SpareBank 1 Nordmøre

Annual Report • Mar 25, 2025

Bank Forsikring Eiendom Regnskap

ÅRET 2024

Med stø kurs i 190 år	4
Nyskaping og læring i fokus	6

OM VIRKSOMHETEN

Tilbakeblikk 2024	10
Hovedtall konsern	12
Egenkapitalbeviset	14
Om banken, virksomheten og alliansen	18

BÆREKRAFT OG SAMFUNN

1	ÅRET 2024
	Med stø kurs i 190 år	4
	Nyskaping og læring i fokus	6
2	OM VIRKSOMHETEN
	Tilbakeblikk 2024	10
	Hovedtall konsern	12
	Egenkapitalbeviset	14
	Om banken, virksomheten og alliansen	18
	BÆREKRAFT OG SAMFUNN
	Vårt bærekraftsarbeid	22
3	Vesentlige temaer innen bærekraft	31

	ÅRSREGNSKAP
4	Årsberetning	46
	Regnskap	60
	Noter	65
	Revisors beretning	116
	STYRE OG LEDELSE
5	Eierstyring og selskapsledelse
	Styret	128
	Konsernledelse	129
	VEDLEGG
6	Vedlegg til bankens bærekraftsrapportering	131

Atlanterhavsveien

60
65
116
122
128

Redaksjon:

Janicke Mortensen, Solfrid Elgenes, Even Gaarde-Landre, Lars Naalsund, Steinar Sogn. Layout: Gunvor Austheim. Forsidebilde: Veiholmen, Smøla Foto: Eline Karlsdatter

3

MED STØ KURS I 190 ÅR

Sparebank 1 Nordmøre er 190 år i 2025. Den 5. april 1835 ble Kristiansunds Sparebank etablert, og det er i alt 14 lokale sparebanker som gjennom tidene har blitt til dagens SpareBank 1 Nordmøre. I 190 år har disse bankene hatt en stor betydning for kundene og sine lokalsamfunn.

Dette er også fundamentet i vår langsiktige strategi i dag, ved at vi i SpareBank 1 Nordmøre skal skape verdier og bærekraftig utvikling for våre kunder, eiere og lokalsamfunn. Denne grunnmuren er utgangspunktet for hele strategien og alle bankens planer, og det skal den være i mange år framover. Dermed er langsiktighet i våre mål og strategier avgjørende.

Jeg er meget stolt over hvordan alle mine kolleger i banken hver dag har bidratt med sin innstilling, innsats og sitt engasjement til et meget godt år for banken. Det er opprettholdt et sterkt fokus på kunder, vekst og utvikling. Det er komplekst å drive en selvstendig sparebank. Alle har en viktig rolle og det kreves høy kompetanse og god samhandling mellom ulike fagområder og funksjoner for å lykkes. Samarbeidet med våre kunder og samarbeidspartnere er også avgjørende i forhold til dette.

Som et resultat av denne gode jobben, opplever vi at enda flere personer og bedrifter ønsker å bli kunde i banken. I tillegg scorer vi meget godt på kundetilfredshetsundersøkelser og det er færre som velger andre alternativer, selv om konkurransen er stor. Dette bidrar til en god vekst og utvikling for banken, som igjen gir gode regnskapsmessige resultater.

De gode regnskapsresultatene er en viktig årsak til stor omsetning og meget god kursutvikling i vårt egenkapitalbevis, som er notert på Oslo Børs sin hovedliste. Dette til glede for våre eiere.

Samfunnsengasjement

SpareBank 1 Nordmøre skal være en aktiv støttespiller i hele Møre og Romsdal. Vi er den lokale forskjellen og bryr oss om fellesskap, kultur, merverdi, vekst og utvikling i samfunnet vi er en del av.

For oss er det viktig å gi noe tilbake lokalt, og vi er opptatt av at andre lykkes. Vi opplever at vårt engasjement skaper hjertebank som berører og engasjerer nærmiljøet, og vi utgjør en forskjell i lokalsamfunnet.

Vi har aldri vært mer aktiv i samfunnsengasjementet vårt enn i 2024. Vi har bidratt til mange aktiviteter og arrangement med betydelig økonomisk støtte, innsats og kompetanse. Vi er sponsor for mer enn 110 lag og foreninger, har lagt til rette for mange møteplasser og har gjennomført en rekke arrangement i egen regi.

Det gode resultatet gir oss mulighet til å utbetale et godt utbytte til våre eiere. Våre to største eiere, Sparebankstiftelsen Nordvest og Sparebankbankstiftelsen Surnadal Sparebank, får tilført betydelige midler i form av utbytte fra bankens overskudd. Disse midlene kan de blant annet kan benytte til å fortsette det gode arbeidet med å dele ut gaver til allmennyttige formål i regionen.

Banken og næringslivet

Gjennom bankens vekst og utvikling de senere årene har vi enda større kapasitet og kompetanse til å finansiere bedrifter og næringsliv, og vi opplever spesielt at vi nå er enda mer attraktiv som samarbeidspartner for næringslivet.

Det er avgjørende for regionen vår at det skapes ny aktivitet og nye arbeidsplasser. En solid lokal sparebank som kjenner det lokale næringslivet og som kan bidra med finansiering, kompetanse og rådgivning er viktig for utviklingen i det lokale næringslivet. Det viser også en fersk analyse gjennomført av Menon Economics. I banken har vi dyktige rådgivere som har en bred og komplementær bransjeinnsikt som bidrar til dette.

Vi bidrar også blant annet med økt satsing på gründere og nyetablerte, samt gjennom vårt akseleratorprogram Zurf, som vi har gjennomført i 6 år på rad.

I tillegg er vi en viktig bidragsyter til næringsutvikling, blant annet som medeier, støttespiller og samarbeidspartner til en rekke selskap og organisasjoner som er viktige for utviklingen av regionalt næringsliv.

Vårt datterselskap SpareBank 1 Økonomipartner Nordmøre leverer rådgivning og regnskap- og økonomitjenester. Med 80 ansatte og nær 90 millioner i omsetning er de en viktig leverandør og samarbeidspartner til mange bedrifter i regionen.

Utvikling og forbedring

For å sikre at vi kan opprettholde en lokal og sterk sparebank, og i tillegg være konkurransedyktig, må vi sørge for god og effektiv forretningsmessig drift. Vi legger ned mye arbeid i kontinuerlig utvikling og forbedring. Dette skal både gi våre kunder enda bedre produkter og tjenester, og samtidig øke vår effektivitet. Her har vi også stor nytte og glede av vårt gode samarbeid både i SpareBank 1 SamSpar alliansen og i SpareBank 1 alliansen. Vi er særlig stolt over at vår mobilbank ble kåret til Norges beste i 2024.

Mange krefter i samfunnet og omgivelsene påvirker oss som bank. Det gir oss nye muligheter og nye utfordringer. Vi legger stor vekt på, og legger ned mye arbeid i å møte disse utfordringene og utnytte mulighetene på en best mulig måte.

Økt satsing

Vi har gjennom de siste par årene styrket vår satsing med økte ressurser for å bekjempe økonomisk kriminalitet, hvitvasking og svindel. Arbeidet innenfor disse områdene har blitt viktigere og mer omfattende. Vi vurderer dette arbeidet til å være en viktig del av samfunnsengasjementet vårt, til det beste for våre kunder, samfunnet og for banken. Banken har også forsterket innsatsen innen bærekraft. Vi er opptatt av å tenke helhetlig når det gjelder bærekraft – det vil si miljø, sosiale forhold og virksomhetsstyring (ESG). Bærekraft er i ferd med å bli en naturlig del av hele vår virksomhet og vi arbeider kontinuerlig med å bli enda bli bedre ut mot kundene, lansere nye produkter og bidra som samarbeidspartner i ulike tiltak innenfor bærekraft.

Styrket allianse

SamSpar alliansen og SpareBank 1 alliansen er avgjørende for bankens utvikling. Sammen med de 11 øvrige alliansebankene har vi stordriftsfordeler gjennom utstrakt samarbeid blant annet innenfor teknologi, sikkerhet, kompetanse, markedsføring og innkjøp. Dette gir oss stor konkurransekraft. I tillegg eier vi sammen strategisk viktige produktselskap som bidrar til at vi kan distribuere de beste produktene til gode betingelser til våre kunder. Det er viktig for oss i SpareBank 1 Nordmøre å være tett på i SpareBank 1 fellesskapet, og ha innflytelse på utviklingen i alliansene. Derfor har vi sikret oss helt sentrale posisjoner både i SamSpar alliansen og i Spare-Bank 1 alliansen.

Strategi

En forutsetning for videre utvikling av banken er attraktivitet, vekst og lønnsomhet.

For å bygge videre på dette fokuserer vi på å drive en lønnsom lokal sparebank, at våre kunder skal oppleve fantastiske kundeopplevelser slik at de er gode ambassadører og at vi har en super plass å jobbe slik at mine kolleger virkelig bidrar til kundeopplevelser og positiv utvikling. I tillegg skal også fokusområdet «Aktivt samfunnsengasjement for generasjoner» bidra til at vi underbygger misjonen vår.

Fremtiden

Vi gikk inn i 2024 med stor usikkerhet om hva året ville bringe, med tanke på situasjonen i verden, de internasjonale konjunkturene samt økonomien og fremtidsutsiktene i Norge. Vi er fremdeles inne i en tid med stor usikkerhet. I 2024 har vi gjort mye for å sikre at vi er best mulig rustet til å møte den usikre tiden og eventuelle utfordringer fremover.

Allan Troelsen

Adm. direktør

Vår misjon

SpareBank 1 Nordmøre skaper verdier og bærekraftig utvikling for våre kunder, eiere og lokalsamfunnet

NYSKAPNING OG LÆRING I FOKUS - NÅ OG FOR FRAMTIDEN

Vår overordnede forretningsstrategi er forankret i en misjon som utgjør grunnmuren i vårt strategihus: SpareBank 1 Nordmøre skaper verdier og bærekraftig utvikling for våre kunder, eiere og lokalsamfunnet.

Vår misjon, som har vært ledestjernen siden banken ble grunnlagt i 1835, gjelder både på kort og lang sikt. Vi må ha respekt for historien, men samtidig utvikle banken videre for fremtidige utfordringer og muligheter.

Attraktivitet, lønnsomhet og vekst er grunnleggende forutsetninger for bankens videre utvikling. Vi må drive en lønnsom og lokal sparebank tuftet på våre verdier og vår kultur for at kundene skal oppleve fantastiske kundeopplevelser. Slik blir de gode ambassadører, og våre ansatte får en super plass å jobbe.

Banken har en ambisjon om å ha et «aktivt samfunnsengasjement for generasjoner» og gjennom det skape bolyst og befolkningsvekst i våre kommuner og bidra til at banken er attraktiv og skaper verdier for våre kunder, eiere og lokalsamfunnet. Vi utgjør en forskjell!

SpareBank 1 Nordmøre er èn av 12 banker i SpareBank 1 alliansen, som hver dag jobber for synlighet og attraktivitet i et bankmarked som er preget av sterk konkurranse. Det handler om hvordan vi klarer å skille oss ut og være mer enn bare en bank for kundene akkurat når de trenger det (kanskje til og med litt før). Det er kombinasjonen av folkene, de produkter og tjenester vi tilbyr og dialogen vi har med kundene som gjør oss til den banken vi er.

Med en solid merkevare i ryggen, forsterket med bankens særpreg, «fantastiske kundeopplevelser», skal vi være personlig, nær og jobbe aktivt for å gi noe tilbake til kundene og lokalsamfunnet. Vi skal være en lokal støttespiller, skape møteplasser og bidra til kompetanseutvikling.

2024 har vært preget av høy usikkerhet, med økte levekostnader og stadige påminnelser om at Norge er en åpen økonomi som påvirkes av den økonomiske utviklingen internasjonalt. Gjennom året har forventede rentekutt latt vente på seg, hovedsakelig som følge av en svak norsk kronekurs. I denne perioden har det vært viktig for banken og medarbeiderne å forsikre våre lokalsamfunn og kunder om at vi er til stede for dem i hverdagen. Banken er godt forberedt til å møte fortsatt usikkerhet. Dette bidrar til at vi kan være en sterk og engasjert støttespiller for våre kunder, samarbeidspartnere og lokalsamfunn også i tiden som kommer.

Bankmarkedet endrer seg i et høyt tempo, noe som stiller stadig større krav til oss når det gjelder effektivitet, arbeidsprosesser og kompetanseutvikling. Samtidig ser vi en kraftig økning i både svindelforsøk og nye svindelmetoder, noe som gjør forebygging og kontinuerlig kompetanseheving enda viktigere. Vårt ansvar strekker seg derfor langt utover tradisjonell bankdrift – vi jobber aktivt for å beskytte kundene våre og styrke beredskapen mot digitale trusler, samtidig som vi videreutvikler vår egen kunnskap og teknologi for å møte morgendagens utfordringer.

Annethvert år gjennomfører Kantar en kundetilfredsundersøkelse i SpareBank 1 alliansen. De gode tilbakemeldingene fra kundene våre i 2024 gir et solid grunnlag for videre vekst og utvikling.

En kompetansebedrift og en arena for læring

Vi møter stadig mer komplekse og sammensatte problemstillinger, noe som krever tverrfaglig samhandling i banken. Vår oppgave er å transformere det komplekse «på bakrommet» til løsninger som er enkle og intuitive for kunden.

Som en lokal bank ønsker vi å bidra til økt kompetanse i regionen, samtidig som vi bygger vår attraktivitet som arbeidsplass. Kundene våre forventer stadig mer av oss, både når det gjelder rådgivning, tilgjengelighet og digitale løsninger. Derfor satser vi på å styrke vår tilstedeværelse gjennom smartere bruk av vår digitale verktøykasse – både i kundedialogen og for å heve kompetansen til kundene på våre digitale flater. Målet er å være relevant og til stede, til rett tid, i rett kanal.

I 2022 tok vi en viktig beslutning om å bli en lærebedrift, noe som i 2023 resulterte i at vi fikk våre to første lærlinger fra Kristiansund VGS. I 2024 har vi utvidet dette engasjementet og har nå tre lærlinger hos oss. De har blitt en verdifull del av teamet og bidrar aktivt til å forbedre og effektivisere våre arbeidsprosesser.

I tillegg er vi en del av trainee-programmet «Kom Trainee», som jobber for å tiltrekke og beholde unge talenter i regionen. Gjennom programmet har vi i 2024 hatt én trainee hos oss. Dette har gitt oss tilgang til ny kompetanse, samtidig som vi har bidratt til å gi unge fagpersoner relevant arbeidserfaring. Vi ser stor verdi i denne typen samarbeid og vil fortsette å være en aktiv del av programmet fremover.

Vi legger stor vekt på å skape et inkluderende arbeidsmiljø hvor det er rom for å prøve, feile og lære av erfaringer. Vi tror at dette er nøkkelen til smartere og mer effektive arbeidsmåter. Å satse på lærlinger handler ikke bare om å styrke vår egen kompetanse, men også om å bygge en fremtidsrettet kultur som omfavner endring og innovasjon.

Fra utforskning til anvendelse – Kunstig intelligens i bankhverdagen

I løpet av 2023 tok vi våre første skritt inn i kunstig intelligens (KI), og i 2024 har vi gått fra utforskning til praktisk

anvendelse. KI er ikke lenger bare noe vi tester ut – det har blitt en naturlig del av hvordan vi jobber smartere og mer effektivt i hverdagen.

Gjennom året har vi integrert KI i flere arbeidsprosesser for å frigjøre tid til det som betyr mest: gode kundeopplevelser og verdiskapende rådgivning. Vi har blant annet tatt i bruk KI for å forenkle interne oppgaver, analysere data mer presist og effektivisere kommunikasjon både internt og eksternt. Samtidig har vi hatt et sterkt fokus på å bruke teknologien ansvarlig, med klare retningslinjer for sikkerhet, personvern og etisk bruk.

Vår KI-reise er langt fra over. Vi ser stadig nye muligheter, og med en kombinasjon av teknologi og menneskelig innsikt jobber vi målrettet for å skape en mer effektiv bankhverdag – til fordel for både ansatte og kunder.

Banken inngår et strategisk samarbeid for bærekraftig vekst

Vi jobber for at bærekraft skal være en naturlig del av vår identitet som bank. Som en del av vårt engasjement for å "utgjøre en forskjell" som lokalbank inngikk vi i september 2024 et samarbeid med GreenTechSee, en non-profit organisasjon som har som mål å aktivere og støtte innovasjon basert på de nyeste digitale teknologiene. Dette partnerskapet skal styrke regionens posisjon innen bærekraft og teknologi, med et felles mål om å støtte lokale bedrifter i å utvikle løsninger som kan skaleres regionalt, nasjonalt og globalt.

GreenTechSee ønsker å bidra med en arena hvor nye ideer og løsninger kan testes i vår region og tilpasses for bredere anvendelse og dette samarbeidet markerer starten på en viktig satsing som vil styrke både næringslivet og samfunnets evne til å møte de store utfordringene vi står overfor i dag.

SpareBank 1 Nordmøre og GreenTechSee ønsker å inspirere til innovasjon og bærekraftig vekst gjennom teknologi, og ser frem til å samarbeide om å skape fremtidens løsninger.

Som en del av samarbeidet har vi etablert et felles kontor i andre etasje på Campus Kristiansund, hvor vi sitter tett på andre næringsaktører som fremmer innovasjon og utvikling.

ÅRSRAPPORT 2024

OM VIRKSOMHETEN

Tilbakeblikk 2024 10 Hovedtall konsern 12 Egenkapitalbeviset 14

Rådgivere Kristiansund

Banken, virksomheten og alliansen 18 Foto: Andreas Wærnes Schnell 2

Foto ???

Kristiansund - Rådgivere

KAPITTEL 2

TILBAKEBLIKK 2024

FEBRUAR

MAI

JUNI

10

JULI

JULI

AUGUST

SEPTEMBER

OKTOBER

SpareBank 1 Nordmøre er en aktiv støttespiller på hele Nordvestlandet, fra Trondheim i nord til Ålesund i sør. Vårt mål er å skape bolyst og befolkningsvekst i våre kommuner. For oss er det viktig å gi noe tilbake lokalt. Vi er opptatt av at andre lykkes og at vårt engasjement skaper hjertebank som berører og engasjerer nærmiljøet. Vi bryr oss om felleskap, kultur, merverdi, vekst og bærekraftig utvikling av samfunnet vi er en del av, samt ønsker å bidra til at flere ønsker å starte egen bedrift og at de som starter lykkes. Banken spiller på lag med barn og unge, vi bygger for generasjoner.

JANUAR Vi arrangerer møte med ungdom i Gjemnes for å gi de nyttig kunnskap om egen lommebok og sparekonto. Ungdommene får lære både om øko-

Vi ønsker å inspirere og hjelpe så mange vi kan til å ta bærekraftige valg, derfor er dette et viktig punkt i våre sponsoravtaler. Dette gjelder også ved innkjøp av profilartikler både sentralt og lokalt, samt ved våre arrangement, både der vi deltar sammen med andre og der vi selv er arrangør.

Økonomi i skolen

nomi og om karrierevalg.

MARS Vi arrangerer Næringslivsdagen i Surnadal for mer enn 200 deltagere. Dette er næringslivsdag nummer 20. En rekke kjente nasjonale og lokale innledere bidrar til en vellykket samling i Surandal kulturhus som blant annet har som formål å være en viktig møteplass for å styrke nettverk og bidra med faglige oppdateringer innenfor sikkerhet og beredskap, makroøkonomi og lokal samfunnsutvikling.

Operafestukene i Kristiansund

• APRIL Banken er med som samarbeidspartner når Kristiansund Håndballklubb (KHK) samler lag og spillere fra hele
• Midt-Norge til det som er regionens største turnering for spillere i alderen 9-17. Flere tusen besøkende kommer for å dyrke idrettsglede på Okea Cup i Kristiansund.

Vi er generalsponsor for Operaen i Kristiansund. Operaen i Kristiansund ble etablert i 1928, noe som gjør den til Norges eldste opera. «Operafestukene», en årlig opera- og kulturfestival som arrangeres hvert år i februar. Festivalen ble etablert i 1971, og har siden den gang vært en årlig begivenhet i Kristiansund.

MAI Vårsøghelga Banken er hovedsponsor når kultur-

Barnas Mini-VM

Ålesund Maraton

På vei mot VM arrangerer vi morsomme skirenn for barn med varierte løyper tilpasset ulike ferdigheter. Uansett skiferdigheter kan alle delta i en dag fylt med snø, musikk, maskoter, og gode premier. Vi skaper en avslappet atmosfære uten tidtaking eller stress, der barna kan blande lek, skiglede, og VM-stemning. Arrangement gjennomføres i Gjemnes og Surnadal, 12. og 14 februar.

JUNI 118 lag og organisasjoner får tildelt gavemidler til allmennyttige formål for 1 millioner kroner. Det totale beløpet for utdeling av gavemidler i 2024 ender på 17,3 millioner kroner.

Næringslivsdagen i Surnadal

JULI Ingenting kan måle seg mot den spektakulære scenen i Valsøybotn i Heim kommune. Fossen og været spilte på lag og publikum fikk en fantastisk kveld i naturskapte rammer. På scenen bidrar lokale talenter i gruppa Young Eagles

Håndballfesten i Kristiansund – Okea Cup

AUGUST Ulrikke Brandstorp og Ole Andreas Silseth er hovedattraksjon på den tradisjonsrike utekonserten Allsang i Vanndamman i Kristiansund.

festivalen Vårsøghelga arrangeres i Surnadal på Nordmøre. Vårsøghelga er en allsidig kulturfestival for alle aldersgrupper, med et stort spenn i uttrykk og sjangrer, både når det år siden 1995.

• Banken er generalsponsor for Dyregod-dagene i Batnfjord i Gjemnes kom-
• SEPTEMBERmune. Dette er Midt-Norges råeste
• messe for landbruk og bygdenærin-
• ger; et landbrukseventyr for hele famili-
• en med mer enn 10.000 besøkende.

Nordmørsk gatefest

Banken er med som sponsor for Nordmørsk Gatefest ved Carolines plass og i Konsul Knudtzons gate i Kristiansund. Her møter du mange lokale utstillere som kommer med lokalprodusert mat, foodtrucks, kunst og håndverk, hobby, biler og mange artige konkurranser!

Vi er med som sponsor for Ålesund Maraton som arrangeres for hundrevis av deltakere i Ålesund sentrum lørdag 8. juni. Det gjennomføres løp på distansene 5 og 10 kilometer, samt halv og helmaraton.

Utdeling av gavemidler

Fosskonserten

før hovedattraksjonen Postgirobygget.

Norges vakreste halvmaraton på Smøla

Banken er hovedsponsor for det som av mange blir kalt Norges vakreste halvmaraton. Løpet går fra Veiholmen til Hopen på øyer ute i havgapet. 181 personer stilte til start, i tillegg til om lag 50 barn i barneløpet.

Motivasjonscamp for jenter

Banken, Sparebankstiftelsen Surnadal Sparebank og Sparebankstiftelsen Nordvest støtter initiativet fra Team Hegerberg om motivasjonscamp for lovende lokale fotballjenter. Familien Hegerberg er vertskap for nye talenter på gården sin i Ålvundfjorden på Nordmøre.

Allansang i Vanndamman

Toppidrettsveka i Aure

Banken er med som sponsor når Toppidrettsveka går av stabelen. Dette er et årlig idrettsarrangement i Norge som ved oppstart i 2004 ble avholdt i Aure kommune på Nordmøre. Arrangementet har senere vokst til å også omfatte andre kommuner. Til tross for at arrangementet avholdes om sommeren, er hovedfokuset langrenn.

Bjørnsonfestivalen i Molde SpareBank 1 Nordmøre er hovedsponsor for den tradisjonsrike litteraturfestivalen. Selve festivaluken samlet over 12.000 personer fordelt på 87 ulike arrangement. Sponsoravtalen er en av bankens viktigste og største innenfor kultur og vi har bla. en aktiv rolle den årlige talentkonkurransen for ungdom «Ta ordet!» Banken er også med som støttespiller for Litteraturhus i Møre & Romsdal som skal gi litteraturopplevelser på bibliotek og forsamlingshus i hele fylket.

Dyregod-dagene i Gjemnes

Fotballskole i Gjemnes

Vi arrangerer fotballskole i Batnfjorden i Gjemnes kommune med ca 130 barn. Spillere fra KBK stilte som instruktører og Batnfjord IL var godt vertskap.

NOVEMBER

VM-spurten

NOVEMBER Bli med hit

Som oppladning til Ski-VM i Trondheim vinteren 2025, skapte vi stor aktivitet blant både barn og voksne på kjøpesentre med vår stakemaskin. Alle som deltok, var med i trekningen av VM-luer eller pannebånd. Ble arrangert i Ålesund, Molde, Surnadal og Kristiansund.

Banken deltar på rekrutteringsmessen BLI MED HIT i Trondheim. Messen er et samarbeid mellom Molde Næringsforum, Kristiansund og Nordmøre Næringsforum og Næringsforeningen i Ålesundsregionen, og formålet er å rekruttere relevant arbeidskraft tilbake til regionen.

ÅRSRAPPORT 2024

SPAREBANK 1 NORDMØRE I

ÅRSRAPPORT 2024

12

NØKKELTALL 2024

EGENKAPITAL-AVKASTNING:

UTLÅNSVEKST:

INNSKUDDSVEKST:

NETTO RENTEINNTEKTER:

KONSERNRESULTAT FØR SKATT: 597 mill kr (409)

VOLUM GRØNNE BOLIGLÅN:

REN KJERNE-KAPITALDEKNING:

3,0

12,6 prosent (8,7)

7,9 prosent (6,4)

17,0 prosent (17,3)

(fjorårets tall i parantes)

TILSTEDEVÆRELSE:

HOVEDTALL KONSERN

Resultatsammendrag (millioner kroner)	2024	%	2023	%	2022	%	2021	%	2020	%
Netto renteinntekter	682	2,43	625	2,28	467	1,77	339	1,50	236	1,40
Netto provisjons- og andre inntekter	249	0,89	222	0,81	237	0,90	236	1,05	159	0,94
Netto avkastning på finansielle instrumenter	163	0,58	41	0,15	95	0,36	57	0,25	51	0,30
Sum inntekter	1 094	3,90	888	3,24	799	3,03	632	2,80	447	2,65
Sum driftskostnader før tap på utlån og garantier	419	1,49	425	1,55	381	1,45	422	1,87	252	1,49
Driftsresultat før nedskrivning på utlån og garantier	675	2,41	463	1,69	418	1,59	210	0,93	195	1,16
Nedskrivning på utlån og garantier	78	0,28	54	0,20	28	0,11	35	0,16	20	0,12
Driftsresultat før skatt	597	2,13	409	1,49	390	1,48	175	0,78	175	1,04
Skattekostnad	110	0,39	94	0,34	58	0,22	29	0,13	30	0,18
Resultat etter skatt	487	1,74	315	1,15	333	1,26	146	0,65	145	0,86
Nøkkeltall (millioner kroner)	2024		2023		2022		2021		2020
Lønnsomhet
Egenkapitalavkastning 1)	12,6 %			8,6 %		9,9 %		5,2 %	6,5 %
Egenkapitalavkastning morbank 1)	11,3 %			10,2 %	10,5 %		5,6 %		5,3 %
Kostnadsprosent	38,3 %			47,8 %	47,7 %		66,7 %		56,3 %
Kostnadsprosent morbank	35,5 %			40,8 %	42,1 %		62,9 %		56,8 %
Gjennomsnittlig rentemargin	2,43%			2,29%		1,77%	1,50%		1,40%
Gjennomsnittlig rentemargin inkludert kredittforetak	1,87%			1,75%		1,52%		1,38%	1,25%
Balansetall
Brutto utlån til kunder	23 433			22 541		22 179		21 390	14 205
Brutto utlån til kunder inkl kredittforetak	34 585			32 067		30 092		27 757		19 004
Innskudd fra kunder	17 493			16 984	16 508		15 950		10 609
Innskuddsdekning	74,7 %			75,3 %	74,4 %		74,6 %		74,7 %
Innskuddsdekning inkludert kredittforetak	50,6 %			53,0 %	54,9 %		57,5 %		55,8 %
Innskuddsvekst siste 12 mnd	3,0 %			2,9 %	3,5 %		50,3 %		13,7 %
Utlånsvekst inkl kredittforetak siste 12 mnd	7,9 %			6,6 %			46,1 %		6,3 %
Forvaltningskapital	28 525			27 557		8,4 % 27 169		25 583	17 391
Forvaltningskapital inkl kredittforetak	39 677			37 084		35 083		31 949	22 190
Nedskrivninger på utlån og mislighold
Nedskrivninger i % av brutto utlån	0,33%			0,24%		0,13%		0,16%	0,14%
Nedskrivninger i % av brutto utlån inkl kredittforetak	0,23%		0,17%		0,09%		0,13%		0,11%
Misligholdt 90-dagers i % av utlån inkl KF	0,76%			0,59%		0,95%		0,64%	0,57%
Andre misligholdte i % av utlån inkl KF	0,91%			1,16%		1,27%		1,03%	0,92%
Soliditet forholdsmessig konsolidert
Ren kjernekapitaldekning	17,0 %				17,3 % 17,9 %		17,7 %		16,7 %
Kjernekapitaldekning	19,0 %			18,9 %	19,7 %		19,4 %		18,5 %
Kapitaldekning	21,6 %			21,3 %	21,7 %		21,5 %		20,5 %
Uvektet kjernekapital (Leverage Ratio)	9,0 %			9,0 %		9,1 %		9,2 %	8,9 %
Ren Kjernekapital	3 442			3 195		3 058		2 810	1 911
Likividitet (morbank)
Likviditetsdekning (LCR)	137%			250%		309%		219%	267%
Stabil langsiktig finansiering (NSFR)	113%			117%		120%		135%	148%
Kontor og bemanning
Antall årsverk (morbank)	155			154		150		135		104
Antall årsverk	229			222		219		206		148
Antall bankkontorer	9			10			12 12		10

EGENKAPITALBEVISET

Egenkapitalbeviset til SpareBank 1 Nordmøre er notert på Oslo Børs under tickeren SNOR.

Ved utgangen av 2024 var forretningskapitalen til SpareBank 1 Nordmøre på 39,7 milliarder kroner. Markedsverdien på egenkapitalbevisene var 1,3 milliarder kroner basert på en sluttkurs på 143 kroner.

Resultat konsern pr egenkapitalbevis var 18,82 (12,31).

Kursutviklingen på SNOR for 2024 var på 14,4 prosent og totalavkastningen for SNOR-beviset inkludert utbytte var på 20,0 prosent. Kursen på egenkapitalbeviset ved utgangen av året tilsvarer en Pris/Bok på 0,93.

Høyeste sluttkurs i 2024 var 144,00 kroner i desember, mens laveste sluttkurs var 116,50 kroner i april.

Styret foreslår for generalforsamlingen i april at det utbetales et utbytte på kr 8,50 pr egenkapitalbevis. Det tilsvarer en utbyttebetaling på 51,3 % av egenkapitaleiernes andel av resultatet i morbanken og 45,2 % av konsernets resultat pr egenkapitalbevis.

Mer informasjon er tilgjengelig på bankens nettside: www.bank.no/investor

Omsetning

Totalt ble det handlet SNOR egenkapitalbevis for 1,3 mrd (294 mill) i 2024 i 5318 (3568) handler.

Utbyttepolitikk

SpareBank 1 Nordmøre har en målsetning om at mellom 50 og 70 prosent av eierkapitalens andel av overskuddet utbetales som utbytte. Dette forutsatt at soliditeten er på et tilfredsstillende nivå. Ved fastsettelse av utbyttet skal det tas hensyn til forventet resultatutvikling, eksterne rammebetingelser og behov for kjernekapital.

Banken har et mål om å levere en egenkapitalavkastning på mellom 8-12 prosent over tid.

Banken har et mål om ren kjernekapitaldekning på 1,5 prosent over til enhver tids gjeldende regulatoriske krav.

Egenkapitalavkastningen for 2024 i morbanken var 11,3 (10,2) prosent, og for konsernet 12,6 (8,6) prosent. Målet for egenkapitalavkastning for morbanken i 2024 var 11 (10) prosent.

De største egenkapitalbeviseierne
Sparebankstiftelsen Nordvest
Sparebankstiftelsen Surnadal Sparebank
VPF Eika Egenkapitalbevis
Erik Ohr Eiendom AS
Bentneset Invest AS
Kommunal Landspensjonskasse Gjensidig Forsikringsselskap
LLH 2 AS
Intertrade Shipping AS
Togro Holding AS
Roald Røsand
SpareBank 1 SMN
Mase Invest AS
JBT AS
OS Holding AS
LJHH Holding AS
Hoemgruppen AS
Hasselund Holding AS
T.D. Veen AS
Bud og Hustad Forsikring Gjensidig
Sparebanken Møre
Sum 20 største eiere
Øvrige eiere
Utstedte egenkapitalbevis

Egenkapitalbevis og eierstruktur

Bokført eierandelskapital er 1.294 mill. kroner fordelt på 9.061.837 egenkapitalbevis pålydende 100 kroner. SpareBank 1 Nordmøre hadde ved utgangen av året 1.625 private og institusjonelle investorer. Største eiere var Sparebankstiftelsen Nordvest, som eide 33,4 prosent av egenkapitalbevisene og Sparebankstiftelsen Surnadal Sparebank som eide 14,4 prosent av egenkapitalbevisene. Andelen egenkapital eid av egenkapitalbeviseierne er 37,1 prosent.

Målt i markedsverdier er 99,8 (99,9) prosent av egenkapitalbevisene eid av norske investorer. Når det gjelder antall investorer har 20,9 (22,4) prosent postadresse i Kristiansund kommune, og 13,5 (18,4) prosent postadresse i Surnadal kommune.

De største egenkapitalbeviseierne	Antall egenkapitalbevis	Andel
Sparebankstiftelsen Nordvest	3 023 725	33,4 %
Sparebankstiftelsen Surnadal Sparebank	1 303 780	14,4 %
VPF Eika Egenkapitalbevis	416 460	4,6 %
Erik Ohr Eiendom AS	178 829	2,0 %
Bentneset Invest AS	162 521	1,8 %
Kommunal Landspensjonskasse Gjensidig Forsikringsselskap	159 416	1,8 %
LLH 2 AS	148 136	1,6 %
Intertrade Shipping AS	100 000	1,1 %
Togro Holding AS	87 556	1,0 %
Roald Røsand	78 012	0,9 %
SpareBank 1 SMN	69 423	0,8 %
Mase Invest AS	66 371	0,7 %
JBT AS	64 092	0,7 %
OS Holding AS	50 386	0,6 %
LJHH Holding AS	44 464	0,5 %
Hoemgruppen AS	43 448	0,5 %
Hasselund Holding AS	41 918	0,5 %
T.D. Veen AS	40 000	0,4 %
Bud og Hustad Forsikring Gjensidig	38 086	0,4 %
Sparebanken Møre	37 756	0,4 %
Sum 20 største eiere	6 154 379	67,9 %
Øvrige eiere	2 907 458	32,1 %
Utstedte egenkapitalbevis	9 061 837	100,0 %

Egenkapitalbeviset	2024	2023	2022	2021	2020	2019	2018	2017
Egenkapitalbeviseierbrøk	37,1 %	38,1 %	39,3 %	40,1 %	15,6 %	16,1 %	16,7 %	17,8 %
Antall egenkapitalbevis (mill)	9,1	9,1	9,1	9,1	2,2	2,2	2,2	2,2
Børskurs	143	125	125	132	116	115	107	113
Børsverdi (mill kroner)	1 296	1 133	1 133	1 196	260	258	240	254
Bokført egenkapital per EKB	153,64	144,38	141,24	131,84	139,33	138,00	128,30	124,66
Resultat per EKB, morbank	16,58	14,16	14,15	6,10	7,08	15,84	9,60	15,60
Resultat per EKB	18,82	12,28	13,79	5,97	9,26	16,55	10,37	15,47
Utbytte pr egenkapitalbevis	8,50	7,00	8,00	5,00	6,50	6,50	6,00	5,50
Pris / Resultat pr EKB, morbank	8,62	14,63	14,23	6,10	7,80	15,84	11,14	7,24
Pris / Resultat pr EKB	7,60	10,15	9,06	5,97	9,98	6,95	10,32	7,30
Pris / Bokført egenkapital	0,93	0,87	0,89	1,00	0,83	0,83	0,78	0,85

17

Kristiansund
Surnadal
Øvrige kommuner på Nordmøre
Molde og øvrige kommuner i Romsdal
Ålesund og øvrige kommuner på Sunnmøre
Trondheim og øvrige kommuner i Trøndelag
Oslo
Øvrige kommuner i Norge
Utlandet

Surnadals nye fotballstorstue ble realisert på rekordtid og på budsjett. En rekke faktorer var viktig for å lykkes med prosjektet.

Etter at flere år med iherdig dugnadsinnsats fra mange personer for å få til en arena for innendørs idrettsglede var lagt ned, var endelig et etterlengtet tilbud på plass på slutten av fjoråret.

På solsnudagen, 22. desember i 2023, var det endelig duket for å åpne dørene til den storslåtte fotballhallen på Syltøran i Surnadal. Hallen, som har grønt gress på 50 ganger 70 meter innvendig, hadde fått navnet Bankhallen.

God planlegging

Ett år etter åpning kan daglig leder i selskapet som står for driften, Ellbjørg Haugen Larsen, konstatere at hallen ble realisert både på tid og budsjett. Hun sier at det er ingen tvil om at god planlegging var avgjørende for at dette skulle bli et vellykket prosjekt.

—En suksessfaktor var at vi satte en tett fremdriftsplan og var tro mot den. I tillegg var det nok avgjørende at finansieringen var på plass for å få med næringslivet og kommunene som støttespillere. Samtidig var vi nok heldige med timingen også, forklarer hun.

Haugen Larsen trekker spesielt frem at en rekke gode støttespillere og samarbeidspartnere har bidratt med en helt enestående dugnadsinnsats i prosjektet. I tillegg ønsker hun å fremheve prosjektleder Svein Inge Kvande som har hatt stålkontroll på prosjektet fra start til mål.

—Vi har hatt med oss de riktige folkene, som har jobbet handlekraftig i tett dialog med underentreprenører og som dermed har fått til stor gjennomføringsevne i prosjektet.

Aktivt idrettsmiljø

Bankhallen er organisert som et aksjeselskap, hvor Surnadal IL eier 50,96 prosent, IL Søya eier 2,89 prosent og Surnadal kommune eier 46,15 prosent.

• Det er Surnadal Fotballhall AS og daglig leder Eldbjørg Haugen Larsen som har driftsansvaret for hallen. Selskapet er stiftet som ideelt selskap uten økonomisk formål, men med formål om å være en arena for aktivt idrettsmiljø for barn, unge og voksne i Surnadal kommune.
• Det kan daglig leder i Surnadal IL Fotball, Juras Chachlauskas bekrefte.
• —Det er ingen tvil om at det er stor aktivitet her. Barn og unge kan trene innendørs og slik sett representerer hallen en viktig yngleplass for å utvikle idrettstalenter og å spre fotballglede her på indre Nordmøre, sier han.

Skaper aktivitet og bolyst i regionen

• Sponsoransvarlig i SpareBank 1 Nordmøre, Hans Mellemsæther, sier at for bankens del handler samarbeidet om Bankhallen først om å bidra til å etablere en møteplass som skaper idrettsglede, aktivitet og bolyst i Surnadal.
• —Banken ønsker å være en hjelpemotor for å skape aktivitet. Med de fasiliteter som en slik idrettsarena kan tilby ligger alt til rette for å skape et yrende idrettsliv. Vi er en stolt bidragsyter og det er veldig kjekt å oppleve en slik utrolig innsats og sterk ånd for å få gjennomført ting som vi har sett i forbindelse med Bankhallen i Surnadal. Dette er en investering for fremtiden vår, og ikke bare for sport, men også i helse og fellesskap, sier Mellemsæther.

Et godt samarbeid

• Bedriftsrådgivere i SpareBank 1 Nordmøre, Olav Magne Dønnem og Espen Lund, fremhever at det har vært et godt samarbeid i prosjektet.
• —Det var tett oppfølging og dialog med kunden særlig før oppstart av bygging og underveis i byggeprosessen, sier Dønnem.
• Dønnem påpeker at etter ferdigstillelse av bygget og overgang til driftsfase har det vært mindre behov for oppfølging på finansiering.
• Alt er dermed lagt til rette for mye idrettsglede på indre Nordmøre fremover.

«DET HANDLER OM Å FÅ MED DE RETTE FOLKENE»

Bankhallen Foto: Even Gaarde Landre

Geografisk fordeling egenkapitalbeviseierne 31.12.2024	Antall eiere	%	Antall EK-bevis	%
Sparebankstiftelsene	2	0,12%	4 327 505	47,76%
Kristiansund	338	20,80%	1 250 946	13,80%
Surnadal	209	12,86%	644 812	7,12%
Øvrige kommuner på Nordmøre	197	12,12%	566 314	6,25%
Molde og øvrige kommuner i Romsdal	55	3,38%	100 426	1,11%
Ålesund og øvrige kommuner på Sunnmøre	48	2,95%	75 952	0,84%
Sum Møre og Romsdal	849	52,25%	6 965 955	76,87%
Trondheim og øvrige kommuner i Trøndelag	130	8,00%	312 389	3,45%
Oslo	321	19,75%	1 316 738	14,53%
Øvrige kommuner i Norge	311	19,14%	451 548	4,98%
Utlandet	14	0,86%	15 207	0,17%
Totalt	1625	100,00%	9 061 837	100,00%

Rating

SpareBank 1 Nordmøre har en «A-» rating med «stable outlook» fra Scope Ratings, sist bekreftet 11. desember 2024.

ÅRSRAPPORT 2024

OM BANKEN, VIRKSOMHETEN OG KONSERNET

Konsernet

SpareBank 1 Nordmøre ble i 2021 en realitet etter sammenslåing av Surnadal Sparebank og SpareBank 1 Nordvest. Konsernet består av morbanken og 78 prosent av SpareBank 1 Økonomipartner Nordmøre AS. SpareBank 1 Nordmøres juridiske formål er sparebankvirksomhet.

Øvrige virksomheter i regionen der SpareBank 1 Nordmøre er eier sammen med andre SpareBank 1 banker:

SpareBank 1 Økonomipartner Nordmøre

SpareBank 1 Nordmøre eier 78 % av selskapet, øvrige aksjer er eid av ansatte. Selskapet tilbyr regnskaps- og rådgivningstjenester, har omtrent 80 ansatte og kontorer i Møre og Romsdal og Trøndelag.

EiendomsMegler 1 Midt-Norge AS

SpareBank 1 Nordmøre eier 7,6 % av dette selskapet, som har eiendomsmeglervirksomhet i Trøndelag og Møre og Romsdal.

SpareBank 1 Finans Midt-Norge AS

SpareBank 1 Nordmøre eier 11,3 % av dette selskapet som gjennom lån og leasingavtaler tilbyr finansiering av bil og andre forbruksvarer til personkunder, og finansiering av driftstilbehør, varelager og fordringer til bedriftskunder.

Markedsområde

SpareBank 1 Nordmøre har sitt primære markedsområde i Møre og Romsdal. Banken har sin største markedsandel på Nordmøre.

Banken har et godt utbygd kontornett med totalt 9 kontorer i kommunene Averøy, Hustadvika, Kristiansund, Molde, Smøla, Surnadal, Tingvoll, Trondheim og Ålesund.

Datterselskapet SpareBank 1 Økonomipartner Nordmøre er samlokalisert med banken i Eide, Tingvoll (Straumsnes) og Surnadal. I tillegg har de egne kontorer i Aure, Halsa, Kristiansund, Tingvoll (sentrum) og Trondheim.

Konsernet SpareBank 1 Nordmøre er totalleverandør av produkter og tjenester til personkunder og bedriftskunder innen finansiering, leasing, sparing og plassering, forsikring, betalingsformidling, eiendomsmegling og regnskapstjenester.

SpareBank 1-alliansen

SpareBank 1-alliansen er et bank- og produktsamarbeid der SpareBank 1-bankene i Norge samarbeider gjennom SpareBank 1 Gruppen, SpareBank 1 Utvikling DA, deres datterselskap og andre felleseide selskap.

SpareBank 1-alliansen er Norges nest største finansgruppering. Alliansen består av 12 selvstendige banker som er fullverdige leverandører av finansielle produkter og tjenester til privatpersoner, bedrifter og organisasjoner.

Alliansen har etablert en nasjonal markedsprofil og utviklet en felles strategi for merkevarebygging og kommunikasjon. Den markedsstrategiske plattformen danner også basis for felles produkt- og konseptutvikling. Markedsinnsatsen er i hovedsak rettet mot privatmarkedet, små og mellomstore bedrifter samt forbund tilknyttet LO. Både bankene og produktområdene hevder seg godt i konkurransebildet, og resultatutviklingen er god.

Kundene skal oppleve at SpareBank 1-alliansen er den beste på nærhet, lokal forankring og kompetanse. Totalt har alliansen ca. 8.000 medarbeidere, hvorav ca. 2.200 er tilknyttet SpareBank 1 Gruppen og SpareBank 1 Utvikling med datterselskaper.

SpareBank 1 Gruppen og SpareBank 1 Utvikling utgjør Alliansesamarbeidet. Hensikten med Alliansesamarbeidet er å levere attraktive produkter og tjenester med fokus på gode kundeopplevelser for å bidra til Spare-Bank 1-bankenes konkurransekraft og lønnsomhet, slik at de forblir sterke og selvstendige. Alliansesamarbeidets visjon er: Attraktiv for kundene og bankene.

SpareBank 1 Utvikling leverer forretningsplattformer og felles forvaltnings- og utviklingstjenester til alliansebankene som kunder, og bidrar til at felles utvikling og felles aktiviteter som gir bankene stordrifts- og kompetansefordeler. Selskapet eier og forvalter også alliansens immaterielle rettigheter under det felles merkevarenavnet SpareBank 1.

SpareBank 1 Utvikling utvikler og leverer felles IT/mobilløsninger, merkevare- og markedsføringskonsepter, forretningskonsepter, kompetanse, analyser, prosesser, beste-praksis-løsninger og innkjøp.

3	RE BA NK 1 N OR DM ØR
	E I ÅR SR AP PO RT
	20 24

BÆREKRAFT OG SAMFUNN

Vårt bærekraftsarbeid 22 Ansvarlige utlån bedriftsmarked 31 Ansvarlige utlån personmarked 33 Våre medarbeidere 35 Arbeid mot økonomisk kriminalitet 39

KAPITTEL 3

VÅRT BÆREKRAFTSARBEID Definisjoner som er ofte brukt

i kapittelet:

ESG: Environment, Social and Governance. Miljø, sosiale forhold og styringsmessige forhold.

GRI: Global Reporting Initiative. Frivillig rapporteringsstandard på bærekraft.

TCFD: Task Force on Climaterelated Financial Disclosures. Rapporteringsstandard for klimarisiko.

Klimarisiko: Samfunnets risiko som følge av at klimaet og klimapolitikken endrer seg. Begrepet består av tre deler: fysisk risiko, overgangsrisiko og ansvarsrisiko.

SpareBank 1 Nordmøre skal ha en ansvarlig og bærekraftig forretningsadferd som er i tråd med FNs bærekraftsmål. Vi ønsker å forsterke påvirkning på mennesker, miljø og samfunn.

Som en regional finansaktør skal SpareBank 1 Nordmøre være en viktig bidragsyter for en bærekraftig utvikling av regionen. Vårt mål er at hensynet til bærekraft skal være gjennomgående i all vår virksomhet. Dette gjelder både måten vi driver bank på og de krav vi stiller til kunder, leverandører, egne ansatte og andre interessenter. FNs bærekraftsmål kan kun realiseres dersom vi har et sterkt engasjement for partnerskap og samarbeid og av den grunn ser vi på mål nr. 17 (samarbeid for å nå målene) som det mest grunnleggende i vårt arbeid.

Banken ønsker å bruke konsernets samlede ressurser for å gjøre det enklere for bedrifter og privatpersoner å ta bærekraftige valg; økonomisk, sosialt og miljømessig. Vi ønsker å gjøre dette arbeidet gjennom involvering av kunder, ansatte, samarbeidspartnere og leverandører for å bidra til løsninger for fremtiden.

Vi ønsker å drive et lønnsomt og bærekraftig finanskonsern. Vi møter våre kunder med lokal tilstedeværelse, kompetanse og gode digitale løsninger. SpareBank 1 Nordmøre bidrar til bærekraftig verdiskaping og et sterkt regionalt samfunnsengasjement, både gjennom egen virksomhet og i samarbeid med andre.

Drivkrefter for utvikling

Drivkrefter kommer både fra internt i banken, fra kunder, bransje- og interesseorganisasjoner, myndigheter, leverandører og kapitalmarkedene. For at SpareBank 1 Nordmøre skal opprettholde og utvikle oss i en bærekraftig retning er god dialog med våre interessenter en viktig del av vårt arbeid. Banken fokuserer på våre viktigste interessenter, som vist i oversikten under. For utdypende oversikt over vår interessentdialog, se vedlegg til bankens bærekraftsrapportering .

Initiativ vi støtter

FNs bærekraftsmål- hva kan vi påvirke som bank?

FNs bærekraftsmål er verdens felles ambisjonsplan for en bærekraftig framtid. SpareBank 1 Nordmøre jobber for å støtte disse målene.

I bankens strategi for bærekraft har vi løftet frem fire mål som vi mener er spesielt relevant for vår virksomhet og vår påvirkning. Banken har gjennom sin virksomhet mulighet til å påvirke bærekraftsmål i positiv retning eller redusere negativ påvirkning.

Rammeverk vi følger

Global Reporting Initiative (GRI)

SpareBank 1 Nordmøre rapporterer i henhold til GRI standard. Dette er den internasjonalt ledende standarden for bærekraftsrapportering og er anbefalt av Oslo Børs. GRI-indeksen er vedlagt årsrapporten. Årsrapport for 2024 er oppdatert i henhold til GRI-standard Foundation 2021.

Task Force on Climate related Financial Disclosure (TCFD)

Rapportering på TCFD gir mulighet til å bedre forstå og beskrive virksomheters klimarisiko og -muligheter og hvordan rapportering kan gjennomføres. SpareBank 1 Nordmøre har startet arbeidet med å kartlegge klimarisiko i bedriftsmarkedsporteføljen, blant annet gjennom å beregne utslipp av CO2 samt å vurdere fysisk klimarisiko og overgangsrisiko i porteføljen.

Partnership for Carbon Accounting Financials (PCAF)

Vi beregner utslipp i bedriftsmarkedsporteføljen basert på metodikk fra PCAF. Dette er et globalt partnerskap mellom finansinstitusjoner som jobber sammen for å dele data om, og rapportere på, klimagassutslipp i sin utlånsportefølje.

Prioritering av bærekraftsarbeid – Dobbel vesentlighetsanalyse

I henhold til Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) skal virksomheter gjennomføre en dobbel vesentlighetsanalyse for å finne hvilke temaer som er relevante å jobbe med og rapportere på. Som et ledd i forberedelsene til CSRD gjennomførte SpareBank 1 Nordmøre en slik analyse høsten 2024. Analysen er gjennomført på konsernnivå – det vil si at analysen omfatter både banken og regnskapshuset SpareBank 1 Nordmøre Økonomipartner AS, heretter omtalt som Økonomipartner.

Dobbel vesentlighet tar utgangspunkt i to dimensjoner:

• Vesentlig påvirkning: hvordan konsernet påvirker klima, natur, sosiale forhold og forretningsstyring
• Finansiell vesentlighet: hvordan eksterne forhold som klima, natur, sosiale forhold og forretningsstyring påvirker vårt konsern. Her vurderes hvordan både risikoer og muligheter knyttet til bærekraftstemaer påvirker virksomhetens kontantstrøm, resultat, tilgang på kapital og øvrige finansielle prestasjoner

For de valgte vesentlige temaene skal det etableres mål, indikatorer, tiltak og planer samt tilhørende policyer. Selv om vi inkluderer oppdatert vesentlighetsanalyse i årsrapporten er det en del arbeid som gjenstår for å tette gapene mellom kravene og det vi har på plass. Etter at EU kom med forslag til forenkling i bærekraftsrapportering 26. februar 2025 (Omnibus) er det også noe uklart hva som faktisk blir krav til rapportering for SpareBank 1 Nordmøre. Etter EUs forslag til forenkling er det ikke et krav at konsernet rapporterer etter CSRD, forslaget skal imidlertid forhandles i EU og vedtas i norsk lov. Vi vet ikke tidslinjen for dette.

Prosess for vesentlighetsanalyse

Vår prosess for vesentlighetsanalyse kan deles inn i fire steg, og er basert på EFRAGs veiledning til vesentlighetsanalyse i tråd med CSRD.

Steg 1: Forstå kontekst og vår verdikjede

Første del handler om å forstå konsernets kontekst og våre interessenter. Målet med dette steget er å kartlegge relevante interessenter og vår verdikjede.

Interessenter er nøye kartlagt i tidligere årsrapporter for SpareBank 1 Nordmøre gjennom GRI-rapportering. Vi har benyttet dette som utgangspunkt for vår vesentlighetsanalyse, og har ikke kartlagt nye vesentlige interessenter gjennom 2024.

Se figur tidligere i kapittelet for en illustrasjon av våre interessenter.

