Veidekke årsrapport 2024

Veidekke er blant Skandinavias største entreprenører, med snaut 8 000 ansatte og med sterke posisjoner i de skandinaviske markedene og en solid finansiell stilling. Konsernet har hovedkontor i Oslo og virksomhet i de største vekstområdene i Norge, Sverige og Danmark. Veidekke-aksjen er notert på Oslo Børs.

Innhold

Kort om Veidekke	4
Oppsummering 2024	4
Dette er Veidekke	6
Nøkkeltall	9
Kommentar fra konsernsjef og styreleder	10

Årsberetning for 2024

Om virksomheten	13
Fra strategi til håndfaste resultater	14
Markedsutvikling	15
Mennesker og kompetanse	16
Kommentarer til regnskapet for 2024	17
Aksjonærinformasjon	19

Styring	23
Styret	24
Konsernledelsen	26
Vedtekter for Veidekke ASA	28
Eierstyring	29
Risikostyring	34

Bærekraftrapport	38
ESRS 2 Generelle opplysninger	39
Klima og miljø	70
E1 Klimaendringer	71
Taksonomi	95
E4 Biologisk mangfold og økosystemer	104
E5 Ressursbruk og sirkulær økonomi	113
Mennesker og samfunn	119
S1 Egen arbeidsstyrke	120
S2 Arbeidstakere i verdikjeden	134
Styring	141
G1 Forretningsskikk	142
ESRS-indeks	147
Signaturer styret og daglig leder	153
Revisjonsberetning bærekraft	154
Tillegg	156
Likestillingsredegjørelse	157
Redegjørelse for arbeid med
menneskerettigheter	161
Oversikt over hvor lovkrav til årsberetning
dekkes	162

Regnskap og noter	164
Regnskap konsern	165
Resultatregnskap Veidekke konsern	166
Totalresultatoppstilling	166
Balanse Veidekke konsern	167
Egenkapitaloppstilling Veidekke konsern	168
Kontantstrømoppstilling Veidekke konsern 169
Noter Veidekke konsern	170
Regnskap Veidekke ASA	211
Resultatregnskap Veidekke ASA	212
Balanse Veidekke ASA	213
Kontantstrømoppstilling Veidekke ASA	214
Noter Veidekke ASA	215

Styrets ansvarserklæring	220

Revisjonsberetning	221

Klima

Klimagassutslipp fra bygg - og anleggsbransjene

Betong	A	Scope 3
Tekniske Installasjoner	B	Scope 1, 2
Stål	C	Utslipp FLAG
Byggevarer
Andre materialer	D	Scope 3 kategori 1 Kjøp av varer og tjenester
Innkjøp av transport
Maskiner og produksjonsutstyr
Andre utslippskilder oppstrøms
Kundens energiforbruk etter avlevert prosjekt
Andre utslippskilder nedstrøms
Scope 1, 2

Utslipp arealbruksendringer (FLAG)

Scope 1+2 | Klimagassutslipp og -mål

Veidekkes egne utslipp. Fremstillingen er basert på energirelaterte og industrielle utslipp.

Scope 3 | Klimagassutslipp og -mål

Utslipp i Veidekkes verdikjede. Fremstillingen er basert på energirelaterte og industrielle utslipp.

Veidekke nådde for femte gang CDP A-list for Climate. CDP er verdens største investorundersøkelse om selskapers arbeid med klima og miljø. CDP Forest er også besvart og oppnådde B. Veidekke mottok flere priser og utmerkelser for bærekraftarbeid i 2024.

Dette er Veidekke

Gjennom store bygge- og infrastrukturprosjekter bistår Veidekke kundene med å utvikle, bygge og vedlikeholde bygninger og infrastruktur og produsere asfalt og geomaterialer. De fem virksomhetsområdene er fordelt på kjerneområdene bygg og infrastruktur i Norge, Sverige og Danmark.

Kompetanse er grunnmuren i Veidekkes verdiskaping. Konsernet utdanner og ansetter egne fagarbeidere, og håndverkere utgjør ca. halvparten av de ansatte.

Konsernet legger vekt på å gi aksjeeierne konkurransedyktig avkastning og har mål om å utbetale over 70 % av årsresultatet i utbytte.

Alle ansatte i Veidekke blir invitert til å ta del i konsernets verdiskaping, som medeiere i egen arbeidsplass. Nær halvparten av medarbeiderne eier aksjer i Veidekke, og til sammen eier de 12 % av selskapet.

En historie hugget i stein

Veidekkes virksomhet startet i Østfold på 1930-tallet, med hugging og legging av brostein, og ble etter hvert utvidet til annen veiforbedring og anlegg. Oppdraget med å bygge Sola flyplass i 1948 ga Veidekke sitt nasjonale gjennombrudd som anleggsentreprenør, og i de neste tiårene fulgte mange store anleggsoppdrag med utbygging av infrastruktur som veier og kraftverk. Etter flere oppkjøp på 80- og 90 tallet hadde Veidekke vokst til en av de større entreprenørene i Skandinavia.

Samtidig begynte Veidekke å bygge boliger og utvikle eiendom. Eiendomsutvikling vokste over tid til en betydelig virksomhet, før den ble solgt i 2020.

Lønnsom vekst og et attraktivt utbytte til aksjonærene er viktig for Veidekke. Salget av eiendomsvirksomheten for fem år siden ga et anselig utbytte til aksjonærene og en solid finansiell posisjon for Veidekke, og denne posisjonen bruker konsernet i dag til å vokse videre som en rendyrket entreprenør.

Bygg

Bygging av leiligheter og yrkesbygg står for 62 % av omsetningen i Veidekke. I tillegg til større leilighetsprosjekter består porteføljen av yrkesbygg, som kontorer, hoteller, lagre og andre logistikkbygg for privat virksomhet, samt skoler, helsebygg og andre offentlige bygg.

Byggvirksomheten i Norge har betydelige markedsposisjoner i Oslo og på det sentrale Østlandet samt i Trondheim, Bergen, Stavanger og Kristiansand, mens byggvirksomheten i Sverige er konsentrert om vekstregionene rundt Göteborg, Stockholm og Malmö. Virksomheten i Danmark har sin hovedposisjon i og omkring København.

Infrastruktur

Infrastruktur omfatter samferdselsprosjekter, som vei, bane og flyplasser, vann og avløp, fundamentering, veivedlikehold, asfaltering og leveranser av steinmaterialer og deponitjenester. Samlet står Infrastruktur for 39 % av Veidekkes omsetning.

Veidekke har landsdekkende infrastrukturvirksomhet i Norge, i form av store anleggsprosjekter, spesialisert anleggsvirksomhet, asfaltfabrikker og veivedlikeholdskontrakter. I Sverige foregår det meste av infrastrukturvirksomheten omkring storbyene Stockholm, Göteborg og Malmö. I tillegg er Veidekke en etablert leverandør til gruveindustrien nord i Sverige.

Veidekke har virksomhet i tre land, fordelt på fem ulike virksomhetsområder. Til enhver tid opererer selskapet over 600 prosjekter. Bildene på denne siden viser kun et lite utdrag av innsatsen som legges ned. Gjennom årsrapporten har vi valgt bilder fra Veidekkes nye hovedkontor.

Nøkkeltall

Beløp i NOK millioner	2024	2023	2022

Omsetning	41 403	43 146	38 658
Resultat før skatt	1 683	1 444	1 467
Bygg Norge	605	710	530
Infrastruktur Norge	453	222	496
Bygg Sverige	198	106	140
Infrastruktur Sverige	250	213	290
Danmark	320	300	213
Annet	-143	-107	-203
Resultatmargin	4,1 %	3,3 %	3,8 %
Driftsresultat før av- og nedskrivninger (EBITDA) 1	2 712	2 454	2 446
Driftsresultat (EBIT) 1	1 605	1 409	1 508
Driftsmargin	3,9 %	3,3 %	3,9 %
Aksjonærenes andel av resultatet	1 261	1 069	1 092
Resultat per aksje	9,3	7,9	8,1
Netto rentebærende posisjon 1	2 620	2 776	2 840
Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter	2 225	2 939	1 409
Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter	-316	-2 019	-701
Avkastning på egenkapital 1	46 %	41 %	43 %
Ordrereserve 1	40 994	40 374	41 334
H1-verdi	3,5	4,7	3,0
Sykefravær	5,5 %	5,5 %	5,5 %
CO2-utslipp scope 1 og 2 (tonn)	59 176	62 344	69 068
CO2-utslipp scope 3 (tonn)	1 003 199	996 582	1 098 973

1 For definisjoner av alternative resultatmål, se note 36.

Kommentar fra konsernsjef og styreleder

Godt rustet for nye utfordringer

Jimmy Bengtsson konsernsjef

Egil Haugsdal

styreleder

Veidekke har lagt bak seg et år preget av både utfordringer og muligheter for bransjen og for selskapet. Vi er stolte over at Veidekke leverer solide resultater for året – vel vitende om at det fortsatt er rom for forbedring i deler av virksomheten.

Politisk uro i globale markeder og inflasjon i store deler av verden har gitt ustabile markedsforhold i de siste årene – en situasjon som har påvirket etterspørselen i enkelte kundesegmenter. Til tross for en krevende omverden, har Veidekke levert gode resultater. Selv om omsetningen lå noe under fjoråret, økte vi resultatet før skatt med 17 % og forbedret dermed resultatmarginen. Dette viser tydelig hvordan Veidekke, med dyktige og engasjerte medarbeidere, klarer å opprettholde lønnsomhet selv i utfordrende tider.

Helsa og sikkerheten til de mange som jobber på Veidekkes bygg- og anleggsprosjekter er vår høyeste prioritet. De to alvorlige skadene som ble rapportert fra Veidekkes virksomhet i 2024, er to for mange. De er en påminnelse om viktigheten av det kontinuerlige arbeidet for å sikre at alle kommer trygt hjem fra jobb hver dag. I de siste årene har vi rettet særlig oppmerksomhet mot å forebygge skader fra kjente risikoer og å sikre at hele organisasjonen lærer av alvorlige hendelser. Selv om antall skader og alvorlige hendelser er redusert i de siste årene, er dette et arbeid som alltid må fortsette.

Siden pandemien har vi opplevd økende sykefravær – spesielt i Norge. Dette tar vi på høyeste alvor, og flere tiltak er satt i gang for å redusere sykefraværet. I Veidekke kommer menneskene først. Vi er opptatt av at kollegene våre er friske og raske – enten de sitter på kontor eller jobber ute, på et av de mange prosjektene våre. Veidekke skal være et godt sted å jobbe, og skal vi realisere ambisjonene våre, trenger vi alle de flinke folka våre i arbeid.

At Veidekke skal ta en aktiv rolle i det grønne skiftet, er en av bærebjelkene i strategien vår. Vi har forpliktet oss til å være i tråd med Parisavtalen, og gjennom de siste årene har vi tatt store skritt mot nullutslipp. Dette skal vi gjøre med positivt kommersielt fortegn – i den spisse enden av Veidekkes virksomhet. Her er noen eksempler.

Litt sør for Stange i Hedmark bygger Veidekke Hestnestunnelen på Dovrebanen for Bane NOR. Her har vi redusert klimagassutslippene med hele 80 prosent. Et resultat av et verdiskapende samspill med kunde, fagmiljøer og leverandører.

Et annet eksemplet finner vi på Husøya utenfor Kristiansund. Her åpnet vi verdens første asfaltfabrikk på hydrogen. Fabrikken kan redusere de totale utslippene fra asfaltvirksomhet med 40 %, forutsatt tilgang på hydrogen til overkommelig pris.

Helt syd i Danmark – nær den tyske grensen – bygger vår danske virksomhet Hoffmann Nordborg Ferieresort. Med over 400 ferieboliger, bysentrum, strandkaféer og alt som hører til. Dette prosjektet

vektlegger restaurering av natur og artsmangfold på linje med klimautslipp, og prosjektet blir det første av sin art som miljøsertifiseres etter den tyske DGNB-standarden.

Dette er bare noen få blant mange prosjekter der vi kombinerer kommersielle krav med klimavennlige løsninger. De viser hvordan innovasjon og godt samarbeid med de fremste kunnskapsmiljøene både bidrar til bedre resultater og setter oss på en mer bærekraftig bane fremover.

Enten det gjelder bærekraft, sikkerhet på jobben eller finansielle resultater: For å nå målene våre trenger vi engasjerte og motiverte kolleger – ansatte som søker nye utfordringer og helst vil ligge et hakk foran i jakten på fremtidsrettede løsninger. Vi ser et økende behov for flere slike folk og har iverksatt tiltak for å vise frem attraktive karrieremuligheter for alle som vil jobbe i Veidekke.

Én av konsernets viktige satsinger er å fremme yrkesutdanning av håndverkere – både ved å rekruttere ungdom til bygg- og anleggsfaglige

studieretninger og ved å utdanne et stort antall lærlinger. Til ingeniørfagene rekrutterer vi ofte direkte fra høyskoler. Ved å engasjere oss i disse utdanningsløpene, sikrer vi at rekruttene er godt rustet til å møte bransjens krav og standarder når de trer inn i arbeidslivet.

Veidekke er i all hovedsak en prosjektorganisasjon – vi skaper verdier gjennom å realisere våre kunders prosjekter og vedlikeholde bygg og infrastruktur. Prosjektene våre er midlertidige og enestående fabrikker, der vi, i skarp konkurranse med andre dyktige entreprenører, vinner muligheten til å få sette kundes ønsker og behov ut i live. Gjennomføringen fordrer utstrakt samarbeid med både kunder, myndigheter, leverandører og rådgivere. Finansielle resultater, reduserte klimagassutslipp, arbeid uten skader: Alt oppnår vi ved å velge riktig prosjekt – og gjennomføre det til punkt og prikke.

Veidekkes års- og bærekraftrapport gir en god beskrivelse av aktivitetene våre gjennom 2024. Likevel er dette kun et lite utdrag av all innsats

som legges ned av de nær 8000 kollegene våre, i de 600 prosjektene vi opererer til enhver tid.

Veidekke går ut av 2024 med en sterk posisjon og inn i 2025 med optimisme. Vi tror fallet i markedet flater ut i 2025, og at veksten kommer tilbake i 2026.

Uansett er vi overbevist om at Veidekke er godt rustet til å møte fremtidige utfordringer og gripe mulighetene som kommer vår vei.

Jimmy Bengtsson konsernsjef

Egil Haugsdal styreleder

Velkommen til Veidekke! I januar 2025 åpnet vårt nye hovedkontor på Ulven i Oslo. Det splitter nye kontorbygget – bygget av Veidekke, så klart – rommer arbeidsplasser og møteareal for konsernets ansatte og gjester samt en mengde smarte og bærekraftige løsninger.

Om virksomheten

Veidekke er en rendyrket entreprenør som skaper verdier ved å oppføre og vedlikeholde bygg og infrastruktur i Skandinavia.

Fra strategi til håndfaste resultater	14
Markedsutvikling	15
Mennesker og kompetanse	16
Kommentarer til regnskapet for 2024	17
Aksjonærinformasjon	19

Veidekkes virksomhet. Logobyttet skal gjennomføres så bærekraftig som mulig. Derfor vil den velkjente gamle logoen være synlig i gatebildet en stund til.

Fra strategi til håndfaste resultater

Veidekke er en rendyrket entreprenør som skaper verdier ved å oppføre og vedlikeholde bygg og infrastruktur. Gjennom samarbeid med kunder og leverandører, skaper konsernet merverdier for samfunnet, medarbeiderne og eierne.

Veidekke skaper verdier i møtet mellom tre strategiske forutsetninger:

1. Vi setter menneskene først

I en næring der menneskers innsats, kompetanse og evner er avgjørende, vil Veidekke sette menneskene først. Det betyr at mennesker som jobber i eller for Veidekke, skal oppleve at de får brukt evnene sine, at de opplever mestring, og at sikkerhet og helse ivaretas.

2. Vi er lidenskapelig opptatt av våre kunders prosjekter

Veidekke realiserer kundeløftet gjennom å utvikle, planlegge og gjennomføre kundens prosjekt. Et verdiskapende samspill med ansatte, kunder og leverandører, bygget på tillit og involvering, er ryggraden i forretningsfilosofien.

3. Vi tar en aktiv rolle i det grønne skiftet

Bygg og anlegg er en ressurskrevende næring. Den forbruker store mengder materialer, energi og areal, og verdikjeden er en betydelig kilde til klimagassutslipp. Veidekke er opptatt av å redusere bransjens fotavtrykk og belaste klima og natur minst mulig. Derfor gir Veidekke kundene mulighet til kloke klimavalg og inviterer bredere interessentgrupper inn i samspillet.

Veidekke presterer best når de tre nevnte forutsetningene overlapper. Prestasjon med Mening er konsernets visjon for en bærekraftig virksomhet som skaper verdier for samfunnet. Veidekke utfører sin virksomhet på en økonomisk, miljømessig og sosialt ansvarlig måte.

Konsernets strategi gir langsiktig verdi for byggherrer, eiere og sluttbrukere av bygg og anlegg.

Den skaper verdier for Veidekkes ansatte, leverandører og samarbeidspartnere og, ikke minst, for eierne.

Ambisjoner og måloppnåelse

Veidekkes prestasjon måles mot finansielle mål for resultatmargin og mot ikke-finansielle mål, i form av skadereduksjon, reduksjon av klimagassutslipp samt mangfold i organisasjon og ledelse.

Balansert vekst og styrket lønnsomhet

Gjennom siste strategiperiode har Veidekke lagt vekt på balansert vekst i attraktive og solide geografier og segmenter. På overordnet nivå har konsernet ambisjon om å oppnå en resultatmargin på over 5 %. Gjennom tydelige grep og fokusert innsats er marginen gradvis økt fra 1,6 % i 2019 til 4,1 % i 2024.

Et skadefritt Veidekke

Et Veidekke uten skader er en sentral ambisjon, og målene om ingen alvorlige skader og 20 % årlig reduksjon i antallet skader totalt omfatter alle som arbeider i og for Veidekke. Da målene ble satt ved inngangen til 2020, var det etter en tolvmånedersperiode med 358 skader, hvorav seks var alvorlige. Etter to år med tett fokus på de alvorlige skadene,

kunne Veidekke registrere 2021 som det første hele året uten alvorlige skader. I 2024 ble det registrert til sammen 249 skader i Veidekke, som er samme antall som året før. To av skadene var alvorlige.

Redusere klimagassutslipp

Ved å ta en aktiv rolle i det grønne skiftet, har Veidekke forpliktet seg til å halvere klimagassutslippene fra egen virksomhet og i verdikjeden innen 2030 og nå netto null utslipp innen 2045. Ambisjonen er i tråd med Parisavtalen og er verifisert av Science Based Target initiative.

Planen innebærer at klimagassutslippene må kuttes med fem prosent i året. I 2024 reduserte Veidekke utslipp i egen virksomhet, men ikke i scope 3. Siden 2020 er utslippene redusert med 40 % i egen virksomhet og 31 % i verdikjeden, som er godt innenfor konsernets ambisjoner.

En mangfoldig arbeidsplass

Det er fremdeles flest menn i bygg og anlegg. Veidekke ønsker flere kvinner i operative lederstillinger og har siden 2020 økt andelen fra 11 % til 14 %. Ved utgangen av 2024 var 13,4 % av alle Veidekke-ansatte kvinner.

Markedsutvikling

Nedgang i entreprenørmarkedet i 2024

Siden toppåret 2022 har det skandinaviske byggog anleggsmarkedet hatt en samlet nedgang på 17 %, hovedsakelig drevet av redusert aktivitet i byggsektoren. Samtidig har anleggsmarkedet holdt et stabilt høyt nivå, støttet av offentlig finansierte prosjekter innenfor samferdsel, vann, avløp og energi.

Nedgangen i entreprenørmarkedet i 2024 reflekterer forventede seneffekter av renteøkninger, høy inflasjon og færre igangsettelser i 2022 og 2023. I Norge har markedet likevel vært relativt stabilt i denne perioden. Fallet har derimot vært kraftigere i Sverige og Danmark, som gikk inn i konjunkturnedgangen fra en markant høykonjunktur.

Moderat oppgang i 2025

Veidekke forventer moderat oppgang i markedet i 2025, med en anslått vekst på 1 %, sammenliknet med 2024. Veksten forventes å komme i byggsektoren, som resultat av lavere renter og økt etterspørsel. Dette gjelder særlig for privat sektor, med boliger og næringsbygg, og effektene vil trolig komme tidligere i Danmark og Sverige enn i Norge. Den høye aktiviteten i anleggssektoren forventes å fortsette i alle tre land.

Halvparten av fallet siden 2022 hentes inn i 2026

Oppgangen ser ut til å fortsette og forsterkes inn i 2026. Med den forventede veksten på 7 % i det skandinaviske entreprenørmarkedet vil om lag halvparten av markedsnedgangen siden 2022 være

hentet inn igjen innen utgangen av 2026. Veksten forventes å være jevnt fordelt mellom byggog anleggssektorene og mellom de tre landene. Økt boligproduksjon vil være en viktig drivkraft for veksten.

Markedsprognosene er basert på tilgjengelig informasjon per 15. oktober 2024. Faktorer som renteendringer, inflasjon og geopolitisk utvikling kan påvirke de faktiske markedsforholdene i perioden.

Entreprenørmarkedet i Skandinavia, produksjon per sektor

Historikk og prognoser og løpende priser, NOK milliarder

Private yrkesbygg Leiligheter og småhus

Anlegg

Oentlige yrkesbygg

Anlegg

Oentlige yrkesbygg

Private yrkesbygg Leiligheter og småhus

Mennesker og kompetanse

Menneskene først

Til enhver tid er flere titalls tusen mennesker sysselsatt gjennom Veidekke, og samspillet interne og eksterne aktører imellom er avgjørende for at prosjekter og produksjon får en vellykket gjennomføring. Veidekkes desentrale organisasjon bygger på tillit og involvering, og lederne skal legge til rette for at alle kan utnytte kompetansen sin og utvikle seg videre.

I en skadeutsatt bransje står helse, miljø og sikkerhet sentralt. Veidekkes arbeid på dette området er nærmere beskrevet i kapitlet S1 Egen arbeidsstyrke på side 120 i bærekraftrapporten.

Rekruttering og attraktivitet

Kompetansen og evnen til samhandling blant menneskene i Veidekke er helt sentralt for å gjennomføre bygg- og anleggsprosjektene og øvrig produksjon.

Egenproduksjon gjennomført med egne fagarbeidere er bærebjelken i Veidekkes prosjektmodell. Konsernet satser strategisk og langsiktig på å utdanne og ansette egne fagarbeidere, og i Norge er Veidekke blant bedriftene som utdanner flest lærlinger. Totalt har konsernet

285 lærlinger ved utgangen av 2024, fordelt på 232 i Norge, 11 i Sverige og 42 i Danmark. Bestått fagprøve kvalifiserer til fast stilling etter læretiden.

Også i 2024 gjennomførte Veidekke målrettede tiltak for å styrke rekrutteringen til yrkesfagene blant både gutter og jenter. Blant annet ble det gjennomført en omfattende turné med besøk på ungdoms- og videregående skoler for å fortelle om mulighetene i bygg- og anleggsbransjen.

Veidekkes program for nyutdannede rekrutterer hovedsakelig unge mennesker med høyere teknisk utdanning. I programmet blir praktisk prosjektarbeid kombinert med teoretisk opplæring. Programmet gir en god rekrutteringsbase for lederstillinger, og mange av deltakerne får senere ledende posisjoner i konsernet. Attraktivitetsarbeidet rettet mot strategisk utvalgte universiteter og høgskoler har høy prioritet. I løpet av 2024 ansatte Veidekke til sammen 57 nyutdannede fra universiteter og høgskoler. Selskapet har mål om at kvinner skal utgjøre minst 40 % av nyansatte. ¹⁶ Om virksomheten | Mennesker og kompetanse TILBAKE

Les mer om hvordan Veidekke jobber med opplæring og kompetanseheving på side 130 i bærekraftrapporten.

Organisasjon

Ved årsslutt 2024 var 7 977 personer fast ansatt i Veidekke. I løpet av året ble det tilsatt 875 personer, mens 781 sluttet i selskapet. Avgang gjennom egen oppsigelse utgjorde 6,1 %, mot 6,7 % i 2023, og samlet avgang i konsernet var 10 % i 2024, mot 9,7 % i 2023.

Antall ansatte

	Fagarbeidere	Funksjonærer	Totalt

Norge	2 980 (3 126)	2 258 (2 310)	5 238 (5 436)
Sverige	979 (854)	1 320 (1 364)	2 299 (2 218)
Danmark	236 (235)	204 (195)	440 (430)
Sum	4 195 (4 215)	3 782 (3 869)	7 977 (8 084)

Fjorårets tall i parentes.

En betydelig del av verdiskapingen i konsernet skjer gjennom underentreprenører som supplerer Veidekkes kjernekompetanser. Utover egne ansatte arbeider mer enn 15 000 personer for Veidekke til enhver tid.

Kommentarer til regnskapet for 2024

Resultat og omsetning

Veidekke omsatte for NOK 41,4 milliarder i 2024, som er ned 4 % fra året før, etter redusert byggaktivitet i Norge og Sverige. Segmentet private yrkesbygg sto for den største nedgangen med 8 %. Også innenfor boliger var aktiviteten lavere enn året før. Her kom nedgangen hovedsakelig i Sverige.

Økt produksjon i infrastrukturvirksomheten har kompensert for deler av nedgangen i Bygg. Omsetningsøkningen kommer hovedsakelig fra segmentet Energi, industri, vann og avløp, der Veidekke har flere større prosjekter i produksjon for Stockholm Vatten.

Resultat før skatt var NOK 1 683 millioner, en økning på 17 % fra 2023, da resultatet på NOK 1 444 millioner inkluderte et tap på NOK 110 millioner som følge av sluttoppgjør i en eldre tvistesak. Fremgangen i 2024 kom særlig i Infrastruktur, der asfaltvirksomheten i Norge forbedret lønnsomheten betydelig. I Bygg påvirket volumnedgangen resultatet, men økt lønnsomhet i prosjektporteføljen og utviklingsgevinster fra salg av prosjekter veide opp for lavere aktivitet.

Resultatmarginen i konsernet var 4,1 % i 2024, opp fra 3,6 % i 2023, justert for resultateffekten av tvistesak. Marginforbedringen knyttes til økt lønnsomhet i prosjektporteføljen, innenfor både Infrastruktur og Bygg.

Ordrereserve

Veidekke økte ordrereserven til NOK 41,0 milliarder ved utgangen av 2024, fra NOK 40,4 milliarder et år tidligere. Gjennom 2024 styrket Infrastruktur ordrereserven med flere større samferdselskontrakter. Ordrereserven i Bygg gikk ned 4 % gjennom året, med størst nedgang i den svenske virksomheten. Forholdstallet «book to bill», som angir 12 måneders ordreinngang mot 12 måneders omsetning, utgjør 1,05 ved inngangen til 2025 og indikerer stabil omsetning for konsernet i det kommende året.

Likviditet

Operasjonell kontantstrøm var NOK 2,2 milliarder i 2024, mot NOK 2,9 milliarder i 2023. Netto investeringer i maskiner og utstyr samt kjøp av selskaper utgjorde NOK 956 millioner, som er ned fra NOK 1,4 milliarder i 2023. Nedgangen knyttes til lavere investeringer og salg av maskiner i den norske infrastrukturvirksomheten samt sluttoppgjør for tidligere virksomhetskjøp. I november 2024 kjøpte Veidekke selskapet Euromining i Gällivare i Nord-Sverige. Kjøpesummen utgjorde NOK 519 millioner på gjeldfri basis, der NOK 360 millioner ble betalt ved overtakelse. I første halvår 2024 utbetalte Veidekke NOK 7,9 i utbytte per aksje for regnskapsåret 2023, tilsvarende NOK 1 066 millioner. ¹⁸ Om virksomheten | Kommentarer til regnskapet for 2024 TILBAKE

Netto rentebærende posisjon var NOK 2,6 milliarder ved årsskiftet, mot NOK 2,8 milliarder ved inngangen til 2024. Likvide midler utgjorde NOK 2,4 milliarder, og av dette var NOK 1,2 milliarder plassert i pengemarkedet (50 %) og i obligasjoner (50 %).

Balanse

Balanseverdien var per 31.12.2024 NOK 18,8 milliarder, en økning fra NOK 18,2 milliarder per 31.12.2023. Endringen tilskrives i all hovedsak oppkjøp av virksomhet i 2024. Egenkapitalen utgjorde NOK 3,3 milliarder og tilsvarer en egenkapitalandel på 17,9 %.

Fortsatt drift

I henhold til regnskapslovens § 2-2 (8) bekrefter styret at grunnlaget for fortsatt drift er til stede. Årsregnskapet for 2024 er utarbeidet i samsvar med dette.

Morselskapet Veidekke ASA

Omsetningen i Veidekke ASA var NOK 133 millioner. Årsresultatet var NOK 1 294 millioner, mot NOK 934 millioner i 2023. Resultatet gjenspeiler utbytter og konsernbidrag fra datterselskapene. Per 31.12.2024 var balanseverdien i morselskapet NOK 5,2 milliarder, og egenkapitalen utgjorde NOK 1,2 milliarder.

Styret i Veidekke ASA har foreslått at det for regnskapsåret 2024 blir utbetalt NOK 9,0 i utbytte per aksje.

Forslaget til utbytte innebærer at Veidekke ASAs årsresultat disponeres slik:

	2024

Avsatt utbytte	1 215
Annen egenkapital	80
Sum årsresultat	1 294

Aksjonærinformasjon

Veidekkeaksjen ble notert på Oslo Børs i juni 1986, og handles på hovedlisten under tickeren VEI. Alle aksjene har like rettigheter og er fritt omsettelige.

Veidekke har som mål å skape verdi for aksjonærene ved å gi avkastning som er konkurransedyktig med sammenlignbare investeringsalternativer. Avkastningen består av en kombinasjon av utbytte og kursstigning. De siste fem årene har Veidekkeaksjen hatt en avkastning inkludert utbytte på totalt 61 %. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig avkastning på 10 %.

I 2024 gav Veidekke-aksjen eierne en totalavkastning på 47 %, inklusive utbytte for regnskapsåret 2023. Til sammenlikning var avkastningen for hovedindeksen på Oslo Børs 9 %. Det ble omsatt ca. 25 millioner Veidekke-aksjer på Oslo Børs i 2024, mot 16,9 millioner aksjer i 2023. I løpet av 2024 ble det gjennomført 75 326 handler av Veidekke-aksjen, mot 73 268 året før.

Utbytte

Veidekke skal gi aksjonærene et høyt og attraktivt utbytte. Veidekke har som mål å dele ut minimum 70 % av årsresultatet i utbytte (utdelingsforhold). Gjennomsnittlig utdelingsforhold i de siste fem årene var 97 % (eksklusive ekstraordinært utbytte i forbindelse med salget av Veidekke Eiendom).

På generalforsamlingen i mai 2024 ble det vedtatt å betale NOK 7,9 per aksje i utbytte for regnskapsåret 2023.

Med bakgrunn i gode resultater og en sterk finansiell posisjon har styret i Veidekke ASA foreslått at det for regnskapsåret 2024 blir utbetalt NOK 9,0 i utbytte per aksje, som tilsvarer et utdelingsforhold på 97 %.

Aksjekapital og aksjonærstruktur

Veidekkes aksjekapital per 31. desember 2024 var NOK 67 478 133,50, fordelt på 134 956 267 aksjer

¹ Grafen er justert for utbytte; skalaen er logaritmisk. Kilde: Oslo Børs og Veidekke.

med pålydende verdi NOK 0,50. Det var ingen endring i aksjekapitalen i 2024.

Ved utgangen av 2024 hadde Veidekke 14 633 aksjonærer, sammenlignet med 13 085 ved inngangen til året. De største aksjonærene er OBOS BBL (19,5 %), Folketrygdfondet (11,2 %) og IF Skadeförsäkring AB (3,7 %). Det har vært enkelte endringer i sammensetningen blant de ti største aksjonærene igjennom året. Størst økning hadde Odin Fonder som økte eierandelen fra 1,67 % til

2,52 %. Størst nedgang hadde Danske Invest som reduserte sin eierandel med fra 1,71 % til 0,03 %. Ansattes eierandel i selskapet var stabil på ca. 12 %. Utenlandsandelen utgjorde 17,96 % ved årsslutt.

Medeierskap

Siden børsintroduksjonen i 1986 har Veidekkes ledelse prioritert medeierskap for ansatte. Hvert år får alle medarbeiderne derfor tilbud om å kjøpe rabatterte aksjer. Hensikten bak programmet er

Aksjekursutvikling for Veidekke-aksjen 2024 (ekskl. utbytte)

å styrke engasjement, motivasjon og forretningsforståelse.

I 2024 ble det gjennomført to aksjeprogram for henholdsvis alle ansatte og ledende ansatte. Begge programmene gir tilbud om å kjøpe et begrenset antall Veidekke-aksjer til 20 % rabatt. For svenske deltakere er rabatten 25 % for å kompensere for lokale skatteregler.

I aksjeprogrammet for alle ansatte i februar 2024 tegnet 2 260 ansatte totalt 1 337 650 aksjer til en rabattert kurs på NOK 80,4 per aksje (NOK 75,3 for svenske deltakere). Aksjene er underlagt en binding på to år. I programmet for ledende ansatte i september 2024 tegnet 479 medarbeidere totalt 549 110 aksjer til en rabattert kurs på NOK 97 per aksje (NOK 91 for svenske deltakere). Aksjetilbudet til ledende ansatte kan finansieres med lån med en gjeldende rente på 3,8 % (for 2025) med 15 års nedbetaling, og aksjene er underlagt en bindingstid på tre år.

I perioden 2019 til 2021 ble det gjennomført et opsjonsprogram for nøkkelmedarbeidere. Per årsslutt var det om lag 0,7 millioner utestående opsjoner relatert til opsjonsprogrammet. Opsjoner kjøpt i det siste opsjonsprogrammet i 2021 har forfall mai 2026.

Utover aksjeprogrammet gir Veidekke aksjer til en verdi av NOK 10 000 til traineer ved oppstart og til lærlinger som fortsetter i Veidekke etter bestått fagprøve.

Innsideforhold

I selskapets interne innsidereglement følges en strengere praksis enn det verdipapirhandelloven krever. For å sikre at undersøkelsesplikten håndteres ekstra grundig, har Veidekke opprettholdt klareringsplikt for primærinsidere, utover den lovbestemte, utvidede undersøkelsesplikten. Dette er i tråd med Oslo Børs' anbefaling. Selskapet har utarbeidet interne regler som alle medarbeidere i sentrale stillinger og hovedtillitsvalgte er gjort kjent med. Reglene innebærer blant annet at det er forbud mot handel med Veidekke-aksjer i fire uker før fremleggelse av kvartalsresultater, og at den ansatte til enhver tid må utvise høy aktsomhet ved kjøp og salg av Veidekke-aksjer.

Investormarkedet

Veidekke legger vekt på å bygge tillit i forholdet til investormarkedet, og et viktig prinsipp for arbeidet er at alle aktører behandles likt og får ensartet og samtidig tilgang til finansiell informasjon. Åpen dialog med investorer, analytikere og andre interessenter i finansmarkedet skal bidra til at prisingen av Veidekke-aksjen speiler verdiene i konsernet.

Kvartalsrapporteringen skjer i henhold til finansiell kalender. Ved offentliggjøring av års- og delårsresultatene holder Veidekke presentasjoner for aksjonærer, potensielle investorer, meglere, analytikere, presse og ansatte. Presentasjonene kan følges via webcast. Informasjon publiseres på norsk og engelsk. På konsernets hjemmeside finnes finansiell kalender, kvartalsrapporter, analytikerpresentasjoner, konjunkturrapporter og andre viktige pressemeldinger/presentasjoner, samt informasjon om Veidekke-aksjen, kursutvikling, aksjonærforhold og oppdaterte lister over aksjonærer og analytikere som følger Veidekke-aksjen.

Største aksjonærer per 31. desember 2024

Eierandel i % OBOS BBL 19,52 % Folketrygdfondet 11,21 % If Skadeförsäkring AB 3,74 % Pareto Asset Management 3,28 % Vanguard 2,98 % ODIN Fonder 2,52 % Erik Must 2,30 % MP Pensjon PK 2,04 % Storebrand Asset Management 1,80 % KLP Kapitalforvaltning AS 1,50 % Sum 10 største 50,9 % Ansatte 12 % Øvrige 37,1 % Totalt 100,0 %

Nøkkeltall Veidekke-aksjen

	2024	2023	2022	2021	2020

Børskurs 31. desember	142,2	102,2	96,8	131,8	110,8
- høy	142,4	122,60	136,4	132,4	133,6
- lav	95,0	92,40	80,9	103,4	72,95
Resultat per aksje (EPS)	9,7	7,9	8,1	7,1	15,6
Børskurs/resultat (P/E)	14,3	13	12	18,6	7,1
Børskurs/egenkapital per aksje (P/B)	6,6	4,5	4,4	5,3	5,2
Utbytte per aksje (utbetalt året etter)	9,0	7,9	7,75	7,0	28,25
Utdelingsforhold (%)	97 %	100 %	96 %	99 %	181 %
Omsetningshastighet (%)	18,5 %	12,5 %	13,26 %	19,30 %	28,70 %
Direkte avkastning (%)	6,33 %	7,23 %	7,23 %	5,30 %	11,60 %
Utestående aksjer (gjennomsnitt mill.)	134,9	134,9	134,9	134,9	134,9
Børsverdi per 31. desember (NOK mill.)	19 191	13 793	13 307	17 787	14 953
Antall aksjonærer per 31. desember	14 663	13 085	12 474	11 377	12 140

Oversikten over de 20 største aksjonærene finnes på Veidekkes hjemmeside og blir oppdatert hver uke. DNB er selskapets kontofører.

Kontorbygget på elleve tusen kvadratmeter, fordelt på fem kontoretasjer og parkeringskjeller, er er et av Norges første grønne nybygg som er verifisert i henhold til EU-taksonomien. Bygget sertifiseres til BREEAM-NOR Excellent, som er Norges fremste miljøsertifiseringsstandard for bygg.

Styring

Veidekke vil bidra til bærekraftig samfunnsutvikling gjennom ansvarlig forretningsdrift og systematisk arbeid for å redusere klimagassutslipp og ressursforbruk, ivareta natur og mennesker og bekjempe korrupsjon og økonomisk kriminalitet.

Styret	24
Konsernledelsen	26
Vedtekter for Veidekke ASA	28
Eierstyring	29
Risikostyring	34

glass fra rehabiliteringen av Oslo Atrium har fått nytt liv som innvendige glassvegger på Ulven.

Styret1

	Egil Haugsdal	Hanne Rønneberg	Per-Ingemar Persson	Carola Lavén	Pål Eitrheim
Funksjon	Styreleder siden 2024	Styremedlem siden 2020	Styremedlem siden 2020	Styremedlem siden 2021	Styremedlem siden 2022
Utvalg	Kompensasjonsutvalget (leder)	Revisjonsutvalget	Kompensasjonsutvalget	Revisjonsutvalget	Prosjektutvalget
		Prosjektutvalget	Prosjektutvalget (leder)	Kompensasjonsutvalget
Født	1961	1959	1956	1972	1971
Aksjebeholdning	1 000 aksjer	2 700	55 740	0	0
Andre styreverv		− Multiconsult ASA − CICERO Senter for klimaforskning − Oslobygg KF	− Bonava AB − Jacob Bennet Holding AB	− Svenskt Näringsliv − FAM förvaltning (inkl. Grand Group AB)
Utdanning	− Maskiningeniør fra Høyskolen på Gjøvik	− Sivilingeniør, Norges tekniske høgskole	− Sivilingeniør, Lunds universitet	− Sivilingeniør, Kungliga Tekniska högskolan i Stockholm	− Mastergrad i sammenliknende politikk fra Universitetet i Bergen og University College Dublin
Erfaring 1 Bærekraftrapporten, ESRS 2, GOV-1-22a.	− Administrerende direktør i Kongsberg Maritime 2016 til 2023 − Flere ledende stillinger i Kongsberg-gruppen i perioden 1996–2024	− Lang ledererfaring fra byggevareproduksjon, entreprenørvirksomhet og forskning. − Arbeider i dag som styremedlem i privat og offentlig sektor, i tillegg til deltidsengasjement som spesialrådgiver i SINTEF AS	− Selvstendig næringsdrivende − Konserndirektør/VD Veidekke Sverige − VD Skanska Sverige AB − VD NVS Installationer AB	− Adm. direktør, Ikano Bostad ab (2024–) − Adm. direktør, Besquab ab (2020–2024) − Viseadm. direktør/investerings-direktør, Castellum ab (2019–2020) − Affärsområdeschef, NCC Property Development Nordic (2013–2019) − Erfaring fra Atrium Ljungberg, Drott og Skanska	− Påtroppende konserndirektør for Norden i Statkraft − Konserndirektør for fornybar energi i Equinor ASA (2018–2024). Ulike lederstillinger i Equinor gjennom 20 år − Medlem av NHOs hovedstyre (2021-24)

Styret fortsetter

	Nils Morten Bøhler	Anne-Lene Midseim	Inge Ramsdal	Arve Fludal	Knut Inge Opheim

Funksjon	Styremedlem siden 2023	Styremedlem siden 2024	Ansattvalgt styremedlem siden 2008	Ansattvalgt styremedlem siden 2015	Ansattvalgt styremedlem siden 2024
Utvalg	Revisjonsutvalget (leder) Kompensasjonsutvalget	Revisjonsutvalget	Kompensasjonsutvalget	Prosjektutvalget	Revisjonsutvalget
Født	1963	1968	1962	1970	1964
Aksjebeholdning	0	0	9 370	6 550 aksjer; 2 000 opsjoner	6 099 aksjer
Andre styreverv	− Styreleder i Aasegården − Mange nåværende og tidligere eiendomsrelaterte verv	− Gassco AS	− Forbundsstyret i Norsk Arbeidsmandsforbund	– Veidekke fellestjenester AS – Veidekke Prefab
Utdanning	− Bedriftsøkonom fra Handelshøyskolen BI − AFF Solstrandprogrammet	− Cand. jur., Universitetet i Oslo	− Fagarbeider	− Byggmester	− Svennebrev tømrer
Erfaring	− Konserndirektør Næringseiendom i OBOS − Lederstillinger på virksomhets- og stabssiden i OBOS-konsernet − Lang eiendomsrelatert erfaring fra OBOS − Kommunestyret, formannskapet, gruppeleder, Enebakk Kommune 1995—2003	− Konserndirektør juridisk og compliance i Norsk Hydro 2019– − Konserndirektør juridisk compliance og samfunnsansvar Norsk Hydro 2015–2019 − Ulike ledende stillinger innenfor juridisk, bærekraft og HR i Norge og internasjonalt − Tidligere styreleder Industriforsikring AS	− Tillitsvalgt i Veidekke − Tidl. kranfører og betongarbeider i Veidekke Entreprenør AS	− Tillitsvalgt i Veidekke − Anleggsleder i Bygg Norge og leder i Stiftelsen Veidekkeansattes Aksjekjøp	− Tillitsvalgt og hovedverneombud − Har arbeidet i bygg og anlegg siden 1985

Konsernledelsen

	Jimmy Bengtsson	Hans Olav Sørlie	Øivind Larsen	Martin Gadd	Marcus C. Nilsson

Stilling (tiltrådt)	Konsernsjef (2019)	Konserndirektør (2018)	Konserndirektør (2018)	Konserndirektør (2024)	Konserndirektør (2021)
Ansvarsområder		Veidekke Bygg Norge	Veidekke Infrastruktur Norge	Veidekke Bygg Sverige	Veidekke Infrastruktur Sverige
Født	1966	1965	1963	1976	1971
Ansatt i Veidekke siden	2015	2003	1988–2001, 2016	2012	2011
Aksjebeholdning	76 087	83 437	36 947	12 980	36 093
Opsjoner	2 000	0	0	0	0
Utdanning	− Sivilingeniør, Kungliga Tekniska högskolan i Stockholm	− Sivilingeniør, Norges tekniske høgskole	− Sivilingeniør, Norges tekniske høgskole	− Sivilingeniør, Lunds Tekniska Högskola − Militärhögskolan Karlberg, Officershögskolan Kvarn	− Fireårig teknisk gymnasium
Utvalgt arbeidserfaring	− Konserndirektør, ansvarlig for entreprenørvirksomheten i Sverige og konserninnkjøp, landsjef Sverige − Administrerende direktør, Arcona AB − Ulike stillinger i Skanska AB	− Direktør, Region Øst, Veidekke Entreprenør AS − Distriktsleder Oslo, Veidekke Entreprenør AS − Avdelingsleder, Distrikt Oslo, Veidekke Entreprenør AS	− Direktør, Region Anlegg, Veidekke Entreprenør AS − Direktør for forretningsutvikling, Veidekke Entreprenør AS − Banksjef, Hjartdal og Gransherad Sparebank	− Andre stillinger i Veidekke: Direktør spesialenheter Infrastruktur Norge, direktør forretningsutvikling; strategi- & virksomhetsutvikler i Veidekke Sverige − Virksomhetsutvikler LB-Hus − Junior Associate McKinsey & Company	− Leder for forretningsområde Veidekke Sverige − Forretningsområdesjef, Veidekke Sverige − Regionsjef, Veidekke Sverige − Stillinger i Svevia og YIT

Konsernledelsen fortsetter

	Jørgen Wiese Porsmyr	Terje Larsen	Lars Erik Lund	Anne Thorbjørnsen	Kristina Andreasson

Stilling (tiltrådt)	Konserndirektør (2006)	Konserndirektør (2013)	Konserndirektør (2016)	Konserndirektør (2018)	Konserndirektør (2020)
Ansvarsområder	Økonomi og finans, CFO	Risikoledelse og IT	Strategi og bærekraft	HR og HMS	Kommunikasjon og merkevare
Født	1972	1961	1969	1969	1978
Ansatt i Veidekke siden	1995	2001	2016	1995	2013
Aksjebeholdning	131 157	117 473	19 157	44 002	19 177
Opsjoner	2 000	3 000	0	0	0
Utdanning	− Siviløkonom, Norges Handelshøyskole	− MBA, University of Wisconsin − Siviløkonom, Handelshøyskolen BI	− Siviløkonom, Norges Handelshøyskole	− Sosiologi grunnfag, Høgskolen i Vestfold − Siviløkonom (MBA), Handelshøyskolen BI	− Bachelor of Honours, Marketing & Advertising, University of the Arts, London
Utvalgt arbeidserfaring	− Konserndirektør prosjektutvikling i Skandinavia, Veidekke ASA (2013–2020) − Konserndirektør Industri og Danmark/ Hoffmann, Veidekke ASA (2013–2020) − Konserndirektør økonomi/finans CFO, Veidekke ASA (2006–2013)	− Økonomidirektør, Veidekke Entreprenør AS − Økonomidirektør, ABB Installasjon AS − CFO, Asea Brown Boveri Inc., Filippinene	− Seniorrådgiver kommunikasjon, Statoil − Grunnlegger og partner Crux Kommunikasjon − Director Corporate Communication, Burson-Marsteller	− HR-direktør, Veidekke ASA − HR-sjef, Veidekke Entreprenør AS − Fungerende regionsdirektør, Veidekke Entreprenør, Region Syd	− Markeds- og kommunikasjonssjef, Veidekke Sverige − Kommunikasjonssjef, Veidekke Eiendom Sverige − Head of Management & Strategy, Kaplan RM (part of Accenture Interactive)

Vedtekter for Veidekke ASA

(Gjeldende fra 11. mai 2022)

§ 1 Selskapets navn er Veidekke ASA. Selskapet er et allment aksjeselskap.

Selskapets formål er entreprenør- og eiendomsutviklingsvirksomhet, samt annen økonomisk virksomhet som har sammenheng med det her nevnte. Virksomheten kan utøves av selskapet selv, av datterselskaper i inn- og utland eller gjennom deltakelse i andre selskaper eller i samarbeid med andre.

§ 2 Selskapets forretningskontor er i Oslo.
§ 3 Selskapets aksjekapital er NOK 67 478 133,50, fordelt på 134 956 267 aksjer, hver pålydende NOK 0,50 fullt innbetalt og lydende på navn. Selskapets aksjer skal være registrert i Verdipapirsentralen.
§ 4 På selskapets generalforsamling har hver aksje én stemme.
§ 5 Selskapets styre skal ha fra åtte til elleve medlemmer. Inntil åtte medlemmer og eventuelle varamedlemmer velges av general-

forsamlingen. Inntil tre medlemmer og varamedlemmer til disse velges av og blant de ansatte etter forskrifter fastsatt i medhold av allmennaksjelovens bestemmelser om de ansattes representasjon i allmennaksjeselskapers styre. Valgperioden er ett år.

Styret velger selv sin leder.

§ 6 Selskapet skal ha valgkomité. Valgkomiteen skal ha minst tre medlemmer. Generalforsamlingen velger valgkomiteens leder og øvrige medlemmer og fastsetter godtgjørelse for dens medlemmer. Valgperioden er ett år. Valgkomiteen avgir innstilling til generalforsamlingen om valg av og honorar til medlemmer til valgkomiteen. Innstilt kandidat bør være aksjonær eller representant for aksjonærene. Innstilling til ny valgkomité skal være slik at flertallet i ny valgkomité er uavhengig av styret og selskapets ledende ansatte. Valgkomiteen kan ikke innstille daglig leder eller andre ledende ansatte i selskapet til medlem av valgkomiteen. Valgkomiteen skal avgi innstilling til generalforsamlingen om valg av og honorar til medlemmer til styret. Valgkomiteens innstilling skal begrunnes.

§ 7 Selskapets signatur innehas av to styremedlemmer i fellesskap eller ett medlem i fellesskap med konsernsjef.
§ 8 Ordinær generalforsamling holdes hvert år innen utgangen av mai måned til tid og sted som fastsettes av styret. Innkalling skjer med minst 21 dagers skriftlig varsel. Med innkallingen skal følge dagsorden. Styret kan beslutte at dokumenter som gjelder saker som skal behandles på generalforsamling, og som gjøres tilgjengelige for aksjonærene på selskapets internettsider, ikke skal sendes til aksjonærene. Dette gjelder også dokumenter som etter lov skal inntas i eller vedlegges innkallingen til generalforsamlingen. En aksjonær kan likevel kreve å få tilsendt dokumenter som gjelder saker som skal behandles på generalforsamlingen. Aksjonærer eller fullmektiger for disse som ønsker å møte og avgi stemme på generalforsamlingen, må melde dette til selskapet innen en frist som angis i innkallingen. Fristen må ikke utløpe tidligere enn fem dager før generalforsamlingen. Styret kan gi adgang for aksjonærene til å avgi forhåndsstemme. Forhåndsstemmer skal avgis elektronisk og

senest fem dager før generalforsamlingen. Forhåndsstemmer vil bli tillagt stemmer avlagt på generalforsamlingen. Avgis stemme på generalforsamlingen erstatter denne forhåndsstemmen.

Den ordinære generalforsamlingen skal:

Godkjenne årsregnskap og årsberetning, herunder anvendelse av overskudd eller dekning av underskudd, samt beslutte utdeling av utbytte.
Velge medlemmene til valgkomiteen.
Beslutte styremedlemmenes antall, velge de styremedlemmene som etter loven ikke skal velges av de ansatte samt eventuelle varamedlemmer til aksjonærvalgte styremedlemmer.
Behandle styrets retningslinjer om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte.
Behandle andre saker som i henhold til lov hører under generalforsamlingen.
§ 9 I den utstrekning det ikke er truffet avvikende bestemmelser i disse vedtektene, gjelder allmennaksjelovens regler.

Eierstyring

Prinsippene for eierstyring angir hvordan Veidekke leder, organiserer og administrerer virksomheten for å legge til rette for størst mulig verdiskaping over tid, til beste for aksjonærene, medarbeiderne og samfunnet.

1. Redegjørelse for eierstyring

Prinsippene for eierstyring er, sammen med prinsipper for risikostyring, etiske retningslinjer og kjerneverdier, Veidekkes viktigste styringsparametere. Styret har ansvar for Veidekkes eierstyring og vurderer årlig prinsipper og praksis på området.

Veidekke er underlagt kravene til redegjørelse om foretaksstyring i regnskapslovens § 2-9. Selskapet er også underlagt Oslo Børs' krav til eierstyring og rapporterer følgelig i henhold til gjeldende versjon av Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse (NUES). Dette kapittelet redegjør for de 15 hovedtemaene i NUES-anbefalingen og begrunner eventuelle avvik. Selskapets revisor har vurdert opplysningene i redegjørelsen som omfatter regnskapslovens § 2-9 å være i tråd med opplysninger gitt i årsregnskapet.

Redegjørelsen for eierstyring blir behandlet på den ordinære generalforsamlingen 7. mai 2025.

Avvik fra anbefalingen: Ingen.

2. Virksomhet

Veidekkes vedtekter (se foregående side) angir formålet med virksomheten å være: «…entreprenørog eiendomsutviklingsvirksomhet samt annen økonomisk virksomhet som har sammenheng med det her nevnte. Virksomheten kan utøves av selskapet selv, av datterselskaper i inn- og utland eller gjennom deltakelse i andre selskaper eller i samarbeid med andre.»

Konsernet har lagt en plan for å oppnå lønnsom vekst i utvalgte markeder og har satt konkrete mål for resultatmarginer og utbytte. Tilhørende strategiske mål for hvert av virksomhetsområdene skal bidra til

å sikre god lønnsomhet og verdiskaping i alle deler av virksomheten. Målene for strategiperioden er brutt ned til årlige mål, og utviklingen mot målene gjennomgås jevnlig med styret.

Veidekkes strategi definerer tre strategiske pilarer for å sikre konkurransekraft og økt verdiskaping fremover; at Veidekke skal ta en aktiv rolle i det grønne skiftet, sette menneskene først og ha lidenskap for kundens prosjekt. Se side 14.

Veidekke ønsker å bidra til bærekraftig samfunnsutvikling gjennom ansvarlig forretningsdrift og systematisk forbedring av blant annet klimagassutslipp, ressursforbruk, ivaretakelse av natur og ytre miljø, helse- og sikkerhetsarbeid, mangfold, kompetanseutvikling, samt bekjempelse av korrupsjon og økonomisk kriminalitet. Veidekke støtter FNs bærekraftmål og er medlem av UN Global Compact. Konsernets bærekraftarbeid er beskrevet i bærekraftrapporten, som er utarbeidet etter European Sustainability Reporting Standard (ESRS) og inngår i årsrapporten.

Avvik fra anbefalingen: Ingen.

3. Selskapskapital og utbytte

Veidekke har mål om å gi aksjonærene konkurransedyktig avkastning gjennom utbytte og økt aksjeverdi. Dette er operasjonalisert i strategiske mål for virksomhetsområdene.

Konsernet skal være finansielt sterkt. Per 31. desember 2024 hadde Veidekke en positiv rentebærende posisjon på NOK 2,6 milliarder og en egenkapitalandel på 17,9 %.

Veidekke ASA har mål om å dele ut minst 70 % av årsresultatet i utbytte til aksjonærene. I mai 2024 ble det utbetalt NOK 7,9 i utbytte per aksje, som utgjør hele resultatet per aksje for 2023. Siden siste justering av utbyttepolicyen i 2021, da målet om 70 % utbytteutbetaling ble satt, er det utbetalt utbytte tilsvarende i gjennomsnitt 98 % av resultatet.

I tråd med anbefalingen gjelder styrefullmakter som angår utvidelse av aksjekapital eller kjøp av egne aksjer kun for definerte formål og utløper ved neste ordinære generalforsamling. Se generalforsamlingsprotokoll for detaljer.

Avvik fra anbefalingen: Ingen.

4. Likebehandling av aksjonærer og transaksjoner med nærstående

Veidekke har som prinsipp å behandle alle aksjonærer likt. Hver aksje har én stemme på generalforsamlingen. Eventuell fravikelse av aksjonærers fortrinnsrett ved kapitalutvidelser vil bli begrunnet.

Habilitetsregler sikrer at vedtak ikke favoriserer største aksjonær, som er OBOS med eierandel 19,5 %.

I vesentlige transaksjoner med større aksjonærer utover ordinære forretningsmessige avtaler blir det engasjert uavhengige rådgivere for å sikre riktig verdsettelse.

Konsernet følger Oslo Børs' innsideregler og handlerestriksjoner. For informasjon om innsideregler for ansatte, se kapittel Aksjonærinformasjon på side 19.

Avvik fra anbefalingen: Ingen.

5. Aksjer og omsettelighet

Aksjer i Veidekke er notert på Oslo Børs og er fritt omsettelige. Veidekkes vedtekter inneholder ingen omsetningsbegrensninger.

Avvik fra anbefalingen: Ingen.

6. Generalforsamling

Generalforsamlingen samler aksjonærene og er Veidekkes øverste styringsorgan. Generalforsamlingens ansvar og rammer er beskrevet i § 8 i vedtektene for Veidekke ASA på side 28 og i delkapitlet GOV-1 under ESRS 2 Generelle opplysninger på side 42.

Veidekke legger til rette for at aksjonærer kan delta i generalforsamlingen, og at generalforsamlingen blir en effektiv møteplass for aksjonærer og styret. I 2024 ble ordinær generalforsamling avviklet som et hybrid møte, der aksjonærene kunne delta digitalt eller ved fysisk fremmøte.

I 2025 avvikles ordinær generalforsamling 7. mai som hybrid møte. Innkalling og saksdokumenter publiseres på Veidekkes hjemmesider og via Oslo Børs senest 21 dager før. Aksjonærer har, i tråd med allmennaksjeloven § 5-11, rett til å få behandlet spørsmål på generalforsamlingen. Spørsmål skal meldes skriftlig til styret innen syv dager før fristen for innkalling til generalforsamling, sammen med forslag til beslutning eller begrunnelse for at spørsmålet settes på dagsordenen. Aksjonærer kan delta på generalforsamlingen ved personlig oppmøte eller ved fullmektig. Fullmaktserklæring er vedlagt innkallingen til generalforsamlingen.

Aksjonærer som ikke selv eller ved fullmektig kan delta på generalforsamlingen, kan avgi forhåndsstemme i hver enkelt sak.

Styret, leder av valgkomiteen og revisor er til stede på generalforsamlingen. I tillegg deltar selskapets ledelse. Protokoll fra generalforsamlingen offentliggjøres første virkedag etter at møtet er avholdt.

Avvik fra anbefalingen: Ingen.

7. Valgkomité

Ordning med valgkomité er fastlagt i Veidekkes vedtekter § 6; se side 28. Når valgkomiteen fremmer styrekandidater, skal den hensynta styrets samlede kompetanse og påse at styret innfrir lovkrav til kjønnsbalanse. Valgkomiteen avholdt sju møter i 2024.

I arbeidet sitt har valgkomiteen dialog med konsernsjef, styremedlemmer og relevante aksjonærer. Aksjonærer kan fremme forslag til styrekandidater overfor valgkomiteen, og det er lagt til rette for å sende forslag om kandidater via Veidekkes nettsted. Det er ikke satt noen frist for å fremme slike forslag.

Medlemmer til valgkomiteen, herunder komiteens leder, velges av Generalforsamlingen, som også

fastsetter godtgjørelse for komiteens medlemmer. Konsernsjef eller andre ledende ansatte i selskapet kan ikke være medlemmer av valgkomiteen.

Valgkomiteen består av Arne Austreid (leder), Erik Must og Karl Mathisen. Medlemmene representerer hhv. OBOS, Must Invest AS og Folketrygdfondet, som er noen av Veidekkes største aksjonærer.

Avvik fra anbefalingen: Ingen.

8. Styret, sammensetning og uavhengighet

Styret er Veidekkes høyeste forvaltningsorgan. I det daglige er det konsernledelsen med konsernsjefen i spissen som overvåker påvirkning, risiko og muligheter, mens virksomhetsområdene har ansvar for oppfølging. Styret har i dag syv aksjonærvalgte og tre ansattvalgte medlemmer. Se også Veidekkes vedtekter § 5 på side 28. Veidekke inngikk i 2003 avtale om at konsernet ikke skal ha bedriftsforsamling, mot at de ansatte fikk utvidet representasjon i styret. Aksjonærvalgte styremedlemmer velges av generalforsamlingen for ett år av gangen. Ansattvalgte styremedlemmer velges normalt for to år av gangen. Siden konsernet ikke har bedriftsforsamling, velger styret selv sin leder, i tråd med allmennaksjelovens krav.

Av de aksjonærvalgte styremedlemmene er tre kvinner og fire menn, som er i tråd med kravene i allmennaksjeloven om kjønnsbalanse i styrer. Fra 1. januar 2025 omfatter lovkrav om kjønnsbalanse i styrer også ansattvalgte styremedlemmer. I tråd med dette vil Veidekkes ansatte velge minst én

kvinne ved neste ordinære valg av ansattvalgte styremedlemmer i mars 2025. Veidekke ASA har søkt om unntak fra det nye lovkravet for perioden fra 1. januar frem til valget i mars. Etter valget vil Veidekke igjen oppfylle kravene i allmennaksjeloven om kjønnsbalanse i styrer for børsnoterte selskaper.

Styret – roller og deltakelse i styre- og utvalgsmøter gjennom 2024:

Navn	Rolle	I styret fra	Styremøter	Utvalg – deltakelse/møter
Egil Haugsdal1	Styreleder	2024	8 av 8	Kompensasjon (leder): 3 av 3
Hanne Rønneberg	Styremedlem	2020	12 av 12	Revisjon: 9 av 9 Prosjekt: 24 av 28
Per-Ingemar Persson	Styremedlem	2020	11 av 12	Kompensasjon: 5 av 6 Prosjekt (leder): 28 av 28
Carola Lavén	Styremedlem	2021	9 av 12	Kompensasjon: 5 av 6 Revisjon: 7 av 9
Pål Eitrheim	Styremedlem	2022	8 av 12	Prosjekt: 22 av 28
Nils Morten Bøhler	Styremedlem	2023	11 av 12	Revisjon: 9 av 9 Kompensasjon: 6 av 6
Anne Lene Midtseim1	Styremedlem	2024	7 av 8	Revisjon: 5 av 5
Inge Ramsdal 2	Styremedlem	2008	10 av 12	Kompensasjon: 5 av 6
Arve Fludal 2	Styremedlem	2015	12 av 12	Prosjekt: 28 av 28
Knut Inge Opheim 2,3	Styremedlem	2024	4 av 4	Revisjon: 3 av 3
Gro Bakstad 4	Styreleder	2010	4 av 4	Kompensasjon (leder): 3 av 3
Odd Andre Olsen 2,5	Styremedlem	2011	7 av 8	Revisjon: 6 av 6

¹ Valgt inn i styret i ordinær generalforsamling 7. mai 2024

² Ansattvalgt

³ Fra 3. september 2024

⁴ Fratrådt 7. mai 2024

⁵ Fratrådt 3. september 2024

I sammensetningen av styret blir det søkt representasjon fra hele Skandinavia. Av de aksjonærvalgte styremedlemmene er fem bosatt i Norge og to i Sverige.

Delkapitlet GOV-1 under ESRS 2 Generelle opplysninger omtaler også styrets sammensetning og kompetanse. Se side 42.

Seks av de syv aksjonærvalgte styremedlemmene (86 %) er uavhengige av Veidekkes ledende ansatte og vesentlige forretningsforbindelser. Styremedlem Nils Morten Bøhler er konserndirektør i OBOS, som både er største aksjonær i Veidekke og en viktig forretningspartner.

I samsvar med anbefalingen oppfordres styrets medlemmer til å eie aksjer i Veidekke. Oversikt over aksjer eid av styrets medlemmer finnes i note 21.

Avvik fra anbefalingen: Ingen.

9. Styrets arbeid

Styret avholdt 12 styremøter i 2024. Det foreligger årsplan for hvilke temaer som skal dekkes på hvilke styremøter. Styret gjør årlig en gjennomgang av konsernets virksomhetsområder.

Løpende evaluering av styrets arbeid inngår i hvert styremøte. Styret gjennomfører også årlig en mer formell evaluering av arbeid og kompetanse. I fjerde kvartal besvarer styremedlemmene en spørreundersøkelse om dette, og resultatene blir gjennomgått i styrets februarmøte, som beslutter eventuell oppfølging.

Veidekkes styre hadde ved utgangen av 2024 tre underutvalg, med ansvar for saksforberedelser forut for styrets behandling av hhv. revisjon, kompensasjon og prosjekter. Utvalgenes mandater er gjennomgått med tanke på ansvar knyttet til vesentlige temaer og styrets ansvar.

Styrets revisjonsutvalg

Styrets revisjonsutvalg skal legge til rette for samarbeid mellom styret og henholdsvis administrasjonen og eksternrevisjonen om regnskap, finansielle forhold, bærekraft, kontroll og risikostyring. Revisjonsutvalget har ansvar for å gi innstilling til valg av revisor. Utvalget avvikler ni møter i løpet av året, hvorav fire møter er knyttet til kvartalsrapportering, og fem møter omhandler andre temaer.

Revisjonsutvalget består av fire aksjonærvalgte styremedlemmer, Nils Morten Bøhler (leder), Hanne Rønneberg, Carola Lavén og Anne-Lene Midseim (fra 7. mai 2024), og ett ansattvalgt styremedlem, Knut Inge Opheim (fra 3. september 2024).

Styrets kompensasjonsutvalg

Styrets kompensasjonsutvalg utarbeider forslag til styret om konsernsjefens lønn og øvrig kompensasjon og gir konsernsjefen råd om lønn og kompensasjon for konsernledelsen. Kompensasjonsutvalget arbeider etter mandat og instruks fra styret og rapporterer til styret. Utvalget hadde seks møter i 2024.

Kompensasjonsutvalget består av fire aksjonærvalgte styremedlemmer, som i 2024 var Egil Haugsdal (leder) (fra 7. mai 2024), Nils Morten Bøhler, Per-Ingemar Persson og Carola Lavén, og ett ansattvalgt styremedlem, Inge Ramsdal. Gro Bakstad ledet utvalget til hun gikk ut av styret 7. mai 2024.

Styrets prosjektutvalg

Styrets prosjektutvalg bidrar til å gi styret mer innsikt i arbeidet med nye større prosjekter og bistår konsernsjefen ved beslutninger om å gi tilbud på prosjekter med omsetningsverdi over NOK 800

millioner samt prosjekter med uvanlig innhold og risiko. Prosjekter med omsetningsverdi over NOK 2 milliarder skal behandles og godkjennes av styret. Prosjektutvalget avholdt 28 møter i 2024.

Prosjektutvalget består av tre aksjonærvalgte medlemmer, som i 2024 var Per-Ingemar Persson (leder), Hanne Rønneberg og Pål Eitrheim, og ett ansattvalgt styremedlem, Arve Fludal.

Avvik fra anbefalingen: Ingen.

10. Risikostyring og internkontroll

Gjennom risikostyring kan Veidekke identifisere, vurdere og håndtere risiko i selskapet, redusere negative effekter av risiko og sørge for at muligheter utnyttes. Mens styret har overordnet ansvar for at de viktigste risikofaktorene effektivt kan håndteres og følges opp, og årlig gjennomgår viktige risikoområder og internkontroll, har konsernledelsen ansvar for å kartlegge risikoparametre og bestemme hvordan de skal styres i virksomhetsområdene.

Konsernet har egne funksjoner for usikkerhetsstyring av prosjekter, compliance og internrevisjon. Disse funksjonene bistår ledelsen med å etablere

rammeverk for risikostyring og utarbeide retningslinjer og verktøy for oppfølging. Konsernfunksjonene er underlagt konserndirektør for risikoledelse og IT og konserndirektør for strategi og bærekraft.

Mens styret årlig vurderer rammeverket Veidekke benytter til å vurdere effektiviteten i risikostyringen og de mest sentrale risikoparametrene, blir parametrer som usikkerhetsstyring av prosjektporteføljen og HMS gjennomgått hyppigere. Ansvaret for å operasjonalisere konsernets felles prinsipper og krav for risikostyring ligger hos ledelsen i virksomhetene.

Se kapittel Risikostyring på side 34 samt delkapitlet GOV-5 under ESRS 2 Generelle opplysninger på side 46 for mer utfyllende informasjon om Veidekkes arbeid med risikostyring.

Avvik fra anbefalingen: Ingen.

11. Godtgjørelse til styret

Godtgjørelse for styreverv og deltakelse i styrets utvalg fastsettes av generalforsamlingen etter innstilling fra valgkomiteen. Godtgjørelsen reflekterer styrets ansvar, kompetanse og tidsbruk og er uavhengig av selskapets resultat. Det er

ingen aksjeopsjonsavtaler for aksjonærvalgte styremedlemmer.

Ingen av de aksjonærvalgte styremedlemmene har særskilte oppgaver for Veidekke utover styrevervet og deltakelse i styrets utvalg. Det vises ellers til note 33.

Avvik fra anbefalingen: Ingen.

12. Godtgjørelse til ledende ansatte

Det blir hvert år redegjort til generalforsamlingen om retningslinjer for godtgjørelse til ledende ansatte. Lederlønnserklæring og lederlønnsrapport publiseres på Veidekkes nettside. Styret har ansvar for å bestemme lønn og annen kompensasjon til konsernsjefen, mens kompensasjon til øvrige medlemmer av konsernledelsen bestemmes av konsernsjef i samråd med styreleder.

Veidekke tilstreber å tilby konkurransedyktige lønnsbetingelser, men ønsker ikke å være lønnsledende, og lønn til konsernets ledere fastsettes etter sammenlikning med statistikk for bransjen og andre relevante virksomheter. Utover vanlig lønn er det etablert et bonusprogram, der maksimal utbetaling er fastsatt til 50 % av årslønn og er

knyttet til måloppnåelse etter bestemte kriterier. Veidekkes ledere deltar dessuten i konsernets aksjeprogrammer for ansatte, der det årlig gis tilbud om å kjøpe Veidekke-aksjer til rabattert kurs og med finansieringsbistand. Se også note 6, 21 og 33.

Avvik fra anbefalingen: Ingen.

13. Informasjon og kommunikasjon

Alle aksjonærer og andre aktører i finansmarkedet skal ha lik tilgang til finansiell informasjon fra Veidekke. All finansiell informasjon fra konsernet skal være korrekt, tydelig og relevant, slik at aksjekursen reflekterer verdiene i selskapet.

Gjennom Veidekkes nettsider har alle interessenter samtidig og lik tilgang til informasjon av relevans for aksjonærene. Her publiseres også finansiell kalender, som angir tidspunkter for offentliggjøring av finansiell informasjon og informasjon om generalforsamling. Eierinformasjonen på nettsidene legges frem på norsk og engelsk.

Veidekke publiserer hvert kvartal rapport med utfyllende finansiell informasjon på egne og på Oslo Børs' nettsider. Presentasjonen av kvartalsresultatene er åpen for alle og er tilgjengelig via webcast. I periodene mellom publisering av kvartalsresultater har konsernets Investor Relations-ansvarlige jevnlig kontakt med aksjonærer, mulige investorer, analytikere og finansmarkedet ellers. Det utvises ekstra varsomhet i periodene før offentliggjøring av kvartalstallene. Styret blir løpende orientert om Investor Relationsarbeidet. Se også kapittelet Aksjonærinformasjon på side 19.

Avvik fra anbefalingen: Ingen.

14. Selskapsovertakelse

Eventuelle tilbud om overtakelse av selskapet vil bli håndtert i samsvar med prinsippet om likebehandling av aksjonærer. Styret erkjenner ansvar for å gi aksjonærene tilstrekkelig informasjon og tid til å danne seg oppfatning om tilbud på selskapet. Hvis det blir fremsatt tilbud om å kjøpe en større, kontrollerende aksjebeholdning, vil styret gjøre en vurdering og gi aksjonærene anbefaling om å akseptere eller avvise tilbudet. Etter at et eventuelt tilbud er kjent, vil styret ikke

benytte fullmakter eller fatte andre vedtak som gjør overtakelse vanskelig, med mindre dette er godkjent av generalforsamlingen.

Avvik fra anbefalingen: Styret har ikke utarbeidet spesifikke retningslinjer for opptreden ved tilbud om overtakelse av selskapet. Styret slutter seg til formuleringene i NUES-anbefalingen, men har ikke funnet det hensiktsmessig å ha slike retningslinjer.

15. Revisor

Ekstern revisor velges av generalforsamlingen. Ekstern revisor er uavhengig av Veidekke ASA og bekrefter hvert år skriftlig til styret at kravene til uavhengighet er oppfylt. Veidekke har retningslinjer for hvilke tilleggstjenester revisor kan yte, og hvilket omfang disse tjenestene har. Fra 2024 omfatter revisjonstjenestene også attestering av bærekraftrapport. Godtgjørelse til revisor er angitt i note 33.

Den eksterne revisoren legger frem plan for revisjonsarbeidet og deltar normalt på minst to styremøter årlig, blant annet i forbindelse med styrets behandling av årsregnskapet og oppsummering av revisjonen. Det påses at styret får mulighet til å stille spørsmål til revisor uten at administrasjonen er til stede.

Revisor deltar også i alle møter i revisjonsutvalget og fremlegger der revisjonsplan, rapport fra interimrevisjonen og rapport fra årsoppgjørsrevisjonen. I rapportene tar revisor stilling til kvaliteten på internkontrollen i alle deler av konsernet og omtaler eventuelle regnskapsmessige problemstillinger som er kommet frem under revisjonen.

Revisor er til stede ved ordinær generalforsamling.

Veidekkes eksterne revisor for regnskapsåret 2024 er EY. Den ordinære generalforsamlingen 7. mai 2025 skal velge ny revisor for konsernet. Styret i Veidekke ASA vil foreslå KPMG som ny revisor fra og med regnskapsåret 2025.

Avvik fra anbefalingen: Ingen.

Risikostyring

Ansvar og rammeverk

God og effektiv risikostyring skal bidra til at Veidekke presterer bedre og når sine strategiske mål. Gjennom risikostyring identifiserer, vurderer og håndterer Veidekke risiko i selskapet for å redusere negative effekter og sørge for at muligheter utnyttes.

Styret har det overordnede ansvaret for at konsernet har relevante og effektive prosesser for hensiktsmessig håndtering av risiko og følger opp de viktigste risikofaktorene, målt ut fra sannsynlighet og konsekvens. Konsernledelsen har ansvaret for å kartlegge risikoparametre og operasjonalisere styringen av disse i virksomhetsområdene. Styret og ledende ansatte er omfattet av selskapets løpende styreansvarsforsikring. Forsikringen er plassert hos forsikringsgiver med solid rating.

Veidekke har egne konsernfunksjoner med ansvar for usikkerhetsstyring av prosjekter samt compliance og internrevisjon. Disse funksjonene bistår ledelsen med å etablere egnede rammeverk for risikostyring samt utarbeide retningslinjer og verktøy for oppfølging, i samarbeid med konsernets virksomheter og sentrale fagfunksjoner. Konsernfunksjonene er underlagt konserndirektør for risikoledelse og IT og konserndirektør for strategi og bærekraft.

Til å vurdere effektiviteten i risikostyringen bruker Veidekke ERM-rammeverket fra Committee of Sponsoring Organizations of the Treadway Commission (COSO), og både rammeverket og vurderingen av de mest sentrale risikoparametrene blir årlig vurdert av styret. For enkelte risikoparametre, som usikkerhetsstyring av prosjektporteføljen og HMS, er det hensiktsmessig med hyppigere gjennomganger, og disse blir derfor rapportert og fulgt opp hvert kvartal. Ansvaret for å operasjonalisere konsernets felles prinsipper og krav til risikostyring ligger hos ledelsen i de ulike virksomhetene.

Risikofaktorer og tiltak

Veidekke er utsatt for risiko som kan true konsernets mål på kort eller lengre sikt, men som også kan gi muligheter. De mest relevante risikofaktorene er knyttet til:

1. Prosjekter
1. Mennesker
1. Markeder
1. Natur og klima
1. Finansielle forhold

1. Prosjekter

Veidekkes virksomhet består i å gjennomføre byggog anleggsprosjekter i Skandinavia. Prosjektene er ulike i form og størrelse, men har til felles at de stadig blir større og mer komplekse. Det er derfor avgjørende å systematisk kartlegge og håndtere risiko i alle deler av virksomheten og i alle prosjektfaser, noe som igjen stiller høye krav til kompetanse og risikostyring.

Dette arbeidet, som Veidekke omtaler som usikkerhetsstyring, er en kombinasjon av metodikk og prosess som skal sikre at risikofaktorer kartlegges og blir prissatt, og at det blir laget planer for hvordan risikostyringen skal operasjonaliseres når prosjektet er i produksjon. Manglende eller

utilstrekkelig usikkerhetsstyring kan redusere prosjektlønnsomheten og kan, i ytterste konsekvens, føre til store økonomiske tap for Veidekke.

Målet med usikkerhetsstyringen er å sikre at selskapet ikke tar på seg risiko det ikke kan håndtere, og at prosjektene bidrar til god verdiskaping. Å velge rett prosjekt, der forutsetningene for å lykkes er gode, er avgjørende for risikostyringen i gjennomføringsfasen. Veidekke har derfor en tydelig seleksjonsstrategi, som angir hvilke prosjekter det skal prioriteres å levere tilbud på. Dedikerte ressurser jobber med prosjektet helt fra tilbudsfasen til det er ferdigstilt og overlevert til kunde. Prosjekter i tilbudsfase blir gjennomgått med virksomhetsledelsen, og ved faste beslutningspunkter blir det gjort valg om man skal gå videre med tilbudsprosessen eller ikke. Prosjekter med omsetningsverdi over NOK 800 millioner skal behandles av styrets prosjektutvalg før en eventuell beslutning om å gi tilbud fattes. Konsernets ansvars- og myndighetsmatrise angir hvilke organer/ledelsesnivåer som skal inngå i tilbudsprosessene. ³⁴ Styring | Risikostyring TILBAKE

Risikoområder som ble identifisert i tilbudsprosessen, og eventuelle nye risikoer som er kommet til underveis, blir fulgt opp i gjennomføringsfasen. Alle virksomhetene i konsernet arbeider etter samme metodikk, selv om ansvaret for risikostyringen ligger hos den aktuelle virksomheten. Kontraktsforståelse, inntektsføring i tråd med gjenværende risiko i prosjektet og kostnadsstyring er sentrale faktorer for å oppnå god lønnsomhet og forutsigbarhet i prosjektene. Hvert kvartal gjennomgår konsernledelsen de prosjektene som innebærer størst usikkerhet, for å vurdere tiltakene for risikohåndtering. Status og utvikling av usikkerhetsstyringsprosessen, enkeltprosjekter med høy usikkerhet og virksomhetsporteføljene gjennomgås årlig med styrets revisjonsutvalg. ³⁵ Styring | Risikostyring TILBAKE

2. Mennesker

Komplekse prosjekter krever kompetanse og ferdigheter både i produksjon og oppfølging, og derfor er mennesker konsernets viktigste ressurs. Veidekke skal tiltrekke ny kompetanse, beholde og utvikle den kompetansen som allerede finnes i selskapet, sikre at ingen skader seg på jobb samt sørge for at alle medarbeidere følger lover og regler, og at Veidekkes systemer ikke utsettes for risiko som følge av menneskelige feil.

a. Attraktivitet

Medarbeidernes samlede kompetanse er Veidekkes viktigste ressurs og gir grunnlag for verdiskapingen i konsernet. Mens tilgang på rett kompetanse kan styrke mulighetene for vekst og verdiskaping, kan mangel på kvalifisert arbeidskraft negativt påvirke gjennomføringskapasitet og evne til å ta på seg større og mer komplekse oppdrag. Veidekke arbeider derfor systematisk med å tiltrekke nyutdannede med relevant utdanning fra høyskoler og universiteter. Konsernet vil også gjerne at fagarbeiderne som gjennomfører prosjektene er ansatt i Veidekke og satser derfor på å utdanne mange lærlinger selv. For å nå denne målgruppen blir det årlig gjennomført kampanjer som fremmer yrkesfag og besøk på skoler og utdanningsmesser.

b. HMS

Veidekke har som mål at ingen skal utsettes for en alvorlig skade på jobb for selskapet. Med alvorlig skade menes skade som gir varig funksjonsnedsettelse. Selskapet har også mål om å redusere antall skader per år med 20 %. Den hyppigste årsaken til skader og hendelser er menneskers atferd. En sentral del av sikkerhetsopplæringen er derfor arbeid med god sikkerhetskultur, der den enkelte tar ansvar for egen og andres sikkerhet. Konsernet har etablert sentrale prosedyrer og verktøy for oppfølging

av HMS-arbeidet, mens operasjonaliseringen skjer i virksomhetene. Status for sentrale HMSmåleparametre rapporteres kvartalsvis til konsernledelsen og styret og er fast tema i alle leder- og styremøter.

c. Etterlevelse av lover og regler

Hvis medarbeidere bryter lover og regler eller ikke etterlever konsernets etiske retningslinjer, kan det skade Veidekkes omdømme. Tilsvarende gjelder ved brudd på lover og regler fra eller useriøs adferd hos Veidekkes underentreprenører. Slike brudd kan gå ut over relasjonen med kunder og leverandører og medføre både juridiske sanksjoner og økonomiske tap. Bygg- og anleggsbransjen er spesielt utsatt for brudd på konkurransereglene. Risikoen er størst knyttet til anbudsarbeid, hvor det som ledd i ellers lovlige samarbeid kan utveksles forretningssensitiv informasjon.

Veidekke har nulltoleranse for alle former for korrupsjon og misligheter og fokuserer også på å forebygge regelbrudd knyttet til menneskeog arbeidstakerrettigheter. Det er etablert en varslingskanal der både medarbeidere og utenforstående kan varsle om hendelser. Styret i Veidekke har vedtatt overordnede policies for antikorrupsjon, konkurranserett og menneskeog arbeidstakerrettigheter, og dette blir også

adressert i konsernets etiske retningslinjer. I tråd med konsernpolicy har Veidekke etablert et helhetlig complianceprogram som søker å forebygge uønskede hendelser ved at alle ansatte gjennomgår obligatorisk e-læring. Internrevisjonsfunksjonen gjennomfører internrevisjoner for å teste etterlevelse.

d. IT-sikkerhet

Veidekkes IT-infrastruktur er av kritisk betydning for alle deler av virksomheten. Cyberkriminalitet øker i omfang. Truslene kan gjelde forsøk på å få tilgang til informasjon eller å tjene penger på løsepengevirus. Risiko for at utenforstående får tilgang til Veidekkes systemer, oppstår ofte gjennom at sofistikerte metoder rettes mot medarbeidere eller samarbeidspartnere, med hensikt å utnytte svakheter i systemene. Dette kan lede til nedetid for kritiske virksomhetssystemer, som igjen påvirker normal drift og kan føre til store økonomiske tap.

Eksponering for slike hendelser håndteres gjennom et nettverk av samarbeidspartnere Veidekke har etablert for å avdekke og respondere på cyberhendelser samt minimere effekter og tid før systemene er tilbake i normal drift. Det jobbes proaktivt med å avdekke sårbarheter, blant annet gjennom tester som skal fremme kultur for aktsomhet og bevissthet rundt metodene de kriminelle nettverkene benytter.

3. Markeder

Bygg og anlegg er en konjunkturutsatt bransje. Under lavkonjunktur kan etterspørselen etter produkter og tjenester falle betydelig, spesielt i de private kundesegmentene, og det kan ha stor påvirking på Veidekkes omsetning og resultat. Selv om markedsfall er utenfor selskapets kontroll, skal situasjonen likefullt håndteres. Varene og tjenestene Veidekke tilbyr representerer et bredt utvalg av kunde- og produktsegmenter, som til dels er motsykliske. For eksempel kan et fall i privat etterspørsel i økonomiske nedgangstider delvis veies opp av økt offentlig etterspørsel, i form av økte bevilgninger til vedlikehold.

Størstedelen av ordrereserven i Veidekkes byggvirksomheter er prosjekter for private kunder. Denne andelen vil typisk øke i høykonjunkturer og falle ved høyt rentenivå og i økonomiske nedgangstider. Etterspørsel fra offentlige kunder styres av behov og bevilgninger og påvirkes også av kommuneøkonomi.

Prosjektporteføljen i Veidekkes infrastrukturvirksomheter består i hovedsak av kontrakter med offentlige kunder om ny infrastruktur og vedlikehold av eksisterende anlegg. Bevilgninger til nye prosjekter kan variere over tid, men har i de siste årene ligget høyt som følge av satsinger på vei, bane og vann og avløp. Behovet for vedlikehold av infrastruktur er relativt konstant, og det er mindre variasjoner i bevilgninger til dette produktsegmentet. Dermed er etterspørselen etter vedlikehold mer forutsigbar enn etterspørselen etter nybygg. Ved konjunkturnedgang vil myndighetene typisk øke midlene til vedlikehold, for å bidra til rask stimulering av økonomien.

Veidekke møter nedgang i etterspørselen ved å justere produksjonskapasitet og ved å følge den finansielle situasjonen til private kunder

og leverandører tett, for å unngå ytterligere negative effekter av en markedsnedgang.

Klima og natur som finansiell risiko og mulighet Både fysisk risiko og mulighet, og tilsvarende risiko og mulighet knyttet til overgang til et netto null, naturpositivt og sirkulært samfunn, er vurdert ut fra business as usual-scenario og omstillingsscenario. For nærmere beskrivelse av risiko knyttet til henholdsvis klima og natur, se note 30 og kapitlene E1 Klimaendringer på side 71 og E4 Biologisk mangfold og økosystemer på side 104 i bærekraftrapporten.

5. Finansiell risiko

Veidekke søker å ha en god finansiell posisjon. Dette forutsetter god drift, lav finansiell risikoeksponering og forsvarlig forvaltning av parametrer som styrer finansiell risiko. Konsernets finanspolicy gir retningslinjer for hvordan finansiell risikostyring skal håndteres. Mens Veidekkes sentrale

finansfunksjon ivaretar konsernets finansiering og håndtering av rente- og valutarisiko, ivaretar virksomhetene selv styringen av kredittrisiko og betalingsforutsetninger. Veidekke er primært eksponert for finansiell risiko knyttet til kundefordringer, likviditet, langsiktige finansielle eiendeler, plassering av overskuddslikviditet og rentebærende gjeld. Størst er risikoen knyttet til markeds- og renterisiko. Risikoen er direkte, ved at selskapets overskuddslikviditet er plassert i renteog obligasjonsfond, der en økning i markedsrentene normalt vil påvirke verdien av disse aktivaklassene negativt, og indirekte, ved at etterspørselen i deler av Veidekkes markedssegmenter normalt blir lavere ved økende rentenivå. Det er også noe renterisiko knyttet til den delen av de langsiktige finansielle eiendelene som er pantsatt til dekning av pensjonsforpliktelser. Finansiell risiko er nærmere beskrevet i note 29. ³⁶ Styring | Risikostyring TILBAKE

Kontorbygget er tilpasset fremtidig klimaendring med økende nedbør. Et såkalt «blått tak» samler opp nedbøren, for å avlaste avløpsanlegg og bidra til å forhindre flom. Det oppsamlede nedbørsvannet brukes blant annet til å vaske syklene til ansatte og besøkende.

