Equinor

Annual Report • Mar 20, 2025

2024 Årsrapport

Kapitteloversikt

En introduksjon til hvem vi er, vår virksomhet og vår strategi.

Våre resultater

Gjennomgang av våre operasjonelle, finansielle og bærekraftsmessige resultater, inkludert oppdateringer om vår strategiske framdrift og teknologiske innovasjoner.

Bærekraftsrapport

Vår bærekraftsprestasjon rapportert i samsvar med ESRS, som belyser vår framgang mot bærekraftsmålene.

Regnskap

Konsernregnskap for Equinor-konsernet og morselskapets regnskap for Equinor ASA.

Tilleggsinformasjon

Komplementære seksjoner som støtter den samlede rapporten.

				VÅRE	BÆREKRAFTS		TILLEGGS
3	INTRODUKSJON	INNHOLD	OM OSS	RESULTATER	RAPPORT	REGNSKAP	INFORMASJON

Innhold

INTRODUKSJON
Kapitteloversikt	2
Nøkkeltall	4
Nøkkeltall per segment	5
Brev fra styreleder og	6	gassportefølje
konsernsjef
Viktige hendelser i 2024	8
Om rapporten	9	energi
OM OSS
1.1 Vi er Equinor	11
1.2 Vår historie: femti år med	13
framskritt
1.3 Verden rundt oss	14	Framdrift på
1.4 Strategi og ambisjoner i	15
omstillingen
1.5 Vår virksomhet	18
1.6 Våre medarbeidere	25
1.7 Eierstyring, selskapsledelse	26
og risikostyring

VÅRE RESULTATER
Resultater for 2024	36
2.1 Drift	37
Optimalisert olje- og gassportefølje	39
Nye markedsmuligheter innen lavkarbonløsninger	45
Lønnsom vekst innen fornybar energi	45
2.2 Økonomiske resultater	52
Strategisk økonomisk rammeverk 54
Vårt markedsperspektiv	56
Olje- og gassreserver	71
2.3 Bærekraftsresultater	72
Framdrift på energiomstillingsplanen	73
Natur	75
Menneskerettigheter	76
Helse og sikkerhet	77
Sikring	78
2.4 Fremme innovasjon	79

BÆREKRAFTSRAPPORT
3.1 Generelle opplysninger	83
3.2 Miljøforhold	100
E1- Klimaendringer	101
E2 - Forurensning	125
E4 - Biologisk mangfold og økosystemer	130
E5 - Ressursbruk og sirkulær økonomi	135
3.3 Sosiale forhold	141
S1 - Egen arbeidsstyrke	142
S2 - Arbeidstakere i verdikjeden	152
S3 - Berørte lokalsamfunn	159
EQN - Helse og sikkerhet	163
3.4 Styringsmessige forhold	172
G1 - God forretningsskikk	173
EQN - Sikring	179
3.5 ESRS-indeks	182

4.1 Konsernregnskap Equinor	186
Konsernresultatregnskap	187
Konsolidert oppstilling over totalresultat	188
Konsernbalanse	189
Konsolidert oppstilling over endringer i egenkapital	190
Konsolidert kontantstrømoppstilling	191
Noter til konsernregnskapet	192
4.2 Selskapsregnskap Equinor ASA	259
Resultatregnskap Equinor ASA	260
Oppstilling over totalresultat Equinor ASA	261
Balanse Equinor ASA	262
Kontantstrømoppstilling Equinor ASA	263
Noter til selskapsregnskapet for Equinor ASA	264

TILLEGGSINFORMASJON

5.1 Aksjonærinformasjon	289
5.2 Risikofaktorer	292
5.3 Tilleggsinformasjon om bærekraftsrapportering	299
5.4 Erklæringer inkl. uavhengig revisors beretninger	308
5.5 Bruk og avstemming av non GAAP finansielle måltall	320
5.6 Andre definisjoner og forkortelser	331
5.7 Utsagn om framtiden	334

Nøkkeltall

4 INTRODUKSJON INNHOLD OM OSS

VÅRE RESULTATER BÆREKRAFTS-RAPPORT REGNSKAP TILLEGGS-INFORMASJON

Nøkkeltall

2,067 29,8 0,3 MILLIONER FOE/DAG MILLIARDER USD SIF

Egenproduksjon av olje og gass per dag i 2024

Reserveerstatningsrate for olje og gass i 2024

Egenproduksjon av kraft, 2024

2,93 21% 2%

Egenproduksjon av fornybar kraft i 2024

Justert driftsresultat*

151% 17,9 6,2 RRR MILLIARDER USD KG/FOE Kontantstrøm fra drift etter skatt* (CFFO)

Kapitaldistribusjon

Justert avkastning på gjennomsnittlig sysselsatt kapital*

Mer nøkkeltall i 2.1 Drift Mer nøkkeltall i 2.2 Økonomiske resultater

* For begreper i denne rapporten som er markert med stjerne, se mer informasjon i seksjon 5.5 Bruk og avstemming av alternative måltall (non-GAAP).

Drift Finans Bærekraft

Alvorlige hendelser (per million arbeidstimer)

CO₂-intensitet i oppstrømsvirksomheten.

4,92 14 34% TWt MILLIARDER USD REDUKSJON i scope 1+2 CO2 utslipp, 100% egenoperert, siden 2015

TWt ROACE REDUKSJON

i netto karbonintensitet siden 2019

				VÅRE	BÆREKRAFTS		TILLEGGS
5 Nøkkeltall	INTRODUKSJON	INNHOLD	OM OSS	RESULTATER	RAPPORT	REGNSKAP	INFORMASJON

Nøkkeltall per segment

Justert driftsresultat* Milliarder USD	E&P Norway	E&P International	E&P USA	MMP	REN	Andre	Konsern
2024	24,6	2,03	1,03	2,61	-0,38	-0,06	29,8
2023	29,6	2,84	1,08	3,24	-0,45	-0,08	36,2
Driftsresultat Milliarder USD
2024	24,6	2,75	1,03	3,33	-0,68	-0,06	30,9
2023	29,1	2,33	1,35	3,98	-0,76	-0,23	35,8

Nøkkeltall

Brev fra styreleder og konsernsjef:

Klar strategisk retning, tilpasning til skiftende markeder, posisjonert for vekst

2024 var preget av fortsatt uforutsigbarhet i energimarkedene, med økende energietterspørsel, politisk usikkerhet og variabel fremgang i energiomstillingen som tre globale trender.

Sikker og pålitelig produksjon er kjernen i Equinors virksomhet, og vi er godt posisjonert for å fortsette å bidra til forsyningssikkerhet. Driften har vært solid, takket være engasjert innsats fra alle medarbeidere i hele selskapet. Vi jobber for å produsere energien verden trenger i dag, samtidig som vi utvikler energisystemene som trengs i framtiden. I dagens geopolitiske situasjon er vi stolte av å bidra til forsyningssikkerheten i Europa som en betydelig leverandør av energi.

Sikkerhet

Sikkerhet prioriteres alltid først, og danner grunnlaget for alt vi gjør. I 2024 oppnådde vi våre beste

«Sikker og pålitelig produksjon er kjernen i Equinors virksomhet, og vi er godt posisjonert for å fortsette å bidra til energisikkerhet.»

Jon Erik Reinhardsen, styreleder

sikkerhetsresultater noensinne, med en frekvens for alvorlige hendelser (SIF) per million arbeidstimer på 0,3. Året ble imidlertid preget av den tragiske redningshelikopterulykken, der vi mistet en kjær kollega. Vi jobber kontinuerlig med å forbedre vår innsats ved å legge vekt på synlig sikkerhet, lederskap, læringsoppfølging og samarbeid med våre leverandører. Vårt tydelige mål er å sikre at alle som jobber for Equinor kommer trygt hjem fra jobb – hver dag.

Resultater

Vi hadde solid drift i 2024, med en egenproduksjon på 2,07 millioner fat oljeekvivalenter per dag, hvorav 67 % kom fra norsk sokkel. Norsk sokkel er fortsatt ryggraden i vår olje- og gassportefølje, og i 2024 økte vi produksjonen fra sokkelen, og oppnådde rekordhøy produksjon på Johan Sverdrup og Troll. Våre internasjonale anlegg leverte stabil produksjon gjennom året. Kraft-produksjonen fra fornybare kilder økte med 50 % til 2,94 terawattimer.

Vi genererte 103,8 milliarder USD i totale driftsinntekter og annen inntekt, og oppnådde et justert driftsresultat* på 29,8 milliarder USD. Kontantstrøm fra drift etter betalte skatter var 17,9 milliarder USD for 2024, og bidro til en konkurransedyktig kapitaldistribusjon på 14 milliarder USD. Disse solide økonomiske resultatene ga en avkastning på 21 % på gjennomsnittlig sysselsatt kapital i 2024. Å levere bransjeledende avkastning er en av våre viktigste ambisjoner.

Strategisk framgang og porteføljeoptimalisering

Vi fortsatte vår industrielle utvikling og brukte fusjoner og oppkjøp (M&A) for å heve kvaliteten på porteføljen vår i 2024. Totalt for alle porteføljer investerte vi 12,1 milliarder USD i våre prosjekter. Innen olje og gass gjorde vi framskritt på store prosjekter, satte nye brønner i produksjon, fortsatte leting og brukte M&A aktivt. Vi kunngjorde planer om å etablere Storbritannias største uavhengige olje- og gasselskap basert på en sammenslåing av vårt britiske datterselskap, Equinor UK, og Shell UK Ltd., noe som øker vår kortsiktige kontantstrøm.

Vi hadde god framgang med det flytende produksjons- og lagerskipet (FPSO) for Johan Castberg, som skal produsere i Barentshavet, og FPSO Bacalhau, som er på vei til Brasil. På norsk sokkel økte vi eierandelen i Halten Øst Unit, et viktig prosjekt i et kjerneområde med høy lønnsomhet og lave utslipp. Det ble gjort et funn nær Fram-feltet i Nordsjøen.

I USA byttet vi opererte eiendeler i Ohio mot større, ikke-opererte naturgasseiendeler i Northern Marcellus. Med vår tunge posisjon innen gass i USA har vi et godt utgangspunkt for å dra nytte av positiv, langsiktig etterspørsel i det amerikanske energimarkedet. Vi kunngjorde og fullførte avviklingen av vår virksomhet i Nigeria og Aserbajdsjan. Vår solide portefølje av eiendeler og kontinuerlige forbedringstiltak gjorde det mulig å oppjustere produksjonsmålet under kapitalmarkedsoppdateringen i 2025.

«Energimarkedene er i endring, og vi investerer for å skape verdier på lang sikt basert på våre fortrinn og vår teknologiledelse. Vi vil også rette en stor takk til våre aksjonærer for deres vedvarende engasjement og støtte.»

Anders Opedal, konsernsjef

I Norge er den første kommersielle infrastrukturen for CO₂-transport og -lagring, Northern Lights, ferdigstilt og klar til å motta og lagre CO₂. I Storbritannia gjorde vi viktige framskritt i to av landets første karbonfangst- og lagringsprosjekter. Vi har hatt framgang, men vi har også sett lavere enn forventet etterspørsel etter hydrogen og karbonfangst og -lagring (CCS) fra potensielle kunder.

Innen fornybar energi har vi opplevd raskt skiftende markedsforhold, inkludert kostnadsinflasjon og forsinkelser i utvikling av regelverk. Samtidig var aktivitetsnivået innen fornybar energi høyt i 2024, med framgang på tre store havvindprosjekter. I Storbritannia fortsatte verdens største havvindpark, Dogger Bank, mot kommersiell oppstart. Gjennom oppkjøpet av en 10 % eierandel i Ørsted fikk vi tilgang til førsteklasses havvind i drift. Utviklingen av fornybar energi på land fortsatte i mindre skala.

Gjennom 2024 tok vi strategiske grep for å sikre vår framtidige konkurranseevne. Framover vil vi fortsette å tilpasse våre investeringer til endrede markedsmuligheter og bruke oppkjøp og nedsalg for å optimalisere vår globale portefølje når gode forretningsmuligheter oppstår.

Justering av ambisjoner til realiteter

Samtidig som vi har videreutviklet prosjektporteføljene innen fornybar energi og lavkarbonløsninger, og redusert kostnader og utgifter i tidlig fase, har vi også justert ambisjonsnivået.

På kapitalmarkedsdagen i 2025 kunngjorde vi en reduksjon på 50 % i våre planlagte investeringer i fornybar energi og lavkarbonløsninger for perioden 2025 til 2027, sammenlignet med fjorårets utsikter. Vi avviklet også vår tidligere ambisjon om at 50 % av brutto investeringer skulle gå til fornybar energi og lavkarbonløsninger, og innførte et spenn for ambisjonene for netto karbonintensitet i 2030 og 2035. Med formål om å få tilbakemeldinger vil vi legge fram vår oppdaterte energiomstillingsplan (Energy transition plan, ETP) for en rådgivende avstemming på generalforsamlingen i 2025.

Vi jobber videre med å redusere CO₂-utslipp fra produksjonen vår for å forbedre bærekraft, lønnsomhet, levetid og konkurranseevne i olje- og gassvirksomheten. Vi oppnådde en 34 % reduksjon i klimagassutslipp fra egenoperert virksomhet ved utgangen av 2024 og opprettholder vår ambisjon om å redusere netto utslipp (scope 1 og 2) med 50 % og faktiske utslipp med 45 % innen 2030 sammenlignet med nivået i 2015.

TILLEGGS-INFORMASJON

Vår strategiske retning ligger fast, med en ambisjon om å være et ledende selskap i energiomstillingen mot netto null i 2050.

«Søker etter bedre»

Energimarkedene er i endring, og vi investerer for å skape verdier på lang sikt basert på våre fortrinn og vår teknologiledelse. Vi vil også rette en stor takk til våre aksjonærer for deres vedvarende engasjement og støtte.

Å fortsette å «søke etter bedre» er en viktig del av vårt formål. Historien har vist at vi har overvunnet utfordringer tidligere, takket være omstillingsevne, innovasjon og ekspertise. I dag ser vi de samme egenskapene i menneskene som jobber for Equinor, både ansatte, partnere og leverandører, og vi vil takke alle og enhver for innsatsen med å levere gode resultater og skape nye muligheter i framtidens energisystemer.

Jon Erik Reinhardsen, styreleder

Anders Opedal, konsernsjef

Equinor 2024 Årsrapport

Viktige hendelser i 2024

I 2024 opprettholdt vi høy produksjon gjennom solid drift, ved å proaktivt forvalte våre porteføljer innen fornybar energi og olje og gass, og dermed legge grunnlaget for fortsatt verdiskaping og avkastning til aksjonærene.

Januar Vi ble tildelt 39 nye utvinnings tillatelser og lisensutvidelser på norsk sokkel. Plan for utvikling og drift (PUD) for Eirin som ligger i nærheten av Gina Krog ble godkjent. Vi la inn bud på havvind prosjektet Empire York, og tok fullt eierskap i en avtale med bp.	Wind 1 i New	Februar Vi mistet en kjær kollega i en tragisk ulykke med et SAR helikopter på øvelsesoppdrag i Oseberg-området. Vi signerte en 15-årig avtale med det indiske selskapet Deepak Fertilisers om leveranser av LNG.	Mars Sleipner feltsenter og Gudrun-plattformen ble delvis elektrifisert, noe som vil redusere årlige utslipp med 160.000 tonn. Vi startet produksjon av solenergianleggene Mendubim i Brasil, som har en kapasitet på 531 MW.	April Vi gjorde et bytte av opererte eiendeler med selskapet EQT i Ohio, USA mot større, ikke opererte naturgasseiendeler i Marcellus formasjonen, og styrket dermed vår posisjon. Utvidelsesprosjektene for Dudgeon- og Sheringham Shoal-vindparkene ble godkjent av britiske myndigheter og den andre høyspenning likestrøm-plattformen (HVDC) ble installert på vindparken Dogger Bank B.	Mai Vi byttet eiendeler i Haltenbanken-området med Petoro og tok investeringsbeslutningen for Troll fase 3 steg 2 for å opprettholde høy gass produksjon. Vi inngikk et strategisk partnerskap med Standard Lithium i USA.			Juni Vi solgte andeler i Gina Krog-området, og leverte oljelast nummer 1000 fra Johan Sverdrup i Nordsjøen. PUD-ene for Irpa, Verdande og Andvare ble godkjent. Vi sikret en ny kraftkjøpsavtale for Empire Wind. Vi fikk tildelt to nye CO2-lagrings lisenser i Nordsjøen, sikret en utforskings tillatelse for CO2-lagring i Danmark og signerte en avtale med GRTgaz for CO2- infrastruktur i Frankrike.
Juli Sammen med våre partnere startet vi produksjonen fra den første Lavrans brønnen i Kristin Sør området i Norskehavet.	August av Barentshavet. prosjektet på Vito-feltet i sammen med Shell. i Norge.	Vi kunngjorde planer om å styrke beredskapen i den sørvestlige delen Vi inngikk avtale med Eidesvik Offshore om et forsyningsfartøy som skal bruke ammoniakk som drivstoff. Vi sanksjonerte vanninjeksjons dypvannsdelen av US offshore, Vi rapporterte om økte ringvirkninger	September Vi gjorde et gassfunn på Lavrans på Kristin-feltet i Norskehavet. Troll B og C ble delvis elektrifisert fra land, noe som reduserte utslippene med 250.000 tonn CO₂. Vi markerte den offisielle åpningen av Northern Lights-anlegget for transport og -lagring av CO₂ i Øygarden, Bergen.	Oktober Johan Sverdrup passerte 1 milliard fat produsert olje, og Troll leverte tidenes høyeste gassproduksjon fra et norsk felt. Vi startet produksjonen fra vanninjeksjonsprosjektet på St. Malo, US offshore. Vi kjøpte en eierandel på 10 % i havvindselskapet Ørsted og avsluttet et omfattende vedlikeholdsprosjekt for Hywind Scotland, som ble utført i Gulen.	November Vi avtalte å selge storparten av våre Sammen med våre partnere godkjente vi Storbritannias første oss til å investere for å 7, ren energi til alle.	andeler i infrastrukturen for gass i Norge til staten. CCS-prosjekt i Teesside. Sammen med bp, Shell og TotalEnergies forpliktet vi støtte FNs bærekraftsmål betingelser.		Desember Vi kunngjorde planer om å etablere Storbritannias største uavhengige olje- og gasselskap i en sammenslåing med Shell UK. Vi gjorde et nytt olje- og gassfunn i nærheten av Troll, mens Johan Sverdrup satte nye rekorder for norsk oljeproduksjon. Vi fullførte oppkjøpet av den gjenværende andelen på 60 prosent i EQTs ikke opererte eierandel i Northern Marcellus-formasjonen. Vi fullførte salget av eierandeler og avsluttet oppstrømsvirksomheten i Aserbajdsjan og Nigeria, og sikret finansiering av Empire Wind 1 med gunstige

Om rapporten

Årsrapporten for 2024 inneholder:

• Styrets årsberetning: Introduksjon, kapitlene 1, 2, 3 og 5 (ekskludert seksjoner 5.3 Norsk åpenhetslov og fysisk klimarisiko, 5.4, 5.6, 5.7)
• Selskapets konsoliderte bærekraftsrapporter (kapittel 3)
• Konsernregnskapet for Equinor (seksjon 4.1)
• Selskapsregnskapet for Equinor ASA (seksjon 4.2)
• Åpenhetsloven Redegjørelse for aktsomhetsvurderinger (seksjon 5.3)
• Kommunikasjon om fremdriften på bærekraftsområdet (Communication on Progress) i henhold til FNs Global Compact (avansert rapporteringsnivå)

Annen rapportering for 2024 publisert på equinor.com/reports

• Rapport om godtgjørelse til ledende personer
• Olje og gass reserverapport
• Betalinger til myndigheter
• Styrets erklæring om eierstyring og selskapsledelse
• Redegjørelse om likestilling og antidiskriminering
• Årsrapporten på Form 20-F
• Årsrapport norsk (XBRL data ESEF)
• ESRS-indeks
• UK modern slavery statement
• Equinor datahub (ESG reporting centre)
• Energiomstillingsplan

Denne publiseringen utgjør Equinor ASAs årsrapport i henhold til norske opplysningskrav i relevante lover, forskrifter og standarder for regnskapsåret 2024.

Vår bærekraftsrapport er utarbeidet og presentert i samsvar med regnskapsloven, inkludert implementeringen av Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD), samt i overensstemmelse med European Sustainability Reporting Standards (ESRS) og artikkel 8 i EUforordning 2020/852 («Taksonomiforordningen»).

Årsrapporten innleveres til Regnskapsregisteret. Versjonen som er utarbeidet i henhold til European Single Electronic Format («ESEF») og innlevert til Oslo Børs, er selskapets offisielle årsrapport. ESEF-versjonen har forrang ved eventuelle spørsmål eller uoverensstemmelser med andre versjoner.

Denne rapporten bør leses i sammenheng med Utsagn om framtiden i seksjon 5.7.

Årsrapporten kan lastes ned fra Equinors nettsted, . Henvisninger i dette dokumentet eller andre dokumenter til vår nettside er kun inkludert for navigasjonsformål, med mindre annet er angitt

Bærekraftsrelaterte uttalelser

Vesentlighet, slik det brukes i en

bærekraftskontekst, er forskjellig fra og må ikke forveksles med begrepet slik det er definert for rapporteringsformål til U.S. Securities and Exchange Commission (SEC). Eventuelle temaer eller spørsmål som er identifisert som vesentlige for bærekraft i dette dokumentet, inkludert vesentlighetsvurderingen utført av Equinor basert på European Sustainability Reporting Standards, er derfor ikke nødvendigvis vesentlige slik begrepet er definert for SEC-rapportering.

1 Om oss

1.1 Vi er Equinor	11
1.2 Vår historie: femti år med framskritt	13
1.3 Verden rundt oss	14
1.4 Strategi og ambisjoner i omstillingen	15
1.5 Vår virksomhet	18
1.6 Våre medarbeidere	25
1.7 Eierstyring, selskapsledelse og risikostyring	26

1.1 Vi er Equinor

Vi er et internasjonalt bredt energiselskap, grunnlagt i 1972, med hovedkontor i Stavanger. Vår portefølje består av olje og gass, fornybar energi og lavkarbonløsninger.

En betydelig leverandør	En konkurransedyktig utvikler
av energi til Europa.	og operatør av fornybar energi.
En ledende offshore olje- og gassoperatør.	Kontorer i mer enn 20 land og om lag 25.000 ansatte.

Energi til folk. Framskritt for samfunn. Søker etter bedre.

Formål Ambisjon Verdier

Å være et ledende selskap i energiomstillingen

Åpen. Modig. Samarbeid. Omtenksom

BÆREKRAFTS-RAPPORT REGNSKAP TILLEGGS-INFORMASJON

Dette leverer vi

Olje og gass

Vi produserer om lag to millioner fat oljeekvivalenter daglig, hvorav to tredjedeler av vår egenproduksjon kommer fra norsk sokkel og spiller en avgjørende rolle i Europas energisikkerhet. Vi forventer betydelig verdiskaping fra norsk sokkel i årene som kommer, og sokkelen er samtidig vår viktigste testarena for nye teknologier innen energieffektivisering, økt utvinning og reduserte utslipp.

Utenfor Norge produserer vi olje og gass i bl.a. USA, Storbritannia, Angola, Algerie og Brasil. Samtidig bygger vi en framtidig portefølje med fokus på økt kontantstrøm, fleksibilitet for langsiktig porteføljeutvikling og reduserte utslipp.

Raffinering, prosessering og markedsføring

Vi raffinerer og selger råolje og naturgass for eksport som bensin, diesel, gass og fyringsolje til kontinentale Europa, Storbritannia, Nord-Amerika, Asia og Afrika. Vi markedsfører og selger også den norske stats andel av olje- og gassproduksjon fra den norske kontinentalsokkelen.

Danske Commodities er et ledende, teknologidrevet energihandelsselskap, heleid av Equinor. Selskapet handler med kraft, gass og sertifikater på tvers av 40 markeder globalt og kobler produsenter og storkunder til eksportmarkedene.

Fornybar energi

Vi utvikler noen av verdens største havvindparker, lokalisert i Europa og USA, og forsyner allerede over én million europeiske hjem med fornybar kraft. Vår andel av fornybar kraftproduksjon i 2024 var 2,93 TWh.

Vi har utvidet vår satsing på landbasert fornybar energi, med solkraftverk og landvind i Polen og Brasil, og landbasert fornybar energi og energilagring i Storbritannia, USA og Danmark.

Vi har fokus på verdidrevet vekst innen fornybar energi og har et langsiktig perspektiv på fornybar energi som en del av energimiksen.

Karbonfangst og -lagring (CCS)

Vi er en ledende utvikler av CCS og skal drifte verdens første kommersielle, grensekryssende CCS-transport- og lagringsanlegg, Northern Lights, som åpnet i Norge i 2024.

Vi har nær 30 års erfaring med vellykket CCS i Norge og har som mål å utvikle flere prosjekter på den norske kontinentalsokkelen, samtidig som vi utforsker nye forretningsmodeller for kommersiell CCS. Vi jobber også med videreutviklingen av Smeaheia- og Bayou Bend-prosjektene i Norge og USA.

En sterk konkurransestilling

Vi har vært en nøkkelaktør i utviklingen av Norges petroleumsindustri siden 1972. I dag, i en stadig mer uforutsigbar verden, bidrar våre leveranser av olje, gass og fornybar energi med et viktig og stabiliserende bidrag til Europas energisikkerhet.

Med 50 års erfaring fra oppbyggingen av olje- og gassindustrien i Norge har vi i dag en global konkurransefordel, og vi fortsetter å skape verdi som en pioner og bransjeutvikler.

Vi er en av verdens ledende offshore-produsenter av olje og gass, vi er en global aktør innen offshore vindkraft, vi leder an innen flytende havvind og vi har opparbeidet en betydelig portefølje innen landbasert fornybar energi. Vi var pionerer innen karbonfangst og -lagring (CCS) på Sleipner-feltet på 1990-tallet og er operatør for verdens første kommersielle CO₂ lagringsanlegg, Northern Lights.

Vi har en sterk og dokumentert evne til å utvikle og ta i bruk ny teknologi og digitale løsninger. Når vi forfølger vår ambisjon om å være et ledende selskap i energiomstillingen, vil teknologilederskap være en nøkkelfaktor. Vi har som mål å bli et klimanøytralt energiselskap innen 2050, og vi tror på langsiktig verdiskaping i en lavkarbonframtid.

1.2 Vår historie: femti år med framskritt

Et grunnlag basert på en visjon

Vi ble grunnlagt som Statoil, den norske stats oljeselskap, i september 1972. Statoils rolle var å være myndighetenes forlengede arm i den nye olje- og gassindustrien utenfor kysten av Norge, slik at staten kunne sikre ansvarlig styring og dra fordel av landets betydelige olje- og gassressurser. I de tidlige årene bestod virksomheten av utforsking av olje og gass på norsk sokkel. I 1974 ble Statfjord-feltet oppdaget i Nordsjøen, og produksjonen på feltet startet i 1979.

1970-tallet 1980-tallet 1990-tallet Sterk vekst i Norge og internasjonalt

1980-tallet var en periode med sterk vekst for oss, både i Norge og internasjonalt, med funn og utbygging av store olje- og gassfelt, teknologiske framskritt og betydelig produksjonsvekst. I 1981 ble vi det første norske operatørselskapet i Nordsjøen, med Gullfaks, og i 1987 tok vi over operatøransvaret for Statfjord. Vi hadde gode økonomiske resultater, og la grunnlaget for en bærekraftig virksomhet i olje- og gassindustrien.

Et globalt energiselskap

På 1990-tallet befestet vi vår posisjon som et globalt energiselskap, med virksomhet i regioner som Midtøsten, Asia, Nord- og Sør-Amerika. Utviklingen var drevet av strategisk ekspansjon, innovasjon og bærekraftig vekst. Vi ble en betydelig aktør i det europeiske gassmarkedet, og i 1992 gikk vi inn i en allianse med British Petroleum (bp) for å skape internasjonal vekst. Vi la større vekt på miljøforvaltning, ved å utvikle renere teknologi og sette høyere miljøstandarder i virksomheten.

Strategisk omstilling

I 2001 ble vi børsnotert på Oslo Børs og New York Stock Exchange. Dette førte til større åpenhet og økt tilgang på kapital, og posisjonerte oss for global vekst. Fusjonen med Norsk Hydros olje- og gassdivisjon styrket vår ledende posisjon i Norge, ga oss større internasjonal virksomhet, ressursbase og effektivitet, og støttet opp om ekspansjon til internasjonale markeder. Selskapet hadde internasjonal utforsking og samarbeid i Angola, Algerie, Brasil, Canada, Tanzania og USA, og begynte å investere i fornybar energi, særlig havvind.

2000-tallet 2010-tallet 2020-tallet Bredere satsing ga grunnlag for nytt navn

2010-tallet var preget av vekst i fornybar energi, satsing på digitalisering og endring av navn til Equinor. Vi hadde internasjonal vekst, med oppkjøp av landbasert virksomhet i USA og oppstart av Peregrino-feltet i 2011, som gjorde selskapet til operatør i Brasil. I 2017 annonserte vi en strategi om å bli et bredere energiselskap, og endret navn til Equinor i 2018 for å reflektere selskapets strategiske retning. Johan Sverdrup ble satt i produksjon i 2019, som et av verdens mest karboneffektive felt, med fornybar kraftforsyning fra land.

Ambisjoner i energiomstillingen

I 2020 satte vi en ambisjon om å bli et ledende selskap i energiomstillingen, og bli et netto null-selskap innen 2050. I 2022, ble vår første Energiomstillingsplan godkjent med 97,5 % av aksjonærstemmene på generalforsamlingen. Vi fortsetter satsingen på vekst innen fornybar energi, lavkarbonløsninger og digital innovasjon. Til tross for globale utfordringer, har vi opprettholdt gode produksjonstall og økonomisk soliditet.

1.3 Verden rundt oss

Equinors strategiske grunnprinsipper ligger fast i en stadig mer kompleks og usikker verden. Vi har et tydelig mål om å skape verdi i dagens energisystemer, under energiomstillingen og i en lavkarbonframtid.

Energi er selve grunnlaget for det moderne samfunnet, og vår virksomhet påvirkes direkte av geopolitiske spenninger og endringer rundt om i verden. Vi ser at land, regioner og industrier som forsøker å sikre energiforsyning og kostnadseffektiv energi samtidig som de driver fremgang i energiomstillingen, står overfor økende utfordringer og usikkerhet.

De globale utslippene av karbondioksid (CO₂) fra fossilt brensel økte med om lag 0,8 % i 2024, i henhold til Global Carbon Project, noe som står i skarp kontrast til den årlige reduksjonen på 7,6 % som FNs miljøprogram (UNEP) mener er nødvendig.

Energitrilemmaet – å levere sikker, rimelig og lavkarbonenergi til samfunnet – vil kreve at myndigheter og industri samarbeider for å forene disse målene både på kort og lang sikt.

En krevende geopolitisk situasjon

Vi har sett økt fokus på energi og sikkerhet i det turbulente geopolitiske landskapet etter militære konflikter og økende spenninger mellom stormakter. Disse hendelsene kan ha betydelige og uforutsigbare konsekvenser for global handel og energibransjen, og påvirker både fornybar energi samt olje og gass. Dette skyldes det komplekse samspillet mellom forstyrrelser i forsyningskjeder, regulatoriske endringer og økt press på energisikkerhet.

Klimaendringer

2024 var det varmeste året som noen gang er registrert, og overgår tidligere rekorder. Betydelige termperatursvingninger og ekstremvær som hetebølger, orkaner og skogbrann viser tydelig at det er behov for tiltak som kan bekjempe klimaendringene.

Behov for stabil klimapolitikk og kommersielle rammeverk

Samtidig som energiomstillingen skaper nye forretningsmuligheter, er det et etterslep i mange land og regioner når det gjelder politikk og rammeverk som kreves for å gjøre store investeringer. Når selskaper skal velge hvor de skal investere, og dermed hvor raskt omstillingen skal skje, innebærer det en betydelig strategisk og økonomisk risiko, som må avveies mot behovet for økonomisk stabilitet, robusthet og aksjonærverdier.

Vekst i fornybar energi, men betydelige utfordringer

Omstillingen til fornybar energi trappes opp i mange land, blant annet for å dekke det økende kraftbehovet uten å øke importen. Selv om dette byr på forretningsmuligheter for energiselskapene, har økende kostnader, som følge av inflasjon og utfordringer knyttet til finansiering og forstyrrelser i forsyningskjeden, påvirket fornybarsektoren generelt, og havvind spesielt. Det er fare for at man i økende grad må forholde seg til ikkediversifiserte forsyningskjeder som kan ha lavere miljø- og samfunnsstandarder, f.eks. når det gjelder menneskerettigheter, i tillegg til flaskehalser i forsyningen. Sammen med skiftende politiske prioriteringer, inkonsekvent nasjonal politikk og langvarige søknadsprosesser, har disse faktorene lagt en demper på framdriften, og ført til kansellering og utsettelse av prosjekter.

En akutt levekostnadskrise kan få omfattende konsekvenser

Høy inflasjon og høye levekostnader har gjort energiprisene til en stor bekymring for mange, med grobunn for sosial uro og tilbakeskritt for klimapolitiske ambisjoner, eller politiske inngrep som kan skape økt usikkerhet blant institusjonelle investorer. Inflasjonsnivået er fortsatt høyt i mange regioner, og viktige utgiftsposter, som for eksempel til forsvar, konkurrerer med energiomstillingen om budsjettmidler.

Energiindustrien har en viktig rolle å spille i energiomstillingen, og det vil fortsatt være behov for olje og gass samtidig som det investeres i fornybar energi, for å sikre bærekraftig energi til en overkommelig pris for alle.

• Energitrilemmaet er utfordringen med å balansere tre kjerneområder innen bærekraftig energi: forsyningssikkerhet, rettferdig energi (overkommelige priser og tilgang for alle) og miljømessig bærekraft (avkarbonisering). Kilde: World Energy Council.

FNs bærekraftsmål 7 (SDG7) oppfordrer til «rimelig, pålitelig, bærekraftig og moderne energi for alle» innen 2030.

I november 2024 gikk Equinor, bp, Shell og TotalEnergies sammen om å kunngjøre en forpliktelse på 500 millioner dollar i støtte til SDG7 for å fremme energitilgang i Afrika sør for Sahara, Sør- og Sørøst-Asia.

1.4 Strategi og ambisjoner i omstillingen

Verdens energisystemer er i endring i møte med klimaendringene. Etter hvert som Equinor omstiller seg, må vi fortsette å være en sikker og pålitelig leverandør av energi med lavere utslipp, samtidig som vi skaper verdier for våre aksjonærer og de lokalsamfunnene vi har virksomhet i. Vi har mål om å opprettholde en sterk finansiell posisjon og en solid balanse slik at vi fortsatt kan sikre en robust virksomhet i usikre markeder og gripe muligheter som energiomstillingen gir. Til tross for turbulensen i dagens marked, holder vi fast på vår strategi.

Strategiske prinsipper

Verdiskaping i det grønne skiftet

forretningsmodeller, og gi forbrukerne ny tilgang til energi. Olje og gass vil fortsatt være en del av vår langsiktige energimiks, men bare de mest robuste oppstrømsprosjektene vil bli bygd ut, og karbonhensyn vil fortsatt påvirke alle valg i porteføljen vår. Når det gjelder fornybar energi og lavkarbonløsninger, vil det være viktig å samarbeide tett med kunder, myndigheter og næringsliv for å utvikle nye markeder og danne grunnlaget for framtidig verdiskaping.

Ambisjon om netto null skaper nye markedsmuligheter

Klimaendringer, forsyningssikkerhet og overkommelige energipriser er viktige problemstillinger for myndigheter, samfunn og investorer. Etter hvert som politikk og regelverk påvirker utviklingen av energimarkedene, vil selskapenes eksistensgrunnlag, og evnen til å drive lønnsom virksomhet, være tett knyttet til måten de opptrer på for å nå sine ambisjoner om netto nullutslipp.

Teknologisk kompetanse og innovasjon skaper vinnere Raske, strukturelle endringer kan skape nye lokale under press

Etter hvert som endringer skjer i stadig større hastighet og omfang, vil teknologi, digitalisering og nyskaping kunne få avgjørende betydning. Det vil oppstå nye måter å arbeide på. Vi vil bygge videre på den kompetansen og erfaringen vi har, og utvikle kompetanse på nye områder. For å opprettholde konkurranseevnen, behøver vi en kultur bygget på innovasjon, læring og ansvarliggjøring.

Markedsdynamikken setter marginene

Den globale etterspørselen etter energi ventes å øke på kort og mellomlang sikt. Stor tilgang på energi fra uregelmessige kilder, som sol- og vindkraft, kan føre til en nedgang i energiprisene på lang sikt, noe som kan åpne for nye konkurrenter og øke presset på marginene. Energilandskapet er i endring, med ny teknologi, nye kunder, nye konkurrenter og nye måter å skape verdi på.

1.4 Strategi og ambisjoner i omstillingen: ESRS 2 SBM-1 40 e-g)

Våre strategiske grunnpilarer – innarbeidet i alt vi gjør

• Sikkerhet for våre medarbeidere
• Beskyttelse av eiendeler og miljø

• Vekt på rettferdig omstilling

• Alltid konkurransedyktig

• Verdiskaping gjennom omstillingen

Sikker drift Høy verdiskaping Lave karbonutslipp

• Reduksjon i egne utslipp
• Investeringer i løsninger med lavere karbonutslipp for samfunnet
• Industrialisering av fornybar energi og lavkarboninvesteringer

Hvordan vi skal komme dit – våre strategiske kjerneområder

Optimalisert olje- og gassportefølje

Vi venter at olje- og gassporteføljen vil fortsette å levere betydelige kontantstrømmer i mange år framover. Equinor vil satse på aktiviteter der vi har kompetanse, erfaring, kapasitet og en generell konkurransefordel som kan sikre oss en ledende posisjon.

Lønnsom vekst innen fornybar energi

Vi fokuserer på lønnsom vekst innen fornybar energi, både på land og til havs, og har et langsiktig perspektiv på potensialet når det gjelder å dekke en økende etterspørsel etter elektrisk kraft.

Nye markedsmuligheter i lavkarbonløsninger

Vi bidrar aktivt i utviklingen av markeder innen karbonfangst og -lagring og hydrogen, med mål om 30-50 millioner tonn i årlig transport- og lagringskapasitet for CO2.

				VÅRE	BÆREKRAFTS		TILLEGGS
17 1.4 Strategi og ambisjoner i omstillingen	INTRODUKSJON	INNHOLD	OM OSS	RESULTATER	RAPPORT	REGNSKAP	INFORMASJON

Våre ambisjoner i energiomstillingen

Vår strategiske retning ligger fast, med en verdidrevet plan for gjennomføring. I 2025 gir vi også en oppdatering om våre ambisjoner knyttet til energiomstillingen. Vi viser hvordan vi skaper verdier, reduserer utslipp og utvikler energiløsninger for å styrke selskapets konkurranseevne og robusthet.

Utslippsreduksjoner

Ambisjonen vår er å redusere nettoutslippene¹ i scope 1 og 2 med 50 % innen 2030.

Installert fornybarkapasitet

Ambisjonen vår for vekst innen fornybar energi er en kapasitet på 10-12 GW² innen 2030, inkludert kapasitet som kommer fra finansielle investeringer og aksjeposter.

Transportkapasitet for CO²

Ambisjonen vår er å lagre 30–50 millioner tonn CO2 i året innen 2035.

Netto null

Ambisjonen vår er å redusere netto karbonintensitet³ i energien vi leverer med 15–20 % innen 2030, og med 30-40 % innen 2040, sammenlignet med nivået i 2019, på veien mot netto null innen 2050.

Equinors energiomstillingsplan for 2025 er tilgjengelig på vår hjemmeside, www.equinor.com

En oppdatering på framdriften i energiomstillingsplanen er gitt i seksjon 2.3 Bærekraftsresultater i denne rapporten, og det er også mer informasjon om planen og våre ambisjoner i seksjon 3.2.

1) Basisår 2015; Equinor-opererte (100 %-basis); 90 % skal dekkes gjennom absolutte reduksjoner 2) Equinor andel 3) Omfatter kategori 3-utslipp fra bruk av energiprodukter som vi produserer

1.5 Vår virksomhet

Equinor har virksomhet i mer enn 20 land, og om lag 25.000 ansatte.

HOVEDVIRKSOMHET

• EXP = Leting
• D&P = Utvikling og produksjon
• REN = Fornybar
• M&T = Markedsføring og handel
• R&P = Raffinering og prosessering
• LC = Lavkarbon

OPERATØR

Brasil	EXP	D&P	REN	M&T
Norge	EXP	D&P	REN	M&T	R&P	LC
Storbritannia1	EXP	D&P	REN	M&T	LC
USA	EXP	D&P	REN	M&T	LC
Polen	REN

1) I Storbritannia har vi olje- og gasseiendeler holdt for salg i påvente av det nye samarbeidsselskapet med Shell UK Ltd.

PARTNERSKAP OG TILSTEDEVÆRELSE
Algerie	D&P		Canada	EXP	D&P	M&T	Japan	REN		Sør-Korea	REN
Angola	EXP	D&P	Kina	M&T			Libya	D&P		Spania2	REN
Argentina	EXP	D&P	Danmark	M&T	REN		Nederland	LC	REN	Surinam2	EXP
Australia	REN		Frankrike2	REN			Nigeria2	D&P		Tanzania	EXP
Aserbajdsjan2	EXP	D&P	Tyskland	REN	M&T	LC	Singapore	M&T		Vietnam2	REN
Belgia	M&T		India	M&T
							2) Land vi har trukket oss ut av eller kunngjort at vi vil trekke oss ut av i 2024.

Oversikten inkluderer heleide datterselskaper av Equinor.

1.5 Vår virksomhet: ESRS 2 SBM-1 40 a-i) , a-ii)

19 INTRODUKSJON INNHOLD OM OSS VÅRE RESULTATER BÆREKRAFTS-RAPPORT REGNSKAP TILLEGGS-INFORMASJON

Våre forretningsområder

Virksomheten er organisert i seks forretningsområder, og resultatene følges opp gjennom rapporteringssegmenter for å sikre enhetlig strategisk tilnærming og retning.

FORRETNINGS OMRÅDE	Utforskning og produksjon Norge (UPN)	Leting og produksjon internasjonalt (EPI)		Markedsføring, midtstrøm og prosessering (MMP)	Fornybar (REN)	Prosjekter, boring og anskaffelser (PDP)	Teknologi, digitalisering og innovasjon (TDI)
RAPPORTERINGS SEGMENT	Leting og produksjon Norge	Leting og produksjon internasjonalt	Leting og produksjon USA	Markedsføring, midtstrøm og prosessering	Fornybar	Annen virksomhet
Equinor 2024 Årsrapport							Johan Sverdrup

Kort om UPN

produksjon.

energiomstillingen.

Utforskning og produksjon Norge (UPN)

portefølje, står for om lag to tredjedeler av våre inntekter, og spiller en svært viktig rolle for forsyningssikkerheten i Europa, med stabil og lønnsom

Norsk sokkel er en viktig region. Her har vi inngående kunnskap og evne til å prøve ut ny teknologi som vil

tilrettelegge for verdiskaping i flere tiår framover og bidra til varige løsninger i

Vi ser for oss et høyt aktivitetsnivå på norsk sokkel fram mot 2035, og vi har en omfattende og konkurransedyktig portefølje med sanksjonerte og ikkesanksjonerte prosjekter. Det er et betydelig gjenværende potensial for leting i nærheten av infrastruktur, og for økt utvinning fra eksisterende felt.

Samtidig tar vi sikte på å redusere CO

utslippene med 50 % i 2030 og 70 % i 2040, og nå et nivå nær null i 2050.

2 - 2024

39

44

CO

CO ²/foe

Antall

er selve ryggraden i selskapets

Equinor 2024 Årsrapport

2.1 Drift

følgende seksjoner:

2.2 Økonomiske resultater

Informasjon om rapporteringssegmentet Leting og produksjon Norge finnes i

TILLEGGS-

Kort om EPI

Forretningsområdet Leting og produksjon internasjonalt (EPI) har nå virksomhet i åtte land, med USA, Angola og Brasil som de største. EPI består av to rapporteringssegmenter, Leting og produksjon USA og Leting og produksjon internasjonalt.

Med syv egenopererte og 26 partner-opererte felt, sto EPI for om lag 33 % av selskapets samlede egenproduksjon av olje og gass i 2024. Equinor er den femte største produsenten av olje og gass i amerikansk del av US offshore, og den landbaserte virksomheten i USA er den største vi har utenfor Norge.

EPI gjennomfører strategien ved å bygge neste generasjons portefølje med høyere kontantstrøm og lavere utslipp. Vi jobber for å realisere verdien i porteføljen gjennom å gjennomføre sanksjonerte prosjekter og modne alternative valgmuligheter i porteføljen. Vi trakk oss ut av Aserbajdsjan og Nigeria i 2024.

De investeringene vi gjør internasjonalt bidrar til lokalsamfunnet gjennom sysselsetting, overføring av teknologi og utvikling av infrastruktur, samtidig som det styrker vår globale virksomhet og langsiktige posisjon.

Informasjon om rapporterings-segmentene Leting og produksjon internasjonalt og Leting og produksjon USA finnes i følgende seksjoner: 2.1 Drift 2.2 Økonomiske resultater

Driftsresultat 3,78

milliarder USD

Samlet egenproduksjon i 2024

681

tusen foe/dag

Egenproduksjon i 2024 i Leting og produksjon int.

340

tusen foe/dag

Egenproduksjon i 2024 i Leting og produksjon USA

341

tusen foe/dag

CO2-intensitet 15,2 kg

CO2/foe

Antall ansatte

Corporation.

Kort om MMP

Markedsføring, midtstrøm og prosessering (MMP) forbinder produsenter med kunder og er ansvarlig for midt- og nedstrømsaktiviteter, raffinering og pros-essering av råolje, kondensater, naturgass og væsker. Området er inndelt i resultat-områder for bl.a. gass og kraft, råolje, produkter og væsker, og landanlegg. MMP jobber for å maksimere verdiskapingenen vår innenfor midt- og nedstrømsaktiviteter gjennom strømningssikring, premium markedsadgang og aktivastøttet handel (ABT).

I tillegg har MMP ansvaret for Equinors lavkarbonløsninger, hvor vi utvikler og implementerer innovative teknologier for karbonfangst og -lagring (CCS), lavkarbonhydrogen og ren kraft.

Danske Commodities, en del av MMPsegmentet, er et ledende teknologidrevet energihandelshus som er heleid av Equinor og handler med kraft, gass og sertifikater i 40 markeder globalt.

Informasjon om rapporteringssegmentet Markedsføring, midtstrøm og prosessering finnes i følgende seksjoner: 2.1 Drift 2.2 Økonomiske resultater

Gass og kraft (G&P)

Lavkarbonløsninger

Råolje, produkter og væsker (CPL)

Kort om REN

Forretningsområdet for fornybar energi (REN) inkluderer havvind, landbasert fornybar energi og energilagring på tvers av fire hovedregioner: Amerika, Asia-Stillehavet, Europa og Norge.

Vi utvikler noen av verdens største havvindparker utenfor kysten av Storbritannia, Polen og USA. Vi er også en pioner innen flytende havvind og opererer rundt halvparten av verdens flytende kapasitet. Vi har bygget opp en betydelig portefølje innen landbasert fornybar energi med solkraftverk og landbasert vindkraft i Brasil, Danmark og Polen, samt energilagring i Storbritannia og USA.

Vi opprettholder vår satsing på verdidrevet vekst innen fornybar energi og har tro på det langsiktige lønnsomhetspotensialet for fornybar energi i takt med økende etterspørsel etter elektrisitet. Vi har som mål å oppnå dette gjennom en kombinasjon av å utvikle havvind og bygge en portefølje innen landbasert fornybar energi i prioriterte og attraktive kraftmarkeder. Vi vil utnytte vår handelskompetanse i Danske Commodities (DC) for å maksimere avkastningen fra en fleksibel kraftportefølje.

Informasjon om rapporteringssegmentet Fornybar finnes i følgende seksjoner: 2.1 Drift 2.2 Økonomiske resultater

TILLEGGS-INFORMASJON

Melkøya, Norge

Kort om PDP

Forretningsområdet Prosjekter, boring og anskaffelser (PDP) styrer Equinors globale prosjektportefølje, boring- og brønnleveranser, anskaffelser og forsyningskjeder på tvers av selskapet. Sammen med våre leverandører jobber vi for bærekraftig verdiskaping gjennom en forenklet og standardisert tilnærming. PDP inngår i rapporteringssegmentet Annen virksomhet.

Høydepunkter i PDP i 2024 var åpningen av Northern Lights-anlegget for transport og lagring av CO2 i Øygarden, oppstart av produksjon på Kristin Sør, delvis elektrifisering av Troll B, Troll C, Sleipner og Gudrun, og utbygging av oljefunnene Skrugard, Havis og Drivis ved Johan Castberg. Olje- og gassfeltet Bacalhau utenfor kysten av Sao Paulo er under utbygging med forventet produksjonsstart i 2025, og vi forventer også oppstart av naturgassprosjektet Raia i Campos-bassenget i 2028.

Samlet antall brønner boret

Brønner boret på norsk sokkel

75

Prosjekter under gjennomføring

26

Prosjekter satt i drift i 2024 7

Antall ansatte

3.572

Kort om TDI

For å akselerere teknologiutvikling og nye muligheter har vi samlet digitale løsninger, Ventures, innovasjon og teknologiforbedringer på tvers av Equinor i forretningsområdet Technology, Digital & Innovation (TDI). TDI har to strategiske porteføljeområder:

Technology & Improvements (T&I) støtter vår olje-, gass-, fornybar- og lavkarbonvirksomhet i tråd med teknologistrategien for å transformere Equinor gjennom teknologi. T&I er delt inn i resultatområdene Bedriftsdigitalisering, Olje og gass, Fornybar energi og lavkarbon, Teknologistrategi og portefølje, samt Partnerskap.

Nye forretningsinvesteringer utvikler nye bærekraftige og lønnsomme forretningsmuligheter i industriell skala for å støtte energiomstillingen. Mulighetene modnes og inkuberes basert på markedsforhold, vekstpotensial, teknologisk modenhet og hvilken kompetanse vi kan tilføre.

Omtrentlig verdiskaping fra KI

~200

millioner USD

Investeringer i FoU og digitalisering i 2024

700

millioner USD

Antall ansatte 2.050

1.6 Våre medarbeidere

Medarbeiderne er Equinors mest verdifulle ressurs. Med sine ferdigheter, erfaringer, ideer og perspektiver gir hver enkelt et viktig bidrag i arbeidet for å nå vårt felles mål om å være en pålitelig leverandør av energi og redusere utslipp.

Equinor-boken setter standarder for vår atferd, våre leveranser og vårt lederskap. Den beskriver "hvem vi er" og hvordan vi arbeider".

"Hvem vi er" beskriver det som forener oss på tvers av all virksomhet. Vi kaller det selskapets kjerne. Denne delen består av følgende:

• Formålet vårt.
• Sikkerhet, for å ivareta medarbeidernes sikkerhet.
• Verdiene våre, som veileder oss i vår atferd. • Etikk og etterlevelse, som rettleder oss slik at vi alltid gjør det som er riktig.
• Selskapets verdibaserte prestasjonskultur og prinsipper for ledelse.

"Hvordan vi arbeider" beskriver hvordan vi fremmer prestasjoner og legger til rette for sikre, lønnsomme og bærekraftige resultater. Den gjenspeiler samarbeidskulturen vår, og sikrer at vi styrer risiko og utfører oppgaver sikkert og nøyaktig, samtidig som vi hele tiden forbedrer oss.

En god arbeidsplass

Vi tilbyr en meningsfull jobb, personlig og faglig utvikling og en inkluderende kultur. I Equinor har alle mulighet til å bidra til egen utvikling og felles framskritt for selskapet og den enkelte. Dette oppnår vi gjennom personlige utviklingsplaner i samråd mellom ansatte og organisasjon, ved å følge med på de ansattes engasjement gjennom resultatene fra den årlige globale medarbeiderundersøkelsen Global People Survey (GPS), og ved å samarbeide med fagforeningsrepresentanter og verneombud.

Vi bruker mangfold for å skape bedre resultater, lytter til alle ideer og perspektiver, utfordrer det etablerte og oppmuntrer til kreativitet. I Equinor har alle et ansvar for å skape et åpent, trygt og inkluderende arbeidsmiljø for å oppnå dette. Vi tilbyr fleksibilitet med hensyn til hybrid arbeid, avhengig av oppgaver, team og arbeidsmiljø, i samsvar med vår driftsmodell og lokale krav. Målet er å støtte medarbeidernes ulike behov i det daglige arbeidet, samtidig som vi legger til rette for at de kan prestere på sitt beste.

Medarbeiderutvikling

I Equinor tror vi på en dynamisk, fleksibel og individuelt tilpasset karriere, som samtidig bidrar til å skape forretningsverdi og løse forretningsbehov.

For å støtte selskapets forretningsbehov og skape rom for individuelle ambisjoner, tror vi på karrierebevegelser i flere retninger. Karrireremodellen hjelper de ansatte med å forstå hvordan de kan utvikle seg i selskapet gjennom faglig karrierevei og karrierevei for ledere, karrierebåndnivåer og tilgjengelige utviklingsmuligheter. Vi vil tilby utfordrende og engasjerende muligheter som kan bygge kompetanse og styrke karriereutviklingen for våre medarbeidere.

Selskapets personellplanlegging søker å sikre en tydelig sammenheng mellom strategi, forretningsplaner og utvikling av medarbeideres ferdigheter. Vi arbeider hele tiden med å kartlegge og dekke forskjeller mellom

nåværende og framtidig behov for personell gjennom bruk av Workday og andre systemer.

Energiomstillingen vil kreve andre ferdigheter, tenkesett og perspektiver. Læring og kontinuerlig utvikling er viktige elementer for å bygge og bevare den kompetansen vi trenger for å gjennomføre vår strategi.

Karriereutvikling skjer gjennom å utnytte ulike muligheter, som stillinger, oppgaver, roller og prosjekter. Vi har også et stort tilbud av formell og uformell opplæring, blant annet kurs i regi av Equinor University. Vi sørger for løpende medarbeiderutvikling gjennom kontinuerlig tilbakemelding, noe som gir ledere og ansatte mulighet til å diskutere, prioritere og avklare sine forventninger gjennom året.

Rammeverk for prestasjon og godtgjørelse

I henhold til Equinors rammeverk for prestasjon og godtgjørelse, er måten vi leverer på like viktig som hva vi leverer. Vi måler framdrift og resultater på en helhetlig måte, med vekt på både atferd, økonomi, drift og bærekraft, og belønner prestasjoner.

Et stort antall prestasjonsindikatorer og overvåkingsrapporter gjøres tilgjengelig for alle ansatte i Equinors målstyringssystem (management information system, MIS). Fra operasjonelt nivå og opp til styrende organer rapporteres det regelmessig på prestasjonsindikatorene for å sikre åpenhet i risiko- og resultatstyring – slik sørger vi for at våre ansatte er informert og oppmerksom på hvordan de bidrar til selskapets resultater.

1.7 Eierstyring, selskapsledelse og risikostyring

Eierstyring og selskapsledelse

Equinors rammeverk og prosesser for eierstyring og selskapsledelse er utformet for å sikre åpenhet og ansvarlighet i beslutningstaking og daglig drift. God eierstyring og selskapsledelse er en forutsetning for et solid og bærekraftig selskap, og for å sikre at virksomheten drives på en forsvarlig og lønnsom måte til fordel for ansatte, aksjonærer, samarbeidspartnere, kunder og samfunnet generelt.

Som et allmennaksjeselskap som er børsnotert i Oslo og New York, følger Equinor relevante forskrifter og gjeldende regelverk for eierstyring og selskapsledelse, inkludert Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse.

For en mer utfyllende redegjørelse av vårt rammeverk for eierstyring og selskapsledelse, vises det til styrets redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse.

Styrende organer

Generalforsamlingen er selskapets øverste styrende organ, og er et demokratisk forum for samvirke mellom aksjeeiere, styret og selskapets ledelse. På Equinors generalforsamling 14. mai 2024 var 86,39 % av aksjekapitalen representert.

Bedriftsforsamlingen fører tilsyn med styret og selskapets ledelse. De representerer et bredt tverrsnitt av selskapets aksjonærer og interessegrupper, og en av deres viktigste oppgaver er å velge selskapets styre.

Bedriftsforsamlingen består av 18 medlemmer og tre observatører, der 12 medlemmer innstilles av valgkomiteen og velges av generalforsamlingen, mens seks medlemmer og observatørene velges av og blant de ansatte i Equinor ASA, eller i datterselskaper i Norge. Mer informasjon om bedriftsforsamlingen finnes i styrets redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse.

Styret har det overordnede ansvaret for å føre tilsyn med Equinors ledelse og virksomhet, og for å etablere kontrollsystemer. Styrets arbeid baseres på en instruks for styret og gjeldende lovgivning, som beskriver styrets ansvar, oppgaver og saksbehandling. Dette omfatter plikt til å bestemme selskapets strategi, sørge for tilfredsstillende kontroll over selskapets overordnede risikostyring og utnevne konsernsjef. For en nærmere beskrivelse vises det til instruksen, som er tilgjengelig på www.equinor.com/ no/om-oss/styret.

Styret skal bestå av ni til elleve styremedlemmer, og per 31. desember 2024 hadde styret elleve medlemmer, hvorav åtte var aksjonærrepresentanter (73 prosent) og tre var ansatterepresentanter (27 prosent). Blant styremedlemmene er det syv menn og fire kvinner, og styret består dermed av 36 prosent kvinner og 64 prosent menn. Fire medlemmer har en annen nasjonalitet enn norsk, og er bosatt utenfor Norge. Valgkomiteen innstiller aksjonærrepresentantene, og alle styremedlemmer velges av bedriftsforsamlingen. Etter styrets skjønn anses samtlige aksjonærrepresentanter som uavhengige i henhold til norsk lov.

Styret har vedtatt en årsplan for styrearbeidet som blir revidert med jevne mellomrom. Faste saker på styrets årsplan er sikkerhet, sikring, selskapets strategi, forretningsplaner og -mål, kvartals- og årsresultater, årsrapportering, etikk og etterlevelse, bærekraft, ledelsens resultatrapportering, ledervurderinger og -godtgjørelse og planlegging av etterfølgere, gjennomgang av status for prosjekter, personal- og organisasjonsstrategi og -prioriteringer og en årlig gjennomgang av styrets styrende dokumentasjon. Styret har strategisamlinger sammen med konsernledelsen to ganger i året, der de diskuterer fremdrift på strategien og planene framover. I tillegg har de dedikerte sesjoner minst to

ganger i året for hvor de gjennomgår og diskuterer risikobildet og vurderer justeringer basert på dette.

Styret drøftet energiomstillingen på alle ordinære styremøter, enten som en integrert del av strategiog investeringsdiskusjoner, eller som egne tema.

Styret har åtte ordinære møter i året, og ekstraordinære møter ved behov. I 2024 hadde styret 14 møter til sammen.

Styrets arbeid er beskrevet mer utfyllende i styrets redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse.

Styrets tre underutvalg fungerer som saksforberedende organer:

Revisjonsutvalget fungerer som saksforberedende organ for styret i forbindelse med risikostyring, internkontroll, finansiell rapportering og bærekraftsrapportering. Revisjonsutvalget skal særlig bistå styret i utøvelsen av dets tilsynsansvar knyttet til:

• Den finansielle rapporteringsprosessen og integriteten i regnskapene
• Prosessen for bærekraftsrapporteringen og integriteten i bærekraftsrapportene
• Selskapets internkontroll, internrevisjon og risikostyringssystemer og -praksis, inkludert rammeverket for styring av forretningsrisiko
• Valg av ekstern revisor, vurdering av ekstern revisors kvalifikasjoner og uavhengighet og tilsyn med ekstern revisors arbeid
• Forretningsintegritet, inkludert håndtering av klager og varsler

Revisjonsutvalget hadde seks ordinære møter i 2024, i tillegg til to kompetansedager med dypdykk.

For en nærmere beskrivelse av utvalgets formål og oppgaver, vises det til instruksen på våre nettsider

Utvalget for sikkerhet, bærekraft og etikk fungerer som saksforberedende organ for styret i forbindelse med vurdering av selskapets praksis og resultater, hovedsakelig knyttet til

sikkerhet, etikk og bærekraft.

Dette omfatter en gjennomgang av selskapets policyer, risikofaktorer, praksis og resultater med hensyn til:

• Sikkerhet
• Sikring, inkludert cyber- og informasjonssikring, fysisk sikring og personellsikring
• Klima og andre bærekraftsspørsmål, inkludert menneskerettigheter, samfunnsansvar og miljø
• Etiske retningslinjer
• Etikk- og antikorrupsjonsprogram.
• Resultater av revisjoner, verifikasjoner og granskninger som har relevans for utvalget for sikkerhet, bærekraft og etikk
• Effektiviteten i internkontrollen i saker som gjelder sikkerhet, sikring og bærekraft

Utvalget for sikkerhet, bærekraft og etikk hadde fire ordinære møter i 2024.

For en nærmere beskrivelse av utvalgets formål og oppgaver, vises det til instruksen på våre nettsider

Kompensasjons- og

lederutviklingsutvalget fungerer som saksforberedende organ for styret, og bistår i saker knyttet til lederlønn og lederutvikling.

Utvalget fører tilsyn med og gir råd til selskapets ledelse i arbeidet med Equinors kompensasjonsstrategier og -policyer for ledende ansatte. Utvalget gir innstilling til styret i saker som gjelder prinsipper og rammeverk for:

• Lederlønn
• Kompensasjonsstrategier og konsepter
• Konsernsjefens kontrakt og ansettelsesvilkår
• Lederutvikling, ledervurdering og planlegging av etterfølgere

Kompensasjons- og lederutviklingsutvalget hadde seks ordinære møter i 2024.

For en nærmere beskrivelse av utvalgets formål og oppgaver, vises det til instruksen på våre nettsider

Styret vurderer seg selv som et kompetent styringsorgan med hensyn til ekspertise, kapasitet og mangfold, og som hensiktsmessig for å ivareta selskapets strategi, mål, økonomi, bærekraft og viktigste utfordringer samt alle aksjonærenes felles interesser. Styret anser også at det består av personer som har vilje og evne til å samarbeide som et team, som resulterer i et effektivt og kollegialt organ.

Styret legger vekt på kontinuerlig kunnskapsog kompetanseutvikling, og hadde blant annet samlinger knyttet til følgende tema i 2024;

• Energiperspektiver og utviklingen i ekstern kontekst – geopolitikk, policy og energi
• Bærekraftsrapportering trender og implikasjoner for energiselskaper
• Dypdykk i EUs direktiv om bærekraftsrapportering (CSRD) og implikasjoner for Equinor
• Energiomstillingen i en geopolitisk og økonomisk kontekst
• Strategi og framtidig verdiskaping

I tillegg har styret tilgang på kompetanse fra forretningsområdene og støttefunksjoner gjennom administrasjonen.

Utvalgene avgir rapport på hvert styremøte for å oppdatere styret om saker de har behandlet. Revisjonsutvalget hadde to kompetansedager med dypdykk i interne prosedyrer og prosesser knyttet til rapportering og finans. Utvalget for sikkerhet, bærekraft og etikk hadde dypdykk i tema som menneskerettigheter, etterlevelse og sikring.

Styret foretar en årlig egenevaluering av eget arbeid og kompetanse, vanligvis eksternt tilrettelagt. En robust strategi og håndtering av trusler og muligheter knyttet til bærekraft er tatt inn som viktige elementer i den årlige styreevalueringen. Evalueringsrapporten diskuteres på et styremøte, og gjøres tilgjengelig for valgkomiteen.

Styrets medlemmer har erfaring og bakgrunn fra blant annet olje og gass, fornybar energi, kjemisk industri, telekommunikasjon, finans, teknologi, bærekraft og det norske forsvaret.

Equinor ASA har en styreansvarsforsikring som gjelder for medlemmene av styret og konsernsjefen. Forsikringen dekker også ansatte som pådrar seg et selvstendig ledelsesansvar, og inkluderer kontrollerte datterselskaper. Forsikringspolisen er utstedt av en anerkjent forsikringsgiver med god kredittvurdering.

Mer informasjon om styret finnes i styrets redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse.

Styret

Jon Erik Reinhardsen

Styreleder og leder av kompensasjons- og lederutviklingsutvalget .

Les Jon Eriks CV

Anne Drinkwater

Nestleder i styret, leder av revisjonsutvalget og medlem av utvalget for sikkerhet, bærekraft og etikk.

Styremedlem, leder for utvalget for sikkerhet, bærekraft og etikk og medlem av

Les Jonathans CV

Finn Bjørn Ruyter

Styremedlem, medlem av revisjonsutvalget og medlem av kompensasjons- og lederutviklingsutvalget.

Les Finn Bjørns CV

Haakon Bruun-Hanssen

Styremedlem, medlem av revisjonsutvalget og medlem av utvalget for sikkerhet, bærekraft og etikk.

Les Haakons CV

Mikael Karlsson

Styremedlem, medlem av kompensasjons- og lederutviklingsutvalget og medlem av utvalget for sikkerhet, bærekraft og etikk.

Les Mikaels CV

Styremedlem og medlem av utvalget for sikkerhet, bærekraft og etikk.

Tone Hegland Bachke

Styremedlem og medlem av kompensasjons- og lederutviklingsutvalget.

Les Fernandas CV

Les Tones CV

Stig Lægreid

Ansattvalgt styremedlem og medlem av utvalget for sikkerhet, bærekraft og etikk.

Per Martin Labråten

Ansattvalgt styremedlem, medlem av utvalget for sikkerhet, bærekraft og etikk og medlem av kompensasjonsog lederutviklingsutvalget.

Les Per Martins CV

Hilde Møllerstad

Ansattvalgt styremedlem og medlem av revisjonsutvalget.

Les Hildes CV

BÆREKRAFTS-RAPPORT REGNSKAP TILLEGGS-INFORMASJON

Konsernledelsen

Konsernsjefen har det overordnede ansvaret for den daglige driften i Equinor. Konsernsjefen utnevner medlemmene av konsernledelsen, som vurderer forslag til strategi, risiko, mål, regnskap og viktige investeringer før disse legges fram for styret. Konsernledelsen har som oppgave å sette retning, sørge for prioritering og gjennomføring, bygge kompetanse og sikre etterlevelse. Konsernledelsen jobber for å ivareta og fremme selskapets interesser gjennom utvikling av styringssystemet og ved å sørge for tilfredsstillende risikostyring og kontrollsystemer. Equinor-boken ligger i selve kjernen av selskapets styringssystem, og gjør konsernledelsen i stand til å levere på vår strategi, inkludert håndtering av temaer knyttet til bærekraft.

Konsernledelsen består av konsernsjefen, konserndirektøren for økonomi og finans, konserndirektørene for sikkerhet, sikring og bærekraft, juridisk og etterlevelse, mennesker og organisasjon og kommunikasjon og konserndirektørene for de seks forretningsområdene: Utforskning og produksjon Norge, Leting og produksjon internasjonalt, Markedsføring, midtstrøm og prosessering, Fornybar, Prosjekter, boring og anskaffelser, Teknologi, digitalisering og innovasjon. Konsernledelsen består av tolv medlemmer, hvorav åtte er menn og fire er kvinner, og konsernledelsen består dermed av 33 prosent kvinner og 67 prosent menn.

Ett medlem har en annen nasjonalitet enn norsk, men er bosatt i Norge.

Konsernledelsen utvikler sin kompetanse på nøkkeltemaer som strategi, risikostyring og bærekraft gjennom dypdykk på møter og samlinger. I tillegg har konsernledelsen tilgang på relevant kompetanse fra forretningsområdene.

Revisjonsplaner, betydelige funn fra revisjoner og granskninger og andre spørsmål som er relevante for konsernledelsen for å ivareta sitt kontrollansvar behandles i konsernledelsens revisjonsutvalg. Konsernledelsens revisjonsutvalg ledes av konsernsjefen, og møtes etter behov, men minst fire ganger i året.

Konsernledelsen støttes av sitt utvalg for sikkerhet, sikring og bærekraft for å sikre proaktiv styring og kontroll av temaer knyttet til bærekraft og fremdrift på energiomstillingsplanen. Utvalget møtes minst hvert kvartal, hvor risiko, resultater og risikoreduserende tiltak er de viktigste temaene i utvalgets arbeid.

Tema knyttet til etikk og omdømme, som for eksempel anti-korrupsjon blir fulgt opp og håndtert i konsernledelsens etikkutvalg. Etikkutvalget møtes etter behov, og minst tre ganger i året.

I tillegg vurderer konsernets risikoutvalg utvikling og tiltak relatert til Equinors overordnede risikoeksponering av vesentlige bærekraftstemaer. Konsernets risikoutvalg gir råd om risikostyring og støtter konsernsjefen og konserndirektøren for økonomi og finans,

TILLEGGS-INFORMASJON

Konsernledelsen

Anders Opedal Konsernsjef, Equinor ASA

Les Anders' CV

Torgrim Reitan Konserndirektør for økonomi og

Les Torgrims CV

finans

Jannicke Nilsson

Les Jannickes CV

Kjetil Hove

Konserndirektør, Utforskning og produksjon Norge

Les Kjetils CV

Philippe François Mathieu

Konserndirektør, Leting og produksjon internasjonalt

Les Philippes CV

Geir Tungesvik

Konserndirektør, Prosjekter, boring og anskaffelser

Les Geirs CV

Irene Rummelhoff

Konserndirektør, Markedsføring, midtstrøm og prosessering

Les Irenes CV

Jens Olaf Økland

Fungerende konserndirektør, Fornybar

Les Jens' CV

Hege Skryseth

Konserndirektør, Teknologi, digitalisering og innovasjon

Les Heges CV

Siv Helen Rygh Torstensen

Konserndirektør for juridisk og etterlevelse

Les Siv Helens CV

Jannik Lindbæk

Konserndirektør for kommunikasjon

Les Janniks CV

Konserndirektør for mennesker og organisasjon

Les Aksels CV

VÅRE RESULTATER

BÆREKRAFTS-RAPPORT REGNSKAP TILLEGGS-INFORMASJON

Godtgjørelse til styret

Godtgjørelsen til styret fastsettes av bedriftsforsamlingen hvert år, basert på en anbefaling fra valgkomiteen. Godtgjørelsen til medlemmer av styret er ikke avhengig av styremedlemmenes prestasjon, og ikke knyttet til aksjer eller lignende ordninger. Styremedlemmer mottar en fast årlig godtgjørelse. Varamedlemmer, som bare velges for ansattrepresentanter i styret, mottar honorar for hvert møte de deltar på. Ansattrepresentantene mottar samme godtgjørelse som aksjonærrepresentantene.

Godtgjørelse til konsernledelsen

Styret er ansvarlig for å utarbeide og innføre retningslinjer for godtgjørelse til medlemmer av konsernledelsen. Retningslinjene gjelder for en periode på fire år, og må godkjennes av generalforsamlingen ved vesentlige endringer, og minst hvert fjerde år.

Retningslinjene er utformet for å tiltrekke og beholde ledende ansatte og motivere dem til å arbeide for selskapets måloppnåelse. Et hovedprinsipp i Equinors godtgjørelsespolitikk er moderasjon. Godtgjørelsen skal være konkurransedyktig, men ikke markedsledende, og i tråd med nivå i det markedet det rekrutteres fra, samtidig som vi opprettholder et bærekraftig kostnadsnivå. Equinor legger stor vekt på å oppnå balanse mellom interessene til ledende ansatte og til våre eiere og andre interessenter. Variabel lønn har som mål å styrke resultater i tråd med selskapets strategi, og sikre langsiktig forpliktelse og arbeid for selskapet.

Utbetaling av variabel lønn er avhengig av enkeltpersoners og selskapets resultater og innebærer krav til en bindingsperiode med hensyn til noen elementer. Det er satt et tak på resultatbasert godtgjørelse, i henhold til relevante retningslinjer fra norske myndigheter.

Hvordan vi leverer er like viktig som hva vi leverer i Equinor, og alle KPI-er og atferdsmål som gjelder for en leder vektes derfor likt når det individuelle bonusnivået skal fastsettes. En vanlig KPI som brukes for å fastsette den årlige variable lønnskomponenten (bonus) i variabel lønn for alle ledende personer er "oppstrøms C0₂-intensitet: <= 7 kg/foe."

Når det gjelder atferdsdelen av vurderingen, er et felles overordnet mål å omstille egen organisasjon for å realisere formålet vårt om å bli et ledende selskap i energiomstillingen.

Retningslinjer for godtgjørelse til ledende ansatte

Retningslinjene for godtgjørelse til ledende personer, som ble godkjent av generalforsamlingen i 2023, er tilgjengelige på Equinors nettsider: Retningslinjer for godtgjørelse til ledende ansatte — Equinor.

Port of Tyne, Storbritannia

BÆREKRAFTS-RAPPORT REGNSKAP TILLEGGS-INFORMASJON

Risikostyring

Styring av forretningsrisiko (Enterprise risk management, ERM) handler om å styre usikkerhet, slik at vi kan oppfylle Equinors formål i tråd med våre kjerneverdier. Risiko, som både handler om trusler og muligheter, er en del av vurderingen ved valg av strategi, og styres i arbeidet med å oppnå de strategiske pilarene og ambisjonene i selskapet. På vegne av styret fører revisjonsutvalget tilsyn med og vurderer effektiviteten av selskapets ERMrammeverk.

Vår standardiserte tilnærming

Equinors rammeverk for ERM er integrert i alle våre aktiviteter, med vekt på å skape verdier, samtidig som vi unngår uønskede hendelser. Vi vurderer risiko i et kort, mellomlangt og langt perspektiv, inkludert strategisk og tiltagende risiko som kan påvirke oppnåelsen av våre forretningsambisjoner. Vurdering av risiko, inkludert risiko knyttet til bærekraft, er integrert i valg knyttet til strategi og planlegging på konsernledelses- og styrenivå, og risiko knyttet til gjennomføring styres på tvers av selskapet i tråd med forretningsambisjoner. Fleksibilitet i vår strategi, kombinert med effektiv risikostyringspraksis, gjør det mulig for oss å tilpasse oss endrede rammebetingelser og nye omstillingsveier. De viktigste risikofaktorene er beskrevet i seksjon 5.2 Risikofaktorer.

Equinors risikostyringsprosess er basert på ISO 31000: Risikostyring, og har som mål å sikre at risikoer identifiseres, analyseres, vurderes og håndteres på en hensiktsmessig måte. Vår standardiserte tilnærming legger til rette for en konsekvent, risikobasert beslutningsprosess og risikohåndtering som bidrar til å skape verdier innenfor en bærekraftig ramme. Dette betyr at vi vurderer risikofaktorenes samlede oppside- og nedsideeffekt på verdiskapingen i Equinor, samtidig som vi sikrer at vi lever opp til våre prinsipper gjennom å ivareta sikkerhet, sikring, bærekraft, menneskerettigheter og forretningsintegritet knyttet til våre aktiviteter.

Risikofaktorer fra hele selskapet integreres i Equinors ledelsesinformasjons-system, hvor de holdes opp mot Equinors strategi, mål og prestasjonsindikatorer (KPI). Dette verktøyet brukes til å fange opp risikofaktorer og følge opp risikojusterende tiltak og tilhørende kontrollaktiviteter, og bidrar til en risikobasert tilnærming innenfor rammene av trelinjemodellen, som er nærmere beskrevet i Equinor-boken.

Alle har et ansvar for risikostyring, enten det gjelder toppledere, linjeledere eller medarbeidere, eller i samarbeid med interessenter og leverandører. Som et generelt prinsipp skjer risikostyringen i forretningslinjen, som en integrert del av arbeidsoppgavene til ansatte og ledere på alle nivåer. Et helhetlig perspektiv på selskapets risiko er integrert i prosesser for strategiutvikling og porteføljeprioriteringer. Forretningsområdene og konsernfunksjonene kartlegger og vurderer utvikling og risiko jevnlig gjennom etablerte prosedyrer, og anslår behovet for risikojusterende tiltak. Noen risikofaktorer, som risiko knyttet til priser på olje og gass og rente- og valutarisiko, vurderes og styres på porteføljenivå for å sikre optimale løsninger. Risikofaktorene vurderes både av førstelinje og andrelinje med hensyn til risikostyring, og konsernets risikoutvalg drøfter og vurderer risikofaktorer med jevne mellomrom. Risikostyringspraksisen i hele selskapet er også gjenstand for verifikasjon, inkludert interne revisjoner.

Konsernsjefen og revisjonsutvalget fører tilsyn med risikorammeverk og -prosesser, de viktigste risikofaktorene og det overordnede risikobildet gjennom året. De viktigste risikofaktorene er de som opptar konsernledelsen mest med hensyn til å oppnå selskapets mål. Disse risikofaktorene omfatter strategiske, operative og finansielle perspektiver og har en utpekt konsernleder med ansvar for oppfølging, inkludert implementering og effektivitet av risikoreduserende tiltak. Risikofaktorer vi fører særlig tilsyn med for tiden er knyttet til framdrift mot netto null (klimanøytralitet), verdiskaping knyttet til fornybar energi og lavkarbonløsninger, politiske og regulatoriske rammebetingelser, menneskerettigheter, storulykker, IT og sikring mot dataangrep og kostnadsinflasjon.

Som del av forbedringsarbeidet i 2024, har Equinor trappet opp aktiviteter for å styrke selskapets ERM-praksis, der vi legger større vekt på oppfølging og kontroll av effektiviteten i risikohåndteringen, og formalisert grunnlaget for selskapets rammeverk for risikoappetitt. I løpet av 2025 vil vi også videreutvikle vår tilnærming til bærekraftsrelaterte finansielle risikoer og bruk av god praksis i dobbel vesentlighetsvurdering.

Våre hovedrisikoer

Equinors risikostyring kan i store trekk ses på tvers av følgende områder for virksomhetspåvirkning, med forbehold om at mer detaljert informasjon om enkelte temaer finnes i relevante deler av denne rapporten.

Equinor må håndtere usikkerhet og styre risiko for å sikre robust økonomi og skape verdier, samtidig som vi omstiller oss til en portefølje med lavere karbonavtrykk. Markedseffekter knyttet til blant annet energiforsyning og -etterspørsel, teknologiske endringer, kundepreferanser og gjeldende økonomiske forhold kan ha vesentlig effekt på selskapets strategi og økonomiske resultater. Globale, regionale og nasjonale politiske utviklinger kan endre rammebetingelsene og de økonomiske utfallene for våre investeringer. Vår evne til å skape verdi fra prosjekter og operasjoner kan påvirkes av faktorer knyttet til partnere, leverandører, globale forsyningskjeder samt offentlige interessenter og regulatoriske rammeverk. Trusselbildet knyttet til digital sikkerhet og cyberangrep endrer seg stadig, og kan forårsake betydelige forstyrrelser i verdikjedene våre.

Risikofaktorer inkluderer (se seksjon 5.2 Risikofaktorer)

• Priser og markeder
• Ressursgrunnlag for hydrokarboner og muligheter innen fornybar energi og lavkarbonløsninger
• Klimaendringer og omstilling til en økonomi med lavere karbonbruk
• Internasjonal politikk og geopolitiske endringer
• Digital sikkerhet og sikring mot cyberangrep
• Prosjektgjennomføring og drift
• Felleskontrollerte ordninger og kontraktører
• Konkurranse og teknologisk innovasjon
• Den norske stats eierskap og handlinger
• Politiske forhold og lovgivning
• Finansiell risiko, likviditet og kapitalstyring
• Handels- og kommersiell forsyningsvirksomhet
• Medarbeidere, kompetanse og organisasjonsendringer
• Krisehåndtering, kontinuerlig forretningsdrift og forsikringsdekning

Styring av strategisk og kommersiell risiko

Equinors styring av strategisk og kommersiell risiko ivaretas generelt gjennom porteføljevalg, et robust økonomisk rammeverk og stresstesting gjennom helhetlige forretningsplanleggings-, investerings- og evalueringsprosesser. Klima og andre vesentlige bærekraftsrelaterte faktorer er integrerte aspekter av vår strategi og våre planleggingsbeslutninger. Vi søker å være åpne om vår tilnærming gjennom vår plan for energiomstilling og bruk av anerkjente rapporteringsmetoder.

Vi har et langsiktig perspektiv på tilbud og etterspørsel etter energi, og sørger for en robust olje- og gassportefølje, samtidig som vi investerer i lavkarbonvirksomhet og søker å sikre avkastning og aksjonærverdier. Vi vurderer eksponeringen mot energi- og CO₂-priser i ulike scenarier og opprettholder porteføljefleksibilitet for å tilpasse oss endrede markedsforhold (se note 3, Klimaendringer og energiomstilling i de konsoliderte regnskapene). På kortere sikt kan vi inngå sikringsmekanismer for å redusere volatilitet i kontantstrøm. Derivatrisiko styres gjennom "Value at Risk" og trader-mandater, systemer for begrensning av tap og daglig overvåking av handelsresultatene. Equinors strategiske likviditetsreserve kan dekke både ventede og uventede utbetalinger de nærmeste seks månedene, inkludert en potensiell krise og behov for betydelige sikkerhetsstillelser.

Vi vurderer risiko knyttet til aktuelle land i alle større beslutninger og på tvers av porteføljen, og har testet eksisterende eiendeler for mulig framtidig eksponering for effekter av fysiske klimaendringer. Risiko knyttet til politiske forhold og juridiske rammeverk, internasjonal politikk og geopolitiske endringer, i tillegg til konkurranse og teknologisk innovasjon, blir også vurdert, overvåket og fulgt opp for å forbedre selskapets resultater som en del av Equinors risikooppdatering.

Risikofaktorer knyttet til prosjekter og drift styres på mange nivåer, blant annet gjennom

kvalitetssikringsprosesser (f.eks. vurdering av risiko på kompetanseområder) i investeringsfasen, kvalitets- og risikostyring i prosjektgjennomføringsfasen og forbedringsprogrammer i driftsfasen. Krisehåndtering, forretningskontinuitet og forsikringsdekning er inkludert i vurderingen av tiltak som kan redusere konsekvensene av uønskede hendelser. Det legges stor vekt på digital sikkerhet og sikring mot dataangrep gjennom et forbedringsprogram for cybersikring, som skal opprettholde og styrke

kompetansen og redusere cyberrisiko (se også risikofaktorer knyttet til sikring, sikkerhet og miljø). Risikofaktorer knyttet til medarbeidere og organisasjon følges opp gjennom taktisk planlegging og fleksibel utplassering og en løpende vurdering av medarbeidertilfredshet og -engasjement, resultater av rekruttering og Equinors status som attraktiv arbeidsgiver.

VÅRE RESULTATER

BÆREKRAFTS-RAPPORT REGNSKAP

TILLEGGS-INFORMASJON

Sikrings-, helse-, sikkerhets- og miljørisiko

Vi driver en global forretningsvirksomhet som eksponerer Equinor for et bredt spekter av faktorer som kan påvirke helse og sikkerhet, anleggsintegritet og natur. Aktivitetene våre kan bli eksponert for miljørisiko, blant annet fysiske effekter av klimaendring, og Equinor kan også bli utsatt for feilaktige eller fiendtlige handlinger som kan skade eller forstyrre virksomheten. Eksempler på hendelser er utslipp av helsefarlige substanser, branner, eksplosjoner og miljøforurensning som forårsaker tap eller skade.

Risikofaktorer inkluderer (se seksjon 5.2 Risikofaktorer)

• Helse, miljø og sikkerhet

• Sikringsbrudd

Styring av sikrings-, helse-, sikkerhets- og miljørisiko

Det å sikre et lavt og akseptabelt nivå på sikring-, sikkerhets- og miljørisiko er et sentralt tema i all strategisk planlegging, og i alle investeringsbeslutninger og virksomhetsprosesser. Vi vurderer resultater og risiko jevnlig gjennom indikatorer, evalueringer og kontrollaktiviteter, og iverksetter forbedringstiltak der det er nødvendig. Vi vurderer effekter på eiendeler og portefølje knyttet til nye strategiske lokasjoner, verdikjedeaktiviteter og motparter.

Vi reduserer risikoen for storulykker gjennom videre arbeid med risikostyringsprosessene, veikartet "Jeg er sikkerhet" og opplæring knyttet til forebygging av ulykker i hele selskapet. Vi vurderer det siste innen vitenskapelig forskning og miljødata som informasjonsgrunnlag for risikostyring i planlegging og gjennomføring av prosjekter, og jobber videre med å få større kunnskap om håndtering av vesentlig risiko knyttet til fysiske klimaendringer og den effekten de kan ha på våre forretningsaktiviteter.

Risikoeksponering forbundet med menneskerettigheter ivaretas gjennom en egen handlingsplan, som blant annet omfatter prioriterte tiltak som skal forhindre tvangsarbeid i forsyningskjeden og krav til undersøkelser av menneskerettigheter i tråd med FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter. Vi legger fortsatt stor vekt på styring av sikringsrisiko i lys av den uforutsigbare globale sikkerhetssituasjonen og stadig mer sofistikerte angrep. Vi jobber for å redusere sikringsrisiko gjennom fysiske sikringstiltak, blant annet

på anlegg til havs og på land, og kontinuerlig styrke selskapets digitale systemer og personellsikring. Trusler forbundet med tredjeparter vurderes kontinuerlig, og håndteres som en integrert del av styringen av cyberrisiko. Tjenester knyttet til vurdering av sikringsrisiko og risikohåndtering ivaretas av fagfolk i selskapet, som støtter seg til et stort eksternt nettverk av eksperter. Det engasjeres eksterne rådgivere til å følge med på om selskapet har et tilfredsstillende sikringsnivå.

Risiko knyttet til etterlevelse og kontroll

Brudd på lover, forskrifter, reguleringer eller retningslinjer eller uetisk atferd kan føre til reaksjoner fra allmennheten eller offentlige myndigheter som kan påvirke Equinors omdømme, driftsresultater, aksjonærverdier eller selskapets legitimitet og tillit i samfunnet. Manglende styring av data knyttet til ekstern rapportering og risiko knyttet til handelsprosesser og -handelstransaksjoner kan føre til tap av omdømme, bøter og økonomiske tap, og potensielt påvirke Equinors navn, omdømme og markedstilgang.

Risikofaktorer inkluderer (se seksjon 5.2 Risikofaktorer)

• Tilsyn, regulatorisk kontroll og rapportering
• Forretningsintegritet og etisk atferd

Styring av risiko knyttet til etterlevelse og kontroll

Equinors etiske retningslinjer (Code of Conduct) beskriver våre forpliktelser og krav til måten vi driver virksomhet på i Equinor, inkludert forventninger til etisk atferd og etterlevelse. Vi gir opplæring til våre ansatte i hvordan de skal bruke de etiske retningslinjene i sitt daglige arbeid og krever en årlig bekreftelse på at alle ansatte forstår og vil følge kravene. Vi stiller krav om at våre leverandører skal opptre i samsvar med våre etiske retningslinjer og involverer oss for å hjelpe dem med å forstå våre etiske krav og måten vi driver virksomhet på. Equinor har et Compliance Program som skal sikre at risiko for bestikkelser og korrupsjon blir avdekket, rapportert og redusert, og selskapet har også et nettverk av compliance officers, som støtter forretningsområdene globalt.

Equinor håndterer risiko knyttet til obligatorisk og annen vesentlig ekstern rapportering ved å vurdere framtidige rapporteringskrav i forkant, tverrfunksjonelt samarbeid og implementering av etablerte internkontrollsystemer med angitte roller, ansvarsforhold og evaluering av tredjeparter.

35 INTRODUKSJON INNHOLD OM OSS VÅRE RESULTATER BÆREKRAFTS-RAPPORT REGNSKAP TILLEGGS-INFORMASJON

2 Våre resultater

Resultater for 2024	36
2.1 Drift	37
Optimalisert olje- og gassportefølje	39
Nye markedsmuligheter innen lavkarbonløsninger	45
Lønnsom vekst innen fornybar energi	45
2.2 Økonomiske resultater	52
Strategisk økonomisk rammeverk	54
Vårt markedsperspektiv	56
Olje- og gassreserver	71
2.3 Bærekraftsresultater	72
Framdrift på energiomstillingsplanen	73
Natur	75
Menneskerettigheter	76
Helse og sikkerhet	77
Sikring	78
2.4 Fremme innovasjon	79

Resultater for 2024

2.1 Drift

Equinor presenterer resultater fra driften i 2024, og gir i tillegg en beskrivelse av framtidig porteføljeutvikling.

2.2 Økonomiske resultater

Vi presenterer våre økonomiske resultater, strategier for kapitalog likviditetsstyring, framtidsutsikter og en oppdatering om våre olje- og gassreserver for 2024.

2.3 Bærekraftsresultater

Vi presenterer framdriften mot ambisjonene i energiomstillingsplanen, i tillegg til utvikling i arbeidet med natur, menneskerettigheter, sikkerhet og sikring i 2024.

2.4 Fremme innovasjon

Les mer om våre aktiviteter innen forskning og innovasjon, og om teknologiske framskritt som kan forbedre våre resultater og styrke konkurranseevnen.

2.1 Drift

BÆREKRAFTS-

TILLEGGS-INFORMASJON

2.1 Drift

Equinor hadde solid drift i 2024, som bidro til god avkastning og kontantstrøm. Equinors produksjon av fornybar kraft var over 50 % høyere enn i 2023. Equinor har hatt god framdrift innen karbonfangst og -lagring.

Gjennomføring av vår strategi

Ved hjelp av hardt arbeid og engasjement fra våre ansatte, samarbeidspartnere og leverandører, fortsetter vi å optimalisere porteføljen, med effektiv og pålitelig drift som sikrer stabil produksjon og konkurransedyktige prosjekter. Vi fokuserer på å øke verdiskapingen fra våre eiendeler og virksomheter, samtidig som vi reduserer karbonutslippene og fortsetter å investere i teknologiutvikling og utnytte vår kompetanse til å øke kostnadseffektiviteten. Se seksjon 1.4 Strategi og ambisjoner i omstillingen for flere detaljer om Equinors konsernstrategi.

Optimalisert oljeog gassportefølje

Equinor vil fortsette å utvikle eksisterende felt og en attraktiv prosjektportefølje, både på norsk sokkel og internasjonalt. Økt utvinning og leting i nærheten av infrastruktur ventes å tilføre lønnsomme volumer med kort ledetid, lave kostnader og lave utslipp fra produksjonen. Vi forlenget platåfasen ved gassanleggene Kollsnes og Hammerfest LNG, og hadde gode tradingresultater.

Styring av olje- og gassanlegg i drift

Leting og produksjon

Equinor er den største produsenten av olje og gass på norsk sokkel, og en betydelig leverandør av olje og gass i Europa. Effektiv drift og miljøbevissthet er viktige prioriteringer for Equinor. Oppstrømsvirksomheten står for 92 % av selskapets driftsresultat, med en daglig produksjon på 2,067 millioner foe/dag i 2024. Strenge standarder for sikkerhet, strategisk samarbeid og innovative, teknologiske løsninger danner grunnlaget for høy driftssikkerhet og ressurseffektivitet i produksjonen.

Gjennom et optimalt program for revisjonsstanser og stadig forbedring av porteføljen, satser Equinor videre på lønnsomme feltutbygginger med lave utslipp og effektiv drift. God prosjektutvikling og strategiske oppkjøp styrker vår posisjon ytterligere i det globale olje- og gassmarkedet, i tråd med vår satsing på en bærekraftig energivirksomhet.

På norsk sokkel ble det satt produksjonsrekord på Johan Sverdrup-feltet i 2024. Feltet har produsert til sammen 1 milliard fat, med boring av nye, svært lønnsomme brønner, forbedret prosessering og høy produksjonseffektivitet, takket være god produksjonsstyring fra Johan Sverdruporganisasjonen. I tillegg var gassproduksjonen på Troll-feltet i 2024 den høyeste som noen gang er oppnådd på et norsk felt. Etter at gassproduksjon startet fra den vestlige delen av Troll-feltet i 2021, er det utført kompressoroppgraderinger for å sikre fortsatt høy produksjon. Videre er det utført modifikasjoner på Kollsnesanlegget for å øke kapasiteten nedstrøms.

Dette året fortsatte vi optimaliseringen av porteføljen gjennom oppkjøp og nedsalg. Vi har også kunngjort at Equinor UK Ltd og Shell UK Ltd skal slå sammen selskapenes olje- og gassvirksomhet på britisk sokkel og danne et nytt selskap.

Vi leter etter olje og gass for å dekke den globale etterspørselen etter energi, og bidra til omstillingen til et framtidig lavkarbonsamfunn. I tiden som kommer venter vi at vi vil fortsette å bore brønner i vekstområder og i mer umodne områder, selv om vi først og fremst vil konsentrere oss om modne områder hvor vi allerede har aktivitet og eksisterende infrastruktur. Dette vil legge til rette for kortere tid fra funn til produksjon, og bidra til ytterligere verdiskaping fra tidligere investeringer.

Midstrøm, markedsføring og prosessering

Equinors midtstrøms- markedsførings- og forsyningsaktiviteter utføres og rapporteres gjennom forretningsområdet MMP. Equinors handelsvirksomhet med gass og kraft utføres fra Norge og fra kontorer i Belgia, Storbritannia, Tyskland og USA. De største eksportmarkedene for naturgass som produseres på norsk sokkel er Storbritannia,

Tyskland, Frankrike, Nederland og Belgia. LNG fra Snøhvit-feltet, kombinert med LNG fra tredjeparter, gjør at Equinor når de globale gassmarkedene. I USA blir skifergassen som Equinor produserer fra Appalachian-bassenget solgt på markedet i USA og Canada. I tillegg eier gass og kraft (G&P) Danske Commodities (DC), et selskap som handler med kraft og gass og har hovedkontor i Aarhus i Danmark. DC har sin virksomhet i Europa, og har også aktiviteter i USA, Brasil, Singapore og Australia.

MMP er aktiv i både de fysiske og finansielle markedene, og optimaliserer verdien av gassvolumene gjennom en blanding av bilaterale avtaler, tradingaktiviteter og selskapets produksjonsog infrastrukturkapasitet. MMP mottar et honorar fra E&P Norway for markedsføringen av den norske gassen som selges på vegne av selskapet.

Råolje, produkter og væsker (CPL) har ansvaret for salg av råolje og våtgass som er produsert på norsk sokkel. Resultatområdet markedsfører også egne volumer fra Equinors felt i USA, Brasil, Canada, Argentina, Angola, Aserbajdsjan, Nigeria, Algerie og Storbritannia, i tillegg til volumer fra tredjeparter. Verdiene maksimeres gjennom markedsføring og fysisk og finansiell handel, og gjennom optimalisering av egen og leid kapasitet, som for eksempel raffinerier, prosessanlegg, terminaler, lagre, rørledninger jernbanevogner og skip. Denne virksomheten har hovedkontor i Norge, med kontorer i Storbritannia, Singapore, USA og Canada.

Aktivitetene ved de landbaserte anleggene i Norge inkluderer mottak av råolje, prosessering av gass, raffinering og metanolproduksjon. Vi har også driftsansvaret for verdens mest omfattende rørledningssystem under vann for transport av gass.

MMPs viktigste anlegg i drift

Tabellen under viser MMPs viktigste anlegg, i tillegg til eierandel og operatøransvar.

Anlegg	Type	Land	Kapasitet/størrelse	Eierandel	Operatør
Mongstad	Raffineri	Norge	226.000 fat/dag	100%	Y
Tjeldbergodden	Metanolanlegg	Norge	2.600 tonn/dag	82%	Y
Kårstø	Prosessanlegg for gass	Norge	97 MSm3/dag	—%	TSP
Kollsnes	Prosessanlegg for gass	Norge	156 MSm3/dag	—%	TSP
Nyhamna	Prosessanlegg for gass	Norge	84 MSm3/dag	5%	N
Aldbrough Gas Storage	Gasslager	Storbritannia	260 MSm3/dag lager	33,3%	N
Etzel Gas Lager	Gasslager	Tyskland	1.200 MSm3/dag lager	24,8%	Y
Mongstad terminal	Råoljeterminal	Norge	9,4 tusen fat lager	65%	Y
Sture terminal	Råoljeterminal	Norge	6,7 tusen fat lager	36%	Y
Hammerfest LNG	LNG-anlegg	Norge	6,5 BCM/år	37%	Y

Kårstø og Kollsnes er del av Gassled. Equinor solgte sin andel i Gassled og reduserte sine eierandeler i Polarled JV og Nyhamna JV i 2024.

TSP = Leverandør av tekniske tjenester.

Drift

Konsern

Equinor hadde god drift gjennom året. Til tross for noe lavere samlet produksjon, sammenlignet med et sterkt 2023, hadde vi høyere volum på norsk sokkel i 2024, blant annet med rekordproduksjon på både Johan Sverdrup og Troll, i tillegg til strategisk porteføljeutvikling i den internasjonale oppstrømsvirksomheten.

Segmentet Leting og produksjon internasjonalt solgte eierinteresser i Nigeria og Aserbajdsjan i løpet av året, som førte til en netto gevinst på salg av eiendeler.

I løpet av året gjennomførte Equinor også en transaksjon med EQT om å selge en egenoperert eierandel og visse partneropererte eierinteresser i Appalachian-regionen, i bytte mot en ytterligere andel i den partneropererte eierinteressen i den nordlige delen av regionen. Mot slutten av året økte Equinor denne andelen ytterligere.

E&P egenproduksjon av væsker og gass

Leting og produksjon Norge leverte solid produksjon i 2024, og fortsatte å være en pålitelig leverandør av energi til Europa. Samlet produksjon fra norsk sokkel var noe høyere i 2024 enn i 2023, i hovedsak på grunn av nye brønner, oppstart på Breidablikk, fortsatt platåproduksjon på Johan Sverdrup og lavere uplanlagte tap. I 2024 ble driften også påvirket av naturlig nedgang, forretningsutvikling og høyere planlagt vedlikehold. Revisjonsstansene ble gjennomført trygt og i henhold til tidsplanen. Den samlede produksjonen av væsker gikk ned med 3 %, mens gassproduksjonen økte med 4 % i 2024.

Leting og produksjon Norge Leting og produksjon internasjonalt Leting og produksjon USA

Leting og produksjon internasjonalt leverte jevn produksjon gjennom året i 2024. Nye brønner i Angola, Argentina og Storbritannia bidro positivt til det samlede produksjonsnivået. Produksjonsutviklingen fra 2023 til 2024 ble imidlertid negativt påvirket av naturlig nedgang og midlertidige driftsstanser, hovedsakelig i Brasil, og av avhendelsene i Aserbajdsjan og Nigeria, som ble gjennomført henholdsvis 29. november og 6. desember 2024. Væskevolumet var på samme nivå som i 2023, mens gassvolumet gikk ned med 16 %, sammenlignet med året før. Effekten av produksjonsdelingsavtaler (PSA) var på samme nivå i 2024 som i 2023.

Gjennomsnittlig daglig produksjon av væsker og gass gikk ned med 6 %, sammenlignet med 2023. Nedgangen skyldtes hovedsakelig lavere produksjonseffektivitet og overhaling på Caesar Tonga, og orkaner som påvirket flere felt utenfor kysten av USA. I tillegg ble produksjonen påvirket av innskrenkninger og lavere aktivitet ved de landbaserte feltene i Appalachian-regionen. Produksjonen av væsker gikk ned med 9 %, mens gassproduksjonen gikk ned med 4 %.

Gjennomsnittlig egenproduksjon per land i 2024, millioner foe per dag

BÆREKRAFTS-

TILLEGGS-INFORMASJON

Produksjon av væsker og gass

Gjennomsnittlig egenproduksjon per dag på de 15 største feltene i 2024 tusen foe per dag

¹⁾ Produksjon fra Aserbajdsjan og Nigeria er inkludert fram til salgstidspunktet.

Canada Libya

I 2024 produserte Troll-feltet i Nordsjøen mer gass enn noen gang før, med en rekordhøy leveranse på 42,5 milliarder standard kubikkmeter naturgass.

I 2024 nådde Johan Sverdrup en produksjon på 1 milliard fat olje.

Om lag en tredjedel av årlig produksjon i Leting og produksjon internasjonalt besto av gass i 2024, og 85 % av dette kom fra USA.

31 % av Equinors samlede internasjonale produksjon i 2024 kom fra partneroperert landbasert virksomhet i USA, med rekordhøye 76 millioner fat.

Omsatte volumer i MMP

MMP markedsfører, selger og transporterer til sammen rundt 70 % av all norsk gasseksport, og 60 % av all væskeeksport, som omfatter Equinors egne produkter, egenproduksjonen fra Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) og volumer fra tredjeparter. Informasjon om salgsvolumer for hele Equinor er oppgitt i avsnittet om salgsvolumer nederst i seksjon 2.1 Drift.

De samlede salgsvolumene av gass var 63,6 bcm i 2024, en økning på 8 %, sammenlignet med de samlede volumene i 2023. Økningen skyldes i hovedsak høyere produksjon fra norsk sokkel og høyere salg av tredjepartsvolumer.

Gjennomsnittlig salg av råolje, kondensat og våtgass var 2,8 millioner fat per dag i 2024, 5 % høyere enn i 2023, på grunn av økt salg av egenproduserte volumer og tredjepartsvolumer.

Høy regularitet ved de landbaserte prosessanleggene for gass sikret gassleveranser og fleksibilitet i porteføljen, slik at MMP kunne fortsette å være en pålitelig leverandør av energi i Europa. MMP utnyttet sine transportsystemer og shippingporteføljen til å levere råolje, LNG og produkter der det var størst behov for dem, og økte med dette den samlede verdiskapingen.

I 2024 var den gjennomsnittlige, realiserte prisen på rørgass i Europa 11,03 USD per millioner British thermal units (MMBtu), som er en nedgang fra 13,86 USD per MMBtu i 2023. De europeiske gassprisene gikk ned i løpet av året, sammenlignet med 2023, på grunn av lavere markedspriser, som er et resultat av høye lagernivåer og redusert etterspørsel.

I 2024 var den gjennomsnittlige, realiserte prisen på rørgass i Nord-Amerika 2,00 USD per MMBtu, som er en nedgang fra 2,09 USD per MMBtu i 2023. Nedgangen i de nordamerikanske gassprisene skyldtes høy gassproduksjon, overskuddslager og mildt vær.

All gass som Equinor produserer på norsk sokkel selges av MMP, og kjøpes fra E&P Norway på feltenes løftepunkt til en markedsbasert internpris, med fradrag for kostnaden ved å føre gassen fra feltet til markedet og et honorar for markedsføring av gassen. Prisen for overføring av gass på norsk sokkel var 9,47 USD per MMBtu i 2024, som er en nedgang fra 12,2 USD per MMBtu i 2023, i samsvar med utviklingen i markedsprisen.

		For regnskapsåret
Operasjonell informasjon MMP	2024	2023	Endring
Salgsvolumer væske (mill. fat)	1.008,8	956,3	5 %
Salgsvolumer gass (bcm) Equinorandel	63,6	58,9	8 %
Salgsvolumer gass (bcm) totalt	53,2	53,2	— %
Realisert pris på rørgass i Europa (USD/MMBtu)	11,03	13,86	(20) %
Realisert pris på rørgass i USA (USD/MMBtu)	2,00	2,09	(4) %

Equinor 2024 Årsrapport

Vår framtidige olje- og gassportefølje

Leting

Fortsatt leting etter hydrokarboner er viktig for å opprettholde våre energileveranser på lang sikt. På norsk sokkel leter vi i økende grad i modne områder, hvor funn kan knyttes til eksisterende infrastruktur. Dette vil bidra til økt verdiskaping og lavere utslipp. Internasjonalt satser vi på leting i nærheten av infrastruktur og utvalgte, betydelige muligheter i våre viktigste land.

Letevirksomheten i Leting og produksjon Norge resulterte i seks kommersielle funn i 2024, som alle ble gjort i nærheten av eksisterende infrastruktur. Om lag 80 % av letebrønnene som bores hvert år er basert på feltnær leting, mens de gjenværende 20 % brukes til å teste nye ideer eller nye leteområder. I 2024 var det utforskingsaktiviteter i 30 brønner, inkludert 6 avgrensningsbrønner, sammenlignet med 28 brønner i 2023. Det ble ferdigstilt 26 brønner i 2024, det samme antallet som i 2023, inkludert 9 avgrensningsbrønner.

Letevirksomheten i Leting og produksjon internasjonalt resulterte i fem kommersielle funn i 2024, der fire var knyttet til avgrensningsbrønner på land i Argentina, og den femte var en letebrønn nær infrastruktur i Angola. Sammen med partnere har Equinor boret og komplettert til sammen ti brønner i 2024, hvorav to brønner var i Angola, en i Brasil, to i Canada, en utenfor kysten av Argentina og fire på land i Argentina. Til sammenligning ble det boret og komplettert fire pilotproduksjonsbrønner kategorisert som letebrønner på land i Argentina i 2023.

Letevirksomheten i Leting og produksjon USA i 2024 besto av boring av et leteprospekt og oppkjøp av ytterligere lisenser utenfor kysten av USA.

Utviklingsportefølje

Prosjekter, boring og anskaffelser (PDP) har ansvaret for utvikling av olje- og gassfelt og brønnleveranser i Equinor. I 2024 hadde PDP 24 prosjekter (inkludert tredjepartsprosjekter) under gjennomføring, hvorav

Letebrønner boret1		For regnskapsåret
	2024	2023	2022
Norge
Equinor-opererte	16	15	12
Partneropererte	10	11	7
Amerika (uten USA), Afrika og andre regioner
Equinor-opererte	4	0	3
Partneropererte	6	4	9
USA
Equinor-opererte	0	0	1
Partneropererte	2	4	0
Totalt (brutto)	38	34	32

1) Ferdigstilte brønner gjennom året, inkludert avgrensing av tidligere funn.

Equinor 2024 Årsrapport

6 ble satt i drift i løpet av året. Det ble levert 92 brønner, hvorav 75 befant seg på norsk sokkel. I løpet av 2024 bidro PDP til Equinors strategi ved å

gjennomføre og utvikle prosjekter, blant annet de som er beskrevet under.

Leting og produksjon Norge har en utviklingsportefølje som består av mer enn 20 sanksjonerte prosjekter, der de største er som følger:

• Johan Castberg (Equinor 46,3 %, operatør), en undervannsutbygging knyttet til produksjons- og lagerskipet Johan Castberg, med planlagt oppstart i første kvartal 2025.
• Irpa (Equinor 51 %, operatør), et satellittprosjekt som skal knyttes til Aasta Hansteen, med planlagt oppstart i 2026.
• Halten Øst (Equinor 69,5 %, operatør), et satellittprosjekt som skal knyttes til Åsgard, med planlagt oppstart i 2025.
• Oseberg OGP (Equinor 49,3 %, operatør), som omfatter et prosjekt for økt gasskapasitet på Oseberg feltsenter og delvis elektrifisering av Oseberg feltsenter og Oseberg Sør, med planlagt oppstart i 2027.
• Troll fase 3 steg 2 (Equinor 30,55 %, operatør), et satellittprosjekt som skal knyttes til Troll A, med planlagt oppstart i 2026.
• Munin (Equinor 50 %, partneroperert) og Fulla (Equinor 40 %, partneroperert), deler av utbyggingen av Yggdrasil-feltet, med planlagt oppstart i 2027.

Leting og produksjon internasjonalt har en solid utviklingsportefølje i våre kjerneområder: Brasil

• Bacalhau (Equinor 40 %, operatør) blir bygd ut med havbunnsbrønner som er koblet til et nytt produksjonsog lagerskip (FPSO), og oljeproduksjonen skal etter planen starte i 2025. Utbygging av en andre fase av Bacalhau-feltet vurderes for å utnytte verdipotensialet fullt ut.
• Raia (Equinor 35 %, operatør) består av både olje- og gassfunn, og skal etter planen bygges ut med et nytt FPSO-skip. Forventet oppstart av feltet er i 2028. Raia representerer et av de viktigste gassprosjektene i landet, og spiller en betydelig rolle i den videre utviklingen av det brasilianske gassmarkedet.

Storbritannia

• Utbyggingen av Rosebank-feltet (Equinor 80 %, operatør) består av havbunnsbrønner som knyttes opp mot et FPSO-skip, med planlagt oppstart i 2026-2027. Rosebank vil bli en del av det nye samarbeidsselskapet (IJV) mellom Equinor og Shell. Se note 6 Oppkjøp og nedsalg til konsernregnskapet for mer informasjon.

Leting og produksjon USA har jobbet videre med utvikling av porteføljen:

• Utbyggingen av Sparta (Equinor 49 %, partneroperert) ble sanksjonert på slutten av 2023, og omfatter i øyeblikket åtte produksjonsbrønner knyttet til en halvt nedsenkbar, flytende produksjonsenhet. Produksjonen skal etter planen starte i 2028.
• Vanninjeksjonsprosjektet på Vito (Equinor 36,89 %, partneroperert) ble sanksjonert i 2024. Dette prosjektet utgjør andre fase på Vito-feltet utenfor kysten av USA. Feltets første fase startet produksjon i 2023. Oppstart er planlagt i 2027.

Lønnsom vekst innen fornybar energi

I 2024 har Equinor justert fornybarporteføljen for å optimalisere verdiskapingen, og levert disiplinert og avkastningsdrevet vekst.

Nye markedsmuligheter innen lavkarbonløsninger

Vi har tilført en lagringskapasitet på 20 millioner tonn CO2 per år i 2024, og fikk tildelt fem nye lisenser for CO2-lagring.

Fornybaranlegg i drift

Styring av fornybaranlegg i drift

Det er fortsatt krevende tider for fornybar energi og havvind. Havvindindustrien preges fortsatt av økende kostnader og lavere marginer. I 2024 har vi iverksatt kraftfulle tiltak for å tilpasse oss konjunkturene og rammebetingelsene rundt oss. Porteføljen vår er nå mer fokusert, med færre markeder og aktiviteter i en tidlig fase, og vi har redusert kostnadsgrunnlaget. Anlegg i drift er mindre berørt, og vi konsentrerer oss om å drive disse på en trygg og effektiv måte, samtidig som vi setter nye anlegg i drift på en god måte.

Vedlikehold planlegges hovedsakelig i perioder med lite eller ingen vind, for å gjøre disse anleggene mest mulig tilgjengelig for produksjon. Equinors egenopererte havvindparker hadde noe lavere tilgjengelighet i 2024 enn i 2023, som følge av omfattende vedlikehold og utskiftninger ved Hywind Scotland og Hywind Tampen. Etter vedlikeholdskampanjen på Hywind Tampen ble det oppnådd en kraftproduksjon på 0,11 TWh i det siste kvartalet i 2024, med en kapasitetsfaktor på 53 %. Dette førte til en reduksjon i utslippene på 56.000 tonn CO2 fra Gullfaks og Snorre.

Equinors strategi for landbasert fornybar energi er markedsdrevet, og våre aktiviteter er konsentrert om utvalgte markeder i Europa og Amerika. Virksomheten innen landbasert fornybar energi krever lokalkunnskap og tilpasningsevne. For å ta høyde for dette har vi utviklet en forretningsmodell basert på oppkjøp av lokale fornybarselskaper i våre utvalgte markeder, som vi utvikler til kraftprodusenter på tvers av ulike teknologier, støttet av Equinors eierskap og handelskompetansen til Danske Commodities (DC). DC, som er del av segmentet MMP, har etablert avtaler om kjøp av kraft (PPA) med noen av Equinors fornybaranlegg, hvor DC opptrer som balanseansvarlig.

Landbasert fornybar energi og løsninger for energilagring

Siden 2021 har Equinor kjøpt flere selskaper som utvikler fornybar energi og løsninger for batterilagring, som for eksempel Wento i Polen, BeGreen i Nord-Europa, East Point Energy i USA og Rio Energy i Brasil. Antall landbaserte anlegg i drift har økt i løpet av 2024, og kraftproduksjonen har nesten doblet seg siden 2023. Økningen kommer hovedsakelig fra nye anlegg i Brasil og Polen. I tillegg startet vi drift av våre første kommersielle anlegg for batterilagring i 2024.

Havvind

Equinor har bygget opp en fornybarportefølje i GW-skala, og en utviklingsportefølje som fokuserer på vekst i utvalgte markeder.

Tabellen under viser RENs havvindparker i drift, i tillegg til eierandel og operatøransvar. RENs havvindportefølje omfatter fem vindkraftprosjekter som er i drift, med en samlet produksjonskapasitet eid av Equinor på 423 MW.

Anlegg	Type	Land	Produksjonskapasitet Equinor (MW)	Eierandel	Opereratør
Sheringham Shoal	Bunnfast	Storbritannia	127		40 % Equinor
Dudgeon Offshore Wind Farm	Bunnfast	Storbritannia	141		35 % Equinor
Hywind Scotland	Flytende	Storbritannia	23		75 % Equinor
Arkona	Bunnfast	Tyskland	96		25 % RWE
Hywind Tampen	Flytende	Norge	36		41 % Equinor

Hywind Tampen eies av segmentet E&P Norway og drives av segmentet REN.

Tabellen under viser RENs landbaserte anlegg i drift, i tillegg til eierandel og operatøransvar. RENs portefølje av landbasert fornybar energi og løsninger for energilagring omfatter tre solkraftprosjekter, to vindparker på land og to prosjekter for batterilagring som er i drift, med en samlet produksjonskapasitet eid av Equinor på 438 MW.

Anlegg	Anleggstype	Land	Produksjonska pasitet Equinor (MW)	Lagringskap asitet (MW/MWh)	Eierandel	Opereratør
Apodi Complex	Solkraft	Brasil	71		44 %	Scatec
Wilko	Vindkraft på land	Polen	26		100 %	Wento
Stępień	Batterilagring	Polen	58		100 %	Wento
Zagórzyca	Solkraft	Polen	60		100 %	Wento
Mendubim Complex of solar plants	Solkraft	Brasil	159		30 %	Scatec
Serra da Babilônia 1 Wind Complex	Vindkraft på land	Brasil	223		100 %	Rio Energy
Lipno	Solkraft	Polen	53		100 %	Wento
Blandford Road	Batterilagring	Storbritannia		25/50	100 %	Equinor
Welkin Mill	Batterilagring	Storbritannia		35/70	100 %	Equinor

Drift

Konsern

Oppstartsselskaper innen fornybar energi bidro til vekst i Equinors kraftproduksjon, sammenlignet med året før, til tross for at den kommersielle produksjonen fra Doggerbank A er utsatt til midten av 2025.

Veksten i porteføljen av fornybar energi bidro til en økning i den samlede kraftproduksjonen sammenlignet med 2023. Tilgangen av landbaserte kraftverk i Brasil og Polen i løpet av 2023, og oppstarten av solenergianlegget Mendubim Complex of solar plants i 2024, bidro til en økning på 51 % i fornybar kraftproduksjon, sammenlignet med 2023. Økningen i samlet kraftproduksjon ble noe redusert som følge av en reduksjon i gasskraftproduksjonen sammenlignet med 2023, grunnet lavere marginer i gasskraftproduksjon (lavere "clean spark spread").

Fornybar kraftproduksjon (TWh), Equinorandel

Samlet kraftproduksjon (TWh), Equinorandel

I 2024 var Equinors egenproduksjon av kraft 2,80 TWh, som er en økning fra 1,86 TWh i 2023. Havvindparkene bidro med 1,56 TWh, for det meste fra Dudgeon, Sheringham Shoal og Arkona. Fornybar kraftproduksjon på land bidro med ytterligere 1,38 TWh, hovedsakelig fra Serra da Babilônia 1 Wind Complex i Brasil. Det var i hovedsak tilgangen av landbaserte kraftverk i Brasil og Polen og oppstarten av produksjonen ved det partneropererte solenergianlegget Mendubim Complex of solar plants i Brasil som førte til en betydelig økning i kraftproduksjonen for året 2024 som helhet, sammenlignet med 2023. Årets landbaserte produksjon var særlig stor, og ga de høyeste tallene for samlet kraftproduksjon i selskapets historie.

Den kommersielle produksjonen ved havvindparken Dogger Bank A ventes å starte i andre halvår 2025.

Kraftproduksjonen fra gassturbiner (CCGT) gikk ned med 14 % sammenlignet med året før. Nedgangen skyldes hovedsakelig lavere prisforskjeller mellom fornybar og konvensjonell kraft (clean spark spread).

Equinor 2024 Årsrapport

BÆREKRAFTS-RAPPORT REGNSKAP TILLEGGS-INFORMASJON

Utviklingsportefølje av fornybarprosjekter

REN jobber med å planlegge og utvikle flere havvindprosjekter i Nord-Europa, USA og Asia-Stillehavsregionen.

• I det heleide Empire Wind-prosjektet er det tatt en endelig investeringsbeslutning om å bygge ut Empire Wind 1 og gjennomføre prosjekter knyttet til South Brooklyn Marine Terminal (SBMT). Det ble sikret en finansieringspakke på over 3 milliarder USD for prosjektene i slutten av 2024. Kraftproduksjonen er ventet å starte i 2027.
• Havvindparkene MFW Bałtyk II og MFW Bałtyk III planlegges bygd i Østersjøen i et 50-50 samarbeid mellom Equinor og Polenergia. Endelig investeringsbeslutning for de to prosjektene skal etter planen tas i første halvdel av 2025, med første kraftleveranse i 2027.
• Framdriften på Dogger Bank A går senere enn ventet, og offisiell oppstart av driften er nå planlagt til andre halvår 2025. Dogger Bank B og C er under utbygging, og ventes å starte kraftproduksjon i løpet av de neste to årene.

Gullfaks C Vi jobber med utvikling av en diversifisert portefølje for landbasert fornybar kraft og batterilagring i utvalgte markeder i Europa og Amerika. I øyeblikket har vi 14 anlegg i drift eller under utbygging, som til sammen har en kapasitet på over 1 GW egenproduksjon. Disse omfatter Wento i Polen, BeGreen i Nord-Europa, East Point Energy i USA og Rio Energy i Brasil. I tillegg bygger vi en solid utviklingsportefølje i utvalgte kraftmarkeder for å styrke vår tilstedeværelse i disse regionene.

Utviklingsportefølje av lavkarbonprosjekter

Equinor mener karbonfangst og -lagring er avgjørende for å oppnå netto nullutslipp. Ved å utnytte vår lange erfaring med karbonfangst og -lagring på norsk sokkel, kunnskap om reservoarer og erfaring med utvikling av verdikjeder sammen med våre partnere, satser Equinor på å etablere lønnsomme løsninger for avkarbonisering i stor skala. Følgende prosjekter tilbyr tjenester for transport og lagring av CO₂:

• Northern Lights: Sammen med Shell og TotalEnergies utvikler Equinor infrastruktur for transport og lagring av CO₂ på norsk sokkel. Fase 1 har en samlet kapasitet på 1,5 millioner tonn CO₂ i året. Prosjektet ble ferdigstilt og klart til å motta CO₂ i september, og all kapasitet er forpliktet til kunder. Andre fase i prosjektet er under utvikling for å øke lagringskapasiteten.
• East Coast Cluster & Net Zero Teesside power (det første gasskraftverket av sitt slag med karbonfangst): Equinor er partner i det britiske Northern Endurance Partnership (NEP)-prosjektet for transport og lagring av CO₂, som bp er operatør for. NEP vil fungere som lager for CO₂-fangst, og ha en årlig lagringskapasitet på 4 millioner tonn.
• Smeaheia: Equinor fikk i 2022 tildelt operatøransvaret for utvikling av CO₂-lageret Smeaheia i Nordsjøen av Energidepartementet. Lisensen har en estimert lagringskapasitet på 20 millioner tonn CO₂ i året. Rørledningen CO₂ Highway Europe bygges ut for transport av CO₂ fra karbonfangstprosjekter i Nordvest-Europa til lagringsanlegg på norsk sokkel.
• Bayou Bend: Equinor har en eierandel på 25 % i Bayou Bend CCS LLC, utenfor kysten av Sørøst-Texas. Dette er et CCS-prosjekt som ventes å bli blant de største i USA.

Strategisk framdrift

Under følger en strategisk oppdatering for rapporteringssegmentene i Equinor. For en introduksjon til hvert av forretningsområdene, som utgjør rapporteringssegmentene, vises det til seksjon 1.5 Vår virksomhet.

Leting og produksjon Norge MMP Annen virksomhet

• Oppstarten av flere nye og tilknyttede felt ga god framdrift i 2024. Det har vært videre modning av prosjekter i en tidlig fase, som Linnorm, Peon, Wisting, Ringvei Vest og Atlantis. Det ble tatt en investeringsbeslutning for Troll Fase 3 steg 2 i mai.
• Det ble sanksjonert 50 brønner for økt utvinning, og det er gjort flere funn gjennom leting, noe som styrker Equinors unike, langsiktige posisjon på norsk sokkel.

• Equinor har gjort framskritt mot målet om 50 % reduksjon i utslippene i Norge innen 2030. I 2024 startet vi delvis elektrifisering av Sleipner og Gudrun, og Troll B og C drives nå delvis med kraft fra land. Arbeidet med å redusere utslippene ytterligere og styrke konkurranseevnen fortsetter, blant annet med planer om elektrifisering av Halten-, Tampen- and Grane-områdene.

• Fase 1 i Northern Lights-prosjektet for CO2-transport og -lagring ble ferdigstilt og klart for drift i Norge.

• I Storbritannia ble Northern Endurance Partnership (NEP) for CO2-transport og -lagring og Net Zero Teeside Power (NZTP), et gasskraftverk med CO2 fangst, godkjent av partnerne med finansieringsstøtte fra britiske myndigheter.
• Equinor ble tildelt fire nye lagringslisenser for CO2 i Norge og én i Danmark, og jobber videre med modning av verdikjeder for hydrogen og ammoniakk i flere områder.
• Fortsatt høy verdiskaping gjennom aktivitetene for væsker, gass og kraft og handel, videre utvikling av LNG-porteføljen, og styrking av Equinors posisjon som en framtredende aktør på handel med gass og kraft i Europa, gir større markedsinnflytelse og sterkere strategisk posisjon.

Leting og produksjon internasjonalt og Leting og produksjon USA

• Vi styrket vår posisjon innen landbasert gass i USA gjennom transaksjoner med EQT, som tilsammen tilførte mer enn 80.000 fat oljeekvivalenter per dag med robust lavkarbonproduksjon.
• Det ble annonsert at vi vil danne Storbritannias største olje- og gasselskap gjennom en fusjon av Equinors og Shells oppstrømsporteføljer.
• Vi realiserte opptil 2 milliarder USD i vederlag da vi solgte oss ut av Aserbajdsjan og Nigeria.
• Vi jobber videre for å opprettholde konkurranseevnen gjennom energiomstillingen med nye prosjekter som er tilrettelagt for lavkarbonproduksjon og aktiv avkarbonisering av eksisterende egen- og partneropererte felt.
• Ambisjonen om å avvikle rutinemessig fakling og redusere metanintensiteten til et nivå nær null innen 2030 ligger fast.

REN

• Vi tilpasset oss de krevende forholdene i markedet for havvind, gjennom en mer fokusert portefølje, forbedring av forretningscaser og kostnadsreduksjoner.
• Vi sikret bedre kontraktsvilkår og prosjektfinansiering for Empire Wind i USA. I Europa har vi forhandlet fram en kommersiell leieavtale for Dogger Bank D, og fått godkjenning for utvidelsesprosjektene på Dudgeon og Sheringham Shoal i Storbritannia, og sikret viktige byggetillatelser for prosjektene Baltyk 2 og Baltyk 3 i Polen.
• Vi har hatt videre framdrift i arbeidet med å utvikle posisjoner innen landbasert fornybar energi. Det ble startet drift ved solenergianleggene Mendubim Complex of solar plants (Brasil) og Lipno (Polen), og vi startet bygging av flere solenergiprosjekter i Brasil og Danmark. Driften av batterilagringsanlegget i Blandford Road i Storbritannia startet opp, og de første batterilagringsprosjektene i USA ble sanksjonert.

PDP

• I 2024 PDP ble PDPTEX-prosjektet (PDP Transforming Execution) avsluttet og overlevert til linjeorganisasjonen.
• Prosjektet har jobbet med viktige problemstillinger knyttet til hvordan vi skal inkludere hensyn til menneskerettigheter i prosjekter, styrke konkurranseevnen i satellittprosjekter for å sikre langsiktig olje- og gassvirksomhet på norsk sokkel og utarbeide modeller for karbonfangst og lagringsprosjekter.

TDI

• Equinor prioriterer innovasjon, og i 2024 ble det investert et rekordhøyt beløp i FoU og digital teknologi for energiomstillingen, med mål om å omstille selskapet ved hjelp av teknologi.
• Se flere detaljer om TDIs aktiviteter i seksjon 2.4. Fremme innovasjon.

Operasjonelle data

	For regnskapsåret
	2024	2023	2022	24-23 endring	23-22 endring
Priser Gjennomsnittlig Brent blend oljepris (USD per fat)	80,8	82,6	101,2	(2) %	(18) %
E&P Norway gjennomsnittlig pris på væsker (USD per fat)	77,1	78,6	97,5	(2) %	(19) %
E&P International gjennomsnittlig pris på væsker (USD per fat)	72,0	72,6	92,0	(1) %	(21) %
E&P USA gjennomsnittlig pris på væsker (USD per fat)	64,5	64,4	81,0	— %	(20) %
Gjennomsnittlig pris på væsker (USD per fat)	74,1	75,0	94,1	(1) %	(20) %
Gjennomsnittlig pris på væsker (NOK per fat)	796	792	905	— %	(12) %
E&P Norway gjennomsnittlig internpris gass (USD/MMBtu)	9,47	12,20	31,22	(22) %	(61) %
E&P USA gjennomsnittlig internpris gass (USD/MMBtu)	1,70	1,77	5,55	(4) %	(68) %
Realisert gass pris Europa (USD/MMBtu)	11,03	13,86	32,84	(20) %	(58) %
Realisert gass pris US (USD/MMBtu)	2,00	2,09	5,89	(4) %	(65) %
Referanseraffineringsmargin (USD per fat)	5,2	10,2	14,5	(49) %	(30) %
Produksjon (tusen foe/dag) E&P Norway bokført produksjon av væsker	628	645	605	(3) %	7 %
E&P International bokført produksjon av væsker	239	240	203	— %	18 %
E&P USA bokført produksjon av væsker	133	145	114	(9) %	27 %
Bokført produksjon av væsker	1.000	1.030	922	(3) %	12 %
E&P Norway bokført gassproduksjon	758	729	782	4 %	(7) %
E&P International bokført gassproduksjon	22	26	32	(17) %	(18) %
E&P USA bokført gassproduksjon	163	168	165	(3) %	2 %
Bokført gassproduksjon	942	924	980	2 %	(6) %
Sum bokført produksjon	1.942	1.954	1.901	(1) %	3 %

		For regnskapsåret
	2024	2023	2022	24-23 endring	23-22 endring
Egenproduksjon (tusen foe/dag)
E&P Norway egenproduksjon av væsker	628	645	605	(3) %	7 %
E&P International egenproduksjon av væsker	306	304	281	— %	8 %
E&P USA egenproduksjon av væsker	148	162	127	(9) %	28 %
Egenproduksjon av væsker	1.082	1.112	1.013	(3) %	10 %
E&P Norway egenproduksjon av gass	758	729	782	4 %	(7) %
E&P International egenproduksjon av gass	34	41	47	(16) %	(13) %
E&P USA egenproduksjon av gass	193	200	197	(4) %	2 %
Egenproduksjon av gass	985	970	1.026	2 %	(5) %
Sum egenproduksjon av væsker og gass	2.067	2.082	2.039	(1) %	2 %
Løfting (tusen foe/dag)
Løfting av væsker	1.009	1.048	914	(4) %	15 %
Løfting av gass	973	956	1.009	2 %	(5) %
Sum løfting av væsker og gass	1.981	2.003	1.923	(1) %	4 %
Produksjonsenhetskostnad (USD per foe)
Produksjonsenhetskostnad bokførte volumer	6,9	6,6	6,5	4 %	1 %
Produksjonsenhetskostnad egenproduserte volumer	6,4	6,2	6,1	4 %	2 %
Kraftproduksjon
Samlet kraftproduksjon (TWh), Equinorandel	4,92	4,24	2,66	16 %	59 %
Fornybar kraftproduksjon (TWh), Equinorandel¹	2,93	1,94	1,65	51 %	18 %

1) Omfatter produksjon av fornybar kraft fra Hywind Tampen.

		For regnskapsåret
Salgsvolumer	2024	2023	2022
Equinor¹⁾
Olje (mill. fat)2)	419	421	375
Gass (bcm)	56,6	55,5	58,6
Kombinert olje og gass (mfoe)	775	770	744
Tredjepartsvolumer3)
Olje (mill. fat)2)	485	413	314
Gass (bcm)	9,2	5,7	7,2
Kombinert olje og gass (mfoe)	543	450	359
SDØE eiendeler eid av den norske stat4)
Olje (mill. fat)2)	129	146	146
Gass (bcm)	38,0	38,9	42,9
Kombinert olje og gass (mfoe)	368	391	416
Totalt
Olje (mill. fat)2)	1.033	980	835
Gass (bcm)	103,8	100,1	108,7
Kombinert olje og gass (mfoe)	1.685	1.610	1.519

1)Equinors volumer inkluderer volumer solgt av MMP, E&P International og E&P USA. Volumer løftet av E&P Norway, E&P International eller E&P USA som fortsatt ligger på lager eller er under transport vil gjøre at disse volumene er forskjellig fra salgsvolumene som er rapportert av MMP ellers i denne årsrapporten. 2) Salgsvolumer av væsker inkluderer våtgass (NGL), kondensat og raffinerte produkter. Alle salgsvolumer rapportert i tabellen over inkluderer interne leveranser til våre produksjonsanlegg. 3) Tredjepartsvolumer av råolje inkluderer både volumer kjøpt fra partnere i vår oppstrømsvirksomhet og andre laster kjøpt i markedet. Tredjepartsvolumene er kjøpt enten for salg til tredjeparter eller for egen bruk. Tredjepartsvolumer av naturgass inkluderer tredjeparts LNG-volumer. 4) Linjen i tabellen med SDØE eiendeler eid av den norske stat, inkluderer salg av både egenproduksjon og tredjepartsgass.

Salgsvolumer

Salgsvolumer inkluderer løftede bokførte volumer, salg av SDØEs volumer og markedsføring av tredjepartsvolumer. I tillegg til Equinors egne volumer, markedsfører og selger vi olje og gass som eies av den norske staten gjennom statens andel i utvinningstillatelser. Dette er kjent som Statens direkte økonomiske engasjement, eller SDØE. For mer informasjon, se rapporten Styrets redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse, og note 7 Inntekter til konsernregnskapet.

E&P Norway produserer olje og naturgass, inkludert flytende naturgass (LNG), som selges internt til MMP. En stor andel av oljen og naturgassen som produseres av E&P USA og oljen fra E&P International selges også gjennom MMP, mens resterende olje og gass selges direkte i markedet

Tabellen til venstre viser informasjon om SDØEs og Equinors salgsvolumer av råolje og naturgass for periodene som er angitt.

Salgspriser

Tabellen nedenfor presenterer realiserte salgspriser. Når det gjelder olje og gass som selges fra E&Psegmentene til MMP, har Equinor etablert en markedsbasert metode for internprising, der internprisen som brukes er gjeldende markedsbasert pris minus en kostnadsdekningsrate.

	Eurasia uten
			Amerika
80,5	73,9	79,2	72,0
50,1	48,7	46,5	22,2
11,0	10,5	8,4	2,0
82,4	77,1	79,9	72,2
48,8	—	43,7	20,4
13,9	14,6	8,2	2,1
102,0	89,7	100,9	90,0
64,2	—	59,7	34,9
32,8	25,8	8,4	5,9
	Norge	Norge	Afrika

2.2 Økonomiske resultater

VÅRE RESULTATER BÆREKRAFTS-

RAPPORT REGNSKAP

TILLEGGS-INFORMASJON

Vår strategiske retning ligger fast, og vi har gjort tiltak for å styrke kontantstrøm og avkastning. Basert på en lønnsom prosjektportefølje og streng kapitaldisiplin, forventer Equinor å levere lønnsom produksjonsvekst i utvalgte markeder, noe som skaper verdier for aksjonærene.

TILLEGGS-INFORMASJON

"Målet er at vi fortsatt skal være ledende, og vi forventer over 15 % avkastning på gjennomsnittlig sysselsatt kapital* helt fram til 2030⁴ .

Basert på stø strategisk kurs og målrettede tiltak har vi nå gode forutsetninger for å levere høy avkastning, større kontantstrøm og konkurransedyktig kapitaldistribusjon."

Torgrim Reitan, konserndirektør for økonomi og finans

4) Basert på en referansecase på 70 USD/fat, en USD/NOK-valutakurs på 11 og følgende prisforutsetninger: Brent Blend 70 USD/fat, Henry Hub 3,5 USD/MMBtu og en europeisk gasspris på 13 USD/MMBtu for 2025, 11 USD/MMBtu i 2026 og deretter 9 USD/MMBtu

Strategisk økonomisk rammeverk

Equinors økonomiske rammeverk bidrar til verdiskaping for aksjonærene.

Solid kontantstrøm

I 2024 hadde Equinor en solid kontantstrøm, med 18 milliarder USD i kontantstrøm fra driften, etter skatt. Gjennom å fokusere på kostnadsreduksjoner og opprettholde jevn produksjon, sørger vi for at vi har et solid økonomisk grunnlag både for avkastning til aksjonærer og framtidige investeringer. Vi tar sikte på å levere en kontantstrøm fra drift etter skatt* på rundt 20⁵ milliarder USD i året fra olje- og gassaktiviteter fra 2025-2030.

Robust mot lavere priser

På bakgrunn av konjunktursvingningene i bransjen vår, jobber vi for å gjøre selskapet robust så vi hele tiden kan skape verdier. Vi anslår at vår nåværende portefølje har en nøytral netto kontantstrøm* mellom 2025 og 2027 rundt en pris på 50 USD/fat⁶ . Dette oppnår vi gjennom å balansere sammensetningen av porteføljen, og utvikle prosjekter med lave balansepriser. Vår disiplinerte investeringsstrategi og fleksible portefølje gjør at vi sikrer en robust virksomhet, særlig i perioder med lave priser.

Verdi foran volum

Verdiskaping prioriteres høyt i Equinor, og er innarbeidet i måten vi styrer selskapet på. Med vekt på verdiskaping forventer vi å levere en avkastning på gjennomsnittlig sysselsatt kapital* på over 15 % fra 2025 til 2030⁵ .

Konkurransedyktig, stigende ordinært kontantutbytte gjennom konjunkturene

Ved å investere i lønnsomme prosjekter, forventer Equinor å opprettholde en konkurransedyktig kapitaldistribusjon gjennom energiomstillingen. Equinor har en ambisjon om å øke det kvartalsvise ordinære kontantutbyttet i tråd med langsiktig underliggende inntjening, med et minimumsnivå på rundt 2 cent per aksje per år.

Tilbakekjøp av aksjer som fleksibelt verktøy for kapitaldistribusjon

Som en del av kapitaldistribusjonen til aksjonærene, tar Equinor også sikte på å ha et konkurransedyktig nivå på tilbakekjøp av aksjer. Tilbakekjøpsprogrammet er et fleksibelt verktøy for økt kapitaldistribusjon, for å maksimere aksjonærverdier på lang sikt.

Organiske investeringer*

For å sikre effektiv kapitalallokering vurderer Equinor nye prosjekter basert på verdiskaping og en helhetlig vurdering for å sikre lønnsomhet og bærekraft. Vi vil fortsette å investere i vår attraktive olje- og gassportefølje, i tillegg til en lønnsom prosjektportefølje innen fornybar energi og lavkarbonløsninger. I 2024 var våre organiske investeringer* 12,1 milliarder USD.

Robust kapitalstruktur

Det er viktig å sikre en sterk balanse og nødvendig økonomisk fleksibilitet for å støtte en dynamisk strategi gjennom økonomiske og markedsmessige svingninger. Det er også et mål å opprettholde en kredittvurdering i Akategorien på frittstående grunnlag⁷ . Equinor forventer at en langsiktig netto gjeld på sysselsatt kapital* på 15-30 % (20-35 % inkludert IFRS® Accounting Standards - IFRS 16 Leieavtaler) er i tråd med dette.

5) Basert på en referansecase på 70 USD/fat, en USD/NOK-valutakurs på 11 og følgende prisforutsetninger: Brent Blend 70 USD/fat, Henry Hub 3,5 USD/MMBtu og en europeisk gasspris på 13 USD/ MMBtu for 2025, 11 USD/MMBtu i 2026 og deretter 9 USD/MMBtu. 6) Netto kontantstrøm er nøytral før kapitaldistribusjon basert på en lavere case med 50 USD/fat, proporsjonalt reduserte europeiske gasspriser (2025: 9,3, 2026: 7,9, 2027: 6,4 (USD/MMBtu)) og Henry Hub på 2,5 USD/MMBtu. 7) Uten oppjustert vurdering på grunn av statlig eierskap (1-2 hakk).

Sammensetning av porteføljen

Vår ambisjon er å være en pålitelig leverandør av energi med stadig lavere utslipp, gjennom å videreutvikle en ressurseffektiv olje- og gassportefølje som suppleres med disiplinerte og avkastningsdrevne investeringer i fornybar energi og lavkarbonløsninger for å skape langsiktig verdi. Framtidige råvarepriser er usikre, men Equinor mener at selskapet er i en god posisjon til å utnytte positive og tåle negative prisbevegelser

Equinors portefølje består hovedsakelig av olje og gass, som også står for størsteparten av selskapets inntekter. Vi gjennomførte flere oppkjøp og nedsalg av eiendeler i løpet av året, som bidro til strategien om å optimalisere olje- og gassporteføljen. Vi kunngjorde også at Equinor UK Ltd og Shell UK Ltd skal slå sammen sin britiske olje- og gassvirksomhet og danne et nytt selskap.

Andelen bruttoinvesteringer* i fornybar energi og lavkarbonløsninger var 16% 8 i 2024, og medregnet investeringen i 10 prosent i Ørsted A/S, ville investeringene i fornybar og lavkarbonløsninger vært 27 %.

Kapitalfordelingen er avhengig av tilgang på ressurser og lønnsomhet, i samsvar med ambisjonen om å levere over 15 %⁹ i avkastning på

gjennomsnittlig sysselsatt kapital* helt fram til 2030. Fram mot 2027 forventer vi at den årlige olje- og gassproduksjonen vil øke, etter hvert som flere nye felt blir satt i drift. Vi har som mål å nå en samlet installert netto fornybarkapasitet på 10-12 GW fornybar energi innen 2030¹⁰, og innen 2035 har vi en ambisjon om å utvikle en årlig kapasitet for transport og lagring av CO2 på 30-50 millioner tonn.

Tabellen under viser Equinors energiproduksjon i 2024, uttrykt som fossilt brensel.

Equinors energiproduksjon

Fossile brennstoffekvivalenter (TJ)

Oljeproduksjon	2.257.347
Gassproduksjon	2.054.543
Energi fra gasskraftverk levert til nett ¹	13.145
Vindenergi levert til nett ²	22.315
Solenergi levert til nett ²	5.094

1) Primærenergien til fossilbasert elektrisitet tilsvarer energiinnholdet til det forbrukte brennstoffet. 2) Fornybar elektrisitet beregnes som den fossile brennstoffekvivalent som ville kreves for å generere elektrisiteten i et gasskraftverk med en effektivitet på 36,8 %. Det betyr at energi levert til nett (uttrykt som TJ) multipliseres med 2,7.

Investeringskriterier

Equinors strategi er å fortsette å skape langsiktig, lønnsom vekst gjennom å utvikle en bred portefølje og følge strenge krav til robusthet i investeringsprosjekter. For å opprettholde en lønnsom portefølje i ulike utviklingsscenarioer i energiomstillingen, har Equinor utarbeidet et økonomisk rammeverk for å vurdere klimarisiko knyttet til foreslåtte investeringer.

Når et prosjekt blir sanksjonert, er det vurdert i henhold til flere måltall:

• Nåverdi: verdiskaping for selskapet og våre aksjonærer
• Prissensitivitet: vurdering av effekten ulike priser har på investeringen
• Andre vurderinger: sikkerhet, sikring og bærekraft, fleksibilitet, effektiv bruk av ressurser, alternativkostnad, strategisk verdi, landrisiko, driftskapasitet og -evne. Vi gjennomfører konsekvensutredninger for miljø og samfunn i alle nye prosjekter. Dette omfatter vurdering av mulige konsekvenser for menneskerettigheter.

I tillegg gjøres følgende vurderinger for olje- og gassprosjekter:

• Balansepris: For å vurdere robusthet i lavprisscenarioer bruker vi et mål for balanseprisen i alle olje- og gassprosjekter.
• CO₂-intensitet: Alle olje- og gassprosjekter måles på CO₂-intensitet (oppstrøms) for scope 1.
• Karbonprising: En kostnad for CO₂ fungerer som et ekstra element for vurdering av robusthet, og Equinor bruker en intern karbonpris som inkluderes i beregningen av økonomiske måltall.

Investeringer

I 2024 utgjorde investeringskostnadene 16,7 milliarder USD, hvorav 12,1 milliarder USD var organiske investeringer*. I 2023 var investeringskostnadene 14,5 milliarder USD, hvorav organiske investeringer* utgjorde 10,2 milliarder USD. Økningen sammenlignet med 2023 skyldtes hovedsakelig investeringer i feltutbygginger det ble

fattet endelig investeringsbeslutning for i 2023, som Raia, Rosebank og Sparta, og i havvindprosjekter.

I Norge vil vi bruke en betydelig del av investeringene i 2025 på prosjekter som er under utbygging, inkludert Halten Øst, Johan Castberg, Irpa, Verdande og Yggdrasil. I tillegg vil investeringene brukes på ulike utvidelser, modifikasjoner og forbedringer på felt i drift og letemuligheter.

Internasjonalt anslås det at en betydelig andel av våre investeringer i 2025 vil brukes på olje- og gassprosjekter, som Bacalhau, Raia, Rosebank, Sparta og partneroperert virksomhet på land. Innenfor fornybar energi ventes det at investeringene i 2025 hovedsakelig vil brukes på havvindprosjekter, og vi fortsetter å investere i de landbaserte prosjektene.

Equinor finansierer sine investeringer både internt og eksternt. Se seksjon 2.2 Økonomiske resultater for mer informasjon om gjeld og likviditetsstyring.

Equinor har forpliktet seg til visse investeringer i framtiden. En stor andel av investeringene i 2025 er forpliktede investeringer. Jo lenger fram i tid, jo høyere fleksibilitet vil vi ha når det gjelder å endre investeringene. Denne fleksibiliteten er delvis avhengig av hvilke investeringer våre partnere i joint venture-selskapene forplikter seg til. For mer informasjon om dette, se note 26 Andre forpliktelser, betingede forpliktelser og betingede eiendeler til konsernregnskapet.

8) I 2024 gikk rundt 90 % av bruttoinvesteringene* i fornybar og lavkarbonløsninger til fornybar energi. 9) Basert på en referansecase med 70 USD/fat, en USD/NOK-valutakurs på 11 og følgende prisforutsetninger: Brent Blend 70 USD/fat, Henry Hub 3,5 USD/MMBtu og en europeisk gasspris på 13 USD/MMBtu for 2025, 11 USD/MMBtu for 2026, deretter 9 USD/MMBtu. 10) Equinors ambisjon innen fornybar energi inkluderer kapasitet som kommer fra finansielle investeringer og aksjeposter.

56 INTRODUKSJON INNHOLD OM OSS VÅRE RESULTATER BÆREKRAFTS-RAPPORT REGNSKAP TILLEGGS-INFORMASJON

Vårt markedsperspektiv

De to store geopolitiske krisene i Midtøsten og Ukraina fortsatte å dominere overskriftene ved inngangen til året. I 2024 gikk nesten halvparten av verdensbefolkningen til valgurnene i en verden preget av geopolitisk konkurranse og konflikt, økonomisk nasjonalisme og politisk polarisering. Generelt har valgresultatene bekreftet at det er utfordrende for sittende makthavere å opprettholde politisk støtte.

Selv om sjokket covid og den russiske invasjonen av Ukraina hadde på energimarkedet var kommet noe på avstand, var europeiske gass- og kraftpriser fortsatt preget av høyere priser (gass) og økt prisvolatilitet (gass og elektrisitet) sammenlignet med tiden før covid/energikrisen. Dette har vært en ulempe for europeisk industri, særlig i Tyskland, hvor det har ført til redusert produksjon i energiintensive industrisektorer.

Utviklingen i verdensøkonomien har vært ganske god, med en anslått vekst på 2,7 % i 2024. EU hadde imidlertid en anslått vekst på beskjedne 1,0 %, som etterfulgte den svake veksten på 0,6 % i 2023. Verdensøkonomien ble positivt påvirket av at inflasjonen kom under kontroll i de fleste større markeder i løpet av første halvår, mens nedsiderisiko la en demper på utsiktene i andre halvår etter hvert som valgresultatene ga indikasjoner på framtidig risiko knyttet til global handel.

Til tross for at klimatiltak fortsatt utgjør en viktig del av langsiktige energi- og klimapolitiske ambisjoner, kom det nok et tilbakeslag i 2024, da utslippene igjen økte. Gjennomføring av politikk fra nyvalgte ledere og deres regjeringer, særlig med hensyn til handelspolitikk, og mulige resultater av forhandlinger i pågående kriger og konflikter vil påvirke de globale markedene i 2025.

Globale oljepriser

Oljemarkedet var relativt stabilt i 2024. Prisen på datert Brent Blend var 80,8 USD/fat i gjennomsnitt, 93 på sitt høyeste tidlig i april og 70 på sitt laveste tidlig i september. Dette var en liten nedgang fra en gjennomsnittspris på 82,6 USD/fat i 2023.

Svekket etterspørsel, hovedsakelig fra Kina, og et relativt høyt tilbud fra land utenfor OPEC+ bidro til å holde prisene i et intervall mellom 70-90 USD/fat, til tross for geopolitiske spenninger. OPEC+ hadde kunngjort planer om å fase ut noen av gruppens frivillige produksjonskutt, men utsatte gjennomføringen av dette flere ganger i 2024, noe som hindret prisene i å falle under dette intervallet. Produksjonsveksten i land utenfor OPEC+ fortsatte, noe som delvis utlignet produksjonskuttene fra OPEC+. De laveste gjennomsnittsprisene ble registrert i fjerde kvartal, drevet av papirmarkedet på ICE og Nymex. Det gjenspeilet en konsensus om et overforsynt marked i 2025, som følge av svak etterspørsel i Kina og høy produksjon i OPEC+ i et marked som allerede har overskuddstilbud.

Bekymringer for en mulig eskalering av konflikten mellom Israel og Iran knyttet til situasjonen i Gaza førte til en viss bevegelse oppover i prisen. På den fysiske siden var markedet relativt stramt, og datert Brent Blend ble generelt priset høyere enn terminprisene på ICE for senere levering. Dette skyldtes delvis høyere renter som gjør det dyrt å sitte med lager av usolgt olje. Kommersielle lagre av råolje var derfor på et ganske lavt nivå i Europa og USA, mens overskuddsvolumene ble absorbert av Kina for strategisk lagring. Myndighetene i USA økte også sine strategiske lagre gjennom året. Selv om

forstyrrelsene i skipsfarten i Rødehavet fortsatte gjennom 2024, har oljeeksportørene klart å finne alternative transportruter, og forsyningene var stort sett upåvirket.

Globale gasspriser

De europeiske gassprisene (TTF) falt med 14 % i 2024, og var i gjennomsnitt 10,8 USD/MMBtu. Det europeiske gassmarkedet er eksponert for det globale markedet via LNG, som i 2024 dekket mer enn 30 % av etterspørselen i EU27 og Storbritannia. Europa fortsatte å utvide kapasiteten for regassifisering i løpet av året. Kapasiteten ble økt med rundt 30 milliarder kubikkmeter i løpet av året, hvorav nesten halvparten i Tyskland. De globale spotprisene på LNG falt også i 2024, med en nedgang på 14 % i den asiatiske LNG-prisen (JKM), og et gjennomsnitt på 11,9 USD/MMBtu. Til tross for dempet etterspørsel og robust lager, som presset prisene ned i første halvår, har etterspørselen i Asia og den globale forsyningsrisikoen ført til et fortsatt prispåslag i andre halvår. Kanselleringen av transittavtalen for transport av russisk gass til Europa via Ukraina i januar 2025 førte til en prisøkning allerede de siste handelsdagene i 2024, og bidro til høy volatilitet i de første handelsperiodene i 2025.

Naturgassprisene på Henry Hub i USA falt med 11 % i 2024, og var i gjennomsnitt 2,25 USD/MMBtu. God produksjon og relativt lav etterspørsel tidlig på året ga reduserte priser det meste av 2024, noe som førte til en rekke rekordlave inflasjonsjusterte dagsnoteringer på gass. En overgang til kaldere vær førte imidlertid til en økning i prisene mot slutten av året. Framover ventes det at Henry Hub vil fortsette å spille en avgjørende rolle for å balansere både innenlandsk og internasjonal etterspørsel etter hvert som USA styrker sin ledende posisjon innen global LNG-eksport. Med stor oppmerksomhet rundt utfordringer knyttet til overkommelige energipriser og energiforsyningssikkerhet i lys av geopolitiske spenninger, er amerikansk naturgass fortsatt ventet å være en vesentlig del av den globale energimiksen.

Europeiske kraft- og CO₂-priser

Etter to år med kraftig nedgang, økte den europeiske etterspørselen etter elektrisitet med 1 % i 2024, eller 31 TWh, en trend som kunne ses i alle EU-landene. I de fem største markedene i Europa (Tyskland, Frankrike, Spania, Italia og Storbritannia) økte den samlede etterspørselen til 1.697 TWh i 2024. Den moderate økningen i etterspørselen hadde ingen vesentlig innvirkning på kraftprisene, som i gjennomsnitt var på 77 EUR/MWh, en nedgang på 26 % sammenlignet med 2023. Tilgangen på ny sol- og vindkraftkapasitet, i tillegg til lavere gasspriser, høy fyllingsgrad i vannkraftmagasinene og god tilgang på kjernekraft bidro til å senke prisene. Til tross for det lavere prisnivået, lå etterspørselen fortsatt under nivået i 2020. Produksjonen fra fossile brennstoffer i de ovennevnte markedene gikk ned med 60 TWh, eller 14 % sammenlignet med året før, mens sol- og vindkraftproduksjonen kom opp i 531 TWh, som er 3 % høyere enn i 2023. Den økende andelen fornybar energi, særlig solkraft, har ført til større volatilitet i markedet, og en økning i antall timer med negative priser på tvers av alle markedene i Europa, inkludert Norden, der Finland satte rekord med 724 timer med negativ pris. Denne utviklingen er ventet å fortsette.

EUs klimakvotesystem (ETS) hadde noe prisvolatilitet i løpet av 2024, men både startet og avsluttet året på rundt 75 EUR/t. Prisene var vesentlige lavere i enkelte perioder, og gjennomsnittet for året var 66 EUR/t. Svak industriproduksjon i Europa og posisjonering av finansinstitusjoner førte til et press nedover på prisen gjennom året. Økt tilgang på fornybar energi, vannkraft og kjernekraft har også bidratt til dette. Mot slutten av året oppsto det ny usikkerhet knyttet til europeisk gassforsyning, noe som presset EU ETS-prisen oppover. Usikkerhet knyttet til politisk og regulatorisk utvikling bidro også til prisvolatiliteten i løpet av 2024. Disse usikkerhetsfaktorene omfatter europeiske klimaforpliktelser etter valget til EU-parlamentet, EUkommisjonens kunngjøring av et mål for 2040 om å redusere netto klimagassutslipp med 90 % sammenlignet med 1990, og usikkerhet knyttet til ytterligere framskyving (frontloading) av kvoter.

Resultatanalyse

Konsern

Prisene var lavere på både væsker og gass i 2024 enn i 2023, noe som påvirket inntektene tross et stabilt produksjonsnivå og økt salg av naturgass og væsker. Solide resultater fra gass og kraft i segmentet Markedsføring, midstrøm og prosessering, drevet av handel med egne volumer og tredjepartsvolumer av LNG og geografisk optimalisering, ga et godt bidrag til konsernets resultater.

Til tross for en rekke porteføljeendringer i virksomheten i løpet av 2024, har drifts- og administrasjonskostnadene vært stabile, på nivå med 2023.

Avskrivninger, amortiseringer og netto nedskrivninger gikk ned med 8 % i 2024, noe som reflekterer lavere nedskrivninger. Resultatene for året før omfattet netto nedskrivninger på til sammen 1.260 millioner USD. Avskrivninger og amortiseringer ble påvirket av oppstart av nye felt, som Breidablikk, og inkludering av Buzzard, noe som delvis utlignet nedgangen.

Letevirksomheten i Canada, Argentina og Brasil økte letekostnadene, sammenlignet med året før, da tidligere utgiftsførte brønner ble balanseført.

Lavere renteinntekter som følge av reduserte likvide midler, i tillegg til tap på finansielle investeringer i løpet av året, har ført til en nedgang på 58 millioner USD i finansposter for året 2024 som helhet, sammenlignet med 2.114 millioner USD i 2023. Nedgangen ble delvis utlignet av valutagevinster som følge av at USD styrket seg i forhold til NOK.

Skattekostnaden gikk ned fra 25.980 millioner USD i 2023 til 22.157 millioner USD i 2024. Dette tilsvarer en positiv effektiv skattesats på 71,5 % for 2024, en økning på 2,90 prosentpoeng sammenlignet med 68,6 % i 2023. Dette skyldtes hovedsakelig at en høyere andel av inntektene kom fra jurisdiksjoner med høye skattesatser, og valutaeffekter i enheter som beskattes i andre valutaer enn den funksjonelle valutaen.

Årets resultat for Equinor var 8.829 millioner USD for året 2024 som helhet, og resultat per aksje var 3,12 USD. Dette er en nedgang fra henholdsvis 11.904 millioner USD og 3,93 USD, som var preget av et høyere prisnivå i 2023. Et stabilt produksjonsnivå bidro til de solide økonomiske resultatene.

