CROs oppsummering av året

Generativ kunstig intelligens ble allemannseie i 2024. I DNB bruker vi tid på å sette oss inn i mulighetene og risikoene knyttet til de nye og mye mer tilgjengelige tjenestene med kunstig intelligens. Fra et risikoperspektiv gjøres grundige vurderinger av hvilke nye eller endrede risikoer som banken må forholde seg til.

DNB vil også i 2025 delta i EBAs EU stresstest (EUwide stress test). Vi er den eneste banken utenfor EU som deltar og har gjort dette i mange år. DNB har tidligere år kommet godt ut av denne stresstesten og vært en av de mest solide bankene i undersøkelsen, som omfatter de fleste større bankene i Europa. Bildet bekreftes av at DNB er den forretningsbanken i Norden med den høyeste kredittratingen fra Moody's og S&P, og en av bankene med høyest kredittrating globalt.

Eline Skramstad Chief Risk Officer Risikostyring konsern

CROs oppsummering av året
→ Styrets risikoerklæring Innhold
Om denne rapporten
1. Styring og kontroll av risiko
2. Kapitalstyring
3. Likviditetsrisiko og balansestyring
4. Kredittrisiko
5. Motpartsrisiko
6. Markedsrisiko
7. Operasjonell risiko
8. Bærekraftsrisiko
9. Vedlegg

Styrets risikoerklæring

Styret i DNB Bank ASA har godkjent risikoerklæringen. Styret holdes løpende orientert om konsernets risikoutvikling gjennom faste rapporter og etablerte varslingsrutiner. Risikoappetitt og andre overordnede risikorammer behandles i styret minst årlig. Styret mener at konsernets risikostyring er tilstrekkelig og godt tilpasset konsernets risikoappetitt og forretningsstrategi.

Ved utgangen av 2024 var DNB det nest største børsnoterte selskapet ved Oslo Børs og det største finanskonsernet i Skandinavia, med en markedsverdi på 336 milliarder kroner. Konsernet tilbyr et komplett utvalg av finansielle tjenester, inkludert lån, sparing, rådgivningstjenester, forsikrings- og pensjonsprodukter for person- og bedriftskunder. Ved utgangen av 2024 hadde DNB 2,4 millioner personkunder og 236 000 bedriftskunder.

Konsernets rene kjernekapitaldekning var ved utgangen av året 19,4 prosent, noe som var 2,8 prosentpoeng over tilsynsmyndighetenes forventning. DNB har som mål å ha en egenbuffer i tillegg til tilsynsmyndighetenes forventning til ren kjernekapitaldekning. Egenbufferen er etablert for å reflektere forventet framtidig kapitalbehov inkludert antatte endringer i regulatoriske krav samt markedsdrevne endringer i kapitaldekningen. Totalkapitaldekningen var 23,8 prosent ved utgangen av 2024.

Kredittrisiko styres i samsvar med Konsernpolicy for risikostyring og Konserninstruks for kredittvirksomhet. De styrende dokumentene er utdypet i et detaljert regelverk for kredittvirksomheten som er tilgjengelig for alle ansatte i DNB. Styret beslutter overordnede rammer for kredittkvalitet, kredittvekst og risikokonsentrasjoner i risikoappetitt. Styret holdes orientert om risikonivået målt mot grensene i risikoappetitt. Dersom en grense overskrides, blir styret varslet og det legges fram analyse av årsaker og handlingsplan for å kontrollere utviklingen i risikonivået. Styret orienteres også om overskridelser av grenser som er fastsatt i forretningsområdenes kredittstrategier.

Geopolitisk uro, fortsatt høy inflasjon og høye renter bidro til at 2024 ble nok et år som var preget av usikkerhet for bedrifter innenfor flere bransjer og for husholdningene. Til tross for dette var det i all hovedsak stabil kvalitet og god vekst i kredittporteføljen. Volumet av netto misligholdte lån var lavere ved utgangen av 2024 enn ved forrige årsskifte. Årets nedskrivninger

var 1,2 milliarder kroner, som er lavere enn fjorårets nedskrivninger og lavere enn normaliserte tap.

Markedsrisiko styres i samsvar med Konsernpolicy for risikostyring og Rammeverk for styring av markedsrisiko. Styret har fastsatt overordnet ramme for markedsrisiko i risikoappetitt. Styret har også fastsatt rammer for alle vesentlige markedsrisikoeksponeringer, det vil si renterisiko, valutarisiko, aksjeprisrisiko, råvarerisiko og basisswaprisiko. Rammeutnyttelsen, og eventuelle rammebrudd, rapporteres til styret minst kvartalsvis.

Gjennom 2024 var nivået for markedsrisiko relativt stabilt, og risikonivået målt i økonomisk kapital var ved årsslutt 2024 lavere enn ved årsslutt 2023. Risikonivået holdt seg godt innenfor grensen i risikoappetitt på 10 prosent av total økonomisk kapital, ekskludert strategiske eierskap. Utnyttelsen av risikorammene fastsatt av styret var moderat og det ble kun gjort mindre justeringer av markedsrisikorammene i 2024.

CROs oppsummering av året
→ Styrets risikoerklæring Innhold
Om denne rapporten
1. Styring og kontroll av risiko
2. Kapitalstyring
3. Likviditetsrisiko og balansestyring
4. Kredittrisiko
5. Motpartsrisiko
6. Markedsrisiko
7. Operasjonell risiko
8. Bærekraftsrisiko
9. Vedlegg

Likviditetsrisiko styres i samsvar med Konsernpolicy for risikostyring og Konserninstruks for styring, rapportering og kontroll av likviditetsrisiko. Gjennom risikoappetitt har styret fastsatt interne rammer for likviditetsreserve (Liquidity Coverage Ratio, LCR), stabil finansiering (Net Stable Funding Ratio, NSFR), innskuddsdekning og minstekrav til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld (MREL). I tråd med bankens risikoappetitt og risikostrategi, skal likviditetsrisikoen være lav og underbygge bankens finansielle styrke. DNB tilstreber en balansesammensetning som gjenspeiler likviditetsrisikoprofilen til en internasjonal bank med langsiktig kredittrating på AA-nivå.

DNB hadde god tilgang til finansiering i 2024. Konsernet utstedte totalt tilsvarende 121 milliarder kroner i langsiktig markedsfinansiering hvorav 47 milliarder kroner ble utstedt i usikrede obligasjoner og 74 milliarder kroner ble utstedt i obligasjoner med fortrinnsrett. Innskuddsdekningen holdt seg på et høyt nivå og indikatorene for likviditet (LCR) og stabil finansiering (NSFR) lå på tilfredsstillende nivåer.

DNB er en av få banker med en langsiktig kredittrating på AA fra S&P Global og Moody's, henholdsvis AAog Aa2. I tillegg har DNB den høyeste kortsiktige kredittratingen på A-1+ fra S&P Global og P-1 Moody's. Både S&P Global og Moody's bekreftet DNBs rating i oktober 2024.

Omdømmerisiko følges opp gjennom overvåking og analyser av medieomtale og kundetilfredshet. Prinsippene for risikoappetitt slår fast at DNB skal arbeide for et godt omdømme og levere på forventninger fra samfunnet og våre interessenter. I 2024 var DNBs måling av omdømme på Traction lavere enn målet. Blant annet vedvarende høye renter, og forsinkelser som oppsto i forbindelse med integrasjonen av Sbanken, førte til negative medieoppslag og frustrasjon hos enkelte kunder og påvirket DNBs omdømme negativt.

Bærekraftsrisiko styres i samsvar med Konsernpolicy for risikostyring, Konsernpolicy for bærekraft og rammeverk og instrukser for risikostyring av de ulike risikotypene. Bærekraftsrisiko skal inngå i alle risikovurderinger. I henhold til konserninstruksen for bærekraft i kredittaktiviteter skal bærekraftsrisiko vurderes på lik linje med andre risikofaktorer. Vurderingen er en integrert del av DNBs kredittbeslutningsprosess for alle bedriftskunder med kreditteksponering over 8 millioner kroner.

Arbeidet med å styrke innsamling, strukturering og analyse av bærekraftsdata fortsatte i 2024. Flere prosjekter pågår for å vurdere mulige effekter av klimarisiko. Transisjonsplanen (omstillingsplanen) for hvordan konsernet skal nå sine overordnede mål om netto nullutslipp i 2050 og hvordan DNB best kan betjene rollen som pådriver for bærekraftig omstilling ble publisert i oktober 2023 og kan leses på dnb.no/ bærekraftsrapporter.

Operasjonell risiko styres i samsvar med Konsernpolicy for risikostyring og Konserninstruks for operasjonell risiko. Styret har fastsatt rammer i risikoappetitt for hvor mye operasjonell risiko DNB er villig til å akseptere. Styret varsles dersom vesentlige hendelser oppstår. Gjennom den kvartalsvise risikorapporten mottar styret redegjørelser om den operasjonelle risikoen i konsernet.

Samlede operasjonelle tap var i 2024 på 276 millioner kroner, hvorav over halvparten som følge av bedragerisaker. Cyberangrep er blant de største operasjonelle risikoene og er forbundet med vedvarende høyt trusselnivå og mulighet for hendelser med store konsekvenser. DNB har et sterkt cyberforsvar, og cybersikkerhet har høy prioritet og følges opp gjennom risikoappetitt. IT-driften var stabil i 2024, med få kritiske hendelser.

CROs oppsummering av året
→ Styrets risikoerklæring Innhold

Om denne rapporten

3. Likviditetsrisiko og balansestyring
4. Kredittrisiko
5. Motpartsrisiko

CROs oppsummering av året Styrets risikoerklæring Innhold

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2024

Oslo, 18. Mars 2025 Styret i DNB Bank ASA

Olaug Svarva

(styreleder)

Eli Solhaug Kim Wahl

Kjerstin R. Braathen (konsernsjef, CEO)

Jens Petter Olsen

(nestleder)

Gro Bakstad Petter-Børre Furberg

Lillian Hattrem Haakon Christopher Sandven

Eline Skramstad (konserndirektør for Risikostyring Konsern, CRO)

CROs oppsummering av året

→ Styrets risikoerklæring Innhold
Om denne rapporten
1. Styring og kontroll av risiko
2. Kapitalstyring
3. Likviditetsrisiko og balansestyring
4. Kredittrisiko
5. Motpartsrisiko
6. Markedsrisiko
7. Operasjonell risiko
8. Bærekraftsrisiko
9. Vedlegg

Nøkkeltall

Kapital	31. des. 2024	31. des. 2023
Risikovektet beregningsgrunnlag (milliarder kroner)	1 121	1 100
Ansvarlig kapital (milliarder kroner)	267	247
Ren kjernekapitaldekning (prosent)	19,4	18,2
Totalkapitaldekning (prosent)	23,8	22,5
Uvektet kjernekapitalandel (prosent)	6,9	6,8
Likviditet
LCR, signifikante valutaer (prosent)	134	129
NSFR, signifikante valutaer (prosent)	113	117
Kreditt- og motpartsrisiko
Kredittrisiko, EAD (milliarder kroner)1	2 522	2 381
– herav motpartsrisiko, EAD (milliarder kroner)	61,5	54,5
Nedskrivninger på finansielle instrumenter (milliarder kroner)	(1,2)	(2,6)
Risikovektet beregningsgrunnlag, kreditt- og motpartsrisiko (milliarder kroner)	990	988
Markedsrisiko
Markedsrisiko som andel av økonomisk kapital (prosent)2	10,5	11,6
Risikovektet beregningsgrunnlag, markedsrisiko (milliarder kroner)	10,0	12,4
Operasjonell risiko
Operasjonelle tap (millioner kroner) Risikovektet beregningsgrunnlag, operasjonell risiko	276	1 029
(milliarder kroner)	140	121
Omdømmerisiko, Traction (poeng)	57	57

1) Unntatt institusjoner, stater, sentralbanker, egenkapitalposisjoner og eksponeringer i tilknyttede selskaper. Motpartsrisiko er inkludert.

2) Inkludert strategisk eierskap.

Utvikling i risikovektet beregningsgrunnlag (REA)

Totalkapitaldekning

Uvektet kjernekapitalandel

Ren kjernekapital Hybridkapital Ansvarlige lån

Prosent

Innhold

CROs oppsummering av året Styrets risikoerklæring
→ Innhold
Om denne rapporten
1. Styring og kontroll av risiko
2. Kapitalstyring
3. Likviditetsrisiko og balansestyring
4. Kredittrisiko
5. Motpartsrisiko
6. Markedsrisiko
7. Operasjonell risiko
8. Bærekraftsrisiko
9. Vedlegg

Innhold

CROs oppsummering av året	2
Styrets risikoerklæring	5
Innhold	9
Om denne rapporten	10
Regulatorisk rammeverk	10
Juridisk struktur og konsolideringsregler	11
Vesentlige datterselskap	12

1. Styring og kontroll av risiko	13
Risikostyring	14
Styringsprinsipper i DNB	14
Roller og ansvar	16
Fullmakter	19
Oppfølging og rapportering	19
Stresstesting	21
Risikoappetitt	21
Gjenopprettingsplan og offentlig
krisehåndtering	23

2. Kapitalstyring	25
Kapitaldekning og regulatoriske krav	26
Kapitalstyring og intern kapitalvurdering	30
Stresstesting av kapital	33
Endring i risikovektgulv for lån med
pantesikkerhet i boligeiendom i Norge	35
Norsk implementering av CRR3	35

3. Likviditetsrisiko og balansestyring	36
Utvikling i likviditetsrisiko i 2024	37
Finansiering	38
Sikkerhetsstilte eiendeler	40
Likviditetsreserver	40
Styring og kontroll av likviditetsrisiko	42
Stresstesting av likviditetsrisiko	43

4. Kredittrisiko	45
Utviklingen i kredittrisiko i 2024	47
Kapitalkrav for kredittrisiko	51
Oversikt over kreditteksponeringer	54
Nedskrivninger og mislighold	55
Interne målemetoder (IRB)	58
Eksponeringer i IRB-porteføljene	61
Eksponeringer i standardporteføljene	62
Verdipapirisering	63
Styring og kontroll av kredittrisiko	63
Stresstesting	67

5. Motpartsrisiko 68

Utvikling i motpartsrisiko i 2024	69
Kapitalkrav for motpartsrisiko	69
Risikoreduserende tiltak	69
Oppgjørsrisiko	70
Styring og kontroll av motpartsrisiko	71
Stresstesting og wrong-way-risiko	71

6. Markedsrisiko	72
Utvikling i markedsrisiko i 2024	73
Kapitalkrav for markedsrisiko	74
Markedsrisikoeksponeringer	75
Styring og kontroll av markedsrisiko	80
7. Operasjonell risiko	82
Utvikling i operasjonell risiko 2024	83
Kapitalkrav for operasjonell risiko	84
Styring og kontroll av operasjonell risiko	84
Omdømmerisiko	86
8. Bærekraftsrisiko	87

Utvikling i bærekraftsrisiko i 2024	89
Styring og kontroll av bærekraftsrisiko	95
Roller og ansvar	95
Styring av bærekraftsrisiko
i de ulike risikotypene	96
Stresstesting av klimarisiko	97

9. Vedlegg 99

Appendix 1	100
Appendix 2	114
Appendix 3	121

CROs oppsummering av året Styrets risikoerklæring Innhold
→ Om denne rapporten
1. Styring og kontroll av risiko
2. Kapitalstyring
3. Likviditetsrisiko og balansestyring
4. Kredittrisiko
5. Motpartsrisiko
6. Markedsrisiko
7. Operasjonell risiko
8. Bærekraftsrisiko
9. Vedlegg

Om denne rapporten

Pilar 3-rapporten inneholder informasjon om risikostyring, risikomåling og kapitaldekning og supplerer informasjonen i DNBs årsrapport, kvartalsrapporter og Factbook.

Regulatorisk rammeverk

Denne rapporten med tilhørende Excel-tillegg er utarbeidet i henhold til kapitalkravsforordningen (CRR) og kapitalkravsdirektivet (CRD) herunder kommisjonsforordning 2022/2453 om bærekraftsopplysninger. Artiklene 431–455 i CRR 2 spesifiserer rapporteringskravene. Denne rapporten

sammen med årsrapporten og Excel-tillegget «Risk and capital management – Pillar 3 attachment (Excel)» oppfyller det samlede informasjonskravet som kreves i henhold til regelverket og retningslinjene om rapporteringskravene i CRR del 8 (GL 2016/11) gitt av det europeiske finanstilsynet på bankområdet.

Kapitaldekningsregelverket består av tre pilarer:

→ Pilar 1 er de kvantitative minimumskravene til bankenes kapital og beskrivelse av beregningsmetodene for risikovektet beregningsgrunnlag og hva som er tellende kapital.
→ Pilar 2 stiller krav til interne vurderinger av kapitalbehovet (ICAAP) og bankenes ansvar for å vurdere andre risikoer enn de som er kvantifisert under Pilar 1.
→ Pilar 3 er kravene til offentliggjøring av finansiell informasjon, og skal gjøre det mulig for markedet å vurdere finansinstitusjonens risiko- og kapitalstyring.

Metodene som kan benyttes til beregning av kapitalkrav for de ulike risikoformene er vist i figur. DNB rapporterer kredittrisiko etter avansert IRB-metode (A-IRB), hvor interne risikomodeller legges til grunn for beregningen av kapitalkravet. Enkelte kredittporteføljer har midlertidig eller varig unntak fra IRB-rapportering, og rapporteres etter standardmetoden. Markedsrisiko rapporteres etter standardmetoden. Operasjonell risiko rapporteres etter sjablongmetoden.

→ Om denne rapporten
1. Styring og kontroll av risiko
2. Kapitalstyring
3. Likviditetsrisiko og balansestyring
4. Kredittrisiko
5. Motpartsrisiko
6. Markedsrisiko
7. Operasjonell risiko
8. Bærekraftsrisiko
9. Vedlegg

Styret i DNB Bank ASA godkjenner retningslinjer og rutiner for pilar 3-rapportering og gjennomgår rapporten før publisering. Pilar 3-rapporten er ikke gjenstand for ekstern revisjon.

Juridisk struktur og konsolideringsregler

Denne rapporten kompletterer DNBs årsrapport med tilleggsinformasjon, og er ment å leses i sammenheng med årsrapporten, spesielt avsnittene Eierstyring og selskapsledelse og opplysninger vedrørende godtgjørelser. Sammen med årsrapporten gir denne rapporten informasjon om DNBs vesentlige risikoer, og inneholder detaljer om konsernets risikoprofil som ligger til grunn for beregning av kapital.

Pilar 3-rapporten er basert på konsernets konsoliderte status per 31. desember 2024. DNB-konsernet består av flere juridiske enheter, hvor datterselskaper er definert som selskaper hvor DNB har direkte eller indirekte kontroll. DNB Bank ASA er morselskapet i DNB-konsernet og har flere datterselskaper, inkludert DNB Livsforsikring AS og DNB Asset Management Holding AS, som hver har underliggende datterselskaper. CRR/CRD-regelverket gjelder ikke for forsikringsselskaper. DNB Livsforsikring AS utarbeider sin egen pilar 3-rapport, «Solvency and Financial Condition Report», som offentliggjøres 8. april 2025. Når «DNB», «konsernet» eller «banken» er omtalt i

denne rapporten, er det knyttet til virksomheten i DNB som er regulert av CRR/CRD med mindre det er eksplisitt opplyst om annet.

DNB utarbeider konsernregnskapet i samsvar med de internasjonale regnskapsstandardene IFRS. En beskrivelse av regnskapsprinsippene er presentert i konsernets årsrapport. Ved utarbeidelse av konsernregnskapet elimineres konserninterne transaksjoner og mellomværende, samt urealiserte gevinster eller tap på disse transaksjonene mellom konsernenheter. Konsolideringsreglene under kapitalkravslovgivningen for banker og verdipapirforetak (CRR/CRD) avviker fra konsolideringen av årsregnskapet for DNB-konsernet, og forskjellene mellom regnskapsmessige og regulatoriske omfang av konsolidering er vist i tabellene EU CC2 og EU LI1 i Excel-tillegget til denne rapporten. I henhold til kapitalkravslovgivningen er det kun selskaper i finanssektoren og selskaper som leverer tilknyttede tjenester som inngår i den konsoliderte kapitaldekningen. Tilknyttede selskaper er forholdsmessig konsolidert (pro rata inntil 50 prosent) basert på DNBs eierandel.

For 2024 gjelder dette for følgende selskaper:

→ Eksportfinans ASA (eierandel 40 prosent). DNB Bank ASA har også stilt garantier for andre lån i Eksportfinans. Transaksjonene er gjennomført på ordinære markedsvilkår som om de hadde skjedd mellom uavhengige parter.
→ Luminor Group AB (eierandel ca. 20 prosent).
→ Vipps AS (eierandel ca. 47 prosent).

Ved utgangen av 2024 utgjorde DNBs andel av risikovektet beregningsgrunnlag for kreditt- og markedsrisiko i Eksportfinans 0,8 milliarder kroner, og 14,6 milliarder kroner i Luminor. Selskapene inngår også i grunnlaget for beregning av kapitalkrav for operasjonell risiko. Risikovektet beregningsgrunnlag i Vipps var uvesentlig. Verdivurderingsprinsippene i selskapsregnskapet for de respektive foretakene skal legges til grunn for konsolidering av kapitaldekningen. For andeler i utenlandske selskap som konsolideres inn, benyttes verdivurderingsprinsipper som legges til grunn for soliditetsberegninger på nasjonalt nivå i de respektive selskap. I soliditetsrapporteringen for den konsoliderte gruppen (tverrsektoriell rapportering) inngår datterselskapet DNB Livsforsikring AS og pro rata-konsolidering av Fremtind AS der DNB har en eierandel på om lag 28 prosent ved utgangen av 2024.

CROs oppsummering av året Styrets risikoerklæring Innhold

→ Om denne rapporten
1. Styring og kontroll av risiko
2. Kapitalstyring
3. Likviditetsrisiko og balansestyring
4. Kredittrisiko
5. Motpartsrisiko
6. Markedsrisiko
7. Operasjonell risiko
8. Bærekraftsrisiko
9. Vedlegg

Vesentlige datterselskap

DNB Boligkreditt AS er et heleid datterselskap av DNB Bank ASA og yter lån med pant i boligeiendom for inntil 75 prosent av boligens verdi. Basert på utviklingen i internasjonale kapitalmarkeder har DNB Boligkreditt fått en sentral rolle i å sikre DNBkonsernet langsiktig og god finansering. Dette skjer gjennom utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett (OMF). DNB Boligkreditt er definert som en stor institusjon i henhold til artikkel 4.1 (146) og må derved offentliggjøre informasjon i henhold til artikkel 13 i CRR. De relevante tabellene for DNB Boligkreditt (artiklene 437, 438, 440, 442, 450, 451, 451a og 453) er vist i Excel-tillegget. Tallene og informasjonen i disse vedleggene bør sees i sammenheng med årsrapporten til DNB Boligkreditt.

For en oversikt over konsernets juridiske struktur, se: dnb.no/portalfront/nedlast/en/about-us/Juridisk\_ organisering\_-\_Legal\_Structure\_DNB\_Group.pdf

Informasjon i henhold til pilar 3-krav publiseres kvartalsvis i egne Excel-filer, se: ir.dnb.no/press-and-reports/financial-reports

For mer informasjon om DNBs eierstyring og selskapsledelse, se DNBs årsrapport: ir.dnb.no/press-and-reports/financial-reports

For mer informasjon om DNBs godtgjørelsesordning, se DNBs årsrapport: ir.dnb.no/press-and-reports/financial-reports

Introduction Introduksjon

1 Risk management and control 1. Styring og kontroll av risiko

2 Capital management Risikostyring

Styringsprinsipper i DNB

3 Liquidity risk and asset and liability management Roller og ansvar

Fullmakter

4 Credit risk Oppfølging og rapportering

5 Counterparty credit risk Stresstesting

Risikoappetitt

6 Market risk 7 Operational risk Gjenopprettingsplan og offentlig krisehåndtering

Risikokultur

på denne.

Grunnlaget for god risikokultur er at alle ansatte kjenner sitt ansvar og proaktivt bidrar til en helhetlig risikostyring. Alle nivåer i organisasjonen skal ha tilgang til relevant og nødvendig risikoinformasjon, og den enkelte leder skal legge til rette for at ansatte forstår og har et aktivt forhold til risiko og avkastning

8 Climate risk 2. Kapitalstyring

9 Appendix 3. Likviditetsrisiko og balansestyring

Risk and

1. Styring og kontroll av risiko

Konsernet skal til enhver tid være i stand til å identifisere, vurdere, håndtere, måle, overvåke, rapportere og kontrollere relevante risikoer. Risikostyring skal bygge opp under en sunn risikokultur og god forretningsskikk.

Risk and capital management Pillar 3 | 2023 Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2024 capital management Pillar 3 | 2023

1. Styring og kontroll av risiko
→ Risikostyring
→ Styringsprinsipper i DNB
Roller og ansvar
Fullmakter
Oppfølging og rapportering
Stresstesting
Risikoappetitt
Gjenopprettingsplan og offentlig krisehåndtering
2. Kapitalstyring
3. Likviditetsrisiko og balansestyring
4. Kredittrisiko
5. Motpartsrisiko
6. Markedsrisiko
7. Operasjonell risiko
8. Bærekraftsrisiko
9. Vedlegg

Risikostyring

Risikostyring omfatter aktiviteter, prosesser og tiltak som sikrer at risikoer vurderes, håndteres, overvåkes, kontrolleres og rapporteres i tilstrekkelig grad og i tråd med DNBs styrende dokumenter. Risikostyringen skal preges av god kvalitet og høy informasjonsverdi.

Risikostyringen skal omfatte alle typer finansiell og ikke-finansiell risiko inkludert framvoksende risikoer som kan påvirke DNBs måloppnåelse. Risikostyringen skal være framoverskuende og omfatte vurderinger av hvordan DNB best kan tilpasse seg endringer i interne og eksterne faktorer.

Risikostyringen skal innlemmes i prosesser på alle områder og nivåer i konsernet. Risiko skal eksplisitt inngå i styrings- og godtgjørelsessystemet, gjennom indikatorer som operasjonaliserer risikoappetitt, risikostrategier og risikorammer i individuell ledelsesoppfølging.

Styringsprinsipper i DNB

Eierstyring og selskapsledelse i DNB handler om hvordan styret og DNBs ledelse utøver sine roller for å bevare og utvikle selskapets verdier på en optimal måte. DNBs ledere og styret foretar årlig en vurdering av prinsipper og praksis for eierstyring og selskapsledelse.

Risikostyring er en del av virksomheten og er integrert i DNBs virksomhetsstyringsprosesser og styringssystem. Gjennom våre styrende dokumenter er det skissert hvordan vi skal jobbe med risikostyring. Det øverste nivået i våre styringsdokumenter er styringsprinsippene, som omfatter prinsipper knyttet til:

→ strategi, oppdrag og verdier
→ etikk (Code of Conduct)
→ retningslinjer for å tiltrekke, ivareta og utvikle ansatte
→ risikostyring, internkontroll og etterlevelse
→ risikoappetitt.

Styringsprinsippene definerer overordnede krav til styring og kontroll av risiko. Styringsprinsippene utdypes i konsernets Konsernpolicy for risikostyring.

Styret fastsetter den langsiktige risikoprofilen gjennom DNBs risikoappetitt, som vurderes og fornyes minst én gang i året. Risikoappetittutsagn og grenser som er fastsatt i risikoappetitt reflekteres i andre deler av risikostyringen, herunder fullmakter og forretningsrammer. Risikoappetitt er nærmere beskrevet i delkapittelet Risikoappetitt i dette kapittelet.

Kapitaliseringsvurderingen (ICAAP) er integrert i styringsprosessene gjennom risikoappetitt og i oppfølgingen av risikoutviklingen for øvrig. ICAAP er nærmere beskrevet i kapittelet om kapitalstyring.

Gjenopprettingsplanen skal sikre at DNB kan gjenopprettes fra en svært alvorlig stressituasjon, uten involvering eller støtte fra myndigheter. Planen fornyes årlig og er en integrert del av DNBs risiko- og kapitalstyring. Det er overlapp mellom varselindikatorene i gjenopprettingsplanen og utsagnene i risikoappetitt, slik at risikoappetitt også fungerer som et tidlig varslingssystem. Indikatorene følges opp månedlig og rapporteres minst kvartalsvis til styret. Gjenopprettingsplanen er nærmere beskrevet senere i dette kapittelet.

For å være best mulig forberedt på å håndtere alvorlige forretnings- og driftsforstyrrelser, skal DNB ha planer for forretningskontinuitet og krisehåndtering. Dette inkluderer planer for overgang til reserveløsninger for informasjonsteknologi ved driftsforstyrrelser, for utkontraktert virksomhet, for gjenoppretting ved finansielt stress og for videreføring av kritiske funksjoner i en krisehåndteringssituasjon.

For en mer detaljert beskrivelse av DNBs eierstyring, se årsrapporten og «Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse» på ir.dnb.no.

Oppfølging og rapportering

Risikostyring

→ Styringsprinsipper i DNB
Roller og ansvar
Fullmakter
Oppfølging og rapportering
Stresstesting
Risikoappetitt
Gjenopprettingsplan og offentlig krisehåndtering
2. Kapitalstyring
3. Likviditetsrisiko og balansestyring
4. Kredittrisiko
5. Motpartsrisiko
6. Markedsrisiko
7. Operasjonell risiko
8. Bærekraftsrisiko
9. Vedlegg

Styrende organer i DNB Bank ASA

Per 31.desember 2024.

Styret har det overordnede ansvaret for at DNB har en hensiktsmessig risikostyring, internkontroll og etterlevelse. Som en del av dette fastsetter styret konsernets overordnede risikoappetitt. Styret skal evaluere sitt arbeid og sin kompetanse knyttet til risikostyring, interkontroll og etterlevelse minimum årlig. Konsernsjefen er ansvarlig for at styrets føringer for risikostyring, internkontroll og etterlevelse gjennomføres i virksomheten.

Roller og ansvarsforhold knyttet til risikostyring, internkontroll og etterlevelse er fordelt etter en modell for virksomhetsstyring med tre forsvarslinjer.

→ Førstelinjeforsvar omfatter alle DNBs operative funksjoner (forretnings- og konsernområder). Den operative ledelsen har ansvar for å etablere, styre og følge opp risikostyring, internkontroll og etterlevelse innenfor eget ansvarsområde. All risiko eies av førstelinje. Risiko skal eies på lavest mulig organisatorisk nivå. Roller, ansvar og fordeling av risiko mellom forretnings- og konsernområder innad i førstelinjen framgår av konsernets styringsmodell og presiseres i områdenes styrende dokumenter. Ansatte har ansvar for å ivareta god internkontroll i sine daglige arbeidsoppgaver.
→ Andrelinjeforsvar består av risikostyringsfunksjonen og compliancefunksjonen. Risikostyring og compliance skal være uavhengige kontrollfunksjoner som rapporterer til konsernsjef og i tillegg rapporterer uavhengig til styret. Funksjonene skal involveres i og bidra til å vurdere risiko ved innføring av nye strategier, organisatoriske endringer og andre vesentlige endringer i virksomheten. Ansvarsforhold og hvordan oppgavene skal utføres utdypes nærmere i mandatene for risikostyringfunksjonen og compliancefunksjonen.

1. Styring og kontroll av risiko

Risikostyring

→ Styringsprinsipper i DNB
→ Roller og ansvar

Fullmakter

Gjenopprettingsplan og offentlig krisehåndtering

Risikoappetitt

Oppfølging og rapportering

styret i å påse at det er tilstrekkelig kvalitet i alle vesentlige elementer i risikostyring, internkontroll og etterlevelse. Styret fastsetter Konsernrevisjonens mandat og godkjenner internrevisjonens årlige planer og budsjetter. Konsernrevisjonen skal se etter at det er etablert og gjennomføres tilstrekkelig og effektiv risikostyring og internkontroll. Konsernrevisjonen skal i tillegg vurdere om styringsprosesser og kontrolltiltak er effektive og bidrar til konsernets måloppnåelse.

→ Tredjelinjeforsvar er Konsernrevisjonen, og bistår

Roller og ansvar Risikostyring Konsern

Risikostyring konsern er den uavhengige

risikostyringsfunksjonen i DNB. Funksjonen skal rådgi og utfordre første forsvarslinje i spørsmål om risikostyring og skal ha kompetanse og kapasitet til å bidra proaktivt til god risikostyring i alle deler av konsernet. Risikostyring konsern skal i tillegg overvåke, kontrollere og rapportere risiko uavhengig av enhetene som eier og forvalter risikoene.

Risikostyring konsern ledes av Chief Risk Officer (CRO), som sitter i konsernledelsen og har en uavhengig rapporteringsmulighet direkte til styret. CRO kan ikke avsettes uten samtykke fra styret.

Risikostyring konserns ansvarsområde omfatter blant annet:

→ Utvikling av konsernets risikoappetitt og oppfølging av at risikoappetitt fungerer effektivt.
→ Utarbeidelse av rammeverk og instrukser for styring av de ulike risikotypene.
→ Tiltredelse til beslutninger om risikotaking innenfor kreditt-, markeds- og likviditetsrisiko.
→ Eierskap og forvaltning av modeller og målemetoder for finansiell risiko.
→ Overordnet ansvar for uavhengig validering av modeller.
→ Overordnet ansvar for stresstesting og for å anbefale tiltak basert på stresstestenes konklusjoner.
→ Uavhengige vurderinger og kontroller av risikonivået og rapportering om status og håndtering av risiko til konsernledelsen og styret.
→ Utarbeidelse av konsernets gjenopprettingsplan og oppfølgning av konsernets krisehåndteringsplan.

Risikostyring konsern skal være involvert i vurderinger som har vesentlig betydning for DNBs samlede risiko og skal sikre at risiko vurderes, håndteres, måles, overvåkes, kontrolleres og rapporteres tilstrekkelig av de relevante forretnings- og konsernområdene.

I tillegg til de rene andrelinjeoppgavene har Risikostyring konsern ansvar for flere konsernfunksjoner, det vil si funksjoner som er relevante på tvers av konsernet og krever faglig kompetanse eller at det anses nødvendig/ fordelaktig å ta en helhetlig og koordinert tilnærming til fagområdet. I noen tilfeller krever myndighetene at konsernfunksjoner skal ivaretas av andrelinjen.

Bærekraftsrisiko er en risiko som må tas hensyn til i styringen av samtlige risikotyper. Krav om vurdering av bærekraftsrisiko er derfor tatt inn i instrukser og rammeverk for samtlige risikotyper. Risikostyring konsern har ansvar for innsamling av data og rapportering av bærekraftsrisiko i pilar 3.

Se også beskrivelse av styring og kontroll i egne kapitler for likviditetsrisiko, kredittrisiko, motpartsrisiko, markedsrisiko, operasjonell risiko og bærekraftsrisiko.

1. Styring og kontroll av risiko

Risikostyring
Styringsprinsipper i DNB
→ Roller og ansvar
Fullmakter
Oppfølging og rapportering
Stresstesting
Risikoappetitt
Gjenopprettingsplan og offentlig krisehåndtering
2. Kapitalstyring
3. Likviditetsrisiko og balansestyring
4. Kredittrisiko
5. Motpartsrisiko
6. Markedsrisiko
7. Operasjonell risiko
8. Bærekraftsrisiko
9. Vedlegg

Compliancefunksjonen

Group Chief Compliance Officer (GCCO) leder compliancefunksjonen. GCCO rapporterer direkte til konsernsjefen og styret om etterlevelsessituasjonen og etterlevelsesrisikoen i konsernet. Alle forretnings-, konsernområder, filialer i utlandet og selskaper i DNB-konsernet med konsesjon under tilsyn av et finanstilsyn har som en del av konsernets uavhengige andrelinjeforsvar en compliancefunksjon. Den lokale compliancefunksjonen i filialer i utlandet og selskaper i DNB-konsernet ledes av en Head of Compliance.

Compliancefunksjonen er den uavhengige kontrollfunksjonen for etterlevelse i DNB. Compliancefunksjonen kontrollerer at foretaket har retningslinjer og prosedyrer for å avdekke etterlevelsesrisiko og tiltak og prosedyrer for å begrense etterlevelsesrisiko, vurderer om de nevnte retningslinjer, prosedyrer og tiltak er tilstrekkelig effektive og vurderer eventuelle tiltak som iverksettes for å avhjelpe manglende etterlevelse av regelverket. Compliancefunksjonen gir råd om etterlevelse og etterlevelsesrisiko og bidrar til å vurdere risiko ved innføring av nye strategier, organisatoriske endringer og andre endringer i virksomheten. Compliancefunksjonen utvikler konsernets rammeverk for styring av etterlevelsesrisiko.

Compliancefunksjonen arbeider risikobasert, i hovedsak knyttet til regelverk som setter krav til utøvelsen av DNBs konsesjonsbelagte virksomhet. Compliancefunksjonens mandat dekker blant annet finansregulatorisk regelverk, konkurranse- og personvernregelverk og regelverk som skal motvirke hvitvasking, korrupsjon og brudd på sanksjoner.

Konsernrevisjonen

DNBs internrevisjon (Konsernrevisjonen) bistår styret i å påse at det er kvalitet i alle vesentlige elementer av DNBs risikostyring. Konsernrevisjonen har sin instruks fra styret, som også godkjenner revisjonens årlige planer og budsjetter.

For en mer detaljert beskrivelse, se årsrapporten og «Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse» på ir.dnb.no.

Utvalg og komiteer

Det er etablert utvalg og komiteer som skal bistå konserndirektørene med beslutningsgrunnlag, oppfølging og kontroll innenfor ulike fagområder:

→ Asset and Liability Committee (ALCO) er et rådgivende organ for Chief Financial Officer (CFO). ALCO overvåker konsernets kapitalbruk og kapitalfordeling. I tillegg overvåker ALCO risikoeksponeringene innenfor markeds- og likviditetsrisiko. Utvalget er en møteplass for

informasjonsdeling og koordinering mellom enheter som operativt forvalter markeds- og likviditetsrisiko og Risikostyring konsern som uavhengig risikostyringsfunksjon.

→ Group Credit Committee (GCC) ledes av Chief Risk Officer (CRO). GCC behandler store eller komplekse kredittsaker og kredittsaker med særdeles høy hvitvaskingsrisiko. Komiteen behandler også administrative saker, blant annet bransjerapporter, kredittregelverk, risikorapporter, stresstester, modellendringer og kredittstrategier. GCC behandler og tiltrer kredittsaker på basis av personlige fullmakter. Konserndirektør for forretningsområdet som har saken er bevilger og CRO er tiltreder. Group Chief Compliance Officer er fast medlem av komiteen.
→ Financial Markets Risk Committee (FMRC) ledes av divisjonsdirektør for Markeds- og likviditetsrisikostyring og består av medlemmer fra Risikostyring Konsern, DNB Markets og Konserntreasury. FMRC er ansvarlig for å godkjenne og føre tilsyn med prinsipper og prosesser for aktiviteter som innebærer markeds- og motpartsrisiko i DNB. Dette omfatter blant annet å anbefale markedsrisikorammer og å godkjenne og følge opp retningslinjer, metodikk og kontroll for markedsrisiko og motpartsrisiko.

1. Styring og kontroll av risiko

Styringsprinsipper i DNB
→ Roller og ansvar

Fullmakter

Risikoappetitt

Gjenopprettingsplan og

2. Kapitalstyring
3. Likviditetsrisiko og balansestyring
4. Kredittrisiko
5. Motpartsrisiko

offentlig krisehåndtering

Risiko- og

Risikostyring

kapitalstyring Pilar 3 | 2024

→ Non-Financial Risk Committee (NFRC) ledes

av CRO, og skal bidra til å utvikle DNBs styring av ikke-finansiell risiko. NFRC skal bidra til konsistent tilnærming og felles koordinering av førstelinjens ansvar for håndtering av operasjonell risiko, etterlevelsesrisiko og omdømmerisiko. Komiteen utveksler informasjon, koordinerer aktiviteter og gir råd om komplekse enkeltsaker. Faggrupper (Subject Matter Groups) som rapporterer til NFRC følger opp framdrift innenfor områder som hvitvasking, IT-risiko, tredjepartsrisiko og personvern. Group Chief Compliance Officer er fast medlem av komiteen.

Konsernsjef (CEO) og konsernledermøtet

Konsernsjefen (CEO) har ansvar for å iverksette risikostyring som bidrar til å oppfylle de målene styret setter for virksomheten, herunder effektive styringssystemer og internkontroll. Konsernledermøtet er konsernsjefens kollegium for overordnet ledelse. Alle vesentlige beslutninger som gjelder risiko- og kapitalstyring, vil normalt fattes i samråd med konsernledelsen. I konsernledermøtet deltar konserndirektørene i forretnings- og konsernområdene.

Styret og styreutvalg

Det er styret i DNB som har det overordnet ansvar for selskapets virksomhet og fastsetter blant annet konsernets strategi og overordnede mål, og sikrer tilfredsstillende rapportering. Styret beslutter også rammene for risikoappetitt og setter grenser for hvor mye risiko DNB er villig til å akseptere for å nå fastsatte mål og ambisjoner.

Styret har ansvar for å påse at konsernet har en egenkapital som er forsvarlig ut fra risikoen og omfanget av virksomheten, samt at kapitalkrav blir overholdt. Styret foretar en løpende vurdering av kapitalsituasjon. Se nærmere omtale av ICAAP (Internal Capital Adequacy Assessment Process) i kapittelet Kapitalstyring.

Hvert år gjennomgår styret i DNB konsernsjefens rapport om status på internkontroll. Rapporten inneholder også en vurdering av de viktigste risikoområdene. Gjennomgangen dokumenterer kvaliteten på arbeidet med internkontroll og risikostyring, og den skal avdekke eventuelle svakheter og forbedringsbehov.

Risikoutvalget

Risikoutvalget overvåker systemene for internkontroll, risikostyring og internrevisjon, og etterser at disse fungerer effektivt. Utvalget vurderer endringer i systemer og rutiner som framlegges styret for godkjennelse. I tillegg gir utvalget råd til styret angående risikoprofil, herunder risikoappetitt, og utvalget forbereder styrets oppfølging av risikoutvikling og risikostyring. Råd til styret omfatter også strategier for kapital- og likviditetsstyring, kredittrisiko, markedsrisiko, operasjonell risiko, etterlevelsesrisiko, omdømmerisiko og øvrig risiko. Utvalget består av inntil fire styremedlemmer som velges for to år av gangen. Det er også et krav at minst en av utvalgets medlemmer har lengre erfaring med å identifisere, vurdere og styre risiko i store og komplekse selskaper. Organiseringen av DNBs utvalg for risikostyring, og den kvartalsvise rapportering av risikostyring til styret, vurderes å dekke de krav som er knyttet til dette i de land DNB har virksomhet i, herunder den amerikanske CFR §252.1441.

1 CFR § 252.144 – Krav til risikostyring og -komiteer for utenlandske bankorganisasjoner med 100 milliarder dollar eller mer i samlede konsoliderte eiendeler, men under 100 milliarder dollar i samlede amerikanske eiendeler.