For å videre identifisere konsernets vesentlige temaer har vi kartlagt vår verdikjede. Dette fordi en vesentlig påvirkning, risiko eller mulighet vil kunne oppstå på en spesifikk plass i vår verdikjede. For eksempel vil det kunne oppstå risiko for brudd på menneskerettigheter hos leverandører, eller utslipp knyttet til et byggeprosjekt vi finansierer.

Konsernets verdikjede er basert på innspill fra alle forretningsområder i banken, samt representanter fra Økonomipartner. Basert på innspill har konsernet satt opp følgende verdikjede:

SpareBank	Leverandører - sentrale ressurser SpareBank 1 Utvikling SpareBank 1 Forvaltning og Odin SpareBank 1 SamSpar Fremtind SpareBank 1 Forsikring SpareBank 1 Finans Eiendomsmegler 1 BankID Norge SpareBank 1 Kreditt Vps, SpareBank 1 Markets og Euronext Mastercard Payment Service Øvrige sentrale IT-systemer SB1 Næringskreditt og boligkreditt TietoEvry Lokale leverandører Finansinsistusjoner som gir oss funding	Egen virksomhet - sentrale ressurser Medarbeidere Kontor og bygg Fysisk distribusjon (kontornett) Digital distribusjon (nettbank) Støttefunksjoner, blant annet økonomisk Kunder PM kriminalitet, kredittstøtte, økonomifunksjon, risiko og compliance (andrelinje-funksjon), marked, HR, forretningsutvikling Vår konsesjon Interne systemer Sikkerhet (IRT, informasjonssikkerhet) Tillitsvalgte	Kunder og gavemottakere/sponsorater og eiere - sentrale ressurser Lag, foreninger og aktiviteter vi støtter Finansieringsprodukter (lån og leasing) Rädgivere PM Rådgivere BM Kunder BM Fagpesialister Eiere Forsikringsprodukter Spareprodukter, herunder fond og kontoer
	Leverandører - sentrale aktiviteter Tilgang på system, som gjør at vi kan levere Forretningsutvikling verdi til kunder, feks digitalbank Produkter vi kan videreformidle til kunder Lokale innkjøp Finansiering/funding	Virksomhetsstyring Virksomhetskontroll Markedsføring Drift av bankens eiendommer Utvikling av ansatte og oppfølging av arbeidsgiveransvaret	Egen virksomhet - sentrale aktiviteter Kunder og gavemottakere/sponsorater - sentrale aktiviteter Gaveaktivitet Sponsoraktivitet Finansieringstjenester, feks lån Forsikringstjenester Sparing og plassering Betalingstjenester Radgivning Aktiv utbyttepolitikk Skape møteplasser Bidra til næringsutvikling
SpareBank	Leverandører - sentrale ressurser Systemleverandører ERP system Iteam/ IT-plattform IT-utstyr Lokale leverandører	Medarbeidere Leide kontorer Støttefunksjoner, feks. kvalitetsarbeid, händtere Konsesjon/godkjenning fra Finanstilsynet/Regnskap Norge	Egen virksomhet - sentrale ressurser Kunder og gavemottakere/sponsorater og eiere - sentrale ressurser Regnskapskunder Lønnskunder Regnskapsavdeling Lønnsavdeling
Økonomipartner	Leverandører - sentrale aktiviteter Tilgang på regnskap, faktura, lønn og HR- systemer Lokale innkjøp	Leie av kontorer Virksomhetsstyring Virksomhetskontroll Databehandling Utvikling av ansatte og oppfølging av arbeidsgiveransvaret	Egen virksomhet - sentrale aktiviteter Kunder og gavemottakere/sponsorater - sentrale aktiviteter Gaveaktivitet Sponsoraktivitet Regnskapstjenester Lønn/HR-tjenester Rådgivningstjenester Systemtjenester Betale utbytte

Steg 2: Identifisere

Neste steg handler om å identifisere alle (eller mange) potensielle og faktiske påvirkninger, risikoer og muligheter.

Påvirkninger handler om hvordan vi som konsern påvirker ulike ESG-temaer (innsiden-ut perspektiv). Det kan for eksempel være hvordan vi påvirker klima og miljø gjennom våre utlån, eller forretningsetikk gjennom våre regnskapstjenester.

Risikoer og muligheter er hvordan ulike ESG-temaer påvirker konsernet finansielt (utsiden-inn perspektivet). For eksempel hvordan risiko for økonomisk kriminalitet påvirker konsernet finansielt ved høyere kostnader og større tap.

Bildet nedenfor er en illustrasjon av de to områdene for vesentlighet. Ofte vil et tema som konsernet påvirker også utgjøre en finansiell risiko eller mulighet (dobbel vesentlighet).

For å identifisere dette har vi gjennomført en workshop med ansatte fra alle bankens forretningsområder, samt ledelse fra Økonomipartner. De ansatte har også god kjennskap til de viktigste interessentene for konsernet og kunne gi viktig innsikt i hva som er viktig for de ulike interessentene.

Deltakerne i workshopen fikk ansvar for å identifisere påvirkninger, risikoer og muligheter innenfor alle temaene (ESG) i rapporteringsrammeverket innenfor sitt forretningsområde samt plassere disse riktig i vår verdikjede. Dette for å sikre at vi identifiserer relevante faktorer for alle leddene i verdikjeden (både leverandører, egen virksomhet og mot kunder/gavemottakere).

Vurdering av risikoer og muligheter

For risikoer og muligheter skal vi vurdere den finansielle effekten av ulike bærekraftstemaer, for eksempel hvordan en bærekraftsrisiko kan gi høyere tap eller en mulighet kan gi høyere inntekter. I mange tilfeller vil dette også være relatert til negativt eller positivt omdømme som igjen påvirker oss finansielt.

	Vurdering av risiko og mulighet
Risiko	Finansiell konsekvens x Sannsynlighet
Mulighet	Finansiell konsekvens x Sannsynlighet

Vi har benyttet følgende skala for å vurdere finansiell konsekvens og sannsynlighet:

Finansiell konsekvens	SANNSYNLIGHET
	Hvor sannsynlig er det at risikoen/muligheten skjer?
5 – Svært høy/kritisk	5 – Svært sannsynlig. Skjer trolig minst årlig
4 – Høy/signifikant	4 – Ganske sannsynlig. Skjer trolig innen 1-3 år
3 – Middels	3 – Sannsynlig. Skjer trolig innen 3-5 år
2 – Lav	2 – Lite sannsynlig. Skjer trolig innen 5-10 år
1 – Ubetydelig	1 – Svært lite sannsynlig. Skjer trolig sjeldnere enn 10 år

Steg 4: Beslutte vesentlige temaer

Etter at vi har vurdert alle faktorer har vi satt en terskelverdi for hva vi mener utgjør et vesentlig bærekraftstema. Alle faktorene har fått en score på mellom 1 til 5 totalt, hvorav 5 er det høyeste og 1 det laveste.

Vi setter terskelverdier til følgende:

	Fra verdi	Til verdi
Lav vesentlighet	0,00	1,99
Medium vesentlighet	2,00	3,99
Høy vesentlighet	4,00	5,00

Steg 3: Vurdering av påvirkninger, risikoer og muligheter

Steg 3 innebærer å vurdere alle påvirkningene, risikoene og mulighetene som har blitt kartlagt i prosessen. Målet med dette steget er å vurdere hvor stor påvirkningen, risikoen eller muligheten er.

Vurdering av påvirkninger

For påvirkninger vil disse vurderes noe ulikt om dette er en faktisk påvirkning eller en potensiell påvirkning. Tabellen nedenfor gir et overblikk over hva som skal vurderes.

	Faktisk påvirkning	Potensiell påvirkning
Negativ	Skala x Omfang x Uopprettelighet	Skala x Omfang x Uopprettelighet x Sannsynlighet
Positiv	Skala x Omfang	Skala x Omfang x Sannsynlighet

Tabellen nedenfor viser hvordan vi har vurdert de ulike faktorene:

SKALA	OMFANG	UOPPRETTELIGHET	SANNSYNLIGHET
Hvor alvorlig/fordelaktig er påvirkningen?	Hvor utbredt er påvirkningen?	Kan det korrigeres eller er det påført uopprettelig skade?	Hvor sannsynlig er det at påvirkningen skjer?
5 – Absolutt, svært alvorlig/ fordelaktig	5 – Total. Svært mange mennesker	5- Ikke reverserbart	5 – Svært sannsynlig. Skjer trolig minst årlig
4 – Høy, alvorlig/fordelaktig 4 – Utbredt (verdikjede)	Mange mennesker	4 – Svært alvorlig eller behov for langvarige tiltak. Reversibelt med stor innsats og eller etter lang tid	4 – Ganske sannsynlig. Skjer trolig innen 1-3 år
3 – Medium	3 – Medium Medium antall mennesker	3 – Vanskelig eller behov for tiltak i et mellomlangt perspektiv	3 – Sannsynlig. Skjer trolig innen 3-5 år
2 – Lav	2 – Konsentrert (konsernet) Mindre gruppe mennesker	2 – Kan korrigeres med innsats (tid og kostnad)	2 – Lite sannsynlig. Skjer trolig innen 5-10 år
1 – Minimal	1 – Begrenset Svært få mennesker	1 – Relativt enkelt/kortsiktig	1 – Svært lite sannsynlig. Skjer trolig sjeldnere enn 10 år

Skala forteller hvor stor eller alvorlig påvirkningen er på mennesker eller miljøet. Ved positiv påvirkningen forteller skala hvor gunstig den positive effekten av påvirkningen er.

Omfang forteller hvor utbredt de negative eller positive virkningene er. Ved miljøpåvirkninger kan omfanget forstås som omfanget av miljøskader eller geografisk omkrets. Ved påvirkning på mennesker kan omfanget forstås som antall personer som er negativt eller positivt påvirket.

Uopprettelighet forteller hvorvidt det er mulig å reversere eller motvirke skaden. Dette skal kun vurderes for negative påvirkninger.

Sannsynlighet forteller hvor stor sannsynlighet det er for at påvirkningen inntreffer. Dette skal vurderes for potensielle påvirkninger. Merk at dersom det er snakk om brudd på menneskerettigheter vil konsekvens vektlegges mer enn sannsynligheten.

31

VESENTLIGE TEMAER INNEN BÆREKRAFT

Ansvarlige utlån bedriftsmarked

Hvorfor er temaet vesentlig for banken?

Det er gjennom våre utlån vi har størst mulighet for å påvirke positivt, men også størst potensiell negativ påvirkning. Vi har et overordnet mål om å bidra til en bærekraftig omstilling i vårt markedsområde. For å lykkes med det er vi avhengig av en god dialog med våre kunder om disse problemstillingene.

Vi ønsker å ha god kompetanse om våre kunders viktigste utfordringer og muligheter, og tilby incentiver som motiverer til å ta gode valg.

Hva har vi fått til i 2024?

Noen av våre prioriteringer i året som har gått:

Grønne låneprodukter for bedriftsmarked

Andre halvår 2023 lanserte vi grønne lån for bedriftsmarkedet, og dette har også vært fokus i 2024. Dette er låneprodukter som gir bedre vilkår til kunder som kan dokumentere at de er særlig bærekraftige, eller gjennomfører relevante tiltak. Vi har i første omgang lansert lån knyttet til eiendom og energitiltak. Gjennom disse lånene ønsker vi å øke den positive påvirkningen vi har, samt redusere vår overgangsrisiko.

Økning i grønn portefølje bedriftsmarked

Vi måler kvartalsvis økning i grønn portefølje bedriftsmarked, og har et strategisk mål om 7 % økning årlig for denne porteføljen. Dette er utlån som klassifiserer i henhold til vårt grønne obligasjonsrammeverk (Green Bond Framework).

Per 31.12.23 var grønn portefølje bedriftsmarked avrundet til 1.160 mill. kroner. Dette har økt til 1.283 mill. kroner per 31.12.24, hvilket tilsvarer en økning på 10,7 %. Økningen er i kategoriene grønne næringsbygg og fiskeri og havbruk. Kategorien ren transport er imidlertid noe lavere enn samme tidspunkt i fjor.

Grønn portefølje bedriftsmarked, mill. kroner

Basert på vurderingen er følgende tema vesentlig:

E1 Klimaendringer			Hvor i verdikjeden?			Tidshorisont
			Oppstrøms	Egen	Nedstrøms
	Selskap	Type	(leverandører)	virksomhet	(kunder)	Kort sikt	Middels sikt	Lang sikt
Utslipp knyttet til utlån		Faktisk
Finansierte utslipp, både innenfor personmarked og		negativ
bedriftsmarked	Banken	pävirkning
Overgangsrisiko knyttet til eiendom
Overgangsrisiko knyttet til omstilling av våre bedrifts-kunder
innenfor eiendom. Gjelder re-utleie eiendom og
energiomstilling eiendom. Strengere regulering med
energidirektiv fra EU.	Banken	Risiko
		Potensiell
Rådgivning knyttet til energisparing ved renovering (PM)		positiv
Potensiell positiv påvirkning knyttet til renovering av bygg og		påvirkning og
energisparing for personmarked.	Banken	mulighet
Digitalisering av regnskapsprosesser
Mulighet ved å bidra til digitalisering av regnskapsprosesser. Økonomipartner Mulighet

S1 Egne ansatte - Sosiale forhold			Hvor i verdikjeden?			Tidshorisont
			Oppstrøms	Egen	Nedstrøms	Kort sikt
	Selskap	Type	(leverandører)	virksomhet	(kunder)		Middels sikt	Lang sikt
Ansattes helse og jobb-fritid-balanse Både en negativ påvirkning og en risiko knyttet til ansattes helse og jobb-fritid-balanse grunnet høyt arbeidspress.	Økonomipartner risiko	Negativ påvirkning,
Tilpasset (riktig) kompetanse for fremtiden Risko for at man ikke har riktig kompetanse for fremtiden. Gjelder for å kunne levere på digitalisering og økt konkurranse.	Økonomipartner Risiko

S2 Ansatte i verdikjeden (kunder)			Hvor i verdikjeden?			Tidshorisont
	Selskap	Type	Oppstrøms (leverandører	Egen virksomhet	Nedstrøms (kunder)	Kort sikt	Middels sikt	Lang sikt
lvaretakelse av arbeidsgiveransvar hos kunder
Faktisk positiv påvirkning på ansatte hos kunder; at det
kommer på plass arbeidsavtaler, andre lovpålagte ordning		Positiv
(refusjoner, pensjon og forsikring). Påvirkningen skjer i møte		påvirkning,
med kunder.	Økonomipartner	mulighet
S3 Lokalsamfunn			Hvor i verdikjeden?		Tidshorisont
			Oppstrøms	Egen	Nedstrøms
	Selskap	Type	(leverandører	virksomhet	(kunder)	Kort sikt	Middels sikt	Lang sikt
Aktivt samfunnsengasjement for generasjoner
Bidrag til våre lokalsamfunn gjennom vårt
s amfunnsengasjement. Bidrar til at flere blir inkludert i
lokale aktiviteter, for eksempel barn og unge. Samt tiltak som
gatelag, byttehelg, skibanken. Jobber for at "alle skal med" i		Positiv
lokale aktiviteter. bidrar til aktivitet, møteplasser, attraktive		påvirkning,
lokalsamfunn.	Banken	mulighet
Bidrag til lokale arbeidsplasser
Potensiell positiv påvirkning ved at våre utlån bidrar til		Positiv
lokale arbeidsplasser. I tillegg til andre aktiviteter som		påvirkning,
møten asser og grundersatsing.	Banken	mulighet

S4 Kunder			Hvor i verdikjeden?			Tidshorisont
			Oppstrøms	Egen	Nedstrøms
	Selskap	Type	(leverandører)	virksomhet	(kunder)	Kort sikt	Middels sikt	Lang sikt
Svindel hos kunder
Faktisk negativ påvirkning - kunder blir svindlet. Stort ansvar		Negativ
på oss som bank for å sikre at kunder har god informasjon og		påvirkning,
ikke går på svindelforsøk	Banken	risiko
Risiko for at Økonomipartner blir benyttet til svindel
Risko for at vi som regnskapsfører blir brukt for å svindle
kunder.	Økonomipartner	Risiko
G1 Forretningsetikk/virksomhetsstyring				Hvor i verdikjeden?			Tidshorisont
			Oppstrøms	Egen virksomhet	Nedstrøms	Kort sikt
Hvitvasking bedriftsmarked og personmarked	Selskap	Type	(leverandører)		(kunder)		Middels sikt	Lang sikt
Risiko for at kunder hvitvasker penger, både BM og PM. Det		Negativ
gjelder hendelser og forsøk knyttet til hvitvasking av midler		påvirkning,
som kommer fra kriminalitet.	Banken	Risiko
Forretningsetikk kunders virksomhet
Faktisk positiv påvirkning på forretningsetikk i våre kunders		Positiv
virksomhet. Legge til rette for god forretningsskikk, lovpålagte		påvirkning,
annaniar ildia anararo i aracanas	Olconominartoon	noulianak

32

ANSTENDIG ARBEI D

• Modul til kredittvurderinger

Siden 2023 har vi benyttet en bransjespesifikk ESG-modul for vurdering av ESG-risikoen for våre utlånskunder. ESG-modulen er benyttet for alle engasjement over 5 mill. kroner, og lagt ved kredittsaken. SpareBank 1-alliansen har laget en felles veileder som har gitt grunnlaget for analysene som rådgiverne har utarbeidet. Modulen er et verktøy for oss for å kartlegge våre kunders risiko, og et dialogverktøy som kan brukes sammen med kunden. Vi har gjennomført 438 vurderinger i modulen.

• Arbeid med kompetanse

Vi har i 2024 startet på et kompetanseløp innenfor ESG for våre rådgivere. Hovedtema i 2024 har vært eiendom, og tiltak innenfor eiendomsbransjen. Det har i tillegg vært tema på webinarer som er utarbeidet i SpareBank 1-alliansen, samt vært del av obligatoriske e-læringskurs, samt tema på bransjesamlinger.

Strategiske mål for området

For strategiperioden 2023-2025 er dette våre viktigste mål:

Mål nr.	Mål 2023-2025	Status 2024	Tiltak (ikke uttømmende)
1	Utvikle god bærekraftskompetanse, slik at vi kan gi råd til våre kunder om å ta bærekraftige valg og redusere vår ESG risiko.	Varierende kompetanse. Startet på et læringsløp som skal øke rådgivernes kompetanse på området. 2 av 4 moduler er gjennomført.	Læringsløp.
2	Øke våre utlån som kvalifiserer til Grønt obligasjonsrammeverk og/eller EUs taksonomi med 7 % årlig.	10,7 % økning i 2024.	Dialog med kundene, finne gode prosjekter, tilby gunstigere betingelser.
3	ESG-vurdering av alle engasjement over 5 mill. kroner.	Tatt i bruk generell ESG-modul for alle større engasjement.	Videre arbeid med kompetanse på ESG vurderinger.
4	Redusere våre utslipp i porteføljen i henhold til Parisavtalen, mot nullutslipp i 2050.	Se vedlegg til bærekraftsrapportering for beregning av våre utslipp på bedriftsmarkedsportefølje.	Ha dialog med våre kunder om redusering av utslipp.

Ansvarlige utlån personmarked

Vi ønsker å motivere våre kunder til å spare for å redusere forbruket. Store deler av de globale klimautslippene kommer fra det private forbruket, og i kontakt med kundene skal vi bevisstgjøre og bidra til at kundene tar bærekraftige valg. Vår ambisjon er at våre kunder skal få god veiledning og produktinformasjon innen hele bankens produktbredde. Vi skal promotere bærekraftige produkter og løsninger for kundene der det er naturlig. Vi ønsker også å tilby produkter med sosial profil, særlig til unge i etableringsfasen. I tillegg ønsker vi å være tilgjengelig for våre ikke-digitale kunder, i henhold til Finans Norges bransjenorm for finansiell inkludering.

Hva har vi fått til i 2024?

Noen av våre viktigste resultater i året som har gått er følgende:

• Tilby produkter med sosial profil

Et viktig mål for oss er å tilby produkter med sosial profil. Vi ønsker å motivere til bolyst og til at det skal bli enklere for unge å etablere seg i vårt markedsområde. Vi tilbyr følgende produkter med sosiale profil:

• Boliglån for unge (BLU)
• Førstehjemslån
• LO Favør boliglån for unge
• LO Favør førstehjemslån

Per 31.12.24 har vi totalt 3.441 mill. kroner i utlån med sosial profil, hvilket utgjør 25,5 % av våre totale utlån (eks. overført til boligkreditt) i personmarkedet.

• Tiltak for å heve rådgivers kompetanse

Vi har gjennomført tiltak for å heve våre rådgiveres kompetanse på bærekraft. Dette har vært tema på personmarkedssamling i september. Tema her har vært EUs boligbygningsdirektiv, bærekraftig rådgivning og våre grønne produkter. I tillegg har bærekraft vært del av den obligatoriske oppdateringen for alle autoriserte finansielle rådgivere.

• Økning i grønne boliglån og byggelån

Vi har fra 2021 tilbudt våre kunder grønne boliglån til finansiering av bolig eller fritidsbolig. Disse skal ha energikarakter A eller B (hvis de er bygget etter 2011), eller energikarakter A, B eller C hvis de er bygget før 2010. Dette skal dokumenteres i salgsprospekt eller ved energiattest. Tilsvarende gjelder dette byggelånsfinansiering av bolig eller fritidsbolig som har energimerke med karakter A eller B.

Per 31.12.24 er våre utlån til grønne boliger totalt 1.057 mill. kroner og utgjør 7,8 % av våre utlån på personmarked (eks. overført til boligkreditt). Produktene ble lansert på slutten av 2021 og banken har hatt stort fokus på området. Tilsvarende tall for utgangen av 2023 var 702 mill. kroner. Vårt strategiske mål var en dobling fra 2022 til 2025, dette tilsvarer utlån til grønne boliger på 748 mill. kroner ved utgangen av 2025. Da vi allerede har oppnådd målet vi har satt, vil vi fremover måle på andel energimerkede boliger.

Se mer informasjon i våre vedlegg til bærekraftsrapporten.

FN mål: 8, 11, 12, 13 Vi tilbyr i tillegg grønne lån til energitiltak opptil 250 000 kr.

Utlån med sosial profil

åelse
ådd

Strategiske mål for området

For strategiperioden 2023-2025 er dette våre viktigste mål:

Mål nr.		Status 2024	Tiltak (ikke uttømmende)
1	Utvikle god bærekraftskompetanse, slik at vi kan gi råd til våre kunder om å ta bærekraftige valg og redusere vår ESG-risiko.	Varierende kompetanse. Tema på personmarked-samling og oppdatering gjennom autorisasjonsordning.	Gjennomføre ytterligere kompetansehevende tiltak.
2	Frem til 2025 skal våre utlån til grønne boliger dobles målt mot 2022-nivå.	Per 31.12. er 1 057 mill. kroner utlånt til grønne boliger. Målet blir derfor oppdatert til å gjelde andel energimerkede boliger.	Promotere grønne produkter, motivere til tiltak hos våre kunder.
3	Tilby produkter med sosial profil.	Tilbyr dette allerede i dag.	Vurdere andre produkter med sosial profil, gjøre produktene godt kjent for rådgivere og kunder.
4	Sikre god finansiell inkludering gjennom tydelig informasjon til kunder og/eller pårørende og åpne kontorer.	God på dette i dag, gjennomført flere tiltak for å ivareta dette.	Vurdere andre tiltak som sikrer god finansiell inkludering.

Våre medarbeidere

Hvorfor er temaet vesentlig for banken?

Bankens medarbeidere er vår viktigste ressurs. Banken ønsker å rekruttere medarbeidere som reflekterer det samfunnet vi er en del av – uavhengig av etnisitet, kulturell bakgrunn, legning, religion og kjønn. Vi ønsker å skape et trygt og inkluderende arbeidsmiljø der alle verdsettes for sine ulikheter. Balansen mellom arbeid, hjem og fritid for alle ansatte skal være god. Likestilling og mangfold følges opp i alle deler av virksomheten og diskriminering aksepteres ikke.

Redegjørelsesplikten i Lov om likestilling og forbud mot diskriminering er redegjort for i dette temaet.

Hva har vi fått til i 2024?

Banken etterstreber å være en åpen og inkluderende organisasjon, og har et høyt fokus på involvering og medvirkning av våre medarbeidere. Samarbeid står sterkt i vår arbeidskultur og vi har gode arenaer som tilrettelegger for samarbeid med tillitsvalgte, blant annet ansattutvalg og samarbeidsutvalg.

Vi har et mål om at nærværet i banken skal være på minst 97 %.

Mål: Minst 97 % nærvær.
	Mål	Resultat 2024	Måloppnåelse
Tilstedeværelse 97 %		95,34 %	Ikke oppnådd

Gjennom hele 2024 er det gjennomført kontinuerlig måling av våre medarbeideres tilfredshet og engasjement. Hensikten er at undersøkelsen skal bidra til økt kommunikasjon og mer åpent klima, større delaktighet og økt teamfølelse. Målet er økt medarbeiderengasjement. Verktøyet gir en god støtte i vårt arbeid med å sikre et godt psykososialt arbeidsmiljø.

Banken har en rutine for varsling av kritikkverdige forhold, inkludert trakassering, mobbing, seksuell trakassering, diskriminering, kriminelle forhold og situasjoner der liv og helse er i fare. Varsler som mottas blir kvalitetssikret og vurdert før de videresendes til de som skal håndtere dem videre. Banken har både en intern og en ekstern varslingskanal. Den eksterne kanalen er en sikker elektronisk løsning som driftes av granskningsenheten i rådgivnings- og revisjonsselskapet EY.

Likestilling

SpareBank 1 Nordmøre har som mål å betale lik lønn for likt arbeid og lik prestasjon uavhengig av kjønn. Det skal fortsatt være lønnsdifferensiering basert på prestasjoner. Vi har i flere år satt av en pott til lønnstilpasning. Det ble også i 2024 satt av midler til denne potten.

GRI 405-2 Lønnsforskjell mellom menn og kvinner. Kvinners lønn som andel av menns etter stillingsnivå:
	2023	2024
Kunderådgiver	91 %	103 %
Rådgiver personmarked	94 %	95 %
Rådgiver bedriftsmarked	87 %	87 %
Stab/støtte	95 %	94 %
Teamleder	84 %	100 %
Mellomleder	86 %	89 %
Konsernledelse	81 %	81 %

Det er et mål å ha en god fordeling mellom kjønnene i organisasjonen og i lederroller. Det er en god kjønnsfordeling, se oversikt i grafer.

Opplæring og utvikling av våre medarbeidere

Banken etablerte for noen år siden et utviklingsprogram der målet er å styrke medarbeidere i dagens stilling eller kvalifisere til nye utfordringer eller roller. Programmet tilrettelegger for at deltakerne kvalifiserer til nye oppgaver og dermed bidrar til å sikre godt tilfang fra begge kjønn i rekrutteringsprosesser til interne stilinger.

Bankens ambisjon er å sikre at våre medarbeidere har riktig kompetanse til å utføre dagens arbeidsoppgaver i henhold til bankens forretningsmessige mål, retningslinjer / policyer og regulatoriske krav. Det innebærer at medarbeidere skal få tilgang til nødvendig kompetanse gjennom ulike kompetansehevende tiltak samt gjennom å være en del av et faglig miljø der læring og erfaringsdeling står sterkt.

Kompetansebehov avdekkes i den årlige medarbeidersamtalen. Videre rapporterer lederne i den årlige lederbekreftelsen eventuelle udekkede kompetansebehov innenfor eget ansvarsområde.

Opplæringsaktiviteter fastsettes og følges opp i «Utsikt» som er bankens Learning Management System (LMS).

Strategiske mål for området

Mål nr.	Mål	Status 2024	Tiltak (ikke uttømmende)
1	Kjønnsbalanse på ledernivåer.	45 % menn og 55 % på nivå 3. Samlet i selskapet (nivå 1 – 3) er det 54 % menn og 46 % kvinner.	Kontinuerlig arbeid ved rekruttering og utvikling av medarbeidere.
2	Minst 97 % nærvær.	Noe lavere enn målet.	Kontinuerlig arbeid med arbeidsmiljø og oppfølging.
3	Ha en god oversikt over kompetansekrav som kreves av våre medarbeidere på bærekraft.	I gang med å definere kompetansekrav.	Fortsette arbeidet med å kartlegge krav til kompetanse for å etablere læringsløp.

Vi har i tillegg satt definert delmål som skal bidra til at vi når disse målene:

• Jobbe aktivt for å ha kjønnsbalanse i rekruttering av lederstillinger
• Jobbe forebyggende og systematisk med nærvær
• Identifisere mest sentrale roller på bærekraft, avdekke kompetansegap og gjennomføre tiltak for å heve kompetanse
• Jobbe systematisk med det psykososiale arbeidsmiljøet

GRI 401-1	Nyansettelser og turnover
	Oppgi det totale antallet og frekvensen av nye ansettelser i rapporteringsåret	5
	fordelt på alder	3 stk under 30
		2 stk 30 – 50
		0 over 50
a. 2	Oppgi det totale antallet og frekvensen av nye kvinnelige ansettelser i rapporteringsåret	4
a. 3	Oppgi det totale antallet og frekvensen av nye mannlige ansettelser i rapporteringsåret	1
a. 4	Oppgi det totale antallet og frekvensen av nye ansettelser under rapporteringsåret fordelt på region	5 i Møre og Romsdal
b. 1	Oppgi det totale antallet og gjennomtrekk-frekvensen av ansette	13 (5 pensjonister)
	under rapporteringsåret fordelt på alder	4 stk under 30
		5 stk 30 – 50
		4 stk over 50
b. 2	Oppgi det totale antallet og gjennomtrekk-frekvensen av kvinnelige ansettelser i rapporteringsåret	7 (3 pensjonister)
b. 3	Oppgi det totale antallet og gjennomtrekk-frekvensen av mannlige ansettelser i rapporteringsåret	2 (2 pensjonister)
b. 4	Oppgi det totale antallet og gjennomtrekk-frekvensen av ansettelser i rapporteringsåret fordelt på region	13 i Møre og Romsdal
GRI 401-3	Foreldrepermisjon
a. 1	Totale antall kvinnelige ansatte som hadde rett til foreldrepermisjon	Alle
a. 2	Totalt antall mannlige ansatte som hadde rett til foreldrepermisjon	Alle
b. 1	Totalt antall kvinnelige ansatte som tok ut foreldrepermisjon	0
b. 2	Totalt antall mannlige ansatte som tok ut foreldrepermisjon	0
c. 1	Totalt antall kvinnelige ansatte som returnerte til arbeid i rapporteringsperioden etter endt foreldrepermisjon	1
c. 2	Totalt antall mannlige ansatte som returnerte til arbeid i rapporteringsperioden etter endt foreldrepermisjon	1
d. 1	Totalt antall kvinnelige ansatte som returnerte til arbeid etter foreldrepermisjonen og som fortsatt var ansatt 12 måneder etter	1
d. 2	foreldrepermisjon Totalt antall mannlige ansatte som returnerte til arbeid etter foreldrepermisjon og som fortsatt var	1
e. 1	ansatt 12 måneder etter Oppgi prosentandel kvinnelige ansatte som returnerte til arbeid etter	100 %
e. 2	foreldrepermisjon Oppgi prosentandel mannlige ansatte som returnerte til arbeid etter	100 %
e. 3	foreldrepermisjon Oppgi prosentandel kvinnelige ansatte som fortsatt var ansatt 12 måneder etter retur fra foreldrepermisjon	100 %
e. 4	Oppgi prosentandel mannlige ansatte som fortsatt var ansatt 12 måneder etter retur fra foreldrepermisjon	100 %

Arbeid mot økonomisk kriminalitet

Hvorfor er temaet vesentlig for banken?

Bankens arbeid innenfor antihvitvask-området i 2024

Svindel

Fra Policy for bekjempelse av hvitvasking, terrorfinansiering og sanksjonsbrudd:

«Det må sikres at styret, ansatte og andre som utfører oppdrag for konsernet gjennomfører tilstrekkelig opplæring». Vi har et omfattende opplegg for digital opplæring, for å sikre at alle medarbeidere gjennomfører oppgaver med oppdatert og relevant kunnskap. Det jobbes kontinuerlig med å oppdatere kompetansen i hele organisasjonen for å være best mulig rustet i kampen mot svindel.

Banken har obligatorisk grunnopplæring av hvitvaskingsregelverket og svindelområdet, samt flere oppdateringscase som går nærmere inn på aktuelle problemstillinger, indikatorer og trender. Det arbeides kontinuerlig med å forankre arbeidet med bekjempelse av økonomisk kriminalitet i banken.

Etter vår vurdering har vi meget gode rutiner for mottak og behandling av svindelsaker, samt tiltak for å forebygge svindel. I 2024 har vi også styrket personalressursene i vårt arbeid med bekjempelse av økonomisk kriminalitet. Dette har til sammen bidratt til at vi klart å få tilbakeført flere større beløp etter at våre kunder er utsatt for svindelforsøk.

Strategiske mål for området

Våre hovedmål for området er å forebygge, avdekke og rapportere økonomisk kriminalitet. Vi ønsker også å forankre antihvitvaskarbeidet i hele organisasjonen, og skape en "kultur" og forståelse for at dette er et meget viktig arbeid i hele banken.

Vi har derfinert noen spesifikke delmål for perioden 2023-2025:

Mål nr.	Mål	Status 2024	Tiltak (ikke uttømmende)
1	Gjennomføre løpende antihvitvask opplæring for alle medarbeidere.	Styret og alle medarbeidere i banken har gjennomført relevant opplæring.	Detaljert opplæringsplan.
2	Ta i bruk ESG-modul til kjenn din kunde-prosessen for større bedriftsmarkedsengasjement.	Ikke igangsatt.	Ta i bruk modul eller annen teknologi.
3	Ta i bruk ny teknologi for å effektivisere kjenn din kunde (KYC)- prosess.	Er i gang med et nytt verktøy.	Ta i bruk nye digitale verktøy.
4	Bruke våre kanaler til å gi våre kunder kompetanse på å avdekke svindelforsøk.	Banken har gjennom 2024 deltatt på ulike arrangement for å snakke om forebygging av svindel. Videre bruker vi egne kanaler, sosiale medier for å belyse tema.	Utføres ved behov.

Innerdalshytta Foto Eline Karlsdatter Flatseth

STORSTUA SOM SØRGER FOR LEVENDE SKØYTEENTUSIASME PÅ NORDMØRE

Det var en hjemvendt averøying som satte skøyteentusiaster i sving for å bygge en arena. I forrige sesong hadde Nordmøres storstue for skøyteinteresserte 15.000 besøkende.

Skøyteinteressen langs kysten på Nordvestlandet er ikke død. Norges fjerde skøytehall i full størrelse er berømt for god iskvalitet og tiltrekker seg beøkende fra langt utover både fogderi - og landegrenser.

Etter endt vintersesong kan Tor Olsen, som i årevis har stått i spissen for å gi folket på Nordmøre is under skøytene, konstatere at vintersesongen 2023/2024 i Arena Nordvest har vært meget bra.

—Siden hallen åpnet i 2018 har dette vært en suksess, for oss som driver med skøyteaktivitet og for Kristiansund som by. I vinter har 15.000 personer besøkt oss. Det er vi veldig godt fornøyd med.

I tillegg til Arena Nordvest har de skøyteglade i Norge Vikingskipet på Hamar, Sørmarka Arena i Stavanger og Bjugnhallen på Fosen som innendørs arenaer for skøyteløp. For besøkende på vei til sentrum av hovedstaden på Nordmøre, Kristiansund, er det vanskelig å unngå den hvite kapselen som har funnet sin plass like ved naturskjønne Folkeparken. For her ligger den eneste skøytehallen i full størrelse mellom Bergen og Bjugn i all sin prakt, side om side med friidrettsstadion, to skoler og en allidrettshall.

«Hvorfor var det ikke is her?»

Det har imidlertid i overført betydning vært mange lange 10.000-metere siden den opprinnelige starten i 2001. Et frø ble sådd da skøyteentusiastene Stein Ohr og Tor Olsen ble oppringt av en person fra Averøy. Han hadde i lang tid bodd i Stavanger, hvor en betydelig skøyteinteresse hadde blitt dyrket.

Etter hjemkomst til Nordmøre hadde averøyingen konstatert, nei her var det ikke noe sted å gå på skøyter. Ikke i det hele tatt. Skøyteduoen Ohr og Olsen ble derfor spurt om de kunne bidra til at det ble lagt is på Atlanten stadion.

—Vi inviterte averøyingen til byen og begynte å se på muligheten for å gjøre det. Vi var imidlertid sikre på at det var bare å glemme å legge is. Derimot så vi på muligheten for å kunne legge en kunstisbane til Kristiansund. Det var kunstisbaner i Stavanger, i Bergen, på Valle Hovin i Oslo, i Larvik og på Leangen i Trondheim. Vi tenkte; er det mulig for oss å anlegge en bane?

Spørsmålet så var; hvor skal en slik kunstisbane ligge?

Med en solid dose arbeid var det midlertid klart for å jobbe for at banen kunne anlegges like ved Atlanten stadion. I samme område var det også prosjektert et badeland samt at det var planlagt en ungdomsskole ved siden av den eksisterende Atlanten videregående skole.

—Vel, da var lokalisering satt. Så begynte spørsmål num-

mer to; hvordan skal vi finansiere dette, forteller Olsen.

Løsningen ble at banen ble ferdig finansiert gjennom spillemidler og låneopptak. Låneopptaket kunne skje som følge av planlagt salg av vannbåren varme til kommunens og fylkeskommunens bygg rundt stadion.

—Da ble det slik, og arbeidet kom i gang. Vi kom i dialog med fire forbund; curling, hockey, hurtigløp og bandy. Det gikk ganske slag i slag, og vi fikk på plass det meste, sier Olsen.

Skøytehallen

Skøytehallen har en prislapp på 50,5 mill. kroner. Finansieringen denne gang hentes fra ordinære og ekstraordinære spillemidler, fylkeskommunal støtte, kommunalt bidrag og millioner i gave fra Sparebank 1 Nordvest. Dermed kom man i mål med finansieringen.

Løsningen ble en finskbygd stålkonstruksjon med plastduk som har en garantert levetid i minimum 40 år. Storstua i Folkeparken blir 73 meter bred og 187 meter lang. Det betyr 12.500 kvadratmeter i areal.

—Alt ble vedtatt og vi skrev en kontrakt med finnene like før jul i 2016. I 2017 begynte arbeidet, og hallen ble ferdigstilt og tas i bruk mars 2018. Siden da har vi drevet her.

Hvordan har disse årene vært?

—Vi har drevet bra, men vi strever samtidig. Dette er marginale ting, og vi er avhengig av publikum som kommer og betaler, vi er avhengig av samarbeid med næringsliv at vi skal få inn nødvendige midler, innrømmer Olsen.

Stadig magrere offentlige budsjett og nedskjæringer er en trussel for arenaen, og blir til sist et spørsmål om å være eller ikke være.

Landslagsfavoritt

På den lyse siden, så har hallen fått meget gode skussmål fra proffene. Det norske skøytelandslaget har hatt treningsleir i Kristiansund, og kan ikke få fullrost arenaen nok.

Banen er anerkjent som en arena, og det har nå vært arrangert flere Norgescuper, noe som gir positive ringvirkninger og høy status.

Ikke en vintersportdestinasjon

Fra SpareBank 1 Nordmøre har sponsoransvarlig Hans Mellemsæther fulgt utviklingen i Arena Nordvest siden banken kom inn i bildet. Han påpeker at Kristiansund ikke kjent for å være en vintersportdestinasjon, og mener det er ganske utrolig at man har fått på plass et tilbud om aktivitet på isen 7 måneder per år.

—Når en entusiastisk Tor Olsen tok kontakt med banken for å få økonomisk bistand til å bygge en hall så tok det ikke lang tid før en viss skepsis ble snudd til gjensidig begeistring. Curling, hockey, isdans og skøyteløp har nå blitt en idrett som tiltrekker seg barn, unge og voksne utover kommunegrensen. Bankens motto «sammen får vi ting til å skje» er mer aktuelt enn noen gang. Vi heier på de som skaper aktivitet i våre lokalsamfunn, sier sponsorsjefen.

Fra bankens bedriftsmarkesdavdeling har seniorrådgiver Olav Magne Dønnem bidratt med å tilrettelegge for finansiering. Han påpeker at bredt samarbeid er nøkkelen for suksess.

—Vi var avhengig av å se på flere finansieringsmuligheter, og samarbeid med de ulike bidragsyterne til hallen var viktig for å få realisert dette prosjektet. Deriblant finansiering av gaver og sponsorbidrag fra banken, samt årlig tilskudd fra kommunen.

15.000 besøkende

Olsen summerer opp at det har vært i overkant av 15.000 personer på besøk i ishallen denne sesongen. Siden åpningen har besøkstallet gått noe ned, men de opplever at det naturlig at besøkstallet har utviklet seg slik.

Hvordan vil du beskrive skøyteinteressen på Nordmøre?

—Interessen er til stede, og nå har vi løpere som begynner å vise seg frem. Det er viktig at vi får til lokale som får det til. Det å bygge en gruppe hvor det er et godt aldersspenn hvor lokale utøvere har den bærende kraften er viktig.

—Vi skal greie å skape et miljø her. OL i 2034 er målet. Hvorfor skal vi ikke greie det, som har så gode forhold. Vi må utvikle en toppidrettskultur for at det skal bli mulig, og det har jeg tro på, sier han optimistisk.

Arena Nordvest Foto: Even Gaarde Landre

ÅRSRAPPORT 2024

KAPITTEL 4

Sundbåten Foto: Per Kvalvik

ÅRSBERETNING 2024

Noen hovedtall for konsernet etter 2024 (2023)

• Forretningskapital 39.677 mill kroner (37.084)
• Utlånsvekst inkl. avlastning til kredittforetak 7,9 % (6,6)
• Innskuddsvekst 3,0 % (2,9)
• Resultat før skatt 597 mill. kroner (409)
• Egenkapitalavkastning 12,6 % (8,6)
• Ren kjernekapital forholdsmessig konsolidert 17,01 % (17,27)

Virksomhetsområde og marked

Konsernet SpareBank 1 Nordmøre består av SpareBank 1 Nordmøre og 78 % av SpareBank 1 Økonomipartner Nordmøre AS. Regnskapet til datterselskapet konsolideres fullt ut i konsernregnskapet.

SpareBank 1 Nordmøre eier indirekte 1,89 % av Spare-Bank 1 Gruppen AS og 1,74 % i SpareBank 1 Utvikling DA. Disse eierinteressene resultatføres etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet tilsvarende bankens eierandel.

SpareBank 1 Nordmøre har eierandeler i en rekke Spare-Bank 1-selskap. Se nærmere beskrivelse i notene 26 og 39, samt om SpareBank 1-alliansen på side 18 i årsrapporten. Utbytte fra disse selskapene tas til inntekt i konsernregnskapet.

SpareBank 1 Nordmøre har sitt primære markedsområde i Møre og Romsdal. Konsernet er totalleverandør av produkter og tjenester innen finansiering, sparing og plassering, skadeforsikring, livsforsikring, betalingsformidling, rådgivning og regnskapstjenester. Konsernet har kontorer i kommunene Aure, Averøy, Heim, Hustadvika, Kristiansund, Molde, Smøla, Surnadal, Tingvoll, Trondheim og Ålesund.

Bankens virksomhet i 2024

Banken oppnådde en god utlånsvekst i 2024, med 2.518 mill kroner i netto utlånsvekst. Utlånsveksten inklusiv avlastning til kredittforetak ble 7,9 %, mot 6,6 % i 2023.

Resultat før skatt ble 597 mill. kroner, som er tidenes beste resultat.

Banken er både direkte og indirekte medeier i mange selskaper i SpareBank 1 alliansen, og samarbeider bredt med disse i konsernets operative virksomhet. Samarbeidsavtalen som ble signert med LO i 2019, har gitt banken tilgang til mange nye kunder og økt mersalg, også i 2024.

Det har gjennom året vært et rekordstort aktivitetsnivå utad i markedet. Banken tar samfunnsengasjementet på alvor, og er en aktiv støttespiller for svært mange aktiviteter og arrangement.

Banken gjennomførte i 2024 et lønnsomhetsprogram, og det er gjennom året iverksatt mange prosjekter og prosesser for å videreutvikle og forbedre bankens virksomhet. I løpet av driftsåret har banken avviklet et kontor. I 2024 har banken styrket satsingen på bærekraft og økonomisk kriminalitet (antihvitvask og svindelbekjempelse), og økt investeringene innen teknologi.

Banken har i driftsåret hatt en spareordning i bankens egenkapitalbevis SNOR for ansatte i konsernet.

Ratingbyrået Scope Ratings GmbH offentliggjorde den 11. desember 2024 en oppdatert rating av banken og bankens gjeld. SpareBank 1 Nordmøre opprettholder sin utsteder-rating 'A-' med «stable outlook». Bankens senior usikrede gjeld opprettholdt også rating 'A-' med «stable outlook».

Bankens egenkapitalbevis er notert på Oslo Børs med ticker SNOR.

Resultatutvikling, inntekter, kostnader og nedskrivninger

Konsernet fikk i 2024 et resultat før skatt på 597 mill kroner, mot 409 mill kroner i 2023.

Netto renteinntekter ble 682 (625) mill kroner, som er 2,43 % (2,29) av gjennomsnittlig forvaltningskapital.

Netto provisjons- og andre inntekter utgjorde 249 (222) mill kroner i 2024.

Netto avkastning fra finansielle eiendeler inklusive resultatandeler og utbytter ble 163 (41) mill kroner i 2024.

Banken oppnådde en utlånsvekst inklusiv avlastning til kredittforetak i 2024 på 7,9 prosent. Dette er noe høyere enn i 2023, da utlånsveksten var 6,6 prosent.

Innskuddsvekst var i 2024 3,0 prosent, som er noe høyere enn innskuddsveksten for 2023, som var 2,9 prosent.

Grønne utlån

Banken vedtok i desember 2022 en ny bærekraftstrategi, hvorav et av målene er å doble utlån til grønne boliger i strategiperioden 2023 - 2025. Grønne utlån i privatmarkedet utgjorde 374 mill. kroner ved starten av 2023, og utgjør 1.057 mill. kroner ved utgangen av 2024.

Bankens mål for bedriftsmarkedet er at grønn portefølje skal økes med 7 prosent årlig i samme strategiperiode. Grønn portefølje for bedriftsmarked defineres som utlån som kvalifiserer i henhold til vårt grønne obligasjonsrammeverk. For 2024 utgjør økningen på bedriftsmarkedet 10,7 %.

Driftskostnader

Sum driftskostnader i 2024 utgjorde 419 (425) mill kroner, som er 1,49 % (1,55) av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Kostnadsprosenten for morbanken er 35,5 % (40,8) og for konsernet 38,3 % (47,8).

Tross økte investeringer innen teknologi, høy generell prisvekst og relativt høy lønnsvekst i 2024, er de totale kostnadene i konsernet redusert i forhold til 2023.

Regnskaps- og rådgivningsvirksomheten i konsernet har en ulik forretningsmodell enn banken, og dette gir seg utslag i kostnadsprosent for konsern.

Målet for konsernet er i sum å ha et konkurransedyktig kostnadsbilde i forhold til andre banker det er naturlig å sammenligne seg med.

Nedskrivning på utlån og garantier

Fremtidig tapsnivå simuleres basert på sikkerhetsverdier og forventninger til prisutvikling for ulike sikkerhetsobjekter. Norges Banks Pengepolitisk rapport er valgt som hovedkilde for forklaringsvariablene rente og arbeidsledighet samt forventet prisutvikling i eiendom. Ledelsens estimater og skjønnsmessige vurderinger om forventet utvikling for misligholds- og tapsnivå ble i stor grad basert på makroprognoser fra Pengepolitisk rapport 4/2024 for forventet scenario. Mot slutten av 2024 er rentebanen noe hevet.

Valg av scenarioer og vekting av disse gjennomgås jevnlig i en intern arbeidsgruppe bestående av personer på ledernivå og justeres dersom det foreligger vesentlige endringer i makrobildet. Forutsetningene for nedsidescenarioet er basert på stresstesten til Finanstilsynet i

46

Alnes Fyr, Giske

Finansielt utsyn juni 2024. Forutsetningene for oppsidescenarioet er en antagelse om fortsatt lav ledighet og en reduksjon i rentenivået mot en langsiktig rente på om lag 3 prosent.

Ved utgangen av 2024 vektes forventet scenario med 80 prosent, nedsidescenarioet med 10 prosent og oppsidescenarioet med 10 prosent. Vektingen er lik for både bedriftsmarkedsporteføljen og personmarkedsporteføljen, og reflekterer usikkerheten knyttet til den økonomiske utviklingen fremover. Scenariovektingen er uforandret gjennom året.

Nedskrivning på utlån og garantier i prosent av brutto utlån utgjør 0,33 % i 2024, som er 0,09 %-poeng høyere enn for 2023.

Mislighold ut over 90 dager av brutto utlån utgjorde 0,76 % pr. 31.12.2024, som er 0,17 %-poeng høyere enn 31.12.2023.

I hovedsak er noe høyere andel nedskrivninger og mislighold knyttet til noen få kjente engasjement innen bedriftsmarkedet. Banken vurderer sikkerhetene for disse som gode, og engasjementene følges tett.

Det er bokført nedskrivninger på utlån og garantier med 78 mill. kroner i 2024. Pr. 31.12.2024 utgjør bankens avsetninger til tap på utlån og garantier:

Nedskrivninger trinn 1	34 mill. kroner
Nedskrivninger trinn 2	37 mill. kroner
Nedskrivninger trinn 3	45 mill. kroner
Totalt	116 mill. kroner

Styret anser nedskrivningene for å være tilstrekkelige sett i forhold til tapsrisikoen.

Det er i 2024 ikke aktivert kostnader vedrørende forskning og utvikling. Slike aktiviteter utføres i hovedsak i SpareBank 1 Utvikling DA.

SpareBank 1 Gruppen AS

SpareBank 1 Gruppen konsern fikk et resultat på 2.904 (218) mill. kroner før skatt og 2.262 (251) mill. kroner etter skatt, hvorav 1.175 (-169) mill. kroner utgjør majoritetens andel av resultatet etter skatt. Annualisert egenkapitalavkastning var 13,2 (1,9) prosent.

SpareBank 1 Nordmøre har en indirekte eierandel på 1,39 (1,60) prosent i SpareBank 1 Gruppen AS. SpareBank 1 Nordmøre sin majoritetsandel av resultat etter skatt i 2024 var 53 (-3) mill. kroner.

Fremtind Holding konsern rapporterer et resultat før skatt på 2.994 (1.160) mill. kroner. Resultat etter skatt ble 2.382 (1.200) mill. kroner. Fremtind Holding har i 2024 en økning i premieinntekter på 4.854 mill. kroner, noe som tilsvarer 31,1 prosent. Fusjonen mellom Fremtind Forsikring og Eika Forsikring bidrar vesentlig til denne veksten. Resultat av forsikringstjenester ble 2.281 (849) mill. kroner ved utgangen av desember, en økning på 1.432 mill. kroner sammenlignet med 2023. Combined Ratio for 2024 utgjør 88,6 prosent som er en bedring på 6,6 prosentpoeng fra 2023. Økte premieinntekter og forbedret underliggende lønnsomhet bidrar til forbedringen. Netto inntekter fra investeringer ble 1.396 (994) mill. kroner, noe som er 402 mill. kroner høyere enn i fjor. Sammenlignet med samme periode i fjor er netto inntekt fra investeringer positivt påvirket av høyere avkastning i eiendomsporteføljen i 2024. Bestandspremien økte med 5.998 (1.148) mill. kroner hittil i år, noe som tilsvarer en årlig vekst på 37,9 (7,8) prosent. Eika står for 4.358 mill. kroner av økningen. Annualisert egenkapitalavkastning var 18,6 (13,6) prosent.

SpareBank 1 Forsikrings resultat før skatt ble 459 (278) mill. kroner. Resultat etter skatt ble 355 (208) mill. kroner. Det er avkastningen på selskapsporteføljen på 218 (229) mill. kroner og forsikringskontrakter 287 (158) mill. kroner som bidrar til et positivt resultat, mens investeringskontrakter trekker ned resultatet med -32 (-40) mill. kroner. Resultat av forsikringstjenester utgjorde 287 (158) mill. kroner, en økning på 129 mill. kroner fra i fjor. Ved utgangen av desember ble netto inntekter fra investeringer 1.626 (1.253) mill. kroner. Annualisert egenkapitalavkastning var 7,0 (4,2) prosent.

SpareBank 1 Factoring oppnådde et resultat før skatt på 115 (108) mill. kroner, en bedring på 11,3 prosent mot samme periode i fjor. Resultatet etter skatt ble 87 (81) mill. kroner. Utlånene har hatt en nedgang på 170 mill. kroner eller 7,6 prosent mot samme periode i fjor. Netto renteinntekter hadde en økning på 0,5 prosent sammenlignet med fjoråret. Netto garantiinntekter hadde en økning mot fjoråret med 3,5 prosent. Annualisert egenkapitalavkastning var 13,1 (13,2) prosent.