Se sammendratt resultatregnskap i seksjon 2.2 Økonomiske resultater og driftsdata i seksjon 2.1 Drift for mer informasjon.

3,24 Justert resultat per

aksje* 2024

Justert resultat per aksje* 2023

Justert driftsresultat*

1) Inkludert segmentet Andre. Se sammendratt resultatregnskap i seksjon 2.2. Økonomiske resultater for mer informasjon.

Inntektene i Leting og produksjon Norge (E&P Norway) lå fortsatt på et høyt nivå i 2024, med noe høyere produksjon enn i 2023, selv om lavere gasspriser gjennom året førte til en nedgang i drifsresultat og inntekter, sammenlignet med 2023. Andre inntekter ble positivt påvirket av 222 millioner USD i gevinst på salg av eierandeler i Statfjord-området i 2023.

Salget av eierandeler på Statfjord, reduserte priser på CO ²-kvoter og noen engangseffekter førte til en nedgang i salgs- og administrasjonskostnader og andre kostnader fra 2023 til 2024. Tiltak for å redusere samlede kostnader har gitt positive resultater i 2024, og er viktige for å opprettholde et lavere kostnadsnivå over tid, i tillegg til fortsatt optimalisering av porteføljen. Det var imidlertid også økt aktivitet på drift og vedlikehold på flere felt i løpet av 2024, noe som delvis utlignet nedgangen.

Oppstart av nye felt og feltspesifikke investeringer førte til en økning i avskrivninger, amortiseringer og netto nedskrivninger i 2024. I 2023 var det imidlertid en negativ effekt som følge av nedskrivning av et anlegg i Nordsjøen på 588 millioner USD, sammenlignet med en noe mindre nedskrivning av et annet anlegg i 2024. Sett under ett førte dette og den reduserende effekten av fjorårets nedskrivning til at økningen fra 2023 til 2024 ble mer enn utlignet.

Det var et høyere aktivitetsnivå på leteboringen i 2024 enn i 2023 (30 brønner i år, sammenlignet med 28 brønner året før), og høyere gjennomsnittlige brønnkostnader og mindre balanseføring av utgiftene førte til en økning i letekostnadene i 2024. Økningen ble delvis utlignet av redusert aktivitet innen seismiske undersøkelser.

Organiske investeringer* økte fra 2023 til 2024, men var fortsatt under 6 milliarder USD. Økningen skyldtes hovedsakelig økt aktivitet i porteføljen av sanksjonerte prosjekter, både i egen- og partneropererte prosjekter.

Se sammendratt resultatregnskap i seksjon 2.2 Økonomiske resultater og note 5 Segmentinformasjon til konsernregnskapet for mer informasjon.

E&P International - finansielle resultater per land millioner USD Justert driftsresultat* Driftsresultat iht. IFRS Accounting Standards Inntekter iht. IFRS Accounting Standards (250) — 250 500 750 1.000 1.250 1.500 1.750 2.000 Argentina Aserbajdsjan Algerie Libya Nigeria Angola Canada Storbritannia Brasil Andre

Leting og produksjon internasjonalt

Inntektene og driftsresultatet var fortsatt på et høyt nivå og økte i 2024, sammenlignet med 2023. Denne økningen skyldes hovedsakelig gevinsten på salget av virksomheten i Nigeria. Denne gevinsten ble utlignet av lavere bokført og løftet produksjon, i tillegg til en nedgang i råvareprisene på væsker. Disse faktorene bidro også til nedgangen i justerte resultater fra 2023 til 2024.

Tap knyttet til salget av Corrib var inkludert i salgs- og administrasjonskostnader og andre driftskostnader i 2023, noe som ga en generell nedgang i kostnadene i 2024. Denne nedgangen ble delvis utlignet av et høyere aktivitetsnivå innen drift og vedlikehold i Brasil og Storbritannia, i tillegg til økte transportkostnader og tariffer i Brasil.

Bortfallet av avskrivninger på Azeri-Chirag-Gunashli (ACG) feltet etter at det ble klassifisert som "holdt for salg" i slutten av 2023, er hovedårsaken til nedgangen i avskrivninger i 2024, sammenlignet med 2023. Denne nedgangen ble delvis utlignet av økte avskrivninger på Buzzard-feltet, som ble avskrevet over seks måneder i 2023 etter at det ble kjøpt opp 1. juli 2023, i motsetning til 11 måneder i 2024. Både Buzzard og Mariner ble avskrevet for 11 måneder i 2024 frem til de ble klassifisert som "holdt for salg" i desember, og ytterligere avskrivning falt bort.

Netto nedskrivninger knyttet til varige driftsmidler gikk ned fra 310 millioner USD i 2023 til 0 millioner USD i 2024. I 2023 var nedskrivningene hovedsakelig knyttet til uttrekkingen fra Aserbajdsjan.

Økningen i letekostnader omfatter effekten av feilslåtte letekampanjer i Canada, Brasil og utenfor kysten av Argentina i 2024. Dette står i kontrast til balanseføringen av tidligere utgiftsførte letebrønner i Brasil i 2023, som førte til drivverdige funn.

Den viktigste årsaken til økningen i organiske investeringer* fra 2023 til 2024 er utbyggingsprosjektene Raia i Brasil og Rosebank i Storbritannia, i tillegg til økt aktivitet i Argentina. Oppkjøpet av Suncor Energy UK Limited i 2023 er hovedårsaken til nedgangen i tilgang varige driftsmidler, immaterielle eiendeler og egenkapitalkonsoliderte investeringer i 2024, sammenlignet med 2023.

Se sammendratt regnskap i seksjon 2.2 Økonomiske resultater og note 5 Segmentinformasjon til konsernregnskapet for mer informasjon.

Leting og produksjon USA

Bokført produksjon gikk ned som følge av lavere produksjonseffektivitet og flere orkaner utenfor kysten av USA. I tillegg var produksjonskutt og lavere aktivitet ved de landbaserte anleggene i Appalachian-området viktige årsaker til nedgangen i inntekter i 2024, sammenlignet med 2023.

Salgs- og administrasjonskostnader og andre driftskostnader gikk ned som følge av et juridisk oppgjør året før knyttet til et anlegg tidligere eid av selskapet. E&P USA fikk en nedgang i driftskostnadene på grunn av lavere produksjon i offshorevirksomheten i USA, som delvis ble utlignet av økte overhalingskostnader på noen offshorefelt. Nedgangen kan også tilskrives et lavere kostnadsgrunnlag som følge av transaksjonen med EQT i andre kvartal i 2024.

Avskrivnings- og amortiseringskostnadene gikk ned i 2024, sammenlignet med 2023, på grunn av lavere produksjon fra feltene utenfor kysten av USA og tilgang av reserver året før. Dette ble delvis utlignet av en økning som følge av endret kostnadsestimat på forlating av et senfaseanlegg som påvirket året 2024 som helhet.

Reversering av nedskrivninger knyttet til varige driftsmidler utgjorde 0 millioner USD i 2024. I 2023 utgjorde reversering av nedskrivninger 266 millioner USD, hovedsakelig knyttet til offshorefeltene i USA.

De reduserte letekostnadene skyldtes færre leteprospekter i offshorevirksomheten. I 2024 var det ett leteprospekt, sammenlignet med fire i 2023. Prospektene viste seg å være ulønnsomme både i 2023 og 2024, og ble derfor utgiftsført.

Investeringene i 2024 er drevet av fortsatt utvikling av Sparta-prosjektet, og flere brønner på flere offshorefelt i USA. I tillegg ga de to transaksjonene med EQT knyttet til opererte anlegg i Appalachian-bassenget en økning i organiske investeringer* og tilgang til varige driftsmidler, immaterielle eiendeler og investeringer i egenkapitalkonsoliderte investeringer, sammenlignet med 2023. Denne økningen ble delvis utlignet av en nedgang fra opererte anlegg i Appalachian-bassenget, som påvirket avgangen av varige driftsmidler.

Se sammendratt resultatregnskap i seksjon 2.2 Økonomiske resultater og note 5 Segmentinformasjon til konsernregnskapet for mer informasjon.

BÆREKRAFTS-

RAPPORT REGNSKAP TILLEGGS-INFORMASJON

MMP

Driftsresultatet inkluderer nettoeffekten av en gevinst på salg av eiendeler, endring i virkelig verdi på råvarederivater og lager, reversering av nedskrivninger, endringer i tapsavsetninger og verdi på driftslager. I 2024 inkluderte driftsresultatet reversering av nedskrivninger på 158 millioner USD, sammenlignet med 343 millioner USD i netto nedskrivninger året før. Årets resultat skyldes i hovedsak et solid bidrag fra trading med rørgass og LNG, i tillegg til et positivt resultat fra råolje og flytende petroleumsgass (LPG).

Justert driftsresultat* for året 2024 var lavere enn året før, hovedsakelig på grunn av reduserte raffineringsmarginer og høyere kostnader til utvikling av lavkarbonløsninger. Etter energikrisen har volatiliteten i olje- og gassmarkedet gått ned, og ført til redusert verdi fra trading og lavere marginer både for væsker og gass.

Salgsinntekter og andre inntekter gikk noe ned fra 2023 til 2024, som følge av lavere salgspriser på gass og olje, både i Europa og Nord-Amerika, noe som ble delvis utlignet av høyere salgsvolumer for olje og gass.

Varekostnaden gikk ned fra 2023 til 2024, som følge av lavere priser på både gass og væsker, noe som ble delvis utlignet av en økning i salgsvolumer for væsker og gass.

Nedgangen i salgs- og administrasjonskostnader og andre driftskostnader fra 2023 til 2024 skyldtes hovedsakelig lavere transportkostnader og kostnader knyttet til drift av landbaserte anlegg, noe som ble delvis utlignet av høyere kostnader til utvikling av lavkarbonprosjekter.

Hovedårsaken til økningen i organiske investeringer* fra 2023 til 2024 er høyere investeringer i prosjekter knyttet til landbaserte anlegg og utvikling av lavkarbonløsninger.

Justerte avskrivninger, amortiseringer og netto nedskrivninger var på samme nivå, sammenlignet med året før.

Se sammendratt resultatregnskap i seksjon 2.2 Økonomiske resultater og note 5 Segmentinformasjon til konsernregnskapet for mer informasjon.

REN

REN - Finansiell informasjon	For regnskapsåret
(i millioner USD)	2024	2023	Endring
Eksterne salgsinntekter og andre inntekter	216	50	>100%
Resultatandel investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden	100	(33)	N/A
Sum inntekter	317	17	>100%

Økningen i inntektene for året 2024 som helhet var drevet av bidrag fra tilgangen av landvindparker i drift i Brasil og Polen, en gevinst som følge av justering av virkelig verdi knyttet til betingede vederlag og en positiv endring i resultatandel fra egenkapitalkonsoliderte investeringer.

Lavere prosjektutviklingskostnader i 2024, som følge av avhendelsen av vindprosjektet Beacon Wind og oppkjøpet av fullt eierskap i Empire Wind i første kvartal av 2024, førte til en økning i resultatandel fra egenkapitalkonsoliderte investeringer. Balanseføring av utgifter for havvindprosjektet Bałtyk i Polen fra tredje kvartal 2023 bidro også til økningen for året 2024 som helhet.

De samlede driftskostnadene økte for året 2024 som helhet, sammenlignet med året før, noe som gjenspeiler et høyere aktivitetsnivå i prosjekter som er under utbygging og økte utgifter til forretningsutvikling i løpet av de første ni månedene av 2024.

I fjerde kvartal 2024 var det en reduksjon i forretningsutviklingen etter avvikling av aktiviteter i noen framvoksende markeder, noe som førte til en nedgang i administrasjons- og driftskostnader.

Forbedringen i driftsresultatet for 2024, sammenlignet med året før, kan delvis henføres til en økning i inntektene, som utlignet noe av økningen i drifts- og administrasjonskostnader for året. Det

negative driftsresultatet for året 2024 som helhet omfattet effekten av en nedskrivning på 211 millioner USD, som hovedsakelig var knyttet til oppkjøpte rettigheter til prosjekter i tidlig fase i landbaserte markeder, et netto tap på 147 millioner USD fra byttet av eierandeler mellom Equinor og bp i første kvartal, der Equinor tok fullt eierskap i Empire Wind-lisensen og bp tok fullt eierskap i Beacon Wind-lisensen og prosjektene og 50 millioner USD i nedskrivning av et havvindprosjekt i California i tredje kvartal 2024.

Driftsresultatet for året 2023 som helhet omfattet effekten av en nedskrivning på 300 millioner USD knyttet til Equinors havvindprosjekter på den nordøstlige kysten av USA.

I 2024 ble det allokert 1.450 millioner USD i organiske investeringer*, som i hovedsak gikk til havvindprosjekter og investeringer knyttet til prosjekter i USA. I 2023 var de samlede organiske investeringene* 843 millioner USD, hovedsakelig knyttet til havvindprosjekter og investeringer i USA og Storbritannia. Oppkjøpet av fullt eierskap i Empire Wind-prosjektene i USA i første kvartal 2024 førte til økningen i tilgang driftsmidler, immaterielle eiendeler og egenkapitalkonsoliderte investeringer, sammenlignet med 2023.

Annen virksomhet

I 2024 utgjorde driftsresultatet for rapporteringssegmentet Andre et tap på 60 millioner USD, sammenlignet med et tap på 92 millioner USD i 2023. Forbedringen skyldtes i hovedsak valutaeffekter som ga lavere pensjonskostnader, og høyere intern reallokering av kostnader, som delvis ble utlignet av lavere inntekter basert på forsikringskrav i forhold til i 2023. Summen av egenkapitalkonsoliderte investeringer og segmentets øvrige anleggsmidler var relativt uendret

i forhold til året før, med 1.138 millioner USD for regnskapsåret 2024, sammenlignet med 1.074 millioner USD for regnskapsåret 2023. Organiske investeringer* for rapporteringssegmentet Andre var 121 millioner USD i 2024 og 91 millioner USD i 2023.

Se sammendratt resultatregnskap i seksjon 2.2 Økonomiske resultater og note 5 Segmentinformasjon til konsernregnskapet for mer informasjon.

				VÅRE	BÆREKRAFTS		TILLEGGS
64 2.2 Økonomiske resultater	INTRODUKSJON	INNHOLD	OM OSS	RESULTATER	RAPPORT	REGNSKAP	INFORMASJON

Sammendratt resultatregnskap	Sum Equinor		E&P Norway		E&P International		E&P USA		MMP		REN		Annen virksomhet		Elimineringer
(i millioner USD)	2024	2023	2024	2023	2024	2023	2024	2023	2024	2023	2024	2023	2024	2023	2024	2023
Sum inntekter	103.774	107.174	33.643	38.340	7.343	7.032	3.957	4.319	101.792	105.908	317	17	133	253	(43.410)	(48.695)
Sum driftskostnader	(72.846)	(71.404)	(9.078)	(9.253)	(4.597)	(4.700)	(2.925)	(2.966)	(98.466)	(101.925)	(993)	(774)	(193)	(345)	43.406	48.558
Driftsresultat	30.927	35.770	24.564	29.087	2.746	2.332	1.031	1.353	3.326	3.984	(676)	(757)	(60)	(92)	(4)	(137)
Netto finansposter	58	2.114
Skattekostnad	(22.157)	(25.980)
Årets resultat	8.829	11.904
Justerte driftsinntekter*	102.262	105.861	33.643	38.248	6.538	6.910	3.957	4.286	101.209	104.860	193	—	133	252	(43.410)	(48.695)
Justert varekostnad*	(50.024)	(48.003)	—	—	85	(70)	—	—	(92.777)	(95.733)	—	—	—	(1)	42.668	47.802
Justerte drifts-, salgs- og administrasjonskostnader*	(11.491)	(11.547)	(3.612)	(3.759)	(2.038)	(1.893)	(1.142)	(1.156)	(4.871)	(4.988)	(524)	(442)	(44)	(201)	742	893
Justerte avskrivninger, amortiseringer og netto nedskrivninger*	(9.765)	(9.374)	(4.954)	(4.429)	(2.064)	(2.123)	(1.607)	(1.779)	(949)	(897)	(44)	(12)	(148)	(134)	—	—
Justerte letekostnader*	(1.185)	(734)	(513)	(476)	(496)	16	(176)	(274)	—	—	—	—	—	—	—	—
Justerte driftsresultat*	29.798	36.203	24.564	29.583	2.025	2.840	1.031	1.076	2.612	3.242	(375)	(454)	(60)	(84)	—	—
Justerte netto finansposter*	192	1.149
Skattekostnad minus skatt på justeringer	(20.813)	(26.034)
Justert resultat for året*	9.177	11.318
Investeringer i varige driftsmidler og andre balanseførte eiendeler	12.177	10.575
Organiske investeringer*	12.101	10.234	5.698	5.383	3.220	2.553	1.270	1.172	387	191	1.405	843	121	91	—	—
Tilgang varige driftsmidler, immaterielle eiendeler og investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden	16.695	14.500	6.285	5.939	3.191	4.376	3.862	1.206	953	844	2.153	2.007	250	128	—	—

1) Equinor eliminerer internsalg i rapporteringssegmentenes resultater. Internsalg omfatter transaksjoner som er registrert i forbindelse med olje- og gassproduksjonen i E&P-segmentene, og i forbindelse med salg, transport eller raffinering av olje- og gassproduksjonen i rapporteringssegmentet MMP. Visse typer transportkostnader rapporteres i segmentene MMP, E&P USA og E&P International. Se seksjon 2.1 Drift for mer informasjon om produksjonsvolumer og priser.

Kapitaldistribusjon

Equinor har som ambisjon å øke det årlige kontantutbyttet, målt i USD per aksje, i takt med den langsiktige underliggende inntjeningen. I tillegg til kontantutbytte, kan Equinor også foreta tilbakekjøp av aksjer som en del av den samlede kapitaldistribusjonen.

Styret godkjenner de foreløpige utbetalingene av kontantutbytte for første til tredje kvartal, basert på fullmakt fra generalforsamlingen, mens generalforsamlingen godkjenner fjerde kvartal (og samlet årlig) kontantutbytte basert på forslag fra styret. Utbytte fastsettes i USD. Se styrets redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse på for mer informasjon om Equinors utbyttepolitikk.

Tilbakekjøp av aksjer er en annen fleksibel komponent i Equinors samlede kapitaldistribusjon. Det aktuelle tilbakekjøpsprogrammet er basert på fullmakt fra generalforsamlingen i 2024. Formålet med tilbakekjøpsprogrammet er å redusere selskapets utstedte aksjekapital. Alle aksjer som kjøpes som en del av tilbakekjøpsprogrammet vil bli slettet. I henhold til en separat avtale mellom Equinor og den norske stat vil en proporsjonal andel av statens aksjer løses inn og slettes på generalforsamlingen i 2025, slik at statens eierandel i Equinor forblir uendret på 67 %. Gjennomføring av eventuelle tilbakekjøp etter generalforsamlingen i 2025 er avhengig av fornyet fullmakt, inkludert fornyelse av avtalen med staten. Tilbakekjøp av aksjer vil gjennomføres innenfor rammene av de gjeldende "safe harbour"-reglene.

Når styret bestemmer de foreløpige utbytteutbetalingene, gjennomfører tilbakekjøp av aksjer og anbefaler samlet nivå på kontantutbyttet for året, tas det hensyn til en rekke faktorer, blant annet makroøkonomiske forhold, forventet kontantstrøm, investeringsplaner, finansieringsbehov og nødvendig finansiell fleksibilitet.

De gode økonomiske resultatene i 2024 gjorde at Equinor kunne dele ut til sammen 3,9 milliarder USD i ordinært utbytte for året, og 2,9 milliarder USD i ekstraordinært utbytte (2023: 3,7 milliarder USD i årlig ordinært utbytte og 6,3 milliarder USD i ekstraordinært utbytte).

For fjerde kvartal 2024 foreslår styret for generalforsamlingen et kontantutbytte på 0,37 USD per aksje. Basert på det foreslåtte utbyttet vil 1.387 millioner USD bli overført til annen egenkapital i morselskapet.

I 2024 kunngjorde Equinor et toårig program for tilbakekjøp av aksjer for perioden 2024-2025 på til sammen 10-12 milliarder USD, med 6 milliarder USD for 2024. Tilbakekjøpsprogrammet for 2024 startet med første transje i februar 2024, og endte med fjerde transje, som ble fullført i januar 2025. Den norske stats andel knyttet til andre, tredje og fjerde transje i tilbakekjøpsprogrammet for 2024 og første transje i tilbakekjøpsprogrammet for 2025, som utgjorde rundt 4 milliarder USD, vil bli innløst i 2025, justert for mottatt utbytte og rentekompensasjon. Innløsningen forutsetter godkjenning fra generalforsamlingen i mai 2025.

Se note 20 Egenkapital, kapitaldistribusjon og resultat per aksje til konsernregnskapet for mer informasjon.

per aksje (i USD)	2024						2023
	1. kv	2. kv	3. kv	4. kv	Sum	1. kv	2. kv	3. kv	4. kv	Sum
Ordinært utbytte	0,35	0,35	0,35	0,37	1,42	0,30	0,30	0,30	0,35	1,25
Ekstraordinært utbytte	0,35	0,35	0,35	—	1,05	0,60	0,60	0,60	0,35	2,15
Sum	0,70	0,70	0,70	0,37	2,47	0,90	0,90	0,90	0,70	3,40

Gjennomgang av kontantstrøm

Konsolidert kontantstrømoppstilling	For regnskapsåret
(i millioner USD)	2024	2023
Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter	20.110	24.701
Kontantstrøm benyttet til investeringsaktiviteter	(3.532)	(12.409)
Kontantstrøm fra/(benyttet til) finansieringsaktiviteter	(17.741)	(18.142)
Netto økning/(reduksjon) i betalingsmidler	(1.163)	(5.850)

Gode økonomiske resultater fra virksomheten i 2024 som følge av solid drift ga en kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter før betalte skatter og arbeidskapital på 38.483 millioner USD. Den nedadgående utviklingen i råvarepriser førte til en nedgang på 9.533 millioner USD fra året før.

Betalte skatter gjennom året på 20.592 millioner USD ble redusert fra 28.276 millioner USD året før. Betalingene består i hovedsak av norsk selskapsskatt som betales avdragsvis på inntekter fra seks måneder året før, og seks måneder i 2024. Reduksjonen i betalinger i forhold til samme periode året før gjenspeiler de relativt lavere prisene i 2024.

Det var en økning i investeringer i løpet av 2024, sammenlignet med 2023, i tillegg til en økning i strategiske investeringer i anleggsmidler knyttet til oppkjøpet av en 10 % eierandel i Ørsted i 2024.

Økt inngående kontantstrøm fra salg av virksomhet, hovedsakelig knyttet til salget av eiendeler i Nigeria og Aserbajdsjan i løpet av året, bidro positivt med 2.385 millioner USD til netto kontantstrøm før kapitaldistribusjon*.

Det ble utbetalt et betydelig utbytte på 14.591 millioner USD i løpet av året (2023: 16.495 millioner USD), noe som førte til negativ netto kontantstrøm* på 12.206 millioner USD, en nedgang fra negativ netto kontantstrøm* på 8.340 millioner USD i 2023.

Equinors rapport om betalinger til myndigheter for 2024 i henhold til lov om verdipapirhandel, paragraf 5-5a finnes på våre hjemmesider www.equinor.com/ sustainability/governance-and-transparency. Vi publiserte vår tredje rapport om skattebetalinger i 2024, som gir mer informasjon om vår tilnærming til skatt, og forklarer hvorfor og hvor vi betaler de skattene vi gjør.

17,9 MILLIARDER USD Kontantstrøm fra drift etter skatt*

Et stabilt produksjonsnivå som følge av solid drift gjennom året bidro til en robust kontantstrøm fra drift etter skatt* på 17,9 milliarder USD i 2024 (2023: 19,7 milliarder USD), til tross for lavere råvarepriser, sammenlignet med 2023.

Gjelds- og likviditetsstyring

Gjelds- og kredittvurdering

Equinor søker vanligvis å etablere finansiering på konsernnivå (morselskap). Lån og egenkapital allokeres deretter til datterselskaper for å finansiere deres kapitalbehov. Prosjektfinansiering brukes for å redusere risiko, få tilgang til prosjekter og fasilitere nedsalg. Målet er at Equinor alltid skal ha tilgang til flere finansieringskilder på tvers av markeder og instrumenter, og i tillegg sikre en god relasjon til en utvalgt gruppe internasjonale banker som leverer et bredt utvalg av banktjenester.

Når det gjelder kredittvurdering, er målet at Equinor skal ligge i A-kategorien på frittstående basis. Denne vurderingen sikrer tilgang til relevante kapitalmarkeder til gunstige vilkår.

Konsernets lånebehov dekkes vanligvis gjennom utstedelse av verdipapirer med kort, mellomlang og lang horisont, blant annet gjennom bruk av et US Commercial Paper Programme (grensen for programmet er 5,0 milliarder USD), og utstedelser gjennom et Shelf Registration Statement som er registrert hos SEC i USA, og et Euro Medium-Term Note (EMTN) Programme (grensen for programmet er 20 milliarder euro) som er notert ved London Stock Exchange. Equinor har i tillegg en rullerende kredittfasilitet i flere valutaer på 5 milliarder USD, deriblant en alternativ anfordringsramme på 3 milliarder USD (verdi samme dag). Kredittfasiliteten benyttes som kredittilsagn for konsernets US Commercial Paper Programme.

Med nåværende likviditetsreserver, blant annet den faste rullerende kredittfasiliteten på 5 milliarder USD og tilgang til globale kapitalmarkeder, mener Equinor at selskapet vil ha tilstrekkelig kapital tilgjengelig til å dekke sine likviditetsbehov og krav til arbeidskapital.

Forfallsprofil for langsiktig gjeld

Equinor utstedte ingen nye obligasjoner i 2024 og 2023. Innløsningsprofilen for tidligere utstedte obligasjoner per valuta vises over. Dette omfatter obligasjoner som er utstedt i obligasjonsmarkeder i USA og Europa. Alle obligasjoner er ubetinget garantert av Equinor Energy AS. Selskapets langsiktige gjeldsportefølje er delvis byttet til flytende rentesats i USD. Equinor styrer renterisiko på obligasjonsgjeld basert på risiko- og avkastningshensyn i et helhetlig risikostyringsperspektiv. Dette betyr at andelen fast/ flytende renteeksponering kan variere over tid. Etter effekten av valutabytteavtaler er hoveddelen av Equinors lån i USD.

Forvaltningen av finansielle eiendeler og gjeld tar hensyn til finansieringskilder, forfallsprofilen på langsiktige lån, renterisiko, valutarisiko og tilgjengelige likvide midler. I tillegg benyttes rentederivater, spesielt rentebytteavtaler, for å styre renterisikoen knyttet til vår langsiktige gjeldsportefølje.

Per 31. desember 2024 var Equinors langsiktige kredittvurdering Aa2 (Moody's Investors Service) og AA- (Standard & Poor's Global Ratings), inkludert oppjustering på grunn av statlig eierskap (to hakk opp hos Moody's Investors Service og ett hakk opp hos Standard & Poor's Global Ratings, sammenlignet med kredittvurderingen av Equinor på frittstående basis). Denne kredittvurderingen ligger godt over målet vårt, og sikrer tilstrekkelig forutsigbarhet når det gjelder tilgang på finansiering til attraktive vilkår.

Likviditetsstyring

Equinor har spredt likvide midler over en rekke finansielle instrumenter og motparter for å unngå å samle all risiko i bare en type investeringer eller i ett enkelt land. Per 31. desember 2024 var ca. 49 % av Equinors likvide midler plassert i eiendeler i NOK 21 % i USD, 18 % i EUR, 6 % i SEK og 6 % i AUD, før valutabytteavtaler og terminkontrakter. Omtrent 50 % av Equinors likvide midler var plassert i termininnskudd, 17 % i statsobligasjoner og lånesertifikater, 14 % i foretaksobligasjoner, 7 % i pengemarkedsfond og 1 % på bankkonto.

Per 31. desember 2024 var om lag 11 % av Equinors likvide midler klassifisert som bundne betalingsmidler (inkludert sikkerhetsinnskudd).

Balanse og finansielle indikatorer

Anleggsmidler

Summen av egenkapitalkonsoliderte investeringer og langsiktige eiendeler var 63.686 millioner USD for året som ble avsluttet 31. desember 2024, sammenlignet med 67.038 millioner USD for året som ble avsluttet 31. desember 2023. Klassifiseringen av den britiske oppstrømsvirksomheten til "holdt for salg" grunnet

Finansielle indikatorer

		For regnskapsåret
(i millioner USD)	2024	2023
Brutto rentebærende gjeld 1)	30.094	31.796
Netto rentebærende gjeld før justeringer	6.639	(7.069)
Netto gjeld på sysselsatt kapital* 2)	13,5 %	(17,1) %
Netto gjeld på sysselsatt kapital justert, inkludert leasing forpliktelser* 3)	17,9 %	(11,6) %
Netto gjeld på sysselsatt kapital justert* 3)	11,9 %	(21,6) %
Betalingsmidler	8.120	9.641
Kortsiktige finansielle investeringer	15.335	29.224

avtalen med Shell om å etablere et

USA, i løpet av 2024.

samarbeidsselskap, bidro til nedgangen, sammen med effekten av en sterkere USD i forhold til NOK. Nedgangen ble delvis utlignet av oppkjøpet til 100 % eierskap i havvindprosjektet Empire Wind i USA og oppkjøpet av landbaserte olje- og gassfelt, også i

1) Definert som langsiktig og kortsiktig finansiell gjeld.

2) Beregnet i henhold til IFRS Accounting Standards balanser. Netto rentebærende gjeld er rentebærende gjeld minus betalingsmidler og kortsiktige finansielle investeringer. Netto gjeld på sysselsatt kapital* er netto rentebærende gjeld delt på sysselsatt kapital. Sysselsatt kapital er netto gjeld, aksjonærkapital og minoritetsinteresser.

3) For å beregne justert netto gjeld over sysselsatt kapital* gjør Equinor justeringer for sysselsatt kapital som det ville blitt rapportert i henhold til IFRS Accounting Standards. Følgende justeringer er gjort for å beregne justert netto gjeld over sysselsatt kapital*, inkludert leasing-forpliktelser* og netto gjeld over sysselsatt kapital justert*: Margininnskudd (klassifisert som betalingsmidler i konsernbalansen), og finansielle investeringer i Equinor Insurance AS (klassifisert som kortsiktige finansielle investeringer i konsernets balanse) er ikke ansett som likvide midler, og dermed ekskludert i beregningene av disse non-GAAP måltallene. Margininnskuddene er ekskludert, siden disse er relatert til pålagt sikkerhet knyttet til handelsaktiviteter på børser der konsernet deltar, og dermed er presentert som bundne betalingsmidler. Finansielle investeringer i Equinor Insurance er ekskludert, siden disse ikke er lett tilgjengelig for konsernet til å oppfylle kortsiktige betalingsforpliktelser. Disse justeringene medfører en høyere netto gjeldsgrad, og Equinor mener at dette gir et mer riktig måltall for netto gjeld over sysselsatt kapital* enn uten disse ekskluderingene. Se seksjon 5.5 Bruk og avstemming av non-GAAP finansielle måltall for mer informasjon.

Brutto rentebærende gjeld

Brutto rentebærende gjeld var 30,1 milliarder USD og 31,8 milliarder USD per 31. desember i henholdsvis 2024 og 2023. Nettoreduksjonen på 1,7 milliarder USD fra 2023 til 2024 skyldtes hovedsakelig nedgangen i finansiell gjeld. Kortsiktig finansiell gjeld og leieforpliktelser økte med 1,2 milliarder USD, hovedsakelig på grunn av en økning i trekk på US Commercial Paper Programme. Langsiktig finansiell gjeld viste en nedgang på 2,9 milliarder USD på grunn av omklassifisering av langsiktig gjeld til kortsiktig gjeld, og valutaeffekter. Den vektede gjennomsnittlige årlige rentesatsen på finansiell gjeld var 3,44 % og 3,41 % per 31. desember i henholdsvis 2024 og 2023. Equinors vektede gjennomsnittlige løpetid på finansiell gjeld var ni år per 31. desember 2024, og ni år per 31. desember 2023.

Netto rentebærende gjeld før justeringer

Netto rentebærende gjeld før justeringer var 6,6 milliarder USD og negativ med 7,1 milliarder USD per 31. desember i henholdsvis 2024 og 2023. Nedgangen på 13,7 milliarder USD fra 2023 til 2024 var hovedsakelig knyttet til en nedgang i betalingsmidler på 1,5 milliarder USD, en nedgang på 13,9 milliarder USD i kortsiktige finansielle investeringer og en nedgang i brutto rentebærende gjeld på 1,7 milliarder USD.

Netto gjeld på sysselsatt kapital*

Netto gjeld på sysselsatt kapital* før justeringer var 13,5 % og -17,1 % i henholdsvis 2024 og 2023. Justert netto gjeld på sysselsatt kapital* var 11,9 % og -21,6 % i henholdsvis 2024 og 2023.

Økningen på 30,6 prosentpoeng i netto gjeld på sysselsatt kapital* før justeringer fra 2023 til 2024 var hovedsakelig knyttet til økningen i netto rentebærende gjeld på 13,7 milliarder USD. Økningen i netto rentebærende gjeld var i hovedsak knyttet til en nedgang i betalingsmidler og finansielle investeringer på 15,4 milliarder USD.

Økningen på 33,5 prosentpoeng i justert netto gjeld på sysselsatt kapital* fra 2023 til 2024 var knyttet til økningen i justert netto rentebærende gjeld* på 14,3 milliarder USD, hovedsakelig som følge av en nedgang i betalingsmidler og finansielle investeringer på 15,4 milliarder USD, og en økning i justert sysselsatt kapital* på 8,2 milliarder USD.

Betalingsmidler og kortsiktige finansielle investeringer

Betalingsmidler var 8,1 milliarder USD og 9,6 milliarder USD per 31. desember i henholdsvis 2024 og 2023. Se note 19 Betalingsmidler til konsernregnskapet for informasjon om bundne betalingsmidler. Kortsiktige finansielle investeringer, som er en del av Equinors likviditetsstyring, utgjorde 15,3 milliarder USD og 29,2 milliarder USD per 31. desember i henholdsvis 2024 og 2023.

Fortsatt drift

Styret bekrefter, i samsvar med regnskapslovens §3-3a, at forutsetningene for fortsatt drift er til stede, og at årsregnskapet er utarbeidet på grunnlag av dette.

Avkastning på gjennomsnittlig sysselsatt kapital (ROACE)*

Avkastningen på gjennomsnittlig sysselsatt kapital (ROACE)* var 20,6 % i 2024, sammenlignet med 24,8 % i 2023. Endringen fra 2023 skyldtes en økning i gjennomsnittlig sysselsatt kapital (justert) og nedgangen i justert driftsresultat* etter skatt.

Relativ ROACE* (i forhold til sammenlignbare selskaper)

Når det gjelder relativ ROACE* ble Equinor rangert på førsteplass blant sammenlignbare selskaper, det vil si i øverste kvartil.

		For regnskapsåret
(i millioner USD med mindre annet er opplyst)	2024	2023	2022
Aksjeinformasjon1)
Utvannet resultat per aksje (i USD)	3,11	3,93	9,03
Aksjekurs på OSE (Norge) 31. desember (i NOK)2)	265,4	322,15	351,8
Aksjekurs på NYSE (USA) 31. desember (i USD)	23,69	31,64	35,52
Utbetalt utbytte per aksje (i USD)3)	3,00	3,60	1,68
Vektet gjennomsnittlig antall ordinære aksjer utestående (i millioner)	2,821	3.021	3.174

1) Se seksjon 5.1 Aksjonærinformasjon for en beskrivelse av hvordan utbytte fastsettes og informasjon tilbakekjøp av egne aksjer.

2) Siste handelsdag på Oslo Børs var 30. desember 2024, 29. desember 2023 og 30. desember 2022.

3) Se note 20 Egenkapital, kapitaldistribusjon og resultat per aksje til konsernregnskapet.

Relativ totalavkastning til aksjonærene TSR

Equinor foretar en vurdering av sine resultater mot en referansegruppe bestående av elleve europeiske og amerikanske sammenlignbare selskaper, basert på relativ totalavkastning til aksjonærene (TSR). TSR er summen av kursutviklingen på en aksje og utbyttet i samme periode, delt på aksjekursen i begynnelsen av perioden.

Grafen under viser TSR for 2024. Equinor er nummer ti med en TSR på -17,6 % (målt i USD).

Total aksjonæravkastning* i %

Selv om 2024 fortsatt var preget av geopolitisk konflikt etter 2023, var energimarkedene og oljeprisene bemerkelsesverdig stabile. Gassprisene viste svakhetstegn i begynnelsen av året, men økte igjen i andre halvår og hadde innvirkning på Equinors aksjekurs.

Grafen nedenfor viser Equinors relative resultater i femårsperioden fra 2020 til 2024. I denne perioden rangeres Equinor som nummer tre med en TSR på 67 %.

Total aksjonæravkastning* i % (1. jan 2020 - 21. des 2024)

Referansegruppen til Equinor består av følgende selskaper:

Aker BP, bp, Chevron, ConocoPhillips, Eni, Exxon Mobil, Galp, Repsol, Shell, TotalEnergies og Ørsted.

Framtidsutsikter

• • Organiske investeringer* er anslått til 13 milliarder USD for 2025⁷ .
• Det anslås en vekst på 4 % i olje- og gassproduksjonen i 2025, sammenlignet med nivået i 2024.
• Equinor har som ambisjon at produksjonsenhetskostnaden skal ligge i øverste kvartil i referansegruppen.
• • Planlagt vedlikeholdsaktivitet er anslått å redusere egenproduksjonen med rundt 30 tusen foe per dag for året 2025 som helhet.

Ovennevnte informasjon om framtidige forhold er basert på nåværende oppfatninger om framtidige hendelser, og er i sin natur gjenstand for betydelig risiko og usikkerhet, ettersom den gjelder begivenheter og avhenger av forhold som ligger fram i tid. Utsatt produksjon som følge av verdioptimalisering, gassavtak, tidspunkt for når ny kapasitet settes i drift, driftsregularitet, nivå på forsyninger av industriprodukter, etterspørsel og prising er de viktigste risikoforholdene knyttet til nevnte produksjonsprognoser. Våre framtidige økonomiske resultater, inkludert kontantstrøm og likviditet, vil bli påvirket av omfanget og varigheten av dagens markedsforhold og utviklingen i realiserte priser, inkludert prisforskjeller og andre faktorer som er diskutert andre steder i rapporten. Se seksjon 5.7 Utsagn om framtiden for mer informasjon.

TILLEGGS-INFORMASJON

7) Forutsatt en valutakurs for USD/NOK på 11.

Olje- og gassreserver

Introduksjon

I dette avsnittet presenter vi Equinors olje- og gassreserver per 31. desember 2024. Equinor klassifiserer både reserver og ressurser i henhold til Sokkeldirektoratets ressursklassifikasjonssystem av 2016. Estimater for både forventede og sikre reserver er utarbeidet for alle produserende felt og sanksjonerte prosjekter. Alle reserveestimater er et resultat av interne arbeidsprosesser og krav som følger etablerte bransjestandarder.

Forventede reserver presenteres separat for volumer i produksjon (RK 1) og volumer som enten er godkjent for utvinning (RK 2) eller besluttet for utvinning, men ennå ikke godkjent (RK 3).

Estimater for både forventede og sikre reserver presenteres per kontinent, eller per land der reservene utgjør mer enn 15 % av de samlede reserver.

Forventede olje- og gassreserver

Equinors forventede olje- og gassreserver er estimert framtidig produksjon, der framtidige økninger og reduksjoner er like sannsynlige. Volumene er lønnsomme å produsere på bakgrunn av Equinors interne økonomiske planforutsetninger (EPA), der produktpriser varierer over tid. Resultatene presenteres som egenproduserte volumer.

Forventede olje- og gassreserver var estimert til 8.857¹¹ millioner fat oljeekvivalenter (foe) ved utgangen av 2024, sammenlignet med 8.935 millioner foe ved utgangen av 2023. Dette tilsvarer en netto reduksjon på 77 millioner foe. Samlet egenproduksjon i 2024 var 756 millioner foe, sammenlignet med 760 millioner foe i 2023.

Av de samlede forventede reserver ved utgangen av 2024, var 5.689 millioner foe, eller 64 %, i produksjon.

11) Avtalen om å danne et nytt olje- og gasselskap i Storbritannia er ennå ikke tatt hensyn til i olje- og gassreservene ved utgangen av 2024.

Forventede reserver (millioner fat oljeekvivalenter)

Sikre olje- og gassreserver

Equinors sikre olje- og gassreserver er estimert i henhold til de definisjonene på reserver som skal brukes i våre rapporter til US Securities and Exchange Commission (SEC), som det framgår av Rule 4-10(a) (1)-(32) i SEC Regulation S-X. Den økonomiske produserbarheten til de sikre reserveestimatene er basert på gjennomsnittlige priser for første dag i måneden for rapporteringsåret, brukt flatt for alle fremtidige år i samsvar med lovpålagte krav. Sikre reserver presenteres som bokførte volumer.

Sikre olje- og gassreserver var estimert til 5.571¹¹ millioner fat oljeekvivalenter (foe) ved utgangen av 2024, sammenlignet med 5.214 millioner foe ved utgangen av 2023. Dette tilsvarer en netto økning på 358 millioner foe. Samlet bokført produksjon i 2024 var 699 millioner foe, sammenlignet med 711 millioner foe i 2023.

Av de samlede sikre reserver ved utgangen av 2024 var 3.572 millioner foe sikre utbygde reserver, mens 1.999 millioner foe var sikre ikke-utbygde reserver.

Reserveerstatning

Reserveerstatningsraten er definert som netto tilførsel av sikre reserver for en gitt periode dividert med produserte volumer i samme periode.

Reserveerstatningsraten for 2024 var 151 %, mens tilsvarende treårssnitt var 110 %, sammenlignet med henholdsvis 103 % og 98 % ved utgangen av 2023.

Den organiske reserveerstatningsraten, ikke medregnet kjøp og salg, var 111 % i 2024, sammenlignet med 104 % i 2023. Tre års gjennomsnittlig organisk reserveerstatningsrate var 101 % ved utgangen av 2024, sammenlignet med 107 % ved utgangen av 2023.

Referanse til rapporten om reserver

Flere detaljer finnes i rapporten om olje- og gassreserver som kan lastes ned fra Equinors hjemmeside: www.equinor.com/reports.

2.3 Bærekraftsresultater

Equinor 2024 Årsrapport

2.3 Bærekraftsresultater

Sikkerhetsresultatene våre bedret seg i 2024, til tross for en tragisk inngang på året med helikopterulykken i februar. Vi gjorde framskritt mot ambisjonen om avkarbonisering gjennom å redusere utslipp og utvikle fornybarkapasitet. Vi styrket rammeverkene knyttet til sirkulær økonomi og menneskerettigheter, og har opprettholdt høy sikkerhetsbevissthet og beredskap.

Framdrift på energiomstillingsplanen

1) 100 % operasjonell kontroll. Referanseår 2015. 2) Klimautslipp i scope 1&2 (basert på andel). Scope 3-utslipp, kategori 11 og 15, referanseår 2019. 3) Omfatter Equinors eierandel i Ørsted A/S og Scatec

VÅRE RESULTATER

BÆREKRAFTS-RAPPORT REGNSKAP TILLEGGS-INFORMASJON

Equinors energiomstillingsplan, som første gang publisert i 2022, presenterer våre viktigste omstillingsambisjoner. Dette kapittelet gir en oversikt over fremdriften så langt.

Betydelig reduksjon av klimagassutslipp fra egenoperert virksomhet

I 2024 reduserte vi absolutte klimagassutslipp fra Equinors egenopererte anlegg og installasjoner (scope 1+2) med 5 % sammenlignet med året før, ned til 11 millioner tonn CO2e. Ved utgangen av 2024 hadde vi redusert utslippene med om lag 34 % sammenlignet med 2015. Vi har god framdrift mot å nå ambisjonen vår om en netto utslippsreduksjon på 50 % innen 2030. Viktige bidrag til utslippsreduksjoner er blant annet full eller delvis elektrifisering av flere installasjoner på norsk sokkel, som Sleipner, Troll B og C og Gina Krog, samt opptrapping av produksjonen fra havvindparken Hywind Tampen, som leverer elektrisitet til olje- og gassfeltene Snorre og Gullfaks. Vi har opprettholdt vår posisjon som industriledende innenfor karboneffektivitet for våre oppstrømsaktiviteter, og vi har redusert vår CO2-intensitet med 7 % fra 2023 til 2024, fra 6,7 kg CO2/ foe til 6,2 kg CO2/foe. Dette skyldes både økt gasseksport og reduserte utslipp, særlig som følge av elektrifisering. Metanintensiteten ble ytterligere forbedret fra 2023 til 2024, fra 0,02 % til 0,01 % av solgt gass.

Reduksjon av netto karbonintensitet

For netto null-ambisjonen så vi en positiv utvikling i netto karbonintensitetsindikatoren (NCI) i 2024. NCI, som blant annet omfatter klimagassutslipp fra våre egenopererte anlegg og installasjoner og indirekte utslipp (scope 3) fra produktene vi produserer, er redusert med 2 % siden referanseåret; fra 67,4 g CO2e/ MJ i 2019 til 65,8 g CO2e/MJ i 2024. Denne forbedringen skyldes oppstart av nye fornybarprosjekter, reduserte utslipp fra egenoperert produksjon, og investering i 10 prosent av Ørsted A/S. NCI er også positivt påvirket av at beregningsmetoden er revidert for å inkludere scope 1+2-utslipp basert på eierandel, slik at vi tar med utslipp fra ikke-opererte eiendeler.

Fra 2023 til 2024 økte vi produksjonen av fornybar energi fra 1,9 TWh til 2.9 TWh, medregnet produksjonsstart i mars av solenergianlegget Mendubim Complex of solar plants på 531 MW i Brasil. Utvikling og konstruksjon av flere store fornybarprosjekter ble videreført, herunder Dogger Bank A-C og Baltyk II og II. En attraktiv prosjektportefølje, med prosjekter som kan tilføre over 20 GW mulig kapasitet på land og til havs, vurderes fortløpende.

Vi arbeider også med å sikre oss tilgang til å bygge ut ny kapasitet innen lavkarbonløsninger. I september fullførte vi Northern Lights Fase I, verdens første kommersielle anlegg for transport av CO2 over landegrenser og lagring av CO2. Northern Lights har utviklet en åpen og fleksibel infrastruktur for å frakte CO2 fra anlegg med CO2-fangst med skip til en mottaksterminal i Øygarden i Norge for mellomlagring, før den transporteres i rørledning for sikker og permanent lagring til havs. Oppstart av Northern Lights har økt installert CO2-lagringskapasitet med 0,5 millioner tonn per år.

Andre milepæler i 2024 er blant annet endelig investeringsbeslutning for to av Storbritannias første karbonfangst og -lagringsprosjekter (CCS) i Teesside, Northern Endurance Partnership (NEP) og Net Zero Teesside Power (NZT Power). NZT Power blir verdens første gasskraftverk med karbonfangst og -lagring. Det vil bli tilknyttet NEP, et CO2-transportnett, som forventes å komme i drift i 2028 med en transport- og lagringskapasitet på opp mot 4 millioner tonn per år.

Vi ble tildelt lagringslisenser med en kapasitet på 20 millioner tonn per år i 2024, noe som øker den samlede mulige lagringskapasiteten til over 60 millioner tonn per år (basert på eierandel). Samlet andel bruttoinvesteringer* til fornybar energi og lavkarbonløsninger var 16 % i 2024. sammenlignet med 20 % i 2023. Tar vi med den finansielle investeringen på 10 prosent eierandel i Ørsted A/S, blir andelen 27 prosent.

Tilpasning til ekstern kontekst

Det var fortsatt utfordringer innenfor noen deler av vår fornybar- og lavkarbonvirksomhet i 2024. Innen havvind er det fremdeles krevende, med begrensninger i forsyningskjeden, kostnadsinflasjon og forsinkelser i myndighetenes saksbehandling. Markedene for karbonfangst og -lagring og lavkarbonprodukter, som ammoniakk og hydrogen, utvikler seg langsommere enn forventet, og dermed blir forventede kostnadsreduksjoner som følge av skalering skjøvet ut i tid. Geopolitiske spenninger, økende proteksjonisme og mulige handelsbarrierer bidrar også til større usikkerhet knyttet til hvordan politikk og tiltak som støtter energiomstillingen vil utvikle seg.

Når situasjonen endres må vi tilpasse oss. Vi justerer derfor noen av ambisjonene våre på mellomlang sikt for å sikre at vi fortsetter å gjøre gode investeringer og omstille porteføljen vår i riktig tempo. På kapitalmarkedsdagen 2025 innførte vi et spenn for ambisjonene for netto karbonintensitet, og sikter mot en reduksjon på 15-20 % i 2030 og på 30-40 % i 2035.

Veien mot å bli et klimanøytralt selskap er ikke rett. Det tar tid å utvikle lønnsomme prosjekter innen fornybar energi og lavkarbonløsninger. Enorme kapitalinvesteringer, stabile rammebetingelser over tid, utvikling av regulatoriske rammeverk, nye forretningsmodeller og partnerskap i lavkarbonverdikjeder, en helhetlig tilnærming til natur og klima – med sterk offentlig forankring – vil være nødvendig for at omstillingen skal lykkes. Strategien vår ligger fast, og etter hvert som utviklingstakten av fornybar energi og CCS øker i årene som kommer, forventer vi å ta større steg for å redusere netto karbonintensitet.

Ytterligere informasjon om Equinors håndtering av klimarelaterte spørsmål finnes i bærekraftsrapporten i avsnitt 3.2 E1 - Klimaendring.

Faklingsintensitet (oppstrøms) [tonn gass faklet per tusen tonn produserte hydrokarboner, 100 % operasjonell kontroll]

Equinor IOGP industrigjennomsnitt

Natur

Parallelt med klimautfordringen står verdenssamfunnet overfor et tap av natur og biologisk mangfold som savner sidestykke. Vi støtter den globale ambisjonen om å reversere tap av natur innen 2030. Ambisjonen "ingen skade på miljøet" har i flere år vært vår rettesnor i egen virksomhet, og har også stimulert til innovasjon. Vi vil redusere potensiell negativ innvirkning på miljøet fra våre anlegg på land og til havs ved bruk av føre-var-prinsippet, og hele tiden forbedre miljøarbeidet. I tillegg tar vi sikte på å gå utover prinsippet om "ingen skade," og vurderer hvordan vi kan gjøre flere tiltak som gir positiv påvirkning på biologisk mangfold i nye prosjekter i områder av høy verdi med hensyn til biologisk mangfold.

Ny miljøpolicy

I 2024 lanserte vi vår miljøpolicy, som utfyller styringssystemet vårt og stadfester forpliktelsen til å redusere potensielle negative konsekvenser av våre forretningsaktiviteter og bidrar til positiv innvirkning på natur. Dette gjelder for alle Equinor-opererte anlegg og Equinor-kontrollerte selskaper. I partnerkontrollerte aktiviteter jobber vi aktivt, når det er mulig, for å påvirke styringen i tråd med Equinors beste praksis i fellesopererte enheter. I tillegg ble det startet en prosess for ISO14001 sertifisering av våre landanlegg i Norge.

Redusert risiko for forurensning

Vi jobber hele tiden med å forbedre barrierer, lekkasjesøk, beredskapsplaner og risikoanalyser, som er det viktigste vi gjør for å redusere risikoen for forurensning fra en storulykke. I 2024 utviklet vi en nettbasert applikasjon som viser data for barriereintegritet i sanntid ved lekkasjesøk under vann og for operasjonelle barrierer. Løsningen er tatt i bruk på alle anlegg på norsk sokkel som har infrastruktur på havbunnen.

Økt vekt på sirkulær økonomi

Effektiv bruk av råvarer og ressurser har vært en viktig del av arbeidet med sirkularitet i løpet av året. Vi har etablert et rammeverk med veiledende prinsipper for en sirkulær praksis i selskapet. Vi har også startet et prosjekt for integrert avfallshåndtering for å sikre en helhetlig tilnærming til avfallshåndtering i alle våre aktiviteter. I 2024 etablerte vi ambisjoner for fornybarporteføljen, som oppfordrer til redusert bruk av nye råmaterialer og å unngå å sende turbinblader til deponi. Videre ble opphuggingen og resirkuleringen av den 22.767 tonn tunge Veslefrikk B-plattformen avsluttet. Hele 96 % av plattformens vekt ble enten resirkulert, gjenbrukt eller gjenvunnet.

Utvikling av en naturpositiv tilnærming

I 2024 lanserte vi flere forskningsinitiativer med mål om å identifisere og utvikle naturpositive bidrag i områder vi har virksomhet i. Ved hjelp av selskapets register over viktige naturverdier, som omfatter 37 anlegg, kan vi nå finne ut hvilke områder som er viktige for biologisk mangfold i nærheten av våre anlegg, og se aktivt på muligheter for naturpositive bidrag i samarbeid med lokale forskningsinstitusjoner og myndigheter. Et konkret tiltak som bidro positivt til biologisk mangfold i 2024 var kunstige hekkeplasser for fugler på ulike steder.

Mer informasjon om vår håndtering av naturrelaterte spørsmål finnes i bærekraftsrapporten i seksjon 3.2 E2-Forurensning, 3.2 E4-Biologisk mangfold og økosystemer, og 3.2 E5-Ressursbruk og sirkulær økonomi.

Kunst av Pøbel på Johan Castberg

Menneskerettigheter

Det å identifisere, forstå og håndtere risiko for negative konsekvenser for menneskerettigheter i våre forretningsaktiviteter står i sentrum for forpliktelsene vi har på dette området. Vi erkjenner at vår forretningsvirksomhet kan forårsake, bidra til eller ha tilknytning til negative konsekvenser for menneskerettigheter, særlig i land med mangelfulle regelverk eller utilstrekkelig håndhevelse. Vi bruker en risikobasert tilnærming når vi følger opp forpliktelsene knyttet til menneskerettigheter i våre forretningsaktiviteter, fra forretningsutvikling, prosjektplanlegging og -gjennomføring til drift, avvikling og eventuell uttrekking.

Forpliktelsen til å drive vår forretningsvirksomhet i tråd med FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (United Nations Guiding Principles on Business and Human Rights, UNGPs), og alltid søke å respektere rettighetene til mennesker som påvirkes av vår virksomhet, står fast, og er grunnleggende for en rettferdig og ansvarlig omstilling.

I 2024 jobbet vi aktivt videre med risikobaserte aktsomhetsvurderinger i våre forretningsaktiviteter. Parallelt har vi også gjort forbedringer i det overordnete rammeverket for aktsomhetsvurderinger for menneskerettigheter.,

Høydepunkter knyttet til aktsomhetsvurderinger for menneskerettigheter i 2024:

• Oppdatering av Equinors viktigste prioriterte områder knyttet til menneskerettigheter (ofte omtalt som "salient issues"), for bedre veiledning i arbeidet med aktsomhetsvurderingene
• Oppdatering av selskapets policy om respekt for menneskerettigheter for en mer nøyaktig gjengivelse av forpliktelser og tiltak
• Innføring av arbeidskrav for aktsomhetsvurdering for menneskerettigheter, som representerer en mer formell operasjonalisering av våre forpliktelser på tvers av alle aktiviteter
• Bransjesamarbeid med andre selskaper for å følge opp arbeidsforhold og velferd for fremmedarbeidere på verft
• Aktiv involvering av lokalsamfunn i alle faser av prosjektutvikling og -gjennomføring

Data for 2024 knyttet til leverandørvurderinger og ledelsesoppfølging står i bærekraftsrapporten under seksjon 3.3 S2-Arbeidstakere i verdikjeden-5.

Ytterligere informasjon om Equinors arbeid med menneskerettigheter finnes i bærekraftsrapporten under seksjon 3.3 S1 - Egen arbeidsstyrke , 3.3 S2 - Arbeidstakere i verdikjeden , 3.3 S3 - Berørte lokalsamfunn og 3.3 EQN-Helse og sikkerhet.

Den norske åpenhetsloven

Equinors redegjørelse om aktsomhetsvurderinger i henhold til kravene i lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) står i bærekraftsrapporten, i seksjonene som gjelder egne medarbeidere, arbeidstakere i verdikjeden, berørte lokalsamfunn og helse og sikkerhet. En mer detaljert oversikt over våre aktsomhetsvurderinger finnes i seksjon 5.3 Tilleggsinformasjon om

bærekraftsrapportering - Åpenhetsloven - Redegjørelse om aktsomhetsvurdering.

Helse og sikkerhet

Forebygging av storulykker har vært et viktig fundament for sikkerhetsarbeidet i Equinor, og ble styrket gjennom et rammeverk som ble opprettet i 2022 for økt bevisstgjøring rundt helhetlig styring av sikkerhetsbarrierer i hele selskapet. Med utgangspunkt i dette rammeverket er våre sikkerhetsprioriteringer definert gjennom veikartet "Jeg er sikkerhet." Vår langsiktige ambisjon er null skader, og dette gjelder både arbeidsrelaterte skader og sykdom. Vi tror at den helhetlige tilnærmingen vi har hatt til helse og sikkerhet gjennom veikartet "Jeg er sikkerhet" har bidratt til en positiv utvikling i våre sikkerhetsresultater.

Vi erkjenner at et godt psykososialt miljø er en forutsetning for å bygge en proaktiv sikkerhetskultur. Det er integrert en psykososial risikoindikator (PRI) i den årlige medarbeiderundersøkelsen Global People Survey. Denne indikatoren har vist en positiv utvikling de siste årene.

Sikkerhetsresultatene våre bedret seg i 2024, til tross for en tragisk inngang på året med helikopterulykken i

februar. Frekvensen av alvorlige hendelser per million arbeidstimer (SIF) var 0,3, noe som er en nedgang fra 0,4 ved utgangen av 2023. Det er registrert til sammen sju olje- og gasslekkasjer i 2024, som er en nedgang fra ti ved utgangen av 2023.

Skadetrenden går også i riktig retning. I 2024 var personskadefrekvensen per million arbeidstimer (TRIF) 2,3, som er en nedgang fra 2,4 i 2023.

Disse forbedringene er oppnådd gjennom godt samarbeid i bransjen og en felles satsing sammen med leverandører og partnere.

En videreføring av samarbeidet i bransjen for bedre helse og sikkerhet vil fortsatt prioriteres høyt.

Ytterligere informasjon om Equinors arbeid med helse og sikkerhet finnes i bærekraftsrapporten i seksjon EQN - Helse og sikkerhet.

Frekvens av alvorlige hendelser (SIF)

Alvorlige hendelser og tilløp per million arbeidstimer. 12-måneders gjennomsnitt.

2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024

Frekvens av personskader (TRIF)

Personskader per million arbeidstimer. 12-måneders gjennomsnitt.

2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024

Alvorlig olje- og gasslekkasjer

Antall lekkasjer med lekkasjerate over 0,1 kg/sekund.

Sikring

Sikringsledelse

Ambisjonen vår er null skader som følge av sikringshendelser. Vi har en helhetlig tilnærming til sikringsrisiko, og jobber kontinuerlig med å trygge Equinors medarbeidere, eiendeler og virksomhet. På bakgrunn av de geopolitiske forholdene i 2024, har vi hatt økt bevissthet rundt sikring og beredskap, både i Norge og i deler av den internasjonale virksomheten. Norske myndigheter har vedtatt at Equinor skal være underlagt lov om nasjonal sikkerhet (sikkerhetsloven), fordi selskapet behandler sikkerhetsgradert informasjon og råder over infrastruktur som har avgjørende betydning for nasjonale funksjoner. Vi vurderer fortløpende konsekvensene av å være underlagt sikkerhetsloven. Våre krav og veiledninger er tilpasset internasjonale standarder og beste praksis for sikring, og følger alle gjeldende lover og forskrifter. Vi mener det er viktig å ha en felles situasjonsbevissthet og prioritering på tvers av ulike forretningsområder gjennom bruk av operasjonelle og tekniske barrierer for styring av risiko knyttet til fysisk sikring, cybersikring og personellsikring. I tillegg til å vurdere egen beredskap, evaluerer vi også sikringsrisiko knyttet til bruk av eksterne tjenesteleverandører. Vi måler og overvåker våre sikringsresultater, og rapporterer jevnlig til styret.

Krisehåndtering og kontinuerlig forretningsdrift

Selv om vi kan redusere faren for en alvorlig hendelse, kan vi ikke fjerne den helt. Derfor jobber vi hele tiden for å forstå verden rundt oss, slik at vi kan identifisere nye risikofaktorer. Vi opprettholder en hensiktsmessig beredskapsevne for å forebygge og begrense konsekvenser av hendelser, dersom de skulle oppstå. For at nøkkelpersonell skal være forberedt, gjennomfører vi rutinemessig treninger og simuleringsøvelser som involverer beredskapsorganisasjonen og nasjonale myndigheter. Det ble gjennomført flere slike treninger og øvelser i 2023. Vi er opptatt av å lære av hendelser, og gjør en granskning når ulykker eller hendelser inntreffer.

Mer informasjon om Equinors sikringsledelse finnes i bærekraftsrapporten, i seksjon 3.4 EQN - Sikring.

TILLEGGS-INFORMASJON

2.4 Fremme innovasjon

Basert på våre sterke sider og ledende teknologiske posisjon, utvikler vi teknologi for å sikre pålitelig energiforsyning og for å realisere våre ambisjoner i energiomstillingsplanen om å oppnå netto nullutslipp innen 2050.

Equinor har en solid teknologisk posisjon og kompetanse, og innovasjon vil fortsatt være viktig for å ivareta selskapets framtidige konkurranseevne.

I 2024 investerte Equinor et rekordhøyt beløp på 700 millioner USD i forskning og utvikling og digitalisering. Vi innførte ny teknologi i prosjekter og virksomheter på tvers av selskapet. Teknologiporteføljen retter seg mot de utfordringene Equinor må løse for å gjennomføre strategien "sikker drift, høy verdiskaping og lave karbonutslipp". Det er avgjørende å sikre en langsiktig olje- og gassvirksomhet og øke konkurranseevnen i alle forretningssegmenter, blant annet gjennom å finne og utvikle nye, gode forretningsmuligheter i energiomstillingen.

For å oppnå maksimal verdiskaping gjennom innovasjon, har vi et utstrakt samarbeid med våre partnere, som for eksempel forskningsinstitusjoner og leverandører. På grunn av den rivende teknologiske utviklingen, særlig på det digitale området, samarbeider Equinor med andre aktører i bransjen og oppstartsselskaper for å finne og utvikle lovende løsninger på betydelige utfordringer i energiomstillingen.

Sikkerhet og sikring har førsteprioritet i alle våre aktiviteter. Ny teknologi bidrar til en sterkere digital og fysisk infrastruktur og bedre beskyttelsestiltak. For eksempel er det brukt kompetanse og teknologi til å reparere kritiske skader på rørledninger.

I de følgende avsnittene oppsummerer vi de viktigste teknologiene Equinor utvikler for å sikre pålitelig energiforsyning og oppnå ambisjonene i energiomstillingsplanen.

Kunstig intelligens

Equinor tror kunstig intelligens (KI) vil spille en viktig rolle i arbeidet med å nå selskapets ambisjoner om en trygg, pålitelig og lønnsom virksomhet på norsk sokkel og andre steder. KI vil også bidra til lønnsomme lavkarbonløsninger og til energiomstillingen, og er

derfor integrert i hele Equinors portefølje, hvor den bidrar til problemløsning og verdiskaping.

I Equinor bruker vi for eksempel KI til å tolke store mengder seismiske data i løpet av timer i stedet for måneder, utvikle konseptutforming som bidrar til valg av optimalt brønndesign, overvåke forhold som påvirker kritisk utstyr ved alle våre anlegg, sikre optimal logistikk og sørge for vind- og værvarsling for optimal kraftforsyning fra Hywind Tampen. Takket være kunstig intelligens, kan Equinor bruke flere tiårs erfaring og enorme mengder data for å jobbe på nye måter, og utnytte fordelene ved industriell KI i stor

skala. I tillegg utforsker vi nye muligheter fra betydelige forbedringer i naturlig språkbehandling (NLP) og generativ KI.

Equinor har en risikobasert tilnærming til KI. Vi legger vekt på trygg og ansvarlig bruk av teknologien, og inkludering av medarbeidere gjennom egne kompetansehevingsprogrammer.

Olje og gass

Ved å bruke data, ny teknologi og kompetanse, kan vi utnytte enda mer av potensialet i olje- og gassporteføljen. Satsing på samarbeid på tvers av

selskapet har ført til at vi bruker teknologiene mer og kan hente ut større verdi fra dem.

I 2024 ble nye framskritt innen KI-basert seismisk avbildning og tolkning innført i det daglige arbeidet i Utforskning og produksjon Norge. For eksempel ble den seismiske undersøkelsen på Grane-feltet tolket på bare en uke, en oppgave som tidligere tok 12 måneder å utføre. Vi jobber også videre med produksjonseffektivitet på alle områder. Applikasjoner innen avansert prosesskontroll, slik som maskinlæring, har økt produksjonsnivået betydelig, for eksempel på Johan Sverdrup, som alene fikk en økning i årlig produksjonsverdi på 1,1-2,2 mrd. kroner.

KI og innovasjon er integrert i alle deler av selskapets virksomhet. For eksempel er det utviklet avanserte KIdrevne arbeidsflyter for å identifisere de mest effektive borebanene samtidig som produksjonen styrkes og kostnadene til infrastruktur reduseres. Dette har ført til opp mot en tidobling av effektiviteten i brønnplanleggingen.

Ved hjelp av teknologiske framskritt, satte Equinor nye rekorder på flere felt i 2024. For eksempel satte vi verdensrekord i drift av en undervannsdrone på Njord-feltet, der dronen var nede på 330 meters dyp i Norskehavet i 165 dager. Dette er en prestasjon som har bidratt med store besparelser for selskapet ved at det reduserer kostnader til dyre skip.

I 2025 vil Equinor fortsette å satse på teknologi for å få maksimal avkastning på investeringer i olje og gass. Selskapet har som mål å jobbe med innovasjon og topp moderne teknologi for bedre boring og ressursutvinning, optimal brønnplanlegging og reduserte kostnader til infrastruktur for havbunnstilknytning. Vi vil fortsette å utforske og utnytte skylagring og dataplattformer, samtidig som vi sørger for kompetanse på tvers av avdelinger for å gjennomføre energiomstillingen.

Havvind

Equinor fortsetter å investere i forskning og teknologi for å utvikle havvind. Viktige satsingsområder er bedre effektivitet og kvalitet på vurderinger i tidligfase gjennom digitale teknologiske løsninger, miljøkarakterisering ved bruk av avansert modellering av meteorologiske og oseanografiske data og vinddata og kvalifisering av teknologi for bedre elektrisk infrastruktur, hydrodynamikk og marine aktiviteter.

Teknologien vi bruker for å få mer kostnadseffektiv drift og vedlikehold er utvidet til flere anlegg, og har fått større funksjonalitet. Det å kombinere sensordata og maskinlæringsalgoritmer gjør at vi kan optimalisere for å redusere nedetid og øke levetiden. Teknologien gir også økt driftssikkerhet gjennom håndheving av sikkerhetsbarrierer for driftspersonell.

Hydrogen og ammoniakk

Equinor har en bred portefølje av forskningsaktiviteter innen hydrogen og drivstoff med lave karbonutslipp. Det legges særlig vekt på å utvikle kompetanse og teknologi som kan styrke konkurranseevnen på blått og grønt hydrogen, i tillegg til ammoniakkproduksjon i industriell skala. HyPilot-prosjektet, som nå er offisielt åpnet ved Equinors anlegg på Kårstø, er et viktig skritt i denne retningen. Piloten vil gi Equinor førstehåndserfaring med produksjon av grønt hydrogen, og driftsdata til systemmodellering og kvalifisering av teknologi.

Karbonfangst og -lagring

På området karbonfangst og -lagring jobber Equinor med konsepter og teknologier som kan bidra til utvikling i stor skala, og tar for seg hele verdikjeden fra fangst, transport og lagring av CO₂ under bakken. De framskrittene vi har gjort med forskningen har vært viktige for de gode resultatene vi har oppnådd på dette området, og også for at selskapet har hevet sine ambisjoner innen karbonfangst og -lagring i 2024. Equinor vil fortsette å utnytte den kompetansen vi har opparbeidet gjennom vår erfaring med

karbonfangst og -lagring og olje og gass, og kombinere dette med ny teknologi for fortsatt å ha en ledende posisjon på området.

Equinor Ventures og ny litiumvirksomhet

Equinor Ventures er ansvarlig for Equinors venturekapital. I 2024 var alle nye investeringer rettet mot energiomstillingen. Equinor Ventures gir støtte til selskapene i porteføljen i prosessen med å utvikle teknologi og forretningsmodell til industriell skala og kommersialisering. Vi jobber hele tiden med å heve kvaliteten på venture-porteføljen med hensyn til verdiskaping, og i 2024 gikk Equinor ut av åtte selskaper som del av denne prosessen.

Equinor gikk inn i litiumbransjen i 2024 gjennom et samarbeid med Standard Lithium Ltd, der vi har kjøpt 45 % i to litiumprosjekter i Sørvest-Arkansas og Øst-Texas. Produksjon av litium fra underjordiske reservoarer med Direct Lithium Extraction (DLE)-

teknologi er en ny produksjonsmetode med et lavere miljøavtrykk enn tradisjonelle metoder. Dette er en attraktiv mulighet for Equinor til å få mer innsikt i litiumbransjen, hvor vi kan bruke vår kjernekompetanse på et nytt område.

Immaterielle rettigheter til direkte luftfangst

Equinor har også kjøpt en portefølje av immaterielle rettigheter til en ny teknologi for direkte luftfangst fra Rolls-Royce for videre utvikling internt.

3 Bærekraftsrapport

3.1 Generelle opplysninger	83
Grunnlag for utarbeidelsen av bærekraftsrapporten	83
Styring	86
Strategi	90
3.2 Miljøforhold	100
E1- Klimaendringer	101
EU taksonomi for bærekraftige aktiviteter	121
E2 - Forurensning	125
E4 - Biologisk mangfold og økosystemer	130
E5 - Ressursbruk og sirkulær økonomi	135
3.3 Sosiale forhold	141
S1 - Egen arbeidsstyrke	142
S2 - Arbeidstakere i verdikjeden	152
S3 - Berørte lokalsamfunn	159
EQN - Helse og sikkerhet	163
3.4 Styringsmessige forhold	172
G1 - God forretningsskikk	173
EQN - Sikring	179
3.5 ESRS-indeks	182

3.1 Generelle opplysninger Grunnlag for utarbeidelsen av

Bærekraftsrapporten inkluderer opplysninger om vesentlige bærekraftsforhold under kategoriene miljøforhold, sosiale forhold og selskapsstyring (ESG). I tillegg er to Equinor-enhetsspesifikke (EQN) emner inkludert.

For å hjelpe leseren å navigere er en lenket ESRS-indeks inkludert på slutten av rapporten. Innenfor hver seksjon er de relevante opplysningene merket med små "etiketter" som refererer til opplysningskravet til ESRS, for eksempel BP-1, GOV-1, E1-1, S2-3, og så videre.

Hver seksjon starter med en kort beskrivelse av de vesentlige påvirkningene, risikoene og mulighetene (IRO) som er identifisert gjennom vår doble vesentlighetsvurdering. Den neste delen inneholder informasjon om hvordan vi håndterer disse IRO-ene, inkludert retningslinjer og handlinger, samt relevante mål og beregninger. Hvis det er relevant, inneholder den siste delen informasjon om regnskapsprinsipper, for eksempel metoder som brukes, forutsetninger som er gjort, rapporteringsgrenser, bruk av estimater, usikkerheter med flere.

bærekraftsrapporten

BP-1

Generelt grunnlag for utarbeidelse av bærekraftsrapporten

Bærekraftsrapporten utarbeides og presenteres i samsvar med regnskapsloven [§ 2-3 jf. 2-5] som implementerer artikkel [19(a)][29(a)] i EU-direktiv 2013/34/EU, herunder overholdelse av:

• Europeiske standarder for bærekraftsrapportering (ESRS)
• Artikkel 8 i EU-forordning 2020/852 («taksonomiforordningen»)

Bærekraftsrapporten, som dekker perioden 1. januar 2024 til 31.desember 2024, utarbeides på konsolidert basis på samme grunnlag som Equinor's konsernregnskap. Enkelte rapporterings- eller opplysningskrav følger andre rapporteringsgrenser, for eksempel når det kreves av en tematisk ESRS eller når ambisjoner/mål rapporteres basert på andre rapporteringsgrenser. For rapportering av påvirkninger, risikoer og muligheter (IRO), inkludert relevante retningslinjer og mål, utvides omfanget til å vurdere de direkte og indirekte forbindelsene med oppstrøms og nedstrøms aktivitetene i verdikjeden. Rapporteringsgrenser for måleindikatorer følger i hovedsak Equinors egen virksomhet bestående av morselskap, datterselskaper samt egenopererte og partneropererte felleskontrollerte ordninger med mindre annet er påkrevd i de aktuelle standardene.

Følgende datterselskaper er unntatt fra kravene til bærekraftrapportering i regnskapsloven fordi disse omfattes av Equinors konsoliderte bærekraftsrapportering:

• Danske Commodities A/S
• Equinor Angola Block 15 AS
• Equinor Angola Block 17 AS
• Equinor Angola Block 31 AS
• Equinor Apsheron AS
• Equinor Dezassete AS
• Equinor Energy AS
• Equinor In Amenas AS
• Equinor In Salah AS
• Equinor Metanol ANS
• Equinor Murzuq AS
• Equinor Refining Norway AS
• Mongstad Refining DA

Vi ser på bærekraftsrapporten som vår kommunikasjon om fremdrift til FN Global Compact og som Equinors vedvarende forpliktelse til de ti prinsippene om menneskerettigheter, arbeidsliv, miljø og antikorrupsjon. Se mer informasjon på equinor.com.

Selv om dette er det første året Equinor rapporterer i samsvar med CSRD-kravene, er vår tilnærming basert på mer enn 20 års erfaring med bærekraftsrapportering utviklet i henhold til globale rapporteringsstandarder for bærekraft (inkludert GRI rammeverket og GHG-protokollen).

Som nevnt i 1.7 Eierstyring, selskapsledelse og risikostyring,

definerer styringssystemet vårt risiko som både nedsiderisiko (trusler) og oppsiderisiko (muligheter), i tråd med prinsippene i ISO 31000. I forbindelse med denne bærekraftsrapporten vil risiko og mulighet spesifikt bli brukt for å gjenspeile begreper som brukes i CSRD-standardene for bærekraftsrapportering.

Ingen informasjon som tilsvarer immaterielle rettigheter, kunnskap eller resultater av innovasjon har blitt utelatt fra bærekraftsrapporten.

BP-2

Opplysninger i forbindelse med særlige omstendigheter

Tidshorisont

Tidshorisonten som brukes for identifiserte vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter inkluderer: kort (0 -1 år), middels (2025-2030) eller lang (2030-2050). I noen tilfeller benyttes langsiktig for å referere til mer enn en kortsiktig påvirkning.

Anvendt skjønn og hovedkilde til estimeringsusikkerhet

Utarbeidelsen av den konsoliderte bærekraftsrapporten krever at ledelsen anvender skjønnsmessige vurderinger, estimater og antakelser. Informasjon om vurderingene som er gjort ved bruk av retningslinjene for rapportering, og som har størst innvirkning på mengdene og målemetodene presentert i bærekraftsrapporten, er beskrevet i de påfølgende avsnittene.

Begreper og definisjoner

Ved fastsettelsen av opplysningene som skal inkluderes i bærekraftsrapporten, må ledelsen tolke udefinerte juridiske og andre begreper. Udefinerte juridiske og andre begreper kan tolkes forskjellig av selskaper, inkludert den juridiske overensstemmelsen av tolkningen og er dermed underlagt usikkerhet.

Definisjon av inntekter

Equinor 2024 Årsrapport

For opplysningsformål vurderes inntekter for kontrakter med kunder i henhold til IFRS 15, med mindre en alternativ definisjon av inntekt er spesifisert i det relevante opplysningskravet.

Rapporteringsgrenser - Partneropererte fellesoperasjoner som en del av egen virksomhet

Partneropererte fellesoperasjoner, der selskapet verken har finansiell eller operasjonell kontroll, er inkludert som en del av egen virksomhet for rapporteringen under de miljøtematiske ESRSstandardene basert på tolkninger av den utgitte EFRAG-implementeringsveiledningen om verdikjeden.

Det er anvendt skjønn ved fastsettelsen av hvilke partneropererte eiendeler som skal inkluderes i rapporteringsomfanget. Grunnet begrenset tilgjengelighet av og begrenset tidligere praksis med innsamling av den nødvendige informasjonen, er vurderingen basert på historiske data der dette var tilgjengelig, eller ved å bruke produksjonsvolumer som en tilnærming. Vesentlighet er basert på forventet innvirkning på konsoliderte måleindikatorer.

For partneropererte eiendeler har Equinor mottatt data fra partnere eller utarbeidet estimater. Data mottatt fra partnere antas å samles inn og beregnes ved hjelp av sammenlignbare metoder basert på vanlig bransjepraksis. De faktiske metodene som er anvendt kan variere.

Estimater

Estimater brukt i bærekraftsrapporten er utarbeidet basert på tilpassede modeller. Antakelsene som estimatene bygger på, baserer seg på historisk erfaring, eksterne informasjonskilder og andre faktorer som ledelsen vurderer som rimelige under de nåværende forholdene og omstendighetene. Disse estimatene og antakelsene danner grunnlaget for å vurderinger av mengder og målemetoder der disse ikke umiddelbart er åpenbare fra andre kilder. Faktiske resultater kan avvike fra disse estimatene.

Ytterligere informasjon om viktige kilder til estimeringsusikkerhet er gitt i hver av de følgende delene:

• E1 Klimaendringer grenser og metode for kalkulering av scope 3 klimagassutslipp i verdikjeden
• E2 Forurensning beregninger og estimater for utslipp
• E4 Biologisk mangfold og økosystemer vurderinger knyttet til identifiseringen av vesentlige produksjonssteder
• E5 Ressursbruk og sirkulær økonomi deler av data relatert til inngående ressurser er basert på estimater

Endring i utarbeidelse eller presentasjon av bærekraftsinformasjon

2024 er det første året med rapportering i henhold til de ovennevnte kravene til bærekraftsrapportering. Med unntak av noen få, spesifikke datapunkter, er sammenlignbar informasjon fra tidligere år ikke blitt inkludert, med midre det er påkrevd.

Datapunkter i tverrgående og tematiske standarder som stammer fra annen EU-lovgivning er inkludert i kapittel 5.3 - Tilleggsinformasjon om bærekraftsrapportering.

Innlemming av opplysninger ved henvisning
ESRS	Formål	Innlemming av opplysninger ved henvisning
ESRS 2 BP-1 15	Liste over datapunkter i tverrgående og aktuelle standarder som stammer fra andre EU-forskrifter	Seksjon 5.3 Annen EU-lovgivning
ESRS 2 GOV-1 21 a-e), 22 a-c)ii, 23 a-b), AR. 3	Forvaltnings-, ledelses- og tilsynsorganenes rolle	Seksjon 1.7 Eierstyring, selskapsledelse og risikostyring
ESRS 2 GOV-3 29 a-e)	Integrering av bærekraftsrelaterte prestasjoner i insentivordninger	Seksjon 1.7 Eierstyring, selskapsledelse og risikostyring, samt Retningslinjene for godtgjørelse til ledende personer
ESRS 2 SBM-1 40 e)	Bærekraftsrelaterte mål når det gjelder betydelige grupper av produkter og tjenester, kundekategorier, geografiske områder og relasjoner med interessenter	Seksjon 1.4 Strategi og ambisjoner for omstillingen
ESRS 2 SBM-1 40 f)	Vurdering av nåværende vesentlige produkter og/eller tjenester, og vesentlige markeder og kundegrupper, i forhold til bærekraftsrelaterte mål	Seksjon 1.4 Strategi og ambisjoner for omstillingen
ESRS 2 SBM-1 40 g)	Elementer i strategien som er relatert til eller påvirker bærekraftssaker, inkludert de viktigste utfordringene fremover, kritiske løsninger eller prosjekter som skal iverksettes, når det er relevant for bærekraftsrapportering	Seksjon 1.4 Strategi og ambisjoner for omstillingen
ESRS 2 SBM-1 40 a-i)	Vesentlige grupper av produkter og/eller tjenester som tilbys	Seksjon 1.5 Vår virksomhet
ESRS 2 SBM-1 40 a-ii)	Vesentlige markeder eller kundegrupper betjent	Seksjon 1.5 Vår virksomhet
ESRS 2 SBM-1 40 d-i)	Strategi, forretningsmodell og verdikjede	Seksjon 4.1 note 5 Segment
ESRS 2 SBM-3 48 d)	Nåværende finansielle effekter av vesentlige risikoer og muligheter på vår finansielle stilling, finansielle ytelse og kontantstrømmer, samt vesentlige risikoer og muligheter der det foreligger en betydelig risiko for vesentlige justeringer innenfor neste års rapporteringsperiode til de bokførte verdiene av eiendeler og forpliktelser rapportert i de tilhørende finansregnskapene	Seksjon 4.1 note 3 Klimaendringer og energiomstillingen
ESRS 2 SBM-3 48e)	Forventede finansielle effekter av vesentlige risikoer og muligheter på vår finansielle stilling, finansielle ytelse og kontantstrømmer over kort-, middels- og lang sikt, inkludert rimelig forventede tidshorisonter for disse effektene.	Seksjon 4.1 note 3 Klimaendringer og energiomstillingen
ESRS 2 SBM-3 48 f)	Informasjon om robustheten til vår strategi og forretningsmodell når det gjelder vår evne til å håndtere våre vesentlige påvirkninger og risikoer samt dra nytte av våre vesentlige muligheter	Seksjon 1.7 Eierstyring, selskapsledelse og risikostyring Seksjon 5.2 Risikofaktorer
ESRS 2 IRO-2	Opplysningskrav i ESRS som dekkes av vår bærekraftsrapportering	Seksjon 3.5 ESRS Indeks
ESRS E1 1-3 29 c)	Aksjoner og ressurser relatert til klima endring	Seksjon 4.1 note 5 Segment
EU taxonomy KPI tables	Policyer og KPI-er	Seksjon 5.3. Tilleggsinformasjon om bærekraftsrapportering

Styring

GOV-1 Administrasjons-, ledelses- og kontrollorganenes rolle

Redegjørelse for administrasjons-, ledelses- og kontrollorganens rolle knyttet til måling og styring av bærekraftssaker rapporteres i 1.7 Eierstyring, selskapsledelse og risikostyring.

GOV-2

Opplysninger som gis til foretakets administrasjons-, ledelses- og kontrollorganer, og bærekraftsforhold som behandles av disse organene

Equinors styringssystem er nærmere beskrevet i 1.7 Eierstyring, selskapsledelse og risikostyring og har som mål å sikre at bærekraftshensyn er integrert i selskapets tilsyn og beslutningstaking. Konsernledelsen, styret og dets underkomiteer er systematisk informert om vesentlige bærekraftsrelaterte påvirkninger, risikoer og muligheter (IROer) på tvers av Equinors aktiviteter. Dette sikrer at problemstillinger prioriteres og håndteres effektivt som en del av strategi, ambisjoner, risiko og prestasjonsstyring på tvers av selskapet. Se illustrasjonen nedenfor for ytterligere detaljer.

Informasjonsflyt om bærekraftsforhold til styrende organer

Ansatte i førstelinjen

Førstelinjeansatte i vår virksomhet er ansvarlige for å rapportere observasjoner og samle inn operasjonell informasjon og data.

Dette omfatter registrering av utslippshendelser, sikkerhetshendelser og overholdelse av regelverk i våre interne systemer.

Førstelinjeansatte bidrar med viktig innsikt i våre operasjonelle resultater og utgjør grunnlaget i vårt rammeverk for bærekraftsrapportering.

Data registreres fortløpende og oppsummeres regelmessig.

SSU-leder på anlegg

SSU-ledere på anlegg gjennomgår rapporterte bærekraftsdata. De utfører umiddelbare vurderinger som kan indikere bredere operasjonelle problemer eller gap i samsvar.

SSU-lederne på stedet kan eskalere kritiske observasjoner, hendelser eller trender til Direktører (VP).

Anleggsledere

Anleggslederne, for eksempel produksjonsledere, kan også eskalere kritiske observasjoner, hendelser eller trender til VP-er om bærekraftsforhold.

Tverrfaglig samarbeid

Vårt tverrfaglige interne samarbeid forbedrer vår evne til å fremme og håndtere bærekraftsforhold mer effektivt.

Ansatte utenfor den formelle bærekraftsfunksjonen i selskapet observerer bærekraftsrelaterte saker og rapporterer om disse.

Direktører (Vice Presidents)

VP-er identifiserer trender, vurderer overholdelse av retningslinjer og regionale forskrifter, og evaluerer den bredere effekten av bærekraftssaker. Dette tilsynet sikrer at utfordringer som utslippstrender, sikkerhetshendelser og samfunnspåvirkninger gjennomgås i en større kontekst, noe som gir en dypere forståelse av våre operasjonelle risikoer på tvers av lokasjoner.

VP-er løfter viktige bærekraftssaker, spesielt de med potensielle strategiske implikasjoner, til SVP-er.

Seniordirektører (Senior Vice Presidents)

SVP-er mottar omfattende rapporter på tvers av fagområder. De evaluerer strategiske implikasjoner og vurderer samsvar med våre bærekrafts- og operasjonelle mål.

SVP-er er ansvarlige for å vurdere om det er behov for ytterligere ressurser eller korrigerende tiltak for å håndtere utfordringer som utslipp, sikkerhet og risiko i forsyningskjeden.

Dette tilsynsnivået sikrer at viktige saker forberedes for gjennomgang av konsernledelsen.

Konsernledelsen (CEC)

Konsernsjefen er ansvarlig for den daglige driften og for utnevnelsen av konsernledelsen. Som beskrevet i avsnitt 1.7 Eierstyring, selskapsledelse og risikostyring består konsernledelsen av seks forretningsområder og fem stabs- og støttefunksjoner. Medlemmer av konsernledelsen jobber innenfor sine spesifikke ansvarsområder for å levere strategisk fremgang, støttet av tverrfunksjonell risiko- og prestasjonsstyring. Vurdering av bærekraftsrelaterte påvirkninger, risikoer og muligheter er integrert i store beslutninger. Disse hensynene håndteres gjennom ulike tiltak, inkludert kapitalallokering, fastsettelse av mål for utslippsreduksjon og fremme av teknologiinnovasjon.

Konsernsjefen sikrer at relevante innsikter fra Equinors bærekraftsarbeid blir inkludert i de operasjonelle, finansielle og strategiske diskusjonene med styret.

Styret (BoD) og underkomiteer: revisjonsutvalget (BAC), utvalget for sikkerhet, bærekraft og etikk (SSEC) og utvalget for kompensasjon og lederutvikling (BCC)

TILLEGGS-INFORMASJON

Styret har det overordnede ansvaret for å lede og føre tilsyn med Equinorgruppen. Sammen med underkomiteene (BAC, SSEC og BCC) arbeider styret for å sikre at bærekraftssaker håndteres i tråd med aksjonærenes forventninger.

Dette arbeidet inkluderer oppfølging av bærekraftsvurderinger og relevante ytelsesindikatorer, samt gjennomføring av dedikerte strategisamlinger med konsernledelsen to ganger i året (se 1.7 Eierstyring, selskapsledelse og risikostyring).

Bærekraftsrelaterte saker og Equinors respons på disse, inkludert energiomstillingsplanen, diskuteres ofte som en del av større strategi- og planleggingsbeslutninger og i forbindelse med risikostyring.

Equinor 2024 Årsrapport

TILLEGGS-INFORMASJON

I løpet av 2024 behandlet styrende organer blant annet følgende bærekraftssaker:

• Klimaendringer og energiomstilling:

Gjennomgikk ambisjoner, risikoer og resultater med hensyn til fremgang i forhold til vår energiomstillingsplan fra 2022 og oppdaterte ambisjoner i energiomstillingsplanen for 2025. Dette inkluderer reduksjon av klimagasser og metanutslipp, sammen med investeringer i lavkarbonløsninger som fornybar energi og karbonfangst og -lagring (CCS), som sikrer samsvar med Equinors klimaambisjoner og regulatoriske krav.

• • Miljøledelse: Gjennomgikk og godkjente Equinors miljøpolicy og mottok informasjon om miljørisiko og resultater gjennom jevnlige oppdateringer.
• • Helse og sikkerhet: Proaktiv læring om forebygging av storulykker er gjennomført på alle nivå av organisasjonen, inkludert konsernledelsen og vi har fortsatt det halvårlige "Major accident prevention forum" hvor eksterne også blir invitert for samarbeid og læring. Sikkerhetsmålinger, inkludert frekvens for alvorlige hendelser (SIF) og samlet personskade-frekvens (TRIF), ble vurdert for å styrke sikkerhetspraksis på arbeidsplassen og forsterke vår forpliktelse til en «sikkerhet først»-kultur.
• • Menneskerettigheter: Gjennomgikk menneskerettighetsrisikoer og etiske standarder med særlig vekt på våre oppdaterte fremtredende menneskerettighetsspørsmål og menneskerettighetsretningslinjer.
• • Cybersikring-, personell og fysisk sikring: Gjennomgikk våre sikringstiltak for å styrke motstandskraften mot cyber- og innsidetrusler og beskytte fysisk infrastruktur, og håndterte risiko i utvikling for operasjonell integritet og beskyttelse av kritiske eiendeler.
• • Politisk engasjement: Arbeidet for å sikre tilpasning av konsern- og bedriftspolitikk til regulatoriske standarder og interessenters forventninger.
• • Korrupsjon og bestikklser: Overvåket Equinors antikorrupsjonspolitikk og tiltak.

Gjennom denne koordinerte tilnærmingen har de styrende organene, støttet av konsernledelsens operative tilsyn og underkomiteenes oppfølging, til hensikt å sikre Equinors robusthet, operasjonelle integritet og forpliktelse til høye standarder innen sikkerhet, sikring og bærekraft.

GOV-3

Integrering av bærekraftsrelaterte resultater i insentivordninger

Opplysninger om insentivordninger og godtgjørelsesprinsippene knyttet til bærekraftsforhold for medlemmer av våre administrative, ledende og tilsynsorganer er inkludert i avsnitt 1.7 Eierstyring, selskapsledelse og risikostyring - Godtgjørelse.

GOV–4

Erklæring om aktsomhetsvurdering

Følgende tabell inneholder en kartlegging av informasjonen gitt i denne bærekraftsrapporten angående aktsomhetsvurderingsprosessen:

	Relevante opplysninger - Om mennesker	Relevante opplysninger - Om miljø
Integrering av aktsomhetsvurdering i styring og organisasjon	• Gov-1;2;3;5 • S1-1 • S2-1 • S3-1 • EQN-H&S-1	• Gov-1;2;3;5 • E1-1;2 • E2-1 • E4-1;2 • E5-1
Dialog med interessenter/samarbeid om utbedring	• SBM-2 • S1-2;3 • S2-2;3 • S3-2;3 • EQN-H&S-2;3	• SBM-2
Identifisere og vurdere negative påvirkninger	• IRO-1 • S1-SBM-3 (Material IROs) • S2-SBM-3 (Material IROs) • S3-SBM-3 (Material IROs) • EQN-H&S-SBM-3 (Material IROs)	• IRO-1 • E1-SBM-3 (Material IROs) • E2-SBM-3 (Material IROs) • E4-SBM-3 (Material IROs) • E5-SBM-3 (Material IROs)
Iverksette tiltak	• S1-4 • S2-4 • S3-4 • EQN-H&S-4	• E1-1;3 • E2-2 • E4-3 • E5-2
Sporing av effektivitet	• S1-5//17 • S2-5 • S3-5 • EQN-H&S-5	• E1-4//9 • E2-3;4 • E4-4;5 • E5-3//5

GOV–5

Risikostyring og internkontroll med bærekraftsrapportering

Vi er i ferd med å utvikle et mer formalisert globalt rammeverk for internkontroll over bærekraftsrapportering (ICOSR) for å sikre pålitelig bærekraftsrapportering i henhold til kravene i Regnskapsloven, CSRD og ESRS. Rammeverket er utformet i samsvar med prinsippene i «COSO 2013 Internal Controls Framework", samt tilleggsveiledningen for internkontroll over bærekraftsrapportering (ICSR), som begge er utgitt av Committee of Sponsoring Organizations of the Treadway Commission (COSO).

Vårt rammeverk for ICOSR bygger på eksisterende kompetanse, systemer, prosesser og kontrollaktiviteter, som har blitt utviklet over tid både for bærekrafts- og finansielle rapporteringsprosesser. De styrende dokumentene i vårt styringssystem danner grunnlaget for vårt internkontrollmiljø, inkludert policyer, krav og retningslinjer, prosesser og dokumenter som beskriver organisasjon, ledelse og styring. ICOSRrammeverket drar også nytte av Equinors internkontroll over finansiell rapportering (ICOFR), hvor relevante prosesser tilpasses og gjenbrukes. Eksempler på dette er metoder for risikovurderinger, prosedyrer for oppfølging, samt kontroller på selskaps- og prosessnivå og generelle IT-kontroller.

Den globale ICOFR-funksjonen, som er ansvarlig for å styre Equinors internkontroll over finansiell rapportering på vegne av konserndirektøren for økonomi og finans, har det overordnede ansvaret for å utvikle, forvalte og følge opp det formaliserte ICOSR-rammeverket i tett samarbeid med bærekrafts- og økonomifunksjonene. I 2024 har fokuset for dette arbeidet vært rettet mot å styrke fundamentet for rammeverket.

Equinor har anvendt en såkalt "top-down" tilnærming for å vurdere iboende risiko for feil i

bærekraftsrapporteringen, som hensyntar erfaringer fra tidligere års GRI-rapportering, kombinert med nye regulatoriske krav. De viktigste identifiserte risikoene er knyttet til:

• Nøyaktighet og fullstendighet av rådata og manuelt overførte data
• Prosedyrer for beregninger og estimater
• Nye CSRD-relaterte prosesser og opplysningskrav som innebærer høy grad av fremoverskuende og kvalitativ informasjon.

Risikoreduserende tiltak er integrert i vår organisasjon, prosesser og krav gjennom de styrende dokumentene som er integrert i Equinors styringssystem. Viktige ledelseskontroller inkluderer kvartalsvise gjennomganger av data på forretningsområde- og konsernnivå, samt prosedyrer for årlig gjennomgang og bekreftelse av rapporterte data. I tillegg inkluderer forbedringer gjennomført i 2024:

• Økt formalisering av prosessen for dobbel vesentlighetsanalyse
• Implementering av et anerkjent system for innsamling og prosessering av bærekraftsdata, som vil øke automatisering og standardisering
• Styrket prosess for utarbeidelse av kvalitative opplysniinger, som understøttes av et nytt rapporteringsverktøy

ICOFR-funksjonen rapporterer planer, status og forbedringstiltak knyttet til ICOSR til styrets revisjonsutvalg.

Bærekraftsstyring innenfor vårt styringssystem

Styringssystemet vårt har en rekke styrende dokumenter for å håndtere våre vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter for bærekraft. Disse dokumentene ligger primært i vårt interne styringssystem og er tilgjengelig for alle ansatte, mens noen i tillegg er tilgjengelig online for eksterne brukere. Kjernen i våre bærekraftsrelaterte styringsdokumenter er oppført her. Ytterligere styrende dokumenter finnes i de aktuelle underavsnittene der det anses som mest hensiktsmessig.

Equinor-boken

Equinors overordnede visjon er definert i Equinorboken, som beskriver hvem vi er og hvordan vi jobber. «Hvem vi er» beskriver hva som forener oss på tvers av virksomheten. Dette er hva vi kaller kjernen vår.

Det inkluderer følgende:

• Vårt formål
• Sikkerhet, for å holde våre ansatte trygge
• Våre verdier, som styrer vår atferd
• Vår etikk og etterlevelse, som veileder oss i å alltid gjøre det rette
• Vår verdibaserte prestasjonskultur og våre lederskapsprinsipper

«Hvordan vi arbeider» beskriver hvordan vi fremmer prestasjoner og tilrettelegger for lønnsomme, sikre og bærekraftige resultater. Den gjenspeiler samarbeidskulturen vår og sikrer at vi styrer risiko og utfører oppgaver sikkert og nøyaktig, samtidig som vi hele tiden forbedrer oss.

Equinor-boken er kjernen i vårt styringssystem. Den beskriver de viktigste kravene til hele selskapet, og definerer et felles rammeverk for måten vi skal jobbe på. Equinor-boken er implementert i vårt styringssystem, eid av konserndirektør for sikkerhet, sikring og bærekraft, og gyldig globalt på alle Equinors lokasjoner.

Etiske retningslinjer

Den fullstendige oversikten over Equinors etiske retningslinjer finnes i G1-1.

Miljøpolicy

Den fullstendige oversikten over Equinors miljøpolicy finnes i E1-2.

Policy om respekt for menneskerettigheter

Den fullstendige oversikten over policy om respekt for menneskerettigheter finnes i S1-1.

Funksjonskrav - Bærekraft

Formålet med funskjonskravet om bærekraft er å håndtere natur-, klima,- samfunnsansvar og åpenhetsaspekter knyttet til Equinor-konsernet og verdikjeden. Den styrer hvordan vi tilnærmer oss vår bærekraftsledelse, inkludert integrering av bærekraftsaspekter i vårt bredere styringssystem, kravet om risikobasert aktsomhetsurdering for bærekraft, reduksjon av negative påvirkninger, fremme positive påvirkninger og oppfylle våre rapporteringskrav.

Dette funksjonskravet er implementert i vårt styringssystem og eies av konserndirektøren for sikkerhet, sikring og bærekraft.

Funkjsonskrav - Sikkerhet og sikring

Oversikten over Equinors funksjonskrav til sikkerhet og sikring finnes i kapittel EQN-H&S-1.

Funkjsonskrav - Mennesker og organisasjon

Oversikten over Equinors funksjonskrav til mennesker og organisasjon finnes i kapittel S1-1.

Arbeidskrav - Bærekraftsdata

Formålet med arbeidskravet om bærekraftsdata er å beskrive i detalj hvilke typer bærekraftsdata som bærekraftsfunksjonen forventer som innspill fra de aktuelle forretningsområdene. Dette arbeidskravet gjelder i hele Equinor og søker å sikre konsekvent rapportering, risikoovervåking og prestasjonsstyring. Arbeidskravet er implementert i vårt styringssystem, eies av konserndirektør for sikkerhet, sikring og bærekraft og gjelder globalt for de fleste Equinorlokasjoner.

Strategi

SBM-1

Strategi, forretningsmodell og verdikjede

Equinors strategi reflekterer ambisjonen vår om å være et ledende selskap i energiomstillingen. Vår strategi og omstillingsplan omfatter de strategiske pilarene våre (Sikker drift, Høy verdiskaping, Lave kabonutslipp) og våre strategiske prinsipper. Styringen vår av vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter (IRO) innen bærekraft er veiledet av vår strategi, verdier og selskapsstyring.

Mer informasjon om konsernstrategien vår er tilgjengelig under seksjon 1.4 Strategi og ambisjoner for omstillingen.

Inntekter relatert til olje- og gassaktiviteter er oppgitt under seksjoner 4.1 Note 5 Segmentinformasjon. Inntekter fra kjemikalieproduksjon er ikke vesentlige ved årsslutt (42 millioner USD) og inkludert i inntekter fra MMP aktiviteter i seksjoner 4.1 Note 5 Segmentinformasjon. For mer informasjon om våre aktiviteter i hovedmarkedene, se operasjonell informasjon per forretningssegment i seksjon 1.5 Vår virksomhet.

Våre ansatte globalt er delt inn i følgende geografiske områder:

Antall ansatte per land

Land	Enhet	2024
Brasil	Antall personer	1.034
Norge	Antall personer	21.426
UK	Antall personer	934
USA	Antall personer	660
Andre land1	Antall personer	1.101
Samlet antall ansatte	Antall personer	25.155

1) Inkluderer Algerie, Angola, Argentina, Australia, Belgia, Canada, Kina, Danmark, Tyskland, India, Japan, Libya, Nederland, Nigeria, Polen, Russland, Singapore, Sør-Korea, Tanzania

Equinors verdikjede

Verdikjeden vår starter med utvinningen av råmaterialer til energien er levert til markedet. Godt partnerskap og samarbeid med nøkkelinteressenter er avgjørende for verdiskaping. Leverandører, myndigheter, bedriftspartnere, kunder, forskningsinstitutter, investorer, lokalsamfunn, samt arbeidere i verdikjeden og vår egen arbeidsstyrke er alle viktige interessenter i vår verdikjede.

Oppstrøms: Våre oppstrømsaktiviteter omfatter kjøp og uttak av råmaterialer, samt prosessering av materialer og leveranser av varer og tjenester.

Våre aktiviteter:

Begrepet "våre aktiviteter" omfatter mer enn "egen virksomhet", og inkluderer i tillegg felles kontrollert virksomheter og tilknyttede selskaper bokført i henhold til egenkapitalmetoden og andre investeringer.

Våre viktigste virksomhetsområder inkluderer olje og gass; fornybar energi; lavkarbonløsninger og markedsføring, midtstrøm og prosessering¹². For mer detaljert informasjon, se seksjon 1.1 Vi er Equinor og 1.5 Vår virksomhet.

Nedstrøms:

Samfunn og Industri: Vår nedstrømsvirksomhet omfatter salg og distribusjon av produkter som er produsert gjennom våre aktiviteter.

Avvikling og Avfallshåndtering: Å lukke kretsen i verdikjeden vår ved å demontere og resirkulere infrastruktur ved slutten av levetiden deres.

Equinors verdikjede er illustrert på neste side.

Verdikjeden vår

Vi leverer energi gjennom en optimalisert olje- og gassportefølje, lønnsom vekst innen fornybar energi og nye markedsmuligheter innen lavkarbonløsninger. Dette er en overordnet illustrasjon av Equinors nåværende og fremtidige verdikjeder.

SBM-2

Interessenters synspunkter og interesser

I tråd med våre verdier "åpen" og "samarbeid" har vi aktiv kontakt med interne og eksterne interessenter rundt vår bærekraftstrategi, tilnærming og resultater. Gjennom regelmessig dialog med våre interessenter både beriker og utfordrer de prioriteringene og posisjonene våre, og bidrar til kontinuerlig forbedring av resultater og strategisk retning.

Interessenter blir konsultert både direkte og indirekte, og vi etterstrever å redusere potensielle språklige, sosiale og geografiske barrierer. Styreleder, konsernsjef og direktører, blant andre, deltar i regelmessig engasjement med våre interessenter. Slike engasjementer strekker seg over hele organisasjonen, og inolverer flere funksjoner, som

bærekraft, finans og kommunikasjon, for å sikre en god tilnærming. Interessenters perspektiver er viktige for gjennomføring av aktsomhetsvurderinger og som innspill til vesentlighetsvurderingen vår.

Ulike interessentperspektiver hjelper oss å bygge en robust og dynamisk bedriftsmodell som er i stand til å tilpasse seg globale endringer. Tabellen under viser hvordan perspektivene fra nøkkelinteressenter gir innspill til strategien og bedriftmodellen vår.

Interessenter	Hvordan engasjement blir gjennomført	Formål med engasjement	Utfall av engasjement
Egen arbeidsstyrke	• Vår årlige globale medarbeiderundersøkelse (GPS) • Samarbeidsutvalg • Helse- og arbeidsmiljøkomitéer • Dialog med fagforeninger • Mer informasjon finnes i S1-2	• Sikre at ansatte blir hørt og respektert • Fremme et trygt og inkluderende arbeidsmiljø	• En styrket konsernkultur • Bedre helse- og arbeidsmiljø • Sikre at ansatte kan kommme med innspill til arbeidsmetoder og utvikling av arbeidsplassen • Oppfølging av resultater fra medarbeiderundersøkelsen (GPS) • Mer informasjon finnes i S1-2
Fagforeninger	• Regelmessisge møter, arbeidsssesjoner og konsultasjoner med fagforeninger. • Formelt samabeid i henhold til overordnet avtale (Basic Agreement) og lokale avtaler. • Dialog mellom ledelse og ansattes fagforeningsrepresentanter • Mer informasjon finnes i S1-2	• Sikre konstruktiv dialog mellom ledelse og fagforeningsrepresentanter for ansatte. • Sikre at ansattes rettigheter til å organisere seg i fagoreninger blir respektert, og gi en platform for ansatte å uttrykke meninger	• Kontinuerlig, konstruktiv dialog • Flere nylige avtaler med relevante fagforeninger • Pågående diskusjon rundt endringer i lovverk, endringsprosesser, arbeidstid, rotasjoner og skiftarbeid, samt karriereutvikling. • Mer informasjon finnes i S1-2
Arbeidere i verdikjeden	• Risikobaserte leverandørvurderinger på stedet, inkludert intervju av arbeidere • Mer informasjon finnes i S2-2	• Å sikre at berørte interessenter, som arbeidere i verdikjenden, blir hørt er grunnleggende for det pågående arbeidet vårt med risikobaserte aktsomhetsvurderinger.	• Inspill fra arbeidere brukes i risikovurderinger for pågående og nye prosjekter. • Mer informasjon finnes i S2-2.
Berørte lokalsamfunn	• Konsekvensutredning som en del av prosjektplanleggingen • Regelmessig dialog mellom interessenter og ledelse for prosjekter i drift • Liasionoffiserer for lokalsamfunn og projektansatte • Mer informasjon kan finnes i S3-2	• Å sikre at berørte interessenter, som berørte lokalsamunn, blir hørt er grunnleggende for det pågående arbeidet vårt med risikobaserte aktsomhetsvurderinger.	• Innspill fra lokalsamfunn brukes i prosjektplanlegging og -gjennomføring. • Mer informasjon kan finnes i S3-2

Interessenter	Hvordan engasjement blir gjennomført	Formål med engasjement	Utfall av engasjement
Leverandører	• Årlige møter med nøkkelleverandører • Risikobaserte leverandørevurderinger som en del av kontinuerlige aktsomhetsvurderinger • Formelle møter med leverandører • Screening av leverandørers prestasjon innen sosiale og miljømessige aspekter. • Mer informasjon finnes i S2-5 og G1-2	• Anvarlig samarbeid med leverandører • Bygge partnerskap • Sikre etterlevelse av våre etiske retningslinjer for atferd, og av kriteriene våre for sosiale og miljømessige aspekter. • Risikostyring i verdikjeden • Avkarbonisere verdikjeden	• Utvikle nye markeder • Styrke arbeidet med å bygge bærekraftige leverandørkjeder. • Samarbeid med leverandører rundt viktige bærekraftsaspekter.
Investorer	• Regelmessige investormøter • Investoroppfatningsstudie • Periodiske investoroppdateringer • Kapitalmarkedsdag • ESG-dag • Generalforsamling	• Bedre forståelse av eksterne forventninger • Fremme åpenhet om strategi og resultater • Fremme bærekraftige investeringer • Navigere lovverk og motvirke risikoer • Svare på spørsmål fra investorer	• Imøtekomme markedsforventninger • Forbedret integrering av ESG i strategi, bærekraft og risikohåndtering • Bedre kommunkasjon og fremming av åpenhet • Kapitalallokering • En energiomstillingsplan der fremgang blir rapportert årlig
Nasjonale myndigheter, regulatorer og internasjonale organisasjoner	• Dialog med hovedsakelig, men ikke utelukkende, beslutningstakere i land der vi har virksomhet eller driver forretning. • Deltakelse på EU-konferanser og diskusjoner om bærekraft	• Utrykke posisjonen vår om ulike industrirelaterte temaer. • Dele fakta og insikt om konkurransedyktige, stabile og forutsigbare rammebetingelser som industrien trenger for å sikre stabile energileveranser over tid. • Gi innspill til bransjerelatert politikk når det etterspørres.	• Kontinuerlig engasjement og konstruktiv dialog • Fremheving av bærekraftig energipolitikk • Støtte miljømessig og samfunssmessig velvære i tråd med strategien vår • Styring av investeringsrisiko • Utvikling av nye markeder og legge grunnlag for fremtidig verdiskaping
Industri organisasjoner	• Deltakelse i ulike industriorganisasjoner som promoterer god bransjepraksis, teknologisk utvikling og bærekraftig virksomhet	• Deling av kunnskap og beste praksis • Risikostyring • Nettverk og partnerskap • Styrke leverandørkjeden • Dele innsikter om industrireleevante standarder og politikk	• Risikostyring • Bygge partnerskap • Samkjøring rundt industrispesifikke temaer og regelverk • Navigering av regelverk
Ikke-statlige organisasjoner (NGOs)	• Deltagelse i organiserte arrangementer med debatter og paneldiskusjoner. • Dialog gjennom mer formelle en-til-en møter • Uformell dialog gjennom elektronisk kommunikasjon	• Sikre bedre forståelse av eksterne forventninger og perspektiver • Fremme åpenhet • Sikre god styring	• Bygge tillit gjennom å være et åpent og samtalevillig selskap • Styrket forhold med interessenter rundt ansvarlig selskapspraksis. • Innspill som kan brukes i utforming av interne retningslinjer

SBM-3

Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell

Equinors strategi og forretningsmodell er formet for å kunne tilpasse seg et dynamisk energimarked, samtidig som dette er balansert med finansiell robusthet, regelverksoverholdelse og bærekraftsambisjoner. Verdikjeden vår gir opphav til påvirkninger, risikoer og muligheter (IROs) for miljøforhold, sosiale forhold og styringsmessige forhold. Disse IROene krever strategiske aksjoner for å forhindre negative påvirkninger, fremme positive påvirkninger, håndtere økonomiske risikoer og dra nytte av nåværende og fremtidige muligheter.

En oversikt over strategien finnes i seksjon 1.4 Strategi og ambisjoner for omstillingen

Equinors generelle tilnærming

Equinor integrerer bæregraftsvurderinger i strategi og forretningsmodell for å sikre robust og efffektiv styring av håndteringen av de vesentlige IROene våre. Denne strategien er bygget på et veletablert rammeverk for styring av forretningsrisiko (Enterprise risk management, ERM), som beskrevet i kapittel 1.7 Risikostyring. En oversikt over Equinors risikofaktorer kan finnes i seksjon 5.2 Risikofaktorer.

Informasjon om finansielle effekter relatert til klimaendringer i 2024 er inkludert i seksjon 4.1. Note 3 Klimaendringer og energiomstilling. De vesentlige risikoene forventes ikke å medføre vesentlige justeringer av bokførte beløp i konsernregnskapet for neste års rapporteringsperiode.

Rapporteringsåret 2024 er det første året vi rapporterer våre vesentlige IROer i samsvar med ESRS. Derfor er en direkte sammenlikning av resultater år-til-år ikke tilgjengelig.

En oversikt over Equinor sine IROer er presentert på neste side. Mer detaljert informasjon om hver IRO og dets sammenheng med virksomheten vår kan finnes i relevante underseksjoner.

				VÅRE	BÆREKRAFTS		TILLEGGS
95 3.1 Generelle opplysninger	INTRODUKSJON	INNHOLD	OM OSS	RESULTATER	RAPPORT	REGNSKAP	INFORMASJON

Bærekraftsemne	ESRS emne	Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter (IRO)	Kategori	Oppstrøms	Egne aktiviteter	Nedstrøms	Kort sikt	Mellomlang sikt	Lang sikt
MILJØFORHOLD
	Klimaendringer	Klimagassutslipp	Negativ faktisk påvirkning	x	x	x	x	x	x
		Metanutslipp	Negativ faktisk påvirkning		x	x	x	x	x
	Begrensning av klimaendringer	Utvikling av fornybar energi	Positiv faktisk påvirkning	x	x	x		x	x
		Utvikling av karbonfangst og -lagring (CCS)	Positiv potensiell påvirkning	x		x		x	x
	Energi	Energiproduksjon	Positiv faktisk påvirkning	x	x	x	x	x	x
E1		Markedseffekter av tiltak for å begrense klimaendringer	Finansiell risiko		x				x
Klimaendringer	Begrensning av klimaendringer	påvirker verdien av vår olje- og gass aktivitet	Finansiell mulighet		x				x
		Høyere karbonpriser	Finansiell risiko		x			x	x
		Manglende evne til å sikre samfunnsstøtte til vår virksomhet påvirker verdien av porteføljen	Finansiell risiko		x			x
		Verdi knyttet til fornybar- og lavkarbon verdikjeder	Finansiell risiko		x				x
			Finansiell mulighet		x				x
	Luft- og vannforurensning	Forurensning av luft og vann, ekskludert ulykker	Negativ faktisk påvirkning	x	x	x	x	x	x
E2 Forurensning		Forurensning av luft og vann fra storulykker	Negativ potensiell påvirkning		x		x	x	x
	Forurensning av luft, vann og grunn	Uplanlagt forurensning av luft, vann og jord	Negativ potensiell påvirkning	x		x	x	x	x
E4 Biologisk	Direkte påvirkningsfaktorer for tap av biologisk mangfold	Arealbruksendringer	Negativ potensiell og faktisk påvirkning		x		x	x	x
mangfold og økosystemer	Påvirkning av arters tilstand	Påvirkning på sårbare arter	Negativ faktisk påvirkning		x		x	x	x
	Påvirkning på økosystemers omfang og tilstand	Påvirkning på økosystemers omfang og tilstand	Negativ potensiell påvirkning	x	x	x	x	x	x
E5 Sirkulær økonomi	Inngående ressurser	Bruk av jomfruelige materialer i fabrikasjon og konstruksjon av våre anlegg	Negativ faktisk påvirkning	x			x	x	x
	Avfall	Forurenset vann og boreavfall fra olje- og gassoperasjoner	Negativ faktisk påvirkning		x		x	x	x
	Utgående ressurser	Avfall sendt til deponi fra avvikling av Equinors infrastruktur	Negativ faktisk påvirkning			x			x

96 INTRODUKSJON INNHOLD OM OSS VÅRE RESULTATER BÆREKRAFTS-RAPPORT REGNSKAP TILLEGGS-INFORMASJON

Bærekraftsemne	ESRS emne	Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter (IRO)	Kategori	Oppstrøms	Egne aktiviteter	Nedstrøms	Kort sikt	Mellomlang sikt	Lang sikt
	SOSIALE FORHOLD
	Balanse mellom arbeid og fritid, og arbeidstid	Balanse mellom arbeid og fritid, og arbeidstid	Negativ faktisk påvirkning		x		x	x	x
S1 Egen arbeidsstyrke	Mangfold og inkludering	Mangfold og inkludering	Negativ faktisk påvirkning		x		x	x	x
	Trakassering på arbeids-plassen	Trakassering på arbeids-plassen	Negativ faktisk påvirkning		x		x	x	x
	Opplæring og kompetanseutvikling	Opplæring og kompetanseutvikling	Positiv faktisk påvirkning		x		x	x	x
S2 Arbeidere i	Arbeidsforhold og ulikheter i verdikjeden	Arbeidsforhold og ulikheter i verdikjeden	Negativ faktisk påvirkning	x			x	x	x
verdikjeden	Andre arbeidsrelaterte rettigheter	Indikatorer på tvangsarbeid i verdikjeden	Negativ faktisk påvirkning	x			x	x	x
S3 Berørte	Samfunnenes økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter	Påvirkning på lokalsamfunn	Negativ faktisk påvirkning		x		x	x	x
lokalsamfunn	Urbefolkningens rettigheter	Urfolk og stammefolks rettigheter	Negativ faktisk påvirkning		x		x	x	x
	EQUINOR ENHETSSPESIFIKKE FORHOLD
	Helse og sikkerhet	Storulykke	Negativ potensiell påvirkning		x		x	x	x
		Arbeidsrelatert sykdom	Negativ faktisk påvirkning		x		x	x	x
EQN Helse og sikkerhet		Arbeidsrelatert personskade	Negativ faktisk påvirkning		x		x	x	x
		Helse og sikkerhet i verdikjeden	Negativ faktisk påvirkning	x			x	x	x
		Helse og sikkerhet effekter på verdiskaping	Finansiell risiko	x	x		x	x	x
	STYRINGSMESSIGE FORHOLD
	Bedriftskultur	Bedriftskultur	Positiv faktisk påvirkning	x	x	x	x	x	x
	Vern av varslere	Vern av varslere	Negativ potensiell påvirkning	x	x	x	x	x	x
G1 Forretningsskikk	Korrupsjon og bestikkelser	Korrupsjon og bestikkelser	Negativ potensiell påvirkning	x	x	x	x	x	x
	Politisk engasjement	Politisk engasjement	Positiv faktisk påvirkning		x		x	x	x
	Forvaltning av forbindelser med leverandører	Ansvarlig leverandørstyring	Negativ potensiell påvirkning	x			x	x	x
	EQUINOR ENHETSSPESIFIKKE FORHOLD
	Sikring	Fysisk sikring	Negativ potensiell påvirkning	x	x	x	x	x	x
EQN Sikring		Digital- og cybersikring	Negativ potensiell påvirkning	x	x	x	x	x	x
		Sikringshendelser	Finansiell riskio		x		x	x

IRO-1

Beskrivelse av prosessen for å fastsette og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter

I 2023 gjennomførte vi en dobbel vesentlighetsvurdering av vår påvirkning på mennesker og miljø, samt bærekraftsrelaterte finansielle risikoer og muligheter, som forberedelse til implementering av Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD). Vi modnet tilnærmingen vår for 2024-vurderingen ytterligere, basert på European Sustainability Reporting Standards (ESRS) og den publiserte implementeringsveiledningen.

Equinors doble vesentlighetsvurdering ble gjennomført i følgende trinn:

Steg 1: Forstå konteksten og identifisere relevante bærekraftsforhold

Steg 2: Identifisering og vurdering av vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter

Steg 3: Validering og forankring av resultatene

Steg 4: Implementering og innarbeidelse i årsrapport og bærekraftsrapport

Steg 1: Forstå konteksten og identifisere relevante bærekraftsforhold

Equinors forretnings- og driftskontekst ga utgangspunktet for å avgrense relevante bærekraftsforhold. Dette inkluderte vurdering av relevante aspekter ved selskapets strategi og forretningsmodell på tvers av Equinor-konsernets aktiviteter, datterselskaper og verdikjeder. Vurderingen av vesentlige påvirkninger ble basert på våre aktsomhetsvurderinger, som inkluderte menneskerettighetsvurderinger, klimarisikovurderinger og revisjoner av leverandører. Innspillene til vurderingen ble ytterligere styrket av vår erfaring fra to tiår med bærekraftsrapportering, og omfattende ekstern dialog med interessenter og intern ekspertise innen bærekraft. Basert på avgrensningen ble åtte relevante ESRS-temaer og to spesifikke temaer for Equinor identifisert for vesentlighetsvurderingen i 2024.

Relevante påvirkninger ble forhåndsidentifisert og forhåndsvurdert for å tjene som utgangspunkt for diskusjoner under workshops med relevante interessenter. Konsultasjoner ble gjennomført med interne fageksperter og ansvarlige ledere, sammen med en omfattende gjennomgang av relevant dokumentasjon. Equinors omfattende gjennomgang av menneskerettigheter i våre prioriterte områder (salient issues) i 2024 ga et tilleggsgrunnlag for å vurdere de sosiale forhold relaterte temaene.

Datterselskaper

I vurderingen brukte vi en ovenfra-og-nedtilnærming, og gjennomførte dobbel vesentlighetsvurdering på konsernnivå som omfatter datterselskapsaktiviteter og relaterte bærekraftsforhold. Som en del av denne prosessen ble det foretatt en vurdering av ytterligere vesentlige temaer. Ingen ytterligere temaer ble identifisert.

Kartlegging av verdikjeden

For å forstå konteksten og ramme inn vesentlighetsvurderingen for 2024, kartla vi vår brede verdikjede for å identifisere vesentlige påvirkninger og risikoer på tvers av den. Med verdikjedens kompleksitet i betraktning rettet vi fokuset i 2024-vurderingen mot nivå 1 oppstrøms (som omfatter omtrent 7 500 leverandører). Vi vurderte også konsekvenser og risikoer lenger ned i verdikjeden der det forelå tilstrekkelig grunnlag for vurdering. En detaljert beskrivelse av verdikjeden finnes i generelle opplysninger SBM-1.

Involvering av interessenter

På tvers av verdikjeden identifiserte vi to grupper av relevante interessenter. Den første gruppen inkluderer berørte interessenter: egen arbeidsstyrke, arbeidsstyrke i verdikjeden, berørte lokalsamfunn, natur, samfunn og leverandører. Den andre gruppen inkluderer primære brukere av rapportering: investorer, forretningspartnere, sammenlignbare selskaper, fagforeninger, frivillige organisasjoner, akademia, myndigheter og sivilsamfunn.

I den doble vesentlighetsvurderingen for 2024 ble relevante interne interessenter valgt basert på fagekspertise, ansvar i selskapets virksomhet og deres deltakelse i løpende dialog med eksterne interessenter.

Våre interne fageksperter, som deltar i kontinuerlig dialog med eksterne interessenter, bidro med innspill som integrerte interesser og synspunkter fra relevante eksterne interessenter i vurderingen. Videre bidro tilbakemeldinger fra vårt omfattende og pågående engasjement med ulike interessenter til vurderingen med et ekstra lag av kontekstuell informasjon. For detaljer om vår pågående involvering av interessenter, se generelle opplysninger SBM-2.

Steg 2: Identifisering og vurdering av vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter

Vesentlige påvirkninger

Identifisering og vurdering av påvirkninger på mennesker eller miljø ble gjennomført gjennom en rekke interaktive workshops med interne fageksperter på tvers av alle relevante bærekraftsemner, på et underemnenivå. Fagekspertene utførte stresstesting og justering av de tidligere identifiserte og vurderte påvirkningene, og tilpasset dem der det var nødvendig.

Vi kartla påvirkningenes plassering gjennom hele verdikjeden, knyttet dem til spesifikke aktiviteter og evaluerte dem i lys av våre forretningsrelasjoner og de berørte interessentene. For å reflektere nyansene i våre ulike forretningsmodeller, der det var relevant, klassifiserte vi effektene i henhold til våre hovedaktiviteter. I vår egen virksomhet gjennomførte vi en kartlegging av våre lokasjoner og forretningsområder for å identifisere områder med vesentlig påvirkning, som for eksempel spesifikke geografiske områder, anlegg eller type eiendeler. Alle påvirkninger ble kategorisert som positive eller negative, faktiske eller mulige, og i samsvar med de tre foreslåtte tidshorisontene i ESRS. I tillegg til disse tre horisontene, kort, middels og lang, ble en kombinasjon av tidshorisontene brukt for å muliggjøre en mer presis vurdering av langvarige og/eller kontinuerlige påvirkninger.

For å sikre et passende terskelnivå for inkludering av positive påvirkninger, vurderte vi en påvirkning som positiv kun når den gikk utover å avbøte eller rette opp negative effekter. Videre ble alle påvirkningene vurdert som brutto med antakelsen om at overholdelse av obligatoriske lovkrav ikke er et avbøtende tiltak, men vår grunnlinje.

Rangeringsmetoden baserte vi på ESRS 1-kravene om alvorlighetsgrad (skala, omfang og uopprettelig karakter) og sannsynlighet. For å sikre en enklere og mer informert vurdering, utviklet vi både kvalitative og kvantitative terskler for alvorlighetsgrad og sannsynlighet for hvert bærekrafttema. I vurderingen av påvirkningsvesentlighet fikk alvorlighetsgraden forrang over sannsynlighet. Dette gjorde at selv en usannsynlig, men svært alvorlig påvirkning, kunne anses som vesentlig. Resultatene fra en grundig vurdering av sentrale menneskerettighetsspørsmål, utført tidlig i 2024, bidro til å forme vår vurdering av påvirkninger innen sosiale temaer. Vi tildelte en samlet vesentlighetsgrad, noe som muliggjorde en rangering av temaene for videre diskusjon og justering for å sikre konsistens på tvers av alle temaer på konsernnivå.

Finansiell vesentlighet

Finansiell vesentlighet ble vurdert sammen med våre eksperter på selskapsrisikostyring, basert på vurdering av påvirkningsvesentlighet og bruk av risikovurderinger på tvers av selskapet. Vurderingen var stort sett i samsvar med konserndekkende risikostyring og terskelverdier. Visse risikoer eller muligheter, spesielt de med høye nivåer av usikkerhet, men potensielt høy vesentlig strategisk innvirkning, ble vurdert kvalitativt. Vesentligheten av identifiserte risikoer og muligheter ble vurdert med tanke på det potensielle omfanget av finansielle effekter for Equinor (absolutte finansielle terskelverdier) og sannsynligheten for at det inntreffer over den angitte tidshorisonten (det samme som i vesentlig påvirkning). Vurderingen tok i betraktning finansielle risikoer og muligheter som stammer fra identifiserte påvirkninger eller avhengigheter.

Steg 3: Validering og forankring av resultatene

Etter arbeidsmøtene gjennomførte vi flere kalibreringsaktiviteter for å sikre konsistens i resultatet på tvers av emner og for å stressteste de forhåndsbestemte terskelverdiene.

Intern validering og forankring

Prosessen for dobbel vesentlighetsvurderingen i 2023 ga et grunnlag for 2024-vurderingen. I 2023 ble den øverste ledelsen, inkludert konsernledelsen, styrets revisjonsutvalg og styrets utvalg for sikkerhet, bærekraft og etikk, mye engasjert for kalibrering og ytterligere forbedring av vesentlighetsvurderingen. Basert på innspill fra 2023, sammen med innspill innhentet i 2024, ble de foreløpige resultatene fra den doble vesentlighetsvurderingen presentert for relevante ledergrupper for tilbakemelding og deretter signert. De endelige resultatene fra vesentlighetsvurderingen ble gjennomgått av grupper i øvre ledelse, slik som ledergruppen for bærekraft, finans (CFO) og sikkerhet, sikring og bærekraft (SSU), i tillegg til konsernledelsen og styrets revisjonsutvalg.

Ekstern stresstesting

Resultatene fra vesentlighetsvurderingen ble ytterligere justert i samarbeid med utvalgte eksterne interessenter, med særlig fokus på stresstesting av resultater for spesifikke emner. Disse emnene, som inkluderte natur og menneskerettigheter, omfattet både de som ble ansett som uvesentlige eller ikke relevante, og de som førte til mer omfattende interne diskusjoner. De eksterne interessentene ble valgt ut fra deres ekspertise innen feltet, bransjeerfaring og kjennskap til Equinor. De eksterne interessentene støttet Equinors foreslåtte vesentlighetsvurdering uten spesifikke bekymringer eller innvendinger.

Steg 4: Implementering og innarbeidelse i årsrapport og bærekraftsrapport

Resultatene fra den doble vesentlighetsvurderingen i 2024 la grunnlaget for strukturen og innholdet i vår bærekraftsrapport og setter retning for våre bærekraftstiltak. Vesentlighetsvurderingen vil bli revidert årlig for å ta hensyn til eventuelle endringer i våre aktiviteter, forretningsforhold eller strategi. Ved betydelige endringer vil Equinors konsernledelse delta i oppdateringen av vesentlighetsvurderingen.

Beslutningstaking og internkontroll

Kritiske beslutninger i prosessen omfattet identifisering av relevante interessenter, avgrensning av bærekraftsforhold, identifisering og vurdering av påvirkninger, risikoer og muligheter (IRO), samt den endelige justeringen av alle vurderte bærekraftsforhold. Internkontrolltiltak ble utviklet gjennom hele prosessen for å sikre at metodikken var i samsvar med ESRS-kravene og godt dokumentert, inkludert begrunnelsen for vurderingen og poengsettingen av hver enkelt IRO.

Resultater

Funnene fra vår doble vesentlighetsvurdering fra 2024 er oppsummert i en tabell i seksjon 3.1 Generelle opplysninger SBM-3. Tabellen viser temaene sammen med alle bærekraftsrelaterte IROer som ble identifisert og vurdert som vesentlige i år. Beskrivelser av alle vesentlige IROer finner du i de tilsvarende aktuelle underseksjonene i kapittel 3.

Spesifikke emner som ikke anses som vesentlige

Enkelte temaer som på et generelt grunnlag kan forventes å være vesentlige for selskaper i vår bransje, ble vurdert som ikke vesentlige for Equinor.

ESRS E1 - Klimaendringer - Tilpasning til klimaendringer

Selv om vi anerkjenner viktigheten av tilpasning til klimaendringer, identifiserte vi ikke i vår vurdering noen vesentlige påvirkninger. Finansiell vesentlighet av tilpasning vurderes basert på potensiell endring i parametere på tvers av eiendeler og har ennå ikke identifisert noen spesifikke vesentlige tilpasningsrisikoer. Equinor fortsetter å videreutvikle sin metodikk for fysisk klimarisiko. Omfattende rapportering om klimaendringer er inkludert i seksjon 3.2 E1 Klimaendringer og 5.3 Fysisk klimarisiko.

ESRS E3 - Vann og marine ressurser

Basert på data om absolutte vannforbruk og -uttak samt innspill fra fageksperter, ble «vann og marine ressurser» ikke ansett som vesentlig for Equinor. I stedet viste vesentlighetsvurderingen at vann er vesentlig for Equinor gjennom standardene for forurensning og biologisk mangfold og økosystemer snarere enn vannforbruk og -uttak. For mer informasjon om forbruk og uttak, se sustainability data hub på Equinor.com (sustainability.equinor.com).

Emner ansett som ikke relevant

ESRS S4 -Forbrukere og sluttbrukere

ESRS-definisjonen av dette bærekraftsforholdet legger vekt på direkte engasjement med individuelle forbrukere. Ettersom Equinors forretningsmodell ikke omfatter direkte engasjement med forbrukere på individnivå, ble dette emnet vurdert som ikke vesentlig sett i lys av vår forretningsstruktur og aktiviteter.

Equinor enhetsspesifikke emner

Equinor har identifisert to enhetsspesifikke temaer:

Helse og sikkerhet

Selv om vi anerkjenner at helse og sikkerhet er dekket av ESRS-S1, har den strategiske viktigheten av helse og sikkerhet i Equinor, samt vårt daglige fokus på dette området, ført til at vi har valgt å inkludere det som et eget tema.

Sikring

Selv om det ikke dekkes av ESRS, anses sikring (som dekker både fysisk sikring og cybersikring) som et vesentlig tema for Equinor.

IRO-2

Opplysningskrav i ESRS-standarder som er omfattet av foretakets bærekraftsrapport Opplysningskravene i ESRS som er dekket i Equinors bærekraftsrapport er kartlagt i seksjon 3.5 ESRS-indeksen.

Bruk av innfasing av opplysningskrav

Følgende innfasing av opplysningskrav i samsvar med ESRS 1 er anvendt for 2024:

Opplysningskrav for innfasing relevante for Equinor

ESRS 2 SBM-3 48 e)	Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter - forventede finansielle effekter
E1-9, E2-6,
E4-6, E5-6	Forventede finansielle effekter
E4-3 28 b ii	Forventede finansielle effekter (direkte og indirekte kostnader) av kompenserende tiltak
S1-7 55 a	Antall ikke ansatte i egen arbeidsstyrke – selvstendig næringsdrivende
S1-7 55 a	Antall ikke ansatte i egen arbeidsstyrke - personell levert av bedrifter hovedsakelig engasjert i ansettelsesaktiviteter
S1-7 55 b	Beskrivelse av metoder og forutsetninger som brukes til å samle data (ikke ansatte)
S1-7 55 b (i)	Antall ikke ansatte rapporteres i antall personer/årsverk
S1-7 55 b (ii)	Antall ikke ansatte rapporteres ved utgangen av rapporteringsperioden/i gjennomsnitt/ved bruk av andre metoder.
S1-7 55c	Offentliggjøring av kontekstuell informasjon som er nødvendig for å forstå dataene (ikke ansatte arbeidere)
S1-7 57	Beskrivelse av hvordan estimatet for antall ikke ansatte er utarbeidet.
S1-8 60 c	Prosentandel egne ansatte dekket av tariffavtaler (utenfor EØS) etter region
S1-8 63 b	Offentliggjøring av eksistensen av eventuelle avtaler med ansatte om representasjon gjennom European Works Council (EWC), Societas Europaea (SE) Works Council, eller Societas Cooperativa Europaea (SCE) Works Council
S1-8 AR 70	Egen arbeidsstyrke i regionen (utenfor EØS) omfattet av tariffavtaler og avtaler om sosial dialog, sortert etter dekningsgrad og region
S1-11 74 a	Alle ansatte i egen arbeidsstyrke er dekket av sosial beskyttelse, gjennom offentlige programmer eller gjennom tilbudte ytelser, mot tap av inntekt på grunn av sykdom.
S1-11 74 b	Alle ansatte i egen arbeidsstyrke er dekket av sosial beskyttelse, enten gjennom offentlige programmer eller gjennom tilbudte fordeler, mot inntektstap på grunn av arbeidsledighet fra det tidspunkt arbeidstaker begynner å arbeide for foretaket.

S1-11 74 c	Alle ansatte i vår arbeidsstyrke er sikret sosial beskyttelse, enten gjennom offentlige programmer eller gjennom tilbudte fordeler, mot inntektstap som følge av arbeidsskade og ervervet nedsatt funksjonsevne
S1-11 74 d	Alle ansatte i vår arbeidsstyrke er sikret sosial beskyttelse, enten gjennom offentlige programmer eller gjennom tilbudte fordeler, mot inntektstap som følge av foreldrepermisjon.
S1-11 74 e	Alle ansatte i vår arbeidsstyrke er sikret sosial beskyttelse, enten gjennom offentlige programmer eller gjennom tilbudte fordeler, mot inntektstap ved pensjonering.
S1-11 75, 76	Sosial beskyttelse for ansatte etter land [tabell] etter typer hendelser og type ansatte [inkludert ikke ansatte]
S1-11 75	Offentliggjøring av typer ansatte som ikke er dekket av sosial beskyttelse, verken gjennom offentlige programmer eller gjennom tilbudte fordeler, mot inntektstap på grunn av sykdom.
S1-11 75	Offentliggjøring av hvilke typer ansatte som ikke er omfattet av sosial beskyttelse, hverken gjennom offentlige programmer eller tilbudte fordeler, mot tap av inntekt på grunn av arbeidsledighet fra det tidspunktet den ansatte begynner i virksomheten.
S1-11 75	Offentliggjøring av hvilke typer ansatte som ikke er dekket av sosial beskyttelse, verken gjennom offentlige programmer eller gjennom tilbudte fordeler, mot inntektstap som følge av arbeidsskade og ervervetnedsatt funksjonsevne.
S1-11 75	Offentliggjøring av hvilke typer ansatte som ikke er dekket av sosial beskyttelse, verken gjennom offentlige programmer eller gjennom tilbudte fordeler, mot inntektstap som følge av foreldrepermisjon.
S1-11 75	Offentliggjøring av hvilke typer ansatte som ikke er dekket av sosial beskyttelse, verken gjennom offentlige programmer eller gjennom tilbudte fordeler, mot inntektstap ved pensjonering.
S1-13 83 a	Prosentandel av ansatte som deltok i regelmessige vurderinger av prestasjon og karriereutvikling
S1-13 83 b	Gjennomsnittlig antall opplæringstimer per ansatt
S1-14 88 e	Antall tapte arbeidsdager på grunn av arbeidsrelaterte skader og dødsfall fra arbeidsulykker, arbeidsrelatert sykdom og dødsfall som følge av helseproblemer hos ansatte.

3.2 Miljøforhold

Hywind Tampen-turbinene bak riggene i Skipavika, Norge.

E1- Klimaendringer

Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter

Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter (IRO)	Kategori	Oppstrøms	Egne aktiviteter	Nedstrøms	Kort sikt	Mellomlang sikt	Lang sikt
Klimagassutslipp	Negativ faktisk påvirkning	x	x	x	x	x	x
Metanutslipp	Negativ faktisk påvirkning		x	x	x	x	x
Utvikling av fornybar energi	Positiv faktisk påvirkning	x	x	x		x	x
Utvikling av karbonfangst og -lagring (CCS)	Positiv potensiell påvirkning	x		x		x	x
Energiproduksjon	Positiv faktisk påvirkning	x	x	x	x	x	x
Markedseffekter av tiltak for å begrense klimaendringer	Finansiell risiko		x				x
påvirker verdien av vår olje og gass aktivitet	Finansiell mulighet		x				x
Høyere karbonpriser	Finansiell risiko		x			x	x
Manglende evne til å sikre samfunnsstøtte til vår virksomhet påvirker verdien av porteføljen	Finansiell risiko		x			x
Verdi knyttet til fornybar	Finansiell risiko		x				x
og lavkarbon verdikjeder	Finansiell mulighet		x				x

IRO-1

Beskrivelse av prosessene for å identifisere og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter

I vår doble vesentlighetsvurdering for 2024 identifiserte vi vesentlige klimarelaterte påvirkninger, risikoer og muligheter, som vist i figuren til venstre. Alle de identifiserte finansielle risikoene er knyttet til klimarelatert omstillingsrisiko. En omfattende beskrivelse av prosessen for vesentlighetsvurderingen finnes under generelle opplysninger.

Seksjon E1-1 beskriver hvordan vesentlige påvirkninger samvirker med vår strategi og forretningsmodell. Vår evne til å håndtere klimarelaterte vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter er vurdert i seksjonen om klimarelatert omstillingsrisiko nedenfor.

SBM-3

Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell

Vesentlige påvirkninger

Vesentlig påvirkning: Klimagassutslipp

Klimagassutslipp bidrar til høyere CO₂-nivåer i atmosfæren og klimaendringer. Vi har betydelige direkte utslipp av klimagasser fra våre oppstrøms- og midtstrømsaktiviteter (scope 1) og indirekte klimagassutslipp fra vår verdikjede (scope 2 og 3). De indirekte utslippene fra bruk av olje- og

gassprodukter vi selger er betydelig høyere enn utslippene fra egenoperert virksomhet.

Vesentlig påvirkning: Metanutslipp

På grunn av høyere globalt oppvarmingspotensial og kortere atmosfærisk levetid for metan sammenlignet med CO2, vil reduksjon av metanutslipp resultere i effektive og umiddelbare klimagevinster. Olje- og gassindustrien er i en betydelig kilde til metanutslipp. Selv om Equinors metanutslipp er svært lave sammenlignet med det globale gjennomsnittet, jobber vi kontinuerlig med å redusere metanutslipp og imøtekomme skjerpede krav for å detektere og måle metangassutslipp.

Vesentlig påvirkning: Utvikling av fornybar energi

Utbygging av fornybar energi er nødvendig for å avkarbonisere globale energisystemer. Equinor bidrar i dag med fornybar energi til mer enn én million europeiske hjem og utvikler noen av verdens største havvindparker i Europa og i USA. Vi er også i ferd med å bygge opp posisjoner innenfor landbasert fornybar energi og batterilagring i Brasil, Danmark, Polen, Storbritannia og USA. Equinor har ambisjoner om å vokse innenfor fornybar energi.

Vesentlig påvirkning: Utvikling av karbonfangst og -lagring (CCS)

Alle anerkjente scenarioer som er i tråd med målene i Parisavtalen, inklusive IPCC scenarier, viser at fangst og lagring av CO2 må taes i bruk for å redusere klimagassutslipp fra industrisegmenter som er vanskelig å avkarbonisere, som sement, stål, kjemikalier og kraftverk, samt for å produsere

lavkarbon hydrogen. Vi har som mål å være en ledende tilbyder av CO2-transport og lagringstjenester for å redusere utslippene fra disse sektorene.

Vesentlig påvirkning: Energiproduksjon

Vi er en pållitelig leverandør av energi til omtrent 170 millioner mennesker hver dag. Equinor er først og fremst involvert i produksjon av energi i de regionene vi opererer i. Vi leverer også energi indirekte, gjennom salg av tredjepartsvolumer og eierandeler i andre selskaper som Ørsted A/S og Scatec ASA. Markedet for våre energiprodukter er globalt.

Vesentlige finansielle risikoer

Vesentlig finansiell risiko og mulighet: Markedseffekter av tiltak for å redusere klimaendringene påvirker verdien av vår olje- og gassvirksomhet

Endringer i hvordan verdenssamfunnet agerer for å redusere klimaendringene kan påvirke markedsrepons og verdien av vår olje- og gassvirksomhet. Klimalover, - forskrifter og -politikk, teknologiutvikling, forbrukerpreferanser og rettsprosesser kan direkte eller indirekte påvirke balansen mellom tilbud og etterspørsel av olje, gass og elektrisitet, samt energipriser. Markedseffekter som ikke inngår i forutsetningene for vår forretningsplanlegging, vil kunne påvirke kontantstrømmer, finansiell posisjon og Equinors videre utvikling. Den reelle effekten er kompleks, og risikoer og muligheter for selskapet avhenger av mange faktorer i omstilingen.

Olje- og gasspriser som er lavere enn våre prisforutsetninger på middels til lang sikt, kan ha en negativ effekt på vår finansielle posisjon. En utvikling mot lavere olje- og gasspriser kan skyldes raskere vekst innen fornybar energi, med tilhørende investeringsmuligheter for Equinor. Høyere olje- og

gasspriser vil kunne styrke vår finansielle posisjon og muliggjøre økte investeringer til lavkarbonløsninger, men kan også medføre at vi vil oppleve økt motstand fra noen aksjonærer for at vi akselererer vår omstilling på bekostning av å maksimere kortsiktig avkastning.

Vi vil håndtere disse risikoene og mulighetene gjennom vår strategi og forretningsplan, der vurderinger av klimatiltak og forventninger i samfunnet samt avkastning til aksjonærene inngår. For mer detaljert informasjon om hvordan vi håndterer risiko og muligheter knyttet til prissensitiviteter rundt våre produkter, se seksjon 5.2 Risikofaktorer, og kapittel 4, note 3 Klimaendringer og energiomstilling og note 14 Nedskrivninger til konsernregnskapet.

Vesentlig finansiell risiko: Høyere karbonpriser reduserer verdiskaping fra porteføljen vår

Høyere enn forventede karbonpriser, herunder gjennom mekanismer som karbonkreditter og kjøp av kvoter, kan medføre økte kostnader og redusert kontantstrøm på middels til lang tidshorisont. Økende CO2-kostnader på lang sikt vil redusere netto nåverdi (NPV) av porteføljen vår (mot slutten av den økonomiske levetiden) og kan påvirke levetiden til nåværende og fremtidige eiendeler.

Vi redusererer utslipp på en systematisk måte og opprettholder fleksibilitet ved å tilpasse porteføljen utfra vurderinger av utviklingen av karbonpriser. CO2-kostnader er integrert i investeringsbeslutninger og forretningsplanlegging for å sikre at våre eiendeler tåler potensielle fremtidige CO₂ prissystemer. For ytterligere informasjon se seksjon 5.2 Risikofaktorer og kapittel 4, note 3 Klimaendringer og energiomstilling til konsernregnskapet.

Vesentlig finansiell risiko: Manglende evne til å sikre samfunnets støtte til vår virksomhet påvirker verdien av porteføljen

Endringer i hvordan interessenter vektlegger forsyningssikkerhet, energipriser og klima, bidrar til usikkerhet for forretningsaktivitetene våre og i ulike ledd av verdikjeden. Dette kan påvirke kontantstrøm, finansiell posisjon og fremtidig utvikling. Hva interessentene vektlegger kan ha betydning for myndighetsprosesser, rettslige prosesser, finansielle kostnader, fremtidige forretningsmuligheter og vår evne til å tiltrekke oss og beholde ansatte. samt for interessentenes videre støtte til eksempelvis vår strategi på selskapsnivå.

Vi imøtekommer interessentene gjennom åpen kommunikasjon med relevante interessegrupper, herunder publikasjoner, som vår energiomstillingsplan og rapportering av fremdrift for våre ambisjoner.

Vesentlig finansiell risiko og mulighet: Verdi knyttet til utvikling av fornybar- og lavkarbonverdikjeder

Mange usikre faktorer påvirker vår evne til å få tilgang til og utvikle attraktive muligheter innenfor fornybar energi og lavkarbonløsninger med en solid kontantstrøm og lønnsom vekst over tid. Finansielle muligheter kan oppstå fra utvikling av politikk og politiske rammeverk, økt etterspørsel fra forbrukere, utbygging av infrastruktur og styrket leverandørkjede samt teknologi. Samtidig står vi også overfor risiko for vår kontantstrøm og selskapsutvikling dersom disse ikke materialiseres som forventet. Våre mest betydelige kapitalinvesteringer kan påvirkes av konkurransesituasjonen og globale økonomiske forhold, herunder eksponering mot rente- og inflasjonsrisiko.

Vi håndterer denne risikoen gjennom målrettet innsats for å få tilgang til prosjektmuligheter, optimalisering av vår portefølje av omstillingssprosjekter for økt lønnsomhet, uorganiske tiltak som fusjoner og oppkjøp, å bidra til å utvikle politikk og rammeverk som støtter disse markedene, kostnadsdisiplin og en årlig strategisk forretningsplanleggingsprosess tilpasset den

eksterne konteksten. For ytterligere informasjon, se seksjon 5.2 Risikofaktorer og kapittel 4 note 3 Klimaendringer og energiomstilling til konsernregnskapet.

Håndtering av påvirkninger, risikoer og muligheter

E1-1

Omstillingsplan for begrensning av klimaendringer

Equinors energiomstillingsplan

Mange av våre vesentlige klimarelaterte påvirkninger, risikoer og muligheter omhandles i energiomstillingsplanen vår. Energiomstillingsplanen ble først publisert i 2022, i en tid med betydelig fremgang i utvikling av klimastrategier og optimisme rundt framdrift i avkarboniseringen av energisystemet. Siden den gang har teknologisk fremgang, økt geopolitisk spenningsnivå og makroøkonomisk ustabilitet påvirket framdriften i den globale energiomstillingen.

I Europa har uroen i energimarkedene etter Russlands invasjon av Ukraina ført til økt bekymring for forsyningssikkerhet og energipriser, som sentrale pillarer i "energitrilemmaet". Økt etterspørsel etter energi i en mer usikker verden har medført at både nasjoner og industrielle partnere har erkjent at pålitelige og ansvarlige energileverandører har en viktig rolle i å opprettholde økonomisk stabilitet. Gjennom energikrisen i Europa har Equinor stolt stått ved våre partnere og kunder som en trofast energileverandør. Det vil vi fortsette med. Dette fordrer at vi fortsetter å investere i olje- og gassprosjekter med høy kvalitet og lave utslipp, både i Norge og internasjonalt.

Vi har erfart at økonomi har vært en utfordring for flere av verdikjedene som er viktig for å lykkes med energiomstillingen. Inflasjon, begrensninger i

forsyningskjeden og utfordringer knyttet til regelverk og myndighetsprosesser har bidratt til å øke kostnadene og redusere marginene.

Til tross for utfordringene har vi fortsatt våre investeringer i fornybar- og lavkarbonløsninger og fastholder vår strategi, som beskrevet i vår oppdaterte energiomstillingsplan i 2025. Vi er fremdeles bransjeledende innenfor lavutslipps oljeog gassproduksjon. Vi vil fortsette å redusere våre egne utslipp fra olje- og gassvirksomheten gjennom elektrifisering og stadig forbedret energeffektivitet. Vi bygger videre på vår historie som teknologipionérer og har utviklet og startet opp verdens første flytende vindpark som forsyner olje- og gassinstallasjoner med strøm, tatt investeringsbeslutning på verdens første gasskraftverk med karbonfangst, og vi utvikler verdens første ammoniakkdrevne forsyningsfartøy. Vi har utviklet nye verdikjeder og forretningsmodeller, etablert verdens første grensekryssende CO2 transport- og lagringsanlegg og utvikler en portefølje av prosjekter innen lavkarbonløsninger.

Med et utfordrende verdensbilde som bakteppe har vi bygget opp en omfattende portefølje innen fornybar energi, og vektlegger disiplinert og lønnsom vekst innen våre kjerneområder. Energiomstillingsplanen beskriver hvordan vi vil omsette strategien vår i praksis, samtidig som vi er åpne om dilemmaene. Planen legger frem ambisjoner og tiltak, på kort og mellomlang sikt, for å støtte opp under vår netto null ambisjon for 2050.

Planen beskriver videre hvordan vi vil redusere våre utslipp samtidig som vi reduserer energiintensiteten til produktene vi tilbyr gjennom investeringer i lavkarbonteknologier og utvikling av nye forretningsmodeller. Vår energiomstillingsplan samsvarer med selskapets strategi og er integrert i vår forretningsplan gjennom den årlige planleggingsog porteføljestyringsprosessen i selskapet. Den er utviklet, gjennomgått og oppdatert i samråd med, og godkjent av, styret og administrerende direktør.

Equinor rapporterer årlig på fremdrift i energiomstillingsplanen.

For å sette retning har vi satt følgende amisjoner og milepæler for vår energiomstilling:

Utslippsreduksjoner fra egenoperert virksomhet

Vi vil redusere våre netto opererte (scope 1+2) klimagassutslipp med 50% fra 2015 til 2030, et tempo og omfang som er i tråd med vitenskapsbaserte- og 1,5 °C-justerte utviklingsbaner, som definert av IPCC.

• Vi var tidlig ute med å igangsette tiltak, og ved utgangen av 2024 har vi oppnådd en utslippsreduksjon på 34% siden referanseåret, 2015.
• Vi tar sikte på å realisere minst 90% av våre utslippskutt i 2030 gjennom absolutte reduksjoner, og vil benytte karbonkreditter av høy kvalitet for å dekke gjenværende utslipp.

Vi er bransjeledende innenfor karboneffektivitet, med en CO2-intensitet for våre oppstrømsaktiviteter som er under halvparten av bransjens gjennomsnitt, og med metanutslipp og utslipp fra fakling nær null.

• Vi har et intensitetsmål for 2030 på 6 kg CO2 per fat oljeekvivalent for våre oppstrømsaktiviteter (egenoperert virksomhet, scope 1-utslipp).
• Utslipp av metan og fakling, målt som intensiteter, er nærmere null, og betydelig lavere enn gjennomnittet i bransjen.

Ytterligere informasjon om mål, fremdrift, tiltak og investeringer for å redusere klimagassutslipp (scope 1 og 2) fra vår egenopererte virksomhet er beskrevet i avsnittene under.

Investering i avkarbonisering og omstilling av energisystemet

Rask reduksjon av våre egne utslipp er nødvendig, men ikke tilstrekkelig. For å sikre langsiktig verdiskaping, investerer vi i løsninger som vil levere energi med lavere - og til slutt netto null - utslipp til våre kunder og sluttbrukere. For å oppnå dette, benytter vi vår omfattende erfaring og kompetanse fra olje og gassvirksomheten til å utvikle fornybar energi og lavkarbonløsninger som også støtter avkarbonisering av annen industri.

• Vi har en omfattende og robust prosjektportefølje innen fornybar energi og lavkarbonløsninger, og fokuserer på solid gjennomføring
• Ambisjonen er å øke kapasiteten for installert fornybar energi til 10-12 GW innen 2030, og til 30-50 millioner tonn CO2 per år innen 2035 for CO2 transport- og lagring (eierandel).

I tråd med strategien vil vi øke investeringene våre i fornybar energi og lavkarbonløsninger over tid, forutsatt at vi finner attraktive muligheter innenfor disse sektorene. Siden 2020 har vi økt investeringene våre i fornybar energi og lavkarbonløsninger. Totalt var andelen brutto capex relatert til fornybar energi og lavkarbonløsninger 16% i 2024 sammenliknet med 20% i 2023. Om vi inkluderer den finansielle investeringen på 10% i Ørsted A/S er capexandelen i 2024, 27%. Vi vil fortsette å rapportere andelen av årlige investeringer som allokeres til omstillingsaktiviteter.

For å møte klimautfordringene samtidig som vi dekker behovet for energi, har Equinor utviklet en indikator som viser hvordan vi beveger oss mot vår egen netto null ambisjon mens vi investerer i omstillingen av energisystemet. Netto karbonintensitets-indikatoren måler våre netto utslipp, inkludert utslipp fra bruk av energiproduktene vi produserer (scope 3), i forhold til den totale energien fra olje, gass, elektrisitet, hydrogen, og biodrivstoff og andre energiprodukter vi produserer, og er en indikator som viser hvordan vi vil levere energi med lavere netto utslipp over tid.

• Vi anslår at netto karbonintensitet for Equinor gruppenivå vil reduseres med 15-20% innen 2030 og 30-40% innen 2035. som et resultat av våre

investeringer i energiomstilling og utslippsreduserende aktiviteter,

Etter 2035 vil vi fortsette å redusere utslipp og netto karbonintensitet for den energien vi leverer i tråd med vår ambisjon om å være et netto nullenergiselskap innen 2050. Vi vil fortsette å produsere olje og gass i denne perioden, men vi forventer at dette over tid vil utgjøre en mindre andel av energien og tjenestene vi produserer.

Ytterligere informasjon om ESRS-relevante mål, fremdrift, tiltak, ressurser og investeringer knyttet til reduksjonen i utslippsintensiteten av vår portefølje er gitt videre i rapporten.

Støtte til målene i Parisavtalen

Equinor støtter målene i Parisavtalen. Å nå disse målene vil kreve store systemiske endringer på tvers av flere sektorer, noe som ikke kan oppnås uten kollektiv handling eller uten å ta hensyn til etterspørselssiden.

Partene i Parisavtalen er nasjoner som utarbeider planer for reduksjon av egne direkte utslipp, som nasjonalt fastsatte bidrag (NDC). Selskapene er ikke direkte parter i avtalen. For energiselskap som har betydelig høyere indirekte utslipp (scope 3) enn direkte utslipp,er det spesielt utfordrende å vurdere hvordan selskapets strategi forholder seg til Parisavtalen.

Ved å hensynta både klimavitenskap og forretningsrealiteter når vi utvikler strategien vår, har vi som mål å bidra til energiomstillingen samtidig som vi opprettholder konkurranseevne og tilpasser oss til et raskt skiftende energilandskap, herunder ivaretar hensynet til forsyningssikkerhet. Equinor bidrar til global innsats for å forhindre klimaendringer samtidig som vi også vurderer omstillingsrisikoen forbundet med en rask avkarbonisering av samfunnet til en bærekraftig økonomi.