1. Styring og kontroll av risiko

Risikostyring
Styringsprinsipper i DNB
→ Roller og ansvar
→ Fullmakter
→ Oppfølging og rapportering
Stresstesting
Risikoappetitt
Gjenopprettingsplan og offentlig krisehåndtering
2. Kapitalstyring
3. Likviditetsrisiko og balansestyring
4. Kredittrisiko
5. Motpartsrisiko
6. Markedsrisiko
7. Operasjonell risiko
8. Bærekraftsrisiko
9. Vedlegg

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2024

Revisjonsutvalget

Revisjonsutvalget skal påse at DNB-konsernet har en uavhengig, effektiv og objektiv ekstern og intern revisjon og en tilfredsstillende regnskaps- og bærekraftsrapportering i samsvar med lover og forskrifter. Utvalget fører tilsyn med prosessen for regnskaps- og bærekraftsrapportering og påser at konsernets internkontroll, herunder internrevisjon og risikostyringssystemer, fungerer effektivt. Utvalget har myndighet til å undersøke alle forhold vedrørende konsernet som utvalget finner relevant for å løse sine oppgaver. Revisjonsutvalget svarer overfor styret i DNB Bank ASA for gjennomføringen av utvalgets oppgaver.

Revisjonsutvalget er ansvarlig for å sikre at konsernet har uavhengige og effektive prosedyrer for ekstern revisjon. Styret har utarbeidet retningslinjer som skal sikre pålitelig, relevant, tidsriktig og lik informasjon til aksjeeiere og andre aktører i verdipapirmarkedet. Retningslinjene dekker også interne behov. Samlet benevnes de retningslinjer for finansiell rapportering. Retningslinjene stiller krav til kvalitetssikring av regnskaps- og bærekraftsrapporteringen for alle enhetene i konsernet, herunder krav om å forebygge regnskapsmanipulasjon.

Kompensasjons- og organisasjonsutvalget

Kompensasjons- og organisasjonsutvalget skal forberede retningslinjer, rammer og saker om godtgjørelse som skal avgjøres av styret, herunder variabel godtgjørelse for ansatte i hele eller deler av konsernet og andre vesentlige personalrettede forhold for ledende ansatte. Utvalget skal også være styrets forberedende organ for utvalgte saker som omhandler kultur, ledelse og etterfølgerplanlegging.

Fullmakter

Det skal foreligge fullmakter for enhver kredittbevilgning og posisjons- og handlerammer på alle vesentlige finansielle områder. Fullmakter og overordnede rammer besluttes i styret og delegeres videre i organisasjonen. Enhver delegering skal godkjennes og følges opp av nærmeste overordnede leder. Alle fullmakter i DNB er personlige. Tildeling av fullmakter skjer etter vurdering av fullmektigens kompetanse og erfaring, samt det forretningsmessige behovet. Ved tildeling blir det opplyst om rammebetingelser og begrensninger i fullmakten. Alle fullmakter som er gitt i DNB dokumenteres og følges opp. For mer informasjon om fullmakter for kreditt-, likviditets- og markedsrisiko, se kapitlene for de respektive risikoformene.

Oppfølging og rapportering

Alle nivåer i organisasjonen skal ha tilgang til relevant og nødvendig risikoinformasjon for å følge opp egen risiko.

Risikostyring konsern har det overordnete ansvar for risikorapportering i DNB. Dette gjelder både intern risikoovervåking og risikorapportering til myndighetene. Risikostyring konsern rapporterer om DNBs risikosituasjon minst kvartalsvis til styret. Oppfølging av mål, rammer og strategier inngår i denne interne andrelinje risikorapporteringen.

Hensikten med internkontroll er å sikre at organisasjonen oppfyller sine mål for operasjonell effektivitet, pålitelig rapportering og overholdelse av lover, forskrifter og retningslinjer. DNB har et felles system for internkontroll. Et viktig element er den årlige internkontrollattesteringen, der alle områdene i konsernet gjør en oppsummerende vurdering av internkontrollen i sitt område.

I henhold til krav fastsatt av styret rapporterer compliancefunksjonen og GCCO regelmessig om etterlevelsessituasjonen til konsernsjef og til styret. Lokale compliancefunksjoner rapporterer regelmessig om etterlevelsessituasjonen til GCCO samt til leder for det aktuelle området.

1. Styring og kontroll av risiko

Risikostyring
Styringsprinsipper i DNB
Roller og ansvar
Fullmakter
→ Oppfølging og rapportering
Stresstesting
Risikoappetitt
Gjenopprettingsplan og offentlig krisehåndtering
2. Kapitalstyring
3. Likviditetsrisiko og balansestyring
4. Kredittrisiko
5. Motpartsrisiko
6. Markedsrisiko
7. Operasjonell risiko
8. Bærekraftsrisiko
9. Vedlegg

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2024

Alle ansatte i DNB har et ansvar for å rapportere og håndtere vesentlige hendelser eller avvik. Operasjonelle hendelser og brudd på etterlevelse skal registreres i en taps- og hendelsesdatabase. Det skal registreres tiltak for alle alvorlige hendelser og brudd på etterlevelse, og status rapporteres til konsernledelsen og styret.

Risikorapportering fra andre forsvarslinje til styret i DNB

Tabellen til høyre viser de faste rapporteringene fra risikostyringsfunksjonen og compliancefunksjonen. I tillegg underrettes styret ved første møte dersom det oppstår brudd på grenser i risikoappetitt, brudd på terskelverdier i gjenopprettingsplanen eller andre vesentlige hendelser eller endringer i risikobildet.

Risikorapportering fra andre forsvarslinje til styret i DNB

Frekvens → Kvartalsvis rapportering

CROs risikorapport

Risikorapporten gir en bred gjennomgang av risikosituasjonen, med analyser og kommentarer. Rapporten er CROs selvstendige vurdering av risikobildet. Viktige elementer er risikonivå målt i henhold til grensene i risikoappetitt, status på indikatorene som er fastsatt i gjenopprettingsplanen, vurdering av konsernets kapitalisering og resultater av stresstester og scenarioanalyser.

Frekvens → Årlig rapportering

Gjenopprettingsplanen

Gjenopprettingsplanen, som er en del av krisehåndteringsdirektivet for banker (BRRD), er en integrert del av DNBs risiko- og kapitalstyring. En viktig del av gjenopprettingsplanen er en beskrivelse av ulike identifiserte tiltak som kan forbedre DNBs kapitaldekning og likviditetssituasjon i en tenkt krise. Planen revideres årlig. Status på definerte gjenopprettingsindikatorer rapporteres til styret hvert kvartal.

GCCOs etterlevelsesrapport

Group Compliance utarbeider kvartalsvis en kort redegjørelse av status og utvikling av etterlevelsessituasjonen. Etter annet og fjerde kvartal utarbeides halvårsrapporter som gir en risikobasert oversikt over etterlevelsessituasjonen og -risikoen. Rapporteringen er GCCOs selvstendige vurdering og skal gi et tydelig helhetsbilde av etterlevelsesrisiko i konsernet, og inngå som grunnlag for eventuelle tiltak.

Valideringsrapporter

Treffsikkerheten til bankens interne modeller (IRB og IMM) som blir benyttet til kapitalkravsberegning, blir årlig vurdert av bankens uavhengige valideringsenhet. Resultatene blir presentert for styret i DNB. Konsernrevisjonen utarbeider etterlevelsesrapporter som vurderer etterlevelsen av de respektive kravene for IRB- og IMM-modeller. Disse rapportene behandles av styret i samme styremøte som valideringsresultatene.

1. Styring og kontroll av risiko

Risikostyring
Styringsprinsipper i DNB
Roller og ansvar
Fullmakter
Oppfølging og rapportering
→ Stresstesting
→ Risikoappetitt

Gjenopprettingsplan og offentlig krisehåndtering

2. Kapitalstyring
3. Likviditetsrisiko og balansestyring
4. Kredittrisiko
5. Motpartsrisiko
6. Markedsrisiko
7. Operasjonell risiko
8. Bærekraftsrisiko
9. Vedlegg

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2024

Stresstesting

Risikostyring konsern er ansvarlig for utførelse av regulatorisk pålagte stresstester og for å gjennomføre stresstester og scenario-analyser på konsernnivå som fanger opp de til enhver tid største risikofaktorene. Stresstester skal være en integrert del av bankens kapital- og risikostyring. Stresstestene skal være framoverskuende og omfatte alle relevante risikotyper. De skal dekke en rekke scenarier med forskjellige alvorlighetsgrader inkludert scenarier som gjenspeiler alvorlige nedgangskonjunkturer. Stresstestene skal inkludere vurderinger av betydning for konsernets soliditet og andre finansielle mål og skal anvendes i arbeidet med risikoappetitt.

Viktige stresstester som gjennomføres minst årlig i DNB:

→ Stresstesting av kapitalisering og likviditet gjennomføres hvert kvartal og legges fram for konsernledelsen og styret som del av risikorapporten.
→ Stresstesting inngår i den årlige ICAAPrapporteringen til Finanstilsynet, se kapittelet Kapitalstyring.
→ Det utvikles og testes krisescenarioer som en del av DNB-konsernets årlige oppdatering gjenopprettingsplan og krisehåndteringsplan.
→ Stresstester av spesifikke kredittporteføljer gjennomføres ved behov, normalt kvartalsvis. Klimarisiko inngår i stresstestingen av kredittporteføljer.
→ DNB Boligkreditts soliditet blir stresstestet årlig i forbindelse med ICAAP. I tillegg stresstestes selskapets robusthet mot fall i boligprisene minst hvert kvartal.
→ Motpartsrisiko stresstestes månedlig for å avdekke uønskede utfall av den samlede motpartsrisikoeksponeringen, både isolert og i sammenheng med bankens kredittrisikoeksponering.
→ Markedsrisiko stresstestes halvårlig for å måle tapspotensialet basert på endringer i markedspriser.

Risikoappetitt

Risikoappetitt defineres som den risiko konsernet er villig til å akseptere for å realisere sine mål. Styret beslutter DNBs langsiktige risikoprofil gjennom å fastsette konsernets risikoappetitt. Prosessen for fornyelse av risikoappetitt gjennomføres uavhengig av strategiske og finansielle planleggingsprosesser. Gjennom å sette ytre rammer for risikotaking skal risikoappetitt bidra til å optimalisere forholdet mellom inntjening og risiko, og sikre bærekraftig verdiskaping over tid.

Alle ansatte skal være bevisst på risikoen ved de aktiviteter og oppgaver som de utfører, og ikke ta valg som påfører konsernet uønsket risiko. Prinsipper for risikoappetitt skal skape en felles forståelse for hva som er akseptabel risiko i DNB og hva som skjer dersom grensene for risikoappetitt blir overskredet. Prinsipper for risikoappetitt skal, sammen med blant annet DNBs Code of Conduct og DNBs Styringsprinsipper, bidra til å skape risikokulturen som omfatter DNBs felles normer, holdninger og atferd knyttet til styring og kontroll av risiko på alle nivåer.

Grensene i risikoappetitt skal implementeres ut i organisasjonen. Risikoindikatorer på lavere organisatoriske nivå bygger opp under grensene i risikoappetitt. Risikoindikatorer kan være uttrykt som grenser for kvantifiserbar risiko eller som kvalitative vurderinger av risikonivå. De trenger ikke å være

1. Styring og kontroll av risiko

Risikostyring
Styringsprinsipper i DNB
Roller og ansvar
Fullmakter
Oppfølging og rapportering
Stresstesting
→ Risikoappetitt

Gjenopprettingsplan og offentlig krisehåndtering

2. Kapitalstyring
3. Likviditetsrisiko og balansestyring
4. Kredittrisiko
5. Motpartsrisiko
6. Markedsrisiko
7. Operasjonell risiko
8. Bærekraftsrisiko

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2024 uttrykt gjennom de samme målene som brukes på konsernnivå, men de må kunne knyttes til de samme risikotypene og måle den samme utviklingen. Oppfølging av risikoindikatorene er tilpasset de enkelte forretningsområdene, og skal sikre at risikoen holdes innenfor det fastsatte nivået i risikoappetitt.

Risikonivået måles opp mot grensene i risikoappetitt hver måned og gir en overordnet oppsummering av risikosituasjonen i DNB-konsernet. I risikoappetitt inngår 16 risikodimensjoner, på tvers av risikotyper og forretningsområder. Tabellen til høyre viser en oversikt over risikotyper i risikoappetitt med tilhørende dimensjoner som var gjeldende ved utgangen av 2024. Vurderinger av bærekraftsrisiko skal inngå i risikovurderinger innenfor alle risikotypene.

Risikotyper og tilhørende dimensjoner i risikoappetitt

Risikotyper	Dimensjoner
Lønnsomhet og tapabsorberende evne	→ Risikojustert avkastning
Kapitaldekning	Ren kjernekapitaldekning →
	→ Solvensmargin, DNB Livsforsikring AS, uten overgangsregler
	→ Minstekrav til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld (MREL)
Markedsrisiko	→ Markedsrisiko, målt som andel av økonomisk kapital
Kredittrisiko	→ Konsentrasjonsrisiko, innenfor bransjer og motparter
	→ Kredittkvalitet (forventet kredittap), totalt og per kundesegment
	→ Kredittvekst, totalt og per kundesegment
Likviditetsrisiko	→ Kortsiktig likviditetsreserve (LCR)
	→ Stabil langsiktig finansiering (NSFR)
	→ Innskuddsdekning
Operasjonell risiko	→ IT-risiko: IT-drift, framoverskuende risikovurdering
	→ IT-risiko: IT-drift, tilbakeskuende risikovurdering
	→ Operasjonelle tap
	→ Cyber resilience
Omdømmerisiko	→ Overordnet risikovurdering og omdømmemåling

1. Styring og kontroll av risiko

Risikostyring
Styringsprinsipper i DNB
Roller og ansvar
Fullmakter
Oppfølging og rapportering
Stresstesting
→ Risikoappetitt
→ Gjenopprettingsplan og offentlig krisehåndtering
2. Kapitalstyring
3. Likviditetsrisiko og balansestyring
4. Kredittrisiko
5. Motpartsrisiko
6. Markedsrisiko
7. Operasjonell risiko
8. Bærekraftsrisiko
9. Vedlegg

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2024

Måling og oppfølging

Gjennom løpende oppfølging av risikoappetitt sikres det at de risikoene som er identifisert som de mest vesentlige på overordnet nivå er gjenstand for oppfølging og diskusjon i operative deler av organisasjonen. Ledere har ansvaret for å drifte virksomheten i samsvar med fastsatte prinsipper for risikoappetitt, herunder sørge for tilstrekkelig internkontroll.

Risikoappetitt skal overvåkes månedlig. I situasjoner med finansielt stress skal DNB ha kapasitet til å overvåke risikoeksponeringene oftere.

Status for risikoappetittutsagnene skal rapporteres i form av grønt, gult, oransje eller rødt statuslys. Et rødt statuslys representerer brudd på DNBs risikoappetitt for det gjeldende risikoappetittutsagnet. Statuslyset settes på bakgrunn av de fastsatte tersklene mellom ulike statuslys, og grensene for risikoappetitt. Ethvert statuslys annet enn grønt utløser behov for klart definerte tiltak.

Ved brudd på grense -og terskel verdier har DNB følgende definerte handlingsregler:

→ Gult statuslys kan håndteres av konsernledelsen.
→ Oransje statuslys kan håndteres av konsernledelsen, men styret skal orienteres.
→ Rødt statuslys skal rapporteres til styret som del av agendaen ved neste styremøte. Det skal fremmes konkret forslag om tiltak for å håndtere risikoen.

Styringsprinsipper for risikoappetitt

Det er utarbeidet styringsprinsipper for risikoappetitt, som beskriver rutiner og ansvar for hele DNB-konsernet.

→ Eierskap: Prinsipper for risikoappetitt eies av styret. Alle endringer i prinsippene, riskoappetittutsagn eller grenser må godkjennes av styret.
→ Ansvar: Hvert enkelt risikoappetittutsagn har en koordinator i Risikostyring konsern som er ansvarlig for oppfølging og utarbeidelse av eventuelle handlingsplaner dersom risikonivåene overstiges. Koordinatoren har også ansvaret for å vurdere om målingen fanger opp risikoutviklingen godt nok.
→ Årlig gjennomgang: Konsernets risikoappetittutsagn og grenser skal vurderes minst én gang i året. Dette skal skje uavhengig av den strategiske og finansielle planleggingsprosessen.
→ Rapportering: Styret skal minst kvartalsvis bli orientert om status og utvikling på risikoeksponeringer sett opp mot de fastsatte grensene i risikoappetitt. Status og utvikling skal være tilgjengelig for konsernledelsen og Asset and Liability Committee (ALCO) minst månedlig.

Gjenopprettingsplan og offentlig krisehåndtering

DNB har utarbeidet en gjenopprettingsplan i henhold til Krisehåndteringsdirektivet (BRRD). Gjenopprettingsplanen utarbeides som en integrert del av konsernets risiko- og kapitalstyring og inntrer ved brudd på forhåndsdefinerte indikatorer. Indikatorene dekker alle vesentlige risikoområder og brudd på indikatorene utløser en grundig vurdering av situasjonen og om tiltak skal gjennomføres. I tillegg til gjenopprettingsindikatorer definerer gjenopprettingsplanen et sett av måleparametere som skal overvåkes, blant annet gjelder dette utviklingen i bærekraftsrisiko.

Gjenopprettingsplanen skal sikre at konsernet kan gjenopprettes fra en svært alvorlig stressituasjon, uten involvering eller støtte fra myndigheter. DNB har også levert en avviklingsplan, kalt Living Will, til amerikanske myndigheter vedrørende virksomheten i USA.

Det er også utarbeidet en beredskapsplan for likviditet, som blant annet beskriver hvordan banken bør håndtere en likviditetskrise som enten gjelder kun for banken eller for bransjen som helhet. Avhengig av type krise som påvirker bankens likviditetssituasjon, og vurderingene som gjøres av ALCO og konsernledelsen, setter Konserntreasury opp en tiltaksplan for hvordan mangel på likviditet kan motvirkes. Planen inneholder triggerpunkter og tidsrammer innenfor hvert tiltak som

1. Styring og kontroll av risiko

Risikostyring
Styringsprinsipper i DNB
Roller og ansvar
Fullmakter
Oppfølging og rapportering
Stresstesting
Risikoappetitt
→ Gjenopprettingsplan og offentlig krisehåndtering
2. Kapitalstyring
3. Likviditetsrisiko og balansestyring
4. Kredittrisiko
5. Motpartsrisiko
6. Markedsrisiko
7. Operasjonell risiko
8. Bærekraftsrisiko
9. Vedlegg

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2024

skal iverksettes, samt prioritet av finansieringskilder og kostnader for alternative løsninger, og eventuell påvirkning på bankens kapitaldekning. Mulige tiltak kan være utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett ved bruk av ledige reserver i sikkerhetsmassen i DNB Boligkreditt AS, endring av betingelser på innskudd og begrensning av utlån samt å utnytte markedet for gjenkjøpsavtaler (repo-markedet) og sentralbankfasiliteter gjennom pantsettelse av verdipapirbeholdninger.

DNB har et hierarki av beredskapstiltak, som er illustrert i figuren til høyre. Risikoappetitt skal fungere som et tidlig varslingssystem, og det er derfor flere overlapp mellom indikatorene i risikoappetitt og gjenopprettingsplanen.

Gjenopprettingsplanen inneholder:

→ strategisk analyse av DNB-konsernet, og samfunnskritiske funksjoner utført av DNB;
→ operasjonelle og juridiske avhengigheter, eksternt og internt i konsernet;
→ styringsprosesser i gjenopprettingsplanlegging og ved iverksettelse av planen;
→ krisescenarier som kan utløse en gjenopprettingssituasjon;
→ gjenopprettingstiltak som kan forbedre konsernets kapitaldekning og likviditetssituasjon;
→ forberedende tiltak for å sikre gjennomføring av gjenopprettingstiltakene;
→ kommunikasjonsplan i en krisefase.

Sammenhengen mellom risikoappetitt, konsernets ulike beredskapstiltak og gjenopprettingsplanen

Kapitalindikatorer Likviditets- og fundingindikatorer → Økonomisk optimalisering → Returnere til grønne «trafikklys» i risikoappetitt → Forhindre kriser, og returnere til ønsket risikoprofil → Løse krisen effektivt, og gjenopprette normal situasjon → Håndtere krisen effektivt, for å redusere samfunnsmessig tap og opprettholde systemkritiske funksjoner Gjennoppretting Krisehåndtering Normal situasjon

Gjenopprettingsplanen oppdateres årlig og vurderes deretter av Finanstilsynet og tilsynskollegiet.2 Tilsynsmyndighetene kan foreslå forbedringer, men kan også gi direkte pålegg om endringer. Indikatorene i gjenopprettingsplanen følges opp månedlig i risikorapporteringen til ALCO og kvartalsvis til styret.

2 Tilsynskollegiet er sammensatt av tilsynsmyndighetene for landene i EU/ EØS-området hvor DNB har datterbanker.

Dersom banken ikke kan gjenopprettes, vil krisehåndtering skje i regi av offentlige myndigheter. Finanstilsynet, i samråd med kriseutvalget3 for DNB, utarbeider årlig en krisetiltaksplan for DNB. Planen beskriver hvordan Finanstilsynet vil håndtere en krise i DNB dersom banken ikke gjenopprettes etter å ha iverksatt tiltak fra gjenopprettingsplanen.

Andre indi

katorer

3 DNBs kriseutvalg er satt sammen av krisehåndteringsmyndighetene for landene i EU/EØS-området hvor DNB har datterbanker.

Introduction Introduksjon

1 Risk management and control 1. Styring og kontroll av risiko

2 Capital management 2. Kapitalstyring

3 Liquidity risk and asset and liability management Kapitaldekning og regulatoriske krav

4 Credit risk Kapitalstyring og intern kapitalvurdering

5 Counterparty credit risk Stresstesting av kapital

6 Market risk Endring i risikovektgulv for lån med pantesikkerhet i boligeiendom i Norge

7 Operational risk Norsk implementering av CRR3

8 Climate risk 9 Appendix 3 Likviditetsrisiko og balansestyring

4 Kredittrisiko

5 Motpartsrisiko

6 Markedsrisiko

7 Operasjonell risiko

9 Vedlegg

2. Kapitalstyring

Kapitalstyring er en kontinuerlig prosess som omfatter periodiske kapitaliseringsvurderinger, oppdatering av finansielle mål og oppdatering av risikoappetitt.

Prosent

19,4 (18,2)

Kapitaldekning Prosent

23,8 (22,5)

(Tall for 2023)

CAAP er kontinuerlig pros

ess

2. Kapitalstyring

→ Kapitaldekning og regulatoriske krav

Endring i risikovektgulv for lån med pantesikkerhet i boligeiendom i Norge

3 Likviditetsrisiko og balansestyring

4 Kredittrisiko

5 Motpartsrisiko

6 Markedsrisiko

7 Operasjonell risiko

9 Vedlegg

Kapitaldekning og regulatoriske krav

Ved utgangen av 2024 var ren kjernekapitaldekning (CET1) for DNB-konsernet 19,4 prosent, som var 2,8 prosentpoeng høyere enn forventningen fra tilsynsmyndighetene inkludert kapitalkravsmargin (Pillar 2 Guidance).

Kapitaldekning

Kapitaldekningen er beregnet i henhold til EUs kapitalkravsregelverk for banker og verdipapirforetak (CRR2/CRD5) som ble innført i Norge 1. juni 2022.

Tabellen på neste side viser de ulike elementene som til sammen utgjør kravene til kapitaldekning for DNB. I tillegg til det samlede regulatoriske kravet til ren kjernekapitaldekning mener Finanstilsynet at DNB bør ha en kapitalkravsmargin bestående av ren kjernekapital på 1,25 prosent av beregningsgrunnlaget. Ved utgangen av 2024 var det samlede regulatoriske kravet til ren kjernekapitaldekning 15,4 prosent, mens forventningen fra tilsynsmyndighetene inkludert kapitalkravsmarginen var 16,6 prosent. Kravet vil variere på grunn av motsyklisk buffer og systemrisikobuffer som bestemmes ut fra engasjementsstørrelse per land.

Ren kjernekapitaldekning

Prosent

Forventning fra tilsynsmyndighetene¹

Overskudd av ren kjernekapital

1 Inkludert kapitalkravsmargin på 1,25 prosent (Pillar 2 Guidance)

Kjernekapitaldekning for DNB-konsernet var ved utgangen av året 21,2 prosent og totalkapitaldekningen 23,8 prosent, mot henholdsvis 20,0 og 22,5 prosent ett år tidligere. Ren kjernekapital økte med 17,3 milliarder kroner til 217,2 milliarder ved utgangen av 2024.

Kapitaldekning

Prosent

Ren kjernekapital Hybridkapital Ansvarlige lån

Se kapittelet Llikviditetsrisiko og balansestyring for omtale av minstekrav til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld (MREL).

1. Styring og kontroll av risiko

2. Kapitalstyring

→ Kapitaldekning og regulatoriske krav
Kapitalstyring og intern kapitalvurdering
Stresstesting av kapital
Endring i risikovektgulv for lån med pantesikkerhet i boligeiendom i Norge
Norsk implementering av CRR3
3. Likviditetsrisiko og balansestyring
4. Kredittrisiko
5. Motpartsrisiko
6. Markedsrisiko
7. Operasjonell risiko
8. Bærekraftsrisiko
9. Vedlegg

Sammensetning av ulike kapitaldekningskrav

Prosent	des. 2024	des. 2023	des. 2022
Minstekrav til ren kjernekapital	4,5	4,5	4,5
Systemrisikobuffer	3,2	3,2	3,2
Buffer for systemviktige institusjoner (O-SII)	2,0	2,0	2,0
Motsyklisk buffer	2,2	2,2	1,7
Bevaringsbuffer	2,5	2,5	2,5
Pilar 2-tillegg som kan oppfylles med ren kjernekapital	1,0	1,1	1,2
Krav til ren kjernekapitaldekning1	15,3	15,6	15,0
Minstekrav som oppfylles med hybridkapital (Additional Tier 1)	1,5	1,5	1,5
Pilar 2-tillegg som kan oppfylles med hybridkapital (Additional Tier 1)	0,3	0,4	0,4
Krav til kjernekapitaldekning1	17,1	17,4	16,9
Minstekrav til ansvarlig kapital som kan oppfylles med ansvarlige lån (Tier 2)	2,0	2,0	2,0
Pilar 2-tillegg som kan oppfylles med ansvarlige lån (Tier 2)	0,4	0,5	0,5
Krav til kapitaldekning1	19,6	19,9	19,4

1 Kapitalkravsmargin på 1,25 prosent (Pillar 2 Guidance)

Risikovektet beregningsgrunnlag

Risikovektet beregningsgrunnlag (REA) er et mål på konsernets eksponeringer mot ulike typer risiko, inkludert kredittrisiko, motpartsrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko. Dette beregningsgrunnlaget brukes til å fastsette kapitalkravene som DNB må oppfylle. REA er også grunnlag for beregningen av bevaringsbuffer, systemrisikobuffer, buffer for systemviktige foretak og motsyklisk kapitalbuffer.

REA økte med 21,2 milliarder kroner i løpet av året og utgjorde 1 121,1 milliarder ved utgangen av 2024. REA for kredittrisiko, inklusive motpartsrisiko økte med 3,2 milliarder kroner. REA for markedsrisiko og CVA var 2,5 milliarder kroner lavere. REA for verdipapiriseringsposisjoner økte med 1,5 milliarder mens operasjonell risiko økte med 18,8 milliarder kroner.

Kapitalkrav

I henhold til kapitalkravsregelverket må DNB oppfylle pilar 1-krav, herunder minimumskrav og bufferkrav, og pilar 2-krav.

Minstekrav i pilar 1

Minimumskravet til kapitaldekning i pilar 1 er at ansvarlig kapital må utgjøre minst 8 prosent av risikovektet beregningsgrunnlag. Kapitaldekningskravet skal oppfylles av minst 4,5 prosent ren kjernekapital og minst 6 prosent kjernekapital inkludert hybridkapital (AT1-kapital). Resten kan oppfylles av tilleggskapital (Tier 2-kapital).

SREP og pilar 2-krav

Finanstilsynet skal vurdere om det er behov for kapital for risikoforhold som ikke, eller bare delvis, er dekket av kapitalkravene i pilar 1. Dette omtales som pilar 2-krav. Pilar 2-kravet fastsettes på årlig basis av Finanstilsynet på grunnlag av en samlet vurdering av risiko og kapitalbehov (Supervisory Review and Evaluation Process, SREP). Hovedkonklusjonen i Finanstilsynets vurdering i SREP for 2024 var at DNBkonsernet hadde en tilfredsstillende kapitalisering per 31. desember 2023. Pilar 2-kravet for DNB er 1,7 prosent av beregningsgrunnlaget og må dekkes med minimum 56,25 prosent ren kjernekapital og minimum 75 prosent kjernekapital.

1. Styring og kontroll av risiko

2. Kapitalstyring

→ Kapitaldekning og regulatoriske krav
Kapitalstyring og intern kapitalvurdering
Stresstesting av kapital
Endring i risikovektgulv for lån med pantesikkerhet i boligeiendom i Norge
Norsk implementering av CRR3
3. Likviditetsrisiko og balansestyring
4. Kredittrisiko
5. Motpartsrisiko
6. Markedsrisiko
7. Operasjonell risiko
8. Bærekraftsrisiko
9. Vedlegg

Risikovektet beregningsgrunnlag

Milliarder kroner

Bufferkrav i pilar 1

Det kombinerte bufferkravet i pilar 1 er summen av bevaringsbuffer, systemrisikobuffer, buffer for systemviktige foretak (Other Systemically Important Institutions, O-SII) og motsyklisk buffer. Bufferkravene må oppfylles med ren kjernekapital.

Utvikling i risikovektet beregningsgrunnlag

Det institusjonsspesifikke motsykliske bufferkravet utgjorde 2,2 prosent for DNB-konsernet ved utgangen av 2024. Dette kravet fastsettes som et vektet gjennomsnitt av buffersatsene som gjelder i de landene der relevante eksponeringer er lokalisert. Motsyklisk buffer i Norge var 2,5 prosent ved utgangen av 2024.

Den institusjonsspesifikke systemrisikobuffersatsen utgjorde 3,2 prosent for DNB-konsernet ved utgangen av 2024 og er et vektet gjennomsnitt av satsene for systemrisikobuffer som gjelder for foretakets

relevante eksponeringer i ulike land. Siden 2020 har systemrisikobuffersatsen for DNB vært 4,5 prosent for norske eksponeringer.

Den norske bufferen for systemviktige foretak er 1,0 eller 2,0 prosent avhengig av bankens størrelse, og gjelder for hele beregningsgrunnlaget. For DNB er satsen på 2,0 prosent.

2. Kapitalstyring

→ Kapitaldekning og regulatoriske krav

Endring i risikovektgulv for lån med pantesikkerhet i boligeiendom i Norge

Det samlede kombinerte bufferkravet for DNB var 9,9 prosent ved utgangen av 2024, og Finanstilsynets forventning til ren kjernekapitaldekning var på 16,6 prosent.1

Tabellen til høyre viser oppfyllelsen av minstekrav og bufferkrav under pilar 1 og pilar 2-krav ved utgangen av året. Det var et overskudd av ren kjernekapital i forhold til kravet på 52,7 milliarder kroner.

Uvektet kjernekapitalandel

Uvektet kjernekapitalandel, eller «leverage ratio», ble etter den globale finanskrisen introdusert som et supplement til kapitaldekningsregelverket. De norske bufferkravene til uvektet kjernekapitalandel bortfalt ved implementeringen av CRR2/CRD5 i juni 2022.

Kapitalstørrelsen for beregning av uvektet kjernekapitalandel er kjernekapital (Tier 1), som i tillegg til ren kjernekapital inkluderer hybridkapital (AT1). Beregningsgrunnlaget består av eiendeler, med tillegg av poster utenom balansen, som omregnes med konverteringsfaktorene fra standardmetoden for beregning av risikovektet kapitaldekning. I tillegg gjøres det noen særskilte justeringer for derivater og gjenkjøpsavtaler. Definisjonene av kapitalstørrelser og beregningsgrunnlag følger av CRR2.

1 Inkludert Finanstilsynets kapitalkravsmargin på 1,25 prosent (Pillar 2 Guidance)

Samlede kapitalkrav, 31. desember 2024

Millioner kroner	Sats	DNB-konsernet
Risikovektet beregningsgrunnlag		1 121 130
Minstekrav til ren kjernekapital	4,5 %	50 451
Minstekrav kjernekapital	6,0 %	67 268
Minstekrav til total kapitaldekning	8,0 %	89 690
Pilar 2-krav	1,7 %	22 423
herav som skal oppfylles med kjernekapital	0,956 %	10 721
herav som skal oppfylles med ren kjernekapital	0,319 %	3 574
Bufferkrav som skal oppfylles med ren kjernekapital:
Bevaringsbuffer	2,5 %	28 028
Systemrisikobuffer	3,2 %	36 160
Buffer for systemviktige institusjoner (O-SII)	2,0 %	22 423
Motsyklisk buffer	2,2 %	24 820
Samlet bufferkrav	9,9 %	111 432
Oppfyllelse av kapitalkrav:
Samlet ansvarlig kapital		266 585
Krav til samlet ansvarlig kapital		219 222
Overskudd av kjernekapital		47 363
Kjernekapital		237 410
Krav til kjernekapital		188 461
Overskudd av kjernekapital		48 949
Ren kjernekapital		217 240
Krav til ren kjernekapital		164 496
Overskudd av ren kjernekapital		52 744

1. Styring og kontroll av risiko

2. Kapitalstyring
→ Kapitaldekning og regulatoriske krav
→ Kapitalstyring og intern kapitalvurdering
Stresstesting av kapital
Endring i risikovektgulv for lån med pantesikkerhet i boligeiendom i Norge
Norsk implementering av CRR3
3. Likviditetsrisiko og balansestyring
4. Kredittrisiko
5. Motpartsrisiko
6. Markedsrisiko
7. Operasjonell risiko
8. Bærekraftsrisiko
9. Vedlegg

Uvektet kjernekapitalandel

Minstekrav

Prosent

Gjennom CRR2/CRD5 vedtok EU et minimumskrav til uvektet kjernekapitalandel på 3 prosent, der kun globalt systemviktige banker er gjenstand for et bufferkrav utover minimumskravet. Eventuell institusjonsspesifikk risiko for «excessive leverage» skal adresseres ved pilar 2-krav. DNBs krav til uvektet kjernekapitalandel var 3,0 prosent ved utgangen av året.

Ved utgangen av 2024 var uvektet kjernekapitalandel for DNB-konsernet 6,9 prosent. Den uvektede kjernekapitalandelen er vesentlig påvirket av nivået av sentralbankinnskudd på balansen. Konsernets uvektede kjernekapitalandel ekskludert alle fordringer på sentralbanker var 7,2 prosent ved årsslutt 2024.

Kapitalstyring og intern kapitalvurdering Mål og prinsipper for kapitalstyringen

Chief Financial Officer (CFO) er ansvarlig for kapitalstyring, og prinsippene for kapitalstyringen er fastlagt i konserninstruks. Kapitalstyringen balanserer flere hensyn, og DNB skal ha en prosess for å vurdere kapitalbehov som medfører at konsernet:

→ oppfyller regulatoriske krav med en margin som samsvarer med konsernets risikoprofil og risikotoleranse;
→ oppnår konkurransedyktige vilkår i innlånsmarkedene;
→ oppnår en konkurransedyktig egenkapitalavkastning;
→ kan oppfylle konsernets utbyttepolitikk;
→ har fleksibilitet til å utnytte vekstmuligheter i markedet.

Kapitalvurderingsprosessen

Prosessen for vurdering av kapitalbehov (Internal Capital Adequacy Process, ICAAP) skal sikre at konsernets kapital er tilpasset risikonivået. Prosessen skal være i tråd med Finanstilsynets krav til ICAAP og bygger på følgende:

→ Med utgangspunkt i konsernets forretningsstrategier og finansielle planer gjøres det framoverskuende vurderinger av risiko, regulatoriske krav og kapitaliseringsbehov.

1. Styring og kontroll av risiko

2. Kapitalstyring

→ Kapitalstyring og intern kapitalvurdering

Endring i risikovektgulv for lån med pantesikkerhet i boligeiendom i Norge

Konsernets kapitalisering, likviditet og finansiering er gjenstand for stresstester. Kapitalvurderingsprosessen omfatter risikoer som ikke er underlagt kravene fastsatt av myndighetene i pilar 1. Risiko kvantifiseres og vurderes basert på beregning av økonomisk kapital og stresstester i tillegg til regulatorisk risikovektet beregningsgrunnlag.

→ Risikoforhold og kapitalsituasjonen vurderes fortløpende. Rapportering av finansiell situasjon og risikobildet som del av rammeverket for risikoappetitt gjøres månedlig (se for øvrig omtale i kapittelet Styring og kontroll av risiko). Vurdering av risiko, kapitalbehov og kapitalisering forelegges styret kvartalsvis. Finansiell plan for de kommende årene som er et resultat av konsernets årlige finansielle planprosess er en integrert del av ICAAP, herunder ICAAP-stresstesten (se avsnittet om stresstesting av kapital).
→ I den finansielle strategiprosessen blir målet for konsernets egenkapitalavkastning omgjort til et avkastningskrav for allokert kapital. Et sentralt prinsipp i DNBs styringsmodell er at konsernets kapitalbehov skal fordeles fullt ut til forretningsområdene. Økonomisk kapital, det vil si kapitalbehov beregnet med interne risikomodeller, er et av fordelingsgrunnlagene som brukes i kapitalallokeringen.
→ Kapitalvurderingsprosessen dokumenteres minst årlig gjennom en særskilt ICAAP-rapport for konsernet og de viktigste datterselskapene, og behandles i de respektive styrene i konsernet. Konsernets egenvurdering av finansierings- og likviditetsbehov (ILAAP) inngår i rapporten. Flere av datterselskapene i DNB utarbeider egen ICAAPdokumentasjon, som tas inn i DNB-konsernets rapport. Tilsynsmyndighetene evaluerer årlig ICAAPog ILAAP-prosessene som et ledd i Supervisory Review and Evaluation Process (SREP).
→ Sammensetningen av ansvarlig kapital, vilkår som gjelder for de ulike kapitalinstrumentene som inngår i ansvarlig kapital og regulatoriske fradrag fra ansvarlig kapital framkommer i DNBs kvartals- og årsrapporter. For å muliggjøre effektiv kapitalallokering og risikostyring i konsernet, kan ansvarlig kapital omfordeles til ulike juridiske enheter i konsernet. DNB kan omfordele ansvarlig kapital i konsernet i den grad det er tillatt i henhold til gjeldende lover og forskrifter der DNBs juridiske enheter er hjemmehørende. DNB ser ingen andre vesentlige hindringer for overføringer av ansvarlig kapital internt i konsernet.

Interne vurderinger av kapitalbehov Margin til regulatoriske kapitalkrav

DNB skal under normale markedsforhold ha en margin i form av ren kjernekapital som ligger noe over Finanstilsynets forventning til kapitalkravsmargin (Pillar 2 Guidance). Marginen skal dekke uforutsett volatilitet i risikovektet beregningsgrunnlag og i kapitalbasen, underbygge strategisk fleksibilitet og bidra til å opprettholde tillit til at utbytte betales i henhold til konsernets utbyttepolitikk og at renter betales på hybridkapitalen. DNBs langsiktige utbyttepolitikk er å ha en utdelingsgrad på mer enn 50 prosent av overskuddet som kontantutbytte, forutsatt at konsernets kapitaldekning er på et tilfredsstillende nivå. DNB anvender andre kapitalinstrumenter enn ren kjernekapital for å oppfylle myndighetskravet til kapitaldekning på en kostnadseffektiv måte. Uvektet kjernekapitalandel (leverage ratio) for DNB skal under normale markedsforhold oppfylle regulatoriske krav med en rimelig margin. DNB er blant de best kapitaliserte finanskonsernene i Norden.

Kapitaliseringen av datterselskaper skal være tilstrekkelig til at norske og andre nasjonale og internasjonale regler om internprising overholdes. Kapitaliseringen av datterselskaper reflekterer at kapitalressursene skal holdes så høyt i konsernstrukturen som mulig. Dette sikres ved at overskudd i underliggende virksomheter kanaliseres til morselskapet ved utbyttebetalinger og konsernbidrag. Kapitaliseringen av DNB Boligkreditt innrettes slik at myndighetskravet til kapitaldekning oppfylles med en margin som reflekterer variasjonene i resultat og kapital som forårsakes av endringer i markedsverdi på derivatkontrakter relatert til innlån. DNB Livsforsikring

1. Styring og kontroll av risiko

2. Kapitalstyring

Endring i risikovektgulv for lån med pantesikkerhet i boligeiendom i Norge

→ Kapitalstyring og intern kapitalvurdering
Stresstesting av kapital

3. Likviditetsrisiko og balansestyring
4. Kredittrisiko
5. Motpartsrisiko
6. Markedsrisiko
7. Operasjonell risiko
8. Bærekraftsrisiko
9. Vedlegg

skal oppfylle solvenskravene med en rimelig margin, se «Solvency and Financial Condition Report» som publiseres 8. april 2025.

Kapitaliseringen av utenlandske datterselskaper skjer på grunnlag av eventuelle lokale kapitalkrav med en hensiktsmessig margin samt en konkret og helhetlig lånekapasitetsvurdering som hensyntar blant annet datterselskapenes risikoprofil og kredittverdighet, kapitaliseringen av sammenlignbare institusjoner lokalt samt størrelse og løpetid på finansiering fra morbanken.

Sammenligning av økonomisk kapital og regulatoriske minstekrav

DNB beregner økonomisk kapital for alle hovedkategorier av risiko. Økonomisk kapital skal tilsvare 99,9 prosent av uventede tap med en tidshorisont på ett år, det vil si at økonomisk kapital skal reflektere et «tusenårstap». I beregningene benyttes en simuleringsmodell som beregner uventede tap for de enkelte risikokategoriene og for konsernet samlet. Kvantifiseringen er basert på historiske data. Det oppstår en diversifiseringseffekt når risikoene vurderes sammen, ettersom det er usannsynlig at alle tapshendelser inntreffer samtidig. Diversifiseringseffektene mellom risikokategorier og forretningsområder innebærer at konsernets økonomiske kapital blir lavere enn om forretningsområdene hadde vært selvstendige selskaper.

Økonomisk kapital

Millioner kroner	31. des. 2024	31. des. 2023
Kredittrisiko	39 784	37 156
Markedsrisiko	8 702	9 483
Risiko i livsforsikring3	15 761	16 140
Operasjonell risiko	10 195	8 845
Forretningsrisiko	8 793	7 619
Brutto økonomisk kapital	83 235	79 243
Diversifiseringseffekt	(19 487)	(18 805)
Netto økonomisk kapital	63 749	60 438
Diversifiseringseffekt i prosent av brutto økonomisk kapital	23	24

3 Økonomisk kapital tilknyttet DNB Livsforsikring AS er inkludert i tabellen selv om det er utenfor det regulatoriske scopet (CRD-konsern), ettersom det har en vesentlig påvirkning på konsernets samlede økonomiske kapital.