Sparebanken Sogn og Fjordane har gjennomført full inntreden i SamSpar og SpareBank 1 alliansen

Den 26. april 2023 inngikk Sparebanken Sogn og Fjordane avtale for å bli eier i SamSpar-selskapene og tiltre som ny bank i SpareBank 1-alliansen. Avtalen ble børsmeldt samme dag. Den 24. april 2024 ble det børsmeldt en endrings- og tilleggsavtale, hvorpå Sparebanken Sogn og Fjordane trådte inn som 13 prosent eier av SpareBank 1 SamSpar AS og Samarbeidende Sparebanker Utvikling DA med virkning fra 2. mai 2024.

Med virkning fra 13. september 2024 trådte Sparebanken Sogn og Fjordane inn som 13 prosent eier av Samarbeidende Sparebanker AS.

Sparebanken Sogn og Fjordane sin inntreden i Samarbeidende Sparebanker AS hadde en regnskapsmessig effekt på 30 mill. kroner for 2024. Etter transaksjonen eide SpareBank 1 Nordmøre 7,14 % av aksjene i Samarbeidende Sparebanker AS.

Sammenslåing av Fremtind Forsikring og Eika Forsikring

SpareBank 1 Gruppen AS, DNB Bank ASA, Eika Gruppen AS, Fremtind Forsikring AS og Eika Forsikring AS inngikk 19. januar 2024 avtale om sammenslåing. Transaksjonen innebar at de tre eierne overfører sine aksjer i Fremtind Forsikring AS og Eika Forsikring AS til et felleseid selskap som vil hete Fremtind Holding AS, DNB kjøper et antall aksjer i Fremtind Holding AS fra Eika Gruppen AS før de to forsikringsselskapene fusjoneres.

Finanstilsynet godkjente den 27. juni 2024 fusjonen mellom Fremtind Forsikring AS og Eika Forsikring AS. Transaksjonen ble gjennomført 1. juli, og de to forsikringsselskapene vil være søsterselskaper i Fremtind Holding AS frem til de fusjoneres 1. oktober.

Fremtind Holding AS har følgende eierfordeling: SpareBank 1 Gruppen AS 51,44 prosent, DNB Bank ASA 28,46 prosent og Eika Gruppen AS 20,10 prosent. Fremtind Holding AS vil være et datterselskap i SpareBank 1 Gruppen AS.

Transaksjonen medførte en økt egenkapital for konsernet SpareBank 1 Gruppen på ca. 7 mrd. kroner. Majoriteten (SpareBank 1-bankene og LO) sin andel av denne økningen er 2,6 mrd. kroner.

SpareBank 1 Nordmøre sin andel av denne økningen utgjorde ca. 42 mill. kroner.

Datterselskaper, bankstruktur og strategisk samarbeid

Informasjon om datterselskaper, bankstruktur og strategisk samarbeid er beskrevet i eget temakapittel i årsrapporten, «Om banken, virksomheten og alliansen».

Bankens investeringer i Samarbeidende Sparebanker AS (SpareBank 1 Gruppen AS) er i morbanken ført til kostpris, og i konsernregnskapet etter egenkapitalmetoden.

Morbank og konsernregnskapstall

Forskjellen mellom resultat- og balansetall for morbank og konsern skyldes hovedsakelig bankens deltagelse som aksjonær i selskaper i SpareBank 1-alliansen (Samarbeidende Sparebanker AS m.fl.).

Disse eierpostene er vurdert å inngå i felleskontrollert virksomhet og blir i konsernregnskapet regnskapsført etter egenkapitalmetoden. Dette innebærer at regnskapsført verdi på aksjepostene bestemmes av utvikling i egenkapital i de underliggende selskap og at banken hvert år regnskapsfører sin prosentvise andel av resultat etter skatt som inntekter av eierinteresser.

Eierinteressen i Samarbeidende Sparebanker gjenspeiler de økonomiske resultatene i SpareBank 1 Gruppen AS og øvrige allianseselskaper. Banken har regnskapsført et positivt resultatelement på 84 mill. kroner i 2024 mot 2 mill. kroner i negativt resultatbidrag for 2023.

Datterselskapet SpareBank 1 Økonomipartner Nordmøre AS oppnådde en omsetning på 81 mill. kroner i 2024 mot 79 mill. kroner i 2023. Resultatbidraget fra selskapet før skatt er 3 mill. kroner, som er det samme som for 2023.

Disponering av årets overskudd

Morbankens resultat før skatt er 541 mill. kroner. Etter samlet skattekostnad på 109 mill. kroner, er morbankens resultat etter skatt 432 mill. kroner for 2024. Morbankens overskudd er anvendt som følger:

Overført til gavefond	22,5 mill. kroner
Avsatt til utbytte	77,0 mill. kroner
Overført utjevningsfond	73,2 mill. kroner
Overført til eierne av fondsobligasjon 27,1 mill. kroner
Overført til sparebankenes fond	231,9 mill. kroner
Totalt	431,7 mill. kroner

SpareBank 1 Nordmøre har en målsetning om at mellom 50 % og 70 % av eierkapitalens andel av overskuddet utbetales som utbytte. Dette forutsatt at soliditeten er på et tilfredsstillende nivå. Styret foreslår å utbetale et kontantutbytte på kr 8,50 per egenkapitalbevis. Dette tilsvarer 51,3 % av egenkapitaleiernes andel av resultatet i morbanken.

Bankens egenkapitalbevis (SNOR)

Bankens eierandelskapital består av 9.061.837 egenkapitalbevis pålydende kr 100, totalt 906,2 mill. kroner. Eierbrøken per 31.12.2024 er 37,1 %. Banken har i sum 1.625 egenkapitalbeviseiere ved utløpet av driftsåret. Med en børskurs per årsskiftet på 143 kroner per egenkapitalbevis er bankens samlede børsverdi 1.296 mill. kroner. Se eget kapittel i årsrapport 2024 om bankens egenkapitalbevis.

Balanseutvikling

Konsernets forvaltningskapital var ved årsskiftet 28.525 mill. kroner. Forretningskapitalen (forvaltningskapitalen med tillegg av lån formidlet til SpareBank 1 Boligkreditt AS og SpareBank 1 Næringskreditt AS) er 39.677 mill. kroner.

Utlån til kunder på egen balanse utgjør totalt 23.433 mill. kroner. I tillegg har banken en låneportefølje på 10.909 mill. kroner som forvaltes av SpareBank 1 Boligkreditt AS og 243 mill. kroner som forvaltes av SpareBank 1 Næringskreditt AS. Banken opplevde solid vekst i utlån i 2024. Økningen ble 2.518 mill. kroner, og dette utgjør en vekst på 7,9 %. Banken har arbeidet målrettet for å styrke markedsandelen, og imøtekomme kundenes behov i markedsområdet. Kredittgivningen har i hovedsak skjedd etter samme retningslinjer som i 2023.

Innskudd fra kunder utgjør totalt 17.493 mill. kroner. Innskuddsveksten i driftsåret ble 509 mill. kroner, og dette tilsvarer en vekst på 3,0 %. Bankens innskuddsdekning er 50,6 % av brutto utlån inklusiv kredittforetak.

Banken har tilført regionen betydelige midler via løpende markedsfinansiering. Ved årsskiftet beløp dette seg til 6.099 mill. kroner i senior obligasjonsfinansiering samt 454 mill. kroner i ansvarlige lån.

Konsernets beholdning av verdipapirer utgjorde ved årsskiftet 3.351 mill. kroner. Av dette var aksjeporteføljen 1.327 mill. kroner, hvorav 1.020 mill. kroner er ført til virkelig verdi. Hele obligasjonsporteføljen på 2.024 mill. kroner er ført til virkelig verdi.

Ved utløpet av driftsåret er konsernets egenkapital (eksklusive fondsobligasjoner klassifisert som egenkapital) 3.808 mill. kroner. Fondsobligasjoner klassifisert som egenkapital utgjør ved årsskiftet 360 mill. kroner.

Banken har en ren kjernekapitaldekning, forholdsmessig konsolidert, på 17,01 %, mot 17,27 % etter 2023. Regulatorisk krav er 15,24%. Uvektet kjernekapitaldekning, forholdsmessig konsolidert, er 9,00 % mot 8,97 % året før.

Marked

Personmarked

Vi i SpareBank 1 Nordmøre jobber kontinuerlig for å utgjøre en forskjell for våre kunder og de lokalmiljøene vi er en del av. Banken ønsker å være en viktig bidragsyter til utvikling og bærekraftig vekst i regionen. Vårt mål er å være attraktive og framstå som den foretrukne banken i vårt nedslagsfelt nå og i framtiden.

For personmarkedet betyr dette at vi forsøker å bidra til at kundene våre får en sunn, god og trygg økonomi. Når kundene lykkes i sin privatøkonomi, bidrar dette til å realisere drømmer, bygge langsiktige verdier og skape et samfunn som det er godt å være en del av.

SpareBank 1 Nordmøre har i overkant av 46.000 personkunder. Vi ser på hele Norge som et marked for banken, men den store tyngden av kundemassen befinner seg i Møre og Romsdal, med hovedvekt på Nordmøre. Vi forventer at mye av veksten fremover vil skje i dette området. I tillegg er også Trondheim, Ålesund og Molde viktige vekstområder for oss.

I 2024 har norsk økonomi vært preget av høy inflasjon og høye renter, noe som har redusert husholdningenes kjøpekraft og bidratt til nedgang i konsum og boliginvesteringer. Styringsrenten har vært stabil på 4,5 % gjennom året. Arbeidsledigheten har økt noe på landsbasis, men har holdt seg på et relativt lavt nivå. Norges Bank forventer at rentenivået vil begynne å synke i løpet av 2025.

Til tross for en noe krevende tid for en del av våre kunder, har vi hatt kun marginal oppgang i mislighold og søknader om avdragsfrihet. Lav arbeidsledighet og trygge jobber for de fleste har medført at man har klart å omstille seg til et noe høyere kostnadsnivå. Samtidig er det ingen tvil om at det for enkelte har vært en tøff periode.

I tider hvor økonomien kan oppleves som krevende, ser man i enda større grad verdien av vårt konsept og verdigrunnlag. Kunder som opplever at de får en anstrengt økonomi, ser verdien av en bank man kan ha tett dialog med.

I 2024 har det vært økt fokus på bærekraftige tiltak for privatboliger. Mange boligeiere har investert i energieffektiviseringstiltak som etterisolering, installasjon av varmepumper og solcellepaneler. Disse tiltakene bidrar til å redusere energiforbruket, og dermed også husholdningenes kostnader og miljøpåvirkning. Regjeringen har også innført støtteordninger for å fremme slike investeringer.

Vi i SpareBank 1 Nordmøre har også opplevd en økning i etterspørselen etter grønne boliglån. Kundene ser verdien av å benytte seg av gunstige lånebetingelser for å gjennomføre miljøvennlige og energieffektive tiltak.

Svindel i norske banker har blitt en økende utfordring de siste årene, spesielt med den økte bruken av digitale tjenester. Bankene rapporterer jevnlig sin svindelstatistikk til Finanstilsynet, som viser at tapene knyttet til svindel har økt betydelig.

Bankene har implementert avanserte systemer for å overvåke transaksjoner i sanntid og identifisere mistenkelige aktiviteter. Dette har bidratt til å forhindre betydelige tap, men utfordringen med svindel forblir stor.

Gjennomføring av svindeltiltak som berører kundens mulighet til selvbetjening i SpareBank 1 Nordmøre, slik som beløpsgrenser og transaksjonssperrer, har hatt betydelig innvirkning på trafikken inn til banken. Dette er tiltak som kundene kan oppfatte som lite brukervennlige, men samtidig er dette tiltak som bidrar til at en større andel av svindelforsøkene kan avverges.

Vi ser en viss økning i kundehenvendelser som omhandler svindel og svindelforsøk. De fleste av svindelforsøkene har vi lyktes med å forhindre, og vi har sett at vår økte satsning på området har hatt effekt. Banken har også gått ut med informasjon i ulike kanaler, og vi har oppfordret kundene til å være årvåkne.

Vi har nå gjennomført vårt første hele driftsår med egen betjening av inngående kundehenvendelser i Direktebanken. Dette har vært et vellykket tiltak, noe som også har vist seg gjennom stigende kundetilfredshet i etterkant av endringen.

Gjennom 2024 har vi videreutviklet vår distribusjonsmodell for å legge til rette for bedre kundeopplevelser og raskere responstid på tvers av bankens kanaler. Ny organisering av både Direktebanken og kontorene kom på plass høsten 2024. Endringen har blant annet medført at vi nå har kompetanse innenfor både kreditt og forsikring også hos Direktebanken.

Denne organiseringen gir oss muligheten til å tilby en effektiv og sammenhengende kundeserviceopplevelse i første kontakt.

Vi gjør tilpasninger som er i takt med kundenes endring av adferd og måten kundene bruker banken på. Teknologi benyttes til å frigjøre kapasitet, slik at vi kan benytte menneskelig kraft til å tilføre verdi på de riktige stedene i kundereisene.

Digitaliseringen av bankene og samfunnet fortsetter, og

vi ser en gradvis endring i kundeadferden også i 2024. Fortsatt ønsker kundene våre rådgivning i forbindelse med store livshendelser, men mye av kundetrafikken går i digitale kanaler og løses av kundene selv. Vi benytter også digital kundeoppfølging for å gi kundene verdifull informasjon både i etterkant av og som et supplement i forbindelse med kundehenvendelser.

Menneskelig kontakt, service og gode råd er fortsatt viktig for kundene. Det er også viktig for oss å bidra til finansiell inkludering. Vi tilbyr opplæring i selvbetjente løsninger, og vi rigger oss slik at vi dekker behovene til alle våre kundegrupper.

Bruk av kunstig intelligens bidrar til effektivisering og økt produktivitet i banksektoren, noe vi også ser har skjedd i SpareBank 1 Nordmøre i 2024. Her er vi nok bare i starten av en rivende utvikling.

Ifølge Statistisk Sentralbyrå lå tolvmånedersveksten i privatpersoners gjeld på 3,3 % fra desember 2023 til desember 2024. I samme periode opplevde SpareBank 1 Nordmøre en samlet vekst i utlånsporteføljen på 8,1 %. En god del av denne veksten har kommet gjennom nye kunder og økte markedsandeler. Samlet utlånsportefølje innenfor boliglån er nå tett opp mot 25 milliarder.

Vårt overordnede mål er at vi skal bidra til at våre kunder får bedre økonomi og økt trygghet i dag og i fremtiden. Dette oppnår vi gjennom god og helhetlig rådgivning. Etterspørselen etter forsikringsløsninger, spareprodukter og finansiering har gjennom 2024 ligget på et jevnt høyt nivå.

Gjennom KTI-undersøkelser, utlånsvekst og vekst i markedsandeler ser vi at både eksisterende kunder og nye kunder gjennom 2024 setter pris på vårt verdigrunnlag. Dette gir oss motivasjon til å fortsette forbedringsarbeidet videre inn i 2025.

Samlet sett ser det ut til at 2025 vil bringe bedre økonomiske utsikter for nordmenn, med økt kjøpekraft, lav arbeidsledighet og stabil økonomisk vekst. Dette gir et godt grunnlag for trygghet og økonomisk vekst for privatpersoner.

Bedriftsmarked

Banken er en viktig støttespiller i utviklingen av lokalt næringsliv, og virksomheten er rettet mot små og mellomstore bedrifter. Kompetente rådgivere innen fagfeltene finans, cash management, plassering, pensjon og forsikring, kombinert med bransje- og lokalkunnskap er vår styrke.

Utlånsvolumet til bedriftsmarkedet økte med 636 mill. kroner i 2024. Dette gir en vekst på 7,7 % (inkludert avlastning til SpareBank 1 Næringskreditt). Pr. 31.12.2024 var samlede utlån til bedriftsmarkedet (inkludert avlastning til SpareBank 1 Næringskreditt) 8.940 mill. kroner. Den samlede utlånsveksten til bedriftsmarkedet i Norge var 1,3 % i 2024 (kilde SSB: K2, ikke finansielle foretak).

Finansiering gjennom leasingavtaler viser et noe lavere nivå i 2024 enn i 2023. Det ble inngått nye leasingavtaler for 185 mill. kroner i 2024 mot 204 mill. kroner i 2023. Innskuddene fra bedriftsmarkedet og det offentlige utgjorde 4.434 mill. kroner pr 31.12.2024, noe som er en nedgang i innskuddsvolum på 2,88 % eller 131 mill. kroner. Nedgang fra offentlige kunder var 40 mill. kroner, og nedgang fra øvrige bedriftskunder var 91 mill. kroner.

Også i 2024 har vi opplevd stor etterspørsel etter våre produkter innen skadeforsikring og pensjon. Vår skadeforsikringsportefølje innen bedriftsmarked økte med 15,7 % til 48,2 mill. kroner og den årlige premieinnbetalingen innen pensjonssparing hos våre bedriftskunder økte med 16,1 %.

SpareBank 1 Nordmøre sin analyse «Markedstemp» som ble gjennomført i 4. kvartal 2024 viser store variasjoner mellom de ulike næringene i Møre og Romsdal. Eksportnæringer som havbruk, fiskeri og oljeservice har hatt god drahjelp av svak kronekurs, mens bransjene bygg og anlegg og tildels varehandel har vært påvirket at et betydelig høyere rentenivå og dermed lavere etterspørsel i 2024.

Regnskapsanalysen (regnskapstall for 2023) er en del av analysen, og tar for seg alle aksjeselskap med omsetning over 1 mill. kroner i fylket. I sum viser analysen en omsetningsvekst på 4,6 % i 2023 noe som er en betydelig lavere vekstrate enn i 2022 da omsetningsveksten var på hele 13,5 %.

Variasjonen mellom næringene gjenspeiler seg også i Norges Bank sin regionale nettverksundersøkelse (4/2024 fra 12.12.2024 ). I bygg og anlegg forventes det at den negative etterspørselsutviklingen forsetter inn i 2025. Bl.a. mener flertallet av bedriftene at igangsetting av boliger fortsatt vil holde seg lav gjennom vinteren. Etterspørselen etter nye boliger var på et historisk lavt nivå i 2024 med kun 13.874 igangsatte boligenheter. Prognosesenteret har beregnet årlig boligbehov til å være 29.450 nye boliger. I tjenesteytende næringer viser undersøkelsen at det forventes god etterspørsel fra næringslivet innen områder som skyløsninger, informasjonssikkerhet, kunstig intelligens og revisjon- og juridisk rådgivning. Etterspørselen fra husholdningene forventes fortsatt å være synkende for kapitalvarer, men økende for forbruksvarer og tjenester innen restaurant og hotell.

I den mer positive enden av skalaen ser man fortsatt god aktivitet og stor investeringsvilje innenfor olje- og gassnæringen. Både oljeskattepakke og relativt høye stabile energipriser gir fortsatt optimisme i næringen. Tilbakemeldingene i Norges Bank sin regionale nettverksundersøkelse viser at det forventes fortsatt økt etterspørsel inn i 2025. Foreløpige anslag fra SSB viser at oljeinvesteringer ble historisk høye i 2024, og lander på rundt 256 mrd. kroner (mot 216 mrd. kroner i 2023). Anslagene for 2025 viser fortsatt høy aktivitet med investeringer opp mot 253 mrd. kroner, men med synkende nivåer i årene deretter. I historisk sammenheng har oljeprisen holdt seg relativt stabil gjennom 2024, med priser som har variert mellom 70 og 90 USD/fat (Brent Spot). Gjennomsnittlig oljepris (Brent Crude Oil) i 2024 ble 81 USD/fat mot 84,5 USD/fat året før. Dette er betydelig lavere nivå enn den svært høye snittprisen fra 2022 som endte på 101 USD/fat. Ved å utnytte opparbeidet erfaring og teknologi fra olje og gass har næringen en unik mulighet til å spille en sentral rolle i fornybarsatsningen innenfor havvind. Næringen har også hatt forventninger til konsesjonsrunde innen havbunnsmineraler som skulle gjennomføres i 2024. Foreløpig er dette satt på vent gjennom politisk beslutning hvor man ikke lyser ut konsesjoner i 2024 og 2025.

Innen sjømat ble 2024 nok et år med ny rekord i eksportverdi. I sum ble det eksportert sjømat for 175 mrd. kroner som er en økning på om lag 2 % fra 2023. Dette er en lavere veksttakt enn det som har vært normalt de siste årene og bærer preg av lavere fiskerikvoter og enkelte produksjonsutfordringer innen havbruk. Den norske kronen svekket seg ytterligere mot våre to viktigste handelsvaluta, Euro og USD, i 2024. Euro hadde kun en mindre svekkelse gjennom året hvor gjennomsnittlig valutakurs NOK/Euro ble 11,62 i 2024 mot 11,42 i 2023 og 10,10 i 2022. Når det gjelder USD var svekkelsen omtrent tilsvarende med en gjennomsnittlig kurs NOK/USD på 10,75 i 2024 mot 10,56 i 2023 og 9,61 i 2022. Svekkelsen av den norske kronen ga også positiv valutaeffekt i 2024, men på et mye lavere nivå enn de siste årene, og kan i stor grad forklare en mer moderat eksportvekst i 2024.

Inn mot 2024 var det knyttet stor usikkerhet rundt havbruksnæringens investeringsvilje etter innføring av grunnrenteskatt. Grunnrenteskatt på havbruk ble vedtatt i Stortinget i mai 2023, og skattesatsen ble lavere enn næringen først fryktet. Satsen ble redusert fra opprinnelig forslag på 40 %, til et revidert forslag på 35 % og til en endelig vedtatt sats på 25 %. Året 2023 var preget av en avventende investeringsvilje, men gjennom 2024 har det vært foretatt en rekke oppkjøp innenfor flere ulike segmenter i verdikjeden. Dette kan tyde på en styrket tro på vekstmuligheter innen havbruksnæringen i årene som kommer.

Når det gjelder villfanget fisk økte eksportverdien innenfor pelagiske fiskearter og skalldyr med ca 2 mrd. kroner, noe som tilsvarer en økning på om lag 13 %. Innfor torskefisk var det en nedgang i eksportverdi på ca 0,9 mrd. kroner, noe som tilsvarer en nedgang på 5 %. Årsaken til nedgangen innenfor torskefiskartene er reduserte kvoter, men lavere volum har til en viss grad blitt kompensert med stigende priser. Torskekvotene er ytterligere redusert i 2025 og det er usikkert om markedene kan absorbere ytterligere prisoppgang som følge av lavere volum.

Det er registrert 205 konkursåpninger i Møre og Romsdal i 2024, mot 194 i 2023 og 143 i 2022. Sammenlignet med 2022 gir dette en økning på ca 43 %, men antallet er ikke vesentlig høyere enn årene før pandemien. Høyere renter og generell prisstigning på innsatsfaktorer har skapt stor usikkerhet innen bl.a bygg og anlegg. En tredjedel av konkursåpningene i Møre og Romsdal i 2024 var innenfor bygg og anlegg. Økningen i konkursåpninger innen denne bransjen har vært på 80 % sammenlignet med 2022. Inngangen til 2025 ser også noe krevende ut for de samme bransjene ettersom tidligere varslede rentenedganger har latt vente på seg.

Risikoprofilen i bankens bedriftsmarkedsportefølje er moderat, men har økt noe gjennom det siste året, og da spesielt innenfor eiendomsutvikling samt bygg og anlegg. Banken har fortsatt god diversifisering i bedriftsmarkedsporteføljen.

For å bidra til næringsutvikling i vår region har banken egen gründer-koordinator som jobber spesielt mot nyetablerte bedrifter. Våre beslutningstakere sitter lokalt og dette gir en effektiv saksbehandlingsprosess med god responstid.

Sparebankenes rolle for lokalt næringsliv framheves spesielt i en rapport som Menon Economics publiserte i desember 2024 (kilde: Sparebankforeningen.no). Rapporten retter søkelyset mot sparebankenes rolle i markedet for bedriftslån og deres betydning for norsk næringsliv. Den viser at sparebankene står for over 50 prosent av antall bedriftslån i Norge, med en spesielt sterk tilstedeværelse utenfor de store byene. Videre viser analysene at sparebankene i større grad gir lån til små og mellomstore bedrifter:

Bedrifter som får lån fra sparebanker, innvilges i gjennomsnitt 24 prosent større lån sammenlignet med lån fra andre banker til tilsvarende bedrifter. I tillegg opplever bedrifter som får lån fra sparebanker høyere vekst i omsetning fem år etter at lånet er gitt, uten at det medfører økt risiko for bankene eller dårligere lønnsomhet for bedriftene.

Soliditet – kapitaldekning

Kapitaldekningsregelverket bygger på 3 pilarer:

Pilar 1: Minstekrav til ansvarlig kapital.

Pilar 2: Krav til vurdering av samlet kapitalbehov og tilsynsmessig oppfølging.

Pilar 3: Offentliggjøring av finansiell informasjon etter CRR/CRD IV forskriften.

SpareBank 1 Nordmøre benytter standardmetoden for kredittrisiko og basismetoden for operasjonell risiko.

Finanstilsynet har fastsatt bankens pilar 2-krav til 2,2 prosent av det konsoliderte beregningsgrunnlaget. Minst 56,25 prosent av kravet skal dekkes av ren kjernekapital.

Minstekravet til ren kjernekapitaldekning i pilar 1 er på 4,5 prosent, mens kravet til kjernekapitaldekning og total kapitaldekning er henholdsvis 6 prosent og 8 prosent. Dette gir, inkludert buffere og pilar 2-krav, regulatorisk krav til ren kjernekapitaldekning på 15,24 prosent, kjernekapitaldekning på 17,15 prosent og total kapitaldekning på 19,70 prosent. SpareBank 1 Nordmøre sitt mål for ren kjernekapitaldekning er 1,5 prosentpoeng ut over gjeldende regulatorisk krav til ren kjernekapitaldekning (kapitalkravsmargin på 1,5 prosent).

Krav til uvektet kjernekapitaldekning (leverage ratio) er 3 prosent. Kapitalkravsmarginen til uvektet kjernekapitalandel er fastsatt til 4 prosentpoeng ut over regulatorisk krav. Mål for uvektet kjernekapitalandel utgjør da 7 prosent.

Forholdsmessig konsolidering

Bankens investering i datterselskap faller inn under størrelsesunntaket. Det utarbeides derfor ikke kapitaldekning på konsolidert nivå. Forholdsmessig konsolidering skal gjøres ved eierandeler i foretak i samarbeidende grupper helt ned til eierandel på null prosent. SpareBank 1 Nordmøre foretar forholdsmessig konsolidering av eierandeler i SpareBank 1 Boligkreditt AS, SpareBank 1 Næringskreditt AS, SpareBank 1 Kreditt ASA og Spare-Bank 1 Finans Midt-Norge AS.

Forholdsmessig konsolidering	31.12.24	31.12.23
Ren kjernekapital	3.442	3.195
Kjernekapital	3.854	3 505
Ansvarlig kapital	4.371	3 049
Totalt beregningsgrunnlag	202288	18.500
Ren kjernekapitaldekning	17.01 %	17.27 %
Kjernekapitaldekning	19.04 %	18.95 %
Kapitaldekning	21,60 %	21,35 %
Uvektet kjernekapitaldekning (Leverage ratio)	9,00 %	8.97 %

Banken soliditet vurderes å være tilfredsstillende.

Risikostyring

Kjernevirksomheten til SpareBank 1 Nordmøre er å oppnå verdiskapning gjennom å ta bevisst og akseptabel risiko. Styret har gjennom sin strategiplan vedtatt rammebetingelser for risikoen knyttet til bankens drift.

Risiko- og kapitalstyring i SpareBank 1 Nordmøre støtter opp under bankens strategiske utvikling og måloppnåelse for å bidra til å sikre finansiell stabilitet og forsvarlig formuesforvaltning. Styret har vedtatt strategi for risiko– og kapitalstyring for SpareBank 1 Nordmøre. Dokumentet definerer det overordnede rammeverket for risikostyring og skal bidra til at banken har en effektiv kapitalanskaffelse og anvendelse opp mot strategiske mål og bidra til at bankens kapitaldekning er på et tilfredsstillende nivå. Banken utarbeider årlig en kapitalplan i henhold til regulatoriske krav som skal sikre langsiktig og effektiv kapitalstyring. Prognosen tar utgangspunkt i en forventet utvikling hvor bankens strategiske mål hensyntas. I tillegg utarbeides det en prognose for et scenario med en alvorlig nedgangskonjunktur, det utarbeides i tillegg til dette ulike stresstester. Banken har utarbeidet egne beredskapsplaner for krisehåndtering, formålet med dette er å sette banken i stand til en effektiv krisehåndtering om kriser skulle oppstå.

Banken skal drives med en moderat risikoprofil innenfor bankens forretningsområder. Med dette menes at en enkelthendelse ikke skal kunne true bankens finansielle stabilitet.

Styret er ansvarlig for å påse at SpareBank 1 Nordmøre har en ansvarlig kapital som er forsvarlig i forhold til ønsket risikoprofil og myndighetssatte krav. Styret fastsetter overordnede målsettinger herunder overordnede rammer, fullmakter og retningslinjer for risikostyringen. Risikostyringsfunksjonen rapporterer kvartalsvis til styret. Administrerende direktør har ansvaret for risikostyringen. Det betyr at administrerende direktør er ansvarlig for at det innføres effektive risikostyringsfunksjoner, - rammeverk og systemer, og at risikoeksponeringen overvåkes. Forretningsområdene er ansvarlig for den daglige risikostyringen innenfor eget ansvarsområde og skal påse at risikostyring og –eksponering er innenfor de rammer og fullmakter som er fastsatt av styret eller administrerende direktør.

Risiko knyttet til samfunnsansvar og bærekraft Det er et overordnet mål for SpareBank 1 Nordmøre å ha en ansvarlig og bærekraftig forretningsadferd som er i tråd med FNs bærekraftsmål og bidra til en bærekraftig omstilling i vårt markedsområde. Vi skal i vår virksomhet verken direkte eller indirekte medvirke til krenkelse av menneske- og arbeidstakerrettigheter, korrupsjon, alvorlig miljøskade eller handlinger som kan oppfattes som uetiske. Banken ønsker å inspirere og bidra til at våre kunder, medarbeidere og samarbeidspartnere tar bærekraftige valg. SpareBank 1 Nordmøre har vedtatt bærekraftstrategi for perioden 2023-2025 som skal bidra til at banken får en

tilfredsstillende overgang mot et lavutslippssamfunn. Banken bidrar mest til dette gjennom den indirekte påvirkningen på en bærekraftig utvikling av person og bedriftsmarkedsporteføljen. For flere detaljer, se kapittel Bærekraft og samfunn. Sparebank 1 – har utviklet felles stresstestmodell for klimarisiko. Modellen analyserer hvordan klimahendelser påvirker risikoutviklingen og mulig kredittap i porteføljen. Stressmodellen er for klimarisiko er utviklet i samme teknisk løsning som våre modeller for IFRS 9 tapsestimat.

ESG er en underliggende risikodriver for kredittrisiko, likviditetsrisiko og finansieringsrisiko, markedsrisiko, eierrisiko, operasjonell risiko og omdømmerisiko.

Kredittrisiko

Kredittrisikoen styres gjennom bankens overordnede strategi, strategi og policy for kredittrisiko, bevilgningsreglement og kredittbehandlingsrutiner. Kredittpolicyen fastsettes minimum årlig av styret. Bankens kredittpolicy fokuserer på risikosensitive måltall og rammer. Disse er satt sammen slik at de på en mest mulig hensiktsmessig og effektiv måte styrer bankens risikoprofil på kredittområdet. Dette gjøres gjennom begrensninger knyttet til eksponering og risikoprofil på porteføljenivå, bransjer og enkeltkunder. Kredittpolicyen for personmarkedsavdelingen fastsetter en lav risikoprofil i porteføljen. For bedriftsmarkedsporteføljen fastsetter kredittstrategien en moderat risikoprofil. Kredittrisikoen i utlånsporteføljen er bankens største risiko. Hva gjelder mislighold og nedskrivninger etter IFRS 9 vises det til note 11.

Arbeidsledigheten i fylket målt ved helt ledige utgjorde 1,8 % ved utgangen av 2024, hvilket er under landsgjennomsnittet på 2,0 %. Det er tilfredsstillende aktivitet i regionen. Boligprisene i bankens hovedmarkedsområde Møre og Romsdal har i 2024 økt, for Kristiansund med 5,4 %, Molde med 7,4 % og Ålesund med 5,7 %.

Kvaliteten i utlånsporteføljene vurderes som tilfredsstillende, og banken har høyt fokus på risikohåndtering. Kvaliteten i personmarkedsporteføljen er god, preges av godt sikrede engasjement i fast eiendom, og vurderes å ha lav risikoprofil. Bedriftsmarkedsporteføljen vurderes å ha en moderat risikoprofil. For ytterligere informasjon om mislighold og nedskrivninger etter IFRS 9 vises det til note 11. Styret vurderer at SpareBank 1 Nordmøres samlede kredittrisiko er innenfor bankens vedtatte risikotoleranse.

Markedsrisiko

Markedsrisikoen styres gjennom strategi for markedsrisiko som gjennomgås minimum årlig av bankens styre. Styret setter i strategien rammer for bankens investeringer i aksjer, obligasjoner, samt rente- og valutaposisjoner. Strategien setter blant annet føringer for kvaliteten av bankens obligasjonsportefølje. Risikoeksponeringen og risikoutviklingen overvåkes løpende og rapporteres periodisk til bankens styre og ledelse.

Bankens likviditetsportefølje forvaltes av Odin Forvaltning AS med utgangspunkt i bankens markedsstrategi. Deler av bankens markedsrisiko er knyttet til investeringer i obligasjoner, med 1.679 mill. kroner. Disse investeringene inngår i bankens likviditetsportefølje. I kvantifiseringen av risikoen knyttet til verdifall i denne porteføljen skiller banken mellom markedsrisikoen og misligholdrisikoen knyttet til motparten. Misligholdrisikoen kvantifiseres som kredittrisiko.

Risikoaktivitetene knyttet til handel i valuta, renter og verdipapirer skjer innenfor de til enhver tid vedtatte rammer og fullmakter for slik eksponering. SpareBank 1 Nordmøre har svært lavt volum og minimal risiko i fremmed valuta. Virksomhetens inntekter skapes i størst mulig grad i form av kundemarginer. Dette for å bidra til et stabilt inntjeningsbilde.

Styret vurderer at SpareBank 1 Nordmøre samlede markedsrisiko er innenfor bankens risikotoleranse. Konsernets risikoeksponering innenfor markedsrisikoområdet vurderes som lav.

Likviditetsrisiko

Likviditetsrisikoen styres gjennom strategi for likviditetsrisiko med tilhørende beredskapsplaner, som gjenspeiler en konservativ risikoprofil. I tillegg er det etablert en egen innskuddsstrategi. Strategiene revideres og behandles minimum årlig av bankens styre. Det er i strategien blant annet satt krav til tidshorisonter der konsernet skal være uavhengig av ny ekstern finansiering, størrelsen og kvalitet på likviditetsreserven, langsiktigheten og diversifiseringen av finansieringen. Bankens utlån finansieres hovedsakelig av kundeinnskudd og langsiktig verdipapirgjeld.

Banken har egne modeller for å overvåke likviditeten, prognostisere utviklingen og kapitalbehov 12 måneder frem i tid. I tillegg til obligasjonsporteføljen som omtalt under markedsrisiko, har banken en likviditetsreserve i form av kontanter, fond og aksjer samt tilrettelagte lån for salg til kredittforetakene. Bankens innskuddsdekning utgjør 75 % av brutto utlån. Inkluderes avlastning til SpareBank 1 Boligkreditt og SpareBank 1 Næringskreditt AS, utgjør den 50,6 %. Av innskuddsporteføljen er ca. 66,5 % dekket av innskuddsgarantiordningen til Bankenes sikringsfond.

Finansiering gjennom seniorobligasjonsmarkedet var på 6,1 mrd. kroner ved utgangen av 2024, og har en god forfallsspredning med en durasjon på 4 år. Banken har forfall i seniorobligasjonsporteføljen som utgjør 0,7 mrd. kroner de neste 12 månedene. I tillegg finansierer banken seg gjennom SpareBank 1 Boligkreditt AS og SpareBank 1 Næringskreditt. Ved årsskiftet var boliglån for 10,9 mrd. kroner overført til SpareBank 1 Boligkreditt AS, boliglån som er klargjort for OMF finansiering utgjør 5,5 mrd. kroner. I bedriftsmarkedet er lån som utgjør 0,2 mrd. kroner overført til SpareBank 1 Næringskreditt AS.

Banken har fokus på å ha god refinansieringsevne, og målstyrer likviditet og funding. LCR og NSFR har gjennom året vært over gjeldende krav. Banken har mål om at klargjorte lån til SpareBank 1 Boligkreditt til enhver tid skal dekke et gitt minimumsnivå i forhold til et boligprisfall.

Med bakgrunn i generelt geopolitisk usikkerhet har banken gjennom 2024 valgt å ha en styrket likviditetsbuffer. Likviditetsreservene gjør at banken kan håndtere forfall godt frem i tid uten refinansiering. Likviditetsrisiko vurderes å være lav.

Eierrisiko

Banken har eierandeler i følgende strategiske selskaper i SpareBank 1-familien som det beregnes eierrisiko for: SpareBank 1 Gruppen AS (gjennom eierskap i Samarbeidende Sparebanker AS), SpareBank 1 Boligkreditt AS, SpareBank 1 Næringskreditt AS, Samarbeidende Sparebanker Utvikling DA, EiendomsMegler 1 Midt-Norge AS, SpareBank 1 Finans Midt–Norge AS, SpareBank 1 Markets AS, SpareBank 1 Kreditt ASA, SpareBank 1 Betaling AS. I tillegg beregnes det eierrisiko for datterselskapet SpareBank 1 Økonomipartner Nordmøre AS. Eierrisikoen vurderes å være moderat.

Operasjonell risiko

Styring av operasjonell risiko tar utgangspunkt i Policy for operasjonell risiko som revideres minimum årlig. Prosessen for styring av operasjonell risiko skal bidra til at ingen enkelthendelser forårsaket av operasjonelle hendelser i SpareBank 1 Nordmøre skal kunne skade konsernets finansielle stilling i alvorlig grad.

Det gjennomføres risikoanalyser knyttet til vesentlige forretningsområder minimum årlig. Det gjøres i tillegg risikovurderinger knyttet til nye tjenester, systemer og ved vesentlige endringer i eksisterende produkter og systemer før implementering i henhold til rutine. Kontrollplan for risikostyring gjennomgås og oppdateres årlig i tråd med behov. Banken har fokus på kvalitet og kontinuerlig forbedring, det er i dette perspektivet hendelser følges opp. Banken har kontinuerlig fokus på å være en konkurransedyktig og effektive, med evne til løpende forbedringer av innovasjons- og prestasjonsevnen for at vi skal utgjøre en forskjell!

Det er høyt fokus og samarbeid i SpareBank 1- alliansen for å sikre god og stabil drift av IT-systemer. Banken har etablert eget rammeverk for oppfølging av utkontraktert virksomhet som følge av at en stor del av IT-driften er utkontraktert. Datakriminalitet har for finansnæringen vært en generelt økende trend, og det er innenfor bransjen etablert samarbeid med blant andre Nordic Financial Cert, Nasjonal sikkerhetsmyndighet med flere for å forebygge ondsinnede angrep. Denne risikoen har høyt fokus i banken og i SpareBank 1-alliansen og det er prioritert å gjennomføre ulike forebyggende tiltak mot eventuelle ondsinnede angrep. Banken har gjennom året gjort tiltak for å styrke bankens sikkerhetskultur. I 2024 har banken hatt høyt fokus Digital Operational Recilience Act (DORA) som på nytt regulatorisk regelverk som forventes å tre i kraft i 2025. Formålet med dette regelverket er å sikre og harmonisere kravene til den finansielle sektors evne til å bygge, forbedre og overvåke den digitale operasjonelle motstandsdyktigheten. Det er et mål å utvikle en styrket, standardisert tilnærming til IT sikkerhet som fremmer teknologisk utvikling og sikrer finansiell stabilitet, forbrukerbeskyttelse og større motstandsdyktighet mot cyber- og informasjonssikkerhetshendelser.

Innenfor operasjonell risiko har banken høyt fokus på å forebygge svindel, hvitvasking og terrorfinansiering. Det har også vært fokusert på personvern og bankens håndtering av personopplysninger for å bygge en god etterlevelseskultur som ivaretar kunder, ansatte og andres rettigheter.

Bankens beregning av risikojustert kapital for operasjonell risiko tar utgangspunkt i basismetoden. Det er ikke registrert hendelser som har medført vesentlige økonomiske tap for banken. Den operasjonelle risikoen vurderes å være lav til moderat.

Compliancerisiko (etterlevelse)

Compliancerisiko er risikoen for at banken pådrar seg bøter, andre strafferettslige sanksjoner, omdømmetap eller økonomisk tap som følge av manglende etterlevelse av lover, forskrifter, myndighetsfastsatte retningslinjer og offentlige pålegg.

Omfanget av regulatoriske endringer har vært betydelig de siste årene. Deler av det nye regelverket, for eksempel regelverket på hvitvaskings- og personvernområdet, innebærer økte sanksjonsmuligheter for myndighetene. Den raske regelverksutviklingen de siste årene har også resultert i et komplekst og fragmentert regelverk. Dette bidrar til å øke compliancerisikoen. Banken følger regelverksutviklingen og den tilhørende compliancerisikoen tett. Det er styrets vurdering at banken har tilfredsstillende styring og kontroll med compliancerisikoen, og at bankens eksponering for compliancerisiko er forsvarlig.

Forretningsskikkrisiko («conduct risk»)

Forretningsskikkrisiko er risikoen for offentlige sanksjoner, straffereaksjoner, omdømmetap eller økonomisk tap som følge av at bankens forretningsmetoder eller de ansattes jobbadferd i vesentlig grad skader kundenes interesser eller markedets integritet. Reguleringen av finansbransjen har over tid utviklet seg til i stadig større omfang også å omfatte regelverk for å beskytte kunder og forbrukere. Bankens forretningsskikkrisiko er derfor nært forbundet med bankens compliancerisiko.

Sentrale virkemidler for å sikre en god forretningsskikk omfatter blant annet etiske retningslinjer, interne informasjons- og opplæringstiltak, gjennomføring av risikoanalyser, system for håndtering av kundeklager samt en hensiktsmessig varslingskanal. Ved etablering eller endring av produkter og tjenester skal det gjennomføres nødvendig kvalitetssikring før lansering. Belønnings- og godtgjørelsesordninger er utformet slik at ønsket adferd i forhold til forretningsskikk sikres og fremmes. Etter styrets vurdering er bankens eksponering for forretningsskikkrisiko forsvarlig.

Forsikring for styret og ledende ansatte

Styret og ledende ansatte er omfattet av selskapets løpende styreansvarsforsikring. Denne er plassert hos forsikringsgiver med solid finansiell styrke / kredittrating.

Eierstyring og selskapsledelse

SpareBank 1 Nordmøre følger Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse av 14. oktober 2021. Anbefalingen er tilgjengelig på www.nues.no, og gjelder så langt den passer for sparebanker med utstedte egenkapitalbevis. Finansforetaksloven inneholder noen bestemmelser som avviker fra bestemmelser i allmennaksjeloven.

Nærmere om prinsipper og praksis knyttet til eierstyring og selskapsledelse fremgår av egen redegjørelse som er publisert i eget kapittel i årsrapporten.

Medarbeidere og arbeidsforhold

Banken etterstreber å være en åpen og inkluderende organisasjon, og har et høyt fokus på involvering og medvirkning av våre medarbeidere. Samarbeid står sterkt i vår arbeidskultur og vi har gode arenaer som tilrettelegger for dette med tillitsvalgte, blant annet ansattutvalg og samarbeidsutvalg. Bankens medarbeidere er vår viktigste ressurs.

Banken ønsker å rekruttere medarbeidere som reflekterer det samfunnet vi er en del av – uavhengig av etnisitet, kulturell bakgrunn, legning, religion og kjønn. Vi ønsker å skape et trygt og inkluderende arbeidsmiljø der alle verdsettes for sine ulikheter.

Gjennom hele 2024 er det gjennomført kontinuerlig kartlegging av våre medarbeideres tilfredshet og engasjement. Målet er at undersøkelsene skal bidra til økt kommunikasjon og mer åpent klima, større medarbeiderengasjement og økt teamfølelse.

Bankens ambisjon er å sikre at våre medarbeidere har riktig kompetanse til å utføre dagens arbeidsoppgaver i henhold til bankens forretningsmessige mål, policyer, retningslinjer og regulatoriske krav. Det innebærer at medarbeidere skal få tilgang til nødvendig kompetanse gjennom ulike kompetansehevende tiltak samt gjennom å være en del av et faglig miljø der læring og erfaringsdeling står sterkt.

Banken har et mål om at nærværet skal være på minst 97 %. I 2024 ble resultatet 95,3 %.

Strategiske satsingsområder fremover er blant annet kontinuerlig arbeid for å øke nærværet, styrke kjønnsbalansen på ledernivåer og videreutvikle læringsløp for ytterligere styrking av kompetanse på bærekraft. Se mer om dette i årsrapporten fra side 35.

Revisjon

Konsernets eksterne revisor er PwC AS. KPMG AS er intern revisor i banken. Internrevisjonen rapporterer til bankens styre.

Samfunnsansvar og bærekraft

SpareBank 1 Nordmøre har integrert bærekraft i vår strategi og vår daglige drift. Hensynet til bærekraft skal være gjennomgående i all vår virksomhet, både måten virksomheten drives på og de krav vi stiller til kunder, leverandører, ansatte og andre interessenter.

Både de miljømessige, sosiale og styringsmessige aspektene av bærekraft er viktig for vårt arbeid med dette.

Bankens redegjørelse for bærekraft og samfunnsansvar finnes i et eget kapittel i årsrapporten, Bærekraft og samfunn. Her står det om våre viktigste resultater av vårt bærekraftsarbeid og viktige mål for strategiperioden 2023-2025. Rapporteringen dekker hvordan banken jobber for å ivareta sitt samfunnsansvar innen arbeidstakerrettigheter og sosiale forhold, ytre miljø/miljøpåvirkning og bekjempelse av økonomisk kriminalitet og korrupsjon. Det rapporteres i henhold til rapporteringsstandarden GRI (Global Reporting Initiativ).

Samfunnsengasjement

SpareBank 1 Nordmøre er en bank med stort samfunnsengasjement i vårt markedsområde. Vår misjon er å: «Skape verdier og bærekraftig utvikling for våre kunder, eiere og lokalsamfunnet.» I det ligger det at banken tar en viktig samfunnsrolle og et ansvar i lokalsamfunnet. Vi har med betydelig økonomisk støtte, innsats og kompetanse bidratt til mange aktiviteter og arrangement, også i året som har gått.

Vårt arbeid med økonomisk kriminalitet og bærekraft er også en sentral del av vårt samfunnsengasjement, sammen med finansiering av og samhandling med næringslivet. Vi både gjennomfører og bidrar til arrangement som skaper møteplasser for regionalt næringsliv.

Målet med vår sponsorvirksomhet er å bidra til trivsel og vekst i regionen, og å gi næring til ideer som bidrar til utvikling, modernisering og levende lokalsamfunn. Våre sponsoravtaler er basert på en kommersiell samarbeidsavtale hvor målet er gjensidig engasjement.

For å bidra til utvikling og vekst i lokalsamfunnene våre, er gavevirksomheten også en viktig del av vårt samfunnsengasjement. Banken har retningslinjer for at overskudd skal deles i lokalmiljøet gjennom sponsorat og gavemidler. Vi er en sterk og engasjert lokal samarbeidspartner for en rekke ulike idrettsarrangement, kulturbegivenheter og allmennyttige formål i hele markedsområdet vårt.

Barn og unge er en viktig del av målgruppen for bankens gavetildelinger. Gode vilkår for barn og unge gir gode vilkår for vår region. Banken ønsker å støtte gode tiltak som kommer allmenheten til gode. Det skal satses på bredde fremfor smale målgrupper, og lag fremfor enkeltutøvere.

Gavemidlene beregnes hvert år fra overskuddet i SpareBank 1 Nordmøre. I 2024 ble 118 lag og organisasjoner tildelt gavemidler til allmennyttige formål. Det totale beløpet for utdeling av gavemidler i 2024 endte på 15,4 mill. kroner.

I tillegg får våre to eierstiftelser, Sparebankstiftelsen Surnadal Sparebank og Sparebankstiftelsen Nordvest tilført betydelige midler gjennom utbytte fra bankens drift og resultater. Disse midlene forvalter stiftelsene i sin virksomhet, herunder utdeling av støtte til allmennyttige formål.

Se mer om vårt samfunnsengasjement i årsrapporten på side 10.

Fortsatt drift

Styret bekrefter at forutsetningen for fortsatt drift er til stede, og årsregnskapet er avgitt under denne forutsetning. Det er styrets oppfatning at årsregnskap og noter gir et rettvisende bilde av utviklingen og resultatet av bankens virksomhet. Etter regnskapsårets utløp er det ikke inntrådt forhold som er av betydning for vurderingen av regnskapet.

Utsiktene fremover

Ved inngangen til 2024 var det stor usikkerhet i forhold til hva året kom til å bringe – og det ble også et spesielt år på mange måter, og da særlig internasjonalt.

I Norge ventet mange på at Norges Bank skulle begynne å kutte rentene, men styringsrenten er foreløpig holdt uendret for å sikre lav og stabil prisvekst. En annen viktig faktor er den svake kronekursen.

Selv med relativt høye renter er det er grunn til å tro at kjøpekraften i Norge ble bedret med reallønnsvekst i 2024. Prisveksten i Norge ble på 3,1 % i 2024, mens Statistisk sentralbyrå anslår at lønnsveksten ble på 4,9 %. Selv med høye lønnskostnader, finanskostnader, importpriser samt prisøkning på varer og tjenester, har store deler av næringslivet en positiv utvikling.

Det er også stor usikkerhet for hva 2025 kommer til å bringe med den situasjonen vi har politisk og økonomisk spesielt internasjonalt, men også i Norge.

Ut fra signalene fra Norges Bank er det er grunn til å tro at vi får et rentekutt i mars. Det er antydet en mulighet til i andre halvår, men det er usikkerhet om det blir ytterligere rentekutt i løpet av 2025.

Arbeidsledigheten i regionen vår er fortsatt svært lav med 1,8 % helt ledige i Møre og Romsdal ved utgangen av desember, mot 2,0 % i Norge. En av de største utfordringene til næringslivet er tilgangen til kvalifisert arbeidskraft.

Banken publiserte i november sin rapport Markedstemp, som gir en oppdatert oversikt over den økonomiske situasjonen og prognoser for fremtidig vekst i næringslivet i vår region. Rapporten viste økt optimisme for fremtiden blant bedriftsledere her i regionen. Det samme viser undersøkelsen i Norges Bank sitt regionale nettverk for Nordvestlandet. Det er større optimisme i næringslivet på Vestlandet enn i landet for øvrig. Vi opplevde at det i 2024 var store forskjeller mellom de ulike næringene. Mens store deler av næringslivet opplevde relativt gode tider, ble det et krevende år for flere innen bygg og anlegg, samt eiendomsutvikling. Sammen med generell usikkerhet, preger dette bankens realiserte tap og avsetninger til fremtidige tap i regnskapet for 2024. Flere engasjement i selskaper vi har hatt utfordringer med over lengre tid gikk konkurs i 2024. Vi ser bedre utsikter for disse bransjene i 2025, noe som vi forventer vil bidra til lavere nedskrivinger og tap for banken i 2025 enn i 2024.

Selv med relativt store nedskrivninger og tap på utlån, ble 2024 resultatmessig det beste året noen gang. Morbanken fikk et resultat før skatt på 541 mill. kroner mot 453 mill. kroner i 2023 og konsernet fikk et resultat på 597 mill. kroner mot 409 mill. kroner i 2023.

Banken har i 2024 gjennomført et lønnsomhetsprogram som har bidratt til økte inntekter og reduserte kostnader. Kostnadene i 2024 ble lavere målt i kroner enn i 2023, både for morbank og konsern. Dette på tross av økte investeringer innen teknologi samt generell lønnsvekst og prisstigning. Banken vil videreføre lønnsomhetsprogrammet med flere prosjekter som vi forventer skal bidra til ytterligere forbedring av kostnadsprosenten i 2025. Det er blitt gjennomført intern kulturbygging, kompetanseutvikling, forbedring- og utviklingsprosesser gjennom 2024, som også skal gi resultateffekt fremover.

Utlånsveksten i 2024 ble 2,5 mrd. kroner, tilsvarende 7,9 %, som er høyere enn den generelle kredittveksten i samfunnet. Banken har med denne veksten tatt større markedsandeler og styrket posisjonen som ledende bank i regionen. Med utgangspunkt i den gode posisjonen banken har og de muligheter vi opplever i markedet vårt, ligger det til rette for god vekst for banken også fremover.

Bankens dyktige og engasjerte medarbeidere har lagt ned en meget god jobb med å opprettholde et sterkt fokus på kunder, vekst og lønnsomhet, og dette har gitt den gode veksten med et sterkt resultat for året.

Banken og bygda, Surnadal Foto Nathan Lediard

Resultatet ga en egenkapitalavkastning etter skatt for morbanken på 11,3 % og for konsernet SpareBank 1 Nordmøre på 12,6 %. Dette er bedre enn målet for morbanken som var på 11 %.