Fremdrift i gjennomføringen av omstillingsplanen for 2024 En oppdatering om fremdriften i 2024 for

energiomstillingsplanen vår er gitt i seksjon 2.3 Bærekraftsrapportering.

Redegjørelse for hvordan omstillingsplanen er integrert i og tilpasset den overordnede forretningsstrategien og finansiell planlegging Equinors omstillingsplan er godt integrert i

forretningsstrategien vår: Optimalisert olje- og gassportefølje, lønnsom vekst innen fornybar energi og nye markedsmuligheter innen lavkarbonløsninger. Ettersom styret har ansvaret for å utvikle selskapets overordnede strategi og retning, har styret vært aktivt involvert i prosessen med å utarbeide den første omstillingsplanen og i prosessen med å oppdatere den. Administrerende direktør, forretningsområdene og konsernfunksjonene har alle vært en del av denne prosessen og har bidratt til utviklingen av klimaambisjonene. Denne involveringen er – og har vært – avgjørende for å sikre bred intern forankring, forståelse og eierskap til ambisjonene og tiltakene som utgjør planen.

Prognoser for klimagassutslipp fra våre egenopererte aktiviteter og netto karbonintensitetsindikator, samt vesentlighetssanalysen, benyttes i den årlige overordnede strategi- og økonomiske planleggingsprosessen.

Godkjenning av omstillingsplanen

Årsrapporten, inkludert omstillingsplanen, godkjennes av styret og administrerende direktør i Equinor.

E1-2

Policyer for begrensning av og tilpasning til

klimaendringer

De følgende policyene er på plass for å håndtere våre vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter for å begrense klimaendringer, og gjelder for

installasjoner, anlegg og steder som beskrevet i vårt styringssystem. Policyene er utformet med innspill fra våre viktigste interessenter, inkludert interne og eksterne eksperter, der det har vært relevant. For hver av de ulike policyene er det beskrevet om disse omhandler emner som begrensning av klimaendringer, energieffektivitet og utvikling fornybar energi. Tilpasning til klimaendringer er i dag ikke vurdert som en vesentlig påvirkning på porteføljenivå, og som en konsekvens av dette beskrives ikke policyer, risikoer og muligheter knyttet til fysiske klimarisiko.

Equinor-boken

En fullstendig oversikt over Equinor-boken finnes under generelle opplysninger. Equinorboken gjelder for alle vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter i E1. Relevante bestemmelser for klima inkluderer vårt formål om om å omstille oss ved å optimalisere oljeog gass, fortsette å skape lønnsom vekst i fornybarheten og utvikle nye markedsmuligheter for lavkarbonløsninger. Vi reduserer karbonavtrykket i energiproduksjonen og har som mål å være et netto null utslipps-selskap i 2050.

Equinor boken gjelder for alle vesentlige E1 IROer.

Miljøpolicy

Equinors miljøpolicy beskriver vår forpliktelse overfor miljøet og naturen. Miljøpolicyen gjelder for alle våre egenopererte anlegg og installasjoner, våre kontrollerte virksomheter, og for alle aktiviteter og faser i våre investeringsprosesser. Den omfatter våre forpliktelser for å redusere mulige negative påvirkninger fra våre forretningsaktiviteter og koordinerte tiltak for å påvirke naturen positivt. Miljøpolicyen støtter relevante internasjonale konvensjoner og avtaler, inkludert Parisavtalen og det globale Kunming-Montreal rammeverket for naturmangfold (Naturavtalen). Den beskriver i tillegg våre handlinger for å integrere aktsomhetsvurderinger i vårerammeverk for styring, risiko og resultater. I de tilfellene hvor potensielle

påvirkninger går utover Equinors egenopererte anlegg og installasjonerog virksomheter vi kontrollerer, beskriver policyen vår hvordan vi aktivt vil påvirke styring og involvere og samarbeide med relevante aktører. Spesifikke bestemmelservedrørende klimaendringer omfatter at vi vil identifisere faktiske og potensielle påvirkninger, risikoer og muligheter knyttet til klimagasser og andre utslipp til luft som en del av våre aktsomhetsvurderinger.

Vår miljøpolicy er implementert i styringssystemet, gjelder for alle vesentlige påvirkninger og eies av konserndirektøren for sikkerhet, sikring og bærekraft.

Etiske retningslinjer

Den fullstendige oversikten over de etiske retningslinjene finnes under G1-1.

Relevante bestemmelser for begrensning av klimaendringer og energieffektivitet inkluderer krav knyttet til miljøaspekter, inkludert at vi systematisk håndterer våre miljøaspekter i samsvar med gode internasjonale praksiser og prinsipper og er pålagt å overholde gjeldende miljølover og forskrifter. Vi arbeider aktivt med å begrense utslipp av klimagasser fra våre aktiviteter.

De etiske retningslinjene gjelder for alle vesentlige E1 påvirkninger.

Funksjonelle krav - Bærekraft

Den fullstendige oversikten over funksjonell krav tilknyttet bærekraft finnes under generelle opplysninger.

Relevante bestemmelser for energieffektivitet og begrensning av klimaendringer inkluderer krav til rapportere og begrense klimagassutslipp, herunder også spesifikke krav til metan, Funksjonelle krav gjelder for alle vesentlige E1-påvirkninger.

Arbeidskrav - Bærekraftsdata

Den fullstendige oversikten over Equinors arbeidskrav vedrørende bærekraftsdata finnes under generelle opplysninger.

Relevante bestemmelser inkluderer krav til klimadata, som utslipp av CO2, CH4 og N2O, energiforbruk, forbrente hydrokarboner, klimagassreduksjoner, utslippsprognoser, produserte hydrokarboner og registrering av eierandel. Det er ytterligere krav knyttet til beregning av energi produsert fra fornybar energi, installert kapasitet for fornybar energi, og energiproduksjon i gasskraftverk.

Dette arbeidskravet gjelder for alle vesentlige klimarelaterte påvirkninger.

Klimapolitiske retningslinjer

Vi er en pådriver for reguleringer og rammebetingelsersom støtter Parisavtalen og samarbeider med myndighetene for å etablere politiske rammer som muliggjør og framskynder energiomstillingen. Vi prioriterer innsats som fremmer oppskaleringav lavkarbonenergisystemer, og samtidig tilgodeser forsyningssikkerhet og akseptable energipriser.

Våre viktigsteklimapolitiske retningslinjer omfatter::

• En helhetlig og teknologinøytral tilnærming til klimamål, med fokus på resultater framfor spesifikke løsninger.
• Stabile og markedsrettede politiske rammeverk som er samordnede og forenlige på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå.
• Effektive og transparente karbonprisingssystemer som stimulerer investeringer i lavkarbon-teknologi og -forretningsmodeller. Den mest effektive tilnærmingen til karbonprising er gjennom markedsbaserte mekanismer som karbonskatter eller kvotesystemer ("cap and trade"-systemer)
• Tilgjengelighet av og tilgang til elektrisitet for å muliggjøre utslippsreduksjoner for virksomhet på norsk sokkel.

• Klarhet om og framskynding av lisenstildelinger, tillatelser og fiskale rammeverk for fornybar energi og CCS-prosjekter

For å sikre åpenhet publiseer vi årlig en gjennomgang av hvordan våre bransjeorganer og medlemsorganisasjoner opptrer for å støtte Parisavtalen.

Vi har også etablert forventninger til hvordan våre leverandører håndterer klima. Disse omfatter at vi forventer at leverandørene setter seg netto null ambisjoner med kortsiktige utslippsreduksjonsmål, at de publiserer sine scope 1 og 2 utslipp samt estimerte scope 3-utslipp.

E1-IRO-1

Beskrivelse av prosessene for å identifisere og vurdere vesentlige klimarelaterte IROer

Klimarelatert robusthetsanalyse

Strategien vår er basert på kontinuerlig intern og ekstern analyse, interaksjon med interessenter, og robuste risikostyringsprosesser. Vi vurderer virksomhetens robusthet med hensyn på både omstillingssrisiko og fysisk klimarisiko for våre anlegg og installasjoner.

Omstillingsrisiko

Vårt rammeverk for risikostyring er integrert på tvers av alle våre aktiviteter. Vi vurderer potensielle nedog oppsiderisikoer (dvs. trusler og muligheter) på kort, mellomlang og lang sikt. Vi anvender en standardisert risikostyringsprosess basert på ISO 31000: Risikostyring, for å sikre at risikoene identifiseres, analyseres, vurderes og håndteres på en konsistent måte for å levere i henhold til våre mål. Denne prosessen inkluderer å identifisere omstillingsrelaterte usikkerheter som kan påvirke verdiskapingen i porteføljen vår eller presentere nye muligheter i verdikjeden.

Vi bruker våre egne energiscenarioer (publisert i Energy Perspectives) i tillegg til scenarioer fra IEA's World Energy Outlook (WEO) i vår interne strategiog planleggingsprosess. Klimascenarioer gjør det mulig for oss å identifisere omstillingsrelaterte usikkerheter og til å følge utviklingstrekk så vi kan optimalisere virksomheten vår i henhold til utviklingen av energimarkedene. Slike omstillingsrelaterte usikkerheter kan være relatert til for eksempel policyer og reguleringer i tråd med Parisavtalen, endringer i tilbud og etterspørsel og teknologiutvikling.

Equinors finansielle posisjon er avhengig av lønnsomheten til selskapets produkter og tjenester, der inntekter fra olje og gass fortsetter å være viktige for å støtte kapitalinvesteringer til vekst innen lavkarbon-virksomheten. Equinor styrer og tilpasser kontinuerlig sin portefølje for å balansere kortsiktige, mellomlangsiktige og langsiktige verdier utfra den eksterne konteksten for kunne utnytte muligheter og begrense nedsiderisiko.

Robusthet overforl langsiktige usikkerheter i energiog karbonmarkedene samt vurderinger av politiske, regulatoriske og omdømmemessige risikoer er integrert i alle investeringsbeslutninger og i selskapets virksomhetsplanlegging. I tillegg opprettholder vi likviditetsreserver og fleksibilitet i porteføljen slik at vi kan reagere på betydelige markedsendringer på kort til mellomlang sikt. Denne tilnærmingen gjelder for våre investeringer innen olje, gass, fornybar energi og lavkarbon som kan påvirkes positivt og negativt som følge av omstillingshendelser.

For å vurdere vår omstillingssrisiko og samsvar med scenarioer for globale utslippsreduksjoner som er forenlige med Paris-avtalen, gjennomfører vi årlige robusthetstester av porteføljen vår ved å benytte IEAs STEPS, APS og NZE-scenarier. Leteaktiviteter er ikke inkludert på grunn av usikkerhetene knyttet til potensielle funn og utviklingsmuligheter.

Vi vurderer porteføljens omstillingsrisiko ved å teste netto nåverdi etter skatt (NPV) ved å anvende prisforutsetninger for olje, naturgass og karbonskatt fra hvert av WEO-scenariene og sammenligner med resultater ved bruk av Equinors interne prisforutsetninger. Våre prisfurtsetninger er basert

Scenario for robusthetsanalyse

IEAs WEO scenarier	Enhet	Stated policies scenario (STEPS)	Announced pledges scenario (APS)	Nullutslipp innen 2050 scenario (NZE)
Beskrivelse		Et scenario som baserer seg på faktisk politikk og tiltak, blant annet for energi, klima og tilhørende industripolitikk	Et scenario hvor alle de nasjonale energi- og klimamålene myndighetene har etablert oppfylles fullt ut og i tide	Et scenario hvor verden utvikler seg langs en mulig vei mot målet om å begrense global oppvarming til 1,5°C i forhold til førindustrielt nivå
Temperaturøkning fram mot 2100 (fra førindustrielt nivå)	˚C	2,4	1,7	1,5
Endring i etterspørselen etter olje i 2050 (i forhold til 2023)	%	-6	-46	-77
Endring i etterspørselen etter naturgass i 2050 (i forhold til 2023)	%	5	-41	-79
Endring i fornybarproduksjon (i TWh) i 2050 (i forhold til 2023)	%	374	549	686

på selskapets beste estimater for utviklingen av relevant gjeldende kontekst og den sannsynlige fremtidige utviklingen av kontekst. I scenarioene bruker vi ledelsens prisantakelser frem til IEA's første prispunkt i 2030. Dette representerer en endring fra tidligere års praksis. Fra 2030 og fremover anvendes lineær interpolasjon mellom IEA's priser, For at prisene skal være sammenliknbare med Equinor sine prisantakelser, justerer vi IEA's oljepriser for transportkostnader og alle priser for reell inflasjon i 2024. Fleksibiliteten i porteføljen og investeringene kan redusere den negative effekten vi ser i lavprisscenarioene gjennom målrettede tiltak, eksempelvis optimalisering av den ikke-sanksjonerte porteføljen. . Det er viktig å merke seg at i scenarioene varierer kun olje-, naturgass- og CO₂ prisene, noe som ikke reflekterer den potensielle innvirkningen på porteføljen vår av fornybar energi og lavkarbonløsninger i et akselerert omstillingsscenario.

Robusthetsanalysen ble utført i februar 2025 og presentert for styret i mars 2025. Tidshorisont for testingen strekker seg fra 2025 til 2050. Resultatene av analysen kan sees i illustrasjonen på forrige side.

Vår kapitalallokering gir fleksibilitet til å optimalisere og justere porteføljen vår, slik at vi sikrer at vi kan fortsette å skape høy verdi gjennom økonomiske sykluser. Vi gjør inngående analyser av klimarelaterte risikoer og robusthet i alle investeringsbeslutninger, og dette omfatter også karbonkostnader og evaluering av CO₂-intensiteter.

Innenfor vår prosjektutviklingsportefølje for olje- og gass, har prosjektene som vil starte opp i løpet av de neste 10 årene en tilbakebetalingstid på rundt 2,5 år og en gjennonmsnittlig volumvektet balansepris på under 40 USD per fat. Det forventes dermed at vår olje- og gassportefølje forblir robust selv i et tilfelle med en kraftig nedgang i prisene. Robusthetstesten reflekterer ikke den potensielle innvirkningen på våre prosjekter innen fornybare og lavkarbonløsninger i et akselerert overgangsscenario. IEA's NZE-scenario beskriver et økende marked for CCS og en global vekst i elektrisitetsproduksjon fra fornybare energikilder på mer enn 400 prosent innen 2050.

Fysisk klimarisiko

Endringer i fysiske klimarelaterte farer, som akutt ekstremvær, eller kroniske langsiktige virkninger av endret klima, som for eksempel stigende havnivå og økte temperaturer, kan ha betydning for våre anlegg og installasjoner, resultere i driftsforstyrrelser, økte kostnader eller akutte hendelser.

Vi har vurdert fysisk klimarisiko or våre anlegg og installasjoner i flere år og gradvis forbedret vår forståelse av relevante eksponeringsfaktorer og tilhørende usikkerheter. Basert på vår vurdering av porteføljen har Equinor foreløpig ikke identifisert fysisk klimarisiko som en vesentlig påvirkning . Dette kan imidlertid endre seg ettersom porteføljen og risikometoden utvikles. Vi må uansett vurdere de fysiske klimarisikoene og evaluere mulige avbøtende tiltak for de ulike anleggene og installasjonene, både for å beskytte personell, miljø og eiendeler, og for å etterleve krav fra myndigheter og finansielle institusjoner.

Ytterligere beskrivelse av vårt arbeid med fysisk klimarisiko er gitt i seksjon 5.3 Tilleggsinformasjon om bærekraft.

E1-8

Intern karbonprising

Karbonkostnader inngår i våre grunnforutsetninger for portefølje- og beslutningsanalysene til alle investeringsbeslutninger.Til interne karbonprisingsformål benytter vi prognoser for EU ETS, UK ETS og norsk karbonskatt. Prognosene er basert på vurderinger av bevegelser i markedet på kort sikt og analyser av langsiktig utvikling, inkludert politiske rammebetingelser og reguleringer. For EU ETS analyseres fremtidige markeder og langsiktig balanse mellom tilbud og etterspørsel. For UK ETS antas et spread mot EU ETS på kort sikt.

Prognoser for CO₂-avgift for norske oppstrøms oljeog gassinstallasjoner er basert på Norges klimahandlingsplan for perioden 2021–2030 (Meld. St. 13 (2020–2021)), som forutsetter gradvis økt CO₂-avgift (summen av EU ETS + norsk CO₂-avgift) i Norge til 2.000 NOK per tonn (reell verdi 2020) i 2030,

I land uten karbonprisingssystemer, bruker vi en intern, global, karbonpris. Fra 2026 brukes en standard minimumspris tilsvarende 92 USD per tonn (reell verdi 2024). Denne øker til 118 USD per tonn innen 2030 og forblir deretter uendret. Denne prisen er basert på en vurdering av antatt utvikling av karbonkostnadene i relevante markeder.

Karbonkostnader er inkludert i investeringsbeslutningene og er en del av balanseprisberegninger når vi vurderer robusthet med tanke på lønnsomhet. De faktiske CO₂ kostnadene for Equinor-opererte anlegg og installasjoner var 954 millioner USD i 2024.

Karbonkostnad relativt til grunnforutsetningene

E1-9

Forventede finansielle virkninger av vesentlige fysiske risikoer og overgangsrisikoer samt potensielle klimarelaterte muligheter Med unntak av krav som er dekket i vurderingen av klimarobusthet og fysisk klimarisiko gitt over og i

seksjon 5.3, utøver Equinor retten i samsvar med ESRS sin liste over innfasing av opplysyningskrav å begynne rapportering av alle krav i årene som kommer.

E1-4

Mål knyttet til begrensning av og tilpasning til klimaendringer

Våre ambisjoner om å redusere klimagassutslipp er målbare, resultatorienterte og tidsavgrensede, og dekker våre vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter i henhold til definisjonen av mål i ESRS.

Vi har etablert klimaambisjoner for å kunne redusere negative påvirkninger. Klimagassutslipp fra installasjoner og anlegg der vi har operasjonell kontroll (scope 1 og 2) utgjør omtrent 4% av utslippene i verdikjeden vår. Indirekte utslipp fra energi som vi kjøper, som elektrisitet, varme og kjøling (scope 2 utslipp), utgjør mellom 0,03-1,5%, avhengig av rapporteringsmetode (lokasjons- versus markedsbasert metode). For de øvrige indirekte utslippene fra verdikjeden vår (scope 3 utslipp) har vi, på selskapsnivå, satt ambisjoner som omfatter utslipp fra bruk av solgte produkter, utslipp fra maritime aktiviteter og utslipp fra våre finansielle investeringer.

Figuren på neste side viser klimagassutslippene fra verdikjeden vår med rapporteringsgrenser som ambisjonene er basert på. Våre ambisjoner dekker 91% av våre verdikjedeutslipp. Noen kategorier inngår ikke i våre ambisjoner, enten fordi utslippene er lave eller på grunn av manglende datakvalitet. Vi samarbeider med leverandører, kunder, partnere og andre interessenter for å forbedre datakvaliteten og rapporteringsmetodene for de viktigste kategoriene.

For å opprettholde momentum og kontinuitet i klimaarbeidet har vi valgt å beholde rapporteringsgrensene for ambisjonene våre. Konsekvensene av å endre rapporteringsgrensene til grensene satt av ESRS er beskrevet for hver av ambisjonene under.

Energiproduksjon og utslipp i verdikjeden vår

VÅRE AKTIVITETER

OPPSTRØMS

1) Fornybarproduksjon levert til nettet, egen produksjon og investeringer

Equinor 2024 Årsrapport

Ikke inkludert: Oppstrøms leasede eiendeler Ikke inkludert: Nedstrøms leasede eiendeler, nedstrøms transport og franchise

NEDSTRØMS

Våre ambisjoner er ikke vurdert av Science-Based Targets Initiative, som i dag ikke har en bransjespesifikk standard for olje- og gassindustrien. For å være effektive og rettferdige mener vi at slike standarder bør anerkjenne tidligere innsats som selskaper har gjort for å vise lederskap innenfor sine respektive sektorer over mange år. De bør belønne selskaper som omstiller sine forretningsmodeller og investeringer til å bidra til varige endringer. De bør også anerkjenne løsninger som hjelper andre selskaper og sektorer med å avkarbonisere, som for eksempel CCS for utslipp både innenfor og utenfor selskapets rapporteringsgrenser. Vi har gitt innspill til tidligere SBTi-konsultasjoner og ser frem til å evaluere veiledningen for olje- og gass-sektoren mot kriteriene nevnt ovenfor når den blir publisert.

Ambisjon for reduserte klimagassutslipp fra egen virksomhet

Equinor har etablert ambisjoner som dekker 100% av våre egenopererte CO2- og metanutslipp. For anlegg og installasjoner der vi har operasjonell kontroll har Equinor en ambisjon om å redusere netto klimagassutslipp (scope 1 og 2) med 50% innen 2030, sammenlignet med 2015. Vi tar sikte på at 90% av disse reduksjonene oppnås gjennom absolutte utslippsreduksjoner, og vil maksimalt bruke 10% karbonkreditter. Dette tilsvarer en brutto-ambisjon på 45% reduksjon i absolutte klimagassutslipp innen 2030. Vi har satt et referanseår som tilsvarer året for Parisavtalen slik at vi kan vi sammenligne fremdriften vår med utviklingsbaner for klimagassutslipp som er i samavar med Parisavtalen.

CO2 ,CH4 og N2O er inkludert i rapporteringen av våre klimagassutslipp, basert på en viurdering av hvilke utslipp som er vesentlige. Indirekte utslipp fra kjøp av elektrisitet, varme og kjøling (scope 2) er primært knyttet til strømforbruk i Norge, der vi bruker en lokasjonsbasert utslipppsfaktor. Disse utslippene utgjør en liten del av våre samlede klimagassutslipp. I 2024 utgjorde våre scope 2 utslipp 0,1 millioner tonn

CO2e, tilsvarende rundt 1% av klimagassutslippene fra våre egenopererte anlegg og installasjoner.

Equinor er bransjeledende innen reduksjon av klimagassutslipp: CO2-intensiteten i vår oppstrøms virksomhet er under halvparten av bransjegjennomsnittet, med referanse til data fra International Association of Oil and Gas Producers. Å redusere CO2-utslippsintensiteten så lavt som mulig er en viktig måleparameter for alle installasjoner og

prosjekter.

Vår 2030-ambisjon for reduksjon av egenopererte utslipp er vitenskapsbasert og forenlig med 1,5 ˚Cutviklingsbaner, slik den er definert av variasjonsbredden i kvartiler i C1-scenarioer (lav eller ingen overskridelse) for 1,5 ˚C utviklet av IPPC (AR6)¹³ . Dette er vist i figuren under.

Rapporteringsgrensene for vpr ambisjon om reduksjon av klimagasser fra egenopererte anlegg og installasjoner er ikke helt i samsvar med de som ESRS har fastsatt. Rapporteringsgrensene for denne ambisjonen er imidlertid i samsvar med krav fra myndigheter, GHG-protokollen¹⁴ og beste praksis, og

omfatter utslipp der vi øver sterk innflytelse. Den inkluderer våre utslipp (inkludert i ESRS E1 50a) og våre partneres utslipp (inkludert i ESRS E1 50b) fra egenoperert virksomhet.

Ambisjon for reduksjon i metanutslipp

Equinor har etablert en ambisjon om å holde metanintensiteten fra egenoperert virksomhet nær null og <0,02% av salgbare gassvolumer. Med en metanintensitet på 0,01 % av solgte gassvolumer i 2024, er vi bransjeledende sammenlignet med selskapene i Oil and Gas Climate Initiative, som har et gjennomsnitt på 0,14% i 2023. Equinor har som mål om å redusere våre utslipp ytterligere. Metan bidrar til rundt 3% av våre egenopererte Scope 1 og 2 klimagass utslipp (basert på en GWP på 29,8). Equinor har blitt tildelt Oil & Gas Methane Partner (OGMP) gullstandard rapportering hvert år siden denne ble etablert.

Rapporteringsgrensene for vår ambisjon om reduksjon i metanutslipper de samme som for ambisjonen om reduksjon av egenopererte klimagassutslipp.

13) IPCC Sixth Assessment Report (AR6), (2023) 14) https://ghgprotocol.org/

Netto null ambisjon

Equinor har som ambisjon å bli et netto nullutslippsselskap innen 2050. Ambisjonen omfatter utslipp både fra egen produksjon og fra sluttbrukers forbruk av våre produkter. Vi måler fremdriften ved hjelp av en netto karbonintensitetsindikator (NCI). NCIindikatoren måler våre netto utslipp, inklusive sluttbrukernes utslipp fra bruk av olje og gass og andre produkter (scope 3 utslipp), relativt til energi som vi produserer fra olje, gass, elektrisitet, hydrogen, biodrivstoff og andre produkter, og viser hvordan vi vil å levere energi med lavere netto utslipp over tid. I NCI inngår også bruk av karbonkreditter og utslippsreduksjoner hos våre kunder når vi tilbyr transport og lagring av CO2 for andre industrielle aktører, eksempelvis for å redusere utslipp fra et sementverk som injiseres til et CO2-lager hvor Equinor har eierandeler. Rapporteringsgrensene for netto karbonintensitet samsvarer ikke fullt ut med ESRS grensene.

Utslipp fra sluttbrukernes bruk av våre produkter er utslipp vi ikke kontrollerer. For en netto null ambisjon som inkluderer disse utslippene, mener vi derfor at det er riktig å bruke en intensitetsbasert indikator som grunnlag for vår netto null strategi. Med en slik tilnærming unngås potensielt negative insentiver for både selskapet og klimaet som kan oppstå som følge av absolutte reduksjonsmål. Dette kan for eksempel omfatte nedstengning av olje- og gass-installasjoner med lave utslippsintensiteter og risiko for økte utslipp som følge av at felt overføres til mindre transparente og ansvarlige energileverandører. NCI-indikatoren gir Equinor et insentiv til å bidra til avkarbonisering av både industrielle prosesser og energisystemer samtidig som vi leverer energi til samfunnet og dermed bidrar til forsyningssikkerhet og mer stabile energipriser.

NCI-indikatoren muliggjør også videre utvikling og produksjon av olje og gass, som vil være nødvendig

15) Equinor | Energy Perspectives 2024

Netto karbonintensitetsindikatoren

Nettoutslipp: Netto karbonintensitetsindikatoren inkluderer følgende, basert på eierandel:

• Direkte utslipp fra Equinors operasjoner (scope 1).
• Indirekte utslipp fra innkjøpt elektrisitet, damp, varme og kjøling (scope 2).
• Indirekte utslipp fra bruk av energiprodukter (scope 3).
• Indirekte utslipp fra drift av våre investeringer og bruk av produserte energipprodukter, der dette er relevant (scope 3).

Utslippsreduksjoner og -fjerning, herunder karbonfangst- og lagring som tilbys våre kunder og naturlige klimaløsninger, i tillegg til dokumenterte utslippsreduksjoner hos våre kunder, trekkes fra de totale utslippene.

Energiproduksjon: Nevneren i netto karbonintensitetsindikatoren inkluderer energien forbundet med energiproduktene Equinor produserer (inkludert fra våre investeringer) på eierandelbasis, herunder olje, gass, hydrogen, biodrivstoff, og elektrisitet fra fornybar produksjon og kraftverk. Energien er konsekvent oppgitt i megajoule (MJ). For å representere mengde energi på en konsekvent måte, uavhengig av energiprodukt og Equinors rolle i hvert produkts verdikjede, tar Equinor hensyn til mengden av primærenergi som trengs, eller som ville vært nødvendig, for å produsere et spesifikt energiprodukt.

Klargjøringer:

• Avkarbonisering utført av kunder: Når kunder avkarboniserer energiprodukter produsert av Equinor, og slike tiltak er dokumentert og verifisert, reflekteres dette i netto karbonintensitetsindikatoren.
• Unngåtte utslipp: Unngåtte utslipp fra bruk av energiprodukter produsert av Equinor istedenfor et annet energiprodukt er ikke inkludert i netto karbonintensitetsindikatoren.
• Verdikjederegnskap: Selv om Equinor kan være involvert i produksjonen av et energiprodukt som deretter omdannes til et annet energiprodukt (for eksempel lavkarbon hydrogen), tar netto karbonintensitetsindikatoren kun hensyn til Equinors rolle i energikjeden for et spesifikt produkt en gang.

Ytterligere detaljer om beregning av NCI er gitt i en metodebskrivelse på Equinor.com

selv i klimascenarioer som er forenlig med begrensningen av den globale oppvarmingen til 1.5 °C. I vårt Bridges-scenario¹⁵, som er justert i samsvar med en 1.5°C-utslippsbane, er det fremdeles behov for olje- og gassproduksjon utover det som kan utvinnes fra eksisterende felt.

Om ny tilførsel av olje og gass vil skje gjennom avanserte utvinningsmetoder fra eksisterende felt eller via leting, vil sannsynligvis avgjøres av hva som er konkurransedyktig i markedet. En intensitetsbasert ambisjon som inkluderer direkte og indirekte utslipp per produsert energienhet kan medføre at en økning i utslipp fra sluttbrukernes forbrenning av olje og gass som vi produserer allikevel gir en intensitetsreduksjon. En sammenligning av etterspørselsprognosene for olje og gass i IEA's Announced Pledges Scenario, som er i samsvar med en 1.7°C-utviklingsbane, med forventet produksjon fra eksisterende felt, viser at det vil være et betydelig underskudd av olje og gass, som må dekkes med nye volumer.

Fordi netto karbonintensitet (NCI) brukes av Equinor for å understøtte våre energiomstillings- og netto null-ambisjoner, er metodene som ligger til grunn for indikatoren tilpasset Equinors kontekst. Det er en rekke metodiske hensyn som må tas når man bruker en måleindikator for netto nullutslipp på selskapsnivå.

Å inkludere utslipp fra bruk av våre energiprodukter (scope 3) i NCI innebærer metodiske utfordringer og valg, da indirekte (scope 2 og 3) utslipp alltid representerer noen andres direkte (scope 1) utslipp. Derfor bør netto utslippsindikator og nettoutslipp sees i lys av en selskapskontekst og kan ikke, for Equinor, vurderes i et globalt eller sektorbasert massebalanseperspektiv. NCI-indikatoren og tilhørende milepæler for netto null-ambisjonen er ikke utformet for å være i samsvar med utslippsbaner for ulike klimascenarioer. Videre er det ikke mulig å definitivt bekrefte eller avkrefte om en intensitetsbasert tilnærming som inkluderer reduksjoner av indirekte utslipp i det tempoet som er skissert i vår NCI-ambisjon, er forenlig med en overgang til en bærekraftig økonomi i tråd med Paris-avtalen. At vi inkluderer indirekte utslipp i vår ambisjon bør på ingen måte tolkes som at Equinor aksepterer et ansvar for utslipp som vi ikke har direkte kontroll over.

Vår ambisjon er å redusere NCI med 15-20% innen 2030 og med 30-40% innen 2035, mot 100% reduksjon innen 2050. Reduksjonen av NCI er Equinors definisjon av "netto null" på selskapsnivå.

For ESRS-rapporteringsformål, er dette den ambisjonen som dekker verdikjeden (inkluderer scope1, 2 og 3 utslipp). NCI er nå 2 % under 2019 referanseverdien, fra 67,4 g CO2e/MJ til 65,8 g CO2e/ MJ i 2024. Ambisjonen om netto null/netto karbonintensitet er ikke fullt ut i samsvar med ESRSdefinisjonen eller rapporteringsgrensene.

I 2030 anslås absolutte scope scope 3 utslipp, som inngår i NCI, anslås å være rundt 255 til 260 millioner tonn, omtrent på samme nivå som i 2024. Anslag for brutto, totale absolutte scope 3 relaterte utslipp i 2050 er ikke tilgjengelig, da det faller utenfor rammen for selskapets planleggingshorisont.

Maritime klimaambisjoner

Som en respons på FNs internasjonale maritime organisasjon (IMO) og norske maritime klimaambisjoner etablerte Equinor i 2020 maritime klimaambisjoner. Disse inkluderte ambisjoner om å halvere utslipp fra maritime tjenester i Norge i forhold til 2005 innen 2030, samt å halvere våre globale maritime utslipp innen 2050 i forhold til 2008.

Som innkjøper av maritime tjenester har vi redusert de absolutte utslippene våre med 36% i Norge

16) MEPC 80-17-Add.1 - Report of The Marine Environment Protection Committee on its Eightieth Session (Secretariat), IMO (2023)

(sammenlignet med referanseåret 2005) og 8% globalt (sammenlignet med referanseåret 2008), basert på direkte utslipp, såkalt «tank-to-wake». Dette har vi oppnådd gjennom bruk av alternative drivstoff (LNG og LPG) i tankskipflåten, bruk av LNG, hybridløsninger med batterier og landstrøm for støttefartøy til olje- og gassinstallasjonene våre, samt gjennom innføring av energieffektiviseringstiltak.

Vi ønsker også å være en aktør på tilbudssiden for maritim sektor. Vi produserer marine biodrivstoffblandinger på Mongstad og biomassebalansert biometanol ved våre anlegg i Norge (henholdsvis Mongstad og Tjeldbergodden). I 2023 var vi den første leverandøren av biometanol til et nybygd metanol-drevet lasteskip.

I 2025 har vi oppdatert våre maritime klimaambisjoner for perioden 2025 til 2050. Disse ambisjonene er i tråd med IMOs oppdaterte globale klimastrategi, som i henhold til IMO, er i samsvar med å begrense den globale oppvarmingen, temperaturmål fastsatt i Artikkel 2 i Parisavtalen¹⁶ samt regionale og nasjonale retningslinjer og reguleringer i EU og i Norge.

De oppdaterte maritime klimaambisjonene på innkjøpssiden dekker maritime utslipp (scope 3, der det i tillegg til direkte utslipp tas med indirekte utslipp, en såkalt "well-to-wake"-tilnærming) fra tankskip som transporterer både Equinors og Petoros volumer samt tredjepartsvolumer. Ambisjonene dekker også utslipp fra støtte- og kontruksjonsfartøy for våre offshore olje- og gass- og fornybaraktiviteter.

Med en stor flåte, rundt 200 skip som vi leaser til enhver tid, kan vi utøve innflytelse som både innkjøper og leverandør av marine drivstoff. Ved å benytte lavkarbon drivstoff og samtidig investere i skipsteknologi som kan benytte både konvensjonelle og lavkarbon drivstoff, samtidig som vi produserer lavkarbon drivstoff, kan vi støtte både leverandør- og etterspørselssiden i markedet.

E1-3

Tiltak og ressurser i forbindelse med strategier for klimaendringer

Klimaambisjon for vår egenoperte virksomhet tiltak og ressurser

Equinors planer for å møte vår ambisjon for 2030 om reduksjon av klimagasser fra vår egneopererte virksomhet omfatter ulike tiltak, herunder energieffektivisering, elektrifisering av installasjoner med lang levetid og justeringer i porteføljen. Utslippsreduksjonene fra 2025 til 2030 er en videreføring av det arbeidet som er gjort siden 2015 med å redusere utslipp.

Elektrifisering av installasjoner med lang levetid

Elektrifisering av installasjoner med lang levetid er det mest virkningsfulle og kostnadseffektive tiltaket for reduksjon av utslipp fra våre egenopererte virksomhet. For noen installasjoner vil full elektrifisering være optimalt, mens for andre vil delvis elektrifisering være mer hensiktsmessig. Derfor vil noe gasskraft fortsatt benyttes på våre olje- og gassinstallasjoner.

Effektiviteten for gassturbiner på installasjoner til havs er om lag 25-35%, sammenlignet med lag 60% på gasskraftverk på land i Europa, og nær 100% ved bruk av gass til oppvarming og industrielle formål. Elektrifisering av installasjonene gir derfor økt energieffektivitet og reduserte klimagassutslipp globalt.

Elektrifiseringsprosjekter er kapitalkrevende, og ettersom om lag 95% av kostnadene knyttet til våre klimatiltak er relatert til disse, er kun capexinvesteringer for elektrifiseringsprosjektene oppgitt i kostnadene som er presentert på neste side.

Energieffektivisering

Tiltak for å forbedre energieffektiviteten er viktige for å redusere utslipp. Vi har redusert omtrent 2 millioner tonn CO2 siden 2015 ved å implementere energiledelsessystemer på alle installasjoner og anlegg, og vi har nærmere hundre ytterligere planlagte tiltak. Kostnadene for disse tiltakene er ofte mer utfordrende å oppgi isolert, da forbedret energistyring har flere positive effekter utover utslippsreduksjon. Kostnader for energieffektiviseringstiltak er estimert til <5% av de totale investeringene for å redusere utslipp, og disse kostnadene er derfor ikke inkludert i tabellen under.

Klimaambisjon for utslipp fra egenoperert virksomhet -tiltak og ressurser: 2024

Siden 2015 har vi redusert utslippene av klimagasser (scope 1 og scope 2) fra egenopererte anlegg og installasjoner med 34%. Fra 2023 til 2024 ble utslippene redusert med 0,6 millioner tonn. CO2 intensiteten ble redusert fra 6,7 kg CO2/foe til 6,2 kg CO2/foe for vår oppstrømsvirksomhet

Olje- og gassinstallasjonene Sleipner, Troll B og Troll C ble delelektrifisert i 2024. Hywind Tampen, et havvindanlegg som leverer strøm til Snorre- og Gullfaks-feltene på norsk sokkel, kom i drift i 2023, og ettersom vi rapporterte 50% av kostnadene for anlegget i fjor, er 50% av kostnadene rapportert i 2024. Gina Krog ble fullelektrifisert i 2024. Produksjonsskipet Randgrid FSO ble erstattet med med en oljeeksportrørledning til Sleipner A, og dette bidro også til å redusere utslippene. Heimdal ble stengt ned i 2023; noe som også har bidratt til å redusere våre samlede utslipp i 2024.

Klimaambisjon for utslipp fra egenopert virksomhet - tiltak og ressurser 2025-2030

Flere prosjekter vil bidra til å redusere våre klimagassutslipp mot 2030. Disse inkluderer følgende besluttede (prosjekter der vi har tatt en endelig investeringsbeslutning) og ikke-besluttede (prosjekter i tidligere planleggingsfaser) prosjekter:

• Fullelektrifisering av Troll C, Hammerfest LNG, Grane, Snorre A og B (Tampen).
• Delelektrifisering av Oseberg Feltsenter og Oseberg Sør, Njord, Gullfaks C (Tampen), Heidrun (Halten), Kristin (Halten) og Åsgard B (Halten).
• Kårstø utslippsreduksjonsprosjekt.
• Flere mindre prosjekter for utslippsreduksjon, som for eksempel. ombygging av kraftsystemet på Statfjord C til kombikraftanlegg.

Tiltak for å redusere utslipp frem mot 2030, samt økning i utslipp som følge av olje- og gassfelt som enda ikke er startet opp og som følge av økt utvinning fra eksisterende felt , er vist i figuren til høyre.

Oppstrømsporteføljen av prosjekter som idriftsettes de neste 10 årene vil ha en CO2-intensitet under 7 kilogram per fat.

Equinor forventer at karbonkostnadene vil øke fra dagens nivå og at omfanget av kvotehandelssystemer vil øke. I dag er Equinor underlagt EU ETS i Norge og Tyskland og kvotehandelssystemer i Storbritannia og Canada. I tillegg til betaler vi CO₂-avgift i Norge. Vår brasilianske virksomhet vil etter hvert underlegges et nytt karbonmarked for Brasil. To tredjedeler av vår olje- og gassproduksjon kommer fra norsk kontinentalsokkel. Norges klimaplan for perioden 2021-2030 (Meld. St 13 (2020-2021)) legger til grunn en gradvis økende CO₂-kostnad (summen av EU ETS-kvoter + norsk CO₂-avgift) i Norge til 2 000 NOK per tonn CO2 (reelle 2020 kroner) i 2030.

Endringer i opex for elektrifiseringsprosjektene er basert på strømkostnader og reduserte CO2 kostnader. I tillegg vil det være inntekter fra salg av gassvolumer som ikke lenger forbrennes i gassturbinene.

Capex (total) og endringer i opex (total, over levetiden) etter idriftsettelse av elektrifiseringssprosjektene er presentert i tabellen.

			2024
	Implementerings år	Investeringer (full syklus) [MNOK 24]	Endring i driftskostnader1 (full syklus) [MNOK 24]	Prosjekter
Gjennomførte tiltak - elektrifisering (scope 2)				Elektrifisering av Sleipner og Gina Krog (100%), Troll B og C (50%), Gina
og alternativ oljeeksport	2024	8.500	-14.000	Krog alternativ oljeeksport
Gjennomført tiltak -
havvind	2024	4.000	1.100	Hywind Tampen (50%)
Besluttede tiltak (i gjennomføringsfase)	2025-2030	25.000	-16.000	Elektrifisering av Troll B og C (50%), Oseberg, Njord, og Hammerfest LNG, samt Statfjord C kombikraft
				Elektrifisering av Grane, Tampen og
Ikke-besluttede tiltak	2025-2030	58.600	-40.000	Halten, Kårstø utslippsreduksjonsprosjekt

1) Driftskostnader omfatter reduserte CO2-kostnader for elektrisitet. I tillegg vil det være inntekter fra spart brenngass

Klimaambisjon for vår egenoperte virksomhet tiltak og ressurser 2030 til 2050

I 2050 vil Equinor fortsatt ha olje- og gassinstallasjoner med lav utslippsintensitet i drift. Reduksjon av våre utslipp fra egenoperert virksomhet i perioden fra 2025 til 2050 vil hovedsakelig komme fra konsolidering og energieffektivisering, men ytterligere tiltak, som elektrifisering og CCS vil også vurderes.

Metanutslipp - tiltak og ressurser

I dag gjennomfører vi kildebasert kvantifisering av metanutslipp, og i 2024 startet vi utrulling av måling av metanutslipp på anleggs og installasjonsnivå. I tillegg utfører vi lekkasjedeteksjon og -reparasjon (LDAR), og oppfordrer våre partnere til å gjøre det samme. I 2024 reduserte vi våre metanutslipp gjennom idriftsettelser av et VOC gjenvinningsprosjekt med en investering på nær 30 millioner USD på vårt Peregrino-felt i Brasil samt nedstengning av aminanlegget på Åsgard B.

For alle prosjekter utføres en økonomisk analyse knyttet til muligheter for metanreduksjon. I Norge betaler vi en avgift på utslipp av ikke-forbrent naturgass på om lag 2 300 USD per tonn metan. I våre prosjekter bruker vi en sensitivitet på 5 700 USD per tonn metan, når vi vurderer tiltak. Vi rapporterer utslipp av metan for alle våre installasjoner og anlegg årlig, både for våre eiendeler og for egenoperert virksomhet, i tråd med krav i Oil and Gas Methane Partnership 2 (OGMP 2.0). Vi rapporterer i samsvar med krav i OGMP 2.0 nivå 4, og vi jobber videre for å oppnå nivå 5.

Vi støtter bransjens innsats for å redusere metanutslipp i olje- og gassverdikjeden og for å øke kvaliteten av og åpenhet i rapporteringen og støtter utviklingen av gode retningslinjer og reguleringer for metan.

Equinor er en av grunnleggerene av OGMP 2.0, Oil and Gas Climate Initiative (OGCI), Oil and Gas Decarbonisation Charter (OGDC) og Methane Guiding Principles (MGP). Equinor har signert Verdensbankens partnerskap "Zero routine flaring by 2030" og Global Flaring Methane Reduction (GFMR)-fondet, som har som mål å få slutt på rutinemessig fakling av gass og redusere metanutslippene så mye som mulig.

Vi deler vår kunnskap og erfaring med bransjen gjennom OGCI, OGMP, MGP og OGDC og gjennom deltakelse i bilaterale møter og konferanser, som for eksempel Methane Mitigation Summit-konferansen i 2024. Vi har også signert avtaler med flere viktige nasjonale oljeselskap for å støtte deres initiativer for å reduserte karbonutslipp, inkludert Petrobras, Sonangol, Sonatrach og YPF.

Netto null ambisjon - tiltak og ressurser

Vår ambisjon om å redusere netto karbonintensitet vil kreve en rekke tiltak i ulike deler av verdikjeden. Dette omfatter utslippsreduksjon fra vår olje- og gassproduksjon, karbonfangst og -lagring (CCS), investeringer i karbonfjerningstiltak av høy kvalitet, økt produksjon av fornybar energi og økt produksjon av lavutslippshydrogen og biodrivstoff. På lengre sikt vil sannsynligvis nedgang i olje- og gassproduksjon bidra til reduksjon i netto karbonintensitet mot netto null i 2050.

Fornybar energi

Equinor leverer i dag fornybar energi til over en million europeiske husstander fra våre havvindparker i Storbritannia. Vi har også bygget opp en diversifisert portefølje ved å kjøpe opp lokale utviklingsselskaper i utvalgte kraftmarkeder i Nord-Europa, Brasil og USA. Dette omfatter vind- og solparker på land og anlegg for batterilagring. I 2024 investerte Equinor i Ørsted A/S, som er en global markedsleder innen offshore vind.

I løpet av de senere årene har vi bygget opp en portefølje av havvindprosjekter med lav kostnadsprofil, og vi har posisjonert oss som et ledende prosjektutviklingsselskap i utvalgte markeder i Europa og USA. Dette gir oss mulighet til å satse på de mest attraktive prosjektene og gir strategisk fleksibilitet. Equinor har en ambisjon om å installere 10-12 GW fornybar energi kapasitet innen 2030 (basert på eierandel).

Vi har tre strategiske prosjekter i gjennomføringsfasen og et rekordhøyt aktivitetsnivå:

• Dogger Bank (UK), Empire Wind 1 (USA) og Baltyk II & III (Polen). • Disse prosjektene omfatter bygging av 431 havvindturbiner, 3 000 km kabler, 6 substasjoner til havs og 3 drifts- og vedlikeholdssentre på land, og vil resultere i en installert kapasitet på 6 GW.

Vi har også etablert oss innenfor landbasert vindkraft og sol og batterilagring i Brasil, Danmark, Polen, Storbritannia og USA gjennom plattformselskapene Wento, BeGreen og Rio Energy.

Karbonfangst og -lagring (CCS) og lavkarbonløsninger

Equinor introduserte CCS-teknologi til havs for nærmere tre tiår siden, da vi begynte med å skille ut CO2 fra naturgass på Sleipner-feltet og reinjisere det for permanent lagring i undergrunnen. Siden den gang har vi lagret nesten 20 millioner tonn CO2 på Sleipner og ytterligere 8 millioner tonn på Snøhvit-feltet på en sikker måte. Som operatør av Teknologisenter Mongstad (TCM), verdens største testsenter for CO2-fangstteknologier, har vi bidratt til utvikling og forbedring av mange av verdens ledende teknologier for CO2-fangst.

Vi modner i dag frem ulike transportløsninger for CO2,, både basert på skip og rørledning, for å kunne koble industrielle utslippspunkter i Europa med CO2-lagringsmuligheter på norsk kontinentalsokkel. Vi utvikler også CCSprosjekter i regioner med politisk støtte til CCS, som Danmark, Storbritannia og USA, men under forskjellige kommersielle rammebetingelser og med ulike markedsmuligheter. Å være til stede i ulike regioner gir spredning og fleksibilitet i porteføljen.

Vi har en ambisjon om å bygge opp en CO2 transport- og lagringskapasitet på 30-50 millioner tonn (basert på eierandel) innen 2035. Ved å utnytte vår omfattende kunnskap innenfor geologi og undergrunnsteknologi vil vi fortsette å identifisere og utvikle egnede CO2 lagringssteder.

For å kunne etablere kommersielle markeder for CCS er vi avhengige av at det etableres politiske rammeverk som gir insentiver til avkarbonsering av industrielle prosesser.

Hydrogen kan bli en viktig energibærer i energiomstillingen av sektorer som er vanskelige å avkarbonisere, som for eksempel skipsfart, industrielle prosesser og langtransport. Equinor deltar i flere utviklingsprosjekter av lavkarbon hydrogen i Storbritannia og i Belgia. Disse har til hensikt å oppskalere ny teknologi og demonstrere hvordan hydrogen kan skaleres og bidra til lønnsome vekst i fremtiden.

sammenlignet med 2019.

Netto null ambisjon - tiltak og ressurser: 2024 I 2024 gjennomførte vi en rekke prosjekter og tiltak som bidro til reduksjon av Equinors NCI med 2%

Produksjonen av fornybar energi fra økte fra 1,9 TWh til 2,9 TWh fra 2023 til 2024, med blant annet. Dette skyldes blant annetoppstart av det 531 MW store solkraftverket Mendubim Complex of solar plants i Brasil, som er utviklet og driftes i samarbeid mellom Scatec, Hydro Rein og Equinor, som har en eierandel på 30%. I fjerde kvartal 2024 kjøpte vi oss opp i det danske fornybarselskapet Ørsted A/S til en eierandel på 10%, noe som tilførte 1,3 TWh ekstra energiproduksjon fra fornybare investeringer.

Andelen brutto capex allokert til fornybar energi og lavkarbonløsninger var 16% i 2024, tilsvarende 2.6 milliarder USD. Om vi legger til den finansielle investeringen i Ørsted A/S er andelen 27%, tilsvarende 5.1 milliarder USD. Den taksonomiomfattende capex-andelen var 11.2%, ogog 10,2% var taksonomiforenlig. Dette tilsvarer 1.6 milliarder USD, se seksjon 5.3. Tilleggsinformasjon om bærekraftsrapportering for mer informasjon om EU taksonomi. Havvindprosjektene Dogger Bank i Storbritannia og Baltyk-prosjektet i Polen er hovedbidragsytere til taksonomiforenlig capex for våre investeringer i 2024.

Karbonfangst og -lagring

I 2024 ferdigstilte vi første fase av Northern Lights, og verdens første anlegg for transport- og lagring av CO2 på tvers av landegrenser står klart til å motta og lagre CO2. Northern Lights tilbyr en infrastruktur for CO2-lagring med transport av CO2 med skip fra industrielle anlegg med CO2-fangst til en mottaksterminal i Øygarden i Norge for mellomlagring før videre transport i rørledning for sikker og permanent lagring i et reservoar 2600 meter under havbunnen. I tidsrommet 2025-2030 vil Northern Lights starte injeksjon av CO2 fra tredjepart, fra Heidelberg Materials (sementfabrikk) og andre

kunder som Ørsted Kalundborg-industriklyngen (biogen CO2), Yara (gjødselsfabrikk) og Klemetsrud avfallsbehandlingsanlegg. Med en lagringskapasitet på 1,5 millioner tonn CO2 per år, bidrar Northern Lights til å etablere en åpen og kommersiell løsning for CCSi, noe som vil bidra til å akselerere avkarbonisering av europeisk industri.

En annen milepæl i 2024 var den britiske regjeringens investeringsbeslutning og finansiering til å gjennomføre Storbritannias første CCS prosjekt, Northern Endurance Partnership (NEP), der Equinor er en sentral partner. NEP skal levere transport- og lagring av CO2 for East Coast Cluster, og er en av de første CCS-klyngene som den britiske regjeringen har satset på. Prosjektet planlegger oppstart i 2028, med en innledende transport- og lagringskapasitet på opptil 4 millioner tonn CO2 per år, fra tre CO2-fangstprosjekter på Teesside. En mulig fremtidig utvidelse av East Coast Cluster kan øke injiserte CO2-volumer til 23 millioner tonn per år innen 2035.

Netto null ambisjon - tiltak og ressurser: 2025-2030

Figuren til venstre viser effekten av tiltakene for å nå vår netto nullambisjon. Kategorien "Andre" inkluderer en økende grad av olje og gass til ikke-energi formål og nye potensielle organiske og uorganiske muligheter. Ytterligere detaljer knyttet til planer for CCS og fornybar energi som vil bidra til å redusere NCI er gitt i figuren på neste side.

Fornybar energi

Våre strategiske prosjekter Dogger Bank (UK), Empire Wind 1 (USA) og Baltyk II & III (Polen) vil settes i drift i perioden frem mot 2030. Dette vil gi en økt produksjonskapasitet tilsvarende nesten 6 GW.

Vår strategi fremover innebærerutvikling av prosjekter i prioriterte markeder, disiplinert allokering av kapital og ressurser, kostnadsreduksjon i alle deler av virksomheten samt sikker prosjektgjennomføring. Vi vil benytte våre strategiske partnerskap til å øke verdien av felles investeringer og jobbe mot å utvikle en fleksibel prosjektportefølje som kan gi god avkastning.

Karbonfangst og -lagring

CO2-injeksjon i Northern Lights og Northern Endurance Partnership vil starte opp i denne tidsperioden, med en total injeksjonskapasitet på 2.3 millioner tonn CO2/år.

• Northern Endurance Partnership (UK; hvor bp er operatør): 1,8 millioner tonn CO2/år
• Northern Lights fase 1: 0,5 millioner tonn CO2/år

For CCS har vi flere store prosjekter som vil modnes videre, både i Norge og i utlandet.

Investeringer i tiltak som vil bidra til å redusere netto karbonintensitet er vist i figuren nedenfor.

Netto null ambisjon - tiltak og ressurser 2030-2050

Frem mot 2050 vil en nedgang i olje- og gassproduksjonen resultere i at NCI vil reduseres mot netto null. Vi vil fortsette å produsere og levere olje og gass i de kommende tiårene, men forventer at olje og gass over tid vil utgjøre en betydelig mindre andel av vår portefølje, både på grunn av synkende etterspørsel og forventet nedgang i utvinnbare reserver på norsk kontinentalsokkel.

BÆREKRAFTS-RAPPORT REGNSKAP TILLEGGS-INFORMASJON

Fornybar energi og lavkarbonløsninger - prosjekter og mulighetsrom

.

Kapasitet (GW), mulighetsrom mot 2035

Portefølje: Produksjonsenheter

Installert		Under utvikling 1	Mulighetsrom mot 2030 2
	Arkona Dudgeon Hywind Scotland Sheringham Shoal Hywind Tampen	Dogger Bank A Dogger Bank B Dogger Bank C Bałtyk II & III Empire Wind 1		Sheringham S. & Dudgeon Ext. BeGreen opsjoner Rio Energy opsjoner Wento opsjoner
	Apodi Complex Mendubim Complex of solar plants Lipno (Wento) Stepien (Wento) Zagorzyca (Wento)	Serra da Babilônia Solar (Rio Energy) Ingerslev Å (BeGreen) BeGreen projects		Havvind Solanlegg Vindkraft på land Landbaserte hybride anlegg Batterilagring Ørsted A/S & Scatec ASA eierandel
	Serra da Babilônia 1 Wind Complex (Rio Energy) Wilko (Wento)	Rio Energy projects Wento projects		1) Eierandel per i dag 2) Prosjektmuligheter, netto etter forventet nedsalg

	Sheringham S. & Dudgeon Ext.
	BeGreen opsjoner
	Rio Energy opsjoner
	Wento opsjoner
	Havvind Solanlegg Vindkraft på land Landbaserte hybride anlegg Batterilagring Ørsted A/S & Scatec ASA eierandel

Fornybar energi Lavkarbonløsninger

CO2-transport- og lagringsprosjekter under utvikling

Projecter under utvikling

1. Northern Lights (NO) CO2 -transport og lagring 2. NEP ¹(UK) CO2 -transport og lagring 3. NCS Storage Portfolio (NO) CO2-lagring 4. CO2 Highway Europe (NWE) CO2-transport 5. Bayou Bend (US) CO2 -transport og lagring 6. CO2 Storage Kalundborg (DK) CO2 -transport og lagring

Hydrogen- og ammoniakk-prosjekter

1. H2H Saltend (UK) Lavkarbon hydrogen 2. Aldbrough Hydrogen Pathfinder (UK) H2-produksjoin, lagring og kraftproduksjon 3. Hydrogen infrastructure (UK) H2-transport og lagring 4. H2M Eemshaven (NL, GER) Lavkarbon hydrogen 5. H2GE Rostock (GER) Lavkarbon hydrogen 6. H2BE Ghent (BE) Lavkarbon hydrogen 7. Gulf Coast Ammonia (USA) Lavkarbon ammoniakkproduksjon

1) Northern Endurance Partnership (inklulderer 4 letelisenser)

-

-

Equinor 2024 Årsrapport

Vi forventer at etterspørselen etter fornybar energi vil øke betydelig i årene fremover, hovedsakelig på grunn av økt elektrifisering av samfunnet. Videre forventer vi en økning i etterspørselen etter CCS, hydrogen og andre lavkarbonprodukter.

Vi vil modne frem transportløsninger (både skip og rørledninger) for å koble europeiske industrielle utslippskilder til CO₂-lagringssteder på den norske kontinentalsokkelen. I tillegg jobber vi med CCSprosjekter i Norge, Storbritannia, Danmark og USA. I 2035 har vi som ambisjon å utvikle tranport- og lagringskapasitet på 30-50 millioner tonn CO²

Vi vil også fortsette å modne vår portefølje innen hydrogen, både lavkarbon hydrogen og fornybar hydrogen, og vi jobber med å utvikle biodrivstoff, lavkarbon ammoniakk og andre fremtidige drivstoff. Ved å ha flere ulike muligheter som bidrar til å redusere NCI har vi en fleksibilitet i innfasingen av tiltak og kan skape vekst over tid.

Dette vil bidra til å redusere netto karbonintensiteten til null. Ved å ha flere ulike tiltak opprettholder vi fleksibilitet til å flytte investeringer mellom våre strategiske satsingsområder etter hvert som muligheter og endringer oppstår.

Maritim klimaambisjon - tiltak og ressurser

Equinor leaser om lag 200 fartøy til en hver tid, og vi vil styrke vår posisjon som både en tilbyder og bruker av marine drivstoff. Ved å bruke lavkarbon drivstoff og investere i "dual-fuel" teknologi for skipsflåten samt produsere lavkarbon drivstoff, så kan vi stimulere markedet både på tilbuds- og etterspørselssiden.

Maritim klimaambisjon - tiltak og ressurser: 2024

I 2024 var våre globale maritime utslipp omlag 4.2 millioner tonn. Dette tilsvarer en mindre økning i forhold til 2023 (med en "tank to wake" tilnærming). Denne utslippsøkningen skyldes økt maritim aktivitet knyttet til bore- og brønnoperasjoner, olje- og

gassinstallasjoner i Brasil og havvind i Polen, Storbritannia og USA.

I 2024 ble det maritime segmentet innlemmet i EU-ETS, som gjelder for lasteskip større enn 5 000 bruttotonn. Omtrent 40% av de maritime klimagassutslippene våre er kvotepliktige.

Maritim klimaambisjon - tiltak og ressurser: 2025-2030

Vi har utarbeidet et teknologinøytralt veikart for 2025-2050 for både å kunne tilby lavkarbon marine drivstoff og redusere våre utslipp fra maritime aktiviteter. Med utgangspunkt i vår posisjon som både leverandør og innkjøper av marine drivstoff ønsker vi å bidra til å utvikle kapasitet i markedet for nye og alternative drivstoff.

På innkjøpssiden vil vi fortsette å ta i bruk og støtte utvikling av utslippsreduserende tiltak, og vi vil både beholde og investere i nye "dual-fuel" LNG- og LPGskip, batteridrevne hybridskip og landstrøm.

Vi anser at drivstoff som LNG og LPG vil være viktige i en omstillingsfase og bidra til avkarbonisering av maritim sektor på kort til mellomlang sikt. Samtidig vil en økende andel nye og alternative driftstoff, som f.eks bio-drivstoff, metanol og ammoniakk være viktige for å nå 2030-ambisjonen. For tankskipflåten inngår vi kontrakter for "dual-fuel" metanol tankskip. For offshore-fartøyene investerer vi i et "dual-fuel" ammoniakk forsyningsfartøy.

På innkjøpssiden vil de samlede kostnadene for å oppfylle vår maritim klimaambisjon for 2030 inkludere drivstoffkostnader, kostnader relatert til imøtekommelse av regelverkskrav, investeringer i skipsteknologi, der både konvensjonelle og nye drivstoff kan benyttes, og tiltak for energieffektivisering (integrert i kontraktene for innleie av skip). I tillegg kommer bidrag til finansiering av teknologiutvikling og testing gjennom strategiske partnerskap.

De største kostnadene til å redusere maritime utslipp vil være bruk av drivstoff, som i høy grad har sammenheng med hvilke drivstoff vi velger. Vi forventer at de fiskale mekanismene for maritime aktiviteter i EU-ETS og Fuel EU Maritime samt potensielle lignende globale fiskale mekanismer utviklet gjennom IMO, vil bidra til å stimulere kostnadseffektive lavkarbonløsninger, herunder nye og alternative drivstoff.

Maritim klimaambisjon - tiltak og ressurser: 2030-2050

Vi vil fortsette å bruke og støtte utviklingen av energieffektiviseringstiltak i skipsflåten.

Vi vil fortsette å investere i batteriløsninger og landsstrøm for skip, der dette er de foretrukne løsningene, som for forsynings- og støttefartøy til olje- og gassinstallasjonene våre og havvindparkene våre.

Bruk av nye og alternative drivstoff vil være nødvendig for å oppnå netto null ambisjonen i 2050. Vi vil utnytte vår posisjon både som leverandør og innkjøper av maritimt drivstoff til å øke produksjonskapasiteten og markedet for nye drivstoff. Videre vil vi investere i nødvendige teknologier for å muliggjøre bruk av nye drivstoff i flåten.

Den største kostnaden for maritim avkarbonisering vil fortsatt være knyttet til valg og bruk av drivstoff. Det antas at de fiskale mekanismene til EU og IMO vil fortsette å stimulere til kostnadseffektiv utvikling og implementering av lavutslippsteknologier, herunder nye og alternative drivstoff. Videre forventes det at disse mekanismene vil bidra til innovasjon, noe som vil gi ytterligere utslippsreduksjoner.

Olje- og gassrelaterte økonomiske aktiviteter Capex tilknyttet kull-, olje- og gassrelaterte økonomiske aktiviteter

I 2024 investerte Equinor 13 milliarder USD i olje- og gassrelaterte aktiviteter, se note 5

Segmentinformasjon i konserregnskapet for de konsoliderte regnskapene for E&P Norway, E&P International og E&P USA. Equinor har ingen investeringer i kullrelaterte økonomiske aktiviteter.

Utelukkelse fra EU-referanseverdiene for tilpasning til Parisavtalen

Equinor er ekskludert fra EU-referanseverdiene for tilpasning til Parisavtalen, da 10% eller mer av inntektene kommer fra leting, utvinning, distribusjon eller raffinering av oljebrensel.

Innelåste klimagassutslipp

De innelåste klimagassutslippene er anslag over fremtidige klimagassutslipp (scope 1 og 2) over levetiden fra våre anlegg og installasjoner som enten er i drift eller er besluttet idriftsatt, samt de akkumulerte klimagassutslippene fra bruk (scope 3) av produktene våre.

Direkte utslipp av klimagasser fra Equinors egenoperte anlegg og installasjoner er inkludert i våre prognoser, omfattet av vår ambisjonfor reduksjon av klimagassutslipp fra egenoperert virksomhet og følges opp gjennom handlingsplaner. Både anslag for direkte klimagassutslipp og anslag for indirekte utslipp fra bruk av våre produkter (basert på eierandel) er inkludert i vår netto karbonintensitetsindikator (NCI). Ettersom innelåste utslipp er omfattet av våre klimaambisjoner har forskjellen mellom ESRS og våre rapporteringsgrenser ingen betydning.

Fordi netto karbonintensitetsindikatoren inkluderer netto utslipp delt på netto energiproduksjon, vil NCI være et mål omstillingsrisiko knyttet til innelåste uslipp i tillegg til den årlige omstillingsrisikovurderingen av porteføljen vår mot IEAs scenarier.

E1-5

Energiforbruk og energimiks

Kraft- og varmeproduksjon representerer den største kilden til direkte utslipp av klimagasser (scope 1) fra egen virksomhet. I tillegg kjøper vi elektrisitet fra strømnettet med tilhørende indirekte utslipp av klimagasser (scope 2).

Energiforbruk og energimiks

	Enhet	Egen virksomhet (eierandel)
		2024
Brenselforbruk fra kull og kullprodukter	MWh	0
Brenselforbruk fra råolje og petroleumsprodukter	MWh	7.847.846
Brenselforbruk fra naturgass	MWh	23.936.445
Brenselforbruk fra andre fossile kilder	MWh	2.615.073
Forbruk av kjøpt eller ervervet elektrisitet, varme, damp og kjøling fra fossile kilder	MWh	2.504.300
Samlet fossilt energiforbruk	MWh	36.903.665
Fossile kilders andel av samlet energiforbruk	%	98,4 %
Samlet forbruk fra kjernefysiske kilder	MWh	268.189
Kjernefysiske kilders andel av samlet energiforbruk	%	0,7 %
Brenselforbruk for fornybare kilder, herunder biomasse (som også omfatter industriavfall og kommunalt avfall av biologisk opprinnelse, biogass, fornybart hydrogen osv.)	MWh	48.386
Forbruk av kjøpt eller ervervet elektrisitet, varme, damp og kjøling fra fornybare kilder	MWh	165.704
Forbruk av egenprodusert fornybar energi som ikke er et brensel	MWh	132.446
Samlet forbruk av fornybar energi	MWh	346.536
Fornybare energikilders andel av samlet energiforbruk	%	0,9 %
Samlet energiforbruk	MWh	37.518.390

I 2024 var det totale energiforbruket fra egen virksomhet 37,5 TWh. Energiforbruket fra fossile-, kjernekraft-, og fornybare kilder bidro til henholdsvis 98%, 1% og 1% av det totale energiforbruket. På grunn av endringer i rapporteringsgrensene, er det ikke mulig å sammenligne endringen i totalt energiforbruk med tidligere rapporterte verdier.

I 2024 var vår olje- og gassproduksjon på 1.198 TWh. Energi levert til strømnettet var 2,0 TWh og 4,8 TWh for henholdsvis ikke-fornybar og fornybar energi. Se tabell nedenfor for ytterligere detaljer.

Energiproduksjon

	Enhet	Energiproduksjon basert på eierandel
		2024
Oljeproduksjon fra egen virksomhet	MWh	627.045.713
Gassproduksjon fra egen virksomhet	MWh	570.710.880
Olje- og gassproduksjon	MWh	1.197.756.593
Gass til strøm fra felles kontrollerte ordninger	MWh	1.981.193
Ikke-fornybar energiproduksjon fra finansielle investeringer	MWh	13.621
Ikke-fornybar energi levert til strømnettet	MWh	1.994.814
Fornybar energiproduksjon fra egen virksomhet og felles kontrollerte ordninger	MWh	2.801.647
Fornybar energiproduksjon fra finansielle investeringer	MWh	2.043.135
Fornybar energi levert til strømnettet	MWh	4.844.782

Energiintensitet per nettoinntekt fra våre aktiviteter¹⁷ var 370 MWh/million USD i 2024. Nettoinntektene tilsvarer den rapporterte inntekten for kundekontrakter som inkludert i kapittel 4, note 7 Inntekter til konsernregnskapet.

Energiintensitet per nettoinntekt

		Egen virksomhet (eierandel)
	Enhet	2024
Totalt energiforbruk fra aktiviteter i sektorer med høy klimapåvirkning per
nettoinntekter fra aktiviteter i sektorer med høy klimapåvirkning	MWh/Millioner USD	370

17) Equinor har inntekter fra virksomheter innen sektorer med høy klimapåvirkning; Utvinning av råolje og naturgass (Division 06), Produksjon av kull og raffinerte petroleumsprodukter (Division 19), Produksjon av kjemikalier og kjemiske produkter (Division 20) og Elektrisitet, gass, damp og luftkondisjonert forsyning (Division 35).

E1-6

Brutto klimagassutslipp innenfor scope 1, 2, 3 og samlede klimagassutslipp

Rapportering av klimagassutslipp inkluderer utslipp av CO2 (scope 1, 2 og 3), CH4 og N2O (scope 1 og 2). Andre klimagasser er ikke inkludert, da disse ikke vurderes å være vesentlig

Siden scope 1 og 2 utslippene historisk sett har blitt rapportert på 100% operasjonell kontrollert basis, er det ikke mulig med en sammenligning av utslipp fra tidligere år for de nye rapporteringsgrensene "egen virksomhet" og "operasjonell kontroll". Scope 3 utslipp rapporteres ved å bruke 100% operasjonell kontroll for oppstrømskategorier, mens nedstrømskategorier følger tilnærmingen for egen virksomhet (eierandel). Nedstrøms scope 3 utslipp utgjør 98% av de totale scope 3 utslippene. Direkte sammenligninger med historiske verdier er mulig for scope 3 kategorier som tidligere har blitt rapportert, som kategori 6 (forretningsreiser) og kategori 11 (bruk av solgte produkter).

Totale klimagassutslipp for egen virksomhet beregnet ved bruk av en lokasjonsbasert metode for scope 2 var 287 millioner tonn CO2e i 2024. Tilsvarende var totale klimagassutslipp for egen virksomhet beregnet ved bruk av en markedsbasert metode forscope 2 288 millioner tonn CO2e.

Tabellen over klimagassutslipp i E1-6 følger ikke nøyaktig samme struktur som tabellen oppgitt i ESRS E1, da data ikke er tilgjengelig i henhold til oppgitte rapporteringsgrenser. Relevant informasjon er imidlertid inkludert i tabellen og påfølgende tekst. I tillegg presenteres Equinors klimaambisjoner tidligere i dette kapittelet. Brutto klimagassutslipp for scope 1, 2 og 3 for 2050 er ikke tilgjengelig. For 2025 og 2030 har vi beregnet følgende:

Klimagassutslipp		Egen virksomhet (eierandel)2	Operasjonell kontroll (andel av felles operasjoner og felles kontrollerte ordninger utenom eierandel)3	Operasjonell kontroll (100%)
	Enhet	2024	2024	2024
Klimagassutslipp innenfor scope 1
Brutto klimagassutslipp innenfor scope 1	tCO2e	8.331.465	5.452.260	10.888.431
Prosentdel av klimagassutslipp innenfor scope 1 fra regulerte ordninger for handel med utslippskvoter	%	65 %	92 %	90 %
Klimagassutslipp innenfor scope 2
Brutto lokasjonsbaserte klimagassutslipp innenfor scope 2	tCO2e	76.333	79.282	112.205
Brutto markedsbaserte klimagassutslipp innenfor scope 2	tCO2e	1.492.572	3.136.183	4.463.099
Vesentlige klimagassutslipp innenfor scope 3
Samlede indirekte brutto klimagassutslipp innenfor scope 3	tCO2e	278.128.188
1 Innkjøpte varer og tjenester1	tCO2e	1.575.984
2 Investeringsvarer1	tCO2e	898.497
3 Brensel og energirelaterte aktiviteter1	tCO2e	236.830
4 Oppstrøms transport og distribusjon1	tCO2e	3.891.362
5 Avfall generert under drift1	tCO2e	28.275
6 Forretningsreiser1	tCO2e	101.316
7 Pendling for ansatte1	tCO2e	19.107
8 Oppstrøms leasede eiendeler	tCO2e	0
9 Nedstrøms transport	tCO2e	0
10 Bearbeiding av solgte produkter	tCO2e	12.937.501
11 Bruk av solgte produkter	tCO2e	251.434.323
12 Behandling av kasserte solgte produkter	tCO2e	5.735.771
13 Nedstrøms leasede eiendeler	tCO2e	0
14 Franchise	tCO2e	0
15 Investeringer	tCO2e	1.269.222
Samlede klimagassutslipp
Samlede klimagassutslipp (lokasjons-basert)	tCO2e	286.535.986
Samlede klimagassutslipp (markeds-basert)	tCO2e	287.952.225

1) Oppstrøms scope 3 kategorier er rapportert basert på en 100% operasjonell kontroll tilnærming 2) I samsvar med ESRS E1 50a 3) I samsvar med ESRS E1 50b

• Brutto scope 1 klimagassutslipp er beregnet til å være 8,6 millioner tonn CO2e i 2025 og 7,4 millioner tonn CO2e i 2030 (Rapporteringsgrense: Egen virksomhet - Equinor eierandel).
• Brutto lokasjonsbaserte scope 2 klimagassutslipp er beregnet til å være 0,05 millioner tonn CO2e i 2025 og 0,1 millioner tonn CO2e i 2030 (Rapporteringsgrense: Operasjonell kontroll - Equinor eierandel. Lokasjonsbasert faktor: 17 g CO2e/kWh).
• Brutto markedsbaserte scope 2 klimagassutslipp er beregnet til å være 1,5 millioner tonn CO2e i 2025 og 2,8 millioner tonn CO2e i 2030 (Rapporteringsgrense: Operasjonell kontroll - Equinor eierandel. Markedsbasert faktor: 500 g CO2e/kWh).
• Totalt brutto indirekte (scope 3 kategori 11) klimagassutslipp estimeres å være 257 millioner tonn CO2e i 2025 og 239 millioner tonn CO2e i 2030 (Rapporteringsgrense: Egen virksomhet – Equinor eierandel).

Vår ambisjon om reduksjon av utslipp fra egenoperert virksomhet rapporteres på 100% operasjonell kontroll basis. Oppfyllelse av vår ambisjon om 45% absolutt reduksjon i scope 1 og 2 i 2030 innebærer en gjennomsnittlig årlig utslippsreduksjon på 3% i forhold til 2015.

Klimagassutslipp er ikke ytterligere disaggregert, fordi våre klimaambisjoner er på selskapsnivå. Utslippsdata for 100% operasjonell kontroll, partnerstyrte lisenser (basert på eierandel) og de ulike forretningsområdene vil også være tilgjengelig på Equinor Sustainability Data Hub (ESG reporting centre).

Scope 1

Kraft- og varmeproduksjon representerer den største kilden til klimagassutslipp (scope 1) fra våre egne operasjoner. I 2024 utgjorde våre totale scope 1 klimagassutslipp basert på egen virksomhet 8,3 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Våre 100 % opererte scope 1 utslipp var 5% lavere enn i 2023, hovedsakelig på grunn av elektrifisering av installasjoner på norsk sokkel og permanent nedstenging av aminanlegget på Åsgard B.

Equinor mottar en andel frikvoter i henhold til EU Emission Trading System (EU ETS). Andel frikvoter forventes å bli betydelig redusert i fremtiden, delvis på grunn av utfasingen av frikvoter for gassproduksjon innen 2030. I 2024 var 65% av CO² utslippene (scope 1) fra egen virksomhet regulert gjennom kvotehandel.

Scope 2

Hovedkilden til scope 2 utslipp er elektrisitet som kjøpes fra nettet til våre landanlegg og offshore installasjoner i Norge. Scope 2 utslipp fra egenoperert virksomhet var på 0,08 millioner tonn CO2e (lokasjonsbasert) og 1,5 millioner tonn CO2e (markedsbasert) i 2024. Våre 100% opererte lokasjons- og markedsbaserte scope 2 utslipp var henholdsvis 7% lavere og 42% høyere i 2024 enn i 2023. Endringen i scope 2 utslipp er hovedsakelig relatert til oppdaterte utslippsfaktorer, som har en positiv innvirkning på lokasjonsbaserte scope 2 utslipp og en negativ innvirkning på markedsbaserte scope 2 utslipp.

Generering av kontraktsinstrumenter

	Energiproduksjon basert på eierandel (MWh)	Andel av genererte kontraktsinstrumenter (%)	Elektrisitetssalg koblet med attributter relatert til kontraktsinstrumenter (%)
	2024	2024	2024
Kontraktsinstrumenter
Guarantees of Origin (GO)1	227.688	10 %	— %
Renewable Obligation Certificates (ROC)2	1.068.444	45 %	— %
Renewable Energy Guarantees of Origin (REGO)3	1.073.290	45 %	— %

1) Stępień, Zagórzyca, Lipno & Wilko (Polen), 2) Hywind & Sheringham Shoal (UK), 3) Sheringham Shoal, Dudgeon & Hywind (UK)

Klimagassintensitet per nettoinntekt

		Egen virksomhet (eierandel)
	Enhet	2024
Samlede klimagassutslipp (lokasjons-basert) per nettoinntekt1	tCO2e/ USD million	2.829
Samlede klimagassutslipp (markeds-basert) per nettoinntekt1	tCO2e/ USD million	2.843

1) Nettoinntekt består av inntekt rapportert for kundekontrakter i kapittel 4, note 7 Inntekter til konsernregnskapet

Scope 3

Scope 3 utslipp i kategori 11, bruk av solgte produkter, var 251 millioner tonn i 2024, opp 0,7% fra 2023. Økningen er hovedsakelig relatert til endring i produktfordeling i IEA sin statistikk for solgte produkter. Utslipp knyttet til kategori 6, forretningsreiser, økte fra 0,09 millioner tonn i 2023 til 0,1 millioner tonn i 2024.

En oversikt over scope 3 kategoriene, sammen med en beskrivelse av rapporteringsgrenser og metoder, er angitt under 'Metodikker og målinger' nedenfor.

Biogene utslipp

I 2024 utgjorde biogene utslipp fra forbrenning av biomasse 14 ktonn CO2 (scope 1). Disse utslippene er ikke inkludert i våre rapporterte scope 1 GHG-utslipp. Eventuelle biogene CO2 utslipp knyttet til scope 2 eller scope 3 er inkludert i de respektive scope 2 og scope 3-utslippstallene.

Bruk av kontraktsinstrumenter

Equinor genererte kontraktsinstrumenter gjennom produksjon av fornybar energi fra europeiske eiendeler i 2024. En oversikt over volumer av ulike kontraktsinstrumenter generert er oppgitt i tabellen under. Ingen salg av elektrisitet ble koblet sammen med attributter knyttet til disse kontraktsinstrumentene. Equinor kjøpte ikke elektrisitet koblet sammen med kontraktsinstrumenter til eget forbruk.

Klimagassintensitet per nettoinntekt

Total klimagassintensitet per nettoinntekt med lokasjonsbasert metode for beregning av utslipp fra elektrisitet var 2829 tonn CO2e/million USD. Total klimagassintensitet per nettoinntekt med en markedsbasert metode for beregning av utslipp fra elektrisitet var 2843 tonn CO2e/million USD.

E1-7

Prosjekter med hensyn til fjerning av klimagasser og begrensning av klimagassutslipp finansiert ved hjelp av karbonkreditter

Ettersom CO2-injeksjon via Northern Lights ikke er startet, har Equinor ikke bidratt til fjerning klimagasser i 2024. Dette gjelder både for våre egne operasjoner og i våre opp- og nedstrøms verdikjeder.

Equinor har kjøpt og kansellert karbonkreditter utenfor vår egen verdikjede for utslipp tilknyttet våre ansattes forretningsflyreiser utenfor Europa (oppstrøms scope 3 kategori 6 utslipp i henhold til GHG-protokollen). Innenfor rapporteringsperioden i 2024 brukte Equinor 75.952 onn CO2e karbonkreditter som var verifisert mot en anerkjent kvalitetsstandard. I 2024 har Equinor kun benyttet Verra's Verified Carbon Standard (VCS) og 100% karbonkreditter fra reduksjonsprosjekter. Ingen av karbonkredittene var utstedt fra europeiske prosjekter, og de kan ikke anses som en tilsvarende justering i henhold til artikkel 6 i Parisavtalen.

Equinor planlegger å bruke karbonkreditter utenfor sin verdikjede i fremtiden, inkludert fra eksisterende kontraktsavtaler. Kun kreditter som er tilstrekkelig dokumentert og verifisert i samsvar med relevante bransjestandarder vil bli vurdert som akseptable negative utslipp i metoden for å beregne netto karbonintensitet. Equinor har ikke fremmet offentlige påstander om klimanøytralitet som involverer bruk av karbonkreditter.

Metode og målinger

Equinor følger regnskapsprinsippene som er beskrevet i Greenhouse Gas Protocol for rapportering av klimagassutslipp (GHG). Rapporteringen dekker karbondioksid (CO2), metan (CH4) og lystgass (N2O). Globale

oppvarmingspotensialer (GWP) for konvertering til CO2-ekvivalenter er basert på AR6.

Beskrivelsene av metoder for beregning av klimagassutslipp og energi gjelder for Equinors egenopererte virksomhet. Vi har i dag ikke samlet tilsvarende beskrivelser fra våre partnere. Rapporterte tall er en kombinasjon av egne data og innhentede data/estimater fra våre partnere. Innhentingen av data fra våre partnere og vår tilnærming til estimater er ytterligere beskrevet i generelle opplysninger BP-2 .

Direkte klimagassutslipp (scope 1)

Omtrent 85% av Equinors CO2-utslipp fra installasjoner eller anlegg under operasjonell kontroll skyldes forbrenning av gass i turbiner, ovner og kjeler brukt til kraft- og varmeproduksjon. Utslippene beregnes ved at målte volum av brenngass forbrukt multipliseres med spesifikke CO2-utslippsfaktorer (tier 2). Brenngassstrømmen bestemmes ved automatisk måling, og utslippsfaktorene bestemmes ved prøvetaking og analyse av brenngassammensetningen. For raffinerier måles CO2-konsentrasjoner vanligvis på utslippspunktene (for eksempel skorsteiner), og klimagassutslippene beregnes ved å multiplisere målt konsentrasjon med avgassvolum (tier 3).

CO2-utslipp fra forbrenning av diesel beregnes ut fra forbruk av diesel og en land- eller sektorspesifikk utslippsfaktor (tier 1). N2O utslipp er forbundet med forbrenning av diesel og beregnes på samme måte (tier 1).

Metanutslipp er vanligvis forbundet med ventilering, ufullstendig forbrenning, lasting og lagring, samt utilsiktede lekkasjer og utstyrslekkasjer. Metanutslipp kvantifiseres ved bruk av enten generiske utslippsfaktorer, målebaserte utslippsfaktorer, detaljerte beregninger, simuleringsverktøy eller kontinuerlig måling avhengig av type kilde.

Metanutslipp fra lasting og lagring av olje estimeres fra lastede og lagrede volumer og målte utslippsfaktorer. Metanutslipp fra ufullstendig forbrenning bruker tier 1-utslippsfaktorer for forbrent gass. Utilsiktede lekkasjer estimeres basert på data fra periodiske målekampanjer i kombinasjon med erfaringsbaserte lekkasjefaktorer.

Indirekte klimagassutslipp (scope 2)

Scope 2-utslipp fra egenoperert virksomhet beregnes ut fra kjøpt elektrisitet, varme og kjøling, kombinert med landspesifikke utslippsfaktorer. Utslipp basert på lokasjonebasert metode beregnes ved å bruke gjennomsnittlige utslippsfaktorer for hvert land. Equinor kjøper ikke opprinnelsesgarantier eller lignende kontraktsinstrumenter for vårt strømforbruk. Derfor er alle markedbaserte utslippsberegninger basert på den gjenværende strømmiksen i det respektive landet.

Klimagassutslipp i verdikjeden (scope 3)

Rapporteringgrenser og metoder for scope 3 er beskrevet nedenfor. Scope 3 utslipp rapporteres for egenoperert virksomhet for oppstrømskategorier, og basert på eiendeler for nedstrømskategorier.

• Kategori 1 Innkjøpte varer og tjenester: De fleste beregningene bygger på en spendbasert tilnærming, ved å bruke kategoriserte utgifter for 2024 multiplisert med utslippsfaktorer. Gjenværende utslipp kvantifiseres ved bruk av en gjennomsnittsbasert metode med relevante utslippsfaktorer.
• Kategori 2 Investeringsvarer: Vugge-til-port utslipp fra et bredt spekter av komponenter brukt i våre prosjekter og operasjoner, som rør, kapsling, fundamenter og utstyr. De fleste utslippene baserer seg på leverandørspesifikke data eller utslipp på komponentnivå, mens noen er estimert utfra råvarer ved bruk av relevante utslippsfaktorer. Produksjonen av lav- og høylegert stål er de viktigste bidragsyterne.
• Kategori 3 Brensel og energirelaterte aktiviteter: Inkluderer oppstrømsutslipp fra

drivstoff, elektrisitet, varme og kjøling kjøpt fra tredjeparter. Utslippene beregnes ved bruk av en gjennomsnittlig datametode, ved å anvende relevante livsløpsutslippsfaktorer (ekskludert forbrenning) og aktivitetsdata. Denne metoden tar også høyde for overførings- og distribusjonstap.

• Kategori 4 Oppstrøms transport og distribusjon: Inkluderer utslipp fra maritim transport, som tankbåter, forsyningsfartøy, konstruksjonsfartøy og seismiskkskip, der Equinor er befrakteren eller kontraktspart. Kategorien dekker også utslipp fra landtransport,som omfatter transport av varer og avfall og helikopteroperasjoner knyttet til Equinors egenopererte virksomhet. Utslippene beregnes utfra drivstofforbruk eller kjørelengde og relevante utslippsfaktorer. Maritim transport står for omtrent 98% av totale utslipp i denne kategorien.
• Kategori 5 Avfall generert under drift: Utslippene beregnes utfra faktiske avfallsmengder fra Equinors egenopererte virksomhet og relevante utslippsfaktorerfor ulike avfallskategorier og behandlingsmetoder.
• Kategori 6 Forretningsreiser: Utslipp fra flyreiser foretatt av Equinors ansatte, beregnet av reisebyrået.
• Kategori 7 Pendling for ansatte: Utslipp beregnes utfra antall Equinor-ansatte og eksterne konsulenter og relevante utslippsfaktorer basert på antakelser knyttet til reisemåter og avstander.
• Kategori 10 Bearbeiding av solgte produkter: Utslippene fra behandling av Equinors olje- og gassprodukter ved tredjepartsfasiliteter beregnes ved å kombinere eierandelsvolumer med utslippsfaktorer for et gjennomsnittlig europeisk raffineri (Concawe-rapport 15/22: Anslå CO2-intensitet i EU-raffineriprodukter). Denne metoden ekstrapolerer utslipp fra prosessering av våre produkter (basert på eierandel) for hele porteføljen vår. For å anslå typene og volumene av raffinerte sluttprodukt

som bensin, diesel og flydrivstoff, brukes regionale statistikker fra International Energy Agency (IEA).

• Kategori 11 Bruk av solgte produkter: Aktivitetsdata er basert på eierandel av Equinors olje- og gasssvolumer. Distribusjonen av raffinerte sluttprodukter bestemmes ved å bruke statistikk fra International Energy Agency (IEA). Utslipp fra bruksfasen av sluttprodukter, med unntak for ikkeenergirelaterte produkter, beregnes ved bruk av utslippsfaktorer fra FNs klimapanel (IPCC).
• Kategori 12 Behandling av kasserte solgte produkter: Det endelige utfallet til ikkeenergirelaterte produkter, som definert under kategori 11, bestemmes, og utslipp beregnes for den delen av disse produktene som vi antar forbrennes eller blandes inn i/brukes som drivstoff ved slutten av livssyklusen. Relevante utslippsfaktorer fra IPCC benyttes.
• Kategori 15 Investeringer: Scope 1, scope 2 og scope 3-utslipp fra investeringer, som inkluderer tilknyttede selskaper og felleskontrollerte selskaper der vi ikke har operasjonell kontroll.

Scope 3 kategoriene 13 (nedstrøms leasede eiendeler) og 14 (franchise) er ekskludert, da de ikke er relevante for Equinors virksomhet. Utslippene fra kategori 8 (oppstrøms leasede eiendeler) dekkes for øyeblikket av kategori 1 (innkjøpte varer og tjenester). I tillegg rapporteres kategori 9 (nedstrøms transport) for øyeblikket ikke, men vi forventer økt tilgang på data etter hvert som samarbeid om datadeling mellom partnerne videreutvikles.

Estimatene for kategoriene 1-3 og 10-12 er basert enten på forbruk eller produksjonsvolumer, som betraktes som sekundære data. De gjenværende kategoriene (2% av totale scope 3-utslipp) er basert på primærdata. Equinor forventer økt innsamling av primærdata i fremtiden ettersom prosesser for datadeling mellom partnerne etableres.

Metanintensitet

Metanintensitet (%) fra eiendeler under operasjonell kontroll beregnes som totale utslipp av CH4 (m³ ) per totalt volum av solgt gass.

Direkte energiforbruk

Energiforbruk fra brensler forbrukt i egenoperert virksomhet beregnes utfra brenselsforbruk multiplisert med brenselets nedre brennverdi (Lower Heating Value, LHV).

Indirekte energiforbruk

Aktivitetsdata for elektrisitet, varme og kjøling er hentet fra målte eller fakturerte verdier fra våre installasjoner og anlegg, samt kontorbygninger som utelukkende benyttes av Equinor. Rapportert forbruk er brutto energibruk, der det er justert for netto energitap i strømnettet og termisk effektivitet ved kraftvarmeverk (CHP).

Energimiksen bestemmes ved å sammenstille data om energiforbruk, brenseltyper brukt i våre operasjoner, med elektrisitet, varme og kjøling kjøpt fra tredjepart og markedsbaserte data for strømmiks innhentet fra nasjonale myndigheter eller Association of Issuing Bodies (AIB).

EU taksonomi for bærekraftige aktiviteter

10,2%

0,9%

0,3%

Equinor har innført EUs taksonomirapportering i henhold til EU-forordning 2020/852 og de delegerte EU-rettsakter. Forordningen fastsetter kriterier som avgjør om en økonomisk aktivitet kvalifiserer som miljømessig bærekraftig, og oppgir økonomiske måltall som skal rapporteres og angi graden av bærekraft slik det er definert i taksonomiforordningen. De aktivitetene som omfattes av EUs taksonomiforordning er oppgitt i de delegerte rettsaktene som fortsatt er under utvikling.

For at Equinor skal nå ambisjonen om netto nullutslipp innen 2050, jobber selskapet med å kutte utslipp knyttet til fortsatt olje- og gassproduksjon. Selv om de bidrar til Equinors ambisjon, er det noen av disse aktivitetene (særlig elektrifisering av installasjoner til havs med kraft fra land) som ikke kvalifiserer som aktivitet omfattet av taksonomien, og som dermed ikke kommer frem i vår oversikt over aktiviteter som omfattes.

Økningen på 9,4 % i det obligatoriske måltallet for investeringer som er omfattet av taksonomien er hovedsakelig knyttet til utviklingen av Empire Windprosjektet i USA

Equinors bærekraftige økonomiske aktiviteter i 2024 som er inkludert i de obligatoriske måltallene over, består hovedsakelig av havvindprosjektet Empire Wind i tillegg til landbaserte solprosjekter i Polen.

Investeringer i aktiviteter som er omfattet, men som ikke oppfyller kravene i taksonomien, 0,9% består av vind-, sol- og elektrisitetslagerprosjekter som ikke har vesentlig effekt på måltallene i 2024 derfor ikke er testet for bærekraft i henhold til taksonomien.

EU-taksonomitabellene med måltall og sammenstillingen mot konsernregnskapet er inkludert i seksjon 5.3 Tilleggsinformasjon om bærekraftsrapportering.

Driftskostnader

99,7%

DEFINISJONER

OMFATTES AV TAKSONOMIEN: En aktivitet omfattes av taksonomien dersom den er beskrevet i forordningen¹ , uavhengig av om den oppfyller de tekniske kriteriene for bærekraft eller ikke.

BÆREKRAFTIG ØKONOMISK AKTIVITET: En aktivitet er bærekraftig dersom den bidrar vesentlig til minst ett av miljømålene, ikke er til betydelig skade for noen av de andre miljømålene, og oppfyller fastsatte minstekrav.

1) EU-forordning 2020/852 og de delegerte rettsaktene

Måltall
		2024
(i millioner USD)	Omsetning	Investeringer	Driftskostnader
Miljømessige bærekraftige aktiviteter	2	1.634	0
Aktiviteter som er omfattet, men ikke oppfyller kravene i taksonomien	60	152	5
Aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien	101.237	14.236	1.837
Sum	101.298	16.022	1.841
Miljømessige bærekraftige aktiviteter	0,0 %	10,2 %	0,0 %
Aktiviteter som er omfattet, men ikke oppfyller kravene i taksonomien	0,1 %	0,9 %	0,3 %
Aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien	99,9 %	88,9 %	99,7 %
		2023
	Omsetning	Investeringer	Driftskostnader
Miljømessige bærekraftige aktiviteter	0,0 %	0,8 %	0,0 %
Aktiviteter som er omfattet, men ikke oppfyller kravene i taksonomien	0,0 %	8,2 %	0,1 %
Aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien	100,0 %	91,0 %	99,9 %

Aktiviteter i

egenkapitalkonsoliderte investeringer omfattet av taksonomien

EUs taksonomiregelverk omfatter ikke måltall fra aktiviteter i egenkapitalkonsoliderte selskaper. En stor andel av Equinors miljømessig bærekraftige aktiviteter utføres i egenkapitalkonsoliderte selskaper, og blir derfor ikke vurdert i de obligatoriske måltallene. For å gi mer helhetlig informasjon om miljømessig bærekraftige aktiviteter i Equinor, inkluderes frivillig rapportering av måltall inkluderer investeringer i egenkapitalkonsoliderte selskaper .

På grunn av det tidlige utviklingsstadiet av disse prosjektene, er operasjonell aktivitet begrenset. Måltall for omsetning og driftskostnader fra egenkapitalregnskapsførte investeringer er derfor ikke vesentlige i 2024

Det frivillige måltallet, inkludert egenkapitalkonsoliderte investeringer, er beregnet som Equinors forholdsmessige andel av investeringene i egenkapitalkonsoliderte selskaper.

Dogger Bank offshore vindprosjekter i Storbritannia og Baltyk-prosjektene er de viktigste bidragsyterne til måltall for investeringer inkludert investeringer fra egenkapitalkonsoliderte selskaper i 2024.

Sammensetning av Equinors aktiviteter som er omfattet av taksonomien inkludert egenkapitalkonsoliderte investeringer

Produksjon av elektrisitet fra vindkraft Produksjon av elektrisitet fra solceller Lagring av CO2 i undergrunnen Transport av CO2 Lagring av elektrisitet Produksjon av elektrisitet fra fossilt gassbasert brensel

Økningen i samlede aktiviteter som omfattes av taksonomien er hovedsakelig relatert til utviklingen av Empire Wind-prosjektet som er inkludert i det obligatoriske måltallet. Reduksjonen på 1,4 % i måltall for investeringer som er omfattet av taksonomien skyldes økning i totale investeringer som ikke er omfattet av taksonomien.

Investeringene som er inkludert i det obligatoriske måltallet for investeringer har økt med 50 % sammenlignet med 2023.

		2024		2023
Andel økonomiske aktiviteter omfattet av taksonomien:	Måltall i henhold til taksonomien	Måltall for investeringer inkludert egenkapitalkonsoliderte investeringer	Måltall i henhold til taksonomien	Måltall for investeringer inkludert egenkapitalkonsoliderte investeringer
Miljømessige bærekraftige aktiviteter
Produksjon av elektrisitet fra vindkraft	10,1 %	14,8 %	0,4 %	8,4 %
Produksjon av elektrisitet fra solceller	0,1 %	0,1 %	0,3 %	0,3 %
Lagring av CO2 i undergrunnen	0,0 %	0,2 %	0,0 %	0,4 %
1) Transport av CO2	0,0 %	0,1 %	0,0 %	0,1 %
Sum Miljømessige bærekraftige aktiviteter	10,2 %	15,1 %	0,8 %	9,2 %
Aktiviteter som er omfattet, men ikke oppfyller kravene
i taksonomien Produksjon av elektrisitet fra vindkraft	0,2 %	0,7 %	4,7 %	5,2 %
Produksjon av elektrisitet fra solceller	0,3 %	0,3 %	3,2 %	3,7 %
Lagring av CO2 i undergrunnen	0,0 %	0,4 %	0,0 %	0,1 %
Lagring av elektrisitet1)	0,5 %	0,4 %	0,3 %	0,3 %
Produksjon av elektrisitet fra fossilt gassbasert brensel	0,0 %	0,2 %	0,0 %	0,2 %
Sum aktiviteter som er omfattet, men ikke oppfyller kravene i taksonomien	0,9 %	2,1 %	8,2 %	9,5 %
Sum	11,1 %	17,2 %	9,0 %	18,6 %

1) Muliggjørende økonomiske aktiviteter

Våre aktiviteter som omfattes av taksonomien - en utviklingsportefølge

prosjektutviklingen. CCGT anses som en

overgangsberettiget aktivitet fordi det kan bli EU-taksonomi-kvalifisert gjennom bruk av CCS eller erstatte gass med hydrogen som drivstoff.

Northern Lights-prosjektet, Bayou Bend CCS LLC som skal utvikles i USA og Northern Endurance Partnership som utvikler infrastruktur for å transportere CO2 fra karbonfangstprosjekter i

S

E

S

E

Storbritannia.

Aktiviteten består i å lagre elektrisitet fra fornybare kilder som kan sendes ut i strømnettet på et senere tidspunkt, og inkluderer utviklingsprosjekter for

batterilagring i USA og Storbritannia.

Tampen flytende vindpark som leverer elektrisitet til Snorre og Gullfaks offshore olje- og gassfelt¹⁸ .

I tillegg er Equinor engasjert i offshore vindprosjekter som utføres gjennom egenkapitalregnskapsførte investeringer i Storbritannia, Tyskland og Polen.

Equinor har solkraftprosjekter på land i Polen, Danmark og Brasil, som omfatter bygging eller drift av kraftverk som produserer elektrisitet ved hjelp av solceller (PV).

E

S S

Equinor deltar i flerehydrogenaktiviteter som fortsatt er under utvikling. Disse aktivitetene har ingen vesentlig effekt på måltallene for 2024.

Aktivitet i datterselskaper

S E Aktivitet i egenkapitalkonsoliderte selskaper

E

18) Produksjon av elektrisitet fra vindkraft bidrar direkte til miljømålene, og er ikke en økonomisk aktivitet som bidrar til omstilling eller tilrettelegger for annen virksomhet som må vurderes for innlåsingseffekter, selv om det kan bidra til fortsatt drift av olje- og gassinstallasjoner.Wind produksjonen fra Hywind Tampen benyttes internt i Equinor og bidrar ikke vesentlig til taxonomi måltallene i 2024

Merk: Dobbelttelling av aktuelle beløp for omsetning og driftskostnader er unngått, ettersom aktivitetene som omfattes av taksonomien og som er inkludert i måltallene er adskilte aktiviteter

Prosedyrer for de tekniske vurderingskriteriene

Vi har vurdert de tekniske kriteriene for bærekraft i samsvar med delegert EU-rettsakt knyttet til artikkel 8. I 2024 er Equinors aktiviteter knyttet til målet om begrensning av klimaendringer.

En økonomisk aktivitet bidrar vesentlig til å begrense klimaendringene dersom aktiviteten bidrar vesentlig til å stabilisere konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren på et nivå som avverger farlig menneskeskapt påvirkning av klimasystemet, i samsvar med det langsiktige temperaturmålet i Parisavtalen. Dette kan oppnås gjennom å unngå eller redusere klimagassutslipp, eller fjerne mer klimagasser, blant annet gjennom prosess- eller produktinnovasjon.

Equinors vurderingsprosess har vært som følger:

Vurdering av vesentlige bidrag

• For å fastslå om de tekniske kriteriene er oppfylt, blir det generelt utført individuelle tester for hver økonomisk aktivitet som omfattes av taksonomien, med mindre kriteriene tilsier at vurderingen kan gjøres for den økonomiske aktiviteten som helhet, et driftssegment eller for konsernet som helhet.
• Alle testede aktiviteter som er rapportert oppfyller kravene om vesentlige bidrag.

Vurdering av "ingen betydelig skade" (DNSH)

• Formålet med vurderingen av "ingen betydelig skade" er å forhindre investeringsprosesser som er rettet mot et bestemt miljø- eller samfunnsmål uten å ta tilstrekkelig hensyn til de andre fem miljømålene. Vurderingene reflekterer hovedsakelig juridiske krav i henhold til EUs regelverk.
• Se tabellen under for flere detaljer.

Vurdering av minstekrav til sosiale standarder

Vurdering av minstekrav til sosiale standarder vurderes basert på Equinors konsernomfattende tilnærming for å sikre etterlevelse av minimumskrav. Equinor er opptatt av respekt for menneskerettighetene i alle forretningsprosesser.

For å forhindre brudd på menneskerettighetene følger Equinor eksterne standarder og definerer sine egne prinsipper og policyer. Equinors prosedyrer for minstekravene er basert på FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP). Ved identifisert risiko iverksettes det risikoreduserende tiltak.

• For partneropererte aktiviteter er kravene vurdert basert på operatørenes retningslinjer for minstekrav til sosiale standarder.
• For å fastslå at kravene er oppfylt, er kriteriene vurdert på følgende fire områder:
  • Menneskerettigheter, inkludert arbeidstakerrettigheter
  • Antikorrupsjon og -bestikkelser
  • Rettferdig skatt
  • Rettferdig konkurranse
• For mindre investeringer i aktiviteter som omfattes av taksonomien, er minstekravene vurdert der det har vært mulig med utgangspunkt i Equinors konsernpolicyer og utførte aktsomhetsvurderinger.
• Der det ikke har vært mulig å foreta en detaljert vurdering av fastsatte minstekrav til sosiale standarder på grunn av aktivitetens størrelse er dette ikke inkludert i oversikten over våre bærekraftige aktiviteter.

Equinor 2024 Årsrapport

				VÅRE	BÆREKRAFTS		TILLEGGS
124 EU taksonomi for bærekraftige aktiviteter	INTRODUKSJON	INNHOLD	OM OSS	RESULTATER	RAPPORT	REGNSKAP	INFORMASJON

Bærekrafttesting

Bærekrafttesting i 2024 besto av "produksjon av elektrisitet fra solceller" for et datterselskap og "produksjon av elektrisitet fra vindkraft" fra egenkapitalkonsoliderte selskaper. Bærekraftstestingen fra 2023 ble oppdatert for et egenkapitalkonsolidert prosjekt relatert til "transport av CO2" og "lagring av CO2 i undergrunnen" samt for et prosjekt relatert til "produksjon av elektrisitet fra vindkraft" på grunn av utviklingen av prosjektene i 2024.

	Vindkraft	Solkraft	Transport av CO₂	Permanent geologisk lagring av CO₂ i undergrunnen
Klimatilpasning For 2024 har Equinor utført en kartlegging av risiko og sårbarhet knyttet til de eiendelene som omfattes av taksonomien. Kartleggingen dekker de klimarisikoene vi vurderer som mest relevante. Vurderingen er gjort med utgangspunkt i klimamodellen Representative Concentration Pathway (RCP) og scenarioene RCP 2.6, RCP 4.5 og RCP 8.5, inkludert klimaprognoser 10, 30 og 50 år fram i tid. Equinors installasjoner er utformet med marginer som skal tåle store variasjoner i meteorologiske forhold. Det er ikke avdekket noen vesentlige endringer i risiko basert på scenarioene for de eiendelene
som er testet. Vann- og havressurser Utbygging av havvind må ikke være til hinder for god miljøtilstand i samsvar med EUs regelverk. Det kreves egnede tiltak i samsvar med relevante kriterier og metodestandarder for å forebygge eller redusere konsekvensene knyttet til støy og energi. Det er gjennomført konsekvensanalyser, og aktiviteten utføres innenfor normale, legale kriterier.		N/A
Sirkulær økonomi For de testede prosjektene er tilgjengelighet, og, der det er mulig, bruk av utstyr og komponenter med lang holdbarhet og god resirkulerbarhet, som er lette å demontere og rehabilitere, blitt vurdert. Basert på kravene på investeringstidspunktet og hva som er mulig i dag, anses det at de testede aktivitetene oppfyller de tekniske kriteriene.			N/A	N/A
Forebygging av forurensning Aktiviteten permanent lagring av CO2 i undergrunnen er utført i samsvar med Direktiv 2009/21/EC.	N/A	N/A	N/A
Biologisk mangfold For anlegg/virksomheter som ligger i eller i nærheten av områder som er sensitive med hensyn til biologisk mangfold, må det gjennomføres en forsvarlig vurdering i samsvar med aktuelle EU-direktiver der det er aktuelt, og basert på konklusjonene må det iverksettes nødvendige risikoreduserende tiltak Ved utbygging av havvind må det iverksettes egnede tiltak i samsvar med kriterier og metodestandarder i aktuelle EU direktiver, for å forebygge eller redusere innvirkning på biologisk mangfold og havbunnen. Det er gjennomført konsekvensanalyser, og aktiviteten utføres innenfor normale, legale kriterier.

Samsvar med kriteriet om «ingen betydelig skade» (DNSH) for aktiviteter som omfattes av taksonomien

N/A Ikke relevant

E2 - Forurensning

Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter

Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter (IRO)	Kategori	Oppstrøms	Egne aktiviteter	Nedstrøms	Kort sikt	Mellomlang sikt	Lang sikt
Forurensning av luft og vann, ekskludert ulykker	Negativ faktisk påvirkning	x	x	x	x	x	x
Forurensning av luft og vann fra storulykker	Negativ potensiell påvirkning		x		x	x	x
Uplanlagt forurensning av luft, vann og jord	Negativ potensiell påvirkning	x		x	x	x	x

IRO-1

Beskrivelse av prosessene for å identifisere og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter

Våre vesentlige påvirkninger på miljø knyttet til forurensning ble identifisert gjennom en dobbel vesentlighetsvurdering som dekket vår verdikjede. Det ble ikke identifisert noen vesentlige finansielle risikoer eller muligheter knyttet til dette temaet for 2024. I arbeidet med å identifisere vesentlige påvirkninger ble alle våre lokasjoner og aktiviteter vurdert ut i fra resultater fra miljøovervåking, utslippsnivå og tilstand på resipienter i henhold til Vanndirektivet og andre relevante nasjonale krav. En detaljert beskrivelse av prosessen som ble gjennomført ved vesentlighetsvurderingen finnes i generelle opplysninger.

SBM-3

Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell

Vesentlige påvirkninger Forurensning av luft og vann, ekskludert ulykker

Våre aktiviteter innen olje og gass medfører en iboende risiko for forurensning gjennom utslipp til luft og sjø, både fra egne installasjoner, og gjennom vår verdikjede. Utslipp fra vår oppstrøms verdikjede er for det meste relatert til produksjon eller prosessering av olje og gass i våre anlegg på land og installasjoner til havs. Vår forurensning fra nedstrøms verdikjede stammer hovedsakelig fra avfallshåndtering og bruk av våre produkter. Vår portefølje innen olje- og gassvirksomhet, både nasjonalt og internasjonalt, har kontinuerlige utslipp til luft av SOx, NOx, PCB, nmVOC, partikler og metaller, samt ulike tungmetaller og organiske stoffer i våre utslipp til sjø fra produsert vann, dreneringsvann og komponenter fra borevæske og kaks. Utslippene fra våre olje og gassaktiviteter kan føre til forurensning av biota og sedimenter i det marine miljøet og kan også påvirke lokal luftkvalitet. For å håndtere disse påvirkningene, overvåker og vurderervi vår prestasjon og opererer i henhold til relevante regelverk etter hvert som de utvikler seg. Vårt styringssystem og våre rammeverk

skal sikre en systematisk håndtering av miljørisiko, og vår prioritet er å unngå eller minimere potensielt negative påvirkninger fra våre operasjonelle utslipp gjennom å fokusere på kontinuerlige forbedringstiltak. Disse påvirkningene er knyttet til vår kontinuerlige drift av anlegg på land og til havs og kan dermed betraktes som en pågående risiko knyttet til våre aktiviteter innen olje og gass.

Forurensning av luft og vann fra storulykker

Vår kjernevirksomhet innen produksjon og prosessering av olje og gass utgjør en potensiell risiko for storulykker som kan ha betydelig påvirkning på miljøet. En storulykke kan potensielt føre til vesentlig forurensning til luft og potensielt redusere luftkvalitet eller medføre negativ påvirkning på økosystemer, dyreliv og flora. En storulykke til vann, som et oljeutslipp, kan potensielt forurense kystområder eller skade naturlige habitater som resulterer i tap av biologisk mangfold. Avhengig av hvilke stoffer som er involvert (tunge eller lettere hydrokarboner) kan omfanget av en storulykke potensielt resultere i alvorlig og vedvarende miljøpåvirkning. Styring av risikoen for storulykker er en integrert del av vår virksomhet og er en viktig del både gjennom drift, avvikling av anlegg og installasjoner samt vurdering av forretningsmuligheter. Sikkerhet er vår høyeste prioritet og er forankret i en av våre strategiske pilarer; "Alltid sikker". For å håndtere potensielle negative påvirkningene på miljø fra storulykker identifiserer og iverksetter vi tekniske og ikke-tekniske barrierer. Skulle slike hendelser likevel inntreffe, har vi spesifikke beredskapsplaner for hvert anlegg knyttet til ulike fare- og ulykkeshendelser og kan umiddelbart iverksette tiltak for å minimere og redusere potensielle negative miljøkonsekvenser. Vi vil arbeide

for å reversere eventuelle direkte negative miljøkonsekvenser i de berørte områdene.

Uplanlagt forurensning av luft, vann og jord

Våre operasjoner er avhengig av en rekke aktiviteter gjennom hele vår verdikjede som potensielt kan føre til uplanlagt og indirekte forurensning. Dette kan potensielt føre til negativ påvirkning på luftkvalitet eller flora og fauna i sjø og grunn. Slike indirekte påvirkninger er ansett å være kontinuerlige både fra vår oppstrøms verdikjede, eksempelvis gjennom produksjon av kjemikalier som blir anvendt i våre operasjoner, eller nedstrøms, hovedsakelig knyttet til behandling av avfall.

For å håndtere disse påvirkningene har vi rutinemessig oppfølging av våre leverandørers etterlevelse gjennom revisjoner, verifikasjoner, og kontraktsmessige krav knyttet til blant annet miljøstyring.

Håndtering av påvirkninger, risikoer og muligheter

E2-1

Policyer i forbindelse med forurensning

Følgende strategier er på plass for å håndtere vår vesentlige påvirkning på miljø som følge av forurensning og gjelder for alle våre aktiviteter og lokasjoner som beskrevet i vårt styringssystem. Utformingen av disse strategiene er basert på innsikt og tilbakemeldinger fra våre nøkkelinteressenter, inkludert bidrag fra både interne og eksterne eksperter der det er relevant.

Equinor-boken

Den fullstendige oversikten over Equinor-boken finnes

i generelle opplysninger.

Relevante bestemmelser for dette kapittelet inkluderer styring av våre vesentlige påvirkninger knyttet til forurensning, gjennomføre tiltak for å håndtere negative påvirkninger, gå utover prinsippet om null skade og bidra til positiv påvirkning på miljøet. Her beskriver vi også vårt engasjement for å fremme en proaktiv sikkerhetskultur for å forhindre storulykker.

Equinor-boken gjelder for alle vesentlige påvirkninger i E2.

Etiske retningslinjer

Den fullstendige oversikten over Equinors etiske retningslinjer finnes i G1-1.

Relevante bestemmelser for dette kapittelet inkluderer miljøstyring, som utføres i samsvar med anerkjente internasjonale standarder og gjeldende lover og forskrifter, og vår føre-var-tilnærming for å forbedre vår miljøprestasjon for å beskytte miljøet. Disse retningslinjene gjelder for alle vesentlige påvirkninger i E2.

Miljøpolicy

Den fullstendige oversikten over miljøpolicyen finnes i E1-2.

Relevante bestemmelser for dette kapittelet inkluderer krav om at alle våre opererte felt, anlegg og installasjoner skal overholde gjeldende lover, forskrifter og bidra til selskapets strategier. Det settes krav til risikobasert selskapsgjennomgang for å håndtere relevante miljøaspekter og identifisere faktiske og potensielle påvirkninger, risikoer og muligheter for vår virksomhet. Den setter krav til en føre-var-tilnærming og bruk av tiltakshierarkiet, i samsvar med internasjonale praksiser og prinsipper. Policyen forsterker vår forpliktelse til å unngå hendelser som kan ha negativ påvirkning på miljøet og at det iverksettes tiltak for å unngå, minimere og redusere negative miljøkonsekvenser. Ved å anvende

ISO14001-prinsippene for å håndtere våre betydelige miljøpåvirkninger, sikter strategien mot kontinuerlig forbedring av vårt styringssystem og miljøprestasjon.

Policyen gjelder for vesentlige påvirkninger i E2.

Funksjonskrav – Bærekraft

Den fullstendige oversikten over funksjonskravet til bærekraft finnes i generelle opplysninger. Relevante bestemmelser for dette kapittelet inkluderer krav om å unngå hendelser og negative påvirkninger ved å innlemme bærekraftstyring i henhold til prinsippene i ISO14001-standarden i våre beslutningsprosesser. Det settes også krav til identifisering av potensielle risikoer og avbøtende tiltak, samt hvordan påvirkninger på naturen må reduseres for å unngå uopprettelig skader på ferskvannsressurser eller redusert biologisk mangfold. Funksjonskravet beskriver også hvordan en selskapsgjennomgang skal gjennomføres med hensyn til bærekraft, prinsippene for en føre-vartilnærming, og samhandling med berørte interessenter, med mål om å håndtere påvirkningene og risikoene knyttet til våre aktiviteter.

Dette funksjonskravet gjelder for alle vesentlige E2 påvirkninger.

Equinors biodiversitetsposisjon

En fullstendig oversikt over Equinors biodiveristetsposisjon finnes i E4-2. Relevante krav for dette kapittelet omfatter tiltak for å redusere tap av natur eller påvirkninger som følge av forurensning knyttet til våre aktiviteter. Dette innebærer også en minimering av våre utslipp. Det er også beskrevet hvordan vi støtter den globale ambisjonen om å snu naturtapet innen 2030 gjennom å opprette frivillige eksklusjonsområder for våre aktiviteter og ved å delta aktivt i et bredt spekter av forskningsprogrammer og partnerskap i industrien for innhente mer kunnskap og utvikle innovative løsninger.

Denne posisjonen gjelder for alle vesentlige påvirkninger i E2.

Arbeidskrav – Rammeverk for storulykker

Den fullstendige oversikten over Rammeverk for Forebygging av Storulykker finnes i EQN-H&S-1. Relevante bestemmelser for dette kapittelet hvordan risiko skal identifisere og håndteres og er basert anerkjent bransjepraksis for høyrisikoindustrier og gjelder for alle deler av vår virksomhet der det kan være risiko for storulykker.

Dette arbeidskravet gjelder for den vesentlige påvirkningen i E2 "Forurensning av luft og vann fra storulykker».

Arbeidskrav – Bærekraftsdata

Den fullstendige oversikten over Arbeidskravet for Bedriftens Bærekraftsdata finnes i generelle opplysninger. Relevante bestemmelser for denne seksjonen inkluderer kravet om at alle forretningsområder og funksjoner skal ha relevante miljødata knyttet til forurensning, som utslipp til luft, utslipp, avfall, vannforbruk, borevæsker og borekaks til sjø. Arbeidskravet fastsetter også krav til hvordan disse dataene måles og beregnes, og hvordan eierandeler registreres.

Dette arbeidskravet gjelder for den materielle påvirkningen i E2 «Forurensning av luft, vann og grunn (ekskludert hendelser)»

E2-2

Tiltak og ressurser i forbindelse med forurensning

Tiltakene beskrevet nedenfor støtter alle våre strategier knyttet til forurensning beskrevet i E2-1.

Utslippskontroll og miljøstyring

Utslippskontroll er en integrert del av våre vedlikeholdsprogrammer, styring av teknisk integritet og prosessoptimalisering. Utstyr vurderes og merkes

ut fra sin kritikalitet for helse, sikkerhet og miljø (HMS). Barrierestyring, både teknisk og ikke-teknisk, er på plass for å redusere risikoen for lekkasjer og hendelser. Daglig overvåking av våre utslipp og oppfølging av avvik fra normale nivåer sikrer at vi minimerer vår påvirkning på miljøet fra forurensning som oppstår som følge av våre operasjoner så mye som mulig. Omfanget og intervallet av interne inspeksjoner og verifikasjoner er risikobasert, og er sammen med trendanalyser og oppfølging av ytelse viktig for å identifisere svake signaler, avvik og forbedringsmuligheter, og sikrer utslippsskontroll. Dette styrkes ytterligere ved å implementere standarder, utvikle beste praksis og arbeidsprosesser og sikre erfaringsutveksling mellom de ulike enhetene gjennom en rekke ulike interne og eksterne nettverk. Flere av våre offshore-installasjoner og landanlegg i Norge har planlagte og pågående prosjekter knyttet til vannrensing. Disse har som mål å forbedre funksjonaliteten og redusere våre utslipp av PCB, nmVOC, partikler, samt ulike tungmetaller og organiske stoffer til luft og vann. Disse prosjektene vil gjennomføres over et lengre tidsperspektiv.

Kontinuerlig forbedring av drift med optimalisering av kjemikaliebruk og substitusjon av farlige kjemikalier har vært en av del av vår strategi og kjemikaliestyringsprosess i mange år. Vi har lenge samarbeidet med våre leverandører for å erstatte farlige kjemikalier gjennom testing og kvalifisering av nye kjemikalier.

Forsterking av arbeidet med å forebygge utilsiktede hendelser og oljevernberedskap

Kontinuerlig forbedring av våre barrierer, lekkasjedeteksjon, beredskapsplaner og risikoanalyser er våre viktigste aktiviteter for å redusere risikoen for forurensning fra en storulykke. Vår oljevern-beredskapskapasitet er i tråd med god internasjonal praksis, og gjennom medlemskap i lokale og internasjonale oljevern- og beredskapsorganisasjoner kan vi dra nytte av ekspertise og ressurser fra hele bransjen. Vi har

utviklet en webapplikasjon som visualiserer sanntidsdata på barriereintegritet for økt lekkasjedeteksjon og forsterkede operasjonelle barrierer. Løsningen ble iverksatt på alle offshoreanlegg på norsk sokkel med subseainfrastruktur, og har nå passert teknologimodenhetsnivå 4 (TRL4).

Vi er også engasjert i flere forsknings- og utviklingsprosjekter knyttet til miljørisikoanalyse og oljevernberedskap som vil komme både våre egne operasjoner og vår opp- og nedstrøms globale verdikjede til gode. De har som mål å forbedre oljevernberedskapen og oppsamlingskapasiteten på olje, muliggjøre subsea-mekanisk spredning og utvikle mer presis modellering av oljeutslipp og miljørisikoanalyse. Disse prosjektene gjennomføres i samarbeid med flere andre organisasjoner og selskaper, og mottar finansiering fra interne og eksterne forsknings- og utviklingsfond, som det norske forskningsrådet, norske universiteter og forskningsinstitusjoner, og andre olje- og gasselskaper.

Etablering av vår miljøpolicy

I 2024 etablerte vi vår miljøpolicy, med forpliktelse til å redusere potensielt negative påvirkninger fra våre aktiviteter og bidra til positiv påvirkning på natur. Policyen dekker alle våre operasjoner og selskaper under vår kontroll både til havs og på land og beskriver hvordan våre skal jobbe med å aktivt påvirke styring i partnerstyrte operasjoner for å sikre at det jobbes i tråd med beste praksis. Policyen beskriver også hva vi forventer fra våre leverandører med tanke på å håndtere sin miljøpåvirkning i samsvar med gjeldende lover og kontraktsmessige rammeverk.

Forebygging av forurensning fra våre daglige operasjoner

Alle våre felt, anlegg og installasjoner har dedikerte ressurser innen bærekraft som gir kontinuerlig støtte til både drift og ledelse. Dette inkluderer veiledning på miljøregelverk, risikostyring, implementering av beste praksis, miljøovervåking samt operasjonell effektivitet og kontinuerlig forbedring. Denne strategiske støtten har vært en integrert del av vår virksomhet i flere tiår, og bidrar til å sikre oppnåelse av våre bærekraftsmål.

Håndtering av miljøaspekter i tidlig fase

Våre kompetansesenter innenfor bærekraft gir støtte fra fagekspertise til prosjekter, både i tidlig og sen fase, for eksempel til gjennomføring av konsekvensvurderinger, omfattende miljørisikoanalyser og vurderinger av beste tilgjengelige teknologi.

Måleindikatorer og mål

Det blir årlig gjort en vurdering av de vesentlige miljøaspektene, inkludert påvirkning og risiko, på felt-, anlegg- og installasjonsnivå og for prosjekter i henhold til våre veiledere. Den lokale ledelsen er ansvarlig for å identifisere og implementere relevante tiltak for å redusere og håndtere de identifiserte miljøaspektene, påvirkning og risiko.

E2-3

Mål knyttet til forurensning

Vi har et spesifikt mål for frekvensen av oljeutslipp og gasslekkasjer som kan føre til betydelig forurensning. Målet er satt til 0,5 hendelser, klassifisert enten som røde eller gule, per måned. Målet er et løpende mål, uten et etablert basisår eller verdi for dette målet.

I 2024 oppnådde vi et årlig gjennomsnitt på 0,58 hendelser per måned, noe som var over målet på 0,5, men en forbedring fra 2023 da den månedlige frekvensen i snitt var 0,83. Målet er i tråd med vår strategi om å etablere og håndtere tekniske og ikketekniske barrierer med mål om å unngå hendelser med negativ innvirkning på miljøet og gjelder for alle våre operasjoner. Det er vitenskapelig dokumentert at akutte utslipp kan være skadelige for miljøet avhengig av stoffenes iboende miljøfare og volum. Målet er innført gjennom involvering av interne interessenter og med tanke på bransjestandarder. Målet evalueres månedlig i vårt styringsinformasjonssystem (MIS) på ulike ledelsesnivåer for å sikre at nødvendige tiltak implementeres for å nå målet.

Vi sporer effektiviteten av våre strategier og tiltak knyttet til forurensning av luft og sjø gjennom tett oppfølging av ytelse i forhold til tillatte grenseverdier.

E2-4

Forurensning av luft, vann og jord

Våre utslipp blir nøye overvåket, kvantifisert og rapportert til nasjonale myndigheter.

Prøvetaking og måling av utslipp gjøres ved kontinuerlige målinger, stikkprøver og tids- og mengdeproporsjonale prøvetakinger. Valg av prøvemetodikk er avhengig av tilgjengelig teknologi, kompleksitet knyttet til prøvetaking, standardiserte metoder og kostnader. Våre felt, anlegg og installasjoner har detaljerte arbeidskrav som beskriver roller, ansvar og prosedyrer for prøvetaking, prøveopparbeidelse, frekvens, vedlikehold, kalibrering av utstyr, og om aktuelt, ringtester av metoder og utstyr. Noen prøver analyseres eksternt ved akkrediterte laboratorier.

Vi benytter ulike metoder når vi beregner eller estimerer våre utslipp. Alle felt, anlegg og installasjoner har omfattende arbeidskrav som innebærer overvåkingsprogrammer for utslipp til luft og til sjø inkludert dataflyt, presisjon, omfang og usikkerheter. Beregning av utslipp av stoffer relatert til E-PRTR er ekstrapolerte estimater der et begrenset antall prøver tatt gjennom året multipliseres med det målte eller beregnede totale volumet fra utslippspunktet. En slik metodikk er valgt med bakgrunn i kompleksiteten i prøvepunkt og prøvematriks, tilgjengelig teknologi, kostnader, praktisk gjennomførbarhet og risiko ved prøvetaking. Det årlige utslippstallet er derfor en antagelse om at prøvene som er tatt er representative for det tilsvarende volumet for en gitt periode.

Rapportering av utslipp til luft og til sjø håndteres i våre funksjonelle krav innen Bærekraft og Finans og kontroll, og særskilte arbeidskrav knyttet til generering og rapportering av data innen bærekraft.

Vi har flere systemer på plass for å hente operasjonelle data som brukes til miljøregnskap og rapportering, inkludert resultater fra laboratorieanalyser. Operasjonelle data og tall fra analyser på laboratoriet importeres systematisk i et internt verktøy for miljøregnskap før det gjennomføres kvalitetssikring av utslippstall på flere nivåer. Gjennom systematisk datainnsamling fra våre ulike operasjoner innen boring, produksjon, prosessering og transport, samt månedlig rapportering kan vi følge vår miljøprestasjon gjennom MIS.

Årlig rapporterte utslipp for våre norske forretningsenheter er offentlig tilgjengelig på norskeutslipp.no. Resultater fra miljøovervåkingen av våre norske felt, anlegg og installasjoner er offentlig tilgjengelige i ulike nasjonale databaser som Vannnett, MOD-databasen og lenker på hjemmesidene til Miljødirektoratet.

Luftkvalitets-overvåkingsprogrammer er utviklet sammen med tredjeparter og tar hensyn til lokalisering, meteorologiske forhold og urbanisering. De sammenligner resultater fra overvåkingsaktiviteter med bakgrunnsnivåer og inkluderer en vurdering av bidrag fra andre faktorer. Resultatene fra luftovervåkingen viser at forurensningen i de aktuelle områdene hvor våre

aktiviteter er lokalisert lå godt under luftkvalitetsgrensene gjennom hele overvåkingsperioden. Generelt viser den historiske utviklingen av forurensning relatert til våre aktiviteter en positiv utvikling på utslippsmengder til luft og sjø av flere ulike stoffer, og at nivået i våre resipienter generelt har en nedadgående trend. Tabellene med våre samlede utslipp til luft og sjø er basert på både

Utslipp til vann

egen- og partneropererte felt, anlegg og installasjoner i Norge, USA, Storbritannia, Brasil og Angola hvor det enkelte anlegg eller installasjon overskrider grenseverdiene er oppgitt i vedlegg II til E-PRTR (European Pollutant Release and Transfer Register).

Utslipp til luft

		2024
Utslipp	Enhet	Operasjonell kontroll (100% basis)	Partneroperert (basert på eierandel)
Benzen	kg/år	7.514	–
Karbonmonoksid (CO)	kg/år	1.727.252	2.297.843
Hydrofluorkarboner (HFK)	kg/år	214	–
Nitrogenoksider (NOₓ/NO₂)	kg/år	28.760.543	5.078.063
Ikke-metan flyktige organiske forbindelser (NMVOC)	kg/år	24.282.556	4.336.639
Partikler (PM₁₀)	kg/år	83.100	32.756
PCDD + PCDF (dioksiner + furaner) (som Teq)	kg/år	0,021	–
Polyklorerte bifenyler (PCB)	kg/år	0,117	–
Sink og forbindelser (som Zn)	kg/år	434	–
Svoveloksider (SOₓ/SO₂)	kg/år	1.006.704	–

"-" Ikke over grenseverdi

		2024
Utslipp	Enhet	Operasjonell kontroll (100% basis)	Partneroperert (basert på eierandel)
Arsen og forbindelser (som As)	kg/år	526	6
Benzen (som BTEX)	kg/år	509.248	15.789
Kadmium og forbindelser (som Cd)	kg/år	–	11
Krom og forbindelser (som Cr)	kg/år	81	–
Kobber og forbindelser (som Cu)	kg/år	–	25
Cyanider (som total CN)	kg/år	64	–
Bly og forbindelser (som Pb)	kg/år	28	2
Kvikksølv og forbindelser (som Hg)	kg/år	–	0,41
Naftalen	kg/år	26.900	5.646
Nikkel og forbindelser (som Ni)	kg/år	36	–
Fenoler (som total C)	kg/år	111.170	6.837
Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH)	kg/år	10	172
Nitrogen	kg/år	51.083	–
Organisk karbon (TOC) (som total C eller KOF/3)1	kg/år	73.583	–
Fosfor	kg/år	8.474	–
Sink og forbindelser (som Zn)	kg/år	396	69

"-" Ikke over grenseverdi

1) Kun olje- og gassprosesseserings fasiliteter på land

E2-6

Forventede finansielle virkninger av forurensningsrelaterte påvirkninger, risikoer og muligheter

Forventede økonomiske effekter av risiko og muligheter knyttet til vesentlighet innenfor temaet forurensning er ikke identifisert for 2024. Vi utøver retten til å rapportere på dette kravet i det påfølgende året, i samsvar med prosessen som er beskrevet for ESRS implementering.

Metode og målinger

De estimerte mengdene utslipp til luft og sjø i tabellene «Utslipp til luft» og «Utslipp til sjø» er delvis basert på data for 2023 og ble justert for å være representative for våre utslipp til luft og sjø for 2024.

Den konsoliderte mengden forurensende stoffer i tabellene er den estimerte totale mengden av hvert av de spesifikke stoffene som overskrider de gitte terskelverdiene og er basert på estimater for hver enkelt installasjon. Omfanget av konsolideringen omfatter alle eiendeler som for Equinors finansielle rapportering. Bidrag fra partneropererte installasjoner med mindre enn 1,5 % av Equinors produksjonsvolum er ekskludert.

Mengden karbondioksid (CO2), metan (CH4) og lystgass (N20) er utelatt fra tabellen "Utslipp til luft" da disse tallene er oppgitt i E1 Klimaendringer.

De regulatoriske kravene til måling og rapportering varierer globalt. Det er blitt gjort beregninger for anlegg i land der måling av utslipp til luft og vann ikke er påkrevd. Dette gjelder for anlegg utenfor Norge hvor mengden CO, PM og F-gasser, samt mengden utslipp til vann er estimert basert på ekstrapolering av beregnede gjennomsnitt fra sammenlignbar virksomhet og råoljekvalitet på norsk sokkel, andre utslipp til luft er basert på målinger.

For offshore-anlegg i Norge er de rapporterte mengdene av utslipp til luft, unntatt karbonmonoksid (CO) og partikulært materiale (PM), og utslipp til vann basert på målinger. CO og PM beregnes ved bruk av tilsvarende CO2-utslippstall og kjente industrispesifikke utslippsfaktorer.

For landanlegg i Norge ble de rapporterte mengdene av utslipp til luft og sjø beregnet delvis basert på målinger kombinert med estimater basert på data fra 2023. CO-utslipp er estimert ved å bruke genererte utslippsfaktorer på forholdet mellom CO2- og COkonsentrasjoner for utslippskildene, som deretter er multiplisert med utslippsmengden av CO2 fra tilhørende kilde.

Informasjon om prøvetaking, målinger, beregninger, estimering og regnskapsmetoder for forurensninger til luft og vann er beskrevet i E2-4.

E4 - Biologisk mangfold og økosystemer

Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter

Vesentlige påvirkninger,			Egne			Mellomlang
risikoer og muligheter (IRO)	Kategori	Oppstrøms	aktiviteter	Nedstrøms	Kort sikt	sikt	Lang sikt
	Negativ
	potensiell og		x		x	x	x
Arealbruksendringer	faktisk påvirkning
	Negativ faktisk		x		x	x	x
Påvirkning på sårbare arter	påvirkning
	Negativ
Påvirkning på økosystemers	potensiell	x	x	x	x	x	x
omfang og tilstand	påvirkning

IRO-1

Beskrivelse av prosessene for å identifisere og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter

I vår doble vesentlighetsvurdering for 2024 identifiserte vi tre vesentlige påvirkninger for biologisk mangfold og økosystemer. Disse er relevante på tvers av alle verdikjeder i Equinor. Det ble ikke identifisert noen vesentlige finansielle risikoer, muligheter eller avhengigheter i denne vurderingen.

Vi brukte resultatene fra lokasjonsspesifikke vurderinger, konsekvensutredninger og monitoreringsaktiviteter for å identifisere mulig påvirkning på natur. Disse henter informasjon fra globale, regionale og nasjonale datasett, prosjektspesifikk datainnsamling, konsekvensutredninger, risikovurderinger samt dialog med berørte parter.

I tillegg til å vurdere vesentlighet ledet dette arbeidet også til en oversikt over hvilke av Equinor sine anlegg som ligger innenfor eller i nærheten av områder som er viktige for biologisk mangfold. Her baserte vi oss

på antagelsen om at enhver aktivitet og drift innenfor eller i nærheten av områder som er viktige for biologisk mangfold utgjør en økt risiko for negativ påvirkning på biologisk mangfold. En eventuell påvirkning på sårbare områder varierer fra ubetydelig til betydelig avhengig av type anlegg og aktivitet, og hvor lenge det er siden anlegget ble bygget eller aktiviteten gjennomført.

Den doble vesentlighetsvurderingen tok utgangspunkt i hvordan våre aktiviteter kan påvirke de direkte hoveddriverne for påvirkning på og tap av biologisk mangfold. Tap av biologisk mangfold er knyttet tett opp til andre miljøforhold. Equinor har besluttet at påvirkningen på biologisk mangfold som stammer fra klimaendringer (E1) og forurensning (E2) beskrives i de respektive kapitler. Dette vil unngå at den samme informasjonen presenteres flere ganger og sikre at den samme påvirkningen ikke telles flere ganger. Kapittel E2 inkluderer også mulig påvirkning på natur og biologisk mangfold fra eventuelle uhellshendelser. Påvirkning på biologisk mangfold knyttet til behovet for nye materialer i forbindelse

med energiomstillingen samt avfallshåndtering dekkes av kapitlet om sirkulær økonomi (E5). En detaljert beskrivelse av prosessen rundt vurderingene av vesentlighet kan finnes i kapitlet generelle opplysninger.

SBM-3

Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter, og deres samspill med strategi og forretningsmodell

Vesentlige påvirkninger

Vesentlig påvirkning: Arealbruksendringer

Våre aktiviteter kan påvirke både terrestriske og marine økosystemer gjennom den fysiske tilstedeværelsen aktivitetene har. Dette kan potensielt føre til forstyrrelser av habitat og negative effekter på arter og populasjoner.

Etablering og utvidelse av tiltak og anlegg på land kan føre til negative effekter på natur og biologisk mangfold. Disse effektene kan forekomme gjennom hele livsløpet til tiltakene/anleggene.

I havet kan våre aktiviteter, primært olje og gass, havvind og lavkarbonløsninger, påvirke biologisk mangfold ved å forstyrre eksisterende habitat, danne nye habitater, og fordrive arter.

Vi adresserer og håndterer både eksisterende og antatt framtidige negative effekter fra våre aktiviteter. Til dette benytter vi oss av verktøy som konsekvensutredninger, risikostyring, prinsippene i tiltakshierarkiet og beste tilgjengelige teknikker (BAT), og overvåkningsaktiviteter. Dette er arbeid som

finner sted gjennom hele levetiden til et anlegg, inkludert planlegging, bygging, drift og avslutning. Håndteringen av disse effektene har blitt styrket, se E4-1.

Vesentlig påvirkning: Påvirkning på sårbare arter

Våre aktiviteter kan føre til negativ påvirkning på sårbare arter både i bygge- og driftsfasen. Dette kan føre til endringer i habitat, barriereeffekter, forstyrrelser og økt dødelighet.

Vi identifiserer og håndterer både eksisterende og antatt framtidige negative effekter fra våre aktiviteter. Til dette benytter vi oss av verktøy som konsekvensutredninger, risikostyring, prinsippene i tiltakshierarkiet og BAT, og overvåkningsaktiviteter. Dette er arbeid som finner sted gjennom hele levetiden til et anlegg, inkludert planlegging, bygging, drift og avslutning. Håndteringen av disse effektene har blitt styrket, se E4-1.

Vesentlig påvirkning: Påvirkning på økosystemers omfang og tilstand

Det er hovedsakelig produksjonsanleggene våre og vår avhengighet av internasjonal transport, spesifikt skipstransport, som påvirker omfang av og tilstanden til økosystemene vi opererer i. Denne påvirkningen anses som systemisk da den knyttes til flere verdikjeder og både direkte og indirekte påvirkning på natur.

Våre landanlegg, inkludert tilknyttet infrastruktur, kan føre til jordforsegling og forringelse av landområder. Dette kan medføre forringelse og fragmentering av habitater, introdusere barriereeffekter, og redusere egnetheten til økosystemene.

Vi adresserer og håndterer både eksisterende og antatt framtidige negative effekter fra våre aktiviteter. Til dette benytter vi oss av verktøy som konsekvensutredninger, risikostyring, prinsippene i tiltakshierarkiet og BAT, og overvåkningsaktiviteter. Dette er arbeid som finner sted gjennom hele levetiden til et anlegg, inkludert planlegging, bygging, drift og avslutning. Håndteringen av disse effektene har blitt styrket, se E4-1.

Vi har lokasjoner i store deler av verden og i tillegg benytter vi oss av globale verdikjeder. Dette krever at varer og tjenester transporteres over hele verden, og skip benyttes til transport av varer over lange avstander. Skipstransport kan medføre spredning av arter, inkludert introduksjon av uønska arter til nye områder. Uønska invaderende arter kan ha stor påvirkning på et økosystem i form av å konkurrere ut lokale arter, forstyrre næringskjeder og mulige artsutryddelser.

Vi adresserer og håndterer både eksisterende og antatt framtidige negative effekter fra våre aktiviteter. Til dette benytter vi oss av verktøy som konsekvensutredninger, risikostyring, prinsippene i tiltakshierarkiet og (BAT), og overvåkningsaktiviteter. Dette er arbeid som finner sted gjennom hele levetiden til et anlegg, inkludert planlegging, bygging, drift og avslutning. Håndteringen av disse effektene har blitt styrket, se E4-1.

Vesentlige produksjonssteder med negativ påvirkning på sårbare områder

Vesentlige produksjonssteder defineres som anlegg og aktiviteter der påvirkningen på sårbare områder er av en slik størrelse at restaurerings- eller kompensasjonstiltak er nødvendige for å håndtere de negative effektene. Restpåvirkningen kan være direkte eller kumulativ.

Vi startet arbeidet med å identifisere vesentlige produksjonssteder med en geografisk Informasjonssystemer (GIS)-analyse der Equinor sine anlegg og aktiviteter mindre enn 20 km fra sårbare områder ble identifisert. Anleggene og aktivitetene på denne lista ble vurdert med tanke på påvirkning på natur og biologisk mangfold. Intern fagekspertise har vurdert nivået av påvirkning på biologisk mangfold og sårbare områder ved hjelp av prosjektspesifikke konsekvensutredninger, miljørisikoanalyser, miljøovervåkningsrapporter, interne lokasjonsspesifikke registre over viktig biologisk mangfold og kunnskap om lokasjonene. Ingen produksjonssteder ble identifisert som vesentlige basert på direkte prosjektspesifikk påvirkning, men to produksjonssteder ble kategorisert som vesentlige på bakgrunn av at de bidrar til kumulative påvirkning på sårbare arter. Disse vesentlige produksjonsstedene er presentert i tabellen over.

De vesentlige produksjonsstedene har ingen vesentlige negative påvirkninger knyttet til forringelse av land, ørkenspredning eller jordforsegling.

Vesentlige produksjonssteder

Anlegg	Påvirkning 1	Påvirkning 2	Påvirkning 3	Aktivitet som negativt påvirker biologisk mangfold	Påvirkning	Sensitive områder
Dudgeon Offshore Wind Farm		X		Produksjon av vindenergi utgjør en kollisjonsrisiko for sårbare sjøfuglarter	Kumulativ	North Norfolk Coast SPA Flamborough og Filey Coast SPA
Sheringham Shoal Offshore Wind Farm		X		Produksjon av vindenergi utgjør en kollisjonsrisiko for sårbare sjøfuglarter	Kumulativ	North Norfolk Coast SPA Flamborough og Filey Coast SPA

Påvirkning 1: Vesentlig påvirkning - Arealbruksendringer

Påvirkning 2: Vesentlig påvirkning - Påvirkning på sensitive arter

Påvirkning 3: Vesentlig påvirkning - Påvirkning på økosystemers omfang og tilstand

Equinor har aktiviteter og anlegg som påvirker truede arter, men dette gjelder kun for de to vesentlige produksjonsstedene.

E4-1

Omstillingsplan og ivaretakelse av biologisk mangfold og økosystemer i strategi og forretningsmodell

Equinor arbeider kontinuerlig med å forstå og forbedre hvordan forretningsmodell og strategi påvirkes av og innvirker på biologisk mangfold og økosystemer. Sentralt i dette arbeidet er vurdering av påvirkning, risiko og muligheter.

Vi støtter det globale målet om å stanse og reversere tap av natur innen 2030. Prinsippet om «null skade» på populasjoner og økosystemer der vi har aktiviteter har vært styrende for vårt arbeid i mange år. Vi har respondert på det internasjonale naturpanelet (IPBES) sin oppfordring om transformative endringer med å oppdatere vår styrende naturambisjon til å gå

lenger enn «null skade». Vi skal nå ha en positiv påvirkning på naturen rundt oss. Dette ambisjonsnivået påvirker nå hvordan vi gjennomfører forretnings- og prosjektutvikling, bygging og drift, avvikling og forskning på tvers av verdikjedene våre.

I tråd med dette tar vi hensyn til, og håndterer, miljøaspekter gjennom konsekvensutredninger og miljørisikoanalyser. Dette inkluderer datainnsamling og miljøovervåkningsprogrammer, og legger til rette for at berørte parter involveres. Vi øker også kunnskapsnivået vårt innenfor biologisk mangfold ved å gjennomføre interne forskningsprosjekter og ved å samarbeide med industripartnere og anerkjente forskningsmiljøer.

Våre oppdaterte ambisjoner støtter internasjonale avtaler inkludert Naturavtalen (KMGBF) og EU sin strategi for biologisk mangfold mot 2030. En oppdatert naturagenda skaper også muligheter i form av bedre rekruttering og konkurransefordeler med tanke på nye aktiviteter.

Håndtering av påvirkninger, risikoer og muligheter

E4-2

Policyer for biologisk mangfold og økosystemer

Equinor har flere retningslinjer som adresserer hvordan vi skal håndtere påvirkning på natur og biologisk mangfold. Styringssystemet vårt beskriver hvilke retningslinjer som er relevante for det enkelte anlegg og aktivitet. Retningslinjene skal veilede våre aktiviteter og sikre bærekraftig bruk av ressurser på land og i sjø, men de adresserer ikke spesifikt sporbarhet av produkter, komponenter og råvarer i hele verdikjeden. Intern og ekstern ekspertise har blitt brukt til å gi innspill til utarbeidelsen av retningslinjene. De følgende retningslinjene gjelder for alle aspekter av E4.

Equinor-boken

En fullstendig oversikt over Equinorboken kan finnes i kapitlet generelle opplysninger.

Equinorboken inneholder veiledning om hvordan vi skal håndtere vår påvirkning på biologisk mangfold og økosystemer; refererer til håndtering av negativ påvirkning på natur; og refererer til målet om å gå lenger enn målet om "null skade". Her beskrives målet om å inkludere og vurdere bidrag til positiv påvirkning på natur, samt å støtte opp om relevante internasjonale konvensjoner og avtaler.

Etiske retningslinjer

En full oversikt over Equinor sine etiske retningslinjer kan finnes i kapittel G1-1.

Equinors etiske retningslinjer viser til at miljøstyring i Equinor skal være i samsvar med relevante internasjonale bestemmelser, og nasjonalt lovverk. I dokumentet trekkes også prinsippene om en førevar-tilnærming og kontinuerlig forbedring inn. Dette legger til rette for støtte til restaurering og bevaring av natur.

Miljøpolicy

Miljøpolicyen beskrives i mer detalj i kapittel E1-2.

Miljøpolicyen beskriver at risikobaserte aktsomhetsvurderinger skal brukes for å håndtere relevante miljøaspekter. Den presiserer vår forpliktelse til å håndtere forretningsrelaterte negative effekter og til å støtte tiltak som har positive effekter. Dette støtter opp om relevante internasjonale konvensjoner og avtaler, inkludert Parisavtalen og Naturavtalen. Policyen gjentar Equinor sin posisjon om å støtte opp om sterk styring innenfor natur og miljø, noe som kommer til syne i henvisningen til prinsippene om kontinuerlig forbedring i ISO14001.

Tiltakshierarkiet og en føre-var-tilnærming skal legges til grunn for Equinor sine aktiviteter. Det

samme skal barrierer for å unngå hendelser som kan påvirke natur og biologisk mangfold, og hvis hendelser likevel oppstår skal vi ha tilstrekkelig beredskap på plass for å håndtere hendelsen.

Posisjon på biologisk mangfold

Equinor har utarbeidet en posisjon på biologisk mangfold som støtter den globale ambisjonen om å reversere tap av natur innen 2030. Dette gjøres blant annet ved å innføre et mål om at nye prosjekter i sensitive områder skal ha en positiv påvirkning på biologisk mangfold. I posisjonen innfører vi et prinsipp om at noen områder er så sårbare at vi ikke skal ha industriell aktivitet i disse; vi legger til rette for en aktiv deltagelse i forskningsprogrammer og industripartnerskap; og vi forplikter oss til å investere i utvikling av naturbaserte løsninger for å legge til rette for gode tekniske løsninger som fremmer biologisk mangfold og natur.

Posisjonen beskriver vår støtte til en integrert og økosystembasert miljøstyring, og hvordan en slik tilnærming skal ha innflytelse på beslutninger vi tar. Vi støtter en helhetlig miljøstyring, basert på forskning og kunnskap, som tar høyde for og inkluderer alle aktiviteter i et område og inkluderer den kumulative effekten disse har på natur og biologisk mangfold i et område. En slik miljøstyring setter retning for bærekraftig sameksistens med natur på tvers av aktiviteter og aktører.

Equinor sin posisjon på biologisk mangfold eies av konserndirektøren for sikkerhet, sikring og bærekraft. Equinor sitt styringssystem inneholder flere interne krav som gjelder for hele selskapet.

De følgende kravene er relevante for biologisk mangfold og natur.

Funksjonskrav – Bærekraft

For en full oversikt over funksjonskravet for bærekraft refererer vi til generelle opplysninger. Relevante krav for E4 inkluderer krav om å minimere skadevirkninger på naturlige habitater; inkludere biologisk mangfold i beslutninger som omfatter valg

av lokasjon, prosjektplanlegging, teknologivalg og drift; og å fremme etterlevelse av lover, regler og konsesjonsbetingelser.

Funksjonskravet utelukker industriell aktivitet i de mest sårbare områdene vi har, inkludert UNESCO verdensarvområder og verneområder som er kategorisert som Ia eller Ib etter IUCN sine vernekategorier.

Eksisterende Equinor-opererte anlegg skal utarbeide, og holde oppdatert, lokasjonsspesifikke registre over viktig biologisk mangfold og vurdere tiltak som vil fremme biologisk mangfold. Nye prosjekter skal identifisere, vurdere og implementere tiltak som har en positiv effekt på biologisk mangfold.

Arbeidskrav – Bærekraftsdata

For en full oversikt over arbeidskravet for bærekraftsdata refererer vi til generelle opplysninger.

Arbeidskravet beskriver hvordan forretningsområder og konsernfunksjoner skal legge til rette for å samle inn relevant informasjon om biologisk mangfold og økosystemer som støtte til selskapets bærekraftsrapportering.

Arbeidsprosess – Gjennomføre konsekvensutredning

Arbeidsprosessen "Gjennomføre konsekvensutredninger" inneholder et sett med forventninger og krav til en prosjektutviklingsfase for å sikre at nye forretningsmuligheter planlegges og gjennomføres med minst mulig påvirkning på natur og biologisk mangfold. Arbeidsprosessen veileder også hvordan prosjektene skal håndtere naturpåvirkning, naturrisiko og å hensynta og inkludere berørte parter.

Arbeidsprosessen er gyldig for alle type prosjekter og i alle land Equinor har aktivitet.

Equinor sin miljøpolicy og posisjon på biologisk mangfold er tilgjengelig på våre eksterne nettsider. Miljøpolicyen og de andre interne kravene beskrevet ovenfor er en del av selskapets styringssystem og enkelt tilgjengelig for alle ansatte.

E4-3

Tiltak og ressurser i forbindelse med biologisk mangfold og økosystemer

Følgende tiltak støtter opp om våre policyer for biologisk mangfold og økosystemer fra E4-2.

Tiltak med positiv effekt på biologisk mangfold

Vi bruker tiltakshierarkiet aktivt i vår prosjektplanlegging. Primært ønsker vi å unngå negativ påvirkning, dernest har vi fokus på å minimere vår negative påvirkning på natur og biologisk mangfold. Ved behov identifiserer og inkluderer vi tiltak for å reparere og kompensere for skade slik at vi oppnår null netto tap eller netto positiv påvirkning på natur. De påfølgende tiltakene illustrerer hvilke grep Equinor har tatt for å levere på våre ambisjoner innenfor natur og biologisk mangfold.

I 2022 utarbeidet vi en metode for å registrere viktige naturverdier i nærheten av våre anlegg. Hensikten var å få en bedre oversikt over hvilke naturverdier som eksisterer rundt anleggene våre samt hvordan vår aktivitet kan påvirke disse verdiene. Selve kartleggingsarbeidet ble i hovedsak gjennomført i 2023, mens vi i 2024 har fortsatt arbeidet med mål om å få en helhetlig oversikt over tilstanden rundt anleggene våre. Dette arbeidet inkluderer også identifisering av initiativer som kan ha positive effekter på biologisk mangfold. I 2024 har vi blant annet hatt fokus på restaurering av tareskog og tilrettelegging av kunstige hekkeplasser for utvalgte sjøfugl. Dette tiltaket er i tråd med målene våre i miljøpolicyen og posisjonen for biologisk mangfold, og det er knyttet til vårt ønske om å redusere påvirkningen knyttet til arealbruk. Arbeidet gjennomføres i en kort til middels tidshorisont og har

mål om langvarig positive effekter. Det ble ikke brukt kompenserende tiltak i dette arbeidet i 2024.

I 2022 utarbeidet vi også en metode for å lage prosjektspesifikke planer (NPI-planer) med mål om å få netto positiv påvirkning på natur og biologisk mangfold. Nye prosjekter som geografisk overlapper med verneområder eller andre sårbare områder skal utarbeide slike planer. Denne tilnærmingen bygger på prinsippene i tiltakshierarkiet. Vi gjennomført en generisk testing av metoden i 2022/2023, og har fortsatt arbeidet i 2024 gjennom arbeid i relevante utviklingsprosjekter. Vi har som mål at utarbeidelsen av NPI-planer blir en integrert del i et prosjekts konsekvensutredningsprosess. Dette tiltaket er i tråd med målene våre i miljøpolicyen og posisjonen for biologisk mangfold. Arbeidet gjennomføres i en kort til middels tidshorisont og har mål om langvarig positive effekter. Det ble ikke brukt kompenserende tiltak i dette arbeidet i 2024.

Equinor har for tiden prosjekter i land som stiller konsesjonskrav om å inkludere positive tiltak for natur og biologisk mangfold i prosjektplanlegging og gjennomføring. Prosjektene har utarbeidet planer for hvordan de skal kompensere for negative effekter på biologisk mangfold, og disse har blitt godkjent av de respektive myndigheter. Dette arbeidet er i tråd med målene våre i miljøpolicyen og posisjonen for biologisk mangfold. Arbeidet gjennomføres i en kort til middels tidshorisont og har mål om langvarig positive effekter. Tiltakene vil kreve kompenserende tiltak når prosjektene starter opp.

Forskning og innovasjon

I 2024 har vi igangsatt og videreført flere forskningsprosjekter med fokus på å styrke arbeidet vårt innenfor biologisk mangfold. Arbeidet med å registrere viktige naturområder rundt anleggene våre har blitt brukt som grunnlag for å søke aktivt etter muligheter for å forbedre tilstanden i disse områdene. Dette arbeidet gjøres i samarbeid med relevante forskningsinstitusjoner og myndigheter. Equinor har en stor portefølje av forskningsaktiviteter på naturbaserte løsninger. Disse er særlig relevante for å støtte opp om arbeidet med å levere positive naturtiltak til våre prosjekter.

Forskning er et sentralt virkemiddel for å utvikle kunnskapen og kompetanse innenfor biologisk mangfold i selskapet. Vi deltar derfor i flere samarbeidsprosjekter på feltet. Disse ledes av Equinor, anerkjente universiteter og forskningsinstitusjoner, samt andre organisasjoner både i Norge og internasjonalt. Dette tiltaket støtter opp om målene våre i miljøpolicyen og posisjonen for biologisk mangfold. Dette arbeidet gjør oss også i stand til å effektivt dele våre egne data med omverdenen gjennom anerkjente digitale databaser og kartløsninger. Bygging av kunnskap og kompetanse retter seg primært mot vår egen virksomhet og er planlagt over en kort til medium tidshorisont.

Samarbeid

Vi har videreført samarbeidet meg viktige bransjeforeninger som World Business Council for Sustainable Development (WBCSD) og International Petroleum Industry Environmental Conservation Association (IPIECA). Vi samarbeider også med andre relevante organisasjoner, inkludert IUCN, Intergovernmental Oceanographic Commission of UNESCO (IOC-UNESCO), og the United Nations Environment Programme's World Conservation Monitoring Centre (UNEP-WCMC).

Dette tiltaket bidrar til å oppfylle hensikten med vår miljøpolicy og biodiversitetsposisjon gjennom å bygge kunnskap og dele miljødata. Foreløpig er disse tiltakene primært rettet mot vår egen virksomhet, og er planlagt over en kort til medium tidshorisont.

Etableringen av vår miljøpolicy

I 2024 ble Equinor sin nye miljøpolicy godkjent. Den forplikter oss til å håndtere og redusere mulige negative effekter fra våre forretningsaktiviteter og til å legge til rette for tiltak med positive effekter på natur og biologisk mangfold. Miljøpolicyen er gjeldende for alle Equinor kontrollerte selskaper og alle Equinor opererte anlegg og aktiviteter.

I partnerkontrollerte aktiviteter arbeider vi aktivt for å påvirke tilnærmingen til natur og biologisk mangfold slik at den ligger så tett opp mot vår egen som praktisk mulig. Vi forventer at våre leverandører håndterer sitt arbeid med natur og biologisk mangfold i samsvar med gjeldende lover og kontraktsmessige rammer.

Måleindikatorer og mål

E4-4

.

Mål knyttet til biologisk mangfold og økosystemer

Vi har som mål å sikre at tiltakene vi implementerer for å håndtere vesentlig påvirkning er så gode som mulig. Derfor monitorerer vi effekten av disse som en del av vår risikobaserte styring. Vi jobber aktivt for å få på plass relevante selskapsmål som skal støtte ambisjonene våre. Våre ambisjoner er å få på plass kvantitative selskapsmål som støtter opp om, og inkluderer netto positiv resultat for viktige elementer der det er mulig å gjøre disse kvantitative, og å bygge på tiltakshierarkiet for reduksjon, med hovedfokus på å unngå påvirkning.

TILLEGGS-INFORMASJON

E4-5

Måleindikatorer for påvirkning knyttet til endringer i biologisk mangfold og økosystemer

Produksjonssteder i eller i nærheten av sårbare områder

Produksjonssteder som Equinor eier, leier eller forvalter i eller i nærheten av sårbare områder presenteres i tabellen. Produksjonsstedene kan føre til negativ påvirkning på natur (se også E4 SBM-3). Påvirkning på natur og biologisk mangfold vil kunne variere fra ubetydelig til betydelig, og vil reflektere aktiviteten på produksjonsstedet og hvor lenge produksjonsstedet har vært i drift.