Figuren på neste side viser en sammenligning av økonomisk kapital og det regulatoriske minstekravet til kapital i pilar 1, det vil si 8 prosent av risikovektet beregningsgrunnlag (REA). Økonomisk kapital og det regulatoriske regelverket bygger på samme sikkerhetsnivå, 99,9 prosent av uventede tap.

Ved utgangen av 2024 var økonomisk kapital lavere enn det regulatoriske minstekravet i pilar 1. Forskjellen er først og fremst knyttet til målingen av kredittrisiko. Hovedårsaken til dette er at en del av kredittporteføljen måles etter standardmetoden i

beregningen av det regulatoriske kapitalkravet. Ved utgangen av 2024 var 33 prosent av risikovektet beregningsgrunnlag for kreditt målt etter standardmetoden, som gir høyere risikovekt enn IRB-metoden. I beregningen av økonomisk kapital benyttes interne klassifiseringsmodeller for alle porteføljer, uavhengig av om modellene har formell IRB-godkjennelse. Kredittporteføljen er vurdert til å være veldiversifisert med hensyn til bransjer, og det blir derfor ikke tillegg i økonomisk kapital for konsentrasjonsrisiko mot bransjer. Det beregnes et lite tillegg for konsentrasjonsrisiko mot enkeltkunder.

1. Styring og kontroll av risiko
2. Kapitalstyring

→ Kapitalstyring og intern kapitalvurdering
→ Stresstesting av kapital
Endring i risikovektgulv for lån med pantesikkerhet i boligeiendom i Norge

3. Likviditetsrisiko og balansestyring
4. Kredittrisiko
5. Motpartsrisiko
6. Markedsrisiko
7. Operasjonell risiko
8. Bærekraftsrisiko

Sammenligning av kapitalkrav og økonomisk kapital

Milliarder kroner

9. Vedlegg For markedsrisiko er økonomisk kapital høyere enn det regulatoriske minimumskravet i pilar 1. Den viktigste forskjellen er at egenkapitalinvesteringer i bankporteføljen behandles som kredittrisiko i kapitalkravsberegningen i pilar 1, med risikovekt på 100 prosent og tilhørende kapitalkrav på 8 prosent. Økonomisk kapital beregnet for de samme investeringene er om lag 40 prosent av eksponeringen. Den interne markedsrisikomålingen inkluderer også elementer som ikke dekkes av pilar 1-kravene. Dette er risikoforhold som imidlertid dekkes gjennom pilar 2-krav i det regulatoriske kapitalkravet.

Økonomisk kapital for DNB Livsforsikring tar utgangspunkt i DNB Livsforsikrings kapitalkrav under Solvens II, og skaleres opp fra 99,5 prosent til 99,9 prosent for å reflektere konfidensintervallet for økonomisk kapital. I de regulatoriske kravene under pilar 1 kommer vesentlige investeringer i forsikringsvirksomhet utover en terskelverdi til fratrekk fra regulatorisk kapital.

Forretningsrisiko er ikke dekket i pilar 1-kravene. I beregningen av økonomisk kapital behandles forretningsrisiko som en residualrisiko og reflekterer tapene som ikke kan knyttes til andre kvantifiserte risikokategorier.

Stresstesting av kapital ICAAP stresstest

Styret forelegges en omfattende stresstest, ICAAPstresstesten, minst én gang i året. Denne danner grunnlag for å vurdere om konsernets kapitalisering er tilstrekkelig. Dette gjøres normalt i forbindelse med behandlingen av konsernets strategi og finansielle mål for de neste tre årene. Resultatene fra finansiell planprosess og ICAAP-stresstesten utgjør en viktig del av konsernets ICAAP-rapport.

Stresstesten i ICAAP forutsetter en alvorlig svekkelse i den makroøkonomiske situasjonen, og den viser effekten på konsernets risiko, resultat og kapitalisering. Som utgangspunkt for den årlige stresstesten utarbeides et stress-scenario basert på relevante risikofaktorer. Scenariet vurderes av bankens ALCO-komite og godkjennes av Chief Risk Officer.

1. Styring og kontroll av risiko

2. Kapitalstyring

Endring i risikovektgulv for lån med pantesikkerhet i boligeiendom i Norge

→ Stresstesting av kapital

I stresstesten benyttes modellen for beregning av forventede tap (nedskrivninger) på kredittporteføljen og supplerende analyser av utvalgte porteføljer. Konsernets modell for beregning av økonomisk kapital benyttes for å estimere tap relatert til markedsrisiko, operasjonell risiko og forretningsrisiko.

Det makroøkonomiske scenariet og tilhørende antakelser var som følger:

→ Styringsrenten antas å stige til rundt 6 prosent i 2025 som svar på forventninger om vedvarende høy inflasjon, før renten gradvis reduseres til 3,3 prosent i 2028. Høyere pengemarkedspremier vil holde 3-måneders NIBOR mellom 6,7 og 3,6 prosent gjennom stresstestperioden.
→ Norsk Fastlands-BNP faller 2,1 og 2,5 prosent i henholdsvis 2026 og 2027.
→ Den registrerte arbeidsledigheten stiger til 6,3 prosent, noe over nivået fra den norske bankkrisen tidlig på 1990-tallet.
→ Boligprisene faller nominelt rundt 40 prosent. Husholdningene reagerer på fallende boligpriser, fallende reallønnsvekst og et usikkert arbeidsmarked med å redusere privat forbruk.
→ Global BNP faller 3,0 prosent i 2026. Norsk eksport av tradisjonelle varer og tjenester blir betydelig svekket til tross for en svakere krone.

Resultatene fra stresstesten viser svake resultater gjennom de fire årene. Den negative resultatutviklingen

Ren kjernekapitaldekning i ICAAP-stresstesten

Historie ICAAP stresstest

Prosent

Tilsynets forventning per 31. des. 2024 (16,6 %)

Regulatorisk krav inkludert kapitalkravsmargin, men uten motsyklisk kapitalbuffer (14,8 %)

skyldes tap på utlån og tap knyttet til operasjonell risiko, forretningsrisiko og markedsrisiko. Risikovektet beregningsgrunnlag øker gjennom perioden som følge av økt kredittrisiko. Den rene kjernekapitaldekningen faller fra 19,4 prosent i 2024 til 17,1 prosent i 2025, før positive resultater bidrar til å løfte kapitaldekningen til 18,0 prosent i 2028.

DNB gjennomfører periodiske stresstester av hele eller deler av konsernet. Resultatene inngår i CROs risikorapport til styret. I tillegg til bankens egne stresstester gjennomfører Finanstilsynet en årlig stresstest av DNB. Amerikanske regulatoriske krav til stresstesting er dermed oppfylt, j.fr. CFR § 252.146.2

2 CFR § 252.146 – Krav til stresstesting av kapital for utenlandske bankorganisasjoner med 100 milliarder dollar eller mer i samlede konsoliderte eiendeler, men under 100 milliarder dollar i samlede amerikanske eiendeler.

2. Kapitalstyring

→ Endring i risikovektgulv for lån med pantesikkerhet i boligeiendom i Norge
→ Norsk implementering av CRR3

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2024

Endring i risikovektgulv for lån med pantesikkerhet i boligeiendom i Norge Norske myndigheter har besluttet å øke minstekravet til

gjennomsnittlig risikovekt for lån med pantesikkerhet i boligeiendom i Norge for banker som benytter interne modeller (IRB) fra 20 til 25 prosent, med virkning fra 1. juli 2025. Det nye minstekravet vil øke DNB-konsernets risikovektede beregningsgrunnlag (REA) og forventes å redusere den rene kjernekapitaldekningen med om lag 0,7 prosentpoeng.

Minstekravet er fastsatt i henhold til artikkel 458 i kapitalkravsforordningen og gjelder til 31. desember 2026. Norske myndigheter vil be Det europeiske systemrisikorådet (ESRB) om å anbefale andre land å anerkjenne kravet, slik at det også vil gjelde for utenlandske bankers boliglån i Norge.

Norsk implementering av CRR3

Forordning (EU) 2024/1623 (CRR3) ble vedtatt i EU 31. mai 2024. Endringene gjennomfører det meste av gjenstående Basel III-anbefalinger. Reglene trer i kraft i EU fra 1. januar 2025, bortsett fra nye kapitalkrav for markedsrisiko (FRTB) som er utsatt til 2026. Finansdepartementet fastsatte den 6. desember 2024 forskriftsendringer som besluttet hvordan CRR3 skal gjennomføres i Norge. Forskriften trer i kraft i Norge 1. april 2025.

Reglene for beregning av kapitalkrav vil bli endret for kreditt-, markeds- og operasjonell risiko, samt risiko for svekket kredittverdighet (CVA). Det innføres en mer risikosensitiv standardmetode, og flere begrensninger for bruk av interne modeller (IRB-metode). Det vil blant annet bli en nedre grense for IRB-nøkkeltall (input floor) og nye begrensninger for avstanden mellom standardmetoden og IRB-metoden (output floor). IRB-systemet begrenses også ved at kapitalkrav for de største bedriftskundene må beregnes etter grunnleggende IRB-metode (F-IRB).

Innføringen av CRR3 forventes å redusere den rene kjernekapitaldekning med om lag 20 basispunkter.

Introduction Introduksjon

1 Risk management and control 1. Styring og kontroll av risiko

2 Capital management 2. Kapitalstyring

3 Liquidity risk and asset and liability management 3. Likviditetsrisiko og balansestyring

4 Credit risk Utvikling i likviditetsrisiko i 2024

5 Counterparty credit risk Finansiering

6 Market risk Sikkerhetsstilte eiendeler

Likviditetsreserver

7 Operational risk Styring og kontroll av likviditetsrisiko

8 Climate risk Stresstesting av likviditetsrisiko

9 Appendix 4. Kredittrisiko

3. Likviditetsrisiko og balansestyring

Hensikten med likviditetsstyring er å sikre at DNB til enhver tid kan oppfylle sine betalingsforpliktelser. DNB søker å opprettholde en veldiversifisert finansiering, blant annet gjennom en bred innskudds- og innlånsbase fra personkunder og bedriftskunder i tillegg til markedsfinansiering. Det norske markedet er ikke stort nok til å finansiere hele bankens utlån i norske kroner, og DNB er derfor avhengig av å hente finansiering i utenlandske valutaer. DNB hadde i 2024 god tilgang på finansiering. Innskuddsdekningen lå fortsatt på et høyt nivå, og likviditetssituasjonen var tilfredsstillende.

Definisjon

Likviditetsrisiko er risikoen for at konsernet ikke er i stand til å innfri sine betalingsforpliktelser ved forfall eller ikke klarer å møte sine likviditetsforpliktelser uten at kostnaden ved dette øker betydelig. Likviditet er helt avgjørende for finansiell virksomhet, men risikoen blir som regel først synlig når andre hendelser har ført til bekymring for konsernets evne til å gjøre opp for seg.

Utvikling i samlet LCR

Prosent

200

Likvide aktiva Milliarder kroner

854 (824)

Gjennomsnittlig LCR i 2024 Prosent

134 (129)

(Tall for 2023)

Langsiktig verdipapirgjeld Milliarder kroner

533 (506)

NSFR Prosent

Risk and capital management Pillar 3 | 2023 Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2024

2. Kapitalstyring

3. Likviditetsrisiko og balansestyring
→ Utvikling i likviditetsrisiko i 2024

Sikkerhetsstilte eiendeler
Likviditetsreserver
Styring og kontroll av likviditetsrisiko
Stresstesting av likviditetsrisiko
4. Kredittrisiko
5. Motpartsrisiko
6. Markedsrisiko
7. Operasjonell risiko
8. Bærekraftsrisiko
9. Vedlegg

Utvikling i likviditetsrisiko i 2024

DNB hadde god tilgang på både langsiktig og kortsiktig finansiering gjennom året, og en tilfredsstillende likviditetssituasjon ved årsslutt. Innskuddsdekningen har holdt seg relativt stabilt på et høyt nivå. DNB hentet total langsiktig markedsfinansiering i 2024 på 121 milliarder kroner, hvor 47 milliarder var usikret gjeld og 74 milliarder var i obligasjoner med fortrinnsrett.

Finansieringsnivåene har gjennom 2024 blitt redusert noe. Volummessig ble det utstedt mest langsiktig markedsfinansiering i euro (EUR), etterfulgt av svenske kroner (SEK), amerikanske dollar (USD) og deretter norske kroner (NOK). Konsernet har økt finansiering i obligasjoner med fortrinnsrett enn tidligere år da banken i 2023 var ferdig med innfasingen av usikret MREL-kvalifiserende gjeld.

I kapitalkravsforordningen stilles det krav til at foretakene til enhver tid har en likviditetsreserve (Liquidity Coverage Ratio, LCR) på minimum 100 prosent for alle valutaer samlet. Det vil si at foretakenes beholdning av likvide eiendeler minst skal tilsvare 30 dagers netto likviditetsutgang i en situasjon med stress i det finansielle markedet. LCR holdt seg godt over minstekravet gjennom året. Ved utgangen av 2024 var LCR på 148 prosent mot 146 prosent året før.

januar 2025 opphørte CRR/CRD-forskriften §11 som omhandler LCR-krav i signifikante valutaer. Dette kravet vil heretter fastsettes som pilar 2-krav basert på Finanstilsynets SREP-vurdering. DNB har på konsolidert og ikke-konsolidert nivå derfor mottatt et foreløpig foretaksspesifikt LCR-krav i utenlandsk valuta for signifikante valutaer på minst 100 prosent (EUR og USD). I tillegg fikk banken et minstekrav til LCR i norske kroner på minst 50 prosent. Dette er identisk med kravene som tidligere fulgte av CRR/CRD-forskriften og vil gjelde fram til banken mottar neste SREP-vedtak.

Stabil og langsiktig finansiering (Net Stable Funding Ratio, NSFR) stiller et minstekrav til stabil og langsiktig finansiering av eiendelene. I henhold til kapitalkravsforordningen skal tilgjengelig stabil finansiering være minst like stor som nødvendig stabil finansiering. Indikatorkravet er med andre ord på minst 100 prosent. NSFR var 113 prosent ved utgangen av 2024, sammenlignet med 117 prosent i 2023.

Tabellen under viser LCR og NSFR i hovedvalutaene og totalt ved utgangen av 2023 og 2024.

Utvikling i LCR, signifikante valutaer

Prosent	EUR	USD	NOK	Total
31. desember 2024	155	356	68	148
31. desember 2023	179	314	65	146

Utvikling i NSFR, signifikante valutaer

Prosent	EUR	USD	NOK	Total
31. desember 2024	357	147	90	113
31. desember 2023	435	195	87	117

Utestående seniorfinansiering og obligasjoner med fortrinnsrett (OMF)

		Seniorfinansiering		Obligasjoner med fortrinnsrett
Milliarder kroner	NOK	Valuta	NOK	Valuta
31. desember 2024	4,4	207,8	65,9	255,2
31. desember 2023	6,1	214,9	52,9	232,4

2. Kapitalstyring

→ Finansiering
Sikkerhetsstilte eiendeler
Likviditetsreserver
Styring og kontroll av likviditetsrisiko
Stresstesting av likviditetsrisiko
4. Kredittrisiko
5. Motpartsrisiko
6. Markedsrisiko
7. Operasjonell risiko
8. Bærekraftsrisiko
9. Vedlegg

Sammensetning og drivere av LCR

På kort sikt er LCR avhengig av sammensetningen av daglige inn- og utbetalinger, og indikatoren er dermed volatil av natur. Telleren i DNBs LCR består hovedsakelig av nivå 1-eiendeler i form av sentralbankinnskudd, obligasjoner utstedt av stater, SSA-er og obligasjoner med fortrinnsrett. Utbetalingene i nevneren består hovedsakelig av estimerte innskuddsuttak og finansiering som forfaller i kommende 30-dagersperiode. Innbetalingene i nevneren er hovedsakelig utlån som forfaller i løpet av 30-dagersperioden. En annen viktig bidragsyter til nevneren i LCR er derivater. Kontantstrømmer knyttet til derivater inkluderer kontraktsmessige inn- og utbetalinger, samt sikkerhetsstillelse ved et ugunstig markedsscenario beregnet ved hjelp av Historical Look Back Approach (HLBA). DNB-konsernet er underlagt minimumskrav for LCR i NOK, EUR og USD samt totalt for alle valutaer samlet. Med god tilgang på både euro og amerikanske dollar er LCR-indikatorene for disse valutaene gjennomgående på et høyere nivå enn kroneindikatoren, som er lavere som følge av at tilgangen til likvide verdipapirer med lav kredittrisiko i norske kroner er relativt liten. Endringene i LCR gjennom 2024 forklares primært av variasjon i sammensetningen av innskuddsmassen og variasjoner i løpetidsprofilen til markedsfinansieringen.

Finansiering

DNB finansieres hovedsakelig gjennom innskudd fra kunder, obligasjonslån og kortsiktig markedsfinansiering.

DNBs utestående langsiktige verdipapirgjeld var på 533 milliarder kroner ved utgangen av 2024, sammenlignet med 506 milliarder kroner året før.

Utstedelse av seniorobligasjoner, etterstilte seniorobligasjoner og ansvarlige lån gjøres i hovedsak gjennom det europeiske Euro Medium Term Note (EMTN)-programmet. I tillegg er det etablert seniorprogrammer i amerikanske dollar. I markedet for obligasjoner med fortrinnsrett er det etablert et European Covered Bond (Premium)-program.

Obligasjoner med fortrinnsrett er et viktig instrument for langsiktig finansiering i DNB og utstedes av datterselskapet DNB Boligkreditt AS. Investorene får fortrinnsrett i en sikkerhetsmasse som består av boliglån som ligger i DNB Boligkreditt. I urolige tider har obligasjoner med fortrinnsrett vist seg å være et mer robust innlånsinstrument med mindre prisvariasjoner enn seniorobligasjoner. DNBs program for obligasjoner med fortrinnsrett er godkjent som et «Premium»-program i henhold til EUs Covered Bond Directive.1

I tillegg til obligasjoner med fortrinnsrett er seniorobligasjoner en viktig finansieringskilde for DNB. Europeiske banker er underlagt et krav om et minimumsnivå av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld (MREL) som kan nedskrives eller konverteres ved en krisehåndtering. Derfor har konsernet vesentlige volum utestående i senior usikrede obligasjoner og etterstilte seniorobligasjoner.

2. Kapitalstyring

→ Finansiering
Sikkerhetsstilte eiendeler
Likviditetsreserver
Styring og kontroll av likviditetsrisiko
Stresstesting av likviditetsrisiko
4. Kredittrisiko
5. Motpartsrisiko
6. Markedsrisiko
7. Operasjonell risiko
8. Bærekraftsrisiko
9. Vedlegg

DNB har etablert rammeverk for utstedelse av grønne obligasjoner med fortrinnsrett og grønne usikrede innlån (seniorobligasjoner og etterstilte seniorobligasjoner). Pengene som hentes inn gjennom programmet vil bli brukt til å finansiere grønne boliglån, fornybar energi, grønn transport og grønn næringseiendom i henhold til forhåndsdefinerte kriterier i tråd med EU-taksonomien. Les mer om bankens rammeverk for grønn finansiering og ambisjoner for bærekraftig verdiskaping på ir.dnb.no/funding-and-rating/green-bond-framework og dnb.no/om-oss/barekraft.

Figuren til høyre viser forfallsprofilen for den langsiktige finansieringen til DNB ved utgangen av 2024, fordelt mellom seniorobligasjoner, etterstilte seniorobligasjoner og obligasjoner med fortrinnsrett.

Ved utgangen av 2024 var gjennomsnittlig gjenværende løpetid på verdipapirgjelden 3,6 år, omtrent uendret fra 2023. Den gjennomsnittlige løpetiden for langsiktig finansiering har ligget mellom tre og fire år de siste årene. Figuren på neste side viser utviklingen i gjennomsnittlig løpetid på den langsiktige finansieringen, sammensatt av usikrede seniorobligasjoner, etterstilte seniorobligasjoner og obligasjoner med fortrinnsrett.

Langsiktig finansiering, forfallsprofil

Innskuddsdekningen måles som kundeinnskudd i prosent av netto utlån til kunder, justert for kortsiktige pengemarkedsplasseringer. I 2024 lå innskuddene fortsatt på et høyt nivå, og innskuddsdekningen var 72,0 prosent ved utgangen av året, på omlag samme nivå som året før.

Kortsiktig markedsfinansiering gjøres under flere ulike sertifikatprogrammer. Programmene gir DNB god tilgang til kortsiktig finansiering. Å benytte flere finansieringskanaler bidrar til økt robusthet

for finansieringen. DNB er en bank med god kredittrating i en sterk økonomi og tiltrekker i tillegg betydelige innskuddsmidler fra andre banker, sentralbanker og pengemarkedsfond. Sammen med sertifikatfinansieringen danner disse midlene en kortsiktig likviditetsbuffer.

2. Kapitalstyring

Stresstesting av likviditetsrisiko

→ Sikkerhetsstilte eiendeler
→ Likviditetsreserver Styring og kontroll av likviditetsrisiko

7. Operasjonell risiko
8. Bærekraftsrisiko
9. Vedlegg

Sikkerhetsstilte eiendeler

Bruken av obligasjoner med fortrinnsrett har bidratt til å øke oppmerksomheten rundt sikkerhetsstilte eiendeler. Årsaken er at nesten alle utlån holdes på bankens balanse ettersom markedet for verdipapirisering i Europa er lite utviklet. I tillegg eier en stor andel av befolkningen egen bolig som er lånefinansiert.

Ved utgangen av 2024 utgjorde sikkerhetsstilte eiendeler 474 milliarder kroner, tilsvarende 13 prosent av balansen, sammenlignet med henholdsvis 409 milliarder og 13 prosent året før. Dagens nivå av sikkerhetsstilte eiendeler i DNB vurderes som komfortabelt, tatt i betraktning konsernets balansesammensetning, kapitalisering og likviditet.

Likviditetsreserver

For å understøtte den løpende likviditetsstyringen har DNB en beholdning av likviditetsreserver av høy kvalitet (HQLA). Likviditetsreservene består hovedsakelig av likvide obligasjoner og innskudd i sentralbanker. Verdipapirene benyttes blant annet som sikkerhet for kortsiktige lån i sentralbanker, og de inngår som en del av likviditetsbufferne for oppfyllelse av de regulatoriske likviditetskravene. Totale likvide eiendeler utgjorde 854 milliarder kroner ved utgangen av 2024, sammenlignet med 824 milliarder kroner i 2023.

Gjennomsnittlig løpetid på langsiktig finansiering, usikrede seniorobligasjoner, etterstilte seniorobligasjoner og obligasjoner med fortrinnsrett

DNB har en dedikert obligasjonsportefølje hvor hovedformålet til porteføljen er at den fungerer som en likviditetsbuffer for banken. Porteføljen består av høykvalitetslikvider som til enhver tid kan bli solgt eller stilt som sikkerhet. Porteføljen skal i tillegg bidra til at konsernet oppfyller regulatoriske likviditetskrav. Samlet utgjorde obligasjonsporteføljen 296 milliarder kroner ved utgangen av 2024, hvorav porteføljen i norske kroner var på 104 milliarder kroner og

År

porteføljen i utenlandsk valuta var på 192 milliarder kroner. Ratingfordelingen til obligasjonsporteføljen gjenspeiler dens funksjon som en høykvalitets likviditetsreserve for banken. Ved utgangen av 2024 hadde 100 prosent av porteføljen en kredittrating kategori på AA eller bedre, og ingen obligasjoner i porteføljen er ratet lavere enn kategori A+. Obligasjonene har en gjennomsnittlig kredittdurasjon på 2,1 år ved utgangen av 2024.

2. Kapitalstyring

Stresstesting av likviditetsrisiko

Sikkerhetsstilte eiendeler
→ Likviditetsreserver Styring og kontroll av likviditetsrisiko

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2024 Med referanse til kravene for hvilke verdipapirer som i LCR-beregningen kan inngå som likvide eiendeler, bestod obligasjonsporteføljen ved årsslutt 2024 utelukkende av nivå 1 og nivå 2A eiendeler, hvor nivå 1 representerer de mest likvide eiendelene. Alle obligasjoner som holdes i bankens likviditetsreserver kvalifiserer for sikkerhetsstillelse i sentralbanker og er således tilgjengelige for fremskaffelse av både intradag likviditet og som sikkerheter for sentralbankenes lånefasiliteter.

DNBs sentralbankinnskudd inkludert i HQLA utgjorde ved utgangen av 2024 totalt 143 milliarder kroner. I tillegg har DNB andre likvide eiendeler som kvalifiserer som HQLA i LCR på totalt 415 milliarder kroner.

Innskudd fra kunder og innskuddsdekning

Likvide eiendeler fordelt på valuta,

desember 2024

Prosent

Innskudd fra kunder (milliarder kroner) Innskuddsdekning (prosent) Innskuddsdekning justert for kortsiktige pengemarkedsplasseringer i New York (prosent)

Likvide eiendeler, 31. desember 2024

Prosent

2. Kapitalstyring

3. Likviditetsrisiko og balansestyring
Utvikling i likviditetsrisiko i 2024
Finansiering
Sikkerhetsstilte eiendeler
Likviditetsreserver
→ Styring og kontroll av likviditetsrisiko
Stresstesting av likviditetsrisiko
4. Kredittrisiko
5. Motpartsrisiko
6. Markedsrisiko
7. Operasjonell risiko
8. Bærekraftsrisiko
9. Vedlegg

Styring og kontroll av likviditetsrisiko

Organiseringen av styringen av likviditetsrisiko i DNB er underlagt en fullmakts- og rapporteringsstruktur som er i samsvar med regulatoriske krav. Styret fastsetter risikoappetitt, risikorammer, strategi og overordnede retningslinjer for likviditetsstyringen, og foretar jevnlige gjennomganger av bankens likviditetsrisiko. Likviditetsrammene besluttes årlig, eller oftere ved behov. Konsernfinans har ansvar for å beregne og rapportere risikoeksponering. Risikostyring Konsern overvåker risikoutviklingen opp mot fastsatte risikorammer, i tillegg til å foreta uavhengige vurderinger og kontroller av risikonivå. Videre er Risikostyring Konsern ansvarlig for modellrisikostyring, som inkluderer uavhengig validering av modeller.

Konsernets risikoappetitt definerer grenser for likviditetsstyringen i DNB. Det fastsettes årlig interne risikoappetittrammer for LCR, NSFR, innskuddsdekning og MREL for konsernet. Risikoappetitt er operasjonalisert gjennom DNBs likviditetsstrategi og -rammeprosess. Denne fornyes årlig, eller oftere ved behov.

I tråd med bankens risikoappetitt og risikostrategi, skal likviditetsrisikoen være lav og underbygge bankens finansielle styrke. Dette innebærer blant annet at banken skal tilstrebe en balansesammensetning som gjenspeiler likviditetsrisikoprofilen til en internasjonal bank med langsiktig kredittrating på AA-nivå fra anerkjente ratingselskaper. Likviditetsrammer skal legge begrensninger på DNBs avhengighet av kortsiktige innlån fra penge- og kapitalmarkedene i inn- og utland. For å unngå et økende press på den lange innlånsaktiviteten skal likviditetsrisikoprofilen ledsages av en høy innskuddsdekning. Prinsippene nedfelt i Konsernpolicy for risikostyring utdypes i Konserninstruks for styring, rapportering og kontroll av likviditetsrisiko som beskriver krav til organisering, ansvarsfordeling og rapportering. Konserntreasury har ansvar for løpende operativ balanse- og likviditetsstyring, herunder innhenting av markedsfinansiering og forvaltning av bankens likviditetsreserver, samt at konsernet til enhver tid er innenfor gjeldende likviditetsrammer.

DNB-konsernets likviditetsrisikostyring er sentralisert og delegert til Konserntreasury. Likviditetsrisikoen i filialer og datterselskaper konsolideres inn i konsernets balanse og inngår i konsernets likviditetsstyring. Innenfor konsernet styres likviditetsrisiko både på konsolidert og individuelt nivå. Datterselskapene DNB Livsforsikring AS og DNB Asset Management AS styrer og forvalter kundemidler. Denne forvaltningen dekkes av interne likviditetsregler i de respektive

selskapene. Konserntreasury har ansvar for finansiering av datterselskaper og filialer i utlandet. Det er etablert en bilateral avtale mellom DNB Bank ASA og DNB Boligkreditt AS som regulerer koordineringen av blant annet finansiering og likviditet mellom disse enhetene. Konserntreasury har også ansvar for at konsernet til enhver tid er innenfor likviditetsrammene og for styring av bankens likviditetsportefølje.

Likviditetsrisikoen styres og kontrolleres primært gjennom LCR og NSFR indikatorene. I tillegg har DNB rammer for interne indikatorer som supplerer de regulatoriske indikatorene. Målet med likviditetsrisikorammene er å legge begrensninger på bankens avhengighet av kortsiktige innlån og sikre en stabil og langsiktig finansiering av konsernet. Bakgrunnen for dette er at kortsiktige innlån generelt er mer kreditt- og markedssensitive enn ordinære innskudd, særlig innskudd dekket av en innskuddsgarantiordning. Derfor opererer DNB også med interne rammer og ambisjoner for andelen av bankens finansiering som skal dekkes av innskudd fra kunder.

2. Kapitalstyring

3. Likviditetsrisiko og balansestyring
Utvikling i likviditetsrisiko i 2024
Finansiering
Likviditetsreserver
→ Styring og kontroll av likviditetsrisiko
→ Stresstesting av likviditetsrisiko
4. Kredittrisiko
5. Motpartsrisiko
6. Markedsrisiko
7. Operasjonell risiko
8. Bærekraftsrisiko
9. Vedlegg

overvåkes på intradagsbasis. LCR samt andre likviditetsrisikoindikatorer for hver signifikant valuta rapporteres daglig til Konserntreasury og Risikostyring Konsern. NSFR med tilhørende rammer overvåkes også tett, og beregnes og rapporteres månedlig til balansestyringskomiteen (ALCO) og konsernledelsen. I henhold til prinsippene for risikoappetitt, rapporteres både LCR og NSFR minst kvartalsvis til styret som en del av konsernets risikorapport. Ved brudd på likviditetsrammene vil etablerte eskaleringsrutiner tas i bruk for å rapportere til relevante parter og komitéer. Brudd på rammer for LCR og NSFR rapporteres umiddelbart til Konserntreasury, Risikostyring Konsern og Chief Financial Officer (CFO). Alle brudd på risikorammer skal rapporteres til, og behandles på, samme beslutnings -og fullmaktsnivå som opprinnelig godkjente respektive rammer. Eventuelle brudd på risikorammer besluttet av styret skal således også rapporteres til og behandles i styret.

Likviditetsrisikoen og utnyttelsen av likviditetsrammer

Det gjøres løpende oppfølging og rapportering av utviklingen i kredittrating på de underliggende verdipapirene i obligasjonsporteføljen. Oppfølgingen av markedsrisiko i likviditetsporteføljen er omtalt i kapittelet Markedsrisiko.

DNB har også utarbeidet en beredskapsplan for likviditet, og den omtales kort i kapittelet Styring og kontroll.

Stresstesting av likviditetsrisiko

DNB gjennomfører jevnlig stresstester for å sikre at konsernet har tilstrekkelig med likvide midler til å håndtere likviditetsstress. Forutsetningene som ligger til grunn for stresstestestene gjennomgås minimum årlig. I tillegg vurderes bankens likvide eiendeler og i hvilken grad disse kan brukes som sikkerhet i Norges Bank eller andre sentralbanker.

Likviditetsstresstestingen er en integrert del av bankens styring og kontroll av likviditetsrisiko, og resultatene fra disse er en del av beslutningsgrunnlaget i utarbeidelsen av risikomål og risikorammer for likviditet. Stresstestingen benyttes også i vurdering av bankens beredskapsplaner for finansiering.

Stresstestene gjennomføres på kvartalsvis basis og omfatter fire ulike scenarier. Et markedsstress, et bankspesifikt stress, et kombinert system- og bankspesifikt-stress og et regulatorisk LCRscenario. Resultatene rapporteres til ALCO og styret. Stressfaktorene som benyttes i hvert scenario tar utgangspunkt i både historiske og hypotetiske hendelser og baseres på LCR-metodikk. Et betydelig fall i boligprisene anvendes i det markedsbaserte og det kombinerte scenariet. Et fall i boligprisene vil redusere utstedelseskapasitet av obligasjoner med fortrinnsrett og kan ved kraftig fall kreve overføring av likvide midler til DNB Boligkreditt AS for å sikre nødvendig overpantsettelse i sikkerhetsmassen.

I LCR-scenarioet tilsvarer stressfaktorene kravene i LCR-reguleringen. Dette scenariet inkluderer en prognose for hvor mange dager det tar før LCRindikatoren bryter 100 prosent. Alle scenarier utspiller seg over en periode på opptil 12 måneder.

Det gjennomføres også en reversert likviditetsstresstest som vurderer hvilke omstendigheter som vil kunne føre til at bankens likviditetsreserver brukes opp innen definerte tidshorisonter. Den reverserte stresstesten er basert på kombinasjonsscenarioet. Utover forutsetningene i kombinasjonssenarioet forekommer ulike stressede tilleggshendelser, som at obligasjoner med fortrinnsrett ikke kan refinansieres og at kundeinnskudd opplever økte uttak. Disse hendelsene tilpasses slik at de fremprovoserer situasjoner der likviditetsbufferen er oppbrukt ved ulike tidshorisonter fra 30 til 180 dager.

I tillegg til stresstesten beskrevet ovenfor, benyttes også tilleggsstresstester for å vurdere likviditetsbehov knyttet til sikkerhetsstillelse. Dette inkluderer potensielle behov for å styrke DNB Boligkreditt AS sin sikkerhetsmasse ved et kraftig fall i boligprisene, samt likviditetseffekter relatert til endringer i verdien på derivatkontrakter som følge av markedsendringer i underliggende priser, renter og valutakurser. Les mer i kapittelet Motpartsrisiko.

2. Kapitalstyring

Sikkerhetsstilte eiendeler

Likviditetsreserver

Styring og kontroll av likviditetsrisiko

→ Stresstesting av likviditetsrisiko

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2024 Likviditetsstresstestene i DNB vurderes å dekke alle krav tilknyttet likviditetsrisiko i alle land DNB har virksomhet i. Dette gjelder blant annet Baselkomiteens prinsipper og krav, samt den amerikanske CFR § 252.145.2

2 CFR § 252.145 – Krav til likviditetsrisikostyring for utenlandske bankorganisasjoner med 250 milliarder dollar eller mer i samlede konsoliderte eiendeler, men under 100 milliarder dollar i samlede amerikanske eiendeler.

Rating

Kredittratinger er framtidsrettede og beskriver utsteders relative kredittverdighet. Kredittratingen representerer kredittbyråenes vurdering av sannsynligheten for om en utsteder kan gjøre opp forpliktelsene sin i helhet og i tide. Høy kredittvurdering fra anerkjente ratingselskap er derfor viktig for å sikre forutsigbar og fleksibel tilgang til finansiering.

En kortsiktig kredittvurdering gjenspeiler sannsynligheten for at utstedere ikke vil oppfylle sine finansielle forpliktelser inneværende år, samt forventede økonomiske tap dersom disse forpliktelsene ikke oppfylles. En langsiktig kredittvurdering gjenspeiler det samme, men over en periode på ett år eller mer.

DNB Bank har langsiktig kredittrating for usikret seniorgjeld på AA- fra S&P Global og Aa2 fra Moody's. DNB Bank har også kortsiktig kredittrating på A-1+ fra S&P Global og P-1 fra Moody's, som begge er høyeste nivå. DNB Boligkreditt har kredittrating på AAA fra S&P og Aaa fra Moody's. For mer informasjon se ir.dnb.no/funding and-rating/rating

Ratinger DNB Bank ASA

Ratingbyrå	Rating	Siste rapport/pressemelding	Siste rating-endring
S&P	Resolution Counterparty Rating: AA- (LT) Senior Preferred Rating (LT): AA Utsikt: Stabil Senior Non-Preferred: A Tier 2 (LT): A AT1 (LT): BBB Kort sikt: A-1+	S&P rating report – Oktober 2024	22. januar 2019
Moody's	Counterparty Risk Rating (LT): Aa1 Utsikt: Stabil Senior Preferred Rating (LT): Aa2 Utsikt: Stabil Senior Non-Preferred Rating (LT): A2 Tier 2 (LT): A3 AT1 (LT): Baa2 Kort sikt: P-1	Moody's rating report – Oktober 2024	3. september 2024

Introduction Introduksjon

1 Risk management and control 1. Styring og kontroll av risiko

2 Capital management 2. Kapitalstyring

3 Liquidity risk and asset and liability management 3. Likviditetsrisiko og balansestyring

4 Credit risk 4. Kredittrisiko

5 Counterparty credit risk Utviklingen i kredittrisiko i 2024

6 Market risk Kapitalkrav for kredittrisiko

7 Operational risk Oversikt over kreditteksponeringer

8 Climate risk Nedskrivninger og mislighold

Definisjon

Kredittrisiko er risiko for økonomisk tap som skyldes at konsernets kunder ikke oppfyller sine betalingsforpliktelser. Kredittrisiko omfatter alle fordringer på kunder, i hovedsak utlån, men også ansvar knyttet til andre utstedte kreditter, garantier, rentebærende verdipapirer, ubenyttede kreditter, derivathandel og interbankplasseringer. Kredittrisiko omfatter også konsentrasjonsrisiko, som er risiko forbundet med store engasjement knyttet til samme kunde, konsentrasjon av risiko innenfor geografiske områder eller bransjer og risiko forbundet med likeartede grupper av kunder.

9 Appendix Eksponeringer i IRBporteføljene

Risk and capital management Pillar 3 | 2023 Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2024

4. Kredittrisiko

DNB har en robust kredittportefølje der lån til privatpersoner og små og mellomstore bedrifter i Norge utgjør om lag 60 prosent. Kredittkvaliteten var i hovedsak stabil gjennom 2024, men geopolitisk uro og intensivert handelskrig mellom USA, EU og Kina gir fortsatt risiko for forstyrrelser i global handel og verdikjeder, og bidrar til usikkerhet. Kostnadene for bedrifter og husholdninger økte ytterligere. Tapene gikk ned i 2024 etter en svak økning i 2023.

EAD-utvikling i kredittporteføljen1

Milliarder kroner

Risikovektet beregningsgrunnlag Milliarder kroner

970 (966)

Økonomisk kapital Milliarder kroner

39,8 (37,2)

Nedskrivninger Milliarder kroner

(Tall for 2023)

(1,2) (-2,6)

4. Kredittrisiko

Nedskrivninger og mislighold

Eksponeringer i standardporteføljene

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2024

Begreper som brukes i omtalen av kredittrisiko

Nominell eksponering er samlet kredittengasjement før nedskrivninger, sikkerheter og konverteringsfaktorer. Det er summen av trukket beløp og poster utenom balansen som ubenyttede kredittlinjer og garantier. Begrepet «netto engasjement» gjenspeiler tilsvarende beløp justert for nedskrivninger.

Forventet engasjement ved mislighold (EAD – exposure at default) angir hvor stor del av bevilget engasjement som forventes å være trukket ved et eventuelt framtidig mislighold. EAD er summen av trukket beløp og utenombalanseposter multiplisert med en konverteringsfaktor (CCF – credit conversion factor). Beregningen av CCF forutsetter nedgangskonjunktur i markedet og må være lik eller mer konservativ enn det langsiktige gjennomsnittet. EAD rapporteres som engasjement før nedskrivninger.

Sannsynlighet for mislighold (PD – probability of default) er sannsynligheten for at en kunde ikke vil kunne betjene kreditten sin i løpet av de neste 12 månedene. PD beregnes ved hjelp av statistiske modeller på grunnlag av en kombinasjon av finansielle og ikkefinansielle faktorer, og danner grunnlaget for risikoklassifisering av kundene. Misligholdte engasjementer tildeles automatisk PD lik 100 prosent.

Tap gitt mislighold (LGD – loss given default) angir hvor mye konsernet forventer å tape dersom kunden misligholder sine forpliktelser, samtidig som det er en kraftig nedgangskonjunktur. LGD-beregningen som brukes i IRB-rapporteringen må alltid være mer konservativ enn det langsiktige gjennomsnittet. Modellene tar hensyn til sikkerhetene knyttet til engasjementet, framtidig kontantstrøm og andre relevante faktorer.

Normaliserte tap (EL – expected loss) angir gjennomsnittlig årlig forventet tap over en konjunktursyklus, basert på tallene beregnet av interne kredittrisikomodeller (IRBmodeller). EL beregnes som PD x LGD x EAD, og skal i gode og normale tider være høyere enn de faktiske tapene.

Forventet kredittap (ECL – expected credit loss) beregnes i henhold til IFRS9 regnskapsstandarden. ECL beregnes som PD x LGD x EAD, der både PD og LGD skal tilsvare det faktiske observerte nivået, og framskrevne verdier avhenger av bankens syn på framtidig makroøkonomisk utvikling. DNBs modell for beregning av forventet kredittap er bygget på IRB-modellene, men justert for iboende sikkerhetsmarginer og syklikalitet slik at estimatene er «point-in-time».

I den interne oppfølgingen av kredittrisiko grupperes kredittengasjementene basert på beregnet PD. Inndelingen er definert som følge

→ Lav risiko: PD 0,01 0,75 prosent.
→ Moderat risiko: PD 0,75 3 prosent.
→ Høy risiko: PD over 3 prosent, også inkludert misligholdte engasjement som har PD = 100 prosent.

4. Kredittrisiko

→ Utviklingen i kredittrisiko i 2024
Kapitalkrav for kredittrisiko
Oversikt over
kreditteksponeringer
Nedskrivninger og mislighold Interne målemetoder (IRB)
Eksponeringer i IRB-
porteføljene

Styring og kontroll av kredittrisiko
Stresstesting

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2024

Utviklingen i kredittrisiko i 2024

DNBs portefølje av lån og kreditt til kunder utgjorde 2 522 milliarder kroner, målt i EAD, ved utgangen av 2024. Motpartsrisiko er inkludert i disse tallene. Porteføljen var tilnærmet jevnt fordelt mellom lån og kreditt til bedrifter og privatpersoner.

Kredittkvaliteten var i hovedsak god, men det var fortsatt utfordringer for bolig- og hytteutbyggere og for varehandelen innenfor byggevarer, forbrukerelektronikk og møbler. Bilsalget til private i Norge, Sverige og Finland har falt kraftig, men bedriftsmarkedet holder totalvolumene oppe. Omsetning av næringseiendom tok seg opp i 2024 sammenlignet med 2023. Kredittkvaliteten i porteføljen av lån til privatpersoner var god og uendret.

Totale nedskrivninger for året endte på 1,2 milliarder kroner, som er lavere enn året før og lavere enn normaliserte tap. De akkumulerte nedskrivningene i gruppe 3 (misligholdte engasjementer) utgjorde 5,8 milliarder kroner ved utgangen av året, som er 0,7 milliarder lavere enn ved forrige årsskifte.

