlig bidrag er delvis innfridd under begrensinger av klimaendringer, og den økonomiske aktiviteten vurderes iht. SC-kriteriene som ikke innfridd. Vurdering av prinsippet om å ikke gjøre betydelig skade (DNSH-kriterier) Siden den økonomiske aktiviteten ikke har innfridd SC-kriteriene, så er det ikke foretatt videre vurdering i forhold til DNSH-kriteriene. Konklusjon Den økonomiske aktiviteten regnes med som omfattet av taksonomien (eligible), men ikke kvalifisert (aligned) med kravene i forordningen. Årsrapport 2024 | EU Taksonomi 83 (7.5) Installasjon, vedlikehold og reparasjon av instrumenter og enheter for måling, regulering og kontroll av bygningers energiytelse Byggma ASA sitt datterselskap Forestia AS anskaffet i 2024 en smartmåler for automatisk avlesning av strømmålere for å enklere kunne følge med og gjøre energibesparende tiltak. Vurdering av vesentlig bidrag til begrensing av klimaendringer (SC-kriterier) Installasjon av smartmåler for strøm innfrir kriterie c) under kriteriene for vesentlig bidrag. SC- kriterier er innfridd. Vurdering av prinsippet om å ikke gjøre betydelig skade (DNSH-kriterier) Den økonomiske aktiviteten møter ikke kravene under tillegg A, som ser på fysisk klimarisiko gjennom en klimarisiko og sårbarhets analyse under klima- og miljømål – tilpasning til klimaendringer. DNSH-kravene er ikke møtt. Konklusjon Den økonomiske aktiviteten regnes med som omfattet av taksonomien (eligible), men ikke kvalifisert (aligned) med kravene i forordningen. (6.5) Transport med motorsykler, personbiler og nyttekjøretøyer I Byggma har datterselskapet Forestia AS en hybrid firmabil i kategori M1 som har lavutslipp. Vurdering av vesentlig bidrag til begrensing av klimaendringer (SC-kriterier) Byggma sin hybride firmabil møter krav a)i) under den økonomiske aktiviteten, da bilen har lavere utslipp enn 50gCO2/km. SC-kriterier er innfridd for aktivitet 6.5. Vurdering av prinsippet om å ikke gjøre betydelig skade (DNSH-kriterier) Den økonomiske aktiviteten møter ikke kravene under tillegg A, som ser på fysisk klimarisiko gjennom en klimarisiko og sårbarhets analyse under klima- og miljømål – tilpasning til klimaendringer. DNSH-kravene er ikke møtt. Konklusjon Den økonomiske aktiviteten regnes med som omfattet av taksonomien (eligible), men ikke kvalifisert (aligned) med kravene i forordningen. Aktiviteten ansees derimot som uvesentlig på grunnlag av størrelsen på kostnadene, og er derfor ikke inkludert i videre oppsett. Basert på vurderingene av de relevante økonomiske aktivitetene for 2024, har Byggma konkludert at ingen av de fem økonomiske aktivitetene møter kravene til å bli kvalifiserte bærekraftige (aligned) økonomiske aktiviteter etter taksonomien i år. Dermed er konklusjonen på alle fem økonomiske aktiviteter, at de regnes med som omfattet av taksonomien, men ikke kvalifisert for 2024. Vurdering av MSS-kriterier EU Taksonomien krever en vurdering av selskapets etterlevelse av minstekrav for sosiale og styringsmessige forhold iht. internasjonale standarder og retningslinjer som: • OECDs retningslinjer for multinasjonale foretak om ansvarlig næringsliv (OECDs retningslinjer) • FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) • ILO-konvensjonens erklæring om grunnleggende prinsipper og rettigheter i arbeidslivet (ILO-erklæringen) • Den europeiske unions pakt om grunnleggende rettigheter (The International Bill of Human Rights) Byggma har gjennomført en prosess for å kartlegge hvorvidt de sosiale minstekravene til EU taksonomien er møtt. Dette innebærer blant annet å vurdere vår aktsomhetsvurdering av menneskerettigheter opp mot FNs veiledende prinsipper og OECDs retningslinjer. Prosessen har som formål å identifisere påvirkninger knyttet Årsrapport 2024 | EU Taksonomi 84 til menneskerettigheter, korrupsjon, skatt og sikre like konkurransevilkår. Som en del av arbeidet har det vært sentralt å kartlegge våre interne policyer, avtaleverk og annen dokumentasjon som underbygger vår vurdering av de sosiale minstekravene. De etiske retningslinjene og aktsomhetsvurderingen er viktige dokumenter i Byggmas daglige drift. Interne rutiner er etablert for å håndtere og unngå eventuelle negative påvirkninger som kan oppstå. Det finnes også rapporterings- og varslingssystemer som gir ansatte og andre interessenter muligheten til å rapportere til selskapet. Ansatte kan også sende inn varsel anonymt. Dette sikrer at eventuelle utfordringer knyttet til menneskerettigheter, korrupsjon og andre forhold blir håndtert på en ordentlig måte. Byggma har ikke vært involvert i brudd på arbeidsmiljøloven eller menneskerettigheter, og det har ikke blitt mottatt varsler fra Business and Human Rights Resource Centre (BHRRC). Selskapet har også innført antikorrupsjonsprosesser for å sikre integritet og åpenhet i alle aktiviteter. Ansatte og ledelse får opplæring for å øke bevisstheten om korrupsjonsrisikoer og hvordan disse kan unngås. Det er ingen kjennelser mot Byggma eller selskapets ledelse for korrupsjon. Dette bidrar til å underbygge vår forpliktelse til etisk forretningspraksis og overholdelse av relevant lovverk. Byggma har også etablert prosesser for skatterisikostyring, som sikrer at alle gjeldende skatteregler og forskrifter overholdes. Dette inkluderer regelmessige vurderinger av skatteforpliktelser i de landene hvor Byggma driver sin virksomhet. Det er ingen kjennelser mot konsernet eller datterselskapene for brudd på skatteregler. Byggma vurderer at selskapets etiske retningslinjer og rapporteringssystemer er i samsvar med minimumsstandardene. Det er innført prosedyrer for aktsomhetsvurdering av menneskerettigheter, i henhold til internasjonale standarder og retningslinjer. Selskapet sitt fokus på å sikre at alle aktiviteter er i samsvar med gjeldende lover og forskrifter er en sentral del av Byggma sin bærekraftstrategi. Mer informasjon om retningslinjer og rapportering under åpenhetsloven finnes på våre nettsider, byggma.no. KPI Konklusjon De finansielle KPI’ene er beregnet for hver økonomisk aktivitet og er fordelt inn i tre kategorier Kvalifiserte aktiviteter (Taxonomy-aligned)1. Omfattet, men ikke kvalifiserte aktiviteter (Taxonomy eligible, but not aligned)2. Ikke-omfattede aktiviteter (Taxonomy non-eligible)3. For de tre kategoriene presenteres de økonomiske aktivitetene og deres del av Byggma sin omsetning, investeringsutgifter (CapEX) eller driftsutgifter (OpEX). KPI’ene er beregnet på følgende måte: Omsetning KPI’en for omsetning tar for seg nettoinntekter fra produkter og tjenester, samt immaterielle eiendeler som er relatert til omfattede og kvalifiserte økonomiske aktiviteter i telleren. I nevneren inkluderes alle inntekter selskapet har regnskapsført iht. IFRS 15 Inntekter fra kundekontrakter. Se note 5 og 32 i konsernregnskapet for ytterligere informasjon. Årsrapport 2024 | EU Taksonomi 85 Byggma ASA har omsetning i 2024 som møter KPI definisjonen og som er knyttet til omfattede økonomiske aktiviteter. Investeringsutgifter (CAPEX) Telleren i beregningen tar for seg summen av alle omfattede og kvalifiserte CapEX tillegg i 2024. Nevneren inkluderer alle tillegg i løpet av 2024 for eiendom, anlegg, utstyr og alle tillegg av bruksrettighetsmidler som innregnes iht. IFRS 16 (se note 6 i konsernregnskapet), alle tillegg av immaterielle eiendeler (se note 7 i konsernregnskapet) Byggma har driftsutgifter for 2024 som møter KPI definisjonen og som er omfattede økonomiske aktiviteter. Driftsutgifter (OPEX) For å beregne nevneren under OpEx tar Byggma for seg kostnader knyttet til vedlikehold av maskiner, utstyr og lokaler, kortsiktig leasing/leie av lokaler og maskiner, i tillegg til løpende driftskostnader for å holde maskiner og utstyr ved like. Disse utgiftene er en del av regnskapslinjen «andre driftskostnader», se note 18 i konsernregnskapet for mer detaljer. Byggma har noen vesentlige driftsutgifter for 2024 som møter KPI definisjonen og som er omfattede økonomiske aktiviteter. Nedenfor er malene fra EU-kommisjonen som viser andelen omfattet og kvalifisert omsetning, CapEx og OpEx for Byggma sin 2024 EU Taksonomi rapportering. Tabell 19 omsetningstabell Årsrapport 2024 | EU Taksonomi 86 Tabell 20 CapEx tabell Årsrapport 2024 | EU Taksonomi 87 Tabell 21 OpEx tabell Tabell 22 for kjernekraft og naturgass: (Byggma har ingen virksomhet innen naturgass eller kjernekraft). Tabell 22 kjernekraft og naturgass Kjerneenergirelaterte aktiviteter 1. Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot forskning, utvikling, demonstrasjon og utbygging av innovative anlegg for produksjon av elektrisk kraft som produserer energi ved bruk av kjernefysiske prosesser med minimalt avfall fra brensel syklusen. NEI 2. Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging og sikker drift av nye atomanlegg for å produsere elektrisk kraft eller prosessvarme, herunder for fjernvarme eller industrielle prosesser som hydrogenproduksjon, samt sikkerhetsoppgraderinger av disse, ved bruk av beste tilgjengelige teknologi. NEI 3. Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot sikker drift av eksisterende atomanlegg som produserer elektrisk kraft eller prosessvarme, herunder for fjernvarme eller industrielle prosesser som hydrogenproduksjon, ved bruk av kjerneenergi, samt sikkerhetsoppgraderinger av disse. NEI Fossilgassrelaterte aktiviteter 4. Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging eller drift av anlegg for produksjon av elektrisk kraft som produserer elektrisk kraft ved bruk av fossile gassformige brensler. NEI 5. Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging, renovering og drift av anlegg for kombinert produksjon av varme/ kjøling og elektrisk kraft ved bruk av fossile gassformige brensler. NEI 6. Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging, renovering eller drift av varmeproduksjonsanlegg som produserer varme/kjøling ved bruk av fossile gassformige brensler. NEI Årsrapport 2024 | EU Taksonomi 88 S1 Egen arbeidsstyrke Byggma har identifisert S1 egne ansatte som vesentlig. Vi benytter innfasingskrav i henhold til ESRS-1 tillegg C og som følge av dette har informasjonen under dette kapittelet til hensikt til å svare ut kravene i ESRS 2 BP-2, 17(a)-(e). Tre IRO-er identifisert som vesentlige knyttet til egen arbeidsstyrke for Byggma. Prosessen for å identifisere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter kan leses på s.xx ESRS 2 S1 IRO-1. EGEN ARBEIDSSTYRKE Årsrapport 2024 | S1 Egen arbeidsstyrke 89 Tabell 23 IRO S1 ESRS 2 S1 SMB-3 Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell Vi anser menneskerettigheter som grunnleggende prinsipper for å beskytte menneskers verdighet og sikre frihet og respekt i vår egen virksomhet, i selskapene vi samarbeider med, og i samfunnene vi er en del av. Vår forpliktelse til å opprettholde menneskerettigheter, inkludert arbeidsrettigheter og rettigheter for lokale Årsrapport 2024 | S1 Egen arbeidsstyrke 90 samfunn, er nedfelt i våre etiske retningslinjer. Disse retningslinjene gjelder for alle ansatte, entreprenører, leverandører og forretningspartnere, samt for samfunnene som påvirkes av vår virksomhet. Vi overholder internasjonale standarder for menneskerettigheter og arbeidsforhold, inkludert Verdenserklæringen om menneskerettigheter og den internasjonale arbeidsorganisasjonens (ILO) erklæring om grunnleggende prinsipper og rettigheter i arbeidslivet. Byggma følger også OECDs retningslinjer for multinasjonale selskaper og veiledning for aktsomhetsvurderinger. De ansatte er Byggmas viktigste ressurs og en vesentlig del av hverdagen er HMS arbeid i konsernet. Det er mange risikofylte arbeidsoppgaver i lys av arbeidets natur hvor hovedvekten av ansatte i konsernet arbeider i produksjonen. Dette er identifisert som en negativ påvirkning på helse og sikkerhet, og som vi tar på største alvor. Det gjelder for alle arbeidere i konsernet, inkludert innleide, lærlinger og ressurser på ulike tiltak som språk- og arbeidstrening gjennom blant annet NAV. Hacking av våre systemer for tilgang til personopplysninger og sensitiv informasjon ansees som en potensiell vesentlig negativ påvirkning i lys av dagens hurtigløpende teknologiske utvikling. Byggmas datterselskap er i stor grad tradisjonelle fabrikker med en lang historie. Det innebærer at mange ansatte utfører manuelt arbeid hvor kunnskap om ulike hacking og phisingforsøk må tilføres for å redusere risikoen. Dette gjøres gjennom bevissthetskampanjer. Byggma oppbevarer relevante opplysninger om ressurser utover egen arbeidsstyrke når det er behov for dette. Disse behandles i lukkede systemer på samme måte som for egne ansatte. Risikoen for uønskede digitale angrep eller andre hendelser som resulterer i personopplysninger på avveie får større plass i forretningsmodellene og IT-strategien. Vi ønsker at den enkelte ansatte skal få vokse og øke sin kunnskap, og få brukt sine talenter og evner. Vi ønsker å skape et inkluderende miljø, der den enkelte føler seg verdsatt, trygg og ivaretatt. Vi har identifisert sosial dialog med involvering av ansatte for medvirkning til egen arbeidshverdag som en faktisk mulighet. Dette kan føre til medvirkning og styrke den sosiale dialogen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, og sikre at vi beholder kompetent arbeidskraft over tid. Det kan i perioder også involvere innleide, lærlinger og ressurser på ulike tiltak som språk- og arbeidstrening gjennom blant annet NAV. Policyer i forbindelse med egen arbeidsstyrke Byggma har ikke formelle etablerte policyer som omfavner alle identifiserte IRO-er i konsernet eller selskap i samsvar med kravene i ESRS standarden. Det foreligger riktignok enkelte overordnede policyer som dekker deler av IRO-ene identifisert på konsern og selskapsnivå. Konsernet har retningslinjer knyttet til egne ansatte i form av miljø- og menneskerettighetspolicy, og det er definert i våre etiske retningslinjer at Byggma-konsernet har som mål å gjennomføre vår drift uten skade på mennesker eller miljø, og uten tap av materielle verdier. Byggmakonsernets interne HMS-policyer beskriver hvordan aktivitet skal planlegges, gjennomføres og følges opp på en slik måte at ikke mennesker og miljø påføres skade. Det inkluderer arbeidsinstrukser som beskriver sikker utføring av arbeidsoppgaver med minst mulig belastning på arbeidstaker. Arbeidsmiljøarbeidet skal inngå som en integrert del i Byggmas daglige arbeid og hensyntas i relevante beslutninger på alle nivåer i selskapene. Policyer for arbeidsmiljøarbeidet beskriver hvordan den sosiale dialogen angår hele arbeidsstyrken og skal bygge på delaktighet fra alle medarbeiderne. Det er etablert arbeidsmiljøpolicyer i alle våre datterselskaper. Årsrapport 2024 | S1 Egen arbeidsstyrke 91 Det foreligger policyer knyttet til databehandling og IT-sikkerhet. Håndtering av personopplysninger inngår i kontrakter hvor sensitiv data håndteres, og det er definert hvordan brudd skal håndteres. I tilfeller hvor det ikke er spesifisert i kontrakter har vi egne databehandleravtaler som benyttes og som er i henhold til gjeldende GDPR-regler. Tilnærming Byggma er opptatt av at våre retningslinjer og aktsomhetsvurderinger følger de internasjonale standarder som FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter, OECDs retningslinjer for multinasjonale selskaper og ILOs erklæring om grunnleggende prinsipper og rettigheter i arbeidslivet. Dette gjelder også våre leverandører. Vi pålegger alle våre leverandører å signere en erklæring som samsvarer med anstendige arbeidsvilkår og menneskerettigheter. Vi har systemer på plass for å identifisere, forhindre og håndtere mulige negative påvirkninger på menneskerettigheter. Gjennom bærkraftsplatformen WorldFavor innhenter vi nødvendig informasjon for å rapportere på vårt samfunnsansvar. Vi beskytter også våre ansattes arbeidsforhold gjennom sosial beskyttelse ved sykdom, yrkesskade, tjenestereiser, foreldrepermisjon og pensjon. Dette fremgår også i arbeidsavtalen med ansatte. Vår aktsomhetsvurdering beskriver nærmere hvordan Byggma forholder seg til menneskerettigheter og er utarbeidet på konsernnivå. Byggma følger øvrige lovverk i landene konsernet driver sin virksomhet. Helse, miljø og sikkerhet (HMS) Helse, miljø og sikkerhet står høyt hos oss og vårt mål er at alle på arbeidsplassen er trygge både fysisk, sosialt og psykisk. Vi mener at god helse og velvære er grunnleggende for et balansert liv. Derfor har vi omfattende interne retningslinjer for HMS og fremmer en kultur som ivaretar våre ansattes helse og sikkerhet. Ansvar for våre ansattes helse og arbeidsmiljø ligger hos konsernledelsen. Byggmakonsernet har som mål å gjennomføre sine driftsoppgaver uten at dette skal påføre skade på mennesker eller miljø. Vi arbeider kontinuerlig for å forbedre helse, miljø og sikkerhet i våre omgivelser og i forbindelse med vår produksjon. Våre etiske retningslinjer ser også på bruk av rusmidler i arbeid som kan gå på bekostning av helse, miljø eller sikkerhet. Byggma sitt arbeid med systematisk HMS-arbeid skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av helse-, miljø-, og sikkerhetslovgivningene, herunder også arbeidsmiljøloven og Internkontrollforskriften. Mangfold og inkludering Byggma jobber for å skape et inkluderende arbeidsmiljø på alle nivåer for å tiltrekke og beholde talentfulle personer fra ulike bakgrunner og kulturer. Arbeidsmiljøet skal preges av likeverd, åpenhet og toleranse. Vi sikrer like muligheter uavhengig av etnisk bakgrunn, rase, religion, alder, kjønn, funksjonshemming, seksuell orientering, syn eller sosial status. Våre etiske retningslinjer beskriver temaet nærmere. Det er utarbeidet et varslingsreglement som er iverksatt i hvert av datterselskapene til Byggma og et varslingsskjema som ansatte kan benytte seg av ved behov. Dette skal bidra til å sikre et trygt miljø hvor alle føler seg sett og hørt uavhengig av sin bakgrunn. Vern av varslere og varslinger er nærmere beskrevet på s. XX. Byggmakonsernet skal kjennetegnes ved like arbeidsmuligheter og rettferdig behandling. Vi aksepterer ikke trakassering eller diskriminering og skal arbeide for å fremme like muligheter, mangfold og inkludering. Vi Årsrapport 2024 | S1 Egen arbeidsstyrke 92 arbeider med å forbedre prosedyrer for å sikre at diskriminering forebygges, reduseres og følges opp dersom slike tilfeller oppstår. Rutiner for kontakt med egne arbeidstakere og arbeidstakerrepresentanter om påvirkninger Byggmas verdier er å være inkluderende, nyskapende og ansvarlig. Konsernet legger stor vekt på ansattes involvering, både gjennom ansattrepresentanter, og der det er mulig, at den enkelte ansatte kan ta en aktiv rolle i å påvirke sin egen arbeidsdag, til tross for at vi er et tradisjonelt industrikonsern. Den viktigste og mest effektive arenaen for dette er dialogen mellom leder og ansatt, og vi tilgjengeliggjør ulike arenaer som medarbeidersamtaler, ukentlige og daglige driftsmøter. Vi ønsker å skape en kultur der alle føler seg psykologisk trygge til å ta opp viktige saker. Dette inkluderer oppmuntring til fritt å uttrykke synspunkter, også til overordnende. For å støtte dette gjennomfører vi daglige driftsmøter i alle selskapene våre. Det involverer og gir innsikt i daglige arbeidserfaringer hvor det gis rom for å komme med innspill for forbedringer både på produksjonsprosesser, men også for å forbedre arbeidsmiljøet. Det er administrerende i hvert selskap som er ansvarlig for at slik kontakt finner sted. Slik bidrar vi til å skape en samhørighet mellom ledelsen og ansatte. Det er nedsatt arbeidsmiljøutvalg i selskap over 30 ansatte, samt bedriftsutvalg og verneombud hvor representanter fra både arbeidsgiver og arbeidstakere deltar i selskapene over 50 ansatte. Konsernet har også et konsernutvalg hvor tillitsvalgte på tvers av alle selskapene er representert, og hvor konsernsjefen representerer arbeidsgiver. Formålet er å sørge for ansattes interesser overfor konsernledelsen i saker som behandles på konsernnivå og som kan ha betydning for de ansatte i konsernet som helhet. Bedriftshelsetjenesten som selskapene våre samarbeider med, gjennomfører tilfredshetsundersøkelse sammen med pålagte helsekontroller. Denne praksisen er ikke i alle våre selskap, og vi vil i 2025 vurdere om dette skal innføres overordnet for hele konsernet. Undersøkelsesresultater tjener som et verdifullt grunnlag for å sette i gang dialog og identifisere handlinger for å forbedre arbeidsplassen vår ytterligere. Dersom det er personer som skulle være særlig utsatt for påvirkning vil dette også være et tema som tas gjennom bedriftshelsetjenesten, i det daglige driftsmøtet eller andre relevant møtearenaer. I tillegg har vi etablert avvikssystemer som følges opp i datterselskapene. Byggma har veletablerte partnerskap med lokale fagforeninger og ansattrepresentanter. Dette innebærer regelmessig formell og uformell dialog, i tillegg til årlige lokale lønnsforhandlinger. Den formelle dialogen består av diskusjoner i henhold til kravene i hovedavtalen, for eksempel ved organisatoriske endringer og andre saker som påvirker ansatte. Den uformelle dialogen inkluderer månedlige kontaktmøter hvor partene utveksler informasjon og diskuterer relevante saker. Konsernsjef, samt administrerende direktør i det relevante datterselskapet, har det overordnede ansvaret for å sikre at ansattes synspunkter blir hørt og tatt i betraktning som en del av beslutningsprosessen. Rutiner for å avhjelpe negative påvirkninger og kanaler der egen arbeidsstyrke kan gi utrykk for bekymringer Rutiner for varsling om etiske forhold Årsrapport 2024 | S1 Egen arbeidsstyrke 93 Byggmakonsernet forventer at alle ansatte aktivt støtter opp om selskapets etiske retningslinjer overfor kollegaer, samarbeidspartnere og samfunnet for øvrig. Det forventes at brudd på etiske retningslinjer varsles, slik det også skal gjøres ved brudd på straffebestemmelser, andre lovbestemte påbud eller forbud, eller andre fastsatte instrukser eller retningslinjer. Som hovedregel skal brudd tas opp med overordnet. Hvis dette ikke er hensiktsmessig, skal en henvende seg til andre overordnede eller leder i selskapet. Alternativt kan konsernsjef, styrets leder eller revisjonsutvalgets leder varsles. Den som i god tro henvender seg til overordnet, andre overordnede, leder i selskapet eller konsernsjef, styrets leder eller revisjonsutvalgets leder, vil være beskyttet mot sanksjoner fra Byggmakonsernet som følge av henvendelsen. Det vil bli oppfattet som brudd på disse etiske retningslinjer å diskriminere eller trakassere noen for å ha tatt opp, eller på annen måte, varsle om brudd på etiske forhold. Det er utarbeidet et varslingsreglement som er implementert i hvert av datterselskapene til Byggma og et varslingsskjema som arbeidstakere kan benytte seg av ved behov. Disse henger på oppslagstavler for at ansatte kan sende inn varsling gjennom ulike kanaler for å kunne være anonyme om ønskelig. Ved eventuelle varslingssaker innkaller selskapets administrerende direktør til et dialogmøte med partene og benytter eventuelt advokat eller bedriftshelsetjeneste ved behov. Tiltak knyttet til vesentlig påvirkninger på egen arbeidsstyrke og tilnærminger for å håndtere vesentlige risikoer og utnytte vesentlige muligheter i forbindelse med egen arbeidsstyrke, og effektiviteten av disse tiltakene I Byggma er det tradisjon for å jobbe med produktivitet og kontinuerlig forbedring gjennom å involvere ansatte og samarbeidspartnere for å utnytte ressursene effektivt. Våre policyer, prosedyrer og prosesser tjener som grunnlag for våre tiltak for å forhindre potensielle negative konsekvenser og fremme positive utfall. Vi jobber for å skape lønnsomme og trygge arbeidsplasser gjennom fokus på HMS, medarbeiderutvikling og trivsel. Vi ønsker en kultur hvor vi viser interesse, respekt og forståelse overfor kollegaer. Vi jobber for en åpen og direkte kommunikasjon som gir mulighet for innflytelse og medbestemmelse som skaper engasjement. Helse, miljø og sikkerhet Konsernet har etablerte møteforum både daglig, ukentlig og månedlige for å involvere de som står nærmest arbeidsoperasjonene. I Byggma har vi arbeidet med å etablere en tankegang etter Lean- prinsippet for å få til god flyt i linjene våre. På denne måten vil vi identifisere flaskehalser og jobbe med forbedringer. Det blir registrert både avvik, skader og uønskede hendelser i de daglige drifts møtene for å kunne sette inn tiltak så raskt som mulig. Alle selskapene er tilknyttet bedriftshelsetjenester som deltar på vernerunder og er med å gjennomføre Sikker jobb analyser og Risikoanalyser for våre arbeidsstasjoner. Det tilbys medarbeidersamtaler som praktiseres ulikt innad i konsernet. Bedriftshelsetjenesten vi er tilknyttet gjennomfører helsekontroll og tilfredshetsundersøkelse med noen års mellomrom. Det jobbes systematisk for at våre ansatte skal kunne kjenne seg ivaretatt og erfare at de har en trygg arbeidsplass. Vi tilbyr betalte eller ubetalte familierelaterte permisjoner som eksempelvis deltakelse i begravelser, bryllup, legebesøk, tannlegekontroll, behandling