E4-6

Forventede finansielle virkninger av vesentlige risikoer og muligheter knyttet til biologisk mangfold og økosystemer

I tråd med prinsippet i ESRS om innfasing av rapporteringstema benytter Equinor seg av denne muligheten og vil først inkludere informasjon om finansielle virkninger i påfølgende år.

Produksjonssteder og aktiviteter i eller nær sårbare områder (operasjonell kontroll)¹

	Antall produksjonssteder	Overlappende areal (ha)
Produksjonssteder i verneområder	26	113.186
Produksjonssteder i KBA/SVO2	36	71.923
Produksjonssteder nær verneområder	19	147.121
Produksjonssteder nær KBA/SVO2	20	78.846

1) 100 % rapporteringsbasis

2) Viktige sårbare områder (KBA) og særlig verdifulle og sårbare områder i Norge (SVO)

Produksjonssteder og aktiviteter i eller nær biologisk sensitive områder (partneroperert)¹

	Antall produksjonssteder3	Overlappende areal (ha)
Produksjonssteder i verneområder	1	8.373
Produksjonssteder i KBA/SVO2	1	30
Produksjonssteder nær verneområder	1	32.767
Produksjonssteder nær KBA/SVO2	1	1.514

1) 100 % rapporteringsbasis

2) Viktige sårbare områder (KBA) og særlig verdifulle og sårbare områder i Norge (SVO)

3) Gjennomsnittlig eierskap av dette produksjonsstedet var 27 % i 2024

Metoder og målinger

Produksjonssteder i eller i nærheten av sårbare områder

Vi bruker en GIS-basert tilnærming for å kartlegge avstanden mellom våre produksjonssteder og lisenser og sårbare områder. Sårbare områder inkluderer verneområder fra den globale databasen for verneområder (WDPA), sårbare områder (Key Biodiversity Areas) og Særlig verdifulle og sårbare områder (SVO). En GIS-applikasjon legger et datalag med våre produksjonssteder og lisenser over datalagene for sårbare områder.

Produksjonssteder og lisenser som ligger i sårbare områder overlapper med disse. Produksjonssteder og lisenser som ligger i nærheten av sårbare områder ligger under 1 km i luftlinje fra disse. Denne tilnærmingen brukes på alle produksjonssteder for alle selskaper i Equinorgruppen .

Lineære produksjonssteder, som rørledninger, kabler og så videre, lagres som et geografisk element uten areal i Equinor sine datasett. For å få en forståelse av arealet av overlapp legges en buffer på 5 m til på hver side av det lineære elementet. Det resulterer i en 10 m bred korridor som kan benyttes for å estimere overlappende areal i eller i nærheten av sårbare områder.

Følgende produksjonssteder blir inkludert:

• Produksjon- og prosesseringsanlegg i og nær sensitive områder
• Lineær infrastruktur installert før 2024 i sensitive områder
• Lineær infrastruktur installert i 2024 i og nær sensitive områder

Produksjonssteder som ligger både i og i nærheten av sårbare områder har data blitt presentert i begge kategoriene.

Registeret over viktige naturverdier

Oppbyggingen av registeret over viktige naturverdier ved våre produksjonssteder inkluderer kartlegging av sensitive arter og habitater i influensområder til produksjonsstedene, identifikasjon av anleggsspesifikk påvirkning og gjennomgang av tiltakene det enkelte anlegg har implementert. Vurderingen av tiltakene fokuserer på hvor relevante og effektive tiltakene er. Det siste steget inkluderer identifikasjon av potensielle positive tiltak for å styrke naturen og biologisk mangfold.

Kompenserende tiltak

Kompenserende tiltak for biologisk mangfold refererer til det siste steget i tiltakshierarkiet. I den engelske versjonen av rapporten bruker vi «offsets» og «compensatory measures» om hverandre. Begge begrepene har som mål å styrke natur og biologisk mangfold. I den norske versjonen av rapporten har vi kun brukt begrepet kompensasjon.

E5 - Ressursbruk og sirkulær økonomi

Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter

Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter (IRO)	Kategori	Oppstrøms	Egne aktiviteter	Nedstrøms	Kort sikt	Mellomlang sikt	Lang sikt
Bruk av jomfruelige materialer i fabrikasjon og konstruksjon av våre anlegg	Negativ faktisk påvirkning	x			x	x	x
Forurenset vann og boreavfall fra olje- og gassoperasjoner	Negativ faktisk påvirkning		x		x	x	x
Avfall sendt til deponi fra avvikling av Equinors infrastruktur	Negativ faktisk påvirkning			x			x

IRO-1

Beskrivelse av prosessene for å identifisere og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter

Våre vesentlige påvirkninger for 2024 nevnt over på ressursbruk og sirkulær økonomi ble identifiset gjennom en dobbel vesentlighetsvurdering som dekket vår verdikjede. Det ble ikke identifisert noen vesentlige finansielle risikoer eller muligheter. I prosessen involverte vi interne fageksperter, gjennomgikk våre aktiviteter, og brukte metoder basert på materialstrømanalyse. En omfattende beskrivelse av prosessen for vesentlighetsvurderingen kan leses i generelle opplysninger.

SBM-3

Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell

Vesentlige påvirkninger

Vesentlig påvirkning: Bruk av jomfruelige materialer i fabrikasjon og konstruksjon av våre anlegg

En rekke ikke-fornybare ressurser kreves i fabrikasjonen og konstruksjonen av våre anlegg innenfor både olje og gass, fornybar energi, og lavkarbonløsninger. Selv om mange av disse ressursene er resirkulerbare, kan deres utvinning og prosessering ha betydelig påvirkning på miljø, klima og samfunn. For eksempel kan utvinning av ressurser forårsake landforringelse, mens prosessering vanligvis er kjennetegnet av høy ressursintensitet og utslipp av klimagasser. Vi har identifisert stål som det mest brukte materialet og som har den mest umiddelbare miljøpåvirkningen på kort til lang sikt. På mellomlang sikt kan økende etterspørsel føre til intensivert ressursutvinning, noe som potensielt kan forverre de negative effektene på biologisk mangfold og lokale økosystemer. På lang sikt kan vedvarende forbruk av

ikke-fornybare ressurser føre til knapphet som kan hindre industrien i å møte den voksende globale etterspørselen etter fornybar energiteknologi. I 2024 har vi forsøkt å håndtere disse negative påvirkningene ved å forankre praksiser for sirkulær økonomi i vårt styringssystem, og vi har etablert en netto nullvisjon i vår fornybarvirksomhet som krever betydelige forbedringer i vår materialbruk, slik det er beskrevet i E5-2.

Vesentlig påvirkning: Forurenset vann og boreavfall fra olje- og gassoperasjoner

Equinor håndterer betydelige mengder avfall, hvor forurenset vann og boreavfall utgjør de to største avfallsstrømmene. Hvis dette avfallet ikke håndteres forsvarlig, kan det ha negative konsekvenser for natur og klima, ettersom det ofte inneholder farlige stoffer. I tråd med prinsippene om sirkulær økonomi og avfallshierarkiet, søker vi å minimere avfall, redusere avfallsvolum så nær kilden som mulig, og maksimere gjenbruk eller resirkulering av disse materialene.

Avfall som ikke resirkuleres kan medføre negativ klimapåvirkning spesielt gjennom klimagassutslipp ved forbrenning og transport til landbaserte anlegg. Mangelfull håndtering av forurenset vann og boreavfall kan også påvirke nærliggende naturområder, spesielt hvis det er forurenset med høye konsentrasjoner av totalt organisk karbon, og føre til eutrofiering i kystvann. I samarbeid med leverandører gjennomfører vi effektiv resirkulering og behandling av avfall for å redusere disse negative miljøpåvirkningene. Vi overholder miljøregelverk og sikter mot å følge de høyeste standardene for avfallshåndtering. Vi søker aktivt etter muligheter for å redusere avfallets miljøavtrykk og opprettholde helsen til marine og terrestriske økosystemer.

Vesentlig påvirkning: Avfall sendt til deponi fra avvikling av Equinors infrastruktur

Produkter som havner på deponi etter avvikling av infrastruktur kan ha negative miljøpåvirkninger ved å øke mengden avfall og energiforbruk som kreves for avfallshåndtering. Selv om gjenvinningsraten for våre nedlagte olje- og gassplattformer er omtrent 95 til 98 % (i vekt), er den absolutte mengden som sendes til deponi fortsatt betydelig. Gjenvinningsraten er også høy for våre fornybare installasjoner, og forventes å øke innen neste gang vi foretar avvikling av et anlegg, men det er ingen garanti for 100 % gjenvinnbarhet. Derfor anser vi denne påvirkningen som betydelig, til tross for dens relativt begrensede omfang. Deponering som metode er i strid med prinsippene til en sirkulær økonomi, da den overser potensialet for ressursbevaring. Ved avvikling av anlegg håndteres vanligvis avfallsstrømmene av våre leverandører. Dermed forekommer denne påvirkningen nedstrøms fra vår virksomhet. I 2024 har vi igangsatt forskningsaktiviteter og jobbet for å styrke vår involvering og samarbeid med leverandører av avviklingstjenester for å utforske muligheter for å minimere avfall som sendes til deponi. Uten tilstrekkelig fremgang vil denne påvirkningen vokse over tid ettersom antall anlegg som skal avvikles øker.

Til tross for viktigheten av å anerkjenne den overordnede miljøpåvirkningen av våre sluttprodukter, er våre produkter ikke ansett som relevante for vurdering i dette kapitlet, gitt deres uttømmelige natur.

Håndtering av påvirkninger, risikoer og muligheter

E5-1

Policyer for ressursbruk og sirkulær økonomi

Policyene beskrevet under er på plass for å håndtere våre vesentlige påvirkninger på sirkulær økonomi. Disse gjelder for anlegg og lokasjoner som beskrevet i vårt styringssystem. Policyene er utviklet med innspill fra viktige interessenter, som inkluderer både interne og eksterne fagpersoner.

For øyeblikket styrer ikke våre policyer direkte overgangen bort fra bruken av jomfruelige ressurser, eller bruken av fornybare ressurser. Men vi har policyer, tiltak og ambisjoner på plass som støtter denne utviklingen. Ettersom de fleste av våre policyer på dette området nylig ble innført, gjenstår det ennå å kvantifisere deres innvirkning på økt bruk av sekundære materialer, noe som vil være et fokusområde fremover.

Equinor-boken

En fullstendig oversikt over Equinor-boken kan leses i generelle opplysninger.

Relevante bestemmelser for denne seksjonen inkluderer veiledning om hvordan vi håndterer våre vesentlige påvirkninger innen ressursbruk og sirkulær økonomi, inkludert hvordan vi sikter mot å gå utover prinsippet om «null skade» ved å ha en positiv påvirkning på miljøet, i tråd med relevante internasjonale konvensjoner og avtaler.

Policyen gjelder for alle vesentlige E5-påvirkninger.

Miljøpolicy

En fullstendig oversikt over Equinors miljøpolicy finnes i E1-2.

Relevante bestemmelser for denne seksjonen henviser til overgangen mot en sirkulær ressursøkonomi. Policyen fastslår at Equinor skal utnytte muligheter til å fremme sirkularitet og forstå vår avhengighet av naturen over hele omfanget av våre operasjoner, inkludert våre aktiviteter oppstrøms og nedstrøms.

Policyen gjelder for alle vesentlige E5-påvirkninger.

Etiske retningslinjer

En fullstendig oversikt over våre etiske retningslinjer kan leses i seksjon G1-1. Equinors etiske retningslinjer beskriver vår overordnede innsats for å legge til rette for en overgang mot mer ansvarlig ressursbruk og en sirkulær økonomi, gjennom å aktivt bidra til effektiv bruk av ressurser og reduksjon av negative påvirkninger på miljøet. Gjennom dette sikrer vi at resultater blir evaluert og fulgt opp.

De etiske retningslinjene understreker vår forpliktelse til ressurseffektivitet og reduksjon av klimagassutslipp, noe som er i tråd med prinsippene for sirkulær økonomi. Ved å vurdere og kommunisere miljøpåvirkningen av aktiviteter, kan organisasjonen ta informerte beslutninger som støtter bærekraftig praksis. Fokuset på miljøvennlig teknologi og kontinuerlig forbedring reflekterer en dedikasjon til å minimere miljøskade og forbedre ressursforvaltning.

De etiske retningslinjene gjelder for alle vesentlige E5 påvirkninger.

Funksjonskrav – Bærekraft

En fullstendig oversikt over funksjonskravet for bærekraft kan leses i generelle opplysninger. Relevante bestemmelser relatert til påvirkninger på sirkulær økonomi og ressursbruk er at vi skal søke etter muligheter for å fremme sirkularitet i Equinors virksomhet og forsyningskjede. Kravet går ut på å sikre ansvarlig ressursbruk og utnyttelse av vår innkjøpskraft for å redusere utslipp gjennom hele forsyningskjeden, i tillegg til å sikre ressursoptimalisering og unngå å bruke opp knappe naturressurser.

Dette funksjonskravet gjelder for alle vesentlige E5 påvirkninger.

Arbeidskrav - Bærekraftsdata

En fullstendig oversikt over Equinors arbeidskrav for bærekraftsdata kan leses i generelle opplysninger. Relevante bestemmelser for denne seksjonen inkluderer krav om å registrere det totale volumet av ikke-farlig og farlig avfall fra selskapsdrevne aktiviteter, og volumet av resirkulert og gjenbrukt forurenset vann. Dette for å fokusere på å redusere vannuttak og utslipp ved å gjenbruke eller resirkulere forurenset vann fra anlegget eller aktiviteten.

Dette arbeidskravet omhandler den vesentlige påvirkningen fra 'Forurenset vann og boreavfall i oljeog gassoperasjoner".

Arbeidskrav – Kvalifisering av leverandører innen sikkerhet, sikring og bærekraft

Formålet med arbeidskravet er å sikre kvalifisering av leverandører basert på våre kriterier innen sikkerhet, sikring, sosialt ansvar og miljø. Relevante bestemmelser for denne seksjonen gjelder bærekraftige innkjøpspraksiser ved leverandørers HMS-kvalifisering basert på screening og evaluering av leverandørers materialbruk. Gjennom regelmessige vurderinger av våre leverandører og produkter, bidrar vi til sirkulær økonomi ved å kjøpe utstyr med lengre levetid, og reparere og resirkulere

utstyr når det er mulig. Kravet er en del av vårt styringssystem og er tilgjengelig via intranett for alle interne interessenter for å sikre effektiv implementering.

Denne prosedyren er forankret i funksjonskravet for ledelse av forsyningskjeder, som eies av Equinors konserndirektør for prosjekter, boring og anskaffelser og gjelder for den vesentlige påvirkningen "Bruk av jomfruelige materialer i fabrikasjon og konstruksjon av våre anlegg".

Avfallsprosedyre i vårt styringssystem

Vår avfallsprosedyre er basert på riktig lagring, håndtering, merking og deklarering av avfall og er beskrevet i vårt styringssystem. Den følger avfallshierarkiet og fremmer reduksjon av avfall gjennom unngåelse og minimeringsstrategier, samtidig som den utforsker muligheter for ombruk, materialgjenvinning og verdiskaping. Avfallsprosedyren gjelder for alle ansatte samt entreprenører som arbeider på Equinor-opererte lokasjoner og anlegg. Vi bruker en risikobasert tilnærming, hvor risikoer skal identifiseres, og tiltak for avbøting og planer skal utarbeides deretter. Alle installasjoner skal ha en avfallshåndteringsplan, som skal være i samsvar med nasjonal lovgivning. Håndteringen av vårt avfall etter bruk blir hovedsakelig gjennomført av våre leverandører, og våre avfallsprosedyrer gjøres tilgjengelige når kontrakter etableres. Det er viktig for oss å ha et nært samarbeid med våre leverandører for å sikre riktig behandling av avfall i tråd med prinsippene for sirkulær økonomi.

Denne prosedyren er forankret i funksjonskravet for bærekraft, som eies av Equinors konserndirektør for sikkerhet, sikring og bærekraft, og gjelder for begge vesentlige E5-påvirkninger relatert til avfall.

E5-2

Tiltak og ressurser i forbindelse med ressursbruk og sirkulær økonomi

I 2024 har vi arbeidet med å inkludere prinsippene for sirkulær økonomi i policyene til vår virksomhet. Siden policyene fortsatt er i en tidlig fase av implementeringen, har vi ennå ikke kvantitative data tilgjengelig for å vurdere fremgang for de fleste tiltakene knyttet til sirkularitet.

Rammeverk for å fremme en sirkulær økonomi

For å støtte målene i vår miljøpolicy, som ble innført i 2024, har vi etablert et rammeverk med retningslinjer for å fremme innføringen av sirkulærøkonomiske praksiser på tvers av vår virksomhet. Disse prinsippene er basert på «sirkularitetsstigen», mest kjent som R-strategiene, som rangerer sirkulære løsninger fra mest til minst sirkulære, for eksempel redusere, reparere og resirkulere. Retningslinjene fokuserer på bærekraftig anskaffelse, forlengelse av produkters levetid, effektiv håndtering av ressurser ved enden av levetiden og industriell symbiose. Disse retningslinjene gjelder for vår egen drift og er relevante både på kort og lang sikt.

Redusere avhengigheten av jomfruelige materialer

Vi er involvert i ulike aktiviteter som støtter vår nylig oppdaterte miljøpolicy og funksjonskrav for bærekraft. Disse tiltakene støtter opp under miljøpolicyen ved at de reduserer bruken av jomfruelige materialer og fremmer en kultur for deling av ressurser. Tiltakene er relevante både på kort- og lang sikt.

Siden 2020 har 3D-printing raskt vokst til å bli en mer utbredt teknologi i vår virksomhet. I kombinasjon med digitale lager, tilbyr 3D-printing et betydelig steg mot en sirkulær økonomimodell ved å muliggjøre optimalisering av ressurser. 3D-printingsteknologi lar oss redusere lagringen av fysiske reservedeler, noe

som fører til redusert transport og avfall i forsyningskjeden. Equinor er partner med F3nice, som omdanner skrapmetall fra vår drift til pulver for 3Dprinting. I 2024 ble 4000 3D-printede metalldeler produsert for ett av våre prosjekter ved bruk av 100% resirkulert metallpulver fra F3nice. Bruken av 3D-printing har foreløpig en beskjeden effekt på konsernnivå, men vi ser et stort potensial og har som mål å utvide bruken i større skala.

I 2024 satte vi oss som ambisjon å nå netto null utslipp innen 2040 for våre fornybare aktiviteter. Hoveddelen av utslippene i dette forretningsområdet kommer fra fabrikasjon av infrastrukturen ved bruk av jomfruelige materialer. For å levere i tråd med netto null-ambisjonen, må vi derfor rette vår innsats mot å redusere de negative påvirkningene fra forsyningskjeden vår. Et viktig tiltak på kort sikt er å øke bruken av resirkulert materiale der det er mulig, særlig for stål, som er det mest brukte jomfruelige materialet i byggingen av vindparker. Etter hvert som vår fornybare virksomhet utvides, vil disse materialene utgjøre en vesentlig del av våre totale inngående ressurser.

Innføring av tiltak for å redusere avfall på en strukturert måte

En rekke tiltak er iverksatt for å redusere de negative påvirkningene fra våre mest betydelige avfallsstrømmer; forurenset vann og boreavfall fra vår olje- og gassvirksomhet. Disse tiltakene støtter våre retningslinjer for avfallshåndtering og følger avfallshierarkiet. Vi har fokusert på å redusere volumene av forurenset vann ved kilden ved å oppgradere slambehandlingsanlegg på våre offshore lokasjoner i Norge. Med denne tilnærmingen reduserte vi mengden avfall som sendes til land med 68%, og reduserte derfor risikoen for eutrofiering i lukkede farvann, samt klimagassutslipp forbundet med transport til landbaserte anlegg. Når det gjelder boreavfall, gjenbruker vi allerede 60% av vår oljebaserte borevæske og 30% av vannbasert borevæske. I 2024 har vi jobbet med å redusere

mengden avfall som gjenstår ved å legge til rette for gjenbruk av baseolje, noe som oppnås ved å justere spesifikasjonene for å muliggjøre gjenbruk i våre operasjoner. Vi har systemer på plass i våre kontrakter som kompenserer for bruk av væskene, ettersom væskene er eid av leverandørene gir dette et økonomisk insentiv til å unngå å produsere nye volum. Tiltakene for å redusere boreavfall er planlagt å fortsette på lang sikt.

I 2024 startet vi prosjektet "Integrert Avfallshåndtering" for å sikre en helhetlig tilnærming til avfallshåndtering på tvers av våre aktiviteter. Dette prosjektet har som mål å identifisere risikoer og foreslå tiltak for å redusere avfallsmengdene nær kilden samt øke kapasiteten for avfallslagring og behandling. Selv om selve prosjektet vil bli fullført på kort sikt, vil gjennomføringen av tiltakene som prosjektet anbefaler bli planlagt og gjennomført med et langsiktig perspektiv, separat fra dette prosjektet.

Verdiskaping ved avvikling

For å redusere vår negative påvirkning nedstrøms knyttet til avvikling av anlegg, jobber vi med å øke kunnskapsgrunnlaget vårt, redusere mengden av avfallsfraksjoner som sendes til deponi og gjenvinne verdi ved slutten av levetiden. Tiltakene beskrevet under bidrar til å oppfylle våre avfallsprosedyrer og funksjonskrav for bærekraft i et langsiktig perspektiv.

På våre olje- og gassinstallasjoner har vi praksiser på plass for å sikre verdiskaping gjennom resirkulering og gjenbruk. I 2024 ble demontering av 22 767 tonn tunge Veslefrikk B fullført, hvor 96% av plattformens vekt enten ble resirkulert, gjenbrukt eller forbrent med varmegjenvinning. Deler som verkstedutstyr, møbler og elektrisk utstyr har gått til gjenbruk, mens noe utstyr er blitt donert. Vi arbeider også aktivt for å sikre gjenbruk av overskuddsmateriale. Som en del av bransjeprosjektet "Oppsirkulering av maritimt metall", hvor vi ble med i 2024, utforsker vi også muligheten for oppsirkulering av stålplater fra oljeplattformer til byggebransjen.

Innenfor fornybarvirksomheten etablerte vi en ny ambisjon i 2024 om å forby deponering av vindturbinblader umiddelbart og utføre 100% resirkulering av utrangerte vindturbinblader innen 2030. I tillegg deltar vi i initiativet "Sirkulær økonomi for vindsektoren" (CEWS) sammen med ORE Catapult, Total Energies og RWE. Prosjektet har som mål å redusere avfall fra vindparker ved å utvikle praktiske løsninger for resirkulering av materialer brukt i vindturbiner.

BÆREKRAFTS-

RAPPORT REGNSKAP

Måleindikatorer og mål

E5-3

Mål knyttet til ressursbruk og sirkulær økonomi

Equinor har enda ikke satt formelle mål på konsernnivå som gjelder inngående og utgående ressurser, inkludert avfall, produkter og materialer. I 2024 fokuserte vi på å etablere måleindikatorer for ressursbruk og utgående ressurser for å legge grunnlaget for å kunne sette passende tidsbestemte og målbare mål på mellomlang sikt. Vi sikter mot å fastsette mål på konsernnivå som retter seg mot ressursbruk og sirkulær økonomi, med formål om å redusere bruken av jomfruelige materialer, øke innsatsen for gjenbruk og resirkulering, og minimere avfall generert.

Vi anerkjenner viktigheten av å sette tidsbestemte, målbare mål som er i samsvar med vår overordnede strategi for å fremme ressurseffektivitet. Fremgang vil bli fulgt opp og offentliggjort i kommende bærekraftsrapportering.

E5-4

Inngående ressurser

Våre operasjoner er avhengige av et mangfold av inngående ressurser som er nødvendige for våre aktiviteter. Vi er bevisste på de miljømessige påvirkningene knyttet til ressursutvinning og prosessering, inkludert energibruk, habitatforstyrrelser og forurensning. Vi arbeider kontinuerlig med å innovere og ta i bruk praksiser som minsker vårt miljøavtrykk, forbedrer ressursutnyttelsen, og fremmer vern av økosystemer.

I 2024 fokuserte vi rapporteringen vår rundt stålprodukter, som ble identifisert som vesentlig i vår doble vesentlighetsvurdering. Vårt inntak av stålprodukter er betydelig i volum og essensielt for funksjonaliteten og utvidelsen av vår olje- og gassinfrastruktur, samt vår voksende portefølje innen fornybare energikilder.

Materialbruk

		2024
Type materiale	Enhet	Operasjonell kontroll (100%)
Total mengde teknisk materiale - stål	Tonn	308.306
Ombrukte eller materialgjenvunne materialer - stål	Tonn	0
Ombrukte eller materialgjenvunne materialer - stål	%	0

Gitt at stål i stor grad kan gjenvinnes, er det sannsynlig at en betydelig andel av det rapporterte stålinntaket er resirkulert materiale. Men på grunn av mangel på nøyaktige data har vi i år konservativt rapportert null resirkulert innhold. Dette gjelder også gjenbrukt innhold, selv om gjenbrukt stål representerer en del av vårt stålinntak. Vi forplikter oss til å forbedre datainnsamlingen i fremtiden for å bedre forstå mengden av resirkulert og gjenbrukt innhold i våre ressursinntak. Materialiteten av ressursbruk vil bli videreutviklet i fremtidige rapporteringer for å samsvare med prinsippene for sirkulær økonomi og gi større åpenhet om ressursbruk og dens miljøpåvirkning.

E5-5

Utgående ressurser

Vi produserer en rekke utgående ressursstrømmer, men våre primærprodukter er av sin natur i konflikt med sirkulære prinsipper, ettersom de er ment for forbruk. Derfor inkluderer vi ikke disse i betraktningene. Likevel arbeider vi for å innføre prinsipper for sirkulær økonomi i våre øvrige utgående ressurser. Vi er for eksempel oppmerksom på at våre operasjoner skaper avfall som må håndteres på en ansvarlig måte. Vår strategi for avfallsreduksjon er i samsvar med sentrale prinsipper for sirkulær økonomi, med fokus på å minimere avfall og avlede det fra avhendingsmetoder som innebærer deponi eller forbrenning ved hjelp av gjenvinningsoperasjoner, som for eksempel forberedelse til ombruk eller resirkulering.

I vår rapportering for 2024 legger vi vekt på de mest betydningsfulle utgående ressursene som er identifisert gjennom vår vurdering av dobbel vesentlighet, nemlig avfall fra våre operasjoner og fra avvikling av våre installasjoner. Vi har identifisert boreavfall og forurenset vann som de to største avfallsstrømmene, sammen utgjør de mer enn 90 % av totalt avfall generert. Gjenstående prosenter omfatter alt annet avfall, for eksempel kategorier som blåsesand, kjemisk avfall og prosessavfall med olje.

For avfallsdata fra tidligere år, vennligst se Equinor Bærekraftshub sustainability.equinor.com.

I rapporteringsåret ble omtrent 818 tonn avfallsfraksjoner fra avviklingsaktiviteter sendt til deponi. Vi har fremhevet påvirkningen knyttet til mengder sendt til deponi, ettersom dette er det minst foretrukne alternativet i henhold til prinsippene for sirkulær økonomi. Avfallsfraksjonene som ble sendt til deponi består hovedsakelig av vått isolasjonsmateriale, som er vanskelig å resirkulere ettersom det er forurenset. Vi er aktivt engasjert i dialog med leverandører for å finne løsninger på hvordan disse avfallsfraksjonene kan minimeres.

Total mengde avfall

Utgående ressurser fra avvikling

			2024
Indikator	Behandlingstype	Enhet	Operasjonell kontroll (100%)	Partneroperert (basert på eierandel)1
Samlet avfallsmengde		Tonn	330.543	524.570
Farlig avfall		Tonn	278.936	522.882
Ikke-farlig avfall		Tonn	51.607	1.688
	Avfall utledet fra sluttbehandling	Tonn	205.389	323.987
Farlig avfall utledet fra sluttbehandling		Tonn	190.795	323.262
	Forberedelse til ombruk	Tonn	5.340	137
	Materialgjenvinning	Tonn	185.455	323.061
	Annen gjenvinning	Tonn	0	64
	Ikke-farlig avfall utledet fra sluttbehandling	Tonn	14.593	725
	Forberedelse til ombruk	Tonn	103	62
	Materialgjenvinning	Tonn	14.491	610
	Annen gjenvinning	Tonn	0	53
	Avfall rettet mot sluttbehandling Tonn		125.154	200.583
	Farlig avfall rettet mot sluttbehandling	Tonn	88.141	199.620
	Forbrenning	Tonn	33.096	486
	Deponi	Tonn	52.852	1.932
	Annen sluttbehandling	Tonn	2.193	197.202
	Ikke-farlig avfall rettet mot sluttbehandling	Tonn	37.014	963
	Forbrenning	Tonn	14.029	227
	Deponi	Tonn	22.985	711
	Annen sluttbehandling	Tonn	0	25
Ikke-gjenvunnet avfall		Tonn	130.598	200.900
Prosent ikke-gjenvunnet avfall		%	40 %	38 %
Radioaktivt avfall		Tonn	192	0

Indikator	Behandlingstype	Enhet	Operasjonell kontroll (100%)
Total materialflyt ut fra avhending Avfall utledet fra sluttbehandling Avfall utledet fra sluttbehandling		Tonn	22.767
		Tonn	21.949
		%	96
Strukturmateriale	Materialgjenvinning	Tonn	21.428
	Farlig avfall utledet fra sluttbehandling	Tonn	317
	Ombruk	Tonn	0
	Materialgjenvinning	Tonn	79
	Forbrenning med varmegjenvinning	Tonn	237
	Ikke-farlig avfall utledet fra sluttbehandling	Tonn	204
	Ombruk	Tonn	19
	Materialgjenvinning	Tonn	7
	Forbrenning med varmegjenvinning	Tonn	98
	Gjensalg	Tonn	80
Avfall rettet mot sluttbehandling		Tonn	818
Farlig avfall	Deponi	Tonn	4

2024

Ikke-farlig avfall	Deponi	Tonn	814

1) Fritatt avfall fra aktiviteter i USA er inkludert i figuren og rapportert her som farlig avfall

E5-6

Forventede finansielle virkninger av risikoer og muligheter knyttet til vesentlig ressursbruk og sirkulær økonomi

Equinor utøver retten til å starte rapportering på dette aspektet i påfølgende år, i henhold til innfasningsalternativet gitt i ESRS.

Metoder og målinger

Inngående ressurser

Dataen om mengden stålprodukter rapporteres på grunnlag av operasjonell kontroll og beregnes ved hjelp av en kombinasjon av direkte målinger og estimater. Tallene inkluderer lav- og høylegert stål fra prosjekter og operasjoner. Den anvendte metodikken bygger på innkjøpsregistre for nøyaktige data, og suppleres med estimater som anses som pålitelige, da de også danner grunnlag for CAPEX-beregninger. Dobbelttelling unngås gjennom dialog mellom de som leverer dataene for å sikre koordinering på tvers.

Avfall

Avfallstallene som er rapportert er basert på en kombinasjon av direkte målinger og estimater. Vi har direkte målinger for egenopererte felt, hvor våre avfallskontraktører leverer månedlige rapporter med inndeling av avfall basert på krav til avfallskategorier (farlig avfall, ikke-farlig avfall) og håndteringsmetode (ombruk, resirkulering, energigjenvinning, forbrenning osv.). Denne dataen blir så gjort tilgjengelig i vårt miljøregnskapssystem. Dataene fra partneropererte anlegg baseres hovedsakelig på estimater. Grunnlaget for disse er historiske tall fra operatørens bærekraftsrapporter.

Utgående ressurser

Data fra utgående ressurser knyttet til avvikling av anlegg er basert på rapport fra kontraktør. I 2024 er disse dataene rapportert på operasjonell kontroll.

3.3 Sosiale forhold

141 INTRODUKSJON INNHOLD OM OSS VÅRE RESULTATER BÆREKRAFTS-RAPPORT REGNSKAP TILLEGGS-INFORMASJON

3.3 Sosiale forhold

Northern Lights, Norge

Equinor 2024 Årsrapport

S1 - Egen arbeidsstyrke

Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter

Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter (IRO)	Kategori	Oppstrøms	Egne aktiviteter	Nedstrøms	Kort sikt	Mellomlang sikt	Lang sikt
Balanse mellom arbeid og fritid, og arbeidstid	Negativ faktisk påvirkning		x		x	x	x
Mangfold og inkludering	Negativ faktisk påvirkning		x		x	x	x
Trakassering på arbeids plassen	Negativ faktisk påvirkning		x		x	x	x
Opplæring og kompetanseutvikling	Positiv faktisk påvirkning		x		x	x	x

IRO-1

Beskrivelse av prosessene for å identifisere og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter

I vår doble vesentlighetsvurdering for 2024 identifiserte vi de ovennevnte konsekvensene på tvers av arbeidsstyrken vår. Ingen vesentlige økonomiske risikoer eller muligheter ble identifisert for dette emnet. Alle berørte medlemmer av arbeidsstyrken vår er inkludert i omfanget av denne vurderingen. En omfattende beskrivelse av vesentlighetsvurderingsprosessen finnes i generelle opplysninger. Informasjon om helse- og sikkerhetspåvirkninger og -risikoer finner du i den enhetsspesifikke seksjonen EQN - Helse og sikkerhet.

SBM-3

Vesentlig påvirkning, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell

I Equinor er våre ansatte vår mest verdsatte ressurs. Hvert individ gjør en forskjell ved å bidra med sine ferdigheter, erfaringer, ideer og perspektiver til det felles målet om å levere pålitelig energi og nå netto null utslipp innen 2050.

Vesentlige påvirkninger

Vesentlig påvirkning: Balanse mellom arbeid og fritid, og arbeidstid

Vi erkjenner at en overdreven arbeidsmengde og utilstrekkelig balanse mellom arbeid og fritid kan føre til et bredt spekter av negative helseeffekter for våre ansatte, både fysisk og mentalt, samt negative sosiale effekter som påvirker deres personlige liv. Vi anerkjenner viktigheten av en god balanse mellom arbeid og andre aspekter av livet. Våre ansatte er vår mest verdsatte ressurs, og bedriftskulturen vår er godt forankret i en felles forståelse av at sikkerhet er vår førsteprioritet.

Vi overvåker aktivt risiko knyttet til fysisk og psykisk sikkerhet på arbeidsplassen, overtid, reiser til og fra jobb og hybridarbeid. Potensielle negative konsekvenser knyttet til arbeidstid håndteres av våre ledere og overvåkes av verneombud. Reiser, til og fra arbeidssted, håndteres av ulike HMS-reisepolicyer for fly-, land- og sjøreiser samt fysiske sikkerhetsregler og retningslinjer.

Mer informasjon om våre tiltak for å dempe denne påvirkningen finnes i S1-4. Denne påvirkningen skjer innenfor vår egen virksomhet, både på land og offshore. Vårt arbeid er avhengig av at våre ansatte ofte opererer i krevende miljøer og stramme tidsfrister. På grunn av sin natur anses denne påvirkningen som systemisk.

Vesentlig påvirkning: Mangfold og inkludering (D&I)

Vår D&I-ambisjon er: "Vi er en mangfoldig og inkluderende organisasjon der alle føler seg verdsatt og at de hører til". For å levere på vår overordnede bedriftsstrategi, er vi avhengige av mangfold av erfaringer og perspektiver for å finne de beste løsningene og ta gode beslutninger. Vi tror en reell konsekvens av manglende respekt for D&I kan føre til at enkeltpersoner føler mangel på sikkerhet på arbeidsplassen, og at dette kan ha en mulig bredere innvirkning på deres generelle velvære. Vi er forpliktet til å integrere D&I i vår kort- og langsiktige forretningsstrategi, måle fremgang og være transparente om våre resultater.

Vi erkjenner at noen personer i organisasjonen vår, både ansatte og ikke-ansatte, kan ha større risiko for diskriminering, trakassering og ekskludering enn andre. Dette gjenspeiles i samfunnet generelt og

gjelder individer som representerer minoritetsgrupper når det gjelder kjønn, etnisitet, kjønnsidentitet og seksuell legning, og funksjonshemming. Risikoen varierer på tvers av våre lokasjoner på grunn av forskjeller i historiske og sosiale kontekster.

Vi verdsetter mangfold og arbeider for å skape et inkluderende og psykologisk trygt arbeidsmiljø, og sikre rettferdige og like muligheter for alle. For å nå ambisjonen vår er vi avhengige av tre nøkkelfaktorer: global ambisjon med en lokal tilnærming, åpenhet i data og prosesser, og lederskap og kultur. Vår D&Istrategi gir organisasjonen mulighet til å drive virkningsfulle initiativer i tråd med lokal kontekst og lovkrav. Initiativer for å bygge kompetanse og forberede våre ansatte på fremtiden bør være like tilgjengelige for alle ansatte i Equinor, uavhengig av mangfoldsdimensjoner som alder, kjønn, etnisitet, funksjonshemminger, seksuell legning med mer. Mer informasjon om våre tiltak finner du i S1-4.

Vi rapporterer lønnsforholdet mellom kvinner og menn, både i samlet kompensasjon og i grunnlønn. Norske myndigheter krever en detaljert rapportering annethvert år av lønnsforhold på Equinors største lokasjoner, inndelt etter selskapets jobbstruktur. Vi rapporterer denne informasjonen hvert år for økt åpenhet om lønnsgapet mellom kvinner og menn. D&Imåleindikatorer finner du i S1-9.

Vesentlig påvirkning: Trakassering på arbeidsplassen

Vi erkjenner at hendelser med trakassering på arbeidsplassen forekommer, og vi tar alle slike hendelser svært alvorlig. Trakassering i enhver form, det være seg fysisk, verbal eller seksuell trakassering, kan ha dype og langvarige negative helseeffekter på individene som er direkte berørt, både fysisk og mentalt, og på det generelle arbeidsmiljøet. Hendelser med trakassering på arbeidsplassen kan skje hvor som helst i organisasjonen og gjelder dermed for vår globale arbeidsstyrke.

Som det fremgår av våre etiske retningslinjer, har vi en klar nulltoleranse for trakassering. Vi tolererer ikke noen form for trakassering eller annen upassende, skremmende eller støtende oppførsel, inkludert enhver form for uønsket og plagsom oppmerksomhet av seksuell karakter. Vi har iverksatt tiltak for å forhindre trakassering på arbeidsplassen, inkludert klagemekanismer, sanksjoner mot vold og trakassering, og spesifikk lederopplæring for forebygging. Det ble lagt ekstra vekt på å sikre at tiltakene utvides til alle Equinors arbeidsplasser uavhengig av lokasjon. Mer informasjon om våre tiltak for å håndtere denne påvirkningen finner du i S1-3 og S1-4. Målinger av trakassering på arbeidsplassen finnes i S1-17. Vi er avhengige av en respektbasert global arbeidsstyrke der enkeltpersoner føler seg trygge på jobb.

Vesentlig påvirkning: Opplæring og kompetanseutvikling

Vi streber etter en læringskultur anerkjent av nysgjerrighet, psykologisk trygghet og kontinuerlig tilbakemeldinger i tråd med våre verdier. Opplæring og kompetanseutvikling har en positiv innvirkning på alle ansatte i Equinor, og muliggjør en kultur for kontinuerlig læring, karrierevekst og kompetanseheving. Videre anser vi opplæring og kompetanseutvikling som en viktig strategisk faktor for Equinor. Vi tror på en blandet tilnærming til læring og tar ansvar for å gi gode rammer for læring og utviklingfor våre ansatte.

Vår strategiske tilnærming til læring og kompetanseutvikling er bygget på "70-20-10" modellen som tiliser vi lærer og bygger kompetanse på flere måter. Vi bygger en læringskultur rundt i)

læring på jobben, ii) sosial/nettverks læring og iii) formell opplæring/kursing/trening. Den formelle og strukturerte opplæringen som leveres via Equinor Corporate University utgjør et volum på ~27 læringstimer per ansatt årlig, totalt over 800.000 læringstimer årlig på selskapnivå. Beregninger for videreutdanning og kompetanseutvikling finner du i S1-13. Kursene og opplæringene som leveres er basert på forretningsbehov, risikokart og individuelle kompetansebehov. Størstedelen av vår formelle opplæring er knyttet til operasjonelle og sikkerhetskritiske kompetansebehov. Kompetansekrav som understøtter sikkerhet, effektiv og compliant operasjoner er understøttet av vårt sytem for "competence assurance management solution". Equinor bygger kompetanse som understøtter dagens behov, mens vi samtidig trener og bygger kompetanse som skal levere på fremtidens energiløsninger.

Virksomhet med vesentlig risiko for tilfeller med tvangsarbeid eller annet påtvunget arbeid eller barnearbeid

Ingen deler av Equinors virksomhet anses å innebære en vesentlig risiko for tvangsarbeid eller barnearbeid.

Håndtering av påvirkninger, risikoer og muligheter

S1-1

Policyer i forbindelse med egen arbeidsstyrke

Følgende retningslinjer er på plass for å håndtere vår vesentlige innvirkning på vår egen arbeidsstyrke og gjelder for eiendeler og lokasjoner som beskrevet i vårt styringssystem. Retningslinjene ble informert av våre viktigste interessenter, inkludert interne og eksterne eksperter der det er aktuelt.

Equinor-boken

Den fullstendige oversikten over Equinors bok finnes i generelle opplysninger. Relevante bestemmelser om

innvirkning på vår egen arbeidsstyrke inkluderer våre verdier som styrer våre handlinger og måten vi samhandler med andre på, vår forpliktelse til å bruke høye etiske standarder for å skape tillitsbaserte forhold til våre ansatte, vår forpliktelse til å tilby et trygt og sikkert miljø, vår forpliktelse til å respektere alle som jobber på våre anlegg og arbeidsplasser, og vårt ansvar for å gi et rammeverk for kontinuerlig læring og utvikling.

Equinor-boken gjelder for alle vesentlige S1 påvirkninger og dekker alle medlemmer av vår arbeidsstyrke.

Etiske retningslinjer

Den fullstendige oversikten over de etiske retningslinjene finnes i G1-1. Policyer for god forretningsskikk og bedriftskultur i denne delen inkluderer våre etiske standarder knyttet til D&I, mobbing og trakassering, rusmisbruk og personvern og databeskyttelse.

Som beskrevet i våre etiske retningslinjer, har vi nulltoleranse for diskriminering eller trakassering av kolleger eller andre som er berørt av vår virksomhet, og vi krever at alle behandler hverandre med rettferdighet, respekt og verdighet. Diskriminering inkluderer ekskludering, preferanse eller forskjellsbehandling basert på etnisitet, alder, kjønn, kjønnsidentitet, funksjonshemming, seksuell legning, religion eller tro, politiske synspunkter eller andre egenskaper som kompromitterer prinsippet om likestilling. Disse forpliktelsene implementeres gjennom ulike tiltak knyttet til den materielle effekten "Mangfold og inkludering" som skissert i S1-3. Vi tar sikte på å dyrke en mangfoldig og inkluderende kultur for alle, uansett bakgrunn. Vi har derfor ikke forpliktet oss til inkludering av spesifikke grupper.

Disse retningslinjene gjelder for alle vesentlige S1 påvirkninger og dekker hele arbeidsstyrken vår.

Policy om respekt for menneskerettigheter

Vår styring av risikoer og konsekvenser knyttet til menneskerettigheter beskrives i vår policy om respekt for menneskerettigheter. Vår policy om respekt for menneskerettigheter bekrefter vårt mål om kontinuerlig å strebe etter å drive virksomheten vår i samsvar med FNs retningslinjer for næringsliv og menneskerettigheter (UNGPs) og uttrykker vår respekt for internasjonalt anerkjente menneskerettigheter, inkludert de som er fastsatt i den internasjonale menneskerettighetserklæringen og ILOs erklæring om grunnleggende prinsipper og rettigheter i arbeidslivet. Den inneholder eksplisitte bestemmelser om menneskehandel, tvangsarbeid og ulovlig barnearbeid. Policyen inkluderer målsetninger vedrørende våre egne ansatte, som å arbeide for å ivareta et trygt, godt og sikkert arbeidsmiljø, rettferdig behandling, ikke-diskriminering, respekt for ansattes rett til fritt å kunne organisere seg og drive kollektive forhandlinger. Policyen inkluderer også våre forventninger til leverandører og partnere (se S2-1) og våre forpliktelser overfor samfunnene vi opererer i (se S3-1). Equinor har jevnlig dialog med berørte interessenter, og policyen beskriver våre forpliktelser overfor de som fremmer klager og søker gjenoppretting for faktiske negative konsekvenser for menneskerettigheter.

Policyen om respekt for menneskerettigheter inneholder våre prioriterte områder (salient issues), oppdatert i 2024. Disse inkluderer: Utrygge arbeidsforhold, Uetisk rekruttering av migrantarbeidere i forsyningskjeden Lønnstyveri og for lang arbeidstid i forsyningskjeden, Negative konsekvenser for lokalsamfunn og urfolk som følge av bruk av land.

Vår policy om respekt for menneskerettigheter er offentlig tilgjengelig for alle interessenter. Vi søker å sikre kunnskap om policyen gjennom intern opplæring. Operasjonalisering av policyen skjer gjennom ulike interne arbeidskrav, inkludert arbeidskravet for aktsomhetsvurderinger mht

menneskerettigheter (se nedenfor). Policyen om respekt for menneskerettigheter ble sist oppdatert i 2024 og inkluderte en generell omstrukturering for å etablere tydeligere samsvar med nye rapporteringskrav og for å gjenspeile våre nåværende priroterte områder. Oppdateringen ble foretatt etter innspill fra interne og eksterne menneskerettighetseksperter.

Policyen om respekt for menneskerettigheter er offentlig tilgjengelig på equinor.com på flere språk. Den er implementert i Equinors styringssystem, eies av konserndirektøren for sikkerhet, sikring og bærekraft og gjelder for alle vesentlige S1 konsekvenser.

Funksjonskrav - Mennesker og organisasjon

Funksjonskravet til mennesker og organisasjon skisserer formålet med funksjonsområdet «Mennesker og organisasjon» (PO) i Equinor. Formålet med dette funksjonsområdet er å regulere og standardisere personalprosesser, lederutvikling, organisasjonsoppsett og endringsprosesser, i hele selskapet. Dette funksjonskravet gjelder for alle ansatte i hele Equinor.

Dette funksjonskravet er implementert i vårt styringssystem, eies av konserndirektøren for mennesker og organisasjon, og gjelder for alle vesentlige S1-påvirkninger.

Funksjonskrav - Bærekraft

Den fullstendige oversikten over funksjonskravet til bærekraft finnes i generelle opplysninger. Relevante bestemmelser innenfor dette kravet knyttet til vår egen arbeidsstyrke inkluderer håndtering av samfunnsspesifikke bærekraftsaspekter, inkludert krav om identifisering, reduksjon og utbedring av påvirkning på mennesker knyttet til Equinorkonsernets aktiviteter.

Dette funksjonskravet gjelder for alle negative vesentlige S1-påvirkninger.

Arbeidskrav -Aktsomhetsvurderingen mht menneskerettigheter

Arbeidskravet for aktsomhetsvurdering med hensyn til menneskerettigheter fastsetter krav for å utføre slike aktsomhetsvurdering på tvers av våre aktiviteter og gjelder for alle forretningsområder. Dermed er arbeidskravet med på å operasjonalisere aktsomhetsvurderinger for menneskerettigheter i vårt styringssystem. Målet med arbeidskravet er å sikre at det utføres aktsomhetsvurderinger som er i samsvar med vår menneskerettighetspolicy og relevant regelverk for våre aktiviteter. Det beskriver spesifikke forventninger knyttet til prosessene med å identifisere, vurdere, håndtere, spore og kommunisere risikoer og negative konsekvenser knyttet til menneskerettigheter. Det er basert på de etablerte trinnene for aktsomhetsvurdering av menneskerettigheter som skissert i FNs veiledende prinsipper (UNGPs). Dette kravet er rettet mot risikoeiere og personell for sikkerhet og bærekraft som støtter hovedrisikoeierne.

Arbeidskravet er implementert i styringssystemet vårt, og gjelder for alle vesentlige S1-påvirkninger og eies av konserndirektøren for sikkerhet, sikring og bærekraft.

Arbeidskrav - Bærekraftsdata

Den fullstendige oversikten over arbeidskravet om bærekraftsdata finnes i generelle opplysninger. Spesifikke krav til datainnsamling knyttet til denne delen inkluderer data relatert til

• Inkluderingsindeks/Global People Survey (GPS) poengsum
• Opplæring i menneskerettigheter
• Opplæring i etikk og samsvar
• Etikkhjelpelinjesaker per kategori
• Potensielle og faktiske konsekvenser for menneskerettighetene
• Aktsomhetsvurderinger med hensyn til menneskerettigheter
• Data knyttet til saker til klagemekanismer
• Data knyttet til tiltak for gjenoppretting

Dette arbeidskravet gjelder for alle vesentlige S1 påvirkninger.

Retningslinjer for helse og sikkerhet

Retningslinjer knyttet til helse og sikkerhet spesifikt finner du i seksjon "EQN-Helse og sikkerhet-1"

Ytterligere retningslinjer for balanse mellom arbeid og privatliv

Vi har flere tilleggstiltak på plass for å gjøre det mulig for våre ansatte å ha en sunn balanse mellom arbeid og privatliv mens de jobber for Equinor. For eksempel gir vår globale policy for betalt foreldrepermisjon alle våre ansatte rett til minimum 16 ukers betalt permisjon etter fødselen. Videre har vi landsspesifikke ordninger for å imøtekomme balanse mellom arbeid og fritid, for eksempel permisjon med lønn under spesifikke omstendigheter. I tillegg har vi implementert fleksible arbeidsprinsipper for fjernarbeid for å støtte de ulike behovene til våre ansatte.

Disse tiltakene implementeres globalt og på landnivå der det er aktuelt, og deres anvendelsesområde spenner fra alle medlemmer av arbeidsstyrken vår til spesifikke grupper, avhengig av retningslinjene. Retningslinjene eies av konsernfunksjonen for mennesker og organisasjon og gjelder for den vesentlige S1-påvirkningen for balanse mellom arbeid og fritid, og arbeidstid.

S1-2

Rutiner for kontakt med egen arbeidsstyrke og arbeidstakerrepresentanter om påvirkninger

Å lytte til våre ansatte og ta hensyn til deres tilbakemeldinger er avgjørende for å sikre en arbeidsplass som oppfyller behovene og kravene til arbeidsstyrken vår og skaper et trygt og inkluderende arbeidsmiljø. Våre ansattes perspektiver vurderes når vi tar beslutninger og utvikler retningslinjer, handlinger, måleindikatorer og mål. Vi har ulike formelle prosesser og arenaer for å engasjere med våre ansatte.

Global People Survey (GPS)

GPS er den årlige personalundersøkelsen som sendes til alle faste Equinor-ansatte globalt. Formålet er å evaluere og forbedre sentrale temaer som påvirker ansattes engasjement, sikkerhet, arbeidsmiljø, prosjektsuksess og drivkraften for kontinuerlig forbedring og endring i Equinor. GPS-en leveres av en ekstern leverandør som behandler informasjonen fra GPS-en på vegne av Equinor. Functional Center of Excellence administrerer GPS-dataene som overvåkes av direktør for PO Strategy and Capabilities. Alle svar på undersøkelsen er konfidensielle, og ingen i Equinor har tilgang til individuelle svar. GPS-en er en viktig kanal for ansatte til å gi sine innspill til temaer som er viktige for bedriften. Vi vurderer effektiviteten til GPS gjennom den høye deltakerandelen blant våre ansatte.

Resultater rapportert med fem eller flere respondenter er oppgitt for alle enheter på alle nivåer på tvers av de ulike forretningsområdene, landene og lokasjonene der Equinor har ansatte. Alle ledere som mottar en GPS-resultatrapport er ansvarlige for å følge opp GPS-resultatene og tilhørende tiltak sammen med teamet sitt. Temaene for diskusjon og hvordan man kan følge opp effektivt kan variere på tvers av organisasjonen. I alle førstelinjerapportene er det viktige forslag til hvilke emner man skal jobbe med og hvordan det skal gjøres.

Ansattes opplevelse av egen arbeidsbelastning overvåkes årlig gjennom vårt GPS-system. Denne overvåkingen følges opp av våre ledere og støttes om nødvendig av Mennesker og Organisasjon (PO) og Helse og Arbeidsmiljø (HWE). Enheter som trenger oppfølging og støtte identifiseres gjennom en risikobasert tilnærming. Videre følger HWE spesifikt opp psykososiale risikoer (PRI). I tillegg diskuteres arbeidsmengde jevnlig mellom ledere og ansatte på daglig basis. Resultatene av GPS-en for 2024 er detaljert i S1-9.

Vårt engasjement med fagforeninger

Vi respekterer våre ansattes rett til å organisere seg og si sine meninger, og vi har de samme klare forventningene til våre leverandører og samarbeidspartnere. Vi engasjerer med ansattrepresentanter i arbeidsspørsmål gjennom en rekke kanaler, inkludert møter med fagforeninger på alle nivåer i organisasjonen, bedriftsråd og helse- og arbeidsmiljøutvalg. Tillitsvalgte inviteres til å samarbeide i forbindelse med endringsinitiativ og som en del av utvalg som etableres for å videreutvikle selskapet i tråd med konsernstrategien.

I 2024 ble det forhandlet frem flere tariffavtaler med relevante fagforeninger. Noen av disse var hovedoppgjør som dekket både den årlige lønnsøkningen og andre kompensasjonselementer. Disse ble satt i verk på forskjellige steder og for ulike typer personell på tvers av organisasjonen. Et eksempel er hovedoppgjøret som ble gjennomført for Brasil-organisasjonen i 2024 som førte til at en tariffavtale for offshore- og landansatte ble signert i november. Et annet eksempel er signeringen av en Project Labor Agreement (PLA) i mars 2024 for byggingen av South Brooklyn Marine Terminal i USA. Denne avtalen sikrer at byggingen av terminalen vil gi fagforeningsjobber for leverandører med rettferdig lønn, bransjeledende sikkerhetsstandarder og med robuste og rettferdige opplæringsprogrammer.

Gjennom 2024 har vi hatt kontinuerlig dialog og samarbeid med tillitsvalgte og verneombud om flere tema. Dette inkluderer diskusjoner om endringer i lovverket, endringsprosesser, arbeidstid, rotasjoner og skiftarbeid og karriereutvikling.

Employee Relations håndterer fagforeningsforhandlinger, og direktør for Employee Relations er ansvarlig for dette engasjementet.

Avtaler om likestilling, likeverd og mangfold i Equinor ASA

Vi har inngått avtaler om likestilling, likeverd og mangfold i Equinor ASA med følgende fagforeninger: Industri Energi, Lederne, NITO, Tekna og YS. Formålet med avtalene er å sikre at alle ansatte i Equinor ASA behandles likt når det gjelder rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, opplæring, karriereveier og faglig utvikling. Disse avtalene er nå under reforhandling for 2025.

Disse avtalene gjelder for vår egen arbeidsstyrke i Equinor ASA. De eies i fellesskap av lederen for ansattrelasjon og respektive fagforeninger.

Ressursgrupper for ansatte

Våre medarbeiderressursgrupper (ERG) er frivillige, medarbeiderledede grupper, åpne for alle ansatte. Målet er å skape en mangfoldig og inkluderende arbeidsplass, der ansatte kan komme sammen med et spesielt fokus på en felles mangfoldskarakteristikk, årsak eller mål. ERG-er har mandat til å bygge bevissthet, dele kunnskap og engasjere seg i temaer gjennom arrangementer og kommunikasjon som kan være lokale eller globale. ERG-medlemmer kan også engasjere seg i temaene på eksterne arrangementer. Etableringen og støtten til ERG er viktig for at vi skal lære om muligheter og utfordringer knyttet til likestilling og likeverd, og for å sikre at vi setter opp tiltak som fjerner barrierer for individer som identifiserer seg som en del av underrepresenterte grupper.

Vi har for tiden seks aktive grupper, med medlemmer på tvers av våre lokasjoner som fokuserer på temaene: kjønn, etnisitet. LHBTQ, psykisk helse og funksjonshemminger. Hver av ERG-ene oppfordres til å delta i en av fem årlige bevissthetsdager. Engasjement gjennom våre ERG-er måles i forhold til lokale arrangementer, internt engasjement i sosiale medier og kommunikasjon.

S1-3

Rutiner for å avhjelpe negative påvirkninger og kanaler der egen arbeidsstyrke kan gi uttrykk for bekymringer

Som beskrevet i våre etiske retningslinjer, har vi nulltoleranse for diskriminering og trakassering av kolleger eller andre som er berørt av vår virksomhet, og krever at alle behandles med rettferdighet, respekt og verdighet.

Ledere i Equinor forventes å være tilgjengelige for samtaler med teamet gjennom regelmessige en-tilen-samtaler som en del av vårt prestasjonsrammeverk. Ledere forventes også å skape et trygt og åpent rom der ansatte kan dele sine behov for å prestere og levere. Hvis ansatte er ukomfortable med å snakke med sin direkte leder, kan de bruke andre kanaler for å ta opp bekymringer.

Umiddelbare sikkerhetsproblemer (trussel mot liv og/ eller eiendom) forventes å bli rapportert direkte til lokale myndigheter.

Detaljer om prosesser og kanaler for å ta opp bekymringer er skissert i G1-1.

Vår forpliktelse til å avhjelpe

Selv om vi ikke tolererer diskriminering eller trakassering, oppstår hendelser. I disse tilfellene er utbedring avgjørende for å sikre at de som har lidd eller fortsatt lider av negative konsekvenser får hensiktsmessig støtte og for å forhindre lignende hendelser i fremtiden. Vi tolererer ikke noen form for gjengjeldelse mot dem som tar opp en bekymring med oss i god tro, som skissert i seksjon G1-1.

Håndtering av tilfeller av trakassering

Vi har klare retningslinjer i vårt styringssystem for håndtering av trakassering og mobbing. Denne skisserer prosesser og forventninger til korrekt håndtering av trakasseringsrelaterte saker, sikre at enkeltpersoner respekteres og høres,

interessekonflikter unngås og forsvarlig dokumentasjon sikres, og at Equinor opererer i samsvar med gjeldende krav og lover. Retningslinjene krever også at hensiktsmessige avhjelpende tiltak iverksettes.

De etiske retningslinjene ble oppdatert i 2023 med en styrket forventning til ledere og ansatte om å bidra til et arbeidsmiljø fritt for trakassering og diskriminering gjennom forbedrede retningslinjer for å forebygge disse sakene. Dette arbeidet ble videreført i 2024.

Håndtering av tilfeller av seksuell trakassering

Gjennom 2023 og 2024 iverksatte vi tiltak for å øke bevisstheten, utdype forståelsen og forebygge tilfeller av seksuell trakassering. Vi holdt sikkerhetspresentasjoner og sesjoner for å oppmuntre til åpen diskusjon om hva som utgjør seksuell trakassering på arbeidsplassen. Disse var tilgjengelige på tvers av organisasjonen globalt. Vi har også integrert emnet i våre lederutviklingsprogrammer. Organisasjonen har oppnådd en økt bevissthet og dypere forståelse av alvoret i temaet på tvers av organisasjonen.

I 2024 holdt antallet saker om seksuell trakassering seg stabilt sammenlignet med 2023.

I løpet av året 2024 har vi tatt opp temaet med de mest sårbare gruppene identifisert som nyutdannede og lærlinger, for å sikre at de forstår hvordan klager håndteres og at klager ikke vil påvirke deres fremtid i selskapet. GPS-dataene fra spørsmålene om ansatte som føler seg trygge til å si ifra uten frykt for represalier fra ledere eller kolleger, brukes til å spore effektiviteten av vår innsats for å løse saker og jobbe systematisk for å forhindre seksuell trakassering eller lignende upassende handlinger og atferd. Vi vil fortsette å holde temaet høyt på agendaen vår for 2025 ved aktivt å fremme eksisterende initiativer.

S1-4

Tiltak knyttet til vesentlige påvirkninger på egen arbeidsstyrke og strategier for å håndtere vesentlige risikoer og utnytte vesentlige muligheter i forbindelse med egen arbeidsstyrke, og effektiviteten av disse tiltakene

På tvers av virksomheten, inkludert på tvers av våre forskjellige lokasjoner, søker vi aktivt å implementere både overordnede og målrettede tiltak for å adressere våre materielle arbeidsstyrkerelaterte påvirkninger. Tiltakene kan variere knyttet til spesifikke påvirkninger eller spesifikke hendelser. sikre at enkeltpersoner blir respektert og hørt, interessekonflikter unngås og forsvarlig dokumentasjon sikres, og at vi opererer i samsvar med gjeldende krav og lover. Retningslinjene krever også at det iverksettes hensiktsmessige avhjelpende tiltak. Handlingene nedenfor støtter retningslinjene beskrevet i S1-1.

Dashbord for linjeleder

Vi streber etter å sikre en sunn balanse mellom arbeid og privatliv for våre ansatte, slik at våre ansatte ikke utsettes for overdreven arbeidstid og tilhørende negative påvirkninger. For å gjøre det mulig for våre ledere å forhindre for lang arbeidstid for ansatte, har vi utviklet et rapporteringsverktøy, Line Manager Dashboard, Verktøyet dekker alle Equinor-ansatte som er pålagt å registrere timene sine og iverksetter våre ledere til å sikre at arbeidstiden holder seg innenfor gjeldende juridiske rammer.

Tidsstyring i Workday

I 2024 begynte vi prosessen med å overføre tidsstyring til Workday, en ny programvare for personaladministrasjon som implementeres globalt for alle ansatte. Tidsstyringsfunksjonaliteten i Workday forventes å bli implementert tidlig i 2026 og vil ytterligere styrke linjeledernes evne til å ha oversikt over og følge opp ansattes arbeidsmengde. Avhengig av sakens art, rolle og lokale krav, vil

linjeledere samarbeide med ansatte for å revurdere arbeidsmengden.

Operasjonalisering av D&I-strategien

For å håndtere negative konsekvenser knyttet til mangfold og inkludering og sikre at sårbare mennesker i arbeidsstyrken vår er beskyttet, har vi tatt en systemisk tilnærming til å integrere D&I i hele organisasjonen. Vår D&I-ambisjon er "Vi er en mangfoldig og inkluderende organisasjon der alle føler seg verdsatt og at de hører til". For å nå ambisjonen vår er vi avhengige av tre nøkkelfaktorer: global ambisjon med en lokal tilnærming, åpenhet i data og prosesser, og fokus på lederskap og kultur.

D&I-strategien gjelder på tvers av vår globale virksomhet, og operasjonaliseringen er drevet av konsernfunksjonen for mennesker og organisasjon, med fokus på å støtte en global ambisjon. Den bredere PO-funksjonen har fokusert på implementeringen av det nye HR-systemet Workday gjennom hele 2024, med fokus på hvordan Workday kan styrke D&I i fremtiden. Global People Survey (GPS), vår hjelpelinje for etikk, lederskap og medarbeiderengasjement ble brukt til å identifisere risiko for diskriminering på arbeidsplassen. Vi vil tilby oppreisning der enkeltpersoner opplever negative konsekvenser knyttet til mangfold og inkludering, inkludert diskriminering og trakassering. Disse er beskrevet i S1-3.

Vi jobber systematisk for å bygge en bærekraftig, robust og mangfoldig gruppe ledere som går videre til ulike lederstillinger i selskapet. Vårt fokus er å overvåke kjønnsbalanse og nasjonalitet, samtidig som vi kontinuerlig jobber med å sette opp team som sammen representerer mangfold utover målbare dimensjoner. Vårt systematiske fokus på å utvikle kvinnelige ledere gjenspeiles i økningen av kvinnelig lederskap gjennom årene, som vist i våre S1-9 mangfoldsmålinger. Vi tar sikte på å være åpne om dette arbeidet og rapportere kjønnsbalanse på tvers av ledernivåer og på ulike lokasjoner. Vi fortsetter å

fokusere på representasjon av andre nasjonaliteter enn norske i vårt lederskap for å sikre at vi representerer vår globale virksomhet.

Vi markerte fem internasjonale bevissthetsdager som en del av strategirealiseringen. Dagene er basert på FN eller globale dager, og fokuserer på mangfoldsdimensjonene kjønn, etnisitet, LHBTQ, psykisk helse og funksjonshemming. Dagene er merket globalt, på tvers av selskapet og er en nøkkelleveranse for å engasjere våre ansatte på mangfold og inkluderings teamer.

Målet for 2025 er å styrke ansvarlighet og levering av lokale aksjoner innad i funksjonen for mennesker og organisasjon. Ved å jobbe systematisk med inkludering og mangfold, sikre ansvarlighet og iverksette tiltak lokalt, tar vi sikte på å fremme en inkluderende arbeidsplass og forhindre negative konsekvenser for medlemmer av arbeidsstyrken vår.

Rettferdig og objektiv rekruttering

I henhold til vår D&I-ambisjon sikrer vi at rettferdighet og inkludering er innebygd i prosessene våre. Vi rekrutterer nye medarbeidere på tvers av våre lokasjoner, inkludert nyutdannede, lærlinger og erfarne arbeidere. Vi er opptatt av å opprettholde en transparent talentmarkedsplass for å sikre like muligheter for alle.

Vi har i dag en global ambisjon om 50:50 balanse for kjønn og nasjonalitet (norsk og annet enn norsk) ved ansettelser til vårt graduateprogram, og en ambisjon om at en tredjedel av deltakerne i vårt lærlingeprogram i Norge skal være kvinner. Vi evaluerer kontinuerlig disse målene for å sikre at vi bygger en mangfoldig og robust gruppe av talenter for å utgjøre fremtidens arbeidsstyrke.

Som forberedelse til rekrutteringsprosesser engasjerer vi ledere med rekrutteringsopplæring for å sikre rettferdig og objektiv vurdering av alle søkere. Vi bruker kjønnsnøytrale og inkluderende

rollebeskrivelser. Alle våre stillingsannonser er gjort tilgjengelig på Internett. Vi erkjenner at rekrutteringsprosessene våre kanskje ikke er fullt tilgjengelige for personer med nedsatt funksjonsevne. I 2025 vil vi implementere en ny prosess for håndtering av forespørsler om tilrettelegging i rekrutteringsprosessen, på tvers av hele Equinor. Denne prosessen vil bli understøttet av funksjonalitet i vårt nye HR-system Workday og skal sikre en raskere og mer effektiv prosess for våre rekrutteringsteam, samtidig som kandidatopplevelsen forbedres for de som trenger det mest. Vi ser ytterligere muligheter for å gjennomgå tilgjengeligheten til vår rekrutteringsprosess i 2025.

Styrking av inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne

I 2024 har vi fokusert på å identifisere muligheter for å styrke inkluderingen av mennesker med nedsatt funksjonsevne på tvers av den globale virksomheten vår. Funksjonen for mennesker og organisasjon gjennomførte en omfattende kartlegging av eksisterende initiativer og få oversikt over intern og ekstern beste praksis. Engasjement med ansatte som selv identifiserte seg som å ha en funksjonsnedsettelse, ga innsikt i forbedringsmuligheter. Arbeidet konkluderte med at samarbeid og eierskap på tvers av selskapet ville være nødvendig for å sikre en helhetlig tilnærming for å styrke inkluderingen, med fokus på medarbeideropplevelsen. En arbeidsgruppe ble etablert for å utvikle et langsiktig veikart. Fokuset i 2025 vil være å etablere ansvarlighet i organisasjonen og konkrete handlingsplaner. Datainnsamlingsmuligheter vil bli identifisert for å sikre målrettede tiltak som støtter og fjerner barrierer for ansatte med nedsatt funksjonsevne.

Evaluering og redefinering av Employee Resource Group-strategien og styringen

Vi støtter ansatte i å danne frivillige ressursgrupper (ERG) for å styrke forståelsen av mangfold og inkludering. Vi har grupper i Norge, Brasil,

Storbritannia, USA og Canada, som er åpne for alle ansatte og konsulenter. Disse gruppene styres av selskapets retningslinjer. I 2024 ble ERG strategi, retningslinjer og styringsstrukturen oppdatert for å gi mulighet for økt tilpasning og samarbeidsmuligheter. Gjennomgangen identifiserte en mulighet for videre samarbeid på tvers av ERG-er globalt, for å forene hvordan vi jobber med inkludering på tvers av organisasjonen.

Utvikling av verneklær for kvinner offshore

I 2024 fortsatte vi en lengre prosess for å utvikle verneklær til kvinner som jobber offshore i Equinor ASA, i tråd med tillitsvalgte. Et mer inkluderende design av værneklær vil støtte både kvinner og andre ansatte som har behov utover den standardiserte sikkerhetsdrakten. Dette vil bli tilgjengelig i 2025. Vårt standardklestilbud for offshoreansatte ble utvidet til å inkludere ullundertøy for kvinner, samt bukser for gravide. Dette var tidligere kun tilgjengelig for kvinner på landanlegg.

Oppfølging av lønnsforskjeller mellom kjønn

Vi er forpliktet til prinsippet om kjønnsnøytralitet i lønn. Denne forpliktelsen gjelder for vår globale virksomhet. Vi forbedrer kontinuerlig jobbarkitekturen vår for å være kjønnsnøytral i lønn. Vi har innført ulike tiltak for å støtte vår forpliktelse, for eksempel å innføre et robust HR-system for å forbedre våre analytiske evner og datakvalitet. Disse tiltakene er rettet mot alle Equinor-ansatte i alle regioner der Equinor er etablert. Som svar på globale forskrifter om lønnsåpenhet, følger vi nøye med på utviklingen for å sikre at praksisen vår er i tråd med disse standardene, noe som bidrar til målet vårt om å redusere lønnsgapet mellom kjønnene.

Opplæring og kompetanseutvikling i Equinoruniversitetet

Vi investerer betydelig i organisasjons- og medarbeideropplæring og kompetanseutvikling. Equinors interne bedriftsuniversitet har mandat til å levere all formell opplæring over hele verden med et klart verdiforslag for å muliggjøre sterkere sikkerhet, operasjonell og kommersiell ytelse gjennom læring med høy effekt, og til å bruke læring og opplæring som et verktøy for å styrke vår verdibaserte prestasjonskultur. Vi tilpasser kontinuerlig opplæringsprogramporteføljen for å gjenspeile nåværende og nye opplærings- og ferdighetsbehov i tråd med vår strategi. Flere initiativer ble lansert for å utvikle kritisk kompetanse som gjør det mulig for Equinor å drive energiomstillingen, inkludert:

• Fornyelse og lansering av porteføljen av bærekraftsprogrammet i 2024 til alle ansatte
• Utvikling av opplæringsprogrammer som dekker havvind, hydrogen og karbonfangst, -utnyttelse og -lagring
• Oppdatering av eksisterende verdikjedeprogrammer for å adressere ny fornybar energi og lavkarbonverdikjeder

Vår samlede satsing på formell opplæring og kompetanseutvikling har økt årlig. Ansattes opptak av formell opplæring har også økt, og nådde et gjennomsnitt på 27 læringstimer årlig per ansatt. Se flere målinger for opplæring og kompetanseutvikling i S1-13.

Forbedring av lederutviklingsporteføljen

Lederutvikling er avgjørende for å aktivere vårt formål, ivareta kjernen vår og akselerere transformasjonen vi er i som selskap. For å være et ledende selskap i energiomstillingen, anerkjenner vi et behov for å muliggjøre nye perspektiver og utvikle fremtidige lederevner og tankesett. I 2024 introduserte vi nye leder- og teamutviklingsprogrammer, som ble implementert for ledere på tvers av vår globale virksomhet. Vår lederutviklingsportefølje integrerer eksisterende initiativer, inkludert Ny som leder og Step-Up operativ ledelse. Porteføljen inneholder programmer for alle ledernivåer og er relevant for både oppgave- og ressursledere. Bygget på våre forventninger om at ledere former, styrker og leverer, vil programmene utstyre ledere til å navigere i et stadig mer komplekst

og raskt utviklende miljø. Mangfold og inkludering er innebygd i programmene våre i lederutviklingsporteføljen.

Måleindikatorer og mål

S1-5

Mål for hvordan vesentlige negative påvirkninger skal håndteres, positive påvirkninger styrkes og vesentlige risikoer og muligheter håndteres

Vi tar sikte på å kontinuerlig spore effektiviteten til retningslinjene våre som en del av mange av de spesifiserte handlingene som er skissert i denne delen. Vi legger vekt på fortsatt læring og bevissthet i forbindelse med våre kjerneverdier for å forhindre faktiske tilfeller av negativ påvirkning. Dersom slike konsekvenser inntreffer, har vi tiltak på plass for å håndtere sakene innenfor relevante juridiske rammer. I tillegg sporer og kommuniserer vi åpent en rekke måleindikatorer om vår egen arbeidsstyrke (skissert nedenfor), som kan brukes til fremtidig beslutningstaking. Enkelte mål knyttet til våre mangfolds- og inkluderingsmålinger finner du i S1-9.

S1-6

Kjennetegn ved foretakets ansatte

Equinors arbeidsstyrke består av over 25.000 ansatte i mer enn 20 land på fem kontinenter. Arbeidssted varierer fra offshore, landbaserte anlegg og kontorer. Se seksjon 4.1 notat 8.

Antall ansatte fordelt etter kjønn

Kjønn	Antall ansatte (antall personer) 2024
Mann	17.085
Kvinne	8.070
Annet	N/A
Ikke rapportert	N/A
Samlet antall ansatte	25.155

Antall ansatte etter avtaletype

	Menn	Kvinner	Andre	N/A	Totalt
Antall ansatte (antall personer)	17.085	8.070	N/A	N/A	25.155
Antall permanent ansatte (antall personer)	16.776	7.865	N/A	N/A	24.641
Antall midlertidig ansatte (antall personer)	309	205	N/A	N/A	514
Antall ansatte uten garantert arbeidstid (antall personer)	0	0	N/A	N/A	0
Antall heltids ansatte (antall personer)1	16.603	7.523	N/A	N/A	24.126
Antall deltids ansatte (antall personer)1	173	342	N/A	N/A	515

1) Inkluderer kun faste ansatte

Antall ansatte per land

Land	Enhet	2024
Brasil	Antall personer	1.034
Norge	Antall personer	21.426
UK	Antall personer	934
USA	Antall personer	660
Andre land1	Antall personer	1.101
Samlet antall ansatte	Antall personer	25.155

1) Inkluderer Algerie, Angola, Argentina, Australia, Belgia, Canada, Kina, Danmark, Tyskland, India, Japan, Libya, Nederland, Nigeria, Polen, Russland, Singapore, Sør-Korea, Tanzania

Personalgjennomtrekk

	Unit	2024
Antall ansatte som har sluttet i foretaket (antall personer)1	Antall	401
Personalgjennomtrekk prosent	%	1,66

1) Tallet inkluderer ikke antall ansatte som er pensjonert i løpet av året

Ansatte i land med minst 10% av foretakets samlede antall ansatte

Land	Antall ansatte (antall personer) 2024
Norge	21.426

S1-7

Opplysninger om ikke ansatte arbeidere i foretakets egen arbeidsstyrke

Ikke-ansatte i Equinors arbeidsstokk består hovedsakelig av personer som er ansatt av tredjeparter/selvstendig næringsdrivende som utfører arbeid i ulike kapasiteter for Equinor eller våre datterselskaper.

Ikke ansatte arbeidere i egen arbeidsstyrke

	Enhet	2024
Ikke ansatte arbeidere i egen arbeidsstyrke	Antall personer	47.220

S1-8

Kollektivavtalers dekning og dialog mellom partene i arbeidslivet

I Norge har 70 % av våre ansatte fagorganisert kollektiv forhandlingsdekning, vi samler ikke inn fagforeningsdata for andre land. Vi oppfordrer alle våre ansatte til å delta i sosial dialog med Equinor via GPS og medarbeiderressursgruppe (ERG).

Kollektivavtalers dekning og dialog mellom partene i arbeidslivet

	Kollektivavtalers dekning Ansatte Ansatte		Dialog mellom partene i arbeidslivet arbeidsplassen
	(EØS)	(utenfor EØS)	(kun EØS)
	(for land med >50 ansatte som representerer >10 % av samlet	(for land med >50 ansatte som representerer >10 % av samlet	(for land med >50 ansatte som representerer >10 % av samlet
Dekningsgrad	antall ansatte)	antall ansatte)	antall ansatte)
0-19%
20-39%
40-59%
60-79%	Norge
80-100%			Norge

S1-9

Mangfoldsindikatorer

Equinor definerer toppledelsen som ledere som rapporterer til konsernledelsen.

Aldersfordeling blant faste ansatte

2024
Antall personer (nummer)	Antall personer (%)
2.341	10 %
12.073	49 %
10.227	42 %
24.641	100 %

1) Se metodikk og målinger

KPI for mangfold og inkludering (D&I KPI)

Konsernsjefen måles på vår Corporate D&I KPI, som består av to indekser. Begge indeksene vektes likt.

Kjønnsfordeling i ledelsen

	2024
	Antall personer (nummer)		Antall personer (%)
	Menn	Kvinner	Menn	Kvinner
Konsernledelsen (CEC)	7	4	64 %	36 %
Ledere som rapporterer til CEC	46	44	51 %	49 %
Forretningsenhet	202	140	59 %	41 %
Forretningssektor	370	210	64 %	36 %
Forretningsavdeling	748	359	68 %	32 %

Mangfoldsindeksen måler mangfold og representasjon av kjønn og nasjonalitet i de to øverste ledelsesnivåene. Den vurderer kjønns- og nasjonalitetsbalansen i konsernledelsen (CEC) og lederne som rapporterer til konsernledelsen (L2-lederteamet).

I 2024 var kjønnsbalansen i CEC 36 % kvinner og 49 % kvinner i L2-lederteamet. Nasjonalitetsbalansen var 91 % Norsk i CEC og 84 % Norsk i L2-ledergruppen.

Mangfoldsindeksen setter forventningen fra toppen om å ha fokus på mangfold blant ledere, og sikre mangfoldige teams. Kjønnsrepresentasjon i toppledelsen er et velprøvd og allment vedtatt mangfoldsmål, mens nasjonalitet fokuset gjenspeiler det internasjonale omfanget av virksomheten vår.

Inkluderingsindeksen ble introdusert i 2019 og består av 9 spørsmål i den årlige personalundersøkelsen (GPS). Inkluderingsindeksen støtter identifisering av tiltak som styrker en trygg og inkluderende kulturI.

Inkluderingsindeksen har holdt seg stabil siden 2019. Et langsiktig mål ble satt for å være tydelig på vår forventning til ledere og ansatte om å arbeide for å sikre et trygt og inkluderende arbeidsmiljø. I 2024 hadde inkluderingsindeksen en poengsum på 78, mot det kortsiktige målet på 80 og det langsiktige målet på 85.

Mangfold i ledelse og programmer

Vårt systematiske fokus på å utvikle kvinnelige ledere gjenspeiles i den kontinuerlige økningen i kvinnelig lederskap gjennom årene. I 2024 har Equinor 36 % kvinnelige ledere.

I 2024 tok vi imot 192 graduates, som representerer 40 nasjonaliteter og 38% kvinner. I Norge tok vi imot 161 lærlinger. I år så vi en økning i kvinnelige lærlinger til 40% , noe som oversteg målet vårt på 33 % kvinner. Vi tilbød også et sommerpraktikantprogram til 198 studenter, som representerte 16 nasjonaliteter og 43 % kvinnelige kandidater.

GPS-resultater 2024 kommentar

Global People Survey (GPS) 2024 hadde en høy svarprosent på 89 %. Trenden for GPS-resultater de siste årene er svakt positiv, der de fleste skårene øker eller forblir stabile. I år så vi en nedgang i henhold til spørmål knyttet til Equinors strategisk retning, og evne til å levere på våre ambisjoner. Sikkerhet og etikk fikk høy skåre, med sikkerhet noe bedre. Det er rekordhøye skårer på ansattes engasjement, kompetanse- og personalutvikling, psykososial risiko og arbeidsplass .

GPS-en er et viktig verktøy for kontinuerlig forbedring for alle team i hele Equinor. På konsernnivå vil selskapet arbeide for å styrke lederutviklingen og vår driftsmodell ytterligere, samtidig som vi adresserer bekymringer som er identifisert.

S1-10

Tilstrekkelig lønn

Vi har forpliktet oss til å gi rimelig og konkurransedyktig kompensasjon og fordeler til våre ansatte på alle våre lokasjoner. Vi samarbeider med The Fair Wage Network, en anerkjent spesialist på dette området, for å gjennomføre en omfattende gjennomgang av våre ansattes kompensasjon i forhold til standarder for levelønn. Vår årlige analyse, utført ved hjelp av Anker-metodikken, viser at vi på global basis ikke har ansatte som tjener under en gjeldende minstelønn eller har lønn med mindre enn 10% margin til terskelen for levelønn. Analysen ble utført kun på basis av grunnlønn og omfattet ikke andre ytelser som variabel lønn, tillegg eller andre goder. Basert på denne analysen er vi fortsatt trygge på at alle våre ansatte får en lønn som oppfyller aksepterte definisjoner av levelønn.

S1-12

Personer med funksjonsnedsettelse

Equinor samler foreløpig ikke inn data om personer med nedsatt funksjonsevne. Datainnsamling om ansattes opplevelse knyttet til funksjonshemming er planlagt i 2025, med en langsiktig plan for å samle inn ytterligere datapunkter med en ny implementering av personalsystemet i 2026 i tråd med relevante juridiske begrensninger for datainnsamling.

S1-13

Måleindikatorer for opplæring og kompetanseutvikling

Ansattes deltakelse i opplæring og kompetanseutvikling

Kjønn	Prosentdelen av ansatte som deltok i regelmessige evalueringer av resultater og karriereutvikling1	Gjennomsnittlig antall opplæringstimer per ansatt
Menn	86%	27,2
Kvinner	96%	21,1

1) Se metodikk og målinger

Equinor tror på en blandet tilnærming til læring, som kombinerer læring på jobben, uformell likestilt/sosial læring og formell/strukturert opplæring. Vi måler formell opplæring levert via Equinors interne bedriftsuniversitet. I 2024 gjennomførte Equinor-ansatte i gjennomsnitt om lag 27 timer formell opplæring. Totalt over 800.000 årlige læringstimer med formell opplæring ble gjennomført av Equinors ansatte og ikke-ansatte via Equinors formelle kurskatalog.

S1-14

Måleindikatorer for arbeidsmiljø

Equinors S1-14 Måleindikatorer for arbiedsmiljø, henger sammen med ytterligere enhetsspesifikke helse- og sikkerhetsmålinger som finnes i EQN-Helse og sikkerhet-5.

S1-15

Målinger av balanse mellom arbeid og fritid

Familierelatert permisjon inkluderer fødselspermisjon, pappapermisjon, foreldrepermisjon og omsorgspermisjon fra jobben.

Familierelatert fravær

	2024
	Menn	Kvinner	Sum
Prosentandel av ansatte som har rett til familierelatert fravær1	100%	100%	100%
Prosentandel av ansatte som tok familierelatert fravær2	20%	26%	22%

1) I henhold til lover eller selskaps policy

2) Gjelder ansatte i Norge, som utgjør 85% av selskapets totale ansatte

S1-16

Måleindikatorer for godtgjøring (lønnsforskjell og samlet godtgjøring)

Samlet årlig godtgjørelsesgrad for Norge er 1627%. Den årlige totale godtgjørelsesgraden beregnes ved å ta den høyest betalte personen delt på median ansattes årlige totale godtgjørelse (unntatt den høyest betalte personen).

Lønnsforskjeller mellom kjønn per land er gitt for Norge, USA, Brasil og Storbritannia. Lønnsforskjeller mellom kjønn beregnes ved å ta gjennomsnittlig mannlig totallønn minus gjennomsnittlig kvinnelig totallønn delt på gjennomsnittlig mannlig totallønn ganger 100. Lønnsforskjeller mellom kjønn uttrykkes som en prosentandel av gjennomsnittlig lønnsnivå for mannlige ansatte. Grunnlønnskomponenter og variable lønnskomponenter ble inkludert i beregningen av godtgjørelsesgraden.

Lønnsgap mellom kjønn per land

	2024
% av totalt antall ansatte	% Kvinner vs menn
100,0 %	21
4,1 %	26
85,2 %	13
3,7 %	19
2,6 %	26

Lønnsgap basert på total kompensasjon for kvinner i forhold til menn.

1) Lønnskap mellom kjønn for 4% av organisasjonen er basert på et estimat.

S1-17

Hendelser, klager og alvorlige menneskerettighskonsekvenser

Data om diskriminering og trakassering samles i en konfidensiell SharePoint innen konsernrevisjon og gransking (CAI). Dette konfidensielle nettstedet kan bare nås av relevante medlemmer i konsernrevisjon og gransking (CAI) MISteamet. Oppføring av saker presenteres kvartalsvis for styrets revisjonsutvalg.

Måleparametere for diskriminering og trakassering

	Enhet	2024
Tilfeller av diskriminering, inkludert trakassering	Nummer	11

Egne arbeidsstyrkeindikatorer for alvorlige menneskerettighetskonsekvenser

	Enhet	2024
Klager som er inngitt via kanaler for personer i foretakets egen arbeidsstyrke til de
nasjonale kontaktpunktene for OECDs flernasjonale foretak	Nummer	0
Bøter, sanksjoner og skadeserstatning relatert til klager	NOK	N/A
Alvorlige hendelser knyttet til menneskerettigheter i egen arbeidsstyrke	Nummer	0
Bøter, sanksjoner og skadeserstatning for de hendelsene som er beskrevet ovenfor	NOK	N/A

Metode og målinger

Informasjon om ansatte og eksternt personell samles inn av funksjonen for mennesker og organisasjon og dens operative tjenesteleverandører i de ulike juridiske enhetene i Equinor.

S1-6

SAP HR er det primære kildesystemet der informasjonen om Equinors personell lagres. Hver dag mottar Business Warehouse-butikken, som fungerer som den primære rapporterings- og analysemotoren, informasjon om personell via automatiserte datalaster. Hvert år i januar «fryses» et spesielt datasett dedikert til årsrapporten for å sikre alle data for året før, siden dynamiske rapporter ikke nødvendigvis vil gi samme resultat når de kjøres på forskjellige tidspunkter.

Verktøyet som brukes for presentasjonslaget er SAP Analytics Cloud (SAC) der rapporten kjøres, lastes ned som en skrive beskyttet PDF-fil og brukes som dokumentasjon for Equinors årlige rapportering. Alle data som rapporteres er basert på faktiske data og ikke basert på estimater. I tillegg bruker spesifikk informasjon som lønnsrelaterte måleindikatorer lønnssystemer mens opplæringsinformasjon hentes fra læringsplattformer

S1-8

Kjønnsfordeling i lederstilling samles inn ved hjelp av SAP HR og grupperes basert på definisjonen av toppledelse, se teksten i disposisjonen til segmentet.

S1-9

Data for GPS samles inn via undersøkelsesportalen.

S1-13

Data samles inn fra Equinor Learning Management-system, SAP HR og Workday Learning.

S1-15

Familierelaterte permisjonsmåledata er tilgjengelige i SAP HR-systemet basert på spesifikke permisjonskoder.

S1-16

Godtgjørelsesmålinger er tilgjengelige i SAP Analytics Cloud for Norge og i landsspesifikke lønnssystemer for USA, Storbritannia og Brasil.

S2 - Arbeidstakere i verdikjeden

Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter

Vesentlige påvirkninger,		Egne		Mellomlang
risikoer og muligheter (IRO)	Kategori	Oppstrøms	aktiviteter	Nedstrøms	Kort sikt	sikt	Lang sikt
Arbeidsforhold og ulikheter i verdikjeden	Negativ faktisk påvirkning	x			x	x	x
Indikatorer på tvangsarbeid i verdikjeden	Negativ faktisk påvirkning	x			x	x	x

IRO-1

Beskrivelse av prosessene for å identifisere og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter

I vår doble vesentlighetsvurdering for 2024 identifiserte vi de ovennevnte vesentlige påvirkningene på arbeidere i verdikjeden. Det er ikke identifisert noen vesentlige finansielle risikoer eller muligheter for dette emnet. Alle vesentlig berørte personer er inkludert i omfanget av rapporteringen. En omfattende beskrivelse av prosessen for vesentlighetsvurdering finnes i generelle opplysninger.

Informasjon om påvirkninger på helse og arbeidsmiljø i verdikjeden finnes i seksjon EQN - Helse og sikkerhet.

SBM-3

Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell

Vi er avhengige av et stort antall leverandører, i flere ledd, og i mange geografiske områder for å opprettholde produksjonen og oppnå våre strategiske ambisjoner. Dette leverandøruniverset sysselsetter et stort antall arbeidere, som alle betraktes som en del

av omfanget for våre aktsomhetsvurderinger mht menneskerettigheter.

Vi fortsetter å ha oppmerksomhet på utbredelsen av påvirkning på menneskerettighetene til de som arbeider i våre verdikjeder. Derfor tar vi vårt ansvar for å identifisere, forebygge og håndtere påvirkning på arbeidere i vår verdikjede på alvor.

Vesentlige påvirkninger

Vesentlig påvirkning: Arbeidsforhold og ulikheter i verdikjeden

Våre forsyningskjeder inkluderer også leverandører i regioner med svak beskyttelse av rettigheter på arbeidsplassen og innenfor bransjer som er kjent for å ha systemisk dårlige arbeidsforhold. Derfor er det en prioritet å håndtere risikoen for dårlige arbeidsforhold i våre leverandørkjeder for å bevege oss mot pålitelige leverandørkjeder som respekterer menneskerettighetene. Dårlige arbeidsforhold og ulikheter kan føre til påvirkninger for berørte personers sikkerhet, fysiske velvære, mentale helse og generelle levekår.

Vi gjennomfører risikobaserte aktsomhetsvurderinger kontinuerlig. Identifisert påvirkning knyttet til dårlige

arbeidsforhold inkluderer for lang arbeidstid, dårlig balanse mellom arbeidsliv og privatlilv, begrensninger på frihet til å organisere seg og å forhandle kollektivt, utilstrekkelige lønninger, utilstrekkelige boforhold, usikre ansattforhold, urettferdig behandling og diskriminering. Påvirkning knyttet til indikatorer for tvangsarbeid vurderes som en separat vesentlig påvirkning. En oversikt over funnene fra stedlige vurderinger i 2024 finnes i S2-5.

Høyrisikoområder i vår forsyningskjede inkluderer leverandører i Sørøst-Asia og Midtøsten. Høyrisiko bransjer i vår forsyningskjede inkluderer skipsfart, transport og byggevirksomhet. Innenfor betydelige deler av vår portefølje, typisk store byggeprosjekter der det er god oversikt og omfattende erfaring, mener vi at vår innsats og vårt arbeid har blitt bedre over tid. Imidlertid erkjenner vi at innenfor nyere verdikjeder, som fornybar energi, og på nivåer lengre ned i forsyningskjeden, har vi for øyeblikket mindre innsikt. Vi søker å modne vårt arbeid videre innenfor dette området.

I 2024 gjennomførte vi en omfattende gjennomgang av våre prioriterte områder (salient issues). Gjennomgangen hensyntok innspill fra hele virksomheten og eksterne rådgivere på menneskerettighetsfeltet. Følgende områder er ansett som en prioritet innenfor dette vesentlige emnet: • Lønnstyveri og for lang arbeidstid i forsyningskjeden

Disse negative påvirkningene forekommer hovedsakelig i vår oppstrøms forsyningskjede. Vår forretningsmodell innebærer gjennomføring av store byggeprosjekter, bruk av internasjonal sjøtransport og generell bruk av en globalisert forsyningskjede over geografiske områder med iboende

menneskerettighetsrisikoer. Derfor betraktes disse påvirkningene knyttet til dårlige arbeidsforhold og ulikheter i leverandørkjeden delvis som systemiske og krever derfor kontinuerlig risikohåndtering og aktsomhetsvurderinger.

Vesentlig påvirkning: Indikatorer på tvangsarbeid i verdikjeden

I vårt aktsomhetsarbeid legger vi spesiell vekt på å identifisere og håndtereindikasjoner på tvangsarbeid. Spesifikke indikatorer på tvangsarbeid, inkludert betaling av rekrutteringsgebyrer, inndragelse av personlige dokumenter, fysiske begrensninger på bevegelse og utilstrekkelige boforhold, kan føre til alvorlige virkninger på en persons sikkerhet, fysiske og mentale helse og livsgrunnlag. Dette kan til slutt resultere i situasjoner der arbeidere er fysisk og/eller økonomisk ute av stand til å forlate arbeidsplassen eller arbeidsforholdet.

Geografiske områder med høy risiko for tvangsarbeid innenfor vår forsyningskjede inkluderer Sørøst-Asia, Øst-Asia, Midtøsten og Øst-Europa. Høyrisiko segmenter av vår forsyningskjede inkluderer skipsfart og maritime bransjer, byggeplasser og produksjon av fornybar teknologi. Disse segmentene kan være avhengige av migrantarbeidere, som inkluderer praksis med betaling av rekrutteringsavgifter som kan føre til gjeldsslaveri. Arbeidere hos disse leverandørene anses å være mer utsatt for risiko for disse påirkningene, og migrantarbeidere anses å være spesielt sårbare. Som respons gjennomfører vi våre aktsomhetsvurderinger ved å bruke ILOs indikatorer for tvangsarbeid.

Følgende prioriterte områder (salient issues) er relevante innenfor dette vesentlige emnet:

• Uetisk rekruttering av migrantarbeidere i forsyningskjeden
• Lønnstyveri og for lang arbeidstid i leverandørkjeden

Disse negative påvirkningene forekommer hovedsakelig i vår oppstrøms forsyningskjede. Vår forretningsmodell innebærer store byggeprosjekter og bruk av internasjonal sjøtransport, samt generell bruk av en stor og globalisert verdikjede. Visse fornybare verdikjeder, spesielt solenergi, har bredt omtalte risikoer for tvangsarbeid. Derfor betraktes disse påvirkningene som systemiske og krever kontinuerlig arbeid med risikohåndtering og aktsomhetsvurderinger.

Håndtering av påvirkning, risiko og muligheter

S2-1

Policyer for arbeidere i verdikjeden

Følgende policyer og interne krav er på plass for å håndtere våre vesentlige påvirkninger på arbeidere i verdikjeden og gjelder for aktiviteter og lokasjoner som er beskrevet i vårt styringssystem. Policyene er utformet med innspill fra våre viktigste interessenter, inkludert interne og eksterne eksperter der det er relevant, og gjelder for begge vesentlige S2 påvirkninger.

Equinor-boken

En fullstendig oversikt over Equinor-boken finnes i generelle opplysninger.

Relevante bestemmelser for påvirkning på arbeidere i verdikjeden inkluderer at vi i alle våre forretningsaktiviteter skal tilstrebe å respektere internasjonalt anerkjente menneskerettigheter, og at vår virksomhet skal drives i samsvar med FNs veiledende prinsipper for næringsliv og

menneskerettigheter (UNGPs) og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. I tillegg uttrykker bestemmelsene at vi forventer at våre forretningspartnere og leverandører overholder etiske standarder som er i samsvar med våre etiske krav. Equinorboken er tilgjengelig på equinor.com.

Etiske retningslinjer

En fullstendig oversikt over etiske retningslinjer finnes i G1-1.

Relevante bestemmelser i de etiske retningslinjene for påvirkninger på arbeidere i verdikjeden inkluderer Equinors forpliktelse til kontinuerlig å strebe etter å drive virksomheten vår i samsvar med UNGPs og vår forventning om at leverandører og forretningspartnere skal overholde gjeldende lover, respektere internasjonalt anerkjente menneskerettigheter og overholde etiske standarder som er i samsvar med våre etiske krav når de jobber

for eller sammen med oss. De etiske retningslinjene er tilgjengelige på equinor.com.

Policy om respekt for menneskerettigheter

En fullstendig oversikt over vår Policy om respekt for menneskerettigheter finnes i S1-1. Policyen om respekt for menneskerettigheter inkluderer spesifikke bestemmelser knyttet til påvirkninger på arbeidere i vår verdikjede og inkluderer en tilsvarende forpliktelse til å tilby eller samarbeide om å tilby egnede tiltak for å sikre gjenoppretting. Hvordan vi engasjerer oss med arbeidere i verdikjeden og sikrer tilgang til rettsmidler, er inkludert i S2-2 og S2-3. Faktiske tilfeller av påvirkning på arbeidere i verdikjeden er inkludert i S2-4 og S2-5.

Forventninger til leverandører om menneskerettigheter

Våre Forventninger til Leverandører beskriver våre forventninger til leverandører om å respektere menneskerettigheter. Vårt leverandørunivers sysselsetter et stort antall arbeidere, alle en del av virkeområdet for våre aktsomhetsvurderinger. Vi

søker å oppnå at våre leverandører utvikler og implementerer en tilnærming som er i samsvar med målene til UNGPs. Spesielt forventer vi at våre leverandører deler tanken og intensjon med våre menneskerettighetsforpliktelser, er åpne om hendelser, utfordringer og eget arbeid, engasjerer sin egen leverandørkjede og er fast bestemt på å kontinuerlig forbedre seg. Til gjengjeld forplikter vi oss til å støtte våre leverandører i deres innsats.

Menneskerettighetsstandarder vi forventer av alle våre leverandører inkluderer:

• Sikre rettferdig behandling og ikke-diskriminering
• Sørge for en sikker, helsemessig og trygg arbeidsplass og bolig
• Sørge for rettferdig lønn og rimelige arbeidstider
• Respektere forsamlingsfrihet, organisasjonsfrihet og retten til kollektive forhandlinger
• Forhindre tvangsarbeid og moderne slaveri
• Forhindre barnearbeid og beskytte unge arbeidere
• Respektere medlemmer av berørte lokalsamfunn
• Gi tilgang til gjenoppretting

Forventningene til leverandører om menneskerettigheter informerer våre bredere anskaffelsesprosesser, er godkjent av konsernledelsen og er tilgjengelige på equinor.com.

Funksjonskrav - Bærekraft

En fullstendig oversikt over funksjonskravene for bærekraft finnes i generelle opplysninger. Relevante bestemmelser knyttet til arbeidere i verdikjeden inkluderer håndtering av spesifikke sosiale bærekraftsaspekter, inkludert krav om kartlegging, risikoredusering og tiltak for gjenoppretting av påvirkninger på mennesker.

Funksjonskrav - Ledelse av forsyningskjeder

Formålet med funksjonskravet om ledelse av forsyningskjeder er å regulere anskaffelse og logistikk av materialer, varer og tjenester. Dette inkluderer at anskaffelsesaktiviteter skal sikre at leverandører overholder standarder som er i samsvar med

direktiver i Equinor-boken, inkludert standarder knyttet til helse, sikkerhet, etikk og samfunnsansvar. I tillegg fastslår det at nøkkelleverandører skal administreres ved hjelp av risikobaserte modeller.

Dette funksjonskravet er implementert i vårt styringssystem, og eies av konserndirektøren for prosjekter, boring og anskaffelser.

Arbeidskrav - Akstomhetsvurderinger mht menneskerettigheter

En fullstendig oversikt over arbeidskrav for aktsomhetsvurderinger mht menneskerettigheter finnes i S1-1.

Dette arbeidskravet inkluderer vårt ansvar for å respektere menneskerettigheter og utføre risikobaserte aktsomhetsvurderinger for menneskerettigheter, som også omfatter aktiviteter i vår forsyningskjede.

Arbeidskrav - Bærekraftsdata

En fullstendig oversikt over Equinors arbeidskrav for bærekraftsdata finnes i generelle opplysninger. Relevante bestemmelser inkluderer krav til data knyttet til påvirkninger på menneskerettigheter som følge av aktiviteter utført på vegne av Equinor, av aktører i vår forsyningskjede eller forretningspartnere. Andre relevante krav til data inkluderer klager knyttet til aktiviteter i vår forsyningskjede rapportert via Equinors egne klagemekanismer.

S2-2

Rutiner for kontakt med arbeidere i verdikjeden om påvirkninger

Vi engasjerer oss i ulike former for kontinuerlige aktsomhetsvurderinger av vår leverandørkjede. Kontakt med arbeidere skjer gjennom hele prosjektets livssyklus, inkludert direkte med arbeidere i leverandørkjeden der det er mulig. Spesielt for å håndtere arbeidstakerrettigheter, bruker vi tredjeparts eksperter til å besøke visse identifiserte steder og byggeplasser, og til å gjennomføre

interessentdialog via intervjuer på stedet direkte med arbeidere på lokale språk. Dette gjør det mulig for oss å høre deres erfaringer og bekymringer førstehånds og etablere en kanal for fortsatt kontakt. Perspektiver og innsikt fra arbeidere brukes aktivt for å informere risikovurderinger for pågående og nye prosjekter. Vi rapporterer om det totale antallet arbeidere som er intervjuet som en del av disse vurderingene, se S2-5. Vi har et kompetansesenter med menneskerettighetsspesialister som har i oppgave å støtte forretningsområdene i aktsomhetsvurderingene. Operasjonelt ansvar for interessentdialog forblir et forretningsansvar.

Arbeidere i leverandørkjeden har tilgang til ulike former for klageordninger som er beskrevet nedenfor.

S2-3

Rutiner for å avhjelpe negative påvirkninger og kanaler der arbeidere i verdikjeden kan gi uttrykk for bekymringer

Vår tilnærming til tiltak for gjenoppretting

Selv om vi søker å anvende en nullskade-filosofi, er det tilfeller der, til tross for våre beste innsats, faktisk negative påvirkninger på menneskerettigheter kan oppstå. I slike tilfeller er gjenopprettingstiltak viktig, både for å sikre at de som har lidd eller fortsatt lider av negative virkninger, får gjenoppretting på en passende måte og for å unngå potensielle fremtidige lignende hendelser. Der det er nødvendig og naturlig i henhold til vår rolle, søker vi aktivt samarbeid med andre potensielle ikke-rettslige og rettslige mekanismer, som OECDs nasjonale kontaktpunkter og ombudsmannskontorer. Vi aksepterer ikke noen form for gjengjeldelse eller represalier mot de som tar opp en bekymring med oss. Vi anerkjenner og respekterer retten menneskerettighetsforkjempere har til å arbeide for og forsvare menneskerettigheter på en fredelig måte på vegne av dem hvis rettigheter kan være i fare. Gjenopprettende tiltak varierer fra sak til sak. Vår forpliktelse til gjenoppretting er forankret i

vår menneskerettighetspolcy og arbeidskrav for aktsomhetsvurderinger mht menneskerettigheter (se S1-1).

Leverandørspesifikke klagemekanismer

Som beskrevet i våre forventninger til leverandører om menneskerettigheter, forventer vi at våre leverandører har passende mekanismer for å reise klager, og der det er nødvendig, sette i verk gjenopprettende tiltak. Denne forventningen støttes av spesifikke krav til etterlevelse knyttet til gjenopprettende tiltak og klageordninger innenfor våre maler for standard leverandørkontrakter. I praksis, og ofte på grunn av besøk på stedet, har vi sett at det er behov for å øke bevisstheten om både enkeltpersoners rettigheter og de tilgjengelige mekanismene for dem. I visse tilfeller kan vi etablere en klagemekanisme på stedet som administreres av en tredjepartsspesialist. Arbeidere vil i slike tilfeller vanligvis bli informert om kanalens formål og hvordan de kan bruke den, og de kan kontakte operatørene via for eksempel tekstmeldinger eller telefon, på sitt eget morsmål. Informasjon fra arbeidere som kommer gjennom klageordningen, skal betraktes som konfidensiell og anonym med mindre arbeideren ønsker å gjøre den kjent. Bekymringsmeldingene logges og kategoriseres etter alvorlighetsgrad og risiko for arbeideren. Arbeidere informeres via operatøren om tiltakene som er iverksatt av leverandøren. Hvis arbeiderne anser at problemet er løst, blir saken lukket. Imidlertid, hvis tiltaket som er tatt av leverandøren, ikke anses som tilfredsstillende, kan ytterligere tiltak bli foreslått av operatøren. Prosessen forblir den samme der alvorlige virkninger identifiseres gjennom andre metoder for aktsomhetsvurderinger. Gjenopprettende tiltak som er iverksatt av leverandøren, blir vanligvis formidlet til arbeiderne via operatøren av klagemekanismen for å få deres mening om virkningen av slike tiltak. Vi aksepterer ikke gjengjeldelse mot dem som tar opp en bekymring med oss, som beskrevet i vår menneskerettighetspolicy.

Equinors etikkhjelpelinje

Enhver, også eksterne, inkludert arbeidere i verdikjeden, har tilgang til Equinors etikkhjelpelinje. Mer informasjon om Etikkhjelpelinjen finnes i G1-1.

Intern gjennomgang av klagemekanismer

Vår nåværende infrastruktur for klageordninger er mangefasettert og gjør det mulig å ta hensyn til lokal kontekst, inkludert hvem og hvor interessentene er. For å vurdere status og kvalitet på dette systemet, har Equinor fått innspill fra eksterne menneskerettighetsspesialister og forsøkt å implementere anbefalte forbedringstiltak. Vi prioriterer nå tiltak for å forbedre kompetanse og samordning blant nøkkelpersonell, med mål om å muliggjøre bedre informasjonsflyt og rapportering.

S2-4

Tiltak knyttet til vesentlige påvirkninger på arbeidere i verdikjeden og strategier for å håndtere vesentlige risikoer og utnytte vesentlige muligheter i forbindelse med arbeidere i verdikjeden, og effektiviteten av disse tiltakene

Vi søker å gjennomføre risikobaserte aktsomhetsvurderinger for menneskerettigheter i vår leverandørkjede kontinuerlig. Når vi bestemmer hvilke tiltak vi skal iverksette i forbindelse med vesentlig påvirkning, baserer vi oss til informasjon fra interessentdialog og råd fra interne og eksterne menneskerettighetseksperter. Tiltak kan inkludere justering av innkjøpspraksis eller samarbeid med andre aktører der det er nødvendig. Vår tilnærming til aktsomhetvurderinger og gjenopprettende tiltak innebærer også å vurdere effekten av tiltakene vi tar, og forbedre oss. Tiltakene nedenfor støtter våre policyer for arbeidere i verdikjeden beskrevet i S2-1.

Respekt for menneskerettigheter i vår anskaffelsespraksis

Vi samarbeider tett med leverandørenr i vårt bærekraftsarbeid. Vi forventer at våre leverandører opprettholder høye standarder for sikkerhet, sikring og bærekraft gjennom hele verdikjeden når de utfører arbeid for oss. Dermed er prinsipper knyttet til sikkerhet, arbeidsmiljø, sikring, miljø og menneskerettigheter innarbeidet i våre anskaffelsesrutiner. Dette inkluderer kvalifikasjoner for leverandørens styringssystemer, risikobaserte revisjoner og pålagt overholdelse av relevante ISOstandarder. De fleste av våre leverandører, basert på visse kriterier, må bekrefte at de vil overholde våre minstestandarder for helse, sikkerhet, sikring og bærekraft. I samarbeid med eksterne tredjeparter har vi i tillegg fortsatt å utvikle vår tilnærming til leverandørvurderinger i høyrisiko-områder, med fokus på direkte engasjement med arbeidsere i verdikjeden, der arbeidernes stemme er i kjernen. Resultatene fra screening av nye leverandører basert på sosiale kriterier i 2024 fremgår i S2-5.

Risikobaserte stedlige vurderinger støttet av eksterne menneskerettighetseksperter

Når leverandører identifiseres som høyere risiko, benytter vi jevnlig eksterne

menneskerettighetseksperter for å gjennomføre stedlige leverandørvurderinger. Dette arbeidet har fortsatt gjennom 2024. De stedlige vurderingene består vanligvis av intervjuer med ledelsen, intervjuer med arbeidere og gjennomgang av systemer og prosesser. Det legges vekt på å identifisere mulige indikatorer på tvangsarbeid (i henhold til de 11 ILOindikatorene for tvangsarbeid), inkludert betaling av rekrutteringsgebyrer, tilbakeholdelse av identitetspapirer og begrensninger av bevegelsesfrihet. Vurderinger finner sted med leverandører i ulike deler av vår verdikjede, inkludert transport, utvikling, produksjon, prosessering og raffinering. I tillegg til stedlige vurderinger iverksatt av Equinor, har flere av våre direkte leverandører begynt å utføre sine egne tredjeparts stedlige

vurderinger. Equinor har for øyeblikket ikke rapporteringsprosedyrer på plass for å spore funnene og resultatene av disse vurderingene. Imidlertid søker vi å følge opp leverandører på en case-by-case basis for å adressere funn og at passende tiltak blir iverksatt.

Funn fra de stedlige leverandørvurderingene i 2024 finnes i S2-5.

Krav til etterlevelse av forventninger til menneskerettigheter i kontrakter

Vår anskaffelsesprosess inneholder krav om å inkludere kommersielle elementer for å adressere risikoer knyttet til menneskerettigheter. Kravene inkluderer at det av tilbyder skal bekreftes at tilbudet tar hensyn til kostnader og andre konsekvenser av å opppfylle våre forventninger til respekt for menneskerettigheter. Prosessen inkluderer også krav om at kostnader for å lukke identifiserte gap er hensyntatt i den kommersielle evalueringen.

Opplæring i forsyningskjeden

I tillegg til intern opplæring, gjennomfører vi ulike opplærings- og bevisstgjøringstiltak med leverandører om relevante menneskerettighetstemaer for å bygge kompetanse på tvers av vår verdikjede og for å bedre utruste våre leverandører til å håndtere sine egne menneskerettighetspåvirkninger på egen hånd. Vi fortsetter å evaulere hvor slik kompetansehenving er mest hensiktsmessig å gjennomføre .

Systemiske utfordringer i forsyningskjeden

Risiko for negative konsekvenser for menneskerettigheter er ikke alltid spesifikk for våre verdikjeder alene. Tvert imot kan de være mer systemiske i sin natur og være en integrert del av en økonomi, en bestemt sektor eller en bransje. Slike systemiske utfordringer er ofte for store til at et selskap alene kan løse dem. Følgelig krever slike utfordringer at vi utforsker et bredt sett med verktøy og virkemidler i søken etter meningsfulle løsninger,

inkludert gjennom samarbeid mellom myndigheter og næringsli. Derfor forfølger vi aktivt muligheter for bredere samarbeid globalt og spesifikt, gjerne med utgangspunkt i bransjeinitiativer og felles forpliktelser. Et eksempel på dette er vårt engasjement med Ipieca, den globale olje- og gassorganisasjonen for fremme av miljø- og samfunnsperspektiv, og gjennom små og mindre formelle samarbeid med andre selskaper. I takt med at vi utvider vår fornybarvirksomhet, fortsetter vi å bygge forståelse for de særskilte menneskerettighetsrisikoene knyttet til vind-, sol- og batteriforsyningskjedene, både internt og sammen med andre i bransjen forøvrig. Vår forpliktelse til å søke samarbeid er forankret i vår menneskerettighetspolicy.

Aktsomhetsvurderinger i risikostyringssystemet

De overordnede elementene i arbeidet med aktsomhetvurderinger er i stor grad innarbeidet i vårt risikostyringssystem, et obligatorisk verktøy for risikostyring i alle forretningsaktiviteter. Ved å bruke verktøyet tar vi sikte på å vurdere, dokumentere, rapportere og følge opp risikoen for negative konsekvenser for menneskerettigheter til personer berørt av vår virksomhet, inkludert gjennom aktivitetene til våre leverandører og partnere. Kravene for å redusere og rapportere om risikoer knyttet til menneskerettigheter er i tråd med hvordan vi håndterer sikkerhetsrisikoer. Dette betyr at risikoer over en definert alvorlighetsgrad skal reduseres så snart som mulig, og skal rapporteres gjennom linjen, inkludert når det er hensiktsmessig til konsernsjefen og styret som en del av regelmessige risikooppdateringer.

Aktsomhetsvurderinger innenfor forretningsutvikling

Det er etablert en 'verktøykasse' for aktsomhetsvurderinger i den overordnede prosessen for forretningsutvikling. Denne inkluderer målrettede spørreskjemaer, maler for kontraktsbestemmelser, retningslinjer for vurdering av potensielle "røde flagg" og anbefalinger om tiltak. Verktøykassen inkluderer

også eksempler på god praksis. Formålet med disse verktøyene er å støtte tidlig identifisering av risikoer og å legge til rette for beslutninger basert på all tilgjengelig informasjon, inkludert i hvilken grad risikoer kan forebygges eller reduseres. Dette muliggjør effektiv risikostyring og ressursallokering. Krav til aktsomhetsvurderinger gjelder også når selskapet skal avvikle en del av virksomheten eller trekke seg ut av et land. Informasjon om slike aktsomhetsvurderinger gjennomført i 2024 finnes i S3-4.

Gjennomgang av prioriterte områder (saliency)

I 2024 gjennomførte vi en selskapsomfattende gjennomgang av våre prioriterte områder knyttet til menneskerettigheter. Fase én av dette arbeidet resulterte i identifiseringen av fire oppdaterte prioriterte områder innen menneskerettigheter for selskapet (se S1-1).

Fase to av dette prosjektet fokuserer på å etablere og iverksette konkrete planer for å veilede arbeidet vårt med å adressere disse temaene. Interne og eksterne menneskerettighetseksperter har blitt konsultert i denne prosessen. Planene tar sikte på å strømlinjeforme arbeidet vårt samt identifisere og nyttigjøre beste praksis for håndtering av disse tverrgående temaene.

Implementering av nytt arbeidskrav for aktsomhetvurderinger mht menneskerettigheter

Arbeidskravet for aktsomhetvurderinger mht menneskerettigheter gjelder på tvers av Equinor og søker å operasjonalisere kravene til aktsomhetvurderinger i de ulike delene og nivåene av våre forretningsaktiviteter. For å støtte etterlevelse av disse kravene er det gjennomført målrettet opplæring og blitt etablert en verktøykasse for aktsomhetvurderinger inkludert et "FAQ-dokument".

Spesifikke tiltak i 2024

I tillegg til vårt regulære arbeid med aktsomhetsvurderinger, har vi som mål å aktivt adressere faktiske negative konsekvenser og redusere betydelige risikoer for negative konsekvenser hvor slike identifiseres. Her er tiltakene som ble iverksatt i 2024 relatert til spesifikke negative konsekvenser eller betydelige risikoer for negative påvirkninger for arbeidere i verdikjeden:

Oppfølging av negative funn på verft

Vi anser verft å være et høyrisikosegment i vår forsyningskjede når det gjelder negative konsekvenser for menneskerettigheter. Når stedlige vurderinger identifiserer faktiske negative funn, søker vi å aktivt samarbeide med våre leverandører for å adressere disse. Dette er eksemplifisert i følgende caser:

• Eksempel 1

Stedlige vurderingert på et verft identifiserte negative funn hos enkelte underleverandører knyttet til rekrutteringsgebyrer, for lang arbeidstid, lønnsfradrag, inndragelse av personlige identifikasjonspapirer, for få hviledager og dårlige boforhold. Som respons har vi benyttet vår innflytelse overfor vår direkte leverandør for at denne skal jobbe for at aktuelle underleverandører iverksetter korrigerende tiltak, inkludert i form av gjenoppretting, overfor aktuelle arbeidere. Andre tiltak inkluderer veiledning og tett oppfølging fra lokalt Equinor personell.

• Eksempel 2

En stedlig vurdering på et annet verft identifiserte negative funn hos enkelte underleverandører knyttet til betaling av rekrutteringsgebyr, oppbevaring av pass, lønnsfradrag og for lang arbeidstid. Vi har samarbeidet med leverandøren for å hjelpe til med å implementere et system for ansvarlig rekruttering og et system som er mer effektivt for å overvåke underleverandørers aktsomhetsvurderinger. Vi har bidratt til at pass er returnert til berørte arbeidere og jobber aktivt med å sikre at rekrutteringsgebyrer for direkte

ansatte hos leverandøren blir tilbakebetalt. Andre tiltak som er iverksatt på bakgrunn av vurderingen inkluderer tiltak for å bedre sikkerhet i boligkompleks og på arbeidstedet.

• Eksempel 3

Stedlige vurderinger ved ytterligere to verft som benyttes i et av våre prosjekter identifiserte negative funn knyttet til migrantarbeideres betaling av rekrutteringsgebyr. Ved det første verftet ble flere avbøtende og korrigerende tiltak iverksatt, inkludert forbedring av fasiliteter for innkvartering og transport, sikring av arbeidernes tilgang til egne identifikasjonsdokumenter, økt mulighet for kommunikasjon på eget morsmål og etablering av eksternt administrerte klagemekanismer. I tillegg er det opprettet en arbeidsgruppe med leverandøren for å se nærmere på mulighetene for å tilby progressive lønninger til arbeidere. En ytterligere stedlig vurdering ledet av eksterne eksperter ble gjennomført i 2024 med fokus på etisk rekruttering av verft og underleverandører. Basert på funnene vil oppfølgingstiltak bli planlagt for 2025 .Også ved det andre verftet blir tilsvarende oppfølgingtiltak sammen med relevante parter vurdert.

• Industrisamarbeid - verft

Vi fortsatte å samarbeide med BP, Ørsted, Shell, TenneT og Petrobras for å videreutvikle Worker Welfare Group, vårt partnerskap som fokuserer på fremmedarbeideres rettigheter og velferd i verftsnæringen. Gruppen har utviklet et sett med prinsipper og retningslinjer for å støtte den maritime verftsindustrien i Singapore i å møte relevante internasjonale standarder, med spesiell fokus på ansvarlig rekruttering, boforhold, transport og tilgang til klagemekanismer. Gruppen har også dialog med sentrale lokale interessenter for å fremme systemiske forbedringer og samarbeider også med lokale

organisasjoner for å lette tilgangen til gjenoppretting for arbeidere.

• Oppfølging av funn ved skipsverft

Sent i 2024, ble det gjennom en stedlig vurdering av et skipsverft identifisert flere negative funn hos underleverandører, inkludert betaling av rekrutteringsgebyr og utilstrekkelige klagemekanismer. Vi har jobbet tett med vår leverandør gjennom prosessen og vil følge opp tiltak i 2025.

• Oppfølging av tilfelle av tilbakeholdelse av sjøfolks lønn

Innen de delene av vår shippingportefølje hvor det benyttes bemanningsbyråer har vi identifisert det som en mulig risiko at sjøfolks lønn vil kunne bli urettmessig tilbakeholdt. For å adressere denne risikoen har vi engasjert oss med en av våre sentrale leverandør for etablering av rutiner for rutinemessige verifikasjoner og oppfølging av milepæler i en tidligere etablert tiltaksplan. Vi har også begynt å involvere relevante underleverandører med formål å øke forståelsesn av våre forventninger til respekt for menneskerettigheter.

• Oppfølging av betaling for personlig verneutstyr

I forbindelse med en stedlig leverandørvurdering ble det identifisert at arbeidere ble urettmessig belastet for personlig verneutstyr. Som svar, har vi bedt leverandøren om å presentere og iverksette en handlingsplan som inkluderer gjenoppretting, fjerning av kontraktsbestemmelser som fastsetter at arbeidere skal betale for personlig verneutstyr, dokumentasjon på iverksatte tiltak og forbedring av kommunikasjon med ansatte.

• Oppfølging av rapporter om trakassering og urettferdig oppsigelse

En stedlig vurdering av en leverandør (på en lokasjon delt av flere), identifiserte bekymringer knyttet til represalier fra arbeidsgiver blant de ansatte hos en av Equinors underleverandør. De aktuelle ansatte uttrykte frykt for urettmessig oppsigelse dersom de brakte opp utfordringer knyttet til deres arbeid med arbeidsgiver. Som svar på disse funnene har vi utpekt en ansvarlig person til å følge opp arbeidstakeres velferd på denne lokasjonen, engasjert oss for å få på plass en policy som forbyr represalier og som gjelder for alle underleverandører på byggeplassen, sikre at policyen kommuniseres og krevd dokumentasjon på at alle ansatte hos underleverandører har fått opplæring om klageordningen og deres arbeidstakerrettigheter.

• Oppfølging av tilbakeholdelse av pass på skip i forsyningskjeden

Vi har gjort funn knyttet til tilbakeholdelse av pass ombord to installasjonsfartøy opererert av en leverandør. I etterkant av disse funnene har vi engasjert oss direkte med leverandøren, inkludert gjennom en inspeksjon ombord og ved dialog med aktuelle arbeidere. Videre har vi overfor leverandør understreket behovet for at arbeidere konsekvent blir informert om deres rettigheter til å, til enhver ti,d kunne få tilgang til egne dokumenter.

• Oppfølging av uoffisielle lønnsutbetalinger

I forbindelse med en stedlig leverandørvurdering, identfiserte vi at ansatte hos en underleverandør ble delvis betalt utover hva som fremgikk av den offisielle lønnsslippen. Som respons har vi engasjert oss med vår direkte leverandør for å iverksette tiltak hos underleverandøren, inkludert endring av arbeidskontrakter for å sikre at hele lønnen reflekteres i offisielle lønnsslipper. Etter dette har Equinor og vår direkte leverandør gjennomført stikkprøver av lønnsslipper.

• Oppfølging av tilfeller av trakassering og diskriminering av arbeidere i leverandørkjeden

Gjennom stedlige vurderinger har vi identifisert ulike tilfeller og grader av trakassering og diskriminering i vår leverandørkjede. I slike tilfeller har vi samarbeidet med leverandørene for å etablere handlingsplaner, typisk ved å forbedre og fremme eksisterende forebyggende programmer, styrke forventninger til mangfold, gjennomføre opplæring om trakassering, og minne arbeidere om relevante varslingsskanaler.

• Oppfølging av tilfeller av tilbakeholdelse av lønn i en leverandørs datterselskap

I 2023 ble vi gjort oppmerksomme på forsinket betaling av lønn og andre ytelser i et datterselskap til en av våre leverandører. Som følge av dette innledet vi en dialog med leverandøren, noe som resulterte i tiltak i form av nye retningslinjer hos leverandør. Mot slutten av 2024 gjennomførte vi en verifikasjon som bekreftet at arbeidere hadde blitt tilbakebetalt og mottok full betaling. Vi opprettholder åpen kommunikasjon med leverandøren med mål om å forhindre fremtidige forsinkelser i ansattes lønnsutbetalinger.

• Oppfølging av tilfeller av for mye overtid for og forsinket betaling til sjåfører

Vi identifiserte at sjåfører ansatt hos en transportleverandør i tråd med arbeidsgivers forventninger jobbet for mye overtid. Praksisen utgjorde en risiko for deres helse og sikkerhet. Som respons har vi gjennomført målrettede revisjoner av tre godstransportleverandører i 2024 for å sikre overholdelse av nødvendige standarder. Vi jobber aktivt med å adressere funn fra revisjonene, og sikrer at hver leverandør har etablert kontroller, inkludert håndhevelse av "myndighet til stans i arbeidet " når det er

nødvendig. I tillegg har vi fulgt opp disse leverandørene for å identifisere rotårsaker og samarbeidet for å implementere endringer som tar sikte på å redusere arbeidstiden. Vi fortsetter å følge opp og overvåke at dette overholdes.

• Oppølging av risikoer knyttet til etablering av nye lokale leverandørkjeder

Som del av et nytt brønnprosjekt måtte det opprettes en helt ny lokal leverandørkjede. Der leverandørkjeder anses som "nye" (uten eksisterende langvarige leverandørforhold), er det en viss grad av økt sannsynlighet for funn av negative konsekvenser for menneskerettigheter. Av den grunn innførte vi et krav om relevante helse-, sikkerhets- og menneskerettighetsbestemmelser i alle nye kontrakter. Oppstartsmøter med leverandører og regelmessige oppfølgingsmøter etterpå inkluderte drøftelser om menneskerettigheter, helse og sikkerhet og tilgang til klagemekanismer. For visse nøkkelleverandører var en Equinorrepresentant til stede ved mannskapsbytte for å ha muligheten til å snakke direkte med boremannskapet.

• Oppfølging av risikoer knyttet til underleverandørers bruk av utenlandsk arbeidskraft på offshore installasjoner Deler av vår internasjonale offshore portefølje innbærer bruk av leverandører som benytter seg av utenlandsk arbeidskraft. Vi har gjort funn knyttet til utenlandske arbeidere som betaler bemanningsavgifter, visumavgifter og har unødvendige lønnsfradrag. Som respons har vi etablert regelmessig kommunikasjon og opplæring for disse leverandørene angående arbeidsrett og visumkrav. I tillegg er det plassert skilt om arbeidstakerrettigheter på flere språk ved landbaserte boligområder.

• • Oppfølging av systemiske risikoer i forsyningskjeden for solenergi Innen industien for solenergi er det kjente bekymringer knyttet til risiko for tvangsarbeid i leverandørkjeder med spesiell fokus på produksjon av PV-moduler. I møte med denne utfordrigen har Equinor anvendt en todelt tilnærming; (i) implementering av en systematisk metodikk for sporbarhet i disse leverandørkjedene for anskaffelser i våre prosjekter, inkludert revisioner utført av tredjeparter og verifikasjoner, og (ii) aktiv deltakelse i bransjeorganisasjoner for å utforme bransjestandarder og en felles tilnærming for å adressere risiko for tvangsarbeid i leverandørkjeden for PV-moduler.
• 157 INTRODUKSJON INNHOLD OM OSS VÅRE RESULTATER BÆREKRAFTS-RAPPORT REGNSKAP TILLEGGS-INFORMASJON

Måleindikatorer og mål

S2-5

Mål for hvordan vesentlige negative påvirkninger skal håndteres, positive påvirkninger styrkes og vesenlige risikoer og muligheter håndteres

Som del av vårt overordnete arbeid med aktsomhetsvurderinger mht menneskerettigheter har vi som mål å kontinuerlig monitorere effekten av våre retningslinjer og tiltak, som beskrevet gjennom hele dette kapittelet. Vi har ennå ikke spesifisert tidsangitte mål knyttet til de metriske målene som er beskrevet i dette kapittelet (se nedenfor).

Interne indikatorer knyttet til menneskerettighetsarbeidet - pilotposjekt

I 2024 fortsatte vi å pilotere et sett med interne indikatorer for monitorering av arbeidet med menneskerettigheter.

Disse to indikatorene fokuserer på: • Gjenoppretting ved tilfeller av identifiserte, sentrale indikatorer for tvangsarbeid, inkludert tid fra funn til verifisert gjenoppretting. • Etterlevelsen av kravene til aktsomhetsvurderinger i anskaffelsesprosesser

2024 var det første hele året hvor vi samlet og analyserte data for disse to indikatorene og vi vil fortsette pilotprosjektet i 2025 før vi konkluderer med deres hensiktsmessighet.

Å etablere hensiktsmessige, kvantitative målsetninger knyttet til arbeidet med menneskerettigheter er utfordrende. Likevel fortsetter vi å arbeide mot å etablere aksjonsorienterte indikatorer knyttet til våre mest fremtredende menneskerettighetsutfordringer.

Leverandørvurdering på stedet (kategori)

	Enhet	2024
Styringssystem	Nummer	47
Sikre rettferdig behandling og ikke-diskriminering	Nummer	5
Legge til rette for et sikkert, sunt og trygt arbeids- og bosted	Nummer	23
Sørge for rettferdige lønninger og rimelig arbeidstid	Nummer	63
Respektere forsamlingsfrihet, organisasjonsfrihet og retten til å delta i kollektive forhandlinger	Nummer	7
Forhindre moderne slaveri	Nummer	20
Forebygge barnearbeid	Nummer	0
Respektere medlemmer av berørte lokalsamfunn	Nummer	0
Gi tilgang til oppreisning	Nummer	21
Underleverandører	Nummer	11

Ledelsesengasjement for menneskerettigheter

	Enhet	2024
Møter i styringskomiteen for menneskerettigheter	Nummer	5
Menneskerettighetssaker i styret/styrets SSEC	Nummer	5

Leverandørvurdering på stedet (kategori)

7

20 0

Sosial påvirkningsvurdering av nye leverandører

	Enhet	2024
Nye leverandører vurdert ift. sosial påvirkning	Nummer	291
Nye leverandører med betydelige mangler	Nummer	94
Kvalifiserte nye leverandører etter utbedring av mangler	Prosent	83 %
Nye leverandører som ennå ikke har fullført forbedringsplaner	Prosent	17 %
Nye leverandører avsluttet på grunn av manglende forbedring	Nummer	0

Leverandørvurderinger på stedet (overordnet)

	Enhet	2024
Totalt antall gjennomførte menneskerettighetsvurderinger av leverandører	Nummer	9
Totalt antall arbeidere intervjuet	Nummer	212
Land der menneskerettighetsvurderinger av leverandører har funnet sted	Nummer	5

S3 - Berørte lokalsamfunn

Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter

Vesentlige påvirkninger,	Egne			Mellomlang
risikoer og muligheter (IRO)	Kategori	Oppstrøms	aktiviteter	Nedstrøms	Kort sikt	sikt	Lang sikt
Påvirkning på lokalsamfunn	Negativ faktisk påvirkning		x		x	x	x
Urfolk og stammefolks rettigheter	Negativ faktisk påvirkning		x		x	x	x

IRO-1

Beskrivelse av prosessene for å identifisere og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter

I vår doble vesentlighetsvurdering for 2024 identifiserte vi de ovennevnte vesentlige påvirkningene på berørte samfunn. Det er ikke identifisert noen materielle økonomiske risikoer eller muligheter for dette emnet. Alle vesentlig berørte personer er inkludert i omfanget av opplysningene. En omfattende beskrivelse av prosessen for vesentlighetsvurdering kan finnes i generelle opplysninger.

SBM-3

Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell

Vi er til stede i rundt 20 land over hele verden. Vår tilstedeværelse krever naturligvis varierende grad av samhandling med og potensiell påvirkning på lokalsamfunn. Derfor er arbeidet med å håndtere potensielle negative påvirkninger på medlemmer av lokalsamfunn en fortsatt prioritet i våre prosjekter og ansett som en del av vårt omfang for arbeidet med aktsomhetsvurderinger. De som potensielt er utsatt

for vesentlige påvirkninger, er hovedsakelig de som bor eller jobber i nærheten av våre driftssteder.

Vesentlige påvirkninger

Vesentlig påvirkning: Påvirkning på lokalsamfunn

Prosjekter som krever større arealbruk og prosjekter i fysisk nærhet til lokalsamfunn, anses typisk som mer sannsynlig å kunne innebære potensielle negative påvirkninger på lokalamfunn.

Våre offshore-prosjekter, inkludert offshore olje og gass og offshore vind, deler havområder med andre aktører, inkludert fiskere, skipsfart og turisme. Vi erkjenner det økende behovet for bruk av havområder fra denne rekken av maritime næringer.

Noen av våre landbaserte operasjoner ligger i umiddelbar nærhet til lokalsamfunn. Som sådan er motstridende krav til arealbruk mulige bekymringer. Fysisk flytting av samfunn anses ikke som en betydelig påvirkning innenfor Equinors nåværende prosjektportefølje, selv om det fortsatt anses som en mulig påvirkning innen energibransjen.

I 2024 gjennomførte vi en omfattende gjennomgang av våre prioriterte områder (salient issues). Gjennomgangen hensyntok innspill fra hele virksomheten og eksterne rådgivere på menneskerettighetsfeltet og resulterte i fire prioriterte områder (se S1-1).

Følgende område (salient issue) anses som en prioritet innen dette vesentlige temaet:

• Negativ innvirkning på lokalsamfunn og urfolk som følge av bruk av landareal

Vi legger særlig vekt på å følge opp dette temaet der vi tror det kan ha størst negativ påvirkning på mennesker.

Fremtidige fornybarprosjekter, som ofte stiller krav til større bruk av areal enn tradisjonelle olje- og gassprosjekter, vil sannsynligvis lede til at større oppmerksomhet vil vies til påvirkning på lokalsamfunn.

Vesentlig påvirkning: Urfolk og stammefolks rettigheter

Vi har noen få prosjekter som innebærer mulig grensesnitt med urfolk og stammefolk. Urfolk og stammefolk har en rekke særskilte rettigheter, som stammer fra deres historiske tilknytning til bestemte landområder, kultursteder og måter å utøve kultur på. Vi har som mål å være spesielt oppmerksom på enkeltpersoner eller grupper som kan være mer sårbare eller marginaliserte, inkludert urfolk. Derfor fortsetter det være sentralt i prosjektplanlegging og gjennomføring å arbeide systematisk for å respektere urfolk og stammefolks særskilte rettigheter.

Følgende område (salient issue) anses som en prioritet innen dette vesentlige temaet:

• Negativ innvirkning på lokalsamfunn og urfolk som følge av bruk av land

Vi legger særlig vekt på å følge opp dette temaet der vi tror det kan ha størst negativ påvirkning på mennesker.

Potensielle negative påvirkninger kan oppstå knyttet til prosjekter som er på eller i nærheten av tradisjonelle urfolksområder. Enkelte offshoreprosjekter krever dialog med urfolk på grunn av mulig overlapp med tradisjonelle fiskeområder, mens enkelte landbaserte operasjoner innebærer behov for infrastruktur på eller i nærheten av tradisjonelle urfolksområder.

Håndtering av påvirkning, risiko og muligheter

S3-1

Policyer for berørte lokalsamfunn

Følgende retningslinjer og interne krav er på plass for å håndtere våre vesentlige påvirkninger på berørte lokalsamfunn og gjelder for assets og lokasjoner som er beskrevet i vårt styringssystem. Retningslinjene er utformet med innspill fra våre viktigste interessenter, inkludert interne og eksterne eksperter der det er relevant, og gjelder for begge vesentlige S3 påvirkninger.

Equinor-boken

En fullstendig oversikt over Equinor-boken finnes i generelle opplysninger. Relevante bestemmelser for berørte samfunn inkluderer at vi i alle våre forretningsaktiviteter skal tilstrebe å respektere internasjonalt anerkjente menneskerettigheter, og at vår virksomhet skal drives i samsvar med FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGPs) og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Equinorboken er tilgjengelig på equinor.com.

Etiske retningslinjer

En fullstendig oversikt over etiske retningslinjer finnes i G1-1.

Relevante bestemmelser for berørte lokalsamfunn inkluderer at vi kontinuerlig vil strebe etter å drive virksomheten vår i samsvar UNGPs og vår forpliktelse til å føre dialog på en rettidig og meningsfull måte med potensielt berørte interessenter. Etiske retningslinjer er tilgjengelig på equinor.com.

Policy om respekt for menneskerettigheter

En fullstendig oversikt over policy om respekt for menneskerettigheter finnes i S1-1. Relevante bestemmelser hva gjelder berørte lokalsamfunn inkluderer bestemmelser knyttet til håndtering av menneskerettighetspåvirkninger i lokalsamfunnene vi opererer i og respekt for urfolksog stammefolks rettigheter. Vår tilnærming til interessentdialog og tiltak for gjenoppretting er ytterligere beskrevet i S3-2 og S3-3. Faktiske tilfeller av kjente påvirkninger på lokalsamfunn er ytterligere beskrevet i S3-4. Menneskerettighetspolicyen er tilgjengelig på equinor.com.

Funksjonskrav - Bærekraft

En fullstendig oversikt over funksjonskrav for bærekraft finnes i generelle opplysninger. Relevante bestemmelser hva gjelder berørte lokalsamfunn inkluderer håndtering av sosiale bærekraftsaspekter, inkludert krav om identifisering, reduksjon og passende tiltak for gjenoppretting av påvirkninger på mennesker. Dette inkluderer ytterligere krav for å sikre tilgjengelige klagemekanismer for lokalsamfunn.

Arbeidskrav - Aktsomhetsvurderinger mht menneskerettigheter

En fullstendig oversikt over arbeidskrav for aktsomhetsvurderinger mht menneskerettigheter finnes i S1-1. Relevante bestemmelser knyttet til berørte lokalsamfunn inkluderer vårt overordnede ansvar for

å respektere menneskerettigheter og å gjøre risikobaserte aktsomhetsvurderinger, inkludert påvirkning på berørte lokalsamfunn.

Arbeidskrav - Bærekraftsdata

En fullstendig oversikt over arbeidskravene om bærekraftsdata finnes i generelle opplysninger.

Relevante bestemmelser hva gjelder berørte lokalsamfunn inkluderer krav til registrering av mottatte og behandlede klager innenfor klagemekanismer for lokalsamfunn, registrering av eventuelle tiltak for gjenoppretting, samt identifisering av trender og læring fra håndtering av saker.

Arbeidskrav - Klagemekanismer for lokalsamfunn

Arbeidskravet for klagemekanismer for lokalsamfunn (CGMs) fastsetter kravene for etablering og drift av CGMs på operasjonelt nivå når det er relevant. Det beskriver de grunnleggende prinsippene, omfanget, prosessene og funksjonene som er nødvendige for å etablere hensiktsmessige CGMs. Disse prinsippene skal følges når det etableres egne lokale retningslinjer og operasjonelle prosedyrer for CGMs på prosjektnivå. Kravet understreker viktigheten av effektive og formålstjenlige CGMs som en sentral del av riktig involvering av interessenter. Se ytterligere informasjon om våre CGMs i S3-3.

Dette arbeidskravet implementeres innenfor styringssystemet vårt og eies av direktør for sikkerhet, sikring og bærekraft.

Arbeidskrav – Urfolks rettigheter

Arbeidskravet om urfolk og stammefolks rettigheter fastsetter krav og retningslinjer som tar sikte på å sikre respekt for urfolks rettigheter der disse kan påvirkes av våre operasjoner. Dette arbeidskravet beskriver grunnleggende prinsipper, inkludert prinsippene om selvidentifikasjon, anerkjennelse av de spesielle rettighetene til urfolk og stammefolk, beskyttelse av urfolks landområder og en forpliktelse til gjensidig dialog, konsultasjon og deltakelse av urfolksgrupper i aktsomhetsvurderinger. I tillegg beskrives aspekter knyttet til samarbeid med urfolk, kapasitetsbygging og forventinger til internopplæring. Vi monitorerer etterlevelsen av dette arbeidskravet gjennom våre prosesser for involvering av interressenter og gjennomgang av eventuelle klager som er reist gjennom relevante klagemekanismer.

Dette arbeidskravet implementeres i vårt styringssystem og eies av direktøren for sikkerhet, sikring og bærekraft.

S3-2

Rutiner for kontakt med berørte lokalsamfunn om påvirkninger

Dialog med potensielt og faktisk berørte personer er en integrert del av vår modell for prosjektplanlegging og gjennomføring. Dette skjer ofte gjennom vår prosess for konsekvensutredning (KU) der vi kartlegger interessenter og søker deres innspill. Gitt våre ulike typer forretningsaktiviteter, kan dialog med potensielt berørte interessenter finne sted før vi har ferdigstilt avtaler med lokale myndigheter. Gjennomføring av interessentdialog i slike situasjoner kan være utfordrende, og vi bruker ofte betrodde tredjeparter med kunnskap om lokale forhold og internasjonale standarder for å støtte oss. Offentliggjøring av informasjon og en åpen dialog med potensielt berørte lokalsamfunn og andre interessenter er sentrale elementer i KU-prosessen. Spesifikke tiltak kan inkludere offentlige høringer, undersøkelser, intervjuer, en-til-en-møter, allmøter,

og deltakelse på messer og panelsamtaler for å bedre forstå innspill og bekymringer til medlemmer av lokalsamfunn. KU-er utført for Equinor-opererte prosjekter publiseres rutinemessig og er tilgjengelige på nettet, for eksemple på equinor.com. Prosedyrer for å dokumentere, monitorere og evaluere fremdrift av oppfølgingstiltak etableres for å muliggjøre effektiv håndtering av faktisk påvirkning på miljø og sosiale aspekter. Dette gjøres ofte gjennom en plan for styring og monitorering av påvirkning for miljø og sosiale aspekter, hvor etableringen av slik plan ofte er en del av en myndighetstillatelse.

Når prosjektene våre er i drift, fortsetter regelmessig involvering av interessenter via vår driftsorganisasjon. Dette kan inkludere å ha kontaktpersoner som jobber i lokalsamfunn (community liaison officers) og ved å ha kontaktpunkter lokalisert på egne kontorer. Vi søker å ha flere kanaler for å kunne ha kontakt med interessenter, tilpasset lokalt kontekst, for eksempel sentraliserte lokale fasttelefonnumre, apper, spesifikke e-postadresser og operasjonelle klagemekanismer.

Når prosjekter grenser til potensielt berørte urfolksog stammefolkgrupper, spesifiserer arbeidskravet om urfolk og stammefolks rettigheter ytterligere forventninger til involvering der det er relevant, (se S3-2).

S3-3

Rutiner for å avhjelpe negative påvirkninger og kanaler der berørte lokalsamfunn kan gi uttrykk for bekymringer

Lokale klagemekanismer

Risikobaserte lokale klagemekanismer settes opp for prosjektene våre når det er relevant og etableres for å imøtekomme spesifikke behov knyttet til prosjektet og lokalsamfunnet som er berørt. Våre krav til slike mekanismer er spesifisert i arbeidskravet for klagemekanismer for lokalsamfunn

(se S3-1). Dette arbeidskravet inkluderer også et sett med kriterier Equinor bruker for å vurdere effektiviteten av slike klagemekanismer, inkludert å sikre at kanalene er tilgjengelige og forutsigbare for potensielt berørte interessenter. Det angir også vår tilnærming til etablering av klagemekanismer innenfor ulike typer partnerdrevne operasjoner.

Vi sikter mot at våre lokale klagemekansime er:

• Rask, konsistent og respektfull
• Enkel, lokal og tilpasset kulturelle forhold
• Gratis, godt kjent og fri for gjengjeldelse
• Utformet og drevet i henhold til de høyeste gjeldende standarder og lover
• Ikke hindrer tilgang til rettslige eller administrative rettsmidler

Vår policy om respekt for menneskerettigheter fastslår at vi ikke tolererer noen form for gjengjeldelse eller represalier mot de, inkludert menneskerettighetsforkjempere, som i god tro tar opp en bekymring med oss. Dokumentasjon av klager til lokale klagemekanismer er et spesifisert krav i arbeidskravet for bærekraftsdata, S3-1.

Equinor's Etikkhjelpelinje

Enhver ekstern interessent, inkludert medlemmer av lokalsamfunn, kan kontakte Equinors Etikkhjelpelinje. Mer informasjon om Etikkhjelpelinjen finner du i G1-1.

Vår forpliktelse knyttet til gjenoppretting

Selv om vi søker å anvende en nullskade-filosofi, er det tilfeller der, til tross for våre beste innsats, faktiske negative virkninger på menneskerettigheter kan oppstå. I slike tilfeller er gjenopprettingstiltak viktig, både for å sikre at de som har lidd eller fortsatt lider av negative virkninger, får gjenoppretting på en passende måte og for å unngå potensielle fremtidige lignende hendelser. Der det er nødvendig og naturlig i henhold til vår rolle, søker vi aktivt samarbeid med andre potensielle ikke-rettslige og rettslige mekanismer, som OECDs nasjonale kontaktpunkter og ombudsmannskontorer. Vi aksepterer ikke noen form for gjengjeldelse eller represalier mot de som tar opp

en bekymring med oss. Vi anerkjenner og respekterer retten menneskerettighetsforkjempere har til å arbeide for og forsvare menneskerettigheter på en fredelig måte på vegne av dem hvis rettigheter kan være i fare. Tiltak for gjenoppretting varierer fra sak til sak. Vår forpliktelse til gjenoppretting er forankret i vår Menneskerettighetspolicy og arbeidskrav for aktsomhetsvurderinger mht menneskerettigheter (se S1-1).

Intern gjennomgang av klagemekanismene

Informasjon om hvordan vi gjennomgår vår samlede infrastruktur for klagemekanismer, kan finnes i S2-3 og gjelder for vårt arbeid knyttet til påvirkning på lokalsamfunn.

S3-4

Tiltak knyttet til vesentlige påvirkninger på berørte lokalsamfunn og strategier for å håndtere vesentlige risikoer og utnytte vesentlige muligheter i forbindelse med berørte lokalsamfunn, og effektiviteten av disse tiltakene Vi er forpliktet til å gjennomføre risikobaserte

aktsomhetsvurderinger med fokus på berørte lokalsamfunn. Når vi bestemmer hvilke tiltak vi skal iverksette i forbindelse med vesentlig påvirkning, baserer vi oss til informasjon fra interessentdialog og råd fra interne og eksterne

menneskerettighetseksperter. Tiltak kan inkludere justering av forretningspraksis når det er nødvendig. I tillegg sikrer vår forpliktelse om aktsomhetsvurderinger at vi fortsetter å vurdere effekten av tiltakene vi tar og forbedre dem når det er nødvendig. Tiltakene nedenfor støtter Equinors retningslinjer for berørte samfunn beskrevet i S3-1.

Aktsomhetsvurderinger i forretningsutvikling

Informasjon om hvordan vi inkluderer aktsomhetsvurderinger mht menneskerettigher i vår prosess for forretningsutvikling kan finnes i S2-4 og gjelder for vårt arbeid knyttet til berørte lokalsamfunn.

Aktsomhetsvurderinger i risikostyringssystemet

Informasjon om hvordan vi integrerer aktsomhetsvurderinger mht menneskerettigheter i vårt risikostyringssystem kan finnes i S2-4 og gjelder for arbeidet vårt knyttet til berørte lokalsamfunn.

Gjennomgang av prioriterte områder (salient issues) i 2024

Informasjon om vår gjennomgang av prioriterte områder (salient issues) i 2024, inkludert prosjektets implementeringsfase, kan finnes i S2-4 og gjelder for arbeid knyttet til påvirkning på lokalsamfunn. De fire prioriterte områdene er inkludert i vår Menneskerettighetspolicy (se S1-1).

Internprosjekt - Nytt verktøy for involvering av interessenter

For øyeblikket bruker våre prosjekter og driftsorgansisasjoner ulike verktøy for å sikre at dialogen med interessenter dokumenteres og følges opp i henhold til interne arbeidskrav. Fra 2024 har utvalgte enheter begynt å pilotere en tilpasset programvare for dette formålet, inkludert loggføring av interessentdialog, klager og sosiale investeringer. Neste trinn inkluderer å vurdere hensiktsmessigheten av dette verktøyet og vurdere ytterligere tiltak, for eksempel oppskalering.

Spesifikke tiltak i 2024

I tillegg til det pågående arbeidet med å kartlegge risiko for negative konsekvenser for menneskerettighetene knyttet til våre aktivitieter, har vi som mål å aktivt adressere faktiske negative kosekvenser og redusere betydelige risikoer når de identifiseres. Her er et utvalg av tiltak som ble iverksatt i 2024 knyttet til spesifikke negative påvirkninger og betydelige risikoer for negative påvirkninger på berørte lokalsamfunn.

Urfolksdialog - Elektrifisering - Nord-Norge

Equinor erkjenner at elektrifiseringsprosjekter med siktemål å redusere utslipp fra olje og gassproduksjon, kan innebære behov for styrking av kraftnettet i deler av Norge. Dette kan igjen ha innvirkning på lokalsamfunn og også samiske interesser. I forbindelse med den planlagte elektrifiseringen av Equinors Snøhvit-anlegg for flytende naturgass på Melkøya, har samiske reinbeitedistrikt spesielt fremhevet mulige negative konsekvenser for reindriften. Siden de innledende fasene av prosjektet, og i flere år deretter, har vi søkt tett og kontinuerlig dialog med lokale samiske reinbeitedistrikt. Etter å ha vurdert ulike konsept, valgte Snøhvitprosjektet en dyrere tunnel-løsning for elektrifiseringskabelen til Melkøya. Valgte løsning minimerte de negative konsekvensene for det lokale samiske reinbeitedistriktet.

Sametinget har anlagt søksmål mot den norske stat vedrørende statens godkjennelse av Snøhvit Future prosjektet. Equinor er ikke part i dette søksmålet.

Elektrifiseringsprosjektet for Haltenbanken vil også kunne få konsekvenser for lokale samiske reinbeitedistrikt. Equinor, sammen med andre aktører, søker idag dialog med relevante reinbeitedistrikt som del av sin konsekvensutredning som vil følge en konsesjonssøknad.

Vi er en partner i Arctic Economic Council (AEC), og bidrar bl.a. til utviklingen av AECs anbefalinger for god praksis for konsekvensutredninger knyttet til miljø og meningsfull interessentdialog i Arktis.

Vi opprettholder vår forpliktelse til konsultasjon med alle relevante interessenter i prosjektene.

Dialog med lokalsamfunn og urfolk - Utvikling av havvind - USA

I våre havvindprosjekter i USA er det identifisert bekymringer knyttet til potensielle negative påvirkninger av våre aktiviteter på lokalsamfunn. Mange tiltak er iverksatt, inkludert omfattende dialog og konsultasjon med både kommersielle fiskere fritidsfiskere, anført av vår fiskerikontakt. Spesifikke og konkrete bekymringer som er reist gjennom slikt engasjement, er blitt adressert (f.eks. fjerning av stein, tiltak for å redusere støypåvirkning på marint liv, tiltak for å håndtere sikkerhets-/navigasjonsproblemer). I tillegg oppretter prosjektet et kompensasjonsfond for fiskere.

Det er også identifisert at byggingen av disse planlagte prosjektene kan gi potensielt negativ påvirkning på aktiviteter av tradisjonell og kulturell vesentlighet for lokale stammefolk. På denne bakgrunn har vi arbeidet for å unngå, minimere og redusere slike påvirkninger, blant annet muliggjort gjennom regelmessige møter med berørte parter.

Fortsatt ustabilitet - Libya

Equinor har en lang historie med landbasert leting og oljeproduksjon i Libya, der det fortsatt er overordnete risikoer knyttet til pågående politisk ustabilitet. På tvers av våre partneropererte eiendeler er de mest betydelige potensielle påvirkningene for våre aktiviteter rettet mot helse, sikkerhet og sikring for arbeidere, entreprenører og lokalsamfunn. I 2024 fortsatte vi vår innsats for å styrke dialogen med våre lokale partnere ved å levere anti-korrupsjon og menneskerettighetsopplæring til våre leverandører, og gjennom diskusjoner med eksterne sikkerhetseksperter. Dessverre innebærer pågående politiske spenninger utfordringer med å implementere tiltak knyttet til ivaretakelsen av sikkerhet. Ingen faktiske funn knyttet til våre aktiviteter ble rapportert, og det er heller ingen indikasjoner på slike tilfeller gjennom uformelle kanaler.

Omplassering - Tanzania

En samarbeidsavtale mellom Equinor og Shell ble signert i 2021 for å samarbeide om å bygge et anlegg for flytende naturgass (LNG) i Tanzania. Før dette, i 2020, ble det gjennomført en myndighetsledet omplasseringsprosess, som påvirket familier som bodde i områdene som var utpekt for anlegget. Etter at kompensasjonen knyttet til flyttingen var fullført, har Shell og Equinor uavhengig kontrahert en tredjeparts tjenesteleverandør for å fasilitere et livsoppholdsprogram (PCLP) som gjøres tilgjengelig for alle berørte familier. PCLP er planlagt å avsluttes i 2025.

Et tilbakeføringsprogram for jordbruket er nå startet, og et program for tilgang til og registrering av landrettigheter vurderes. Dette er fulgt opp med monitorering og evaluering og støttes av en lokal klagemekanisme. Gjennomføringen av andre delprogrammer avhenger av videre fremdrift for det potensielle LNG-prosjektet.

I 2024 ble det foretatt en tredjeparts-vurdering av Equinors arbeid med denne prosessen. Gjennomgangen førte til en risikooppdatering og vil veilede vårt arbeid med aktsomhetsvurderinger i tiden som kommer.

Håndtering av påvirkning på lokalsamfunn identifisert i forsyningskjeden - Brasil

I 2024 foretok vi en stedlig oppfølging av en leverandør i Brasil, hvor en tidligere stedlig vurdering hadde avdekket manglende klagemekanisme for lokalsamfunnet. Forbedringstiltak hadde blitt iverksatt for å etablere en slik mekanisme som hjalp leverandøren med å bli klar over virkningene av sine

aktiviteter på det omkringliggende lokalsamfunnet og til å kunne håndtere slike virkninger raskt. I 2024 gjennomførte Equinor en oppfølging for å verifisere om de tidligere funnene var tilstrekkelig adressert. Ytterligere forbedringstiltak med hensyn til berørte lokalsamfunn og deres tilgang til oppretting ble anbefalt til leverandøren.

Rettslige utviklingstrekk - Bay du Nord - Canada

Equinor Canada Ltd., sammen med den kanadiske miljø- og klimaministeren, er saksøkte parter i den føderale ankedomstolen (Federal Court of Appeal) i Canada. Saken angår myndighetenes godkjennelse av Bay du Nord-prosjektet. Søksmålet ble anlagt av Ecojustice, på vegne av Équiterre, Sierra Club Canada Foundation og Mi'gmawe'l Tplu'taqnn Incorporated (NGOene). Under ankebehandlingen for domstolen gjorde NGOene gjeldende at godkjennelsesprosessen var beheftet med feil fordi det ikke var gjennomført påkrevd konsultasjon med enkelte urfolksgrupper. Ankedomstolens avgjørelse i saken er forventet i løpet av 2025.

Vurderinger knyttet til salg og avvikling av virksomhet i 2024

I 2024 fullførte Equinor som planlagt henholdsvis salg og avvikling av vår internasjonale olje- og gassvirksomhet i Nigeria og Aserbajdsjan og vår fornybarvirksomhet i Vietnam. Parallelt med at disse skrittene ble tatt, har vi foretatt vurderinger av hvilke mulige menneskerettighetsrelaterte konsekvenser beslutningene om å avvikle vår virksomhet vil kunne få for ulike interessenter (egen arbeidsstyrke, arbeidere i verdikjeden og berørte samfunn). Våre vurderinger konkluderte med at nevnte beslutninger ikke førte til

negative konsekvenser for interessenters rettigheter. Hvor andre typer virkninger ble identifisert, ble passende tiltak allikevel iverksatt for å dempe slike virkninger for eksempel gjennom å sikre tilgang til helsetjenester for en definert periode også etter at våre beslutninger ble iverksatt.

Måleindikatorer og mål

S3-5

Mål for hvordan vesentlige negative påvirkninger skal håndteres, positive påvirkninger styrkes og vesentlige risikoer og muligheter håndteres

Som del av vårt overordnete arbeid med aktsomhetsvurderinger mht menneskerettigheter har vi som mål å kontinuerlig monitorere effekten av våre retningslinjer og tiltak, som beskrevet gjennom hele dette kapittelet. Vi har ennå ikke spesifisert tidsangitte mål knyttet til påvirkningene som er beskrevet i dette kapittelet.