Bærekraftrapport

Bærekraftrapporten gir detaljert informasjon om bærekraft og forretningsatferd. I rapporten redegjør Veidekke om påvirkning på mennesker og miljø.

ESRS 2 Generelle opplysninger	39
Klima og miljø	70
Mennesker og samfunn	119
Styring	141
ESRS-indeks	147

Generelle opplysninger

Om styring, strategi, forretningsmodell og vesentlige påvirkninger, risiko og muligheter.

ESRS 2, herunder:

Veidekke årsrapport 2024

Grunnlag for utarbeidelsen	40
Styring	42
Strategi	48
Håndtering av påvirkninger, risikoer og muligheter	59
Parametrer og mål	66

stoler til 'oppsyklede' skap. Alt er regnet på. Ingenting er overlatt til tilfeldighetene.

Hvor i verdikjeden? Oppstrøms Egen drift Nedstrøms

Grunnlag for utarbeidelsen

BP-1 Generelt grunnlag for utarbeidelse av bærekraftrapporter

Bærekraftrapporten for 2024 utgjør sammen med finansregnskapet den årlige, lovpålagte bærekraftrapporteringen for hele Veidekkekonsernet, i tråd med Regnskapslovens § 2-4 og EU-taksonomien for bærekraftig finans. Med denne rapporten går Veidekke over fra å rapportere etter GRI 2021-standarden til å møte kravene i EUs Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) og rapportere i tråd med de tilhørende European Sustainability Reporting Standards (ESRS).

Med mindre annet er spesifisert, omfatter bærekraftrapporten hele konsernet og favner de samme virksomhetene som finansregnskapet. Rapporten dekker egen virksomhet samt oppstrøms og nedstrøms verdikjede, herunder leverandører, produksjonsprosesser, distribusjon, bruk av produkt gjennom hele livsløpet og ansvarlig ombruk, gjenbruk eller deponering.

E1: Klimaendringer E4: Biologisk mangfold og økosystemer			
	E1: Tilpasning til klimaendringer E1: Energi  E4: Direkte påvirkningsdrivere til tap av biologisk mangfold  E4: Påvirkning på økosystemets tilstand og utstrekning  E4: Påvirkninger på og avhengighet av økosystemtjenester  E5: Ressurstilførsel og ressursbruk  E5: Ressursbidrag fra produkter og tjenester		
			
	    E5: Avfall   S1: Arbeidsforhold for egen arbeidsstyrke 	
			

E5: Ressursbruk og sirkulær økonomi			
			
S1: Egen
arbeidsstyrke

S1: Likebehandling og like muligheter for alle

G1: Håndtering av relasjoner med leverandører og betalingspraksis

S2: Arbeidsforhold i verdikjeden

S2: Andre arbeidsrelaterte rettigheter i verdikjeden

G1 Forretningskultur

G1: Korrupsjon og bestikkelser

E1: Redusere klimaendringer

Figuren under viser hvor i verdikjeden Veidekke påvirker vesentlige temaer/undertemaer.

Vesentlige

S2: Arbeidstakere i verdikjeden

G1: Forretnings-

skikk

ESRS-temaer Vesentlige undertemaer

BP-2 Opplysninger i forbindelse med særlige omstendigheter

Tidshorisonter

Datapunktene det rapporteres på er bestemt ut fra en dobbel vesentlighetsanalyse utført i tråd med ESRS. Omfanget, metodikken og forutsetningene for analysen er beskrevet under delkapitlet IRO-1 nedenfor. Bærekraftrapporten følger inndelingen i tidshorisonter som definert i ESRS 1 Generelle krav, dvs.:

Kort sikt = 0–1 år Mellomlang sikt = 2–5 år Lang sikt = >5 år

Estimering av verdikjeden/Kilder til usikkerhet i forbindelse med estimering og resultater

I dag samles de fleste data om Veidekkes påvirkning inn manuelt. Konsernet følger utviklingen av systemer som kan dekke behovene for datainnsamling og ser for seg å gå over til et system som kan redusere manuelle operasjoner og dokumentere sidemannskontroll og sporbarhet.

For hvert vesentlig tema er det identifisert måleparametere som omtales i temakapitlene. Her beskrives også dataenes nøyaktighet og eventuelle tiltak for å forbedre datakvaliteten. Eksempelvis fremgår det i kapittel E1 Klimaendringer tydelig

hvordan klimagassutslipp scope 3 kategori 1, 2, 4, 5 og 12 er basert på direkte innrapporterte data fra leverandør (27 %), estimat basert på gjennomsnittlig utslipp per krone for leverandører som har levert data innenfor samme utslippskategori (20 %) og estimat basert på utslippsfaktor per år/land/ NACE-kode fra Exiobase (53 %).

Fremtidsrettet informasjon må anses som usikker.

Endringer i utarbeidelse og presentasjon av bærekraftopplysninger

Med overgangen fra rapportering etter GRI2021 til ESRS, er strukturen i rapporten omarbeidet, og nye opplysninger og beregninger er tatt med for å møte ESRS-krav.

Det er gjennomført en dobbel vesentlighetsanalyse i tråd med ESRS. Resultatene av analysen, med temaer og undertemaer, er beskrevet i underkapitlet SBM-2 nedenfor. Analysen konkluderte med i hovedsak de samme vesentlige temaene som er rapportert om i foregående rapporter. Det er noen mindre, strukturelle endringer i sosiale forhold, der ESRS legger mer vekt på hvor i verdikjeden påvirkningen skjer, enn hva påvirkningen innebærer, som i GRI.

Data for hvert av de vesentlige bærekrafttemaene er verifisert av tredjepart og attestert i tråd med ESRS. Inntil 2024 var det kun klimagassutslipp og klimakapittelet som ble vurdert av ekstern tredjepart.

Rapporteringsfeil i tidligere perioder Det er ikke oppdaget vesentlige feil i rapportering fra tidligere perioder.

Opplysninger som stammer fra annen lovgivning eller allment anerkjente uttalelser om bærekraftrapportering

Års- og bærekraftrapporten inkluderer informasjon som er utarbeidet i samsvar med Regnskapsloven § 2-4, Likestillings- og diskrimineringsloven § 26a og Allmennaksjeloven § 6.16a, b.

Veidekke rapporterer i tråd med Regnskapsloven § 2-9 samt anbefaling fra Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse (NUES). Andre relevante standarder og rammeverk som er benyttet er Science Based Target initiative (SBTi) for mål i tråd med Parisavtalen, Task force on climate related financial disclosures (TCFD) og Task force on nature related financial disclosures (TNFD) for klima og natur som finansiell risiko og mulighet, Greenhouse Gas Protocols prinsipper for klimagassregnskap og LEAP-prosess (Locate – Evaluate – Assess – Prepare) for sårbarhetsanalyse biologisk mangfold og økosystemer.

Tabellen på side 161 viser hvor i rapporten de ulike lovkravene besvares.

Innlemming av opplysninger ved henvisning

Henvisning til ytterligere informasjon gitt i andre deler av års- og bærekraftrapporten lenker til relevant kapittel og side. Henvisninger til utfyllende informasjon utenom rapporten lenker videre til relevant nettside.

ESRS 2- referanse	Opplysningskrav	Kapittel	Side
GOV-1-22	Administrasjons-, ledelses- og kontroll organenes rolle	Styring/ styret	24

Veidekke årsrapport 2024

Styring

GOV-1 Administrasjons-, ledelses- og kontrollorganenes rolle

Generalforsamlingen

Det øverste styringsorganet i Veidekke er generalforsamlingen, som møtes i mai hvert år og omfatter selskapets aksjonærer. Generalforsamlingen godkjenner årsregnskap og årsberetning, beslutter utdeling av utbytte, velger medlemmer til valgkomité og styre og behandler styrets rapport om godtgjørelse til ledende personer samt andre saker som ifølge loven hører under generalforsamlingen. Generalforsamlingens ansvar er også beskrevet i kapittelet Eierstyring, pkt. 6 på side 30.

Valgkomiteen

Ordning med valgkomité er nedfelt i § 6 i Veidekkes vedtekter, som er gjengitt på side 28. Valgkomiteen gir begrunnet innstilling til generalforsamlingen om valg av medlemmer til styre og valgkomité og foreslår honorarsatser for styre og valgkomité. Valgkomiteen skal ha minst tre medlemmer, som bør være aksjonærer eller representere aksjonærene, og flertallet av medlemmene skal være uavhengige av styret og selskapets ledelse. Se også kapittel Eierstyring, pkt. 7 på side 30.

Styret

Styret er Veidekkes øverste forvaltningsorgan og har det øverste ansvaret for tilsyn med påvirkninger, risiko og muligheter på alle vesentlige områder, herunder miljø, sosiale forhold og styring. Temaer som compliance, klima og miljø, omstillingsplan, klima og natur som finansiell risiko og mulighet, samt HMS, HR og etterfølgerplanlegging, har fast plass på styrets årsplan. Styret vurderer omstillingsplaner årlig og fremdrift mot fastsatte mål kvartalsvis og årlig, avhengig av hvor ofte data for de ulike temaene foreligger. Styret er direkte underlagt generalforsamlingen og rapporterer til denne.

Styrets hovedoppgave er å sikre verdiskaping. Styret har ansvaret for den overordnede forvaltningen av selskapet, deriblant ansettelse av konsernsjef, og skal sørge for god og forsvarlig organisering av virksomheten. Styret har en uavhengig rolle og skal påse at alle aksjonærer ivaretas ansvarlig og på samme måte.

Styret arbeider på grunnlag av styreinstruks, som beskriver styrets ansvar og oppgaver, herunder avtaler med tilknyttede parter. Styret vedtar mål og strategi knyttet til vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter for selskapet, vedtar styrende dokumenter og gir tilslutning til virksomhetens budsjetter. Styret gjennomgår og godkjenner fortløpende finansielle og bærekraftrelaterte rapporter og bidrar ellers med bred kompetanse og erfaring. Alle saker som har stor betydning for Veidekke, legges frem for styret.

Styret er sammensatt slik at det kan handle uavhengig av aksjonærenes særinteresser, og styreinstruksen har habilitetsregler for behandling av saker der et styremedlem har særinteresser. Vedtektsfestet ordning med valgkomité bidrar også til å sikre styrets uavhengighet.

I sammensetningen av styret legges det vekt på å ivareta aksjonærenes interesser og sikre mangfold og kompetansebredde. Den som rekrutteres

som styremedlem i Veidekke skal ha erfaring fra virksomhetsledelse og relevant kompetanse til å kunne vurdere utvikling, risiko og muligheter samt strategi innenfor konsernets vesentlige temaer. I tillegg forutsettes spesialkompetanse på temaer som finansielle forhold, bærekraft og andre faglige spesialiseringer av særlig relevans for Veidekkes virksomhet.

Styret har ti medlemmer, hvorav sju velges av aksjonærene på generalforsamlingen og tre velges av og blant de ansatte. Samtlige aksjonærvalgte styremedlemmer er uavhengige. Tabellen til høyre gir oversikt over styrets samlede kompetanse. De enkelte styremedlemmenes bakgrunn og erfaring er ytterligere beskrevet på side 24–25. Styret vurderer løpende om det er behov for fordypning i bestemte temaer for å ivareta ansvaret for bærekraftspørsmål.

                



      

Generell kompetanse
      
      
      
      
      
      
      
  

Bærekraft – vesentlige temaer 1

Klimaendringer	      
Biologisk mangfold og økosystemer	      
Ressursbruk og sirkulærøkonomi	      
Ansatte og menneskerettigheter	      
Forretningsskikk	      

¹ Ansattvalgte styremedlemmer tilfører vesentlig erfaring og kompetanse

Ledererfaring Kjennskap

Oversikt over generell kompetanse er utarbeidet på grunnlag av styremedlemmenes bakgrunn og cver. Opplysninger om spesifikk kompetanse ble innhentet gjennom spørreundersøkelse til aksjonærvalgte styremedlemmer utført i november 2024, i forbindelse med årlig styreevaluering.

De demografiske aspektene Veidekke har lov til å registrere er kjønn, alder og bostedsland. Av de aksjonærvalgte styremedlemmene er tre kvinner og fire menn, som betyr at gjennomsnittlig forhold kvinner vs. menn blant de aksjonærvalgte styremedlemmene er 0,75. De tre ansattvalgte styremedlemmene er alle menn. Fra 2025 er norsk lovgivning om kjønnsbalanse i børsnoterte selskapers styrer endret til også å omfatte ansattvalgte styremedlemmer. Ved neste ordinære valg av ansattvalgte styremedlemmer i mars 2025 vil Veidekkes ansatte følgelig velge minst én kvinne.

Av de aksjonærvalgte styremedlemmene er fem bosatt i Norge og to i Sverige, mens alle de tre ansattvalgte styremedlemmene bor i Norge. Styremedlemmene er i alderen 52 til 68, og gjennomsnittlig alder er 59 år.

Veidekkes styre hadde ved utgangen av 2024 tre styreutvalg; revisjonsutvalg, kompensasjonsutvalg og prosjektutvalg. Styret velger selv medlemmene til de ulike utvalgene blant sine medlemmer. Dokumenter og referater fra utvalgsmøtene er tilgjengelige for styret, og utvalgslederne

informerer styret løpende om utvalgets arbeid. For oversikt over medlemmer i hvert utvalg, se kapittel Eierstyring, pkt. 9 på side 31.

Revisjonsutvalget skal legge til rette for godt samarbeid med administrasjonen og eksternrevisjonen om temaer som regnskap og finansielle forhold, bærekraft, compliance, kontroll og risikostyring. Utvalget gjennomgår kvartalsrapporter og års- og bærekraftrapport i forkant av styrebehandling. Revisjonsutvalget arbeider etter mandat og instruks fra styret og rapporterer til styret. Revisjonsutvalget har ansvar for å gi innstilling til valg av revisor. Utvalget avvikler ni ordinære møter i løpet av året, hvorav fire møter har bærekraft som fast tema. Revisjonsutvalget består av fire aksjonærvalgte styremedlemmer og ett ansattvalgt styremedlem, hvorav to menn og tre kvinner.

Kompensasjonsutvalget utarbeider forslag til styret om konsernsjefens lønn og øvrig kompensasjon samt gir konsernsjefen råd om lønn og kompensasjon for konsernledelsen. Utvalget arbeider etter mandat og instruks fra styret og rapporterer til styret. Utvalget består av fire aksjonærvalgte og ett ansattvalgt styremedlem, hvorav fire menn og én kvinne.

Prosjektutvalget skal gi styret innsikt i arbeidet med nye større prosjekter og bistår konsernsjef ved beslutninger om å gi tilbud på prosjekter med omsetningsverdi over NOK 800 millioner samt

prosjekter med uvanlig innhold og risiko. Tilbud på prosjekter med omsetningsverdi over NOK 2 milliarder skal behandles og godkjennes av styret. Utvalget består av tre aksjonærvalgte og ett ansattvalgt styremedlem, hvorav tre menn og én kvinne.

Styrets sammensetning, kompetanse, ansvar, organisering og arbeid er ytterligere beskrevet i kapittelet Eierstyring, pkt. 8 og 9 på side 30 og 31.

Administrasjons-, ledelses- og kontrollorganenes roller og ansvar

I det daglige er det konsernledelsen, med konsernsjef som øverste leder, som overser påvirkning, risiko og muligheter på områdene miljø, sosiale forhold og styring. Administrasjonen leverer status til konsernledelse og styret kvartalsvis og årlig, ettersom data foreligger, og beriker med kommentarer til og analyse av utviklingen der det er naturlig. Konsernledelsens sammensetning er også beskrevet på side 26.

Konsernledelsen har ansvar for å realisere strategiene og nå målene styret beslutter, og for at det fremgår hvordan beslutninger som tas påvirker de vesentlige temaene.

Fagansvarlige for bærekraft, miljø, HMS, HR, innkjøp, økonomi og compliance i konsernadministrasjonen er tilgjengelige for ledelse og styrende organer og leder respektive nettverk innenfor sitt fag. Nettverkene består av relevante fagressurser fra virksomhetsområdene, som implementerer, rådgir sine virksomhetsledere og sikrer riktig rapportering fra virksomhetsområdene.

De påfølgende temakapitlene beskriver innsamling av og kvalitet i dataene som ligger til grunn for ledelsens og styrets vurdering av utviklingen på de vesentlige temaene. Virksomhetsområdene har ansvar for utviklingen og for at data er korrekte. Antakelser om fremtidighet må betraktes som usikre.

Ansvaret for å gjennomføre nødvendige tiltak som leder til at målene styret har besluttet blir nådd, ligger hos virksomhetsområdene, som i gjennomføringen må sørge for å balansere risiko og utnytte muligheter. Deler av virksomheten har faste installasjoner med lengre investeringshorisont. Veidekkes forretningsmodell bygger imidlertid på prosjekter med gjennomsnittlig gjennomføringstid på under to år. At verdiskapingen skjer innenfor en så vidt kort tidshorisont, gjør at selskapet har stor fleksibilitet til å håndtere endringer og i større grad kan nyttiggjøre seg ny utvikling i teknologi, materialer, kvalitet og metoder for å møte til enhver tid gjeldende kunde- og lovkrav i nye prosjekter.

GOV-2 Opplysninger som gis til foretakets administrasjons-, ledelses- og kontrollorganer, og bærekraftforhold som behandles av disse organene Styret og konsernledelsen har i 2024 viet en vesentlig andel av tid og ressurser til

bærekraftrelaterte temaer, gjennom løpende rapportering, vurdering av spesifikke forretningsmessige muligheter og håndtering av risiko.

Høsten 2023 utarbeidet Veidekke dobbelt vesentlighetsanalyse (se side 59–64), som etter styrebehandling har dannet grunnlaget for oppfølging og rapportering av bærekraft i konsernet. Analysen, som ble gjennomført av intern fagledelse og -ressurser med støtte av eksterne konsulenter, vil heretter bli vurdert og oppdatert årlig.

De vesentlige bærekrafttemaene har fast plass i styrets og konsernledelsens årshjul. Det omfatter strategi, forretningsmodeller, klima og natur som finansiell risiko og mulighet, overgangsplaner, relevante styrende dokumenter samt oppfølging av risikoforhold.

Rapportering til styre og konsernledelse skjer med fastsatt hyppighet i tråd med årshjul. På alle ordinære møter blir det orientert om samlet utvikling for personskader og spesifikke alvorlige ulykker. Skade- og fraværstall samt utviklingen i scope 1 og 2 klimagassutslipp rapporteres hvert kvartal, mens compliance rapporteres hvert halvår. Øvrige forhold rapporteres årlig gjennom bærekraftrapporten. Spesifikke vesentlige problemstillinger eller hendelser rapporteres på løpende basis. Rapporteringen gjennomføres av relevante interne fagressurser, og eksterne fagspesialister benyttes når det er behov for prinsippavklaringer eller supplerende vurderinger. Rapporteringen danner grunnlaget for å utarbeide handlingsplaner og tiltak på områder som skader, klimagassutslipp og compliance, og inngår i Veidekkes ordinære virksomhetsstyring. Bærekraftaspekter inngår også i vurderingen av særskilte saker av vesentlig omfang. Slike særskilte saker har i 2024 blant annet omfattet fraværsutvikling, granskning av to alvorlige skadetilfeller, investeringer i virksomheter (Euromining og ESM Ålesund) samt tilbudsprosesser for prosjekter behandlet i styre (kontraktsverdi > NOK 2 milliarder) og prosjektutvalg (kontraktsverdi > NOK 0,8 milliarder).

I 2024 ble bærekraft behandlet på tre av de fem møtene i revisjonsutvalget som ikke omhandlet kvartalsrapportering. Temaene var behandling av års- og bærekraftrapport for 2023, forberedelser for rapportering for 2024 (inkl. CSRD), omstillingsplan, klima og natur som finansiell risiko og mulighet, compliance samt orientering om rapporteringsprinsipper for klimagassutslipp. På møtene og i saksforberedelsene deltar konsernets ledelse, revisor og relevante fagressurser innenfor bærekraft, compliance, innkjøp, økonomi og finans mv. Se også kapittel Eierstyring pkt. 9 Styrets arbeid på side 31.

Relevante bærekrafttemaer samt muligheter og risikoer inngår fast når styrets prosjektutvalg vurderer risiko ved tilbud på større eller uvanlige prosjekter. Konsernledelse, prosjektledelse og konserndirektør for risikostyring deltar i

saksforberedelsene og møtene. Prosjektutvalget hadde 28 møter i 2024. Se også kapittel Eierstyring pkt. 9 Styrets arbeid på side 31.

Styret og konsernledelsen fastsetter årlig agenda og årshjul for arbeidet sitt, herunder spesifikke temaer eller saker de ønsker behandlet. Deres mandater og arbeidsplaner oppdateres løpende ved behov.

De vesentlige bærekrafttemaene berører mange av Veidekkes forretningsstøtteområder. Bærekraft, miljø, HR, HMS, innkjøp, compliance og økonomi og finans stiller sin kompetanse til rådighet for styret og konsernledelsen. Arbeidet har medført tilpassing av kompetanse og prioriteringer, tverrfaglige samarbeid og prosesser samt innhenting av ekstern spesialiststøtte ved behov.

Bærekraftrelaterte temaer inngår i styrets regelmessige evaluering av eget arbeid, som også omfatter agenda og kompetanse, og i vurderingen Veidekkes valgkomité gjør av styret.

GOV-3 Integrering av bærekraftrelaterte resultater i insentivordninger

Insentivordningen i Veidekke skal fremme langsiktig verdiskaping gjennom bærekraftig utvikling. Både økonomiske resultater og bærekraftresultater blir vurdert og belønnet, hvorav økonomiske resultater teller 70 % og andre virksomhetsmål teller 30 %. Konsernsjefens kompensasjon besluttes av styret

i Veidekke, som også gir råd om kompensasjon til selskapets øvrige øverste ledelse.

Veidekkes øverste ledelse omfattes av kortsiktige og langsiktige bonusmodeller. Den kortsiktige bonus modellen måler årlige resultater på disse områdene:

Redusere klimagassutslipp i samsvar med Parisavtalen, med halvering av utslipp i hele verdikjeden innen 2030 og netto null utslipp innen 2045
Unngå alvorlige personskader og redusere antall skader med 20 % årlig
Øke mangfoldet i virksomheten, der kvinner skal fylle 20 % av operative lederroller i løpet av 2025

Insentivordningen for konsernledelse og linjeledere i virksomhetsområdene har følgende parametrer:

1. Skader. Andel 25 %. S1 Egen arbeidsstyrke og S2 Arbeidstakere i verdikjeden
− Ingen alvorlige skader (absolutt mål)
− 20 % reduksjon i antall skader fra året før
1. Reduksjon av klimagassutslipp i tråd med Science Based Target initiative. Målene for konsernet er brutt ned på virksomhetsområdene. Andel 25 %. E1 Klimaendringer
2. − For scope 1 og 2: Årlig lineær reduksjonstakt på 4,2 % (50 % reduksjon 2018–2030)
3. − For scope 3: Årlig lineær reduksjonstakt på 5,0 % for definert omfang (50 % reduksjon i perioden 2020–2030)
3. Økning kvinnelige linjeledere. Andel 25 %.
S1 Egen arbeidsstyrke
− Andel kvinnelige linjeledere måles lineært fra 0–4 prosentpoeng økning
1. Kontantstrøm fra drift. Andel 25 %.

Det er også innført et langsiktig bonusprogram for konsernledelsen samt virksomhetens ledergrupper. Programmet skal motivere til langsiktighet i arbeidet for Veidekke og bidra til at ledernes insentiver for selskapets utvikling og verdiskaping samstemmer med eiernes. Blant kriteriene er utslippsreduksjon iht. klimagassbudsjettet. Maksimal opptjening er 30 % av årslønn per år i perioden 2023–2025. Opptjent bonus utbetales i like andeler aksjer og kontanter.

Bonusmodellene er beskrevet i Veidekkes Retningslinjer for godtgjørelse til ledende personer, og utøvelsen av retningslinjene er ytterligere gjort rede for i Rapport om godtgjørelse til ledende personer, som forelegges Generalforsamlingen for rådgivende avstemning. Retningslinjer og rapport er tilgjengelige på Veidekkes nettsted.

Godtgjørelse til ledende ansatte er oppgitt i regnskapets note 33 og omtales også i pkt. 12 i kapittel Eierstyring på side 32.

Styrets godtgjørelse fastsettes av general forsamlingen og fremgår av note 33, rapport om godtgjørelse til ledende personer og

generalforsamlingsprotokoll. Styregodtgjørelsen består av fast, årlig honorar for medlemskap i styre og i styrets utvalg, med egne satser for styreleder og ledere av styreutvalgene. Det er ingen bonusordninger eller andre insentiver knyttet til styrets kompensasjon.

Pkt. 11 i kapittel Eierstyring på side 32 omtaler også styrets kompensasjon.

GOV-4 Erklæring om aktsomhetsvurdering

Forankring av ansvarlig forretningspraksis Arbeidet med ansvarlig forretningspraksis er forankret i styret og konsernledelsen, som eier selskapets policyer og ledelsessystemer. Arbeidet er organisert i tråd med OECDs retningslinjer for multinasjonale selskaper og gjenspeiles i Veidekkes styring, strategi og forretningsmodell. Se nærmere beskrivelse i øvrige ESRS 2-underkapitler.

Dette gjennomføres som en kontinuerlig, proaktiv og reaktiv prosess som bygger på OECDs veileder for aktsomhetsvurderinger for ansvarlig næringsliv. Metoden inkluderer også aktsomhetsvurderinger som fokuserer på å identifisere og håndtere risikoer.

Arbeidet med ansvarlig forretningspraksis inngår i Veidekkes bærekraftarbeid, som bygger på en dobbel vesentlighetsanalyse gjennomført i henhold til CSRD. Selskapet samarbeider med bransjeorganisasjoner og er i dialog med

myndigheter og NGOer for å fremme et ansvarlig næringsliv. Ved å følge OECDs veileder for ansvarlig næringsliv sikrer Veidekke at bærekraftarbeidet er systematisk, transparent og effektivt, og at selskapet bidrar til bærekraftig utvikling på tvers av hele verdikjeden.

Håndtering av risiko

Veidekkes aktsomhetsvurderinger bygger på kartlegging og analyse av risikoer i hele verdikjeden, herunder leverandører og underentreprenører. I arbeidet inngår vurdering av risikoer knyttet til menneskerettigheter, arbeidsforhold, miljø, antikorrupsjon og konkurranserett.

Basert på risikovurderingene har Veidekke iverksatt tiltak for å forebygge eller redusere identifiserte risikoer. Dette inkluderer:

Miljøtiltak: Reduksjon av klimagassutslipp og arealbruksendringer, herunder effektiv utnyttelse av energi og ressurser, økt bruk av fornybare energikilder og fremme av sirkulærøkonomi. Se nærmere beskrivelse i kapitlene E1 Klimaendringer, E4 Biologisk mangfold og økosystemer og E5 Ressursbruk og sirkulær økonomi.
Arbeidstakerrettigheter: Sikring av anstendige arbeidsforhold, forebygging av diskriminering og fremme av organisasjonsfrihet. Se nærmere beskrivelse i kapitlene S1 Egen arbeidsstyrke og S2 Arbeidstakere i verdikjeden.
Antikorrupsjon og konkurranserett: Implementering av strenge antikorrupsjonstiltak og sikring

av at alle ansatte og leverandører er kjent med selskapets etiske retningslinjer. Se nærmere beskrivelse i kapitlet G1 Forretningsskikk.

Overvåking og oppfølging

Veidekke overvåker kontinuerlig effekten av tiltakene og justerer dem ved behov. Dette innebærer å ha systemer på plass for å spore fremgang og identifisere områder som krever ytterligere tiltak.

Kommunikasjon og rapportering

Veidekke rapporterer om prosessene og resultatene av aktsomhetsvurderingene, blant annet hvordan selskapet håndterer risikoer, og hvilke tiltak som er iverksatt. Redegjørelse for aktsomhetsvurderinger i tråd med Åpenhetsloven publiseres på konsernets nettsider.

Gjenoppretting

Der det er nødvendig, sørger Veidekke for gjenoppretting for de som er berørt av selskapets virksomhet. Dette kan inkludere kompensasjon eller andre former for oppreisning.

GOV-5 Risikostyring og internkontroll med bærekraftrapportering

Risiko i bærekraftrapportering

Bærekraftrapportering inngår i Veidekkes samfunnsansvar og bidrar til konsernets omdømme. Rapporteringen skal være korrekt, pålitelig og relevant for selskapets interessenter, og derfor har

Veidekke en systematisk og helhetlig tilnærming til risikostyring for bærekraftrapportering.

Risikostyring for bærekraftrapportering

I risikostyringen inngår å identifisere, analysere, evaluere og håndtere risikoer som kan påvirke kvaliteten og troverdigheten i Veidekkes bærekraftrapportering. Både datainnsamling, beregning, kvalitetssikring, rapportering og kommunikasjon av bærekraftdataene kan medføre risiko. Risikostyringen skal sikre at bærekraftrapporteringen er i tråd med konsernets mål om å være verifiserbart, forståelig, sammenliknbart, representativt og relevant.

Internkontroll i tråd med COSO-rammeverket for risikostyring og internkontroll

Veidekke bygger på COSO-rammeverket (Committee of Sponsoring Organizations of the Treadway Commission) for risikostyring og internkontroll, som består av fem komponenter: kontrollmiljø, risikovurdering, kontrollaktiviteter, informasjon og kommunikasjon samt overvåking. Disse komponentene gjelder for alle forretningsområder og -enheter som er involvert i bærekraftrapportering, samt for konsernledelsen og styret. Omfanget av risikostyring og internkontroll for bærekraftrapportering omfatter alle vesentlige aspekter av bærekraft, som miljø, sosialt ansvar og god selskapsstyring (ESG).

Dobbel vesentlighetsanalyse

Veidekke definerer sine vesentlige temaer og indikatorer for bærekraftprestasjon gjennom en vesentlighetsanalyse der konsernets viktigste påvirkninger på miljø, samfunn og økonomi samt interessenters forventninger og behov er kartlagt. Tilsvarende vurderes finansiell påvirkning på selskapet. Vesentlighetsanalysen oppdateres årlig for å fange opp endringer i virksomheten og omverdenen.

Risikokartlegging

Når Veidekke har definert sine vesentlige temaer og indikatorer, identifiseres risikoer for bærekraftrapportering ved å stille spørsmål som:

Hvilke datakilder og metoder blir brukt for å måle og rapportere på vesentlige indikatorer?
Hvor pålitelige og nøyaktige er disse datakildene og metodene?
Hvilke kontrolltiltak anvendes for å sikre datakvalitet og konsistens?
Hvordan dokumenteres og arkiveres data og beregninger?
Hvordan kommuniseres bærekraftdata til konsernets interessenter?
Hvilke krav og forventninger har interessentene til bærekraftrapporteringen?
Hvilke standarder og retningslinjer blir lagt til grunn for bærekraftrapporteringen?
Hvilke lover og forskrifter må overholdes i bærekraftrapporteringen?

Risikoanalyse og -evaluering

Når risikoer for bærekraftrapportering er kartlagt, blir de analysert og evaluert for å kunne prioriteres og håndteres på en hensiktsmessig måte. Veidekke bruker en risikomatrise som vurderer sannsynligheten og konsekvensen av hver risiko. Mens sannsynligheten angir hvor ofte eller hvor sannsynlig det er at risikoen inntreffer, angir konsekvensen hvor alvorlig risikoen er, eller hvor stor effekt den har for bærekraftrapporteringen. Sannsynligheten og konsekvensen vurderes på en skala fra 1 til 5, der 1 er lavest og 5 er høyest. Slik får man overblikk over hvilke risikoer som har størst behov for oppmerksomhet og tiltak. Veidekke vurderer også om risikoen er akseptabel eller ikke ut fra konsernets risikoappetitt og -toleranse. Risikoappetitt indikerer hvor høy risiko Veidekke er villig til å ta for å nå målene sine, mens risikotoleranse er det risikonivået konsernet tåler å gå til uten fare for ikke å nå målene sine. Risikoappetitt og -toleranse fastsettes av ledelsen etter samråd med relevante interessenter og kan variere med situasjon og sammenheng.

Risikohåndtering

Når risikoer for bærekraftrapportering er analysert og evaluert, blir de håndtert ut fra hva Veidekke finner hensiktsmessig. Hvor akseptable og alvorlige risikoene anses å være, er med på å bestemme hvilken strategi som velges, som for eksempel:

Unngå som innebærer å endre planer eller aktiviteter for å eliminere risikoen helt. Dette kan være aktuelt ved kritiske risikoer som truer selskapets bærekraftrapportering eller mål.
Redusere som innebærer å iverksette tiltak for å redusere sannsynlighet for eller konsekvens av risikoen. Dette kan være aktuelt når det er høy eller betydelig risiko for å påvirke selskapets bærekraftrapportering eller mål.
Overføre som innebærer å delegere ansvaret for risikoen til en annen part. For eksempel kan det være at en moderat risiko håndteres bedre av en leverandør, et forsikringsselskap eller en samarbeidspartner.
Akseptere som innebærer å godta risikoen med potensielle konsekvenser, uten å gjøre noe for å endre den. Dette kan være aktuelt ved lav risiko som i liten grad påvirker selskapets bærekraftrapportering eller mål.

Uansett valg av strategi, blir beslutninger og tiltak dokumentert, og risikoene blir overvåket og fulgt opp regelmessig. Rapportering til interessenter om risikoer og tiltak bidrar også til åpenhet og understreker ansvarlighet. Risikostyring for bærekraftrapportering er en kontinuerlig og dynamisk prosess som krever engasjement og samarbeid på alle nivåer i organisasjonen. Det ble sist rapportert om risikostyringen til styrets revisjonsutvalg 28. november 2024.

Kartlagte risikoer for bærekraftrapportering Risikoene er kategorisert i temaene klima, biologisk mangfold og økosystemer, ressursbruk og sirkulærøkonomi, egne ansatte, arbeidere i verdikjeden og forretningsskikk. Risikoene er vurdert ut fra sannsynlighet og konsekvens for målet om at bærekraftrapporteringen skal være verifiserbar, forståelig, sammenliknbar, representativ og relevant.

For hvert område er det listet opp de mest sentrale indikatorene det rapporteres på, og feilkilder som kan påvirke datakvaliteten og rapporteringens troverdighet er beskrevet. Det er også redegjort for eksisterende eller planlagte kontrolltiltak som skal sikre tilstrekkelig oversikt over og dokumentasjon av bærekraftdataene.

Høyest risiko er knyttet til scope 3-rapportering, arealbruksendringer, natur som finansiell risiko og mulighet og ressurser inn og ut, da disse områdene har mer estimering, manuell innsamling og usikkerhet knyttet til datakildene. Det er prioritert å arbeide med å forbedre dette gjennom digitalisering, standardisering, opplæring og samarbeid med leverandører og bransjeorganisasjoner.

Det er lavere risiko knyttet til rapportering av scope 1 og 2, energi, egne ansatte og forretningsskikk. Her har konsernet etablerte systemer, rutiner og retningslinjer som sikrer god kontroll og oppfølging.

Det er også et godt samarbeid med fagforeninger, bedriftshelsetjeneste, revisor og compliancefunksjonen, som alle bidrar til å verifisere og validere dataene og rapportene. Veidekke vil likevel fortsette å overvåke og forbedre disse områdene for å opprettholde den høye standarden og tillit hos interessentene.

Risikoen knyttet til bærekraftrapporteringen er håndtert i interne prosesser gjennom en risikobasert tilnærming som kartlegger og vurderer de ulike områdene etter sannsynlighet og konsekvens for selskapets omdømme, økonomi og samfunnsansvar. Det er også utarbeidet retningslinjer, maler og verktøy som skal sikre konsistent og pålitelig datainnsamling, analyse og rapportering på tvers av konsernets enheter og funksjoner.

Strategi

SBM-1 Strategi, forretningsmodell og verdikjede Veidekke er en entreprenør som tilbyr byggherrer i det skandinaviske bygg- og anleggsmarkedet

utvikling, oppføring og vedlikehold av bygg og infrastruktur til samferdsel, energi og industri.

Strategi og bærekraftutfordringer

Bygg- og anleggsbransjen er ressurskrevende og en storkonsument av arealer, materialer og energi. En særskilt stor kilde til utslipp av klimagasser er verdikjedene til bygg- og infrastrukturnæringen, som konsernet er en del av.

Veidekkes konsernstrategi fra 2020 til 2025 – Prestasjon med Mening – setter retning for konsernet og peker på ansvar og muligheter for å vurdere vesentlige eksternaliteter i egne aktiviteter så vel som i kunders og leverandørers virksomhet.

Strategien ivaretar bærekraftutfordringene gjennom tre strategiske bærebjelker;

Veidekke tar en aktiv rolle i det grønne skiftet Veidekke erkjenner at næringen påfører klima og natur stor belastning og forstår at selskapet har evne og mulighet til å redusere sin direkte og indirekte belastning på natur og klima.

Veidekke har et lidenskapelig forhold til kundenes prosjekter

Gjennom å sette seg inn i deres behov og ønsker, kan Veidekke hjelpe kundene å redusere deres eksternaliteter – som belastning på natur og klima.

Veidekke setter menneskene først

Veidekke anerkjenner at medarbeidere og leverandører har avgjørende roller i leveransen. Negative eksternaliteter knyttet til egne ansatte og verdikjeden kan minimeres ved å sette menneskene først.

Veidekkes virksomhet

Veidekke er Norges største og Skandinavias fjerde største entreprenør, målt i omsetning, med tilstedeværelse i de norske, svenske og danske entreprenørmarkedene.

Konsernet utfører aktiviteter gjennom fem virksomhetsområder; bygg og infrastruktur i Norge og Sverige og datterselskapet Hoffmann i Danmark. Lederne av de fem virksomhetsområdene rapporterer til konsernsjef, og lederne for bygg og infrastruktur i Norge og Sverige inngår i konsernsjefens ledergruppe.

Virksomhetsområde	Beskrivelse	Produkter/tjenester	Nøkkeltall
Bygg Norge	Norges største byggentreprenør, med tilstedeværelse i og rundt store befolkningssentre. Tilbyr også spesialiserte tjenester innenfor prefabrikkerte byggematerialer og logistikk, gjennom dedikerte enheter	Boligbygg Private yrkesbygg, som kontorbygg, kjøpesentre og andre kommersielle eiendommer Offentlige bygg, som skoler, helsebygg og andre offentlige institusjonsbygg Rehabilitering og ombygging av eksisterende bygg	Antall ansatte: 2 902 Omsetning: NOK 14,9 milliarder Resultat før skatt: NOK 605 millioner
Infrastruktur Norge	Landsdekkende anleggsentreprenør med spesialistkompetanse for bygging av vei, jernbane, kraftverk, vannrenseanlegg og industrianlegg. Har også spesialiserte enheter for geomaterialer, asfalt og veivedlikehold	Konstruksjon og vedlikehold av samferdselsanlegg, som veier, jernbane, broer, tunneler og flyplasser Konstruksjon og vedlikehold av vannkraft-, industri- og maritime anlegg Leveranser knyttet til vannkraft, vindkraft og andre energiprosjekter Fundamentering og grunnarbeid Utvinning og produksjon av geomaterialer	Antall ansatte: 2 194 Omsetning: NOK 10,0 milliarder Resultat før skatt: NOK 453 millioner
Bygg Sverige	Sveriges fjerde største byggvirksomhet; tilbyr nyproduksjon og renovering av offentlige og kommersielle bygg og boliger	Boligbygg Offentlige bygg, som skoler, sykehus og andre offentlige institusjonsbygg Private yrkesbygg, som kontorbygg, kjøpesentre og andre kommersielle eiendommer	Antall ansatte: 952 Omsetning: NOK 7,8 milliarder Resultat før skatt: NOK 198 millioner
Infrastruktur Sverige	Driver anleggsvirksomhet og relaterte tjenester for det svenske infrastrukturmarkedet	Konstruksjon og vedlikehold av samferdselsanlegg, som veier, jernbane, broer, tunneler og flyplasser Konstruksjon og vedlikehold av vannkraft-, industri- og maritime anlegg Leveranser knyttet til vannkraft, vindkraft og andre energiprosjekter Fundamentering og grunnarbeid	Antall ansatte: 1 347 Omsetning: NOK 6,2 milliarder Resultat før skatt: NOK 250 millioner
Danmark	Betydelig aktør i dansk bygg- og anleggsbransje gjennom datterselskapet Hoffmann A/S	Bygging og renovering av private og offentlige næringsbygg, som kontorbygg, kjøpesentre, skoler og hoteller Tekniske løsninger og rådgivning gjennom hele prosjektets livssyklus Anleggsarbeid i store infrastrukturprosjekter, som veier, broer og fjernvarmeanlegg	Antall ansatte: 440 Omsetning: NOK 3,2 milliarder Resultat før skatt: NOK 320 millioner

Se detaljert informasjon om finansielle resultater per virksomhetsområder i regnskapets note 3.

Veidekkes forretningsmodell

Veidekke tilbyr tjenester som virkeliggjør, ivaretar og vedlikeholder kundenes bygg- og infrastrukturprosjekter. Forretningsmodellen tilpasses markedsbehov og rammebetingelser for hvert av virksomhetsområdene.

For å kunne levere disse tjenestene, bygger Veidekke på egne ressurser, i form av utvalgte kjernefag, og på partnerskap med nødvendige nøkkelressurser og kompetansemiljøer. Veidekke er i de fleste tilfeller ansvarlig for å engasjere underentreprenører og leverandører.

Når konsernet priser sine tjenester, spiller både segment, kundepreferanser, kontraktsbetingelser og risiko inn. Veidekkes prising varierer mellom ulike virksomhetsområder og henger sammen med markedspreferanser og virksomhetsområdets kapasitet og kompetanse. Kontrakten kan utgå fra en fast, forhandlet totalpris eller fra avtalt påslag på påløpte kostnader. Veidekkes prismodell skiller mellom direkte kostnader for materialer,

komponenter og tjenester i prosjektene og kostnader knyttet til virksomhetsstyring og ledelse.

Om påvirkning, risiko og muligheter, se vesentlighetsanalysen i delkapittel IRO-1, samt klima som finansiell risiko og mulighet i kapittel E1 Klimaendringer og natur som finansiell risiko og mulighet i kapittel E4 Biologisk mangfold og økoystemer.

Veidekkes verdikjede

Verdikjeden under omfatter de åtte aktivitetene som inngår i bygg- og anleggsprosjekter.

01	02	03	04	05	06	07	08
Finansiering	Planlegging, regulering og design	Materialindustrien	Byggevarer	Distribusjon og logistikk	Byggefasen	Drift og vedlikehold	Avhending, ombruk og resirkulering

Private investorer, eiendoms utviklere. Offentlige tilskudd og fiskale tiltak	Arkitekter, tekniske rådgivere, byplanleggere og lokale myndigheter	Utvinning og foredling av råmaterialer til innsatsfaktorer	Produksjon av byggevarer, og prefabrikasjon av bygningsdeler	Grossister, distributører og utleievirksomhet	Entreprenører, rådgivere og underentreprenører	Brukere og eiere av bygg og infrastruktur, samt rehabilitering	Rivning, deponering, avfallshåndtering og gjenbruk

	Navn	Aktivitet	Aktører (42c)	Tilnærming (42a, b)	Veidekkes rolle (42c)
•	Finansiering Beslutning	Skaffe til veie tilstrekkelig finansieringskapasitet til at bygg eller infrastruktur kan realiseres	Private investorer, eiendomsutviklere. Offentlige tilskudd og fiskale tiltak	Veidekke har ikke vesentlig aktivitet i finansieringsfasen av verdikjeden	Veidekke deltar av og til i delfinansiering av enkelte boligprosjekter – og er i dag deleier i eget hovedkontor. Veidekke har også fem OPS-kontrakter i Norge
	Planlegging, regulering og design Beslutning	Planlegge, utvikle og få på plass alle tillatelser til å realisere prosjektet	Arkitekter, tekniske rådgivere, byplanleggere og lokale myndigheter	Hvert enkelt prosjekt samarbeider ofte tett med eksterne aktører i denne fasen, før og under gjennomføringen av prosjektet	Primært samarbeid med eksterne aktører
	Materialproduksjon Ressurser	Utvinning og foredling av råmaterialer til innsatsfaktorer	Gruvevirksomhet og basisindustri	På vegne av hvert enkelt prosjekt gjør Veidekke innkjøp av materialer. Konsernet har rammeavtaler som sikrer tilgang til viktige materialer	Veidekke har virksomhet i utvinning av geomaterialer til bygg og anleggsnæringen i Norge og Sverige
	Byggevarer Ressurser	Produksjon av byggevarer og prefabrikasjon av bygningsdeler	Byggevareindustrien samt prefabrikkerte elementer og komponenter til bygg og anlegg	På vegne av hvert enkelt prosjekt gjør Veidekke innkjøp av byggevarer, elementer og komponenter. Konsernet har rammeavtaler med enkelte leverandører	Veidekke produserer betongelementer til byggprosjekter i Norge og Sverige. Asfaltvirksomheten i Norge og Sverige produserer asfaltmasser til egne utleggere og andre entreprenører
	Distribusjon og logistikk Ressurser	Salg- eller utleietjenester til bygg- og anleggsnæringen, i form av logistikk, lager og distribusjon av materialer og komponenter	Grossister, distributører og utleievirksomhet	På vegne av hvert enkelt prosjekt gjør Veidekke innkjøp av distribusjons- og logistikktjenester. Veidekke har rammeavtaler med enkelte grossister, distributører og utleievirksomheter	Veidekke har ingen aktivitet innenfor distribusjon og logistikk
	Produksjon Ressurser	Dette er hovedfasen i realisering av bygg; omfatter alt fra prosjektering til ferdigstillelse	Entreprenører, rådgivere og underentreprenører		Veidekkes hovedaktivitet ligger i selve produksjonsfasen. Veidekke gjennomfører produksjonen med en kombinasjon av egne ressurser og underentreprenører
	Drift og vedlikehold Ressurser	Driftsfasen er den lengste fasen i byggets/anleggets levetid og omfatter alt fra løpende drift og lett vedlikehold til tyngre rehabilitering	Brukere og eiere av bygg og infrastruktur samt aktører innenfor drift og vedlikehold av bygg og infrastruktur	Veidekke har sjelden direkte eller indirekte ansvar for løpende drift utover kontraktsfestet garantitid	Store deler av byggvirksomheten utfører vedlikehold og tyngre rehabilitering av bygg. Datterselskapet Hoffmann i Danmark tilbyr byggeiere løpende drift av tekniske anlegg. Veidekke drifter og vedlikeholder veier i hele Norge, hovedsakelig gjennom driftskontrakter med Statens vegvesen eller fylkeskommunene. Veidekke Bane i Norge er en landsdekkende entreprenør innenfor fornyelse og vedlikehold av eksisterende jernbaner og sporveier. Veidekke har fem OPS-kontrakter i Norge.
	Avhending, ombruk og resirkulering Ressurser	Når byggets eller konstruksjonens levetid er slutt, gjenstår rivning, deponering, avfallshåndtering og gjenbruk	Aktører innenfor rivning, avfall og gjenbruk	Rivnings- og deponitjenester kjøpes inn på vegne av hvert enkelt prosjekt	Veidekke Geomaterialer tar imot overskuddsmasser fra bygg- og anleggsprosjekter. Veidekke Sirkulær i Norge tilbyr sirkulære tjenester og ombruksplanlegging

SBM-2 Interessentenes interesser og synspunkter

Veidekke gjennomførte høsten 2023 vesentlighetsanalyse i tråd med CSRD. I dette arbeidet inngikk en analyse av hvem som er konsernets viktigste interessenter, og hva som opptar dem. Analysen danner grunnlag for denne bærekraftrapporten og inngår i Veidekkes videre strategiarbeid.

Konsernledelsen og styret deltok gjennom hele analyseprosessen, og i desember 2023 besluttet styret at vesentlighetsanalysen skal legges til grunn for rapportering fra 2024.

Ledelse og styrende organer har tilgang til status for de vesentlige temaene gjennom året og behandler utvikling, risiko og muligheter, overgangsplaner, mål og strategi knyttet til temaene, i tråd med sine årshjul. Oppdatering

av vesentlighetsanalysen inngår i styrets og konsernledelsens årshjul. Fremover vil analysen bli oppdatert årlig, som grunnlag for påfølgende års rapportering.

Veidekkes interessenter

Veidekkes viktigste interessenter er eiere, medarbeidere, kunder, leverandører, finansinstitusjoner, myndigheter, bransjen og samfunnet generelt. Interessenter omfatter også interesser som representeres av andre; for eksempel representeres klima- og naturinteresser av NGOer og FNs klima- og naturpaneler. Interessenters synsvinkler og synspunkter inngår i premissene når Veidekke vurderer strategi og forretningsmodell.

Kartlegging og arbeidsmetode

Kartleggingen av interessenter høsten 2023 tok utgangspunkt i tidligere kartlegging utført i tråd med Global Reporting Initiative (GRI), som ble utvidet med nye interessentgrupper som følger av CSRD-rammeverket. Det ble vurdert hvilke interessentgrupper som var tilstrekkelig dekket av skriftlige kilder, og hvor det var behov for mer kunnskap. I noen tilfeller kunne interne interessenter bidra både med særlig innsikt fra sin fagkompetanse og som supplement til eksterne grupper. Eksempelvis ble egne ansatte intervjuet om hvilke bærekrafttemaer de opplevde at kundene vektla, og hvordan det påvirker beslutningsprosesser.

I intervjuene med interne og eksterne interessenter ble det stilt åpne spørsmål for å identifisere nøkkeltemaer og mer fokuserte spørsmål for å evaluere hypoteser. Temaene interessentene adresserte ble tatt inn som relevante påvirkninger.

Formålet med interessentanalysen er å sikre at selskapet utvikler seg i tråd med forventningene og behovene til interessenter som selskapet avhenger av. Resultatet av analysen legges derfor til grunn for strategi, forretningsmodell, mål og tiltak fremover. Hvordan påvirkningene interessentene vektla påvirker strategi og forretningsmodell, er beskrevet i delkapitlet SBM-1.

Hvordan ledelse og styrende organer blir orientert om og engasjerer seg i utviklingen av vesentlige temaer, er beskrevet i delkapitlet GOV-2.

Vesentlige temaer som opptar interessentene Den doble vesentlighetsanalysen viste at for å holde på eller øke interessentenes engasjement må Veidekke vise positiv utvikling på følgende temaer:

E1 Klimaendringer

E1-a Redusere klimaendringer E1-b Tilpasning til klimaendringer E1-c Energi

E4 Biologisk mangfold og økosystemer

E4-a Direkte påvirkningsdrivere til tap av biologisk mangfold E4-b Påvirkning på økosystemers tilstand og utstrekning E4-c Påvirkninger på og avhengighet av økosystemtjenester

E5 Ressursbruk og sirkularitet

E5-a Ressurstilførsel og ressursbruk E5-b Ressursbidrag fra produkter og tjenester E5-c Avfall

S1 Egen arbeidskraft

S1-a Arbeidsforhold for egen arbeidskraft S1-b Likebehandling og like muligheter for alle i egen arbeidskraft

S2 Arbeidstakere i verdikjeden

S2-a Arbeidsforhold for arbeidere i verdikjeden S2-c Andre arbeidsrelaterte rettigheter i verdikjeden

G1 Forretningsskikk

G1-a Forretningskultur G1-d Håndtering av relasjoner med leverandører og betalingspraksis G1-e Korrupsjon og bestikkelser

Påvirkninger og avhengigheter, med tilhørende risikoer og muligheter, er omtalt under respektive vesentlige temaer.

Utvikling gjennom samspill

Veidekkes foretrukne arbeidsform er samspill. Enten det gjelder kunder, bransjen, myndigheter eller andre, søker konsernet å fremme utvikling i næringen og i samfunnet gjennom samarbeid. For eksempel utvikles løsningene som gir prosjektene lavest mulig klima- og miljøfotavtrykk, best gjennom tidlig involvering og samspill med kundene. Som en stor aktør i den skandinaviske entreprenørbransjen har Veidekke sett det som særlig viktig å bidra til felles læring og løsninger som styrker bransjens bærekraft. Konsernet har tradisjon for å ta en aktiv rolle i bransjeforeninger, invitere eksterne aktører til Veidekkes møteplasser og delta på arenaer i regi av andre.

Tabellen på de påfølgende sidene oppsummerer sentrale interessentgrupper, hvilke temaer som opptar dem, hvor og hvordan dialogen foregår, og hvordan den blir fulgt opp.

Interessenter	Temaer som opptar interessentene	Arena for dialog	Formål	Resultat av dialogen og hvordan Veidekkes følger opp/hensyntar resultatet
Eiere	Virksomhetsstyring Veidekkes mål, resultater og retningslinjer	• Generalforsamling • Periodisk rapportering • Markedsrapportering • Møter med investorer og analytikere • Investorundersøkelser	• Gi eierne informasjon om utviklingen i selskapet og mulighet for å gi innspill og ta beslutninger • Informere om Veidekkes markedsmuligheter • Besvare spørsmål fra investorer og analytikere • Svare ut spesifikke temaer investorer og analytikere ønsker å adressere eller vite mer om	• Eierne blir godt kjent med utviklingen i selskapet. Veidekke følger opp innspill til forbedringer, og rapporteringen gjentas regelmessig. • Markedsrapporten setter eierne bedre i stand til å vurdere utviklingsmuligheter. • Aksjonærer/analytikere får svar på spørsmål, og Veidekke får vite mer om hva investorene er opptatt av. Veidekke tar disse tilbakemeldingene med i årlig oppdatering av dobbel vesentlighetsanalyse. • Veidekke deltar årlig i investorundersøkelsen CDP. I CDP 2024 ble Veidekke vurdert til A for Climate Change og B for Forest.
Medarbeidere og potensielle medarbeidere	• Ansattvilkår • Seriøsitet • Muligheter for faglig og karrieremessig utvikling • Trygg og sikker arbeidsplass • Arbeidsmiljø • Involvering, påvirkning og dialog • Bærekraftig og sosial profil • Godt omdømme	Nyheter om selskapet: • Allmøter • Workplace, intranett • Sosiale medier Egen utvikling: • Utviklings-/medarbeidersamtaler • Den enkelte får oppgaver og ansvar som samsvarer med kompetanse og som muliggjør utvikling i det daglige arbeidet • Løpende dialog og tilbakemeldinger med leder Dialog og påvirkning: • Involvering av tillitsvalgte og verneombud ved endringer, omorganiseringer, nedbemanninger, strategi etc. • Ansattrepresentanter har plass i utviklingsprosesser • Varslingskanal • Involverende planlegging skal sikre at den enkeltes kompetanse benyttes samt påvirke en arbeidshverdag • Tilbud om medeierskap Opplæring/videreutdanning: • Introduksjonsprogram for nyansatte • Program for nyutdannede • Lærlingordning	• Belyse medarbeidernes synspunkter i diskusjoner om den videre utviklingen av selskapet • Sikre at medarbeidere får god personlig og faglig utvikling, slik at de ønsker å fortsette sin karriere i Veidekke og er gode ambassadører i attraktivitetsarbeidet • Felles forankring av Veidekkes strategi, der bærekraft er en sentral del • Orientere medarbeiderne om status for selskapet utvikling innenfor økonomi, HMS og bærekraft, samt markedsutsikter for å skape forutsigbarhet og trygghet for de ansatte • Kommunisere strategi og mål og formidle hvordan hver enkelt kan medvirke til at målene nås • Diskutere utvikling og revidere tiltak for å sikre at målene nås • Sikre videreutvikling av gode relasjoner med våre verneombud og tillitsvalgte • Gi gode forutsetninger for å kunne bidra til måloppnåelse	• Økt kunnskap og innsikt, som gir ansatte på alle nivåer bedre grunnlag for å ta gode valg • Deltakere motiveres til å fremme forslag og ta valg som reduserer negative påvirkninger og fremmer utvikling • God og jevnlig dialog med leder bidrar til bedre relasjon samt lavere sykefravær og turnover • God dialog med verneombud og tillitsvalgte reduserer mulighet for konflikter og øker sannsynligheten for et godt og sikkert arbeidsmiljø • God dialog med verneombud og tillitsvalgte bidrar til god forankring for nødvendige tiltak og øker muligheten for måloppnåelse • Veidekke når målene sine; følger opp med nye mål.
		• Grunnleggende opplæring gjennom e-læringsmoduler i etikk, HMS og generelt om bærekraft • Lovpålagt HMS-opplæring • Perspektiv-program for utdanning av ledere og fagfunksjoner med moduler om bærekraft • Horisont topplederutdanning • Rolletilpassede kurs og temadager Styret: • Ansattvalgte styremedlemmer

Interessenter	Temaer som opptar interessentene	Arena for dialog	Formål	Resultat av dialogen og hvordan Veidekkes følger opp/hensyntar resultatet

Kunder	Utfordringer og muligheter i samarbeidet med Veidekke	• Fag- og bransjefora	• Dele kunnskap om utvikling og muligheter til å redusere fotavtrykk	• Reduserte fotavtrykk i kundens prosjekter
		• Kundemøter ved konkrete prosjekter • Kundearrangementer	• Gi Veidekke innsikt i kundenes behov og preferanser	• Kundene kjenner til Veidekkes erfaring og kompetanse på å oppnå lavest mulig fotavtrykk
		• Målinger av kundetilfredshet • Nettside		• Dypere innsikt i kundens behov og forventninger gir grunnlag for å utvikle kunderelasjonen
Leverandører	Veidekkes mål og forventninger mht.	• Leverandørdialog	• Sikre at leverandører har samme verdier og prioriteringer	• Prekvalifisering og segmentering av leverandører
	klimagassutslipp, miljø og seriøsitet	• Prekvalifisering	som Veidekkes ambisjoner	• Leverandører involveres fra tidlig stadium, med vekt på samarbeid,
		• Forespørsler • Kontrakter • Leverandør- og leveranseoppfølging • Påsekontroller • Bransjefora	• Sikre gode og seriøse leverandører	sikkerhet og miljø
			• Sikre leveranser av riktig omfang til rett tid og med rett kvalitet	• Revisjon og oppfølging av leverandørene gjennom bedriftsbesøk og direkte dialog
			• Samarbeide om å forbedre HMS og seriøsitet gjennom hele verdikjeden • Formidle forventning om at leverandørene bidrar til det grønne skiftet • Veidekke vurderes som en attraktiv kunde i leverandørmarkedet	• Kontinuerlig forbedring av leverandørs prestasjoner og leveranser til Veidekke
				• Krav om miljøvaredeklarasjon (EPD) for alle kategorier vesentlige utslipp
			• Sikre Veidekke tilgang på de beste leverandørene i markedet	• Leverandørene anbefales å verifisere sine klimamål i tråd med Science Based Target initiative
				• Kontraktene spesifiserer konkrete bærekraftkrav (ESG)
				• Veidekkes prosjekter har faktabasert underlag for selektering av leverandører med gode prestasjoner og stabile og forutsigbare leveranser
Finansinstitusjoner	• Vurdering av klimarisiko • Betingelser knyttet til	• Kvartalspresentasjoner	• Yte åpen, god og regelmessig informasjon om bærekraftforhold	• Bidrar til transparens og fokus på tiltak som sikrer måloppnåelse
(tilbydere av lån		• Ved refinansiering og inngåelse eller justering av låne- og forsikringsavtaler	som kan påvirke finansielle forhold	• Eventuell endring i betingelser. Følges opp gjennom evaluering
og forsikring, garantistillere)	bærekraftprestasjon • Veidekkes mål og resultater		• Sikre konsernet tilgang på kapital og optimale betingelser i avtaler om finansielle produkter	av måloppnåelse
Sentrale og lokale myndigheter	• Seriøsitet • Gode arbeidsvilkår	• Offentlig debatt som berører miljø, klima, seriøsitet og arbeidstakerrettigheter i bransjen	• Kunnskapsdeling, og oppfordre til mekanismer og tiltak i det offentlige som monner ref. Parisavtalen og Naturavtalen	• Fortsetter dialog
	• Effektive bygge- og reguleringsprosesser	• Direkte kommunikasjon med lokale myndigheter	• Sette problemstillinger på agendaen og vise vei for løsninger
		• Politiske arenaer som Arendalsuka og Almedalsveckan	• Kommunikasjon for å ta opp spesifikke problemstillinger rundt prosjekter
Bransjen	• Forbedre sikkerhet, seriøsitet og miljø i bygg og anlegg • Aktuelle problemstillinger som angår bransjen	• Dialogmøter	• Innfri nullvisjon for skader	• Kompetansedeling og felles bransjetiltak for å redusere klimagassutslipp
		• Felles bransjetiltak	• Innfri miljø- og klimamål	og antall skader, og å styrke mangfold og seriøsitet
		• Deltakelse i bransjeforeninger og -styrer	• Oppnå større mangfold i bransjen	• Deltakelse i styring og aktiviteter i bransjefora som
			• Bidra aktivt til bransjens utvikling	Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg – EBA (Norge) og Byggföretagen (Sverige)
			• Jobbe for standardisering av dataflyt av bærekraftdata gjennom verdikjeden (BEAstSupply4.0)	• Engasjement knyttet til sosiale forhold i den globale leverandørkjeden
			• Bidra til enhetlig rapportering for bedre sammenliknbarhet
			• Bidra til fremgang og utvikling gjennom å ta ansvar på bransjens vegne
			• Påvirke rammebetingelsene for å kunne redusere negative fotavtrykk
			• Bidra til felles forståelse for konsekvensene for samfunnet og bransjen av at jordens tålegrenser overskrides

Interessenter	Temaer som opptar interessentene	Arena for dialog	Formål	Resultat av dialogen og hvordan Veidekkes følger opp/hensyntar resultatet
Berørte lokalsamfunn	• Konsekvenser av Veidekkes aktivitet eksempelvis for produkter, arbeidsplasser, støy/ miljøpåvirkninger • Hvordan Veidekkes strategi understøtter myndighetenes mål	• Høringer • Åpne møter • Bransjefora • Nabolagskontakt	• Etterleve UN Global Compacts ti prinsipper for ansvarlig næringsliv • Skape forståelse av og innsikt i virksomheten blant dem som befinner seg i nærområder av Veidekkes faste etableringer og prosjekter	• UN Global Compacts ti prinsipper for ansvarlig næringsliv er førende for selskapet • NGOer som UN Global Compact, Färdplan Sverige: Bygg- och anläggningssektorn, Grønn Byggallianse, Sweden Green Building Council, ZERO, har signert Grønnvaskingsplakaten (Skift) m.fl • Etablere dialog og skape relasjoner i berørte nabolag
Naturen, ved kunnskapsmiljøer for klima og natur	• Natur • Jordens tålegrenser • Parisavtalen • FNs naturavtale	• Inviterer relevante NGOer, FoU-aktører og andre kunnskapsmiljøer til Veidekkes arenaer og deltar på deres arenaer • Deltar i relevante pilotprosjekter • Betaler medlemskap til uavhengige NGOer: ZERO (NOK 350`),<br>UNGC (NOK 150`), Grønn Byggallianse (NOK 51`)	• Styrke egen kunnskap, bl.a. som grunnlag for strategi- og risikovurderinger • Dialog med NGOer og andre som påvirker rammebetingelsene for virksomheten • Intern opplæring/kunnskapsbygging	• Økt kunnskap i Veidekke om påvirkning på og avhengighet av natur, bedre grunnlag for å sette gode mål om natur og hvilke tiltak som nytter. Bedre rapportering • Deltar i pilotprosjekt om natur med Sabima
Allmennheten	Åpenhet om temaer som berører omverdenen	• Internett og sosiale medier	• Åpenhet	• Åpen tilgang til relevant informasjon om virksomheten • Deltar i den offentlige debatten, vanligvis gjennom bransjeinitiativer

SBM-3 Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell

Selskapets vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter er beskrevet i delkapitlet IRO-1. Illustrasjonen under viser hvor i verdikjeden påvirkningene er konsentrert.

	01	02	03	04	05	06	07	08
	Finansiering	Planlegging, regulering og design	Materialindustrien	Byggevarer	Distribusjon og logistikk	Byggefasen	Drift og vedlikehold	Avhending, ombruk og resirkulering

	Private investorer, eiendomsutviklere. Offentlige tilskudd og fiskale tiltak	Arkitekter, tekniske rådgivere, byplanleggere og lokale myndigheter	Utvinning og foredling av råmaterialer til innsatsfaktorer	Produksjon av byggevarer, og prefabrikasjon av bygningsdeler	Grossister, distributører og utleievirksomhet	Entreprenører, rådgivere og underentreprenører	Brukere og eiere av bygg og infrastruktur, samt rehabilitering	Rivning, deponering, avfallshåndtering og gjenbruk
Klimaendringer			    	   	  	 	  	 
Biologisk mangfold og økosystemer			   	  		  		  
Ressursbruk / sirkularitet			   	  	  	 	 	
Arbeidskraft (egen og i verdkjeden)			   	  	  	 	 	
Forretningsskikk	  		 	  	    		 	

Konsekvenser av vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter for forretningsmodell, verdikjede, strategi og beslutninger, og hvordan Veidekke tilpasser seg disse konsekvensene

Veidekke har over tid arbeidet for å redusere negative påvirkninger og minimere risiko, i tråd med sin strategi om å ta en aktiv rolle i det grønne skiftet, å sette menneskene først og å ha lidenskap for kundens prosjekt; jf. delkapitlet SBM-1. Konsernet har dialog med aktører gjennom hele verdikjeden og stiller krav og søker å påvirke ved å utfordre leverandører og forretningspartnere og arbeide for at bransjen sammen tar bærekraftige valg. Les om Veidekkes interessenter i delkapitlet SBM-2.

Konsernet har etablert policies som understøtter bærekraftige valg; jf. de seks temakapitlene og delkapitlet MDR-P.

Det er satt mål for alle vesentlige temaer; jf. temakapitlene E1 Klimaendringer, E4 Biologisk mangfold og økosystemer, E5 Ressursbruk og

sirkulær økonomi, S1 Egen arbeidsstyrke, S2 Arbeidstakere i verdikjeden og G1 Forretningsskikk. Konsernet har for eksempel satt klimamål i tråd med Science Based Target initiative, inkludert utslipp fra arealbruksendringer (FLAG), og har redusert klimagassutslippene i hele verdikjeden utover den årlige reduksjonstakten som må til

for å være i tråd med målene, og dermed med Parisavtalen. For å styre mot videre målinnfrielse, er det etablert omstillingsplan, og det er kartlagt risikoer og muligheter knyttet til klima og natur, i tråd med TCFD- og TNFD-metodikken, se kapitlene E1 Klimaendringer og E4 Biologisk mangfold og økosystemer. Konsernet planlegger å utvikle tydeligere mål for biologisk mangfold og økosystemer i 2025.

Styrevedtatte policies for compliance, internrevisjon, konkurranserett og antikorrupsjon er styrende for alt arbeid i konsernet. Policyene legger lav compliancerisiko til grunn og stiller derfor høye krav til etisk standard i egen aktivitet og hos samarbeidspartnere.

Hvordan de vesentlige påvirkningene henger sammen med selskapsstrategi og forretningsmodell

Som entreprenør utfører Veidekke bygg- og anleggsprosjekter som kan forbruke store mengder førstegangsressurser og andre materialer, føre til høye utslipp og generere store mengder avfall. Prosjektene kan også påvirke natur og økosystemer negativt, spesielt hvis det legges beslag på natur.

For å gjennomføre prosjekter, må Veidekke samarbeide med underleverandører og entreprenører, og både i egen drift og i leverandørkjeden er det iboende risiko for helse, miljø og sikkerhet

for de ansatte. Med mange aktører i bransjen, er det behov for åpenhet og mekanismer for å trygge god forretningsskikk og ordnede arbeidsforhold. Bransjen er dessuten svært mannsdominert og kan ha utfordringer med mangfold og likestilling, som kan føre til at noen ansatte ikke føler seg inkludert og akseptert, eller er mer utsatt for mobbing, ekskludering og trakassering.

Nåværende og forventede finansielle effekter av vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter, og hvordan de påvirker Veidekkes robusthet Slik påvirkning på omverdenen kan ha finansielle konsekvenser for Veidekke. Negativ påvirkning på arbeidsmiljøet kan føre til høyere sykefravær og lavere produktivitet, som kan påvirke inntjening og lønnsomhet. Negativ påvirkning på miljøet kan gjøre det dyrere å håndtere avfall og forurensning og dessuten straffes med bøter og sanksjoner fra myndighetene. På den andre siden kan bærekraftig forretningspraksis og etisk lederskap styrke Veidekkes omdømme og tiltrekke kunder og investorer som verdsetter slike kvaliteter, og dette kan igjen styrke inntjening og lønnsomhet på lengre sikt.

Evnen til å håndtere påvirkninger, risikoer og muligheter kan styrkes gjennom bærekraftig forretningspraksis og etisk ledelse samt å arbeide for å fremme mangfold og likestilling og redusere negativ påvirkning på miljøet, naturen og samfunnet. Videre kan Veidekke bli mer

motstandsdyktig mot negativ påvirkning og øke mulighetene for langsiktig bærekraftig vekst ved å samarbeide om bærekraftige løsninger og standarder med andre bransjeaktører og myndigheter.

Økonomisk effekt av de vesentlige påvirkningene, risikoene og mulighetene er omtalt i beskrivelsene av omstillingsplan og klima og natur som finansiell risiko og mulighet i kapittel E1 Klimaendringer og delkapitlet Taksonomi. Disse er behandlet av konsernledelsen og styret.

Om selskapets strategi og forretningsmodellens fleksibilitet, se delkapitlet SBM-1. Veidekkes strategi revideres i 2025.

Utover omstillingsplan, er det ingen påvirkning på økonomi i påfølgende rapporteringsår; se kapittel E1 Klimaendringer.

Dagens strategi har, sammen med konkrete mål og virksomhetsområdenes frihet til å velge tiltak for å nå målene, vist evne til endring i selskapet. For eksempel har Veidekke akkumulert over de fire siste årene redusert utslippene i samtlige tre scope med mer enn kravene til årlig reduksjonstakt, i tråd med mål verifisert av Science based target initiative. Konsernledelse og styre har behandlet klima som finansiell risiko og mulighet. Dette vil sammen med omstillingsplan inngå i selskapets

behandling av strategi høsten 2025. Investeringsog avhendingsplaner vil ses i sammenheng med mål, omstillingsplan, risiko og muligheter. Veidekke forventer at den økonomiske posisjonen, herunder kontantstrømmer, står ved lag. Selskapet er finansielt solid og kan om ønskelig håndtere egenfinansiering av eventuelle omstillingstiltak.

Selskapets robusthet beskrives gjennom

Omstillingsplan, se kapittel E1 Klimaendringer
Klima som finansiell risiko og mulighet, se kapittel E1 Klimaendringer
Natur som finansiell risiko og mulighet, se kapittel E4 Biologisk mangfold og økosystemer
Selskapets strategi, forretningsmodell og struktur, se delkapitlet SBM-1

Samlet anses Veidekke-konsernet som svært robust. Det understøttes av et omfattende faktagrunnlag som gir god styringsstøtte; gjennomføring av tiltak for å mitigere risiko og gripe muligheter; videreutvikling av strategisk leverandørsamarbeid og utvidelse av sirkulære verdikjeder; skalering av intern kompetanse om hva som skal til for å redusere negativt fotavtrykk, og at denne kompetansen benyttes til å redusere fotavtrykket i prosjekter som igangsettes; gode aktsomhetsvurderinger i verdikjeden; overvåking av teknologi; og timing av nødvendige investeringer i fornybare energibærere i faste industriinstallasjoner. 2024 er første år Veidekke rapporterer etter CSRD. Selskapet har tidligere rapportert etter GRIstandarden.

Det er ikke identifisert påvirkninger, risikoer og muligheter som ikke dekkes av opplysningskrav i ESRS. Utover CSRD rapporterer Veidekke på aktsomhetsvurderinger i tråd med OECDs retningslinjer samt aktivitets- og redegjørelsesplikten.

Håndtering av påvirkninger, risikoer og muligheter

IRO-1 Beskrivelse av prosessen for å identifisere og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter

Veidekkes doble vesentlighetsanalyse i henhold til CSRD ble besluttet av konsernets styre 7. desember 2023, for rapportering fra regnskapsåret 2024. Selskaper som skal etterleve CSRD, må identifisere hvilke bærekrafttemaer som er mest vesentlige for selskapet og dets interessenter gjennom dobbel vesentlighetsvurdering. Her evalueres

DOBBEL VESENTLIGHET

Finansiell betydning Økonomisk vesentlighet Vesentlig påvirkning Miljø- og samfunnsmessig vesentlighet Veidekkes klimapåvirkning kan ha finansiell betydning

selskapets påvirkning på omverdenen (omtalt som vesentlig påvirkning) og påvirkning på selskapet fra omverdenen (omtalt som finansiell vesentlighet). Relevante påvirkninger, risikoer og muligheter bygger på temaene i European Sustainability Reporting Standards (ESRS) med undertemaer. Det er også vurdert om temaer som ikke er dekket av ESRS skal inkluderes. Temaer og undertemaer er definert som vesentlige dersom de er vesentlige fra et påvirknings- eller finansielt perspektiv.

Konklusjon

Analysen konkluderte med at Veidekke omfattes av seks vesentlige ESRS-temaer og 16 vesentlige undertemaer, som vist i tabellen på side 40. Disse 16 undertemaene danner utgangspunktet for bærekraftrapporteringen fra regnskapsåret 2024. Analysen gir også innsikt i hvilke bærekraftområder som er strategisk viktige for Veidekke, og som har størst betydning for virksomheten og verdikjeden innenfor klima og miljø (Environment), mennesker og samfunn (Social) og styring (Governance).

Vesentlighetsanalysen vil bli revidert årlig, i forkant av de kommende årenes rapportering, og inngår i styrets årshjul.

Omfang

Vesentlighetsanalysen ble gjennomført i henhold til ESRS og fulgte trinnene beskrevet i EFRAGs (European Financial Reporting Advisory Group) utkast til veiledning for vesentlighetsvurdering

fra august og oktober 2023. Temaene som ble identifisert er ikke begrenset til egen drift, men omfatter også oppstrøms og nedstrøms aktiviteter i Veidekkes verdikjede. Vurderingen bygde på et bredt spekter av innspill, i form av rapporter, dokumenter, intervjuer og workshops samt informasjon om bygg- og anleggsbransjen.

Prosessen

I tråd med CSRD fulgte Veidekkes doble vesentlighetsanalyse en firetrinnssprosess – (1) forstå og beskrive virksomheten med verdikjede, (2) identifisere faktisk og potensiell risiko og muligheter på kort, mellomlang og lang sikt, (3) vurdere vesentlighet og (4) beslutte terskelverdier. De vesentlige temaene analysen konkluderte med danner utgangspunktet for rapportering fra regnskapsåret 2024 og videre oppfølging. 1. For å forstå og beskrive virksomheten ble tidligere beskrivelser av verdikjeden lagt til grunn, og aktiviteter, forretningsmodell og forretningsrelasjoner ble kartlagt, for å sikre at verdikjeden dekker hele konsernets virksomhet. Se illustrasjon av verdikjeden i delkapitlet SBM-1.

For å identifisere relevant tematikk ble interne og eksterne aktører involvert. Synsvinkler fra et bredt spekter av interessenter, som også omfattet såkalte stille interessenter, ble ivaretatt gjennom offentlig tilgjengelige kilder, undersøkelser og utdypende samtaler med et utvalg interessenter. Prosessen identifiserte 138 relevante påvirkninger med tilhørende risikoer og muligheter, såkalte IROer (impacts, risks, opportunities).
1. For å vurdere vesentlighet, ble samtlige identifiserte IROer gjennomgått med samme metodikk. Vesentlig påvirkning vurderes ut fra hvordan Veidekke påvirker omgivelsene rundt seg, og graden av vesentlighet er vurdert ut fra effekt, omfang, grad av uopprettelighet samt sannsynlighet. Finansiell påvirkning vurderes ut fra hvordan Veidekke blir påvirket av omgivelsene og beskriver risikoer og muligheter samt hvilken finansiell påvirkning disse har på selskapet, vurdert ut fra direkte eller indirekte finansiell påvirkning, omdømme, tilgang på ressurser og sannsynlighet for at risikoen eller muligheten inntreffer.
1. Terskelen for at et tema vurderes som vesentlig, ble satt ut fra input fra interessenter, overordnede stand-back-vurderinger og vurderinger fra prosjektgruppe, prosjekteier og, i siste instans, konsernledelsen og styret. Temaene som ble ansett vesentlige for interessenter scoret over 17,5 på en skala fra 1 til 20. For sikre indre konsistens i vurderingen av terskelverdi, ble samtlige IROer vurdert opp mot hverandre.

For å gjennomføre vesentlighetsanalysen nedsatte Veidekke en tverrfaglig prosjektgruppe med representanter fra bærekraft, miljø, innkjøp, compliance, økonomi, HR og HMS, som møttes ukentlig for å vurdere og utføre stegene i prosessen. Prosjekteier for analysen var konserndirektør for strategi, compliance og bærekraft.

Styret hadde en viktig rolle i prosessen. Styret ble først orientert om behovet for den doble vesentlighetsanalysen i sitt strategimøte i september 2023 og bidro deretter i prosessen ved to påfølgende ordinære styremøter. Tilsvarende var konsernledelsen involvert gjennom to ordinære konsernledermøter og sendte sin anbefaling til styremøtet 7. desember, der vesentlighetsanalysen ble besluttet.

Innhenting av interessentsynspunkter

Basert på verdikjedekartleggingen, ble interne og eksterne interessenter i verdikjeden identifisert og involvert som beskrevet i delkapitlet SBM-2. Interessentgruppene ble ikke vektet, men det er sørget for representasjon fra alle.

Som intervjureferater og overordnet møteplan viser, ble det stilt en kombinasjon av åpne spørsmål til alle interessenter og spissede spørsmål til den spesifikke interessenten. Oppmerksomheten ble særlig rettet mot spesifikke aktiviteter, relasjoner og områder som øker risiko for negativ påvirkning, og analysen identifiserte blant annet disse risikoområdene:

Samarbeid med underleverandører og entreprenører: Mulig negativ påvirkning som følge av samarbeid med aktører som ikke følger bærekraftig forretningspraksis, for eksempel underleverandører som tilbyr dårlige arbeidsforhold eller ikke følger miljøstandarder. Det kan medføre risiko for negativ påvirkning hvis selskapet samarbeider med underleverandører som bruker farlige kjemikalier eller ikke har tilstrekkelige sikkerhetstiltak på arbeidsplassen.
1. Bruk av materialer og ressurser: Mulig negativ påvirkning hvis Veidekke bruker materialer og ressurser som påvirker miljøet og økosystemene, for eksempel materialer som ikke er resirkulert, eller som har høyt karbonavtrykk. Det kan medføre risiko for negativ påvirkning hvis det for eksempel blir brukt betong som er produsert med høyt karbonavtrykk, eller hvis ikke tilstrekkelig andel av avfallet fra prosjektene blir gjenvunnet.
1. Mangfold og likestilling: Hvis det ikke blir lagt tilstrekkelig vekt på mangfold og likestilling i organisasjonen, kan det resultere i et dårlig arbeidsmiljø og økt stressnivå for ansatte som ikke føler seg inkludert eller akseptert. Det kan medføre risiko for negativ påvirkning hvis det ikke er tilstrekkelig mangfold blant ledere og ansatte, eller konsernet ikke har tilstrekkelige tiltak for å bekjempe diskriminering og trakassering på arbeidsplassen.
1. Klimaendringer: Mulig negativ påvirkning hvis Veidekke unnlater å gjennomføre tilstrekkelige tiltak for å redusere klimagassutslippene fra bygg- og anleggsprosjektene, som for eksempel å ta i bruk materialer og teknologier med lavere karbonavtrykk og fokusere på energieffektivitet og fornybar energi.
1. Forretningsskikk: Mulig negativ påvirkning hvis konsernet ikke har på plass tilstrekkelige etiske retningslinjer og kontroller for å hindre

korrupsjon og unndragelse av skatter og avgifter i egen drift og blant samarbeidspartnere. Brudd på korrupsjonsregler kan føre til økonomisk tap og kan påvirke selskapets omdømme negativt.

Bærekraft i strategi og risikostyring

Veidekke har en ambisiøs strategi for å styrke posisjonen i Skandinavia og lede an i lønnsomhet og størrelse i sine lokale markeder. Strategien og målene mot 2025 bygger på visjonen «Prestasjon med Mening», med hovedpilarene; å ta en aktiv rolle i det grønne skiftet, sette menneskene først og ha kundens prosjekt som lidenskap.

De vesentlige bærekrafttemaene er tett knyttet til disse pilarene. Pilaren «å ta en aktiv rolle i det grønne skiftet» understøttes av arbeidet med å redusere klimagassutslipp, ha oversikt over og bygge kunnskap om hvordan areal påvirkes i prosjektene selskapet er engasjert i, og utnytte ressurser mer effektivt. Fokus på arbeidsforhold og likebehandling i verdikjeden er i tråd med pilaren om å sette menneskene først. Ved å utvikle og gjennomføre prosjekter som både skaper økonomiske verdier og bidrar til positiv utvikling for klima og miljø, oppfyller Veidekke sitt kundeløfte om å ha lidenskap for kundens prosjekt.

De vesentlige temaene er bygget inn i strategi og styringssystemer. Det øverste ansvaret for strategi og bærekraft ligger hos styret, mens konsernledelsen forvalter det daglige arbeidet. Målene settes av konsernledelsen eller styret. Det overordnede ansvaret for å gjennomføre og følge opp konsernets strategi og de tilknyttede bærekraftmålene har konsernsjef.

Vurdering og oppfølging av risiko og muligheter Styret og konsernsjefen vurderer, i samråd med konsernledelsen og forretningsstøttefunksjoner, de strategiske risikoene for konsernet og setter overordnede krav til virksomhetsområdenes internkontroll på de områdene som utgjør størst risiko for hele konsernet.

Styret har det overordnede ansvaret for at Veidekke har et effektivt og hensiktsmessig system for risikostyring og internkontroll. Dette omfatter å sette rammer for risikoeksponering og implementere prosesser for risikostyring og internkontroll som støtter opp under konsernets overordnede mål, herunder bærekraftmålene.

Alle ledere har ansvar for risikostyring på sitt ansvarsområde, og risikovurderinger inngår i de daglige forretningsprosessene. At Veidekke benytter anerkjente rammeverk som COSO for å strukturere arbeidet med internkontroll og risikostyring, bidrar til bedre oversikt og synliggjøring av områder med svakheter. Bærekraftrelatert risiko behandles som øvrig risiko i selskapet. Klima og natur som finansiell risiko og mulighet inngår i styrets årshjul.

Håndtering gjennom styrende dokumenter og andre tiltak

Styret og konsernledelsen ivaretar Veidekkes styringsstruktur og styrende dokumenter, som setter rammer for hvilken risiko selskapet skal ta. Ansvaret for etterlevelse har konsernledelsen gjennom virksomhetslederne.

Når styrets prosjektutvalg vurderer større prosjekter, inngår bærekraft og innovasjon i beslutningsgrunnlaget. Revisjonsutvalget ivaretar bærekraft på linje med finansielle forhold. Kompensasjonsutvalget fastsetter toppledelsens lønnsbetingelser, som også omfatter bærekraftmål.

Ansvaret for å iverksette og følge opp tiltak ligger i de fem virksomhetsområdene, som utvikler tiltaksplaner og fastsetter hvilke nøkkeltallindikatorer (KPIer) som er avgjørende for å nå målene. Det er stort lokalt handlingsrom innenfor Veidekkes kjerneverdier – profesjonell, redelig, entusiastisk og grensesprengende – samt styrende dokumenter og konsernkrav.

IRO-2 Opplysningskrav i ESRS-standarder som er omfattet av foretakets bærekraftrapport Ut fra den doble vesentlighetsanalysen har Veidekke valgt å inkludere alle rapporteringskrav

relatert til selskapets vesentlige undertemaer, altså alle obligatoriske rapporteringskrav knyttet til policy, tiltak og mål for vesentlige ESRS-temaer og temaspesifikke rapporteringskrav relatert til styring av påvirkninger, risikoer og muligheter samt parametrer og mål for vesentlige undertemaer. Der dette er mulig, har Veidekke benyttet seg av muligheten for innfasing, f.eks. til kravene E1-9, E4-6 og E5-6.

Vesentlighetsanalysen avdekket ikke behov for selskapsspesifikke datapunkter.