hos fysioterapeut eller andre behandlinger etter henvisning av lege. Vi gir permisjon hvis den ansatte på grunn av sykdom må forlate arbeidsstedet eller hvis det skulle oppstå akutte sykdomstilfeller i hjemmet. Vi samarbeider med NAV for å tilrettelegge så langt det er mulig, for å få Årsrapport 2024 | S1 Egen arbeidsstyrke 94 sykemeldte tilbake på jobb så raskt som mulig. Alle selskapene i Byggma måler sykefravær og ønsker å ha dette så lavt som mulig. Det er lettere å kunne sette inn tiltak på korttidsfravær enn på langtidsfravær. Det kan oppstå sykdom og hendelser som gjør at ansatte blir borte i fra jobb over lengre periode. Alle våre selskaper har tiltaksplaner for å begrense vesentlige risikoer blant annet for å unngå skader. Tiltak kan være f.eks. Trygg med truck kurs, risikoanalyser for hver arbeidsstasjon, Sikker jobb analyser, førstehjelpskurs, markere gangbaner i signalfarge, arbeidstøy med signalfarger og opplæring i bruk av verneutstyr. I Byggma har hvert selskap en som er ansvarlig for å følge opp kvalitet og HMS arbeid og som tilrettelegger for at de ansatte som jobber i utsatte soner blir involvert i forebyggende arbeid for å bevisstgjøre og sikre seg at vi har felles forståelse for hvordan vi skal opptre for å begrense farlige situasjoner. Vi ønsker å forebygge mot at det oppstår branner på våre anlegg. Noen av selskapene har egne industrivern med røykdykkere, som har jevnlige øvelser sammen med lokalt brannvesen. Vi gjennomfører brannøvelser for at alle ansatte skal være sikre på hvordan de skal opptre ved brann utbrudd. Gjennom disse øvelsene oppstår det avvik som gjør at vi kan jobbe med forbedringer for å unngå brann og med mål om å øke sikkerheten til våre ansatte ytterligere ved tydelige rømningsveier. Det er gjennomført flere kurs relatert til HMS i 2024. Det er nærmere 200 ansatte som har deltatt på kurs innen førstehjelp, hjertestarter, brannvern, røykdykking, instruert personell elektro m.m. Enkelte nøkkelpersoner har deltatt på flere av kursene slik at det til enhver tid skal være folk på jobb med kompetanse rundt de forskjellige temaene. Byggma ønsker å jobbe forebyggende for å unngå å bidra til vesentlige negative påvirkninger på egen arbeidsstyrke ved å ha daglige oppfølginger på handlingsplaner som gjør at tiltak kan settes inn raskt ved avvik. Selskapene har både tillitsvalgte og verneombud som kan stoppe produksjonslinjer hvis de ser farlige situasjoner. Og løfte dette opp i daglige møteforum for å sette inn forebyggende tiltak. Håndtering av personopplysninger Byggma håndterer personopplysninger i lukkede systemer med tilgangsstyring. Vi er kjent med risikoen for hacking og phising, og har derfor iverksatt sikkerhetstiltak for å redusere risikoen. Vi ser en økning av målrettede phishingforsøk der angrepene blir stadig mer kreative. Ingen av disse resulterte i et reelt angrep i 2024. Byggma konsernet sender årlig ut bevisstgjøringskampanje i form av et e-læringskurs for alle ansatte for å forebygge mot uønskede digitale angrep. Dette tiltaket har som formål å gjøre ansatte bevisst på de ulike truslene knyttet til hacking og phising, og holde konsernet oppdatert på nye metoder. For tredjepart som behandler personopplysninger inngår det tydelige føringer for dette i kontrakten. Det ble i 2024 utarbeidet en databehandleravtale som benyttes i tilfeller hvor kontrakten ikke er dekkende. Sosial dialog Byggma ser det som viktig å legge til rette for gode dialoger mellom arbeidsgiver og arbeidstakere gjennom etablerte møteforum. Vi har etablerte møteforum som daglige driftsmøter, ukentlige avdelingsmøter, vernerunder, Arbeidsmiljøutvalg, produktutviklingsgrupper og fagforeninger som involverer både arbeidsgiver og arbeidstakere. I disse møtene identifiseres det tiltaksplaner for å kunne gjøre Årsrapport 2024 | S1 Egen arbeidsstyrke 95 nødvendige og hensiktsmessige forbedringer. Medvirkning og ivaretakelse sikrer at arbeidstakere forblir i selskapene over tid og utvikler kompetanse og erfaring som er verdifullt for selskapet. Bedriftshelsetjenesten skal være rådgivende og uavhengig organ og representere interessene til både arbeidsgiver og arbeidstakere. I tillegg tilrettelegger vi for informasjons- og kommunikasjonskanaler gjennom medarbeidersamtaler og allmøter. Vi har avsatt ressurser i datterselskapene for å håndtere vesentlige påvirkninger og jobbe med handlingsplaner. Mål for hvordan vesentlige negative påvirkninger skal håndteres, positive påvirkninger styrkes og vesentlige risikoer og muligheter håndteres Det er satt mål om null skader og null branntilløp i våre selskaper. Vi ønsker å sikre og forebygge at ansatte ikke blir skadet i forbindelse med arbeid i vår regi. For å sikre dette må vi jobbe forebyggende gjennom daglige driftsmøter hvor vi kartlegger alle uønskede hendelser i våre virksomheter. Disse brukes som grunnlag for forbedringer og for å forhindre eventuelle skader. Det jobbes systematisk med å involvere de ansatte for å jobbe frem Sikker jobb-analyser og risikoanalyser, slik at vi har rutiner som skal bidra til at våre ansatte skal kunne kjenne seg ivaretatt og erfare at de har en trygg arbeidsplass. Vi har mål om null branner, men skulle brann oppstå så har vi som mål og kunne evakuere alle ansatte på en trygg måte. Derfor er det satt inn mål om årlige brannøvelser på alle våre anlegg hvor vi sjekker at varslingssystemet fungerer og at alle ansatte kjenner til rømningsveier og møteplasser for eventuell evakueringssituasjon. Det vil være unaturlig å sette mål om skade til annet enn 0, selv om det i realiteten er utfordrende å oppnå. Skader vil variere fra klemt finger til mer alvorlige skader som resulterer i fravær. Selskapene som inngår i Byggmakonsernet har egne HMS mål utover null skader og null branntilløp, basert på driftens natur. Alle selskap gjennomfører årlige brannøvelser, og andre relevante øvelser der det er nødvendig. Det er ikke nedfelt konkrete målbare mål knyttet til involvering av ansatte. Tilbakemeldinger og diskusjon i arbeidsgrupper og utvalgene er indikatorer som benyttes for å vurdere om det er tilstrekkelig involvering. Opplysninger om foretakets ansatte Tabell 24 og 25 viser det samlede antallet ansatte fordelt på kjønn og land. Tallene viser til antall ansatte per 31.12.2024 i konsernet. Tallene relatert til ansatte er ikke validert av tredjepart. Tallene er på konsolidert nivå og inkluderer alle våre datterselskaper. Byggma har lav kjønnsbalanse på tvers av landegrenser. Tabell 24 ansatte fordelt på kjønn Kjønn Antall ansatte (antall personer) Mann 563 Kvinne 78 Annet 0 Ikke rapportert 0 Samlet antall ansatte 641 Årsrapport 2024 | S1 Egen arbeidsstyrke 96 Tabell 25 ansatte fordelt på land Land Antall ansatte (antall personer) Norge 570 Sverige 68 Finland 2 England 1 Videre har vi inkludert en oversikt over fast ansatte, midlertidig ansatte og ansatte uten garantert arbeidstid, fordelt etter kjønn. Dette gir et helhetlig bilde av fordeling av våre ansatte innenfor disse kategoriene. Tabell 26 ansatte fordelt på type ansettelsesforhold KVINNE (antall personer / heltidsekvivalenter) MANN (antall personer / heltidsekvivalenter) ANNET() (antall personer / heltidsekvivalenter) OPPLYSNING MANGLER (antall personer / heltidsekvivalenter) SAMLET ANTALL (antall personer / heltidsekvivalenter) Antall ansatte 78 563 0 0 641 Antall fast ansatte 77 551 0 0 628 Antall midlertidig ansatte 1 12 0 0 13 Antall ansatte uten garantert arbeidstid 2 2 0 0 4 () Kjønn som angitt av de ansatte selv. I løpet av rapporteringsperioden har vi registrert antallet ansatte som har forlatt Byggma, herunder også turnoverraten («personalgjennomtrekk»). Tabell 27 turnover 2024 Antall ansatte 641 Antall ansatte som sluttet 74 Turnoverrate 12% Som det kommer frem i tabell 27, hadde Byggma en turnoverrate på 12% for inneværende rapporteringsår. Dette tallet opplever vi som en sunn turnoverrate. Byggma er forpliktet til å opprettholde en rettferdig og inkluderende arbeidsplass, og vi jobber kontinuerlig med å forbedre våre arbeidsforhold. Det foreligger ingen mål knyttet til arbeidsstokken i Byggma, hverken for kjønnsfordeling eller turnoverrate. Byggma ønsker større kjønnsfordeling og søker å arbeide for å nå ut til flere kvinner blant annet gjennom å ta imot skolebesøk for å vise mulighetene i konsernet. Byggma vurderer det slik at vi alltid vil ansette den mest aktuelle kandidaten, uavhengig av kjønn. Derfor er det heller ikke et konkret måltall i konsernet for kjønnsandeler. Årsrapport 2024 | S1 Egen arbeidsstyrke 97 Mangfoldsindikatorer Tabell 28 nedenfor viser Byggmas kjønnsfordeling i antall og prosentdel i toppledelsen. Vi arbeider for å få til en mer balansert kjønnsfordeling i toppledelsen og i 2024 ansatte vi en kvinnelig direktør i konsernledelsen. Vi har flere kvinnelige ledere i selskapene. Tabell 29 viser fordelingen av våre ansatte som er under 30 år, 30–50 år, og over 50 år. Byggma er opptatt av mangfold og inkludering i alle deler av vår organisasjon, og mener dette bidrar til en god arbeidsplass. Tabell 24 til tabell 29 gir en oversikt over fordelingen vår i inneværende rapporteringsår, og hjelper oss med å identifisere områder hvor vi kan forbedre oss. Tabell 28 kjønnsfordeling i toppledelsen Kvinner Menn Kjønnsfordeling i toppledelsen i antall personer 1 5 Kjønnsfordeling i toppledelsen i antall personer 17% 83% Tabell 29 aldersfordeling ansatte Antall ansatte Under 30 år 104 30-50 år 260 Over 50 år 277 Slik det kommer frem i tabell 28 har vi forbedringspotensial knyttet til å øke andel kvinner i toppledelsen i konsern og i selskapene for øvrig. Vi har jevn fordeling i alder, men med noe variasjon mellom selskapene. Vi anerkjenner at vi i disse selskapene har et forbedringspotensial for større aldersspredning. Vi jobber kontinuerlig med å opprettholde en inkluderende arbeidsplass i tråd med våre interne retningslinjer, som sørger for en bærekraftig videre drift av konsernet. Tilstrekkelig lønn Alle ansatte i Byggma mottar tilstrekkelige lønn i henhold til gjeldende referanselønninger. Hendelser, klager og alvorlige menneskerettighetsbrudd Byggma har lave rapporterte tilfeller av diskriminering og trakassering, samt kun en varslingssak i 2024. Vi er klar over risikoen for at ikke alle tilfeller er rapportert inn, og vil derfor arbeide det kommende året for å gjøre varsling og rapportering mer kjent og skape trygghet for rapportering blant alle ansatte i konsernet. Byggma har ikke blitt erstatningsansvarlig eller mottatt bøter som følge av varsler. Selskapet har ikke hatt noen alvorlige hendelser knyttet til menneskerettigheter, inkludert tvangsarbeid, menneskehandel eller barnearbeid. Årsrapport 2024 | S1 Egen arbeidsstyrke 98 S2 Arbeidere i verdikjeden Byggma har identifisert S2 arbeidere i verdikjeden som et vesentlig tema for konsernet. Vi benytter innfasingskrav i henhold til ESRS-1 tillegg C, og som følge av dette har dette kapittelet kun som hensikt til å svare ut kravene i ESRS 2 BP-2, 17(a)-(e). Prosessen for å identifisere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter presenteres under ESRS 2 S2 IRO-1 på side xx. Listen av IRO-er med tilknyttede underemner som har blitt vesentlig for arbeidere i verdikjeden er presentert i tabell 30 IRO S2. Selskapet har riktignok innarbeidet arbeidere i verdikjeden i sin forretningsmodell, og deres interesser og behov blir både hensyntatt og vurdert ved selskapets strategiutvikling. ESRS 2 SBM-3 – Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell ARBEIDERE I VERDIKJEDEN Årsrapport 2024 | S2 Arbeidere i verdikjeden 99 Tabell 30 IRO S2 Policyer for arbeidere i verdikjeden Byggma har ikke etablerte formelle retningslinjer som omfavner identifiserte IRO-er i konsernet i samsvar med kravene i ESRS standarden. Byggma garanterer riktignok sitt ansvar som produsent ved å følge opp innkjøpsleverandører både når det gjelder samfunnsansvar, bruk av råvarer, utslipp og forurensning, pakking og merking av produkter i henhold til gjeldende internasjonale avtaler og konvensjoner. Heriblant; ILO (den internasjonale arbeidsorganisasjon- FNs internasjonale organisasjon for sysselsetting), Menneskerettigheter (FNs verdenserklæring om menneskerettigheter), FNs konvensjon mot korrupsjon, RoHS-direktivet 2011/65/EU RoHs (EUs direktiv om begrensning av farlige stoffer), REACH, forordning (EF) nr. 1907/2006 om registrering, evaluering, godkjenning og begrensning av kjemikalier. Tiltak knyttet til vesentlige påvirkninger på arbeidere i verdikjeden og strategier for å håndtere vesentlige risikoer og utnytte vesentlige muligheter i forbindelse med arbeidere i verdikjeden, og effektiviteten av disse tiltakene Konsernet har ikke tiltaksplaner for arbeidere i verdikjeden som følge av begrenset innsikt utover tredjepartsrevisjoner i Kina. Selv om vi ikke har formaliserte tiltaksplaner på konsernnivå i henhold til kravene i ESRS, så jobbes det løpende med å sikre at våre forretningsforbindelser i alle våre selskaper har retningslinjer på plass som setter krav til gjensidig forretningspolitikk. Vi sikrer vårt samfunnsansvar med å følge de respektive ILO-konvensjonene, og vi vil sørge for at våre forretningsforbindelser gjør det samme. Byggma benytter seg av tredjepartskontroll for å sørge for at statlig lovgivning knyttet til arbeidsforhold i produksjonsland må overholdes (arbeidstid, overtidsbetaling, minstelønn, organisasjonsrett osv.). Årsrapport 2024 | S2 Arbeidere i verdikjeden 100 Byggma krever samtidig at det ikke skal forekomme tilfeller av tvangsarbeid, og barnearbeid er forbudt for all produksjon, hvilket samsvarer med konvensjonen om barnets rettigheter (FN 1989) og minstealderskonvensjonen. Konvensjonen om de verste former for barnearbeid. ILO-konvensjon 79,138 og 182 og ILO- rekommandasjon nr. 146 skal følges, urfolks rettigheter skal ivaretas ifølge ILO konvensjon nr. 169, diskriminering i ansettelse og yrkesutøvelse skal heller ikke forekomme. ILO-konvensjon nr. 100 og 111 skal følges. Helse og sikkerhet vil bli ivaretatt av arbeidsgiver på alle punkter i forhold til arbeidstakeren (arbeidsmiljø, opplæring osv.) ILO konvensjon 155 og anbefaling 164 skal følges. Mål knyttet til arbeidere i verdikjeden Det foreligger ikke konkretiserte mål for arbeidere i verdikjeden på konsernnivå knyttet til selskapets identifiserte IRO-er. Vi erkjenner viktigheten av å etablere mål knyttet til dette og har som mål at vi i løpet av de kommende årene etablerer policyer, tiltak og mål for konsern og datterselskap i tråd med ESRS og våre identifiserte IRO-er. Årsrapport 2024 | S2 Arbeidere i verdikjeden 101 G1 Forretningsskikk G1-1 – Policyer for god forretningsskikk og bedriftskultur Byggma sin visjon er å være en ledende leverandør av byggevareløsninger i Norden. Vår visjon skal søkes oppnådd via våre grunnleggende verdier, nærmere beskrevet som INA: Inkluderende • Vise interesse, respekt og forståelse overfor kolleger, kunder og leverandører. • Åpen og direkte kommunikasjon som gir mulighet for innflytelse og medbestemmelse som skaper engasjement. • Bidra til å gjøre menneskene rundt deg enda bedre enn de er i dag (vi er ikke bedre enn det svakeste leddet). FORRETNINGSSKIKK Image attribution: Some person Årsrapport 2024 | G1 Forretningsskikk 102 Nyskapende • Nysgjerrig og på søken etter fremtidens utfordringer. • Alltid løsningsorientert og på søken etter muligheter og de gode ideene. • Stimulere til utvikling og kommersialisering av de gode ideene på tvers av konsernet. Ansvarlig • Kontinuerlig fokus på HMS, herunder kontinuerlig fokus på opplæring og kompetanseutvikling. • Opptre med integritet og samtidig stå for alt vi sier og gjør. • Vise omtanke for miljø, helse og bærekraftig utvikling ved utøvelse av vår virksomhet. Byggmas etiske retningslinjer, kalt Grunnleggende verdier og etiske retningslinjer, er selskapets viktigste styringsdokument og veiledning for etisk forretningspraksis. Dette dokumentet beskriver hvordan Byggma jobber med tanke på varsling om etiske forhold, arbeidsmiljø, like muligheter og atferd, interessekonflikt, integritet og habilitet, bestikkelser og korrupsjon, forhold til forretningsforbindelser, miljø og helse, samfunnsansvar, og andre kulturorienterte temaer. Konsernets forpliktelser til å fremme og respektere menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold er forankret i en egen forpliktelseserklæring godkjent av konsernledergruppen og konsernets styre. Konsernets forpliktelser er også inntatt i konsernets nevnte etiske retningslinjer, innkjøpspolicy og retningslinjer for leverandører. Byggma foretar aktsomhetsvurderinger og offentliggjør redegjørelse foraktsomhetsvurderinger iht. Åpenhetsloven hvert år. Aktsomhetsvurderingene baserer seg på FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter ogOECDs modell for aktsomhetsvurderinger for ansvarlig næringsliv(2018). Følgende påvirkninger er identifisert for forretningsskikk: Årsrapport 2024 | G1 Forretningsskikk 103 Tabell 31 IRO G1 Policies for kultur for varsling og beskyttelse av varslere Vi har identifisert kultur for varsling som en potensiell negativ påvirkning i lys av at vi har én registrert sak knyttet til varsling, og et lavt antall registrerte uønskede hendelser. Det ligger en iboende risiko av at ikke alle hendelser tas gjennom våre varslings- eller rapporteringssystem, eller at saker ikke meldes inn. Byggma har etablerte rutiner for identifisering, rapportering og undersøkelse om ulovlig adferd og adferd i strid med selskapets retningslinjer i hvert selskap. Identifiseringen skjer via selskapenes interne varslingskanaler (direkte kontakt med leder, via bedriftshelsetjenesten, epost), hvor ansatte har mulighet til å rapportere uønskede hendelser og varsling. Varslingskanalene dekker riktignok ikke tredjepartsvarsling i konsernet, og vår interne rutine er ikke offentlig tilgjengelig. De etiske retningslinjene er tilgjengelige for alle ansatte, kunder og leverandører, og ligger publisert på våre hjemmesider. Rutine for varsling om etiske forhold fremkommer i våre etiske retningslinjer, og alle selskap i Byggma-konsernet har etablert varslingsrutiner som oppfyller kravene knyttet til tilgjengelighet, trygghet og rettferdighet, og beskriver fremgangsmåte og prosedyrene for å sende varslingssak. Varslere skal få tilbakemelding innen rimelig tid og prosessen skal gjøre på en uavhengig og objektiv måte. Selskapet er opptatt av å beskytte varslere og avstå fra enhver diskriminerende eller disiplinær handling mot varsler sendt til ledelsen eller offentlige myndigheter. På bakgrunn av dette har Byggma etablert interne policyer for vern av varslere. Ansatte har muligheten til å sende varsler anonymt om kritikkverdige forhold, og Byggma har en forpliktelse i henhold til norsk lov, samt EU-direktiv 2019/1937, til å beskytte varslere. Årsrapport 2024 | G1 Forretningsskikk 104 Varslingsrutiner er tilgjengelig for ansatte og innleide i konsernet. Det er ikke begrenset til disse, men i lys av at dette ikke er et offentlig tilgjengelig dokument kan vi ikke forvente at eksterne og øvrige i vår verdikjede har kjennskap til våre rutiner og deres mulighet for å varsle ved kritikkverdige forhold. Ved å få informasjon om kritikkverdige forhold i virksomheten kan vi som arbeidsgiver rydde opp i forholdet.Varsling sikrer at lovbrudd og andre kritikkverdige forhold unngås i virksomheten det gjelder, noe som igjen kan skape et bedre arbeidsmiljø.I dag foreligger det en policy i hvert selskap i Byggma-konsernet som eies av administrerende direktør/daglig leder. Informasjon om varslingsrutinene fremlegges ved oppstart av nyansatte, i tillegg til at rutinene er tilgjengeliggjort ved utskrift og digitalt på våre fabrikker. Tiltak Byggma kartla i 2024 konsernets rapporterte hendelser, både uønskede hendelser og varslingssaker. Det er ulik praksis og definisjoner på hva som rapporteres og hvordan dette rapporteres, noe som skaper usikkerhet i tallene. Vi vil i 2025 fortsette det påbegynte arbeidet og opprette en felles definisjon for rapportering av varslingssaker og andre uønskede hendelser. Vi vil også gjøre en vurdering om opplæringen er tilstrekkelig, og se på hvordan rutinene kan forbedres på tvers av konsernet. Det vil etableres en overordnet policy for konsernet for varsling, og det vil etableres og offentliggjøres en varslingspolicy hvor det opplyses om varslingsmuligheter for øvrige interessenter. Slik sikrer vi at tredjepart har tilgang til å varsle Byggmakonsernet ved behov. Dette arbeidet ble påbegynt i 2024. Vi forventer totalt sett å se en økning i innmeldte saker de neste årene, hvor vi vil se effekten fra 2026. Vi vil revidere våre etiske retningslinjer det kommende året for å presisere dette ytterligere og inkludere beskyttelse av tredjepartsvarslere. Mål Byggma ønsker på ingen måte at det skal fremkomme alvorlige saker, hverken internt hos oss eller videre i vår verdikjede. Det er likevel viktig for oss at dersom det kommer frem kritikkverdige forhold i vår virksomhet vil vi adressere dette. Derfor ser vi det ikke som aktuelt å fastsette et konkret mål for antall varslinger av kritikkverdige forhold, eller uønskede hendelser. Vi ønsker å styrke kulturen for å registrere kritikkverdige forhold og uønskede forhold. Dette vil vi arbeide videre med i 2025 og sette overordnede mål knyttet til dette. Utover etablerte rutiner for håndtering av varsler i tråd med kravene i gjeldende lovgivning som gjennomfører direktiv (EU) 2019/1937, har Byggma implementert interne prosedyrer for å etterforske mulige brudd på forretningsskikk, inkludert mistanker om korrupsjon og bestikkelser. Disse prosedyrene skal sikre en rask, uavhengig og objektiv håndtering av hendelser, og er forankret i konsernets etiske retningslinjer og interne kontrollsystemer. Etterforskning gjennomføres i tett samarbeid med relevante funksjoner, og ved behov med støtte fra eksterne rådgivere for å sikre uavhengighet og kvalitet i prosessen. Byggma vurderer innkjøpsfunksjonen og prosjektledelse som særlig eksponerte for risiko knyttet til korrupsjon og bestikkelser, og vil derfor etablere særskilte kontrolltiltak og opplæring rettet mot disse områdene. Årsrapport 2024 | G1 Forretningsskikk 105 Forsikring for styrets medlemmer og daglig leder Selskapet har styreansvarsforsikring inkludert datterselskaper eiet med mer enn 50 %, for styrets medlemmer samt daglig leder for deres mulige ansvar overfor foretaket og tredjepart. Eierstyring og selskapsledelse For redegjørelse om selskapets eierstyring og selskapsledelse henvises til eget dokument i årsrapporten. Redegjørelsen er også lagt ut på selskapets internettsider: www.byggma.no Vennesla, 29.04.2025, Styret for BYGGMA ASA Geir Drangsland Styreleder Dagfinn Eriksen Kenneth Berntsen Torbjørn Østebø Terje Gunnulfsen Liv Anne Drangsland Holst Hege Aarli Klem Terje Sagbakken Conrad Lehne Drangsland Konsernsjef Årsrapport 2024 | G1 Forretningsskikk 106 Konsolidert Resultatregnskap (alle beløp i NOK tusen) Note 2024 2023 Salgsinntekter 5 2 167 415 2 222 950 Andre inntekter 31 23 961 25 068 Sum inntekter 2191376 2248018 Varekostnader og tilvirkningskostnader -1 060 826 -1 094 604 Lønnskostnader 19 -492 465 -483 918 Avskrivninger og nedskrivninger 5,6,7 -87 820 -119 264 Frakt- og reklamasjonskostnader -164 408 -166 973 Markedsføringskostnader -97 477 -102 005 Andre tap/gevinster - netto 17 -72 842 -127 933 Andre driftskostnader 18 -193 189 -189 179 Sum driftskostnader 33 -2169027 -2283874 Driftsresultat 5 22349 -35856 Andel av resultat fra tilknyttet selskap 32 -201 757 160 399 Finansinntekter 20 3 063 2 751 Finanskostnader 20 -96 496 -95 951 Netto finanskostnader 20 -93433 -93200 Resultat før skattekostnad -272841 31343 Skattekostnad 21 14 262 29 655 Årsresultat -258579 60998 Tilordnet: Aksjonærer -258 579 60 998 Minoritetsinteresser 0 0 -258 579 60 998 Resultat pr. aksje for den del av årsresultatet som er tilordnet selskapets aksjonærer (NOK pr. aksje): Resultat pr. aksje 22 -3,70 0,87 Utvannet resultat pr. aksje 22 -3,70 0,87 Totalresultat Årsresultat -258 579 60 998 Øvrige resultatelement som senere kan bli reklassifisert til resultatet Omregningsdifferanser -86 -3 729 Gevinst (+) / tap (-) på finansielle investeringer 32 0 -11 032 Andel av utvidet resultat fra tilknyttet selskap 32 42 118 5 131 Sum 42032 -9631 Øvrige resultatelement som ikke vil bli reklassifisert over resultatet Årets totalresultat -216547 51367 Tilordnet: Aksjonærer -216 547 51 367 Minoritetsinteresser 0 0 -216 547 51 367 Totalresultat pr. aksje for den del av totalresultatet som er tilordnet selskapets aksjonærer (NOK pr. aksje): Resultat pr. aksje -3,10 0,74 Utvannet resultat pr. aksje -3,10 0,74 Note 1-33 er en del av konsernregnskapet. Årsrapport 2024 | Konsolidert Resultatregnskap 107 Konsolidert Balanse pr 31.12. (alle beløp i NOK tusen) Note 2024 2023 EIENDELER Varige driftsmidler 6, 30 773 194 819 416 Investeringseiendom 31 157 000 157 000 Immaterielle eiendeler 7 17 969 20 443 Utsatt skattefordel 16 1 263 1 441 Langsiktige derivater og strømkontrakter 8,9 24 937 77 987 Investering i tilknyttet selskap (finansiell investering før 09.03.2023) 32 1 157 517 1 317 202 Andre langsiktige fordringer 10 205 241 Sum anleggsmidler 2132085 2393730 Varer 11 362 353 349 625 Kundefordringer og andre kortsiktige fordringer 8,10 358 776 376 375 Kortsiktige derivater og strømkontrakter 8,9 7 171 57 624 Kontanter og kontantekvivalenter 8,12 51 416 63 205 Sum omløpsmidler 779716 846830 Sum eiendeler 5 2911801 3240559 EGENKAPITAL Aksjekapital og overkurs 13 52 652 52 652 Annen egenkapital ikke resultatført 26 013 -16 019 Opptjent egenkapital 833 844 1 092 446 Sum egenkapital 912509 1129079 GJELD Langsiktige lån 8,15, 30 816 696 785 673 Langsiktige leieforpliktelser 6, 15 41 440 62 832 Langsiktige derivater og strømkontrakter 8,9 0 0 Utsatt skatt 16 104 483 127 871 Sum langsiktig gjeld 962619 976376 Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld 8,14 463 608 514 835 Betalbar skatt 21 13 965 29 900 Kortsiktige lån 8,15 537 761 568 661 Kortsiktige leieforpliktelser 6, 15 21 339 21 709 Kortsiktige derivater og strømkontrakter 8,9 0 0 Sum kortsiktig gjeld 1036673 1135105 Sum gjeld 5 1999292 2111480 Sum egenkapital og gjeld 2911801 3240559 Note 1-33 er en del av konsernregnskapet.. Årsrapport 2024 | Konsolidert Balanse pr 31.12. 