Utvikling i kredittporteføljen1, EAD

Milliarder kroner

1 Eksklusive sentralbanker, obligasjoner og eksponeringer i tilknyttede selskaper

2 Utgjør ikke DNBs rapporteringssegmenter

De internasjonale finansmarkedene var volatile også i 2024. Prisveksten på mat og andre forbruksvarer har dempet utviklingen i husholdningenes etterspørsel, men et sterkt arbeidsmarked har bidratt til å holde forbruket oppe. Prisveksten falt noe på slutten av året. Figuren over viser utviklingen i kredittporteføljen målt i EAD. Bankens kredittportefølje økte med 141 milliarder kroner i 2024. Lån til små og mellomstore bedrifter økte med 4,1 prosent, og lån til personkunder økte med 1,9 prosent. Justert for valutakurseffekter økte storkunder og internasjonal portefølje med 7,1 prosent, lån til små og mellomstore bedrifter med 3,7 prosent og lån til personkunder med 1,7 prosent.

1. Styring og kontroll av risiko
2. Kapitalstyring
3. Likviditetsrisiko og balansestyring

4. Kredittrisiko

→ Utviklingen i kredittrisiko i 2024
Kapitalkrav for kredittrisiko
Oversikt over
kreditteksponeringer
Nedskrivninger og mislighold Interne målemetoder (IRB)
Eksponeringer i IRB porteføljene
Eksponeringer i standardporteføljene
Verdipapirisering
Styring og kontroll av kredittrisiko
Stresstesting

6. Markedsrisiko
7. Operasjonell risiko
8. Bærekraftsrisiko

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2024

Utvikling i boliglån2, EAD

Milliarder kroner

2 Boliglånsporteføljen i Norge

Belåningsgrad boliglån, bevilget beløp Prosent

2023 2024

Lån til privatpersoner

Lån til privatpersoner består i all hovedsak av boliglån. DNB har lav aktivitet innenfor kredittkort og forbrukerfinansiering, og legger vekt på ansvarlighet og bærekraft i utlånspraksisen. Porteføljen tilknyttet bilfinansiering til privatpersoner omtales under lån til bedrifter.

Norge har en svært høy andel privateide boliger. Over 80 prosent av befolkningen eier sin egen bolig, og boliger finansieres primært av boliglån med flytende rente. Det har vært høy vekst i boligprisene de senere årene. I 2024 steg boligprisene i Norge med 6,4 prosent.

DNBs boliglånsportefølje utgjorde 1 079 milliarder kroner, målt i EAD, ved utgangen av 2024 og besto hovedsakelig av boliglån og finansieringsbevis i Norge. 89 prosent av porteføljen rapporteres etter IRB-metoden. Porteføljen i Sbanken rapporteres inntil videre etter standardmetoden. Finansieringsbevis rapporteres etter standardmetoden, og det samme gjelder noen mindre boliglånsporteføljer i Polen og Luxembourg, og boliglånsporteføljen i Luminor, som rapporteres pro rata. Kommentarene nedenfor gjelder den norske boliglånsporteføljen.

DNBs boliglånsportefølje er av høy kvalitet. Andelen misligholdte boliglån var 0,4 prosent ved utgangen av 2024 og 99 prosent av lånene var klassifisert som lav eller moderat risiko basert på bankens egne PD-beregninger. I rapporteringen av kapitaldekning kreves et konservativt tillegg til PD-beregningen for boliglånsporteføljen. Basert på de eksterne PD-verdiene var 98 prosent av porteføljen klassifisert som lav eller moderat risiko. Andelen lån med avdragsutsettelse var 24,7 prosent ved utgangen av 2024, en økning på 0,7 prosentpoeng fra utgangen av 2023.

78 prosent av bankens boliglånsportefølje ligger i DNB Boligkreditt, og danner grunnlaget for utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett.

For boliglånsporteføljen beregnes belåningsgrad (loan-to-value, LTV) som lånets andel av eiendommens markedsverdi. Kortsiktig mellomfinansiering inngår ikke i beregningen. Markedsverdien på alle pantsatte boliger blir oppdatert hvert kvartal. Belåningsgrad for DNBs boliglånsportefølje var 56,8 prosent ved utgangen av 2024 mot 58,5 prosent ved forrige årsskifte. Figuren til venstre viser boliglånsporteføljen fordelt på belåningsgrad.

4. Kredittrisiko

→ Utviklingen i kredittrisiko i 2024
Kapitalkrav for kredittrisiko
Oversikt over
kreditteksponeringer Nedskrivninger og mislighold
Interne målemetoder (IRB)
Eksponeringer i IRB porteføljene

8. Bærekraftsrisiko
9. Vedlegg

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2024 Utlånsforskriften som tidligere har vært midlertidig og fornyet hvert andre år, ble fra 1. januar 2025 gjort varig. Forskriften gjelder for lån med pant i bolig, usikrede lån til forbrukere og lån til forbrukere med pant i andre eiendeler enn bolig, som lån med pant i bil eller båt. Finansinstitusjoner kan innvilge lån som ikke oppfyller alle vilkårene i forskriften for inntil 10 prosent av verdien av totalt innvilgede lån. For lån sikret med pant i boliger i Oslo er grensen for avvik satt til maksimalt 8 prosent. DNB overvåker utlånspraksisen nøye for å sikre etterlevelse av forskriften i alle deler av banken.

Lån til bedriftsmarkedet i Norge og internasjonalt

DNBs utlån til bedrifter var ved utgangen av året på 1 313 milliarder kroner, målt i EAD og inkludert motpartsrisiko. Av dette var lån til norske og norskeide kunder 753 milliarder kroner, og til internasjonale kunder var dette 560 milliarder kroner.

Næringseiendom

DNBs portefølje av lån til eiendomssektoren utgjør til sammen om lag 30 prosent av all kreditt til bedrifter. Størstedelen av porteføljen er kontantstrømgenererende eiendommer, det vil si ferdigstilte eiendommer der lånet betjenes av leieinntekter. Lån til boligeiendom er for det meste kortsiktig finansiering av boligutviklingsprosjekter, med stor grad av forhåndssalg. Porteføljen av lån til næringseiendom er i det alt overveiende norske kunder.

Utvikling i lån til bedriftskunder, EAD

Utvikling i lån til eiendomssektoren, EAD

Millia rder k roner

An nen næringseiendo m Utle ie a v kjøpesente r Utleie av kontoreiendom U tleie a v h o t elleiendo m Utleie av lager/logistikk/ kombinasjon Utle ie a v buti k kse ksjo n Utle ie a v boli g Bo r e ttsla g B yggelån til boli g

1. Styring og kontroll av risiko
2. Kapitalstyring
3. Likviditetsrisiko og balansestyring

4. Kredittrisiko

→ Utviklingen i kredittrisiko i 2024
Kapitalkrav for kredittrisiko
Oversikt over kreditteksponeringer
Nedskrivninger og mislighold
Interne målemetoder (IRB)
Eksponeringer i IRB porteføljene
Eksponeringer i standardporteføljene
Verdipapirisering
Styring og kontroll av kredittrisiko
Stresstesting
5. Motpartsrisiko
6. Markedsrisiko
7. Operasjonell risiko
8. Bærekraftsrisiko
9. Vedlegg

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2024 Kredittkvaliteten i porteføljen av lån til kontoreiendom var stabil gjennom året. Prisnivået på de mest attraktive kontoreiendommene i Oslo og andre store norske byer har vært stigende i mange år, men falt gjennom 2022 og 2023 som følge av økende rente og dermed høyere avkastningskrav («yield»). På grunn av forventninger om utflating eller nedgang i rentene, og avkastningskravet, har markedsverdiene vært stabile gjennom 2024. Lav arealledighet og liten tilførsel av nye eiendommer har bidratt til dette. Det er så langt ikke registrert lavere etterspørsel etter kontoreiendom grunnet økt bruk av hybride arbeidsmetoder. Innenfor handelseiendom har kjøpesentersegmentet vist positiv utvikling gjennom året. Handelseiendom knyttet til storhandel («big-box») har noe høyere risiko som følge av at de er eksponert mot utsatte bransjer som elektronikk, møbler og byggevarer. Enkelte handelsaktører har varslet nedlegging av butikker som kan medføre økt arealledighet. Bankens risikoeksponering innenfor segmentet handelseiendom er begrenset og utviklingen følges tett.

Sjømat

Sjømatporteføljen utgjorde 7,7 prosent av samlet kreditt til bedrifter, målt i EAD, ved utgangen av året, hvorav om lag 80 prosent var fiskeoppdrett. I Norge har oppdretterne slitt med sterk oppblomstring av lakselus, samt andre biologiske utfordringer gjennom året. Dette har bidratt til svekket lønnsomhet på tross av noe redusert inflasjon og reduksjon i fôrkostnader.

Ved utgangen av året var 96 prosent av lånene til sektoren klassifisert som lav eller moderat risiko.

Strøm og fornybar

Strøm og fornybar energi utgjorde ved årsskiftet 8,8 prosent av samlet kreditt til bedrifter, målt i EAD. Porteføljen består i hovedsak av nordisk strømproduksjon og distribusjonsnett, samt fornybar strømproduksjon i Nord- og Sør-Amerika. Høye gasspriser som følge av sanksjoner mot Russland og avvikling av kjernekraft i Sverige og Tyskland har ført til høye og volatile priser på elektrisitet i Norden. Kraftindustrien hadde derfor høye marginer også i 2024. Ved utgangen av året var 97 prosent av lånene til sektoren klassifisert som lav eller moderat risiko.

Olje, gass og offshore

Porteføljen knyttet til olje, gass og offshore utgjorde om lag 5,9 prosent av samlet kreditt til bedrifter ved utgangen av året. Kredittkvaliteten i denne porteføljen har hatt en positiv utvikling som følge av høye olje- og gasspriser. Kombinasjonen av økt oppmerksomhet rundt energisikkerhet og økende inntjening gjennom 2024 gir mer positive utsikter enn det har vært på flere år. Ved utgangen av 2024 var 94,3 prosent av olje- og gassportfeføljen klassifisert som lav eller moderat risiko, målt i EAD. For offshore-porteføljen var andelen lav eller moderat risiko på 86 prosent.

Varehandel

Bankens eksponering mot varehandel utgjør ved utgangen av året omtrent 4,9 prosent av samlet eksponering mot bedrifter målt i EAD. Varehandelen hadde totalt i 2024 fortsatt en svak utvikling. Byggevare hadde svakest utvikling gjennom året. Møbler og forbrukerelektronikk hadde også negativ volumutvikling, mens sportsutstyr viste noe bedring.

Bilfinansiering

DNBs bilrelaterte portefølje (både privatpersoner og bedrifter) utgjorde 110 milliarder kroner, hvorav 64 milliarder kroner er eksponering mot privatpersoner, målt i EAD, ved utgangen av året. Redusert lønnsomhet og lavt nybilsalg preget også 2024. Fokuset for bransjen har i 2024 vært å redusere kostnader kombinert med stram varelagerkontroll. Godt bruktbilsalg til privatmarkedet, sammen med service og delesalg har bidratt positivt for bransjen. Ved utgangen av 2024 var 87 prosent av porteføljen klassifisert som lav eller moderat risiko.

4. Kredittrisiko

Oversikt over kreditteksponeringer Nedskrivninger og mislighold

→ Kapitalkrav for kredittrisiko

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2024

Kapitalkrav for kredittrisiko

Det samlede risikovektede beregningsgrunnlaget (REA) for kredittrisiko, inkludert motpartsrisiko, var 970 milliarder kroner for DNB-konsernet ved utgangen av 2024, 3,2 milliarder kroner høyere enn året før. Tabellen på neste side viser en spesifisering av REA for kredittrisiko.

Figuren til høyre viser endringer i REA for kredittporteføljen fordelt på de vesentligste porteføljene. REA for IRB-porteføljen økte med 16 milliarder kroner. Dette skyldes vekst i både foretaksporteføljen og boliglån. Se nærmere analyse av utviklingen i IRB-porteføljen i delkapittelet Interne målemetoder (IRB).

REA for porteføljer som rapporteres etter standardmetoden utgjorde 308 milliarder kroner, hvor 44 milliarder er boliglån.

Utvikling i risikovektet beregningsgrunnlag (REA) for kredittrisiko

Milliarder kroner

4. Kredittrisiko

Oversikt over kreditteksponeringer Nedskrivninger og mislighold Interne målemetoder (IRB) Eksponeringer i IRB-

→ Kapitalkrav for kredittrisiko

porteføljene Eksponeringer i

standardporteføljene

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2024

Spesifikasjon av risikovektet beregningsgrunnlag (REA) for kredittrisiko

Millioner kroner	Eksponering	EAD	Risikovekt	Risikovektet beregnings grunnlag 2024	Risikovektet beregnings grunnlag 2023
IRB-metode
Spesialiserte foretak (SL)	38 422	33 766	43 %	14 389	2 349
Små og mellomstore foretak (SMB)	216 910	198 833	40 %	80 065	92 035
Øvrige foretak	1 095 555	859 840	39 %	336 508	329 522
Massemarked, pant i fast eiendom	963 233	963 233	22 %	210 447	201 714
Massemarked, øvrige engasjementer	81 666	67 613	30 %	20 598	20 631
Total kredittrisiko, IRB-metode	2 395 786	2 123 287	31 %	662 007	646 251
Standardmetode
Stater og sentralbanker	273 529	273 235	0 %	102	86
Lokale og regionale myndigheter	59 740	52 494	1 %	666	727
Offentlige foretak	107 562	105 555	0 %	17	14
Multilaterale utviklingsbanker	64 659	65 678	0 %	0	594
Internasjonale organisasjoner	724	724	0 %	0
Institusjoner	93 238	57 569	30 %	17 175	18 679
Foretak	167 074	150 951	65 %	97 962	114 560
Massemarked, øvrige engasjementer	185 082	81 824	75 %	61 110	50 659
Massemarked, pant i fast eiendom	116 572	108 572	41 %	43 997	53 842
Misligholdte engasjementer	4 564	3 462	135 %	4 676	4 061
Høyrisikoengasjementer	764	757	150 %	1 135	1 099
Obligasjoner med fortrinnsrett	59 015	59 015	10 %	5 902	5 401
Andeler i verdipapirfond	3 302	3 302	26 %	864	568
Egenkapitalposisjoner	24 192	24 191	237 %	57 256	53 586
Øvrige eiendeler	30 065	30 065	56 %	16 735	16 233
Total kredittrisiko, standardmetode	1 190 081	1 017 395	30 %	307 597	320 109
Total kredittrisiko	3 585 867	3 140 682	31 %	969 604	966 360

1. Styring og kontroll av risiko
2. Kapitalstyring
3. Likviditetsrisiko og balansestyring

4. Kredittrisiko

Utviklingen i kredittrisiko i 2024
→ Kapitalkrav for kredittrisiko
Oversikt over kreditteksponeringer
Nedskrivninger og mislighold
Interne målemetoder (IRB)
Eksponeringer i IRB porteføljene
Eksponeringer i standardporteføljene
Verdipapirisering
Styring og kontroll av kredittrisiko
Stresstesting
5. Motpartsrisiko
6. Markedsrisiko
7. Operasjonell risiko
8. Bærekraftsrisiko
9. Vedlegg

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2024

Definisjon av mislighold

DNBs definisjon av mislighold er i tråd med EBA-retningslinjene som ble publisert i 2016. Definisjonen av mislighold i henhold til IFRS 9 er fullt på linje med den regulatoriske definisjonen av mislighold. Anvendelsen av definisjonen av mislighold er forskjellig for bedriftskunder og personkunder

Bedriftskunder

Det foreligger kvalifisert betalingsmislighold hvis et engasjement som overstiger 2 000 kr og mer enn 1 prosent av låntakers totale engasjement hos DNB har forfalt med mer enn 90 dager.

Forventet betalingsmislighold foreligger hvis det er usannsynlig at låntaker vil betale det vedkommende skylder DNB uten å måtte iverksette tiltak, for eksempel realisering av sikkerhet, for å finansiere betalingen. Hvorvidt det foreligger forventet betalingsmislighold avhenger av en vurdering av sannsynligheten for framtidig betalingsmislighold. Det er et bredt spekter av omstendigheter som det kan være relevant å vurdere. Forventet mislighold kan forårsakes av indikatorer som er absolutte, som

→ konkursbehandling
- → salg av lån med en underkurs på mer enn 5 prosent knyttet til kredittrisiko
→ tvungen restrukturering der gjelden forventes å reduseres med mer enn 1 prosent

Videre bør en rekke indikatorer vurderes for å avgjøre om forventet betalingsmislighold har forekommet.

Disse indikatorene er ikke absolutte. Eksempler på dette er:

→ forventet unnlatelse av å betjene alle finansielle forpliktelser, inkludert refinansieringsrisiko
→ brudd på finansielle klausuler
→ forverring i forholdet mellom lån og inntekt
→ salg av sikkerhet som svekker bankens kreditorposisjon

Dersom mislighold oppstår, skal alle engasjement som kunden har i DNB anses som misligholdt. Smitte kan også forekomme mellom økonomisk avhengige låntakere der finansierings- eller betalingsvansker hos en kunde sannsynligvis også vil føre til betalingsvansker hos en eller flere andre kunder.

Dersom visse spesifikke kriterier er oppfylt, kan en kunde gå ut av misligholdsstatus og gå tilbake til å være en frisk låntaker etter en 3- eller 12-måneders karensperiode. 12-måneders karensperiode er for kunder som går ut av mislighold etter påtvungen restrukturering.

Personkunder

For personkunder foreligger det kvalifisert betalingsmislighold hvis et engasjement som overstiger 1 000 kr og mer enn 1 prosent av låntakers misligholdte sum iht. avtalen med DNB har forfalt med mer enn 90 dager.

De absolutte kravene til forventet mislighold for personkunder ligner de for bedriftskunder. Andre indikatorer på forventet mislighold omfatter reduksjon i kundens inntekt, for eksempel på grunn av arbeidsledighet, en betydelig økning i belåningsgrad, eller en situasjon der kausjonisten eller medlåntaker er i en konkurs- eller gjeldsordningsprosess.

For personkunder gjelder mislighold på avtalenivå. Derfor vil det i utgangspunktet ikke være noen smitte mellom avtaler som tilhører samme låntaker. Et viktig unntak fra denne regelen er smitte mellom instrumenter innenfor samme produktkategori, for eksempel mellom to boliglån til samme låntaker. Hvis det videre dreier seg om mislighold knyttet til en eller flere avtaler på til sammen minst 20 prosent av kundens totale engasjement hos DNB, skal alle avtalene med banken settes som misligholdt.

Dersom spesifikke kriterier er oppfylt, kan en kunde gå ut av misligholdsstatus og gå tilbake til å være en frisk låntaker etter en 3- eller 12-måneders karensperiode. 12-måneders karensperiode er for kunder som går ut av mislighold etter at gjeldsordning er gjennomført.

Definisjon av forfalte lån

Forfalte lån omfatter ikke-innbetalte avdrag og overtrekk på kreditter som forutsetter en forverring av kundens solvens eller uvillighet til å betale.

Finansielle eiendeler anses som forfalt når betaling av avdrag, renter eller gebyrer ikke er gjort på forfallsdato. For sent betalte lån og overtrekk på kredittlinjer overvåkes løpende.

Utviklingen i kredittrisiko i 2024 Kapitalkrav for kredittrisiko

2. Kapitalstyring
3. Likviditetsrisiko og balansestyring

4. Kredittrisiko

→ Oversikt over kreditteksponeringer Nedskrivninger og mislighold
Interne målemetoder (IRB)

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2024

Oversikt over kreditteksponeringer Eksponeringer etter segment, bransje og land Brutto balanseført og maksimal eksponering var 3 743 milliarder kroner ved utgangen av 2024. Figurene viser eksponering fordelt på segment og land.

Utlån og kreditt til personkunder utgjorde 38 prosent av eksponeringen. Utlån til bedrifter utgjorde 39 prosent. Engasjementer med stater og sentralbanker, egenkapitalposisjoner og øvrige eiendeler er inkludert i grafen som kategorien «øvrige». Kredittporteføljen er i hovedsak knyttet til Norge eller norske kunder. Den norskrelaterte porteføljen utgjorde 60 prosent ved utgangen av 2024. Utfyllende opplysninger finnes i Excel-tillegget til denne rapporten.

Brutto engasjementer, fordelt på segment, 31. desember 2024

Brutto engasjement, fordelt på land, 31. desember 2024

Prosent

Engasjementer med betalingslettelse

Engasjementer med betalingslettelse blir definert som kredittengasjementer der lånevilkårene har blitt endret som følge av at kunden har hatt økonomiske problemer.

Engasjementer med betalingslettelse omfatter både misligholdte og ikke misligholdte engasjement. Hensikten med betalingslettelser er å bistå kunden gjennom en økonomisk krevende periode. Det er en forutsetning at man forventer at kunden vil kunne oppfylle sine forpliktelser på et senere tidspunkt.

De vanligste formene for betalingslettelse er:

→ løpetidsendring
→ refinansiering
→ gjeldsettergivelse, inkludert ettergivelse av forfalte renter
→ betalingsutsettelse av forfalte renter

Å gi betalingslettelser er en del av DNBs strategi for å begrense tap. Håndtering av engasjementene er innarbeidet i kredittprosessen. Det er utarbeidet operative retningslinjer for hvordan forretningsenhetene skal identifisere, analysere og beslutte saker med betalingslettelse. Utviklingen i volumet av engasjementer med betalingslettelse rapporteres kvartalsvis til styret.

For mer informasjon se note K4 Styring av kredittrisiko i årsrapporten.

4. Kredittrisiko

Interne målemetoder (IRB) Eksponeringer i IRB porteføljene

→ Nedskrivninger og mislighold

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2024

Nedskrivninger og mislighold Ved beregning av forventede kredittap blir alle kreditteksponeringer delt inn i tre grupper:

→ Gruppe 1: Inkluderer engasjementer som ikke har hatt vesentlig økning i kredittrisiko siden avtalen ble inngått. Ifølge IFRS 9 skal det beregnes et forventet kredittap for de neste 12 månedene.
→ Gruppe 2: Inkluderer engasjementer med betydelig negativ utvikling i levetids-PD sammenlignet med levetids-PD ved avtaleinngåelse. I tillegg inkluderer det lån med PD mellom 5 og 40 prosent, engasjement med betalingslettelse og personkunder med forsinket betaling mellom 30–60 dager. For disse beregnes et forventet kredittap over hele avtalens levetid.
→ Gruppe 3: Inkluderer misligholdte lån. I likhet med gruppe 2, vil gruppe 3 beregne forventet kredittap uten noen begrensning på tidshorisont. For kunder i mislighold (gruppe 3) settes PD til 100 prosent.

For eksponeringene i gruppe 1 og 2 estimeres forventede tap med DNBs ECL-modell (Expected Credit Loss) som bygger på de interne modellene for EAD, PD og LGD og på prognoser for framtidig økonomisk utvikling.

ECL-nedskrivningen i gruppe 3 beregnes som forskjellen mellom balanseført verdi og nåverdi av estimerte framtidige kontantstrømmer diskontert med den opprinnelige effektive renten. De estimerte framtidige kontantstrømmene er basert på utviklingen i kundens eksponering, verdien av sikkerheter, erfaring med kunden, det sannsynlige resultatet av forhandlinger og forventet makroøkonomisk utvikling som vil påvirke kundens forventede kontantstrøm. Hvis engasjementet er pantesikret, er verdien av sikkerheten i et scenario med fortsatt drift inkludert i de estimerte framtidige kontantstrømmene, uavhengig av om panterealisasjon er sannsynlig eller ikke.

ECL for kredittengasjementer i gruppe 3 for kunder med engasjement på over 50 millioner kroner beregnes som sannsynlighetsvektet ECL fra vurderte scenarier. Scenariene skal representere de faktiske mulighetene for en kunde i økonomiske vanskeligheter.

Hovedregelen er at tre forskjellige scenarier skal vurderes.

→ Fortsatt-drift-prinsippet: Hva er sannsynligheten for en utvikling der all gjeld tilbakebetales uten hjelpetiltak i form av gjeldskonvertering eller konstaterte tap? ECL i dette scenariet er null.
→ Restrukturering: Hva er sannsynligheten for en utvikling der kunden må restrukturere kapitalstrukturen for å opprettholde fortsatt drift, og hva vil ECL være for DNB i en slik restrukturering?

→ Likvidasjon: Hva er sannsynligheten for en utvikling der et selskap avvikles gjennom konkurs, styrt avvikling mv., og hva vil ECL være for DNB i dette scenariet?

ECL for hvert scenario, og sannsynligheten for at hvert scenario oppstår, vil avhenge av både markedsforhold og kundespesifikke faktorer. Summen av scenariene må alltid være 100 prosent. Hvis et scenario er svært usannsynlig, kan sannsynligheten settes til null.

ECL i et restruktureringsscenario vil avhenge av den diskonterte nåverdien av kundens forventede framtidige kontantstrømmer, samt forventet gjeldsnivå som kan avtales med interessentene i en restrukturering. ECL i et likvidasjonsscenario vil avhenge av den forventede realiseringsverdien av sikkerhet ved salg av eiendeler – for eksempel som en del av en konkurs eller prosess for styrt avvikling.

ECL i gruppe 3 for bedriftskunder med lån under 50 millioner kroner beregnes med bankens ECL modell. Modellen baserer seg på sannsynligheten for at et lån vil «friskmeldes», uttrykt som Cure Rate (CR), og et beregnet tap gitt at lånet forblir i mislighold, uttrykt som Loss Given Loss (LGL). Både CR og LGL hensyntar kunde- og avtalespesifikk informasjon, i tillegg til en framoverskuende komponent tilsvarende metodikken for kunder i gruppe 1 og 2.

4. Kredittrisiko

→ Nedskrivninger og mislighold

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2024 For privatpersoner med lån på over 5 millioner kroner som misligholder, gjøres en individuell vurdering av sikkerhet og gjeldsbetjeningsevne for å fastsette ECL. For privatpersoner med lån på under 5 millioner brukes en porteføljetilnærming til å beregne ECL i gruppe 3. Estimatet beregnes ved hjelp av en neddiskontert forventet sikkerhetsverdi som gir forventede gjenvinningsgrader for et representativt utvalg av misligholdte kunder. Disse anvendes deretter på kunder med lignende karakteristikker som kundene i utvalget. Når en kunde er i 3- eller 12-måneders karenstid før friskmelding, vil kunden fortsatt presenteres i gruppe 3, men ECL beregnes da på samme måte som for kunder i gruppe 2.

Nedskrivning av lån og finansielle instrumenter

Netto nedskrivninger er summen av alle nedskrivninger i perioden, minus alle reverseringer gjort i samme periode. Figuren viser utviklingen i netto nedskrivninger i 2024.

Figuren nederst til høyre viser utviklingen i akkumulerte nedskrivninger av lån til kunder til amortisert kost og finansielle engasjementer fra utgangen av 2023 til utgangen av 2024. Akkumulerte nedskrivninger utgjorde 8,8 milliarder ved utgangen av året, en reduksjon på 700 millioner fra 2023. Endringen i akkumulerte nedskrivinger inkluderer avsetninger som følge av nye lån og andre finansielle instrumenter i løpet av perioden. Figuren viser også

Utvikling i netto nedskrivninger

Milliarder kroner

Netto misligholdte engasjement

Utvikling i akkumulerte nedskrivninger av lån og andre engasjement

4. Kredittrisiko

Interne målemetoder (IRB) Eksponeringer i IRB-

→ Nedskrivninger og mislighold

porteføljene

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2024 økning og reduksjon i forventet kredittap som følge av endringer i inputparametere og forutsetninger, inkludert makroprognoser, samt effekten av delvis tilbakebetalinger på eksisterende fasiliteter og avvikling av tidsverdien av diskonteringer som følge av tidens gang. Videre omfatter tabellen konstaterte tap, endringer i avsetninger som følge av fraregning av finansielle instrumenter i perioden og valutakurseffekter.

Misligholdte engasjementer

Netto misligholdte engasjementer falt med 1,7 milliarder kroner i 2024 og utgjorde 21,5 milliarder kroner ved utgangen av året. 26 prosent av misligholdte engasjementer er innenfor privatpersonsegmentet. Det misligholdte volumet i dette segmentet økte med 0,9 milliarder i 2024 og utgjorde 5,5 milliarder kroner. Dette tilsvarer 0,5 prosent av den totale eksponeringen i dette segmentet mot 0,43 prosent i 2023. DNBs misligholdte engasjementer innenfor olje, gass og offshore utgjorde 2,3 milliarder i 2024 noe som var en nedgang på 2,6 milliarder fra 2023. Den positive utviklingen i kredittkvalitet er et resultat av økte oljeog gasspriser og fullførte restruktureringer.

Figuren på forrige side viser fordelingen av netto misligholdte engasjementer fordelt etter bransjer. Utfyllende informasjon finnes i Pilar 3 Excel-tillegget «Risk and capital management – Pillar 3 attachment (Excel)».

Historisk utvikling av nedskrivninger

Figuren over viser årlige netto nedskrivninger som andel av utlån i perioden 1957–2024. Fra 1992 vises i tillegg andel netto nedskrivninger splittet på person- og bedriftskunder unntatt offentlig sektor og kredittinstitusjoner. Perioden 1987 til 1993 omtales som den norske bankkrisen og skiller seg sterkt ut fra resten av tapshistorikken. Andre år som skiller seg

ut er 2009, da finanskrisen medførte økte tap, blant annet knyttet til virksomheten i Baltikum, og 2016 da DNB måtte ta betydelige nedskrivninger på den oljerelaterte porteføljen. Koronapandemien påvirket ikke nedskrivningene i 2020 i særlig grad. Økningen i 2020 skyldes ytterligere nedskrivninger i offshoreporteføljen, mens både 2021, 2022, 2023 og 2024 har vært normale år med lave nedskrivninger.

4. Kredittrisiko

Oversikt over kreditteksponeringer Nedskrivninger og mislighold

→ Interne målemetoder (IRB)

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2024

Interne målemetoder (IRB)

DNB har benyttet interne kredittrisikomodeller siden 1995. Beregningene fra modeller som er godkjent for måling av kredittrisiko i kapitaldekningen, er integrert i bankens interne styringsverktøy.

I den interne oppfølgingen av kredittrisiko benyttes interne modeller for å beregne CCF (EAD), PD og LGD for alle kredittengasjementer uavhengig av om de er godkjent for beregning av kapitalkrav. DNB benytter andre risikoparametere i den interne risikomålingen av storkundeporteføljen og boliglånsporteføljen enn de som er godkjent for å beregne kapitalkravet etter avansert IRB-metode. De godkjente modellene er pålagt mekanismer som gjør at kapitalkravet blir

Rapporteringsmetoder for kredittporteføljer i DNB

Engasjementskategori	Hovedrapporteringsmetoder
Foretak og spesialiserte foretak (SL)	A-IRB
Massemarked, pant i fast eiendom	IRB
Massemarked, øvrige engasjementer	IRB
Stater og sentralbanker	Standardmetode
Institusjoner	Standardmetode
Egenkapitalposisjoner og øvrige eiendeler	Standardmetode

mer stabilt over tid, og har mer konservatisme i kalibreringsnivåene. I den interne styringen er det ønskelig med mer risikosensitive modeller.

DNB rapporterer kredittrisiko etter avansert IRB-metode (A-IRB) for foretaksporteføljen. Personkundeporteføljene rapporteres etter IRBmetoden, da det for massemarked ikke skilles mellom avansert og grunnleggende IRB-metode. Enkelte porteføljer i datterselskaper eller bestemte segmenter er unntatt. Tabellen viser en oversikt over hvilke rapporteringsmetoder som benyttes for de ulike kredittporteføljene i DNB, fordelt på engasjementskategorier. Rapporteringsmetoder vil endre seg som følge av innføringen av CRR3.

Hensikten med IRB-systemet er å sikre god risikostyring. Det må være høy kvalitet og transparens i hele verdikjeden. Styret tar stilling til kapitalbehovet på grunnlag av risikomålingen sammenholdt med en overordnet evaluering av rammebetingelser og forretnings- og strategiske mål.

Modellene monitoreres jevnlig av modelleier, og den uavhengige enheten med ansvar for modellrisiko gjør en årlig validering av IRB-modellene. Det utføres jevnlige kontroller av modellbruk gjennom Credit Risk Review-instituttet. Videre gjennomføres det periodisk temabaserte egenvurderinger av de vesentligste delene i IRB verdikjeden. Konsernrevisjonen utarbeider en årlig rapport med en vurdering av om IRB-systemet i DNB oppfyller eksterne krav.

Anvendelsesområdene for IRB-modellene er:

→ kapitalkravsberegning
→ beslutningsstøtte i kredittprosessen
→ grensesetting i risikoappetitt og kredittstrategier
→ risikomåling og løpende rapportering
→ prising av kredittrisiko
→ måling av lønnsomhet i porteføljer
→ grunnlag for modeller for stresstesting og beregning av forventede kredittap

4. Kredittrisiko

Oversikt over kreditteksponeringer Nedskrivninger og mislighold

→ Interne målemetoder (IRB)

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2024

Modeller brukt i IRB-rapportering

En oversikt over IRB-modellene som benyttes, med kommentarer der modellene er justert for å innfri krav fra Finanstilsynet, vises i Excel-tillegget «Risk and capital management – Pillar 3 attachment (Excel)».

DNB søkte i 2020 om godkjennelse for ny PD-modell for boliglån. I desember 2024 ga Finanstilsynet tillatelse til å ta i bruk ny PD-modell, og DNB vil derfor benytte denne fra første kvartal 2025 for kapitalkravsberegning.

For å etterleve regulering av misligholdsdefinisjon, gjeldende fra 1. januar 2021, ble det i 2021 beregnet nye kalibreringsnivåer for IRB-modellene. Kalibreringsnivåene ble beregnet i henhold til nye retningslinjer for estimering fra EBA som også var gjeldende fra 1. januar 2021. Søknad om å ta i bruk de nye kalibreringsnivåene ble sendt Finanstilsynet i mars 2021.

I desember 2022 sendte DNB søknad om utvidelse av bruksområde for boliglånsmodellene og om tillatelse til å rapportere Sbankens boliglånsportefølje etter IRBmetoden.

I 2023 søkte DNB om godkjennelse for nye modeller for gjenstandsfinansiering og usikret kreditt. Søknad om godkjennelse av ny LGD-modell for gjenstandsfinansiering til privatpersoner og bedrifter i Norge og Sverige ble sendt i mars 2023. Modellen er implementert som en komplementær modell i intern risikostyring fram til Finanstilsynet gir sin formelle godkjennelse for bruk i kapitalkravsberegning. Søknad om godkjennelse av nye PD- og LGD-modeller for usikret kreditt til privatpersoner ble sendt i mai 2023.

Særskilte krav til DNBs IRB-modeller

Bedrifter: For storkundeporteføljen har Finanstilsynet stilt krav til at PD-nivået i praksis skal gi et tilnærmet stabilt kapitalkrav, uavhengig av konjunktursituasjonen, for å unngå store variasjoner i kapitalkrav. I tillegg er det satt en nedre grense for visse LGD-modeller som gjør modellene mer konservative enn det statistiske grunnlaget tilsier.

Boliglån: For boliglånsporteføljen setter Finanstilsynet krav til PD og LGD. Alle avtaler skal ha en PD på minst 0,2 prosent. I tillegg skal LGD på porteføljenivå ikke være lavere enn 20 prosent. Som et resultat av disse kravene er risikovektene for boliglånsporteføljen høyere enn de ville vært basert på forventningsrett estimert PD og LGD. Dette vil endres som følge av innføringen av CRR3.

Risikoklassifisering

DNB deler den friske kredittporteføljen inn i ti risikoklasser basert på engasjementenes misligholdssannsynlighet, PD. Se tabellen på neste side. Engasjementer som er misligholdte, får tildelt PD på 100 prosent.

1. Styring og kontroll av risiko
2. Kapitalstyring

Utviklingen i kredittrisiko i 2024 Kapitalkrav for kredittrisiko Oversikt over kreditteksponeringer Nedskrivninger og mislighold

4. Kredittrisiko

→ Interne målemetoder (IRB)

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2024

DNBs risikoklassifisering for kredittengasjement

		Sannsynlighet for mislighold – PD (prosent)		Ekstern risikoklasse
Risikoklasse	Risikoklassifisering	Fra PD	Til PD	Moody's	S&P Global
1	Lav risiko	0,01	0,10	Aaa - A3	AAA - A÷
2		0,10	0,25	Baa1 - Baa2	BBB+ - BBB
3		0,25	0,50	Baa3	BBB÷
4		0,50	0,75	Ba1	BB+
5		0,75	1,25	Ba2	BB
6	Moderat risiko	1,25	2,00
7		2,00	3,00	Ba3	BB÷
8		3,00	5,00	B1	B+
9	Høy risiko	5,00	8,00	B2	B
10		8,00	Misligholdt*	B3, Caa/C	B÷, CCC/C

DNB's risikoklassifiseringssystem, hvor 1 representerer laveste risiko og 10 høyest risiko.

* øverste grense for PD i risikoklasse 10 er 40 prosent

Validering av IRB-modeller

Uavhengig validering er en sentral kontrollfunksjon i DNBs IRB-system. Den utføres av Model Risk Management, en enhet som er uavhengig av enhetene med ansvar for modellutvikling og enhetene som bevilger lån.

Nye IRB-modeller og vesentlige endringer i eksisterende modeller er underlagt initiell validering, mens eksisterende IRB-modellene valideres årlig. Valideringsresultatene gir grunnlag for å vurdere ytelsen til konsernets IRB-modeller på en nøyaktig og konsistent måte. Risikoreduserende tiltak anbefales i tilfeller der valideringsresultatene indikerer behov for forbedring. CRO beslutter tiltakene som skal gjennomføres. Resultatene av dette arbeidet presenteres minst årlig for DNBs styre.

Modeller vurderes utfra seks risikoelementer: design og utvikling, inndata, implementering, modellbruk, ytelse og styring. Hvert element vurderes for hver modell ved hjelp av kvalitative og kvantitative metoder. Validering av styring er en kvalitativ analyse som gir en vurdering av om styringen av modellene er konsistent og god gjennom hele modellens livssyklus.

Vurderingen av modellens ytelse består i stor grad av kvantitative analyser, med særskilt fokus på rangeringen av låntakeres kredittverdighet (rangeringsevne) og estimering av nivå på risikoparameterne (kalibrering). En PD-modell med god rangeringsevne kan i stor grad skille mellom kunder som vil misligholde låneforpliktelsene sine, og de som ikke vil det. En LGD-modell skal kunne forutsi hvilke misligholdte kredittengasjementer som vil gi relativt store og små tap. Validering av kalibreringsnivået skal gi en vurdering av om risikoparameterne er fastsatt på riktig nivå. Avvik mellom predikerte og observerte nivåer er forventet. Hvorvidt avvikene er akseptable, avhenger av risikoparameteren og hvilken konjunkturfase avvikene oppstår i. Når nivået på LGD skal tilsvare tapsgraden i en nedgangskonjunktur, bør tapsgraden som observeres i en normalperiode, ligge lavere enn LGDestimatet. Tilsvarende gjelder for EAD.

Utviklingen i kredittrisiko i 2024 Kapitalkrav for kredittrisiko Oversikt over kreditteksponeringer Nedskrivninger og mislighold Interne målemetoder (IRB) → Eksponeringer i IRB porteføljene Eksponeringer i standardporteføljene Verdipapirisering Styring og kontroll av kredittrisiko

4. Kredittrisiko

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2024

Eksponeringer i IRB-porteføljene

DNBs kredittportefølje som ble rapportert etter IRB-metoden utgjorde 2 123 milliarder kroner, målt i EAD, ved utgangen av 2024. Figuren viser IRB-porteføljen inkludert motpartsrisiko fordelt på engasjementskategori. Samlet EAD økte med 7,8 prosent i 2024, hvorav om lag en fjerdedel kunne tilskrives endring i valutakurs. Dette var hovedsakelig knyttet til at norske kroner svekket seg mot amerikanske dollar og euro. Motpartsrisiko utgjør om lag 1,1 prosent av EAD og 0,5 prosent av REA i IRB-porteføljen.

Kredittkvaliteten har generelt vært god gjennom året. Risikovektene i den friske porteføljen har økt noe, spesielt for små og mellomstore bedrifter. På den andre siden har friskmeldinger fra misligholdt portefølje ført til at risikovektene har forbedret seg innenfor både storkundesegmentet og for små og mellomstore bedrifter. Økt volum som kvalifiserer for SMB-rabatt har også bidratt til å forbedre den effektive risikovekten gjennom året.

I forbindelse med innføringen av CRR2 i 2023 ble det åpnet for infrastrukturrabatt (ISF) for engasjementer med spesifikt formål om å bygge eller drifte essensiell offentlig infrastruktur. Dette ble implementert i DNB i første kvartal 2024.

Engasjementskategorier i IRB-porteføljen, EAD, 31. desember 2024

Utvikling i risikovektet beregningsgrunnlag for IRB-porteføljen

Milliarder kroner

Utviklingen i kredittrisiko i 2024 Kapitalkrav for kredittrisiko Oversikt over

4. Kredittrisiko

kreditteksponeringer

Nedskrivninger og mislighold Interne målemetoder (IRB)

→ Eksponeringer i standardporteføljene

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2024

Eksponeringer i standardporteføljene

Om lag 30 prosent av konsernets kredittportefølje målt etter EAD ble rapportert i henhold til standardmetoden ved utgangen av 2024. Nøkkeltall for porteføljene som er rapportert i henhold til standardmetoden, er presentert i avsnittet om kapitalkrav til kredittrisiko.

DNB har fått tillatelse fra Finanstilsynet til å bruke standardmetoden til å beregne risikoeksponeringsbeløp (REA) for myndigheter og sentralbanker og for egenkapitalposisjoner. Sbanken, datterselskapene i Polen og Luxembourg og tilknyttede selskap beregner REA i henhold til standardmetoden. Andre porteføljer som rapporteres etter standardmetoden, er eksponeringer for institusjoner, factoring og borettslag i Norge. I tillegg brukes standardmetoden når DNB ikke har tilstrekkelige data til å beregne REA i henhold til IRB-metoden.

→ obligasjoner med fortrinnsrett

DNBs eksponeringer beregnet i henhold til standardmetoden er allokert til 15 forskjellige

→ institusjoner (banker, kredittinstitusjoner,

forsikringsselskaper, borettslag) → massemarked, øvrige engasjementer

→ foretak (ikke-finansielle og finansielle selskaper,

→ massemarked, sikret med pant i fast eiendom → misligholdte engasjementer (forfalt i 90 dager)

kategorier.

→ stater og sentralbanker

verdipapirforetak)

(privatpersoner)

→ høyrisiko

→ offentlige foretak

→ regionale og lokale myndigheter

→ multilaterale utviklingsbanker → internasjonale organisasjoner

→ fond, kollektive investeringsforetak (eksponeringer i form av enheter eller aksjer i CIU-er)

→ egenkapitalposisjoner, aksjeeksponering (eierandeler av aksjer og andre aksjeinstrumenter som ikke er i handelsporteføljen)
→ andre eksponeringer (forhåndsbetalte utgifter, kontanter, utsatte skattefordel mv.).