Tabellen under viser hvilke opplysningskrav som, i tråd med dobbel vesentlighetsanalyse, inngår i rapporten:

Vesentlig ESRS-tema	Opplysningskrav	Side
	BP-1: Generelt grunnlag for utarbeidelse av bærekraftrapporter	Side 40
	BP-2: Opplysninger i forbindelse med særlige omstendigheter	Side 40
	GOV-1: Administrasjons-, ledelses- og kontrollorganenes rolle	Side 42
	GOV-2: Opplysninger som gis til foretakets administrasjons-, ledelses- og kontrollorganer, og bærekraftforhold som behandles av disse organene	Side 44
	GOV-3: Integrering av bærekraftrelaterte resultater i insentivordninger	Side 45
	GOV-4: Erklæring om aktsomhetsvurdering	Side 46
	GOV-5: Risikostyring og internkontroll med bærekraftrapportering	Side 46
	SBM-1: Strategi, forretningsmodell og verdikjede	Side 48
ESRS 2 Generelle	SBM-2: Interessenters interesser og synspunkter	Side 52
opplysninger	SBM-3: Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell	Side 57
	IRO-1: Beskrivelse av prosessen for å fastsette og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter Side 59
	IRO-2: Opplysningskrav i ESRS-standarder som er omfattet av foretakets bærekraftrapport	Side 61
	MDR-P: Strategier vedtatt for å håndtere vesentlige bærekraftforhold	Side 65
	MDR-A: Tiltak og ressurser i forbindelse med vesentlige bærekraftsforhold	Side 66
	MDR-M: Parametrer i forbindelse med vesentlige bærekraftsforhold	Side 67
	MDR-T: Oppfølging av effektiviteten av strategier og tiltak gjennom mål	Side 66
	Tillegg B: Liste over datapunkter i overgripende og emnespesifikke standarder som stammer fra annen EU-lovgivning	Side 68
	E1-1: Omstillingsplan for begrensning av klimaendringer	Side 71–103
	E1-2: Strategier for begrensning av og tilpasning til klimaendringer	Side 71–103
	E1-3: Tiltak og ressurser i forbindelse med strategier for klimaendringer	Side 71–103
	E1-4: Mål knyttet til begrensning av og tilpasning til klimaendringer	Side 71–103
E1 Klimaendringer	E1-5: Energiforbruk og energimiks	Side 82
	E1-6: Brutto klimagassutslipp i scope 1, 2, 3 og samlede klimagassutslipp	Side 84
	E1-7: Prosjekter med hensyn til opptak av klimagasser og begrensning av klimagassutslipp finansiert ved hjelp av karbonkreditter	Side 80
	E1-8: Intern karbonprissetting	Side 80

Vesentlig ESRS-tema	Opplysningskrav	Side
	E4-1: Omstillingsplan og ivaretakelse av biologisk mangfold og økosystemer i strategi og forretningsmodell
	E4-2: Strategier for biologisk mangfold og økosystemer	Side 111
og økosystemer	E4-3: Tiltak og ressurser i forbindelse med biologisk mangfold og økosystemer	Side 111
E4 Biologisk mangfold E4-4: Mål knyttet til biologisk mangfold og økosystemer E4-5: Parametrer for påvirkning knyttet til endringer i biologisk mangfold og økosystemer E5-1: Strategier for ressursbruk og sirkulær økonomi E5-2: Tiltak og ressurser i forbindelse med ressursbruk og sirkulær økonomi E5 Ressursbruk og E5-3: Mål knyttet til ressursbruk og sirkulær økonomi sirkulær økonomi E5-4: Inngående ressurser E5-5: Utgående ressurser S1-1: Strategier i forbindelse med egen arbeidsstyrke for bekymringer vesentlige risikoer og utnytte vesentlige muligheter i forbindelse med egen arbeidsstyrke, og effektiviteten av disse tiltakene S1-5: Mål for hvordan vesentlige negative påvirkninger skal håndteres, positive påvirkninger styrkes og vesentlige risikoer og muligheter håndteres S1-6: Opplysninger om foretakets ansatte S1-7: Opplysninger om arbeidstakere i foretakets egen arbeidsstyrke som ikke er ansatt S1 Egen S1-8: Kollektivavtalers dekning og dialog mellom partene i arbeidslivet arbeidsstyrke S1-9: Mangfoldsparametrer S1-10: Tilstrekkelig lønn S1-11: Sosialstønad S1-12: Personer med funksjonsnedsettelse S1-13: Parametrer for opplæring og kompetanseutvikling S1-14: Parametrer for arbeidsmiljø S1-15: Parametrer for balanse mellom arbeid og fritid		Side 112
	Side 112
		Side 114
S1-2: Rutiner for kontakt med egne arbeidstakere og arbeidstakerrepresentanter om påvirkninger S1-16: Parametrer for godtgjøring (lønnsforskjell og samlet godtgjøring) S1-17: Hendelser, klager og alvorlige menneskerettighetsbrudd	Side 114
		Side 115
		Side 115
		Side 117
		Side 122

	S1-3: Rutiner for å avhjelpe negative påvirkninger og kanaler der egen arbeidsstyrke kan gi uttrykk	Side 124
	S1-4: Tiltak knyttet til vesentlige påvirkninger på egen arbeidsstyrke og strategier for å håndtere	Side 125
		Side 126
		Side 127
		Side 128
		Side 129
		Side 129
		Side 130
		Side 130
		Side 130
		Side 130
		Side 131
		Side 132
		Side 133
		Side 133

Vesentlig ESRS-tema	Opplysningskrav	Side
	S2-1: Strategier for arbeidstakere i verdikjeden	Side 138
	S2-2: Rutiner for kontakt med arbeidstakere i verdikjeden om påvirkninger	Side 138
S2 Arbeidstakere i	S2-3: Rutiner for å avhjelpe negative påvirkninger og kanaler der arbeidstakere i verdikjeden kan gi uttrykk for bekymringer	Side 138
verdikjeden	S2-4: Tiltak knyttet til vesentlige påvirkninger på arbeidstakere i verdikjeden og strategier for å håndtere vesentlige risikoer og utnytte vesentlige muligheter i forbindelse med arbeidstakere i verdikjeden, og effektiviteten av disse tiltakene	Side 139
	S2-5: Mål for hvordan vesentlige negative påvirkninger skal håndteres, positive påvirkninger styrkes og vesentlige risikoer og muligheter håndteres	Side 140
	G1-1: Strategier for god forretningsskikk og bedriftskultur	Side 144
	G1-2: Håndtering av forbindelser med leverandører	Side 145
G1 Forretningsskikk	G1-3: Forebygging og avdekking av korrupsjon og bestikkelser	Side 145
	G1-4: Tilfeller av korrupsjon eller bestikkelser	Side 146
	G1-6: Betalingspraksis	Side 146

Temaer som fikk score over terskelverdien ble ansett som vesentlige for rapporteringen og er redegjort for i denne års- og bærekraftrapporten. Temaer med score under terskelverdien ble ansett ikke vesentlige for rapportering for 2024. De vesentlige temaene vil bli revurdert gjennom årlige oppdateringer og kan bli endret som følge av oppdatert informasjon, regelverk eller hendelser.

Endelige terskelverdier ble behandlet i konsernledergruppen for beslutning om innstilling til styret, før endelig vedtak ble fattet i styremøte 7. desember 2023.

Se også de øvrige delkapitlene i ESRS 2 Generelle opplysninger samt kapitlet E1 Klimaendringer.

Matrise viser Veidekkes påvirkning på ESRS-undertemaer

Vurdert å ha høy påvirkning

E1 Klimaendringer

E1-a Redusere klimaendringer E1-b Tilpasning til klimaendringer

E1-c Energi

E4 Biologisk mangfold og økosystemer E4-a Direkte påvirkningsdrivere til tap av biologisk
mangfold E4-b Påvirkning på økosystemers tilstand og utstrekning
E4-c Påvirkninger på og avhengighet av
- økosystemtjenester

E5 Ressursbruk og sirkularitet

E5-a Ressurstilførsel og ressursbruk
E5-b Ressursbidrag fra produkter og tjenester
E5-c Avfall

S1 Egen arbeidskraft

S1-a Arbeidsforhold for egen arbeidskraft S1-b Likebehandling og like muligheter for alle i egen arbeidskraft

S2 Arbeidere i verdikjeden

S2-a Arbeidsforhold for arbeidere i verdikjeden

S2-c Andre arbeidsrelaterte rettigheter i verdikjeden

G1 Forretningsskikk

G1-a Forretningskultur
G1-d Håndtering av relasjoner med leverandører og betalingspraksis
G1-e Korrupsjon og bestikkelser

Finansiell påvirkning

Resultater fra scoring av ESRS-temaer

Temaer vurdert som høy

E1 Klimaendringer E4 Biologisk mangfold og økosystemer E5 Ressursbruk og sirkularitet S1 Egen arbeidskraft S2 Arbeidere i verdikjeden G1 Forretningsskikk

Temaer vurdert som middels

E2 Forurensning S3 Berørte lokalsamfunn

Temaer vurdert som lav

E3 Vann og marine ressurser S4 Forbrukere og sluttbrukere

Vurdert å ha middels påvirkning Vurdert å ha lav påvirkning

E2 Forurensning

E2-b Forurensning av luft, vann og jord
E2-c Forurensning av luft, vann og jord
E2-d Forurensing av levende organismer og matkilder
E2-e Stoffer som gir grunn, og stor grunn, til bekymring
E2-f Mikroplast

S3 Berørte lokalsamfunn

S3-a Lokalsamfunns økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter

G1 Forretningsskikk G1-b Beskyttelse av varslere

E2 Forurensning

E2-a Forurensning av luft, vann og jord

E3 Vann og marine ressurser E3-a Vann

S2 Arbeidere i verdikjeden S2-b Likebehandling og like muligheter

for alle i verdikjeden

S4 Forbrukere og sluttbrukere

S4-a Personlig sikkerhet for forbrukere og/eller sluttbruker

G1 Forretningsskikk

G1-c Politisk engasjement og lobbyvirksomhet

MDR-P Policies

ESRS	ESRS E1	ESRS E4	ESRS E5	ESRS S1	ESRS S2	ESRS G1
Vesentlig tema	Klimaendringer	Biologisk mangfold og økosystemer	Ressursbruk og sirkulær økonomi	Egen arbeidsstyrke	Arbeidstakere i verdikjeden	Forretningsskikk
Undertema	E1-a Redusere klimaendringer E1-b Tilpasning til klimaendringer E1-c Energi	E4-a Direkte påvirkningsfaktorer for tap av biologisk mangfold E4-b Påvirkninger på økosystemers omfang og tilstand E4-c Påvirkninger på og avhengighet av økosystemtjenester	E5-a Inngående ressurser, herunder ressursbruk E5-b Utgående ressurser knyttet til produkter og tjenester E5-c Avfall	S1-a Arbeidsvilkår S1-b Likebehandling og like muligheter for alle	S2-a Arbeidsvilkår S2-c Andre arbeidsrelaterte rettigheter	G1-a Bedriftskultur G1-d Forvaltning av forbindelser med leverandører, herunder betalingspraksis G1-e Korrupsjon og bestikkelser
MDR-P Policies
(inkluderer retningslinjer, konsernkrav, føringer)			Konsernpolicyene er besluttet av konsernledelsen og gjelder hele verdikjeden
Etiske retningslinjer						
Etiske retningslinjer for leverandører						
Policy for bærekraft og samfunnsansvar						
					Policy for bærekraft og samfunnsansvar beskriver hvordan Veidekke skal skape verdier gjennom bærekraftig utvikling, blant annet ved å følge UN Global Compacts ti prinsipper for ansvarlig næringsliv og støtte FNs 17 bærekraftmål
Policy for klima og miljø			
Policy mot avskoging			()
Konsernkrav varsling						
Policy for rekruttering				
Policy for mangfold og likestilling				
Policy for respekt for menneskerettigheter					
Policy for HMS					
Veidekkes arbeid med menneskerettigheter					
Global rammeavtale arbeidsforhold 2023					
Policy for compliance og internrevisjon						
Policy for risikostyring og internkontroll						
Policy for anti-korrupsjon						
Konkurranserettslig policy						
Konsernkrav håndtering av konkurransereglene						
Retningslinjer for godtgjørelse til ledende personer						
Konsernkrav compliance						
Konsernkrav anti-korrupsjon						
UN Global Compacts 10 prinsipper for ansvarlig næringsliv						

Parametrer og mål

MDR-T/MDR-A Mål og handlinger

MDR-T Mål	Mål settes for konsernet overordnet	MDR-A Handlinger	Virksomhetsområdene definerer handlinger og KPIer de mener vil bidra til å nå konsernets mål og innfri policies
		De vesentligste handlingene i år har vært	De vesentligste planlagte handlingene 2-5 år frem i tid	De vesentligste handlingene fra 5 år og utover	Forventet utfall av disse handlingene er…	Handlingene omfatter
Klima og miljø		Veidekkes overgangsplan klima
Godkjent vitenskapsbasert mål – Kortsiktig mål 2030	Energi- og industrielle utslipp: Periode 2020–2030; 50,4 % reduksjon (-5,04 % årlig lineær reduksjon); henholdsvis scope 1, 2 og scope 3 Utslipp knyttet til arealbruksendringer (FLAG): Perioden 2020–2030; 30,3 % reduksjon (-3,03 % årlig lineær reduksjon); scope 1 og 3	Økt bruk av biodrivstoff i norske og svenske virksomheter	Klimakutt frem til 2025 kjennetegnes av grep og effekter av: • Bytte til fossilfrie/utslippsfrie energibærere • Materialvalg og ressursbruk • Bygg med mer energieffektivitet og med selvforsynt fornybar energi • Produktutvikling og innovasjon • Prosjektportefølje • Være bevisst valg av prosjekter og bidra til å redusere nødvendige arealendringer	Se boksen under	Innfrielse av mål og etterlevelse av policies	Hele verdikjeden, se SBM-1 side 48, og berører interessentene, se SBM-2 side 52
Godkjent vitenskapsbasert mål – Netto null 2045	Energi- og industrielle utslipp: Langsiktig mål er netto null; 90 % reduksjon innen 2045; henholdsvis scope 1, 2 og scope 3 Utslipp knyttet til arealbruksendringer (FLAG): Langsiktig mål er netto null; 72 % reduksjon innen 2045; scope 1 og 3		Se boksen over	Videre mot 2030 og 2045: • Videreutvikle og akselerere tiltakene fra perioden før • Innovere og ta i bruk ny teknologi • Nye forretningsmodeller • For å nå netto null innen 2045 vil eventuelle siste 10 % restutslipp bli nøytralisert gjennom karbonfangst og andre metoder som permanent fjerner CO2e fra atmosfæren	Innfrielse av mål og etterlevelse av policies	Hele verdikjeden, se SBM-1 side 48, og berører interessentene, se SBM-2 side 52
Konsernkrav for Veidekkes arbeid mot avskoging	100 % tredjepartsertifisert innen 2025 (FSC-sertifikat prioriteres fremfor PEFC, SFI med CoC, CSA) 100 % sporbarhet innen 2025 100 % bærekraftig biodrivstoff uten palmeolje	Kravene er implementert i avtaler som inngås med materialleverandører og UE. Veidekkes samarbeidspartnere innenfor byggevarer har policy om å source sertifisert trevirke. Det gjøres årlig analyse for å beregne prosentandel tredjepartssertifisert trevirke som publiseres i investor undersøkelser	Oppdatere policy mot 2030 med mål om å fortsette arbeidet for 100 % tredjepartssertifisert trevirke, sporbarhet og bruk av bærekraftig biodrivstoff uten palmeolje		Innfrielse av mål og etterlevelse av policies	Primært oppstrøms, gjennom kjøp av varer og tjenester, men er også forbundet med Veidekkes produksjon

MDR-T Mål	Mål settes for konsernet overordnet	MDR-A Handlinger	Virksomhetsområdene definerer handlinger og KPIer de mener vil bidra til å nå konsernets mål og innfri policies
		De vesentligste handlingene i år har vært	De vesentligste planlagte handlingene 2-5 år frem i tid	De vesentligste handlingene fra 5 år og utover	Forventet utfall av disse handlingene er…	Handlingene omfatter
HMS	0 alvorlige skader og 20 % årlig reduksjon i totalt antall skader	Klargjøre/ferdigstille delprosjektene innenfor Veidekkes tre strategiske HMS-satsingsområder 2021–2025; hhv. lære av HMS-avvik, risikostyring og sikkerhetskultur, slik at disse kan implementeres i enhetene i 2025. Det jobbes med å fornye og forbedre læring etter hendelser, og ny teknologi og metoder for å oppnå dette vurderes	Ut ifra ny HMS-strategi for 2026–2030, som skal utarbeides i 2025, skal det jobbes systematisk videre med å nå Veidekkes HMS-mål. Ny strategi er ikke besluttet, og konkrete tiltak kan derfor ikke kommenteres ennå, men tiltakene vil være målrettet for å sørge for positiv utvikling	Prioritering av tiltak/handlingsplaner/ strategi vil bli vurdert ut ifra HMS resultatenes utvikling	Kontinuerlig forbedringsprosess som vil vise at Veidekke jobber systematisk for å nå HMS-målene	Alle som jobber på selskapets anlegg
Kvinneandel	Studenter i sommerjobb 50 %, nyutdannede 40 %, operative ledere 20 % innen 2025	Kompetanseheving i ubevisste holdninger, trakassering og diskriminering. Forbedrede rutiner knyttet til likestilling. Særlig fokus i lederevalueringsprosessen	Fortsette arbeidet med kompetanseheving knyttet til ubevisste holdninger for å skape et godt arbeidsmiljø, forbedre prosesser og rutiner for rekruttering, utvikling, lederevaluering og belønning. Monitorere utviklingen og bruke fakta for å tilpasse nye tiltak	Prioritering av tiltak/handlingsplan/ strategi vil vurderes ut ifra utvikling	Oppnåelse av mål	Egne ansatte
Andel aktivitet i tråd med kravene i taksonomien	I tråd med taksonomien: 8 % i 2025 25 % i 2030	Grundig revisjon av grunnlaget for prosjekter (bygg) som er i henhold til kravene i taksonomien (alignede)	Vurdere all ny aktivitet tidlig ift. relevant kriteriesett	Kundedialog	Oppnåelse av mål	Hele konsernet
Det vises ellers til temakapitlene

MDR-M Måling av materielle bærekraftspørsmål

Måling av materielle bærekraftspørsmål er svart ut i de enkelte temakapitlene.

Tillegg B Veidekke-relaterte datapunkter fra EU-lovgivning

Opplysningskrav	Tilknyttet datapunkt		SFDR	Pilar 3	Forordning om referanseverdier	EUs klimaforordning
ESRS 2 GOV-1	21 (d)	Kjønnsfordeling i styret			
ESRS 2 GOV-1	21 (e)	Prosentdel av styremedlemmer som er uavhengige			
ESRS 2 GOV-4	30	Erklæring om aktsomhetsvurdering	
ESRS 2 SBM-1	40 (d) i	Deltakelse i aktiviteter knyttet til fossilt brensel			
ESRS 2 SBM-1	40 (d) ii	Deltakelse i aktiviteter knyttet til kjemisk produksjon			
ESRS 2 SBM-1	40 (d) iii	Deltakelse i aktiviteter knyttet til kontroversielle våpen			
ESRS 2 SBM-1	40 (d) iv	Deltakelse i aktiviteter knyttet til dyrking og produksjon av tobakk			
ESRS E1-1	14	Omstillingsplan for å oppnå klimanøytralitet innen 2050				
ESRS E1-1	16 (g)	Foretak utelukket fra EU-referanseverdier for tilpasning til Parisavtalen			
ESRS E1-4	34	Mål for reduksjon av klimagassutslipp			
ESRS E1-5	38	Energiforbruk fra fossile kilder oppdelt etter kilder (bare sektorer med høy klimapåvirkning)	
ESRS E1-5	37	Energiforbruk og energimiks	
ESRS E1-5	40-43	Energiintensitet i forbindelse med aktiviteter i sektorer med høy klimapåvirkning	
ESRS E1-6	44	Brutto klimagassutslipp innenfor scope 1, 2, 3 og samlede klimagassutslipp			
ESRS E1-6	53-55	Brutto utslippsintensitet for klimagassutslipp			
ESRS E1-7	56	Opptak av klimagasser og karbonkreditter				
ESRS E1-9	66	Referanseporteføljens eksponering mot klimarelaterte fysiske risikoer			
ESRS E1-9	66 (a)	Oppdeling av pengebeløp etter akutt og kronisk fysisk risiko		
ESRS E1-9	66 (c)	Plassering av vesentlige eiendeler som er utsatt for vesentlig fysisk risiko		
ESRS E1-9	67 (c)	Oppdeling av den balanseførte verdien på dets faste eiendom etter energieffektivitetsklasser		
ESRS E1-9	69	Porteføljens grad av eksponering mot klimarelaterte muligheter			
ESRS 2 SBM-3 – E4	16 (a) i		
ESRS 2 SBM-3 – E4	16 (b)		
ESRS 2 SBM-3 – E4	16 (c)		
ESRS E4-2	24 (b)	Bærekraftig areal-/landbrukspraksis eller -strategi	
ESRS E4-2	24 (c)	Bærekraftige metoder eller strategier for havområder	
ESRS E4-2	24 (d)	Strategi for å håndtere avskoging	
ESRS E5-5	37 (d)	Ikke-gjenvunnet avfall	
ESRS E5-5	39	Farlig avfall og radioaktivt avfall	
ESRS 2 SBM-3 – S1	14 (f)	Risiko for tilfeller av tvangsarbeid	

Opplysningskrav	Tilknyttet datapunkt		SFDR	Forordning om referanseverdier
ESRS 2 SBM-3 – S1	14 (g)	Risiko for tilfeller av barnearbeid	
ESRS S1-1	20	Forpliktelser i forbindelse med retningslinjer for menneskerettigheter	
ESRS S1-1	21	Retningslinjer for aktsomhetsvurdering i spørsmål som behandles i Den internasjonale arbeidsorganisasjonens (ILO) grunnleggende konvensjoner 1–8		
ESRS S1-1	22	Prosesser og tiltak for å forebygge menneskehandel	
ESRS S1-1	23	Strategi for forebygging av arbeidsulykker eller et system for å håndtere slike	
ESRS S1-3	32 (c)	Klagebehandlingsordninger	
ESRS S1-14	88 (b) og (c)	Antall dødsfall og antall arbeidsrelaterte ulykker samt ulykkesfrekvens		
ESRS S1-14	88 (e)	Antall dager tapt på grunn av skader, ulykker, dødsfall eller sykdom	
ESRS S1-16	97 (a)	Ujustert lønnsforskjell mellom kjønnene		
ESRS S1-16	97 (b)	For høy lønnsandel til administrerende direktør	
ESRS S1-17	103 (a)	Tilfeller av forskjellsbehandling	
ESRS S1-17	104 (a)	Manglende overholdelse av FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer		
ESRS 2 SBM-3 – S2	11 (b)	Vesentlig risiko for barnearbeid eller tvangsarbeid i verdikjede	
ESRS S2-1	17	Forpliktelser i forbindelse med retningslinjer for menneskerettigheter	
ESRS S2-1	18	Strategier for arbeidstakere i verdikjeden	
ESRS S2-1	19	Manglende overholdelse av FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer		
ESRS S2-1	19	Retningslinjer for aktsomhetsvurdering i spørsmål som behandles i Den internasjonale arbeidsorganisasjonens (ILO) grunnleggende konvensjoner 1–8		
ESRS S2-4	36	Menneskerettighetsspørsmål og -hendelser i forbindelse med oppstrøms og nedstrøms verdikjede	
ESRS G1-1	10 (b)	FNs konvensjon mot korrupsjon	
ESRS G1-1	10 (d)	Vern av varslere	
ESRS G1-4	24 (a)	Bøter for brudd på lover om bekjempelse av korrupsjon og bestikkelser		
ESRS G1-4	24 (b)	Standarder om bekjempelse av korrupsjon og bestikkelser	

Klima og miljø

Bygg- og anleggsbransjen er en storkonsument av arealer, materialer og energi. Gjennom det grønne skiftet skal Veidekke bidra aktivt i omstillingen til et netto null, naturpositivt og sirkulært samfunn.

E1	Klimaendringer	71
	Taksonomi	95
E4	Biologisk mangfold og økosystemer	104
E5	Ressursbruk og sirkulær økonomi	113

fra Nordmarka, for eksempel.

klimamålene og redusere uttaket av naturressurser – i tråd med EUs taksonomi for bærekraftige bygg. Ordentlig hel ved, altså.

E1 Klimaendringer

Styring

Å nå målet om 50,4 % reduksjon av klimagassutslippene i scope 1–3 innen 2030, forutsetter årlig lineær reduksjonstakt på 5,04 % i perioden 2020–2030.

De årlige klimamålene og tilhørende klimabudsjett oppdateres etter at klimaregnskapet er verifisert. Hvis virksomheten under- eller overpresterer, blir

gapet fordelt på årene som gjenstår frem mot 2030, og målene justeres deretter.

Reduksjon av klimagassutslipp er blant kriteriene for årlig tildeling av bonus til ledere i Veidekke. Oppnåelse av klimarelaterte mål inngår i lederinsentiver og utgjør 11,6 % av total bonus for konsernledelsen unntatt konsernsjef.

Klimarelatert KPI	%-andel av bonusutmålingen	Maks bonusoppnåelse målt mot årslønn

Kortsiktig bonus (1 år)	8,3 %	50 %
Langsiktig bonus (3 år)	17 %	90 % (årlig maks 30 % av årslønn)
Totalt (omregnet til årlig)	11,6 %

Strategi

Strategi og forretningsmodell er omtalt i delkapitlet SBM-1 under ESRS 2 Generelle opplysninger.

Veidekkes omstillingsplan for klima – med mål om netto null utslipp innen 2045

Veidekke skal ha netto null utslipp gjennom hele verdikjeden i 2045, i tråd med målet om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5°C.

Veidekke har satt følgende mål knyttet til energirelaterte og industrielle CO2e-utslipp:

Kortsiktig mål 2030: 50,4 % reduksjon i scope 1, 2 og scope 3 (basisår 2020)
Langsiktig mål 2045: 90,0 % reduksjon i scope 1, 2 og scope 3 (basisår 2020)

Målene er iht. lokasjonsbasert metode.

Mål knyttet til arealbruksendringer (dvs. FLAGutslipp – Forest, Land and Agriculture):

Kortsiktig mål 2030: 30,3 % reduksjon i scope 1 og 3 (basisår 2020)
Langsiktig mål 2045: 72,0 % reduksjon i scope 1 og 3 (basisår 2020)

For å kunne nå netto null utslipp innen 2045, vil de siste 10 prosentene bli redusert ved å nøytralisere restutslipp gjennom karbonfangst og andre metoder som fjerner CO2e fra atmosfæren.

Vitenskapsbaserte klimamål

Både kortsiktig og langsiktig klimamål er verifisert av Science Based Target initiative (SBTi). Målene er i tråd med oppfyllelse av Parisavtalen, dvs. at temperaturøkningen skal begrenses til 1,5°C. Da Veidekke fikk sitt netto null-klimamål SBTi-verifisert i juli 2022, var det som første entreprenørselskap i Skandinavia. I en ny gjennomgang med SBTi høsten 2024, er også utslipp og mål knyttet til arealbruksendringer inkludert. Investorer har vært viktige pådrivere for arbeidet med å etablere vitenskapsbaserte mål, gjennom direkte dialog og investorundersøkelser som CDP. Klimamålene bygger opp under Veidekkes evne til å konkurrere om kunder, kapital og kompetanse. Vitenskapsbaserte mål tar utgangspunkt i hva som må til for å ivareta stille interessenter (silent stakeholders) som klima og natur, som dokumentert gjennom FNs klimapanel og FNs naturpanel.

Veidekke kan vise til fullstendig klimaregnskap for hele organisasjonen samt verdikjeden oppstrøms og nedstrøms siden basisåret 2020. Basisåret er representativt ut fra aktiviteter, porteføljesammensetning og overleverte prosjekter. Veidekkes klimamål er knyttet til kutt i absolutte utslipp og omfatter samtlige klimagassutslipp i scope 1, 2 og 3. For scope 1 og 2 innebærer endringen av basisår fra 2018 til 2020 en noe mer

ambisiøs årlig reduksjon, fra 4,2 % til 5,04 %. Det nye scope 3-målet omfatter 100 % av utslippene, mens det tidligere målet omfattet ca. 80 %.

For å sikre at Veidekkes klimamål nås, er det innført klimagassbudsjett frem til 2030. Klimagassbudsjettet er brutt ned suksessivt per år og per virksomhetsområde. Resultater og planlagte tiltak knyttet til klimamålene følges opp og vurderes både på virksomhets- og konsernnivå – hhv. kvartalsvis for scope 1 og 2 og årlig for scope 3 og FLAG. Etterlevelse av klimagassbudsjettene følges opp på linje med økonomiske mål og HMSmål, og både bærekraftlenket lån og økonomiske insentiver for ledere er knyttet til oppfyllelse av klimagassbudsjettet.

Tiltak og nye forretningsmuligheter

Veidekke ser nye forretningsmuligheter som kan lede til en enda tydeligere rolle i det grønne skiftet. For eksempel vurderer konsernet å gå inn i verdikjeden for flytende havvind og har startet en mulighetsstudie som omfatter fundamenter for flytende vindturbiner. I det svenske datterselskapet BRA jobbes det med energioptimalisering i bygg gjennom satsingsområdet BRA Energi og eierandel i Buddy Energy AB. Veidekke arbeider også med aktiviteter som kan begrense samfunnets klimagassutslipp innenfor utbygging av fornybar

energi, vei og bane, rehabilitering av bygg og infrastruktur og oppføring av nybygg av høy kvalitet. Det gjøres selektive investeringer i innovasjon og løsninger som støtter opp under det grønne skiftet, f.eks. satsing på hydrogen som energibærer på asfaltfabrikker samt for maskiner på bygg- og anleggsplasser. Veidekke bidrar også utover egen bedrift; i bransjeorganisasjoner, ved utdanningsinstitusjoner, i forskning og utvikling og i samspill med myndigheter og politikere.

Konsernets strategi innebærer at fortløpende valg av prosjekter, materialer, leverandører, energibærere, investeringer, satsinger, forretningsmodell og kunder skal gjøres i tråd med Veidekkes ambisjoner. Nesten 80 % av alle innkjøp gjøres direkte i prosjektene. Da påvirkning på prosess, materialer og risiko skjer før prosjektet igangsettes, prioriteres kunder der Veidekke kan komme inn i tidlig fase.

Veidekke har arbeidet med å utvikle en plan for utslippskutt knyttet til sine klimamål 2030 og mål om netto null utslipp innen 2045. Figurene på side 79 illustrerer tiltak som gjør at selskapet innfrir målene sine.

Eksempler på forsknings- og utviklingsområder som kan knyttes opp mot omstillingsplanen:

Beskrivelse	Utviklingsstadium	%-andel av samlet FoU siste 3 år	%-andel av samlet FoU kommende 5 år
Bytte av energibærer	Teoretisk og anvendt FoU	7	11
Gjenvinning av materialer	Pilotdemonstrasjoner	1	1,4
Lav- og nullutslippsmaterialer	Kommersiell utplassering/distribusjon	1	7

Investeringer for å oppnå utslippskutt relatert til avkarboniseringsplan

94 % av Veidekkes klimagassutslipp kommer fra scope 3, energi- og industrielle utslipp i verdikjeden. Investeringer med formål å redusere disse utslippene ligger hovedsakelig i leverandørleddet. For å sikre tilstrekkelig fremdrift i utslippsreduksjonene, vil konsernet samarbeide tett med viktige leverandører. Veidekke vil også videreutvikle arbeidsmetoder, samt prosjektleder- og innkjøpskompetanse, for å sørge for mest klimagassreduksjon per krone. Per i dag er det ikke øremerket kostnader til dette. Kostnader knyttet til klimatiltak absorberes i verdikjeden både oppstrøms og nedstrøms og forventes ha liten merkostnad for Veidekke.

Veidekke har et omfattende faktagrunnlag om utslipp i kundens prosjekter og har etablert metoder for å realisere disse mulighetene. Selskapet samarbeider tett med kunder for å redusere klimafotavtrykket i kundens prosjekt, basert på lavest mulig kost per kg CO2.

Veidekke vil også redusere klimagassutslippene i scope 1, egeneide maskiner og fabrikker, som i hovedsak omfatter to kategorier:

Maskiner, herunder egeneid transport. Disse vil bli skiftet ut i tråd med maskinenes normale levetid. Ved innkjøp av nye maskiner og kjøretøy blir eldrevne alternativer prioritert.
Energibærere på fabrikkene som produserer asfalt og geomaterialer.

For å redusere utslippene fra asfaltvirksomheten gjøres årlig nye investeringer, særlig relatert til energibærere. I 2024 investerte to av Veidekkes asfaltfabrikker i hybridbrennere som skal kunne varme opp asfalt med både hydrogen og biomaterialer. Investeringene var på totalt NOK 45 millioner.

Veidekke vil fortsette å overvåke teknologi, tilgjengelighet, infrastruktur for nullutslippsløsninger og riktig timing av investering. Som overgangsløsning vil konsernet benytte biodrivstoff.

I praksis arbeides det med tiltak for å understøtte rette valg i hverdagen. Flere forretningsområder har etablert klima- og miljøfond, der fondets midler skal benyttes for å fremme innovasjon og utvikling som bidrar til utslippskutt. Flere fossilfrie prosjekter og økt andel biodrivstoff i norske og svenske virksomheter har bidratt til å redusere klimagassutslipp fra basisåret frem til nå.

For 2025 er det planlagt investeringsutgifter (CapEx) på NOK 15 millioner. Planene revurderes årlig.

Tiltak og investeringer for klimatilpasning

Prosjektrisiko forbundet med tilpasning til konsekvenser av ekstremvær håndteres gjennom klima- og miljørisikoanalyser og usikkerhetsstyring for prosjekter. En fysisk klimarisikoanalyse ferdigstilt i 2020 fant at ni av Veidekkes asfaltverk ved økt havnivå i et firegraders-scenario ligger utsatt til. Ved fremtidige vurderinger av beliggenhet eller planmessige utskiftinger i anleggene, vil fysisk klimarisiko inngå i vurderingen. Det foreligger ikke konkrete planer som utløser investeringer utover periodisk vedlikehold og utskiftning.

Veidekke har også identifisert muligheter knyttet til klimatilpasning. Utnyttelse av mulighetene kan utløse behov for investeringer i kompetanse og utstyr, men det er foreløpig ikke identifisert konkrete investeringsbehov. Mulighetene revurderes årlig.

Klimagassutslipp innelåst i eiendeler og produkter

Maskiner og andre driftsmidler, asfalt- og pukkverk samt eide og leide eiendommer kan være utsatt for overgangsrisiko. Hvor ofte driftsmidler skal skiftes ut, vurderes ved inngåelse av kjøps- eller leiekontrakter, og endrede behov blir vurdert minst årlig. Fossilfrie og utslippsfrie energibærere foretrekkes, og det arbeides med alternativer til fossilt bitumen i asfaltproduksjonen. For å kunne nå klimamålene er det en forutsetning at selskapet aktivt velger fossilfrie energibærere, ny teknologi og energieffektivisering.

Veidekke søker å tilby løsninger som bidrar til å oppfylle ønske fra kunder om at bygg- og infrastrukturprosjekter skal være i tråd med EUtaksonomien. For byggprosjekter handler dette blant annet om energieffektivisering og valg av energikilde i byggene.

Hvordan Veidekkes økonomiske aktiviteter skal bli mer bærekraftige i henhold til taksonomien Se delkapitlet Taksonomi under E1 Klimaendringer. Kull-, olje- og gassrelaterte økonomiske aktiviteter Veidekke har ikke investeringsutgifter i kull-, olje- og gassrelaterte økonomiske aktiviteter og heller ingen planer om slike investeringer i tiden fremover.

Paris-aligned Benchmarks

Veidekke inngår ikke i Paris-aligned Benchmarksindeksen (PAB), med referanse til taksonomien. For å være en del av indeksen, må alle kriteriene knyttet til DNSH-kriterier (Do No Significant Harm) tilfredsstilles for alle aktiviteter som omfattes av taksonomien.

Sammenhengen mellom omstillingsplan, overordnet forretningsstrategi og økonomisk planlegging Konsernstrategien angir klima som én av tre strategiske bærebjelker for Veidekkes samlede konkurransekraft, og selskapets handlingsplaner og virksomhetssystemer underbygger strategien. Virksomhetsområdene ivaretar konsernstrategiens føringer og setter strategien ut i live i sine markeder og segmenter.

Veidekkes omstillingsplan for klima er en strategisk orientert plan, som er basert på et klimavitenskapelig grunnlag, og som sikrer at konsernet med verdikjede styrer mot 1,5°C-målet. Veidekke jobber for at forretningsmodellen skal være relevant i en netto null-økonomi.

Forankring

Konsernsjef har det overordnede ansvaret for å gjennomføre og følge opp Veidekkes strategi. Ansvaret for å iverksette og følge opp tiltak ligger i virksomhetsområdene, som selv utvikler tiltaksplaner og fastsetter nøkkeltallsindikatorer (KPIer). Virksomhetsområdenes omstillingsplaner forankres og følges opp i respektive ledergrupper.

Momentene i omstillingsplanen ble gjennomgått med styrets revisjonsutvalg i november 2024.

Under styrets årlige strategiseminar diskuteres måloppnåelse mot strategisk ambisjon. Utviklingen i klimagassutslipp og håndtering av klimarisiko diskuteres også årlig i styret.

Veidekkes fremgang i implementering av omstillingsplanen

Konsernet oppdaterer sin omstillingsplan for

klimagassutslipp én gang per år. Videre har hvert virksomhetsområde planer og aktiviteter som bygger opp om Veidekkes samlede omstillingsplan.

Nøkkeltall vurderes per kvartal og år. Eksempler på nøkkeltall er klimagassbudsjett brutt ned på virksomhetsnivå, taksonomialignment og investeringer knyttet til omstillingsplanen. Etterlevelse av klimagassbudsjettene følges opp på linje med økonomiske mål og HMS-mål, og både bærekraftlenket lån og økonomiske lederinsentiver er knyttet til klimagassbudsjettet.

Veidekkes vesentlighetsanalyse kartlegger klimarisikoer og vurderer om de utgjør fysisk risiko eller overgangsrisiko.

Omstillingsplanen er diskutert og gitt innspill til i konsernledelsen og styret.

Hvor robust er strategi og forretningsmodell Se gjennomgang av påvirkninger, risikoer og muligheter for konsernet i delkapitlet SBM 3 under ESRS 2 Generelle opplysninger.

Påvirkning, risikoer og muligheter

Veidekke har kartlagt aktiviteter i egen verdikjede, og dette gir et godt grunnlag for å identifisere, kvantifisere og forstå klimagassutslipp. I samsvar med GHG-protokollens retningslinjer rapporteres konsernets klimapåvirkning fordelt på energirelaterte og industrielle utslipp, biogene utslipp og FLAG-utslipp i hele verdikjeden.

Veidekkes klimapåvirkning per utslippskategori

Energirelaterte og industrielle utslipp	Utslipp av klimagasser som oppstår fra produksjon og bruk av energi samt fra industrielle prosesser.
Biogene bioenergi-utslipp	Karbondioksid som oppstår ved forbrenning av bioenergi (HVO, bioolje osv.) og inngår i karbonets biologiske kretsløp. Veidekke stiller krav til leverandører om palmefri bioenergi. Utslippene anses som bærekraftige og gir altså netto null utslipp.
FLAG-utslipp	Klimagassutslipp knyttet til arealbruksendringer på egne tomter, i prosjekter overlevert til kunde i rapporteringsåret samt fra kjøp av varer.

Klimascenario

Veidekke har valgt to scenarioer som gir et rimelig grunnlag for å identifisere selskapets fysiske og omstillingsrisikoer og muligheter på kort, mellomlang og lang sikt.

Klimascenario (a)	Fysisk scenario – business as usual	Overgangsscenario – innenfor jordens tålegrenser
Kilder (a)	RCP 8,5 (FNs klimapanel) Climate change 2023, Synthesis Report, Summary for Policymakers	IEA NZE 2050, (Det internasjonale energibyrået; Net Zero Emissions by 2050 Scenario)
Forventet temperaturøkning, alignment (a)	+ 3,7 °C	+ 1,5 °C
Året temperaturøkningen forventes å inntreffe (b)	2100	2081–2100
Scenariets sluttpunkt	2100	2050
Beskrivelse av scenario (b)	• Klimaet blir stadig varmere og våtere • Det blir mer tørke og annet ekstremvær, og hetebølger eller styrtregn kommer oftere og øker risikoen for flom, ras, skred og erosjon. • Å tilpasse seg til klimaendring er derfor en viktig del av den fysiske planleggingen for å unngå fare for menneskers helse, eiendom og miljø.	• Lavere energiintensitet i samfunnet • CO2-utslipp reduseres etter 2040 • Implementering av effektiv klimapolitikk lykkes globalt
Bakgrunn (b)	Scenarioet forutsetter "business as usual", dvs. at bedrifter og samfunnet ellers fortsetter å drive som nå i overskuelig fremtid. Dette scenarioet er viktig for å forstå risikoer og muligheter.	I dette scenarioet nådde globale klimagassutslipp toppen i 2020 og må reduseres til netto null innen 2050. Scenarioet er avgjørende for å forstå potensielle risikoer og muligheter.
Tidshorisonter som er vurdert for Veidekke (b)	2030 og 2050	2030 og 2050
Relevans for Veidekke (c)	I dette scenariet vil det oppstå utfordringer i et endret klima knyttet til eksempelvis endret nedbør, flom og skred, havnivå og stormflo. Eiendoms-, bygg- og anleggsbransjen vil oppleve endrede forutsetninger som følge av fysisk klimarisiko. Samtidig kan økt risiko for vann, skred og ekstremvær langs veiene gi muligheter for oppdrag som bedriften har kompetanse til å håndtere. En studie gjennomført i 2020 identifiserte fysisk risiko knyttet til Veidekkes egne installasjoner (asfaltverk og anlegg	Dette scenarioet forutsetter at global oppvarming kan begrenses til 1,5 °C, som igjen forutsetter strengere klimapolitikk med samordnede globale tiltak i nær fremtid. Scenarioet legger mer vekt på overgangsrisiko og -muligheter, og mindre på fysisk risiko. Scenarioet forutsetter at globale klimagassutslipp nådde toppen i 2020 og må reduseres til netto null innen 2050. Strengere politikk og rammeverk, som EU-taksonomien, vil oftest påvirke store selskaper som Veidekke først. Også de skandinaviske regjeringene har forpliktet seg til Parisavtalen. Den norske regjeringen skal redusere
	for geomaterialer) og analyserte påvirkning, sannsynlighet og eventuelle kostnader som følge av dette. Studien tok utgangspunkt i scenarioer med henholdsvis lav temperaturøkning (FNs klimapanel RCP 4.5-scenario) og høy temperaturøkning (FNs klimapanel RCP 8.5-scenario). For scenarioet med høy temperaturøkning ble det konkludert med at det er høy risiko for at 70 % av lokasjonene som ble vurdert vil bli påvirket av minst én fysisk klimarisiko i perioden 2030–2060. På lang sikt øker omfanget som påvirkes av fysisk risiko.	klimagassutslippene med minst 55 % innen 2030, sammenliknet med referanseåret 1990, og bli et lavutslippssamfunn innen 2050.

Klima som finansiell risiko og mulighet

De klimarelaterte mulighetene er tett sammenvevd med gevinster fra både biologisk mangfold og ressursbruk og sirkulær økonomi, f.eks. gjennom bruk av arealer og valg av materialer.

Fysisk risiko og overgangsrisiko og -muligheter er vurdert på kort, mellomlang og lang sikt. Tabellen nedenfor viser hvordan dette er knyttet til levetid, forretningsaktivitet og strategier.

Fra (år)	Til (år)	Kommentar
0	1	Øyeblikkelige tiltak
2	5	Effekt av investering
6	50	Omfatter forventet levetid for bygninger og anleggsprosjekter, vitenskapsbaserte mål og klimarisikoanalyse

Analysen av risikoer og muligheter tar utgangspunkt i scenarier for «business as usual» (scenariet RCP 8.5 FNs klimapanel) versus å begrense temperaturøkningen til 1,5°C (scenariet IEA NZE 2050). For å speile Veidekkes aktiviteter er risikoer og muligheter vurdert ut fra de tre tidsperspektivene i tabellen over. Analysen ser både på fysisk risiko og på overgangsrisiko og -muligheter.

Veidekke har i de siste årene utarbeidet klimarisikoanalyse i tråd med TCFD-metodikken. I 2024 ble denne analysen supplert med resultater fra selskapets doble vesentlighetsanalyse. I tillegg har fagmiljøer og ledergrupper i virksomhetsområdene diskutert risikoer og muligheter knyttet til klima. Tabellene på de neste sidene viser et ekstrakt av de vesentligste finansielle risikoene og mulighetene, med mitigerende tiltak. Konsernledelsen og styret har gjennomgått, diskutert og gitt sine innspill til

disse risikoene og mulighetene, og arbeidet inngår i underlaget til revidering av konsernets strategi i 2025.

Identifisert risiko mitigeres og muligheter gripes med tiltak som i hovedsak utgjør styrking og spissing av aktiviteter selskapet allerede har innarbeidede prosesser for. Dette utløser per nå ikke investeringer eller finansiell effekt utover det som er identifisert i omstillingsplanen.

Klimapolicy og -retningslinjer

Veidekkes klima- og miljøpolicy legger til grunn at virksomheten drives i samsvar med Parisavtalen. Policyen omfatter hele verdikjeden, altså egen virksomhet samt oppstrøms og nedstrøms verdikjede. Konsernledelsen i Veidekke er ansvarlig for implementeringen av policyen. Selskapet har forpliktet seg til UN Global Compacts ti prinsipper for ansvarlig næringsliv, derunder miljø. Sentrale

interessentgrupper som investorer, kunder og ansatte har påvirket utformingen av Veidekkes klima- og miljøpolicy.

Konsernet opererer i en bransje med store klimagassutslipp i egen produksjon og i verdikjeden og jobber systematisk med klimarisiko som finansiell risiko og mulighet. For at klimamålene skal nås, må andelen fornybar energi øke i tiden fremover, både i Veidekkes egen produksjon og ellers i verdikjeden. Policyen legger også til grunn at virksomheten skal redusere ressursforbruket, inklusive energiforbruk. I tillegg skal Veidekke aktivt bistå kunder, leverandører og samarbeidspartnere i deres tilpasning til et netto null-samfunn. Policyen, som skal revideres i 2025, vil blant annet ivareta kravene om energieffektivisering.

Klimarelatert risiko

Beskrivelse av risiko	Hovedkategori	Underkategori	Virksomhetsområde	Finansiell effekt	Type effekt	Mitigerende tiltak
Reklamasjon som følge av bruk av nye materialer og teknologier	Overgangsrisiko	Teknologi	Alle virksomhetsområder	Høy/middels	Økte kostnader	Risiko ved bruk av ny teknologi/materialer i enkeltprosjekter inntas i prosjektvurderingen. Veidekke overvåker av ny teknologi og materialer i egne prosjekter og i markedet.
Økte kostnader som følge av økte avgifter på CO2	Overgangsrisiko	Politikk og reguleringer	Utslippsintensive virksomheter Middels		Økte kostnader	Brorparten av kostnader i forbindelse med økte avgifter belastes andre deler av verdikjeden. Veidekke kan redusere kostnader for kunden ved å tilby løsninger med lavest mulig CO2-belastning.
Forsinkelser eller begrensninger i leverandørkjeder Fysisk risiko		Akutt	Alle virksomhetsområder	Lav	Økte kostnader	Veidekke følger markedet for viktige materialer og byggevarer for å avdekke eventuelle hindre, og innfører tiltak dersom nødvendig.
Økende materialpriser som følge av kapasitet på teknologi/materialer med lavt utslipp	Overgangsrisiko	Teknologi	Alle virksomhetsområder	Lav	Økte kostnader	Klimarisiko i enkeltprosjekter er inntatt i prosjektvurderingen. Veidekke følger markedene for materialer og byggevarer for å avdekke endringer i fremtidig kapasitet, og innfører tiltak dersom nødvendig.
Økt kundeforventning om reduserte utslipp	Overgangsrisiko	Marked	Alle virksomhetsområder	Lav	Redusert etterspørsel	Risiko i enkeltprosjekter er inntatt i prosjektvurderingen. Veidekkes forretningsmodell har fleksibilitet til å endre fokus og prioriteringer fortløpende. Skalere og videreutvikle kompetanse, inkludert sirkularitet.
Økte energikostnader, som følge av avgifter	Overgangsrisiko	Politikk og reguleringer	Utslippsintensive virksomheter Lav		Økte kostnader	Klimarisiko i enkeltprosjekter er inntatt i prosjektvurderingen. Brorparten av kostnader i forbindelse med økte avgifter belastes andre deler av verdikjeden. Tiltak for energieffektivisering
Stopp eller forsinkelser i egen produksjon	Fysisk risiko	Akutt	Alle virksomhetsområder	Lav	Økte kostnader	Klimarisiko i enkeltprosjekter er inntatt i prosjektvurderingen. Fysisk risiko kan ha stor konsekvens på enkeltprosjekter, men liten på porteføljenivå.
Forventning om bygg/infrastruktur med lengre levetid	Fysisk risiko	Kronisk	Alle virksomhetsområder	Lav	Redusert etterspørsel	Veidekke har tett dialog med aktører i markedet og har etablert metodikk for bevisste valg i et langt tidsperspektiv.
Søksmål som følge av skader på natur og klima	Fysisk risiko	Kronisk	Infrastruktur	Lav	Økte kostnader	Klimarisiko i enkeltprosjekter er inntatt i prosjektvurderingen. Jobbe målrettet med å redusere negativt fotavtrykk. Kunnskap om natur- og klimarisiko.

Klimarelaterte muligheter

Beskrivelse av mulighet	Hovedkategori	Virksomhetsområde	Finansiell effekt	Type effekt	Maksimerende tiltak
Konstruere bygg og infrastruktur med redusert materialforbruk og lavt fotavtrykk	Ressurseffektivitet	Alle virksomhetsområder	Middels	Kostnadsreduserende	Gjennom bevisste valg og innovasjon kan Veidekke tilby løsninger som reduserer bruk av materialer
Tilby løsninger som sikrer at prosjektet er i tråd med taksonomien	Produkter og tjenester	Alle virksomhetsområder	Middels	Omsetningsøkende	Skalere kompetansen som finnes og daglig utvikles i prosjektene til hele Veidekke
Tilby energieffektivisering i eksisterende bygg	Ressurseffektivitet	Byggvirksomhetene	Middels	Omsetningsøkende	Vurdere nytt marked og skalere kompetansen som finnes og daglig utvikles i prosjektene til hele Veidekke
Etablere utslippsfri energiproduksjon i relasjon til bygg og infrastruktur	Energikilder	Alle virksomhetsområder	Lav	Nye inntektsmuligheter	Vurdere mulighet for energiproduksjon knyttet til nye prosjekter
Reetablere og øke naturverdien i prosjekter	Produkter og tjenester	Alle virksomhetsområder	Lav	Omsetningsøkende	Vurdere muligheter i enkeltprosjekter, som tas inn i prosjektvurderingen. Supplere og skalere kompetansen som finnes og daglig utvikles i prosjektene
Tilby asfalt og geomaterialer med utslippsfri energibærer	Produkter og tjenester	Asfalt og geomaterialer	Lav	Kostnadsreduserende	Investere i fleksibel teknologi for fremtidens energiløsninger. Sammen med kunde, videreutvikle markedsmodeller som premierer lavt klimagassutslipp
Optimalisere rehabilitering av bygg og infrastruktur Produkter og tjenester		Alle virksomhetsområder	Lav	Omsetningsøkende	Vurdere muligheter i enkeltprosjekter, som tas inn i prosjektvurderingen. Supplere og skalere kompetansen som finnes og daglig utvikles i prosjektene
Forebygge og rehabilitere skader på bygninger og infrastruktur som følge av klimaendringer	Nye markeder	Alle virksomhetsområder	Lav	Omsetningsøkende	Vurdere muligheter i enkeltprosjekter, som tas inn i prosjektvurderingen. Benytte eksisterende kompetanse på nye markedssegmenter
Utvikle forretningsmodell som premierer å bygge med lang levetid	Nye markeder	Alle virksomhetsområder	Lav	Omsetningsøkende	Benytte utviklet metodikk og kunnskap fra spesialoppdrag
Samarbeide med aktører som spesialiserer seg på å utnytte grå arealer bedre	Nye markeder	Byggvirksomhetene	Lav	Porteføljemiks	Videreutvikle eksisterende kompetanse og overvåke utviklingen

Tiltak for klimagassreduksjon og klimatilpasning

Veidekke har arbeidet med å utvikle en plan for utslippskutt knyttet til sine klimamål 2030 og mål om netto null utslipp innen 2045. Figurene på denne og neste side illustrerer tiltak som gjør at selskapet innfrir målene sine for scope 1, 2 og scope 3 samt mål for arealbruksendring (FLAG). Målene knyttet til energi- og industrielle utslipp er iht. lokasjonsbasert metode. Investeringer knyttet til avkarboniseringsplan er omtalt på side 73, og målene er omtalt på side 72.

Reduksjon av tCO2e i egen virksomhet (scope 1 og 2)

Reduksjon av tCO2e oppstrøms og nedstrøms i verdikjeden (scope 3)

107 108 74 654 Økning Nedgang Total 2030 FLAG Scope 1, 3 mål Nye forretningsmodeller Effektivisering av materialbruk Endring i prosjektportefølje 2020

FLAG – Reduksjon av tCO2e i scope 1 og oppstrøms og nedstrøms i verdikjeden (scope 3)

Reduksjon i klimagassutslipp (som følge av reduserende tiltak)

Tiltak som reduserer klimagassutslipp 1	Endring i tCO2e 2024-2023	Reduksjon i scope
Økt bruk av biodrivstoff i norske og svenske virksomheter	-7 847	Scope 1
Annet	-73	Scope 1

¹ Reduksjonen er beregnet i forhold til foregående år. Veidekkes basisår er 2020 på scope 1 og 2.

Veidekke utfører årlig et femtitalls utslippsfrie- og fossilfrie byggeplasser. Dette antallet forventes å øke i årene fremover, da Veidekke til enhver tid har flere hundre aktive bygge- og anleggsplasser. Andel sertifiserte og fornybare prosjekter i % av selskapets omsetning var ca. 31 % i 2024, mot ca. 37 % i 2023. Prosjektene omfatter bygg og anlegg som kvalifiserer for miljøsertifiseringsstandarder samt ingeniørtjenester eller prosjekter knyttet til fornybar energi som vind og vann.

Veidekke har god kunnskap om bruk av lavkarbon ekstrem betong og har i de siste årene delt denne kunnskapen med andre aktører. Bruk av lavkarbon ekstrem betong innebærer mer enn en halvering av klimagassutslippene sammenliknet med annen betong og er et av de viktigste tiltakene for å redusere utslipp fra materialer. I 2024 mottok Veidekke Byggenæringens klimapris for bruk av lavkarbon ekstrem betong.

Veidekke bygger kompetanse for tilpasning til klimaendring og utfører prosjekter som bidrar til å tilpasse samfunnet til de forventede endringene. Slike prosjekter kan omfatte tiltak for å hindre eller redusere skade på bygninger og annen infrastruktur, som å forsterke eksisterende bygg mot styrtregn. For å bygge bærekraftig, ser Veidekke til EUtaksonomien og sertifiseringsordninger.

Noen av konsernets eiendommer og fabrikker er utsatt for fysisk klimarisiko. Se Tiltak og investeringer for klimatilpasning på side 73.

Å redusere arealbruksendringer inngår i Veidekkes klimamål, og konsernet jobber med å få tiltak på plass. Veidekke ser også muligheter, som ved å restaurere natur, og å øke den økologiske verdien i prosjekter.

Fjerning og lagring av klimagassutslipp

Veidekke fokuserer på innovasjon og å kutte utslipp i verdikjeden fremfor å kjøpe karbonkreditter.

Dette er i tråd med konsernets netto null-mål. Klimagassutslippene skal reduseres med 90 %, før resterende utslipp kan nøytraliseres gjennom karbonfangst og andre metoder som fjerner CO2e fra atmosfæren. Karbonkreditter kan kun brukes som et tiltak for å nå de siste ti prosentene av Veidekkes netto null-mål, med referanse til GHG Protocol og Science-based target initiative.

I 2024 ble det ikke kjøpt klimakreditter eller finansiert prosjekter som langtidslagrer klimagasser. Veidekke bygger kunnskap rundt temaet og erkjenner viktigheten av å få på plass løsninger som karbonfangst og lagring.

Intern karbonprising

Veidekke har ikke innført intern karbonprising på konsernnivå.

Enkelte offentlige kunder i Norge vektlegger lavt klimagassutslipp i sine anbud. Forretningsområdet Asfalt i Norge simulerer ulike innsatsfaktorer og bruker kundens pris på tonn CO2e per tonn asfalt som skyggepris i dette arbeidet.

Operasjonelt jobber Veidekke med en rekke tiltak for å gjøre riktige valg i hverdagen. For eksempel pålegger forretningsområdet Drift og vedlikehold en avgift når det kjøpes fossildrevne kjøretøy til bilparken. Avgiften går inn i et internt miljøfond som støtter kjøp av elbiler.

Vedlegg til kapittel E1 Klimaendringer

Veidekkes totale klimagassutslipp

Klimagassutslipp (scope 1-3) fordelt på virksomhetsområde

Fremstillingen er basert på de energirelaterte og industrielle utslippene for 2024

Scope 1+2 | Klimagassutslipp og -mål

Veidekkes egne utslipp. Fremstillingen er basert på energirelaterte og industrielle utslipp.

Scope 3 | Klimagassutslipp og -mål

Utslipp i Veidekkes verdikjede. Fremstillingen er basert på energirelaterte og industrielle utslipp.

E1-5 Energiforbruk og energimiks

Energirapporteringen omfatter alle virksomhets
områder samt datterselskaper og felleskontrollerte
selskaper med >50 % eierandel. Periode 01.01.–31.12.
(12 md).

Fornybarandelen i elektrisitet, fjernvarme og fjern

kjøling er ifølge lokasjonsbasert og markedsbasert metode.

Kilde til energifaktorer er DEFRA. Kilde til fornybarandelen elektrisitet er International energy agency. Kilde til fornybarandelen fjernvarme er Energiforetagen, Fjernkontrollen og Dansk fjernvarme. Kilde til fjernkjøling er produsentspesifikk.

Veidekke selger ikke energi.

Det er marginale endringer i energiforbruket mellom 2022 og 2024. Samtidig har fornybarandelen økt fra 39 % i 2022 til 43 % i 2023 og videre til 48 % i 2024 (lokasjonsbasert metode). HVO og biofyringsolje brukes i stedet for fossile kilder i flere prosjekter og asfaltverk.

Tabellen viser konsumet av de ulike energikildene i årene 2022–2024.

Energiforbruk fra fornybare og ikke-fornybare energikilder, MWh	2024 iht. markedsbasert metode	2024 iht. lokasjonsbasert metode	2023 iht. lokasjonsbasert metode	2022 iht. lokasjonsbasert metode
Total MWh fra fornybare kilder	140 162	215 113	187 077	177 899
Forbruk av drivstoff	107 994	107 994	82 692	76 909
Biodiesel HVO	64 089	64 089	46 374	32 770
Biofyringsolje	28 373	28 373	16 128	23 388
Trepellets	-	-	694	1 148
Andel bioenergi i blandet drivstoff	15 527	15 527	19 496	19 603
LBG	5	5	-	-
Forbruk av elektrisitet, fjernvarme og kjøling	32 168	107 119	104 385	100 990
Forbruk av kjøpt og anskaffet elektrisitet	32 168	105 372	102 203	97 812
Forbruk av kjøpt og anskaffet fjernvarme	-	1 747	2 182	3 178
Forbruk av kjøpt og anskaffet fjernkjøling	-	-	-	-
Total MWh fra fossile kilder	295 150	226 260	240 336	266 118
Forbruk av drivstoff	221 435	221 435	234 918	259 555
Anleggsdiesel (100 % fossil)	-	33 911	24 370	106 005
Bensin	-	2 078	1 106	1 174
Andel fossilt i blandet drivstoff 1	146 211	110 222	119 178	52 078
Fyringsolje	-	-	-	12
Lett fyringsolje	-	-	-	45
LNG (flytende naturgass)	-	-	-	2 480
LPG (propan, flytende petroleumsgass)	-	72 689	87 459	97 105
Naturgass	75 224	2 535	2 804	657
Kull	-	-	-	-
Forbruk av elektrisitet, fjernvarme og kjøling	73 715	4 825	5 418	6 563
Forbruk av kjøpt og anskaffet elektrisitet	-	2680	2 626	2 042
Forbruk av kjøpt og anskaffet fjernvarme	-	2141	2 792	4 521
Forbruk av kjøpt og anskaffet fjernkjøling	-	4	-	-
Forbruk av kjøpt og anskaffet elektrisitet (fra andre kilder enn kjernekraft), fjernvarme og fjernkjøling	73 715	-	-	-
Total MWh fra kjernekraft	14 300	8 240	7 673	7 339
Forbruk av kjøpt og anskaffet elektrisitet fra kjernekraft	14 300	8 240	7 673	7 339
Totalsum (MWh)	449 613	449 613	435 087	451 356
Fornybarandelen, %	31 %	48 %	43 %	39 %
Fossilandelen, %	66 %	50 %	55 %	59 %
Kjernekraftandelen, %	3 %	2 %	2 %	2 %

¹ Andel fossilt i blandet drivstoff består av ulike fossile kilder

E1-5 Energiforbruk og energimiks

Tabellen under viser energiintensitet i forhold til omsetning og produsert mengde asfalt.

Energiintensitet	2024	2023	2022	2024/2023	Kommentar til utviklingen
Energiforbruk per MNOK omsetning1 - Energiforbruk knyttet til Veidekkes totale energiforbruk tilsvarende scope 1 og 2, MWh - MNOK Veidekke, Omsetning fra aktiviteter i sektor med høy klimapåvirknig (Årsrapporten)1	10,9 449 613 41 403	10,1 435 087 43 146	11,7 451 356 38 658	8 % 3 % -4 %	I 2024 utgjorde energiforbruket 10,9 MWh per MNOK omsetning, noe som er en marginal økning fra 10,1 året før.
Energiforbruk per produsert asfalt i tusen tonn - Energiforbruk knyttet til asfaltsproduksjon tilsvarende scope 1 og 2 - Tusen tonn asfalt produsert i Veidekke (Norge og Sverige)	92 188 646 2 049	86 188 528 2 190	89 208 359 2 343	7 % 0 % -6 %	Energiforbruk per tusen tonn asfalt produsert har økt med 7 % i forhold til 2023. Det totale energiforbruket var relativt likt som i foregående periode.

¹ Veidekke er en rendyrket bygg- og anleggsentreprenør og tilhører i sin helhet sektorer med høy klimapåvirkning, ref. E1-5. Sektorer med høy klimapåvirkning er de som er listet i NACE-kode A til H og L (som definert i Commission Delegated Regulation (EU) 2022/1288).

E1-6 Brutto klimagassutslipp innenfor scope 1, 2, 3 og samlede klimagassutslipp

Tabellen viser utviklingen av Veidekkes energiog industrielle utslipp i scope 1, 2 og 3 med tanke på reduksjon i forhold til basisår – samt milepæler og mål mot 2045.

Veidekkes klimamål om en halvering av klimagassutslippene til 2030 og netto null 2045 er godkjent av SBTi. Målene er iht. lokasjonsbasert metode.

Utslippene knyttet til scope 1 og 2 samlet (lokasjonbasert metode) 2024 er redusert med 5 % sammenliknet med foregående år, mens scope 3 har økt med 1 % totalt.

Tabellen viser også scope 2 iht. markedsbasert metode. I 2024 tilsvarte kjøp av opprinnelsesgarantier 16 % av totale MWh knyttet til elektrisitet. De kjøpte opprinnelsesgarantiene kom fra vannkraft. Veidekke produserer ingen egen fornybar energi som selges videre til nettet.

Scope 1 og 2: I 2024 utgjorde CO2-utslipp fra Veidekkes egen virksomhet 59 176 tonn CO2e. Dette utgjør en reduksjon i absolutte utslipp på 5 % fra 2023, som innebærer at Veidekke innfridde klimagassbudsjettet sitt. Reduksjonen skyldes blant annet økt forbruk av fornybar energi.

Scope 3: Utslippene økte med 1 %. Scope 3 omfatter utslipp i hele verdikjeden og utgjør ca. 94 % av alle utslipp knyttet til konsernets virksomhet.

	Tilbakeskuende			Milepæler og målår
	Basisår 2020	2022	2023	2024	% 2024 / 2023	% 2020 / 2023	2030	2045	Årlig % reduksjon
Klimagassutslipp scope 1
Scope 1 (tCO2e)	95 752	67 663	60 701	57 898	-5 %	-40 %
Prosentandel av klimagassutslipp scope 1 fra regulerte kvotehandelsordninger (%)	0 %	0 %	0 %	0 %
Klimagassutslipp scope 2
Scope 2, lokasjonsbasert metode (tCO2e)	3 333	1 406	1 643	1 278	-22 %	-62 %
Scope 2, markedsbasert metode (tCO2e)	52 119	34 161	44 308	53 532	21 %	3 %
Klimagassutslipp scope 1 og 2 (lokasjonsbasert)	99 085	69 068	62 344	59 176	-5 %	-40 %	-50,40 %	-90 %	5,04 %
Totale indirekte klimagassutslipp scope 3 (tCO2e)	1 445 657	1 098 973	996 582	1 003 199	1 %	-31 %	-50,40 %	-90 %	5,04 %
1. Kjøp av varer og tjenester	998 436	779 213	709 854	623 803	-12 %	-38 %
2 Kapitalvare	18 657	24 984	27 107	26 740	-1 %	43 %
3 Energirelatert (drivstoff) aktivitet (ikke inkludert i scope 1 eller scope 2)	20 806	16 338	14 900	17 964	21 %	-14 %
4 Transport oppstrøms	178 334	87 452	58 928	59 507	1 %	-67 %
5 Avfall	5 334	9 247	1 691	16 356	867 %	207 %
6 Forretningsreiser	3 458	3 670	4 294	4 688	9 %	36 %
7 Pendling	6 952	7 407	7 733	8 888	15 %	28 %
8 Leasede tilganger	942	836	960	777	-19 %	-18 %
9 Transport som bekostes av kunden	4 254	4 781	4 459	4 507	1 %	6 %
10 Prossesering av solgte produkter	3 437	3 184	2 968	2 156	-27 %	-37 %
11 Bruk av solgte produkter	91 308	89 056	72 781	149 035	105 %	63 %
12 Sluttbehandling av solgte produkter	113 724	72 765	87 372	87 674	0 %	-23 %
13 Nedstrøms leide eiendeler	-	-	3 507	1 060	-70 %	-
14 Franchising			Ikke aktuell
15 Investeringer	14	41	27	44	64 %	216 %
Totale klimagassutslipp scope 1, 2 og 3
Totale klimagassutslipp, lokasjonsbasert metode (tCO2e)	1 544 741	1 168 042	1 058 926	1 062 376	0 %	-31 %
Totale klimagassutslipp, markedsbasert metode (tCO2e)	1 593 528	1 200 797	1 101 591	1 114 630	1 %	-30 %

Veidekke følger bedriftsstandarden GHG Protocol Corporate Standard (March 2004) og Technical Guidance for calculating scope 3 emissions (2013). Klimarapporteringen er basert på en kontrolltilnærming, herunder operasjonell kontroll. Klimarapporteringen omfatter alle virksomhetsområder samt datterselskaper og felleskontrollerte selskaper med >50 % eierandel. Rapporteringen er basert på 12 måneder, og primært er perioden 01.01.–31.12. Der 12-månedersperioden er forskjøvet, er dette spesifisert i tabellen med metodebeskrivelser. Veidekkes utslipp i scope 1 omfattes ikke av EU ETS (0 %).

2024 Klimagassregnskap, tCO2e (lokasjonbasert metode)	Utslippskilde	Energi- og industrielle utslipp (inkl. fossilt)	Biogene bioenergi utslipp	FLAG utslipp
Scope 1	Direkte klimagassutslipp, forbruk av drivstoff og prosessutslipp	57 898	33 179	2 589
Scope 2	Indirekte klimagassutslipp; elektrisitet, fjernvarme og fjernkjøling	1 278	603	-
Scope 3	Andre indirekte klimagassutslipp; utslipp oppstrøms og nedstrøms i verdikjeden	1 003 199	122 083	46 538
	1. Kjøp av varer og tjenester	623 803	-	2 651
	2. Kapitalvare	26 740	-	-
	3. Energirelatert (drivstoff)	17 964	-	-
	4. Transport oppstrøms	59 507	2 011	-
	5. Avfall	16 356	-	-
	6. Forretningsreiser	4 688	-	-
	7. Pendling	8 888	-	-
	8. Leasede tilganger	777	5 568	-
	9. Transport som bekostes av kunden	4 507	-	-
	10. Prossesering av solgte produkter	2 156	-	-
	11. Bruk av solgte produkter	149 035	114 402	43 888
	12. Sluttbehandling av solgte produkter	87 674	-	-
	13. Nedstrøms leide eiendeler	1 060	85	-
	14. Franchising	-	-	-
	15. Investeringer	44,26	16	-

2024 Klimagassregnskap per virksomhetsområde, tCO2e

Energi- og industrielle utslipp (inkl. fossile) (lokasjonbasert metode)

	Virksomhetsområde Scope og utslippskilde	2024	2023	2022
	Scope 1 Direkte klimagassutslipp, forbruk av drivstoff og prosessutslipp	6 313	7 323	8 795
Bygg Norge	Scope 2 Indirekte klimagassutslipp; Elektrisitet, fjernvarme og fjernkjøling	295	360	300
	Scope 3 Indirekte klimagassutslipp	364 492	346 138	343 309

	Scope 1 Direkte klimagassutslipp, forbruk av drivstoff og prosessutslipp	38 638	39 769	50 524
Infrastruktur Norge	Scope 2 Indirekte klimagassutslipp; Elektrisitet, fjernvarme og fjernkjøling	366	579	356
	Scope 3 Indirekte klimagassutslipp	256 493	268 123	323 281

	Scope 1 Direkte klimagassutslipp, forbruk av drivstoff og prosessutslipp	5 016	5 001	303
Bygg Sverige	Scope 2 Indirekte klimagassutslipp; Elektrisitet, fjernvarme og fjernkjøling	256	308	358
	Scope 3 Indirekte klimagassutslipp	170 162	200 078	234 954

	Scope 1 Direkte klimagassutslipp, forbruk av drivstoff og prosessutslipp	6 604	7 362	6 684
Infrastruktur Sverige	Scope 2 Indirekte klimagassutslipp; Elektrisitet, fjernvarme og fjernkjøling	183	155	154
	Scope 3 Indirekte klimagassutslipp	136 069	114 190	136 852

	Scope 1 Direkte klimagassutslipp, forbruk av drivstoff og prosessutslipp	1 324	1 240	1 350
Danmark (Hoffmann)	Scope 2 Indirekte klimagassutslipp; Elektrisitet, fjernvarme og fjernkjøling	177	241	190
	Scope 3 Indirekte klimagassutslipp	64 868	60 776	56 337

	Scope 1 Direkte klimagassutslipp, forbruk av drivstoff og prosessutslipp	3	6	8
Konsern/annet	Scope 2 Indirekte klimagassutslipp; Elektrisitet, fjernvarme og fjernkjøling	-	-	47
	Scope 3 Indirekte klimagassutslipp	11 115	7 277	4 241

Tabellen nedenfor viser Veidekkes utslipp knyttet til forbruk av biogen bioenergi, som eksempelvis HVO, bioolje og trepellets.

Klimagassregnskap – biogen bioenergi tCO2e
(lokasjonbasert metode)1	Utslippskilde	2024 2	2023	2022
Scope 1	Direkte klimagassutslipp, forbruk av drivstoff	33 179	21 189	19 817
Scope 2	Indirekte klimagassutslipp; elektrisitet, fjernvarme og fjernkjøling	603	750	1 914
Scope 3	Andre indirekte klimagassutslipp; utslipp oppstrøms og nedstrøms i verdikjeden	122 083	122 537	159 357
	4. Transport oppstrøms	2 011	1 760	1 535
	6. Forretningsreiser2	0	0	0
	7. Pendling2	0	0	0
	8. Leasede tilganger	5 568	7 046	6 165
	9. Transport som bekostes av kunden2	0	0	0
	10. Prossesering av solgte produkter	0	0	0
	11. Bruk av solgte produkter	114 402	113 599	151 657
	13. Nedstrøms leide eiendeler	85	119	0
	15. Investeringer	16	13	0

¹ Biogene utslipp er karbondioksid som oppstår ved forbrenning av bioenergi (HVO, bioolje etc.) og er en del av karbonets biologiske kretsløp. Veidekke stiller krav til leverandører om palmefri bioenergi, og utslippene fra denne anses som bærekraftige og gir netto null utslipp. 2 Forutsetningene er ikke på plass for å beregne biogent bioenergi for aktuelle kategorier;

tilnærmingen er konservativ.

Tabellen nedenfor viser Veidekkes FLAG-utslipp, dvs. klimagassutslipp knyttet til arealbruksendringer på egne tomter samt prosjekter overlevert til kunde i 2024, 2023 and 2020. Datafangsten knyttet til FLAG har hatt fokus på CO2-utslipp ved nedbygging av de karbonholdige arealtypene skog, myr og jordbruksareal. Karbonholdige arealer, som skog og myr, som omdisponeres til utbyggingsformål, fører til klimagassutslipp og reduserer arealets fremtidige opptak av klimagasser.

Klimagassregnskap

– FLAG -utslipp (Forest, Land and Agriculture) tCO2e Utslippskilde		2 024	2 023	2020 basisår
Scope 1	Arealbruksendringer i Veidekkes egneeide og leasede tomter	2 589	2 210	3 454
Scope 3	Andre indirekte klimagassutslipp; Utslipp oppstrøms og nedstrøms i verdikjeden	46 538	75 830	103 654
	1. Kjøp av varer og tjenester	2 651	1 197	2 416
	11. Bruk av solgte produkter – Arealbruksendringer i infrastruktur og byggeprosjekt	43 888	74 634	101 238

E1-6 Brutto klimagassutslipp innenfor scope 1, 2, 3 og samlede klimagassutslipp

Tabellen til høyre viser utslippsintensitet i forhold til omsetning, energiforbruk, asfalt produsert og verdiskaping.

GHG-utslippsintensitet energi- og industrielle utslipp	2024	2023	2022		%2024/2023 Kommentar til utviklingen
tCO2e per omsatte MNOK (lokasjonsbasert metode)	1,43	1,44	1,8	-1 %	Utslippene utgjorde 1,43 tCO2e per omsatt MNOK, som er en reduksjon på 1 %
- Utslipp: tCO2e tilsvarende scope 1 og 2	59 176	62 344	69 068	-5 %	fra 1,44 tCO2e per omsatt MNOK i 2023.
- Total omsetning i MNOK (finansielt regnskap)	41 403	43 146	38 658	-4 %
tCO2e per omsatte MNOK (markedsbasert metode)	2,7	2,4	2,6	11 %	Utslippene utgjorde 2,7 tCO2e per omsatt MNOK, som er en økning på 11 %
- Utslipp: tCO2e tilsvarende scope 1 og 2	111 430	105 009	101 824	6 %	fra 2,4 tCO2e per omsatt MNOK i 2023.
- Total omsetning i MNOK (finansielt regnskap)	41 403	43 146	38 658	-4 %
tCO2e per MWh (lokasjonsbasert metode)	0,13	0,14	0,15	-8 %	Utslippene fra Veidekkes egen virksomhet utgjorde 0,13 tCO2e per MWh,
- Utslipp: tCO2e tilsvarende scope 1 og 2	59 176	62 344	69 068	-5 %	som er en reduksjon på 8 % fra 0,14 tCO2e per MWh i 2023.
- MWh tilsvarende scope 1 og 2	449 613	435 087	451 356	3 %
tCO2e per tusen tonn asfalt produsert	12	13	15	-7 %	Utslippene knyttet til produksjon av asfalt var på 12 tCO2e per tusent tonn
- Utslipp knyttet til asfaltproduksjon: tCO2e tilsvarende scope 1 og 2	25 552	29 319	36 093	-13 %	asfalt produsert, som er en reduksjon på 7 % fra 2023. Reduksjonen i utslipp per tonn skyldes økt forbruk av fornybar energi.
- Tusen tonn asfalt produsert i Veidekke (Norge og Sverige)	2 049	2 190	2 343	-6 %
Endring i karbonproduktivitet (CAPRO)	13 %	18 %	5 %	-24 %	Veidekkes karbonproduktivitet viser en positiv trend siste tre år. Veidekke
CAPRO 1 : Verdiskaping/Klimagassutslipp	0,19	0,17	0,14	13 %	bidrar med dette til grønn vekst iht. definisjon av CAPRO.
- Utslipp: tCO2e tilsvarende scope 1 og 2	59 176	62 344	69 068	-5 %	Carbon Productivity (CAPRO) viser endring i forholdet mellom verdiskaping (NOK) og klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter). Hensikten er at
- Verdiskaping: EBITDA + lønnskostnader (MNOK)	11 162	10 365	9 758	8 %	klimagassutslipp frakobles fra den økonomiske veksten. CAPRO er en god indikator for å måle dette, og ønsket er at indikatoren stiger over tid slik at det skapes mer verdi per utslipp CO2-ekvivalenter. Når CAPRO >7 % viser det at selskapet har grønn vekst.

¹ «Verdiskapingen kan enklest defineres som driftsresultatet (EBITDA) pluss alle lønns- og personalkostnader (Haller, 2016; Haller, van Staden, & Landis, 2018). Det er altså forskjellen mellom selskapets salgsinntekter og de eksterne kostnadene det har til innkjøp osv. Dette tallet sier noe om hvilke verdier selskapet skaper for ansatte og aksjonærer, før finansielle kostnader, avskriving, nedskrivinger, skatter osv.» Kilde: Hvordan måle ekte grønn vekst og unngå grønnvaskingsfellen, Magma tidsskrift Nr. 5 2019.