108 Vennesla, 29.04.2025, Styret for BYGGMA ASA Geir Drangsland Styreleder Dagfinn Eriksen Kenneth Berntsen Torbjørn Østebø Terje Gunnulfsen Liv Anne Drangsland Holst Hege Aarli Klem Terje Sagbakken Conrad Lehne Drangsland Konsernsjef Årsrapport 2024 | Konsolidert Balanse pr 31.12. 109 Konsolidert Kontantstrømoppstilling (alle beløp i NOK tusen) Note 2024 2023 Kontantstrømmer fra driften Kontantstrømmer fra driften 24 153 215 336 134 Betalte renter -100 346 -104 763 Mottatte renter 23 552 22 862 Betalte skatter -25 990 -40 513 Netto kontantstrømmer fra driften 50431 213719 Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Kjøp av varige driftsmidler 6 -35 436 -52 915 Salg av varige driftsmidler 24 145 972 Kjøp av immaterielle eiendeler 7 -1 712 -3 755 Kjøp av finansielle investeringer (tilknyttet selskap) 32 0 -87 155 Mottatt utbytte fra tilknyttet selskap 32 0 11 678 Lån ytet til nærstående inkl. konsernselskap 24, 27 -306 525 Netto kontantstrømmer brukt til investeringsaktiviteter -37309 -130649 Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter Utbytte betalt til Byggma ASA's aksjonærer 0 0 Endring kassekreditt 15 133 757 69 624 Opptak av lån 24 17 492 731 Nedbetaling av lån 24 -234 006 -132 931 Lån fra nærstående parter 24 57 563 4 600 Netto kontantstrøm til(-) /fra(+) fremmedkapitalfinansiering 24 -25 193 -57 976 Netto kontantstrøm til(-) /fra(+) finansieringsaktiviteter -25193 -57976 Endring i kontanter og kontantekvivalenter -12 071 25 094 Kontanter og kontantekvivalenter 1. januar. 63 205 37 076 Valutagevinst/(-tap) på kontanter og kontantekvivalenter 24 282 1 035 Kontanter og kontantekvivalenter 31. desember. 12 51416 63205 Ubenyttede kredittfasiliteter 86 629 220 223 Note 1-33 er en del av konsernregnskapet. Årsrapport 2024 | Konsolidert Kontantstrømoppstilling 110 Endringer i Konsernets Egenkapital Egenkapital tilordnet selskapets aksjonærer (alle beløp i NOK tusen) Note Aksjekapital og overkurs Annen egenkapital ikke resultatført Opptjent egenkapital Sum Egenkapital 1. januar 2023 52652 -6388 1031448 1077712 Årsresultat 0 0 60 998 60 998 Omregningsdifferanser 0 -3 729 0 -3 729 Gevinst (+) / tap (-) på finansielle investeringer 32 0 -11 032 0 -11 032 Utbytte 23 0 5 131 0 5 131 Egenkapital 31. desember 2023 52652 -16019 1092447 1129079 Årsresultat 0 0 -258 579 -258 579 Omregningsdifferanser 0 -86 -22 -109 Gevinst (+) / tap (-) på finansielle investeringer 32 0 0 0 0 Andel av utvidet resultat fra tilknyttet selskap 0 42 118 0 42 118 Egenkapital 31. desember 2024 52652 26013 833845 912509 Note 1-33 er en del av konsernregnskapet. Årsrapport 2024 | Endringer i Konsernets Egenkapital 111 Noter til Konsernregnskapet Note 1 Generell informasjon Byggma ASA er hjemmehørende i Norge. Hovedkontorets adresse er Venneslaveien 233, Postboks 21, 4701 Vennesla, Norge. Byggma ASA er notert på Oslo Børs/Euronext. Byggma ASA sin hovedvirksomhet er produksjon og salg av byggevarer til de skandinaviske og nord- europeiske markeder. I Norge selges produktene gjennom eget landsdekkende salgsapparat, i utlandet ivaretas salgsarbeidet dels av datterselskaper og dels av distributører. Produktsortimentet produseres hovedsakelig av konsernets sju produksjonsenheter. Disse produksjonsenhetene er lokalisert i Norge og Sverige. I tillegg til produkter som produseres innen konsernet selger Byggma ASA også handelsprodukter. Konsernregnskapet ble vedtatt av styret 29. april 2025 og fremlegges for godkjennelse i generalforsamling 27. mai 2025. Alle tall i NOK tusen dersom ikke annet er angitt Note 2 Regnskapsprinsipper Nedenfor beskrives de viktigste regnskapsprinsippene som er benyttet ved utarbeidelsen av konsernregnskapet. Disse prinsippene er benyttet på samme måte i alle perioder som er presentert, dersom ikke annet fremgår av beskrivelsen. For regnskapselementer som ikke er nevnt i denne noten er standard regnskapsprinsipper iht IFRS® Accounting Standards som godkjent av EU benyttet. 2.1 Basisprinsipper Konsernregnskapet til Byggma ASA er utarbeidet i samsvar med IFRS® Accounting Standards som godkjent av EU og effektiv pr. 31. desember 2024 Konsernregnskapet inkluderer i tillegg opplysninger spesifisert under Norsk regnskapslovgivning. Endret regnskapsførsel: I 2023 er det gjennomført endret regnskapsførsel av strømkontrakter. Endringen er gjort med tilbakevirkende kraft. Konsernregnskapet er avlagt under forutsetningen om fortsatt drift. 2.2 Segmentinformasjon Driftssegmenter rapporteres på samme måte som ved intern rapportering til selskapets øverste beslutningstaker. Selskapets øverste beslutningstaker, som er ansvarlig for allokering av ressurser til og vurdering av inntjening i driftssegmentene, er definert som konsernledelsen. Årsrapport 2024 | Noter til Konsernregnskapet 112 2.3 Omregning av utenlands valuta 2.3.1 Funksjonell valuta og presentasjonsvaluta Regnskapet til de enkelte enheter i konsernet måles i den valuta som i hovedsak benyttes i den valuta der enheten opererer (funksjonell valuta). Konsernregnskapet er presentert i NOK som er både den funksjonelle valutaen og presentasjonsvalutaen til morselskapet. 2.3.2 Transaksjoner og balanseposter Transaksjoner i fremmed valuta omregnes til den funksjonelle valutaen til transaksjonskurs. Realisert valutagevinst eller -tap ved oppgjør og omregning av pengeposter i fremmed valuta til kursen på balansedagen resultatføres. Dersom valutaposisjonen anses som kontantstrømsikring eller sikring av nettoinvestering i utenlandsk virksomhet føres gevinst og tap som del av utvidet resultat. Valutagevinster og -tap knyttet til lån presenteres (netto) som finansinntekter eller finanskostnader. Alle andre valutagevinster og -tap presenteres på linjen for andre (tap) gevinster. Resultatregnskap og balanse for konsernenheter med funksjonell valuta forskjellig fra presentasjonsvalutaen regnes om på følgende måte: i. Balansen er omregnet til balansedagens kurs. ii. Resultatregnskapet er regnet om til gjennomsnittskurs (dersom gjennomsnitt ikke gir et rimelig estimat på de akkumulerte virkninger av å bruke transaksjonskurs, brukes transaksjonskursen) iii. Omregningsdifferanser føres mot utvidet resultat og spesifiseres separat i egenkapitalen som egen post. Goodwill og virkelig verdi av eiendeler og gjeld ved oppkjøp av en utenlandsk enhet tilordnes den oppkjøpte enheten og omregnes til balansedagens kurs. Valutadifferanser som oppstår føres over utvidet resultat. 2.4 Varige driftsmidler Tomter og bygninger består hovedsakelig av fabrikker og kontorer. Varige driftsmidler regnskapsføres til historisk anskaffelseskost, med fradrag for avskrivninger. Anskaffelseskost inkluderer kostnader direkte knyttet til anskaffelsen av driftsmidlet. Anskaffelseskost kan også omfatte gevinster eller tap overført fra egenkapital, som skyldes sikring av kontantstrøm i utenlandsk valuta ved kjøp av driftsmidler. Påfølgende utgifter legges til driftsmidlenes balanseførte verdi eller balanseføres separat, når det er sannsynlig at fremtidige økonomiske fordeler tilknyttet utgiften vil tilflyte konsernet, og utgiften kan måles pålitelig. Øvrige reparasjons- og vedlikeholdskostnader føres over resultatet i den perioden utgiftene pådras. Tomter avskrives ikke. Andre driftsmidler avskrives etter den lineære metode, slik at anleggsmidlenes anskaffelseskost, eller oppskrevet verdi, avskrives til restverdi over forventet utnyttbar levetid, som er: Årsrapport 2024 | Noter til Konsernregnskapet 113 Bygninger og anlegg 25-50 år • Herav boliger ingen avskrivning Maskiner, inventar og driftsløsøre: • Herav maskiner 5-20 år • Herav kjøretøy 3-5 år • Herav inventar 3-8 år Driftsmidlenes utnyttbare levetid, samt restverdi, revurderes på hver balansedag og endres hvis nødvendig. Når balanseført verdi på et driftsmiddel er høyere enn estimert gjenvinnbart beløp, skrives verdien ned til gjenvinnbart beløp. Gevinst og tap ved avgang resultatføres og utgjør forskjellen mellom salgspris og balanseført verdi. 2.5 Derivater og sikring Derivater balanseføres til virkelig verdi på det tidspunkt derivatkontrakten inngås, og deretter løpende til virkelig verdi. Konsernet har ikke derivater som kvalifiserer for sikringsbokføring. Endringer i virkelig verdi på derivater resultatføres som ”andre (tap)/gevinster – netto”, se note 9 og note 17. Endringer i virkelig verdi på renteswap resultatføres som "finanskostnad", se note 20. 2.6 Varer Varer vurderes til det laveste av anskaffelseskost og netto realisasjonsverdi. Anskaffelseskost beregnes ved bruk av først-inn, først-ut metoden (FIFO). For ferdig tilvirkede varer og varer under tilvirkning består anskaffelseskost av utgifter til produktutforming, materialforbruk, direkte lønnskostnader, andre direkte kostnader og indirekte produksjonskostnader (basert på normal kapasitet). Lånekostnader medregnes ikke. Netto realisasjonsverdi er estimert salgspris fratrukket kostnader for ferdigstillelse og salg. 2.7 Kundefordringer Kundefordringer oppstår ved omsetning av varer eller tjenester som er innenfor den ordinære driftssyklusen. Dersom oppgjør forventes innen ett år eller mindre, klassifiseres fordringene som omløpsmidler. Dersom dette ikke er tilfelle, klassifiseres fordringene som anleggsmidler. Kundefordringer måles til virkelig verdi ved førstegangs balanseføring. Ved etterfølgende måling vurderes kundefordringer til amortisert kost ved bruk av effektiv rente, fratrukket avsetning for forventet tap iht. IFRS 9. Skyldig kundebonus og markedsstøtte er nettoført mot kundefordringer, men for kunder hvor skyldig kundebonus og markedsstøtte overstiger kundefordringer er beløpet ført mot leverandørgjeld. Årsrapport 2024 | Noter til Konsernregnskapet 114 2.8 Kontanter og kontantekvivalenter Kontanter og kontantekvivalenter består av kontanter, bankinnskudd, andre kortsiktige og lett omsettelige investeringer med maksimum tre måneders opprinnelig løpetid. 2.9 Aksjekapital og overkurs Ordinære aksjer klassifiseres som egenkapital. Utgifter som knyttes direkte til utstedelse av nye aksjer med fradrag av skatt, føres som reduksjon av mottatt vederlag i egenkapitalen. Ved kjøp av egne aksjer føres vederlaget, inkludert eventuelle transaksjonskostnader fratrukket skatt, til reduksjon i egenkapitalen (tilordnet selskapets aksjonærer) inntil aksjene blir annullert, utstedt på nytt eller solgt. Dersom egne aksjer senere blir solgt eller utstedt på nytt føres vederlaget, fratrukket direkte transaksjonskostnader og tilknyttede skattevirkninger som økning av egenkapital tilordnet selskapets aksjonærer. 2.10 Betalbar og utsatt skatt Skattekostnaden består av betalbar skatt og utsatt skatt. Skatt blir resultatført, bortsett fra når den relaterer seg til poster som er ført mot utvidet resultat eller direkte mot egenkapitalen. Hvis det er tilfellet, blir skatten også ført mot utvidet resultat eller direkte mot egenkapitalen. Betalbar skatt for perioden beregnes i samsvar med de skattemessige lover og regler som er vedtatt, eller i hovedsak vedtatt av skattemyndighetene på balansedagen. Det er lovverket i de land der konsernets datterselskaper eller tilknyttede selskap opererer og genererer skattepliktig inntekt som er gjeldende for beregningen av skattepliktig inntekt. Ledelsen vurderer de standpunkt man har hevdet i selvangivelsene der gjeldende skattelover er gjenstand for fortolkning. Basert på ledelsens vurdering, foretas avsetninger til forventede skattebetalinger der dette anses nødvendig. Det er beregnet utsatt skatt på midlertidige forskjeller mellom skattemessige og konsoliderte regnskapsmessige verdier på eiendeler og gjeld. Dersom utsatt skatt oppstår ved første gangs balanseføring av en gjeld eller eiendel i en transaksjon, som ikke er en virksomhetssammenslutning, og som på transaksjonstidspunktet verken påvirker regnskaps- eller skattemessig resultat, blir den ikke balanseført. Utsatt skatt fastsettes ved bruk av skattesatser og skattelover som er vedtatt eller i det alt vesentlige er vedtatt på balansedagen, og som antas å skulle benyttes når den utsatte skattefordelen realiseres eller når den utsatte skatten gjøres opp. Utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at fremtidig skattepliktig inntekt vil foreligge der de skattereduserende midlertidige forskjellene kan utnyttes. Utsatt skatt beregnes på midlertidige forskjeller fra investeringer i datterselskaper og tilknyttede selskaper, bortsett fra når konsernet har kontroll over tidspunktet for reversering av de midlertidige forskjellene, og det er sannsynlig at de ikke vil bli reversert i overskuelig fremtid. Årsrapport 2024 | Noter til Konsernregnskapet 115 Utsatt skattefordel og utsatt skatt skal motregnes dersom det er en juridisk håndhevbar rett til å motregne eiendeler ved betalbar skatt mot forpliktelser ved betalbar skatt, og utsatt skattefordel og utsatt skatt gjelder inntektsskatt som ilegges av samme skattemyndighet for enten samme skattepliktige foretak eller forskjellige skattepliktige foretak som har til hensikt å gjøre opp forpliktelser og eiendeler ved betalbar skatt netto. 2.11 Leverandørgjeld Leverandørgjeld er forpliktelser til å betale for varer eller tjenester som er levert fra leverandørene til den ordinære driften. Leverandørgjeld er klassifisert som kortsiktig dersom den forfaller innen ett år eller kortere (eller i den ordinære driftssyklusen dersom lenger). Dersom dette ikke er tilfelle, klassifiseres det som langsiktig. Leverandørgjeld måles til virkelig verdi ved første gangs balanseføring. Ved etterfølgende måling vurderes leverandørgjeld til amortisert kost ved bruk av effektiv rente. 2.12 Offentlige tilskudd Mottatt tilskudd bokføres netto mot kostnaden tilskuddet vedrører. 2.13 Inntektsføring Salgsinntekter innregnes når konsernet har overført kontrollen over varer og tjenester til kunden og oppfylt sine leveringsforpliktelser. Salgsinntekter er presentert fratrukket merverdiavgift og rabatter. Renteinntekter innregnes etter effektiv rente-metoden. Byggma konsernets leveranser er i vesentlig grad til byggevarekjeder, grossister og industrikunder i de Nord- og Vest-Europeiske markeder. Salget er i hovedsak vurdert som enkeltstående leveringsforpliktelser som er oppfylt og inntektsføres ved overføring av varer til motpart ved avgang fra konsernets fabrikklokaler. Salget inntektsføres til den forventede verdien av vederlaget med fradrag for estimerte kundebonuser og rabatter. Kundekontraktene har i det vesentligste en løpetid fra 1 til og med 3 år, med varierende betalingsbetingelser og rabattstruktur. Det er løpende avregning av bonus og rabatter, med endelig avregning ved årsslutt. 2.14 Pensjonsforpliktelser, bonusordninger og andre kompensasjonsordninger overfor ansatte Pensjonsforpliktelser For innskuddsordninger betaler selskapet inn faste bidrag. Selskapet har ingen rettslige eller selvpålagte forpliktelser til å skyte inn ytterligere midler hvis det viser seg at det ikke er tilstrekkelige midler til å betale alle ansatte de ytelsene som er knyttet til deres opptjening i denne eller tidligere perioder. En ytelsesordning vil typisk definere et beløp en ansatt vil motta fra og med pensjoneringstidspunktet, vanligvis avhengig av alder, antall år i arbeid og lønn. Årsrapport 2024 | Noter til Konsernregnskapet 116 I en innskuddsordning innbetaler selskapet til offentlige eller private ordninger det de har forpliktet seg til ved avtale, er forpliktet til ved lov eller på frivillig basis skyter inn. Selskapet har ikke ytterligere forpliktelser utover denne innbetalingen. Innskuddet føres som lønnskostnad når de påløper. Forskuddsbetalinger balanseføres som en eiendel i den grad de kan brukes til å dekke fremtidige premier eller bli tilbakebetalt. AFP-ordningen er en flerforetaks ytelsesbasert pensjonsordning, men føres som en innskuddsordning i tråd med Finansdepartementets konklusjon. Foretak som deltar i AFP-ordningen, er solidarisk ansvarlig for to tredeler av pensjonen som skal utbetales. Majoriteten av Byggma sine selskaper i Norge er tilknyttet AFP- ordningen Sluttvederlag Sluttvederlag kommer til utbetaling når ansettelsesforholdet blir avsluttet av selskapet før normal pensjonsalder, eller når ansatte frivillig godtar nedbemanning mot en kompensasjon. Selskapet innregner sluttvederlaget på det tidligste av de følgende tidspunkter: a) når tilbud om sluttvederlag ikke lenger kan trekkes tilbake; eller b) når selskapet innregner kostnadene i forbindelse med restrukturering slik dette er definert i IAS 37 og restruktureringen inkluderer sluttvederlag. I tilfeller der tilbud om sluttvederlag gis for å oppmuntre til frivillig avgang, måles forpliktelsen basert på antall ansatte som forventes å akseptere tilbudet. Sluttvederlag som forfaller mer enn 12 måneder etter balansedagen diskonteres til nåverdi. 2.15 Investeringseiendom Investering i investeringseiendom regnskapsføres til virkelig verdi i tråd med reglene i IAS 40. Se note 32 for mer informasjon. Note 3 Finansiell risiko 3.1 Finansielle risikofaktorer Konsernets aktiviteter medfører ulike typer finansiell risiko: markedsrisiko (inkludert valutarisiko, virkelig verdi renterisiko og prisrisiko), kredittrisiko, likviditetsrisiko og flytenderenterisiko. Konsernets overordnede risikostyringsplan fokuserer på kapitalmarkedenes uforutsigbarhet og forsøker å redusere de potensielle negative effektene på konsernets finansielle resultater. Konsernet benytter finansielle derivater for å sikre seg mot visse risikoer. Risikostyringen for konsernet ivaretas av en sentral økonomiavdeling. Konsernets økonomiavdeling identifiserer, evaluerer og sikrer finansiell risiko i nært samarbeid med konsernsjef. A Markedsrisiko I Valutarisiko Konsernet solgte i 2024 ca 35 % utenfor Norge (2023: 34 %), men kjøpte også varer i utenlandsk valuta. Konsernet har nettosalg i SEK og DKK, og netto kjøp i EUR og USD. Konsernet har overvekt av salg i valuta, spesielt grunnet salg i SEK. Som følge av vektingen i kjøp og salg ansees risikoen til å være begrenset. Konsernet har ingen utestående utestående valutaterminkontrakter pr. 31. desember 2024 (2023: Årsrapport 2024 | Noter til Konsernregnskapet 117 utestående valutaterminkontrakter på TNOK 0) Dersom NOK i forhold til SEK hadde vært 5% svakere/sterkere gjennom året, og alle andre variabler var konstant, ville dette utgjort en reduksjon/økning i resultatet etter skatt på MNOK 5,6 (2023: MNOK 6,2). Selskapet har enkelte investeringer i utenlandske datterselskaper der netto eiendeler er utsatt for valutarisiko ved omregning. Dersom NOK i forhold til SEK hadde vært 5% svakere/sterkere per 31.12.2024, og alle andre variabler var konstant, ville dette utgjort en økning/reduksjon i egenkapitalen på MNOK 5,5 (2023: MNOK 5,4). II Prisrisiko Konsernet er på enkelte områder utsatt for risiko knyttet til trevirke- og energipriser. Analysen under viser hvilken innvirkning økning/nedgang i råvareprisene har på konsernets resultat, og er basert på en økning/ nedgang på 5% og hvor alle andre variable er konstante. En slik endring i trevirkeprisene vil påvirke konsernets årsresultat etter skatt med MNOK 10,9 (2023: MNOK 10,7). Tilsvarende vil en endring i energiprisene gi MNOK 2,2 (2023: MNOK 2,1) i resultateffekt etter skatt på årsbasis. B Kredittrisiko Salget er organisert på en slik måte at kredittrisikoen anses å være lav sett i forhold til den finansielle styrken til Byggmakonsernet. Konsernets største kunder (Byggevarekjeder) har i de fleste tilfeller interne sikringer av det enkelte kjedemedlem. Avtaler med de store kundene behandles på konsernnivå. Risiko for større tap på fordringer foreligger dersom en av de store byggevarekjedene skulle få betalingsproblemer. Det foretas kredittvurdering ved inngåelse av kontrakt med nye kunder. C Likviditetsrisiko Likviditeten til konsernet ansees å være god. Konsernet har lån på MNOK 45,8 som skal fornyes i 2025. Konsernet har en trekkrettighet pr 31.12.2024 på MNOK 380,3 (2023: MNOK 380,1). Konsernet hadde benyttet 293,7 mill. kroner av trekkrettighetene pr. 31.12.2024 (pr. 31.12.2023 var trekket på MNOK 159,9). Konsernet har en verdipapirfinansiering pr. 31.12.2024 med en ramme på MNOK 330,0 hvorav MNOK 133,9 av rammen er benyttet. Konsernet har et samlet bankinnskudd pr. 31.12.2024 på MNOK 51,4. Konsernet har nødvendig kapasitet til å finansiere aktivitetene framover. Leverandørgjeld, betalbar skatt, kortsiktig del av lån og annen kortsiktig gjeld summert til MNOK 1.036,7 (2023: MNOK 1.135,1) forfaller innen 1 år. Konsernet utarbeider balanse- og likviditetsbudsjett. Likviditeten følges periodevis opp i form av kontantstrømsanalyser. Videre blir likviditeten fulgt opp ukentlig fra sentral økonomiavdeling. Likviditeten overvåkes for å sikre at konsernet har tilstrekkelig fleksibilitet i form av ubenyttede trekkrettigheter til å møte driftsrelaterte forpliktelser. Tabellen nedenfor spesifiserer konsernets finansielle forpliktelser som ikke er derivater, klassifisert i henhold til forfallsstrukturen. Klassifisering er gjennomført i henhold til forfallstidspunktet i kontrakten. Derivater er inkludert i analysen når forfallstidspunktet i kontrakten er vesentlig for å forstå periodiseringen av kontantstrømmene. Årsrapport 2024 | Noter til Konsernregnskapet 118 31.12.2024 (Tusen NOK) < 1 år 1-5 år > 5 årLån 308 388 551 429 679 511Kassekreditt 293 664Leieforpliktelser 23 514 43 260 852Leverandørgjeld og annen gjeld 408 137Sum 1 033 703 594 689 680 36331.12.2023 (Tusen NOK) < 1 år 1-5 år > 5 årLån 470 060 451 977 768 746Kassekreditt 159 907Leieforpliktelser 24 721 65 905 1 701Leverandørgjeld og annen gjeld 466 194Sum 1 120 882 517 882 770 447 D Flytende rente- og fastrenterisiko Konsernets renterisiko er knyttet til lån. Lån med flytende rente medfører en renterisiko for konsernets kontantstrøm. Fastrentelån utsetter konsernet for virkelig verdi renterisiko. Samlet rentebærende gjeld i konsernet var MNOK 1.417,2 pr 31.12.2024 (31.12.2023: MNOK 1.438,9). Konsernet har delvis sikret langsiktig gjeld ved renteswap. Det er pr. 31.12.2024 inngått avtaler om renteswap med utløp i perioden 2025-2030 på MNOK 189,9. Dersom rentenivået hadde vært 1% høyere/lavere for lån i NOK per 31.12.2024, og alle andre variabler var konstant, ville dette på årsbasis utgjort en reduksjon/økning i resultatet etter skatt på MNOK 8,4 (2023: MNOK 7,9). Dette skyldes lavere/høyere rentekostnader på lån med flytende rente. Dersom rentenivået hadde vært 1% høyere/lavere for lån i SEK per 31.12.2024, og alle andre variabler var konstant, ville dette på årsbasis utgjort en reduksjon/økning i resultatet etter skatt på MNOK 0,4 (2023: MNOK 0,4). Dette skyldes lavere/ høyere rentekostnader på lån med flytende rente. Konsernet styrer den flytende renterisikoen ved hjelp av flytende-til-fast renteswapper: Slike renteswapper innebærer en konvertering av flytende rente lån til fastrentelån. Konsernet opptar normalt langsiktige lån til flytende rente og swapper disse til en fast rente som er lavere enn den konsernet ville oppnådd ved å låne direkte i fast rente. Gjennom renteswappene inngår konsernet avtale med andre parter om å bytte differansen mellom kontraktens fastrente og flytende rente beløp beregnet i henhold til den avtalte hovedstol. Dette gjøres i avtalte intervaller (hovedsakelig kvartalsvis). Endringer i virkelig verdi på renteswap resultatføres som "finanskostnad", se note 20. 