I 4. kvartal fikk banken den endelige rapporten fra Finanstilsynet etter stedlig tilsyn i april. Rapporten viser som forventet at det er flere forbedringsmuligheter i bankens drift, men samtidig gir den trygghet for at banken har god virksomhetsstyring.

Banken er godt forberedt til å møte den usikkerheten vi står overfor både nasjonalt og internasjonalt. Dette bidrar til at vi kan være en sterk og engasjert støttespiller for våre kunder, samarbeidspartnere og lokalsamfunn også i tiden som kommer.

SpareBank 1 Nordmøre er et resultat av at i alt 14 lokale sparebanker opp igjennom tidene har funnet sammen. Den eldste av disse er Kristiansunds Sparebank som ble etablert 5. april 1835. Dermed er Spare-Bank 1 Nordmøre 190 år i 2025. Dette vil bli markert på ulike vis gjennom året.

Erklæring fra styret og administrerende direktør i SpareBank 1 Nordmøre

Styret og administrerende direktør har i dag behandlet og fastsatt årsberetningen og årsregnskapet for SpareBank 1 Nordmøre, konsern og morbank, per 31. desember 2024, inklusive sammendratte sammenligningstall per 31. desember 2024.

Etter styrets og administrerende direktørs beste overbevisning er årsregnskapet for 2024 utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder, og opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av morbanken og konsernets eiendeler, gjeld og finansielle stilling og resultat som helhet per 31. desember 2024.

Årsberetningen for konsernet og morbanken gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultat og stillingen til morbanken og konsernet og de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer morbanken og konsernet står overfor.

Kristiansund/Surnadal, 24.03.2025 I styret for SpareBank 1 Nordmøre

Runar Wiik Inger Grete Lundemo Heidi Blakstad Dahl Kirsti Harsvik Styreleder Nestleder Styremedlem Styremedlem

Halvard Fjeldvær Liv Dalsegg Leif Johan Hestvik Allan Troelsen

Styremedlem Styremedlem Styremedlem Administrerende direktør

Kristiansund/Surnadal, 24.03.2025 I styret for SpareBank 1 Nordmøre

Runar Wiik Inger Grete Lundemo Heidi Blakstad Dahl Kirsti Harsvik Styreleder Nestleder Styremedlem Styremedlem

Halvard Fjeldvær Liv Dalsegg Leif Johan Hestvik Allan Troelsen

Styremedlem Styremedlem Styremedlem Administrerende direktør

58 59

	Morbank
2023		2024 (millioner kroner)	Noter	2024	2023
1 230		1 452 Renteinntekter, beregnet etter effektiv rentes metode	4,18	1 452	1 230
155		183 Renteinntekter, øvrige	4,18	183	155
759		952 Rentekostnader	4,18	954	760
626		683 Netto renteinntekter		682	625
157		183 Provisjonsinntekter	4,19	183	157
16		18 Provisjonskostnader	4,19	18	16
3		3 Andre driftsinntekter	4,19	84	82
144		168 Netto provisjons- og andre inntekter		249	222
16		21 Utbytte		21	16
43		31 Netto resultat fra eierinteresser	39	84	−2
27		58 Netto resultat fra andre finansielle instrumenter	20	58	27
86		110 Netto resultat fra finansielle eiendeler		163	41
856		961 Sum netto inntekter		1 094	888
174		175 Personalkostnader	21,23	240	234
176		167 Andre driftskostnader	4,22	179	190
349		341 Sum driftskostnader før nedskrivning på utlån og garantier		419	425
506		620 Driftsresultat før nedskrivning på utlån og garantier		675	463
54		78 Nedskrivning på utlån og garantier	4,11	78	54
453		541 Driftsresultat før skatt		597	409
94		109 Skattekostnad	24	110	94
359		432 Resultat før øvrige resultatposter		487	315
22		27 Hybridkapitaleierenes andel av periodens resultat		27	22
337		405 Majoritetens andel av periodens resultat		459	292
		Minoritetens andel av periodens resultat		1	1
14,16		16,58 Resultat/Utvannet resultat per egenkapitalbevis	41	18,82	12,31
		Utvidet resultatregnskap
359		432 Resultat etter skatt		487	315
		Poster som ikke kan bli reklassifisert over resultatet
−4		−25 Estimatavvik pensjoner	23	−25	−4
1		6 Skatteeffekt estimatavvik pensjoner	24	6	1
		Poster som kan bli reklassifisert over resultatet
0		0 Verdiendring på utlån klassifisert til virkelig verdi over utvidet resultat	28	0	0
		Andre inntekter og kostnader tilknyttet foretak og FKV		1	1
0		0 Skatteeffekt	24	0	0
−3		−19 Sum periodens utvidede resultat		−19	−2
356		412 Totalresultat		468	312
22		27 Hybridkapitaleierenes andel av periodens totalresultat		27	22
334		385 Majoritetens andel av periodens totalresultat		441	290

Morbank					Konsern
31.12.2023		31.12.2024 (millioner kroner)	Noter		31.12.2024	31.12.2023
		Eiendeler
88		87 Kontanter og fordringer på sentralbanker	14		87	88
1 678		1 064 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	7, 14, 28		1 065	1 678
22 414		23 295 Utlån til og fordringer på kunder	4,8,10,11,12,13,28		23 295	22 414
1 905		2 064 Sertifikater, obligasjoner og rentefond	14,25,28,29		2 064	1 905
30		14 Finansielle derivater	29		14	30
812		1 017 Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser	2, 28,29		1 020	814
31		42 Investering i konsernselskaper	39		0	0
152		240 Investering i eierinteresser	39		307	170
261		494 Varige driftsmidler	31, 33		507	277
25		23 Immaterielle eiendeler	32		65	67
90		78 Andre eiendeler	24,34		101	115
27 484		28 418 Sum eiendeler			28 525	27 557
		Gjeld
16 983		17 498 Innskudd fra og gjeld til kunder	4,16,28,35		17 493	16 984
6 138		6 099 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	16,28,36		6 099	6 138
44		39 Finansielle derivater	30		39	44
191		241 Annen gjeld og forpliktelser	23,24,37		273	224
404		454 Ansvarlig lånekapital	454	404
23 761		24 330 Sum gjeld			24 357	23 795
		Egenkapital
906		906 Eierandelskapital	41		906	906
118		118 Overkursfond			118	118
270		357 Utjevningsfond	41		357	270
2 084		2 316 Sparebankens fond	2 316	2 084
20		10 Gavefond	10	20
285		360 Fondsobligasjon klassifisert som egenkapital	360	285
40		21 Annen egenkapital			30	57
		Fond for vurderingsforskjeller			67	18
		Minoritetsinteresser			4	4
3 723		4 087 Sum egenkapital	5		4 168	3 762
27 484		28 418 Sum gjeld og egenkapital			28 525	27 557
		Kristiansund/Surnadal, 24.03.2025 I styret for SpareBank 1 Nordmøre
Runar Wiik styreleder	Inger Grete Lundemo Heidi Blakstad Dahl nestleder styremedlem				Kirsti Harsvik styremedlem
	Halvard Fjeldvær styremedlem	Liv Dalsegg ansattes styremedlem	Leif Johan Hestvik Allan Troelsen ansattes styremedlem administrerende Direktør

RESULTATREGNSKAP

BALANSE

ÅRSRAPPORT 2024

Konsern (millioner kroner)	Eierandel - skapital	Overkurs - fond	Utjevnings - fond	Spare - bankens fond	Gave - fond	Fondsobl. kl. som egenka - pital	Annen egen - kapital	Fond for vurde - ringsfor - skjeller	Minoritets - interesser	Sum egenka - pital
Egenkapital pr. 01.01.24	906	118	270	2 084	20	285	57	18	4	3 762
Resultat			150	232	23	27	2	53	1	487
Resultateffekter ført over utvi - det resultat							−19	1		−19
Utbetalt renter på fondsobl. klass som EK						−27				−27
Utstedt fondsobligasjon klassifi - sert som egenkapital						75				75
Utbetalt utbytte			−63							−63
Utdelt fra gavefond					−33					−33
Kjøp og salg egne egenkapi - talbevis	0	0								0
Endringer som følge av økt eierandel i SB1 Økonomipartner Nordmøre							−9		−1	−10
Direkte føringer mot egenkapi - talen i FKV								−5		−5
Egenkapital pr. 31.12.24	906	118	357	2 316	10	360	30	67	4	4 168
Konsern (millioner kroner)	Eierandel - skapital	Overkurs - fond	Utjevnings - fond	Spare - bankens fond	Gave - fond	Fondsobl. kl. som egenka - pital	Annen egen - kapital	Fond for vurde - ringsfor - skjeller	Minoritets - interesser	Sum egenka - pital
Egenkapital pr. 01.01.23	906	118	214	1 896	15	285	59	86	5	3 584
Resultat			128	189	20	22	1	−44	−1	315
Resultateffekter ført over utvi - det resultat							−3	1		−2
Utbetalt renter på fondsobl. klass som EK						−22				−22
Utbetalt utbytte			−72							−72
Utdelt fra gavefond					−15					−15
Kjøp og salg egne egenkapi - talbevis	0									0
Implementeringseffekt IFRS 17								−17		−17
Direkte føringer mot egenkapi - talen i FKV								−9		−9

Morbank (millioner kroner)	Eierandel - skapital	Overkurs - fond	Utjevnings - fond	Spare - bankens fond	Gavefond	Fondsobl. kl. som egenka - pital	Annen egen - kapital	Sum egenka - pital
Egenkapital pr. 01.01.24	906	118	270	2 084	20	285	40	3 723
Resultat			150	232	23	27	0	432
Resultateffekter ført over utvi - det resultat							−19	−19
Utbetalt renter på fondsobl. klass som EK						−27		−27
Utstedt fondsobligasjon klassifi - sert som egenkapital						75		75
Utbetalt utbytte			−63					−63
Utdelt fra gavefond					−33			−33
Kjøp og salg egne egenkapi - talbevis	0	0					0	0
Egenkapital pr. 31.12.24	906	118	357	2 316	10	360	21	4 087

Morbank (millioner kroner)	Eierandel - skapital	Overkurs - fond	Utjevnings - fond	Spare - bankens fond	Gave - fond	Fondsobl. kl. som egenka - pital	Annen egen - kapital	Sum egenka - pital
Egenkapital pr. 01.01.23	906	118	214	1 896	15	285	43	3 477
Resultat			128	189	20	22	0	359
Resultateffekter ført over utvi - det resultat							−3	−3
Utbetalt renter på fondsobl. klass som EK						−22		−22
Utbetalt utbytte			−72					−72
Utdelt fra gavefond					−15			−15
Kjøp og salg egne egenkapi - talbevis	0							0
Egenkapital pr. 31.12.23	906	118	270	2 084	20	285	40	3 723

ENDRING I EGENKAPITAL

ÅRSRAPPORT 2024

Kredittrisiko

-

-

-

-

Markedsrisiko

• Likviditetsrisiko
  -

Resultatregnskap

-

-

1 Generell informasjon	66
2 Regnskapsprinsipper	66
3 Kritiske estimater og vurderinger vedrørende bruk av regnskapsprinsipper	67
4 Segmentinformasjon	68
5 Kapitaldekning	69
6 Finansiell risikostyring	71
7 Kredittinstitusjoner - fordringer og gjeld	74
8 Utlån til og fordringer på kunder	74
9 Overføring av utlån til kredittforetak	78
10 Aldersfordeling på forfalte, men ikke nedskrevne utlån	79
11 Nedskrivning på utlån og garantier	79
12 Kredittforringede engasjement	87
13 Maksimal kreditteksponering, ikke hensyntatt pantstillelser	88
14 Kredittkvalitet per klasse av finansielle eiendeler	89
15 Markedsrisiko knyttet til rente- og valutarisiko	90
16 Likviditetsrisiko / Gjenværende kontraktsmessig løpetid på forpliktelser	91
17 Forfallsanalyse av eiendeler og forpliktelser	93
18 Netto renteinntekter	95
19 Netto provisjons- og andre inntekter	96
20 Inntekter fra andre finansielle investeringer	96
21 Personalkostnader	97
22 Andre driftskostnader	97
23 Pensjoner	98
24 Skatt	98
25 Sertifikater og obligasjoner	100
26 Aksjer, andeler og andre egenkapitalinstrumenter	101
27 Klassifikasjon av finansielle instrumenter	102
28 Virkelig verdi på finansielle instrumenter vurdert til amortisert kost	103
29 Vurdering av virkelig verdi på finansielle instrumenter	104
30 Finansielle derivater	105
31 Eiendom, anlegg og utstyr	106
32 Immaterielle eiendeler	107
33 Leieavtaler	108
34 Andre eiendeler	109
35 Innskudd fra og gjeld til kunder	109
36 Gjeld ved utstedelse av verdipapirer	110
37 Annen gjeld og forpliktelse	111
38 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån	112
39 Investeringer i eierinteresser	113
40 Vesentlige transaksjoner med nærstående parter	114
41 Eierandelskapital- og eierstruktur	115
42 Finansielle instrumenter og motregning	115
43 Hendelser etter balansedagen	115

Balanse

-

-

-

-

-

-

-

Øvrige opplysninger

-

-

NOTER

-

-

-

	Morbank		Konsern
31.12.2023		31.12.2024 (millioner kroner)	Noter	31.12.2024	31.12.2023
−382		−1 243 Inn- og utbetalinger utlån kunder	8	−1 243	−382
1 230		1 482 Renteinnbetaling på utlån til kunder	1 482	1 230
469		500 Inn- og utbetalinger innskudd kunder	35	496	476
−429		−566 Renteutbetalinger på innskudd fra kunder		−565	−428
−50		−66 Inn- og utbetalinger av lån til kredittinstitusjoner		−66	−50
−84		−117 Inn- og utbetalinger sertifikater og obligasjoner		−117	−84
−244		−343 Renteutbetaling på utstedte obligasjoner		−343	−244
69		166 Renteinnbetaling på sertifikater og obligasjoner		166	69
141		165 Provisjonsinnbetalinger		246	214
−332		−292 Utbetalinger til drift		−359	−394
−76		−100 Betalt skatt		−100	−78
312		−414 A Netto kontantstrøm fra virksomhet		−404	330
−18		−17 Investering i varige driftsmidler	31	−20	−30
0		6 Innbetaling fra salg av varige driftsmidler		6	0
60		21 Utbytte og resultat fra investeringer		21	60
−154		−319 Kjøp av aksjer og fond		−319	−155
9		85 Salg av aksjer og fond		85	9
−103		−224 B Netto kontantstrøm fra investeringer		−227	−116
850		1 875 Opptak gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	36	1 875	850
−1 201		−1 892 Tilbakebetaling gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 36		−1 892	−1 201
100		250 Opptak ansvarlig lånekapital	38	250	100
0		−200 Tilbakebetaling ansvarlig lånekapital	38	−200	0
0		75 Låneopptak obligasjon klassifisert som EK	38	75	0
0		0 Tilbakebetaling obligasjon klassifisert som EK	38	0	0
−22		−27 Renter på fondsobligasjon klassifisert som egenkapital		−27	−22
−4		−3 Utbetaling knyttet til leieforpliktelse	33	−10	−7
−6		−4 Kjøp av egne aksjer		−4	−6
5		4 Salg av egne aksjer		4	5
−15		−15 Utbetalt fra gavefond		−15	−15
−72		−63 Utbetalt utbytte		−63	−76
−365		−1 C Netto kontantstrøm fra finansiering		−8	−371
−156		−639 A+B+C Netto endring likvider i året		−639	−157
1 627		1 471 Likviditetsbeholdning periodens start		1 472	1 629
1 471		832 Likviditetsbeholdning periodens slutt		833	1 472
		Likviditetsbeholdning spesifisert
88		87 Kontanter og fordringer på sentralbanker		87	88
1 384		745 Fordringer på kredittintitusjoner uten oppsigelsestid		745	1 384
1 471		832 Likviditetsbeholdning		833	1 472

KONTANTSTRØMOPPSTILLING

Note 1 Generell informasjon

Konsernet SpareBank 1 Nordmøre

Konsernet SpareBank 1 Nordmøre består av morbanken og 78 % av SpareBank 1 Økonomipartner Nordmøre AS. Selskapene er fullkonsolidert. Ut over dette har banken eierandeler i felles kontrollerte virksomheter i SpareBank 1 alliansen som påvirker konsernregnskapet for 2024. For fullstendig oversikt over konsernets struktur og detaljert informasjon se note 39.

SpareBank 1 Nordmøre er notert på Oslo Børs under tickeren SNOR.

Konsernet har kontorer i kommunene Aure, Averøy, Heim, Hustadvika, Kristiansund, Molde, Smøla, Surnadal, Tingvoll, Trondheim og Ålesund. Hovedkontoret ligger i Kristiansund.

Beskrivelse av virksomheten

Se kapitlet «Banken og virksomheten» i årsrapporten for nærmere beskrivelse.

Årsrapporten og konsernregnskapet for 2024 ble godkjent av styret i SpareBank 1 Nordmøre den 24. mars 2025.

Fortsatt drift

Regnskapet er avlagt etter en forutsetning om fortsatt drift. Denne forutsetningen var etter styrets oppfatning til stede på det tidspunkt regnskapet ble godkjent for fremleggelse.

Note 2 Regnskapsprinsipper

Grunnlaget for utarbeidelse av det konsoliderte årsregnskapet

Årsregnskapet for morbanken og konsernet er utarbeidet i samsvar med internasjonale standarder for finansiell rapportering, IFRS® Accounting Standards som godkjent av EU. Dette omfatter også tolkninger fra IFRS fortolkningskomité (IFRIC). Årsregnskapet behandles av generalforsamlingen 8.4.2025 for endelig godkjennelse. Frem til endelig godkjennelse har styret myndighet til å endre årsregnskapet.

Presentasjonsvaluta

Presentasjonsvalutaen er norske kroner (NOK), som også er bankens funksjonelle valuta. Alle beløp i notene er angitt i hele millioner kroner med mindre noe annet er angitt.

Konsolidering

Konsernregnskapet omfatter banken og alle dens datterforetak som ikke er vurdert som uvesentlige i forhold til å forstå omfanget og resultatet for konsernet. Som datterforetak regnes alle foretak hvor banken har kontroll, dvs. makt til å styre et foretaks finansielle og driftsmessige prinsipper i den hensikt å oppnå fordeler av foretakets aktiviteter.

Datterforetak er konsolidert fra det tidspunkt banken har overtatt kontroll, og tas ut av konsolideringen fra det tidspunkt banken ikke lenger har kontroll. I morbanken er datterselskapene regnskapsført etter kostmetoden. Utbytte og konsernbidrag inntektsføres i morbanken i samme år som utbyttet eller konsernbidraget vedtas i datterselskapet.

Felleskontrollert virksomhet

Felleskontroll innebærer at SpareBank 1 Nordmøre gjennom avtale utøver felles kontroll sammen med andre deltakere. Felleskontrollerte foretak regnskapsføres etter egenkapitalmetoden i bankens konsernregnskap og kostmetoden i selskapsregnskapet. Utbytte regnskapsføres samme år som utbyttet vedtas av det underliggende selskapet.

SpareBank 1 Nordmøre har indirekte eierposter i SpareBank 1 Gruppen AS gjennom sin aksjepost i Samarbeidende Sparebanker AS. Investeringen klassifiseres som felles kontrollert virksomhet på grunn av de avtalene eierne av selskapet har inngått.

Innregning og fraregning av finansielle eiendeler og forpliktelser Finansielle eiendeler og forpliktelser innregnes på handledagen, det vil si tidspunktet banken blir part i instrumentenes kontraktsmessige betingelser. Finansielle eiendeler fraregnes når de kontraktsmessige rettighetene til kontantstrømmene fra den finansielle eiendelen er utløpt, eller når rettighetene til kontantstrømmene fra eiendelen er overført på en slik måte at risiko og avkastning knyttet til eierskapet i det alt vesentlige er overført. Finansielle forpliktelser fraregnes når de kontraktsmessige betingelsene er innfridd, kansellert eller utløpt.

Modifiserte eiendeler og forpliktelser.

Dersom det gjøres modifiseringer eller endringer i vilkårene til en eksisterende finansiell eiendel eller forpliktelse behandles instrumentet som en ny finansiell eiendel dersom de reforhandlede vilkårene er vesentlig forskjell fra de gamle vilkårene. Dersom vilkårene er vesentlig forskjellig fraregnes den gamle finansielle eiendelen eller forpliktelsen, og en ny finansiell eiendel eller forpliktelse innregnes. Generelt vurderes et utlån til å være en ny finansiell eiendel dersom det utstedes ny lånedokumentasjon,

samtidig som det foretas ny kredittprosess med fastsettelse av nye lånevilkår.

Dersom det modifiserte instrumentet ikke vurderes å være vesentlig forskjellig fra det eksisterende instrumentet, anses instrumentet regnskapsmessig å være en videreføring av det eksisterende instrumentet. Ved en modifisering som regnskapsføres som en videreføring av eksisterende instrument, diskonteres de nye kontantstrømmene med instrumentets opprinnelige effektive rente og eventuell forskjell mot eksisterende resultatføres.

Det er videre ingen andre standarder eller fortolkninger som ikke er trådt i kraft som forventes å gi en vesentlig påvirkning på konsernets regnskap.

Note 3 Kritiske estimater og vurderinger vedrørende bruk av regnskapsprinsipper

Ved utarbeidelse av årsregnskapet i henhold til IFRS har konsernets ledelse benyttet estimater og forutsetninger, som påvirker regnskapsført beløp for eiendeler, forpliktelser, egenkapital og resultat. Benyttede estimater er basert på beste skjønn og forutsetninger som er vurdert å være realistiske på balansetidspunktet. Ny informasjon og fremtidige hendelser kan medføre vesentlig endrede estimater med tilhørende endring i regnskapsførte størrelser.

Tap på utlån, ubenyttet kreditt og garantier

Praktisering av bankens tapsmodell krever bruk av skjønn på flere nivå. For nærmere beskrivelse av tapsmodellen og estimeringsusikkerhet vises til note 11.

De vesentligste elementene som er underlagt stor grad av skjønnsmessig vurdering vil bli omtalt nedenfor:

• Framtidsrettet makroinformasjon i ulike scenarier krever bruk av skjønn. Det legges imidlertid til grunn at denne skjønnsanvendelsen skal være konsistent med bankens øvrige agering i forhold til makrosyn. Dette er krevende og utfallsrommet er stort. For vurdering av makroutsikter har banken tatt utgangspunkt i Pengepolitisk Rapport fra Norges Bank.
• Videre krever det utstrakt bruk av skjønn for å transformere et makrosyn til bransjenes PD-baner og panteverdier.
• Identifikasjon av engasjement til watch list med påfølgende overstyring av automatiske modellberegninger er også en skjønnsbasert prosess.
• Individuelle tapsvurderinger blir gjort for engasjement hvor det foreligger objektive indikasjoner på at det har inntruffet en eller flere hendelser siden førstegangsinnregning av eiendelen, og som forventes å innebære en risiko for redusert betjeningsevne. I disse tilfellene vil det bli anvendt skjønn både i vurdering av objektive hendelsers påvirkning av betjeningsevne og estimering av potensiell tapsstørrelse.

Nedskrivningsbeløp fastsettes ut fra en vurdering av forskjellen mellom balanseført verdi (hovedstol + påløpte renter på vurderingstidspunktet) og nåverdien av fremtidige kontantstrømmer, neddiskontert med effektiv rente over lånets forventede levetid.

Ved estimering av nedskriving på enkeltkunder vurderes både aktuell og forventet fremtidig finansiell stilling. For engasjement i bedriftsmarkedet vurderes også markedssituasjonen for kunden, markedsforholdene innenfor aktuell bransje og generelle markedsforhold av betydning for engasjementet. Videre vurderes mulighetene for restrukturering, refinansiering og rekapitalisering.

Samlet vurdering av disse forholdene legges til grunn for estimering av fremtidig kontantstrøm. Neddiskonteringsperioden estimeres individuelt eller basert på erfaringsdata om perioden fram til en løsning på de forhold som har forårsaket at engasjementet er utsatt for verdifall.

Estimering av fremtidige kontantstrømmer baseres på

erfaringsmateriale, tolkning av tilgjengelig informasjon samt utstrakt bruk av skjønn. Gjennomføring av bankens tapsvurderinger vil være et resultat av en prosess som involverer forretningsområdene, sentrale kredittmiljøer og andre fagmiljøer.

Sensitivitetsinformasjon om disse vurderingen fremgår av note 11.

I banken er det hyppig gjennomgang av risikoutsatte engasjement, minimum kvartalsvis. Gjennomgangen har særskilt fokus på utsatte bransjer. Gjennomgangen innebærer aktiv oppfølging av kunden for å kartlegge likviditet, ordresituasjon og betjeningsevne.

Virkelig verdi på finansielle instrumenter

Virkelig verdi på finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked, fastsettes ved å benytte ulike verdsettelsesteknikker. Dette gjøres basert på antagelser om hva markedet vil legge til grunn for verdsettelse av tilsvarende finansielle instrumenter og tilgjengelig informasjon på balansedagen. Det vises til noter for finansielle instrumenter, samt regnskapsprinsipper for beskrivelse av de teknikker som er benyttet. I verdsettelsene av finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked kreves det utstrakt bruk av skjønn.

Fastrenteutlån:

I henhold til IFRS skal verdsettelsen være basert på en vurdering av hva en ekstern investor ville lagt til grunn ved investering i tilsvarende utlån. Det eksisterer ikke et velfungerende marked for kjøp og salg av fastrentelån mellom markedsaktører. Verdien av fastrenteutlånene estimeres ved å diskontere kontantstrømmene med en risikojustert diskonteringsfaktor som skal hensynta markedsaktørenes preferanser. Diskonteringsfaktoren beregnes basert på en observerbar swaprente tillagt et marginkrav.

Goodwill

Konsernet gjennomfører tester for å vurdere mulig verdifall på goodwill årlig eller ved indikasjon på verdifall. Vurderingen er basert på konsernets bruksverdi. Gjenvinnbart beløp fra kontantstrømgenererende enheter er fastsatt ved beregning av neddiskonterte fremtidige kontantstrømmer. Kontantstrømmene er basert på historisk inntjening og forventninger om fremtidige forhold og inkluderer antagelser og estimater om usikre forhold. Utfallet av nedskrivningstestene avhenger av anslag på avkastningskrav. Avkastningskravene er skjønnsmessig fastsatt på bakgrunn av tilgjengelig informasjon på balansedagen.

Overtatte eiendeler

Som ledd i behandlingen av misligholdte lån og garantier, overtar banken i enkelte tilfeller eiendeler som har vært stilt som sikkerhet for slike engasjementer. Ved overtakelse verdsettes eiendelene til antatt realisasjonsverdi. Eventuelt avvik fra balanseført verdi av misligholdt eller nedskrevet engasjement ved overtakelsen klassifiseres som nedskrivning på utlån. Overtatte eiendeler balanseføres etter sin art. Ved endelig avhendelse resultatføres avviket fra balanseført verdi i henhold til eiendelens art i regnskapet.

Nordmøre Arena Foto: Hans Mellemsæther

Note 4 Segmentinformasjon

Segmentrapportering er knyttet til den måten konsernet styres og følges opp på internt i virksomheten gjennom resultat og kapitalrapportering, fullmakter og rutiner. Bankens rapporteringsmodell fordeler de aller fleste kostnader og inntekter på morbankens forretningsområder PM og BM. Gjeld og eiendeler er ikke fordelt på forretningsområdene utover innskudd og utlån. Konsernelimineringer fremkommer sammen med øvrige poster i egen kolonne (Øvrige) dersom de ikke er fordelt.

24
20
PO Resultat før skatt RT	271	209
AP Nedskrivning på utlån og garantier	4	5
ÅR Andre driftskostnader SR	114	119
E I Personalkostnader	119	117
Sum netto inntekter ØR	508	449
OR Netto provisjonsinntekter DM	132	114
1 N Netto renteinntekter	376	336
NK Resultatregnskap	2024	2023
RE Personmarked BA
SPA

Personmarked

Balanse	31.12.2024	31.12.2023
Brutto utlån til kunder	14 327	14 178
Avsetning på utlån, garantier, kreditter og tilsagn	−24	−22
Sum eiendeler pr. segment	14 303	14 156
Innskudd fra og gjeld til kunder	10 834	10 805
Sum gjeld pr. segment	10 834	10 805
Utlån overført kredittforetak	10 560	8 844

Totale utlån inkludert overført kredittforetak 24 887 23 022

Bedriftsmarked
Resultatregnskap	2024	2023
Netto renteinntekter	307	289
Netto provisjonsinntekter	36	30
Sum netto inntekter	343	319
Personalkostnader	56	57
Andre driftskostnader	53	57
Nedskrivning på utlån og garantier	74	50
Resultat før skatt	160	156

Balanse	31.12.2024	31.12.2023
Brutto utlån til kunder	8 670	7 895
Avsetning på utlån, garantier, kreditter og tilsagn	−86	−85
Sum eiendeler pr. segment	8 584	7 810
Innskudd fra og gjeld til kunder	4 434	4 565
Sum gjeld pr. segment	4 434	4 565
Utlån overført kredittforetak	270	409
Totale utlån inkludert overført kredittforetak	8 940	8 304

		SB1 NM Økonomipartner
--	--	-----------------------

Resultatregnskap	2024	2023
Netto driftsinntekter	81	79
Sum netto inntekter	81	79
Personalkostnader	65	61
Andre driftskostnader	12	15
Resultat før skatt	3	3

Balanse	31.12.2024	31.12.2023
Sum eiendeler pr. segment	107	73
Annen gjeld	27	34
Egenkapital	10	17
Sum egenkapital og gjeld pr. segment	36	51

Øvrig
Resultatregnskap	2024	2023
Netto renteinntekter	0	0
Netto provisjons- og andre inntekter	0	0
Netto resultat fra finansielle eiendeler	163	41
Sum netto inntekter	163	40
Personalkostnader	0	0
Andre driftskostnader	0	0
Nedskrivning på utlån og garantier	0	0
Resultat før skatt	162	41

Balanse		31.12.2024 31.12.2023
Brutto utlån til kunder	436	468
Avsetning på utlån, garantier, kreditter og tilsagn	0	−4
Andre eiendeler	0	0
Sum eiendeler pr. segment	5 530	5 518
Innskudd fra og gjeld til kunder	2 225	1 614
Annen gjeld	6 837	6 777
Sum gjeld	9 063	8 391
Egenkapital	4 158	3 746
Sum egenkapital og gjeld pr. segment	13 221	12 136
Utlån overført kredittforetak	322	273
Totale utlån inkludert overført kredittforetak	758	741

Totalt

Resultatregnskap	2024	2023
Netto renteinntekter	682	625
Netto provisjons- og andre inntekter	249	222
Netto resultat fra finansielle eiendeler	163	41
Sum netto inntekter	1 094	888
Personalkostnader	240	234
Andre driftskostnader	179	190
Nedskrivning på utlån og garantier	78	54
Resultat før skatt	597	409

Balanse		31.12.2024 31.12.2023
Brutto utlån til kunder	23 433	22 541
Avsetning på utlån, garantier, kreditter og tilsagn	−110	−102
Andre eiendeler	5 202	5 118
Sum eiendeler	28 525	27 557
Innskudd fra og gjeld til kunder	17 493	16 984
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	6 099	6 138
Annen gjeld	766	673
Sum gjeld	24 357	23 795
Egenkapital	4 168	3 762
Sum egenkapital og gjeld	28 525	27 557
Utlån overført kredittforetak	11 152	9 527
Forvaltningskapital inkl. kredittforetak	39 677	37 084

Forholdsmessig konsolidering	31.12.2024	31.12.2023
Ren kjernekapital	3 442	3 195
Kjernekapital	3 854	3 505
Ansvarlig kapital	4 371	3 949
Totalt beregningsgrunnlag	20 238	18 500
Ren kjernekapitaldekning	17,0 %	17,3 %
Kjernekapitaldekning	19,0 %	18,9 %
Kapitaldekning	21,6 %	21,3 %
Uvektet kjernekapitaldekning (Leverage ratio)	9,0 %	9,0 %
Morbank	31.12.2024	31.12.2023
Eierandelskapital	906	906
Overkursfond	118	118
Utjevningsfond	357	262
Sparebankens fond	2 316	2 092
Gavefond	10	20
Fondsobligasjon klassifisert som egenkapital	360	285
Annen egenkapital	21	40
Periodens resultat
Balanseført egenkapital	4 087	3 723
Fondsobligasjon klassifisert som egenkapital	−360	−285
Sum balanseført egenkapital eksl. fondsobligasjon klassifisert som EK	3 727	3 438
Del av delårs-resultat som ikke medregnes	−81	−83
Fradrag for immateriell goodwill	−17	−37
Verdijusteringer som følge av kravene om forsvarlig verdsettelse	−4	−4
Utilstrekkelig dekning for misligholdte engasjement	−25
Tilleggsfradrag i ren kjernekapital som institusjonen anser som nødvendige	−49	−45
Fradrag for vesentlige og ikke vesentlige eierandeler i finansiell sektor		−483
Ren kjernekapital	3 550	2 786
Fondsobligasjoner	360	285
Fradrag for vesentlige og ikke vesentlige eierandeler i finansiell sektor		−13
Kjernekapital	3 910	3 058
Ansvarlig lånekapital	450	400
Fradrag for ikke vesentlige eierandeler i finansiell sektor		−12
Ansvarlig kapital	4 360	3 447

SpareBank 1 Nordmøre benytter standardmetoden for kredittrisiko og basismetoden for operasjonell risiko.

Minstekravet til ren kjernekapital i pilar 1 er på 4,5 prosent. I tillegg kommer de ulike bufferkravene. Ved utgangen av perioden var kravet til bevaringsbuffer 2,5 prosent, systemrisikobuffer 4,5 prosent og motsyklisk buffer 2,5 prosent. Det innebærer at minstekravet til ren kjernekapitaldekning var på 14,0 prosent, kjernekapitaldekning var på 15,5 prosent og kapitaldekning på 17,5 prosent. Finanstilsynet fastsatte 19. juni 2023 et nytt pilar 2-krav for SpareBank 1 Nordmøre på 2,2 prosent. Dette gir krav til ren kjernekapitaldekning på 15,24 prosent, kjernekapitaldekning på 17,15 prosent og total kapitaldekning på 19,7 prosent.

Minstekrav til uvektet kjernekapitaldekning (leverage ratio) er 3 prosent.

SpareBank 1 Nordmøre sine mål for ren kjernekapitaldekning, kjernekapitaldekning og kapitaldekning er fastsatt til å være 1,5 prosentpoeng over de til enhver tid gjeldende regulatoriske krav.

Forholdsmessig konsolidering

Bankens investering i datterselskap faller inn under størrelsesunntaket. Det utarbeides derfor ikke kapitaldekning på konsolidert nivå. Forholdsmessig konsolidering skal gjøres ved eierandeler i foretak i samarbeidende grupper helt ned til eierandel på null prosent. SpareBank 1 Nordmøre foretar forholdsmessig konsolidering av eierandeler i SpareBank 1 Boligkreditt AS, SpareBank 1 Næringskreditt AS, SpareBank 1 Kredittkort AS og SpareBank 1 Finans Midt-Norge AS.

Note 5 Kapitaldekning

ÅRSRAPPORT 2024

Kredittrisiko		15 563	14 139
Operasjonell risiko		1 400	1 171
CVA-tillegg (motpartsrisiko derivater)		8	4
Totalt beregningsgrunnlag		16 970	15 313
Kapitaldekning
Ren kjernekapitaldekning		20,9 %	18,2 %
Kjernekapitaldekning		23,0 %	20,0 %
Kapitaldekning		25,7 %	22,5 %
Uvektet kjernekapitaldekning (Leverage ratio)		13,5 %	11,1 %
Bufferkrav
Bevaringsbuffer	2,5 %	424	380
Motsyklisk buffer	2,5 %	424	380
Systemrisikobuffer	4,5 %	764	685
Sum bufferkrav til ren kjernekapital	9,5 %	1 612	1 445
Minimumskrav til ren kjernekapital	4,5 %	764	685
Tilgjengelig ren kjernekapital		1 174	656
Spesifikasjon av risikovektet kredittrisiko
Stater		12	12

Sum kredittrisiko	15 563	14 139
Øvrige engasjementer inkl utsatt skatt	608	646
Egenkapitalposisjoner	1 262	456
Andeler i verdipapirfond	69	65
Obligasjoner med fortrinnsrett	77	88
Høyrisiko-engasjementer	348	238
Forfalte engasjementer	651	667
Pantesikkerhet i eiendom:	5 182	6 727
Massemarked	1 797	1 885
Foretak	5 303	3 016
Institusjoner	185	283
Offentlig eide foretak	0	0
Lokale og regionale myndigheter	69	56

70

Note 6 Finansiell risikostyring

SpareBank 1 Nordmøre skal skape verdier gjennom å ta bevisst og akseptabel risiko, og har et høyt fokus på god risikostyring i tråd med ledende praksis. Banken har egen strategi for risiko- og kapital styring som vedtas av styret minimum årlig. Leder for risikostyring er organisert uavhengig av forretningsområdene i banken og har et overordnet ansvar for rammeverket samt oppfølging og rapporte ring knyttet til risikostyring.

Risiko- og kapitalstyring skal:

* Ha høy bevissthet om risikostyring og konsernets verdigrunnlag * Sikre forsvarlig uavhengig kontroll

• Besitte god forståelse av hvilke risikoer som driver inntjening og tap
• Bidra til at banken i størst mulig grad priser aktiviteter og produkter i tråd med underliggende risiko
• Sikre tilstrekkelig soliditet ut fra valgt risikoprofil og samtidig tilstrebe optimal kapitalanvendelse
• Sørge for tilstrekkelig buffer slik at enkelthendelser ikke skader bankens finansielle stilling i alvorlig grad
• Ha gode prosesser for risikoidentifikasjon
• Gjennomføre stresstester
• Identifisere og utnytte synergi- og diversifiseringseffekter
• Jobbe for tilpasning til et lavutslippssamfunn
• Sørge for gjenopprettingsplaner som skal bidra til at banken håndterer krisesituasjoner og får indikasjon på triggere som kan utløse slike situasjoner
• Sikre finansiell stabilitet og forsvarlig formuesforvaltning.

Banken gjennomfører minimum årlig en finansiell framskrivning med varighet på minst tre år, og denne skal beskrive en forventet finansiell utvikling samt en periode med alvorlig økonomisk tilbakeslag. Det alvorlige økonomiske tilbakeslaget skal være strengt, men realistisk. Det er etablert en egen beredskapsplan for kapitaldekning.

SpareBank 1 Nordmøre er eksponert for ulike typer risiko

For mer utdypende beskrivelse av risikoforhold og risikohåndtering vises det til bankens Pilar III-rapport og Eierstyring og selskapsledelse (NUES). Rapportene ligger tilgjengelig på bankens hjemmeside www.bank.no under «Om oss» og «Investor».

Environmental, Social og Governance (ESG) – Risiko

• Risiko for tap som følge av endringer i natur, klima eller miljøforhold har direkte negativ effekt.
• Manglende etterlevelse av regulatoriske krav eller markedets forventning til menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og god forretningsskikk.
• Manglende etterlevelse av regulatoriske krav eller markedets forventning knyttet til styring og kontroll.

Risikoen styres av en egen bærekraftstrategi som ble vedtatt av styret i desember 2022 og gjelder for perioden 2023-2025. Det er etablert mål og rammer for denne risikoen og disse er gjengitt i kapittelet «Bærekraft og samfunn».

Det er gjennomført en dobbel vesentlighetsanalyse i 2024, og denne viser at banken har størst indirekte påvirkning gjennom vår utlånsportefølje til privat- og bedriftsmarkedet. For å bidra til å redusere risikoen tilbys grønne produkter til våre kunder, samt grønn finansiering.

Banken har fokus på å øke våre medarbeideres kompetanse innenfor bærekraft; relevant kompetanse tilpasset til den enkeltes rolle. Dette for å underbygge mål i bærekraftstrategien og bidra til å redusere risiko.

I 2023 tok banken i bruk en generisk ESG modul for å vurdere bærekraftsrisiko innenfor bedriftsmarkedet. Her scores kundene på fysisk risiko, overgangsrisiko, sosial risiko og risiko knyttet til selskapsledelse/eierstyring. Modellen er bransjespesifikk og gir oversikt over risikoscore i bedriftsmarkedsporteføljen. Denne modulen har som formål å være et dialogverktøy i tillegg til å vurdere risikoen i det enkelte engasjement. Vi ønsker å inspirere våre kunder til å ta bærekraftige valg. ESG er en underliggende risikodriver for kredittrisiko, likviditets- og finansieringsrisiko, markedsrisiko, eierrisiko, operasjonell risiko og omdømmerisiko.

KBK damer Foto: KBK

ÅRSRAPPORT 2024

Kredittrisiko

Risikoen for tap som følge av kunders eller andre motparters manglende evne og/eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser.

Kredittrisikoen styres av kredittstrategi for person- og bedriftsmarkedet med underliggende kredittpolicyer med rammeverk for innvilgelse, engasjementsoppfølging og porteføljestyring. Dette vedtas av styret minimum årlig. Her finnes blant annet rammer for forventet tap, forventet misligholdssannsynlighet og eksponering i ulike bransjer for bedriftsmarkedet. Risikovilje er satt til lav til moderat for kredittrisikoen.

Banken har et høyt fokus på konsentrasjonsrisikoen innenfor bankens kredittportefølje både i forhold til eksponering mot store enkeltkunder og mot enkeltbransjer, og har egne rammer for dette i tillegg til regulering gjennom CRR.

Styret er ansvarlig for bankens lån og kredittinnvilgelse, men delegerer innenfor visse rammer kredittfullmaktene til administrerende direktør som delegerer kredittfullmakter videre. Kredittfullmaktene er personlige og knyttet opp mot det enkelte engasjements misligholdssannsynlighet og sikkerhetsdekning.

Banken bruker kredittmodeller som er utviklet av SpareBank 1 Alliansen for risikoklassifisering og porteføljestyring. Modellen baserer seg på følgende hovedkomponenter:

1) Sannsynlighet for mislighold: Kundene klassifiseres i misligholdsklasser ut fra sannsynligheten for mislighold i løpet av en 12 måneders periode basert på langsiktig utfall. Misligholdssannsynligheten beregnes på grunnlag av historiske dataserier for finansielle nøkkeltall knyttet til inntjening og tæring, samt grunnlag av ikke finansielle kriterier som adferd og alder. For å gruppere kundene etter misligholdssannsynlighet benyttes det misligholdsklasser (A – I). I tillegg har banken to misligholdsklasser (J og K) for kunder med misligholdte og /eller nedskrevne engasjement.

• 2) Eksponering ved mislighold: Dette er en beregnet størrelse som beregner bankens antatte eksponering mot kunden ved mislighold. Denne eksponeringen består av henholdsvis utlånsvolum, garantier og innvilgede ikke trukne rammer. Garantier og innvilgede ikke trukne rammer på kunder multipliseres med en konverteringsfaktor.
• 3) Tapsgrad ved mislighold. Dette er en beregnet størrelse på hvor mye det er antatt at banken potensielt kan tape dersom kunden misligholder sine forpliktelser. Vurderingen tar hensyn til verdien av underliggende sikkerheter og de kostnader banken har ved å inndrive misligholdte engasjement. Banken fastsetter realisasjonsverdien på stilte sikkerheter på bakgrunn av erfaringer over tid, og slik at disse ut fra en konservativ vurdering reflekterer den antatte realisasjonsverdien i en lavkonjunktur. Det benyttes sju klasser (1 – 7) for klassifisering av engasjementer i henhold til tapsgrad ved mislighold.

Banken har en kontinuerlig oppfølging og etterprøving av risikostyringssystemet og kredittinnvilgelsesprosessen for å sikre god kvalitet over tid. Det gjennomføres løpende kvantitativ validering av modellen som skal sikre at bankens estimater for mislighold, eksponering ved mislighold og tapsgrad ved mislighold holder en tilstrekkelig kvalitet. Det sees på modellens evne til å rangere kundene etter risiko og evnen til å fastsette riktig nivå på risikoparameterne. I tillegg analyseres stabiliteten i modellens estimater og modellens konjunkturfølsomhet. Den kvantitative valideringen suppleres med kvalitative vurderinger. Det er kompetansesenter for kreditt i SpareBank 1 Alliansen som videreutvikler de modeller banken legger til grunn i sin kredittgivning.

Tabell med bankens risikoklassifiseringssystem.

Risikogruppe	PD*		Sikkerh.kl. 1 Sikkerh.kl. 2 Sikkerh.kl. 3 Sikkerh.kl. 4 Sikkerh.kl. 5 Sikkerh.kl. 6 Sikkerh.kl. 7
	(Misligholds sannsynlighet) Over 120% 100 - 120% 80 - 100%		60 - 80%	40 - 60%	20 - 40%	0 - 20%
A	0,00 - 0,10 %
B	0,10 - 0,25 %
C	0,25 - 0,50 %
D	0,50 - 0,75 %
E	0,75 - 1,25 %
F	1,25 - 2,50 %
G	2,50 - 5,00 %
H	5,00 - 10,00 %
I	10,00 - 99,99 %
J	Mislighold
K	Mislighold

* Forventet årlig gjennomsnittlig netto tap er det beløp som morbanken og konsernet statistisk forventer å tape på utlånsporteføljen i løpet av en 12-måneders periode.

Beregningene er basert på et langsiktig snitt gjennom en konjunktursyklus. Ved nedskriving blir kapital på alle utlån uavhengig av tidligere risikoklassifisering flyttet til risikogruppe mislighold.

Det vises til note 8 for nærmere beskrivelse av utlånsporteføljen ved utgangen av året.

Likviditesrisiko

Risikoen for at konsernet ikke er i stand til å refinansiere sin gjeld eller ikke har evne til å finansiere sine økninger i eiendeler uten vesentlige ekstrakostnader.

Styring av bankens likviditetsrisiko og finansieringsstruktur tar utgangspunkt i bankens overordnede likviditetsstrategi som blir revidert og vedtatt av styret minimum årlig. Risikoviljen når det gjelder likviditet er satt til lav.

Likviditetsstategien setter rammer for størrelsen på likviditetsreserver, markedsfinansieringens løpetid og lengden på den tidsperioden banken skal tilstrebe å være uavhengig av ny markedsfinansiering. Forvaltning av likviditetsporteføljen er utkontraktert til Odin Forvaltning.

Likviditetsreserven består av kontanter, verdipapirer som er deponerbare i Norges Bank, lån som er klargjort for salg til SpareBank 1 Bolig- og Næringskreditt samt andre verdipapirer. Salg av godt sikrede lån til SpareBank 1 Bolig- og Næringskreditt bidrar til å dempe finansieringsbehovet og dermed likviditetsrisikoen til banken.

Bankens utlån finansieres med kundeinnskudd og langsiktig verdipapirgjeld. Likviditetsrisikoen begrenses ved at verdipapirgjelden fordeles på ulike innlånskilder, instrumenter og løpetider. Det utarbeides årlig en finansieringsplan for bankens aktiviteter.

Det er etablert egen beredskapsplan for likviditet. Denne er vedtatt av styret og revideres minimum årlig. I tillegg omtales likviditetsrisikoen i gjennomprettingsplanen for håndtering av evt. soliditets- og likviditetskriser.

Det er avdeling for økonomi og finans i banken som har ansvaret for den daglige likviditetsstyringen. Leder for risikostyring overvåker utnyttelse av rammer i henhold til likviditetsstrategien og rapporterer til bankens styre.

For ytterligere informasjon vises til note 16 og 17.

Markedsrisiko

Risikoen for at tap som skyldes endringer i observerbare markedsvariabler som renter, eiendomspriser, valutakurser og verdipapirmarkeder. Markedsrisikoen styres gjennom bankens strategi for markedsrisiko med tilhørende rammer og fullmakter. Strategien revideres minimum årlig og vedtas av bankens styre. Risikoviljen er satt til lav for markedsrisikoen.

Renterisiko er risikoen for tap som oppstår ved endringer i rentenivået. Valutarisiko er risikoen for tap ved endringer i valutakursene. Banken har noe turistvaluta i euro. Sett i forhold til bankens størrelse er denne eksponeringen ubetydelig. SpareBank 1 Nordmøre har inngått avtale med SpareBank 1 SMN knyttet til leveranse av valutatransaksjoner for bankens kunder. Valutarisikoen består av garantier stilt overfor SpareBank 1 SMN for enkelte av bankens kunder som har tatt opp valutalån eller inngått avtaler om valutaderivater. Det er stilt strenge krav til rådgivning og vurdering av kundens kompetanse når garantier for valutalån innvilges.

Kursrisiko på verdipapirer er risikoen for tap som oppstår ved endringer i verdien på obligasjoner og egenkapitalpapirer som banken har investert i. Bankens risikoeksponering mot den formen for risiko er regulert gjennom rammer for maksimale investeringer i de ulike porteføljene.

Se note 15 for nærmere informasjon.

Operasjonell risiko

Operasjonell risiko er risikoen for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser. Risikoen styres av bankens strategi for operasjonell risiko med tilhørende rammer. Strategien revideres årlig og vedtas av styret.

Bankens organisasjonskultur er den viktigste enkeltfaktoren som påvirker denne risikoen. Banken gjennomfører jevnlige organisasjonsundersøkelser som måler organisasjonens tilfredshet og risikokultur.

Det gjennomføres risikoanalyser knyttet til vesentlige forretningsområder minimum årlig. Risikoreduserende tiltak implementeres løpende. Det gjennomføres i tillegg risikovurderinger knyttet til nye tjenester, systemer og ved vesentlige endringer i eksisterende produkter og systemer før implementering i henhold til etablert rutine. Det er høyt fokus og samarbeid i SpareBank 1 Alliansen for å sikre god og stabil drift av IT-systemer. Banken har fokus på kvalitet og kontinuerlig forbedring. Dette skal bidra til at banken er en konkurransedyktig organisasjon, med evne til løpende forbedringer av innovasjons- og prestasjonsevne.

Adm.dir. i banken fremlegger årlig dokumentasjon på bankens internkontroll til styret. Risikostyring har ansvaret for den løpende uavhengige oppfølgingen av den operasjonelle risikoen. Banken benytter basismetoden for beregning av kapitalbehov for operasjonell risiko.

Eierrisiko

Risikoen for at banken blir påført negative resultat fra eierposter i strategiske eide selskap og/eller må tilføre ny egenkapital i disse selskapene. Dette er i hovedsak knyttet til strategiske eierposter i SpareBank 1 Alliansen, tilknyttede selskaper og bankens datterselskap.

For ytterligere informasjon vises til note 39 og 40.

Etterlevelsesrisiko (compliancerisiko)

Risikoen for at konsernet pådrar seg omdømmetap, offentlige sanksjoner/bøter eller andre økonomisk tap som følge av manglende etterlevelse av lover og forskrifter. Policy for etterlevelse vedtas av styret og gir overordnede føringer for hvordan regulatoriske krav skal styres og kontrolleres. Den gir også føringer for hvordan banken skal sikre etterlevelse av interne retningslinjer og rutiner som sikrer etterlevelse av eksternt regelverk.

Etterlevelsesfunksjonen er organisert uavhengig av forretningsområdene til banken og har overordnet ansvar for rammeverket, oppfølging og rapportering på området.

Forretningsskikkrisiko («conduct risk»)

Forretningsskikkrisiko er risikoen for offentlige sanksjoner, straffereaksjoner, omdømmetap eller økonomisk tap som følge av at bankens forretningsmetoder eller de ansattes jobbadferd i vesentlig grad skader kundenes interesser eller markedets integritet. Reguleringen av finansbransjen har over tid utviklet seg til i stadig større omfang også å omfatte regelverk for å beskytte kunder og forbrukere. Bankens forretningsskikkrisiko er derfor nært forbundet med bankens compliancerisiko.

ÅRSRAPPORT 2024

Note 7 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner

	Morbank/Konsern
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	31.12.2024	31.12.2023
Utlån til og fordringer uten avtalt løpetid eller oppsigelsestid	785	1 384
Utlån til og fordringer med avtalt løpetid eller oppsigelsestid	360	294
Sum	1 144	1 678

Innskudd og utlån fra/til kredittinstitusjoner har flytende rente.

	Morbank/Konsern
Utlån fordelt på fordringstype	31.12.2024	31.12.2023
Kasse-/drifts- og brukskreditter	1 293	1 391
Byggelån	430	477
Nedbetalingslån	21 710	20 673
Brutto utlån	23 433	22 541
Utlån fordelt på sektorer
Personmarked	14 468	14 360
Bedriftsmarked	8 965	8 181
Brutto utlån	23 433	22 541
Virkelig verdivurdering fastrente utlån	−32	−29
Virkelig verdivurdering på utlån til virkelig verdi over utvidet resultat	4	4
Nedskrivninger privatmarked	−24	−21
Nedskrivninger bedriftsmarkedet	−86	−81
Utlån til og fordringer på kunder	23 295	22 414

	Morbank/Konsern
Brutto utlån fordelt på geografiske områder	31.12.2024	31.12.2023
Kristiansund	6 960	7 203
Surnadal	1 785	1 762
Øvrige kommuner på Nordmøre	3 350	3 345
Molde	1 078	1 081
Øvrige kommuner i Romsdal	1 480	1 215
Ålesund	1 510	1 764
Øvrige kommuner på Sunnmøre	892	638
Trondheim	1 912	1 546
Øvrige kommuner i Trøndelag	828	689
Øvrige kommuner i Norge og utlandet	3 639	3 298
Totalt	23 433	22 541

Note 8 Utlån til og fordringer på kunder

Tabellene spesifiserer tall for både morbank og konsern.