I 2024 fortsatte vi å utforske hvilke typer sosiale indikatorer og mål som er best egnet for å monitorere våre vesentlige S3-virkninger. Dette arbeidet er hjulpet av følgende interne forbedringsprosjekter:

• Implementeringsplaner for priortierte områder (salient issues)
• Intern gjennomgang av klagemekanismer
• Internprosjekt Nytt verktøy for interessentdialog

Mål

Ytterligere målinger for styring knyttet til menneskerettigheter finnes i S2-5, anses som relevante for dette kapittelet.

EQN - Helse og sikkerhet

Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter

Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter (IRO)	Kategori	Oppstrøms	Egne aktiviteter	Nedstrøms	Kort sikt	Mellomlang sikt	Lang sikt
Storulykke	Negativ potensiell påvirkning		x		x	x	x
Arbeidsrelatert sykdom	Negativ faktisk påvirkning		x		x	x	x
Arbeidsrelatert personskade	Negativ faktisk påvirkning		x		x	x	x
Helse og sikkerhet i verdikjeden	Negativ faktisk påvirkning	x			x	x	x
Helse og sikkerhet effekter på verdiskaping	Finansiell risiko	x	x		x	x	x

IRO-1

Beskrivelse av prosessene for å identifisere og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter

I vår doble vesentlighetsvurdering for 2024 identifiserte vi vesentlige helse- og sikkerhetspåvirkninger og en finansiell risiko som angitt over.

Helse og sikkerhet er en hovedprioritet for Equinor. Derfor har vi dedikert et eget enhetsspesifikt kapittel for å rapportere på dette temaet ("EQN-Helse og Sikkerhet"). Dette kapittelet omfatter helse- og sikkerhetsdatapunkter i samsvar med ESRS (inkluderer helse- og sikkerhetsdata gitt i S1, S2, samt miljørelaterte krysninger aktuelle for dette temaet), i tillegg til våre selskapsindikatorer og øvrige publiserte resultater knyttet til helse og sikkerhet.

Denne måten å strukturere informasjonen på muliggjør for rapportering av helse- og sikkerhetsdata på en måte som gjenspeiler hvordan dette temaet håndteres i Equinor. Alt personell som kan bli vesentlig berørt av helse- og sikkerhetsrelaterte påvirkninger er inkludert i omfanget av denne offentliggjøringen. En utfyllende beskrivelse av prosessen for vesentlighetsanalysen er gitt i generelle opplysninger.

SBM-3

Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmode

Sikkerhet er vår viktigste prioritet og er integrert i "Alltid sikker" som en av våre strategiske grunnpillarer, med fokus på å beskytte mennesker, miljøet, anlegg

og verdier, og samfunnene vi opererer i. Vi har en visjon om null skade og jobber dedikert for å forebygge ulykker, uønskede hendelser og arbeidsrelatert sykdom. Vi erkjenner imidlertid at det er en iboende risiko for helse- og sikkerhetsrelaterte hendelser i vår bransje, som kan påvirke både mennesker og miljø. I 2024 inntraff en alvorlig helikopterulykke som resulterte i et dødsfall.

Vesentlige påvirkninger

Vesentlig påvirkning: Storulykke

Våre operasjoner omfatter aktiviteter med iboende risiko og potensiale for storulykke. Equinor definerer storulykke som en HMS-hendelse eller sikringshendelse som fører til:

• fire eller flere dødsfall eller skade-/sykdomstilfeller med vesentlig livsavkortende virkning og/eller
• store miljøkonsekvenser, herunder på artsbestand, økosystemer og sårbare områder og/eller
• materielle skader og/eller produksjonsstans som fører til store økonomiske konsekvenser for Equinor

I bransjen er storulykke ofte knyttet til tap av brønnkontroll, tap av integritet i sikkerhetsbarrierer (f.eks. for å hindre lekkasje eller tap av strukturell integritet), personelltransport, transport av produkter, ekstremvær, geohazarder og operasjoner i høyrisiko miljøer.

Vår visjon om null skader driver vårt engasjement for å forebygge ulykker og hendelser. Derfor er vi forpliktet til å redusere risikoen for storulykker, som vi anerkjenner som en av våre største selskapsrisikoer. Vi streber etter å implementere og opprettholde

sikkerhetstiltak av høyeste standard i vår daglige drift.

Disse påvirkningene gjelder for vår globale arbeidsstyrke (inkludert egne ansatte, ikke-ansatte og kontraktører), og anses som systemiske.

Om lag to tredjedeler av våre aktiviteter utføres av kontraktører, og vi er forpliktet til et tett samarbeid med dem for å beskytte mennesker, miljøet, eiendeler og samfunnene vi opererer i.

Vesentlig påvirkning: Arbeidsrelatert sykdom

På grunn av ulike faktorer knyttet til arbeidsmiljø og/ eller utførelse av arbeid, står vår arbeidsstyrke overfor risiko for arbeidsrelatert sykdom. Arbeidsstyrken i Equinor er delt inn i risiko utsatte grupper med lignende risiko. For eksempel er arbeidere i industrielle jobber eksponert for støy, ergonomiske utfordringer, kjemiske og psykososiale risikoer bl.a., og kan stå overfor økt risiko for arbeidsrelaterte sykdommer hvis disse risikoene ikke mitigeres. For å håndtere disse påvirkningene fokuserer vi på å opprettholde et sunt arbeidsmiljø ved å overvåke og styre helse- og arbeidsmiljørisikoer i tråd med vår nullskadevisjon. Arbeidsrelaterte sykdommer evalueres av våre bedriftsleger og klassifiseres i fem kategorier etter alvorlighetsgrad, samt ni arbeidsmiljøfaktorer: psykososialt, ergonomi, støy, kjemisk, biologisk, vibrasjon, stråling, klima og belysning. Det er avgjørende å lære av hvert tilfelle av arbeidsrelatert sykdom for å forhindre gjentakelse. Vi har retningslinjer og rutiner for påvisning og oppfølging av arbeidsrelatert sykdom. Tilfeller av arbeidsrelatert sykdom for egne ansatte rapporteres regelmessig til styret, konsernledelsen, konsern

arbeidsmiljøutvalget og arbeidsmiljøutvalg der det er relevant.

Disse påvirkningene gjelder for vår globale arbeidsstyrke (inkludert egne ansatte, ikke-ansatte og kontraktører), og anses som systemiske.

Vesentlig påvirkning: Arbeidsrelatert personskade

Som følge av vår globale tilstedeværelse og brede spekter av operasjoner, utsettes vår arbeidsstyrke for en rekke risikoer, inkludert risiko for arbeidsrelatert skade og dødsfall. Risikoene kan knyttes til arbeidsmiljøet og type arbeid og aktiviteter som gjennomføres, som for eksempel arbeid på tungt maskineri, trykksatte systemer, eksponering for skadelige eller brennbare materialer, samt transport til og fra arbeidsstedet.

Derfor arbeider vi målrettet for å minimere risikoer og forhindre hendelser og skader. Sikkerhet er en fundamental del av vår forretningsmodell, og arbeidet med å dyrke en proaktiv sikkerhetskultur står sentralt i dette. For å hå håndtere denne påvirkningen, jobber vi systematisk med å oppfylle våre forpliktelser knyttet til 'Alltid Sikker', og dermed bidra til vår ambisjon om null skade. Vi har implementert arbeidsprosesser i vårt styringssystem for å følge opp arbeidsrelatert skade.

Disse påvirkningene gjelder for vår globale arbeidsstyrke (inkludert egne ansatte, ikke-ansatte og kontraktører), og anses som systemiske.

Vesentlig påvirkning: Helse og sikkerhet i verdikjeden

Arbeidere i våre leverandørkjeder og i energibransjen generelt arbeider ofte under utfordrende forhold der de utsettes for iboende helse- og sikkerhetsrisiko. Dette inkluderer arbeid med høyenergiprodukter, tungt maskineri, farlige og/ eller brennbare materialer, samt transport til og fra arbeidssted.

Vår bransje omfatter store byggeprosjekter og bruk av internasjonal skipsfart - to sektorer der arbeidere står overfor høyere risiko for skader. Videre er enkelte deler av vår verdikjede lokalisert i områder med mindre avanserte helse- og sikkerhetsstandarder og reguleringer.

Viktige helse- og sikkerhetsrisikoer i vår verdikjede inkluderer storulykke, arbeidsrelatert skade og arbeidsrelatert sykdom. Leverandører som bruker flere underleverandører er betraktet som særlig risikoutsatt.

For å begrense disse påvirkningene, jobber vi for å sikre trygge og gode arbeidsforhold både i egen virksomhet og i forsyningskjeden. Utrygge arbeidsforhold er identifisert som et viktig risikoområde som veileder våre aktsomhetsvurderinger for menneskerettigheter.

Disse påvirkningene gjelder for arbeidsstyrken i vår verdikjede og anses som systemiske.

Vesentlige risikoer

Vesentlig finansiell risiko: Helse og sikkerhet effekter på verdiskaping

Manglede opprettholdelse av forhold knyttet til helse og sikkerhet i forbindelse med våre egne aktiviteter og oppstrøms i verdikjeden kan ha innvirkning på våre operasjoner, tillatelse til å drive virksomhet, kontantstrøm og fremtidig verdiskaping.

Flere risikofaktorer kan bidra til helse- og sikkerhetshendelser, som operasjonell svikt, eksponering for farlige stoffer, naturkatastrofer, epidemier eller pandemier etc. Flere eksempler og informasjon vedrørende dette er å finne under delen om helse-, sikkerhets- og miljøfaktorer i kapittel 5.2 Risikofaktorer. Alvorlige hendelser kan medføre forstyrrelser i operasjoner og prosjekter, medføre sivil- og/eller strafferettslig ansvar, eller føre til

betydelige kostnader, inkludert utgifter knyttet til miljøsanerin. Mindre hendelser kan føre til kortere nedetid eller begrensede bøter. Helse- og sikkerhetshendelser kan i tillegg resultere i tap av omdømme, redusere samfunnets aksept for virksomheten, tap av forretningsmuligheter, og føre til strengere eller mer kostnadsdrivende regelverk og inspeksjoner. Å ta hensyn til risikoer knyttet til sikkerhet, sikring og miljø står sentralt i vår strategiske planlegging, investeringsbeslutninger og driftsprosesser. Vi arbeider målrettet for å opprettholde en proaktiv sikkerhetskultur hvor risikostyring er en viktig del. Vi analyserer og rapporterer regelmessig våre sikkerhetsresultater og viktigste risikoer til toppledelsen og styret, og implementerer forbedringer der det er hensiktsmessig.

Håndtering av påvirkninger, risikoer og muligheter

EQN-H&S-1

Policyer knyttet til helse og sikkerhet

Vår styring av helse- og arbeidsmiljø er utformet for å proaktivt håndtere risikoer og sikre beskyttelse av ansatte mot skadelige fysiske og psykososiale påvirkninger.

Styringssystemet er dynamisk, med fokus på kontinuerlig forbedring. Følgende policyer er på plass for å styre våre vesentlige påvirkninger og risikoer knyttet til helse og sikkerhet, og gjelder for våre anlegg og områder som beskrevet i vårt styringssystem. Styringssystemet er tilgjengelig for alle ansatte. Policyer som gjelder for arbeidere i verdikjeden er tilgjengelige online for eksterne interessenter.

Equinor-boken

Komplett oversikt over innholdet i Equinor-boken finnes i generelle opplysninger.

Relevante bestemmelser knyttet til helse og sikkerhet inkluderer selskapets forpliktelser knyttet til sikkerhet som et grunnleggende prinsipp, vårt mål om null skade på mennesker, miljø, anlegg og verdier, samt å fremme en proaktiv sikkerhetskultur med vekt på å forebygge arbeidsrelatert skade, sykdom og storulykker.

Denne policyen er relevant for alle vesentlige helseog sikkerhetspåvirkninger og finansiell risiko.

Etiske retningslinjer

Komplett oversikt over innholdet i de etiske retningslinjene finnes i G1-1. Relevante deler av de etiske retningslinjene for våre helse- og sikkerhetspåvirkninger og -risikoer inkluderer arbeidstakers ansvar for å overholde styringssystemet, etiske standarder og lover, og forventning til alle om å stanse arbeidet dersom ansett som usikkert, og rapportere eventuelle hendelser eller farlige forhold så raskt som mulig. Sikkerhet er alles ansvar, og alle arbeidstakere forventes å kjenne de relevante beredskapsprosedyrene for sitt eget arbeid. Retningslinjene fastslår at ledere skal skape et miljø der folk føler seg komfortable med å si ifra og stille spørsmål uten risiko for represalier, og sikre at aktiviteter innenfor deres ansvarsområde gjennomføres i samsvar med retningslinjene, andre styrende dokumenter og gjeldende lovgivning.

Denne policyen er relevant for alle vesentlige helseog sikkerhetspåvirkninger og -risikoer.

Policy om respekt for menneskerettigheter

Komplett oversikt over innholdet i Policy om respekt for menneskerettigheter finnes i S1-1. Vår Policy om respekt for menneskerettigheter inkluderer konkrete bestemmelser knyttet til menneskerettigheter relatert til helse og sikkerhet, inkludert vår forpliktelse om å arbeide for å sikre trygge og gode arbeidsforhold.

Denne policyen er relevant for alle vesentlige helseog sikkerhetspåvirkninger og -risikoer.

Funksjonskrav - Sikkerhet og sikring

Formålet med funksjonsområdet sikkerhet og sikring er å regulere sikkerhet, sikring, helse og arbeidsmiljø samt forebygging av storulykker.

Kravene omfatter følgende bestemmelser knyttet til sikkerhetsstyring:

• Forutsetningene for å håndtere risiko knyttet til sikkerhet, sikring, helse og arbeidsmiljø, samt drift og aktiviteter, skal være på plass.
• Tekniske og operasjonelle sikkerhetsbarrierer skal etableres, håndteres og vedlikeholdes på en helhetlig måte.
• Design og drift/aktiviteter skal være basert på tekniske og profesjonelle standarder og relevant beste bransjepraksis
• En proaktiv sikkerhetskultur skal være basert på «Jeg er sikkerhet»-forventningene og HOPprinsipper (Human and organsiational performance principles)
• Storulykkerisiko skal styres i tråd med Equinors rammeverk for forebygging av storulykker
• Personskaderisiko skal håndteres gjennom bruk av livreddende regler og beste bransjepraksis.
• Et system for arbeidstillatelser skal være på plass ved alle anlegg hvor det foregår sikkerhetskritisk arbeid.

Kravene omfatter følgende bestemmelser knyttet til helse- og arbeidsmiljøstyring:

• Helse- og arbeidsmiljørisiko skal håndteres og dokumenteres.
• Medisinske fasiliteter og helsekompetanse skal være tilgjengelig på stedet og avspeile risikoeksponeringen.

De funksjonelle kravene for sikkerhet og sikring er gjeldende ved alle Equinors lokasjoner og er integrert i vårt styringssystem, eies av konserndirektør for sikkerhet, sikring og bærekraft og gjelder for de

vesentlige påvirkningene "Storulykke", "Arbeidsrelatert sykdom" og "Arbeidsrelatert skade" samt den materielle finansielle risikoen "Helse- og sikkerhetseffekt på verdiskaping."

Funksjonskrav - Ledelse av forsyningskjeder

Den fullstendige oversikten over funksjonelle krav knyttet til ledelse av forsyningskjeder finnes i S2-1. Relevante bestemmelser knyttet til helse og sikkerhet inkluderer at anskaffelsesaktivitetene skal sikre at leverandørene overholder standarder i samsvar med bestemmelsene i Equinor-boken, inkludert i forhold til helse og sikkerhet. I tillegg står det at nøkkelleverandører skal administreres ved å anvende definerte risikobaserte modeller.

Dette funksjonelle kravet gjelder for S-Helse og sikkerhetspåvirkningen "Helse og sikkerhet i verdikjeden".

Arbeidskrav - Rammeverk for forebygging av storulykke

Rammeverket for forebygging av storulykke definerer en struktur basert på anerkjent bransjepraksis for høyrisikoindustrier og gjelder alle deler av vår virksomhet som påvirker risikoen for storulykker. Rammeverket bygger på tre pillarer som støtter opp om «Alltid sikker»:

• Lederskap, kultur og organisatoriske rammebetingelser
• forsvarlig sikkerhets- og sikringspraksis og design
• Sikkerhets- og sikringsbarrierer

Rammeverket for forebygging av storulykker har vært gjeldende siden lanseringen i juli 2022. Ansatte har fått opplæring i rammeverket, og anleggene er blitt evaluert opp mot kravene i rammeverket for å sikre etterlevelse. I vår oppdaterte versjon av rammeverket, utgitt i august 2024, har man kombinert sikkerhet og sikring til ett helhetlig rammeverk. Viktigheten av et godt psykososialt arbeidsmiljø i forhold til lederskap, kultur og organisatoriske rammebetingelser er eksplisitt uttrykt i den

oppdaterte versjonen, og fortsetter å styrke vårt arbeid med forebygging av storulykker, der vårt mål er å beskytte ansatte, eiendeler og miljøet.

Vi vurderer regelmessig vår ytelse gjennom indikatorer, gjennomganger og sikringsaktiviteter og, når nødvendig, iverksetter forbedringer. Rammeverket for forebygging av store ulykker eies av seniordirektør for sikkerhet og gjelder for de fleste anlegg som eies eller drives av Equinor.

Dette rammeverket er integrert i vårt styringssystem, eid av konserndirektør for sikkerhet, sikring og bærekraft, og gjelder for de vesentlige påvirkningene "Storulykke", "Arbeidsrelatert sykdom" og "Arbeidsrelatert skade" samt den materielle finansielle risikoen "Helse- og sikkerhetseffekt på verdiskaping."

Arbeidskrav - Styring av helse- og arbeidsmiljørisiko

Arbeidskravet beskriver krav til styring av helse- og arbeidsmiljørisiko i drifts- og prosjektorganisasjoner onshore og offshore, inkl. kontorarbeidsplasser.

Målet med arbeidskravet er å oppnå:

• Lav helserisiko for ansatte og kontraktører • Ingen tilfeller av arbeidsrelatert sykdom eller skade
• Sikker og effektiv drift

Innen helse og arbeidsmiljø er risiko bestemt av omfanget av eksponeringen for de farer ansatte blir utsatt for og alvorlighetsgraden av den potensielle helseeffekten. Risikoen omfatter både vurdering av enkeltfaktorer og en helhetlig evaluering. Disse kravene er integrert i vårt styringssystem, eid av konserndirektør for sikkerhet, sikring og bærekraft, og gjelder for de vesentlige påvirkningene "Storulykke", "Arbeidsrelatert sykdom" og "Arbeidsrelatert skade" samt den materielle finansielle risikoen "Helse- og sikkerhetseffekt på verdiskaping."

Arbeidskrav - Global standard for medisinske tjenester

Arbeidskravet for Global Standard for Medisinske Tjenester beskriver den globale standarden for medisinske tjenester og inkluderer metodikk for å identifisere hvilket nivå av medisinske tjenester som er nødvendig. Arbeidskravet beskriver metodikken for å vurdere medisinsk risiko, identifisere tiltak for å redusere medisinsk risiko, og fastsetter minimumskrav for denne styringen.

Disse kravene er integrert i vårt styringssystem, eid av konserndirektør for sikkerhet, sikring og bærekraft, og gjelder for de vesentlige påvirkningene "Storulykke", "Arbeidsrelatert sykdom" og "Arbeidsrelatert skade" samt den materielle finansielle risikoen "Helse- og sikkerhetseffekt på verdiskaping."

Forventninger til leverandører relatert til menneskerettigheter

Den fullstendige oversikten over forventningene til leverandører reletart til menneskerettigheter finnes i S2-1.

Relevante bestemmelser knyttet til helse og sikkerhet inkluderer forventninger om å tilrettelegge for et sikkert og tilfredsstillende arbeidsmiljø og innkvartering.

Forventningene til leverandører knyttet til menneskerettigheter gjelder for den vesentlige påvirkningen "Helse og sikkerhet i verdikjeden."

EQN-H&S-2

Rutiner for kontakt med interessenter om helseog sikkerhetspåvirkninger

En fullstendig oversikt over våre prosesser for hvordan vi samhandler med vår arbeidsstyrke og arbeidstakerrepresentanter, inkludert i saker knyttet til helse og sikkerhet, finnes i S1-2. Dette inkluderer også fagforeningsengasjement, vår globale medarbeiderundersøkelse (GPS) og medarbeiderressursgrupper.

Å lytte til våre ansatte og handle på deres tilbakemeldinger er avgjørende for å sikre en arbeidsplass som møter behovene og kravene til vår arbeidsstyrke, samtidig som vi skaper et trygt og inkluderende arbeidsmiljø. Vi engasjerer oss direkte med våre ansatte i helse- og sikkerhetsrelaterte saker, og tar hensyn til deres perspektiver når vi tar beslutninger og utvikler policyer, tiltak, prestasjonsindikatorer og mål.

Verneombudstjenesten i Equinor dekker våre anlegg både offshore og onshore, samt kontorlokasjoner, gjennom et nettverk av hovedsakelig frivillige hvorav noen heltidsansatte (senior verneombud) som er valgt til å representere ansatte i saker som angår sikkerhet, helse og arbeidsmiljø. Verneombudene er viktige partnere for ledelsen i å adressere bekymringer og gi forslag til forbedringer av arbeidsforholdene. Vi har ulike formelle prosesser, arenaer og verktøy for å engasjere oss direkte med egne ansatte eller via arbeidstakerrepresentanter i saker relatert til helse og sikkerhet:

• Psykososial Risiko-indikator (PRI), som er en undersøkelse gjennomført i forbindelse med den årlige GPS-undersøkelsen. Den skal brukes i tillegg til andre typer data for å gi en oversikt over hvordan det psykososiale arbeidsmiljøet oppleves av arbeidsstyrken.
• Arbeidsprosess for håndtering av sikkerhets- og sikringshendelser. Arbeidsprosessen sikrer involvering av egne ansatte og vernetjenesten (når det er aktuelt).
• Arbeidsprosess for håndtering av arbeidsrelatert sykdom. Arbeidsprosessen sikrer involvering av egne ansatte og vernetjenesten (når det er aktuelt)
• Prosess for utforming av styrende dokumenter inkluderer krav om å inkludere verneombud og/ eller fagforeningsrepresentanter. Arbeidsprosessen sikrer involvering av egne ansatte og vernetjenesten.

Gitt den strategiske betydningen av helse- og sikkerhetsspørsmål for selskapet, bruker vi GPSundersøkelsen til å stille ansatte konkrete spørsmål relatert til deres sikkerhet og trivsel på jobb. Alle ledere som mottar en GPS-resultatrapport er ansvarlige for å følge opp resultatene og implementere passende tiltak sammen med sitt team. Temaene for diskusjon og hvordan man effektivt følger opp kan variere på tvers av organisasjonen. Ytterligere informasjon om våre prosesser for engasjement med arbeidstakere i verdikjeden om påvirkninger finnes i S2-2.

EQN-H&S-3

Rutiner for å avhjelpe negative påvirkninger og kanaler der arbeidsstyrken kan gi uttrykk for bekymringer

Fullstendig oversikt over rutiner for å avhjelpe negative påvirkninger og kanaler for å gi uttrykk for bekymringer, inkludert de som kan relateres til helse og sikkerhet, finnes i S1-3.

HMS-hendelser rapporteres og følges opp i et uavhengig elektronisk system som er gjort tilgjengelig for alle ansatte. De siste årene har vi forbedret våre systemer for rapportering av "observasjoner" og satt klare forventninger til vår arbeidsstyrke om å rapportere observasjoner relatert både positiv og negativ atferd, samt tekniske forhold eller andre feilfeller som potensielt kan føre til en hendelse. Dette rapporteringsregimet bidrar til en åpen, ærlig og konstruktiv dialog rundt sikkerhet, og fremhever det kollektive ansvaret til Equinors ansatte for å bidra til en sterk sikkerhetskultur.

Vi evaluerer arbeidsstyrkens kjennskap og tillit til etablerte prosesser relatert til helse og sikkerhet gjennom den årlige GPS-undersøkelsen og de kvartalsvise "PULSE"-undersøkelsene. GPS omfatter alle ansatte, mens PULSE inkluderer tilfeldig utvalgte grupper av ansatte. Ledere forventes å dele sine GPS/PRI-resultater med de respektive ansatte og aktivt involvere dem i utformingen av tiltak og videre oppfølging. Etter at GPS/PRI-resultatene er tilgjengelige hvert år, identifiserer Helse- og Arbeidsmiljøfunksjonen enheter eller avdelinger som scorer under en spesifisert terskelverdi på PRI, og tilbyr proaktivt obligatorisk støtte og veiledning. Det utføres også en grundig risikovurdering av det psykososiale arbeidsmiljøet.

Vi har flere prosesser på plass for å avhjelpe faktiske negative påvirkninger relatert til arbeidsrelatert sykdom og skade, hvilket omfatter implementering av korrigerende tiltak og tilbud om medisinsk støtte og oppfølging av sykefravær.

Ytterligere informasjon om våre rutiner for å avhjelpe negative påvirkninger og kanaler der arbeidere i verdikjeden kan gi uttrykk for bekymringer finnes i S2-3.

EQN-H&S-4

Tiltak knyttet til vesentlige helse og sikkerhetspåvirkninger og strategier for å håndtere vesentlige risikoer og utnytte vesentlige muligheter, og effektiviteten av disse tiltakene

Vårt styringssystem tilrettelegger for ivaretagelse av de ansattes helse og sikkerhet gjennom etablerte arbeidsprosesser, regelmessige risikovurderinger, kontinuerlig opplæring, omfattende rapportering og gransking av hendelser, kontinuerlig overvåking og valuering, samt aktiv ansattinvolvering. Sammen bidrar disse elementene til å opprettholde et sikkert og helsefremmende arbeidsmiljø for vår arbeidsstyrke.

Alle tiltak for å hindre vesentlige helse- og sikkerhetspåvirkninger reduserer finansiell risiko knyttet til helse og sikkerhet.

Regelmessige vurderinger av våre sikkerhetsresultater, gjennom våre selskapsindikatorer, gjennomføres på flere nivåer, inkludert styret, komiteen for sikkerhet, bærekraft og etikk og konsernets ledergruppe. Vi benytter ulike mekanismer for å vurdere vår etterlevelse, inkludert interne og eksterne revisjoner, verifiseringer, egenevalueringer, samt benchmarking og deltakelse i eksterne rangeringer av sikkerhetsresultater for å evaluere vår utvikling og drive kontinuerlig forbedring. Vi identifiserer helse- og sikkerhetstiltak ved å analysere våre prestasjoner, ta ut læring fra revisjoner, granskinger og andre verifikasjoner, og ved å implementere beste praksiser i bransjen. Helseog sikkerhetstiltak på overordnet nivå i selskapet er forankret hos konserndirektøren for sikkerhet, sikring og bærekraft, mens gjennomføring og oppfølging ofte skjer på anleggsnivå. Identifiserte tiltak knyttet til helse og sikkerhet kommuniseres gjennom Jeg er sikkerhet-veikarte og relevante kommunikasjonskanaler for å sikre at vi leverer på vår strategi om alltid sikker.

De beskrevne tiltakene nedenfor bygger opp under Equinors policyer knyttet til helse og sikkerhet beskrevet i EQN-H&S-1.

Jeg er sikkerhet-veikartet

"Jeg er sikkerhet"-veikartet er etablert for å styrke våre prestasjoner knyttet til sikkerhet på tvers av selskapet og for å sikre en konsekvent og proaktiv sikkerhetskultur. Veikartet setter våre ambisjoner og definerer våre prioriteringer for å sikre at vi kan levere på vår strategi. De viktigste pilarene i veikartet for 2024 var: synlig sikkerhet, lederskap og atferd, læring og oppfølging, samt sikkerhetsindikatorer. Disse pilarene styrer sikkerhetsarbeidet i Equinor og baserer seg på læring fra de beste aktørene i bransjen.

For å oppnå vårt mål om "Alltid sikker" og for å sikre etterlevelse, integrerer vi styring av helse og arbeidsmiljø, sikkerhet, sikring, samt krise- og kontinuitetsledelse i måten vi arbeider med sikkerhet på. Følgelig er "Jeg er sikkerhet-veikartet" bygget på Rammeverket for Forebygging av Storulykker og etablerte "Jeg er sikkerhet-forventninger"; et sett med prinsipper som understreker den enkeltes personlige ansvar knyttet til sikkerhet.

Vår tilnærming til en proaktiv sikkerhetskultur er basert på de menneskelige og organisatoriske prinsippene, '' the Human and Organisational Principles'' (HOP), som er innlemmet i rammeverket for forebygging av storulykker. HOP-prinsippene ligger til grunn for hvordan vi utvikler en proaktiv og synlig sikkerhetskultur. HOP-tilnærmingen gir veiledning om hvordan mennesker, teknologi, organisasjoner og prosesser samhandler som et system, og hvordan disse forholdene kan påvirke årsakene bak menneskelige feil. HOP er implementert i ledertrening på tvers av selskapet.

Implementering av ledende sikkerhetsindikatorer

I 2024 lanserte vi ledende sikkerhetsindikatorer som en del av "Jeg er sikkerhet-veikartet". Dashboardet for ledende sikkerhetsindikatorer er strukturert i samsvar med vårt rammeverk for forebygging av storulykker med mål om å styrke en proaktiv ledelse og sikkerhetskultur. Indikatorene inkluderer status knyttet til menneskelige, organisatoriske og tekniske barrierer, og kan gi verdifull innsikt for å forhindre storulykker. Vi vil kontinuerlig overvåke og respondere på ledende sikkerhetsindikatorer for å drive forbedringer.

Implementering av sikkerhetskulturprediktoren

En indikator for å følge opp sikkerhetskulturen, ''Safety Culture Predictor'' (SCP), ble implementert i 2024, et initiativ som støtter opp under "Jeg er sikkerhet-veikartet". SCP er et vurderingsverktøy som brukes til å måle og evaluere sikkerhetskulturen i selskapet gjennom en serie undersøkelser og spørreskjemaer besvart av ansatte på alle nivåer i organisasjonen. SCP vurderer flere dimensjoner av sikkerhetskultur, inkludert lederskapsforpliktelse, kommunikasjon, ansattes involvering, risikopersepsjon og hendelsesgranskinger. Verktøyet gir også innsikt i styrker og forbedringsområder innen sikkerhetskultur, slik at vi kan identifisere spesifikke initiativer for utvikling og implementering. SCP er designet for å fremme en proaktiv sikkerhetskultur som prioriterer kontinuerlig forbedring og tar forebyggende tiltak for å sikre sikkerheten til personell og miljø.

Forbedret opplæring og økt bevissthet knyttet til sikkerhet og sikring

Bred bevissthet er essensielt for både håndtering og forebygging av farer knyttet til sikkerhet og sikring. I 2024 styrket vi vår obligatoriske sikkerhetsopplæring for forebygging av storulykker ved å lansere et repetisjonskurs til det tidligere basiskurset "Forebygging av storulykker". Repetisjonskurset er en del av den årlige obligatoriske opplæringen og gjelder for alle ansatte i Equinor.

Operasjonelle ledere i Equinor skal anerkjennes gjennom en felles lederkultur som fremmer forebygging av storulykker, ivaretakelse av helse- og arbeidsmiljøet, samt operasjonell effektivitet. For å støtte dette målet lanserte vi i 2023 Step-up Operational Leadership-programmet (SOUL). Programmet omfatter en rekke tiltak, inkludert en struktur for regelmessig opplæring i operasjonell sikkerhet for både nye og eksisterende ledere, med mål om å forbedre sikkerheten.

Læring fra hendelser

Det gjennomføres regelmessig interne og eksterne revisjoner av vår styring av helse- og sikkerhet for å beskytte våre ansatte, og sikre at vi oppfyller de høyeste sikkerhetsstandardene. I de tilfeller uønskede hendelser oppstår, betrakter vi hver enkelt som en læringsmulighet. Vi vurderer behovet for gransking for å identifisere rotårsakene og har etablert spesifikke krav for gransking av alvorlige hendelser. Korrigerende og forebyggende tiltak implementeres, og læring deles på tvers av selskapet ved behov, med sikte på å forhindre lignende hendelser.

En betydningsfull hendelse også når det gjelder læring er helikopterulykken som resulterte i et dødsfall i 2024. Denne ulykken ble gransket internt, parallelt med granskingen fra Statens havarikommisjon. Den interne granskingen fokuserte på å identifisere tiltak for å forbedre selskapets arbeid med søk- og rednings-, ''Search and Rescue'' (SAR), helikoptersikkerhet på norsk sokkel med spesielt fokus på ulykkesberedskap. Rapporten inkluderer anbefalinger for læring og forbedring innen fire hovedområder: opplæring, SARhelikopterutstyr, beredskapsledelse og oppfølging av industristandarder.

I henhold til vår definisjon av "storulykke" har Equinor konkludert at denne hendelsen hadde potensiale til å bli en storulykke, basert på antall potensielle dødsfall. Denne tragedien understreker viktigheten av kontinuerlig forbedring og læring, samt behovet for grundig oppfølging for å forhindre lignende hendelser i fremtiden. Vi dedikerer betydelig tid og ressurser til beredskap, men vår gransking av helikopterulykken har likevel avdekket viktige forbedringsområder som vi aktivt adresserer for å styrke vår beredskap.

Beredskap og opplæring

Selv om vi kan redusere risikoen for alvorlige hendelser, er det ikke mulig å fullstendig eliminere den. Derfor opprettholder vi hele tiden hensiktsmessige beredskapsevner for å forebygge og begrense konsekvensene av hendelser, dersom de skulle oppstå. Eksempelvis følger vår oljevernberedskap internasjonal praksis, og gjennom vårt medlemskap i lokale og internasjonale oljevernorganisasjoner kan vi benytte oss av eksterne eksperter og ressurser. For at nøkkelpersonell skal være forberedt, gjennomfører vi rutinemessig treninger og simuleringsøvelser som involverer beredskapsorganisasjonen. Det ble gjennomført flere slike treninger og øvelser i løpet av 2024.

Sikringsstyring i tilknytning til personellsikkerhet og helse

I 2024 fortsatte vi å styrke våre cybersikkerhetsbarrierer og forbedre våre responsog gjenopprettingsevner for å håndtere potensielle konsekvenser av en storulykke som følge av cybersikkerhetstrusler, med tilhørende påvirkninger på personellsikkerhet og helse. Ytterligere opplysninger relatert til sikring finnes i EQN-Security.

Tiltak knyttet helse og arbeidsmiljø

Arbeidsmiljøet er en sentral del i vår oppgave i å beskytte arbeidsstyrken. Vi fokuserer på systematisk og proaktiv risikostyring, og risikoeiere og enheter bistås av HMS-fagpersoner for å sikre relevante helse- og arbeidsmiljørisikooversikter. Vi overvåker rutinemessig og rapporterer eventuelle arbeidsrelaterte sykdommer knyttet til fysiske og psykososiale faktorer. Resultatene rapporteres månedlig til toppledelsen og visualiseres dynamisk i et dashboard tilgjengelig for alle ansatte. HMSfagpersoner samarbeider tett med konsernfunksjonen Mennesker og organisasjon om saker knyttet til mental helse, trivsel, og mangfold og inkludering. Når det gjelder fysiske arbeidsmiljørisikofaktorer (ergonomi, støy, kjemikalier, vibrasjon, biologisk, klima, belysning og stråling), utfører vi regelmessig kartlegginger og målinger. Hver sak med arbeidsrelatert sykdom blir kartlagt mot helse- og arbeidsmiljørisikofaktorene.

Risikobasert aktsomhetsvurdering for menneskerettigheter i verdikjeden

Vi styrer aktivt menneskerettighetspåvirkningene knyttet til vår verdikjede som en del av vår risikobaserte aktsomhetsvurdering for menneskerettigheter, der helse og sikkerhet er en viktig faktor. Mer informasjon om tiltakene som er gjennomført ifm. håndtering av spørsmål knyttet til menneskerettigheter i vår verdikjede finnes i S2-4.

Bransjesamarbeid om sikkerhet

Vi samarbeider tett med leverandører og entreprenører for å oppnå en standardisert tilnærming på tvers av våre operasjoner. I løpet av 2024 arrangerte vi jevnlige fellesmøter, ble enige om prioriteringer og mål, og signerte samarbeidsavtaler for å formalisere våre respektive forpliktelser. Sentrale kontinuerlige tiltak i 2024 inkluderer:

• Livreddende regler: En rekke regler utformet for å begrense risikoer og unngå dødsfall. Reglene ble etablert gjennom en omfattende og samarbeidsprosess som inkluderte grundige analyser og involvering av relevant bransjeekspertise. Hver regel består av et ikon og enkle livreddende handlinger som kan forhindre arbeidsrelaterte dødsfall.
• Årshjul for Sikkerhet: Et fastsatt årshjul med initiativer knyttet til viktige sikkerhetsspørsmål. Initiativet inkluderer prioriterte temaer og tilhørende tiltak for å styrke bransjens sikkerhetskultur og sikre et sterkere felles fokus på viktige utfordringer. Hovedtemaene er: forebygging av storulykker, unngå personskader, sikkert arbeid i høyden/fallende gjenstander, og helse og arbeidsmiljø. Årshjulet publiseres på Always Safe-nettplattformen, og er et samarbeid mellom Equinor og tre andre energiselskaper. Innholdet på nettplattformen er åpent for alle, og hensikten med initiativet er å styrke bransjens sikkerhetskultur og jobbe sammen mot målet om fravær av storulykker, og å unngå skader og uønskede hendelser i vårt daglige arbeid. Vi deltar aktivt i ulike samhandlingsarenaer i bransjen for å holde oss oppdatert på beste praksiser, lære av andre fagfolk og dele egne erfaringer og kunnskap. Ved å engasjere oss med disse bransjeorganene, har vi som mål å ytterligere forbedre våre operasjoner og høye standard i vårt arbeid.

• ''Safety Charter'': Etablert sikkerhetssamarbeid med våre hovedleverandører innen prosjekter, boring og brønn, landanlegg og offshore-operasjoner.

Måleindikatorer og mål

Selskapsspesifikke indikatorer og mål

	2024 ambisjon	Ytelse
Indikator/ datapunkt	(mål år)	2024
Frekvens av alvorlige hendelser (SIF) (antall per millioner arbeidstimer)	≤0,3	0,3
Frekvens av personskader (TRIF) (antall per millioner arbeidstimer)	≤2,2	2,3
Alvorlige olje- og gasslekkasjer (antall alvorlige olje- og gasslekkasjer med lekkasjerate ≥ 0,1 kg per sekund)	≤6	7
Alvorlige (Tier 1) prosessikkerhetshendelser med tap av primærbarriere1	n/a	10
Arbeidsrelatert sykdom (ARS) (antall per år)1	n/a	252

1) Monitoreringsindikator uten fastsatt måltall

EQN-H&S-5

Mål for hvordan vesentlige negative påvirkninger skal håndteres, positive påvirkninger styrkes og vesentlige risikoer og muligheter håndteres

I Equinor er nøkkelindikatorer (KPI-er) og monitoreringsindikatorer essensielle verktøy for å måle og styre helse- og sikkerhetsresultater. KPI-er er spesifikke, kvantifiserbare måleverdier som brukes for å evaluere i hvilken grad vi oppnår våre strategiske mål. Monitoreringsindikatorer brukes til å kontinuerlig følge opp resultater innen spesifikke områder. Vi fastsetter mål for alle våre KPI-er, samt for utvalgte monitoreringsindikatorer der dette er hensiktsmessig. Viktige opplysninger om metoder, datakilder og sentrale forutsetninger for målene, er beskrevet i metoder og målinger.

Frekvens av alvorlige hendelser (SIF)

Alvorlige hendelser og tilløp per million arbeidstimer. 12-måneders gjennomsnitt.

Frekvens av personskader (TRIF)

Samlet vurdering av resultatene

Equinors ledelse.

Våre samlede resultater relatert til selskapets sikkerhetsindikatorer forbedret seg i 2024. Denne positive trenden viser effekten av våre systematiske tiltak over tid. Vi anerkjenner fremgangen vist av våre sikkerhetsindikatorer, samtidig som vi erkjenner det vedvarende behovet for ytterligere forbedringer av våre sikkerhetsresultater. Å opprettholde de høyeste sikkerhetsstandardene forblir en topprioritet for

Personskader per millioner arbeidstimer. 12-måneders gjennomsnitt.

Alvorlig olje- og gasslekkasjer

Antall lekkasjer med lekkasjerate over 0,1 kg/sekund.

S1-14

Arbeidsrelaterte dødsfall (i henhold til ESRS S1-14)

		Egne ansatte	Ikke ansatte arbeidere	Andre arbeidere som arbeider på foretakets produksjonssteder
	Enhet	2024	2024	2024
Antall dødsfall som følge av arbeidsrelaterte skader	Antall per år	1	0	0
Antall dødsfall som følge av arbeidsrelatert sykdom/ dårlig helse	Antall per år	0	0	0

Arbeidsrelaterte skader og sykdom (i henhold til ESRS S1-14)

		Egne ansatte
	Enhet	2024
Prosentandel av egen arbeidsstyrke som er omfattet av foretakets arbeidsmiljøsystem	%	100
Antall registrerte arbeidsrelaterte personskader	Antall pr år	79
Frekvens for arbeidsrelaterte personskader1	Antall pr million arbeidet time	1,8
Antall tilfeller av arbeidsrelatert sykdom	Antall pr år	235

1) Tilsvarer Equinors TRIF-indikator ved presentasjon av resultater eksklusivt for egne ansatte

Våre sikkerhetsindikatorer

For å nå målet om null skader, har vi på selskapsnivå valgt frekvensen av alvorlige hendelser (SIF) som en nøkkelindikator og personskadefrekvens (TRIF) som en monitoreringsindikator. I tillegg er vår monitoreringsindikator for å følge opp alvorlige oljeog gasslekkasjer svært relevant innen olje- og gassektorene i vår virksomhet.

• SIF måler antall faktiske og potensielle alvorlige hendelser, og er derfor en god indikator på våre generelle sikkerhetsresultater.
• TRIF er et mål på samlet registrerte personskadetilfeller og er mye brukt som en

prestasjonsindikator innen sikkerhet i ulike bransjer

• Monitoreringsindikatoren for alvorlige olje- og gasslekkasjer måler antall alvorlige lekkasjer av olje, gass eller andre brennbare væsker med en lekkasjerate over 0,1 kg per sekund

I tillegg til sikkerhetsindikatorene definert på konsernnivå, brukes en indikator for å monitorere alvorlige prosessikkerhetshendelser (Tier1) med tap av primærbarriere som potensielt kan føre til alvorlige hendelser, som brann, eksplosjon, personskader eller større utslipp.

For å lære og forbedre våre sikkerhetsresultater, evaluerer vi tilløp og uønskede tilstander med hensyn til potensialet for storulykker. I løpet av 2024 opplevde vi ingen hendelser definert som faktisk storulykke.

Vår helse- og arbeidsmiljøindikator

Vår ambisjon om null skader inkluderer arbeidsrelaterte sykdommer. Følgelig rapporterer vi antall tilfeller av arbeidsrelatert sykdom (ARS). Vi har ikke satt selskapsmål for ARS. I stedet har vi en ambisjon om å øke tidlig rapportering av ARS, før sykefravær oppstår, og mener at fastsatte mål for antall faktiske tilfeller vil være kontraproduktiv for denne ambisjonen. I tråd med prinsipper innenfor proaktiv ledelse og sikkerhet (human and organisational performance, HOP), lærer vi av årsaker til ARS og tiltak på tvers av selskapet. Muskelog skjelettplager rapporteres i henhold til kravene fra International Association of Oil & Gas Producers (IOGP).

Resultater og måloppnåelse for 2024

• Alvorlige hendelser

2024 opplevde vi ingen hendelser klassifisert som faktisk storulykke. Imidlertid hadde den alvorlige helikopterulykken som resulterte i en arbeidstakers død, potensial for storulykke. Frekvensen av alvorlige hendelser (SIF), som inkluderer tilløp, endte på 0,3 hendelser per million arbeidstimer. Dette er en nedgang fra 2023, som endte på 0,4. Følgelig ble målet for 2024 på 0,3 nådd. Det har vært en kontinuerlig forbedring i løpet av de siste årene, og 2024-resultatet er den laveste registrerte frekvensen.

• Prosessikkerhet

I 2024 ble det registrert sju alvorlige olje- og gasslekkasjer (med en lekkasjerate ≥ 0,1 kg per sekund), dette er det laveste antallet registrert i et tiårsperspektiv. Imidlertid ble ikke målet om maksimalt seks lekkasjer i 2024 nådd.

Antall mer alvorlige (Tier 1) prosessikkerhetshendelser med tap av primærbarriere var relativt stabilt sammenlignet med 2023. Totalt ti hendelser ble klassifisert som Tier 1 i 2024, mens tallet for 2023 var åtte. Våre tiltak knyttet til sikkerhetskritisk vedlikehold på våre installasjoner og anlegg fortsatte i 2024. Å redusere dette etterslepet er en viktig del av arbeidet med å forebygge storulykker.

• Arbeidsrelaterte personskader

Den samlede frekvensen av personskader (TRIF) endte på 2,3, en forbedring fra 2,4 i 2023, men 2024-målet på 2,2 ble ikke nådd. TRIF domineres fortsatt av de mindre alvorlige skadene, mens alvorlige personskader er på et relativt lavt nivå. Selv om vi ser en forbedring i våre TRIF-resultater, regnes det fortsatt som et utfordrende område, og vi fortsetter å jobbe med å forstå årsaker og hvordan vi kan redusere arbeidsrelaterte skader.

Helse- og arbeidsmiljø

Rapportering av arbeidsrelaterte sykdommer har vært et sentralt fokusområde siden pandemien og fortsetter å være det. Dette har ført til økt rapportering, forbedret kvalitet på registreringen og bedre oppfølging. 252 tilfeller ble registrert i 2024.

Leverandørfunn knyttet til helse og sikkerhet

Der leverandører er identifisert å ha høyere risiko, engasjerer vi regelmessig eksterne menneskerettighetseksperter for å gjennomføre vurderinger av leverandørene på deres respektive arbeidssteder. Antall negative leverandørfunn identifisert gjennom disse vurderingene, spesifikt knyttet til tilrettelegging av et trygt, sunt og sikkert arbeidssted finnes i S2-5.

Metoder og målinger

Metodikk knyttet til SIF/TRIF/Alvorlige olje- og gasslekkasjer

TRIF omfatter dødsfall, fraværsskader, skader som medfører alternativt arbeid, samt medisinske behandlingsskader.

SIF omfatter faktisk alvorlige HMS-hendelser og tilløphendelser. Tilløp er hendelser uten faktiske konsekvenser, men med alvorlig potensial. Det har ikke vært noen endringer i mål og tilhørende måleindikatorer eller underliggende målemetoder, vesentlige forutsetninger, begrensninger, kilder eller prosesser for å samle inn data for 2024.

Vi bruker resultatet fra tidligere år som referanseverdi for alle helse- og sikkerhetsmålinger. Årlige mål på selskapsnivå for SIF, TRIF og alvorlige olje- og gasslekkasjer blir fastsatt på selskapsnivå. Vårt mål for antall alvorlige olje- og gasslekkasjer (lekkasjerate lik eller over 0,1 kg/sek) gjelder antall olje-, gass- eller brennbare væskelekkasjer som overstiger denne terskelen, der Equinor har operativ kontroll. Vi samhandler direkte med vår egen arbeidsstyrke og/eller arbeidstakerrepresentanter på ulike nivåer når vi følger opp resultater og måloppnåelse, og identifiserer læring og forbedringsområder som resultat av dette.

Viktige datakilder for SIF/TRIF

For å beregne SIF og TRIF på selskapsnivå blir data samlet inn fra ulike kilder internt i organisasjonen.

• Hendelsesrapporter: Detaljerte rapporter om alle arbeidsrelaterte hendelser, skader og tilløp. Disse rapportene angir antall hendelser.
• Arbeidstimer: Det totale antallet timer arbeidet i løpet av rapporteringsperioden blir brukt til å beregne frekvensen
• Register over ansatte og kontraktører: Informasjon om ansatte og kontraktører, inkludert roller og arbeidssted.

SIF/TRIF rapporteringsgrenser

Vår operative kontroll og innflytelse varierer med eiendomsstruktur og selskapets rolle. Derfor beskrives omfanget av registrering og rapportering av sikkerhetsdata separat for følgende hovedgrupper:

• Equinor og Equinor-opererte felles kontrollerte ordninger (Joint Ventures): Omfang inkluderer både egne og innleide aktiviteter. Registrering- og rapporteringskrav defineres basert på aktivitetstyper med spesifikke retningslinjer:
  • Alltid registrerte og rapporterte sikkerhetsog sikringshendelser og eksponeringsverdier (arbeidstimer):
    • Egne operasjoner
    • Boring og brønnaktiviteter
    • Flotell
    • Transport av olje og gass og andre maritime aktiviteter (hvis langtidskontrakt (>6 måneder))
    • Forretningsreiser og transport av personer
    • Forsyningsbaser
    • Kontor/datasenter
    • Utviklings-, modifiserings- og avviklingsprosjekter på selskapets lokasjoner
• Rapportering og registrering avgjort fra sak til sak:
• Seismiske- og lokasjonskartlegginger
• Transport av olje og gass og andre maritime aktiviteter (korte kontrakter (<6 måneder))
• Utviklings-, modifiserings- og nedstengingsprosjekter utenfor selskapets lokasjoner
• Felles kontrollerte ordninger (Joint ventures): I disse foretakene deler partnerne kontrollen. Omfanget for registrering og rapportering av sikkerhetsdata bestemmes av rapporteringsansvarlig enhet og landssjefen, med hensyn til kontraktsmessige rettigheter og forpliktelser.
• Ikke-kontrollerte selskaper og partneropererte felles kontrollerte ordninger: Generelt inkluderer omfanget kun Equinor-ansatte. Inkluderingen av andre sikkerhetsdata avgjøres fra sak til sak, og involverer relevante forretningsområder og konsernfunksjoner.
• Equinor som leverandør av teknsike tjenester (Technical Service Provider, TSP): Når Equinor fungerer som(TSP, bestemmes omfanget for registrering og rapportering av sikkerhetsdata ut fra kontraktsforpliktelsenes omfang, og behandles som om Equinor var operatøren.

Rapportering skjer primært i selskapets system for informasjonsstyring, MIS (Management Information System), og system for blant annet registrering av HMS-hendelser (Synergi). Vi jobber med å tilpasse rapporteringsgrensene i tråd med ESRS-kravene for de kommende årene.

Alvorlige prosessikkerhetshendelser - metodikk

En prosessikkerhetshendelse med tap av primærbarriere er et uplanlagt eller ukontrollert utslipp av hvilket som helst materiale/stoff fra en primærbeholder og som overskrider terskler eller konsekvenser som definert av International Association of Oil & Gas Producers Report 456 (IOGP-rapport 456) og American Petroleum Institute Recommended Practice 754 (API RP 754). Iboende fare, brennbarhet, toksisitet og utslippssted bestemmer terskelen. Relevante konsekvenstyper inkluderer brann/eksplosjon, personskade eller dødsfall, evakuering av stedet eller lokalsamfunns, materiell skade.

Arbeidsrelatert sykdom - rapporteringsomfang

Datapunktet for rapportering av antall ARS i henhold til ESRS S1-14 dekker kun egne ansatte. Equinor benytter seg av muligheten til å starte rapportering av tilfeller av ARS for ikke-ansatte fra og med påfølgende år, i henhold til innfasningsalternativet gitt i ESRS.

Da vi ikke differensierer mellom ansatte, ikke-ansatte og kontraktører i vår etablerte rapportering, kan vår Equinor-spesifikke ARS-indikator, oppgitt under EQN-H&S-5, også inkludere ARS-er for ikke-ansatte og/ eller kontraktører.

Dersom Equinors bedriftsleger mottar informasjon om et arbeidsrelatert sykdomstilfelle som gjelder en ikkeansatt eller kontraktør, og det er kategorisert som en ARS av deres egne bedriftsleger, inkluderer vi disse tilfellene i vår rapportering (forutsatt at våre leger mottar tilstrekkelig informasjon til å registrere i henhold til våre rutiner).

BÆREKRAFTS-

TILLEGGS-INFORMASJON

3.4 Styringsmessige forhold

G1 - God forretningsskikk

Vesentlige påvirkning, risikoer og muligheter

Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter (IRO)	Kategori	Oppstrøms	Egne aktiviteter	Nedstrøms	Kort sikt	Mellomlang sikt	Lang sikt
Bedriftskultur	Positiv faktisk påvirkning	x	x	x	x	x	x
Vern av varslere	Negativ potensiell påvirkning	x	x	x	x	x	x
Korrupsjon og bestikkelser	Negativ potensiell påvirkning	x	x	x	x	x	x
Politisk engasjement	Positiv faktisk påvirkning		x		x	x	x
Ansvarlig leverandørstyring	Negativ potensiell påvirkning	x			x	x	x

IRO-1

Beskrivelse av prosessene for å identifisere og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter

I vår doble vesentlighetsvurdering for 2024 identifiserte vi de ovennevnte vesentlige innvirkningene relatert til god forretningsskikk. Ingen vesentlige finansielle risikoer eller muligheter ble identifisert for dette emnet. En omfattende beskrivelse av dobbelvesentlighetsvurderingsprosessen finnes i generelle opplysninger.

SBM-3

Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell

Vesentlig påvirkning

Vesentlig påvirkning: Bedriftskultur

Equinors evne til å skape verdi er avhengig av å anvende høye etiske standarder (som er en del av vår strategiske pilar "Høy Verdi") for å skape tillitsbaserte relasjoner til våre ansatte, eiere, forretningspartnere og samfunnet generelt. I våre forretningsaktiviteter vil vi overholde gjeldende lover, handle etisk, bærekraftig og samfunnsansvarlig og praktisere god selskapsstyring. Dette engasjementet gjenspeiles i vårt formål og verdier. Vår etiske forretningskultur er sentral for, og påvirker, alle våre forretningsaktiviteter gjennom hele verdikjeden. Den har en positiv innvirkning på våre ansatte, forretningspartnere og samfunnet fordi vi forventer

at våre leverandører og forretningspartnere overholder gjeldende lover, respekterer internasjonalt anerkjente menneskerettigheter og forholder seg til etiske standarder som er i samsvar med våre etiske krav, når de arbeider for eller sammen med oss. Vi søker å arbeide med andre som deler vårt engasjement for etikk og etterlevelse, og vi håndterer risiko gjennom nødvendig kunnskap om våre leverandører, forretningspartnere og markeder. I tillegg gjelder vår etiske forretningskultur uavhengig av jurisdiksjon og lokale lovpålagte krav. Eksempler på dette inkluderer vår policy om ikke å motta gaver, forbud mot tilretteleggingsbetalinger og det at Equinor ikke frivillig vil inngå partnerskap med selskaper som har skjult eierskap.

Vesentlig påvirkning: Vern av varslere

Ett av prinsippene i våre etiske retningslinjer er at vi sier ifra «Speak up». Ansatte oppfordres, og pålegges, å rapportere om mistenkte eller potensielle brudd på lov, Equinors etiske retningslinjer eller annen uetisk oppførsel. Det å ikke klare å beskytte de som varsler om bekymringer kan potensielt ha en negativ påvirkning på den personlige, arbeidsmessige og økonomiske situasjonen til individer som tar opp bekymringer, og ha en negativ innvirkning på vår etiske forretningskultur. Vi har etablert en varslingskanal som tillater anonym rapportering. Varslingskanalen er åpen for ansatte og eksterne tredjeparter, og kan brukes til å rapportere bekymringer angående vår egen forretningsskikk eller forretningsskikken til våre partnere som arbeider for, eller sammen med, oss. Vi vil ikke tolerere noen form for gjengjeldelse mot noen som i god tro har uttrykt en bekymring knyttet til etiske eller juridiske forhold i vår virksomhet.

Vesentlig påvirkning: Korrupsjon og bestikkelser

Equinor er et internasjonalt energiselskap, med inntekt fra vår virksomhet i 28 land rundt om i verden, inkludert land i Latin-Amerika, Afrika og andre steder med høy risiko for korrupsjon. Våre aktiviteter krever samhandling med offentlige tjenestemenn, og vår involvering med nye forsyningskjeder relatert til energiomstillingen kan øke risikoen for manglende overholdelse av anti-korrupsjonslover og lover mot hvitvasking av penger. Manglende overholdelse av disse lovene, enten direkte eller gjennom våre forretningspartnere, kan negativt påvirke samfunnene der vi opererer. Våre etiske retningslinjer, etiske forretningskultur og etikk- og etterlevelsesprogram sikrer at vi tar relevante skritt for å bidra til å håndtere risikoen for slike negative innvirkninger.

Vesentlig påvirkning: Politisk engasjement

Equinor arbeider med politiske beslutningstakere og andre interessenter for å uttrykke vårt syn på industriens utfordringer. Vi fremmer politikk i tråd med vår strategi for olje og gass, fornybar energi og lavkarbonløsninger, samt vår energiomstillingsplan.

Når beslutningstakere utvikler industripolitikk, er det viktig at de får innspill fra et bredt spekter av interessenter. Equinor bidrar med slike innspill, og fremmer bærekraftig energipolitikk og støtter miljøog samfunnsmessig utvikling i tråd med vår strategi. De viktigste temaene omfatter politikk innen energi, energisikkerhet og energiomstilling.

Equinor ønsker å bidra positivt ved å gi beslutningstakere informasjon om rammevilkår nødvendig for å levere stabil energi over tid. Dette er for å drive investeringer i energikilder og -teknologier,

samt levere prosjekter som er nødvendige for omstillingen.

For å realisere nøkkelprosjekter for industriell avkarbonisering, deler Equinor fakta og innsikt og deltar i diskusjoner med beslutningstakere om rammevilkår nødvendig for utvikling av lavkarbonløsninger (f.eks. hydrogen og CCS) og fornybar energi.

Equinors interessearbeid støtter etablering av regulatoriske rammeverk som støtter avkarbonisering og utvikling av fornybar energi. Disse rammeverkene kan skape markedsforhold som fremmer innovasjon og investeringer i bærekraftig teknologi. Equinors prosjekter har ofte lang gjennomføringstid og krever derfor stabile rammevilkår over tid. Vi samarbeider primært, men ikke utelukkende, med beslutningstakere i land hvor vi har betydelig virksomhet, som Norge, Brasil, Storbritannia, Angola og USA, samt med Den europeiske union. Samhandlingen er hovedsakelig knyttet til utvikling av konkurransedyktige, stabile og forutsigbare rammevilkår for bransjen. Vi arbeider aktivt for å sikre at politiske standpunkter og interessearbeid fra organisasjoner vi er medlem av støtter og er i tråd med målene i Parisavtalen.

Kontakt med interessenter styrker og utfordrer våre prioriteringer og posisjoner, og bidrar til kontinuerlig forbedring av vår ytelse og strategiske retning.

Vesentlig påvirkning: Ansvarlig leverandørstyring

I kraft av å være en betydelig kunde i energisektoren bruker vi vår innflytelse til å stille krav til leverandørene om at de skal handle i samsvar med våre sosiale- og miljømessige krav. Vi samarbeider tett med våre leverandører for å sikre at de forstår våre etiske krav og hvordan vi driver vår virksomhet. I de tilfeller de ikke lever opp til våre forventninger kan vi sette i verk tiltak, herunder avslutte samarbeidet. Dette kan da potensielt føre til negative konsekvenser for våre leverandører, som for eksempel driftsavbrudd.

Implementeringen av våre kvalitets- og etterlevelseskrav, kan medføre økonomiske- og operasjonelle utfordringer for våre leverandører. For å sikre likeverdig behandling, adresserer vi utfordringer og ser etter kontinuerlig forbedringer. Dette gjør vi ved å engasjere leverandørene og utfordre dem tilå etablere gode prosesser. Vi kommuniserer tydelige forventninger om god atferd, følge opp leveranser samt gjennomfører regelmessige revisjoner for å sikre etterlevelse av våre krav.

Håndtering av påvirkninger, risikoer og muligheter

G1-1 Policyer for god forretningsskikk og

bedriftskultur Vi har følgende styringselementer på plass for å

håndtere våre vesentlige innvirkninger mht. forretningsskikk, som gjelder for enheter og lokasjoner som beskrevet i vårt styringssystem. Disse styringselementene hensyntar innspill fra våre nøkkelinteressenter, inkludert interne og eksterne eksperter der det er aktuelt.

Bedriftskultur

Vår bedriftskultur er fast forankret i våre verdier. Våre etiske retningslinjer reflekterer disse verdiene og fastsetter Equinors forventninger, forpliktelser og krav til etisk forretningsvirksomhet. Etikk- og etterlevelsesfunksjonen er ansvarlig for å overvåke Equinors etikk- og etterlevelsesaktiviteter og gi veiledning om de etiske retningslinjene.

Konsernledelsen utgjør Equinors etikkomité. Regelmessige etikkomitémøter blir gjennomført i konsernledelsen samt i forretningsområder og

konsernfunksjoner for å sikre fokus på etiske spørsmål og for å sikre en felles forståelse og praksis på tvers av Equinor-gruppen.

På konsernledelsesnivå dekker etikkomitéene emner som tolkning og utvikling av de etiske retningslinjene opplæring/beslutninger om etiske dilemmaer, etterlevelsesmonitorering informasjon om utvikling i relevant anti-korrupsjonslovgivning og andre saker av viktighet rapportert av forretningsområdet eller internrevisjonen.

Risiko knyttet til etterlevelse og kontroll vurderes to ganger hvert år som en del av vår prosess for risikostyring, hvor risikoer og risikoreduserende tiltak registreres i vårt system for risikostyring. Den årlige medarbeiderundersøkelsen inkluderer emner som også gjør det mulig for oss å evaluere forretningsadferd og bedriftskultur.

Gjennom denne systematiske tilnærmingen arbeider vi for å sikre etterlevelse av våre etiske retningslinjer, gjeldende lover og høye etiske standarder for å skape et tillitsbasert forhold til våre ansatte, eiere, forretningspartnere og samfunnet vi opererer i.

Etiske retningslinjer

Våre etiske retningslinjer er det primære dokumentet for å håndtere alle vesentlige påvirkninger relatert til vår forretningsskikk. Våre etiske retningslinjer oppsummerer standardene, kravene og prosedyrene som er implementert for å overholde gjeldende lover og forskrifter, og den er vår veileder til etisk forretningspraksis. Den reflekterer våre verdier og troen på at å drive etisk forretningsvirksomhet på en åpen og transparent måte ikke bare er den riktige måten å arbeide på, men den eneste måten å arbeide på. Våre etiske retningslinjer inkluderer krav til nøkkelområder som rapportering av bekymringer, likestilling, mangfold og inkludering, sikkerhet og trygghet, personvern og innsideinformasjon. Equinors etiske retningslinjer inkluderer også krav relatert til forretningsmessig integritet (anti-korrupsjon, antihvitvasking, eksportkontroll og konkurranse), offentlige anliggender og våre leverandører og forretningspartnere.

Vår Chief Ethics and Compliance Officer er ansvarlig for de etiske retningslinjene. Vesentlige endringer i de etiske retningslinjene presenteres for konsernledelsen, styrets komité for sikkerhet, bærekraft og etikk (SSEC), styrets revisjonsutvalg (BAC) og må godkjennes av styret. I tillegg blir representanter for fagforeningene informert om oppdateringer av retningslinjene og gitt en mulighet til å kommentere oppdateringene.

Equinors etiske retningslinjer gjelder på tvers av alle våre lokasjoner for Equinors styremedlemmer, ansatte og innleid personell som hvert år må bekrefte at de forstår og vil følge de etiske retningslinjene. Våre mellommenn, inkludert agenter, konsulenter og lobbyister, forventes å følge Equinors etiske retningslinjer og vi forventer at leverandører handler på en måte som er i samsvar med retningslinjene. Vi samhandler med, overvåker og følger opp våre forretningspartnere for å sikre etterlevelse av våre forventninger.

Equinors etiske retningslinjer bekrefter vårt engasjement for å drive virksomhet på en måte som er forenlig med FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter samt de ti prinsippene i FNs Global Compact, slik det er fastsatt i vår menneskerettighetspolicy. Fullstendig oversikt over vår menneskerettighetspolicy finnes i S1-1.

I 2024 ble Equinors etiske retningslinjer gjennomgått og oppdatert for å reflektere vårt kontinuerlige fokus på etikk og etterlevelse. Oppdateringen inkluderte klargjøring av bestemmelsene om interessekonflikt, inkludert rutinene knyttet til registrering av styreverv, biarbeid og eierinteresser.

Equinors etiske retningslinjer er for øyeblikket tilgjengelig på flere språk, på vårt intranett, i webversjon og som en app. Retningslinjene er også lett tilgjengelig for våre forretningspartnere gjennom vår leverandørnettside som også inneholder mer informasjon om etikk og etterlevelse hos Equinor.

Rapportering og håndtering av bekymringer og beskyttelse av varslere

Alle ansatte har en plikt til å rapportere mistenkte brudd på våre etiske retningslinjer eller annen ulovlig eller uetisk oppførsel. Vi krever at våre ledere arbeider systematisk og proaktivt for å identifisere og følge opp mulige brudd på retningslinjene og andre etiske forhold Ansatte oppfordres til å rapportere/ diskutere bekymringer med sin leder eller leders leder, eller bruke tilgjengelige interne kanaler etablert for å gi støtte. Bekymringer kan også rapporteres gjennom vår Etikkhjelpelinje som er åpen for ansatte, forretningspartnere og allmennheten.

Equinor bruker EQS Groups

sakshåndteringsapplikasjon for administrasjonen av Etikkhjelpelinjen. Den nettbaserte rapporteringskanalen kan nås fra en lenke på vår eksterne nettside og via informasjonssider på vårt intranett.

Etikkhjelpelinjen sikrer konfidensialitet og beskytter rettighetene til både innmelder og omvarslede. Den muliggjør toveiskommunikasjon mellom innmelder og organisasjonen, og innmelder har muligheten til å forbli anonym.

Alle rapporter til etikkhjelpelinjen sendes til Equinor for vurdering og oppfølging. Saksbehandlingen vil være basert på Equinors varslingsrutiner. Informasjon om Etikkhjelpelinjen er gitt i en FAQ på den offentlig tilgjengelige rapporteringssiden, og på informasjonssider på vårt intranett med lenker til relevante styringsdokumenter. Rapportering av bekymringer er inkludert i relevant opplæringsmateriale, referert til under seksjonen "Opplæring og bevisstgjøring" nedenfor. I 2024 arbeidet Equinor med å utvikle et spesifikt

opplæringsprogram for ansatte som mottar bekymringsmeldinger, med ambisjon om å lansere opplæringsprogrammet i 2025.

Ikke-gjengjeldelsespolicy / Sikkerhetstiltak for rapportering av uregelmessigheter

Vi har en ikke-gjengjeldelsespolicy i våre etiske retningslinjer og tolererer ingen form for gjengjeldelse mot noen som i god tro har uttrykt en etisk eller juridisk bekymring, inkludert vitner eller andre personer som bidrar i undersøkelse av en rapportert bekymring. Ikke-gjengjeldelsespolicyen gjelder selv om det rapporterte forholdet ikke viser seg å være et faktisk regelbrudd. Ikkegjengjeldelsespolicyen er i tråd med EU direktiv 2019/1937 («Varslerbeskyttelsesdirektivet») og dekker enhver ugunstig handling, praksis eller unnlatelse som er en konsekvens av, eller en reaksjon på, at innmelder har rapportert en bekymring.

Forpliktelse til å undersøke hendelser knyttet til forretningsskikk

Vi er forpliktet til å undersøke hendelser knyttet til forretningsskikk raskt, uavhengig og objektivt. Potensielle misligheter kan enten undersøkes av bedriftens internrevisjon og granskning, eller andre relevante interne eller eksterne ressurser. Vi vil iverksette korrigerende tiltak eller annen oppfølging av personell hvis brudd blir bekreftet. Det samme gjelder for ledere som overser eller tolererer slike brudd, enten gjennom uaktsomhet eller faktisk kunnskap. De korrigerende tiltakene kan inkludere terminering av arbeidskontrakt og rapportering til relevante myndigheter. Brudd på de etiske retningslinjene skal registreres og rapporteres i samsvar med våre styrende dokumenter. En oversikt over etikkhjelpelinjesaker kan finnes i måleindikatorer og mål delen nedenfor.

Opplæring og bevisstgjøring

Opplæring og bevisstgjøringsarbeid er sentrale elementer i Equinors etikk- og etterlevelsesprogram og det styrker også bedriftskulturen. Den årlige signeringen av de etiske retningslinjene, referert til i seksjonen om retningslinjene ovenfor, innebærer et elæringskurs og en flervalgstest for å sikre at omfattet personell forstår de sentrale bestemmelsene i de etiske retningslinjene.

Opplæring i forretningsmessig integritet i forhold til anti-korrupsjon og anti-hvitvasking, konkurranse/ antitrust og eksportkontroll er tilgjengelig for vårt personell i form av e-læringskurs. Visse ansatte er også underlagt obligatoriske krav om å ta opplæring i forretningsmessig integritet på et grunnleggende nivå (e-læringskursene) og på et avansert nivå (gjennom instruktørledede nettbaserte kurs) hvert annet år. Fra desember 2024 vil opplæringen være nødvendig å ta hvert tredje år.

Personell med arbeidssted i land som anses å ha høy korrupsjonsrisiko, er pålagt å fullføre grunnleggende og avansert anti-korrupsjon og antihvitvaskingsopplæring. Andre ansatte blir tildelt obligatoriske opplæringskrav gjennom en kontinuerlig kartleggingsprosess basert på deres stilling og rolle. Kartleggingsprosessen for obligatoriske opplæringskrav dekker ansatte, innleid personell og medlemmer av konsernledelsen. Gjennomføring av obligatorisk opplæring blir registrert internt og overvåket av både etterlevelsesfunksjonen og forretningsområder og -funksjoner, og diskutert, når det er relevant, som en del av etikkomitéer.

I 2024 har vi styrket kommunikasjonen rundt utvalgte emner fra våre etiske retningslinjer ved å skape konsise informasjonsvideoer,

sikkerhetspresentasjoner og intranettsider som dekker konkrete problemstillinger, dette for å sikre at våre etiske retningslinjer blir forstått. Vi har også oppdatert våre e-læringskurs som dekker konkurranse/antitrust, anti-korrupsjon og antihvitvasking for å sikre kontinuerlig relevans av kursinnholdet.

Avdelinger i foretaket som er mest utsatt for korrupsjon og bestikkelser

Vår vurdering av forretningsmessig integritetsrisiko inkludert i vår risikostyringsprosess, er en sentral del av vårt etikk- og etterlevelsesprogram og har til formål å sikre etterlevelse med blant annet antikorrupsjonslovgivningen som Equinor er underlagt. Vurderingene av forretningsmessig integritetsrisiko som gjennomføres i første og tredje kvartal hvert år, vurderer risikoen for bestikkelser og korrupsjon samt hvitvasking, konkurranse, eksportkontroller og ansattesvindel på forskjellige nivåer i organisasjonen. Den risikobaserte vurderingsprosessen tar hensyn til den geografiske lokasjonen av anlegg og enheter i vurderingen.

Leting og produksjon internasjonalt, Fornybar, og Prosjekter, boring og anskaffelser ble identifisert som forretningsområdene med størst risiko for bestikkelser, korrupsjon og hvitvasking. Grunnet iboende karakter i aktivitetene som inkluderer samhandling med offentlige tjenestemenn og tredjeparter (inkludert mellommenn og avtalepartnere) og potensialet for å motta eller behandle utbytte fra kriminalitet i forhold til leverandører, underleverandører, partnere og enheter. Equinors etikk- og etterlevelsesprogram søker å redusere de identifiserte risikoene, og i 2024 var det spesielt fokus på obligatorisk opplæring, som referert til i Opplæring og bevisstgjørings-seksjonen ovenfor.

G1-1

Policyer om politisk innflytelse

Etiske retningslinjer

Den fullstendige oversikten over de etiske retningslinjene finnes over i G1-1. Relevante bestemmelser for politisk innflytelse spesifiserer Equinors tilnærming til offentlige anliggender. Selv om Equinor vil gjøre sin posisjon kjent om viktige bransjesaker, vil vi ikke gi direkte eller indirekte bidrag til politiske partier eller kandidater

(selv om Equinor fortsatt kan være medlem av interesseorganisasjoner som støtter politiske partier eller visse politiske spørsmål). Når man ansetter lobbyister, må dette gjøres i samsvar med gjeldende lover og det må være full åpenhet overfor enhver ekstern part de ønsker å påvirke, at lobbyisten representerer Equinor.

G1-2

Håndtering av forbindelser med leverandører

Vår oppfølging av leverandører er nedfelt i et styringssystem som inkluderer direktiver, retningslinjer og styrende dokumentasjon. Disse gjelder for alle våre leverandører. Vår prosess for betaling er utformet for å sikre at leverandørene, uavhengig av størrelse, får betalt rett beløp til rett tid, i samsvar med selskapets standard betalingsvilkår på 30 dager etter mottatt faktura.

Sosiale og miljømessige utvalgskriterier

Vi har innarbeidet sosiale og miljømessige kriterier i prosessene for valg av våre leverandører og for styring av kontrakter. Disse kriteriene inngår i den overordnede risikovurderingen og gjenspeiles i kontraktsmaler. Dette sikrer at leverandørene oppfyller våre forventninger om å være bærekraftige. En metode for kategoristyring som brukes globalt muliggjør en strukturert og systematisk forvaltning av vår portefølje av kontrakter, herunder regelmessige møter på alle kontrakt- og styringsnivåer. For gjennom dette å sikre samhandling med de viktigste leverandørene og adressere risikoer og muligheter relatert til bærekraft.

Betalingsvilkår - prosedyre

Formålet med prosedyren er å sikre at betalinger fra Equinor til alle leverandører skjer på forfallsdato, i henhold til våre strenge finansielle krav og krav om etterlevelse av gjeldende lover og regler. Gjennom regelmessig overvåking av vår betalingspresisjon, sikrer vi at våre retningslinjer etterleves både i forsyningskjeden og i forretningsområdene.

Relevante interne og eksterne standarder samt krav er innarbeidet i prosessen. Betalingsprosessen er en del av Equinor sitt styringssystem, og ligger under delprosessen "Procure to Pay". Den eies av Sjefskonsulenten i enheten Anskaffelse. For å sikre etterlevelse av retningslinjer og prosedyrer, er disse gjort tilgjengelig på intranettet for alle interessenter internt. Det er også kommunisert eksternt til aktuelle leverandører.

G1-3 Forebygging og avdekking av korrupsjon og bestikkelser

Equinor og Equinors personell over hele verden er underlagt ulike lover mot korrupsjon og bestikkelser, inkludert den norske straffeloven, U.K. Bribery Act, U.S. Foreign Corrupt Practices Act og andre antikorrupsjonslover som er i kraft i landene hvor Equinor driver virksomhet.

Våre etiske retningslinjer forbyr eksplisitt enhver form for bestikkelser og korrupsjon. Vårt etikk- og etterlevelsesprogram mot korrupsjon, som er forankret i våre etiske retningslinjer, inkluderer standarder, krav og prosedyrer for å overholde gjeldende lover og forskrifter og opprettholde våre høye etiske standarder. Programmet legger grunnlaget for å sikre at risiko for bestikkelser og korrupsjon identifiseres, bekymringer rapporteres, og tiltak iverksettes for å redusere risiko i alle deler av organisasjonen. Sentrale elementer i programmet inkluderer vurdering av forretningsmessig integritetsrisiko, rapportering av bekymringer og opplæring, som referert til i G1-1, og intern revisjon og granskning, som referert til i Intern granskning og rapportering nedenfor.

I tillegg har vi et globalt nettverk av compliance officerer som støtter virksomheten i å identifisere og håndtere forretningsmessig integritetsrisiko og sikre at etiske og anti-korrupsjonshensyn er integrert i våre aktiviteter uansett hvor de finner sted. Compliance officerene støtter organisasjonen ved å avholde

regelmessige etikkomitémøter, støtte risikovurderinger foreta kartlegging av relevant obligatorisk opplæring og være et sentralt kontaktpunkt for å diskutere spørsmål relatert til våre etiske retningslinjer.

Vi kommuniserer våre forventninger med hensyn til vårt etikk- og etterlevelsesprogram mot bestikkelser og korrupsjon som en del av kommunikasjonen av våre forventninger med hensyn til våre etiske retningslinjer og gjennom opplæring, som angitt i Opplæring og bevisstgjøringsseksjonen i G1-1 og Opplæringsseksjonen nedenfor. I tillegg blir Equinors forventninger kommunisert gjennom integritets due diligence-prosesser med tredjeparter og gjennom våre standard etterlevelseskrav som er inkludert i relevante kontrakter med tredjeparter.

Intern granskning og rapportering

Vi har en uavhengig granskningsenhet, konsernrevisjon og gransking (CAI), som er Equinorgruppens tredje forsvarslinje og den uavhengige kontrollinstansen hvis ansvar er å overvåke virksomheten for å sikre at den er underlagt tilstrekkelig styring og kontroll. CAIs rolle er å tilby uavhengige, objektive verifikasjon- og rådgivningstjenester med formål om å beskytte, tilføre verdi og forbedre organisasjonens virksomhet.

CAI hjelper organisasjonen med å oppnå sine mål ved å bringe en systematisk, strukturert tilnærming til evaluering og forbedring av effektiviteten av styrings-, risikostyrings- og kontrollprosesser. CAIs ansvar inkluderer å utføre interne revisjoner på tvers av Equinor og utføre granskning av uønskede hendelser og uetisk adferd, inkludert korrupsjon og bestikkelser.

Lederen for CAI har et formelt mandat godkjent av styrets revisjonsutvalg (BAC) og rapporterer administrativt til presidenten og CEO, og funksjonelt til lederen av BAC. CAIs interne revisjonsaktiviteter er organisert og utført i samsvar med kravene fra

Institute of Internal Auditors' (IIA) internasjonale profesjonelle praksisrammeverk (IPPF).

Etterlevelsesfunksjonen ledes av chief ethics compliance officer (CECO), som rapporterer til konserndirektøren for juridisk avdeling CECO har også mulighet til å rapportere saker direkte til CEO, styret, BAC og styrets utvalg for sikkerhet, bærekraft og etikk (SSEC).

Alle revisjoner og granskinger utført av CAI rapporteres kvartalsvis til konsernledelsen og BAC. SSEC gjennomgår regelmessig resultatene av særlig viktige revisjoner og granskninger innen områdene sikkerhet, trygghet, bærekraft og etikk.

Opplæring

Opplæringen knyttet til de etiske retningslinjene innebærer en kort introduksjon til anti-korrupsjon, mens de obligatoriske grunnleggende og avanserte anti-korrupsjons- og anti-hvitvaskingskursene gir mer detaljert dekning av temaene og, i tilfellet av det avanserte kurset, en mulighet til å diskutere casestudier og dilemmaer. De obligatoriske kursene inkluderer emner som gaver og gjestfrihet, sosiale bidrag, håndtering av risiko med tredjeparter, interessekonflikter og rapportering av bekymringsmeldinger i tillegg til anti-korrupsjon og anti-hvitvasking. Enheten for etikk og etterlevelse gjennomfører også en rekke ad-hoc opplæringssesjoner om forretningsmessig integritetsrisiko på forespørsel fra lederteam og enheter i hele organisasjonen. Prosessen med å kartlegge behovet for anti-korrupsjons- og antihvitvaskingsopplæring til ulike funksjoner basert på risiko, og mer detaljer om opplæring generelt, kan finnes i Opplæring og bevisstgjøringsseksjonen i G1-1.

Som en del av vårt engasjement for å overholde høye etiske standarder, krever vi at alle ansatte årlig gjennomfører opplæring i våre etiske retningslinjer. Dette målet bidrar til håndtering av risikoen for vesentlige negative påvirkninger, støtter vårt bredere mål om å legge til rette for en etisk forretningskultur, håndtere forretningsmessig integritetsrisiko og sikre at ansatte på alle nivåer kan identifisere og håndtere etiske dilemma i sitt daglige virke. Målet er 95% gjennomføring for alle ansatte hvert år, for å sikre vidtrekkende oppfølging av våre etiske retningslinjer. Kravet gjentas løpende for hvert år, med måling av gjennomføring hver 31. desember årlig.

Tabellen nedenfor viser prosentandelen av personell som per 31. desember 2024 har gjennomført nødvendig opplæring innen den aktuelle tidsrammen.

Opplæring i antikorrupsjon og anti-bestikkelser

	Krav	% Fullført i 2024	% Mål
Etiske retningslinjer (Code of Conduct)1	Alt personell	96%	95%
Antikorrupsjon og hvitvasking - Grunnleggende2	Kartlagt personell	98%	n/a
Antikorrupsjon og hvitvasking - Avansert2	Kartlagt personell	92%	n/a

1) Gjelder for ansatte, innleid personell, konsernledelse og styret

2) Gjelder for ansatte, innleid personell og konsernledelse

Måleindikatorer og mål

Saker mottatt gjennom etikkhjelpelinjen

Antall saker mottatt gjennom etikkhjelpelinjen var 323 i 2024 (250 i 2023), hvorav 256 var rapporter om bekymringer (195 i 2023), 47 var spørsmål om de etiske retningslinjene (40 i 2023), og 20 var testsaker (15 i 2023). Av de 256 mottatte rapportene i 2024, har 181 blitt avsluttet. Av disse var 14 % underbygget.

De 256 rapporterte bekymringsmeldingene inkluderte 138 saker relatert til trakassering, diskriminering og annen oppførsel som påvirker arbeidsmiljøet (83 i 2023), 38 var relatert til våre partnere og forsyningskjede (58 i 2023), 42 var relatert til eiendeler og forretningsmessig integritet (27 i 2023), 31var relatert til sikkerhet og sikring (16 i 2023) og 7 var relatert til miljø og samfunn (11 i 2023). Vi opplevde en økning i antall saker i kategorien "Sikkerhet & Sikring", dette skyldtes et stort antall saker relatert til svindelforsøk begått av eksterne tredjeparter med bruk av Equinors navn/logo.

G1-4

Tilfeller av korrupsjon eller bestikkelser

I 2024 mottok Equinor ingen bøter eller dommer for brudd på anti-korrupsjons- og anti-bestikkelseslover, og var ikke involvert i noen offentlige rettsprosesser relatert til korrupsjon eller bestikkelser.

G1-5

Politisk innflytelse og lobbyvirksomhet

Tilsyn og styring

Politisk engasjement og lobbyvirksomhet hos Equinor ivaretas av konserndirektøren for kommunikasjon gjennom funksjonen for samfunns- og myndighetskontakt. Denne styringsstrukturen sikrer at politiske aktiviteter er i tråd med Equinors bredere strategi og bærekraftagenda, og at de opprettholder de strenge standardene for åpenhet og integritet.

Politiske bidrag

I 2024, i henhold til selskapets retningslinjer som forbyr direkte finansielle donasjoner til politiske aktører, ga Equinor ingen slike bidrag til politiske partier, deres valgte representanter eller personer som søker politisk embete. Det er tilfeller hvor Equinor indirekte støtter politiske prosesser gjennom bidrag til tredjeparter som bransjeforeninger og handelsgrupper, som kan engasjere seg i politiske aktiviteter. Vi engasjerer oss også aktivt med beslutningstakere, ikke-statlige organisasjoner (NGOer) og bransjeforeninger ved å tilby vår bransjeekspertise og delta i ulike fora, inkludert bransjepaneler, konferanser og politiske workshops. Disse bidragene har som mål å styrke dialogen om klima og energiomstilling, industriell konkurranseevne og energisikkerhet.

Hovedtemaer og posisjoner i politisk engasjement

Equinors politiske aktiviteter fokuserte i 2024 på flere prioriterte områder som er sentrale for vår bærekraftstrategi, og som reflekterer våre vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter identifisert i vesentlighetsvurderingen. Equinor engasjerer seg for å forme politikk i tråd med vår strategi for olje og gass, fornybar energi og lavkarbonløsninger, og for vår energiomstillingsplan.

1. Energiomstillingspolitikk

Hovedposisjon: Equinor engasjerer seg i dialog med beslutningstakere om energiomstillingen. Dette engasjementet inkluderer å argumentere for stabile rammevilkår som støtter tiltak for å redusere utslipp, lavkarbonteknologier og utvikling av havvind, og sikrer at den politiske utviklingen forblir praktisk og økonomisk levedyktig for industrien.

Samsvar med våre vesentlige påvirkninger, risikoer

og muligheter: Equinors lobbyvirksomhet støtter Equinors ambisjoner knyttet til å redusere klimagassutslipp og fremme renere energi, som beskrevet i E1 Klimaendringer. Gjennom å arbeide for elektrifisering av norsk kontinentalsokkel, utvikling av fornybar energi, karbonfangst og -lagring (CCS) og lavkarbonhydrogen, jobber Equinor for å forme rammevilkår som oppfordrer til en balansert omstilling. Dette engasjementet er i samsvar med våre vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter identifisert i E1-Klimaendringer

2. Energisikkerhet og beskyttelse av kritisk infrastruktur

Hovedposisjon: Med anerkjennelse av sikkerhetens kritiske betydning i energisektoren, samarbeider Equinor med myndigheter og industripartnere for å styrke motstandsdyktigheten av essensiell infrastruktur og sikkerheten i forsyningskjeden.

Samsvar med våre vesentlige påvirkninger, risikoer

og muligheter: Equinors involvering i sikkerhetspolitiske diskusjoner, rundt digital og cybersikkerhet, fysisk sikring og forebygging av hendelser, er i samsvar med våre vesentlige påvirkninger og risikoer knyttet til sikkerhet (For detaljer om sikkerhetspåvirkninger, risikoer og muligheter, vennligst se EQN - Sikring) Dette engasjementet lar Equinor bidra med bransjeinnsikt om kapasitetsbygging, med fokus på å sikre kritisk infrastruktur og fremme sikkerhetsstrategier som beskytter samfunnsinteresser. Gjennom målrettede initiativer og samarbeid, søker Equinor å forbedre beredskaps- og responsprotokoller, som igjen reduserer sårbarheten for sikkerhetshendelser som kan påvirke kontinuiteten i driften, miljøhelsen og den bredere samfunnssikkerheten.

3. Prosjektgjennomføring

Hovedposisjon: Tilgang til energi og løsninger for energiomstillingen er avhengig av at offentlige myndigheter støtter utviklingen av nøkkelprosjekter. Equinor engasjerer seg aktivt med myndigheter i prosesser og dialog for realiseringen av slike prosjekter på deres territorier.

Samsvar med våre vesentlige påvirkninger, risikoer

og muligheter: Equinor spiller en nøkkelrolle i produksjon av energi på tvers av ulike verdikjeder, samt i å tilby løsninger for energiomstillingen. Underbygget av vår strategi, engasjerer Equinor seg aktivt i å fremme tilgjengeligheten av nye arealer og prosjekter for å sikre trygg energi, rimelig energi og løsninger for energiomstillingen. Disse innsatsene er tett i samsvar med våre vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter relatert til klima. (For detaljer om klima påvirkninger, risikoer og muligheter, vennligst se E1-Klimaendringer).

Våre lobbyaktiviteter reflekterer Equinors forpliktelse til løpende dialog og engasjement med nøkkelaktører på tvers av flere regulatoriske domener. Equinors tilnærming er kalibrert for å sikre at vår stemme bidrar konstruktivt til sektoromfattende diskusjoner, i tråd med utviklende standarder samtidig som den støtter våre operative mål innenfor det bredere energilandskapet.

EU-transparensregisteret

Equinor er registrert i EU-transparensregisteret under registreringsnummer 4447605981-76. Denne registreringen har vært på plass siden 19. januar 2009. Registeret gir åpenhet om bruk av ressurser til politisk påvirkning.

Medlemmer med bakgrunn fra offentlig administrasjon

I 2024 har Equinor ikke utnevnt noen medlemmer i sine administrative, ledende og tilsynsorganer, Konsernledelsen og Styret, som har hatt en sammenlignbar stilling i offentlig administrasjon (inkludert regulatorer) i de 2 årene forut for en slik utnevnelse.

Metode og målinger

Etikkhjelpelinjesaker inkluderer alle saker mottatt via Equinors varslingskanal i 2024.

Når det gjelder opplæring knyttet til de etiske retningslinjene/ anti- korrupsjon og anti-hvitvasking så inkluderer hver av disse prosentandelen av ansatte som, per 31. desember 2024, er pålagt slik opplæring og som har fullført denne innenfor en fastsatt tidsramme.

Tilfeller av korrupsjon og bestikkelser inkluderer bøter, domfellelser for brudd på antikorrupsjonslovgivning og pågående rettslige prosesser relatert til korrupsjon eller bestikkelser i 2024.

EQN - Sikring

Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter

Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter (IRO)	Kategori	Oppstr øms	Egne aktivitet er	Nedstrø ms	Kort sikt	Melloml ang sikt	Lang sikt
Fysisk sikring	Negativ potensiell påvirkning	x	x	x	x	x	x
Digital- og cybersikring	Negativ potensiell påvirkning	x	x	x	x	x	x
Sikringshendelser	Finansiell riskio		x		x	x

IRO-1

Beskrivelse av prosessene for å identifisere og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter

I vår doble vesentlighetsvurdering for 2024 identifiserte vi de ovennevnte vesentlige påvirkningene og risikoene knyttet til sikring på tvers av verdikjeden. En omfattende beskrivelse av prosessen for dobbeltvesentlighetsanalysen finnes under generelle opplysninger.

Selv om sikring ikke er inkludert som et ESRS-tema, anses det som et selskaps-spesifikt tema for Equinor. Derfor har vi valgt å redegjøre for disse vesentlige påvirkningene, risikoene og mulighetene i en egen, selskaps-spesifikk seksjon: "EQN-Sikring".

SBM-3

Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell

Vesentlige påvirkninger

Vesentlige påvirkninger: Fysisk sikring

På grunn av vår globale tilstedeværelse og brede spekter av operasjoner står vi overfor et variert sett av fysiske sikringsrisikoer. Våre ansatte, eiendeler, infrastruktur og operasjoner kan være utsatt for fiendtlige eller ondsinnede handlinger som forstyrrer driften og kan medføre skade på mennesker, eiendeler eller miljøet. Slike hendelser kan resultere i en større sikringshendelse, slik det er beskrevet i EQN – Helse og sikkerhet.

Fysiske sikringstrusler kan oppstå som følge av terrorisme, kriminalitet, sabotasje, væpnede konflikter, sivil uro, maritim kriminalitet, innsidetrusler, sosial manipulasjon eller ulovlig og utrygg aktivisme. Et stadig skiftende geopolitisk, politisk, teknologisk og sosialt landskap gjør disse faktorene stadig mer uforutsigbare. Equinor opprettholdt derfor forhøyet oppmerksomhet rundt sikring og beredskap i 2024, både i Norge og i våre internasjonale operasjoner.

Dette omfattet økte beredskapsnivåer, styrkede tekniske og operative sikringsbarrierer, testing og kvalitetssikring. I tillegg ble det gjennomført sikringsopplæring av ansatte, bevissthetskampanjer, oppdateringer av styringsdokumenter for fysisk sikring og forbedret overvåking av sikring, krisehåndtering og forretningskontinuitetsplaner. For operative strategier og beslutningsprosesser blir sikringsrisikoer vurdert for å sikre at risikoeksponeringen er tilstrekkelig identifisert og håndtert.

Vesentlige påvirkninger: Digital- og cybersikring

Økende digitalisering og avhengighet av informasjonsteknologi (IT) og operasjonsteknologi (OT) innebærer at et angrep på systemer og nettverk kan forårsake driftsforstyrrelser og føre til utilgjengelige sikringsbarrierer, noe som kan skade mennesker, eiendeler eller miljøet. Slike forstyrrelser kan også påvirke vår evne til å fortsette leveransen av energi til kunder og sluttbrukere globalt. Sikringsrisikoer blir vurdert slik at risikoeksponeringen er r tilstrekkelig identifisert og håndtert i våre operative strategier og beslutningsprosesser.

For å redusere disse mulige negative påvirkningene har vi opprettholdt forhøyet beredskap for IT- og OTsikring, styrket sikringsopplæring og ledertrening og inkludert innsidetrusler – både internt blant våre egne ansatte og i samarbeid med leverandører. Vi fortsetter også å styrke digitale og cybersikringsbarrierer og forbedre evnen til respons og gjenoppretting. For å identifisere, vurdere og håndtere risikoer knyttet til digitale og cybersikringstrusler, benytter vi en rekke verktøy og prosesser. Målet vårt er å sikre felles situasjonsforståelse og enhetlig prioritering på tvers av forretningsområder for å håndtere risikoer knyttet

til digitale og cybersikringstrusler. I tillegg til å vurdere vår egen digitale og cybersikringsberedskap, evaluerer vi også risikoer knyttet til bruk av tredjeparts tjenesteleverandører.

Vesentlige risikoer

Vesentlig finansiell risiko: Sikringshendelser

Et angrep på Equinor, enten det skjer i det fysiske, digitale eller cyberdomenet – eller i flere domener samtidig – kan ha vesentlig påvirkning på vår drift og finansielle situasjon. Ikke alle aspekter av sikringsrisikoer kan direkte knyttes til bærekraftsfaktorer, og denne risikoen rapporteres derfor på et overordnet, kvalitativt grunnlag.

En større sikringshendelse kan forstyrre driften, føre til tap, misbruk eller manipulering av data, skade våre ansatte, eiendeler eller miljøet, samt resultere i juridiske forpliktelser og påvirke vårt omdømme og fremtidige virksomhet. Alt dette kan ha innvirkning på vårt finansielle resultat. Equinor kan bli nødt til å bruke betydelige ressurser for å forhindre, begrense eller utbedre skade forårsaket av en sikringshendelse, noe som igjen kan påvirke vår operasjonelle og finansielle ytelse negativt. I 2024 var det ingen sikringshendelser som medførte vesentlige finansielle konsekvenser.

Vi prioriterer effektiv håndtering av denne risikoen på kort sikt for å sikre et robust grunnlag for å redusere usikkerhet på mellomlang sikt. Sikringstiltak implementeres kontinuerlig for å styrke barrierer innen fysisk sikring, cybersikring og personellsikring. I løpet av 2024 har vi videreutviklet våre strategier for forretningskontinuitet for å styrke motstandsdyktigheten i tilfelle en forstyrrende hendelse.

Håndtering av påvirkninger, risikoer og muligheter

EQN-Sikring-1

Policyer knyttet til sikring

Følgende policyer er etablert for å håndtere vesentlige påvirkninger og risikoer knyttet til sikring og gjelder for eiendeler og lokasjoner som definert i vårt styringssystem. Retningslinjene er utviklet med innspill fra våre viktigste interessenter, inkludert interne og eksterne eksperter der det er relevant. Alle Equinor-ansatte har tilgang til retningslinjene gjennom styringssystemet.

Følgende retningslinjer gjelder for alle vesentlige sikringsrelaterte påvirkninger og risikoer.

Equinor-boken

En fullstendig oversikt over Equinor-boken finnes under generelle opplysninger.

Relevante bestemmelser knyttet til sikring inkluderer selskapets forpliktelse til å opprettholde en proaktiv sikkerhets- og sikringskultur, med utgangspunkt i toppledelsen og et godt psykososialt arbeidsmiljø. Våre verdier og forpliktelser rettleder oss i beslutninger og handlinger. I vårt sikringsarbeid streber vi etter å imøtekomme vår visjon om null skade på mennesker, miljø og eiendeler.

Sikringspolicyen

Den konserndekkende sikringsspolicyen sikrer at vi har en helhetlig tilnærming til håndtering av sikringssrisiko ved å definere våre forpliktelser og hvordan vi arbeider med sikring. Vår ambisjon om å unngå skade fra sikringsshendelser, vårt fokus på situasjonsforståelse og vårt samarbeid med interne og eksterne ekspertmiljøer er eksempler på hvordan sikringsspolicyen bidrar til å beskytte Equinors ansatte, eiendeler og operasjoner mot sikringssrisiko. Policyen følges opp i Management Information System (MIS) gjennom nøkkelindikatorer (KPI-er) knyttet til barriereovervåking og sikringsplaner. Den er tilgjengelig for eksterne interessenter på nett på flere språk.

Sikringtspolicyen er implementert i vårt styringssystem, eies av konserndirektøren for sikkerhet, sikring og bærekraft, og gjelder for alle vesentlige sikringspåvirkninger og risikoer.

Etiske retningslinjer

En fullstendig oversikt over Equinors etiske retningslinjer finnes i G1-1. Relevante deler av Equinors etiske retningslinjer inkluderer Konsekvenser av brudd. Brudd på den konsernovergripende sikringspolicyen håndteres i tråd med de konsekvensene som er beskrevet i Equinors etiske retningslinjer.

Funksjonskrav - Sikkerhet og sikring

Funksjonskrav for sikkerhet og bærekraft En fullstendig oversikt over Funksjonskrav for sikkerhet og sikring finnes i EQN-H&S-1.

Kravene oppført under sikkerhetsstyring i EQN – Helse og sikkerhet gjelder også for sikkerhetsstyring.

Bestemmelser knyttet til sikringsstyring:

• Sikringstrusler mot selskapet skal identifiseres, overvåkes, vurderes og kommuniseres.
• Det skal være kontinuerlig adgangskontroll og evne til å oppdage uautorisert tilgang til fasiliteter operert eller kontrollert av selskapet.
• Alle fasiliteter operert eller kontrollert av Equinorkonsernet skal overholde grunnleggende sikringsskrav.
• Cybersikringsstyring skal være i samsvar med internasjonale standarder ISO 27001 og IEC 62443.

Bestemmelser knyttet til krisehåndtering:

• Organiseringen av krisehåndtering skal bestå av strategisk kriseledelse, operativ hendelseshåndtering og taktisk beredskapsrespons.
• Krisehåndtering skal være robust og i stand til å håndtere alle definerte fare- og ulykkessituasjoner.
• Sikkerhets- og sikringshendelser skal evalueres, dokumenteres og håndteres ved hjelp av standardiserte prosesser.
• Alvorlige hendelser skal undersøkes.

Bestemmelser knyttet til forretningskontinuitet:

• Forretningskontinuitet skal være basert på et verdikjedeperspektiv for å sikre kontinuitet i energiforsyning, produksjon og kontantstrøm.

Arbeidskrav - Rammeverk for forebygging av storulykker

En fullstendig oversikt over Arbeidskrav – Rammeverk for forebygging av storulykker finnes i EQN – H&S-1. Rammeverket er basert på de tre pilarene i "Alltid sikker" og gjelder derfor også for sikringsstyring.

Policy om respekt for menneskerettigheter

En fullstendig oversikt over Policy om respekt for menneskerettigheter finnes i S1-1. Relevante bestemmelser innenfor Retningslinjer for menneskerettigheter knyttet til sikring inkluderer vår forpliktelse til å sikre trygge, sunne og sikre arbeidsforhold.

EQN-Sikring-2

Tiltak knyttet til vesentlige risikoer og utnytte vesentlige muligheter i forbindelse med sikring, og effektiviteten av disse tiltakene

Krise- og kontinuitetsstyring

Selv om vi kan redusere risikoen for en alvorlig hendelse, kan vi ikke eliminere den helt. Vi opprettholder derfor en tilpasset beredskapskapasitet for å begrense konsekvensene av hendelser dersom de skulle oppstå. På denne måten sikrer vi at målene i Sikringspolicyen oppfylles. Vår digitale og cybersikringsberedskap er i samsvar med internasjonale standarder, og vi deltar i både lokale og internasjonale organisasjoner for å få tilgang til bransjeekspertise. Dette gjelder for alle våre operasjoner. For å sikre at nøkkelpersonell er godt forberedt, gjennomfører vi jevnlig opplæring og simuleringsøvelser. Flere slike øvelser ble gjennomført i 2024, og ytterligere er planlagt for 2025. Disse øvelsene gir verdifulle muligheter til å teste og forbedre våre responsstrategier, øke bevisstheten om potensielle digitale og cybertrusler og sårbarheter, samt styrke vår samlede motstandsdyktighet mot digitale og cyberrisikoer. Dette bidrar til å beskytte våre ansatte, eiendeler og operasjoner.

Opplæring og bevisstgjøring innen sikkerhet og sikring

Bevissthet på tvers av selskapet er essensielt for håndtering og forebygging av sikringsrisiko. I 2024 fortsatte vi å styrke vår obligatoriske sikringsopplæring for alle ansatte og innleid personell ved å inkludere e-læringskurs om grunnleggende sikring, reisesikring og cybersikring.

Måleindikatorer og mål

EQN-Sikring-3

Mål for hvordan vesentlige negative påvirkninger skal håndteres, positive påvirkninger styrkes og vesentlige risikoer og muligheter håndteres

Vi har som mål å kontinuerlig overvåke effektiviteten av våre retningslinjer og tiltak som en del av vår overordnede risikobaserte tilnærming, slik det er beskrevet i denne seksjonen. Vi benytter følgende måltall for å følge opp vår sikringsrelaterte ytelse på årlig basis. Vi har foreløpig ikke fastsatt tidsavgrensede mål for de måltallene som er beskrevet i denne seksjonen (se nedenfor).

Metoder og målinger

Registrering av antall hendelser

Når vi registrerer antall fysiske, digitale eller cyberrelaterte sikringshendelser med vesentlig påvirkning på Equinor, refererer vi til hendelser som anses som betydelige for den aktuelle enheten eller for Equinor-konsernet som helhet. Slike påvirkninger inkluderer, men er ikke begrenset til: fire eller flere dødsfall eller skader/sykdomstilfeller med betydelig livsforkortende effekt, og/eller vesentlige miljøkonsekvenser, inkludert påvirkning på bestander av arter, økosystemer og sårbare områder, og/eller skade på materielle eiendeler og/eller produksjonsstans, som fører til store økonomiske konsekvenser for Equinor.

Sikkerhetshendelser

	2024
Antall fysiske sikkerhetshendelser med vesentlig innvikrning på Equinor	0
Antall digitale eller cyber hendelser med vesentlig innvirkning på Equinor	0

Sikkerhetsopplæring

	2024
Gjennomføring av cybersikkerhets opplæring for ansatte	97%
E-læring i sikkerhetsopplæring for ansatte og innleide (antall deltagere)	19.069

3.5 ESRS-indeks

ESRS	OK	Navn på opplysningskrav (OK)	Side
	Generell informasjon
ESRS 2	BP-1	Generelt grunnlag for utarbeiding av bærekraftsrapporter	83
	BP-2	Opplysninger i forbindelse med særlige omstendigheter	84
	GOV-1	Administrasjons-, ledelses- og kontrollorganenes rolle	86
	GOV-2	Opplysninger som gis til foretakets administrasjons-, ledelses- og kontrollorganer, og bærekraftsforhold som behandles av disse organene	86
	GOV-3	Integrering av bærekraftsrelaterte resultater i insentivordninger	88
	GOV-4	Erklæring om aktsomhetsvurdering	88
	GOV-5	Risikostyring og internkontroll med bærekraftsrapportering	89
	SBM-1	Strategi, forretningsmodell og verdikjede	90
	SBM-2	Interessenters synspunkter og interesser	92
	SBM-3	Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell	94
	IRO-1	Beskrivelse av prosessen for å fastsette og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter	97
	IRO-2	Opplysningskrav i ESRS-standarder som er omfattet av foretakets bærekraftsrapport	99
	Miljørelatert informasjon
ESRS E1	E1 SBM-3	Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell	101
	E1 IRO-1	Beskrivelse av prosessen for å fastsette og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter	101
	E1-1	Omstillingsplan for begrensning av klimaendringer	102
	E1-2	Policyer for begrensning av og tilpasning til klimaendringer	104
	E1-3	Tiltak og ressurser i forbindelse med policyer for klimaendringer	110
	E1-4	Mål knyttet til begrensning av og tilpasning til klimaendringer	106
	E1-5	Energiforbruk og energimiks	116
	E1-6	Brutto klimagassutslipp innenfor scope 1, 2, 3 og samlede klimagassutslipp	117
	E1-7	Prosjekter med hensyn til fjerning av klimagasser og begrensning av klimagassutslipp finansiert ved hjelp av karbonkreditter	119
	E1-8	Intern karbonprising	106
	E1-9	Forventede finansielle virkninger av vesentlige fysiske risikoer og overgangsrisikoer samt potensielle klimarelaterte muligheter	106

ESRS E	N/A	Opplysninger i henhold til artikkel 8 i forordning (EU) 2020/852 (taksonomiforordningen)	121
ESRS E2	E2 SBM-3	Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell	125
	E2 IRO-1	Beskrivelse av prosessen for å fastsette og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter	125
	E2-1	Policyer i forbindelse med forurensning	125
	E2-2	Tiltak og ressurser i forbindelse med forurensning	126
	E2-3	Mål knyttet til forurensning	127
	E2-4	Forurensning av luft, vann og jord	127
	E2-6	Forventede finansielle virkninger av forurensningsrelaterte påvirkninger, risikoer og muligheter	129
ESRS E4	E4 SBM-3	Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell	130
	E4 IRO-1	Beskrivelse av prosessen for å fastsette og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter	130
	E4-1	Omstillingsplan og ivaretakelse av biologisk mangfold og økosystemer i strategi og forretningsmodell	131
	E4-2	Policyer for biologisk mangfold og økosystemer	131
	E4-3	Tiltak og ressurser i forbindelse med biologisk mangfold og økosystemer	132
	E4-4	Mål knyttet til biologisk mangfold og økosystemer	134
	E4-5	Måleindikatorer for påvirkning knyttet til endringer i biologisk mangfold og økosystemer 131
	E4-6	Forventede finansielle virkninger av vesentlige risikoer og muligheter knyttet til biologisk mangfold og økosystemer	134
ESRS E5	E5 SBM-3	Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell	135
	E5 IRO-1	Beskrivelse av prosessen for å fastsette og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter	135
	E5-1	Policyer for ressursbruk og sirkulær økonomi	136
	E5-2	Tiltak og ressurser i forbindelse med ressursbruk og sirkulær økonomi	137
	E5-3	Mål knyttet til ressursbruk og sirkulær økonomi	138
	E5-4	Inngående ressurser	138
	E5-5	Utgående ressurser	138
	E5-6	Forventede finansielle virkninger av risikoer og muligheter knyttet til vesentlig ressursbruk og sirkulær økonomi	140

				VÅRE	BÆREKRAFTS		TILLEGGS
183 3.5 ESRS-indeks	INTRODUKSJON	INNHOLD	OM OSS	RESULTATER	RAPPORT	REGNSKAP	INFORMASJON

		Informasjon relatert til sosiale forhold	92
ESRS S1	S1 SBM-2	Interessenters synspunkter og interesser
	S1 SBM-3	Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell	142
	S1 IRO-1	Beskrivelse av prosessen for å fastsette og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter	142
	S1-1	Policyer i forbindelse med egen arbeidsstyrke	143
	S1-2	Rutiner for kontakt med egen arbeidsstyrke og arbeidstakerrepresentanter om påvirkninger	144
	S1-3	Rutiner for å avhjelpe negative påvirkninger og kanaler der egen arbeidsstyrke kan gi uttrykk for bekymringer	145
	S1-4	Tiltak knyttet til vesentlige påvirkninger på egen arbeidsstyrke og strategier for å håndtere vesentlige risikoer og utnytte vesentlige muligheter i forbindelse med egen arbeidsstyrke, og effektiviteten av disse tiltakene	146
	S1-5	Mål for hvordan vesentlige negative påvirkninger skal håndteres, positive påvirkninger styrkes og vesentlige risikoer og muligheter håndteres	148
	S1-6	Kjennetegn ved foretakets ansatte	148
	S1-7	Opplysninger om ikke ansatte arbeidere i foretakets egen arbeidsstyrke	149
	S1-8	Kollektivavtalers dekning og dialog mellom partene i arbeidslivet	149
	S1-9	Mangfoldsindikatorer	149
	S1-10	Tilstrekkelig lønn	150
	S1-12	Personer med funksjonsnedsettelse	150
	S1-13	Måleindikatorer for opplæring og kompetanseutvikling	150
	S1-14	Måleindikatorer for arbeidsmiljø	150
	S1-15	Målinger av balanse mellom arbeid og fritid	150
	S1-16	Måleindikatorer for godtgjøring (lønnsforskjell og samlet godtgjøring)	151
	S1-17	Hendelser, klager og alvorlige menneskerettighetsbrudd	151
ESRS S2	S2 SBM-2	Interessenters synspunkter og interesser	92
	S2 SBM-3	Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell	152
	S2 IRO-1	Beskrivelse av prosessen for å fastsette og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter	152
	S2-1	Policyer for arbeidere i verdikjeden	153
	S2-2	Rutiner for kontakt med arbeidere i verdikjeden om påvirkninger	153

	S2-3	Rutiner for å avhjelpe negative påvirkninger og kanaler der arbeidere i verdikjeden kan gi uttrykk for bekymringer	154
	S2-4	Tiltak knyttet til vesentlige påvirkninger på arbeidere i verdikjeden og strategier for å håndtere vesentlige risikoer og utnytte vesentlige muligheter i forbindelse med arbeidere i verdikjeden, og effektiviteten av disse tiltakene	154
	S2-5	Mål for hvordan vesentlige negative påvirkninger skal håndteres, positive påvirkninger styrkes og vesenlige risikoer og muligheter håndteres	158
ESRS S3	S3 SBM-2	Interessenters synspunkter og interesser	92
	S3 SBM-3	Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell	159
	S3 IRO-1	Beskrivelse av prosessen for å fastsette og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter	159
	S3-1	Policyer for berørte lokalsamfunn	159
	S3-2	Rutiner for kontakt med berørte lokalsamfunn om påvirkninger	160
	S3-3	Rutiner for å avhjelpe negative påvirkninger og kanaler der berørte lokalsamfunn kan gi uttrykk for bekymringer	160
	S3-4	Tiltak knyttet til vesentlige påvirkninger på berørte lokalsamfunn og strategier for å håndtere vesentlige risikoer og utnytte vesentlige muligheter i forbindelse med berørte lokalsamfunn, og effektiviteten av disse tiltakene	161
	S3-5	Mål for hvordan vesentlige negative påvirkninger skal håndteres, positive påvirkninger styrkes og vesentlige risikoer og muligheter håndteres	162
EQN Helse og	EQN-H&S SBM-3	Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell	163
sikkerhet	EQN-H&S IRO-1	Beskrivelse av prosessen for å fastsette og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter	163
	EQN H&S-1	Policyer knyttet til helse og sikkerhet	164
	EQN H&S-2	Rutiner for kontakt med interessenter om helse- og sikkerhetspåvirkninger	165
	EQN H&S-3	Rutiner for å avhjelpe negative påvirkninger og kanaler der arbeidsstyrken kan gi uttrykk for bekymringer	166
	EQN H&S-4	Tiltak knyttet til vesentlige helse og sikkerhetspåvirkninger og strategier for å håndtere vesentlige risikoer og utnytte vesentlige muligheter, og effektiviteten av disse tiltakene	166
	EQN H&S-5	Mål for hvordan vesentlige negative påvirkninger skal håndteres, positive påvirkninger styrkes og vesentlige risikoer og muligheter håndteres	169

Styringsrelatert informasjon

ESRS G1	G1 SBM-3	Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell	173
	G1 IRO-1	Beskrivelse av prosessen for å fastsette og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter	173
	G1-1	Policyer for god forretningsskikk og bedriftskultur	174
	G1-2	Håndtering av forbindelser med leverandører	176
	G1-3	Forebygging og avdekking av korrupsjon og bestikkelser	176
	G1-4	Tilfeller av korrupsjon eller bestikkelser	177
	G1-5	Politisk innflytelse og lobbyvirksomhet	177
EQN Sikring	EQN Sikring SBM-3	Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell	179
	EQN Sikring IRO-1	Beskrivelse av prosessen for å fastsette og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter	179
	EQN Sikring-1	Policyer knyttet til sikring	180
	EQN Sikring-2	Tiltak knyttet til vesentlige risikoer og utnytte vesentlige muligheter i forbindelse med sikring, og effektiviteten av disse tiltakene	180
	EQN Sikring-3	Mål for hvordan vesentlige negative påvirkninger skal håndteres, positive påvirkninger styrkes og vesentlige risikoer og muligheter håndteres	181

185 INTRODUKSJON INNHOLD OM OSS VÅRE RESULTATER BÆREKRAFTS-RAPPORT REGNSKAP TILLEGGS-INFORMASJON

4 Regnskap

4.1 Konsernregnskap Equinor	186
Konsernresultatregnskap	187
Konsolidert oppstilling over totalresultat	188
Konsernbalanse	189
Konsolidert oppstilling over endringer i egenkapital	190
Konsolidert kontantstrømoppstilling	191
Noter til konsernregnskapet	192
4.2 Selskapsregnskap Equinor ASA	259
Resultatregnskap Equinor ASA	260
Oppstilling over totalresultat Equinor ASA	261
Balanse Equinor ASA	262
Kontantstrømoppstilling Equinor ASA	263
Noter til selskapsregnskapet for Equinor ASA	264

4.1 Konsernregnskap Equinor

Konsernresultatregnskap	187
Konsolidert oppstilling over totalresultat	188
Konsernbalanse	189
Konsolidert oppstilling over endringer i egenkapital	190
Konsolidert kontantstrømoppstilling	191
Noter til konsernregnskapet	192

Noter til konsernregnskapet	192
Note 1 Organisasjon	192
Note 2 Regnskapsprinsipper	192
Note 3 Klimaendring og energiomstilling	194
Note 4 Finansiell risiko- og kapitalstyring	198
Note 5 Segmentinformasjon	203
Note 6 Oppkjøp og nedsalg	207
Note 7 Inntekter	210
Note 8 Lønn og personell kostnader	212
Note 9 Revisjonshonorar og forsknings- og utviklingskostnader	213
Note 10 Finansposter	213
Note 11 Skatter	214
Note 12 Varige driftsmidler	218
Note 13 Immaterielle eiendeler	222
Note 14 Nedskrivninger	225

Note 15 Felleskontrollerte ordninger og tilknyttede foretak	230
Note 16 Finansielle eiendeler og finansielle fordringer	231
Note 17 Varelager	232
Note 18 Kundefordringer og andre fordringer	233
Note 19 Betalingsmidler	233
Note 20 Egenkapital, kapitaldistribusjon og resultat per aksje	234
Note 21 Finansiell gjeld	237
Note 22 Pensjoner	241
Note 23 Avsetninger og andre forpliktelser	244
Note 24 Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld	247
Note 25 Leieavtaler	248
Note 26 Andre forpliktelser, betingede forpliktelser og betingede eiendeler	250
Note 27 Nærstående parter	252
Note 28 Finansielle instrumenter og virkelig verdimåling	254

Konsernresultatregnskap

	For regnskapsåret
(i millioner USD) Note 2024 2023 Salgsinntekter 7 102.502 106.848 Resultatandel investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden 15 49 (1) Andre inntekter 6 1.223 327 Sum inntekter 7 103.774 107.174 Varekostnad (50.040) (48.175) Driftskostnader (10.531) (10.582) Salgs- og administrasjonskostnader (1.255) (1.218) Avskrivninger, amortiseringer og netto nedskrivninger 12, 13, 14 (9.835) (10.634) Letekostnader 13 (1.185) (795) Sum driftskostnader (72.846) (71.404)	2022
				149.004
				620
				1.182
				150.806
				(53.806)
				(9.608)
				(986)
				(6.391)
				(1.205)
				(71.995)
Driftsresultat	5	30.927	35.770	78.811

			For regnskapsåret
(i millioner USD)	Note	2024	2023	2022
Renteinntekter og andre finansielle inntekter	10	1.951	2.449	1.222
Renter og andre finansielle kostnader	10	(1.582)	(1.660)	(1.379)
Andre finansposter	10	(311)	1.325	(50)
Netto finansposter		58	2.114	(207)
Resultat før skattekostnad		30.986	37.884	78.604
Skattekostnad	11	(22.157)	(25.980)	(49.861)
Årets resultat		8.829	11.904	28.744
Tilordnet aksjonærer i morselskapet	20	8.806	11.885	28.746
Tilordnet ikke-kontrollerende eierinteresser		23	19	(3)
Ordinært resultat per aksje (i USD)	20	3,12	3,93	9,06
Utvannet resultat per aksje (i USD)	20	3,11	3,93	9,03

				VÅRE	BÆREKRAFTS		TILLEGGS
188 4.1 Konsernregnskap Equinor	INTRODUKSJON	INNHOLD	OM OSS	RESULTATER	RAPPORT	REGNSKAP	INFORMASJON

Konsolidert oppstilling over totalresultat

		For regnskapsåret
(i millioner USD)	Note	2024	2023	2022
Årets resultat		8.829	11.904	28.744
Aktuarmessige gevinster/(tap) på ytelsesbaserte pensjonsordninger		1.028	(276)	461
Skatt på andre inntekter og kostnader		(239)	66	(105)
Inntekter og kostnader som ikke vil bli omklassifisert til Konsernresultatregnskapet		790	(211)	356
Omregningsdifferanser		(1.943)	(587)	(3.609)
Andel innregnede inntekter og kostnader fra investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden		(42)	(113)	424
Inntekter og kostnader som kan bli omklassifisert til Konsernresultatregnskapet		(1.985)	(701)	(3.186)
Sum andre inntekter og kostnader		(1.196)	(911)	(2.829)
Totalresultat		7.633	10.992	25.914
Tilordnet aksjonærer i morselskapet		7.611	10.974	25.917
Tilordnet ikke-kontrollerende eierinteresser		23	19	(3)

Konsernbalanse

		31. desember
(i millioner USD)	Note	2024	2023
EIENDELER
Varige driftsmidler	12	55.560	58.822
Immaterielle eiendeler	13	5.654	5.709
Investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden	15	2.471	2.508
Utsatt skattefordel	11	4.900	7.936
Pensjonsmidler	22	1.717	1.260
Finansielle derivater	28	648	559
Finansielle investeringer	16	5.616	3.441
Forskuddsbetalinger og finansielle fordringer	16	1.379	1.291
Sum anleggsmidler		77.946	81.525
Varelager	17	4.031	3.814
Kundefordringer og andre fordringer1)	18	13.590	13.204
Forskuddsbetalinger og finansielle fordringer1)	16	3.867	3.729
Finansielle derivater	28	1.024	1.378
Finansielle investeringer	16	15.335	29.224
Betalingsmidler	19	8.120	9.641
Sum omløpsmidler		45.967	60.990
Eiendeler klassifisert som holdt for salg	6	7.227	1.064
Sum eiendeler		131.141	143.580

1) Utskilt fra den tidligere rapporterte regnskapslinjen Kundefordringer og andre fordringer.

2) Utskilt fra den tidligere rapporterte regnskapslinjen Leverandørgjeld, annen kortsiktig gjeld og avsetninger.

			31. desember
(i millioner USD)	Note	2024	2023
EGENKAPITAL OG GJELD
Aksjonærers egenkapital		42.342	48.490
Ikke-kontrollerende eierinteresser		38	10
Sum egenkapital	20	42.380	48.500
Finansiell gjeld	21	19.361	22.230
Langsiktige leieavtaler	25	2.261	2.290
Utsatt skatt	11	12.726	13.345
Pensjonsforpliktelser	22	3.482	3.925
Avsetninger og annen gjeld	23	12.927	15.304
Finansielle derivater	28	1.958	1.795
Sum langsiktig gjeld		52.715	58.890
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld2)	24	11.110	9.556
Avsetninger og annen gjeld2)	23	2.384	2.314
Betalbar skatt		10.319	12.306
Finansiell gjeld	21	7.223	5.996
Kortsiktige leieavtaler	25	1.249	1.279
Skyldig utbytte	20	1.906	2.649
Finansielle derivater	28	833	1.619
Sum kortsiktig gjeld		35.023	35.719
Forpliktelser knyttet til eiendeler holdt for salg	6	1.023	471
Sum gjeld		88.761	95.080
Sum egenkapital og gjeld		131.141	143.580

				VÅRE	BÆREKRAFTS		TILLEGGS
190 4.1 Konsernregnskap Equinor	INTRODUKSJON	INNHOLD	OM OSS	RESULTATER	RAPPORT	REGNSKAP	INFORMASJON

Konsolidert oppstilling over endringer i egenkapital

					Innregnede inntekter og kostnader		Ikke
(i millioner USD)	Aksjekapital	Annen innskutt egenkapital	Opptjent egenkapital	Omregningsdifferans er	fra egenkapitalkonsoliderte investeringer1)	Aksjonærers egenkapital	kontrollerende eierinteresser	Sum egenkapital
1. januar 2022	1.164	6.408	36.683	(5.245)	0	39.010	14	39.024
Årets resultat			28.746			28.746	(3)	28.744
Andre inntekter og kostnader			356	(3.609)	424	(2.829)		(2.829)
Totalresultat								25.914
Utbytte			(7.549)			(7.549)		(7.549)
Tilbakekjøp av aksjer	(22)	(3.358)	—			(3.380)		(3.380)
Andre egenkapitaltransaksjoner		(10)	—			(10)	(10)	(20)
31. desember 2022	1.142	3.041	58.236	(8.855)	424	53.988	1	53.989
Årets resultat			11.885			11.885	19	11.904
Andre inntekter og kostnader			(211)	(587)	(113)	(911)		(911)
Totalresultat								10.992
Utbytte			(10.783)			(10.783)		(10.783)
Tilbakekjøp av aksjer	(42)	(3.037)	(2.606)			(5.685)		(5.685)
Andre egenkapitaltransaksjoner		(3)	—			(3)	(10)	(13)
31. desember 2023	1.101	—	56.521	(9.442)	310	48.490	10	48.500
Årets resultat			8.806			8.806	23	8.829
Andre inntekter og kostnader			790	(1.943)	(42)	(1.196)		(1.196)
Totalresultat								7.633
Utbytte			(7.802)			(7.802)		(7.802)
Tilbakekjøp av aksjer	(49)	—	(5.887)			(5.936)		(5.936)
Andre egenkapitaltransaksjoner		—	(20)			(20)	5	(15)
31. desember 2024	1.052	—	52.407	(11.385)	268	42.342	38	42.380

1) Andre inntekter og kostnader fra investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden som kan bli reklassifisert til Konsernresultatregnskapet er presentert som del av innregnede inntekter og kostnader fra investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden. Andre inntekter og kostnader som ikke vil bli reklassifisert til Konsernresultatregnskapet vil bli inkludert i opptjent egenkapital.

Se note 20 Egenkapital, kapitaldistribusjon og resultat per aksje for ytterligere informasjon.

Konsolidert kontantstrømoppstilling

		For regnskapsåret
(i millioner USD)	Note	2024	2023	2022
Resultat før skattekostnad		30.986	37.884	78.604
Avskrivninger, amortiseringer og netto nedskrivninger, inkludert
kostnadsføring av tidligere års balanseførte letekostnader	12, 13, 14	9.906	10.581	6.733
(Gevinst)/tap på valutatransaksjoner		(166)	(852)	(2.088)
(Gevinst)/tap fra salg av eiendeler og virksomheter	6	(772)	8	(823)
(Økning)/reduksjon i andre poster knyttet til operasjonelle aktiviteter1)		(2.335)	(1.313)	468
(Økning)/reduksjon i netto kortsiktige finansielle derivater	28	(86)	1.041	1.062
Mottatte renter		1.841	1.710	399
Betalte renter		(891)	(1.042)	(747)
Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter før betalte skatter og
arbeidskapital		38.483	48.016	83.608
Betalte skatter			(20.592) (28.276) (43.856)
(Økning)/reduksjon i arbeidskapital		2.218	4.960	(4.616)
Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter		20.110	24.701	35.136
Kjøp av virksomheter	6	(1.710)	(1.195)	147
Investeringer i varige driftsmidler og andre balanseførte eiendeler	6		(12.177) (10.575)	(8.758)
(Økning)/reduksjon i finansielle investeringer2)		9.364		443 (10.089)
(Økning)/reduksjon i finansielle derivater		143	(1.266)	1.894
(Økning)/reduksjon i andre rentebærende poster		(623)	(87)	(23)
Salg av eiendeler og virksomheter3)	6	1.470	272	966
Kontantstrøm fra/(benyttet til) investeringsaktiviteter			(3.532) (12.409) (15.863)

		For regnskapsåret
(i millioner USD)	Note	2024	2023	2022
Nedbetaling finansiell gjeld	21	(2.592)	(2.818)	(250)
Nedbetaling gjeld vedrørende leieavtaler	25	(1.491)	(1.422)	(1.366)
Betalt utbytte	20		(8.578) (10.906)	(5.380)
Tilbakekjøp av aksjer	20	(6.013)	(5.589)	(3.315)
Netto kortsiktige lån og andre finansielle aktiviteter		933	2.593	(5.102)
Kontantstrøm fra/(benyttet til) finansieringsaktiviteter	21		(17.741) (18.142) (15.414)
Netto økning/(reduksjon) i betalingsmidler			(1.163) (5.850)	3.860
Effekt av valutakursendringer på betalingsmidler		(359)	(87)	(2.268)
Betalingsmidler ved årets begynnelse
(netto etter kassakredittrekk)	19	9.641	15.579	13.987
Betalingsmidler ved årets utgang
(netto etter kassakredittrekk)4)	19	8.120	9.641	15.579

1) Linjen inkluderer en netto verdiøkning på 256 millioner USD i 2024. Tilsvarende tall for 2023 og 2022 var henholdsvis en netto verdiøkning på 77 millioner USD og en netto verdireduksjon på 1095 millioner USD. Verdiendringene er relatert til varelager, aksjer og finansielle investeringer.

2) Linjen inkluderer kjøp av 10% av aksjene i Ørsted A/S for 2,5 milliarder USD.

3) For 2024 inngår kontantvederlag relatert til salg av virksomhetene i Nigeria og Aserbajdsjan. I tillegg inngår kontantvederlag relatert til salg av gass infrastruktur i Norge. Se note 6 Oppkjøp og nedsalg. 4) Betalingsmidler inkluderer kassekredittrekk på 0 millioner USD per 31. desember 2024, 2023 og 2022.

Betalte renter i Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter er eksklusive aktiverte renter på 662 millioner USD, 468 millioner USD, og 382 millioner USD per henholdsvis 31. desember 2024, 2023 og 2022. Aktiverte renter er inkludert i linjen Investeringer i varige driftsmidler og andre balanseførte eiendeler i Kontantstrøm benyttet til investeringsaktiviteter. Totalt betalte renter utgjør 1.553 millioner USD for 2024 USD, 1.510 millioner for 2023 og 1.129 millioner USD for 2022.

Noter til konsernregnskapet

Note 1 Organisasjon

Equinor konsern (Equinor) består av Equinor ASA og dets døtre. Equinor ASA er registrert og hjemmehørende i Norge. Equinor ASAs aksjer er notert på Oslo Børs (Norge) og New York Stock Exchange (USA). Selskapet har forretningsadresse Forusbeen 50, 4035 Stavanger, Norge.

Equinor-konsernets virksomhet er å utvikle, produsere og markedsføre ulike former for energi, avledede produkter og tjenester, samt annen virksomhet. Virksomheten kan også drives gjennom deltakelse i eller i samarbeid med andre selskaper. Equinor Energy AS er heleid av Equinor ASA og eier alle Equinor's olje- og gass aktiviteter på norsk sokkel. Equinor Energy AS er samskyldner eller garantist for enkelte av Equinor ASAs gjeldsforpliktelser.

Equinors Konsernregnskap for 2024 ble godkjent for utstedelse av styret i henhold til vedtak av 4. mars 2025, og er betinget av godkjenning på selskapets generalforsamling den 14. mai 2025.

Note 2 Regnskapsprinsipper

Overensstemmelseserklæring

Det konsoliderte regnskapet for Equinor ASA og dets datterselskaper (Equinor) er avlagt i samsvar med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU, og med IFRS Accounting Standards som er utgitt av International Accounting Standards Board (IASB), IFRIC® Interpretations utgitt av IASB og tilleggskrav som følger av Norsk Regnskapslov, gjeldende per 31. desember 2024.

Grunnlag for utarbeidelse av årsregnskapet

I Konsernregnskapet er historisk kost-prinsippet lagt til grunn, med enkelte unntak der virkelig verdimåling er benyttet. Disse unntakene er særskilt nevnt i avsnittene med regnskapsprinsipper der dette er aktuelt. Regnskapsprinsippene som beskrives i dette Konsernregnskapet er anvendt konsistent for alle perioder som presenteres.

Enkelte sammenligningstall er reklassifisert eller representert for å stemme overens med presentasjonen i inneværende år. Alle beløp i Konsernregnskapet er presentert i millioner Amerikanske dollar (USD), unntatt der noe annet er spesifisert. På grunn av avrunding, kan summer og delsummer i enkelte av tabellene i notene avvike fra totalene i Konsernresultatregnskapet og Konsernbalansen .

Regnskapslinjer inkludert i Sum driftskostnader i Konsernresultatregnskapet er presentert som en kombinasjon av funksjon og art i samsvar med bransjepraksis. Varekostnad, samt avskrivninger, amortiseringer og netto nedskrivninger er presentert på egne linjer basert på art, mens driftskostnader, salgs- og administrasjonskostnader og letekostnader er presentert basert på funksjon. Betydelige

kostnader som lønn, pensjoner, osv. er presentert basert på art i notene til Konsernregnskapet.

Konsolidering

Konsernregnskapet omfatter regnskapet til morselskapet Equinor ASA og datterselskaper samt Equinors eierinteresser i felleskontrollerte driftsordninger og egenkapitalkonsoliderte selskap. Konserninterne transaksjoner og konsernmellomværende, inkludert urealiserte interne gevinster og tap, er eliminert.

Omregning av utenlandsk valuta

Valutakursdifferanser som oppstår ved omregning av transaksjoner, eiendeler og gjeld til funksjonsvalutaen til de enkelte selskapene i Equinor, inngår i Konsernresultatregnskapet som gevinst eller tap på utenlandsk valuta under Netto finansposter. Differanser som oppstår ved omregning av estimatbaserte avsetninger reflekteres imidlertid generelt som del av endringen i det underliggende estimatet.

Ved utarbeidelse av Konsernregnskapet omregnes selskapsregnskap med annen funksjonell valuta enn konsernets presentasjonsvaluta til konsernets presentasjonsvaluta, USD, og disse omregningsdifferanser føres separat i Totalresultatet. Ved salg av en virksomhet blir det akkumulerte omregningsbeløpet som tidligere er innregnet i Totalresultatet reklassifisert til Konsernresultatregnskapet og inkludert som en del av salgsgevinst eller tap.

Lån fra Equinor ASA til datterselskap og investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden med annen funksjonell valuta enn morselskapets, og der oppgjør verken er planlagt eller sannsynlig i overskuelig framtid, anses som del av morselskapets nettoinvestering i datterselskapet. Omregningsdifferanser som oppstår på slike lån innregnes mot Andre inntekter og kostnader i Konsolidert oppstilling over totalresultat.

Kontantstrømmoppstillingen

I kontantstrømoppstillingen er kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter presentert ved bruk av den indirekte metode. Dette innebærer at resultat før skattekostnad justeres for endringer i varelager, drfitsrelaterte fordringer og gjeld, effekten av resultatposter uten kontanteffekt som avskrivninger, nedskrivninger, avsetninger, urealiserte gevinster og tap og ikke-utdelte resultater fra tilknyttede selskaper, samt resultatposter der kontanteffekten er klassifisert som investeringsaktivitet eller finansieringsaktivitet. Økning/ reduksjon i finansielle investeringer, finansielle derivater og i andre rentebærende poster, er presentert netto som en del av inveseteringsaktiviteter. Denne presentasjonen skyldes normalt som følge av transaksjonenens natur, som ofte involverer store beløp, høy omløpshastighet og kort løpetid, eller som følge av vurdering av vesentlighet .

Implementering av nye IFRS Accounting Standards, endringer i IFRS Accounting Standards og IFRIC Interpretations

Nye IFRS Accounting Standards, endringer i IFRS Accounting Standards og IFRIC Interpretations trådt i kraft og implementert av Equinor fra januar 2024, har ikke hatt vesentlig innvirkning på Equinor's Konsernregnskap ved implementeringen. Dette inkluderer;

• Langsiktige forpliktelser med lånebetingelser og Klassifisering av forpliktelser som kortsiktig eller langsiktig - endringer i IAS 1.

• • Leieforpliktelse ved salg med tilbakeleie endringer i IFRS 16
• Opplysningskrav for leverandørfinansieringsordninger - endringer i IAS 7 og IFRS 7.

IFRS Accounting Standards, endringer i IFRS Accounting Standards og IFRIC Interpretations som er utgitt, men ikke trådt i kraft:

Equinor har ikke tidlig implementert noen IFRS Accounting Standards, endringer i IFRS Accounting Standards, eller IFRIC Interpretations som er utstedt, men ennå ikke trådt i kraft.

IFRS 18 Presentasjon og opplysninger i finansregnskapet

I april 2024 utstedte IASB IFRS 18 som vil erstatte IAS 1 med virkning fra 1 januar 2027. Den nye standarden innfører flere viktige nye krav:

• Resultatoppstilling skal deles i fem adskilte kategorier: drift, investering, finansiering, resultatskatt og avviklet virksomhet.
• Krav om at definerte summelinjer presenteres i resultatregnskapet.
• Krav om at ledelsesdefinerte resultatmål ("Management-defined performance measures" eller "MPM") opplyses i egen note i regnskapet.
• Tydeligere og mer utfyllende veiledning for aggregering og disaggregering av regnskapsinformasjon i regnskapet.

Videre skal selskapene bruke driftsresultat som utgangspunkt for den konsoliderte kontantstrømoppstillingen når selskapene presenterer kontantstrømmer fra driftsaktiviteter etter den indirekte metoden.

IFRS 18 skal anvendes med tilbakevirkende kraft. Tidliganvendelse av standarden er tillatt.

Equinor kartlegger fortløpende effektene av IFRS 18 på Equinors regnskaper. Selv om reglene for innregning og måling av regnskapsposter ikke vil

endres, vil presentasjonen i konsernresulatregnskapet påvirkes. Dette inkluderer blant annet at resultatandel fra tilknyttede selskaper (TS) og felleskontrollerte virksomheter (FKV), samt gevinst eller tapved avhendelse av interesser i slike selskaper, vil bli ekskludert fra den nye driftsresultat summelinjen og klassifisert under investeringskategorien. Valutagevinster og -tap som ikke er relatert til finansieringskategorien reklassifiseres til drifts- og investeringskategoriene. Renteinntekter, annen finansinntekt, og gevinster eller tap på finansielle investeringer vil bli klassifisert i investeringskategorien.

Kontantstrømoppstilling vil også bli påvirket. Den nye driftsresultat summelinjen vil være utgangspunktet for den konsoliderte kontantstrømoppstillingen. Betalte renter reklassifiseres fra kontantstrømmer fra driftsaktiviteter til kontantstrømmer brukt i finansieringsaktiviteter. Mottatt renter og mottatt utbytte vil bli inkludert i kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter.

Equinor vil sørge for at de nye kravene blir implementert innen ikrafttredelsesdatoen, inkludert å omarbeide sammenlignbar informasjon og å forberede for nye opplysninger

Andre regnskapsstandarder:

De følgende nye og endrede regnskapsstandardene forventes ikke å ha en vesentlig innvirkning på Equinors konsernregnskap:.

• Manglende mulighet for veksling av valuta endringer i IAS 21
• Klassifisering og måling av finansielle instrumenter - endriger i IFRS 9 og IFRS 7

Hovedkilder til estimeringsusikkerhet

Utarbeidelse av Konsernregnskapet krever at ledelsen benytter regnskapsskjønn, estimater og forutsetninger.

Opplysninger om benyttet skjønn ved anvendelsen av regnskapsprinsipper som har størst virkning på beløpene innregnet i Konsernregnskapet er beskrevet i følgende noter: Note 6 – Oppkjøp og nedsalg Note 7 – Inntekter Note 25 – Leieavtaler

Estimater benyttet ved utarbeidelse av Konsernregnskapet er utarbeidet basert på tilpassede modeller. De relaterte forutsetningene er basert på historisk erfaring, eksterne informasjonskilder og ulike andre faktorer som antas å være rimelige ut fra de gitte omstendigheter. Disse estimatene og forutsetningene danner grunnlaget for å foreta vurderinger av balanseførte verdier på eiendeler og gjeldsposter når disse ikke er lett tilgjengelige basert på andre kilder. Faktiske resultater kan avvike fra disse estimatene. Estimatene og de underliggende forutsetningene evalueres løpende med hensyn til dagens og forventede framtidige markedsforhold.

Equinor er eksponert for endringer i en rekke underliggende økonomiske faktorer som påvirker totalresultatet, slik som råvarepriser, utenlandske valutakurser, markedets risikopremie og rentesatser samt finansielle instrumenter hvor virkelig verdi utledes fra endringer i disse faktorene. Effektene av initiativene for å begrense klimaendringene og overgangen til en lavkarbonøkonomi er relevant for flere av de økonomiske forutsetningene benyttet i våre estimater. I tillegg, påvirkes Equinors resultater av produksjonsnivået, som på kort sikt påvirkes av for eksempel vedlikeholdsarbeid. På lang sikt påvirkes resultatene av suksessraten for leteaktiviteter, feltutbygging og driftsaktiviteter.

De mest sentrale forholdene knyttet til å forstå hovedkildene til estimeringsusikkerhet er beskrevet i følgende noter:

• Note 3 Klimaendring og energiomstilling
• Note 11 Skatter
• Note 12 Varige driftsmilder
• Note 13 Immaterielle eiendeler
• Note 14 Nedskrivninger
• Note 23 Avsetninger og andre forpliktelser

Note 26 – Andre forpliktelser, betingede forpliktelser og betingede eiendeler

Note 3 Klimaendring og energiomstilling

Risikoer som følge av klimaendring og overgangen til en økonomi med lavere karbonbruk

Utvikling i politikk, lovgivning, reguleringer og regulatorisk rammeverk, marked og teknologi relatert til klimaendringer kan påvirke Equinors forretningsplaner og økonomiske resultater. Interessentenes skiftende vektlegging av forsyningssikkerhet, energi til en overkommelig pris og bærekraft skaper usikkerhet med hensyn til selskapets evne og mulighet til å levere og oppnå resultater i henhold til Equinors strategi. I sin langsiktige planlegging analyserer Equinor hvordan det globale energimarkedet kan utvikle seg, for eksempel fremtidige endringer i etterspørselen etter Equinors produkter (olje, gass og elektrisitet i nøkkelmarkeder). Sensitivitet for råvarepriser er presentert i en tabell nedenfor, inkludert scenariene presentert av Det internasjonale energibyrået (IEA) i World Economic Outlook (WEO) 2024 samt i note 14 Nedskrivninger.

Equinor vurderer risikoer på kort, mellomlang og lang sikt, inkludert strategiske og nye risikoer som kan påvirke oppnåelsen av våre ambisjoner. Equinor inkluderer klimarisiko fra to perspektiver: omstillingsrisiko, som gjelder den finansielle styrken i selskapets forretningsmodell og portefølje i ulike avkarboniseringsscenarier; og fysisk klimarisiko, som gjelder sårbarheten i Equinors eiendeler mot klimarelaterte farer i ulike scenarier som følge av klimaendringer. Equinors Energiomstillingsplan og klimarelaterte ambisjoner er etablert som respons på utfordringer og muligheter knyttet til energiomstillingen. Til høyre er en oppsummering av relevante risikoer og risikojusterende tiltak.

	Risikoer – oppsider og nedsider	Risikojusterende tiltak
mstillingsrisikoer O	En strengere klimalovgivning og -politikk, i tillegg til negative utfall av ▪ rettsprosesser, vil kunne påvirke Equinors økonomiske resultater og utsikter negativt, inkludert verdien av selskapets eiendeler. Dette kan skje direkte eller indirekte gjennom endringer i forbrukeradferd eller teknologisk utvikling. Flere faktorer innen det grønne skiftet bidrar til usikkerhet i framtidige ▪ prisforutsetninger for energi, og endringer i holdninger blant investorer og i samfunnet ellers kan påvirke Equinors tilgang til kapitalmarkedet og finansieringskostnader Endringer i etterspørselen og mer kostnadsmessig konkurransedyktige ▪ løsninger innen fornybar energi og lavkarbonteknologi utgjør både trusler og muligheter for Equinors fremtidige verdiskapning og verdien av Equinors eiendeler. Sterk konkurranse om aktiva, endringer i politisk støtte og ulike kommersielle/ ▪ kontraktsmessige modeller kan føre til lavere avkastning fra fornybar- og lavkarbonindustri, og være til hinder for gjennomføring av Equinors ambisjoner. Disse investeringene kan være eksponert for rente- og inflasjonsrisiko. Equinor ser muligheter for verdiskaping i energiomstillingen, både gjennom ▪ optimalisering av sin olje- og gassvirksomhet, og ved å bruke sin konkurransefordel på nye områder i energisystemet. I en avkarboniseringsverden med en bred energimiks venter Equinor at politiske beslutningstakere og interessenter vil premiere olje og gass som produseres på en ansvarlig og stadig mer karboneffektiv måte.	Equinor monitorerer politiske trender, relevante reguleringer og følger ▪ opp regulatorisk og politisk risiko i selskapets kapitalinvesteringsprosesser og gjennom risikostyring i forretningslinjen. Equinor inkluderer en faktisk eller standard minstepris for karbon i ▪ investeringer, anvender prisrobusthetskriterier og tester porteføljen rutinemessig for forskjellige fremtidige pris-scenarier mot netto null. Minimum avkastningskrav og andre finansielle følsomhetstester inkluderes i beslutningsprosesser. Equinor har utviklet selskapets konsernstrategi og Energiomstillingsplanen ▪ (ETP) for å demonstrere forpliktelse til overgang til en lavkarbonvirksomhet som balanserer investor- og samfunnsforventninger. Dette inkluderer en ambisiøs tiltaksplan for å redusere absolutte utslipp og utslippsintensitet fra virksomheten. Equinor vurderer klimarelaterte risikoer knyttet til eksterne ▪ teknologiutviklingstrender og investerer i forskning, innovasjon og teknologiske prosjekter som kan støtte positiv verdiskapning i selskapets portefølje. Eksempler på relevant teknologi innen Equinors portefølje er karbonfangst og -lagring (CCS), blått og grønt hydrogen, batteriteknologi, fornybar energi fra sol og vindkraft, løsninger med lav CO₂-intensitet, forbedrede metan-utslipp og bruk av fornybar energi i olje- og gassproduksjonen
marisikoer Fysiske kli	Endringer i fysiske klimaparametere kan påvirke Equinors virksomhet, og ▪ resultere i driftsforstyrrelser, økte kostnader eller hendelser. Dette kan skje gjennom ekstremvær eller kroniske fysiske påvirkninger som stigende havnivå, som følges av økte bølgehøyder. Når Equinors fornybarportefølje utvikles, kan uventede endringer i meteorologiske parametere, som for eksempel gjennomsnittlig vindhastighet eller endringer i vindmønstre og skydekke, påvirke energiproduksjonen samt faktorer som vedlikehold og utstyrslevetid.	Fysiske klimarisikoer følges opp gjennom ingeniørarbeid og utvikling av ▪ tekniske funksjoner knyttet til design, drift og vedlikehold, under hensyn til hvordan de fysiske omgivelsene kan endre seg. Med hjelp fra ledende ekspertkonsulenter og klimascenariomodeller ▪ fortsetter Equinor å vurdere den potensielle sårbarheten til sine eiendeler for modellerte mulige klimarelaterte endringer i det fysiske miljøet. Det er usikkerhet knyttet til både omfanget av konsekvenser og tidshorisonten for fysiske hendelser som følge av klimaendringer, som igjen fører til usikkerhet med hensyn til den mulige effekten for Equinor.

Konsekvenser for Equinors årsregnskap

Equinors dobbel vesentlighetsvurdering identifiserte omstillingsrisikoer som et materielt bærekraftsemne. Den kvantifiserte påvirkningen på årsregnskapet for 2024 er ikke vesentlig.

CO₂-kostnader og EU ETS utslippskvoter Equinors olje- og gass aktiviteter i Europa er omfattet

Regnskapsprinsipper

Kostnader for CO₂-kvoter

Kjøpte CO₂ kvoter i EUs kvotemarked (EU ETS – Emissions Trading System) er regnskapsført til kostpris som del av Driftskostnader etter hvert som de påløper som følge av utslipp. Avsetninger for nødvendige CO₂-kvoter som skal dekke gjennomførte utslipp måles til markedsverdi og innregnes som kortsiktige forpliktelser som en del av Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld

av EUs regelverk for kvotehandel, Emissions Trading System (EU ETS). Equinor kjøper EU ETS kvoter for utslipp knyttet til selskapets utvinning av olje og gass, samt prosessering. For tiden mottar Equinor en andel frikvoter i samsvar med EU ETS regelverket. Andelen av frikvoter forventes å bli betydelig redusert i fremtiden, delvis på grunn av utfasingen av frikvoter for gassproduksjon innen 2030.

Kjøpte kvoter som overstiger gjennomførte utslipp balanseføres til kostpris som en del av Andre kortsiktige fordringer så lenge slike kjøpte kvoter er anskaffet for å dekke egne utslipp og kan benyttes til å dekke utslipp i kommende år.

Forpliktelser som skyldes inneværende års utslipp og verdien av de tilhørende kvotene som er kjøpt, betalt og resultatført, men som foreløpig ikke er levert i oppgjøret til relevante myndigheter presenteres netto i Konsernbalansen.

		Antall EU ETS kvoter i tusen		(i millioner USD)
	2024	2023	2024	2023
Inngående balanse	8.576	10.782	93	20
Tildelte frikvoter	5.940	356
Kvoter kjøpt på markedsplass	5.641	7.822	392	708
Kvoter solgt på markedsplass	—	—
Tilbakelevering av overtildelte frikvoter	(203)	(544)
Innløste kvoter (avregnet mot utslipp)	(9.807)	(9.840)	(467)	(635)
Utgående balanse 31. desember	10.147	8.576	19	93

Alle tall i tabellen er presentert brutto (100 %) for Equinors opererte lisenser, og inkluderer både EU ETS og UK ETS-kvoter, som mottatt eller innløst i løpet av kalenderåret.

Totalt kostnadsført CO₂-avgift knyttet til utslipp og kjøp av CO₂-kvoter for Equinor knyttet til aktiviteter som resulterer i utslipp av drivhusgasser (Equinors andel av lisensene i tillegg til landbaserte anlegg) beløper seg til 465 millioner USD i 2024, 486 millioner USD i 2023 og 510 millioner USD i 2022. En stor andel av disse kostnadene er knyttet til kjøp av EU ETS kvoter.Tabellen nedenfor viser, på 100 % basis, en analyse av antall kvoter og regnskapsført beløp relatert til lisenser der Equinor har operatøransvar samt landbaserte anlegg omfattet av EUs regelverk for kvotehandel.

Tildelte frikvoter består av faktiske frikvoter mottatt gjennom ETS i løpet av kalenderåret. I 2024 mottok Equinor tildelte frikvoter både for årene 2024 og 2023, på grunn av en forsinkelse i tildelingsplanen. Utgående balansen for antall kvoter består hovedsakelig av kjøpte kvoter for inneværende år og gjenværende kvoter etter oppgjør av inneværende og forrige år, inkludert frikvoter. Utgående balansen i USD består hovedsakelig av verdien av gjenværende kvoter etter den foreløpige tildelingen av kvoter for inneværende år.

Investeringer innen fornybarvirksomheten og lavkarbonløsninger

Equinors ambisjon er å bygge en fokusert, karboneffektiv portefølje for olje og gass, supplert med fornybar- og lavkarbon-løsninger for å skape langsiktig verdi, samtidig som sikker energi leveres med gradvis lavere utslipp. Equinor fortsetter å modne fornybarporteføljen som er under utvikling, I 2024 gjennomførte Equinor en byttetransaksjon med bp der Equinor overtok fullt eierskap av Empire Windleieavtalen og prosjektene, mens bp overtok fullt eierskap av Beacon Wind-leieavtalen og prosjektene.

Equinors investeringer innen fornybart er medtatt som Tilgang varige driftsmidler, immaterielle eiendeler og egenkapitalkonsoliderte investeringer i REN-segmentet i note 5 Segmentinformasjon, se tabellen nedenfor for detaljer. I løpet av 2024, bidro tilleggskapitalutgifter til South Brooklyn Marine Terminal (SBMT) og Empire Wind-prosjektene i USA, samt investeringer knyttet til prosjekter i Storbritannia og Europa, til en betydelig økning i bokført verdi sammenlignet med året før. Se note 6 Oppkjøp og nedsalg for flere detaljer.

(i millioner USD)	2024	2023
Havvind, REN	1.983	880
Landbasert fornybar energi, REN	170	1.127
Tilgang varige driftsmidler, immaterielle eiendeler og investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden - REN	2.153	2.007
Lavkarbonløsninger (innen MMP)	76	179
Tilgang varige driftsmidler, immaterielle eiendeler og investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden - REN og LCS	2.229	2.186

Equinor gjør stadige fremskritt for å industrialisere CCS og fullførte i løpet av 2024 Northern Lightsprosjektet, som nå er klart til å motta CO2 og er allerede fullbooket av kunder. Equinor jobber med prosjektene Net Zero Teesside og Northern Endurance Partnership i Storbritannia for å tilby termisk kraft og CCS til lokale industrier. I USA deltar Equinor i et av de største karbonfange- og lagringsprosjektene i USA, Bayou Bend, som ligger langs Gulf kysten i Sørøst-Texas. Oppkjøp og kapitalinnskudd i disse prosjektene beløp seg til 76 millioner USD i 2024 (179 millioner USD i 2023).

Investeringer i elektrifisering av olje- og gassanlegg I løpet av 2024 investerte Equinor rundt 180 millioner USD i elektrifisering (rundt 200 millioner USD i 2023). Equinors utslippsreduksjonsprosjekter inkluderer først og fremst full og delvis elektrifisering av offshoreanlegg i Norge på viktige felt og anlegg, inkludert Troll, Oseberg, Njord og Hammerfest LNG-anlegget, hovedsakelig ved bruk av kraft fra land. Utslippsreduksjonsmålsetninger i 2024 inkluderte delvis elektrifisering av Troll B- og Troll C-feltene, samt at Sleipner-feltsenteret, sammen med Gudrunplattformen og andre tilknyttede felt, ble koblet til kraft fra land.

Forskning og utviklingsaktiviteter (F&U)

Equinor er involvert i en rekke aktiviteter innen forskning og utvikling (F&U). Flere av disse aktivitetene gjelder optimalisering av olje- og gassproduksjon, reduksjon av utslipp, og utvikling av nye forretningsmuligheter innen fornybar- og lavkarbonløsninger. Equinor'F&U-aktiviteter fremgår i note 9 Revisjonshonorar og forsknings- og utviklingskostnader (kostnadsført F&U) og i note 12 Varige driftsmidler (balanseført F&U).

Kraftkjøpsavtaler (PPA)

Equinor har ulike langsiktige kraftkjøpsavtaler (PPAer) for kraft hentet fra vind- og solparker med utløpsdato frem til 2040. Avtalene innebærer balansetjenester levert til eiendelseierne, hvor Equinor overtar den langsiktige balanserisikoen knyttet til produksjonen. De fleste av disse avtalene gjøres opp til passende markedspris fratrukket balanseringsgebyr og utløper innen utgangen av 2026. Avtalene inkluderer betalsom-produsert elementer, men siden flertallet av kraftkjøpsavtalene er knyttet til gjeldende markedspriser, og kraften som kjøpes i hovedsak selges på kraftbørser til markedspris, har Equinor kun en begrenset langsiktig prisrisiko knyttet til disse avtalene. For regnskapsprinsipper knyttet til kraftsalg og relaterte kjøp, se note 7 Inntekter.

Virkning på estimatusikkerhet

Effektene av initiativer for å begrense klimaendringer og den potensielle effekten av det grønne skiftet er relevante for noen av de økonomiske forutsetningene i Equinors estimater av fremtidige kontantstrømmer. Konsekvensene av utvikling i slike initiativ, og i hvilken grad Equinors drift vil bli påvirket av dem, er kilde til usikkerhet. Å estimere global energietterspørsel og råvarepriser frem mot 2050 er utfordrende på grunn av ulike komplekse faktorer, inkludert teknologiutvikling, beskatning og produksjonsbegrensninger, som kan endre seg over tid. Dette kan resultere i betydelige endringer i regnskapsestimater, som for eksempel økonomisk utnyttbar levetid (påvirker avskrivningsperiode og tidspunkt for utrangering av eiendeler), bruksverdiberegninger (påvirker vurderinger av verdifall), og verdsettelse av utsatt skattefordel (se note 11 Skatter for forventet utnyttelsesperiode av fremførbart skattemessig underskudd og balanseført utsatte skattefordeler).

Råvarepriser

Betydelige endringer i olje- og gasspriser utenfor planleggingsforutsetningene kan påvirke våre økonomiske resultater. Equinors forutsetninger om råvarepriser brukt i beregningen av bruksverdi for nedskrivningstesting, er basert på ledelsens beste estimat av fremtidige markedstrender. Dette prissettet tilsvarer foreløpig ikke det prissettet som kreves for å oppnå netto nullutslipp innen 2050,og begrense den globale oppvarmingen til 1,5^oC som beskrevet i IEA sin WEO Netto Nullutslipp i 2050 Scenario. Endringer i hvordan verden handler i forhold til å oppnå målene i Paris-avtalen kan ha en negativ innvirkning på verdsettelsen av Equinors eiendeler. En beregning av mulige nedskrivninger av oppstrømseiendeler og visse immaterielle eiendeler ved bruk av prisforutsetninger fra to IEA WEOscenarier er gitt i sensitivitetstabellen nedenfor. I disse estimatene bruker vi ledelsens prisforutsetninger frem til 2030, og fra 2030 og fremover bruker vi lineær interpolasjon mellom IEAs priser. Tidligere år ble det brukt en lineær bro mellom gjeldende priser og det første prispunktet i prissettene som er benyttet i WEO-scenarioene. For å være sammenlignbare med Equinors ledelsens prisforutsetninger justerer vi råoljeprisene i WEOscenarioene for transportkostnader og alle priser for real inflasjon i 2024. Disse illustrative beregningene av sensitivitet på nedskrivninger baserer seg på en forenklet modell med begrensninger som beskrevet i note 14 Nedskrivninger.