Engasjementskategorier i standardporteføljen, EAD, 31. desember 2024

Prosent

Institusjoner 60 Massemarked 19 Bedrifter 15 Øvrige eiendeler 6 1 017 milliarder kroner

I henhold til reguleringen kan enten vurderingen fra et eksportkredittbyrå eller, hvis dette ikke er tilgjengelig, landsvurderingen fra kvalifiserte kredittvurderingsbyråer som Moody's, S&P Global og Fitch brukes til å bestemme risikovekten for eksponeringer for stater, sentralbanker og institusjoner.

Utviklingen i kredittrisiko i 2024 Kapitalkrav for kredittrisiko Oversikt over kreditteksponeringer Nedskrivninger og mislighold Interne målemetoder (IRB) Eksponeringer i IRB porteføljene

4. Kredittrisiko

→ Verdipapirisering

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2024

Verdipapirisering

Verdipapiriseringstransaksjoner støtter DNBs Originateand-Distribute (OAD)-forretningsmodellen ved å frigjøre regulatorisk kapital gjennom reduksjon av kredittrisiko. DNB har opptrådt som avsender i én syntetisk verdipapiriseringstransaksjon. Selv om det fullstendige regulatoriske rammeverket formelt sett ennå ikke har trådt i kraft i Norge, ble transaksjonen strukturert i samsvar med et rammeverk for enkel, transparent og standardisert verdipapirisering (STS) i Verdipapiriseringsforordningen. Transaksjonen frigjør kapital til grønne prosjekter samtidig som kredittrisiko overføres til en tredjepart. DNB driver verken med reverdipapirisering eller investering i verdipapiriseringstransaksjoner initiert av tredjeparter.

Risikostyring og beholdning

DNBs eksponering for risiko i verdipapiriseringsaktiviteter er begrenset til posisjonene som beholdes i transaksjoner initiert av banken.

→ Seniortransjer: Banken beholder seniortransjen, som utgjør en lavrisikoposisjon på grunn av kredittforbedringen.
→ Juniortransjer: Banken beholder juniortransjen og en syntetisk overskuddsmargin, som bærer førsterisikoen for tap.

DNB anvender kapitalkravsforordningen (CRR) for beregning av risikovektede eksponeringsbeløp for sine verdipapiriseringsposisjoner. Senior- og juniortransjene vurderes i samsvar med kapitalkravene for STSverdipapiriseringer under CRR-rammeverket.

DNB har ingen eksponeringer mot tredjeparts verdipapiriserings spesialforetak (SSPE) som brukes i verdipapiriseringstransaksjoner eller gitt bistand til noen juridiske enheter i forbindelse med verdipapiriseringsaktiviteter, jf. kapittel 5, avdeling II, del tre i CRR.

Ingen juridiske enheter med tilknytning til DNB investerer i verdipapiriseringsposisjoner initiert av banken eller utstedt av SSPE-er tilknyttet bankens verdipapiriseringsaktiviteter. De verdipapiriserte eksponeringene og beholdte transjene regnskapsføres i samsvar med DNBs generelle regnskapsprinsipper. Den aktuelle transaksjonen rapporteres som en syntetisk balanseført transaksjon og følger innregningsregler som er spesifikke for garantier. DNB driver ikke med reverdipapirisering.

DNB baserer seg ikke på eksterne kredittratinger for sine verdipapiriseringstransaksjoner. Verdipapiriseringer overvåkes i henhold til relevante konserninstrukser i DNB. Transaksjonene krever tett samarbeid og koordinering på tvers av flere avdelinger i banken.

Milepæler og beslutninger gjennomgås og godkjennes av bankens Balansestyringsutvalget (ALCO), som sikrer at transaksjonen er helt i tråd med bankens strategiske mål og oppfyller alle regulatoriske og risikostyringsmessige standarder. Kontinuerlig risikoovervåking, stresstesting og resultatmålinger vil gjennomføres gjennom hele livssyklusen til hver transaksjon. Banken er fortsatt fullt forpliktet til å overvåke betjeningen, forvaltningen og innkrevingen av de verdipapiriserte lånene for å sikre effektiv overvåkning og opprettholde robust operasjonell kontroll.

For mer informasjon om verdipapirisering, se Exceltillegget.

Styring og kontroll av kredittrisiko

Risikoappetitt definerer ytre grenser for kredittvirksomheten. Det er fastsatt rammer for årlig vekst, risikokonsentrasjoner og kredittkvalitet. Den øvre rammen for vekst, målt i EAD, er satt for hvert kundesegment. For å begrense konsentrasjonsrisikoen er det satt rammer for risikoeksponering mot enkeltkunder og enkelte bransjer. Rammene for kredittkvalitet er utformet som rammer for forventet kredittap (ECL) og skal fange opp alle typer kredittrisiko. Forventet kredittap måles ved bruk av interne kredittrisikomodeller og framoverskuende makroøkonomiske forutsetninger.

Utviklingen i kredittrisiko i 2024 Kapitalkrav for kredittrisiko Oversikt over

Likviditetsrisiko og balansestyring

4. Kredittrisiko

kreditteksponeringer

Nedskrivninger og mislighold Interne målemetoder (IRB)

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2024 I tillegg til prinsippet for risikoappetitt finnes det kredittstrategier for hvert kundesegment. Risiko skal eksplisitt inngå i styrings- og belønningssystemet, gjennom indikatorer som operasjonaliserer risikorammer og -strategier i individuell ledelsesoppfølging. For mer om risikoappetitt, se kapittelet Styring og kontroll av risiko.

Beslutningsprosesser og fullmakter

Risikostyring Konsern er ansvarlig for å kontrollere og overvåke kvaliteten i kredittporteføljene og effektiviteten i kredittprosessen. Kredittstyring Konsern (KSK) er en del av Risikostyring Konsern og er ansvarlig for å utforme rammeverket for kredittprosess og kredittstyring for alle forretningsområder.

Hvert forretningsområde er ansvarlig for å styre egen kredittaktivitet og portefølje innenfor fastsatte risikoappetittrammer og kredittstrategier. For å sikre effektivitet og høy kvalitet i beslutningene er det etablert ulike nivåer for kredittfullmakter – se figur. Nivåene er fastsatt etter størrelse, nødvendig kompetanse, kompleksitet og risiko.

«Fire øyne-prinsippet» skal legges til grunn ved kredittgivning. Det vil si at en person beslutter basert på en annen persons innstilling. For kreditter over bestemte nivåer kreves tiltredelse fra kredittsjef i KSK. For de minste kredittene i bedriftsmarkedssegmentet kan imidlertid automatisert risikoklassifisering erstatte det «ene par øyne».

4 Konserndirektør for Risikostyring konsern leder Group Credit Commitee (GCC)

Utviklingen i kredittrisiko i 2024 Kapitalkrav for kredittrisiko Oversikt over kreditteksponeringer Nedskrivninger og mislighold Interne målemetoder (IRB) Eksponeringer i IRB porteføljene

4. Kredittrisiko

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2024 I personbankmarkedet bør kredittsøknader som regel behandles ved hjelp av automatiserte måle- og beslutningsstøttesystemer. Søknader fra personkunder med lav risiko, god gjeldsbetjeningsevne og moderat belåningsgrad kan innvilges etter en automatisert kredittprosess. Prosessen innebærer automatisk innhenting av inntekts-, gjelds- og formuesopplysninger samt oppdaterte opplysninger om sikkerhetens verdi for refinansiering av eksisterende lån og finansieringsbevis.

Kreditt skal ikke ytes dersom det ikke er sannsynlig at gjelden kan betjenes, selv om sikkerheten er tilfredsstillende. For å fastsette gjeldsbetjeningsevnen vurderes kundens framtidige kontantstrømmer. Hovedkildene til disse kontantstrømmene er inntekter fra forretningsvirksomheten for bedrifter og lønnsinntekter for personkunder. I tillegg vurderes det i hvilken grad bankens eksponering vil kunne dekkes inn ved realisasjon av sikkerheter i tilfelle mislighold eller ved svekkelse av framtidige kontantstrømmer.

Alle bedriftskunder med kredittengasjement skal risikoklassifiseres ved hver bevilgning av vesentlig størrelse, og minimum én gang i året. Risikoklassifiseringen skal reflektere den langsiktige risikoen ved kunden og engasjementet. Se tekstboks Watchlist.

Ansvaret for risikoklassifiseringssystemet er organisatorisk uavhengig av den operative virksomheten, og ivaretas av Risikostyring Konsern. Klassifiseringsmodellene er utviklet for å dekke en portefølje av engasjementer. Hvis en modell anses å gi en vesentlig feil klassifisering for et enkelt engasjement, kan den modellgenererte klassifiseringen unntaksvis overstyres manuelt. Overstyringer skal være tilfredsstillende begrunnet, og foretas kun etter en vurdering av en enhet som er uavhengig av den forretningsmessige enheten. Det gjøres ingen overstyring av risikoklasse på engasjementer med personkunder. Se ellers beskrivelse av klassifiseringssystemet i avsnittet om kredittmodeller og risikoklassifisering.

Fullmakter

Alle beslutnings- og tiltredelsesfullmakter er personlige. Unntaket er styret, som beslutter som kollegium. Styret beslutter saker av spesiell karakter. Dette er primært kreditter som utgjør mer enn 10 prosent av bankens kjernekapital.

Styret har delegert kredittbeslutningsfullmakt til Konsernsjefen. Konsernsjefen har videre delegert fullmakter til forretningsområdene og til Risikostyring Konsern som utøves i et beslutningssystem der forretningsområdet bevilger og Risikostyring Konsern ved Kredittstyring Konsern tiltrer beslutninger inntil styrenivå.

En kredittbeslutning skal framlegges til et høyere beslutningsorgan dersom beslutningstaker er i tvil om kreditten er innenfor egen fullmakt. Det samme gjelder dersom saken er av uvanlig art eller reiser etiske eller omdømmemessige spørsmål. Kredittbeslutninger knyttet til nye kunder med høy bærekraftsrisiko eskaleres til høyeste beslutningsnivå under styret. Les mer om styring og kontroll av bærekraftsrisiko i kapittelet Bærekraftsrisiko.

Sikkerhet og andre risikoreduserende tiltak

Sikkerheter brukes til å redusere kredittrisiko. Sikkerheter er primært fysiske sikkerheter, som for eksempel bolig, næringseiendom og fartøy. Det kan også være garantier, kausjoner, kontantdepot, avtaler om motregning eller kredittforsikring. Fysiske sikkerheter skal som hovedregel være forsikret. Banken benytter også negativ pantsettelse, som innebærer at kunden er forpliktet til å holde sine aktiva heftelsesfrie overfor andre långivere. Sikkerhetsverdiene vurderes fortløpende mens kreditten løper i banken, og kredittregelverket angir prosentsatser for depotverdier for de fleste sikkerhetskategorier. For store eller kompliserte panteobjekter kan det innhentes vurderinger fra miljøer i banken med relevant kompetanse. I storkundesegmentet skal også bankens relative posisjon som panthaver vurderes. Det er etablert interne retningslinjer og rutiner for verdsettelse av fast eiendom som pant for lån, herunder bruk av statistiske modeller og verdsettelse foretatt av uavhengig ekstern eller intern verdsetter.

3. Likviditetsrisiko og balansestyringg

4. Kredittrisiko

Utviklingen i kredittrisiko i 2024 Kapitalkrav for kredittrisiko Oversikt over kreditteksponeringer Nedskrivninger og mislighold Interne målemetoder (IRB) Eksponeringer i IRB porteføljene

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2024 Hovedkategorier av garantister er privatpersoner, foretak, stater, kommuner, garantiinstitutter og banker. Verdien av en kausjon er avhengig av kausjonistens gjeldsbetjeningsevne og formuesforhold, og vurderes individuelt. I de tilfeller banken mottar kausjon fra et selskap, vil verdien av denne svinge med utviklingen i selskapets resultater og soliditet. Kausjon gitt av et aksjeselskap er underlagt de begrensninger som aksjeloven setter vedrørende aksjeselskapers adgang til å stille sikkerhet.

Det er etablert kredittutvalg på flere nivåer som er en rådgivende funksjon for bevilger i forretningsområdet, og for tiltreder fra den uavhengige risikoorganisasjonen. Det er flere nivåer av komiteer og Group Credit Committee under ledelse av CRO behandler store og komplekse saker, og saker som berører flere forretningsområder.

Etterkontroll

Gjennom Credit Risk Review (CRR) er det etablert en uavhengig andrelinjefunksjon for å kontrollere etterlevelsen av instruks for kredittvirksomheten, konserninstruks for bærekraft i kredittvirksomheten, kredittstrategier og kredittregelverk. Resultatene fra CRR rapporteres direkte til CRO, i tillegg til leder for det kontrollerte området. I forbindelse med CRR utføres kontroller i alle kredittområdene i banken. Et av elementene i CRR er Model Input Review (MIR), som skal sikre korrekt og konsistent

bruk av de IRB-modellene som bruker subjektiv input. Observasjoner fra CRR, herunder funn fra MIR, benyttes til å iverksette forbedringstiltak i det daglige kredittarbeidet og som bakgrunn for opplæringstiltak.

Rapportering av kredittrisiko

Økonomisk kapital som kreves for dekning av kredittrisiko beregnes for alle avtaler og er grunnlaget for vurdering av avtalens lønnsomhet. Beregningen er basert på risikoparameterne fra de interne kredittmodellene, og den tar i tillegg hensyn til bransjekonsentrasjon, geografisk konsentrasjon, spesielt volatile segmenter og store enkeltengasjementer.

Eksponering mot rammene definert i risikoappetittrammeverket blir rapportert til konsernledelsen hver måned. Dersom det er overskridelser, blir det rapportert til styret med orientering om årsaken til overskridelsen og tilhørende handlingsplan. Konsernets kvartalsvise risikorapport til styret gir en utfyllende omtale av status på risikoappetitt og utviklingen i kredittrisikobildet for øvrig. Risikostyring Konsern har etablert en uavhengig andrelinjefunksjon som gjennomfører rapportering og analyse av kredittrisiko, herunder oppfølgingen av risikoappetitt. I den interne oppfølgingen av kredittrisiko måles og rapporteres alle porteføljer ved bruk av interne modeller, uavhengig av om de interne modellene er godkjent for bruk i beregning av kapitalkrav eller ikke.

Watchlist

DNB utarbeider kontinuerlig oppdaterte oversikter over engasjementer som krever ekstra aktsomhet. Formålet er å identifisere kunder som krever særskilt oppfølgning for å kunne påvirke kunden til å foreta nødvendige forbedringstiltak eller avvikle kundeforholdet mens kunden fortsatt har økonomisk styringsfart, samt å iverksette nødvendige tiltak for å unngå eller redusere tap.

Et engasjement settes på watchlist for særlig overvåking ved brudd på finansielle klausuler eller når kunden er innvilget betalingslettelser. I tillegg skal engasjementer med følgende karakteristika vurderes for watchlist:

→ Kunder som er klassifisert som høyrisiko.
→ Kunder som vurderes å ha fått en svekket situasjon, for eksempel vesentlig redusert inntekt, bortfall av viktige forretningsområder, endrede rammebetingelser eller bortfall av nøkkelpersonell.

Når en kunde settes på watchlist, skal kunden risikoklassifiseres på nytt, sikkerhetene gjennomgås, og det skal utarbeides en handlingsplan for kundeforholdet. Hvis forventet mislighold anses som et sannsynlig alternativ, skal også nedskriving vurderes. Se avsnitt om nedskrivninger og mislighold tidligere i kapittelet. Les mer i tekstboks Engasjementer med betalingslettelser.

Utviklingen i kredittrisiko i 2024 Kapitalkrav for kredittrisiko Oversikt over kreditteksponeringer Nedskrivninger og mislighold Interne målemetoder (IRB) Eksponeringer i IRB porteføljene

4. Kredittrisiko

→ Stresstesting
5. Motpartsrisiko

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2024

Stresstesting

DNBs kredittporteføljer stresstestes både på overordnet nivå og for spesifikke porteføljer. Stresstestene brukes for å analysere sårbarheten for tap, i form av inntektstap og mislighold, enten i et forretningsområde eller for en spesifikk portefølje. Stresstester benyttes også for å identifisere kritiske drivere for utviklingen i kredittrisiko og kapitaldekning. Stresstesting av den samlede kredittporteføljen i DNB gjøres minst hvert kvartal som ledd i den interne kapitaliseringsvurderingen, og rapporteres til konsernledelsen og styret. Stresstesting av kredittporteføljen gjøres også i forbindelse med ICAAPrapportering til Finanstilsynet og inngår i konsernets gjenopprettingsplan og krisehåndteringsplan. Les mer om stresstesting i kapittelet Kapitalstyring.

Ulike metoder brukes til å beregne kredittap i forbindelse med stresstesting. Når hele konsernets kredittportefølje stresstestes benyttes modellen for beregning av forventet kredittap (ECL). Med et makroøkonomisk scenario som utgangspunkt, som for eksempel det som er beskrevet i kapittelet om kapitalstyring, blir PD, LGD og EAD for hver enkelt motpart beregnet framover i tid med et stresset scenario som input til modellen. De nye PD-, LGD- og EAD-verdiene benyttes videre til å utarbeide nye estimater for forventet tap.

For stresstesting av datterselskaper, forretningsområder og spesifikke porteføljer benyttes spesielt utviklede scenarioer og spesielt tilpassede verktøy. Disse kan bestå av færre makroøkonomiske variabler, eller direkte endringer i de ulike risikoparameterne i modellen, avhengig av behovet til de ulike datterselskapene, forretningsområdene eller porteføljene.

Kredittkundene er eksponert for klimarisiko, både fysisk klimarisiko og overgangsrisiko. DNB har satt i gang flere initiativer for å innlemme klimarisiko i modeller for måling av kredittrisiko. Les mer om stresstesting av klimarisiko i kapittelet Bærekraftsrisiko.

Stresstesting av kredittporteføljer er et viktig verktøy som brukes aktivt i styringen av kredittrisiko. Resultater fra stresstestene inngår i kvartalsvis rapportering til styret.

Utvikling i motpartsrisiko i 2024

5. Motpartsrisiko

Kapitalkrav for markedsrisiko

Risikoreduserende tiltak

Styring og kontroll av

Stresstesting og wrong-

Risk and capital management Pillar 3 | 2023 Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2024

5. Motpartsrisiko

Motpartsrisiko avhenger av utviklingen i underliggende markedsmessige forhold, særlig svingninger i renter, valutakurser og råvarepriser. Motpartsrisiko i DNB, målt i eksponering ved mislighold (EAD), økte gjennom året og var ved årsslutt 13 prosent høyere enn ved utgangen av 2023. DNB inngår derivathandler på bakgrunn av kundenes etterspørsel etter sikringsinstrumenter og for å sikre egne posisjoner som oppstår i forbindelse med kundehandler. I tillegg benyttes derivater til sikring av posisjoner i handelsporteføljen, til generell posisjonstakning og for å sikre valuta- og renterisiko som oppstår i forbindelse med inn- og utlån.

Definisjon

Motpartsrisiko er risikoen for finansielle tap knyttet til motpartens evne til å oppfylle de avtalte forpliktelsene. Motpartsrisiko er en form for kredittrisiko som oppstår ved handel i finansielle instrumenter, som derivater, utlån med pant i verdipapirer eller gjenkjøpsavtaler (repo). Den skiller seg fra annen kredittrisiko ved at eksponeringen som regel avhenger av markedsrisikofaktorer som renter, valutakurser, råvarepriser eller aksjekurser. Derivater handles oftest Over-the-Counter (OTC), det vil si kontrakter som ikke handles over børs, men som inngås direkte mellom to motparter.

Motpartsrisiko, EAD

Risikovektet beregningsgrunnlag for motpartsrisiko Milliarder kroner

(Tall for 2023)

Styring og kontroll av motpartsrisiko

2. Kapitalstyring
3. Likviditetsrisiko og balansestyring
4. Kredittrisiko

5. Motpartsrisiko

→ Utvikling i motpartsrisiko i 2024
→ Kapitalkrav for markedsrisiko
→ Risikoreduserende tiltak

Oppgjørsrisiko

Stresstesting og wrong way-risiko

6. Markedsrisiko
7. Operasjonell risiko
8. Bærekraftsrisiko

Utvikling i motpartsrisiko i 2024

Motpartsrisiko i DNB økte med 13 prosent i 2024 og var 61,5 milliarder kroner, målt som EAD, ved utgangen av året. Omtrent 65 prosent av eksponeringen stammer fra derivater og resterende fra verdipapirfinansiering og gjenkjøpsavtaler.

Endringen i EAD er et resultat av endringer i renter og valutakurser, råvarepriser og økt handelsvolum.

Kapitalkrav for motpartsrisiko

Risikovektet beregningsgrunnlag (REA) for motpartsrisiko i DNB var 20,8 milliarder kroner ved årsskiftet, ned fra 21,5 milliarder kroner ved utgangen av 2023. REA for motpartsrisiko utgjør rundt 2 prosent av DNBs totale REA.

DNB bruker en kombinasjon av standardmetoden (Standardised Approach for Counterparty Credit Risk, SA-CCR) og internmodeller (Internal Model Method, IMM). SA-CCR benyttes til å beregne EAD for råvareog aksjederivater. EAD for rente- og valutaderivater måles med IMM-modellene. IMM reflekterer risikosensitiviteten bedre enn standardmetoden. DNBs IMM-modeller har godkjenning for å benytte en regulatorisk skaleringsfaktor (alfa) på 1,4.

REA for motpartsrisiko beregnes ved å bruke kredittrisikometoden godkjent for motparten (Internal Ratings-Based Approach (IRB) eller standardmetoden). For mer informasjon om beregning av kapitalkrav, se kapittelet Kredittrisiko. For informasjon om kapitalkrav for kredittverdijustering (CVA), se kapittelet Markedsrisiko.

Risikoreduserende tiltak

For å redusere motpartsrisikoen mot enkeltmotparter inngås det motregningsavtaler med kundene. Slike avtaler gjør det mulig å motregne alle positive og negative markedsverdier knyttet til kontrakter inngått under samme motregningsavtale.

Innhenting av sikkerheter er også et viktig risikoreduserende tiltak. For SFT-er er det en integrert del av produktet fordi motparten bare kan belåne opptil en viss del av sikkerhetens verdi. Belåningsgraden settes konservativt. For SFT-er brukes Global Master Repurchase Agreements (GMRA) og Global Master Securities Lending Agreements (GMSLA) som standard avtaleverk for å beskytte rettighetene til långiver og låntaker. For derivater innhentes sikkerheter enten i forbindelse med oppgjør eller bilateral marginering av uoppgjorte derivater.

Regulatoriske krav under European Market Infrastructure Regulation (EMIR) krever oppgjør for flere typer OTC-derivater. Ved å gjøre opp derivatene ved sentrale motparter blir motpartsrisikoen flyttet fra flere enkeltmotparter til én sentral motpart med full motregning av alle avtaler. Sentrale motparter er

regulert og har prosedyrer for å redusere risiko. De stiller blant annet finansielle krav til medlemmene og krever både oppstarts- og løpende sikkerheter, samt bidrag til misligholdsfond. De har også grundige prosedyrer for å håndtere et eventuelt mislighold, og flere lag kapital holdes av de sentrale motpartene for å absorbere eventuelle tap som følge av mislighold blant medlemmene. Prinsippet er at tap først skal dekkes av innskutte midler fra det misligholdte medlem. Deretter skal deler av oppgjørssentralens kapital benyttes før man tærer på de øvrige medlemmenes misligholdsfond.

DNB er medlem av flere sentrale motparter og avregner både rente-, aksje- og råvarederivater og gjenkjøpsavtaler. Den største eksponeringen er mot den sentrale motparten London Clearing House (LCH) og stammer fra rentederivater. Ved utgangen av 2024 var omtrent 90 prosent av DNB Bank ASAs utestående volum av standard rentederivater oppgjort hos LCH Swapclear.

Styring og kontroll av motpartsrisiko

5. Motpartsrisiko

Utvikling i motpartsrisiko i 2024
Kapitalkrav for markedsrisiko
→ Risikoreduserende tiltak
→ Oppgjørsrisiko

Stresstesting og wrong way-risiko

6. Markedsrisiko
7. Operasjonell risiko
8. Bærekraftsrisiko

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2024 DNB inngår bilaterale sikkerhetsavtaler med finansielle derivatmotparter, i tillegg til et stadig økende antall ikke-finansielle motparter. Disse avtalene kalles Credit Support Annex (CSA)-avtaler. En CSA-avtale innebærer at markedsverdien av alle derivatkontrakter inngått mellom DNB og motparten avregnes daglig og variasjonsmarginen blir utvekslet. CSA-avtalene med de største finansielle derivatmotpartene krever også at det stilles initial margin. Variasjonsmargin og initialmargin gjør at motpartsrisikoen i stor grad blir eliminert. I all hovedsak er avregningen av disse transaksjonene kontanter for variasjonsmargin og verdipapirer for initialmargin.

Normalt er ikke slike CSA-avtaler avhengig av kredittkvaliteten til motparten. Et mindre antall av CSAavtalene banken har inngått med finansielle kunder inneholder bestemmelser om at banken må stille økt sikkerhet for motpartens eksponering dersom bankens kredittrating faller under visse triggernivåer. Avtalene sier da at terskelverdien for å kreve inn sikkerheter blir senket for å redusere kredittrisikoen ytterligere for den andre motparten. Hvor mange nivåer som vil utløse krav om økt sikkerhetsstillelse avhenger av ratingbyrået, både fordi banken har forskjellig rating hos ulike byråer og fordi kravene deres er ulike. Ved utgangen av året ville en nedgradering av bankens rating med tre nivåer ført til at banken måtte ha stilt 359 millioner kroner i økt sikkerhet.

Motpartsrisiko fordelt på sektor, EAD, 31. desember 2024

Det beregnes kapitalkrav for eksponering mot sentrale motparter i henhold til CRR/CRD. Ved utgangen av 2024 utgjorde risikovektet beregningsgrunnlag knyttet til eksponering mot sentrale motparter 630 millioner kroner. Motpartsrisiko i aksjederivater, verdipapirfinansiering og valutatrading for privatkunder reduseres ved at mer- og mindreverdier avregnes daglig.

Oppgjørsrisiko

Oppgjørsrisiko er knyttet til oppgjør av transaksjoner der banken har innfridd sin forpliktelse om å levere avtalte verdier uten å vite om motparten har innfridd sin forpliktelse om å levere avtalte verdier til banken. Et eksempel er en valutaveksling der banken sender fra seg avtalt beløp i en valuta før banken har mottatt avtalt beløp i vekslingsvaluta.

DNB har etablert flere ulike tiltak for å redusere og kontrollere oppgjørsrisiko. Et viktig tiltak er dekningskontroll på konto. Det innebærer at banken ikke utfører betaling til motparten før det er konstatert dekning for forpliktelsen på motpartens konto. Videre er det i forbindelse med verdipapiroppgjør knyttet forbehold til verdipapirkonto, noe som medfører at motpart ikke får levert kjøpte verdipapirer før betaling er mottatt av banken. I bankmarkedet er det markedsstandard at hovedvalutaene gjøres opp via Continuous Linked Settlement (CLS). CLS sikrer betaling-mot-betaling og innebærer at bankens betaling ikke gjennomføres før motpartens betaling er tilgjengelig. Det er også etablert oppgjørsrisikorammer, som medfører at det settes begrensning på hvor store oppgjørsbeløp som kan forfalle på samme dag mot en enkelt motpart.

Utvikling i motpartsrisiko i 2024

5. Motpartsrisiko

Kapitalkrav for markedsrisiko

Risikoreduserende tiltak

Oppgjørsrisiko

→ Styring og kontroll av motpartsrisiko
→ Stresstesting og wrong way-risiko

Styring og kontroll av motpartsrisiko Ansvaret for styring av motpartsrisiko i DNB utdypes i styrende dokumenter for kredittrisiko og markedsrisiko. Den første tar for seg kvantifiseringen av kredittrisikoparametere så vel som prosesser og prinsipper relatert til tilordning av rammer og måling av rammetrekk. Rammeverket for markedsrisikostyring omtaler og definerer risikomålene som inngår i beregningen av eksponeringen. I tillegg er det utarbeidet et separat rammeverk som skal sikre at DNB har hensiktsmessig styring og kontroll av motpartsrisiko. Dette rammeverket klargjør ansvarsområder, fremmer konservativ styring av motpartsrisiko og sikrer etterlevelse av regulatoriske krav.

Financial Markets Risk Committee (FMRC) har et særskilt ansvar for å vurdere og godkjenne interne målemetoder. Beslutningstaker for endringer i de interne modellene er Chief Risk Officer (CRO). Dersom en foreslått endring krever søknad om godkjenning fra Finanstilsynet før den kan implementeres, eller vil påvirke bankens kapital i vesentlig grad i henhold til forskrift eller definisjonen av vesentlighet i instruksen for endringer i IMM-modellen, vil CRO legge fram endringsforslaget til styret for godkjenning. Se kapittelet Styring og kontroll av risiko for nærmere beskrivelse av FMRC.

Modellene for motpartsrisiko blir fortløpende overvåket og oppdatert slik at DNB kan være sikker på at de alltid er riktig tilpasset bruksområdet. De interne modellene valideres årlig av konsernets uavhengige valideringsfunksjon etter retningslinjene definert i rammeverket for styring av modellrisiko. Blant annet blir modellenes historiske prediksjonskraft testet kvartalsvis («backtesting»). Se kapittelet Kredittrisiko for mer informasjon om prinsippene for validering.

Modellene og deres anvendelse er også gjenstand for en årlig gjennomgang av Konsernrevisjonen. Både validerings- og revisjonsrapporter behandles i FMRC og konsernledelsen og oversendes som informasjon til styret.

Stresstesting og wrong-way-risiko Det er etablert et særskilt stresstestingsprogram for motpartsrisiko. Stresstestingsprogrammet er utformet for å avdekke uønskede framtidige utfall av den samlede motpartsrisikoeksponeringen, både isolert og sett i sammenheng med bankens samlede kredittrisikoeksponering. Sentralt i stresstestene er utforming av ulike scenarier. Stresstester brukes i tillegg i kredittbeslutninger der engasjementene og sikringsforretningen er knyttet til enkelte råvaremarkedet.

I tillegg til å avdekke mulige tap i motpartsrisikoeksponeringen skal stresstestene avdekke spesifikk og generell korrelasjonsrisiko mellom kreditt- og markedsrisikofaktorer, såkalt wrong-way-risiko (WWR). WWR er en tilleggsrisiko som kan oppstå gjennom en ugunstig korrelasjon mellom motpartseksponeringen og motpartens kredittkvalitet.

DNB har utarbeidet egne styringsdokumenter for å definere og håndtere WWR. Dokumentene beskriver hvordan risikoen skal identifiseres i enkeltsaker og på porteføljenivå. WWR er en del av rapporteringen til blant annet ledelsen i DNB Markets og Risikostyring Konsern. Spesielt store tilfeller av WWR følges opp av FMRC.

Introduction Introduksjon

1 Risk management and control 1. Styring og kontroll av risiko

2 Capital management 2. Kapitalstyring

3 Liquidity risk and asset and liability management 3. Likviditetsrisiko og balansestyring

4 Credit risk 4. Kredittrisiko

5 Counterparty credit risk 5. Motpartsrisiko

6 Market risk 6. Markedsrisiko

7 Operational risk Utvikling i markedsrisiko i 2024

8 Climate risk Kapitalkrav for markedsrisiko Markedsrisikoeksponeringer

9 Appendix Styring og kontroll av markedsrisiko

6. Markedsrisiko

Markedsrisikoen i DNB, var stabil og moderat gjennom 2024. Det er vesentlige diversifiseringseffekter innenfor markedsrisiko i DNB. Markedsrisikoen stammer primært fra bankens balansestyring, kundeaktiviteter i DNB Markets og egenkapitalinvesteringer.

Definisjon

Markedsrisiko er risiko for finansielle tap som oppstår som følge av åpne posisjoner i valuta-, rente-, råvare- og egenkapitalmarkedene. Risikoen knyttes til resultatvariasjoner som følge av endringer i markedspriser eller kurser. Markedsrisiko oppstår på flere steder i DNB-konsernet og inkluderer både risiko som oppstår gjennom ordinære handelsaktiviteter og risiko som oppstår som en del av bankaktiviteter og øvrig forretningsvirksomhet.

Risikovektet beregningsgrunnlag for markedsrisiko Milliarder kroner

9,9 (12,4)

Markedsverdi av egenkapitalog eiendomsinvesteringer i bankporteføljen Milliarder kroner

(Tall for 2023)

Markedsrisikoeksponeringer

→ Utvikling i markedsrisiko i 2024
Kapitalkrav for markedsrisiko

Utvikling i markedsrisiko i 2024

Økonomisk kapital beregnes ved hjelp av en intern simuleringsmodell som beregner kapitalbehovet relatert til tap på den 99,9. persentilen og dekker alle vesentlige risikoer i DNB. Ved utgangen av 2024 var økonomisk kapital for markedsrisiko 8,7 milliarder kroner, mot 9,2 milliarder ved utgangen av 2023. Markedsrisiko som andel av økonomisk kapital ble gradvis redusert gjennom 2024 og var innenfor styrets risikoappetitt gjennom hele året. Hovedgrunnene til nedgangen er en reduksjon i markedsrisiko fra bank- og handelsaktiviteter.

Utnyttelsen av rammene for markedsrisiko var moderat gjennom året. Det var kun mindre justeringer av rammene i 2024. Rammene for markedsrisiko er omtalt senere i dette kapittelet.

Handelsporteføljen

Handelsporteføljen består av posisjoner i finansielle instrumenter, råvarer og kredittderivater, som holdes med formål om videresalg eller for på kort sikt å dra fordel av pris eller rentevariasjoner samt sikring av slike posisjoner. Instrumentene i handelsporteføljen er for eksempel relatert til kunders transaksjoner gjennom DNB Markets og omfatter blant annet «market-making» og tilrettelegging av selskapsfinansiering. Definisjonen av handelsporteføljen er gitt i CRR/CRD-regelverket og DNBs Rammeverk for markedsrisiko som beskriver hvordan handelsporteføljen skal avgrenses. De ulike handelsporteføljene har egne strategidokumenter der det forretningsmessige formålet og oppfølgingen av porteføljene blir definert, herunder retningslinjer knyttet til risikoreduserende tiltak.

Bankens hovedformål med markedsrisikoposisjoner i handelsporteføljen skal være å støtte opp under bankens og kundenes styring og avlastning av markedsrisiko. Banken skal dermed i større grad formidle markedsrisiko mellom aktører i markedet og i mindre grad ta markedsrisiko på egen bok.

Bankporteføljen

Markedsrisiko knyttet til posisjoner og aktiviteter som ikke inngår i handelsporteføljen benevnes i DNB som bankporteføljen. Bankporteføljen er sammensatt av finansielle instrumenter som blant annet stammer fra konsernets finansieringsaktiviteter og egenkapitalinvesteringer. Det oppstår markedsrisiko i bankporteføljen blant annet som resultat av ulike rentebindingstider for gjeld og eiendeler. I tillegg er bankporteføljen eksponert for kredittspreadrisiko, basisspreadrisiko, valutarisiko, egenkapitalrisiko og restverdirisiko.

2. Kapitalstyring
3. Likviditetsrisiko og balansestyring
4. Kredittrisiko
5. Motpartsrisiko
6. Markedsrisiko
Utvikling i markedsrisiko i 2024
→ Kapitalkrav for markedsrisiko
Markedsrisikoeksponeringer
Styring og kontroll av markedsrisiko
7. Operasjonell risiko
8. Bærekraftsrisiko
9. Vedlegg

Kapitalkrav for markedsrisiko

Kapitalkrav beregnes etter CRR/CRD-regelverket, og DNB rapporterer markedsrisiko etter standardmetoden. Kapitalkrav under pilar 1 skal ifølge CRR/CRD beregnes for rente- og aksjekursrisiko knyttet til handelsporteføljen. For valuta- og råvarerisiko beregnes kapitalkrav samlet for porteføljen. Kapitalkravet for markedsrisiko under pilar 1 gikk ned sammenliknet med 2023. Dette skyldes i hovedsak nedgang i kapitalkravet for posisjonsrisiko for gjeldsinstrumenter.

Markedsverdien av derivatkontrakter avhenger av motpartens kredittverdighet og andre markedsrisikofaktorer. Credit Value Adjustment (CVA) er en justering av markedsverdien av Overthe-Counter (OTC) derivater for å ta hensyn til svekket kredittverdighet til motparten. Det beregnes avsetninger for CVA som resultatføres. Kapitalkravet for CVA skal dekke risikoen knyttet til volatiliteten i CVA-avsetningene. DNB beregner kapitalkrav under pilar 1 for CVA-risiko etter standardmetoden. Risikovektet beregningsgrunnlag (REA) for CVA-risiko i DNB-konsernet er vist i figuren øverst til høyre.

I tillegg er det kapitalkrav under pilar 2 for markedsrisiko i bankporteføljen og annen risiko som ikke dekkes av pilar 1.

Risikovektet beregningsgrunnlag (REA) for markedsrisiko

Millioner kroner	31. des. 2024	31. des. 2023
Posisjonsrisiko for gjeldsinstrumenter	6 163	8 136
Posisjonsrisiko for egenkapitalinstrumenter	602	757
Valutarisiko	6	0
Råvarerisiko	74	5
Risiko for svekket kredittverdighet hos motpart (CVA)1	3 107	3 500
Sum markedsrisiko	9 952	12 399

1 I CRD-rapporteringen (Corep) av markedsrisiko er ikke CVA-risiko inkludert

Utvikling i REA for CVA-risiko

Milliarder kroner

Utvikling i markedsrisiko i 2024 Kapitalkrav for markedsrisiko

4. Kredittrisiko
5. Motpartsrisiko

6. Markedsrisiko

Markedsrisikoeksponeringer Rammer for markedsrisiko

Det er fastsatt en overordnet grense for markedsrisiko i risikoappetitt, uttrykt som maksimal andel av økonomisk kapital. For mer om risikoappetitt, se kapittelet Styring og kontroll av risiko.

Videre er det etablert detaljerte rammer for de ulike markedsrisikotyper, herunder rente-, valuta-, råvareog egenkapitalrisiko. Rammene for markedsrisiko skal bidra til å sikre at markedsrisikoen ligger innenfor den risikoappetitten som er fastsatt av styret.

Rammene for betydelige markedsrisikoeksponeringer fastsettes av styret. Rammer fastsettes minst årlig og utløper automatisk hvis de ikke fornyes. Rammene delegeres av styret til konsernsjef som delegerer videre til risikotakende enheter som tar investeringseller handelsbeslutninger. Dersom rammer overskrides, skal dette rapporteres umiddelbart både til den som har delegert rammene og til Risikostyring konsern.

Administrative rammer og eskaleringsnivåer fastsettes for eksponeringer definert som mindre vesentlige. Slike rammer brukes når det er behov for operasjonelt handlingsrom. Administrative rammer fastsettes av konserndirektørene. Ved endring i rammene skal Chief Risk Officer (CRO) informeres.

Markedsrisikorammer, 31. desember 2024

Millioner kroner		Ramme handelsporteføljen	Ramme bankporteføljen	Total ramme	Beskrivelse
	Renterisiko*	4	7	11	Sensitivitetsramme
	Valutarisiko	2 500		2 500	Markedsverdiramme
Styrefastsatte rammer	Egenkapitalrisiko	2 050	1 315	3 365	Markedsverdiramme
	Råvarerisiko	300		300	Markedsverdiramme
	Basisswaprisiko*	15/(-30)		15/(-30)	Sensitivitetsramme
	Næringseiendom		1 025	1 025	Markedsverdiramme
	Andre fysiske eiendeler**		10 250	10 250	Markedsverdiramme
Administrative rammer	Strategiske investeringer		24 500	24 500	Markedsverdiramme
	Basiskurverisiko*	62		62	Sensitivitetsramme
	Obligasjonsrisiko	30 000		30 000	Markedsverdiramme
	Kredittspreadrisiko***	7	111	118	Sensitivitetsramme

* Millioner NOK per basispunktverdi

** Inkluderer restverdirisiko på biler knyttet til leasingvirksomheten ***Markets, treasury og KF

Tabellen over viser en oversikt over de mest vesentlige styrefastsatte og administrative rammene som var gjeldende ved utgangen av 2024. I tillegg til disse fastsettes det noen mindre rammer for opsjoner.

Utvikling i markedsrisiko i 2024 Kapitalkrav for markedsrisiko

6. Markedsrisiko

Renterisiko

Renterisiko oppstår når finansielle instrumenter endrer verdi som følge av endring i rentenivået og inntreffer både i handels- og bankporteføljen. Renterisiko uttrykkes i norske kroner ved risikomålet basispunktverdi (BPV) som representerer hvor mye nåverdien til bankens posisjoner endres dersom underliggende rente endres med ett basispunkt. BPV er derfor et mål på hvor sensitive porteføljenes verdi er til en parallellforskyvning av rentekurven med ett basispunkt. Figurene på neste side viser renterisikoen i henholdsvis handels- og bankporteføljen. Gjennomsnittlig eksponering for renterisiko over hele året var 1,1 millioner kroner per BPV for handelsporteføljen og 3,1 millioner kroner per BPV for bankporteføljen.

DNBs overordnede ramme for renterisiko ved utgangen av 2024 var 11 millioner kroner per basispunkt endring i rentenivå, fordelt på 4 millioner i handelsporteføljen og 7 millioner per basispunkt for bankporteføljen. Det er fastsatt rammer per valuta og for ulike intervaller av rentekurven. Renterisiko måles og rapporteres daglig i DNB Markets og Konserntreasury. Det var ingen brudd på rammene i 2024.

Renteeksponering i handelsporteføljen, BPV, 2024

Renteeksponering i bankporteføljen, BPV, 2024

Millioner kroner

Utvikling i markedsrisiko i 2024 Kapitalkrav for markedsrisiko

6. Markedsrisiko

Renterisiko utenfor handelsporteføljen

Ifølge risikoappetittutsagnet for markedsrisiko skal total markedsrisiko skal utgjøre en ikke-dominerende andel av den totale risikoen og skal i hovedsak være et resultat av kundeaktiviteter. Risikoappetittutsagnet for markedsrisiko er operasjonalisert ved å fastsette og delegere rammer for ulike typer markedsrisiko, inkludert renterisiko. Markedsrisiko utgjør en liten del av DNBs totale risiko. Konserntreasury er ansvarlig enhet for blant annet styring av konsernets likviditets- og markedsrisiko som oppstår i bankporteføljen. Konsernets strategi for styring av renterisiko er konservativ og tilpasset bankens størrelse og risikokapasitet.

Måling av IRRBB-eksponeringer utføres gjennom beregning av ulike indikatorer, inkludert endring i økonomiske verdi av egenkapital (EVE), endring i netto renteinntekter (NII), og endring i markedsverdi for instrumenter til virkelig verdi (MV), i tillegg til andre interne risikomål og stresstestmetodologier.