Regnskapsprinsipp utlån

Utlån som holdes i en «holde for å motta» forretningsmodell måles til amortisert kost. Amortisert kost er anskaffelseskost minus tilbakebetalinger på hovedstolen, pluss eller minus kumulativ amortisering som følger av en effektiv rentemetode, og fratrukket eventuelle beløp for verdifall eller tapsutsatthet. Den effektive renten er den renten som nøyaktig diskonterer estimerte framtidige kontante inn- eller utbetalinger over det finansielle instrumentets forventede levetid.

Banken selger bare deler av de utlån som kvalifiserer for overføring til SparBank1 Boligkreditt. Utlån som inngår i forretningsmodeller (porteføljer) med utlån som kvalifiserer for overføring holdes derfor både for å motta kontraktsmessige kontantstrømmer og for salg. Banken klassifiserer derfor alle boliglån til virkelig verdi over OCI. Virkelig verdi på boliglån ved førstegangsinnregning er transaksjonsprisen, uten reduksjon for 12-måneders forventet tap.

Fastrentelån til kunder regnskapsføres til virkelig verdi over resultatet. Gevinst og tap som skyldes endring i virkelig verdi innregnes over resultatregnskapet som verdiendring. Opptjent rente og over/underkurs regnskapsføres som renter. Renterisikoen i fastrenteutlånene styres med renteswapper som regnskapsføres til virkelig verdi. Det er konsernets oppfatning at vurdering av fastrenteutlån til virkelig verdi gir mer relevant informasjon om verdiene i balansen.

Utlån fraregnes når rettighetene til kontantstrømmene fra utlånet opphører i forbindelse med en objektiv hendelse som konkurs eller andre vesentlige finansielle problemer.

Morbank/Konsern	Brutto utlån		Engasjement
Fordelt på sektor og næring		31.12.2024	31.12.2023	31.12.2024	31.12.2023
Personkunder		14 468	14 360	14 926
Jordbruk og skogbruk		476	397	507
Havbruk, fiske og fangst		1 997	1 788	2 248
Annen industri		261	240	402
Bygg, anlegg, kraft og vannforsyning		197	212	318
Varehandel		397	345	557
Overnattings- og serveringsvirksomhet		163	200	171
Borettslag		571	536	571
Eiendom utleie		2 957	2 563	3 073
Eiendom prosjekt		941	1 010	1 152
Forretningsmessig tjenesteyting		594	428	699
Transport, frakt og annen relatert virksomhet		143	153	167
Offentlig forvaltning		183	186	350
Finansierings- og forsikringsvirksomhet		34	58	43
Øvrige sektorer		51	63	59

Morbank/Konsern	Brutto utlån		Engasjement
Fordelt på sektor og næring	31.12.2024	31.12.2023	31.12.2024	31.12.2023
Personkunder	14 468	14 360	14 926	14 900
Jordbruk og skogbruk	476	397	507	422
Havbruk, fiske og fangst	1 997	1 788	2 248	2 004
Annen industri	261	240	402	366
Bygg, anlegg, kraft og vannforsyning	197	212	318	311
Varehandel	397	345	557	469
Overnattings- og serveringsvirksomhet	163	200	171	213
Borettslag	571	536	571	542
Eiendom utleie	2 957	2 563	3 073	2 674
Eiendom prosjekt	941	1 010	1 152	1 163
Forretningsmessig tjenesteyting	594	428	699	509
Transport, frakt og annen relatert virksomhet	143	153	167	179
Offentlig forvaltning	183	186	350	256
Finansierings- og forsikringsvirksomhet	34	58	43	62
Øvrige sektorer	51	63	59	75
Sum totalt fordelt på sektor og næring	23 433	22 541	25 243	24 146

Morbank/ Konsern		Brutto utlån		Engasjement		Gjennomsnittlig forventet tap		Usikret eksponering
Fordelt på risikogruppe	31.12.2024	31.12.2023	31.12.2024	31.12.2023	31.12.2024	31.12.2023	31.12.2024	31.12.2023
Lavest	5 724	6 352	6 384	7 153	2	2	7,4 %	8,0 %
Lav	7 791	6 543	8 135	6 803	5	4	29,8 %	31,0 %
Middels	7 758	7 649	8 337	8 048	24	21	30,6 %	30,9 %
Høy	969	650	1 114	707	14	9	30,2 %	35,9 %
Høyest	671	824	715	879	22	31	33,5 %	32,6 %
Misligholdt og nedskrevet	520	524	558	556	46	106	40,2 %	51,5 %
Totalt	23 433	22 541	25 243	24 146	114	172	24,7 %	24,8 %

Kredittrisiko – konsern

Tabellen viser kredittrisiko fremstilt i bruttoverdier på finansielle eiendeler vurdert til amortisert kost, virkelig verdi over OCI, finansielle garantikontrakter og lånetilsagn. Bankens risikoklassifiseringssystem klassifiserer hvert engasjement i risikogruppene lavest, lav, middels, høy, høyeste og misligholdt/nedskrevet basert på kundens misligholdssansynlighet (PD) og sikkerhetsdekning (sikkerhetsklasse). Se for øvrig note 7 for ytterligere informasjon om bankens risikostyring og risikoklassifisering.

Opplysninger om sikkerhet

Banken benytter sikkerheter for å redusere risiko avhengig av marked og type transaksjon. Sikkerhet kan være i form av fysisk sikkerhet, garantier, innskudd eller avtaler om motregning. Fysisk sikkerhet skal som hovedregel være forsikret og kan være boliger, bygninger eller varelager. Ved vurdering av sikkerhetens verdi legges til grunn en forutsetning om fortsatt drift. Det tas hensyn til forhold som kan påvirke sikkerhetens verdi, nedskrivninger eller servitutter. Sikringsobjekter i privatmarkedet består i det alt vesentlige av eiendom. Banken benytter faste reduksjonsatser som varierer fra 20 til 50 prosent ut fra typer sikkerheter. Nedenfor er en oppstilling over sikkerhetsdekning fordelt på utlån innenfor PM og BM, eksklusiv påløpt rente.

Sikkerhetsdekning i %		2024			2023
Morbank/Konsern	PM	BM	Totalt	PM	BM	Totalt
Sikkerhetsklasse 7 under 20 %	90	167	257	139	259	398
Sikkerhetsklasse 6 - 20 % - 40 %	150	240	390	246	320	566
Sikkerhetsklasse 5 - 40 % - 60 %	948	1 555	2 503	1 084	1 501	2 585
Sikkerhetsklasse 4 - 60 % - 80 %	8 026	2 701	10 726	7 331	1 857	9 188
Sikkerhetsklasse 3 - 80 % - 100 %	3 053	1 880	4 934	3 177	2 286	5 463
Sikkerhetsklasse 2 - 100 % - 120 %	1 337	1 188	2 526	1 481	892	2 373
Sikkerhetsklasse 1 - over 120 %	863	1 233	2 096	902	1 065	1 967
SUM	14 468	8 965	23 433	14 360	8 181	22 541

2024	Brutto beløp	Tapsavset ninger	Netto verdi	Sikkerhets verdier *
Personmarked	1 150	17	1 133	889
Næringslivsmarked	1 354	32	1 321	1 158
Jordbruk/skogbruk	52	2	50	44
Fiske og fangst	374	5	369	345
Havbruk	0	0	0	0
Industri	10	0	10	11
Bygg og anlegg, Kraft- og vannforsyning	36	1	35	34
Varehandel	47	0	47	41
Transport og kommunikasjon	9	1	9	12
Hotell- og restaurantdrift	37	0	37	35
Borettslag	0	0	0	0
Eiendomsdrift	551	18	533	425
Forretningsmessig tjenesteyting	176	6	170	150
Øvrig næring	63	0	63	60
Totalt	2 504	49	2 454	2 047

* Sikkerhetsverdiene er etter reduksjonsfaktorer på 40 - 70 % slik at markedsverdi er betydelig høyere enn sikkerhetsverdier.

2024	Morbank / Konsern
Engasjement med betalingslettelser	Trinn 2	Trinn 3	SUM
Engasjement med betalingslettelser uten nedskrivning	18	97	115
Nedskrevne engasjement med betalingslettelser	-	79	79
Totale engasjement med betalingslettelser	18	176	195

Sikkerhetstillelser knyttet til kredittforringede engasjementer

2023	Brutto beløp	Tapsavset ninger	Netto verdi	Sikkerhets verdier *
Personmarked	1 056	14	1 042	818
Næringslivsmarked	1 420	26	1 394	1 104
Jordbruk/skogbruk	40	2	38	29
Fiske og fangst	239	0	239	202
Havbruk	0	0	0	0
Industri	12	0	12	17
Bygg og anlegg, Kraft- og vannforsyning	70	9	61	34
Varehandel	27	0	27	35
Transport og kommunikasjon	10	0	10	11
Hotell- og restaurantdrift	21	0	21	27
Borettslag	0	0	0	0
Eiendomsdrift	689	8	681	546
Forretningsmessig tjenesteyting	223	7	216	131
Øvrig næring	89	0	89	72
Totalt	2 477	41	2 436	1 923
* Sikkerhetsverdiene er etter reduksjonsfaktorer på 40 - 70 % slik at markedsverdi er betydelig høyere enn sikkerhetsverdier.
2023	Morbank / Konsern
Engasjement med betalingslettelser		Trinn 2	Trinn 3	SUM

Engasjement med betalingslettelser uten nedskrivning

Engasjement med betalingslettelser	Trinn 2	Trinn 3	SUM
Engasjement med betalingslettelser uten nedskrivning	167	24	191
Nedskrevne engasjement med betalingslettelser	-	69	69
Totale engasjement med betalingslettelser	167	92	260

Note 9 Overføring av utlån til kredittforetak

SpareBank 1 Nordmøre har avtaler om juridisk salg av utlån med høy sikkerhet og pant i eiendom til SpareBank 1 Boligkreditt AS og SpareBank 1 Næringskreditt AS. I henhold til inngått forvaltningsavtale med disse to selskapene i alliansen forestår SpareBank 1 Nordmøre forvalting av utlånene og opprettholder kundekontakten. SpareBank 1 Nordmøre mottar et vederlag i form av provisjoner for de plikter som følger med forvaltningen av lånene. SpareBank 1 Nordmøre har vurdert de regnskapsmessige implikasjonene dit hen at det vesentligste av risiko og fordeler ved eierskap knyttet til de solgte utlånene er solgt. Det innebærer full fraregning. Mottatt vederlag for lån som er solgt til SpareBank 1 Boligkreditt AS og SpareBank 1 Næringskreditt AS tilsvarer bokført verdi og vurderes å samsvare med lånenes virkelige verdi på overføringstidspunktet. SpareBank 1 Nordmøre innregner alle rettigheter og plikter som skapes eller beholdes ved overføringen separat som eiendeler eller forpliktelser. Hvis kredittforetakene får tap på overtatte lån har de en viss motregningsrett i provisjoner fra samtlige banker som har solgt lån. Det foreligger dermed en begrenset gjenværende involvering knyttet til solgte utlån ved mulig begrenset avregning av tap mot provisjon. Denne motregningsadgangen anses imidlertid ikke å være av en slik karakter at den endrer på konklusjonen om at det vesentligste av risiko og fordeler ved eierskap er solgt. SpareBank 1 Nordmøre sin maksimale eksponering for tap er representert ved det høyeste beløpet som vil kunne kreves dekket under avtalene. Kredittforetakene kan foreta videresalg av utlån som er kjøpt av SpareBank 1 Nordmøre, samtidig som SpareBank 1 Nordmøre sin rett til å forvalte kundene og motta provisjon følger med. Dersom SpareBank 1 Nordmøre ikke er i stand til å betjene kundene kan retten til betjening og provisjon falle bort. Videre kan SpareBank 1 Nordmøre ha opsjon til å kjøpe tilbake utlån under gitte betingelser. Eierandel i kredittforetak fremgår av note 26.

SpareBank 1 Boligkreditt AS

SpareBank 1 Boligkreditt AS er eid av sparebanker som inngår i SpareBank 1-alliansen og er samlokalisert med SpareBank 1 Næringskreditt AS i Stavanger. Banken har en eierandel på 3,72 % pr 31. desember 2024. Hensikten med kredittforetaket er å sikre bankene i alliansen stabil og langsiktig finansiering av boliglån til konkurransedyktige priser. Obligasjonene til SpareBank 1 Boligkreditt har en rating på Aaa fra Moody's. SpareBank 1 Boligkreditt erverver utlån med pant i boliger og utsteder obligasjoner med fortrinnsrett innenfor regelverket for dette som ble etablert i 2007. Som en del av alliansen kan banken overføre utlån til foretaket, og som en del av bankens finansieringsstrategi er det solgt utlån til foretaket. Lån solgt til SpareBank 1 Boligkreditt AS er sikret med pant i bolig innenfor 75 prosent av takst. Solgte utlån er juridisk eid av SpareBank 1 Boligkreditt AS og banken har, utover forvaltningsrett og rett til å overta helt eller delvis nedskrevne lån (til nedskrevet verdi), ingen rett til bruk av lånene. Ved utgangen av desember 2024 er bokført verdi av solgte utlån 10,909 milliarder kroner. Banken forestår forvaltningen av solgte utlån og mottar en provisjon basert på nettoen av avkastningen på utlånene banken har solgt og kostnadene i foretaket.

Mottatt vederlag for lån solgt fra banken til SpareBank 1 Boligkreditt AS tilsvarer nominell verdi på solgte utlån og vurderes tilnærmet sammenfallende med lånenes virkelige verdi per utgangen av 2024 og 2023.

De lånene som er solgt til SpareBank 1 Boligkreditt AS er svært godt sikret og har en svært liten tapssannsynlighet.

Banken har også inngått en aksjonæravtale med aksjonærene i SpareBank 1 Boligkreditt AS. Denne innebærer blant annet at banken skal bidra til at SpareBank 1 Boligkreditt AS til enhver tid har en ren kjernekapitaldekning (Core Tier 1) som tilsvarer de krav som myndigheter fastsetter (inkl krav til bufferkapital og Pilar 2 beregninger), og eventuelt å tilføre kjernekapital om den faller til et lavere nivå. SpareBank 1 Boligkreditt AS har interne retningslinjer om kjernekapitaldekning som overstiger myndighetenes krav, samt en management buffer på 0,8 %. Ut fra en konkret vurdering har banken valgt ikke å holde kapital for denne forpliktelsen, fordi risikoen for at banken skal bli tvunget til å bidra anses som svært liten. Det vises i den forbindelse også til at det finnes en rekke handlingsalternativer som også kan være aktuelle dersom en slik situasjon skulle inntreffe.

Banken har, sammen med de andre eierne av SpareBank 1 Boligkreditt AS, inngått avtaler om etablering av likviditetsfasilitet til SpareBank 1 Boligkreditt AS. Dette innebærer at bankene har forpliktet seg til å kjøpe obligasjoner med fortrinnsrett for det tilfellet at SpareBank 1 Boligkreditt AS ikke kan refinansiere sin virksomhet i markedet. Kjøp av obligasjonene forutsetter at foretakets sikkerhetsmasse ikke har innført betalingsstans, slik at den faktisk er i stand til å utstede slike obligasjoner. Det foreligger derfor ingen kredittgaranti som kan påberopes i tilfelle at foretaket eller sikkerhetsmassen er insolvent. Kjøpet er begrenset til en samlet verdi av de til enhver tid neste tolv måneders forfall i foretaket. Tidligere kjøp under denne avtalen trekkes fra fremtidige kjøpsforpliktelser. Hver eier hefter prinsipalt for sin andel av behovet, subsidiært for det dobbelte av det som er det primære ansvaret i henhold til samme avtale. Obligasjonene kan deponeres i Norges Bank og medfører således ingen vesentlig økning i risiko for banken. SpareBank 1 Boligkreditt AS har en intern målsetting om å holde likviditet for de neste 6 måneders forfall. Den likviditeten de faktisk har på beregningstidspunktet trekkes fra ved vurdering av bankenes ansvar. Det er derfor kun dersom SpareBank 1 Boligkreditt AS ikke har likviditet for de neste 12 måneders forfall at banken vil rapportere noe engasjement her mht. kapitaldekning eller store engasjementer.

SpareBank 1 Næringskreditt AS

SpareBank 1 Næringskreditt ble etablert i 2009 og har konsesjon fra Finanstilsynet til å drive som kredittforetak. Banken har en eierandel på 1,39 % pr 31. desember 2024. Obligasjonene til SpareBank1 Næringskreditt har en Aaa rating fra Moody's. Foretaket er eid av sparebanker som inngår i SpareBank1 alliansen og er samlokalisert med SpareBank 1 Boligkreditt i Stavanger. Hensikten med kredittforetaket er å sikre bankene i alliansen stabil og langsiktig finansiering av næringseiendom til konkurransedyktige priser. SpareBank1 Næringskreditt erverver utlån med pant i næringseiendom og utsteder obligasjoner med fortrinnsrett innenfor regelverket for dette som ble etablert i 2007. Som en del av bankens finansieringsstrategi er det solgt utlån til foretaket. Lån solgt til Sparebank 1 Næringskreditt er sikret med pant i næringseiendom innenfor 60 prosent av takst. Solgte lån er juridisk eid av Sparebank 1 Næringskreditt og banken har, utover forvaltningsrett og rett til å overta helt eller delvis nedskrevne lån (til nedskrevet verdi), ingen rett til bruk av lånene. Ved utgangen av desember 2024 er bokført verdi av solgte utlån 243 millioner kroner. Banken forestår forvaltningen av solgte utlån og mottar en provisjon basert på nettoen av avkastningen på utlånene banken har solgt og kostnadene i foretaket.

Mottatt vederlag for lån solgt fra banken til SpareBank 1 Næringskreditt AS tilsvarer nominell verdi på solgte utlån og vurderes tilnærmet sammenfallende med lånenes virkelige verdi per utgangen av 2024 og 2023.

De lånene som er solgt til SpareBank 1 Næringskreditt AS er svært godt sikret og har en svært liten tapssannsynlighet.

Banken har også inngått en aksjonæravtale med aksjonærene i SpareBank 1 Næringskreditt AS. Denne innebærer blant annet at banken skal bidra til at SpareBank 1 Næringskreditt kjernekapitaldekningen minst er på 11,0 prosent, og eventuelt å tilføre kjernekapital om den faller til et lavere nivå. SpareBank 1 Næringskreditt AS har interne retningslinjer om kjernekapitaldekning som overstiger myndighetenes krav, samt en management buffer på 0,4 %. Ut fra en konkret vurdering har banken valgt ikke å holde kapital for denne forpliktelsen, fordi risikoen for at banken skal bli tvunget til å bidra anses som svært liten. Det vises i den forbindelse også til at det finnes en rekke handlingsalternativer som også kan være aktuelle dersom en slik situasjon skulle inntreffe.

Banken har, sammen med de andre eierne av SpareBank 1 Næringskreditt AS, inngått avtaler om etablering av likviditetsfasilitet til SpareBank 1 Næringskreditt AS. Dette innebærer at bankene har forpliktet seg til å kjøpe obligasjoner med fortrinnsrett for det tilfellet at SpareBank 1 Næringskreditt AS ikke kan refinansiere sin virksomhet i markedet. Kjøp av obligasjonene forutsetter at foretakets sikkerhetsmasse ikke har innført betalingsstans, slik at den faktisk er i stand til å utstede slike obligasjoner. Det foreligger derfor ingen kredittgaranti som kan

påberopes i tilfelle at foretaket eller sikkerhetsmassen er insolvent. Kjøpet er begrenset til en samlet verdi av de til enhver tid neste tolv måneders forfall i foretaket. Tidligere kjøp under denne avtalen trekkes fra fremtidige kjøpsforpliktelser. Hver eier hefter prinsipalt for sin andel av behovet, subsidiært for det dobbelte av det som er det primære ansvaret i henhold til samme avtale. Obligasjonene kan deponeres i Norges Bank og medfører således ingen vesentlig

økning i risiko for banken. SpareBank 1 Næringskreditt AS har en intern målsetting om å holde likviditet for de neste 6 måneders forfall. Den likviditeten de faktisk har på beregningstidspunktet trekkes fra ved vurdering av bankenes ansvar. Det er derfor kun dersom SpareBank 1 Næringskreditt AS ikke har likviditet for de neste 12 måneders forfall at banken vil rapportere noe engasjement her mht. kapitaldekning eller store engasjementer.

Note 10 Aldersfordeling på forfalte, men ikke nedskrevne utlån

Tabellen viser forfalte beløp på utlån og overtrekk på kreditt/innskudd fordelt på antall dager etter forfall. Mislihold innenfor tidsrommet 0-3 dager er holdt utenfor. Hele utlånsengasjementet er inkludert når deler av engasjementet er forfalt.

Note 11 Nedskrivning på utlån og garantier

Regnskapsprinsipper

Utlån og tap på utlån

Måling av utlån avhenger i henhold til IFRS 9 av forretningsmodell.

Gjeldsinstrumenter, herunder utlån, med kontraktfestede kontantstrømmer som bare er betaling av rente og hovedstol på gitte datoer og som holdes i en forretningsmodell med formål å motta kontraktsmessige kontantstrømmer skal i utgangspunktet måles til amortisert kost. Bedriftsmarkedsporteføljen til konsernet tilfredsstiller disse kriteriene og måles, med unntak av fastrenteutlån, til amortisert kost.

Instrumenter med kontraktfestede kontantstrømmer som bare er betaling av rente og hovedstol på gitte datoer og som holdes i en forretningsmodell med formål både å motta kontraktsmessige kontantstrømmer og salg, skal i utgangspunktet måles til virkelig verdi med verdiendringer over utvidet resultat, med renteinntekt, valutaomregningseffekter og eventuelle nedskrivninger presentert i det ordinære resultatet. Verdiendringer ført over utvidet resultat skal reklassifiseres til resultatet ved salg eller annen avhendelse av eiendelene. Dette har medført at hele Privatmarkedsporteføljen, med unntak av fastrenteutlån, regnskapsføres til virkelig verdi over utvidet resultat. Øvrige gjeldsinstrumenter skal måles til virkelig verdi med verdiendring over resultatet. Dette gjelder instrumenter med kontantstrømmer som ikke bare er betaling av normal rente (tidsverdi av penger, kredittmargin og andre normale marginer knyttet til utlån og fordringer) og hovedstol, og instrumenter som holdes i en forretningsmodell hvor formålet i hovedsak ikke er mottak av kontraktfestede kontantstrømmer.

Instrumenter som i utgangspunktet skal måles til amortisert kost eller til virkelig verdi med verdiendringer over OCI kan utpekes til måling til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet dersom dette eliminerer eller vesentlig reduserer et regnskapsmessig misforhold. Vurdering av fastrenteutlån til amortisert kost, vil medføre et regnskapsmessig misforhold og SpareBank 1 Nordmøre har valgt å måle disse til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet.

Tapsavsetninger på brutto utlån og garantier

Etter IFRS 9 skal tapsavsetningene innregnes basert på forventet kredittap (ECL). Den generelle modellen for tapsavsetninger av finansielle eiendeler i IFRS 9 gjelder for finansielle eiendeler som måles til amortisert kost eller til virkelig verdi med verdiendringer over utvidet resultat (OCI), og som ikke hadde inntrufne tap ved førstegangs balanseføring. I tillegg er lånetilsagn og finansielle garantikontrakter som ikke måles til virkelig verdi over resultatet omfattet.

Målingen av avsetningen for forventet tap i den generelle modellen avhenger av om kredittrisikoen har økt vesentlig siden førstegangs balanseføring. Ved førstegangs balanseføring og når kredittrisikoen ikke har økt vesentlig etter førstegangs balanseføring skal det avsettes for 12 måneders forventet tap. 12 måneders forventet tap er det tapet som er forventet å inntreffe over levetiden til instrumentet, men som kan knyttes til mislighold som inntreffer de neste 12 månedene. Hvis kredittrisikoen har økt vesentlig etter førstegangsinnregning skal det avsettes for forventet tap over hele levetiden.

Pr 31.12.2024	Konsern/Morbank

Utlån til og fordringer på kunder	Under 30 dager	31-90 dager	Over 91 dager	Totalt
- Personmarked	59	21	88	167
- Bedriftsmarked	15	18	152	185
Sum	74	39	240	352

Pr 31.12.2023 Konsern/Morbank

Utlån til og fordringer på kunder	Under 30 dager	31-90 dager	Over 91 dager	Totalt
- Personmarked	12	16	51	80
- Bedriftsmarked	5	38	136	179
Sum	17	55	187	259

Beregningen av forventet kredittap er basert på nåverdien av alle kontantstrømmer over gjenværende forventet levetid, dvs. forskjellen mellom de kontraktsmessige kontantstrømmer i henhold til kontrakten og den kontantstrømmen som banken forventer å motta, diskontert med effektiv rente på instrumentet.

Nedskrivningsmodellen

Tapsanslaget lages kvartalsvis og bygger på data i datavarehuset som har historikk over konto- og kundedata for hele kredittporteføljen. Tapsestimatene beregnes basert på 12 måneders og livslang sannsynlighet for mislighold (Probability of Default – PD), tap ved mislighold (Loss Given Default – LGD) og eksponering ved mislighold (Exposure At Default – EAD). Datavarehuset inneholder historikk for observert PD og observert LGD og danner grunnlag for å lage gode estimater på fremtidige verdier for PD og LGD. Tapsestimatene overstyres hvis individuelle vurderinger tilsier en annen tapsrisiko. Ved individuell vurdering baseres tapsestimatet på neddiskontert kontantstrøm fra 3 ulike scenarier. Tapsestimatet utgjør vektet sum av kontantstrømmene basert på hvor sannsynlig vært scenario vurderes å være. Scenarier som gir positiv kontantstrøm hensyntas ikke. Kontanter og fordringer på sentralbanker samt utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner er holdt utenfor tapsvurderingene med bakgrunn i lav kredittrisiko.

I tråd med IFRS 9 grupperer banken sine utlån i tre trinn:

TRINN 1:

Dette er startpunkt for alle finansielle eiendeler omfattet av den generelle tapsmodellen. Alle eiendeler som ikke har vesentlig høyere kredittrisiko enn ved førstegangsinnregning får en avsetning for tap som tilsvarer 12 måneders forventet tap. I denne kategorien ligger alle eiendeler som ikke er overført til trinn 2 eller 3. I modellen forutsettes at kunder med PD på 0,6 % eller lavere kan kategoriseres som lav risiko og defineres som kategori 1 uavhengig av endring i PD.

TRINN 2:

I trinn 2 i tapsmodellen er eiendeler som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden førstegangsinnregning, men hvor det ikke er objektive bevis på tap. For disse eiendelene skal det avsettes for forventet tap over levetiden. I denne gruppen finner vi kontoer med vesentlig grad av kredittforverring, men som på balansedato tilhører kunder som er klassifisert som friske. Når det gjelder avgrensning mot trinn 1, definerer banken vesentlig grad av kredittforverring ved å ta utgangspunkt i hvorvidt et engasjements beregnede misligholdssannsynlighet (PD) har økt vesentlig. Følgende regler for kategorisering av trinn 2 gjelder: 1. En konto skal ha kategori 2 når kontoen er i overtrekk eller har restanse på 30 dagers varighet eller mer. 2. En konto skal ha kategori 2 når den tilhører en kunde som har blitt satt til særlig oppfølging. Kriteriene for dette fastsetter banken og kontoen settes i kategori 2 manuelt. Kriteriene kan bl.a. inneholde at kunden er på watchlist eller at kontoen er i såkalt forbearance. Kontoen skal flyttes tilbake i kategori 1 når:

a) Kunden fjernes fra watchlist/forbearance, eller

b) Engasjementet blir restrukturert med vilkår som tar hensyn til forholdene som forårsaket at kunden kom på watchlist/forbearance

1. En konto skal ha kategori 2 når kundens PD har økt med over 150 prosent til et nivå over 0,60 prosent. Endringen måles ved å sammenligne kundens 12 måneders PD samme måned som kontoen ble opprettet/fornyet («PD_IB») med kundens 12 måneders PD for måneden det rapporteres på («PD_UB»).

TRINN 3:

I trinn 3 i tapsmodellen er eiendeler som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden innvilgelse og hvor det er objektive bevis på tap på balansedato. For disse eiendelene skal det avsettes for forventet tap over levetiden.

Det benyttes ikke makroøkonomiske tall direkte inn i modellen, men modellen tillater scenariovekting på porteføljenivå der det er mulig å overstyre vekten for tre makroøkonomiske scenario. Vektingen holdes stabil såfremt det ikke skjer noe vesentlig om underbygger justering. Vektingen til SpareBank 1 Nordmøre har i hele 2024 vært satt til 80/10/10. Scenarioene har vært gjenstand for negativ justering utover 2024 i tråd med makroanalysene til Norges Bank og SSB.

Scenario 1: «Base case». Det scenarioet man tror mest på, avviker ikke vesentlig fra dagens situasjon. Her legges det til grunn de makroøkonomiske prognosene (Pengepolitisk Rapport fra Norges Bank), men banken kan ha grunner til å avvike fra dette f.eks. når bankens markedsområde utvikler seg annerledes enn landet totalt sett. Dette scenarioet er vektet 80 %.

Scenario 2: «Worst case». Økonomiske utsikter er dårligere enn scenario 1 (gitt at man faktisk ikke er i og står overfor en fortsatt alvorlig lavkonjunktur). Her legges det til grunn en lavkonjunktur tilsvarende det man bruker i ICAAP. PD og LGD er vesentlig høyere enn i scenario 1, tilsvarende nivåene ved forrige finanskrise, justert for endringer i porteføljekvalitet. Forutsetningene er basert på stresstesten til Finanstilsynet i Finansielt utsyn juni 2024. Dette scenarioet er vektet 10 %.

Scenario 3: «Best case». Økonomiske utsikter som er bedre enn scenario 1. Her legges det til grunn et PD og LGD-nivå som kan forventes i et år da norsk økonomi er i en god konjunktursituasjon med høy oljepris, meget lav arbeidsledighet og lav rente. Dette scenarioet er vektet 10 %.

Overtatte eiendeler

Som et ledd i behandlingen av misligholdte lån og garantier, overtar banken i enkelte tilfeller eiendeler som har vært stilt som sikkerhet for slike engasjementer. Ved overtakelse verdsettes eiendelene til antatt realisasjonsverdi. Overtatte eiendeler som skal realiseres, klassifiseres som beholdninger eller anleggsmidler holdt for salg, og regnskapsføres etter henholdsvis IAS 2 eller IFRS 5.

Usikre forpliktelser

Banken utsteder finansielle garantier som et ledd i den ordinære virksomheten. Tapsvurderinger skjer som ledd i vurderingen av tap på utlån og vurderes i henhold til IFRS 9 og IAS 37. Det foretas avsetninger for andre usikre forpliktelser dersom det er sannsynlighetsovervekt for at forpliktelsen materialiserer seg og de økonomiske konsekvensene kan beregnes pålitelig. Det gis opplysninger om usikre forpliktelser som ikke fyller kriteriene for balanseføring dersom de er vesentlige.

Avsetning for restruktureringsutgifter foretas når banken har en avtalemessig eller rettslig forpliktelse.

Vurderinger

Scenariovektingen er gjenstand for løpende vurdering basert på tilgjengelig informasjon. Banken har valgt å la scenariovektene være 80/10/10 for henholdsvis normal/worst case/best case senarioene, dette er det samme som ved utgangen av 2023. Bakgrunnen er at den generelle usikkerheten vurderes på dette tidspunktet å være tilstrekkelig hensyntatt ved de justeringene som er gjennomført i scenarioene, samt at forventet scenario i modellen hensyntar den økte usikkerheten basert på Pengepolitisk rapport fra Norges Bank. Normalscenarioet i modellen tar høyde for negativ verdiutvikling i flere bransjer og sikkerheter samt lånerente i overkant av 4 %. Boligeiendom forventes å ha en positiv verdiutvikling og AKU arbeidsledighet rundt 4 %.

Tabellene under avstemmer inngående og utgående balanse per trinn. Avstemmingsposter inkluderer:

• Bevegelser mellom trinn, IB for lån som er flyttet til trinnene.
• Nye ustedte lån, som reflekterer tapsavsetningen for nye innregnede lån, inkludert utlån som tidligere er fraregnet som følge av endrede vilkår.
• Utlån som er fraregnet reflekterer avsetning for utlån som er fraregnet i perioden uten at det er nedskrevet som følge av kredittap inkludert lån som er fraregnet som følge av endringer i vilkår.
• Ny måling av tap inkluderer effekt av endringer i input eller forutsetninger i modellen, delvis tilbakebetaling, opptrekk i eksisterende kreditt, og endringer i måling som følge av overføring mellom trinn.

Nedskrivningene er like for morbank og konsern

Totalt balanseført tapsavsetning på utlån,	2024				2023
bevilgninger og garantier	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total
IB 01.01.	27	33	51	111	23	18	42	83
Overført til (fra) Trinn 1	11	−9	−2	0	3	−3	0	0
Overført til (fra) Trinn 2	−3	4	0	0	−1	1	0	0
Overført til (fra) Trinn 3	−2	−1	3	0	0	−2	3	0
Nye utstedte eller kjøpte utlån	8	2	0	10	3	2	0	5
Økning i trekk på eksisterende lån	14	22	17	54	14	26	18	57
Reduksjon i trekk på eksisterende lån	−20	−12	−13	−45	−13	−6	−6	−26
Utlån som har blitt fraregnet	−2	−2	−5	−10	−2	−2	−2	−6
Konstaterte nedskrivninger	0	0	−5	−5	0	0	−3	−3
UB 31.12.	34	37	45	116	27	33	51	111

Engasjement totalt		2024			2023
	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total
IB 01.01.	21 075	1 973	552	23 599	21 886	1 298	464	23 648
Overført til (fra) Trinn 1	545	−509	−36	0	345	−342	−3	0
Overført til (fra) Trinn 2	−1 050	1 057	−7	0	−842	842	0	0
Overført til (fra) Trinn 3	−146	−54	200	0	−49	−49	98	0
Nye utstedte eller kjøpte utlån	4 601	141	6	4 748	3 986	303	4	4 294
Økning i trekk på eksisterende lån	4 941	183	39	5 162	5 183	474	141	5 798
Reduksjon i trekk på eksisterende lån	−5 097	−570	−115	−5 782	−5 250	−338	−85	−5 674
Utlån som har blitt fraregnet	−3 419	−204	−75	−3 697	−4 186	−214	−52	−4 451
Konstaterte nedskrivninger	0	−1	−7	−8	0	0	−16	−16
UB 31.12.	21 451	2 015	557	24 023	21 075	1 973	552	23 599
31.12. Avsetning til tap i % av engasjement	0,16%	1,81%	8,17%	0,48%	0,13%	1,69%	9,21%	0,47%

Kredittrisiko utlån, bevilgninger og ga	2024				2023
rantier	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total
Svært lav	6 159	44	0	6 203	5 901	35	0	5 936
Lav	6 474	66	0	6 540	7 122	87	0	7 209
Middels	7 209	769	0	7 978	6 732	842	0	7 574
Høy	995	427	0	1 422	746	567	0	1 313
Svært høy	613	710	0	1 323	574	441	0	1 015
Misligholdte og nedskrevne	0	0	557	557	0	0	552	552
UB 31.12.	21 451	2 015	557	24 023	21 075	1 973	552	23 599

Nedskrivning på utlån			2024		2023
	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total
IB 01.01.	24	33	46	102	22	17	42	81
Overført til (fra) Trinn 1	11	−9	−2	0	3	−3	0	0
Overført til (fra) Trinn 2	−3	3	0	0	−1	1	0	0
Overført til (fra) Trinn 3	−1	−1	3	0	0	−2	3	0
Nye utstedte eller kjøpte utlån	6	2	0	8	3	2	0	5
Økning i trekk på eksisterende lån	14	21	22	57	12	25	13	50
Reduksjon i trekk på eksisterende lån	−18	−12	−13	−43	−13	−6	−7	−25
Utlån som har blitt fraregnet	−2	−2	−5	−10	−2	−2	−2	−6
Endringer som skyldes konstaterte nedskriv - ninger	0	0	−5	−5	0	0	−3	−3
UB 31.12.	30	34	45	110	24	33	46	102

Utlån	2024				2023
	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total
IB 01.01.	20 095	1 936	510	22 541	20 514	1 239	455	22 207
Overført til (fra) Trinn 1	508	−474	−33	0	294	−291	−3	0
Overført til (fra) Trinn 2	−872	879	−7	0	−780	780	0	0
Overført til (fra) Trinn 3	−111	−53	164	0	−43	−49	92	0
Nye utstedte eller kjøpte utlån	3 558	82	6	3 646	5 012	309	10	5 331
Økning i trekk på eksisterende lån	4 913	248	60	5 221	4 239	499	97	4 835
Reduksjon i trekk på eksisterende lån	−4 862	−533	−105	−5 500	−4 904	−323	−75	−5 303
Utlån som har blitt fraregnet	−3 404	−210	−70	−3 685	−4 236	−228	−50	−4 514
Endringer som skyldes konstaterte nedskriv - ninger	0	−1	−7	−8	0	0	−16	−16
UB 31.12.	19 823	1 874	517	22 214	20 095	1 936	510	22 541
31.12. Avsetning til tap i % av utlån	0,15%	1,84%	8,79%	0,49%	0,12%	1,68%	9,02%	0,45%

Kredittrisiko utlån	2024				2023
	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total
Svært lav	4 885	36	0	4 921	5 367	34	0	5 401
Lav	6 610	70	0	6 680	6 478	84	0	6 562
Middels	7 019	792	0	7 811	7 049	849	0	7 899
Høy	755	365	0	1 120	678	545	0	1 224
Svært høy	554	609	4	1 167	522	424	0	946
Misligholdte og nedskrevne	0	0	514	514	0	0	510	510
UB 31.12.	19 823	1 874	517	22 214	20 095	1 936	510	22 541

Nedskrivning på utlån til personmarked		2024 2023
	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total
IB 01.01.	3	7	11	21	4	7	6	18
Overført til (fra) Trinn 1	1	−1	0	0	1	−1	0	0
Overført til (fra) Trinn 2	0	0	0	0	0	0	0	0
Overført til (fra) Trinn 3	0	−1	1	0	0	−1	1	0
Nye utstedte eller kjøpte utlån	1	1	0	2	1	1	0	2
Økning i trekk på eksisterende lån	2	5	6	13	1	3	6	10
Reduksjon i trekk på eksisterende lån	−2	−1	−2	−6	−3	−2	−1	−6
Utlån som har blitt fraregnet	−1	−1	−1	−3	−1	−1	0	−2
Endringer som skyldes konstaterte ned - skrivninger	0	0	−2	−2	0	0	−1	−1
UB 31.12.	4	9	12	25	3	7	11	21

Brutto utlån til personmarked		2024			2023
	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total
IB 01.01.	13 553	973	108	14 635	13 765	856	90	14 711
Overført til (fra) Trinn 1	223	−212	−11	0	197	−195	−2	0
Overført til (fra) Trinn 2	−401	403	−2	0	−389	389	0	0
Overført til (fra) Trinn 3	−34	−33	67	0	−18	−25	43	0
Nye utstedte eller kjøpte utlån	2 567	47	6	2 621	4 238	182	5	4 426
Økning i trekk på eksisterende lån	2 541	93	8	2 642	2 985	137	3	3 124
Reduksjon i trekk på eksisterende lån	−2 916	−191	−11	−3 118	−3 313	−177	−19	−3 509
Utlån som har blitt fraregnet	−3 043	−177	−12	−3 232	−3 911	−194	−11	−4 117
Endringer som skyldes konstaterte ned - skrivninger	0	−1	−3	−4	0	0	−1	−1
UB 31.12.	12 491	902	150	13 544	13 553	973	108	14 635
31.12. Avsetning til tap i % av utlån	0,03%	1,02%	8,28%	0,19%	0,02%	0,69%	10,23%	0,14%

Kredittrisiko utlån til personmarked	2024				2023
	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total
Svært lav	3 661	19	0	3 680	4 246	32	0	4 278
Lav	5 435	63	0	5 498	5 273	61	0	5 334
Middels	3 108	339	0	3 447	3 718	452	0	4 170
Høy	169	157	0	326	125	218	0	343
Svært høy	119	323	4	445	191	210	0	402
Misligholdte og nedskrevne	0	0	147	147	0	0	108	108
UB 31.12.	12 491	902	150	13 544	13 553	973	108	14 635

	SPA
	RE
	BA
	NK
	1 N
	OR
	DM
	ØR
	E I
	ÅR
	SR
	AP
	PO
	RT
	20
	24

Nedskrivning på utlån til bedriftsmarked	2024				2023
	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total
IB 01.01.	20	26	35	81	18	10	35	63
Overført til (fra) Trinn 1	9	−8	−1	0	2	−2	0	0
Overført til (fra) Trinn 2	−3	3	0	0	−1	1	0	0
Overført til (fra) Trinn 3	−1	−1	2	0	0	−2	2	0
Nye utstedte eller kjøpte utlån	5	1	0	6	2	1	0	3
Økning i trekk på eksisterende lån	12	16	16	44	10	22	8	40
Reduksjon i trekk på eksisterende lån	−16	−11	−11	−37	−10	−4	−6	−20
Utlån som har blitt fraregnet	−2	−1	−5	−7	−1	−1	−2	−4
Endringer som skyldes konstaterte nedskriv ninger	0	0	−3	−3	0	0	−2	−2
UB 31.12.	26	25	33	84	20	26	35	81

Brutto utlån til bedriftsmarked		2024			2023
	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total
IB 01.01.	6 542	963	401	7 906	6 749	383	364	7 496
Overført til (fra) Trinn 1	284	−262	−23	0	97	−96	−1	0
Overført til (fra) Trinn 2	−471	476	−5	0	−391	391	0	0
Overført til (fra) Trinn 3	−77	−21	98	0	−25	−24	49	0
Nye utstedte eller kjøpte utlån	990	35	0	1 025	774	126	4	905
Økning i trekk på eksisterende lån	2 373	154	52	2 579	1 254	362	94	1 711
Reduksjon i trekk på eksisterende lån	−1 947	−342	−94	−2 383	−1 591	−146	−56	−1 794
Utlån som har blitt fraregnet	−362	−33	−58	−453	−325	−33	−39	−397
Endringer som skyldes konstaterte nedskriv ninger	0	0	−4	−4	0	0	−15	−15
UB 31.12.	7 332	971	367	8 670	6 542	963	401	7 906
31.12. Avsetning til tap i % av utlån	0,35%	2,60%	9,00%	0,97%	0,31%	2,68%	8,69%	1,02%

Kredittrisiko utlån til bedriftsmarked	2024				2023
	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total
Svært lav	1 224	17	0	1 241	1 121	2	0	1 123
Lav	1 176	7	0	1 182	1 205	23	0	1 228
Middels	3 911	453	0	4 364	3 331	398	0	3 729
Høy	586	208	0	794	554	327	0	880
Svært høy	436	286	0	722	331	213	0	545
Misligholdte og nedskrevne	0	0	367	367	0	0	401	401
UB 31.12.	7 332	971	367	8 670	6 542	963	401	7 906

Totalt balanseført tapsavsetning på ube	2024				2023
nyttet kreditt, garantier og tilsagn	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total
IB 01.01.	3	1	5	9	1	0	0	2
Overført til (fra) Trinn 1	0	0	0	0	0	0	0	0
Overført til (fra) Trinn 2	−1	1	0	0	0	0	0	0
Overført til (fra) Trinn 3	0	0	0	0	0	0	0	0
Nye utstedte eller kjøpte utlån	2	0	0	2	1	0	0	0
Økning i trekk på eksisterende lån	1	1	−5	−3	2	1	4	7
Reduksjon i trekk på eksisterende lån	−2	0	0	−2	−1	0	0	0
Utlån som har blitt fraregnet	0	0	0	0	0	0	0	0
Endringer som skyldes konstaterte nedskriv ninger	0	0	0	0	0	0	0	0
UB 31.12.	4	2	0	6	3	1	5	9

Ikke balanseførte poster (ubenyttet kre		2024					2023
ditt, garantier og tilsagn)	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total
IB 01.01.	979	37	42	1 058	1 372	59	9	1 441
Avsetning til tap overført til Trinn 1	38	−35	−3	0	52	−52	0	0
Avsetning til tap overført til Trinn 2	−177	177	0	0	−62	62	0	0
Avsetning til tap overført til Trinn 3	−35	−1	36	0	−6	0	6	0
Nye utstedte eller kjøpte finansielle eien deler	1 294	59	0	1 353	−1 026	−6	−6	−1 037
Økning i trekk på eksisterende lån	−81	−65	−21	−167	944	−26	44	962
Reduksjon i trekk på eksisterende lån	−234	−37	−10	−281	−346	−15	−10	−371
Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet	−14	6	−4	−12	51	13	−2	63
Endringer som skyldes konstaterte nedskriv ninger	0	0	0	0	0	0	0	0
UB 31.12.	1 769	142	39	1 950	979	37	42	1 058
31.12. Avsetning til tap i % av ubenyttet kre ditt, garantier og tilsagn	0,24%	1,43%	0,00%	0,32%	0,34%	1,92%	11,60%	0,84%

Kredittrisiko ubenyttet kreditt, garantier		2024					2023
og tilsagn	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total	Trinn 1	Trinn 2	Trinn 3	Total
Svært lav	1 274	7	0	1 282	534	1	0	535
Lav	−136	−4	0	−140	644	3	0	647
Middels	331	−23	0	308	−318	−7	0	−325
Høy	240	61	0	302	67	22	0	90
Svært høy	59	100	−4	156	52	17	0	69
Misligholdte og nedskrevne	0	0	43	43	0	0	42	42
UB 31.12.	1 769	142	39	1 950	979	37	42	1 058

Periodens tap på utlån, bevilgninger og garantier		2024			2023
Endring i nedskrivning	2	57	59	1	29
Konstaterte tap med tidligere nedskrivninger	8	10	18	5
Konstaterte tap uten tidligere nedskrivninger	1	1	2	1
Inngang på tidligere konstaterte nedskrivninger	-0	-3	-3	-0
Andre korreksjoner / amortisering av nedskrivninger	-5	8	3	-1
Sum nedskrivning på utlån, bevilgninger og garantier	4	74	78	5

Periodens tap på utlån, bevilgninger og garantier		2024			2023
	PM	BM	2024	PM	BM	2023
Endring i nedskrivning	2	57	59	1	29	30
Konstaterte tap med tidligere nedskrivninger	8	10	18	5	15	20
Konstaterte tap uten tidligere nedskrivninger	1	1	2	1	2	3
Inngang på tidligere konstaterte nedskrivninger	-0	-3	-3	-0	-2	-2
Andre korreksjoner / amortisering av nedskrivninger	-5	8	3	-1	5	4
Sum nedskrivning på utlån, bevilgninger og garantier	4	74	78	5	49	54

Nedskrivninger fordelt på sektor og næring	2024	Utlån 2024	2023	Utlån 2023
Personkunder	8	14 468	5	14 369
Jordbruk og skogbruk	0	476	0	397
Havbruk, fiske og fangst	10	1 997	4	1 788
Annen industri	0	261	2	240
Bygg, anlegg, kraft og vannforsyning	34	197	13	212
Varehandel	1	397	1	345
Overnattings- og serveringsvirksomhet	1	163	2	200
Borettslag	-1	571	1	536
Eiendom utleie	5	2 957	9	2 563
Eiendom prosjekt	21	941	14	1 010
Forretningsmessig tjenesteyting	-2	594	3	421
Transport, frakt og annen relatert virksomhet	-0	143	1	153
Offentlig forvaltning	0	183	-1	184
Finansierings- og forsikringsvirksomhet	0	34	-0	58
Øvrige sektorer	0	51	0	64
Sum nedskrivninger resultatført	78	23 433	54	22 541

	Totalt engasjement personmarked
Laveste risiko
Lav risiko
Middels risiko
Høy risiko

Sensitivitetsanalyse tapsmo dell		Valgt scenariovekting 2024			Valgt scenariovekting 2023
	Scena riovekter	PM	BM	Totalt	Scena riovekter	PM	BM	Totalt
Scenario 1 (Normal utvikling)	80%	12	52	51	80%	9	43	42
Scenario 2 (Stress)	10%	54	124	18	10%	54	206	26
Scenario 3 (Positiv utvikling)	10%	9	39	5	10%	5	21	3
Totalt	100%	16	58	74	100%	13	57	71
Sensitivitetsanalyse tapsmo	Alternativt scenariovekting, økt best case				Alternativt scenariovekting, økt best case
dell	Scena riovekter	PM	BM	Totalt	Scena riovekter	PM	BM	Totalt
Scenario 1 (Normal utvikling)	70%	12	52	45	70%	9	43	37
Scenario 2 (Stress)	10%	54	124	18	10%	54	206	26
Scenario 3 (Positiv utvikling)	20%	9	39	10	20%	5	21	5
Totalt	100%	15	57	72	100%	13	55	68
Sensitivitetsanalyse tapsmo	Alternativt scenariovekting, økt worst case				Alternativt scenariovekting, økt worst case
dell	Scena riovekter	PM	BM	Totalt	Scena riovekter	PM	BM	Totalt
Scenario 1 (Normal utvikling)	70%	12	52	45	70%	9	43	37
Scenario 2 (Stress)	20%	54	124	36	20%	54	206	52
Scenario 3 (Positiv utvikling)	10%	9	39	5	10%	5	21	3
Totalt	100%	20	65	85	100%	18	74	91

		Konsern / Morbank
Totalt engasjement bedriftsmarked	31.12.2024	31.12.2023
Laveste risiko	1 977	2 285
Lav risiko	2 329	1 255
Middels risiko	4 345	4 016
Høy risiko	854	470
Høyeste risiko	405	618
Misligholdt og nedskrevet	407	443
Totalt	10 318	9 086

Konsern / Morbank

Totalt engasjement personmarked	31.12.2024	31.12.2023
Laveste risiko	4 407	4 867
Lav risiko	5 808	5 548
Middels risiko	3 990	4 032
Høy risiko	259	237
Høyeste risiko	310	262
Misligholdt og nedskrevet	151	112
Totalt	14 926	15 059

Misligholdt og nedskrevet	151	112
Høyeste risiko	310	262
Høy risiko	259	237

Tabellen nedenfor viser maksimalt eksponering mot kredittrisiko i balansen, inkludert derivater. Eksponeringen er vist brutto før eventuelle pantstillelser og tillatte motregninger.

Note 12 Kreditteksponering for hver interne risikorating

86 87

Konsern / Morbank	Hverken forfalt eller nedskrevet				Misligholdt el
Utlån	Laveste risiko	Lav risiko	Middels risiko	Høy risiko	Høyeste risiko	ler individuelt nedskrevet	31.12.2024
Fordringer på sentralbanken	74	0	0	0	0	0	74
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	0	1 105	0	0	0	0	1 105
Utlån til og fordringer på kunder
Personmarked	4 016	5 751	3 981	259	309	151	14 468
Bedriftsmarked	1 702	2 029	3 786	714	363	371	8 965
Sum	5 793	8 885	7 768	973	672	522	24 612
Finansielle investeringer
Noterte statsobligasjoner	96	0	0	0	0	0	96
Noterte andre obligasjoner	306	1 196	0	0	0	0	1 502
Unoterte obligasjoner	0	386	0	0	0	0	386
Sum	402	1 582	0	0	0	0	1 984
Totalt	6 195	10 467	7 768	973	672	522	26 596

Konsern / Morbank	Hverken forfalt eller nedskrevet					Misligholdt el
Utlån	Laveste risiko	Lav risiko	Middels risiko	Høy risiko	Høyeste risiko	ler individuelt nedskrevet	31.12.2024
Fordringer på sentralbanken	74	0	0	0	0	0	74
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	0	1 105	0	0	0	0	1 105
Utlån til og fordringer på kunder
Personmarked	4 016	5 751	3 981	259	309	151	14 468
Bedriftsmarked	1 702	2 029	3 786	714	363	371	8 965
Sum	5 793	8 885	7 768	973	672	522	24 612
Finansielle investeringer
Noterte statsobligasjoner	96	0	0	0	0	0	96
Noterte andre obligasjoner	306	1 196	0	0	0	0	1 502
Unoterte obligasjoner	0	386	0	0	0	0	386
Sum	402	1 582	0	0	0	0	1 984
Totalt	6 195	10 467	7 768	973	672	522	26 596

Konsern / Morbank		Hverken forfalt eller nedskrevet					31.12.2023
Utlån	Laveste risiko	Lav risiko	Middels risiko risiko		Høyeste risiko	ler individuelt nedskrevet
Fordringer på sentralbanken	71	0	0	0	0	0	71
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	0	1 678	0	0	0	0	1 678
Utlån til og fordringer på kunder
Personmarked	4 361	5 439	3 964	232	256	108	14 360
Bedriftsmarked	1 991	1 104	3 685	418	568	416	8 181
Sum	6 423	8 221	7 649	650	824	524	24 290
Finansielle investeringer
Noterte statsobligasjoner	98	0	0	0	0	0	98
Noterte andre obligasjoner	278	1 163	0	0	0	0	1 441
Unoterte obligasjoner	0	367	0	0	0	0	367
Sum	376	1 529	0	0	0	0	1 905
Totalt	6 799	9 750	7 649	650	824	524	26 195

Tallene er rapportert kun for konsern. Differanse mellom mor og konsern utgjør 0,0 mill på utlån til og fordringer på kunder. Kredittkvaliteten av finansielle eiendeler håndteres ved at SpareBank 1-alliansen benytter sine interne retningslinjer for kredittratinger. Tabellen nedenfor viser kredittkvaliteten pr klasse av eiendeler for utlånsrelaterte eiendeler i balansen, basert på bankens eget kredittratingsystem.