Tabellen viser Veidekkes scope-kategorier og beskriver beregningsmetode og utslippskilder

	Energi- og industrielle utslipp (inkl. fossilt)	Biogene bioenergi-utslipp	FLAG-utslipp
Scope 1
	Omfatter direkte utslipp fra forbruk av drivstoff.	Omfatter direkte utslipp fra forbruk av biodrivstoff.	Arealbruksendring på selskapets egne tomter.
	Datainnsamling • Primært aktivitetsdata	Datainnsamling • Primært aktivitetsdata	Datainnsamling • Rapporteringen gjelder egeneide og langtidsleide tomter som
	Utslippsfaktor • Faktorkilde: Defra • Utslippsfaktoren inkluderer forbrenning av drivstoff (tank to wheel) • Utslippsfaktorer for scope 1 inkluderer CO2, CH4, N2O • IPCC Fourth Assessment Report (100 year GWPs)	Utslippsfaktor • Faktorkilde fra Defra (out of scope) • Utslippsfaktorene inkluderer kun biogen CO2 fra forbrenning av biodrivstoff (tank-to-wheel)	eies per 31.12.2024 • Innebærer arealendring i årene 2004-2024, men kun de årene da Veidekke har eid tomten • Året for beslaglagt areal: dersom dette er gjort over flere år, registreres det året inngrepene var størst
			Utslippsfaktor og beregningsmetode • Utslippsfaktoren for kgCO2e/m² arealbruksendring kommer fra Miljødirektoratets rapport om endringer i arealbruk fra 2022 (Metoder for å beregne klimagassutslipp fra arealbeslag – rapport fra et samarbeidsprosjekt mellom Statens vegvesen, Nye veier AS, Bane NOR SF, Jernbanedirektoratet, Kystverket, Avinor AS og Miljødirektoratet, anbefaling 01.09.2022) • LULUC (arealbruk, arealbruksendringer og skogbruk) – utslippsfaktorene fra Miljødirektoratet er kategorisert for fem ulike arealtyper og er tilpasset et nasjonalt nivå; Skog – lav bonitet, skog – middels bonitet, skog – høy bonitet, myr og jordbruksareal (inkl. innmarksbeite). Dette inkluderer overjordisk biomasse (AGB), underjordisk biomasse (BGB), dødt organisk materiale (DOM) og jordorganisk karbon (SOC), og all CO2e for en tidsperiode på 75 år

• Utslippene er allokert over en 20-års periode ved bruk av en lineær diskonteringsrente i samsvar med GHG-protokollen og SBTis retningslinjer og krav (GHG-protokollens retningslinjer er fremdeles utkast). Utslipp fra endringer i arealbruk på egne eiendommer som går 20 år tilbake i tid, er derfor inkludert i regnskapet med en diskoteringsrente for året da arealendringen fant sted

	Energi- og industrielle utslipp (inkl. fossilt)	Biogene bioenergi-utslipp	FLAG-utslipp
Scope 2
	Omfatter indirekte utslipp fra forbruk av elektrisitet, fjernvarme og fjernkjøling.	Omfatter indirekte utslipp fra forbruk av fjernvarme.	Ikke aktuell
	Datainnsamling • Primært aktivitetsdata	Datainnsamling • Primært aktivitetsdata
	Utslippsfaktor • Faktorkilde lokasjonsbasert metode: IEA, Defra • Faktorkilde markedsbasert metode: Opprinnelsesgarantier og AiB (Association of issuing bodies) • Utslippsfaktoren inkluderer forbrenning av drivstoff (tank to wheel) • Utslippsfaktorer for scope 2 inkluderer CO2, CH4, N2O • IPCC Fourth Assessment Report (100 year GWPs)	Utslippsfaktor • Faktorkilde fra Defra (out of Scope) og IEA • Utslippsfaktoren inkluderer kun biogen CO2 fra direkte forbrenning av biodrivstoff og biomasse som går til fjernvarme
	Lokasjonsbasert metode reflekterer den faktiske produksjonsmiksen i et geografisk område. Markedsbasert metode innebærer at kjøp av opprinnelsesgarantier eller andre anerkjente bevis på bruk av fornybar energi inkluderes i regnskapet. Den gjenværende elektrisitetsmiksen, som ikke er dekket av opprinnelsesgarantier eller spesifikke avtaler om fornybar energi, kan inkludere både fornybar energi og ikke-fornybar energi.
Scope 3
1. Kjøp av varer og tjenester	Innkjøp av varer og tjenester.	Ikke aktuell	Omfatter relevante materialer som f. eks. tre og bitumen.
	Datainnsamling • Data er basert på en spendanalyse • Resultatet er en kombinasjon av primærdata og estimat, respektive andel er spesifikk per år. I 2024 utgjorde leverandørspesifikke data 27 %		Datainnsamling Innsamling av data samkjøres med scope 3 energi og industrielle utslipp i Kategori 1
	• Metoden er basert på Veidekkes innkjøpsdata, et datasett som omfatter alle inngående fakturaer for alle majoritetseide datterselskaper i konsernet, og utslippsfaktorer som enten beregnes basert på aktivitetsdata som samles inn fra Veidekkes største leverandører eller hentes fra tredjepartsdatabaser som Boverkets Klimatdatabas og Exiobase • Rapporteringsperiode er 01.10. - 30.09. Forskyvningen på et kvartal har begrenset påvirkning på det som rapporteres basert på spendbasert metode, så lenge man benytter data for fire kvartaler • Datasettet (innkjøp) oppdateres med varierende hyppighet for forskjellige datterselskaper, men minimum kvartalsvis. Dataene hentes ut fra datterselskapenes ERP- eller fakturahåndteringssystemer via API eller manuelt basert på en intern standardmal		Utslippsfaktor og beregningsmetode • De fleste av utslippsfaktorene er tatt fra Ecoinvent databasen, versjon 3.9.1 (IPCC 2021, GWP100) • For Land Use Change (sLUC) er utslippsfaktoren fra Ecoinvent basert på miljøindikatoren «climate change: land use» • Utslippsfaktoren for Land Management CO2 som er hentet fra Ecoinvent, benytter miljøindikatoren «climate change:
	Utslippsfaktor og beregningsmetode • Utslippsfaktor omfatter produktfase A1–A3 i en EPD, herunder råvarematerialer, transport til fabrikk og tilvirkning, og gir en utslippsintensitet per krone (kgCO2e/kr) for leveranser til Veidekke • Faktoren beregnes basert på (1) aktivitetsdata fra Veidekkes største leverandører, som viser innkjøpte mengder levert i rapporteringsperioden med tilhørende kgCO2e klimagassutslipp, og (2) Veidekkes innkjøpsvolum hos de samme leverandørene i samme periode, og gir en utslippsintensitet per krone (kgCO2e/kr) for leveranser fra en gitt leverandør • Dersom aktivitetsdata (med EPD) fra leverandør ikke finnes, brukes en vektet gjennomsnittlig utslippsfaktor på tvers av leverandørene innenfor samme innkjøpskategori som har levert aktivitetsdata til å estimere utslipp, alternativt generiske utslippsfaktorer hentet fra Boverkets Klimatdatabas eller Exiobase • Der innkjøpsdata ikke foreligger, benyttes omsetningsbaserte utslippsestimater fra intern referanse; tilnærmet lik forretningsenhet.		biogenic»

	Energi- og industrielle utslipp (inkl. fossilt)	Biogene bioenergi-utslipp	FLAG-utslipp
2. Kapitalvare	Maskiner, kjøretøy, eiendom, fabrikk, o.l.	Ikke aktuell	Ikke aktuell
	Datainnsamling • Resultatet er estimert. I 2024 utgjorde leverandørspesifikk data 27 %. • Datainnsamlingen følger samme prosess som kategori 1 Kjøpte varer og tjenester • Rapporteringsperiode er 01.10 - 30.09, forskyvningen på et kvartal har begrenset påvirkning på det som rapporteres basert på spendbasert metode så lenge man benytter data for fire kvartaler.
	Utslippsfaktor • Faktorkilde: Exiobase; utslipp per krone
3. Energirelatert (drivstoff)	Utvinning, produksjon og transport av drivstoff og energi kjøpt eller overtatt av rapporteringsselskapet i rapporteringsåret, ikke allerede regnskapsført i scope 1 eller 2.	Ikke aktuell	Ikke aktuell
	Datainnsamling • Resultatet er basert på primærdata. I 2024 utgjorde dette 90 % • Datagrunnlaget omfatter direkte utslipp fra forbruk av drivstoff og indirekte utslipp fra forbruk av elektrisitet, fjernvarme og fjernkjøling
	Utslippsfaktor • Utslippsfaktoren inkluderer produksjon og forbrenning av energikildene som brukes i produksjonen av drivstoff, elektrisitet, fjernvarme og fjernkjøling. Klimagasser fra overføring og distribusjon er også inkludert i utslippsfaktoren og utgjør en liten andel • Faktorkilde: Defra og IEA lokasjonsbasert landspesifikk
4. Transport oppstrøms	Transporttjenester i kjøretøy som ikke eies eller kontrolleres av Veidekke. Dette inkluderer transporttjenester og distribusjon av produkter kjøpt av Veidekke i rapporteringsåret.	Transporttjenester i kjøretøy som ikke eies eller kontrolleres av Veidekke. Dette inkluderer transporttjenester og distribusjon av produkter kjøpt av Veidekke i rapporteringsåret.	Ikke aktuell
	Datainnsamling • Resultatet er en kombinasjon av primærdata og estimat; respektive andel er spesifikk per år. I 2024 utgjorde leverandørspesifikke data 27 %. • Datainnsamlingen følger samme prosess som kategori 1 Kjøpte varer og tjenester • Rapporteringsperiode er 01.10.-30.09.; forskyvningen på et kvartal har begrenset påvirkning på det som rapporteres basert på spendbasert metode så lenge man benytter data for fire kvartaler	Datainnsamling • Resultatet er en kombinasjon av aktivitetsdata og estimat, respektive andel er spesifikk per år • Datainnsamlingen følger samme prosess som kategori 1 Kjøpte varer og tjenester
	Utslippsfaktor • Drivstofftype rapportert inn fra utvalgte transporttjenester • Transporttjenester: Utslippsfaktoren inkluderer produksjon og forbrenning av drivstoff (well-to-wheel). Faktorkilde: Defra • Transport av materialer: Klimagassutslipp tilsvarende A4 (Transport til marked) i en EPD per produkt. Faktorkilde: EPD. Hvis spesifikk utslippsfaktor ikke finnes, brukes generiske kilder	Utslippsfaktor • Faktorkilde fra Defra (out of scope) • Utslippsfaktorene inkluderer kun biogen CO2 fra direkte forbrenning av biodrivstoff fra transporttjenester (tank-to-wheel)

	Energi- og industrielle utslipp (inkl. fossilt)	Biogene bioenergi-utslipp	FLAG-utslipp
5. Avfall	Avhending og behandling av avfall generert i rapporteringsselskapets virksomhet i rapporteringsåret.	Ikke aktuell	Ikke aktuell
	Datainnsamling
	• Resultatet er en kombinasjon av primærdata og estimat; respektive andel er spesifikk per år. I 2024 utgjorde
	leverandørspesifikke data 27 %.
	• Datainnsamlingen følger samme prosess som Kategori 1 Kjøpte varer og tjenester. Se beskrivelse Kategori 1
	• Rapporteringsperiode er 01.10.-30.09.; forskyvningen på et kvartal har begrenset påvirkning på det som rapporteres basert på spendbasert metode så lenge man benytter data for fire kvartaler
	Utslippsfaktor
	• Utslippsfaktoren er spesifikk, avhengig av avfallstype og avfallsbehandlingsmetode
	• Faktorkilde: Defra
	– Deponi: Utslippsfaktor inkluderer transport til deponi og utslipp fra deponi «port til grav»
	– Energi- og materialgjenvinning: Utslippsfaktor inkluderer kun transport til avfallsbehandlingsanlegg
6. Forretningsreiser	Transport av ansatte til forretningsrelaterte aktiviteter i rapporteringsåret i kjøretøy som ikke eies eller drives av Veidekke.	Forutsetningene er ikke på plass for å beregne biogen bioenergi	Ikke aktuell
	Datainnsamling	for denne kategorien. Konservativ tilnærming.
	• Andelen primærdata er 90 %.
	• Kilde til antall passasjerkilometer, distanse m.m. er Veidekkes reisebyrå og lønnsavdelingen i Veidekke
	Utslippsfaktor
	• Spesifikk utslippsfaktor avhengig av distanse på reisen, transportmiddel og billettype (gjelder kun fly)
	og utbetalt km-godtgjørelse
	• Utslippsfaktor for flyreiser inkluderer en faktor for klimapådriv1
	• Utslippsfaktoren inkluderer produksjon og forbrenning av drivstoff (well-to-wheel)
	• Faktorkilde: Defra (Defra inklusiv klimpådriv i sin faktor)
	1 Klimapådriv er et mål på klimaeffekt og brukes til å sammenligne klimaeffekten av ulike klimagasser. Kilde: Miljødirektoratet
7. Pendling	Transport av ansatte mellom hjem og arbeidsplass i rapporteringsåret i kjøretøy som ikke eies eller drives av Veidekke.	Forutsetningene er ikke på plass for å beregne biogen bioenergi	Ikke aktuell
	Datainnsamling	for denne kategorien. Konservativ tilnærming.
	• Andelen primærdata er 90 %.
	• Utbetaling for kjøring med privat bil i antall km som kategoriseres som pendling. En stor del av Veidekkes ansatte
	får dekket pendling. Andelen er spesifikk per år
	• En pendlerundersøkelse blant funksjonærer med fast kontorplass vil kunne gi et mer fullstendig klimaregnskap.
	Disse utgjør kun en liten andel av Veidekkes ansatte
	Utslippsfaktor
	• Faktorkilde: Defra
	• Utslippsfaktoren inkluderer produksjon og forbrenning av drivstoff (well-to-wheel)

	Energi- og industrielle utslipp (inkl. fossilt)	Biogene bioenergi-utslipp	FLAG-utslipp
8. Leasede tilganger	Drift av eiendeler som var leid av Veidekke i rapporteringsåret, og som ikke er inkludert i scope 1 og 2. Dette gjelder eksempelvis asfaltvirksomhetens pelletsovner.	Omfatter direkte utslipp fra forbruk av bioenergi som f. eks. pellets. Datainnsamling	Ikke aktuell
	Datainnsamling og utslippsfaktor	• Primært aktivitetsdata
	• Andelen primærdata er 90 %. • kWh/kg/liter per energikilde * kgCO2e per energikilde (pellets, drivstoff, el-landspesifikk, fjernvarme eller fjernkjøling)	Utslippsfaktor
	• Utslippsfaktoren inkluderer produksjon og forbrenning av drivstoff (well-to-wheel). Klimagasser fra overføring og distribusjon er også inkludert i utslippsfaktoren til elektrisitet • Faktorkilde: Defra og IEA lokasjonsbasert landspesifikk	• Faktorkilde fra Defra (out of scope) • Utslippsfaktorene inkluderer kun biogen CO2 fra forbrenning av biodrivstoff (tank-to-wheel)
9. Transport som bekostes av kunden	Transport som bekostes av kunde gjelder dersom VO selger produkter som hentes av kunde, som for eksempel deponimasser, pukk og grus.	Forutsetningene er ikke på plass for å beregne biogen bioenergi for denne kategorien. Konservativ tilnærming.	Ikke aktuell
	Datainnsamling • Resultatet er basert på primærdata på antall tonn produkt som fraktes samt estimat for type transportmiddel og avstand til sluttkunden.
	Utslippsfaktor • Dersom transportspesifikk data ikke foreligger, benyttes generiske data, A4 i en EPD på tilsvarende produkt
10. Behandling av solgte produkter	Behandling av «mellomprodukter» (intermediate products), som betong og asfalt, som er solgt til selskaper, f.eks. produsenter, i rapporteringsåret , før de når sluttbruker	Ikke aktuell	Ikke aktuell
	Datainnsamling
	• Resultatet er basert på primærdata på antall tonn produkt som selges vidare samt estimat for utslipp knyttet til produksjonen:
	• Mengde pukk og grus som selges til kunden for bruk i betong og asfalt
	• Mengden asfalt som selges til ekstern (ikke legges ut av Veidekke-enheter)
	Beregningsmetode og utslippsfaktor
	Faktorkilde: • A3 i EPD for betong der innsatsfaktor er Veidekkes pukk og grus
	• A5 i EPD for asfalt der innsatsfaktor er Veidekkes ferdige asfalt (lagt ut av kunde)

	Energi- og industrielle utslipp (inkl. fossilt)	Biogene bioenergi-utslipp	FLAG-utslipp
11. Bruk av solgte produkter:	Knyttet til energiforbruket i bruksfasen for overleverte bygg i rapporteringsåret.	Knyttet til energiforbruket i bruksfasen for overleverte bygg i rapporteringsåret.	Omfatter arealbruksendring i overleverte prosjekter (bygg og anlegg) i rapporteringsåret.
	Datainnsamling
Energiforbruk i bruksfasen til leverte byggeprosjekter, MWh	• I 2024 utgjorde primære aktivitetsdata 100 %. • Overlevert bygg >50 mill. NOK/SEK/DKK; det øvrige estimeres • Oppvarmet areal • kWh/m2 • Prosentuell fordeling per energikilde Beregningsmetode og utslippsfaktor • kWh per energikilde * kgCO2e per energikilde (el-landspesifikk, fjernvarme, fjernkjøling) • 50 års levetid i henhold til byggeforskriftene • Utslippsfaktoren inkluderer produksjon og forbrenning av energikildene som brukes i produksjonen av elektrisitet, fjernvarme og fjernkjøling. Klimagasser fra overføring og distribusjon er også inkludert i utslippsfaktoren og utgjør en liten andel • Faktorkilde: Det er utslippsfaktor i rapporteringsåret som benyttes: IEA, lokasjonsbasert landspesifikk utslippsfaktor og Defra • Valg av utslippsfaktor vurderes årlig; Flere sertifiseringsordninger, som BREEAM NOR og FutureBuilt, benytter scenariobaserte utslippsfaktorer. Referanse: EU-miks Scenario 2 i NS 3720	Datainnsamling • Primært aktivitetsdata; det øvrige estimeres • Overlevert bygg >50 mill. NOK/SEK/DKK; det øvrige estimeres • Oppvarmet areal • kWh/m2 • Prosentuell fordeling per energikilde Utslippsfaktor • Faktorkilde fra Defra (out of scope) og IEA • Utslippsfaktoren inkluderer kun biogen CO2 fra direkte forbrenning av biodrivstoff og biomasse som går til fjernvarme.	Datainnsamling Inkluderer kun prosjekter med omsetning (sluttkalkyle) >50 mill. NOK/SEK/DKK Utslippsfaktorer og beregningsmetode • Utslippsfaktoren for kgCO2e/m² arealbruksendring kommer fra Miljødirektoratets rapport fra 2022 om endringer i areal bruk (Metoder for å beregne klimagassutslipp fra arealbeslag – rapport fra et samarbeidsprosjekt mellom Statens vegvesen, Nye veier AS, Bane NOR SF, Jernbanedirektoratet, Kystverket, Avinor AS og Miljødirektoratet, anbefaling 01.09.2022) • sLUC (arealbruk, arealbruksendringer og skogbruk) – utslippsfaktorene fra Miljødirektoratet er kategorisert for fem ulike arealtyper og er tilpasset et nasjonalt nivå: Skog – lav bonitet, skog – middels bonitet, skog – høy bonitet, myr og jordbruksareal (inkl. innmarksbeite). Dette inkluderer over jordisk biomasse (AGB), underjordisk biomasse (BGB), dødt organisk materiale (DOM) og jordorganisk karbon (SOC), og all CO2e for en tidsperiode på 75 år • Det ikke benyttet lineær diskonteringsrente for arealbruks endringer utført av Veidekke på ikke-egeneide tomter.
12. Sluttbehandling av	Avfallshåndtering og sluttbehandling ift. materialer som kjøpes inn av Veidekke i rapporteringsåret.	Ikke aktuell	I scope 3 rapporteres derfor 100 % av utslippene knyttet til arealendringer i rapporteringsåret. Ikke aktuell
solgte produkter	Datainnsamling • Resultatet er en kombinasjon av primærdata og estimat; respektive andeler er spesifikke per år. I 2024 utgjorde leverandørspesifikke data knyttet til kostnader 27 %. • Datainnsamlingen og datagrunnlaget er det samme som for Kategori 1 Kjøpte av varer og tjenester. Se beskrivelse Kategori 1 • Rapporteringsperioden er 01.10.-30.09.; forskyvningen på et kvartal har begrenset påvirkning på det som rapporteres basert på spendbasert metode så lenge man benytter data for fire kvartaler • Antall tonn produsert pukk og grus samt asfalt er fra Veidekkes interne systemer

Utslippsfaktor

• Faktorkilde: Klimagassutslipp tilsvarende C1-C4 i en EPD per produkt. Hvis spesifikk utslippsfaktor ikke finnes, brukes generisk utslippsfaktor

	Energi- og industrielle utslipp (inkl. fossilt)	Biogene bioenergi-utslipp	FLAG-utslipp
13. Nedstrøms leide eiendeler	Energiforbruk i eiendeler eid av Veidekke (utleier) og leid til andre i rapporteringsåret, ikke inkludert i scopene 1 og 2. For Veidekke er dette utleie av maskiner og kjøretøy.	Omfatter direkte utslipp fra forbruk av bioenergiandelen i drivstoffet.	Ikke aktuell
	Datainnsamling og utslippsfaktor	Datainnsamling • Primært aktivitetsdata
	• Andelen primærdata er 100 %. • kWh/kg/liter per energikilde * kgCO2e per energikilde (drivstoff)	Utslippsfaktor
	• Utslippsfaktoren inkluderer produksjon og forbrenning av drivstoff (well-to-wheel) • Faktorkilde: Defra	• Faktorkilde fra Defra (out of scope) • Utslippsfaktorene inkluderer kun biogen CO2 fra forbrenning av biodrivstoff (tank-to-wheel)
14. Franchise	Ikke aktuell	Ikke aktuell	Ikke aktuell
15. Investeringer	Veidekkes andel av energiforbruket (tilsvarende scope 1 og 2) i fellesforetak/joint ventures	Omfatter indirekte utslipp fra forbruk av fjernvarme	Ikke aktuell
	Datainnsamling og utslippsfaktorer • Andelen primærdata er 100 %. • Veidekkes andel i fellesforetaket, f.eks. i offentlig-privat samarbeid (OPS)	Datainnsamling • Primært aktivitetsdata
	• kWh per energikilde * kgCO2e per energikilde (f.eks. drivstoff, el-landspesifikk, fjernvarme, fjernkjøling) • Utslippsfaktoren inkluderer produksjon og forbrenning av energikildene som brukes i produksjonen av drivstoff, elektrisitet, fjernvarme og fjernkjøling. Klimagasser fra overføring og distribusjon er også inkludert i utslippsfaktoren og utgjør en liten andel • Faktorkilde: Defra og IEA lokasjonsbasert landspesifikk utslippsfaktor for elektrisitet	Utslippsfaktor • Faktorkilde fra Defra (out of scope) og IEA • Utslippsfaktoren inkluderer kun biogen CO2 fra direkte forbrenning av biodrivstoff og biomasse som går til fjernvarme

Taksonomi

EUs taksonomiforskrift har som formål å drive frem bærekraftige investeringer i Europa. Dette klassifiseringssystemet for miljø- og bærekraftig økonomisk aktivitet skal bidra til å realisere European Green Deal – EUs grønne giv. For byggog anleggsbransjen gir taksonomien et felles rammeverk, med fastsatte definisjoner og kriterier for hva som kan anses som bærekraftige aktiviteter. Initiativet inngår i vekststrategien for å gjøre Europa

Veidekkes overordnede taksonomiresultater

til den første klimanøytrale regionen i verden innen 2050 – og den mest ressurseffektive. Forskriften trådte i kraft i EU 1. januar 2022 og i Norge 1. januar 2023.

For at en aktivitet skal være bærekraftig i henhold til EU-taksonomien (aligned), må den bidra vesentlig til minst ett av EUs seks miljømål og ikke utgjøre vesentlig skade for noen av de øvrige. Aktiviteten må også oppfylle minimumsvilkår for sosiale rettigheter ved å følge FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Minimumsvilkår omfatter menneskerettigheter, korrupsjon, skatt og rettferdig konkurranse.

Konsernet har gjennom de siste årene fulgt utviklingen av taksonomien, etablert prosess for miljørisikoanalyser og jobbet med opplæring og erfaringsutveksling. Veidekke har også tatt initiativ i den norske Entreprenørforeningen for bygg og anlegg (EBA) for å enes om tolkning av de mest sentrale kriteriesettene. Tolkningene det er oppnådd enighet om (www.eba.no), ligger til grunn for vurderingen av Veidekkes aktiviteter.

		Omsetning			Investeringsutgifter – CapEx			Driftskostnader – OpEx
		2024		2023		2024		2023		2024		2023
Økonomisk aktivitet	Miljømål	MNOK	%	MNOK	%	MNOK	%	MNOK	%	MNOK	%	MNOK	%
A.AKTIVITETER OMFATTET AV TAKSONOMIEN		38 168	92,2 %	39 537	91,6 %	807	87,8 %	1 058	78,3 %	706	88,8 %	-	-
A.1. Miljømessig bærekraftige aktiviteter		1 519	3,7 %	2 855	6,6 %	5	0,6 %	0	0,0 %	5	0,7 %	-	-

7. 1 Oppføring av nye bygg	Bekjempelse av klimaendringer	1 316	3,2 %	2 593	6,0 %	4	0,5 %	-	0,0 %	4	0,5 %	-	-
7. 2 Renovering av eksisterende bygg		203	0,5 %	262	0,6 %	1	0,1 %	-	0,0 %	1	0,1 %	-	-
A.2 Aktiviteter som omfattes av, men ikke er i henhold til taksonomien		36 648	88,5 %	36 682	85,0 %	802	87,2 %	1 058	78,3 %	701	88,1 %	-	-
B. AKTIVITETER SOM IKKE OMFATTES AV TAKSONOMIEN		3 235	7,8 %	3 609	8,4 %	112	12,2 %	292	21,7 %	89	11,2 %	-	-

Metode

Veidekke rapporterer andelen av driftsinntekter, driftskostnader (OpEx) og investeringutgifter (CapEx) som er omfattet av taksonomien (eligible), og andelen som er bærekraftig i henhold til taksonomien (aligned).

2024 er det første året Veidekke rapporterer på driftskostnader i taksonomien. Utover dette er det ikke gjort endringer i kalkulering av de finansielle KPI-ene i rapporteringen.

Etterlevelsen av EU-taksonomien vurderes metodisk gjennom tre trinn. I første trinn inngår analyse av prosjektporteføljen for å kartlegge hvilke aktiviteter som vurderes omfattet av taksonomien. Veidekkes portefølje består til enhver tid av mer enn 600 unike prosjekter. Det er gjort forenklinger, ved at prosjektene vurderes under den aktiviteten som utgjør størstedelen av prosjektet. Prosjekter med kontraktsverdi under NOK 25 millioner er i kartleggingen for 2024 ikke spesifikt vurdert og er klassifisert som ikke omfattet av taksonomien. I forretningsområder med mer homogen aktivitet, som asfaltvirksomheten og betongelementfabrikkene, vurderes hele forretningsområdet under ett.

Driftskostnader og investeringsutgifter er ofte knyttet til maskiner og utstyr som brukes på tvers av økonomiske aktiviteter i virksomheten. Der det ikke er mulig å henføre disse til én aktivitet, er driftskostnader og investeringsutgifter fordelt etter samme nøkkel som fremkommer av taksonomirapporteringen av driftsinntekter i den respektive virksomheten. Denne metodikken hindrer dobbelttelling på tvers av de økonomiske aktivitetene. Av driftskostnadene i taksonomien er 44 % henført til spesifikke økonomiske aktiviteter, mens 56 % er fordelt ut fra den prosentvise nøkkelen som er beskrevet over. For investeringsutgifter er den tilsvarende fordelingen 32 % og 68 %.

I andre trinn blir hvert prosjekt vurdert opp mot kravene for å være bærekraftig i henhold til taksonomien. Til slutt blir det kartlagt og bekreftet at Veidekkes aktiviteter oppfyller vilkårene for sosiale rettigheter.

Nøkkeltall i taksonomien Driftsinntekter

Driftsinntekter følger samme definisjon i taksonomien som i finansregnskapet. 92 % av konsernets omsetning i 2024 er vurdert omfattet av taksonomien, og dette er samme andel som i 2023. Sum driftsinntekter var NOK 41,4 milliarder i 2024, mot 43,1 milliarder i 2023, og er spesifisert i note 4. Det er ikke gjort endringer i konsernets definisjon av driftsinntekter i 2024. Inntekter fra internt salg er eliminert fra de samlede driftsinntektene på NOK 41,4 milliarder.

Driftskostnader

Definisjon av driftskostnader i taksonomien er ikke sammenfallende med Veidekkes driftskostnader i finansregnskapet. Taksonomirelaterte driftskostnader er knyttet til vedlikehold og reparasjon av eiendom, anlegg og utstyr som er nødvendig for å gjennomføre aktiviteter omfattet av taksonomien. I Veidekke gjelder dette i hovedsak kostnader knyttet til kortsiktige leieavtaler og vedlikehold av eiendeler/maskinpark. Taksonomirelaterte driftskostnader oppstår i hovedsak i infrastrukturenhetene.

Totalt utgjorde taksonomirelaterte driftskostnader NOK 796 millioner i 2024, hvorav 88 % vurderes omfattet av taksonomien. Veidekke rapporterte ikke driftskostnader i taksonomien for 2023.

Investeringsutgifter

Investeringsutgifter består av kjøp av eiendeler, produkter eller tjenester som er innregnet i finansiell stilling. For Veidekke omfatter dette stort sett investeringer i egne og leide maskiner, eiendom og driftsløsøre. Goodwill er ikke definert som immateriell eiendel i henhold til IAS 38 og er ikke inkludert i investeringsutgifter. Investeringsutgifter knyttet til leie av lokaler er vurdert som en egen økonomisk aktivitet, som definert i CCM 7.7 og CCA 7.7, Kjøp og eie av bygninger.

Konsernets totale investeringsutgifter utgjorde NOK 920 millioner i 2024, mot NOK 1,4 milliarder året før. Investeringsutgifter er spesifisert i regnskapets note 12 Driftsmidler og note 13 Leieavtaler. 88 % av kapitalutgiftene i 2024 vurderes omfattet av taksonomien, mot 78 % i 2023. Det er ikke gjort endringer i konsernets definisjon av kapitalutgifter i 2024.

Aktiviteter omfattet av EU-taksonomien i 2024

Størstedelen (88 %) av de taksonomiomfattede driftsinntektene i Veidekke er knyttet til følgende fem økonomiske aktiviteter:

Økonomisk aktivitet	Kriteriesett	Kommentar	Andel i % omfattet av taksonomien (eligible)	Andel i % i henhold til taksonomien (aligned)
Oppføring av nye bygg	7.1 Climate Change Mitigation CCM, Climate Change Adaption CCA og 3.1 Circular Economy CE		43,8 %	3,2 %
Renovering av eksisterende bygg	7.2 Climate Change Mitigation CCM, Climate Change Adaption CCA og 3.2 Circular Economy CE	Inkluderer aktiviteter som større renoveringer eller renoveringer som fører til en reduksjon av primærenergiforbruket (PED) på minst 30 %	11,5 %	0,5 %
Vedlikehold av veier og motorveier	3.4 Circular Economy CE	Inkluderer rutinemessig vedlikehold som kan planlegges periodisk, samt forebyggende vedlikehold og rehabilitering som utføres for å bevare eller gjenopprette funksjonaliteten og forlenge levetiden til eksisterende veier	9,3 %
Infrastruktur som muliggjør veitransport og kollektivtransport	6.15 Climate Change Adaption CCA	Inkluderer bygging, modernisering, vedlikehold og drift av motorveier, gater, veier, andre kjøretøy- og gangveier, overflatearbeid på gater, veier, motorveier, broer eller tunneler, samt bygging av rullebaner på flyplasser	7,3 %
Infrastruktur for jernbanetransport	6.14 Climate Change Mitigation CCM, Climate Change Adaptation CCA	Aktiviteter knyttet til bygging og vedlikehold av jernbaneinfrastruktur, inkludert konstruksjon av broer og tunneler	5,9 %

Bygging av nye bygninger og Renovering av eksisterende bygninger hører i all hovedsak inn under byggvirksomhetene, mens de øvrige aktivitetene gjelder infrastrukturvirksomhetene.

Vurderinger av om aktiviteter i 2024 er bærekraftige i henhold til EU-taksonomien

Veidekke har fulgt kravene i taksonomien for det enkelte kriteriesettet. Det vurderes først om prosjektene bidrar vesentlig, og deretter at de ikke gjør vesentlig skade. Vurderingene bygger på EBAs bransjetolkninger.

Prosjektene må innfri alle krav og terskelverdier i det aktuelle kriteriesettet de vurderes mot. I 2024 hører samtlige prosjekter som oppfyller taksonomiens krav til bærekraftig aktivitet, inn under de økonomiske aktivitetene nybygg og rehabilitering av bygg.

Under følger eksempler på hvilke krav taksonomien stiller til bærekraftige aktiviteter for nybygg og rehabilitering av bygg:

Nybyggets primærenergibehov er minst 10 % lavere enn kravet i nZEB
Det er ikke bygget på forurenset område
Bygget skal ikke brukes til håndtering av fossile brensler
Det er iverksatt tiltak for reduksjon av støy, støv og utslipp
Det er gjennomført en grundig klimarisikovurdering, og identifiserte tiltak er iverksatt
Det er gjort miljøkonsekvensutredning/-kart-

legging og iverksatt nødvendige risikoreduserende tiltak og eventuelt kompenserende tiltak for å beskytte biologisk mangfold/økosystem

Det er dokumentert at vann er håndtert forsvarlig under bygging, med utslipps-/påslippstillatelser og dokumentasjon av vannkvalitet, det er risikovurdert om planlagte tiltak kunne føre til økt vannstress (overforbruk av vann), og relevante vannbesparende tiltak er iverksatt
Produkter med helse- og miljøfarlige stoffer er unngått
Det er lagt opp til sirkulært bygningsdesign, og bruken av primære råmaterialer er redusert
Bygningen er ikke bygget på tomter med naturverdi (som jordbruksareal, grøntområder eller skog)
Avfall er håndtert og sortert i ulike fraksjoner og forberedt for ombruk/gjenbruk
Det er utarbeidet klimagassregnskap
Det er tilrettelagt for elektronisk informasjonshåndtering
Krav til vannforbruk for vannapparater (dusj, wc, etc.) er innfridd
For bygninger større enn 5000 m² er det gjennomført tetthetsmålinger og termiske målinger

Hovedårsaker til at aktiviteter ikke er bærekraftige i henhold til taksonomien

Veidekke har mål om at 25 % av aktivitetene skal være i henhold til taksonomien i 2030. Det viktigste tiltaket for å øke andelen bærekraftig aktivitet er

tidlig kartlegging og vurdering av kriteriesettene. Både byggherre og entreprenør må allerede i planleggingsstadiet ta valg som sikrer at kravene oppfylles. Forutsatt dette, og at prosjektet ikke bygger ned natur, er det ofte mulig å gjennomføre i tråd med kriteriene i taksonomien. Arbeidet med å gjøre Veidekkes aktiviteter mer bærekraftige dreier seg derfor mer om å gjøre bevisste valg til rett tid, enn om investeringer. Basert på dette finner Veidekke det ikke hensiktsmessig å etablere en investeringsplan på nåværende tidspunkt. Denne beslutningen vil bli revurdert årlig.

I noen tilfeller kan begrensninger i nasjonale standarder eller i tilgang på ressurser gjøre at det ikke er mulig å gjennomføre aktivitet som omfattes av taksonomien i henhold til kravene til bærekraftig aktivitet. For eksempel er det mest nærliggende å vurdere asfaltlegging, som faller inn under den økonomiske aktiviteten Vedlikehold av veier og motorveier (CE 3.4), opp mot kriteriesettet for vesentlig bidrag til sirkulærøkonomi. Men kravet om 50 % gjenbruk av asfalt kan ikke oppfylles i Norge, både fordi det ikke er forenlig med veinormalen N200, og fordi det ikke finnes tilstrekkelig gjenbruksasfalt tilgjengelig.

Vurdering av sosiale kriterier

De sosiale kriteriene som ligger til grunn i taksonomien ble oppdatert i 2024. Veidekke har gjennomgått disse for å vurdere etterlevelsen. Sosiale kriterier bekreftes av policies, etiske

retningslinjer og forpliktelser knyttet til nasjonale og internasjonale standarder for arbeids- og menneskerettigheter, korrupsjon, skatt, rettferdig konkurranse og kontroversielle våpen. Veidekkes øverste ledelse har signert på disse forpliktelsene, som er integrert og iverksatt gjennom etiske retningslinjer, policies, styringssystem og funksjonsopplæring og håndheves overfor leverandørleddet. Veidekkes styrende dokumenter er også offentlig tilgjengelige fra selskapets nettsted.

Veidekke har dessuten forpliktet seg til ansvarlig forretningsskikk i tråd med:

OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper; Veidekkes arbeid med menneskerettigheter
Respekt for FNs menneskerettigheter. Veidekke har signert UN Global Compacts ti prinsipper for ansvarlig næringsliv
LOs åtte kjernekonvensjoner, gjennom global rammeavtale signert av Veidekke, Fellesforbundet og Arbeidsmannsforbundet i Norge samt Building and Wood Workers International
Åpenhetsloven. Veidekke har gjennomført aktsomhetsvurderinger i tråd med OECDs retningslinjer

Nærmere beskrivelse av aktsomhetsvurderinger og hvordan Veidekke ivaretar de sosiale kriteriene, finnes i kapitlene S2 Arbeidstakere i verdikjeden og G1 Forretningsskikk.

Taksonomiresultater for 2024

Av Veidekkes totale driftsinntekter på NOK 41,4 milliarder i 2024, vurderes 4 % å utgjøre bærekraftige aktiviteter i henhold til taksonomien, samtlige under miljømål climate change mitigation. Nedgangen fra 7 % året før skyldes at det i noen av prosjektene som ble innrapportert som bærekraftig aktivitet i 2023, mangler tilstrekkelig dokumentasjon til å underbygge at kriteriene er oppfylt. Rapporteringen er gjennomgått og verifisert av konsernets eksternrevisor EY. Etter Veidekkes vurdering tilfredsstiller 17 prosjekter de tekniske kriteriene for å være bærekraftige. Disse prosjektene, som alle inngår i aktivitetene Bygging av nye bygninger og Renovering av eksisterende

bygninger, vurderes under miljømålet Redusere og forebygge klimagassutslipp. Eksempler på prosjekter er Veidekkes nye hovedkontor på Ulven i Oslo, omsorgssenteret Nedre Sem låve i Asker, kontorlokaler i Nordre gate 12 i Trondheim samt flere næringsbygg for flergangskunder i Göteborgområdet. I tabellen under følger en kvantitativ nedbrytning av andelen driftsinntekter som er i henhold til taksonomien.

Driftinntekter (MNOK)

Inntekter fra kontrakt med kunder	1 519
Leieinntekter	-
Andre inntekter	-
Sum	1 519

Av NOK 796 millioner i driftskostnader som er vurdert å være omfattet av taksonomien, er 0,7 % i henhold til kriteriene. Andelen kommer fra den norske byggvirksomheten og er knyttet til kortidsleie av maskiner og utstyr.

Av NOK 920 millioner i investeringsutgifter som er vurdert å omfattes av taksonomien, er 0,6 % i henhold til kriteriene. Som for driftskostnadene, har disse utspring i den norske byggvirksomheten. En god del av Veidekkes investeringer i driftsutstyr gjøres imidlertid i asfaltvirksomheten, som er en stor bidragsyter til konsernets klimagassutslipp. Produksjon og utlegging av asfalt er en aktivitet som ikke tilfredsstiller kravene i taksonomien,

men likevel er sentral i arbeidet med å redusere Veidekkes klimautslipp.

Dette er hensyntatt i omstillingsplanen; se tidligere i kapitlet E1 Klimaendringer. I tabellen under følger en kvantitativ nedbrytning av andelen investeringsutgifter som er i henhold til taksonomien.

Investeringsutgifter – CapEx (MNOK)

Investering i eiendom, anlegg og utstyr	5
Investering i immaterielle eiendeler	-
Investeringseiendom anskaffet eller innregnet i balanseført verdi	-
Sum	5

Andel av omsetning/samlet omsetning

Omsetning

NACE koder	I henhold til taksonomien (aligned) per mål	Omfattet av taksonomien (eligible) per mål

CCM	3,7 %	73 %
CCA	0,0 %	7 %
WTR	0,0 %	0 %
CE	0,0 %	11 %
PPC	0,0 %	0 %
BIO	0,0 %	0 %

Driftskostnader – OpEx

NACE koder	I henhold til taksonomien (aligned) per mål	Omfattet av taksonomien (eligible) per mål
CCM	0,6 %	42 %
CCA	0,0 %	15 %
WTR	0,0 %	0 %
CE	0,0 %	31 %
PPC	0,0 %	0 %
BIO	0,0 %	0 %

Investeringsutgifter – CapEx

NACE koder	I henhold til taksonomien (aligned) per mål	Omfattet av taksonomien (eligible) per mål
CCM	0,6 %	58 %
CCA	0,0 %	12 %
WTR	0,0 %	0 %
CE	0,0 %	17 %
PPC	0,0 %	0 %
BIO	0,0 %	0 %

				Kriterier for vesentlig bidrag						Kriterier mht. at aktiviteten ikke er til betydelig skade (DNSH)
	Kode(r)	omsetning Absolutt	omsetningen Andel av	Begrensning endringer av klima	Tilpasning endringer til klima	havressurser Vann- og	Sirkulær økonomi	Forurens ning	mangfold og økosystemer Biologisk	Begrensning endringer av klima	Tilpasning endringer til klima	havressurser Vann- og	Sirkulær økonomi	Forurens ning	mangfold og økosystemer Biologisk	garantier Minste	omfattet og Taksonomi omsetning andel av -forenlig 2023	gjørende aktivitet Mulig	Omstilings aktivitet
Økonomiske aktiviteter		MNOK	%				J; N; N/EL J; N; N/EL J; N; N/EL J; N; N/EL J; N; N/EL J; N; N/EL			Ja/Nei	Ja/Nei	Ja/Nei	Ja/Nei	Ja/Nei	Ja/Nei	Ja/Nei	%	Muliggjørende Omstilling

A. AKTIVITETER SOM ER OMFATTET AV TAKSONOMIEN

Bygging av nye bygninger	CCM 7.1 / CCA 7.1 / CE 3.1 CCM 7.1		1 316	3,2 %	J	N	N/EL	N	N/EL	N/EL	J	J	J	J	J	J	J	6,0 %
Renovering av eksisterende bygninger	CCM 7.2 / CCA 7.2 / CE 3.2 CCM 7.2		203	0,5 %	J	N	N/EL	N	N/EL	N/EL	J	J	J	J	J	J	J	0,6 %		Omstilling
Omsetning for miljømessig bærekraftige (taksonomiforenlige) aktiviteter (A.1)			1 519	3,7 %	3,7 %	0,0 %	0,0 %	0,0 %	0,0 %	0,0 %								6,6 %
Herav muliggjørende aktivitet				0,0 %	0,0 %	0,0 %	0,0 %	0,0 %	0,0 %	0,0 %	J	J	J	J	J	J	J	0,0 %	Muliggjørende
Herav omstillingsaktivtet				0,5 %	0,5 %						J	J	J	J	J	J	J	0,6 %		Omstilling
A.2 Aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men som ikke er miljømessig bærekraftige (ikke taksonomiforenlige aktiviteter)
Bygging av nye bygninger	CCM 7.1	CCM 7.1	18 120	43,8 %	EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL
Infrastruktur som muliggjør veitransport og kollektivtransport	CCA 6.15	CCA 6.15	3 010	7,3 %	N/EL	EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL
Renovering av eksisterende bygninger	CCM 7.2	CCM 7.2	4 744	11,5 %	EL	N/EL	N/EL	EL	N/EL	N/EL
Infrastruktur for jernbanetransport	CCM 6.14	CCM 6.14	2 452	5,9 %	EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL
Vedlikehold av veier og motorveier	CE 3.4	CE 3.4	3 858	9,3 %	N/EL	N/EL	N/EL	EL	N/EL	N/EL
Bygging, utvidelse og drift av avløpsvannsamling og behandling	CCM 5.3	CCM 5.3	1 206	2,9 %	EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL
Bygging, utvidelse og drift av vanninnsamling, behandling og forsyningssystemer	CCM 5.1	CCM 5.1	411	1,0 %	EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL
Bruk av betong i anleggsteknikk	CE 3.5	CE 3.5	683	1,7 %	N/EL	N/EL	N/EL	EL	N/EL	N/EL
Anaerob nedbrytning av kloakkslam	CCM 5.6	CCM 5.6	224	0,5 %	EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL
Infrastruktur for personlig mobilitet, sykkellogistikk	CCM 6.13	CCM 6.13	274	0,7 %	EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL
Fornyelse av vanninnsamling, behandling og forsyningssystemer	CCM 5.2	CCM 5.2	-	0,0 %	EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL
Vannforsyning	WTR 2.1	WTR 2.1	183	0,4 %	N/EL	N/EL	EL	N/EL	N/EL	N/EL
Fjernvarme- og kjøledistribusjon	CCM 4.15	CCM 4.15	105	0,3 %	EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL
Installasjon, vedlikehold og reparasjon av fornybare energiteknologier	CCM 7.6	CCM 7.6	29	0,1 %	EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL
Urban avløpsvannbehandling	WTR 2.2	WTR 2.2	-	0,0 %	N/EL	N/EL	EL	N/EL	N/EL	N/EL
Overføring og distribusjon av elektrisitet	CCM 4.9	CCM 4.9	35	0,1 %	EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL
Riving og ødeleggelse av bygninger og andre strukturer	CE 3.3	CE 3.3	-7	0,0 %	N/EL	N/EL	N/EL	EL	N/EL	N/EL
Installasjon, vedlikehold og reparasjon av energieffektivitetsutstyr	CCM 7.3	CCM 7.3	-	0,0 %	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL
Infrastruktur for vanntransport	CCA 6.16	CCA 6.16	42	0,1 %	N/EL	EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL
Sanering av forurensede områder	PPC 2.4	PPC 2.4	-	0,0 %	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	EL	N/EL
Elektrisitetsproduksjon fra vannkraft	CCM/CCA 4.5	CCM/CCA 4.5	832	2,0 %	EL	EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL
Sortering og materialgjenvinning av ikke-farlig avfall	CCM 2.7	CCM 2.7	15	0,0 %	EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL
Materialgjenvinning fra ikke-farlig avfall	CCM 5.9	CCM 5.9	16	0,0 %	EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL
Anaerob nedbrytning av kloakkslam	CCM/CCA 5.6	CCM/CCA 5.6	208	0,5 %	EL	EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL
Elektrisitetsproduksjon fra vindkraft	CCM 4.3	CCM 4.3	208	0,5 %	EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL
Omsetning for aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men som ikke er miljømessig bærekraftige (ikke taksonomiforenlige aktiviteter) (A.2)			36 648	88,5 %	69 %	7 %	0 %	11 %	0 %	0 %								85 %
Sum (A.1 + A.2)			38 168	92,2 %	73 %	7 %	0 %	11 %	0 %	0 %								91,6 %
B. AKTIVITETER SOM IKKE ER OMFATTET AV TAKSONOMIEN
Omsetning for aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien (B)			3 235	7,8 %
Sum (A + B)			41 403 100,0 %

					Kriterier for vesentlig bidrag						Kriterier mht. at aktiviteten ikke er til betydelig skade (DNSH)
	Kode(r)		driftsutgifter Absolutte	driftsutgifter Andel av	Begrensning endringer av klima	Tilpasning endringer til klima	havressurser Vann- og	Sirkulær økonomi	Forurens ning	mangfold og økosystemer Biologisk	Begrensning endringer av klima	Tilpasning endringer til klima	havressurser Vann- og	Sirkulær økonomi	Forurens ning	mangfold og økosystemer Biologisk	garantier Minste	driftsutgifter omfattet og Taksonomi -forenlig andel av 2023	gjørende aktivitet Mulig	Omstilings aktivitet
Økonomiske aktiviteter			MNOK	%			J; N; N/EL J; N; N/EL J; N; N/EL J; N; N/EL J; N; N/EL J; N; N/EL				Ja/Nei	Ja/Nei	Ja/Nei	Ja/Nei	Ja/Nei	Ja/Nei	Ja/Nei	%	Muliggjørende Omstilling
A. AKTIVITETER SOM ER OMFATTET AV TAKSONOMIEN
A.1. Miljømessig bærekraftige (taksonomiforenlige) aktiviteter
Bygging av nye bygninger	CCM 7.1 / CCA 7.1 / CE 3.1 CCM 7.1		4	0,5 %	J	N	N/EL	N	N/EL	N/EL	J	J	J	J	J	J	J	N/A
Renovering av eksisterende bygninger	CCM 7.2 / CCA 7.2 / CE 3.2 CCM 7.2		1	0,1 %	J	N	N/EL	N	N/EL	N/EL	J	J	J	J	J	J	J	N/A		Omstilling
Driftsutgifter for miljømessig bærekraftige (taksonomiforenlige) aktiviteter			5	0,7 %	0,7 %	0,0 %	0,0 %	0,0 %	0,0 %	0,0 %								N/A
Herav muliggjørende aktivitet				0,0 %	0,0 %	0,0 %	0,0 %	0,0 %	0,0 %	0,0 %	J	J	J	J	J	J	J	N/A	Muliggjørende
Herav omstillingsaktivtet				0,1 %	0,1 %						J	J	J	J	J	J	J	N/A		Omstilling
A.2 Aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men som ikke er miljømessig bærekraftige (ikke taksonomiforenlige aktiviteter)
Bygging av nye bygninger	CCM 7.1	CCM 7.1	109	13,8 %	EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL
Infrastruktur som muliggjør veitransport og kollektivtransport	CCA 6.15	CCA 6.15	116	14,5 %	N/EL	EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL
Renovering av eksisterende bygninger	CCM 7.2	CCM 7.2	38	4,7 %	EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL
Infrastruktur for jernbanetransport	CCM 6.14	CCM 6.14	75	9,4 %	EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL
Vedlikehold av veier og motorveier	CE 3.4	CE 3.4	240	30,2 %	N/EL	N/EL	N/EL	EL	N/EL	N/EL
Bygging, utvidelse og drift av avløpsvannsamling og behandling	CCM 5.3	CCM 5.3	25	3,1 %	EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL
Bygging, utvidelse og drift av vanninnsamling, behandling og forsyningssystemer	CCM 5.1	CCM 5.1	14	1,8 %	EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL
Bruk av betong i anleggsteknikk	CE 3.5	CE 3.5	10	1,2 %	N/EL	N/EL	N/EL	EL	N/EL	N/EL
Anaerob nedbrytning av kloakkslam	CCM 5.6	CCM 5.6	9	1,1 %	EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL
Infrastruktur for personlig mobilitet, sykkellogistikk	CCM 6.13	CCM 6.13	4	0,5 %	EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL
Vannforsyning	WTR 2.1	WTR 2.1	4	0,4 %	N/EL	N/EL	EL	N/EL	N/EL	N/EL
Fjernvarme- og kjøledistribusjon	CCM 4.15	CCM 4.15	2	0,2 %	EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL
Installasjon, vedlikehold og reparasjon av fornybare energiteknologier	CCM 7.6	CCM 7.6	0,4	0,1 %	EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL
Overføring og distribusjon av elektrisitet	CCM 4.9	CCM 4.9	0,5	0,1 %	EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL
Riving og ødeleggelse av bygninger og andre strukturer	CE 3.3	CE 3.3	-0,04	0,0 %	N/EL	N/EL	N/EL	EL	N/EL	N/EL
Infrastruktur for vanntransport	CCA 6.16	CCA 6.16	1	0,1 %	N/EL	EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL
Elektrisitetsproduksjon fra vannkraft	CCM/CCA 4.5	CCM/CCA 4.5	51	6,4 %	EL	EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL
Sortering og materialgjenvinning av ikke-farlig avfall	CCM 2.7	CCM 2.7	0	0,0 %	EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL
Elektrisitetsproduksjon fra vindkraft	CCM 4.3	CCM 4.3	3	0,4 %	EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL
Driftsutgifter for aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men som ikke er miljømessig bærekraftige (ikke taksonomiforenlige aktiviteter) (A.2)			701	88,1 %	42 %	15 %	0 %	31 %	0 %	0 %								N/A
Sum (A.1 + A.2)			706	88,8 %	42 %	15 %	0 %	31 %	0 %	0 %								N/A
B. AKTIVITETER SOM IKKE ER OMFATTET AV TAKSONOMIEN

Driftsutgifter for aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien (B)	89	11,2 %
Sum (A + B)		796 100,0 %

					Kriterier for vesentlig bidrag					Kriterier mht. at aktiviteten ikke er til betydelig skade (DNSH)
	Kode(r)		investerings Absolutte utgifter	investerings Andel av utgifter	Begrensning endringer av klima	Tilpasnining endringer til klima	havressurser Vann- og	Sirkulær økonomi	Forurens ning	mangfold og økosystemer Biologisk	Begrensning endringer av klima	Tilpasnining endringer til klima	havressurser Vann- og	Sirkulær økonomi	Forurens ning	mangfold og økosystemer Biologisk	garantier Minste	omfattet og investerings Taksonomi -forenlig andel av utgifter 2023	gjørende aktivitet Mulig	Omstilings aktivitet
Økonomiske aktiviteter			MNOK	%		J; N; N/EL J; N; N/EL J; N; N/EL J; N; N/EL J; N; N/EL J; N; N/EL					Ja/Nei	Ja/Nei	Ja/Nei	Ja/Nei	Ja/Nei	Ja/Nei	Ja/Nei	%	Muliggjørende Omstilling
A. AKTIVITETER SOM ER OMFATTET AV TAKSONOMIEN
A.1. Miljømessig bærekraftige (taksonomiforenlige) aktiviteter
Bygging av nye bygninger	CCM 7.1 / CCA 7.1 / CE 3.1 CCM 7.1		4	0,5 %	J	N	N/EL	N	N/EL	N/EL	J	J	J	J	J	J	J	0,0 %
Renovering av eksisterende bygninger	CCM 7.2 / CCA 7.2 / CE 3.2 CCM 7.2		1	0,1 %	J	N	N/EL	N	N/EL	N/EL	J	J	J	J	J	J	J	0,0 %		Omstilling
Investeringsutgifter for miljømessig bærekraftige (taksonomiforenlige) aktiviteter			5	0,6 %	0,6 %	0,0 %	0,0 %	0,0 %	0,0 %	0,0 %								0,0 %
Herav muliggjørende aktivitet				0,0 %	0,0 %	0,0 %	0,0 %	0,0 %	0,0 %	0,0 %	J	J	J	J	J	J	J		0,0 % Muliggjørende
Herav omstillingsaktivtet				0,1 %	0,1 %						J	J	J	J	J	J	J	0,0 %		Omstilling
A.2 Aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men som ikke er miljømessig bærekraftige (ikke taksonomiforenlige aktiviteter)
Bygging av nye bygninger	CCM 7.1	CCM 7.1	233	25,3 %	EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL
Infrastruktur som muliggjør veitransport og kollektivtransport	CCA 6.15	CCA 6.15	108	11,7 %	N/EL	EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL
Renovering av eksisterende bygninger	CCM 7.2	CCM 7.2	59	6,4 %	EL	N/EL	N/EL	EL	N/EL	N/EL
Infrastruktur for jernbanetransport	CCM 6.14	CCM 6.14	117	12,8 %	EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL
Vedlikehold av veier og motorveier	CE 3.4	CE 3.4	117	12,8 %	N/EL	N/EL	N/EL	EL	N/EL	N/EL
Bygging, utvidelse og drift av avløpsvannsamling og behandling	CCM 5.3	CCM 5.3	5	0,6 %	EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL
Bygging, utvidelse og drift av vanninnsamling, behandling og forsyningssystemer	CCM 5.1	CCM 5.1	17	1,9 %	EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL
Bruk av betong i anleggsteknikk	CE 3.5	CE 3.5	39	4,3 %	N/EL	N/EL	N/EL	EL	N/EL	N/EL
Anaerob nedbrytning av kloakkslam	CCM 5.6	CCM 5.6	5	0,6 %	EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL
Infrastruktur for personlig mobilitet, sykkellogistikk	CCM 6.13	CCM 6.13	5	0,6 %	EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL
Vannforsyning	WTR 2.1	WTR 2.1	3	0,4 %	N/EL	N/EL	EL	N/EL	N/EL	N/EL
Fjernvarme- og kjøledistribusjon	CCM 4.15	CCM 4.15	2	0,2 %	EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL
Installasjon, vedlikehold og reparasjon av fornybare energiteknologier	CCM 7.6	CCM 7.6	1	0,1 %	EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL
Overføring og distribusjon av elektrisitet	CCM 4.9	CCM 4.9	1	0,1 %	EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL
Infrastruktur for vanntransport	CCA 6.16	CCA 6.16	4	0,4 %	N/EL	EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL
Elektrisitetsproduksjon fra vannkraft	CCM/CCA 4.5	CCM/CCA 4.5	58	6,3 %	EL	EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL
Sortering og materialgjenvinning av ikke-farlig avfall	CCM 2.7	CCM 2.7	0	0,0 %	EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL
Erverv og eierskap av bygninger	CCM CCA 7.7	CCM CCA 7.7	23	2,5 %	EL	EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL
Elektrisitetsproduksjon fra vindkraft	CCM 4.3	CCM 4.3	4	0,4 %	EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL	N/EL
Investeringsutgifter for aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men som ikke er miljømessig bærekraftige (ikke taksonomiforenlige aktiviteter) (A.2)			802	87,2 %	58 %	12 %	0 %	17 %	0 %	0 %								78,3 %
Sum (A.1 + A.2)			807	87,8 %	58 %	12 %	0 %	17 %	0 %	0 %								78,3 %
B. AKTIVITETER SOM IKKE ER OMFATTET AV TAKSONOMIEN
Investeringsutgifter for aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien (B)			112	12,2 %

Sum (A + B) 920 100,0 %

Aktiviteter knyttet til kjernekraft og fossil industri

Virksomhetsområdene har gått gjennom sine porteføljer og melder at ingen aktivitet inngår

i taksonomiens definisjoner som gjengitt i tabellen under:

		KONSERN
	Aktiviteter knyttet til kjernekraft
1	Foretaket utfører, finansierer eller er eksponert mot forskning, utvikling, demonstrasjon og utplassering av innovative kraftproduksjonsanlegg som produserer energi fra kjernefysiske prosesser med minimalt avfall fra brenselskretsløpet.	NEI
2	Foretaket utfører, finansierer eller er eksponert mot bygging og sikker drift av nye kjernefysiske installasjoner for produksjon av elektrisitet eller prosessvarme, herunder for fjernvarme eller industrielle prosesser som produksjon av hydrogen, samt sikkerhetsoppgraderinger av disse, ved å anvende beste tilgjengelige teknologier.	NEI
3	Foretaket utfører, finansierer eller er eksponert mot sikker drift av eksisterende kjernefysiske anlegg som produserer elektrisitet eller prosessvarme, herunder til fjernvarmeformål eller industriprosesser.	NEI
	Aktiviteter knyttet til fossil gass
4	Foretaket utfører, finansierer eller er eksponert mot bygging eller drift av kraftanlegg som produserer elektrisitet

	med fossilt brensel i gassformat.	NEI
5	Foretaket utfører, finansierer eller er eksponert mot bygging, oppussing og drift av varme/kjøle- og kraftanlegg som bruker fossilt brensel i gassformat.	NEI
6	Foretaket utfører, finansierer eller er eksponert mot bygging, oppussing og drift av varmeproduksjonsanlegg som produserer varme/kjøling med fossilt brensel i gassformat.	NEI

har svært tette årringer og er mettet med harpiksstoffer. Det er egenskaper som gjør den svært motstandsdyktig mot fukt og spesielt egnet i værutsatte områder.

E4 Biologisk mangfold og økosystemer

De viktigste direkte påvirkningsfaktorene for endring i biologisk mangfold og økosystemer er klimaendringer, forurensning, arealbruksendring, endringer i bruk av ferskvann og havet, direkte utnytting av naturressurser og spredning av fremmede skadelige arter.

Strategi

E4-1 Omstillingsplan og ivaretakelse av biologisk mangfold og økosystemer i strategi og forretningsmodell

Strategi og forretningsmodell og deres robusthet er omtalt under delkapitlet SBM 3 under kapittel ESRS 2 Generelle opplysninger.

Veidekkes konsernsjef har det overordnede ansvaret for å gjennomføre og følge opp Veidekkes strategi. Ansvaret for å iverksette og følge opp tiltak ligger i virksomhetsområdene.

SBM-3 Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell

Den doble vesentlighetsanalysen Veidekke gjennomførte for rapporteringsåret 2024 vurderte E4 Biologisk mangfold og økosystemer som et vesentlig tema, med følgende vesentlige undertemaer:

Direkte påvirkningsdrivere til tap av biologisk mangfold
Påvirkning på økosystemets tilstand og utstrekning
Påvirkning på og avhengighet av økosystemtjenester

Undertemaene er vesentlige gjennom hele verdikjeden – oppstrøms, egen drift og nedstrøms. Påvirkning på arters tilstand ble ikke vurdert som vesentlig for Veidekke.

Høsten 2024 ble det startet en LEAP-prosess, der Veidekkes påvirkninger, avhengigheter, risikoer og muligheter vedrørende biologisk mangfold og økosystemer er kartlagt. Prosessen har involvert virksomhetsområdene gjennom workshops og innhenting av data.

Påvirkning og avhengigheter

For å identifisere faktiske og potensielle påvirkninger samt avhengigheter for virksomheten, er det gjennomført én prosess på prosjektnivå og én på virksomhetsnivå.

På prosjektnivå ble alle prosjekter som pågikk i 2024 analysert. Analysen omfattet aktive bygge- og anleggsprosjekter i rapporteringsåret samt drift av egne og leide tomter. Potensiell påvirkning ble vurdert ut fra hvorvidt arealet til byggeeller anleggstomten inkluderer et sårbart område. Faktisk påvirkning ble definert som de prosjektene med potensiell påvirkning hvor påvirkning er svært sannsynlig. Sårbare områder er definert noe ulikt mellom landene Veidekke har virksomhet i, basert på tilgjengelig informasjon om biologisk mangfold og økosystemer. For Norge er det tatt utgangspunkt i informasjon om verneområder, naturtyper, arter, landskapsøkologiske funksjonsområder og geologiske formasjoner tilgjengelig i kart fra Geodata Online. Miljødirektoratets Håndbok om konsekvensutredning av klima og miljø er benyttet for å definere sårbare områder. For Sverige er det hentet informasjon fra Naturvårdsverkets kart «Skyddad natur» på feltene nasjonale beskyttelsesformer, Natura 2000, områder med internasjonal status, områder med særskilte restriksjoner og områder av nasjonal interesse. For Danmark er det benyttet «De Digitale

Naturkort 2021» fra Miljøministeriet, som blant annet inkluderer Natura 2000-områder, Ramsarområder, reservater, fredede områder og beskyttede naturtyper. Prosjektene er i tillegg kontrollert mot UNESCOs verdensarvkart.

Veidekke kan påvirke sårbar natur gjennom byggeog anleggsaktiviteter, transport samt produksjon av pukk og grus, asfalt og betongelementer. I tillegg påvirkes verdikjeden oppstrøms og nedstrøms gjennom blant annet kjøp av varer og tjenester og avfallshåndtering.

Biologisk mangfold og økosystemer påvirkes gjennom bidrag til klimaendringer, endringer i arealbruk og i bruk av ferskvann og hav, direkte utnytting av naturressurser og spredning av fremmede skadelige arter og forurensning.

Rapportering av klimaendringer dekkes under kapitlet E1 Klimaendringer. Forurensning ble i dobbel vesentlighetsanalyse ikke vurdert som en vesentlig påvirkning fra Veidekkes virksomhet, men er inkludert i kapittel E4, fordi forurensning kan påvirke biologisk mangfold og økosystemer. Det ble ikke identifisert andre påvirkningsdrivere enn de fem driverne for tap av natur.

Tabellen på de neste sidene lister opp prosjektene som påvirker eller kan påvirke sårbare områder negativt.

Prosjektnavn/navn driftseiendom	Egen drift/ prosjekt	Land	Aktivitet	Påvirkning/ avhengighetsforhold1	Økologisk status2	Type område	Navn på område	ID 3	Areal i hektar 4
Nordborg Resort	Prosjekt	Danmark	Byggeaktivitet – bygg	Faktisk arealbruksendring, Potensiell forurensning	Samlet eksisterende natur, Beskyttede naturtyper	Eng, skog	Beskyttet natur ved Norborg resort i Norborg kommune.		2,2
Catena Dansered Hus A og B	Prosjekt	Sverige	Byggeaktivitet – bygg	Potensiell forurensning	Vannbeskyttelsesrområde	Vannbeskyttelsesrområde	Rådasjön och Norra Långevattnet	2059522	21,5
Hjortviken	Prosjekt	Sverige	Byggeaktivitet – bygg	Potensiell forurensning	Vannbeskyttelsesrområde	Vannbeskyttelsesrområde	Nedsjöarna	2063321	7,1
Bankomat Nordskogen og Eton Borås	Prosjekt	Sverige	Byggeaktivitet – bygg	Potensiell forurensning	Vannbeskyttelsesrområde	Vannbeskyttelsesrområde	Öresjö	2012557	17,1
Slagsta Evolv	Prosjekt	Sverige	Byggeaktivitet – bygg	Potensiell forurensning	Vannbeskyttelsesrområde	Vannbeskyttelsesrområde	Östra Mälaren	2026890	5
Prästkragen (ES AG)	Prosjekt	Sverige	Byggeaktivitet – bygg	Potensiell forurensning	Vannbeskyttelsesrområde	Vannbeskyttelsesrområde	Östra mälaren	2026890	0,3
Kasern III – Fas 2 produktion	Prosjekt	Sverige	Byggeaktivitet – bygg (ombygging)	Potensiell forurensning	Vannbeskyttelsesrområde	Vannbeskyttelsesrområde	Kungliga nationalstadsparken, Stockholm		0,3
Eleonoraskolan Hallunda	Prosjekt	Sverige	Byggeaktivitet – bygg	Potensiell forurensning	Vannbeskyttelsesrområde	Vannbeskyttelsesrområde	Östra mälaren	2026890	0,5
Filmstaden	Prosjekt	Sverige	Byggeaktivitet – bygg	Potensiell forurensning	Vannbeskyttelsesrområde	Vannbeskyttelsesrområde	Uppsala- och Vattholmaåsarna	2011036	0,3
Skiffertornet	Prosjekt	Sverige	Byggeaktivitet – bygg	Potensiell forurensning	Vannbeskyttelsesrområde	Vannbeskyttelsesrområde	Uppsala- och Vattholmaåsarna	2011036	0,2
400 Kv Station Ingelkärr, huvudprojekt	Prosjekt	Sverige	Anleggsarbeid – nytt stålverk	Potensiell forurensning	Vannbeskyttelsesrområde	Vannbeskyttelsesrområde	Vänersborgsviken och Göta Älv	2057801	3,9
Landvetter Backa Västra	Prosjekt	Sverige	Anleggsarbeid – VA/veg	Potensiell forurensning	Vannbeskyttelsesrområde	Vannbeskyttelsesrområde	Rådasjön och Nora Långeattnet	2059522	4,7
E1 Tunnel Bromma–Söderort	Prosjekt	Sverige	Anleggsarbeid – tunnel	Potensiell forurensning	Vannbeskyttelsesrområde	Vannbeskyttelsesrområde	Östra Mälaren	2026890	0,4
Batterilagring Högeväg	Prosjekt	Sverige	Anleggsarbeid – batteripark	Faktisk arealbruksendring, Potensiell forurensning	Biosfæreområde UNESCO	Biosfæreområde UNESCO	Kristianstads Vattenrike		0,1
Hudiksvall	Egen drift	Sverige	Byggeaktivitet – kontor	Potensiell forurensning	Vannbeskyttelsesrområde	Vannbeskyttelsesrområde	Hälsingtuna-Hög	2004470	0,7
Landvetter	Egen drift	Sverige	Byggeaktivitet – kontor/verksted	Potensiell forurensning	Vannbeskyttelsesrområde	Vannbeskyttelsesrområde	Rådasjön och Norra Långevattnet	2059522	0,3
Gällivare	Egen drift	Sverige	Byggeaktivitet – bolig	Potensiell forurensning	Art- og habitatdirektivet	Art- og habitatdirektivet	Gällivare, Timmervägen 2		0,1
Gällivare	Egen drift	Sverige	Byggeaktivitet – bolig	Potensiell forurensning	Art- og habitatdirektivet	Art- og habitatdirektivet	Gällivare, Flöjten 4, Flöjtslingan 17		0,1
Gällivare	Egen drift	Sverige	Byggeaktivitet – kontor	Potensiell forurensning	Art- og habitatdirektivet	Art- og habitatdirektivet	Gällivare, Betongvägen 1		0,6
Piteå	Egen drift	Sverige	Produksjon pukk og grus	Faktisk arealbruksendring, Potensiell forurensning	Vannbeskyttelsesrområde	Vannbeskyttelsesrområde	Piteå, Kopparnäs		3
Boden	Egen drift	Sverige	Produksjon pukk og grus	Faktisk arealbruksendring, Potensiell forurensning	Dyr- og vannbeskyttelseområde samt biotopbeskyttelse skog	Dyr- og vannbeskyttelseområde samt biotopbeskyttelse skog	Boden, Pagla Militärövningsfält		5,1
Borgheimtunet	Prosjekt	Norge	Byggeaktivitet – bygg	Faktisk arealbruksendring, Potensiell forurensning	C, lokal høy kvalitet	Hule eiker	Borgheim	UN-NINFP2010053070 UN BN00112035	0,1
Lerum Brygge Blokk B og C	Prosjekt	Norge	Byggeaktivitet – bygg	Potensiell forurensning	Marint verneområde	Marint verneområde	Sognefjorden marine verneområde	VP00001315	0,1
HF Ombygningsentreprise	Prosjekt	Norge	Byggeaktivitet – bygg	Potensiell forurensning	A, svært viktig	Større tareskogforekomster	Karmøy	BM00102559	0,1
Kilen bransjesenter	Prosjekt	Norge	Byggeaktivitet – bygg	Potensiell forurensning	C, lokalt viktig	Bløtbunnsområder i strandsonen Ramsarområde	Ilene og Presterødkilen våtmarkssystem	BM00044534, VM00000045	0,1
Jarlsø Fjordpark	Prosjekt	Norge	Byggeaktivitet – bygg	Potensiell forurensning	C, lokalt viktig	Bløtbunnsområder i strandsonen Ålegrassamfunn	Jarlsø	BM00044534, BM00057378	0,1

Prosjektnavn/navn driftseiendom	Egen drift/ prosjekt	Land	Aktivitet	Påvirkning/ avhengighetsforhold1	Økologisk status2	Type område	Navn på område	ID 3	Areal i hektar 4
Sjøgata Brygge Levanger	Prosjekt	Norge	Byggeaktivitet – bygg	Potensiell forurensning	B, viktig	Sterke tidevannsstrømmer	Levangersundet	BM00128298	0,1
Helikopter havaritrener, HOS	Prosjekt	Norge	Byggeaktivitet – bygg	Potensiell forurensning	B, viktig	Fjorder med naturlig lavt oksygeninnhold i bunnvannet	Hetlevikhølen	BM00036142	0,1
Wilds Minne skole og flerbrukshall	Prosjekt	Norge	Byggeaktivitet – bygg	Potensiell forurensning	B, viktig	Ålegrassamfunn	Kuholmsbukten	BM00044095	0,1
Levanger Brygge 3	Prosjekt	Norge	Byggeaktivitet – bygg	Potensiell forurensning	C, lokalt viktig B, viktig	Ålegrassamfunn. Sterke tidevannsstrømmer	Levangerbukta Levangersundet	BM00120526. BM00128298	0,1
Administrasjonsbygg SN	Prosjekt	Norge	Byggeaktivitet – bygg	Potensiell forurensning	A, svært viktig	Bløtbunnsområder i strandsonen	Sunndalsøra	BM00118864	0,1
Brannstasjon Måløy	Prosjekt	Norge	Byggeaktivitet – bygg	Potensiell forurensning	B, viktig	Større tareskogsforekomster	Skavøya	BM00122040	0,1
Vollebekk stasjon	Prosjekt	Norge	Byggeaktivitet – bygg	Faktisk arealbruksendring, Potensiell forurensning	B, viktig	Rik edellauvskog	Hans Møller Gasmanns vei 3, 0581 Oslo		0,1
Kanaltunet	Prosjekt	Norge	Byggeaktivitet – bygg	Potensiell forurensning	C, lokalt viktig	Bløtbunnsområder i strandsonen	Lervika 2	BM00091642	0,1
Berika industri Røra	Prosjekt	Norge	Byggeaktivitet – bygg	Faktisk arealbruksendring, Potenisell forurensning	B, viktig	Låglandsmyr i innlandet	Røra Næringspark, Inderøy		0,1
SMS 2 Excavation Pits	Prosjekt	Norge	Anleggsaktivitet – tunnel	Faktisk arealbruksendring, Potensiell forurensning	Landskapsvernområde		Carlbergveien 90, 1525 Moss	VV00003086	0,1
VA Gatedalsbekken– Torsbekkdalen	Prosjekt	Norge	Anleggsaktivtet – VA	Faktisk arealbruksendring, Potensiell forurensning	B, viktig	Store gamle trær, Naturbeitemark	Sarpsborg kommune	NINFP19100027515	0,1
K2B Tunnel Lysaker–Vækerø	Prosjekt	Norge	Anleggsaktivitet – infrastruktur	Faktisk arealbruksendring, Potensiell forurensning	C, lokalt viktig	Store gamle trær	Oslo kommune	BN00122495	0,1
Tunnelvedlikehold Bergensbanen	Prosjekt	Norge	Anleggsaktivitet	Potensiell forurensning		Villreinområde	Nordfjella Villreinområde	BV00003542 BV00003548	0,1
Sotra link	Prosjekt	Norge	Anleggsaktivitet – vei	Faktisk arealbruksendring, Potensiell forurensning	A, svært viktig	Store kamskjellforekomster	Stor-Sotra	BM00111879	0,1
Øyer Massesenter	Egen drift	Norge	Produksjon pukk og grus	Faktisk arealbruksendring, Potensiell forurensning	Middels verdi	Erstatningsbiotoper	Øyer vestside, grustak	VKU-BN00021460	13,5
Tønsberg Massesenter	Egen drift	Norge	Produksjon pukk og grus	Faktisk arealbruksendring Potensiell forurensning	Stor verdi	Frisk lågurtedellauvskog	Domsenga 1	VKU-NINFP2110009374	17
Totalt									105,7

¹ Det er kun identifisert påvirkninger på prosjekt-/eiendomsnivå. Veidekke har i tillegg identifisert avhengigheter av økosysystemtjenester, men dette er identifisert på virksomhetsnivå og rapporteres ikke i denne tabellen.

² Økologisk status på prosjekt i Norge med verdi A til C gjelder områder registrert kartlagt i henhold til Miljødirektoratets Håndbok 13 og/eller 19.

³ ID er rapportert ID på treff i gjeldende kartlag. ID kan identifisere området som er på eller ved gjeldende prosjekt.

⁴ Areal for byggetomt/driftstomt. Areal for bygge- og anleggstomter for prosjekter i Norge er anslått basert på oppsett av spørringer i Veidekkekartet.

Det er gjort vurderinger av Veidekkes påvirkning på forringelse av land, ørkenspredning og jordforsegling. Det samme gjelder påvirkning på og avhengigheter av økosystemtjenester. Gjennom bygge- og anleggsvirksomhet og egen drift bidrar Veidekke til arealbruksendring fra naturområder til tette flater, og dermed til forringelse av land og

jordforsegling. Kartlegging av avsluttede prosjekter, egeneide og leide tomter, i 2023 og 2024 har bidratt til arealbruksendring, som vist i tabellen under. Det er vurdert at Veidekke ikke i vesentlig grad bidrar til endringer i bruk av ferskvann eller hav, eller til ørkenspredning.

	Berørt areal i m2
Arealbruksendring 1	2024	2023	2020
Jordbruksarealer	13 764	428 016	187 390
Myr		33 600
Skog, høy bonitet	221 264	349 073	898 148
Skog, middels bonitet	324 024	158 650	231 011
Skog, lav bonitet	145 598	71 990	47 830
Totalsum	704 650	1 041 329	1 364 379

¹ Listen gjelder for faktisk arealbruksendring i rapporteringsåret for egne tomter og langtidseide tomter og for totale arealbruksendringer for prosjekt som overleveres i rapporteringsåret.

Påvirkning på truede arter er vurdert på prosjektnivå for virksomheten i Norge og på overordnet nivå for virksomheten i Sverige og Danmark. Kartleggingen viser at mange av Veidekkes bygge- og anleggsprosjekter befinner seg i områder med én eller flere truede arter.

Vurderingen av oppstrøms påvirkning er basert på forbruk av råvarer. Avgrensningen av materialer/ produkter er gjort ut fra følgende prioriteringskriterier; store mengder (i NOK, spend), vesentlige klimagassutslipp (CO2e) og kritiske råmaterialer ref. E5 DR 30: trevirke, produkter med sjeldne jordarter (Rare Earth Elements (REE)) samt materialer som er vesentlige i selskapets bærekraftarbeid.

Råvarene er vurdert opp mot påvirkning per råmateriale, som angitt i High Impact Commodity list fra Science Based Targets Network. Tabellen på neste side viser utfallet av vurderingen.

				Ikke-GHG						Endring	Endring i	Annet
Hovedkategori	Subkategori	Viktigste innsatsfaktorer	Klima endringer	luft forurensning	Forurensning grunn	Forurensning ferskvann	Forurensning sjø	Arealbruks endring	Vann forbruk	i marint økosystem	ferskvanns økosystem	ressurs forbruk
Betong	VA-betong	Armeringsstål, sement, tilslag og vann										
Betong	Betongelementer	Armeringsstål, spennwire, innstøpingsgods, sement, tilslag, vann										
Betong	Ferdigbetong	Sement, tilslag og vann										
Betong	Betongpeler	Armeringsstål, sement, tilslag og vann										
Bitumen	Bitumen	Råolje										
Byggevarer	Grunnisolasjon	Skumplast										
Byggevarer	Mineralull	Sand og mineraler, binder og støvbinderolje									
Byggevarer	Vinduer og glassdører	Glass, trevirke og aluminium										
Byggevarer	Gipsplater	Kalkstein									
Byggevarer	Fasadeplater	Sement, fiber										
Drivstoff	Fossil diesel	Råolje							
Drivstoff	Biodiesel	Vegetabilsk olje							
Trevirke	Tre pellets	Sagflis										
Grunnarbeid	Grunnarbeid	Diesel eller biodiesel							
Stål	Armeringsstål	Skrapstål				
Stål	Peler og spunt	Stål med legering				
Stål	Spennwire og innstøpingsgods	Stål				
Stål	Rekkverk	Metallstål og sink						
Tekniske installasjoner	Rørmateriell	Kobber, plast							
Tekniske installasjoner	Elektromateriell	Kobber, plast							
Tekniske installasjoner	Ventilasjonsmateriell	Rustfritt stål, plast, elektronikk				
Tilslagsmaterialer	Pukk, grus og sand	Knust sten og natursand									
Tilslagsmaterialer	Filler	Kalkstein									
Transport	Landtransport	Diesel eller biodiesel							
Trevirke	Trelast	Tømmer, furu og gran										
Trevirke	Tømmerkonstruksjoner/massivtre/limtre	Tømmer, furu og gran, vann og lim										

Nedstrøms påvirkning er vurdert som mulig påvirkning gjennom avfall produsert på byggeog anleggsplasser samt drift og vedlikehold av overleverte bygg og anlegg. Avfallsmengder rapporteres i E5 Ressursbruk og sirkulær økonomi.

Veidekkes avhengighet av biologisk mangfold og økosystemer og deres tjenester er vurdert å være knyttet til regulerende tjenester i egen drift samt forsynende tjenester oppstrøms. Avhengighetene reflekteres i de identifiserte naturrisikoene.

Håndtering av påvirkning, risiko og muligheter

IRO-1 Beskrivelse av prosesser for å identifisere og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer, avhengighetsforhold og muligheter knyttet til biologisk mangfold og økosystemer

Veidekke har vurdert naturrelaterte risikoer i form av overgangsrisiko, fysisk risiko og systemrisiko samt muligheter for virksomheten. Overgangsrisiko er vurdert som endringer knyttet til politikk og reguleringer, marked, teknologi og omdømme. Fysisk risiko er delt inn i akutt og kronisk risiko. Systemrisiko omfatter økosystemkollaps,

aggregerte risikoer og smitterisiko, altså smitte fra naturrelatert risiko til det finansielle systemet. Ressurseffektivitet, marked, produkter og tjenester samt motstandsdyktighet ble identifisert som muligheter.

Arbeidet med risikoer og muligheter bygger på dobbel vesentlighetsanalyse for 2024. Risikoene og mulighetene er blitt diskutert, justert og scoret på skalaen 1 til 5, hvor 1 angir relativ liten og 5 svært stor risiko eller mulighet. Alle risikoer og muligheter med score 4 og 5 ble tatt med i den videre prosessen. Til sammen ble det identifisert åtte risikoer, som omfattet kroniske og akutte fysiske risikoer samt overgangsrisikoer innenfor marked, teknologi, omdømme, politikk og regulering. Det ble identifisert to muligheter innenfor kompetanse/ marked og produkter og tjenester.

Risiko og muligheter ble videre kartlagt ved hjelp av scenarioanalyser. Scenariene Business-as-usual og Global Conservation (naturvernscenario) illustrerer to fremtidsscenarier som på forskjellig vis vil påvirke eiendoms-, bygg- og anleggsbransjen med verdikjede og by på ulike risikoer og muligheter for virksomheten. De nevnte scenariene er nærmere beskrevet i tabellen til høyre.

	Business as usual-scenario	Naturvernscenario
Risiko og muligheter	Fysisk risiko: Høy Overgangsrisiko: Lav	Fysisk risiko: Lav Overgangsrisiko: Høy Overgangsmuligheter: Middels
Beskrivelse av scenario	Verden fortsetter å øke bruken av fossilt brensel for å støtte en energikrevende livsstil i alle deler av verden. Den globale befolkningen øker frem til midten av det 21. århundre og avtar deretter. Arealbruksendringer er utbredt, og klimaendringer er et ekstremt stort problem.	Scenariet beskriver en fremtid der verden iverksetter lover, regler og policyer som i stor grad beskytter biologisk mangfold og natur. Regelverk blir iverksatt på tvers av geografier. Regjeringer beveger seg i samme retning for å stoppe tapet av natur og sender klare signaler til næringslivet.
	Spenningen i valget mellom klimarisiko og naturrisiko tiltar. Kunnskapen om naturrelatert risiko øker, men dekarbonisering har størst politisk fremgang, og naturproblemene blir satt til side.	Bedrifter står ikke overfor alvorlige forstyrrelser på grunn av fysisk naturrisiko. Tapet av natur er lavt, og det blir satt nasjonale og globale naturmål.
	Nedbygging av natur fortsetter i samme takt som nå. Indirekte drivere er en raskt økende befolkning samt ikke-bærekraftig produksjon og forbruk, som går langt utover jordens tålegrenser.	Verden er på vei til å nå målet for bevaring av biologisk mangfold satt av FN om å stoppe og reversere 30 % naturtap på land, i ferskvann og i havet innen 2030. Naturhensyn innføres i alle sektorer på alle samfunnsnivåer, f.eks. i norsk Nasjonal transportplan.
	Selv om engasjerte forskere, internasjonale ikke-statlige organisasjoner og noen finansinstitusjoner jobber hardt for å øke oppmerksomheten om naturkrisen, er effekten begrenset. Natur blir nedprioritert på bedrifters risiko liste, da de synlige materielle kostnadene er små, og det er få forventede krav.	Naturen ivaretas gjennom å bevare 30 % og restaurere 30 % og sørge for bærekraftig bruk, samtidig som andre globale samfunnsmål nås. Det blir iverksatt effektiv politikk, som f.eks. forbud mot å bygge på myr og arealnøytralitet.

Vurderingen omfatter tidshorisontene kort 0–1 år (2025), mellomlang 2–5 år (2030) og lang 6–50 år (2045). Finansiell risiko er scoret på nivåene 1 – lav, påvirker i liten grad resultatet, 2 – middels, påvirker resultat før skatt med mindre enn 5 %, 3 – høy, påvirker resultat før skatt mer enn 5 %.

Risikoene som ble vurdert er reduksjon av regulerende egenskaper, overhøsting og overforbruk av materialer, ekstremvær, forventninger fra kunder og investorer, økte krav i tråd med utvikling av fornybare energikilder, økt vern og restaurering av natur, endret arealforvaltning, innføring av arealnøytralitet og utbygging av urørt og sårbar natur. Mulighetene som er vurdert er naturpositiv integrering i overordnet strategi og i hele verdikjeden samt sirkulære løsninger og gjenbruk av arealer som allerede er sterkt påvirket av mennesker.

Fysisk risiko ble vurdert som lav på kort sikt, middels på mellomlang sikt og høy på lang sikt. Overgangsrisikoer ble vurdert som lave på kort sikt, middels på mellomlang sikt og middels til høye på lang sikt. Mulighetene ble vurdert som lave på kort sikt, høye på mellomlang sikt og middels på lang sikt.

Resultatene inngår i en TNFD-prosess, der Veidekke har oppsummert sine vesentlige risikoer og muligheter med tilhørende finansiell effekt og henholdsvis maksimerende og mitigerende tiltak.

Vesentlige risikoer:

1. Ressursknapphet generelt og for sirkulære materialer spesielt
1. Færre tillatte arealinngrep
1. Økosystem-tjenester, naturgoder man har tatt for gitt, svikter
1. Økte krav i forbindelse med utvikling av fornybare energikilder
1. Økte priser som følge av ressursknapphet 6. Innføring av arealnøytralitet
1. Utbygging av urørt og sårbar natur
Overhøsting og overforbruk av materialer 9. Ekstremvær

Vesentlige muligheter:

1. Ta posisjon
1. Optimalisere ressursbruk
1. Gjenbruk av grå arealer
1. Rehabilitering av bygg og infrastruktur
1. Sirkulære løsninger
1. Restaurere natur
1. Klimatilpasning
1. Øke naturverdien i prosjekter
1. Forebygge skader ved værhendelser

Veidekkes styre har gjennomgått, diskutert og gitt innspill til natur som finansiell risiko og mulighet.

Høring av berørte lokalsamfunn gjennomføres på prosjektnivå i henhold til lovkrav, og følges opp som en del av tillatelse og krav gitt av byggherre.

For drift på egne tomter blir det gjennomført høringer i forbindelse med konsesjonssøknad og oppfølging av denne. Gjennomføring av høringer av berørte samfunn er ikke dokumentert i henhold til krav i E4.

Det er vurdert at det ikke er behov for avbøtende tiltak i henhold til E4 Biologisk mangfold og økosystemer.

E4-2 Policy for biologisk mangfold og økosystemer

Veidekke har tre ulike policyer som ivaretar arbeidet med biologisk mangfold og økosystemer. Policyene er besluttet av konsernledelsen og omfatter hele verdikjeden.

Policy for bærekraft og samfunnsansvar beskriver hvordan Veidekke skal skape verdier gjennom bærekraftig utvikling, blant annet ved å følge UN Global Compacts ti prinsipper for ansvarlig næringsliv og støtte FNs 17 bærekraftmål.
Policy for klima og miljø beskriver hvordan Veidekke skal jobbe for å være bransjeledende i å redusere klimagassutslipp og ivareta miljøet gjennom det grønne skiftet. Veidekke skal ha en føre-var-tilnærming til miljøutfordringer, ta initiativ til å fremme økt miljøansvarlighet og oppmuntre til utvikling av miljøvennlig teknologi. Policyen iverksettes blant annet gjennom å forebygge og ha kontroll på forurensning, ivareta naturmangfold, redusere ressursforbruk (herunder vann) og ta en aktiv rolle i utviklingen av sirkulær økonomi.
Policy mot avskoging forplikter Veidekke til å bidra til å stanse avskoging og konvertering av naturlige økosystemer forbundet med produksjon og kjøp av varer og tjenester gjennom hele verdikjeden. Forpliktelsen innebærer å stille strenge krav ved kjøp av trevarer og jobbe for økt bevissthet om konsekvenser av avskoging blant Veidekkes interessenter. Ivaretakelse av urfolks rettigheter inngår i forpliktelsen. Ved kjøp av trevarer skal det tilstrebes å:
− Benytte løsninger og arbeidsmetoder som sikrer effektiv bruk av ressurser
− Prioritere ombruk og materialgjenvinning fremfor å ta i bruk produkter av førstegangsressurser
− Kjøpe tredjepartssertifiserte produkter
− Prioritere lokalt produserte materialer, altså fra Norden fremfor Europa, og fra Europa fremfor øvrige verdensdeler

For ytterligere beskrivelse, se MDR-P Policies i ESRS 2 Generelle opplysninger.

Policyene er ikke i utarbeidet i henhold til krav i E4 Biologisk mangfold og økosystemer eller oppdatert etter gjennomgang av risiko og muligheter i 2024. Veidekke oppdaterer sine policyer i 2025.

E4-3 Tiltak og ressurser i forbindelse med biologisk mangfold og økosystemer

For å kunne nå målene vedrørende avskoging stiller

Veidekke i sine standard innkjøpsbetingelser krav til at det ikke skal benyttes tropisk trevirke, og at alt trevirke skal kunne dokumenteres å være fra bærekraftig skogsdrift, dvs. FSC eller PEFC.

Det er ikke utarbeidet tiltak for biologisk mangfold og økosystemer i henhold til krav i E4 Biologisk mangfold og økosystemer og delkapitlet MDR-A Handlinger under ESRS 2 Generelle opplysninger.

Parametrer og mål

E4-4 Mål knyttet til biologisk mangfold og økosystemer

Veidekke har som mål å ivareta naturmangfold og stanse avskoging og konvertering av naturlige økosystemer forbundet med kjøp av varer og tjenester. Målene bygger på FNs bærekraftmål 15 Livet på land og er spesielt knyttet til delmålene 15.2 om å fremme bærekraftig forvaltning av all slags skog, 15.5 om å iverksette tiltak for å redusere ødeleggelsen av habitater og stanse tap av biologisk mangfold og 15.8 om å unngå innføring og spredning av fremmede arter samt kontrollere eller utrydde prioriterte fremmede arter.

Med hensyn til avskoging og sporbarhet har Veidekke satt mål om innen 2025 å kjøpe 100 % tredjepartsverifiserte trevarer, at varene er 100 % sporbare, og at alt bærekraftig biodrivstoff skal være uten palmeolje.

Målet følges opp med tiltak. For å sikre sporbarhet (null avskoging), bruker Veidekke sertifiseringer som FSC. Arbeidet med å oppfylle kravene knyttet til avskoging er en kontinuerlig prosess. Veidekke samarbeider med bransjen om å utvikle standardisert systemstøtte for datautveksling av dokumentering og sporbarhet i verdikjeden.

	2024	2023	2022
Sertifisert trevirke	81 %	85 %	77 %

Med hensyn til bruk av biodrivstoff, stiller konsernet krav til at bærekraftig biodrivstoff ikke skal inneholde noe innslag av palmeolje.

Hensikten med målene er å minimere påvirkningen på biologisk mangfold og økosystemer, og målene er satt ut fra hvilke påvirkninger, avhengigheter, risikoer og muligheter for biologisk mangfold og økosystemer som er identifisert for Veidekke. Målene er ikke basert på økologiske terskler og allokering av påvirkninger til foretaket, og det benyttes ikke kompensasjon for tap av biologisk mangfold.

Biologisk mangfold og økosystemer er nært knyttet til konsernets klimamål og mål for bærekraftige aktiviteter iht. EU-taksonomien, gjennom klimaendringer som en sentral driver for naturtap. Tiltak knyttet til biologisk mangfold og økosystemer inngår som forutsetninger for å nå Veidekkes klimamål og revideres årlig. Veidekkes klimamål tar hensyn til produksjonsfase, bruksfase og utløp av produktenes og materialenes funksjonelle levetid.

Veidekke har mål om at andelen av omsetningen som er kartlagt å være i henhold til kriteriene i taksonomien, skal nå 8 % innen 2025 og 25 % innen 2030. Målet forutsetter at disse prosjektene oppfyller taksonomiens minstekriterier.

Målene knyttet til biologisk mangfold og økosystemer er ikke utarbeidet i henhold til kravene i E4 Biologisk mangfold og økosystemer og delkapitlet MDR-T Mål i ESRS 2 Generelle opplysninger. I 2025 skal Veidekke utforske muligheten for å sette egne mål for dette i henhold til krav i ESRS.

E4-5 Parameter for påvirkning knyttet til endringer i biologisk mangfold og økosystemer

Det er identifisert 42 tomter, med et samlet areal på ca. 105 hektar, der områder med sårbart biologisk mangfold kan bli påvirket.

og klimagassutslipp. Trappen er et konkret produkt av Veidekkes FoU-innsats i samarbeid med blant andre Mechatronics Innovation Lab ved Universitetet i Agder.

E5 Ressursbruk og sirkulær økonomi

Veidekkes doble vesentlighetsanalyse identifiserte påvirkninger, risikoer og muligheter knyttet til ressursbruk og sirkulær økonomi som vesentlig tema, herunder:

Ressurstilførsel og ressursbruk
oppstrøms verdikjede og egen drift
Ressursbidrag fra produkter og tjenester – egen drift og nedstrøms verdikjede
Avfall oppstrøms, egen drift og nedstrøms verdikjede

Veidekke bruker store mengder ressurser, og vesentlighetsanalysen avdekket at selskapets produkter og tjenester kan utnyttes langt bedre enn i dag hvis de inngår i en mer sirkulær økonomi. Oversikten under viser produkter og tjenester fra virksomhetsområdene Bygg og Infrastruktur i Norge, Sverige og Danmark som er forbundet med vesentlig påvirkning, risikoer og muligheter. Se delkapitlet IRO-1 under ESRS 2 Generelle opplysninger vedrørende hensyn til påvirkede grupper.

Produkter som produseres eller utvinnes

Asfalt
Pukk og grus
Masser
Betongelementer

Byggeprosjekter

Nybygg som boligbygg, offentlige bygg og næringsbygg
Rehabilitering og ombygging

Infrastrukturprosjekter

Samferdsel
Industrianlegg
Tunnel
Kraft og energi
Fundamentering og grunnarbeid

Drift og vedlikehold

• Drift og vedlikehold av veier

Veidekke opererer i en bransje med særlig høyt forbruk av materialer og andre ressurser. Ifølge The Circularity GAP Report 2024 har boliger, næringsbygg og infrastruktur stor negativ påvirkning. Sektoren står for ca. en tredel av alt materialforbruk og 40 % av globale klimagassutslipp, og materialproduksjon er globalt knyttet til store arealbruksendringer. Ifølge rapporten Nature has limits (WWF og EY 2024) består en betydelig del av sektorens materialfotavtrykk av ikke-metalliske mineraler, som sand, grus og pukk, som er hovedkomponenter i for eksempel veibygging og betong.

For Veidekke ligger den største ressursbruken og negative påvirkningen oppstrøms, i utvinning av råvarer og produksjon av innsatsvarer. I tillegg utvinner Veidekke førstegangsressurser som pukk og grus gjennom et eget forretningsområde.

Veidekke har kartlagt sitt vesentlige materialforbruk ut fra kriterier som store mengder (i NOK, spend), vesentlige klimagassutslipp (CO2e), kritiske råmaterialer, som f.eks. trevirke, produkter med sjeldne jordarter (Rare Earth Elements – REE) samt materialer som ifølge policy og mål er vesentlige for virksomhetens bærekraftarbeid. Gitt disse kriteriene, består konsernets vesentlige materialforbruk av:

Pukk og grus
Betong/sement
Bitumen
Stålprodukter
Drivstoff
Tekniske installasjoner (elektro- og VVSinstallasjoner)
Materialer biologiske kilder (trepellets, tre, biogent bitumen)
Tjenester drivstoff eller biodiesel
Annet (f.eks. byggevarer, isolasjon m.m.)

Utover arbeidet med den doble vesentlighetsanalysen, har Veidekkes virksomhetsområder også kartlagt spesifikke muligheter og risikoer for egen virksomhet i en sirkulær økonomi:

En forutsetning for en slik økonomi er at eksisterende bygg og infrastruktur brukes over lengre tid enn i dag, noe som vil stille større krav til vedlikehold, reparasjon og rehabilitering. Dette er områder der Veidekke kan ha potensial for å øke omsetningen. I dag er det dessuten for lite av bransjens avfall som gjenvinnes. Hvis en større andel av avfallet gjenvinnes, ligger det muligheter for Veidekke i å produsere og bruke kortreist stein, resirkulert betong og sirkulære masser.

Overgangen til sirkulær økonomi kan føre til strengere krav og forventninger til materialgjenvinning og avfallshåndtering. Det er risiko for at kunder eller myndigheter innfører tilsvarende strenge konsekvenser, dersom disse kravene ikke innfris.

I et business-as-usual-scenario vil sløsing kunne føre til knapphet på råvarer og andre virksomhetskritiske ressurser, økte materialkostnader og redusert leveringsevne og konkurransekraft. Samtidig vil tilgangen på materialer med lavt miljøfotavtrykk være begrenset.