DNB måler og rapporterer eksponering mot renterisiko og daglig utnyttelse av relaterte rammer til ledelsen. Risikostyring Konsern følger opp og utfører dedikerte daglige andrelinjekontroller.

Renterisiko i bankporteføljen (IRRBB) defineres som nåværende og framtidig risiko for banken som oppstår ved uventede og uheldige bevegelser i rentene som påvirker bankporteføljen, både gjennom endring i nåverdi og i fremtidige kontantstrømmer for rentesensitive finansielle instrumenter. De viktigste kildene til renterisiko kan klassifiseres som:

Gaprisiko: risiko som oppstår fra rentefølsomme instrumenters løpetidsstruktur og skyldes forskjeller i tidspunktet for renteendring. Dette inkluderer endringer i rentekurvens løpetidsstruktur som skjer enten konsistent på tvers av rentekurver (parallell risiko) eller ulikt mellom perioder (ikke-parallell risiko).

Basisrisiko: risiko som oppstår fra relative endringer i renter på rentefølsomme instrumenter med like løpetider, men som prises basert på ulike rentekurver.

Opsjonsrisiko: risiko knyttet til opsjoner (innebygd og eksplisitt), der institusjonen eller dens kunde kan endre nivået og tidspunktet for sine kontantstrømmer.

I tillegg til minimumskravet for kvartalsvis rapportering til styringsorgan som angis i EBA Guidelines, rapporteres dNII (endring netto renteinntekter) og dEVE (endring økonomisk verdi av egenkapital), samt andre nøkkeltall månedlig – hyppigere ved behov – til relevante mottakere, herunder ledelsen for Konserntreasury og balansestyringskomiteen (Asset Liability Committee, ALCO). Risikostyring Konsern er ansvarlig for utforming og distribusjon av interne og eksterne rapporter.

Renterisiko, kredittspreadrisiko og basisrisiko måles ved basispunktverdi (BPV). For å kvantifisere renterisiko i bankporteføljen, beregnes endring i forventet fremtidig renteinntekt (dNII) og endring i netto nåverdi av rentesensitive aktiva/passiva over gjenværende levetid som følge av et rentesjokk (dEVE). Bankens beregning av renterisiko omfatter gap-risiko, basisrisiko og opsjonsrisiko.

Endring i netto renteinntekter (dNII) og netto nåverdi av rentesensitive instrumenter (dEVE) for bankporteføljen beregnes i henhold til regulatoriske stressscenarioer spesifisert i regulatorisk standard, Supervisory Outlier Test (EBA/RTS/2022/10).

Utvikling i markedsrisiko i 2024 Kapitalkrav for markedsrisiko

6. Markedsrisiko

Scenariene som blir brukt er et momentant parallellskift positivt og negativt av rentekurven. I tillegg benyttes interne metoder og vurderinger som anses adekvat for bankens karakteristikk og næringsvirksomhet, herunder et parallelskift ned på 100 basispunkter for å hensynta rentenivået til de enkelte valutaene i omfang, og ikkeparallelle skift av rentekurven for å hensynta basis- og kredittrisiko.

Bankens viktigste antakelser for modellering og parametrisk metode ved beregning av IRRBB samsvarer med antakelser brukt for å produsere tall vedlagt i malen EU IRRBB1 i Excel-tillegget «Risk and capital management – Pillar 3 attachment» på ir.dnb.no.

Bankens prioriterte tilnærming for styring av renterisiko i bankporteføljen baseres på finansiell risiko. Oppfølging av renterisiko i bankporteføljen gjøres på daglig basis. Renterisiko avdekkes i hovedsak ved bruk av finansielle derivater, i form av basisswapper, FX-swapper og renteswapper. Sikringsbokføring benyttes for en portefølje av investeringer i fastrentepapirer i valuta og obligasjonsinnlån i valuta med fast rente. For beskrivelse av regnskapsprinsipper se prinsippnoten i årsrapporten for DNB-konsernet. Annen informasjon som er relevant i forhold til rapportering av IRRBB er følgende noteopplysninger: note om «Rentesensitivitet»; note om «Finansielle Derivater og Sikringsbokføring»; note om «Netto Renteinntekter»; note om «Netto Fortjeneste på Finansielle Instrumenter

til Virkelig Verdi»; note om «Klassifisering av Finansielle Instrumenter»; note om «Virkelig verdi av finansielle instrumenter til amortisert kost; og note om «Finansielle instrumenter til virkelig verdi».

I bankens beregning av IRRBB anvendes konstant balanse for dNII og avløpende (run-off) balanse for dEVE. Bankens egenkapital tillegges ingen langsiktig rentebinding, men heller en kortsiktig rentebinding som tilsvarer varslingsfristen for endring av lånevilkår for pt-prisede utlån (dvs. renteendring). Reprisingsfrekvens for aktiva og passiva uten kontraktuelle forfall, med unntak av det som treffes av den regulatoriske varslingsfristen, settes til én dag.

Vurderinger rundt kundemarginer er inkludert i beregning av dNII, mens de ekskluderes fra beregning av dEVE. Ved aggregering av beregning for dEVE og dNII tillegges positive endringer i den enkelte valuta som følge av stresscenario en vekt på 50 prosent, mens negative effekter vektes 100 prosent. Effekten fra nullrentegulv ved negative renter inkluderes i bankens vurderinger.

For relevante innskuddskategorier har banken besluttet å ikke tillegge renterisiko utover det som følger regulatorisk varslingsfrist for renteendring (8 uker). For kategorier som ikke treffes av regulatorisk varslingsfrist er reprisingsløpet til innskudd uten kontraktuelle forfall satt til én dag (over natten).

Innskudd med kontraktuelle forfall behandles i henhold til kontraktsfestet gjenværende løpetid og repsisingsfrekvens. Hensyn til tidlig oppsigelse vurderes som marginal ettersom:

→ de har en kortsiktig profil som motvirker tidlig uttak,
→ de representerer en marginal del av bankens totale forpliktelser,
→ tidlig uttak krever godkjenning fra banken.

Beregning av renterisiko på fastrenteutlån baseres på kontraktuelt forfall. Tidlig oppsigelse vurderes som ikkerelevant ved å erkjenne at banken har anledning til å debitere kunder for nåverdien av rentetap og kostnad ved forskuddsinnfrielsen.

For dEVE, beregnet med posisjoner per årsslutt 2024, gir scenarioet «parallellskift av renter opp 200 basispunkter korte renter opp» verst utfall, med en negativ effekt lik 1 253 millioner kroner. For dNII, beregnet med posisjoner per årsslutt 2024, gir scenario «parallellskift av renter ned 200 basispunkter» verst utfall, med en negativ effekt lik 3 280 millioner kroner. For utviklingen over tid, se tabell IRRBB1 i Excel-tillegget «Risk and capital management – Pillar 3 attachment» på ir.dnb.no.

Utvikling i markedsrisiko i 2024 Kapitalkrav for markedsrisiko

6. Markedsrisiko

Tradisjonell bankvirksomhet, eksempelvis innskudd og lån, har en fundamental sensitivitet til renteendringer. En stor del av bankens balanse er eksponert mot flytende rente (direkte eller indirekte), noe som representerer en naturlig sikring mot renterisiko. I tillegg styrer DNB renterisiko basert på styrefastsatte risikorammer.

For flertallet av produkter som er underlagt flytende rente (pt-rente), legges bankens egne skjønnsmessige vurdering til grunn når produktet prises. Slike produkter har ingen renterisiko eller bindingstid utover den regulatoriske varslingsfristen.

Gjennomsnittlig og lengste reprisingsfrekvens som er tilordnet innskudd uten kontraktuelle forfall er omtrent åtte uker.

Egenkapitalinvesteringer

DNB utøver, som aksjonær, aktivt eierskap via styrer i utvalgte selskaper. I måling av eksponering mot markedsrisikorammene benyttes markedsverdien av investeringene, inkludert eventuelle fremtidige investeringsforpliktelser for Private Equity fond (PE-fond). Virkelig verdi av investeringer er 21,6 milliarder kroner, en nedgang fra 22,4 milliarder kroner i 2023. Reduksjonen er et resultat av den samlede utvikling i alle porteføljene, der særlig nedsalg av tidligere overtatte engasjementer og utbetaling av utbytte fra strategiske finansinvesteringer har bidratt.

Egenkapitalinvesteringen i bankporteføljen grupperes i:

→ Direkteinvesteringer en investeringsportefølje i unoterte selskaper.
→ Ventureinvesteringer gjennom DNB Venturesmandatet er dette en investeringsportefølje for nordiske oppstartsbedrifter med betydelig innovasjonsevne. Målbedriftene kan ha synergieffekter for DNB-konsernet.
→ Kredittporteføljen formålet er å sikre eller gjenvinne verdien av kredittengasjement gjennom eierskap og realisasjon på et senere tidspunkt. Basert på forretningsmessige og langsiktige vurderinger kan banken realisere aksjepant eller konvertere misligholdt gjeld til egenkapital og eierskap.
→ Strategiske finansinvesteringer investeringer innenfor finanssektoren med strategisk forankring. Eierskapet i Fremtind Forsikring AS, Luminor Group AB og Vipps AS er blant de største investeringene.
→ Eiendomseksponeringer enten strategiske eiendomsinvesteringer eller overtatte eiendommer som følge av kredittmislighold. Eiendomseksponeringene måles som markedsverdien på underliggende eiendommer, uavhengig av finansieringsstruktur.
→ PE-porteføljen består av andeler i unoterte PE-fond. Porteføljen består i hovedsak av oppkjøpsfond som investerer i modne bedrifter og en mindre andel i venturefond som investerer i bedrifter i oppstartsfasen.

Andre eksponeringer

Basisswapspreadrisiko oppstår fordi en betydelig del av DNBs eiendeler i norske kroner er finansiert med utenlandsk valuta gjennom obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) utstedt av DNB Boligkreditt AS, eller gjennom andre gjeldsinstrumenter. Valutaen blir byttet om til norske kroner gjennom en basisswap med samme eller kortere løpetid. En basisswap er en kombinert rente- og valutabytteavtale der partene utveksler hovedstoler og avtaler å betale og motta renter. Basisswapper holdes normalt til forfall og verdivurderes daglig. Dette medfører regnskapsmessig volatilitet i swappens verdi over løpetiden. Det er ikke fastsatt rammer for basisswapper når de brukes i finansieringssammenheng.

Valutarisiko i konsernet avdekkes mot DNB Markets slik at denne enheten er den eneste som er direkte eksponert for tradisjonell valutarisiko. Eksponeringen er liten og i hovedsak knyttet til forretningsmessig drift, og til en viss grad understøtting av kundehandler.

Eiendelsrisiko er eksponering mot direkte eierskap i fysiske eiendeler som ikke er standardiserte. Eksempler på slike eiendeler er industrielt utstyr og anleggsmaskiner. Størstedelen av rammen for denne risikotypen omfatter også eksponering mot restverdi på biler knyttet til leasingvirksomheten.

Utvikling i markedsrisiko i 2024 Kapitalkrav for markedsrisiko

6. Markedsrisiko

→ Markedsrisikoeksponeringer
→ Styring og kontroll av markedsrisiko
7. Operasjonell risiko

Styring og kontroll av operasjonell risiko

Kredittspreadrisiko er i hovedsak en konsekvens av bankens styring av likviditetsrisiko gjennom forvaltning av obligasjoner i likviditetsporteføljen. Se kapittelet Likviditetsrisiko og balansestyring for mer detaljer om likviditetsporteføljen. I tillegg er det også noe kredittspreadrisiko i handelsporteføljen som følge av andrehåndsomsetning og plasseringer i førstehåndsmarkedet. Andrehåndsomsetning forgår hovedsakelig gjennom market-making av norske obligasjoner og sertifikater. Kredittspread er påslaget over referanserenten i en obligasjonskupong. Kredittspreadrisiko er risikoen for endringer i markedsvurderinger av kredittspreaden.

Egenkapitalrelatert risiko i handelsporteføljen oppstår i hovedsak som følge av at DNB Markets utfører marketmaking i aksjer og aksjederivater, på elektroniske markedsplasser og til kundemeglere. I tillegg stiller DNB Markets priser på konvertible obligasjoner. Markedsrisiko, som følge av disse aktivitetene, styres løpende innenfor de relativt moderate egenkapitalrammene allokert til handelsporteføljen.

I tillegg er det satt rammer for råvarerisiko og basiskurverisiko. Råvareeksponeringen og risikoen knyttet til eksponeringen er moderat. Basiskurverisiko oppstår når renteinstrumenter i samme valuta ikke verdsettes med samme rentekurve.

Styring og kontroll av markedsrisiko

Konsernpolicy for risikostyring fastsetter overordnede krav, roller og ansvar for risikostyringen i DNB. For markeds- og motpartsrisiko blir konsernpolicyen utdypet og konkretisert i rammeverket for styring av markedsrisiko, som fastsetter definisjoner, prinsipper for delegering av rammer og krav til styring av markeds- og motpartsrisiko, herunder renterisiko utenfor handelsporteføljen (IRRBB). Rammeverket for markedsrisiko gjennomgås og oppdateres minimum årlig. Det er implementert lokale instrukser for forretningsområder med vesentlig markedsrisikoeksponering. De lokale instruksene operasjonaliserer rammeverket i det enkelte forretningsområdet.

I tillegg til rammeverket for markedsrisiko finnes det også en konsernstrategi for markedsrisiko. Sammen med markedsrisikorammene utdyper og konkretiserer markedsrisikostrategien bankens risikoappetitt for henholdsvis handelsporteføljen og bankporteføljen. Markedsrisiko oppstår fra forretningsaktiviteter, og det er kun enkelte forretningsområder som skal være eksponert mot markedsrisiko i DNB. Strategien for markedsrisiko er derfor formulert av disse områdene og reflekterer deres tilpasning av sin virksomhet.

Alle forretnings- og konsernområder med aktiviteter som fører til eksponering for markedsrisiko er ansvarlige for å håndtere og kontrollere denne eksponeringen. Risikostyring Konsern skal følge opp at dette blir utført i tilstrekkelig grad. Risikostyring Konsern overvåker derfor utviklingen i markedsrisikoeksponeringen og gir råd og utfordrer førstelinjen i spørsmål om risikostyringen. Videre utfører Risikostyring Konsern også jevnlige uavhengige kontroller av blant annet utnyttelse av markedsrisikorammene og kontroll av risikodata.

DNB benytter flere risikomål i styring og kontroll av markedsrisiko:

→ Økonomisk kapital benyttes for å måle den totale markedsrisikoen og i interne risiko- og kapitaliseringsvurderinger.
→ Value at Risk (VaR) benyttes for å måle aggregert risiko på tvers av aktivaklasser, og er et supplerende risikomål. VaR beregnes for rente-, aksje- og valutarisiko. Det settes ikke rammer for VaR.
→ Sensitivitetsmål benyttes for rapportering og oppfølging av eksponering mot rammer, for eksempel intervaller på rentekurven. Sensitivitetsmål i markedsrisikomålingen er et uttrykk for hvor mye banken risikerer å tape ved en gitt endring i underliggende risikotype. Sensitivitetsmålene er viktige for den kvalitative risikovurderingen og benyttes også som grunnlag for kvantitativ risikomodellering.
1. Styring og kontroll av risiko
2. Kapitalstyring
3. Likviditetsrisiko og balansestyring
4. Kredittrisiko
5. Motpartsrisiko

6. Markedsrisiko

Utvikling i markedsrisiko i 2024 Kapitalkrav for markedsrisiko Markedsrisikoeksponeringer
→ Styring og kontroll av markedsrisiko
7. Operasjonell risiko
8. Bærekraftsrisiko
9. Vedlegg
→ Noen rammer er uttrykt i markedsverdi, og risiko og rammeutnyttelse måles følgelig som markedsverdi.
→ For å ta høyde for opsjoners ikke-lineære karakter er rammene fastsatt som scenariorammer, det vil si at eksponeringen måles ved å stressteste både underliggende instrument og tilhørende volatilitet.
→ Stresstester av EVE og NII anvendes for å måle renterisiko utenfor handelsporteføljen (IRRBB).

I tillegg til risikomålene som inngår i oppfølgingen av markedsrisiko, benyttes stresstesting for å avdekke eksponeringer og tap som kan oppstå under ekstreme, men samtidig troverdige markedsforhold.

Financial Markets Risk Committee (FMRC) godkjenner og følger opp rammeverk for styring av markedsrisiko knyttet til bankens aktiviteter i finansmarkedene, herunder metodikk og kontrollprosedyrer. Se beskrivelse av FMRC i kapittelet Styring og kontroll av risiko.

Markedsrisikoeksponering, risikoappetitt og rammeutnyttelse rapporteres månedlig til konsernledelsen og ALCO, samt kvartalsvis til styret. Introduction Introduksjon

1 Risk management and control 1. Styring og kontroll av risiko

2 Capital management 2. Kapitalstyring

3 Liquidity risk and asset and liability management 3. Likviditetsrisiko og balansestyring

4 Credit risk 4. Kredittrisiko

5 Counterparty credit risk 5. Motpartsrisiko

6 Market risk 6. Markedsrisiko

7 Operational risk 7. Operasjonell risiko

8 Climate risk Utvikling i operasjonell risiko 2024

9 Appendix Kapitalkrav for operasjonell risiko

Omdømmerisiko

7. Operasjonell risiko

DNB hadde stabil drift gjennom hele 2024. Økonomisk kriminalitet var en vesentlig utfordring, men tapene var begrenset. Geopolitiske spenninger og høyt konfliktnivå påvirker trusselbildet.

Operasjonelle tap

Millioner kroner

Definisjon

Operasjonell risiko er risikoen for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser. Omdømmerisiko omfattes ikke av denne definisjonen, men omtales i slutten av kapittelet.

Produkter og forretningspraksis Fysisk skadeverk Prosess- og rutinefeil Eksterne misligheter Interne misligheter Driftsavbrudd og systemfeil Ansatte og arbeidsmiljø Kategori ikke bekreftet

Risikovektet beregningsgrunnlag for operasjonell risiko Millarder kroner

140,0 (121,2)

Operasjonelle hendelser Antall

4 097 (4 681)

(Tall for 2023)

Risk and capital management Pillar 3 | 2023 Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2024

Kapitalkrav for operasjonell risiko

7. Operasjonell risiko

→ Utvikling i operasjonell risiko 2024

Styring og kontroll av operasjonell risiko

Omdømmerisiko

Utvikling i operasjonell risiko 2024

DNB har i 2024 hatt 4 097 operasjonelle hendelser, ned fra 4 681 ved årsslutt 2023. Operasjonelle tap i 2024 var 276 millioner kroner, en vesentlig nedgang siden året før. Tapene er normale sammenlignet med de siste 10 årene.

Det største tapet kom som følge av uregelmessigheter i en konkurs hos en bedriftskunde og saken er under etterforskning hos politiet. Bedragerisaker står for over halvparten av totale tap i 2024. De fleste andre hendelser har kun ført til interne kostnader og inntektstap for DNB og ikke fått vesentlig konsekvenser for kundene.

Geopolitisk uro

Den urolige verdenssituasjonen fortsatte i 2024, med geopolitisk usikkerhet og høyt konfliktnivå, inkludert væpnede konflikter i Ukraina og Midtøsten. Dette øker sannsynligheten for hendelser i flere kategorier, som cyberangrep og brudd i leveransekjeder. DNB fikk ikke vesentlige tap som følge av slike hendelser i 2024.

Økonomisk kriminalitet

I 2023 så vi en endring der svenske kriminelle grupper hadde etablert seg i Norge med bedragerier som hovedaktivitet. Forbindelsen mellom kriminelle nettverk og bedragerier ble tydeligere i 2024 og det ble utført bedrageriforsøk for 2,5 milliarder kroner, en økning på 39 prosent fra året før. I en del tilfeller har bedrageriet

foregått med fysisk oppmøte hos offeret, som er særlig belastende for den som blir utsatt for slik behandling. Bankforbindelsen har et utstrakt økonomisk ansvar når offeret er en privatperson, og DNBs tap har økt sammenlignet med tidligere år. DNB jobber aktivt mot økonomisk kriminalitet og samarbeider med både myndigheter og andre banker om dette. Les mer under temaet ESRS G1 Økonomisk kriminalitet i årsrapporten på ir.dnb.no.

DNB overvåker både den geopolitiske situasjonen og kriminalitetsutviklingen, og arbeider systematisk for å forhindre at våre produkter og tjenester benyttes til kriminell aktivitet.

Sbanken

Etter fusjonen med Sbanken i 2023 ble kundeforholdene flyttet til DNBs IT-plattform i mars 2024 for å kunne sanere overflødige systemer. En del kunder av Sbanken valgte å bytte bank da Sbankens nettbank ble avviklet og erstattet av en ren mobilbank. Antallet kunder som ville bytte medførte lengre behandlingstid for overføringer av aksjesparekonto (ASK) til andre leverandører. For å imøtekomme kundene, besluttet DNB/Sbanken å kompensere kunder som var ute av markedet i mer enn de foreskrevne ti dagene.

Teknologi og sikkerhet

DNB jobber kontinuerlig for å modernisere bankens IT-tjenester og måten de styres på. Det pågår langsiktige prosjekter for å erstatte eldre kjerne- og betalingssystemer. Slike prosjekter er viktige for å sikre stabil og sikker drift i framtiden.

DNB har jobbet mye med forberedelsene til EU-forordningen om digital operasjonell motstandsdyktighet (DORA). Dette arbeidet ventes å gi utslag i enda bedre styring og kontroll av IT-tjenestene. DORA har ennå ikke tredd i kraft i Norge, men DNB leverer tjenester i flere EU-land og mye av virksomheten er derfor underlagt kravene fra 17. januar 2025.

Den viktigste indikatoren for IT-drift er «grønne dager». En grønn dag er en dag hvor alle IT-tjenester fungerer uten alvorlige følger for kundene. DNB har hatt lite nedetid de siste årene, og i 2024 var det god driftsstabilitet med 96 prosent grønne dager, noe bedre enn i 2023. Hendelsene som forårsaket «røde» og «gule dager» var spredt gjennom året og innenfor ulike IT-tjenester, inkludert feil i leverandørsystemer. Det er særlig feil knyttet til nett- og mobilbank som rammer kundene. DNB legger ut oppdatert status om slike hendelser på dnbstatus.no/.

1. Styring og kontroll av risiko
2. Kapitalstyring
3. Likviditetsrisiko og balansestyring
4. Kredittrisiko
5. Motpartsrisiko
6. Markedsrisiko
7. Operasjonell risiko
→ Utvikling i operasjonell risiko 2024
→ Kapitalkrav for operasjonell risiko
→ Styring og kontroll av operasjonell risiko
Omdømmerisiko
8. Bærekraftsrisiko
9. Vedlegg

Risikovektet beregningsgrunnlag (REA) for operasjonell risiko

Millioner kroner	Sats	31. desember 2024	31. desember 2023
Foretaksfinansiering	18 %	5 026	4 876
Egenhandel og formidling	18 %	9 955	9 331
Megling for massemarkedskunder	12 %	31	40
Banktjenester for bedriftskunder	15 %	85 579	71 814
Banktjenester for massemarkedskunder	12 %	26 996	24 205
Betaling og oppgjørstjenester	18 %	8 247	7 088
Tilknyttede tjenester	15 %	781	722
Kapitalforvaltning	12 %	3 419	3 113
Sum REA	15 %	140 035	121 190

Sikkerhet har høy prioritet i DNB. Cyberangrep som løsepengevirus er blant de største operasjonelle risikoene i DNB, også når de skjer via tredjeparter. Cybersikkerhet har eget risikoappetittutsagn i DNB og statusen rapporteres minst kvartalsvis til styret. I likhet med andre store virksomheter rammes DNB kontinuerlig av angrepsforsøk, men det er sjelden disse får merkbare konsekvenser. Både interne og eksterne vurderinger indikerer at DNB har et sterkt cyberforsvar.

Kapitalkrav for operasjonell risiko

DNB benytter sjablongmetoden for beregning av kapitalkrav for operasjonell risiko. Beregning av Risikovektet beregningsgrunnlag (REA) etter sjablongmetoden gjøres ved at man tar bankens inntekter de tre siste årene, grupperer de etter forretningsaktiviteter og beregner et vektet gjennomsnitt som multipliseres med 12,5. REA for operasjonell risiko (Pilar 1) var 140,0 millioner kroner ved årsslutt 2024, en økning på 18,9 millioner kroner fra fjoråret. REA vil alltid øke fra foregående år så lenge årets inntekter er høyere enn inntektene for tre år siden.

Styring og kontroll av operasjonell risiko

Styring av operasjonell risiko skal bidra til effektiv virksomhetsutøvelse og redusere tap. God risikostyring inkluderer å etablere en sunn risikokultur, samt tydelige roller og ansvar for arbeid med operasjonell risiko. Ledere i DNB skal kjenne til og håndtere operasjonell risiko i sine egne prosesser, systemer, produkter og tjenester. Alle forretnings- og konsernområdene har egne enheter som jobber med dette.

Risikostyring Konsern er DNBs andrelinje for operasjonell risikostyring. Dette er en uavhengig kontrollfunksjon med ansvar for styrende dokumenter for operasjonell risikostyring, konsernrapportering og risikoavlastning gjennom forsikring. Ansatte i enheten følger opp operasjonell risiko i alle forretningsog konsernområder, i datterselskaper og ved de internasjonale kontorene.

Figuren på neste side viser de viktigste elementene i DNBs operasjonelle risikostyring. En sunn risikokultur inkluderer bevissthet rundt vurdering av risiko, etablering, implementering og evaluering av risikohåndtering, samt rapportering til relevante interessenter. Alle identifiserte tap og hendelser skal registreres løpende i en egen hendelsesdatabase.

Utvikling i operasjonell risiko 2024

7. Operasjonell risiko

Kapitalkrav for operasjonell risiko

→ Styring og kontroll av operasjonell risiko

Omdømmerisiko

Prosess for operasjonell risikostyring

Konsernets styrende dokumenter, sammen med lover og regler, setter premisser for styring av den operasjonelle risikoen. DNBs styringsprinsipper inneholder overordnede føringer for risikostyring som utdypes i policyer, instrukser, rammeverk og prosesser for operasjonell risiko. Regelverk og veiledninger fra myndighetene i Norge og andre land DNB opererer i gir ytterligere rammer for risikostyringen, for eksempel gjennom EUs DORA og AI Act.

Konsernets risikoappetitt setter rammer for cyberrisiko, IT-driftsrisiko, omdømmerisiko og tapshendelser. Identifisering og vurdering av risiko skal, sammen med registrering og oppfølging av operasjonelle hendelser, gi et samlet bilde av den operasjonelle risikoen og bidra til å holde virksomheten innenfor grensene i risikoappetitt.

Alle områder i konsernet skal rapportere sine største risikoer og hendelser til områdets konserndirektør kvartalsvis. Risikostyring konsern rapporterer utviklingen i vesentlige risikoer, for eksempel cyberrisiko, minst kvartalsvis til styret gjennom CROs risikorapport.

DNB har en etablert prosess for godkjenning av produkter og tjenester som skal bidra til høy kvalitet og at vi sikrer konkurransekraft, kundetilfredshet og etterlevelse. En egen instruks stiller krav til at alle produkter og tjenester blir risikovurdert før de godkjennes. Det skal også foreligge en beskrivelse av hva produktet eller tjenesten betyr for kunden, hvem målgruppen er og hvem i DNB som har ansvaret for produktet.

Felles prinsipper gir DNB et begrepsapparat og samlet forståelse av internkontroll, og danner basisen for strukturert internkontrollarbeid. Et viktig element er den årlige internkontrollattesteringen, der alle forretnings- og konsernområdene i konsernet gjør en oppsummerende vurdering av styring og kontroll i sitt område. Dette omfatter blant annet risikovurderinger, kontroller og tiltak. Konserndirektørene og konsernsjefen har ansvar for å attestere og framlegge vurderingene for styret.

Non-Financial Risk Committee (NFRC) koordinerer håndteringen av operasjonell risiko på tvers i DNB. Tilknyttede faggrupper arbeider med prioriterte risikotemaer. Hver faggruppe rapporterer og kan eskalere saker til NFRC. Les mer om NFRC i kapittelet Styring og kontroll av risiko.

Konsernet har et omfattende forsikringsprogram som skal bidra til å begrense de økonomiske konsekvensene av uønskede hendelser som kan skje til tross for etablerte sikkerhetsrutiner og andre forebyggende risikotiltak. Foruten brann, innbrudd og driftsavbrudd dekker forsikringene kriminalitet, underslag, kostnader og tap etter cyberangrep, profesjonsansvar og styreansvar for konsernets virksomhet i hele verden. Årets fornyelser av forsikringene førte til en reduksjon av den samlede premien selv om eiendomsforsikring og reassuranse generelt har blitt dyrere på grunn av store og hyppigere naturskader.

Utvikling i operasjonell risiko 2024

7. Operasjonell risiko

Kapitalkrav for operasjonell risiko

Styring og kontroll av operasjonell risiko

→ Omdømmerisiko

Omdømmerisiko

Omdømmet er viktig for DNB. Ved å være en pådriver for bærekraftig omstilling, godt arbeid med etterlevelse og gjennom god dialog med våre kunder og interessenter, ønsker vi å bygge tillit som styrker omdømmet. DNB følger opp omdømmerisiko i tett sammenheng med operasjonell risiko. Gjennom risikoappetitt har styret fastslått at DNB har som mål å ha et godt omdømme og levere på forventninger fra samfunnet og interessenter.

Endringer i omdømmerisiko kan oppstå fra både interne og eksterne kilder. Interne kilder kan være endringer i forretningspraksis, nye eller reviderte produkter, markedsføringskampanjer, nedetid for infrastrukturen eller andre tekniske problemer. Eksterne kilder kan for eksempel være endringer i næringslivet, markedstrender, forventninger fra interessenter eller skift i opinionen.

Våre etiske prinsipper (Code of Conduct) gir ansatte veiledning i hvordan man skal opptre og hva man skal tenke på i det daglige. Omdømmerisiko håndteres gjennom virksomhetsstyring og forretningsaktiviteter. I godkjenningsprosessen for produkter og tjenester skal omdømmerisiko vurderes for alle produkter og tjenester, og fageksperter involveres i disse vurderingene.

Utvikling i omdømme

Traction, kvartalsvis måling

DNB måler merkevarens omdømme ved bruk av Traction, en norsk markedsanalyse som gjør det mulig å vurdere omdømmet mot konkurrenter og sammenlignbare selskaper i andre sektorer. Traction gir selskaper en poengsum fra 0 til 100, og over 65 poeng klassifiseres som «godt». En poengsum på 65 er DNBs mål. Omdømmet varierte gjennom 2024, og nivået på 57 poeng ved årsslutt tilsvarer et middels godt omdømme. Det jobbes proaktivt på tvers av konsernet for å løfte resultatene til ønsket nivå.

Introduction Introduksjon

1 Risk management and control 1. Styring og kontroll av risiko

2 Capital management 2. Kapitalstyring

3 Liquidity risk and asset and liability management 3. Likviditetsrisiko og balansestyring

4 Credit risk 4. Kredittrisiko

5 Counterparty credit risk 5. Motpartsrisiko

6 Market risk 6. Markedsrisiko

7 Operational risk 7. Operasjonell risiko

8 Climate risk 8. Bærekraftsrisiko

9 Appendix Utvikling i bærekraftsrisiko i 2024

Styring av bærekraftsrisiko i de ulike risikotypene

Pillar 3 | 2023 Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2024

capital management

Risk and

8. Bærekraftsrisiko

Klimaendringer, miljøødeleggelser, sosiale forhold og virksomhetsstyrings (bærekraft) faktorer utgjør betydelige utfordringer for økonomien. Det forventes at miljørisiko, herunder klimarelatert risiko, vil bli enda mer framtredende og at det kan påvirke den finansielle risikoen finansinstitusjoner er eksponert for. Samfunnsmessige- og virksomhetsstyringsforhold – som menneskerettigheter og korrupsjon kan også være kilder til finansiell risiko. DNB er eksponert mot bærekraftsrisiko gjennom selskapene konsernet finansierer og investerer i, og gjennom disse selskapenes evne til å tilpasse seg klimaendringer, fremme etisk arbeidspraksis og tilrettelegge for overgangen til et lavutslippssamfunn.

Eiendomsporteføljen – energieffektivitet av sikkerheter

Milliarder kroner

→ Utvikling i bærekraftsrisiko i 2024

Styring av bærekraftsrisiko i de ulike risikotypene

Definisjon

Bærekraftsrisiko (også kalt ESG-risiko) er risikoen for finansielle tap og andre negative konsekvenser som oppstår fra hendelser knyttet til faktorer innen klima- og miljø (E), sosiale forhold (S) eller virksomhetsstyring (G). Disse faktorene kan påvirke en rekke risikotyper innen så vel finansiell som ikkefinansiell risiko.

Klimarisiko deles videre inn i de følgende risikotypene: → Fysisk klimarisiko risiko knyttet til konsekvenser av klimaendringer som fører til skade eller tap i fysisk forstand. Innenfor fysisk risiko skilles det også mellom kronisk og akutt risiko, avhengig av hvor fort risikoen oppstår.
→ Overgangsrisiko risiko knyttet til konsekvensene av endringene som følger av tiltak for å begrense klimaendringene. Det kan være politiske, regulatoriske, teknologiske eller samfunnsøkonomiske endringer i overgangen til et lavutslippssamfunn.
→ Ansvarsrisiko risiko knyttet til ansvaret for å ta høyde for eller motvirke klimarelaterte skader eller tap, for eksempel at det tas rettslige skritt mot et selskap for dets bidrag til klimaendringer eller for ikke å opplyse om klimarelatert risiko til sine investorer.

Sosial forhold er risiko knyttet til faktorer som for eksempel menneske- og arbeidstakerrettigheter, og endringer i sosiale normer eller forventninger.

Virksomhetsstyringsrisiko er risiko knyttet faktorer som for eksempel virksomhetsstyring, etikk og eierstyring, åpenhet, antikorrupsjon og anti-hvitvasking og skattemessige forhold.

8. Bærekraftsrisiko
→ Utvikling i bærekraftsrisiko i 2024

Styring av bærekraftsrisiko i de ulike risikotypene

Utvikling i bærekraftsrisiko i 2024

2024 ble det varmeste året som er registrert globalt, og det første året hvor den gjennomsnittlige globale temperaturen var over 1,5 grader høyere enn førindustrielt nivå 1. Ekstremvær og klimarelaterte hendelser medførte negative konsekvenser for både natur, dyreliv, mennesker og økonomi. Klimapolitikk er derfor fortsatt like aktuelt, og for 29. gang ble klimatoppmøte arrangert, hvor en ny avtale ble inngått etter forhandlinger på overtid. Samtidig var året preget av usikkerhet på grunn av geopolitisk uro og intensivert handelskrig, noe som økte risikoen for forstyrrelser i global handel og verdikjeder. I et slikt miljø er det viktig å sørge for at kapital ledes inn i klimaomstillingen for å oppnå overgangen til en lavkarbonøkonomi. I DNB arbeider vi for å være en pådriver for bærekraftig omstilling og skal bruke vår posisjon og kompetanse til å aktivt hjelpe kunden i en mer bærekraftig retning gjennom rådgivning, finansiering og tydelige forventninger. Ved utgangen av 2024 har DNB bidratt med totalt 751,8 milliarder kroner til finansiering og tilrettelegging av den bærekraftige omstillingen siden 2020.

1 Copernicus Climate Change Service. (2025, 10. Januar). https:// climate.copernicus.eu/copernicus-2024-first-year-exceed-15degcabove-pre-industrial-level

DNB har siden april 2023 vært pålagt å rapportere om bærekraftsrisiko i tråd med kommisjonsforordning 2022/2453. Kravene inkluderer DNBs overgangsrisiko, fysisk klimarisiko og risikoreduserende tiltak. Implementeringsprosessen har vært håndtert sammen med DNBs øvrige rapporteringskrav på bærekraft, som EU-taksonomien, for å sikre konsistent data og logikk. Utviklingen og implementeringen av data vil fortsatt være et kontinuerlig arbeid i årene framover. For mer informasjon om bærekraftsrisiko se vedlegg 2 til denne rapporten samt Excel-tillegget «Risk and capital management – Pillar 3, attachment (Excel)».

DNB rapporterte etter Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) for første gang i 2024. Konsernet har identifisert vesentlige temaer innen de europeiske rapporteringsstandardene (ESRS) E1 Klimaendringer, E3 Vann og marine ressurser, S1 Egen arbeidsstyrke, S4 Forbrukere og sluttbrukere og G1 Forretningsskikk. I tillegg har DNB identifisert tre selskapsspesifikke temaer, herunder cybersikkerhet, økonomisk kriminalitet, og finansiell infrastruktur og finansiell stabilitet som er rapportert under henholdsvis S4 og G1. DNBs redegjørelse etter åpenhetsloven, som beskriver hvordan DNB utfører prosessen for aktsomhetsvurderinger for grunnleggende menneskerettigheter og anstendig arbeidsforhold, er publisert på dnb.no/bærekraftsrapporter.

Å bygge et system for å kartlegge og overvåke DNBs bærekraftsrisiko, sikre strategisk måloppnåelse og oppfylle rapporteringskrav er viktig for DNBs risikostyring. DNBs langsiktige lønnsomhet avhenger av at kundene integrerer bærekraft i sine forretningsmodeller og strategiske valg. Ved å stille krav til ansvarlighet hos kundene kan DNB ha en positiv innvirkning på samfunnsutviklingen, samtidig som kundenes og egen risiko reduseres. Gjennom 2024 fortsatte DNB å utvikle og forbedre identifisering, styring og kontroll av bærekraftsrisiko, samt igangsatte et prosjekt for å møte kravene i CRD6 og EBA GL/2025 som forventes innført i Norge i 2026.

1. Styring og kontroll av risiko
2. Kapitalstyring
3. Likviditetsrisiko og balansestyring
4. Kredittrisiko
5. Motpartsrisiko
6. Markedsrisiko
7. Operasjonell risiko
8. Bærekraftsrisiko
→ Utvikling i bærekraftsrisiko i 2024
Styring og kontroll av bærekraftsrisiko
Roller og ansvar
Styring av bærekraftsrisiko i de ulike risikotypene
Stresstesting av klimarisiko

Klimarisiko

Klimarisiko er en av de mest vesentlige bærekraftsrisikoene som kan ha finansiell påvirkning på DNB. Dersom selskapene konsernet finansierer eller investerer i, ikke tar hensyn til klimarisiko, vil deres levedyktighet og lønnsomhet påvirkes, noe som igjen kan påvirke DNBs verdiskaping. Både overgangs- og fysisk risiko kan ha betydelige økonomiske konsekvenser, som kan påvirke DNB, for eksempel gjennom mislighold av lån, reduserte panteverdier, nedskrivninger, investeringstap og høyere forsikringsoppgjør. På kort til mellomlang sikt vurderes overgangsrisiko som mest vesentlig for DNB. Tabellen til høyre viser eksempler på hvordan klimarelatert risiko kan påvirke DNB innenfor ulike risikotyper.

	Overgangsrisiko	Fysisk risiko
Kredittrisiko	Selskaper kan oppleve negative konsekvenser, som tap av inntekter på grunn av endrede preferanser eller økte kostnader (knyttet til juridiske spørsmål, lovpålagt etterlevelse og teknologiske endringer). Dette kan ha en negativ effekt på selskapets kontantstrøm og evne til å tilbakebetale gjeld, noe som også fører til økt sannsynlighet for mislighold og økt kredittrisiko.	Kreditteksponeringen vil kunne øke dersom klimarelaterte risikodrivere reduserer låntakernes evne til å betale tilbake og betjene gjeld (inntektseffekt) eller bankenes evne til fullt ut å få tilbake verdien av et lån ved mislighold (formueseffekt).
Markedsrisiko	Overgangsrisiko kan føre til et skifte i markedsforholdet, noe som fører til reduksjon i verdsettelse av eiendeler og negative prisendringer der overgangsrisiko ennå ikke er innarbeidet i prisene.	Klimaendringer kan tilsi en reduksjon i finansielle formuesverdier, herunder muligheten til økende volatilitet der klimarisiko ennå ikke er innarbeidet i verdsettelsen. Klimaendringer kan også føre til et sammenbrudd i korrelasjoner mellom eiendeler eller en endring i likviditet for bestemte eiendeler, noe som reduserer forutsetningene for god risikostyring.
Likviditetsrisiko	Bankenes tilgang til stabile finansieringskilder kan bli redusert etter hvert som markedsforholdene endres. Klimarelaterte risikodrivere kan føre til at bankenes motparter reduserer innskudd og kredittrammer.	Klimaendringer og alvorlige fysiske hendelser kan føre til økt etterspørsel etter likviditet og endring i likviditet for bestemte eiendeler.
Operasjonell risiko	Økende juridisk og regulatorisk etterlevelsesrisiko knyttet til klimasensitive investeringer og virksomheter. Omdømmerisiko kan også oppstå fra skiftende sentiment blant kunder og økende oppmerksomhet fra andre interessenter (investorer, myndigheter osv.) om sin respons på klimaendringer.	Alvorlige fysiske hendelser kan føre til fysisk skade på DNBs eiendommer, filialer eller datasenter som fører til forstyrrelser i driften.

8. Bærekraftsrisiko
→ Utvikling i bærekraftsrisiko i 2024

Styring av bærekraftsrisiko i de ulike risikotypene

Eksponering mot klimarisiko i utlånsporteføljen

Tabellen til høyre viser hvilke sektorer i utlånsporteføljen DNB vurderes å ha størst klimarisiko i. De viktigste risikofaktorene er listet opp for hver sektor, samt andelen av utlånsporteføljen til bedrifter. Det grønne skiftet gir store muligheter knyttet til bedriftsutlånsporteføljen da det vil kreve store mengder kapital. Dette gir muligheter for DNB i tillegg til at det innebærer et ansvar for å støtte overgangen gjennom finansiering, rådgivning og krav. Konsernets arbeid med å være en pådriver i klimaomstillingen er nærmere beskrevet i delkapittelet ESRS E1 Klimaendringer i DNBs årsrapport på dnb.no/bærekraftsrapporter.

Fysisk klimarisiko

Fysisk klimarisiko kan påvirke DNBs kunder i form av lavere inntekter og høyere kostnader på grunn av forstyrrelser i verdikjeden og andre negative påvirkninger på produksjonen. Disse risikoene kan også føre til skade på DNB-kunders eiendom eller virksomhet, noe som kan svekke verdsettelsen av eiendeler og kredittverdigheten til kunder. Det kan igjen føre til økte misligholdsrater, mislighold, og nedskrivninger i DNBs porteføljer. I tillegg kan DNBkonsernets lokaler og eiendeler bli fysisk skadet på grunn av værrelaterte hendelser som fører til økte kostnader.

I utlånsporteføljen foretar DNB vurderinger av fysisk klimarisiko når det gjelder eiendomsporteføljen.