CO₂-relaterte kostnader

Klimahensyn inngår i nedskrivningsberegningene direkte ved å estimere CO₂-avgiftene i kontantstrømmene og indirekte gjennom estimerte råvarepriser som er relatert til tilbud og etterspørsel. CO₂-prisene har også effekt på estimerte

produksjonsprofiler og økonomisk levetid på prosjektene.

Vi bruker karbonprisantakelser for alle Equinors eiendeler, også for eiendeler i land utenfor EU hvor CO2 ikke allerede er underlagt beskatning eller hvor Equinor ikke har etablert spesifikke estimater. Vår standardforutsetning, i reelle 2024-priser er dermed 92 USD/tonn fra 2026 som øker til 118 USD/tonn innen 2030 og forblir uendret derfra.

EU ETS priser har økt betydelig fra 25 EUR/tonn i 2020 til en gjennomsnittlig pris på EU ETS-kvoter på 66 EUR/tonn i 2024 (86 EUR/tonn i 2023). I sine antagelser om råvarepriser inkluderer Equinor en EU ETS pris på 70 EUR/tonn i de neste årene. I 2040 forventes prisen å øke til rundt 136 EUR/tonn (prosjektert til 130 EUR/tonn i 2023), og deretter øke til rundt 165 EUR/tonn i 2050 (prosjektert til 150 EUR/ tonn i 2023) i reelle 2024-priser.

Equinor forventer dermed at kostnader for utslipp av drivhusgasser vil øke fra dagens nivåer og trolig også vil få et videre geografisk omfang enn i dag. I 2024, betalte Equinor CO₂-skatter i Norge, Storbritannia og Tyskland for egenopererte, og i Nigeria og Canada for partneropererte eierandeler.

CO₂-avgiftforutsetningene som benyttes for nedskrivningsberegninger for norske oppstrømseiendeler er basert på Norges klimahandlingsplan for perioden 2021-2030 (Meld. St 13 (2020-2021)), forutsatt en gradvis økt CO₂-avgift (summen av EU ETS + norsk CO₂-avgift) i Norge til 2.000 NOK/tonn (reelle 2020-verdier) i 2030.

Sensitivitetstabell

Tabellen nedenfor viser noen relevante priser og variabler fra to scenarier i IEAs WEO 2024 sammenlignet med ledelsens prisforutsetnigner, samt en illustrerende mulig nedskrivning i disse scenarioene. IEA-prisene er justert for inflasjon og presenteres som reelle 2024-priser. Se seksjon 3.2 E1 Klimaendringer i årsrapporten for mer detaljer om scenariene.

Økning i systematisk klimarisiko kan føre til en høyere diskonteringsrente som anvendes for nedskrivningstester. Se note 14 Nedskrivninger for ytterligere informasjon om sensitivitet for diskonteringsrente.

IEA-scenarioene legger hovedsakelig vekt på prisene på olje og gass, og reflekterer ikke den potensielle

	Ledelsens prisforutsetninger1)			Netto Nullutslipp i 2050 Scenario (NZE)4)		Kunngjorte Myndighetsløfter Scenario (APS)5)
Brent blend, 2030		80 USD/fat		42 USD/fat		73 USD/fat
Brent blend, 2040		75 USD/fat		30 USD/fat		64 USD/fat
Brent blend, 2050		70 USD/fat		25 USD/fat		59 USD/fat
TTF, 2030		8,3 USD/MMBtu		4,5 USD/MMBtu		6,2 USD/MMBtu
TTF, 2040		9,5 USD/MMBtu		4,2 USD/MMBtu		5,4 USD/MMBtu
TTF, 2050		9,5 USD/MMBtu		4,1 USD/MMBtu		5,4 USD/MMBtu
EU ETS2), 3), 2030		116 USD/tCO2		144 USD/tCO2		139 USD/tCO2
EU ETS2), 3), 2040		156 USD/tCO2		211 USD/tCO2		180 USD/tCO2
EU ETS2), 3), 2050		190 USD/tCO2		258 USD/tCO2		206 USD/tCO2
Illustrerende mulig verdifall (USD)			~4	milliarder	<0,5	milliarder

1) Ledelsens forutsetninger om fremtidige råvarepriser, benyttet ved beregning av bruksverdi, se note 14 Nedskrivninger. 2) Scenarioer: Prisen på CO₂-kvoter i avanserte økonomier med netto-null forpliktelser, ikke inkludert eventuelle andre CO₂-kostnader

3) EU ETS prisforutsetninger er omregnet fra EUR til USD ved å bruke Equinors prisforutsetninger for valutakurser, EUR/USD = 1,15

4) Et scenario hvor verden utvikler seg langs en mulig vei mot målet om å begrense global oppvaring til 1,5 °C i forhold til førindustrielt nivå.

5) Et scenario hvor alle de nasjonale energi- og klimamålene myndighetene har etablert oppfylles fullt ut og i tide. I dette scenariet forventes verden å oppleve en temperaturøkning på 1,7ºC innen år 2100.

påvirkningen på handels- og raffinerimarginer i MMP eller Equinors fornybare eiendeler og lavkarbonprosjekter. For de fleste av MMPs eiendeler er marginbevegelser ikke direkte korrelert med olje- og gassprisfluktuasjoner. Mange av Equinors fornybare eiendeler har fastprisavtaler, og er derfor ikke direkte sensitive for strømpriser. MMP- og REN-segmentene representerer bare rundt 14 % av Equinors totale bokførte verdi av langsiktige eiendeler og egenkapitalregnskapsførte investeringer, som beskrevet i note 5 Segmentinformasjon.

Styrken til Equinor's portefølje og risiko for strandede eiendeler

Overgangen til fornybar energi, teknologisk utvikling og forventet reduksjon i global etterspørsel etter karbonbasert energi, kan ha en innvirkning på den fremtidige lønnsomheten av visse oppstrøms olje- og gasseiendeler. Equinor benytter scenarioanalyser for å skissere mulige fremtidigsutsikter for energi og noen av disse innebærer lavere olje- og gasspriser og høyere CO₂-avgift. Hvis dette blir tilfellet, kan det føre til en nedgang i kontantstrømmen fra olje og gass, og potensielt redusere den økonomiske levetiden til noen av Equinors eiendeler. Equinor søker å redusere denne risikoen ved å forbedre den eksisterende oppstrømsporteføljen, maksimere effektiviteten til infrastrukturen på norsk sokkel og optimalisere den internasjonale porteføljen av høy kvalitet. Equinors prosjektportefølje er motstandsdyktig mot lavere oljeog gasspriser og det er iverksatt handlingsplaner for å opprettholde kostnadsfokus på tvers i selskapet. Equinor fortsetter å legge fat med høy verdi til porteføljen gjennom leteaktiviteter, økt utvinning og fusjoner og oppkjøp, med en forventning om å opprettholde en sterk olje- og gasskontantstrøm fra driften. Equinor har som mål å opprettholde betydelig investeringsfleksibilitet i den nåværende porteføljen, der ikke-sanksjonerte prosjekter utgjør en betydelig del av forventet kapitalutgifter for perioden 2026-2027 og senere. Dette forventes å tilrettelegge at Equinor kan optimalisere og prioritere ikkesanksjonerte prosjekter for å sikre fortsatt generering av høy verdi gjennom sykluser.

Basert på nåværende produksjonsprofiler planlegges omtrent 57 % av Equinors sikre olje- og gassreserver, som definert av SEC, å bli produsert i perioden 2025-2030 og rundt 98 % i perioden 2025-2050. I tillegg, rundt 49 % av Equinors forventede olje- og gassreserver å bli produsert i perioden 2025-2030 og rundt 97 % i perioden 2025-2050. Dette indikerer lavere risiko for tidlig avslutning av produksjonen og kan gi fleksibilitet til å tilpasse seg endrede markedsforhold eller endringer i den globale etterspørselen etter energi. Se note 12 Varige driftsmidler for definisjonen av sikre og forventede olje- og gassreserver.

Equinor vil fortsette å selektivt lete etter nye muligheter med fokus på modne områder med eksisterende infrastruktur for å minimere utslipp og maksimere verdi. Som en del av omstillingen, forventer Equinor å fortsette å levere olje og gass utover 2035. Vi forventer imidlertid at dette etter hvert vil utgjøre en mindre del av vår portefølje. Dette skyldes både en tilbakegang i etterspørsel og den forventede produksjonsnedgangen fra norsk sokkel. Å nå Equinors ambisjon om 50 % kutt i operatørutslipp fra produksjon (scope 1 og 2) vil kreve en selskapsomfattende, koordinert innsats for å gjennomføre og modne utslippsreduksjonsprosjekter, forbedre energieffektiviteten, utvikle nye teknologier og styrke porteføljen. Equinor har som mål å oppnå en reduksjon på 15-20 % i netto karbonintensiteten innen 2030 og en reduksjon på 30-40 % innen 2035 inkludert scope 3 utslipp. Kombinasjonen av økt fornybar energi og avkarbonisert energi, oppskalering av lavkarbonløsninger som CCS og optimalisering av olje- og gassporteføljen gir tillit til at Equinor kan oppfylle sine ambisjoner på mellomlang sikt. Equinors ambisjoner i Energiomstillingsplanen har på denne bakgrunn så langt ikke resultert i identifisering av ytterligere eiendeler med verdifall eller tidligere produksjonsstans.

Eventuell fremtidig leting kan bli begrenset av politikk, reguleringer, markedsmessige og strategiske hensyn. Med mindre de økonomiske forutsetningene forringes i en slik utstrekning at ikke utviklede prosjekter eller eiendeler kontrollert av Equinor ikke blir utviklet, er det i hovedsak de immaterielle eiendelene Anskaffelseskost, leterettigheter olje og gass og Balanseførte leteutgifter, som er eksponert, med en samlet balanseført verdi på 3,6 milliarder USD i 2024, 1,1 milliarder USD i Leting og produksjon Norge og 2,5 milliarder USD i Leting og produksjon internasjonalt (3,2 milliarder USD i 2023, 1,0 milliarder USD i Leting og produksjon Norge og 2,2 miliarder USD i Leting og produksjon internasjonalt. Se note 13 Immaterielle eiendeler for mer informasjon om Equinor's immaterielle eiendeler.

Equinor har foreløpig ikke identifisert vesentlig fysisk risiko knyttet til potensiell eksponering av porteføljen i modellerte klimascenarioer, og vil fortsette å utvikle sin tilnærming for detaljert vurdering fremover.

Tidspunkt for nedstengnings- og fjerningsforpliktelser Som beskrevet over, har Equinors ambisjoner i Energiomstillingsplanen så langt ikke resultert i identifisering av eiendeler med tidligere produksjonsstans. Hvis lønnsomheten til Equinors oljeog gassproduserende eiendeler endres vesentlig, kan imidlertid dette påvirke tidspunktet for nedstengnings- og fjerningsforpliktelser. En kortere produksjonsperiode vil øke den bokførte verdien av forpliktelsen. For å illustrere, å utføre fjerning fem år tidligere enn planlagt vil føre til en økt forpliktelse på rundt 1,1 milliarder USD før skatt og eksludert eiendeler klassifisert som holdt for salg (rundt 1,2 milliarder USD i 2023), som hovedsaklig knyttet til Leting og produksjon Norge (E&P Norway). Se note 23 Avsetninger og andre forpliktelser for mer informasjon om Equinors nedstengnings- og fjerningsforpliktelser, inkludert forventet tidspunkt for utbetalinger knyttet til balanseførte forpliktelser til fjerning av eiendeler. De største utbetalingene knyttet til fjerning forventes mellom 2035-2039.

Note 4 Finansiell risiko- og kapitalstyring

Generell informasjon relevant for finansiell risiko

Equinors forretningsaktiviteter medfører eksponering for finansiell risiko som markedsrisiko (inkludert råvareprisrisiko, valutarisiko, renterisiko og aksjeprisrisiko), likviditetsrisiko og kredittrisiko. Equinor benytter en helhetlig tilnærming til vurdering og styring av risiko, ved å ta hensyn til relevante korrelasjoner på porteføljenivå mellom de viktigste markedsrisikoene og de naturlige sikringene i Equinors portefølje. Denne tilnærmingen gir Equinor mulighet til å redusere antallet sikringstransaksjoner og dermed redusere transaksjonskostnader og unngå sub-optimalisering.

Konsernrisikokomiteen, som er ett rådgivende organ for konsernrisikostyring, er ansvarlig for Equinors overordnede risikostyring og å foreslå passende risikoutjevnende tiltak på konsernnivå. Dette omfatter også å evaluere Equinors retningslinjer for finansiell risiko.

Markedsrisiko

Equinor opererer i verdensmarkedene for råolje, raffinerte produkter, naturgass og kraft, og er eksponert for markedsrisikoer knyttet til endringer i prisene på hydrokarboner, valutakurser, rentesatser og kraftpriser som kan påvirke inntekter og kostnader ved drift, investeringer og finansiering. Risikoene styres hovedsakelig på kortsiktig basis, med fokus på hvordan Equinor best kan oppnå optimal risikojustert

avkastning innenfor gitte fullmakter. Langsiktige eksponeringer styres på konsernnivå, mens kortsiktige eksponeringer generelt styres ut fra handelsstrategier og mandater. Fullmakter i handelsorganisasjoner innen råolje, raffinerte produkter, naturgass og kraft er relativt begrenset sammenlignet med Equinors totale markedsrisiko.

Råvareprisrisiko

Equinors mest betydelige langsiktige råvarerisiko (olje og naturgass) er relatert til framtidige markedspriser hvor Equinors risikopolicy er å være eksponert for både positive og negative prisbevegelser. På lengre sikt er det forventet at også kraftpris vil påvirke Equinors risikoportefølje. For å styre kortsiktig råvareprisrisiko blir det inngått råvarebaserte derivatkontrakter som inkluderer futures, opsjoner, ikke-børsnoterte (over-the-counter - OTC) terminkontrakter, og ulike typer bytteavtaler knyttet til råolje, petroleumsprodukter, naturgass, kraft og utslipp. Equinors bilaterale gassalgsportefølje er eksponert mot ulike prisindekser og mot en kombinasjon av lange og kortsiktige prispunkter.

Derivater knyttet til råolje og raffinerte petroleumsprodukter har normalt løpetid på under ett år, og handles hovedsakelig på Inter Continental Exchange (ICE), på CME gruppen, i det ikkebørsnoterte (OTC) Brent-markedet og i markeder for bytteavtaler knyttet til råolje og raffinerte produkter. Derivater knyttet til naturgass. kraft og utslipp har normalt løpetid på under tre år, og er hovedsakelig OTC fysiske terminkontrakter og opsjoner, NASDAQ OMX Oslo terminkontrakter, samt European Energy Exchange (EEX), NYMEX og ICE futures. Tabellen nedenfor inneholder sensitiviteter for råvareprisrisiko på Equinors råvarebaserte derivatkontrakter. Equinors eiendeler og forpliktelser til virkelig verdi er knyttet til derivater handlet både på og utenom børs, inkludert innebygde derivater som har blitt skilt ut og innregnet til virkelig verdi i balansen.

Sensitivitet knyttet til prisrisiko ved utgangen av 2024 og 2023 på 30 % anses rimelig basert på løpetiden til derivatkontraktene. Endringer i virkelig verdi innregnes i Konsernresultatregnskapet siden ingen av de finansielle instrumentene i tabellen under er en del av et sikringsforhold

Sensitivitet for råvarepriser		31. desember 2024
	2024 2023
(i millioner USD)	-30%	+30%	-30%	+30%
Råolje og raffinerte produkter netto gevinst/(tap)	881	(882)	442	(442)
Naturgass, elektrisitet og CO₂ netto gevinst/(tap)	(122)	210	86	(52)

Valutarisiko

Equinors kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter relatert hovedsakelig til olje- og gassalg, driftutgifter og investeringer er for det meste i USD, mens skatt og utbytte til aksjonærer på Oslo Børs, samt en andel av driftsutgifter og investeringer er i norske kroner. Equinors valutastyring er derfor hovedsakelig knyttet til å sikre betalinger i norske kroner. Dette betyr at Equinor regelmessig kjøper norske kroner, hovedsakelig i spotmarkedet, men også ved bruk av konvensjonelle derivatinstrumenter med levering på et fremtidig tidspunkt.

Ved utgangen av 2024 har den påfølgende valutarisikosensitiviteten for finansielle instrumenter blitt beregnet ved å forutsette et rimelig mulighetsområde for endringer på 10% for de valutakursene som påvirker konsernets finansielle posisjon. Ved utgangen av 2023 var en endring på 11% vurdert som et rimelig mulighetsområde for endring. Med referanse til tabellen nedenfor så betyr en negativ verdi en reduksjon i egenkapital / tap, mens en positiv verdi betyr en økt egenkapital / gevinst.

Renterisiko

Obligasjonslånene er vanligvis utstedt med fast rente i ulike lokal valutaer (blant annet USD, EUR og GBP) og en andel av disse obligasjonslånene blir konvertert til flytende USD-obligasjonslån ved å benytte renteog valutabytteavtaler. Equinor styrer renterisiko på obligasjonsgjeld basert på risiko- og avkastningshensyn fra et helhetlig risikostyringsperspektiv. Dette betyr at andelen fast/flytende renteeksponering kan variere over tid. For mer detaljert informasjon om Equinors langsiktige gjeldsportefølje se note 21 Finansiell gjeld.

For sensitiviteten knyttet til renterisiko er det forutsatt en endring på 100 basispunkter som et rimelig mulighetsområde for endringer ved utgangen av 2024. Ved utgangen av 2023, var en endring på 130 basispunkter vurdert som et rimelig mulighetsområde for endringer. En rentenedgang har en estimert positiv innvirkning på netto finansposter i Konsernresultatregnskapet, mens en renteøkning har en estimert negativ innvirkning på netto finansposter i Konsernresultatregnskapet.

Sensitivitet for valutarisiko	31. desember 2024
(i millioner USD)	NOK	EUR	GBP
Innvirkning fra en 10% styrking av gitt valuta mot USD på:
Aksjonærers egenkapital via Andre inntekter og kostnader	888	309	925
Aksjonærers egenkapital via Årets resultat	84	(167)	(167)
Innvirkning fra en 10% svekkelse av gitt valuta mot USD på:
Aksjonærers egenkapital via Andre inntekter og kostnader	(888)	(309)	(925)
Aksjonærers egenkapital via Årets resultat	(84)	167	167
Sensitivitet for valutarisiko	31. desember 2023
(i millioner USD)	NOK	EUR	GBP
Innvirkning fra en 11% styrking av gitt valuta mot USD på:
Aksjonærers egenkapital via Andre inntekter og kostnader	1.519	406	903
Aksjonærers egenkapital via Årets resultat	(413)	(418)	(92)
Innvirkning fra en 11% svekkelse av gitt valuta mot USD på:
Aksjonærers egenkapital via Andre inntekter og kostnader	(1.519)	(406)	(903)
Aksjonærers egenkapital via Årets resultat	413	418	92

Sensitivitet for renterisiko	31. desember
	2024		2023
(i millioner USD)	- 100 basispoeng	+ 100 basispoeng	- 130 basispoeng	+ 130 basispoeng
Positiv/(negativ) innvirkning på netto finansposter	262	(250)	336	(333)

Aksjeprisrisiko

Equinors eget forsikringsselskap (captive) eier børsnoterte aksjer som en del av sin portefølje. I tillegg har Equinor noen andre noterte og ikke noterte aksjer som hovedsakelig eies for langsiktige strategiske formål. Ved å eie disse eiendelene er konsernet eksponert for aksjeprisrisiko, definert som risikoen for reduksjon i aksjeprisen, som kan medføre en reduksjon i den bokførte verdien av Equinors eiendeler innregnet i balansen. Risikoen i porteføljen eid av Equinors eget forsikringsselskap er styrt og har som mål å opprettholde en moderat risikoprofil,

gjennom geografisk diversifisering og bruk av brede referanseindekser.

Den påfølgende sensitiviteten for aksjeprisrisiko er kalkulert på bakgrunn av en forutsatt rimelig mulig endring på 35% i aksjepriser basert på balanseførte verdier per 31. desember 2024. Også per 31. desember 2023, var en endring på 35% sett på som en rimelig mulig endring i aksjepriser. De estimerte gevinstene fra en økning i aksjepriser og de estimerte tapene fra en nedgang i aksjepriser ville påvirket Konsernresultatregnskapet.

Likviditetsrisiko er risikoen for at Equinor ikke er i stand til å gjøre opp sine finansielle forpliktelser når de forfaller. Formålet med likviditetsstyring er å sikre at Equinor til enhver tid har tilstrekkelige midler tilgjengelig for å dekke sine finansielle forpliktelser.

Likviditetsrisiko

Equinors største utbetalinger inkluderer kvartalsvise utbyttebetalinger og seks årlige betalinger av norsk petroleumsskatt. I tillegg vil handel av varer med sikkerhet og finansielle kontrakter eksponere Equinor for likviditetsrisiko relatert til potensielle innkallinger av sikkerhetsstillelse.

Hvis prognosen for likviditetsutvikling viser at likvide eiendeler er under definerte minimumsnivåer, vil opptak av langsiktig finansiering bli vurdert. For langsiktig finansiering bruker Equinor alle de største kapitalmarkedene (USA, Europa og Asia). Equinors policy er å ha en forfallsstruktur der nedbetaling ikke overstiger 5% av sysselsatt kapital i hvert av de nærmester fem år. Equinors langsiktige gjeld har en vektet gjennomsnittlig løpetid på cirka ni år. For mer informasjon om Equinors langsiktige gjeld, se note 21 Finansiell gjeld.

Kortsiktige finansieringsbehov blir vanligvis dekket av Equinors US Commercial paper programme (CP) på 5,0 milliarder USD, som igjen er dekket av en rullerende kredittfasilitet på 5,0 milliarder USD, støttet av Equinors 19 viktigstet kjernebanker. med forfall i 2029. Kredittfasiliteten er ubrukt per 31. desember 2024 og gir sikker tilgang til finansiering, understøttet av beste mulige kortsiktige kredittvurdering.

Tabellen nedenfor viser forfallsprofilen til Equinors finansielle forpliktelser basert på udiskonterte kontraktsmessige kontantstrømmer.

31. desember
2024	2023

(i millioner USD)	Finansielle forpliktelser	Leieavtaler	Finansielle derivater	Finansielle forpliktelser	Leieavtaler	Finansielle derivater
År 1	22.266	1.363	673	20.209	1.369	857
År 2 og 3	5.723	1.299	643	6.035	1.434	636
År 4 og 5	3.415	494	480	5.601	496	404
År 6 til 10	6.174	488	1.156	6.846	405	1.016
Etter 10 år	10.355	315	425	10.751	72	340
Totalt spesifisert	47.933	3.959	3.377	49.443	3.775	3.252

Sensitivitet for aksjeprisrisiko 31. desember 2024 2023 (i millioner USD) -35% 35% -35% 35% Gevinst/(tap) (1.234) 1.234 (552) 552

Kredittrisiko

Kredittrisiko er risikoen for at Equinors kunder eller motparter kan påføre Equinor finansielle tap ved ikke å overholde sine forpliktelser. Kredittrisiko oppstår gjennom kreditteksponering knyttet til kundefordringer samt fra finansielle investeringer, finansielle derivater og innskudd i finansinstitusjoner. Equinor bruker risikobegrensende instrumenter for å redusere og kontrollere kredittrisiko, både per motpart og på porteføljenivå. De viktigste instrumentene er bank- og morselskapsgarantier, forskuddsbetalinger og garantier.

Før transaksjoner inngås med nye motparter, krever Equinors kredittpolitikk, at alle motparter hvor Equinor har en materiell kreditteksponering, er formelt identifisert og er tildelt en intern kredittrating. Den interne kredittratingen reflekterer Equinors vurdering av motpartens kredittrisiko, og er basert på kvantitative og kvalitative analyser av finansiell og annen relevant forretningsinformasjon. Alle etablerte motparter revurderes jevnlig.

Equinor har forhåndsdefinerte grenser for porteføljens løpende absolutte kredittrisiko samt for maksimal kreditteksponering for den enkelte motpart. Porteføljen overvåkes regelmessig, og materielle individuelle motpartseksponeringer kontrolleres daglig i forhold til etablert kredittgrense. Equinors totale kredittportefølje er geografisk diversifisert på en rekke motparter innen olje- og energisektoren, i tillegg til større olje- og gassbrukere samt finansielle motparter. Størstedelen av Equinors eksponering er med selskaper med "investment grade"-rating.

Tabellen nedenfor viser Equinors balanseførte verdi av finansielle eiendeler og finansielle derivater inndelt etter Equinors vurdering av motpartens kredittrisiko. Mindre enn 1% av kundefordringer og andre fordringer har forfalt med mer enn 30 dager. Det er gjort avsetninger basert på forventet kredittapsmodell for å dekke forventede tap. Kun ikke-børsnoterte instrumenter er inkludert i finansielle derivater.

(i millioner USD)	Langsiktige finansielle fordringer	Kortsiktige finansielle fordringer	Kundefordring er og andre fordringer	Langsiktige finansielle derivater	Kortsiktige finansielle derivater
31. desember 2024
Investment grade med klassifisering A
eller høyere	208	2.231	3.764	308	639
Annen investment grade	3	17	5.286	—	223
Lavere kredittvurdering eller ikke
klassifisert	531	404	4.541	340	161
Sum finansielle eiendeler	743	2.651	13.591	648	1.023
31. desember 2023
Investment grade med klassifisering A
eller høyere	193	2.609	3.248	305	565
Annen investment grade	8	29	5.103	7	565
Lavere kredittvurdering eller ikke
klassifisert	140	351	4.853	247	248
Sum finansielle eiendeler	341	2.989	13.204	559	1.378

For mer informasjon vedrørende Kundefordringer og andre fordringer, se note 18 Kundefordringer og andre fordringer.

Som følge av at Kundefordringer og andre fordringer er oppdelt, se note 16 og 18 for detaljer, er en ny kolonne for Kortsiktige finansielle fordringer lagt til i tabellen ovenfor.

4.1 Konsernregnskap Equinor
-----------------------------	--	--	--	--	--

Tabellen nedenfor viser beløpene motregnet under vilkårene i ulike motregningsavtaler for finansielle eiendeler og gjeld. Disse avtalene er i hovedsak inngått for å håndtere kredittrisiko knyttet til overthe-counter råvarehandel samt regelmessige kjøp og salg av råvarer, og avtalene gjør det mulig for Equinor og deres motparter å motregne finansielle forpliktelser mot finansielle eiendeler ved ordinær forretningsvirksomhet, så vel som ved mislighold. I tillegg motregnes børshandlede råvarederivater mot sikkerheter/utbetalinger som følge av daglige kontantoppgjør basert på endring i virkelig verdi av åpne derivatposisjoner. Beløp som ikke kvalifiserer for motregning består av sikkerheter eller betalinger som vanligvis gjøres opp på bruttobasis. Normalt vil disse

beløpene utlignes i en potensiell misligholdssituasjon. Det finnes ingen begrensninger på mottatt sikkerhet.

(i millioner USD)	Bruttobeløp på innregnede finansielle eiendeler/ forpliktelser	Beløp på gjenværende rettigheter til Bruttobeløp Netto beløp motregning som motregnet i presentert i ikke kvalifiserer balansen balansen for motregning Nettobeløp (i millioner USD)			Bruttobeløp på innregnede finansielle eiendeler/ forpliktelser	Bruttobeløp motregnet i balansen	Netto beløp presentert i balansen	Beløp på gjenværende rettigheter til motregning som ikke kvalifiserer for	Nettobeløp
31. desember 2024						31. desember 2023
Finansielle eiendeler						Finansielle eiendeler
Kundefordringer og andre fordringer	15.900	2.310	13.590	—	13.590	Kundefordringer og andre fordringer	16.337	3.133	13.205	—	13.205
Kortsiktige rentebærende finansielle fordringer og opptjente renter	755	141	614	—	614	Kortsiktige rentebærende finansielle fordringer og opptjente renter	802	—	802	—	802
Sikkerhetsfordringer	5.553	3.515	2.037	2.037	—	Sikkerhetsfordringer	8.713	6.526	2.186	2.186	—
Finansielle derivater	6.946	5.273	1.673	758	914	Finansielle derivater	12.767	10.829	1.937	677	1.260
Sum finansielle eiendeler	29.153	11.239	17.914	2.795	15.119	Sum finansielle eiendeler	38.619	20.488	18.130	2.863	15.267
Finansielle forpliktelser						Finansielle forpliktelser
Leverandørgjeld	13.420	2.310	11.110	—	11.110	Leverandørgjeld	12.689	3.133	9.556	—	9.556
Påløpte kostnader og andre kortsiktige finansielle forpliktelser	1.526	141	1.385	—	1.385	Påløpte kostnader og andre kortsiktige finansielle forpliktelser	1.495	—	1.495	—	1.495
Sikkerhetsfordringer	4.071	3.686	385	385	—	Sikkerhetsfordringer	7.791	7.333	458	458	—
Finansielle derivater	7.893	5.102	2.791	2.411	380	Finansielle derivater	13.437	10.023	3.414	2.405	1.009
Sum finansielle forpliktelser	26.910	11.239	15.671	2.795	12.875	Sum finansielle forpliktelser	35.413	20.488	14.924	2.863	12.061

Som følge av at Kundefordringer og andre fordringer er oppdelt, se note 16 og 18 for detaljer, er en ny rad for Kortsiktige rentebærende finansielle fordringer og opptjente renter lagt til i tabellene ovenfor.

Tilsvarende har oppdelingen av Leverandørgjeld, annen kortsiktig gjeld og avsetninger, se note 23 og 24 for detaljer, ført til at en ny rad for Påløpte kostnader og andre kortsiktige finansielle forpliktelser er lagt til i tabellene ovenfor.

	Bruttobeløp på innregnede finansielle eiendeler/ forpliktelser	Bruttobeløp motregnet i balansen	Netto beløp presentert i balansen	Beløp på gjenværende rettigheter til motregning som ikke kvalifiserer for	Nettobeløp
Kundefordringer og andre fordringer	16.337	3.133	13.205	—	13.205
Kortsiktige rentebærende finansielle fordringer og opptjente renter	802	—	802	—	802
kortsiktige finansielle forpliktelser	1.495	—	1.495	—	1.495

Kapitalstyring

Hovedmålene med Equinors kapitalstyringspolitikk er å opprettholde en sterk finansiell posisjon og sikre tilstrekkelig økonomisk fleksibilitet. Equinors fokus er å opprettholde kredittvurderingen i A-kategorien på frittstående basis (unntatt løft for eierskap av den norske stat). Equinors nåværende langsiktige kredittvurdering er AA- med stabile utsikter (inkludert ett punkt løft) fra S&P, og Aa2 med stabile utsikter (inkludert to punkter løft) fra Moody's. For å kunne overvåke Equinors finansielle robusthet fra dag til dag brukes non-GAAP måltallet netto justert rentebærende gjeld (ND2) over sysselsatt kapital (CE2).

ND1 er definert som selskapets kortsiktige og langsiktige finansielle forpliktelser fratrukket kontantbeholdning og kortsiktige finansielle plasseringer, justert for innkalt margin og for likviditetsposisjoner fra konsernets forsikringsselskap (henholdsvis 2.583 millioner USD og 2.030 millioner USD for 2024 og 2023). Sysselsatt kapital (CE1) er definert som selskapets totale egenkapital (inkludert Ikke-kontrollerende eierinteresser) og ND1. ND2 er definert som ND1 justert for leieforpliktelser (henholdsvis 3.510 millioner USD og 3.570 millioner USD for 2024 og 2023). Sysselsatt kapital (CE2) er definert som selskapets totale egenkapital (inkludert Ikke-kontrollerende eierinteresser) og ND2.

	31. desember
(i millioner USD)	2024	2023
Netto justert rentebærende gjeld, inkludert gjeld tilknyttet leieavtaler (ND1)	9.221	(5.040)
Netto justert rentebærende gjeld (ND2)	5.711	(8.610)
Sysselsatt kapital, inkludert gjeld tilknyttet leieavtaler (CE1)	51.601	43.460
Sysselsatt kapital (CE2)	48.091	39.890
Netto gjeld på sysselsatt kapital justert, inkludert gjeld tilknyttet leieavtaler (ND1/ CE1)	17,9 %	(11,6) %
Netto gjeld på sysselsatt kapital justert (ND2/CE2)	11,9 %	(21,6) %

Note 5 Segmentinformasjon

Regnskapsprinsipper

Equinors virksomhet er delt inn i forretningsområder som følges opp gjennom driftssegmenter for å sikre effektiv styring og implementering av selskapets strategi. Dette omfatter evnen til å måle virksomhetens fremdrift mot de strategiske målene. Driftssegmentene er definert basert på komponentene i Equinor som regelmessig blir vurdert av den øverste beslutningstakeren, konsernsjefen i Equinor (CEO). De følgende rapporteringssegmenter tilsvarer deres respektive driftssegmenter: Leting og produksjon Norge (E&P Norway), Leting og produksjon internasjonalt (E&P International), Leting og produksjon USA (E&P USA), Markedsføring, midtstrøm og prosessering (MMP) og Fornybar (REN). Basert på vesentlighetsvurderinger er de gjenværende driftssegmentene, bestående av Prosjekter, boring og anskaffelser (PDP), Teknologi, digital og innovasjon (TDI) og konsernstaber og funksjoner, sammenslått i rapporteringssegmentet Annet.

Mesteparten av kostnadene innenfor PDP og TDI er allokert til rapporteringssegmentene E&P Norway, E&P International, E&P USA, MMP og REN.

Regnskapsprinsippene benyttet for rapporteringssegmentene er konsistente med de som er beskrevet i Konsernregnskapet, unntatt linjen Tilgang varige driftsmidler, immaterielle eiendeler og egenkapitalkonsoliderte investeringer, hvor bevegelser knyttet til endring i fjerningsforpliktelser er holdt utenom, samt avsetninger for tapskontrakter, som kun reflekterer forpliktelser mot eksterne parter. Segmentresultat måles ved Resultat før finansposter og skattekostnad. Utsatte skattefordeler, pensjonsmidler, langsiktige finansielle investeringer, omløpsmidler og gjeld allokeres ikke til segmenter. Salgstransaksjoner mellom segmenter, hovedsakelig fra salg av råolje, gass og relaterte produkter, er basert på definerte internpriser som er utledet av markedspriser. Transaksjonene er eliminert ved konsolidering.

Driftssegmentene Exploration & Production er ansvarlige for oppdagelse og vurdering av nye ressurser, kommersiell utvikling og sikker og effektiv drift av olje- og gassporteføljene innenfor sine respektive geografiske områder: E&P Norway på norsk kontinentalsokkel, E&P USA i USA og E&P International over hele verden utenfor E&P Norway og E&P USA.

PDP er ansvarlig for olje- og gassfeltutbygging, brønnleveranser og sourcing på tvers Equinor.

TDI omfatter forskning, teknologiutvikling, spesialistrådgivning, digitalisering, IT, forbedring, innovasjon og satsinger og fremtidig virksomhet.

MMP er ansvarlig for markedsføring, handel, prosessering og transport av råolje og kondensat, naturgass, NGL og raffinerte produkter, og inkluderer drift av raffinerier, terminaler og prosessanlegg. MMP administrerer også kraft- og utslippshandel og utvikling av transportløsninger for naturgass, væsker og råolje, inkludert rørledninger, shipping, lastebiltransport og jernbane. I tillegg har MMP ansvar for lavkarbonløsninger i Equinor.

REN utvikler, utforsker, investerer i og driver områder innen fornybar energi som havvind, grønt hydrogen, lagringsløsninger og solkraft.

Segmentinformasjon for avsluttede år 31. desember 2024, 2023, og 2022 presenteres til høyre. For inntekter per geografisk område, se note 7 inntekter. For ytterligere informasjon om følgende elementer som påvirker segmentene, vennligst se de relaterte notene: note 6 Oppkjøp og nedsalg, note 14 Nedskrivninger og note 26 Andre forpliktelser, betingede forpliktelser og betingede eiendeler.

For regnskapsåret 2024 (i millioner USD)	E&P Norway	E&P International	E&P USA	MMP	REN	Andre	Elimineringer	Sum
Eksterne salgsinntekter	239	635	263	101.208	72	86	(1)	102.502
Salgsinntekter og andre inntekter mellom segmenter	33.296	5.891	3.664	507	20	32	(43.409)	—
Resultatandel fra investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden	—	13	—	(59)	100	(6)	—	49
Andre inntekter	108	804	30	136	124	21	—	1.223
Sum inntekter	33.643	7.343	3.957	101.792	317	133	(43.410)	103.774
Varekostnader	—	85	—	(92.789)	—	—	42.664	(50.040)
Andre kostnader og salgs- og administrasjonskostnader	(3.612)	(2.123)	(1.142)	(4.919)	(687)	(44)	742	(11.786)
Avskrivninger og amortiseringer	(4.890)	(2.064)	(1.607)	(949)	(34)	(140)	—	(9.684)
Netto nedskrivninger	(64)	—	—	191	(271)	(7)	—	(151)
Letekostnader	(513)	(496)	(176)	—	—	—	—	(1.185)
Sum driftskostnader	(9.078)	(4.597)	(2.925)	(98.466)	(993)	(193)	43.406	(72.846)
Resultat før finansposter og skattekostnad	24.564	2.746	1.031	3.326	(676)	(60)	(4)	30.927
Tilgang varige driftsmidler, immaterielle eiendeler og investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden	6.285	3.191	3.862	953	2.153	250	—	16.695
Balanseinformasjon
Investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden	4	—	—	768	1.530	168	2	2.471
Segmentets øvrige anleggsmidler	26.695	14.662	12.490	3.259	3.138	971	—	61.214
Anleggsmidler som ikke er allokert til segmentene								14.261

Totale anleggsmidler 77.946

VÅRE RESULTATER BÆREKRAFTS-

RAPPORT REGNSKAP

TILLEGGS-INFORMASJON

For regnskapsåret 2023 (i millioner USD)	E&P Norway	E&P International	E&P USA	MMP	REN	Andre	Elimineringer	Sum
Eksterne salgsinntekter	230	993	277	105.242	20	85	-	106.848
Salgsinntekter og andre inntekter mellom segmenter	37.999	6.009	4.009	633	12	33	(48.695)	-
Resultatandel fra investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden	-	28	-	12	(33)	(8)	-	(1)
Andre inntekter	111	1	32	23	18	142	-	327
Sum inntekter	38.340	7.032	4.319	105.908	17	253	(48.695)	107.174
Varekostnader	-	(70)	-	(95.769)	-	(1)	47.665	(48.175)
Andre kostnader og salgs- og administrasjonskostnader	(3.759)	(2.176)	(1.178)	(4.916)	(462)	(201)	893	(11.800)
Avskrivninger og amortiseringer	(4.429)	(2.123)	(1.779)	(897)	(12)	(133)	-	(9.373)
Netto nedskrivninger	(588)	(310)	290	(343)	(300)	(10)	-	(1.260)
Letekostnader	(476)	(20)	(299)	-	-	-	-	(795)
Sum driftskostnader	(9.253)	(4.700)	(2.966)	(101.925)	(774)	(345)	48.558	(71.404)
Resultat før finansposter og skattekostnad	29.087	2.332	1.353	3.984	(757)	(92)	(137)	35.770
Tilgang varige driftsmidler, immaterielle eiendeler og investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden	5.939	4.376	1.206	844	2.007	128	—	14.500
Balanseinformasjon
Investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden	3	-	-	783	1.665	57	-	2.508
Segmentets øvrige anleggsmidler	28.915	17.977	11.049	3.997	1.575	1.018	-	64.530
Anleggsmidler som ikke er allokert til segmentene								14.487
Totale anleggsmidler								81.525

VÅRE RESULTATER

BÆREKRAFTS-

RAPPORT REGNSKAP

TILLEGGS-INFORMASJON

For regnskapsåret 2022 (i millioner USD)	E&P Norway	E&P International	E&P USA	MMP	REN	Andre	Elimineringer	Sum
Eksterne salgsinntekter	304	1.099	305	147.164	16	115	—	149.004
Salgsinntekter og andre inntekter mellom segmenter	74.631	6.124	5.217	527	—	55	(86.554)	—
Resultatandel fra investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden	—	172	—	406	58	(16)	—	620
Andre inntekter	994	35	—	9	111	33	—	1.182
Sum inntekter	75.930	7.431	5.523	148.105	185	187	(86.554)	150.806
Varekostnader	—	(116)	—	(139.916)	—	—	86.227	(53.806)
Andre kostnader og salgs- og administrasjonskostnader	(3.782)	(1.698)	(938)	(4.591)	(265)	(223)	904	(10.593)
Avskrivninger og amortiseringer	(4.986)	(1.445)	(1.422)	(881)	(4)	(142)	—	(8.878)
Netto nedskrivninger	819	(286)	1.060	895	—	—	—	2.487
Letekostnader	(366)	(638)	(201)	—	—	—	—	(1.205)
Sum driftskostnader	(8.315)	(4.183)	(1.501)	(144.493)	(269)	(365)	87.131	(71.995)
Resultat før finansposter og skattekostnad	67.614	3.248	4.022	3.612	(84)	(178)	577	78.811
Tilgang varige driftsmidler, immaterielle eiendeler og investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden	4.922	2.623	764	1.212	298	176	—	9.994
Balanseinformasjon
Investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden	3	550	—	688	1.452	65	—	2.758
Segmentets øvrige anleggsmidler	28.510	15.868	11.311	4.619	316	1.031	—	61.656
Anleggsmidler som ikke er allokert til segmentene								15.437
Totale anleggsmidler								79.851

Anleggsmidler per land

31. desember
2024	2023
	32.977
15.638	12.587
11.487	10.871
1.641	5.535
1.159	1.103
1.019	1.157
822	648
770	973
644	447
348	474
141	265
	67.038
	30.017 63.686

1) Nedgangen skyldes hovedsakelig styrking av USD mot NOK.

2) Se note 6 Oppkjøp og nedsalg for mer informasjon.

3) Eksklusive utsatt skattefordel, pensjonsmidler og finansielle anleggsmidler. Anleggsmidler henføres til virksomhetsland.

Note 6 Oppkjøp og nedsalg

Regnskapsprinsipper

Virksomhetssammenslutninger og avhendelser

Virksomhetssammenslutninger, med unntak av transaksjoner mellom selskap under felles kontroll, regnskapsføres etter oppkjøpsmetoden når kontrollen er overtatt av konsernet. Identifiserbare eiendeler, gjeld og betingede forpliktelser måles til virkelig verdi på overtakelsestidspunktet. Påløpte oppkjøpskostnader kostnadsføres under Salgs- og administrasjonskostnader. Det samlede vederlaget inkluderer betingede vederlag målt til virkelig verdi, og endringer i virkelig verdi på betingede vederlag som skyldes hendelser etter anskaffelsestidspunktet innregnes i Konsernresultatregnskapet under Andre inntekter.

Når Equinor mister kontroll over et datterselskap, fraregnes eiendelene og forpliktelsene til datterselskapet, sammen med ikke-kontrollerende interesser (NCI) og andre komponenter av egenkapital. Eventuelle gjenværende eierandeler i det tidligere datterselskapet måles til virkelig verdi på tidspunktet når kontrollen opphører, og gevinst eller tap innregnes i Konsernresultatregnskap under Andre inntekter eller Driftskostnader, henholdsvis. Delvis avhendelser er nærmere beskrevet i detalj i avsnittet om bruk av skjønn knyttet til delvis nedsalg i datterselskap nedenfor.

På norsk sokkel gjennomføres alle avhendelser av eiendeler på etter-skatt basis. Gevinstberegning inkluderer tilbakeføring av tidligere regnskapsførte utsatte skatteforpliktelser knyttet til disse eiendelene. Etter-skattgevinsten føres deretter i sin helhet under Andre inntekter i Konsernresultatregnskapet.

Eiendeler klassifisert som holdt for salg

Anleggsmidler eller avhendingsgrupper klassifiseres separat som holdt for salg i Konsernbalansen når det er svært sannsynlig at verdien i hovedsak vil bli gjenvunnet ved en salgstransaksjon heller enn ved fortsatt bruk . Denne betingelsen anses oppfylt når eiendelen eller avhendingsgruppen er tilgjengelig for umiddelbart salg i sin nåværende tilstand, Equinors ledelse har forpliktet seg til salget, og salget forventes fullført innen ett år fra tidspunktet for klassifisering som holdt for salg. I Equinor er disse betingelsene normalt oppfylt når ledelsen har godkjent en fremforhandlet intensjonsavtale med motpartene. Forpliktelser direkte knyttet til eiendelene klassifisert som holdt for salg og som forventes å inngå i salgstransaksjonen blir også klassifisert separat.

Bruk av skjønn knyttet til regnskapsføring av oppkjøp

Vurderingen av om et oppkjøp inngår under definisjonen av en virksomhetssammenslutning eller kjøp av en eiendel krever skjønnsanvendelse fra sak til sak. Konklusjonen kan påvirke Konsernregnskapet vesentlig både i transaksjonsperioden og i kommende perioder. Tilsvarende vurderinger gjennomføres ved oppkjøp av interesser i felleskontrollerte driftsordninger. På bakgrunn av foreliggende fakta har kjøp av lete- og evalueringslisenser av olje og gas, hvor utbygging ikke er besluttet, hovedsakelig blitt konkludert å gjelde kjøp av eiendeler, mens kjøp av produserende eiendeler hovedsakelig har blitt konkludert å representere virksomhet.

Bruk av skjønn knyttet til delvis nedsalg i

datterselskaper

Regnskapsprinsippet for delvis nedsalg i datterselskap er basert på grundige vurderinger av kravene i og virkeområdet til IFRS 10 Konsernregnskap og IAS 28 Investeringer i tilknyttede foretak og felleskontrollert virksomhet. Vurderingen krever bruk av skjønn i hvert enkelt tilfelle, hvor substansen i transaksjonene må vurderes. I vurderingen av kravene i IFRS Accounting Standards, har Equinor også sett hen til flere relevante og lignende problemstillinger som er under vurdering av IASB. I tilfeller der eiendeler overføres til separate legale enheter rett i forkant av et delvis salg av aksjene i disse enhetene til tredjepart, og dette nedsalget fører til at Equinor mister kontrollen over disse eiendelsbesittende enhetene, og et tilknyttet selskap/felleskontrollert virksomhet samtidig etableres, innregner Equinor gevinst eller tap kun på den solgte andelen.

2024

Oppkjøp Bytte av landbaserte olje- og gasseiendeler i USA

Den 31. mai 2024 gjennomførte Equinor og EQT Corporation en bytteavtale der Equinor solgte 100 % av sine eierandeler i Marcellus- og Uticaskiferformasjonene i Appalachian-bassenget, lokalisert i sørøstlige Ohio, og overførte operatøransvaret til EQT. Som motytelse ervervet Equinor 40 % av EQT's ikke-opererte eierandeler i den nordlige Marcellus skiferdannelsen i Pennsylvania. Gjennom transaksjonen økte Equinor sin gjennomsnittlige arbeidsinteresse fra 15,7 % til 25,7 % i visse Northern Marcellus gassenheter operert av Expand Energy. Equinor betalte et kontantvederlag på 467 millioner USD (netto etter oppgjør for interimsperioden) til EQT for å balansere den samlede transaksjonen. Gjennom denne transaksjonen viderefører Equinor arbeidet med å optimalisere sin portefølje i USA og styrke lønnsomheten i sin landbaserte gassvirksomhet i Appalachian bassenget. De ervervede eiendelene og pådratte forpliktelsene ble regnskapsført i samsvar med prinsippene i IFRS 3 Virksomhetssammenslutninger innenfor segmentet E&P USA, hovedsakelig som varige driftsmidler (750

millioner USD) og immaterielle eiendeler (505 millioner USD).

Oppkjøp av ytterligere arbeidsinteresser i oljeog gasseiendeler på land i USA

Den 31. desember 2024 gjennomførte Equinor en transaksjon for å erverve ytterligere eierandeler uten operatøransvar i den nordlige Marcellus skiferdannelsen i Pennsylvania, USA, fra EQT Corporation (EQT).

Gjennom transaksjonen økte Equinor sin gjennomsnittlige arbeidsinteresse fra 25,7 % til 40,7 % i visse Expand Energy opererte nordlige Marcellus gassenheter, og optimaliserte derved USAporteføljen ytterligere. Equinor betalte et kontantvederlag på 1.242 millioner USD til EQT. De ervervede eiendelene og pådratte forpliktelsene ble regnskapsført i samsvar med prinsippene i IFRS 3 Virksomhetssammenslutninger innenfor segmentet E&P USA, hovedsakelig som varige driftsmidler (1.365 millioner USD).

Bytte av amerikanske offshore vindeiendeler

Den 24. januar 2024 inngikk Equinor en bytteavtale med bp for å erverve bp's 50 % eierandel i, og ta fullt eierskap over, Empire Offshore Wind Holdings LLC inkludert Empire Wind lisensen og prosjektene (Empire Wind). Som motytelse ga Equinor sin 50 % eierandel i Beacon Wind Holdings LLC, inkludert Beacon Wind lisensen og prosjektene (Beacon Wind). Equinor ervervet også bp's 50 % andel i leieavtalen for South Brooklyn Marine Terminal (SBMT). Som følge av avtalen har Equinor kontroll og har konsolidert Empire Wind og SBMT fra første kvartal 2024, og har avhendet sin 50 % andel i Beacon Wind. Byttet av Empire Wind og Beacon Wind ble formelt gjennomført 4. april, mens SBMT ble formelt gjennomført 30. desember. Ervervelsene ble behandlet som eiendelskjøp, og tidligere eierinteresser ble ikke revaluert. Byttet resulterte i et samlet tap på 147 millioner USD i første kvartal 2024, regnskapsført i segmentet REN og presentert som driftskostnader i det konsoliderte resultatregnskapet.

Nedsalg

Avhendelse av eiendeler i Nigeria

Den 6. desember 2024 gjennomførte Equinor en transaksjon med Chappal Energies for salget av Equinor Nigeria Energy Company (ENEC), som eier 53,85 % av olje- og gasslisensen OML 128, inkludert en unitisert 20,21 % eierandel i Agbami oljefeltet. Totalt vederlag mottatt hittil utgjør 682 millioner USD, inkludert 482 millioner USD i kontanter. I tillegg er den estimerte virkelige verdien av utsatt og betinget vederlag inkludert i gevinsten på 795 millioner USD regnskapsført i fjerde kvartal innenfor segmentet E&P International, og rapportert som Andre inntekter i det konsoliderte resultatregnskapet. Før gjennomføring av transaksjonen mottok Equinor ekstraordinære utbytter på 300 millioner USD.

Avhendelse av eiendeler i Aserbajdsjan

Den 29. november 2024 gjennomførte Equinor en transaksjon med State Oil Company of the Republic of Azerbaijan (SOCAR) og ONGC Videsh Limited (ONGC) for å selge sine eiendeler i Aserbajdsjan. Eiendelene omfattet en 7,27 % eierandel uten operatøransvar i Azeri Chirag Gunashli (ACG) oljefeltene i den aserbajdsjanske sektoren av Kaspihavet og 8,71 % eierandel i Baku-Tbilisi-Ceyhan (BTC) rørledningen.

Totalt vederlag for Equinor's aserbajdsjanske eiendeler utgjorde 713 millioner USD i kontanter. Et tap på 84 millioner USD er regnskapsført innenfor segmentet E&P International i fjerde kvartal 2024 og presentert som driftskostnader i det konsoliderte resultatregnskapet. En nedskrivning på 310 millioner USD ble regnskapsført i fjerde kvartal 2023, ved klassifisering som holdt for salg, presentert innenfor linjen avskrivninger, amortiseringer og netto nedskrivninger i det konsoliderte resultatregnskapet.

Holdt for salg

Joint venture avtale med Shell i Storbritannia

Den 5. desember 2024 ble det inngått en avtale mellom Equinor og Shell om å slå sammen deres oppstrømsvirksomheter i Storbritannia og etablere et joint venture-selskap. Partene vil ha en eierandel på 50 % hver. Utvalgte oppstrømsfelt i britisk sektor av Nordsjøen, tilhørende lisenser og infrastruktur vil bli overført av begge parter til joint venture selskapet, inkludert Equinor's eierandeler i Rosebank, Mariner og Buzzard. Joint venture selskapet vil bli regnskapsført etter egenkapitalmetoden når transaksjonen er gjennomført. Gjennomføring av transaksjonen er avhengig av godkjennelser fra lisenspartnere og regulatoriske myndigheter, og forventes å være fullført innen utgangen av 2025. Per 31. desember 2024 utgjør relaterte eiendeler klassifisert som holdt for salg 6.843 millioner USD, og tilhørende forpliktelser direkte knyttet til disse eiendelene holdt for salg utgjør 740 millioner USD. Equinor's oppstrømsvirksomhet i Storbritannia er en del av segmentet E&P International.

2023

Oppkjøp

Oppkjøp av Rio Energy

Den 3. november 2023 gjennomførte Equinor en transaksjon med Denham Capital om å kjøpe 100 % av aksjene i Horus Investimentos S.A., morselskapet til Rio Energy Participações S.A., et ledende fornybarselskap på land i Brasil. Kontantvederlaget utgjorde 82 millioner USD.

I tillegg ble det foretatt en kapitalforhøyelse på 268 millioner USD for å nedbetale Rio Energy sine eksterne lån. Den oppkjøpte porteføljen omfatter en produserende vindpark på land i nordøstlige delstaten Bahia, en portefølje av utbyggingsprosjekter innen solenergi og en utviklingsportefølje på om lag 1,2 GW bestående av landbaserte vind- og solenergiprosjekter. Oppkjøpet medførte en økning i Equinor's varige driftsmidler på 350 millioner USD. Transaksjonen har blitt regnskapsført som en virksomhetssammenslutning i segmentet REN.

Oppkjøp av Suncor Energy UK Limited

Den 30. juni 2023 gjennomførte Equinor en transaksjon med Suncor Energy UK Holdings Ltd om å kjøpe 100 % av aksjene i Suncor Energy UK Limited for et beløp på 847 millioner USD etter vanlige justeringer for arbeidskapital. Transaksjonen inkluderer en ikke-operert eierandel i det produserende oljefeltet Buzzard (29,89 %) og en ytterligere eierandel i det opererte utviklingsfeltet Rosebank (40 %). Transaksjonen har blitt regnskapsført i segmentet E&P International som en virksomhetssammenslutning. Oppkjøpet medførte en økning i varige driftsmidler på 1.490 millioner USD og utsatt skatt på 672 millioner USD.

Oppkjøp av BeGreen

Den 26. januar 2023 gjennomførte Equinor en transaksjon med Bregentved-konsernet og medlemmer av styret i BeGreen Solar Aps for å kjøpe 100 % av BeGreen Solar Aps. Kontantvederlaget utgjorde på 252 millioner USD (235 millioner EUR) og et betinget vederlag som avhenger av vellykkede

leveranser av fremtidige solkraftprosjekter over en avtalt MW-terskel. Transaksjonen har blitt regnskapsført i segmentet REN som en virksomhetssammenslutning og medførte en økning i Equinor's immaterielle eiendeler på 423 millioner USD.

Nedsalg

Equinor Energy Ireland Limited

Den 31. mars 2023 gjennomførte Equinor en transaksjon med Vermilion Energy Inc (Vermillion) for å selge Equinor's ikke-opererte eierandel i Corrib gassprosjektet i Irland gjennom salg av 100 % av aksjene i Equinor Energy Ireland Limited (EEIL). Før gjennomføringen mottok Equinor et ekstraordinært utbytte på 371 millioner USD fra EEIL, Totalt vederlag utgjorde 362 millioner USD inkludert et kontantoppgjør av et betinget vederlag. Et tap på 258 millioner USD har blitt regnskapsført i segmentet E&P International og presentert på linjen Driftskostnader i Konsernresultatregnskapet.

Note 7 Inntekter

Regnskapsprinsipper

Prinsipper for inntektsføring

Equinor presenterer Inntekter fra kundekontrakter og Andre salgsinntekter på en enkelt linje i Konsernresultatregnskapet, Salgsinntekter.

Inntekter fra kundekontrakter

Inntekter fra salg av råolje, naturgass, petroleumsprodukter, strøm samt andre varer blir regnskapsført når kunden oppnår kontroll over varene, normalt når eiendomsretten overføres ved varenes leveringstidspunkt basert på de kontraktsfestede vilkårene i avtalen. Hvert slikt salg representerer normalt en enkelt leveringsforpliktelse. Når det gjelder naturgass og strøm, som leveres løpende gjennom rørledninger og strømnett, gjennomføres leveringsforpliktelsene over tid i henhold til levering av de fysiske kvantum.

Salg og kjøp av råvarer vises brutto i

Konsernresultatregnskapet som henholdsvis Inntekter fra kundekontrakter og Varekostnad. Når disse kontraktene er vurdert å være finansielle instrumenter eller inngår i en separat handelsstrategi, blir de gjort opp og presentert netto som Andre salgsinntekter.

Se også note 28 Finansielle instrumenter og virkelig verdimåling for en beskrivelse av regnskapsprinsippene for derivater. Salg av Equinors egenproduserte olje- og gassvolumer vises alltid brutto som Salgsinntekter fra kundekontrakter.

Inntekter knyttet til olje- og gassproduksjon fra felt hvor Equinor har eierandel sammen med andre selskaper, regnskapsføres basert på Equinors løftede og solgte volumer i perioden (salgsmetoden). Dersom det er løftet og solgt et større volum enn det Equinors eierandel tilsier, blir det avsatt for kostnadene knyttet til overløftet. Dersom det er løftet og solgt mindre enn det Equinors eierandel tilsier, utsettes kostnadsføringen knyttet til underløftet.

Andre salgsinntekter

Poster som representerer en form for salgsinntekt, eller som er nært knyttet til inntekter fra kundekontrakter, presenteres som Andre salgsinntekter hvis de ikke kvalifiserer som inntekter fra kundekontrakter. Disse postene inkluderer skatt betalt i form av fysisk leveranse ('in kind') i henhold til visse produksjonsdelingsavtaler (PSA-er), og nettoeffekten av råvaretrading og råvarebaserte derivater knyttet til salgskontrakter eller til inntektsrelatert risikostyring.

Transaksjoner med Den norske stat

Equinor markedsfører og selger Den norske statens andel av olje- og gassproduksjon fra den norske kontinentalsokkelen. Den norske stats deltakelse i petroleumsvirksomhet er organisert gjennom SDØE (Statens Direkte Økonomiske Engasjement). Kjøp og salg av SDØEs andel av produksjon av råolje, våtgass (NGL), og mest parten av SDØEs andel av produksjon av flytende naturgass (LNG) er presentert som henholdsvis Varekostnad og Salgsinntekter fra kundekontrakter.

Equinor selger, i eget navn, men for SDØEs regning og risiko, SDØEs andel av naturgassvolumer. Disse salgene, og de relaterte utgifter som refunderes av SDØE, presenteres netto i Konsernregnskapet. Når tilsvarende salg gjøres i navnet til et av Equinors datterselskaper, vises de relevante balansepostene brutto i Konsernbalansen.

Bruk av skjønn knyttet til transaksjoner med Den norske stat

Hvorvidt slike transaksjoner skal regnskapsføres brutto eller netto forutsetter bruk av vesentlig regnskapsmessig skjønn. Equinor har, i vurderingen av brutto eller netto presentasjon, vurdert om kontroll over de statsgenererte volumene overføres til Equinor, før videresalg til tredjeparter. I denne vurderingen er det også tatt hensyn til prisingsmekanismer og økonomiske fordeler som tilflyter Equinor og SDØE. Vurderingen påvirkes også av det geografiske salgsområdet.

Når det gjelder salg av råolje, våtgass (NGL), og en stor del av flytende naturgass (LNG), styrer Equinor bruken av volumene. Selv om visse fordeler fra salgene i ettertid tilflyter SDØE, kjøper Equinor volumene fra SDØE og oppnår det alt vesentlige av gjenværende fordeler. På dette grunnlaget er det konkludert med at Equinor opptrer som prinsipal i disse salgene.

Når det gjelder salg av naturgass, har Equinor konkludert med at kontroll av volumene ikke blir overført fra SDØE til Equinor. Selv om Equinor er gitt rett til å styre bruken av volumene, tilflyter alle fordeler fra salget av disse volumene SDØE, og Equinor anses derfor ikke å være prinsipal i disse salgene.

Det vises til note 27 Nærstående parter for flere detaljer angående transaksjoner gjennomført mellom Equinor og SDØE.

				VÅRE	BÆREKRAFTS		TILLEGGS
211 4.1 Konsernregnskap Equinor	INTRODUKSJON	INNHOLD	OM OSS	RESULTATER	RAPPORT	REGNSKAP	INFORMASJON

Geografisk inndeling av inntekter fra kundekontrakter

Equinor har aktivitet i om lag 30 land. Ved geografisk inndeling av inntekter fra kundekontrakter for 2024, basert på landet hvor det juridiske selskapet som står for salget er hjemmehørende, henføres 79% til norske selskaper og 18% til selskaper i USA. For 2023 var tilsvarende fordeling 79% til norske selskaper og 18% til selskaper i USA og for 2022 henholdsvis 84% og 13%. Inntekter fra kundekontrakter reflekterer hovedsakelig slike inntekter fra rapporteringssegmentet MMP.

Inntekter fra kundekontrakter og andre driftsinntekter

(i millioner USD)	Note	2024	2023	2022
Råolje		58.249	56.861	58.524
Naturgass		22.192	26.386	65.232
- Europeisk gass		18.133	23.174	58.239
- Nordamerikansk gass		1.044	1.111	2.884
- Annet inkludert LNG		3.015	2.102	4.109
Raffinerte produkter		9.242	10.083	11.093
Flytende naturgass		7.751	8.345	9.240
Strøm1)		1.882	2.223	3.953
Transport		1.334	1.425	1.470
Annet salg1)		649	809	748
Sum salgsinntekter fra kundekontrakter		101.298	106.132	150.262
Skatt betalt i form av produserte mengder		300	342	412
Råvarederivater oppgjort med fysisk leveranse		284	1.331	(2.534)
Gevinst/(tap) på råvarederivater		180	(1.041)	739
Endring i virkelig verdi for varelager holdt for trading		148	(334)	(194)
Andre salgsinntekter		292	418	319
Sum andre salgsinntekter		1.204	716	(1.258)
Salgsinntekter		102.502	106.848	149.004
Resultatandel investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden	15	49	(1)	620
Andre inntekter	6	1.223	327	1.182
Sum inntekter		103.774	107.174	150.806

1) Fra og med 2024 har posten Strøm blitt skilt ut fra posten Annet salg. Tallene for 2023 og 2022 har blitt justert tilsvarende.

Note 8 Lønn og personell kostnader

(i millioner USD, untatt gjennomsnittlig antall ansatte)	2024	2023	2022
Lønnskostnader1)	3.197	2.876	2.875
Pensjonskostnader2)	495	441	459
Arbeidsgiveravgift	538	511	433
Andre lønnskostnader og sosiale kostnader	381	375	324
Sum lønnsrelaterte kostnader	4.610	4.203	4.090
Gjennomsnittlig antall ansatte3)	24.400	23.000	21.900

1) Lønnskostnader inneholder bonuser og kostnader i forbindelse med utstasjonering i tillegg til grunnlønn.

2) Se note 22 Pensjoner.

3) Deltidsansatte utgjør 2 % for 2024 og 2023 og 3 % for 2022.

Lønnsrelaterte kostnader er akkumulert i kostnadspooler og delvis viderebelastet partnerne i Equinor-opererte lisenser basert på påløpte timer.

Kompensasjon til styret og konsernledelsen

(i millioner USD)1)		For regnskapsåret
	2024	2023	2022
Kortsiktige ytelser	11,1	10,7	12,9
Pensjonsytelser	0,3	0,3	0,4
Andre langsiktige ytelser	0,02	0,0	0,0
Aksjebasert avlønning	0,2	0,3	0,2
Sum ytelser	11,6	11,3	13,5

1) Alle beløp i tabellen er presentert basert på opptjening i perioden.

Per 31. desember 2024 , 2023 og 2022 var det ikke gitt lån til medlemmer av styret eller konsernledelsen.

Aksjebasert avlønning

Equinor's aksjespareprogram gir de ansatte muligheten til å kjøpe aksjer i Equinor gjennom månedlige lønnstrekk og tilskudd fra Equinor. Dersom aksjene beholdes i kjøpsåret samt i de to påfølgende hele kalenderår med sammenhengende ansettelse i Equinor, vil de ansatte bli tildelt en bonusaksje for hver aksje de har kjøpt.

Beregnet kostnad for Equinor relatert til 2024-, 2023- og 2022-programmene, inkludert tilskudd fra Equinor og arbeidsgiveravgift, utgjør henholdsvis 83 millioner USD, 78 millioner USD, og 85 millioner USD. Beregnet kostnad for Equinor for 2025-programmet (avtaler inngått i 2024), utgjør 82 millioner USD. Gjenstående beløp per 31. desember 2024, som skal kostnadsføres over programmenes resterende opptjeningsperiode, utgjør 176 millioner USD.

Se note 20 Egenkapital, kapitaldistribusjon og resultat per aksje for mer informasjon om aksjebasert avlønning.

Note 9 Revisjonshonorar og forsknings- og utviklingskostnader

Godtgjørelse til revisor

(i millioner USD, ekskl. mva)		For regnskapsåret
	2024	2023	2022
Revisjonshonorar	15,5	14,9	11,4
Revisjonsrelaterte tjenester	1,7	1,2	1,8
Skattehonorar	—	—	—
Andre tjenester	0,4	—	—
Sum godtgjørelse til revisor	17,6	16,1	13,2

I tillegg til tallene i tabellen over er det kostnadsført revisjonshonorar og revisjonsrelatert honorar til Equinor opererte lisenser på 0,5 millioner USD , 0,5 millioner USD og 0,6 millioner USD i henholdsvis 2024, 2023 og 2022.

Utgifter til forskning og utvikling

Equinor har forsknings- og utviklingsaktiviteter (FoU) innen leting, undergrunn, boring og brønn, anlegg, lav-karbon og fornybar energi. Equinors FoU bidrar til å maksimere og utvikle langsiktige verdier fra konsernets eiendeler. Utgiftene er delvis finansiert av partnerne på Equinor-opererte lisenser.

Utgifter til forskning og utvikling utgjorde 348 millioner USD, 311 millioner USD og 308 millioner USD i henholdsvis 2024, 2023 og 2022. Equinors andel av utgiftene har blitt kostnadsført i linjen Sum driftskostnader i Konsernresultatregnskapet.

Note 10 Finansposter

	For regnskapsåret
(i millioner USD)	2024	2023	2022
Mottatt utbytte	149	218	93
Renteinntekter finansielle investeringer og betalingsmidler	1.217	1.468	398
Renteinntekter langsiktige finansielle eiendeler	33	31	30
Renteinntekter andre kortsiktige finansielle eiendeler og andre finansinntekter	551	732	701
Renteinntekter og andre finansielle inntekter	1.951	2.449	1.222
Rentekostnader langsiktige obligasjoner, banklån og netto renter på tilknyttede derivater	(1.211)	(1.263)	(1.029)
Rentekostnader finansielle leieavtaler	(131)	(132)	(90)
Balanseførte lånekostnader	662	468	382
Rentekostnader fjerningsforpliktelse	(525)	(538)	(449)
Rentekostnader kortsiktige finansielle forpliktelser og andre finanskostnader	(377)	(195)	(192)
Rentekostnader og andre finansielle kostnader	(1.582)	(1.660)	(1.379)
Valutagevinst/(tap) finansielle derivater	586	(1.476)	797
Annen valutagevinst/(tap)	(420)	2.327	1.291
Netto gevinst/(tap) utenlandsk valuta	166	852	2.088
Verdipapirgevinst/(tap) finansielle investeringer	(522)	123	(394)
Gevinst/(tap) andre finansielle derivater	46	351	(1.745)
Netto finansposter	58	2.114	(207)

Equinors største finansposter relaterer seg til eiendeler og gjeld kategorisert som virkelig verdi over resultatet samt amortisert kost. For mer informasjon om kategorisering av finansielle instrumenter, se note 28 Finansielle instrumenter og virkelig verdimåling.

Renteinntekter finansielle investeringer og betalingsmidler inkluderer renteinntekter fra balanser bokført til amortisert kost på 1.132 millioner USD, 1.410 millioner USD og 364 millioner USD for henholdsvis 2024, 2023 and 2022.

Rentekostnader langsiktige obligasjoner, banklån og netto renter på tilknyttede derivater inneholder rentekostnader på 787 millioner USD, 857 millioner USD, og 918 millioner USD for henholdsvis 2024, 2023 og 2022 fra kategorien finansielle forpliktelser til amortisert kost. Linjen inneholder også netto renter på tilknyttede derivater inkludert i kategorien virkelig verdi over resultatet, med netto rentekostnad på 425 millioner USD , 405 millioner USD og 111 millioner USD for henholdsvis 2024, 2023 og 2022.

Valutagevinst/(tap) finansielle derivater inkluderer endringer i virkelig verdi på valutaderivater knyttet til likviditets- og valutarisiko. Annen valutagevinst/(tap) inkluderer et netto tap i virkelig verdi fra derivater knyttet til langsiktig gjeld på 397 millioner USD i 2024, en gevinst på 315 millioner USD i 2023 og et tap på 691 millioner USD i 2022.

Verdipapirgevinst/(tap) finansielle investeringer inkluderer hovedsakelig endringer i virkelig verdi på aksjer i andre selskaper, med et tap på 496 millioner USD i 2024, en gevinst på 124 millioner USD i 2023 og et tap på 396 millioner USD i 2022.

Gevinst/(tap) andre finansielle derivater inkluderer hovedsakelig endringer i virkelig verdi på derivater knyttet til renterisiko med en gevinst på 33 millioner USD i 2024, en gevinst på 332 millioner USD i 2023 og et tap på 1.760 millioner USD i 2022.

Note 11 Skatter

Regnskapsprinsipper

Inntektsskatt

Skattekostnad i Konsernresultatregnskapet består av summen av betalbar skatt og utsatt skatt. Skattekostnad innregnes i Konsernresultatregnskapet med unntak av skatteeffekten knyttet til poster som er innregnet i Totalresultatet.

Betalbar skatt er beløpet som skal betales basert på skattepliktig inntekt i regnskapsperioden, inklusive justeringer av betalbar skatt for tidligere år. Usikre skatteposisjoner og mulige skattekrav vurderes individuelt. Ettersom skattedisputter i all hovedsak har binært utfallsrom, inngår sannsynlige framtidige utbetalinger (inkludert straffeskatt) eller framtidig forventet tilbakebetaling av allerede innbetalt skatt (knyttet til omstridte skattekrav) med mest sannsynlige utfall i Betalbar skatt og/ eller Utsatt skatt.

Utsatt skatt beregnes som utsatte skattefordeler og utsatt skattegjeld på skattereduserende og skatteøkende midlertidige forskjeller mellom balanseførte verdier av eiendeler og gjeldsposter og tilhørende skattemessige verdier, samt på gjenværende framførbare skattemessige underskudd og skattekreditter, med enkelte unntak for førstegangsinnregning. Utsatte skattefordeler balanseføres kun i den utstrekning det er sannsynlig at selskapet vil ha framtidig skattepliktig inntekt slik at fordelen kan utnyttes. For å

balanseføre utsatte skattefordeler basert på forventning om framtidige skattepliktige inntekter kreves derfor en høy grad av sikkerhet, underbygget av eksisterende kontrakter, framtidig produksjon av sikre olje- og gassreserver, observerbare markedspriser i aktive markeder, forventet volatilitet i handelsmarginer, forventede valutakursendringer og lignende forhold.

Ved førstegangsinnregning av en fjerningsforpliktelse eller en leieavtale i regnskapet, innregnes samtidig en utsatt skatteforpliktelse og en tilsvarende utsatt skattefordel, og disse regnskapsføres i tråd med annen utsatt skatt.

Estimatusikkerhet knyttet til inntektsskatt

Equinor betaler betydelige beløp i skatt i ulike skattejurisdiksjoner og regnskapsfører betydelige endringer i utsatt skattefordel og utsatt skattegjeld. Det kan være usikkerhet knyttet til tolkning av gjeldende lover og forskrifter som angår tall i Equinors skattemeldinger, som rapporteres i et stort antall skatteregimer. I usikre skattesaker kan det ta flere år å fullføre diskusjonene med relevante skattemyndigheter eller å nå fram til en rettslig løsning for de aktuelle skatteposisjonene.

Bokførte beløp for inntektsskattebaserte eiendeler og forpliktelser er basert på Equinors fortolkning av gjeldende lover, forskrifter og relevante rettsavgjørelser. Kvaliteten på estimatene, inkludert det mest sannsynlige utfallet av usikre skattesaker,

avhenger av korrekt anvendelse av til tider meget kompliserte regelverk, identifisering og implementering av endringer i regelverket, samt når det gjelder utsatte skattefordeler, ledelsens evne til å forutse framtidig inntjening fra aktiviteter der framførbare underskudd vil kunne redusere framtidig inntektsskatt.

Klimarelaterte forhold og det grønne skiftet har økt usikkerheten knyttet til å fastsette viktige forretningsmessige forutsetninger benyttet for å vurdere gjenvinnbarheten av utsatte skattefordeler gjennom tilstrekkelig fremtidig skattepliktig inntekt før retten til å benytte fremførbare underskudd utløper.

Spesifikasjon av skattekostnad

For regnskapsåret
(i millioner USD)	2024	2023	2022
Årets betalbare skatt	(20.063)	(24.028)	(52.124)
Korreksjon av tidligere års skatter	76	(121)	(112)
Betalbar skatt	(19.987)	(24.149)	(52.236)
Årets endring i midlertidige forskjeller	(1.931)	(1.529)	(2.136)
Innregning av tidligere ikke-balanseført utsatt skattefordel	60	(137)	4.401
Endring i skattelovgivning	(34)	4	—
Korreksjon av tidligere års skatter	(264)	(169)	110
Utsatt skatt	(2.169)	(1.831)	2.375
Skattekostnad	(22.157)	(25.980)	(49.861)

Endringer i skatteregimer

Storbritannia

Den 23. mai 2022 innførte Storbritannia en ny skatt på ekstraordinære overskudd fra olje- og gassproduksjon fra den britiske kontinentalsokkelen, kalt Energy (Oil & Gas) Profits Levy Act 2022 (EPL). EPL ble introdusert som en midlertidig skatt med en sats på 25 %, opprinnelig fra 26. mai 2022 til 31. desember 2025. Perioden ble senere utvidet til 31. mars 2028 og skattesatsen økte til 35 % fra 1. januar 2023. EPL gjelder for overskudd på transaksjoner fra denne datoen og fremover uten fradrag for tidligere utgifter, fremførte tap, renter eller nedstengningskostnader. Kapitalutgifter pådratt siden 26. mai 2022 var opprinnelig fradragsberettiget med et ekstra investeringsfradrag på 80 %, men dette ble senere redusert til 29 % med virkning fra 1. januar 2023 for alle andre utgifter enn investeringer i de-karboniseringsløsninger, hvor satsen for det ekstra investeringsfradraget på 80 % ble beholdt. Med virkning fra 1. november 2024 ble perioden EPL-regimet skal gjelde for, ytterligere utvidet til 31. mars 2030, samt at skattesatsen ble økt til 38 %. Dette medfører at den totale skattesatsen for petroleumsaktiviteter i Storbritannia vil være 78 % så lenge EPL-regimet er i kraft. Det ekstra EPLinvesteringsfradraget for kapitalutgifter pådratt etter 1. november 2024 ble fjernet, med unntak av kapitalutgifter for de-karboniseringsløsninger, hvor ekstrafradraget nå er redusert til 66 %. Skattemessige underskudd i EPL-regimet kan fremføres uten begrensning og tilbakeføres i ett år.

Avstemming mellom nominell skattesats og effektiv skattesats

	For regnskapsåret
(i millioner USD)	2024	2023	2022
Resultat før skattekostnad	30.986	37.884	78.604
Beregnet skatt etter nominell sats1)	(7.673)	(8.833)	(18.168)
Beregnet norsk særskatt2)	(14.611)	(17.226)	(36.952)
Skatteeffekt av friinntektsfradrag3)	216	160	259
Skatteeffekt av permanent forskjell knyttet til nedsalg	426	82	417
Skatteeffekt av permanent forskjell som skyldes forskjellig funksjonell valuta og skattevaluta	374	5	145
Skatteeffekt av øvrige permanente forskjeller	81	453	403
Innregning av tidligere ikke-balanseført utsatt skattefordel4)	60	(137)	4.401
Endring i ikke-balanseført utsatt skattefordel	(132)	(29)	(34)
Endring i skattelovgivning	(34)	4	—
Korreksjon av tidligere års skatter	(188)	(290)	(3)
Annet inkludert kurseffekter	(677)	(169)	(327)
Skattekostnad	(22.157)	(25.980)	(49.861)
Effektiv skattesats	71,5 %	68,6 %	63,4 %

• 1) Vektet gjennomsnitt av nominelle skattesatser var 24,8% i 2024, 23,3% i 2023 og 23,1% i 2022. Satsene var påvirket av inntektsfordelingen mellom skatteregimer med lavere nominell skattesats og skatteregimer med høyere nominell skattesats.
• 2) Satsen for norsk særskatt etter petroleumsskatteloven er 71,8% etter at det er gjort fradrag for en kalkulert særskattepliktig alminnelig inntekt på 22%.
• 3) Fra og med 2023 er friinntekstsfradraget for investeringer på norsk sokkel opphevet, med unntak av investeringer som faller inn under de midlertidige reglene som ble vedtatt under Covid-19-pandemien. For investeringer med PUD levert til myndighetene før 31.desember 2022, gir reglene direkte fradragsføring for hele friinntektsbeløpet i samme året som investeringene foretas. I 2023 var satsen 12,4% og forble uendret i 2024.
• 4) Equinor baserer sin vurdering av balanseføring av utsatte skattefordeler på ulike kilder av inntjening, som for eksempel reverseringsmønsteret for skattereduserende midlertidige forskjeller og prognoser for fremtidig skattepliktige resultater. Utsatte skattefordeler innregnes kun dersom det kan underbygges at framtidige skattemessige resultater vil medføre at fordelen vil kunne benyttes. I 2024 ble tidligere balanseførte utsatte skattefordeler økt med 60 millioner USD, som i stor grad var knyttet til høyere inntjeningsprognoser for Angola. Til sammenligning ble utsatte skattefordeler redusert med 137 millioner USD i 2023, hovedsakelig relatert til utløpte kreditfradrag i Canada og lavere inntjeningsprognoser for Angola.

				VÅRE	BÆREKRAFTS		TILLEGGS
217 4.1 Konsernregnskap Equinor	INTRODUKSJON	INNHOLD	OM OSS	RESULTATER	RAPPORT	REGNSKAP	INFORMASJON

Spesifikasjon av utsatt skattefordel og utsatt skatt

(i millioner USD)	Fremførbare skattemessige underskudd	Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler	Fjernings forpliktelser	Leieforpliktelser	Pensjoner	Derivater	Annet	Sum
Utsatt skattefordel	7.936	520	6.928	1.180	535	406	1.235	18.741
Utsatt skatt	—	(23.724)	—	(2)	(5)	(313)	(805)	(24.849)
Netto fordel/(forpliktelse) 31. desember 2024	7.936	(23.204)	6.928	1.178	530	93	430	(6.108)
Utsatt skattefordel	8.575	514	7.816	1.298	747	446	1.495	20.892
Utsatt skatt	(28)	(26.041)	—	(2)	(6)	—	(300)	(26.377)
Netto fordel/(forpliktelse) 31. desember 2023	8.547	(25.527)	7.816	1.296	741	446	1.195	(5.485)

Årets endring i netto utsatt skatt var:

(i millioner USD)	2024	2023	2022
Netto utsatt skatt 1. januar	5.485	3.179	7.655
Innregnet i konsernresultatregnskapet	2.169	1.831	(2.375)
Innregnet mot totalresultatet	239	(66)	105
Oppkjøp og nedsalg	(423)	981	(968)
Omregningsdifferanser og annet	(1.362)	(440)	(1.238)
Netto utsatt skatt 31. desember	6.108	5.485	3.179

Utsatt skattefordel og utsatt skatt motregnes når de relaterer seg til det samme skattesystemet og det foreligger juridisk grunnlag for motregning

Etter motregning av utsatt skattefordel og utsatt skatt per skattesystem og reklassifisering til Eiendeler klassifisert som holdt for salg, presenteres disse slik i Konsernbalansen:

	31. desember
(i millioner USD)	2024	2023
Utsatt skattefordel	4.900	7.936
Utsatt skatt	12.726	13.345
Netto utsatt skatteeiendel/(gjeld) rapportert i Eiendeler klassifisert som holdt for
salg	1.717	(76)

Utsatt skattefordel er innregnet basert på forventning om tilstrekkelig skattemessig overskudd gjennom reversering av skatteøkende midlertidige forskjeller eller framtidig skattbar inntekt. Per 31. desember 2024 var utsatt skattefordel på 6.850 millioner USD hovedsakelig regnskapsført i USA, Stoirbritania, Norge, Angola, Canada og Brasil. Herav var 3.553 millioner USD regnskapsført i enheter som har hatt skattemessig tap i inneværende eller foregående periode. Tilsvarende beløp for 2023 var henholdsvis 7.952 og 965 millioner USD.

holdepunkter for å underbygge at fremtidige skattemessige resultater vil medføre at fordelene vil kunne benyttes.

Ved årsslutt 2024 utgjorde ikke-balanseførte utsatte skattefordeler i Angola og Canada henholdsvis 650 millioner USD og 401 millioner USD av totalt ikkebalanseførte utsatte skattefordeler på 2.164 millioner USD. Tilsvarende tall for 2023 var 712 millioner USD i Angola og 415 millioner USD i Canada av en total på 2.162 millioner USD. Gjenværende ikke-balanseførte utsatte skattefordeler har sin opprinnelse i flere ulike skattejurisdiksjoner.

Ikke-balanseført utsatt skattefordel

	31. desember
	2024	2023
(i millioner USD)	Grunnlag	Skatt	Grunnlag	Skatt
Skattereduserende midlertidige forskjeller	2.267	924	2.555	1.030
Kreditfradrag ikke benyttet	—	189	—	185
Fremførbare skattemessige underskudd	4.456	1.051	3.944	947
Sum	6.723	2.164	6.499	2.162

Rundt 90% av framførbare skattemessige underskudd, som ikke er balanseført som utsatt skattefordel, har ubegrenset framføringsadgang. Majoriteten av de resterende ikke-balanseførte skattemessige underskuddene utløper i perioden etter 2027. Ikke-balanseført utsatt skattefordel knyttet til ubenyttede kreditfradrag utløper fra 2030, mens ikke-balanseført utsatt skattefordel knyttet til de skattereduserende midlertidige forskjellene, utløper ikke under eksisterende skatteregler. Utsatt skattefordel er ikke balanseført for disse skatteposisjonene da det ikke finnes sterke nok

Tapene vil bli utnyttet gjennom reversering av skatteøkende midlertidige forskjeller og annen skattbar inntekt fra hovedsakelig olje- og gassproduksjon. Tilstrekkelig skattbar inntekt er sannsynliggjort gjennom forretningsplaner og/eller en historie med skattepliktig inntekt. Om lag 80% av fremførbare skattemessige underskudd og balanseførte utsatte skattefordeler forventes å være fullt utnyttet innen 10 år.

Note 12 Varige driftsmidler

Regnskapsprinsipper

Varige driftsmidler

Varige driftsmidler regnskapsføres til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Opprinnelig anskaffelseskost inkluderer kjøpesum eller utbyggingskostnad, eventuelle utgifter for å sette eiendelen i drift, et eventuelt estimat på utgifter til å stenge ned og fjerne eiendelen, letekostnader overført fra immaterielle eiendeler, og eventuelle lånekostnader henført til eiendeler som kvalifiserer for slik balanseføring. Betinget vederlag som inngår i anskaffelsen av en eiendel eller gruppe av like eiendeler måles ved førstegangsinnregning til virkelig verdi. Senere endringer i virkelig verdi som ikke kun skyldes tidsforløp, reflekteres i bokført verdi av eiendelen eller gruppen av eiendeler, med mindre eiendelen har falt i verdi. Varige driftsmidler omfatter også kostnader pådratt i henhold til betingelsene i PSA-er (avtaler om produksjonsdeling) i enkelte land, og som kvalifiserer for innregning som eiendeler i Konsernbalansen. Statseide virksomheter i de enkelte land besitter imidlertid normalt de formelle eierrettighetene til slike PSA-baserte varige driftsmidler.

Utgifter ved større vedlikeholdsprogrammer og reparasjoner inkluderer utgifter for å erstatte eiendeler eller deler av eiendeler samt utgifter ved inspeksjoner og ettersyn. Utgifter ved inspeksjoner og ettersyn i tilknytning til større vedlikeholdsprogrammer som planlegges og gjennomføres med mer enn ett års jevnlig mellomrom, balanseføres og avskrives over perioden fram til neste planlagte inspeksjon og vedlikeholdsarbeid. Alle andre utgifter til vedlikehold kostnadsføres i den perioden de påløper.

Balanseførte leteutgifter, utgifter knyttet til å bygge, installere eller ferdigstille infrastruktur i form av plattformer, rørledninger og produksjonsbrønner, samt feltspesifikke transportsystemer for olje og gass balanseføres som Produksjonsanlegg for olje og gass innenfor Varige driftsmidler. Når slike balanseførte utgifter er beregnet for vesentlig større volumer enn reservene knyttet til allerede utbygde og produserende brønner, avskrives de etter produksjonsenhetsmetoden basert på totale sikre reserver som forventes utvunnet fra området i løpet av konsesjons- eller avtaleperioden. Produksjonsbrønner avskrives etter produksjonsenhetsmetoden basert på sikre utbygde reserver, og balanseført kjøpesum for sikre reserver avskrives i henhold til produksjonsenhetsmetoden basert på totale sikre reserver. I sjeldne tilfeller der bruken av sikre reserver som avskrivningsgrunnlag ikke reflekterer mønsteret for hvordan eiendelenes framtidige økonomiske fordeler forventes å bli forbrukt, anvendes mer hensiktsmessige reserve-estimater. Øvrige eiendeler og transportsystemer som brukes av flere felt avskrives normalt lineært på grunnlag av forventet økonomisk levetid. Komponenter av varige driftsmidler med en kostpris som er betydelig i forhold til det totale driftsmiddelet avskrives separat. For oppstrømsrelaterte driftsmidler er det etablert separate avskrivningskategorier. Disse skiller som et minimum mellom plattformer, rørledninger og brønner.

Forventet økonomisk levetid for varige driftsmidler gjennomgås årlig, og endringer i forventet levetid blir regnskapsført prospektivt. En komponent av et varig driftsmiddel blir fraregnet dersom den avhendes.

Gevinst eller tap ved fraregning inkluderes i Andre inntekter eller Driftskostnader i den perioden eiendelen fraregnes. .

Monetære og ikke-monetære tilskudd fra offentlige myndigheter som er knyttet til eiendeler og som anses som rimelig sikkert at vil bli mottatt, innregnes i Konsernbalansen som en reduksjon av balanseført verdi av eiendelen og blir i etterfølgende perioder innregnet i Konsernresultatregnskapet over levetiden til den avskrivbare eiendelen som reduserte avskrivninger.

Forskning og utvikling

Equinor driver forskning og utvikling både gjennom prosjekter finansiert av deltakerne i lisensvirksomhet og for egen regning og risiko, hvor det utvikles innovative teknologier for å skape muligheter og øke verdien av nåværende og fremtidige eiendeler. Utgiftene er knyttet til både bruken av egne ressurser og ved bruk av underleverandører. Equinor's egen andel av lisensfinansiert forskning og utvikling og de totale utgiftene ved egne prosjekter vurderes med hensyn på balanseføring i tråd med de relevante IFRS Accounting Standards. I etterfølgende perioder er eventuelle balanseførte utviklingskostnader regnskapsført på samme måte som Varige driftsmidler. Utgifter som ikke kvalifiserer for balanseføring kostnadsføres etter hvert som de påløper, se note 9 Revisjonshonorar og utgifter til forskning og utvikling for flere detaljer.

Estimatusikkerhet knyttet til fastsettelse av olje- og gassreserver

Reservemengder er per definisjon oppdaget, gjenværende, utvinnbare og økonomiske. Utvinnbare mengder olje og gass er alltid usikre. Å estimere reserver er komplisert og basert på høy grad av faglige vurderinger som involverer geologiske og tekniske vurderinger av stedlig mengde hydrokarbonvolumer, produksjon, historisk utvinnings- og prosesseringsutbyttefaktorer samt kapasitet på installerte anlegg. Påliteligheten av disse estimatene avhenger av både kvaliteten og tilgjengeligheten av de tekniske og økonomiske dataene og effektiviteten i utvinning og prosessering av hydrokarboner.

Estimatusikkerhet knyttet til sikre olje- og

gassreserver

Sikre olje- og gassreserver kan ha vesentlig innvirkning på bokført verdi av produserende olje- og gasseiendeler, ettersom endringer i sikre reserver, kan ha en vesentlig virkning på beregningen av produksjonsenhetsavskrivninger. Sikre olje- og gassreserver representerer beregnede mengder olje og gass som, basert på analyser av geologiske og tekniske data, med rimelig grad av sikkerhet kan utvinnes fra kjente reservoarer under gjeldende økonomiske, driftstekniske og regulatoriske forhold på det tidspunktet reserveestimatet blir utarbeidet. Estimatene for økonomisk utvinnbare reserver inkluderer kun produksjon av volumer i perioden som omfattes av gjeldende produksjonstillatelse, med mindre forlengelse påviselig kan forventes med rimelig grad av sikkerhet. Når det gjelder fremtidige utvinningsprosjekter, er slike kun inkludert i estimatet på sikre reserver dersom det foreligger en betydelig forpliktelse til prosjektfinansiering og -gjennomføring og kun dersom relevante godkjenninger fra myndigheter foreligger eller er tilstrekkelig sikre .

Sikre reserver deles inn i sikre utbygde og sikre ikke utbygde reserver. Sikre utbygde reserver utvinnes fra eksisterende brønner med eksisterende utstyr og

driftsmetoder, eller der kostnaden knyttet til nødvendig utstyr er relativt liten sammenlignet med kostnadene for en ny brønn. Sikre, ikke utbygde reserver utvinnes fra nye brønner eller områder der boring ennå ikke er foretatt, eller fra eksisterende brønner når en relativt stor del av kapitalutgifter er påkrevd. Brønnlokasjoner der boring ikke er gjennomført kan klassifiseres som sikre ikke utbygde reserver når det er utarbeidet en utbyggingsplan som indikerer at boring etter planen vil skje innen fem år, med mindre særlige omstendigheter forsvarer en lengre tidshorisont. Slike særlige omstendigheter vil for eksempel omfatte felt som krever store innledende investeringer i offshore infrastruktur, slik som for mange felt på norsk sokkel, hvor boring av brønner er planlagt å fortsette over en mye lengre periode enn fem år. For ukonvensjonelle reservoarer, der løpende boring av nye brønner utgjør en betydelig del av investeringene, som for eksempel for landeiendeler i USA, er sikre reserver alltid begrenset til sikre brønnlokasjoner som etter planen skal bores i løpet av fem år.

Equinors eksperter har estimert Equinors sikre olje- og gassreserver på basis av bransjestandarder og regler og kriterier for tilleggsopplysninger regulert av det amerikanske kredittilsynet (Securities and Exchange Commission – SEC, regulations S-K og S-X), samt kravene stilt av det amerikanske Financial Accounting Standards Board (FASB) til tilleggsopplysninger om produksjonsvirksomheten for olje og gass. Reserveestimatene baseres på anvendelsen av et 12 måneders prisgjennomsnitt, samt på eksisterende økonomiske forhold og driftsmetoder, og med en stor grad av sikkerhet (minst 90 % sannsynlighet) for at reservene vil bli utvunnet.

Equinors reserver er vurdert av en uavhengig tredjepart, og resultatet av denne vurderingen er ikke vesentlig forskjellig fra Equinors egne estimater.

Estimatusikkerhet knyttet til forventede olje- og gassreserver

Endringer i de forventede reservene, kan vesentlig påvirke nedstengnings- og fjerningsforpliktelsesbeløp, som en følge av endret tidspunkt for fjerningsaktivitetene, samt bruksverdiberegninger for oppstrømseiendeler som kan ha konsekvenser for testing for tap ved verdifall og også balanseføring av utsatte skattefordeler. Forventede olje- og gassreserver er estimerte gjenværende kommersielt utvinnbare volumer fra produserende felt eller fra prosjekter besluttet for utbygging, basert på Equinors vurdering av framtidige økonomiske forhold. I henhold til Equinors interne retningslinjer er forventede reserver definert som 'fremtidsrettede middelreserver' når de er basert på en stokastisk prediksjonstilnærming. I noen tilfeller brukes en deterministisk prediksjonsmetode, der forventede reserver er det deterministiske 'base case' eller beste estimat. Forventede reserver er derfor normalt større enn sikre reserver som er i tråd med SECs regelverk, og som representerer estimater med høy konfidens, og minst 90 % sannsynlighet for utvinning når sannsynlighetsberegninger benyttes. Forventede olje- og gassreserver estimeres av Equinors eksperter på basis av bransjestandarder og er klassifisert i henhold til det norske Oljedirektoratets ressursklassifikasjonssystem.

				VÅRE	BÆREKRAFTS		TILLEGGS
220 4.1 Konsernregnskap Equinor	INTRODUKSJON	INNHOLD	OM OSS	RESULTATER	RAPPORT	REGNSKAP	INFORMASJON

(i millioner USD)	Maskiner, inventar og transportmidler	Produksjonsanlegg og olje- og gasseiendeler	Foredlings- og produksjonsanlegg på land	Bygninger og tomter	Anlegg under utbygging	Bruksrettseiendel4)	Sum
Anskaffelseskost 1. januar 2024	1.438	170.911	8.105	591	14.097	7.050	202.191
Tilgang ved virksomhetssammenslutning7)	—	2.062	—	—	157	—	2.219
Tilganger og overføringer6)	79	5.817	55	99	5.866	1.239	13.155
Endring i fjerningsforpliktelser	—	(183)	—	—	110	—	(73)
Avgang til anskaffelseskost	(30)	(6.538)	(88)	(5)	(188)	(537)	(7.385)
Eiendeler reklassifisert til holdt for salg8)	(1)	(6.679)	—	(8)	(1.831)	(66)	(8.585)
Omregningsdifferanser	(40)	(10.473)	(585)	(17)	(857)	(172)	(12.145)
Anskaffelseskost 31. desember 2024	1.446	154.917	7.486	660	17.354	7.514	189.377
Akkumulerte av- og nedskrivninger 1. januar 2024	(1.188)	(131.325)	(6.780)	(337)	(117)	(3.623)	(143.369)
Avskrivning	(48)	(8.272)	(202)	(29)	—	(1.105)	(9.656)
Nedskrivning	—	(64)	—	—	—	(7)	(71)
Reversering av nedskrivning	2	158	7	—	25	—	191
Overføringer6)	—	(2)	—	—	2	—	—
Akkumulerte av- og nedskrivninger på årets avgang	29	5.154	70	3	3	544	5.804
Akkumulerte av- og nedskrivninger på eiendeler klassifisert som holdt for salg8)	—	4.318	—	4	—	23	4.346
Omregningsdifferanser	30	8.372	435	9	10	82	8.939
Akkumulerte av- og nedskrivninger 31. desember 2024⁵⁾	(1.175)	(121.661)	(6.470)	(349)	(76)	(4.087)	(133.817)
Bokført verdi 31. desember 2024	271	33.255	1.016	312	17.278	3.428	55.560
Estimert levetid (år)	3 - 20	PEM1)	15 - 30	10 - 33²⁾		1 - 20³⁾

				VÅRE	BÆREKRAFTS		TILLEGGS
221 4.1 Konsernregnskap Equinor	INTRODUKSJON	INNHOLD	OM OSS	RESULTATER	RAPPORT	REGNSKAP	INFORMASJON

(i millioner USD)	Maskiner, inventar og transportmidler	Produksjonsanlegg og olje- og gasseiendeler	Foredlings- og produksjonsanlegg på land	Bygninger og tomter	Anlegg under utbygging	Bruksrettseiendel4)	Sum
Anskaffelseskost 1. januar 2023	1.343	171.948	8.285	562	10.815	6.633	199.586
Tilgang ved virksomhetssammenslutning7)	48	1.121	339	38	370	8	1.923
Tilganger og overføringer6)	113	7.286	60	19	3.197	1.087	11.761
Endring i fjerningsforpliktelser	—	772	—	—	55	—	827
Avgang til anskaffelseskost	(64)	(3.567)	(446)	(29)	(30)	(634)	(4.771)
Eiendeler reklassifisert til holdt for salg8)	(1)	(3.944)	—	—	(245)	(8)	(4.198)
Omregningsdifferanser	—	(2.705)	(133)	1	(64)	(36)	(2.937)
Anskaffelseskost 31. desember 2023	1.438	170.911	8.105	591	14.097	7.050	202.191
Akkumulerte av- og nedskrivninger 1. januar 2023	(1.203)	(131.455)	(6.763)	(338)	(135)	(3.194)	(143.088)
Avskrivning	(44)	(7.976)	(224)	(26)	—	(1.079)	(9.350)
Nedskrivning	(2)	(844)	(323)	—	(18)	(1)	(1.188)
Reversering av nedskrivning	—	288	—	—	3	—	290
Overføringer6)	1	(11)	—	(1)	10	—	(2)
Akkumulerte av- og nedskrivninger på årets avgang	52	3.355	442	28	22	634	4.533
Akkumulerte av- og nedskrivninger på eiendeler klassifisert som holdt for salg8)	1	3.176	—	—	—	6	3.183
Omregningsdifferanser	7	2.142	88	—	3	10	2.251
Akkumulerte av- og nedskrivninger 31. desember 2023⁵⁾	(1.188)	(131.325)	(6.780)	(337)	(117)	(3.623)	(143.369)
Bokført verdi 31. desember 2023	250	39.585	1.325	254	13.980	3.427	58.822
Estimert levetid (år)	3 - 20	PEM1)	15 - 30	10 - 33²⁾		1 - 20³⁾

1) Avskrivninger etter produksjonsenhetsmetoden.

2) Tomter avskrives ikke. Bygninger inkluderer forbedringer leide bygg.

3) Lineær avskrivning over kontraktsperioden.

4) Bruksrettseiendeler per 31. desember 2024 består hovedsakelig av tomter og bygninger 1.328 millioner USD, skip 1.341 millioner USD og rigger 460 millioner USD.

5) Se note 14 Nedskrivninger.

6) Bokført verdi av eiendeler overført til Varige driftsmidler fra Immaterielle eiendeler utgjorde 240 millioner USD og 1.280 millioner USD i henholdsvis 2024 og 2023.

7) Se note 6 Oppkjøp og nedsalg vedrørende tilgang ved virksomhetssammenslutning.

8) Se note 6 Oppkjøp og nedsalg vedrørende eiendeler reklassifisert til holdt for salg.

Note 13 Immaterielle eiendeler

Regnskapsprinsipper

Immaterielle eiendeler inkludert goodwill

Immaterielle eiendeler balanseføres til kostpris med fradrag for akkumulerte av- og nedskrivninger. Immaterielle eiendeler inkluderer anskaffelseskost for leterettigheter, utgifter til leting etter og evaluering av olje- og gassressurser, goodwill og andre immaterielle eiendeler. Immaterielle eiendeler knyttet til leting etter og evaluering av olje- og gassressurser avskrives ikke. Eiendelen omklassifiseres til varige driftsmilder når utbyggingsbeslutning foreligger.

Goodwill ved oppkjøp allokeres til hver kontantgenererende enhet (KGE) eller gruppe av kontantgenererende enheter som forventes å dra nytte av synergieffektene av sammenslutningen. Etter førstegangsinnregning måles goodwill til kostpris med fradrag for eventuelle akkumulerte nedskrivningsbeløp. Ved oppkjøp gjennomført på et etter skatt-grunnlag i tråd med reglene på norsk sokkel innregnes en utsatt skatteforpliktelse i regnskapet basert på forskjellen mellom anskaffelseskost og grunnlaget for skattemessige avskrivninger overført fra selger. Motposten til slike utsatt skatt-beløp vises som goodwill, som allokeres til den KGE eller gruppe av KGE-er hvis skattemessige avskrivningsgrunnlag den utsatte skatten er beregnet på grunnlag av.

Andre immaterielle eiendeler med begrenset økonomisk levetid avskrives lineært over deres økonomiske levetid.

Lete- og utbyggingsutgifter

Equinor benytter 'successful efforts'-metoden for å regnskapsføre leteutgifter innenfor olje- og gassvirksomheten. Utgifter knyttet til å erverve mineralinteresser i olje- og gassområder, inkludert signaturbonuser, utgifter medgått til å bore og utstyre letebrønner og utgifter til å analysere/evaluere resultatene balanseføres som Lete- og evalueringskostnader under Immaterielle eiendeler. Geologiske og geofysiske utgifter, samt andre lete- og evalueringsutgifter, kostnadsføres løpende .

Utgifter knyttet til leteboring som har påvist potensielt sikre olje- og gassreserver balanseføres som immaterielle eiendeler i evalueringsfasen for funnet. Denne evalueringen blir normalt ferdigstilt innen ett år etter boreslutt. Hvis evalueringen viser at en letebrønn ikke har påvist sikre reserver, blir de balanseførte kostnadene vurdert for fraregning eller testet for nedskrivning. Fraregning og nedskrivning klassifiseres som Letekostnader i Konsernresultatregnskapet.

Balanserførte leteutgifter knyttet til letebrønner offshore som påviser hydrokarbonressurser overføres til Varige driftsmilder på tidspunktet for sanksjonering av utbyggingsprosjektet. Det kan ta flere år fra et funn er evaluert til et prosjekt er sanksjonert, avhengig av plassering og modenhet, inkludert eksisterende infrastruktur for oppdagelsesområdet, hvorvidt en vertsmyndighetsavtale er på plass og hvor komplekst og økonomisk robust prosjektet er. Når ingen sanksjonering er påkrevd for landbaserte brønner, skjer overføring til Varige driftsmilder når hver brønn er produksjonsklar.

Ved kjøp av andeler i letelisenser ('farm-in'-avtaler) hvor Equinor har avtalt å dekke en andel av selgerens lete- og/eller framtidige utbyggingsutgifter ('carried interests'), blir disse utgiftene regnskapsført på samme måte som egne lete- og utbyggingsutgifter etter hvert som lete- og utbyggingsarbeidet gjennomføres.

Når kjøper tilsvarende påtar seg å dekke framtidige lete- og utbyggingsutgifter som en del av vederlaget, regnskapsfører Equinor nedsalg i eierandeler i letelisenser ('farm-out'-avtaler) med kontinuitet, uten regnskapsføring av gevinster og tap. Vederlag fra salget av en ikke-utbygd del av en eiendel reduserer eiendelens bokførte beløp. Den del av salgsvederlaget som overstiger eiendelens bokførte beløp bokføres under Andre inntekter i Konsernresultatregnskapet.

Rene bytter av eierandeler i letelisenser og lisenser under vurdering med svært begrenset kontantvederlag regnskapsføres ved at balanseført verdi på eiendelen som byttes bort videreføres på eiendelen som mottas i bytte, uten regnskapsføring av gevinst eller tap.

Estimatusikkerhet knyttet til letekostnader og kjøpte leterettighete

Letebrønner som har påvist hydrokarbonressurser, men hvor klassifisering av disse ressursene som reserver avhenger av om betydelige investeringer kan forsvares, eller der økonomisk lønnsomhet for større investeringer vil avhenge av vellykket gjennomføring av ytterligere leteboring, forblir balanseført i evalueringsperioden for funnet. Deretter vil det foretas en nedskrivningsvurdering hvis ingen utbyggingsbeslutninger er planlagt i nær framtid, og det heller ikke er konkrete planer for framtidig boring i lisensen. Vurderinger knyttet til hvorvidt disse utgiftene skal forbli balanseførte, bli fraregnet eller nedskrevet i perioden kan i betydelig grad påvirke bokført verdi av disse eiendelene og dermed også periodens driftsresultat.

				VÅRE	BÆREKRAFTS		TILLEGGS
223 4.1 Konsernregnskap Equinor	INTRODUKSJON	INNHOLD	OM OSS	RESULTATER	RAPPORT	REGNSKAP	INFORMASJON

		Anskaffelseskost		Andre
(i millioner USD)	Balanseførte leteutgifter	leterettigheter olje og gass	Goodwill2)	immaterielle eiendeler	Sum
Anskaffelseskost 1. januar 2024	1.169	2.036	1.733	1.072	6.010
Tilgang ved virksomhetssammenslutning3)	—	504	71	—	574
Tilganger	299	151	29	202	681
Avgang til anskaffelseskost	(6)	(103)	—	(4)	(113)
Overføringer	(145)	(94)	(1)	—	(240)
Eiendeler reklassifisert til holdt for salg4)	—	(7)	(276)	—	(282)
Kostnadsføring av tidligere balanseførte leteutgifter	(76)	5	—	—	(71)
Omregningsdifferanser	(94)	(54)	(113)	(64)	(326)
Anskaffelseskost 31. desember 2024	1.147	2.438	1.443	1.206	6.234
Akkumulerte av- og nedskrivninger 31. desember 2024¹⁾				(580)	(580)
Bokført verdi 31. desember 2024	1.147	2.438	1.443	626	5.654

				VÅRE	BÆREKRAFTS		TILLEGGS
224 4.1 Konsernregnskap Equinor	INTRODUKSJON	INNHOLD	OM OSS	RESULTATER	RAPPORT	REGNSKAP	INFORMASJON

		Anskaffelseskost		Andre
(i millioner USD)	Balanseførte leteutgifter	leterettigheter olje og gass	Goodwill2)	immaterielle eiendeler	Sum
Anskaffelseskost 1. januar 2023	1.599	2.035	1.380	528	5.542
Tilgang ved virksomhetssammenslutning3)	0	5	348	446	799
Tilganger	410	360	9	210	989
Avgang til anskaffelseskost	—	—	(10)	(124)	(135)
Overføringer	(961)	(319)	4	(4)	(1.280)
Kostnadsføring av tidligere balanseførte leteutgifter	114	(61)	—	—	53
Omregningsdifferanser	7	16	2	16	41
Anskaffelseskost 31. desember 2023	1.169	2.036	1.733	1.072	6.010
Akkumulerte av- og nedskrivninger 31. desember 2023¹⁾				(302)	(302)
Bokført verdi 31. desember 2023	1.169	2.036	1.733	770	5.709

1) Se note 14 Nedskrivninger.

2) Goodwill per 31. desember 2024 består hovedsakelig av teknisk goodwill relatert til virksomheter anskaffet i 2019, herav 478 millioner USD i segmentet Leting og produksjon Norge og 413 millioner USD i segmentet Markedsføring, midtstrøm og prosessering.

3) Se note 6 Oppkjøp og nedsalg vedrørende tilgang ved virksomhetssammenslutning.

4) Se note 6 Oppkjøp og nedsalg vedrørende eiendeler reklassifisert til holdt for salg.

Tabellen under viser aldersfordeling av balanseførte letekostnader.

(i millioner USD)	2024	2023
Mindre enn 1 år	366	345
1-5 år	443	458
Mer enn 5 år	338	366
Sum	1.147	1.169

Tabellen under viser spesifikasjon av årets letekostnader.

		For regnskapsåret
(i millioner USD)	2024	2023	2022
Leteutgifter	1.402	1.275	1.087
Kostnadsførte leteutgifter balanseført tidligere år	71	(53)	342
Balanseførte leteutgifter	(288)	(427)	(224)
Letekostnader	1.185	795	1.205

Note 14 Nedskrivninger

Regnskapsprinsipper

Nedskrivning av varige driftsmilder, bruksrettseiendeler og immaterielle eiendeler inkludert goodwill og investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden

Individuelle eiendeler eller grupper av eiendeler testes for nedskrivning dersom hendelser eller endrede forhold indikerer at den balanseførte verdien kan overstige gjenvinnbart beløp. Eiendeler grupperes i kontantgenererende enheter (KGE-er). Olje- og gassfelt eller investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden anses normalt som separate KGE-er. Hvert ukonvensjonelle ressursutvinningsområde vurderes som en KGE når det ikke er mulig å identifisere uavhengige inngående kontantstrømmer fra andre deler av området. Ved nedskrivningsvurderinger blir bokført verdi av KGE-er bestemt på samme grunnlag som det gjenvinnbare beløpet.

Balanseførte leteutgifter og anskaffelseskost for leterettigheter for olje og gass, eller balanseført verdi for KGE-en som slike tilhører, vurderes for nedskrivning når forhold eller hendelser tilsier at balanseført beløp kan overstige gjenvinnbart beløp, og minimum en gang i året. Letebrønner som har påvist hydrokarbonressurser, men hvor klassifisering av slike ressursene som reserver avhenger av om betydelige investeringer kan forsvares, eller der økonomisk lønnsomhet for større investeringer vil avhenge av vellykket

gjennomføring av ytterligere leteboring, forblir balanseført i evalueringsperioden for funnet. Dersom evalueringen konkluderer med at det ikke er funnet hydrokarbonressurser i letebrønnen skal de balanseførte leteutgiftene testes for nedskrivning. Etter gjennomført evalueringsfase foretas det en nedskrivningsvurdering hvis ingen utbyggingsbeslutninger er planlagt i nær framtid, og det heller ikke er konkrete planer for framtidig boring i lisensen.

Goodwill testes årlig for tap knyttet til verdifall, eller oftere dersom det foreligger hendelser eller endrede forhold som indikerer mulig verdifall. Eventuelt verdifall identifiseres ved å vurdere gjenvinnbart beløp for den KGE-en, eller den gruppen av enheter, som goodwillen er tilordnet. Ved testing for nedskrivning av goodwill som opprinnelig ble regnskapsført som motpost til en beregnet avsetning for utsatt skatt i en etter skatt-transaksjon på norsk sokkel, vil det gjenværende utsatt skattebeløpet bli hensyntatt i nedskrivningsvurderingen.

Tap ved verdifall og reversering av slike tap klassifiseres i Konsernresultatregnskap som Letekostnader eller Avskrivninger, amortiseringer og netto nedskrivninger, på bakgrunn av den nedskrevne eiendelens art som henholdsvis balanseførte leteutgifter (immaterielle leteeiendeler) eller anlegg under utbygging og produksjonsanlegg (varige driftsmidler og andre immaterielle eiendeler).

Måling

Gjenvinnbart beløp benyttet i Equinors nedskrivningsvurderinger er vanligvis eiendelens estimerte bruksverdi. Equinor kan også benytte eiendelens virkelige verdi fratrukket salgsutgifter som gjenvinnbart beløp når en slik verdi er tilgjengelig, pålitelig og basert på en nylig gjennomført sammenlignbar transaksjon.

Bruksverdi beregnes ved bruk av diskonterte kontantstrømmer. De estimerte framtidige kontantstrømmene blir basert på rimelige og dokumenterbare forutsetninger og representerer ledelsens beste estimat på de ulike økonomiske forhold som vil foreligge i eiendelenes gjenværende utnyttbare levetid, slik disse framgår av Equinors nyeste godkjente prognoser. I utarbeidelsen av prognosene anvender Equinor en metode for jevnlige oppdateringer av forutsetninger og økonomiske forhold som gjennomgås av ledelsen og oppdateres minst en gang i året. For eiendeler og KGE-er med forventet levetid eller produksjon av forventede olje- og gassreserver ut over en periode på fem år, inkludert planlagt produksjon fra landbaserte skifereiendeler med lang utbyggings- og produksjonshorisont, inkluderer estimatene forventet produksjon, og de tilhørende kontantstrømmene inkluderer prosjekt- eller eiendelsspesifikke estimater for den relevante perioden. Slike estimater utarbeides på grunnlag av konsistent anvendte konsernprinsipper og forutsetninger.

De framtidige forventede kontantstrømmene blir risikojustert for det aktuelle driftsmiddelet eller KGE-en og neddiskontert ved bruk av real diskonteringsrente etter skatt, basert på Equinors gjennomsnittlige kapitalkostnad (WACC) etter skatt. Landrisiko som er spesifikk for et prosjekt er hensyntatt gjennom en justering av prosjektenes kontantstrøm. Equinor anser landspesifikk risiko først og fremst som en usystematisk risiko. Kontantstrømmen justeres for risiko som påvirker forventet kontantstrøm i et prosjekt og som ikke er en del av selve prosjektet. Bruken av diskonteringsrente etter skatt for å beregne gjenvinnbart beløp fører ikke til en vesentlig forskjellig vurdering av behovet for, eller beløpet knyttet til, nedskrivning, i forhold til hva som ville framkommet ved bruk av en diskonteringsrente før skatt .

Reversering av nedskrivninger

Nedskrivninger reverseres bare i den grad det har skjedd endringer i estimatet som legges til grunn for å bestemme en eiendels gjenvinnbare beløp siden forrige nedskrivning ble regnskapsført. Nedskrivning av goodwill blir ikke reversert.

Estimat usikkerhet knyttet til nedskrivning og reversering av nedskrivning

Vurderingen av hvorvidt en eiendel må nedskrives, eller om en nedskrivning skal reverseres, bygger i stor grad på skjønnsmessige vurderinger og vesentlige etablerte forutsetninger om framtiden. I Equinors virksomhet

kreves det skjønn for å vurdere hva som utgjør en KGE. Utvikling i produksjon, infrastrukturløsninger, markeder, produktprising, ledelsesbeslutninger og andre faktorer kan over tid føre til endringer i KGE-er, som for eksempel oppdeling av en opprinnelig KGE i flere.

Den iboende volatile karakteren til makroøkonomiske faktorer som fremtidige råvarepriser og diskonteringsrente, usikkerhet i eiendelsspesifikke faktorer som reserveestimater samt driftsbeslutninger som påvirker produksjonsprofilen eller aktivitetsnivået for våre olje- og naturgasseiendeler medfører risiko for endring i de viktigste forutsetningene som benyttes. Endringer i utenlandske valutakurser påvirker også bruksverdien, spesielt for eiendeler på norsk kontinentalsokkel, hvor den funksjonelle valutaen er NOK. Ved estimering av gjenvinnbart beløp brukes den forventede kontantstrømmetoden for å gjenspeile usikkerhet i timing og beløp. For eksempel er klimarelaterte forhold (se også note 3 Konsekvenser av initiativ for å begrense klimaendringer) forventet å ha omfattende effekter på energinæringen, og påvirker ikke bare tilbud, etterspørsel og råvarepriser, men også teknologiendringer, økte utslippsrelaterte avgifter og andre forhold med virkning hovedsakelig på middels lang og lang sikt. Disse effektene er tatt med i prisantagelsene som brukes til å estimere fremtidige kontantstrømmer ved hjelp av sannsynlighetsveide scenarioanalyser.

De estimerte fremtidige kontantstrømmene som gjenspeiler Equinors, markedsaktørers og andre eksterne kilders antagelser om fremtiden er komplekse. Nedskrivningstesting krever langsiktige forutsetninger om en rekke økonomiske faktorer som fremtidige markedspriser, raffineringsmarginer, utenlandsk valutakurs, fremtidig produksjon, diskonteringsrenter, hvordan tidspunktet for skatteinsentivregulering påvirker, samt politisk og nasjonal risiko blant annet for å etablere relevante fremtidige kontantstrømmer. Langsiktige forutsetninger for viktige økonomiske faktorer blir gitt på konsernnivå, og det er en høy grad av begrunnet skjønn involvert i å etablere disse forutsetningene, å bestemme andre relevante faktorer, som for eksempel priskurver, å estimere produksjonen og å bestemme terminalverdien på en eiendel.

Netto nedskrivninger/(reversering av nedskrivninger)

(i millioner USD)		For året
	2024	2023	2022
Varige driftsmidler	(120)	897	(3.313)
Immaterielle eiendeler	(5)	61	62
Investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden	6	363	832
Netto nedskrivning/(reversering) inkludert letekostnader	(119)	1.321	(2.419)

Linjen immaterielle eiendeler inkluderer Goodwill, avskrivbare immaterielle eiendeler og visse anskaffelseskostnader knyttet til leteaktiviteter

Ved vurdering av behov for nedskrivning blir eiendelens bokførte verdi sammenlignet med eiendelens gjenvinnbare beløp. Tabellen nedenfor viser de eiendelene som er nedskrevet/(reversert) per område, netto nedskrivning/ (reversering) og bokført verdi etter nedskrivning.

		31. desember 2024		31. desember 2023		31. desember 2022
(i millioner USD)	Bokført beløp etter nedskrivninger	Netto nedskrivning/ (reversering)	Bokført beløp etter nedskrivninger	Netto nedskrivning/ (reversering)	Bokført beløp etter nedskrivninger	Netto nedskrivning/ (reversering)
Leting og produksjon Norge	117	64	886	588	3.201	(819)
Leting og produksjon USA - onshore	—	—	—	—	546	(204)
Leting og produksjon USA - offshore	—	—	1.165	(290)	2.691	(882)
Europa og Asia	—	—	—	310	1.551	295
Markedsføring, midtstrøm & prosessering	95	(158)	949	343	1.416	(895)
Fornybar USA - offshore	82	50	134	300	—	—
Fornybar - annet	821	221	—	—	—	—
Annet	23	(26)	112	10	30	—
Sum	1.138	151	3.245	1.261	9.435	(2.505)

Leting og produksjon Norge

I 2023 var hovedårsakene til nedskrivninger nedjusteringer av reserver knyttet til en produserende enhet på norsk kontinentalsokkel. I 2022 var hovedårsakene til reversering av nedskrivninger økte prisforutsetninger og endring i strategi for gasseksport.

Leting og produksjon USA – onshore Reverseringen i 2022 var basert på økte gasspriser.

Leting og produksjon USA - offshore

I 2023 var reversering av nedskrivninger relatert til oppjustering av reserver for en produserende enhet. I 2022 var økte prisforutsetninger og høyere reserveestimater årsaken til reversering av nedskrivninger.

Leting og produksjon internasjonalt - Europa og Asia I 2023 var nedskrivningene relatert til holdt for salg reklassifisering av eiendeler i Aserbajdsjan i slutten av året. I 2022 var netto nedskrivning påvirket av beslutningen om å trekke virksomhet ut av Russland. Dette ble i stor grad motvirket av reversering av nedskrivning knyttet til Mariner i UK på grunn av optimalisering av produksjonsprofil og økte prisforutsetninger i tillegg til en liten økning i reserveestimater.

Markedsføring, midtstrøm & prosessering (MMP)

I 2023 var nedskrivningene knyttet til lavere forventede raffinerimarginer. I 2022 var reversering av nedskrivninger forårsaket av høyere marginforutsetninger.

Fornybar USA – offshore

I 2023 stod Equinors offshore vindprosjekter på nordøstkysten av USA overfor kostnadsøkninger på grunn av inflasjon og begrensinger i forsyningskjeden. I oktober 2023 avslo New York State Public Service Commission (PSC) forespørsler om reforhandling av priser fra flere offshore og onshore vindfarmleverandører, inkludert Equinors joint ventures. Som en konsekvens av dette, ble det kostnadsført en nedskrivning på 300 millioner USD. Det gjenvinnbare beløpet ble beregnet basert på virkelig verdi. Disse investeringene blir regnskapsført etter egenkapitalmetoden.

Regnskapsestimater

Det er iboende usikkerhet knyttet til forutsetningene, men forutsetningene om råvarepriser og valutakurser reflekterer ledelsens beste estimat på pris- og valutautvikling over eiendelenes levetid. Dette er basert på ledelsens syn på relevante forhold i dag og sannsynlig utvikling av slike forhold som etterspørsel etter energi, energi- og klimapolitikk så

vel som tempo for omstilling til andre energiløsninger, befolknings- og økonomisk vekst, geopolitisk risiko, teknologi- og kostnadsutvikling samt andre faktorer. Ledelsens forutsetninger tar også hensyn til framskrivninger hos eksterne kilder.

Equinor har utført en grundig og bred analyse av forventet utvikling av drivere innen ulike råvaremarkeder og valutakurser. Vesentlig usikkerhet er fortsatt til stede rundt fremtidig utvikling i råvarepriser grunnet omstilling til lav-karbon økonomier, fremtidige tiltak fra OPEC+ og andre faktorer. Ledelsens analyse resulterte i at det ble gjort endringer i de langsiktige prisforutsetningene med virkning fra andre kvartal 2024. De vesentligste prisforutsetningene som er lagt til grunn for nedskrivningsvurderinger er vist i tabellen nedenfor som viser prispunkter på priskurver. Prisene som gjaldt fra tredje kvartal 2023 og til og med første kvartal 2024 er vist i parentes.

År
Priser i reelle termer1)	2030		2040		2050
Brent Blend (USD/fat)	80	(80)	75	(75)	70	(70)
Europeisk gass (USD/MMBtu) - TTF	8,3	(9,4)	9,5	(9,8)	9,5	(9,8)
Henry Hub (USD/MMBtu)	4,3	(4,5)	4,5	(4,4)	4,5	(4,4)
Elektrisitet Tyskland (EUR/MWt)	71	(80)	74	(73)	74	(73)
EU ETS (EUR/tonn)	101	(107)	136	(131)	165	(153)

1) Basis år 2024. Prisene i tabellen er prispunkter på priskurver.

.

Videre, med effekt fra andre kvartal 2024, endret Equinor de langsiktige valutakursene. USD / NOK ble endret til 10,0 (tidligere 8,5), EUR / NOK ble endret til 11,5 (tidligere 10,0) og USD/GBP ble endret til 1,3 (tidligere 1,35). Dette var understøttet av det historiske 5 års gjennosnittet og forward prisen i spotmarkedet.

Klima er hensyntatt i nedskrivningsberegningene direkte ved å estimere CO2 avgifter i kontantstrømmene. Indirekte, vil effekten av klimaendringer være inkludert i estimerte råvarepriser der tilbud og etterspørsel er vurdert. Prisene har også effekt på estimerte produksjonsprofiler og økonomisk sluttdato for prosjektene. Videre så er klimahensyn del av investeringsbeslutningene som følger av Equinors strategi og forpliktelser i overgangen til andre energiløsninger.

Norsk klimaplan for perioden 2021-2030 (Meld. St. 13 (2020-2021)) som forutsetter gradvis økt CO2 skatt (totalt EU ETS + Norsk CO2 skatt) i Norge til 2000 kroner / tonn (reell 2020) i 2030 er benyttet for nedskrivningsvurderinger av norske oppstrømseiendeler.

Vi benytter karbonprisforutsetninger for alle Equinor's eiendeler, også for eiendeler i land utenfor EU der CO2 ikke allerede skattelegges eller der Equinor ikke har etablerte spesifikke estimater.

Diskonteringsrenten som benyttes for å estimere bruksverdi ble endret fra 5,0% i 2023 til 5,5 % etter skatt i 2024 som en følge av en ordinær årlig vurdering av diskonteringsrenter. Denne renten er utledet fra Equinors vektede gjennomsnittlige kapitalkostnad. For prosjekter, hovedsakelig innenfor REN segmentet i perioder med fast inntekt med lav risiko vil en lavere diskonteringsrente bli vurdert. En diskonteringsrente før skatt utledes basert eiendelsspesifikke karakteristika som for eksempel skattemessig behandling, kontantstrømsprofil og økonomisk levetid. Diskonteringsrentene før skatt for 2023 lå på rundt 24 % for E&P Norway, 6 % for E&P USA og 7 % for MMP.

Sensitivitet

Vesentlig nedjustering av Equinors forutsetninger om råvarepriser ville resultert i nedskrivninger av enkelte produksjonseiendeler, inkludert immaterielle eiendeler som er gjenstand for nedskrivningsvurderinger. En motsatt justering kan medføre reversering av nedskrivninger. Ved en ytterligere nedjustering av priser over eiendelenes fulle levetid på 30 %, noe som vurderes til å være en rimelig mulig endring, vil nedskrivningsbeløpet kunne ligge i området rundt 6 milliarder USD før skatt. Se note 3 Klimaendring og energiomstilling om en mulig effekt ved å bruke prisene i et 1,5^oC – forenlig, nullutslipp i 2050 scenario (Net Zero Emission by 2050 scenario) og det kunngjordte myndighetsløfte scenarioet (Announced Pledges scenario) som estimert av Det internasjonale Energibyrået (IEA).

Tilsvarende, for illustrasjonsformål, har Equinor vurdert sensitivitet knyttet til diskonteringsrenten benyttet i bruksverdiberegninger for produserende oppstrømseiendeler og visse relaterte immaterielle eiendeler. En økning i diskonteringsrenten fra 5,5 % til 6,5 % reell rente etter skatt ville, isolert sett, ikke hatt noen vesentlig effekt på det bokførte nedskrivningsbeløpet før skatt.

Sensitivitetene som er laget for illustrasjonsformål, begge basert på en forenklet metode, forutsetter at det ikke er endringer i andre faktorer. En prisreduksjon på 30 % eller de prisene som reflekterer Net Zero Emission og Announced Pledges scenario vil imidlertid sannsynligvis resultere i endrede forretningsplaner så vel som endring i andre estimater som inngår i beregningen av gjenvinnbart beløp. De korrelerte endringene reduserer «standalone» effekten av prissensitivitetene. Endringer i andre faktorer vil sannsynligvis inkludere en reduksjon i kostnadsnivået i olje- og gassindustrien og valutaeffekter, som historisk har oppstått som følge av signifikante endringer i råvareprisene.

Note 15 Felleskontrollerte ordninger og tilknyttede foretak

Regnskapsprinsipper

Felleskontrollert driftsordninger og lignende ordninger, felleskontrollert virksomhet og tilknyttede foretak

Felleskontrollerte ordninger er en kontraktsmessig avtale der Equinor og én eller flere andre parter igangsetter en aktivitet underlagt felles kontroll, det vil si når beslutninger om relevante aktiviteter krever enstemmighet mellom partene som deler kontrollen. Slike felleskontrollerte ordninger klassifiseres enten som felleskontrollerte driftsordninger eller felleskontrollert virksomhet.

I vurderingen av klassifiseringen vurderer Equinor særlig karakteristika ved produktene og markedene til ordningen, og om substansen i avtalene medfører at partene har rettigheter til det alt vesentlige av ordningens brutto eiendeler og forpliktelser, eller om partene har rettigheter til ordningens netto eiendeler. Equinor innregner sin andel av eiendeler, forpliktelser, inntekter og kostnader i felleskontrollerte driftsordninger i samsvar med prinsippene som gjelder for slike eiendeler, forpliktelser, inntekter og kostnader.

De av Equinors lete- og utvinningslisenser som faller inn under virkeområdet til IFRS 11 Felleskontrollert ordninger er klassifisert som felleskontrollerte driftsordninger. En betydelig andel av Equinors felles lete- og

produksjonsaktivitet i enheter under begrenset ansvar drives i ordninger som ikke er felleskontrollerte, enten fordi det ikke er krav om enstemmighet mellom de involverte partene, eller fordi ingen enkeltstående gruppe deltakere har felles kontroll over virksomheten. Lisensbasert aktivitet hvor kontroll kan oppnås gjennom avtaler mellom flere enn en kombinasjon av involverte parter anses å ligge utenfor virkeområdet til IFRS 11, og slike aktiviteter innregnes linje for linje i tråd med Equinors eierandel. For tiden benytter Equinor IFRS 11 analogt for alle slike lisensaktiviteter i enheter uten begrenset ansvar, enten de ligger innenfor eller utenfor virkeområdet til IFRS 11. Se note 5 Segmentinformasjon for finansiell informasjon knyttet til Equinors deltakelse i felleskontrollerte ordninger innen oppstrømsaktivitet.

Felleskontrollerte virksomheter hvor Equinor har rettigheter knyttet til ordningens netto eiendeler, for tiden omfatter flertallet av Equinors investeringer i segmentet Fornybar (REN). Investeringer i foretak hvor Equinor ikke har kontroll eller felles kontroll, men har mulighet til å utøve betydelig innflytelse over operasjonelle og finansielle prinsippavgjørelser, samt Equinors deltakelse i felleskontrollerte virksomheter, klassifiseres som tilknyttede foretak og innregnes etter egenkapitalmetoden.

Egenkapitalmetoden innebærer at investeringer blir ført i Konsernbalansen til kostpris med tillegg av Equinors andel av endringer i enhetens netto

eiendeler etter oppkjøpet, med fratrekk for mottatt kapitalutdelinger og eventuelle nedskrivninger av investeringen. Equinor innregner også sin andel av innregnede inntekter og kostnader (OCI) fra egenkapitalkonsolidert investeringer som er oppstått etter oppkjøpet. Den delen av utdelt utbytte fra en egenkapitalkonsolidert investering som overstiger investeringens bokførte verdi i Konsernbalansen, inngår som Resultatandel investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden i

Konsernresultatregnskapet. I påfølgende regnskapsperioder vil Equinor bare innregne den andelen av netto resultat fra investeringen som overstiger det allerede innregnede utbyttet. Konsernresultatregnskapet reflekterer Equinors andel av resultat etter skatt for en egenkapitalkonsolidert investering, med justering for avskrivning, amortisering og eventuell nedskrivning av enhetens eiendeler basert på deres markedsverdi på oppkjøpstidspunktet. Hvis det er vesentlige forskjeller i regnskapsprinsipper, foretas det justeringer slik at det er i samsvar med Equinors regnskapsrprinsipper. Resultatandel investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden presenteres i en separat linje som en del av Sum inntekter ettersom investeringer i og deltakelse med betydelig innflytelse i andre selskaper som driver energirelatert virksomhet anses å være en del av Equinors primære aktiviteter.

Anskaffelse av aksjer i felleskontrollert virksomhet og andre investeringer som regnskapsføres etter

egenkapitalmetoden, hvor aktiviteten er klassifisert som virksomhet, regnskapsføres i samsvar med reglene for virksomhetssammenslutninger. Se note 6 Oppkjøp og nedsalg for flere detaljer om oppkjøp.

Equinor som operatør for felleskontrollerte driftsordninger og lignende ordninger

Indirekte kostnader som personalkostnader akkumuleres i kostnadspooler. Slike kostnader blir allokert med utgangspunkt i påløpte timer til forretningsområder og Equinor-opererte felleskontrollerte driftsordninger under IFRS 11 og lignende ordninger (lisenser) utenfor virkeområdet til IFRS 11. Kostnader allokert til de andre partnernes andeler i felleskontrollerte driftsordninger og lignende ordninger blir refundert og kun Equinors andel av resultat- og balanseposter relatert til Equinor-opererte felleskontrollerte driftsordninger og lignende ordninger er reflektert i Equinors Konsernresultatregnskap og Konsernbalanse.

Joint ventures og andre investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden

(i millioner USD)	2024	2023
Netto investeringer 1. januar	2.508	2.758
Resultatandel fra investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden	49	(1)
Nedskrivning1)	(6)	(363)
Oppkjøp og endring innbetalt kapital	573	926
Utbetalinger fra selskapene	(152)	(286)
Andre inntekter og kostnader	(109)	(10)
Nedsalg, nedskriving og reduksjon av innbetalt kapital2)	(391)	(517)

Netto investeringer 31. desember 2.471 2.508

1) Gjelder hovedsakelig investeringer i Fornybar vind energi i USA, se også note 14 Nedskrivninger.

2) For 2024 gjelder dette hovedsakelig byttehandel knyttet til eiendeler innen Fornybar vind energi i USA, se note 6 Oppkjøp og nedsalg. For 2023 er dette hovedsakelig relatert til endring i regnskapsmessig behandling for Bandurria Sur (regnskapsført ved proporsjonal konsolidering fra 1. april 2023).

Investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden består av flere investeringer, ingen over 0,5 milliarder USD. Ingen av investeringene er vesentlig på individuell basis. Stemmeberettiget andel korresponderer med eierandelen for de tilknyttede selskapene.

For informasjon relatert til kommiterte investeringer eller finansiering av investeringer innregnet etter egenkapitalmetoden samt avgitte garantier på vegne av disse enhetene, se note 26 Andre forpliktelser, betingede forpliktelser og betingede eiendeler. For transaksjoner med, fordringer og gjeld mot investeringer innregnet etter egenkapitalmetoden, se note 27 Nærstående parter.

Note 16 Finansielle eiendeler og finansielle fordringer

Langsiktige finansielle investeringer

(i millioner USD)		31. desember
	2024	2023
Obligasjoner	2.090	1.863
Børsnoterte aksjer	2.947	1.035
Unoterte aksjer	579	543
Finansielle investeringer	5.616	3.441

Obligasjoner og børsnoterte aksjer knytter seg i hovedsak til investeringsporteføljer i konsertnets forsikringsselskap og andre noterte og unoterte aksjer eiet for langsiktige strategiske formål, og i hovedsak regnskapsført til virkelig verdi over resultatet.

Konsernet har i 2024 ervervet 42.038.108 aksjer i Ørsted A/S, tilsvarende 10% av aksjene og stemmene i selskapet, men har ikke styrerepresentant. Virkelig verdi av investeringen, på 1,9 milliarder USD er inkludert i børsnoterte aksjer per 31. desember 2024. Ørsted A/S er en ledende utvikler og operatør innen fornybar energi og er et dansk børsnotert selskap. Equinors eierandel er bygget opp over tid, gjennom en kombinasjon av markedskjøp og blokkhandel.

Langsiktige forskuddsbetalinger og finansielle fordringer

	31. desember
(i millioner USD)	2024	2023
Rentebærende fordringer	919	381
Forskuddsbetalinger og andre ikke-rentebærende fordringer	1.261	910
Eiendeler holdt for salg	(801)	—
Forskuddsbetalinger og finansielle fordringer	1.379	1.291

Rentebærende fordringer knytter seg hovedsakelig til lån til ansatte og tilknyttede selskaper. Forskuddsbetalinger og andre ikke-rentebærende fordringer knytter seg hovedsakelig til salg av lisenser og forskuddsbetalinger for leie.

Kortsiktige finansielle investeringer

	31. desember
(i millioner USD)	2024	2023
Tidsinnskudd	9.715	17.846
Rentebærende verdipapirer	5.620	11.378
Finansielle investeringer	15.335	29.224

Finansielle investeringer relaterer seg hovedsakelig til investeringer holdt av Equinor ASA som en del av likviditetsstyringen. Per 31. desember 2024 inkluderer kortsiktige finansielle investeringer 366 millioner USD knyttet til investeringsporteføljer i konsernets forsikringsselskap som i hovedsak er regnskapsført til virkelig verdi over resultat. Regnskapsført beløp per 31. desember 2024 var på 458 millioner USD.

For informasjon om finansielle instrumenter per kategori, se note 28 Finansielle intrumenter og virkelig verdimåling.

Kortsiktige forskuddsbetalinger og finansielle fordringer

(i millioner USD)	31. desember
	2024	2023
Rentebærende finansielle fordringer og opptjente renter	614	802
Sikkerhetsfordringer1)	2.037	2.186
Sum kortsiktige finansielle fordringer	2.651	2.988
Forskuddsbetalinger og andre ikke-finansielle fordringer	1.216	740
Forskuddsbetalinger og finansielle fordringer	3.867	3.729

1) Sikkerhetsfordringer er hovedsakelig relatert til pengebeløp betalt som sikkerhet for motparters kreditteksponering overfor Equinor.

Med virkning fra 2024, og for å gi tilleggsinformasjon som øker brukernes forståelse av sammensetningen av kortsiktige fordringer, er balanselinjen Kundefordringer og andre fordringer oppdelt i Kundefordringer og andre fordringer (se note 18) og Forskuddsbetalinger og finansielle fordringer beskrevet i tabellen ovenfor.

Note 17 Varelager

Regnskapsprinsipper

Varelager

Varelager som ikke er holdt for handelsformål måles til det laveste av kostpris og netto realisasjonsverdi. Kostpris beregnes med utgangspunkt i sist innkjøpte mengder (FIFO-prinsippet) og inkluderer direkte anskaffelseskostnader, produksjonskostnader, frakt og andre tilvirkningskostnader. Varelager holdt for handelsformål måles til virkelig verdi fratrukket salgsutgifter. Etterfølgende verdiendringer innregnes i Konsernresultatregnskapet som en del av Salgsinntekter. Slikt varelager er kategorisert på nivå 2 i virkelig verdi hierarkiet.

	31. desember
(i millioner USD)	2024	2023
Råolje	2.696	2.051
Petroleumsprodukter	482	380
Naturgass	50	54
Råvarelager målt til lavest av kostpris og netto realiserbar verdi	3.227	2.485
Naturgass holdt for tradingformål vurdert til virkelig verdi	391	810
Annet	413	520
Sum varelager	4.031	3.814

Varelager holdt for tradingformål består hovedsakelig av naturgasslager i Danske Commodities.

Note 18 Kundefordringer og andre fordringer

	31. desember
(i millioner USD)	2024	2023
Kundefordringer fra kundekontrakter1)	11.216	10.706
Andre kortsiktige kundefordringer	1.510	971
Fordringer fra deltakelse i felleskontrollerte virksomheter og lignende ordninger	529	471
Fordringer mot selskaper regnskapsført etter egenkapitalmetoden
og andre nærstående parter	335	1.056
Kundefordringer og andre fordringer	13.590	13.204

1) Kundefordringer fra kundekontrakter er presentert netto, fratrukket en uvesentlig avsetning for forventet tap.

Med virkning fra 2024, og for å gi tilleggsinformasjon som øker brukernes forståelse av sammensetningen av kortsiktige fordringer, er balanselinjen Kundefordringer og andre fordringer oppdelt i Forskuddsbetalinger og finansielle fordringer (se note 16) og Kundefordringer og andre fordringer beskrevet i tabellen ovenfor.

For valutasensitiviteter og mer informasjon vedrørende kredittkvaliteten på Equinors motparter, se note 4 Finansiell risiko- og kapitalstyring. For ytterligere informasjon vedrørende fordringer mot selskaper regnskapsført etter egenkapitalmetoden, se note 27 Nærstående parter.

Note 19 Betalingsmidler

	Regnskapsprinsipper
--	---------------------

Betalingsmidler omfatter kontanter, innskudd i banker og tilsvarende institusjoner, og kortsiktige særlig likvide investeringer som kan konverteres til fastsatte kontantbeløp, er eksponert for uvesentlig risiko for endringer i virkelig verdi, og med løpetid på tre måneder eller kortere fra ervervstidspunktet.

Kontanter og kontantekvivalenter innregnes hovedsakelig til amortisert kost, bortsett fra pengemarkedsfond som innregnes til virkelig verdi. Kontraktsmessig obligatoriske innskudd på sperrede bankkontoer, inkludert margininnskudd, er kategorisert som bundne midler hvis innskuddene blir gjort som en del av konsernets driftsaktivitet, og derfor anses å være holdt for å oppfylle kortsiktige betalingsforpliktelser, og innskuddene kan frigjøres fra den sperrede kontoen uten unødige utgifter.

(i millioner USD)	31. desember
	2024	2023
Bankinnskudd	3.524	2.295
Tidsinnskudd	244	1.337
Pengemarkedsfond	1.278	1.875
Rentebærende verdipapirer	857	2.563
Margininnskudd1)	2.217	1.572
Betalingsmidler	8.120	9.641

1) Margininnskudd er relatert til pålagt sikkerhet knyttet til handelsaktiviteter på børser der konsernet deltar. Betingelser og vilkår relatert til margininnskudd er fastsatt av den enkelte børs.

Note 20 Egenkapital, kapitaldistribusjon og resultat per aksje

	Antall aksjer	NOK per verdi	NOK	USD
Aksjekapital 1. januar 2024	3.003.104.605	2,5	7.507.761.512,50	1.100.516.941
Kapitalnedsettelse	(210.323.375)	2,5	(525.808.437,50)	(48.823.935)
Aksjekapital 31. desember 2024	2.792.781.230		2,5 6.981.953.075,00	1.051.693.006
	Antall aksjer	NOK per verdi	NOK
Registrerte og utstedte aksjer	2.792.781.230		2,5 6.981.953.075,00
Egne aksjer
Tilbakekjøpsprogrammet	(56.267.027)	2,5	(140.667.567,50)
Aksjespareprogrammet	(8.987.375)	2,5	(22.468.437,50)
Sum utestående aksjer	2.727.526.828	2,5	6.818.817.070,00

Equinor ASA har én aksjeklasse og alle aksjer har stemmerett. Aksjeeierne har rett til å motta det til enhver tid foreslåtte utbytte og har én stemmerett per aksje på selskapets generalforsamling.

Utbytte

I løpet av 2024, er det utbetalt utbytte for tredje og fjerde kvartal 2023 og for første og andre kvartal 2024. Vedtatt, men ikke utbetalt utbytte, er presentert som skyldig utbytte i Konsernbalansen. Konsolidert oppstilling over endringer i egenkapital viser vedtatt utbytte i perioden (opptjent egenkapital).

Vedtatt utbytte i 2024 relaterer seg til fjerde kvartal 2023 og de tre første kvartalene i 2024.

Den 4. februar 2025, foreslo styret for generalforsamlingen den 14. mai 2025, et utbytte for fjerde kvartal 2024 på 0,37 USD per aksje, Equinoraksjen vil handles ex utbytte 15. mai 2025 på OSE og 16. mai 2025 for eiere av American Depository Receipts (ADRs) på NYSE. Record date (eierregistreringsdato) vil være 16. mai 2025 og forventet utbetalingsdato er 28. mai 2025.

(i millioner USD)		31. desember
	2024	2023
Vedtatt utbytte	7.802	10.783
USD per aksje eller ADS	2,8000	3,6000
Betalt utbytte	8.578	10.906
USD per aksje eller ADS	3,0000	3,6000
NOK per aksje	32,1645	37,8522

TILLEGGS-INFORMASJON

Regnskapsprinsipper

Tilbakekjøp av askjer

Når Equinor enten har kjøpt inn egne aksjer under et aksjetilbakekjøpsprogram, eller har gitt en tredjepart en ugjenkallelig ordre om å anskaffe Equinor-aksjer i markedet, innregnes slike aksjer som reduksjon av egenkapitalen som egne aksjer. Beløpet som overstiger pålydende aksjekapital regnskapsføres som en reduksjon i annen innskutt egenkapital inntil null, og deretter som en reduksjon i opptjent egenkapital. Egne aksjer er ikke inkludert i Vektet gjennomsnittlig antall ordinære aksjer utestående ved beregning av Resultat per aksje. Den gjenværende utestående delen av en ugjenkallelig kjøpsordre for slike aksjer avsettes i regnskapet og klassifiseres som Avsetninger og annen gjeld.

Program for tilbakekjøp av aksjer

Formålet med tilbakekjøpsprogrammet er å redusere den utstedte aksjekapitalen i selskapet. Alle aksjer som er tilbakekjøpt som en del av programmet vil bli kansellert. I henhold til en avtale mellom Equinor og den norske stat, vil en forholdsmessig andel av statens aksjer bli innløst og kansellert for å opprettholde eierandelen på 67% i Equinor.

Den 4. februar 2025, besluttet styret å kunngjøre tilbakekjøp av aksjer for 2025 på opptil 5 milliarder USD, i tråd med det toårige tilbakekjøpsprogrammet for 2024-2025 på totalt USD 10-12 milliarder som annonsert februar 2024. Tilbakekjøpsprogrammet vil avhenge av markedsutsikter og selskapets balanse.

Den første transjen på opptil 1.2 milliarder USD av tilbakekjøpsprogrammet for 2025 vil starte 6. februar og avsluttes senest 2. april 2025. Den første transjen av tilbakekjøpsprogrammet for 2025 er basert på fullmakten fra generalforsamlingen i mai 2024, som er gjeldende til neste ordinære generalforsamling, men senest til 30. juni 2025. Igangsetting av nye transjer av tilbakekjøpsprogrammet etter første transje 2025 vil avgjøres kvartalsvis av styret, i tråd med selskapets utbyttepolitikk og underlagt styrefullmakter for tilbakekjøp av aksjer fra selskapets ordinære generalforsamling og avtale med den norske stat om tilbakekjøp av aksjer.

Antall aksjer	2024	2023
Aksjer i tilbakekjøpsprogrammet 1. januar	49.486.793 42.619.172
Tilbakekjøp aksjer	76.186.948 63.748.254
Kansellering		(69.406.714) (56.880.633)
Aksjer i tilbakekjøpsprogrammet 31. desember	56.267.027 49.486.793

Egenkapitaleffekter av tilbakekjøpsprogrammer

.

(i millioner USD)	2024	2023
Første transje	396	330
Andre transje	528	550
Tredje transje	528	550
Fjerde transje	528	550
Total andel i det åpne markedet	1.980	1.980
Den norske stats andel1)	3.956	3.705
Total	5.936	5.685

1) Gjelder andre til fjerde transje av forrige års program og første transje av inneværende års program.

Basert på fullmakt fra generalforsamlingen 14. mai 2024 har styret, på kvartalsvis basis, besluttet transjer for tilbakekjøp av aksjer. Tilbakekjøpsprogrammet for 2024 hadde en ramme på inntil 6 milliarder USD, inkludert aksjer som innløses fra den norske stat.

I løpet av 2024 ble fire transjer på totalt 6 milliarder USD lansert, inkludert aksjer som innløses fra den norske stat. Oppkjøpet av aksjer i den fjerde transjen ble sluttført i markedet i januar 2025. Per 31. desember 2024 er det kjøpt aksjer i markedet for 405 millioner USD av den fjerde transjen, hvorav 377 millioner USD er gjort opp. Med bakgrunn i en ugjenkallelig avtale med en tredjepart, har den totale verdien av transjen i markedet, 528 millioner USD, blitt regnskapsført som reduksjon i egenkapitalen.

For å opprettholde den norske stats eierandel i Equinor, ble en forholdsmessig andel av den andre, tredje og fjerde transjen av 2023 programmet, samt den første transjen av 2024 programmet innløst og kansellert gjennom en kapitalnedsettelse, etter godkjennelse fra generalforsamlingen den 14. mai 2024. Den norske stats andel på 3.956 millioner USD (42,8 milliarder NOK) ble gjort opp i juli 2024. En forholdsmessig andel av andre, tredje og fjerde transje av 2024 programmet, samt første transje av 2025 programmet vil bli innløst og kansellert ved generalforsamlingen i mai 2025.

Resultat per aksje

(i millioner USD)	2024	2023
Ordinært resultat per aksje
Årets resultat tilordnet aksjonærer i morselskapet	8.806	11.885
Vektet gjennomsnittlig antall ordinære aksjer utestående	2.821	3.021
Ordinært resultat per aksje (i USD)	3,12	3,93
Utvannet resultat per aksje
Årets resultat tilordnet aksjonærer i morselskapet	8.806	11.885
Vektet gjennomsnittlig antall ordinære aksjer utestående, utvannet	2.827	3.027
Utvannet resultat per aksje (i USD)	3,11	3,93

Ansattes aksjespareprogram

Antall aksjer	2024	2023
Aksjespareprogrammet 1. januar	8.884.668	10.908.717
Ervervet	3.237.233	2.204.207
Tildelt ansatte	(3.134.526)	(4.228.256)
Aksjespareprogrammet 31. desember	8.987.375	8.884.668

Det ble ervervet aksjer til egne ansatte gjennom deltakelse i aksjespareprogrammet for 85 millioner USD i 2024 og 68 millioner USD i 2023,. For ytterligere informasjon, se note 8 Lønn og personell kostnader.

Ordinært og utvannet resultat per aksje er beregnet ved å dividere Årets resultat tilordnet aksjonærer i morselskapet med Vektet gjennomsnittlig antall ordinære aksjer utestående. Akjser ervervet til egne ansatte gjennom deltakelse i aksjespareprogrammet er eneste utvannende element.

Note 21 Finansiell gjeld

Langsiktig finansiell gjeld

Finansiell gjeld til amortisert kost

	Vektet gjennomsnittlig rentesats i %1)		Bokført verdi i millioner USD per 31. desember		Virkelig verdi i millioner USD per 31. desember²⁾
	2024	2023	2024	2023	2024	2023
Usikrede obligasjonslån
Amerikanske dollar (USD)	3,93 %	3,82 %	13.288	15.705	12.169	15.037
Euro (EUR)	1,51 %	1,51 %	6.239	6.633	5.856	6.177
Britiske pund (GBP)	6,08 %	6,08 %	1.721	1.747	1.863	2.013
Norske kroner (NOK)	4,27 %	4,18 %	88	295	87	302
Sum usikrede obligasjonslån			21.336	24.380	19.975	23.529
Usikrede lån
Brasiliansk real (BRL)	10,05 %	10,10 %	136	179	136	179
Japanske yen (JPY)	4,30 %	4,30 %	64	71	72	83
Sum usikrede lån			200	250	208	262
Sum			21.536	24.630	20.183	23.791
Langsiktig finansiell gjeld med forfall innen ett år			2.175	2.400	2.191	2.415
Langsiktig finansiell gjeld			19.361	22.230	17.992	21.376

Usikrede obligasjonslån på 13.288 millioner USD er utstedt i USD og usikrede obligasjonslån utstedt i andre valutaer på 7.270 millioner USD er konvertert til USD. Ett lån på 778 millioner USD er utstedt i EUR og ikke konvertert. Tabellen reflekterer ikke den økonomiske effekten av valutabytteavtaler for forskjellige valutaer til USD. Se note 28 Finansielle instrumenter og virkelig verdimåling for ytterligere informasjon.

I all vesentlighet inneholder avtaler knyttet til usikrede obligasjonslån og usikrede banklån bestemmelser som begrenser pantsettelse av eiendeler for å sikre framtidige låneopptak, med mindre eksisterende obligasjonsinnehavere og långivere samtidig gis en tilsvarende status.

Ingen nye obligasjonslån ble utstedt i 2024.

Av konsernets totale utestående usikrede obligasjonslån inneholder 31 obligasjonslån bestemmelser som gir konsernet rett til å kjøpe tilbake gjelden til pålydende eller til en forhåndsavtalt kurs, hvis det blir foretatt endringer i norsk skattelovgivning. Balanseført verdi av disse lånene utgjør 21.248 millioner USD til vekslingskurs per 31. desember 2024.

Mer informasjon om rullerende kredittfasilitet, forfallsdato for udiskontert kontantstrøm og styring av renterisiko er gitt i note 4 Finansiell risiko- og kapitalstyring.

1) Vektet gjennomsnittlig rentesats er beregnet for lån per valuta per 31. desember, og reflekterer ikke rentebytteavtaler.

2) Virkelig verdi er kalkulert i eksterne modeller som baserer seg på markdsobservasjoner fra ulike kilder klassifisert som nivå 2 i virkelig verdi-hierarkiet. For mer informasjon om virkelig verdihierarkiet, se note 28 Finansielle instrumenter og virkelig verdimåling.

Tilbakebetalingsprofil for langsiktig finansiell gjeld

	31. desember
(i millioner USD)	2024	2023
År 2 og 3	4.462	4.683
År 4 og 5	2.463	4.511
Etter 5 år	12.436	13.035
Sum tilbakebetaling av langsiktig finansiell gjeld	19.361	22.230
Vektet gjennomsnittlig tilbakebetalingstid (år - inklusiv kortsiktig andel)	9	9
Vektet gjennomsnittlig rentesats (% - inklusiv kortsiktig andel)	3,44 %	3,41 %

Kortsiktig finansiell gjeld

	31. desember
(i millioner USD)	2024	2023
Innkalt margin	385	458
Langsiktig finansiell gjeld med forfall innen 1 år	2.175	2.400
Annet inklusiv US Commercial paper program og kassekreditt	4.664	3.138
Kortsiktig finansiell gjeld	7.223	5.996
Vektet gjennomsnittlig rentesats	3,60 %	3,77 %

Innkalt margin og annen kortsiktig gjeld er hovedsakelig kontanter mottatt for å sikre en andel av konsernets kreditteksponering og utestående beløp knyttet til US Commercial paper (CP) program. Utstedelse under CPprogrammet utgjorde 4.115 millioner USD per 31. desember 2024 og 1.895 millioner USD per 31. desember 2023.

				VÅRE	BÆREKRAFTS		TILLEGGS
239 4.1 Konsernregnskap Equinor	INTRODUKSJON	INNHOLD	OM OSS	RESULTATER	RAPPORT	REGNSKAP	INFORMASJON

Avstemming av kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter mot finansielle poster i balanseoppstillingen

		Påløpte leverandørkostnader
	Langsiktig	Kortsiktig	Skyldig		og annen kortsiktig		Andre
(i millioner USD)	finansiell gjeld	finansiell gjeld	utbytte	Leieavtaler1)		gjeld2) Sikkerhetsfordringer3)	balanseposter	Sum
	22.230	5.996	2.649	3.570	715	(2.186)
1. januar 2024
Nedbetaling finansiell gjeld	(2.592)							(2.592)
Nedbetaling på leieforpliktelser				(1.491)				(1.491)
Betalt utbytte			(8.578)					(8.578)
Tilbakekjøp av aksjer		(4.023)			(1.990)			(6.013)
Netto kortsiktige lån og andre finansielle aktiviteter		868				144	(79)	933
					(1.990)	144	(79)
Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter	(2.592)	(3.155)	(8.578)	(1.491)				(17.741)
Overføring til kortsiktig andel	225	(225)
Vedtatt utbytte			7.802
Forpliktelse vedrørende tilbakekjøpsprogram		3.956			1.980
Gjeld i RIO Energy	—
Nye leieavtaler				1.595
Effekt av valutakursendringer	(450)	(20)		(141)	(20)	4
Andre endringer	(52)	671	33	(23)	180
Netto andre endringer	(278)	4.382	7.835	1.432	2.140	4
31. desember 2024	19.361	7.223	1.906	3.510	866	(2.037)

	Langsiktig	Kortsiktig	Skyldig		Påløpte leverandørkostnader og annen kortsiktig		Andre balanse
(i millioner USD)	finansiell gjeld	finansiell gjeld	utbytte	Leieavtaler1)		gjeld2) Sikkerhetsfordringer3)	poster	Sum
31. desember 2023	24.141	4.359	2.808	3.668	1.326	(3.468)
Nedbetaling finansiell gjeld	(2.818)							(2.818)
Nedbetaling på leieforpliktelser				(1.422)				(1.422)
Betalt utbytte			(10.906)					(10.906)
Tilbakekjøp av aksjer		(3.639)			(1.950)			(5.589)
Netto kortsiktige lån og andre finansielle aktiviteter		1.384				1.287	(79)	2.593
Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter	(2.818)	(2.255)	(10.906)	(1.422)	(1.950)	1.287	(79)	(18.142)
Overføring til kortsiktig andel	147	(147)
Vedtatt utbytte			10.783
Forpliktelse vedrørende tilbakekjøpsprogram		3.705			1.980
Gjeld i RIO Energy	437
Nye leieavtaler				1.379
Effekt av valutakursendringer	321	44		(25)	(3)	(5)
Andre endringer	2	290	(37)	(29)	(638)
Netto andre endringer	907	3.891	10.746	1.324	1.339	(5)
31. desember 2023	22.230	5.996	2.649	3.570	715	(2.186)

1) Finansielle fordringer knyttet til innkalt margin er inkludert i Kundefordringer og andre fordringer i balanseoppstillingen. Se note 18 Kundefordringer og andre fordringer for ytterligere informasjon.