Risikoer og muligheter knyttet til ressursbruk og sirkulær økonomi er også beskrevet i kapitlene E1 Klimaendringer og E4 Biologisk mangfold og økosystemer.

E5-1 Policy og retningslinjer

I Veidekke ivaretas ressursbruk og sirkulær økonomi gjennom flere konsernpolicies. Policyene er besluttet av konsernledelsen og omfatter hele verdikjeden. Policy for bærekraft og samfunnsansvar beskriver hvordan Veidekke skal skape verdier gjennom bærekraftig utvikling, blant annet ved å følge UN Global Compacts ti prinsipper for ansvarlig næringsliv og støtte FNs 17 bærekraftmål.

Klima- og miljøpolicyen omfatter egen virksomhet samt oppstrøms og nedstrøms verdikjede. Ansvaret for at policyene implementeres ligger hos konsernledelsen. Blant interessentgruppene som har påvirket utformingen av policyene, er investorer, kunder og ansatte.

Veidekkes policy og konsernkrav mot avskoging adresserer målet om økt bruk av fornybare ressurser. Det innebærer å stille strenge krav ved kjøp av trevarer samt å styrke bevisstheten blant interessenter om konsekvenser av avskoging. Kjøp av trebaserte produkter og biobaserte drivstoffer skal oppfylle krav til 100 % tredjepartssertifiserte treprodukter innen 2025 (FSC-sertifikat prioriteres fremfor PEFC, SFI med CoC, CSA), 100 % sporbarhet innen 2025 samt 100 % bærekraftig biodrivstoff uten palmeolje.

Policyen omtaler også følgende som relevant for ressursbruk og sirkulær økonomi:

Benytte løsninger og arbeidsmetoder som sikrer effektiv bruk av ressurser
Prioritere ombruk og materialgjenvinning fremfor å ta i bruk produkter av førstegangsressurser

• Prioritere lokalt produserte materialer, altså fra Norden fremfor Europa, og fra Europa fremfor øvrige verdensdeler

For ytterligere beskrivelse, se delkapitlet MDR-P under ESRS 2 Generelle opplysninger.

Policyene er ikke i utarbeidet i henhold til krav i E5 Ressursbruk og sirkulær økonomi. Veidekke oppdaterer sine policyer i 2025.

E5-2 Tiltak og ressurser i forbindelse med ressursbruk og sirkulær økonomi

Tiltakene som har vesentlig betydning for å nå Veidekkes klimamål i 2030, er knyttet til ressursbruk og sirkulær økonomi: Mer effektiv materialbruk, økt gjenbruk av masser og materialer samt at andelen rehabiliteringsprosjekter i prosjektporteføljen øker. I årene fra 2030 mot 2045 skal tiltakene videreutvikles og akselereres, og ny teknologi og nye forretningsmodeller skal utvikles og tas i bruk. Tiltakene representerer hele verdikjeden – i egen virksomhet samt i oppstrøms og nedstrøms aktiviteter. For mer informasjon les mer på side 79; E1 Tiltak for klimagassreduksjon og klimatilpasning og Reduksjon av tCO2e oppstrøms og nedstrøms i verdikjeden (scope 3). Figuren viser Veidekkes tiltak for å nå netto null klimagassutslipp; nesten alle disse tiltakene berører ressursbruk og sirkularitet.

I tråd med konsernpolicy for klima og miljø, skal Veidekke bruke sin miljøkompetanse til å skape merverdi og utfordre og rådgi kunden til å redusere påvirkning på ytre miljø. BREEAM-NOR, den vanligste sertifiseringsordningen med miljøambisjoner for bygg og anlegg i Norge, har oppdatert kravene sine i tråd med EU-taksonomien og belønner nå de prosjektene som ikke bare sorterer, men også gjenvinner, ombruker og minimerer avfall.

Andel sertifiserte og fornybare prosjekter i prosent av selskapets omsetning var ca. 31 % i 2024, mot 37 % i 2023 og 25 % i 2022. Prosjektene omfatter bygg og anlegg som kvalifiserer for miljøsertifiseringsstandarder, samt ingeniørtjenester eller prosjekter knyttet til fornybar energi som vind og vann. Antallet sertifiserte prosjekter har økt, og andel av omsetning forventes å øke i årene fremover.

Valg som tas når prosjektet utformes, har betydning gjennom hele livsløpet. For at bygg og anlegg skal kunne endres, oppskaleres eller gjenbrukes i fremtiden, legges det vekt på sporing av egenskaper og muligheter for demontering. Ved å designe sirkularitet inn i prosesser og produkter, kan Veidekke bidra til at bygget varer lenger, og at det er enklere å vedlikeholde, reparere, oppgradere eller resirkulere. Fornybare ressurser og giftfrie, biobaserte og resirkulerbare materialer vil bli foretrukket.

Veidekke bidrar til å:

Bruke mindre

Har påvirket endring i den norske betongforskriften, slik at det ikke brukes mer betong enn nødvendig
Redusert materialbruk gjennom bevisste konstruksjonsvalg, for eksempel dekke og etasjeskillere

Bruke lenger

I prosjekter der Veidekke får ansvar for lenger levetid, som i offentlig–private samarbeid, kan levetiden på vei og dekke økes gjennom å legge mer i grunnarbeid og innovasjon
Tilbyr trekk av spunt, som ellers vil bli stående i bakken

Bruke om igjen

Utstrakt bruk av resirkulert stål
Gjenbruk av masser
Gjenbruksandel i innkjøp overvåkes og etterspørres
Har utviklet metode som gjør det mulig å bruke kun resirkulert tilslag i betong. Metoden er brukt i tre prosjekter, blant annet i Veidekkes nye hovedkontor på Ulven i Oslo

Temaene bærekraft og sirkulær økonomi inngår i kurs under Veidekkeskolen, samt i lederutdanningene Perspektiv og Horisont. Med formål å ta en aktiv og kommersiell rolle i det grønne skiftet utforsker konsernet forretningsmessige muligheter i det grønne skiftet gjennom Veidekke Grønn Inkubator og sirkulærøkonomiske muligheter i bygg- og anleggsbransjen gjennom Veidekke Sirkulær. Det første satsingsområdet for Veidekke Sirkulær – betong med tilslaget hentet fra gamle betongkonstruksjoner som er revet – var en av grunnene til at Veidekke vant Byggenæringens klimapris for 2024.

Veidekke har ikke utarbeidet policyer for ressursbruk og sirkulær økonomi i tråd med kravene i ESRS og har dermed heller ikke utarbeidet tiltak i henhold til kravene.

E5-3 Mål knyttet til ressursbruk og sirkulær økonomi

Veidekke har ikke satt et eget mål for ressursbruk og sirkulær økonomi, men temaet er nært knyttet til konsernets klimamål og mål i bærekraftige aktiviteter iht. EU-taksonomien.

Tiltak knyttet til ressursbruk og fornybar andel av materialer inngår som forutsetninger for å nå Veidekkes klimamål som beskrevet i kapittel E1 Klimaendringer. Konsernets omstillingsplan for klima, der tiltak omhandles, revideres minst hvert år. Veidekkes klimamål tar hensyn til produksjonsfase, bruksfase og utløp av produktenes og materialenes funksjonelle levetid.

Veidekke har mål om at andelen av omsetningen som er kartlagt å være i henhold til kriteriene i

taksonomien, skal nå 8 % innen 2025 og 25 % innen 2030. Målet forutsetter at disse prosjektene oppfyller taksonomiens minstekriterier til blant annet sirkularitet. Resultatet er knyttet til EUtaksonomien, les mer i delkapitlet Taksonomi under E1 Klimaendringer.

Målene er ikke utarbeidet i henhold til kravene i ESRS. I 2025 skal Veidekke utforske muligheten for å sette egne mål for ressursbruk og sirkulær økonomi, i henhold til krav i ESRS.

E5-4 Inngående ressurser

Nesten 80 % av Veidekkes innkjøp gjøres direkte i bygg- og infrastrukturprosjektene. Beslutninger om løsninger og materialvalg tas i hvert enkelt prosjekt, i samråd med byggherren og dennes rådgivere. For å ha mulighet til å påvirke prosess, valg av materialer og risiko, er det ønskelig å komme med i prosjektet fra tidlig fase av, og Veidekke prioriterer derfor kunder som legger til rette for dette.

Veidekke eier driftseiendommer for til sammen 24 asfaltfabrikker og 24 pukkverk. Konsernet har dessuten en maskinpark som gjennom maskinens levetid blir brukt på flere prosjekter.

For innkjøp av varer og tjenester, er rapporterte data basert på en spendanalyse. Resultatet er en kombinasjon av primærdata og estimat, respektive andel er spesifikk per år. I 2024 utgjorde leverandør spesifikke data 27 %. Metoden er basert på innkjøpsdata som omfatter alle inngående fakturaer for alle majoritetseide datterselskaper i konsernet og beregnes basert på aktivitetsdata samlet inn fra Veidekkes største leverandører. Rapporteringsperiode er 01.10.–30.09. Forskyvningen på et kvartal har begrenset påvirkning på det som rapporteres basert på spendbasert metode så lenge man benytter data for fire kvartaler. Datasettet (innkjøp) oppdateres med varierende hyppighet for forskjellige datterselskaper, men minimum kvartalsvis. Dataene hentes ut fra datterselskapenes ERP-systemer eller fakturahåndteringssystemer via API eller manuelt, basert på en intern standardmal. Listen under oppgir materialer som primært brukes i prosjekter. Materialforbruket er begrenset til Veidekkes direkte materialkjøp, og materialforbruk som inngår i underentrepriser er i stor grad utelatt grunnet manglende datagrunnlag.

Andel gjenvunnet materiale er basert på EPD-data for produktene Veidekke kjøper. Andelene er i stor grad like for 2024, 2023 og 2022, og andel gjenvunnet materiale per materialkategori anses derfor å ligge på samme nivå som tidligere år. Der gjenvunnet materiale er oppgitt som et intervall, varierer andel gjenvunnet materiale i produktkategorien, og datagrunnlaget tillater ikke én-til-én kobling mellom volum og tilhørende EPD. Det foreligger ingen overlapp mellom ombruk og gjenvunnet materiale, da ombruk ikke er tatt med i kartleggingen.

Tabellen under viser vesentlige ressurser Veidekke har brukt i respektive år.

INNHOLD	KORT OM VEIDEKKE	OM VIRKSOMHETEN	STYRING	BÆREKRAFTRAPPORT	REGNSKAP OG NOTER
---------	----------------------	-----------------	---------	------------------	-------------------

Forbruk av materialer etter vekt eller MWh, med andel resirkulerte innsatsmaterialer.1			2024 gjenvunnet	2024 %-andel gjenvunnet		2023 %-andel gjenvunnet		2022 %-andel gjenvunnet
Materialene er fordelt på ikke-fornybare og fornybare kilder	Enhet	2024	materiale	materiale	2023	materiale	2022	materiale
Materialer – ikke fornybare kilder
Pukk og grus	tonn	6 281 113	0	0 %	6 036 525	0 %	5 997 582	0 %
Betong/sement
Ferdigbetong	tonn	559 590	16 788	3 %	897 708	0–3 %	1 093 440	0–3 %
Betongelementer	tonn	172 848	13 828	8 %	245 838	0–8 %	136 886	0–8 %
Sement	tonn	9 066	2 992	33 %	17 808	0 %	8 156	0 %
Filler	tonn	19 915	0	0 %	16 993	0 %	17 486	0 %
Mørtel og avrettingsmasse	tonn	16 055	0	0 %	11 983	0 %	3 868	0 %
Bitumen	tonn	108 143	0	0 %	102 461	0 %	104 385	0 %
Stålprodukter
Armeringsstål	tonn	27 182	27 182	100 %	32 796	99 %	41 066	99 %
Stålkomponenter (mutter, skiver, hylser etc.)	tonn	2 597	0	0 %	15 970	99 %	–	–
Peler og spunt	tonn	18 410	6 628	36 %	15 462	65 %	71 114	65 %
Konstruksjonsstål	tonn	114 557	66 443	58 %	8 839	57 %	4 491	57 %
Annet
Salt	tonn	71 765	0	0 %	46 497	0 %	36 516	0 %
Vindu	tonn	1 897	0	0 %	1 253	14 %	1 214	14 %
Glassfasader	tonn	3 088	1 235	40 %	130	7 %	3	7 %
Isolasjon	tonn	–	–	–	–	–	–	–
Drivstoff	MWh	329 273	0	0 %	317 610	0 %	336 464	0 %
Tekniske installasjoner (elektro- og VVS-installasjoner)
Heiser og rulletrapper	tonn	718	180	25 %	–	–	–	–
VVS-installasjoner	tonn	3 122	–	–	–	–	–	–
Materialer – fornybare kilder
Bitumen (biogent)2	tonn	–	–	–	–	–	–	–
Trevirke3	tonn	238 500	0	0 %	274 500	0 %	346 500	0 %
Pellets	tonn	3 320	0	0 %	4 201	0 %	3 676	0 %
Tjenester – drivstoff eller biodiesel	tonn	15 577	–	–	–	–	–	–
Grunnarbeid	MWh	–	–	–	–	–	–	–
Landtransport	MWh	–	–	–	–	–	–	–

1 Der det ikke er aktuelt med data, eller data ikke er tilgjengelige, er det markert med strek.

² Antall tonn biogent bitumen er konfidensielt. 3 Trevirke er en bred materialkategori hos Veidekke, som favner alt fra trelast, massivtre og forskalingsmaterialer til gulv, kjøkken og annen bygginnredning.

Andelen materialer fra biologiske kilder som tre og pellets, er 3 %. I tillegg kommer en andel biodrivstoff. Se også kapittel E1 Klimaendringer.

Pukk og grus er en kombinasjon av internt og eksternt produsert materiale.

Bitumenvolum er hentet fra produksjonsstatistikk for Veidekkes asfaltvirksomheter.

Innkjøpte materialer inkluderer emballasje. Emballasje til materialer består vanligvis av trevirke, papp eller plast, hvorav noe, som returpaller, blir returnert til leverandør. Flere materialer, f.eks. ferdigbetong, har ikke emballasje.

Veidekke vil fortsette å jobbe med leverandører for å forbedre datagrunnlaget.

E5-5 Utgående ressurser

Produkter og materialer

Veidekke leverer produkter og tjenester innenfor bygg, anlegg, veivedlikehold, asfalt og pukk og grus. Tabellen under beskriver de viktigste produktene og materialene som utgår fra Veidekkes prosesser, og hvordan de er produsert ut fra sirkulære prinsipper som levetid, reparasjonsmuligheter og resirkulert innhold. Med unntak av betongelementer, har Veidekkes leveranser ikke emballasje, og det er derfor ikke vurdert.

Produkter	Mengde Enhet		Levetid i år	Reparerbarhet	Resirkulert innehold i produkter, %
Produkter som produseres/utvinnes
Asfalt	2 049 218 tonn		Teknisk levetid på bærelag er opp mot 30 år	• Kan frese bort hvis spordybde over 20mm/25mm (avhengig av ÅDT) • Punktvis utbedring (slitelag)	14 %
Pukk og grus	5 730 306 tonn		Levetid tilsvarer levetid for produktet, prosjektet eller anlegget der steinen er brukt	99 % kan gjenbrukes.	Ikke noe resirkulert innhold i produkter
Masser	1 572 144 tonn		Levetid tilsvarer levetid for produktet, prosjektet eller anlegget der steinen er brukt	Masser kan saneres og tilbakeføres	37 %
Betongelementer	77 972 tonn		50	Mekanisk reparasjon, overflatebehandling, og elektrokjemiske metoder kan brukes for å beskytte og reparere betong	Ingen resirkulert innehold i produkter
Byggeprosjekter	44	%-andel av total omsetning	Krav til minste levetid ref. TEK er 50 år	Enkelte materialer har en kortere levetid og trenger å byttes ut under byggets levetid	Se tabell tidligere i kapitlet som viser delprodukter som inngår i byggene og deres gjenbruksandel
Infrastrukturprosjekter	28	%-andel av total omsetning	Krav til minste levetid for f.eks. vind prosjekt er 30 år, mens levetid for vei avhenger av trafikkmengde, oppbygning, vedlikeholdsmetoder og bredde på kjøre baner. Ved riktig oppbygning vil typiske levetider for vei være; slitelag 5-10 år, bindelag 10-15 år og bærelag 10-20 år	Enkelte materialer har en kortere levetid og trenger å byttes ut under byggets/ anleggets levetid	Se tabell tidligere i kapitlet som viser delprodukter som inngår i byggene og deres gjenbruksandel

Metodikk for beregning av utgående ressurser er som følger: Data knyttet til tonn produsert asfalt, pukk og grus, betongelementer og masser er basert på produksjonsdata samlet inn fra Veidekkes enheter. Data knyttet til levetid, reparerbarhet og resirkulert innhold er basert på produktenes miljøvaredeklarasjoner. Informasjon for bygge- og infrastrukturprosjekter er hentet inn fra økonomi, byggtekniske forskrifter og miljøvaredeklarasjoner.

Avfall

Avfall er primært knyttet til bygg- og anleggsprosjektene og består hovedsakelig av jordmasser, betong og stål. Mengde og type avfall varierer med type, fase og antall prosjekter.

Rapporterte data er basert på en spendanalyse som er omtalt tidligere i kapitlet. Resultatet er en kombinasjon av primærdata og estimater, og respektive andel er spesifikk per år. Avfallsmengde er basert på data mottatt direkte fra avfallsselskaper og tilsvarer 46 % av totale kostnader i kategorien avfall i 2024. Leverandørene har rapportert avfallet kategorisert i henhold til gjeldende lovgivning i hvert land, som NS 9431:2011 i Norge og Avfallsförordning (2020:614) i Sverige, der alle avfallskategorier kun kategoriseres én gang. Kategoriseringen definerer blant annet avfallshåndtering og om avfallet er farlig eller ikke.

Tabellen til høyre viser et estimat av total mengde avfall generert i Veidekke.

Avfall i antall tonn, fordelt per kategori	2024
Totalt generert avfall	810 576
Ikke-gjenvunnet avfall	664 320
Andel ikke-gjenvunnet avfall	82 %
Total mengde radioaktivt avfall	0
Total mengde farlig avfall	151 163
Farlig avfall rettet mot sluttbehandling	150 487
Farlig avfall rettet mot sluttbehandling ved forbrenning	55
Farlig avfall rettet mot sluttbehandling ved deponering	150 432
Farlig avfall rettet mot sluttbehandling ved annen sluttbehandling	0
Farlig avfall utledet fra sluttbehandling	676
Farlig avfall utledet fra sluttbehandling ved forberedelse til ombruk 1	0
Farlig avfall utledet fra sluttbehandling ved materialgjenvinning	128
Farlig avfall utledet fra sluttbehandling ved annen gjenvinning	548
Ikke-farlig avfall rettet mot sluttbehandling	513 831
Ikke-farlig avfall rettet mot sluttbehandling ved forbrenning	21
Ikke-farlig avfall rettet mot sluttbehandling ved deponering	513 780
Ikke-farlig avfall rettet mot sluttbehandling ved annen sluttbehandling	31
Ikke-farlig avfall utledet fra sluttbehandling	145 581
Ikke-farlig avfall utledet fra sluttbehandling annen gjenvinning	27 265
Ikke-farlig avfall utledet fra sluttbehandling ved forberedelse til ombruk	15
Ikke-farlig avfall utledet fra sluttbehandling materialgjenvinning	118 302

1 Forutsetningene er ikke på plass for å beregne farlig avfall som går til ombruk; tilnærmingen er konservativ.

Mennesker og samfunn

Veidekke er en pådriver for en seriøs bransje. Alle som jobber i og for Veidekke skal ha anstendige betingelser og et sikkert og godt arbeidsmiljø, der alle føler at de er trygge og blir respektert.

S1 Egen arbeidsstyrke	120
S2 Arbeidstakere i verdikjeden	134

moderne bygg krever kloke hoder og trente hender. Det er derfor Veidekke setter menneskene først.

S1 Egen arbeidsstyrke

ESRS 2 Generelle opplysninger

Alle som jobber i Veidekke skal ha et sikkert og godt arbeidsmiljø, i en likestilt og inkluderende kultur, der alle opplever at de er trygge og blir respektert.

Veidekke er pådriver for en seriøs bransje, og virksomheten drives i tråd med FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og de ti prinsippene i UN Global Compact. Selskapet støtter opp om ILOs erklæring om grunnleggende rettigheter for arbeidstakere, som blant annet omfatter organisasjonsfrihet, kollektiv forhandlingsrett og tiltak mot diskriminering og tvangs- og barnearbeid. Veidekkes arbeid med menneskerettigheter er forankret i styre og konsernledelse gjennom deres eierskap til styringsdokumenter som etiske retningslinjer, policy for respekt for menneskerettigheter og policy for bærekraft og samfunnsansvar. Selskapet skal være pådriver for etterlevelse av menneskerettigheter og arbeider kontinuerlig med å forankre dette i virksomheten.

Veidekkes doble vesentlighetsanalyse kartla særlig to områder der Veidekke i stor grad påvirker sine ansatte:

Arbeidsforhold, og spesielt å ivareta sikkerheten til egne ansatte
Likebehandling og like muligheter for alle egne ansatte

Godt og systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid reduserer skader og sykefravær, skaper trygghet, øker produktiviteten og styrker tillit og omdømme. Dokumentasjon og resultater av HMSarbeidet inngår i premissene for å vinne kontrakter. Bygg- og anleggsbransjen har risikoer forbundet med bestemte arbeidsoperasjoner som må håndteres. Regulering og oppfølging av disse er nedfelt som lovkrav i arbeidsmiljøloven, internkontrollforskriften og loven om offentlige anskaffelser.

Likebehandling er også nedfelt i lovverket i alle de tre skandinaviske landene gjennom arbeidsmiljølov og likestillings- og diskrimineringslover. Brudd på disse lovene vil kunne medføre straffereaksjoner og skade Veidekkes omdømme som arbeidsgiver. Både ansatte og eiere forventer at Veidekke skal være mangfoldig og likestilt, og det er også stadig flere kunder som legger vekt på dette temaet i prekvalifisering til prosjekter.

Veidekke har flere muligheter til positiv påvirkning på egne ansatte:

1. Selskapet har stor påvirkning på det psykososiale arbeidsmiljøet og tydelig nulltoleranse for all uønsket atferd. Ledere får opplæring i konflikthåndtering og arbeidsmiljø, og det blir utarbeidet lokale forbedringstiltak basert på jevnlig gjennomførte målinger i enhetene
1. Veidekke er en toneangivende aktør som stiller høye krav til HMS, der sentrale tiltak er opplæring på alle nivåer for både håndverkere og ledere. HMS er integrert i planlegging og driftsgjennomføring, og i tillegg deles kunnskap om hendelser i hele organisasjonen
1. Fokus på lærlinger og nyutdannede bidrar til rekruttering og fornyelse i organisasjonen

Veidekkes evne til å utvikle kompetanse bidrar til finansielle muligheter. Mangfold kan gjøre organisasjonen mer attraktiv for flere, tiltrekke et bredere spekter av talenter og styrke konsernets omdømme.

Dersom Veidekke ikke anses som en trygg og sikker arbeidsplass, medfører det risiko for at selskapet

ikke tiltrekker seg tilstrekkelig og riktig kompetanse, som igjen får finansielle følger. Ved å være en inkluderende arbeidsgiver som gir like muligheter til alle, på alle nivåer i selskapet, kan Veidekke styrke rekrutteringen og åpne finansielle muligheter.

Veidekke må arbeide systematisk og kontinuerlig for hver dag å gjenskape et sikkert, trygt og involverende arbeidsmiljø for alle ansatte.

Strategi

Strategi og forretningsmodell er omtalt i delkapitlet SBM 1 under ESRS 2 Generelle opplysninger.

Interesser og synspunkter fra interessenter

I sin konsernstrategi peker Veidekke tydelig på viktigheten av menneskene i organisasjonen. Bygg og anlegg er en menneskeintensiv bransje, der det er vesentlig å attrahere, utvikle og beholde kjernekompetanse. I tillegg til nåværende ansatte, ser Veidekke fremtidige ansatte, myndigheter og bransjeaktører som viktige interessenter.

Gjennom samarbeid med egne tillitsvalgte og deres fagforeninger tilstreber Veidekke å sikre egne ansatte et godt arbeidsmiljø og gode arbeidsforhold. Konsernet har organisert flere arenaer der ansatte kan ta opp problemer og legge frem synspunkter. Blant annet er det etablert

varslingskanal, der både egne og eksternt ansatte kan ta opp saker de ikke er fornøyde med.

Arbeidsforhold og sikkerhet

Fordi bygg og anlegg er en skadeutsatt næring, har Veidekke vært en aktiv pådriver for samarbeid om en skadefri bygg- og anleggsbransje. Et eksempel på dette er etableringen av Samarbeid for Sikkerhet BA i Norge, der Veidekke arbeider sammen med byggherrer, rådgivere, entreprenører, fagforeninger, bransjeorganisasjoner, Arbeidstilsynet og andre bransjeaktører med felles mål om en skadefri byggog anleggsnæring. Aktørene jobber sammen for å løse konkrete problemstillinger som er viktige for den enkelte bedriften og for fellesskapet, som obligatoriske sikkerhetskurs, kompetansetest for løfteoperasjoner og en bransjefelles løfteveileder. I Sverige er Veidekke engasjert i «Håll nollan», et tilsvarende bransjesamarbeid som jobber for en sikrere bransje gjennom standardisering og ensartet regelverk.

Likebehandling og like muligheter

Veidekke deltar i organisasjoner og samarbeid som skal fremme mangfold og likestilling i bransjen. Konsernet har bidratt til å etablere Diversitas, som arbeider for større mangfold og bedre kjønnsbalanse i bygg- og anleggssektoren. Veidekke deltar også i AFF-programmet Fiftyfifty, som har til hensikt å få flere kvinner til topps i næringslivet.

Gjennom en årrekke har konsernet arbeidet for å endre holdninger til yrkesfag. Veidekke gjennomfører målrettede kampanjer for å øke rekrutteringen til yrkesfaglige studieretninger, og i de senere årene har kjønnsbalanse også vært tema i disse rekrutteringskampanjene.

Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell

Veidekke er en stor arbeidsgiver i Skandinavia og er opptatt av et godt, sikkert og seriøst arbeidsliv. De ansatte består av omtrent like store andeler håndverkere og funksjonærer. I perioder leier konsernet også inn arbeidskraft, som ledes på linje med egne ansatte. Veidekke har valgt en strategi som innebærer en høy andel egenproduksjon og er derfor avhengig av å være et attraktivt arbeidssted for erfarne håndverkere og elever som velger yrkesfag. Veidekke har godt omdømme og god tilgang på ansatte i disse målgruppene. Likevel kan det bli mangel på denne kompetansen fremover. Konsernets kampanjer for å bidra til stolthet rundt yrkesfag for kvinner og menn har pågått en årrekke og ventes også fremover å være viktige for å sikre tilgang til arbeidskraft. Arbeidet med et forsvarlig og involverende arbeidsmiljø med ordnede arbeidsvilkår er også vesentlig for å opprettholde et godt omdømme og være en attraktiv arbeidsplass. Dersom tilgangen på håndverkere avtar, vil Veidekke kunne kompensere med innleide ressurser og underentreprenører, men foretrekker å bemanne kjernefagene med egne ansatte.

Konsernet tilstreber et trygt og involverende arbeidsmiljø, der den enkelte kan benytte og utvikle sin kompetanse og har mulighet til å påvirke egen arbeidsdag. Som arbeidsplass skal Veidekke være en arena for tilhørighet og mestring og bidra til meningsfulle liv i hele Skandinavia. Veidekke tilbyr gode arbeidsplasser med konkurransedyktige, tarifferte lønns- og arbeidsforhold.

Ansatte tilbys faste, hele stillinger, med arbeidstid, arbeidsforhold og lønnsbetingelser som er regulert gjennom lover, regler og kollektive avtaler. Selskapet setter organisasjonsfriheten høyt og har en stor andel organiserte ansatte. Omtrent 95 % av alle ansatte i Veidekke og datterselskaper er omfattet av kollektive avtaler. Ansatte som ikke er underlagt kollektive avtaler behandles etter samme regelverk og prinsipper som øvrige ansatte, og konsernets retningslinjer dekker alle ansatte. I tillegg er Veidekke opptatt av at alle ansatte har en god balanse mellom arbeid og fritid.

Veidekke har operasjonelt ansvar for alle som jobber på konsernets prosjekter, anlegg og kontrakter og stiller samme krav og forventninger til HMS og etisk atferd til ansatte, innleide og underentreprenører.

Arbeidsforhold og sikkerhet

Bygg og anlegg er en risikoutsatt bransje, og årlig forekommer det skader blant Veidekkes egne ansatte og ansatte hos underentreprenører (se også kapittel S2 Arbeidstakere i verdikjeden). Det er håndverkerne som er mest eksponert for yrkesskader og oftest rammes av dem. Statistisk er det menn som oftest er involvert i de mest alvorlige ulykkene, men kjønnsbalansen i Veidekkes produksjon og for bransjen ellers gjør det vanskelig å fastslå om dette er kjønnsavhengig eller reflekterer andelene kvinner og menn der ulykkene skjer. I noen enheter er lærlinger oftere involvert i hendelser av mindre alvorlighetsgrad, men grunnlaget er ikke godt nok til å fastslå om dette er representativt for hele konsernet, enn si for bransjen under ett. De yngste ansatte anses uansett som en særlig sårbar gruppe, og Veidekke har egne opplæringsløp og oppfølging for alle lærlinger. Alle ansatte kan bli eksponert for fysiske og kjemiske arbeidsmiljøfaktorer som kan ha negativ helsepåvirkning, men ansatte som jobber i produksjonen er mest utsatt. Det er utarbeidet en egen veileder for gravide, som regnes som ekstra sårbare for visse eksponeringer. Alle kjente risikoer er identifisert i overordnede og lokale risikovurderinger.

Veidekke sikrer at alle skader og eksponeringer rapporteres i henhold til interne og eksterne krav.

Likebehandling og like muligheter

Et godt arbeidsmiljø skal være fritt for uønskede hendelser, og Veidekke har nulltoleranse for alle former for diskriminering, trakassering, mobbing, trusler samt handlinger som oppfattes støtende eller skremmende. Konsernet arbeider for bedre kjønnsbalanse og generelt større mangfold i en bransje hvor majoriteten av ansatte er menn.

Systematisk og grundig arbeid for å fremme mangfold og likestilling er en forutsetning for å tiltrekke kritisk nødvendig kompetanse til selskapet og bidrar til et godt og inkluderende arbeidsmiljø. I en mannsdominert bransje kan kvinner og yngre arbeidstakere være utsatt for uønskede hendelser i arbeidsmiljøet. Til tross for systematisk arbeid, avdekker Veidekke årlig uheldige og uønskede hendelser i arbeidsmiljøet. Diskriminering og trakassering har negative konsekvenser for den som utsettes for det. I tillegg skader det arbeidsmiljøet og kan gjøre arbeidsstedet mindre attraktivt og mindre produktivt.

Lønns- og arbeidsforhold for egne ansatte er knyttet opp mot lover og regler i respektive land. Nesten alle Veidekkes ansatte er tilknyttet kollektive avtaler som regulerer alle sider ved ansettelsen og innebærer regulert arbeidstid (inkludert overtidsarbeid) samt sikrer tarifferte lønnssatser som er langt over minstelønnskravene i bransjen. Det er derfor sjelden eller aldri avvik knyttet til dette. Det har ikke forekommet hendelser knyttet til tvangsarbeid og barnearbeid rettet mot Veidekkes egne ansatte. Brudd på andre menneskerettigheter, som arbeidstidsordninger, kjøre- og hviletids- samt overtidsbestemmelser, kan imidlertid forekomme, selv om Veidekke har rutiner og systemer for å fange opp slike avvik.

I en mannsdominert bransje er Veidekke særlig opptatt av å sikre at alle har et godt og inkluderende arbeidsmiljø der begge kjønn behandles likt, og at kvinner søker til selskapet og ønsker å bli der. Kompetansebaserte og bevisste prosesser for rekruttering og utvikling skal redusere bevisst eller ubevisst favorisering og andre skjevheter. Kvinner og menn skal ha lik lønn for likt arbeid og arbeid av lik verdi samt like muligheter til utvikling og forfremmelse, og Veidekke sikrer at kvinner ikke mister lønn, goder eller muligheter når de er i foreldrepermisjon.

Håndtering av påvirkninger, risikoer og muligheter

S1-1 Strategier i forbindelse med egen arbeidsstyrke

Arbeidsforhold og sikkerhet

Hovedføringene for et godt HMS-arbeid for alle aktører i bygg og anleggsbransjen er nedfelt i lovkrav i hvert av de tre skandinaviske landene. Disse kravene er ufravikelige og legger premissene for konsernets interne retningslinjer for hvordan arbeidet skal styres.

HMS-arbeidet styres etter Veidekkes HMS-policy, som legger de prinsipielle føringene, og etter sikkerhetsplaner utledet fra HMS-strategien. HMSpolicyen bygger på Veidekkes verdier og ambisjoner og er i tråd med myndighetskrav. Policyen operasjonaliseres gjennom HMS-strategien,

som beskriver konsernets HMS-mål og de viktigste prioriteringene for å nå målene.

Hvert virksomhetsområde har ansvar for HMS i egen organisasjon og utarbeider virksomhetsspesifikke planer, utledet fra HMS-strategien.

Alle ansatte som jobber i eller for Veidekke har ansvar for å etterleve selskapets HMS-prinsipper i det daglige arbeidet sitt:

Vi bryr oss og tar vare på hverandre
Vi sier ifra når vi oppdager situasjoner som kan sette liv og helse i fare
Vi arbeider proaktivt for å hindre skader og helseplager
Vi avbryter arbeidet i de tilfeller liv og helse er i fare
Vi søker aktivt erfaring og planlegger arbeidet slik at risikoen for skader og helseplager er lavest mulig
Vi kjenner og etterlever lover og regler
Vi er forbilder for andre innenfor HMS

Likebehandling og like muligheter

Mangfoldsperspektivet ivaretas gjennom policy for mangfold og likestilling samt policy for rekruttering. Mangfoldspolicyen legger vekt på like muligheter. Veidekke jobber for å styrke mangfoldet generelt i organisasjonen, i en likestilt og inkluderende kultur der hver medarbeider er respektert og trygg. Fordi bransjen er mannsdominert, blir det særlig lagt vekt på å øke kvinneandelen og sikre at kvinner utvikler seg i selskapet. Rekrutteringspolicyen slår fast at rekrutteringsprosesser skal være kompetansebaserte, og at Veidekke skal jobbe for at flere kvinner skal søke til selskapet og skal etterstrebe kjønnsbalanse i finaleintervjuene. Likestilling og mangfold handler også om rettferdighet, likeverd og sunne verdier, som er i tråd med Veidekkes policy for respekt for menneskerettigheter. Virksomheten drives i tråd med FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og de ti prinsippene i UN Global Compact. Veidekke sikrer arbeidstakers rettigheter ved å anerkjenne retten til å organisere seg og ved å legge til rette for godt samarbeid med tillitsvalgte og deres organisasjoner. Det er godt informert om dette i organisasjonen, og det gjenspeiles også i at en svært høy andel av ansatte er underlagt kollektive avtaler. Dersom det oppdages brudd på ansattes rettigheter, blir det håndtert som et avvik av ledelse og tillitsvalgte.

Veidekkes etiske retningslinjer fastslår at alle ansatte skal behandles og selv møte andre med høflighet og respekt, uavhengig av kjønn, nasjonalitet, hudfarge, religion, seksuell legning og politiske synspunkter, som utgjør konsernets beskrevne diskrimineringsgrunnlag. Diskriminering, trakassering, mobbing og trusler tolereres ikke; ei heller handlinger som kan oppfattes som støtende eller skremmende, inkludert alle former for seksuell oppmerksomhet. Alle ansatte i Veidekke skal internt og eksternt opptre i tråd med de etiske retningslinjene. Det innebærer å behandle alle rettferdig og med respekt, ta beslutninger basert på prinsippet om likebehandling, aldri vise atferd

som kan oppleves truende eller nedverdigende, aldri misbruke sin posisjon samt si fra ved uakseptabel atferd fra andre. Opplæring skjer gjennom e-læring, på fysiske arenaer og i individuelle samtaler.

Grunnleggende menneskerettigheter og ordnede arbeidsforhold skal ligge til grunn for alle som arbeider på Veidekkes prosjekter og arbeidsplasser samt i leverandørkjeden. Veidekke slår i sine etiske retningslinjer fast at selskapet har nulltoleranse for barnearbeid, menneskehandel og tvangsarbeid, herunder praktisering av ulovlig eller urettmessig tilbakeholdelse av lønn. Alle ansatte har rett til å organisere seg og til frie forhandlinger. Ansatte oppfordres til å varsle om uønskede hendelser og skal være sikre på at varsler og bekymringer håndteres profesjonelt og trygt.

Veidekkekompasset, en overordnet lederveiviser vedtatt av konsernledelsen, uttrykker tydelig forventning om at ledere skal involvere og vise tillit, skape trygghet og verdsette menneskers ulikhet, samt utvikle medarbeidere og ledere rundt seg. Veidekkekompasset er utformet som policy og innarbeides i alle prosessene knyttet til rekruttering og utvikling av medarbeidere og ledere.

Opplæring i ubevisste holdninger er viktig for å adressere risiko for uønsket atferd. De øverste ledergruppene har gjennomført kurs om ubevisste holdninger, og dette arbeidet er videreført utover

i organisasjonen, gjennom fysiske læringsarenaer eller e-læring.

Videre har Veidekke utarbeidet styrende dokumenter med tilhørende prosesser for rekruttering, lederutvikling og belønning. Disse dokumentene skal sikre at alle ansatte behandles rettferdig, og at mangfold og likestilling ivaretas i alle prosesser.

Ved brudd på konsernets etiske retningslinjer benyttes rutiner for varsling, se kapitlene S2 Arbeidstakere i verdikjeden og G1 Forretningsskikk.

Det er ikke gjort endringer i retningslinjer og policies siden forrige rapporteringsår.

Konsernfelles policies for HMS, mangfold og likestilling samt etiske retningslinjer eies av styret. Policies for rekruttering og Veidekkekompasset eies av konsernsjef og konsernledelse.

S1-2 Rutiner for kontakt med egne arbeidstakere og arbeidstakerrepresentanter om påvirkninger

Veidekke har en involverende arbeidsform, der beslutninger tas så nært der arbeidet utføres som mulig. For ansatte betyr det større selvbestemmelse og mulighet til å påvirke egen arbeidshverdag. Alle ansatte forventes å engasjere seg i saker som ligger nært opp til deres jobb og kompetanseområde. Veidekke, de norske fagforeningene Fellesforbundet og Norsk Arbeidsmandsforbund samt BWI (Building and Wood Worker's International) fornyet i 2023 den

globale rammeavtalen som gjelder hele selskapet. Avtalen forplikter alle parter til å respektere grunnleggende menneskelige og faglige rettigheter og å jobbe for dette i hele verdikjeden. Slik er Veidekke forpliktet til å følge opp underentreprenører og leverandører, for å sikre at også de respekterer prinsippene i avtalen. Avtalen fornyes jevnlig.

Dialog med egne ansatte og deres tillitsvalgte har en sentral plass i arbeidet for å videreutvikle Veidekke som en moderne og attraktiv arbeidsgiver. Veidekke har et velutbygd tillitsvalgtapparat i hele organisasjonen og har etablert gode prosesser for formell og uformell kommunikasjon. Det er månedlig dialog mellom ledelse og tillitsvalgte på alle nivåer i organisasjonen. Frekvensen av og innholdet i de formelle møtene er i tråd med landets lover og kollektivavtaler. Tillitsvalgte involveres ellers i strategiske og operative problemstillinger rundt tematikk knyttet til helse, miljø og sikkerhet og likebehandling. Tre medlemmer av konsernstyret velges av og blant de ansatte og deltar som fullverdige medlemmer i styre- og utvalgsarbeid, og Veidekkes datterselskaper har tilsvarende ordninger.

Veidekke har operasjoner i flere land og gjennomfører derfor årlige møter i tråd med forskrift om europeisk samarbeidsutvalg. I disse møtene adresseres temaer av strategisk betydning for hele selskapet. Ansatte kan involvere sine tillitsvalgte i saker som berører den enkelte, for å kunne forsikre seg om at prosedyrer blir fulgt.

Veidekke opplever dialogen og samtalene med de tillitsvalgte som svært effektive, med lavt konfliktnivå og godt samarbeidsklima. Det forekommer svært sjelden brudd i forhandlinger eller situasjoner der partene ikke evner å finne en løsning.

Helse, miljø og sikkerhet ivaretas gjennom samarbeid mellom alle roller som kan påvirke sikkerheten, og her har verneombudene en sentral plass. Alle virksomhetsområder i Norge og Sverige har fristilte hovedverneombud, som gir god støtte til HMS-arbeidet. Hovedverneombudene deltar fast i arbeidsmiljøutvalg og internt i HMS-gruppene og er representert i de fleste granskinger. Konsernet har jevnlig dialog med verneombudene, og de blir spesielt involvert i saker og problemstillinger som påvirker arbeidsmiljøet.

Veidekke legger til rette for direkte dialog mellom leder og medarbeidere gjennom årlige medarbeidersamtaler og jevnlig oppfølging av disse. Her er god utnyttelse av medarbeiders kompetanse samt utviklingsmuligheter viktige temaer. Konsernet søker å legge til rette for like muligheter, uavhengig av kjønn, etnisitet, legning og andre mangfoldaspekter.

Det gjennomføres jevnlig informasjons- og allmøter i alle deler av selskapet, og ansatte kan melde tilbake om det fysiske og psykososiale arbeidsmiljøet gjennom regelmessige medarbeiderundersøkelser, trivselsmålinger, arbeidshelseundersøkelser og

pulsmålinger. Generelt viser disse målingene høy score. Resultater kan fordeles etter kjønn, alder og geografi, slik at forbedringsområder kan identifiseres og følges opp lokalt, i de relevante gruppene.

Det er konsernsjefen som har det øverste ansvaret for at involverings- og engasjementsprosessene blir gjennomført, og at synspunktene som kommer frem blir ivaretatt i påfølgende beslutninger, mens etterlevelse av prosessene ligger hos virksomhetslederne.

S1-3 Rutiner for å avhjelpe negative påvirkninger og kanaler der egen arbeidsstyrke kan gi uttrykk for bekymringer

Policy for compliance, konsernkrav for compliance samt prosesskrav rundt intern varsling beskriver varslingsprosessen og angir hvor Veidekkes ansatte kan søke råd og veiledning om spørsmål i forbindelse med de etiske retningslinjene, de underliggende policyene og andre styrende dokumenter. Varslingskanalen som er beskrevet i kapitlene S2 Arbeidstakere i verdikjeden og G1 Forretningsskikk gjelder også egne ansatte. Varslingskanalen kommuniseres i «Velg Rett», som er Veidekkes obligatoriske opplæring i etiske retningslinjer, og er enkelt tilgjengelig fra konsernets interne og eksterne nettsider. Rutinene og prosessen for varsling er også lett tilgjengelig på interne og eksterne nettsider, og det fremkommer tydelig at det ikke får negative konsekvenser å varsle. Rutiner og prosesser er

gjennomgått og kvalitetssikret av Deloitte, og det er ingen indikasjoner på at ansatte ikke stoler på varslingsmekanismen.

Likebehandling og like muligheter

Uønskede hendelser knyttet til mangfold og likestilling i arbeidsmiljøet blir håndtert i tråd med interne retningslinjer. For eksempel sier rutiner for konflikthåndtering at man skal søke å iverksette tiltak på laveste nivå. Noen avvik kan også løses gjennom opplæring.

Arbeidsforhold og sikkerhet

Mange risikoer ved arbeid på bygg og anlegg har vært kjent over tid, og etter mange år med god struktur på oppfølging av hendelser har både Veidekke og bransjen et solid erfaringsgrunnlag for bedre styring av skaderisiko.

Noen arbeidsoperasjoner, som arbeid i høyden, arbeid med elektrisk spenning, arbeid med store kjøretøy og arbeid som medfører fare for å bli klemt eller fanget, peker seg ut som mer risikoutsatte og med større potensial for alvorlige konsekvenser enn andre. For disse arbeidsoperasjonene er det derfor utarbeidet prosedyrer, sjekklister og opplæring som angir tydelige rammer for hvordan sikkerheten skal ivaretas.

For å unngå skader skal alle som jobber i eller for Veidekke være kjent med risiko i arbeidsoperasjonene sine og være i stand til å vurdere og håndtere denne risikoen. Strukturen i risikohåndteringen kan variere fra sted til sted, men omfatter blant annet:

å sørge for riktig og godkjent opplæring med dokumentasjon
å dele informasjon om hendelser og læring fra dem
å informere om andre relevante faktorer som kan påvirke arbeidsmiljøet
risikovurderinger (gjennom bl.a. morgenmøter og sikker jobb-analyser)

Stedlig ledelse har ansvar for å sørge for at dette blir gjennomført.

Alle Veidekkes enheter med datterselskaper har tilgang til rapportering av uønskede hendelser. Styringssystemet har føringer som sikrer at alle rapporterte hendelser blir vurdert og fulgt opp ut fra alvorlighetsgrad, skadepotensial og eventuelt omfang. Alle skader og uønskede hendelser rapporteres i linjen og håndteres iht. alvorlighetsgrad. Noen tilfeller er også rapporteringspliktige til myndighetene. For å lære av hendelsen og iverksette tiltak som hindrer at den gjentas, blir de mest alvorlige ulykkene og hendelsene gransket. Veidekkeenhetene benytter avvikssystemer, og det er etablert en felles database som henter erfaringsdata fra alle kildesystemene. Erfaringsdatabasen gir samlet oversikt over HMS i konsernet, og det er også mulig å sortere data ned til lokalt nivå, for eksempel prosjekt, som gjør det enklere å følge opp hendelser.

Skader og alvorlige ulykker rapporteres til relevante tilsynsmyndigheter i respektive land. Dersom tilsynene finner at Veidekke ikke har fulgt opp forpliktelsene sine, kan det medføre bøter eller andre juridiske sanksjoner. Det kan igjen påvirke politiattesten konsernet leverer i sine anbud og kan i ytterste konsekvens føre til at Veidekke ikke blir prekvalifisert til å levere anbud. Manglende oppfølging av skader og alvorlige ulykker vil dessuten kunne påvirke omdømmet negativt. Det viktigste er likevel at alle som jobber i eller for Veidekke skal komme skadefrie og trygt hjem hver dag.

I de senere årene har skjerpede krav og oppfølging fra myndighetene bidratt til økt oppmerksomhet om forurensing av arbeidsatmosfæren fra støv, støy og kjemikalier. Dette arbeidet er nå mer helhetlig organisert. For å kunne gi enhetene sine god faglig støtte har HMS-ressurser fått opplæring om forurensning av arbeidsatmosfæren, særlig knyttet til kreftfremkallende støv og kjemikalier samt støy. Det er fortsatt en vei å gå, men Veidekke har gjennom 2023 og 2024 hatt et godt samarbeid på tvers av enheter for å heve kompetansen og få temaet inn på opplæringsarenaer for både ledere og fagarbeidere. Fra 2025 skal Veidekke måle alle arbeidstakeres eksponering for forurensning fra støv, støy og kjemikalier, og dette vil bli dokumentert i et eksponeringsregister.

S1-4 Tiltak knyttet til vesentlige påvirkninger på egen arbeidsstyrke og strategier for å håndtere vesentlige risikoer og utnytte vesentlige muligheter i forbindelse med egen arbeidsstyrke, og effektiviteten av disse tiltakene

Arbeidsforhold og sikkerhet

HMS-strategien som ble besluttet i 2021, beskriver tiltakene organisasjonen skal iverksette frem mot 2026 for å nå målet om 0 alvorlige skader og 20 % årlig skadereduksjon.

Veidekke har startet tre programområder med tilhørende tiltak:

Læring omfatter prosesser og verktøy for å sikre at hele organisasjonen lærer etter uønskede hendelser
Risikostyring skal sikre at alle aktiviteter planlegges med lavest mulig risiko, gjennom bedre prosesser, nye verktøy og tydeligere krav
Bygge en sikkerhetskultur der alle tar ansvar for hverandre, engasjerer seg i hverandres sikkerhet, og dermed hjelper hverandre til å gjøre gode valg. Hensikten er å forebygge menneskelige feil, som forårsaker farlige situasjoner og svært ofte medvirker til ulykker

Alle prosjekter og kontrakter legger til rette for at alle medarbeiderne kan arbeide sikkert og effektivt. Alt personell som er ansatt i eller i oppdrag for Veidekke, skal gjennomføre landspesifikke kurs og opplæring. I tillegg inneholder Veidekkes HMSavtale en personlig forpliktelse til å etterleve konsernets HMS-rutiner.

ISO-sertifiseringer inngår i det løpende forbedringsarbeidet. Sertifiseringene følger ikke konsernet, men de enkelte virksomhetsområdene. Veidekkes virksomhetsområder i Norge og deler av den svenske virksomheten er sertifisert i henhold til NS-EN ISO 9001:2015, NS-EN ISO 14001:2015 og NS-ISO 45001:2018.

Veidekke har et overordnet revisjonsprogram som er tilknyttet konsernets virksomhetssystem og omfatter ISO-sertifiserte enheter. Revisjonsprogrammet medfører både intern og ekstern revisjon.

Den positive utviklingen Veidekke har hatt gjennom de siste årene tilskrives de strategiske tiltakene beskrevet ovenfor. I strategiperioden er det nådd delmål, men konsernet har ikke full resultatoppnåelse i 2024. Tiltakene evalueres jevnlig for å vurdere om de gir ønsket effekt, eller om det er behov for korrigeringer.

Strategiperioden har vist kobling mellom å sette måltall for skader og å unngå ekstremt alvorlige hendelser. For å bidra til læring i organisasjonen, følges de mest alvorlige hendelsene som likevel

oppstår opp spesielt, og denne oppfølgingen vil bli ytterligere forsterket fremover.

Likebehandling og like muligheter

Noen av tiltakene Veidekke har gjennomført for å styrke mangfold og likestilling er:

Sette mål om å øke antallet operative kvinnelige ledere
Gjennomføre attraktivitetskampanjer overfor kvinner i yrkesfag
Påse at prosesser knyttet til rekruttering og utvikling av ansatte er kompetansebaserte
Vise større mangfold i tekster og bilder som brukes i annonser og markedsføring
Hindre ubevisst diskriminering ved å sikre bevisste og objektive utvalgsmetoder i tidlige faser av rekrutteringsprosessen samt i evaluering og utvelgelse av ledere
Etablere kvinne- og mangfoldsnettverk i flere enheter
Tilby gratis bind og tamponger på alle arbeidsplasser
Monitorere belønningssystemer, med henblikk på å sikre likestilling og unngå diskriminering

Noen av tiltakene Veidekke har gjennomført for å motvirke diskriminering er:

Påse at rekrutterings- og utviklingsprosesser er kompetansebaserte og bevisste
Bevisstgjøre ledere om fordommer og ubevisst diskriminering gjennom opplæring
Mobbing og trakassering som tema i ledermøter og på tillitsvalgtkonferanser
Sikre at det gjennom automatiske prosesser blir gjennomført samtaler med medarbeider før, under og etter foreldrepermisjon
Ikke avkorte bonus for personer i foreldrepermisjon
Bruke stillingstittelen «arbeidsleder» i stedet for «formann»
Tilby separate skiftemuligheter for menn og kvinner i alle prosjekter
Tilby egen kvinnekolleksjon av arbeidsklær

Veidekke benytter forskjellige metoder for å bedømme fremgang og effekt av de ulike tiltakene. Det blir gjennomført regelmessige målinger av arbeidsmiljøet i form av spørreundersøkelser til alle ansatte. Målingene viser at det psykososiale arbeidsmiljøet gjennomgående er godt. Det er likevel indikasjoner på at kvinner opplever å ha noe færre muligheter enn menn, og dette adresseres i de enkelte virksomhetene.

Utviklingen opp mot de besluttede målene overvåkes hvert kvartal. Ansvaret for å analysere tallene og iverksette nødvendige tiltak ligger hos virksomhetene.

Utviklingen for kvinner blant ledere i operative stillinger indikerer at det vil bli krevende å nå målet om en kvinneandel på over 20 % innen 2025, ettersom lavere vekst og lavere turnover gir mindre rom for nyansettelser i disse gruppene. Utviklingen i kvinneandel blant nyutdannede har i de siste to årene vært god og i tråd med målet. Denne gruppen er meget viktig for Veidekkes fremtid, og konsernet er svært opptatt av at de skal ønske å fortsette karrieren i Veidekke. Det er også fra denne gruppen Veidekke venter å rekruttere en stor andel operative ledere i årene fremover. For å øke kvinneandelen blant studenter i sommerjobb vil konsernet jobbe mer med bevisstgjøring i enhetene.

Selv om Veidekke ikke er tilfreds med effekten av tiltakene som er iverksatt til nå, mener selskapet at de strukturelle tiltakene som er iverksatt for å styrke mangfold og likestilling er både viktige og riktige. Likevel innser konsernet at det må jobbes mer med kulturelle aspekter og med interne tiltak som kvalifiserer kvinner for operative lederroller og bidrar til at de blir i selskapet. Dette er utfordringer de fleste selskaper i bygg- og anleggsbransjen deler, og de må løses gjennom langsiktig arbeid i hvert selskap og felles innsats i bransjen.

For at prosesser og rutiner skal fungere etter hensikten og stadig forbedres, og for å sikre god opplæring, har alle enheter fagspesialister som kan støtte linjeledere og håndverkere med kompetanse tilpasset omfang og kompleksitet i virksomhetene.

Veidekke er opptatt av å sikre fremtidig kompetanse og har omfattende programmer for lærlinger og for nyutdannede fra universiteter og høyskoler. Opplæring og trening i relevante fag- og ledelsetemaer samt HMS, bærekraft og likeverd skaper et godt fundament for fremtidens kompetanse.

Parametrer og mål

S1-5 Mål for hvordan vesentlige negative påvirkninger skal håndteres, positive påvirkninger styrkes og vesentlige risikoer og muligheter håndteres

Prosessen for utarbeidelse av overordnede mål omfatter følgende:

Det gjeldende fagområdet utarbeider forslag til mål og involverer tillitsvalgte og ledere
Ansvarlig for fagfunksjonen legger målene frem for konsernsjef og konsernledelse til beslutning
Styret i Veidekke orienteres om målene og gir sin tilslutning

Veidekkes mål for HMS og kjønnsbalanse står fast ut 2025.

Arbeidsforhold og sikkerhet

Målene knyttet til HMS skal sikre at Veidekkes egne ansatte ikke utsettes for fare for liv og helse på grunn av arbeidsmiljøet. Målene skal redusere risiko for ulykker og negativ påvirkning på fysisk helse og psykososialt arbeidsmiljø.

For at det skal være mulig å måle utviklingen, har målene stått fast over tid.

Målene er i samsvar med Veidekkes strategi om å sette menneskene først. De bygger opp om konsernets HMS-policy og er på linje med bransjen for øvrig. I tillegg bidrar målene til å sette tydelig retning for organisasjonen og stille forventning til den. Tillitsvalgte er delaktige i å sette mål for konsernet og jobbe frem forbedringstiltak. Målinger av resultatene av arbeidet er tilgjengelige for alle ansatte.

Rapporterte HMS-resultater dekker alle arbeidere som er direkte påvirket av eller er i oppdrag for Veidekkes produksjon. Verdikjeden avgrenses til der Veidekke har direkte påvirkning på krav til helse, miljø og sikkerhet gjennom eksempelvis avtaler ved kontrahering.

Progresjon i forhold til de vedtatte HMS-målene måles hver måned. Resultatene er tilgjengelige for alle ansatte via Power BI, der man også kan drille ned i resultater for de ulike virksomhetene.

Likebehandling og like muligheter Veidekkes konsernledelse har satt mål for likebehandling og like muligheter knyttet til kvinneandel for studenter i sommerjobb, nyutdannede og operative lederroller. Målene er i samsvar med Veidekkes policy for mangfold og likestilling samt policy for rekruttering.

Mens progresjon i forhold til målet om operative ledere måles hvert kvartal og er tilgjengelig i Power BI, måles utviklingen for studenter i sommerjobb og nyutdannede ved årsslutt hvert år og rapporteres i års- og bærekraftrapporten.

For at alle ansatte i Veidekke skal trives og utvikles, skal arbeidsmiljøet være fritt for diskriminering, trakassering og all uønsket atferd. Veidekke har nulltoleranse for uønskede hendelser i arbeidsmiljøet. Dette samsvarer med selskapets etiske retningslinjer. Til tross for en uttalt og tydelig ambisjon og systematisk arbeid, forekommer likevel hvert år uønskede hendelser knyttet til diskriminering eller arbeidsmiljø. De fleste av disse hendelsene håndteres direkte av enheten der de skjer og registreres ikke i et felles system. I den eksterne varslingskanalen ble det i 2024 meldt inn to varsler knyttet til mobbing og trakassering i arbeidsmiljøet i Norge og Danmark. Det er ikke meldt inn varsler knyttet til diskriminering, men to varsler knyttet til HMS. Disse er håndtert etter selskapets rutiner. EUs varslingsdirektiv er implementert på en særegen måte i Sverige, som innebærer at kun spesifikke ansatte har rett

til å motta og håndtere varsler. Dette sikrer at informasjonen behandles konfidensielt og i tråd med nasjonale retningslinjer, men medfører at det ikke er mulig å inkludere ytterligere detaljer rundt hvilke kategorier varslene fra Sverige representerer.

S1-6 Opplysninger om foretakets ansatte

Veidekke rapporterer antall ansatte ved årsslutt, med unntak av midlertidige ansatte, som rapporteres som et gjennomsnitt for året. Data som rapporteres er faktiske tall for egne ansatte. Dataene speiler det finansielle regnskapet i note 5. Merk at turnover for Danmark kun inkluderer funksjonærer.

Veidekkes HMS-strategi for perioden 2021–2025 har to hovedmål:

Måltall kvinneandel i %	2024	2023	2022

Studenter i sommerjobb 50 %	33 %	22 %	26 %
Nyutdannede 40 %	48 %	43 %	49 %
Operative ledere 20 %	13,2 %	12,7 %	10,1 %

	Norge		Sverige			Danmark			Konsern
Kategori	Mann	Kvinne	Totalt	Mann	Kvinne	Totalt	Mann	Kvinne	Totalt	Mann	Kvinne	Totalt

Fulltid	4 522	615	5 137	1 887	375	2 262	399	41	440	6 808	1 031	7 839
Deltid	57	44	101	21	16	37	0	0	0	78	60	138
Totalt, fast ansatte	4 579	659	5 238	1 908	391	2 299	399	41	440	6 886	1 091	7 977

Midlertidig ansatte	109	32	141	46	16	62	2	0	2	157	48	205
Sesongansatte	9	0	9	1	0	1	0	0	0	10	0	10
Totalt, alle ansatte	4 697	691	5 388	1 955	407	2 362	401	41	442	7 053	1 139	8 192

Konsernet har midlertidig ansatte, men benytter ikke kontrakter med ikke-garanterte timer. Konsernet baserer virksomheten på fast ansatte, og andelen ansatte med midlertidig ansettelse er lav.

S1-7 Opplysninger om arbeidstakere i foretakets egen arbeidsstyrke som ikke er ansatt

I perioder med høyere omsetning enn normalt vil det forekomme innleie av arbeidskraft innenfor Veidekkes kjernefag, spesielt tømmer og betong. Disse er leid inn via andre entreprenørbedrifter eller via prekvalifiserte bemanningsbyråer. De gjennomfører normale arbeidsoperasjoner og inngår i Veidekkes ordinære håndverkerlag. Innleid arbeidskraft er under Veidekkes ledelse og blir ivaretatt på tilsvarende måte.

Antall innleide

Norge	608
Sverige	34
Danmark	10
Estimert antall	652

Metode for estimering

For de norske virksomhetene, ble det i forbindelse med innleieforbudet i norsk byggenæring i 2022 gjennomført en analyse av andelen timeverk produsert av innleide ressurser fra bemanningsselskaper på et utvalg av Veidekkes prosjekter. Andelen ble beregnet til 12 %, og basert på denne andelen ble det videre estimert et antall innleide ressurser fra bemanningsselskaper i Veidekkes norske virksomhet på 800. Estimatene for 2023 og 2024 baserer seg på dette estimatet og innkjøpsvolum fra bemanningsselskaper justert for lønnsvekst. For de svenske virksomhetene fremkommer estimatet basert på totalt antall arbeidstimer ekskl. sykdom, opplæring og annet fravær delt på antall arbeidstimer for innleide. Deretter er dette omgjort fra timer til årsverk.

Danmark har minimal innleie, som anslås til gjennomsnittlig 10 personer gjennom året.

Analyse av tallene

Sammenliknet med fjoråret, er det færre innleide i 2024 i Norge, grunnet innleieforbud og lavere omsetning i 2024. Det lavere antallet innleide i Sverige er knyttet til omsetningsnedgang i byggvirksomheten.

S1-8 Kollektivavtalers dekning og dialog mellom partene i arbeidslivet

Omtrent 97 % av alle ansatte er knyttet til kollektive avtaler og sosial dialog (andel som er representert av de tillitsvalgte). Veidekke har kun ansatte i Skandinavia.

	Kollektive avtaler	Sosial dialog

Andel som dekkes
0-19 %
20-39 %
40-59 %	Danmark	Danmark
60-79 %
80-100 %		Norge og Sverige Norge og Sverige

S1-9 Mangfoldsparametrer

Antall og andel ansatte fordelt på kjønn i toppledelsen

	Antall		Prosent
	Mann	Kvinne	Mann	Kvinne

Konsernsjef	1	0	100	0
Konsernledelse	7	2	78	22
Virksomhetsledelse	31	8	79	21
Totalt	39	10	80	20

Toppledelsen er definert som de to nivåene under konsernsjef.

Andel ansatte, fordelt på alder, kjønn og land

	Norge		Sverige			Danmark			Konsern
Kategori	Mann	Kvinne	Totalt	Mann	Kvinne	Totalt	Mann	Kvinne	Totalt	Mann	Kvinne	Totalt

Under 30	16,8 %	3,2 %	20 %	9,7 %	2,4 %	12 %	20,9 %	2,5 %	23 %	15,0 %	2,9 %	18 %
30-50	38,7 %	5,6 %	44 %	46,8 %	10,5 %	57 %	42,7 %	3,0 %	46 %	41,2 %	6,9 %	48 %
Over 50	32,0 %	3,7 %	36 %	26,5 %	4,0 %	31 %	27,0 %	3,9 %	31 %	30,1 %	3,8 %	34 %

S1-10 Tilstrekkelig lønn

Veidekke er opptatt av at alle ansatte har et akseptabelt lønnsnivå.

Begrepet Living Wage (tilstrekkelig lønn) beskriver en inntekt som er høy nok til at en ansatt kan leve etter en akseptabel standard og dekke alle nødvendige utgifter, som bolig, mat, helseomsorg, utdanning og fritid. Dette er en høyere inntekt enn minimumslønn og tar hensyn til de faktiske kostnadene ved å leve i et bestemt område. Hensikten med en slik beregning er at arbeidsgivere skal lønne sine ansatte slik at de får en akseptabel levestandard uten å benytte seg av sosiale stønader.

Det er ulike metoder for å beregne Living Wage, og ulike nettsteder opererer med ulike nivåer på månedslønn. Living Wage er ikke et vanlig begrep i de skandinaviske landene. Det kan skyldes at mange av arbeiderne er organisert og arbeidernes rettigheter står sterkt. Veidekkes ansatte i Skandinavia har kollektive avtaler som sikrer tilstrekkelig lønn

og gode arbeidsforhold til alle ansatte. Innleide skal ha tilsvarende lønn som andre ansatte.

Benchmarkmåling Veidekke har gjennomført mot tall fra ulike nettsteder, bekrefter at selskapet utbetaler tilstrekkelig lønn til de ansatte, og Veidekke har ingen indikasjoner på at lønnsnivået er for lavt til at ansatte skal holde en akseptabel levestandard i henhold til definisjonen av Living Wage.

S1-11 Sosialstønad

Alle skandinaviske land har velfungerende sosiale ordninger, som inkluderer gratis helsehjelp, arbeidsledighetstrygd, sykelønnsordninger, ordninger for foreldrepermisjoner og pensjonsordninger.

Veidekke tilbyr i tillegg forsikringsordninger som dekker både arbeids- og fritidsulykker, samt pensjonsavtaler til alle ansatte. Veidekke betaler lønn under sykdom og i forbindelse med foreldrepermisjon. Det er variasjoner på andel og varighet mellom landene.

S1-12 Personer med funksjonsnedsettelse

Veidekke skal være en inkluderende og attraktiv arbeidsgiver for alle ansatte. Majoriteten av Veidekkes ansatte jobber i et produksjonsmiljø, hvor det er store sikkerhetsrisikoer, og hvor bildet endrer seg daglig. I dette miljøet kan det være krevende å tilrettelegge for fysiske funksjonsnedsettelser. Der det etter risikovurdering vurderes som mulig, blir det gjort nødvendige tilpasninger. På Veidekkes kontorer er det tilrettelagt for personer med funksjonsnedsettelser i forbindelse med parkering, tilkomst, arbeidsstasjoner og sanitæranlegg. Veidekke har erfaring med å tilrettelegge for personer som har funksjonsnedsettelse på eksempelvis hørsel og syn. Konsernet har ikke oversikt over hvor mange personer med funksjonsnedsettelser som er ansatt, da det ikke er anledning til å måle slik informasjon i Norge.

S1-13 Parametrer for opplæring og kompetanseutvikling Veidekke har ikke et felles system med oversikt

over alle opplæringsaktiviteter og kan derfor ikke rapportere på gjennomsnittlig antall timer med opplæring fordelt på kjønn. Den enkelte enheten har oversikt over opplæringen for sine ansatte. Det er ingen indikasjoner på at det er forskjeller mellom kjønnene.

Veidekkes prosjekter er komplekse og stiller store krav til kompetanse og ferdigheter. De viktigste læringsarenaene er prosjektene, der medarbeidere blir eksponert for nye oppgaver og utfordringer og utvikler seg med god støtte fra ledelse og erfarne kolleger. Prosjektledelsen har komplementære kompetanser, som samlet skal utnyttes til beste for prosjektet. For å sikre gode prestasjoner trengs team som evner å utnytte både individuelle ferdigheter og kollektiv kompetanse, og som presterer godt sammen.

Utover læring gjennom prosjekter og nytt ansvar, tilbyr Veidekke rolletilpassede utviklingsløp og nettverksgrupper. HR-kompetansesentre

i Norge og Sverige organiserer og tilrettelegger for læring og utvikling tilpasset den enkeltes rolle og ansvar. Dette dekker virksomhetens kjernefag, prosjektrelaterte fag, klima og natur, prosesser, systemer og ledelse. Veidekke samarbeider dessuten med ledende fagmiljøer ved universiteter, høgskoler og fagskoler. Topplederprogrammet Horisont gjennomføres i samarbeid med Handelshøyskolen BI, og 120 ledere i Veidekke har gjennomført eller er i gang med programmet, der strategi, risikostyring, økonomi, ledelse og bærekraft er sentrale temaer.

Innenfor HMS er det svært mange obligatoriske kurs, tilpasset rolle og aktiviteter. HMS-avtalen, som sammenfatter konsernets viktigste felles krav og forventninger, skal signeres og etterleves av alle ansatte. I Danmark har alle ansatte gjennomført kurset som leder opp til avtalen, i Norge har 2 909 ansatte gjennomført kurset, hvorav 464 kvinner og 2445 menn, og i Sverige har 1 064 ansatte gjennomført, hvorav 235 kvinner og 829 menn.

Veidekke anser opplæring i etiske retningslinjer som svært viktig. Programmet «Velg Rett»

er gjennomført av 4 183 ansatte i de norske virksomhetene, fordelt på 604 kvinner og 3 579 menn, og 1 613 ansatte i de svenske virksomhetene, fordelt på 309 kvinner og 1 304 menn. Danmark er planlagt gjennomført i 2025.

Kompetansehevingen skjer i tett samarbeid med linjeorganisasjonen. Kompetansebehov blir systematisk kartlagt, og opplæringen utvikles for å kunne treffe alle ansatte. Opplæringen skjer både fysisk og digitalt, og mye gjennomføres lokalt.

Den årlige lederevalueringsprosessen identifiserer ledernes potensial og utviklingsbehov. Særlig oppmerksomhet har vært gitt til å få frem kvinnelige operative ledere, og andelen kvinner i operative stillinger har hatt en svak økning.

Veidekke har mål om at alle ansatte skal ha årlig medarbeidersamtale. Tabellen under viser rapporterte medarbeidersamtaler per kjønn. Som det fremgår er det stort potensial for forbedring i gjennomføring og rapportering av medarbeidersamtaler.

	Norge		Sverige			Danmark			Konsern
Kategori	Mann	Kvinne	Totalt	Mann	Kvinne	Totalt	Mann	Kvinne	Totalt	Mann	Kvinne	Totalt
Prosentvis	37 %	58 %	40 %	31 %	30 %	31 %	42 %	85 %	46 %	36 %	49 %	38 %

S1-14 Parametrer for arbeidsmiljø

Avvik: Arcona AB, Euromining AB, Tommys Last AB, Lars Almgrunds Åkeri AB og BRA AB inngår ikke i datagrunnlaget.

Antall fraværsdager

Veidekke har per i dag ikke en samlet måling for antall fraværsdager knyttet til arbeidsskader (F-verdi). Enkelte enheter har lokal registrering. Konsernet er i ferd med å vurdere systemtekniske muligheter for å beregne en F-verdi for egne ansatte i hele selskapet ved hjelp av sentral datainnsamling.

Arbeidsrelaterte skader

	2024	2023	2022

Dødsulykker	0	0	0
Alvorlige skader	2	2	2
Antall skader (+/-endring fra året før)	249 (0 %)	250 (+3 %)	245 (-19 %)
H-verdi egne ansatte	3,2	5,0	3,1
H-verdi inkl. underentreprenører	9,2	7,6	8,9

Veidekkes mål om 0 alvorlige skader og 20 % årlig skadereduksjon er ikke nådd ved utgangen av 2024. I 2021 hadde konsernet ingen alvorlige skader, men i perioden 2022–2024 var det til sammen seks alvorlige skader (to skader per år); henholdsvis én øyeskade, én fallulykke, to klemskader og to kuttskader. Totalt antall skader ble redusert med 23 % i perioden 2021–2024, men for 2024 isolert var det ingen endring fra året før. Så langt er erfaringen at denne måleindikatoren ikke er optimal for å måle utvikling over tid.

Veidekke måler også kategorien «ekstremt alvorlige avvik», som er faktiske dødsulykker og hendelser som kunne ha ført til dødsfall. De siste årene har Veidekke gjennomgått strukturen for å øke kvaliteten på forebygging og oppfølging og styrke lærings evnen i organisasjonen etter slike alvorlige hendelser. Antallet slike hendelser i konsernet har gått ned med 88 %, målt mot 2021. I 2024 ble det registrert fire hendelser i denne kategorien, mot 13 året før.

Utvikling av en ny strategi for neste strategiperiode er påbegynt. Erfaring fra inneværende strategiperiode vil bli vektlagt når hovedmålene for HMS utarbeides i ny strategi.

Antall hendelser med helseskadelig påvirkning Veidekke har oversikt over arbeidsoperasjoner med helseskadelig påvirkning. Ansatte som har vært utsatt for helseskadelig påvirkning blir fulgt opp av bedriftshelsetjenesten. Veidekkes systemer har ikke samlet oversikt over alle hendelser for alle land, men grad av eksponering for ulike påvirkninger fremkommer av landspesifikke arbeidshelseundersøkelser.

S1-15 Parametrer for balanse mellom arbeid og fritid Avvik: Euromining AB, Tommys Last AB, Lars Almgrunds Åkeri AB, Hande AS, Grimsrud AS, Finnmark Sand AS, Hamar Pukk og Grus AS og Båsum Boring AS (utgjør totalt 7 % av ansatte i Veidekke).

Foreldrepermisjoner

Foreldrepermisjon	%-andel ansatte som hadde rett til å ta ut foreldrepermisjon	%-andel ansatte som har tatt foreldrepermisjon siste 12 måneder

Veidekke Norge, herav	100	4,1
Kvinner	100	5,1
Menn	100	3,9
Veidekke Sverige, herav	100	8,4
Kvinner	100	12,7
Menn	100	7,6
Veidekke Danmark, herav	100	7,3
Kvinner	100	7,3
Menn	100	7,3
Totalt	100	5,5

En mer detaljert analyse har avdekket at over 90 % av de som gjennomfører foreldrepermisjon, fortsatt arbeider i Veidekke etter endt permisjon, og at 81 % fremdeles arbeider i Veidekke 12 måneder senere.

Veidekke ønsker at alle som er i foreldrepermisjon skal komme tilbake til jobb etter endt permisjon. Selskapet anser andelen som kommer tilbake, og som fortsatt er i jobb 12 måneder etter at de kom tilbake fra foreldrepermisjon, som tilfredsstillende.

S1-16 Parameterer for godtgjøring (lønnsgap og samlet godtgjøring)

Avvik: Euromining AB, Tommys Last AB, Lars Almgrunds Åkeri AB, Hande AS, Grimsrud AS, Finnmark Sand AS, Hamar Pukk og Grus AS og Båsum Boring AS (utgjør totalt 7 % av ansatte i Veidekke). I utregning av samlet godgjørelsesratio benyttes gjennomsnitt.

Lønnsgap – kvinner ift. menn

Gjennomsnittlig grunnlønn, %	Funksjonærer	Håndverkere

Norge	-4	-11
Sverige	-8	5
Danmark	-29	N/A

Det er forskjeller i kvinners lønn i forhold til menn.

For funksjonærene i Norge og Sverige er forskjellene minst i de laveste aldersgruppene (under 30 år) og øker med alderen. Årsaken til at forskjellen øker med alderen er at majoriteten av lederne er menn, også i de øverste ledernivåene. Dette reflekteres i både lønn og øvrige

godtgjørelser. I tillegg er det er flere kvinner i stabsfunksjoner, som i gjennomsnitt er lavere lønnet enn produksjons- og linjeledelse. I Danmark er det overvekt av kvinner i stabsfunksjoner også i de laveste aldersgruppene (under 30 år). Gjennom monitorering og analyser av forskjellene må det ses nærmere på om disse forskjellene beror på systematiske skjevheter som forfordeler menn.

Blant håndverkerne er kvinneandelen svært lav, og tallmaterialet gir derfor tynt grunnlag for sammenlikning mellom kvinner og menn. Kvinnelige håndverkere i den svenske virksomheten har gjennomsnittlig noe høyere lønn enn mannlige håndverkere. I de norske virksomhetene er det omvendt. I Danmark er andelen svært lav, og tallmaterialet gir derfor begrenset grunnlag for analyse og konklusjoner.

Godtgjørelsesratioen for 2024 er 8,6. Metoden som er benyttet til utregning av ratioen er basert på konsernsjefens lønn i forhold til gjennomsnittlig lønn.

S1-17 Hendelser, klager og alvorlige menneskerettighetsbrudd

Avvik: Varslene fra Sverige kan ikke kategoriseres grunnet nasjonale regler og inngår ikke i datagrunnlaget.

Det ble ikke rapportert hendelser knyttet til tvangsarbeid og barnearbeid rettet mot Veidekkes egne ansatte i 2024.

Det er innkommet to varsler knyttet til HMS, tilhørende de norske virksomhetene, og to varsler knyttet til trakassering, ett fra Danmark og ett fra Norge. Varslene er håndtert i henhold til Veidekkes retningslinjer.

For nærmere informasjon om Veidekkes varslingskanal og rutiner, se delkapitlet S1-3 på side 124 samt kapitlene S2 Arbeidstakere i verdikjeden og G1 Forretningsetikk.

Av et estimert årlig energiforbruk på rundt 730.000 kWt, forventes solcellene på hovedkontorets vegger og tak å produsere rundt 350.000 kWt årlig. Altså vil nærmere halvparten av energien som brukes i det nye hovedkontoret, komme fra fornybar og særdeles kortreist energi. Det er tall som bokstavelig talt varmer og lyser opp i hverdagen.

S2 Arbeidstakere i verdikjeden

ESRS 2 Generelle opplysninger

At menneskerettigheter respekteres gjennom hele leverandørkjeden er et grunnleggende krav i Veidekke. Konsernet bidrar til å løse viktige og ofte samfunnskritiske oppgaver i privat og offentlig sektor, og den som bygger for samfunnet, bygger også på samfunnets tillit. Å være pådriver for arbeidstakerrettigheter er en forutsetning for å fortjene denne tilliten.

Veidekkes virksomhet drives i tråd med FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og de ti prinsippene i UN Global Compact, og konsernet støtter opp om ILOs erklæring om grunnleggende rettigheter for arbeidstakere, som blant annet omfatter organisasjonsfrihet, kollektiv forhandlingsrett og tiltak mot diskriminering og tvangs- og barnearbeid.

Veidekke skal være pådriver for etterlevelse av menneskerettigheter og arbeider kontinuerlig med å forankre dette i virksomheten. Arbeidet med menneskerettigheter er forankret i styre og konsernledelse gjennom følgende styrende dokumenter:

1. Veidekkes etiske retningslinjer
1. Veidekkes etiske retningslinjer for leverandører, som inkluderer nulltoleranse for barnearbeid, menneskehandel og tvangsarbeid
1. Policy for HMS
1. Policy for respekt for menneskerettigheter
1. Policy for bærekraft og samfunnsansvar
1. Global rammeavtale mellom Fellesforbundet, Norsk Arbeidsmandsforbund, BWI og Veidekke ASA 7. Konsernkrav varsling

Det er ikke gjort vesentlige endringer i disse styrende dokumentene i 2024.

Det er konserndirektører for virksomhetsområdene som er øverste ansvarlige for oppfølging av rettighetene til arbeidere i verdikjeden, siden de fleste av innkjøpene fra underentreprenører skjer i prosjektvirksomheten. Konsernets styrende dokumenter og policy som adresserer retningslinjer gjelder for alle aktiviteter og hele verdikjeden på alle lokasjoner og er gyldig for alle arbeidere i verdikjeden. Veidekkes first tier-leverandører er ansvarlige for å videreformidle gjeldende retningslinjer i sine leverandørledd.

Erfaringene fra dette arbeidet benyttes til å styrke prosesser og holde risikovurderinger løpende oppdatert. Gjenoppretting av skade inngår også i konsernets policier på området. Veidekkes tilnærming er dermed i tråd med OECDs modell

for aktsomhetsvurderinger.

Strategi

Strategi og forretningsmodell er omtalt i delkapitlet SBM 1 under ESRS 2 Generelle opplysninger.

Ca. 70 % av Veidekkes omsetning er knyttet til leveranser fra underentreprenører og leverandører – som dermed har en helt nødvendig rolle i bygg- og anleggsprosjektene konsernet tar på seg. Kundene forventer at Veidekke tar grep for å minimere risikoen for brudd på menneskerettigheter og grunnleggende arbeidstakerrettigheter i prosjektene som gjennomføres, og mange kunder stiller også spesifikke kontraktskrav knyttet til dette.

Useriøse underentreprenører som utnytter sine arbeidere har lenge skapt utfordringer for byggog anleggsbransjen i Skandinavia. I tillegg har mange av materialene som brukes av bransjen lange verdikjeder, og utnyttelse og urettferdig behandling av arbeidere kan være utbredt i landene der råmaterialene kommer fra eller bearbeides til produkter og halvfabrikata.

Veidekke har registrert både lønnstyveri og brudd på Arbeidsmiljøloven (AML) og konsernets interne rutiner hos underentreprenører. De fleste regelbruddene gjelder arbeidstid, lønnsbetingelser og arbeidsavtaler.

Å sikre at alle arbeidstakere i konsernets verdikjede blir behandlet rettferdig og med respekt er en kontinuerlig forpliktelse som konsernet tar på største alvor. Selv om det ikke er avdekket rettighetsbrudd vedrørende varekjøp, ser Veidekke det som sannsynlig at det forekommer slike brudd i land der menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter ikke har samme oppmerksomhet som i Skandinavia. Dette understreker behovet for løpende overvåking og forbedring av tiltak for å sikre at rettighetene til sårbare grupper av arbeidstakere i verdikjeden blir effektivt ivaretatt.

Veidekke erkjenner at det ikke er tilstrekkelig å identifisere og rapportere brudd på menneskerettigheter og grunnleggende arbeidstakerrettigheter; det må også settes i verk tiltak for å forebygge og håndtere slike brudd. Derfor har konsernet utviklet et rammeverk for ansvarlig leverandørstyring som omfatter både leverandører og underentreprenører. Rammeverket inneholder retningslinjer, opplæring, risikovurdering, revisjon, varslingsmulighet og oppfølging av leverandørene.

Med en portefølje på omkring 600 pågående prosjekter til enhver tid og et årlig innkjøpsvolum fordelt på ca. 22 000 unike leverandører, hvorav de fleste er lokale eller regionale, er det ikke anledning til å gjøre en full gjennomgang av alle underentreprenører og leverandører som kontraheres. I stedet har Veidekke valgt å forebygge negativ

påvirkning på arbeidere i verdikjeden gjennom tydelig definerte krav i policier, retningslinjer, rutiner og kontrakter, som følges opp med kontroller før kontrahering og mens leveranser pågår. Kontroller gjøres både ved hjelp av systemer og gjennom fysiske kontrolltiltak. Kontrollnivået avgjøres av risiko, med strengest kontroll av leverandørsegmenter som vurderes å ha høy risiko. Avvik som avdekkes følges opp til de er lukket, og underentreprenører og leverandører som ikke utbedrer avvik sanksjoneres.

Figur 1: OECDs modell for aktsomhetsvurderinger ¹

1 Kilde: Etisk Handel Norge

Sårbare grupper i verdikjeden og tilknyttet risiko Gjennom aktsomhetsvurderinger og mangeårig arbeid med seriøsitet i oppstrøms verdikjede har Veidekke avdekket to hovedgrupper av arbeidere i verdikjeden som anses som sårbare ift. menneskerettigheter samt lønns- og arbeidsvilkår:

1. Utenlandske fagarbeidere som arbeider for underentreprenører på Veidekkes prosjekter.

Dette er fagarbeidere som har begrenset kunnskap om arbeiderrettigheter i landene Veidekke opererer i og, som følge av begrenset språkkompetanse i lokale språk og engelsk, har begrensede forutsetninger for å sette seg inn i rettighetene de har iht. lokalt lovverk og lokale arbeidslivsoverenskomster. Eksempelvis kan østeuropeiske fagarbeidere være vant til en annen arbeidslivskultur og dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn hva som er minstekravene i Skandinavia. Enten de er registrert lokalt eller i utlandet, har selskapene som sysselsetter denne gruppen arbeidere ofte ledelse eller eiere fra land utenfor Skandinavia, og utnyttelse fra arbeidsgivers side kan skyldes bevisste handlinger, men også manglende kunnskap om lokale lover, forskrifter og krav.

For denne gruppen arbeidere er risikoene knyttet til:
- a. Lønn under minstelønnskrav
- b. Arbeidsbelastning som går utover grensene i lokal arbeidsmiljølovgivning
- c. Manglende kompensasjon for overtid, kvelds-, natt- og helgearbeid
d. Dårlige boforhold
e. Begrenset mulighet til fagorganisering
2. Arbeidere i verdikjeden for materialleveranser som har sin opprinnelse i land i Øst-Europa eller utenfor Europa.

Dette er arbeidere i land der arbeidslivs- og arbeidsmiljøregulering ofte er langt mindre utviklet enn i Skandinavia og Vest-Europa. Materialleveransene denne gruppen arbeidere er tilknyttet, har ofte lange verdikjeder med mange ledd, der Veidekke har begrenset informasjon om opprinnelsesland for råmaterialer og hvilke land produktene er bearbeidet i før de når konsernets prosjekter. Et eksempel er stålprodukter, der råmaterialene kan ha sin opprinnelse i Sørøst-Asia, og produktene kan være bearbeidet i flere steg både i Asia og Europa, før de leveres Veidekkes prosjekter – ofte via en grossist.

For denne gruppen arbeidere er risikoene knyttet til:

a. Lav lønn
b. Høy arbeidsbelastning
c. Manglende kompensasjon for overtid, kvelds-, natt- og helgearbeid
d. Dårlige boforhold
e. Begrenset mulighet til fagorganisering
f. Mangelfull HMS på arbeidsplassen
g. Barnearbeid, tvangsarbeid og slaveri

SBM-2 Interessenters interesser og synspunkter

Veidekke samhandler jevnlig med interessenter som arbeidere, fagforeninger og bransjeorganisasjoner, leverandører og kunder, og har god dialog om arbeidstakerrettigheter. Krav fra byggherrer blir gjennomført i virksomheten og videreført i leverandørleddet gjennom avtaler og etiske retningslinjer for leverandører. Veidekkes varslingskanal er åpen for alle og gir alle interessenter mulighet til å varsle ved mistanke om regelbrudd. Konsernet har også et nært samarbeid med fagforeninger og bransjeorganisasjoner som bidrar til å fremme arbeidstakerrettigheter i bransjen.

Utover samarbeidet med eksterne interessenter, har Veidekke i Norge og Sverige egne seriøsitetsteam, som blant annet jobber med å ivareta interessene til arbeidere hos selskapets underentreprenører. Konsernet har fem ansatte med dette som sin primæroppgave, og i tillegg

benyttes tredjepartsleverandører til kontroller av underentreprenører og leverandører.

SBM-3 Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell

Veidekkes forretningsforhold hviler på tillit og åpenhet. Leverandører og samarbeidspartnere forventes å dele konsernets holdning til etikk og etterlevelse samt å følge gjeldende lovgivning, respektere menneskerettigheter og etterleve etiske krav. Som en stor aktør i bransjen kan Veidekke stille krav og påvirke bransjen i positiv retning, for eksempel gjennom å utfordre og veilede leverandører og forretningspartnere om risikoer og gjeldende regelverk knyttet til lønnsog arbeidsvilkår.

Veidekke har iverksatt flere tiltak for å sikre at ansatte i verdikjeden har trygge og rettferdige arbeidsforhold. Konsernet har en systematisk tilnærming til risiko og muligheter og har etablert en prosess for å vurdere risiko for brudd på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold for samtlige kategorier av leverandører. Prosessen bygger på OECDs veileder for aktsomhetsvurderinger for ansvarlig næringsliv. Fordi risikoen for arbeidslivskriminalitet er vurdert som høy i bygg- og anleggsbransjen, er tiltak og oppfølging av underentreprenører prioritert.