3.2 Risiko knyttet til kapitalforvaltning Konsernets mål vedrørende kapitalforvaltning er å trygge fortsatt drift for konsernet for å sikre avkastning for eierne og andre interessenter og å opprettholde en optimal kapitalstruktur for å redusere kapitalkostnadene. Konsernet har høyt fokus på kapitalrasjonalisering og kapitalbinding. Fokus på kapital- og kostnadseffektivisering vil bli opprettholdt. Det er en målsetning at bedriften utbetaler mellom 30%-50% av årets resultat etter skatt i utbytte. Ved fastsettelse av utbytte tas det blant annet hensyn til likviditetsbehov, planlagte investeringer og gjeldsgrad. Overskuddslikviditet skal betales ut til aksjonærene. Konsernet overvåker kapitalforvaltingen, bl.a. forholdet mellom rentebærende gjeld og bankinnskudd. Årsrapport 2024 | Noter til Konsernregnskapet 119 I låneavtaler med kredittinstitusjon har konsernet betingelser om at forholdet mellom netto rentebærende gjeld eksklusiv gjeld knyttet til sale leaseback, verdipapirfinansiering og ansvarlig lån (NIBD) og EBITDA skal være følgende: År 2024 2025 2026 2027NIBD/EBITDA 4,25 4,25 4,25 4,25Per 31.12.2024 var dette forholdstallet 4,17. Videre er det knyttet covenants til rullerende EBITDA, egenkapitalog opptrekk i forhold til varelager og kundefordringer. Per 31.12.2024 er konsernet godt innenfor kravene icovenants.Konsernets målsetting i forhold mellom netto rentebærende gjeld og EBITDA maksimalt skal være 5,0.Tusen NOK 2024 2023Netto rentebærende gjeld ("NIBD") 1365,8 1375,7EBITDA 212,9 293,3NIBD/EBITDA 6,4 4,7 Konsernet har pr. 31.12.2024 rentebærende gjeld på MNOK 1.417,2 (se note 24). I tillegg har konsernet innestående på bankkonto MNOK 51,4 (se note 12). Byggmakonsernet har dermed netto rentebærende gjeld pr. 31.12.2024 på MNOK 1365,8. Av bankinnskudd er bundne skattetrekksmidler MNOK 16,0. 3.3 Vurdering av virkelig verdi Konsernet benytter ikke sikringsbokføring. Nedenfor vises finansielle instrumenter til virkelig verdi etter verdsettelsesmetode. De ulike nivåene er definert som følger: • Notert pris i et aktivt marked for en identisk eiendel eller forpliktelse (nivå 1) • Verdsettelse basert på andre observerbare faktorer enten direkte (pris) eller indirekte (utledet fra priser) enn notert pris (brukt i nivå 1) for eiendelen eller forpliktelsen, (nivå 2) • Verdsettelse basert på faktorer som ikke er hentet fra observerbare markeder (ikke observerbare forutsetninger) (nivå 3) Konsernets derivater er verdsatt på nivå 2. til MNOK +32,1. (2023: MNOK +135,6) Virkelig verdi av finansielle instrumenter som handles i aktive markeder er basert på markedspris på balansedagen. Et marked er betraktet som aktivt dersom markedskursene er enkelt og regelmessig tilgjengelige fra en børs, handler, megler, næringsgruppering, prissettingstjeneste eller reguleringsmyndighet, og disse prisene representerer faktiske og regelmessige forekommende markedstransaksjoner på en armlengdes avstand. For øvrig henvises til note nr. 8 og 9. Årsrapport 2024 | Noter til Konsernregnskapet 120 Note 4 Kritiske estimater og vurderinger Estimater og skjønnsmessige vurderinger evalueres løpende og er basert på historisk erfaring og andre faktorer, inklusive forventninger om fremtidige hendelser som anses å være sannsynlige under nåværende omstendigheter. Viktige regnskapsestimater og antakelser/forutsetninger Konsernet utarbeider estimater og gjør antakelser/forutsetninger knyttet til fremtiden. De regnskapsestimater som følger av dette vil pr. definisjon sjelden være fullt ut i samsvar med det endelige utfall. Estimater og antakelser/forutsetninger som representerer en betydelig risiko for vesentlige endringer i balanseført verdi på eiendeler og gjeld i løpet av neste regnskapsår, drøftes nedenfor. Ved utgangen av 2024 er det ingen estimater utover investering i tilknyttet selskap (se note 33) og antakelser/forutsetninger som representerer en betydelig risiko for vesentlige endringer i balanseført verdi på eiendeler og gjeld i løpet av neste regnskapsår. Note 5 Segmentinformasjon Driftssegmentene identifiseres basert på den rapportering konsernledelsen (øverste beslutningstaker) bruker når de gjør vurderinger av prestasjoner og lønnsomhet på et strategisk nivå. Konsernledelsen vurderer forretningsvirksomheten ut fra produkt og sekundært geografi. Til tross for at enkelte segment ikke oppfyller de kvantitative terskelverdiene som listes av IFRS 8, har ledelsen besluttet å rapportere segmentet. Begrunnelsen er at segmentet følges tett opp av konsernledelsen som et potensielt vekstområde. Totale salgsinntekter, mellomværender med kunder er fordelt og presentert i tabellene under. Salg til kunder er innregnet når kontroll over varene og tjenestene er overført til kundene, se note 2.13. Segmentinformasjon 2024 Plater Belysning Vindu Bjelker Eiendom Byggma øvrig SUM KONSERNSalgsinntekter 1 568,2 121,1 253,6 243,7 0,0 0,0 2 186,6Inntekter mellom segmenter -18,7 -0,3 -0,1 -0,1 0,0 0,0 -19,2Segmentinntekter fra eksterne kunder 1 549,5 120,9 253,5 243,5 0,0 0,0 2 167,4Driftsresultat -2,4 5,2 -4,6 -2,5 45,4 -18,8 22,3Avskrivninger og nedskrivninger 57,8 5,3 5,7 9,3 7,3 2,3 87,8Sum eiendeler 31.12. 958,1 63,9 123,7 171,6 335,0 1 259,5 2 911,8Sum gjeld 31.12. 306,1 38,3 99,9 119,1 381,8 1 054,2 1 999,3Investeringer 32,5 1,6 1,1 3,6 0,0 1,5 40,5 Årsrapport 2024 | Noter til Konsernregnskapet 121 Segmentinformasjon 2023 Plater Belysning Vindu Bjelker Eiendom Byggma øvrig SUM KONSERNSalgsinntekter 1 539,7 109,7 279,9 311,3 0,0 0,0 2 240,6Inntekter mellom segmenter -16,9 -0,6 0,0 -0,2 0,0 0,0 -17,6Segmentinntekter fra eksterne kunder 1 522,8 109,2 279,9 311,1 0,0 0,0 2 222,9Driftsresultat -96,1 2,7 8,1 34,1 25,0 -9,5 -35,9Avskrivninger og nedskrivninger ) 89,5 5,1 5,9 8,6 7,4 2,7 119,3Sum eiendeler 31.12. 1 045,7 85,4 126,2 200,2 330,4 1 452,7 3 240,6Sum gjeld 31.12. 304,9 51,6 87,2 145,2 387,3 1 135,4 2 111,5Investeringer ) 55,3 3,1 3,3 9,5 2,7 3,3 77,2 Geografisk fordeling Varige driftsmidler,investeringseiendom ogGeografisk fordeling Salgsinntekterimmaterielle eiendeler 31.12 Investeringer )2024 2023 2024 2023 2024 2023Norge 1414,9 1459,5 840,8 883,4 35,3 69,0Storbritannia 16,1 35,5 0,0 0,0 0,0 0,0Sverige 467,7 428,4 107,4 113,5 5,1 8,1Finland 11,7 11,0 0,0 0,0 0,0 0,0Danmark 79,3 92,8 0,0 0,0 0,0 0,0Andre 177,7 195,7 0,0 0,0 0,0 0,0SUM KONSERN 2167,4 2222,9 948,2 996,9 40,5 77,2 ) Avskrivning, nedskrivning og investeringer gjelder både varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Årsrapport 2024 | Noter til Konsernregnskapet 122 Note 6 Varige driftsmidler Bygninger ogMaskiner, inventar,Anlegg underSum varigeTomteranleggdriftsløsøre, m.v.utførelsedriftsmidlerPr. 1. januar 2023Anskaffelseskost 73 929 482 715 1 254 098 30 972 1 841 714Akkumulerte av- og nedskrivninger -1 633 -178 853 -807 774 0 -988 260Balanseført verdi 1.1.2023 72 296 303 862 446 324 30 972 853 454Regnskapsåret 2023Balanseført verdi 1.1.2023 72 296 303 862 446 324 30 972 853 454Omregningsdifferanser 469 2 120 4 755 128 7 472Reklassifisering 0 0 34 701 -34 701 0Tilgang 0 14 067 32 401 26 939 73 407Avgang (note 24) 0 0 -75 0 -75Nedskrivninger 0 0 -29 049 0 -29 049Årets avskrivninger -350 -25 913 -59 531 0 -85 794Balanseført verdi 31.12.2023 72 416 294 136 429 526 23 338 819 416Pr. 31. desember 2023Anskaffelseskost 74 518 500 116 1 331 982 23 338 1 929 955Akkumulerte av- og nedskrivninger -2 102 -205 981 -902 456 0 -1 110 539Balanseført verdi 31.12.2023 72 416 294 136 429 526 23 338 819 416Regnskapsåret 2024Balanseført verdi 01.01.2024 72 416 294 136 429 526 23 338 819 416Omregningsdifferanser 104 487 1 052 17 1 660Reklassifisering 0 0 11 317 -11 317 0Tilgang 0 2 547 18 747 17 481 38 775Avgang (note 24) 0 -3 096 -45 0 -3 141Nedskrivninger 0 0 0 0 0Årets avskrivninger -357 -24 609 -58 553 0 -83 519Balanseført verdi 31.12.2024 72 163 269 465 402 044 29 519 773 191Pr. 31. desember 2024Anskaffelseskost 74 660 500 433 1 364 708 29 519 1 969 320Akkumulerte av- og nedskrivninger -2 497 -230 968 -962 664 0 -1 196 129Balanseført verdi 31.12.2024 72 163 269 465 402 044 29 519 773 191 Konsernet har aktiverte leierettigheter av lokaler og kjøretøy. Leierettighetene er inkludert i oversikten over med2024 2023følgende beløp:Balanseførte aktiverte leierettigheter 177 503 176 839Akkumulerte avskrivninger (se note 18) -120 781 -98 511Netto bokført verdi ) 56 722 78 328) herav bygg og anlegg 40 152 55 728Gjeld vedrørende aktiverte leierettigheter: 2024 2023Balanseført gjeld vedrørende leierettigheter langsiktig 41 440 62 832Balanseført gjeld vedrørende leierettigheter kortsiktig 21 339 21 709Sum balanseført gjeld vedrørende leierettigheter 62 779 84 541 Se for øvrig note 15, 18, 20, 30 og 31. Anlegg under utførelse viser netto endring i løpet av året. Når driftsmiddel er investert med offentlige bidrag, er offentlig bidrag nettoført mot investeringen. Varige driftsmidler i selskapene, med unntak for MNOK 104,7, er pantsatt som sikkerhet for banklån og kassekreditter (note 15). Varige driftsmidler vurderes for verdifall når det foreligger indikasjoner på at fremtidig inntjening ikke kan forsvare balanseført verdi. Det er gjennomført analyse av fremtidige kontantstrømmer for aktuelle forretningsområder. Utgangspunkt er basert på budsjett for 2025. I tillegg er det laget prognoser for de påfølgende 4 år basert på en vekst på mellom 2% og 15% pr. år. Utover år 5 er veksten på 2% (terminalverdien). Kontantstrømmen er neddiskontert med en diskonteringsfaktor på mellom 11,56 % og 13,7 % etter skatt. Testen viser at estimert fremtidig kontantstrøm med god margin kan forsvare eiendelenes balanseførte verdi. Årsrapport 2024 | Noter til Konsernregnskapet 123 Note 7 Immaterielle eiendeler 1Goodwill FoU AndreSumPr. 1. januar 2023Anskaffelseskost 13 597 10 277 48 713 72 587Akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger -7 256 -9 958 -34 765 -51 979Balanseført verdi 1.1.2023 6 341 319 13 949 20 609Regnskapsåret 2023Balanseført verdi 1.1.2023 6 341 319 13 949 20 609Omregningsdifferanser 284 0 217 501Tilgang 0 0 3 755 3 755Årets avskrivninger 0 -18 -4 403 -4 421Balanseført verdi 31.12.2023 6 625 301 13 517 20 443Pr. 31. desember 2023Anskaffelseskost 13 881 10 277 52 878 77 035Akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger -7 256 -9 976 -39 361 -56 593Balanseført verdi 31.12.2023 6 625 301 13 517 20 443Regnskapsåret 2024Balanseført verdi 1.1.2024 6 625 301 13 517 20 443Omregningsdifferanser 68 0 46 115Tilgang 0 0 1 712 1 712Årets avskrivninger 0 0 -4 301 -4 301Balanseført verdi 31.12.2024 6 693 301 10 975 17 969Pr. 31. desember 2024Anskaffelseskost 13 949 10 277 54 701 78 927Akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger -7 256 -9 976 -43 726 -60 957Balanseført verdi 31.12.2024 6 693 301 10 975 17 969 1) Andre immaterielle eiendeler inkluderer i tillegg til innkjøpte programvarer, internt genererte og balanseførte utviklingskostnader for programvare og andre kostnader. Levetid for FoU og andre immaterielle eiendeler er mellom 3 og 10 år. Nedskrivningstest for goodwill: Goodwill allokeres til konsernets kontantgenererende enheter identifisert for det aktuelle land hvor man har virksomhet og pr. virksomhetssegment. Et sammendrag av allokering av goodwill på segmentnivå er som følger: Norge 2024 EU 2024 Sum 2024 Norge 2023 EU 2023 Sum 2023Plateprodukter (AS Byggform) ) 2 381 0 2 381 2 381 0 2 381Bjelkeprodukter (Masonite Beams AB) 0 4 312 4 312 0 3 960 3 960Balanseført goodwill pr. 31.12. 2 381 4 312 6 693 2 381 3 960 6 341 ) AS Byggform ble i 2023 fusjonert med Forestia AS Vurdering av Goodwill pr. 31.12.2024 AS Byggform: AS Byggform ble kjøpt pr. 12 september 2019. Selskapet ble i 2023 fusjonert med Forestia AS. Forventet fremtidig kontantstrøm gjør at neddiskontert verdi overstiger bokført goodwill. Styret konkluderer dermed med at goodwill på MNOK 2,4 er intakt pr. 31.12.2024. Masonite Beams AB: Masonite Beams AB ble kjøpt pr. 1. august 2006. Forventet fremtidig kontantstrøm i selskapet gjør at neddiskontert verdi overstiger bokført goodwill. Styret konkluderer dermed med at goodwill på MNOK 4,3 er intakt pr. 31.12.2024. Note 8 Derivater, strømkontrakter og finansielle instrumenter etter kategori Følgende prinsipper for etterfølgende måling av finansielle instrumenter har blitt anvendt for finansielle instrumenter i balansen: Årsrapport 2024 | Noter til Konsernregnskapet 124 Til virkelig verdi overPr. 31. desember 2024 Amortisert kostresultatet SumEiendeler:Derivater og strømkontrakter 0 32 108 32 108Kundefordringer og andre fordringer 319 153 0 319 153Kontanter og kontantekvivalenter 51 416 0 51 416Sum 370 569 32 108 402 677Lovpålagte- oggarantiforpliktelser,Til virkelig verdi oversamtresultatet Amorisert kosttapsavsetninger SumForpliktelser:Leverandørgjeld og annen korts.gjeld (note 14) 0 295 097 55 471 350 568Lån 0 1 417 236 0 1 417 236Derivater og strømkontrakter 0 0 0 0Sum 0 1 712 334 55 471 1 767 804Til virkelig verdi overPr. 31. desember 2023 Amortisert kostresultatet SumEiendeler:Derivater og strømkontrakter 0 135 611 135 611Kundefordringer og andre fordringer 346 622 0 346 622Kontanter og kontantekvivalenter 63 205 0 63 205Sum 409 827 0 545 439Lovpålagte- oggarantiforpliktelser,Til virkelig verdi oversamtresultatet Amorisert kosttapsavsetninger SumForpliktelser:Leverandørgjeld og annen korts.gjeld (note 14) 0 376 035 48 641 424 676Lån 0 1 438 875 0 1 438 875Derivater og strømkontrakter 0 0 0 0Sum 0 1 814 909 48 641 1 863 550 Virkelig verdi av finansielle instrumenter i tabellen over er fastsatt på nivå 2 (ref. note 3.3) Årsrapport 2024 | Noter til Konsernregnskapet 125 Note 9 Derivater og strømkontrakter 2024 2023Eiendeler Forpliktelser Eiendeler ForpliktelserRenteswapper – (langsiktige) 11 260 0 11 889 0Renteswapper – (kortsiktige) 1 369 0 1 497 0Sum renteswapper 12 629 0 13 387 0Strømkontrakter - (langsiktige) 13 676 0 66 098 0Strømkontrakter - (kortsiktige) 5 803 0 56 127 0Sum strømkontrakter 19 479 0 122 225 0Sum derivater og strømkontrakter 32 108 0 135 611 0 Alle derivater regnskapsføres til virkelig verdi (ref note 3.3 og 8). Endringer i virkelig verdi på renteswapper, ført over resultatet inngår i note 20. Valutaterminkontraktenes og strømkontraktenes endring i virkelig verdi over resultatet inngår i note 17. Valutaterminkontrakter Konsernet har ingen utestående valutaterminkontrakter pr. 31. desember 2024 Renteswapper Den nominelle hovedstolen på utestående renteswapper pr. 31. desember 2024 var TNOK 189.915 (2023: TNOK 221.841) Pr. 31. desember 2024 varierte den faste renten fra 1,8% til 5,3% (pr. 31.12.2023 fra 1,6% til 4,3%) og de flytende rentesatsene var tilknyttet NIBOR og STIBOR. Fordeling av hovedstol på TNOK 189.915 (2023: TNOK 221.841) er TNOK 148.125 (2023: TNOK 177.775) tilknyttet NIBOR og TNOK 41.790 (2023: TNOK 44.066) tilknyttet STIBOR. Forfallsstruktur renteswapper 2024 2023Under 1 år 27 135 32 588Mellom 1 og 2 år 44 103 27 088Mellom 2 og 5 år 51 177 82 415Over 5 år 67 500 79 750Sum renteswap 31.12 189 915 221 841Forfall virkelig verdi renteswapper 2024 2023Eiendel Forpliktelse Eiendel ForpliktelseUnder 1 år 1 369 0 1 497 0Mellom 1 og 2 år 2 043 0 1 367 0Mellom 2 og 5 år 3 577 0 5 020 0Over 5 år 5 640 0 5 502 0Sum virkelig verdi renteswapper 31.12 12 629 0 13 387 0Forfall virkelig verdi strømkontrakter 2024 2023Eiendel Forpliktelse Eiendel ForpliktelseUnder 1 år 5 803 0 56 127 0Mellom 1 og 2 år 5 566 0 30 653 0Mellom 2 og 5 år 8 111 0 35 445 0Over 5 år 0 0 0 0Sum virkelig verdi strømkontrakter 31.12 19 479 0 122 225 0 Årsrapport 2024 | Noter til Konsernregnskapet 126 Note 10 Kunde- og andre fordringer Kundefordringer og andre fordringer 2024 2023Kundefordringer 315 888 344 323Nedskrivning for tap på kundefordringer (se note 2.7) -2 400 -3 008Kundefordringer netto 313 489 341 315Forskuddsbetalinger 39 623 29 753Fordringer på nærstående parter og konsernselskap (note 27) 665 649Lån til nærstående parter og konsernselskap (note 27) 5 205 4 899Kundefordringer og andre fordringer 358 981 376 616Herav anleggsmidler (langsiktig) -205 -241Sum kundefordringer og andre fordringer 358 776 376 375 Konsernet regnskapsførte tap på krav på TNOK 5290 (2023: TNOK 308). Tap og inntektsføringene er inkludert i andre driftskostnader (note 18). Nedskrivning utføres i tråd med IFRS 9. Konsernets kundefordringer pr valuta 2024 2023NOK 227 952 262 675SEK 67 981 58 611EUR 15 299 17 630DKK 4 288 5 408GBP 367 0Sum kundefordringer 315 888 344 323Forfallstruktur 2024 2023Ikke forfalt 281 855 318 042Forfalt 0-90 dgr. 33 970 31 470Mer enn 90 dgr. 64 -5 189Sum kundefordringer 315 888 344 323 Note 11 Varebeholdning 2024 2023Råvarer og driftsmateriell 155 752 164 125Varer under tilvirkning 26 260 25 266Ferdig tilvirkede varer 77 588 78 337Innkjøpte varer for videresalg 102 752 81 897Sum varebeholdninger 362 353 349 625 Varelageret er pr. 31. desember 2024 nedskrevet for ukurans med MNOK -12,7. (Pr. 31. desember 2023 MNOK -15,0) Note 12 Bankinnskudd og lignende I kontantstrømoppstillingen omfatter kontanter og kontantekvivalenter følgende 2024 2023Kontanter og kontantekvivalenter 51 416 63 205Likviditetsreserve 2024 2023Kontanter og bankinnskudd 51 416 63 205-herav bundne skattetrekksmidler 16 021 15 867Øvrige kontanter og bankinnskudd 35 395 47 338Ubenyttede trekkrettigheter 86 629 220 223Likviditetsreserve 122 024 267 561 Årsrapport 2024 | Noter til Konsernregnskapet 127 Note 13 Aksjekapital og aksjonærinformasjon Antall aksjer (i tusen) Aksjekapital Overkurs Egne aksjer SumPr. 1. januar 2023 69 819 18 157 34 499 -4 52 652Pr. 31. desember 2023 69 819 18 157 34 499 -4 52 652Pr. 31. desember 2024 69 819 18 157 34 499 -4 52 652 Generalforsamlingen har gitt styret fullmakt til å kunne utstede inntill 20.000.000 aksjer hver pålydende NOK 0,26. Emisjonskursen og øvrige tegningsvilkår skal fastsettes av styret. Styret skal alternativt kunne beslutte at tegneren kan foreta innskudd i andre eiendeler enn penger, at aksjeinnskuddforpliktelsen skal kunne gjøres opp ved motregning, eller at aksjer skal kunne tegnes på særlige vilkår. Fullmakten omfatter beslutning om fusjon i henhold til almennaksjelovens § 13-5. Fullmakten skal gjelde til 30.5.2025. Styret skal kunne fravike aksjeeiernes fortrinnsrett til å tegne nye aksjer ved kapitalforhøyelse i henhold til styrefullmakten, da dette ansees nødvendig for at styret skal kunne invitere bestemte nye investorer, gjennomføre fusjoner mv. Ordinær generalforsamling 31.5.2024 har gitt styret følgende fullmakt til å kunne kjøpe egne aksjer: Styret gis en fullmakt til å erverve inntil 10 % av egne aksjer til en samlet pålydende p.t. på inntil NOK 1.815.663 dvs. 6.983.321 aksjer. Styret står fritt med hensyn på ervervsmåte og salg. Det skal betales minimum 30% under siste kjente børskurs og maksimum 30% premie på siste kjente børskurs. Fullmakten skal gjelde til 1.11.2025. Styret har benyttet seg av tidligere fullmakt og Byggma ASA kjøpte i juli 2020 tilsammen 1.392 egne aksjer. Konsernet eier, etter aksjesplitt, 13.920 egne aksjer pr. 31.12.2024. Styret mener at ut fra gjeldende kursnivåer, var tilbakekjøp av selskapets aksjer en god investering og forvaltning av selskapets kapital. Aksjeopsjoner Det foreligger ingen aksjeopsjoner i selskapet. Aksjekapitalen består av: Antall Pålydende BokførtA-aksjer 69 833 210 0,26 18 157Sum 69 833 210 0,26 18 157 Selskapet har 1.690 aksjonærer pr 31.12.2024. Alle aksjer gir samme rett i selskapet. Andel av20 største aksjonærer pr. 31.12.2024 Antall aksjeraksjekapitalInvestor AS ) 51 825 990 74,21 %Sørlands-Vekst AS ) 10 000 000 14,32 %TEG Invest AS 686 320 0,98 %Leif Magne Thu 555 790 0,80 %Beeline AS 531 760 0,76 %Narmont AS 486 000 0,70 %Gunnar Bernhard Brandsberg 368 440 0,53 %Øystein Akselsen 261 000 0,37 %Jomaho AS 226 000 0,32 %TF Holdings AS 185 000 0,26 %Ingus AS 175 760 0,25 %Sverre Bragdø-Ellenes 147 000 0,21 %Olav Roger Lassesen 120 000 0,17 %Jarel AS 105 000 0,15 %Asbjørn Rudolf Nerland 100 000 0,14 %John Martin Kleiven 99 000 0,14 %Torbjørn Seielstad 96 180 0,14 %Investor 1 AS ) 80 160 0,11 %Richard Henry Armstrong 74 000 0,11 %Jan Magnar Leinebø 73 510 0,11 %Sum 20 største aksjonærer 66 196 910 94,79 %Aksjekapital 69 833 210 100,00 % Årsrapport 2024 | Noter til Konsernregnskapet 128 Andel av20 største aksjonærer pr. 31.12.2023 Antall aksjeraksjekapitalInvestor AS ) 51 633 790 73,94 %Sørlands-Vekst AS ) 10 000 000 14,32 %TEG Invest AS 686 320 0,98 %Leif Magne Thu 568 980 0,81 %Beeline AS 531 760 0,76 %Narmont AS 486 000 0,70 %Gunnar Bernhard Brandsberg 368 440 0,53 %Øystein Akselsen 261 000 0,37 %Jomaho AS 222 000 0,32 %Geir Drangsland ) 192 200 0,28 %Ingus AS 175 760 0,25 %Sverre Bragdø-Ellenes 153 362 0,22 %TF Holdings AS 123 564 0,18 %Olav Roger Lassesen 120 000 0,17 %Jarel AS 105 000 0,15 %Asbjørn Rudolf Nerland 100 000 0,14 %John Martin Kleiven 99 000 0,14 %Torbjørn Seielstad 96 180 0,14 %Avanza Bank AB 81 457 0,12 %Investor 1 AS ) 80 160 0,11 %Sum 20 største aksjonærer 66 084 973 94,63 %Aksjekapital 69 833 210 100,00 % 31.12.202431.12.2023Styret og LedelseAntall aksjerAntall aksjerStyret:Konsernsjef Norske Skog ASA Geir Drangsland, styreleder ) 61 942 520 61 942 520Partner Terje Gunnulfsen 686 320 686 320Head of Marketing and Communications Liv Anne Drangsland Holst ) 1 600 1 600Advokat Hege Aarli Klem 0 0Administrerende direktør Terje Sagbakken 5 920 5 920Elektriker Torbjørn Østebø 0 0Driftsassistent EB Morten Anseth 0 0Regnskapsmedarbeider Kjell Magne Gundersen 0 0VaramedlemmerOperatør Kenneth Berntsen 0 0Operatør Terje Iversen 0 0Fagarbeider Treforedling Dagfinn Eriksen 0 0Formann Treforedling Jonas Heilberg 0 0Fagarbeider Treforedling Hans Egil Esketveit Fjelldal 0 0Operatør Erik Fjeldberg 0 0Operatør Roger BjørklundLedelse:Konsernsjef Conrad Lehne Drangsland ) 80 160 80 160Økonomidirektør Henry Gundersen 0 0IT-direktør Roy Kenneth Grundetjern 0 0Logistikkdirektør Richard Thompsen 0 0Direktør Forretningsutvikling Kjetil Askedal 0 0Bærekraftsdirektør Pia Amalie Sundt 0 0Revisjon :Revisorfirma PricewaterhouseCoopers AS 0 0 ) Pr. 31. desember 2024 kontrollerer Styreleder Geir Drangsland og nærstående 61.942.520 aksjer i Byggma ASA. Dette tilsvarer 88,70% av aksjene i Byggma ASA. ) Konsernsjef Conrad Lehne Drangsland og styremedlem Liv Anne Drangsland Holst er nærstående til Geir Drangsland. Deres aksjer er også inkludert i aksjeoversikten til Geir Drangsland Årsrapport 2024 | Noter til Konsernregnskapet 129 Note 14 Leverandør- og annen gjeld 2024 2023Leverandørgjeld 295 097 376 035Offentlige avgifter 53 021 46 191Avsetning for reklamasjoner 2 450 2 450Påløpte kostnader 113 039 90 159Sum leverandørgjeld og annen gjeld 463 608 514 835 Note 15 Lån 2024 2023Langsiktige lånAnsvarlig lån, langsiktig 92 817 46 767Langsiktig forpliktelse fra sale/leaseback ) 228 929 225 775Andre lån, langsiktige 494 950 513 131Leieforpliktelser, langsiktige 41 440 62 832Sum langsiktige rentebærende lån 858 136 848 505Kortsiktige lånAnsvarlig lån, kortsiktig 23 204 11 692Kassekreditt 293 664 159 907Andre lån, kortsiktige 220 892 397 062Leieforpliktelser, kortsiktige 21 339 21 709Sum kortsiktige rentebærende lån 559 100 590 370Sum rentebærende lån 1 417 236 1 438 875 ) Det henvises for øvrig til note 30 angående sale/leaseback. Banklån og kassekreditt er sikret i deler av konsernets varelager (note 11), kundefordringer (note 10), varige driftsmidler (note 6), investeringseiendom (note 31) og aksjer i tilknyttet selskap (note 32). Hele låneporteføljen er eksponert for løpende reprising av renter, bortsett fra leieforpliktelser som f.eks. leie av lokaler, som ikke er eksponert for renteendring. Forfall lån (udiskontert med renter) er som følger: 2024 2023Under 1 år 625 566 654 688År 2 148 971 142 378År 3 214 939 133 976År 4 118 168 123 939År 5 112 612 117 588Over 5 år 680 363 770 447Sum over 1 år 1 275 053 1 288 328Sum alle forfall 1 900 619 1 943 017 Deler av låneporteføljen er swappet til fastrente, for nærmere spesifikasjon se note 9. Balanseført verdi på langsiktige og kortsiktige lån er tilnærmet lik virkelig verdi. Balanseført verdi av konsernets lån i ulike valutaer er som følger: 2024 2023Norske kroner (NOK) 1 153 233 1 202 221Svenske kroner (SEK) 208 444 240 196Danske kroner (DKK) 4 841 -1 929US dollar (USD) 18 477 176Euro (EUR) 30 563 -1 855Britiske pund (GBP) 1 678 65Sum lån 1 417 236 1 438 875 Årsrapport 2024 | Noter til Konsernregnskapet 130 Konsernet har netto opptrekk på konsernkassekreditt pr. 31.12.2024. Dette opptrekket fordeler seg på følgendevalutaer: 2024 2023Norske kroner (NOK) -237 181 -133 462Svenske kroner (SEK) 1 358 -29 987Euro (EUR) -30 563 1 855US dollar (USD) -18 477 -176Andre valutaer -6 519 1 864Sum opptrekk konsernkassekreditt -291 382 -159 907Balanseført verdi av pantsatte eiendeler 2024 2023Varige driftsmidler 668 499 691 118Investeringseiendom 157 000 157 000Investering i tilknyttet selskap (finansiell investering før 09.03.2023) 1 157 517 1 317 202Varer 338 683 327 353Kundefordringer 306 461 293 122Sum 2 628 160 2 785 795Forfall forpliktelser leieavtaler (udiskontert) som følger: 2024 2023Mindre enn 1 år 23 514 24 721Mellom 1 og 5 år 43 260 65 905Over 5 år 852 1 701Sum forpliktelser leieavtaler (udiskontert) 67 626 92 327 Note 16 Utsatt skatt Utsatt skatt nettoføres når konsernet har en juridisk rett til å motregne utsatt skattefordel mot utsatt skatt i balansen og dersom den utsatte skatten er til samme skattemyndighet. Følgende