2) Andre endringer i annen innskutt egenkapital er blitt flyttet til opptjent egenkapital.

3) Se note 25 Leieavtaler for ytterligere informasjon.

Note 22 Pensjoner

Regnskapsprinsipper

Equinor har pensjonsplaner for ansatte som enten gir den ansatte rett til et nærmere definert beløp fra pensjonstidspunktet (ytelsesplaner), eller til en innskuddsbasert pensjon, der en del av innskuddene er innskudd over drift. Forpliktelsen øker med en lovet avkastning som skal godtgjøres over driften, og settes lik den faktiske avkastning på midler investert i den ordinære innskuddsplanen. For ytelsesplaner er det beløpet den ansatte vil motta avhengig av mange faktorer, herunder opptjeningstid, pensjonsår og framtidig lønnsnivå.

Equinors forholdsmessige andel av flerforetaksytelsesplaner innregnes som forpliktelse i Konsernbalansen da tilstrekkelig informasjon er ansett tilgjengelig og forpliktelsen kan estimeres pålitelig.

Kostnadene ved pensjonsplanene utgiftsføres over perioden der ansatte utfører tjenester og opparbeider rett til å motta ytelser. Beregningene blir utført av en ekstern aktuar. Equinors netto pensjonsforpliktelse knyttet til ytelsesplaner beregnes separat for hver plan ved å estimere det framtidige beløpet som den ansatte har opptjent basert på ytelse i inneværende og tidligere perioder. Dette beløpet neddiskonteres for å beregne nåverdien av forpliktelsen, og virkelig verdi av eventuelle pensjonsmidler trekkes fra.

Balanseføringen av en netto overdekning i den fonderte pensjonsplanen er basert på den forutsetning at den representerer en verdi for Equinor, enten ved en mulig overføring til premiefondet, som kan finansiere fremtidig premiebetaling, eller ved utbetaling av egenkapital fra pensjonskassen.

Innskudd til pensjonsplaner som er innskuddsplaner kostnadsføres som pensjonskostnader etter hvert som tilskuddsbeløpene opptjenes av de ansatte.

Innskuddsplaner over driften hos morselskapet Equinor ASA innregnes som Pensjonsforpliktelser med faktisk verdi av de driftsbaserte innskuddene og lovet avkastning på rapporteringstidspunktet. Innskudd over driften innregnes i Konsernresultatregnskapet som periodisk pensjonskostnad, mens endringer i virkelig verdi av innskuddsplaner over driften innregnes i Konsernresultatregnskapet under Netto finansposter.

Periodiske pensjonskostnader blir akkumulert i kostnadspooler og allokert til forretningsområder og felleskontrollerte driftsordninger (lisenser) der Equinor er operatør med utgangspunkt i påløpte timer, og innregnet i Konsernresultatregnskapet basert på funksjon.

Pensjonsplaner i Equinor

Equinor ASA og konsernets mest sentrale datterselskap har innskuddsbasert pensjonsordning som hovedordning. De innskuddsbaserte ordningene inneholder enkelte ufonderte elementer. I tillegg er flere ansatte og tidligere ansatte i konsernet medlem av forskjellige ytelsesbaserte ordninger. Den ytelsesbaserte ordningen ble lukket i 2015 for nyansatte og for ansatte med mer enn 15 år igjen til ordinær pensjonsalder. Equinors ytelsesbaserte pensjonsordning er generelt basert på minst 30 års tjenestetid med opptil 66 % av sluttlønn, inkludert en antatt offentlig støtte som skal gis fra den norske folketrygden. De norske selskapene i konsernet er pliktig til å ha tjenestpensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon, og Equinors pensjonsordninger tilfredsttiller kravene i denne loven.

Ytelsesbaserte pensjonsordninger i Norge administreres og finansieres gjennom Equinors pensjonskasse (Equinor Pensjon). Equinor Pensjon er en selveid stiftelse hvor ansatte i Equinors norske selskaper er dekket. Equinor Pensjons midler holdes atskilt fra foretakets og konsernforetakenes midler. Equinor Pensjon står under tilsyn av Finanstilsynet og har konsesjon til å drive virksomhet som pensjonskasse.

Equinor har mer enn én ytelsesplan, men noteinformasjon er gitt samlet for alle planer da de ikke har vesentlige risikoforskjeller. Planer utenfor Norge er uvensentlige og er derfor ikke opplyst om separat. I denne noten presenteres brutto pensjonskostnader før allokering til lisenspartnerne. Konsernresultatregnskapet viser netto pensjonskostnader etter allokering til lisenspartnerne.

Equinor er også medlem av den offentlige Avtalefestede Førtidspensjonsavtalen (AFP), hvor premien beregnes på basis av de ansattes inntekter opptil 7.1 G (Grunnbeløp i Folketrygden). Premien må betales for allle ansatte fram til fylte 62 år. Pensjonsutbetaling fra administrator av AFPordningen er livsvarig.

Netto pensjonskostnader

Netto pensjonskostnader utgjør 495 millioner USD i 2024, 441 millioner USD i 2023 og 459 millioner USD i 2022. Rentekostnad og renteinntekt fra ytelsesplaner er innregnet i Konsernregnskapet som en del av Netto finansposter.

				VÅRE	BÆREKRAFTS		TILLEGGS
242 4.1 Konsernregnskap Equinor	INTRODUKSJON	INNHOLD	OM OSS	RESULTATER	RAPPORT	REGNSKAP	INFORMASJON

Endringer i brutto pensjonsforpliktelse og pensjonsmidler i løpet av året

(i millioner USD)	2024	2023
Brutto pensjonsforpliktelse 1. januar	8.328	7.664
Nåverdi av årets opptjening	153	145
Rentekostnad på pensjonsforpliktelsen	376	318
Aktuarmessige (gevinster)/tap og omregningsdifferanser	(1.348)	338
Annen endring i forpliktelse på innskuddsplaner over drift og andre effekter	61	56
Utbetalte ytelser fra ordningene	(284)	(284)
Tap/(gevinst) ved avkorting, oppgjør eller planendring	—	91
Brutto pensjonsforpliktelse 31. desember	7.286	8.328
Virkelig verdi av pensjonsmidler 1. januar	5.664	5.213
Renteinntekt på pensjonsmidler	204	190
Avkastning på pensjonsmidler (unntatt renteinntekter)	259	202
Innbetalt av selskapet	129	211
Utbetalt ytelser fra ordningene	(148)	(141)
Tap (gevinst) ved avkorting, oppgjør eller planendring	—	113
Andre effekter	—	—
Omregningsdifferanse	(587)	(124)
Virkelig verdi av pensjonsmidler 31. desember	5.522	5.664
Netto pensjonsforpliktelse 31. desember	1.765	2.664
Spesifikasjon:
Eiendel innregnet som langsiktige pensjonsmidler (fondert ordning)	1.717	1.260
Forpliktelse innregnet som langsiktige pensjonsforpliktelser (ufondert ordning)	3.482	3.925
Pensjonsforpliktelsen kan fordeles som følger	7.286	8.328
Fonderte pensjonsplaner	3.808	4.404
Ufonderte pensjonsplaner	3.478	3.925

Equinor innregnet en aktuarmessig gevinst som skyldtes endringer økonomiske forutsetninger i 2024. Renten har økt med 50 basispoeng sammenlignet med 2023, Et aktuarmessig tap ble innregnet i 2023.

Aktuarmessige forutsetninger

Avrundet til nærmeste kvartil		Økonomiske forutsetninger ved årets utgang for balanseelementer i %
	2024	2023
Diskonteringsrente	4,25	3,75
Forventet lønnsvekst	4,00	4,00
Forventet vekst i løpende pensjoner	3,25	3,25
Forventet regulering av folketrygdens grunnbeløp	3,75	3,75
Vektet gjennomsnittlig durasjon for pensjonsforpliktelsen	13,00	13,25

Forutsetningene presentert over gjelder konsenselskaper i Norge som er medlem av Equinors pensjonskasse. Andre datterselskap har også ytelsesplaner, men disse utgjør uvesentlige beløpet for konsernet.

Sensitivitetsanalyse

Tabellen nedenfor viser estimater for effektene av endring i diskonteringsrente og løpende pensjon som inngår i beregning av ytelsesplanene. Estimatene er basert på relevante forhold per 31. desember 2024.

0,50 % (0,50) %
	0,50 %	(0,50) %
(409)		(362)
	458	396

vesentlige forutsetningene er estimert basert på antagelsen om at alle andre faktorer ville forbli uendret. Den estimerte økonomiske effekten vil avvike fra faktiske tall da regnskapet også gjenspeiler sammenhengen mellom disse forutsetningene.

Pensjonsmidler

Pensjonsmidlene knyttet til de ytelsesbaserte planene er målt til virkelig verdi. Equinor Pensjon investerer både i finansielle eiendeler og i eiendom.

I 2024 hadde 98 % av egenkapitalinstrumentene og 6 % av obligasjonene noterte priser i et aktivt marked. 2 % av egenkapitalinstrumentene, 94 % av obligasjonene og 100 % av sertifikatene var basert på andre data enn de noterte prisene. I de tilfeller hvor noterte markedspriser ikke er tilgjengelig, er virkelig verdi kalkulert i eksterne modeller og basert på markedsobservasjoner fra ulike kilder.

I 2023 hadde 100 % av egenkapitalinstrumentene og 13 % av obligasjonene noterte priser i et aktivt marked.

87 % av obligasjonene og 100 % av sertifikatene var basert på andre data enn de noterte prisene.

For definisjon på de ulike nivåene, se note 28 Finansielle instrumenter og virkelig verdimåling.

Forventet premieinnbetaling til Equinor Pensjon er 71 millioner USD i 2025.

Tabellen nedenfor viser vekting av porteføljen godkjent av styret i Equinor Pensjon for 2024. Porteføljevektingen i løpet av ett år er avhengig av risikokapasitet.

			Mål porte
(i %)	2024	2023	føljevekt
Egenkapitalinstrumenter	34,1	33,6	29 - 37
Rentebærende investeringer	61,7	61,7	53 - 66
Eiendom	4,2	4,7	5 - 10
Sum	100,0	100,0

Note 23 Avsetninger og andre forpliktelser

Regnskapsprinsipper

Nedstengings- og fjerningsforpliktelser

Avsetning for forpliktelser knyttet til nedstengning og fjerning regnskapsføres når Equinor har en (juridisk eller faktisk) forpliktelse til å demontere og fjerne et anlegg eller en del av et anlegg og bringe området tilbake til opprinnelig stand, og forpliktelsen kan estimeres med tilstrekkelig grad av pålitelighet. Forpliktelsen knyttet til en ny installasjon, som for eksempel en olje- og gassinstallasjon eller transportsystem, oppstår normalt når installasjonen bygges eller installeres. Forpliktelser kan også oppstå i løpet av driftsperioden gjennom endring i lovgivningen eller ved en beslutning om å opphøre med virksomheten, eller være knyttet til Equinors løpende bruk av rørledningssystemer der fjerningsforpliktelser påhviler skiperne.

Forpliktelsen innregnes med nåverdien av de estimerte framtidige utgiftene i henhold til lokale krav og betingelser. Estimatet baseres på gjeldende krav og teknologi, hensyntatt relevante risikofaktorer og usikkerhet. Diskonteringsrenten som anvendes ved beregning av fjerningsforpliktelser er en markedsbasert risikofri rente som hensyntar relevant valuta og tidshorisont for de underliggende kontantstrømmene. Forpliktelsene inngår i Avsetninger og annen gjeld i Konsernbalansen.

Når forpliktelsen regnskapsføres, blir samme beløp balanseført som en del av kostprisen til den relaterte eiendelen, og avskrives deretter sammen med denne. Endring i nåverdien av et estimat for nedstengning og fjerning behandles som en justering av forpliktelsen med tilsvarende justering av eiendelen. Når en reduksjon i nedstengnings- og fjerningsforpliktelsene knyttet til en produserende eiendel overstiger eiendelens bokførte verdi, bokføres det overskytende beløpet som en reduksjon av Avskrivninger, amortiseringer og netto nedskrivninger i Konsernresultatregnskapet. Når en eiendel har nådd slutten av sin bruksperiode, blir alle påfølgende endringer i fjerningsforpliktelsene løpende regnskapsført som Driftskostnader i Konsernresultatregnskapet. Avsetninger for fjerning knyttet til Equinors aktivitet som skiper av volumer gjennom tredjeparts transportsystemer utgiftsføres når kostnadene påløper.

Estimatusikkerhet knyttet til nedstengings- og fjerningsforpliktelser

Det krever skjønnsutøvelse og innebærer en iboende risiko for vesentlige justeringer å fastsette passende estimater for slike forpliktelser. Estimatene baseres på historisk kunnskap kombinert med kunnskap om pågående teknologisk utvikling og forventninger om fremtidig regulatorisk og teknologisk utvikling.

Kostnadene knyttet til nedstengnings- og fjerningsaktivitetene krever oppdatering som følge av endringer i gjeldende regelverk og tilgjengelig teknologi, hensyntatt relevante risikofaktorer og usikkerhet. Mesteparten av fjerningsaktivitetene vil finne sted mange år inn i framtiden, og teknologi og fjerningsutgifter er i konstant forandring. Hastigheten på omstillingen til gjenvinnbare energikilder kan også påvirke varigheten på produksjonen og dermed også tidspunktet for fjerningsaktivitetene. Estimatene inkluderer forutsetninger om hvilke krav, priser og tidsbruk på fjerningsaktivitetene som eksisterer på fjerningstidspunktet, hvilket kan variere betydelig avhengig av kompleksiteten i fjerningsaktivitetene. I tillegg kan endringer i diskonteringsrente og valutakurser påvirke estimatene i vesentlig grad. Både ved førstegangsinnregning og etterfølgende justeringer av disse balansepostene, krever dermed betydelig bruk av skjønn.

	Nedstengnings og fjerningsforpliktels	Andre avsetninger og
(i millioner USD)	er	forpliktelser	Sum
Langsiktig andel 31. desember 2023	12.171	3.134	15.304
Kortsiktig andel 31. desember 2023¹⁾	190	452	642
Avsetninger og andre forpliktelser 31. desember 2023	12.360	3.586	15.946
Nye eller økte avsetninger og andre forpliktelser	443	572	1.014
Endring i estimater	938	(962)	(24)
Beløp belastet mot avsetninger og andre forpliktelser	(244)	(235)	(479)
Effekt av endring i diskonteringsfaktor	(1.419)	(52)	(1.470)
Avgang ved salg	(428)	(151)	(580)
Rentekostnad på forpliktelser	511	19	530
Reklassifisering, overføring og annet	(315)	45	(269)
Omregningsdifferanser	(918)	(118)	(1.036)
Avsetninger og andre forpliktelser 31. desember 2024	10.928	2.704	13.632
Langsiktig andel 31. desember 2024	10.777	2.150	12.927
Kortsiktig andel 31. desember 2024¹⁾	151	554	706

1) Inkludert i regnskapslinjen for kortsiktige avsetninger og annen gjeld i den konsoliderte balansen, ytterligere detaljer følger nedenfor.

Equinors estimerte andel av fjerningsforpliktelser (ARO) har blitt redusert med USD 1.432 millioner til USD 10.928 millioner per 31 December 2024 sammenlignet med årsslutt 2023. Endringer i fjerningsforpliktelser er vist i balansen under Varige driftsmidler og Avsetninger og annen gjeld.

I noen produksjonsdelingsavtaler (PSA) blir Equinors estimerte andel av fjerneingsforpliktelser betalt til en depositumskonto over feltets gjenværende levetid. Disse betalingene anses å være nedbetalinger på forpliktelsen og er inkludert i linjen avsetninger og andre forpliktelser.

Avsetninger for krav og tvister er hovedsakelig relatert til avsetninger for forventede utbetalinger på uløste krav. Oppgjørtidspunktet og beløp for disse avsetningene er usikre og avhengige av ulike faktorer some er utenfor ledelsens kontroll. For mer informasjon om utviklingen samt andre betingende forpliktelser se note 26 Andre forpliktelser, betingende forpliktelser og betingende eiendeler.

				VÅRE	BÆREKRAFTS		TILLEGGS
246 4.1 Konsernregnskap Equinor	INTRODUKSJON	INNHOLD	OM OSS	RESULTATER	RAPPORT	REGNSKAP	INFORMASJON

En økning i diskonteringsrente med 1,0 prosentpoeng ville redusert fjerningsforpliktelser med USD 1.290 millioner. En tilsvarende reduksjon ville økt

fjerningsforpliktelser med USD 1.671 millioner. Se note 3 Klimaendringer og energiomstilling for sensitiviter

med hensyn til endringer i fjerningsår.

Tidspunktet for utbetalinger knyttet til
fjerningsforpliktelser avhenger av forventet
produksjonsstans ved de ulike anleggene.

Den ikke-neddiskonterte verdien av totalt ARO beløper seg til USD 17.475 ved årets slutt.

Sensitiviteter med hensyn til diskonteringsrente på den totale ARO porteføljen.

Neddiskonteringsrentens sensitivitet har blitt regnet ved å anta en rimelig mulig endring av 1,0 prosentpoeng.

Forventet oppgjørstidspunkt

(i millioner USD)	Nedstengnings og fjerningsforpliktel ser	Andre avsetninger og forpliktelser	Sum
2025 - 2029	1.813	1.938	3.752
2030 - 2034	879	281	1.160
2035 - 2039	2.945	11	2.956
2040 - 2044	2.612	36	2.648
Deretter	2.679	437	3.117
Per 31. desember 2024	10.928	2.704	13.632

USD risikofri rente	31. desember 2024
2 år	4,2 %
5 år	4,4 %
10 år	4,6 %
20 år	4,9 %
30 år	4,8 %

Kortiktige avsetninger og annen gjeld

(i millioner USD)	31. desember
	2024	2023
Påløpte kostnader og andre finansielle forpliktelser	1.385	1.495
Avsetninger	706	642
Andre ikke-finansielle forpliktelser	293	176
Kortsiktige avsetninger og annen gjeld	2.384	2.314

Visse avsetninger er ytterligere beskrevet i note 26 Andre forpliktelser, betingede forpliktelser og betingede eiendeler.

Med virkning fra 2024, og for å gi tilleggsinformasjon som øker brukernes forståelse av sammensetningen av kortsiktig gjeld, er balanselinjen Leverandørgjeld, annen kortsiktig gjeld og avsetninger oppdelt i Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld (se note 24) og Avsetninger og annen gjeld beskrevet i tabellen ovenfor.

Note 24 Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld

	31. desember
(i millioner USD)	2024	2023
Leverandørgjeld	6.838	5.317
Forpliktelser til felleskontrollerte driftsordninger og lignende ordninger	1.813	2.283
Gjeld til selskaper regnskapsført etter egenkapitalmetoden og andre nærstående parter	1.593	1.242
Påløpte leverandørkostnader og annen kortsiktig gjeld	866	715
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld	11.110	9.556

Med virkning fra 2024, og for å gi tilleggsinformasjon som øker brukernes forståelse av sammensetningen av kortsiktig gjeld, er balanselinjen Leverandørgjeld, annen kortsiktig gjeld og avsetninger oppdelt i Avsetninger og annen gjeld (se note 23) og Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld beskrevet i tabellen ovenfor.

For informasjon om valutasensitivitet, se note 4 Finansiell risiko- og kapitalstyring. For ytterligere informasjon om gjeld til selskaper regnskapsført etter egenkapitalmetoden og andre nærstående parter, se note 27 Nærstående parter.

TILLEGGS-INFORMASJON

Note 25 Leieavtaler

Regnskapsprinsipper

Leieavtaler

En leieavtale er definert som en kontrakt som overfører retten til kontroll over bruken av en identifisert eiendel i en periode i bytte mot et vederlag. Fra det tidspunktet den underliggende eiendelen er gjort tilgjengelig for Equinor blir nåverdien av fremtidige leiebetalinger (inkludert forlengelsesopsjoner dersom det anses rimelig sikkert at de vil bli utøvd) balanseført som en leieforpliktelse. Nåverdien beregnes ved bruk av Equinors marginale lånerente. En tilsvarende bruksrettseiendel blir balanseført, inklusive betalinger og andre direkte kostnader som er påløpt i forkant av kontraktens ikrafttredelse. Leiebetalinger bokføres som nedbetaling av leieforpliktelsen og rentekostnader. Bruksrettseiendelene avskrives over det korteste av kontraktsperioden og eiendelens brukstid.

Kortsiktige leieavtaler (12 måneder eller mindre) og leieavtaler som gjelder enkelteiendeler med lav verdi kostnadsføres (hvis aktuelt) etter hvert som leien påløper, avhengig av aktiviteten den leide eiendelen benyttes i.

Mange av Equinors leiekontrakter, slik som kontrakter for leie av rigger og skip, inneholder en rekke tilleggstjenester og andre ikkeleiekomponenter som bruk av personell, borerelaterte aktiviteter og andre elementer. For en rekke av disse kontraktene representerer disse tilleggstjenestene en ikke ubetydelig del av den totale kontraktsverdien.

Ikke-leiekomponenter inkludert i leiekontraktene skilles ut og regnskapsføres separat som del av sin relevante kostnadskategori eller (hvis aktuelt) aktiveres etter hvert som de påløper, avhengig av aktiviteten eiendelen benyttes i.

Bruk av skjønn knyttet til leieavtaler

I olje- og gassbransjen, hvor aktiviteten ofte drives gjennom felleskontrollerte driftsordninger eller tilsvarende samarbeidsformer, krever anvendelsen av IFRS 16 en evaluering av om deltakerne i fellesskap eller operatøren skal anses som leietaker i den enkelte avtale og følgelig hvorvidt disse kontraktene skal reflekteres brutto (100 %) i operatørens regnskaper, eller i samsvar med hver enkelt deltakers relative andel av leieavtalen.

I mange situasjoner hvor en operatør alene signerer en leiekontrakt for en eiendel som skal benyttes i en spesifikk felleskontrollert virksomhet, gjør operatøren dette implisitt eller eksplisitt på vegne av den felleskontrollerte virksomheten. I enkelte jurisdiksjoner, og for Equinor er det viktig ettersom dette inkluderer den norske kontinentalsokkelen, etablerer konsesjonene gitt av myndighetene både en plikt og rett for en operatør til å inngå nødvendige avtaler på vegne av en felleskontrollert driftsordning (lisens).

I tråd med vanlig praksis innen oppstrømsaktiviteter organisert som felleskontrollerte driftsordninger forvalter operatøren leieavtalen, foretar betalinger til utleier og viderebelaster deretter hver partner deres respektive andel av leiebetalinger.

I hvert enkelt slikt tilfelle er det nødvendig å avgjøre hvorvidt operatør er eneleietaker i den eksterne leieavtalen, og i så fall hvorvidt viderebelastningene til lisenspartnerne vil kunne anses som framleie, eller hvorvidt det reelt sett er den felleskontrollerte driftsordningen som er leietaker, der hver av deltakerne regnskapsfører sin forholdsmessige andel av leieavtalen. I tilfeller der alle deltakere i en lisens er vurdert å dele primæransvaret for leiebetalinger under en leiekontrakt, innregner Equinor leieforpliktelser og bruksrettseiendeler netto, basert på Equinors eierinteresse i lisensen. Når Equinor vurderes å ha primæransvaret for de eksterne leiebetalingene, regnskapsfører Equinor leieforpliktelsene brutto (100 %).

				VÅRE	BÆREKRAFTS		TILLEGGS
249 4.1 Konsernregnskap Equinor	INTRODUKSJON	INNHOLD	OM OSS	RESULTATER	RAPPORT	REGNSKAP	INFORMASJON

Equinor leier diverse eiendeler, i hovedsak borerigger, transportskip, lagre og kontorbygninger til bruk i driften. Equinor er i hovedsak leietaker i disse avtalene, og bruken av leieavtaler er primært driftsmessig begrunnet, og ikke som en valgt finansieringsløsning.

Equinor hadde inntekter på 269 millioner USD i 2024 og 337 millioner USD i 2023 knyttet til leiekostnader som er refundert fra lisenspartnere i tilfeller hvor Equinor har bokført leiekontraktene brutto.

Forpliktelser knyttet til leiekontrakter som ikke var påbegynt per 31. desember 2024 er inkludert i øvrige forpliktelser i note 26 Andre forpliktelser, betingede forpliktelser og betingede eiendeler.

Forfallsstruktur basert på udiskonterte kontraktsmessige leieforpliktelser er presentert i note 4 Finansiell risiko- og kapitalstyring.

Informasjon knyttet til leiebetalinger og leieforpliktelser

(i millioner USD)		2024		2023
Leieforpliktelser 1. januar		3.570		3.668
Nye leieavtaler, herunder endringer og kanselleringer		1.595		1.379
Brutto leiebetalinger	(1.682)		(1.590)
Renter	167		139
Nedbetalinger på leieforpliktelser	(1.515)	(1.515)	(1.452)	(1.452)
Omregningsdifferanser		(141)		(25)
Leieforpliktelser 31. desember		3.510		3.570
Kortsiktig leieforpliktelse		1.249		1.279
Langsiktig leieforpliktelse		2.261		2.290

Tilbakebetalingsprofil for langsiktig leieforpliktelse

	31. desember
(i millioner USD)	2024	2023
År 2 og 3	1.165	1.343
År 4 og 5	431	470
Etter 5 år	665	478
Sum tilbakebetaling av langsiktig leieforpliktelse	2.261	2.290

Bruksrettseiendeler inngår i linjen Varige driftsmidler i Konsernbalansen. Se også note 12 Varige driftsmidler.

Note 26 Andre forpliktelser, betingede forpliktelser og betingede eiendeler

Regnskapsprinsipper

Estimatusikkerhet knyttet til avgifter og myndighetsinnkreving

Equinors globale virksomhet er underlagt forskjellige indirekte skatter i ulike jurisdiksjoner over hele verden. I disse jurisdiksjonene kan myndighetene svare på global eller lokal utvikling, inkludert klimarelaterte forhold og den offentlige fiskalbalansen, ved å utstede nye lover eller andre forskrifter som fastsetter endringer i merverdiavgift, avgift på utslipp, toll eller andre avgifter som kan påvirke lønnsomheten og til og med levedyktigheten til Equinors virksomhet i den jurisdiksjonen. Equinor forsøker å begrense denne risikoen ved å bruke lokale juridiske representanter samt holde seg oppdatert med lovgivningen i jurisdiksjonene der aktiviteter utføres. Noen ganger oppstår juridiske tvister som følge av forskjell i tolkninger.Equinors juridiske avdeling, i samarbeid med lokale juridiske representanter, estimerer utfallet av slike tvister basert på førstehånds kunnskap. Estimatene kan avvike fra de faktiske resultatene.

Kontraktsmessige forpliktelser

Equinor hadde kontraktsmessige forpliktelser på 11,841 millioner USD per 31. desember 2024. Disse kontraktsmessige forpliktelsene reflekterer Equinors andel og består i hovedsak av konstruksjon og kjøp av varige driftsmidler samt forpliktede investeringer i eller finansiering av egenkapitalkonsoliderte selskaper på 1,090 millioner USD.

I forbindelse med tildeling av konsesjoner for leting og utvinning av olje og gass kan deltakerne måtte forplikte seg til å bore et visst antall brønner. Ved utløpet av 2024 var Equinor forpliktet til å delta i 29 brønner, med en gjennomsnittlig eierandel på cirka 44 %. Equinors andel av estimerte kostnader knyttet til å bore disse brønnene utgjør 428 millioner USD. Brønner som Equinor i tillegg kan bli forpliktet til å delta i boringen av, avhengig av framtidige funn i gitte lisenser, er ikke inkludert i disse tallene.

Andre langsiktige forpliktelser

Equinor har inngått forskjellige langsiktige avtaler om rørledningstransport i tillegg til andre former for transportkapasitet, samt terminal-, prosesserings-, lagrings- og inngangs- og utgangs- (entry/exit-) kapasitet i tillegg til andre spesifikke kjøpsavtaler. Disse avtalene gir rett til kapasitet, eller spesifikke volumer, men medfører også en plikt til å betale for den avtalte tjeneste eller råvare, uavhengig av faktisk bruk. Kontraktenes lengde varierer, med en løpetid opptil 2060.

Equinors forpliktelser knyttet til eiendeler (for eksempel rørledninger) som er inkludert i Equinors Konsernregnskap gjennom felleskontrollert virksomhet eller lignende ordninger, og hvor følgelig Equinors andel av eiendeler, forpliktelser, inntekter og utgifter (kapasitetskostnader) innregnes linje for linje i Konsernregnskapet, inkluderer beløpene i tabellen de netto forpliktelser som skal betales av Equinor (Equinors forholdsmessige andel av forpliktelsen fratrukket Equinors eierandel i den aktuelle enheten).

Tabellen under inkluderer 5,738 millioner USD relatert til ikke-leie-komponenter i leieavtaler reflektert i Konsernregnskapet i henhold til IFRS 16, samt leieavtaler som ennå ikke er påbegynt. Se note 25 Leieavtaler for flere detaljer om påbegynte leieavtaler.

Nominelle andre langsiktige minimumsforpliktelser per 31. desember 2024:

(i millioner USD)
2025	3.112
2026	2.571
2027	1.898
2028	1.475
2029	1.177
Deretter	4.655

Sum andre langsiktige forpliktelser 14.888

Garantier

Equinor har garantert for sin proporsjonale andel av enkelte egenkapitalkonsoliderte selskapers langsiktige bankgjeld og kontraktsmessige betalingsforpliktelser på totalt 1,053 millioner USD per 31. desember 2024. Bokført verdi av garantiene er uvesentlig.

Betingede eiendeler og forpliktelser

Krav fra Petrofac angående flere endringsordre-forespørsler utført i Algerie (In Salah)

Petrofac International (UAE) LLC (PIUL) ble tildelt EPC-kontrakten for å gjennomføre ISSF-prosjektet (In Salah Southern Fields-prosjektet sentralt i Algerie). Etter at arbeidet ble stilt i bero i 2013 utstedte PIUL en rekke endringsordre-forespørsler (VoRs) knyttet til stand-by og remobiliseringskostnader. Flere VoRs er betalt, men det har ikke vært mulig å komme til enighet om oppgjør av de øvrige. I august 2020 igangsatte PIUL voldgift med krav om et estimert beløp på 532 millioner USD, der Equinor har en 31,85 % andel. Voldgiftsprosessen har hatt fremdrift i 2024. Equinors maksimale eksponering utgjør 169 millioner USD, og Equinor har avsatt for beste estimat i saken.

Tvist om kildeskatt på utbetalinger fra Brasil til Norge

Utbetalinger fra Brasil for tjenester er vanligvis gjenstand for kildeskatt. Basert på den doble skatteavtalen Brasil hadde med Norge til 2024 gikk Equinors datterselskaper i Brasil i 2012 til søksmål for å slippe å betale slik skatt på utbetalinger til Equinor ASA og Equinor Energy AS for tjenester uten overføring av teknologi på felt der Equinor har eierandeler. Saken har pågått gjennom flere rettsinstanser, og endelig dom er ennå ikke falt. Basert på en rettsavgjørelse er det ikke betalt kildeskatt siden 2014. Equinors maksimale eksponering ved årsslutt 2024 er estimert til ca. 184 millioner USD. Selv om Equinor fortsatt er av den

oppfatning at alle relevante skatteregler er fulgt, har utvikling i tilsvarende rettstvister i Brasil ført til en oppdatert vurdering av sannsynligheten for tap i saken, og Equinor har avsatt for beste estimat som inntektsskatt.

Krav om annullering av Petrobras' salg av eierandel i BM-S-8 til Equinor

I mars 2017 anla en person tilknyttet Union of Workers of Oil Tankers of Sergipe (Sindipetro) et gruppesøksmål mot Petrobras, Equinor og ANP (den relevante brasilianske regulatoriske myndighet) med krav om å annullere Petrobras' salg til Equinor av eierinteressen og operatørskapet i BM-S-8, som ble gjennomført i november 2016 etter partner- og myndighetsgodkjennelse. I løpet av de siste årene har første og andre rettsinstans avsagt dom i saken i Equinors favør. Motparten har fortsatt mulighet til en anke av mer begrenset omfang. Ved utløpet av 2024 inngår eierandelen i Equinors Konsernbalanse. Eiendelene knyttet til første fase er blitt reklassifisert til varige driftsmidler, mens eiendelene knyttet til andre fase inngår som immaterielle eiendeler, i begge tilfeller i segmentet Leting og produksjon internasjonalt.

Brasiliansk lov har skapt usikkerhet rundt visse skatteinsentiver

Equinor er for tiden part i tvistesaker i delstaten Rio de Janeiro i Brasil knyttet til en lov som pålegger skatteytere som drar nytte av ICMS-skatteinsentiver (som Repetro) å innbetale 10 % av skattebesparelsene som følger av insentivordningene til et delstatsfond. Equinor er av den oppfatning at spesifikke skatteinsentiver som hittil har vært relevant for feltene Roncador og Peregrino ikke omfattes av denne loven. Delstaten Rio de Janeiro krever imidlertid innbetalinger til fondet, i tillegg til bøter og renter. Mens rettslig utvikling i 2023 medførte en avklaring fra Høyesterett om at loven ikke er grunnlovsstridig, i påvente av en endelig domsavsigelse, fortsetter Equinors rettsprosess i saken, hovedsakelig knyttet til lovens innvirkning

spesifikt for Repetro- og andre delstatsbaserte skatteinsentiver. Equinor mener at vårt syn vil vinne frem i kommende rettsprosesser, og det er derfor ikke foretatt noen avsetninger i Konsernregnskapet. Ved årsslutt 2024 er Equinors maksimale eksponering i disse sakene estimert til 96 millioner USD.

KKD oljesands-partnerskap

Kanadiske skattemyndigheter har utstedt endringsmelding knyttet til ligningen for 2014 for Equinors kanadiske datterselskap som var part i Equinors avhendelse av 40 % av KKD oljesandprosjektet det året. Endringsmeldingen justerer allokeringen av partnerskapets salgsvederlag for visse kanadiske ressursrelaterte eiendeler. Maksimal eksponering er estimert til ca. 350 millioner USD. Etter en ankeprosess med kanadiske skattemyndigheter gikk Equinor i 2023 til rettsssak. Selv om rettsbehandlingen kan ta flere år, vil endringsmeldingen påvirke Equinors skatteposisjon mens saken pågår. Equinor er av den oppfatning at alle relevante skatteregler er fulgt og at Equinor står sterkt i saken. Det er derfor ikke foretatt avsetninger i Konsernregnskapet.

Andre krav

Equinor er gjennom sin ordinære virksomhet involvert i rettssaker, og det finnes for tiden flere andre uavklarte tvister. Det endelige omfanget av konsernets forpliktelser eller eiendeler knyttet til slike tvister og krav lar seg ikke beregne på dette tidspunktet. Equinor har gjort avsetninger i Konsernregnskapet for sannsynlige forpliktelser knyttet til slike uavklarte forhold basert på selskapets beste estimater. Equinor forventer ikke at konsernets økonomiske stilling, driftsresultat eller kontantstrøm vil bli vesentlig negativt påvirket av utfallet av rettssakene og tvistene. Equinor følger opp de ovennevnte tvistene aktivt med de kontraktsmessige og juridiske virkemidler som foreligger i hver sak, men endelig utfall av sakene og tidspunkt for eventuelle relaterte kontantstrømmer kan på nåværende tidspunkt ikke avgjøres med tilstrekkelig pålitelighet.

Når det gjelder informasjon om avsetninger knyttet til tvister og krav som ikke gjelder inntektsskatt, vises det til note 23 Avsetninger og andre forpliktelser. Usikre forpliktelser knyttet til inntektsskatt er reflektert som betalbar eller utsatt skatt i tråd med relevante definisjoner, mens usikre skatteeiendeler er reflektert som kortsiktige eller utsatte skattefordeler.

Note 27 Nærstående parter

Transaksjoner med Den norske stat

Den norske stat er hovedaksjonær i Equinor og eier betydelige eierandeler i andre norske selskaper. Per 31 Desember 2024, hadde Den norske stat en eierandel i Equinor på 67,0% (Folketrygdfondets andel i Equinor på 4,0% er holdt utenfor). Eierskapsstrukturen medfører at Equinor deltar i transaksjoner med flere parter som er under en felles eierskapsstruktur, og derfor oppfyller definisjonen av nærstående parter.

Equinor markedsfører og selger Den norske statens andel av olje- og gassproduksjon fra den norske kontinentalsokkelen. Den norske stats deltakelse i petroleumsvirksomhet er organisert gjennom SDØE (Statens Direkte Økonomiske Engasjement).

For regnskapsprinsipper og regnskapsmessige vurderinger knyttet til transaksjoner med SDØE, se note 7 Inntekter. Totalt kjøp av olje og våtgass fra den norske staten utgjorde 10,2 milliarder USD, 10,1 milliarder USD og 12,6 milliarder USD i henholdsvis 2024, 2023 og 2022. Kortsiktig gjeld til selskaper regnskapsført etter egenkapitalmetoden og andre nærstående parter spesifisert i note 24 Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld, er hovedsakelig knyttet til disse kjøpene og inkludert i nedenstående tabell.

I tillegg selger Equinor i sitt eget navn, men for SDØEs regning og risiko SDØEs gassproduksjon.

Transaksjoner med den norske stat knyttet til Equinors aksjetilbakekjøpsprogram er presentert i note 20 Egenkapital, kapitaldistribusjon og resultat per aksje.

Andre transaksjoner

I forbindelse med den vanlige driften inngår Equinor kontrakter om transport, gasslagring og behandling av petroleumsprodukter med selskaper som Equinor har eierinteresser i.

Gassled og enkelte andre infrastruktureiendeler driftes av Gassco AS, som er en enhet under felles kontroll av Energidepartementet. Gasscos aktiviteter blir utført for rørlednings- og terminaleiernes regning og risiko. Kapasitetsbetalingene som blir håndtert av Gassco blir viderebetalt til de respektive eierne. Equinors betalinger som Gassco gjennomførte på vegne av eierne, utgjorde 0,9 milliarder USD i 2024, 1,0 milliarder USD og 1,2 milliarder USD i 2023 og 2022. Beløpene representerer Equinors totale kapasitetsbetalinger til Gassco, netto etter fratrekket for den andelen som representerer Equinors egne eierinteresser i Gasscos operative infrastruktur. I tillegg håndterer Equinor ASA, i sitt eget navn, men for statens regning og risiko, statens andel av Gasscos kostnader. Disse transaksjonene er presentert netto.

Equinor har hatt transaksjoner med andre tilknyttede selskaper og felleskontrollerte foretak i relasjon til sine vanlige forretningsoperasjoner, der beløpene ikke har blitt omtalt i denne noten på grunn av vesentlighet. I tillegg har Equinor hatt transaksjoner

med felleskontrollerte virksomhet hvor Equinor er operatør. Indirekte driftskostnader påløpt som operatør er belastet de felleskontrollerte driftsordningene eller lignende ordninger basert på «no-gain/no-loss» prinsippet.

Transaksjoner som involverer ledende ansatte (medlemmer av styret og konsernledelsen) i løpet av året er presentert i note 8 Lønn og personell kostnader. Transaksjoner med nærstående parter på grunn av Equinors tilbakekjøpsprogram for aksjer er presentert i note 20 Egenkapital, kapitaldistribusjon og resultat per aksje. Utestående balanser til nærstående parter fordelt på SDØE og andre nærstående parter presenteres i nedenstående tabell. Alle transaksjoner med nærstående parter gjennomføres til markedsbetingelser.

31. desember (i millioner USD)	Statens direkte økonomiske engasjement	Selskaper regnskapsført etter egenkapitalmet oden og andre nærstående parter	Tredjeparter	Sum beløp
Eiendeler
Langsiktige forskuddsbetalinger og finansielle fordringer	—	294	1.085	1.379
Kundefordringer og andre fordringer	229	106	13.255	13.590
Kortsiktige forskuddsbetalinger og finansielle fordringer		5	3.862	3.867
Gjeld
Langsiktige avsetninger og annen gjeld	274	—	12.652	12.927
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld	1.547	46	9.517	11.110
Kortsiktige avsetninger og annen gjeld			2.384	2.384
Kortsiktig finansiell gjeld	257	—	6.966	7.223

Som følge av at Kundefordringer og andre fordringer er oppdelt, se note 16 og 18 for detaljer, er en ny rad for Kortsiktige forskuddsbetalinger og finansielle fordringer lagt til i tabellene ovenfor. Tilsvarende har oppdelingen av Leverandørgjeld, annen kortsiktig gjeld og avsetninger, se note 23 og 24 for detaljer, ført til at en ny rad for Kortsiktige avsetninger og annen gjeld er lagt til i tabellene ovenfor.

31. desember 2023 (i millioner USD)	Statens direkte økonomiske engasjement	Selskaper regnskapsført etter egenkapitalm etoden og andre nærstående parter	Tredjeparter	Sum beløp
Eiendeler
Langsiktige forskuddsbetalinger og finansielle fordringer	—	103	1.188	1.291
Kundefordringer og andre fordringer	1.007	49	12.148	13.204
Kortsiktige forskuddsbetalinger og finansielle fordringer			3.729	3.729
Gjeld
Langsiktige avsetninger og annen gjeld	850	—	14.455	15.304
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld	1.195	47	8.315	9.556
Kortsiktige avsetninger og annen gjeld			2.314	2.314
Kortsiktig finansiell gjeld	893	—	5.102	5.996

Note 28 Finansielle instrumenter og virkelig verdimåling

Regnskapsprinsipper

Finansielle eiendeler

Finansielle eiendeler innregnes første gang til virkelig verdi når Equinor blir part i kontrakten. Finansielle eiendeler klassifiseres som kortsiktige dersom deres gjenværende løpetid er mindre enn 12 måneder fra balansedagen eller de av andre årsaker forventes oppgjort innen dette, eller dersom de holdes for omsetningsformål.

Kortsiktige særlig likvide investeringer med opprinnelig løpetid på mer enn tre måneder klassifiseres som kortsiktige finansielle investeringer. Kortsiktige finansielle investeringer innregnes hovedsakelig til amortisert kost.

Kundefordringer bokføres til opprinnelig beløp med fradrag for avsetning for tap beregnet på en sannsynlighetsvektet basis.

En del av Equinors finansielle investeringer styres samlet som en investeringsportefølje av Equinors egenforsikringsselskap (captive) og eies for å overholde særskilte kapitaldekningskrav. Investeringsporteføljen styres og vurderes på basis av virkelig verdi i samsvar med gjeldende investeringsstrategi. Porteføljen regnskapsføres til virkelig verdi med verdiendringer innregnet over Konsernresultatregnskap. Finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser vises hver for seg i Konsernbalansen med mindre Equinor både juridisk har rett til og har til hensikt å gjøre opp fordringer på og forpliktelser til en og den samme motpart netto.

Gevinster og tap som oppstår som følge av salg, oppgjør eller kansellering av finansielle eiendeler innregnes innenfor Netto finansposter.

Finansielle forpliktelser

Finansielle forpliktelser innregnes første gang til virkelig verdi når Equinor blir part i kontrakten. Den påfølgende målingen av finansielle forpliktelser er enten finansiell forpliktelse til virkelig verdi over resultatet eller finansiell forpliktelse målt til amortisert kost ved effektiv rente-metoden, avhengig av klassifisering. Sistnevnte kategori omfatter Equinors langsiktige banklån og obligasjonslån.

Finansielle forpliktelser klassifiseres som kortsiktige dersom forpliktelsen forventes innfridd som del av Equinors normale driftsaktiviteter, gjenværende løpetid er mindre enn 12 måneder fra balansedagen, Equinor ikke har rett til å utsette innfrielsen av forpliktelsen mer enn 12 måneder etter balansedagen eller hvis de er holdt for omsetningsformål.

Gevinster og tap som oppstår som følge av salg, oppgjør eller kansellering av finansielle eiendeler innregnes innenfor Netto finansposter.

Finansielle derivater

Equinor benytter finansielle derivater for å styre eksponering som oppstår ved svingner i valutakurser, renter og råvarepriser. Slike finansielle derivater innregnes til virkeli verdi ved kontraktsinngåelse og blir målt til virkelig verdi med verdiregulering over resultatet i etterfølgende perioder.

Resultateffekten av råvarebaserte finansielle derivater inngår i Konsernresultatregnskapet som en del av Salgsinntekter, da det alt vesentlige av slike derivater er knyttet til salgskontrakter eller salgsinntektsrelatert risikostyring. Resultateffekten av andre finansielle derivater inngår i Netto finansposter.

Finansielle derivater presenteres som eiendeler når virkelig verdi er positiv og som gjeld når virkelig verdi er negativ. Finansielle derivateiendeler eller -gjeld som forventes inndrevet eller som innebærer juridisk rett til oppgjør mer enn 12 måneder etter balansedagen er klassifisert som langsiktige. Finansielle derivater for omsetning (trading) klassifiseres alltid som kortsiktige.

Kontrakter om kjøp eller salg av en ikke-finansiell gjenstand som kan gjøres opp netto i kontanter regnskapsføres som finansielle instrumenter. Et unntak fra dette er imidlertid kontrakter som er inngått og som fortsatt innehas med det formål å motta eller levere en ikke-finansiell gjenstand i samsvar med Equinors forventede innkjøps-, salgseller bruksbehov (eget bruk). Disse regnskapsføres ikke som finansielle instrumenter. Slike salg og kjøp av fysiske volumer og strøm vises i Konsernresultatregnskapet som henholdsvis Salgsinntekter fra kundekontrakter og Varekostnader. Dette gjelder et betydelig antall av Equinors kontrakter for kjøp og salg av råolje og naturgass, og kjøp og salg av strøm.

For kontrakter om å selge en ikke-finansiell gjenstand som kan gjøres opp netto i kontanter, men som ender med fysisk leveranse selv om kontrakten ikke kvalifiserer som eget bruk før levering, inkluderes endringer i virkelig verdi i Gevinst/tap på råvarederivater. Når disse derivatene gjøres opp fysisk blir de tidligere innregnede urealiserte verdiendringene inkludert i Råvarederivater oppgjort med fysisk leveranse. Begge delene inngår i Konsernresulatregnskapet som en del av Salgstinntekter. De fysiske leveransene som Equinor gjennomfører under slike kontrakter inkluderes til kontraktspris i Inntekter fra kundekontrakter.

Derivater innebygd i vertskontrakter som ikke er finansielle eiendeler som omfattes av IFRS 9, regnskapsføres som separate derivater, og innregnes til virkelig verdi med verdiendring over resultatet, når de økonomiske kjennetegnene og den økonomiske risikoen ved det innbygde derivatet ikke er nært relatert til de økonomiske kjennetegnene og den økonomiske risikoen til vertskontrakten, og vertskontrakten ikke er balanseført til virkelig verdi. Der det finnes et aktivt marked for en råvare eller en annen ikke-finansiell gjenstand som omfattes av en kjøps- eller salgskontrakt, vil for eksempel en prisformel basert på dette aktive markedet bli vurdert å være nært relatert til vertskontrakten hvis den er indeksert til det relevante aktive markedet. En prisformel indeksert basert på andre markeder eller produkter vil imidlertid medføre innregning av et separat derivat i regnskapet. I Equinor, gjelder dette hovedsakelig enkelte naturgass kontrakter hvor prisformel indeksert basert på strøm. Når det ikke finnes et aktivt marked for den relevante råvaren eller annen ikke-finansiell gjenstand, vurderer Equinor egenskapene til et prisrelatert innebygd derivat som nært knyttet til vertskontrakten hvis prisformelen er basert på relevante indekser som vanligvis brukes av andre markedsdeltakere.

				VÅRE	BÆREKRAFTS		TILLEGGS
255 4.1 Konsernregnskap Equinor	INTRODUKSJON	INNHOLD	OM OSS	RESULTATER	RAPPORT	REGNSKAP	INFORMASJON

Finansielle instrumenter etter kategori

Tabellen nedenfor presenterer Equinor's klasser av finansielle instrumenter med tilhørende bokførte verdier slik kategoriene er definert i IFRS 9 Finansielle instrumenter. Informasjon om virkelig verdi av finansiell gjeld målt til amortisert kost er presentert i note 21. For andre finansielle kortsiktige og langsiktige balanseposter til amortisert kost, er differansen mellom amortisert kost og virkelig verdi uvesentlig.

31. desember 2024

(i millioner USD)	Note	Amortisert kost	Virkelig verdi over resultatet	Ikke finansielle eiendeler	Sum balanseført verdi
Eiendeler
Langsiktige finansielle derivater			648		648
Langsiktige finansielle investeringer	16	98	5.519		5.616
Langsiktige forskuddsbetalinger og finansielle fordringer	16	743		636	1.379
Kundefordringer og andre fordringer	18	13.590			13.590
Kortsiktige forskuddsbetalinger og finansielle fordringer	16	2.651		1.216	3.867
Kortsiktige finansielle derivater			1.024		1.024
Kortsiktige finansielle investeringer	16	14.991	344		15.335
Betalingsmidler	19	6.842	1.278		8.120
Sum		38.915	8.813	1.852	49.580

31. desember 2023

			Virkelig verdi over	Ikke finansielle	Sum balanseført
(i millioner USD)	Note	Amortisert kost	resultatet	eiendeler	verdi
Eiendeler
Langsiktige finansielle derivater			559		559
Langsiktige finansielle investeringer	16	75	3.366		3.441
Langsiktige forskuddsbetalinger og finansielle fordringer	16	341		950	1.291
Kundefordringer og andre fordringer	18	13.204			13.204
Kortsiktige forskuddsbetalinger og finansielle fordringer	16	2.988		740	3.729
Kortsiktige finansielle derivater			1.378		1.378
Kortsiktige finansielle investeringer	16	28.822	402		29.224
Betalingsmidler	19	7.767	1.875		9.641
Sum		53.197	7.579	1.691	62.467

Som følge av at Kundefordringer og andre fordringer er oppdelt, se note 16 og 18 for detaljer, er en ny rad for Kortsiktige forskuddsbetalinger og finansielle fordringer lagt til i tabellene ovenfor.

31. desember 2024

			Virkelig verdi over	Ikke finansielle
(i millioner USD)	Note Amortisert kost		resultatet	eiendeler	Sum balanseført verdi
Forpliktelser
Langsiktig finansiell gjeld	21	19.361			19.361
Langsiktige finansielle derivater			1.958		1.958
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld	24	11.110			11.110
Kortsiktige avsetninger og annen gjeld	23	1.385		999	2.384
Kortsiktig finansiell gjeld	21	7.223			7.223
Skyldig utbytte		1.906			1.906
Kortsiktige finansielle derivater			833		833
Sum		40.985	2.791	999	44.775

31. desember 2023

			Virkelig verdi over	Ikke finansielle
(i millioner USD)	Note	Amortisert kost	resultatet	eiendeler	Sum balanseført verdi
Forpliktelser
Langsiktig finansiell gjeld	21	22.230			22.230
Langsiktige finansielle derivater			1.795		1.795
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld	24	9.556			9.556
Kortsiktige avsetninger og annen gjeld	23	1.495		819	2.314
Kortsiktig finansiell gjeld	21	5.996			5.996
Skyldig utbytte		2.649			2.649
Kortsiktige finansielle derivater			1.619		1.619
Sum		41.927	3.414	819	46.159

Som følge av at Leverandørgjeld, annen kortsiktig gjeld og avsetninger er oppdelt, se note 23 og 24 for detaljer, har linjen endret navn til Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld og en ny rad for Kortsiktige avsetninger og annen gjeld er lagt til i tabellene ovenfor.

Måling av virkelig verdi

Noterte priser i aktive markeder er det beste beviset for virkelig verdi, og Equinor anvender derfor slike priser i fastsettelsen av virkelig verdi så langt det lar seg gjøre. Finansielle instrumenter notert i aktive markeder omfatter normalt finansielle instrumenter med noterte markedspriser innhentet fra relevante børser eller oppgjørssentraler. Virkelig verdi av noterte finansielle eiendeler og forpliktelser og finansielle derivater fastsettes med referanse til midtkurs ved balansedagens utløp.

Når det ikke foreligger et aktivt marked, fastsettes virkelig verdi ved hjelp av verdsettingsmetoder. Disse omfatter bruk av nylig foretatte markedstransaksjoner på armlengdes avstand, henvisning til virkelig verdi for et annet instrument som i det vesentligste er det samme, diskonterte kontantstrømberegninger og prisingsmodeller med tilhørende interne forutsetninger. I verdsettingsmetodene tar Equinor også hensyn til motpartens og egen kredittrisiko. Dette gjøres enten via diskonteringsrenten som benyttes, eller ved direkte å justere de beregnede kontantstrømmene. Når Equinor bokfører elementer av langsiktige råvarebaserte kontrakter til virkelig verdi baseres dermed verdsettelsen så langt som mulig på noterte terminpriser og underliggende indekser i kontraktene, samt forventninger til terminpriser og marginer når det ikke foreligger tilgjengelige observerbare markedspriser. Virkelig verdi av rente- og valutabytteavtaler baseres på relevante noteringer fra aktive markeder, på tilsvarende noterte instrumenter og andre hensiktsmessige verdsettelsesmetoder.

				VÅRE	BÆREKRAFTS		TILLEGGS
257 4.1 Konsernregnskap Equinor	INTRODUKSJON	INNHOLD	OM OSS	RESULTATER	RAPPORT	REGNSKAP	INFORMASJON

Virkelig verdi-hierarki

Den etterfølgende tabellen oppsummerer hver klasse av finansielle instrumenter innregnet i Konsernbalansen til virkelig verdi fordelt på Equinors grunnlag for måling av virkelig verdi.

(i millioner USD)	Langsiktige finansielle investeringer	Langsiktige finansielle derivater - eiendeler	Kortsiktige finansielle investeringer	Kortsiktige finansielle derivater - eiendeler	Betalingsmidler	Langsiktige finansielle derivater - forpliktelser	Kortsiktige finansielle derivater - forpliktelser	Netto virkelig verdi
31. desember 2024
Nivå 1	3.178	—	—	2		—	—	3.180
Nivå 2	1.762	105	344	904	1.278	(1.942)	(775)	1.676
Nivå 3	579	543	—	118		(17)	(58)	1.167
Sum virkelig verdi	5.519	648	344	1.024	1.278	(1.958)	(833)	6.022
31. desember 2023
Nivå 1	1.294	—	—	6		—	—	1.300
Nivå 2	1.528	104	402	1.195	1.875	(1.754)	(1.577)	1.773
Nivå 3	543	455		177		(42)	(41)	1.092
Sum virkelig verdi	3.366	559	402	1.378	1.875	(1.795)	(1.619)	4.165

Nivå 1: Virkelig verdi basert på noterte priser i et aktivt marked for identiske eiendeler eller forpliktelser inkluderer finansielle instrumenter som omsettes aktivt, og der verdien innregnet i konsernets balanse er fastsatt basert på observerbare priser på identiske instrumenter. For konsernet vil denne kategorien i de fleste tilfellene bare være relevant for børsnoterte egenkapitalinstrumenter og statsobligasjoner.

Nivå 2: Virkelig verdi basert på andre data enn de noterte prisene som inngår i nivå 1, men som er utledet fra observerbare markedstransaksjoner,

herunder Equinors ikke-standardiserte kontrakter der virkelig verdi er fastsatt basert på prisinput fra observerbare markedstransaksjoner. Dette vil typisk være når konsernet bruker terminpriser på råolje, naturgass, renter og valutakurser som input i konsernets verdsettelsesmodeller for å fastsette virkelig verdi på sine finansielle derivater.

Nivå 3: Virkelig verdi basert på ikke-observerbare data, inkluderer finansielle instrumenter der virkelig verdi er fastsatt basert på input og forutsetninger som ikke er fra observerbare markedstransaksjoner. De virkelige verdiene presentert i denne kategorien

er hovedsakelig basert på interne forutsetninger. De interne forutsetningene benyttes bare dersom det ikke eksisterer kvoterte priser fra et aktivt marked eller andre observerbare priskilder for de finansielle instrumentene som verdsettes.

Den virkelige verdien for enkelte "earn-out"-avtaler og innebygde derivater er fastsatt ved bruk av verdsettelsesmodeller med prisinput fra observerbare markedstransaksjoner i tillegg til internt genererte prisforutsetninger og volumprofiler. Diskonteringsrenten som er brukt i verdsettelsen, er en risikofri rente basert på den aktuelle valutaen og

tidshorisonten til den underliggende kontantstrømmen. Kontantstrømmen er justert for en kredittpremie for å reflektere enten Equinors kredittpremie (dersom det er gjeld) eller en estimert motparts premie (dersom det er eiendel). I tillegg kan en risikopremie for risikoelementer som det ikke er justert for i kontantstrømmen inkluderes når dette er aktuelt. De virkelige verdiene for disse finansielle derivatene er i sin helhet blitt klassifisert i kategori tre innenfor kortsiktige og langsiktige finansielle derivateiendeler i tabellen over.

				VÅRE	BÆREKRAFTS		TILLEGGS
258 4.1 Konsernregnskap Equinor	INTRODUKSJON	INNHOLD	OM OSS	RESULTATER	RAPPORT	REGNSKAP	INFORMASJON

I løpet av 2024 har de finansielle instrumentene innenfor nivå 3 hatt en netto økning i virkelig verdi på 75 millioner USD, hvorav en gevinst på 216 millioner USD ble innregnet i Konsernresultatregnskapet, hovedsakelig på grunn av endringer i virkelig verdi av enkelte innebygde derivater og «earn-out» avtaler. I løpet av 2023 hadde de samme finansielle instrumentene en netto nedgang i virkelig verdi på 167 millioner USD, hvorav et tap på 191 millioner USD ble innregnet i Konsernresultatregnskapet.

4.2 Selskapsregnskap Equinor ASA

Resultatregnskap Equinor ASA	260
Oppstilling over totalresultat Equinor ASA	261
Balanse Equinor ASA	262
Kontantstrømoppstilling Equinor ASA	263
Noter til selskapsregnskapet for Equinor ASA	264

Note 1 Organisasjon og vesentlige regnskapsprinsipper	264
Note 2 Finansiell risikostyring og verdimåling av finansielle instrumenter	265
Note 3 Salgsinntekter	269
Note 4 Lønn og personell kostnader	269
Note 5 Aksjespareprogram	270
Note 6 Godtgjørelse til revisor	270
Note 7 Finansposter	271
Note 8 Skatter	272
Note 9 Varige driftsmidler	273
Note 10 Investeringer i datterselskaper og andre investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden	274

Note 11 Finansielle eiendeler og gjeld	275
Note 12 Varelager	277
Note 13 Kundefordringer og andre fordringer	277
Note 14 Betalingsmidler	278
Note 15 Egenkapital og aksjonærer	278
Note 16 Finansiell gjeld	280
Note 17 Pensjoner	281
Note 18 Avsetninger og andre forpliktelser	282
Note 19 Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld	283
Note 20 Leieavtaler	284
Note 21 Andre forpliktelser, betingede forpliktelser og betingede eiendeler	285
Note 22 Nærstående parter	286

Resultatregnskap Equinor ASA

		For regnskapsåret
(i millioner USD)	Note	2024	2023
Salgsinntekter	3	62.615	62.286
Resultatandel fra datterselskap og investeringer regnskapsført etter
egenkapitalmetoden	10	9.922	10.056
Andre inntekter		6	100
Sum driftsinntekter		72.542	72.442
Varekostnad		(59.096)	(58.195)
Driftskostnader		(1.967)	(2.522)
Salgs- og administrasjonskostnader		(420)	(390)
Avskrivninger, amortiseringer og netto nedskrivninger	9	(689)	(664)
Letekostnader		(23)	(13)
Sum driftskostnader		(62.196)	(61.784)
Driftsresultat		10.347	10.658
Renteinntekter og andre finansielle inntekter	7	2.777	3.746
Renter og andre finansielle kostnader	7	(2.695)	(3.084)
Andre finansposter	7	(2.261)	980
Netto finansposter		(2.178)	1.641
Resultat før skattekostnad		8.168	12.299
Skattekostnad	8	(27)	(618)
Årets resultat		8.141	11.681

Oppstilling over totalresultat Equinor ASA

			For regnskapsåret
(i millioner USD)	Note	2024	2023
Årets resultat		8.141	11.681
Aktuarmessige gevinster/(tap) på ytelsesbaserte pensjonsordninger		1.028	(276)
Skatt på andre inntekter og kostnader		(239)	66
Inntekter og kostnader som ikke vil bli omklassifisert til resultatregnskapet	17	790	(211)
Omregningsdifferanser		(1.261)	(378)
Andel innregnede inntekter og kostnader fra investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden	10	(42)	(113)
Inntekter og kostnader som kan bli omklassifisert til resultatregnskapet		(1.303)	(491)
Sum andre inntekter og kostnader		(514)	(702)
Totalresultat		7.628	10.979
Tilordnet aksjonærer i morselskapet		7.628	10.979

Balanse Equinor ASA

		31. desember
(i millioner USD)	Note	2024	2023
EIENDELER
Varige driftsmidler	9, 20	1.656	1.820
Immaterielle eiendeler		11	15
Investeringer i datterselskap og andre investeringer
regnskapsført etter egenkapitalmetoden	10	45.939	49.408
Utsatt skattefordel	8	936	1.144
Pensjonsmidler	17	1.691	1.234
Finansielle derivater	2	158	91
Finansielle investeringer	2	2.079	208
Forskuddsbetalinger og finansielle fordringer		250	612
Finansielle fordringer datterselskap og andre investeringer
regnskapsført etter egenkapitalmetoden	11	11.350	14.642
Sum anleggsmidler		64.071	69.175
Varelager	12	1.926	1.580
Kundefordringer og andre fordringer1)	13	8.708	8.028
Forskuddsbetalinger og finansielle fordringer1)	11	2.975	3.036
Fordringer datterselskap og andre investeringer
regnskapsført etter egenkapitalmetoden	11	12.787	10.084
Finansielle derivater	2	524	424
Finansielle investeringer	11	14.734	28.706
Betalingsmidler	14	3.426	6.187
Sum omløpsmidler		45.080	58.045
Sum eiendeler		109.150	127.220

1) Utskilt fra den tidligere rapporterte regnskapslinjen Kundefordringer og andre fordringer.

2) Utskilt fra den tidligere rapporterte regnskapslinjen Leverandørgjeld, annen kortsiktig gjeld og avsetninger.

				VÅRE	BÆREKRAFTS		TILLEGGS
263 4.2 Selskapsregnskap Equinor ASA	INTRODUKSJON	INNHOLD	OM OSS	RESULTATER	RAPPORT	REGNSKAP	INFORMASJON

Kontantstrømoppstilling Equinor ASA

	For regnskapsåret				For regnskapsåret
(i millioner USD) Note	2024	2023	(i millioner USD)	Note	2024	2023
Resultat før skattekostnad	8.168	12.299	Nedbetaling langsiktig gjeld	16	(2.586)	(2.556)
			Nedbetaling gjeld vedrørende leieavtaler	20	(628)	(567)
Avskrivninger, amotiseringer og netto nedskrivninger 9	689	664	Betalt utbytte	15	(8.578)	(10.906)
(Gevinst)/tap på valutatransaksjoner	1.695	(615)	Tilbakekjøp av aksjer	15	(6.013)	(5.589)
(Gevinst)/tap fra salg av eiendeler og virksomheter 10	1	258	Netto kortsiktige lån og andre finansielle aktiviteter		931	3.240
Resultat fra investeringer i datterseselskap og andre egenkonsoliderte selskaper1)	(1.698)	17.702	Økning/(reduksjon) i finansielle kundefordringer/leverandørgjeld til/fra datterselskap3)		(12.317)	(19.732)
(Økning)/reduksjon i andre poster knyttet til operasjonelle aktiviteter	1.210	(1.020)
(Økning)/reduksjon i netto kortsiktige finansielle derivater 2	(126)	(185)				(36.109)
Mottatte renter	2.180	2.375	Kontantstrøm fra/(benyttet til) finansieringsaktiviteter		(29.192)
Betalte renter	(2.606)	(2.977)
			Netto økning/(reduksjon) i betalingsmidler		(2.569)	(3.882)
Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter før betalte skatter og arbeidskapital	9.513	28.500	Effekt av valutakursendringer på betalingsmidler		(192)	(135)
Betalte skatter	(172)	(225)	Betalingsmidler ved årets begynnelse	14	6.187	10.204
(Økning)/reduksjon i arbeidskapital	681	1.127	Betalingsmidler ved årets utgang4)	14	3.426	6.187
Kontantstrøm fra/(benyttet til) operasjonelle aktiviteter	10.021	29.401	1) Linjen inkluderer utbytte fra Equinor Energy AS på 6.284 millioner USD i 2024 og 25.954 millioner USD i 2023.
			2) Linjen inkluderer kjøp av 10% av aksjene i Ørsted A/S for 2,5 milliarder USD. Se note 11 Finansielle eiendeler og gjeld.
Investeringer i varige driftsmidler og andre balanseførte eiendeler 9, 10	(1.681)	(2.294)	3) Posten består hovedsakelig av innskudd i Equinor-konsernets interne bankordning.
(Økning)/reduksjon i finansielle investeringer2)	9.833	1.116	4) Betalingsmidler inkluderer kassekredittrekk på 0 millioner USD per 31. desember 2024 og 2023.
(Økning)/reduksjon i finansielle derivater	113	(1.324)
(Økning)/reduksjon i andre rentebærende poster	(308)	(129)
(Økning)/reduksjon i finansielle kundefordringer fra konsernselskaper	5.483	3.778
Salg av eiendeler og virksomheter og tilbakebetaling av kapitalinnskudd	3.162	1.677
Kontantstrøm fra/(benyttet til) investeringsaktiviteter	16.602	2.825

Equinor 2024 Årsrapport

Noter til selskapsregnskapet for Equinor ASA

Note 1 Organisasjon og vesentlige regnskapsprinsipper

Equinor ASA er morselskap i Equinor -konsernet (Equinor), som består av Equinor ASA og dets datterselskaper. Equinor ASAs hovedaktiviteter omfatter eierskap til konsernselskaper, konsernledelse, konsernfunksjoner og konsernfinansiering. Equinor ASA driver også aktivitet knyttet til eksternt salg av olje- og gassprodukter, kjøpt eksternt eller fra konsernselskaper, herunder tilhørende raffineringsog transporttjenester. Det henvises til note 1 Organisasjon i konsernregnskapet.

Årsregnskapet til Equinor ASA ("selskapet") er avlagt i samsvar med forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder etter regnskapsloven §3-9 og forskrift om bruk av forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder utstedt av Finansdepartementet den 7. februar 2022. Equinor ASAs presentasjonsvaluta er amerikanske dollar (USD), som også er presentasjonsvaluta i konsernregnskapet og selskapets funksjonelle valuta.

Regnskapet for Equinor ASA må leses i sammenheng med Konsernregnskapet, som publiseres sammen med selskapsregnskapet. Med unntak av områder beskrevet nedenfor følger Equinor ASA konsernets regnskapsprinsipper, som beskrevet i Equinors Konsernregnskap. Når selskapet benytter prinsipper som ikke er beskrevet i Equinors Konsernregnskap på grunn av vesentlighetsvurdering på konsernnivå, er slike prinsipper beskrevet nedenfor i den grad dette er vurdert nødvendig for forståelsen av Equinor ASAs selskapsregnskap.

Datterselskaper, tilknyttede foretak og felleskontrollerte selskaper

Aksjer og andeler i datterselskaper, tilknyttede foretak (selskaper hvor Equinor ASA ikke har kontroll, eller felles kontroll, men har mulighet til å utøve betydelig innflytelse over operasjonelle og finansielle prinsipper; normalt ved eierandeler mellom 20 % og 50 %) og felleskontrollerte driftsordninger vurdert å være felleskontrollert virksomhet blir regnskapsført etter egenkapitalmetoden. Under egenkapitalmetoden blir investeringen bokført i Balansen til kost tillagt etterfølgende endringer i Equinors andel i netto eiendeler i enheten, fratrukket mottatt utbytte og eventuelle nedskrivninger av investeringen. Eventuell goodwill framkommer som forskjellen mellom investeringens kostpris og Equinor ASAs andel av virkelig verdi av identifiserte eiendeler og gjeld i datterselskapet, den felleskontrollerte virksomheten eller det tilknyttede selskapet. Goodwill inkludert i Balansen til datterselskap eller tilknyttet selskap testes for nedskrivning som del av tilhørende eiendeler i datterselskapet eller det tilknyttede selskapet. Resultatregnskapet viser Equinor ASAs andel av resultat etter skatt for det egenkapitalkonsoliderte selskapet justert for avskrivninger, amortiseringer og eventuelle nedskrivninger av den egenkapitalkonsoliderte enhetens eiendeler. Andelen er basert på virkelige verdier per oppkjøpsdato i de tilfellene hvor Equinor ikke har vært eier av selskapet siden det ble etablert. Equinor regnskapsfører også sin andel av innregnede inntekter og kostnader fra egenkapitalkonsoliderte investeringer som har oppstått etter oppkjøpstidspunktet. Resultatandel fra datterselskaper og investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden presenteres

som en del av sum driftsinntekter ettersom selskapets engasjement i andre selskaper som driver energirelatert virksomhet anses å være en del av Equinors primære aktiviteter

Selskapets egenkapital inneholder en avsetning til fond for vurderingsforskjeller. Alle positive forskjeller mellom balanseført verdi av det enkelte egenkapitalkonsoliderte selskap og kostpris allokeres til dette fondet.

Kostnader knyttet til Equinor som operatør for felleskontrollerte driftsordninger og tilsvarende samarbeidsformer (lisenser)

Indirekte driftskostnader som personalkostnader pådratt av selskapet, blir akkumulert i kostnadspooler. Slike kostnader blir delvis allokert til Equinor Energy AS, til andre konsernselskaper, og til lisenser der Equinor Energy AS eller andre konsernselskaper er operatør, med utgangspunkt i påløpte timer. Kostnader allokert på denne måten reduserer kostnadene i selskapets Resultatregnskap, med unntak av operasjonell framleie og viderebelastede kostnader knyttet til brutto regnskapsførte leieforpliktelser som presenteres som inntekt i Equinor ASA.

Overføring av eiendeler og gjeldsposter mellom selskapet og dets datterselskaper

Overføringer av eiendeler og gjeldsposter mellom selskapet og selskaper som det direkte eller indirekte kontrollerer, regnskapsføres til kontinuitet til bokførte verdier av eiendelene og gjeldspostene som overføres, når overføringen er en del av en reorganisering innenfor Equinor-konsernet.

Innebygde derivater

Innebygde derivater knyttet til salgs- eller kjøpskontrakter mellom Equinor ASA og andre selskaper i Equinor-konsernet er ikke skilt ut fra vertskontrakten.

Utbytte og konsernbidrag

Under forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder etter regnskapsloven §3-9, kan utbytte og konsernbidrag regnskapsføres i det året de er foreslått av styret, men er betinget av godkjennelse fra selskapets generalforsamling før utdeling. Dette avviker fra innregningskriterier fra IFRS Accounting Standards. Foreslått utbytte til aksjonærer regnskapsføres og klassifiseres som Skyldig utbytte under Kortsiktig gjeld. Årets foreslått konsernbidrag til andre selskaper innenfor Equinors norske skattekonsern regnskapsføres og klassifiseres som Gjeld til datterselskaper og andre investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden. Foreslått utbytte og konsernbidrag fra andre konsernselskaper regnskapsføres og klassifiseres som Fordringer datterselskaper og andre investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden.

Fond for urealiserte gevinster

Fond for urealiserte gevinster, som er en del av selskapets egenkapital, består av akkumulerte urealiserte gevinster på ikke børsnoterte finansielle instrumenter, samt akkumulerte positive endringer i virkelig verdi på innebygde derivater.

Note 2 Finansiell risikostyring og verdimåling av finansielle instrumenter

Generell informasjon relevant for finansiell risiko

Equinor ASAs aktiviteter eksponerer selskapet for markedsrisiko, likviditetsrisiko og kredittrisiko. Styringen av slike risikoer vil i all vesentlighet ikke avvike fra konsernets risikostyring. Se note 4 Finansiell risiko- og kapitalstyring i konsernregnskapet.

Måling av finansielle instrumenter etter kategori Tabellene nedenfor presenterer Equinor ASAs klasser av finansielle instrumenter med tilhørende bokførte verdier slik kategoriene er definert i IFRS 9 Finansielle instrumenter.

Informasjon om virkelig verdi av finansiell gjeld målt til amortisert kost er presentert i note 21 Finansiell gjeld i Konsernregnskapet. For andre finansielle kortsiktige og langsiktige balanseposter til amortisert kost, er differansen mellom amortisert kost og virkelig verdi uvesentlig.

Se note 28 Finansielle instrumenter og virkelig verdimåling i Konsernregnskapet hvor måling av virkelig verdi er forklart i detalj.

Virkelig verdi over

Ikkefinansielle

Sum balanseført

			Virkelig verdi	Ikke	Sum
		Amortisert	over	finansielle	balanseført
(i millioner USD)	Note	kost	resulatet	eiendeler	verdi
31. desember 2024
Eiendeler
Langsiktige finansielle derivater			158		158
Langsiktige finansielle investeringer			2.079		2.079
Langsiktige forskuddsbetalinger og finansielle fordringer		211		39	250
Fordringer mot datterselskaper og andre investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden	11	10.838		513	11.350
Kundefordringer og andre fordringer	13	8.708			8.708
Kortsiktige forskuddsbetalinger og finansielle fordringer	11	2.558		417	2.975
Fordringer mot datterselskaper og andre investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden	11	12.738		49	12.787
Kortsiktige finansielle derivater			524		524
Kortsiktige finansielle investeringer	11	14.734			14.734
Betalingsmidler	14	2.149	1.278		3.426
Sum finansielle eiendeler		51.935	4.039	1.017	56.991

(i millioner USD) Note kost resultatet eiendeler verdi 31. desember 2023 Eiendeler Langsiktige finansielle derivater 91 91 Langsiktige finansielle investeringer 208 208 Langsiktige forskuddbetalinger og finansielle fordringer 201 411 612 Fordringer mot datterselskaper og andre investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden 11 14.163 479 14.642 Kundefordringer og andre fordringer 13 8.028 8.028 Kortsiktige forskuddsbetalinger og finansielle fordringer 11 2.856 180 3.036 Fordringer mot datterselskaper og andre investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden 11 10.036 48 10.084 Kortsiktige finansielle derivater 424 424 Kortsiktige finansielle investeringer 11 28.706 28.706 Betalingsmidler 14 4.312 1.875 6.187 Sum finansielle eiendeler 68.302 2.598 1.119 72.018

Amortisert

Som følge av at Kundefordringer og andre fordringer er oppdelt, se note 11 og 13 for detaljer, er en ny rad for Kortsiktige forskuddsbetalinger og finansielle fordringer lagt til i tabellene ovenfor.

			Virkelig	Ikke	Sum
(i millioner USD)	Note	Amortisert kost	verdi over resultatet	finansielle eiendeler	balanseført verdi
31. desember 2024
Forpliktelser
Langsiktig finansiell gjeld	16	19.224			19.224
Gjeld til datterselksaper og andre investeringer regnskapsført etter egenkpaitalmetoden		27		100	127
Langsiktige finansielle derivater			1.958		1.958
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld	19	4.155			4.155
Kortsiktige avsetninger og annen gjeld	18	1.145		46	1.191
Kortsiktig finansiell gjeld	16	6.910			6.910
Skyldig utbytte		2.907			2.907
Gjeld til datterselskaper og andre investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden	11	25.544			25.544
Kortsiktige finansielle derivater			494		494
Sum finansielle forpliktelser		59.912	2.452	146	62.510

Som følge av at Leverandørgjeld, annen kortsiktig
gjeld og avsetninger er oppdelt, se note 18 og 19 for
detaljer, har linjen endret navn til Leverandørgjeld og
annen kortsiktig gjeld og en ny rad for Kortsiktige
avsetninger og annen gjeld er lagt til i tabellene
ovenfor.

(i millioner USD)	Note	Amortisert kost	Virkelig verdi over resultatet	Ikke finansielle eiendeler	Sum balanseført verdi
31. desember 2023
Forpliktelser
Langsiktig finansiell gjeld	16	22.051			22.051
Gjeld til datterselskaper og andre investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden		27		488	515
Langsiktige finansielle derivater			1.795		1.795
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld	19	3.910			3.910
Kortsiktige avsetninger og annen gjeld	18	1.204		93	1.297
Kortsiktig finansiell gjeld	16	5.488			5.488
Skyldig utbytte		4.698			4.698
Gjeld til datterselskaper og andre investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden	11	33.954			33.954
Kortsiktige finansielle derivater			1.245		1.245
Sum finansielle forpliktelser		71.332	3.041	581	74.953

Finansielle instrumenter bokført til virkelig verdi over resultatet, med en netto positiv virkelig verdi på 1 586 millioner USD i 2024 og netto negativ virkelig verdi på 442 millioner USD i 2023, er i hovedsak klassifisert innenfor nivå 1 og nivå 2 i virkelig verdi-hierarkiet.

Tabellen nedenfor viser de estimerte virkelige verdiene av Equinor ASAs finansielle derivater fordelt per instrument og type.

(i millioner USD)	Virkelig verdi eiendeler	Virkelig verdi forpliktelser	Netto virkelig verdi
31. desember 2024
Valutainstrumenter	382	(119)	263
Renteinstrumenter	114	(2.179)	(2.066)
Råolje og raffinerte produkter	11	(21)	(11)
Naturgass og elektrisitet	176	(132)	43
Sum virkelig verdi	682	(2.452)	(1.770)
31. desember 2023
Valutainstrumenter	130	(478)	(348)
Renteinstrumenter	81	(1.761)	(1.679)
Råolje og raffinerte produkter	52	(19)	33
Naturgass og elektrisitet	251	(783)	(531)
Sum virkelig verdi	515	(3.041)	(2.526)

Sensitivitetsanalyse av markedsrisiko

Råvareprisrisiko

Equinor ASAs eiendeler og forpliktelser knyttet til råvarebaserte derivater består av instrumenter som omsettes både på og utenfor børs, hovedsakelig innenfor råolje, raffinerte produkter og naturgass.

Sensitivitet knyttet til prisrisiko ved utgangen av 2024 og 2023 på 30 % anses å gi uttrykk for rimelig mulige endringer basert på løpetiden til derivatkontraktene.

	31. desember
	2024		2023
(i millioner USD)	-30%	+30%	-30%	+30%
Råolje og raffinerte produkter netto gevinst/(tap)	465	(465)	222	(222)
Naturgass og elektrisitet netto gevinst/(tap)	48	(47)	63	(63)

Valutarisiko

Sensitiviteten for valutarisiko vist nedenfor er beregnet ved å forutsette en rimelig mulig endring på 10 % for de viktigste valutakursene som påvirker selskapets finansielle posisjon, basert på balanseverdier per 31. desember 2024. Ved utgangen av 2023 var en endring på 11 % vurdert som en rimelig mulig endring for de viktigste valutakursene som påvirker selskapets finansielle posisjon. Med referanse til tabellen nedenfor

så betyr en negativ verdi en reduksjon i egenkapital / tap, mens en positiv verdi betyr en økt egenkapital / gevinst.

Sensitiviteten for valutarisiko for Equinor ASA avviker fra sensitiviteten for valutarisiko i konsernet, noe som hovedsakelig skyldes rentebærende fordringer og gjeldsposter fra/til datterselskaper. For mer detaljert informasjon om disse fordringene vises det til note 11 Finansielle eiendeler og gjeld.

Renterisiko

Den påfølgende sensitivitetsberegningen for renterisiko er beregnet forutsatt en rimelig mulig endring i rentenivå på 100 basispunkter ved utgangen av 2024. Ved utgangen av 2023 var det forutsatt en rimelig mulig endring i rentenivå på

130 basispunkter. De estimerte gevinstene som følger av en nedgang i rentenivå og de estimerte tapene som følger av en økning i rentenivå vil påvirke selskapets Resultatregnskap.

Sensitivitet for renterisiko	31. desember
(i millioner USD)	2024		2023
	- 100 basispoeng	+ 100 basispoeng	- 130 basispoeng	+ 130 basispoeng
Positiv/(negativ) innvirkning på netto finansposter	363	(363)	569	(569)

Aksjeprisrisiko

Den påfølgende sensitiviteten for aksjeprisrisiko er kalkulert på bakgrunn av en forutsatt rimelig mulig endring på 35 % i aksjepriser basert på balanseførte verdier per 31. desember 2024. Også per 31. desember 2023 var en endring på 35 % sett på som en rimelig mulig endring i aksjepriser. De estimerte gevinstene og de estimerte tapene fra en endring i aksjepriser ville påvirket selskapets resultatregnskap.

Sensitivitet for aksjeprisrisiko (i millioner USD)	31. desember
	2024		2023
	-35 %	35 %	-35 %	35 %
Gevinst/(tap)	(728)	728	(73)	73

Sensitivitet for valutarisiko	31. desember 2024
(i millioner USD)	NOK	EUR	GBP	BRL
Innvirkning fra en 10% styrking av gitt valuta mot USD på:
Aksjonærers egenkapital via Andre inntekter og kostnader	316	309	925	29
Aksjonærers egenkapital via Årets resultat	745	(175)	(130)	473
Innvirkning fra en 10% svekkelse av gitt valuta mot USD på:
Aksjonærers egenkapital via Andre inntekter og kostnader	(316)	(309)	(925)	(29)

Sensitivitet for valutarisiko		31. desember 2023
(i millioner USD)	NOK	EUR	GBP	BRL
Innvirkning fra en 11% styrking av gitt valuta mot USD på:
Aksjonærers egenkapital via Andre inntekter og kostnader	816	406	903	47
Aksjonærers egenkapital via Årets resultat	376	(418)	(88)	600
Innvirkning fra en 11% svekkelse av gitt valuta mot USD på:
Aksjonærers egenkapital via Andre inntekter og kostnader	(816)	(406)	(903)	(47)
Aksjonærers egenkapital via Årets resultat	(376)	418	88	(600)

Aksjonærers egenkapital via Årets resultat (745) 175 130 (473)

	For regnskapsåret
(i millioner USD)	2024	2023
Eksterne salgsinntekter	60.108	60.295
Inntekter fra konsernselskaper	2.506	1.990
Salgsinntekter	62.615	62.286

Note 3 Salgsinntekter Note 4 Lønn og personell kostnader

Equinor ASA lønnskostnader
(beløp i millioner USD )	2024	2023
Lønnskostnader1)	2.604	2.360
Pensjonskostnader2)	415	374
Arbeidsgiveravgift	437	415
Andre lønnskostnader	302	312
Sum lønnskostnader	3.758	3.462
Gjennomsnittlig antall ansatte3)	21.000	20.000

1) Lønnskostnader inneholder bonuser og kostnader i forbindelse med utstasjonering til utlandet i tillegg til grunnlønn.

2) Se note 17 Pensjoner. 3) Deltidsansatte utgjør 2 % både i 2024 og 2023.

Lønnsrelaterte kostnader akkumuleres i kostnadspooler og viderebelastes partnerne i Equinor-opererte lisenser og selskaper i konsernet med utgangspunkt i påløpte timer. For ytterligere informasjon, se note 22 Nærstående parter.

Aksjeeierskap og godtgjørelse til styret, konsernledelsen (KL) og bedriftsforsamlingen

Godtgjørelse til styret for 2024 var 0.8 millioner USD og totalt antall aksjer eid av styrets medlemmer ved utgangen av året var 17.628 shares.

Godtgjørelse til KL for 2024 var 10,9 millioner USD og totalt antall aksjer eid av medlemmer av KL ved utgangen av året var 327.775 shares.

Godtgjørelse til bedriftsforsamlingen for 2024 var 0,1 millioner USD og totalt antall aksjer eid av medlemmer av bedriftsforsamlingen ved utgangen av året var 23.975 shares.

Per 31. desember 2024 og 2023 er det ikke gitt lån til medlemmer av styret eller konsernledelsen.

Rapporten vedrørende godtgjørelse til styret, konsernledelsen og bedriftsforsamlingen for 2024 er tilgjengelig på Equinor.com/Reports. Retningslinjene fra 2023 for godtgjørelse er gjeldende for 2024 og er inkludert som et vedlegg til rapporten for godtgjørelse for 2024.

Sluttvederlag

Konsernsjefen og konserndirektørene har rett til sluttvederlag tilsvarende seks månedslønner, gjeldende etter oppsigelsestiden på seks måneder, dersom de anmodes av selskapet om å fratre sine stillinger. Tilsvarende sluttvederlag skal også betales dersom partene blir enige om at arbeidsforholdet skal opphøre og enkeltpersonen leverer sin oppsigelse etter skriftlig avtale med selskapet. Annen inntekt ervervet av enkeltpersonen i sluttvederlagsperioden medfører en forholdsmessig reduksjon. Dette gjelder inntekter fra alle arbeidsforhold eller fra næringsvirksomhet hvor enkeltpersonen er aktiv eier.

Som forklart under «Langtidsinsentivordningen (LTI)» må verdien av de bundne aksjene tilbakebetales dersom arbeidsforholdet opphører. Dersom oppsigelsen er basert på en gjensidig avtale, kan selskapet, som del av et nødvendig økonomisk oppgjør, beslutte å frigjøre bundne LTI-aksjer uten krav om tilbakebetaling av verdien, samt tildele bonusaksjer som er opptjent i aksjespareprogrammet når arbeidsforholdet opphører. Dersom noen av disse alternativene blir realisert, vil en forklaring bli tatt inn i rapporten om godtgjørelse.

Bestemmelsene om sluttvederlag gjelder ikke dersom konsernsjefen eller konserndirektøren er skyldig i grovt mislighold eller grov forsømmelse av sin arbeidsplikt, illojalitet eller annet vesentlig brudd på tjenesteplikter.

Ensidig oppsigelse initiert av konsernsjef/ konserndirektør selv gir ikke rett til sluttvederlag.

Note 5 Aksjespareprogram

Equinor ASAs aksjespareprogram gir de ansatte muligheten til å kjøpe aksjer i Equinor ASA gjennom månedlige lønnstrekk og tilskudd fra Equinor ASA. Dersom aksjene beholdes i kjøpsåret samt i de to påfølgende hele kalenderår med sammenhengende ansettelse i Equinor, vil de ansatte bli tildelt en bonusaksje for hver aksje de har kjøpt.

Beregnet kostnad for Equinor ASA relatert til 2024 og 2023-programmene, inkludert tilskudd fra Equinor ASA og arbeidsgiveravgift, utgjør henholdsvis 74 millioner USD for 2024 og 69 millioner USD for 2023. Beregnet kostnad for 2025 programmet (avtaler inngått i 2024) utgjør 72 millioner USD. Gjenstående beløp per 31. desember 2024, som skal kostnadsføres over programmenes resterende opptjeningsperiode, utgjør 156 millioner USD

Note 6 Godtgjørelse til revisor

Godtgjørelse til revisor

(i million , ekskl. mva)	2024	2023
Revisjonshonorar	5,0	5,9
Revisjonsrelaterte tjenester	0,6	0,4
Andre tjenester	0,3	—
Sum godtgjørelse til revisor	5,9	6,3

Det er ikke påløpt honorar for skatterådgivning

Note 7 Finansposter

	For regnskapsåret
(i millioner USD)	2024	2023
Renteinntekter fra selskap i samme konsern	1.165	1.617
Renteinntekter andre kortsiktige finansielle eiendeler og andre finansinntekter	1.612	2.129
Renteinntekter og andre finansielle inntekter	2.777	3.746
Rentekostnader til selskap i samme konsern	(1.171)	(1.541)
Rentekostnader langsiktig finansiell gjeld og leieavtaler	(1.249)	(1.333)
Rentekostnader kortsiktige finansielle forpliktelser og andre finansielle kostnader	(275)	(211)
Renter og andre finansielle kostnader	(2.695)	(3.084)
Valutagevinst/(tap) finansielle derivater	572	(1.427)
Annen valutagevinst/(tap)	(2.266)	2.042
Netto gevinst/(tap) valuta	(1.695)	615
Verdipapirgevinst/(tap) finansielle investeringer	(612)	14
Gevinst/(tap) andre finansielle derivater	46	351
Netto finansposter	(2.178)	1.641

Equinors største finansposter relaterer seg til eiendeler og gjeld kategorisert som virkelig verdi over resultatet samt amortisert kost. For mer informasjon om kategorisering av finansielle instrumenter, se note 2 Finansiell risikostyring og verdimåling av finansielle instrumenter.

Renteinntekter andre kortsiktige finansielle eiendeler og andre finansinntekter inkluderer renteinntekter fra balanser bokført til amortisert kost på 1,309 millioner USD og 1,646 millioner USD for henholdsvis 2024 og 2023,

Rentekostnader langsiktig finansiell gjeld og leieavtaler omfatter primært to poster; rentekostnad fra finansielle forpliktelser målt til amortisert kost (772 millioner USD og 856 millioner USD for henholdsvis 2024 og 2023), og netto renter på relaterte derivater målt til virkelig verdi over resultat (netto rentekostnad på 425 millioner USD og 405 millioner USD for henholdsvis 2024 og 2023).

Valutagevinst/(tap) finansielle derivater inkluderer endringer i virkelig verdi av valutaderivater knyttet til likviditets- og valutarisiko. Linjen Annen valutagevinst/ (tap) inkluderer et netto tap virkelig verdi fra derivater knyttet til langsiktig gjeld på 397 millioner USD i 2024 og en gevinst på 316 millioner USD i 2023.

Verdipapirgevinst/(tap) finansielle investeringer inkluderer et nettotap på 612 millioner USD i 2024 og en nettogevinst på 14 millioner USD i 2023, fra langsiktige finansielle investeringer målt til virkelig verdi over resultat.

Gevinster/(tap) andre finansielle derivater inkluderer hovedsakelig endringer i virkelig verdi på derivater knyttet til renterisiko. For 2024 inkluderer det en gevinst på 33 millioner USD, sammenlignet med en gevinst på 332 millioner USD i 2023.

				VÅRE	BÆREKRAFTS		TILLEGGS
272 4.2 Selskapsregnskap Equinor ASA	INTRODUKSJON	INNHOLD	OM OSS	RESULTATER	RAPPORT	REGNSKAP	INFORMASJON

Note 8 Skatter

Årets skatt fremkommer som følger:

(i millioner USD)	For regnskapsåret
	2024	2023
Betalbar skatt	(259)	(349)
Endring utsatt skatt	232	(269)
Skattekostnad	(27)	(618)

Spesifikasjon av utsatt skatt

	31. desember
(i millioner USD)	2024	2023
Utsatt skatt - eiendeler
Fremførbart skattemessig underskudd	139	—
Pensjoner	408	628
Derivater	397	407
Leieforpliktelser	298	345
Annet	17	118
Sum utsatt skattefordel	1.259	1.498
Utsatt skatt - forpliktelser
Varige driftsmidler	322	354
Sum utsatt skattegjeld	322	354
Netto utsatt skattefordel1)	936	1.144

1) Per 31. desember 2024 har Equinor ASA bokført 0,9 milliarder USD i netto utsatt skattefordel da det er sannsynlig at tilstrekkelig skattepliktig overskudd vil bli generert, slik at denne fordelen benyttes.

Utsatt skatt i Balansen fremkommer som følger:

(i millioner USD)	2024	2023
Utsatt skattefordel 1. januar	1.144	1.354
Endring årets resultat	232	(269)
Aktuarmessig tap pensjon	(227)	59
Konsernbidrag	(213)	—
Utsatt skattefordel 31. desember	936	1.144

Avstemming av årets skattekostnad

	For regnskapsåret
(i millioner USD)	2024	2023
Resultat før skattekostnad	8.168	12.299
Beregnet skatt etter nominell skattesats1)	(1.797)	(2.706)
Skatteeffekt knyttet til:
Skatteeffekt på permanente forskjeller knyttet til funksjonell valuta som er forskjellig fra skattevaluta	74	(136)
Investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden	2.172	2.411
Andre permanente forskjeller	(110)	29
Inntektsskatt tidligere år	(145)	(109)
Annet	(221)	(107)
Skattekostnad	(27)	(618)
Effektiv skattesats	0,3 %	5,0 %

1) Norsk selskapsskattesats er 22% for 2024 og 2023.

Note 9 Varige driftsmidler

	Maskiner, inventar			Sum
(i millioner USD)	og transportmidler	Bygninger og tomter	Bruksrettseiendel3) Annet
Anskaffelseskost 1. januar 2024	796	295	160	3.799	5.051
Tilganger og overføringer	33	10	—	477	521
Avgang til anskaffelseskost	—	—	—	(147)	(147)
Anskaffelseskost 31. desember 2024	830	305	160	4.129	5.424
Akkumulerte av- og nedskrivninger 1. januar 2024	(746)	(183)	(155)	(2.147)	(3.230)
Avskrivning	(26)	(12)	(1)	(646)	(685)
Akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger på årets avgang	—	—	—	147	147
Akkumulerte av- og nedskrivninger 31. desember 2024	(772)	(195)	(156)	(2.646)	(3.769)
Bokført verdi 31. desember 2024	58	110	4	1.483	1.656
Estimert levetid (år)	3 - 10	10 - 33¹⁾		1 - 19²⁾

1) Tomter avskrives ikke. Bygninger inkluderer forbedringer av leide bygg.

2) Lineær avskrivning over kontraktsperioden.

3) Bruksrettseiendeler per 31. desember 2024 består av skip 735 millioner USD, tomter og bygninger 634 millioner USD og lager 114 millioner USD.

Note 10 Investeringer i datterselskaper og andre investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden

2024		Andre investeringer
	Equinor	etter egenkapital
(i millioner USD)	Energy AS	metoden	Total
Investeringer 1. januar	25.093	24.315	49.408
Resultatandel fra datterselskaper og andre investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden	7.759	2.163	9.922
Endring innbetalt egenkapital	—	1.638	1.638
Utbetalinger fra selskapene	(9.374)	(4.322)	(13.696)
Andel innregnede (andre) inntekter og kostnader fra investeringer
regnskapsført etter egenkapitalmetoden	—	(36)	(36)
Omregningsdifferanse	(626)	(635)	(1.261)
Avhending	—	(34)	(34)
Investeringer 31. desember	22.852	23.087	45.939
		Andre
2023		investeringer
		etter
(i millioner USD)	Equinor Energy AS	egenkapital metoden	Total
Investeringer 1. januar	26.652	23.896	50.548
Resultatandel fra datterselskaper og andre investeringer
regnskapsført etter egenkapitalmetoden Endring innbetalt egenkapital	9.044 0	1.012 2.249	10.056 2.249
Utbetalinger fra selskapene	(9.208)	(3.055)	(12.263)
Andel innregnede (andre) inntekter og kostnader fra investeringer
regnskapsført etter egenkapitalmetoden	0	(113)	(113)
Omregningsdifferanse	(1.396)	955	(441)
Avhending	0	(628)	(628)

Den utgående balansen for investeringer per 31. desember 2024 er på 45.939 millioner USD, hvorav 45.882 millioner USD gjelder investeringer i datterselskaper og 58 millioner USD andre investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden. I 2023 var beløpene henholdsvis 49.353 millioner USD og 55 millioner USD.

Omregningsdifferansen gjelder omregningseffekter fra datterselskaper med annen funksjonell valuta enn USD.

Resultatandel fra datterselskaper og andre investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden ble i 2023 påvirket av nedskrivninger på 696 millioner USD etter skatt.

Endring innbetalt egenkapital i 2024 består av kapitaltilskudd fra Equinor ASA til Equinor New Energy AS på 806 millioner USD, Equinor Low Carbon Solutions AS på 740 millioner USD og Equinor Projects Holding AS på 40 millioner USD.

Endring innbetalt egenkapital i 2023 bestod av kapitaltilskudd fra Equinor ASA til Equinor UK Limited på 1.566 millioner USD, Equinor New Energy AS på 255 millioner USD, Equinor Insurance AS på 210 millioner USD og Equinor Ventures AS på 196 millioner USD.

Utbetalinger fra selskapene i 2024 består av utbytte fra Equinor Energy AS på 5.498 millioner USD, utbytte fra andre selskaper i konsernet på 5.025 millioner USD og konsernbidrag på 3.173 millioner USD.

Utbetalinger fra selskapene i 2023 bestod av utbytte fra Equinor Energy AS på 9,190 millioner USD,

konsernbidrag på 291 millioner USD og utbytter fra andre selskaper i konsernet på 2.782 millioner USD.

Salget av Equinor Energy Ireland Limited ble fullført i 2023, og et tap på 258 millioner USD ble kostnadsført og presentert på linjen Driftskostnader i resultatregnskapet.

Kostpris for investeringer i datterselskaper og andre investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden var 39.555 millioner USD per 31. desember 2024 og 41.432 millioner USD per 31. desember 2023.

Note 11 Finansielle eiendeler og

gjeld

Langsiktige fordringer datterselskap og andre investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden

		31. desember
(i millioner USD)	2024	2023
Rentebærende fordringer datterselskap og andre investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden	10.838	14.163
Ikke-rentebærende fordringer datterselskap	513	479
Finansielle fordringer datterselskap og andre investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden	11.350	14.642
Rentebærende fordringer mot datterselskaper og andre investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden gjelder primært Equinor Energy AS og Equinor Brasil Energia Ltda. Øvrige rentebærende fordringer knytter seg hovedsakelig til langsiktig finansiering av andre datterselskaper.	Av rentebærende fordringer per 31. desember 2024 forfaller 3.791 millioner USD til betaling om mer enn fem år. 7.047 millioner USD forfaller til betaling innen fem år.
Kortsiktige fordringer mot datterselskap og andre investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden
		31. desember
(i millioner USD)	2024	2023
Internbankbeholdninger	4.902	1.593
Andre rentebærende fordringer mot datterselskap og andre investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden	2.396	6.459

Ikke-rentebærende fordringer mot datterselskap og andre
investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden	5.490	2.033
Fordringer mot datterselskap og andre
investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden	12.787	10.084

Navn	Eierandel i %	Land
Equinor Angola Block 17 AS	100	Norge
Equinor Energy AS	100	Norge
Equinor Insurance AS	100	Norge
Equinor Low Carbon Solutions AS	100	Norge
Equinor New Energy AS	100	Norge
Equinor Refining Norway AS	100	Norge
Equinor UK Ltd.	100	Storbritannia
For investeringer samsvarer stemmerett med eierandel.

Kortsiktige finansielle investeringer

(i millioner USD)		31. desember
	2024	2023
Tidsinnskudd	9.485	17.822
Rentebærende verdipapirer	5.249	10.884
Finansielle investeringer	14.734	28.706

Kortsiktige finansielle investeringer er regnskapsført til amortisert kost. For ytterligere informasjon om kategorisering av finansielle intrumenter, se note 2 Finansiell risikostyring og verdimåling av finansielle instrumenter.

Rentebærende verdipapirer per debitorkategori

(i millioner USD)	31. desember
	2024	2023
Offentlig sektor	1.107	1.405
Banker	2.104	5.820
Kredittforetak	925	593
Privat sektor - annet	1.113	3.065
Sum rentebærende verdipapirer	5.249	10.884

I 2024 var rentebærende instrumenter fordelt på følgende valutaer: NOK (51%), AUD (20%), SEK (19%). USD (7%), EUR (2%), og DKK (1%). Tidsinnskudd var i NOK (50%), EUR (31%) og USD (19%). I 2023 var rentebærende instrumenter plassert i følgende valutaer: NOK (44%), EUR (19%), SEK (15%), USD (11%), AUD (9%), og GBP (2%) mens tidsinnskudd var plassert i EUR (47%), NOK (42%) and USD (11%).

Langsiktige finansielle investeringer består hovedsakelig av børsnoterte aksjer holdt for langsiktige strategiske formål, regnskapsført til virkelig verdi over resultatet. I 2024 kjøpte Equinor ASA 42.038.108 aksjer i Ørsted A/S, tilsvarende 10 % av aksjene og stemmene i selskapet, men har ikke styrerepresentant. Virkelig verdi av denne investeringen var 1,9 milliarder USD per 31. desember 2024. Ørsted A/S er en ledende utvikler og operatør innen fornybar energi og er et dansk børsnotert selskap. Equinors eierandel er bygget opp over tid, gjennom en kombinasjon av markedskjøp og blokkhandel.

Kortsiktige forskuddsbetalinger og finansielle fordringer

(i millioner USD)	31. desember
	2024	2023
Rentebærende finansielle fordringer og opptjente renter	585	736
Sikkerhetsfordringer1)	1.974	2.120
Sum kortsiktige finansielle fordringer	2.558	2.856
Forskuddsbetalinger og andre ikke-finansielle fordringer	417	180
Forskuddsbetalinger og finansielle fordringer	2.975	3.036

1) Sikkerhetsfordringer er hovedsakelig relatert til pengebeløp betalt som sikkerhet for motparters kreditteksponering overfor Equinor.

Med virkning fra 2024, og for å gi tilleggsinformasjon som øker brukernes forståelse av sammensetningen av kortsiktige fordringer, er balanselinjen Kundefordringer og andre fordringer oppdelt i Kundefordringer og andre fordringer (se note 13) og Forskuddsbetalinger og finansielle fordringer beskrevet i tabellen ovenfor.

Kortsiktig gjeld til datterselskaper og andre investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden

Gjeld til datterselskaper og andre investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden på 25.544 millioner USD per 31 desember 2024 og 33.954 USD per 31 desember 2023 er hovedsakelig knyttet til konsernets interne bankordninger.

(i millioner USD)	31. desember
	2024	2023
Råolje	1.438	1.157
Petroleumsprodukter	465	417
Naturgass	20	—
Annet	3	6
Varelager	1.926	1.580

Note 12 Varelager Note 13 Kundefordringer og andre fordringer

		31. desember
(i millioner USD)	2024	2023
Kundefordringer	7.775	7.371
Andre fordringer	933	657
Kundefordringer og andre fordringer	8.708	8.028

Med virkning fra 2024, og for å gi tilleggsinformasjon som øker brukernes forståelse av sammensetningen av kortsiktige fordringer, er balanselinjen Kundefordringer og andre fordringer oppdelt i Forskuddsbetalinger og finansielle fordringer (se note 11) og Kundefordringer og andre fordringer beskrevet i tabellen ovenfor.

	31. desember
(i millioner USD)	2024	2023
Bankinnskudd	722	88
Tidsinnskudd	198	1.253
Pengemarkedsfond	1.278	1.875
Rentebærende verdipapirer	839	2.547
Margininnskudd	389	423
Betalingsmidler	3.426	6.187

Margininnskudd er relatert til pålagt sikkerhet knyttet til handelsaktiviteter på børser der Equinor ASA deltar.

Betingelser og vilkår relatert til margininnskudd er fastsatt av den enkelte børs.

Note 14 Betalingsmidler Note 15 Egenkapital og aksjonærer

Endring i egenkapital

(i millioner USD)	2024	2023
Egenkapital 1. januar	46.173	50.914
Årets resultat	8.141	11.681
Aktuarmessige gevinster/(tap) på ytelsesbasert pensjonsordning	790	(211)
Omregningsdifferanser	(1.261)	(377)
Utbytte	(6.754)	(10.032)
Tilbakekjøp av aksjer	(5.936)	(5.685)
Andel av andre inntekter og kostnader fra investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden	(42)	(113)
Verdi av aksjespareprogrammet	(20)	(3)
Egenkapital 31. desember	41.090	46.173

Akkumulert omregningsdifferanse reduserte egenkapitalen per 31. desember 2024 med 5.092 millioner USD.

Per 31. desember 2023 var tilsvarende reduksjon 3.831 millioner USD. Omregningsdifferansen gjelder omregningseffekter fra datterselskaper med annen funksjonell valuta enn USD.

Aksjekapital

	Antall aksjer	Pålydende i kroner	31. desember 2024 Aksjekapital i kroner
Registrerte og utstedte aksjer	2.792.781.230	2,50	6.981.953.075
Egne aksjer/Tilbakekjøpsprogram aksjer	(56.267.027)	2,50	(140.667.568)
Egne aksjer/Ansattes aksjespareprogram	(8.987.375)	2,50	(22.468.438)
Sum utestående aksjer	2.727.526.828	2,50	6.818.817.070

Det eksisterer kun èn aksjeklasse og alle aksjer har lik stemmerett.

BÆREKRAFTS-

RAPPORT REGNSKAP TILLEGGS-INFORMASJON

Program for tilbakekjøp av aksjer

Basert på fullmakt fra generalforsamlingen 14. mai 2024 har styret, på kvartalsvis basis, besluttet transjer for tilbakekjøp av aksjer. Tilbakekjøpsprogrammet for 2024 hadde en ramme på inntil 6 milliarder USD, inkludert aksjer som innløses fra den norske stat.

I løpet av 2024 ble fire transjer på totalt 6 milliarder USD lansert, inkludert aksjer som innløses fra den norske stat. Oppkjøpet av aksjer i den fjerde transjen ble sluttført i markedet i januar 2025. Per 31. desember 2024 er det kjøpt aksjer i markedet for 405 millioner USD av den fjerde transjen, hvorav 377 millioner USD er gjort opp. Med bakgrunn i en ugjenkallelig avtale med en tredjepart, har den totale verdien av transjen i markedet, 528 millioner USD, blitt regnskapsført som reduksjon i egenkapitalen.

For å opprettholde den norske stats eierandel i Equinor, ble en forholdsmessig andel av den andre, tredje og fjerde transjen av 2023 programmet, samt den første transjen av 2024 programmet innløst og kansellert gjennom en kapitalnedsettelse, etter godkjennelse fra generalforsamlingen den 14. mai 2024. Den norske stats andel på 3.956 millioner USD (42,8 milliarder NOK) ble gjort opp i juli 2024.

2024	2023
	42.619.172
76.186.948	63.748.254
(69.406.714)	(56.880.633)
56.267.027	49.486.793
2024	2023
8.884.668	10.908.717
3.237.233	2.204.207
(3.134.526)	(4.228.256)
	49.486.793

USD i 2024 og 68 millioner USD i 2023,. For ytterligere informasjon, se note 5 Aksjespareprogram.

For informasjon vedrørende de 20 største aksjonærene i Equinor ASA,se seksjon 5.1 Aksjonærinformasjon.

Note 16 Finansiell gjeld

Langsiktig finansiell gjeld

		31. desember
(i millioner USD)	2024	2023
Usikrede obligasjonslån	21.336	24.380
Usikrede lån	64	71
Sum	21.399	24.450
Langsiktig finansiell gjeld med forfall innen 1 år	2.175	2.400
Langsiktig finansiell gjeld	19.224	22.051
Vektet gjennomsnittlig rentesats (%)	3,40	3,36

Equinor ASA benytter valutabytteavtaler for å styre valutarisikoen på sin langsiktige gjeld. For informasjon om styring av renterisiko i Equinor ASA og i Equinorkonsernet, se note 4 Finansiell risiko- og kapitalstyring i konsernregnskapet og note 2 Finansiell risikostyring og verdimåling av finansielle intrumenter i dette selskapsregnskap.

Ingen nye obligasjonslån har blitt utstedt i 2024.

Så å si alle obligasjonslån og usikrede banklån har bestemmelser som begrenser pantsettelse av eiendeler for å sikre framtidige låneopptak, med mindre eksisterende obligasjonsinnehavere og långivere samtidig gis en tilsvarende status.

Av selskapets utestående usikrede obligasjonslån har 31 av obligasjonslånsavtalene bestemmelser som gir Equinor ASA rett til å kjøpe tilbake gjelden til pålydende, eller til en forhåndsavtalt kurs, hvis det blir foretatt endringer i norsk skattelovgivning. Netto balanseført verdi på disse obligasjonslånene utgjør 21,248 millioner USD til vekslingskurs per 31 desember 2024.

Kortsiktige finansieringsbehov blir vanligvis dekket via US Commercial paper programme (CP) på 5.000 millioner USD som er dekket av rullerende kredittfasilitet på 5.000 millioner USD, støttet av Equinor ASAs 19 viktigste hovedbankforbindelser, med forfall i 2029. Kredittfasiliteten var ubrukt per 31. desember 2024 og gir sikker tilgang til finansiering, understøttet av beste mulige kortsiktige kredittvurderinger.

Tilbakebetalingsprofil for langsiktig finansiell gjeld

(i millioner USD)	Tilbakebetalinger
2026	2.149
2027	2.294
2028	2.079
2029	359
Deretter	12.343
Sum tilbakebetaling av langsiktig finansiell gjeld	19.224

Kortsiktig finansiell gjeld

(i millioner USD)		31. desember
	2024	2023
Innkalt margin og annen kortsiktig finansiell gjeld	4.735	3.089
Langsiktig finansiell gjeld med forfall innen 1 år	2.175	2.400
Kortsiktig finansiell gjeld	6.910	5.488
Vektet gjennomsnittlig rentesats (%)	3,60	3,75

Innkalt margin og annen kortsiktig finansiell gjeld er hovedsakelig kontanter mottatt for å sikre en andel av Equinor ASAs kreditteksponering og utestående beløp under US Commercial paper Programme (CP). Per 31. desember 2024 var 4.115 millioner USD utstedt under pragrammet. Tilsvarende var det per 31. desember 2023 utstedt 1.895 millioner USD.

Note 17 Pensjoner

Equinor ASA er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon, og selskapets pensjonsordninger tilfredsstiller kreavene i denne loven. Det henvises til note 22 Pensjoner i konsernregnskapet for en beskrivelse av pensjonsordningene i Equinor ASA.

Netto pensjonskostnader

Totale pensjonskostnader består av nåverdi av årets opptjening for ytelsesplan samt innskudd til innskuddsplan. Netto pensjonskostnader utgjør 415 millioner USD i 2024, 374 millioner USD i 2023 og 416 millioner USD i 2022. Rentekostnad og renteinntekt fra ytelsesplaner er inkludert som Finansposter i Resultatregnskapet.

Endringer i brutto pensjonsforpliktelse og pensjonsmidler i løpet av året

(i millioner USD)	2024	2023
Brutto pensjonsforpliktelse 1. januar	7.977	7.441
Nåverdi av årets opptjening	150	143
Rentekostnad på pensjonsforpliktelsen	361	303
Aktuarmessige (gevinster)/tap og omregningsdifferanser	(1.299)	309
Annen endring i forpliktelse på innskuddsplaner over drift og andre effekter	60	56
Utbetalte ytelser fra ordningene	(267)	(274)
Tap/(gevinst) ved avkorting, oppgjør eller planendring	—	—
Brutto pensjonsforpliktelse 31. desember	6.983	7.977
Virkelig verdi av pensjonsmidler 1. januar	5.302	4.946
Renteinntekt på pensjonsmidler	189	173
Avkastning på pensjonsmidler (unntatt renteinntekter)	302	247
Innbetalt av selskapet	127	208
Utbetalt ytelser fra ordningene	(131)	(132)
Omregningsdifferanse valuta	(581)	(140)
Virkelig verdi av pensjonsmidler 31. desember	5.207	5.302
Netto pensjonsforpliktelser 31. desember	1.776	2.676
Spesifikasjon:
Eiendeler innregnet som langsiktige pensjonsmidler (fondert ordning)	1.691	1.234
Forpliktelse innregnet som langsiktige pensjonsforpliktelser (ufondert ordning)	3.467	3.909
Pensjonsforpliktelsen kan fordeles som følger	6.983	7.977
Fonderte pensjonsplaner	3.516	4.068
Ufonderte pensjonsplaner	3.467	3.909

Pensjonsforutsetninger og sensitivitetsanalyse

Pensjonsforutsetninger, sensitivitetsanalyse, porteføljevekting og informasjon om pensjonsmidler i Equinor Pensjon er presentert i note 22 Pensjoner i Equinors konsenregnskap. Antall ansatte, inkludert pensjonister som er medlem av hovedytelsesplanen i Equinor ASA utgjør 8,531 per 31 Desember 2024 og 8,670 per 31 Desember 2023. I tillegg er alle ansatte medlemmer av AFP-planen, og ulike grupper av ansatte er medlemmer av andre ufonderte planer.

Forventet premieinnbetaling til Equinor Pensjon er 71 millioner USD i 2025.

Note 18 Avsetninger og andre forpliktelser Kortsiktige avsetninger og annen gjeld

(i millioner USD)
Langsiktig andel 31. desember 2023	384
Kortsiktig andel 31. desember 2023¹⁾	86
Avsetninger og andre forpliktelser 31. desember 2023	469
Nye eller økte avsetninger og andre forpliktelser	—
Endring i estimater	(285)
Beløp belastet avsetninger og andre forpliktelser	418
Reklassifisering, overføringer og annet	(116)
Omregningsdifferanser	1
Avsetninger og andre forpliktelser 31. desember 2024	487
Langsiktig andel 31. desember 2024	442
Kortsiktig andel 31. desember 2024¹⁾	46

1) Inkludert i regnskapslinjen for kortsiktige avsetninger og annen gjeld i balansen, ytterligere detaljer følger i tabellen til høyre.

	31. desember
(i millioner USD)	2024	2023
Påløpte kostnader og andre finansielle forpliktelser	1.145	1.204
Avsetninger og andre ikke-finansielle forpliktelser	46	93
Kortsiktige avsetninger og annen gjeld	1.191	1.297

Med virkning fra 2024, og for å gi tilleggsinformasjon som øker brukernes forståelse av sammensetningen av kortsiktig gjeld, er balanselinjen Leverandørgjeld, annen kortsiktig gjeld og avsetninger oppdelt i Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld (se note 19) og Avsetninger og annen gjeld beskrevet i tabellen ovenfor.

Note 19 Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld

	31. desember
(i millioner USD)	2024	2023
Leverandørgjeld	2.716	2.673
Gjeld til selskaper regnskapsført etter egenkapitalmetoden og andre nærstående parter	1.206	1.021
Påløpte leverandørkostnader og annen kortsiktig gjeld	233	216
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld	4.155	3.910

Med virkning fra 2024, og for å gi tilleggsinformasjon som øker brukernes forståelse av sammensetningen av kortsiktig gjeld, er balanselinjen Leverandørgjeld, annen kortsiktig gjeld og avsetninger oppdelt i Avsetninger og annen gjeld (se note 18) og Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld beskrevet i tabellen ovenfor.

Note 20 Leieavtaler

Equinor ASA leier diverse eiendeler, i hovedsak transportskip, lagre og kontorbygninger til bruk i driften. Equinor ASA står i hovedsak som leietaker i disse avtalene og bruken av leieavtaler er primært driftsmessig begrunnet, og ikke som en valgt finansieringsløsning.

Informasjon om leiebetalinger og leieforpliktelser

(i millioner USD)		2024		2023
Leieforpliktelser 1. januar		1.621		1.797
Nye leiekontrakter, inkludert endringer og kanselleringer		477		428
Brutto leiebetalinger	(712)		(636)
Renter	56		53
Nedbetalinger på leieforpliktelser	(656)	(656)	(584)	(584)
Omregningsdifferanser		(63)		(21)
Leieforpliktelser 31. desember		1.379		1.621
Kortsiktig leieforpliktelse		561		546
Langsiktig leieforpliktelse		818		1.074

Equinor ASA hadde inntekter på 130 millioner USD i 2024 og 146 millioner USD i 2023 innbetalt av andre selskaper i Equinor-konsernet for leiekostnader ført brutto hos Equinor ASA.

Forpliktelser knyttet til leiekontrakter som ikke er iverksatt per 31. desember 2024 er inkludert i andre forpliktelser presentert i note 21 Andre forpliktelser, betingede forpliktelser og betingede eiendeler.

Tilbakebetalingsprofil for langsiktig leieforpliktelse

		31. desember
(i millioner USD)	2024	2023
År 2 og 3	426	576
År 4 og 5	183	210
Etter 5 år	209	288
Sum tilbakebetaling av langsiktig leieforpliktelse	818	1.074

Udiskonterte kontraktsmessige leiebetalinger for Equinors leieforplikteser er 601 millioner USD i 2025, 667 millioner USD innen to til fem år og 232 millioner USD etter fem år.

Bruksrettseiendeler inngår i linjen Varige driftsmidler i Balansen. Se også note 9 Varige driftsmidler.

Note 21 Andre forpliktelser, betingede forpliktelser og betingede eiendeler

Kontraktsmessige forpliktelser

Equinor ASA har inngått forskjellige langsiktige avtaler om rørledningstransport i tillegg til andre former for transportkapasitet, samt terminal-, prosesserings-, lagrings- og inngangs- og utgangs- ("entry/exit")- kapasitet. Selskapet har også inngått forpliktelser knyttet til spesifikke kjøpsavtaler. Disse avtalene gir rett til kapasitet, eller spesifikke volumer, men medfører også en plikt til å betale for den avtalte tjeneste eller råvare, uavhengig av faktisk bruk. Kontraktene har varighet opp mot 2060.

Equinors forpliktelser knyttet til eiendeler (for eksempel rørledninger) som er inkludert i Equinors regnskap gjennom felleskontrollert virksomhet eller

Nominelle minimumsforpliktelser per 31. desember 2024:

(i millioner USD)

2025	1.156
2026	1.079
2027	922
2028	872
2029	684
Deretter	2.643

lignende ordninger, og hvor følgelig Equinors andel av eiendeler, forpliktelser, inntekter og utgifter (kapasitetskostnader) innregnes linje for linje i regnskapet, inkluderer beløpene i tabellen de netto forpliktelser som skal betales av Equinor (Equinors forholdsmessige andel av forpliktelsen fratrukket Equinors eierandel i den aktuelle enheten).

Tabellen under inkluderer 1,563 millioner USD som gjelder ikke-leie-komponenter av leieavtaler reflektert i regnskapet i henhold til IFRS 16, samt leieavtaler som ennå ikke er påbegynt. Se note 20 Leieavtaler for informasjon vedrørende leieavtalerelaterte forpliktelser.

Garantier

Equinor ASA har gitt morselskapsgaranti, og også kontragarantert særskilte bankgarantier som dekker datterselskapenes forpliktelser i land der de har virksomhet. Equinor ASA har garantert for sin proporsjonale andel av enkelte egenkapitalkonsoliderte selskapers langsiktige bankgjeld, kontraktsmessige betalingsforpliktelser og noen tredjepartsforpliktelser på 241 millioner USD. Virkelig verdi og bokført verdi av garantiene er uvesentlig.

Andre forpliktelser

Equinor ASA deltar i enkelte selskaper med delt ansvar (DA) der eierne har ubegrenset ansvar for sin del av enhetens eventuelle forpliktelser, og deltar også i enkelte ansvarlige selskaper (ANS) der eierne i tillegg har solidaransvar. For ytterligere informasjon vises det til note 10 Investeringer i datterselskaper og andre investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden.

Andre krav

Equinor ASA er gjennom sin ordinære virksomhet involvert i rettssaker, og det finnes for tiden flere andre uavklarte tvister. Det endelige omfanget av selskapets forpliktelser eller eiendeler knyttet til slike tvister og krav lar seg ikke beregne på dette tidspunktet. Equinor ASA har gjort avsetninger i regnskapet for sannsynlige forpliktelser knyttet til slike uavklarte forhold basert på selskapets beste estimater. Det antas at verken selskapets økonomiske stilling, driftsresultat eller kontantstrøm vil bli vesentlig negativt påvirket av utfallet av rettssakene og tvistene.

Når det gjelder informasjon om avsetninger knyttet til tvister og krav vises det til note 18 Avsetninger og andre forpliktelser.

TILLEGGS-INFORMASJON

Note 22 Nærstående parter

Det henvises til note 27 Nærstående parter i konsernregnskapet for informasjon om Equinor ASAs nærstående parter. Noten inkluderer informasjon om nærstående parter som et resultat av Equinor ASAs eierskapsstruktur og også informasjon om transaksjoner med Den norske stat.

Transaksjoner med konsernselskaper

Inntektstransaksjoner med nærstående parter er presentert i note 3 Salgsinntekter. Totale inntekter fra konsernselskaper beløp seg til 2,5 milliarder USD i 2024 og 2 milliarder USD i 2023. Den største delen av inntekter fra konsernselskaper kan henføres til salg av råolje og salg av raffinerte produkter til Equinor Marketing & Trading (US) Inc. på henholdsvis 2,1 milliarder USD og 2,2 milliarder USD i 2024 og 2023,

Equinor ASA selger naturgass og rørledningstransport på en back-to-back basis til Equinor Energy AS, og inngår også visse finansielle kontrakter med Equinor Energy AS på dette grunnlaget. All risiko knyttet til nevnte transaksjoner bæres av Equinor Energy AS, og inntektene blir av den grunn ikke reflektert i Resultatregnskapet til Equinor ASA.

Equinor ASA kjøper volumer fra datterselskaper og selger dem til markedet. Totalt varekjøp fra datterselskaper beløp seg til 28,6 milliarder USD i 2024 og 32,9 milliarder USD i 2023. De største konserninterne leverandørene er Equinor Energy AS, med 17,6 milliarder USD i 2024 og 18,5 milliarder USD i 2023, og Equinor US Holdings Inc. med 7 milliarder USD i 2024 og 9 milliarder USD i 2023.

Kostnader pådratt av selskapet, slik som personellkostnader, blir akkumulert i kostnadspooler. Slike kostnader blir delvis allokert på grunnlag av påløpte timer til Equinor Energy AS, til andre konsernselskaper og til lisenser der Equinor Energy AS eller et annet konsernselskap er operatør. Kostnader allokert på denne måten innregnes ikke i Resultatregnskapet til Equinor ASA. Kostnader allokert til konsernselskaper beløp seg til henholdsvis 7 milliarder USD og 6,6 milliarder USD i 2024 og 2023.

Den største delen av viderebelastningen gjelder Equinor Energy AS med 5,3 milliarder USD i 2024 og 5,6 milliarder USD i 2023.

Andre transaksjoner

Det henvises til note 27 Nærstående parter i konsernregnskapet for informasjon om Equinor ASAs transaksjoner med nærstående parter basert på den vanlige ordinære driften.

Kortsiktige fordringer og kortsiktig gjeld fra datterselskaper og andre investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden er inkludert i note 11 Finansielle eiendeler og gjeld.

Transaksjoner med nærstående parter relatert til konsernledelsen og godtgjørelse til ledelsen for 2024 er inkludert i note 4 Lønn og personell kostnader.

287 4.2 Selskapsregnskap Equinor ASA		INTRODUKSJON	INNHOLD	OM OSS	VÅRE RESULTATER	BÆREKRAFTS RAPPORT	REGNSKAP	TILLEGGS INFORMASJON
Styret og konsernsjefen godkjenner det konsoliderte regnskapet for Equinor ASA og dets datterselskaper, årsregnskapet for Equinor ASA per 31. desember 2024 og styrets årsberetning.		4. mars 2025 I STYRET FOR EQUINOR ASA
				/s/ JON ERIK REINHARDSEN LEDER
	/s/ ANNE DRINKWATER NESTLEDER			/s/ MIKAEL KARLSSON			/s/ JONATHAN LEWIS
	/s/ FINN BJØRN RUYTER			/s/ FERNANDA LOPES LARSEN			/s/ HAAKON BRUUN-HANSSEN
	/s/ STIG LÆGREID			/s/ PER MARTIN LABRÅTEN			/s/ HILDE MØLLERSTAD
							/s/ ANDERS OPEDAL

KONSERNSJEF

5 Tilleggsinformasjon

5.1 Aksjonærinformasjon	289
5.2 Risikofaktorer	292
5.3 Tilleggsinformasjon om bærekraftsrapportering	299
5.4 Erklæringer inkl. uavhengig revisors beretninger	308
5.5 Bruk og avstemming av non-GAAP finansielle måltall	320
5.6 Andre definisjoner og forkortelser	331
5.7 Utsagn om framtiden	334

5.1 Aksjonærinformasjon

Største aksjonærer

Staten er Equinors største aksjonær. Staten har en direkte eierandel på 67 %, som forvaltes av Næringsog fiskeridepartementet, og en indirekte eierandel på 4 % gjennom Folketrygdfondet, til sammen 71 %.

Equinor har en aksjeklasse, og hver aksje gir en stemme på generalforsamlingen. Staten har ikke andre stemmerettigheter enn andre ordinære aksjonærer.

I henhold til Allmennaksjeloven kreves minst to tredjedels flertall av de avgitte stemmene på generalforsamlingen for å endre selskapets vedtekter. Så lenge staten eier mer enn en tredjedel av våre aksjer, kan den forhindre eventuelle endringer i selskapets vedtekter. Siden staten, representert ved Nærings- og fiskeridepartementet, har mer enn to tredjedeler av aksjene i selskapet, har den også alene makt til å endre våre vedtekter. I tillegg har staten som majoritetsaksjonær makt til å

kontrollere alle beslutninger på en generalforsamling som krever flertallsbeslutning, også godkjenning av utbyttet som foreslås av styret og valg av majoriteten i bedriftsforsamlingen, som igjen har makt til å velge styret.

Staten støtter prinsippene i Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse, og har erklært at den forventer at selskaper med statlig eierskap følger anbefalingen. Prinsippet om å sikre likebehandling av ulike grupper av aksjonærer er et nøkkelelement i statens egne retningslinjer. I selskaper hvor staten er en av aksjeeierne, er det statens intensjon å utøve de samme rettigheter og forpliktelser som alle andre aksjeeiere, og ikke opptre på en måte som har ugunstig effekt på andre aksjeeieres rettigheter eller økonomiske interesser. I tillegg til prinsippet om likebehandling av aksjonærer, legges det også vekt på åpenhet når det gjelder statens eierandel, og på at generalforsamlingene er riktig forum for eierbeslutninger og formelle vedtak.

Equinor 2024 Årsrapport

Aksjeeiere per 31. desember 2024		Antall aksjer	Eierandel i %
1	Norske stat	1.871.163.424	67,0 %
2	Folketrygdfondet	111.286.323	4,0 %
3	The Vanguard Group, Inc.1)	32.190.921	1,2 %
4	BlackRock Institutional Trust Company, N.A.1)	25.767.658	0,9 %
5	DNB Asset Management AS	23.335.499	0,8 %
6	Arrowstreet Capital, Limited Partnership1)	22.280.702	0,8 %
7	KLP Fondsforvaltning AS	20.431.891	0,7 %
8	T. Rowe Price Associates, Inc. 1)	18.788.811	0,7 %
9	Storebrand Kapitalforvaltning AS	18.440.051	0,7 %
10	Fidelity Management & Research Company LLC1)	11.753.012	0,4 %
11	State Street Global Advisors (US)1)	11.210.936	0,4 %
12	Geode Capital Management, L.L.C. 1)	8.855.116	0,3 %
13	Wellington Management Company, LLP1)	8.168.825	0,3 %
14	SAFE Investment Company Limited	7.817.974	0,3 %
15	BlackRock Investment Management (UK) Ltd.	7.541.863	0,3 %
16	Schroder Investment Management Ltd. (SIM)	7.395.436	0,3 %
17	BlackRock Advisors (UK) Limited	7.394.903	0,3 %
18	Legal & General Investment Management Ltd.	6.841.665	0,2 %
19	Barrow Hanley Global Investors 1)	6.506.078	0,2 %
20	Dodge & Cox1)	6.337.738	0,2 %

1) Aksjeeiere med registrert adresse i USA

Kilde: Data innhentet av tredjepart, godkjent av Equinor 31. desember 2024

Equinors aksjeinsentivprogrammer

Equinor har hatt aksjespareprogrammer for sine ansatte siden 2004. Formålet med disse programmene er å styrke bedriftskulturen og oppmuntre til lojalitet blant de ansatte ved at de blir medeiere i selskapet. Per 31.12.2024, var det 84 % av alle berettigede globalt som deltok i selskapets aksjeinsentivprogrammer.

Gjennom jevnlige lønnstrekk kan ansatte investere opptil fem prosent av grunnlønnen i Equinor-aksjer. I tillegg bidrar selskapet med et beløp på opptil 1.500 kroner (ca. USD 130) i året til den samlede aksjeinvesteringen som gjøres av ansatte i Norge. Etter en bindingsperiode på to kalenderår etter kjøpsåret¹⁹, blir det utdelt en bonusaksje for hver aksje som er kjøpt. I henhold til norsk skattelovgivning er bonusaksjer en skattepliktig fordel med en verdi som tilsvarer verdien på bonusaksjene, og beskattes på det tidspunktet bonusaksjene deles ut.

Equinor ASA har en aksjebasert langtidsinsentivplan (LTI) for om lag 100 ansatte (omfatter medlemmene av konsernledelsen, direktører på SVP-nivå og utpekte direktører på VP-nivå). Det tildeles et brutto LTI-beløp som tilsvarer en fast prosentandel av den ansattes grunnlønn. Equinor-aksjene tildeles på grunnlag av nettobeløpet etter skatt, og er bundet for en periode på tre år. Brutto LTI-beløp er en skattepliktig fordel.

På vegne av selskapet har styret fullmakt til å kjøpe Equinor-aksjer i det åpne markedet for å kunne

videreføre aksjeinsentivprogrammene. Denne fullmakten gjelder fram til 30. juni 2025, og skal fornyes på generalforsamlingen 14. mai 2025.

Stemmerett kan ikke utøves for aksjer i Equinor ASA som tilhører selskapet selv eller et datterselskap.

Program for tilbakekjøp av aksjer

For perioden 2013-2024 hadde styret fullmakt fra generalforsamlingen til å kjøpe tilbake Equinor-aksjer på det åpne markedet for påfølgende sletting. Equinor har til hensikt å fornye denne fullmakten på generalforsamlingen i mai 2025.

På generalforsamlingen 14. mai 2024 fikk styret fullmakt til å kjøpe egne aksjer på det åpne markedet. Fullmakten gjelder fram til enten 30. juni 2025 eller generalforsamlingen i 2025 (alt etter hva som kommer først). Til sammen ble det kjøpt 76.527.548 aksjer for 1,98 milliarder USD som del av dette tilbakekjøpsprogrammet for 2024. Av det annonserte tilbakekjøpsprogrammet på 6 milliarder USD for 2024, vil 67 % bli innløst fra den norske stat, slik at statens eierandel forblir uforandret. Statens andel av den første transjen av programmet for 2024 ble innløst i juni 2024, mens statens andel av den andre, tredje og fjerde transjen for 2024-programmet, og første transje av 2025-programmet, vil bli innløst i 2025, betinget av godkjenning fra generalforsamlingen i mai 2025.

19) For medlemmer av konsernledelsen er bindingsperioden tre kalenderår etter kjøpsåret.

Sammendrag av tilbakekjøpte aksjer

Alle tilbakekjøpte aksjer har blitt kjøpt i det åpne markedet, og i henhold til fullmaktene nevnt ovenfor. Se også note 20 Egenkapital, kapitaldistribusjon og resultat per aksje til konsernregnskapet for mer informasjon.

	Tilbakekjøp av aksjer under generalforsamlingens mandat for aksjeinsentivprogrammer				Tilbakekjøp av aksjer under generalforsamlingens mandat for etterfølgende sletting
Perioden aksjene ble tilbakekjøpt	Antall tilbakekjøpte aksjer1)	Gjennom snittlig aksjepris i NOK	Totalt antall tilbakekjøpte aksjer som del av program	Maksimum antall aksjer som kan bli tilbakekjøpt under programmet	Antall tilbakekjøpte aksjer2)	Gjennom snittlig aksjepris i NOK	Totalt antall tilbakekjøpte aksjer i markedet	Maks. antall aksjer som kan bli tilbakekjøpt under generalforsamlingens mandat3)	Gjennom snittlig aksjepris i NOK4)	Totalt antall tilbakekjøpte aksjer
jan-24	419.574	309,84	3.547.227	7.452.773	4.548.400	318,52	54.035.193	39.964.807	317,78	4.967.974
feb-24	693.724	259,47	4.240.951	10.959.049	8.015.000	268,41	62.050.193	31.949.807	267,70	8.708.724
mar-24	482.159	279,99	4.723.110	10.476.890	7.293.221	275,27	69.343.414	24.656.586	275,57	7.775.380
apr-24	455.019	305,48	5.178.129	10.021.871	63.300	299,06	69.406.714	24.593.286	304,70	518.319
mai-24	542.903	302,08	5.721.032	5.278.968	5.615.000	302,65	75.021.714	86.385.000	302,60	6.157.903
jun-24	483.141	291,84	483.141	11.916.859	8.847.779	295,92	83.869.493	77.537.221	295,70	9.330.920
jul-24	486.905	289,58	970.046	11.429.954	6.642.800	293,12	90.512.293	70.894.421	292,88	7.129.705
aug-24	473.766	297,61	1.443.812	10.956.188	7.332.453	287,55	97.844.746	63.561.968	288,16	7.806.219
sep-24	535.816	268,75	1.979.628	10.420.372	6.550.000		267,42 104.394.746	57.011.968	267,52	7.085.816
okt-24	548.175	266,34	2.527.803	9.872.197	5.943.783	274,02	110.338.529	51.068.185	273,37	6.491.958
nov-24	552.227	264,38	3.080.030	9.319.970	7.400.000	261,89	117.738.529	43.668.185	262,06	7.952.227
des-24	550.515	265,21	3.630.545	8.769.455	7.935.212	260,65	125.673.741	35.732.973	260,95	8.485.727
jan-25	522.506	288,99	4.153.051	8.246.949	4.889.000	287,44	130.562.741	30.843.973	287,59	5.411.506
Total4)	6.746.430	282,22			81.075.948	281,12			284,35	87.822.378

• 1) Aksjer tilbakekjøpt fra februar 2024 til januar 2025 er ervervet i markedet under tilbakekjøpsprogrammet for aksjer til selskapets aksjeinsentivprogram for ansatte, offentliggjort 7. februar 2024, med varighet fra 15. februar 2024 til 15. januar 2025.
• 2) Aksjene som har blitt tilbakekjøpt i markedet har blitt kjøpt under følgende transjer:

Transje	Annonsert	Varighet	Maksimum totalt beløp (USD)*
Fjerde transje for for 2023	27 oktober 2023	29 januar 2024	1,67
Første transje for for 2024	7 februar 2024	5 april 2024	1,20
Andre transje for for 2024	25 april 2024	22 juli 2024	1,60
Tredje transje for for 2024	24 juli 2024	22 oktober 2024	1,60
Fjerde transje for for 2024	24 oktober 2024	31 januar 2025	1,60

*Inkludert statens andel

4) Vektet gjennomsnittlig kurs per aksje.

³⁾ Det maksimale antall aksjer som fortsatt kan bli tilbakekjøpt i markedet i perioden januar 2025 til april 2025 er relatert til fullmakten gitt av generalforsamlingen i mai 2024.

5.2 Risikofaktorer

Risikofaktorene som redegjort for nedenfor kan, enten hver for seg eller i kombinasjon, påvirke Equinors operasjonelle og finansielle ytelse, implementeringen av selskapets strategi, omdømme og verdien av våre verdipapirer.

Strategisk og kommersiell risiko

Priser og markeder

Svingninger i prisene på olje og naturgass, valutakurser og generelle makroøkonomiske forhold påvirker våre økonomiske resultater. Generelt er det slik at Equinor ikke har kontroll over de faktorene som påvirker markedsutvikling og priser.

Usikkerhet knyttet til regional og global balanse mellom tilbud og etterspørsel betyr at Equinors strategi- og planleggingsprosesser omfatter vurdering av ulike utfall når det gjelder hvordan de globale energimarkedene kan utvikle seg. Eksempler på faktorer som kan påvirke balansen mellom tilbud og etterspørsel, og dermed prisene på olje, naturgass, elektrisitet og andre energiprodukter, er globale og regionale økonomiske forhold, utvikling i politiske og regulatoriske forhold, geopolitiske spenninger, tiltak fra OPEC+ og andre store energileverandører, sosiale forhold og helsesituasjon i relevante land eller regioner, teknologiske framskritt, tilgang på energiressurser eller energirelaterte arealer og utvikling i forsyningskjeder og forbrukerpreferanser, inkludert de som gjelder klimaforhold.

Eksempler på hendelser som har utløst eller bidratt til ustabilitet i energiprisene den siste tiden er covid-19 pandemien, energikrisen i Europa etter Russlands invasjon av Ukraina og det økende spenningsnivået i Midtøsten.

Energiprisene, og først og fremst prisene på olje og naturgass, er det som har størst innvirkning på Equinors økonomiske resultater, likviditet og evne til å finansiere planlagte investeringer. En betydelig, eller vedvarende, periode med lave priser kan føre til endringer i produksjon, nedskrivning av eiendeler eller revurdering av lønnsomheten i prosjekter under utvikling og framtidige forretningsmuligheter.

Høyere priser kan føre til økte skatter, kostnadsinflasjon eller økte tilgangskostnader for Equinor.

Svingninger i valutakurser, spesielt mellom dollar (USD), euro (EUR), britiske pund (GBP) og norske kroner (NOK), kan ha vesentlig innvirkning på Equinors driftsmessige og økonomiske resultater. En stor andel av Equinors inntekter og innbetalinger er i, eller drevet av USD, mens salg av gass og raffinerte produkter i hovedsak er i EUR og GBP, og en stor andel av driftskostnader, investeringer, kapitaldistribusjon og inntektsskatt påløper i NOK. Majoriteten av Equinors langsiktige gjeld er eksponert mot USD.

Disse risikofaktorene kan få vesentlig negativ innvirkning på Equinors virksomhet, økonomiske stilling og driftsresultat.

Ressursgrunnlag for hydrokarboner, fornybar energi og lavkarbonmuligheter

Endringer i Equinors anslag på ressursgrunnlag for hydrokarboner, og tilgang til muligheter innen fornybar energi og lavkarbonløsninger, kan påvirke framtidig produksjon, inntekter og utgifter, og også gjennomføringen av vår strategi.

Anslag knyttet til eksisterende og framtidige energirelaterte ressurser avhenger av mange faktorer, variabler og forutsetninger som ligger utenfor Equinors kontroll, og som kan vise seg å være feil over tid. Hvor pålitelige estimatene er, avhenger av kvaliteten på, og omfanget av Equinors geologiske, tekniske og økonomiske data, i tillegg til omfattende tekniske vurderinger. Vesentlige opp- eller nedjusteringer i Equinors resursutsikter kan bli nødvendige dersom ytterligere informasjon blir tilgjengelig etter at de første anslagene ble gjort. En vesentlig nedjustering kan potensielt føre til nedskrivninger.

Equinors framtidige ressursgrunnlag for olje og gass avhenger av at Equinor kan få tilgang til, anskaffe og utvikle attraktive muligheter til riktig tid. Hvis vi ikke lykkes med dette, vil framtidig produksjon gå ned, og framtidige inntekter reduseres. Equinors tilgang til ressurser

påvirkes av valg som tas av myndighetene, og, i noen tilfeller, nasjonale olje- og gasselskaper. Endringer i skattevilkår og svingninger i olje- og gasspriser vil ha direkte innvirkning på Equinors ressursgrunnlag. Sikre olje- og gassreserver beregnes basert på krav som stilles av US Securities and Exchange Commission (SEC), og kan være vesentlig forskjellige fra Equinors oppfatning om forventede reserver og betingede ressurser.

Equinors evne til å bygge opp vesentlige forretningsporteføljer med fornybar- og lavkarbonløsninger avhenger av tilgang til attraktive muligheter, der riktige kommersielle vilkår er avgjørende. Framtidige forhold og risiko og usikkerhet knyttet til kraft, råvarer og karbonmarkeder, i tillegg til interne faktorer, vil påvirke vår evne til å oppnå våre ambisjoner knyttet til fornybare energiressurser og lavkarbonvirksomhet.

Disse risikofaktorene kan få vesentlig negativ innvirkning på Equinors virksomhet, økonomiske stilling og driftsresultat.

Apodi Solar, Brazil

Klimaendringer og overgang til en økonomi med lavere karbonbruk

Policy, legal, regulatory, market and technology developments, including stakeholder sentiment, related to the issue of climate change, can affect our business plans and financial performance. Utvikling i politikk, lovgivning, reguleringer og regulatorisk rammeverk, marked og teknologi, og også interessentenes holdninger når det gjelder klimaendringer som tema, kan påvirke våre forretningsplaner og økonomiske resultater.

Shifts in stakeholder focus between energy security, affordability and sustainability add uncertainty to delivery and outcomes associated with Equinor's strategy. Stricter climate laws, regulations, and policies as well as adverse litigation Interessentenes skiftende vektlegging av forsyningssikkerhet, energi til en overkommelig pris og bærekraft skaper usikkerhet med hensyn til selskapets evne og mulighet til å levere, og oppnå resultater, i henhold til Equinors strategi.

outcomes could adversely impact Equinor's financial results and outlook,

including the value of its assets. This might be directly (through regulatory changes towards energy systems free of unabated fossil fuels, changes in taxation, increased costs or access to opportunities) or indirectly (through changes in consumer behaviour or technology developments). Equinor expects greenhouse gas emission costs to increase from current levels and to have a wider geographical range than today. Equinor applies En strengere klimalovgivning og -politikk, i tillegg til negative utfall i rettsprosesser, vil kunne påvirke Equinors økonomiske resultater og utsikter negativt, inklusive verdien av selskapets eiendeler. Dette kan skje direkte (ved regulatoriske endringer til fordel for energisystemer uten fossilt brensel som ikke er avkarbonisert, endringer i beskatning, økte kostnader eller tilgang til muligheter), eller indirekte (gjennom endringer i forbrukeratferd eller teknologisk utvikling).

a default minimum carbon price in investment analysis starting at USD 92 per tonne in 2025, increasing towards USD 118 per tonne by 2030. In countries where the actual or predicted carbon price is higher than our default at any point in time, Equinor applies the actual or expected cost, such as in Norway where both a CO₂ tax and the EU Emission Trading System (EU ETS) apply. A higher carbon price provides an incentive to reduce emissions and increase investment in new low-carbon solutions and technology. Changing demand for renewable energy and low-carbon technologies, Equinor venter at kostnadene knyttet til klimagassutslipp vil øke fra dagens nivå og få større geografisk utbredelse enn i dag. Equinor anvender en standard minstepris på karbon i investeringsanalyse, som starter på 92 USD per tonn CO2 i 2025, og øker opp mot 118 USD per tonn fram mot 2030. I land der faktisk eller anslått karbonpris er høyere enn vår standard minstepris til enhver tid, bruker Equinor faktisk eller forventet kostnad, som i Norge, der både CO₂-avgift og EUs kvotehandelsordning (EU ETS) anvendes. En høyere karbonpris gir insentiv til å redusere utslipp og øke investeringene i nye lavkarbonløsninger og -teknologi.

and innovation and technology changes supporting their cost-competitive development, represent both threats and opportunities for Equinor. Endringer i etterspørselen etter fornybar energi og lavkarbonteknologi, og innovasjon og teknologiske endringer som bidrar til en kostnadseffektiv utvikling, utgjør både trusler og muligheter for Equinor.

Utviklingen i markedet og vår evne til å redusere kostnader og utnytte teknologiske forbedringer er viktige, men uforutsigbare, risikofaktorer. Flere aspekter i energiomstillingen bidrar til usikkerhet i framtidige prisforutsetninger for energi, og endringer i holdninger blant investorer og i samfunnet ellers, både "pro-ESG" og "anti-ESG" kan påvirke vår tilgang til kapitalmarkedet og hvor attraktive vi er for investorene, og potensielt begrense vår tilgang på finansiering eller øke finansieringskostnadene.

Sterk konkurranse om aktiva, endret politisk støtte og ulike kommersielle kontraktsmessige modeller kan føre til lavere avkastning i fornybar- og lavkarbonindustrien, og være til hinder for gjennomføring av Equinors ambisjoner. Disse investeringene kan være eksponert for rente- og inflasjonsrisiko.

Equinors netto null-strategi og klimaambisjoner er en respons på utfordringer og muligheter i energiomstillingen. Det finnes ingen sikkerhet for at disse ambisjonene vil bli nådd, eller for at alle interessenter vil akseptere vår tilnærming eller våre metoder for å fastsette, måle og nå våre ambisjoner. En vellykket gjennomføring av strategien avhenger av utvikling av ny teknologi, nye verdikjeder, samfunnsmessige endringer i forbrukeretterspørsel, og fast politisk ledelse. Om etterspørselen i samfunnet, teknologiske endringer og politisk støtte fra myndighetene ikke endres i takt med Equinors innsats for å oppnå betydelige reduksjoner i klimagassutslippene og investere i energiomstillingen, kan dette ha negativ innvirkning på våre forretningsplaner og økonomiske resultater og Equinors evne til å gjennomføre netto null-strategien og/eller oppnå sine klimaambisjoner.

Internasjonal politikk og geopolitiske endringer

Politisk, økonomisk og samfunnsmessig utvikling eller ustabilitet i regioner hvor Equinor har eierinteresser, eller vil søke etter framtidige muligheter, kan ha negativ innvirkning på Equinors virksomhet og føre til økonomisk tap.

Politisk ustabilitet, sivile konflikter, streik, opprør, terror- og krigshandlinger, sanksjoner, geopolitisk konkurranse og handelstvister, reaksjoner på økonomisk press og folkehelsesituasjoner (inkludert pandemier), fiendtlige handlinger mot Equinors ansatte, anlegg eller infrastruktur (som transportsystemer eller digital infrastruktur) kan direkte eller indirekte forstyrre, begrense eller på annen måte påvirke Equinors virksomhet, prosjekter og forretningsmuligheter. Dette kan i sin tur føre til produksjonsnedgang og på annen måte virke negativt inn på Equinors drift, resultater og økonomiske stilling. På samme måte kan Equinors respons i slike situasjoner føre til krav fra partnere og relevante interessenter, og kostnader knyttet til rettslige prosesser.

Eksempler på aktuelle faktorer som påvirker Equinors virksomhet, prosjekter og anlegg er sikkerhetssituasjonen i Europa og Midtøsten, politisk ustabilitet knyttet til forsyningskorridorer og forverring av handelsrelasjoner (f.eks. sanksjoner og toll) mellom politiske stormakter.

Digital sikkerhet og sikring mot dataangrep

Økende digitalisering og avhengighet av informasjonsteknologi (IT) og driftsteknologi (OT) gjør at digitale forstyrrelser og dataangrep kan få betydelig innvirkning på Equinors virksomhet og økonomiske forhold.

Skader, forstyrrelser eller driftsstans i digitale IT- og OT-systemer kan oppstå som følge av feil i forbindelse med drift og vedlikehold av program- og maskinvare, databaser eller komponenter, strøm- eller nettverksbrudd, feil på maskin- eller programvare, uaktsomhet, brukerfeil eller brudd på cybersikkerhet.

Risikoer for digitale forstyrrelser og dataangrep henger tett sammen, gjelder for hele selskapet, og kan være knyttet til personell, praksis, maskin- og programvare og infrastruktur hos tredjeparter. Digitale forstyrrelser og dataangrep kan oppstå av flere årsaker, for eksempel som følge av uautorisert tilgang, bruk eller angrep, datavirus, feil eller misligheter utført av medarbeidere eller andre som har fått tilgang til Equinors eller andre tilknyttede nettverk og systemer. Forstyrrelser kan også være knyttet til trusler mot vår virksomhet og eiendeler fra innsidere som utnytter, eller har til hensikt å utnytte, sin legitime tilgang til Equinors anlegg eller nettverk for uautoriserte formål. Risikoen for digitale forstyrrelser og dataangrep kan også påvirkes av den raske utviklingen i kunstig intelligens.

Digitale forstyrrelser eller dataangrep, enten i Equinors systemer og nettverk eller hos tredjeparter som Equinor avhenger av, kan føre til forsinkelser, tap av produksjon og sensitiv eller personlig informasjon, misbruk av informasjon eller systemer og sikkerhets- eller miljømessige tap som følge av skade på fysiske anlegg forårsaket av slike forstyrrelser eller angrep, noe som kan føre til regulatoriske tiltak, rettslig ansvar, tap av omdømme og inntektstap for selskapet. Equinor kan bli nødt til å bruke betydelige økonomiske eller andre ressurser for å unngå, begrense eller rette opp skader som følge av sikringsbrudd, eller reparere eller skifte ut nettverk og informasjonssystemer, noe som igjen vil kunne påvirke våre økonomiske resultater.

Se også seksjon 3.4 - Sikring

Prosjektgjennomføring og drift

Usikkerhet i utviklingsprosjekter og produksjonsvirksomhet i Equinors portefølje kan hindre Equinor i å oppnå forventet overskudd og forårsake betydelige tap.

Olje- og gass-, fornybar-, lavkarbon- og andre prosjekter eller eiendeler kan bli innskrenket, forsinket eller kansellert av mange årsaker. Forhold som knapphet på utstyr eller utstyrssvikt, naturkatastrofer (inkludert fysiske effekter av klimaendringer), uventede boreforhold eller reservoaregenskaper, uregelmessigheter i geologiske formasjoner, krevende grunnforhold, ulykker, mekaniske og tekniske problemer, kraftkostnad og tilgang på kraft, protestaksjoner, helsemessige utfordringer (inkludert pandemier) og implementering av ny teknologi og kvalitetsproblemer knyttet til dette kan ha betydelig innvirkning. Risikoen er potensielt høyere i nye og krevende områder som for eksempel på store havdyp eller i værharde omgivelser, og i nye verdikjeder. Kostnadsinflasjon i investeringer og drift kan få negativ innvirkning på prosjektgjennomføring, driftsmessige resultater, og økonomiske resultater på lengre sikt.

Equinors portefølje av utbyggingsprosjekter består av et stort antall større utbygginger, i tillegg til "førstegangsprosjekter" (dvs. som involverer nye utbyggingskonsepter, regioner, gjennomføringsmodeller, partnere/kontraktører, verdikjeder og markeder) som øker kompleksiteten i porteføljen og mulig gjennomføringsrisiko.

Equinors evne til lønnsom utnyttelse av energiressurser og karbonprodukter avhenger blant annet av tilgang på tilstrekkelig transportkapasitet og/eller transportinfrastruktur til markedene til en kommersielt forsvarlig pris. Det kan hende Equinor ikke lykkes i sine bestrebelser på å sikre kommersielt forsvarlig transport, overføring og marked for hele sin potensielle produksjon på en kostnadseffektiv måte, noe som igjen vil kunne påvirke selskapets driftsmessige og økonomiske resultater.

Felleskontrollerte ordninger og kontraktører

Handlinger utført av partnere, kontraktører og underleverandører kan føre til rettslig ansvar og økonomisk tap for Equinor.

Mange av Equinors aktiviteter gjennomføres gjennom felleskontrollerte ordninger eller sammen med kontraktører og underleverandører, noe som kan begrense Equinors innflytelse og kontroll over slike aktiviteter. Dersom operatører, partnere og kontraktører ikke oppfyller sine forpliktelser, kan Equinor bli eksponert for finansiell risiko, drifts- og sikkerhetsrisiko, bærekraftsrisiko, risiko for manglende etterlevelse og risiko knyttet til etikk og integritet, inkludert innvirkning på omdømme.

Equinor er også eksponert for håndhevelse av krav fra myndigheter eller fordringshavere ved eventuelle hendelser i aktivitet vi ikke har operasjonell kontroll over. Operatører, samarbeidspartnere og kontraktører kan være ute av stand eller uvillige til å kompensere Equinor for kostnader som er påløpt på deres vegne eller på vegne av den aktuelle felleskontrollerte ordningen.

Disse risikofaktorene kan påvirke Equinors driftsmessige og økonomiske resultater, gjennomføringen av selskapets strategi, vårt omdømme og verdien på våre verdipapirer.

Konkurranse og teknologisk innovasjon

Hvis konkurrenter oppnår raskere framgang, eller går i andre retninger når det gjelder utvikling og bruk av ny teknologi og nye produkter, kan dette ha negativ innvirkning på Equinors økonomiske resultater og evne til å gjennomføre selskapets strategi.

Equinor kan bli negativt påvirket dersom vi ikke ivaretar selskapets kommersielle og teknologiske konkurranseevne, slik at vi kan utvikle og drive en attraktiv portefølje, få tilgang på nye muligheter og holde tritt med utviklingen av ny teknologi og nye produkter som kan påvirke omstillingen til et bredt energiselskap.

Equinors økonomiske resultater kan bli negativt påvirket av konkurranse fra aktører som har større økonomiske ressurser eller er smidigere og mer fleksible, og fra et økende antall selskaper som anvender nye forretningsmodeller.

Den norske stats eierskap og handlinger

Interessene til Equinors majoritetseier, den norske staten, vil kanskje ikke alltid være sammenfallende med interessene til Equinors øvrige aksjonærer. En endring i statens eierskapspolitikk, eller i måten staten utøver sitt eierskap på, kan påvrke Equinors evne til å gjennomføre sin strategi og nå sine ambisjoner, eller påvirke selskapets økonomiske resultater.

Som majoritetsaksjonær med 67% av aksjene per 31. desember 2024, har staten makt til å påvirke utfallet av enhver aksjonæravstemming, herunder endringer i Equinors vedtekter (som krever tilslutning fra minst to tredjedeler av avgitte stemmer på generalforsamlingen) og valg av alle medlemmer av bedriftsforsamlingen som ikke er ansattvalgt (som krever et flertall av avgitte stemmer). Faktorer som påvirker statens stemmegivning, kan avvike fra de andre aksjonærenes interesser.

Stortinget og staten har besluttet at statens aksjer i Equinor og Statens direkte økonomiske engasjements (SDØE) i lisenser på norsk sokkel skal forvaltes i henhold til en samordnet eierstrategi for statens olje- og gassinteresser. Ifølge denne strategien har staten pålagt Equinor å markedsføre statens olje og gass sammen med Equinors egen olje og gass som én enkelt økonomisk enhet, og ta hensyn til statens interesser i alle beslutninger som kan påvirke markedsføringen av disse ressursene. Dersom statens samordnede eierstrategi ikke gjennomføres i tilstrekkelig grad, kan Equinors mandat til å selge statens olje og gass sammen med egen olje og gass som én enkelt økonomisk enhet, komme i fare. Dette vil kunne ha en negativ effekt på Equinors posisjon i markedene hvor selskapet driver sin virksomhet²⁰. En endring i statens eierskapspolitikk, eller i måten staten utøver sitt eierskap på i Equinor, kan påvirke Equinors evne til å gjennomføre sin strategi og nå sine ambisjoner, og kan derfor få negativ innvirkning på våre økonomiske resultater.