Håndtering av påvirkninger, risikoer og muligheter

Følgende krav er identifisert som områder der Veidekke i særlig grad kan påvirke underentreprenører og leverandører, som spesifisert i retningslinjer for leverandører og i Veidekkes HMS-policy:

Bidra til rettferdige og gode arbeidsvilkår, herunder trygge og sunne arbeidsforhold, som rett til hvile, fritid og ferie
Forebygge diskriminering i arbeidsforhold og ved ansettelse
Bidra til organisasjonsfrihet, fagforeningsfrihet og streikerett
HMS på arbeidsplassen
Forebygge barnearbeid, tvangsarbeid og slaveri

Risikoen for brudd på menneskerettigheter og grunnleggende arbeidstakerrettigheter anses å være størst i underentreprisene til Veidekkes prosjekter. Konsernet har mindre kontroll med materialleveransene som inngår i underentreprisene, og utenlandske arbeidere hos underentreprenører er dessuten identifisert som en sårbar gruppe.

Risikoen varierer også mellom landene Veidekke opererer i. Andelen utenlandske arbeidere hos underentreprenørene er større på konsernets prosjekter i Sverige og Danmark enn i Norge.

I Norge og Sverige er risikoen noe redusert det siste året, ved at svekkelsen av norsk og svensk krone mot euro har gjort disse landene mindre attraktive for utenlandske arbeidere.

For å følge opp og ivareta rettighetene til arbeidere i verdikjeden, har Veidekke etablert styring og prosesser på flere nivåer, tilpasset lover, krav og god praksis i markedene konsernet opererer i. I utviklingen av rutiner og prosesser har nøkkelinteressenter og roller vært involvert med relevante innspill. Til grunn for styringen ligger Veidekkes etiske retningslinjer og policy for respekt for menneskerettigheter, som er videre operasjonalisert gjennom kontraktskrav, prosesser for prekvalifisering og kontroll av leverandører, regelmessig rapportering og opplæring av egne ansatte og leverandører. Arbeidet støttes av systemverktøy som StartBank, HMSreg/ID06, innkjøpssystemer og løsninger for screening og medieovervåkning.

På grunn av forskjeller i nasjonal lovgivning, bransjepraksis og tilgjengelige systemløsninger, er styringen operasjonalisert på ulike måter i Norge, Sverige og Danmark. Rammeverket med dokument er tilgjengelig internt på Veidekkes intranett og i virksomhetssystem for respektive land. Eksternt er relevante dokumenter tilgjengeliggjort som henvisning til vedlegg i aktuelle avtaler og på Veidekkes nettsider.

Figur 2: Veidekkes rammeverk for ansvarlig leverandørstyring

Eksterne krav	Lover og forskrifter	Arbeidslivsoverenskomster
Interne krav	Policyer og konsernkrav	Kundekrav
Kontrakt med UE og leverandør	Standard bransjekontrakter	Veidekkes spesielle kontraktsbestemmelser	Kontrakt med byggherre
Rutiner og retningslinjer	Prekvalifisering av UE/leverandør	Kontrahering av UE/leverandør	Oppfølging av UE/leverandør
Systemer og verktøy	Screening og overvåking	Innkjøpssystem	Personellkontroll

S2-1 Strategier for arbeidstakere i verdikjeden

Veidekke har utviklet og iverksatt retningslinjer for arbeidere i verdikjeden basert på internasjonale standarder og beste praksis. Kravene til oppfølging av underentreprenører og leverandører er dokumentert på ulike nivåer i forskjellige prosesser i Veidekkes styringssystemer, blant annet i styrevedtatte etiske retningslinjer og policyer. Retningslinjene omfatter krav og prosesser som skal sikre at rettighetene til arbeidere i verdikjeden ivaretas:

Veidekkes underentreprenører og leverandører skal prekvalifiseres før de kontraheres. I prosessen vurderes kriterier knyttet til HMS, arbeidsforhold, kvalitet, skatt og avgifter m.m.
Det tilstrebes at underentreprenører og leverandører aksepterer og signerer Veidekkes etiske retningslinjer for leverandører, som inneholder krav til å etterleve menneskerettigheter, for eksempel arbeidsforhold, lønn, forbud mot tvangsarbeid og organisasjonsfrihet.
Underentreprenører må akseptere Veidekkes seriøsitetsbestemmelser, som stiller krav til lønns- og arbeidsvilkår for underentreprenørens ansatte, og som inngår som vedlegg i underentreprisekontrakter.
For å fremme åpenhet og gi Veidekke mulighet til å følge opp seriøsitetsbestemmelsene, kan underentreprenører kun ha med kontraktsmedhjelpere i ett ledd (såkalt UE2).
Veidekkes ansatte må gjennomføre obligatorisk e-læring om håndtering og oppfølging av underentreprenører og andre temaer knyttet

til ivaretakelse av lønns- og arbeidsvilkår i verdikjeden.

• Veidekke skal påse at arbeidere på konsernets prosjekter, både egne ansatte og personell fra leverandør/underentreprenør, har gjennomgått grunnleggende sikkerhetsopplæring og har kompetanse og forutsetninger for å kunne håndtere kjente risikoer på arbeidsplassen.

S2-2 Rutiner for kontakt med arbeidstakere i verdikjeden om påvirkninger

Det er etablert prosesser for kommunikasjon med arbeidere i verdikjeden om påvirkninger på rettigheter og velferd fra selskapets aktiviteter. Prosessene omfatter:

Nært samarbeid med fagforeninger og bransjeorganisasjoner som fremmer arbeidstakerrettigheter.
Tilgang til informasjon og kontroller av underentreprenører og leverandører gjennom særskilte samarbeidsavtaler med Skatteetaten i Norge og Byggnads i Sverige.
Varslingskanal, der alle interessenter kan varsle ved mistanke om regelbrudd.
Dialog med underentreprenøren eller leverandøren i forbindelse med kontraktsinngåelsen, der leverandører skal opplyse om de planlegger å bruke utenlandske fagarbeidere.
Dialog og samarbeid om arbeidstakerrettigheter med arbeidere, leverandører og kunder, gjennom møter, kurs, workshops, spørreundersøkelser og andre kanaler.

S2-3 Rutiner for å avhjelpe negative påvirkninger og kanaler der arbeidstakere i verdikjeden kan gi uttrykk for bekymringer

Det er utviklet og iverksatt prosesser for å håndtere negativ påvirkning på arbeidere i verdikjeden samt etablert varslingskanaler. Veidekkes vurdering er at nåværende varslingskanaler, håndtering av negative påvirkninger samt prosesser og systemer er tilstrekkelig sikre til å bevare anonymitet, og at arbeidere i verdikjeden oppfatter prosessene og kanalene som trygge. Rettighetene og beskyttelsen til varsler står definert i punkt 5.3 for konsernkrav

varsling. Det gjøres løpende vurderinger av videreutvikling og forbedringer, for å sikre rask og effektiv håndtering. Veidekke vurderer løpende risikoen for brudd på arbeiderrettigheter i verdikjeden og følger opp gjennom kontroller basert på tips eller mistanke, og stikkprøver der risikoen for brudd vurderes som høy.

Figur 3: Veidekkes prosess for oppfølging av rettigheter til arbeidere på konsernets prosjekter

Prosessene for å håndtere negative påvirkninger og tilrettelegge for varsling omfatter:

Kontroller av underentreprenører utføres basert på årlige risikovurderinger i tråd med risikoområder definert av aktører som Skatteetaten, Arbeidstilsynet, Fair Play Bygg, BNL, EBA og MEF. En analyse av egne seriøsitetsavvik og strategiske føringer inngår også i grunnlaget for risikovurderingene. Veidekke rapporterer til den kontrollerte underentreprenøren og til prosjektene der underentreprenøren har jobbet. Selskapet varsler også Arbeidstilsynet ved mistanke om alvorlige avvik.
Avvikshåndtering når feil, mangler eller brudd på lover, regler og Veidekkes etiske standard avdekkes, må underentreprenør og leverandør rette opp forholdene. De som ikke vil, eller ikke er i stand til det, får ikke fortsette.
Varslingsmulighet Veidekke har etablert varslingskanal hvor ansatte og andre interessenter kan melde om mulige brudd på konsernets etiske standarder. Varslingskanalen er tilgjengelig på Veidekkes nettsider og intranett og kan brukes anonymt. Varslingskanalen administreres av en ekstern leverandør, og varsler ivaretas av et eget varslingsutvalg.
Screening Veidekke benytter i tillegg tjenester fra Dow Jones til å screene underentreprenører og materialleverandører som utgjør særlig risiko, opp mot negativ medieomtale som følge av brudd på arbeidstakerrettigheter. Det blir

også gjennomført onsite-besøk ved vurdering av enkelte nye leverandører.

• Sertifiseringsordninger – Veidekke stiller i økende grad krav om produktsertifiseringer for materialene som benyttes i konsernets prosjekter. Sertifiseringsordningene bidrar til å sikre at arbeidstakerrettigheter og grunnleggende menneskerettigheter for arbeiderne i verdikjeden er ivaretatt.

S2-4 Tiltak knyttet til vesentlige påvirkninger på arbeidstakere i verdikjeden og strategier for å håndtere vesentlige risikoer og utnytte vesentlige muligheter i forbindelse med arbeidstakere i verdikjeden, og effektiviteten av disse tiltakene For å fremme arbeidernes rettigheter og forbedre arbeidsforholdene har Veidekke blant annet implementert følgende tiltak:

Alle underentreprenører og leverandører skal akseptere og signere Veidekkes etiske retningslinjer for leverandører. Retningslinjene inneholder krav til etterlevelse av menneskerettigheter, for eksempel arbeidsforhold, lønn, forbud mot tvangsarbeid samt organisasjonsfrihet. Selskapet stiller også krav til leverandørene gjennom kontraktsfestede seriøsitetsbestemmelser.
Alle Veidekkes underentreprenører og leverandører prekvalifiseres før de kontraheres. I prosessen vurderes kriterier som HMS, kvalitet, skatt og avgifter m.m.
Det stilles krav om bruk av sertifisert trevirke i Veidekkes prosjekter
Alle underentreprenører gjennomgår obligatorisk HMS-opplæring før oppstart på Veidekkes prosjekter
Materialleverandører som utgjør særlig risiko screenes jevnlig opp mot sosiale kriterier. For enkelte nye leverandører blir det også gjennomført onsite-besøk.

Tiltakene som er iverksatt har gitt leverandørene og medarbeiderne en tydelig forståelse av hvilke grunnleggende krav som må være oppfylt for å kunne levere tjenester og materialer til Veidekkes prosjekter. Samtidig får ansatte i Veidekke et tydelig bilde av hvilke leverandører som handler i tråd med konsernets vurderinger og krav, og som dermed kan vurderes for nye kontrakter.

Tiltakene henger sammen med styrende dokumenter som retningslinjer for leverandører, rutineverk for prekvalifisering av leverandører og konsernkrav om sertifisert trevirke. Der det er relevant, inngår dette også i leverandørskontrakter.

Andre tiltak som kan forbedre ivaretakelse av rettighetene til arbeidere i verdikjeden:

• Innkjøpssystem som planlegges implementert i Veidekkes norske virksomhet vil bidra til systematikk og etterlevelse av rutiner og retningslinjer i innkjøpsarbeidet og vil forsterke datafangst knyttet til leverandører, som igjen

kan forbedre risikovurderinger og effektivisere kontrolltiltak. Tiltaket er under vurdering for beslutning i 2025.

Åpenhetsloven i Norge stiller krav til kartlegging og risiko- og aktsomhetsvurdering av egen verdikjede, og Veidekke forventer at loven vil lede til større åpenhet og tilgjengeliggjøre mer informasjon om oppstrøms verdikjede. I løpet av de nærmeste årene skal EU iverksette tilsvarende lovverk, Corporate Sustainability Due Diligence Directive (CSDDD).
Digitalt produktpass er et av EUs virkemidler for større åpenhet rundt bruk av innsatsfaktorer som enten har høyt klimafotavtrykk eller er en knapp ressurs. Digitalt produktpass forventes innført i EU og Norge innen 2030 og vil gi mer informasjon om opprinnelsen til mange av materialene Veidekke benytter i sine byggeog anleggsprosjekter.
Hyppigere krav om å bruke sertifiserte produkter, som sertifisert trevirke (FSC og PEFC), sertifiserte forbruksvarer (Fair trade) og forskjellige miljøsertifiseringer (Svanemerket m.fl.), vil, slik Veidekke ser det, også bidra til åpenhet og bedre kontroll med rettighetene til arbeidere i verdikjeden. Tidsaspektet for dette tiltaket beror på hva og i hvilket omfang leverandørmarkedet kan tilby Veidekke som kunde.

Parametrer og mål

Veidekke har mål om å kun kontrahere seriøse underentreprenører og leverandører som respekterer menneskerettigheter. Utviklingen i dette arbeidet måles i antall prekvalifiserte underentreprenører og leverandører, gjennomførte opplæringstiltak, antall varslingssaker og antall rettsaker. Internrevisjonens arbeid bidrar også til å bedømme fremgangen i arbeidet.

I 2024 mottok Veidekke ett varsel gjennom varslingskanalen. På Veidekkes prosjekter i Norge ble det gjennom året gjennomført til sammen 165 kontroller av underentreprenører og leverandører, hvorav 124 i bygg- og anleggsvirksomhetene og 41 i industrivirksomheten. 34 av kontrollene i bygg- og anleggsvirksomhetene og to i industrivirksomheten avdekket alvorlige avvik. Det ble registrert merknader eller avdekket mindre alvorlige avvik i 24 av kontrollene i bygg- og anleggsvirksomhetene. I industrivirksomheten ble det registrert 104 mindre alvorlige avvik. 66 kontroller i bygg- og anleggsvirksomhetene og 22 kontroller i industrivirksomheten ble gjennomført uten

merknader eller avvik. Veidekke sendte tre tips til Arbeidstilsynet i 2024.

I Sverige ble rundt 400 virksomheter revidert. Av disse ble 95 godkjent, hvorav 50 var materialleverandører. De resterende er ikke godkjent primært grunnet mangel på fagforeningsavtaler samt flere konkurser.

I den norske virksomheten var halvparten av underentreprenørene og leverandørene som ble benyttet i 2024 registrert i StartBank, og av de registrerte underentreprenørene og leverandørene hadde 83 % status grønn eller gul. Kravet om registrering i StartBank stilles kun til underentreprenører, mens det er frivillig for materialleverandører å registrere seg. Leverandører med status gul og grønn regnes som prekvalifisert til å levere til Veidekkes prosjekter, og leverandørene overvåkes i StartBank frem til leveransene er fullført.

Veidekke registrerte ingen alvorlige skader blant underentreprenører i 2024. Det ble registrert ett særlig alvorlig avvik. Totalt antall fraværsskader blant underentreprenører ble redusert med 25 %.

S2-5 Mål for hvordan vesentlige negative påvirkninger skal håndteres, positive påvirkninger styrkes og vesentlige risikoer og muligheter håndteres

Veidekke har per i dag ikke satt kvantifiserbare mål i henhold til S2 Arbeidstakere i verdikjeden, men vurderer å utvikle relevante målbare parametrer i sammenheng med arbeidet med ny konsernstrategi for perioden 2025–2030. Følgende ambisjoner er satt for å håndtere vesentlige negative påvirkninger, fremme positive påvirkninger og ivareta vesentlige risikoer og muligheter for arbeidere i verdikjeden;

opprettholde et godt samarbeid med selskapets tillitsvalgte
opprettholde et godt samarbeid med fagforeninger, bransjeorganisasjoner og myndigheter om å styrke seriøsiteten i bransjen
forbedre kompetansen og bevisstheten om menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter blant egne ansatte, underentreprenører og leverandører gjennom opplæring og veiledning
sikre at alle underentreprenører og leverandører prekvalifiseres og aksepterer Veidekkes etiske retningslinjer for leverandører
øke antall revisjoner av underentreprenører og leverandører, særlig der det er høy risiko for

brudd på menneskerettigheter og grunnleggende arbeidstakerrettigheter

følge opp eventuelle avvik fra underentreprenører og leverandører og iverksette korrigerende tiltak
rapportere åpent om funn, hendelser og avvik knyttet til menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter i verdikjeden
identifisere og adressere potensielle negative påvirkninger fra konsernets virksomhet på arbeiderne i verdikjeden, og særlig på sårbare grupper
bidra til positiv effekt for arbeiderne i verdikjeden, for eksempel gjennom å fremme trygge og sunne arbeidsforhold, rettferdig lønn, faglig utvikling og inkludering
vurdere og håndtere vesentlige risikoer og muligheter for konsernets virksomhet knyttet til arbeidere i verdikjeden, for eksempel gjennom å overvåke endringer i lovgivning, markedskrav, interessentforventninger og beste praksis

Global rammeavtale inngått mellom Fellesforbundet, Norsk Arbeidsmandsforbund og BWI er et eksempel på hvordan Veidekke inkluderer troverdige representanter for arbeidere i verdikjeden i sitt arbeid med styring av dette området.

Styring

Veidekke må opprettholde en høy standard for forretningsskikk og -praksis. Her beskrives forretningskultur, håndtering av leverandørforhold, betalingspraksis og forebygging av korrupsjon.

G1 Forretningsskikk 142

Veidekke årsrapport 2024

Bambus dekker gulvene i store deler av kontorarealene. Mens de fleste trær dør når de høstes og bruker flere tiår på å vokse opp igjen, spirer bambus tilbake etter høsting og vokser hurtig. Dessuten binder bambus mye CO2.

G1 Forretningsskikk

Styring

GOV-1 Administrasjons-, ledelsesog kontrollorganenes roller

Styret i Veidekke ASA har en sentral rolle i å sørge for at det utarbeides etiske retningslinjer for virksomheten, og å følge med på hvordan retningslinjene etterleves. Styret har ansvar for å overvåke strategisk retning og sikre at Veidekke opererer i tråd med beste praksis for eierstyring og selskapsledelse. Styrets medlemmer kombinerer bred erfaring med ekspertise på fagområder av relevans for konsernets virksomhet. For oversikt over styrets kompetanse, se delkapitlet GOV-1 under ESRS 2 Generelle opplysninger. Hvert enkelt styremedlems kompetanse er også beskrevet på side 24–25.

Revisjonsutvalget, som velges av og blant styrets medlemmer, skal sikre at Veidekke opprettholder finansiell integritet og overholder regelverk. Utvalget overvåker finansiell rapportering,

bærekraftrapportering, compliance samt internkontrollsystemer.

Konsernledelsen styrer den daglige virksomheten og iverksetter strategiene styret har fastsatt. Den har ansvar for Veidekkes virksomhetsområder og arbeider for å oppnå konsernets finansielle mål og mål for bærekraft og samfunnsansvar.

Veidekke ser involvering som nøkkelen til verdiskaping og suksess og legger stor vekt på å engasjere alle ansatte. En kultur bygget på kompetanse, involvering og engasjement skal sikre at prosjektene gjennomføres med lønnsomhet, effektivitet og høy kvalitet, ivaretar miljøet og bidrar til bærekraftig samfunnsutvikling.

Administrasjons-, ledelses- og kontrollorganene er mer utførlig beskrevet i delkapitlet GOV-1 under ESRS 2 Generelle opplysninger og i kapittel Eierstyring pkt. 8 på side 30 og pkt. 9 på side 31.

Håndtering av påvirkning, risikoer og muligheter

IRO-1 Prosessene for å kartlegge og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter At bygg- og anleggsbransjen gjennom tidene har hatt innslag av useriøse aktører og også i dag er utsatt for risiko for korrupsjon og bestikkelser, har inngått i grunnlaget for Veidekkes doble vesentlighetsanalyse. Under G1 Forreningsskikk ble forretningskultur, håndtering av relasjoner med leverandører, betalingspraksis samt korrupsjon og bestikkelser identifisert som vesentlige undertemaer.

Vurderingen av vesentlighet har også omfattet geografisk tilstedeværelse. Veidekke skal respektere lokale forhold og sikre at virksomheten drives i samsvar med lokale lover og praksis. I analysen er det sett på hvordan selskapet kan påvirke og bli påvirket av forretningsskikk i ulike regioner, særlig med tanke på forskjeller i lovgivning, kultur og markedspraksis.

Veidekke har iverksatt prosesser for å sikre at virksomheten drives forretningsetisk. Løpende dialog med interne og eksterne interessenter skal ivareta at den dobbelte vesentlighetsvurderingen dekker alle relevante temaer.

Hvorfor er forretningsskikk vesentlig for Veidekke? Veidekke er forpliktet til å drive virksomheten med integritet og etterleve lover og forskrifter. For å sikre at forpliktelsene etterleves, er det etablert konserndokumenter som omhandler compliance, antikorrupsjon og konkurranserett. Regelmessig opplæring og bevisstgjøring skal bidra til å innarbeide en sterk compliancekultur.

Den doble vesentlighetsanalysen identifiserte følgende forretningsetiske påvirkninger og risikoer som vesentlige for Veidekke:

Forretningskultur: Bygg- og anleggsbransjen har historisk vært eksponert for useriøse aktører som har påvirket bransjens forretningsskikk negativt. Veidekke kan påvirke forretningsskikk i bransjen gjennom egen virksomhet og gjennom samarbeid og samhandling med kunder, underentreprenører og leverandører.
Håndtering av leverandørrelasjoner og betalingspraksis: Å gi konkurransefordeler til leverandører ut fra tidligere bekjentskap og erfaring, på bekostning av andre leverandører og underentreprenører, strider mot likebehandlingsprinsippet.
Korrupsjon og konkurranserett: Korrupsjon og prissamarbeid har forekommet innenfor bygg og anlegg. I en bransje der det handles for store

verdier, er det risiko for at ansatte tilbys fordeler mot at leverandører mottar oppdrag.

For Veidekke handler risiko knyttet til forretningsførsel hovedsakelig om korrupsjon og brudd på konkurransereglene, samt håndtering av leverandører og betalingspraksis. Korrupsjon er en alvorlig forbrytelse som kan gi omfattende konsekvenser i form av store bøter, fengselsstraff for enkeltpersoner og betydelig omdømmeskade. Veidekkes årlige risikovurderinger viser at risikoen for korrupsjon er størst i relasjoner med leverandører og underleverandører samt nåværende og potensielle kunder.

Som en betydelig bransjeaktør kan Veidekke legge tyngde i arbeidet for å bekjempe økonomisk kriminalitet ved å forebygge korrupsjon og brudd på konkurransereglene internt og gjennom krav og veiledning til leverandører, underleverandører og andre partnere. Veidekke kan redusere risiko og utnytte muligheter gjennom strategier som fremmer etisk forretningspraksis og sikrer gode arbeidsforhold i verdikjeden.

Dette arbeidet styrker Veidekkes posisjon som en ansvarlig og pålitelig markedsaktør og bidrar samtidig til mer etisk forretningspraksis og et bedre omdømme for bransjen. Ved å ha høy oppmerksomhet om forretningsskikk posisjonerer konsernet seg også for å møte fremtidige utfordringer og utnytte muligheter som kan oppstå etter som samfunnets forventninger til etisk forretningsførsel endres. Dette kan bidra til å styrke Veidekkes omdømme, sikre tilgang til ressurser og påvirke finansielle resultater positivt.

Risikoene og mulighetene som er beskrevet over samsvarer med Veidekkes tidligere rapportering iht. GRI 2021.

Veidekkes strategi for å håndtere negativ og positiv påvirkning knyttet til forretningsskikk

For å adressere negativ påvirkning fra useriøse aktører i bransjen, har Veidekke utarbeidet en strategi som omfatter å:

Sikre at alle ansatte og samarbeidspartnere forstår og etterlever Veidekkes etiske retningslinjer
Implementere og overvåke effektive kontrollmekanismer for å forhindre korrupsjon og brudd på konkurransereglene
Arbeide for å forbedre arbeidsforholdene i verdikjeden gjennom dialog og samarbeid med leverandører

• Vurdere og justere betalingspraksis for å sikre at leverandører og underentreprenører får avtalt og rettmessig betaling til rett tid

Disse tiltakene skal sikre at Veidekke opererer på en måte som er etisk, som understøtter en bærekraftig forretningsmodell og verdikjede, og som bidrar til positive beslutninger og strategier for selskapet.

G1-1 Strategier for god forretningsskikk og bedriftskultur

Bedriftskultur

Veidekke-kulturen har kompetanse, involvering og engasjement i sentrum. Verdier, kultur og arbeidsmåte illustreres blant annet i modellen «Veidekkehuset», som skal inspirere og gi retning i det daglige arbeidet. Et aksjeprogram for ansatte bidrar til å fremme engasjement og en sterk bedriftskultur ved å styrke eierskap og lojalitet og oppmuntre til langsiktighet.

Tonen i kulturen settes fra toppen. De etiske retningslinjene for konsernet er besluttet av styret og gir rammer for hvordan ansatte skal opptre for å sikre at Veidekke drives etisk, bærekraftig og samfunnsmessig ansvarlig. Retningslinjene angir prinsipper og regler som skal hjelpe ansatte til gode vurderinger og etisk riktige veivalg i det daglige

arbeidet. Veidekkes etiske retningslinjer gjelder for styremedlemmer, ansatte, innleid personale og leverandører. Retningslinjene er publisert i konsernets styringssystem og på Veidekkes hjemmesider.

Styringssystemet og styrende dokumenter er grunnleggende for konsernets drift og etikk. Styret har ansvar for å overvåke at styrende dokumenter etterleves, vurdere om konsernets policyer er effektive og tilstrekkelige og overvåke gjennomføringen av risikoreduserende tiltak. Konsernledelsen har ansvar for implementeringen av Veidekkes etiske retningslinjer og for å fremme en integritetskultur.

Retningslinjer for antikorrupsjon

Veidekke tar avstand fra enhver form for korrupsjon og påvirkningshandel. Konsernet har innført retningslinjer og prosedyrer for å forhindre korrupsjon og bestikkelser, herunder opplæring av ansatte og retningslinjer i tråd med FNs konvensjon mot korrupsjon. Alle forretningstransaksjoner skal fremgå av Veidekkes regnskaper og være i henhold til internasjonale standarder.

De etiske retningslinjene dekker korrupsjon og misligheter, samt temaer som gaver, kundepleie og interessekonflikter. Styret har vedtatt en antikorrupsjonspolicy, og konsernkrav for å forhindre korrupsjon er besluttet av konsernledelsen. Dokumentene er publisert på Veidekkes nettsted. Det er utviklet en ny e-læringsmodul som dekker korrupsjon, gaver, underholdning og interessekonflikter. Modulen skal gjennomføres jevnlig av alle ansatte.

Større bevissthet rundt gaver og bevertning i løpet av 2024, har ledet til presiseringer i konserndokumenter og utvikling av nanolæring. Det er også utarbeidet en ny intranettside med veiledning og trafikklys.

Rapportering av bekymringer og varsling

Konsernets prosedyrer for å håndtere risiko og uforutsette hendelser omfatter rapportering av bekymringer knyttet til korrupsjon, konkurransereglene og annen økonomisk kriminalitet. De etiske retningslinjene oppfordrer til å fremme tillit, åpenhet og likeverd i arbeidsmiljøet, slik at ansatte kan uttrykke meninger og ta opp bekymringer uten frykt for gjengjeldelse.

I arbeidet for å fremme åpenhet og etikk i Veidekke inngår en robust varslingskanal. Her kan både ansatte og eksterne rapportere bekymringer eller mistanker om uetisk atferd og brudd på interne retningslinjer eller lover og forskrifter. Varslingskanalen, som inngår i konsernets strategi

for å opprettholde høye standarder for integritet og profesjonalitet i virksomheten, er lett tilgjengelig og sikrer varsleren konfidensialitet, slik at det er trygt å si fra. Veidekke har rutiner for hvordan ansatte skal varsle, og hvordan varsler skal håndteres. Rutinene fastslår tydelig at alle former for gjengjeldelse mot personer som varsler om kritikkverdige forhold er strengt forbudt.

En effektiv varslingskanal bidrar til å ivareta konsernet og dets ansatte, men styrker samtidig tilliten til Veidekke blant kunder, investorer og samfunnet ellers. Varslingskanalen understreker Veidekkes rolle som pådriver for bærekraftig samfunnsutvikling og god forretningsskikk i bransjen.

Opplæring

Opplæring og bevisstgjøring bidrar til å skape felles forståelse av hva som forventes av Veidekkes ansatte. Obligatorisk opplæring i etiske retningslinjer, varsling og konsernkrav skal inngå i introduksjonen til Veidekke for alle nye ansatte.

Det er også et konsernkrav at ansatte gjennomgår obligatorisk oppdatering om emner i de etiske retningslinjene. Opplæringen tilbys annethvert år og ble sist gjennomført i 2023.

G1-2 Håndtering av forbindelser med leverandører

Veidekkes virksomhet hviler på tillit og åpenhet. Leverandører og samarbeidspartnere er helt avgjørende for konsernets virksomhet, men kan også medføre risiko for brudd på lover og regler. God kjennskap til partnerne og markedene reduserer denne risikoen. Konsernet forventer at leverandører og samarbeidspartnere deler Veidekkes holdning til etikk og etterlevelse, følger gjeldende lovgivning, respekterer menneskerettigheter og etterlever etiske krav, som angitt i punktene under:

Det tilstrebes at underentreprenører og leverandører aksepterer og signerer Veidekkes etiske retningslinjer for leverandører. Retningslinjene inneholder krav til etterlevelse av menneskerettigheter, for eksempel arbeidsforhold, lønn, forbud mot tvangsarbeid samt organisasjonsfrihet. Konsernet stiller også krav til sine leverandører gjennom kontraktsfestede seriøsitetsbestemmelser som viderefører Veidekkes krav nedover i leverandørleddet.
Underentreprenører og leverandører prekvalifiseres før de kontraheres. I prosessen vurderes kriterier relatert til HMS, kvalitet, skatt og avgift med mer.
Veidekke benytter innkjøpsplattformen Ignite Procurement i arbeidet med å etterleve åpenhetsloven. Integrasjon mellom denne og konsernets regnskapssystemer gir oversikt

over transaksjoner med leverandører og underentreprenører fra 1. juli 2022. I tillegg screenes alle leverandørene opp mot en sanksjonsliste.

Gjennom Ignite Procurement har Veidekke gjort en innledende risikoklassifisering av førsteleddsleverandører, forretningspartnere og andre kjente underleverandører basert på geografi (ITUC's Workers Right) og bransje (European bank for reconstruction and development – EBRD).
På bakgrunn av resultatene fra screeningen sendes det ut et egenevalueringsskjema til leverandørene. Veidekke følger deretter opp enkelte leverandører særskilt gjennom veiledning eller møter.
Veidekke gjennomfører kontroller av underentreprenører ut fra årlige risikovurderinger. Risikoområdene er i de norske virksomhetene definert av Skatteetaten, Arbeidstilsynet, Fair Play, BNL, EBA, MEF med flere. En analyse av egne seriøsitetsavvik og strategiske føringer inngår også i grunnlaget for risikovurderingene.
Når det blir avdekket feil, mangler eller brudd på lover, regler eller Veidekkes etiske standard, må underentreprenør/leverandør rette opp forholdene innen en viss tid. De som ikke kan eller er villige til å rette opp forholdene, får ikke fortsette som underentreprenør eller leverandør for Veidekke.

G1-3 Forebygging og avdekking av korrupsjon og bestikkelser

Veidekke har etablert et robust fundament for å understøtte etisk forretningsførsel og bekjempe korrupsjon og bestikkelser i alle former.

Et omfattende opplæringsprogram skal sikre at alle ansatte forstår og etterlever de etiske retningslinjene og antikorrupsjonspolicyen. Veidekke har også etablert klare prosedyrer for å oppdage og håndtere mulige korrupsjonssaker, blant annet en varslingstjeneste hvor ansatte kan rapportere mistenkelige aktiviteter konfidensielt. Prosedyrene stiller krav til hvordan slike hendelser skal håndteres og til objektivitet og uavhengighet. Det er også etablert et uavhengig etikkråd som håndterer særlig alvorlige saker.

Veidekke utfører regelmessige risikovurderinger for å identifisere og avbøte korrupsjonsrisiko og har nedsatt uavhengige team for å etterforske og respondere på rapporterte hendelser. Utover den interne opplæringen, gis også leverandører og samarbeidspartnere informasjon om Veidekkes forventninger til etisk forretningspraksis og etterlevelse av antikorrupsjonsstandarder. Forventningene kommuniseres gjennom kontraktsvilkår og Veidekkes etiske retningslinjer for leverandører.

Internrevisjoner i Veidekke gjennomføres for å sikre at konsernet opererer i samsvar med gjeldende krav, herunder lovpålagte krav, kontraktskrav og interne krav, inklusive prosedyrer knyttet til antikorrupsjon. Revisjonene skal bistå prosjekter og drift med å sjekke at enhetene driver i samsvar med kravene samt identifisere forbedringsområder.

Internrevisjonen rapporterer resultatene av revisjonene til revisjonsutvalget. Konsernets compliancefunksjon rapporterer årlig til styret, blant annet om innkomne varsler.

I Veidekkes nyansattprogram og systemer for rollebasert opplæring inngår skreddersydde utviklingsprogrammer for de forskjellige rollene i organisasjonen. Innkjøpsfunksjonen utgjør en særlig risiko, og det er utarbeidet egen opplæring knyttet til risiko for korrupsjon ved store innkjøp. Programmene skal sikre at ansatte er godt informert og utdannet i konsernets etiske retningslinjer og antikorrupsjon. Ved å utdanne egne fagarbeidere og tilby læreplasser, bidrar Veidekke til å opprettholde høye standarder for integritet og etikk i alle aspekter av virksomheten.

Etikk, antikorrupsjon og etterlevelse av konkurransereglene inngår også som undervisningstemaer i lederutviklingsprogrammet for 150 toppledere

i Veidekke, som konsernet arrangerer i samarbeid med Handelshøyskolen BI. Om lag 30 personer gjennomfører kurset hvert år. I Veidekke er visse funksjoner mer utsatt for korrupsjon og bestikkelser på grunn av deres involvering i kritiske finansielle transaksjoner samt interaksjoner med viktige forretningspartnere og offentlige tjenestemenn. Veidekkes toppledere er definert som ansatte i risikoutsatte stillinger, og rundt 30 % av disse gjennomfører kurset på Handelshøyskolen BI årlig.

Veidekke har laget en opplæringsvideo som blant annet omhandler korrupsjon og bestikkelser. Videoen inngår i e-læringen om etikk, korrupsjon og bestikkelser som alle ansatte må gjennomføre annethvert år – sist i 2023. Opplæringen fokuserer særskilt på hva som faller inn under straffelovens definisjon av «utilbørlig fordel» og hvordan man skal håndtere dilemmaer knyttet til dette.

Parametrer og mål

G1-4 Tilfeller av korrupsjon eller bestikkelser

Det ble i 2024 ikke rapportert noen hendelser relatert til svindel, korrupsjon, bestikkelser eller brudd på konkurransereglene. Veidekke ble ikke idømt bøter eller annen straff for brudd på regelverk knyttet til korrupsjon i løpet av året og har heller ikke vært gjenstand for rettslige tiltak relatert til korrupsjon og bestikkelser.

G1-6 Betalingspraksis

Veidekke har implementert rutiner som sikrer at alle leverandører, inkludert små og mellomstore bedrifter, mottar betalinger i tide, forutsatt at beløp og fakturainformasjon er korrekt.

For de fleste leverandørene er Veidekkes standard betalingsbetingelser fastsatt til 45 dager, uten differensiering mellom leverandører basert på

størrelse eller geografisk beliggenhet. Manglende overholdelse av betalingsbetingelsene kan vanligvis tilskrives uenigheter vedrørende levering, kvaliteten på de leverte varene, eller innsigelser mot fakturaen. Til tross for tilgjengeligheten av fakturainformasjon på prosjektnivå, medfører den iboende kompleksiteten og den desentraliserte styringsstrukturen i Veidekke betydelige utfordringer med hensyn til å aggregere og beregne gjennomsnittlig betalingstid for fakturaer på et overordnet nivå. Dette gjelder også for andelen av Veidekkes leverandører som oppfyller betalingsbetingelsene. Følgelig utføres analysen på prosjektnivå. Det er ingen pågående rettslige prosesser relatert til forsinket betaling.

ESRS-indeks

Veidekke har ingen utelatelser iht. definisjon i ESRS. Kravene er adressert i respektive temakapitler og er derfor ikke å regne som utelatelser.

			Utelatelse 1
Opplysningskrav		Side	Kommentar til krav som er besvart, men ikke oppfylt	Årsak	Avbøtende tiltak
ESRS 2	Generelle opplysninger
BP-1	Generelt grunnlag for utarbeiding av bærekraftrapporter	side 40
BP-2	Opplysninger i forbindelse med særlige omstendigheter	side 40
GOV-1	Administrasjons-, ledelses- og kontrollorganenes rolle	side 42
GOV-2	Opplysninger som gis til foretakets administrasjons-, ledelses og kontrollorganer, og bærekraftforhold som behandles av disse organene	side 44
GOV-3	Integrering av bærekraftrelaterte resultater i insentivordninger	side 45
GOV-4	Erklæring om aktsomhetsvurdering	side 46
GOV-5	Risikostyring og internkontroll med bærekraftrapportering	side 46
SBM-1	Strategi, forretningsmodell og verdikjede	side 48
SBM-2	Interessenters interesser og synspunkter	side 52
SBM-3	Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell	side 57
IRO-1	Beskrivelse av prosessen for å fastsette og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter	side 59
IRO-2	Opplysningskrav i ESRS-standarder som er omfattet av foretakets bærekraftrapport	side 61
MDR-P	Strategier vedtatt for å håndtere vesentlige bærekraftforhold	side 65
MDR-A	Tiltak og ressurser i forbindelse med vesentlige bærekraftforhold	side 66
MDR-M	Parametrer i forbindelse med vesentlige bærekraftforhold	side 67
MDR-T	Oppfølging av effektiviteten av strategier og tiltak gjennom mål	side 66

1 Utelatelser: Hva selskapet planlegger å gjøre for å lukke avvik, med tilhørende tidshorisont, er beskrevet i det aktuelle temakapitlet.

			Utelatelse1
Opplysningskrav		Side	Kommentar til krav som er besvart, men ikke oppfylt	Årsak	Avbøtende tiltak	FNs bærekraftmål	UN Global Compact

ESRS E1	Klimaendringer
GOV-3	Integrering av bærekraftsrelaterte resultater i insentivordninger	side 71
SBM-3	Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell	side 72 side 48
IRO-1	Beskrivelse av prosessene for å identifisere og vurdere vesentlige klimarelaterte påvirkninger, risikoer og muligheter	side 75–78					Miljø
E1-1	Omstillingsplan for begrensning av klimaendringer	side 71–103					Prinsipp 7:
E1-2	Strategier for begrensning av og tilpasning til klimaendringer	side 71–103					Støtte en føre var-tilnærming til
E1-3	Tiltak og ressurser i forbindelse med strategier for klimaendringer	side 71–103					miljøutfordringer Prinsipp 8:
E1-4	Mål knyttet til begrensning av og tilpasning til klimaendringer	side 71–103					Ta initiativ til
E1-5	Energiforbruk og energimiks	side 82					å fremme økt miljøansvar
E1-6	Brutto klimagassutslipp innenfor virkeområde 1, 2, 3 og samlede klimagassutslipp	side 84				Hovedmål 13: Stoppe	Prinsipp 9: Oppmuntre til
E1-7	Prosjekter med hensyn til opptak av klimagasser og begrensning av klimagassutslipp finansiert ved hjelp av karbonkreditter	side 80				klimaendringene	utvikling og bruk av miljøvennlig teknologi
E1-8	Intern karbonprissetting	side 80
E1-9	Forventede finansielle virkninger av vesentlige fysiske risikoer og omstillingsrisikoer samt potensielle klimarelaterte muligheter	–	Det er ikke krav til rapportering på E1-9 i 2024

			Utelatelse1
Opplysningskrav		Side	Kommentar til krav som er besvart, men ikke oppfylt	Årsak	Avbøtende tiltak	FNs bærekraftmål	UN Global Compact
ESRS E4	Biologisk mangfold og økosystemer
SBM-3	Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell	side 104
IRO-1	Beskrivelse av prosessene for å identifisere og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter knyttet til biologisk mangfold og økosystemer	side 110	Gjennomføring av høringer av berørte samfunn er ikke dokumentert i henhold til krav i §17e	Info ikke tilgjengelig/ ufullstendig			Miljø Prinsipp 7: Støtte en føre var-tilnærming til miljøutfordringer Prinsipp 8: Ta initiativ til å fremme økt miljøansvar Prinsipp 9: Oppmuntre til utvikling og bruk av miljøvennlig teknologi
E4-1	Omstillingsplan og ivaretakelse av biologisk mangfold og økosystemer i strategi og forretningsmodel	side 104
E4-2	Strategier for biologisk mangfold og økosystemer	side 111	Policyene er ikke utarbeidet i henhold til krav	Info ikke tilgjengelig/ ufullstendig	Policyer oppdateres i 2025
E4-3	Tiltak og ressurser i forbindelse med biologisk mangfold og økosystemer	side 111	Det er ikke utarbeidet tiltak i henhold til krav	Info ikke tilgjengelig/ ufullstendig	Tiltak oppdateres i 2025	Mål 15.
E4-4	Mål knyttet til biologisk mangfold og økosystemer	side 112	Det er ikke utarbeidet mål i henhold til krav	Info ikke tilgjengelig/ ufullstendig	Mål oppdateres i 2025	Livet på land Delmål
E4-5	Parametrer for påvirkning knyttet til endringer i biologisk mangfold og økosystemer	side 112				15.2, 15.5, 15.8
E4-6	Forventede finansielle virkninger av risikoer og muligheter knyttet til biologisk mangfold og økosystemer	–	Det er ikke krav til rapportering på E4-6 i 2024
ESRS E5	Ressursbruk og sirkulær økonomi
IRO-1	Beskrivelse av prosessene for å identifisere og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter knyttet til ressursbruk og sirkulær økonomi	side 113 side 59					Miljø Prinsipp 7: Støtte en føre var-tilnærming til miljøutfordringer Prinsipp 8: Ta initiativ til å fremme økt miljøansvar Prinsipp 9: Oppmuntre til utvikling og bruk av miljøvennlig teknologi
E5-1	Strategier for ressursbruk og sirkulær økonomi	side 114	Policyene er ikke utarbeidet i henhold til krav	Info ikke tilgjengelig/ ufullstendig	Policyer oppdateres i 2025	Mål 12. Ansvarlig forbruk og produksjon Delmål 12.2, 12.5
E5-2	Tiltak og ressurser i forbindelse med ressursbruk og sirkulær økonomi	side 114	Det er ikke utarbeidet mål i henhold til krav	Info ikke tilgjengelig/ ufullstendig	Utforsker tiltak i 2025
E5-3	Mål knyttet til ressursbruk og sirkulær økonomi	side 115	Målene er ufullstendige	Info ikke tilgjengelig/ ufullstendig	Mål utforskes i 2025
E5-4	Inngående ressurser	side 115	Biobitumen er ikke inkludert	Konfidensialitets begrensninger	Digitalisering; det jobbes med elektronisk overføring av data
E5-5	Utgående ressurser	side 117	Euromining er ikke inkludert grunnet oppkjøp i november
E5-6	Forventede finansielle virkninger av påvirkninger, risikoer og muligheter knyttet til ressursbruk og sirkulær økonomi	–	Det er ikke krav til rapportering på E5-6 i 2024

			Utelatelse1
Opplysningskrav		Side	Kommentar til krav som er besvart, men ikke oppfylt	Årsak	Avbøtende tiltak	FNs bærekraftmål	UN Global Compact
ESRS S1	Egen arbeidsstyrke
SBM-2	Interessenters interesser og synspunkter	side 121
SBM-3	Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell	side 121
S1-1	Strategier i forbindelse med egen arbeidsstyrke	side 122
S1-2	Rutiner for kontakt med egne arbeidstakere og arbeidstakerrepresentanter om påvirkninger	side 123
S1-3	Rutiner for å avhjelpe negative påvirkninger og kanaler der egen arbeidsstyrke kan gi uttrykk for bekymringer	side 124					Menneskerettigheter Prinsipp 1: Støtte
S1-4	Tiltak knyttet til vesentlige påvirkninger på egen arbeidsstyrke og strategier for å håndtere vesentlige risikoer og utnytte vesentlige muligheter i forbindelse med egen arbeidsstyrke, og effektiviteten av disse tiltakene	side 125					og respektere vern om internasjonalt anerkjente menneskerettigheter
S1-5	Mål for hvordan vesentlige negative påvirkninger skal håndteres, positive påvirkninger styrkes og vesentlige risikoer og muligheter håndteres	side 126				Mål 8. Anstendig arbeid og økonomisk vekst	Prinsipp 2: Påse at bedriften ikke medvirker
S1-6	Opplysninger om foretakets ansatte	side 127	Turnover for Danmark omfatter kun funksjonærer	Info ikke tilgjengelig/ ufullstendig	På grunn av avtaleverket i Danmark, har håndverkerne andre regler for oppsigelse og turnover tallet blir derfor feilaktig høyt, da håndverkerbasen er relativt stabil	Delmål 8.8	til krenkelser av menneskerettighetene Arbeid
S1-7	Opplysninger om arbeidstakere i foretakets egen arbeidsstyrke som ikke er ansatt	side 128					Prinsipp 3: Holde organisasjonsfriheten
S1-8	Kollektivavtalers dekning og dialog mellom partene i arbeidslivet	side 129					i hevd og sikre at arbeidstagers rett til å føre kollektive
S1-9	Mangfoldsparametrer	side 129					forhandlinger anerkjennes i praksis
S1-10	Tilstrekkelig lønn	side 130				Mål 5. Likestilling mellom	Prinsipp 4: Avskaffe
S1-11	Sosialstønad	side 130				kjønnene	alle former for
S1-12	Personer med funksjonsnedsettelse	side 130	Veidekke har ikke oversikt over antall personer med funksjons nedsettelser eller tiltak for tiltretteligging for denne gruppen ansatte	Ikke tillatt å oppgi iht. nasjonalt lovverk		Delmål 5. 5	tvangsarbeid Prinsipp 5: Sikre
S1-13	Parametrer for opplæring og kompetanseutvikling	side 130	Veidekke har ikke konkrete indikatorer for opplæring og kompetanseutvikling per kjønn og heller ikke oversikt over antall opplæringstimer per ansatt eller fordelt på kjønn	Info ikke tilgjengelig/ ufullstendig	Veidekke ser på muligheten for å til gjengeliggjøre slike data, men har ikke foreløpig ikke på plass en prosess og løsning som gjør dette mulig		reell avskaffelse av barnearbeid Prinsipp 6: Sikre at diskriminering i
S1-14	Parametrer for arbeidsmiljø	side 131	Veidekke har per i dag ikke en samlet måling for lengden på fravær knyttet til arbeidsskader (F-verdi)	Info ikke tilgjengelig/ ufullstendig	Veidekke har igangsatt en vurdering av systemtekniske muligheter som kan samle data sentralt for å få en F-verdi som dekker hele selskapet for egne ansatte		arbeidslivet avskaffes
			Arcona AB, Euromining AB, Tommys Las AB, Lars Almgrunds Åkeri AB og BRA AB inngår ikke i datagrunnlaget	Info ikke tilgjengelig/ ufullstendig	Veidekke har som ambisjon å ha en prosess på plass som fanger data fra disse selskapene for 2025

			Utelatelse1
Opplysningskrav		Side	Kommentar til krav som er besvart, men ikke oppfylt	Årsak	Avbøtende tiltak	FNs bærekraftmål	UN Global Compact
			Veidekke har samlet H-verdier for alle egne ansatte. For under entreprenører foreligger H-verdi for Norge	Info ikke tilgjengelig/ ufullstendig	Prosess pågår for å etablere dette for Veidekke i Sverige og Danmark
S1-15	Parametrer for balanse mellom arbeid og fritid	side 132	Veidekke har ikke tilgjengelig informasjon om foreldrepermisjoner for følgende selskap: Euromining AB, Tommys Last AB, Lars Almgrunds Åkeri AB, Hande AS, Grimsrud AS, Finnmark Sand AS, Hamar Pukk og Grus AS og Båsum Boring AS (utgjør 7 %)	Info ikke tilgjengelig/ ufullstendig	Det pågår en løpende prosess for å redusere utelatelser
S1-16	Parametrer for godtgjøring (lønnsforskjell og samlet godtgjøring)	side 133	Veidekke har ikke tilgjengelig lønnsinformasjon for følgende selskap: Euromining AB, Tommys Last AB, Lars Almgrunds Åkeri AB, Hande AS, Grimsrud AS, Finnmark Sand AS, Hamar Pukk og Grus AS og Båsum Boring AS (utgjør 7 %). Veidekke har ikke tilgjengelig informasjon for å rapportere medianlønn og rapporterer isteden gjennomsnittslønn	Info ikke tilgjengelig/ ufullstendig	Det pågår en løpende prosess for å redusere utelatelser
S1-17	Hendelser, klager og alvorlige menneskerettighetsbrudd	side 133	Mangler innsikt i kategorier på varslene	Ikke tillatt å oppgi iht. nasjonalt lovverk
ESRS S2	Arbeidstakere i verdikjeden
SBM-2	Interessenters interesser og synspunkter	side 136					Menneskerettigheter
SBM-3	Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell	side 136					Prinsipp 1: Støtte og respektere vern om internasjonalt anerkjente menneskerettigheter
S2-1	Strategier for arbeidstakere i verdikjeden	side 138					Prinsipp 2: Påse at bedriften ikke medvirker til krenkelser av menneskerettighetene
S2-2	Rutiner for kontakt med arbeidstakere i verdikjeden om påvirkninger	side 138					Arbeid Prinsipp 3: Holde
S2-3	Rutiner for å avhjelpe negative påvirkninger og kanaler der arbeidstakere i verdikjeden kan gi uttrykk for bekymringer	side 138				Mål 16. Fred og rettferdighet Delmål 16.5	organisasjonsfriheten i hevd og sikre at arbeidstagers rett til å føre kollektive forhandlinger
S2-4	Tiltak knyttet til vesentlige påvirkninger på arbeidstakere i verdikjeden og strategier for å håndtere vesentlige risikoer og utnytte vesentlige muligheter i forbindelse med arbeidstakere i verdikjeden, og effektiviteten av disse tiltakene	side 139					anerkjennes i praksis Prinsipp 4: Avskaffe alle former for tvangsarbeid
S2-5	Mål for hvordan vesentlige negative påvirkninger skal håndteres, positive påvirkninger styrkes og vesentlige risikoer og muligheter håndteres	side 140	Veidekke har per i dag ikke satt kvantifiserbare mål i henhold til S2 Arbeidstakere i verdikjeden	Info ikke tilgjengelig/ ufullstendig	Vurderer å utvikle relevante målbare parametrer i sammenheng med arbeidet med ny konsernstrategi for perioden 2025–2030		Prinsipp 5: Sikre reell avskaffelse av barnearbeid

			Utelatelse1
Opplysningskrav		Side	Kommentar til krav som er besvart, men ikke oppfylt	Årsak	Avbøtende tiltak	FNs bærekraftmål	UN Global Compact
ESRS G1	Forretningsskikk
GOV-1	Rollen til administrasjons-, ledelses- og kontrollorganene	side 142
IRO-1	Beskrivelse av prosessene for å identifisere og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter	side 143
G1-1	Strategier for god forretningsskikk og bedriftskultur	side 144					Antikorrupsjon
G1-2	Håndtering av forbindelser med leverandører	side 145					Prinsipp 10: Bekjempe
G1-3	Forebygging og avdekking av korrupsjon og bestikkelser	side 145				Mål 16. Fred og rettferdighet	enhver form for korrupsjon, utpressing og bestikkelser
G1-4	Tilfeller av korrupsjon eller bestikkelser	side 146				Delmål 16.5
G1-5	Politisk innflytelse og lobbyvirksomhet	–
G1-6	Betalingspraksis	side 146

Oslo, 19. mars 2025 Styret i Veidekke ASA

Sign.	Sign.	Sign.	Sign.	Sign.
Egil Haugsdal styreleder	Hanne Rønneberg	Per-Ingemar Persson	Carola Lavén	Pål Eitrheim
Sign.	Sign.	Sign.	Sign.	Sign.
Nils Morten Bøhler	Anne-Lene Midseim	Inge Ramsdal	Arve Fludal	Knut Inge Opheim

Sign.

Jimmy Bengtsson konsernsjef

Revisjonsberetning bærekraft

Foretaksregisteret: NO 976 389 387 MVA Tlf: +47 24 00 24 00

Postboks 1156 Sentrum, NO-0107 Oslo www.ey.com/no Medlemmer av Den norske revisorforening

Til generalforsamlingen i Veidekke ASA

UAVHENGIG BÆREKRAFTSREVISORS ATTESTASJONSUTTALELSE MED MODERAT SIKKERHET

Konklusjon med moderat sikkerhet

Vi har utført et attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet for den konsoliderte bærekraftsrapporten til Veidekke ASA («konsernet») inkludert i avsnittet Bærekraftsrapportering i årsberetningen («bærekraftsrapporten»), per 31. desember 2024 og for året avsluttet per denne datoen.

Statsautoriserte revisorer Ernst & Young AS Stortorvet 7, NO-0155 Oslo

Basert på handlingene vi har utført og bevis vi har innhentet, har vi ikke blitt oppmerksom på forhold som gir oss grunn til å tro at bærekraftsrapporten ikke i det alt vesentlige er utarbeidet i samsvar med § 2-3 i regnskapsloven, inkludert:

samsvar med de europeiske standardene for bærekraftsrapportering (ESRS), herunder at prosessen som konsernet har gjennomført for å identifisere at den rapporterte informasjonen («prosessen») er i samsvar med beskrivelsen i Håndtering av påvirkninger, risikoer og muligheter på side 59, og
at opplysningene i avsnittet Taksonomi på side 95 i bærekraftsrapporten er i samsvar med kravene i artikkel 8 i EUforordning 2020/852 («taksonomiforordningen»).

Grunnlag for konklusjon

Vi har utført vårt attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet i samsvar med den internasjonale standarden for attestasjonsoppdrag ISAE 3000 (revidert) – Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon ISAE 3000 (revidert) fra International Auditing and Assurance Standards Board.

A member firm of Ernst & Young Global Limited

Innhentede bevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessige som grunnlag for vår konklusjon. Våre oppgaver og plikter i henhold til denne standarden er beskrevet nedenfor under Bærekraftrevisors oppgaver og plikter.

Vår uavhengighet og kvalitetsstyring

Vi har overholdt kravene til uavhengighet og øvrige etiske forpliktelser i relevante lover og forskrifter i Norge og i International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), som er basert på grunnleggende prinsipper om integritet, objektivitet, profesjonell kompetanse og aktsomhet, konfidensialitet og profesjonell adferd.

Revisjonsforetaket anvender den internasjonale standarden for kvalitetsstyring (ISQM 1) som krever at revisjonsforetaket utformer, implementerer og drifter et system for kvalitetsstyring, inkludert retningslinjer og prosedyrer vedrørende etterlevelse av etiske krav, profesjonsstandarder og gjeldende lovmessige og regulatoriske krav.

Andre forhold

Sammenligningstallene som inngår i bærekraftsrapporten har ikke vært gjenstand for et attestasjonsoppdrag. Dette forholdet har ingen betydning for vår konklusjon.

Ansvar for bærekraftsrapporten

Styret og konsernsjef (ledelsen) er ansvarlige for å utforme og implementere en prosess for å identifisere informasjonen som er rapportert i bærekraftsrapporten i samsvar med ESRS, og for å opplyse om denne prosessen i avsnittet Håndtering av påvirkninger, risikoer og muligheter på side 59 i bærekraftsrapporten. Dette ansvaret inkluderer:

å forstå konteksten der konsernets aktiviteter og forretningsmessige forbindelser finner sted, og å opparbeide en forståelse av dets berørte interessenter,
å identifisere de faktiske og potensielle påvirkningene (både negative og positive) knyttet til bærekraftsforhold, så vel som risikoer og muligheter som påvirker, eller som med rimelighet kan forventes å påvirke, konsernets finansielle stilling, finansielle resultater, kontantstrømmer, tilgang til finansiering eller kapitalkostnad på kort, mellomlang eller lang sikt,
å vurdere vesentligheten av de identifiserte påvirkningene, risikoene og mulighetene knyttet til bærekraftsforhold ved å velge og anvende hensiktsmessige terskler, og
å ta forutsetninger som er rimelige etter omstendighetene.

Ledelsen er også ansvarlig for å utarbeide bærekraftsrapporten, i samsvar med regnskapsloven § 2-3, inkludert:

samsvar med ESRS, og
å utarbeide opplysningene i avsnittet Taksonomi på side 95 i bærekraftsrapporten, i samsvar med taksonomiforordningen,
å utforme, gjennomføre og opprettholde slik intern kontroll som ledelsen finner nødvendig for å muliggjøre utarbeidelsen av en

Uavhengig bærekraftsrevisors attestasjonsuttalelse med moderat sikkerhet - Veidekke ASA

A member firm of Ernst & Young Global Limited

bærekraftsrapport som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og

• å velge og anvende hensiktsmessige metoder for bærekraftsrapportering, og ta forutsetninger og utarbeide estimater som er rimelige etter omstendighetene.

Iboende begrensninger ved utarbeidelse av bærekraftsrapporten

Ved rapportering av fremtidsrettet informasjon i samsvar med ESRS, kreves det at ledelsen utarbeider den fremtidsrettede informasjonen på grunnlag av angitte forutsetninger om hendelser som kan oppstå i fremtiden og mulige fremtidige tiltak fra konsernet. Faktiske utfall vil sannsynligvis avvike ettersom fremtidige hendelser ofte ikke inntreffer som forventet.

Bærekraftrevisors oppgaver og plikter

Vårt ansvar er å planlegge og utføre attestasjonsoppdraget for å oppnå moderat sikkerhet for at bærekraftsrapporten ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, enten det skyldes misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en uttalelse med moderat sikkerhet som inneholder vår konklusjon. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil og er å anse som vesentlig dersom den, enkeltvis eller samlet, med rimelighet kan forventes å påvirke beslutningene som treffes av brukere på grunnlag av bærekraftsrapporten som helhet.

Som del av et oppdrag med moderat sikkerhet i samsvar med ISAE 3000 (revidert) utøver vi profesjonelt skjønn og opprettholder profesjonell skepsis under hele oppdraget.

Tillegg

Likestillingsredegjørelse	157
Redegjørelse for arbeid med menneskerettigheter	161
Oversikt over hvor lovkrav til årsberetning dekkes	162

moderne utstyr og flere sosiale soner. Etter hvert blir det også grønne uteområder for avslappende pustepauser i hverdagen.

Likestillingsredegjørelse for Veidekkes norske virksomheter

Aktivitetsplikten

I arbeidet med å kartlegge risiko for diskriminering og andre hindre for likestilling etter kravene i § 26 i likestillings- og diskrimineringsloven (aktivitets- og redegjørelsesplikten) har Veidekke samarbeidet med tillitsvalgte om å avdekke risiko for diskriminering og hindre for likestilling. Prosessen er gjennomført i tilknytning til ordinære møter mellom ledelsen og tillitsvalgte, der de ulike diskrimineringsgrunnlagene som dekkes i aktivitets- og redegjørelsesplikten er diskutert. Basert på erfaringer samt ulike faktagrunnlag har man sammen vurdert og kartlagt risiko og planlagt tiltak som skal settes inn for å redusere risikoen i tråd med den lovpålagte arbeidsmodellen. Selskapet har flere policies og rutiner knyttet til arbeidet med likestilling: Policy for mangfold og likestilling, policy for rekruttering, rutine for lønnsregulering og bonusutbetaling med bestemmelser knyttet til foreldrepermisjon, rutiner for samtaler før og under foreldrepermisjon, kjønnsbalanserte oversikter i lederevalueringsprosessene og rutine for seniorpermisjon.

Det er iverksatt tiltak for å motvirke risiko på utvalgte områder. Implementering av disse tiltakene har fortsatt i 2024. Veidekke erfarer at det er vesentlig lettere å implementere strukturelle tiltak enn å endre kulturelle aspekter, som er knyttet til holdninger og atferd. Konsernet erkjenner at dette krever langsiktig, målrettet arbeid, der tiltakene jevnlig analyseres og forbedres. Etter flere år med klare mål og kompetansehevende tiltak, registreres det nå modning og positive holdninger i organisasjonene.

Likevel gjenstår et betydelig arbeid med å kartlegge risiko for diskriminering og identifisere hindre for likestilling. Lav kvinneandel er en stor bransjeutfordring, noe også Veidekke gjenspeiler. Konsernet arbeider for større mangfold i arbeidsstyrken, men retter særlig fokus mot bedre kjønnsbalanse. Diskrimineringsgrunnlaget kjønn har derfor fått stor oppmerksomhet i kartleggingsarbeidet, selv om selskapet er klar over andre årsaker til diskriminering. Veidekke har valgt å inkludere alder i kartleggingen, selv om dette ikke eksplisitt er et av diskrimineringsgrunnlagene. Veidekke erkjenner at ikke alle grunnlagene er behandlet tilstrekkelig og planlegger fremover å gjennomføre prosesser som ivaretar alle diskrimineringsgrunnlagene.

Kartlagte risikoområder innenfor HR	Diskrimineringsgrunnlagene	Analyse av årsakene til identifiserte risikoer	Tiltak satt i gang for å redusere risiko	Resultater og forventninger
Prosesser knyttet til rekruttering, forfremmelse og belønning samt utøvelsen og forståelsen av disse	Kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjons nedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, eller kombinasjoner av disse grunnlagene	Bransjen er mindre attraktiv blant kvinner enn blant menn Fordommer i målgruppen om tungt arbeid og ugunstige arbeidstider Lite mangfoldig bransje Mulige fordommer blant ledere som har begrenset erfaring med kvinner i operative lederroller og som håndverkere Medieoppslag om trakassering i bransjen	1. Styrende dokumenter og prosesser for rekruttering og lederutvikling 2. Prosesser knyttet til rekruttering og utvikling/ forfremmelse er kompetansebaserte og bevisste 3. Attraktivitetsarbeidet rettes mot at kvinner søker seg til bransjen 4. Mangfold i tekst og bilder i annonser og markedsføring 5. Bevisste og objektive utvalgsmetoder tidlig i rekrutteringsprosessen samt i lederevaluering og lederutvelgelse, for å hindre ubevisst diskriminering 6. Monitorere belønningssystemer og bruke fakta for å sikre lik lønn og like betingelser	1. Implementert 2–4. Andelen kvinner økte noe i 2024 5. Er gitt høy oppmerksomhet gjennom kompetansehevingstiltak knyttet til ubevisst diskriminering Adresseres konkret i lederevalueringsprosessene 6. Det er ikke avdekket diskriminerende lønnsforskjeller mellom kvinner og menn Personer i fødselspermisjon blir lønnsregulert og får ingen avkortning i bonusberegningen
Menn og kvinner i foreldrepermisjon kan oppleve dårlig tilrettelegging før, under og etter permisjonstiden	Kjønn Graviditet Permisjon ved fødsel og adopsjon	Ledere kan ha liten forståelse for at menn tar ut foreldrepermisjon Medarbeidere i foreldrepermisjon kan få dårligere utviklingsmuligheter enn andre	For å sikre god dialog i overgangen før samt under og etter foreldrepermisjon, er det utarbeidet automatiske prosesser som sikrer at det blir gjennomført samtaler med medarbeiderne før og under permisjonstiden	Ledere får automatisk påminnelse om å gjennomføre samtalene med oppfølging av HR. Det forventes at dette vil bidra til bedre tilrettelegging, og til at menn og kvinner tar ut foreldrepermisjon og kommer tilbake til selskapet etter endt permisjonsperiode. Andelen medarbeidere som kommer tilbake etter endt foreldrepermisjon er 94 %; 100 % for kvinner og 93 % for menn. Andelen er fortsatt høy ett år etter retur fra foreldrepermisjon. Veidekke har mål om at alle skal tilbake i arbeid etter endt foreldrepermisjon, men er fornøyd med at de aller fleste ønsker å fortsette
En mannsdominert kultur, der det forekommer trakas sering, diskriminering og vold mot kvinner og andre minoriteter (for eksempel som følge av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk)	Kjønn, etnisitet, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, eller kombinasjoner av disse grunnlagene	Det kan forekomme at minoriteter av ansatte blir trakassert og utsatt for uønsket atferd	1. Nulltoleranse for krenkende atferd i alle former er nedfelt i Veidekkes etiske retningslinjer og i policy for mangfold og likestilling 2. Varslingsrutinene beskriver prosessen for varsling av arbeidsmiljørelaterte og psykososiale saker 3. Mobbing og trakassering har vært tema i ledermøter og på tillitsvalgtkonferanse	1. Kontinuerlig arbeid skal forsterkes med ytterligere kompetansehevingstiltak 2. I 2024 ble ett varsel knyttet til arbeidsmiljø inn rapportert og behandlet via Veidekkes eksterne varslingskanal. Det var ingen varsler knyttet til diskriminering, og ingen varsler som anses som svært alvorlige 3. Gjennomført
Bygg- og anleggsbransjen er mannsdominert, og medieoppslag om diskriminering kan gjøre det mindre attraktivt for kvinner å jobbe i bygg og anlegg	Kjønn Etnisitet	Medieoppslag om trakassering og annen uønsket atferd i bransjen	1. Redusere ubevisst diskriminering gjennom tiltak for kompetanseheving og refleksjon omkring tematikken 2. Det er jobbet videre med arbeidsmiljø og mangfold for å øke bevisstheten om å skape et inkluderende arbeidsmiljø, fritt for trakassering og mobbing 3. Har utarbeidet Veidekkekompasset 4. Gjennomført undersøkelse for å avdekke kvinners ambisjoner og opplevde muligheter 5. Etablert kvinne- og mangfoldsnettverk	1. Det er gjennomført kompetansehevende dialoger i ytterligere ledergrupper 2. Veidekkekompasset, som er under implementering og er integrert i medarbeiderprosessene, gir føringer for hvilken atferd som forventes av alle ansatte. Kompasset fokuserer blant annet på psykologisk trygghet og å verdsette menneskers ulikhet 3. Flere kvinner ønsker mer ansvar, og enkelte opplever at de ikke får like muligheter som menn. Det er vurdert mulige tiltak som skal konkluderes nærmere 4. Nettverkene har gjennomført flere samlinger med ulik tematikk gjennom 2024

Kartlagte risikoområder innenfor HR	Diskrimineringsgrunnlagene	Analyse av årsakene til identifiserte risikoer	Tiltak satt i gang for å redusere risiko	Resultater og forventninger
Andre forhold, som at stillingstitler ikke er kjønnsnøytrale, eller at det er behov for fysisk tilrettelegging av skifte	Kjønn Graviditet	Få konkrete tiltak som viser inkludering i hverdagen	1. Stillingstittelen «formann» er erstattet av «arbeidsleder» eller «produksjonsleder»	1. Stillingstittelen «formann» er fjernet, og de nye begrepene har begynt å feste seg i organisasjonen
brakker for kvinner og andre som har behov for egne skiftemuligheter	Funksjonsnedsettelse		2. Alle prosjekter skal ha separate skiftemuligheter for menn og kvinner	2. Det er tilrettelagt for separate skiftemuligheter i prosjektene, men avvik kan forekomme i mindre prosjekter
			3. Arbeidsklær har egen kvinnekolleksjon	3. Iverksatt
			4. Bind og tamponger tilbys gratis på alle faste kontorer. Tiltaket er pilotert på utvalgte prosjekter	4. Iverksatt, og tilbudet vil være obligatorisk på alle brakker fra og med 2025
For personer med funksjonsnedsettelse er det vanskeligere å få innpass i en bransje der majoriteten av medarbeiderne jobber ute på bygg- og anleggsprosjekter	Funksjonsnedsettelse	Få rollemodeller Lite kommunikasjon om mulighetene Produksjonen har faktiske barrierer, som det er vanskelig å komme forbi Har begrenset erfaring med å se muligheter for denne gruppen	Veidekke skal være en inkluderende og attraktiv arbeids giver for alle ansatte. Majoriteten av konsernets ansatte jobber i et produksjonsmiljø som medfører store sikkerhetsrisikoer, og som endrer seg daglig. I dette miljøet kan det være krevende å tilrettelegge for fysiske funksjons nedsettelser. Der det etter risikovurdering vurderes som mulig, blir det gjort nødvendige tilpasninger. På Veidekkes kontorer er det tilrettelagt for personer med funksjons nedsettelser i forbindelse med parkering, tilkomst, arbeids stasjoner og sanitæranlegg. Veidekke har erfaring med å tilrettelegge for personer som har nedsatt funksjon på eksempelvis hørsel og syn. Konsernet har ikke oversikt over hvor mange personer med funksjonsnedsettelser som er ansatt, da det ikke er anledning til å måle slik informasjon i Norge.	Veidekke har ikke oversikt over antall tiltak som er gjennomført, og har derfor ikke konkrete resultater å vise til. Det er imidlertid ingen indikasjon på at Veidekke medarbeidere med funksjonsnedsettelser ikke blir ivaretatt
Det er lagt lite vekt på å spesifikt rekruttere medarbeidere med flerkulturell bakgrunn. Derfor er andelen lav, og det kan gjøre selskapet mindre attraktivt for denne gruppen	Etnisitet Religion	Har ikke opplevd vanskeligheter med å tiltrekke ønsket kompetanse Fordommer og usikkerhet	Det er ikke gjennomført konkrete tiltak rettet mot kandidater med flerkulturell bakgrunn. Forskning viser imidlertid at arbeid med én minoritetsgruppe kan smitte positivt over på andre grupper	Veidekke har ikke oversikt over etnisitet og religions tilknytning. Det skal ses nærmere på tiltak rettet mot kandidater med flerkulturell bakgrunn.
Yngre og eldre arbeidstakere kan være utsatt for diskriminering i nedbemanningssituasjoner.	Alder	Vanskelig å ivareta yngre i nedbemanningssituasjoner når ansiennitet er kriteriet De eldste medarbeiderne får ikke tilgang på opplæring og gis færre utviklingsmuligheter De eldste medarbeiderne blir oppfordret til gå av tidligere	1. Veidekke er en stor læringsbedrift, og inntak av lærlinger er vesentlig for egenproduksjonsstrategien. I tillegg har Veidekke i over 25 år gjennomført Skole på Byggeplass, der unge voksne får mulighet til å fullføre utdanning og ta fagbrev.	1. Inntaket av lærlinger ligger på et jevnt høyt nivå, og Skole på byggeplass er utvidet til to skoleklasser 2. Gjennomsnittlig pensjonsalder er 66 år
			2. Veidekke tilbyr to uker seniorpermisjon til ansatte over 62 år for å motivere til å stå lenger i arbeid

Faktisk tilstand for kjønnslikestilling (redegjørelsesplikten)

160 Tillegg Likestillingsredegjørelse Tillegg Likestillingsredegjørelse					INNHOLD	KORT OM VEIDEKKE	OM VIRKSOMHETEN	STYRING	BÆREKRAFTRAPPORT	REGNSKAP OG NOTER
Faktisk tilstand for kjønnslikestilling (redegjørelsesplikten) Veidekke har lagt et systematisk løp for å nå målene om å øke andelen kvinnelige operative ledere til over 20 %. Ved utgangen av 2024 var 14,2 %		av Veidekkes ansatte, som er en økning fra 12,1 % i 2023. Kvinner utgjør nær 24 % av funksjonærene			Kvinner utgjorde 50 % av nyutdannede ansatte, mot 40 % i 2023.				Andelen kvinnelige nyutdannede fra høgskoler er stabilisert på måltallet, og i 2024 er det lik fordeling mellom kvinner og menn i denne gruppen, som også er den viktigste kilden til rekruttering av operative ledere. Den positive utviklingen i andel kvinnelige lærlinger tilskrives generell oppmerksomhet rundt viktigheten av yrkesfag,
			og 4 % av håndverkerne. Blant lærlinger økte andelen kvinner videre til 15,5 %, fra 14 % i 2023. Det er satt mål om at kvinner skal utgjøre halv parten av studenter i sommerjobb og 40 %			I flere år har det vært stor oppmerksomhet om rekruttering av kvinner til de fleste funksjoner i konsernet, og særlig til operative lederroller. Ledergjennomganger og etterfølgerprosesser

	av operative ledere i de norske virksomhetene
kvinner, en økning fra 13,6 % i 2023. Det er til
dels store forskjeller mellom selskapene, og			av nyutdannede ansatte innen utgangen av			har adressert kvinners utvikling spesielt. Likevel			og særlig større oppmerksomhet om å rekruttere
	bygg- og anleggsvirksomheten drar andelen opp. Per 31. desember 2024 utgjorde kvinner 12,6 %		2025. I 2024 var andelen kvinner blant ansatte i	sommerjobb 40 %, som er økning fra 21 % året før.		har kvinneandelen i Veidekke vært stabil gjennom mange år, med kun en svakt positiv utvikling.			kvinner til disse fagområdene.
		Kjønnsbalanse		Midlertidig ansatte gjennom året		Foreldrepermisjon		Faktisk deltid	Ufrivillig deltid (2023)
	Antall			Antall		Gjennomsnittlig antall uker	Antall			Antall
Kategori	Kvinne	Mann	Kvinne	Mann	Kvinne	Mann	Kvinne	Mann	Kvinne	Mann
Kun Veidekke ASA Veidekke i Norge	21 659	29 4 579	1 16	2 33	N/A 34	N/A 19	0 44	1 57	0 5	1 031 60
	Andelen deltidsansatte er svært lav i Veidekke, men det er forskjeller mellom kjønnene. I 2023, da ufrivillig deltid sist ble kartlagt, rapporterte fem medarbeidere, som alle var kvinner, om ufrivillig deltid. Det undersøkes jevnlig mulighet for å øke deres stillingsandel. Det er opprettet en prosess for systematisk å undersøke ufrivillig deltid for alle ansatte annethvert år, og neste gang er i 2025.		Lønnskartlegging Lønnskartlegging gjennomføres annethvert år, og neste gang er i 2025. Grupperingen av ansatte Veidekke har benyttet til nå, indikerer lik lønn for likt arbeid. Arbeidet med å utvikle en rollestruktur som gjør det mulig å sammenlikne lik lønn for arbeid av lik verdi fortsetter. Dette er en stort og å kunne rapportere ytterligere fakta i 2025.	ressurskrevende oppgave, men Veidekke forventer	kartleggingen. årsrapporter.	For håndverkere representerer grupperingene i inkluderer grunnlønn samt alle variable ytelser. Veidekkes datterselskaper redegjør for aktivitets og redegjørelsesplikten i sine respektive	tillegg lik lønn for arbeid av lik verdi. Lønnsbegrepet Se Veidekkes årsrapport 2023 for nærmere detaljer om

Veidekke årsrapport 2024

Lønnskartlegging

bygger er næringsbygg og leiligheter. Men for dem

som flytter hit, er dette jobber og hjem.

Redegjørelse for Veidekkes arbeid med menneskerettigheter

I tråd med åpenhetsloven publiserer Veidekke redegjørelse for aktsomhetsvurderinger innen 30. juni hvert år. Redegjørelsen gjøres tilgjengelig på konsernets nettsider.

Oversikt over hvor lovkrav til årsberetning dekkes

(Dette er ikke en uttømmende oversikt)

Lovreferanse	Omhandler	Omtales i kapittel	Side

Regnskapsloven
§ 2-2, 1. ledd	Opplysninger om virksomhetens art og hvor den drives	Vedtekter for Veidekke ASA	28
§ 2-2, 2. ledd	Oversikt over utviklingen og resultatet av konsernets virksomhet og stilling, samt beskrivelse av de mest sentrale risikoer og usikkerhetsfaktorer den regnskapspliktige står overfor. Det skal gis opplysninger om forsknings- og utviklingsaktiviteter.	Kommentarer til regnskapet for 2024, Kapittel om risikostyring, Tiltak og nye forretningsmuligheter i kapittel E1 Klimaendringer	17–18, 34–36, 72
		Fra strategi til håndfaste resultater, Markedsutvikling,	14, 15
§ 2-2, 5. ledd	Redegjørelse som gir grunnlag for å vurdere konsernets fremtidige utvikling.	Risikostyring pkt 3 Markeder	36
§ 2-2, 6. ledd	Opplysninger om finansiell risiko av betydning for å bedømme foretakets eiendeler, gjeld, finansiell stilling og resultat. Redegjørelse av eksponering mot markedsrisiko, kredittrisiko og likviditetsrisiko.	Risikostyring pkt 5 Finansiell risiko	36
§ 2-2, 7. ledd	Det skal opplyses om sentrale immaterielle ressurser som er en kilde til verdiskapning for virksomheten	S1 Egen arbeidsstyrke	120–133
§ 2-2 8. ledd	Informasjon om forutsetning om fortsatt drift	Kommentarer til regnskapet	18
§ 2-2, 9. ledd	Forslag til anvendelse av overskudd eller dekning av tap	Kommentarer til regnskapet	18
§ 2-2, 10. ledd	Opplysninger om arbeidsmiljøet og iverksatte tiltak som har betydning for arbeidsmiljøet. Særskilt opplysning om skader, ulykker og sykefravær.	Risikostyring pkt 2 Mennesker, S1 Egen arbeidsstyrke, S2 Arbeidstakere i verdikjeden 35, 120–133, 134–140
§ 2-2, 11. ledd	Opplysninger om forhold ved virksomheten, herunder innsatsfaktorer og produkter, som kan ha ikke ubetydelig påvirkning på det ytre miljøet. Det skal opplyses om hvilke miljøvirkninger de enkelte forholdene ved virksomheten gir eller kan gi, samt hvilke tiltak som er eller planlegges iverksatt for å forhindre eller redusere negative miljøvirkninger.	E1 Klimaendringer, E4 Biologisk mangfold og økosystemer E5 Ressursbruk og sirkulær økonomi	71–103 104–112 113–118
§ 2-2, 12. ledd	Opplysning om det er tegnet forsikring for styrets medlemmer og konsernsjef for deres mulige ansvar overfor foretaket og tredjepersoner og i så tilfelle om forsikringsdekningen.	Styreansvarsforsikring	34
§ 2-2, 13. ledd jf. Verdipapirhandelloven § 5-8a (1)	Aksjonærinformasjon: Beskrivelse av vedtektsbestemmelser som begrenser retten til å omsette selskapets aksjer	IA	30
§ 2-2, 13. ledd jf. Verdipapirhandelloven § 5-8a (2)	Aksjonærinformasjon: Beskrivelse av hvem som utøver rettighetene til aksjer i eventuelle ansattaksjeordninger når myndigheten ikke utøves direkte av de ansatte som er omfattet av ordningen	IA	30
§ 2-2, 13. ledd jf. Verdipapirhandelloven § 5-8a (3)	Aksjonærinformasjon: Avtaler mellom aksjeeiere selskapet er kjent med som begrenser mulighetene til å omsette eller utøve stemmerett for aksjer	IA	30
§ 2-2, 13. ledd jf. Verdipapirhandelloven § 5-8a (4)	Aksjonærinformasjon: Vesentlige avtaler selskapet er part i hvis vilkår trer i kraft, endres eller opphører som følge av et overtakelsestilbud, samt en redegjørelse for vilkårene.	IA	33
§ 2-9	Redegjørelse om foretaksstyring	Eierstyring	29–33
§ 2-4	Redegjørelse om samfunnsansvar som minst omhandler miljø, sosiale forhold, arbeidsmiljø, likestilling og ikke-diskriminering, overholdelse av menneskerettigheter og bekjempelse av korrupsjon og bestikkelser.	Bærekraftrapporten	38–152
§ 2-10	Rapportering om betalinger til myndigheter m.v.	IA
Likestillings- og diskrimineringsloven
§ 26a	Redegjørelse for faktiske tilstand i kjønnslikestilling i virksomheten og hva som gjøres for å oppfylle aktivitetsplikten	Likestillingsredegjørelse for Veidekkes norske virksomheter	157–160
Åpenhetsloven
§ 5 jf. § 4	Redegjørelse for aktsomhetsvurderinger	Redegjørelse for Veidekkes arbeid med menneskerettigheter	161
Allmennaksjeloven
Allmennaksjeloven
§ 6.11a, b	Krav til styremedlemmer og styret, herunder kjønnssammensetning i styret	ESRS 2 GOV-1 – Styret	43–44
		Eierstyring – Pkt 12 Godtgjørelse til ledende ansatte	32
§ 6.16a, b	Retningslinjer fra styret om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende personer. Rapport med samlet oversikt over utbetalt og innestående	Bærekraftsrapport – ESRS 2 Generelle opplysninger, GOV-3 Integrering av bærekraftrelaterte resultater i insentivordninger	45–56
	lønn og godtgjørelse som omfattes av retningslinjene.	Retningslinjer for godtgjørelse til ledende personer	Veidekkes nettside
		Godtgjørelsesrapport	Veidekkes nettside

Regnskap og noter

Regnskap konsern	165
Regnskap Veidekke ASA	211
Styrets ansvarserklæring	220
Revisjonsberetning	221

Regnskap og noter Regnskap konsern

Resultatregnskap Veidekke konsern	166
Totalresultatoppstilling	166
Balanse Veidekke konsern	167
Egenkapitaloppstilling Veidekke konsern	168
Kontantstrømoppstilling Veidekke konsern	169
Noter Veidekke konsern	170

Note 01. Generelt	170
Note 02. Regnskapsprinsipper Veidekke konsern	170
Note 03. Segmentinformasjon	173
Note 04. Driftsinntekter	176
Note 05. Lønnskostnader	177
Note 06.Aksjer til ansatte	178
Note 07. Finansinntekter og finanskostnader	179
Note 08. Entreprenørprosjekter under utførelse	179
Note 09.Resultat per aksje	180
Note 10. Goodwill	180
Note 11. Andre immaterielle eiendeler	183
Note 12. Driftsmidler	184
Note 13. Leieavtaler	185
Note 14. Investeringer i tilknyttede og felleskontrollerte selskaper	186
Note 15. Kjøp og salg av virksomhet	187
Note 16. Offentlig-privat samarbeid (OPS-prosjekter)	188
Note 17. Finansielle eiendeler	189
Note 18. Driftsbeholdninger	189
Note 19. Kundefordringer og kontraktsbalanser	190

Note 20. Likvide midler og kortsiktige finansielle plasseringer	192
Note 21. Antall aksjer, aksjeeiere mv.	192
Note 22. Pensjoner	194
Note 23. Skattekostnad og utsatt skatt	195
Note 24. Langsiktig gjeld	197
Note 25. Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld	197
Note 26. Reklamasjonsavsetninger mv.	198
Note 27. Pantstillelser, garantiansvar og solidaransvar	198
Note 28. Kapitalforvaltning	199
Note 29. Finansiell risiko	200
Note 30. Klimarisiko	202
Note 31. Finansielle instrumenter	203
Note 32. Transaksjoner med nærstående	207
Note 33. Ytelser til konsernledelse, styret og revisor	208
Note 34. Tvister og krav relatert til prosjekter	209
Note 35. Hendelser etter balansedagen	209
Note 36. Alternative resultatmål	209
Note 37. Konsernstruktur	210

Resultatregnskap Veidekke konsern

Beløp i NOK millioner	Note	2024	2023

Driftsinntekter	3, 4	41 403	43 146
Underentreprenører		-19 507	-21 270
Materialkostnader		-5 920	-6 850
Lønnskostnader	5	-8 450	-7 911
Andre driftskostnader		-4 862	-4 685
Av- og nedskrivninger	10, 11, 12, 13	-1 107	-1 045
Sum driftskostnader		-39 847	-41 760

Resultat fra felleskontrollerte selskaper	14	49	23
Driftsresultat		1 605	1 409

Finansinntekter	7	171	144
Finanskostnader	7	-94	-109
Resultat før skattekostnad		1 683	1 444
Skattekostnad	23	-331	-293
Årsresultat		1 352	1 151
Fordeling av årsresultat
Eiere av Veidekke ASA		1 261	1 069
Ikke-kontrollerende eierinteresser		91	81
Sum		1 352	1 151
Resultat per aksje (NOK) (ordinært/utvannet)	9	9,3	7,9

Totalresultatoppstilling

Beløp i NOK millioner	Note	2024	2023
Årsresultat		1 352	1 151
Verdiregulering pensjon etter skatt	23	28	-19
Sum poster som ikke vil bli reklassifisert over resultat i etterfølgende perioder		28	-19

Omregningsdifferanser fra utenlandske datterselskaper	23	35	68
Verdireguleringer finansielle eiendeler til virkelig verdi	23	7	8
Sum poster som vil bli reklassifisert over resultat i etterfølgende perioder	42	76

Sum andre inntekter og kostnader etter skatt		70	57

Totalresultat		1 422	1 207

Fordeling av totalresultatet:
Eiere av Veidekke ASA		1 328	1 124
Ikke-kontrollerende eierinteresser	95	83
Sum		1 422	1 207

Balanse Veidekke konsern

Beløp i NOK millioner	Note	31.12.2024	31.12.2023

EIENDELER
Anleggsmidler
Goodwill	10	2 349	2 088
Andre immaterielle eiendeler	11	222	200
Utsatt skattefordel	23	45	-
Bruksrettseiendeler	13	1 153	1 030
Eiendommer	12	783	791
Maskiner o.l.	12	1 880	1 669
Asfalt- og pukkverk	12	631	630
Investering i felleskontrollerte selskaper	14	459	319
Langsiktige rentebærende fordringer	17	305	-
Finansielle eiendeler	17	645	590
Sum anleggsmidler		8 470	7 317

Omløpsmidler
Driftsbeholdninger	18	873	740
Kundefordringer	19	3 282	3 264
Kontraktseiendeler	19	2 830	3 282
Andre fordringer	17	390	620
Kortsiktige finansielle plasseringer	20	580	925
Likvide midler	20	2 379	2 063
Sum omløpsmidler		10 334	10 894

Sum eiendeler		18 804	18 212

Beløp i NOK millioner	Note	31.12.2024	31.12.2023

EGENKAPITAL OG GJELD
Egenkapital
Aksjekapital	21	67	67
Annen egenkapital		3 237	2 985
Ikke-kontrollerende eierinteresser		52	46
Sum egenkapital		3 357	3 099

Langsiktig gjeld
Pensjonsforpliktelser	22	624	629
Utsatt skatt	23	845	661
Obligasjonsgjeld	24	-	193
Gjeld til kredittinstitusjoner o.l.	24	408	313
Annen langsiktig gjeld	24	927	585
Sum langsiktig gjeld		2 804	2 380

Kortsiktig gjeld
Gjeld til kredittinstitusjoner		44	2
Obligasjonsgjeld	24	193	-
Leverandørgjeld	25	6 135	6 853
Kontraktsforpliktelser	19	2 514	2 135
Skyldige offentlige avgifter		1 109	1 026
Reklamasjonsavsetninger mv.	26	990	999
Betalbar skatt	23	48	180
Annen kortsiktig gjeld	25	1 610	1 539
Sum kortsiktig gjeld		12 644	12 733

Sum egenkapital og gjeld		18 804	18 212

Egenkapitaloppstilling Veidekke konsern

		Eiere av Veidekke ASA
Beløp i NOK millioner	Note	Aksjekapital	Innskutt annen egenkapital1	Estimatavvik pensjon	Valuta omregnings differanser	Opptjent annen egenkapital	Regulering til virkelig verdi2	Sum	Ikke kontrollerende eierinteresser	Total

Egenkapital per 1. januar 2023		67	419	-52	-24	2 581	-19	2 973	22	2 995
Årsresultat		-	-	-	-	1 069	-	1 069	81	1 151
Andre inntekter og kostnader fra totalresultatet	23	-	-	-19	66	5	3	55	2	57
Aksjebaserte transaksjoner med ansatte	6	-	-	-	-	-35	-	-35	-	-35
Transaksjoner med ikke-kontrollerende eierinteresser	24	-	-	-	-	32	-	32	3	35
Salg av egne aksjer	21	-	-	-	-	5	-	5	-	5
Utbytte	21	-	-	-	-	-1 046	-	-1 046	-62	-1 108
Egenkapital per 31. desember 2023		67	419	-71	43	2 610	-16	3 053	46	3 099
Egenkapital per 1. januar 2024		67	419	-71	43	2 610	-16	3 053	46	3 099
Årsresultat		-	-	-	-	1 261	-	1 261	91	1 352
Andre inntekter og kostnader fra totalresultatet	23	-	-	28	31	-	7	66	4	70
Aksjebaserte transaksjoner med ansatte	6	-	-	-	-	-30	-	-30	-	-30
Transaksjoner med ikke-kontrollerende eierinteresser	24	-	-	-	-	20	-	20	-56	-36
Utbytte	21	-	-	-	-	-1 066	-	-1 066	-32	-1 098
Egenkapital per 31. desember 2024		67	419	-42	74	2 795	-9	3 304	52	3 357

¹ Innbetalt kapital utover aksjekapitalens pålydende.