Andel av bedriftsutlånsporteføljen, EAD (prosent)

Sektor	Klimarisiko – viktigste risikofaktorer	2024	2023
Nærings- og boligeiendom	1 Markedsrisiko (mest framtredende for næringseiendom), f.eks. energistandard og -effektivitet, oppgraderingsbehov
	2 Regulatoriske endringer (mest framtredende for boligeiendom), f.eks. endring i krav til byggestandard, krav om avfallshåndtering/ resirkulering	29,6	32,2
Olje, gass og offshore	1 Regulatoriske endringer, f.eks. knyttet til CO2-utslipp, skatt og rammebetingelser
	2 Markedsrisiko, f.eks. reduksjon i tilgang til kreditt og lavere interesse fra egenkapitalinvestorer
	3 Fysisk risiko, f.eks. ekstremvær	5,9	6,1
Shipping	1 Regulatoriske endringer, f.eks. utslippskrav
	2 Teknologi, f.eks. reduksjon av CO2 i drivstoff, myndighetsstøtte
	3 Markedsrisiko (varierer i ulike undersektorer), f.eks. etterspørselsvridning mot skip med lavere utslipp, transport av varer med høyt CO2-innhold	4,1	3,8
Fornybar energi	1 Markedsrisiko (stor variasjon mellom risikodriverne innen solkraft, vindkraft, vannkraft og kraftdistribusjon), f.eks. utviklingstakt nasjonalt og globalt, infrastruktur, eksportkapasitet
	2 Regulatoriske endringer, f.eks. stabilitet i rammebetingelser, myndighetsstøtte	8,8	7,5
Bygg og anlegg	1 Markedsrisiko (mest framtredende innen næringseiendom), f.eks. skjerpede krav til reduserte utslipp på byggeplass, oppgradering av maskinpark
	2 Regulatoriske endringer, f.eks. økte tekniske krav, utslipps- og rapporteringskrav for verdikjeden med påfølgende kostnadsøkninger	2,0	2,1

2. Kapitalstyring
3. Likviditetsrisiko og balansestyring
4. Kredittrisiko
5. Motpartsrisiko
6. Markedsrisiko
7. Operasjonell risiko
8. Bærekraftsrisiko
→ Utvikling i bærekraftsrisiko i 2024

Styring av bærekraftsrisiko i de ulike risikotypene

Data fra Eiendomsverdi er benyttet, og dataen for fysiske klimahendelser kobles mot eiendommen gjennom matrikkelen. Den fysiske klimarisikoen defineres videre som kronisk eller akutt risiko på følgende måte:

→ Kronisk risiko er definert som nåværende havnivåstigning og havnivået i 2050. Scenarioene er definert basert på snitt løpetid i porteføljen.
→ Akutt risiko er definert som fare for flom, både nåværende og fremtidig flomfare, dagens risikonivå på leirskred, skredfaresoner og store skred.

Ved utgangen av 2024 utgjorde eksponering mot næringseiendom og boligeiendom knyttet til kroniske eller akutte klimaendringer 212 milliarder kroner, en økning på 37 milliarder fra 2023. Økningen av eksponering mot kroniske og akutte klimahendelser skyldes en økning i utlånsporteføljen på 125 milliarder kroner og porteføljens sammensetning.

Eksponering mot fysisk klimarisiko er vurdert basert på tredjepartsdata innsamlet fra Eiendomsverdi, og alle bygninger er klassifisert basert på en risikoskala fra 1 til 6, hvor risikoskår 1–2 betegnes som lav risiko, 3–4 som middels risiko og 5–6 som høy risiko. Skåren baseres i hovedsak på to faktorer: (1) berøringsgrad på eiendommen, og (2) sannsynligheten for at ulike scenarioer inntreffer. For 2024 er eiendom med middels og høy risiko inkludert.

Eksponering mot fysisk klimarisiko

Per 31. desember

	2024			2023
Milliarder kroner	Samlet brutto balanseført verdi	Kroniske klima hendelser	Akutte klima hendelser	Samlet brutto balanseført verdi	Kroniske klima hendelser	Akutte klima hendelser
Lån sikret i boligeiendom	972	17	129	862	14	117
Lån sikret i næringseiendom	261	12	54	261	7	37

På grunn av manglende data beregnes eksponeringen knyttet til kroniske og akutte klimaendringer kun i utlånsporteføljen med sikkerhet i bolig- og næringseiendommer. Data knyttet til klimaendringer og koblingen til eiendeler utover fast eiendom er et pågående arbeid og det arbeides med å bedre datakvaliteten og implementeringen.

Les mer om eksponering mot eiendeler utsatt for fysisk klimarisiko i Excel-tillegget «Risk and capital management – Pillar 3, attachment (Excel)» publisert på ir.dnb.no.

Overgangsrisiko

EUs bygningsdirektiv har som mål å redusere energiforbruket og klimagassutslippene fra bygninger og er ett av tiltakene i EUs «Green Deal». Det nyeste bygningsenergidirektivet ble vedtatt i EU i mai 2024. Direktivet bygger på mye av innholdet i bygningsenergidirektivene fra 2010 og 2018, men

inneholder i tillegg en rekke nye bestemmelser. Energidepartementet jobber med å vurdere 2024-direktivet. Dette arbeidet er ikke ferdig. For DNBs porteføljer innenfor bolig- og næringseiendom kan direktivet medføre økte kostnader for å tilfredsstille nye krav til bygningers energieffektivitet. Innen 2050 er det overordnede målet å oppnå en utslippsfri bygningsmasse i EU.

For å vurdere DNBs overgangsrisiko er det beregnet energieffektivitet i porteføljen av lån med pant i fast eiendom. Logikken er basert på energimerker for den norske porteføljen, da porteføljen i hovedsak består av boliglån i Norge. I mangel av energimerke og energiforbruk estimeres byggets energieffektivitet basert på gjennomsnittlig energiforbruk fra Enova.

Ved utgangen av 2024 hadde 9 prosent av porteføljen av boligeiendom energimerke A eller B, en nedgang på 6 prosentpoeng sammenliknet

7. Operasjonell risiko
8. Bærekraftsrisiko
→ Utvikling i bærekraftsrisiko i 2024

Styring av bærekraftsrisiko i de ulike risikotypene

med året før. For porteføljen av næringseiendommer var 9 prosent klassifisert med energimerke A eller B, en økning på 2 prosentpoeng fra 2023. På grunn av manglende data var andelen uten energimerke for bolig- og næringseiendommer 53 prosent ved utgangen av 2024, en økning på 22 prosentpoeng fra 2023. Økningen skyldes endring i kategoriseringen av energimerker. Estimerte energimerker ble flyttet ut av kategoriene A til G og plassert i kategorien «uten energimerke». Dette ble gjort for å i større grad kunne skille andelen faktiske og estimerte energimerker.

Ved utgangen av 2024 var ikke energieffektiviteten i porteføljen av eiendommer utenfor Norge estimert fordi det ikke er mulig å hente data om energiforbruk eller energimerke. Arbeidet med utvidelse av data på energiforbruk for vår internasjonale portefølje vil fortsette i 2025.

For å oppnå utviklingen av energieffektivisering og tilpasning av nytt direktiv, fortsetter DNB å styrke intern kompetanse innen produktutvikling og rådgivning for å støtte våre kunder ytterligere. I 2024 ble det gjennomført et internt opplæringsprogram for ansatte i kundefront og i investeringsvirksomheten (DNB Asset Management, DAM) på klima og omstillingen. Konsernet jobber også aktivt med myndigheter for å diskutere betydning av offentlig-privat og grenseoverskridende samarbeid for å oppnå det brede målet om utslippsreduksjon i sektoren. Informasjon om faktisk

energiforbruk i fast eiendom vil tillate overvåkning og rapportering av utviklingen i energiforbruk, men disse dataene er foreløpig ikke tilgjengelig. Les mer om arbeidet med porteføljene innen bolig, borettslag og næringseiendom i omstillingsplanen (tidligere kalt transisjonsplan) på dnb.no/bærekraftsrapporter.

For mer informasjon om energiforbruk og energiklassifisering av fast eiendom, se Excel-tillegget «Risk and capital management – Pillar 3, attachment (Excel)» publisert på ir.dnb.no.

Finansierte utslipp

I 2021 lanserte DNB et mål om å nå netto null-utslipp innen 2050 på tvers av utlåns- og investeringsporteføljen samt i egen drift. I 2023 lanserte konsernet sin omstillingsplan som er en videreføring av netto nullmålet og et viktig strategisk verktøy som hjelper DNB å forstå forretningsimplikasjonene av netto null-forpliktelsen, og å håndtere utfordringene og mulighetene som klimaforandringer og overgangen til en lavkarbonøkonomi medfører. Planen er en integrert del av DNBs konsernstrategi, hvor det å levere bærekraftig verdiskaping og begrense klimaendringer står sentralt.

Omstillingsplanen beskriver hvordan DNB vil være en pådriver for omstillingen, og hvilke verktøy DNB har for å ha dialog med og veilede kundene og selskapene det investeres i, med mål om å redusere deres klimagassutslipp. Avkarboniseringsmålene som er satt for utlånsporteføljen dekker 70 prosent av de finansierte utslippene.

For resterende del av porteføljen som ikke ble dekket er årsaken blant annet den består av sektorer med lave utslipp, sektorer hvor DNB har lav eksponering eller hvor egnede beregningsmetoder og klimascenarioer ikke var tilgjengelig. DNB arbeider imidlertid med å gjennomgå de gjenværende sektorene for å fastslå om tilstrekkelig data er tilgjengelig, om det finner beregningsmetoder og troverdige 1,5-graders klimascenarioer for sektoren.

2024 er første året konsernet beregnet finansierte utslipp i Scope 1, 2 og 3 for utlånsporteføljen. Selskapene som er omfattet er innenfor sektorer som i stor grad bidrar til klimaendringer. Ved utgangen av 2024 var DNBs finansierte utslipp innenfor sektorer som i stor grad bidrar til klimaendringer totalt 9,3 millioner tonn CO2e, hvorav 3,7 millioner tonn CO2e i Scope 3. Beregningene av finansierte utslipp er gjort ved innsamling av selskapsrapportert data og ekstrapolering ved mangel på data. Det er ikke satt noen begrensning på PCAF-datakvalitetsskår, hvilket betyr at deler av rapporterte finansierte utslipp er beregnet basert på selskapenes eiendeler og inntekter. PCAFdatakvalitetsskår for finansierte utslipp i overnevnte sektorer i Scope 3 var ved utgangen av 2024 på 3,6. Som et resultat av en økning i selskapsrapporterte utslipp vil kvaliteten, målt ved PCAF-datakvalitetsskåren på sikt øke. Denne økningen i kvalitet antas også å gi utslag i økte finansierte utslipp for DNB.

8. Bærekraftsrisiko
→ Utvikling i bærekraftsrisiko i 2024

Styring av bærekraftsrisiko i de ulike risikotypene

Finansierte utslipp fra sektorer som i stor grad bidrar til klimaendringer

E – Vannforsyning, avløpsog renovasjonsvirksomhet; 0 %

G – Varehandel,

reparasjon av motorvogn; 5 %

F – Bygge- og anleggsvirksomhet; 4 %

E – Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet; 0 %

For mer detaljer om konsernets finansierte utslipp og metodikk, se delkapittelet ESRS E1 Klimaendringer i DNBs årsrapport på dnb.no/bærekraftsrapporter.

varmtvannsforsyning; 15 %

8. Bærekraftsrisiko

Styring av bærekraftsrisiko i de ulike risikotypene

→ Styring og kontroll av bærekraftsrisiko
→ Roller og ansvar

Styring og kontroll av bærekraftsrisiko

Klima og miljø, sosiale forhold og virksomhetsstyring er integrert i DNBs strategi og virksomhetsstyring. Styrende dokumenter fastsetter hvordan vi skal arbeide med bærekraft og bærekraftsrisiko. Konsernpolicy for bærekraft er DNBs overordnede styrende dokument for bærekraft og danner grunnlaget for hvordan konsernet jobber med bærekraft. Videre fastsetter konsernpolicy for risikostyring, som dekker alle risikoer i DNB, at bærekraftsrisiko skal hensyntas i styringen av alle risikotyper. Bærekraftsrisikovurderinger er derfor integrert i instrukser og rammeverk for alle risikotyper. Les mer om hvordan vi følger opp bærekraftsarbeidet under Styring i kapittelet ESRS 2 Generelle opplysninger i DNBs årsrapport på dnb.no/ bærekraftsrapporter.

Målsettingene og tiltakene definert i DNBs omstillingsplan bidrar også til å redusere klimarisikoen i utlåns- og investeringsporteføljen. Målene skal sikre at DNB som finansinstitusjon integrerer klimahensyn tettere i prosessene, herunder i valg av – og dialog med – kunder og selskapene det investeres i. Les mer om styringen og oppfølgingen i omstillingsplanen som er publisert på dnb.no/bærekraftsrapporter.

Gjenopprettingsplanen utarbeides som en integrert del av konsernets risiko- og kapitalstyring og inntrer ved brudd på forhåndsdefinerte indikatorer. I tillegg til gjenopprettingsindikatorer definerer gjenopprettingsplanen et sett av måleparametere som skal overvåkes, blant annet gjelder dette utviklingen i bærekraftsrisiko.

Roller og ansvar Styret

I henhold til styrets instruks har styret det overordnede ansvaret for forvaltningen av DNB og skal sørge for forsvarlig organisering av virksomheten. Det er styret i DNB som fastsetter konsernets strategi og overordnede mål, herunder DNBs bærekraftsambisjoner, DNBs omstillingsplan og DNBs mål for bærekraftig finansiering. Styret setter også krav og forventninger til forretningsatferd og kultur i konsernet gjennom det styrende dokumentet Code of Conduct.

Styret har tre underutvalg: risikoutvalget, revisjonsutvalget og kompensasjons- og organisasjonsutvalget. I henhold til risikoutvalgets og revisjonsutvalgets instruks er det risikoutvalget som forbereder styrets oppfølging av risikostyringen i konsernet, og revisjonsutvalget som forbereder styrets oppfølging av prosessen for bærekraftsrapportering med tilhørende internkontroll.

Styret følger opp framdriften i arbeidet med klima og miljø, sosiale forhold og virksomhetsstyring gjennom jevnlige rapporteringer. Styret får i tillegg informasjon om risikoer knyttet til klima og miljø, sosiale forhold og virksomhetsstyring i den kvartalsvis risikorapporteringen. Les mer om styrets rolle og ansvar innen bærekraft i delkapittelet, ESRS 2 Generelle opplysninger i DNBs årsrapport på dnb.no/bærekraftsrapporter.

Konsernsjefen og konsernledelsen

Konsernsjefen har det overordnede ansvaret for implementering av konsernets strategi og overordnede mål, inkludert DNBs bærekraftsambisjoner. Konsernledelsen diskuterer jevnlig ulike saker knyttet til arbeidet med klima og miljø, sosiale forhold og virksomhetsstyring. Konserndirektørene skal sikre at eget områdes virksomhet er i samsvar med vedtatte mål og strategier, inkludert konsernets bærekraftsmål. Konserndirektøren skal sikre at ansatte innen eget ansvarsområde har kjennskap til disse. Les mer om konsernsjefens og konsernledelsens roller og ansvar innen bærekraft under Styring i delkapittelet ESRS 2 Generelle opplysninger i DNBs årsrapport på dnb.no/ bærekraftsrapporter.

7. Operasjonell risiko
8. Bærekraftsrisiko

→ Roller og ansvar
→ Styring av bærekraftsrisiko i de ulike risikotypene

Bærekraftsdivisjonen i konsernfinans

Bærekraftsdivisjonen i Konsernfinans, som er konsernets sentrale enhet for bærekraft, er ansvarlig for strategisk og operativ utvikling av bærekraftsarbeidet i konsernet. Arbeidet omfatter DNBs bærekraftsambisjoner, omstillingsplan og mål for bærekraftig finansiering. Divisjonen innehar ekspertise på området og er rådgiver for konsernledelsen og forretningsområdene på ulike bærekraftstemaer. Direktør for bærekraftsdivisjonen er organisert i linjen til finansdirektøren og er en del av finansdirektørens ledergruppe. Finansdirektøren informerer konsernsjefen om saker av vesentlig betydning.

Non-Financial Risk Committee (NFRC)

Komitéen ledes av CRO og skal bidra til å utvikle DNBs styring av ikke-finansiell risiko. NFRC skal sørge for konsistent tilnærming og felles koordinering av førstelinjens ansvar for håndtering av operasjonell risiko, etterlevelsesrisiko og omdømmerisiko. Komiteen utveksler informasjon, koordinerer aktiviteter og gir råd om komplekse enkeltsaker. Faggrupper (Subject Matter Groups) som rapporterer til NFRC følger opp framdrift innenfor områder som hvitvasking, IT-risiko, tredjepartsrisiko og personvern.

Risikostyring Konsern

Risikostyring konsern har det overordnede ansvaret for overvåking og rapportering av risiko knyttet til klima, miljø og sosiale forhold. Risikostyring konsern ledes av Chief Risk Officer (CRO), som sitter i konsernledelsen og har en uavhengig rapporteringsmulighet direkte til styret. Forretnings- og konsernområdene er ansvarlig for å etablere, styre og følge opp risikostyring, herunder bærekraftsrisiko innenfor eget ansvarsområde.

Risikostyring Konsern er ansvarlig for utarbeidelse av rammeverk og instrukser for håndtering av de ulike risikotypene. Bærekraftsrisiko skal integreres i styringen av alle risikotyper. Dette betyr at alle divisjoner i Risikostyring konsern har ansvar for å integrere bærekraftsrisiko i sine risikostyringsprosesser. Risikostyring konsern er også ansvarlig for utviklingen av modeller og verktøy, og innsamling og strukturering av data som både sikrer etterlevelse av rapporteringskrav og muliggjør en god og konsistent vurdering av bærekraftsrisiko. Risikostyring konsern er ansvarlig for å rapportere bærekraftsrisiko i pilar 3. For mer informasjon om styring og kontroll, se kapittelet Styring og kontroll av risiko.

Styring av bærekraftsrisiko i de ulike risikotypene

Krav om vurdering av bærekraftsrisiko er tatt inn i rammeverkene for samtlige risikotyper. Vår tilnærming til bærekraft og tilhørende risiko er imidlertid i rask utvikling, og som et resultat vil bærekraftsrisiko i prosesser og internkontroll videreutvikles i årene som kommer. Konsernet vurderer kredittrisiko som den mest vesentlige av risikotypene som blir påvirket av bærekraftsrisiko. Styring av bærekraftsrisiko for kredittrisiko er utdypet nedenfor. Andre risikotyper er integrert i relevante prosesser.

Kredittrisiko

Bærekraftsrisikovurderinger er integrert i DNBs kredittbeslutninger og styres i henhold til konsernpolicy for risikostyring og konserninstruksen for bærekraft i kredittvirksomheten. Ifølge instruksen skal aktiviteter hos en låntaker som påvirker bærekraftsrisiko analyseres i kredittsaker på lik linje med andre mulige relevante risikodrivere. DNB måler og følger opp gjennomsnittlig bærekraftsrisikonivå for låntakere i kategoriene lav, moderat og høy. I arbeidet brukes det et bærekraftsskårdiagram, som er sektorspesifikt, slik at de mest vesentlige risikoene håndteres. Instruksen angir også hvilke kunder DNB ikke innvilger kreditt til.

8. Bærekraftsrisiko

→ Styring av bærekraftsrisiko i de ulike risikotypene
→ Stresstesting av klimarisiko

klassifiseringsverktøy for å vurdere selskapers bærekraftsrisiko. Verktøyet dekker fire tematiske områder: klima, miljø, sosiale forhold og virksomhetsstyring. Bærekraftsklassifiseringen er en viktig del av beslutningsprosessen for etablering av nye kredittengasjement. Alle bedriftskunder vurderes med tanke på bærekraft, men for kunder som har et samlet kredittengasjement på over 8 millioner kroner, må bærekraftsrisiko kommenteres i kredittforslaget. For bedriftskunder med et kredittengasjement på over 50 millioner kroner, skal det i tillegg gjøres en risikoklassifisering ved hjelp av det egenutviklede verktøyet. DNBs egne bærekraftsvurderinger suppleres med bærekraftsanalyser utført av tredjeparter. Det er også utviklet et bærekraftsskjema for kundedialog for å sikre at kundene har en god forståelse av hvilke bærekraftsområder DNB anser som viktige i sin risikostyring.

DNB benytter også et internt utviklet

Ved høy bærekraftsrisiko eskaleres kredittbeslutningen til høyeste beslutningsnivå under styret. Kunder med høy bærekraftsrisiko må også etablere en intern handlingsplan for å følge opp de temaene som gjør at risikoen vurderes som høy. Planen gjelder for en 12-måneders periode, og inneholder milepæler og spesifiserer personen som er ansvarlig. Handlingsplanen fungerer også som grunnlag for videre dialog med kunden. Risikomodellen og prosessen vurderes jevnlig.

For kunder med moderat eller høy bærekraftsrisiko bør det kommenteres spesifikt hvordan bærekraftsrisiko kan påvirke kundenes fremtidige gjeldsbetjeningsevne i delen om finansiell analyse i kredittdokumentasjonen.

For prosjektfinansiering som er underlagt ekvatorprinsippene,2 skal egne vurderinger dokumentere etterlevelse av prinsippene.

Stresstesting av klimarisiko

Som del av den generelle risikovurderingen, gjør DNB analyser av hvordan klimarisiko kan påføre banken kredittap under ulike scenarioer på kort, mellomlang og lang sikt. Analysene er viktige som ledd i DNBs risikostyring, og bidrar til å gjøre det mulig å iverksette strategiske tiltak for å unngå potensielle økonomiske tap. Utvikling av fleksible verktøy og gjennomføring av ulike analyser er viktige steg. DNB forventer at tilgangen til og kvaliteten på relevante data vil bli stadig bedre. Det samme gjelder for utviklingen av scenarioer og antakelser som legges til grunn i analysene.

2 Ekvatorprinsippene er en felles risikostyringsramme for finansinstitusjoner for å identifisere, vurdere og håndtere miljømessige og sosiale risikoer i prosjektfinansiering.

I 2024 gjennomførte DNB en analyse av overgangsrisiko i bankens portefølje av lån til ikkefinansielle foretak med unntak av eiendom og landbruk. Analysen ble gjennomført ved hjelp av DNBs egenutviklede verktøy. Analysen er gjort med en tidshorisont fram til 2040, og dekker dermed kort (0–1 år), mellomlang (2–5 år) og lang sikt (mer enn 5 år). Tidsperioden inkluderer en betydelig del av utslippsreduksjonene fra NGFS3-scenarioet Net Zero 2050. Det er planlagt å innarbeide scenarioer med flere tidshorisonter fremover.

Analysen omfatter hvordan økte kostnader knyttet til klimagassutslipp, vil kunne påvirke kundene i løpet av tidshorisonten. Kostnadene knyttet til utslipp, som karbonpriser og nødvendige investeringer i utslippsreduserende teknologier og tiltak, er vurdert på grunnlag av både nåværende reguleringer og scenariobaserte endringer. For å gi et helhetlig bilde av utlånsporteføljens motstandsdyktighet mot klimarelatert overgangsrisiko bygger analysen på data som tar hensyn til forskjeller mellom næringer og regioner der slik informasjon er tilgjengelig.

3 Network for Greening the Financial System

8. Bærekraftsrisiko

Styring av bærekraftsrisiko i de ulike risikotypene

→ Stresstesting av klimarisiko

Samlet sett viste analysen begrensede utslag for at DNB er utsatt for overgangsrisiko i porteføljene som ble analysert. Det er variasjoner mellom næringene og de største utslagene er innenfor maritime næringer, men med stor usikkerhet. Størst usikkerhet er knyttet til shipping og offshore i Net Zero 2050-scenarioet. Næringene har relativt høye utslipp i Scope 1 og 3 i dag, og utslagene blir større dersom det forutsettes et fall i produksjonen av olje og gass, kombinert med begrensede muligheter til å skyve økte kostnader over på kundene.

Shipping skal fases inn i det europeiske kvotemarkedet i løpet av de kommende årene. Kvoteplikten vil variere basert på om transporten foregår innenfor eller utenfor EU, noe som gjør det vanskelig å vurdere hvor mye av egne utslipp et shippingselskap vil måtte dekke. Det kan også være store forskjeller i investeringskostnader mellom ulike selskaper innen samme næring.

Mangelfull datakvalitet og flere usikre antakelser gjør at det er utfordrende å trekke noen konklusjoner om konsekvensene for DNB. Analyser av denne typen er ikke prognoser, men heller undersøkelser av mulige utfall på grunnlag av antakelser, scenarioer og en gitt utlånsportefølje. De gir likevel DNB en god pekepinn på hvilke næringer som kan være mest utsatt for klimarisiko gitt ulike antakelser, og dermed hvor det vil være mest vesentlig å styrke tilgjengelighet og kvalitet på data og antakelser for å styrke innsikten i risikoen.

Denne innsikten vil gi oss bedre grunnlag for å beslutte hvilke tiltak DNB skal kan gjøre for å redusere risikoen for klimarelaterte kredittap. Analysen viser at kundenes klimagassutslipp er viktige for DNBs forretningsmodell. Les mer om stresstesting av utlånsporteføljen i delkapittelet ESRS E1 Klimaendringer i DNBs årsrapport på dnb.no/bærekraftsrapporter.

9. Vedlegg

Appendix 2: Qualitative information in accordance with Article 449a CCR

Appendix 3: DNB Risk and capital management / Pillar 3 additional disclosures

capital management Pillar 3 | 2023 Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2024

Risk and

9. Vedlegg1

This report, Risk and capital management – Disclosure according to Pillar 3 2024, together with DNB's annual report and the additional Excel disclosure 'Risk and capital management – Pillar 3, attachment (Excel)', provides the consolidated disclosure of DNB as required in the regulations and the guidelines given by the European Banking Authority (EBA) in 'Guidelines on disclosure requirements under Part Eight of Regulation (EU) No 575/2013 (GL 2016/11)' including Commission Delegation Regulation 2022/2453 as regards the disclosure of environmental, social and governance risks.

Requirements on disclosures regarding banks' risk and capital management are stipulated in the accounting and capital requirement regulations. As of 2024, the risk and capital information that is applicable in order to fulfil both sets of regulations is presented in DNB's Annual report for 2024. The disclosures that are specific to CRR can be found in this report in the form of quantitative information to be provided as stipulated in EBA/GL/2016/11 and in explanatory texts to the tables.

More information about DNB's risk management can be found in the Annual report 2024.

1 Vedlegg publiseres kun på engelsk

Information to be provided quarterly as stipulated in EBA/GL/2016/11 is published on DNB's website. For each article in Part Eight of Regulation (EU) No 575/2013 (CRR), the reference table below states in which of the publications the information can be found. This mapping is followed by a separate reference table for the additional Excel disclosures to the Pillar 3 report.

Appendix 1

9. Vedlegg

Appendix 2: Qualitative information in accordance with Article 449a CCR

Appendix 3: DNB Risk and capital management / Pillar 3 additional disclosures

Appendix 1: Reference table for CRR part 8

Article in CRR	Description	Reference in Risk and capital management – Disclosure according to Pillar 3 2024	Reference in Pillar 3 additional Excel disclosures	Reference in DNB's annual report and interim reports or on the DNB website
Title I	General principles
Article 431	Disclosure requirements and policies
1-2	General disclosure requirements	This report, Risk and capital management Disclosure according to Pillar 3 2024		Annual report 2024, chapter ' The Board of Directors' report on corporate Governance' and 'ESRS 2 - General disclosures'
3	Requirement to have a formal policy and internal processes, systems and controls to comply with the disclosure requirements	Ch. 0: Risk Statement
4	All quantitative disclosures shall be accompanied by a qualitative narrative and any other supplementary information that may be necessary in order for the users of that information to understand the quantitative disclosures,
5	Upon request, explanations of rating decisions to SMEs or other corporate applicants for loans	Can be provided upon request
Article 432	Non-material, proprietary or confidential information
1-3	Institutions may exclude non-material, proprietary or confidential information under certain conditions	Information items not disclosed under EBA/GL/2016/11	EU templates not applicable for DNB are documented
Article 433	Frequency and scope of disclosures	Ch. 0: Introduction		Financial Calendar in Annual report and on ir.dnb.no
	General information about disclosures
Article 433a	Disclosures by large institutions	Ch. 0: Introduction		Financial Calendar in Annual report and on ir.dnb.no
	Frequency requirements for publishing disclosures of Pillar 3 information for large institutions		Contents page
Article 433b	Disclosures by small and non-complex institutions	Not applicable
Article 433c	Disclosures by other institutions	Not applicable
Article 434	Means of disclosures			Financial Reports on ir.dnb.no
1	Information medium for Pillar 3 disclosures and references to equivalent and additional data in other media
2	Reference to the locations where Pillar 3 and additional disclosures are published

Introduksjon

9. Vedlegg

Appendix 2: Qualitative information in accordance with Article 449a CCR

Appendix 3: DNB Risk and capital management / Pillar 3 additional disclosures

Article in CRR	Description	Reference in Risk and capital management – Disclosure according to Pillar 3 2024	Reference in DNB's annual report and interim reports or on the DNB website
Title II	Technical criteria on transparency and disclosure
Article 435	Disclosure of risk management objectives and policies
1	Institutions shall disclose their risk management objectives and policies for each separate category of risk, including the risks referred to under this Title. These disclosures shall include:		Annual report 2024, chapter 'The Board of Directors' report on corporate Governance' and 'ESRS 2 - General disclosures'
1a	Strategies and processes to manage the risks	Ch. 2: Capital management; Ch. 3: Liquidity risk and asset and liability management; Ch. 4: Credit risk; Ch. 5: Counterparty credit risk; Ch. 6: Market risk; Ch. 7: Operational risk; Ch.8 Sustainability risk	Annual report 2024, chapter 'The Board of Directors' report on corporate Governance' and 'ESRS 2 - General disclosures'
1b	Structure and organisation of the risk management organisation including its authority and statutes	Ch. 2: Capital management; Ch. 3: Liquidity risk and asset and liability management; Ch. 4: Credit risk; Ch. 5: Counterparty credit risk; Ch. 6: Market risk; Ch. 7: Operational risk; Ch. 8: Sustainability risk	Annual report 2024, chapter 'The Board of Directors' report on corporate Governance' and 'ESRS 2 - General disclosures'
1c	Scope and nature of risk reporting and measurement systems	Ch. 2: Capital management; Ch. 3: Liquidity risk and asset and liability management; Ch. 4: Credit risk; Ch. 5: Counterparty credit risk; Ch. 6: Market risk; Ch. 7: Operational risk; Ch.8 Sustainability risk	Annual report 2024, chapter 'The Board of Directors' report on corporate Governance' and 'ESRS 2 - General disclosures'
1d	Policies for hedging and mitigating risk	Ch. 2: Capital management; Ch. 4: Credit risk; Ch. 5: Counterparty credit risk; Ch. 6: Market risk; Ch. 7 Operational risk	Annual report 2024, chapter 'The Board of Directors' report on corporate Governance' and 'ESRS 2 - General disclosures'
1e	Declaration of conformity that the risk management system is fit-for-purpose in relation to the institution's profile and strategy	Ch.0: Risk Statement; Ch. 7: Operational Risk	Annual report 2024, chapter 'The Board of Directors' report on corporate Governance' and 'ESRS 2 - General disclosures'
1f	Risk statement with overall risk profile	Ch.0: Risk statement; Ch. 1: Risk management and control	Annual report 2024, chapter 'The Board of Directors' report on corporate Governance' and 'ESRS 2 - General disclosures'

Introduksjon

1. Styring og kontroll av risiko 2. Kapitalstyring

Appendix 2: Qualitative information in accordance with Article 449a CCR

9. Vedlegg

→ Appendix 1: Reference table for CRR part 8

Article in CRR	Description	Reference in Risk and capital management – Disclosure according to Pillar 3 2024	Reference in Pillar 3 additional Excel disclosures	Reference in DNB's annual report and interim reports or on the DNB website
2	Institutions shall disclose the following information, including regular, at least annual updates, regarding governance arrangements:			Annual report 2024, chapter 'The Board of Directors' report on corporate Governance' and 'ESRS 2 - General disclosures'
2a- c	Corporate governance disclosures	Ch. 1: Risk management and control		Annual report 2024, chapter 'The Board of Directors' report on corporate Governance' and 'ESRS 2 - General disclosures'
2d	Whether or not the institution has set up a separate risk committee	Ch. 1: Risk management and control		Annual report 2024, chapter 'The Board of Directors' report on corporate Governance' and 'ESRS 2 - General disclosures'
2e	Description of the information flow on risk to the management body	Ch. 1: Risk management and control		Annual report 2024, chapter 'The Board of Directors' report on corporate Governance' and 'ESRS 2 - General disclosures'
Article 436	Disclosure of the scope of application
a	Name of the institution to which the requirements in CRR apply	Front page and Ch. 0: About this report
b	Reconciliation between the consolidated financial statements prepared in accordance with the applicable accounting framework and the consolidated financial statements prepared in accordance with the requirements on regulatory consolidation	Ch. 0: About this report	LI1, LI2, LI3
c	a breakdown of assets and liabilities of the consolidated financial statements prepared in accordance with the requirements on regulatory consolidation pursuant to Sections 2 and 3 of Title II of Part One, broken down by type of risks		LI1, CC2
d	a reconciliation identifying the main sources of differences between the carrying value amounts in the financial statements under the regulatory scope of consolidation as defined in Sections 2 and 3 of Title II of Part One, and the exposure amount used for regulatory purposes		LI2
e	for exposures from the trading book and the non-trading book that are adjusted in accordance with Article 34 and Article 105, a breakdown of the amounts of the constituent elements of an institution's prudent valuation adjustment, by type of risks, and the total of constituent elements separately for the trading book and non-trading book position		PV1

1. Styring og kontroll av risiko

2. Kapitalstyring
3. Likviditetsrisiko og balansestyring
4. Kredittrisiko
5. Motpartsrisiko
6. Markedsrisiko
7. Operasjonell risiko
8. Bærekraftsrisiko
9. Vedlegg
→ Appendix 1: Reference table for CRR part 8

Appendix 2: Qualitative information in accordance with Article 449a CCR

Article in CRR	Description	Reference in Risk and capital management – Disclosure according to Pillar 3 2024	Reference in Pillar 3 additional Excel disclosures	Reference in DNB's annual report and interim reports or on the DNB website
f	any current or expected material practical or legal impediment to the prompt transfer of own funds or to the repayment of liabilities between the parent undertaking and its subsidiaries	Ch. 2: Capital Management
g	the aggregate amount by which the actual own funds are less than required in all subsidiaries that are not included in the consolidation, and the name or names of those subsidiaries;		LI3
h	where applicable, the circumstances under which use is made of the derogation referred to in Article 7 or the individual consolidation method laid down in Article 9.		LI3
Article 437	Disclosure of own funds	Ch. 2: Capital management		Annual report note G3 on Capitalisaton and capital adequacy
	Institutions shall disclose the following information regarding their own funds:		A01, A03
a	General disclosure requirements regarding own funds		CC1, CC2
b	Description of the main features of capital instruments		CCA
c	Full terms and conditions of capital instruments		CCA
d i-iii	Separate disclosures on the nature of prudential filters, deductions, and items not deducted		CC1
e	Description of restrictions applied to the calculation of own funds		CC1
f	Explanation of the basis on which capital ratios have been calculated if other than the basis specified in CRR	Not applicable	CC1
Article 438	Disclosure of own funds requirements and risk-weighted exposure amounts	Ch. 2: Capital management		Annual report note G3 on Capitalisaton and capital adequacy
	Institutions shall disclose the following information regarding the compliance by the institution with the requirements laid down in Article 92 of this Regulation and in Article 73 of Directive 2013/36/EU:		A02, A03
a	Institution's approach to assessing the adequacy of its internal capital
b	the amount of the additional own funds requirements based on the supervisory review process as referred to in point (a) of Article 104(1) of Directive 2013/36/EU and its composition in terms of Common Equity Tier 1, additional Tier 1 and Tier 2 instruments;		KM1
c	upon demand from the relevant competent authority, the result of the institution's internal capital adequacy assessment process;	Provided upon request; DNB's ICAAP-report

Introduksjon

1. Styring og kontroll			management – Disclosure according	additional Excel	report and interim reports or
av risiko	Article in CRR d	Description the total risk-weighted exposure amount and the corresponding total own funds	to Pillar 3 2024 Ch. 4: Credit risk	disclosures OV1	on the DNB website
2. Kapitalstyring		requirement determined in accordance with Article 92, to be broken down by the different risk categories set out in Part Three and, where applicable, an explanation
3. Likviditetsrisiko og		of the effect on the calculation of own funds and risk-weighted exposure amounts that results from applying capital floors and not deducting items from own fund
balansestyring	e	the on- and off-balance-sheet exposures, the risk-weighted exposure amounts and associated expected losses for each category of specialised lending referred		CR10
4. Kredittrisiko		to in Table 1 of Article 153(5) and the on- and off-balance-sheet exposures and risk-weighted exposure amounts for the categories of equity exposures set out in
5. Motpartsrisiko		Article 155(2);
6. Markedsrisiko	f	the exposure value and the risk-weighted exposure amount of own funds instruments held in any insurance undertaking, reinsurance undertaking or insurance		OV1, INS1
7. Operasjonell risiko		holding company that the institutions do not deduct from their own funds in accordance with Article 49 when calculating their capital requirements on an individual, sub-consolidated and consolidated basis
8. Bærekraftsrisiko	g	the supplementary own funds requirement and the capital adequacy ratio of		INS2
9. Vedlegg		the financial conglomerate calculated in accordance with Article 6 of Directive 2002/87/EC and Annex I to that Directive where method 1 or 2 set out in that
→ Appendix 1: Reference table	h	Annex is applied; the variations in the risk-weighted exposure amounts of the current disclosure		CR8, CCR7
for CRR part 8 Appendix 2: Qualitative information in accordance		period compared to the immediately preceding disclosure period that result from the use of internal models, including an outline of the key drivers explaining those variations
with Article 449a CCR	Article 439	Disclosure of exposures to counterparty credit risk	Ch 5: Counterparty credit risk
Appendix 3: DNB Risk and capital management / Pillar 3	a	Methodology to assign internal capital and credit limits for counterparty credit exposures
additional disclosures	b	Policies for securing collateral and establishing credit reserves
	c	Policies with respect to wrong-way risk exposures
	d	Impact of the amount of collateral the institution would have to provide given a downgrade in its credit rating
	e	the amount of segregated and unsegregated collateral received and posted per type of collateral, further broken down between collateral used for derivatives and securities financing transactions		CCR5
	f	for derivative transactions, the exposure values before and after the effect of the credit risk mitigation as determined under the methods set out in Sections 3 to 6 of		CCR1

Chapter 6 of Title II of Part Three

Reference in Risk and capital

Reference in Pillar 3

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2024 Reference in DNB's annual

1. Styring og kontroll av risiko

2. Kapitalstyring

9. Vedlegg

Appendix 2: Qualitative information in accordance with Article 449a CCR

Article in CRR	Description	Reference in Risk and capital management – Disclosure according to Pillar 3 2024	Reference in Pillar 3 additional Excel disclosures	Reference in DNB's annual report and interim reports or on the DNB website
g	for securities financing transactions, the exposure values before and after the effect of the credit risk mitigation as determined under the methods set out in Chapters 4 and 6 of Title II of Part Three,		CCR1
h	the exposure values after credit risk mitigation effects and the associated risk exposures for credit valuation adjustment capital charge, separately for each method as set out in Title VI of Part Three		CCR2
i	The exposure value to central counterparties and the associated risk exposures within the scope of Section 9 of Chapter 6 of Title II of Part Three, separately for qualifying and non-qualifying central counterparties, and broken down by types of exposures;		CCR8
j	the notional amounts and fair value of credit derivative transactions; credit derivative transactions shall be broken down by product type; within each product type, credit derivative transactions shall be broken down further by credit protection bought and credit protection sold	Not applicable	CCR6
k	the estimate of alpha where the institution has received the permission of the competent authorities to use its own estimate of alpha in accordance with Article 284(9)	Not applicable	CCR1
l	separately, the disclosures included in point (e) of Article 444 and point (g) of Article 452		CCR3, CCR4
m	for institutions using the methods set out in Sections 4 to 5 of Chapter 6 of Title II Part Three, the size of their on- and off-balance-sheet derivative business as calculated in accordance with Article 273a(1) or (2), as applicable.		CCR1
Article 440	Disclosure of countercyclical capital buffers	Ch. 2: Capital Management
a	Geographic distribution of credit exposures for calculating the countercyclical capital buffer		CCyB1
b	Amount of the countercyclical capital buffer		CCyB2
Article 441	Disclosure of indicators of global systemic importance	Not applicable
	Indicators used for determining the score of the institution in accordance with the identification methodology
Article 442	Disclosure of exposures to credit and dilution risk	Ch. 4: Credit risk
a	the scope and definitions that they use for accounting purposes of 'past due' and 'impaired' and the differences, if any, between the definitions of 'past due' and 'default' for accounting and regulatory purposes;			Annual report note G1 Accounting principles and note G4 Credit risk management
b	Methods for determining specific and general credit risk adjustments			Annual report note G4 Credit risk management

	Introduksjon

1. Styring og kontroll
av risiko

Appendix 2: Qualitative information in accordance with Article 449a CCR

3. Likviditetsrisiko og balansestyring
4. Kredittrisiko
5. Motpartsrisiko
6. Markedsrisiko
7. Operasjonell risiko
8. Bærekraftsrisiko
9. Vedlegg
→ Appendix 1: Reference table for CRR part 8

Appendix 3: DNB Risk and capital management / Pillar 3 additional disclosures

Article in CRR	Description	Reference in Risk and capital management – Disclosure according to Pillar 3 2024	Reference in Pillar 3 additional Excel disclosures	Reference in DNB's annual report and interim reports or on the DNB website
c	Information on the amount and quality of performing, non-performing and forborne exposures for loans, debt securities and off-balance-sheet exposures, including their related accumulated impairment, provisions and negative fair value changes due to credit risk and amounts of collateral and financial guarantees received;		CQ1, CQ3, CQ4, CQ5, CQ7,CR1	Annual report note G8 Impairment of financial instruments and G10 Development in accumulated impairment of financial instruments
d	an ageing analysis of accounting past due exposures;		CQ3
e	The gross carrying amounts of both defaulted and non-defaulted exposures, the accumulated specific and general credit risk adjustments, the accumulated write-offs taken against those exposures and the net carrying amounts and their distribution by geographical area and industry type and for loans, debt securities and off-balance-sheet exposures;		CQ4, CQ5	Annual report note G8 Impairment of financial instruments and G10 Development in accumulated impairment of financial instruments
f	Any changes in the gross amount of defaulted on- and off-balance-sheet exposures, including, as a minimum, information on the opening and closing balances of those exposures, the gross amount of any of those exposures reverted to non-defaulted status or subject to a write-off;		CR1
g	the breakdown of loans and debt securities by residual maturity.		CR1-A
Article 443	Disclosure of encumbered and unencumbered assets	Ch. 3: Liquidity management and asset and liability management
	Institutions shall disclose information concerning their encumbered and unencumbered assets. For those purposes, institutions shall use the carrying amount per exposure class broken down by asset quality and the total amount of the carrying amount that is encumbered and unencumbered. Disclosure of information on encumbered and unencumbered assets shall not reveal emergency liquidity assistance provided by central banks.		AE1, AE2, AE3
Article 444	Disclosure of the use of the Standardised Approach	Ch. 4: Credit risk
	Institutions calculating their risk-weighted exposure amounts in accordance with Chapter 2 of Title II of Part Three shall disclose the following information for each of the exposure classes set out in Article 112:
a	Names of the nominated ECAIs and ECAs and the reasons for any changes in those nominations over the disclosure period;		CR5
b	Exposure classes for which each ECAI or ECA is used		CR5
c	Description of the process used to transfer the issuer and issue credit assessments onto items not included in the trading book	Not applicable
d	Association of the external rating of each nominated ECAI or ECA with the institution's scale of credit quality steps	Not applicable
e	Exposure values before and after credit risk mitigation associated with each credit quality step		CR4, CR5, CCR3