Note 13 Maksimal kredittrisikoeksponering, ikke hensyntatt pantestillelser

Besøk av Norges Bank Foto Even Gaarde Landre

Tabellen nedenfor viser maksimalt eksponering mot kredittrisiko i balansen, inkludert derivater. Eksponeringen er vist brutto før eventuelle pantstillelser og tillatte motregninger.

EIENDELER PÅ BALANSEN	31.12.2024	31.12.2023
Kontanter og fordringer på sentralbanker	87	88
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	1 144	1 678
Brutto utlån til og fordringer på kunder	23 433	22 541
Verdipapirer - til virkelig verdi	1 984	1 905
Finansielle derivater	14	30
Sum eiendeler	26 663	26 241

	Konsern/ Morbank
FORPLIKTELSER UTENFOR BALANSEN	31.12.2024	31.12.2023
Betingede forpliktelser	475	397
Ubenyttede kreditter	1 334	1 205
Lånetilsagn	468	591
Finansielle garantistillelser	2 277	2 193
Sum kredittrisikoeksponering	28 940	28 434

Note 14 Kredittkvalitet pr. klasse av finansielle eiendeler

Rentefølsomhet fordelt på balanseposter	2024	2023
Obligasjoner og sertifikater	−2,5	−2,3
Fastrente utlån til kunder	−24,6	−14,6
Utlån	−30,0	−26,3
Fastrenteinnskudd	11,2	11,5
Innskudd	17,6	16,3
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer (hensyntatt sikringsderivat)	28,7	2,6
Derivater	0,1	15,6
Aksjer	0,0	−2,5
Annet	0,0	−0,8
Total renterisiko, resultateffekt før skatt	0,5	−0,4

Negativt fortegn indikerer at banken taper på en renteoppgang.

Det er imidlertid ikke likegyldig hvordan renteoppgangen skjer. Tabellen under viser rentekurverisikoen, dvs. risikoen for at rentekurven forskyver seg ulikt innenfor ulike tidsbånd ved en renteendring, ved å måle bankens netto renteeksponering innenfor de ulike tidsintervallene.

Rentekurverisiko pr. tidsperiode	2024	2023
0-1 mnd	1,1	−1,1
1-3 mnd	−8,3	−6,5
3-6 mnd	1,7	0,6
6-12 mnd	8,4	8,6
1-2 år	−1,4	−0,4
2-3 år	−9,8	−8,8
3-4 år	−3,3	−3,9
4-5 år	−0,5	−1,4
5-7 år	16,4	22,9
7-10 år	−3,7	−10,6
Total renterisiko	0,5	−0,4

Renterisiko oppstår som følge av at rentebærende eiendeler og forpliktelser har ulik gjenstående rentebindingstid.

Nedenfor er effekten av 1% økning i renten beregnet for bankens totale rentebærende finansielle instrumenter. Konsernet har kun renterisiko knyttet til norske kroner og konsernet og morbankens renterisiko er lik.

Note 15 Markedsrisiko knyttet til renterisiko

Valutarisiko

Valutarisiko oppstår ved at konsernet har forskjeller mellom eiendeler og forpliktelser i den enkelte valuta. Handelsaktiviteten i SpareBank 1 Nordmøre er kun knyttet til reisevaluta i Euro og USD hvor årlig totalvolum varierer i fra 0,9-1,5 mill.kr. Andre valutabehov dekkes gjennom samarbeidende bank innen Alliansen.

Prisrisiko aksjer og andre verdipapirer

Denne risikoen er begrenset til bokført beløp. Se note 25 og 26 for ytterligere informasjon om disse investeringene.

Morbank

Pr 31.12.2024	På fore spørsel	Under 3 måneder	3-12 måne der	1 - 5 år	over 5 år	Totalt
Gjeld
Innskudd fra og gjeld til kunder	10 741	4 869	1 801	1	-	17 412
Renteutbetalinger	-	-	86	-	-	86
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipa pirer	-		710	4 274	1 115	6 099
Renteutbetalinger	-	78	228	686	30	1 023
Finansielle derivater Renteutbetalinger	- -	250 1	9 13	735 10	520 0	1 513 24
Ansvarlig lånekapital Renteutbetalinger	- -	- 7	- 22	450 61	- -	450 90
Sum kontantstrømforpliktelser	10 741	5 205	2 867	6 216	1 666	26 696
Konsern	På fore	Under 3	3-12 måne
Pr 31.12.2024	spørsel	måneder	der	1 - 5 år	over 5 år	Totalt
Gjeld Innskudd fra og gjeld til kunder Renteutbetalinger	10 741 -	4 869 -	1 801 86	1 -	-	17 412 86
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipa pirer	-		710	4 274	1 115	6 099
Renteutbetalinger	-	78	228	686	30	1 023
Finansielle derivater	-	250	9	735	520	1 513
Renteutbetalinger	-	1	13	10	0	24
Ansvarlig lånekapital	-	-	-	450	-	450

Pr 31.12.2024	På fore spørsel	Under 3 måneder	3-12 måne der	1 - 5 år	over 5 år	Totalt
Gjeld
Innskudd fra og gjeld til kunder	10 741	4 869	1 801	1	-	17 412
Renteutbetalinger	-	-	86	-	-	86
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipa pirer	-		710	4 274	1 115	6 099
Renteutbetalinger	-	78	228	686	30	1 023
Finansielle derivater	-	250	9	735	520	1 513
Renteutbetalinger	-	1	13	10	0	24
Ansvarlig lånekapital	-	-	-	450	-	450
Renteutbetalinger	-	7	22	61	-	90
Sum kontantstrømforpliktelser	10 741	5 205	2 867	6 216	1 666	26 696
Konsern
Pr 31.12.2024	På fore spørsel	Under 3 måneder	3-12 måne der	1 - 5 år	over 5 år	Totalt
Gjeld
Innskudd fra og gjeld til kunder	10 741	4 869	1 801	1	-	17 412
Renteutbetalinger	-	-	86	-		86
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipa pirer	-		710	4 274	1 115	6 099
Renteutbetalinger	-	78	228	686	30	1 023
Finansielle derivater	-	250	9	735	520	1 513
Renteutbetalinger	-	1	13	10	0	24
Ansvarlig lånekapital	-	-	-	450	-	450
Renteutbetalinger	-	7	22	61	-	90
Sum kontantstrømforpliktelser	10 741	5 205	2 867	6 216	1 666	26 696

For detaljert beskrivelse henvises til note 6 Finansiell risikostyring.

Note 16 Likviditetsrisiko/ gjenværende kontraktmessig løpetid på forpliktelser

ÅRSRAPPORT 2024

Morbank

Pr 31.12.2023	På fore spørsel	Under 3 måneder	3-12 måne der	1 - 5 år	over 5 år	Totalt
Gjeld
Innskudd fra og gjeld til kunder	11 360	3 360	2 159	33	-	16 912
Renteutbetalinger	-	-	71	-	-	71
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	-	367	500	4 087	1 184	6 138
Renteutbetalinger	-	77	216	535	14	842
Finansielle derivater	-	20	-	763	350	1 134
Renteutbetalinger	-	1	2	2	(4)	1
Ansvarlig lånekapital	-	-	203	201	-	404
Renteutbetalinger	-	6	19	25	-	50
Sum kontantstrømforpliktelser	11 360	3 832	3 171	5 646	1 544	25 552

Konsern

Pr 31.12.2023	På fore spørsel	Under 3 måneder	3-12 måne der	1 - 5 år	over 5 år	Totalt
Gjeld
Innskudd fra og gjeld til kunder	11 361	3 360	2 159	33	-	16 913
Renteutbetalinger	-	-	71	-		71
						-
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	-	367	500	4 087	1 184	6 138
Renteutbetalinger	-	77	216	535	14	842
						-
Finansielle derivater	-	20	-	763	350	1 134
Renteutbetalinger	-	1	2	2	(4)	1
						-
Ansvarlig lånekapital	-	-	203	201	-	404
Renteutbetalinger	-	6	19	25	-	50
Sum kontantstrømforpliktelser	11 361	3 832	3 171	5 646	1 544	25 553

Derivater er lagt inn med brutto utbetalinger

Morbank
Pr 31.12.2024	På fore spørsel	Under 3 måneder	3-12 måne der	1 - 5 år	over 5 år	Totalt
Eiendeler
Kontanter og fordringer på sentralbanker	87					87
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	785			360		1 144
Netto utlån til og fordringer på kunder	1 607	9	267	1 441	19 971	23 295
Sertifikater, obligasjoner og rentefond	409	88	129	1 151	207	1 984
Finansielle derivater		2		3	9	14
Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser	1 017					1 017
Investering i konsernselskaper	42					42
Investering i eierinteresser	240					240
Bygg, andre faste eiendommer og utstyr	173					173
Immaterielle eiendeler	23					23
Andre eiendeler		52		4	342	399
Sum eiendeler	4 382	151	396	2 959	20 529	28 418
Gjeld
Innskudd fra og gjeld til kunder	10 741	4 869	1 887	1	-	17 498
Gjeld stiftet ved utstedelse av av verdipapirer			710	4 274	1 115	6 099
Finansielle derivater				18	21	39
Annen gjeld	69	18	16	10		113
Leieforpliktelse			4	11		15
Betalbar skatt			113			113
Utsatt skatt						-
Ansvarlig lånekapital					454	454
Sum gjeld	10 810	4 887	2 729	4 314	1 590	24 330

Note 17 Forfallsanalyse av eiendeler og forpliktelser

Konsern

Pr 31.12.2024	På fore spørsel	Under 3 måneder	3-12 måne der	1 - 5 år	over 5 år	Totalt
Eiendeler
Kontanter og fordringer på sentralbanker	87					87
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	785			360		1 145
Netto utlån til og fordringer på kunder	1 607	9	267	1 441	19 971	23 295
Sertifikater, obligasjoner og rentefond	409	88	129	1 151	207	1 984
Finansielle derivater		2		3	9	14
Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser	1 020					1 020
Investering i konsernselskaper	-					-
Investering i eierinteresser	307					307
Bygg, andre faste eiendommer og utstyr	186					186
Immaterielle eiendeler	65					65
Andre eiendeler		75		4	342	422
Sum eiendeler	4 465	174	396	2 959	20 529	28 525
Gjeld
Innskudd fra og gjeld til kunder	10 736	4 869	1 887	1	-	17 493
Gjeld stiftet ved utstedelse av av verdipapirer			710	4 274	1 115	6 099
Finansielle derivater				18	21	39
Annen gjeld	87	18	16	10		131
Leieforpliktelse			4	24		28
Betalbar skatt			113			113
Utsatt skatt						-
Ansvarlig lånekapital					454	454
Sum gjeld	10 823	4 887	2 729	4 327	1 590	24 357

Morbank			Konsern
2023		2024 Renteinntekter	2024	2023
669		784 Renter av utlån til og fordringer på kunder, målt til amortisert kost	784	670
560		668 Renter av utlån til og fordringer på kunder, målt til virkelig verdi over utvidet resultat	668	560
1 230		1 452 Renteinntekter, beregnet etter effektiv rentes metode	1 452	1 230
72		81 Renter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	81	72
69		86 Renter av sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende papirer	86	69
14		17 Andre renteinntekter	17	14
155		183 Renteinntekter, øvrige	183	155
1 385		1 635 Sum renteinntekter	1 636	1 385
2023		2024 Rentekostnader	2024	2023
0		0 Renter på innskudd fra og gjeld til kreditinstitusjoner	0	0
429		581 Renter på innskudd fra og gjeld til kunder	581	429
297		326 Renter på utstedte verdipapirer	326	297
17		30 Renter på ansvarlig lånekapital	30	17
15		15 Andre rentekostnader (Avgift til Bankenes Sikringsfond)	16	16
759		952 Sum rentekostnader	954	760
626		683 Sum netto renteinntekter	682	625
2023		2024 Gjennomsnittsrenter og gjennomsnittlig rentebærende eiendeler og gjeld	2024	2023
		Eiendeler
22 247		22 549 Gjennomsnittlig rentebærende saldo utlån til kunder	22 549	22 247
5,4 %		6,3 % Gjennomsnittsrente utlån til kunder	6,3 %	5,4 %
		Gjeld
17 044		17 243 Gjennomsnittlig rentebærende saldo innskudd	17 243	17 044
2,5 %		3,4 % Gjennomsnittsrente innskudd	3,4 %	2,5 %

Regnskapsprinsipp

Renteinntekter og -kostnader knyttet til eiendeler og forpliktelser som måles til amortisert kost og virkelig verdi over andre inntekter og kostnader, resultatføres løpende basert på en effektiv rentemetode. Gebyrer knyttet til rentebærende innlån og utlån inngår i beregningen av effektiv rente og amortiseres dermed over forventet løpetid. For gjeldsinstrumenter på eiendelssiden bokført til amortisert kost og som er nedskrevet som følge av objektive bevis for tap, inntektsføres renter basert på netto balanseført beløp. For rentebærende instrumenter som måles til virkelig verdi vil markedsverdien klassifiseres som inntekt fra andre finansielle investeringer. For rentebærende instrumenter til amortisert kost som ikke inngår i sikringsrelasjoner, amortiseres over-/underkurs som renteinntekt over løpetiden på kontrakten

Note 18 Netto renteinntekter

Morbank			Konsern
2023	2024		2024	2023
21		34 Provisjon kredittforetak	34	21
4		7 Garantiprovisjon	7	4
70		79 Inntekter betalingsformidling	79	70
32		31 Provisjon skadeforsikring	31	32
14		16 Provisjon liv og fond	16	14
6		5 Provisjon finansiering	5	6
5		6 Provisjon verdipapirer	6	5
5		6 Øvrige provisjoner	6	5
157		183 Provisjonsinntekter	183	157
14		15 Kostnader betalingsformidling	15	14
1		2 Kostnader verdipapirer	2	1
1		1 Øvrige provisjonskostnader	1	1
16		18 Provisjonskostnader	18	16
2		3 Driftsinntekter faste eiendommer	1	2
0		0 Honorarer fra regnskapsførervirksomhet	87	84
0		0 Varekostnader i regnskapsførervirksomhet	−5	−4
1		0 Øvrige driftsinntekter	0	1
3		3 Sum andre driftsinntekter	84	82
144		168 Netto provisjons- og andre inntekter	249	222

Note 19 Netto provisjons- og andre inntekter

Regnskapsprinsipp

Provisjonsinntekter og -kostnader blir generelt periodisert i takt med at en tjeneste blir ytt. Gebyrer knyttet til rentebærende instrumenter blir ikke ført som provisjoner, men inngår i beregningen av effektiv rente og resultatføres tilsvarende. Banken mottar provisjon fra SpareBank 1 Boligkreditt og SpareBank 1 Næringskreditt tilsvarende differansen mellom lånets rente og den finansieringskostnad SpareBank 1 Boligkreditt og SpareBank 1 Næringskreditt oppnår. I bankens regnskap fremkommer dette som provisjonsinntekter.

Morbank			Konsern
2023		2024 Netto inntekter fra finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultat	2024	2023
18		21 Verdiøkning obligasjoner og sertifikater	21	18
−3		−4 Verdireduksjon obligasjoner og sertifikater	−4	−3
15		17 Netto verdiendringpå obligasjoner og sertifikater	17	15
16		45 Verdiøkning egenkapitalinstrumenter	45	16
−1		−5 Verdireduksjon egenkapitalinstrumenter	−5	−1
15		40 Netto verdiendringpå egenkapitalinstrumenter	40	15
10		5 Verdiøkning på derivater	5	10
−12		−3 Verdireduksjon derivater	−3	−12
−2		1 Netto verdiendringpå derivater	1	−2
27		58 Netto resultat fra andre finansielle instrumenter	58	27

Note 20 Inntekter fra andre finansielle investeringer

Morbank			Konsern
2023	2024,00		2024,00	2023
116		125 Lønn	182	162
18		13 Pensjonskostnader	16	21
40		36 Sosiale kostnader	42	51
174		175 Sum personalkostnader	240	234
158		157 Gjennomsnittlig antall ansatte	234	231
160		155 Antall årsverk pr 31.12.	229	228
163		156 Antall ansatte pr 31.12.	233	235

For detaljert informasjon om ytelser til konsernets ledelse henvises til Rapport for lederlønn som er publisert på vår hjemmeside www.bank.no

Note 21 Personalkostnader

Note 22 Driftskostnader

Morbank			Konsern
2023	2024		2024	2023
17		18 Avskrivninger	21	20
23		24 IKT	29	25
16		11 Markedsføring	12	19
18		17 Kjøpte tjenester	18	19
20		15 Eiendomskostnader	16	21
49		50 Alliansekostnader	50	49
5		6 Verdipapirkostnader	6	5
4		4 Reise og representasjon	5	5
3		3 Kurs og opplæring	3	4
2		2 Kjøp og vedlikehold inventar og utstyr	2	3
15		16 Øvrige driftskostnader	17	19
2		1 Erstatninger økonomisk kriminalitet	1	2
176		167 Sum andre driftskostnader	179	190
		Godtgjørelse til revisor
1,4		2,7 Lovpålagt revisjon	2,9	1,5
0,2		0,6 Andre attestasjonstjenester	0,6	0,2
0,2		0,4 Skatterådgivning	0,4	0,2
0,2		0,2 Andre tjenester	0,2	0,2
1,9		3,9 Sum inklusiv merverdiavgift	4,2	2,0

Innskuddsbasert pensjonsordning

Alle ansatte i konsernet er inkludert i innskuddsbaserte pensjonsordninger. Den fremtidige pensjonen er avhengig av avkastning og størrelsen på det årlige sparebeløpet. Innbetalingen skjer til et forsikringsselskap. Selskapet har ingen forpliktelse utover å yte det årlige bidraget. Pensjonsordningen oppfyller kravene etter lov om obligatorisk tjenestepensjon.

Andre ordninger

I tillegg har morbanken usikrede pensjonsforpliktelser i form av avtalefestet førtidspensjon (AFP) for ansatte fra fylte 62 år. Ordningen lar seg ikke aktuarberegne og behandles som en innskuddsbasert ordning.

2 tidligere administrerende direktører i banken har individuelle tilleggsavtaler som garanterer en viss ytelse og dekkes over løpende drift. Det er aktuarberegnet en avsetning for dekning av denne ordningen..

Note 23 Pensjoner

Morbank				Konsern
2023		2024 Pensjonskostnad	2024	2024
2		2 Avtalefestet pensjon (AFP)	3	2
11		7 Obligatorisk tjenestepensjon (OTP)	10	13
4		4 Gave og tilleggspensjon	4	4
16		13 Sum pensjonskostnader	16	19

Morbank			Konsern
2023		2024 Pensjonskostnad ført over utvidet resultat	2024	2023
−4		−25 Estimatavvik pensjoner	−25	−4
1		6 Utsatt skatt effekt	6	1
−3		−19 Netto pensjonskostnad over utvidet resultat	−19	−3

Morbank			Konsern
31.12.2023		31.12.2024 Balanseført pensjonsforpliktelse	31.12.2024	31.12.2023
25		0 Overfinansiert pensjonsforpliktelse	0	25
11		10 Avsatt forpliktelse pensjoner	10	11
−14		10 Netto pensjonsforpliktelse	10	−14

Note 24 Skatt

Resultatført skatt består av periodeskatt (betalbar skatt) og endring i utsatt skatt. Periodeskatt er beregnet skatt på årets skattepliktige resultat.

Utsatt skatt regnskapsføres etter gjeldsmetoden i samsvar med IAS 12. Det beregnes forpliktelse eller eiendel ved utsatt skatt på midlertidige forskjeller, som er differansen mellom balanseført verdi og skattemessig verdi på eiendeler og forpliktelser. Det beregnes likevel ikke forpliktelse eller eiendel ved utsatt skatt på goodwill som ikke gir skattemessige fradrag, og heller ikke på førstegangsinnregnede poster som verken påvirker regnskapsmessig eller skattepliktig resultat. Formueskatt blir presentert som driftskostnad i konsernets regnskap i samsvar med IAS 12.

Det beregnes en eiendel ved utsatt skatt på fremførbare skattemessige underskudd. Eiendel ved utsatt skatt innregnes bare i det omfang det forventes fremtidige skattepliktige resultater som gjør det mulig å utnytte den tilhørende skattefordelen.

Skatteeffekten på poster som føres over utvidet resultat føres i samme oppstilling.

Morbank			Konsern
2023		2024 Oversikt over resultatført skatt	2024	2023
453		541 Resultat før skattekostnad	597	409
−4		25 Resultatposter ført over utvidet resultat	25	−3
449		567 Totalresultat før skatt	622	406
−22		−27 Renter på hybridkapital ført direkte mot egenkapitalen	−27	−22
−79		−97 +/-permanente forskjeller	−150	−33
−6		6 +/- endring resultatførte midlertidige forskjeller	6	−3
343		448 Grunnlag betalbar skatt i resultatregnskapet	451	348
343		448 Årets skattegrunnlag/skattepliktig inntekt	451	348
86		112 Herav betalbar skatt	113	86
9		9 For (mye)/lite avsatt skatt foregående år	9	9
−1		−5 +/- endring i utsatt skatt	−5	−2
93		116 Årets skattekostnad	117	94
−1		6 herav ført over utvidet resultat	6	−1
20,7 %		20,5 % Effektiv skattesats i %	18,8 %	23,0 %
84		104 Betalbar skatt i skattekostnaden	105	86
84		104 Betalbar skatt i balansen	105	86

Betalbar skatt i inkluderer ikke formuesskatt (klassifiseres som driftskostnad etter IFRS)

Morbank		Konsern
31.12.2023	31.12.2024 Oversikt over balanseført utsatt skatt	31.12.2024	31.12.2023
−48	−41 Driftsmidler	−41	−48
−1	3 Gevinst og tapskonto	3	−1
19	−6 Netto pensjonsforpliktelse	−6	19
4	4 Verdiendring på utlån	4	4
27	23 Immaterielle eiendeler	23	43
2	−18 Sum midlertidige forskjeller	−18	18
1	−4 Utsatt skatt / utsatt skattefordel (-)	−4	4
2023	2024 Oversikt over resultatført utsatt skatt	2024	2023
−2	7 Driftsmidler	7	−2
0	3 Gevinst og tapskonto	3	0
−4	−25 Netto pensjonsforpliktelse	−25	−4
0	0 Verdiendring på utlån	0	0
0	−4 Immaterielle eiendeler	−4	0
−6	−20 Sum endring midlertidige forskjeller	−20	−6
−1	−5 Endring i utsatt skatt	−5	−1

ÅRSRAPPORT 2024

Note 25 Sertifikater, obligasjoner og rentefond

	Morbank/Konsern
Sertifikater, obligasjoner og rentefond fordelt på utstedersektor	31.12.2024	31.12.2023
Stat
pålydende verdi	59	59
virkelig verdi	59	59
Annen offentlig utsteder
pålydende verdi	617	691
virkelig verdi	624	704
Finansielle foretak
pålydende verdi	946	1 109
virkelig verdi	1 300	1 141
Ikke-finansielle foretak
pålydende verdi	0	0
virkelig verdi	0	0
Sum rentepapirer, pålydende verdi	1 622	1 859
Sum rentepapirer, virkelig verdi over resultatet	1 984	1 904

For nærmere spesifikasjon av risiko knyttet til rentepapirer henvises til note 15.

Note 26 Aksjer, andeler og andre egenkapitalinstrumenter

Morbank		Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser	Konsern
31.12.2023	31.12.2024		31.12.2024	31.12.2023
		Til virkelig verdi over resultatet
0		0 - Børsnoterte	0	0
812		1 017 - Unoterte	1 020	814
		Tilgjengelig for salg, virkelig verdi over utvidet resultat
0		0 - Børsnoterte	0	0
0		0 - Unoterte	0	0
812		1 017 Sum aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser	1 020	814

Morbank / Konsern
Spesifikasjon av aksjer og andeler		Eierandel %		Antall aksjer Anskaffelseskost Markedsverdi		Bokførtverdi
Børsnoterte selskaper:	Org.nummer
Romsdal Sparebank	937 900 775		1000	0,1	0,1	0,1
Sunndal Sparebank	937 899 963		1000	0,1	0,1	0,1
Trøndelag Sparebank	937 902 174		1000	0,1	0,1	0,1
Unoterte selskaper:	Org.nummer
SpareBank 1 Boligkreditt AS	988 738 387	3,32%	3 459 092	519	519	519
SpareBank 1 Næringskreditt AS	894 111 232	2,62%	226 031	29	29	29
SpareBank 1 Finans Midt-Norge AS	938 521 549	11,24%	15 188	165	224	224
SpareBank 1 Kreditt ASA	975 966 453	2,88%	205 758	71	72	72
SpareBank 1 Betaling AS	919 116 749	2,23%	697 682	31	49	49
EiendomsMegler 1 Midt-Norge AS	936 159 419	7,57%	417	17	16	16
SpareBank 1 Forvaltning AS	925 239 690	0,93%	44 991	14	17	17
SpareBank 1 Markets AS	992 999 101	0,74%	23 406	5	11	11
Øvrige aksjer				64	79	79
Sum aksjer i morbank				915	1 017	1 017
Øvrig aksjer				3	3	3
Sum aksjer i konsern				918	1 020	1 020

Generell beskrivelse

Banken klassifiserer disse investeringene til virkelig verdi med verdiendring over resultatet.

Stormvarselet

Foto: Per Kvalvik

Note 27 Klassifikasjon av finansielle instrumenter Note 28 Virkelig verdi av finansielle instrumenter vurtert til amortisert kost

Regnskapsprinsipper

Aksjer, sertifikater og obligasjoner og derivater klassifiseres til virkelig verdi over resultatet. Alle finansielle instrumenter klassifisert som til virkelig verdi over resultatet måles til virkelig verdi, og endring i verdi fra inngående balanse resultatføres som inntekt fra andre finansielle investeringer. Finansielle eiendeler holdt for handelsformål karakteriseres av at instrumenter i porteføljen omsettes hyppig og at posisjoner etableres med mål om kortsiktig gevinst. Øvrige slike finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet er investeringer som ved førstegangsinnregning blir definert som vurdert til virkelig verdi over resultatet. Finansielle derivater presenteres som en eiendel når virkelig verdi er positiv og som en forpliktelse når virkelig verdi er negativ.

Tallene i tabellen under gjelder konsern da forskjellen mellom morbank og konsern er uvesentlig og består utelukkende av innskudd fra døtre.

Konsern / Morbank 2024	Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet	Finansielle in strumenter til virkelig verdi over utvidet resultat	Finansielle derivater som sikringsintru ment	Finansielle instrumenter til amortisert kost	Totalt
Finansielle instrumenter eiendeler
Kontanter og fordringer på sentralbanker	0	0	0	87	87
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	0	0	0	1 144	1 144
Netto utlån til og fordringer på kunder	1 188	13 590	0	8 517	23 295
Sertifikater, obligasjoner og rentefond	1 984	0	0	0	1 984
Finansielle derivater*	14	0	0	0	14
Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser	1 020	0	0	0	1 020
Sum finansielle instrumenter eiendeler	4 206	13 590	0	9 748	27 545
Finansielle instrumenter gjeld
Innskudd fra og gjeld til kunder	0	0	0	17 498	17 498
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	0	0	0	6 099	6 099
Finansielle derivater*	0	0	39	0	39
Ansvarlig lånekapital	0	0	0	454	454
Sum finansielle instrumenter gjeld	0	0	39	24 050	24 089

Konsern / Morbank 2023	Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet	Finansielle in strumenter til virkelig verdi over utvidet resultat	Finansielle derivater som sikringsintru ment	Finansielle instrumenter til amortisert kost	Totalt
Finansielle instrumenter eiendeler
Kontanter og fordringer på sentralbanker	0	0	0	88	88
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	0	0	0	1 678	1 678
Netto utlån til og fordringer på kunder	759	13 952	0	7 703	22 414
Sertifikater, obligasjoner og rentefond	1 905	0	0	0	1 905
Finansielle derivater*	30	0	0	0	30
Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser	812	0	0	0	812
Sum finansielle instrumenter eiendeler	3 505	13 952	0	9 469	26 926
Finansielle instrumenter gjeld
Innskudd fra og gjeld til kunder	0	0	0	16 983	16 983
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	0	0	0	6 138	6 138
Finansielle derivater*	0	0	44	0	44
Ansvarlig lånekapital	0	0	0	404	404
Sum finansielle instrumenter gjeld	0	0	44	23 526	23 570

* For nærmere beskrivelse om og behandling av SpareBank 1 Nordmøre sin bruk av Finansielle derivater og omfang av dette se Note 2 og Note 30

Morbank	Nivå*	31.12.2024		31.12.2023
EIENDELER		Bokført verdi	Virkelig verdi	Bokført verdi	Virkelig verdi
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	2	1 144	1 144	1 678	1 678
Utlån til og fordringer på kunder	3	8 517	8 517	7 703	7 703
Sum finansielle eiendeler		9 661	9 661	9 381	9 381
FORPLIKTELSER
Innskudd fra og gjeld til kunder	2	17 498	17 498	16 983	16 983
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	2	6 099	6 099	6 138	6 138
Ansvarlig lånekapital	2	454	454	404	404
Sum finansielle forpliktelser		24 050	24 050	23 526	23 526
Konsern	Nivå*		31.12.2024		31.12.2023
EIENDELER		Bokført verdi	Virkelig verdi	Bokført verdi	Virkelig verdi
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	2	1 144	1 144	1 678	1 678
Utlån til og fordringer på kunder	3	8 517	8 517	7 703	7 703
Sum finansielle eiendeler		9 661	9 661	9 381	9 381
FORPLIKTELSER
Innskudd fra og gjeld til kunder	2	17 498	17 498	16 984	16 984
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	2	6 099	6 099	6 138	6 138
Ansvarlig lånekapital	2	454	454	404	404
Sum finansielle forpliktelser		24 050	24 050	23 527	23 527

* Virkelig verdi fastsettes etter ulike metoder innenfor tre nivåer. Se note 29 vurdering av virkelig verdi på finansielle instrumenter for nærmere definisjon av nivåene.

Finansielle instrumenter til amortisert kost

Finansielle instrumenter som ikke måles til virkelig verdi regnskapsføres enten til amortisert kost eller er i sikringsrelasjon. Amortisert kost innebærer verdsetting av balanseposter etter opprinnelig avtalte kontantstrømmer, justert for nedskrivninger. Amortisert kost vil ikke alltid gi verdier som er i samsvar med markedets vurderinger av de samme finansielle instrumentene. Dette kan blant annet skyldes ulik oppfatning av markedsforhold, risikoforhold og avkastningskrav.

Hvilke metoder som ligger til grunn for å fastsette virkelig verdi for finansielle instrumenter som er vurdert til amortisert kost beskrives nedenfor:

Utlån til og fordringer på kunder

P.T. prisede utlån er utsatt for konkurranse i markedet. Dette tilsier at mulige merverdier i porteføljen ikke vil bli opprettholdt over lengre tid. Virkelig verdi av p.t.-prisede utlån er derfor satt til amortisert kost. Effekten av endringer i kredittkvaliteten i porteføljen hensyntas gjennom modellbaserte nedskrivninger, og gir derfor et godt uttrykk for virkelig verdi i den delen av porteføljen hvor det ikke er foretatt individuelle nedskrivninger. Individuelle nedskrivninger fastsettes gjennom en vurdering av fremtidig kontantstrøm, neddiskontert med effektiv rente. Nedskrevet verdi gir derfor et godt uttrykk for virkelig verdi av disse utlånene.

Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner, Opptjente ikke mottatte inntekter, Fordringer verdipapirer, Innskudd fra kredittinstitusjoner, Innskudd fra og gjeld til kunder og Gjeld verdipapirer. For utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner, gjeld til kredittinstitusjoner og innskudd fra kunder, estimeres virkelig verdi til å samsvare med amortisert kost.

Verdipapirgjeld og ansvarlig lånekapital

Verdivurderingen i nivå 2 baseres på observerbar markedsinformasjon i form av rentekurver og kredittmarginer der det er tilregnelig.

Note 29 Vurdering av virkelig verdi på finansielle instrumenter

Følgende tabell presenterer konsernets eiendeler og forpliktelser målt til virkelig verdi pr. 31.12.2024

Eiendeler	Nivå 1	Nivå 2	Nivå 3	Total
Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet:
- Derivater (rentebytteavtaler)	0	14	0	14
- Fastrenteutlån	0	0	1 221	1 221
- Utlån til og fordringer på kunder over utvidet resultat	0	0	13 588	13 588
- Obligasjoner, sertifikater og rentefond	0	2 024	0	2 024
- Egenkapitalinstrumenter	0	0	1 020	1 020
Sum eiendeler	0	2 038	15 829	17 867
Forpliktelser	Nivå 1	Nivå 2	Nivå 3	Total
Finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet:
- Derivater (rentebytteavtaler)	0	39	0	39
Sum forpliktelser	0	39	0	39

Følgende tabell presenterer konsernets eiendeler og forpliktelser målt til virkelig verdi pr. 31.12.2023

Eiendeler	Nivå 1	Nivå 2	Nivå 3	Total
Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet:
- Derivater (rentebytteavtaler)	0	30	0	30
- Fastrenteutlån	0	0	759	759
- Utlån til og fordringer på kunder over utvidet resultat	0	0	13 952	13 952
- Obligasjoner, sertifikater og rentefond	0	1 905	0	1 905
- Egenkapitalinstrumenter	0	0	812	812
Sum eiendeler	0	1 935	15 522	17 457
Forpliktelser	Nivå 1	Nivå 2	Nivå 3	Total
Finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet:
- Derivater (rentebytteavtaler)	0	44	0	44
Sum forpliktelser	0	44	0	44

Endringer i instrumentene klassifisert i nivå 3:	Egenkapitalinstrumenter		Utlån til kunder
	2024	2023	2024	2023
Bokført verdi 01.01.	812	697	14 711	14 868
Anskaffelser i perioden	203	154	6 452	7 470
Salg i perioden (salgsverdi)	−34	−9	−6 350	−7 626
Gevinst eller tap ført i resultatet	1	0	0	0
Gevinst eller tap ført direkte mot totalresultatet	0	0	0	0
Avskrivninger i perioden	0	0	−4	−1
Verdiregulering til virkelig verdi	38	−30	0	0
Bokført verdi 31.12	1 020	812	14 809	14 711

Tabellen viser forfalte beløp på utlån og overtrekk på kreditt/innskudd fordelt på antall dager etter forfall. Mislighold innenfor tidsrommet 0-3 dager er holdt utenfor. Hele utlånsengasjementet er inkludert når deler av engasjementet er forfalt.

Note 30 Finansielle derivater

Regnskapsprinsipper

Alle derivater måles og klassifiseres i utgangspunktet til virkelig verdi med verdiendring over resultatet, men derivater som er utpekt som sikringsinstrumenter regnskapsføres i tråd med prinsippene for sikringsbokføring.

Sikringsbokføring

Banken benytter virkelig verdi sikring for å styre sin renterisiko for gjeld ved utstedelse av verdipapirer til fastrente. Banken vurderer og dokumenterer sikringens effektivitet, både ved førstegangs klassifisering og på løpende basis. Ved virkelig verdi sikring blir sikringsinstrumentet regnskapsført til virkelig verdi og sikringsobjektet blir regnskapsført til amortisert kost justert for endring i virkelig verdi av den sikrede risiko. Endringer i disse verdiene blir resultatført.

Banken har ingen kontrakter som kvalifiserer for kontantstrømsikring.

Generell beskrivelse

Oppstillingen nedenfor viser virkelig verdi av bankens finansielle derivater bokført som eiendeler og gjeld samt nominelle verdier av kontraktene. Positiv markedsverdi av kontrakter blir bokført som eiendel, mens negativ markedsverdi blir bokført som gjeld. Kontraktsvolumet, oppført brutto, viser størrelsen av derivatenes underliggende eiendeler, og er grunnlaget for måling av endringer i virkelig verdi av bankens derivater. Det oppgitte volumet viser utestående volum av transaksjoner ved årets slutt og gir ingen indikasjon på markedsrisiko eller kredittrisiko. Banken benytter seg kun av rentesikring.

Alle beløp er like for morbank og konsern.

Morbank/konsern

Til virkelig verdi over resultatet		2024			2023
	Kontraktssum			Virkelig verdi Kontraktssum		Virkelig verdi
Renteinstrumenter			Eiendeler Forpliktelser			Eiendeler Forpliktelser
Renteswapper fastrente utlån
Renteswapper fastrente utlån	862	31	0	634	28	0
Renteswapper fastrente obl. lån
Valutarenteswap obligasjoner
Påløpte renter på rente- og valutaswapper		1	0		1	0
Sum renteinstrumenter	862	33	0	634	30	0
Sikring, Renteinstrumenter
Rentebytteavtaler	650	0	39	500	0	44
Sum renteinstrumenter	650	0	39	500	0	44
Toralt renteinstrumenter	1 512	33	39	1 134	30	44

Bokført verdi av finansielle derivater er lik virkelig verdi av finansielle derivater.

Sikringsinstru ment påly dende	Sikringsob jekt pålyden de	Ineffektivitet pålydende	Sikringsinstru ment påly dende	Sikringsins objekt påly dende	Ineffektivitet pålydende
Rente-swap			Rente-swap
650	650	0	500	500	0

ÅRSRAPPORT 2024

Note 31 Eiendom, anlegg og utstyr

Regnskapsprinsipper

Eiendom, anlegg og utstyr samt eierbenyttet eiendom regnskapsføres i samsvar med IAS 16. Investeringen førstegangs innregnes til anskaffelseskost og avskrives deretter lineært over forventet levetid. Ved fastlegging av avskrivningsplan splittes de enkelte eiendeler i nødvendig utstrekning opp i komponenter med forskjellig levetid, og det tas hensyn til estimert restverdi. Eiendom, anlegg og utstyr som hver for seg er av liten betydning, eksempelvis PC-er og annet kontorutstyr, vurderes ikke individuelt for restverdier, levetid eller verdifall, men vurderes som grupper. Overtatte eiendeler i forbindelse med fraregning av utlån innregnes til virkelig verdi på anskaffelsestidspunktet og avskrives ikke. Behanles til kostprinsippet etter innregning og nedskrives ved verdifall. Disse eiendelene avskrives normalt ikke. Eiendom, anlegg og utstyr som avskrives er gjenstand for nedskrivningstest i samsvar med IAS 36 når omstendighetene indikerer det. Banken har ingen investeringseiendommer eller eiendommer holdt for salg.

	Morbank				Konsern
Tomter og bygninger	Maskiner, ut styr, inventar og transport midler	Totalt		Totalt	Tomter og bygninger	Maskiner, inventar og transport midler
			Regnskapsåret 2023
204	12		216 IB 01.01	154	138	16
43	18		61 Tilgang	61	43	18
1	13		14 Avgang til anskaffelseskost	14	1	13
0	2		2 Tilbakeførte avskrivninger	2	0	2
0	0		0 Årets nedskrivninger	0	0	0
6	4		10 Årets avskrivninger	10	6	4
240	15		255 Balanseført verdi 31.12	193	173	19
			Pr 31. desember 2023
282	54		336 Anskaffelseskost	340	282	58
42	39		81 Akkumulerte av/nedskrivninger	147	109	39
240	15		255 Balanseført verdi 31.12	193	173	19
95	3		98 Herav innregnet fra overtatte eiendeler	98	95	3
			Regnskapsåret 2024
232	33		266 Tilgang	266	232	33
26	2		27 Avgang til anskaffelseskost	27	26	2
2	0		2 Tilbakeførte avskrivninger	2	2	0
0	0		0 Årets nedskrivninger	0	0	0
10	7		17 Årets avskrivninger	20	10	10
439	40		479 Balanseført verdi 31.12	414	372	41
			Pr 31.desember 2024
485	85		570 Anskaffelseskost	578	485	93
46	45		91 Akkumulerte av/nedskrivninger	98	46	52
439	40		479 Balanseført verdi 31.12	480	439	41
288	33		321 Herav innregnet fra overtatte eiendeler	321	288	33

Note 32 Immaterielle eiendeler

Regnskapsprinsipper

Immaterielle eiendeler består av identifisert merverdi knyttet til oppkjøpte kunderelasjoner samt goodwill i konsernet SpareBank 1 Nordmøre. Goodwill oppstår som differanse mellom virkelig verdi av vederlaget ved kjøp av en virksomhet og virkelig verdi av identifiserbare eiendeler og forpliktelser. Goodwill avskrives ikke, men er gjenstand for en årlig nedskrivningstest i samsvar med IAS 36 med sikte på å avdekke et eventuelt verdifall. Kunderelasjonen avskrives over forventet utnyttbar levetid.

	Morbank Konsern
Program vare og lisenser	Merverdi kundepor te-følje	Goodwill	Totalt		Program vare og lisenser	Merverdi kundepor te-følje	Goodwill	Totalt
				Regnskapsåret 2023
0	12	15		27 Balanseført verdi 01.01.2023	0	12	57	69
0	0	0		0 Tilgang i året	0	0	0	0
0	0	0		0 Avgang i året	0	0	0	0
0	0	0		0 Avgang avskrivninger	0	0	0	0
0	2	0		2 Årets avskrivninger	0	2	0	2
0	10	15		25 Balanseført verdi 31.12.2023	0	10	57	67
				Pr 31.desember 2023
1	15	15		31 Anskaffelseskost	1	15	57	73
1	5	0		6 Akkumulerte avskrivninger	1	5	0	4
0	10	15		25 Balanseført verdi 31.12.2023	0	10	57	67
				Regnskapsåret 2024
0	10	15		25 Balanseført verdi 01.01.2024	0	10	57	67
0	0	0		0 Tilgang i året	0	0	0	0
0	0	0		0 Avgang i året	0	0	0	0
0	0	0		0 Avgang avskrivninger	0	0	0	0
0	2	0		2 Årets avskrivninger	0	2	0	2
0	8	15		23 Balanseført verdi 31.12.2024	0	8	57	65
				Pr 31.desember 2024
1	15	15		31 Anskaffelseskost	1	15	57	73
1	7	0		8 Akkumulerte avskrivninger	1	7	0	8
0	8	15		23 Balanseført verdi 31.12.2024	0	8	57	65

Note 33 Leieavtaler

Regnskapsprinsipper

Ved inngåelse av en kontrakt vurderer banken om kontrakten inneholder en leieavtale. Kontraktene inneholder en leieavtale dersom kontrakten overfører retten til å ha kontroll med bruken av en identifisert eiendel i en periode i bytte om et vederlag.

IFRS 16 inneholder valgmulighet til å unnlate å innregne bruksretten og leieforpliktelsen for en leieavtale dersom leieavtalen er kortsiktig (under 12 måneder) eller den underliggende eiendelen har lav verdi. Banken har benyttet seg av dette unntaket. For disse leieavtalene blir kostnaden innregnet lineært over leieperioden.

For øvrige leieavtaler innregner banken på iverksettelsestidspunktet en bruksrett og en leieforpliktelse.

Leieforpliktelsen måles ved førstegangsinnregning til nåverdien av leiebetalinger som ikke er betalt på tidspunkt for regnskapsavleggelsen. Diskonteringsrenten som blir benyttet er foretaket/konsernets marginale lånerente. Ved etterfølgende målinger måles leasingforpliktelsen til amortisert kost ved bruk av effektiv rente-metoden. Leieforpliktelsen måles på nytt når det skjer en endring i fremtidige leiebetalinger som oppstår som følge av endring i en indeks eller hvis banken endrer vurdering om den vil utøve forlengelses- eller termineringsopsjoner. Når leasingforpliktelsen måles på nytt på denne måten, foretas en tilsvarende justering av balanseført verdi av bruksretten, eller blir ført i resultatet dersom den balanseførte verdien av bruksretten er redusert til null.

Ved første gangs innregning i balansen måles bruksretten til anskaffelseskost dvs. leieforpliktelsen (nåverdi av leiebetalingene) pluss forskuddsleie og eventuelle direkte anskaffelseskostnader. I etterfølgende perioder måles bruksretten ved anvendelse av en anskaffelsesmodell.

Bruksretten inngår i linjen Varige driftsmidler mens leieforpliktelsen inngår i linjen Annen gjeld og forpliktelse.

Morbank		Balanse	Konsern
31.12.2023		31.12.2024 Bruksrett (presentert i balansen under Andre eiendeler, se note 34)	31.12.2024	31.12.2023
8		5 IB 01.01.	18	25
0		12 Nye kontrakter	12	0
−1		0 Terminerte kontrakter	0	−1
−4		−3 Avskrivninger	−5	−6
5		14 UB 31.12.	24	18

6	15 UB 31.12.	26	19
0	1 Kapitalisert rente	2	−1
−3	−3 Husleiebetalinger	−7	−5
0	12 Nye kontrakter	12	0
8	6 IB 01.01.	19	25
31.12.2023	31.12.2024 Leieforpliktelser (presentert i balansen under Annen gjeld og balanse ført forpliktelse, se note 37)	31.12.2024	31.12.2023

Morbank			Konsern
	31.12.2023	31.12.2024 Forfallsstruktur på leieforpliktelsen	31.12.2024	31.12.2023
	3	4 Intill 1 år	6	5
	2	4 1-2 år	6	4
	1	3 2-3 år	5	3
	0	3 3-4 år	4	2
	0	2 4-5 år	3	2
	0	0 Mer enn 5 år	4	3
	6	15 Sum leieforpliktelse	28	21

	Morbank		Konsern
2023		2024 Resultatposter	2024	2023
0		1 Renter	2	−1
4		3 Avskrivninger	5	6
4		4 Sum	7	4

SpareBank 1 Nordmøre har benyttet seg av fritak som finnes for kortsiktige leieavtaler (under 12 måneder) og leieavtaler med lav verdi.

Morbank			Konsern
2023		2024 Innregningsunntak	2024	2023
3		2 Kortsiktige og uvesentlige leieavtaler	3	3

Note 34 Andre eiendeler

Morbank			Konsern
31.12.2023	31.12.2024		31.12.2024	31.12.2023
25		0 Overfinansiert pensjonsforpliktelse	0	25
7		9 Opptjente provisjoner og andre opptjente inntekter	31	31
7		10 Forskuddsbetalte kostnader	11	8
0		4 Utsatt skattefordel	4	0
42		33 Øvrige eiendeler	33	42
9		21 Øvrige eiendeler fra overtatte engasjement	21	9
90		78 Sum andre eiendeler	101	115

Note 35 Innskudd fra og gjeld til kunder

Morbank		Konsern
31.12.2023	31.12.2024 Innskudd fordelt på løpetid	31.12.2024	31.12.2023
11 450	10 234 Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid	10 229	11 451
5 534	7 264 Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid	7 264	5 534
16 983	17 498 Sum innskudd fra kunder	17 493	16 984
2 885	3 089 Fastrenteinnskudd	3 089	2 885
17,0 %	17,7 % Andel av totale innskudd	17,7 %	17,0 %
31.12.2023	31.12.2024 Innskudd fordelt på sektor og næring	31.12.2024	31.12.2023
83	97 Jordbruk og skogbruk	97	83
463	319 Havbruk, fiske og fangst	319	463
285	497 Annen industri	497	285
549	512 Bygg, anlegg, kraft og vannforsyning	512	549
216	238 Varehandel	238	216
65	65 Overnattings- og serveringsvirksomhet	65	65
148	133 Borettslag	133	148
528	473 Eiendom utleie	473	528
323	292 Eiendom prosjekt	292	323
808	987 Forretningsmessig tjenesteyting	987	808
213	201 Transport, frakt og annen relatert virksomhet	201	213
1 545	1 615 Offentlig forvaltning	1 615	1 545
698	1 042 Finansierings- og forsikringsvirksomhet	1 042	698
304	246 Øvrige sektorer	241	304
10 757	10 781 Personkunder	10 781	10 757
16 983	17 498 Sum innskudd fordelt på sektor og næring	17 493	16 984

31.12.2023	31.12.2024 Innskudd fordelt på geografiske områder	31.12.2024	31.12.2023
5 049	5 019 Kristiansund	5 019	5 049
1 751	1 772 Surnadal	1 772	1 752
3 455	3 546 Øvrige kommuner på Nordmøre	3 541	3 455
592	579 Molde	579	592
906	885 Øvrige kommuner i Romsdal	885	906
643	657 Ålesund	657	643
135	175 Øvrige kommuner på Sunnmøre	175	135
643	827 Trondheim	827	643
641	645 Øvrige kommuner i Trøndelag	645	641
3 052	3 268 Norge for øvrig	3 268	3 052
117	125 Utlandet	125	117
16 983	17 498 Totalt	17 493	16 984

Note 36 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer

	Morbank / Konsern
Obligasjonsgjeld	31.12.2024	31.12.2023
Obligasjonsgjeld	6 133	6 150
Sum gjeld ved utstedelse av verdipapirer, pålydende verdi	6 133	6 150
Verdijusteringer	−63	−54
Påløpte renter	29	42
Sum gjeld ved utstedelse av verdipapirer, virkelig verdi inkludert påløpte renter	6 099	6 138
Obligasjonsgjeld fordelt på forfallstidspunkt	31/12/24	31/12/23
Forfall i løpet av 2024	0	825
Forfall i løpet av 2025	708	1 775
Forfall i løpet av 2026	1 200	1 200
Forfall i løpet av 2027	1 150	1 150
Forfall i løpet av 2028	925	650
Forfall i løpet av 2029	1 000	400
Forfall i løpet av 2030	850	0
Forfall i løpet av 2031	300	150
Sum obligasjonsgjeld	6 133	6 150
Endring i verdipapirgjeld	2024	2023
Inngående balanse	6 138	6 469
Utstedt	1 875	850
Forfalt / Innløst	−1 892	−1 201
Verdijusteringer	−9	8
Endring i opptjent rente	−14	12
Utgående balanse	6 099	6 138

Note 37 Annen gjeld og forpliktelser

Morbank		Konsern
31.12.2023	31.12.2024 Annen gjeld og forpliktelser	31.12.2024	31.12.2023
13	15 Leverandørgjeld	17	16
13	11 Skyldig offentlige avgifter	15	13
16	16 Skyldig feriepenger	23	16
28	49 Øvrig gjeld	54	41
11	10 Pensjonsforpliktelser	10	11
96	113 Betalbar skatt	113	96
1	0 Utsatt skatt	0	2
4	6 Avsetning til tap på garantier og ubenyttet kreditt	6	4
4	5 Påløpne kostnader og forpliktelser	6	5
6	15 Leieforpliktelser	28	21
191	241 Sum annen gjeld og balanseført forpliktelse	273	224
	Stilte garantier
79	109 Betalingsgarantier	109	79
94	88 Kontraktsgarantier	88	94
1	1 Lånegarantier	1	1
124	96 Garantier for skattetrekk	96	124
98	181 Andre garantier	181	98
397	475 Sum stilte garantier	475	397
	Andre forpliktelser
1 205	1 334 Ubenyttede kreditter	1 334	1 205
591	468 Innvilgede lånetilsagn	468	591
1 796	1 802 Sum andre forpliktelser	1 802	1 796
2 384	2 518 Sum annen gjeld og forpliktelser	2 550	2 417
	Pantstillelser
550	506 Deponert i Norges Bank	506	550

For verdipapirinnlån med fast rente sikrer banken seg mot verdiendringer som skyldes endringer i markedsrenter (NIBOR).

Pågående rettstvister

Verken banken eller konsernet er deltaker i noen form for vesentlige rettstvister.

ÅRSRAPPORT 2024

Regnskapsprinsipper

Ansvarlige lån måles til amortisert kost som andre langsiktige lån. Ansvarlige lån har prioritet etter all annen gjeld. En fondsobligasjon er en obligasjon med en pålydende rente, men banken har under nærmere gitte vilkår ikke plikt til å betale ut renter, og investor har heller ikke senere krav på renter som ikke er utbetalt, dvs. rentene akkumuleres ikke. Fondsobligasjoner er klassifisert som hybridkapital under egenkapital da disse ikke tilfredsstiller definisjonen av finansiell forpliktelse i henhold til IAS 32. Obligasjonene er evigvarende og SpareBank 1 Nordmøre har rett til å ikke betale renter til investorene. Rentene presenteres ikke som en rentekostnad i resultatet, men som en reduksjon i egenkapitalen. Se også nærmere beskrivelse i note 3. Behandling av ansvarlige lån og fondsobligasjoner i beregningen av konsernets kapitaldekning er omtalt i note 5 Kapitaldekning og kapitalstyring.