² Finansielle eiendeler og derivater definert som sikringsinstrumenter som begge vurderes til virkelig verdi over totalresultatet.

Kontantstrømoppstilling Veidekke konsern

Beløp i NOK millioner	Note	2024	2024

Operasjonelle aktiviteter
Resultat før skattekostnad		1 683	1 444
Netto renteposter	7	-37	-37
Periodens betalte skatter	23	-427	-308
Av- og nedskrivninger driftsmidler	10, 11, 12	642	584
Avskrivninger av bruksretteiendeler	13	464	460
Gevinst ved salg av eiendom og driftsmidler	12	-106	-59
Gevinst ved salg av aksjer i datterselskap	4	-29	-
Aksjebaserte transaksjoner ført mot egenkapital	6	-30	-35
Resultatposter uten kontanteffekt		-131	-134
Tilført fra årets virksomhet		2 028	1 915

Endring i kundefordringer	19	529	35
Endring i andre omløpsmidler		-131	-120
Endring i leverandørgjeld	25	-763	760
Endring i annen driftsgjeld		562	349
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter (A)		2 225	2 939

Investeringsaktiviteter
Utbetalinger ved kjøp av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler 11, 12		-695	-844
Innbetalinger ved salg av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler 11, 12		221	175
Utbetalinger ved kjøp av aksjer i datterselskap/virksomhet	15	-231	-797
Innbetalinger ved salg av aksjer i datterselskap	15	39	55
Mottatte renter	7	118	113
Inn- og utbetalinger finansielle plasseringer	20	333	-397
Inn- og utbetalinger andre investeringer		-102	-325
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter (B)		-316	-2 019

Beløp i NOK millioner	Note	2024	2024

Finansieringsaktiviteter
Innbetalinger ved opptak av langsiktig gjeld		3	-
Utbetalinger ved nedbetaling av langsiktig gjeld		-33	-108
Innbetalinger ved opptak av kortsiktig gjeld		5	-
Utbetalinger ved nedbetaling av kortsiktig gjeld		-	-13
Betaling av hovedstol leieavtaler	13	-463	-464
Betalte renter leieavtaler	13	-50	-43
Betalte renter	7	-30	-33
Innbetalinger fra andre finansieringsaktiviteter		6	11
Salg av egne aksjer		-	5
Betalt utbytte til ikke-kontrollerende eierinteresser		-32	-62
Utbetaling av utbytte	21	-1 066	-1 046
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter (C)		-1 661	-1 753

Sum kontantstrøm (A+B+C)		248	-833

Likvide midler IB		2 063	2 714
Kursjustering utenlandske likvidbeholdninger		68	182
Likvide midler UB		2 379	2 063

Noter Veidekke konsern

Note 01. Generelt

Veidekke er en av Skandinavias største entreprenører. Hovedkontor ligger i Oslo, og selskapet er notert på Oslo Børs. Konsernregnskapet omfatter Veidekke ASA med datterselskaper samt konsernets andel i tilknyttet og felleskontrollert virksomhet. Konsernets virksomhet er nærmere beskrevet i note 3 Segmentinformasjon. Hovedkontorets fulle adresse er Veidekke ASA, Standardveien 28B, 0581 Oslo, Norge. For oversikt over sentrale datterselskaper vises det til note 37.

Note 02. Regnskapsprinsipper Veidekke konsern

Generelt

Nedenfor beskrives de viktigste regnskapsprinsippene som er brukt ved utarbeidelse av konsernregnskapet. Disse prinsippene er anvendt på samme måte i alle presenterte perioder. Konsernregnskapet er utarbeidet basert på historisk-kost-prinsippet, med unntak av visse finansielle instrumenter og derivater som er vurdert til virkelig verdi på balansedagen. All finansiell informasjon i regnskap og noter er presentert i millioner norske kroner med mindre annet er spesifisert. Alle beløp i noter er avrundet til nærmeste million kroner.

Grunnlaget for regnskapsutarbeidelsen

Konsernregnskapet for Veidekke er avlagt i samsvar med EU-godkjente internasjonale regnskapsstandarder (IFRS – International Financial Reporting Standards) og tilhørende fortolkninger samt de norske opplysningskrav som følger av regnskapsloven. Det er kun tatt i bruk standarder som har trådt i kraft per 31. desember 2024

Endringer i regnskapsprinsipper

Det er ingen endring i regnskapsprinsipper sammenlignet med sist år.

Vesentlige regnskapsmessige vurderinger, estimater og forutsetninger

Veidekkes virksomhet består i stor grad av utførelse av entreprenøroppdrag. Veidekke anvender løpende inntektsføring basert på forventet sluttresultat (sluttprognose) og fullføringsgrad for sine prosjekter. Dette innebærer at inntektsføringen skjer i takt med utførelsen av arbeidet.

Bruk av rimelige estimater og utøvelse av skjønnsmessige vurderinger er et kritisk element ved utarbeidelsen av konsernregnskapet. Løpende inntektsføring av prosjekter er basert på estimater og vurderinger, og dette medfører usikkerhet i regnskapsføringen. For prosjekter under utførelse er det usikkerhet knyttet til fremdrift på igangværende arbeid, omfang av gjenstående arbeid, sluttprognose mv. Faktisk resultat kan derfor avvike fra forventet resultat. For avsluttede prosjekter er det usikkerhet knyttet til skjulte feil og mangler, herunder omfang av reklamasjonsarbeid samt utfall av eventuelle tvister med kunder og leverandører.

Områder med vesentlig estimeringsusikkerhet

Regnskapspost hvor det foreligger vesentlig		Omtalt i følgende
estimeringsusikkerhet	Estimat/forutsetninger	noter	Bokført verdi
Kundefordringer/ Kontraktseiendeler/ Leverandørgjeld/ Reklamasjonsavsetninger	Det er per 31. desember 2024 gjort vurderinger av alle prosjekter, herunder vurderinger knyttet til forventet inntjening når prosjektet er ferdigstilt. Vurderingene er basert på estimater og erfaringsbasert skjønn samt kontraktsfortolkning. For tilleggskrav mot byggherre og omtvistede beløp som det knyttes usikkerhet til, baseres inntektsføringen på vurderinger av hva som er et svært sannsynlig utfall, og hva som kan måles pålitelig. Tilleggskrav inntektsføres først når det vurderes som svært sannsynlig at en betydelig del av inntekten ikke vil bli reversert på et senere tidspunkt.	8, 19, 25, 26, 34	Størstedelen av konsernets omløpsmidler og kortsiktige gjeld er knyttet til prosjekter.
Goodwill	Nåverdiberegning av fremtidig kontantstrøm. Den viktigste forutsetningen i beregningen er forventet fremtidig inntjening.	10	NOK 2 349 millioner (2023: NOK 2 088 millioner)

1. Inntektsføring Entreprenørprosjekter

Veidekkes virksomhet består i stor grad av entreprenøroppdrag (prosjekter) med varighet fra noen måneder til tre-fire år og gjelder alle typer oppdrag innenfor bygg og anlegg. Veidekke anvender i hovedsak løpende inntektsføring av prosjekter, basert på forventet sluttresultat. Dette innebærer at det foretas inntektsføring i takt med produksjonen, målt ved fullføringsgrad.

For tilleggskrav mot byggherre og omtvistede beløp som det knyttes usikkerhet til, baseres inntektsføringen på vurderinger av hva som er svært sannsynlig utfall, og hva som kan måles pålitelig. Tilleggskrav inntektsføres først når det vurderes som svært sannsynlig at inntekten ikke vil bli reversert med et betydelig beløp på et senere tidspunkt. Graden av usikkerhet i estimatene vil påvirke hvor stor andel av kravet som resultatføres.

Det foretas avsetning for reklamasjonsarbeider basert på historiske erfaringer og identifiserte risikoforhold. Garantitiden er normalt fra tre til fem år. For prosjekter som forventes å gi tap, blir hele tapet resultatført så snart det er identifisert. Anbudskostnader og andre kostnader knyttet til å skaffe prosjekter, kostnadsføres løpende. Fullføringsgrad fastsettes på grunnlag av utført produksjon og beregnes normalt som forholdet mellom påløpte kostnader per dato og estimerte totalkostnader på prosjektet. Påløpte kostnader

per dato er lik bokførte kostnader justert for periodisering for etterslep i faktureringen (Påløpt, ikke bokført). Inntekter per dato er lik totale forventede kostnader pluss forventet prosjektbidrag, multiplisert med fullføringsgraden.

Opptjent inntekt som ikke er fakturert, føres som kontraktseiendel (Utført, ikke fakturert). Fakturert inntekt som ikke er opptjent (forhåndsavtalte betalingsplaner), føres som negative kundefordringer (Fakturert, ikke utført/ikke resultatført). For hvert prosjekt anvendes bare én av disse postene. Dersom posten Fakturert, ikke utført viser et større negativt beløp enn bokførte kundefordringer på prosjektet, føres det overskytende som forskudd fra kunder (Kontraktsforpliktelse). Således viser prosjektet netto enten en fordring på kunden eller en gjeld til kunden. Retten til å fakturere oppstår normalt i tråd med utført arbeid, men faktureringsplan er i mange tilfeller avtalefestet. Kostnadsperiodiseringer (Påløpt, ikke bokført) føres som leverandørgjeld, mens avsetninger for reklamasjonsarbeid på avsluttede prosjekter føres som reklamasjonsavsetninger mv.

Kredittrisiko er relatert til kundens evne til å betale. Denne risikoen har historisk sett vært lav i Veidekke, blant annet fordi det normalt foreligger garantier relatert til den underliggende kontrakten og at andelen offentlige kunder er høy (43 % i 2024). Avsetning for slike tap foretas ved bruk av egen avsetningskonto, avsetning til tap på kundefordringer. Prosjektrisiko relaterer seg til kundens vilje til å betale, og denne risikoen håndteres som en del av prosjektvurderingen.

I regnskapet vil en eventuell verdinedgang presenteres som en reduksjon av kundefordringene. I noten vil denne risikoen inngå som en del av vurderingen av posten Fakturert, ikke utført.

Langsiktige drifts- og vedlikeholdskontrakter av offentlige veier

En drifts- og vedlikeholdskontrakt gjelder normalt for en periode på fem år. For drifts- og vedlikeholdskontrakter foretas inntektsføring løpende i tråd med levering av utførte oppgaver og tilhørende kostnader. For hver kontrakt foretas det ved periodeavslutning en sluttprognosevurdering for hele kontraktsperioden. For kontrakter som forventes å gi netto tap i gjenværende kontraktsperiode, resultatføres tapet så snart det er identifisert. Tapsføringen skal dekke gjenværende ordinær løpetid.

Annen virksomhet

I hovedsak inntektsføres annen inntekt utover hva som er omtalt i dette kapittel i tråd med tidspunkt for levering.

2 Virksomhetsoverdragelser

Virksomhetsoverdragelser kan skje ved kjøp av innmat, kjøp av selskaper og ved fusjoner. Virksomhetsoverdragelser regnskapsføres etter overtagelsesmetoden, der identifiserbare eiendeler og gjeld verdsettes og innregnes til virkelig verdi. Andelen av vederlaget som overstiger virkelig verdi av identifiserbare eiendeler og gjeld, er goodwill. Kun kjøpt goodwill blir balanseført, og oppkjøpskostnader resultatføres. Identifiserbare merverdier ved kjøp av selskaper inngår i beregningen av utsatt skatt, mens det for goodwill

ikke er avsatt for utsatt skatt. Materielle merverdier avskrives på en planmessig måte, mens goodwill og immaterielle eiendeler med ubestemt levetid, testes for verdifall hvert år.

Betinget vederlag innregnes i balansen til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Eventuelle fremtidige endringer i det betingede vederlaget resultatføres.

Merverdier og goodwill fastsettes på konsernetableringstidspunktet. Dersom eierandelen senere endres, vil dette verken påvirke goodwill eller identifiserte merverdier ettersom disse låses på oppkjøpstidspunktet. Endring i eierandel vil imidlertid påvirke allokeringen mellom kontrollerende og ikke-kontrollerende eierinteresser.

3. Trinnvise oppkjøp/nedsalg

Ved kjøp og salg av selskaper vurderes det om transaksjonen er en eiendelseller virksomhetstransaksjon. I Veidekkes entreprenørvirksomhet og industrivirksomhet vil kjøp og salg av selskaper normalt anses å være virksomhetstransaksjoner.

Ved salg av en del av et datterselskap der man beholder mer enn 50 prosent av aksjene, regnskapsføres dette som en egenkapitaltransaksjon. Slike transaksjoner medfører derfor ingen endring i goodwill eller andre eiendeler eller gjeldsposter. Dersom salget medfører tap av kontroll, normalt ved en eierandel på 50 prosent eller lavere, resultatføres gevinst/tap som om hele selskapet var solgt.

Ved kjøp av en ikke-kontrollerende eierandel i datterselskap regnskapsføres transaksjonssummen utover den ikke-kontrollerendes andel av bokførte verdier som en reduksjon i egenkapitalen til eierne av morselskapet.

Salgsopsjoner, ikke-kontrollerende eierinteresser

Dersom det er inngått en opsjonsavtale med ikkekontrollerende eierinteresse om kjøp av resterende aksjer, regnskapsføres en transaksjon mellom ikkekontrollerende eierinteresse og Veidekke som om Veidekke hadde overtatt den ikke-kontrollerende eierens aksjer til estimert kjøpesum neddiskontert. Slike opsjoner regnskapsføres som en egenkapitaltransaksjon på hvert balansetidspunkt.

Neddiskontert estimert kjøpesum for ikkekontrollerende eierinteressers salgsopsjoner regnskapsføres som gjeld, se note 24. Forpliktelsene er regnskapsført med estimert verdi, og estimatet kan endres i fremtidige perioder, siden vederlagene som skal betales er knyttet til fremtidig virkelig verdi og/eller fremtidige resultater. Ved endringer i estimert kjøpesum for aksjene (salgsopsjon) regnskapsføres endringen som en egenkapitaltransaksjon.

4. Andre prinsipper

Klassifisering

Eiendeler og gjeld knyttet til varekretsløpet (prosjektene) klassifiseres som omløpsmidler og kortsiktig gjeld.

Reklamasjonsavsetninger er tett knyttet til varekretsløpet og klassifiseres derfor som kortsiktig gjeld selv om det kan forventes at store deler av posten har forfall mer enn tolv måneder frem i tid.

Reklamasjonsavsetninger mv.

En avsetning regnskapsføres når konsernet har en forpliktelse (rettslig eller selvpålagt) som følge av en tidligere hendelse, og det er sannsynlig at det vil skje et økonomisk oppgjør som følge av forpliktelsen, og at beløpets størrelse kan måles pålitelig. Når det gjelder reklamasjonsavsetninger foretas det avsetning for konstatert reklamasjonsarbeid og for sannsynlige skjulte feil og mangler, basert på historikk og erfaring.

Likvide midler

Likvide midler består av kontanter og bankinnskudd, herunder innskudd på særskilte vilkår, samt kortsiktige likvide plasseringer som omgående kan konverteres til kontanter. Plassering i kortsiktige pengemarkedsfond er klassifisert som likvide midler dersom intensjonen med plasseringen er å sikre tilgjengelig likviditet til

betaling av kortsiktige forpliktelser. Det er kun pengemarkedsfond med svært høy sikkerhet som klassifiseres som likvider.

Aksjerabatter

Veidekke kjøper egne aksjer som selges videre til medarbeidere med rabatt og med bindingstid. Aksjesalgene regnskapsføres iht. IFRS 2 om aksjebasert avlønning. Rabatten kostnadsføres til virkelig verdi på tildelingstidspunktet, og det tas hensyn til bindingstiden. Effekten av bindingstiden beregnes etter en opsjonsprisingsmodell. Den virkelige verdien av rabatten belastes lønnskostnader, resterende del føres som en reduksjon i konsernets egenkapital.

Kontantstrømoppstilling

Kontantstrømoppstilling er utarbeidet i tråd med den indirekte metode.

Kjøp og salg av selskaper anses som en investeringsaktivitet. Et oppkjøpt/solgt selskaps beholdning av likvide midler innregnes/fraregnes. Denne effekten vises således netto sammen med kontantvederlaget i transaksjonen.

Leieavtaler klassifiseres på følgende måte: Avskrivinger inngår i operasjonell kontantstrøm og kontantutbetalinger knyttet til leiebetalinger er splittet på nedbetaling av gjeld og betalte renter og anses som en finansieringsaktivitet.

Note 03. Segmentinformasjon

Segmentstrukturen følger konsernets virksomhetsstruktur, som består av fem virksomhetsområder. Inndelingen er basert på type leveranser og marked og blir rapportert slik til konsernsjef og konsernledelsen (KL).

Bygg Norge er en av landets største byggentreprenører. Porteføljen av prosjekter består av leilighetsbygg og yrkesbygg, som skoler, helsebygg, kulturbygg, kontorbygg, hoteller og kjøpesentre. Virksomheten er konsentrert rundt landets befolkningssentre.

Infrastruktur Norge har en landsdekkende anleggsvirksomhet med prosjekter innenfor vei, bane, kraftanlegg og flyplasser. Virksomheten er blant Norges største asfaltprodusenter og -entreprenører, nest største produsent av pukk og grus og er en viktig aktør innenfor drift og vedlikehold av det offentlige veinettet i Norge.

Bygg Sverige er en stor etablert byggentreprenører og har en bred portefølje av byggprosjekter som boliger, kontorer, skoler og kulturbygg. Virksomheten er konsentrert om vekstregionene rundt Stockholm, Göteborg og Malmö.

Infrastruktur Sverige har solide posisjoner i svenske markedet for infrastruktur, utvinning, tungindustri, energi og gjenvinningsanlegg /deponier og driver også utlegging av asfalt. Det meste av virksomheten foregår i storbyregionene Stockholm, Göteborg og Malmö. I tillegg er virksomheten en etablert leverandør til gruveindustrien nord i Sverige.

Danmark består av det heleide datterselskapet Hoffmann A/S. Hovedvekten av virksomhetens prosjekter er private yrkesbygg. Hoffmann legger særlig vekt på et nært samspill med kunden fra

tidlig fase i prosjektene, gjennom planlegging, prosjektering og utførelse.

Annet består av ufordelte kostnader knyttet til konsernadministrasjonen og konsernets finansforvaltning, konsernets eierrolle i OPS (offentligprivat samarbeid) og fellestjenester innenfor HR, IT, finans, regnskap og lønn. Under Eliminering blir omsetning og internfortjeneste mellom segmentene eliminert.

Virksomhetsområder

		Bygg Norge		Infrastruktur Norge		Bygg Sverige		Infrastruktur Sverige		Danmark		Annet		Elimineringer		Konsern
Beløp i NOK millioner	31.12.24	31.12.23	31.12.24	31.12.23	31.12.24	31.12.23	31.12.24	31.12.23	31.12.24	31.12.23	31.12.24	31.12.23	31.12.24	31.12.23	31.12.24	31.12.23
Resultatregnskap
Driftsinntekter	14 909	16 225	9 964	9 325	7 750	9 078	6 166	5 958	3 180	3 002	273	324	-838	-766	41 403	43 146
Driftskostnader	-14 252	-15 434	-8 904	-8 477	-7 460	-8 879	-5 726	-5 583	-2 865	-2 693	-373	-418	840	770	-38 740	-40 715
Resultat fra felleskontrollerte selskaper	-2	-	10	10	42	-2	-29	-12	-	-	29	27	-	-	49	23
Av- og nedskrivninger	-173	-172	-541	-526	-126	-94	-161	-150	-29	-26	-76	-78	-	2	-1 107	-1 045
Driftsresultat	482	619	528	332	205	103	250	213	285	282	-148	-145	2	6	1 605	1 409
Finansinntekter	150	115	9	10	16	16	8	6	44	42	107	110	-163	-156	171	144
Finanskostnader	-28	-24	-84	-120	-23	-13	-9	-6	-10	-24	-103	-78	163	156	-94	-109
Resultat før skattekostnad	605	710	453	222	198	106	250	213	320	300	-144	-113	2	6	1 683	1 444
Balanse
Anleggsmidler	1 653	1 656	2 835	2 993	1 315	940	1 256	648	329	256	1 146	888	-66	-64	8 470	7 317
Omløpsmidler	2 889	2 843	1 735	1 916	1 693	1 783	892	714	379	400	2 131	2 370	-1 763	-1 195	7 955	8 831
Likvide midler	2 936	2 958	317	12	26	15	714	557	1 344	1 384	580	918	-3 538	-3 781	2 379	2 063
Sum eiendeler	7 478	7 457	4 887	4 921	3 035	2 738	2 861	1 919	2 052	2 041	3 857	4 175	-5 367	-5 040	18 804	18 212
Egenkapital	991	1 027	972	991	372	310	387	345	523	494	118	-64	-6	-5	3 357	3 099
Langsiktig gjeld	1 020	866	795	1 008	959	192	365	82	32	28	3 232	4 046	-3 600	-3 842	2 804	2 380
Kortsiktig gjeld	5 467	5 564	3 120	2 922	1 704	2 236	2 109	1 492	1 498	1 518	507	193	-1 761	-1 192	12 644	12 733
Sum egenkapital og gjeld	7 478	7 457	4 887	4 921	3 035	2 738	2 861	1 919	2 052	2 041	3 857	4 175	-5 367	-5 040	18 804	18 212
Nøkkeltall
Kontantstrøm operasjonelt	514	1 100	1 083	1 187	-142	76	721	486	99	164	-50	-74	-	-	2 225	2 939
Kontantstrøm fra investeringer	82	-203	-122	-387	-368	-650	-372	-107	40	30	424	-702	-	-	-316	-2 019
Antall ansatte	2 902	2 982	2 194	2 299	952	1 093	1 347	1 125	440	430	142	155	-	-	7 977	8 084
Ordrereserve	14 290	14 760	9 918	8 912	5 978	6 584	7 678	6 987	3 131	3 130	-	-	-	-	40 994	40 374
Herav til utførelse innen 12 måneder	10 236	10 707	4 232	3 973	4 245	4 881	3 487	3 174	2 373	2 155	-	-	-	-	24 573	24 890

Geografiske områder

Konsernets aktivitet er fordelt per land ut ifra tilhørighet til de ressursene som benyttes for gjennomføring av de respektive aktivitene. I hovedsak samsvarer dette med kundenes lokalisering.

Tabellen er satt opp i tråd med regnskapsprinsippene i finansregnskapet.

	Norge		Sverige		Danmark		Annet		Konsern
Beløp i NOK millioner	2024	2023	2024	2023	2024	2023	2024	2023	2024	2023

Resultatregnskap
Driftsinntekter	24 464	25 267	13 724	14 823	3 180	3 002	36	54	41 403	43 146
Driftsresultat	1 010	951	456	315	285	282	-146	-139	1 605	1 409
Resultat før skattekostnad	1 057	932	448	318	320	300	-142	-107	1 683	1 444

Balanse
Sum anleggsmidler	4 488	4 649	2 571	1 588	329	256	1 081	824	8 470	7 317

Antall ansatte	5 096	5 281	2 299	2 218	440	430	142	155	7 977	8 084
Ordrereserve	24 208	23 672	13 656	13 571	3 131	3 130	-	-	40 994	40 374
Herav til utførelse innen 12 måneder	14 468	14 680	7 732	8 055	2 373	2 155	-	-	24 573	24 890

Konsernet har ingen enkeltkunde som overstiger 10 % av konsernets inntekter. Veidekke anser ikke den norske og svenske stat som foretaksgrupper.

Internomsetning fordelt på segmenter

	Bygg Norge		Infrastruktur Norge		Bygg Sverige		Infrastruktur Sverige		Danmark		Annet		Elimineringer		Konsern
Beløp i NOK millioner	2024	2023	2024	2023	2024	2023	2024	2023	2024	2023	2024	2023	2024	2023	2024	2023

Eksterne inntekter	14 748	16 070	9 726	9 195	7 618	8 957	6 105	5 866	3 180	3 002	4	4	22	51	41 403	43 146
Interne inntekter	161	155	238	129	131	122	61	92	-	-	269	320	-860	-817	-	-
Sum inntekter	14 909	16 225	9 964	9 325	7 750	9 078	6 166	5 958	3 180	3 002	273	324	-838	-766	41 403	43 146

All internomsetning elimineres på konsernnivå.

Note 04.Driftsinntekter

De ordinære driftsinntektene er utelukkende fra kontrakter med kunder. For geografisk inndeling av driftsinntektene henvises det til segmentnoten.

2023

2024

	Bygg	Infrastruktur	Bygg	Infrastruktur		Annet/
Beløp i NOK millioner	Norge	Norge	Sverige	Sverige	Danmark	Eliminering		SUM Ordrereserve
Tjenesteområde
Leiligheter og småhus	5 710		587		81		6 377	5 606
Private yrkesbygg	3 546		5 488		1 882		10 917	8 022
Offentlige yrkesbygg	5 020		1 209		832		7 061	8 165
Samferdsel – vei		275		435	-		710	3 488
Samferdsel – bane		1 943		475	-		2 418	3 912
Asfalt, geomaterialer		3 534		722	-		4 257
Vann og avløp		-		1 189	108		1 297	3 521
Annet anlegg	599	2 167	413	3 297	277		6 752	4 646
Vedlikeholdskontrakter		1 949			-		1 949	3 634
Annet/eliminering		-				-566	-566
Sum ordinære driftsinntekter	14 876	9 869	7 696	6 118	3 180	-566	41 173
Andre driftsinntekter	33	95	53	48	-	1	231
Sum driftsinntekter	14 909	9 964	7 750	6 166	3 180	-565	41 403
Sum ordrereserve	14 290	9 918	5 978	7 678	3 131			40 994

Beløp i NOK millioner	Bygg Norge	Infrastruktur Norge	Bygg Sverige	Infrastruktur Sverige	Danmark	Annet/ Eliminering		SUM Ordrereserve
Tjenesteområde
Leiligheter og småhus	5 961	-	1 125	-	32	-	7 119	6 255
Private yrkesbygg	3 761	-	6 450	-	1 625	-	11 835	8 316
Offentlige yrkesbygg	5 458	424	854	-	1 007	-	7 743	9 003
Samferdsel – vei	-	123	-	403	-	-	526	380
Samferdsel – bane	-	1 926	-	456	-	-	2 383	3 145
Asfalt, geomaterialer	-	3 607	-	597	-	-	4 205
Vann og avløp				1 581	49		1 630
Annet anlegg	1 026	1 393	593	2 906	289	-	6 208	8 917
Vedlikeholdskontrakter	-	1 762	-		-	-	1 762	4 356
Annet/eliminering	-	-	-	-	-	-446	-446
Sum ordinære driftsinntekter	16 206	9 236	9 023	5 943	3 002	-446	42 963
Andre driftsinntekter	19	89	56	15	-	4	182
Sum driftsinntekter	16 225	9 324	9 079	5 958	3 002	-442	43 146
Sum ordrereserve	14 760	8 912	6 584	6 987	3 130			40 374

Spesifikasjon av driftsinntekter etter type kunde

Beløp i NOK millioner	2024	2023
Driftsinntekter fra stat og kommuner	14 511	11 178
Driftsinntekter fra heleide statseide selskaper	3 366	5 398
Driftsinntekter fra andre eksterne kunder	23 526	26 570
Sum driftsinntekter	41 403	43 146

Tidspunkt for innregning av inntekt

Beløp i NOK millioner	2024	2023
Varer levert på et spesifikt tidspunkt1	861	756
Varer og tjenester levert over tid	40 542	42 390
Sum	41 403	43 146

¹ Posten består hovedsakelig av konsernets pukk og grus-aktiviteter.

Gjenstående leveringsforpliktelser

Beløp i NOK millioner	2024	2023
Innen ett år	25 616	25 312
Mer enn ett år	16 589	15 483
Sum1	42 205	40 795

¹ Differansen mot "sum ordrereserve" skyldes at asfaltordrer ikke inkluderes i konsernets offisielle ordrereserve.

Spesifikasjon av andre driftsinntekter

Beløp i NOK millioner	Note	2024	2023

Gevinst salg av driftsmidler1		138	91
Gevinst ved salg av datterselskap	15	29	-
Leieinntekter	13	18	25
Andre inntekter		46	66
Andre driftsinntekter		231	182

¹ Kun gevinster inngår i andre driftsinntekter; eventuelle tap inngår i andre driftskostnader.

Note 05. Lønnskostnader

Beløp i NOK millioner	Note	2024	2023

Lønn		6 453	6 056
Pensjonskostnader	22	657	602
Arbeidsgiveravgift		1 247	1 162
Andre lønnskostnader	6	94	91
Lønnskostnader		8 450	7 911

Antall årsverk		7 915	8 019
Antall ansatte per 31. desember	3	7 977	8 084

Note 06. Aksjer til ansatte

Veidekke foretar årlig salg av aksjer med rabatt på gjeldende børskurs med to års bindingstid til ansatte.

Det ble gjennomført to tilbud i 2024, hvorav ett i februar til alle ansatte og ett i august for nøkkelmedarbeidere. Aksjer kjøpt i programmet for alle ansatte har bindingstid på to år og tre år for tilbudet til nøkkelmedarbeidere. Lånene knyttet til aksjeordningen for alle ansatte har varighet på 10 måneder, er rentefrie og sikret med pant i aksjene. I tilbudet for nøkkelmedarbeidere ble det gitt mulighet for lånefinansiering med 15 års avdragsprofil. Lånene til nøkkelmedarbeidere hadde for 2024 en rente på 2,5 % og er sikret med pant i aksjene.

Aksjesalg til ansatte

Beløp i NOK millioner	Note	2024	2023
Antall aksjer solgt til ansatte - kjøpt i markedet Kostnadsført rabatt etter skatt	5	1 886 885 22	1 850 204 19
Rabatt relatert til aksjeprogramet ført som reduksjon i egenkapitalen som følge av bindingstid		18	22

Aksjelån til ansatte

Beløp i NOK millioner, unntatt antall nøkkelmedarbeidere og ansatte	Note	2024	2023
Lån til nøkkelmedarbeidere til kjøp av aksjer i Veidekke ASA	17	146	141
Kostnadsført endring nåverdi aksjelån	5	4	5
Antall nøkkelmedarbeidere med langsiktige lån		641	648
Antall ansatte med kortsiktige lån		0	0

Ansatteopsjoner

Generalforsamlingen vedtok i mai 2019 et treårig opsjonsprogram for nøkkelmedarbeidere. Antall opsjoner som årlig ble tildelt i programmet kunne maksimalt tilsvare 1 % av antall aksjer i selskapet ved tidspunkt for tildeling. Opsjonsprogrammet er nå avsluttet, men tidligere tildelinger løper som skissert i tabellen til høyre.

Opsjonene har 1–3 års opptjeningstid (25 % etter første år, 25 % etter andre år og 50 % etter tredje år) og må utøves innen fem år etter tildeling. Programmet forutsetter at deltakerne er ansatt i selskapet ved utøvelse av opsjonene, og at de beholder aksjene i minst ett år etter utøvelse av opsjonene. Totalt antall utestående opsjoner per 31. desember 2024 var 0,7 millioner, justert for utøvde opsjoner og ansatte som har sluttet. Resultatført opsjonskostnad for 2024 er NOK 1 million, og i tillegg er det ført en reduksjon i egenkapitalen på NOK 13 millioner (knyttet til innløsing av opsjoner).

Utestående opsjoner	2021-program	2020-program	2019-program	SUM
Antall utestående opsjoner per 31.12.22	931 150	537 320	151 620	1 620 090
Korreksjon for personer som har sluttet	-48 350	-22 625	-16 720	-87 695
Korreksjon for antall opsjoner utøvd1		-282 475	-61 975	-344 450
Antall utestående opsjoner per 31.12.23	882 800	232 220	72 925	1 187 945
Innløsnings-kurs per 31.12.23 (NOK per aksje)	107,26	47,36	43,05
Korreksjon for personer som har sluttet / utløpte opsjoner	-42 100	-22 000	-28 250	-92 350
Korreksjon for antall opsjoner utøvd2	-249 478	-108 095	-44 675	-402 248
Antall utestående opsjoner per 31.12.24	591 222	102 125	-	693 347
Innløsnings-kurs per 31.12.24 (NOK per aksje)	99,36	39,46

¹ For aksjeopsjoner som er utøvd i løpet av 2023, var den veide gjennomsnittlige aksjekursen på utøvelsestidspunktet NOK 47,69 per aksje. ² For aksjeopsjoner som er utøvd i løpet av 2024, var den veide gjennomsnittlige aksjekursen på utøvelsestidspunktet NOK 76,93 per aksje.

Følgende forutsetninger ble lagt til grunn:

	2021-program	2020-program

Antall opsjoner tegnet	981 900	887 000
Aksjekurs	115,80	88,7
Risikofri rente	0,76 %	-0,02 %
Historisk volatilitet	29 %	28 %
Forventet levetid på opsjonen (år)	3,22	3,23
Frist for innløsning	mai 2026	mai 2025
Forventet utbytteyield	0 %	0 %

Note 07. Finansinntekter og finanskostnader

Beløp i NOK millioner	Note	2024	2023

Renteinntekter	31	109	103
Andre renteinntekter ikke-finansielle institusjoner		23	10
Valutagevinster		12	11
Mottatt aksjeutbytte		6	12
Verdiøkning/ gevinst ved salg av finansielle instrumenter		20	6
Andre finansinntekter		2	1
Finansinntekter		171	144
Rentekostnader	31	-10	-12
Rentekostnader ikke-finansielle institusjoner		-20	-21
Rentekostnader tilknyttet leieforpliktelser	13	-50	-43
Valutatap		-8	-18
Nedskrivning/tap ved salg av finansielle instrumenter		-1	-10
Andre finanskostnader		-4	-5
Finanskostnader		-94	-109

Finansinntekter/finanskostnader		78	35

Note 08. Entreprenørprosjekter under utførelse

Noten vedrører alle prosjekter utenom Veivedlikehold, Asfalt, Geomaterialer (Pukk og grus).

Beløp i NOK millioner	Note	2024	2023
Årets inntekter fra entreprenørprosjekter		34 967	36 996
Detaljer for prosjekter under utførelse per 31. desember1
Akkumulerte inntekter innarbeidet i regnskapet		39 535	42 453
Akkumulerte kostnader innarbeidet i regnskapet		-36 113	-39 091
Akkumulert resultat innarbeidet i regnskapet		3 421	3 361
Gjenværende omsetning på tapsprosjekter2		305	513
Balanseførte kundefordringer entreprenørprosjekter		2 734	2 792
Innestående hos kunder3	19	1 582	1 633
Utført arbeid som ikke er fakturert	19	1 107	1 496
Sum balanseførte kontraktseiendeler entreprenørprosjekter		2 689	3 129
Balanseførte kontraktsforpliktelser entreprenørprosjekter (forskudd fra kunder)	19	2 391	2 003

¹ Dette gjelder kun for prosjekter med kontrakssum som overstiger NOK 25 millioner.

² Forventet tap på disse prosjektene er resultatført. Et tapsprosjekt defineres utifra resultat på prosjektnivå.

³ Innestående er beløp som holdes tilbake som sikkerhet for byggherre. Inngår i balanseposten kundefordringer.

Ordrereserve i entreprenørprosjekter

Beløp i NOK millioner	Note	2024	2023
Total ordrereserve1	3	37 360	36 018
- herav til utførelse de neste 12 måneder		23 222	23 528

¹ Ordrereserve her avviker fra sum ordrereserve i note 03 Segmentinformasjon fordi denne oversikten har ikke med inngåtte ordre innenfor veivedlikehold.

Note 09. Resultat per aksje

Beløp i NOK millioner	Note	2024	2023

Resultat per aksje (NOK)		9,3	7,9
Konsernets årsresultat		1 352	1 151
Eiere av Veidekke ASAs andel av konsernets årsresultat		1 261	1 069
Gjennomsnittlig antall aksjer (millioner)		135,0	134,9
Antall aksjer per 1. januar (millioner)	21	135,0	134,9
Antall aksjer per 31. desember (millioner)1	21	135,0	135,0
Utvanningseffekt av utstedte opsjoner		0,2	0,3
Tidsveiet gjennomsnittlig antall eide aksjer etter utvanning		135,2	135,2
Utvannet resultat per aksje (NOK)		9,3	7,9

¹ Veidekke eier ingen egne aksjer per 31. desember 2024 (0 per 31. desember 2023).

Veidekke innførte i 2019 et opsjonsprogram til ansatte. Per 31. desember 2024 er det 0,7 millioner utestående opsjoner knyttet til dette programmet. Se note 6 for mer informasjon om aksje- og opsjonsprogram til ansatte.

Note 10. Goodwill

Beløp i NOK millioner	2024	2023

Balanseført verdi 1. januar	2 088	2 016
Investeringer virksomhetskjøp	277	21
Årets nedskrivninger	-37	-8
Avgang/ salg	-	-
Årets omregningsdifferanser	22	60
Balanseført verdi 31. desember	2 349	2 088

Anskaffelseskostnad 1. januar	2 138	2 058
Akk. avskrivninger/nedskrivninger per 1. januar	-50	-42

Anskaffelseskost per 31. desember	2 436	2 138
Akk. avskrivninger/nedskrivninger per 31. desember	-87	-50

Konsernet har balanseført goodwill fra i alt 62 virksomhetskjøp. Hver goodwillpost er knyttet til en kontantstrømgenererende enhet (KGE). En kontantstrømsgenerende enhet er det laveste nivået hvor uavhengige kontantstrømmer kan måles. I tilfeller hvor overtatt virksomhet opprettholdes som selvstendig virksomhet, utgjør denne en KGE. For virksomheter der det knytter seg betydelige synergieffekter og der type aktivitet er lik, betraktes disse som en samlet KGE. Dette gjelder når overtatt virksomhet er integrert med et eksisterende Veidekkeselskap eller operativt er tett knyttet sammen med eksisterende Veidekkevirksomhet. I disse tilfellene er det den samlede virksomheten som utgjør KGE, og der goodwill måles og følges opp. I konsernet er det registrert 34 kontantstrømgenererende enheter som det knytter seg balanseført goodwill til.

Goodwill per virksomhetsområde fordelt på kontantstrømgenererende enheter:

Beløp i NOK millioner		Note	2024	2023
Bygg Norge	Resultat før skatt virksomhetsområde 3		605	710
Veidekke Entreprenør AS, Forretningsområde Vest			284	284
Leif Grimsrud AS			177	177
Veidekke Entreprenør AS, Forretningsområde Øst			131	115
Veidekke Entreprenør AS, Bygg Norge (Reinertsen)			88	88
Grande Entreprenør AS			69	69
Øvrige			116	130
Sum goodwill virksomhetsområde Bygg Norge			865	863

Infrastruktur Norge	Resultat før skatt virksomhetsområde 3		453	222
Forretningsområde Asfalt			119	119
Forretningsområde Geomaterialer			72	72
Båsum Boring AS			49	49
Øvrige Sum goodwill virksomhetsområde Infrastruktur Norge			94 335	94 335

Bygg Sverige	Resultat før skatt virksomhetsområde 3		198	106
Billström Riemer Andersson AB (BRA)			321	316
Arcona AB			109	108
Bygg Väst			68	67
Øvrige			21	57
Sum goodwill virksomhetsområde Bygg Sverige			519	548
Infrastruktur Sverige	Resultat før skatt virksomhetsområde 3		250	213
Euromining AB		15	280	-
Øvrige			197	194
Sum goodwill virksomhetsområde Infrastruktur Sverige			477	194
Danmark	Resultat før skatt virksomhetsområde 3		320	300
Hoffmann A/S - Danmark			155	148
Sum goodwill konsern			2 349	2 088

Verditesting av goodwill

Goodwill avskrives ikke, men testes for verdifall i fjerde kvartal hvert år. Verditesten gjennomføres ved at beregnet gjenvinnbart beløp sammenlignes med investert kapital for den aktuelle enheten. Gjenvinnbart beløp beregnes på basis av enhetens forventede fremtidige diskonterte kontantstrømmer. Kontantstrømmene beregnes med grunnlag i virksomhetens forventede inntjening for de kommende tre år justert for eventuelle kapitalbehov. I tilegg beregnes en forventet kontantstrøm for år fire og fem basert på nominell vekst i inntjening, samt enhetens termineringsverdi etter fem år. Dette summerer seg til enhetens gjenvinnbare beløp. Investert kapital er enhetens totale eiendeler med fradrag for rentefri gjeld. Når gjenvinnbart beløp overstiger investert kapital, opprettholdes balanseført goodwill. Når gjenvinnbart beløp er lavere enn investert kapital, gjennomføres nedskrivning til beregnet gjenvinnbart beløp.

Forutsetninger benyttet i verditestingen

1. Omsetningsnivå og resultatmargin kommende tre år

I nedskrivingstesten er virksomhetenes busjett og strategi for de kommende tre år benyttet. Disse er estimert på basis av nåværende omsetning og marginer, samt forventet markedsutvikling.

2. Omsetningsnivå og resultatmargin i etterfølgende periode

Den årlige veksten lagt til grunn i kontantstrømmene for år 4 og 5 er på samme nivå hva som hva forventes i den skandinaviske økonomien. I beregningene forutsettes en nominell vekst på 2,5 % per år fra år fire og fremover for Norge og Sverige. For Danmark forutsettes en vekst på 2 %. I beregningene legges det til grunn en termineringsverdi etter fem år basert på Gordons vekst formel.

3. Diskonteringsrente

Diskonteringsrenten er basert på en vektet gjennomsnittlig kapitalkostnadsmetodikk (WACC). Nominell diskonteringsrente før skatt er basert på konsernets vurderte kapitalkostnad beregnet som veid gjennomsnitt av kostnad for konsernets egenkapital og gjeld. Diskonteringsrenten tar hensyn til gjeldsrente, risikofri rente, gjeldsgrad, risikopremie og en likviditetspremie. Diskonteringsrentene benyttet på kontantstrøm og termineringsverdi fremgår av følgende tabell:

2024	Norge	Sverige	Danmark
Diskonteringsrente (WACC) før skatt	9,1 %	8,8 %	7,3 %
Diskonteringsrente før skatt ved beregning av termineringsverdien	10,1 %	9,8 %	8,3 %

2023	Norge	Sverige	Danmark
Diskonteringsrente (WACC) før skatt	9,6 %	9,5 %	7,9 %
Diskonteringsrente før skatt ved beregning av termineringsverdien	10,6 %	10,5 %	8,9 %

4. Investeringsbehov/reinvesteringer

Virksomhetens forventede fremtidige investeringsbehov for å opprettholde nåværende tilstand er reflektert i beregningene. Disse er i henhold til ledelsens budsjett og strategi for de kommende tre år. For perioden utover de neste tre år er det lagt til grunn at reinvesteringsbehovet tilsvarer forventede avskrivninger. Endring i arbeidskapitalbehov er vurdert og er i hovedsak satt til 0. Generelt sett er byggvirksomheten lite kapitalkrevende, mens det kreves noe mer kapital i infrastrukturvirksomhetene.

Vurdering av forutsetninger lagt til grunn siste år

De forutsetningene som ble lagt til grunn for beregningene foretatt ved utgangen av 2023, ble i stor grad oppnådd. Det er imidlertid foretatt nedskrivninger på NOK 37 millioner grunnet svake resultater i 2024 i selskapet Veidekke Prefab AB som inngår i virksomhetsområde Bygg Sverige. Goodwillen fra denne enheten er nedskrevet til 0.

Detaljer for goodwillposter med verdi over NOK 100 millioner

					Beregnet nedskrivningsbehov i prosent av goodwillpost dersom flg. forutsetninger endres i verditesten

Beløp i NOK millioner					Diskonteringsrente Driftsinntekter1				Resultatmargin
Kontantgenererende enhet (KGE)	Virksomhets område	Goodwill post	Omsetning i KGE for 2024	Oppnådd margin i KGE i 2024	Pluss 1 %	Pluss 2 %	Minus 10 %	Minus 20 %	Minus 20 %	Minus 40 %

Billström Riemer Andersson AB (BRA)	Bygg Sverige	321	3 927	6,8 %	-	-	-	-	-	-
Forretningsområde Vest	Bygg Norge	284	3 174	4,5 %	-	-	-	-	-	-
Euromining AB	Infrastruktur Sverige	280	714	10,9 %	-	-	-	-	-	-
Leif Grimsrud AS	Bygg Norge	177	753	1,6 %	-	-	-	-	-	-
Hoffmann AS	Danmark	155	3 180	10,1 %	-	-	-	-	-	-
Forretningsområde Øst	Bygg Norge	131	4 258	4,2 %	-	-	-	-	-	-
Forretningsområde Asfalt	Infrastruktur Norge	119	3 093	3,9 %	-	-	-	-	-	-
Arcona AB	Bygg Sverige	109	1 463	1,0 %	-	-	-	50 %	-	25 %

¹ Marginbildet opprettholdes

Sensitivitetsanalysen i tabellen over dekker 67 % av bokført goodwill. Resterende goodwill knytter seg til 26 forskjellige KGE. Det er store forskjeller i størrelse på goodwillpostene, men det store antallet KGE indikerer at risikoen for en betydelig fremtidig nedskrivning er begrenset.

Note 11. Andre immaterielle eiendeler

Andre immaterielle eiendeler omfatter uttaksrettigheter i forretningsområdet Geomaterialer (Pukk og grus), kjøpte kundeporteføljer samt investeringer i IT-systemer. Avskrivinger for pukk- og grusrettigheter blir regnskapsført i tråd med uttak av grusmasser. Aktivering IT-systemer gjelder utgifter til utvikling av flere spesialutviklede programvarer. Kundeporteføljer avskrives lineært over fire til fem år, mens IT-systemer avskrives lineært over fem til åtte år. IT-kostnader for skybaserte løsninger kostnadsføres løpende.

		2024				2023
				Andre immaterielle				Andre immaterielle
Beløp i NOK millioner	Note	IT-systemer	Grusrettigheter	eiendeler	Sum	IT-systemer	Grusrettigheter	eiendeler	Sum
Balanseført verdi 1. januar		149	46	5	200	80	51	6	137
Investeringer i løpende drift		28	-	1	28	45	-	2	47
Investeringer ved kjøp av selskaper		-	-	33	33	-	-	-	-
Avgang		-1	-	-	-1	-26	-	-	-26
Årets avskrivinger		-30	-6	-4	-41	-25	-7	-3	-35
Årets nedskrivinger		-	-	-1	-1	-	-	-	-
Reklassifiseringer	12	5	-7	4	2	76	-	-	76
Omregningsdifferanse		-	-	-	1	-	1	-	2
Balanseført verdi 31. desember		151	33	37	222	149	46	5	200

Anskaffelseskost per 1. januar		195	113	34	341	99	143	48	291
Akk. avskrivinger/nedskrivinger per 1. januar		-45	-67	-29	-141	-19	-92	-43	-154
Anskaffelseskost per 31. desember		227	99	79	405	195	113	34	341
Akk. avskrivinger/nedskrivinger per 31. desember		-76	-65	-42	-183	-45	-67	-29	-141
Avskrivingsmetode		Lineær		Lineær		Lineær		Lineær
Avskrivingssats		12,5-20 %		5-10 %		12,5-20 %		5-10 %

Note 12. Driftsmidler

		2024				2023
Beløp i NOK millioner	Note	Maskiner o.l	Asfalt- og pukkverk	Eiendommer	Sum	Maskiner o.l	Asfalt- og pukkverk	Eiendommer	Sum

Balanseført verdi 1. januar		1 669	630	791	3 091	1 724	626	740	3 089
Investeringer i løpende drift		516	77	74	667	618	85	94	797
Investeringer ved kjøp av selskaper		216	-	12	227	18	-	-	18
Avgang		-82	-	-33	-115	-69	-	-25	-94
Avgang solgt virksomhet		-	-	-9	-9	-	-	-	-
Årets avskrivinger		-451	-77	-35	-563	-424	-84	-33	-540
Årets nedskrivinger		-	-	-	-	-1	-	-	-2
Reklassifiseriner	11	2	-	-23	-21	-217	-	-	-217
Omregningsdifferanse		9	1	6	16	21	4	15	40
Balanseført verdi 31. desember		1 880	631	783	3 293	1 669	630	791	3 091
Anskaffelseskost per 1. januar		4 230	1 730	1 182	7 142	4 593	1 645	1 097	7 336
Akk. avskrivinger/nedskrivinger per 1. januar		-2 560	-1 100	-391	-4 051	-2 869	-1 020	-358	-4 247
Anskaffelseskost per 31. desember		4 449	1 803	1 196	7 447	4 230	1 730	1 182	7 142
Akk. avskrivinger/nedskrivinger per 31. desember		-2 569	-1 172	-413	-4 154	-2 560	-1 100	-391	-4 051
Avskrivingsmetode		Lineær	Lineær	Lineær		Lineær	Lineær	Lineær
Avskrivingssats		15 -25 %	7 %	2-5 %		15 -25 %	7 %	2-5 %

Konsernet hadde per 31.desember 2024 inngått kontrakter for NOK 249 millioner tilknyttet leveranser av driftsmidler for levering i 2025.

Investeringer og salg (salgssum)

	2024		2023
Beløp i NOK millioner	Investeringer	Salg	Investeringer	Salg

Maskiner og lignende	516	158	618	138
Asfalt- og pukkverk	77	-	85	-
Eiendommer	74	64	94	40
Sum	667	221	797	178

Nettogevinst (-tap) ved salg av driftsmidler1

Beløp i NOK millioner	2024	2023

Maskiner og lignende	76	69
Asfalt- og pukkverk	-	-
Eiendommer	31	15
Sum netto salgsgevinster	107	85

¹ Gevinst ved salg av driftsmidler inngår i driftsinntekter. Tap ved salg av driftsmidler inngår i driftskostnader.

Note 13. Leieavtaler

Konsernet som leietaker

Konsernets leier diverse eiendeler, i hovedsak forretningskontorer og annen fast eiendom, maskiner, utstyr og kjøretøy.

Bruksretteiendeler

		2024		2023
	Maskiner			Maskiner
Beløp i NOK millioner		o.l. Eiendommer	Sum		o.l. Eiendommer	Sum

Balanseført verdi av bruksretteiendeler 31. desember	465	565	1 030	257	600	857
Tilgang av bruksretteiendeler	309	286	595	330	160	489
Avslutning leieforhold	-11	-	-11	-9	-	-9
Avskrivninger	-262	-202	-464	-260	-200	-460
Reklassifiseringer	-	-	-	141	-	141
Omregningsdifferanser	3	1	4	6	5	11
Balanseført verdi av bruksretteiendeler 31. desember	503	650	1 153	465		565 1 030

Anskaffelseskost 1. januar	921	1 324	2 246	505		1 166 1 671
Akkumulerte av-og nedskrivninger 1. januar	-456		-760 -1 216	-248	-566	-814

Anskaffelseskost 31. desember	994	1 294	2 287	921		1 324 2 246
Akkumulerte av- og nedskrivninger 31. desember	-491		-644 -1 135	-456		-760 -1 216

Avskrivningsmetode	Lineær	Lineær		Lineær	Lineær
Laveste av gjenstående leieperiode eller økonomisk levetid	1-5 år	1-10 år		1-5 år	1-10 år

Klassifikasjon leieforpliktelser i balansen

På tidspunkt for etablering av en leieavtale vurderes det hvorvidt avtalen er inngått som en finansieringsløsning eller om den er av operativ karakter. Dersom det vesentligste av den økonomiske risikoen knyttet til det underliggende leieobjektet er overtatt av Veidekke og avtalen er en ren finansieringsløsning, klassifiseres gjelden som rentebærende gjeld/ gjeld til kreditinstitusjoner. Operative leieavtaler klassifiseres som ikke rentebærende gjeld.

Leieforpliktelser

Beløp i NOK millioner	Note	2024	2023

Leieforpliktelser 1. januar		1 040	872
Nye/endrede leieforpliktelser innregnet i perioden		595	489
Betaling av hovedstol		-463	-464
Betaling av renter		-50	-43
Rentekostnad tilknyttet leieforpliktelser	7	50	43
Avslutning leieforhold		-11	-9
Reklassifisering		-	141
Omregningsdifferanser		2	11
Leieforpliktelser 31. desember		1 162	1 040
- herav langsiktige leieforpliktelser rentebærende	24, 31	254	250
- herav langsiktige leieforpliktelser	24, 31	593	464
- herav kortsiktige leieforpliktelser	25, 31	315	325
Udiskonterte leieforpliktelser og forfall av betalinger
Mindre enn 1 år		324	335
1-2 år		346	361
2-3 år		187	255
Mer enn 3 år		451	197
Totale udiskonterte leieforpliktelser 31. desember	31	1 308	1 148
Netto kontantstrøm fra leieavtaler		-513	-508
Gjennomsnittlig diskonteringsrente		5,0 %	4,3 %

Leieavtalene inneholder ikke restriksjoner på konsernets utbyttepolitikk eller finansieringsmuligheter. Konsernet har ikke vesentlige restverdigarantier knyttet til sine leieavtaler.

INNHOLD | KORT OM VEIDEKKE OM VIRKSOMHETEN STYRING BÆREKRAFTRAPPORT REGNSKAP OG NOTER

Andre leiekostnader innregnet i resultatet

Beløp i NOK millioner	2024	2023
Driftskostnader kortsiktige leieavtaler	712	621
Driftskostnader langsiktige leieavtaler knyttet til eiendeler av lav verdi	168	142
Totale leiekostnader inkludert i andre driftskostnader	880	762

Anvendte praktiske løsninger

Veidekke leier maskiner og utstyr i forbindelse med oppføring av bygg og anlegg. Det er stor variasjon i type utstyr som leies fordi behovet endres gjennom byggeprossen. En stor del av utstyret har en leieperiode på under tolv måneder. Konsernet innregner ikke leieavtaler der leieavtalen har en løpetid under ett år i stedet kostnadsføres disse leiebetalingene når de inntreffer. Konsernet innregner heller ikke leieforpliktelser og bruksretteiendeler der den underliggende eiendelen har lav verdi, som presentert i tabellen over.

Opsjoner om å forlenge en leieavtale og kjøpsopsjoner

Konsernets leieavtaler av lokaler har leieperioder som varierer mellom 1 og 10 år. Flere av avtalene inneholder en rett til forlengelse som kan utøves i løpet av avtalens siste periode. Ved avtaleinngåelse vurderer konsernet om rettigheten til forlengelse med rimelig sikkerhet vil utøves.

Konsernet leier maskiner og utstyr samt kjøretøy med en leieperiode mellom 3 og 5 år. Enkelte kontrakter inkluderer en opsjon til å kjøpe eiendelene ved endt leieperiode. Ved avtaleinngåelse vurderer konsernet om en kjøpsopsjon med rimelig sikkerhet vil utøves.

Konsernet som utleier

Veidekke har leieavtaler knyttet til utleie av eiendommer, driftsmidler mv. Inntekter fra dette fremgår av tabellen under.

Veidekkes inntekter fra utleie

Beløp i NOK millioner	Note	2024	2023
Leieinntekter dette år	4	18	25
Leieinntekter neste år		8	18
Totale leieinntekter etter to år		21	72

Konsernet har klassifisert disse leieavtalene som operasjonelle, da risikoer og fordeler forbundet med eierskap til eiendelene ikke vurderes overført til leietaker.

Note 14. Investeringer i tilknyttede og felleskontrollerte selskaper

Årets bevegelser for investering i tilknyttede og felleskontrollerte selskaper fremkommer av følgende tabell:

	2024		2023
Beløp i NOK millioner	Felles kontrollerte selskaper	Tilknyttede selskaper	Sum	Felles kontrollerte selskaper	Tilknyttede selskaper	Sum
Balanseført verdi per 1. januar	292	26	319	258	21	278
Andel av årets resultat	4	45	49	18	5	23
Reklassifisering til kortsiktig gjeld	13	-	13	-	-	-
Mottatt utbytte	-22	-5	-26	-28	-5	-33
Tilgang selskaper/kapitaløkninger1	42	55	97	34	11	46
Salg/likvidering av selskap	-2	-	-2	-1	-6	-7
Verdiendringer ført mot totalresultatet	8	-	8	9	-	9
Valutaomregningsdifferanser	1	1	1	2	1	2
Balanseført verdi per 31. desember	337	122	459	292	26	319

¹ Gjelder hovedsaklig investeringer i utviklingsprosjekt innenfor næringsbygg i Gøteborg, der virksomheten går inn som minoritetseier.

Det vises til note 16 Offentlig-privat samarbeid for mer informasjon om de felleskontrollerte OPS-selskapene som rapporteres under virksomhetsområdet Annet.

Note 15. Kjøp og salg av virksomhet

Kjøp av virksomhet 2024

Infrastruktur Sverige overtok 25. oktober 2024 100 % av aksjene i Euromining AB. Euromining er en maskinentreprenør som i hovedsak retter seg mot gruveindustrien i Nord-Sverige. Konsernet har ca. 200 ansatte, og selskapets største kunde er LKAB, som er eid av den svenske stat. Bakgrunnen for kjøpet er å styrke Veidekkes posisjon som leverandør til gruveindustrien. For 2024 omsatte selskapet for NOK 714 millioner og hadde et resultat før skatt på NOK 78 millioner. Euromining inngår i Veidekkes konsernregnskap fra 25. oktober 2024, med NOK 133 millioner i omsetning og et resultat før skatt på NOK 15 millioner. Veidekke betalte på overtagelsestidspunktet NOK 360 millioner for selskapet. Endelig vederlag kan bli høyere avhengig av fremtidige økonomiske prestasjoner. I oppkjøpsanalysen er det innarbeidet et variabelt vederlag på NOK 159 millioner. Dette tilsier et estimert vederlag på NOK 519 millioner. I regnskapet er det tilordnet NOK 33 millioner til ordre og kundeportefølje, NOK 277 millioner til goodwill og NOK 7 millioner i utsatt skatt. På oppkjøpstidspunkt hadde selskapet NOK 132 millioner i likvide midler. Kostnader tilknyttet gjennomføring av oppkjøpet er kostnadsført i regnskapet med NOK 7 millioner.

Salg av datterselskap 2024

Infrastruktur Sverige solgte i 2024 et selskap som eide et lagerbygg i Stockholmsområdet. Salgspris var NOK 39 millioner og gav en regnskapsmessig gevinst på NOK 29 millioner. Gevinsten er klassifisert som Driftsinntekter.

Kjøp av virksomhet 2023

Det ble ikke foretatt virksomhetsoverdragelser av vesentlig betydning i 2023.

Bygg Sverige kjøpte i 2023 resterende 9,9 % av aksjene i BRA (Bilstrøm Riemer Andersson AB) og betalte resterende kjøpesum for aksjene som ble overdratt til Veidekke 2018. Det ble utbetalt NOK 642 millioner som også inkluderer kjøp av aksjer fra minoriteter i noen av BRA`s datterselskaper. BRA har i Veidekkes eierperiode vist svært gode resultater og har bidratt med et samlet resultat på NOK 717 millioner før skatt for perioden 2018-2022. Veidekke er opptatt av ansattes medeierskap, og for å sikre fortsatt høyt engasjement fra nøkkelpersoner i dette selskaper, ble det også i 2023 gjort et nedsalg av aksjer i BRA, som gjør at Veidekke eierandel etter dette er 70 %.

Salg av virksomhet 2023

Det er ikke gjort vesentlig salg av virksomhet i 2023. Det ble som omtalt over gjort nedsalg av aksjer i BRA. Transaksjonen var regnskapsmessig å anses som en egenkapitaltransaksjon og har derfor ikke hatt noen effekt på resultatregnskapet for 2023.

Regnskapsmessige effekter fra kjøpet av Euromining AB

Beløp i NOK millioner	2024
Innarbeidede balanseførte verdier på oppkjøpstidspunktet:
Maskiner ol	231
Kundefordringer	108
Likvide midler	132
Rentebærende gjeld	-146
Annen ikke rentebærende gjeld	-110
Netto balanseførte verdier på oppkjøpstidspunktet	215
Kjøpesum (vederlag) for aksjene	519
Netto balanseførte verdier på oppkjøpstidspunktet	215
Netto identifiserte merverdier	26
Innregnet goodwill i balansen	277
Sum fordeling av verdier	519
Kjøpesum for aksjene	-519
Variabelt vederlag - utsatt betaling	159
Overtatte likvider	132
Netto kontantstrøm fra kjøpet	-228

Det er utover kjøpet av Euroming AB gjort to mindre kjøp hvor vederlaget utgjør til sammen NOK 3 millioner.

Beløp i NOK millioner	2024	2023
Kjøp av virksomhet	-231	-40
Utsatt betaling tidligere kjøp, betalt	-	-757
Utbetalinger ved kjøp av datterselskaper/virksomhet	-231	-797
Salg av datterselskap	39	55
Innbetalinger ved salg av datterselskaper/virksomhet	39	55

Note 16. Offentlig-privat samarbeid (OPS-prosjekter)

Veidekke har eierinteresser i fem OPS-prosjekter; fire skoleprosjekter og ett veiprosjekt.

Et OPS-prosjekt er et samarbeid mellom en offentlig og en privat aktør om et byggeprosjekt, der en kommune eller statlig etat bestiller en tjeneste, som i Veidekkes tilfelle gjelder leie av en vei/skole i en avtalt leieperiode. Eierrollen for de fem prosjektene rapporteres under virksomhetsområdet Annet. Veidekke regnskapsfører OPS-kontraktene som en finansiell eiendel i henhold til IFRIC 12 Tjenesteutsettingsordning (The Financial Asset Model), basert på amortisert kost. Drifts- og vedlikeholdskontraktene blir inntektsført løpende over driftsperioden i takt med utført arbeid.

Oversikt over OPS-kontrakter	Leieperiode	Byggekontrakt	Eierandel	Status	Juridisk eier av prosjekt

Rykkinn Skole	2016-2041	0,2 MRD	50 %	Leieperiode	Skuleveg AS
Jessheim Videregående Skole	2017-2042	0,8 MRD	50 %	Leieperiode	Skulebygg AS
Gystadmarka Skole	2018-2043	0,2 MRD	50 %	Leieperiode	Skuleplass AS
Justvik Skole	2018-2043	0,1 MRD	50 %	Leieperiode	Skulegard AS
E39 Lyngdal-Flekkefjord	2006-2031	1,2 MRD	50 %1	Leieperiode	Allfarveg AS

¹ Veidekkes resultatandel er på 70 %

I regnskapet inngår aktiviteten som eier av OPS-prosjekter på følgende regnskapslinjer:

Beløp i NOK millioner	Note	2024	2023

Resultatregnskap
Resultat fra investering i felleskontrollerte selskaper	14	29	27

Balanseoppstilling
Investering i felleskontrollerte selskaper	14	202	181

Finansielle instrumenter – finansiering OPS-prosjekter

Leieinntekt fra stat/kommune er i all hovedsak fastsatt på kontraktsinngåelsestidspunktet, og det er derfor hensiktsmessig å sikre prosjektets rentekostnad over den samme perioden for å redusere den finansielle risikoen gjennom fastrenteavtaler over prosjektenes levetid. Sikringen medfører at en eventuell fremtidig endring i rentenivå ikke vil få vesentlig påvirkning på lønnsomheten i prosjektene. Rentesikringene er utarbeidet slik at den regnskapsmessig tilfredsstiller vilkårene for sikringsbokføring.

Sikringsbokføring for alle OPS-selskaper totalt:

Beløp i NOK millioner	Note	2024	2023

Sikringsreserve pr. 1. januar		-18	-27
Årets endring sikringsreserve	14	8	9
Sikringsreserve pr. 31. desember	31	-10	-18

Oppstillingen beskriver Veidekkes andel av rentederivatene relatert til OPS-selskaper. Virkelig verdi av rentederivatene har en mindreverdi på NOK 10 millioner etter skatt pr. 31. desember 2024 og er ført som en reduksjon i konsernets egenkapital.

INNHOLD | KORT OM VEIDEKKE OM VIRKSOMHETEN STYRING BÆREKRAFTRAPPORT REGNSKAP OG NOTER

Note 17. Finansielle eiendeler

Beløp i NOK millioner	Note	2024	2023

Finansielle investeringer	31	388	350
Andre langsiktige fordringer		98	84
Aksjelån til ansatte	6	145	141
Andre aksjer		14	15
Finansielle eiendeler		645	590

Finansielle investeringer på NOK 388 millioner er knyttet til dekning av pensjonsforpliktelser og er pantsatt. 80 % av porteføljen er investert i rentefond, og resten er investert i aksjefond. Investeringene klassifiseres som finansielle eiendeler målt til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet. For en tredjedel av porteføljen foreligger det en form for sikring ved at verdiendring i investeringen veies opp i tilsvarende endring i pensjonsforpliktelse.

I regnskapslinjen Langsiktige rentebærende fordringer inngår det utlån til Veidekke felles kontrollerte virksomheter med tilsammen NOK 303 millioner. Disse utlånene er ved utgangen av 2024 vurdert å være av en karakter som kan gå utover ett år, og er av den grunn klassifisert som langsiktige. Disse lånene ble pr 31.12.2023 vurdert å være kortsiktige og inngikk i Andre fordringer med NOK 268 millioner. Lånene har betryggende sikkerhet.

Note 18. Driftsbeholdninger

Driftsbeholdninger omfatter beholdninger på infrastruktur- og byggeprosjekter, som materialer, råvarer (pukk, grus og bitumen), reservedeler og småutstyr. Egenregiprosjekter omfatter utviklingsprosjekter, hovedsakelig innenfor næringseiendom.

	2024			2023
Beløp i NOK millioner	Drifts beholdninger	Egenregi prosjekter	Sum	Drifts beholdninger	Egenregi prosjekter	Sum
Infrastruktur Norge	373	-	373	402	-	402
Bygg Norge	304	22	325	240	4	244
Infrastruktur Sverige	80	1	81	65	1	66
Bygg Sverige	20	66	86	19	2	21
Annet	8	-	8	8	-	8
Driftsbeholdninger	784	89	873	734	6	740

Note 19. Kundefordringer og kontraktsbalanser

Kundefordringer er fakturerte fordringer der Veidekke har en ubetinget rett til vederlag, mens kontraktseiendeler representerer en betinget rett til vederlag. Det vises til nærmere forklaring av begrepene i avsnittet om kontraktsbalanser.

Kundefordringer

Balanseførte kundefordringer per 31. desember består av følgende deler:

Beløp i NOK millioner	2024	2023

Fakturerte kundefordringer	5 714	6 116
Tapsavsetning	-28	-36
Fakturert, ikke utført arbeid	-2 404	-2 817
Kundefordringer	3 282	3 264

Prosjektrisiko i kundefordringer

Prosjektrisiko relaterer seg til kundens vilje til å betale, og denne risikoen håndteres som en del av prosjektvurderingen. I regnskapet vil en eventuell verdinedgang presenteres som en reduksjon av kundefordringene og vil i oppstillingen over inngå som en del av vurderingen av posten "Fakturert, ikke utført arbeid".

Aldersfordeling for fakturerte kundefordringer per 31. desember:

Beløp i NOK millioner	2024	2023

Ikke forfalte fordringer	4 355	4 552
Mindre enn 30 dager siden forfall	634	647
30–60 dager siden forfall	60	206
60–90 dager siden forfall	45	93
90–180 dager siden forfall	127	168
Mer enn 180 dager siden forfall1	494	452
Fakturerte kundefordringer	5 714	6 116

¹ Det er knyttet høye beløp til fordringer forfalt for mer enn 180 dager siden. Dette skyldes oppståtte tvister som kan være tidkrevende å løse, og som i noen tilfeller må løses i rettsapparatet. Eventuelt verdifall på fordringen på basis av prosjektrisiko vil normalt inngå i prosjektets sluttprognosevurdering. og fremgår i tabellen under «Fakturert, ikke utført arbeid». Oppført beløp gir derfor ikke utrykk for den reelle tapsrisikoen. Det vises til note 34 Tvister og krav relatert til prosjekter.

Endringer i avsetning for verdifall knyttet til kredittrisiko på kundefordringene:

Beløp i NOK millioner	2024	2023

Balanseført verdi per 1. januar	36	16
Omregningsdifferanse	-	-
Avsetninger foretatt i året	13	23
Avsetninger benyttet i året	-2	-1
Avsetninger tilbakeført i året	-20	-2
Balanseført verdi per 31. desember	28	36

Avsetningene er hovedsakelig gjort på porteføljebasis.

Eksponering for kredittrisiko

Kredittrisiko er risikoen for at en kunde vil påføre Veidekke et tap ved ikke å kunne innfri en forpliktelse (konkursrisiko). Denne risikoen har historisk sett vært lav i Veidekke, blant annet fordi det normalt foreligger garantier relatert til den underliggende kontrakten.

Kontraktseiendeler

Kontraktseiendeler består av utført arbeid som på balansetidspunktet ikke er fakturert og innestående. Innestående er beløp som holdes tilbake som sikkerhet for byggherre, og som skal gjøres opp når prosjektet er ferdig.

Beløp i NOK millioner	2024	2023

Utført arbeid, ikke fakturert	1 247	1 649
Innestående kunder	1 582	1 633
Kontraktseiendeler	2 830	3 282

Endring i kontraktseiendeler

Beløp i NOK millioner	2024	2023

Balanseført verdi per 1. januar	3 282	2 729
Fakturert kunder gjennom året	-3 333	-2 309
Utført arbeid i år som faktureres senere	2 881	2 862
Balanseført verdi per 31. desember	2 830	3 282

Usikret kredittrisiko for kundefordringer og kontraktseiendeler beregnes i følgende tabell:

Beløp i NOK millioner	2024	2023

Kundefordringer	3 282	3 264
Kontraktseiendeler	2 830	3 282
Kundefordringer og kontraktseiendeler	6 112	6 546
Herav:
Mottatte bankgarantier relatert til kundefordringene og kontraktseiendelene	424	285
Andre garantier	166	240
Fordring på stat og kommune1	1 621	2 004
Sum kundefordringer og kontraktseiendeler med minimal risiko	2 211	2 529
Resterende usikret kredittrisiko i kundefordringene og kontraktseiendelene	3 901	4 017

¹ Det er lagt til grunn at kredittrisikoen relatert til fordringer på stat/kommune i Skandinavia er minimal.

Kontraktsforpliktelser

Kontraktsforpliktelser består primært av forskuddsbetaling fra kunder på entreprenørkontrakter der inntekt opptjenes over tid.

Beløp i NOK millioner	2024	2023

Balanseført verdi per 1. januar	2 135	1 984
Inntektsført gjennom året	-2 135	-1 984
Tilgang virksomhetskjøp	-	-
Mottatte forskudd	2 514	2 135
Balanseført verdi per 31. desember	2 514	2 135

Kontraktsbalanser

Inntektsføring, fakturering og innbetaling fra kunder skjer generelt på ulike tidspunkter, og dette resulterer i kundefordringer, ufakturerte fordringer (kontraktseiendeler) og forskuddsbetalinger fra kunder (kontraktsforpliktelser) i Veidekkes balanse.

Kontraktseiendeler består av oppfyllelse av leveringsforpliktelser, hovedsakelig fra entreprenørprosjekter og andre prosjekter der fremdriften måles over tid. Kontraktseiendeler blir klassifisert som kundefordring når Veidekke har rett til å fakturere basert på utført arbeid.

I byggvirksomheten er det vanlig med faste betalingsplaner, og dersom det mottas mer i betaling enn hva som er utført, klassifiseres dette i balansen som kontraktsforpliktelser.

På balansedagen gjennomgås alle prosjekter, og for hvert prosjekt balanseføres enten en netto eiendel eller forpliktelse mot kunden. Tabellene over gir opplysninger om fordringer, kontraktseiendeler og kontraktsforpliktelser fra kontrakter med kunder per årsslutt.

I infrastrukturvirksomheten samt i deler av byggvirksomheten skjer normalt fakturering i etterkant av at arbeidet er utført, enten etter faste tidsmessige intervaller eller ved milepælsoppnåelser. Dette medfører et etterslep i faktureringen av utført arbeid, som igjen resulterer i at det balanseføres en kontraktseiendel.

Note 20. Likvide midler og kortsiktige finansielle plasseringer

Konsernets likvide midler består av bankinnskudd og pengemarkedsfond.

Beløp i NOK millioner	Note	2024	2023

Plassering i pengemarkedsfond	31	579	918
Bankinnskudd1		1 800	1 145
Sum likvide midler		2 379	2 063

¹ Herav NOK 12 millioner (18) i bundne midler.

Veidekke har utarbeidet en strategi og plan for hvordan overskuddslikviditet skal forvaltes og plasseres, slik at selskapet kan oppnå en høyere avkastning enn det som i dag oppnås i bank, hensyntatt kravet til nødvendig likviditet/tilgjengelighet og lav risiko. Plasseringene i flere pengemarkedsfond er av høy sikkerhet, og likviditeten fra samtlige fond er tilgjengelig i løpet av kort tid. Plasseringen er derfor klassifisert som likvide midler.

Utover plassering i pengemarkedsfond på NOK 579 millioner har Veidekke investert NOK 580 millioner i obligasjonsfond, klassifisert som kortsiktige finansielle plasseringer i balansen. Obligasjonsfondet er investert i en diversifisert portefølje. Fondet anses å ha høy likviditet, men tilgjengeligheten er ikke like høy som pengemarkedsfond og bankinnskudd.

Finansielle plasseringer		580	925
Obligasjonsfond	31	580	925
Beløp i NOK millioner	Note	2024	2023

Note 21. Antall aksjer, aksjeeiere mv.

De største aksjeeierne i Veidekke ASA per 31. desember 2024 er presentert i følgende tabell:

	Antall aksjer	Eierandel
OBOS BBL	26 341 564	19,5 %
Folketrygdfondet	15 124 724	11,2 %
If Skadeförsäkring AB	5 041 200	3,7 %
Pareto Aksje Norge Verdipapirfond	4 431 353	3,3 %
Vanguard	4 015 649	3,0 %
Verdipapirfond ODIN Norge	3 404 015	2,5 %
Must Invest AS	3 100 000	2,3 %
MP Pensjon PK	2 748 284	2,0 %
Storebrand Asset Management	2 425 327	1,8 %
KLP Kapitalforvaltning AS	2 020 186	1,5 %
DNB Asset Management AS	1 866 613	1,4 %
Dimensional Fund Advisors	1 699 758	1,3 %
Alfred Berg Kapitalforvaltning	1 538 982	1,1 %
Swedbank Robur Fondene	1 500 000	1,1 %
Holberg Fondene	1 476 204	1,1 %
RBC Global Asset Management	1 285 252	1,0 %
Arctic Fund Management	1 176 607	0,9 %
Forsvarets Personellservice	1 099 750	0,8 %
Nordea Funds	922 849	0,7 %
Landkreditt Forvaltning AS	694 417	0,5 %
Sum 20 største aksjeeiere	81 912 734	60,7 %
Andre	53 043 533	39,3 %
Totalt	134 956 267	100 %
Endringer antall aksjer
Antall utstedte aksjer per 1. januar 2024		134 956 267
Antall utstedte aksjer per 31. desember 2024		134 956 267

Pålydende per aksje er kr 0,50. Omlag 12 % av aksjene eies av ansatte per 31.12.2024 (12 % per 31.12.2023).

Aksjer eid av styret og konsernledelsen per 31. desember 2024:

STYRET	Antall aksjer
Egil Haugsdal, styrets leder	1 000
Anna Carola Lavén	-
Hanne Rønneberg	2 700
Knut Inge Opheim	6 099
Arve Fludal1	6 550
Pål Eitrheim	-
Per-Ingemar Persson	55 740
Nils Morten Bøhler2	-
Anne-Lene Midsheim	-
Inge Ramsdal	9 370
Sum aksjer eid av styret	81 459

¹ Arve Fludal eier i tillegg 2 000 opsjoner.

² Nils Morten Bøhler eier ikke selv aksjer, men representerer aksjebeholdningen til OBOS BBL: 26 341 564 aksjer.

MEDLEMMER AV KONSERNLEDELSEN	Antall aksjer	Antall opsjoner

Jimmy Bengtsson	76 087	2 000
Jørgen Wiese Porsmyr	131 157	2 000
Hans Olav Sørlie	83 437	-
Lars Erik Lund	19 157	-
Terje Larsen	117 473	2 000
Øivind Larsen	36 947	-
Kristina Andreasson	19 177	-
Anne Thorbjørnsen	44 002	-
Martin Gadd	12 980	-
Marcus C Nilsson	36 093	-
Sum aksjer og opsjoner eid av konsernledelsen	576 510	6 000
Sum aksjer og opsjoner eid av styret og konsernledelsen	657 969	8 000

Utbytte

Utbyttet for 2023 som ble utbetalt i 2024, utgjorde NOK 1 066 millioner (7,9 kr/aksje). Foreslått utbytte for regnskapsåret 2024 er NOK 1 215 millioner (9,0 kr/aksje).

Utdeling av utbytte til Veidekke ASAs aksjonærer påvirker verken selskapets betalbare eller utsatte skatt.

Note 22. Pensjoner

Veidekke har i dag hovedsakelig innskuddsbaserte pensjonsordninger. Noen svært få ansatte har fortsatt ytelsesbaserte pensjonsplaner. For de innskuddsbaserte planene er kostnaden lik periodens innskudd med tillegg for offentlige avgifter. Her er den fremtidige pensjonen til hver enkelt ansatt avhengig av årlig innskudd og avkastningen på pensjonsmidlene. For de gjenstående ytelsesbaserte planene har Veidekke ansvaret for å yte en avtalt pensjon med basis i forventet sluttlønn.

Pensjonsordninger Norge

Ordinære pensjonsordninger

Veidekke har en innskuddsbasert ordning som innebærer at selskapet betaler et månedlig innskudd til de ansattes pensjonskontoer. Innskuddet fastsettes ut fra lønn. For lønn opptil 7,1G innbetales det et innskudd på 5,5 % av lønn, og for lønn mellom 7,1G og 12G innbetales 11 % av lønn.

Avtalefestet pensjon (AFP)

AFP-ordningen er en ytelsesbasert flerforetakspensjonsordning som finansieres gjennom premier som fastsettes prosentmessig av lønn. Det foreligger ingen pålitelig måling og allokering av forpliktelse og midler i ordningen. Regnskapsmessig blir ordningen behandlet som en innskuddsbasert pensjonsordning, der premiebetalinger kostnadsføres løpende, og ingen avsetninger foretas i regnskapet. Dersom ordningen hadde vært balanseført, ville implementeringsvirkningen vært betydelig. For 2024 var premien 2,7 % av innberettet lønn mellom 1 G og 7,1 G.

Pensjon over 12G

For medarbeidere i Norge med lønn over 12G foreligger det en avsetningsordning hvor det settes av 20 % av lønn som overstiger 12G. Pensjonen utbetales tidligst fra 62 år og i maksimalt 15 år fra uttaksdato. Ordningen er lukket.

Ytelsesordninger

Veidekke har betydelige balanseførte forpliktelser knyttet til pensjonsordninger for i hovedsak tidligere ledere. Dette gjelder førtidspensjonsordning for toppledere mellom 64 år og 67 år, samt ordning for livsvarig pensjon fra 67 år, også dette for ledere. Ordningene er lukket. For ytterligere informasjon om pensjonsordninger for ledere vises det til Rapport for godtgjørelse til ledende personer som kan lastes ned på https:/www.veidekke.no/investor/ rapporter-og-presentasjoner/

Pensjonsordninger Danmark og Sverige

I Danmark og Sverige har Veidekke innskuddsordninger for sine ansatte, der foretaket hver måned er ansvarlig for å betale et innskudd til ordningen, mens hver enkelt ansatt har risikoen for avkastningen på midlene. I Danmark betaler Veidekke 2/3 av tilskuddet, mens den ansatte betaler 1/3. Arbeidsgivers tilskudd utgjør mellom 8 % og 10 % av lønn. I Sverige har Veidekke en kollektivt basert pensjonsordning, hvor de fleste ansatte har innskuddsordning. Veidekke betaler gjennomsnittlig 15 % av lønn i premie.

Sensitivitetsanalyse ytelsesordninger

Endringer i aktuarmessige forutsetninger kan få utslag med opptil NOK 40 millioner på konsernets egenkapital.

Beløp i NOK millioner	Note	2024	2023
Pensjonskostnader
Kostnader innskudds-og avsetningsordninger		641	585
Nåverdien av årets pensjonsopptjening		5	7
Rentekostnader netto pensjonsforpliktelser		11	11
Sum kostnader ytelsesordninger		16	17
Pensjonskostnader	5	657	602
Sammenstilling av netto pensjonsforpliktelser
Pensjonsforpliktelser ytelsesordninger		-406	-460
Pensjonsmidler		52	69
Ikke balanseførte pensjonsmidler		-	-1
Netto pensjonsforpliktelser ytelsesordninger		-354	-391
Pensjonsforpliktelser andre ordninger		-267	-235
Balanseførte pensjonsforpliktelser per 31. desember		-624	-629
Balanseførte pensjonsmidler per 31. desember		2	2

Endring i netto pensjonsforpliktelser ytelsesordninger i løpet av året

Beløp i NOK millioner	Note	2024	2023
Netto pensjonsforpliktelser per 1. januar		-391	-367
Årets opptjening (nåverdi)		-6	-9
Renter på netto forpliktelsene		-12	-12
Årets estimatavvik ført mot totalresultatet	23	36	-24
Arbeidsgivers tilskudd		1	3
Utbetalinger i løpet av året		17	16
Netto pensjonsforpliktelser per 31. desember		-354	-391

Økonomiske forutsetninger

Beløp i NOK millioner	2024	2023
Diskonteringsrente/ avkastning på pensjonsmidler	3,9 %	3,1 %
Årlig lønnsvekst	4,0 %	3,5 %
Årlig G-regulering	3,8 %	3,3 %
Årlig regulering av pensjoner under utbetaling	2,3 %	2,3 %
Dødelighetstariff	K2013F	K2013F

Note 23. Skattekostnad og utsatt skatt

Beløp i NOK millioner	2024	2023

Skattekostnad
Betalbar skatt	208	315
Endring utsatt skatt	123	-22
Sum	331	293

Avstemming av konsernets skatteprosent
Resultat før skatt	1 683	1 444
Beregnet skattekostnad etter gjeldende skattesats i Norge (22 %)	370	318
Faktisk skattekostnad	331	293
Differanse	39	24

Forklaring differanse skattekostnad
Skatt fra aktivitet i felleskontrollerte selskap	17	9
Skattefrie salg av selskap	8	14

Andre permanente forskjeller:
Ikke fradragsberettigede kostnader	-8	-14
Effekt av lavere skattesats i Sverige	6	4
Tidligere ikke balanseført utsatt skattefordel	7	1
Andre poster	9	10
Sum	39	24
Konsernets skatteprosent	20 %	20 %

Forpliktelser ved utsatt skatt

Beløp i NOK millioner	2024	2023

Bokført utsatt skatt
Kortsiktige poster1	957	844
Sum kortsiktige poster	957	844
Driftsmidler - meravskrivninger	274	243
Andre langsiktige poster	22	20
Avsetninger til forpliktelser	-228	-287
Pensjonsforpliktelser	-130	-129
Sum langsiktige poster	-61	-154
Underskudd til fremføring	-94	-29
Netto forpliktelse ved utsatt skatt	801	661

¹ I Norge beskattes entreprenørprosjekter som er under utførelse først på tidspunkt for ferdigstilling og overlevering av et prosjekt. Gitt at ordremassen er stabil vil dette innebære en permanent skattekreditt på nivå NOK 900 millioner.

Presentasjon av utsatt skatt i balansen

Beløp i NOK millioner	2024	2023

Utsatt skattefordel1	-45	-
Utsatt skatt	845	661
Bokført forpliktelse ved utsatt skatt	801	661

¹ Balanseført utsatt skattefordel knytter seg til aktiviteten i Danmark og forventes utnyttet i 2025.

Endringer utsatt skatt

Beløp i NOK millioner	2024	2023

Kortsiktige poster	113	-93
Anleggsmidler - meravskrivninger	31	22
Andre langsiktige poster	2	-1
Avsetninger til forpliktelser	59	-58
Pensjonsforpliktelser	-	-12
Underskudd til fremføring	-64	130
Endring utsatt skatt	141	-13

Omregningsdifferanser	-1	-5
Utsatt skatt i forb. med kjøp av selskaper	-23	2
Endring utsatt skatt innregnet i totalresultat	7	-5
Endring utsatt skatt i resultatregnskapet	123	-22

Skatt innregnet i totalresultatet

		2024			2023
Beløp i NOK millioner	Note	Resultat før skatt	Skatte kostnad	Resultat etter skatt	Resultat før skatt	Skatte kostnad	Resultat etter skatt
Totalresultatoppstilling
Fra resultatregnskapet		1 683	331	1 352	1 444	293	1 151
Andre inntekter og kostnader ført mot totalresultatet:
Verdiregulering pensjoner	22	36	8	28	-24	-5	-19
Omregningsdifferanser valuta		35	-	35	68	-	68
Verdireguleringer finansielle eiendeler til virkelig verdi	31	6	-1	7	8	-	8
Totalresultat		1 761	338	1 422	1 496	288	1 207

Avstemming utsatt skatt

Beløp i NOK millioner	2024	2023

Balanseført utsatt skatt per 1 januar	661	674
Endring utsatt skatt i resultatregnskapet	123	-22
Andre endringer som ikke går over ordinært resultat	17	9
Balanseført utsatt skatt pr 31 desember	801	661

I 2024 ble det innført nye skatteregler for multinasjonale selskaper. Reglene omtales som Pilar 2. Målet med reglene er å etablere internasjonale omforente regler for global minimumsbeskatning. Reglene vil sikre at konsern som jobber på tvers av landegrensene betaler minimum 15 prosent skatt. Veidekke har sin virksomhet i de skandinaviske landene hvor selskapsskattesatsen er langt høyere enn 15 %. Reglene har derfor liten effekt for Veidekke.