beløp har blitt nettoført: Utsatt skattefordel: 2024 2023 – Utsatt skattefordel som reverseres om mer enn 12 måneder 0 0– Utsatt skattefordel som reverseres innen 12 måneder 1 263 1 441Sum utsatt skattefordel 1 263 1 441Utsatt skatt:– Utsatt skatt som reverseres om mer enn 12 måneder -98 731 -110 080– Utsatt skatt som skal reverseres innen 12 måneder -5 752 -17 791Sum utsatt skatt -104 483 -127 871Netto utsatt skatt -103 220 -126 430Endring i balanseført utsatt skatt: 2024 2023Balanseført verdi 01.01 126 430 178 155Valutaomregning 138 1 194Resultatført i perioden (note 21) -23 348 -52 919Balanseført verdi 31.12 103 220 126 430 Investerings-Strømderivater /Utsatt skatt Anleggsmidlereiendom Varelager Kundefordringerannet SumBalanseført verdi 01.01.2023 87 477 15 952 1 994 -486 74 380 179 316Resultatført i perioden -1 649 -3 320 -2 283 49 -45 441 -52 644Valutakursdifferanser 0 0 0 0 1 199 1 199Balanseført verdi 31.12 2023 ) 85 828 12 632 -289 -438 30 138 127 871Resultatført i perioden 1 477 0 -78 340 -25 271 -23 531Valutakursdifferanser 0 0 0 0 142 142Balanseført verdi 31.12 2024 ) 87 306 12 632 -367 -97 5 009 104 483 Årsrapport 2024 | Noter til Konsernregnskapet 131 Virkelig verdiFremførbartUtsatt skattefordel Varelagergevinsterunderskudd Annet SumBalanseført verdi 01.01.2023 0 0 0 1 162 1 162Resultatført i perioden 0 0 237 38 275Valutakursdifferanser 0 0 4 1 5Balanseført verdi 31.12 2023 ) 0 0 241 1 200 1 441Resultatført i perioden 0 0 -96 -87 -183Valutakursdifferanser 0 0 3 2 5Balanseført verdi 31.12 2024 ) 0 0 148 1 115 1 263 ) Utsatt skattefordel er i sin helhet knyttet til leieforpliktelser og Aneta Lighting AB. Note 17 Andre tap/gevinster – netto 2024 2023Agio 18 372 40 688Disagio -18 974 -39 631Endring valutaterminkontrakter 0 -5Kjøp av tilknyttet selskap til gunstige vilkår ) 0 9 133Verdiendring investeringseiendom ) 0 -18 000Endring virkelig verdi strømkontrakter -102 746 -191 916Realisert gevinst sikring av strøm 30 505 71 800Sum andre tap/gevinster netto -72 842 -127 933 ) For gevinst terminkontrakt og kjøp av tilknyttet selskap til gunstige vilkår henvises til note 32. ) For investeringseiendom henvises til note 31. Note 18 Andre driftskostnader 2024 2023Vedlikeholdskostnader 40 103 42 881Kostnader lokaler 1) 17 756 18 669Reisekostnader 14 211 12 864Diverse honorarer 21 591 17 301Diverse kontorkostnader 16 933 14 141Maskiner og utstyr - leie og mindre kjøp 2) 20 505 26 282Telefon & porto 3 389 3 563Kontingenter & forsikringspremier 23 361 21 879Diverse andre driftskostnader 35 341 31 598Sum andre driftskostnader 193 189 189 179Kortsiktige leieavtaler og leieavtaler med lav verdi: 2024 20231 )Herav kortsiktige leieavtaler og leieavtaler med lav verdi 2 365 2 6342 )Herav kortsiktige leieavtaler og leieavtaler med lav verdi 4 287 4 869Sum kortsiktige leieavtaler og leieavtaler med lav verdi 6 652 7 504Totale leiekostnader 2024 2023Avskrivning aktiverte leieavtaler (note 6) 21 951 20 971Rente leieforpliktelse (note 20) 3 149 3 357Rente sale/leaseback (note 20) 15 785 14 712Kortsiktige leieavtaler og avtaler med lav verdi 6 652 7 504Sum leiekostnader 47 537 46 544 Årsrapport 2024 | Noter til Konsernregnskapet 132 Note 19 Lønnskostnader Lønnskostnader 2024 2023Lønninger 403 184 390 061Arbeidsgiveravgift 61 897 61 014Pensjonskostnader – innskuddsbaserte pensjonsordninger 23 249 22 552Andre personalkostnader 4 135 10 291Sum lønnskostnader 492 465 483 918Antall årsverk pr. 31.12. - konsern 647 675 Revisjonshonorar 2024 2023Kostnadsført godtgjørelse til konsernets revisor fordeler seg slik:- lovpålagt revisjon 3 349 3 341- andre attestasjonstjenester 144 28- skatterådgivning 228 297- annen bistand 752 354Sum godtgjørelse til revisor 4 473 4 020 Godtgjørelse til revisors samabeidende advokatfirma TNOK 372. Godtgjørelse til andre revisjonsselskap utgjør TNOK 330 (2023: TNOK 297) i revisjonshonorar og TNOK 960 (2023: TNOK 165) i andre honorarer. Alle beløp uten mva. Lønn ogAnnenStyrehonorarLedende ansatte 2024honorarergodtgjørelsedatterselskap Bonus PensjonKonsernsjef Geir Drangsland (01.01.2024-31.03.2024) ) 2 196 613 0 183 847 0 0Konsernsjef Conrad Lehne Drangsland (01.04.2024-31.12.2024) 1 372 485 16 432 107 424 0 45494Økonomidirektør Conrad Lehne Drangsland(01.01.2024-31.03.2024) 315 600 5 478 0 0 13051Økonomidirektør Henry Gundersen (01.04.2024 - 31.12.2024) 1 061 893 71 941 0 0 106 688IT-direktør Roy Kenneth Grundetjern 1 602 604 202 088 39 924 0 152 233Logistikkdirektør Richard Thompsen 1 223 723 108 569 0 0 104 129Direktør Forretningsutvikling Kjetil Askedal 1 598 970 7 361 32 500 0 47 669Bærekraftsdirektør Pia Amalie Sundt (fra 01.09.2024) 374 667 3 382 0 0 11 858 StyrehonorarStyret 2024 Styrehonorar Annen godtgjørelsedatterselskapGeir Drangsland, styreleder (fra 31.05.2024) 0 0 0Terje Gunnulfsen (styreleder til 31.05.2024) 261 400 0 0Liv Anne Drangsland Holst 148 800 0 0Hege Aarli Klem 148 800 0 0Terje Sagbakken 157 200 0 20 000Torbjørn Østebø 90 000 0 20 000Dagfinn Eriksen (fra 31.05.2024) 0 0 0Kenneth Berntsen (fra 31.05.2024) 0 0 0Kjell Magne Gundersen (til 31.05.2024) 90 000 0 9 500Morten Anseth (til 31.05.2024) 90 000 0 3 000 Ledende ansatte 2023 Lønn og honorarer Annen godtgjørelse Styrehonorar datterselskap Bonus PensjonKonsernsjef per 31.12.2023 Geir Drangsland ) 4 641 362 0 142 000 1 000 000 0Økonomidirektør per 31.12.2023 Conrad Lehne Drangsland 1 149 201 16 411 46 500 0 48 349IT-direktør Roy Kenneth Grundetjern 1 526 641 219 891 30 000 0 152 048Logistikkdirektør Richard Thompsen 970 566 139 658 0 0 137 218Direktør Forretningsutvikling Kjetil Askedal 1 482 753 14 343 21 500 0 26 683 ) Geir Drangsland er innleid fra Scanel AS, jfr. note 27 Årsrapport 2024 | Noter til Konsernregnskapet 133 StyrehonorarStyret 2023 Styrehonorar Annen godtgjørelsedatterselskapTerje Gunnulfsen, styreleder 238 600 0 0Liv Anne Drangsland Holst 126 000 0 0Hege Aarli Klem 134 000 0 0Terje Sagbakken 142 000 0 20 000Torbjørn Østebø 86 000 0 20 000Kjell Magne Gundersen 86 000 0 9 500Morten Anseth 86 000 0 4 500 Pensjoner Konsernets pensjonsordninger tilfredsstiller lovens krav om OTP. Selskapet og de fleste norske datterselskap er innen avtaleområdet LO - NHO. Ansatte i selskapene har, basert på dette, anledning til å søke om AFP-pensjon fra 62 år. AFP-ordningen er en ytelsesbasert flerforetaksordning. Selskapene som er innen avtaleområdet LO-NHO, har en reell økonomisk forpliktelse som følge av avtalen om AFP-ordning. I 2024 foreligger imidlertid ikke tilstrekkelig informasjon til å muliggjøre innregning av forpliktelse i årsregnskapet. Dette medfører at ingen forpliktelse for AFP ordning balanseføres i 2024. Note 20 Finansposter Spesifikasjon finansposter 2024 2023FinansinntekterRenter utlån og bankinnskudd 719 859Andre finansinntekter 2 344 1 893Sum finansinntekter 3 063 2 751FinanskostnaderRentekostnader banklån 80 262 77 271Renteswap -5 770 -2 796Rentekostnader leieforpliktelse 3 149 3 357Rentekostnader sale/leaseback 15 785 14 712Andre rentekostnader 390 771Andre finanskostnader 2 679 2 636Sum finanskostnader 96 496 95 951Sum finansposter -93 433 -93 200 Note 21 Skattekostnad 2024 2023Betalbar skatt 9 086 23 264Endring utsatt skatt (note 16) -23 348 -52 919Sum skattekostnad -14 262 -29 655 Skatten på konsernets resultat før skatt avviker fra det beløpet som hadde fremkommet dersom konsernets veide gjennomsnittlige skattesats hadde vært benyttet. Differansen er forklart som følger: Årsrapport 2024 | Noter til Konsernregnskapet 134 2024 2023Resultat før skattekostnad -272 841 31 343Skatt beregnet med de forskjellige lands skattesats på de respektive resultater -60 069 6 641Ikke skattepliktig inntekt (-) /ikke skattemessig fradragsberettigede kostnader (+) 45 556 -36 546Skattemessig tap hvor det ikke er balanseført utsatt skattefordel 252 250Skattekostnad -14 262 -29 655 Den veide gjennomsnittlige skattesatsen var 21,98% (2023: 21,3 %). Note 22 Resultat per aksje Resultat pr. aksje (NOK pr. aksje) 2024 2023Årsresultat som er tilordnet selskapets aksjonærer -258 579 60 998Veid gjennomsnitt av antall utstedte aksjer (i tusen) 69 819 69 819Resultat pr. aksje (NOK pr. aksje) -3,70 0,87 Resultat pr. aksje er beregnet ved å dele den delen av årsresultatet som er tilordnet selskapets aksjonærer med et veid gjennomsnitt av antall utstedte ordinære aksjer gjennom året, fratrukket egne aksjer (note 13). Utvannet resultat pr. aksje (NOK pr. aksje) 2024 2023Årsresultat tilordnet selskapets aksjonærer -258 579 60 998Resultat benyttet for å beregne utvannet resultat pr. aksje -258 579 60 998Gjennomsnittlig antall utstedte, ordinære aksjer (tusen) 69 819 69 819Gjennomsnittlig antall ordinære aksjer for beregning av utvannet resultat pr. aksje (tusen) 69 819 69 819Utvannet resultat pr. aksje (NOK pr. aksje) -3,70 0,87 Utvannet resultat pr. aksje Ved beregning av utvannet resultat pr. aksje, benyttes det veide gjennomsnitt av antall utstedte ordinære aksjer i omløp regulert for effekten av konvertering av alle potensielle aksjer som kan medføre utvanning. Note 23 utbytte Styret foreslår for generalforsamlingen ikke å utbetale utbytte for regnskapsåret 2024. Vedtak fattes på den ordinære generalforsamlingen 27. mai 2025. Årsrapport 2024 | Noter til Konsernregnskapet 135 Note 24 Kontantstrøm fra drift 2024 2023Årsresultat -258 579 60 998Justeringer for:– Skattekostnad (note 21) -14 262 -29 655– Avskrivninger og nedskrivninger (note 6) 83 519 114 843– Avskrivninger immaterielle eiendeler (note 7) 4 301 4 421– (Gevinst)/tap på salg av varige driftsmidler (se nedenfor) -100 -897– Urealisert (gevinst) tap på derivater og strømkontrakter 103 504 194 134– Kjøp av tilnyttet selskap til gunstige vilkår 0 -9 133– Andel av resultat fra tilknyttet selskap 201 757 -160 399– Urealisert tap (gevinst) investeringseiendom 0 18 000– Rentekostnader (note 20) 100 346 104 763– Renteinntekter (note 20) -23 552 -22 862Endringer i arbeidskapital:– Varer -11 800 40 362– Kundefordringer og andre fordringer 18 467 4 253– Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld -50 386 17 305Kontantstrømmer fra driften 153 215 336 134I kontantstrømoppstillingen består inntekt fra salg av varige driftsmidler av: 2024 2023Balanseført verdi (note 6) 45 75Gevinst/(tap) ved salg av varige driftsmidler 100 897Vederlag ved salg av varige driftsmidler 145 972Avstemming av endring rentebærende gjeld 2024 2024 2023Rentebærende gjeld 1.1 1 438 875 1 462 455Endring kassekreditt 133 757 69 624Opptak av lån 17 492 731Nedbetaling av lån -234 006 -132 931Lån fra nærstående parter 57 563 4 600Endring uten kontantstrømeffekt:Økning leieforpliktelser 243 20 493Valutaendring lån 3 311 13 903Rentebærende gjeld 31.12 1 417 236 1 438 875Herav rentebærende gjeld 31.12 langsiktig 858 136 848 505Herav rentebærende gjeld 31.12 kortsiktig 559 100 590 370Sum rentebærende gjeld 31.12 (se note 15) 1 417 236 1 438 875 Note 25 Betingede hendelser Det er ikke forventet at det vil oppstå vesentlige kostnader som følge av betingede forpliktelser. Note 26 Kontraktsforpliktelser Inngåtte kontrakter pr. balansedagen for investeringer som ikke er medtatt i årsregnskapet er som følger: Investeringsforpliktelser 2024 2023Varige driftsmidler 27 599 5 259Sum investeringsforpliktelser 27 599 5 259 Årsrapport 2024 | Noter til Konsernregnskapet 136 Note 27 Transaksjoner med nærstående parter Pr. 29. april 2025 kontrollerer Geir Drangsland og nærstående 88,70 % av aksjene i Byggma ASA. Konsernet har netto gjeld mot Geir Drangsland og selskaper han kontrollerer. Konsernet har vært involvert i transaksjoner med følgende nærstående parter: i) Salg av varer og tjenester 2024 2023Salg av varer:– Geir Drangsland 13 10Sum salg av varer og tjenester 13 10Varer og tjenester selges til nærstående parter på vanlige forretningsmessige betingelser.ii) Kjøp av varer og tjenester 2024 2023Kjøp av tjenester:- Scanel AS (administrative tjenester) 2 154 4 641Sum kjøp av varer og tjenester 2 154 4 641Ovennevnte honorar for administrative tjenester er også medtatt i note 19.Tjenester til nærstående parter forhandles mellom partene og besluttes i styret.iii) Renter på fordring 2024 2023Renter på fordringGeir Drangsland / Sørlands-Vekst AS / Investor AS ) 255 196Sum 255 196iv) Renter på gjeld 2024 2023Renter på gjeldDrangsland Kapital AS ) 6 563 4 600Sum 6 563 4 600v) Balanseposter ved årsslutt. 2024 2023Fordringer på nærstående parter (note 10):Geir Drangsland / Sørlands-Vekst AS / Scanel AS / Investor AS ) 5 870 5 548Sum 5 870 5 548Gjeld til nærstående parter:Drangsland Kapital AS ) 116 022 58 459Sum 116 022 58 459 ) Investor AS er morselskap og Sørlandsvekst AS, Scanel AS og Drangsland Kapital AS er søsterselskap til Byggma ASA Note 28 Hendelser etter balansedagen Det foreligger ingen vesentlige hendelser etter balansedagen. Årsrapport 2024 | Noter til Konsernregnskapet 137 Note 29 Datterselskap AnskaffelsesFirmatidspunkt Forretningskontor Stemme- andelHuntonit AS 25.04.1997 Vennesla 100 %Huntonit Eiendom AS (eid av Byggma Eiendom AS) 18.06.2021 Vennesla 100 %Smartpanel AS 28.06.2018 Fredrikstad 100 %Aneta Lighting AS 06.06.2002 Kristiansand 100 %ScanLamps VTA AS (eid av Aneta Lighting AS) 20.09.2017 Kristiansand 100 %Byggma Eiendom Lyngdal AS (eid av ByggmaEiendom AS) 31.03.2003 Lyngdal 100 %Byggma Eiendom AS 14.05.2021 Vennesla 100 %Uldal AS 03.06.2004 Birkeland 100 %Aneta Lighting AB 01.01.2005 Växjö, Sverige 100 %Forestia AS 01.03.2006 Braskereidfoss 100 %Forestia Eiendom AS (eid av Byggma Eiendom AS) 18.06.2021 Braskereidfoss 100 %Forestia Carbon Sink AS 28.06.2021 Braskereidfoss 100 %Masonite Beams AS 29.05.2020 Mo I Rana 100 %Grammaholmen Fastighet AB (eid av ByggmaEiendom AS) 29.05.2019 Rundvik, Sverige 100 %Masonite Beams AB 01.08.2006 Rundvik, Sverige 100 %Masonite Beams Ltd 13.06.2024 Warwick, England 100 %Bokført EK iBokført verdi iFirma Aksjekapital Antall aksjer Vårt antall aksjerdatterselskapByggmaHuntonit AS NOK 919 13 100 13 100 108 797 18 761Huntonit Eiendom AS ) NOK 391 100 100 749 0Smartpanel AS NOK 20 000 500 500 16 138 20 000Aneta Lighting AS NOK 8 250 82 500 82 500 13 307 15 355ScanLamps VTA AS ) NOK 101 1 000 1 000 1 150 0Byggma Eiendom Lyngdal AS ) NOK 1 000 10 000 10 000 31 147 0Byggma Eiendom AS NOK 5 000 1 000 1 000 99 941 70 030Uldal AS NOK 10 480 1 048 000 1 048 000 32 743 25 684Aneta Lighting AB SEK 600 600 600 28 235 27 453Forestia AS NOK 4 030 1 000 000 1 000 000 261 275 69 851Forestia Eiendom AS ) NOK 970 1 000 1 000 21 177 0Forestia Carbon Sink AS NOK 100 100 100 100 100Masonite Beams AS NOK 1 390 10 10 15 878 1 765Grammaholmen Fastighet AB ) SEK 50 500 500 158 0Masonite Beams AB SEK 2 200 22 000 22 000 81 163 11 970Masonite Beams Ltd GBP 0 1 1 -1 311 0Sum 710 648 260 969 ) Eies av Byggma ASA via andre datterselskaper. Note 30 Sale/leaseback Birkeland Eiendom AS og Masonite Fastighet AB ble solgt til en brutto eiendomsverdi på MNOK 234,0 den 11. oktober 2022 (overtakelse). Transaksjonen er behandlet som et langsiktig lån i tråd med reglene i IFRS 9. Byggma har mulighet til å kjøpe selskapene tilbake 20 år fra overtakelse og kjøper av selskapene har mulighet til å selge selskapene tilbake til Byggma etter 20 år fra overtakelse. Dette er inntatt som en langsiktig forpliktelse på MNOK 228,9 i konsernbalansen og eiendommene i de solgte selskapene videreføres i konsernregnskapet. Årsrapport 2024 | Noter til Konsernregnskapet 138 Byggma ASAs datterselskaper Uldal AS og Masonite Beams AB leier fabrikkeiendommene i henholdsvis Birkeland Eiendom AS og Masonite Fastighet AB for henholdsvis sin produksjon av vinduer og I-bjelker. Leiekontraktene er på 20 år fra overtakelse og Uldal AS og Masonite Beams AB har mulighet til å forlenge leien med 10 år om gangen deretter. Husleien justeres med KPI en gang i året og Byggma ASA garanterer for husleien til Masonite Beams AB og Uldal AS (morselskapsgaranti). Husleien som selskapene betaler klassifiseres om rentekostnad i konsernet i tråd med reglene om salg og tilbakeleie i IFRS 9. Se note 15. Note 31 Annen driftsinntekt og investeringseiendom Andre driftsinntekter 2024 2023Inntekter fra investeringseiendom 13 018 12 715Tilskudd for varig tilrettelagt arbeid (VTA) 4 890 4 387Øvrige andre driftsinntekter 6 053 7 966Sum andre driftsinntekter 23 961 25 068 Beløp innregnet i resultatregnskapet relatert til investeringseiendom: Beskrivelse - Regnskapslinje i konsernet 2024 2023Leieinntekt - Andre driftsinntekter 13 018 12 715Styrehonorar - Lønnskostnader 17 17Andre driftskostnader - Andre driftskostnader 1 125 1 186Endring i virkelig verdi - Andre gevinster/tap - netto 0 -18 000 Bakgrunnen for at konsernet eier denne eiendommen er at et industriselskap, nåværende leietaker, tidligere var en del av konsernet. Leietakeren ble solgt ut av konsernet i 2015. Siden har konsernet eid investeringseiendommen. Leietakeren driver i samme bransje som konsernet og konsernet har dermed gode forutsetninger for å vurdere risikoen knyttet til leieforholdet. Således, sammen med overvåkning av markedet for næringseiendom generelt og innhenting av verdivurdering fra uavhengig tredjepart, håndterer konsernet risikoen knyttet til investeringseiendommen. Årsrapport 2024 | Noter til Konsernregnskapet 139 Note 32 Tilknyttet selskap Norske Skog ASANorske Skog ASA (Mill. NOK)pr. 31.12.2024Eierandel per 31.12.2024 20,55 %Resultatregnskap og utvidet resultat: IFRS 2024Driftsinntekter 10 173,0EBITDA 736,0Resultat etter skatt -982,0Utvidet resultat 205,0Totalresultat -777,0Andel av resultat etter skatt -201,8Andel av resultat fra tilknyttet selskap i resultatregnskapet -201,8Andel av utvidet resultat 42,1Andel av totalresultat -159,6EBITDA som definert i Norske Skog ASAs Alternative ResultatmålBalanse Norske Skog ASA IFRS 31.12.2024Anleggsmidler 10 037,0Omløpsmidler 4 430,0Langsiktig gjeld 5 503,0Kortsiktig gjeld 3 580,0Netto eiendeler (egenkapital) 5 384,0Andel av netto eiendeler (egenkapital) 1 229,3Goodwill 51,5Verdi av investering i Norske Skog ASA som tilknyttet selskap i Byggma ASAs konsernbalanse 1 280,7Verdi av investering i Lim og Platetransport AS som tilknyttet selskap i Byggma ASAs konsernbalanse 0,0Verdi av investering i tilknyttet selskap i Byggma ASAs konsernbalanse 1 157,5 Per 31.12.2024 er børsverdien til Norske Skog ASA lavere enn bokført egenkapital og dette utgjør således en nedskrivningsindikator. Det er derfor utført nedskrivningstest i form av kontantstrømanalyse. Kontantstrømanalysen er basert på forventinger i markedet i form av konsensus av estimater fra anerkjente analytikere. WACC benyttet er 12,0 % og det er positiv headroom på EBIT-nivå på ca. 50 %. Note 33 Offentlige tilskudd Mottatt offentlige tilskudd bokføres netto mot kostnaden tilskuddet vedrører 2024 2023Mottatt offentlige tilskudd 22 538 23 940 Årsrapport 2024 | Noter til Konsernregnskapet 140 Resultatregnskap for Byggma ASA Alle tall i NOK 1000 Note NGAAP 2024 NGAAP 2023 Driftsinntekter Andre driftsinntekter 1 216 1 367 Sum driftsinntekter 1 1 216 1 367 Driftskostnader Lønnskostnader 2 1 200 1 035 Avskrivninger 3 1 190 1 374 Andre driftskostnader 2 17 150 16 612 Sum driftskostnad 19 540 19 021 Driftsresultat -18 325 -17 653 Finansinntekter 4 81 826 207 370 Finanskostnader 4 61 810 67 776 Sum finansposter 20 016 139 593 Andel av resultat fra tilknyttet selskap 10 -201 757 160 402 Ordinært resultat før skattekostnad -200 065 282 342 Skattekostnad på ordinært resultat 5 376 16 111 Årsresultat -200 441 266 231 Disponering av resultat: Foreslått utbytte 6 0 0 Overført til Fond for vurderingsforskjeller 6 0 160 402 Overført til annen egenkapital 6 -200 441 105 829 Sum disponert -200 441 266 231 Årsrapport 2024 | Resultatregnskap for Byggma ASA 141 Balanse pr. 31.12. for Byggma ASA Alle tall i NOK 1000 Note NGAAP 2024 NGAAP 2023 EIENDELER Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Immaterielle eiendeler 3 5 695 5 377 Utsatt skattefordel 5 898 713 Sum immaterielle eiendeler 6 593 6 090 Finansielle anleggsmidler Investering i datterselskap 7 260 969 260 969 Lån til selskap i konsernet 8,9 521 248 549 811 Investering i tilknyttet selskap (finansiell investering før 9.3.2023) 8,10 1 157 517 1 317 156 Sum finansielle anleggsmidler 1 939 734 2 127 936 Sum anleggsmidler 1 946 327 2 134 026 Omløpsmidler Fordringer Kundefordringer 8 49 227 63 742 Fordringer på konsernselskap 8,9 121 075 182 375 Andre fordringer 349 349 Sum fordringer 170 652 246 467 Bankinnskudd, kontanter og lignende 11 1 20 000 Sum omløpsmidler 170 654 266 468 SUM EIENDELER 2 116 981 2 400 493 EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Innskutt egenkapital Aksjekapital 6,12 18 157 18 157 Overkurs 6 34 499 34 499 Egne aksjer 6 -4 -4 Annen innskutt egenkapital 6 312 312 Sum innskutt egenkapital 52 963 52 963 Opptjent egenkapital Fond for vurderingsforskjeller 6 0 153 854 Annen egenkapital 6 1 024 828 1 029 296 Sum opptjent egenkapital 1 024 828 1 183 150 Sum egenkapital 1 077 791 1 236 114 Gjeld Annen langsiktig gjeld Gjeld til konsernselskap 8,9 208 022 159 459 Sum annen langsiktig gjeld 208 022 159 459 Kortsiktig gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner 8 425 282 439 907 Leverandørgjeld 9 86 914 91 150 Betalbar skatt 5 561 16 325 Skyldige offentlige avgifter 6 189 8 291 Gjeld til konsernselskap 9 309 962 446 522 Annen kortsiktig gjeld 2 260 2 726 Sum kortsiktig gjeld 831 169 1 004 921 Sum gjeld 1 039 190 1 164 380 SUM EGENKAPITAL OG GJELD 2 116 981 2 400 493 Årsrapport 2024 | Balanse pr. 31.12. for Byggma ASA 142 Vennesla 29.04.2025 Styret for BYGGMA ASA Geir Drangsland Styreleder Dagfinn Eriksen Kenneth Berntsen Torbjørn Østebø Terje Gunnulfsen Liv Anne Drangsland Holst Hege Aarli Klem Terje Sagbakken Conrad Lehne Drangsland Konsernsjef Årsrapport 2024 | Balanse pr. 31.12. for Byggma ASA 143 Kontantstrømoppstilling for Byggma ASA Alle tall i NOK 1000 Note 2024 2023 Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Resultat før skattekostnad -200 065 282 342 Periodens betalte skatt -16 325 -20 935 Verdiendring finansielle investeringer 10 0 11 032 Andel av resultat fra tilknyttet selskap 10 201 757 -160 402 Gevinst relatert til kjøpt av aksjer til gunstige vilkår 10 0 -9 133 Ordinære avskrivninger 3 1 190 1 374 Endring i kundefordringer 14 515 15 874 Endring i leverandørgjeld/-forskudd leverandører -4 235 -3 860 Endring i andre fordringer og tidsavgrensninger -2 568 -3 732 Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter -5 732 112 560 Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Utbetaling ved kjøp av andel av tilknyttet selskap (finansiell investering før 9.3.2023) 10 0 -87 155 Innbetaling av utbytte fra tilknyttet selskap 10 0 11 678 Utbetaling (-) / Innbetaling (+) på kortsiktig og langsiktig fordring konsern 9 -5 326 -15 061 Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler/immat. eiendeler 3 -1 508 -2 789 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter -6 834 -93 326 Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Endring i kassekreditt 0 0 Innbetaling ved opptak kortsiktig gjeld til kredittinstitusjoner 0 0 Utbetaling ved nedbetaling av kortsiktig gjeld til kredittinstitusjoner -146 100 -50 000 Utbetaling (-) / Innbetalinger (+) gjeld konsern 9 -28 088 -16 674 Utbetaling ved avdrag langsiktig gjeld til konsern -9 000 -39 400 Innbetaling ved opptak langsiktig gjeld til konsern 57 563 0 Utbetalt utbytte 0 0 Innbetaling av konsernbidrag 118 192 106 749 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter -7 433 675 Netto endring i betalingsmidler 11 -19 999 19 908 Beholdning betalingsmidler ved periodens begynnelse 11 20 000 92 Periodens endring i betalingsmidler -19 999 19 908 Beholdning betalingsmidler ved periodens slutt 11 1 20 000 Denne består av: Bankinnskudd/likvider 11 1 20 000 Bundne skattetrekksmidler 11 0 0 Beholdning betalingsmidler ved periodens slutt 1 20 000 Ubenyttede trekkrettigheter 8 78 618 210 093 Årsrapport 2024 | Kontantstrømoppstilling for Byggma ASA 144 Regnskapsprinsipper for Byggma ASA Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og god regnskapsskikk. Generelt Byggma ASA er hjemmehørende i Norge. Selskapets adresse er Venneslaveien 233, Postboks 21, 4701 Vennesla, Norge. Byggma ASA er børsnotert på Oslo Børs/Euronext. Byggma ASA er et holdings- og markedsføringselskap for flere produksjons- og salgsselskaper. Bruk av estimater Utarbeidelse av regnskap i samsvar med regnskapsloven krever bruk av estimater. Videre krever anvendelse av selskapets regnskapsprinsipper at ledelsen må utøve skjønn. Områder som i stor grad inneholder slike skjønnsmessige vurderinger, høy grad av kompleksitet, eller områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for årsregnskapet, er beskrevet i notene. Klassifisering og vurdering av balanseposter Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen ett år er uansett klassifisert som omløpsmidler. Ved klassifisering av gjeld er analoge kriterier lagt til grunn. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost. Varige anleggsmidler avskrives etter en fornuftig avskrivningsplan. Anleggsmidlene nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som ikke forventes å være forbigående. Langsiktig gjeld med unntak av avsetninger balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Fordringer Kundefordringer føres i balansen etter fradrag for avsetning til forventede tap. Avsetning til tap er gjort på grunnlag av individuell vurdering av fordringene og en tilleggsavsetning som skal dekke øvrige påregnelige tap. Vesentlige økonomiske problemer hos kunden, sannsynligheten for at kunden vil gå konkurs eller gjennomgå økonomisk restrukturering og utsettelser og mangler ved betalinger anses som indikatorer på at kundefordringer må nedskrives. Andre fordringer, både omløpsfordringer og anleggsfordringer, føres opp til det laveste av pålydende og virkelig verdi. Virkelig verdi er nåverdien av forventede framtidige innbetalinger. Det foretas likevel ikke neddiskontering når effekten av neddiskontering er uvesentlig for regnskapet. Avsetning til tap vurderes på samme måte som for kundefordringer. Årsrapport 2024 | Regnskapsprinsipper for Byggma ASA 145 Eiendeler og gjeld i utenlandsk valuta Løpende transaksjoner i utenlandsk valuta bokføres til valutakurs på transaksjonstidspunktet. Pengeposter i utenlandsk valuta er vurdert etter kursen ved regnskapsårets slutt. Valutagjeld anvendt til finansiering av utenlandske datterselskaper føres i morselskapets regnskap til kursen ved regnskapsårets slutt. Valutatap- /gevinst føres under finansposter. Finansiell risiko Selskapet benytter ulike finansielle instrumenter i styringen av rente- og valutaeksponeringen. Inntekter og kostnader som oppstår på inngåtte avtaler som er definert som sikringsforretninger, periodiseres og klassifiseres på samme måte som de underliggende balansepostene. Sikringsforretninger som er gjort for å sikre fremtidige kontantstrømmer, vurderes i sammenheng med disse. Salget er organisert på en slik måte at kredittrisikoen anses å være lav sett i forhold til den finansielle styrken til Byggmakonsernet. Datterselskapet Huntonit AS sine produkter selges via Byggma ASA (gjennomfaktureres). De største kundene (byggevarekjeder) har i de fleste tilfeller interne sikringer av det enkelte kjedemedlemmene. Avtaler med de store kundene behandles på konsernnivå. Risiko for større tap på fordringer foreligger dersom en av de store byggevarekjedene skulle få betalingsproblemer. Det foretas kredittvurdering ved inngåelse av kontrakt med nye kunder. Likviditeten ansees å være god. Byggma ASA har ingen store lån som trenger å fornyes i 2025. Byggma ASA sin renterisiko er knyttet til langsiktige lån. Lån med flytende rente medfører en renterisiko for selskapets kontantstrøm. Selskapet styrer den flytende renterisikoen ved hjelp av flytende-til-fast renteswapper: Slike renteswapper innebærer en konvertering av flytende rente lån til fastrentelån. Anskaffelseskost Anskaffelseskost for eiendeler omfatter kjøpesummen, med fradrag for bonuser, rabatter og lignende, og med tillegg for kjøpsutgifter (frakt, toll, offentlige avgifter som ikke refunderes og andre direkte kjøpsutgifter). Ved kjøp i utenlandsk valuta balanseføres eiendelen til kursen på transaksjonstidspunktet. For varige driftsmidler og immaterielle eiendeler omfatter anskaffelseskost også direkte utgifter for å klargjøre eiendelen for bruk, for eksempel utgifter til testing av eiendelen. Renter knyttet til tilvirkning av anleggsmidler kostnadsføres. Immaterielle eiendeler Utgifter til utvikling balanseføres i den grad det kan identifiseres en fremtidig økonomisk fordel knyttet til utvikling av en identifiserbar immateriell eiendel og utgiftene kan måles pålitelig. I motsatt fall kostnadsføres slike utgifter løpende. Balanseført utvikling avskrives lineært over økonomisk levetid. Årsrapport 2024 | Regnskapsprinsipper for Byggma ASA 146 Miljøinvesteringer Miljøinvesteringer som øker anleggets levetid, kapasitet eller sikkerhet blir aktivert og avskrevet over forventet levetid. Øvrige kostnader i forbindelse med ytre og indre miljø kostnadsføres. Leasing Det skilles mellom finansiell og operasjonell leasing. Driftsmidler finansiert ved finansiell leasing er regnskapsmessig klassifisert under varige driftsmidler. Motposten er medtatt under langsiktig gjeld. Operasjonell leasing kostnadsføres som driftskostnader basert på fakturert leie. Investeringer i andre selskaper Med unntak for kortsiktige investeringer i børsnoterte aksjer og tilknyttet selskap, brukes kostmetoden som prinsipp for investeringer i andre selskaper. Kostprisen økes når midler tilføres ved kapitalutvidelse, eller når det gis konsernbidrag til datterselskap. Mottatte utdelinger resultatføres i utgangspunktet som inntekt. Utdelinger som overstiger andel av opptjent egenkapital etter kjøpet føres som reduksjon av anskaffelseskost. Utbytte/konsernbidrag fra datterselskap regnskapsføres det samme året som datterselskapet avsetter beløpet. Utbytte fra andre selskaper regnskapsføres som finansinntekt når det er vedtatt. Investering i tilknyttet selskap regnskapsføres iht egenkapitalmetoden. Utvidet resultat i tilknyttet selskap regnskapsføres direkte mot egenkapitalen. Nedskrivning av anleggsmidler Ved indikasjon på at balanseført verdi av et anleggsmiddel er høyere enn virkelig verdi, foretas det test for verdifall. Testen foretas for det laveste nivå av anleggsmidler som har selvstendige kontantstrømmer. Hvis balanseført verdi er høyere enn både salgsverdi og gjenvinnbart beløp (nåverdi ved fortsatt bruk/eie), foretas det nedskrivning til det høyeste av salgsverdi og gjenvinnbart beløp. Tidligere nedskrivninger, med unntak for nedskrivning av goodwill, reverseres hvis forutsetningene for nedskrivningen ikke lenger er til stede. Gjeld Gjeld, med unntak for enkelte avsetninger for forpliktelser, balanseføres til nominelt gjeldsbeløp. Skatt Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter både periodens betalbare skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt beregnes med aktuell skattesats på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, samt eventuelt ligningsmessig underskudd til fremføring ved utgangen av regnskapsåret. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller som reverserer eller kan reversere i samme periode er utlignet. Oppføring av utsatt skattefordel på netto skattereduserende forskjeller som ikke er utlignet og underskudd til fremføring, begrunnes med antatt fremtidig inntjening. Utsatt skatt og skattefordel som kan balanseføres oppføres netto i balansen. Årsrapport 2024 | Regnskapsprinsipper for Byggma ASA 147 Skattereduksjon ved avgitt konsernbidrag, og skatt på mottatt konsernbidrag som føres til reduksjon av kostpris eller direkte mot egenkapitalen, føres direkte mot skatt i balansen (mot betalbar skatt hvis konsernbidraget har virkning på betalbar skatt og mot utsatt skatt hvis konsernbidraget har virkning på utsatt skatt). Utsatt skatt regnskapsføres til nominelt beløp. Kontantstrømoppstilling Kontantstrømoppstillingen utarbeides etter den indirekte metoden. Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter, bankinnskudd og andre kortsiktige, likvide plasseringer som umiddelbart og med uvesentlig kursrisiko kan konverteres til kjente kontantbeløp og med gjenværende løpetid mindre enn tre måneder fra anskaffelsesdato. Salgsinntekter Datterselskapet Huntonit AS sine produkter selges via Byggma ASA (gjennomfaktureres). Varesalg til Huntonit AS sine kunder og varekjøp fra Huntonit AS har likt beløp og ingen fortjeneste blir liggende igjen i Byggma ASA. Bakgrunnen for organiseringen er at det er Byggma ASA som er og historisk har vært avtalepart mot byggvarekjedene. Selskapet utførte i 2022 en fornyet vurdering av presentasjon av transaksjonene i resultatregnskapet. I avtalen mellom Huntonit AS og Byggma ASA, er det alt vesentligste av risiko knyttet til kundetransaksjonene overført til Huntonit AS. Som følge av dette har selskapet i den oppdaterte vurderingen konkludert med at en i substans opptrer som agent for Huntonit AS, og en har derfor endret regnskapsprinsipp fra å regnskapsføre transaksjonene som prinsipal til agent, med den konsekvens at transaksjonene vises netto i resultatregnskapet. Brutto salg og varekjøp er vist i note 1. I balansen vises kundefordringer og leverandørgjeld brutto, både før og etter endringen. Årsrapport 2024 | Regnskapsprinsipper for Byggma ASA 148 Noter til Byggma ASAs selskapsregnskap Alle tall i NOK 1000 dersom ikke annet er angitt. Note 1 Driftsinntekter Salgsinntekter 2024 2023 Salg Huntonit produkter 309 910 349 988 Kjøp Huntonit produkter -309 910 -349 988 Netto kjøp/salg Huntonit produkter 0 0 Huntonit AS selger alle sine produkter via Byggma ASA. Det er Huntonit AS som står for beholdningen av ferdigvarer, slik at Byggma ASA ikke har varelager. Byggma ASA fakturerer kunden og Huntonit AS fakturerer deretter Byggma ASA tilsvarende. Dette går i null og vises ikke i resultatregnskapet. Note 2 Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser og lån til ansatte Lønnskostnader 2024 2023 Styrehonorarer og annen godtgjørelse kostnadsført i morselskapet 1 053 899 Arbeidsgiveravgift 139 127 Pensjonskostnader 0 0 Andre ytelser 8 10 Sum 1 200 1 035 Det er ingen ansatte i Byggma ASA. Selskapet har ikke lån til ansatte. Byggma ASA har pr. 31.12.2024 netto gjeld på MNOK 113,9 til Styreformann Geir Drangsland og selskaper han og nærstående kontrollerer. Revisjonshonorar 2024 2023 Kostnadsført godtgjørelse til selskapets revisor fordeler seg slik: - lovpålagt revisjon 1 150 1 081 - andre attestasjonstjenester - skatterådgivning 97 98 - annen bistand 657 250 Sum godtgjørelse til revisor 1 904 1 429 Alle beløp uten mva. Godtgjørelse til revisors samabeidende advokatfirma NOK 372,1. Lønn og godtgjørelse til styre og ledende ansatte (tall i hele kroner): Årsrapport 2024 | Noter til Byggma ASAs selskapsregnskap 149 2024 Lønn og honorarer Annen godtgjørelse Styrehonorar datterselskap Bonus Pensjon Ledende ansatte Konsernsjef Geir Drangsland (01.01.2024-31.03.2024) ) 2 196 613 0 183 847 0 0 Konsernsjef Conrad Lehne Drangsland (01.04.2024-31.12.2024) 1 372 485 16 432 107 424 0 45494 Økonomidirektør Conrad Lehne Drangsland (01.01.2024-31.03.2024) 315 600 5 478 0 0 13051 Økonomidirektør Henry Gundersen (01.04.2024 - 31.12.2024) 1 061 893 71 941 0 0 106 688 IT-direktør Roy Kenneth Grundetjern 1 602 604 202 088 39 924 0 152 233 Logistikkdirektør Richard Thompsen 1 223 723 108 569 0 0 104 129 Direktør Forretningsutvikling Kjetil Askedal 1 598 970 7 361 32 500 0 47 669 Bærekraftsdirektør Pia Amalie Sundt (fra 01.09.2024) 374 667 3 382 0 0 11 858 ) Geir Drangsland er innleid fra Scanel AS, jfr. note 13. Styrehonorar Annen godtgjørelse Styrehonorar datterselskap Styret Geir Drangsland, styreleder (fra 31.05.2024) 0 0 0 Terje Gunnulfsen (styreleder til 31.05.2024) 261 400 0 0 Liv Anne Drangsland Holst 148 800 0 0 Hege Aarli Klem 148 800 0 0 Terje Sagbakken 157 200 0 20 000 Torbjørn Østebø 90 000 0 20 000 Dagfinn Eriksen (fra 31.05.2024) 0 0 0 Kenneth Berntsen (fra 31.05.2024) 0 0 0 Kjell Magne Gundersen (til 31.05.2024) 90 000 0 9 500 Morten Anseth (til 31.05.2024) 90 000 0 3 000 2023 Lønn og honorarer Annen godtgjørelse Styrehonorar datterselskap Bonus Pensjon Ledende ansatte Konsernsjef per 31.12.2023 Geir Drangsland ) 4 641 362 0 142 000 1 000 000 0 Økonomidirektør per 31.12.2023 Conrad Lehne Drangsland 1 149 201 16 411 46 500 0 48 349 IT-direktør Roy Kenneth Grundetjern 1 526 641 219 891 30 000 0 152 048 Logistikkdirektør Richard Thompsen 970 566 139 658 0 0 137 218 Direktør Forretningsutvikling Kjetil Askedal 1 482 753 14 343 21 500 0 26 683 ) Geir Drangsland er innleid fra Scanel AS, jfr. note 13. Styrehonorar Annen godtgjørelse Styrehonorar datterselskap Styret Terje Gunnulfsen, styreleder 238 600 0 0 Liv Anne Drangsland Holst 126 000 0 0 Hege Aarli Klem 134 000 0 0 Terje Sagbakken 142 000 0 20 000 Torbjørn Østebø 86 000 0 20 000 Kjell Magne Gundersen 86 000 0 9 500 Morten Anseth 86 000 0 4 500 Ledende ansatte: Ledende ansatte er formelt ansatt i Huntonit AS og Forestia AS. Oppgitt lønn / honorarer og godtgjørelser utgjør samlet godtgjørelse i Byggmakonsernet. Huntonit AS og Forestia AS fakturerer Byggma ASA for tjenester og denne kostnad er medtatt under Andre driftskostnader. Årsrapport 2024 | Noter til Byggma ASAs selskapsregnskap 150 Note 3 Immaterielle eiendeler Programvare og lignende Sum immaterielle eiendeler Anskaffelseskost pr. 1.1.2024 29 758 29 758 Tilgang kjøpte driftsmidler 1 508 1 508 Avgang solgte driftsmidler 0 0 Anskaffelseskost 31.12.2024 31 266 31 266 Akkumulerte avskrivninger pr 31.12.2024 -25 571 -25 571 Bokført verdi pr. 31.12.2024 5 695 5 695 Årets avskrivninger 1 190 1 190 Programvare og lignende avskrives lineært over forventet levetid på mellom 3 og 8 år. Note 4 Finansposter Finansinntekter 2024 2023 Inntekter fra datterselskap 44 083 169 181 Gevinst salg av datterselskap konserninternt 0 0 Gevinst salg av datterselskap 0 0 Verdiendring finansielle investeringer 0 0 Renteinntekter konsern 35 232 32 282 Andre renteinntekter 30 92 Agio 2 482 5 814 Sum finansinntekter 81 826 207 370 Finanskostnader Rentekostnader konsern 11 837 13 818 Andre rentekostnader 45 004 39 782 Omkostninger 1 382 1 409 Verdiendring finansielle investeringer 0 1 900 Disagio 3 587 10 867 Sum finanskostnader 61 810 67 776 Sum finansposter 20 016 139 593 Årsrapport 2024 | Noter til Byggma ASAs selskapsregnskap 151 Note 5 Skatt Oversikt over midlertidige forskjeller: 2024 2023 Utestående fordringer 0 0 Anleggsmidler -4 083 -3 240 Avsetning etter god regnskapsskikk 0 0 Netto midlertidige forskjeller -4 083 -3 240 3% skattepliktig aksjeinntekt 0 0 Grunnlag for utsatt skatt -4 083 -3 240 22 % utsatt skatt/utsatt skattefordel -898 -713 Balanseført utsatt skatt /utsatt skattefordel -898 -713 Beregning av årets skattegrunnlag: Resultat før skattekostnad -200 065 282 342 Permanente forskjeller 201 774 -210 086 Endring i midlertidige forskjeller 844 975 Årets skattegrunnlag 2 552 73 231 Årets skattekostnad fordeler seg på: Betalbar skatt (22 % av skattegrunnlag) 561 16 325 Formye avsatt tidligere år. 0 0 Endring i utsatt skatt -186 -215 Sum skattekostnad 376 16 111 Betalbar skatt i balansen Betalbar skatt i skattekostnaden 561 16 325 Skattevirkning av konsernbidrag 0 0 Betalbar skatt i balansen 561 16 325 Note 6 Egenkapital Årets endring av egenkapital Aksje- kapital Overkurs Egne aksjer Annen innskutt egenkapital Fond for vurderingsforskjeller Annen egenkapital Sum Egenkapital pr 1.1 2024 18 157 34 499 -4 312 153 854 1 029 296 1 236 114 Årets resultat 0 0 0 0 -195 973 -4 468 -200 441 Utvidet resultat fra tilknyttet selskap 0 0 0 0 42 118 0 42 118 Egenkapital pr 31.12 2024 18 157 34 499 -4 312 0 1 024 828 1 077 791 Årsrapport 2024 | Noter til Byggma ASAs selskapsregnskap 152 Note 7 Datterselskaper Firma Anskaffelses tidspunkt Forretningskontor Stemme- andel Huntonit AS 25.04.1997 Vennesla 100 % Huntonit Eiendom AS (eid av Byggma Eiendom AS) 18.06.2021 Vennesla 100 % Smartpanel AS 28.06.2018 Fredrikstad 100 % Aneta Lighting AS 06.06.2002 Kristiansand 100 % ScanLamps VTA AS (eid av Aneta Lighting AS) 20.09.2017 Kristiansand 100 % Byggma Eiendom Lyngdal AS (eid av Byggma Eiendom AS) 31.03.2003 Lyngdal 100 % Byggma Eiendom AS 14.05.2021 Vennesla 100 % Uldal AS 03.06.2004 Birkeland 100 % Aneta Lighting AB 01.01.2005 Växjö, Sverige 100 % Forestia AS 01.03.2006 Braskereidfoss 100 % Forestia Eiendom AS (eid av Byggma Eiendom AS) 18.06.2021 Braskereidfoss 100 % Forestia Carbon Sink AS 28.06.2021 Braskereidfoss 100 % Masonite Beams AS 29.05.2020 Mo I Rana 100 % Grammaholmen Fastighet AB (eid av Byggma Eiendom AS) 29.05.2019 Rundvik, Sverige 100 % Masonite Beams AB 01.08.2006 Rundvik, Sverige 100 % Masonite Beams Ltd 13.06.2024 Warwick, England 100 % Firma Aksjekapital Antall aksjer Vårt antall aksjer Bokført EK i datterselskap Bokført verdi i Byggma Huntonit AS NOK 919 13 100 13 100 108 797 18 761 Huntonit Eiendom AS ) NOK 391 100 100 749 0 Smartpanel AS NOK 20 000 500 500 16 138 20 000 Aneta Lighting AS NOK 8 250 82 500 82 500 13 307 15 355 ScanLamps VTA AS ) NOK 101 1 000 1 000 1 150 0 Byggma Eiendom Lyngdal AS ) NOK 1 000 10 000 10 000 31 147 0 Byggma Eiendom AS NOK 5 000 1 000 1 000 99 941 70 030 Uldal AS NOK 10 480 1 048 000 1 048 000 32 743 25 684 Aneta Lighting AB SEK 600 600 600 28 235 27 453 Forestia AS NOK 4 030 1 000 000 1 000 000 261 275 69 851 Forestia Eiendom AS ) NOK 970 1 000 1 000 21 177 0 Forestia Carbon Sink AS NOK 100 100 100 100 100 Masonite Beams AS NOK 1 390 10 10 15 878 1 765 Grammaholmen Fastighet AB ) SEK 50 500 500 158 0 Masonite Beams AB SEK 2 200 22 000 22 000 81 163 11 970 Masonite Beams Ltd GBP 0 1 1 -1 311 0 Sum 710 648 260 969 ) Eies av Byggma ASA via andre datterselskaper. Årsrapport 2024 | Noter til Byggma ASAs selskapsregnskap 153 Note 8 Fordringer og gjeld Langsiktige fordringer med forfall senere enn 1 år 2024 2023 Andre langsiktige fordringer 492 674 521 237 Sum 492 674 521 237 Av langsiktig fordring på konsernselskap på NOK 521,2 mill, utgjør første års avdrag NOK 28,6 mill. Langsiktig gjeld med forfall senere enn 5 år Gjeld til kredittinstitusjoner 0 0 Gjeld til konsernselskap 46 000 55 000 Sum 46 000 55 000 Gjeld sikret ved pant 690 641 813 737 Pantsatte eiendeler: Kundefordringer ) 119 020 126 540 Investering i tilknyttet selskap (finansiell investering før 09.03.2023) 1 157 517 1 317 156 Sum 1 276 537 1 443 695 Selskapet inngår i konsern som har en total kassekredittramme på 370 000 000 uten definerte rammer på de enkelte selskapene. Selskapet har definerte konto som inngår i en konsernkontoordning med øvrige konsernselskap. Det foreligger solidaransvar mellom selskapene knyttet til forpliktelsene overfor banken på konsernkontoene. Det er Byggma ASA som er hovedkontoinnehaver i ordningen. I selskapsregnskapet til Byggma ASA vises netto saldo på egne konsernkonti som konsernmellomværende fra og med 2024, sammenligningstall er også endret. ) Byggma ASA har kreditrisiko for salg av varer fra Huntonit AS som blir fakturert gjennom Byggma ASA, men det er ikke avsatt for latent tap på kundefordringer da Huntonit AS har ansvar for eventuelle tap. Ansvarlig lån: Av langsiktig gjeld til konsernselskap på NOK 208,0 mill., utgjør ansvarlig lån til konsernselskapet Drangsland Kapital AS NOK 116,0 mill, hvorav NOK 23,2 utgjør første års avdrag. Trekkrettighet: Byggma ASA inngår i konsernkassekreditsystem, sammen med andre selskap i konsernet Konsernet hadde netto opptrekk NOK 291,4 mill. på konsernkassekreditten pr. 31.12.2024. Byggma ASA sin andel av trekket er NOK 556,7 mill. Trekkrettigheten for konsernkassekreditten er NOK 370,0 mill. Byggma ASA er kausjonist for hele opptrekk på konsernkassekreditten. Byggma ASA har en verdipapirfinansiering pr. 31.12.2024 med en ramme på NOK 330,0 mill., hvorav hvorav NOK 133,9 mill. er benyttet. Byggma ASA er solidarisk ansvarlig for innbetaling av merverdiavgift med konsernselskapene Huntonit AS, Smartpanel AS og Byggma Eiendom Lyngdal AS. Byggma ASA har stilt seg som kausjonist for gjeld i andre konsernselskap på til sammen NOK 197,0 mill. Byggma ASA har i tillegg stilt seg som garantist for betaling av husleie/eiendomsskatt på vegne av et annet konsernelskap fram til 31.03.2026. Årlig husleie/fastighetsskatt i er TSEK 2.859. Byggma ASA har også stilt seg som garantist for 6 måneders husleie, samt andel driftskostnader og andre krav utleier måtte ha Årsrapport 2024 | Noter til Byggma ASAs selskapsregnskap 154 vedrørende leieforholdet til et annet datterselskap. Husleie pr. måned utgjør TNOK 802. Leiekontrakten varer frem til 31.12.2028 med mulighet for ytterligere 5 + 5 år. Byggma ASA har stilt seg som garantist for alle forpliktelser på vegne av annet konsernselskap for inngåtte leieavtaler i forbindelse med salg av Birkeland Eiendom AS og Masonite Fastighet AB. Leieavtalene har en løpetid på 20 år fra overtakelse 11.10.2022 med mulighet til forlengelse 10 år. Årlig husleie utgjør henholdsvis NOK 5,5 mill. og SEK 10,1 mill. Leien er gjenstand for indeksregulering. Byggma har mulighet til å kjøpe selskapene tilbake etter 20 år fra overtakelse og kjøper av selskapene har mulighet til å selge selskapene tilbake til Byggma etter 20 år fra overtakelse. Note 9 Mellomværende med andre selskap i samme konsern Fordringer til konsernselskap 2024 2023 Langsiktige fordringer/utlån 521 248 549 811 Kundefordringer 70 430 62 797 Andre fordringer 51 111 119 459 Sum fordringer på konsernselskaper 642 789 732 067 Gjeld til konsernselskap Leverandørgjeld 75 709 84 343 Langsiktig gjeld til konsernselskap 208 022 159 459 Annen kortsiktig gjeld 44 603 72 691 Netto opptrekk konsernkonto 265 359 373 831 Sum gjeld til konsernselskap 593 692 690 324 Viser også til note 8 Note 10 Tilknyttet selskap Norske Skog ASA (Mill. NOK) Norske Skog ASA pr. 31.12.2024 Eierandel per 31.12.2024 20,55 % Resultatregnskap og utvidet resultat: 2024 Driftsinntekter 10 173,0 EBITDA 736,0 Resultat etter skatt -982,0 Omregningsdifferanse (Utvidet resultat) 205,0 Totalresultat -777,0 Andel av resultat etter skatt -201,8 Andel av resultat fra tilknyttet selskap i resultatregnskapet -201,8 Andel av utvidet resultat 42,1 Andel av totalresultat -159,6 EBITDA som definert i Norske Skog ASAs Alternative Resultatmål Balanse Norske Skog ASA 31.12.2024 Anleggsmidler 10 037,0 Omløpsmidler 4 430,0 Langsiktig gjeld 5 503,0 Kortsiktig gjeld 3 580,0 Netto eiendeler (egenkapital) 5 384,0 Andel av netto eiendeler (egenkapital) 1 229,3 Goodwill 51,5 Verdi av investering i Norske Skog ASA som tilknyttet selskap i Byggma ASAs balanse 1 280,7 Årsrapport 2024 | Noter til Byggma ASAs selskapsregnskap 155 Per 31.12.2024 er børsverdien til Norske Skog ASA lavere enn bokført egenkapital og dette utgjør således en nedskrivningsindikator. Det er derfor utført nedskrivningstest i form av kontantstrømanalyse. Kontantstrømanalysen er basert på forventinger i markedet i form av konsensus av estimater fra anerkjente analytikere. WACC benyttet er 12,0 % og det er positiv headroom på EBIT-nivå på ca. 50 %. Note 11 Bankinnskudd 2024 2023 Bundne skattetrekksmidler 0 0 Frie likvider 1 20 000 Sum bankinnskudd og kontanter 1 20 000 Selskapet inngår i konsernets konsernkontosystem som har ubenyttede trekkrettigheter NOK 78,6 mill. pr. 31.12.2024. Byggma ASA har pr. 31.12.2024 ingen inngåtte renteswaper. Byggma ASA har pr. 31.12.2024 ingen inngåtte valutakontrakter for levering i 2025 eller senere. Note 12 Aksjekapital og aksjonærinformasjon Aksjekapitalen består av: Antall Pålydende Bokført A-aksjer 69 833 210 0,26 18 157 Sum 69 833 210 0,26 18 157 Selskapet har 1.690 aksjonærer pr 31.12.2024. Alle aksjer gir samme rett i selskapet. Styret har fullmakt til på vegne av selskapet å erverve egne aksjer til et samlet pålydende av inntil NOK 1.815.663 dvs 6.983.321 aksjer. Det skal betales minimum 30% under siste kjente børskurs og maksimum 30% premie på siste kjente børskurs. Fullmakten skal gjelde til 1.11.2025. Selskapet eier 13.920 egne aksjer pr. 31.12.2024. Årsrapport 2024 | Noter til Byggma ASAs selskapsregnskap 156 20 største aksjonærer pr. 31.12.2024 Antall aksjer Andel av aksjekapital Investor AS ) 51 825 990 74,21 % Sørlands-Vekst AS ) 10 000 000 14,32 % TEG Invest AS 686 320 0,98 % Leif Magne Thu 555 790 0,80 % Beeline AS 531 760 0,76 % Narmont AS 486 000 0,70 % Gunnar Bernhard Brandsberg 368 440 0,53 % Øystein Akselsen 261 000 0,37 % Jomaho AS 226 000 0,32 % TF Holdings AS 185 000 0,26 % Ingus AS 175 760 0,25 % Sverre Bragdø-Ellenes 147 000 0,21 % Olav Roger Lassesen 120 000 0,17 % Jarel AS 105 000 0,15 % Asbjørn Rudolf Nerland 100 000 0,14 % John Martin Kleiven 99 000 0,14 % Torbjørn Seielstad 96 180 0,14 % Investor 1 AS ) 80 160 0,11 % Richard Henry Armstrong 74 000 0,11 % Jan Magnar Leinebø 73 510 0,11 % Sum 20 største aksjonærer 66 196 910 94,79 % Aksjekapital 69 833 210 100,00 % 20 største aksjonærer pr. 31.12.2023 Antall aksjer Andel av aksjekapital Investor AS ) 51 633 790 73,94 % Sørlands-Vekst AS ) 10 000 000 14,32 % TEG Invest AS 686 320 0,98 % Leif Magne Thu 568 980 0,81 % Beeline AS 531 760 0,76 % Narmont AS 486 000 0,70 % Gunnar Bernhard Brandsberg 368 440 0,53 % Øystein Akselsen 261 000 0,37 % Jomaho AS 222 000 0,32 % Geir Drangsland ) 192 200 0,28 % Ingus AS 175 760 0,25 % Sverre Bragdø-Ellenes 153 362 0,22 % TF Holdings AS 123 564 0,18 % Olav Roger Lassesen 120 000 0,17 % Jarel AS 105 000 0,15 % Asbjørn Rudolf Nerland 100 000 0,14 % John Martin Kleiven 99 000 0,14 % Torbjørn Seielstad 96 180 0,14 % Avanza Bank AB 81 457 0,12 % Investor 1 AS ) 80 160 0,11 % Sum 20 største aksjonærer 66 084 973 94,63 % Aksjekapital 69 833 210 100,00 % Årsrapport 2024 | Noter til Byggma ASAs selskapsregnskap 157 Styret og Ledelse 31.12.2024 Antall aksjer 31.12.2023 Antall aksjer Styret: Konsernsjef Norske Skog ASA Geir Drangsland, styreleder ) 61 942 520 61 942 520 Partner Terje Gunnulfsen 686 320 686 320 Head of Marketing and Communications Liv Anne Drangsland Holst ) 1 600 1 600 