Note 38 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån

	Morbank / Konsern
Tidsbegrenset ansvarlig lån:	31.12.2024	31.12.2023
FRN ansvarlig obligasjonslån, 3 mnd Nibor + 2,050% (Call opsjon 2024)		100
FRN ansvarlig obligasjonslån, 3 mnd Nibor + 1,600% (Call opsjon 2024)		100
FRN ansvarlig obligasjonslån, 3 mnd Nibor + 1,080 % (Call opsjon 2026)	100	100
FRN ansvarlig obligasjonslån, 3 mnd Nibor + 2,150 % (Call opsjon 2029)	100	100
FRN ansvarlig obligasjonslån, 3 mnd Nibor + 1,900 % (Call opsjon 2029)	150	0
FRN ansvarlig obligasjonslån, 3 mnd Nibor + 1,700 % (Call opsjon 2030)	100	0
Påløpte renter	4	4
Over/underkurs/markedsverdi	0	0
Sum tidsbegrenset ansvarlig lån	454	404
Endring i ansvarlig lån	31.12.2024	31.12.2023
IB 01.01.	404	303
Utstedt	250	100
Forfalt / Innløst	−200	0
Verdijusteringer	0	0
Endring i opptjent rente	−1	1
UB 31.12.	454	404
Fondsobligasjoner klassifisert som EK:	31.12.2024	31.12.2023
Evigvarende 3 mnd Nibor + 2,85% (Call opsjon 2026)	85	85
Evigvarende 3 mnd Nibor + 4,00% (Call opsjon 2027)	200	200
Evigvarende 3 mnd Nibor + 3,10% (Call opsjon 2029)	75	0
Sum fondsobligasjon klassifisert som EK	360	285

Note 39 Investeringer i eierinteresser

Anskaffelsestidspunkt

Forretnings-

kontor Eiernadel Stemmeandel

Firma
Investering i datterselskaper
SpareBank 1 Økonomipartner Nordmøre AS
Investeringer i felleskontrollert virksomhet
Samarbeidende Sparebanker AS
SpareBank 1 SamSpar AS
Samarbeidende Sparebanker Utvikling DA

Aksjer i datterselskaper (Konsoliderte selskap)

Sparebank 1 Økonomipartner Nordmøre AS

	Aksjekapital	Antall	aksjer Pålydende	Eiendeler	Gjeld	Inntekter		Kostnader Årsresultat	Bokført verdi
2024	0,3	217 194	1	33,5	19,2	86,9	84,1	1,3	42,1
2023	0,3	190 738	1	35,0	19,0	84,0	83,6	1,2	31,1

Investeringer i felleskontrollerte virksomheter (FKV)

Eierandel Bokførte verdier i FKV					Bokført verdi i
Samarbeidende Spare banker AS		Eiendeler	Gjeld	Inntekter	Kostnader		Årsresultat Egenkapital	Morbank	Konsern
2024	9,69%	2 444	1	2	2	677	2 444	204	273
2023	8,20%	1 781	0	−23	6	−29	1 781	127	146
	SpareBank 1 SamSpar AS
2024	9,81%	75	47	145	144	0	29	20	19
2023	8,15%	82	53	128	126	2	29	15	14
Samarbeidende Sparebanker Utvikling DA
2024	9,69%	151	1	368	369	0	150	10	16
2023	6,67%	150	1	343	343	6	149	9	10

Felleskontrollert virksomhet

Etter IFRS 11 skal investeringer i felleskontrollerte ordninger klassifiseres enten som felleskontrollerte driftsordninger eller felleskontrollerte virksomheter avhengig av de avtalemessige rettighetene og forpliktelsene til hver enkelt investor. SpareBank 1 Nordmøre har vurdert sine felleskontrollerte ordninger og kommet til at de er felleskontrollerte virksomheter. Felleskontrollerte virksomheter regnskapsføres ved bruk av egenkapitalmetoden i Konsernet og kostmetoden i selskapsregnskapet. Ved bruk av egenkapitalmetoden regnskapsføres felleskontrollerte virksomheter opprinnelig til anskaffelseskost. Deretter reguleres det balanseførte beløpet for å innregne andelen av resultater etter kjøpet, samt andel av utvidet resultat. I forbindelse med SpareBank 1 Sogn og Fjordane sin inntreden i SamSpar og SpareBank 1 Sør-Øst sin fusjon med SpareBank 1 SR-Bank er SpareBank 1 Nordmøre sin eierandel endret gjennom 2024. Innregnet resultat tilsvarer andelen av eierandelen gjennom året sin andel av det til enhver tid opparbeidede resultat. Eierandelen i SpareBank 1 Økonomipartner Nordmøre AS er økt fra 68,8 % til 78,4 % i januar 2024.

Note 40 Vesentlige transaksjoner med nærstående selskaper

Med nærstående parter menes her tilknyttede selskaper, felleskontrollerte virksomheter og datterselskaper. SpareBank 1 Boligkreditt er en viktig fundingkilde for banken og behandles derfor som nærstående part i denne noten. Bankens mellomværende med ledelsen og medlemmer av styret vises i lederlønnsrapporten.

	Datterselskaper			Felleskontrollerte virksomheter
Lån	31.12.2024	31.12.2023	31.12.2024	31.12.2023
Lån utestående pr 1.1.	4	4	77	51
Lån innvilget i perioden	0	0	35	40
- Tilbakebetaling	−4	0	−36	−14
Utestående lån per 31.12.	0	4	76	77
Renteinntekter	0	0		3
Nedskrivning ved utlån	0	0		0
Innskudd
Innskudd per 1.1.	3	5	0	0
Nye innskudd i perioden	2	0	0	0
- Uttak	0	−2	0	0
Innskudd per 31.12.	5	3	0	0
Rentekostnader	0	0	5	0
Valutahandel	0	0	0	0
Provisjonsinntekt	0	0	0	0
Utstedte garantier og kausjonsansvar	0	0	0	0

SpareBank 1 Boligkreditt	2024	2023
Provisjoninntekter	34	20
Godkjent volum ikke overført	5 480	5 123
Godkjent volum overførte utlån	10 909	9 148

SpareBank 1 Næringskreditt	2024	2023
Provisjoninntekter	0	1
Overførte utlån	243	379

For nærmere informasjon om SpareBank 1 Boligkreditt og SpareBank 1 Næringskreditt se note 9.

Note 41 Eierandelskapital og struktur

År	Endring			Eierandels-ka pital	Antall egenkapi tal-bevis
2013	Offentlig emisjon			120 000 000	1 200 000
2017	Offentlig emisjon			104 347 800	1 043 478
2021	Kapitalutvidelse i forbindelse med fusjon			681 835 900	6 818 359
Total eierandelskapital				906 183 700	9 061 837
Beregning av egenkapitalbevisbrøk			01.01.2024	01.01.2023
Egenkapitalbeviskapital				906	906
Overkursfond				118	118
Utjevningsfond eks utbytte og fond for urealiserte gevinster			206	142
A. Sum egenkapitalbeviseiernes kapital			1 231	1 166
Sparebankens fond				2 084	1 896
	B. Sum samfunnseid kapital			2 084	1 896
	Egenkapital eks utbytte og fond for urealiserte gevinster			3 315	3 062
	Egenkapitalbevisbrøk (A/(A+B))			37,13%	38,09%
	Morbank		Konsern
	Resultat pr egenkapitalbevis	2024	2023	2024	2023
	Årsresultat i henhold til årsregnskapet	405	337	459	292
	Egenkapitaleiernes andel av resultatet for hele regnskapsåret	150	128	171	111
	Resultat pr egenkapitalbevis for hele regnskapsåret	16,58	14,16	18,82	12,28

Note 42 Finansielle instrumenter og motregning

I den finansielle oppstillingen har banken ingen finansielle instrumenter som bokføres netto. SpareBank 1 Nordmøre har inngått ISDA-avtaler som tillater motregning på finansielle instrumenter. Kunder som driver tradingvirksomhet henvises til SpareBank 1 SMN for utøvelse av virksomheten.

Note 43 Hendelser etter balansedagen

Styret eller bankens ledelse er ikke kjent med øvrige hendelser etter 31. desember 2024 som er egnet til å påvirke det fremlagte årsregnskapet.

Regnskapsprinsipper

Regnskapet anses som godkjent for offentliggjøring når styret har behandlet regnskapet. Forstanderskap og regulerende myndigheter vil etter dette kunne nekte å godkjenne regnskapet, men ikke forandre dette. Hendelser fram til regnskapet anses godkjent for offentliggjøring og som vedrører forhold på balansedagen, vil inngå i informasjonsgrunnlaget for fastsettelsen av regnskapsestimater og således reflekteres fullt ut i regnskapet.

REVISORS BERETNING

116 117

Til generalforsamlingen i SpareBank 1 Nordmøre

Uavhengig revisors beretning

Uttalelse om årsregnskapet

Konklusjon

Vi har revidert årsregnskapet for SpareBank 1 Nordmøre, som består av:

• selskapsregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2024, resultatregnskap, endring i egenkapital og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder vesentlige opplysninger om regnskapsprinsipper, og
• konsernregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2024, resultatregnskap, endring i egenkapital og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder vesentlige opplysninger om regnskapsprinsipper.

Etter vår mening

• oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav,
• gir selskapsregnskapet et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling per 31. desember 2024 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU, og
• gir konsernregnskapet et rettvisende bilde av konsernets finansielle stilling per 31. desember 2024 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU.

Vår konklusjon er konsistent med vår tilleggsrapport til revisjonsutvalget.

Grunnlag for konklusjonen

Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med International Standards on Auditing (ISA -ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet. Vi er uavhengige av selskapet og konsernet i samsvar med kravene i relevante lover og forskrifter i Norge og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA -reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Innhentet revisjonsbevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.

Vi er ikke kjent med at vi har levert tjenester som er i strid med forbudet i revisjonsforordningen (EU) No 537/2014 artikkel 5 nr. 1.

Vi har vært revisor for SpareBank 1 Nordmøre sammenhengende i 13 år fra valget på generalforsamlingen den 30. oktober 2012 for regnskapsåret 2012, med gjenvalg på generalforsamlingen den 28. september 2021.

Sentrale forhold ved revisjonen

Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av størst betydning ved revisjonen av årsregnskapet for 2024. Disse forholdene ble håndtert ved revisjonens utførelse og da vi dannet oss vår mening om årsregnskapet som helhet, og vi konkluderer ikke særskilt på disse forholdene. Virksomheten i banken har i hovedsak vært uendret sammenlignet med fjoråret. Det har ikke vært regulatoriske endringer, transaksjoner eller hendelser av vesentlig betydning som har gitt nye fokusområder. Verdien av utlån til kunder har samme karakteristika og risikoer som i fjor, og har følgelig vært et viktig fokusområde i vår revisjon også i 2024.

Sentrale forhold ved revisjonen Hvordan vi i vår revisjon håndterte sentrale forhold ved revisjonen

Verdien av utlån til kunder

Utlån utgjør en betydelig andel av verdien av eiendelene i balansen. Vurdering av nedskrivninger er basert på et modellbasert rammeverk med elementer som krever at ledelsen bruker skjønn. Rammeverket er komplekst og omfatter store mengder data og skjønnsmessige parametere.

Vi fokuserte på verdsettelsen av utlån på grunn av betydningen nedskrivningsvurderingene har for verdien, og det faktum at bruk av skjønn har en potensiell virkning på resultatet for perioden. I tillegg er det en iboende risiko for feil på grunn av kompleksiteten og mengden data som benyttes i modellen.

I henhold til IFRS 9 skal nedskrivningene på utlån bygge på mer fremoverskuende vurderinger, slik at nedskrivninger reflekterer forventede tap.

Bruk av modeller for å beregne forventet kredittap omfatter bruk av skjønn. Vi har særlig fokusert på:

• klassifisering av porteføljene etter risiko og type segment,
• identifisering av lån hvor det har vært en vesentlig økning i kredittrisiko,
• hvordan lånene blir kategorisert i ulike trinn, og
• ulike parametere som tapsgrad, nedbetalingsfaktorer, og scenarioer.

Bankens utlån er i hovedsak til personkunder og SMB segmentet og modellene som er utviklet skal estimere tapsavsetninger til hver av disse segmentene.

I tillegg foretas individuelle avsetninger for utlån hvor det foreligger objektive indikasjoner på verdifall. Denne vurderingen krever også at ledelsen bruker skjønn.

Note 3, 4, 8, 10, 11, 12, 13 og 28 til regnskapet er relevante for beskrivelsen av selskapets tapsmodell og for hvordan selskapet estimerer sine tapsavsetninger etter IFRS 9.

Ved vår revisjon av forventede tapsavsetninger vurderte og testet vi utformingen og effektiviteten av kontroller for kvalitetssikring av anvendte forutsetninger og beregningsmetoder. Videre testet vi detaljer både i avsetningene beregnet ved bruk av modellen og i avsetningene som er beregnet individuelt.

Vi opparbeidet oss en detaljert forståelse av prosessen og testet relevante kontroller rettet mot å sikre:

• kalkulasjoner og metode som ble benyttet,
• at modellen som ble benyttet, var i henhold til rammeverket og at modellen virket som den skulle, og
• påliteligheten og nøyaktigheten av data som blir benyttet i modellen.

Vår testing av kontrollene ga ingen indikasjoner på vesentlige feil i modellen eller avvik fra IFRS 9.

Vårt arbeid omfattet tester rettet mot selskapets rapporteringssystemer for utlån til kunder. Selskapet benytter eksterne serviceleverandører for å drifte enkelte sentrale av disse IT -systemene. Revisor hos de relevante serviceorganisasjonene er benyttet til å evaluere design og effektivitet av og teste etablerte kontroller som skal sikre integriteten av IT -systemene som er relevante for selskapets rapportering av utlån til kunder.

Vi forsikret oss om revisorens kompetanse og objektivitet og gjennomgikk tilsendte rapporter og vurderte mulige avvik og tiltak. Vi gjennomførte også selv testing av tilgangskontroller til IT systemer og arbeidsdeling der det var nødvendig av hensyn til vår revisjon.

Våre vurderinger og tester underbygget at vi kunne legge til grunn at dataene som håndteres i - og beregningene som foretas av selskapets eksterne kjernesystem var pålitelige. Dette var et nødvendig grunnlag for vår revisjon.

Virkningen av usikkerheten i markedet, herunder påvirkningen på modellavsetninger, ble diskutert med ledelsen. Diskusjonene omfattet eventuelle virkninger av makroforhold og hvordan ledelsen håndterer klimarisiko i utlånsporteføljen. For utlån

hvor det forelå objektive indikasjoner på verdifall og hvor nedskrivningsbeløpet var individuelt beregnet testet vi et utvalg. Realisasjonsverdien blir beregnet ved bruk av eksterne takster eller interne vurderinger. For å ta stilling til realisasjonsverdien gjennomgikk vi takstene og vurderte relevansen og rimeligheten av viktige forutsetninger benyttet i takstene og metoden benyttet i beregningen. For vurderinger som var gjort internt uten at det ble benyttet takster, intervjuet vi kredittmedarbeidere og ledelsen og utfordret relevansen og rimeligheten av viktige forutsetninger og metoden som var benyttet i beregningen av nedskrivningsbeløpet. Videre testet vi om utlån med individuelle tapsavsetninger var riktig klassifisert i modellen og vurderte rimeligheten av de totale tapsavsetningene. Avvik som ble funnet i vår testing var uten vesentlig betydning.

Vi leste notene og fant at informasjonen knyttet til tapsmodell, ulike parametere og skjønnsmessige vurderinger var tilstrekkelige og dekkende.

Øvrig informasjon

Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlige for informasjonen i årsberetningen og annen øvrig informasjon som er publisert sammen med årsregnskapet. Øvrig informasjon omfatter informasjon i årsrapporten bortsett fra årsregnskapet og den tilhørende revisjonsberetningen. Vår konklusjon om årsregnskapet ovenfor dekker verken informasjonen i årsberetningen eller annen øvrig informasjon.

I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese årsberetningen og annen øvrig informasjon. Formålet er å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom årsberetningen, annen øvrig informasjon og årsregnskapet og den kunnskap vi har opparbeidet oss under revisjonen av årsregnskapet, eller hvorvidt informasjon i årsberetningen og annen øvrig informasjon ellers fremstår som vesentlig feil. Vi har plikt til å rapportere dersom årsberetningen eller annen øvrig informasjon fremstår som vesentlig feil. Vi har ingenting å rapportere i så henseende.

Basert på kunnskapen vi har opparbeidet oss i revisjonen, mener vi at årsberetningen

• er konsistent med årsregnskapet og
• inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav.

Vår uttalelse om årsberetningen gjelder tilsvarende for redegjørelsen om foretaksstyring.

Ledelsens ansvar for årsregnskapet

Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU. Ledelsen er også ansvarlig for slik intern kontroll som den finner nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil.

Ved utarbeidelsen av årsregnskapet er ledelsen ansvarlig for å ta standpunkt til selskapets og konsernets evne til fortsatt drift og opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift skal

legges til grunn for årsregnskapet med mindre ledelsen enten har til hensikt å avvikle konsernet eller å legge ned virksomheten, eller ikke har noe realistisk alternativ til dette.

Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet

Vårt mål er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med ISA -ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon er å anse som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke de økonomiske beslutningene som brukerne foretar på grunnlag av årsregnskapet.

Som del av en revisjon i samsvar med ISA -ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell skepsis gjennom hele revisjonen. I tillegg:

• identifiserer og vurderer vi risikoen for vesentlig feilinformasjon i regnskapet, enten det skyldes misligheter eller utilsiktede feil. Vi utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for å håndtere slike risikoer, og innhenter revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir avdekket, er høyere enn for feilinformasjon som skyldes utilsiktede feil, siden misligheter kan innebære

• opparbeider vi oss en forståelse av intern kontroll som er relevant for revisjonen, for å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en

• samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av internkontroll.
• mening om effektiviteten av selskapets og konsernets interne kontroll.
• evaluerer vi om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene og tilhørende noteopplysninger utarbeidet av ledelsen er rimelige.
• konkluderer vi på om ledelsens bruk av fortsatt drift
• evaluerer vi den samlede presentasjonen, strukturen og innholdet i årsregnskapet, inkludert og hendelsene på en måte som gir et rettvisende bilde.
• innhenter vi tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis vedrørende den finansielle mening om konsernregnskapet. Vi er ansvarlige for å lede, følge opp og gjennomføre konsernrevisjonen. Vi har eneansvar for vår konklusjon om konsernregnskapet.

-forutsetningen er hensiktsmessig, og, basert på innhentede revisjonsbevis, hvorvidt det foreligger vesentlig usikkerhet knyttet til hendelser eller forhold som kan skape tvil av betydning om selskapets og konsernets evne til fortsatt drift. Dersom vi konkluderer med at det eksisterer vesentlig usikkerhet, kreves det at vi i revisjonsberetningen henleder oppmerksomheten på tilleggsopplysningene i årsregnskapet, eller, dersom slike tilleggsopplysninger ikke er tilstrekkelige, at vi modifiserer vår konklusjon. Våre konklusjoner er basert på revisjonsbevis innhentet frem til datoen for revisjonsberetningen. Etterfølgende hendelser eller forhold kan imidlertid medføre at selskapet og konsernet ikke kan fortsette driften.

tilleggsopplysningene, og hvorvidt årsregnskapet gir uttrykk for de underliggende transaksjonene

informasjonen til enhetene eller forretningsområdene i konsernet for å kunne gi uttrykk for en

Vi kommuniserer med styret blant annet om det planlagte innholdet i og tidspunkt for revisjonsarbeidet og eventuelle vesentlige funn i revisjonen, herunder vesentlige svakheter i intern kontroll som vi avdekker gjennom revisjonen.

Vi avgir en uttalelse til revisjonsutvalget om at vi har etterlevd relevante etiske krav til uavhengighet, og kommuniserer med dem alle relasjoner og andre forhold som med rimelighet kan tenkes å kunne påvirke

ÅRSRAPPORT 2024

Eierstyring og selskapsledelse 122

Styret 128

Konsernledelse 129

STYRE OG LEDELSE5

KAPITTEL 5

120

122
128
	100

vår uavhengighet, og, der det er relevant, om iverksatte tiltak for å eliminere trusler eller iverksatte forholdsregler.

Av de forholdene vi har kommunisert med styret, tar vi standpunkt til hvilke som var av størst betydning for revisjonen av årsregnskapet for den aktuelle perioden, og som derfor er sentrale forhold ved revisjonen. Vi beskriver disse forholdene i revisjonsberetningen med mindre lov eller forskrift hindrer offentliggjøring av forholdet, eller dersom vi, i ekstremt sjeldne tilfeller, beslutter at forholdet ikke skal omtales i revisjonsberetningen siden de negative konsekvensene ved å gjøre dette med rimelighet må forventes å oppveie allmennhetens interesse av at forholdet blir omtalt.

Uttalelse om andre lovmessige krav

Uttalelse om etterlevelse av krav om felles elektronisk rapporteringsformat (ESEF)

Konklusjon

Som en del av revisjonen av årsregnskapet for SpareBank 1 Nordmøre har vi utført et attestasjonsoppdrag for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som inngår i årsrapporten med filnavn SNOR-2024- 12-31-0-nb.zip i det alt vesentlige er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i delegert kommisjonsforordning (EU) 2019/815 om et felles elektronisk rapporteringsformat (ESEF-regelverket) etter forskrift gitt med hjemmel i verdipapirhandelloven § 5-5, som inneholder krav til utarbeidelse av årsrapporten i XHTML-format og iXBRL-markering av konsernregnskapet.

Etter vår mening er årsregnskapet som inngår i årsrapporten i det alt vesentlige utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket.

Ledelsens ansvar

Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsrapporten i overensstemmelse med ESEF-regelverket. Ansvaret omfatter en hensiktsmessig prosess, og slik intern kontroll ledelsen finner nødvendig.

Revisors oppgaver og plikter

For beskrivelse av revisors oppgaver og plikter ved attestasjonen av ESEF-rapporteringen, vises det til: https://revisorforeningen.no/revisjonsberetninger

Bodø, 24. mars 2025 PricewaterhouseCoopers AS

Silja Eriksen Statsautorisert revisor (elektronisk signert)

EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE

Vanndamman Foto: Lars Naalsund

1. Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse

SpareBank 1 Nordmøre følger Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse av 14. oktober 2021. Anbefalingen er tilgjengelig på www.nues.no, og gjelder så langt den passer for sparebanker med utstedte egenkapitalbevis. Finansforetaksloven inneholder noen bestemmelser som avviker fra bestemmelser i allmennaksjeloven.

Det redegjøres under for hvordan de 15 punktene i anbefalingen er fulgt opp. Eventuelle avvik er kommentert og begrunnet under det enkelte punkt.

Avvik fra anbefalingens punkt 1: Ingen

2. Virksomhet

SpareBank 1 Nordmøre er et selvstendig finanskonsern og del av SpareBank 1-alliansen. I henhold til vedtektenes § 1-2 er formålet med virksomheten å utføre forretninger og tjenester som det er vanlig eller naturlig at sparebanker kan utføre i henhold til den til enhver tid gjeldende lovgivning og de til enhver tid gitte konsesjoner. Vedtektene er lagt ut på bankens nettsider.

Konsernet er totalleverandør av finansielle tjenester innen områdene finansiering, innskudd og plassering, betalingsformidling, økonomisk rådgivning og regnskapsføring, formuesforvaltning, forsikring og eiendomsmegling. Våre kjerneverdier er nyskapende, ærlig og raus (NÆR). Bankens misjon er: «SpareBank 1 Nordmøre skaper verdier og bærekraftig utvikling for våre kunder, eiere og lokalsamfunnet». Styret vurderer mål, strategier og risikoappetitt løpende, og minimum årlig.

Styret har besluttet en egen strategi for bærekraft. Samfunnsansvar og bærekraft er en integrert del av bankens virksomhet, og engasjementet uttrykkes gjennom strategier, tiltak og aktiviteter banken planlegger og gjennomfører. Dette påvirker forvaltningen av bankens ressurser, og dialogen med ansatte, eiere, kunder og øvrige interessenter. Det vises ellers til egne nettsider om bærekraft og rapportering om bærekraft og samfunn i årsrapporten.

Avvik fra anbefalingens punkt. 2: Ingen

3. Selskapskapital og utbytte

Styret foretar en løpende vurdering av kapitalsituasjonen i lys av konsernets mål, strategi og ønsket risikoprofil. For detaljert informasjon om kapitaldekningen, se egen note i årsrapporten. For nærmere omtale av reglene om kapitaldekning og hvilke prinsipper som legges til grunn for å vurdere kapitalbehovet, vises til Pilar 3-rapporten som publiseres årlig på bankens nettside.

Utbyttepolitikk

SpareBank 1 Nordmøre har som mål å forvalte konsernets ressurser slik at egenkapitalbeviseierne får en god, stabil og konkurransedyktig avkastning i form av utbytte og kursutvikling på egenkapitalbevisene.

Ved fastsettelse av utbyttet blir det tatt hensyn til forventet resultatutvikling, eksterne rammebetingelser og behov for kjernekapital.

Utbyttepolitikken er publisert på bankens hjemmeside. Det foreligger ingen fullmakt til styret til å dele ut utbytte.

Kjøp av egne egenkapitalbevis

Generalforsamlingen kan gi styret fullmakt til kjøp av egne egenkapitalbevis innenfor lovens rammer. Slike kjøp kan skje ved handel i verdipapirmarkedet via Oslo Børs. Styret er gitt fullmakt til kjøp av egne egenkapitalbevis frem til ordinær generalforsamling i 2025. Det vil på ordinær generalforsamling 8. april 2025 foreslås at styret gis fornyet fullmakt til kjøp av egne egenkapitalbevis.

Kapitalforhøyelse og opptak av ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonskapital

Anbefalingen sier at styrefullmakter til kapitalforhøyelser bør gis på grunnlag av definerte og konkrete formål og ikke vare lenger enn frem til neste ordinære generalforsamling. Styret er gitt fullmakt til utstedelse av egenkapitalbevis samt opptak av ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonskapital. Det vil på ordinær generalforsamling 8. april 2025 foreslås at styret får fornyet denne fullmakten. Formålene er ikke definert, men varigheten på fullmakten er kun til neste ordinære generalforsamling.

Avvik fra anbefalingens punkt 3: NUES-anbefalingen sier at styrefullmakter bør begrunnes og avgrenses til identifiserte formål. Styret er grunnleggende enig i dette prinsippet, men mener det er behov for en viss fleksibilitet. Så lenge fullmaktene er tydelig begrenset i tid og omfang, vurderer styret det slik at det bør tilligge styrets forvaltningsfullmakt å treffe slike beslutninger fremfor å måtte avholde ekstraordinære generalforsamlinger.

4. Likebehandling av egenkapitalbeviseiere

SpareBank 1 Nordmøre har én egenkapitalbevisklasse. Alle egenkapitalbeviseiere likebehandles og har samme mulighet for innflytelse. Alle egenkapitalbevis har lik stemmerett.

Ved forhøyelse av eierandelskapitalen skal eksisterende egenkapitalbeviseiere ha fortrinnsrett med mindre særskilte forholder tilsier at dette fravikes. Slik fravikelse vil i så fall bli begrunnet, og begrunnelsen skal offentliggjøres i børsmelding i forbindelse med kapitalforhøyelsen. Bankens transaksjoner i egne egenkapitalbevis foretas på børs. Tilbakekjøp av egne egenkapitalbevis gjøres til

gjeldende kurs i markedet.

I 2024 fikk de ansatte kjøpe egenkapitalbevis med spareavtaler på 500, 1.000, 2.000, 3.000 eller 4.000 kroner i måneden som trekkes fra lønnen. Hvert kvartal kjøpes det egenkapitalbevis for oppspart beløp. For hvert annet egenkapitalbevis den ansatte kjøper gjennom spareordningen, gir SpareBank 1 Nordmøre den ansatte ytterligere ett gratis egenkapitalbevis. Tildelingen av «bonusbevis» skjer to år etter oppstarten av sparingen. Tildelingen forutsetter at den ansatte fortsatt eier de opprinnelig oppsparte egenkapitalbevisene, og fortsatt er ansatt i konsernet. Det var 142 ansatte i konsernet som benyttet seg av tilbudet i 2024. Av deltakerne i spareordningen var gjennomsnittlig sparing ca. 2250 kroner i måneden.

Avvik fra anbefalingens punkt 4: Ingen

5. Fri omsettelighet

Bankens egenkapitalbevis er notert på Oslo Børs med ticker SNOR, og er fritt omsettelige.

Vedtektene inneholder heller ingen begrensninger på omsetteligheten. Det er et lovmessig krav om at erverv av kvalifisert andel av eierandelskapitalen (10 prosent eller mer) krever samtykke fra Finansdepartementet (fullmakt gitt av Finansdepartementet).

Avvik fra anbefalingens punkt 5: Ingen, med unntak av de særlige bestemmelsene som følger av finansforetaksloven om erverv av kvalifiserte eierandeler

6. Generalforsamling

En sparebank er i utgangspunktet en selveid institusjon. Styringsstrukturen og sammensetningen av styringsorganer skiller seg fra allmennaksjeselskaper, jfr. finansforetakslovens regler om hvilke styringsorganer en sparebank skal ha. Bankens øverste organ er Generalforsamlingen.

Generalforsamlingen skal ha 32 medlemmer med 12 varamedlemmer og er satt sammen slik:

Kundevalgte: 14 medlemmer med 5 varamedlemmer

Egenkapitalbeviseiere: 10 medlemmer med 4 varamedlemmer

Ansatte: 8 medlemmer med 3 varamedlemmer.

Generalforsamlingen skal se til at banken virker etter sitt formål i samsvar med lov, vedtekter og generalforsamlingene vedtak. Når det gjelder øvrige forhold knyttet til generalforsamlingen henvises det til bankens vedtekter og finansforetaksloven sine regler.

Det legges vekt på at de valgte medlemmer og varamedlemmer avspeiler sparebankens kundestruktur, andre interessegrupper og samfunnsfunksjon.

Innkalling til generalforsamling skjer i henhold til finansforetakslovens § 8-3, jfr. vedtektenes

§ 3-7. Målet er at forslag til vedtak og saksvedlegg er tilstrekkelig detaljert til at medlemmene kan ta stilling til sakene som skal behandles.

Ordinær generalforsamling skal avholdes innen utgangen av april måned hvert år.

Generalforsamlingens leder og nestleder velges på ordinær generalforsamling.

Generalforsamlingens medlemmer og varamedlemmer møter personlig. Det er ikke anledning til å møte med fullmektig eller rådgiver, jfr. vedtektenes § 3-1. Varamedlemmene er ikke personlige varamedlemmer for de valgte faste medlemmene av generalforsamlingen. Varamedlemmene kalles inn etter den rekkefølge de er valgt.

En oversikt over generalforsamlingens medlemmer er lagt ut på bankens nettside.

Avvik fra anbefalingens punkt.6: Når det gjelder bankens sammensetning av organer, forholder banken seg til finansforetakslovens bestemmelser. Anbefalingens punkt 6 passer ikke fullt ut for sparebanker som har utstedt egenkapitalbevis.

7. Valgkomité

Banken har etter vedtektene §§ 5-2 og 5-3 følgende valgkomiteer:

Generalforsamlingens valgkomité

Valgkomité for egenkapitalbeviseierne

Valgkomité for ansatte

Komiteen forbereder og foreslår kandidater til kundenes valg av medlemmer og varamedlemmer til generalforsamlingen i tråd med gjeldende vedtekter og valginstruks, videre generalforsamlingens valg av leder og nestleder, styre og valgkomité. Valgkomiteen har også som oppgave å gjennomgå og foreslå eventuelle endringer i honorarstrukturen for bankens tillitsvalgte.

Valgkomiteen for egenkapitalbeviseiernes valg forbe-

reder, fremmer kandidater til og gjennomfører egenkapitalbeviseiernes valg av medlemmer og varamedlemmer til generalforsamlingen. Valgkomiteen gir også innstilling på valg av generalforsamlingens valgkomité. Valgkomiteen velges av egenkapitalbeviseierne.

Valgkomiteen for ansattes valg forbereder og gjennomfører ansattes valg av medlemmer og varamedlemmer til generalforsamlingen. Valgkomiteen gir også innstilling på valg av generalforsamlingens valgkomité. Valgkomiteen velges av de ansatte.

Avvik fra anbefalingens punkt 7: Medlemmene av valgkomiteen til generalforsamlingen velges blant de gruppene som er representert i generalforsamlingen i henhold til bestemmelser i vedtektene (i tillegg til en uavhengig representant).

8. Styret, sammensetning og uavhengighet

Styret består totalt av sju medlemmer og fire varamedlemmer. To av medlemmene og to av varamedlemmene er valgt av og blant bankens ansatte, mens øvrige (uavhengige) medlemmer og varamedlemmer er valgt av generalforsamlingen. Styremedlemmene velges for to år av gangen. Av styrets sju medlemmer, er det fire kvinner og tre menn. Styremedlemmenes bakgrunn er presentert på bankenes nettsider og i årsrapporten.

Finansforetaksloven stiller krav om at det skal gjennomføres egnethetsvurdering av styremedlemmer i finansforetak. Ved valg av styrets medlemmer legges det vekt på kompetanse, kapasitet, uavhengighet, mangfold og at styret skal fungere som et kollegialt organ. Krav til egnethetsvurderinger og uavhengighet er beskrevet i valginstruksen som er tilgjengelig på bankens nettside.

Flertallet av styremedlemmene er uavhengig av ledende ansatte, vesentlige forretningsforbindelser og største eiere av egenkapitalbevis. Ingen ledende ansatte er medlem av styret. Styrets leder og nestleder er valgt av generalforsamlingen ved særskilte valg.

Avvik fra anbefalingen punkt 8: Ingen

9. Styrets arbeid

Styret har fastsatt en egen instruks for sitt arbeid. Styrets oppgaver framgår også av vedtektenes § 4-1. Styret leder bankens virksomhet i samsvar med lover, vedtekter og beslutninger i generalforsamlingen. Styret er ansvarlig for at de midler banken råder over skal forvaltes på en trygg og hensiktsmessig måte. Styret har også en plikt til å påse at bokføring og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll.

Styret har avholdt 14 møter i 2024, hvorav to møter ble avholdt digitalt. Styremedlemmene har effektiv tilgang til relevant materiale gjennom egen styreportal. Deltakelse i styremøtene er angitt i årsrapporten.

Det er styret som ansetter og avsetter administrerende direktør.

Ved hvert årsskifte fastsetter styret møteplan for neste år samt for første halvdel av påfølgende år. I tillegg fastsetter styret en årsplan for styrets arbeid. I planen er alle viktige emner fordelt på de planlagte møter gjennom året. Bankens samlede styre fungerer som godtgjørelsesutvalg. Styret har eget revisjonsutvalg og eget risikoutvalg. Utvalgene består av uavhengige styremedlemmer, og styreleder er med i begge utvalg. Utvalgene er forberedende og rådgivende arbeidsutvalg for styret, og har ikke besluttende myndighet. Utvalgenes oppgaver er definert i styreinstruksen.

Ved inhabilitet deltar ikke vedkommende i behandling av saken, men forlater styrerommet. I saker hvor styreleder har vært direkte eller indirekte involvert, overtar styrets nestleder møteledelsen.

Styret gjennomfører hvert år egenevaluering av sitt arbeid og kompetanse. Valgkomiteen blir orientering om evalueringen, i tillegg til at de har samtaler med styreleder og daglig ledelse om arbeidet og behov for kompetanse i styret.

Avvik fra anbefalingens punkt 9: Ingen

10. Risikostyring og internkontroll

Administrerende direktør har ansvaret for bankens samlede risikostyring, herunder utvikling av gode modeller og rammeverk for styring og kontroll. Risikostyring i SpareBank 1 Nordmøre støtter opp under konsernets strategiske mål. Leder for risikostyring er organisert uavhengig av forretningsområdene, og rapporterer direkte til administrerende direktør.

Det utarbeides månedlige og kvartalsvise risikorapporter til ledelsen og styret.

Gjennomgang av bankens viktigste risikoområder, samt kapitalvurderinger (ICAAP) gjennomføres minst én gang i året og behandles av styret.

SpareBank 1 Nordmøre har som mål å opprettholde en moderat risikoprofil, og en så god risikooppfølging at ingen enkelthendelser skal kunne skade bankens finansielle stilling i alvorlig grad.

I styrets årsberetning er det et eget avsnitt om soliditet og kapitaldekning, med en gjennomgang av de vesentligste risikoområdene i banken.

Etterlevelse (Compliance)

Etterlevelsesfunksjonen er organisert uavhengig av forretningsenhetene, og leder rapporterer direkte til administrerende direktør. Etterlevelsesfunksjonen vurderer foretakets prosedyrer, rutiner og regelverk for å sikre regelverksetterlevelse, og gir råd til ledelsen og øvrige ansatte om tiltak som iverksettes for å sikre etterlevelse av gjeldende regelverk. Etterlevelsesfunksjonen skal også etablere retningslinjer og prosesser for å håndtere etterlevelses-risiko samt sikre at etterlevelse overvåkes og testes. Det utarbeides kvartalsvise etterlevelses-rapporter til ledelsen og styret.

Internrevisjon

Bankens internrevisjon er et redskap for styret og administrasjonen for overvåkning av at risikostyringsprosessen er målrettet og effektiv. Internrevisjonens hovedoppgave er å bekrefte at internkontrollen fungerer som forutsatt, samt å påse at risikostyringstiltak er tilstrekkelige i forhold til bankens risikoprofil. Internrevisjonen rapporterer til styret. Internrevisors rapporter og anbefalinger blir gjennomgått, og det implementeres forbedringstiltak fortløpende. Internrevisjonen utfører operasjonell revisjon av enheter og forretningsområder, og styret beslutter årlige revisjonsplaner. KPMG AS har vært bankens internrevisor siden 2013.

Etikk og varsling

Det er utarbeidet etiske retningslinjer som er vedtatt av styret. Etikk er et obligatorisk tema på kurs for alle nyansatte, og gjennomgås jevnlig av alle ansatte. Dette skal bidra til at verdigrunnlaget og de etiske retningslinjene blir tydelig kommunisert og gjort kjent i hele organisasjonen.

Det er etablert retningslinjer for varsling dersom ansatte får kunnskap om forhold som er i strid med eksterne eller interne bestemmelser, eller andre forhold som kan være med på å skade bankens omdømme eller finansielle situasjon.

Avvik fra anbefalingens punkt 10: Ingen

11. Godtgjørelse til styret

Styrets godtgjørelse fastsettes av generalforsamlingen etter innstilling fra generalforsamlingens valgkomité. Innstillingen om honorarsatser tar utgangspunkt i faktorer som styrets ansvar, kompetanse, tidsbruk og virksomhetens kompleksitet – og nivået for honorarsatser i sammenlignbare banker. Styrehonoraret er ikke resultatavhengig, og det utstedes ikke opsjoner til styret. Styrets leder og nestleder honoreres særskilt, og styremedlemmer som deltar i styreutvalg mottar egen godtgjørelse for dette.

Nærmere informasjon om kompensasjon for styret og styreutvalg fremgår av lederlønnsrapporten som publiseres på bank.no.

Avvik fra anbefalingens punkt 11: Ingen

12. Lønn og annen godtgjørelse til ledende personer

Det er etablert et godtgjørelsessystem i samsvar med bankens overordnede mål, risikotoleranse og langsiktige interesser. Dette skal bidra til å fremme incentiver til god styring og kontroll av bankens risiko, motvirke for høy eller uønsket risikotaking, bidra til å unngå interessekonflikter og være i henhold til gjeldende regelverk.

Et samlet styre fungerer som bankens godtgjørelsesutvalg, se pkt. 9 ovenfor. Styret fastsetter godtgjørelsen til administrerende direktør.

Det ble i 2022 vedtatt en spareordning i bankens egenkapitalbevis for alle medarbeidere i konsernet. Ordningen ble vedtatt av styret for å motivere konsernets medarbeidere til å bli eiere i banken, med felles interesse av å skape gode resultater. Ledende personer har anledning til å delta i spareordningen på lik linje med øvrige ansatte. Spareordningen er nærmere omtalt under punkt 4.

Retningslinjer for fastsettelse av godtgjørelse til ledende personer ble sist behandlet av generalforsamlingen i april 2024, og er tilgjengelig på bankens nettsider. Opplysninger om godtgjørelse til administrerende direktør og selskapets konsernledelse er gitt i lederlønnsrapporten som publiseres på bank.no

Avvik fra anbefalingens punkt 12: Ingen

13. Informasjon og kommunikasjon

Bankens informasjonspraksis skal underbygge tillitsfor holdet mellom eiere, styret og ledelsen samt sørge for at bankens interessegrupper har en løpende mulighet til å vurdere og forholde seg til banken. Bankens praksis er basert på en aktiv dialog der åpenhet, forutsigbarhet og gjennomsiktighet settes i fokus. Den åpne informasjons praksisen skal være i samsvar med etiske retningslinjer og finansforetakslovens §§ 9-6 og 9-7 med de begrens ninger som følger av taushetsplikt og de til enhver tid gjeldende børsregler.

Korrekt, relevant og tidsriktig informasjon om bankens utvikling og resultater skal skape tillit i investormarkedet. Informasjon formidles via kvartalsrapporter, eget Inves tor Relations-område på bankens nettsider og i tillegg avholdes regelmessige presentasjoner overfor samar beidspartnere, långivere og investorer.

Banken har ikke fastsatt egne retningslinjer for rappor tering av finansiell og annen informasjon. Bestemmelser gitt av myndighetene samt Oslo Børs følges.

Delårsregnskaper offentliggjøres hensyntatt Oslo Børs sine regler. Det vektlegges at kravet om likebehandling av aktørene i verdipapirmarkedet følges. Finanska lenderen offentliggjøres på bankens hjemmeside.

Avvik fra anbefalingens punkt 13: Ingen

14. Selskapsovertakelse

SpareBank 1 Nordmøres egenkapital består av eieran delskapitalen, grunnfondskapitalen og opptjent egenka pital. Banken er en delvis selveiende institusjon som ikke kan bli overtatt av andre gjennom oppkjøp. Eierstruktu ren i en sparebank er lovregulert, og det må gis tillatelse fra Finanstilsynet for eierandel over 10 % av eierandelska pitalen. En oversikt over de 20 største egenkapitalbe viseierne er lagt ut på bankens nettside www.bank.no.

Avvik fra anbefalingens punkt 14: Lovpålagt eierbegrens ning.

15. Revisor

Ekstern revisor velges av generalforsamlingen etter anbefaling fra revisjonsutvalget og innstilling fra styret. Ekstern revisor foretar den lovbestemte bekreftelsen av økonomisk informasjon som gis i offentlige regnskap. Revisor presenterer årlig en plan for revisjonsarbeidet, og ekstern revisor deltar i styremøtene som behandler årsregnskapet samt i revisjonsutvalget ved behandling av regnskapet. Ekstern revisor deltar ellers etter behov i styrets og revisjonsutvalgets møter.

Styret avholder minst ett møte med revisor uten at ad ministrerende direktør eller andre fra bankens ledelse er til stede. Det er fastsett særskilte retningslinjer for den daglige ledelsens adgang til å benytte revisor til andre tjenester enn revisjon. Eventuell rådgivning fra ekstern revisor skal til enhver tid ligge innenfor rammene av revisorloven.

I ordinær generalforsamling orienterer styret om ekstern revisors godtgjørelse fordelt på revisjon og andre tjenester. Det er generalforsamlingen som fastsetter ekstern revisor sin godtgjørelse.

Ekstern revisor gir revisjonsutvalget en beskrivelse av hovedelementene i revisjonen, herunder om det er iden tifisert vesentlige svakheter i bankens interne kontroll knyttet til regnskapsrapporteringsprosessen. I tillegg bekrefter revisor sin uavhengighet og opplyser om hvil ke andre tjenester enn lovpliktig revisjon som er levert i løpet av regnskapsåret.

Avvik fra anbefalingens punkt 15: Ingen

ÅRSRAPPORT 2024

STYRET

Runar Wiik

Styreleder og medlem av revisjonsutvalget og risikoutvalget

Runar Wiik (1978) er cand. jur. fra Universitetet i Oslo (2005). Styremedlem i SpareBank 1 Nordvest fra 2016, styreleder fra 2020. Styreleder fra sammenslåingen i 2021. Medlem av revisjonsutvalget og risikoutvalget. Advokat og partner i Advokatfirmaet Øverbø Gjørtz. Arbeider hovedsakelig med eiendomsrett og generell forretningsjus. Tidligere erfaring som dommerfullmektig. Innehar ulike styreverv og er blant annet styreleder i Kristiansund Stadion AS. Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 Nordmøre: 2.300 pr. 31.12.2024 (inkludert eventuelle egenkapitalbevis eiet av nærstående).

Halvard Fjeldvær Styremedlem og medlem av revisjonsut valget

-

Halvard Fjeldvær (1978) er siviløkonom med fordypning i økonomistyring fra Handelshøgskolen ved Nord Universitet (2002). Styremedlem i Surnadal Sparebank fra 2013, nestleder fra 2014. Medlem av styret fra sammenslåingen i 2021. Medlem av revisjonsutvalget fra 2021. Konsernsjef i energiselskapet Svorka fra 2013. Tidligere erfaring innen energi og revisjon. Innehar en rekke styreverv innenfor blant annet utvikling av allianse- og bransjeforeninger. Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 Nordmøre: 5.046 pr. 31.12.2024 (inkludert eventuelle egenkapitalbevis eiet av nærstående).

Kirsti Harsvik

Styremedlem og medlem av risikoutvalget

Kirsti Harsvik (1968) er siviløkonom med fordypning i økonomisk styring og regnskap fra Norges Handelshøyskole (1993). Leder Fremtind Consulting fra januar 2023. Konserndirektør for HR og bærekraft i Langset-gruppen fra 2021-2023. Ansatt i Norske Shell siden 2008, de siste fem årene som HR-direktør. Erfaring fra forretningsutvikling i Storebrand fra 1997- 2005, de siste årene som Direktør Marked og Forretningsutvikling i Storebrand Bank. Del av ledergruppen i SpareBank 1 Nordvest fra 2005 til 2008 som Direktør for Marked og Forretningsutvikling. Tidligere erfaring innen bank og revisjon. Styreerfaring fra blant annet Bølgen Invest AS, Nordic Light fotofestival, Fagskolen, Kom Trainee og Verdiskaperprisen. Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 Nordmøre: 0 pr. 31.12.2024.

Leif Johan Hestvik Ansattvalgt styremedlem

Leif Johan Hestvik (1976) er utdannet diplomøkonom ved Handelshøyskolen BI. Har en 2 årlig befalsskole-utdanning i Forsvaret innen økonomi og administrasjon. Hestvik har blant annet jobbet fire år i forskjellig stillinger i Forsvaret, vært assisterende salgsleder på IKEA og kasseog kontorsjef ved Ica Maxi Kristiansund. Hestvik begynte å jobbe i SpareBank 1 Nordvest i 2010 som forsikringsspesialist. Jobber nå som Teamleder avdeling Averøy og er hovedtillitsvalgt i Finansforbundet. Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 Nordmøre: 1.110 pr. 31.12.2024 (inkludert eventuelle egenkapitalbevis eiet av nærstående).

Liv Dalsegg

Ansattvalgt styremedlem

Liv Dalsegg (1964) er utdannet finansiell rådgiver ved Handelshøyskolen BI. Har også Postskolens trinn 1 og har gjennomført godkjenningsordning for skadeforsikring. Dalsegg har hatt ulike stillinger i Surnadal Sparebank og SpareBank 1 Nordmøre siden 1987. Nå ansatt i avdeling Forretningsutvikling og er tillitsvalgt i Finansforbundet. Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 Nordmøre: 3.745 pr. 31.12.2024 (inkludert eventuelle egenkapitalbevis eiet av nærstående).

Heidi Blakstad Dahl

Styremedlem og leder av revisjonsutvalget

Heidi Blakstad Dahl (1965) er siviløkonom fra Norges Handelshøyskole med fordypning innen finansiering og økonomisk styring. Påbygningsstudier i strategisk ledelse og utvikling, samt eksamen i styrearbeid fra Handelshøyskolen BI. Medlem av styret i SpareBank 1 Nordvest siden 2017, og var nestleder av styret i SpareBank 1 Nordvest fra 2020. Styremedlem og leder av bankens revisjonsutvalg siden sammenslåingen i 2021. Har bred erfaring fra bank, vært økonomisjef i flere medieselskaper og styremedlem i en rekke virksomheter. Er nå daglig leder i ADH Invest, og styremedlem i ISO-Piloten og AHD Invest. Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 Nordmøre: 7.326 pr. 31.12.2024 (inkludert eventuelle egenkapitalbevis eiet av nærstående).

Inger Grete Lundemo Styrets nestleder og leder av risikoutval

-

get

Inger Grete Lundemo (1973) er utdannet cand. jur fra Universitetet i Oslo (1998). Hun arbeider i dag som partner og advokat i Advokatfirmaet Lundemo DA hvor hun hovedsakelig jobber med familierett og eiendomsrett, samt har oppdrag for tingretten som bostyrer i konkursbo og dødsbo. I tillegg til dette innehar Lundemo en rekke styreverv. Lundemo ble valgt inn som styremedlem i Surnadal Sparebank i 2005, og hadde rollen om styreleder fra 2008 og frem til sammenslåingen med SpareBank 1 Nordvest, da hun ble valgt som nestleder i styret i SpareBank 1 Nordmøre. Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 Nordmøre: 23.003 pr. 31.12.2024 (inkludert eventuelle egenkapitalbevis eiet av nærstående).

¹²⁸ KONSERNLEDELSE

Allan Troelsen

Administrerende direktør/ CEO

Allan Troelsen (1967) har vært adm.dir i SpareBank 1 Nordmøre siden fusjonen i 2021, og adm. banksjef i Surnadal Sparebank siden 2000. Han har flere styreverv i SpareBank 1 Alliansen og er blant annet styreleder i SpareBank 1 SamSpar selskapene, og styremedlem i SpareBank 1 Gruppen og SpareBank 1 Utvikling. Allan har, og har hatt, en rekke styre/styreleder-verv i selskap innen teknologi, energi, bank, finans, investering, eiendomsmegling, regnskap og utvikling. Han var i mange år både styremedlem og styreleder i konsernstyret i Eika Gruppen finanskonsernet og alliansen, og har tidligere erfaring som leder i teknologiselskapet Superior Systems AS/AKVA Group ASA. Allan har dataingeniørgrad fra Trondheim Ingeniørhøgskole og økonomisk utdannelse fra Trondheim Økonomiske Høgskole, samt mastergrad i strategisk ledelse fra BI. Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 Nordmøre: 25.264 pr. 31.12.2024 (inkludert eventuelle egenkapitalbevis eiet av nærstående).

Arne Ingar Elven

Direktør personmarked

Arne Elven (1974) tiltrådte stillingen i 2022. Han har tidligere jobbet to perioder i SpareBank 1 SMN, hvor han hadde roller som finansrådgiver PM, forretningsutvikler, banksjef og regionbanksjef (2018-2022). Han har også jobbet som avdelingsbanksjef i Meldal Sparebank og åtte år i skoleverket før han begynte innenfor finans. Arne har utdannelse som allmennlærer fra Høgskolen i Sør-Trøndelag og NTNU i Trondheim. Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 Nordmøre: 2.564 pr. 31.12.2024.

Kathrine Gjestad Direktør organisasjon og utvikling

Kathrine Gjestad (1972) tiltrådte i 2009 stillingen i tidligere SpareBank 1 Nordvest, og fortsatte i rollen etter sammenslåingen med Surnadal Sparebank i 2021. Kathrine har tidligere erfaring fra det offentlige, der arbeid med kompetanse og organisasjonsutvikling har vært sentrale områder. Hun kom til banken fra stillingen som kompetanseleder i Kristiansund kommune (2008-2009), før det hadde hun stilling som konsulent i Utviklingsseksjonen i Kristiansund kommune (2004-2008). Kathrine har en cand.mag. (nordisk, historie, statsvitenskap) og er utdannet pedagog. Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 Nordmøre: 1.835 pr. 31.12.2024 (inkludert eventuelle egenkapitalbevis eiet av nærstående).

Knut Haugen

Direktør forretningsstøtte

Knut Haugen (1965) tiltrådte som direktør forretningsstøtte i 2023. Han kom da fra stillingen som kommunedirektør i Surnadal kommune (2012-2023), og har tidligere ledererfaring fra bl.a. Surnadal Sparebank (to perioder på til sammen 16 år) – senest som viseadministrerende banksjef (2008-2012). Knut har også vært administrasjonssjef i kjøpesenterselskapet Amfi Eiendom ASA i 8 år, samt har betydelig erfaring fra styrearbeid i mange selskaper. Knut har økonomisk utdannelse fra Trondheim Økonomiske Høgskole og Bedriftsøkonomisk Institutt. Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 Nordmøre: 561 pr. 31.12.2024 (inkludert eventuelle egenkapitalbevis eiet av nærstående).

Frode Ressem

Direktør forretningsutvikling

Frode Ressem (1979) tiltrådte sin nåværende rolle i 2023, der han leder forretningsområdet som blant annet består av marked og teknologi. Frode startet sin karriere som gründer av Urge AS, før han var leder for Professional Services i Maritech AS. Han har også vært avdelingsleder ved Akva Group Software AS, og senere som daglig leder for Averøy Næringsforum AS. Frode har også hatt ulike styreverv, og har erfaring som kommunestyrerepresentant i to perioder. Frode har bachelor i datateknologi fra Høgskolen i Ålesund, og har videreutdannelse innen strategi og utvikling på masternivå ved NTNU. Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 Nordmøre: 719 pr. 31.12.2024 (inkludert eventuelle egenkapitalbevis eiet av nærstående).