20) Se også rapporten "Styrets redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse" som er publisert på equinor.com/reports for mer informasjon statlig eierskap og likebehandling av aksjeeiere og transaksjoner med nærstående.

Politiske forhold og lovgivning

Equinors virksomhet er gjenstand for dynamiske, juridiske og regulatoriske faktorer i ulike land, som kan påvirke våre forretningsplaner og økonomiske resultater.

Equinor har virksomhet i enkelte land som mangler velfungerende og pålitelige rettssystemer, der håndhevelse av kontraktsmessige rettigheter er uviss, og hvor forvaltning, skatteregime og regulatoriske rammevilkår kan endre seg over tid, eller bli gjenstand for raske eller uventede endringer. Slike endringer kan legge begrensninger på våre planer, skape driftsforsinkelser, øke kostnader knyttet til etterlevelse av lover og regler, øke risikoen for rettssaker, påvirke salget av våre produkter, gjøre det nødvendig for oss å selge oss ut eller redusere driften, begrense tilgangen på nye muligheter og påvirke avsetninger til pensjon, skatt og juridisk ansvar.

Dersom et land der Equinor har virksomhet endrer lovgivning, reguleringer, politikk eller praksis knyttet til energi eller olje- og gassindustrien, for eksempel som følge av miljø- eller samfunnshensyn eller statlig styring, kan dette påvirke Equinors nasjonale og/eller internasjonale letevirksomhet, utvikling- og produksjonsaktiviteter og driftsresultater. I tillegg kan endringer i skattelovgivningen i land der Equinor driver virksomhet få stor negativ effekt på selskapets likviditet og driftsresultat.

Lete og utvinningsvirksomhet som Equinor driver i samarbeid med nasjonale oljeselskaper er underlagt betydelig statlig styring. De siste årene har myndigheter og nasjonale oljeselskaper i enkelte regioner utøvd større myndighet og pålagt energiselskapene strengere betingelser. Myndighetenes inngrep kan anta mange former, som for

eksempel nasjonalisering, ekspropriering, annullering, manglende fornyelse, begrensning eller reforhandling av våre interesser, eiendeler og tilhørende rettigheter. Equinor kan få pålegg om nye kontraktsforpliktelser, priser og valutareguleringer, økninger i skatt eller produksjonsavgift, forsinkede betalinger eller restriksjoner på valuta og overføringer.

Equinors portefølje i USA inkluderer aktiviteter som bruker hydraulisk frakturering, som er underlagt en rekke føderale, delstatlige og lokale lover. Ulike delstatlige og lokale myndigheter har innført, eller vurderer å innføre endringer i regelverket, eller økt regulatorisk kontroll med hydraulisk frakturering, noe som kan virke negativt inn på Equinors landbaserte virksomhet i USA og etterspørselen etter selskapets hydrauliske fraktureringstjenester.

Utviklingen av regelverk, og krav om tillatelser som pågår for nye verdikjeder for karbonløsninger i ulike land, kan også påvirke den økonomiske avkastningen på Equinors investeringer i relaterte teknologier, muligheter og prosjekter.

Equinor pådrar seg, og forventer å fortsette å pådra seg, vesentlige kapital-, drifts-, vedlikeholds- og opprettingskostnader knyttet til etterlevelse av stadig mer komplekse lover, forskrifter, reguleringer og forpliktelser for vern av miljø og menneskers helse og sikkerhet, også som reaksjon på bekymringer knyttet til klimaendringer. Slike hendelser kan ha betydelig negativ effekt på Equinors virksomhet og muligheter, likviditet og økonomiske resultater.

Finansiell risiko, likviditet og kapitalstyring

Equinors virksomhet er eksponert for likviditets-, rente-, valuta-, aksjekurs- og kredittrisiko som kan ha negativ effekt på Equinors driftsresultater, selskapets økonomiske stilling og evnen til å drive virksomhet, som beskrevet i note 4 til konsernregnskapet.

Handels- og kommersiell forsyningsvirksomhet

Equinors handels- og kommersielle forsyningsvirksomhet i råvare- og produktmarkeder kan føre til økonomiske tap.

Equinor benytter finansielle instrumenter som terminkontrakter, opsjoner, unoterte terminkontrakter, bytteavtaler og differansekontrakter knyttet til råolje, petroleumsprodukter, naturgass og elektrisk kraft for å håndtere prisvariasjoner og-volatilitet. Handelsvirksomhet har elementer av prognose i seg, og Equinor bærer risiko for bevegelser i markedet, risiko for tap dersom prisene utvikler seg i strid med forventningene, og risiko for at motparter ikke oppfyller sine forpliktelser.

Medarbeidere, kompetanse og organisasjonsendringer

Equinor kan oppleve utfordinger med å sikre at selskapet har ansatte med riktig kompetansenivå og kapasitet i organisasjonen, eller utnytte driftsmodeller i organisasjonen, til å gjennomføre selskapets strategi og virksomhet på en effektiv måte, noe som kan ha negativ innvirkning på Equinors nåværende og framtidige virksomhet og resultater.

Equinor er avhengig av kapasitet og kompetanse blant sine medarbeidere for å gjennomføre selskapets strategi, inkludert omstillingen til et bredere energiselskap. Usikkerhet knyttet til oljeog gassindustriens framtid og framveksten av nye verdikjeder, behovet for ny kompetanse og økt konkurranse om de dyktigste medarbeiderne, utgjør en risiko når det gjelder å sikre ansatte med riktig kompetansenivå og kapasitet gjennom konjunkturene.

Vi kan videre foreta interne omstruktureringer eller endringer i driftsmodell for å møte behov innenfor olje og gass, eller på fornybar- lavkarbon- eller andre områder, men det kan hende at slike endringer ikke lykkes eller oppfyller forventningene.

Hvis vi ikke lykkes med å sikre riktig kompetanse og kapasitet og/ eller utnytte driftsmodeller i organisasjonen, kan dette ha negativ innvirkning på Equinors nåværende og framtidige virksomhet.

Krisehåndtering, kontinuerlig forretningsdrift og forsikringsdekning

Equinors systemer for krisehåndtering og kontinuerlig forretningsdrift kan vise seg å være utilstrekkelige for å begrense driftsforstyrrelser, og føre til tap. Videre kan det være at Equinors forsikringsdekning ikke gir tilstrekkelig beskyttelse mot tap, noe som potensielt kan ha vesentlig negativ innvirkning på Equinors økonomiske stilling.

Equinors virksomhet kan bli alvorlig påvirket dersom selskapet i en krisesituasjon, eller ved en større hendelse, ikke reagerer, eller oppfattes å ikke ha forberedt seg, forhindret, reagert eller gjenopprettet på en effektiv og hensiktsmessig måte. En krise eller et avbrudd kan oppstå som følge av en sikringshendelse eller et dataangrep, eller dersom en risiko beskrevet under "Sikkerhets-, sikrings- og miljørisiko" blir en realitet.

Equinor har forsikringer som dekker fysisk skade på selskapets eiendeler, tredjepartsansvar, yrkesskade og arbeidsgiveransvar, generelt ansvar, akutt forurensning og annet. Equinors forsikringsdekning innbefatter egenandeler som må dekkes før forsikringen blir utbetalt, og er gjenstand for øvre grenser, unntak og begrensninger. Det kan være at dekningen ikke vil gi Equinor tilstrekkelig vern mot ansvar for alle mulige konsekvenser og skader.

Equinor forsikrer deler av sin forsikringsbare risiko gjennom konsernets eget, heleide forsikringsselskap, noe som kan føre til at forsikringsutbetalinger utenfor konsernet blir begrenset.

Sikrings-, helse-, sikkerhets- og miljørisiko

Helse, miljø og sikkerhet

Equinor er eksponert for mange ulike risikofaktorer som kan føre til skade på mennesker, miljø og våre eiendeler, og forårsake betydelig tap gjennom driftsforstyrrelser, økte kostnader, regulatoriske tiltak, juridisk ansvar og svekket omdømme og eksistensberettigelse.

Risikofaktorer som kan påvirke helse, miljø og sikkerhet inkluderer menneskelig yteevne, driftsfeil, brudd på digital sikkerhet, skadelige stoffer, undergrunnsforhold (inkludert forhold relatert til hydraulisk frakturering), svikt i teknisk integritet, fartøyskollisjoner, naturkatastrofer, ugunstige væreller klimaforhold, fysiske effekter av klimaendringer (se seksjon 3.1, 3.2, 3.3, 3.4, 5.3), epidemier og pandemier, brudd på menneskerettigheter, strukturog organisasjonsendringer og andre hendelser. Fortsettelse, oppblussing eller framvekst av en pandemi vil kunne utløse eller forverre de andre risikofaktorene som er omtalt i denne rapporten, og ha vesentlig negativ innvirkning på Equinors virksomhet og økonomiske stilling.

Disse risikofaktorene kan føre til avbrudd i våre aktiviteter, og kan blant annet føre til utblåsninger, strukturelle kollapser, ukontrollerte utslipp av hydrokarboner eller andre farlige stoffer, branner, eksplosjoner og vannforurensning som kan føre til skade på mennesker, tap av liv eller miljøskade. Alle former for transport av hydrokarboner kan føre til ukontrollerte utslipp av hydrokarboner og andre farlige stoffer, og en betydelig risiko for mennesker og miljø. Equinor vil også kunne holdes sivilrettslig og/eller strafferettslig ansvarlig og påføres betydelige kostnader, herunder kostnader knyttet til oppretting, dersom slik helse-, miljø- eller sikkerhetsrisiko skulle bli en realitet.

Det er ikke mulig å garantere at styringssystemet eller andre policyer og prosedyrer vil kunne avdekke eller redusere alle aspekter av risiko knyttet til helse, miljø og sikkerhet, eller at alle aktiviteter vil bli utført i samsvar med disse systemene.

Sikkerhetsbrudd

Equinors personell, eiendeler, infrastruktur og virksomhet kan bli gjenstand for fiendtlige eller ondsinnede handlinger som kan forstyrre vår virksomhet, føre til tap av data, forårsake skade på mennesker eller miljø, og påvirke Equinors økonomiske resultater.

Sikkerhetstrusler kan oppstå som følge av terrorisme, kriminalitet, sabotasje, militær konflikt, sosial uro, maritim kriminalitet, innsidere og sosial manipulering og ulovlig eller voldelig aktivisme. Endringer i geopolitisk, politisk, teknologisk og sosial kontekst gjør at disse faktorene blir stadig mer uforutsigbare.

Styring av sikkerhetsrisiko og utøvelse av nasjonale lover og regelverk på dette området kan medføre betydelige kostnader, innskrenke mulighetene til å drive virksomhet i visse jurisdiksjoner og legge begrensninger på virksomheten, inkludert i forsyningskjeden og ved levering av selskapets produkter. Hvis vi ikke lykkes med å unngå sikkerhetsbrudd, kan dette forstyrre Equinors virksomhet og føre til tap, misbruk eller manipulering av data, forårsake skade på mennesker, eiendeler eller miljø, resultere i bøter eller økonomisk ansvar eller påvirke vårt omdømme og framtidige virksomhet. Alt dette kan påvirke Equinors økonomiske resultater. Equinor kan bli nødt til å bruke betydelige økonomiske eller andre ressurser for å unngå, begrense eller rette opp skader som følge av sikkerhetsbrudd, noe som igjen kan få negativ innvirkning på våre driftsmessige og økonomiske resultater.

Risiko knyttet til etterlevelse og kontroll

Tilsyn, regulatorisk kontroll og rapportering Forretningsintegritet og etisk atferd

Tilsyn, kontroll og reaksjoner ved brudd på lover og forskrifter på overnasjonalt, nasjonalt og lokalt nivå kan føre til juridisk ansvar, store bøter, erstatningssøksmål, strafferettslige reaksjoner og andre negative konsekvenser for manglende etterlevelse, i tillegg til svekket omdømme.

Gjeldende lover og forskrifter gjelder blant annet for finansiell rapportering, bestikkelser og korrupsjon, handel med verdipapirer og råvarer, misligheter, konkurranse og antitrust, sikkerhet og miljø, arbeidsog ansettelsesforhold og personvernregler. Innføring av eller endring i slike lover og forskrifter, eller potensielt motstridende tilsynsdirektiver og prioriteringer, kan gjøre det krevende å etterleve kravene, og øke sannsynligheten for at det skjer et brudd.

Equinor er underlagt tilsyn fra Havindustritilsynet (Havtil). Tilsynets reguleringsmyndighet omfatter norsk sokkel, inkludert havvindvirksomhet og petroleumsrelaterte anlegg på land i Norge. Equinor kan bli underlagt tilsyn fra, eller krav om, rapportering til andre reguleringsmyndigheter internasjonalt, og slikt tilsyn kan resultere i revisjonsrapporter, pålegg og granskninger.

Equinor-aksjen er notert på Oslo Børs (OSE) og New York Stock Exchange (NYSE). EMTN-programmet for gjeldsinstrumenter er notert på London Stock Exchange. Equinor er underlagt rapporteringsforpliktelser i henhold til regler og forskrifter hos US Securities and Exchange Commission (SEC). Equinor må oppfylle forpliktelser fra reguleringsmyndighetene, og

brudd på disse forpliktelsene kan medføre juridisk ansvar, bøter eller andre sanksjoner.

Equinor er også underlagt regnskapsmessig kontroll fra tilsynsmyndigheter som Finanstilsynet og US Securities and Exchange Commission (SEC). Kontroller som utføres av tilsynsmyndigheter kan medføre endringer i tidligere regnskap og framtidige regnskapsprinsipper. I tillegg vil feil i vår eksterne rapportering når det gjelder å rapportere data nøyaktig, og i overenstemmelse med gjeldende standarder, kunne resultere i regulatoriske tiltak, juridisk ansvar og skade på vårt omdømme.

Handelsaktiviteter er underlagt regulering, og faktisk eller oppfattet manglende etterlevelse av slike reguleringer kan ha en negativ innvirkning på konsernets finansielle resultater og prestasjon. Enkeltpersoner eller grupper av tradere som handler for eller på vegne av Equinor har tidligere, og kan i fremtiden, handle utenfor sine respektive mandater eller på en spekulativ måte som oppfattes som upassende av tilsynsmyndigheter. Dette kan medføre økonomisk tap, bøter, omdømmeskade eller tap av lisens for å operere, herunder tillatelse til å handle.

Revisjon av regnskaps- eller bærekraftsrapport kan avdekke mangler i Equinors internkontrollprosesser over finansiell rapportering, som kan medføre forbedringskostnader og tap av tillit blant investorene, noe som potensielt kan påvirke aksjekursen.

På samme måte kan feil, uoverensstemmelser, feiltolkninger, misbruk eller manglende informasjon i vår eksterne rapportering føre til tap av tillit hos investorene og eksponere oss for risiko knyttet til anklager om grønnvasking.

Manglende etterlevelse av lover knyttet til korrupsjon og bestikkelser, hvitvasking, konkurranse- og antitrustlovgivning, sanksjoner og handelsrestriksjoner, eller annen gjeldende lovgivning, eller manglende oppfyllelse av Equinors etiske krav, kan eksponere Equinor for juridisk ansvar, føre til tap av forretningsvirksomhet, svekke tilgangen til kapital og skade vårt omdømme og legitimitet.

Equinor er underlagt lovgivning knyttet til korrupsjon og bestikkelser og hvitvasking i flere jurisdiksjoner, herunder den norske straffeloven, Foreign Corrupt Practices Act i USA og Bribery Act i Storbritannia. Brudd på gjeldende lovgivning kan eksponere Equinor for granskning fra flere myndighetsorganer, og potensielt medføre strafferettslig og/eller sivilrettslig ansvar med betydelige bøter. Brudd på gjeldende lovgivning og reguleringer knyttet til korrupsjon og bestikkelser, og på Equinors etiske retningslinjer, kan skade selskapets omdømme, konkurranseevne og aksjonærverdier. På samme måte kan brudd på våre forpliktelser om å gjennomføre aktsomhetsvurderinger og rapportering knyttet til menneskerettigheter, eller manglende overholdelse av vår menneskerettighetspolicy, føre til bøter eller skade vårt omdømme og legitimitet.

Equinor har en mangfoldig portefølje av prosjekter over hele verden, med virksomhet i markeder og sektorer som er underlagt

sanksjoner og internasjonale handelsrestriksjoner. Sanksjoner og handelsrestriksjoner er komplekse og uforutsigbare, og iverksettes ofte på kort varsel. Equinor er forpliktet til å etterleve sanksjoner og handelsrestriksjoner, og treffer tiltak for å sikre at disse etterleves i den grad det er mulig. Det er imidlertid ikke garanti for at et Equinor-selskap eller en leder, styremedlem, ansatt eller agent for Equinor ikke bryter slike sanksjoner og handelsrestriksjoner. Ethvert slikt brudd, selv om den er liten i monetære termer, kan medføre betydelige sivilrettslige og/eller strafferettslige reaksjoner, og kan i vesentlig grad påvirke Equinors virksomhet, driftsresultater eller den finansielle tilstanden negativt.

Equinor er underlagt konkurranse- og antitrustlovgivning i flere jurisdiksjoner, herunder den norske konkurranseloven, EUs Treaty of the functioning of the European Union og Sherman Act, Clayton Act, HSR Act og Federal Trade Commission Act i USA. Brudd på slik lovgivning kan eksponere Equinor for granskninger fra flere myndighetsorganer, og potensielt medføre strafferettslig og/eller sivilrettslig ansvar med betydelige bøter. Brudd på gjeldende konkurranse- og antitrustlovgivning, og på Equinors etiske retningslinjer, kan skade selskapets omdømme, konkurranseevne og aksjonærverdier.

5.3 Tilleggsinformasjon om bærekraftsrapportering

I denne seksjonen oppgis opplysninger påkrevd i henhold til Lov om åpenhet om selskapers og organisasjoners leverandørkjeder, regnskapsloven om sykefravær, samt tilleggsopplysninger om fysisk klimarisiko og EU-taksonomien.

Den norske åpenhetsloven - Redegjørelse for aktsomhetsvurderinger Norsk regnskapslov - Sykefravær

Equinors redegjørelse for aktsomhetsvurderinger i henhold til kravene i Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) § 5 finnes i årsrapporten for 2024, først og fremst i kapittel 3 av Bærekraftsredegjørelsen om sosiale bærekraftsforhold. Relevant informasjon, som angitt nedenfor, beskriver hvor i rapporten leseren kan finne informasjon som det skal redegjøres for i henhold til åpenhetsloven § 5, bokstav a-c. Informasjonskrav i henhold til åpenhetslovens § 6 kan fremmes ved å bruke "Kontakt oss" skjema tilgjengelig på equinor.com. I 2024 mottok og behandlet vi ni informasjonskrav i samsvar med åpenhetslovens regler.

Åpenhetslovens krav	Relevante opplysninger i årsrapporten for 2024
Generell beskrivelse av virksomhetens organisering	• Seksjon 1.5 Vår virksomhet
Driftsområde	• Seksjon 1.5 Vår virksomhet
Retningslinjer og rutiner for å håndtere faktiske og potensielle negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold	• Seksjon 1.7 Eierstyring, selskapsledelse og risikostyring • Kapittel 3 - Generelle opplysninger (Gov1,2,3,5) • Kapittel 3 - S1 "Egen arbeidsstyrke" (S1-1, S1-2, S1-3) • Kapittel 3 - S2 "Arbeidere i verdikjeden" (S2-1, S2-2, S2-3) • Kapittel 3 - S3 "Berørte lokalsamfunn" (S3-1, S3-2, S3-3) • Kapittel 3 - EQN 'Helse og sikkerhet" (H&S-1, H&S-2, H&S-3)
Opplysninger om faktiske negative konsekvenser og vesentlig risiko for negative konsekvenser som virksomheten har avdekket gjennom sine aktsomhetsvurderinger	• Kapittel 3 - S1 "Egen arbeidsstyrke" (S1-SBM-3) • Kapittel 3 - S2 "Arbeidere i verdikjeden" (S2-SBM-3, S2-4-"2024 Spesifikke tiltak", S2-5) • Kapittel 3 - S3 "Berørte lokalsamfunn" (S3-SBM-3, S3-4-"2024 Spesifikke tiltak", S3-5) • Kapittel 3 - EQN "Helse og sikkerhet" (H&S-SBM-3)
Opplysninger om tiltak som virksomheten har iverksatt eller planlegger å iverksette for å stanse faktiske negative konsekvenser eller begrense vesentlig risiko for negative konsekvenser, og resultatet eller forventede resultater av disse tiltakene	• Kapittel 3 - S1 "Egen arbeidsstyrke" (S1-2, S1-3, S1-4, S1-5//17) • Kapittel 3 - S2 "Arbeidere i verdikjeden" (S2-2, S3-3, S2-4, S2-5) • Kapittel 3 - S3 "Berørte lokalsamfunn" (S3-2, S3-3, S3-4, S3-5) • Kapittel 3 - EQN "Helse og sikkerhet' (H&S-2, H&S-3, H&S-4, H&S-5, H&S-S1-14)
Informasjon om hvor denne redegjørelsen er tilgjengelig	• Seksjon 5.3 Den norske åpenhetsloven- Redegjørelse for aktsomhetsvurderinger

Sykefravær

Indikatorer	Omfang	Enhet	2024	2023
Sykefravær	Ansatte i Equinor ASA	Prosent av planlagte arbeidstimer	4,8	4,8

Denne tabellen viser en oversikt over sykefravær, presentert i henhold til kravet i Regnskapsloven § 2-2,10

Fysisk klimarisiko

Endringer i akutte klimarelaterte farer som ekstremvær, eller kroniske farer, som stigende havnivå eller høyere temperaturer, kan ha en påvirkning på Equinor sine eiendeler og føre til driftsstanser, økte kostnader og/eller miljø- og sikkerhetshendelser. For å sikre at vi har en portefølje som er robust mot klimaendringer, modellerer vi eksponering for fysiske klimarelaterte farer for ulike klimascenarioer.

Equinor har vurdert fysisk klimarisiko for våre eiendeler i noen år og derigjennom gradvis økt vår kunnskap om relevante klimafaktorer og tilhørende usikkerheter. Equinor har ikke vurdert fysisk klimarisiko som en vesentlig påvirkning på selskapsnivå basert på våre analyser av eksponering av porteføljen. Men, ettersom metodikken vår er under utvikling og porteføljen utvides som følge av energiomstillingen, kan dette endres. Vi vil uansett vurdere fysisk klimarisiko for alle våre eiendeler og evaluere mulige avbøtende tiltak, for å beskytte mennesker, miljø, anlegg og installasjoner og for å møte myndighetskrav og krav fra banker og forsikringsselskap. Vi vil videreutvikle metodikken vår slik at vi også kan inkludere forventede finansielle konsekvenser i anleggs- og installasjonsspesifikke risikoanalyser.

Equinors portefølje omfatter eiendeler på land og til havs i ulike regioner over hele verden. Selskapets kjernevirksomhet er i dag konsentrert om norsk sokkel, men utviklingen mot et bredere og mer internasjonalt selskap vil føre til endringer i selskapets geografiske nedslagsfelt.

I samsvar med kravene i ESRS har Equinor evaluert fysisk klimarisiko for våre eiendeler i 2024. For å vurdere hvilken eksponering våre eiendeler har for klimarelaterte farer modellerer vi porteføljen for ulike

Equinor 2024 Årsrapport

klimascenarier ved bruk av dataanlyseverktøy som analyserer eksponering for akutte og kroniske klimarelaterte farekategorier i ulike klimascenarioer. I tillegg supplerer vi med regionale og lokale data for å analysere farekategorier som ikke inngår i modelleringen, som for eksempel jordforringelse, erosjon, jordras og skred, dersom det er relevant for det anlegget vi analyserer.

I 2024 analyserte vi eksponering for akutte og kroniske farekategorier for 116 anlegg og installasjoner som Equinor har eierandel i.

For å vurdere fysisk klimarisiko analyserer vi dagens eksponeringsnivå og endringer i eksponeringsnivå for alle anlegg og installasjoner i utvalgte klimascenarioer, globale sosioøkonomiske utviklingsbaner, Shared Socioeconomic Pathways (SSP`s), fra FNs internasjonale klimapanel (IPCC) for relevante tidshorisonter. Vi har inkludert et verstefallsscenario, SSP5-8.5, av hensyn til føre-varprinsippet og i samsvar med EU-kommisjonens anbefaling, selv om det er allment ansett for å være et lite sannsynlig scenario med temperaturøkninger og økninger i hyppighet og intensitet av ekstremvær som er mer omfattende enn en direkte fremskrivning vil tilsi. I vårt videre arbeid med fysisk klimarisiko vil vi utvide omfanget av analysene til å omfatte vesentlige deler av verdikjeden, som for eksempel knyttet til transport av varer og personell til anleggene og installasjonene.

Analysene gir oss detaljer om eksponering for akutte og kroniske klimarelaterte farer i dag og endringer i ti-års-intervaller mellom 2020 og 2100. I figuren til høyre er dagens eksponering og endring i eksponering for våre landanlegg og installasjoner til havs vist for 2050 for verstefallsscenarioet, SSP5-8.5. Figuren viser også relativ bokført verdi for ulike segmenter av porteføljen, vist som størrelsen av boblene i figuren. Utfra eksponeringsdata har vi gitt en poengsum som er basert på vindhastighet,

bølgehøyde, nedbør, havnivåstigning, lufttemperatur, temperatur i sjøoverflaten, brann, luftens tetthet og global solinnstråling per horisonalt areal (relevant for solenergiproduksjon). For vår rapportering i 2025 har vi gitt alle våre eiendeler en poengsum som er basert på en vekting av de ulike farekategoriene utfra kritikalitet og relevans for ulike teknologier og lokalisering (på land eller til havs). Dette gir oss en god forståelse av eksponeringsnivået nå og i fremtiden. Vektingen er gjort av vår ekspertise innenfor meteorologi og konstruksjoner og har blitt diskutert med selskapet som leverer dataverktøyet og analyserer data for oss.

I figuren under er endringene i poengsummen vist, og dette gir en indikasjon på et mulig høyere risikonivå på grunn av økning i eksponering for relevante farekategorier. Resultatene viser at eksponeringsnivået ikke øker vesentlig for de fleste av Equinors landanlegg og anlegg til havs.

For de fleste av våre eiendeler gir dette en indikasjon på at eksponeringsnivåene vil være innenfor tålegrensene til installasjonene og anleggene i levetiden. Eiendelene med størst endring i eksponeringsnivå frem mot 2050 er olje- og gassanlegg på land i Afrika og i Sør-Amerika samt områder der vi planlegger å bygge litiumanlegg i USA. Det vil kreve mer detaljerte risikovurderinger for hvert anlegg for å vurdere klimarisiko for anleggene og om vi, basert på dette, bør iverksette avbøtende tiltak.

TILLEGGS-INFORMASJON

Annen EU-lovgivning

				Henvisning til forordningen om	EU henvisning til
Opplysningskrav	Datapunkt	SFDR-referanse	Henvisning til pilar 3	referanseverdier	klimaforordningen	Seksjon	Side
ESRS 2 GOV-1	21 (d)	x		x		Bærekraftsrapporten	86
ESRS 2 GOV-1	21 (e)			x		Bærekraftsrapporten	86
ESRS 2 GOV-4	30	x				Bærekraftsrapporten	88
ESRS 2 SBM-1	40 (d) i	x	x	x		Bærekraftsrapporten	90
ESRS 2 SBM-1	40 (d) ii	x		x		Bærekraftsrapporten	90
ESRS 2 SBM-1	40 (d) iii	x		x		Bærekraftsrapporten	90
ESRS 2 SBM-1	40 (d) iv			x		Bærekraftsrapporten	90
ESRS E1-1	14				x	Bærekraftsrapporten	102
ESRS E1-1	16 (q)		x	x		Bærekraftsrapporten	102
ESRS E1-4	34	x	x	x		Bærekraftsrapporten	106
ESRS E1-5	38	x				Bærekraftsrapporten	116
ESRS E1-5	37	x				Bærekraftsrapporten	116
ESRS E1-5	40-43	x				Bærekraftsrapporten	116
ESRS E1-6	44	x	x	x		Bærekraftsrapporten	117
ESRS E1-6	53-55	x	x	x		Bærekraftsrapporten	117
ESRS E1-7	56				x	Bærekraftsrapporten	119
ESRS E1-9	66			x		Bærekraftsrapporten	106
ESRS E1-9	66 (a); 66 (c)		x			Bærekraftsrapporten	106
ESRS E1-9	67 (c)		x			Bærekraftsrapporten	106
ESRS E1-9	69			x		Bærekraftsrapporten	106
ESRS E2-4	28	x				Bærekraftsrapporten	127
ESRS E3-1	9	x				N/A
ESRS E3-1	13	x				N/A
ESRS E3-1	14	x				N/A
ESRS E3-4	28 (C)	x				N/A
ESRS E3-4	29	x				N/A
ESRS 2 - SBM 3 - E4	16 (a) i	x				Bærekraftsrapporten	130
ESRS 2 - SBM 3 - E4	16 (b)	x				Bærekraftsrapporten	130
ESRS 2 - SBM 3 - E4	16 (c)	x				Bærekraftsrapporten	130
ESRS E4-2	24 (b)	x				Bærekraftsrapporten	131
ESRS E4-2	24 (c)	x				Bærekraftsrapporten	131

302 INTRODUKSJON INNHOLD OM OSS 5.3 Tilleggsinformasjon om bærekraftsrapportering

				Henvisning til forordningen om	EU henvisning til
Opplysningskrav	Datapunkt	SFDR-referanse	Henvisning til pilar 3	referanseverdier	klimaforordningen	Seksjon	Side
ESRS E4-2	24 (d)	x				Bærekraftsrapporten	131
ESRS E5-5	37 (d)	x			Bærekraftsrapporten		138
ESRS E5-5	39	x		Bærekraftsrapporten			138
ESRS 2 - SBM 3 - S1	14 (f)	x		Bærekraftsrapporten			142
ESRS 2 - SBM 3 - S1	14 (q)	x			Bærekraftsrapporten		142
ESRS S1-1	20	x				Bærekraftsrapporten	143
ESRS S1-1	21			x		Bærekraftsrapporten	143
ESRS S1-1	22	x				Bærekraftsrapporten	143
ESRS S1-1	23	x				Bærekraftsrapporten	143
ESRS S1-3	32 (c)	x				Bærekraftsrapporten	145
ESRS S1-14	88 (b), 88 (c)	x		x		Bærekraftsrapporten	150
ESRS S1-14	88 (e)	x			Bærekraftsrapporten		150
ESRS S1-16	97 (a)	x		x		Bærekraftsrapporten	151
ESRS S1-16	97 (b)	x				Bærekraftsrapporten	151
ESRS S1-17	103 (a)	x				Bærekraftsrapporten	151
ESRS S1-17	104 (a)	x		x		Bærekraftsrapporten	151
ESRS 2 - SBM 3 - S2	11 (b)	x		x		Bærekraftsrapporten	152
ESRS S2-1	17	x				Bærekraftsrapporten	153
ESRS S2-1	18	x			Bærekraftsrapporten		153
ESRS S2-1	19	x		x		Bærekraftsrapporten	153
ESRS S2-1	19					Bærekraftsrapporten	153
ESRS S2-4	36	x				Bærekraftsrapporten	154
ESRS S3-1	16	x		x		Bærekraftsrapporten	159
ESRS S3-1	17	x				Bærekraftsrapporten	159
ESRS S3-4	36	x				Bærekraftsrapporten	161
ESRS S4-1	16	x			N/A
ESRS S4-1	17	x		x	N/A
ESRS S4-4	35	x			N/A
ESRS G1-1	10 (b)	x				Bærekraftsrapporten	174
ESRS G1-1	10 (d)	x				Bærekraftsrapporten	174
ESRS G1-4	24 (a)	x		x	N/A
ESRS G1-4	24 (b)	x			N/A

Vedlegg 1: Avstemming av måltall nevner mot konsernregnskapet

Omsetning

Samlet omsetning består av salgsinntekter fra kundekontrakter, som er inkludert i regnskapsposten salgsinntekter fra kundekontrakter og presentert i note 7 Inntekter til konsernregnskapet.

Postene resultatandel fra egenkapitalkonsoliderte selskaper og andre inntekter (f.eks. gevinst ved salg av eiendeler) inngår ikke i definisjonen på det obligatoriske måltallet, og er ikke en del av nevneren for omsetning. For Equinor vil nevneren for omsetning være betydelig påvirket av endringer i råvarepriser basert på betydelige inntekter fra salg av olje og gass.

Nevneren beregnes på grunnlag av de rapporterte tallene i konsernregnskapet, som er basert på IFRS Accounting Standards.

Salget av statens andel av oljeproduksjonen på norsk sokkel (SDØE), som Equinor markedsfører og selger på statens vegne (se note 27 Nærstående parter til konsernregnskapet), og som rapporteres på bruttobasis og bokføres som salgsinntekter i resultatregnskapet, vil ha negativ effekt på det rapporterte måltallet for omsetning fra aktivitet som er omfattet av taksonomien. Samlet kjøp av olje og NGL fra staten utgjorde 10 milliarder USD i 2024 og 10 milliarder USD i 2023.

Driftskostnader

Samlede driftskostnader i henhold til taksonomien består av direkte, ikke-balanseførte kostnader som er knyttet til forskning og utvikling, renovasjon av bygninger, kortsiktige leieavtaler, vedlikehold og reparasjoner og andre direkte utgifter knyttet til den daglige driften av varige driftsmidler som er nødvendig for å sikre at de fortsetter å fungere effektivt.

Andre direkte utgifter knyttet til den daglige driften av varige driftsmidler inkluderer direkte kostnader knyttet til vedlikehold. Driftskostnadene består av en delmengde av driftskostnadene i resultatregnskapet, og omfatter ikke salgs og administrasjonskostnader, avskrivninger, nedskrivninger og letekostnader.

TILLEGGS-INFORMASJON

Måltall teller

I telleren i måltallet inngår andelen av omsetningen, driftskostnadene og investeringene som er knyttet til bærekraftige økonomiske aktiviteter som er omfattet av taksonomien.

Vedlegg 2: Avstemming av andel brutto investeringer i fornybar energi og lavkarbonløsninger

Forskjellen mellom det obligatoriske måltallet for investeringer på 11.1 % som definert i EUs taksonomi og brutto investeringer på 16 % i fornybar energi og lavkarbonløsninger* er hovedsakelig knyttet til aktivitet omfattet av taksonomien i egenkapitalkonsoliderte investeringer, som er inkludert i det frivillige måltallet inkludert egenkapitalkonsoliderte investeringer.

De bærekraftige økonomiske aktiviteter som er omfattet av taksonomien er aktiviteter som inngår i rapporteringssegmentene og resultatenhetene i konsernregnskapet.

Investeringer

Samlede investeringer består av tilgang av varige driftsmidler, inkludert posten bruksrettseiendeler, som angitt i note 12 Varige driftsmidler, og posten tilgang av immaterielle eiendeler, som angitt i note 13 Immaterielle eiendeler til konsernregnskapet. Tilgang omfatter ikke tilgang og påfølgende endringer i beregnede nedstengnings- og fjerningsforpliktelser, basert på fortolkning av taksonomiforordningen Balanseførte lete- og oppkjøpskostnader knyttet til olje- og gassprospekter regnskapsføres som immaterielle eiendeler, og basert på fortolkning av taksonomiregelverket, er disse tatt inn i nevneren for måltallet, ettersom dette er en del av Equinors løpende aktiviteter (se vurdering under). Goodwill som er ervervet gjennom oppkjøp av virksomheter er ikke inkludert i måltallet for investeringer.

Definisjonen av måltallet for investeringer omfatter immaterielle eiendeler i samsvar med IAS 38. Ervervet goodwill og balanseførte kostnader etter "successful efforts"-metoden i henhold til IFRS 6 ligger utenfor definisjonsområdet for IAS 38.

Bakgrunnen for å utelate eiendeler som regnskapsføres i henhold til IFRS 6 fra måltallet for investeringer er ikke klart angitt i taksonomiforordningen. Equinor anser leteaktiviteter som en del av den løpende kjernevirksomheten, og har inkludert balanseførte letekostnader i nevneren for investeringer. Letekostnader er ikke dekket av taksonomiens definisjon på driftskostnader, og er dermed ikke inkludert i måltallet for driftskostnader. Balanseførte letekostnader har ikke vesentlig effekt på rapportert måltall for investeringer ved utgangen av 2024.

I tillegg er tilgang leieavtaler tatt ut, mens tilgang goodwill er inkludert i brutto investeringer i fornybar energi og lavkarbonløsninger*, som behandles forskjellig i forhold til måltallet i EUs taksonomi. CCGT (Triton) er omfattet av taksonomien, men er ikke inkludert i Equinor REN/LCS capex før CCS er installert. Avsnitt 2.2. Økonomisk ytelse inneholder detaljer om Equinors brutto investeringer*.

(i millioner USD)	Note	2024	2023
Tilgang varige driftsmidler, immaterielle eiendeler og egenkapitalkonsoliderte investeringer	5	16.695	14.500
Fratrukket:
Tilgang egenkapitalkonsoliderte investeringer	13	(573)	(926)
Tilgang ved virksomhetssammenslutning (goodwill)	13	(71)	(348)
Tilgang goodwill	13	(29)	(9)
Investeringer i henhold til taksonomien		16.022	13.217

Vedlegg 3

2024 Omsetning						Kriteriene for betydelige bidrag							Ingen betydelig skade
Økonomisk aktivitet	Koder	2024 i millioner dollar	2024 av omsetning (%)	Begrensning av klimaendring er (%)	Klimatilpasning (%)	Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser (%)	Omstilling til en sirkulær økonomi (%)	Forebygging og bekjempelse av forurensing (%)	Beskyttelse og gjenopprettelse av biologisk mangfold og økosystemer (%)	Begrensning av klimaendringer	Klimatil pasning	Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser	Omstilling til en sirkulær økonomi	Forebygging og bekjempelse av forurensing	Beskyttelse og gjenopprett else av biologisk mangfold og økosystemer	Minimumskrav for sosiale standarder	2023 av omsetning for aktiviteter som omfattes av taksonomien %	Muliggjør ende aktivitet	Overgangs aktiviteter
A. Aktiviteter som er omfattet av EU taksonomien (A.1 + A.2)
A.1 Miljømessig bærekraftige aktiviteter
Produksjon av vindkraft	D35.11	(2)	0,0 %	100 %	0 %	0 %	0 %	0 %	0 %	Y	Y	Y	Y	N/A	Y	Y	0,0 %
Produksjon av elektrisk kraft ved bruk av solcelleteknologi	F42.22	—	0,0 %	100 %	0 %	0 %	0 %	0 %	0 %	Y	Y	N/A	Y	N/A	Y	Y	0,0 %
Lagring av elektrisitet		—	0,0 %	100 %	0 %	0 %	0 %	0 %	0 %	Y	Y	Y	Y	N/A	Y	Y	0,0 %	E
Omsetning fra miljømessig bærekraftige aktiviteter (A.1)		(2)	0,0 %	100 %	0 %	0 %	0 %	0 %	0 %	Y	Y	Y	Y	Y	Y	Y	0,0 %
Muliggjørende aktiviteter		—	0,0 %														0,0 %
Omstillingsaktiviteter		—	0,0 %														0,0 %
A.2 Aktiviteter som er omfattet, men som ikke oppfyller kravene i taksonomien				EL;N/EL	EL;N/EL	EL;N/EL	EL;N/EL	EL;N/EL	EL;N/EL
Produksjon av vindkraft	D35.11	(48)	0,0 %	100 %	0 %	0 %	0 %	0 %	0 %								0,0 %
Produksjon av elektrisk kraft ved bruk av solcelleteknologi	F42.22	(7)	0,0 %	100 %	0 %	0 %	0 %	0 %	0 %								0,0 %
Lagring av elektrisitet		(4)	0,0 %	100 %	0 %	0 %	0 %	0 %	0 %								0,0 %
Omsetning fra aktiviteter som er omfattet, men som ikke oppfyller kravene i taksonomien (A.2)		(60)	0,1 %	100 %	0 %	0 %	0 %	0 %	0 %								0,0 %
B. Aktiviteter omfattet av taksonomien
Omsetning fra aktiviteter som ikke er omfattet av
taksonomien (B) Totalt (A+B)		(101.237) (101.298) 100,0 %	99,9 %

2024 Investeringer

	Kriteriene for betydelige bidrag								Ingen betydelig skade
Økonomisk aktivitet	Koder	2024 Driftskost nader i millioner dollar	2024 Andel av driftkost nader (%)	Begrensning av klimaendringer (%)	Klimatilpasning (%)	Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og hav ressurser	Omstilling til en sirkulær økonomi (%)	Forebygging og bekjempelse av forurensing (%)	Beskyttelse og gjennopprettelse av biologisk mangfold og økosystemer (%)	Begrensning av klimaendring	Klimatil pasning	Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og hav ressurser	Omstilling til en sirkulær økonomi	Forebygging og bekjempelse av forurensing	Beskyttelse og gjennomrettelse av biologisk mangfold og økosystemer	Minimumskrav for sosiale standarder	2023 Andel av omsetning for aktiviteter som omfattes av taksonomien (%)	Muliggjør ende aktivitet	Overgangs aktiviteter
A.Aktiviteter som er omfattet av EU taksonomien (A.1 + A.2)
A.1 Miljømessig bærekraftige aktiviteter
Produksjon av vindkraft		D35.11 1.618	10,1 %	100 %	0 %	0 %	0 %	0 %	0 %	Y	Y	Y	Y	N/A	Y	Y	0 %
Produksjon av elektrisk kraft ved bruk av solcelleteknologi	F42.22	16	0,1 %	100 %	0 %	0 %	0 %	0 %	0 %	Y	Y	N/A	Y	N/A	Y	Y	0 %
Lagring av elektrisitet		—	0,0 %	100 %	0 %	0 %	0 %	0 %	0 %	Y	Y	Y	Y	N/A	Y	Y	0 %	E
Investering fra miljømessig bærekraftige aktiviteter (A.1)			1.634 10,2 %	100 %	0 %	0 %	0 %	0 %	0 %	Y	Y	Y	Y	Y	Y	Y	1 %
Muliggjørende aktiviteter		—	0,0 %														0 %
Omstillingsaktiviteter		—	0,0 %														0 %
A.2 Aktiviteter som er omfattet, men som ikke oppfyller kravene i taksonomien				EL;N/EL	EL;N/EL	EL;N/EL	EL;N/EL	EL;N/EL	EL;N/EL
Produksjon av vindkraft	D35.11	26	0,2 %	100 %	0 %	0 %	0 %	0 %	0 %								5 %
Produksjon av elektrisk kraft ved bruk av solcelleteknologi	F42.22	52	0,3 %	100 %	0 %	0 %	0 %	0 %	0 %								3 %
Lagring av elektrisitet		74	0,5 %	100 %	0 %	0 %	0 %	0 %	0 %								0 %
Investering fra aktiviteter som er omfattet, men som ikke oppfyller kravene i taksonomien (A.2) B. Aktiviteter omfattet av taksonomien		152	0,9 %	100 %	0 %	0 %	0 %	0 %	0 %								8 %
Investeringer fra aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien (B)			14.236 88,9 %
(Totalt (A+B)			16.022 100,0 %

Equinor 2024 Årsrapport

306 5.3 Tilleggsinformasjon om bærekraftsrapportering INTRODUKSJON	INNHOLD	OM OSS
--------------------------------------------------------------------------	---------	--------

2024 Driftskostnader

						Kriteriene for betydelige bidrag							Ingen betydelig skade
																	2023 Andel
						Bærekraftig						Bærekraftig					av omsetning
		2024	2024			bruk og		Forebygging	Beskyttelse og			bruk og		Forebygging	Beskyttelse og		for aktiviteter
		Driftskost	Andel av	Begrensning		beskyttelse	Omstilling til	og	gjennopprettelse			beskyttelse	Omstilling	og	gjennomrettelse		som omfattes
		nader i	driftkost	av		av vann- og	en sirkulær	bekjempelse	av biologisk	Begrensning		av vann- og	til en	bekjempelse	av biologisk	Minimumskrav	av	Muliggjør
		millioner	nader	klimaendringer	Klimatilpasning	hav	økonomi	av forurensing	mangfold og	av	Klimatil	hav	sirkulær	av	mangfold og	for sosiale	taksonomien	ende	Overgangs
Økonomisk aktivitet A.Aktiviteter som er omfattet av EU taksonomien (A.1 + A.2)	Koder	dollar	(%)	(%)	(%)	ressurser	(%)	(%)	økosystemer (%)	klimaendring	pasning	ressurser	økonomi	forurensing	økosystemer	standarder	(%)	aktivitet	aktiviteter
A.1 Miljømessig bærekraftige aktiviteter
Produksjon av vindkraft	D35.11	0	0,0 %	100 %	0 %	0 %	0 %	0 %	0 %	Y	Y	Y	Y	N/A	Y	Y	0 %
Produksjon av elektrisk kraft ved
bruk av solcelleteknologi	F42.22	0	0,0 %	100 %	0 %	0 %	0 %	0 %	0 %	Y	Y	N/A	Y	N/A	Y	Y	0 %
Lagring av elektrisitet		0	0,0 %	100 %	0 %	0 %	0 %	0 %	0 %	Y	Y	Y	Y	N/A	Y	Y	0 %	E
Driftkostnader fra miljømessig bærekraftige aktiviteter (A.1)		0	0,0 %	100 %	0 %	0 %	0 %	0 %	0 %	Y	Y	Y	Y	Y	Y	Y	0 %
Muliggjørende aktiviteter		0	0,0 %														0 %
Omstillingsaktiviteter		0	0,0 %														0 %
A.2 Aktiviteter som er omfattet, men som ikke oppfyller kravene i taksonomien				EL;N/EL	EL;N/EL	EL;N/EL	EL;N/EL	EL;N/EL	EL;N/EL
Produksjon av vindkraft	D35.11	5	0,3 %	100 %	0 %	0 %	0 %	0 %	0 %								0 %
Produksjon av elektrisk kraft ved
bruk av solcelleteknologi	F42.22	0	0,0 %	100 %	0 %	0 %	0 %	0 %	0 %								0 %
Lagring elektrisitet		0	0,0 %	100 %	0 %	0 %	0 %	0 %	0 %								0 %
Driftkostnader fra aktiviteter som er omfattet, men som ikke oppfyller kravene i taksonomien (A.2)		5	0,3 %	100 %	0 %	0 %	0 %	0 %	0 %								0 %
B. Aktivteter omfattet av taksonomien
Driftkostnader fra aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien (B)			1.837 99,7 %
Totalt (A+B)			1.841 100,0 %

Informasjon om kjernekraft og fossile gas aktiviteter

	Kjernekraft og fossilgassrelaterte aktiviteter	2024
1	Virksomheten gjennomfører, finansierer eller har eksponeringer for forskning, utvikling, demonstrasjon og implementering av innovative elektrisitetsproduksjonsanlegg som produserer energi fra kjernefysiske prosesser med minimalt avfall fra brenselsyklusen.	NEI
2	Virksomheten gjennomfører, finansierer eller har eksponeringer for konstruksjon og sikker drift av nye kjerneenergianlegg for produksjon av elektrisitet eller prosessvarme, inkludert for formålene med fjernvarme eller industrielle prosesser som hydrogenproduksjon, samt deres sikkerhetsoppgraderinger, ved å bruke de beste tilgjengelige teknologiene.	NEI
3	Virksomheten gjennomfører, finansierer eller har eksponeringer for sikker drift av eksisterende kjerneenergianlegg som produserer elektrisitet eller prosessvarme, inkludert for formålene med fjernvarme eller industrielle prosesser som hydrogenproduksjon fra kjerneenergi, samt deres sikkerhetsoppgraderinger.	NEI
	Fossilgassrelaterte aktiviteter	2024
4	Virksomheten gjennomfører, finansierer eller har eksponeringer for konstruksjon eller drift av elektrisitetsproduksjonsanlegg som produserer elektrisitet ved hjelp av fossil gassformige brensler.	Egenkapitalregnskapsførte investeringer i Triton CCGT Power-verk og Net Zero Teeside CCGT kraftverket er inkludert i den frivillige capex-KPIen som kvalifiserte, men ikke samordnede aktiviteter.
5	Virksomheten gjennomfører, finansierer eller har eksponeringer for konstruksjon, oppussing og drift av anlegg for kombinert varme/kjøling og kraftproduksjon ved hjelp av fossil gass.	NEI
6	Virksomheten gjennomfører, finansierer eller har eksponeringer for konstruksjon, oppussing og drift av varmeproduksjonsanlegg som produserer varme/kjøling ved hjelp av fossil gassformige brensler.	NEI

5.4 Erklæringer inkl. uavhengig revisors beretninger

Erklæring om etterlevelse

Styret og konsernsjefen har i dag behandlet Equinors årsrapport for 2024, som inkluderer styrets årsberetning, årsregnskapet for konsernet og morselskapet Equinor ASA per 31. desember 2024 samt redegjørelsen for aktsomhetsvurderinger etter åpenhetsloven. Styrets årsberetning består av de delene av Equinors årsrapport for 2024 som er angitt under Om rapporten i Introduksjon.

Vi bekrefter etter vår beste overbevisning at styrets beretning for konsernet og morselskapet er i samsvar med kravene i regnskapsloven og Norsk Regnskapsstandard nr. 16.

I henhold til verdipapirhandelloven § 5-5 med tilhørende forskrift bekrefter vi etter vår beste overbevisning at:

• konsernregnskapet for Equinor for 2024 er utarbeidet i samsvar med Internasjonale Regnskapsstandarder (IFRS Accounting Standards) som fastsatt av EU, IFRS Accounting Standards utgitt av IASB og tilleggskrav som følger av norsk regnskapslov, og at

• årsregnskapet for morselskapet Equinor ASA for 2024 er utarbeidet i samsvar med forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder etter regnskapslovens § 3-9 og forskrift om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder utstedt av Finansdepartementet, og at
• opplysningene som er presentert i årsregnskapene gir et rettvisende bilde av konsernets og morselskapets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet, og at
• årsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet, den finansielle stillingen og de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer konsernet og morselskapet står overfor, og at • styrets beretning, der det er påkrevd, er utarbeidet i samsvar med standarder for bærekraftsrapportering fastsatt i medhold av regnskapsloven § 2-6, herunder implementering av Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD), samt European Sustainability Reporting Standards (ESRS), og artikkel 8 i EU-forordning 2020/852 (taksonomiforordningen).

Vi bekrefter etter vår beste overbevisning at rapporten "Betalinger til myndigheter", som henvist til i denne årsrapporten, er utarbeidet i samsvar med kravene i verdipapirhandelloven §5-5a med tilhørende forskrift.

	4. mars 2025 I STYRET FOR EQUINOR ASA
	/s/ JON ERIK REINHARDSEN LEDER
/s/ ANNE DRINKWATER NESTLEDER	/s/ JONATHAN LEWIS	/s/ FINN BJØRN RUYTER
/s/ HAAKON BRUUN-HANSSEN	/s/ MIKAEL KARLSSON	/s/ FERNANDA LOPES LARSEN
/s/ TONE HEGLAND BACHKE	/s/ STIG LÆGREID	/s/ PER MARTIN LABRÅTEN
/s/ HILDE MØLLERSTAD
		/s/ ANDERS OPEDAL KONSERNSJEF

Innstilling fra Bedriftsforsamlingen

Vedtak:

I møtet 19. mars 2025 har Bedriftsforsamlingen behandlet det konsoliderte årsregnskapet for Equinor ASA og dets datterselskaper, årsregnskapet for morselskapet Equinor ASA, samt styrets forslag til disponering av årets resultat i Equinor ASA.

Bedriftsforsamlingen gir sin tilslutning til styrets forslag til konsolidert årsregnskap, årsregnskap for morselskapet Equinor ASA og disponering av årets resultat.

Oslo, 19. mars 2025

/s/ NILS MORTEN HUSEBY Bedriftsforsamlingens leder

Bedriftsforsamlingen

Nils Morten Huseby	Nils Bastiansen	Finn Kinserdal	Kari Skeidsvoll Moe	Kjerstin Fyllingen
Kjerstin R. Braathen	Mari Rege	Trond Straume	Martin Wien Fjell	Merete Hverven
Helge Aasen	Liv B. Ulriksen	Trine Hansen Stavland	Ingvild Berg Martiniussen	Berit Søgnen Sandven
Frank Indreland Gundersen	Per Helge Ødegård	Vidar Frøseth

				VÅRE	BÆREKRAFTS		TILLEGGS
310 5.4 Erklæringer inkl. uavhengig revisors beretninger	INTRODUKSJON	INNHOLD	OM OSS	RESULTATER	RAPPORT	REGNSKAP	INFORMASJON

Til generalforsamlingen i Equinor ASA

UAVHENGIG REVISORS BERETNING

Uttalelse om revisjonen av årsregnskapet

Konklusjon

Vi har revidert årsregnskapet for Equinor ASA som består av:

• selskapsregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2024, resultatregnskap, oppstilling over totalresultat og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper, og
• konsernregnskapet som består av balanse per 31. desember 2024, resultatregnskap, oppstilling over totalresultat, oppstilling over endringer i egenkapital og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder vesentlige opplysninger om regnskapsprinsipper.

Etter vår mening

• oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav,
• gir selskapsregnskapet et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling per 31. desember 2024 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder etter regnskapsloven § 3-9, og
• gir konsernregnskapet et rettvisende bilde av konsernets finansielle stilling per 31. desember 2024 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU.

Vår konklusjon er konsistent med vår tilleggsrapport til revisjonsutvalget.

Grunnlag for konklusjon

Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet. Vi er uavhengige av selskapet og konsernet i samsvar med kravene i relevante lover og forskrifter i Norge og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Innhentet revisjonsbevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.

Vi er ikke kjent med at vi har levert tjenester som er i strid med forbudet i revisjonsforordningen (EU) No 537/2014 artikkel 5 nr. 1.

Vi har vært Equinor ASAs revisor sammenhengende i 6 år fra valget på generalforsamlingen den 15. mai 2019 for regnskapsåret 2019.

Sentrale forhold ved revisjonen

Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av størst betydning ved revisjonen av årsregnskapet for 2024. Disse forholdene ble håndtert ved revisjonens utførelse og da vi dannet oss vår mening om årsregnskapet som helhet, og vi konkluderer ikke særskilt på disse forholdene.

Påvirkning fra klimaendringer og energiomstillingen på regnskapet

Grunnlag for det sentrale forholdet

Som beskrevet i note 3 til konsernregnskapet er virkningene av tiltakene for å begrense klimaendringene og de potensielle konsekvensene av energiomstillingen relevante for noen av de økonomiske forutsetningene i selskapets estimering av fremtidige kontantstrømmer. Klimahensyn inngår direkte i nedskrivningsvurderingene ved estimering av karbonkostnader i kontantstrømmene, og indirekte ved at forventede effekter av klimaendringene inngår i estimeringen av fremtidige råvarepriser. Som også beskrevet i note 3, er forutsetninger for fremtidige råvarepriser anvendt i nedskrivningsvurderinger basert på bruksverdiberegninger i tråd med ledelsens beste estimat, som ikke er sammenfallende med prisene som kreves for å nå målene i Paris-avtalen som beskrevet av Det internasjonale energibyrået (IEA) i det Kunngjorte Myndighetsløftet scenarioet (Announced Pledges Scenario), eller i Netto Nullutslipp 2050 scenarioet.

Virkningen av energiomstillingen og potensielle restriksjoner fra tilsynsmyndigheter, markedsmessige og strategiske hensyn kan også påvirke de estimerte produksjonsprofilene og den økonomiske levetiden til selskapets eiendeler og prosjekter. Hvis forretningsplanene til selskapets olje- og gassproduserende eiendeler endres vesentlig som følge av myndighetsbaserte initiativer for å begrense klimaendringer, kan dette i tillegg påvirke tidspunktet for produksjonsstans og de estimerte nedstengnings- og fjerningsforpliktelser.

Revisjon av ledelsens estimering av virkningen av klimaendringer og energiomstillingen på regnskapet er komplekst og innebærer betydelig grad av skjønn. Sentrale forutsetninger som benyttes i estimeringen er råvarepriser og karbonkostnader.

Vi anser påvirkningen fra klimaendringer og energiomstillingen på regnskapet til å være et sentralt forhold i revisjonen som følge av betydningen av dette forholdet samt kompleksiteten og usikkerheten i estimatene og forutsetningene som ledelsen har anvendt.

Våre revisjonshandlinger

Vi har opparbeidet en forståelse av selskapets prosess for å evaluere virkningen av klimaendringer og energiomstillingen på regnskapet. Dette omfattet testing av kontroller knyttet til ledelsens gjennomgang av de sentrale forutsetningene for råvarepriser og karbonkostnader.

Med involvering av våre eksperter innenfor klimaendringer og bærekraft, evaluerte vi ledelsens vurdering av klimaendringer og energiomstillingen på regnskapet. Våre revisjonshandlinger inkluderte blant annet følgende:

• Vi vurderte ledelsens metodikk for å hensynta klimarelaterte forhold i deres estimering av fremtidige råvareprisforventninger og sammenlignet disse mot eksterne informasjonskilder
• Vi vurderte ledelsens metodikk for å estimere fremtidig karbonkostnader og sammenlignet disse mot gjeldende lovgivning i relevante jurisdiksjoner og disse jurisdiksjoners kunngjorte myndighetsløfter om eskalering av karbonkostnader
• Vi vurderte ledelsens sensitivitetsanalyser for råvareprisene og karbonkostnadene ved å ta hensyn til blant annet, Netto Nullutslipp scenarioet og det Kunngjorte Myndighetsløftet scenarioet som estimert av det Det internasjonale energibyrået (IEA)
• Vi vurderte ledelsens sensitivitetsanalyser for effekten av å gjennomføre fjerning fem år tidligere enn planlagt på grunn av potensielle statlige initiativer for å begrense klimaendringer
• Vi vurderte også ledelsens opplysninger knyttet til konsekvenser av tiltak for å begrense klimaendring inkludert effektene av selskapets klimaendringsstrategi på konsernregnskapet og effektene av energiomstilling på estimeringsusikkerhet, omtalt nærmere i note 3, 14 og 23

Gjenvinnbart beløp av produksjonsanlegg og olje- og gasseiendeler inkludert anlegg under utbygging

Grunnlag for det sentrale forholdet

Pr. 31. desember 2024 har konsernet regnskapsført produksjonsanlegg og olje- og gasseiendeler, inkludert anlegg under utbygging, på henholdsvis 33 255 millioner USD og 17 278 millioner USD som varige driftsmidler og anleggsmidler holdt for salg på 7 227 millioner USD. Vi viser til note 14 i konsernregnskapet for relaterte noteopplysninger. Som beskrevet i note 14 innebærer fastsettelse av gjenvinnbart beløp av en eiendel at selskapet estimerer forventede kontantstrømmer, som er avhengig av ledelsens beste estimat av de økonomiske forhold som vil foreligge i eiendelens utnyttbare levetid. Eiendelens driftsmessige produktivitet og eksterne faktorer har betydelig innvirkning på de forventede fremtidige kontantstrømmene og dermed også gjenvinnbart beløp for eiendelen.

Revisjon av ledelsens estimering av gjenvinnbare beløp for produksjonsanlegg og olje- og gasseiendeler er kompleks og innebærer betydelig grad av skjønn. Sentrale forutsetninger som brukes i estimeringen av fremtidige kontantstrømmer omfatter fremtidige råvarepriser, valutakurser, forventede reserver, investeringer og diskonteringsrente.

Disse sentrale forutsetningene er fremtidsrettede og kan bli påvirket av fremtidige økonomiske og markedsmessige forhold, inkludert forhold relatert til klimaendringer og energiomstillingen. Vi viser til sentrale forhold for Påvirkning fra klimaendringer og energiomstillingen på regnskapet.

I tillegg er behandlingen av skatt i estimeringen av gjenvinnbart beløp utfordrende ettersom konsernet er underlagt forskjellige skatteregimer som er iboende komplekse, spesielt i Norge.

Vi anser fastsettingen av gjenvinnbart beløp av produksjonsanlegg og olje- og gasseiendeler, inkludert anlegg under utbygging til å være et sentralt forhold i revisjonen som følge av at det er vesentlige balanseførte beløp og som følge av kompleksiteten og usikkerheten i estimatene og forutsetningene som ledelsen har anvendt i kontantstrømmodellene.

Våre revisjonshandlinger

Vi har opparbeidet en forståelse, vurdert utformingen og testet utførelsen av kontrollene som konsernet har for prosessen for vurdering av gjenvinnbart beløp av produksjonsanlegg og olje- og gasseiendeler, inkludert anlegg under utbygging og anleggsmidler holdt for salg. Dette omfattet testing av kontroller knyttet til ledelsens gjennomgang av forutsetninger og andre relevante data i vurderingene av nedskrivninger og reverseringer av tidligere nedskrivninger.

Våre revisjonshandlinger utført for de vesentlige forutsetningene og dataene inkluderte blant annet vurdering av metodene og modellene benyttet i beregningen av gjenvinnbart beløp. Vi evaluerte også relevante skatteeffekter basert på lokal lovgivning i relevante skatteregimer, spesielt i Norge, og vi testet matematisk nøyaktighet i modellene gjennom å gjøre en uavhengig etterregning av bruksverdien til eiendelene. Vi involverte verdsettelsesspesialister i utføringen av disse handlingene. I tillegg sammenlignet vi fremtidige investeringer mot godkjente driftsbudsjetter fra operatør eller ledelsesprognoser. For eiendeler som tidligere var nedskrevet, vurderte vi faktiske resultater mot prognosene som var anvendt i historiske nedskrivningsanalyser. Med involvering av våre reserveeksperter, sammenlignet vi forventede reservevolumer mot interne produksjonsprognoser og eksterne evalueringer av forventede reserver, og vi sammenlignet den historiske produksjonen med ledelsens tidligere produksjonsprognoser.

For å teste prisforutsetningene evaluerte vi blant annet ledelsens metodikk for å fastsette fremtidige råvarepriser og sammenlignet disse forutsetningene med eksterne informasjonskilder. Vi involverte verdsettelsesspesialister i vurderingen av rimeligheten av konsernets forutsetninger om valutakurser og diskonteringsrente ved å evaluere konsernets metoder og vesentlige forutsetninger benyttet til å beregne valutakursene og diskonteringsrenten og ved sammenligning av disse mot eksterne markedsdata.

Vi evaluerte også ledelsens metode for å hensynta klimarelaterte forhold i deres fastsettelse av fremtidige råvarepriser og forutsetninger for karbonkostnader. For mer detaljer, se det sentrale forholdet for Påvirkning fra klimaendringer og energiomstillingen på regnskapet.

Estimerte nedstengnings- og fjerningsforpliktelser

Grunnlag for det sentrale forholdet

Pr. 31. desember 2024 har konsernet regnskapsført avsetning for nedstengnings- og fjerningsforpliktelser på 10 928 millioner USD presentert under Avsetninger og andre forpliktelser. Vi viser til note 23 i konsernregnskapet for relaterte noteopplysninger. Som beskrevet i note 23 baseres passende estimater for slike forpliktelser på historisk kunnskap kombinert med kunnskap om pågående teknologisk utvikling og forventninger om fremtidig regulatorisk og teknologisk utvikling. Fastsettelse av estimatene krever skjønnsutøvelse og innebærer en iboende risiko for vesentlige justeringer. Estimatene knyttet til nedstengnings- og fjerningsaktivitetene krever oppdatering som følge av endringer i gjeldende regelverk og tilgjengelig teknologi, hensyntatt relevante risikofaktorer og usikkerhet.

Revisjon av ledelsens estimering av kostnader knyttet til nedstengning og fjerning av offshore installasjoner ved utgangen av produksjonsperioden er kompleks og innebærer betydelig grad av skjønn. Å estimere avsetningen for slike forpliktelser involverer betydelig skjønn med hensyn til forutsetningene som er brukt i estimatet, den iboende kompleksitet og usikkerhet i estimering av fremtidige kostnader, i tillegg til begrenset historisk erfaring å sammenligne forventede fremtidige kostnader med. Betydelige forutsetninger brukt i estimatet er diskonteringsrenter og forventede fremtidige kostnader, som inkluderer underliggende forutsetninger som normer og rater og fjerningstid, som kan variere betydelig avhengig av forventet kompleksitet i fjerningen.

Disse vesentlige forutsetningene er fremtidsrettede og kan bli påvirket av fremtidige økonomiske og markedsmessige forhold, inkludert forhold relatert til klimaendringer og energiomstillingen. Vi viser til det sentrale forholdet for Påvirkning fra klimaendringer og energiomstillingen på regnskapet.

Vi anser estimerte nedstengnings- og fjerningsforpliktelser til å være et sentralt forhold i revisjonen som følge av at det er vesentlige balanseførte beløp og som følge av kompleksiteten og usikkerheten i forutsetningene som er brukt i estimatet.

Våre revisjonshandlinger

Vi har opparbeidet en forståelse, vurdert utformingen og testet utførelsen av kontrollene som konsernet har for prosessen for å estimere nåverdien av de fremtidige nedstengnings- og fjerningskostnadene i henhold til lokale forhold og regler. Dette omfattet testing av kontroller over ledelsens gjennomgang av forutsetninger brukt i beregningen av nedstengnings- og fjerningsforpliktelser.

Våre revisjonshandlinger for å teste ledelsens estimat for kostnader knyttet til nedstengnings- og fjerningsforpliktelser omfattet blant annet å vurdere fullstendigheten i avsetningen ved å sammenligne vesentlige tilganger i varige driftsmidler med ledelsens vurdering av nye nedstengnings- og fjerningsforpliktelser regnskapsført i perioden.

For å vurdere forventede fremtidige kostnader sammenlignet vi blant annet dagsrater for rigger, operasjoner til sjøs og tungløft fartøy mot ekstern markedsinformasjon eller eksisterende kontrakter. For estimert fjerningstid sammenlignet vi forutsetningene mot historisk informasjon. Vi sammenlignet diskonteringsrentene mot eksterne markedsdata. Med involvering av våre verdsettelseseksperter vurderte vi metoden og modellene brukt av ledelsen i estimeringen av nedstengnings- og fjerningsforpliktelser og gjennomførte sensitivitetsanalyser for vesentlige forutsetninger. I tillegg etterregnet vi formlene i modellene.

Vi vurderte også selskapets metoder for å hensynta klimarelaterte forhold i estimeringen av tidspunktet for fremtidig nedstengnings- og fjerningsforpliktelser. Se det sentrale forholdet for Påvirkning fra klimaendringer og energiomstillingen på regnskapet.

Øvrig informasjon

Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlige for informasjonen i årsberetningen og annen øvrig informasjon som er publisert sammen med årsregnskapet. Øvrig informasjon omfatter styrets årsberetning, erklæring om eierstyring og selskapsledelse, rapportering om betaling til myndigheter, redegjørelse for aktsomhetsvurderinger og kommunikasjon om fremdriften på bærekraftsområdet i henhold til FNs Global Compact. Vår konklusjon om årsregnskapet ovenfor dekker verken informasjonen i årsberetningen eller annen øvrig informasjon.

I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese årsberetningen og annen øvrig informasjon. Formålet er å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom årsberetningen, annen øvrig informasjon og årsregnskapet og den kunnskap vi har opparbeidet oss under revisjonen av årsregnskapet, eller hvorvidt informasjon i årsberetningen og annen øvrig informasjon ellers fremstår som vesentlig feil. Vi har plikt til å rapportere dersom årsberetningen eller annen øvrig informasjon fremstår som vesentlig feil. Vi har ingenting å rapportere i så henseende.

Basert på kunnskapen vi har opparbeidet oss i revisjonen, mener vi at årsberetningen

• er konsistent med årsregnskapet og
• inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav.

Vår uttalelse om årsberetningen gjelder tilsvarende for redegjørelse om foretaksstyring, rapportering om betalinger til myndigheter, redegjørelse for aktsomhetsvurderinger, og kommunikasjon om fremdriften på bærekraftsområdet i henhold til FNs Global Compact.

Vår uttalelse om at årsberetningen inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav, dekker ikke Bærekraftsrapporten, hvor det avgis en separat attestasjonsuttalelse.

Ledelsens ansvar for årsregnskapet

Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder etter regnskapsloven § 3-9 for selskapsregnskapet, og i samsvar med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU for konsernregnskapet. Ledelsen er også ansvarlig for slik intern kontroll som den finner nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil.

Ved utarbeidelsen av årsregnskapet må ledelsen ta standpunkt til selskapets og konsernets evne til fortsatt drift og opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for årsregnskapet med mindre ledelsen enten har til hensikt å avvikle selskapet, konsernet eller virksomheten, eller ikke har noe annet realistisk alternativ.

Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet

Vårt mål er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med ISAene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon.

Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktet feil. Feilinformasjon er å anse som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke de økonomiske beslutningene som brukerne foretar på grunnlag av årsregnskapet.

Som del av en revisjon i samsvar med ISA-ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell skepsis gjennom hele revisjonen. I tillegg:

• identifiserer og anslår vi risikoen for vesentlig feilinformasjon i årsregnskapet, enten det skyldes misligheter eller utilsiktede feil. Vi utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for å håndtere slike risikoer, og innhenter revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir avdekket, er høyere enn for feilinformasjon som skyldes utilsiktede feil, siden misligheter kan innebære samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av intern kontroll.
• opparbeider vi oss en forståelse av intern kontroll som er relevant for revisjonen, for å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av selskapets og konsernets interne kontroll.
• evaluerer vi om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene og tilhørende noteopplysninger utarbeidet av ledelsen er rimelige.
• konkluderer vi på om ledelsens bruk av fortsatt drift-forutsetningen er hensiktsmessig, og, basert på innhentede revisjonsbevis, hvorvidt det foreligger vesentlig usikkerhet knyttet til hendelser eller forhold som kan skape tvil av betydning om selskapets og konsernets evne til fortsatt drift. Dersom vi konkluderer med at det eksisterer vesentlig usikkerhet, kreves det at vi i revisjonsberetningen henleder oppmerksomheten på tilleggsopplysningene i årsregnskapet, eller, dersom slike tilleggsopplysninger ikke er tilstrekkelige, at vi modifiserer vår konklusjon. Våre konklusjoner er basert på revisjonsbevis innhentet frem til datoen for revisjonsberetningen. Etterfølgende hendelser eller forhold kan imidlertid medføre at selskapet og konsernet ikke kan fortsette driften.
• evaluerer vi den samlede presentasjonen, strukturen og innholdet i årsregnskapet, inkludert tilleggsopplysningene, og hvorvidt årsregnskapet gir uttrykk for de underliggende transaksjonene og hendelsene på en måte som gir et rettvisende bilde.
• innhenter vi tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis vedrørende den finansielle informasjonen til enhetene eller forretningsområdene i konsernet for å kunne gi uttrykk for en mening om konsernregnskapet. Vi er ansvarlige for å lede, følge opp og gjennomføre konsernrevisjonen. Vi har eneansvar for vår konklusjon om konsernregnskapet.

Vi kommuniserer med styret blant annet om det planlagte innholdet i og tidspunktet for revisjonsarbeidet og eventuelle vesentlige funn i revisjonen, herunder vesentlige svakheter i intern kontroll som vi avdekker gjennom revisjonen.

Vi avgir en uttalelse til revisjonsutvalget om at vi har etterlevd relevante etiske krav til uavhengighet, og kommuniserer med dem alle relasjoner og andre forhold som med rimelighet kan tenkes å kunne påvirke vår uavhengighet, og, der det er relevant, om tilhørende forholdsregler.

Av de forholdene vi har kommunisert med styret, tar vi standpunkt til hvilke som var av størst betydning for revisjonen av årsregnskapet for den aktuelle perioden, og som derfor er sentrale forhold ved revisjonen. Vi beskriver disse forholdene i revisjonsberetningen med mindre lov eller forskrift hindrer offentliggjøring av forholdet, eller dersom vi, i ekstremt sjeldne tilfeller, beslutter at forholdet ikke skal omtales i revisjonsberetningen siden de negative konsekvensene ved å gjøre dette med rimelighet må forventes å oppveie allmennhetens interesse av at forholdet blir omtalt.

Uttalelse om øvrige lovmessige krav

Uttalelse om etterlevelse av krav om felles elektronisk rapporteringsformat (ESEF)

Konklusjon

Som en del av revisjonen av årsregnskapet for Equinor ASA har vi utført et attestasjonsoppdrag for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som inngår i årsrapporten med filnavn eqnr-2024-12-31-0-nb.zip i det alt vesentlige er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i delegert kommisjonsforordning (EU) 2019/815 om et felles elektronisk rapporteringsformat (ESEF-regelverket) etter forskrift gitt med hjemmel i verdipapirhandelloven § 5-5, som inneholder krav til utarbeidelse av årsrapporten i XHTML-format og iXBRL-markering av konsernregnskapet.

Etter vår mening er årsregnskapet som inngår i årsrapporten i det alt vesentlige utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket.

Ledelsens ansvar

Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsrapporten i overensstemmelse med ESEF-regelverket. Ansvaret omfatter en hensiktsmessig prosess, og slik intern kontroll ledelsen finner nødvendig.

Revisors oppgaver og plikter

Vår oppgave er, på grunnlag av innhentet revisjonsbevis, å gi uttrykk for en mening om årsregnskapet, som inngår i årsrapporten, i det alt vesentlige er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket. Vi utfører vårt arbeid i samsvar med internasjonal attestasjonsstandard (ISAE) 3000 – «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon». Standarden krever at vi planlegger og utfører handlinger for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket.

Som et ledd i vårt arbeid utfører vi handlinger for å opparbeide forståelse for selskapets prosesser for å utarbeide årsregnskapet i overensstemmelse med ESEF-regelverket. Vi kontrollerer om årsregnskapet foreligger i XHTMLformat. Vi utfører kontroller av fullstendigheten og nøyaktigheten av iXBRL-markeringen av konsernregnskapet, og vurderer ledelsens anvendelse av skjønn. Vårt arbeid omfatter kontroll av samsvar mellom markeringene av data i iXBRL og det reviderte årsregnskapet i menneskelig lesbart format. Vi mener at innhentet bevis er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.

Stavanger, 4. mars 2025 ERNST & YOUNG AS

Tor Inge Skjellevik

statsautorisert revisor

Til generalforsamlingen i Equinor ASA

UAVHENGIG BÆREKRAFTSREVISORS ATTESTASJONSUTTALELSE MED MODERAT SIKKERHET

Konklusjon med moderat sikkerhet

Vi har utført et attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet for den konsoliderte bærekraftsrapporten til Equinor ASA («selskapet») inkludert i seksjonen Bærekraftsrapport i årsberetningen («Bærekraftsrapporten»), per 31. desember 2024 og for året avsluttet per denne datoen.

Basert på handlingene vi har utført og bevis vi har innhentet, har vi ikke blitt oppmerksomme på forhold som gir oss grunn til å tro at Bærekraftsrapporten ikke i det alt vesentlige er utarbeidet i samsvar med § 2-3 i regnskapsloven, inkludert:

• samsvar med de europeiske standardene for bærekraftsrapportering (ESRS), herunder at prosessen som selskapet har gjennomført for å identifisere at den rapporterte informasjonen («Prosessen») er i samsvar med beskrivelsen i ESRS 2 IRO-1 Beskrivelse av prosessen for å fastsette og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter, og
• at opplysningene i underseksjonen EU taksonomi for bærekraftige aktiviteter i avsnittet om miljø i Bærekraftsrapporten er i samsvar med kravene i artikkel 8 i EU-forordning 2020/852 («Taksonomiforordningen»).

Grunnlaget for konklusjonen

Vi har utført vårt attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet i samsvar med den internasjonale standarden for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 (revidert) – Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon («ISAE 3000 (revidert)») fra International Auditing and Assurance Standards Board.

Innhentede bevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessige som grunnlag for vår konklusjon. Våre oppgaver og plikter i henhold til denne standarden er beskrevet nedenfor under Bærekraftrevisors oppgaver og plikter.

Vår uavhengighet og kvalitetsstyring

Vi har overholdt kravene til uavhengighet og øvrige etiske forpliktelser i relevante lover og forskrifter i Norge og i International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), som er basert på grunnleggende prinsipper om integritet, objektivitet, profesjonell kompetanse og aktsomhet, konfidensialitet og profesjonell adferd.

Revisjonsforetaket anvender den internasjonale standarden for kvalitetsstyring (ISQM 1) som krever at revisjonsforetaket utformer, implementerer og drifter et system for kvalitetsstyring, inkludert retningslinjer og prosedyrer vedrørende etterlevelse av etiske krav, profesjonsstandarder og gjeldende lovmessige og regulatoriske krav.

Andre forhold

Sammenligningstallene som inngår i Bærekraftsrapporten har ikke vært gjenstand for et attestasjonsoppdrag. Dette forholdet har ingen betydning for vår konklusjon.

Ansvar for Bærekraftsrapporten

Styret og daglig leder («ledelsen») er ansvarlige for å utforme og implementere en prosess for å identifisere informasjonen som er rapportert i Bærekraftsrapporten i samsvar med ESRS, og for å opplyse om denne Prosessen i ESRS 2 IRO-1 i Bærekraftsrapporten. Dette ansvaret inkluderer:

• å forstå konteksten der konsernets aktiviteter og forretningsmessige forbindelser finner sted, og å opparbeide en forståelse av dets berørte interessenter,
• å identifisere de faktiske og potensielle påvirkningene (både negative og positive) knyttet til bærekraftsforhold, så vel som risikoer og muligheter som påvirker, eller som med rimelighet kan forventes å påvirke, konsernets finansielle stilling, finansielle resultater, kontantstrømmer, tilgang til finansiering eller kapitalkostnad på kort, mellomlang eller lang sikt,
• å vurdere vesentligheten av de identifiserte påvirkningene, risikoene og mulighetene knyttet til bærekraftsforhold ved å velge og anvende hensiktsmessige terskler, og
• • å ta forutsetninger som er rimelige etter omstendighetene

Ledelsen er også ansvarlig for å utarbeide Bærekraftsrapporten, i samsvar med regnskapsloven § 2-3, inkludert:

• samsvar med ESRS, og
• å utarbeide opplysningene i underavsnitt EU taksonomi for bærekraftige aktiviteter i avsnittet om miljø i Bærekraftsrapporten, i samsvar med Taksonomiforordningen,
• å utforme, gjennomføre og opprettholde slik intern kontroll som ledelsen finner nødvendig for å muliggjøre utarbeidelsen av en bærekraftsrapport som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og
• å velge og anvende hensiktsmessige metoder for bærekraftsrapportering, og ta forutsetninger og utarbeide estimater som er rimelige etter omstendighetene.

Iboende begrensninger ved utarbeidelse av Bærekraftsrapporten

Ved rapportering av fremtidsrettet informasjon i samsvar med ESRS, kreves det at ledelsen utarbeider den fremtidsrettede informasjonen på grunnlag av angitte forutsetninger om hendelser som kan oppstå i fremtiden og mulige fremtidige tiltak fra konsernet. Faktiske utfall vil sannsynligvis avvike ettersom fremtidige hendelser ofte ikke inntreffer som forventet.

Bærekraftrevisors oppgaver og plikter

Vårt ansvar er å planlegge og utføre attestasjonsoppdraget for å oppnå moderat sikkerhet for at Bærekraftsrapporten ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, enten det skyldes misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en uttalelse med moderat sikkerhet som inneholder vår konklusjon. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil og er å anse som vesentlig dersom den, enkeltvis eller samlet, med rimelighet kan forventes å påvirke beslutningene som treffes av brukere på grunnlag av Bærekraftsrapporten som helhet.

Som del av et oppdrag med moderat sikkerhet i samsvar med ISAE 3000 (revidert) utøver vi profesjonelt skjønn og opprettholder profesjonell skepsis under hele oppdraget.

Våre oppgaver og plikter med hensyn til Prosessen for Bærekraftsrapporten inkluderer:

• å oppnå forståelse av Prosessen, men ikke for å avgi en konklusjon om effektiviteten av Prosessen, inkludert utfallet av Prosessen,
• å vurdere om den identifiserte informasjonen adresserer de relevante opplysningskravene i ESRS, og
• å utforme og utføre handlinger for å evaluere om prosessen er i samsvar med selskapets beskrivelse av Prosessen, som opplyst om i ESRS 2 IRO-1.

Våre andre oppgaver og plikter med hensyn til Bærekraftsrapporten inkluderer:

• å identifisere hvor vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter eller utilsiktede feil sannsynligvis kan forekomme, og
• å utforme og utføre handlinger rettet mot opplysninger i Bærekraftsrapporten der det er sannsynlig at vesentlig feilinformasjon kan forekomme. Risikoen for ikke å avdekke vesentlig feilinformasjon som skyldes misligheter er høyere enn risikoen for ikke å avdekke vesentlig feilinformasjon som skyldes utilsiktede feil, ettersom misligheter kan innebære fordekt samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av intern kontroll.

Sammendrag av utført arbeid

Et attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet innebærer å utføre handlinger for å innhente bevis om Bærekraftsrapporten. Handlingene ved et attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet varierer i type og tidspunkt fra handlingene ved et attestasjonsoppdrag med betryggende sikkerhet, og de er også av et mindre omfang enn handlingene ved et attestasjonsoppdrag med betryggende sikkerhet. Følgelig er graden av sikkerhet som er oppnådd ved et attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet, betydelig lavere enn sikkerheten som ville ha vært oppnådd ved et attestasjonsoppdrag med betryggende sikkerhet.

Typen, tidspunktet for og omfanget av valgte handlinger er gjenstand for profesjonelt skjønn, inkludert identifiseringen av opplysninger der det er sannsynlig at vesentlig feilinformasjon kan forekomme i Bærekraftsrapporten, enten det skyldes misligheter eller utilsiktede feil.

Ved gjennomføring av vårt attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet har vi, med hensyn til Prosessen,

• opparbeidet oss en forståelse av Prosessen ved
  • å foreta forespørsler for å forstå kildene til informasjonen som er brukt av ledelsen (f.eks. involvering av interessenter, forretningsplaner og strategidokumenter),
  • å gjennomgå selskapets interne dokumentasjon av Prosessen, og
• vurdert om bevis, innhentet gjennom våre handlinger rettet mot Prosessen implementert av selskapet, er i samsvar med beskrivelsen av Prosessen i ESRS 2 IRO-1.

Ved gjennomføring av vårt attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet har vi, med hensyn til Bærekraftsrapporten,

• opparbeidet oss en forståelse av konsernets rapporteringsprosesser som er relevante for utarbeidelsen av Bærekraftsrapporten, ved å opparbeide en forståelse av konsernets kontrollmiljø, prosesser, kontrollaktiviteter og informasjonssystemer som er relevante for utarbeidelsen av Bærekraftsrapporten, men ikke med formål om å gi en konklusjon om effektiviteten av konsernets interne kontroll, og
• vurdert om informasjonen identifisert gjennom Prosessen er inkludert i Bærekraftsrapporten
• vurdert om strukturen og presentasjonen i Bærekraftsrapporten er i samsvar med ESRS,
• rettet forespørsler til relevante personer og utført analytiske handlinger på utvalgte opplysninger i Bærekraftsrapporten,
• utført substanshandlinger på utvalgte opplysninger i Bærekraftsrapporten
• sammenlignet opplysninger i Bærekraftsrapporten mot tilsvarende opplysninger i regnskapet og andre deler av årsberetningen, når det er aktuelt,
• vurdert metodene, forutsetningene og dataene for utarbeidelse av estimater og fremtidsrettet informasjon,
• opparbeidet oss en forståelse av selskapets prosess for å identifisere økonomiske aktiviteter som er omfattet av og forenlige med Taksonomiforordningen, og de tilhørende opplysningene i Bærekraftsrapporten,
• vurdert om informasjon om økonomiske aktiviteter som er omfattet av og forenlige med taksonomiforordningen, er inkludert i Bærekraftsrapporten,
• rettet forespørsler til relevante personer, utførte analytiske handlinger og substanshandlinger på utvalgte opplysninger etter taksonomien inkludert i Bærekraftsrapporten.

Stavanger, 4. mars 2025

ERNST & YOUNG AS

Tor Inge Skjellevik

statsautorisert revisor - bærekraftsrevisor

RAPPORT REGNSKAP

TILLEGGS-INFORMASJON

5.5 Bruk og avstemming av non-GAAP finansielle måltall

Non-GAAP finansielle måltall defineres som numeriske måltall som enten ekskluderer eller inkluderer beløp som ikke er ekskludert eller inkludert i sammenlignbare måltall som er beregnet og presentert i samsvar med generelt aksepterte regnskapsprinsipper (dvs. IFRS Accounting Standards i Equinors tilfelle). Følgende finansielle måltall kan anses som non-GAAP finansielle måltall:

• a) Netto gjeld over sysselsatt kapital, netto gjeld over sysselsatt kapital etter justeringer, inkludert leieforpliktelser, og netto gjeld over sysselsatt kapital etter justeringer
• b) Avkastning på gjennomsnittlig sysselsatt kapital (ROACE)
• c) Organiske investeringer
• d) Brutto investeringer
• e) Kontantstrøm fra drift etter skatt (CFFO etter skatt)
• f) Netto kontantstrøm før kapitaldistribusjon og netto kontantstrøm
• g) Justert driftsresultat og justert driftsresultat etter skatt
• h) Justert resultat
• i) Justert resultat per aksje (justert EPS)

a) Netto gjeld over sysselsatt kapital

Equinor mener at gjeldsgrad gir et bedre bilde av Equinors soliditet enn brutto rentebærende gjeld.

Her følger tre ulike beregninger av gjeldsgrad: 1) netto gjeld over sysselsatt kapital, 2) netto gjeld over sysselsatt kapital etter justeringer, inkludert leieforpliktelser, og 3) netto gjeld over sysselsatt kapital etter justeringer.

Disse beregningene er alle basert på 1) Equinors brutto rentebærende gjeld som bokført i konsernbalansen, 2) netto rentebærende gjeld før justeringer, hvor betalingsmidler og kortsiktige finansielle investeringer er utelatt fra brutto rentebærende gjeld, og 3) netto rentebærende gjeld etter justeringer, inkludert leieforpliktelser, som justerer måltallet over for andre rentebærende elementer.

Følgende justeringer er gjort ved beregning av netto gjeld over sysselsatt kapital etter justeringer, inkludert leieforpliktelser og netto gjeld over sysselsatt kapital etter justeringer: Sikkerhetsdepositum (klassifisert som betalingsmidler i konsernbalansen), og finansielle

investeringer i Equinor Insurance AS (klassifisert som kortsiktige finansielle investeringer i konsernbalansen) behandles ikke som kontanter, og er derfor utelatt fra beregningen av disse non-GAAP måltallene. Sikkerhetsdepositum utelates fordi det er knyttet til visse krav på børser hvor Equinors verdipapirer omsettes, og presenteres derfor som bundne betalingsmidler. Finansielle investeringer i Equinor Insurance utelates ettersom disse midlene ikke er lett tilgjengelig for konsernet for å oppfylle kortsiktige forpliktelser. Disse justeringene fører til et høyere tall for netto gjeld, og gir etter Equinors oppfatning et mer forsiktig mål på netto gjeld over sysselsatt kapital enn om disse postene ikke hadde vært utelatt. I tillegg er leieforpliktelser også utelatt i beregningen av netto gjeld over sysselsatt kapital etter justeringer.

Fremtidsrettet netto gjeld over sysselsatt kapital etter justeringer, inkludert leieforpliktelser og netto gjeld over sysselsatt kapital etter justeringer inkludert i denne rapporten er ikke mulig å avstemme mot nærmeste sammenlignbare måltall i henhold til IFRS Accounting Standards uten urimelig innsats, fordi beløpene som er inkludert eller eksludert fra slike måltall (IFRS Accounting Standards) og som brukes for å fastslå netto gjeld over sysselsatt kapital etter justeringer, inkludert leieforpliktelser og netto gjeld over sysselsatt kapital etter justeringer, ikke kan spås med rimelig sikkerhet.

Tilhørende tabell viser beregningen av disse alternative (non-GAAP) måltallene, og avstemmer dem med de mest direkte sammenlignbare måltallene i henhold til IFRS Accounting Standards.

Beregning av sysselsatt kapital og netto gjeld over sysselsatt kapital:	For regnskapsåret
(i millioner USD, foruten prosenter)		2024	2023
Aksjonærers egenkapital		42.342	48.490
Ikke-kontrollerende eierinteresser		38	10
Sum egenkapital	A	42.380	48.500
Kortsiktig finansiell gjeld og leasing forpliktelser		8.472	7.275
Langsiktig finansiell gjeld og leasing forpliktelser		21.622	24.521
Brutto rentebærende gjeld	B	30.094	31.796
Betalingsmidler		8.120	9.641
Kortsiktige finansielle investeringer		15.335	29.224
Betalingsmidler og kortsiktige finansielle investeringer	C	23.455	38.865
Netto rentebærende gjeld før justeringer	B1 = B-C	6.639	(7.069)
Andre rentebærende elementer 1)		2.583	2.030
Netto rentebærende gjeld inkludert leasing forpliktelser	B2	9.221	(5.040)
Leasing forpliktelser		3.510	3.570
Netto rentebærende gjeld justert	B3	5.711	(8.610)

Beregning av sysselsatt kapital og netto gjeld over sysselsatt kapital:		For regnskapsåret
(i millioner USD, foruten prosenter)		2024	2023
Beregning av sysselsatt kapital:
Sysselsatt kapital før justeringer av netto rentebærende gjeld	A+B1	49.018	41.431
Sysselsatt kapital justert, inkludert leasing forpliktelser	A+B2	51.601	43.460
Sysselsatt kapital justert	A+B3	48.091	39.890
Beregnet netto gjeld over sysselsatt kapital:
Netto gjeld over sysselsatt kapital før justeringer	(B1)/(A+B1)	13,5 %	(17,1) %
Netto gjeld over sysselsatt kapital justert, inkludert leasing forpliktelser	(B2)/(A+B2)	17,9 %	(11,6) %
Netto gjeld over sysselsatt kapital justert	(B3)/(A+B3)	11,9 %	(21,6) %

1) Andre rentebærende elementer er justering av betalingsmidler knyttet til margininnskudd klassifisert som betalingsmidler i konsernbalansen, men som ikke anses som likvide midler i beregningen av non-GAAP måltall, og finansielle investeringer i Equinor Insurance AS klassifisert som kortsiktige finansielle investeringer.

b) Avkastning på gjennomsnittlig sysselsatt kapital (ROACE)

Avkastning på gjennomsnittlig sysselsatt kapital (ROACE) er forholdet mellom justert driftsresultat etter skatt og justert gjennomsnittlig sysselsatt kapital. Avstemmingen av justert driftsresultat etter skatt er presentert i seksjon g). Justert gjennomsnittlig sysselsatt kapital beregnes som gjennomsnittet av justert sysselsatt kapital per 31 desember for både inneværende og foregående år, slik det er presentert under tittelen Beregning av sysselsatt kapital i seksjon a).

Equinor bruker ROACE for å vurdere resultater, ved å måle hvor effektivt selskapet sysselsetter sin kapital, enten den finansieres gjennom egenkapital eller gjeld.

Det som i henhold til IFRS Accounting Standards ville vært det nærmeste sammenlignbare måltallet med ROACE, ville blitt beregnet som årets resultat delt på gjennomsnittlig sysselsatt kapital, basert på Equinors brutto rentebærende gjeld, slik det framgår av

konsernbalansen, unntatt betalingsmidler og kortsiktige finansielle investeringer.

ROACE brukes som et supplerende måltall, og bør ikke brukes alene eller bli sett på som et alternativ til måltall som beregnes i henhold til IFRS Accounting Standards, inkludert inntekter før finansposter, skattekostnad og minoritetsinteresser, eller til årets resultat, eller forholdstall som er basert på disse tallene.

Framtidsrettet ROACE inkludert i denne rapporten er ikke mulig å avstemme mot nærmeste sammenlignbare måltall i henhold til IFRS Accounting Standards uten urimelig innsats, fordi beløpene som er inkludert eller ekskludert fra slike måltall (IFRS Accounting Standards) og som brukes for å fastslå ROACE, ikke kan spås med rimelig sikkerhet.

Beregnet ROACE basert på IFRS Accounting Standards		31. desember
(i millioner USD, foruten prosenter)		2024	2023
Årets resultat	A	8.829	11.904
Gjennomsnittlig sum egenkapital	1	45.440	51.244
Gjennomsnittlig kortsiktig finansiell gjeld og leieavtaler		7.874	6.446
Gjennomsnittlig langsiktig finansiell gjeld og leieavtaler		23.071	25.536
- Gjennomsnittlig betalingsmidler		(8.881)	(12.610)
- Gjennomsnittlig finansielle investeringer		(22.279)	(29.550)
Gjennomsnittlig netto rentebærende gjeld	2	(215)	(10.178)
Gjennomsnittlig sysselsatt kapital	B = 1+2	45.225	41.066
Beregnet ROACE basert på årets resultat og sysselsatt kapital	A/B	19,5 %	29,0 %

Beregnet ROACE basert på justert driftsresultat etter skatt og justert gjennomsnittlig sysselsatt kapital		31. desember
(i millioner USD, foruten prosenter)			2023
Justert driftsresultat etter skatt (A)	A	9.062	10.348
Justert gjennomsnittlig sysselsatt kapital (B)	B	43.991	41.731
Beregnet ROACE basert på justert driftsresultat etter skatt og justert
sysselsatt kapital (A/B)	A/B	20,6 %	24,8 %

1) Omarbeidet. Se endrede prinsipper for justert driftsresultat i seksjonen "Bruk og avstemming av non-GAAP finansielle måltall" i kapittelet Tilleggsinformasjon.

c) Organiske investeringer

Organiske investeringer omfatter investeringer, definert som tilgang varige driftsmidler, immaterielle eiendeler og egenkapitalkonsoliderte investeringer slik de er presentert i note 5 Segmentinformasjon i årsrapporten, unntatt investeringer i oppkjøp, leide eiendeler og andre investeringer med vesentlig forskjellig kontantstrømmønster. Equinor tror dette måltallet gir interessentene relevant informasjon om selskapets investeringer i vedlikehold og utvikling av sine eiendeler.

Framtidsrettede organiske investeringer inkludert i denne rapporten er ikke mulig å avstemme mot nærmeste sammenlignbare måltall i henhold til IFRS Accounting Standards uten urimelig innsats, fordi beløpene ekskludert fra slike måltall (IFRS Accounting Standards), og som brukes for å fastslå organiske investeringer, ikke kan spås med rimelig sikkerhet.

d) Bruttoinvesteringer

Bruttoinvesteringer omfatter tilgang varige driftsmidler, immaterielle eiendeler og egenkapitalkonsoliderte investeringer slik det er presentert i regnskapet, unntatt tilgang bruksrettseiendeler knyttet til leiekontrakter og investeringer som finansieres gjennom statlige bevilgninger. Equinor legger til den forholdsmessige andelen av investeringer i egenkapitalkonsoliderte investeringer som ikke er med i tilgang varige driftsmidler, immaterielle eiendeler og egenkapitalkonsoliderte investeringer. Equinor tror at det å utelate tilgang bruksrettseiendeler knyttet til

leiekontrakter gir et bedre bilde av selskapets investeringer som bidrar til vekst.

Framtidsrettede bruttoinvesteringer inkludert i denne rapporten er ikke mulig å avstemme mot nærmeste sammenlignbare måltall i henhold til IFRS Accounting Standards uten urimelig innsats, fordi beløpene som er inkludert eller ekskludert fra et slikt måltall (IFRS Accounting Standards), og som brukes for å fastslå bruttoinvesteringer, ikke kan spås med rimelig sikkerhet.

Beregning av bruttoinvesteringer	For regnskapsåret
(i milliarder USD)	2024	2023
Tilgang varige driftsmidler, immaterielle eiendeler og egenkapitalkonsoliderte investeringer	16,7	14,5
Fratrekk for justeringer	0,6	0,4
Bruttoinvesteringer	16,1	14,1

Beregning av organiske investeringer		Sum Equinor
(i milliarder USD)	2024	2023
Tilgang varige driftsmidler, immaterielle eiendeler og egenkapitalkonsoliderte
investeringer	16,7	14,5
Med fradrag for:
Tilgang investeringer i oppkjøp	3,4	3,2
Tilgang bruksrettseiendeler	1,2	1,1
Tilgang andre investeringer (med vesentlig forskjellig kontantstrømmønster)	—	—
Organiske investeringer	12,1	10,2

e) Kontantstrøm fra drift etter skatt (CFFO etter skatt)

Kontantstrøm fra drift etter skatt representerer, og brukes av ledelsen til å evaluere, kontantstrøm tilført fra driften etter skatt, som er tilgjengelig for investeringsaktiviteter, betjening av gjeld og distribusjon til aksjonærer. Kontantstrøm fra drift etter skatt er ikke et mål på vår likviditet i henhold til IFRS Accounting Standard, og bør ikke brukes alene eller som erstatning for en analyse av våre resultater slik de framkommer i denne rapporten. Vår definisjon av kontantstrøm fra drift etter skatt er begrenset, og representerer ikke gjenværende kontantstrømmer tilgjengelig for skjønnsmessige utgifter.

Tabellen under gir en avstemming av kontantstrøm fra drift etter skatt mot det mest sammenlignbare måltallet i henhold til IFRS Accounting Standards, som er kontantstrøm fra drift før skatt og endringer i arbeidskapital, per de datoer som er angitt:

Kontantstrøm fra drift etter skatt

i millioner USD	2024	2023	måltallet i henhold til IFRS Accounting Standards,
Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter før betalte skatter og arbeidskapital	38.483	48.016	kontantstrøm fra driften før skatt og endringer i arbeidskapital, per de datoer som er angitt.
Betalte skatter	(20.592)	(28.276)
Kontantstrøm fra drift etter skatt	17.892	19.741	Netto kontantstrøm før kapitaldistribusjon og netto kontantstrøm

Framtidsrettet kontantstrøm fra drift etter skatt (CFFO) inkludert i denne rapporten er ikke mulig å avstemme mot nærmeste sammenlignbare måltall i henhold til IFRS Accounting Standards uten urimelig innsats, fordi beløpene som er inkludert eller ekskludert fra et slikt måltall (IFRS Accounting Standards), og som brukes for å fastslå kontantstrøm fra drift etter skatt, ikke kan spås med rimelig sikkerhet.

f) Netto kontantstrøm før kapitaldistribusjon og netto kontantstrøm

Netto kontantstrøm før kapitaldistribusjon omfatter, og brukes av ledelsen til å evaluere, kontantstrøm tilført fra drifts- og investeringsaktiviteter som er tilgjengelig for betjening av gjeld og distribusjon til aksjonærer. Netto kontantstrøm før kapitaldistribusjon er ikke et mål på vår likviditet i henhold til IFRS Accounting Standards, og bør ikke brukes alene eller som erstatning for en analyse av våre resultater slik de framkommer i denne rapporten. Vår definisjon av netto kontantstrøm før kapitaldistribusjon er begrenset, og omfatter ikke gjenværende kontantstrømmer tilgjengelig for skjønnsmessige utgifter. Tabellen under gir en avstemming av netto kontantstrøm før kapitaldistribusjon mot det mest sammenlignbare måltallet i henhold til IFRS Accounting Standards, kontantstrøm fra driften før skatt og endringer i arbeidskapital, per de datoer som er angitt.

Netto kontantstrøm omfatter, og brukes av ledelsen til å evaluere, kontantstrøm tilført fra drift- og investeringsaktiviteter som er tilgjengelig for betjening av gjeld. Netto kontantstrøm er ikke et mål på vår likviditet i henhold til IFRS Accounting Standards, og bør ikke brukes alene eller som erstatning for en analyse av våre resultater slik de framkommer i denne rapporten. Vår definisjon av netto kontantstrøm er begrenset, og omfatter ikke gjenværende kontantstrømmer tilgjengelig for skjønnsmessige utgifter.

Tabellen under gir en avstemming av netto kontantstrøm mot det mest sammenlignbare måltallet i henhold til IFRS Accounting Standards, som er kontantstrøm fra driften før skatt og endringer i arbeidskapital, per de datoer som er angitt:

i millioner USD	2024	2023
Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter før betalte skatter og arbeidskapital	38.483	48.016
Betalte skatter	(20.592)	(28.276)
Investering i virksomheter	(1.710)	(1.195)
Investering i varige driftsmidler og andre balanseførte eiendeler	(12.177)	(10.575)
Netto (økning)/reduksjon i strategiske langsiktige finansielle investeringer1)	(2.468)	—
(Økning)/reduksjon i andre rentebærende poster	(623)	(87)
Salg av eiendeler	1.470	272
Netto kontantstrøm før kapitaldistribusjon	2.385	8.154
Betalt utbytte	(8.578)	(10.906)
Tilbakekjøp av aksjer	(6.013)	(5.589)
Netto kontantstrøm	(12.206)	(8.340)

1) Knyttet til oppkjøp av en eierandel på 10 % i Ørsted A/S.

g) Justert driftsresultat og justert driftsresultat etter skatt

Justert driftsresultat er basert på driftsresultatet, og justeres for visse poster som påvirket resultatene i perioden, for å skille ut effekter som ledelsen mener ikke gir et godt bilde av Equinors underliggende drift i den enkelte rapporteringsperioden. Ledelsen mener at justert driftsresultat gir en indikasjon på Equinors underliggende drift i perioden, og gjør det lettere å sammenligne driftstrender mellom periodene. En justering ble fjernet fra beregningen av måltallet, som beskrevet under i avsnittet om endrede prinsipper.

Justert driftsresultat etter skatt er lik justert driftsresultat minus skatt på justert driftsresultat. Skatt på justert driftsresultat beregnes ved å justere skattekostnaden for skatteeffekten av justeringene som er gjort ved beregning av justert driftsresultat. Skattesatsen som brukes er den skattesatsen som gjelder for hver justering og hvert skatteregime, justert for visse valutaeffekter, og effekter av visse endringer i utsatt skattefordel. Ledelsen mener at justert driftsresultat etter skatt gir en indikasjon på Equinors underliggende drift etter skatt og gjør det lettere å sammenligne driftstrender etter skatt mellom periodene, ettersom det gjenspeiler skattekostnaden forbundet med driften og ikke omfatter effekten av finansieringsforhold.

Endrede prinsipper for justert driftsresultat med virkning fra 2024:

Equinor har gjort følgende endringer i de postene det justeres for i justert driftsresultat: Med virkning fra 2024 vil Equinor ikke lenger justere for over-/underløft for å komme fram til justert driftsresultat. Over-/underløft presenteres ved bruk av salgsmetoden. Salgsinntekter og tilhørende kostnader reflekteres i justert driftsresultat når de fysiske volumene løftes og selges, og ikke når de produseres, i tråd med IFRS Accounting Standards. Fjerning av denne justeringen er et resultat av en omfattende vesentlighetsvurdering, og et tiltak for å effektivisere selskapets rapportering. Endringen er del av et løpende arbeid for å forbedre de alternative finansielle måltallene (non-GAAP) vi presenterer, for å sikre at justeringene vi gjør gir mening for brukerne av selskapets regnskaper og tilleggsinformasjon.

Denne endringen er innarbeidet med tilbakevirkende kraft i de sammenlignbare tallene. Endringen påvirker kun rapporteringssegmentene Leting og produksjon Norge (E&P Norway) og Leting og produksjon internasjonalt (E&P International), og har ingen effekt på de sammenlignbare tallene for de øvrige segmentene.

Effekt av endring		For regnskapsåret 2023
Leting og produksjon Norge	Rapportert	Effekt	Omarbeidet
Justerte driftsinntekter	38.213	35	38.248
Over-/underløft	(35)	35	—
Justerte drifts-, salgs- og administrasjonskostnader	(3.730)	(29)	(3.759)
Over-/underløft	29	(29)	—
Justert driftsresultat	29.577	6	29.583
Justert driftsresultat etter skatt	6.494	1	6.495

TILLEGGS-INFORMASJON

Effekt av endring	For regnskapsåret 2023
Leting og produksjon internasjonalt	Rapportert	Effekt	Omarbeidet
Justerte driftsinntekter	6.956	(45)	6.910
Over-/underløft	45	(45)	—
Justerte drifts-, salgs- og administrasjonskostnader	(1.915)	22	(1.893)
Over-/underløft	(22)	22	—
Justert driftsresultat	2.863	(23)	2.840
Justert driftsresultat etter skatt	1.650	(24)	1.626

Effekt av endring	For regnskapsåret 2023
Sum Equinor	Rapportert	Effekt	Omarbeidet
Justerte driftsinntekter	105.871	(10)	105.861
Over-/underløft	10	(10)	—
Justerte drifts-, salgs- og administrasjonskostnader	(11.540)	(7)	(11.547)
Over-/underløft	7	(7)	—
Justert driftsresultat	36.220	(17)	36.203
Justert driftsresultat etter skatt	10.371	(23)	10.348
Effektive skattesatser på justert resultat	71,4 %	0,0 %	71,4 %

TILLEGGS-INFORMASJON

Justert driftsresultat er justert for følgende poster:

• • Endringer i virkelig verdi på derivater: I den ordinære forretningsvirksomheten inngår Equinor råvarederivatkontrakter for å styre prisrisikoeksponeringen knyttet til framtidige salgs- og kjøpskontrakter. Disse råvarederivatene vurderes til virkelig verdi på hver rapporteringsdato, og endringene i virkelig verdi innregnes i resultatregnskapet. TiI forskjell fra dette blir ikke de relaterte salgs- og kjøpskontraktene regnskapsført før transaksjonen skjer, noe som fører til tidsforskjeller. De urealiserte endringene i virkelig verdi på disse råvarederivatkontraktene ekskluderes derfor fra justert driftsresultat, og utsettes til tidspunktet for fysisk leveranse for å minimere effekten av disse tidsforskjellene. Videre blir innebygde derivater i visse gasskontrakter og betingede vederlag knyttet til tidligere avhendelser også regnskapsført til virkelig verdi. Alle regnskapsmessige effekter som følger av slike endringer i virkelig verdi ekskluderes også fra justert driftsresultat, ettersom disse svingningene ikke gjenspeiler de underliggende resultatene i virksomheten.
• • Periodisering av prissikringseffekten for lager: Equinor inngår derivatkontrakter for å styre prisrisikoeksponeringen knyttet til sine kommersielle lager. Disse derivatkontraktene regnskapsføres til virkelig verdi, mens lagrene regnskapsføres til det laveste av kostpris eller markedspris. Det gjøres en justering for å få større samsvar mellom verdivurderingsprinsippene for lager og tilhørende derivatkontrakter. Den justerte verdivurderingen av lager er basert på terminprisen på forventet realiseringsdato. Dette gjøres for å få ytterligere samsvar mellom verdivurderingsprinsippene for kommersielle lager og derivatkontrakter.
• • Driftslageret er ikke sikret, og er ikke en del av trading-porteføljen. Kostnaden for solgte varer måles ved hjelp av FIFO-metoden (først inn, først ut), og inkluderer realiserte gevinster eller tap som følge av endringer i markedsprisene. Disse gevinstene eller tapene vil svinge fra en periode til en annen, og anses ikke som en del av den underliggende driften i perioden.
  • • Nedskrivninger og reversering av nedskrivninger er ikke medregnet i justert driftsresultat, siden de påvirker økonomien til en eiendel gjennom hele eiendelens levetid, og ikke bare i perioden den blir nedskrevet eller nedskrivningen blir reversert. Nedskrivninger og reversering av nedskrivninger kan påvirke regnskapspostene for både letekostnader og avskrivninger, amortiseringer og netto nedskrivninger.
• • Gevinst eller tap ved salg av eiendeler fjernes fra måltallet, siden gevinsten eller tapet ikke gir noen indikasjon på framtidige resultater eller periodiske resultater. Slike gevinster eller tap er knyttet til den akkumulerte verdiskapingen fra eiendelen blir kjøpt og fram til den blir solgt.
• • Elimineringer (konserninterne urealiserte gevinster på lagerverdier): Mengden av volumer som kommer fra lagre med egenprodusert olje varierer, avhengig av flere faktorer og lagerstrategier: mengden av råolje på lager, egenprodusert olje som brukes i raffineringsprosessen og nivået på oljelaster i transitt. Interne gevinster på volumer som er solgt mellom enheter i konsernet, og som fremdeles er på lager ved periodens slutt, er eliminert i henhold til IFRS Accounting Standards (nedskrives til produksjonskost). Andelen av realiserte i forhold til urealiserte gevinster svinger fra en periode til en annen på grunn av lagerstrategier, og påvirker derfor driftsresultatet. Nedskrivning til produksjonskost er ikke ansett som en del av den underliggende driften, og elimineringen av interne gevinster på egenproduserte volumer er ikke medregnet i justert driftsresultat.
• • Andre inntekts- og utgiftsposter justeres når påvirkningen på inntekten i perioden ikke gjenspeiler Equinors underliggende driftsresultater i rapporteringsperioden. Slike poster kan være uvanlige eller sjeldne transaksjoner, men de kan også omfatte transaksjoner som er betydelige, men som ikke nødvendigvis kvalifiserer som enten uvanlige eller sjeldne. Andre poster som justeres er likevel ikke av en karakter som kan klassifiseres som normale, gjentagende inntekst- og utgiftsposter for selskapet. Andre poster er nøye vurdert, og kan omfatte transaksjoner som for eksempel avsetninger knyttet til omorganisering, tidligpensjon, osv.
• • Endringer i regnskapsprinsipper justeres når påvirkningen på resultatet i perioden er uvanlig eller sjelden, og ikke gjenspeiler Equinors underliggende driftsresultat i rapporteringsperioden.

	VÅRE	BÆREKRAFTS		TILLEGGS
	RESULTATER	RAPPORT	REGNSKAP	INFORMASJON

Justeringer til driftsresultatet for regnskapsåret 2024 (i millioner USD)	Equinor konsern	Leting og	Leting og produksjon	Leting og	MMP	Fornybar	Annen virksomh
Driftsresultat		30.927 24.564	2.746	1.031	3.326	(676)	(64)
Sum driftsinntekter	103.774	33.643	7.343		3.957 101.792	317	(43.277)
Justeringer	(1.512)	—	(805)	—	(583)	(124)	—
Endringer i virkelig verdi på derivater	(421)	—	—	—	(421)	—	—
Gevinst/tap ved salg av eiendeler	(941)	—	(805)	—	(135)	—	—
Periodisering av prissikringskontrakter for lager	(26)	—	—	—	(26)	—	—
Avsetninger	(124)	—	—	—	—	(124)	—
Justerte driftsinntekter	102.262	33.643	6.538		3.957 101.209	193	(43.277)
Varekostnad	(50.040)	—	85		— (92.789)	—	42.664
Justeringer	16	—	—	—	12	—	4
Elimineringer	4	—	—	—	—	—	4
Lagereffekter	17	—	—	—	17	—	—
Avsetninger	(5)	—	—	—	(5)	—	—
Justert varekostnad	(50.024)	—	85		— (92.777)	—	42.668
Drifts-, salgs- og administrasjonskostnader		(11.786) (3.612)	(2.123)		(1.142) (4.919)	(687)	697
Justeringer	296	—	84	—	48	163	—
Gevinst/tap ved salg av eiendeler	232	—	84	—	—	147	—
Andre justeringer	16	—	—	—	—	16	—
Avsetninger	48	—	—	—	48	—	—
Justerte drifts-, salgs- og administrasjonskostnader		(11.491) (3.612)	(2.038)	(1.142)	(4.871)	(524)	697
Avskrivninger, amortiseringer og netto nedskrivninger		(9.835) (4.954)		(2.064) (1.607)	(757)	(306)	(148)
Justeringer	70	—	—	—	(191)	261	—
Nedskrivninger	261	—	—	—	—	261	—
Reversering av nedskrivninger	(191)	—	—	—	(191)	—	—

Justeringer til driftsresultatet for regnskapsåret 2024 (i millioner USD)	Equinor konsern	Leting og	Leting og produksjon	Leting og	MMP	Fornybar	Annen virksomh
Justerte avskrivninger, amortiseringer og netto nedskrivninger		(9.765) (4.954)		(2.064) (1.607)	(949)	(44)	(148)
Letekostnader	(1.185)	(513)	(496)	(176)	—	—	—
Justeringer	—	—	—	—	—	—	—
Justerte letekostnader	(1.185)	(513)	(496)	(176)	—	—	—
Sum justeringer	(1.130)	—	(721)	—	(714)	301	4
Justert driftsresultat		29.798 24.564	2.025	1.031	2.612	(375)	(60)
Skatt på justert driftsresultat		(20.736) (19.013)	(425)	(224)	(1.174)	50	50
Justert driftsresultat etter skatt	9.062	5.551	1.600	807	1.438	(325)	(10)

	VÅRE
	RESULTATER

BÆREKRAFTS-RAPPORT REGNSKAP TILLEGGS-INFORMASJON

Justeringer til driftsresultatet for regnskapsåret 2023 (i millioner USD)	Equinor konsern	Leting og produksjo	Leting og produksjon	Leting og	MMP	Fornybar	Annen virksomh
Driftsresultat	35.770	29.087	2.332	1.353	3.984	(757)	(229)
Sum driftsinntekter	107.174	38.340	7.032		4.319 105.908		17 (48.442)
Justeringer	(1.313)	(92)	(121)	(32)	(1.049)	(17)	(1)
Endringer i virkelig verdi på derivater	(711)	128	(96)	—	(743)	—	—
Gevinst/tap ved salg av eiendeler	(319)	(221)	(25)	(32)	(23)	(17)	(1)
Nedskrivninger	1	—	—	—	—	1	—
Andre justeringer	(100)	—	—	—	(100)	—	—
Periodisering av prissikringskontrakter for
lager Justerte driftsinntekter1)	(183)	—	—	—	(183)	—	—
	105.861	38.248	6.910		4.286 104.860		— (48.443)
Varekostnad	(48.175) 173	— —	(70) —	—	— (95.769) 36	— —	47.664 137
Justeringer
Elimineringer	137	—	—	—	—	—	137
Lagereffekter	41	—	—	—	41	—	—
Avsetninger	(5)	—	—	—	(5)	—	—
Justert varekostnad	(48.003)	—	(70)		— (95.733)	—	47.801
Drifts-, salgs- og administrasjonskostnader	(11.800)	(3.759)	(2.176)		(1.178) (4.916)	(462)	692
Justeringer	253	—	283	22	(72)	20	—
Gevinst/tap ved salg av eiendeler	289	—	283	—	—	6	—
Andre justeringer	36	—	—	22	—	14	—
Avsetninger	(72)	—	—	—	(72)	—	—
Justerte drifts-, salgs- og administrasjonskostnader1)	(11.547)	(3.759)	(1.893)		(1.156) (4.988)	(442)	692

Justeringer til driftsresultatet for regnskapsåret 2023 (i millioner USD)	Equinor konsern	Leting og produksjo	Leting og produksjon	Leting og	MMP	Fornybar	Annen virksomh
Avskrivninger, amortiseringer og netto nedskrivninger	(10.634)	(5.017)		(2.433) (1.489) (1.239)		(312)	(143)
Justeringer	1.259	588	310	(290)	343	300	9
Nedskrivninger	1.550	588	310	—	343	300	9
Reversering av nedskrivninger	(290)	—	—	(290)	—	—	—
Justerte avskrivninger, amortiseringer og netto nedskrivninger	(9.374)	(4.429)	(2.123)	(1.779)	(897)	(12)	(134)
Letekostnader	(795)	(476)	(20)	(299)	—	—	—
Justeringer	61	—	36	25	—	—	—
Nedskrivninger	61	—	36	25	—	—	—
Justerte letekostnader	(734)	(476)	16	(274)	—	—	—
Sum justeringer1)	433	496	508	(277)	(742)	303	145
Justert driftsresultat1)	36.203	29.583	2.840	1.076	3.242	(454)	(84)
Skatt på justert driftsresultat1)	(25.855)	(23.088)	(1.214)		(304) (1.364)	63	51
Justert driftsresultat etter skatt1)	10.348	6.495	1.626	773	1.877	(391)	(33)

1) Omarbeidet for Equinor-konsernet, E&P Norway og E&P International som følge av endrede prinsipper for "over-/ underløft". Se avsnittet "endrede prinsipper for justert driftsresultat" i seksjonen "Bruk og avstemming av non-GAAP finansielle måltall" under Supplementary disclosures for mer informasjon.

h) Justert resultat

Justert resultat er basert på årets resultat og gir ytterligere informasjon om Equinors underliggende finansielle resultater ved at det også omfatter netto finansposter og tilhørende skatteeffekter. Dette måltallet omfatter justeringer som gjøres for å komme fram til justert driftsresultat etter skatt, i tillegg til spesifikke justeringer knyttet til finansposter og tilhørende skatteeffekter, samt visse justeringer av inntektsskatt, som beskrevet nedenfor. Ledelsen mener dette måltallet gir en indikasjon på Equinors underliggende finansielle resultater, inkludert effekten av finansiering, og gjør det lettere å sammenligne trender mellom periodene.

Justert resultat omfatter justeringene i justert driftsresultat, i tillegg til følgende poster som påvirker netto finansposter og inntektsskatt/ skattesats:

• Endringer i virkelig verdi på finansielle derivater som brukes til sikring av rentebærende instrumenter.

Equinor inngår finansielle derivatkontrakter for å styre renterisikoen på langsiktig rentebærende gjeld, inkludert obligasjoner og finansielle lån. De finansielle derivatkontraktene (sikringsinstrumentene) vurderes til virkelig verdi på hver rapporteringsdato, og endringene i virkelig verdi innregnes i resultatregnskapet. Langsiktig rentebærende gjeld vurderes til amortisert kost og blir ikke målt til virkelig verdi på hver rapporteringsdato.

Dette skaper vurderingsforskjeller og endringene i virkelig verdi på disse finansielle derivatkontraktene og tilhørende skatteeffekter blir derfor utelatt fra beregningen av justert resultat, og utsatt til det tidspunktet det underliggende instrumentet forfaller, utøves eller innfris. Ledelsen mener at dette gir et godt bilde av de økonomiske effektene av disse risikostyringsaktivitetene i hver periode, og gir en indikasjon på Equinors underliggende finansielle resultater.

• Valutagevinster/-tap på posisjoner som brukes til å styre valutarisikoeksponering knyttet til framtidige betalinger i norske kroner og valutagevinster/-tap på visse konserninterne banktransaksjoner. Valutagevinster/-tap på posisjoner som brukes til å styre valutarisikoeksponering (betalingsmidler / finansielle investeringer og relaterte valutaderivater der det er relevant), i tillegg til valutagevinster/-tap på visse konserninterne banktransaksjoner elimineres fra justert resultat. Valutaeffektene på konserninterne banktransaksjoner skyldes i hovedsak at en stor andel av Equinors virksomhet har norske kroner som funksjonell valuta, og effektene motregnes mot egenkapitalen under andre inntekter og kostnader som oppstår ved omregning fra funksjonell valuta til presentasjonsvaluta (USD). Disse valutaeffektene skaper volatilitet i de finansielle resultatene, noe som ikke reflekterer Equinors underliggende finansielle resultater. Ledelsen mener at disse justeringene fjerner periodiske svingninger i Equinors justerte resultat.

• • Fraregning av utsatt skattefordel eller innregning av tidligere ikke-balanseført utsatt skattefordel. Disse endringene er knyttet til skattbar inntekt i framtidige rapporteringsperioder, og reflekterer ikke resultatene i gjeldende rapporteringsperiode.
• • Skatteeffekter som kun oppstår ved beregning av skatt i funksjonell valuta (USD). Enkelte selskaper i konsernet har USD som funksjonell valuta, som er en annen valuta enn den skattbare inntekten måles i (skattevaluta). Det justeres for skatteeffekter som kun oppstår ved beregning av skatt i funksjonell valuta (USD), som ikke er en del av skatteberegningen i skattevalutaen. Ledelsen mener at dette gir et bedre samsvar mellom effektiv skattesats i funksjonell valuta og nominell skattesats i perioden.

i) Justert resultat per aksje (justert EPS)

Justert resultat per aksje beregnes ved å dele justert resultat på vektet gjennomsnittlig antall utestående aksjer i perioden. Resultat per aksje er et nøkkeltall som brukes mye av investorer, analytikere og andre aktører for å vurdere et selskaps lønnsomhet per aksje. Ledelsen mener dette måltallet gir en indikasjon på Equinors underliggende økonomiske resultater, inkludert effekten av finansiering, og gjør det lettere å sammenligne trender mellom perioder.

De alternative måltallene (non-GAAP) som er presentert i avsnittene g) til i) over er supplerende måltall, og bør ikke brukes alene eller som erstatning for driftsresultat, årets resultat og resultat per aksje, som er de nærmeste direkte sammenlignbare måltallene i henhold til IFRS Accounting Standards. Avstemmingstabellene som er oppgitt senere i denne rapporten viser en avstemming av de alternative måltallene over mot de(t) mest direkte sammenlignbare måltallet eller måltallene i henhold til IFRS Accounting Standards. Det er store begrensninger knyttet til måltallene over, sammenlignet med måltallene i henhold til IFRS Accounting Standards, siden disse alternative måltallene ikke omfatter alle postene for salgsinntekter/gevinster eller kostnader/tap i Equinors regnskap som kreves for å vurdere konsernets lønnsomhet på generelt grunnlag. Intensjonen med de alternative måltallene er kun at de skal gi en indikasjon på underliggende utvikling i trender i selskapets løpende virksomhet.

Avstemming av justert driftsresultat etter skatt mot årets resultat

(i millioner USD)		2024	2023
Driftsresultat	A	30.927	35.770
Skattekostnad	B1	22.157	25.980
Skatt på netto finansposter	B2	(107)	256
Skattekostnad minus skatt på netto finansposter	B = B1 - B2	22.264	25.724
Driftsresultat etter skatt	C = A - B	8.663	10.046
Justeringer til driftsresultatet1)	D	(1.130)	433
Skatt på justeringer til driftsresultatet1)	E	1.529	(131)
Justert driftsresultat etter skatt1)	F = C+D+E	9.062	10.348
Netto finansposter	G	58	2.114
Skatt på netto finansposter	H	107	(256)
Årets resultat	I = C+G+H	8.829	11.904

1) Omarbeidet på grunn av endrede prinsipper for "over-/underløft". Se endrede prinsipper for justert driftsresultat i seksjonen Bruk og avstemming av non-GAAP finansielle åltall i kapittelet Tilleggsinformasjon for mer informasjon.

Avstemming av justert resultat for året mot årets resultat

(i millioner USD)		2024	2023
Driftsresultat		30.927	35.770
Justeringer til driftsresultatet1)	A	(1.130)	433
Justert driftsresultat1)	B	29.798	36.203
Netto finansposter		58	2.114
Justeringer til netto finansposter	C	134	(965)
Endringer i virkelig verdi knyttet til finansielle derivater brukt for å sikre rentebærende instrumenter		(46)	(351)
(Gevinst)/tap på valuta knyttet til visse interne bank- og kontantbeholdninger		179	(614)
Justerte netto finansposter	D	192	1.149
Skattekostnad	E	(22.157)	(25.980)
Skatteffekt på justeringer	F	1.344	(54)
Justert resultat for året	G = B + D + E + F	9.177	11.318
Minus:
Justeringer til årets resultat	H = A + C	(996)	(531)
Skatteffekt på justeringer		1.344	(54)
Årets resultat		8.829	11.904
Tilordnet aksjonærer i morselskapet	I	8.806	11.885
Tilordnet ikke-kontrollerende eierinteresser		23	19
Tilordnet aksjonærer i prosent	J	99,7 %	99,8 %
Justert resultat for året tilordnet aksjonærer i morselskapet	K = G x J	9.154	11.300
Vektet gjennomsnittlig antall ordinære aksjer utestående (i millioner)	L	2.821	3.021
Ordinært resultat per aksje (i USD)	M = I/L	3,12	3,93
Justert resultat per aksje (i USD)	N = K/L	3,24	3,74

1) Omarbeidet på grunn av endrede prinsipper for "over-/underløft". Se endrede prinsipper for justert driftsresultat i seksjonen Bruk og avstemming av non-GAAP finansielle måltall i kapittelet Tilleggsinformasjon for mer informasjon.

5.6 Andre definisjoner og forkortelser

Operasjonelle forkortelser

• ACG Azeri-Chirag-Gunashli
• API American Petroleum Institute
• BTC Baku-Tbilisi-Ceyhan-rørledningen
• CCS CO₂-fangst og -lagring
• EMTN –Europeisk medium term note
• FPSO Floating production, storage and offload vessel (flytende produksjons-, lagrings-, og lossefartøy)
• GHG Drivhusgass
• GWO Global Wind Offshore
• IOR Improved oil recovery (økt oljeutvinning)
• LCS Lavkarbonløsninger
• LNG Liquefied natural gas (kondensert naturgass)
• NCS Norwegian continental shelf
• NGL Natural gas liquids (kondenserbare hydrokarboner i våtgass)
• NHO Næringslivets Hovedorganisasjon
• NOx Nitrogenoksid
• NZE Netto nullutslipp
• OTC Over-the-counter (utenom børs)
• PUD Plan for utvikling og drift
• PSA Produksjonsdelingsavtale
• PSC New York State Public Service Commission
• TSP Leverandør av tekniske tjenester

Organisasjonsforkortelser

Equinor 2024 Årsrapport

• AFP Agreement-based early retirement plan (avtalefestet førtidspensjon)
• AGM Annual general meeting (generalforsamling)
• ARO Asset retirement obligation (nedstengningsog fjerningsforpliktelser)
• BAC Board of Directors' Audit Committee (styrets revisjonsutvalg)
• BCC Board of Directors' Compensation and Executive Development Committee (styrets kompensasjons- og lederutviklingsutvalg)
• BoD Board of directors: styret i Equinor
• CMU Capital Markets Update (Kapitalmarkedsoppdatering)
• EU ETS EU Emissions Trading System (Det euopeiske systemet for handel med kvoter for utslipp av klimagasser)
• EEX European Energy Exchange
• EPA Equinor's Economic Planning Assumptions: Equinors økonomiske planforutsetninger.
• E&P Leting og produksjon
• EPI Leting og produksjon internasjonalt
• ERM Enterprise risk management (konserndekkende risikostyring)
• GAAP Generally accepted accounting principles (god regnkapsskikk)
• GPS Global People Survey
• HMS Helse, miljø og sikkerhet
• HOP Human and Organisational Performance: Personers og organisasjoners prestasjoner
• IASB International Accounting Standards Board
• IEA International Energy Agency: Det internasjonale energibyrået
• IETA International Emissions Trading Association (internasjonale organisasjon for handel med klimakvoter)
• IFRS International Financial Reporting
• Standards (internasjonale regnskapsstandarder) • IOGP – The International Association of Oil & Gas Producers (Den internasjonale organisasjonen av olje- og gassprodusenter)
• KL– Konsernledelsen
• MMP Markedsføring, midtstrøm og prosessering
• OPEC+ Organisasjonen av oljeeksporterende
• land inkludert en rekke ikke-OPEC medlemsland • PDP – Prosjekter, boring og anskaffelser
• REN Fornybar
• SDØE Statens direkte økonomiske engasjement
• SEC Securities and Exchange Commission
• SSEC Board of directors' safety, sustainability and ethics committee: Styrets utvalg for sikkerhet, bærekraft og etikk
• TDI Teknologi, digitalisering og innovasjon

Finansielle forkortelser

• Capex Capital expenditure: investeringer
• CE Sysselsatt kapital
• Vedtatt utbytte Omfatter kontantutbytte og aksjeutbytte.
• FoU Forskning og utvikling
• ICE Intercontinental Exchange
• KPI Key Performance Indicator: prestasjonsindikator
• ND Netto justert rente bærende gjeld
• NPV Net Present Value: netto nåverdi.
• NYSE New York børsen (New York stock exchange)
• NYMEX New York Mercantile Exchange
• OECD Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling
• OCI Andre inntekter og kostnader
• Opex Operating expenditure: driftskostnader
• OSE Oslo børs (Oslo stock exchange)
• PP&E Varige anleggsmidler
• ROACE Avkastning på gjennomsnittlig sysselsatt kapital
• TSR Samlet aksjonæravkastning
• WACC Gjennomsnittlig vektet kapitalkostnad

Forkortelser av måleenheter, osv.

• bbl fat
• mbbl tusen fat
• mmbbl million fat
• boe fat oljeekvivalenter
• mboe tusen fat oljeekvivalenter
• mmboe million fat oljeekvivalenter
• MMBtu million british thermal unit
• bcm milliard kubikkmeter
• MW megawatt
• MWt megawatt timer
• GW gigawatt
• GWt gigawatt timer
• TW terawatt
• TWt terrawatt timer

Forkortelser innen bærekraft

• CCSA CCSA er handelsorganisasjonen som fremmer kommersiell bruk av karbonfangst, utnyttelse og -lagring.
• CCUS Carbon capture, utilisation and storage: karbonfangst, -utnyttelse og -lagring
• CSRD EU Corporate Sustainability Reporting Directive (EUs direktiv om bedrifters rapportering om bærekraftsforhold.)
• D&I Diversity and inclusion (Mangfold og inkludering)
• ESG Henviser til de ikke-økonomiske rapporteringstemaene "Miljø", "Samfunn" og "Selskapsstyring".
• GRI Global Reporting Initiative: en uavhengig internasjonal organisasjon som leverer verdens mest brukte standarder for
• bærekraftsrapportering GRI-standarder. • IPCC – Intergovernmental Panel on Climate
• Change: FNs klimapanel. • IUCN – International Union for Conservation of

Nature (Verdens naturvernunion) • OGCI – Oil and Gas Climate Initiative • UNGP – United Nation's Guiding Principles on Business and Human Rights: FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter • WBCSD – World Business Council for Sustainable

Development

Bærekraftbegreper

• Announced Pledges (APS) IEA-scenario som omfatter alle nylige betydelig kunngjøringer av mål for 2030 og mål på lengre sikt om netto nullutslipp og andre forpliktelser, uavhengig av om disse er forankret i innføring av regelverk eller i oppdaterte nasjonalt fastsatte bidrag (Nationally Determined Contributions, NDCs).
• Område med høyt biologisk mangfold Omfatter "Viktige områder med biologisk mangfold", som er inkludert i World Database on Key Biodiversity Areas og styres av Verdens naturvernunion (International Union for Conservation of Nature,
• IUCN) og "Særlig verdifulle og sårbare områder" på norsk sokkel.
• Utslipp av karbondioksid (CO₂) CO₂ slippes ut til atmosfæren som følge av våre prosesser og aktiviteter, inklusive CO₂-utslipp fra energiproduksjon, varmeproduksjon, fakling (inkl. brønntesting/-vedlikehold), og resterende utslipp fra anlegg for karbonfangst og behandling. Det er sammenstilt egne data for Equinor-operert virksomhet og egen kapasitet.
• CO₂-ekvivalenter (CO₂e) CO₂-ekvivalenter er en mengde som beskriver, for en gitt blanding og mengde av klimagasser, det CO₂ -volumet som ville hatt samme potensial for global oppvarming.
• CDP CDP er en ideell organisasjon som driver et globalt rapporteringssystem for investorer, selskaper, byer, stater og regioner som rapporterer og gjør en referansemåling av sine miljøpåvirkninger.
• Energiforbruk Energi som brukes til kraft- og varmeproduksjon i forbrenningsprosesser, ubrukt energi fra fakling (inkludert brønntesting/ vedlikehold og avblåsing), energi som er solgt/ levert til tredjeparter og samlet energi (varme og elektrisitet) som er kjøpt.
• Faklede hydrokarboner Vekten av hydrokarboner som er brent i faklingssystemer i drift. Omfatter fakling knyttet til sikkerhet og produksjon. Gjelder Equinor-operert virksomhet.
• Faklingsintensitet Volum av faklede hydrokarboner fra oppstrømsvirksomheten (inkl. LNG) per tusen tonn produserte hydrokarboner.
• Farlig avfall Avfall regnes som farlig avfall i henhold til regelverket for aktiviteten som utføres, eller når avfallet kan utgjøre en betydelig fare for personers helse og/eller miljøet når det ikke håndteres riktig.
• Metanutslipp CH4 som slippes ut til atmosfæren, inkl. utslipp fra energi- og varmeproduksjon på egne anlegg, fakling (inkl. brønntesting/ vedlikehold), kaldavblåsing, diffuse utslipp samt lagring og lasting av råolje.
• Metanintensitet Samlede metanutslipp fra våre oppstrøms- og midtstrømsaktiviteter innen olje og gass dividert på omsatt gass, begge på 100 % egenoperert basis.
• Net carbon intensity (NCI) Netto karbonintensitet: Utslipp av klimagasser i forbindelse med produksjon og bruk av energi som produseres av Equinor, inkl. negative utslipp knyttet til karbontjenester og -utslipp, dividert på mengden energi som selskapet har produsert (gCO₂e/MJ). Det ligger en mer detaljert beskrivelse av indikatoren for netto karbonintensitet på equinor.com.
• Ambisjon om netto nullutslipp Dekker utslipp av klimagasser i scope 1 og 2 der vi har full operasjonell kontroll (100 %) og i scope 3 (bruk av produkter, kategori 11, basert på egen andel).
• Ikke-farlig avfall Avfall som ikke er definert som farlig avfall. Det omfatter ikke borekaks, produsert vann og vann fra frakturering i landbasert virksomhet i USA, som er unntatt fra regulering og registrert separat som "avfall som er unntatt fra regulering for farlig avfall".
• nmVOC Utslipp av ikke-metanholdige flyktige organiske forbindelser som slippes ut til atmosfæren under kraft- og varmeproduksjon, fakling (inkl. brønntesting/-vedlikehold), prosess, kaldavblåsing og flyktige gasser.
• Produsert vann Vann som føres til overflaten under operasjoner for å utvinne hydrokarboner fra olje- og gassreservoarer
• Vernet område Et vernet område er et tydelig avgrenset geografisk område som er anerkjent, reservert og styrt gjennom juridiske eller andre effektive virkemidler for å oppnå langvarig bevaring av natur med tilhørende tjenester fra økosystemer og kulturverdier (IUCN-definisjon 2008)
• Regulære, tillatte utslipp av olje i vann til sjø Olje i regulerte eller kontrollerte utslipp til sjø fra Equinor-operert virksomhet. Det omfatter produsert vann, prosessavløpsvann, fortrengningsvann, ballastvann,spylevann, drensvann og vann som er sluppet ut fra renseanlegg.
• Klimagassutslipp i scope 1 Direkte utslipp av klimagasser fra drift som eies og/eller kontrolleres av organisasjonen (Kilde: Klimagassprotokollen). Potensialet for global oppvarming av CH4 (GWP), i henhold til den fjerde hovedrapporten (AR4) (2007) fra FNs klimapanel, regnes for å være 25 ganger GWP av CO₂.
• Klimagassutslipp i scope 2 Indirekte utslipp av klimagasser fra energi som er importert fra tredjeparter, oppvarming, nedkjøling og damp som brukes i organisasjonen. Vi bruker IEA/NVE/egrid (stedsbasert) og AIB (markedsbasert) som kilder til utslippsfaktor for scope 2, uttrykt som kg CO₂/kWh. Den stedsbaserte beregningsmetoden gjenspeiler utslippsintensitet i strømnett, og tar hensyn til justeringer for strømhandel. Den markedsbaserte beregningsmetoden gjenspeiler utslipp fra strøm som selskaper har valgt med hensikt (eller av mangel på valg). Den henter utslippsfaktorer fra kontrakter mellom to parter om salg og kjøp av energi som er bundet sammen med attributter om energiproduksjon, eller attributtkrav som ikke er bundet sammen. (Kilde: Klimagassprotokollen). Når det ikke er inngått slike kontrakter, brukes utslippsfaktorer for restblandinger.
• Klimagassutslipp i scope 3 Alle klimagassutslipp som skjer som følge av virksomheten til en organisasjon, men som ikke er direkte kontrollert eller eid av selskapet, som bruk av solgte produkter (egen kapasitet). Utslipp fra bruk av solgte produkter beregnes fra FNs klimapanels utslippsfaktorer, kombinert med IEA-statistikk for regionalt energiforbruk.
• Serious incident frequency (SIF) Frekvens for alvorlige hendelser. Antall alvorlige hendelser (inklusive tilløp) per million arbeidstimer. En hendelse eller en kjede av hendelser som har ført til, eller kunne ha ført til, sykdom og/eller skade på/ tap av eiendom, miljø eller tredjepart. Alle uønskede hendelser er kategorisert i henhold til alvorlighetsgrad, basert på etablerte kategoriseringsmatriser.
• Stated Policies (STEPS) IEAs STEPS-scenario gir en konservativ referansemåling for framtiden, for den tar det ikke som en selvfølge at myndighetene vil nå alle kunngjorte mål. Omfatter det som faktisk er gjort for å nå disse og andre energirelaterte målsettinger.
• Sulphur oxides (SOx emissions) Svoveloksid som slippes ut i forbindelse med kraft- og varmeproduksjon, fakling og prosess.
• Total recordable injury frequency (TRIF) Personskader per million arbeidstimer. Samlet antall dødsulykker, fraværsskader, skader som innebærer vikar og skader på arbeid som krever medisinsk behandling, per million arbeidstimer, blant ansatte i Equinor og hos leverandører.
• CO₂-intensitet i oppstrømsvirksomheten Samlede utslipp av CO₂ (kg CO₂) i scope 1 fra leting og produksjon, dividert på samlet produksjon (foe).

Diverse begrep

• Evalueringsbrønn en brønn som bores for å fastslå størrelsen på et funn
• Råolje, olje inkluderer kondensater og naturgassvæsker
• Nedstrøms salg og distribusjon av produkter framstilt gjennom aktiviteter oppstrøms.
• Væsker: betyr olje, kondensater og NGL
• Midtstrøms prosessering, lagring og transport av råolje, naturgass, naturgassvæsker og svovel
• Naturgass petroleum som består primært av lette hydrokarboner. Kan inndeles i 1) mager gass, primært metan, men ofte med innhold av etan og mindre mengder tyngre hydrokarboner (salgsgass), og 2) våtgass, primært etan, propan og butan, samt mindre mengder tyngre hydrokarboner; delvis flytende under atmosfærisk trykk.
• Oljesand en blanding av bitumen, vann, sand og leire som forekommer naturlig. En tungt viskøs råolje

• Petroleum – et samlebegrep for hydrokarboner, enten fast, flytende eller i gassform. Hydrokarboner er stoffer dannet av hydrogen (H) og karbon (C). Andelen av ulike stoffer, fra metan og etan til de tyngste komponentene, varierer fra funn til funn. Hvis et reservoar primært inneholder lette hydrokarboner, beskrives det som et gassfelt. Hvis det er mest av de tyngre hydrokarbonene, beskrives det som et oljefelt. Et oljefelt kan ha fri gass over oljen og inneholde lette hydrokarboner, også kalt tilhørende gas • Sikre reserver – sikre olje- og gassreserver er de

mengdene olje og gass, som ved analyse av

geofaglige og tekniske data kan estimeres med rimelig grad av sikkerhet til å være økonomisk produserbare – fra en gitt dato, fra kjente reservoarer, og under eksisterende økonomiske forhold, tekniske metoder og offentlige myndigheters reguleringer–før kontraktene som gir rett til å drive utløper, med mindre bevis indikerer at fornyelse er rimelig sikker, uavhengig av om deterministiske eller probabilistiske metoder brukes til estimeringen. Utvinningsprosjektet må ha startet, eller det må foreligge høy grad av sannsynlighet for at prosjektet vil starte innen rimelig tid.

• Referansemargin for raffinering en typisk gjennomsnittlig bruttomargin for raffineriet på Mongstad. Referansemarginen vil avvike fra den faktiske marginen på grunn av variasjoner i type råolje og annet råstoff, produksjon, produktutbytte, fraktkostnader, lager, osv.
• Oppstrøms inkluderer leting etter potensielle olje- og gassfelt på land eller til sjøs, boring av letebrønner og drift av brønnene for å hente opp væsker eller naturgass til overflaten.
• KI Samtidig som Equinor erkjenner at vi må følge de definisjonene av KI som framgår av gjeldende regelverk i ulike regioner i verden, bruker Equinor definisjonen på KI fra EUs KI-forordning (EU AI Act): "Et KI-system et maskinbasert system som er konstruert for å operere med varierende grad av autonomi, og som kan vise tilpasningsdyktighet etter utplassering og som, for eksplisitte eller implisitte mål, ut fra inndataene det mottar, utleder hvordan man genererer utdata som prediksjoner, innhold og anbefalinger, eller beslutninger som kan påvirke fysiske eller virtuelle miljøer".

5.7 Utsagn om framtiden

Denne årsrapporten inneholder enkelte framtidsrettede utsagn som involverer risiko og usikkerhet, spesielt i delene «Verden rundt oss», «Strategi og ambisjoner i omstillingen» og «Optimalisert olje- og gassportefølje» og «Strategisk økonomisk rammeverk». I noen tilfeller bruker vi ord som «ta sikte på», «ambisjon», «forutse», «mene», «fortsette», «forplikte», «kunne», «anslå», «forvente», «ha til hensikt», «trolig», «målsetting», «utsikter», «kan komme til å», «planlegge», «plan», «søke», «burde», «strategi», «mål», «vil» og lignende uttrykk for å betegne framtidsrettede utsagn. Alle utsagn, med unntak av utsagn om historiske fakta, inkludert: forpliktelsen til å utvikle selskapet til å bli et bredt energiselskap og diversifisere energimiksen, ambisjonen om å være et ledende selskap i energiomstillingen; ambisjonen om å nå netto nullutslipp innen 2050, og forventninger om framdriften i energiomstillingsplanen; ambisjonene om å redusere utslipp fra egenoperert virksomhet og netto karbonintensitet og avsetning av investeringer til fornybar energi og lavkarbonløsninger; ambisjonene og forventningene om avkarbonisering, ambisjonen om å opprettholde verdien av olje- og gassvirksomheten, fokus på lønnsom vekst innenfor fornybar energi og bidra til å utvikle markeder for karbonfangst og -lagring og hydrogen; mål, forventninger og planer for kapasitet og produksjon av fornybar kraft, CO2 transport- og lagringskapasitet, investeringer i fornybar energi og lavkarbonløsninger og balansen mellom produksjon av olje og gass ogfornybar energi; våre forventninger og estimater angående fremtidig drift, inkludert oljeog gassproduksjon samt produksjon av fornybar energi knyttet til netto karbonintensitet, utslipp fra egenoperert virksomhet, karbon- og metanintensitet og reduksjoner i fakling; vår interne karbonpris og andre økonomiske måltall for

investeringsbeslutninger; vurderinger og mål knyttet til balansepris, robusthet i porteføljen, bidrag til energiforsyningssikkerhet, mål og forventninger vedrørende Equinors robusthet i ulike klimascenarioer; framtidige nivåer av og forventet verdiskaping fra olje- og gassproduksjon, omfang og sammensetning av olje- og gassporteføljen og utvikling av virksomhet for karbonfangst og -lagring og hydrogen; planer for utvikling av felt; vår intensjon om å optimalisere og modne porteføljen; framtidige verdensøkonomiske trender, markedsutsikter og framtidige økonomiske forventninger og forutsetninger, inklusive forutsetninger om råvarepriser; forventninger og planer med hensyn til investeringer; framtidige økonomiske resultater, inklusive inntjening, kontantstrøm, likviditet, netto gjeld over sysselsatt kapital* og avkastning på gjennomsnittlig sysselsatt kapital (ROACE)*; ambisjonen om å øke kontantstrøm og avkastning; forventninger til kontantstrøm og avkastning på oljeog gassporteføljen, CCS prosjekter og porteføljen av fornybar energi og lavkarbonløsninger; organiske investeringer for 2025; forventninger og planer knyttet til utvikling og gjennomføring av prosjekter og virksomheter; forventninger og ambisjoner knyttet til kostnader, inklubert ambisjonen om å holde produksjonsenhetskostnaden i øverste kvartil i gruppen av sammenlignbare selskaper; planlagt vedlikeholdsarbeid og effekten av dette på

egenproduksjonen; forretningsstrategi og konkurranseposisjon; salgs-, handels- og markedsstrategier; forsknings- og utviklingstiltak og strategi, inkludert ambisjoner knyttet til allokering av forsknings- og utviklingsmidler til fornybar energi og lavkarbonløsninger; forventninger knyttet til produksjonsnivåer, produksjonsenhetskostnader, investeringer, leteaktiviteter, funn og utvikling i forbindelse med igangsatte transaksjoner og prosjekter; forventninger og planer for mangfold og inkludering og opplæring av medarbeidere; planlegging og forventninger vedrørende gjennomføring og resultater av oppkjøp, salg, felles kontrollerte ordninger og andre kontraktsmessige ordninger og leveringsforpliktelser; planer, ambisjoner og forventninger vedrørende utvinningsgrad og nivåer, framtidige marginer og framtidige nivåer eller utbygging av kapasitet, reserver eller ressurser; planlagte revisjonsstanser og annet vedlikeholdsarbeid; estimater knyttet til produksjon og utvikling, prognoser, rapporteringsnivåer og datoer; driftsforventninger, anslag, tidsplaner og kostnader; forventninger knyttet til lisenser og leieavtaler; priser på olje, gass, alternative drivstoff og energi, volatilitet, tilbud og etterspørsel; planer og forventninger vedrørende prosesser relatert til menneskerettslover, konsernstruktur og organisasjonspolicy; forventninger og ambisjoner knyttet til teknologisk innovasjon, inkludert rollen og bidraget fra KI; forventninger knyttet til styrets rolle og sammensetning og vår godtgjørelsespolitikk; vårt mål om sikker og effektiv drift; effektiviteten av våre interne retningslinjer og

planer; evnen vår til å håndtere risikoeksponeringen vår; likviditetsnivået vårt og styring av likviditetsreserver; framtidige kredittvurderinger, anslått eller framtidig gjeld, forpliktelser eller utgifter; forventet effekt av valuta- og rentesvingninger; forventet utfall, virkning av eller tidspunkt for HMSregelverk; HMS-mål og målsettinger for styring av framtidig virksomhet; ambisjoner og planer knyttet til vår miljøpolicy; våre ambisjoner og planer for biologisk mangfold (inkludert målet om å oppnå en netto positiv effekt i prosjekter), sirkulær økonomi og verdiskaping for samfunnet; forventninger og planer for utslippskontroll; forventninger knyttet til regulatoriske trender; virkningen av PSA-effekter; forventet virkning av eller tidspunkt for administrative eller statlige regler, standarder, beslutninger, vedtak eller lover (herunder skattelover); anslått virkning av rettslige krav mot oss; ambisjoner knyttet til kapitaldistribusjon og forventet størrelse og tidspunkt for betaling av utbytte og implementeringen av vårt tilbakekjøpsprogram.

Det bør ikke legges for stor vekt på disse framtidsrettede uttalelsene. Det er mange årsaker til at de faktiske resultatene våre kan avvike vesentlig fra det som er forventet i de framtidsrettede uttalelsene, blant annet risikofaktorene som er beskrevet ovenfor i «Risikofaktorer», og andre steder i denne årsrapporten.

Fremtidsrettede utsagn gir ingen garanti for framtidigeresultater. De gjenspeiler nåværende oppfatninger om framtidige hendelser. De er basert på ledelsens nåværende forventninger og forutsetninger, og er i sin natur forbundet med betydelig risiko og usikkerhet, ettersom de omhandler hendelser og avhenger av forhold som vil finne sted i framtiden. Det finnes en rekke faktorer som vil kunne forårsake at faktiske resultater og utvikling kan avvike vesentlig fra de som er uttrykt eller antydet av disse framtidsrettede uttalelsene, inkludert nivåer av produktleveranse, etterspørsel og prissetting, spesielt i lys av de store svingningene i oljeprisen; ugunstige makroøkonomiske forhold og inflasjonspress; valutaog rentesvingninger,; reservenivåer og -beregninger og vesentlige forskjeller fra reserveanslag; stabilt rammeverk og tilgang til ressurser, inklusive attraktive lavkarbonmuligheter; effekten av klimaendringer og endringer i holdninger blant interessenter og myndighetskrav knyttet til klimaendringer; endringer i markedets etterspørsel etter og forsyning av fornybar energi; manglende evne til å nå strategiske mål, utvikling og bruk av ny teknologi, sosial og/eller politisk ustabilitet, blant annet forverring av handelsrelasjoner; manglende evne til å forhindre eller håndtere digitale forstyrrelser i og dataangrep mot våre informasjons- og driftsteknologiske systemer og tilsvarende systemer hos tredjeparter vi er avhengige av; driftsproblemer, inkludert kostnadsinflasjon i investeringer og driftsutgifter; feilslått boring; tilstrekkelig infrastruktur tilgjengelig; handlingene til feltpartnere og andre tredjeparter; skade på omdømmet; handlingene til konkurrenter; handlingene

til den norske stat som hovedaksjonær og den norske stats utøvelse av sitt eierskap; endringer eller usikkerhet i eller manglende overholdelse av lover og offentlige forskrifter; ugunstige endringer i skatteregimer; den politiske og økonomiske politikken til Norge og andre oljeproduserende land; forskrifter om verdikjeder for hydraulisk frakturering og lavkarbonløsninger; likviditet, rentesats, egenkapitalog kredittrisiko; risiko for tap knyttet til handel og kommersielle forsyningsaktiviteter; manglende evne til å tiltrekke seg og beholde personell; ineffektivitet i krisehåndteringssystemer; utilstrekkelig forsikringsdekning; risiko knyttet til helse, miljø og sikkerhet; fysisk sikkerhetsrisiko knyttet til personell, eiendeler, infrastruktur og drift som følge av fiendtlige eller ondsinnede handlinger, manglende evne til å møte våre etiske og sosiale standarder; faktisk eller oppfattet manglende evne til å etterleve juridiske eller regulatoriske krav og andre faktorer som er diskutert andre steder i denne årsrapporten.

Om Equinor når klimaambisjonene avhenger delvis av større samfunnsmessige endringer i forbrukeretterspørsel og teknologiske framskritt, som begge er faktorer Equinor ikke kan styre. Dersom etterspørselen i samfunnet og den teknologiske utviklingen ikke endres i takt med Equinors innsats for å gjennomføre energiomstillingsplanen, vil Equinors evne til å nå sine klimaambisjoner svekkes. Beregningen av Equinors netto karbonintensitet som er presentert i denne rapporten inkluderer et estimat på utslipp fra bruk av solgte produkter (kategori 11 i Klimagassprotokollen) som et middel for å få en mer nøyaktig vurdering av livssyklusen til utslippene fra

det vi produserer, for å bidra til energiomstillingen og utnytte potensielle forretningsmuligheter som oppstår på bakgrunn av endringer forbrukeretterspørsel. Det at disse utslippene er tatt inn i beregningene betyr ikke på noen måte at Equinor påtar seg ansvaret for utslippene som er forårsaket av slik bruk.

Referanser til gitte scenarioer i denne rapporten, inkludert eventuelle mulige netto null-scenarioer, innebærer ikke at Equinor ser det som sannsynlig at et gitt scenario vil inntreffe. Scenarioer fra tredjeparter som drøftes i denne rapporten reflekterer forutsetningene i modellene og resultatene til de som har utarbeidet dem, ikke Equinor, og det at Equinor bruker dem er ikke en bekreftelse på at Equinor godkjenner de underliggende forutsetningene i, eller sannsynligheten forbundet med de aktuelle scenarioene. Investeringsbeslutninger fattes på grunnlag av Equinors egen planleggingsprosess. Enhver bruk av modellering fra en tredjepartsorganisasjon i denne rapporten utgjør eller innebærer ikke at Equinor godkjenner noen av posisjonene eller aktivitetene til den aktuelle organisasjonen.

Vi bruker visse begrep i dette dokumentet, slik som «ressurs» og «ressurser», som SEC-reglene forbyr oss å bruke i årsrapporten som leveres til SEC. Vi ber amerikanske investorer om å vurdere nøye det som opplyses i vår årsrapport «Form 20-F, SEC File No. 1-15200, som er tilgjengelig på vår nettside, eller ved å ringe 1-800-SEC-0330 eller logge inn på www.sec.gov.

Selv om vi mener at forventningene som gjenspeiles i de framtidsrettede utsagnene er rimelige, kan vi ikke forsikre deg om at våre framtidige resultater, aktivitetsnivå, prestasjoner eller oppnåelser vil møte disse forventningene. Videre tar verken vi eller noen annen person ansvar for nøyaktigheten og fullstendigheten av de framtidsrettede utsagnene. Alle framtidsrettede utsagn gjelder kun på den datoen utsagnene er gitt, og, med mindre det er pålagt ved lov, forplikter vi oss ikke til å oppdatere noen av disse utsagnene etter datoen for denne årsrapporten, enten for å få dem til å stemme overens med faktiske resultater eller med endringer i våre forventninger.

				VÅRE	BÆREKRAFTS		TILLEGGS
336	INTRODUKSJON	INNHOLD	OM OSS	RESULTATER	RAPPORT	REGNSKAP	INFORMASJON

Foto:

Side 1, 2, 3, 5, 6, 9, 12, 25, 29, 31, 33, 34, 35, 36, 37, 42, 45, 48, 52, 53, 56, 57, 58, 61, 62, 63, 65, 66, 67, 72, 77, 79, 80, 81, 86, 120, 129, 140, 141, 168, 172, 185, 289, 297 Ole Jørgen Bratland Side 1, 55, 70, 100 Jan Arne Wold, Woldcam Side 4 Øyvind Gravås, Woldcam Side 10, 11, 32, 69 Einar Aslaksen Side 19 Hilde Oterhals Side 24 Øivind Haug Side 39 Rodrigo Abreu de Oliveira Santos Side 49 Unknown Side 59 Lizette Bertelsen, Woldcam Side 71 Lars Morken Side 75 Olaf Nagelhus Side 76 Nils Petter Devold Midtun, Tallfilm Side 78 NATO Side 94 Kevin Rex Nordlander Side 147 Arne Reidar Mortensen Side 288 Torstein Lund Eik

Equinor ASA

Postboks 8500 4035 Stavanger Norge Telefon: 51 99 00 00 www.equinor.com

Equinor 2024 Årsrapport