Advokat Hege Aarli Klem 0 0 Administrerende direktør Terje Sagbakken 5 920 5 920 Elektriker Torbjørn Østebø 0 0 Driftsassistent EB Morten Anseth 0 0 Regnskapsmedarbeider Kjell Magne Gundersen 0 0 Varamedlemmer: Operatør Kenneth Berntsen 0 0 Operatør Terje Iversen 0 0 Fagarbeider Treforedling Dagfinn Eriksen 0 0 Formann Treforedling Jonas Heilberg 0 0 Fagarbeider Treforedling Hans Egil Esketveit Fjelldal 0 0 Operatør Erik Fjeldberg 0 0 Operatør Roger Bjørklund 0 0 Ledelse: Konsernsjef Conrad Lehne Drangsland ) 80 160 80 160 Økonomidirektør Henry Gundersen 0 0 IT-direktør Roy Kenneth Grundetjern 0 0 Logistikkdirektør Richard Thompsen 0 0 Direktør Forretningsutvikling Kjetil Askedal 0 0 Bærekraftsdirektør Pia Amalie Sundt 0 0 Revisjon: Revisorfirma PricewaterhouseCoopers AS 0 0 *) Pr. 31.12.2024 kontrollerer Styreleder Geir Drangsland og nærstående 61.942.520 aksjer i Byggma ASA. Dette tilsvarer 88,70% av aksjene i Byggma ASA. ) Konsernsjef Conrad Lehne Drangsland og styemedlem Liv Anne Drangsland Holst er nærstående til Geir Drangsland. Deres aksjer er også inkludert i aksjeoversikten til Geir Drangsland Note 13 Selskapets transaksjoner med nærstående parter 2024 2023 a) Salg av varer og tjenester Salg av varer : - Datterselskaper ) 12 460 18 288 Viderebelastning av tjenester, nettoført med annen driftskostnad: - Datterselskaper ) 26 671 22 537 Sum salg av varer og viderebelastning av tjenester 39 131 40 825 b) Kjøp av varer og tjenester Kjøp av varer : - Datterselskaper ) 309 910 349 988 Kjøp av tjenester : - Datterselskaper ) 44 586 38 436 - Foretak kontrollert av ledende ansatte 2 154 4 102 - Geir Drangsland som er kontrollerende eier 0 0 Sum kjøp av varer og tjenester 356 650 392 526 *) Kjøp av varer fra datterselskapet Huntonit AS er nettoført mot videresalg med tilsvarende beløp i resultatregnskapet. Se note 1. Årsrapport 2024 | Noter til Byggma ASAs selskapsregnskap 158 PricewaterhouseCoopers AS, Gravane 26, Postboks 447, NO-4664 Kristiansand T: 02316, org. no.: 987 009 713 MVA, www.pwc.no Statsautoriserte revisorer, medlemmer av Den norske Revisorforening og autorisert regnskapsførerselskap Til generalforsamlingen i Byggma ASA Uavhengig bærekraftsrevisors attestasjonsuttalelse med moderat sikkerhet Konklusjon med moderat sikkerhet Vi har utført et attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet for den konsoliderte bærekraftsrapporteringen til Byggma ASA («selskapet») inkludert i seksjon Bærekraftsrapport i årsberetningen («bærekraftsrapporten»), per 31. desember 2024 og for året avsluttet per denne datoen. Basert på handlingene vi har utført og bevis vi har innhentet, har vi ikke blitt oppmerksom på forhold som gir oss grunn til å tro at bærekraftsrapporten ikke, i det alt vesentlige, er utarbeidet i samsvar med § 2-3 i regnskapsloven, inkludert:  samsvar med de europeiske standardene for bærekraftsrapportering (ESRS), herunder at prosessen som selskapet har gjennomført for å identifisere den rapporterte informasjonen («Prosessen») er i samsvar med beskrivelsen i avsnittet «IRO-1 Beskrivelse av prosessen for å fastsette og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter», og  at opplysningene i avsnittet «EU Taksonomi» i bærekraftsrapporten er i samsvar med kravene i artikkel 8 i EU-forordning 2020/852 («taksonomiforordningen»). Grunnlaget for konklusjonen Vi utførte vårt attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet i samsvar med den internasjonale standarden for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 (revidert) – Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon («ISAE 3000 (revidert)») fra International Auditing and Assurance Standards Board. Innhentede bevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessige som grunnlag for vår konklusjon. Våre oppgaver og plikter i henhold til denne standarden er beskrevet nedenfor under Bærekraftsrevisors oppgaver og plikter. Vår uavhengighet og kvalitetsstyring Vi har overholdt kravene til uavhengighet og øvrige etiske forpliktelser i relevante lover og forskrifter i Norge og i International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA- reglene), som er basert på grunnleggende prinsipper om integritet, objektivitet, profesjonell kompetanse og aktsomhet, konfidensialitet og profesjonell adferd. Revisjonsforetaket anvender den internasjonale standarden for kvalitetsstyring (ISQM 1) som krever at revisjonsforetaket utformer, implementerer og drifter et system for kvalitetsstyring, inkludert retningslinjer og prosedyrer vedrørende etterlevelse av etiske krav, profesjonsstandarder og gjeldende lovmessige og regulatoriske krav. Andre forhold Sammenligningstallene som inngår i bærekraftsrapporten har ikke vært gjenstand for et attestasjonsoppdrag. Dette forholdet har ingen betydning for vår konklusjon. 2 / 4 Ansvar for bærekraftsrapporten Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlige for å utforme og implementere en prosess for å identifisere informasjonen som er rapportert i bærekraftsrapporten i samsvar med ESRS, og for å opplyse om denne Prosessen i avsnittet «IRO-1 Beskrivelse av prosessen for å fastsette og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter i bærekraftsrapporten». Dette ansvaret inkluderer å:  forstå konteksten der konsernets aktiviteter og forretningsmessige forbindelser foregår, og å opparbeide en forståelse av dets berørte interessenter,  identifisere de faktiske og potensielle påvirkningene (både negative og positive) knyttet til bærekraftsforhold, så vel som risikoer og muligheter som påvirker, eller som med rimelighet kan forventes å påvirke, konsernets finansielle stilling, finansielle resultater, kontantstrømmer, tilgang til finansiering eller kapitalkostnad på kort, mellomlang eller lang sikt,  vurdere vesentligheten av de identifiserte påvirkningene, risikoene og mulighetene knyttet til bærekraftsforhold ved å velge og anvende hensiktsmessige terskler, og  ta forutsetninger som er rimelige etter omstendighetene. Ledelsen er også ansvarlig for å utarbeide bærekraftsrapporten, i samsvar med regnskapsloven § 2-3, inkludert:  samsvar med ESRS, og  å utarbeide opplysningene i avsnittet «EU Taksonomi» i bærekraftsrapporten, i samsvar med taksonomiforordningen,  å utforme, gjennomføre og opprettholde slik intern kontroll som ledelsen finner nødvendig for å muliggjøre utarbeidelsen av en bærekraftsrapport som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og  å velge og anvende hensiktsmessige metoder for bærekraftsrapportering, og ta forutsetninger og utarbeide estimater som er rimelige etter omstendighetene. Iboende begrensninger ved utarbeidelse av bærekraftsrapporten Ved rapportering av fremtidsrettet informasjon i samsvar med ESRS, kreves det at ledelsen utarbeider den fremtidsrettede informasjonen på grunnlag av angitte forutsetninger om hendelser som kan oppstå i fremtiden og mulige fremtidige tiltak fra konsernet. Faktiske utfall vil sannsynligvis avvike ettersom fremtidige hendelser ofte ikke inntreffer som forventet. Bærekraftsrevisors oppgaver og plikter Vårt ansvar er å planlegge og utføre attestasjonsoppdraget for å oppnå moderat sikkerhet for at bærekraftsrapporten ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, enten det skyldes misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en uttalelse med moderat sikkerhet som inneholder vår konklusjon. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil og er å anse som vesentlig dersom den, enkeltvis eller samlet, med rimelighet kan forventes å påvirke beslutningene som treffes av brukere på grunnlag av bærekraftsrapporten som helhet. Som del av et oppdrag med moderat sikkerhet i samsvar med ISAE 3000 (revidert) utøver vi profesjonelt skjønn og opprettholder profesjonell skepsis under hele oppdraget. Våre oppgaver og plikter med hensyn til Prosessen for bærekraftsrapporten inkluderer å 3 / 4  oppnå forståelse av Prosessen, men ikke for å avgi en konklusjon om effektiviteten av Prosessen, inkludert utfallet av Prosessen,  vurdere om den identifiserte informasjonen adresserer de relevante opplysningskravene i ESRS, og  utforme og utføre handlinger for å evaluere om Prosessen er i samsvar med selskapets beskrivelse av Prosessen, som opplyst om i avsnittet «IRO-1 Beskrivelse av prosessen for å fastsette og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter». Våre andre oppgaver og plikter med hensyn til bærekraftsrapporten inkluderer:  å identifisere hvor vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter eller utilsiktede feil sannsynligvis kan forekomme, og  å utforme og utføre handlinger rettet mot opplysninger i bærekraftsrapporten der det er sannsynlig at vesentlig feilinformasjon kan forekomme. Risikoen for ikke å avdekke vesentlig feilinformasjon som skyldes misligheter er høyere enn risikoen for ikke å avdekke vesentlig feilinformasjon som skyldes utilsiktede feil, ettersom misligheter kan innebære fordekt samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av intern kontroll. Sammendrag av utført arbeid Et attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet innebærer å utføre handlinger for å innhente bevis om bærekraftsrapporten. Handlingene ved et attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet varierer i type og tidspunkt fra handlingene ved et attestasjonsoppdrag med betryggende sikkerhet, og de er også av et mindre omfang enn handlingene ved et attestasjonsoppdrag med betryggende sikkerhet. Følgelig er graden av sikkerhet som er oppnådd ved et attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet, betydelig lavere enn sikkerheten som ville ha vært oppnådd ved et attestasjonsoppdrag med betryggende sikkerhet. Typen, tidspunktet for og omfanget av valgte handlinger er gjenstand for profesjonelt skjønn, inkludert identifiseringen av opplysninger der det er sannsynlig at vesentlig feilinformasjon kan forekomme i bærekraftsrapporten, enten det skyldes misligheter eller utilsiktede feil. Ved gjennomføring av vårt attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet har vi, med hensyn til Prosessen,  opparbeidet oss en forståelse av Prosessen ved å o foreta forespørsler for å forstå kildene til informasjonen som er brukt av ledelsen (f.eks. involvering av interessenter, forretningsplaner og strategidokumenter), og o gjennomgå selskapets interne dokumentasjon av Prosessen, og  vurdert om bevis, innhentet gjennom våre handlinger rettet mot Prosessen som er implementert av selskapet, er i samsvar med beskrivelsen av Prosessen i avsnittet «IRO-1 Beskrivelse av prosessen for å fastsette og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter». Ved gjennomføring av vårt attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet har vi, med hensyn til bærekraftsrapporten,  opparbeidet oss en forståelse av konsernets rapporteringsprosesser som er relevante for utarbeidelsen av bærekraftsrapporten, ved å o opparbeide en forståelse av konsernets kontrollmiljø, prosesser, kontrollaktiviteter og informasjonssystemer som er relevante for utarbeidelsen av bærekraftsrapporten, men ikke med formål om å gi en konklusjon om effektiviteten av konsernets interne kontroll, og 4 / 4 o opparbeidet oss en forståelse av konsernets risikovurderingsprosess,  vurdert om informasjonen identifisert gjennom Prosessen er inkludert i bærekraftsrapporten,  vurdert om strukturen og presentasjonen i bærekraftsrapporten er i samsvar med ESRS,  rettet forespørsler til relevante personer og utført analytiske handlinger på utvalgte opplysninger i bærekraftsrapporten,  utført substanshandlinger på utvalgte opplysninger i bærekraftsrapporten,  sammenlignet opplysninger i bærekraftsrapporten mot tilsvarende opplysninger i regnskapet og andre deler av årsberetningen, når det er aktuelt,  vurdert metodene, forutsetningene og dataene for utarbeidelse av estimater og fremtidsrettet informasjon,  opparbeidet oss en forståelse av selskapets prosess for å identifisere økonomiske aktiviteter som er omfattet av og forenlige med taksonomiforordningen, og de tilhørende opplysningene i bærekraftsrapporten,  vurdert om informasjon om økonomiske aktiviteter som er omfattet av og forenlige med taksonomiforordningen, er inkludert i bærekraftsrapporten, og  rettet forespørsler til relevante personer og utført substanshandlinger på utvalgte opplysninger etter taksonomien inkludert i bærekraftsrapporten. Kristiansand, 29. april 2025 PricewaterhouseCoopers AS Robert Andersen Statsautorisert revisor - Bærekraftsrevisor PricewaterhouseCoopers AS, Gravane 26, Postboks 447, NO-4664 Kristiansand T: 02316, org. no.: 987 009 713 MVA, www.pwc.no Statsautoriserte revisorer, medlemmer av Den norske Revisorforening og autorisert regnskapsførerselskap Til generalforsamlingen i Byggma ASA Uavhengig revisors beretning Uttalelse om årsregnskapet Konklusjon Vi har revidert årsregnskapet for Byggma ASA, som består av:  selskapsregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2024, resultatregnskap og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper, og  konsernregnskapet, som består av konsolidert balanse per 31. desember 2024, konsolidert resultatregnskap, endringer i konsernets egenkapital og konsolidert kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder vesentlige opplysninger om regnskapsprinsipper. Etter vår mening  oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav,  gir selskapsregnskapet et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling per 31. desember 2024 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge, og  gir konsernregnskapet et rettvisende bilde av konsernets finansielle stilling per 31. desember 2024 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU. Vår konklusjon er konsistent med vår tilleggsrapport til revisjonsutvalget. Grunnlag for konklusjonen Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet. Vi er uavhengige av selskapet og konsernet i samsvar med kravene i relevante lover og forskrifter i Norge og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Innhentet revisjonsbevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Vi er ikke kjent med at vi har levert tjenester som er i strid med forbudet i revisjonsforordningen (EU) No 537/2014 artikkel 5 nr. 1. Vi har vært revisor for Byggma ASA sammenhengende i 28 år fra valget på generalforsamlingen den 24. april 1997 for regnskapsåret 1997. 2 / 5 Sentrale forhold ved revisjonen Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av størst betydning ved revisjonen av årsregnskapet for 2024. Disse forholdene ble håndtert ved revisjonens utførelse og da vi dannet oss vår mening om årsregnskapet som helhet, og vi konkluderer ikke særskilt på disse forholdene. Kundebonus og markedsstøtte har samme karakteristika og risikoer i år som i fjor, og har følgelig vært et viktig fokusområde i vår revisjon også i 2024. Sentrale forhold ved revisjonen Hvordan vi i vår revisjon håndterte sentrale forhold ved revisjonen Kundebonus og markedsstøtte Konsernet opererer i byggevarebransjen der investorer og leverandører har fokus på omsetning og volum. For å oppnå dette er det vanlig å bruke ulike lojalitetsordninger. Avtaler om kundebonus og markedsstøtte utarbeides individuelt for hvert enkelt kundeforhold og kan inneholde ulike forutsetninger. Forutsetningene påvirker størrelsen på kundebonus og markedsstøtte i tillegg til tidspunkt og metode for avregning. Vi har fokusert på kundebonus og markedsstøtte fordi en nøyaktig beregning av avsetningen på balansedato er omfattende, avhengig av en rekke forutsetninger og kan være teknisk krevende å gjennomføre. I tillegg utgjør totalbeløpet et betydelig beløp i regnskapet. Det henvises til note 2.7 og 2.13 hvor ledelsen forklarer regnskapsføring av skyldig kundebonus og markedsstøtte samt og løpende avregning av skyldig kundebonus Vi diskuterte prinsippene for beregning og avsetning av kundebonus og markedsstøtte med ledelsen og kom frem til at disse var i tråd med regnskapsreglene. Vi opparbeidet oss en forståelse av rutinen for beregning av kundebonus og markedsstøtte, herunder om relevant internkontroll var implementert. For å kontrollere om kundebonus og markedsstøtte var nøyaktig beregnet, gjennomgikk vi systematikken og formlene i den tekniske beregningen. Ved å lese avtalene, kontrollerte vi om forutsetningene i avtalene var fullstendig og korrekt gjenspeilet i bonusberegningene. Vi kontrollerte grunnlaget for bonus og markedsstøtte i henhold til avtalene og testet dette mot fakturert salg per kunde. Våre kontroller ble gjennomført samtidig med eller etter den faktiske avregningen av kundene. Det ble ikke avdekket vesen tlige avvik. Vi kontrollerte bokføringer etter årsslutt, som knyttet seg til kundebonus og markedsstøtte på balansedagen. Det ble ikke avdekket føringer som indikerte feil i beregningen av kundebonus eller markedsstøtte for året 2024. Vi vurderte og fant at noteopplysningene beskriver prinsippene for bokføring av kundebonus og markedsstøtte på en hensiktsmessig måte. 3 / 5 Øvrig informasjon Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlige for informasjonen i årsberetningen og annen øvrig informasjon som er publisert sammen med årsregnskapet. Øvrig informasjon omfatter informasjon i årsrapporten bortsett fra årsregnskapet og den tilhørende revisjonsberetningen. Vår konklusjon om årsregnskapet ovenfor dekker verken informasjonen i årsberetningen eller annen øvrig informasjon. I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese årsberetningen og annen øvrig informasjon. Formålet er å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom årsberetningen, annen øvrig informasjon og årsregnskapet og den kunnskap vi har opparbeidet oss under revisjonen av årsregnskapet, eller hvorvidt informasjon i årsberetningen og annen øvrig informasjon ellers fremstår som vesentlig feil. Vi har plikt til å rapportere dersom årsberetningen eller annen øvrig informasjon fremstår som vesentlig feil. Vi har ingenting å rapportere i så henseende. Basert på kunnskapen vi har opparbeidet oss i revisjonen, mener vi at årsberetningen  er konsistent med årsregnskapet og  inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav. Vår uttalelse om årsberetningen gjelder tilsvarende for redegjørelsen om foretaksstyring. Vår uttalelse om at årsberetningen inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav, dekker ikke bærekraftsrapporten, hvor det avgis en separat attestasjonsuttalelse. Ledelsens ansvar for årsregnskapet Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde, i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge for selskapsregnskapet, og i samsvar med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU for konsernregnskapet. Ledelsen er også ansvarlig for slik intern kontroll som den finner nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Ved utarbeidelsen av årsregnskapet må ledelsen ta standpunkt til selskapets og konsernets evne til fortsatt drift og opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for selskapsregnskapet så lenge det ikke er sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for konsernregnskapet med mindre ledelsen enten har til hensikt å avvikle konsernet eller legge ned virksomheten, eller ikke har noe realistisk alternativ til dette. Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet Vårt mål er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon er å anse som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke de økonomiske beslutningene som brukerne foretar på grunnlag av årsregnskapet. Som del av en revisjon i samsvar med ISA-ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell skepsis gjennom hele revisjonen. I tillegg:  identifiserer og vurderer vi risikoen for vesentlig feilinformasjon i regnskapet, enten det skyldes misligheter eller utilsiktede feil. Vi utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for å håndtere slike risikoer, og innhenter revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir avdekket, er høyere enn for feilinformasjon som skyldes utilsiktede feil, siden misligheter kan innebære samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av internkontroll. 4 / 5  opparbeider vi oss en forståelse av intern kontroll som er relevant for revisjonen, for å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av selskapets og konsernets interne kontroll.  evaluerer vi om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene og tilhørende noteopplysninger utarbeidet av ledelsen er rimelige.  konkluderer vi på om ledelsens bruk av fortsatt drift-forutsetningen er hensiktsmessig, og, basert på innhentede revisjonsbevis, hvorvidt det foreligger vesentlig usikkerhet knyttet til hendelser eller forhold som kan skape tvil av betydning om selskapets og konsernets evne til fortsatt drift. Dersom vi konkluderer med at det eksisterer vesentlig usikkerhet, kreves det at vi i revisjonsberetningen henleder oppmerksomheten på tilleggsopplysningene i årsregnskapet, eller, dersom slike tilleggsopplysninger ikke er tilstrekkelige, at vi modifiserer vår konklusjon. Våre konklusjoner er basert på revisjonsbevis innhentet frem til datoen for revisjonsberetningen. Etterfølgende hendelser eller forhold kan imidlertid medføre at selskapet og konsernet ikke kan fortsette driften.  evaluerer vi den samlede presentasjonen, strukturen og innholdet i årsregnskapet, inkludert tilleggsopplysningene, og hvorvidt årsregnskapet gir uttrykk for de underliggende transaksjonene og hendelsene på en måte som gir et rettvisende bilde.  innhenter vi tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis vedrørende den finansielle informasjonen til enhetene eller forretningsområdene i konsernet for å kunne gi uttrykk for en mening om konsernregnskapet. Vi er ansvarlige for å lede, følge opp og gjennomføre konsernrevisjonen. Vi har eneansvar for vår konklusjon om konsernregnskapet. Vi kommuniserer med styret blant annet om det planlagte innholdet i og tidspunkt for revisjonsarbeidet og eventuelle vesentlige funn i revisjonen, herunder vesentlige svakheter i intern kontroll som vi avdekker gjennom revisjonen. Vi avgir en uttalelse til revisjonsutvalget om at vi har etterlevd relevante etiske krav til uavhengighet, og kommuniserer med dem alle relasjoner og andre forhold som med rimelighet kan tenkes å kunne påvirke vår uavhengighet, og, der det er relevant, om iverksatte tiltak for å eliminere trusler eller iverksatte forholdsregler. Av de forholdene vi har kommunisert med styret, tar vi standpunkt til hvilke som var av størst betydning for revisjonen av årsregnskapet for den aktuelle perioden, og som derfor er sentrale forhold ved revisjonen. Vi beskriver disse forholdene i revisjonsberetningen med mindre lov eller forskrift hindrer offentliggjøring av forholdet, eller dersom vi, i ekstremt sjeldne tilfeller, beslutter at forholdet ikke skal omtales i revisjonsberetningen siden de negative konsekvensene ved å gjøre dette med rimelighet må forventes å oppveie allmennhetens interesse av at forholdet blir omtalt. 5 / 5 Uttalelse om andre lovmessige krav Uttalelse om etterlevelse av krav om felles elektronisk rapporteringsformat (ESEF) Konklusjon Som en del av revisjonen av årsregnskapet for Byggma ASA har vi utført et attestasjonsoppdrag for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som inngår i årsrapporten med filnavn BYGGMA-2024- 12-31-no.zip i det alt vesentlige er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i delegert kommisjonsforordning (EU) 2019/815 om et felles elektronisk rapporteringsformat (ESEF-regelverket) etter forskrift gitt med hjemmel i verdipapirhandelloven § 5-5, som inneholder krav til utarbeidelse av årsrapporten i XHTML-format og iXBRL-markering av konsernregnskapet. Etter vår mening er årsregnskapet som inngår i årsrapporten i det alt vesentlige utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket. Ledelsens ansvar Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsrapporten i overensstemmelse med ESEF-regelverket. Ansvaret omfatter en hensiktsmessig prosess, og slik intern kontroll ledelsen finner nødvendig. Revisors oppgaver og plikter For beskrivelse av revisors oppgaver og plikter ved attestasjonen av ESEF-rapporteringen, vises det til: https://revisorforeningen.no/revisjonsberetninger Kristiansand, 29. april 2025 PricewaterhouseCoopers AS Robert Andersen Statsautorisert revisor Erklæring fra Styret og Daglig Leder Erklæring fra Styret og Daglig Leder ERKLÆRING FRA STYRET OG DAGLIG LEDER Vi erklærer etter beste overbevisning at årsregnskapet for perioden 1. januar til 31. desember 2024 er utarbeidet i samsvar med gjeldene regnskapsstandarder, og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av selskapets og konsernets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet. Vi erklærer også at årsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til selskapets og konsernet, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer selskapet og konsernet står overfor. Videre bekrefter vi at bærekraftsrapporten er utarbeidet i samsvar med Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) og European Sustainability Reporting Standards (ESRS), som kreves i den norske regnskapslovgivningen samt artikkel 8 i EUs taksonomiforordning. Vennesla 29.04.2025 Styret for BYGGMA ASA Geir Drangsland Styreleder Dagfinn Eriksen Kenneth Berntsen Torbjørn Østebø Terje Gunnulfsen Liv Anne Drangsland Holst Hege Aarli Klem Terje Sagbakken Conrad Lehne Drangsland Konsernsjef Årsrapport 2024 | Erklæring fra Styret og Daglig Leder 169 Eierstyring og Selskapsledelse 1. Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse Byggma ASA’s prinsipper for eierstyring og selskapsledelse er basert på “Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse” (”Corporate Governance”) utgitt den 14. oktober 2021. Formålet med anbefalingen er at børsnoterte selskaper skal klargjøre rolledelingen mellom aksjeeiere, styre og daglig ledelse ut over det som følger av lovgivningen. Målsetningen er å styrke tilliten til selskapene og bidra til størst mulig verdiskapning over tid til beste for aksjonærene, ansatte og andre interessenter. Styret har vedtatt retningslinjer for etikk og samfunnsansvar. Styret vil nedenfor gi sin redegjørelse for selskapets eierstyring og selskapsledelse. Anbefalingen fra NUES er tilgjengelig på www.nues.no. 2. Virksomhet Byggma ASA er et selskap som skal drive industriell virksomhet. Selskapet kan også foreta investeringer i aksjer og fast eiendom, samt drive med annen virksomhet som har sammenheng med dette, herunder deltagelse i selskaper med tilsvarende eller lignende formål. Dette går fram av vedtektenes § 3 som er gjengitt på side 130. Selskapets visjon og strategier er gjengitt på side 3 og er tilgjengelige på selskapets hjemmeside www.byggma.no. 3. Selskapskapital og utbytte Egenkapital: Konsernet har en egenkapital pr. 31.12.2024 på 912,5 mill.kr. hvilket utgjorde 31,3 % av totalkapitalen. Egenkapitalandelen er over konsernets målsetting på minst 25 % og er etter styrets vurdering forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i konsernet. Utbyttepolitikk: Byggmas målsetning er å dele ut mellom 30%-50% av årets resultat etter skatt i utbytte. Byggmas utbyttepolitikk skal være aksjonærvennlig og er et ledd i konsernets strategi for optimal kapitalallokering. Ved fastsettelse av utbytte tas det blant annet hensyn til likviditetsbehov, planlagte investeringer og gjeldsgrad. Overskuddslikviditet skal betales ut til aksjonærene. Styret vil foreslå ikke å utbetale utbytte for 2024. Kapital: Generalforsamlingen i 2023 gav styret fullmakt til å kunne gjennomføre kapitalutvidelse(r). Aksjekapitalen skal kunne forhøyes med inntil NOK 5.200.000 ved utstedelse av inntil 20.000.000 aksjer hver pålydende NOK 0,26. Emisjonskursen og øvrige tegningsvilkår skal fastsettes av styret. Styret skal alternativt kunne beslutte at tegneren kan foreta innskudd i andre eiendeler enn penger, at aksjeinnskuddsforpliktelsen skal kunne gjøres opp ved motregning, eller at aksjer skal kunne tegnes på særlige vilkår. Fullmakten omfatter beslutning om fusjon i henhold til allmennaksjelovens § 13-5. Fullmakten skal gjelde til 30. mai 2025. Årsrapport 2024 | Eierstyring og Selskapsledelse 170 Styret skal kunne fravike aksjeeiernes fortrinnsrett til å tegne nye aksjer ved kapitalforhøyelse i henhold til styrefullmakten, da dette ansees nødvendig for at styret skal kunne invitere bestemte nye investorer, gjennomføre fusjoner mv. Kjøp av egne aksjer: Ordinær generalforsamling 31.5.2024 har gitt styret fullmakt til å kunne kjøpe egne aksjer. ”Styret gis en fullmakt til å erverve inntil 10 % av egne aksjer til et samlet pålydende p.t. på inntil NOK 1.815.663 dvs. 6.983.321 aksjer. Styret står fritt med hensyn på ervervsmåte og salg. Det skal betales minimum 30 % under siste kjente børskurs og maksimum 30 % premie på siste kjente børskurs. Fullmakten skal gjelde til 1.11.2025.” Byggma ASA eier 13.920 egne aksjer pr. 31.12.2024. 4. Likebehandling av aksjeeiere og transaksjoner med nærstående Aksjeklasse: Konsernets aksjer består kun av en aksjeklasse. Vedtektene inneholder ingen begrensninger i forhold til stemmerett. Alle aksjer har lik rett. Transaksjoner i egne aksjer: Styret har fullmakt til å kjøpe egne aksjer. Alle kjøp av aksjer skjer på børs til markedspris. Egne aksjer skal kunne brukes til nedskrivning av aksjekapitalen. Eventuelt salg av egne aksjer skal kunne skje i markedet. Transaksjoner med nærstående: Fram til og med 31. mars 2024 har konsernet hatt noen transaksjoner med selskaper som eies av avgått konsernsjef og hans nærstående. Avtale om godtgjørelse for avgått konsernsjef (se punkt 12) ble godkjent av styret. Godtgjørelsen som konsernsjef ble fakturert fra Scanel AS som han kontrollerer. Tidligere konsernsjef har fratrådt sin stilling. Ny konsernsjef tiltrådte sin stilling 1. april 2024 og er fast ansatt og lønnsmottaker i konsernet. For øvrig har ikke konsernet vesentlige transaksjoner med andre styremedlemmer, ledende ansatte eller nærstående til disse. Transaksjoner og lån med nærstående fremgår av note 27 i konsernregnskapet. Lån er gitt til markedsmessige betingelser. 5. Fri omsettelighet Det er ingen vedtektsbestemmelser i selskapet som begrenser retten til å omsette selskapets aksjer. Styret er heller ikke kjent med at det finnes avtaler mellom aksjeeiere som begrenser mulighetene til å omsette eller utøve stemmerett for aksjene. Selskapet er ikke part i noen avtaler hvor det knytter seg særlige vilkår til et eventuelt tilbud som vil bli fremsatt ved en overtagelse av selskapets aksjer. 6. Generalforsamling Gjennom generalforsamling er aksjonærene sikret deltakelse i organet som er den øverste myndighet i selskapet. Selskapets vedtekter vedtas på generalforsamlingen. Innkalling: Generalforsamlingen skal i henhold til vedtektenes § 6 innkalles innenfor allmennaksjelovens frist. Dokumenter som gjelder saker som skal behandles på generalforsamlingen, derunder dokumenter som etter lov skal inntas i eller vedlegges innkalling til generalforsamling, kan gjøres tilgjengelig på Årsrapport 2024 | Eierstyring og Selskapsledelse 171 selskapets hjemmesider på internett. Krav om utsendelse kommer da ikke til anvendelse. En aksjeeier kan likevel kreve å få tilsendt dokumenter som gjelder saker som skal behandles på generalforsamlingen. Deltakelse: Påmelding til generalforsamlingen skjer ved skriftlig tilbakemelding eller e-mail senest dagen før generalforsamlingen. Styret ønsker å legge forholdene til rette slik at flest mulig av aksjeeierne gis anledning til å delta. Aksjeeiere som ikke selv kan møte, kan stille med fullmektig. På generalforsamlingen deltar styrets leder og revisor. Fra administrasjonen deltar minimum konsernsjef og økonomidirektør. I 2024 ble ordinær generalforsamling holdt 31. mai, og 91,19 % av stemmeberettigede aksjer var representert. Dagsorden og gjennomføring: Dagsorden fastsettes av styret, hvor hovedpunktene følger av vedtektenes § 6. Møteleder og en person som velges av generalforsamlingen undertegner protokollen sammen med møteleder. Konsernsjef gjennomgår konsernets regnskap. 7. Valgkomité Konsernets hovedaksjonær, inkludert hans nærstående, eier 88,70 % av aksjene i selskapet. Byggma har derfor ingen valgkomité. Styret i Byggma ASA fremmer overfor generalforsamlingen forslag til nye styremedlemmer. Dette har så langt fungert bra og ivaretatt aksjonærenes interesser. 8. Styret – sammensetting og uavhengighet Styret består av 8 medlemmer. Valg av styre: Forslag til styremedlemmer fremlegges på generalforsamlingen. Valg av styre skjer ved simpelt flertall. 5 av styrets medlemmer er aksjonærvalgte, mens 3 av styrets medlemmer velges av og blant de ansatte i konsernet. Medlemmene velges for 2 år av gangen, med mulighet for gjenvalg. Hele styret er ikke på valg samtidig, og dette sikrer kontinuitet. Styrets sammensetting: Det legges vekt på at det samlede styret dekker selskapets behov for kompetanse og kapasitet. Bransjekunnskap, økonomi- og finansieringserfaring, juridisk og teknisk kompetanse, samt erfaring innen markedsføring er elementer som skal dekkes av styret. Ifølge § 5 i selskapets vedtekter skal selskapets styre bestå av 5 til 10 medlemmer. Nå består selskapets styre av 5 medlemmer fra de aksjonærvalgte og 3 av medlemmene er valgt av og blant de ansatte. Konsernsjef er ikke medlem av styret. Styrets leder velges av generalforsamlingen og Geir Drangsland er valgt til styrets leder. Styrets uavhengighet: 3 av de aksjonærvalgte medlemmene er uavhengig av selskapets hovedaksjonær. Minst halvparten av de aksjonærvalgte medlemmene er uavhengig av selskapets daglige ledelse og vesentlige forretningsforbindelser. I nåværende styre er Terje Gunnulfsen, Terje Sagbakken og Hege Aarli Klem uavhengig av både hovedaksjonær, daglig ledelse og vesentlige forretningsforbindelser. Styremedlemmenes aksjeeie: Styreleder Geir Drangsland og nærstående kontrollerer 61.942.520 aksjer (88,70 % av aksjene), styremedlem Terje Gunnulfsen er aksjonær i selskapet med en eierpost på 686.320 aksjer (0,983 % av aksjene), styremedlem Liv Anne Drangsland Holst med en eierpost på 1.600 aksjer (0,002 % av aksjene) og styremedlem Terje Sagbakken med en eierpost på 5.920 aksjer (0,008% av aksjene). Øvrige styremedlemmer er ikke aksjonærer. 9. Styrets arbeid Årsrapport 2024 | Eierstyring og Selskapsledelse 172 Styrets formål og oppgaver: Styret skal være ansvarlig for ledelsen av selskapets virksomhet (følger aksjelovens regler). Selskapets virksomhet skal følge det som er omtalt som formålet med virksomheten i vedtektenes § 3, og retningslinjer og rammebetingelser gitt av eierne gjennom uttalelser på generalforsamlinger. Styrets formål og arbeid rettes mot følgende hovedoppgaver: strategi, organisering, kontroll og egenoppgaver. Styret skal ansette konsernsjef. Styreinstruks: Det er utarbeidet en styreinstruks som siste gang ble revidert 30.8.2017. Styreinstruksen omfatter punkter som formål med styrets arbeid, innkalling og gjennomføring av styremøter, styrets sammensetting – ressurser, rettigheter og plikter, arbeidsplan og forhold til daglig leder, omfang og oppgaver, oppgaver som omfattes av styrets godtgjørelse, rapporteringsplikt – innkalling til generalforsamling og sekretærfunksjon. Daglig ledelse: Styret har totalansvar for selskapets virksomhet, og ansvaret for ledelse av selskapet. Daglig ledelse er delegert til konsernsjef som har ansvar for operativ ledelse. Det er utarbeidet instruks for administrerende direktør som på styremøtene skal rapportere om daglig ledelse. Internkontroll: Konsernet har ingen avdeling for internrevisjon. Regnskapskontrollen blir ivaretatt gjennom forskjellige former for arbeidsdeling, retningslinjer og godkjennelsesrutiner. Ansvaret for det kommersielle innholdet i kontrakter og avtaler ligger i de enkelte selskap. Ansvar for inngåelse av konsernavtaler ligger på konsernledelsen. Finansiell rapporering: Styret mottar økonomirapportering 10 ganger årlig hvor selskapets økonomiske og finansielle status kommenteres. I tillegg utarbeides det kvartals- og årsregnskap. Møteinnkalling og møtebehandling: Styret fastsetter hvert år faste styremøter. Normalt avholdes det 6-8 styremøter hvert år. I tillegg blir det innkalt til ekstra møter etter behov. I 2024 ble det avholdt 7 styremøter. Alle styrets medlemmer mottar informasjon om selskapet operasjonelle og finansielle utvikling i forkant av møtene. Styrets medlemmer har fri tilgang til å konsultere konsernets toppledere dersom de føler behov for det. Det er normalt konsernsjef som utarbeider forslag til agenda, mens det er styrets leder som fastsetter endelig agenda til styremøtene. Foruten styremedlemmer møter konsernsjef og økonomidirektør (styresekretær) på styremøtene. Øvrige deltakere blir innkalt etter behov. Revisjonsutvalg: I henhold til selskapets vedtekter skal hele styret fungere som selskapets revisjonsutvalg. Revisjonsutvalget har normalt 3-4 møter i løpet av året, hvorav minst to møter sammen med selskapets revisor, herunder ett årlig møte uten at administrasjonen er tilstede. Alle rådgivningsoppdrag skal godkjennes av revisjonsutvalget. Revisjonsutvalget gjennomgår årlig årsregnskapet før behandling og godkjenning i selskapets styre. Styrets egenevaluering: Foran valg av nytt styre vurderer styret sammensetning av styret og eventuelt behov for kompetanse. 10. Risikostyring og intern kontroll Risikostyring og intern kontroll utføres gjennom ulike prosesser i konsernet, både på styrenivå og i den daglige ledelsen av selskapet. Styret utøver risikostyring og intern kontroll gjennom styremøter. Styret mottar økonomirapportering 10 ganger årlig hvor selskapets økonomiske og finansielle status Årsrapport 2024 | Eierstyring og Selskapsledelse 173 kommenteres. En årlig planleggings- og budsjetteringsprosess ender med et styregodkjent budsjett som setter rammene for kommende år. Konsernet har en sentralisert finans- og controllerfunksjon. Den sentraliserte finansfunksjonen skal ivareta optimalisering og kontroll av konsernets kontant- og valutastrømmer. Controllerfunksjonen skal analysere og rapportere vesentlige avvik i datterselskapenes regnskaper i forhold til planer godkjent av styret. Risikostyring og intern kontroll på ledelsesnivå utøves gjennom månedlig gjennomgang av selskapets regnskaper mot budsjett. I tillegg rapporteres enkelte økonomiske tall ukentlig. Hvert kvartal gjennomføres en gjennomgang av resultater og utviklingen av virksomheten med lederen i hvert datterselskap. Finansiell risikostyring og internkontroll-prosedyrer utføres både på konsernnivå og i hvert datterselskap. Operasjonell risiko i Byggmakonsernet består bl.a. i utilsiktet driftsstans, miljøutslipp, menneskelige feil og stans i IT-systemer. Produksjonsbedriftene har utarbeidet måltall på viktige faktorer i produksjonen. Måloppnåelse og årsaksavvik er gjenstand for jevnlig rapportering og oppfølging i den enkelte fabrikks ledergruppe og styre. Fabrikkledelsen har nær oppfølging og fokus på jevnlig vedlikehold, samt tiltak for å reduserende risiko for både driftsstans og miljøutslipp. Fabrikkledelsen har også nær kontakt med miljømyndigheter. Sammensetningen av ansatte i konsernet medfører at konsernet besitter ansatte med bred kompetanse. Det arbeides med å videreutvikle kompetansen. Konsernsjefen deltar jevnlig på lokale ledermøter i datterselskapene. En av målsettingene med å delta i lokale ledermøter er å påse at selskapenes interne prosedyrer og kontrollrutiner etterleves på en god måte. 11. Godtgjørelse til styret Generalforsamlingen fastsetter årlig styrets godtgjørelse. Godtgjørelse til styret består av en fast del og et beløp pr. møte. Styrets leder har særskilt godtgjørelse. Styremedlemmenes honorarer er ikke knyttet til opsjonsprogram eller lignende. 12. Godtgjørelse til ledende ansatte Retningslinjer: Styret fastsetter betingelser for konsernsjef. Det gjennomføres årlig en vurdering av lønn og annen godtgjørelse til konsernsjef. Lønnsnivået skal være konkurransedyktig, men ikke være lønnsledende. Det foreligger ingen opsjonsordninger eller ordninger om tildeling av aksjer til ledende ansatte. Bonusordning: Konsernsjef og økonomidirektør har resultatorientert bonusordning med årlig utbetaling. I tillegg har konsernsjefen en prestasjonsbonus knyttet til hans arbeid med forretningsutvikling av mer strukturell karakter. Betingelser: For betingelser henvises til «Retningslinjer for godtgjørelse til ledende personer» som ble vedtatt på Generalforsamlingen 27.5.2021. 13. Informasjon og kommunikasjon Årsrapporter og delårsrapporter: Selskapet legger normalt fram et foreløpig årsregnskap i slutten av februar. Endelig årsregnskap gjøres tilgjengelig for aksjonærene minimum tre uker før ordinær Årsrapport 2024 | Eierstyring og Selskapsledelse 174 generalforsamling som normalt holdes i mai hvert år. I tillegg legger selskapet fram kvartals- og halvårsrapporter. Tidspunkt for fremleggelse av kvartals – og halvårsrapporter fremgår av finanskalender som rapporteres til Oslo Børs, og er også tilgjengelig på selskapets internettsider. Finanskalender er gjengitt på side 129 i årsrapporten. Alle aksjonærer behandles likt. Øvrig informasjon: All informasjon i form av pressemeldinger eller lignende legges ut på selskapets internettside. Det er styrets leder og konsernsjef som er ansvarlig for ekstern kommunikasjon. 14. Overtakelse Det foreligger ingen vedtekter eller andre forhold som begrenser muligheten til å kjøpe aksjene i selskapet. Konsernet er kontrollert av Investor AS, Investor 1 AS, Investor 3 AS og Sørlands-Vekst AS. Investor AS er kontrollert av konsernsjef per 31.12.2024 Geir Drangsland. Investor AS eier 99,8% av Sørlands-Vekst AS. Investor 1 AS og Investor 3 AS kontrolleres av nærstående til Geir Drangsland. Pr. 29. april 2025 kontrollerer Geir Drangsland og nærstående 88,70 % av aksjene i Byggma ASA. Investor AS eier alene 51.633.790 aksjer (73,94%) og er morselskap til Byggma ASA. 15. Revisor Selskapets revisor er PricewaterhouseCoopers AS (PwC). Revisor utarbeider årlig engasjementsbrev til styret i Byggma ASA der bl.a. revisjonens formål og innhold beskrives. Engasjementsbrevet gjennomgås og signeres av styrets leder. Revisor gjennomfører årlig møter med styret og administrasjonen der hovedtrekkene i årsrevisjonen gjennomgås. Det gjennomføres årlig møte mellom revisor og styret der ingen fra administrasjonen er tilstede. Revisor er årlig tilstede på minst et styremøte og to møter i revisjonsutvalget. Revisor gjennomfører også andre rådgivningstjenester. Foran slike engasjement utarbeides det egne engasjementsbrev som signeres av både revisor og revisjonsutvalgets leder. Alle rådgivningsoppdrag skal behandles i revisjonsutvalget. Dette gjøres for å sikre at revisors uavhengighet ivaretas. Revisor avgir årlig en bekreftelse på sin uavhengighet til revisjonsutvalget. Det fremgår av årsrapporten note 19 hvor mye som betales i honorar utenom revisjonshonorar. Årsrapport 2024 | Eierstyring og Selskapsledelse 175 Eiendommer Byggma ASA eier per i dag ca 115,000 m² bygningsmasse. En markant andel av Byggma’s eiendeler består av bygninger og fabrikker. Eierskap medfører ansvarlighet. Vi stiller strenge krav til oss selv når det gjelder forvaltning av bygningene - både for å opprettholde verdiene bygningene representerer, og for å holde dem i best mulig stand. Byggma gruppen vil ta godt vare på alle eiendommene og omgivelsene - nå og i fremtiden. Huntonit Eiendom AS Årlig Leieinntekt (tusen NOK): 16,768 Produksjonslokaler: 19,664 m² Lagringskapasitet: 8,100 m² Kontorer: 1,430 m² Eiendomsareal eiet: 78,112 m² Gulvareal: 30,171 m² Byggeår: 1948–1988 Kommune: Vennesla, Norge Forestia Eiendom AS Årlig leieinntekt (tusen NOK): 22.360 Produksjonslokaler: 21.079 m² Lagringskapasitet: 18.655 m² Kontorer: 3.961 m² Eiendomsareal eiet: 321.460 m² Gulvareal: 43.695 m² Byggeår: 1969–1987, 1997 og 2022 Kommune: Våler, Norge Byggma Eiendom Lyngdal AS Årlig leieinntekt (tusen NOK): 13.020 Produksjons og lagerlokale: 16.397 m² Kontorer: 1.666 m² Eiendomsareal eiet: 37.377 m² Gulvareal: 18.063 m² Byggeår: 2007 og 2017 Kommune: Lyngdal, Norge Årsrapport 2024 | Eiendommer 176 Vedtekter for Byggma ASA Organisasjonsnr.:979 165 285 § 1. Selskapets navn er BYGGMA ASA. Selskapet er allment aksjeselskap. § 2. Selskapets forretningskontor er i Vennesla Kommune. § 3. Selskapets formål er industrivirksomhet, handel i finansielle instrumenter og investeringer i aksjer og fast eiendom, samt annen virksomhet som har sammenheng med dette, herunder deltagelse i selskaper med tilsvarende eller lignende formål. § 4. Aksjekapitalen er NOK18.156.634,60 fordelt på 69.833.210 aksjer hver pålydende NOK 0,26. Selskapets aksjer skal være registrert i Verdipapirsentralen. § 5. Selskapets styre består av 5 til 10 medlemmer, etter generalforsamlingens beslutning. Styrets leder har selskapets signatur. Det samme har to styremedlemmer i fellesskap. Hele styret skal fungere som selskapets revisjonsutvalg. § 6. Innkalling til generalforsamlingen skjer innenfor allmennaksjelovens frist. Dokumenter som gjelder saker som skal behandles på generalforsamlingen, derunder dokumenter som etter lov skal inntas i eller vedlegges innkalling til generalforsamling, kan gjøres tilgjengelig på selskapets hjemmesider på internett. Krav om utsendelse kommer da ikke til anvendelse. En aksjeeier kan likevel kreve å få tilsendt dokumenter som gjelder saker som skal behandles på generalforsamlingen På den ordinære generalforsamling skal følgende spørsmål behandles og avgjøres: 1. Fastsettelse av resultatregnskapet og balansen, herunder anvendelse av årsoverskudd eller dekning av underskudd. 2. Fastsettelse av konsernresultatregnskap og konsernbalanse. 3. Andre saker som etter lov eller vedtekter hører under generalforsamlingen. Aksjonærer kan avgi sin stemme skriftlig, herunder ved bruk av elektronisk kommunikasjon, i en periode før generalforsamlingen. Styret kan fastsette nærmere retningslinjer for slik forhåndsstemming. Det skal fremgå av generalforsamlingsinnkallingen hvilke retningslinjer som er fastsatt. Retten til å delta og stemme på generalforsamlingen kan bare utøves av den som er aksjeeier fem virkedager før generalforsamlingen. Styret kan beslutte at aksjonærer som vil delta på generalforsamlingen, må melde dette til selskapet innen en bestemt frist som ikke kan utløpe tidligere enn to dager før generalforsamlingen. Revidert siste gang 31. mai 2023. Årsrapport 2024 | Vedtekter for Byggma ASA 177 Aksjonærinformasjon Aksjekapital og aksjer Størrelsesforhold pr. 31.12.2024 Antall aksjer Antall aksjonærer Andel av aksjekapitalen 1 - 1000 1.246 0,42 % 1001 - 5000 259 0,88 % 5001 - 10.000 75 0,81 % 10.001 - 50.000 83 2,49 % 50.001 - 100.000 13 1,36 % 100.001 - 500.000 9 2,97 % 500.001 - 5 91,07 % Totalt 1.690 100,00 % Se note 12 i notene til Byggma ASA for oversikt over de 20 største aksjonærer. Utbyttepolitikk Byggmas målsetning er å dele ut mellom 30%-50% av årets resultat etter skatt i utbytte. Byggmas utbyttepolitikk skal være aksjonærvennlig og er et ledd i konsernets strategi for optimal kapitalallokering. Ved fastsettelse av utbytte tas det blant annet hensyn til likviditetsbehov, planlagte investeringer og gjeldsgrad. Overskuddslikviditet skal betales ut til aksjonærene. Styret vil ikke foreslå å utbetale utbytte for 2024. Offentliggjøring av delårsrapporter er som følger: 1. kvartal 2025 - 15. mai 2025 2. kvartal / Halvårsrapport 2025 - 27. august 2025 3. kvartal 2025 - 7. november 2025 Årsrapport 2024 | Aksjonærinformasjon 178 Kontaktinformasjon Huntonit AS Postboks 21, 4701 Vennesla Tlf. +47 38 13 71 00 E-post Foretaksnr. 914 801 958 huntonit.no Forestia AS Braskereidfoss, 2435 Braskereidfoss Tlf. +47 38 13 71 00 E-post Foretaksnr. 981 393 961 forestia.no Smartpanel AS Habornveien 50, 1630 Gamle Fredrikstad Tlf. +47 69 92 19 20 E-post Foretaksnr. 921 075 197 smartpanel.no Uldal AS Postboks 98, 4795 Birkeland Tlf. +47 38 13 71 00 E-post Foretaksnr. 947 895 788 uldal.no Masonite Beams AS Håndverkergata 3, 8610 Mo i Rana Tlf. +47 38 13 71 00 E-post Foretaksnr. 925 357 065 masonite.no Masonite Beams AB Box 5, 914 29 Rundvik, Sverige Tlf. +46 (0)930 142 00 E-post Foretaksnr. 556288-8060 masonitebeams.se Masonite Beams Ltd PO Box 99, Bury St Edmunds, IP28 9DD, UK Tlf. +46 (0)930 142 00 E-post Masonitebeams.co.uk Årsrapport 2024 | Kontaktinformasjon 179 Aneta Lighting AB Lagergatan 3, Box 3064, 350 33 VÄXJÖ Sverige Tlf. +44 73 5988 1433 E-post Foretaksnr. 556291-0264 aneta.se Aneta Lighting AS Postboks 4663 Grim, 4673 Kristiansand Tlf. +47 38 13 71 00 E-post Foretaksnr. 953 832 488 aneta.no Årsrapport 2024 | Kontaktinformasjon 180 Byggma ASA - Postboks 21, 4701 Vennesla - Tlf.+47 38 13 71 00 E-post: byggma@byggma.no - Foretaksnr. 979 165 285 www.byggma.no 5967007LIEEXZXGPO0182024-01-012024-12-315967007LIEEXZXGPO0182023-01-012023-12-315967007LIEEXZXGPO0182024-12-315967007LIEEXZXGPO0182023-12-315967007LIEEXZXGPO0182022-12-315967007LIEEXZXGPO0182022-12-31BYG:IssuedCapitalAndSharePremiumMember5967007LIEEXZXGPO0182023-01-012023-12-31BYG:IssuedCapitalAndSharePremiumMember5967007LIEEXZXGPO0182023-12-31BYG:IssuedCapitalAndSharePremiumMember5967007LIEEXZXGPO0182022-12-31ifrs-full:OtherReservesMember5967007LIEEXZXGPO0182023-01-012023-12-31ifrs-full:OtherReservesMember5967007LIEEXZXGPO0182023-12-31ifrs-full:OtherReservesMember5967007LIEEXZXGPO0182022-12-31ifrs-full:RetainedEarningsMember5967007LIEEXZXGPO0182023-01-012023-12-31ifrs-full:RetainedEarningsMember5967007LIEEXZXGPO0182023-12-31ifrs-full:RetainedEarningsMember5967007LIEEXZXGPO0182024-01-012024-12-31BYG:IssuedCapitalAndSharePremiumMember5967007LIEEXZXGPO0182024-12-31BYG:IssuedCapitalAndSharePremiumMember5967007LIEEXZXGPO0182024-01-012024-12-31ifrs-full:OtherReservesMember5967007LIEEXZXGPO0182024-12-31ifrs-full:OtherReservesMember5967007LIEEXZXGPO0182024-01-012024-12-31ifrs-full:RetainedEarningsMember5967007LIEEXZXGPO0182024-12-31ifrs-full:RetainedEarningsMemberiso4217:NOKiso4217:NOKxbrli:shares