Rune Håvard Solli

Direktør bedriftsmarked

Rune Solli (1970) har vært ansatt i banken siden 1998 og startet som bedriftsrådgiver med egen kundeportefølje. I 2005 ble han ansatt som banksjef og leder for næringsliv. I tillegg til lang bankerfaring har han erfaring fra offentlig innkjøp i staten og fra regnskapsbransjen, samt styreerfaring fra lokalt næringsliv. Rune er utdannet siviløkonom fra BI (1995) og grunnfag i sosialøkonomi fra UIO (1990). Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 Nordmøre: 3.642 pr. 31.12.2024 (inkludert eventuelle egenkapitalbevis eiet av nærstående).

Steinar Sogn Direktør økonomi og finans/ CFO

Steinar Sogn (1959) tiltrådte i 2008 stillingen som CFO i tidligere SpareBank 1 Nordvest, og fortsatte i rollen etter sammenslåingen med Surnadal Sparebank i 2021. Steinar har variert yrkesbakgrunn som konsulent/rådgiver, og ulike lederroller. Han har styreerfaring fra mange virksomheter i ulike bransjer både som styremedlem og styreleder, og kom til banken fra stilling som finansdirektør i Maritech International AS (2002-2008). Steinar har utdannelse fra Oslo Ingeniørhøgskole (1979) og Norges Handelshøyskole (1984). Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 Nordmøre: 25.937 pr. 31.12.2024 (inkludert eventuelle egenkapitalbevis eiet av nærstående).

ÅRSRAPPORT 2024

I dette vedlegget presenterer banken utdypende fakta om vårt bærekraftsarbeid. Interessentdialog 132 Klima- og energiregnskap for vår drift (scope 1-3) 134 Beregnet utslipp for våre utlånsporteføljer 137 Taksonomirapportering 140 Rapportering på Klimarisiko i henhold til TCFD-rammeverket 144 GRI-indeks 152 6

VEDLEGG TIL BANKENS BÆREKRAFTSRAPPORTERING KAPITTEL 3

Midsundtrappene Foto Oddgeir Visnes

	132
e 1-3)	134
	137
	140
FD-rammeverket	144
	152

SAMARBEID FOR Å NÅ MÅLENE

INTERESSENTDIALOG

God interessentdialog om bærekrafttemaer er viktig for å ivareta SpareBank 1 Nordmøres ansvar overfor ulike interessentgrupper. Dialogen er en viktig arena for å forstå hva som er viktig for våre interessenter og finne gode tiltak.

Tabellene nedenfor oppgir et utdrag fra vår interessentdialog.

Kunder

vesentlighetsanalyse - Diverse webinar/seminar

Møteplass	Tema	Tiltak
- Kunde- og markedsundersøkelser i person- og bedriftsmarkedet	- Hvordan konsernet og virksomheten oppfattes av kundene våre	- Utvikling av forretnings strategi. Dialog med kundene og svar på spørsmål via ulike kanaler
- Digitale kanaler (bank. no, Facebook, Instagram, LinkedIn, e-post, nettbank,	- Ansvarlig rådgivning, tillit og åpenhet og lokal tilstedeværelse
SMS, mobilbank, chat)	- Kompetansedeling	- Utvikling av sosiale produkter og tjenester
- Kundesenter person- og bedriftsmarkedet	- Hva våre kunder mener er viktigste bærekrafttemaer
- Dialog med rådgiver, kundemøter og løpende kontakt
- Spørreundersøkelse

Medarbeidere

- Løpende - Arbeidsmiljø organisasjonsundersøkelse med ledelse og ansatte - Utvikling av ansatte - Årlig medarbeidersamtale - Utviklingsprogram som - Trivsel - Samarbeid med fagforeninger til - Involvering av ansatte	Møteplass	Tema	Tiltak
- Kompetanse og kultur medarbeiderutvikling	- Leder- og		- Forbedringstiltak i samråd ansatte kan søke om opptak - Fagforening som ressurs

Eiere

Møteplass	Tema
- Generalforsamling	- Resultatutvikling og samfunnsansvar
- Børsmelding og	- Regional utvikling
kvartalsrapporter	- Valg av medlemmer til generalforsamlingen
	- Årsregnskap og måloppnåelse, inkludert disponering av overskudd
	- Orientering om konjunkturer og utviklingstrekk

Myndigheter

Møteplass	Tema	Tiltak
- Kontakt med kontroll og tilsynsmyndigheter (Finanstilsynet, Datatilsynet, Forbrukertilsynet, Økokrim m.fl.)	- Forsvarlig drift, informasjonssikkerhet hvor konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet er viktig, personvern mm. regelverk - Helse, miljø og sikkerhet	- Tiltak for etterlevelse av lover og regler (Compliance) inkludert Personvern - Markedsføring gjennomføres i hht innhentede samtykker fra kunder
	- Etisk markedsføring

Samfunnet for øvrig

• • Zurf Akselerator
• • GreenTechSee
• • Konjunkturbarometret for Trøndelag og Møre og Romsdal
• • Unitied Cities Internship Programme

Møteplass	Tema	Tiltak
- Samarbeid med LO gjennom LO-Favør	- Tilbud til LO-medlemmer	- LO arrangement i regi av banken
- Dialog med lag og foreninger gjennom samarbeidsavtaler og sponsorater	- Oppfølging av bærekrafttemaer i våre avtaler - Dialog om personlig økonomi	- Bidra til å skape nye markedsområder for regionale virksomheter
- Undervisning i ungdomskoler og videregående skoler om personlig økonomi	- Innovativ gründersatsing - Makro og bransjeutvikling i	- Webinar med informasjon til bedriftsmarkedskunder
- Zurf Akselerator	regionen
- GreenTechSee	- Kunnskap om regionens potensiale og utfordringer
- Konjunkturbarometret for Trøndelag og Møre og Romsdal	- Kompetansebygging innen bærekraft
- Unitied Cities Internship Programme

Interessentorganisasjoner

• UN Global Compact

• UNEP FI - Finans Norge - Finansforbundet

• LO Finans

• Lokale næringsforeninger

• PCAF

Møteplass	Tema	Tiltak
	- Rapportering	- Bidra til utvikling i lokalt
	- Samarbeid bærekrafttemaer	næringsliv
	- Principles for responsible banking	- Beregning av utslipp
	- Lokal næringsutvikling
	- Beregning av utslipp fra våre utlånsporteføljer

• • Rapportering - Samarbeid bærekrafttemaer - Principles for responsible banking - Lokal næringsutvikling
  • • Beregning av utslipp fra våre utlånsporteføljer

Leverandører (både til banken og alliansen)

Møteplass	Tema	Tiltak
- Inngåelse av kontrakter	- Aktsomhetsvurderinger
- Digitale kanaler	- Dialog rundt ESG	bærekraftskrav
- Telefon/samtaler	- Oppfølging av retningslinjer

innen bærekraft

ÅRSRAPPORT 2024

ANSVARLIG FORBRUK OG PRODUKSJON

ENERGI- OG KLIMAREGNSKAP

Et energi- og klimaregnskap gir en oversikt over bankens klimagassutslipp. Dette er et viktig verktøy for å identifisere tiltak for å redusere vårt eget energiforbruk og tilhørende utslipp. Vi benytter CemaSys til beregningen, og informasjonen som benyttes kommer fra både eksterne og interne kilder og blir omregnet til CO2-ekvivalenter. Analysen er basert på den internasjonale standarden GHG-protokollen og viser vårt klimagassutslipp fordelt på tre ulike Scope.

De ulike Scopene inneholder følgende:

• Scope 1 inkluderer alle utslippskilder knyttet til driftsmidler der organisasjonen har operasjonell kontroll. For banken gjelder dette all bruk av fossilt brensel for transportbehov – altså våre kjøretøy. Vi har ingen direkte prosessutslipp av klimagasser
• Scope 2 inkluderer indirekte utslipp knyttet til innkjøpt energi: elektrisitet eller fjernvarme/kjøling. Dette er elektrisitet/fjernvarme for alle våre avdelingskontorer samt andre eiendommer banken disponerer
• Scope 3 inkluderer en frivillig rapportering av indirekte utslipp knuttet til innkjøpte varer eller tjenester. Dette er utslipp som indirekte kan knyttes til bankens aktiviteter, og vil for oss inkludere forretningsreiser samt avfall på våre avdelinger

Tabellen nedenfor viser vårt energi- og klimaregnskap for 2024 (etter lokasjonsbasert metode):

Klimaregnskap 2024

	Kategori	Forbruk	Enhet	Utslipp (tCO2e)
Scope 1
	Diesel og hybridbiler		868 Liter	2,3
SUM Scope 1	2,3
Scope 2
	Elektrisitet	1.617.799 kWh		43,7
	El-biler	25.000 km		0,1

SUM Scope 2 - 43,8

Scope 3

Forretningsreiser
	Flyreiser i Norge (t/r)		109,5 Antall reiser	23,7
	Flyreiser i Utlandet (t/r)		3,5 Antall reiser	1,5
	Kilometergodtgjørelse	165.434 Km		4,38
Avfall
	Restavfall	23.316 kg		11,3
	Resirkulert papir	1.476 kg		0,0
	EE-avfall	1068 kg		0,0
	Trevirke, resirkulert	580 kg		0,0
	Mineralull	180 kg		0,3
	Isolasjon		74 kg	0,1
	Jern	500 kg		0,0
	Matavfall	2.295 kg		0,0
	Glassavfall	165 kg		0,0
	Gips	1.740 kg		0,0
SUM Scope 3			-	41,4
Totale utslipp

Totale utslipp er 87,5 tonn CO2-ekvivalenter. Se fordeling i figur.

Her ser vi at det er Scope 3, forretningsreiser og avfall, som er vår største utslippskilde i egen drift. Dette står for 50,1 % utslippene i egen organisasjon.

Fordeling tCO2e-utslipp

Diesel og hybridbiler (Scope 1) Energi/oppvarming (Scope 2) Forretningsreiser og avfall (Scope 3)

Utvikling 2021-2024

TOTALT CO2-UTSLIPP

Det har vært en reduksjon i utslipp fra 2023 til 2024, fra 257,6 tCO2e til 87,5 tCO2e. Dette skyldes en engangshendelse i 2023 hvor alle ansatte i banken, samt partnere, ble invitert til en felles tur. Turen var et resultat av arbeid etter fusjon mellom tidligere Surnadal Sparebank og SpareBank 1 Nordvest, hvor målet var å styrke arbeidsmiljøet og også verdsette den gode innsatsen som var lagt ned i forkant og etterkant av fusjonen. Det er ikke planlagt flere slike reiser i tiden fremover.

Et tiltak som har redusert vårt Scope 2 er bytte av vinduer på et av våre to hovedkontor. Dette har redusert forbruket fra 991,6 MWh til 910 MWh. I tillegg har vi noen færre kontorer i 2024 enn i 2023.

STOPPE KLIMAENDRINGENE

Kjøp av opprinnelsessertifikat, markedsbasert beregning

Vi har også kjøpt opprinnelsessertifikat fra Becour for deler av vårt energiforbruk. Opprinnelsessertifikatet bekrefter at 1447 MWh av vårt energiforbruk kommer fra fornybare kilder. Kjøp av opprinnelsessertifikat (Guarantees of Origin, GOs) er i henhold til veiledningen for Scope 2 i GHG-protokollen.

Ved kjøp av opprinnelsessertifikat skal utslipp også beregnes etter markedsbasert metode. Elektrisitet som ikke er knyttet til opprinnelsesgarantier får en utslippsfaktor basert på produksjonen som er igjen etter at opprinnelsesgarantiene for fornybar andel er solgt. Dette kalles residual miks, og er normalt signifikant høyere enn den lokasjonsbaserte faktoren.

Vårt beregnede utslipp med residual miks (for Scope 2):

Scope 2

SUM Scope 2, tonn CO2e		72,2
	Elektrisitet, markedsbasert	72,2

Totalt beregnet utslipp med markedsbasert beregning er 115,9 tCO2e.

BEDRIFTSMARKEDSPORTEFØLJE

BRANSJEVIS BEREGNING AV KARBONRELATERT KREDITTEKSPONERING

Som forklart i kapittel for Ansvarlige utlån er våre utlån det området vi har størst mulighet til å bidra til at Norge reduserer sine utslipp. Metoden som er brukt er basert på Partnership for Carbon Accouting Financials (PCAF).

Tilsvarende som for vårt eget energi- og klimaregnskap fordeler våre utlån seg på Scope 1, 2 og 3. Scope 1 er våre kunders beregnede prosessutslipp av klimagasser, samt utslipp knyttet til transport. Scope 2 er våre kunders beregnede utslipp til indirekte utslipp som elektrisitet eller fjernvarme/kjøling. Scope 3 er frivillig rapportering av indirekte utslipp knyttet til innkjøpte varer og tjenester.

	Scope 1-2	Scope 3
	Utlån totalt (MNOK)	Finansierte utslipp scope 1-2 (tCO2e)	Vektet datakvalitet	Utslipps intensitet (tCOe/MNOK)	Finansierte utslipp scope 3
A - JORDBRUK,SKOGBRUK OG FISKERI	2.138	126.588	4,5	59,21	47.163
B - BERGVERK, UTVINNING	14	1.351	4,8	97,73	633
C - INDUSTRI	555	9.543	4,3	17,20	29.557
D - ELEKTRISITET, GASS OG V	9	1.025	4,2	108,00	124
E - VANNFORSYNING	12	1.612	4,6	139,23	195
F - BYGG OG ANLEGG	784	1.689	4,4	2,15	19.832
G - VAREHANDEL	396	2.305	4,3	5,82	12.560
H - TRANSPORT OG LAGRING	142	5.872	4,6	41,36	3.281
I - OVERNATTING OG SERVERIN	116	186	4,3	1,60	1.016
J - INFORMASJON OG KOMMUNIK	20	27	4,5	1,36	57
K - FINANSIERINGSVIRKSOMHET	34	8	4,3	0,24	46
L - OMSETN. OG DRIFT AV EIE	3.876	855	3,8	0,22	1.118
M - FAGLIG,VITENSK.TEKN.VIR	80	102	4,5	1,29	505
N - FORRETNINGSM. TJ.YTING	557	1.068	4,5	1,92	2.335
P - PRIVAT UNDERVISNING	17	54	4,7	3,20	114
Q - PRIVATE HELSE OG SOS. T	30	113	4,7	3,81	238
R - FRITID, KULTUR OG SPORT	115	584	4,7	5,06	1.229
S - TJ.YTENDE NÆR.ELLERS	34	67	4,9	1,98	141
T - LØNNET ARB. PRIV.HUSHOL	4	11	4,8	2,47	23
Totalt BM	8.933	153.060	4,5	17,13	120.166

Totalt er det beregnet 153 060 tonn CO2 ekvivalenter i bedriftsmarkedsporteføljen for Scope 1 og 2.

Dette er en vesentlig nedgang fra 2023-rapporteringen. Nedgangen skyldes endring i utslippsfaktorer som er benyttet som grunnlag i beregningen, og noe høyere datakvalitet for bransjen næringseiendom.

Forutsetninger i beregningene

Analysen er basert på utslippsfaktorer på næringsgruppenivå (NACE-koder) for de fleste bransjer. For de selskapene vi har regnskap, benyttes regnskapstall som grunnlag for beregning av finansierte utslipp.

Banken benytter utslippsfaktorer basert på lånevolum, hvor alle lån er multiplisert med en faktor for utslipp basert på aktuell bransjekode (balansebasert metode).

Beregnet utslipp = lån*PCAF-balansefaktor

Ved beregning av totale utslipp i bedriftsmarkedsporteføljen begrenser vi oss til direkte utslipp (Scope 1 og 2), og ikke utslipp oppstrøms i verdikjeden (Scope 3). Dette fordi en summering av Scope 3 fort kan føre til dobbelttelling, da ett selskaps utslipp direkte kan være et annet selskaps indirekte utslipp.

For næringseiendom benyttes data fra Eiendomsverdi for å estimere utslippene. Dette er informasjon som energimerke, bruksareal, bygningstype og antall bygninger. Vi har derfor en mer presis beregning for bransjen næringseiendom.

Det er flere begrensinger i datamodellen, blant annet:

Feil i datagrunnlaget; dersom det er regionale forskjeller i utslippsintensivitet vil ikke dette komme frem i modellen siden vi har brukt utslippsfaktorer for Norge. Eller dersom våre utlånskunder har en annen teknologi som gir for eksempel lavere utslipp.

Det kan også være enkeltkunder som har en næringskode som ikke representerer den faktiske aktiviteten.

Etter hvert som vi øker datakvaliteten vil våre beregninger bli mer presise, og det vil være betydelig variasjon i målingene grunnet oppdatert informasjon og bedre datakvalitet.

Resultater

Som vist i tabellen og diagrammet er det jordbruk og havbruk, fiske og fangst som står for de største beregnede utslippene i vår portefølje. Vi vet at dette er en bransjer som jobber mye med bærekraft, og ønsker å redusere klimagassutslipp. Dette var også to av de bransjene vi inkludert i vårt Rammeverk for grønne obligasjoner.

BOLIGLÅN

BEREGNET UTSLIPP I PORTEFØLJEN

Tilsvarende som for bedriftsmarkedsporteføljen vil vi for boliglån lage et estimat for beregning av karbonutslipp i porteføljen. For vår boliglånsportefølje har vi tilgang på bedre data.

Det er tatt utgangspunkt i pantobjektene registrert i bankens depot, som er tilknyttet bolig- eller fleksilån.

Utslipp CO2-ekvivalenter er beregnet basert på PCAFs metodikk og vi har benyttet Finans Norges veiledning for metodikken. Denne er tilpasset norske forhold og de tilgjengelige datakildene i Norge.

Estimerte klimagassutslipp er levert av Eiendomsverdi AS, og utarbeidet av Simenergi AS. Klimagassutslippene er estimert med klimagassutslippsfaktor basert på fysisk produksjonsmiks med et utslipp på 15 gram CO2e per kWh.

		Scope 3
	Utlån totalt (MNOK) (inkludert overført til boligkreditt)	Finansierte utslipp Scope 1-2 (tCO2e)	Vektet datakvalitet	Utslippsintensitet (tCOe/MNOK)	Finansierte utslipp Scope 3
Bolig	24.743	2.242	3,10	0,09	IA

140

FRIVILLIG TAKSONOMIRAPPORTERING

Fra 1. januar 2023 trådte lov om bærekraftig finans i kraft i Norge. Kravene i loven inkluderer taksonomiforordningen og offentliggjøringsforordningen. Det gjelder imidlertid fortsatt kun for de største selskapene, og er ikke et krav for SpareBank 1 Nordmøre for regnskapsåret 2024.

Selv om det ikke er et krav om at vi skal rapportere på taksonomiforordningen ønsker vi å inkludere dette i vårt vedlegg til årsrapport for å bidra til transparens og få en bedre forståelse for hvordan taksonomikriteriene slår ut på vår portefølje. Finansdepartementet oppfordrer imidlertid alle kredittinstitusjoner å inkludere denne rapporteringen. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at fremstillingen ikke er revidert, og at fremstillingen er etter beste evne. Fremstillingen er basert på mal utarbeidet av Finans Norge, og er en norsk oversettelse av Anneks 6 i EUs Taksonomi.

Banken har per 31.12.2024 ingen bedriftskunder som selv er dekket av Taksonomirapportering. Årsaken til dette er at våre bedriftskunder i all hovedsak er små og mellomstore bedrifter, og at de ikke faller inn under virkeområdet til direktivet for ikke-finansiell rapportering (NFRD).

Boliger dekket av taksonomien

Bankens utlån til husholdninger (med pant i bolig) er imidlertid inkludert i taksonomien. Dette vil utgjøre største delen av vår taksonomi (eligible) portefølje.

Taksonomikriteriene er følgende for boliger:

For boliger bygget fra og med 2021:

Disse boligene må være 10 % mer energieffektive enn nær-nullutslippsbygninger (forkortet til NZEB -10%).

Kriterier benyttet for disse boligene:

• Byggeår for boligen er 2021 eller senere
• Boligen er eid av privatperson
• Boligen har en gyldig energiattest fra Enova
• Boligen er innenfor terskelverdiene for NZEB-10 (energimerke eller beregnet levert energi iht. energiattest).

Terskelverdiene for energimerke og beregnet levert energi avhenger av bygningstype:

Leilighet:

• Boligen er en leilighet

Enten har boligen:

• Energimerke A fra Enova
• Bruksareal på minst 150 kvadratmeter

Eller så har boligen:

Beregnet levert energi iht energiattest <= 89.2 kwh per år per kvadratmeter (beregnet fra formel 28.9 + 67*0.9 kwh per år per kvadratmeter)

Småhus:

Boligen er av typen enebolig, rekkehus, tomannsbolig, landbruk eller fritidsbolig Enten har boligen:

• Energimerke A fra Enova

Eller så har boligen:

• Beregnet levert energi iht energiattest <= 28.9 + (76 + 1600/bruksareal)*0.9 kwh per år per kvadratmeter

Boligene må i tillegg vurderes på «Do No Significant Harm»-kriteriet (forkortet til DNSH) på de andre miljømålene i taksonomien. For bolig er det miljømål klimatilpasning som må dekkes. Og fra taksonomiforordningens Appendix A må det vurderes de vesentlige fysiske klimarisikoområdene. Vårt datagrunnlag inkluderer informasjon om klimarisiko, og vi ekskluderer boliger som vurderes å ha vesentlig fysisk klimarisiko i datasettet fra Eiendomsverdi. Dette dekker flom, ulike typer skred, stormflo og havnivå.

Basert på disse kriteriene har vi 225,2 mill. kronr i utlån til boliger bygget fra og med 2021 som vurderes til å være innenfor taksonomiens kriterier for boliger (taxonomy alignement).

For boliger bygget til og med 2020:

Boligene som plukkes ut i denne definisjonen skal være blant topp 15% mest energieffektive boliger i Norge. Vi benytter Multiconsult sin modell for å hente ut de aktuelle boligene, og benytter følgende kriterier, avhengig av boligens byggår:

Byggeår 2012-2020:

• Boligtype er leilighet, enebolig, rekkehus, tomannsbolig, fritidsbolig eller landbruk (bondens hus)

Byggeår før 2012 eller uten byggeår:

• Gyldig energiattest fra Enova
• Energikarakter A eller B
• Boligtype er leilighet, enebolig, rekkehus, tomannsbolig, fritidsbolig eller landbruk (bondens hus)

Basert på disse kriteriene har vi 2.656 mill.kroner i utlån til boliger bygget frem til og med 2020 som vurderes til å være innenfor taksonomiens kriterier for boliger (taxonomy alignement).

Totalt beregner vi at 2.882 mill.kroner av våre boliger er tilpasset kravene i taksonomien. Trolig vil det være langt flere enn disse som er i henhold til kravene i taksonomien, men da taksonomien stiller strenge krav til dokumentasjon av energieffektivitet, så kan vi kun inkludere disse med offisielle energimerker.

142 143

Total beregnet grønn andel er 9,41 % av totale eiendeler som er inkludert i taksonomi-rapporteringen. Vi har benyttet maler fra Finans Norge nedenfor for rapportering.

Eiendeler/aktiva	Andel av totale eiendeler/ aktiva %	Eksponering i millioner kroner, dekket i taksonomien (eligible)	Eksponering i millioner kroner, tilpasset i taksonomien (alignment)
Eiendeler som inkluderes i teller og nevner i den grønne brøken(1)
Eksponeringer mot økonomisk aktivitet som omfattes av taksonomien
Dette inkluderer:
Ikke-finansielle foretak(2)	0,0 %	-	-
Finansforetak(3)	4,4 %	1.338,8	-
Husholdninger(4)	47,2 %	14.468,1	2.881,6
Kommune/fylkeskommune	2,1 %	646,0	-
Eiendeler som inkluderes i nevner i den grønne brøken
Eksponeringer mot økonomisk aktivitet som ikke omfattes av taksonomien(5)
Dette inkluderer:
Eksponeringer mot foretak som ikke omfattes av NFRD(6)	29,3 %	8.964,7	-
Eksponeringer mot foretak utenfor EU/EØS	0,0 %	-	-
Derivater	0,0 %	14,4	-
Kortsiktige lån og innskudd fra finansielle institusjoner	0,0 %	-	-
Kontanter og kontantlignende eiendeler (herunder innskudd i andre banker)	7,8 %	2.387,0	-
Andre eiendeler (goodwill mv.)	9,2 %	2.806,4	-
Totale eiendeler for beregning av den grønne brøken	100,0 %	30.625,5	30.625,5
Eiendeler som ikke inngår i beregningen av den grønne brøken
Eksponeringer mot stater overnasjonale enheter		-	-
Eksponeringer mot sentralbanker		144,9	-
Handelsporteføljen		-	-
Beregnet GAR (grønn andel)			9,41 %

1 Omfatter eksponeringer mot foretak under virkeområdet til direktivet for ikke-finansiell rapportering (NFRD), husholdninger og kommuner/fylkeskommuner som er omfattet av de tekniske kriteriene i taksonomien (miljømål 1 og 2).

2 Omfatter eksponeringer mot foretak under virkeområdet til direktivet for ikke-finansiell rapportering (NFRD)

3 Omfatter eksponeringer mot foretak under virkeområdet til direktivet for ikke-finansiell rapportering (NFRD)

4 Omfatter bolig-, renoverings- og billån

5 Omfatter eksponeringer mot foretak under virkeområdet til direktivet for ikke-finansiell rapportering (NFRD), husholdninger og kommuner/fylkeskommuner som ikke er omfattet av de tekniske kriteriene i taksonomien (miljømål 1 og 2).

6 Omfatter eksponeringer mot foretak som ikke er under virkeområdet til direktivet for ikke-finansiell rapportering (NFRD). Våre utlån til bedriftsmarkedet.

Eiendeler/aktiva	Andel av totale eiendeler/aktiva %	Eksponering i millioner kroner	Forklaring
Eksponeringer mot økonomisk aktivitet som omfattes av taksonomien	53,7 %	16.452,9	Omfatter eksponeringer mot foretak under virkeområdet til direktivet for ikke-finansiell rapportering (NFRD), husholdninger og kommuner/fylkeskommuner som er omfattet av de tekniske kriteriene i taksonomien (miljømål 1 og 2). I andel av totale eiendeler.
Eksponeringer mot økonomisk aktivitet som ikke omfattes av taksonomien	46,3 %	14.172,6	Omfatter eksponeringer mot foretak under virkeområdet til direktivet for ikke-finansiell rapportering (NFRD), husholdninger og kommuner/fylkeskommuner som ikke er omfattet av de tekniske kriteriene i taksonomien (miljømål 1 og 2). Våre utlån mot bedriftsmarkedet er inkludert her.
Eksponering mot økonomiske aktiviteter som er tilpasset taksonomien (vår grønne andel)	9,4 %		2.881,6 Omfatter eksponeringer mot husholdninger (boligformål). Som er i henhold til kriteriene beskrevet ovenfor.

KLIMARISIKO – TCFD

Vår klimarisikorapport har blitt produsert i henhold til rammeverket til Task-Force for Climate related Financial Disclosures (TCFD). Banken har fulgt Finans Norges anbefalinger i utforming av TCFD.

Styring

Virksomhetens styring av klimarelaterte trusler og muligheter.

Styrets oppsyn med klimarelaterte trusler og muligheter

Styrets kunnskap

Styret har kjennskap til hva klimarisiko innebærer, hvordan det påvirker banken, finansbransjen og bransjer som finansieres.

Organisering av klimarisiko i styret

Klimarisiko er en del av årshjulet til styret gjennom kvartalsvis rapportering av risikostyring i risikorapporten, etterlevelse av ESG-regelverk i compliancerapport, samt bærekraftsrapportering.

Klimarisiko styrebehandles også ved revidering av risikostrategier og policyer, samt ved behandling av konsernets ICAAP-prosess hvor klimarisiko er inkludert. Styret tar stilling til muligheter og risikoer som følge av klimarisiko i kredittsaker, og mottar ESG-vurderinger som er gjennomført av rådgiver (i saker som skal styrebehandles).

Styret godkjente ny bærekraftstrategi for 2023-2025 i 4. kvartal 2022, samt revisjon av personmarkedsmål i februar 2025. Bærekraftstrategien inneholder omtale av klimarisiko og tiltak knyttet til dette. ESG er tatt inn i de fleste av bankens strategier.

Videre planer ved styrets oppsyn av klimarelaterte risikoer og muligheter

Det er høyt fokus på å gi styret tilstrekkelig informasjon om klimarisiko og de muligheter dette gir. Bankens strategier knyttet til de ulike forretningsområdene revideres minimum årlig og behandles av styret. Det vil være en kontinuerlig prosess med å ta inn endringer knyttet til ESG-regelverk og risikoer som påvirker klima-, natur- og /eller overgangsrisiko i bankens styrende dokumenter.

Styret er informert om hvordan klimarisiko fordeler seg i våre porteføljer.

Ledelsens rolle i vurdering og styring av klimarelaterte trusler og muligheter

Konsernledelsen setter overordnede mål og retningslinjer for bankens arbeid på dette området. Bærekraftstrategien ble behandlet i styret i 2022.

Konsernledelsen informeres løpende om bankens arbeid med klimarisiko, noe som setter de i stand til å prioritere hvilke tiltak som skal gjennomføres for å begrense overgangsrisiko i bankens porteføljer og gi banken nye forretningsmuligheter.

Leder for risikostyring er ansvarlig for oppfølging av risikoer for alle forretningsområder. Dette fritar imidlertid ikke den enkelte risikoeier i konsernledelsen for ansvar for styring av risikoer innen sitt område. Arbeidet med klimarisiko involverer følgende parter: risikostyring, compliance, bærekraft, kredittsjefer, person- og bedriftsmarked.

Strategi

Aktuelle og potensielle konsekvenser av klimarelaterte trusler og muligheter på virksomhetens forretning, strategi og finansielle planlegging.

Klimarelaterte trusler og muligheter banken har identifisert på kort, mellomlang og lang sikt

Banken har kartlagt klimarelaterte trusler og muligheter innenfor kort, mellomlang og lang sikt. I identifiseringen av truslene og mulighetene har banken vurdert hvordan fysisk risiko og overgangsrisiko påvirker bankens kredittporteføljer i henholdsvis privatmarkedet, bedriftsmarkedet samt bankens likviditet, markedsrisiko og operasjonell risiko.

Oppsummert er vår vurdering at overgangsrisiko har større innvirkning enn fysisk risiko på kort og mellomlang sikt.

Tidsperspektivene ble vurdert basert på bankens egen strategiperiode, nasjonale og internasjonale mål.

	TIDSPERSPEKTIV	BEGRUNNELSE
KORT SIKT	2023-2025	Bankens strategiperiode
MELLOMLANG SIKT	2030	Nasjonale mål for reduksjon av klimagassutslipp med 50-55%
LANG SIKT	2050	Internasjonale mål for å nå

klimagassutslipp med 50-55%
Parisavtalen

Personmarkedet

Fysisk klimarisiko

Det vurderes til å være lav fysisk klimarisiko i personmarkedsporteføljen på kort sikt. I middels og lang sikt kan enkelte boligområder være utsatt for akutt eller kronisk fysisk klimarisiko. Dette kan potensielt utgjøre en risiko for verdi av boliger i bankens portefølje. I fjerde kvartal 2024 ble det enighet om felles definisjon av fysisk klimarisiko, med kvartalsvis risikoinformasjon fra Eiendomsverdi.

Overgangsrisiko

I personmarkedsporteføljen vurderes overgangsrisiko som lav. Strengere regulatoriske krav til energieffektivisering av boliger, gjennom EUs bygningsenergidirektiv, vil kunne gi økt overgangsrisiko. Det er derfor viktig at banken har fokus på regulatoriske endringer og tilbyr nye produkter og tjenester som setter kunden i stand til å gjøre nødvendige tilpasninger.

Muligheter

Banken har fokus på å redusere klimarisiko gjennom god rådgivning til våre kunder samt å tilby produkter som gir mer energieffektive og klimavennlige boliger. Banken forventer en økt etterspørsel på dette området med bakgrunn i økte energipriser. I den anledning er det viktig for banken å gjennomføre kompetansehevende tiltak som setter oss i stand til å møte kundenes forventinger.

Bedriftsmarkedet

Fysisk klimarisiko

Fysisk klimarisiko vurderes å være lav til moderat i bedriftsmarkedsporteføljen.

jøre grønne vår.
eller påvirke tilgang til
ter med «brune
ssets

Overgangsrisiko

Klimarisiko i bedriftsmarkedsporteføljen er vurdert som moderat. Det er viktig å gjøre en vurdering av overgangsrisiko for alle bransjer banken har eksponering. Banken har en risikobasert tilnærming i denne kartleggingen, banken har derfor vurdert hvordan risikoen er med henblikk på aktivitet, bransje og størrelse på bedriften. Vi vurderer også den enkelte kundes overgangsrisiko.

Kort sikt

•Risikovurdering: Lav

•Manglende tilpasning til klimaendringer kan resultere i produksjonsproblematikk og/eller høyere råvarepriser i enkelte næringer (inkl. eiendom, landbruk, fiskeri og havbruk mfl.)

Mellomlang •Risikovurdering: Lav •Næringseiendom: akutte klimarelaterte hendelser kan påvirke enkelte områder

sikt •Risikovurdering: Lav til moderat

Lang sikt •Næringseiendom: kronisk klimaendringer kan påvirke enkelte områder •Fiskeri og havbruk: økt rømninger, vandringsendring og sykdom •Landbruk: økt tørkeperiode som kan påvirke avling og gi økte kostnader for kunder.

Muligheter

• Klimarisiko vil kreve omstilling fra bedriftskundene. Kompetanseheving blant våre rådgivere vil gi banken mulighet til å gi god rådgiving til bedrifter innenfor ulike bransjer
• Fokusert produktutvikling innenfor ulike bransjer, vi har i 2023 lansert tre grønne utlånsprodukter, og det er i 2024 jobbet videre med produkter for alle alliansebankene
• Skape møteplasser og læringsarenaer der bærekraftig verdiskapning er tema

Markedsrisiko

Fysisk klimarisiko er lav på alle tidsperspektivene. Det er en iboende renterisiko som kan påvirkes av akutte hendelser eller kriser globalt.

Overgangsrisiko vurderes å være moderat på kort sikt, moderat til lav på mellomlang og lang sikt med tanke på markedsrisiko.

Muligheter

• Fokus å investere i grønne obligasjoner

ÅRSRAPPORT 2024

ke krav samt
ar et langt stykke å

Likviditetsrisiko

Fysisk klimarisiko vurderes som lav for likviditet på kort, mellomlang og lang sikt.

Overgangsrisiko vurderes å være relativt lav knyttet til likviditet på kort, mellomlang og lang sikt.

Muligheter

• God likviditetsbuffer gir oss mulighet til å vokse selv om det er akutte klimarelaterte hendelser
• Grønne obligasjoner gir tilgang til likviditet
• Økning i grønne innskudd/obligasjoner kan brukes til grønne utlånsaktiviteter
• Investere i grønne obligasjoner som er bankens likviditetsreserve

Operasjonell risiko

Fysisk klimarisiko vurderes å være relativt lav, vi ser imidlertid at det kan være en risiko om klimarelaterte hendelser slår ut den finansielle infrastrukturen

Muligheter

Økt opplæring, kompetansedeling og kompetansebygging

B. Betydningen av klimarelaterte trusler og muligheter for bankens forretning, strategi og finansiell planlegging

Klimarelaterte risikoer og muligheter kan påvirke bankens forretning, strategi og finansiell planlegging på ulike måter. Det er blitt satt i gang klimarisikoreduserende tiltak (beskrevet under risikostyring B).

C. Potensiell betydning av ulike scenarioer, inkludert et 2c-scenario, på virksomhetens forretninger, strategi og finansiell planlegging

Høsten 2022 gjennomførte banken en klimastresstest på vår bedriftsmarkedsportefølje. Vi brukte NGFS, Network for Greening of the Financial system, sitt rammeverk for å vurdere klimarisiko i ulike scenarioer. Her blir fysisk klimarisiko og overgangsrisiko vurdert i fire ulike scenarioer: en ordnet overgang, drivhusscenario, uordnet overgang og norsk worst-case scenario.

Stresstesten ble gjennomført ved at vi vurdere hvordan fysisk klimarisiko og overgangsrisiko blir endret som følge av de fire ulike klimascenarioene. Dette har blitt fulgt opp ved å sette mål om en gradvis endring av vår bedriftsmarkedsportefølje som samsvarer med et lavutslippssamfunn. Se flere detaljer i kapittel Ansvarlige utlån bedriftsmarked.

Det gjenstår enda å sette kortsiktige mål for spesifikke deler av porteføljen.

Risikostyring

Hvordan banken identifiserer, vurderer og håndterer klimarelatert risiko

A. Prosessene virksomheten benytter for å identifisere og vurdere klimarelatert risiko

Helhetlig risikostyring er en prosess, gjennomført av virksomhetens styre, ledelse og ansatte, anvendt i fastsettelsen av strategi og på tvers av virksomheten. Prosessen er utformet for å identifisere potensielle hendelser som kan påvirke virksomheten og håndtere risiko slik at den samsvarer med virksomhetens risikoprofil. Dette for å gi en rimelig grad av sikkerhet for å oppnå de mål som er satt.

Klimarisiko vurderes som en del av den årlige ICAAP-prosessen. Her er klimarisiko en integrert del av de ulike kapitlene om kredittrisiko, markedsrisiko, operasjonell risiko og strategi/omdømmerisiko. ESG-risiko er også implementert i kvartalsvis risikorapportering til ledelsen og styret.

Ved utvikling av nye produkter og tjenester blir ESG-risiko vurdert. Dette er inkludert i rutinen for implementering, risikovurdering og godkjenning av nye system, produkter og tjenester ihht CRR CRD IV forskriften § 36.

Gjennom ESG-modulen identifiseres klimarisiko i kredittprosessen på bedriftsmarked.

Videre har SpareBank 1 Utvikling tatt i bruk en ekstern dataleverandør for å få bedre oversikt over fysisk klimarisiko for våre panteobjekter. Dette har gitt oss bedre data på fysisk klimarisiko (som flom, skred og stormflo) for vår personmarkedsportefølje og våre næringseiendommer i porteføljen.

B. Virksomhetens prosesser for håndtering av klimarelatert risiko

Vi er godt i gang med arbeidet med å finne gode prosesser for håndtering av klimarelatert risiko, og det er satt i gang risikoreduserende tiltak.

Dette er blant annet:

• Det er vedtatt kredittramme/mål i kredittstrategi som styrer vår overgangsrisiko på bedriftsmarked og personmarked
• Videreutvikling av ESG-modul i kredittprosessen for bedriftskunder. Modulen hensyntar iboende bransjerisiko, justert for forhold ved den spesifikke kunden. Modulen er tatt i bruk fra januar 2023, og det er etablert egen rutine for hvordan og når modulen skal benyttes, som er gjennomgått med alle rådgivere
• Gjennomført klimastresstest på vår bedriftsmarkedsportefølje. Analysert hvordan vår portefølje blir påvirket i ulike scenarioer
• Revidert vårt grønne obligasjonsrammeverk
• ESG-risiko er innarbeidet som en risikofaktor i alle relevante risikostrategier
• Risikovurderinger er innarbeidet i bankens ICAAP i 2022
• Det ble etablert en bærekraftskomité i juni 2023 som følger opp strategien og skal bistå med forankring og gjennomføring av viktigste tiltak for å nå våre mål og redusere klimarisiko
• Startet på arbeid med kompetanse innenfor våre mest vesentlige bærekrafttemaer.

C. Prosesser for å identifisere, vurdere og håndtere klimarelatert risiko integrert i virksomhetens helhetlige risikostyring

Klimarisiko er integrert i bankens strategi for risiko og kapitalstyring. Risikostyringstrategien revideres minimum årlig og behandles av styret. Risikostyring skal sørge for uavhengig oppfølging og overvåkning av at banken til enhver tid har en forsvarlig prosess for å identifisere, måle og rapportere de ulike risikotypene på overordnet nivå. Ansvaret for konsernets rammeverk for risikostyring ligger hos leder for risikostyring.

Klima skal integreres i overordnet ESG-risikovurdering. Når banken har implementert rammeverk for ESG-vurdering og styrevedtatte rammer/måltall for finansiell oppfølging tas rammer/mål inn i risikorapport for kvartalsvis oppfølging.

Mål og metoder

Metoder, mål og parametere som brukes for å vurdere og håndtere relevante klimarelaterte trusler og muligheter

A. Metodene virksomheten bruker for å vurdere klimarelaterte trusler og muligheter i strategi og prosesser for risikostyring

Banken har et overordnet mål om netto nullutslipp i våre utlåns- og investeringsporteføljer innen 2050. På kortere sikt har vi mål om å redusere vår ESG-risiko, gjennom tiltak beskrevet i risikostyring B.

Banken benytter metodikk utarbeidet av Partnership for Carbon Accounting Financials (PCAF) til beregning av utslipp i vår bedriftsmarkedsportefølje (Scope 3), se vedlegg Bedriftsmarkedsportefølje: Bransjevis beregning av karbonrelatert kreditteksponering.

Les mer om mål for området i kapittel Ansvarlige utlån bedriftsmarked.

B. Bankens rapportering på Scope 1, Scope 2 og Scope 3 og de relaterte risikofaktorene

For vår rapportering for Scope 1, Scope 2 og Scope 3 se vedlegg Energi- og klimaregnskap.

Vi har ikke egen fondsforvaltning, men videreformidler fond fra andre leverandører.

C. Målene banken bruker for å håndtere klimarelaterte trusler og muligheter og resultater i forhold til målene

Se A. og B. over.

GRI-INDEKS

Global Reporting Initiative (GRI) er den ledende standarden for rapportering på bærekraft. Banken har si den 2020 rapportert i henhold til denne standarden. Se globalreport.org for med informasjon om standar den.

Formålet med GRI-standardene er å skape et felles språk for virksomheter og virksomhetens interesse grupper, hvor de økonomiske, miljømessige og sosiale konsekvensene av virksomhetenes drift kan kommu niseres og forstås.

Generell informasjon

GRI -indikatorer	Beskrivelse	Bærekraftsmål (SDG) Global Compact (GC) og prinsipper for ansvarlig bankdrift (prb)	Rapportering 2024
		ORGANISASJONSPROFIL
21	Om organisasjonen: Navn på virksomhet; eierskap og juridisk selskapsform; hovedkontor; land virksomheten opererer i	PRB 1.1	SpareBank 1 Nordmøre, Sparebank med egenkapitalbevis, Kristiansund og Surnadal, Norge, kapitel «Om virksomheten – banken og virksomheten»
22	Enheter inkludert i organisasjonens bærekraftsrapportering		SpareBank 1 Nordmøre Årsrapport, kapitel «Om virksomheten – Banken og virksomheten»
23	Rapporteringsperiode, hyppighet og kontaktperson		2024, årlig rapportering Steinar Sogn (CFO) Solfrid Holm Elgenes (fagansvarlig bærekraft)
24	Endring av historisk data fra tidligere rapportering		Ingen betydelige endringer
25	Gjeldende praksis for ekstern verifikasjon av rapporteringen		Årsberetning, regnskap og noter er eksternt verifisert. Bærekraftsinformasjonen er ikke verifisert i sin helhet
		AKTIVITETER OG ANSATTE
2-6	Aktiviteter, verdikjeder og andre forretningsforbindelser	PRB 1.1	Årsrapport, kapitlene «Om virksomheten – Banken og virksomheten» og «Om virksomheten – Relevant og til stede» Det er ingen vesentlige endringer av virksomhetens størrelse, struktur, eierskap eller leverandørkjede i løpet av rapporteringsperioden
2-7	Ansatte	PRB 1.1	Årsrapport, kapitlene «Om virksomheten - Hovedtall fra konsern», «Bærekraft og samfunn – medarbeidere, mangfold, likestilling og inkludering»
2-8	Arbeidere som ikke er ansatte		Årsrapport, kapitel «Bærekraft og samfunn – medarbeidere, mangfold, likestilling og inkludering»

STYRING
2-9	Styringsstruktur og sammensetning	PRB 5.1	Årsrapport, kapitlene «Om virksomheten – Banken og virksomheten»
2-10	Nominering og utvelgelse av øverste beslutningsorgan		Årsrapport, kapitel «Styre og ledelse»
2-11	Informasjon om styreleder		Årsrapport, kapitel «Om virksomheten - banken og virksomheten»
2-12	Styrets og konsernledelsens oversikt over håndteringen av organisasjonens påvirkning	PRB 5.2	Årsrapport, kapitel «Styre og ledelse», «Bærekraft og samfunn» og «Vedlegg til bankens bærekraftsrapportering – TCFD»
2-13	Delegering av ansvar for å håndtere organisasjonens påvirkning	PRB 5.1	Årsrapport, kapitel «Styre og ledelse», «Bærekraft og samfunn» og «Vedlegg til bankens bærekraftsrapportering»
2-14	Styrets godkjenning av bærekraftsrapporten		Årsrapport, kapitel «Bærekraft og samfunn» og «Årsberetning 2024»
2-15	Interessekonflikter		Årsrapport, kapitel «Bærekraft og samfunn» og «Vedlegg til bankens bærekraftsrapportering»
2-16	Kommunikasjon av kritiske hensyn til styret		Årsrapport, kapitel «Årsberetning 2024», «Bærekraft og samfunn – etikk og antikorrupsjon»
2-17	Styrets samlede kunnskap om bærekraftstrategien	PRB 5.1	Årsrapport, kapitel «Bærekraft og samfunn» og «Vedlegg til bankens bærekraftsrapportering»
2-18	Evaluering av styrets ytelse		Årsrapport, kapitel «Styre og ledelse»
2-19	Retningslinjer for godtgjørelse	PRB 5.2	Årsrapport, kapitel «Styre og ledelse»
2-20	Prosessen rundt å fastsette godtgjørelse	PRB 5.2	Årsrapport, kapitel «Styre og ledelse»
2-21	Årlige totale kompensasjonsforhold		Årsrapport, kapitel «Styre og ledelse», note personalkostnader og ytelse til ledende ansatte og tillitsvalgte
		STRATEGIUTFORMING OG UTFØRELSE
2-22	Uttalelse om bærekraftstrategi	PRB 1.2	Årsrapport, kapitel «Om virksomheten – Leder 2024»
2-23	Bedriftens retningslinjer	GC 7 og 10, SDG 8 og 16, PRB 5.2	Årsrapport, «Bærekraft og samfunn – Etikk og anti korrupsjon», «Styre og ledelse»
2-24	Innarbeidelse av bedriftens retningslinjer		Årsrapport, «Bærekraft og samfunn»
2-25	Klageordninger og prosessen for utbedre negativ påvirkning		Årsrapport, «Bærekraft og samfunn – Personvern og informasjonssikkerhet»
2-26	Varsling og andre ordninger for å søke råd og sende bekymringsmeldinger		Årsrapport, «Bærekraft og samfunn – Personvern og informasjonssikkerhet – Medarbeidere: mangfold, likestilling og inkludering – etikk og antikorrupsjon»
2-27	Etterlevelse av lover og reguleringer	GC 7 og 8, SDG 13.3 og 16.6	Årsrapport, «Bærekraft og samfunn» Ingen manglende etterlevelse som banken er kjent med
2-28	Medlemskap i bransjeorganisasjoner og andre sammenslutninger	SDG 17	Årsrapport, «Bærekraft og samfunn»

INTERESSENTER
2-29	Tilnærming til interessentdialog	SDG 17, PRB 4.1	Årsrapport, «Bærekraft og samfunn» og «Vedlegg til bankens bærekraftsrapportering»
2-30	Tariffavtaler	SDG 8, GC 3, PRB 4.1	Årsrapport, kapitlene «Om virksomheten – Banken og virksomheten» og «Bærekraft og samfunn – Medarbeidere: mangfold, likestilling og inkludering»
Spesifikk informasjon
Økonomi
		Overordnet økonomisk rapportering
3-3	Håndtering av vesentlige temaer	PRB 5.1	Årsrapport, «Bærekraft og samfunn»
		Økonomiske resultat
201-1	Direkte økonomisk verdi generert og distribuert	SDG 8 og 9	Årsrapport, «Om virksomheten – Hovedtall konsern»
201-2	Finansielle konsekvenser og andre risikoer som følge av klimaendringer	SDG 13,	Årsrapport, «Bærekraft og samfunn» og «Vedlegg til bankens bærekraftsrapportering»
		GC 7. 8 og 10
		Anti-korrupsjon
205-1	Transaksjoner som er risikovurdert	SDG 16 GC 10	Årsrapport, «Bærekraft og samfunns – Etikk og antikorrupsjon»
205-2	Kommunikasjon og opplæring om policyer og prosedyrer knyttet til anti-korrupsjon		Årsrapport, «Bærekraft og samfunn – Etikk og antikorrupsjon»
205-3	Bekreftede tilfeller av korrupsjon og korrigerende tiltak		Årsrapport, «Bærekraft og samfunn – Etikk og antikorrupsjon»
Miljø
		Utslipp og etterlevelse av miljøregelverk
305-1	Direkte utslipp av klimagasser (Scope 1)	SDG 12, 13 og 15	Årsrapport, «Vedlegg til bankens bærekraftsrapportering»
305-2	Indirekte utslipp av klimagasser knyttet til energiforbruk (Scope 2)	GC 7, 8 og 9	Årsrapport, «Vedlegg til bankens bærekraftsrapportering»
305-3	Andre indirekte utslipp av klimagasser (Scope 3)		Årsrapport, «Vedlegg til bankens bærekraftsrapportering»
305-4	Intensitet av klimagassutslipp		Årsrapport, «Vedlegg til bankens bærekraftsrapportering»
305-5	Reduksjon av klimagasser		Årsrapport, «Vedlegg til bankens bærekraftsrapportering»
Oppfølging av leverandører
308-1	Nye leverandører som er vurdert opp mot miljøkriterier	SDG 13	Årsrapport, «Vedlegg til bankens bærekraftsrapportering»
308-2	Negativ påvirkning på miljø i leverandørkjeden og iverksatte tiltak	GC 7, 8 og 9	Årsrapport, «Vedlegg til bankens bærekraftsrapportering»
414-1	Nye leverandører som er vurdert opp mot sosiale kriterier	SDG 12 og 16	Årsrapport, «Vedlegg til bankens bærekraftsrapportering»
414-2	Negativ påvirkning på sosiale forhold i leverandørkjeden og iverksatte tiltak	GC 1, 2, 3, 4, 5 og 6	Årsrapport, «Vedlegg til bankens bærekraftsrapportering»

Samfunn
Arbeidsforhold
401-1	Antall nyansettelser og turnover	SDG 8 og 16 GC 1 og 6	Årsrapport, «Bærekraft og samfunn – Medarbeidere: mangfold, likestilling og inkludering»
401-2	Fordeler gitt til fulltidsansatte, men ikke til midlertidige eller deltidsansatte		Årsrapport, «Bærekraft og samfunn – Medarbeidere: mangfold, likestilling og inkludering»
401-3	Foreldrepermisjon		Årsrapport, «Bærekraft og samfunn – Medarbeidere: mangfold, likestilling og inkludering»
		Opplæring
404-1	Gjennomsnittlig antall timer med opplæring per år per ansatt	SDG 4 og 8	Årsrapport, «Bærekraft og samfunn – Medarbeidere: mangfold, likestilling og inkludering»
404-2	Programmer for videreutdanning og overgangen til pensjonisttilværelse		Årsrapport, «Bærekraft og samfunn – Medarbeidere: mangfold, likestilling og inkludering»
404-3	Prosentandel av ansatte som har regelmessige medarbeidersamtaler		Årsrapport, «Bærekraft og samfunn – Medarbeidere: mangfold, likestilling og inkludering»
		Mangfold og likestilling
405-1	Kjønnssammensetning i styrende organer og ledelsen	SDG 8 og 16 GC 6	Årsrapport, «Bærekraft og samfunn – Medarbeidere: mangfold, likestilling og inkludering»
405-2	Lønnsforskjeller mellom kjønnene		Årsrapport, «Bærekraft og samfunn – Medarbeidere: mangfold, likestilling og inkludering»
		Ikke diskriminering
406-1	Antall tilfeller av diskriminering og korrigerende tiltak iverksatt	SDG 8 og 16 GC 1, 2 og 6	Årsrapport, «Bærekraft og samfunn – Medarbeidere: mangfold, likestilling og inkludering»
		Markedsføring og produktutvikling
417-1	Krav til informasjon og merking av produkter og tjenester	SDG 9, 12, 13 og 16 GC 2	Årsrapport, «Bærekraft og samfunn – Etisk markedskommunikasjon og salg»
417-2	Tilfeller av manglende overholdelse av krav knyttet til informasjon og merking av produkter og tjenester		Årsrapport, «Bærekraft og samfunn – Etisk markedskommunikasjon og salg; Samfunnsengasjement»
417-3	Tilfeller av manglende overholdelse av krav knyttet til kommunikasjon og markedsføring		Årsrapport, «Bærekraft og samfunn – Etisk markedskommunikasjon og salg»
Personvern
418-1	Dokumenterte klager angående brudd på kundenes personvern og tap av kundedata	SDG 16 GC 2	Årsrapport, «Bærekraft og samfunn – Personvern og informasjonssikkerhet»

ÅRSRAPPORT 2024

Ski-barn Foto: Hans Mellemsæther

Langveien 21, 6509 Kristiansund Kristiansund, Norge Organisasjonsnummer: 937 899 408 Telefon: 915 03900 E-post: nordmore@bank.no www.bank.no

SPAREBANK 1 NORDMØRE I

ÅRSRAPPORT 2024

Bank Forsikring Eiendom Regnskap