9. Vedlegg

Appendix 2: Qualitative information in accordance with Article 449a CCR

Appendix 3: DNB Risk and capital management / Pillar 3 additional disclosures

Article in CRR	Description	Reference in Risk and capital management – Disclosure according to Pillar 3 2024	Reference in Pillar 3 additional Excel disclosures	Reference in DNB's annual report and interim reports or on the DNB website
Article 445	Exposure to market risk	Ch. 6: Market risk
	Capital requirements for market risk		MR1	Annual report note G3 on Capitalisaton and capital adequacy and note G12 Market risk.
		Ch. 2: Capital management; Ch. 7:
Article 446	Disclosure of operational risk management	Operational risk
	Institutions shall disclose the following information about their operational risk management:
a	Approaches for the assessment of own funds requirements for operation risk that the institution qualifies for;
b	where the institution makes use of it, a description of the methodology set out in Article 312(2), which shall include a discussion of the relevant internal and external factors being considered in the institution's advanced measurement approach;	Not applicable
c	in the case of partial use, the scope and coverage of the different methodologies used.	Not applicable	OR1
Article 447	Disclosure of key metrics
a	Composition of own funds and own funds requirements		KM1
b	Total risk exposure amount		KM1
c	Amount and composition of additional own funds which the institutions are required to hold		KM1
d	Combined buffer requirement which the institutions are required to hold		KM1
e	Leverage ratio and the total exposure measure as calculated in accordance with Article 429		KM1
f (i-iii)	Information in relation to liquidity coverage ratio as calculated		KM1
g (i-iii)	Information in relation to net stable funding requirement as calculated		KM1
h	Own funds and eligible liabilities ratios and their components, numerator and denominator		KM2, TLAC1
Article 448	Disclosure of exposures to interest rate risk on positions not included in the trading book	Ch.6: Market risk, section IRRBB
	Institutions shall disclose the following information on their exposure to interest rate risk on positions not included in the trading book:		IRRBB1

1. Styring og kontroll av risiko

2. Kapitalstyring

9. Vedlegg

Appendix 2: Qualitative information in accordance with Article 449a CCR

Article in CRR	Description	Reference in Risk and capital management – Disclosure according to Pillar 3 2024	Reference in Pillar 3 additional Excel disclosures	Reference in DNB's annual report and interim reports or on the DNB website
1a	the changes in the economic value of equity calculated under the six supervisory shock scenarios referred to in Article 98(5) of Directive 2013/36/EU for the current and previous disclosure periods;
1b	the changes in the net interest income calculated under the two supervisory shock scenarios referred to in Article 98(5) of Directive 2013/36/EU for the current and previous disclosure periods;
1c	a description of key modelling and parametric assumptions, other than those referred to in points (b) and (c) of Article 98(5a) of Directive 2013/36/EU used to calculate changes in the economic value of equity and in the net interest income required under points (a) and (b) of this paragraph;
1d	an explanation of the significance of the risk measures disclosed under points (a) and (b) of this paragraph and of any significant variations of those risk measures since the previous disclosure reference date;
1e	the description of how institutions define, measure, mitigate and control the interest rate risk of their non-trading book activities for the purposes of the competent authorities' review in accordance with Article 84 of Directive 2013/36/EU, including:
(i)	a description of the specific risk measures that the institutions use to evaluate changes in their economic value of equity and in their net interest income;
(ii)	a description of the key modelling and parametric assumptions used in the institutions' internal measurement systems that would differ from the common modelling and parametric assumptions referred to in Article 98(5a) of Directive 2013/36/EU for the purpose of calculating changes to the economic value of equity and to the net interest income, including the rationale for those differences;
(iii)	a description of the interest rate shock scenarios that institutions use to estimate the interest rate risk;
(iv)	an outline of how often the evaluation of the interest rate risk occurs;
1f	the description of the overall risk management and mitigation strategies for those risks;
1g	average and longest repricing maturity assigned to non-maturity deposits.
2	Nature of the interest rate risk and key assumptions and frequency of measurement of interest rate risk
	By way of derogation from paragraph 1 of this Article, the requirements set out in points (c) and (e)(i) to (e)(iv) of paragraph 1 of this Article shall not apply to institutions that use the standardised methodology or the simplified standardised methodology referred to in Article 84(1) of Directive 2013/36/EU. interest rate risk, broken down by currency

9. Vedlegg

Appendix 2: Qualitative information in accordance with Article 449a CCR

Appendix 3: DNB Risk and capital management / Pillar 3 additional disclosures

Article in CRR	Description	Reference in Risk and capital management – Disclosure according to Pillar 3 2024	Reference in Pillar 3 additional Excel disclosures	Reference in DNB's annual report and interim reports or on the DNB website
Article 449	Disclosure of exposures to securitsation positions
	Exposure to securitisation positions	Ch. 4: Credit risk	SEC1, SEC3
Article 449a	Disclosure of environmental, social and governance risks (ESG risks)	Ch. 8: Sustainability risk
Table 1	Qualitative information on Environmental risk	Ch. 8: Sustainability risk, Appendix 2: 'Qualitative information in accordance with Article 449a CCR'
Table 2	Qualitative information on Social risk	Ch. 8: Sustainability risk, Appendix 2: 'Qualitative information in accordance with Article 449a CCR'
Table 3	Qualitative information on Governance risk	Ch. 8: Sustainability risk, Appendix 2: 'Qualitative information in accordance with Article 449a CCR'
Template 1	Banking book- Indicators of potential climate Change transition risk: Credit quality of exposures by sector, emissions and residual maturity		ESG1
Template 2	Banking book - Indicators of potential climate change transition risk: Loans collateralised by immovable property - Energy efficiency of the collateral		ESG2
Template 3	Banking book - Indicators of potential climate change transition risk: Alignment metrics		ESG3
Template 4	Banking book - Indicators of potential climate change transition risk: Exposures to top 20 carbon-intensive firms		ESG4
Template 5	Banking book - Indicators of potential climate change physical risk: Exposures subject to physical risk		ESG5
Template 6	Summary of key performance indicators (KPIs) on the Taxonomy-aligned exposures		ESG6	Annual report 2024, sub chapter: EU Taxonomy
Template 7	Mitigating actions: Assets for the calculation of GAR		ESG7	Annual report 2024, sub chapter: EU Taxonomy
Template 8	GAR (%)		ESG8	Annual report 2024, sub chapter: EU Taxonomy
Template 9	Mitigating actions: BTAR	Voluntary, not reported as at 31 December 2024
Template 10	Other climate change mitigating actions that are not covered in Regulation (EU) 2020/852		ESG10

9. Vedlegg

Appendix 2: Qualitative information in accordance with Article 449a CCR

Article in CRR	Description	Reference in Risk and capital management – Disclosure according to Pillar 3 2024	Reference in Pillar 3 additional Excel disclosures	Reference in DNB's annual report and interim reports or on the DNB website
Article 450	Disclosure of remuneration policy			Annual Report note G47 Remunerations etc. and 'Remuneration report for executive and non-executive directors for 2024' on dnb.no.
1	Remuneration policy and practices:
1-a	Decision-making process used for determining remuneration policy, and number of meetings held by main body overseeing remuneration during the financial year		EU REMA
1-b	link between pay and performance		EU REMA
1 c-f	Criteria for performance measurement, parameters and rationale for any variable component scheme		EU REMA
1 g-j	Aggregate quantitative information on remuneration, including breakdowns		EU REM1
2	Quantitative information about remuneration to members of the institution's management body for significant institutions		EU REM1, EU REM5
Article 451	Disclosure of leverage ratio	Ch. 2: Capital management
1-a	Leverage ratio		LR1, LR2
1-b	a breakdown of the total exposure measure as well as a reconciliation of the total exposure measure with the relevant information disclosed in published financial statements;		LR1, LR2, LR3
1-c	The amount of exposures calculated in accordance with Articles 429(8) and 429a(1) and the adjusted leverage ratio calculated in accordance with Article 429a(7);		LR2
1-d	Description of the processes used to manage the risk of excessive leverage
1-e	Description of factors that had an impact on the leverage ratio during the period		LR1
2	Disclosures for public development institutions
3	Large institutions shall disclose the leverage ratio and the breakdown of the total exposure measure referred to in Article 429(4) based on averages		LR2

9. Vedlegg

Appendix 2: Qualitative information in accordance with Article 449a CCR

Article in CRR	Description	Reference in Risk and capital management – Disclosure according to Pillar 3 2024	Reference in Pillar 3 additional Excel disclosures
Article 451a	Dislosure of liquidity requirements	Ch. 3: Liquidity risk and asset and liability management
1	General requirement
2	Disclosure of information in relation to liquidity coverage ratio (LCR)		LIQ1
a-c	Disclosure of averages based on end-of-the-month observations over the preceding 12 months for each quarter of the relevant disclosure period		LIQ1
3	Disclosure of information in relation to net stable funding ratio (NSFR)		LIQ2
a-c	Quarter-end figures of available and required stable funding		LIQ2
4	Institutions shall disclose the arrangements, systems, processes and strategies put in place to identify, measure, manage and monitor their liquidity risk
Title III	Qualifying requirements for the use of particular instruments or methodologies
Article 452	Disclosure of the use of the IRB approach to credit risk	Ch. 4: Credit risk
a	Competent authority's permission of the approach or approved transition
b	for each exposure class referred to in Article 147, the percentage of the total exposure value of each exposure class subject to the Standardised Approach or to the IRB Approach, as well as the part of each exposure class subject to a roll-out plan		CR6-A
c	the control mechanisms for rating systems at the different stages of model development, controls and changes, which shall include information on:
(i)	the relationship between the risk management function and the internal audit function;
(ii)	the rating system review;
(iii)	the procedure to ensure the independence of the function in charge of reviewing the models from the functions responsible for the development of the models;
(iv)	the procedure to ensure the accountability of the functions in charge of developing and reviewing the models;
d	the role of the functions involved in the development, approval and subsequent changes of the credit risk models; separately for each IRB exposure class
e	the scope and main content of the reporting related to credit risk models;
f	description of the internal ratings process by exposure class, including the number of key models used with respect to each portfolio and a brief discussion of the main differences between the models within the same portfolio, covering:

1. Styring og kontroll av risiko

2. Kapitalstyring

9. Vedlegg

Appendix 2: Qualitative information in accordance with Article 449a CCR

Article in CRR	Description	Reference in Pillar 3 additional Excel disclosures
(i)	definitions, methods and data for estimation and validation of PD, which shall include information on how PDs are estimated for low default portfolios, whether there are regulatory floors and the drivers for differences observed between PD and actual default rates at least for the last three periods;
(ii)	where applicable, the definitions, methods and data for estimation and validation of LGD, such as methods to calculate downturn LGD, how LGDs are estimated for low default portfolio and the time lapse between the default event and the closure of the exposure;
(iii)	where applicable, the definitions, methods and data for estimation and validation of conversion factors, including assumptions employed in the derivation of those variables;
g	as applicable, the following information in relation to each exposure class referred to in Article 147:	CR6, CCR4
(i)	gross on-balance-sheet exposure	CR6
(ii)	off-balance-sheet exposure values prior to the relevant conversion factor	CR6
(iii)	exposure after applying the relevant conversion factor and credit risk mitigation;	CR6
(iv)	any model, parameter or input relevant for the understanding of the risk weighting and the resulting risk exposure amounts disclosed across a sufficient number of obligor grades (including default) to allow for a meaningful differentiation of credit risk	CR6
(v)	separately for those exposure classes in relation to which institutions have received permission to use own LGDs and conversion factors for the calculation of risk weighted exposure amounts, and for exposures for which the institutions do not use such estimates, the values referred to in points (i) to (iv) subject to that permission	CR6
h	institutions' estimates of PDs against the actual default rate for each exposure class over a longer period, with separate disclosure of the PD range, the external rating equivalent, the weighted average and arithmetic average PD, the number of obligors at the end of the previous year and of the year under review, the number of defaulted obligors, including the new defaulted obligors, and the annual average historical default rate.	CR9

1. Styring og kontroll av risiko

2. Kapitalstyring
3. Likviditetsrisiko og balansestyring
4. Kredittrisiko
5. Motpartsrisiko
6. Markedsrisiko
7. Operasjonell risiko
8. Bærekraftsrisiko
9. Vedlegg
→ Appendix 1: Reference table for CRR part 8
Appendix 2: Qualitative information in accordance with Article 449a CCR
Appendix 3: DNB Risk and capital management / Pillar 3 additional disclosures

Article in CRR	Description	Reference in Risk and capital management – Disclosure according to Pillar 3 2024	Reference in Pillar 3 additional Excel disclosures	Reference in DNB's annual report and interim reports or on the DNB website
Article 453	Disclosure of the use of credit risk mitigation techniques	Ch. 4: Credit risk		Annual report note G4 Credit risk management and note G6 Credit risk exposure
a	Policies and processes for on- and off-balance-sheet netting
b	Policies and processes for collateral valuation and management
c	Main types of collateral taken by the institution
d	Main types of guarantor and credit derivative counterparty and their creditworthiness
e	Information about market or credit risk concentrations within the credit mitigation taken	Not applicable
f	Exposure value covered by eligible financial and other collateral for exposures under the standardised approach or the IRB approach without own estimates of LGD and CCF		CR3
g	Conversion factor and the credit risk mitigation associated with the exposure and the incidence of credit risk mitigation techniques with and without substitution effect
h	For institutions calculating risk-weighted exposure amounts under the Standardised Approach, the on- and off-balance-sheet exposure value by exposure class before and after the application of conversion factors and any associated credit risk mitigation	CR4
i	For institutions calculating risk-weighted exposure amounts under the Standardised Approach, the risk-weighted exposure amount and the ratio between that risk-weighted exposure amount and the exposure value after applying the corresponding conversion factor and the credit risk mitigation associated with the exposure; the disclosure set out in this point shall be made separately for each exposure class;		CR4
j	Credit risk mitigation impact of credit derivatives
Article 454	Use of the Advanced Measurement Approaches to operational risk	Not applicable
	Description of the use of insurance and other risk transfer mechanisms to mitigate operational risk
Article 455	Use of Internal Market Risk Models	Not applicable
a-g	Institutions calculating their capital requirements in accordance with Article 363 shall disclose the following information:

Appendix 2

9. Vedlegg

Appendix 3: DNB Risk and capital management / Pillar 3 additional disclosuress

→ Appendix 2: Qualitative information in accordance with Article 449a CCR

Appendix 2: Qualitative information in accordance with Article 449a CCR

	Environmental risk – table 1
Row number	Description	Reference in Risk and capital management – Disclosure according to Pillar 3 2024	Reference in Pillar 3 additional Excel disclosures (template)	Reference in DNB's annual report, interim reports, policies and governing documents or on dnb.no
	Business strategy and processes
(a)	Institution's business strategy to integrate environmental factors and risks, taking into account the impact of environmental factors and risks on institution's business environment, business model, strategy and financial planning	Ch. 8: Sustainability risk		'Strategy' and 'ESRS E1 Climate change' in DNB´s annual report 2024 'DNB's sustainability ambitions' and 'DNB´s transition plan' published on dnb.no/sustainability-reports
(b)	Objectives, targets and limits to assess and address environmental risk in short-, medium-, and long-term, and performance assessment against these objectives, targets and limits, including forward-looking information in the design of business strategy and processes			'ESRS E1 Climate change' in DNB´s annual report 2024 'DNB's sustainability ambitions' and 'DNB's transition plan' published on dnb.no/sustainability-reports
(c)	Current investment activities and (future) investment targets towards environmental objectives and EU Taxonomy-aligned activities		ESG 6 ESG 7 ESG 8	'ESRS E1 Climate change' and 'Disclosure of information in accordance with Article 8 of Regulation (EU) 2020/852 (the Taxonomy regulation)' in DNB´s annual report 2024
(d)	Policies and procedures relating to direct and indirect engagement with new or existing counterparties on their strategies to mitigate and reduce environmental risks	Ch. 8 Sustainability risk		'DNB's transition plan', 'Sustainability in DNB's credit activities – Group instructions', 'Assessment tool for CSR/ESG risk', 'Group policy sustainability', 'Group instructions for responsible investments', 'Guidelines for voting in Norway' and 'Global voting guidelines' published on dnb.no/sustainability-reports
	Governance
(e)	Responsibilities of the management body for setting the risk framework, supervising and managing the implementation of the objectives, strategy and policies in the context of environmental risk management covering relevant transmission channels	Ch. 0: Risk statement from the Board of Directors Ch. 8: Sustainability risk		'The Board of Directors' report on corporate governance' and 'ESRS 2 General disclosures' in DNB´s annual report 2024
(f)	Management body's integration of short-, medium- and long term effects of environmental factors and risks, organisational structure both within business lines and internal control functions			'Corporate Governance at DNB' published on dnb.no/sustainability-reports

9. Vedlegg

→ Appendix 2: Qualitative information in accordance with Article 449a CCR

Environmental risk – table 1
Row number	Description	Reference in Risk and capital management – Disclosure according to Pillar 3 2024	Reference in Pillar 3 additional Excel disclosures (template)	Reference in DNB's annual report, interim reports, policies and governing documents or on dnb.no
(g)	Integration of measures to manage environmental factors and risks in internal governance arrangements, including the role of committees, the allocation of tasks and responsibilities, and the feedback loop from risk management to the management body covering relevant transmission channels	Ch. 0: Risk statement from the Board of Directors Ch. 8: Sustainability risk		'ESRS 2 General disclosures' in DNB´s annual report 2024 'Group policy sustainability' and 'Corporate Governance at DNB' published on dnb.no/sustainability-reports
(h)	Lines of reporting and frequency of reporting relating to environmental risk	Ch. 8: Sustainability risk Ch. 1: Risk management and control	Content page	'ESRS 2 General disclosures' in DNB´s annual report 2024
(i)	Alignment of the remuneration policy with institution's environmental risk-related objectives			'ESRS 2 General disclosures', Annual report 2024 'Guidelines for the Remuneration of Executive and Non-executive Directors' published on dnb.no/en/about-us
	Risk management
(j)	Integration of short-, medium- and long-term effects of environmental factors and risks in the risk framework	Ch. 8: Sustainability risk		ESRS 2 General disclosures' in DNB´s annual report 2024
(k)	Definitions, methodologies and international standards on which the environmental risk management framework is based	Ch. 8: Sustainability risk		'ESRS 2 General disclosures' and 'ESRS E1 Climate change' in DNB´s annual report 2024
(l)	Processes to identify, measure and monitor activities and exposures (and collateral where applicable) sensitive to environmental risks, covering relevant transmission channels	Ch. 8: Sustainability risk	ESG 5	'ESRS 2 General disclosures' and 'ESRS E1 Climate change' in DNB´s annual report 2024
(m)	Activities, commitments and exposures contributing to mitigate environmental risks	Ch. 8: Sustainability risk	ESG 7 ESG 8 ESG 10	'ESRS E1 Climate change' and 'Disclosure of information in accordance with Article 8 of Regulation (EU) 2020/852 (the Taxonomy regulation) in DNB´s annual report 2024 'DNB's transition plan' published on dnb.no/sustainability-reports
(n)	Implementation of tools for identification, measurement and management of environmental risks	Ch. 8: Sustainability risk		'ESRS E1 Climate change' in DNB´s annual report 2024

1. Styring og kontroll av risiko

9. Vedlegg

→ Appendix 2: Qualitative information in accordance with Article 449a CCR

Environmental risk – table 1
Row number	Description	Reference in Risk and capital management – Disclosure according to Pillar 3 2024	Reference in Pillar 3 additional Excel disclosures (template)	Reference in DNB's annual report, interim reports, policies and governing documents or on dnb.no
(o)	Results and outcome of the risk tools implemented and the estimated impact of environmental risk on capital and liquidity risk profile	Ch. 8: Sustainability risk		'ESRS E1 Climate change' in DNB´s annual report 2024
(p)	Data availability, quality and accuracy, and efforts to improve these aspects	Ch. 8: Sustainability risk		'ESRS E1 Climate change' in DNB´s annual report 2024
(q)	Description of limits to environmental risks (as drivers of prudential risks) that are set, and triggering escalation and exclusion in the case of breaching these limits	Ch. 8: Sustainability risk		'ESRS E1 Climate change' in DNB´s annual report 2024 'Sustainability in DNB's credit activities - Group instructions' published on dnb.no/sustainability-reports
(r)	Description of the link (transmission channels) between environmental risks with credit risk, liquidity and funding risk, market risk, operational risk and reputational risk in the risk management framework	Ch. 8: Sustainability risk		'ESRS E1 Climate change' in DNB´s annual report 2024

9. Vedlegg

Appendix 3: DNB Risk and capital management / Pillar 3 additional disclosures

→ Appendix 2: Qualitative information in accordance with Article 449a CCR

Social risk – table 2
Row number	Description	Reference in Risk and capital management – Disclosure according to Pillar 3 2024	Reference in Pillar 3 additional Excel disclosures (template)	Reference in DNB's annual report, interim reports, policies and governing documents or on dnb.no
	Business strategy and processes
(a)	Adjustment of the institution's business strategy to integrate social factors and risks taking into account the impact of social risk on the institution's business environment, business model, strategy and financial planning	Ch. 8: Sustainability risk		'Strategy' and 'ESRS S1 Own workforce' and 'ESRS S4 consumer and end users' in DNB´s annual report 2024 'DNB's sustainability ambitions' published on dnb.no/sustainability-reports
(b)	Objectives, targets and limits to assess and address social risk in short-term, medium-term and long-term, and performance assessment against these objectives, targets and limits, including forward-looking information in the design of business strategy and processes			'ESRS S1 Own workforce' and 'ESRS S4 consumer and end-users' in DNB´s annual report 2024 'DNB's sustainability ambitions', 'Disclosure under the Norwegian Transparency Act 2024' published on dnb.no/sustainability-reports
(c)	Policies and procedures relating to direct and indirect engagement with new or existing counterparties on their strategies to mitigate and reduce socially harmful activities			'ESRS 2 General discloures' in DNB´s annual report 2024 'Group policy sustainability', 'Group instructions for responsible investments', 'Sustainability in DNB's credit activities - Group instructions' published on dnb.no/sustainability-reports
	Governance
(d)	Responsibilities of the management body for setting the risk framework, supervising and managing the implementation of the objectives, strategy and policies in the context of social risk management covering counterparties' approaches to:	Ch. 8: Sustainability risk		'ESRS 2 General discloures', 'ESRS S1 Own workforce' and 'ESRS S4 consumer and end-users' in DNB´s annual report 2024 'DNB's sustainability ambitions' 'Disclosure under the Norwegian Transparency Act 2024'
(i)	Activities towards the community and society			'Group policy sustainability' published on dnb.no/sustainability-reports
(ii)	Employee relationships and labour standards
(iii)	Customer protection and product responsibility
(iv)	Human rights
(e)	Integration of measures to manage social factors and risks in internal governance arrangements, including the role of committees, the allocation of tasks and responsibilities, and the feedback loop from risk management to the management body	Ch. 8: Sustainability risk		'ESRS 2 General disclosures' in DNB´s annual report 2024 'Group policy sustainability' published on dnb.no/sustainability-reports

9. Vedlegg

→ Appendix 2: Qualitative information in accordance with Article 449a CCR

Social risk – table 2
Row number	Description	Reference in Risk and capital management – Disclosure according to Pillar 3 2024	Reference in Pillar 3 additional Excel disclosures (template)	Reference in DNB's annual report, interim reports, policies and governing documents or on dnb.no
(f)	Lines of reporting and frequency of reporting relating to social risk	Ch. 8: Sustainability risk		'Disclosure under the Norwegian Transparency Act 2024', 'Group policy sustainability', 'Group instructions for responsible investments' and 'Sustainability in DNB's credit activities - Group instructions' published on dnb.no/sustainability-reports
(g)	Alignment of the remuneration policy in line with institution's social risk-related objectives			'ESRS 2 General disclosures' in DNBs annual report 2024 'Guidelines for the Remuneration of Executive and Non-executive Directors' published on dnb.no/en/about-us/organisation/agm dnb?la=EN&site=DNB_NO
	Risk management
(h)	Definitions, methodologies and international standards on which the social risk management framework is based			'ESRS 2 General discloures', 'ESRS S1 Own workforce' and 'ESRS S4 consumer and end-users' in DNB´s annual report 2024 'Group policy sustainability' 'Sustainability in DNB's credit activities - Group instructions', 'Group instructions for responsible investments' and 'Assessment tool for CSR/ESG risk' published on dnb.no/sustainability-reports
(i)	Processes to identify, measure and monitor activities and exposures (and collateral wher applicable) sensitive to social risk, covering relevant transmission channels			'ESRS 2 General discloures', 'ESRS S1 Own workforce' and 'ESRS S4 consumer and end-users' in DNBs annual report 2024 'Group policy sustainability' 'Sustainability in DNB's credit activities - Group instructions', 'Group instructions for responsible investments' and 'Assessment tool for CSR/ESG risk' published on dnb.no/sustainability-reports
(j)	Activities, commitments and assets contributing to mitigate social risk			'Disclosure under the Norwegian Transparency Act 2024' 'Group policy sustainability' 'Sustainability in DNB's credit activities - Group instructions', 'Group instructions for responsible investments' and 'Assessment tool for CSR/ESG risk' published on dnb.no/sustainability-reports
(k)	Implementation of tools for identification and management of social risk			'Disclosure under the Norwegian Transparency Act 2024' 'Group policy sustainability' 'Sustainability in DNB's credit activities - Group instructions', 'Group instructions for responsible investments' and 'Assessment tool for CSR/ESG risk' published on dnb.no/sustainability-reports

4. Kredittrisiko 5. Motpartsrisiko

9. Vedlegg

→ Appendix 2: Qualitative information in accordance with Article 449a CCR

Social risk – table 2
Row number	Description	Reference in Risk and capital management – Disclosure according to Pillar 3 2024	Reference in Pillar 3 additional Excel disclosures (template)	Reference in DNB's annual report, interim reports, policies and governing documents or on dnb.no
(l)	Description of setting limits to social risk and cases to trigger escalation and exclusion in the case of breaching these limits			'ESRS S1 Own workforce' and 'ESRS S4 Consumers and end-users', Annual report 2024 'Disclosure under the Norwegian Transparency Act 2024' 'Group policy sustainability' 'Sustainability in DNB's credit activities - Group instructions', 'Group instructions for responsible investments' and 'Assessment tool for CSR/ESG risk' published on dnb.no/sustainability-reports
(m)	Description of the link (transmission channels) between environmental risks with credit risk, liquidity and funding risk, market risk, operational risk and reputational risk in the risk management framework	Ch. 8: Sustainability risk

→ Appendix 2: Qualitative information in accordance with Article 449a CCR

Governance risk – table 3
Row number	Description	Reference in Risk and capital management – Disclosure according to Pillar 3 2024	Reference in Pillar 3 additional Excel disclosures (template)	Reference in DNB's annual report, interim reports, policies and governing documents or on dnb.no
	Governance
(a)	Institution's integration in their governance arrangements governance performance of the counterparty, including committees of the highest governance body, committees responsible for decision-making on economic, environmental, and social topics	Ch. 8: Sustainability risk		'ESRS 2 General disclosures', Annual report 2024 'Group policy sustainability' and 'Corporate Governance at DNB' published on dnb.no/sustainability-reports
(b)	Institution's accounting of the counterparty's highest governance body's role in non-financial reporting	Ch. 8: Sustainability risk		'ESRS 2 General disclosures', Annual report 2024 'Group policy sustainability', 'DNB's ethical guidelines for third parties', 'DNB's ethical principles – Code of Conduct' and 'Corporate Governance at DNB' published on dnb.no/sustainability-reports
(c)	Institution's integration in governance arrangements of the governance performance of their counterparties including:			'Group policy sustainability', 'DNB's ethical guidelines for third parties', 'Assessment tool for CSR/ESG risk', 'DNB's ethical principles – Code of Conduct' and 'Corporate Governance at DNB' published on dnb.no/
(i)	Ethical considerations			sustainability-reports
(ii)	Strategy and risk management
(iii)	Inclusiveness
(iv)	Transparency
(v)	Management of conflict of interest
(vi)	Internal communication on critical concerns
	Risk management
(d)	Institution's integration in risk management arrangements the governance performance of their counterparties considering:			'Group policy sustainability', 'DNB's ethical guidelines for third parties', 'Assessment tool for CSR/ESG risk', 'DNB's ethical principles – Code of
(i)	Ethical considerations			Conduct' and 'Corporate Governance at DNB' published on dnb.no/ sustainability-reports
(ii)	Strategy and risk management
(iii)	Inclusiveness
(iv)	Transparency
(v)	Management of conflict of interest

Appendix 3

1. Styring og kontroll av risiko
2. Kapitalstyring
3. Likviditetsrisiko og
balansestyring
4. Kredittrisiko
5. Motpartsrisiko
6. Markedsrisiko
7. Operasjonell risiko
8. Bærekraftsrisiko

9. Vedlegg

Appendix 2: Qualitative information in accordance with Article 449a CCR

→ Appendix 3: DNB Risk and capital management / Pillar 3 additional disclosures

				31 December 2024
	Unless otherwise stated, figures in the templates are figures for DNB Group – regulatory consolidation	Annex	Article in CRR II	Updated
Own funds
CC1	Composition of regulatory own funds	Annex VII	Points (a), (d), (e) and (f) of Article 437	Semi-Annually
CC2	Reconciliation of regulatory own funds to balance sheet in the audited financial statements	Annex VII	Point (a) of Article 437	Semi-Annually
A01	Own funds and capital ratios, DNB Bank ASA and DNB Group		Article 437	Quarterly
	Key metrics and overview of risk exposure amounts
OV1	Overview of risk exposure amounts	Annex I	Point (d) of Article 438	Quarterly
KM1	Key metrics (at consolidated group level)	Annex I	Points (a) to (g) of Article 447 and point (b) of Article 438	Quarterly
INS1	Insurance participations	Annex I	Point (f) of Article 438	Annually
INS2	Financial conglomerates information on own funds and capital adequacy ratio	Annex I	Points (g) of Article 438	Annually
A02	Specification of risk exposure amounts and capital requirements, DNB Group and DNB Bank ASA		Article 438	Quarterly
A03	Specification of risk exposure amounts and capital requirements, associated companies		Article 438	Quarterly
	Scope of application
LI1	Differences between accounting and regulatory scopes of consolidation and the mapping of financial statement categories with regulatory risk categories	Annex V	Point (c) of Article 436	Annually
LI2	Main sources of differences between regulatory exposure amounts and carrying values in financial statements	Annex V	Point (d) of Article 436	Annually
LI3	Outline of the differences in the scopes of consolidation (entity by entity)	Annex V	Point (b) of Article 436	Annually
PV1	Prudent valuation adjustments (PVA)	Annex V	Point (e) of Article 436	Annually
Credit risk quality
CQ1	Credit quality of forborne exposures	Annex XV	Point (c) of Article 442	Semi-Annually
CQ3	Credit quality of performing and non-performing exposures by past due days	Annex XV	Points (c) and (d) of Article 442	Annually
CQ4	Quality of non-performing exposures by geography	Annex XV	Points (c) and (e) of Article 442	Semi-Annually
CQ5	Credit quality of loans and advances by industry	Annex XV	Points (c) and (e) of Article 442	Semi-Annually
CQ7	Collateral obtained by taking possession and execution processes	Annex XV	Point (c) of Article 442	Semi-Annually
CR1	Performing and non-performing exposures and related provisions	Annex XV	Points (c) and (f) of Article 442	Semi-Annually

9. Vedlegg

Appendix 2: Qualitative information in accordance with Article 449a CCR

→ Appendix 3: DNB Risk and capital management / Pillar 3 additional disclosures

CR1-A	Maturity of exposures	Annex XV	Point (g) of Article 442	Semi-Annually
CR2	Changes in the stock of non-performing loans and advances	Annex XV	Point (f) of Article 442	Semi-Annually
	Credit risk mitigation techniques
CR3	Disclosure of the use of credit risk mitigation techniques	Annex XVII	Point (f) of Article 453	Semi-Annually
Standardised approach
CR4	Standardised approach – Credit risk exposure and CRM effects	Annex XIX	Points (g), (h) and (i) of Article 453 CRR and point (e) of Article 444	Semi-Annually

SEC3 Securitisation exposures in the non-trading book and associated regulatory capital requirements-

institution acting as originator or as sponsor

CR5	Standardised approach	Annex XIX	Point (e) of Article 444	Semi-Annually
	IRB approach to credit risk
CR6	IRB approach – Credit risk exposures by exposure class and PD range	Annex XXI	Point (g) of Article 452	Semi-Annually
CR6-A	Scope of the use of IRB and SA approaches	Annex XXI	Point (b) of Article 452	Annually
CR7-A	IRB approach – Disclosure of the extent of the use of CRM techniques	Annex XXI	Point (g) of Article 453	Semi-Annually
CR8	REA flow statements of credit risk exposures under the IRB approach	Annex XXI	Point (h) of Article 438	Quarterly
CR9	IRB approach – Back-testing of PD per exposure class (fixed PD scale)	Annex XXI	Point (h) of Article 452	Annually
	Exposures to counterparty credit risk
CCR1	Analysis of CCR exposure by approach	Annex XXV	Points (f), (g), (k) and (m) of Article 439	Semi-Annually
CCR2	Transactions subject to own funds requirements for CVA risk	Annex XXV	Point (h) of Article 439	Semi-Annually
CCR3	Standardised approach – CCR exposures by regulatory exposure class and risk weights	Annex XXV	Point (l) of Article 439 referring to point (e) of Article 444	Semi-Annually
CCR4	IRB approach – CCR exposures by exposure class and PD scale	Annex XXV	Point (l) of Article 439 referring to point (g) of Article 452	Semi-Annually
CCR5	Composition of collateral for CCR exposures	Annex XXV	Point (e) of Article 439	Semi-Annually
CCR7	REA flow statements of CCR exposures under the IMM	Annex XXV	Point (h) of Article 438	Quarterly
CCR8	Exposures to CCPs	Annex XXV	Point (i) of Article 439	Semi-Annually
	Standardised approach and internal model for market risk
MR1	Market risk under the standardised approach	Annex XXIX	Article 445	Semi-Annually
Securitisation
SEC1	Securitisation exposures in the non-trading book	Annex XXVII	Article 449	Semi-Annually

Unless otherwise stated, figures in the templates are figures for DNB Group – regulatory consolidation Annex Article in CRR II Updated

Annex XXVII Article 449 Semi-Annually

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 | 2024

9. Vedlegg

Appendix 2: Qualitative information in accordance with Article 449a CCR

→ Appendix 3: DNB Risk and capital management / Pillar 3 additional disclosures

	Unless otherwise stated, figures in the templates are figures for DNB Group – regulatory consolidation	Annex	Article in CRR II	Updated
Key Metrics
CCyB1	Geographical distribution of credit exposures relevant for the calculation of the countercyclical buffer	Annex IX	Point (a) of Article 440	Semi-Annually
CCyB2	Amount of institution-specific countercyclical capital buffer	Annex IX	Point (b) of Article 440	Semi-Annually
Leverage ratio
LR1 LR2	Summary reconciliation of accounting assets and leverage ratio exposures Leverage ratio common disclosure	Annex XI Annex XI	Point (b) of Article 451(1) Article 451(3) – Rows 28 to 31a Points (a), (b) and (c) of Article 451(1) and Article 451(2) – Rows up to row 28. Annual (for rows 28 to 31a)	Semi-Annually Semi-Annually
LR3	Split up of on balance sheet exposures (excluding deratives, SFTs and exempted exposures)	Annex XI	Point (b) of Article 451(1)	Semi-Annually
Liquidity requirements
LIQ1	Quantitative information of LCR	Annex XIII	Article 451a(2)	Quarterly
LIQ2	Net Stable Funding Ratio	Annex XIII	Article 451a(3)	Semi-Annually
	MREL-minimum requirement eligible liabilities
KM2	Key metrics - MREL	Annex V	Article 447 (h)	Quarterly
TLAC1	Composition - MREL	Annex V	Article 447 (h)	Semi-Annually
TLAC3b	Creditor ranking - resolution entity	Annex V		Semi-Annually
	Encumbered and unencumbered assets
AE1	Encumbered and unencumbered assets	Annex XXXV	Article 443	Annually
AE2	Collateral received and own debt securities issued	Annex XXXV	Article 443	Annually
AE3	Sources of encumbrance	Annex XXXV	Article 443	Annually
Operational risk
OR1	Operational risk own funds requirements and risk-weighted exposure amounts	Annex XXXI	Articles 446 and 454	Annually
Remuneration policy
REMA	Remuneration policy	Annex XXXIII	Point a-f, j and k of Article 450(1) , 450(2)	Annually
REM1	Remuneration awarded for the financial year	Annex XXXIII	Point (h)(i)-(ii) of Article 450(1)	Annually
REM2	Special payments to staff whose professional activities have a material impact on institutions' risk profile (identified staff)	Annex XXXIII	Point (h)(v) to (vii) of Article 450(1)	Annually

31 December 2024
------------------	--

124

	Unless otherwise stated, figures in the templates are figures for DNB Group – regulatory consolidation	Annex	Article in CRR II	Updated
REM3	Deferred remuneration	Annex XXXIII	Point (h)(iii) and (iv) of Article 450(1)	Annually
REM4	Remuneration of 1 million EUR or more per year	Annex XXXIII	Point (i) of Article 450(1)	Annually
REM5	Information on remuneration of staff whose professional activities have a material impact on institutions' risk profile (identified staff)	Annex XXXIII	Point (g) of Article 450(1)	Annually
Sustainability risk
ESG qualitative	Qualitative information in accordance with Article 449a CCR	Annex XXXIX	Article 449a	Semi-Annually
ESG1	Banking book – Climate Change transition Risk: Credit Quality of exposures by sector, emissions and residual maturity	Annex XXXIX	Article 449a	Semi-Annually
ESG2	Banking book – Climate change transition risk: Loans collateralised by immovable property – Energy efficiency of the collateral	Annex XXXIX	Article 449a	Semi-Annually
ESG3	Banking book – Climate change transition risk: Alignment metrics	Annex XXXIX	Article 449a	Semi-Annually
ESG4	Banking book – Climate change transition risk: Exposures to top 20 carbon-intensive firms	Annex XXXIX	Article 449a	Semi-Annually
ESG5	Banking book – Climate change physical risk: Exposures subject to physical risk	Annex XXXIX	Article 449a	Semi-Annually
ESG6	Summary of GAR KPIs	Annex XXXIX	Article 449a	Semi-Annually
ESG7	Mitigating actions: Assets for the calculation of GAR	Annex XXXIX	Article 449a	Semi-Annually
ESG8	GAR (per cent)	Annex XXXIX	Article 449a	Semi-Annually
ESG10	Other climate change mitigating actions that are not covered in the EU Taxonomy	Annex XXXIX	Article 449a	Semi-Annually
	Interest rate risk in the banking book
IRRBB1	Interest rate risks of non-trading book activities	Annex XXXVII	Article 448 (1)	Semi-Annually
Additional information
CCA	Disclosure of main features of regulatory capital instruments as at 31 December 2024	Annex VII	Points (b) and (c) of Article 437	Quarterly
CCA footnotes	Disclosure of main features of regulatory capital instruments – footnotes			Quarterly
DNB Boligkreditt
	DNB Boligkreditt - Key metrics		Article 433a (2)	Quarterly
	DNB Boligkreditt - Credit Risk		Article 433a (2)	Semi-Annually

Introduksjon

9. Vedlegg

Appendix 2: Qualitative information in accordance with Article 449a CCR

→ Appendix 3: DNB Risk and capital management / Pillar 3 additional disclosures

31 December 2024

	Unless otherwise stated, figures in the templates are figures for DNB Group – regulatory consolidation	Annex	Article in CRR II	Updated
	The following EU templates are not applicable for DNB as at 31 December 2024
CR2a	Changes in the stock of non-performing loans and advances and related net accumulated recoveries	Annex XV	The level of DNB's NPL-ratio is below 5%	Semi-Annually
CR7	IRB approach – Effect on the RWEAs of credit derivatives used as CRM techniques	Annex XXI	DNB has no credit derivatives as at 31 December 2024	Semi-Annually
CR9.1	IRB approach – Back-testing of PD per exposure class (only for PD estimates according to point (f) of Article 180(1) CRR)	Annex XXI	DNB does not apply article 180(1)	Annually
CR10	Specialised lending and equity exposures under the simple riskweighted approach	Annex XXIII
CQ2	Quality of forbearance	Annex XV	The level of DNB's NPL-ratio is below 5%	Semi-Annually
CQ6	Collateral valuation – loans and advances	Annex XV	The level of DNB's NPL-ratio is below 5%	Semi-Annually
CQ8	Collateral obtained by taking possession and execution processes – vintage breakdown	Annex XV	The level of DNB's NPL-ratio is below 5%	Semi-Annually
MR2-A	Market risk under the internal Model Approach (IMA)	Annex XXIX	DNB uses the standardised approach to market risk	Semi-Annually
MR2-B	REA flow statements of market risk exposures under the IMA	Annex XXIX	DNB uses the standardised approach to market risk	Quarterly
MR3	IMA values for trading portfolios	Annex XXIX	DNB uses the standardised approach to market risk	Semi-Annually
MR4	Comparison of VaR estimates with gains/losses	Annex XXIX	DNB uses the standardised approach to market risk	Semi-Annually
CCR6	Credit derivatives exposures	Annex XXV	DNB has no credit derivatives as at 31 December 2024	Semi-Annually
SEC2	Securitisation exposures in the trading book	Annex XXVII	DNB has no securitisation in the trading book as at 31 December 2024	Semi-Annually
SEC4	Securitisation exposures in the non-trading book and associated regulatory capital requirements – institution acting as investor	Annex XXVII	Not applicable as at 31 December 2024	Semi-Annually
SEC5	Exposures securitised by the institution – Exposures in default and specific credit risk adjustments	Annex XXVII	DNB has no securitisation positions in default as at 31 December 2024	Semi-Annually
TLAC2	Creditor ranking – Entity that is not a resolution entity	Annex V	Not applicable	Quarterly
ESG9	Mitigating actions: BTAR	Annex XXXIX	Voluntary – not reported as at 31 December 2024	Semi-Annually

Introduksjon

9. Vedlegg