Presentasjon av betalbar skatt i balansen

Beløp i NOK millioner	2024	2023

Skyldig betalbar skatt	48	180
Bokført forpliktelse ved betalbar skatt	48	180

Note 24. Langsiktig gjeld

Langsiktig gjeld til obligasjonseiere og kredittinstitusjoner mv.

Beløp i NOK millioner	Note	2024	2023

Obligasjonsgjeld1		-	193
Langsiktige leieforpliktelser rentebærende	13	254	250
Langsiktige lån fra kredittinstitusjoner mv.		153	62
Langsiktig rentebærende gjeld		408	506

¹ Veidekke har ett obligasjonslån pålydende er NOK 193 millioner, og lånet hadde syv års løpetid og utløper i 2025. Lånet er presentert under kortsiktige gjeld per 31.12.2024. Lånet er notert på Oslo Børs under ticker VEI10.

Annen langsiktig gjeld

Beløp i NOK millioner	Note	2024	2023

Langsiktige leieforpliktelser	13	593	464
Utsatt betaling virksomhetskjøp	15	159	-
Opsjonsavtaler1		152	92
Annen langsiktig gjeld		23	29
Annen langsiktig gjeld		927	585

¹ For enkelte datterselskaper som ikke eies 100 % av Veidekke foreligger det opsjonsavtaler med ikke-kontrollerende eierinteresser hvor Veidekke har en rett til å kjøpe resterende aksjer og ikke-kontrollerende eierinteresser har en rett til å selge de samme aksjene. Datterselskapene dette gjelder er Seby AS (70 %), Tore Løkke AS (85 %), Grande Entreprenør AS (80 %), Geo Fundamentering & Bergboring AS (87,5 %), Veihande AS (70 %), Veitech AB (90,1 %), BRA Mark AB (90 %) og BRA Bygg AB (90 %). Veidekkes eierandeler i parentes. Deler av forpliktelsene er klassifisert som kortsiktig gjeld, se note 25.

For detaljer relatert til avdragsprofil, se note 31.

Note 25. Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld

Beløp i NOK millioner	Note	2024	2023

Leverandørgjeld
Bokført leverandørgjeld		2 697	3 390
Avsetning for påløpte kostnader		3 438	3 463
Sum leverandørgjeld		6 135	6 853
Som endel av prosjektvurderingene gjøres det løpende avsetninger for påløpte kostnader.
Kontraktsforpliktelser	19	2 514	2 135

Kontraktsforpliktelser oppstår dersom betalingsplanene er fremtunge og ved forskudd fra kunder.

Beløp i NOK millioner	Note	2024	2023

Kortsiktige leieforpliktelser	13	315	325
Påløpte feriepenger		698	657
Opsjonsavtaler	24	26	59
Annen kortsiktig gjeld		571	497
Sum annen kortsiktig gjeld		1 610	1 539

Note 26. Reklamasjonsavsetninger mv.

Under posten reklamasjonsavsetninger mv. er det foretatt avsetninger for reklamasjonsarbeid, dvs. for utbedring av mangler på avsluttede prosjekter. Reklamasjonsavsetninger mv. dekker også andre forpliktelser, som krav fra underentreprenører, krav fra tredjemann mv. Det gjøres avsetninger både for påløpte reklamasjonsforpliktelser og for usikre reklamasjonsforpliktelser. Avsetninger skal blant annet dekke fremtidige utgifter til utbedring av skjulte mangler, dvs. forhold som ikke er konstaterte. Dette gjelder også feil og manger som er avdekket, men hvor det er usikkerhet når det gjelder omfang, ansvarsforhold, kostnader for utbedring mv.

Beløp i NOK millioner	2024	2023

Balanseført verdi per 1. januar	999	989
Omregningsdifferanser	15	35
+ nye reklamasjonsavsetninger (tilgang)	390	410
- reverserte reklamasjonsavsetninger (avgang)	-131	-139
- faktiske reklamasjonskostnader (forbruk)	-284	-295
Balanseført verdi per 31. desember	990	999

Ansvar for mangler

Et prosjekt skal overleveres kunden i henhold til kontrakten. Dersom det avdekkes mangler på overleverte prosjekter, kan entreprenøren bli ansvarlig for å utbedre disse uten ekstra betaling. Reklamasjonstider er normalt fra tre til fem år.

Note 27. Pantstillelser, garantiansvar og solidaransvar

Beløp i NOK millioner	2024	2023

Pantstillelser1
Bokført gjeld som er sikret ved pant o.l.	539	428
Bokført verdi av pantsatte eiendeler	610	427

Garantistillelser
Garantistillelser gitt overfor felleskontrollerte og tilknyttede selskaper1	75	50
Garantistillelser gitt overfor andre selskaper	6	-

¹ Omfatter ikke bruksrettseiendeler, langsiktige og kortsiktige forpliktelser etter IFRS 16. Det vises til note 13 Leieavtaler.

Konsernet har avgitt negativ pantsettelseserklæring for lån og garantistillelser. Gjennom deltakelse i ansvarlige selskaper og arbeidsfellesskap vil Veidekke kunne bli stilt til ansvar for andre deltakeres manglende evne til å innfri sine forpliktelser. Solidaransvaret kan imidlertid først gjøres gjeldende når det aktuelle selskapet ikke klarer å innfri sine forpliktelser.

Veidekke har pantsatt balanseførte finansielle eiendeler med verdi NOK 388 millioner per 31. desember 2024 til dekning av pådratte pensjonsforpliktelser. Det vises til note 17 Finansielle eiendeler.

Note 28. Kapitalforvaltning

Gjennom god kapitalstyring skal det sikres finansielt handlingsrom til å gjennomføre tiltak som støtter opp under Veidekkes drift og strategi. Veidekke skal ha en solid finansiell posisjon som bidrar til lønnsomhet og verdiskaping i hele konsernet og dermed gir aksjeeierne avkastning. Viktige elementer i en solid kapitalstruktur er egenkapital, nivå på og utvikling av netto rentebærende posisjon, løpende kontantstrøm og finansielle rammer. Likviditeten i Veidekke-konsernet er preget av sesongsvingninger og kapitalstyringen er lagt opp for å ta hensyn til disse svingningene.

Ved årsskiftet var netto rentebærende posisjon NOK 2,6 milliarder. Veidekkes entreprenørprosjekter er hovedsakelig basert på finansiering fra kunden gjennom fremtunge betalingsplaner. Som et resultat vil store deler av konsernet operere med negativ arbeidskapital. Arbeidskapitalen i

entreprenørprosjektene, kombinert med konsernets overskudd og tilgjengelige kredittfasiliteter, gjør det mulig for Veidekke å finansiere kapitalintensiv virksomhet som industrivirksomhet og prosjektutvikling.

Konsernet har betydelig overskuddslikviditet. Ved årsskiftet utgjorde likvide midler og finansielle plasseringer NOK 3,0 milliarder, hvorav NOK 1,2 milliarder var i en kortsiktig plassering i obligasjonsog pengemarkedsfond, der avkastningen er antatt noe bedre enn i banken, men med historisk lav risiko. De lange rentene steg gjennom 2024, noe som har hatt positiv effekt på porteføljens totalavkastning gjennom året. Konsernet har i løpet av 2024 anvendt deler av plasseringen som likviditet. Avkastningen gjennom 2024 var på NOK 66,8 millioner, som tilsvarer 5,0 %. Plasseringen har høy grad av likviditet.

Konsernets samlede lånerammer var på NOK 2,5 milliarder. I tillegg hadde Veidekke et usikret obligasjonslån på NOK 193 millioner. Konsernet hadde ingen utestående sertifikatlån per 31. desember 2024. Veidekke har ingen offisiell kredittrating, men overvåker kvantitative og kvalitative faktorer som påvirker kredittverdigheten. For mer informasjon om Veidekkes finansielle lånerammer og obligasjonslån vises det til note 29.

Veidekke kan optimalisere kapitalstrukturen i selskapet gjennom å utbetale utbytte til aksjeeierne og ved å kjøpe tilbake aksjer. Veidekkes utbyttepolitikk er at aksjeeierne skal ha en løpende avkastning som står i forhold til resultatene, og at utbyttet skal utgjøre minimum 70 % av resultat etter skatt. Veidekkes finansielle posisjon tilsier at selskapet på kort sikt ser for seg å utbetale en høyere andel enn 70 %. De siste fem årene har

utdelingsforhold i snitt vært 98 % (eksklusive ekstraordinært utbytte i forbindelse med salget av Veidekke Eiendom). For regnskapsåret 2024 foreslår styret et utbytte på NOK 9,0 per aksje, noe som tilsvarer en utbyttegrad på 97 %. En begrensende faktor i forhold til utdeling av utbytte vil være konsernets EK-andel. Dette skyldes blant annet at enkelte offentlige kunder stiller krav til nivå på egenkapitalandel i forbindelse med anbudskonkurranser.

I perioder da konsernet står sterkt finansielt, kan Veidekke supplere utbyttepolitikken med å kjøpe tilbake aksjer. Styret har fullmakt fra generalforsamlingen til å kjøpe tilbake inntil 10 % av aksjekapitalen, men tilbakekjøp av aksjer er kun aktuelt når aksjekursen vurderes å ligge lavere enn reell underliggende verdi og konsernet har en egenkapitalandel som gir rom for dette.

Note 29. Finansiell risiko

Veidekke har som mål å ha en god finansiell posisjon, og det fordrer god drift, lav finansiell risikoeksponering og forsvarlig styring av parametere som påvirker finansiell risiko. Konsernets finanspolicy inneholder retningslinjer for hvordan finansiell risikostyring skal håndteres.

Veidekke har en sentralisert finansfunksjon som skal sikre finansiell handlefrihet på kort og lang sikt og styre finansiell risiko i samarbeid med de enkelte virksomhetene.

Finansfunksjonen ivaretar oppgavene med finansiering og styring av rente- og valutarisiko, mens virksomhetsområdene ivaretar risikostyring for den løpende virksomheten, herunder styring av kredittrisiko og betalingsforutsetninger. Veidekke er primært eksponert for finansiell risiko knyttet til kundefordringer, likviditet og rentebærende gjeld.

1. Kredittrisiko

Kredittrisiko er risiko for finansielle tap dersom en kunde eller motpart til en finansiell eiendel ikke klarer å oppfylle sine kontraktsmessige forpliktelser. Konsernets kredittrisiko er hovedsakelig knyttet til oppgjør for fordringer, hvorav kundefordringer utgjør den største risikoen. Kredittrisikoen på kundefordringene er knyttet til kundens betalingsevne, ikke betalingsviljen (prosjektrisiko). Konsernet har en vesentlig andel av omsetningen mot offentlige kunder (43 %), der kredittrisikoen anses som meget lav. Kredittrisiko knyttet til private kunder (57 %) søkes håndtert

gjennom avtaleutforming og gode rutiner for kredittoppfølging i virksomhetsområdene. Veidekkes styringssystemer har rutiner for kontraktsutforming som inngår i risikostyringen, og som krever at avtalt betalingsplan skal ligge tett opptil planlagt fremdrift. I tillegg er entreprisekontraktene i stor grad basert på nasjonale standarder som Norsk Standard, som har bestemmelser om at byggherren må stille sikkerhet for kontraktssummen (Norsk Standard stiller krav om sikkerhet for opptil 17,5 % av kontraktssum i byggeperioden). Sammen bidrar disse to tiltakene til å redusere eksponeringen for kredittrisiko i ordinære entreprenørprosjekter. Sverige har ikke en nasjonal standardbestemmelse om bankgarantier, og risikoen er derfor noe høyere der. For forretningsenhetene Asfalt og Geomaterialer, som har et stort antall kunder, legges det vekt på prosedyrer for kredittvurdering, rettidig fakturering, garantistillelse og aktiv oppfølging av utestående fordringer. Konsernet har ingen vesentlig kredittrisiko knyttet til én enkelt motpart. Konsernet har i liten grad garantert for tredjeparters gjeld, med unntak av hva som er omtalt i note 27 Pantstillelser. Det foreligger til enhver tid risiko for at kunden ikke er villig å gjøre opp for forfalte kundefordringer, men dette er ansett som operasjonell risiko og håndteres som del av den ordinære prosjektvurderingen. For mer informasjon vises det til note 19 Kundefordringer og note 34 Tvister og krav relatert til prosjekter.

2. Likviditetsrisiko

Likviditetsrisiko er risikoen for at Veidekke ikke kan møte sine betalingsforpliktelser ved forfall. God likviditet er en viktig forutsetning for Veidekkes lønnsomhet og mulighet til å investere og ta risiko i kapitalintensive forretningsområder. Styring av likviditetsrisiko bidrar til målet om finansiell fleksibilitet og har høy prioritet. Likviditet blir styrt, målt og kontrollert fra prosjektnivå og videre gjennom alle nivåer i organisasjonen. Ved årsskiftet utgjorde likvide midler og finansielle plasseringer NOK 3,0 milliarder, hvorav NOK 1,2 milliarder er i kortsiktige plasseringer i obligasjons- og pengemarkedsfond. For mer informasjon om plasseringen vises det til note 28. Konsernet har også betydelige rammer for å kunne oppfylle løpende utførelsesgarantier for entreprenørprosjekter. Med betydelig tilgjengelig likviditet og finansielle lånerammer er Veidekke godt rustet for å håndtere finansiell usikkerhet.

Veidekkes kredittfasiliteter bestod per årsslutt av en kassakreditt i DNB på NOK 1,75 milliarder med rullerende 364-dagers løpetid og en trekkfasilitet i SEB på NOK 0,75 milliarder med løpetid til og med 2025. Begge avtalene er basert på negativ pantsettelseserklæring og forutsetter at Veidekkes finansielle nøkkeltall (covenants) innfrir følgende krav: Netto rentebærende gjeld dividert på EBITDA for de siste fire kvartalene skal ikke overstige 3,0. Per 31. desember 2024 var dette forholdstallet -0,97. Netto rentebærende gjeld defineres som konsernets kortsiktige og langsiktige rentebærende gjeld minus likvide midler og rentebærende fordringer, mens EBITDA defineres som konsernets driftsresultat pluss avskrivinger og nedskrivinger. Se note 20 for informasjon om likvide midler, note 24 om langsiktig rentebærende gjeld, note 27 om pantsettelser og garantiansvar og note 31 for sensitivitetsanalyse og forfallsstruktur.

Det er i 2025 inngått nye låneavtaler som erstatter de bankavtaler som forelå pr 31.12.2024. Avtalen med DNB som hovedbank videreføres, og kredittrammen økes fra NOK 1,75 milliarder til NOK 2,0 milliarder. Videre er det inngått en avtale med Nordea for en revolverende trekkfasilitet på NOK 1,0 milliarder. Avtalene løper til utgangen av 2028 med to ettårige opsjoner på forlengelse.

3. Markedsprisrisiko

Aksjer og obligasjoner

Konsernet er eksponert for prisrisiko på investeringer i egenkapitalinstrumenter. Denne typen investeringer, som omfatter aksjer, inngår normalt ikke i konsernets investeringsstrategi. Veidekke prioriterer i stedet investeringer i selskaper og prosjekter der konsernet oppnår betydelig innflytelse over fremtidig drift og utvikling.

I gruppen finansielle eiendeler målt til virkelig verdi over resultatet, er det per 31. desember 2024 balanseført NOK 950 millioner, noe under halvparten knyttet til et obligasjonsfond. Den finansielle investeringen på NOK 388 millioner er knyttet til

dekning av pensjonsforpliktelser og er pantsatt. 80 % av porteføljen er investert i høyrenteobligasjonsfond, og resten er investert i aksjefond. Investeringene klassifiseres som finansielle eiendeler målt til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet. For en tredel av porteføljen foreligger det en form for sikring ved at en verdiendring i investeringen veies opp i tilsvarende endring i pensjonsforpliktelse. Finansiell uro og markedssvingninger kan påvirke verdien av de finansielle investeringene.

I gruppen finansielle plasseringer målt til virkelig verdi over resultatet, er det per 31. desember 2024 balanseført NOK 580 millioner knyttet til en kortsiktig plassering i obligasjonsfond. Plasseringen knytter seg til overskuddslikviditet.

Sikring av råvarekost

Veidekke foretar i liten grad sikring av innsatsfaktorer til bruk i produksjonen, og eventuell sikring foretas først når ordre er inngått. For asfaltvirksomheten, som inngår i Infrastruktur i Norge, er oljeproduktet bitumen en vesentlig innsatsfaktor, og bitumenprisen er nært knyttet til utviklingen i oljeprisen. Det blir i liten grad gjort sikring av bitumenkostnaden, og da bare ved inngåelse av ordrer der leveransen er langt frem i tid. Statens vegvesen og fylkeskommunene, som er de største kundene, tar kontraktsmessig størstedelen av risikoen med prisutviklingen på bitumen. For leveranser til øvrige kunder er det normalt kort tid mellom ordreinngåelse og utførelse, noe som reduserer risiko for prisendringer. Ved store prisendringer i løpet av kort tid kan Veidekke likevel være eksponert. Det var per 31. desember 2024 inngått to sikringskontrakter, knyttet til to større asfaltkontrakter med levering i 2025.

4. Rente- og valutarisiko

Veidekkes renterisiko er knyttet til konsernets gjeldsportefølje og styres på konsernnivå. De ulike virksomhetsområdene er eksponert for renterisiko, og enkelte deleide selskaper benytter rentederivater for å redusere vesentlig langsiktig renterisiko. Veidekke har et fastrenteobligasjonslån på NOK 193 millioner som forfaller i mars 2025, med en fast kupongrente på 3,20 %.

Verdien av konsernets renteswapper blir fastsatt ved å bruke terminkursen på balansedagen og bekreftes av finansinstitusjonen som er avtalepart.

Veidekke har eierinteresser i fem OPS-selskaper; skoleprosjektene Skuleveg AS (50 %), Skulebygg AS (50 %), Skulegard AS (50 %) og Skuleplass AS (50 %) samt veiprosjektet Allfarveg AS (50 %). For alle prosjektene er det inngått avtaler om langsiktig finansiering til en fast rente. Renterisikoen er eliminert ved at avtalt finansiering er i samsvar med inngåtte leiekontrakter. Det vises til egen omtale av OPS-prosjektene i note 16.

Rentenivået antas å ha vesentlig betydning for etterspørselen etter Veidekkes produkter og særlig for etterspørselen fra private kunder. I den generelle markedsrisikoen inngår det derfor også indirekte renterisiko. Økende rente vil vanligvis bety lavere aktivitet for konsernets byggentreprenørvirksomhet.

Plasseringene i penge- og obligasjonsmarkedet påvirkes av endringer i markedsrentene. En økning i markedsrentene vil normalt påvirke verdien av de aktivaklassene negativt, og hvor rentedurasjon måler fondets sensitivitet i forhold til disse endringene. Jo lengre durasjon et fond har, jo mer sensitiv er man ovenfor endringer. Investeringene til Veidekke i disse aktivaklassene består av plasseringer i fond med en investment grade kredittkvalitet samt med kort og mellomlang durasjon, og dermed har porteføljen en moderat prissensitivitet overfor endringer i markedsrentene.

Veidekkes virksomhet er stort sett nasjonal, og prosjektenes kontantstrømmer er normalt i samme valuta. Valutarisiko oppstår gjennom kjøp av innsatsfaktorer i utenlandsk valuta. Når vesentlig valutarisiko oppstår, blir den sikret gjennom terminkontrakter e.l. Egenkapital i utenlandske datterselskaper valutasikres ikke, og eventuelle kursendringer vil få effekt på konsernets totalresultat. Resultatført netto agio i 2024 var NOK 3 millioner (NOK -7 millioner i 2023).

Note 30. Klimarisiko

Klimarisiko handler om hvordan klimaendringene vil påvirke Veidekkes virksomhet og regnskap. Klimarisiko består av fysisk klimarisiko, overgangsrisiko og ansvarsrisiko. For mer informasjon om Veidekkes kartlegging av klimarisiko vises det til TCFD-rammeverket på side 76.

Fysisk klimarisiko

Fysisk risiko kan deles inn i kronisk risiko som økende temperatur, havnivå, flomrisiko og endret nedbørsmønster, samt akutt risiko som hyppigere og kraftigere ekstremvær. Begge kan påvirke og føre til fysiske skader som kan redusere verdien på Veidekkes eiendeler. I vurderingen av klimarisikoens påvirkning på regnskapsposter anses endringer som kan påvirke verdien av Veidekkes faste installasjoner å utgjøre størst risiko. Asfaltfabrikker og pukkverk utgjør størstedelen av faste installasjoner. Ved årsskiftet hadde Veidekke 24 asfaltfabrikker og 24 pukkverk til en samlet bokført verdi på NOK 1,4 milliarder. Veidekke ferdigstilte i 2020 en klimarisikoanalyse som tilsier at disse eiendelene ikke befinner seg i områder med stor risiko for klimahendelser som eksempelvis flom og ras i nær fremtid. Den samme analysen fant imidlertid at, i et firegraders-scenario, ligger ni av asfaltfabrikkene utsatt til ved økt havnivå. Akutte hendelser gjennom hyppigere og kraftigere ekstremvær kan også medføre skader på pågående prosjekter, driftsstans

eller forsinkelser i leveransekjeder, som igjen vil kunne medføre ekstra kostnader som kan være vanskelig å få dekning for.

Overgangsrisiko

Overgangsrisiko er endringer i samfunnet som følge av overgangen til et lavutslippssamfunn/ nullutslippssamfunnet. Overgangsrisiko kan påvirke verdien på Veidekkes balanseførte eiendeler, påvirke konkurransekraft og dermed Veidekkes evne til å skape omsetning og resultat i fremtiden, samt påvirke Veidekkes omdømme og dermed aksjekurs. Konsernet har driftsmidler som kan være utsatt for overgangsrisiko. Utskiftningstakten av disse vurderes på tidspunktet for inngåelse av kjøpseller leiekontrakter og endrede behov vurderes minimum årlig. Det gjøres kontinuerlige tilpasninger i forbindelse med de gjeldende funksjonskrav og kunders kriterier for blant annet utslipp.

Av regulatoriske krav eller rammebetingelser som enten allerede har eller som potensielt kan få stor relevans for Veidekke er tilgangen på «grønne materialer», eksempelvis gjenvunnet stål og betong, samt valg av energikilder i asfaltfabrikker. For førstnevnte kan vi oppleve krav fra kunden til bruk av grønne materialer i prosjektene. En begrenset kapasitet kan medføre at etterspørselen etter slike materialer overgår produksjonskapasiteten. Når det

gjelder energikilder i asfaltfabrikkene kan utviklingen mot mer miljøvennlige alternativer gå raskt og eksisterende løsninger kan utdateres raskere enn den regnskapsmessige levetiden. Valg av energiløsninger som tidligere har gitt et konkurransemessig fortrinn i anbudskonkurransen kan fra ett år til et annet miste denne fordelen, da løsningen ikke lenger vurderes som tilstrekkelig bidragsyter til reduserte klimautslipp. Selskapet har imidlertid hittil vist seg tilpasningsdyktig til endringer i rammebetingelser, og står således godt rustet til å håndtere nye krav også i tiden fremover. Dette tilskrives i stor grad ressurser som jobber proaktivt og som er i forkant av regelverksendringer og innføring av nye standarder. Veidekkes evne til å tilpasse seg fremtidig rammevilkår vil være avgjørende i forhold til fremtidig inntjening og dermed også verdien av balanseført goodwill.

Ansvarsrisiko

Ansvarsrisiko gjelder juridisk risiko knyttet til hvilket ansvar en virksomhet har for konsekvenser av klimaendringene. Eksempler på dette er risikofordeling mellom kunde/Veidekke/ leverandører når effekter av endret klima gir større økonomiske konsekvenser. Under dette inngår også potensielle endringer i forsikringsordninger som både kan gi dyrere forsikringer og/ eller at Veidekke må påta seg større ansvar for dekning av kostnader for

klimarelaterte skader. Ansvarsrisiko kan for Veidekke innebære økt ansvar knyttet til klimarelaterte hendelser overføres til entreprenøren, eller at komplekse eller uprøvde løsninger og byggemetoder skaper økt risiko for garantiansvar eller tvister og øker dermed risikoen for feil i regnskapet. Det kan også gi endrede forsikringsvilkår gjennom dyrere forsikringspremier eller ikke-forsikringsbare hendelser og force majeure-tilfeller. Veidekke ønsker å sikre seg mot eller unngå risiko som vi ikke kan påvirke og som er en potensiell kilde til tvister og usikre krav. Konsernet jobber derfor målrettet mot å redusere effekten av denne typer risiko gjennom tett dialog med kunde og leverandører, god kontraktsforståelse og kontinuerlig oppdatering av inngåtte forsikringsavtaler for å dekke tidsaktuelle behov.

Oppsummert vurderes en konsekvens av mulige klimaendringer å ha liten til moderat påvirkning på Veidekkes regnskap, og vi vurderer sannsynligheten for at dette vil inntreffe på nåværende tidspunkt som lav. På lengre sikt vurderes det at klimaendringer vil påvirke bygg og anleggsbransjen og at Veidekke derfor må gjøre løpende tiltak for å både være i forkant og å tilpasse seg fremtidige rammevilkår.

Note 31. Finansielle instrumenter

Balanseført verdi av eiendeler og forpliktelser fordelt på kategorier er som følger:

2024								Virkelig verdi
Beløp i NOK millioner	Note	Balanseført verdi per 31.12.2023	Finansielle eiendeler og forpliktelser målt til virkelig verdi over resultatet	Finansielle eiendeler og forpliktelser målt til amortisert kost	Finansielle eiendeler målt til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader	Øvrige finansielle forpliktelser	Nivå 1	Nivå 2	Nivå 3	Sum	Kostpris for eiendeler målt til virkelig verdi
Langsiktige rentebærende fordringer og finansielle eiendeler	17	950	388	562	-	-	-	388	-	388	317
Kundefordringer og kontraktseiendeler	19	6 112	-	6 112	-	-	-	-	-	-
Kortsiktige finansielle plasseringer	20	580	580	-			-	580	-	580	570
Andre kortsiktige fordringer		390	-	390	-	-	-	-	-	-
Likvide midler	20	2 379	579	1 800	-	-	-	579	-	579	574
Sum finansielle eiendeler		10 411	1 547	8 864	-	-	-	1 547	-	1 547	1 461
Langsiktig gjeld til kredittinstitusjoner	24	408	-	-	-	408	-	-	-	-
Annen langsiktig gjeld	24	927	-	-	-	927	-	-	-	-
Obligasjonsgjeld og gjeld til kredittinstitusjoner (kortsiktig)	24	237	-	-	-	237	-	194	-	194
Betalbar skatt	23	48	-	-	-	48	-	-	-	-
Annen kortsiktig finansiell gjeld1	19, 25	11 368	-	-	-	11 368	-	-	-	-
Sum finansiell gjeld		12 988	-	-	-	12 988	-	194	-	194

¹ I annen kortsiktig finansiell gjeld inngår balanselinjene leverandørgjeld, kontraktsforpliktelser, skyldige offentlige avgifter og annen kortsiktig gjeld.

2023								Virkelig verdi
Beløp i NOK millioner	Note	Balanseført verdi per 31.12.2023	Finansielle eiendeler og forpliktelser målt til virkelig verdi over resultatet	Finansielle eiendeler og forpliktelser målt til amortisert kost	Finansielle eiendeler målt til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader	Øvrige finansielle forpliktelser	Nivå 1	Nivå 2	Nivå 3	Sum	Kostpris for eiendeler målt til virkelig verdi
Langsiktige finansielle eiendeler	17	590	350	240	-	-	-	350	-	350	303
Kundefordringer og kontraktseiendeler	19	6 546	-	6 546	-	-	-	-	-	-
Kortsiktige finansielle plasseringer	20	925	925	-			-	925	-	925	928
Andre kortsiktige fordringer	17	620	-	620	-	-	-	-	-	-
Likvide midler	20	2 063	918	1 145	-	-	-	918	-	918	916
Sum finansielle eiendeler		10 744	2 194	8 551	-	-	-	2 194	-	2 194	2 147
Obligasjonsgjeld og gjeld til kredittinstitusjoner	24	506	-	-	-	506	-	193	-	193
Annen langsiktig gjeld	24	585	-	-	-	585	-	-	-	-
Gjeld til kredittinstitusjoner (kortsiktig)		2	-	-	-	2	-	-	-	-
Betalbar skatt	23	180	-	-	-	180	-	-	-	-
Annen kortsiktig finansiell gjeld1	25	11 553	-	-	-	11 553	-	-	-	-
Sum finansiell gjeld		12 824	-	-	-	12 824	-	193	-	193

¹ I annen kortsiktig finansiell gjeld inngår balanselinjene leverandørgjeld, kontraktsforpliktelser, skyldige offentlige avgifter og annen kortsiktig gjeld.

Høyre del av tabellen presenterer finansielle instrumenter balanseført til virkelig verdi etter verdsettelsesmetode.

De forskjellige nivåene er definert som følger:

Nivå 1: Virkelig verdi måles ved bruk av markedspriser fra aktive markeder for identiske finansielle instrumenter. Ingen justering foretas for disse prisene. Nivå 2: Virkelig verdi måles med bruk av annen observerbar input enn den som benyttes på nivå 1, enten direkte (priser) eller indirekte (utledet fra priser). Nivå 3: Virkelig verdi måles med bruk av input som ikke baseres på observerbare markedsdata.

Balanseført verdi av bankinnskudd og gjeld til kredittinstitusjoner er tilnærmet lik virkelig verdi fordi disse instrumentene har kort forfallstid. Tilsvarende er balanseført verdi av kundefordringer, kontraktseiendeler, kontraktsforpliktelser og leverandørgjeld tilnærmet lik virkelig verdi, da de inngås til markedsbetingelser. Skyldige offentlige avgifter, betalbar skatt og kortsiktig gjeld har kort forfallstid, og balanseførte forpliktelser er tilnærmert lik virkelig verdi. Virkelig verdi av konsernets rentesikringer fastsettes ved å bruke innløsningskursen på balansedagen og bekreftes av den finansinstitusjonen som er avtalepart. For detaljer relatert til forfallstruktur og kredittrisiko for kundefordringer og kontraktseiendeler vises det til note 19 Kundefordringer og kontraktsbalanser.

Finansielle instrumenter til virkelig verdi

Veidekkes finansielle instrumenter balanseført til virkelig verdi er avstemt i følgende tabell:

	2024				2023
Beløp i NOK millioner	Langsiktige finansielle eiendeler	Finansiell plassering, obligasjons fond	Likvide midler, penge markeds fond	Sum finansielle eiendeler målt til virkelig verdi	Langsiktige finansielle eiendeler	Finansiell plassering, obligasjons fond	Likvide midler, penge markeds fond	Sum finansielle eiendeler målt til virkelig verdi

Balanseført verdi per 1. januar	350	925	918	2 194	313	523	1 294	2 129
Tilganger	6	-	-	6	11	568	177	756
Salg		-372	-369	-741	-	-199	-589	-788
Reinvestert avkastning	9	21	26	56	6	11	32	49
Årets verdiendringer ført mot ordinært resultat	23	6	4	33	21	22	4	46
Balanseført verdi per 31. desember	388	580	579	1 547	350	925	918	2 194

Konsernets langsiktige finansiering

Forfallstruktur og kontraktsmessige kontantstrømmer for konsernets langsiktige gjeld fremkommer av følgende tabell:

2024
Beløp i NOK millioner	Note	Balanseført verdi per 31.12.2024	2025	2026	2027	2028	Etter 2028	Sum kontraktsmessige kontantstrømmer

Gjeld til kredittinstitusjoner1 24		408	116	116	91	54	66	444
Annen langsiktig gjeld	24	927	-	298	351	104	281	1 034
Sum		1 334	116	414	442	158	347	1 478

2023
Beløp i NOK millioner	Note	Balanseført verdi per 31.12.2023	2024	2025	2026	2027	Etter 2027	Sum kontraktsmessige kontantstrømmer
Obligasjonslån	24	193	6	199	-	-	-	205
Gjeld til kredittinstitusjoner1 24		313	132	69	54	37	57	349
Annen langsiktig gjeld	24	585	77	229	220	33	92	652
Sum		1 090	215	497	275	70	149	1 206

1 Konsernet har én langsiktig kredittramme hos DNB på NOK 1,75 milliarder og én hos SEB på NOK 0,75 millarder. Veidekke hadde trukket NOK 35 millioner på konsernets samlede lånerammer pr. 31.desember 2024. Det vises til note 29 for nærmere omtale.

Effektiv rente på utvalgte finansielle instrumenter var som følger:

Beløp i NOK millioner	20241	20231

Likviditet	4,0 %	2,6 %
Finansielle plasseringer, kortsiktige	4,1 %	5,5 %
Kortsiktig rentebærende gjeld	3,4 %	6,0 %
Langsiktig rentebærende gjeld	5,3 %	4,7 %

¹ Gjennomsnittlig effektiv rente beregnes som gjennomsnitt av gjeldende vilkår gjennom året.

Rentederivater

Konsernet benytter seg av rentederivater for å sikre seg mot resultatsvingninger som følge av endringer i rentenivået, dvs. rentebytteavtaler for kontantstrømsikring av lån. Konsernet har pr. 31. desember 2024 kun denne type rentederivater i OPS selskaper. Det vises til note 16 for nærmere omtalte

Konsernets netto rentebærende posisjon

Beløp i NOK millioner	Note	2024	2023

Likvide midler	20	2 379	2 063
Langsiktige rentebærende fordringer	17	305	2
Kortsiktige finansielle plasseringer	20	580	925
Andre fordringer, rentebærende del		1	292
Sum rentebærende eiendelsposter		3 265	3 283
Obligasjonsgjeld, langsiktig	24	-	193
Obligasjonsgjeld, kortsiktig	24	193	-
Gjeld til kredittinstitusjoner, langsiktig	24	408	313
Gjeld til kredittinstitusjoner, kortsiktig		44	2
Sum rentebærende gjeldsposter		645	507
Netto rentebærende posisjon		2 620	2 776

Konsernets kortsiktige finansiering

Forfallsstruktur og forventet kontantstrøm for Veidekkes kortsiktige gjeld fremkommer av følgende tabell:

2024		Forfalls-/nedbetalingsstruktur
Beløp i NOK millioner	Note	Balanseført verdi per 31.12.2024	Etter påkrav/ forfall ikke fastsatt	0–3 md.	3–12 md.	Over 12 md.	Forventet kontant strøm
Obligasjonsgjeld, kortsiktig	24	193	-	199	-	-	199
Kortsiktig gjeld til kredittinstitusjoner		44	-	16	29	-	44
Leverandørgjeld1	25	6 135	3 889	2 146	67	32	6 135
Skyldige offentlige avgifter		1 109	-	990	113	6	1 109
Betalbar skatt	23	48	-	15	26	7	48
Kontraktsforpliktelser og annen kortsiktig gjeld	19, 25	4 124	1 722	1 282	1 018	112	4 134
Total finansiell kortsiktig gjeld		11 654	5 611	4 647	1 254	158	11 670

¹ Forfall ikke fastsatt for leverandørgjeld er stort sett knyttet til prosjektperiodisering relatert til ikke mottatte fakturaer.

2023			Forfalls-/nedbetalingsstruktur
Beløp i NOK millioner	Note	Balanseført verdi per 31.12.2023	Etter påkrav/ forfall ikke fastsatt	0–3 md.	3–12 md.	Over 12 md.	Forventet kontant strøm
Kortsiktig gjeld til kredittinstitusjoner		2	-	-	2	-	2
Leverandørgjeld1 25		6 853	4 635	2 146	45	28	6 853
Skyldige offentlige avgifter		1 026	21	865	101	39	1 026
Betalbar skatt 23		180	-	37	143	-	180
Kontraktsforpliktelser og annen kortsiktig gjeld	19, 25	3 674	1 302	1 036	1 179	167	3 683
Total finansiell kortsiktig gjeld		11 734	5 959	4 083	1 469	233	11 744

¹ Forfall ikke fastsatt for leverandørgjeld er stort sett knyttet til prosjektperiodisering relatert til ikke mottatte fakturaer.

Spesifikasjon av «Regulering til virkelig verdi» i egenkapitalnoten

Beløp i NOK millioner	Note	2024	2023

Sikringsreserve felleskontrollerte selskaper	16	-10	-18
Rentebytteavtaler heleide selskaper		1	4
Valutaterminkontrakter		-	-2
Sum		-9	-16

Spesifikasjon av regnskapslinje i totalresultatet

Verdireguleringer finansielle eiendeler til virkelig verdi

Beløp i NOK millioner	Note	2024	2023

Verdiendringer sikringsreserve felleskontrollerte selskaper	14, 16	8	9
Rentebytteavtaler heleide selskaper		-3	2
Valutaterminkontrakter		1	-6
Virkelig verdijustering finansielle eiendeler ført mot annen egenkapital		-	3
Sum	23	7	8

Sensitivitetsanalyse av kontantstrøm for finansielle instrumenter

Veidekke har generelt sin sterkeste finansielle posisjon rundt årsskiftet. I deler av virksomheten er det sesongsvingninger, noe som også har effekt på konsernets finansielle instrumenter. Det kan være stor variasjon i konsernets kontraktstyper og betalingsvilkår. Samlet sett betyr dette at det er knyttet en rekke risikofaktorer til beregningen av sensitivitet i endring av rentenivå. Rentebærende gjeld i konsernet er begrenset til et utestående obligasjonslån med fast rente, noe finansiell leasing og noen mindre, lokale kreditter. Det forventes at konsernet vil ha betydelig overskuddslikviditet fremover. Mindre endring i rentenivå vil ikke gi vesentlige effekter på resultatet, og detaljerte beregninger er derfor ikke foretatt. Utover dette har Veidekke investeringer i felleskontrollerte selskaper hvor det er inngåtte fastrenteavtaler.

Note 32. Transaksjoner med nærstående

Veidekkes nærstående parter består av tilknyttede (TKS) og felleskontrollerte (FKS) virksomheter (se note 16), Veidekkes aksjeeiere, medlemmer av selskapets styre samt ledende personer i Veidekke (se note 33). Veidekke har eierandeler i tilknyttede og felleskontrollerte selskaper, og disse rapporteres i Veidekkes regnskap etter egenkapitalmetoden.

Transaksjoner med felleskontrollert (FKS) virksomhet

Beløp i NOK millioner	2024	2023
Omsetning	233	217
Balanse per 31. desember
Fordringer	32	31
Gjeld	-	-

OBOS BBL har 19,5 % eierandel i Veidekke og er samtidig en betydelig forretningspartner. Samarbeidet med OBOS består av leveranser fra Veidekkes entreprenørvirksomhet til selskaper i OBOS-konsernet. I tillegg ble det i 2022 inngått felles eierskap i selskapet Standardveien 28 AS, som eier Veidekkes nye hovedkontor på Ulven i Oslo, der Veidekke har inngått en åtte-årig leieavtale for fire av byggets fem etasjer. Bygget ble tatt i bruk desember 2024.

Transaksjoner med nærstående

	Omsetning		Mellomværende
Beløp i NOK millioner	2024	2023	31.12.2024	31.12.2023

OBOS	841	2 271	146	210

Note 33. Ytelser til konsernledelse, styret og revisor

I henhold til gjeldene regelverk publiserer Veidekke en egen Rapport om godtgjørelse til ledende personer med detaljert informasjon om godtgjørelse til konsernledelsen inklusiv konsernsjefen og styret. Rapporten publiseres på Veidekkes hjemmesider og det henvises til denne for mer detaljert informasjon.

Konsernsjefen har en gjensidig oppsigelsestid på tolv måneder. Ved oppsigelse fra selskapets side har han i tillegg rett til tolv måneders etterlønn. For konserndirektører foreligger det en avtale om gjensidig oppsigelsestid på seks måneder pluss tolv måneders etterlønn ved oppsigelse fra selskapets side.

Godtgjørelse til konsernsjef og konsernledelse

	2024				2023
Beløp i NOK tusen	Lønn	Utbetalt bonus	Bil, telefon, rentefordel	Samlet godtgjørelse	Samlet godtgjørelse

Konsernsjef Jimmy Bengtsson	4 935	1 438	656	7 029	6 621
Konsernledelse	28 144	6 788	2 029	36 960	34 678
Samlet konsernsjef/ konsernledelse1	33 079	8 226	2 685	43 989	41 300

¹ Konsernledelsen besto av totalt ti personer i både 2024 og 2023.

	2024
Beløp i NOK tusen	Årets kostnad ytelses ordning	Nåverdien av pensjons forpliktelse	Årets avsetning til pensjons ordning1	Avsetning per 31.122	Aksjelån	Avsatt bonus

Konsernsjef Jimmy Bengtsson	219	886	2 862	10 846	202	1 561
Konsernledelse	5 683	54 230	7 104	25 549	4 841	8 179
Samlet konsernsjef/ konsernledelse	5 902	55 116	9 966	36 395	5 043	9 740

¹ Årets kostnad for avsetningsordninger.

² Knyttet til avsetningsordninger for lønn over 12G.

	2023
Beløp i NOK tusen	Årets kostnad ytelses ordning	Nåverdien av pensjons forpliktelse	Årets avsetning til pensjons ordning1	Avsetning per 31.122	Aksjelån	Avsatt bonus
Konsernsjef Jimmy Bengtsson	210	946	2 436	7 984	217	1 438
Konsernledelse	5 421	57 155	6 261	19 312	5 465	6 764
Samlet konsernsjef/ konsernledelse	5 631	58 101	8 697	27 296	5 682	8 202

¹ Årets kostnad for avsetningsordninger.

² Knyttet til avsetningsordninger for lønn over 12G.

Godtgjørelse til styret

	2024		2023
Beløp i NOK tusen	Styrehonorar	Aksjelån	Styrehonorar	Aksjelån
Styreleder Egil Haugsdal1	-	-	-	-
Gro Bakstad2	753	-	717	-
Styret	3 913	403	3 869	283
Samlet styret3	4 665	403	4 586	283

¹ Styreleder fra 7. mai 2024.

² Styreleder til 7. mai 2024.

³ Styret bestod av totalt 10 personer i både 2024 og 2023.

For oversikt over aksjebeholdning holdt av konsernledelse og styremedlemmer vises det til note 21.

Veidekke har opprettet revisjons-, kompensasjons- og prosjektutvalg. Godtgjørelse for deltagelse i utvalgene er inkludert i styrehonoraret. For nærmere informasjon om honorarer for de ulike vervene henvises det til Rapport om godtgjørelse til ledende personer som er publisert på Veidekkes hjemmesider.

Godtgjørelse til revisor

Beløp i NOK tusen	2024	2023
Lovpålagt revisjon1	17 656	15 891
Skatterelatert bistand	100	758
Andre tjenester utenfor revisjon	997	602
Sum godtgjørelse revisor	18 753	17 251

¹ Økning i lovpålagt revisjon knytter seg hovedsak til nye krav til bærekraftsrapportering.

Godtgjørelsen er eksklusive merverdiavgift.

Note 34. Tvister og krav relatert til prosjekter

Veidekke er gjennom sin løpende virksomhet involvert i tvistesaker med byggherre, der tvistene hovedsakelig er relatert til kontraktstolkning og -forståelse. Dette gjelder spesielt i komplekse prosjekter med en krevende kontraktsform og store kontraktsummer. Veidekke har som mål å løse slike tvister utenfor rettsapparatet, men enkelte saker må avgjøres ved voldgift eller dom. Dette gjelder krav fra Veidekke mot kunder (tilleggskrav) og krav fra kunder mot Veidekke (utbedring av mangler, erstatninger mv.) og krav fra leverandører.

Det gjøres grundige vurderinger av skjønnsmessige poster knyttet til kravene for å sikre en mest mulig korrekt regnskapsmessig rapportering. Det vises til konsernets regnskapsprinsipper: «For tilleggskrav mot byggherre og omtvistede beløp som det knyttes usikkerhet til, baseres inntektsføringen på vurderinger av hva som er svært sannsynlig utfall, og hva som kan måles pålitelig. Tilleggskrav inntektsføres først når det vurderes som svært sannsynlig at inntekten ikke vil bli reversert med et betydelig beløp på et senere tidspunkt. Graden av usikkerhet i estimatene vil påvirke hvor stor andel av kravet som resultatføres.»

Ved årsslutt var Veidekke involvert i én (èn) tvistesak med omfang over NOK 25 millioner som er under behandling i rettsapparatet. Dette er samme sak som også var under rettsbehandling 31.12.2023.

Resultat før skatt for 2023 inkluderte tap fra et forlik i en eldre tvist på NOK 110 millioner knyttet til prosjektet E39 Svegatjørn–Rådal (Infrastruktur Norge).

Note 35. Hendelser etter balansedagen

Det har ikke inntruffet hendelser etter balansedagen som har vesentlig effekt på det avlagte regnskapet.

Note 36. Alternative resultatmål

Veidekke rapporterer økonomiske resultater i tråd med internasjonale regnskapsstandarder (IFRS). I tillegg rapporteres følgende alternative resultatmål:

EBITDA

EBITDA er en forkortelse for driftsresultat før finansposter, skatt, avskrivning og nedskrivnig. Nøkkeltallet gir uttrykk for operasjonell lønnsomhet etter at driftsrelaterte kostnader er trukket fra.

EBIT

EBIT er en forkortelse for driftsresultat før finansposter og skatt. Nøkkeltallet gir uttrykk for operasjonell lønnsomhet hvor også investeringer i driftsmidler er hensyntatt.

Netto rentebærende posisjon

Nøkkeltallet gir utrykk for den finansielle situasjonen i konsernet og fastsettes med basis i sum likvide midler og rentebærende fordringer på måletidspunktet, redusert med rentebærende gjeld av både kortsiktig og langsiktig karakter. Nøkkeltallet inngår i beregningen av covenants i låneavtalen.

Ordrereserve

Ordrereserven er en indikasjon på fremtidig aktivitet i konsernets entreprenørvirksomhet. Ordrereserven defineres som kontraherte og signerte kontrakter på måletidspunktet. Nøkkeltallet inkluderer også veivedlikeholdskontrakter i Drift og vedlikehold i infrastrukturvirksomheten.

Avkastning på egenkapital

Nøkkeltallet opplyser om avkastningen på egenkapitalen i perioden. Denne beregnes ved å dividere resultat etter skatt på gjennomsnittlig egenkapital.

Resultat etter skatt siste tolv måneder Gjennomsnittlig egenkapital siste tolv måneder

Gjennomsnittlig egenkapital siste tolv måneder beregnes ved å ta gjennomsnittet av egenkapitalen de siste fire kvartalene.

Note 37. Konsernstruktur

Dette er en alfabetisk oversikt over samtlige datterselskaper i Veidekke-konsernet utenom rene holdingselskaper og selskaper uten aktivitet. Oppgitte eierandeler er den andelen som eies av Veidekke ASA eller av datterselskap direkte eller indirekte eid av Veidekke.

				Eierandel1						Eierandel1
Selskapsnavn	Virksomhetsområde	Hovedsete	Land	2024	2023	Selskapsnavn	Virksomhetsområde	Hovedsete	Land	2024	2023
Amrock AS	Infrastruktur Norge	Oslo	Norge	100 %	100 %	Rauma Bygg AS	Bygg Norge	Åndalsnes	Norge	100 %	100 %
Arcona AB	Bygg Sverige	Solna	Sverige	100 %	100 %	Rudsflata 11 AS	Bygg Norge	Grålum	Norge	100 %	100 %
Arcona X AB	Bygg Sverige	Solna	Sverige	100 %	100 %	Seby AS	Bygg Norge	Skedsmokorset	Norge	70 %	70 %
Bergmester Raudsand	Infrastruktur Norge	Raudsand	Norge	100 %	100 %	Skuledrift AS1	Bygg Norge	Oslo	Norge	100 %	100 %
Billström Riemer Andersson AB 1	Bygg Sverige	Mölndal	Sverige	100 %	100 %	Team Veidekke DA	Bygg Norge	Oslo	Norge	89 %	89 %
BRA Bygg AB1	Bygg Sverige	Mölndal	Sverige	90 %	90 %	Tommys Last Vitåfors AB	Infrastruktur Sverige	Gällivare	Sverige	100 %	0 %
BRA Energi1	Bygg Sverige	Mölndal	Sverige	100 %	100 %	Tore Løkke AS	Bygg Norge	Revsnes	Norge	85 %	85 %
BRA Förvaltning AB1	Bygg Sverige	Mölndal	Sverige	100 %	100 %	Valdresbygg AS	Bygg Norge	Fagernes	Norge	100 %	100 %
BRA Knarrholmen AB1	Bygg Sverige	Mölndal	Sverige	67 %	67 %	Veidekke Asfalt AB	Infrastruktur Sverige	Klippan	Sverige	75 %	75 %
BRA Mark AB1 BRA Teknik AB1	Bygg Sverige Bygg Sverige	Mölndal Mölndal	Sverige Sverige	90 % 51 %	90 % 51 %	Veidekke Entreprenad AB	Bygg Sverige / Infrastruktur Sverige	Solna	Sverige	100 %	100 %
BSK Arkitekter AB	Bygg Sverige	Stockholm	Sverige	100 %	100 %	Veidekke Entreprenør AS	Bygg Norge/ Infrastruktur Norge	Oslo	Norge	100 %	100 %
Båsum Boring AS	Bygg Norge	Krøderen	Norge	71 %	70 %	Veidekke Fellestjenester AS	Annet	Oslo	Norge	100 %	100 %
Euromining AB	Infrastruktur Sverige	Gällivare	Sverige	100 %	0 %	Veidekke Framtid AB	Bygg Sverige	Solna	Sverige	100 %	100 %
Fastighets AB GTR	Bygg Sverige	Stockholm	Sverige	100 %	100 %	Veidekke Grundläggning AB	Infrastruktur Sverige	Göteborg	Sverige	100 %	100 %
GEO Fundamentering & Bergboring AS	Bygg Norge	Rolvsøy	Norge	88 %	88 %	Veidekke Industri AB	Infrastruktur Sverige	Solna	Sverige	100 %	100 %
Grande Entreprenør AS	Bygg Norge	Verdal	Norge	80 %	80 %	Veidekke Industri AS	Infrastruktur Norge	Oslo	Norge	100 %	100 %
Hande AS1	Bygg Norge	Oslo	Norge	100 %	100 %	Veidekke Industri Fastighet Väst 1 AB	Infrastruktur Sverige	Vallentuna	Sverige	100 %	100 %
Hoffmann AS	Danmark	Glostrup	Danmark	100 %	100 %	Veidekke Logistikkbygg AS	Bygg Norge	Sandefjord	Norge	100 %	100 %
Industrivegen 2 Jessheim AS	Infrastruktur Norge	Jessheim	Norge	100 %	100 %	Veidekke Prefab AB	Bygg Sverige	Sala	Sverige	100 %	100 %
JMF Fältgeoteknik AB	Infrastruktur Sverige	Solna	Sverige	100 %	100 %	Veidekke Prefab AS	Bygg Norge	Klepp	Norge	100 %	100 %
Knarrholmen Drift AB1	Bygg Sverige	Mölndal	Sverige	100 %	100 %	Veidekke Sirkulær AS	Bygg Norge	Oslo	Norge	100 %	100 %
Knarrholmen Utveckling AB1	Bygg Sverige	Mölndal	Sverige	100 %	100 %		Bygg Sverige / Infrastruktur
Kystmiljø AS	Bygg Norge	Halden	Norge	100 %	100 %	Veidekke Sverige AB	Sverige	Lund	Sverige	100 %	100 %
Lars Almgrunds Åkeri AB	Infrastruktur Sverige	Gällivare	Sverige	100 %	0 %	VeiHande AS	Bygg Norge	Oslo	Norge	70 %	70 %
Leif Grimsrud AS	Bygg Norge	Halden	Norge	100 %	100 %	Veitech AB	Infrastruktur Sverige	Solna	Sverige	90 %	90 %
Lillhagen Byggnads AB1	Bygg Sverige	Mölndal	Sverige	90 %	90 %	Øst AS	Bygg Norge	Halden	Norge	100 %	100 %
Nordre Fokserød Utvikling AS	Infrastruktur Norge	Sandefjord	Norge	100 %	100 %	Øst Boligprosjekt AS	Bygg Norge	Halden	Norge	100 %	100 %

¹ Reell eller økonomisk eierandel vil være lavere for de døtrene hvor morselskapet ikke er 100 % eid direkte eller indirekte av Veidekke ASA.

Regnskap Veidekke ASA

Resultatregnskap Veidekke ASA	212
Balanse Veidekke ASA	213
Kontantstrømoppstilling Veidekke ASA	214
Noter Veidekke ASA	215

Note 01. Lønnskostnader	215
Note 02. Godtgjørelse til revisor	215
Note 03. Pensjoner	216
Note 04. Driftsmidler og Andre immaterielle eiendeler	216
Note 05. Finansinntekter og finanskostnader	217
Note 06.Skattekostnad og utsatt skatt	217
Note 07. Aksjer i datterselskaper	218
Note 08. Aksjer i tilknyttede og felleskontrollerte selskaper	218
Note 09. Langsiktige finansielle plasseringer/Andre langsiktige fordringer	218
Note 10. Fordringer og gjeld på konsernselskaper	218
Note 11. Kortsiktige finansielle plasseringer og likvide midler	219
Note 12. Avstemming egenkapital	219
Note 13. Langsiktig gjeld	219
Note 14. Garantier	219
Note 15. Øvrige noter	219

Resultatregnskap Veidekke ASA

Beløp i NOK millioner	Note	2024	2023

Driftsinntekter		133	127

Lønnskostnader	1, 2	-151	-143
Andre driftskostnader	3	-149	-126
Avskrivninger	4	-19	-24
Sum driftskostnader		-319	-292

Driftsresultat		-186	-166

Utbytte og konsernbidrag fra datterselskap	5	1 507	1 119
Andre finansinntekter	5	114	109
Finanskostnader	5	-115	-96
Resultat før skattekostnad		1 320	966

Skattekostnad	6	-26	-32
Årsresultat		1 294	934

Resultatdisponering
Avsatt utbytte		1 215	1 066
Annen egenkapital		80	-132
Sum		1 294	934

Balanse Veidekke ASA

Beløp i NOK millioner	Note	31.12.2024	31.12.2023

EIENDELER
Anleggsmidler
Utsatt skattefordel	6	66	68
Andre immaterielle eiendeler	4	81	71
Driftsmidler	4	6	13
Aksjer i datterselskaper	7	2 645	2 529
Aksjer i tilknyttede og felleskontrollerte selskap	8	105	105
Langsiktige finansielle plasseringer	9	317	303
Andre langsiktige fordringer	9	145	141
Sum anleggsmidler		3 365	3 229

Omløpsmidler
Kortsiktige fordringer konsernselskap	10	593	214
Andre fordringer		35	281
Kortsiktige finansielle plasseringer	11	580	925
Likvide midler	11	579	918
Sum omløpsmidler		1 787	2 338
Sum eiendeler		5 153	5 568

Beløp i NOK millioner	Note	31.12.2024	31.12.2023

EGENKAPITAL OG GJELD
Egenkapital
Aksjekapital		67	67
Annen egenkapital		1 161	1 067
Sum egenkapital	12	1 228	1 135
Langsiktig gjeld
Pensjonsforpliktelser	2	291	297
Obligasjonslån	13	-	193
Gjeld til kredittinstitusjoner	13	35	32
Sum langsiktig gjeld		326	522

Kortsiktig gjeld
Obligasjonslån	13	193	-
Leverandørgjeld		25	32
Betalbar skatt	6	-	26
Avsatt utbytte	13	1 215	1 066
Kortsiktig gjeld konsernselskap	10	2 110	2 774
Annen kortsiktig gjeld		55	13
Sum kortsiktig gjeld		3 598	3 911

Sum egenkapital og gjeld		5 153	5 568

Kontantstrømoppstilling Veidekke ASA

Beløp i NOK millioner	Note	2024	2023

OPERASJONELLE AKTIVITETER
Resultat før skattekostnad		1 320	966
Inntektsført utbytte og konsernbidrag fra datterselskaper, ikke utbetalt	5	-1 507	-1 119
Mottatt utbytte og konsernbidrag fra datterselskaper		1 125	1 389
Betalt konsernbidrag til datterselskaper		-	-45
Betalt skatt	6	-26	-11
Avskrivninger og nedskrivninger	4, 5	19	24
Gevinst ved salg av aksjer		-9	1
Pensjoner, forskjell kostnad/betalt		12	10
Tilført fra årets virksomhet		934	1 215

Endring andre tidsavgrensningsposter		-4	81
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter (A)		930	1 296

INVESTERINGSAKTIVITETER
Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler	4	-26	-10
Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler	4	3	-
Inn-/Utbetalinger ved kjøp og salg av finansielle plasseringer		333	-397
Inn-/Utbetalinger ved kjøp og salg av andre investeringer		279	-229
Mottatt utbytte fra felleskontrollert selskap		15	19
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter (B)		604	-617

Beløp i NOK millioner	2024	2023

FINANSIERINGSAKTIVITETER
Opptak / Nedbetaling langsiktig gjeld	3	-60
Endring mellomværende mot konsernselskaper knyttet til saldo på konsernkonto	-809	46
Salg av egne aksjer	-	5
Betalt utbytte	-1 066	-1 046
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter (C)	-1 873	-1 055

Sum netto endring i likvide midler (A+B+C)	-339	-376

Likvide midler pr. 1. januar	918	1 294
Likvide midler pr. 31. desember	579	918

Tilleggsopplysninger
Låneramme	2 500	2 500

Noter Veidekke ASA

Regnskapsprinsipper

Veidekke ASA utarbeider regnskapet i samsvar med regnskapslovens bestemmelser og god regnskapsskikk.

Morselskapet Veidekke ASA er et holdingselskap uten operativ virksomhet. Virksomheten består i investeringer i datterselskap og felleskontrollerte selskaper, og inntektene utgjør utbytte og konsernbidrag fra disse. I tillegg fakturerer Veidekke ASA datterselskapene for andel av kostnader knyttet til konsernets administrasjon.

Investeringer i datterselskap og tilknyttede selskap regnskapsføres etter kostmetoden. Dette innebærer at investeringene vurderes til anskaffelseskost, mens man bare resultatfører utdelinger fra selskapene. Ved verdifall foretas nødvendige nedskrivninger av investeringene.

Mottatt konsernbidrag inntektsføres i samme år som det avgis i datterselskapet. Videre inntektsføres utbytte fra datterselskaper i samme år som det avsettes i datterselskapet (året før utbetaling), dvs at man fører gjennomgående utbytte. Foreslått utbytte i Veidekke ASA er pr. 31. desember 2024 ført som gjeld i regnskapet.

Med unntak av tidspunktet for regnskapsføring av utbytte og konsernbidrag samt regnskapsføring av finansielle instrumenter, slik som aksjeinvesteringer, anvender morselskapet samme regnskapsprinsipper som konsernet.

Alle beløp er oppgitt i NOK millioner, med mindre annet er spesifisert.

Note 01. Lønnskostnader

Beløp i NOK millioner	2024	2023

Lønn	97	94
Pensjonskostnad	28	24
Arbeidsgiveravgift	22	21
Annen lønnskostnad (sosiale kostnader etc)	4	4
Sum	151	143

Antall årsverk	49	51
Antall ansatte pr. 31. desember	50	53

Note 02. Godtgjørelse til revisor

Godtgjørelse til revisor i 2024 er NOK 3,2 millioner for revisjon og for annen bistand NOK 0,1 millioner. Tilsvarende for 2023 ble det ytt NOK 1,6 millioner for revisjon og NOK 0,5 millioner for annen bistand. Alle beløp er oppgitt eks. mva.

Note 03. Pensjoner

Beløp i NOK millioner	2024	2023

Pensjonskostnader
Nåverdi av årets pensjonsopptjening	4	5
Rentekostnader på netto pensjonsforpliktelse	7	7
Kostnader ytelsesordninger	11	11
Kostnader innskudds- og tilskuddsordninger	17	12
Pensjonskostnader	28	24

Pensjonsforpliktelser	291	297
Pensjonsmidler	-	-
Balanseført netto pensjonsforpliktelser	291	297

Årets verdiendringer (estimatavvik)	18	-21
Verdiendring etter skatt ført direkte mot egenkapitalen	14	-16

Selskapet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Selskapets pensjonsordninger tilfredsstiller kravene i denne lov. Det vises til regnskapsprinsippene og omtale av ordningene i note 22 i konsernregskapet.

Note 04.Driftsmidler og Andre immaterielle eiendeler

		2024			2023
Beløp i NOK millioner	Eien dommer	Inventar og utstyr	IT systemer	Sum	Eien dommer	Inventar og utstyr	IT systemer Sum

Balanseført verdi 1. januar	8	5	71	84	8	10	80	97
Investeringer i løpende drift	-	-	26	26	-	2	7	10
Avgang	-3	-	-	-3	-	-	-	-
Årets avskrivinger	-	-1	-18	-19	-	-8	-16	-24
Reklassifiseringer	-	-2	2	-	-	-	-	-
Balanseført verdi 31. desember	5	1	81	87	8	5	71	84

Anskaffelseskost per 1. januar	11	108	100	218	11	106		92 209
Akk. avskrivinger/nedskrivinger per 1. januar	-3	-103	-28	-135	-3	-96		-12 -111

Anskaffelseskost per 31. desember	5	7	134	146	11	108		100 218
Akk. avskrivinger/nedskrivinger per 31. desember	-	-6	-53	-59	-3	-103		-28 -135

Avskrivingsmetode	Lineær	Lineær	Lineær		Lineær	Lineær	Lineær
Avskrivingssats	0-5 %	10-25 %	12,5-25 %		0-5 %	10-25 %	12,5-25 %

Note 05. Finansinntekter og finanskostnader

Beløp i NOK millioner	2024	2023

Utbytte og konsernbidrag datterselskaper	1 507	1 119
Renteinntekter	99	89
Utbytte fra felleskontrollerte selskaper	15	19
Andre finansinntekter	-	1
Sum andre finansinntekter	114	109
Rentekostnader	-112	-93
Valutatap	-3	-4
Sum finanskostnader	-115	-96
Netto finansposter	1 507	1 131

Note 06.Skattekostnad og utsatt skatt

Beløp i NOK millioner	2024	2023

Skattekostnad
Betalbar skatt	-	36
Betalbar skatt på avgitt konsernbidrag	28	-
Endring utsatt skatt	-2	-5
Årets skattekostnad	26	32

Avstemming av selskapets skatteprosent
22 % av resultat før skattekostnad	290	212
Faktisk skattekostnad	26	32
Differanse	264	180

Avvik skattekostnad
Skattefritt utbytte fra datterselskaper	260	180
Andre permanente forskjeller	4	-
Sum	264	180

Beløp i NOK millioner	2024	2023

Utsatt skatt
Midlertidige forskjeller
Kortsiktige poster	-14	-19
Gevinst- og tapskonto	6	7
Driftsmidler	-1	-2
Pensjonsforpliktelser	-291	-297
Grunnlag utsatt skatt (- utsatt skattefordel)	-300	-310

Utsatt skattefordel 22 %	-66	-68

Balanseført utsatt skattefordel	-66	-68

Note 07. Aksjer i datterselskaper

Selskap	Sted	Eierandel i %	Verdi i balansen1

Veidekke Entreprenør AS	Oslo	100	1 554
Hoffmann A/S	København	100	366
Veidekke Industri AS	Oslo	100	415
Veidekke Sverige AB	Lund	100	296
Veidekke Fellestjenester AS	Oslo	100	14
Totalt			2 645

¹ Bokført verdi i selskapsregnskapet pr. 31. desember 2024 (kostmetoden).

Note 08. Aksjer i tilknyttede og felleskontrollerte selskaper

Selskap	Sted	Eierandel i prosent	Verdi i balansen i NOK millioner1
Allfarveg AS	Oslo	50	66
Skulebygg AS	Oslo	50	21
Skuleplass AS	Oslo	50	11
Andre selskaper	Oslo	50	8
Totalt			105

¹ Bokført verdi i selskapsregnskapet pr. 31. desember 2024 (kostmetoden).

Note 09. Langsiktige finansielle plasseringer/Andre langsiktige fordringer

Beløp i NOK millioner	2024	2023

Aksjelån til ansatte i konsernet	145	141
Finansielle plasseringer	317	303
Totalt	462	443

For ytterligere informasjon om aksjelån til ansatte i konsernet vises det til note 17 for konsernet. Selskapet har investert NOK 317 millioner i et kombinasjonsfond bestående av både obligasjoner og aksjer. Investeringen skal dekke pådratt pensjonsforpliktelse og er pantsatt. Finansielle investeringer føres til kostpris i selskapsregnskapet. Virkelig verdi av investeringen er NOK 388 millioner. Urealisert gevinst på NOK 71 millioner er således ikke ført i selskapsregnskapet. I konsernregnskapet føres investeringen til virkelig verdi.

Note 10. Fordringer og gjeld på konsernselskaper

Beløp i NOK millioner	2024	2023

Kundefordringer på konsernselskaper	6	16
Utbytter og konsernbidrag til gode	1 507	1 119
Balanseført fordring på utbytte motregnet mot kortsiktig konserngjeld	-920	-921
Sum fordringer på konsernselskaper	593	214

Skyldig konsernbidrag	145	-
Kortsiktige gjeld til konsernselskaper knyttet til innskudd på konsernkonto	2 885	3 695
Balanseført fordring på utbytte motregnet mot kortsiktig konserngjeld	-920	-921
Sum gjeld til konsernselskaper	2 110	2 774

Note 11. Kortsiktige finansielle plasseringer og likvide midler

Beløp i NOK millioner	2024	2023

Kortsiktige renteobligasjonsfond1	580	925
Kortsiktige finansielle plasseringer	580	925
Kortsiktige pengemarkedsplasseringer1	579	918
Bankinnskudd og kontantekvivalenter	1	-
Bankinnskudd og kontantekvivalenter	580	918

¹ Veidekke har plassert NOK 1,2 milliarder i en kortsiktig plassering bestående av renteobligasjonsfond og pengemarkedsfond. Pengemarkedsfondet klassifiseres i balansen som en kontantekvivalent, mens renteobligasjonsfondet anses som en kortsiktig finansiell plassering. For ytterligere informasjon om plasseringen vises det til note 17 og 20 for konsernet.

Note 12. Avstemming egenkapital

Beløp i NOK millioner	2024	2023

Egenkapital pr. 1. januar	1 135	1 279
Årsresultat	1 294	934
Avsatt utbytte	-1 215	-1 066
Salg egne aksjer	-	5
Verdiendring netto pensjonsforpliktelse	14	-16
Egenkapital pr. 31. desember	1 228	1 135

Beløp i NOK millioner	Aksjekapital	Annen innskutt egenkapital	Annen egenkapital	Sum egenkapital

Egenkapital 1. januar	67	419	648	1 135
Årets resultat			1 294	1 294
Avsatt utbytte			-1 215	-1 215
Verdiendring netto pensjonsforpliktelse			14	14
Egenkapital 31. desember	67	419	742	1 228

Note 13. Langsiktig gjeld

Veidekke har en kassakreditt i DNB på NOK 1 750 millioner med rullerende 364-dagers løpetid, og en trekkfasilitet hos SEB på NOK 750 millioner med løpetid til og med 2025. Ved utgangen av 2024 var NOK 35 millioner av lånerammene benyttet. Veidekke ASA er ansvarlig for konsernets totale trekk på konsernkonto. For nærmere detaljer vises det til note 28 og 29 for konsernet.

Obligasjonslånet på NOK 193 millioner forfaller i mars 2025. Lånet er således klassifisert som kortsiktig gjeld ved utgangen av 2024 og langsiktig gjeld ved utgangen av 2023.

Note 14. Garantier

Veidekke ASA har pr 31. desember 2024 avgitt ca. NOK 4 500 millioner i utførelsesgarantier relatert til konkrete entreprenørprosjekter hos konsernselskaper. Selskapet har en løpende bankgaranti for å dekke forpliktelser til skattetrekk.

Note 15. Øvrige noter

Følgende notekrav er dekket i konsernregnskapet :

Note 21 : Antall aksjer, aksjeeiere mv.
Note 29 : Finansiell risiko
Note 31 : Finansielle instrumenter
Note 33 : Ytelser til konsernledelse, styret og revisor
Note 35 : Hendelser etter balansedagen

Erklæring i henhold til verdipapirhandellovens § 5-5

Vi bekrefter at konsernets og selskapets årsregnskap for 2024 etter vår beste overbevisning er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder, og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av konsernets og selskapets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet.

Årsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til konsernet og selskapet, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorene konsernet står overfor.

Bærekraftrapporten er utarbeidet i samsvar med standarder for bærekraftrapportering som er fastsatt i samsvar med regnskapsloven §2-6, og i samsvar med regler fastsatt i medhold av taksonomiforordningen artikkel 8 nr. 4.

Oslo, 19. mars 2025

Styret i Veidekke ASA

Sign.	Sign.	Sign.	Sign.	Sign.
Egil Haugsdal styreleder	Hanne Rønneberg	Per-Ingemar Persson	Carola Lavén	Pål Eitrheim
Sign.	Sign.	Sign.	Sign.	Sign.
Nils Morten Bøhler	Anne-Lene Midseim	Inge Ramsdal	Arve Fludal	Knut Inge Opheim

Sign.
Jimmy Bengtsson konsernsjef

Revisjonsberetning

Foretaksregisteret: NO 976 389 387 MVA Tlf: +47 24 00 24 00

Stortorvet 7, NO-0155 Oslo Postboks 1156 Sentrum, NO-0107 Oslo www.ey.com/no Medlemmer av Den norske revisorforening

Til generalforsamlingen i Veidekke ASA

UAVHENGIG REVISORS BERETNING

Uttalelse om revisjonen av årsregnskapet

Konklusjon

Vi har revidert årsregnskapet for Veidekke ASA som består av selskapsregnskapet og konsernregnskapet. Selskapsregnskapet består av balanse per 31. desember 2024, resultatregnskap og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper. Konsernregnskapet består av balanse per 31. desember 2024, resultatregnskap, oppstilling over totalresultat, oppstilling over endringer i egenkapital og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder vesentlige opplysninger om regnskapsprinsipper.

Statsautoriserte revisorer Ernst & Young AS

Etter vår mening

oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav,
gir selskapsregnskapet et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling per 31. desember 2024 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge,
gir konsernregnskapet et rettvisende bilde av konsernets finansielle stilling per 31. desember 2024 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU

Vår konklusjon er konsistent med vår tilleggsrapport til revisjonsutvalget.

A member firm of Ernst & Young Global Limited

Grunnlag for konklusjon

Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet. Vi er uavhengige av selskapet og konsernet i samsvar med kravene i relevante lover og forskrifter i Norge og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Innhentet revisjonsbevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.

Vi er ikke kjent med at vi har levert tjenester som er i strid med forbudet i revisjonsforordningen (EU) No 537/2014 artikkel 5 nr. 1.

Vi har vært Veidekke ASAs valgte revisor i en sammenhengende periode som startet forut for 2002.

Sentrale forhold ved revisjonen

Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av størst betydning ved revisjonen av årsregnskapet for 2024. Disse forholdene ble håndtert ved revisjonens utførelse og da vi dannet oss vår mening om årsregnskapet som helhet, og vi konkluderer ikke særskilt på disse forholdene.

Regnskapsføring av prosjekter

Grunnlag for det sentrale forholdet Inntekter og kostnader fra prosjekter i entreprenørvirksomheten regnskapsføres over tid i samsvar med fremdrift i prosjektene. Ved inntektsføring over tid benyttes estimater for prosjektenes totale inntekter, kostnader og eventuelle andre kontraktsforpliktelser. Fremdrift estimeres basert på påløpte kostnader i forhold til estimerte totale kostnader i prosjektet. Prosjektinntektene består av avtalt vederlag og variable vederlag fra tilleggs- og endringsordrer. Variable inntekter innregnes helt eller delvis dersom det er svært sannsynlig at selskapet vil motta inntekten. Prosjektene kan være komplekse og ha varighet over flere år. Regnskapsføring av prosjekter har vært et sentralt forhold i vår revisjon som følge av estimatusikkerhet, prosjektenes kompleksitet og de beløpsmessige størrelsene.

Våre revisjonshandlinger

Vi vurderte anvendelsen av regnskapsprinsippene for inntektsføring over tid samt fullstendighet og nøyaktighet av noteinformasjon vedrørende inntekter. Vi har også vurdert rutiner for prosjektoppfølging og testet kontroller knyttet til prosjektvurderinger og regnskapsføring.

Uavhengig revisors beretning - Veidekke ASA 2024

A member firm of Ernst & Young Global Limited

Vi diskuterte status på utvalgte prosjekter med prosjektledelse og med selskapets ledelse på regions- og enhetsnivå.

Vi besøkte også utvalgte prosjekter. For utvalgte kontrakter kontrollerte vi:

prosjektinntekter mot inngåtte avtaler og vurderte behandlingen av variable inntekter fra tilleggs- og endringsordrer.
estimert variabelt vederlag mot selskapets dokumentasjon og ledelsens vurdering av sannsynligheten for at selskapet vil motta det variable vederlaget.

Vi kontrollerte også kostnader som var belastet prosjektene mot fakturaer og timelister, vurderte fastsettelsen av estimerte totale prosjektkostnader, vurderte forventet sluttresultat mot sammenlignbare prosjekter og analyserte utviklingen i lønnsomhet for utvalgte prosjekter og for den samlede prosjektporteføljen. Vi har i tillegg analysert faktiske inntekter og kostnader på utvalgte ferdigstilte prosjekter mot prosjektprognoser for å vurdere ledelsens historiske treffsikkerhet.

Vi viser til note 2 om vesentlig estimeringsusikkerhet, note 8 om entreprenørprosjekter under utførelse, note 34 om tvister og krav relatert til prosjekter, note 19 om kundefordringer og kontraktsbalanser og note 25 om leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld.

Tvister og krav i større prosjekter

Grunnlag for det sentrale forholdet

Konsernet er gjennom sin løpende virksomhet involvert i tvistesaker med byggherrer relatert til tolkning og forståelse av enkelte inngåtte kontrakter. Dette gjelder spesielt i prosjekter hvor kontraktssummene er betydelige og kontraktene er komplekse. Tvister og krav omfatter både krav fra Veidekke mot byggherre (grunnet variable mengder og mengdeavregninger mv.) og krav fra byggherre mot Veidekke (utbedring av mangler, erstatninger, hevede kontrakter mv.). Ledelsen utøver vesentlig skjønn i vurderingen av slike tvistesaker, og omtvistede beløp inntektsføres kun dersom det er vurdert svært sannsynlig at selskapet vi motta beløpet. Omtvistede beløp som medfører økte kostnader innregnes dersom det anses sannsynlig at selskapet må dekke disse. Tvister og krav har vært et sentralt forhold i vår revisjon som følge av estimatusikkerhet, tvistenes kompleksitet og de beløpsmessige størrelsene.

Øvrig informasjon

Styret og konsernsjef (ledelsen) er ansvarlige for informasjonen i årsberetningen og annen øvrig informasjon som er publisert sammen med årsregnskapet. Øvrig informasjon omfatter årsrapporten, redegjørelse for foretaksstyring og rapportering om betaling til myndigheter m.v. Vår konklusjon om årsregnskapet ovenfor dekker verken informasjonen i årsberetningen eller annen øvrig informasjon.

I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese årsberetningen og annen øvrig informasjon. Formålet er å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom årsberetningen, annen øvrig informasjon og årsregnskapet og den kunnskap vi har opparbeidet oss

Uavhengig revisors beretning - Veidekke ASA 2024

A member firm of Ernst & Young Global Limited

Våre revisjonshandlinger

Vi vurderte selskapets rutiner og kontroller knyttet til identifikasjon, evaluering og oppfølging av tvistesaker. Vi evaluerte selskapets vurderinger av og estimater for tvistesaker, og diskuterte pågående tvistesaker med ledelsen på ulike nivåer i konsernet. Vi gjennomgikk utvalgt intern og ekstern korrespondanse, avholdt møte med intern juridisk avdeling og innhentet uttalelse fra ekstern og intern advokat. Vi vurderte ledelsens treffsikkerhet i historiske vurderinger mot faktisk utfall av avsluttede tvistesaker som del av vår kontroll av ledelsens skjønn i eksisterende saker.

Vi viser til note 2 for områder med vesentlig estimatusikkerhet og note 34 om tvister og krav relatert til prosjekter.

under revisjonen av årsregnskapet, eller hvorvidt informasjon i årsberetningen og annen øvrig informasjon ellers fremstår som vesentlig feil. Vi har plikt til å rapportere dersom årsberetningen eller annen øvrig informasjon fremstår som vesentlig feil. Vi har ingenting å rapportere i så henseende.

Basert på kunnskapen vi har opparbeidet oss i revisjonen, mener vi at årsberetningen

er konsistent med årsregnskapet og
inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav.

Vår uttalelse om årsberetningen gjelder tilsvarende for redegjørelse om foretaksstyring.

Vår uttalelse om at årsberetningen inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav, dekker ikke bærekraftsrapporten, hvor det avgis en separat attestasjonsuttalelse.

Ledelsens ansvar for årsregnskapet

Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge for selskapsregnskapet, og i samsvar med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU for konsernregnskapet. Ledelsen er også ansvarlig for slik intern kontroll som den finner nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil.

Ved utarbeidelsen av årsregnskapet må ledelsen ta standpunkt til selskapets og konsernets evne til fortsatt drift og opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for årsregnskapet med mindre ledelsen enten har til hensikt å avvikle selskapet, konsernet eller virksomheten, eller ikke har noe annet realistisk alternativ.

Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet

Vårt mål er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon er å anse som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke de

Uavhengig revisors beretning - Veidekke ASA 2024

A member firm of Ernst & Young Global Limited

økonomiske beslutningene som brukerne foretar på grunnlag av årsregnskapet.

Som del av en revisjon i samsvar med ISA-ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell skepsis gjennom hele revisjonen. I tillegg:

identifiserer og vurderer vi risikoen for vesentlig feilinformasjon i årsregnskapet, enten det skyldes misligheter eller feil. Vi utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for å håndtere slike risikoer, og innhenter revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir avdekket, er høyere enn for feilinformasjon som skyldes feil, siden misligheter kan innebære samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av intern kontroll.
opparbeider vi oss en forståelse av den interne kontrollen som er relevant for revisjonen, for å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av selskapets og konsernets interne kontroll.
evaluerer vi om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene og tilhørende noteopplysninger utarbeidet av ledelsen er rimelige.
konkluderer vi på om ledelsens bruk av fortsatt drift-forutsetningen er hensiktsmessig, og, basert på innhentede revisjonsbevis, hvorvidt det foreligger vesentlig usikkerhet knyttet til hendelser eller forhold som kan skape betydelig tvil om selskapets og konsernets evne til fortsatt drift. Dersom vi konkluderer med at det eksisterer vesentlig usikkerhet, kreves det at vi i revisjonsberetningen henleder oppmerksomheten på tilleggsopplysningene i årsregnskapet, eller, dersom slike tilleggsopplysninger ikke er tilstrekkelige, at vi modifiserer vår konklusjon. Våre konklusjoner er basert på revisjonsbevis innhentet frem til datoen for revisjonsberetningen.

Etterfølgende hendelser eller forhold kan imidlertid medføre at selskapet og konsernet ikke kan fortsette driften.

evaluerer vi den samlede presentasjonen, strukturen og innholdet i årsregnskapet, inkludert tilleggsopplysningene, og hvorvidt årsregnskapet gir uttrykk for de underliggende transaksjonene og hendelsene på en måte som gir et rettvisende bilde.
innhenter vi tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis vedrørende den finansielle informasjonen til enhetene eller forretningsområdene i konsernet for å kunne gi uttrykk for en mening om konsernregnskapet. Vi er ansvarlige for å fastsette strategien for, samt å følge opp og gjennomføre konsernrevisjonen, og vi har et udelt ansvar for konklusjonen på revisjonen av konsernregnskapet.

Vi kommuniserer med styret blant annet om det planlagte innholdet i og tidspunktet for revisjonsarbeidet og eventuelle vesentlige funn i revisjonen, herunder vesentlige svakheter i intern kontroll som vi avdekker gjennom revisjonen.

Vi avgir en uttalelse til revisjonsutvalget om at vi har etterlevd relevante etiske krav til uavhengighet, og kommuniserer med dem alle relasjoner og andre forhold som med rimelighet kan tenkes å kunne påvirke vår uavhengighet, og, der det er relevant, om tilhørende forholdsregler.

Av de forholdene vi har kommunisert med styret, tar vi standpunkt til hvilke som var av størst betydning for revisjonen av årsregnskapet for den aktuelle perioden, og som derfor er sentrale forhold ved revisjonen. Vi beskriver disse forholdene i revisjonsberetningen med mindre lov eller forskrift hindrer offentliggjøring av forholdet, eller dersom vi, i ekstremt sjeldne tilfeller, beslutter at forholdet ikke skal omtales i revisjonsberetningen siden de negative konsekvensene ved å gjøre dette med rimelighet må forventes å oppveie allmennhetens interesse av at forholdet blir omtalt.

Uavhengig revisors beretning - Veidekke ASA 2024

A member firm of Ernst & Young Global Limited

Uttalelse om øvrige lovmessige krav

Uttalelse om etterlevelse av krav om felles elektronisk rapporteringsformat (ESEF)

Konklusjon

Som en del av revisjonen av årsregnskapet for Veidekke ASA har vi utført et attestasjonsoppdrag for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som inngår i årsrapporten med filnavn VEI-2024-12-31-0-nb.zip i det alt vesentlige er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i delegert kommisjonsforordning (EU) 2019/815 om et felles elektronisk rapporteringsformat (ESEF-regelverket) etter forskrift gitt med hjemmel i verdipapirhandelloven § 5-5, som inneholder krav til utarbeidelse av årsrapporten i XHTML-format og iXBRL-markering av konsernregnskapet.

Etter vår mening er årsregnskapet som inngår i årsrapporten i det alt vesentlige utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket.

Ledelsens ansvar

Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsrapporten i overensstemmelse med ESEF-regelverket. Ansvaret omfatter en hensiktsmessig prosess, og slik intern kontroll ledelsen finner nødvendig.

Revisors oppgaver og plikter

Vår oppgave er, på grunnlag av innhentet revisjonsbevis, å gi uttrykk for en mening om årsregnskapet, som inngår i årsrapporten, i det alt vesentlige er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket. Vi utfører vårt arbeid i samsvar med internasjonal attestasjonsstandard (ISAE) 3000 – «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon». Standarden krever at vi planlegger og utfører handlinger for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket.

Som et ledd i vårt arbeid utfører vi handlinger for å opparbeide forståelse for selskapets prosesser for å utarbeide årsregnskapet i overensstemmelse med ESEF-regelverket. Vi kontrollerer om årsregnskapet foreligger i XHTML-format. Vi utfører kontroller av fullstendigheten og nøyaktigheten av iXBRL-markeringen av konsernregnskapet, og vurderer ledelsens anvendelse av skjønn. Vårt arbeid omfatter kontroll av samsvar mellom markeringene av data i iXBRL og det reviderte årsregnskapet i menneskelig lesbart format. Vi mener at innhentet bevis er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.

Oslo, 21. mars 2025 ERNST & YOUNG AS

Revisjonsberetningen er signert elektronisk

Finn Espen Sellæg statsautorisert revisor

Uavhengig revisors beretning - Veidekke ASA 2024

A member firm of Ernst & Young Global Limited

Veidekkes nye hovedkontor vil være et knutepunkt for konsernets mange ansatte – i Oslo og Norge, og i hele Skandinavia.

Veidekke er en av Skandinavias største entreprenører. Selskapet utfører alle typer bygg- og anleggsoppdrag, vedlikeholder veier og produserer asfalt og geomaterialer.

Involvering og lokalkunnskap kjennetegner virksomheten. Omsetningen er NOK 41 milliarder, og halvparten av de 8 000 medarbeiderne eier aksjer i selskapet. Veidekke er notert på Oslo Børs og har siden starten i 1936 alltid gått med overskudd.

veidekke.com

AI Terminal

Veidekke

3781_10-k_2025-03-24_b1ce9d02-e40a-46b6-8e91-b546a1616a74.pdf

Innhold

Årsberetning for 2024

Klima

Klimagassutslipp fra bygg - og anleggsbransjene

Scope 1+2 | Klimagassutslipp og -mål

Scope 3 | Klimagassutslipp og -mål

Dette er Veidekke

En historie hugget i stein

Bygg

Infrastruktur

Nøkkeltall

Kommentar fra konsernsjef og styreleder

Godt rustet for nye utfordringer

Om virksomheten

Fra strategi til håndfaste resultater

1. Vi setter menneskene først

2. Vi er lidenskapelig opptatt av våre kunders prosjekter

3. Vi tar en aktiv rolle i det grønne skiftet

Ambisjoner og måloppnåelse

Balansert vekst og styrket lønnsomhet

Et skadefritt Veidekke

Redusere klimagassutslipp

En mangfoldig arbeidsplass

Markedsutvikling

Nedgang i entreprenørmarkedet i 2024

Moderat oppgang i 2025

Entreprenørmarkedet i Skandinavia, produksjon per sektor

Mennesker og kompetanse

Menneskene først

Rekruttering og attraktivitet

Organisasjon

Antall ansatte

Kommentarer til regnskapet for 2024

Resultat og omsetning

Ordrereserve

Likviditet

Balanse

Fortsatt drift

Morselskapet Veidekke ASA

Aksjonærinformasjon

Utbytte

Aksjekapital og aksjonærstruktur

Medeierskap

Aksjekursutvikling for Veidekke-aksjen 2024 (ekskl. utbytte)

Innsideforhold

Investormarkedet

Største aksjonærer per 31. desember 2024

Nøkkeltall Veidekke-aksjen

Styring

Styret1

Styret fortsetter

Konsernledelsen

Konsernledelsen fortsetter

Vedtekter for Veidekke ASA

(Gjeldende fra 11. mai 2022)

Eierstyring

1. Redegjørelse for eierstyring

2. Virksomhet

3. Selskapskapital og utbytte

4. Likebehandling av aksjonærer og transaksjoner med nærstående

5. Aksjer og omsettelighet

6. Generalforsamling

7. Valgkomité

8. Styret, sammensetning og uavhengighet

Styret – roller og deltakelse i styre- og utvalgsmøter gjennom 2024:

9. Styrets arbeid

Styrets revisjonsutvalg

Styrets kompensasjonsutvalg

Styrets prosjektutvalg

10. Risikostyring og internkontroll

11. Godtgjørelse til styret

12. Godtgjørelse til ledende ansatte

13. Informasjon og kommunikasjon

14. Selskapsovertakelse

15. Revisor

Risikostyring

Ansvar og rammeverk